Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Claudio_Merulo

2023-02-04

Claudio Merulo

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1604', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1533', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Italienske organister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Claudio Merulo (1533–1604) var en italiensk komponist og organist fra seinrenessansen.

Claudio Merulo (1533–1604) var en italiensk komponist og organist fra seinrenessansen. == Biografi == Merulo arbeidet først som organist i Brescia (1556), året etter fikk han en av tidens mest prestisjefylte musikkposter som andreorganist i Markuskirken i Venezia. Han må ha vært en svært dyktig organist, for søkerlisten inneholdt bl.a. størrelser som Andrea Gabrieli. Merulo etterfulgte Annibale Padovano som førsteorganist i 1566, og denne gangen fikk Andrea Gabrieli posten som andreorganist. Markuskirkas to romlig atskilte orgler gjorde det mulig å spille orgelmusikk i den venetianske flerkors-stilen slik det lenge hadde vært gjort med kor og instrumenter på Markuskirkas gallerier. I 1584 forlot han plutselig posten i Venezia, og i desember 1584 dukker han opp i lønningslistene til Hertug Alessandro Farnese av Parma. I 1587 ble han utnevnt som organist i katedralen i Parma, og fra 1591 i kirken Santa Maria della Steccata. Han levde i Parma til sin død. == Musikk og innflytelse == Merulos samtidige anså han for å være tidens beste organist. Merulo regnes som den som innførte musikkformen toccata, og de orgelverkene som er bevart viser at det er snakk om virkelige instrumentalverk og ikke lengre er imitasjoner av vokalmusikk. Merulos musikk for tangentinstrumenter fikk svært stor innflytelse, og ideene hans kan man finne igjen hos Sweelinck, Frescobaldi og andre. På grunn av Sweelincks store påvirkning som lærer kan mye av den virtuose nordtyske klaviaturteknikken som kulminerte med Bach sies å nedstamme fra Merulos ideer. Merulo skrev også a cappella-musikk som madrigaler. Som en representant for den venetianske skole skrev han også motetter for doble kor slik som Andrea og Giovanni Gabrieli gjorde. == Referanser == == Litteratur == Giuseppe Martini: Claudio Merulo. Ordine Costantiniano di San Giorgio, Parma 2005, ISBN 88-901673-8-6 (biografi) Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5 Artikkelen «Claudio Merulo» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2 Gustave Reese: Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4 == Eksterne lenker == (en) Claudio Merulo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Fritt tilgjengelige noter av Claudio Merulo i International Music Score Library Project (en) Fritt tilgjengelige noter av Claudio Merulo i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)

Claudio Merulo (1533–1604) var en italiensk komponist og organist fra seinrenessansen.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Eliot

2023-02-04

George Eliot

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Britiske humanister', 'Kategori:Dødsfall i 1880', 'Kategori:Fødsler i 1819', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Nuneaton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

George Eliot, pseudonym for Mary Ann (Marian) Evans (født 22. november 1819 på South Farm i Arbury Hall i Nuneaton i Warwickshire i England, død 22. desember 1880 i London) var en britisk forfatter, journalist og oversetter. Evans var en av de ledende forfatterne av den viktorianske epoken.

George Eliot, pseudonym for Mary Ann (Marian) Evans (født 22. november 1819 på South Farm i Arbury Hall i Nuneaton i Warwickshire i England, død 22. desember 1880 i London) var en britisk forfatter, journalist og oversetter. Evans var en av de ledende forfatterne av den viktorianske epoken. == Liv og virke == === Bakgrunn === Mary Anne Evans var født samme år som dronning Victoria, og hennes tid sammenfalt med den viktorianske epoke. Hennes far var en velberget borger som hadde gjort seg respektert i deres lille samfunn som godsforvalter, og hun fikk en litterær oppfostring som anstod en kvinne i hennes posisjon. I ungdomstiden begynte hun imidlertid å interessere seg for liberal teologi. Da moren døde, tok Mary Anne Evans hånd om familien. === Forfatterinne === I 1850 publiserte hun et essay i Westminster Review, som var grunnlagt av James Mill og Jeremy Bentham i 1824; dette var det mest velrenommerte radikal-filosofiske tidskriftet. Hun flyttet til London etter farens død i 1851. Hennes fortsatte bidrag til tidsskriftet var litterære og filosofiske essayer, blant annet oversetninger av Ludwig Andreas Feuerbach. Med tiden ble hun redaktør der. Der utviklet hun sin estetiske holdning. Vendepunktet i hennes liv var 1854, da hun rømte tll Tyskland med forfatteren George Henry Lewes som var gift og hadde to sønner. Hans ekteskap ble aldri oppløst; da de returnerte til London etter noen måneder fortsatte imidlertid han og Mary Anne Evans å leve sammen. Deres hjem ble en litterær salong av betydning, og det var han som oppmuntret henne til å skrive sin første roman. Scenes of Clerical Life kom ut i 1857, og hun valgte et pseudonym som minnet om hennes forbilde, George Sand. Da George Lewes døde i 1878 hadde han levd sammen med Mary Anne Evans i 24 år. To år deretter giftet hun seg med en 21 år yngre mann, John Walter Cross, men døde selv allerede etter åtte måneder som gift kvinne. Hun var forfatter av syv romaner, blant dem var Adam Bede (1859), The Mill on the Floss (1860), Silas Marner (1861), Middlemarch (1871–1872) og Daniel Deronda (1876). De fleste av hennes verker er lagt til det provinsielle England, og hun er kjent for sin realisme og psykologisk innsikt i hennes litterære verker. Evans utga sine bøker under et mannlig pseudonym for å sikre at hennes arbeider ble tatt på alvor. Kvinnelige forfattere utga ofte bøker under sitt eget navn på denne tiden, men Evans ønsket å unnslippe stereotypen om at kvinner bare skriver muntre romanser. En ytterligere faktor i hennes bruk av et pseudonym kan ha vært et ønske om å skjerme sitt private liv fra offentlig ettersyn og unngå sladder og skandale grunnet sitt forhold til den gifte George Henry Lewes, britisk filosof, som hun levde sammen med i over tyve år. Hennes verk fra 1872, Middlemarch, har blitt beskrevet som den beste roman i det engelske språk av Martin Amis og Julian Barnes. == Bibliografi == == Referanser == == Litteratur == Evans, Marian (2008): «George Eliot] (1819–1880)», Oxford Dictionary of National Biography], Oxford University Press Henry, Nancy (2012): The Life of George Eliot: A Critical Biography, Wiley-Blackwell Haight, Gordon S. (1968): George Eliot: A Biography, Oxford, Oxford University Press, ISBN 0-19-811666-7. Haight, Gordon S., red. (1954): George Eliot: Letters, New Haven, Connecticut, Yale University Press, ISBN 0-300-01088-5. Uglow, Jennifer (1987): George Eliot, London, Virago, ISBN 0-394-75359-3. Jenkins, Lucien (1989): Collected Poems of George Eliot, London, Skoob Books Publishing, ISBN 1-871438-35-7 Wahba, Magdi (1981): Centenary Essays on George Eliot. Cairo, Egypt: Cairo Studies in English. == Eksterne lenker == (en) George Eliot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) George Eliot – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) George Eliot på Internet Movie Database (en) George Eliot hos The Movie Database (en) George Eliot på Discogs (en) George Eliot på MusicBrainz (en) Portrett og dikt hos Poetry Foundation (en) George Eliot hos The Victorian Web (en) Biografi hos Literary Encyclopedia (en) Biografi hos Kirjasto

| fsted = South Farm, Arbury Hall, Nuneaton, Warwickshire

https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABNissen%C2%BB

2023-02-04

MF «Nissen»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kabelferger i Norge', 'Kategori:Norske ferger']

MF «Nissen» er en kabelferge bygget i 1976 ved Elvestad Verksted i Skien. Den har hele tiden trafikkert fergesambandet Fjoneferga over Fjonesundet i Nisser. Ferga har en lastekapasitet på 14 tonn, og har plass til tre personbiler eller én lastebil/buss. Ferga eies av Nissedal kommune, mens den daglige driften utføres av fergeføreren mot en årlig kompensasjon. Fra og med 2018 går ferga året rundt, med forbehold om utfordringer med is på vinteren.

MF «Nissen» er en kabelferge bygget i 1976 ved Elvestad Verksted i Skien. Den har hele tiden trafikkert fergesambandet Fjoneferga over Fjonesundet i Nisser. Ferga har en lastekapasitet på 14 tonn, og har plass til tre personbiler eller én lastebil/buss. Ferga eies av Nissedal kommune, mens den daglige driften utføres av fergeføreren mot en årlig kompensasjon. Fra og med 2018 går ferga året rundt, med forbehold om utfordringer med is på vinteren. == Historie == I mars 1976 vedtok Nissedal kommunestyre å bestille ny Fjoneferge til 150 000 kroner, da den gamle ikke lenger var i stand til å tilfredsstille tekniske krav. I starten av oktober samme år ble ferga, som var produksjonsnummer 22 ved Elvestad Verksted, sendt på lastebil opp Sannidal og over Gautefallheia.Ferga har hatt motorhavari med påfølgende anskaffelse av ny motor omtrent en gang i tiåret. Første havari skjedde i oktober 1985, andre gang i oktober 1997, og tredje og foreløpig siste gang i august 2007. == Galleri == == Referanser == == Eksterne lenker == Om ferga på fjordfaehren.de Arkivert 7. august 2018 hos Wayback Machine.

| type = Kabelferge

https://no.wikipedia.org/wiki/Stuing

2023-02-04

Stuing

['Kategori:Pekere']

Stuing har flere betydninger: Stuing (mat) er en matrett hvor man koker grønnsaker eller poteter i en saus eller jevning Stuing (pakking) er en måte å pakke eller lagre gjenstander tett, for eksempel ved stuing av last på båter eller fly Stuing (også kalt stuving eller styving) er en måte å utnytte trær til husdyrfôr

Stuing har flere betydninger: Stuing (mat) er en matrett hvor man koker grønnsaker eller poteter i en saus eller jevning Stuing (pakking) er en måte å pakke eller lagre gjenstander tett, for eksempel ved stuing av last på båter eller fly Stuing (også kalt stuving eller styving) er en måte å utnytte trær til husdyrfôr

Stuing har flere betydninger:

https://no.wikipedia.org/wiki/Flaggskjending

2023-02-04

Flaggskjending

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Flagg', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber']

Flaggskjending er en handling hvor et flagg, oftest et nasjonalflagg, vansires med overlegg. En slik handling gjøres som regel for å vise avsky mot et lands politikk eller handlinger. Flere land har lover mot flaggskjending, og slike lover kan ofte skille mellom landets egne nasjonalflagg og andre nasjoners flagg. Flaggskjending utføres for eksempel ved at flagget bilr tilgriset, urinert, spyttet på, brent, skrevet på, skutt på, steinet, tråkket på eller utsatt for lignende handlinger som kan oppfattes krenkende.

Flaggskjending er en handling hvor et flagg, oftest et nasjonalflagg, vansires med overlegg. En slik handling gjøres som regel for å vise avsky mot et lands politikk eller handlinger. Flere land har lover mot flaggskjending, og slike lover kan ofte skille mellom landets egne nasjonalflagg og andre nasjoners flagg. Flaggskjending utføres for eksempel ved at flagget bilr tilgriset, urinert, spyttet på, brent, skrevet på, skutt på, steinet, tråkket på eller utsatt for lignende handlinger som kan oppfattes krenkende. == Berøring av bakken == I Norge ansees det som flaggskjending å la flagget berøre bakken eller bli tråkket på. Det samme gjelder å for eksempel sitte på flagget. == Flaggbrenning og annen flaggskjending i Norge == I en episode av TV 2-programmet Torsdagsklubben sendt 13. februar 2003, like før den USA-ledede invasjonen av Irak demonstrerte Otto Jespersen sin motstand mot dette ved at han på slutten av programmet satte fyr på det amerikanske flagget. Dette førte igjen til voldsomt medieoppstyr. Stuntet på direkten vakte særlig mye kritikk fra konservativt kristent hold, og endte med at både Jespersen og TV 2-sjef Kåre Valebrokk ble anmeldt. Etter å ha etterforsket saken, valgte politiet å sikte begge to. I forbindelse med anmeldelsen uttalte Jespersen at «det er mystisk at det er de ytterliggående kristne organisasjonene som er så opptatt av å verne om det amerikanske flagget, samtidig som de ikke nøler med å bombe muslimske land tilbake til steinalderen». Anmeldelsen ble imidlertid henlagt av Riksadvokaten i desember samme år.17. mai 2007 ble et norsk flagg satt i brann i TV-programmet Torsdag kveld med Steinar Sagen på NRK1. Dette førte til sterke reaksjoner fra flere seere og fra Kringkastingsrådet. Hendelsen ledet også til politianmeldelse som følge av påstand om flaggskjending.Den norske straffeloven av 1902 § 95 første ledd rammet frem til opphevelsen i 2015 det å forhåne en fremmed stats flagg eller riksvåpen. Bestemmelsen ble ikke videreført i den nye straffeloven av 2005som trådte i kraft i 2015. Straffeloven 1902 § 95 ble benyttet av Borgarting lagmannsrett da den i 2013 dømte en kvinne for å ha forhånet det polske flagget. == Se også == Flaggbruk Dagligflagg, festflagg og stormflagg == Referanser ==

Flaggskjending er en handling hvor et flagg, oftest et nasjonalflagg, vansires med overlegg. En slik handling gjøres som regel for å vise avsky mot et lands politikk eller handlinger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitkantet_glansfly

2023-02-04

Hvitkantet glansfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Hvitkantet glansfly (Protodeltote pygarga) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.

Hvitkantet glansfly (Protodeltote pygarga) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. == Utseende == Et forholdsvis lite (vingespenn 23 – 26 mm)og slankt, mørkgrått nattfly med brede vinger. Kroppen er grå, bakkroppen med en rekke av svarte flekker langs ryggen. Forvingen er brunsvart, den ytterste og bakerste delen skinnende hvit. Ved framkanten er den hvite fargen redusert til en smal siksak-stripe. Nyremerket midt i vingen er vanligvis lysgrått og tydelig. Bakvingen er lyst brungrå og litt silkeaktig. == Levevis == Arten kan finnes på enger og på lysninger i skogen. Larvene lever på gressene blåtopp (Molinia caerulea) og lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum) og kan finnes mellom juli og september. Arten overvintrer som en puppe i bakken. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. == Utbredelse == Den finnes i Europa, bortsett fra lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge synes den være meget sjelden. Det er funnet enkelt-eksemplarer på seks ulike lokaliteter fra Sørum i Akershus i øst til Kristiansand i vest. Man kjenner altså ingen norske bestander av denne arten. == Kilder == Norges sommerfugler – Hvitkantet glansfly[1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Protodeltote pygarga på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) hvitkantet glansfly i Encyclopedia of Life (en) hvitkantet glansfly i Global Biodiversity Information Facility (no) hvitkantet glansfly hos Artsdatabanken (en) hvitkantet glansfly hos Fauna Europaea (en) hvitkantet glansfly hos NCBI (en) Kategori:Protodeltote pygarga – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Protodeltote pygarga – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Hvitkantet glansfly (Protodeltote pygarga) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Starrglansfly

2023-02-04

Starrglansfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Alexander Clerck', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Starrglansfly (Deltote uncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og Østlandet i Norge.

Starrglansfly (Deltote uncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og Østlandet i Norge. == Utseende == Et nokså lite (vingespenn 23 – 25 mm) og slankt nattfly med brede vinger som er kantet med lange vingefrynser. Forvingens mønster er karakteristisk og gjør det lett å kjenne igjen arten. Vingen er lysgrå langs framkanten, lenger bak mørkere brungrå eller litt rødlig. Det går en bred, hvit strek parallelt med framkanten frå nær roten til nær ytterkanten, midt på har denne en tungeformet utløper bakover og mot roten av vingen. Innerst ender den hvite streken i en hvit siksak-tverrlinje, ytterst i en hvit bue som løper parallelt med ytterkanten til bakhjørnet. Vingefrynsene er hvite. Bakvingen er grå, lysere innerst. == Levevis == Arten finnes på fuktige steder, som strender, våte enger og myrer. Larvene lever på ulike arter av starr (Carex spp.). De overvintrer som pupper i bakken. De voksne nattflyene flyr om natten i mai – juni, men skremmes også lett opp om dagen. == Utbredelse == Arten finnes i Europa, unntatt Den iberiske halvøy og lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig på Østlandet nord til Mjøsa, og på Sørlandet. == Kilder == Norges sommerfugler – Starrglansfly Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Svenska Fjärilar, med bildegalleri Deltote uncula på UK moths == Eksterne lenker == (en) starrglansfly i Encyclopedia of Life (en) starrglansfly i Global Biodiversity Information Facility (no) starrglansfly hos Artsdatabanken (sv) starrglansfly hos Dyntaxa (en) starrglansfly hos Fauna Europaea (en) starrglansfly hos NCBI (en) Kategori:Deltote uncula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Deltote uncula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Deltote uncula – detaljert informasjon på Wikispecies

Starrglansfly (Deltote uncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og Østlandet i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sanddvergfly

2023-02-04

Sanddvergfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1794']

Sanddvergfly (Eublemma minutata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Aust-Agder og Vest-Agder i Norge.

Sanddvergfly (Eublemma minutata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Aust-Agder og Vest-Agder i Norge. == Utseende == Et ganske lite (vingespenn 15 – 18 mm), for det meste hvitt nattfly. Vingene har lange frynser langs ytterkanten. Brystet (thorax) har en olivengrå flekk midt på ryggen, forvingen har to olivengrå tverrbånd, også langs ytterkanten er den litt gråaktig, og det er 3-4 små, olivengrå flekker langs fremkanten. Bakvingen er hvit, gråaktig ytterst. == Levevis == Denne arten finnes på tørre enger og sandete steder. Den kan vandre en god del, og de norske eksemplarene kan ha fløyet inn fra Danmark. Larven lever på sandstråblom (Helichrysum arenarium), som ikke vokser i Norge. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr, både om natten og om dagen, i juli – august. == Utbredelse == Arten lever i Europa, unntatt lengst i nord, og Midtøsten. Den skal også være funnet i Ussuri-området i Øst-Sibir. Den har faste bestander i Danmark og det sørligste Sverige. I Norge ble den første gang registrert på Lista, Vest-Agder i 1996, den er senere også funnet i Aust-Agder. Siden den eneste kjente larve-fødeplanten ikke vokser i Norge, er det lite sannsynlig at den har faste bestander her. == Kilder == Norges sommerfugler – Sanddvergfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) Sanddvergfly i Global Biodiversity Information Facility (no) Sanddvergfly hos Artsdatabanken (sv) Sanddvergfly hos Dyntaxa (en) Sanddvergfly hos Fauna Europaea (en) Sanddvergfly hos NCBI (en) Kategori:Eublemma minutata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Sanddvergfly (Eublemma minutata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Aust-Agder og Vest-Agder i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Raa

2023-02-04

Jan Raa

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske biologiprofessorer', 'Kategori:Norske vaksinemotstandere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Tromsø', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø']

Jan Raa (født 11. oktober 1939) er en tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø (1972–87), der han i dag er æresdoktor (utnevnt 2006). Han studerte i hjembyen Bergen til cand.real. i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen (1964) og tok doktorgrad i organisk kjemi (1968) ved Universitetet i Utrecht. Derpå ble han førstelektor i biokjemi i Bergen (1969–72) før han meldte overgang til Tromsø der han grunnla en rekke bedrifter. Etter et år ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (1989) ble han forskningsdirektør ved Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning inntil han i 1993 gikk av grunnet uenighet om en evalueringsrapport utviklet for Norges fiskeriforskningsråd. Han startet firmaet Biotec for akkar-produksjon (1984), omgjort til Biotec Pharma der han i dag er forskningsdirektør for grunnforskning i bioteknologi og immunologi til utvikling og produksjon av finkjemikalier og nye farmasøytiske produkter. Videre grunnla han Norfico for utredninger innen akvakultur (1987), Nicanor for eksport fra Nicaragua (1992) og Calanus for utnytting av rauåte (2002).Det kongelige hoff kunngjorde 30. april 2010 at kongen har utnevnt Raa til kommandør av St. Olavs Orden «for forsking og utvikingen innen den biomarine sektor.» Det ble samtidig sagt at det ved beslutning om tildeling er «lagt vesentlig vekt på at Raa har vært en idéskaper og bidragsyter til å modernisere og å gi fiskeri- og havbruksnæringen nye utviklingsplattformer.»Under covid-19-pandemien har Raa stilt seg kritisk til myndighetenes strategi for å begrense smitten, og ment at massevaksinasjon kunne virke mot sin hensikt, og tatt til orde for at man heller bør styrke immunforsvaret med vitamin D. Han er styremedlem i Helsemagasinet vitenskap og fornuft (VoF) som har en redaksjonell linje som står sterkt mot vaksinasjon.Raa er bosatt i Oslo.

Jan Raa (født 11. oktober 1939) er en tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø (1972–87), der han i dag er æresdoktor (utnevnt 2006). Han studerte i hjembyen Bergen til cand.real. i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen (1964) og tok doktorgrad i organisk kjemi (1968) ved Universitetet i Utrecht. Derpå ble han førstelektor i biokjemi i Bergen (1969–72) før han meldte overgang til Tromsø der han grunnla en rekke bedrifter. Etter et år ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (1989) ble han forskningsdirektør ved Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning inntil han i 1993 gikk av grunnet uenighet om en evalueringsrapport utviklet for Norges fiskeriforskningsråd. Han startet firmaet Biotec for akkar-produksjon (1984), omgjort til Biotec Pharma der han i dag er forskningsdirektør for grunnforskning i bioteknologi og immunologi til utvikling og produksjon av finkjemikalier og nye farmasøytiske produkter. Videre grunnla han Norfico for utredninger innen akvakultur (1987), Nicanor for eksport fra Nicaragua (1992) og Calanus for utnytting av rauåte (2002).Det kongelige hoff kunngjorde 30. april 2010 at kongen har utnevnt Raa til kommandør av St. Olavs Orden «for forsking og utvikingen innen den biomarine sektor.» Det ble samtidig sagt at det ved beslutning om tildeling er «lagt vesentlig vekt på at Raa har vært en idéskaper og bidragsyter til å modernisere og å gi fiskeri- og havbruksnæringen nye utviklingsplattformer.»Under covid-19-pandemien har Raa stilt seg kritisk til myndighetenes strategi for å begrense smitten, og ment at massevaksinasjon kunne virke mot sin hensikt, og tatt til orde for at man heller bør styrke immunforsvaret med vitamin D. Han er styremedlem i Helsemagasinet vitenskap og fornuft (VoF) som har en redaksjonell linje som står sterkt mot vaksinasjon.Raa er bosatt i Oslo. == Priser == Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris 1995 == Referanser ==

Jan Raa

https://no.wikipedia.org/wiki/Austevoll

2023-02-04

Austevoll

['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Austevoll', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Øygrupper i Norge']

Austevoll er en øykommune i ytre Midthordland i Vestland fylke. Øykommunen ligger ut mot Nordsjøen, og er ellers omgitt av Øygarden kommune og Bergen kommuner i nord, Bjørnafjorden og Tysnes i øst, og Fitjar og Bømlo i sør. Kommunen består i alt av 667 øyer, holmer og skjær. Austevoll er Norges mest folkerike kommune uten fastlandsforbindelse. Nærheten til Bergen har gjort at kommunen de siste årene har hatt en svært høy befolkningsvekst, slik som nabokommunene Øygarden og Bjørnafjorden. En annen grunn til dette kan være at Austevoll har Vestlands yngste befolkning. 28 % av befolkningen er under 17 år. Fiske har i flere generasjoner vært den største næringen i kommunen, og er fortsatt en viktig del for lokalbefolkningen. Havbruksnæringen opplevde en stor vekst i løpet av 1980-årene og i dag er kommunen regnet som en av landets største lakseoppdrettskommuner. Administrasjonssenteret i kommunen er Storebø, som også er den største bygda. Kommunen har ungdomsskole, Austevoll Vidaregåande skule og Austevoll Maritime Fagskole. Havforskningsinstituttet har forskningsstasjon i Austevoll. Dessuten har tre børsnoterte selskaper som DOF, Austevoll Seafood og Bergen Group sine hovedkontor på Storebø.

Austevoll er en øykommune i ytre Midthordland i Vestland fylke. Øykommunen ligger ut mot Nordsjøen, og er ellers omgitt av Øygarden kommune og Bergen kommuner i nord, Bjørnafjorden og Tysnes i øst, og Fitjar og Bømlo i sør. Kommunen består i alt av 667 øyer, holmer og skjær. Austevoll er Norges mest folkerike kommune uten fastlandsforbindelse. Nærheten til Bergen har gjort at kommunen de siste årene har hatt en svært høy befolkningsvekst, slik som nabokommunene Øygarden og Bjørnafjorden. En annen grunn til dette kan være at Austevoll har Vestlands yngste befolkning. 28 % av befolkningen er under 17 år. Fiske har i flere generasjoner vært den største næringen i kommunen, og er fortsatt en viktig del for lokalbefolkningen. Havbruksnæringen opplevde en stor vekst i løpet av 1980-årene og i dag er kommunen regnet som en av landets største lakseoppdrettskommuner. Administrasjonssenteret i kommunen er Storebø, som også er den største bygda. Kommunen har ungdomsskole, Austevoll Vidaregåande skule og Austevoll Maritime Fagskole. Havforskningsinstituttet har forskningsstasjon i Austevoll. Dessuten har tre børsnoterte selskaper som DOF, Austevoll Seafood og Bergen Group sine hovedkontor på Storebø. == Historie == Austevoll ble en selvstendig kommune i 1886, da den ble utskilt fra Sund kommune. Navnet ble skrevet «Østevold» eller «Østervold» frem til 1889, da navnet ble endret til «Austevold», fra 1918 skrevet Austevoll. I 1964 ble kommunen utvidet med sørøstdelen av øyene Huftarøy og Selbjørn som til da hadde tilhørt Fitjar kommune. I en kommuneoversikt datert den 31. januar 1840 («Fortegnelse over Rigets samtlige Formandsskabsdistricter») er «Østevold» (med «Møgster Sogn») oppført som en separat kommune adskilt fra Sund. (Dette ville ha vært i samsvar med loven – for selv om sognene Austevoll og Møkster tilhørte Sund prestegjeld så tilhørte de ulike fogderier: Sund tilhørte Nordhordland fogderi mens Austevoll og Møkster tilhørte Sunnhordland fogderi. I slike tilfeller kunne et prestegjeld bli delt i to separate kommunar.) Men denne delingen kan i så fall ikke ha vært virksom lenge: I alle senere oversikter (frem til 1886) er Austevoll oppført som en del av Sund kommune. == Geografi == Austevoll består i alt av 667 småkuperte øyer, holmer og skjær. Kommunen har ei samla strandlinje på 337 kilometer, og et areal på 114 km². Det høyeste punktet i Austevoll er Loddo på 244 moh. I vest ligger øyene Stora Kalsøy, Møkster og Stolmen som grenser mot Nordsjøen, i nord og nordøst Øygarden kommune og Bjørnafjorden kommune, i øst Tysnes, og Fitjar i sør. Øyene Huftarøy, Selbjørn, Hundvåko, Stolmen, Stora Kalsøy er sammenbundet med bruer og er de største øyene i kommunen. Det siste store veiprosjektet ble ferdigstilt 17. november 2007, med bruforbindelsene Storholmsbrua og Hundvåkøybrua fra Stora Kalsøy og Hundvåko til Huftarøy. Storholmbrua har en totallengde på 439 meter og seilingshøyde 18 meter. Hundvåkøybrua er 460 meter lang, med seilingshøyde 28 meter. == Demografi == Tolv av kommunens 667 øyer har fast bosetning året rundt. 29 prosent av befolkningen lever i tettbygde områder, disse er Storebø og Bekkjarvik. 28 prosent av befolkningen er under 17 år, dette er 4,4 prosentpoeng over snittet for hele landet. 4,7 prosent av innbyggerne i kommunen er 80 år eller eldre. Innbyggerne i Austevoll regnes som Norges nest rikeste med en gjennomsnittlig formue på over 2,1 millioner kroner i 2016. === Største bygder === === Største øyer === Alle disse øyene er bebodde. For flere øyer, se Kategori:Øyer i Austevoll. === Demografisk utvikling === Innbyggere i Austevoll (i 1000) Mer om demografi i Austevoll Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030. == Kommunikasjon == === Ekstern kommunikasjon === Austevoll er knyttet til fastlandet med ferger og hurtigbåter. Kommunens viktigste forbindelse går mellom Hufthamar på Huftarøy og nordover til Krokeide fergekai i Bergen. Denne opereres av bilfergene MF «Horgefjord» og MF «Møkstrafjord». Kommunen er knyttet til Stord med bilfergen MF «Husavik» fra Husavik, sør på Huftarøy. I fremtiden ønsker kommunen bli bundet sammen med fastlandet. Dette skjer ved en bygging av bru frå Huftarøy i øst og over til Reksteren . Flaggruten, som er hurtigbåtforbindelsen mellom Bergen og Stord, anløper Hufthamar på alle sine turer (nedlagt 2013). I tillegg anløper hurtigbåtene mellom Bergen og Sunnhordland Austevoll fire ganger daglig. === Intern kommunikasjon === Følgende øyer er forbundet med bro: Huftarøy og Selbjørn (Selbjørn bru, åpnet 1980) Selbjørn og Stolmen (Stolmasundet bru, åpnet 1998) Hundvåko og Storekalsøy (Bakkasundbrua, åpnet 1999) Huftarøy og Hundvåko (Storholmbrua og Austevollsbrua, åpnet 2007)I tillegg er en rekke mindre øyer bindet sammen. Etter at bilfergen mellom Huftarøy og Hundvåko ble erstattet av Austevollsbrua er 97 prosent av befolkningen i kommunen knyttet sammen med veiforbindelse. Hurtigbåten MS «Tjelden» forbinder de minste øyene i vest med resten av kommunen. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === Ved kommunestyrevalget 2015 var det 3 814 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 2 569 (67,4 % oppslutning). Kommunestyret i Austevoll besto av 21 representanter. I perioden 2015-2019 var fem partier representert i kommunestyret. Høyre - 8 mandater (37,8 prosent) Arbeiderpartiet - 5 mandater (24,2 prosent) Fremskrittspartiet - 5 mandater (20,7 prosent) Kristelig Folkeparti - 2 mandater (7,7 prosent) Senterpartiet - 1 mandater (5,5 prosent) Miljøpartiet De Grønne - 0 mandater (2,3 prosent) Venstre - 0 mandater (1,6 prosent)Morten Storebø fra Høyre var ordfører og Anja Heggholmen fra Arbeiderpartiet varaordfører.Å forbedre kommuneøkonomien var en av de viktigste sakene for den politiske dagsorden. Kommunen hadde også satset på forbedring av infrastrukturen i kommunen, i all hovedsak ved bygging av broer mellom de mest befolkede øyene i kommunen. == Kommunevåpen == Kommunevåpenet er fire sølv sild på skrå oppover mot venstre, mot en blå bakgrunn. Dette henspiller på de rike fiskeritradisjonene i kommunen. Kommunevåpenet ble godkjent i 1984. == Tusenårssted == Kommunen har valgt et grøntområde mellom presteboligen på Storebø og Storebø skole som tusenårssted. Det foreligger blant annet planer for tilrettelegging av parkanlegg. Dette arbeidet er påbegynt med blant annet lekeapparater og nysådd gress. 22. mai 2010 gikk festivalen Havfest av stabelen på dette området, hvor blant andre Datarock og Reidar Larsen spilte. == Kjente austevollinger == Ingebrigt Bjørø (1879–1944), stifter og første leder av Kristelig Folkeparti Abelone Møgster (1883–1975), motstandskvinne Sjur Østervold (1913–2004), krigshelt Johannes Kalve (1919–2005), krigsseiler og medlem av Shetlandsgjengen Magnus Stangeland (1941–), politiker (Sp) og næringslivsleder, stortingsrepresentant 1985–1997 Inge Halstensen (1945–), fiskebåtreder Ingunn Klepsvik (1946–), ambassadør Karsten Klepsvik (1952–), ambassadør Helge Møgster (1953–), forretningsmann innen sjømat og oljeservice Jan Thomas (1966–), stylist, skuespiller, skribent Claus Lundekvam (1973–), fotballspiller Helge Andre Njåstad (1980–), politiker (FrP), stortingsrepresentant fra 2013 Ørjan Johannessen (1985–), prisbelønt kokk Ingrid Halstensen (1987–), sportsjournalist (TV 2) Hanne Skjønhaug Haugland (1991–), skøyteløper Malin & Alina Vassnes (1993–), Farmen-deltakere == Referanser == == Eksterne lenker == (nn) Offisielt nettsted (en) Austevoll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Kommunestatistikk fra Statistisk sentralbyrå (no) Kulturnett Hordaland (no) Austevoll Guide - Tourinfo nettsted www.austevollguide.no

Austevoll Seafood ASA () er et globalt integrert pelagisk fiskeriselskap med operasjoner i Chile, Norge og Peru. Austevoll Seafood ASA er notert på Oslo Børs og har hovedkontor på Austevoll i Hordaland og fiskekvoter over hele verden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jeppe_Beck_Laursen

2023-02-04

Jeppe Beck Laursen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Hotel Cæsar']

Jeppe Svend Aage Beck Laursen (født 1. juni 1972) er en norsk skuespiller og stuntmann. Hans hittil største rolle var i det historiske TV-dramaet Det siste kongeriket.

