Sentence Similarity
sentence-transformers
Safetensors
gemma3_text
feature-extraction
dense
Generated from Trainer
dataset_size:543922
loss:CachedMultipleNegativesRankingLoss
Eval Results (legacy)
text-embeddings-inference
Instructions to use NorskHelsenett/eti-embeddinggemma-v3 with libraries, inference providers, notebooks, and local apps. Follow these links to get started.
- Libraries
- sentence-transformers
How to use NorskHelsenett/eti-embeddinggemma-v3 with sentence-transformers:
from sentence_transformers import SentenceTransformer model = SentenceTransformer("NorskHelsenett/eti-embeddinggemma-v3") sentences = [ "Hvilke helseutfordringer kan skolehelsetjenesten hjelpe med?", "# Helsehjelp i barnehage og skole\n\nMange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse som innebærer sammensatte medisinske utfordringer , og de trenger bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i barnehage-/ skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de behov for hjelp i barnehage og skole for å opprettholde helse og skape vekst og utvikling.\nTil tross for at flere lover og forskrifter omfatter barns rett til helsehjelp i barnehage og skole , viser erfaring at det er stor variasjon når det gjelder hvordan slik helsehjelp organiseres i kommunene . Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene selv.\n\n## **Barns rett til helsehjelp i barnehage**\n\nI [Lov om barnehager](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven) presiser es det at barnehager skal ha *en helsefremmende og en forebyggende funksjon* ( § 2) , og det er kommunen s ansvar å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud ( § 19). Retten til i n dividuell tilrettelegging i kommunal barnehage er også nedfelt i [Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 20.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillings) Her presiseres det at barnet skal ha likeverdige utvikling s- og aktivitet smuligheter og at det k ommunal e tjenestetilbud et skal vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvensen av dette er at kommunen, i tillegg til å gi barn med funksjonsnedsettelse fortrinnsrett til barneha geplass, må fatte vedtak om nødvendig helsehjelp i barnehagen .\n\n# Helsehjelp i barnehage og skole\n\nMange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse som innebærer sammensatte medisinske utfordringer , og de trenger bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i barnehage-/ skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de behov for hjelp i barnehage og skole for å opprettholde helse og skape vekst og utvikling.\nTil tross for at flere lover og forskrifter omfatter barns rett til helsehjelp i barnehage og skole , viser erfaring at det er stor variasjon når det gjelder hvordan slik helsehjelp organiseres i kommunene . Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene selv.\n\n## **Barns rett til helsehjelp i barnehage**\n\nI [Lov om barnehager](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven) presiser es det at barnehager skal ha *en helsefremmende og en forebyggende funksjon* ( § 2) , og det er kommunen s ansvar å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud ( § 19). Retten til i n dividuell tilrettelegging i kommunal barnehage er også nedfelt i [Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 20.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillings) Her presiseres det at barnet skal ha likeverdige utvikling s- og aktivitet smuligheter og at det k ommunal e tjenestetilbud et skal vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvensen av dette er at kommunen, i tillegg til å gi barn med funksjonsnedsettelse fortrinnsrett til barneha geplass, må fatte vedtak om nødvendig helsehjelp i barnehagen .\n\n# Helsehjelp i barnehage og skole\n\n## **Elevens rett til helsehjelp i skolen**\n\nOpplæringsloven presiserer at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet , og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Det er helse- og omsorgstjenesten i komm unen som har ansvar for at elever som har behov for det får de helse- og omsorgstjeneste ne de trenger i skoletiden , og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen .\n\nBrukerstyrt personlig assist anse (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden, men enkelte kommuner gjør unntak. [Les Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om BPA](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-rundskriv-om-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468566/) . Det anbefales \" å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet \". Å sørge for et helhetlig tjenestetilbud er en sterk politisk føring, og k ommunen bør derfor samordne ulike assistenttiltak slik at eleven får et begrenset antall personer å forholde seg til.\n\n# Helsehjelp i barnehage og skole\n\n## **Elevens rett til helsehjelp i skolen**\n\nOpplæringsloven presiserer at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet , og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Det er helse- og omsorgstjenesten i komm unen som har ansvar for at elever som har behov for det får de helse- og omsorgstjeneste ne de trenger i skoletiden , og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen .\n\nBrukerstyrt personlig assist anse (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden, men enkelte kommuner gjør unntak. [Les Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om BPA](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-rundskriv-om-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468566/) . Det anbefales \" å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet \". Å sørge for et helhetlig tjenestetilbud er en sterk politisk føring, og k ommunen bør derfor samordne ulike assistenttiltak slik at eleven får et begrenset antall personer å forholde seg til.