Jeppe Svend Aage Beck Laursen (født 1. juni 1972) er en norsk skuespiller og stuntmann. Hans hittil største rolle var i det historiske TV-dramaet Det siste kongeriket. == Filmografi == Downs of the Dead (2019) Det siste kongeriket (2017–2022) Vaiana (norsk stemme Maui) (2016) Birkebeinerne (2016) Kule kidz gråter ikke (2014) Kill Buljo 2 (2013) Hansel and Gretel: Witch Hunters (2013) Hotel Cæsar (2013) Labyrint (tv-serie, 2012–2018) Tomme Tønner 2 (2011) Verdens beste SFO (2010–2013) Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse (2010) Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa (2010) En helt vanlig dag på jobben (2010) Snarveien (2009) Død snø (2009) Hvaler (2008) Rovdyr (2008) Varg Veum – Tornerose (2008) Kalde føtter (2006) Ungkarsnissen (2004) Hotel Cæsar sesong 16 episode 40 – «Narkokurer» (2004) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jeppe Beck Laursen på Internet Movie Database (da) Jeppe Beck Laursen på Filmdatabasen (en) Jeppe Beck Laursen hos The Movie Database Snarveien – Filmweb «Hete scener på utedo», kjendis.no

Jeppe Svend Aage Beck Laursen (født 1. juni 1972) er en norsk skuespiller og stuntmann.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tormod_Sleppen

2023-02-04

Tormod Sleppen

['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske generalmajorer', 'Kategori:Personer fra Sogndal kommune']

Tormod Sleppen (født 20. november 1937 i Kaupanger i Sogndal) er en pensjonert norsk generalmajor. Sleppen har gjennomført militær utdannelse ved Krigsskolen, Stabsskolen og Infantry Advanced Course i USA. Han har gjennom sin 40 årige tjeneste i Forsvaret blant annet vært i FN-tjeneste i Libanon som nestkommanderende i Norbatt II/Unifil, sjef for Garnisonen i Porsanger, sjef for Krigsskolen, stabssjef for Hærstaben og generalinspektør for Heimevernet. Han avsluttet sin militære tjeneste med 6 år som Deputy Commandant ved NATO Defence College i Roma.Etter sin tid i Forsvaret har Sleppen vært generalsekretær i Norges Forsvarsforening og har også periodevis vært engasjert ved Statsministerens kontor.

Tormod Sleppen (født 20. november 1937 i Kaupanger i Sogndal) er en pensjonert norsk generalmajor. Sleppen har gjennomført militær utdannelse ved Krigsskolen, Stabsskolen og Infantry Advanced Course i USA. Han har gjennom sin 40 årige tjeneste i Forsvaret blant annet vært i FN-tjeneste i Libanon som nestkommanderende i Norbatt II/Unifil, sjef for Garnisonen i Porsanger, sjef for Krigsskolen, stabssjef for Hærstaben og generalinspektør for Heimevernet. Han avsluttet sin militære tjeneste med 6 år som Deputy Commandant ved NATO Defence College i Roma.Etter sin tid i Forsvaret har Sleppen vært generalsekretær i Norges Forsvarsforening og har også periodevis vært engasjert ved Statsministerens kontor. == Referanser == == Eksterne lenker == Tormod Sleppen - Forvaltningsdatabasen

Tormod Sleppen (født 20. november 1937 i Kaupanger i Sogndal) er en pensjonert norsk generalmajor.

https://no.wikipedia.org/wiki/Whalers_Bay

2023-02-04

Whalers Bay

['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bukter i Antarktis', 'Kategori:Havner i Antarktis', 'Kategori:Hvalfangst', 'Kategori:Sør-Shetlandsøyene', 'Kategori:Verneområder i Antarktis']

Whalers Bay er en bukt på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Bukten var havn for flytende hvalkokerier i første del av 1900-tallet, og fra 1912 til 1931 drev hvalfangstselskapet A/S Hektor fra Tønsberg en landstasjon her. Whalers Bay er et eksplosjonskrater og en del av det enorme havnebassenget Port Foster, som er en oversvømmet vulkansk kaldera. Stranden i Whalers Bay er halvsirkelformet, to kilometer lang og består av svart vulkansand. Vanndybden i bukta er omkring 100 meter. Whalers Bay ble første gang brukt som havn for flytende hvalkokerier i 1906, da Adolf Amandus Andresen og hans chilenske selskap Sociedad Ballenera de Magallanes lå oppankret med «Gobernador Bories». Andre selskap tok etter, og i 1914 var 13 hvalkokerier oppankret side om side i bukta. Hektor Hvalfangststasjon ble etablert her i 1912 for å håndtere alle hvalskrottene som ikke kokeriene var i stand til å prossesere. I 1944 etablerte Storbritannia en permanent base (Base B) ved den forlatte hvalfangststasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Etter krigens slutt ble basen overlevert til British Antarctic Survey (BAS). 5. desember 1967 framtvang et vulkanutbrudd en midlertidig fraflytning. Basen ble igjen benyttet fra 4. desember 1968 til 21. februar 1969, da ytterligere vulkansk aktivitet medførte at britene oppga basen. Whalers Bay er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Bukta gikk en periode også under navnet Factory Bay, men blant norske hvalfangere ble den kalt Ny-Sandefjord.

Whalers Bay er en bukt på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Bukten var havn for flytende hvalkokerier i første del av 1900-tallet, og fra 1912 til 1931 drev hvalfangstselskapet A/S Hektor fra Tønsberg en landstasjon her. Whalers Bay er et eksplosjonskrater og en del av det enorme havnebassenget Port Foster, som er en oversvømmet vulkansk kaldera. Stranden i Whalers Bay er halvsirkelformet, to kilometer lang og består av svart vulkansand. Vanndybden i bukta er omkring 100 meter. Whalers Bay ble første gang brukt som havn for flytende hvalkokerier i 1906, da Adolf Amandus Andresen og hans chilenske selskap Sociedad Ballenera de Magallanes lå oppankret med «Gobernador Bories». Andre selskap tok etter, og i 1914 var 13 hvalkokerier oppankret side om side i bukta. Hektor Hvalfangststasjon ble etablert her i 1912 for å håndtere alle hvalskrottene som ikke kokeriene var i stand til å prossesere. I 1944 etablerte Storbritannia en permanent base (Base B) ved den forlatte hvalfangststasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Etter krigens slutt ble basen overlevert til British Antarctic Survey (BAS). 5. desember 1967 framtvang et vulkanutbrudd en midlertidig fraflytning. Basen ble igjen benyttet fra 4. desember 1968 til 21. februar 1969, da ytterligere vulkansk aktivitet medførte at britene oppga basen. Whalers Bay er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Bukta gikk en periode også under navnet Factory Bay, men blant norske hvalfangere ble den kalt Ny-Sandefjord. == Litteratur == Gustav Rossnes (1997). «Hvalfangstbase og kulturminne. Hektor Hvalfangststasjon – den sørligste av de norske landstasjonene i Antarktis». Norsk sjøfartsmuseum. Årsberetning 1996: 133–154. ISSN 0801-423X. Hovedkilde for artikkelen == Eksterne lenker == Turistguide for Whalers Bay Antarktistraktaten Månedens bilde – februar 2006. Riksantikvaren

Whalers Bay er en bukt på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Bukten var havn for flytende hvalkokerier i første del av 1900-tallet, og fra 1912 til 1931 drev hvalfangstselskapet A/S Hektor fra Tønsberg en landstasjon her.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fable_II

2023-02-04

Fable II

['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Videorollespill', 'Kategori:Videospill fra 2008', 'Kategori:Videospill utviklet av Lionhead Studios', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Xbox 360-spill']

Fable II er et action-rollespill utviklet av Lionhead og utgitt av Microsoft Game Studios. Det er oppfølgeren til Fable og Fable: The Lost Chapters. Det ble annonsert i 2006 og utgitt i oktober 2008. Spillet tar plass i fantasiverdenen Albion, fem hundre år etter Fable; pistoler er fremdeles primitive, store slott og byer har utviklet seg der det før var småbyer. Ulikt fra originalen kan spilleren velge kjønn. I likhet med det forrige spillet i serien foregår Fable II i landet Albion, men omtrent 500 år senere. Albion gikk inn i en periode med relativ sikkerhet og stabilitet, hvor de stadig mer korrupte heltene ikke lenger var nødvendige for samfunnet. Til slutt gjorde innbyggerne i Albion opprør mot lauget og ødela det. Våpen med eksotisk design dominerer nå krigskunsten. Byer som Bowerstone har nå utvidet seg sterkt, og de gamle ideene og religionene fra middelalderens Albion har blitt kastet ut til fordel for moderne idealer som vitenskap og filosofi. Det eksisterer færre områder enn i det første spillet i serien, men de områdene som fremdeles eksisterer har blitt utvidet kraftig. Øyene Witchwood og Hook Coast, samt Northern Waste. har blitt gjort utilgjengelige for spilleren. Det er også mange referanser til landet Samarkand i spillet, selv om spilleren aldri får muligheten til å reise dit. I begynnelsen av spillerens barndom begynner de i i en slum i Bowerstone, og vokser deretter opp i en sigøyner-leir i nærheten av Bower Lake. Tilgjengelige eiendommer kan kjøpes av spilleren, og eierskap til forskjellige bygninger kan låse opp flere nye oppdrag. I tillegg til å kjøpe og leie boliger, kan bedrifter og boder også kjøpes. Disse bedriftene kan produsere inntekt for spilleren hvert 5. minutt, avhengig av kvaliteten på virksomheten og byens økonomiske nivå. Hvis spilleren besøker sine egne butikker, skal kvaliteten på produktene og kvaliteten på butikken øke. Spillerne er også i stand til å innrede husene deres med forskjellige møbler, og andre gjenstander, som er tilgjengelige for salg. I tillegg kan forskjellige titler bli tildelt for kjøp av eiendom. Hvis spilleren kjøper hver eneste eiendom i en by, kan spilleren bli utnevnt til borgermester for byen. Å eie flere områder kan også føre til høyere titler som konge eller dronning, og til slutt som keiser over hele Albion.

Fable II er et action-rollespill utviklet av Lionhead og utgitt av Microsoft Game Studios. Det er oppfølgeren til Fable og Fable: The Lost Chapters. Det ble annonsert i 2006 og utgitt i oktober 2008. Spillet tar plass i fantasiverdenen Albion, fem hundre år etter Fable; pistoler er fremdeles primitive, store slott og byer har utviklet seg der det før var småbyer. Ulikt fra originalen kan spilleren velge kjønn. I likhet med det forrige spillet i serien foregår Fable II i landet Albion, men omtrent 500 år senere. Albion gikk inn i en periode med relativ sikkerhet og stabilitet, hvor de stadig mer korrupte heltene ikke lenger var nødvendige for samfunnet. Til slutt gjorde innbyggerne i Albion opprør mot lauget og ødela det. Våpen med eksotisk design dominerer nå krigskunsten. Byer som Bowerstone har nå utvidet seg sterkt, og de gamle ideene og religionene fra middelalderens Albion har blitt kastet ut til fordel for moderne idealer som vitenskap og filosofi. Det eksisterer færre områder enn i det første spillet i serien, men de områdene som fremdeles eksisterer har blitt utvidet kraftig. Øyene Witchwood og Hook Coast, samt Northern Waste. har blitt gjort utilgjengelige for spilleren. Det er også mange referanser til landet Samarkand i spillet, selv om spilleren aldri får muligheten til å reise dit. I begynnelsen av spillerens barndom begynner de i i en slum i Bowerstone, og vokser deretter opp i en sigøyner-leir i nærheten av Bower Lake. Tilgjengelige eiendommer kan kjøpes av spilleren, og eierskap til forskjellige bygninger kan låse opp flere nye oppdrag. I tillegg til å kjøpe og leie boliger, kan bedrifter og boder også kjøpes. Disse bedriftene kan produsere inntekt for spilleren hvert 5. minutt, avhengig av kvaliteten på virksomheten og byens økonomiske nivå. Hvis spilleren besøker sine egne butikker, skal kvaliteten på produktene og kvaliteten på butikken øke. Spillerne er også i stand til å innrede husene deres med forskjellige møbler, og andre gjenstander, som er tilgjengelige for salg. I tillegg kan forskjellige titler bli tildelt for kjøp av eiendom. Hvis spilleren kjøper hver eneste eiendom i en by, kan spilleren bli utnevnt til borgermester for byen. Å eie flere områder kan også føre til høyere titler som konge eller dronning, og til slutt som keiser over hele Albion. == Handlingsreferat == Spillet begynner i byen Bowerstone, hvor hovedpersonen, et lite barn kjent som Sparrow, lever i stor fattigdom sammen med sin eldre søster, Rose. Spilleren drømmer om å flytte til Castle Fairfax, hjemmet til Lord Lucien. Ved et marked selger en mann kjent som Mystical Murgo forskjellige magiske produkter, og en magisk boks som han påstår kan oppfylle folk et ønske. Sparrow og søsteren bestemmer seg for å samle de fem myntene som er nødvendige for å kjøpe esken. I løpet av denne tiden redder de også en hund, som senere flytter inn hos dem. Når de endelig samler inn pengene som trengs, kjøper de esken og ønsker å flytte til Castle Fairfax. Imidlertid forsvinner boksen i et lysglimt, tilsynelatende uten å fungere. Men midt på natten blir de vekket av en vakt, som eskorterer dem til Castle Fairfax på bestilling fra Lord Lucien. Men Lucien dreper Rose, og skader Sparrow - som faller ut av et vindu. 10 år senere får Sparrow vite at de er etterkommere av en stor helt, og at han er forutbestemt til å sørge for Luciens undergang. De må først finne igjen tre helter for å beseire Lucien med deres samlede krefter. Sparrow verver snart Hammer, Reaver (en tidligere pirat bosatt i Bloodstone) og Garth. Men Hammer er en pensjonert tidligere helt som lever et enkelt liv, og de får problemer med å overbevise henne om å slå seg sammen med dem. == Eksterne lenker == (en) Fable II hos MobyGames (en) Fable II hos MobyGames (en) Fable II hos MobyGames (en) Fable II på Metacritic (en) Fable II på Behind The Voice Actors (en) Fable II hos Internet Game Database (en) Fable II hos VGMdb (en) Fable II hos GameFAQs (en) Fable II hos GameFAQs

| sjanger = Action-rollespill

https://no.wikipedia.org/wiki/Radio_Filadelfia

2023-02-04

Radio Filadelfia

['Kategori:Pekere']

Radio Filadelfia kan være: Radio Filadelfia (Kristiansand) Radio Filadelfia (Drammen)

Radio Filadelfia kan være: Radio Filadelfia (Kristiansand) Radio Filadelfia (Drammen)

Radio Filadelfia kan være:

https://no.wikipedia.org/wiki/Headbanger%E2%80%99s_Ball

2023-02-04

Headbanger’s Ball

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal', 'Kategori:Musikkprogrammer på TV fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på MTV', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA']

Headbanger's Ball er et musikkprogram som gikk på MTV fra 1987 til 1995 og fra 2003 til 2012. Programmet presenterte siste nytt innen heavy metal og hardrock. Det ble første gang sendt I USA lørdag 18. april 1987, da det erstattet programmet Heavy Metal Mania. Det ble tatt av luften i januar 1995, mye på grunn av Heavy Metal ikke var like populært lenger. Etter et lite tiår ble programmet relansert på MTV2 i 2003 på MTV2 i USA. Programledere var Kevin Seal, Adam Curry, Riki Rachtman (1990–1995) og Jamey Jasta (2003–2007). Det ble avsluttet i 2012. Det ble laget egne lokale programmer i flere land. Den versjonen som gikk på MTV Europe ble i mange år ledet av Vanessa Warwick (fra 1992 til 1996). På slutten av 2000-tallet var «Pete Evil» programleder for den norske versjonen av programmet.

Headbanger's Ball er et musikkprogram som gikk på MTV fra 1987 til 1995 og fra 2003 til 2012. Programmet presenterte siste nytt innen heavy metal og hardrock. Det ble første gang sendt I USA lørdag 18. april 1987, da det erstattet programmet Heavy Metal Mania. Det ble tatt av luften i januar 1995, mye på grunn av Heavy Metal ikke var like populært lenger. Etter et lite tiår ble programmet relansert på MTV2 i 2003 på MTV2 i USA. Programledere var Kevin Seal, Adam Curry, Riki Rachtman (1990–1995) og Jamey Jasta (2003–2007). Det ble avsluttet i 2012. Det ble laget egne lokale programmer i flere land. Den versjonen som gikk på MTV Europe ble i mange år ledet av Vanessa Warwick (fra 1992 til 1996). På slutten av 2000-tallet var «Pete Evil» programleder for den norske versjonen av programmet. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Headbanger's Ball på Internet Movie Database

Headbanger's Ball er et musikkprogram som gikk på MTV fra 1987 til 1995 og fra 2003 til 2012. Programmet presenterte siste nytt innen heavy metal og hardrock.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_2008

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008

['Kategori:2000-årene i Vietnam', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 2008', 'Kategori:Fotball i Vietnam', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2008', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Vietnam', 'Kategori:Sport i Asia i 2008']

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 ble arrangert i Vietnam. Arrangementet foregikk mellom den 28. mai og 8. juni 2008. Det var det sekstende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. I sluttspillet var det åtte lag med. Nord-Korea vant finalen for tredje gang. Tapende finalist var Kina. Etter to mesterskap på rad med kvalifisering til VM var dette mesterskapet ikke noen kvalifisering til et annet mesterskap.

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 ble arrangert i Vietnam. Arrangementet foregikk mellom den 28. mai og 8. juni 2008. Det var det sekstende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. I sluttspillet var det åtte lag med. Nord-Korea vant finalen for tredje gang. Tapende finalist var Kina. Etter to mesterskap på rad med kvalifisering til VM var dette mesterskapet ikke noen kvalifisering til et annet mesterskap. == Kvalifisering == Se Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 kvalifisering == Inndeling == Åtte lag kvalifiserte seg til sluttspillet: Disse ble fordelt i to grupper med fire lag i hver gruppe. De to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til semifinalen, der vinneren av en gruppe møtte nummer to i den andre. === Gruppe A === === Gruppe B === == Finalespill == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale ===

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 ble arrangert i Vietnam. Arrangementet foregikk mellom den 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thenewno2

2023-02-04

Thenewno2

['Kategori:Alternative rockegrupper', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:George Harrison', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Rockegrupper fra USA', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Thenewno2']

thenewno2 er et band bestående av Dhani Harrison og Oliver Hecks. Harrison spiller lead gitar og synthesizer og er vokalist. Hecks spiller trommer og synthesizer. Amanda Butterworth medvirker også som vokalist. Navnet «thenewno2» er en referanse til det britiske TV-programmet The Prisoner fra 1960-tallet. thenewno2 har blitt kreditert for albumdesign på George Harrison's Brainwashed, Concert for Gepå albumet orge, samleboksen The Dark Horse Years 1976-1992 og menydesign på Concert For BaDVD-en med musikken fra ngladesh DVD-en. Bandmmeside, designesom er t av Hecks, inneholder sanger flere og en video kalt «Choose What You're Watching» (regissert av Hecks), og en musikkvideo for sangen «Another John Doe», en film laget med nesten bare stop motion teknologi, som var lagble l siden i 2008.

thenewno2 er et band bestående av Dhani Harrison og Oliver Hecks. Harrison spiller lead gitar og synthesizer og er vokalist. Hecks spiller trommer og synthesizer. Amanda Butterworth medvirker også som vokalist. Navnet «thenewno2» er en referanse til det britiske TV-programmet The Prisoner fra 1960-tallet. thenewno2 har blitt kreditert for albumdesign på George Harrison's Brainwashed, Concert for Gepå albumet orge, samleboksen The Dark Horse Years 1976-1992 og menydesign på Concert For BaDVD-en med musikken fra ngladesh DVD-en. Bandmmeside, designesom er t av Hecks, inneholder sanger flere og en video kalt «Choose What You're Watching» (regissert av Hecks), og en musikkvideo for sangen «Another John Doe», en film laget med nesten bare stop motion teknologi, som var lagble l siden i 2008. == Historie == En fire-spors promosjonell EP, EP001, ble gitt ut 28. august, 2006. Den inneholder sangene «Say», «Out of Mind», «Lord Lord» og «Truly». EP-en ble senere distribuert av flere digitale musikkbutikker og er tilgjengelig på iTunes music store og CDbaby. Den 8. november 2006 ble sangen «People» lagt ut på bandets hjemmeside. Den originale versjonen av sangen hadde første gang blitt brukt i kortfilmen Now You Don't Know What To Think i 2002.Våren 2007 spilte thenewno2 inn et studioalbum som fikk tittelen You Are Here og ble gitt ut i 2008. Den 31. mars 2008 slapp thenewno2 to nye singler i iTunes store, «Another John Doe» og «Choose What You're Watching». Den 3. juni 2008 opptrådte thenewno2 på NYLON + Myspace party i Los Angeles, California. Sangen «Yomp» ble gitt ut som en nedlastbar sang til musikkspillet Rock Band den 29. juli, 2008. og sangen «Crazy Tuesday» ble en av de 20 gratissangene for Rock Band 2.Gruppens plateselskap er HOT Records Ltd., og sangene deres er publisert av Harrisongs Ltd., et selskap stiftet av Dhani's far George Harrison. == Diskografi == === Singler === «Another John Doe» – (2008) «Choose What You're Watching» – (2008) === Album === You Are Here – (2008) === EP-er === EP001 – (2006) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Thenewno2 på Internet Movie Database (en) Thenewno2 på Discogs (en) Thenewno2 på MusicBrainz (en) Thenewno2 på Spotify (en) Thenewno2 på Songkick Thenewno2 på Twitter Thenewno2 på Facebook Thenewno2 på Myspace thenewno2's Profil på MySpace thenewno2's Profil på YouTube

| opphav = London/Los Angeles

https://no.wikipedia.org/wiki/Earl_Bakken

2023-02-04

Earl Bakken

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Minneapolis', 'Kategori:Personer fra USA av norsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Earl Elmer Bakken (født 10. januar 1924 i Hennepin County i Minnesota, død 21. oktober 2018 på Hawaii) var en norsk-amerikansk forretningsmann og filantrop. Han startet selskapet Medtronic, hvor han utviklet den første bærbare og implanterbare pacemakeren i 1957. Han startet produksjonen av denne i 1960.I 1976 etablerte han museet The Bakken. Museet, som regnes som det eneste i sitt slag, fremviser elektrisitetens historie. Han pensjonerte seg i 1989 og flyttet til Hawaii. Der døde han 21. oktober 2018.

Earl Elmer Bakken (født 10. januar 1924 i Hennepin County i Minnesota, død 21. oktober 2018 på Hawaii) var en norsk-amerikansk forretningsmann og filantrop. Han startet selskapet Medtronic, hvor han utviklet den første bærbare og implanterbare pacemakeren i 1957. Han startet produksjonen av denne i 1960.I 1976 etablerte han museet The Bakken. Museet, som regnes som det eneste i sitt slag, fremviser elektrisitetens historie. Han pensjonerte seg i 1989 og flyttet til Hawaii. Der døde han 21. oktober 2018. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Earl Bakken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Museet The Bakkens hjemmeside

Earl Elmer Bakken (født 10. januar 1924 i Hennepin County i Minnesota, død 21.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_2008_kvalifisering

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 kvalifisering

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner']

Kvalifiseringen til Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 ble gjennomført i to etapper, først en forkvalifisering mellom seks lag hjemme og borte, deretter ble de åtte lagene som skulle spille om de fire plassene plassert i to grupper a fire lag. De to beste gikk videre. Kampene i første kvalifiseringsrunde ble spilt den 20. og den 27. oktober 2007, mens kvalifiserignsgruppene ble spilt mellom den 24. og 28. mars 2008.

Kvalifiseringen til Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 ble gjennomført i to etapper, først en forkvalifisering mellom seks lag hjemme og borte, deretter ble de åtte lagene som skulle spille om de fire plassene plassert i to grupper a fire lag. De to beste gikk videre. Kampene i første kvalifiseringsrunde ble spilt den 20. og den 27. oktober 2007, mens kvalifiserignsgruppene ble spilt mellom den 24. og 28. mars 2008. == Forkvalifisering == == Gruppespillet == === Gruppe A === Alle kampene ble spilt i Ho Chi Minh-byen i Vietnam === Gruppe B === Alle kampene ble spilt i Nakhon Ratchasima i Thailand

Kvalifiseringen til Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 ble gjennomført i to etapper, først en forkvalifisering mellom seks lag hjemme og borte, deretter ble de åtte lagene som skulle spille om de fire plassene plassert i to grupper a fire lag. De to beste gikk videre.

https://no.wikipedia.org/wiki/EP001

2023-02-04

EP001

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debut-EP-er', 'Kategori:Musikkalbum fra 2006', 'Kategori:Thenewno2-album']

EP001 er debututgivelsen av thenewno2, et band bestående av Dhani Harrison og Oliver Hecks. EP-en ble originalt utgitt som en promo-singel 28. august 2006, og ble gitt ut på iTunes Store tidlig i februar 2007. Sangene på EP-en har også vokaler av Amanda Butterworth.

EP001 er debututgivelsen av thenewno2, et band bestående av Dhani Harrison og Oliver Hecks. EP-en ble originalt utgitt som en promo-singel 28. august 2006, og ble gitt ut på iTunes Store tidlig i februar 2007. Sangene på EP-en har også vokaler av Amanda Butterworth. == Sporliste == Alle sanger er skrevet og fremført av Dhani Harrison og Oliver Hecks og publisert av Harrisongs Ltd. «Say» – 3:51 «Out of Mind» – 4:15 «Lord Lord» – 5:00 «Truly» – 4:33 Strykere på «Truly» av Paul Hicks. == Eksterne lenker == thenewno2 – Offisiell hjemmeside thenewno2 – MySpaceside thenewno2's Profil på YouTube

EP001 er debututgivelsen av thenewno2, et band bestående av Dhani Harrison og Oliver Hecks. EP-en ble originalt utgitt som en promo-singel 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/American_Pie

2023-02-04

American Pie

['Kategori:Pekere']

Begrepet American Pie kan bety sangen «American Pie» av Don McLean filmserien American Pie filmen American Pie (1999) filmen American Pie 2 (2000) filmen American Pie: Bryllupet (2003) filmen American Pie Presents Band Camp (2005) filmen American Pie 5: The Naked Mile (2006) filmen American Pie Presents: Beta House (2007) filmen American Pie Presents: The Book of Love (2009) filmen American Pie: Reunion (2012)

Begrepet American Pie kan bety sangen «American Pie» av Don McLean filmserien American Pie filmen American Pie (1999) filmen American Pie 2 (2000) filmen American Pie: Bryllupet (2003) filmen American Pie Presents Band Camp (2005) filmen American Pie 5: The Naked Mile (2006) filmen American Pie Presents: Beta House (2007) filmen American Pie Presents: The Book of Love (2009) filmen American Pie: Reunion (2012)

American Pie: Bryllupet (originaltittel: American Wedding) er en amerikansk filmkomedie regissert av Jesse Dylan. Filmen ble gitt ut 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Riskrem

2023-02-04

Riskrem

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Desserter', 'Kategori:Jul i Norge', 'Kategori:Julemat', 'Kategori:Risretter']

Riskrem, også kjent som risalamande (dansk pseudo-fransk nydanning fra *riz à l’amande, «ris med en mandel») eller ris à la Malta (svensk, trolig en forvansking av det danske navnet), er en dessert bestående av kald risengrynsgrøt, sukker, vaniljesukker og pisket fløte. Alternativt kan halvsmeltet vaniljeis erstatte fløten.

Riskrem, også kjent som risalamande (dansk pseudo-fransk nydanning fra *riz à l’amande, «ris med en mandel») eller ris à la Malta (svensk, trolig en forvansking av det danske navnet), er en dessert bestående av kald risengrynsgrøt, sukker, vaniljesukker og pisket fløte. Alternativt kan halvsmeltet vaniljeis erstatte fløten. == Servering == Den serveres kald, gjerne med lunken rød saus. Det er vanlig med én eller flere hele mandler i riskremen, hvor den som finner denne får en «mandelgave», gjerne i form av noe spiselig som marsipangris eller lignende. == Skandinavisk juledessert == Riskrem er en tradisjonell skandinavisk juledessert. I Danmark, Norge og Sverige er det vanlig å blande inn hakkede mandler, og i Sverige er det også vanlig å blande inn konsentrert appelsinsaft eller appelsinbiter, apelsinris. == Referanser == == Eksterne lenker ==

Riskrem, også kjent som risalamande (dansk pseudo-fransk nydanning fra *riz à l’amande, «ris med en mandel») eller ris à la Malta (svensk, trolig en forvansking av det danske navnet), er en dessert bestående av kald risengrynsgrøt, sukker, vaniljesukker og pisket fløte. Alternativt kan halvsmeltet vaniljeis erstatte fløten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pallars_Sobir%C3%A0

2023-02-04

Pallars Sobirà

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia', 'Kategori:Lleida (provins)']

Pallars Sobirà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Sort. Det grenser i nord til Frankrike, i øst til Andorra og Alt Urgell, i sør til Pallars Jussà, og i vest til Alta Ribagorça og Val d'Aran. Pallars Sobirà har 7 191 innbyggere og et areal på 1 377,92 km².

Pallars Sobirà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Sort. Det grenser i nord til Frankrike, i øst til Andorra og Alt Urgell, i sør til Pallars Jussà, og i vest til Alta Ribagorça og Val d'Aran. Pallars Sobirà har 7 191 innbyggere og et areal på 1 377,92 km². == Kommuner == Pallars Sobirà er delt inn i følgende 15 kommuner (municipis): Alins (257 innbyggere) Alt Àneu (450) Baix Pallars (406) Espot (359) Esterri d'Àneu (815) Esterri de Cardós (71) Farrera (112) La Guingueta d'Àneu (370) Lladorre (225) Llavorsí (330) Rialp (662) Soriguera (341) Sort (2 264) Tírvia (130) Vall de Cardós (399) == Eksterne lenker == Consell Comarcal del Pallars Sobirà

Pallars Sobirà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Sort.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brunlang%C3%B8re

2023-02-04

Brunlangøre

['Kategori:Albanias pattedyr', 'Kategori:Andorras pattedyr', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjans pattedyr', 'Kategori:Asias flaggermus', 'Kategori:Belarus’ pattedyr', 'Kategori:Belgias pattedyr', 'Kategori:Bosnia-Hercegovinas pattedyr', 'Kategori:Bulgarias pattedyr', 'Kategori:Danmarks pattedyr', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Estlands pattedyr', 'Kategori:Europas flaggermus', 'Kategori:Finlands pattedyr', 'Kategori:Flaggermus', 'Kategori:Frankrikes pattedyr', 'Kategori:Georgias pattedyr', "Kategori:Hellas' pattedyr", 'Kategori:Irans pattedyr', 'Kategori:Irlands pattedyr', 'Kategori:Italias pattedyr', 'Kategori:Kasakhstans pattedyr', 'Kategori:Kroatias pattedyr', 'Kategori:Latvias pattedyr', 'Kategori:Liechtensteins pattedyr', 'Kategori:Litauens pattedyr', 'Kategori:Luxembourgs pattedyr', 'Kategori:Moldovas pattedyr', 'Kategori:Monacos pattedyr', 'Kategori:Montenegros pattedyr', 'Kategori:Nederlands pattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Polens pattedyr', 'Kategori:Portugals pattedyr', 'Kategori:Romanias pattedyr', 'Kategori:Russlands pattedyr', 'Kategori:San Marinos pattedyr', 'Kategori:Sardinias fauna', 'Kategori:Serbias pattedyr', 'Kategori:Slovakias pattedyr', 'Kategori:Slovenias pattedyr', 'Kategori:Spanias pattedyr', 'Kategori:Storbritannias pattedyr', "Kategori:Sveits' pattedyr", 'Kategori:Sveriges pattedyr', 'Kategori:Tsjekkias pattedyr', 'Kategori:Tyrkias pattedyr', 'Kategori:Tysklands pattedyr', 'Kategori:Ukrainas pattedyr', 'Kategori:Ungarns pattedyr', 'Kategori:Østerrikes pattedyr']

Brunlangøre eller langøreflaggermus (Plecotus auritus) er en art i glattnesefamilien. Den har lange ører med en tydelig brett. Den ligner svært mye på den mye sjeldnere Plecotus austriacus som først ble anerkjent som egen art i 1960-årene. En voksen brunlangøre har en kroppslengde på 4,5–4,8 cm, en hale på 4,1–4,6 cm og et vingelengde på 4–4,2 cm. Ørene er 3,3–3,9 cm lange og gjør denne arten lett å skjelne fra de fleste andre flaggermusartene. De flyr relativt sakte sammenlignet med andre flaggermus. Den yngler i bygninger, men oppholder seg også i hulrom i trær og flaggermuskasser. Den jakter i skog. Den fanger stort sett møll, og plukker insekter fra blader og bark. Dette er en av de flaggermusene som bruker synet mer enn ekkolokaliseringen når de jakter. Frekvensene den bruker for ekkolokalisering ligger mellom 27–56 kHz, har mest energi ved ca 50 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 2,5 ms. De går i dvale om vinteren.

Brunlangøre eller langøreflaggermus (Plecotus auritus) er en art i glattnesefamilien. Den har lange ører med en tydelig brett. Den ligner svært mye på den mye sjeldnere Plecotus austriacus som først ble anerkjent som egen art i 1960-årene. En voksen brunlangøre har en kroppslengde på 4,5–4,8 cm, en hale på 4,1–4,6 cm og et vingelengde på 4–4,2 cm. Ørene er 3,3–3,9 cm lange og gjør denne arten lett å skjelne fra de fleste andre flaggermusartene. De flyr relativt sakte sammenlignet med andre flaggermus. Den yngler i bygninger, men oppholder seg også i hulrom i trær og flaggermuskasser. Den jakter i skog. Den fanger stort sett møll, og plukker insekter fra blader og bark. Dette er en av de flaggermusene som bruker synet mer enn ekkolokaliseringen når de jakter. Frekvensene den bruker for ekkolokalisering ligger mellom 27–56 kHz, har mest energi ved ca 50 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 2,5 ms. De går i dvale om vinteren. == Utbredelse == Artenn finnes nord i Eurasia, fra England og Frankrike til Korea og Japan. Verdens naturvernunion har pr. februar 2018 listet opp følgende land hvor arten finnes: Albania, Andorra, Aserbajdsjan, Belarus, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Hellas, Iran, Irland, Italia (Sardinia), Kasakhstan, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Moldova, Monaco, Montenegro, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Østerrike. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) brunlangøre – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) brunlangøre i Encyclopedia of Life (en) brunlangøre i Global Biodiversity Information Facility (no) brunlangøre hos Artsdatabanken (sv) brunlangøre hos Dyntaxa (en) brunlangøre hos Fauna Europaea (en) brunlangøre hos Fossilworks (en) brunlangøre hos ITIS (en) brunlangøre hos NCBI (en) Kategori:Plecotus auritus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Plecotus auritus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

| rødlistereferanse=Hutson, A.M.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pla_de_l%E2%80%99Estany

2023-02-04

Pla de l’Estany

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia', 'Kategori:Girona (provins)']

Pla de l'Estany er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Banyoles. Det grenser i nord til Garrotxa og Alt Empordà og sør til Gironès. Pla de l'Estany har 29 645 innbyggere og et areal på 262,83 km².

Pla de l'Estany er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Banyoles. Det grenser i nord til Garrotxa og Alt Empordà og sør til Gironès. Pla de l'Estany har 29 645 innbyggere og et areal på 262,83 km². == Kommuner == Pla de l'Estany er delt inn i følgende 11 kommuner (municipis): Banyoles (17.451 innbyggere) Camós (698) Cornellà del Terri (2.106) Crespià (247) Esponellà (441) Fontcoberta (1.212) Palol de Revardit (459) Porqueres (4.208) Sant Miquel de Campmajor (218) Serinyà (1.084) Vilademuls (769) == Eksterne lenker == Consell Comarcal del Pla de l'Estany

Pla de l'Estany er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Banyoles.

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rhare

2023-02-04

Sørhare

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas', 'Kategori:Haredyr', 'Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1778', 'Kategori:Pattedyr i Norge']

Sørhare (Lepus europaeus) er den mest utbredte harearten i Europa. Den har lengre ører og en mer sørlig utbredelse enn den vanlige haren i Norge. Sørhare er innført til Sverige og har derfra spredt seg til sørøstlige deler av Norge.

Sørhare (Lepus europaeus) er den mest utbredte harearten i Europa. Den har lengre ører og en mer sørlig utbredelse enn den vanlige haren i Norge. Sørhare er innført til Sverige og har derfra spredt seg til sørøstlige deler av Norge. == Utseende == Kroppen er 48–70 cm lang og halen 7–12 cm. Vekten er vanligvis 3,5–7 kg. Ørene er 8,5–19,5 cm lange og rekker tydelig ut over snutespissen når de legges fremover. Kroppsfargen er gulgrå, mørkere på ryggen og nesten hvit under. Kroppsidene er rustgule. Ørespissene er svarte, og halen er svart over og hvit under. Om vinteren forandrer den farge lite eller ikke i det hele tatt. En løpende sørhare gir et mer broket uttrykk enn en løpende hare eller kanin.Ved anus, nese og kinn sitter det luktkjertler. Sekretet fra nese og kinn fordeles over hele kroppen når haren steller seg. Kjertelvæsken informerer artsfrender om individets kjønn. Sørharer har en godt utviklet hørsel, mens synet er mindre bra. På grunn av øynenes plassering på siden av hodet har dyret en synsvinkel på tilnærmet 360°, men sikten fremover er derfor ganske dårlig uten samsyn. == Levevis == Den foretrekker åpent landskap som dyrket mark, lynghei, sanddyner, steppe og halvørken, men kan også finnes i åpen skog. Noen steder forekommer den i fjellområder opp til 2400 moh. Det bør være busker i leveområdet, og arten er i tilbakegang i områder der det drives intensivt jordbruk.Sørharen lever som regel alene. Den beveger seg med hopp og er meget rask, opptil 18 m/s. Soveplassen er en grunn fordypning på et trygt sted i skog, kratt, grøftekanter eller på åpen mark. Føden består av gras og urter, og om vinteren gnager den knopper og bark på busker og trær. Hannen og hunnen utkjemper boksekamper før hunnen er klar til å pare seg. Det første kullet fødes i februar, og etter det føder hunnen ytterligere to kull i løpet av året. Vanlig kullstørrelse er fra én til fem unger.Det drives omfattende jakt på sørhare i hele utbredelsesområdet. == Utbredelse == Sørharen er naturlig utbredt i store deler av Europa nordover til Danmark og sørlige Finland. Den mangler på Den iberiske halvøy sør for Ebro og Cantabria, og i Italia sør for Siena, men finnes overalt på Balkan. Arten finnes østover til Vest-Sibir og Kasakhstan, og utbredelsen omfatter også Kreta, Kypros, Anatolia, Transkaukasia, Levanten, nordlige Irak og nordvestlige Iran. Det er stor geografisk variasjon, og sørhare deles i 16 underarter.Arten finnes også i Sverige og Storbritannia, men her er den innført av mennesker. Etter istiden kunne ikke sørharen vandre nord- og vestover i Europa før jordbruket åpnet landskapet i neolitikum, og da var ikke Den skandinaviske halvøy og Storbritannia lenger landfaste med resten av Europa. I Irland mangler derimot sørhare helt. Sørhare er også innført til et område i sørøstlige Canada og nordøstlige USA, sørlige Sør-Amerika, Australia inkludert Tasmania, New Zealand og flere øyer, blant annet Barbados, Réunion og Falklandsøyene. == Systematikk == Avgrensningen mellom sørhare og kapphare (Lepus capensis) har vært uklar. Kappharen er mindre med annerledes farger og relativt lengre ører. I Europa er harene i Spania sør for Ebro, Sardinia og Balearene blitt regnet til kapphare. Noen zoologer har ment at forskjellene mellom sørhare og kapphare er klinale, altså at de varierer kontinuerlig uten klare sprang. I tilfelle må sørhare og kapphare regnes som samme art med det vitenskapelige navnet Lepus capensis.I nyere systematikk mener man at kapphare og sørhare er klart adskilte arter, og at de to artene kanskje bør plasseres i to ulike underslekter. Kapphare i moderne betydning er utbredt i Afrika og Midtøsten, og den finnes ikke i Europa, unntatt på Sardinia der den er innført av mennesker. Noen av de søreuropeiske formene regnes som egne arter: Lepus castroviejoi i De kantabriske fjell i Nord-Spania, Lepus corsicanus i sentrale og sørlige Italia med Sicilia, som er innført til Korsika, og Lepus granatensis i Spania, Portugal og Mallorca. Lepus tolai og Lepus tibetanus fra Sentral-Asia ble tidligere betraktet som synonymer for enten Lepus capensis eller Lepus europaeus, men regnes nå som gyldige arter. == Status i Norge == Sørhare ble satt ut flere ganger i Sør-Norge sent på 1800- og tidlig på 1900-tallet, men klarte ikke å etablere seg. Utsettinger i Sør-Sverige på 1800-tallet førte derimot til etablering, og arten har spredt seg nordover til grensestrøkene mot Norge. Sørhare forekommer nå i Østfold, særlig i Halden/Sarpsborg-området, og sporadisk i Akershus. Sørhare utgjør en økologisk risiko på grunn av at den kan fortrenge hare, hybridisere seg med hare og overføre parasitter. I Fremmedartslista 2018 er sørhare vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt. I Norge er det jakttid på sørhare i perioden fra 10. september til slutten av februar. == Galleri == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Sørhare i Encyclopedia of Life (en) Sørhare i Global Biodiversity Information Facility (no) Sørhare hos Artsdatabanken (sv) Sørhare hos Dyntaxa (en) Sørhare hos Fauna Europaea (en) Sørhare hos Fossilworks (en) Sørhare hos ITIS (en) Sørhare hos NCBI (en) Kategori:Lepus europaeus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Lepus europaeus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Lepus europaeus – detaljert informasjon på Wikispecies

| rødlistereferanse=}}

https://no.wikipedia.org/wiki/You_Are_Here

2023-02-04

You Are Here

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2008', 'Kategori:Thenewno2-album']

You Are Here er debutalbumet til thenewno2, utgitt 1. august 2008. Hele albumet ble skrevet, produsert og fremført av Dhani Harrison og Oliver Hecks. Albumet ble spilt inn og mikset av Paul Hicks. «Another John Doe», en singel fra albumet, ble gitt ut via iTunes 31. mars 2008. To sanger fra albumet, «Crazy Tuesday» og «Another John Doe», ble spilt på radiostasjon 103.1 den 19. juni og 20. juni 2008.

You Are Here er debutalbumet til thenewno2, utgitt 1. august 2008. Hele albumet ble skrevet, produsert og fremført av Dhani Harrison og Oliver Hecks. Albumet ble spilt inn og mikset av Paul Hicks. «Another John Doe», en singel fra albumet, ble gitt ut via iTunes 31. mars 2008. To sanger fra albumet, «Crazy Tuesday» og «Another John Doe», ble spilt på radiostasjon 103.1 den 19. juni og 20. juni 2008. == Sporliste == «So Vain» – 4:43 «Another John Doe» – 4:03 «Back To You» – 4:48 «Give You Love» – 4:25 «Bluesy» – 4:59 «Yomp» – 3:33 «Hiding Out» – 3:30 «Crazy Tuesday» – 3:52 «Idle Lover» – 4:50 «Shelter» – 5:54 «Wind Up Dead» – 5:06 == Personell == Dhani Harrison: Vokal, Gitar, Synth, Ukulele, Bassgitar, Programmering Oliver Hecks: Trommer, Synth, Perkusjon, Programmering Nick Fyfe: Bassgitar Paul Hicks: Ytterligere programmering Josh Lopez: Rytmegitar på «Travelation» Bryony Atkinson: Bakgrunnsvokal på «Wind Up Dead» Tom Hammons: Cello Marc Mann: Ytterligere musikktranskripsjon og akustisk gitar == Referanser == == Eksterne lenker == thenewno2 – Offisiell hjemmeside thenewno2 – MySpaceside thenewno2's Profil på YouTube

You Are Here er debutalbumet til thenewno2, utgitt 1. august 2008.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rom%C3%A9o_Dallaire

2023-02-04

Roméo Dallaire

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske offiserer', 'Kategori:Canadiske politikere', 'Kategori:Folkemordet i Rwanda', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Legion of Merit', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Canada', 'Kategori:Personer fra Dinkelland', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Personer tilknyttet FN', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Roméo Antonius Dallaire (født 25. juni 1946 i Denekamp i Nederland) er en kanadisk generalløytnant og politiker for Canadas liberale parti. Han var sjef for FN-styrken UNAMIR, som var plassert i Rwanda under folkemordet der i 1994. Dallaire satt i Canadas senat fra 2005 til 2014.

Roméo Antonius Dallaire (født 25. juni 1946 i Denekamp i Nederland) er en kanadisk generalløytnant og politiker for Canadas liberale parti. Han var sjef for FN-styrken UNAMIR, som var plassert i Rwanda under folkemordet der i 1994. Dallaire satt i Canadas senat fra 2005 til 2014. == Bakgrunn og militær karrière == Dallaire vokste opp i en fransktalende familie i Montréal. Han begynte i 1964 ved Collège militaire royal de Saint-Jean i Fort Saint-Jean i Québec. I 1969 fullførte han bachelorgrad i realfag ved Royal Military College i Kingston i Ontario. Senere har han studert ved Canadian Land Forces Command and Staff College og Marine Corps Command and Staff College i USA.Etter endt utdannelse startet Dallaire tjeneste i Canadas hær, der han steg i gradene og ble oberst i 1986. Fra 1989 til 1991 var han kommandant ved Collège Militaire Royal de Saint-Jean. Som brigadegeneral var han fra 1991 til 1993 sjef for 5. canadiske mekaniserte brigadegruppe. == FN i Rwanda == I 1993 ble Dallaire sjef for UNOMUR, observasjonsstyrken FN satte inn for å overvåke grensen mellom Uganda og Rwanda, der det var intern konflikt. Operasjonen hadde hovedkvarter i Uganda. I oktober 1993 fikk Dallaire i oppdrag å lede UNAMIR, FNs fredsbevarende styrke som ble satt inn i selve Rwanda. Dallaire informerte FN om drapene som fant sted, men fikk ikke den økte styrken han ba om og fikk heller aldri tillatelse til å gripe inn. UNAMIR skulle støtte fredsprosessen i landet ved å overvåke at den rwandiske regjeringen, som var dominert av hutuer, og opprørsstyrken Front patriotique rwandais (RPF), som besto av tutsier, overholdt fredsavtalen inngått i Arusha. FN-styrken hadde et mandat som ikke tillot FN-soldatene en aktiv rolle for å forhindre drap på sivile. Folkemordet kunne dermed skje uten at det internasjonale samfunn grep inn. Etter å ha vendt tilbake til Canada fikk Dallaire en rekke ledende stillinger i Canadas forsvar. Opplevelsene i Rwanda gikk imidlertid sterkt inn på Dallaire, som etter hjemkomsten led av posttraumatisk stresslidelse og gikk inn i depresjon. == Senere virke == I Canada har Dallaire engasjert seg i arbeid for å forhindre folkemord og har hevdet det internasjonale samfunns ansvar for å beskytte sivilbefolkning i krig og interne konflikter, også ved humanitær intervensjon. Kampen mot bruk av barnesoldater er en annen sak Dallaire har vært engasjert i. Dallaire gikk i 2000 ut av tjeneste i den canadiske hær. Etter dette var han medlem av FNs komite for forhindring av folkemord og rådgiver for Canadas regjering i en rekke spørsmål.Dallaire utga i 2004 boken Shake Hands With the Devil om sine opplevelser i Rwanda. Boken ble i 2007 grunnlag for en film. Han var fra 2004 til 2005 tilknyttet Carr Center for Human Rights Policy ved Harvard University.I 2005 ble Dallaire utnevnt til Senatet, overhuset i Canadas parlament. Han representerte Canadas liberale parti. Dallaire trakk seg fra Senatet med virkning fra 17. juni 2014. == Utmerkelser == For sin militære innsats er Dallaire dekorert med det canadiske Meritorious Service Cross og offiserstegnet av USAs Legion of Merit. Han har mottatt Canadiske styrkers dekorasjon og FN-medaljen for UNOMUR og UNAMIR. Dallaire er offiser av Order of Canada, storoffiser av Ordre national du Québec og kommandør av Order of Military Merit. Han har mottatt en rekke priser og er æresdoktor ved flere universiteter. == Bibliografi == Shake Hands with the Devil – the Failure of Humanity in Rwanda, 2003 (fransk oversettelse 2007) They Fight Like Soldiers; They Die Like Children – the Global Quest to Eradicate the Use of Child Soldiers, 2010 (fransk utgave 2010) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Roméo Dallaire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Roméo Dallaire på Internet Movie Database (en) Roméo Dallaire hos The Movie Database (en) Roméo Dallaire hos Canadas parlamentsbibliotek (en) Roméo Dallaire – Olympedia (en) Dallaires nettsted (en) The making of a general, Roméo Dallaire, CBC Digital Archives (video) (en) «Interview General Roméo Dallaire», Frontline, PBS

Roméo Antonius Dallaire (født 25. juni 1946 i Denekamp i Nederland) er en kanadisk generalløytnant og politiker for Canadas liberale parti.

https://no.wikipedia.org/wiki/Burmas_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Burmas kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Myanmar', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Burmas kvinnelandslag i fotball representerer Burma i internasjonal fotball. Burma er mester i ASEANs mesterskap. Burma debuterte sent i mesterskapssammenheng, og til Asiamesterskapet dukket de først opp i 2003. Burma kom ikke til semifinalen, men de kom på andreplass i gruppen, foran blant andre Taiwan og bare bak Japan, som de til gjengjeld tapte stort for. Imidlertid var Burma i ferd med å bli en lokal stormakt, noe de beviste da de kom på andreplass i South East Asian Games både i 2003 og 2005. Programmet økte for Burma, og i 2006 var de med i to store turneringer. Først stilte Burma i ASEAN Women's Championship, der de ble sist i sin gruppe. Denne historien gjento seg i det andre mesterskapet, Asiamesterskapet 2006, der Burma møtte Thailand, Sør-Korea, Nord-Korea og Australia. Burma kom sterkt tilbake i 2007, og vant ASEAN-mesterskapet ved å slå Thailand på straffespark i finalen. Det var derfor nært forventet av Burma skulle komme til sluttspillet i 2008, men sørøstasiatiske mestrene lyktes ikke. Tap for Vietnam og Taiwan holdt bare til en sisteplass, enda Burma greide å slå overraskelseslaget Iran og dermed forhindre Iran plass som det første vestasiatiske landet i Asiamesterskapet. I ASEAN-mesterskapet ble det ingen gjentakelse, da Burma var sjanseløse mot Australia i semifinalen. Australia vant mesterskapet, mens Burma tapte bronsefinalen mot Thailand. Burma slo Taiwan 5–2 i kvalifiseringen til Asiamesterskapet 2010, og sørget dermed for at Taiwan ble slått ut av sluttspillet for første gang. Burma klarte imidlertid ikke å gjøre noen god figur i sluttspillet, og tapte alle tre kampene, med et nytt tap for Thailand.

Burmas kvinnelandslag i fotball representerer Burma i internasjonal fotball. Burma er mester i ASEANs mesterskap. Burma debuterte sent i mesterskapssammenheng, og til Asiamesterskapet dukket de først opp i 2003. Burma kom ikke til semifinalen, men de kom på andreplass i gruppen, foran blant andre Taiwan og bare bak Japan, som de til gjengjeld tapte stort for. Imidlertid var Burma i ferd med å bli en lokal stormakt, noe de beviste da de kom på andreplass i South East Asian Games både i 2003 og 2005. Programmet økte for Burma, og i 2006 var de med i to store turneringer. Først stilte Burma i ASEAN Women's Championship, der de ble sist i sin gruppe. Denne historien gjento seg i det andre mesterskapet, Asiamesterskapet 2006, der Burma møtte Thailand, Sør-Korea, Nord-Korea og Australia. Burma kom sterkt tilbake i 2007, og vant ASEAN-mesterskapet ved å slå Thailand på straffespark i finalen. Det var derfor nært forventet av Burma skulle komme til sluttspillet i 2008, men sørøstasiatiske mestrene lyktes ikke. Tap for Vietnam og Taiwan holdt bare til en sisteplass, enda Burma greide å slå overraskelseslaget Iran og dermed forhindre Iran plass som det første vestasiatiske landet i Asiamesterskapet. I ASEAN-mesterskapet ble det ingen gjentakelse, da Burma var sjanseløse mot Australia i semifinalen. Australia vant mesterskapet, mens Burma tapte bronsefinalen mot Thailand. Burma slo Taiwan 5–2 i kvalifiseringen til Asiamesterskapet 2010, og sørget dermed for at Taiwan ble slått ut av sluttspillet for første gang. Burma klarte imidlertid ikke å gjøre noen god figur i sluttspillet, og tapte alle tre kampene, med et nytt tap for Thailand. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Burmas kvinnelandslag i fotball representerer Burma i internasjonal fotball. Burma er mester i ASEANs mesterskap.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Arne_Mogstad

2023-02-04

Jon Arne Mogstad

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kunstnere', 'Kategori:Personer fra Surnadal kommune']

Jon Arne Mogstad (født 17. mai 1950 i Surnadal) er norsk billedkunstner. Fra 1992-96 var han førsteamanuensis ved Kunstakademiet i Trondheim, NTNU, og fra 1996-2004 professor samme sted. Han var professor i billedkunst ved Kunsthøgskolen i Bergen 2004-2012. Fra 2012 er han igjen professor ved Kunstakademiet i Trondheim. Mogstad er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1974–1978), og ved Statens kunstakademi (1978–1982). Fra 1986-87 hadde han PS1-stipend i New York. Fra 1982 til 1988 var Mogstad med i kunstnergruppen Lambretta sammen med Erik Evensen, Edgar Ballo, Axel Ekwall, Terje Uhrn og Ole Henrik Hagen. Gruppens virksomhet er beskrevet i flere masteroppgaver i kunsthistorie.Fra 2004 har Mogstad samarbeidet med Jeremy Welsh og Trond Lossius om en rekke installasjoner og happenings. Mogstad stilte ut jevnlig i Galleri K fra 1986 til 2002. I 2004 hadde han en større separatutstilling i Kunstnerforbundet. I 2014 stilte han ut i Östersund og Sundsvall med Kåre Henriksson. Han har også deltatt i en rekke gruppeutstillinger. Mogstad har utført en rekke større offentlige arbeider: Læringssenteret ved Telenor Fornebu, kantina ved Kvinne-barn-senteret ved St. Olavs hospital, rotunden i Papirbredden Drammen kunnskapspark, Halden fengsel, Postens Østlandsterminal m.m. Under Vårsøghelga i mai 2019 ble han tildelt årets Kleivapris. Fra juryens begrunnelse: «Frå 80-talet har vedkommande vore aktiv både nasjonalt og internasjonalt. Parallelt med sitt eige kunstnarlege virke, har årets Kleivaprisvinnar lagt til rette for at stadig nye kunstarar har fått utnytte sitt eige potensiale».Mogstad er en av eierne av kunstsenteret Surnadal Billag på Surnadalsøra.

Jon Arne Mogstad (født 17. mai 1950 i Surnadal) er norsk billedkunstner. Fra 1992-96 var han førsteamanuensis ved Kunstakademiet i Trondheim, NTNU, og fra 1996-2004 professor samme sted. Han var professor i billedkunst ved Kunsthøgskolen i Bergen 2004-2012. Fra 2012 er han igjen professor ved Kunstakademiet i Trondheim. Mogstad er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1974–1978), og ved Statens kunstakademi (1978–1982). Fra 1986-87 hadde han PS1-stipend i New York. Fra 1982 til 1988 var Mogstad med i kunstnergruppen Lambretta sammen med Erik Evensen, Edgar Ballo, Axel Ekwall, Terje Uhrn og Ole Henrik Hagen. Gruppens virksomhet er beskrevet i flere masteroppgaver i kunsthistorie.Fra 2004 har Mogstad samarbeidet med Jeremy Welsh og Trond Lossius om en rekke installasjoner og happenings. Mogstad stilte ut jevnlig i Galleri K fra 1986 til 2002. I 2004 hadde han en større separatutstilling i Kunstnerforbundet. I 2014 stilte han ut i Östersund og Sundsvall med Kåre Henriksson. Han har også deltatt i en rekke gruppeutstillinger. Mogstad har utført en rekke større offentlige arbeider: Læringssenteret ved Telenor Fornebu, kantina ved Kvinne-barn-senteret ved St. Olavs hospital, rotunden i Papirbredden Drammen kunnskapspark, Halden fengsel, Postens Østlandsterminal m.m. Under Vårsøghelga i mai 2019 ble han tildelt årets Kleivapris. Fra juryens begrunnelse: «Frå 80-talet har vedkommande vore aktiv både nasjonalt og internasjonalt. Parallelt med sitt eige kunstnarlege virke, har årets Kleivaprisvinnar lagt til rette for at stadig nye kunstarar har fått utnytte sitt eige potensiale».Mogstad er en av eierne av kunstsenteret Surnadal Billag på Surnadalsøra. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Jon Arne Mogstad hos Sceneweb

Jon Arne Mogstad (født 17. mai 1950 i Surnadal) er norsk billedkunstner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Singapores_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Singapores kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Singapore', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Singapores kvinnelandslag i fotball representerer Singapore i internasjonal fotball. Singapore er et av kvinnelandslagene som har hold på lengst. De var med i det første Asiamesrterskapet i 1975, som resulterte i en sisteplass i gruppen. I det neste mesterskapet gikk det bedre, da Singapore kom til semifinalen, der de tapte for Taiwan. I bronsefinalen vant Singapore over Indonesia. Etter et opphold i det ellers bemerkelsesverdige sluttpillet i 1979, kom Singapore til sluttspillet i 1981, der de gikk ut etter tap for Hongkong og India. I sluttpillet i 1983 kopierte Singapore bronsen. Det var imidlertid siste gang Singapore var i sluttspillet på ti år. Etter at Kina, Japan, Nord-Korea og Sør-Korea har Singapore hatt en mindre viktig posisjon i asiatisk kvinnefotball, og de siste mesterskapene har de unntaksvis kvalifisert seg og endt sist eller nest sist i sin kvalifiseringsgruppe. I kvalifiseringen til sluttpillet i 2008 tapte Singapore over to kamper for Malaysia.

Singapores kvinnelandslag i fotball representerer Singapore i internasjonal fotball. Singapore er et av kvinnelandslagene som har hold på lengst. De var med i det første Asiamesrterskapet i 1975, som resulterte i en sisteplass i gruppen. I det neste mesterskapet gikk det bedre, da Singapore kom til semifinalen, der de tapte for Taiwan. I bronsefinalen vant Singapore over Indonesia. Etter et opphold i det ellers bemerkelsesverdige sluttpillet i 1979, kom Singapore til sluttspillet i 1981, der de gikk ut etter tap for Hongkong og India. I sluttpillet i 1983 kopierte Singapore bronsen. Det var imidlertid siste gang Singapore var i sluttspillet på ti år. Etter at Kina, Japan, Nord-Korea og Sør-Korea har Singapore hatt en mindre viktig posisjon i asiatisk kvinnefotball, og de siste mesterskapene har de unntaksvis kvalifisert seg og endt sist eller nest sist i sin kvalifiseringsgruppe. I kvalifiseringen til sluttpillet i 2008 tapte Singapore over to kamper for Malaysia.

Singapores kvinnelandslag i fotball representerer Singapore i internasjonal fotball.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal

2023-02-04

Arendal

['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Aust-Agder']

Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857. Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.

Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857. Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak. == Geografi og natur == === Topografi === Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh. Motorveien østover fra Harebakken følger hovedsakelig kote 50 moh. som ligger nær den marine grense for området. Arkeologiske undersøkelser i forkant av veibyggingen avdekket en rekke boplasser fra eldre steinalder. Ved istidens slutt for 10 000 år siden lå disse boplassene i strandkanten, og omgivelsene var et skjærgårdslandskap. De høyeste toppene er Høgsteinsheia (268,5 moh.), som ligger lengst NV i kommunen, nær grensepunktet mellom kommunene Arendal, Grimstad og Froland; også Rindefjell (254 moh.) ligger sørvest i kommunen, mens Skrattereidknuten (222 moh.) er grensepunktet mellom kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland nordvest i kommunen. === Øyene === Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flosterøya. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Torungene samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en fantastisk skjærgård. I 1960 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune: Flosta, Tromøy og Hisøy. «Nordens Venedig» er en mye brukt karakteristikk av Arendal. Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Når holmene ble bebygd ble det kanaler mellom dem, som i Venezia. «Byen med vannveiene» heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene, og Kanalplassen er et av byens samlingspunkter. Canal Street er byens jazz og blues-festival. === Vannveier og vassdrag === Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund mot øst, og Galtesund mot sør. Fra vest renner Nidelva, som er en del av Arendalsvassdraget, ut i Byfjorden. Nidelva har to utløp, ett på hver side av Hisøy; på innsiden av øya danner elva en liten sjø, Hølen. Mindre fartøyer kan trafikkere elveløpet opp til Helle, og de kan gå begge elveutløpene sør eller vest for Hisøy. Her faller også en idyllisk sideelv, Lillelv, ut i Nidelva. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene. Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Barbuvassdraget har et ganske lite nedbørfelt omkring Longumvannet og dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall, og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal helt fra 1500-tallet. Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunene Austre Moland og Stokken. === Klima === Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Store Torungen fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm. Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest. === Geologi === Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Gneis er dominerende i Arendal. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet helt fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet gull i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet. Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk. Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til teglverk. Elveavsetninger fra Nidelva dekker også store arealer. Kvartærgeologien langs kyststripa preges av israndavsetningene i raet. === Dyreliv === Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som elg, hjort, rådyr, grevling og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. Flere ganger har kommunen hatt besøk av ulv på vandring, ifølge troverdige observasjoner. Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader har sin nordligste forekomst her. Laks fiskes i Nidelva, i Molandsvannet fiskes ørret og i Longumvannet gjedde. Sudre eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, blant annet til Molandsvannet. Arendal har en unik amfibiefauna ifølge Statens naturoppsyn: padde, liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og damfrosk. === Naturvern === Raet nasjonalpark omfatter hele kystlinjen og havområdet utenfor Arendal. Molandsvassdraget og Lillelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag. Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det biologiske mangfoldet i Norge har miljøvernminister Solheim i 2008 oppfordret Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar nettopp for denne arten. Det gjennomføres tiltak for å forbedre og sikre levekårene for denne arten.Statens biologiske forskningsstasjon ligger i Flødevigen på Hisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet. == Samfunn == === Befolkning === Innbyggertallet i Arendal kommune er i vekst, og det positive i dette blir ofte understreket av kommunens ledelse. Folketallet i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. === Byen Arendal === Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt. Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassons gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbryggen lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arendal her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken. Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte i båt. En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene. All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ, Strømsbu gård og Nedre Barbugård. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum. Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene Østre Moland (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy. === Tettsteder i Arendal === Tettstedet Arendal omfatter den urbane del av Arendal kommune - ifølge SSBs definisjoner. Tettstedet strekker seg langs kystlinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde og inn i nabokommunen Grimstad. Fra 2014 regnes også Kongshavn på Tromøy som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet Eydehavn er østre ytterkant. Tettstedet Arendal har per 1. januar 2022 et folketall på 44 352 (mot 31 442 1. januar 2007), (av disse bor 6 198 i Grimstad kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og Sandviga på Hisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy blant annet Færvik, Revesand, Skilsøy og Brattekleiv. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, defineres også av Statistisk sentralbyrå som en del av tettstedet Arendal. I en periode ble også tettstedet Fevik medregnet. Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 763 mennesker, (av disse bor 28 i Grimstad), Longum i Austre Moland med 255 innbyggere og Kilsund i Flosta med 667 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2022. === Politikk === Se: Liste over ordførere i ArendalArendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Ordfører Robert Nordli representerer Arbeiderpartiet. ==== Kommunestyrevalgresultat 2019 ==== ==== Kommunestyrevalgresultat 2015 ==== === Den norske kirke === Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni prestegjeld, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for. Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke. Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell. === Andre trossamfunn === I Arendal kommune er det utenfor statskirken en rekke trossamfunn: Arendal Misjonsmenighet (Det Norske Misjonsforbund) St. Franciskus Xaverius kirke (Den katolske kirke) Sørlandskirken Adventist menigheten Arendal Baptistmenighet (Det Norske Baptistsamfunn) Den evangelisk lutherske frikirke, Frikirken (Frikirke) Arendal Frimenighed Arendal Metodistkirke (Metodisme) Filadelfia (Pinsemenighet) Jehovas vitner De frie evangeliske forsamlinger, Betania Filadelfia Eydehavn, (Pinsemenighet) FrelsesarmeenFiladelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. Frelsesarmeen kom til Arendal i 1888 som den første by utenfor hovedstaden. Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal. === Skoler === Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er Arendal internasjonale skole som startet virksomheten i FN-huset på Tyholmen og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Arendal internasjonale skole har siden 2014 vært drevet som en privatskole. I tillegg er det Steinerskole og katolsk skole. Det er to store videregående skoler i Arendal. Arendal videregående skole er den største og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200-årsjubileum. Skolen er et resultat av sammenslåing av tidligere Arendal Gymnas (Tyholmen videregående skole) og Barbu videregående skole (handelsskolen). Sam Eyde videregående skole ble tatt i bruk skoleåret 2012-2013 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter Strømsbu videregående skole som bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, yrkesskolen og husmorskolen. Arendal var tidligere campus for sykepleieundervisning som foregikk i regi av Universitetet i Agder. Undervisningen ble i 2010 flyttet til Campus Grimstad. === Media === Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut i over hundre år, mens Arendals Tidende som utgis av Tvende Media kommer ut en gang per uke som tradisjonell papiravis og med et helgemagasin. Agderposten var en periode medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere. I 2010 overtok produksjonsselskapet Media Service konsesjonen til å drive lokal-TV i Aust-Agder og startet Kanal Lokal. I 2013 skiftet de navn til TV Agder og utvidet konsesjonen til Vest-Agder. De dekker nå Agder, Telemark og Vestfold samt det øvrige Norge gjennom Altibox. Alle programmer kan også sees på nett (http://www.tvagder.no TV Agder). Radio P5 ble startet etter en sammenslåing av de to tidligere radiostasjonene Radio Pollen og Radio Agder (Radio 3). I forbindelse med overgang til DAB fra FM valgte eieren Agderposten å legge ned Radio P5 høsten 2016. === Kommunikasjon === Byen Arendal er blitt til fordi det var gode muligheter for utvikling av kommunikasjon på vannveiene. Byen har en god havn ved utløpet av en stor elv og det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset også tidlig på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS. Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen Hirtshals på Jylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm. Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. Motorbåten «Trau» hadde inntil 2014 helårlig rute til Merdø. I sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter. Arendal sentrum ligger sammenklemt på små arealer mellom bratte "heier" som lenge hindret videre utvikling i sentrum. Disse fjellmassivene er gjennom de siste 15 år utnyttet til å etablere tre store parkeringshus i fjell, slik at byen nå har fire parkeringshus rundt sentrum. Arena parkeringshus ligger bak Alti med innkjøring fra Myrene og Pollen parkeringshus har innkjøring fra Barbu. Tyholmen parkeringshus har innkjøring fra Kittelsbukt. E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder fylkeshovedstaden Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da bli bilfrie. Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Nettbuss. Arendalsbanen forbinder Arendal med Sørlandsbanen. Lokal busstrafikk i Arendal er organisert som pendelruter med korrespondanse i Arendal sentrum. Den viktigste kollektivaksen er pendelruten mellom Eydehavn og Grimstad. Agder Kollektivtrafikk har ansvar for alle lokal og regional kollektivtrafikk i Aust-Agder og Vest-Agder. Selskapet inngår kontrakter med busselskaper og andre transportører. Fra 2015 overtok Setesdal Bilruter alle lokalruter i Arendal og regionale ruter til byene Kristiansand, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Fra før kjørte selskapet ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter. Bussruta til Kristiansand har korrespondanse til Kjevik flyplass. Selskapets rute til Åmli korresponerer med Telemark Bilruter som har forbindelse til Seljord. Arendal og Froland bygger ut en lokal flyplass, Gullknapp, beliggende i Froland kommune. Arendal havn er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn, som lå i Barbu, ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm. Fra Arendal skipes stadig trelast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene - Smith & Thommesen. === Fyr === Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene, Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemanning. Også det fredede Sandvigodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand. == Næringsliv == Arendal er administrativt senter for Aust-Agder fylke med Fylkeshuset i Aust-Agder plassert på Fløyheia over byen. Her holder også fylkesmannen for begge Agder-fylkene til. Sørlandet sykehus, avd. Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser. UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen. Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Amfi Arendal. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger på Stoa, like ved E18. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!. Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Bedriften Arendal Smelteverk eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert i Brasil og Kina. Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap etablert i 1896, som driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet hadde i 2006 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner. Selskapet har hovedkkontor på Langbrygga i Arendal sentrum. Selskapet har datterselskaper i 27 land med til sammen ca. 2200 ansatte. Fra 1960-tallet utviklet selskapet seg mer i retning av et internasjonalt investeringsselskap. Etter dereguleringen av elektrisitetsmarkedet etablerte AFK datterselskapet Markedskraft.Advanced Production and Loading, forkortet til APL, var lenge kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet. McGregor Pusnes, tidligere Aker Pusnes, er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip og plattformer. Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen. == Historie == === Forhistorisk tid === E18 øst for Arendal passerer Sagene bru 50 – 55 m.o.h.; det er omtrent samme nivå som marin grense i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra eldre steinalder; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode. Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne. Vest for Hesthag tunnel ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år. På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av nøstvedt-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein. Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600 - 4500 f.Kr.Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove. Snorre forteller at Halvdan Svartes mor het Åsa og var datter av småkongen Harald Granraude på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til Harald Hårfagre. === Middelalderen === I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne. De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg. De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt kirkesogn, mens de vestre deler av kommunen hørte til Øyestad sogn som den gang også omfattet deler av Froland og Grimstad. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene. === 1500-tallet === Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, ble økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved skipsleia gjennom Skagerrak, med fortsettelse gjennom Kattegat og Øresund. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert. Uthavna Merdø omfattet mye mer enn øya med dette navnet. Havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og Sandviga på Hisøy. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter Merdøfoss. === Ladestedet === Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. Navnet ble da skrevet Arendall. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, Arendal byfogd. Den første kirken ble bygd i Arendal i 1670 og den lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prosti fram til 1705, da Arendal ble avdelt som eget prosti. Kongens bestemmelse om å anlegge by innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at byen Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i yttrligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten. I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet. Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland. Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet Malmbryggen i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad. I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat. === Kjøpstad fra 1723 === I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var imidlertid glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.Kornoppløpet i 1813 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus. I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn. Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet. Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at banken Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren Axel Nicolai Herlofson hadde begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnkommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 % . Mange valgte å emigrere til USA. Krakket førte til at Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Barbu kommune i 1887. Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere. === Byen utvides 1902 === Krakket førte også til en byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: I 1902 ble nabokommunen Barbu innlemmet i Arendal, dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon i naboskap og tilknytning til Arendal havn og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med Margrethestiftelsen som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer. Arendal Fossekompani ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både aluminiumsmelteverk og et silisiumkarbidverk på det nye industristedet Eydehavn, som har fått navn etter ham. Lenge var Eydehavn sentrum i Stokken kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som sosialdemokratiets utstillingsvindu. Skipsfart var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene. === Andre verdenskrig === Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 norsk tid) var satt som Weserzeit (= «Weser-tid», etter invasjonens tyske navn, Weserübung; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge); men torpedobåten som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene 9. april 1940, ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske geværkompaniet som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen. De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det. Arendalsgruppen var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og de involverte ble sendt til Tyskland. === Storkommunen fra 1992 === I 1992 ble den og de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal. == Kultur == Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, ble ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus sto ferdig høsten 2004. Arendal Dramatiske Selskab er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til 1796. I over 100 år hadde selskapet sitt eget teater «Comediehuset», ytterst på Tyholmen, der det i dag heter Teaterplassen. Byens gamle Frikirke ble i 2004 til Kjerka kulturverksted. Kilden aktivitetssenter er et aktivitetssenter med blant annet fritidsklubb for ungdom, og holder til ved Kanalplassen i Arendal sentrum. Kjæmpestaden er historisk festival og «skuespill» med motiv fra kornopprøret i 1814. Kunstmaleren Leonard Rickhard bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til Bomuldsfabriken Kunsthall. Internasjonalt marked i Arendal arrangeres hver sommer på Kanalplassen. Her er det markedsboder med etnisk mat, varehandel og underholdning. Markedet har 15-årsjubileum i 2008. Arendalsuka midt i august hvert år er en politisk festival. === Musikk === Byens eget orkester; Arendal Byorkester, ble stiftet i 1884. Ellers har byen flere musikkorps, som Arendal Guttemusikkorps etablert i 1921 og Arendal Ungdomsmusikkorps fra 1922. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. Theo var et rockeband fra 1980-tallet hvor to av medlemmene senere var med og startet Clawfinger, mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert Go-Go Gorilla og The Beat Tornados. Heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal, som synger på arendalsk, deler samme vokalist, mens innen death og gothic metal har bandene V:28 og Ancestral Legacy gitt ut flere album. Jazzmusikerne Inger Marie Gundersen og Espen Larsen er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «Knutta» som var byens profesjonelle trubadur. Ellers så var Fatal med Cathy Ryen et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren country er bandet ClutterBillies en god representant. Arendal kulturhus har et variert musikktilbud med konserter, hvor både internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener. ==== Musikkfestivaler ==== Canal Street er Arendals årlige jazz- og bluesfestival om sommeren, og har holdt på siden 1996. Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival. Arendal korfestival holdes i juni hvert år. Griegfestivalen ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid. === Ungdomslivet === Ungdomslivet i Arendal er svært variert. På ungdomsklubben «Kilden» treffes de unge til diskotek, spill, kafe og prating hver ukedag. Det finnes også flere store idrettsklubbe. I regi av de forskjellige kirkene i Arendal finnes også flere ungdomstiltak, som for eksempel «Alfred» (alternativ fredag) i Stokken kirke. === Museer === KUBEN, ble etablert allerede i 1832 som ett av de eldste museer i Norge, opprinnelig med navnet Arendals Museum. Kuben er lokalisert til Langsæ gård rett utenfor bysenteret, og inneholder både museum og arkiv. Til Kubens attraksjoner er utstillingen om det store Arendalskrakket i 1886 og utstillingen om slaveskipet SS «Fredensborg» som sank utenfor Tromøy i 1768. Merdøgaard museum ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det også badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av AAma. Kløckers hus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum. Bomsholmen Museum er et tømmerfløtingsanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag. Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum i en arbeiderbolig nær Eydehavn torv. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida. Bomuldsfabriken Kunsthall er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri. Vitensenteret Sørlandet er et vitensenter som ble etablert 2010 i midleretidige lokaler på Tyholmen. På Øvre Tyholmen, nabo med St. Franciskus Xaverius kirke og St. Franciskus skole, ligger Sløyden, en av landets eldste bevarte bygninger som har vært museum. Sløyden ble oppført som museumsbygning i 1840, og det opprinnelige navnet var Doctor Alexander Møllers Minde. Alexander Møller var i mange år distriktslege, og byens representant på Eidsvoll i 1814. Ved hans 50-års embedsjubileum ble det samlet inn et vesentlig beløp som ble brukt ved byggingen. === Idrett === Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde ett eller flere idrettslag. ==== Idrettslag ==== Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening. Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagssammenheng. Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser. Arendal Fotball er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene. Øyestad IF har et av Norges beste beste håndballag. Laget rykket opp i eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. ØIF Arendal vant Eliteserien i håndball for menn 2014/15 og 2015/16. Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av Norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange talenter forsvinner til andre klubber når de når studentalder. Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen. Trauma IF er det største idrettslaget på Tromøya og har aktivitet innen fotball, håndball og orientering. Trauma har fotballbane på Hove og ved Kjenna. Håndball spilles i Tromøyhallen. ==== Idrettsarenaer ==== På Myra-Bråstad ved Stoa er det i 2005 anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet All round på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen har åpent for publikum fra november til mars. Bjønnes stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua. Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt. Norwegian Grand Prix offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena. === Ord og våpen === Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter, men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete arendøler. Kommuneblomsten er en villtulipan. Kommunevåpenet har som motiv en tremastet sølv fregatt for fulle seil på tre sølv bølger. Bakgrunnen er blå, og det er en gull murkrone på øvre skjoldkant. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med kongekrone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved kgl. res. 7. november 1924. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992. === Tusenårssted === Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17. mai tas torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol. Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt. === Severdigheter === Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum. Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø hvor et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Kuben (Arendal) og har sitt hovedsete på Langsæ gård, like ved lyskrysset mellom bysenteret og E18. Arendal Bymuseum har verdens større samling av flaskeskuter på 656 flaskeskuter. === Kulturminner === Hovedartikkel:Kulturminner i Arendal og Liste over kulturminner i Arendal I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet. To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes. Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra. I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner. Store deler av Arendal sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse. === Vennskapsbyer === Arendal er vennskapsby med: Silkeborg i Danmark Kalmar i Sverige Nyslott i Finland Árborg på Island Mwanza i TanzaniaSilkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.Samarbeidsby: Rezekne i Latvia == Kjente arendalitter == Erik Munk (død 1594), lensherre på Nedenes Jens Munk (1579–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende Alexander Christian Møller (1762–1847), eidsvollsmann Anton Christian Houen (1823-1894), forretningsmann Axel Nicolai Herlofson (1845–1910), banksjef og forretningsmann Gunnar Knudsen (1848–1928), statsminister og Venstre-leder Sam Eyde (1866–1940), industrigründer Gabriel Scott (1874–1958), forfatter Svenn Stray (1922–2012), politiker (H), utenriksminister Einar Gelius (1959-), sogneprest og samfunnsdebattant Jon Gelius (1964-), journalist og nyhetsanker Bent Stiansen (1963-), mesterkokk Karl Ove Knausgård (1967-), forfatter == Dialekt == Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe. == Litteratur == Arendal Byleksikon. Arendal 1998. Birger Dannevig: Arendal gjennom skiftende tider. 1528 – 1723 – 1973. Arendal 1973. Frithjof Foss: Arendals Byes Historie. Arendal 1893 / 1998. Kristen Taraldsen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999. Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896–1946 fra 1997, ISBN 8299455219 Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946–1971 fra 1998, ISBN 8299455227 Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971–1986 fra 1999, ISBN 8299455235Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg». == Se også == Liste over kulturminner i Arendal Liste over vernede bygninger i Arendal kommune Liste over skulpturer i Arendal kommune Liste over ordførere i Arendal == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Arendal, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Arendal hos Wikivoyage (no) Kart over Arendal kommune (no) Statistikk for Arendal kommunev (no) Turistinformasjon Arendal (no) Arendal havn- uten havna ingen by på Kystreise.no (no) Historiske bilder fra Arendal i Galleri Nor (no) ScenicNorway, bilder fra Arendal (no) Gamle bilder fra Arendal fra Aust-Agder kulturhistoriske senter (no) Historiske arkiver etter Arendal kommune på Arkivportalen

Arendal Byorkester er et janitsjarkorps i Arendal, opprettet i 1884.

https://no.wikipedia.org/wiki/Omsorgsbolig

2023-02-04

Omsorgsbolig

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Helseinstitusjonstyper', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Usorterte stubber']

Omsorgsbolig er en bolig for eldre som klarer seg selv. Boligen er tilrettelagt med omfattende omsorg og pleie for de som trenger det. De eldre kan leie eller kjøpe boligen av kommunen. Omsorgsbolig kan man også få ved sykdom, skade eller lyte.

Omsorgsbolig er en bolig for eldre som klarer seg selv. Boligen er tilrettelagt med omfattende omsorg og pleie for de som trenger det. De eldre kan leie eller kjøpe boligen av kommunen. Omsorgsbolig kan man også få ved sykdom, skade eller lyte.

thumb|Omsorgsbolig i Vuohenoja, [[Tammerfors, Finland]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Blikkb%C3%A5x

2023-02-04

Blikkbåx

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Norske ungdomsprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']

Blikkbåx var et norsk magasinprogram for barn og ungdom som gikk på lørdager på NRK-TV fra 1987 til 1988. Programmet ble ledet av barn og tok for seg aktuelle temaer og underholdning som barn og ungdom var opptatt av. Målgruppen var barn og ungdom fra 10 til 14 år. Bjarte Ytre-Arne var redaksjonsleder. Regien var ved Svein-Erik Børja og Hermann Gran. De humoristiske innslagene med «Reidar og Bitten» med Øivind Blunck og Hege Schøyen ble opprinnelig produsert og sendt i dette programmet. Av andre magasininnslag kan en nevne seriene Onkel Gustav og kassettmysteriet (1987), Forelsket 87 (1987) og Øyenvitnet (1988). Programmet etterfulgte Halvsju og ble etterfulgt av Midt i smørøyet.

Blikkbåx var et norsk magasinprogram for barn og ungdom som gikk på lørdager på NRK-TV fra 1987 til 1988. Programmet ble ledet av barn og tok for seg aktuelle temaer og underholdning som barn og ungdom var opptatt av. Målgruppen var barn og ungdom fra 10 til 14 år. Bjarte Ytre-Arne var redaksjonsleder. Regien var ved Svein-Erik Børja og Hermann Gran. De humoristiske innslagene med «Reidar og Bitten» med Øivind Blunck og Hege Schøyen ble opprinnelig produsert og sendt i dette programmet. Av andre magasininnslag kan en nevne seriene Onkel Gustav og kassettmysteriet (1987), Forelsket 87 (1987) og Øyenvitnet (1988). Programmet etterfulgte Halvsju og ble etterfulgt av Midt i smørøyet. == Programledere == Sesong 1: Magnus Kjelland-Olsen, Anne Marit Austbø, Mads Olsen, Ragna Dyrhaug, Runa Granlund Sesong 2: Line Andersen, Snorre Milde, Christina Langangen, Trude Jegstad, Rasmus Opsahl Sesong 3: Marianne Elvan, Erle Kyllingmark, Anders Eidsvold, Michael Sontum, Ole Martin Holtet == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Blikkbåx på Internet Movie Database (no) Blikkbåx hos Filmfront (no) Blikkbåx på NRK TV (no) Informasjon om Blikkbåx fra ReidarWiki.com

Blikkbåx var et norsk magasinprogram for barn og ungdom som gikk på lørdager på NRK-TV fra 1987 til 1988. Programmet ble ledet av barn og tok for seg aktuelle temaer og underholdning som barn og ungdom var opptatt av.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6876

2023-02-04

Fylkesvei 6876

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Levanger']

Fylkesvei 6876 (Fv6876) går mellom Kirkegata i Levanger sentrum og Heir i Levanger kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 126 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 6876 (Fv6876) går mellom Kirkegata i Levanger sentrum og Heir i Levanger kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 126 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == Levanger == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6876 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6876 (Fv6876) går mellom Kirkegata i Levanger sentrum og Heir i Levanger kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Carl-Gustav_Esseen

2023-02-04

Carl-Gustav Esseen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 10. november', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske matematikkprofessorer']

Carl-Gustav Esseen (født 18. september 1918, død 10. november 2001) var en svensk matematiker. Hans spesialfelt var sannsynlighetsteori. Carl-Gustav Esseen gikk på skole i Linköping. Fra 1936 studerte han matematikk, astronomi, fysikk og kjemi ved Uppsala universitet, i tillegg til at han jobbet på universitetet som vitenskapelig assistent. Inspirert av arbeidene til Harald Cramér og Arne Beurling studerte han sentralgrenseteoremet og undersøkte hvor god tilnærmelsen til normalfordelingen er. I tilfellet for uavhengige og identisk fordelte variabler klarte han å bestemme den beste nøyaktigheten. Dette resultatet, som han beviste uavhengig av Andrew C. Berry, er i dag kjent som Berry–Esseens teorem. I 1944 avla Esseen doktorgraden med en avhandling om fourieranalyse av fordelingsfunksjoner. I 1949 ble han professor for anvendt matematikk på Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. I 1962 ble han professor for matematisk statistikk og i 1967 den første lederen for lærestolen i matematisk statistikk på Uppsala universitet. I 1984 ble han emeritert. Selv om Esseen i de fleste av arbeidene sine beskjeftiget seg med sentralgrenseteoremet og beslektede emner, ga han også viktige bidrag på andre felt. Noen av skriftene hans hadde innflytelse på industrielle anvendelser, som for eksempel hans undersøkelser i styringsteknologi i telekommunikasjon. Etter at han emeriterte, beskjeftiget han seg med emner i tallteori, spesielt faktorisering, som har betydning for kryptologi.

Carl-Gustav Esseen (født 18. september 1918, død 10. november 2001) var en svensk matematiker. Hans spesialfelt var sannsynlighetsteori. Carl-Gustav Esseen gikk på skole i Linköping. Fra 1936 studerte han matematikk, astronomi, fysikk og kjemi ved Uppsala universitet, i tillegg til at han jobbet på universitetet som vitenskapelig assistent. Inspirert av arbeidene til Harald Cramér og Arne Beurling studerte han sentralgrenseteoremet og undersøkte hvor god tilnærmelsen til normalfordelingen er. I tilfellet for uavhengige og identisk fordelte variabler klarte han å bestemme den beste nøyaktigheten. Dette resultatet, som han beviste uavhengig av Andrew C. Berry, er i dag kjent som Berry–Esseens teorem. I 1944 avla Esseen doktorgraden med en avhandling om fourieranalyse av fordelingsfunksjoner. I 1949 ble han professor for anvendt matematikk på Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. I 1962 ble han professor for matematisk statistikk og i 1967 den første lederen for lærestolen i matematisk statistikk på Uppsala universitet. I 1984 ble han emeritert. Selv om Esseen i de fleste av arbeidene sine beskjeftiget seg med sentralgrenseteoremet og beslektede emner, ga han også viktige bidrag på andre felt. Noen av skriftene hans hadde innflytelse på industrielle anvendelser, som for eksempel hans undersøkelser i styringsteknologi i telekommunikasjon. Etter at han emeriterte, beskjeftiget han seg med emner i tallteori, spesielt faktorisering, som har betydning for kryptologi. == Utmerkelser == 1963 ble han medlem av Kungliga ingenjörsvetenskapsakademien. Festskrift: Allan Gut, Lars Holst (Hrsg.): Probability and mathematical statistics. Essays in honour of Carl-Gustav Esseen. Festskrift til Carl-Gustav Esseens 65. fødselsdag. Academic Press, New York 1983. == Utvalgte verker == On the Liapounoff Limit of error in the thoery of probability. I: Arkiv för Mathematik, Astronomi och Fysik. Stockholm 1942. Determination of the maximum deviation from the Gaussian law. Almqvist & Wiksell, Stockholm 1943. Fourier analysis of distribution functions. A mathematical study of the Laplace-Gaussian law. Doktorgradsavhandling. In: Acta mathematica. 77, 1944. On Mean Central Limit Theorems. Elander, Göteborg 1958. Bounds for the absolute third moment. I: Scandinavian Journal of Statistics Band 2. Blackwell, Oxford 1975, ISSN 0303-6898, S. 149–152. med Svante Janson: On moment conditions for normed sums of independent variables and Martingale differences. Uppsala 1983. A stochastic model for primitive roots. Uppsala 1991. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Verk av og om Carl-Gustav Esseen i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket Nekrolog over Carl-Gustav Esseen av Allan Gut og Lars Holst (engelsk) Carl-Gustav Esseen hos Mathematics Genealogy Project

Carl-Gustav Esseen (født 18. september 1918, død 10.

https://no.wikipedia.org/wiki/All_the_Tired_Horses

2023-02-04

All the Tired Horses

['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1970', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan']

«All the Tired Horses» er en sang skrevet av Bob Dylan, utgitt på hans dobbeltalbum Self Portrait fra 1970. Sangen ble brukt i filmen Blow fra 2001. Det første sporet på albumet, All the Tired Horses, har ikke engang Dylans vokaler. Det består av et lite kor med kvinnestemmer som gjentar to linjer om og om igjen. All the tired horses in the sun How'm I s'posed to get any ridin' done? Hmm.til den samme melodien i 3 minutter og 12 sekunder, med varierende instrumental ledsagelse. I tonen C-dur består denne sangen musikalt av grepstrukturen I-vi-iii-V, gjentatt. Dette oversettes til tangentene C-Am-Em-G.

«All the Tired Horses» er en sang skrevet av Bob Dylan, utgitt på hans dobbeltalbum Self Portrait fra 1970. Sangen ble brukt i filmen Blow fra 2001. Det første sporet på albumet, All the Tired Horses, har ikke engang Dylans vokaler. Det består av et lite kor med kvinnestemmer som gjentar to linjer om og om igjen. All the tired horses in the sun How'm I s'posed to get any ridin' done? Hmm.til den samme melodien i 3 minutter og 12 sekunder, med varierende instrumental ledsagelse. I tonen C-dur består denne sangen musikalt av grepstrukturen I-vi-iii-V, gjentatt. Dette oversettes til tangentene C-Am-Em-G. == Coverversjoner == The Sports: The Sports Play Dylan & Donovan (1981) The Narrator: All That to the Wall (2007) == Litteratur == Don Giller and Ed Lozano. The Definitive Bob Dylan Songbook. Amsco Publications, 2003. Oliver Trager. Keys to the Rain: The Definitive Bob Dylan Encyclopedia. Billboard Books, 2004. == Eksterne lenker == Teksten

«All the Tired Horses» er en sang skrevet av Bob Dylan, utgitt på hans dobbeltalbum Self Portrait fra 1970. Sangen ble brukt i filmen Blow fra 2001.

https://no.wikipedia.org/wiki/RS_2_%C2%ABLangesund%C2%BB

2023-02-04

RS 2 «Langesund»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1893']

RS «Langesund» (RS 2) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Langesund Kreds til Skibbrudnes Redning i 1893 av Thor Martin Jenssen, Porsgrund Baadbyggeri i Knardalstrand. En storm i Langesundsbukta 12. februar 1892, hvor Colin Archer losskøyter reddet fiskere, gjorde at mange mente det beste var å satse på sikre losskøyter av Archer-typen som et redningsvesen. Enker etter omkomne fiskere fikk hjelp med pengeinnsamling og startet Langesund Kreds til Skibbrudnes Redning, en lokal avdeling av Redningsselskapet i området som i dag kalles Grenland. Langesund krets satte i gang bygging av sin skøyte et halvt år før Redningsselskapet da de holdt en konstruksjons- og anbudskonkurranse først. RS «Langesund» ble derfor den første norske skøyte i redningstjeneste. Ifølge Norges Sjøfartstidende 2. feb. 1893, et par dager etter sjøsetting, hadde båten disse ca. mål: Lengde 43 norske fot (44,3 engelske fot). Bredde 15 n.fot (4,70m). Dypgående 7,5 n.fot (2,35m). Jernkjøl 20 Skp (3,2 tonn). I tillegg var det innvendig jernballast. Den var rigget som losskøyte, dvs. 1-master med stort storseil. Ifølge Norges Sjøfartstidende 1. juli 1893, hadde båten disse ca. mål: Lengde 42 n.fot (43,2 eng. fot). Bredde 15 n.fot (4,70m). Dypgående 8 n.fot (2,51m). Jernkjøl 17 Skp (2,7 tonn) og ballast 45 Skp (7,2 tonn). Båten ble som de andre redningsskøytene bygget "synkefri", dvs. med dobbelt skrog av solid vanntett garnering (plank på innsiden av spantene) og vanntett dørk. Da Thor Martin Jenssen startet sitt verft i 1885, bygget han de første årene losskøyter med jernkjøl etter Colin Archers tegninger. Han fikk etter hvert andre lokale konstruktører, men linjene var fortsatt av Archer-typen med jernkjøl. Hvem ellers som konstruerte for Thor Martin Jenssen er ukjent fram til 1896, da Fredrik Johannessen ble engasjert. Tegningen til RS 2 er ikke kjent, annet enn at bilder viser at den er av Archer-typen med skarpe linjer, særlig i baugen. RS «Tordenskjold» (RS 3) var også bygget av Jenssen, men som ren losskøyte i 1889. Den var bygget etter samme tegning, men var én fot kortere. RS «Langesund» og de to andre 1-masterne RS «Tordenskjold» (RS 3) og RS «Feie» (RS 4) var alle tenkt som losredningsskøyter dvs. losbåter med redningstjeneste. RS «Langesund» fikk derfor malt navnet i seilet som losbåtene, men istedenfor rød losstripe, ble det malt en rød ring med RS inni. Losredningsskøytene ble betjent av loser, men det kom i konflikt med losenes arbeid og båtene ble innen et år overført til Redningsselskapet. RS 1 «Colin Archer» da var bygget og i tjeneste og «Langesund» ble da den andre i Redningsselskapets eie og fikk malt nr. 2 i ringen i seilet. Vel i bruk ble de større 2-masterne foretrukket og det ble ikke noe mere samarbeid med losene; les mer om losredningsskøyter. Frem til 1913 var RS 2 «Langesund» i redningstjeneste i vinterhalvåret i området fra Portør/Jomfruland til Stavern/Svenner. RS 2 «Langesund» assisterte 3 604 båter og skip og berget 102 personer fra «den visse død». Sjøkartverket kjøpte deretter båten som vedlikeholdsfartøy for fyr og sjømerker og brukte den fram til 1937. Kjøper var muligens Eilert Dingen i Bergen. Videre skjebne er ukjent.

RS «Langesund» (RS 2) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Langesund Kreds til Skibbrudnes Redning i 1893 av Thor Martin Jenssen, Porsgrund Baadbyggeri i Knardalstrand. En storm i Langesundsbukta 12. februar 1892, hvor Colin Archer losskøyter reddet fiskere, gjorde at mange mente det beste var å satse på sikre losskøyter av Archer-typen som et redningsvesen. Enker etter omkomne fiskere fikk hjelp med pengeinnsamling og startet Langesund Kreds til Skibbrudnes Redning, en lokal avdeling av Redningsselskapet i området som i dag kalles Grenland. Langesund krets satte i gang bygging av sin skøyte et halvt år før Redningsselskapet da de holdt en konstruksjons- og anbudskonkurranse først. RS «Langesund» ble derfor den første norske skøyte i redningstjeneste. Ifølge Norges Sjøfartstidende 2. feb. 1893, et par dager etter sjøsetting, hadde båten disse ca. mål: Lengde 43 norske fot (44,3 engelske fot). Bredde 15 n.fot (4,70m). Dypgående 7,5 n.fot (2,35m). Jernkjøl 20 Skp (3,2 tonn). I tillegg var det innvendig jernballast. Den var rigget som losskøyte, dvs. 1-master med stort storseil. Ifølge Norges Sjøfartstidende 1. juli 1893, hadde båten disse ca. mål: Lengde 42 n.fot (43,2 eng. fot). Bredde 15 n.fot (4,70m). Dypgående 8 n.fot (2,51m). Jernkjøl 17 Skp (2,7 tonn) og ballast 45 Skp (7,2 tonn). Båten ble som de andre redningsskøytene bygget "synkefri", dvs. med dobbelt skrog av solid vanntett garnering (plank på innsiden av spantene) og vanntett dørk. Da Thor Martin Jenssen startet sitt verft i 1885, bygget han de første årene losskøyter med jernkjøl etter Colin Archers tegninger. Han fikk etter hvert andre lokale konstruktører, men linjene var fortsatt av Archer-typen med jernkjøl. Hvem ellers som konstruerte for Thor Martin Jenssen er ukjent fram til 1896, da Fredrik Johannessen ble engasjert. Tegningen til RS 2 er ikke kjent, annet enn at bilder viser at den er av Archer-typen med skarpe linjer, særlig i baugen. RS «Tordenskjold» (RS 3) var også bygget av Jenssen, men som ren losskøyte i 1889. Den var bygget etter samme tegning, men var én fot kortere. RS «Langesund» og de to andre 1-masterne RS «Tordenskjold» (RS 3) og RS «Feie» (RS 4) var alle tenkt som losredningsskøyter dvs. losbåter med redningstjeneste. RS «Langesund» fikk derfor malt navnet i seilet som losbåtene, men istedenfor rød losstripe, ble det malt en rød ring med RS inni. Losredningsskøytene ble betjent av loser, men det kom i konflikt med losenes arbeid og båtene ble innen et år overført til Redningsselskapet. RS 1 «Colin Archer» da var bygget og i tjeneste og «Langesund» ble da den andre i Redningsselskapets eie og fikk malt nr. 2 i ringen i seilet. Vel i bruk ble de større 2-masterne foretrukket og det ble ikke noe mere samarbeid med losene; les mer om losredningsskøyter. Frem til 1913 var RS 2 «Langesund» i redningstjeneste i vinterhalvåret i området fra Portør/Jomfruland til Stavern/Svenner. RS 2 «Langesund» assisterte 3 604 båter og skip og berget 102 personer fra «den visse død». Sjøkartverket kjøpte deretter båten som vedlikeholdsfartøy for fyr og sjømerker og brukte den fram til 1937. Kjøper var muligens Eilert Dingen i Bergen. Videre skjebne er ukjent. == Båten fra 1993 som kaller seg RS 2 «Langesund» == I 1988 ble et vrak med navn «Flinken» funnet, som ifølge opplysninger fra Sjøfartsdirektoratet, var RS 2. Opplysningen finnes også i Norsk Lysningsblad 11/2-1949 i forbindelse med salg fra konkursbo. «Flinken» var både lengre og bredere enn RS 2 var, men dette ble tilskrevet en ombygning på 1940-tallet. Vraket av «Flinken» ble hugget opp og noen deler ble fraktet til båtbygger. Original tegning av RS 2 fantes ikke, så ny tegning ble laget basert på senere redningsskøyter. Noen få deler av «Flinken» ble brukt i nybygget som sto ferdig i 1993 med lengde 44,3 eng. fot og bredde 4,86 m og dypgående 2,60 m med 7,5 tonn blykjøl pluss like mye innvendig ballast. I ettertid har det vist seg at «Flinken» ikke var RS 2; opplysningene fra Sjøfartsdirektoratet og lysningsbladet var feil. «Flinken» er å finne i merkeregisteret for fiskebåter allerede i 1920 (første merkeregister) og da var RS 2 ennå eid av sjøkartverket. Dessuten er den er oppført som bygget i 1906 og var lengre og bredere enn RS 2, dvs. lenge før ombygningen på 1940-tallet. «Flinken» er i merkergisteret med nr. H-9-AV fra 1920 - 1928 og med nr. H-184-S fra 1928 - 1945. Ved konkurssalget i 1948-49 har båten kjenningssignal LMWM ifølge lysningsbladet. Dagens RS 2 «Langesunds» skrog har derfor ikke noe til felles med den opprinnelige RS 2 fra 1893, men ligner mer på de senere redningsskøytene, men et par fot kortere. Riggen er som RS 2, 1-master. Skøyta eies av et andelslag bestående av blant andre Bamble kommune og drives av Langesundsfjorden Kystlag. == Kilder og litteratur == Sannes, Tor Borch. Båtbyggeren Colin Archer. Norsk maritimt forlag, 1984. 431 s. (Revidert ettbinds-utgave av: Colin Archer : skipene (1978) og Colin Archer : skøytene og lystbåtene (1979)) ISBN 82-90319-05-3 Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Norsk maritimt forlag 2002. ISBN 82-90319-34-7 Jeppe Jul Nielsen & James Ronald Archer: Colin Archer, konstruktøren på Tollerodden. Ugitt av Stiftelsen Tollerodden i Larvik 2019. Fiskeridirektoratets merkeregister for fiskebåter. https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Registre-og-skjema/Historisk-merkeregister Norsk Lysningsblad 23/10-1948, 27/10-1948, 29/10-1948 og 11/2-1949. == Eksterne lenker == Bilde av originale RS 2: https://www.redningsselskapet.no/om-oss/redningsskoytene/rs-2-langesund/ Langesundsfjorden Kystlag. http://www.langesundsfjordenkystlag.no/rs2-langesund/ NVF - http://www.dnvf.no/3/7/rs-2-langesund/ Båtbygger Thor Martin Jenssen. http://colin-archer.no/ThorMartinJenssen.html

RS «Langesund» (RS 2) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Langesund Kreds til Skibbrudnes Redning i 1893 av Thor Martin Jenssen, Porsgrund Baadbyggeri i Knardalstrand.

https://no.wikipedia.org/wiki/Buvollen_skole

2023-02-04

Buvollen skole

['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Barneskoler i Innlandet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Lillehammer']

Buvollen skole er en barneskole med 1. til 7. trinn i Rudsbygd i Lillehammer. Skolen har 50 elever og 13 ansatte. Rektor ved skolen er Siv Skansen Lien. I 1873 ble den første skolebygningen på Buvollen ferdigbygd. I perioden 1949 til 1997 ble skolen bygd ut med nye bygninger. Skolen ble i 2009 foreslått lagt ned, men kommunen vedtok å ikke legge ned skolen.