\n\n# Helsehjelp i barnehage og skole\n\n## **Organisering av helsehjelp i barnehage og skole**\n\nHvordan helsehjelp organiseres og utøves varierer fra barnehage til barnehage og fra skole til skole. For at barn med funksjonsnedsettelser skal oppleve sammenheng og helhet i sine liv innenfor barnehagens- og skolens rammer er det nødvendig at tilbudet om helsehjelp koordineres. Det er også viktig at det etableres tett samarbeid mellom tjenesteytere fra ulike sektorer i kommunen. Betydningen av tverrfaglig samarbeid understrekes i den nasjonalfaglige veilederen [samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier) . .", "# Grunnstønad\n\nDu kan søke om grunnstønad når du/barnet har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har.\n\nDu må dokumentere ekstrautgiftene gjennom kvitteringer du samler i en tremåneders-periode eller en oversikt som sannsynliggjør de nødvendige løpende utgiftene du/barnet har.\n\nNAV skriver på sine nettsider at du ikke behøver å sende inn legeerklæring, kun oppgi hvilken eller hvilke leger som behandler deg/barnet. Når det handler om en sjelden diagnose, ser Frambu likevel fordeler ved at legeerklæring legges ved med en gang slik at NAV raskt ser det medisinske og funksjonelle grunnlaget for søknaden. NAVs saksbehandlere kjenner ikke like godt til sjeldne diagnoser som mer kjente diagnoser. Det er derfor viktig at den legen som kjenner deg/barnet beskriver nøye de funksjonelle konsekvensene av diagnosen hos deg/barnet som er viktige for NAVs vurdering av søknaden om grunnstønad. I tillegg kan det vær aktuelt å legge ved spesialisterklæringer for eksempel fra barnehabiliteringstjenesten, uttalelser fra andre behandlere, skolehelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogiske psykologisk tjeneste (PPT), skole, barnehage eller andre som kan belyse ekstrautgiftenes art og omfang.\n\nVed søknad om grunnstønad sats 1 til klesslitasje på grunn av hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD med hyperaktivitet, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på ekstrautgifter.\n\n[SIFOs referansebudsjett](https://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet) viser forbruksutgifter for ulike typer hushold og enkeltpersoner. Ditt/barnets dokumenterte forbruk må sammenlignes med SIFOs satser for tilsvarende utgifter. Det er merutgiftene som utgjør grunnlaget for grunnstønad.\n\nGrunnstønad gis til løpende utgifter, ikke til engangsutgifter.. Du/Barnet må ha utgifter høyere enn sats 1 for å kunne søke om grunnstønad. Det er [seks ulike satser](https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/grunn-og-hjelpestonad_kap) .\n\nNår flere familiemedlemmer har ekstrautgifter, kan familieenheten ses på som én søkerenhet og gis grunnstønad dersom de godkjente ekstrautgiftene for familieenheten samlet overstiger de ulike satsene.\n\nGrunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand, har nødvendige ekstrautgifter\n\n- til drift av tekniske hjelpemidler\n- til transport, herunder drift av medlemmets bil\n- til hold av førerhund\n- på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen\n- som følge av slitasje på klær og sengetøy\n- til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift\n\nPersoner med nedsatt funksjonsevne kan ha utgifter som friske personer ikke har. Har du/barnet for eksempel hjelpemidler slik som rullestol, aktivitetshjelpemidler, elektrisk seng, kommunikasjonsutstyr eller lignende som må lades eller bytte batterier? Må du kjøre bil når andre kan gå eller ta kollektivtransport på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse? Har du/barnet utgifter til en godkjent servicehund som hjelper deg/barnet med praktiske gjøremål? Må du vaske og kjøpe klær oftere enn andre på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse?\n\nHvem kan få? Hva kan du/barnet få? Hvor mye kan du/barnet få? Hvor lenge kan du/barnet få? Hvordan søke? [Les mer om grunnstønad på nav.no](https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/grunnst%C3%B8nad)\n\nRetten til grunnstønad er beskrevet i [folketrygdloven kapittel 6](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-2#%C2%A76-3) .\n\nDu bør også gjøre deg kjent med [rundskriv § 6-3 Grunnstønad](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00) . Her ser du blant annet hvordan legeerklæringen bør utformes og hvordan NAV vurderer arten og omfanget av ekstrautgiftene opp mot de ulike grunnstønadssatsene.\n\n. *Denne artikkelen ble faglig oppdatert 31. januar 2024*\n\n.", "# Skolehelsetjenesten\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du snakke med helsesykepleier og noen ganger også skolelege, fysioterapeut og psykolog. De som jobber der, har taushetsplikt.\n\n## Hva er skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud på skolen for barn og ungdom.\n\nFormålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig og består av helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut og kan ha psykolog.\n\nSkolehelsetjenesten samarbeider med skole og fastlege. Ved behov samarbeider de også med andre tjenester for barn og unge i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.\n\nDet er helsesykepleier som utfører de fleste oppgavene i skolehelsetjenesten. Helsesykepleier har sykepleierutdanning med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge.\n\n# Skolehelsetjenesten\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du snakke med helsesykepleier og noen ganger også skolelege, fysioterapeut og psykolog. De som jobber der, har taushetsplikt.\n\n## Hva er skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud på skolen for barn og ungdom.\n\nFormålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig og består av helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut og kan ha psykolog.\n\nSkolehelsetjenesten samarbeider med skole og fastlege. Ved behov samarbeider de også med andre tjenester for barn og unge i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.\n\nDet er helsesykepleier som utfører de fleste oppgavene i skolehelsetjenesten. Helsesykepleier har sykepleierutdanning med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge.\n\n# Skolehelsetjenesten\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du snakke med helsesykepleier og noen ganger også skolelege, fysioterapeut og psykolog. De som jobber der, har taushetsplikt.\n\n## Hva er skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud på skolen for barn og ungdom.\n\nFormålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig og består av helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut og kan ha psykolog.\n\nSkolehelsetjenesten samarbeider med skole og fastlege. Ved behov samarbeider de også med andre tjenester for barn og unge i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.\n\nDet er helsesykepleier som utfører de fleste oppgavene i skolehelsetjenesten. Helsesykepleier har sykepleierutdanning med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge.\n\n# Skolehelsetjenesten\n\n## Hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten?\n\nDu trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (drop-in). Hvis helsesykepleier ikke er til stede eller er opptatt, står det ofte en beskjed på døren.\n\nKontaktinformasjonen til skolehelsetjenesten skal stå på nettsiden til din kommune eller skole.\n\nLæreren din kan også hjelpe deg med å komme i kontakt.\n\n# Skolehelsetjenesten\n\n## Hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten?\n\nDu trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (drop-in). Hvis helsesykepleier ikke er til stede eller er opptatt, står det ofte en beskjed på døren.\n\nKontaktinformasjonen til skolehelsetjenesten skal stå på nettsiden til din kommune eller skole.\n\nLæreren din kan også hjelpe deg med å komme i kontakt.\n\n# Skolehelsetjenesten\n\n## Hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten?\n\nDu trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (drop-in). Hvis helsesykepleier ikke er til stede eller er opptatt, står det ofte en beskjed på døren.\n\nKontaktinformasjonen til skolehelsetjenesten skal stå på nettsiden til din kommune eller skole.\n\nLæreren din kan også hjelpe deg med å komme i kontakt.\n\n# Skolehelsetjenesten\n\n## Hva tilbyr skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten gir tilbud om:\n\n- helsesamtaler\n- [vaksinering](/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet)\n- veiing og måling\n- undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk-, psykisk- og seksuell helse\n- drop-in/Åpen dør\n\nDu kan selv ta kontakt og spørre om det du lurer på. Du kan ta kontakt med en i skolehelsetjenesten hvis du har en venn som trenger hjelp.\n\nHelsesykepleier kan delta på foreldremøter og informere om skolehelsetjenestens tilbud.\n\nForesatte eller barnet vil bli kalt inn til konsultasjonene, per post eller telefon (sms). Stadig flere kommuner kaller inn digitalt via Helsenorge.\n\n# Skolehelsetjenesten\n\n## Hva tilbyr skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten gir tilbud om:\n\n- helsesamtaler\n- [vaksinering](/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet)\n- veiing og måling\n- undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk-, psykisk- og seksuell helse\n- drop-in/Åpen dør\n\nDu kan selv ta kontakt og spørre om det du lurer på. Du kan ta kontakt med en i skolehelsetjenesten hvis du har en venn som trenger hjelp.\n\nHelsesykepleier kan delta på foreldremøter og informere om skolehelsetjenestens tilbud.\n\nForesatte eller barnet vil bli kalt inn til konsultasjonene, per post eller telefon (sms). Stadig flere kommuner kaller inn digitalt via Helsenorge.\n\n# Skolehelsetjenesten\n\n## Hva tilbyr skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten gir tilbud om:\n\n- helsesamtaler\n- [vaksinering](/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet)\n- veiing og måling\n- undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk-, psykisk- og seksuell helse\n- drop-in/Åpen dør\n\nDu kan selv ta kontakt og spørre om det du lurer på. Du kan ta kontakt med en i skolehelsetjenesten hvis du har en venn som trenger hjelp.\n\nHelsesykepleier kan delta på foreldremøter og informere om skolehelsetjenestens tilbud.\n\nForesatte eller barnet vil bli kalt inn til konsultasjonene, per post eller telefon (sms). Stadig flere kommuner kaller inn digitalt via Helsenorge.\n\n# Skolehelsetjenesten\n\n## Helsestasjon for ungdom\n\nI tillegg til skolehelsetjenesten skal det være et tilbud om [Helsestasjon for ungdom mellom 12 og 20 år](/hjelpetilbud-i-kommunene/helsestasjon-for-ungdom) i din kommune. Mange kommuner har utvidet tilbud opp til 24 år.\n\nFor å finne nærmeste helsestasjon for ungdom og få mer informasjon, kan du sjekke kommunen din sine nettsider." ] embeddings = model.encode(sentences) similarities = model.similarity(embeddings, embeddings) print(similarities.shape) # [4, 4] - Notebooks
- Google Colab
- Kaggle
Welcome to the community
The community tab is the place to discuss and collaborate with the HF community!