Buvollen skole er en barneskole med 1. til 7. trinn i Rudsbygd i Lillehammer. Skolen har 50 elever og 13 ansatte. Rektor ved skolen er Siv Skansen Lien. I 1873 ble den første skolebygningen på Buvollen ferdigbygd. I perioden 1949 til 1997 ble skolen bygd ut med nye bygninger. Skolen ble i 2009 foreslått lagt ned, men kommunen vedtok å ikke legge ned skolen. == Eksterne lenker == Lillehammer kommune om Buvollen skole

Buvollen skole er en barneskole med 1. til 7.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6892

2023-02-04

Fylkesvei 6892

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Levanger']

Fylkesvei 6892 (Fv6892) går mellom Møen og den østre delen av Ytterøya i Levanger kommune. Veien (medregnet ringveien) er 6,2 km lang. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 138 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 6892 (Fv6892) går mellom Møen og den østre delen av Ytterøya i Levanger kommune. Veien (medregnet ringveien) er 6,2 km lang. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 138 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == LevangerInnbygda == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6892 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6892 (Fv6892) går mellom Møen og den østre delen av Ytterøya i Levanger kommune. Veien (medregnet ringveien) er 6,2 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6914

2023-02-04

Fylkesvei 6914

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Steinkjer', 'Kategori:Veier i Verdal']

Fylkesvei 6914 (Fv6914) går mellom Skorset i Steinkjer og Lein i Verdal. Veien følger stort sett vestbredden på Leksdalsvatnet. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 170 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 6914 (Fv6914) går mellom Skorset i Steinkjer og Lein i Verdal. Veien følger stort sett vestbredden på Leksdalsvatnet. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 170 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == SteinkjerHodalsvegen VerdalHaukåvegen Volhaugvegen == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6914 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6914 (Fv6914) går mellom Skorset i Steinkjer og Lein i Verdal. Veien følger stort sett vestbredden på Leksdalsvatnet.

https://no.wikipedia.org/wiki/RS_3_%C2%ABTordenskjold%C2%BB

2023-02-04

RS 3 «Tordenskjold»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1889']

RS 3 «Tordenskjold» er en tidligere redningsskøyte. Den ble bygget i 1889 som losbåt av Thor Martin Jenssen i Porsgrunn, Porsgrund Baadbyggeri i Knardalstrand og innkjøpt av Bergen Kreds av Redningsselskapet i 1892. Den ble da ombygget til redningsskøyte blant annet ved at det ble laget såkalt synkefri innredning, det vil si vanntett garnering og dørk og satt i tjeneste i 1893. Thor Martin Jenssen var formann hos Colin Archer fra 1879-1885. Da han startet sitt verft i 1885, bygget han de første årene losskøyter med jernkjøl etter Colin Archers tegninger. Han fikk etter hvert andre lokale konstruktører, men linjene var fortsatt av Archer-typen med jernkjøl. Hvem som ellers konstruerte for Thor Martin Jenssen er ukjent fram til 1896, da Fredrik Johannessen ble engasjert. Tegningen til RS 3 er ikke kjent, annet enn at bilder viser at den er av Archer-typen med skarpe linjer, særlig i baugen. RS 2 «Langesund» er bygget etter samme tegning ifølge kontrakten for bygging av «Langesund», men er én fot lengre. Det første året ble «Tordenskjold» drevet av Bergens Kreds og bemannet av losene i Korsfjorden. RS 3 «Tordenskjold», RS 2 «Langesund» og RS 4 «Feie» var alle 1-mastere beregnet på at losene skulle ha sikre båter og fungere som redningsskøyter, dvs. losredningsskøyter. På det tidspunktet ikke var bestemt om losene skulle utgjøre redningsvesenet eller om man skulle ha større skøyter bare til redning. Det viste seg at redningstjenesten kom i konflikt med losenes arbeid og båtene ble innen et år overført til Redningsselskapet, og det ble ikke noe mere samarbeid med losene. Siden skøytene da ikke skulle brukes til losing, ble de større 2-masterne foretrukket for de kommende skøytene; les mer om losredningsskøyter. Frem til 1905 var «Tordenskjold» i redningstjeneste og berget 81 personer fra «den visse død», 15 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 254 fartøy.

RS 3 «Tordenskjold» er en tidligere redningsskøyte. Den ble bygget i 1889 som losbåt av Thor Martin Jenssen i Porsgrunn, Porsgrund Baadbyggeri i Knardalstrand og innkjøpt av Bergen Kreds av Redningsselskapet i 1892. Den ble da ombygget til redningsskøyte blant annet ved at det ble laget såkalt synkefri innredning, det vil si vanntett garnering og dørk og satt i tjeneste i 1893. Thor Martin Jenssen var formann hos Colin Archer fra 1879-1885. Da han startet sitt verft i 1885, bygget han de første årene losskøyter med jernkjøl etter Colin Archers tegninger. Han fikk etter hvert andre lokale konstruktører, men linjene var fortsatt av Archer-typen med jernkjøl. Hvem som ellers konstruerte for Thor Martin Jenssen er ukjent fram til 1896, da Fredrik Johannessen ble engasjert. Tegningen til RS 3 er ikke kjent, annet enn at bilder viser at den er av Archer-typen med skarpe linjer, særlig i baugen. RS 2 «Langesund» er bygget etter samme tegning ifølge kontrakten for bygging av «Langesund», men er én fot lengre. Det første året ble «Tordenskjold» drevet av Bergens Kreds og bemannet av losene i Korsfjorden. RS 3 «Tordenskjold», RS 2 «Langesund» og RS 4 «Feie» var alle 1-mastere beregnet på at losene skulle ha sikre båter og fungere som redningsskøyter, dvs. losredningsskøyter. På det tidspunktet ikke var bestemt om losene skulle utgjøre redningsvesenet eller om man skulle ha større skøyter bare til redning. Det viste seg at redningstjenesten kom i konflikt med losenes arbeid og båtene ble innen et år overført til Redningsselskapet, og det ble ikke noe mere samarbeid med losene. Siden skøytene da ikke skulle brukes til losing, ble de større 2-masterne foretrukket for de kommende skøytene; les mer om losredningsskøyter. Frem til 1905 var «Tordenskjold» i redningstjeneste og berget 81 personer fra «den visse død», 15 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 254 fartøy. == Referanser == == Kilder og litteratur == Sannes, Tor Borch. Båtbyggeren Colin Archer. Norsk maritimt forlag, 1984. 431 s. (Revidert ettbinds-utgave av: Colin Archer : skipene (1978) og Colin Archer : skøytene og lystbåtene (1979)) ISBN 82-90319-05-3 Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Norsk maritimt forlag 2002. ISBN 82-90319-34-7 Jeppe Jul Nielsen & James Ronald Archer: Colin Archer, konstruktøren på Tollerodden. Ugitt av Stiftelsen Tollerodden i Larvik 2019. == Eksterne lenker == Bilde av RS 3 Tordenskjold Båtbygger Thor Martin Jenssen. http://colin-archer.no/ThorMartinJenssen.html

RS 3 «Tordenskjold» er en tidligere redningsskøyte. Den ble bygget i 1889 som losbåt av Thor Martin Jenssen i PorsgrunnHeltemot i 100 år, Bergens Tidende, 17.

https://no.wikipedia.org/wiki/Berry%E2%80%93Esseens_teorem

2023-02-04

Berry–Esseens teorem

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sannsynlighetsteori']

Berry–Esseens teorem er et teorem i matematikk som gir en øvre grense for konvergenshastigheten i sentralgrenseteoremet. Teoremet ble bevist uavhengig av hverandre av Andrew C. Berry i 1941 og Carl-Gustav Esseen i 1942. Ettersom teoremet ble bevist av to forskjellige matematikere, og deretter ble videreutviklet både av disse og andre, finnes det flere forskjellige formuleringer. En versjon er som følger: La X 1 , X 2 , … {\displaystyle X_{1},X_{2},\ldots } være uavhengige stokastiske variabler med samme sannsynlighetsfordeling, og anta at E [ X 1 ] = 0 {\displaystyle \mathbb {E} [X_{1}]=0} , at E [ X 1 2 ] = σ 2 > 0 {\displaystyle \mathbb {E} [X_{1}^{2}]=\sigma ^{2}>0} og at E [ | X 1 | 3 ] = ρ < ∞ {\displaystyle \mathbb {E} [|X_{1}|^{3}]=\rho <\infty } . La videre Y n = X 1 + X 2 + … + X n n {\displaystyle Y_{n}={\frac {X_{1}+X_{2}+\ldots +X_{n}}{n}}} være gjennomsnittet av de n {\displaystyle n} første variablene. La F n {\displaystyle F_{n}} være den kumulative fordelingsfunksjonen til Y n n σ {\displaystyle {\frac {Y_{n}{\sqrt {n}}}{\sigma }}} , og Φ {\displaystyle \Phi } være den kumulative fordelingsfunksjonen til den standard normalfordelingen. Da finnes en positiv konstant C {\displaystyle C} slik at for alle x {\displaystyle x} og n {\displaystyle n} så er | F n ( x ) − Φ ( x ) | ≤ C ρ σ 3 n {\displaystyle |F_{n}(x)-\Phi (x)|\leq {\frac {C\rho }{\sigma ^{3}{\sqrt {n}}}}} .Her er C {\displaystyle C} en universell matematisk konstant, som er kjent som Berry–Esseen-konstanten. Den nøyaktige verdien av konstanten er ikke kjent. I Esseens opprinnelige arbeid gis den en øvre grense på 7,59, som senere har blitt forbedret. Den beste øvre grensen som er kjent i dag er 0,7655 og ble vist av Sjiganov i 1985. På den annen side er det kjent at C {\displaystyle C} er større enn 1 / 2 π ≈ 0 , 3989 {\displaystyle 1/{\sqrt {2\pi }}\approx 0,3989} .

Berry–Esseens teorem er et teorem i matematikk som gir en øvre grense for konvergenshastigheten i sentralgrenseteoremet. Teoremet ble bevist uavhengig av hverandre av Andrew C. Berry i 1941 og Carl-Gustav Esseen i 1942. Ettersom teoremet ble bevist av to forskjellige matematikere, og deretter ble videreutviklet både av disse og andre, finnes det flere forskjellige formuleringer. En versjon er som følger: La X 1 , X 2 , … {\displaystyle X_{1},X_{2},\ldots } være uavhengige stokastiske variabler med samme sannsynlighetsfordeling, og anta at E [ X 1 ] = 0 {\displaystyle \mathbb {E} [X_{1}]=0} , at E [ X 1 2 ] = σ 2 > 0 {\displaystyle \mathbb {E} [X_{1}^{2}]=\sigma ^{2}>0} og at E [ | X 1 | 3 ] = ρ < ∞ {\displaystyle \mathbb {E} [|X_{1}|^{3}]=\rho <\infty } . La videre Y n = X 1 + X 2 + … + X n n {\displaystyle Y_{n}={\frac {X_{1}+X_{2}+\ldots +X_{n}}{n}}} være gjennomsnittet av de n {\displaystyle n} første variablene. La F n {\displaystyle F_{n}} være den kumulative fordelingsfunksjonen til Y n n σ {\displaystyle {\frac {Y_{n}{\sqrt {n}}}{\sigma }}} , og Φ {\displaystyle \Phi } være den kumulative fordelingsfunksjonen til den standard normalfordelingen. Da finnes en positiv konstant C {\displaystyle C} slik at for alle x {\displaystyle x} og n {\displaystyle n} så er | F n ( x ) − Φ ( x ) | ≤ C ρ σ 3 n {\displaystyle |F_{n}(x)-\Phi (x)|\leq {\frac {C\rho }{\sigma ^{3}{\sqrt {n}}}}} .Her er C {\displaystyle C} en universell matematisk konstant, som er kjent som Berry–Esseen-konstanten. Den nøyaktige verdien av konstanten er ikke kjent. I Esseens opprinnelige arbeid gis den en øvre grense på 7,59, som senere har blitt forbedret. Den beste øvre grensen som er kjent i dag er 0,7655 og ble vist av Sjiganov i 1985. På den annen side er det kjent at C {\displaystyle C} er større enn 1 / 2 π ≈ 0 , 3989 {\displaystyle 1/{\sqrt {2\pi }}\approx 0,3989} . == Referanser ==

Berry–Esseens teorem er et teorem i matematikk som gir en øvre grense for konvergenshastigheten

https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Ljunggren

2023-02-04

Erik Ljunggren

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske heavy metal-musikere', 'Kategori:Norske plateprodusenter', 'Kategori:Satyricon-medlemmer', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']

Erik Ljunggren (født 21. mars 1971) er en norsk produsent, mixer og musiker. Han har spilt for blant annet det kjente heavy metal bandene Seigmen, Vampire State Building, Zeromancer og Satyricon. Ljunggren var ikke med på gjennforeningsturneen til Seigmenn.Han stod for musikken og lyddesignet til den norsk dramafilmen Gritt fra 2021. For filmen ble han nominert til Amandaprisen 2021 i klassen beste lyddesign.

Erik Ljunggren (født 21. mars 1971) er en norsk produsent, mixer og musiker. Han har spilt for blant annet det kjente heavy metal bandene Seigmen, Vampire State Building, Zeromancer og Satyricon. Ljunggren var ikke med på gjennforeningsturneen til Seigmenn.Han stod for musikken og lyddesignet til den norsk dramafilmen Gritt fra 2021. For filmen ble han nominert til Amandaprisen 2021 i klassen beste lyddesign. == Diskografi == === Seigmen === AlbumMetropolis (1995) Metropolis – The Grandmaster Recordings (1996) Radiowaves (1997) Monument (1999)Singler/EP-erMonsun (1993) Metropolis (1995) Give (1996) Slaver av solen (1996) The First Wave (1997) The Next Wave (1997) Mørkets øy (1997) Opera for the Crying Machinery (1997) Universal (1997) === Vampire State Building === Album50 Hz Broken (1994)SinglerFrankie Say: No More! (1993) Smalltown Boy (Sell Out Edit) (1995) === Zeromancer === AlbumClone Your Lover (2000) Eurotrash (2001) Zzyzx (2003) Something For the Pain – The Best of Zeromancer (2013)Singler/EP-erClone Your Lover (2000) Need You Like a Drug (2001) Doctor Online (2001) Famous Last Words (2003) Erotic Saints (2003) === Satyricon === AlbumVolcano (2002) Now, Diabolical (2006) The Age of Nero (2008) Satyricon (2013) Live at the Opera (2015) Deep Calleth Upon Deep (2017)Singler/EP-erThe Pentagram Burns (2006) My Skin is Cold (2008) Black Crow on a Tombstone (2008) Our World, It Rumbles Tonight (2013) === Deltar på === dBut: UR-Rauten (1992) Kulturinstutisjonen Piivv: Farger, evig lykke og litt oppover i etasjene – 10 Years of Rock'n'Roll & Klimp (1993) Crabtackle: World War 1 & 2 & Go (1994) Music Research Special Products: The Mighty Moon – Kyrandia's Second Gate (1994) Progress Records: Progress Yourself (1995) Knutsen & Ludvigsen-hyllest: Ellediller & krokofanter (1996) Kari Rueslåtten: I månens favn (1997) Kari Rueslåtten: Spindelsinn (1997) Kari Rueslåtten: Spindelsinn (1997) Savoy: Xmas Time (Blows My Mind) (1997) Theatre of Tragedy: Machine/Image (2000) Theatre of Tragedy: Musique (2000) Tristania: World of Glass (2001) Theatre of Tragedy: Machine (2001) Kreutzer Kompani: Kreutzermusik (2003) Subway to Sally: Falscher Heiland (2003) Apoptygma Berzerk: Singles Collection (2003) The Kovenant: SETI (2003) Undergod.: Who's Your God? (2004) L'Âme Immortelle: Stumme Schreie (2004) Wunder: Was hält uns wach (2004) L'Âme Immortelle: Gezeiten (2004) Apoptygma Berzerk: Shine On (2005) Ljungblut: The Other Side of All Things/Influences For a New Album (2005) Apoptygma Berzerk: In This Together (2005) Apoptygma Berzerk: You and Me Against the World (2005) Apoptygma Berzerk: Black E.P. (2006) Apoptygma Berzerk: Sonic Diary (2006) a-ha: Foot of the Mountain (2009) a-ha: Foot of the Mountain (2009) Apoptygma Berzerk: Imagine There's No Lennon (2010) Golden Core: Gothic Spirits: Dark Ladies (2011) a-ha: Ending on a High Note – The Final Concert: Live at Oslo Spektrum December 4th 2010 (2011) Ljungblut: Over skyene skinner alltid solen (2011) Bare Egil Band: Norge på kryss og tvers Vol. 1 – Lokal vinkling (2011) Chris Medina: What Are Words (2011) Morten Harket: Lightning (2012) Morten Harket: Scared of Heights (2012) Morten Harket: Out of My Hands (2012) Pål Lereim: One Man War (2012) Lonely Crowd: The Not-So-Great Britain (2012) Erlend Ropstad: Hva om det ikke er sånn som du tror at det er (2013) Sassybeat: Chances of Changes/Snakes and Ladders (2013) Sassybeat: Snakes and Ladders (2014) Bedlam Bells: Love Your Pride (2015) a-ha: Under the Makeup (2015) Bedlam Bells: Closer (2015) Ljungblut: The Other Side of All Things (2015) Bedlam Bells: Bloom In Blue (2015) a-ha: Cast in Steel (2015) Raga Rockers-hyllest: Sannhet på boks – en hyllest til Raga Rockers (2015) a-ha: Forest Fire (2015) Bedlam Bells: Bedlam Ballads (2015) Jan Groth: The Writing on the Wall (2016) a-ha: Cast in Steel (2016) a-ha: Objects In the Mirror (2016) a-ha: Time and Again: The Ultimate a-ha (2016) Ljungblut: Hasselblad (2018) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Erik Ljunggren på Internet Movie Database (en) Erik Ljunggren hos The Movie Database (en) Erik Ljunggren på Discogs (en) Erik Ljunggren på MusicBrainz

| nasjonalitet = Norge

https://no.wikipedia.org/wiki/Filippinenes_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Filippinenes kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fotball på Filippinene', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Filippinenes kvinnelandslag i fotball representerer Filippinene i internasjonal fotball. Filippinene deltok i sitt første Asiamesterskap i 1981, der de endte sist. Det gikk omtrent likt i 1983 før Filippinene ikke lyktes å komme med til Asiamesterskapet før i 1993. Fra og med da var imidlertid Filippinene med på hvert eneste Asiamesterskap fram til og med 2003. Etter at antall kvalifiseringplasser ble drastisk kuttet ned før Asiamesterskapet i 2006, har Filippinene ikke kommet lenger enn kvalifisering. I tillegg til Asiamesterskapet, har Filippinene vært med i flere mer regionale mesterskap, som ASEAN-mesterskapet og South East Asia-lekene. Det har stort sett endt med hederlige sisteplasser.

Filippinenes kvinnelandslag i fotball representerer Filippinene i internasjonal fotball. Filippinene deltok i sitt første Asiamesterskap i 1981, der de endte sist. Det gikk omtrent likt i 1983 før Filippinene ikke lyktes å komme med til Asiamesterskapet før i 1993. Fra og med da var imidlertid Filippinene med på hvert eneste Asiamesterskap fram til og med 2003. Etter at antall kvalifiseringplasser ble drastisk kuttet ned før Asiamesterskapet i 2006, har Filippinene ikke kommet lenger enn kvalifisering. I tillegg til Asiamesterskapet, har Filippinene vært med i flere mer regionale mesterskap, som ASEAN-mesterskapet og South East Asia-lekene. Det har stort sett endt med hederlige sisteplasser.

Filippinenes kvinnelandslag i fotball representerer Filippinene i internasjonal fotball.

https://no.wikipedia.org/wiki/RS_4_%C2%ABFeie%C2%BB

2023-02-04

RS 4 «Feie»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1893']

RS 4 «Feie» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Bergen Kreds i Redningsselskapet. og satt i tjeneste i 1894. Skøyta ble bygget ved Colin Archers båtbyggeri i Larvik etter en losbåttegning fra 1887 men han bygde den et par fot større, til 38 fot, ga den høyere fribord, større deplasement og større jernkjøl. Som alle de alle de andre redningsskøytene ble disse også bygget med synkefri innredning, dvs. vanntett garnering på innsiden av spantene og vanntett dørk. RS 3 «Tordenskjold», RS 2 «Langesund» og RS 4 «Feie» var alle 1-mastere beregnet på at losene skulle ha sikre båter og fungere som redningsskøyter, dvs. losredningsskøyter. RS 4 «Feie» ble bygget etter den 46 fot store 2-masteren RS 1 «Colin Archer» da det på det tidspunktet ikke var bestemt om losene skulle utgjøre redningsvesenet eller om man skulle ha de større skøytene bare til redning. «Feie» ble bemannet av losene i Korsfjorden som var pålagt å utføre redningsoppdrag ved behov. Redningstjenesten kom i konflikt med losenes arbeid og båtene ble innen et år overført til Redningsselskapet og det ble ikke noe mere samarbeid med losene. Siden skøytene da ikke skulle brukes til losing, ble de større 2-masterne foretrukket; les mer om losredningsskøyter. De første årene tjenestegjorde «Feie» i området fra Utsira til Fedje. Senere ble den stasjonert i Lofoten og Finnmark. Frem til 1905 var «Feie» i tjeneste som redningsskøyte langs vestlandskysten og berget 75 personer fra «den visse død», 14 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 197 fartøy. På 1930-tallet ble «Feie» tatt i bruk som fiskefartøy og deltok i de tradisjonelle fiskeriene nordpå i mange år. Den siste fiskeren som eide henne skal ha vært Wilhelm Tingvoll, Mortenhals i Malangen. Hvordan fartøyet så ut som fiskefartøy er uvisst. Fra 1973 har «Feie» vært fritidsbåt. Først eid av Edvard Jensen og fra 1984 av Tore B. Langnes, begge bosatt i Troms. De forsøkte begge å tilbakeføre «Feie» til opprinnelig utseende. I 1993 ble fartøyet overtatt av Jon Ivar Rønnevik i Haugesund som forsøkte å gjøre «Feie» nøyaktig som den var da den var ny. Han rev blant annet ut lystbåtinnredningen. RS 4 «Feie» er per dags dato eid av Bergen Seilskøyteklubb i Bergen, der den gjennomgår restaurering der man forsøker å tilbakeføre båten mest mulig til slik som den opprinnelig var bygget.

RS 4 «Feie» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Bergen Kreds i Redningsselskapet. og satt i tjeneste i 1894. Skøyta ble bygget ved Colin Archers båtbyggeri i Larvik etter en losbåttegning fra 1887 men han bygde den et par fot større, til 38 fot, ga den høyere fribord, større deplasement og større jernkjøl. Som alle de alle de andre redningsskøytene ble disse også bygget med synkefri innredning, dvs. vanntett garnering på innsiden av spantene og vanntett dørk. RS 3 «Tordenskjold», RS 2 «Langesund» og RS 4 «Feie» var alle 1-mastere beregnet på at losene skulle ha sikre båter og fungere som redningsskøyter, dvs. losredningsskøyter. RS 4 «Feie» ble bygget etter den 46 fot store 2-masteren RS 1 «Colin Archer» da det på det tidspunktet ikke var bestemt om losene skulle utgjøre redningsvesenet eller om man skulle ha de større skøytene bare til redning. «Feie» ble bemannet av losene i Korsfjorden som var pålagt å utføre redningsoppdrag ved behov. Redningstjenesten kom i konflikt med losenes arbeid og båtene ble innen et år overført til Redningsselskapet og det ble ikke noe mere samarbeid med losene. Siden skøytene da ikke skulle brukes til losing, ble de større 2-masterne foretrukket; les mer om losredningsskøyter. De første årene tjenestegjorde «Feie» i området fra Utsira til Fedje. Senere ble den stasjonert i Lofoten og Finnmark. Frem til 1905 var «Feie» i tjeneste som redningsskøyte langs vestlandskysten og berget 75 personer fra «den visse død», 14 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 197 fartøy. På 1930-tallet ble «Feie» tatt i bruk som fiskefartøy og deltok i de tradisjonelle fiskeriene nordpå i mange år. Den siste fiskeren som eide henne skal ha vært Wilhelm Tingvoll, Mortenhals i Malangen. Hvordan fartøyet så ut som fiskefartøy er uvisst. Fra 1973 har «Feie» vært fritidsbåt. Først eid av Edvard Jensen og fra 1984 av Tore B. Langnes, begge bosatt i Troms. De forsøkte begge å tilbakeføre «Feie» til opprinnelig utseende. I 1993 ble fartøyet overtatt av Jon Ivar Rønnevik i Haugesund som forsøkte å gjøre «Feie» nøyaktig som den var da den var ny. Han rev blant annet ut lystbåtinnredningen. RS 4 «Feie» er per dags dato eid av Bergen Seilskøyteklubb i Bergen, der den gjennomgår restaurering der man forsøker å tilbakeføre båten mest mulig til slik som den opprinnelig var bygget. == Eksterne lenker == RS 4 Feie

RS 4 «Feie» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Bergen Kreds i Redningsselskapet. og satt i tjeneste i 1894.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lignosulfonat

2023-02-04

Lignosulfonat

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Papir', 'Kategori:Polymerer']

Lignosulfonat er sulfonert lignin, (CAS-nummer 8062-15-5). Det består av vannløslige anioniske polyelektrolyttiske polymere. Lignosulfonat er et biprodukt fra produksjon av papirmasse med sulfittprosessen.Mesteparten av delignifiseringen i sulfittprosessen involverer sur splitting av eterbindinger, som binder sammen mange av komponentene i lignin. De elektrofile karbokationene som dannes under etersplittingen reagerer med bisulfittioner (HSO3-) for å gi sulfonater. R-O-R' + H+ → R+ + R'OH R+ + HSO3- → R-SO3HDen primære posisjonen for etersplitting er α-karboner (karbonatom bundet til en aromatisk ring) til propylsidekjedene til lignin. Lignisulfonater har en bred fordeling av molekylmasse (de er svært polydisperse). For lignosulfonater fra barved er 1000-140 000 u vanlig, mens det er lavere verdier for lignosulfonat fra løvved.

Lignosulfonat er sulfonert lignin, (CAS-nummer 8062-15-5). Det består av vannløslige anioniske polyelektrolyttiske polymere. Lignosulfonat er et biprodukt fra produksjon av papirmasse med sulfittprosessen.Mesteparten av delignifiseringen i sulfittprosessen involverer sur splitting av eterbindinger, som binder sammen mange av komponentene i lignin. De elektrofile karbokationene som dannes under etersplittingen reagerer med bisulfittioner (HSO3-) for å gi sulfonater. R-O-R' + H+ → R+ + R'OH R+ + HSO3- → R-SO3HDen primære posisjonen for etersplitting er α-karboner (karbonatom bundet til en aromatisk ring) til propylsidekjedene til lignin. Lignisulfonater har en bred fordeling av molekylmasse (de er svært polydisperse). For lignosulfonater fra barved er 1000-140 000 u vanlig, mens det er lavere verdier for lignosulfonat fra løvved. == Fremstilling == Lignosulfonater blir utvunnet fra den brukte kokluten (rød- eller brunlut) fra sulfittprosessen. Den mest brukte industrielle prosessen er Howard-prosessen som gir 90-95 % utbytte av kalsiumlignosulfonat (CAS-nummer 904-76-3) == Anvendelse == Lignosulfonater har mange anvendelser. De kan brukes som dispergeringsmidler i garving av lær, i betong, i borevæsker. == Referanser ==

Lignosulfonat er sulfonert lignin, (CAS-nummer 8062-15-5). Det består av vannløslige anioniske polyelektrolyttiske polymere.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Andersen

2023-02-04

Terje Andersen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Deltakere for Norge i allround-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge i sprint-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Presidenter i Norges Skøyteforbund', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere for Holmestrand og Botne Skøyteklubb', 'Kategori:Skøyteløpere for Tønsbergs Turnforening', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1980']

For musikeren med samme navn, se Terje Andersen (musiker)Terje Andersen (født 4. mars 1952) er en norsk tidligere skøyteløper og idrettsleder. Han representerte Tønsberg Turnforening og Holmestrand og Botne Skøyteklubb. Andersen var en typisk mellomdistanseløper, og han har en bronsemedalje fra OL i Lake Placid i 1980 på 1500 meter som største prestasjon. Han har også gode plasseringer i sprint-VM (nr. 4 i 1981 og nr. 6 i 1978). Beste plassering i et allroundmesterskap er 12.-plass, i VM på Bislett 1975. Terje Andersen var president i Norges skøyteforbund 1997–99 og 2003–2007.

For musikeren med samme navn, se Terje Andersen (musiker)Terje Andersen (født 4. mars 1952) er en norsk tidligere skøyteløper og idrettsleder. Han representerte Tønsberg Turnforening og Holmestrand og Botne Skøyteklubb. Andersen var en typisk mellomdistanseløper, og han har en bronsemedalje fra OL i Lake Placid i 1980 på 1500 meter som største prestasjon. Han har også gode plasseringer i sprint-VM (nr. 4 i 1981 og nr. 6 i 1978). Beste plassering i et allroundmesterskap er 12.-plass, i VM på Bislett 1975. Terje Andersen var president i Norges skøyteforbund 1997–99 og 2003–2007. == Personlige rekorder == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Terje Andersen – Olympics.com (en) Terje Andersen – Olympic.org (en) Terje Andersen – Olympedia (en) Terje Andersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Terje Andersen – databaseOlympics.com (arkivert) (en) Terje Andersen – Speedskatingbase.eu (en) Terje Andersen – SpeedSkatingNews.info (en) Terje Andersen – SpeedSkatingStats.com (en) Terje Andersen på www.ISU.html.infostradasports.com (en) Terje Andersen på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt) (en) Terje Andersen på The-Sports.org (noen resultater) (no) Helge Westbye (6. februar 1971). «Årets junior-mester på skøyter : Terje Andersen fra Tønsberg Turn». Arbeiderbladet 1971.02.06. Norge;Oslo. s. 12.

| død =

https://no.wikipedia.org/wiki/Hoppemusfamilien

2023-02-04

Hoppemusfamilien

['Kategori:Afrikas fauna', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Gotthelf Fischer von Waldheim', 'Kategori:Gnagere', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1817', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Hoppemusfamilien er en gruppe gnagere som finnes på den nordlige halvkule. Forskjellige slag finnes i gressmark, skoger og ørken. Alle artene er i stand til å hoppe på bakbeina. De er små til middels store gnagere, fra 4 til 26 cm kroppslengde (halen unntatt). De er alle tilpasset til hopping, men i varierende grad. De beveger seg ved å hoppe eller ved å gå på bakbeina. De fleste har lange haler, men bjørkemus har korte. De fleste er altetende, og lever av frø og insekter. Noen arter, som Allactaga sibirica, er nesten utelukkende insektetende. Som andre gnagere har de gnagetenner som er adskilt fra jekslene med et mellomrom. Artene i hoppemusfamilien føder kull med to til syv unger etter en drektighet på 17-42 dager. De yngler en eller to ganger i året, avhengig av art.

Hoppemusfamilien er en gruppe gnagere som finnes på den nordlige halvkule. Forskjellige slag finnes i gressmark, skoger og ørken. Alle artene er i stand til å hoppe på bakbeina. De er små til middels store gnagere, fra 4 til 26 cm kroppslengde (halen unntatt). De er alle tilpasset til hopping, men i varierende grad. De beveger seg ved å hoppe eller ved å gå på bakbeina. De fleste har lange haler, men bjørkemus har korte. De fleste er altetende, og lever av frø og insekter. Noen arter, som Allactaga sibirica, er nesten utelukkende insektetende. Som andre gnagere har de gnagetenner som er adskilt fra jekslene med et mellomrom. Artene i hoppemusfamilien føder kull med to til syv unger etter en drektighet på 17-42 dager. De yngler en eller to ganger i året, avhengig av art. == Inndeling == Myomorpha har tradisjonelt blitt delt inn i to overfamilier med i alt sju familier, men ny forskning tyder nå på at det bør være ni. To underfamilier i Dipodidae har i henhold til Wilson, Lacher & Mittermeier (2017) blitt løftet til full familiestatus; Sminthidae og Zapodidae. Familien Nesomyidae finnes bare i Afrika og på Madagaskar, og har utviklet økologiske nisjer som likner andre familier i musegruppen. Rodentia, gnagere Myomorpha, muselignende gnagere Dipodoidea, hoppemusgruppen Sminthidae, bjørkemusfamilien Zapodidae, (mangler norsk navn) Dipodidae, hoppemusfamilien Allactaginae Cardiocraniinae Dipodinae Euchoreutinae Sicistinae (se Sminthidae) Zapodinae (se Zapodidae) Muroidea, musegruppen Calomyscidae, musehamsterfamilien Cricetidae, hamsterfamilien Muridae, musefamilien Nesomyidae Platacanthomyidae, tremusfamilien Spalacidae, mulvarprottefamilien == Se også == Liste over pattedyr i Norge == Referanser == == Eksterne lenker == (en) hoppemusfamilien i Encyclopedia of Life (en) hoppemusfamilien i Global Biodiversity Information Facility (no) hoppemusfamilien hos Artsdatabanken (sv) hoppemusfamilien hos Dyntaxa (en) hoppemusfamilien hos Fauna Europaea (en) hoppemusfamilien hos Fossilworks (en) hoppemusfamilien hos ITIS (en) hoppemusfamilien hos NCBI (en) Kategori:Dipodidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Dipodidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Dipodidae – detaljert informasjon på Wikispecies

* Allactaginae

https://no.wikipedia.org/wiki/Can_You_Please_Crawl_Out_Your_Window%3F

2023-02-04

Can You Please Crawl Out Your Window?

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sanger fra 1965', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Singler fra 1965', 'Kategori:Stubber 2022-09']

«Can You Please Crawl Out Your Window?» er en singel gitt ut i 1965 av Bob Dylan. Den nådde nummer #58 på US Billboard Hot 100, og #17 på UK chart i januar 1966. Den ble spilt inn sammen med The Hawks (som skulle senere bliThe Band) i løpet av den samme innspillingen ble One of Us Must Know (Sooner or Later) også spilt inn. Disse to sangene ble de eneste som ble gjort ferdig i løpet av denne innspillingen, og Dylan kom til å spille inn resten av det som kom til å bli "Blonde on Blonde" i Nashville med diverse andre musikere. Dylan spilte sangen for Phil Ochs mens de to kjørte i en limousin. Da Ochs uttrykte en lunken følelse om stykket, kastet Dylan han ut av limousinen mens han ropte "You're not a folk singer. You're a journalist."Sangen er inkludert i listen med sanger i Nick Hornbys bok 31 Songs, som var publisert i USA som "Songbook."

«Can You Please Crawl Out Your Window?» er en singel gitt ut i 1965 av Bob Dylan. Den nådde nummer #58 på US Billboard Hot 100, og #17 på UK chart i januar 1966. Den ble spilt inn sammen med The Hawks (som skulle senere bliThe Band) i løpet av den samme innspillingen ble One of Us Must Know (Sooner or Later) også spilt inn. Disse to sangene ble de eneste som ble gjort ferdig i løpet av denne innspillingen, og Dylan kom til å spille inn resten av det som kom til å bli "Blonde on Blonde" i Nashville med diverse andre musikere. Dylan spilte sangen for Phil Ochs mens de to kjørte i en limousin. Da Ochs uttrykte en lunken følelse om stykket, kastet Dylan han ut av limousinen mens han ropte "You're not a folk singer. You're a journalist."Sangen er inkludert i listen med sanger i Nick Hornbys bok 31 Songs, som var publisert i USA som "Songbook." == Coverversjoner == The Jimi Hendrix Experience spilte inn denne sangen på BBC Radio. Denne versjonen ble senere gitt ut på albumet BBC Sessions. The Hold Steady gjorde en versjon av sangen til soundtracket til Dylan biografi filmen I'm Not There. Transvision Vamp spilte den inn til sitt andre album "Little Magnets Versus the Bubble of Babble." Les Fradkin covrer den i sin utgivelse "If Your Memory Serves You Well" fra 2006. == Referanser == == Kilder == Hornby, Nick (2002) Songbook, McSweeney's Books, ISBN 0971904774

«Can You Please Crawl Out Your Window?» er en singel gitt ut i 1965 av Bob Dylan.

https://no.wikipedia.org/wiki/RS_5_%C2%ABLiv%C2%BB

2023-02-04

RS 5 «Liv»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1893', 'Kategori:Verneverdige fartøy']

RS «Liv» (RS 5) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget på Porsgrund Bådbyggeri i 1893/1894 og ble designet av Christian Stephansen fra Arendal.RS «Liv» ble – med mindre korrigeringer fra juryformann Colin Archer – bygget etter tegning fra vinnerbidraget i en konkurranse Redningsselskapet satte igang. Målet med konkurransen var å finne den ideelle redningsskøyte som kunne produseres i mange eksemplarer for å kunne dekke selskapets totalbehov langs norskekysten. «Liv» ble en av de viktigste inspirasjonskildene da Colin Archer bestemte seg for å konstruere den ideelle redningsskøyte, noe som resulterte i RS «Colin Archer» som den første i en lang serie skøyter som ble levert til Redningsselskapet av denne typen. Frem til 1932 var «Liv» i tjeneste som redningsskøyte og berget 132 personer fra «den visse død», 41 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 1338 fartøy. «Liv» er per 2008 i privat eie, og er hjemmehørende ved Blommenholm, Bærum i Oslofjorden. Et bilde av «Liv» pryder båtførerbeviset som ble innført som obligatorisk fra 1. mars 2010.

RS «Liv» (RS 5) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget på Porsgrund Bådbyggeri i 1893/1894 og ble designet av Christian Stephansen fra Arendal.RS «Liv» ble – med mindre korrigeringer fra juryformann Colin Archer – bygget etter tegning fra vinnerbidraget i en konkurranse Redningsselskapet satte igang. Målet med konkurransen var å finne den ideelle redningsskøyte som kunne produseres i mange eksemplarer for å kunne dekke selskapets totalbehov langs norskekysten. «Liv» ble en av de viktigste inspirasjonskildene da Colin Archer bestemte seg for å konstruere den ideelle redningsskøyte, noe som resulterte i RS «Colin Archer» som den første i en lang serie skøyter som ble levert til Redningsselskapet av denne typen. Frem til 1932 var «Liv» i tjeneste som redningsskøyte og berget 132 personer fra «den visse død», 41 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 1338 fartøy. «Liv» er per 2008 i privat eie, og er hjemmehørende ved Blommenholm, Bærum i Oslofjorden. Et bilde av «Liv» pryder båtførerbeviset som ble innført som obligatorisk fra 1. mars 2010. == Referanser == == Eksterne lenker == «RS 5 «Liv»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. .

| materiale = Tre

https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Waddle

2023-02-04

Chris Waddle

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Bradford City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Burnley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Falkirk FC', 'Kategori:Fotballspillere for Glapwell FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hallam FC', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stocksbridge Park Steels FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Torquay United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fotballspillere for Worksop Town FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Burnley FC', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gateshead', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990']

Christopher Roland Waddle (født 14. desember 1960 i Felling i Tyne and Wear) er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Newcastle, Tottenham, Olympique de Marseille og Sheffield Wednesday. Han ble i 1993 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year.

Christopher Roland Waddle (født 14. desember 1960 i Felling i Tyne and Wear) er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Newcastle, Tottenham, Olympique de Marseille og Sheffield Wednesday. Han ble i 1993 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year. == Klubbkarriere == Etter mislykkede prøvespillinger for både Sunderland og Coventry fikk han endelig profesjonell kontrakt med Newcastle i juli i 1980. Han ble raskt en viktig spiller for klubben og spilte sammen med blant andre Kevin Keegan og Peter Beardsley. Etter 48 mål på 170 kamper for Newcastle ble han solgt til Tottenham for 590 000 pund. I sin tid som Tottenham-spiller etablerte han seg som landslagsspiller for England, og var på laget som tok seg til kvartfinalen i VM i fotball 1986 i Mexico. Totalt spilte Waddle 62 landskamper og scoret 6 mål. Waddle spilte 138 kamper og scoret 33 mål for Tottenham før han i juli 1989 ble han kjøpt opp av den franske klubben Olympique de Marseille for 4,5 millioner pund. Med et stjernespekket lag vant klubben tre franske ligamesterskap på rad. I Marseille fikk han tilnavnet Magiske Chris og supporterne av klubben regner fremdeles Waddle som en av klubbens beste spillere noensinne. Etter tre suksessrike år i Frankrike flyttet han i juli 1992 tilbake til England for å spille for Sheffield Wednesday, som måtte betale 1,25 millioner pund for ham. Han ble raskt regnet som en av den nystartede Premier Leagues mest kreative spillere. På grunn av problemer med skader forlot han Sheffield Wednesday sommeren 1996 etter 109 kamper og 10 mål for klubben. Han dro over grensen til Skottland for å spille for Falkirk, men forlot klubben etter bare fire kamper. Han spilte for Bradford ut sesongen, og gikk så over til Sunderland. Her spilte han fra februar til mai 1997, og ble på sommeren det året ansatt som spillende manager for Burnley. Etter en skuffende sesong forlot han Burnley sommeren 1998. I september skrev han under en spillerkontrakt med Torquay og spilte sju kamper for klubben. Han flyttet nå tilbake til Sheffield Wednesday for å bli med i trenerstaben der. Etter at han la opp som profesjonell spiller, har Waddle fortsatt å spille fotball på amatørnivå. Han er nå fotballkommentator for BBC Radio Five Live, og har også en egen spalte i avisen The Sun. == Meritter == Tottenham Hotspur FA Cup: finalist i 1987Olympique Marseille Fransk ligamester: 1990, 1991 og 1992 Europacupen: finalist i 1991Sheffield Wednesday Football Writers' Association Footballer of the Year: 1993 FA Cup: finalist 1993 Ligacupen: finalist i 1993 == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Chris Waddle – Munzinger Sportsarchiv (en) Chris Waddle – FIFA (en) Chris Waddle – UEFA (fr) Chris Waddle – LÉquipe (en) Chris Waddle – Transfermarkt (en) Chris Waddle – Transfermarkt (manager) (en) Chris Waddle – national-football-teams.com (en) Chris Waddle – WorldFootball.net (en) Chris Waddle – Soccerbase.com (en) Chris Waddle – FootballDatabase.eu Chris Waddle på RSSSF Nettside om Chris Waddle og Tottenham Hotspur Legender i Marseille

| fødtsted = Felling

https://no.wikipedia.org/wiki/RS_8_%C2%ABOscar_Tybring_I%C2%BB

2023-02-04

RS 8 «Oscar Tybring I»

['Kategori:1895 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1895']

RS «Oscar Tybring I» (RS 8) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget i 1895 for Redningsselskapet. Den er bygget etter konstruksjon av Colin Archer. Skøyta er oppkalt etter grunnleggeren av Redningsselskapet Oscar Tybring. Senere har flere redningsskøyter båret samme navn. Frem til 1937 var «Oscar Tybring I» i tjeneste og assisterte 2591 fartøy. 329 personer anses som reddet fra den sikre død og skøyta er den som er oppført med flest redde pr 2002.«Oscar Tybring I» er idag i privat eie og hjemmehørende i Fredrikstad.

RS «Oscar Tybring I» (RS 8) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget i 1895 for Redningsselskapet. Den er bygget etter konstruksjon av Colin Archer. Skøyta er oppkalt etter grunnleggeren av Redningsselskapet Oscar Tybring. Senere har flere redningsskøyter båret samme navn. Frem til 1937 var «Oscar Tybring I» i tjeneste og assisterte 2591 fartøy. 329 personer anses som reddet fra den sikre død og skøyta er den som er oppført med flest redde pr 2002.«Oscar Tybring I» er idag i privat eie og hjemmehørende i Fredrikstad. == Referanser == == Kilder og litteratur == Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Norsk maritimt forlag 2002. ISBN 82-90319-34-7 Sannes, Tor Bork, Colin Archer skøytene og lystbåtene, Norsk Maritimt Forlag, Oslo, 1979 ISBN 82-90319-01-0 (Ebok fra bokhylla.no)

RS «Oscar Tybring I» (RS 8) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget i 1895 for Redningsselskapet. Den er bygget etter konstruksjon av Colin Archer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6940

2023-02-04

Fylkesvei 6940

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Inderøy']

Fylkesvei 6940 (Fv6940) går mellom Klepp og Oksål i Inderøy kommune. Veien er 2,5 km lang. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 232 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 6940 (Fv6940) går mellom Klepp og Oksål i Inderøy kommune. Veien er 2,5 km lang. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 232 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == Inderøy Fv6938Fylkesvei 6938 Klepp Fv6936Fylkesvei 6936 Oksål == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6940 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6940 (Fv6940) går mellom Klepp og Oksål i Inderøy kommune. Veien er 2,5 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6962

2023-02-04

Fylkesvei 6962

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Steinkjer']

Fylkesvei 6962 (Fv6962) går mellom Årholt og Røli i Steinkjer kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 264 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 6962 (Fv6962) går mellom Årholt og Røli i Steinkjer kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 264 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == SteinkjerSåseggvegen == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6962 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6962 (Fv6962) går mellom Årholt og Røli i Steinkjer kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Naustdal-Gjengedal_landskapsvernomr%C3%A5de

2023-02-04

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde

['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hyen', 'Kategori:Landskapsvernområder i Vestland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Gloppen', 'Kategori:Verneområder i Sunnfjord', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2009']

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde er et landskapsvernområde som ligger i Sunnfjord og Gloppen kommuner i Vestland. Området ble opprettet av Kongen i statsråd 9. januar 2009. Det har et areal på ca. 394 km², og alt ligger på privat grunn.

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde er et landskapsvernområde som ligger i Sunnfjord og Gloppen kommuner i Vestland. Området ble opprettet av Kongen i statsråd 9. januar 2009. Det har et areal på ca. 394 km², og alt ligger på privat grunn. == Referanser == == Eksterne lenker == Firda Ålfotbreen og Naustdal – Gjengedal verna (9. januar 2009)

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde er et landskapsvernområde som ligger i Sunnfjord og Gloppen kommuner i Vestland. Området ble opprettet av Kongen i statsråd 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Black_Funeral

2023-02-04

Black Funeral

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 1983', 'Kategori:Mercyful Fate-album']

Black Funeral er en 12 tommers EP fra Mercyful Fate. Albumet inneholder to spor og ble utgitt på plateselskapet Combat Records i 1983. I tillegg ble albumet utgitt som en 7 tommers bilde-single i kun 2 500 eksemplarer.

Black Funeral er en 12 tommers EP fra Mercyful Fate. Albumet inneholder to spor og ble utgitt på plateselskapet Combat Records i 1983. I tillegg ble albumet utgitt som en 7 tommers bilde-single i kun 2 500 eksemplarer. == Sporliste == Side A «Black Funeral» 2:50Side B «Black Masses» 4:23 == Personell == King Diamond – Vokal Hank Shermann – Gitar Michael Denner – Gitar Timi Hansen – Bassgitar Kim Ruzz – Slagverk == Kilder == (en) Black Funeral på Discogs == Eksterne lenker == (en) Black Funeral på Discogs (en) Black Funeral på MusicBrainz

Black Funeral er en 12 tommers EP fra Mercyful Fate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A5vik

2023-02-04

Kråvik

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bygder på Askøy', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Stubber 2018-02', 'Kategori:Veldig små stubber']

Kråvik er ei lita bygd i Askøy kommune som har postadresse 5310 Hauglandshella.Bygda strekker seg fra Pollelvi og Solheimsgården og ned til enden av Kråvikvegen.

Kråvik er ei lita bygd i Askøy kommune som har postadresse 5310 Hauglandshella.Bygda strekker seg fra Pollelvi og Solheimsgården og ned til enden av Kråvikvegen. == Referanser ==

Kråvik er ei lita bygd i Askøy kommune som har postadresse 5310 Hauglandshella.Område: Kråvik Miljølære

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6984

2023-02-04

Fylkesvei 6984

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Steinkjer']

Fylkesvei 6984 (Fv6984) går mellom Tekset og Skjevik i Steinkjer kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 289 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 6984 (Fv6984) går mellom Tekset og Skjevik i Steinkjer kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 289 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == SteinkjerBartnesvegen == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6984 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6984 (Fv6984) går mellom Tekset og Skjevik i Steinkjer kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sacco_of_Norway

2023-02-04

Sacco of Norway

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske møbelprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i Stryn', 'Kategori:Næringsliv i Vestland', 'Kategori:Selskaper etablert i 2008']

Sacco of Norway er en norsk møbelprodusent som produserer saccosekker, firmaet holder til i Innvik i Stryn kommune.

Sacco of Norway er en norsk møbelprodusent som produserer saccosekker, firmaet holder til i Innvik i Stryn kommune. == Historikk == Selskapet ble opprettet i 2008 og kjøpte merkerettighetene til SACCO® fra Ekornes. Omsetningen av saccosekker utgjorde i underkant av 10 millioner kroner da Ekornes ga opp produksjonen, grunnlaget for salget var frigjøring av produksjonskapasitet ved fabrikken Ekornes Fetsund AS, hvor Ekornes produserer Svanemadrassen.Sacco of Norway hadde som målsetning å produsere 10 000 saccosekker i løpet av 2008, de klarte å produsere 11 000 enheter. Den videre målsetningen ble å tredoble produksjonen de neste tre årene. Da selskapet ble etablert var målsetningen satt til produksjon av 30 000 - 50 000 saccosekker innen år 2010. == Distribusjon == Selskapet har utvidet forhandlernettet etter etableringen, da Ekornes produserte Sacco ble den solgt gjennom deres forhandlernett. Dette utgjorde møbelkjedene Møbelringen og Living, i tillegg til en del frittstående møbelhandlere. Sacco of Norway har i tillegg etablert samarbeid med kjedene Fagmøbler og A-møbler. Saccosekken produsert i Innvik blir også eksportert til resten av norden. == Referanser == == Eksterne lenker == Sacco of Norway

Sacco of Norway er en norsk møbelprodusent som produserer saccosekker, firmaet holder til i Innvik i Stryn kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Syklonsesongen_for_det_s%C3%B8rlige_Stillehavet_2008%E2%80%932009

2023-02-04

Syklonsesongen for det sørlige Stillehavet 2008–2009

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Syklonsesongen for det sørlige Stillehavet 2008–2009']

Syklonsesongen for det sørlige Stillehavet 2008–2009 begynte offisielt 1. november 2008 og vil vare frem til 30. april 2009. Den første syklonen i sesongen, Det tropiske uværet O1F, ble dannet 1. desember 2008. Tropiske sykloner som befinner seg mellom 160° øst og 120° vest og nord for 25° sør overvåkes av Fiji Meteorological Service, mens dem som befinner seg sør for 25° sør overvåkes av Tropical Cyclone Warning Centre (TCWC) i Wellington i New Zealand.

Syklonsesongen for det sørlige Stillehavet 2008–2009 begynte offisielt 1. november 2008 og vil vare frem til 30. april 2009. Den første syklonen i sesongen, Det tropiske uværet O1F, ble dannet 1. desember 2008. Tropiske sykloner som befinner seg mellom 160° øst og 120° vest og nord for 25° sør overvåkes av Fiji Meteorological Service, mens dem som befinner seg sør for 25° sør overvåkes av Tropical Cyclone Warning Centre (TCWC) i Wellington i New Zealand. == Prognoser for sesongen == New Zealand National Institute of Water & Atmospheric Research utstedte 26. september 2008 en prognose for sesongen for hele det sørlige Stillehavet øst for 135°Ø. Instittutet forutså en gjennomsnittlig risiko for danning av sykloner, noe som ville bety mellom 8-10 tropiske sykloner med en vindhastighet høyere enn 18 m/s.23. oktober 2008 utstedte Regional Specialized Meteorological Centre i Nadi i Fiji sin prognose. RSMC slo fast at 2008-2009-sesongen ville starte under nøytrale forhold (noe som betyr uten påvirkning fra verken El Niño eller La Niña). Senteret så ikke at dette ville forandre seg utover sesongen. RSMC Nadi forutså ni sykloner i sesongen, hvorav halvparten av dem ville komme til å bli alvorlige tropiske sykloner. == Stormer == === Det tropiske uværet 01F === Et lavtrykksområde dannet seg 1. desember 2008 nær de nordlige Cookøyene. Det ble senere samme dag oppgradert til Det tropiske uværet 01F av RSMC Nadi. Uværet beveget vestover neste dag, men forble svakt. Siste værbulleteng for uværet ble utstedt samme dag. === Det tropiske uværet 02F === === Det tropiske uværet 03F === === Det tropiske uværet 04F === == Referanser == == Eksterne lenker == Joint Typhoon Warning Center (JTWC). Fiji Meteorological Service (RSMC Nadi). Meteorological Service of New Zealand, Ltd. (TCWC Wellington). Verdens meteorologiorganisasjon

Syklonsesongen for det sørlige Stillehavet 2008–2009 begynte offisielt 1. november 2008 og vil vare frem til 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6988

2023-02-04

Fylkesvei 6988

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Steinkjer']

Fylkesvei 6988 (Fv6988) går mellom Utviksmyra og Beitstad i Steinkjer kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 291 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 6988 (Fv6988) går mellom Utviksmyra og Beitstad i Steinkjer kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 291 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == SteinkjerRøavegen == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6988 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6988 (Fv6988) går mellom Utviksmyra og Beitstad i Steinkjer kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Malaysias_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Malaysias kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Malaysia', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Malaysias kvinnelandslag i fotball representerer Malaysia i internasjonal fotball. Malaysia har vært med siden det første Asiamesterskapet uten å ha utmerket seg i den. Malaysia har riktignok gjort det tålelig bra i regiomale mesterskap. I ASEAN Women's Championship greide Malaysia å komme seg videre til semifinale, om enn på bekostning av Filippinene og Indonesia, to lag som ofte har kjempet med Malaysia om kvalifisering til Asiameserskapet. I 2005 fikk Malaysia imidlertid en bronse i South East Asian Games.

Malaysias kvinnelandslag i fotball representerer Malaysia i internasjonal fotball. Malaysia har vært med siden det første Asiamesterskapet uten å ha utmerket seg i den. Malaysia har riktignok gjort det tålelig bra i regiomale mesterskap. I ASEAN Women's Championship greide Malaysia å komme seg videre til semifinale, om enn på bekostning av Filippinene og Indonesia, to lag som ofte har kjempet med Malaysia om kvalifisering til Asiameserskapet. I 2005 fikk Malaysia imidlertid en bronse i South East Asian Games. == Eksterne lenker == Malaysias fotballforbund

Malaysias kvinnelandslag i fotball representerer Malaysia i internasjonal fotball. Malaysia har vært med siden det første Asiamesterskapet uten å ha utmerket seg i den.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_de_Senneville

2023-02-04

Paul de Senneville

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Paul de Senneville (født 30. juli 1933 i Paris) er en fransk komponist og produsent. Han grunnla i 1976 plateselskapet Delphine Productions (som er oppkalt etter hans første datter) sammen med Olivier Toussaint. I Norge er han mest kjent som komponisten av Ballade pour Adeline (oppkalt etter hans andre datter) som ble innspilt av den franske pianisten Richard Clayderman. Han har senere komponert og arrangert en rekke innspillinger for Clayderman og andre instrumental-artister.

Paul de Senneville (født 30. juli 1933 i Paris) er en fransk komponist og produsent. Han grunnla i 1976 plateselskapet Delphine Productions (som er oppkalt etter hans første datter) sammen med Olivier Toussaint. I Norge er han mest kjent som komponisten av Ballade pour Adeline (oppkalt etter hans andre datter) som ble innspilt av den franske pianisten Richard Clayderman. Han har senere komponert og arrangert en rekke innspillinger for Clayderman og andre instrumental-artister. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Paul de Senneville på Internet Movie Database (en) Paul de Senneville på Discogs (en) Paul de Senneville på MusicBrainz

Paul de Senneville (født 30. juli 1933 i Paris) er en fransk komponist og produsent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hektor_Hvalfangststasjon

2023-02-04

Hektor Hvalfangststasjon

['Kategori:1912 i Antarktis', 'Kategori:60°V', 'Kategori:62°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1912', 'Kategori:Hvalfangststasjoner', 'Kategori:Opphør i 1931', 'Kategori:Sør-Shetlandsøyene']

Hektor Hvalfangststasjon var et landbasert hvalkokeri på Deceptionøya i Antarktis. I 1911 fikk Hvalfangerselskabet Hektor fra Tønsberg konsesjon av britiske myndigheter for å etablere en landstasjon i Whalers Bay. Hensikten med stasjonen var å kunne utnytte hvalskrottene som frem til da bare hadde blitt kastet overbord etter flensing. Konsesjonen omfattet enerett til å drive landstasjon på Deceptionøya, samt rett til ett flytende kokeri og to hvalbåter. Stasjonen ble satt opp med bygninger som ble tatt med fra Norge. Mens hvalspekket ble behandlet ombord i kokeriene, ble hvalskrottene kokt på landstasjonen og lagret på store jerntanker. I tillegg ble det produsert guano. Full aktivitet ved anlegget kom ikke i gang før i 1919. Anlegget besto av flenseplan med bein- og kjøttkokere, kjeler som produserte damp til utkokingen, fire tanker for hvalolje, snekker- og maskin-, og plateverksted, smie, sliperi, kruttmagasin, to lagerbygninger, guanofabrikk, brygge, flytedokk, mannskapsbrakke, messe og kjøkken, hospital, radiostasjon og grisehus. I tillegg ble det satt opp et hus til den britiske magistraten. Landstasjonen ble lagt ned i 1931 som en følge av lave priser på hvalolje, samt tekniske nyvinninger som evaporatoranlegg og opphalingsslippen som muliggjorde den pelagiske hvalfangst. I 1944 etablerte britene en permanent base (Base B) ved den forlatte hvalstasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Vulkanutbrudd i 1967 og 1969 førte til store ødeleggelser og medførte at britene oppga basen. Av gjenværende spor etter landstasjonen, finnes fremdeles mannskapsbrakka og huset til magistraten, i tillegg til flere kokekjeler, fyrkjeler og annet produksjonsutstyr. Det er også bevart i mer eller mindre grad en lagerbygning, flere lager med tretønner og jernfat, to robåter (flensebåter), fem vannlektere, seks pumpehus og en flytedokk. Restene etter virksomheten i Whalers Bay er vernet gjennom oppføring på Antarktis-traktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.

Hektor Hvalfangststasjon var et landbasert hvalkokeri på Deceptionøya i Antarktis. I 1911 fikk Hvalfangerselskabet Hektor fra Tønsberg konsesjon av britiske myndigheter for å etablere en landstasjon i Whalers Bay. Hensikten med stasjonen var å kunne utnytte hvalskrottene som frem til da bare hadde blitt kastet overbord etter flensing. Konsesjonen omfattet enerett til å drive landstasjon på Deceptionøya, samt rett til ett flytende kokeri og to hvalbåter. Stasjonen ble satt opp med bygninger som ble tatt med fra Norge. Mens hvalspekket ble behandlet ombord i kokeriene, ble hvalskrottene kokt på landstasjonen og lagret på store jerntanker. I tillegg ble det produsert guano. Full aktivitet ved anlegget kom ikke i gang før i 1919. Anlegget besto av flenseplan med bein- og kjøttkokere, kjeler som produserte damp til utkokingen, fire tanker for hvalolje, snekker- og maskin-, og plateverksted, smie, sliperi, kruttmagasin, to lagerbygninger, guanofabrikk, brygge, flytedokk, mannskapsbrakke, messe og kjøkken, hospital, radiostasjon og grisehus. I tillegg ble det satt opp et hus til den britiske magistraten. Landstasjonen ble lagt ned i 1931 som en følge av lave priser på hvalolje, samt tekniske nyvinninger som evaporatoranlegg og opphalingsslippen som muliggjorde den pelagiske hvalfangst. I 1944 etablerte britene en permanent base (Base B) ved den forlatte hvalstasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Vulkanutbrudd i 1967 og 1969 førte til store ødeleggelser og medførte at britene oppga basen. Av gjenværende spor etter landstasjonen, finnes fremdeles mannskapsbrakka og huset til magistraten, i tillegg til flere kokekjeler, fyrkjeler og annet produksjonsutstyr. Det er også bevart i mer eller mindre grad en lagerbygning, flere lager med tretønner og jernfat, to robåter (flensebåter), fem vannlektere, seks pumpehus og en flytedokk. Restene etter virksomheten i Whalers Bay er vernet gjennom oppføring på Antarktis-traktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. == Litteratur == Gustav Rossnes (1997). «Hvalfangstbase og kulturminne. Hektor Hvalfangststasjon – den sørligste av de norske landstasjonene i Antarktis». Norsk sjøfartsmuseum. Årsberetning 1996: 133–154. ISSN 0801-423X.

Hektor Hvalfangststasjon var et landbasert hvalkokeri på Deceptionøya i Antarktis.

https://no.wikipedia.org/wiki/Olivier_Toussaint

2023-02-04

Olivier Toussaint

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Franske sangere', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Olivier Toussaint er en fransk komponist, sanger, arrangør, manager og plateprodusent. Han startet Delphine Productions sammen med den franske komponisten Paul de Senneville i 1976. Selskapet har blant annet produsert en lang rekke plater for Richard Clayderman.I 1978 deltok han for Monaco i Eurovision Song Contest med låten Les jardins de Monaco.

Olivier Toussaint er en fransk komponist, sanger, arrangør, manager og plateprodusent. Han startet Delphine Productions sammen med den franske komponisten Paul de Senneville i 1976. Selskapet har blant annet produsert en lang rekke plater for Richard Clayderman.I 1978 deltok han for Monaco i Eurovision Song Contest med låten Les jardins de Monaco. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Olivier Toussaint på Internet Movie Database (en) Olivier Toussaint på Discogs (en) Olivier Toussaint på MusicBrainz

Olivier Toussaint er en fransk komponist, sanger, arrangør, manager og plateprodusent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Bechter

2023-02-04

Patrick Bechter

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dornbirn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint']

Patrick Bechter (født 2. august 1982 i Dornbirn i Østerrike) er en østerriksk alpinist. Under junior-VM 2001 gikk han til topps i kombinasjonen etter å ha blitt nummer 3 i utfor, nummer 7 i Super-G og nr. 14 i slalåm. Året etter, under junior-VM 2002 ble han nummer 8 i super-G og nummer 11 i utfor. Han debuterte i verdenscupen i november 2003. Hans hittil beste resultat er åttendeplassen i storslalåmrennet i Adelboden 7. januar 2006. I 2002 ble Bechter østerriksk mester i slalåm.

Patrick Bechter (født 2. august 1982 i Dornbirn i Østerrike) er en østerriksk alpinist. Under junior-VM 2001 gikk han til topps i kombinasjonen etter å ha blitt nummer 3 i utfor, nummer 7 i Super-G og nr. 14 i slalåm. Året etter, under junior-VM 2002 ble han nummer 8 i super-G og nummer 11 i utfor. Han debuterte i verdenscupen i november 2003. Hans hittil beste resultat er åttendeplassen i storslalåmrennet i Adelboden 7. januar 2006. I 2002 ble Bechter østerriksk mester i slalåm. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Patrick Bechter – FIS (alpint) (en) Patrick Bechter – ski-db.com

Patrick Bechter (født 2. august 1982 i Dornbirn i Østerrike) er en østerriksk alpinist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Romed_Baumann

2023-02-04

Romed Baumann

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under VM i alpint 2021', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under VM i alpint 2011', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under VM i alpint 2013', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under VM i alpint 2017', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under VM i alpint 2019', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Kitzbühel', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint']

Romed Baumann (født 14. januar 1986 i Hochfilzen, Tirol) er en østerriksk/tysk alpinist. Han har både østerriksk og tysk statsborgerskap og konkurrerte for Østerrike til 2019 og deretter for Tyskland.

Romed Baumann (født 14. januar 1986 i Hochfilzen, Tirol) er en østerriksk/tysk alpinist. Han har både østerriksk og tysk statsborgerskap og konkurrerte for Østerrike til 2019 og deretter for Tyskland. == Karriere == Etter at han ble juniorverdensmester i utfor i 2004, fikk han sin debut i verdenscupen i utforrennet i Sestriere, der han endte på 26.-plass. Samme år ble den unge tiroleren østerriksk mester i kombinasjonsøvelsen Vinteren 2005/06 ble han igjen juniorverdensmester, denne gang i kombinasjonen. Først i 2006 fikk han forsøke seg i verdenscupen igjen, og oppnådde en 14.-plass i slalåm i finske Levi. 11. desember 2006 oppnådde han sin første pallplass i verdenscupen, en andreplass i superkombinasjonen i Reiteralm, bare slått av den kroatiske toppalpinisten Ivica Kostelić. Den 22. februar 2009 vant han sin første verdenscupkonkurranse – superkombinasjonen i Sestriere. Han ble nummer to i super-G i VM i alpint 2021 i Cortina. Baumann representerte Tyskland under Vinter-OL 2022 i super-G der han kom på 7. plass. === Verdensmesterskap === 7.-plass i superkombinasjonen under VM 2007 i Åre 8.-plass i superkombinasjonen under VM 2009 i Val-d’Isère === Pallplasseringer i verdenscupen === === Nasjonale mesterskap === Østerriksk mester i alpin kombinasjon 2005 og 2008 Østerriksk mester i storslalåm 2007 og 2008 === Junior-VM === Juniorverdensmester i utfor i Maribor 2004 Juniorverdensmester i alpin kombinasjon i Québec 2006 Sølv i utfor i Québec 2006 Sølv i slalåm i Québec 2006 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Romed Baumann – Olympics.com (en) Romed Baumann – Olympic.org (en) Romed Baumann – Olympedia (en) Romed Baumann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Romed Baumann – FIS (alpint) (en) Romed Baumann – ski-db.com Romed-Baumann-Fanclub Arkivert 3. august 2018 hos Wayback Machine.

Romed Baumann (født 14. januar 1986 i Hochfilzen, Tirol) er en østerriksk/tysk alpinist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Markise

2023-02-04

Markise

['Kategori:Pekere']

Markise kan blant annet vise til: Markise (adelig tittel) Markise (solskjerming)

Markise kan blant annet vise til: Markise (adelig tittel) Markise (solskjerming)

Markise kan blant annet vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Bolivia

2023-02-04

Bolivia

['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bolivia', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1825']

Bolivia (quechua: Bulibya; aymara: Wuliwya; guarani: Volívia), offisielt Den flernasjonale stat(en) Bolivia (spansk: Estado Plurinacional de Bolivia), er et land i Sør-Amerika. Det grenser til Chile, Peru, Brasil, Paraguay og Argentina. Over halvparten av landet ligger øst for Andes og denne østlige delen ligger i hovedsak i Amazonasbekkenet. Bolivia har tørt og kjølig klima på Altiplano, varmt og fuktig i det nordlige lavlandet og tørt på Gran Chaco-sletten i sør. Mellom regnskogen i Amazonas og høysletten Altiplano (omkring 4000 meter over havet) ligger fruktbare daler på opp mot 2800 meters høyde. La Paz er verdens høyst beliggende hovedstad på 3600 meter. I Andes på grensen mot Chile er Nevado Sajama landets høyeste punkt på 6542 meter. Omkring to tredjedeler av Bolivia er varmt lavland. Bolivia har ikke kyst og lånte fra 1993 et lite område av Peru til frihandelsområde.Hovedstaden er Sucre. Presidentembedet og parlamentet ligger i La Paz, mens høyesterett ligger i Sucre, hvor de spanske conquistadorene grunnla de første domstolene i Latin-Amerika. Dagens deling av hovedstadsrollen er resultatet av en borgerkrig mellom Sucre og La Paz. De største byene er Santa Cruz de la Sierra, El Alto og La Paz. Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og majoriteten av befolkningen er urbefolkning eller av blandet opphav. Hovedspråket er spansk, i tillegg tales aymara og quechua. Romersk-katolsk religion dominerer. Jordbruk er den dominerende næringsveien med dyrking av poteter, mais, ris, og hvete; i høylandet holdes lama og sau, i lavlandet storfe. Bolivia er verdens største produsent av antimon og den nest største produsent av tinn (per 1992).Landområdet inngikk i inkariket fra 1200-tallet. Fra 1533 erobret spanske styrker under Francisco Pizzaro Cuzco og Alto Peru («Øvre Peru»). Øvre Peru ble til republikken Bolivia i 1825 etter Simon Bolivars erobring. Etter krig med Chile fra 1879 mistet Bolivia adkomst til havet.

Bolivia (quechua: Bulibya; aymara: Wuliwya; guarani: Volívia), offisielt Den flernasjonale stat(en) Bolivia (spansk: Estado Plurinacional de Bolivia), er et land i Sør-Amerika. Det grenser til Chile, Peru, Brasil, Paraguay og Argentina. Over halvparten av landet ligger øst for Andes og denne østlige delen ligger i hovedsak i Amazonasbekkenet. Bolivia har tørt og kjølig klima på Altiplano, varmt og fuktig i det nordlige lavlandet og tørt på Gran Chaco-sletten i sør. Mellom regnskogen i Amazonas og høysletten Altiplano (omkring 4000 meter over havet) ligger fruktbare daler på opp mot 2800 meters høyde. La Paz er verdens høyst beliggende hovedstad på 3600 meter. I Andes på grensen mot Chile er Nevado Sajama landets høyeste punkt på 6542 meter. Omkring to tredjedeler av Bolivia er varmt lavland. Bolivia har ikke kyst og lånte fra 1993 et lite område av Peru til frihandelsområde.Hovedstaden er Sucre. Presidentembedet og parlamentet ligger i La Paz, mens høyesterett ligger i Sucre, hvor de spanske conquistadorene grunnla de første domstolene i Latin-Amerika. Dagens deling av hovedstadsrollen er resultatet av en borgerkrig mellom Sucre og La Paz. De største byene er Santa Cruz de la Sierra, El Alto og La Paz. Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og majoriteten av befolkningen er urbefolkning eller av blandet opphav. Hovedspråket er spansk, i tillegg tales aymara og quechua. Romersk-katolsk religion dominerer. Jordbruk er den dominerende næringsveien med dyrking av poteter, mais, ris, og hvete; i høylandet holdes lama og sau, i lavlandet storfe. Bolivia er verdens største produsent av antimon og den nest største produsent av tinn (per 1992).Landområdet inngikk i inkariket fra 1200-tallet. Fra 1533 erobret spanske styrker under Francisco Pizzaro Cuzco og Alto Peru («Øvre Peru»). Øvre Peru ble til republikken Bolivia i 1825 etter Simon Bolivars erobring. Etter krig med Chile fra 1879 mistet Bolivia adkomst til havet. == Naturgeografi == I vest strekker Bolivia seg inn i Andesfjellene, hvor Nevado Sajama er det høyeste fjellet på 6542 moh. De sentrale delene av landet ligger på et høyfjellsplatå, Altiplano, hvor mesteparten av befolkningen bor. De østre deler av landet er et lavlandsområde kalt Gran Chaco, som er delvis dekket av Amazonasregnskogen. Her ligger også landets laveste punkt, ved elva Paraguay, 90 meter over havnivå. Titicacasjøen ligger på grensen mellom Bolivia og Peru. Helt i vest ligger Salar de Uyuni, som er verdens største saltørken. === Geologi === Fjellkjedene og fjellområdene i Bolivia består av massive kompakte klipper av magmatiske bergarter, sedimentære og metamorfe bergarter. De lavere platåene og vassdragsområdene består hovedsakelig av leire, sand og grus. Blant naturressurserne finnes tinn, naturgass, petroleum, sink, litium, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, tømmer og vannkraft. === Vann og vassdrag === Bolivia har tre store nedbørsfelter: Amazonas, La Plata og Altiplano. Bolivias største elv er Bolva som strekker seg 15 km fra Andesfjellene til Amazonas. ==== Amazonas nedbørfelt ==== Amazonas nedbørfelt dekker et areal på 724 000 km² som er 65,9 prosent av Bolivias arealet. Området deles med Brasil, Guyana, Venezuela, Colombia og Peru. Amazonas største sideelv i Bolivia er Mamoré som er 2 000 kilometer lang. Den går sammen med den 1 113 kilometer lange Beni og former Amazonas største sideelv, Madeira. Andre viktige elver er Madre de Dios, Guaporé, Río Blanco, Río Negro, Yata, Tahuamanu, Orthon, Itonomas og Paragúa. ==== La Platas nedbørfelt ==== La Platas nedbørfelt dekker et areal på 229 500 km² som er 20,9 prosent av Bolivias areal. De bolivianske sideelvene til Río de la Plata er generelt mindre enn Amazonas. Hovedelven i området er Pilcomayo som har sin kilde i Oruro på 5 200 meters høyde og renner sørøstlig innen den går ihop med Paraguay i Asunción. Elva er omkring 1 590 kilometer lang hvorav 789 kilometer går gjennom Bolivia. Andre viktige elver i området er Bermejo, Río Grande de Tarija, Tarijafloden, Guadalquivir og Itaú. ==== Altiplanos nedbørfelt ==== Altiplanos nedbørfelt er 145 081 km² stort og dekker 13,2 prosent av Bolivias areal. Det finnes fire store innsjøer i området. Den største er Titicacasjøen som omfatter 8 562 km² hvorav 3 790 ligger i Bolivia. Øvrige innsjøer er Poopósjøen på 1 337 km², som får vann fra Titicacasjøöen, Uru Uru, som har et areal på 260 km² og ligger nord for Poopósjøen samt den tredje største sjøen, Coipasa, som er 806 km². === Klima === Bolivia ligger på tropiske breddegrader, men klimaet varierer fra tropisk i lavlandet til polarklima i de høyere delene av Andes. Temperaturen skyldes i hovedsak høyden over havet med mindre variasjoner mellom årstidene. På de fleste steder faller det mest regn om sommeren på den søndre halvkulen, og årsnedbøren er større i sør enn i nord.Det nordlige lavlandsområdet har tropisk fuktig klima med høye temperaturer året rundt, høy luftfuktighet og rikelig med regn. Middeltemperaturen om dagen overstiger 30 grader celsius på de fleste steder året rundt. De nordøstlige passatvindene som blåser over Amazonas' nedbørfelt innebærer store mengder regn. Regn faller ofte under mindre tordenvær, ofte sammen med sterke vinder og hagl.Det sentrale lavlandet har et tropisk fuktig og tørt klima. Mellom oktober og april dominerer nordøstlige passatvinder, og været er da varmt, fuktigt og regnfullt. Mellom mai og september tar tørre sørøstlige vinder kontrollen, og nedbøren i den perioden er liten. I denne årstiden gjør klare dager og skyfrie netter at dagstemperaturene er høyere, og nattemperaturene er lavere enn i regnperioden. Tilfellige sterke vinder fra sør, kallet surazos, kan blåse om vinteren og gi lave temperaturer i flere dager.Chaco har ett subtropiskt steppeklima. De nordøstlige passatvindene innebærer regn og varmt fuktig vær mellom januar og mars. Øvrige måneder er tørre med varme dager og kalde netter. Bolivias høyeste temperatur, 47 grader, ble målet i dette område. Temperaturer og nedbør i fjellene varierer mye. Yungas, der de fuktige nordøstlige passatvindene treffer på fjellene er det mest overskyede, fuktigste og regntette området med en årsnedbør på 152 centimeter. Skyete daler og nedbørfeltet i hele Cordillera Oriental har milde temperaturer og en nedbør på mellom 64 og 76 centimeter per år. Snø kan falle på høyder over 2 000 meter over havet. Området over 5 500 meter har polarklima.Altiplano, som også utsettes for sterke og kalde vinder, har et tørt og kaldt klima med forskjeller i dagstemperaturer og nedbør mellom nord og sør. Den gjennomsnittlige høyeste dagtemperaturen ligger mellom 15 og 20 grader, men om sommeren kan den overstige 27 grader. Kveldstid kan temperaturen falle ned mot null grader. Titicacasjøen lindrer kulde, men langs sjøens strender kan det forekomme frost året rundt, og snøfall er ikke uvanlig. == Demografi == Bolivia har blant annet befolkningsgruppene quechua (30 % av befolkningen), aymara (25 %) og afrobolivianere. Befolkningens gjennomsnittsalder er 20,8 år (2002). Gjennomsnittlig levetid er 64,8 år (2003), mens spedbarnsdødeligheten på 5,6 % (2003). I 2003 var om lag 13 % av den voksne befolkningen analfabeter Religiøs tilhørighet: katolikker 95 %, protestanter 3 % og naturreligioner 95 % (sterke synkretistiske tendenser mellom katolisismen og de eldre religionene hvor innbyggerne går gjerne i kirken og ofrer til moder jord (Pacha mama) eller Solguden (Inti) om hverandre) Santa Cruz de la Sierra er landets største og mest velstående by og har vokst fra Byen hadde 43 000 innbyggere i 1950 til omkring 1,6 millioner i 2012. Departementet Santa Cruz er det største, mest folkerike og rikeste i Bolivia. == Historie == Andesregionen har vært bosatt i om lag 20 000 år. Først av befolkning som hadde vandret over Beringstredet fra Asia og befolket Amerika. Rundt 1450 innlemmet inkaene det som i dag er Bolivia i sitt rike. Inkaene kontrollerte området frem til 1535, da Spania hærtok og koloniserte området. I 1809 var La Paz den første byen i Latin-Amerika som gjorde opprør mot kolonimakten og krevde selvstendighet. Bolivia ble i 1825 likevel det siste landet i Sør-Amerika til å få selvstendighet. De valgte å kalle opp landet etter frihetskjempen Simón Bolívar, som i utgangspunktet var mot et selvstendig Bolivia. Han mente det burde være en del av Peru, men ledelsen i Bolivia antok, med rette, at det var mindre sannsynlig at han ville motsette seg selvstendigheten til en nasjon som bar hans navn. Siden den offisielle statsopprettelsen i 1825 frem til 1980-tallet har Bolivia hatt 188 statskupp. Noe som har gjort dem fortjent til en plass i Guinness rekordbok. Til tross for et gjennomgående svakt militærvesen, har landet i brorparten av sin historie blitt styrt av skiftende militærdiktaturer. Flere har begitt seg ut på kriger landet ikke har vært forberedt på. Bolivia har tapt alle kriger det har vært involvert i og siden statsopprettelsen har det mistet over halvparten av sitt territorum. Landet mistet sin tilgang til kysten under Salpeterkrigen mot Chile 1879–1883, og mistet to tredeler av Gran Chaco-regionen til Paraguay under Chacokrigen mellom 1932 og 1935. Che Guevara medvirket i geriljakrig på 1960-tallet og han ble henrettet i La Higuera. === Demokratisk styre 1982–2005 === Et demokratisk styre ble opprettet i 1982, men landet hadde store problemer med utbredt fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President Sánchez de Lozada flyktet fra landet i 2003 etter å ha privatisert nasjonens eiendommer mot bestikkelser fra internasjonale selskaper, noe som nesten drev landet til ruin. Før han flyktet, ranet han og flere andre ministre nasjonalbanken. Etter dette ble visepresident Carlos Mesa innsatt som ny president i Bolivia. Mesa gikk av i juni 2005 etter veiblokader og sosial uro. Høyesterettsjustitiarius Eduardo Rodriguez overtok som midlertidig president og utlyste valg som ble holdt i desember 2005. === Morales' presidentperiode 2005–2019 === Sosialisten Evo Morales vant valget i 2005 med 54 % av stemmene. Morales var den første indianske presidenten i Sør-Amerika. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt gjennom en ordre til hæren om å okkupere feltene. De tidligere eiere ble kjøpt ut i en nasjonaliseringsprosess. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13 % til 84 %.Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20 000 km² land skulle overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200 000 km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30 000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz. Landet hadde frem til 1954 føydalt landeierskap med livegenskap, og har fortsatt en meget sterk «landadel». Det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.Bolivia hadde i Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4 % i 2006. En rekke europeiske land økte sin bistand til landet. Regjeringen begynte å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulket skolen, eller måtte jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615 000 barn går sultne til sengs hver kveld. I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk. Morales ble gjenvalgt i 2009 og 2014 og satt som president til 2019, noe som gjorde han til den lengstsittende president i Bolivias historie. I sin tredje valgperiode ønsket Morales å endre grunnloven slik at han kunne velges til en fjerde periode. En folkeavstemning om dette fikk ikke flertall, men grunnlovsdomstolen avviste dette resultatet, og Morales stilte til valg igjen i 2019. Etter at observatører fra OAS hadde påvist uregelmessigheter ved valget, dro Morales i eksil, først til Mexico, deretter til Argentina. Senatsmedlem Jeanine Áñez overtok som midlertidig president.I presidentvalget i oktober 2020 fikk tidligere finansminister Luis Arce fra Movimiento al Socialismo rent flertall. Tidligere president Carlos Mesa fikk ca. 30 % av stemmene. == Politikk og administrasjon == === Administrativ inndeling === Bolivia er inndelt i ni departementer (departamentos): Chuquisaca Cochabamba Beni La Paz Oruro Pando Potosí Santa Cruz Tarija == Næringsliv == De viktigste næringene i Bolivia har i alle år vært jordbruk og gruvedrift. I gruvene har sølv og tinn vært de viktigste råvarene, men det finnes også gruvedrift innen andre råstoffer. I siste halvdel av 1900-tallet gjorde petroleumsforekomstene i Bolivia seg mer gjerldende. Det siste tiåret har de kjente naturgassreservene i Bolivia blitt mangedoblet. Det nasjonale petroleumsselskapet i Bolivia ble nasjonalisert etter Gass-krigen i 2003. Naturressurser: tinn, naturgass, petroleum, sink, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, litium, tømmer, vannkraft. == Oppføring på UNESCO sine lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede. Byen Potosí Jesuittenes misjonsstasjoner i Chiquitos Den historiske byen Sucre El Fuerte de Samaipata Noel Kempff Mercado nasjonalpark Tiahuanaco, spirituelt og politisk senter for Tiwanaku-kulturen Qhapaq Ñan, veisystem i AndesMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2001 – Karnevalet i Oruro 2003 – Kallawaya-folkets kosmiske verdensanskuelse (myter, ritualer og medisin) 2012 – Ichapekene Piesta, festivalen i San Ignacio de Moxos 2014 – Pujllay og Ayarichi, musikk og danser hos Yama-kulturen 2019 – Festivalen Santísima Trinidad del Señor Jesús del Gran Poder i La Paz 2021 – Den store festivalen i Tarija == Se også == Cubansk utviklingsarbeid i Bolivia == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Statistikk og andre data om Bolivia i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Bolivia

Grande (spansk: Río Grande eller Río Guapay) er ei elv i Bolivia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonale_mesterskap_i_landeveissykling_2007

2023-02-04

Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2007

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Nasjonale mesterskap i landeveissykling', 'Kategori:Sykkelritt i 2007', 'Kategori:Sykling i 2007']

Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2007 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene ble arrangert i juni eller juli.

Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2007 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene ble arrangert i juni eller juli. == Resultater ==

Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2007 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene ble arrangert i juni eller juli.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonale_mesterskap_i_landeveissykling_2009

2023-02-04

Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2009

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Nasjonale mesterskap i landeveissykling', 'Kategori:Sykkelritt i 2009']

Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2009 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene arrangeres siste helga før Tour de France.

Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2009 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene arrangeres siste helga før Tour de France. == Resultater == == Se også == NM i landeveissykling 2009

Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2009 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene arrangeres siste helga før Tour de France.

https://no.wikipedia.org/wiki/Modern_Screen

2023-02-04

Modern Screen

['Kategori:1930 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opphør i 1985', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1930', 'Kategori:Tidsskrifter fra USA']

Modern Screen var et amerikansk magasin som ble utgitt i over 50 år. Magasinet inneholdt opprinnelig artikler, fotoserier og intervjuer med filmstjerner, men inkluderte etterhvert også kjente personer innen TV- og musikkbransjen.

Modern Screen var et amerikansk magasin som ble utgitt i over 50 år. Magasinet inneholdt opprinnelig artikler, fotoserier og intervjuer med filmstjerner, men inkluderte etterhvert også kjente personer innen TV- og musikkbransjen. == Historie == Modern Screen ble publisert av Dell Magazines fra New York, og ble første gang utgitt i november 1930 (enkelte kilder hevder desember 1930). Magasinet ble raskt Photoplays største konkurrent blant de mange filmmagasinene som ble utgitt i denne perioden. På 1930- og 1940-tallet solgte magasinet flere millioner utgaver hver måned, og i 1933 ble slagordet «Det største opplaget til noe filmmagasin» tatt i bruk på coveret. På begynnelsen av 1930-tallet hadde magasinet malerier av filmstjerner på forsiden, men gikk over til fargebilder på 1940-tallet. Modern Screen solgte godt også utover 1950-tallet, men sviktende billettsalg på kinoer på slutten av tiåret gikk utover magasinets salgstall. Likevel beholdt magasinet populariteten helt til slutten av 1970-tallet. På begynnelsen av 1980-tallet derimot, ble de gammeldagse filmmagasinene erstattet av moderne konkurrenter som People, som inneholdt mer generelt stoff om kjente personer. I 1985, etter å ha publisert annenhver måned i flere år, sluttet Modern Screen å utgi flere magasin.

Modern Screen var et amerikansk magasin som ble utgitt i over 50 år. Magasinet inneholdt opprinnelig artikler, fotoserier og intervjuer med filmstjerner, men inkluderte etterhvert også kjente personer innen TV- og musikkbransjen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bracketing

2023-02-04

Bracketing

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Fototeknikk']

Bracketing er det å ta flere fotografier av samme motiv med forskjellige innstillinger av kameraet. Det er praktisk i situasjoner hvor det kan være vanskelig å oppnå et tilfredsstillende bilde på ett forsøk, især når en liten variasjon i eksponering har stor innflytelse på bildets kvalitet. Som regel refererer begrepet til variasjon i eksponering: Fotografen tar et bilde ved en bestemt eksponering, ett eller to ved en lysere eksponering og ett eller to ved en mørkere eksponering – for senere å kunne velge ut det bildet som er best eksponert. Denne slags bracketing er spesielt anvendelig når det er høy kontrast i motivet, og/eller opptaksmediet er særlig følsomt (slik som diasfilm eller mange digitale kameraers bildesensorer). Mange profesjonelle kameraer og avanserete amatørkameraer kan stilles inn til automatisk å ta en slik serie av bilder. Denne funksjonen kalles auto bracketing. Serien med bilder kan senere smeltes sammen til et såkalt HDR-fotografi, med et mye større toneomfang enn man kan få fra en enkelt eksponering. Hvis man bruker normal negativ film, må den personen eller maskinen som kopierer bildet til papir, vite at det ikke skal kompenseres for de bevisst over- og undereksponerte bildene. Andre former for bracketing: Fokus-bracketing er nyttig i situasjoner med begrenset dybdeskarphet, slik som makrofotografering. Her tar man en serie bilder med lett varierende fokuspunkter og velger senere det bilde hvor den ønskede del av motivet er i fokus.Hvitbalanse-bracketing, som brukes innen digital fotografering. Her tar man en serie bilder med forskjellige hvitpunkter, hvilket ofte vil resultere i en serie bilder som strekker seg fra rødlige til blålige nyanser.Blitz-bracketing er særs anvendelig når man bruker utfyllingsblitz til å belyse visse underbelyste områder på et ellers velbelyst bilde (for eksempel et ansikt i skygge på en solrik dag). Her tar man en serie bilder, hvor man varierer hvor mye lys blitzen avgir. Senere velger man det bildet som har best sammenheng mellom naturlig og kunstig lys.

Bracketing er det å ta flere fotografier av samme motiv med forskjellige innstillinger av kameraet. Det er praktisk i situasjoner hvor det kan være vanskelig å oppnå et tilfredsstillende bilde på ett forsøk, især når en liten variasjon i eksponering har stor innflytelse på bildets kvalitet. Som regel refererer begrepet til variasjon i eksponering: Fotografen tar et bilde ved en bestemt eksponering, ett eller to ved en lysere eksponering og ett eller to ved en mørkere eksponering – for senere å kunne velge ut det bildet som er best eksponert. Denne slags bracketing er spesielt anvendelig når det er høy kontrast i motivet, og/eller opptaksmediet er særlig følsomt (slik som diasfilm eller mange digitale kameraers bildesensorer). Mange profesjonelle kameraer og avanserete amatørkameraer kan stilles inn til automatisk å ta en slik serie av bilder. Denne funksjonen kalles auto bracketing. Serien med bilder kan senere smeltes sammen til et såkalt HDR-fotografi, med et mye større toneomfang enn man kan få fra en enkelt eksponering. Hvis man bruker normal negativ film, må den personen eller maskinen som kopierer bildet til papir, vite at det ikke skal kompenseres for de bevisst over- og undereksponerte bildene. Andre former for bracketing: Fokus-bracketing er nyttig i situasjoner med begrenset dybdeskarphet, slik som makrofotografering. Her tar man en serie bilder med lett varierende fokuspunkter og velger senere det bilde hvor den ønskede del av motivet er i fokus.Hvitbalanse-bracketing, som brukes innen digital fotografering. Her tar man en serie bilder med forskjellige hvitpunkter, hvilket ofte vil resultere i en serie bilder som strekker seg fra rødlige til blålige nyanser.Blitz-bracketing er særs anvendelig når man bruker utfyllingsblitz til å belyse visse underbelyste områder på et ellers velbelyst bilde (for eksempel et ansikt i skygge på en solrik dag). Her tar man en serie bilder, hvor man varierer hvor mye lys blitzen avgir. Senere velger man det bildet som har best sammenheng mellom naturlig og kunstig lys.

Bracketing er det å ta flere fotografier av samme motiv med forskjellige innstillinger av kameraet. Det er praktisk i situasjoner hvor det kan være vanskelig å oppnå et tilfredsstillende bilde på ett forsøk, især når en liten variasjon i eksponering har stor innflytelse på bildets kvalitet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Photoplay

2023-02-04

Photoplay

['Kategori:1911 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1911', 'Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1980', 'Kategori:Tidsskrifter fra USA']

Photoplay var et amerikansk magasin som var et av de første filmmagasinene da det ble etablert i 1911. Det stod også bak en av de første betydningsfulle filmprisene på begynnelsen av 1920-tallet.

Photoplay var et amerikansk magasin som var et av de første filmmagasinene da det ble etablert i 1911. Det stod også bak en av de første betydningsfulle filmprisene på begynnelsen av 1920-tallet. == Historie == Photoplay ble første gang utgitt fra Chicago i 1911, det samme året som J. Stuart Blackton begynte å utgi det lignende magasinet Motion Picture Story. Magasinet fokuserte opprinnelig på handling og rollefigurer fra datidens filmer, og ble også brukt til å promotere disse filmene. I 1915 ble Julian Johnson og James R. Quirk redaktører for magasinet. Quirk hadde frem til da vært visepresident. Sammen skapte de et nytt format som ble kopiert av nesten alle kjendismagasiner som fulgte i ettertid. I 1918 solgte magasinet 204 434 utgaver, som følge av publikums økende interesse for kjente personers privatliv. På begynnelsen av 1920-tallet begynte Photoplay å dele ut det som regnes som en av de første betydningsfulle filmprisene, Photoplay Medal of Honor (senere Gold Medal). Magasinets lesere stemte frem årets beste film, og produsenten av filmen fikk en medaljong produsert av Tiffany & Co. i premie. Ifølge Quirk ble det lagt vekt på «de idealene og motivene som hadde lagt grunnlag for produksjonen av filmen (...) verdien av dets budskap». Til tross for at Photoplay bare delte ut denne ene prisen hadde den innflytelse på utdelingen av Oscar for beste film, som startet opp på slutten av tiåret. De to prisene overlappet hverandre i begynnelsen, men utover 1930-tallet ble Photoplays vinnere preget av at magasinet hadde flest kvinnelige lesere. I 1939 ble ikke Medal of Honor regnet som like betydningsfull lenger og prisen sluttet å bli delt ut samme året. I 1944 begynte imidlertid Photoplay med en ny prisutdeling, men denne gangen ble det delt ut pris både til beste film og mest populære filmstjerne. Bing Crosby og Greer Garson vant flere ganger prisen for mest populære filmstjerne på 1940-tallet. Senere vant blant andre James Stewart, Jane Wyman, Alan Ladd, Marilyn Monroe, Rock Hudson og Kim Novak prisen. På 1960-tallet ble også mest populære TV-stjerne inkludert i utdelingen. I 1977 og 1978 ble prisutdelingen vist på TV. Photoplay var på sitt mest populære på 1920- og 1930-tallet og ble regnet som betydningsfullt innen filmindustrien. Magasinet var kjent som sine vakre forsidemalerier av datidens filmstjerner. I 1937 ble maleriene erstattet av fargebilder. Magasinet publiserte artikler skrevet av blant andre Hedda Hopper, Walter Winchell, Adela Rogers St. Johns, Sheilah Graham Westbrook, Dorothy Kilgallen og Louella Parsons. Etter at James R. Quirk sluttet som redaktør i 1932, hadde blant andre Kathyrn Dougherty, Ruth Waterbury og Adele Whiteley Fletcher denne stillingen. I 1941 slo Photoplay seg sammen med det lignende magasinet Movie Mirror. I 1977 ble navnet endret til Photoplay and TV Mirror, før magasinet sluttet å bli utgitt i 1980. En britisk utgave av Photoplay ble første gang utgitt i 1950, og fokuserte både på britisk og amerikansk filmindustri. Dette magasinet sluttet å bli utgitt i 1989. == Medal of Honor/Gold Medal-vinnere fra 1920 til 1939 == 1920: Humoresque 1921: Tol'able David 1922: Robin Hood 1923: The Covered Wagon 1924: (The Dramatic Life of) Abraham Lincoln 1925: Den store paraden (org. The Big Parade) 1926: Beau Geste 1927: Syvende himmel (org. Seventh Heaven) 1928: Four Sons 1929: Disraeli 1930: Intet nytt fra Vestfronten (org. All Quiet on the Western Front) 1931: Cimarron 1932: Smil gjennem tårer (org. Smilin' Through) 1933: Unge kvinner (org. Little Women) 1934: Slik elsker jeg deg (org. The Barretts of Wimpole Street) 1935: Marietta (org. Naughty Marietta) 1936: San Francisco 1937: På de store banker (org. Captains Courageous) 1938: Sweethearts 1939: Tatt av vinden (org. Gone with the Wind) == Eksterne lenker == (en) Photoplay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Photoplay-intervju med Greta Garbo

Photoplay var et amerikansk magasin som var et av de første filmmagasinene da det ble etablert i 1911. Det stod også bak en av de første betydningsfulle filmprisene på begynnelsen av 1920-tallet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Yank,_the_Army_Weekly

2023-02-04

Yank, the Army Weekly

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Pinup', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1942', 'Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1945', 'Kategori:Tidsskrifter fra USA', 'Kategori:U.S. Army']

Yank, the Army Weekly var et amerikansk magasin som ble utgitt ukentlig av Amerikas forente staters forsvar under andre verdenskrig.

Yank, the Army Weekly var et amerikansk magasin som ble utgitt ukentlig av Amerikas forente staters forsvar under andre verdenskrig. == Historie == Yank, the Army Weekly ble startet i mai 1942 av major Hartzell Spence, som også fungerte som magasinets redaktør. Innholdet ble skrevet utelukkende av soldater, og magasinet var tilgjengelig for soldater i Amerikas forente staters forsvar i utlandet. Magasinet ble redigert i New York, før det ble sendt til trykking utenlands, der lokale redaktører kunne legge til relevante saker. Det ble utgitt over hele verden, med totalt 21 utgivelser i 17 land. Magasinet var det mest leste i Amerikas forente staters forsvars historie, med et opplag på mer enn 2,6 millioner. Hver utgave kostet fra fem til ti cent fordi man mente at dersom soldatene betalte, ville de sette større pris på magasinet. Tegnere som Robert Greenhalgh og Howard Brodie jobbet i magasinet, som også inkluderte G.I. Joe-tegneserier av David Breger og Sad Sack-tegneserier av sersjant George Baker. Kunstneren og forfatteren Jack Coggins jobbet i magasinet i over to år, først i New York, og deretter i London, og han både skrev og illustrerte artikler i mer enn 24 utgaver. Magasinet inkluderte også pinupbilder av vakre kvinner for å få opp soldatenes moral. Kjente kvinner som Lauren Bacall, Lucille Ball, Anne Baxter, Ingrid Bergman, Jeanne Crain, Ava Gardner, Betty Grable, Susan Hayward, Rita Hayworth, Hedy Lamarr, Carole Landis, Donna Reed, Jane Russell, Gene Tierney, Lana Turner og Esther Williams lot seg avbilde. Den siste utgaven av magasiet ble publisert i desember 1945. Scott Corbett var den siste redaktøren. == Eksterne lenker == (en) Yank, the Army Weekly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Yank, the Army Weekly-blogg «The Art of Yank Magazine: The World War Two Drawings of Robert Greenhalgh». Brown University Library.

Yank, the Army Weekly var et amerikansk magasin som ble utgitt ukentlig av Amerikas forente staters forsvar under andre verdenskrig.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Voyage_of_H._M._S._Beagle

2023-02-04

The Voyage of H. M. S. Beagle

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker av Charles Darwin', 'Kategori:Bøker fra 1839', 'Kategori:Reiseskildringer']

The Voyage of H. M. S. Beagle er en bok skrevet av Charles Darwin om verdensomseilingen til skipet «Beagle» og utgitt i 1839. Skipet satte seil fra Plymouth den 27. desember 1831 under kaptein Robert FitzRoy, som hadde tatt med den 22-årige Darwin som forsker og dannet samtalepartner. Ekspedisjonen var planlagt å vare to år, men varte nesten fem; «Beagle» kom ikke hjem før 2. oktober 1836. Darwin brukte det meste av denne tiden til å utforske på land (tre år og tre måneder på land; 18 måneder på havet). Boken er en reiseskildring, samtidig som den er en detaljert vitenskapelig feltjournal som dekker biologi, geologi og antropologi og demonstrerer Darwins skarpe observasjonsevner. Den ble skrevet på en tid da vesteuropeere fortsatt utforsket store deler av verden. I ettertid kan man se at ideer som Darwin senere skulle utvikle til sin teori om evolusjon ved naturlig seleksjon, er antydet i denne boken. Også Darwins avsky for slaveriet kommer tydelig til uttrykk gjennom skildringene.

The Voyage of H. M. S. Beagle er en bok skrevet av Charles Darwin om verdensomseilingen til skipet «Beagle» og utgitt i 1839. Skipet satte seil fra Plymouth den 27. desember 1831 under kaptein Robert FitzRoy, som hadde tatt med den 22-årige Darwin som forsker og dannet samtalepartner. Ekspedisjonen var planlagt å vare to år, men varte nesten fem; «Beagle» kom ikke hjem før 2. oktober 1836. Darwin brukte det meste av denne tiden til å utforske på land (tre år og tre måneder på land; 18 måneder på havet). Boken er en reiseskildring, samtidig som den er en detaljert vitenskapelig feltjournal som dekker biologi, geologi og antropologi og demonstrerer Darwins skarpe observasjonsevner. Den ble skrevet på en tid da vesteuropeere fortsatt utforsket store deler av verden. I ettertid kan man se at ideer som Darwin senere skulle utvikle til sin teori om evolusjon ved naturlig seleksjon, er antydet i denne boken. Også Darwins avsky for slaveriet kommer tydelig til uttrykk gjennom skildringene. == Utgaver == Boken var opprinnelig bind III (bindtittel Journal and Remarks, «Journal og kommentarer») av kaptein FitzRoys firebindsverk Narrative of the Surveying Voyages of His Majesty's Ships Adventure and Beagle, between the Years 1826 and 1836, Describing their Examination of the Southern Shores of South America, and the Beagle's Circumnavigation of the Globe («Beretningen fra oppdagelsesreisene til Hans Majestets skip ’Adventure’ og ’Beagle’ mellom 1826 og 1836, med en beskrivelse av deres undersøkelse av Sør-Amerikas sørkyst og ’Beagles’ verdensomseiling»). Denne kom ut i mai 1839, og Darwins bind var på 615 sider. Boken viste seg å være veldig populær. Utgiveren Henry Colburn i London utga derfor i august samme år en ellers identisk utgave som en selvstendig bok med tittelen Journal of the Researches into the Geology and Natural History of the Various Countries Visited by H. M. S. Beagle, under the Command of Captain FitzRoy, R.N. from 1832 to 1836 («Journal over de geologiske og naturhistoriske undersøkelsene av de forskjellige landene som ble besøkt av HMS ’Beagle’ under RN-kaptein FitzRoys kommando fra 1832 til 1836»). 1845 utga Darwin en revidert annenutgave, som bl.a. tok høyde for nye tolkninger av samlingene og Darwins endrede ideer om evolusjon. Den fullstendige tittelen lød nå Journal of the Researches into the Natural History and Geology of the Countries Visited during the Voyage of H. M. S. Beagle round the World, under the Command of Capt. Fitz Roy, R.N. from 1832 to 1836 («Journal over de naturhistoriske og geologiske undersøkelsene av landene som ble besøkt under HMS ’Beagles’ verdensomseiling under RN-kaptein FitzRoys kommando fra 1832 til 1836»). Utgiveren var denne gang John Murray og omfanget på 519 sider. Boken fortsatte å komme i nye opplag også etter Darwins død. Den ble dessuten oversatt til en rekke språk. Av nordiske språk har den blitt oversatt til dansk (Rejseiagttagelser, 1870; Rejse om Jorden, 1876) og svensk (En naturforskares resa omkring jorden, 1872). == Innholdsoversikt == Bokens innholdsfortegnelse oppsummerer hvor Charles Darwin dro. Darwin besøkte noen områder flere ganger i løpet av ekspedisjonen, men har for tydelighetens skyld sortert kapitlene i boken etter sted (og dermed ikke helt kronologisk). Andreutgavens kapitteloversikt er som følger: Porto Praya Rio de Janeiro Montevideo Río Negro Bahía Blanca Buenos Aires St. Fe Río de la Plata Santa Cruz og Falklandsøyene Ildlandet Magellanstredet Andesfjellene Chiloé og Chonos Concepción Valparaiso Coquimbo Galápagosøyene Tahiti og New Zealand Sydney Kokosøyene Mauritius–England == Eksterne lenker == Fri fulltekstversjon av boka 1. utgave (1839) 2. utgave (1845)

The Voyage of H. M.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_og_Bianca

2023-02-04

Bernard og Bianca

['Kategori:Animerte barnefilmer fra USA', 'Kategori:Animerte eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte filmer med antropomorfe dyr', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Disney-filmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1977']

Bernard og Bianca (originaltittel: The Rescuers) er en amerikansk animert fantasyfilm fra 1977 produsert av Walt Disney Productions. Filmen handler om de to musene Bernard og Bianca som skal redde jenta Penny som har blitt kidnappet av juveltyven Madame Medusa. Hun har til hensikt å bruke henne for å få tak i en diamant kalt "Djevelens øye". Filmen blander mennesker og dyr på en måte der dyrene opptrer som mennesker. Handlingen bygger på to bøker av Margery Sharp: The Rescuers og Miss Bianca. Filmen er den 23. i rekken av Disneys klassikere. I 1990 kom en oppfølger kalt Bernard og Bianca i Australia.

Bernard og Bianca (originaltittel: The Rescuers) er en amerikansk animert fantasyfilm fra 1977 produsert av Walt Disney Productions. Filmen handler om de to musene Bernard og Bianca som skal redde jenta Penny som har blitt kidnappet av juveltyven Madame Medusa. Hun har til hensikt å bruke henne for å få tak i en diamant kalt "Djevelens øye". Filmen blander mennesker og dyr på en måte der dyrene opptrer som mennesker. Handlingen bygger på to bøker av Margery Sharp: The Rescuers og Miss Bianca. Filmen er den 23. i rekken av Disneys klassikere. I 1990 kom en oppfølger kalt Bernard og Bianca i Australia. == Handling == Historien handler om den lille foreldreløse jenta Penny som bor på barnehjem, men hun blir kidnappet av den onde Madame Medusa som bor på en husbåt ute i sumpene. Hun trenger et barn som er akkurat passe stort for å kunne senkes ned i en brønn hvor det ligger en verdifull diamant ved navn «Djevelens øye». Penny har det ikke bra ombord i husbåten og klarer å sende en flaskepost med bønn om hjelp. Flaskeposten blir funnet av en liten internasjonal brigade som er i samme bygning som FN i New York. Her er det en mus fra alle land på jorden, akkurat som alle nasjoner er representert i FN. De to musene Bernard og den vakre miss Bianca drar av sted til sumpene for hjelpe Penny. == Om filmen == === Popularitet og økonomi === Bernard og Bianca ble en publikumssuksess i flere land, inkludert USA, hvor den innbrakte den $48,8 millioner og havnet på en 10. plass over de mest innbringende filmene i 1977. Den ble meget populær i Frankrike og Vest-Tyskland hvor den ble den mest innbringende filmen i 1977 (foran storsuksesser som Star Wars).Den ble satt opp på kino på nytt i 1983 og i 1989 og har gjennom årenes løp innbrakte $169 millioner på verdensbasis, hvorav $71 millioner i USA.Produksjonskostnadene var på $7,5 millioner. === Anmelderne === Den ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 80 % på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Leonard Maltin gav den 3 av 4 stjerner.Også de norske anmelderne gav den god omtale. Blant annet så gav VG den terningkast seks og Dagbladet fire. === Utgivelser === Bernard og Bianca ble gjenutgitt for visning på kinoene 16. desember 1983 og 17. mars 1989. Den ble utgitt på video (VHS og Laserdisc) den 16. september 1992 og relansert den 8. januar 1999. Den ble utgitt på DVD den 20. mai 2003. == Rolleliste (stemmer) == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) The Rescuers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Bernard og Bianca på Internet Movie Database (no) Bernard og Bianca hos Filmfront (sv) Bernard og Bianca i Svensk Filmdatabas (da) Bernard og Bianca i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Bernard og Bianca på Allociné (nl) Bernard og Bianca på MovieMeter (en) Bernard og Bianca på AllMovie (en) Bernard og Bianca på Turner Classic Movies (en) Bernard og Bianca på Rotten Tomatoes (en) Bernard og Bianca på Metacritic

Bernard og Bianca (originaltittel: The Rescuers) er en amerikansk animert fantasyfilm fra 1977 produsert av Walt Disney Productions. Filmen handler om de to musene Bernard og Bianca som skal redde jenta Penny som har blitt kidnappet av juveltyven Madame Medusa.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hajji_Alejandro

2023-02-04

Hajji Alejandro

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Filippinske sangere', 'Kategori:Filippinske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Veldig små stubber']

Angelito Toledo "Hajji" Alejandro (født 26. desember 1954) er en filippinsk sanger og skuespiller. Han er far til sangere Rachel Alejandro.

Angelito Toledo "Hajji" Alejandro (født 26. desember 1954) er en filippinsk sanger og skuespiller. Han er far til sangere Rachel Alejandro. == Utvalgt filmografi == 2003 The Greatest Hits Live 1977 Panakip butas == Eksterne lenker == (en) Hajji Alejandro på Internet Movie Database

Angelito Toledo "Hajji" Alejandro (født 26. desember 1954) er en filippinsk sanger og skuespiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rachel_Alejandro

2023-02-04

Rachel Alejandro

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Filippinske sangere', 'Kategori:Filippinske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Veldig små stubber']

Rachel Alejandro er en filippinsk sanger og skuespiller. Hun er datter til sangeren Hajji Alejandro.

Rachel Alejandro er en filippinsk sanger og skuespiller. Hun er datter til sangeren Hajji Alejandro. == Utvalgt filmografi == 1998 Notoryus 1996 Mumbaki 1991 Darna 1990 Hulihin si Nardong Toothpick == Eksterne lenker == (en) Rachel Alejandro på Internet Movie Database (en) Rachel Alejandro hos The Movie Database

Rachel Alejandro er en filippinsk sanger og skuespiller. Hun er datter til sangeren Hajji Alejandro.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jaya

2023-02-04

Jaya

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Filippinske sangere', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Veldig små stubber']

Jaya, opprinnelig Maria Louise Ramsey (født 21. mars 1970, i Manila) er en filippinsk sanger.

Jaya, opprinnelig Maria Louise Ramsey (født 21. mars 1970, i Manila) er en filippinsk sanger. == Diskografi == 1996 Jaya 1997 In The Raw 1998 Kung Kailan Pasko 1999 Honesty 2000 Five: Greatest Hits 2001 Unleashed 2005 Fall In Love Again == Eksterne lenker == (en) Jaya på Internet Movie Database iGMA.tv profil

Jaya, opprinnelig Maria Louise Ramsey (født 21. mars 1970, i Manila) er en filippinsk sanger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Domingos_Lam_Ka-tseung

2023-02-04

Domingos Lam Ka-tseung

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Hongkongkinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Ikkemacaoiske katolske biskoper i Macao', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hongkong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Domingos Lam Ka-tseung (kinesisk: 林家駿, født 9. april 1928 i Hongkong, død 27. juli 2009 i Macao) var emeritert katolsk biskop av Macao. Han ble presteviet for Macao den 27. desember 1953. Den 26. mai 1987 ble han utnevnt til koadjutorbiskop av Macao, og ble bispeviet 8. september samme år. Allerede året etter, 6. oktober 1988, ovvertok han som ordinariius, og ble dermed den første kinesiske biskop av dette over 300 år gamle bispedømmet. Han fratrådte 30. juni 2003.

Domingos Lam Ka-tseung (kinesisk: 林家駿, født 9. april 1928 i Hongkong, død 27. juli 2009 i Macao) var emeritert katolsk biskop av Macao. Han ble presteviet for Macao den 27. desember 1953. Den 26. mai 1987 ble han utnevnt til koadjutorbiskop av Macao, og ble bispeviet 8. september samme år. Allerede året etter, 6. oktober 1988, ovvertok han som ordinariius, og ble dermed den første kinesiske biskop av dette over 300 år gamle bispedømmet. Han fratrådte 30. juni 2003. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767 Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819 Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822 Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851 Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872 Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882 Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900 Erkebiskop Leopoldo Duarte e Silva (1867-1938) *1904 Biskop Paulo de Tarso Campos * (1895-1970 *1935 Kardinal Agnelo Rossi (1913-1995) *1956 Kardinal John Baptist Wu Cheng-chung (1925-2002) *1975 Biskop Arquimínio Rodrigues da Costa (1924-2016) *1976 Biskop Domingos Lam Ka Tseung (1928-2009) *1987 == Referanser ==

Domingos Lam Ka-tseung (kinesisk: 林家駿, født 9. april 1928 i Hongkong, død 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/Francis_Xavier_Hsu_Chen-Ping

2023-02-04

Francis Xavier Hsu Chen-Ping

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Hongkongkinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Francis Xavier Hsu Chen-Ping (født 20. februar 1920 i Shanghai i Kina, død 23. mai 1973 i Hongkong) var katolsk biskop av Hongkong. Han ble presteviet for Hongkong 14. mars 1959. Han ble utnevnt til hjelpebiskop av Hongkong den 12. juni 1957, og bispeviet 7. oktober samme år. Den 30. november 1968 ble han apostolisk administrator av Hongkong, og 29. mai 1969 biskop av Hongkong. Han var dermed den første kineser som ledet dette bispedømmet.

Francis Xavier Hsu Chen-Ping (født 20. februar 1920 i Shanghai i Kina, død 23. mai 1973 i Hongkong) var katolsk biskop av Hongkong. Han ble presteviet for Hongkong 14. mars 1959. Han ble utnevnt til hjelpebiskop av Hongkong den 12. juni 1957, og bispeviet 7. oktober samme år. Den 30. november 1968 ble han apostolisk administrator av Hongkong, og 29. mai 1969 biskop av Hongkong. Han var dermed den første kineser som ledet dette bispedømmet. == Referanser ==

thumb|Den katolske katedral i Hongkong

https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvar_Hjermann

2023-02-04

Ingvar Hjermann

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Lærdal kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ingvar Jacob Hjermann (født 1934 på gården Stødno i Lærdal) er en norsk lege og forsker, dr.med. Han er kjent for sine studier av livsstilssykdommer og årsaker til hjerteinfarkt (startet 1972, publisert 1981). Hans arbeider ved Ullevål sykehus ledet til en doktorgrad (1981) ved Universitetet i Oslo der han senere ble professor. Hjermanns viktigste konklusjoner var at endret livsstil (røyking, alkohol, fett, mosjon) er vel så viktig som medikamenter i forebygging av hjerteinfarktet.Han var professor ved Universitetet i Oslo. Hjermann har vært i styret for Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Norsk råd for hjerte- og karsykdommer. Han er gift med psykiater Veslemøy Hjermann og er far til tidligere barneombud Reidar Hjermann. Han er sønn av stortingsrepresentant Per Severin Hjermann (1891-1972) og Mari Katrina Hjermann (født Hakestad; 1895-1979). Han er bror av Per S. Hjermann.

Ingvar Jacob Hjermann (født 1934 på gården Stødno i Lærdal) er en norsk lege og forsker, dr.med. Han er kjent for sine studier av livsstilssykdommer og årsaker til hjerteinfarkt (startet 1972, publisert 1981). Hans arbeider ved Ullevål sykehus ledet til en doktorgrad (1981) ved Universitetet i Oslo der han senere ble professor. Hjermanns viktigste konklusjoner var at endret livsstil (røyking, alkohol, fett, mosjon) er vel så viktig som medikamenter i forebygging av hjerteinfarktet.Han var professor ved Universitetet i Oslo. Hjermann har vært i styret for Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Norsk råd for hjerte- og karsykdommer. Han er gift med psykiater Veslemøy Hjermann og er far til tidligere barneombud Reidar Hjermann. Han er sønn av stortingsrepresentant Per Severin Hjermann (1891-1972) og Mari Katrina Hjermann (født Hakestad; 1895-1979). Han er bror av Per S. Hjermann. == Premier == Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris (1997) Nasjonalforeningen for Folkehelsens hjertepris 2000 på kroner 100.000 == Referanser ==

Ingvar Jacob Hjermann (født 1934 på gården Stødno i Lærdal) er en norsk lege og forsker, dr.med.

https://no.wikipedia.org/wiki/Utvidet_dynamisk_omfang

2023-02-04

Utvidet dynamisk omfang

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Digital fotografi']

Stort dynamisk omfang (fra tysk: hohem Dynamikumfang) eller høykontrastbilde (tysk: Hochkontrastbild), også kjent som HDR eller HDRI (fra engelsk: high dynamic range imaging, «utvidet dynamisk område»), er en fototeknikk der flere forskjellige eksponeringer av samme motiv settes sammen til ett enkelt foto. Formålet er å gjengi flere detaljer i bildet. Teknikken øker bildets tonale omfang utover det som er mulig ved en ren lineær gjengivelse av toneomfang. Dette gjør det mulig å reprodusere langt mer detaljer i høylys og skygge enn det som normalt er mulig. Det er flere teknikker som brukes for å skape slike bilder. De kan lages utfra flere bilder som er tatt med forskjellig eksponering, såkalt bracketing, eller de kan lages på bakgrunn av bilder lagret i råformat med langt høyere dynamikk. Råformatfiler har gjerne langt høyere dynamikk enn det som normalt kan reproduseres på trykk eller skjerm. Ved å behandle en slik fil kan det i noen tilfeller være mulig å visualisere forhold som normalt er utenfor de aktuelle reproduksjonssystemenes dynamiske område. Teknikken kan brukes for å lage artistiske bilder som gir et meget kunstig inntrykk, men de kan også brukes for å vise detaljer som normalt forsvinner i skygge eller høylys. Prosessering av bilder med utvidet dynamisk område krever gjerne et billedmanipuleringsprogram som er forberedt for flyttallsbehandling, dette er programmer som er forberedt for å regne med tall som har større presisjon og omfang enn normalt for billedbehandlingsprogram. Enkelte program som ikke kan regne med så høy presisjon kan utvides med tillegg som gir dem denne kapasiteten for denne typen bilder. Et eksempel er billedbehandlingsprogrammet Gimp som bruker 8 bits heltall og kan vanligvis ikke brukes for slike bilder, men kan gis et tillegg. Bilder beregnet for å vises på dataskjermer eller for utskrift, ofte lagret i JPEG-format, bruker 8 biter per fargekanal. Råformatfiler fra avanserte kamera er gjerne lagret som 16 bits, mens et HDR-bilde typisk bruker 32 biter per fargekanal. For å kunne benytte et HDR-foto til utskrift eller visning på skjerm må 32-bits-bildet oversettes til et 16- eller 8-bits bilde, ved hjelp av en teknikk som kalles tone mapping, der det høye dynamiske området komprimeres til å passe inn i det begrensede dynamiske området til det nye bildet.

Stort dynamisk omfang (fra tysk: hohem Dynamikumfang) eller høykontrastbilde (tysk: Hochkontrastbild), også kjent som HDR eller HDRI (fra engelsk: high dynamic range imaging, «utvidet dynamisk område»), er en fototeknikk der flere forskjellige eksponeringer av samme motiv settes sammen til ett enkelt foto. Formålet er å gjengi flere detaljer i bildet. Teknikken øker bildets tonale omfang utover det som er mulig ved en ren lineær gjengivelse av toneomfang. Dette gjør det mulig å reprodusere langt mer detaljer i høylys og skygge enn det som normalt er mulig. Det er flere teknikker som brukes for å skape slike bilder. De kan lages utfra flere bilder som er tatt med forskjellig eksponering, såkalt bracketing, eller de kan lages på bakgrunn av bilder lagret i råformat med langt høyere dynamikk. Råformatfiler har gjerne langt høyere dynamikk enn det som normalt kan reproduseres på trykk eller skjerm. Ved å behandle en slik fil kan det i noen tilfeller være mulig å visualisere forhold som normalt er utenfor de aktuelle reproduksjonssystemenes dynamiske område. Teknikken kan brukes for å lage artistiske bilder som gir et meget kunstig inntrykk, men de kan også brukes for å vise detaljer som normalt forsvinner i skygge eller høylys. Prosessering av bilder med utvidet dynamisk område krever gjerne et billedmanipuleringsprogram som er forberedt for flyttallsbehandling, dette er programmer som er forberedt for å regne med tall som har større presisjon og omfang enn normalt for billedbehandlingsprogram. Enkelte program som ikke kan regne med så høy presisjon kan utvides med tillegg som gir dem denne kapasiteten for denne typen bilder. Et eksempel er billedbehandlingsprogrammet Gimp som bruker 8 bits heltall og kan vanligvis ikke brukes for slike bilder, men kan gis et tillegg. Bilder beregnet for å vises på dataskjermer eller for utskrift, ofte lagret i JPEG-format, bruker 8 biter per fargekanal. Råformatfiler fra avanserte kamera er gjerne lagret som 16 bits, mens et HDR-bilde typisk bruker 32 biter per fargekanal. For å kunne benytte et HDR-foto til utskrift eller visning på skjerm må 32-bits-bildet oversettes til et 16- eller 8-bits bilde, ved hjelp av en teknikk som kalles tone mapping, der det høye dynamiske området komprimeres til å passe inn i det begrensede dynamiske området til det nye bildet. == Eksempel == Bilder == Referanser ==

Stort dynamisk omfang (fra tysk: hohem Dynamikumfang) eller høykontrastbilde (tysk: Hochkontrastbild), også kjent som HDR eller HDRI (fra engelsk: high dynamic range imaging, «utvidet dynamisk område»), er en fototeknikk der flere forskjellige eksponeringer av samme motiv settes sammen til ett enkelt foto. Formålet er å gjengi flere detaljer i bildet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sandalen

2023-02-04

Sandalen

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Bergen', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vestlandstubber']

Sandalen er navnet på et område i nærheten av Nesttun, sør for Bergen. Navnet er sammensatt av det gammelnorske, sandr og dalr, og viser til de store sandforekomstene i dalen, som Sandalselven har ført med seg. Området består hovedsakelig av villabebyggelse og noen gårder.

Sandalen er navnet på et område i nærheten av Nesttun, sør for Bergen. Navnet er sammensatt av det gammelnorske, sandr og dalr, og viser til de store sandforekomstene i dalen, som Sandalselven har ført med seg. Området består hovedsakelig av villabebyggelse og noen gårder.

Sandalen er navnet på et område i nærheten av Nesttun, sør for Bergen. Navnet er sammensatt av det gammelnorske, sandr og dalr, og viser til de store sandforekomstene i dalen, som Sandalselven har ført med seg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tove_Veidung

2023-02-04

Tove Veidung

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske billedhuggere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Norske tegnere']

Tove Veidung (født 19. november 1950) er en norsk maler, tegner og skulptør. Hun studerte tegning/ maling på Bergen Kunsthandverkskole 1969 til 1970, deretter skulptur med Hugo Wathne på Vestlandets kunstakademi v/Studieatelier Bergen. Fra 1971 til 1974 studerte hun så keramikk hos Alf Rongve på Bergen Kunsthandverkskole. I 1980 studerte hun skulptur med Fritz Røed i Oslo, og samtidig maleri med Ørnulf Ranheimsæter og skulptur med Eilif Mikkelsen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Tove Veidung har atelier i Austrheim kommune.

Tove Veidung (født 19. november 1950) er en norsk maler, tegner og skulptør. Hun studerte tegning/ maling på Bergen Kunsthandverkskole 1969 til 1970, deretter skulptur med Hugo Wathne på Vestlandets kunstakademi v/Studieatelier Bergen. Fra 1971 til 1974 studerte hun så keramikk hos Alf Rongve på Bergen Kunsthandverkskole. I 1980 studerte hun skulptur med Fritz Røed i Oslo, og samtidig maleri med Ørnulf Ranheimsæter og skulptur med Eilif Mikkelsen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Tove Veidung har atelier i Austrheim kommune. == Eksterne lenker == Veidungs hjemmeside

Tove Veidung (født 19. november 1950) er en norsk maler, tegner og skulptør.

https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball

2023-02-04

Afrikamesterskapet i fotball

['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball for menn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1957', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Veldig store stubber']

Dette er en artikkel om Afrikamesterskapet for herrer. For mesterskapet for kvinner, se Afrikamesterskapet i fotball for kvinnerAfrikamesterskapet i fotball er en landslagsturnering i Afrika som blir organisert av CAF hvert annet år. Fra 2013 arrangeres turneringen i oddetallsår. Mesterskapet som skulle vært arrangert i 2021 ble flyttet til januar 2022.

Dette er en artikkel om Afrikamesterskapet for herrer. For mesterskapet for kvinner, se Afrikamesterskapet i fotball for kvinnerAfrikamesterskapet i fotball er en landslagsturnering i Afrika som blir organisert av CAF hvert annet år. Fra 2013 arrangeres turneringen i oddetallsår. Mesterskapet som skulle vært arrangert i 2021 ble flyttet til januar 2022. == Medaljevinnere == == Vinnere sortert etter antall seiere == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) African Cup of Nations – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2004 ble arrangert i Sør-Afrika mellom 18. september og 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bounced_Checks

2023-02-04

Bounced Checks

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 1981', 'Kategori:Tom Waits-album']

Bounced Checks er det første samlealbumet fra Tom Waits, utgitt i 1981. Albumet inneholder sanger fra tidligere album, konsertopptak og alternative versjoner av sanger fra seks av hans syv album utgitt på Asylum Records. Unntaket er hans debutalbum, Closing Time. Samlingen inkluderer flere ikke tidligere utgitte spor. «Mr. Henry» er en sang som ikke kom med på Heartattack and Vine, «The Piano Has Been Drinking» er en konsertversjon av sporet fra Small Change. «Jersey Girl» og «Whistlin' Past the Graveyard» er alternative versjoner fra Heartattack and Vine og Blue Valentine.

Bounced Checks er det første samlealbumet fra Tom Waits, utgitt i 1981. Albumet inneholder sanger fra tidligere album, konsertopptak og alternative versjoner av sanger fra seks av hans syv album utgitt på Asylum Records. Unntaket er hans debutalbum, Closing Time. Samlingen inkluderer flere ikke tidligere utgitte spor. «Mr. Henry» er en sang som ikke kom med på Heartattack and Vine, «The Piano Has Been Drinking» er en konsertversjon av sporet fra Small Change. «Jersey Girl» og «Whistlin' Past the Graveyard» er alternative versjoner fra Heartattack and Vine og Blue Valentine. == Sporliste == Sangene er skrevet av Tom Waits. «Heartattack and Vine» «Jersey Girl» «Eggs and Sausage» «I Never Talk to Stangers (duett med Bette Midler)» «The Piano Has Been Drinking» «Whistlin' Past the Graveyard» «Mr. Henry» «Diamonds on My Windshield» «Burma Shave» «Tom Traubert's Blues» – (1:56)

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Perryman

2023-02-04

Steve Perryman

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Brentford FC', 'Kategori:Fotballspillere for Oxford United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Brentford FC', 'Kategori:Fotballtrenere for IK Start', 'Kategori:Fotballtrenere for Kashiwa Reysol', 'Kategori:Fotballtrenere for Shimizu S-Pulse', 'Kategori:Fotballtrenere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Watford FC', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra Ealing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Stephen John «Steve» Perryman (født 21. desember 1951 i Ealing i London) er en britisk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Han er kjent for sin tid som spiller og kaptein for Tottenham på 1970- og 1980-tallet. Han spilte totalt 854 kamper for Tottenham, noe som fremdeles er klubbrekord. Han ble i 1982 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year og er medlem av Order of the British Empire. Perryman spilte hovedsakelig som defensiv midtbanespiller eller forsvarsspiller, men scoret likevel 39 mål for Tottenham. Perrymans karriere i Tottenham varte fra 1969 til 1986 og i løpet av den tiden hadde han vært med på å vinne to FA-cupfinaler, to ligacupfinaler og to UEFA-cupfinaler. Han forlot Tottenham i 1986 og spilte 17 ligakamper for Oxford United FC. I 1987 ble han ansatt som spillende manager for Brentford FC og han spilte 53 ligakamper før han takket for seg i Brentford i 1990. Perryman tok så over managerjobben i Watford FC og han ble der i tre sesonger. Han var midlertidig manager for Tottenham i november 1994. I 1995 flyttet han til Norge for å trene Idrettsklubben Start, en jobb han hadde en halv sesong. Neste stopp var Japan der han trente Shimizu S-Pulse i perioden 1996 til 2000 før han tok over samme jobb hos Kashiwa Reysol mellom 2001 og 2002. Etter en periode tilbake i England i 2003 som konsulent hos Exeter City FC, dro han tilbake til Japan og Kashiwa Reysol men flyttet snart tilbake til England for å bli direktør for Exeter, en jobb han fremdeles har. Perryman er også kjent for sine butikker med sportsutstyr som han åpnet rundt om i England og en i Bergen tidlig på 1980-tallet. Butikken i Bergen eksisterer fremdeles. Perryman eier også firmaet Steve Perryman Sport Travels. Til tross for hans lange og til tider suksessrike tid som fotballspiller, fikk han kun én landskamp (20 minutter som innbytter) for England.

Stephen John «Steve» Perryman (født 21. desember 1951 i Ealing i London) er en britisk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Han er kjent for sin tid som spiller og kaptein for Tottenham på 1970- og 1980-tallet. Han spilte totalt 854 kamper for Tottenham, noe som fremdeles er klubbrekord. Han ble i 1982 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year og er medlem av Order of the British Empire. Perryman spilte hovedsakelig som defensiv midtbanespiller eller forsvarsspiller, men scoret likevel 39 mål for Tottenham. Perrymans karriere i Tottenham varte fra 1969 til 1986 og i løpet av den tiden hadde han vært med på å vinne to FA-cupfinaler, to ligacupfinaler og to UEFA-cupfinaler. Han forlot Tottenham i 1986 og spilte 17 ligakamper for Oxford United FC. I 1987 ble han ansatt som spillende manager for Brentford FC og han spilte 53 ligakamper før han takket for seg i Brentford i 1990. Perryman tok så over managerjobben i Watford FC og han ble der i tre sesonger. Han var midlertidig manager for Tottenham i november 1994. I 1995 flyttet han til Norge for å trene Idrettsklubben Start, en jobb han hadde en halv sesong. Neste stopp var Japan der han trente Shimizu S-Pulse i perioden 1996 til 2000 før han tok over samme jobb hos Kashiwa Reysol mellom 2001 og 2002. Etter en periode tilbake i England i 2003 som konsulent hos Exeter City FC, dro han tilbake til Japan og Kashiwa Reysol men flyttet snart tilbake til England for å bli direktør for Exeter, en jobb han fremdeles har. Perryman er også kjent for sine butikker med sportsutstyr som han åpnet rundt om i England og en i Bergen tidlig på 1980-tallet. Butikken i Bergen eksisterer fremdeles. Perryman eier også firmaet Steve Perryman Sport Travels. Til tross for hans lange og til tider suksessrike tid som fotballspiller, fikk han kun én landskamp (20 minutter som innbytter) for England. == Meritter == === Spiller === Tottenham Hotspur FA Cupvinner: 1981 og 1982 UEFA-cupvinner: 1972 og 1984 Ligacupvinner: 1971 og 1973 Football Writers' Association Footballer of the Year: 1982 === Manager === Årets manager i J-League: 1999 == Referanser == == Eksterne lenker == (jp) Steve Perryman – J.League Data (manager) (en) Steve Perryman – Transfermarkt (en) Steve Perryman – Transfermarkt (manager) (en) Steve Perryman – national-football-teams.com (en) Steve Perryman – WorldFootball.net (en) Steve Perryman – Soccerbase.com (manager) (en) Steve Perryman – FootballDatabase.eu (en) Steve Perryman – Soccerway (en) Steve Perryman – EU-Football.info Offisiell Steve Perryman-nettside Steve Perryman — på Soccerphile

Stephen John «Steve» Perryman (født 21. desember 1951 i Ealing i London) er en britisk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frans_Thijssen

2023-02-04

Frans Thijssen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Groningen', 'Kategori:Fotballspillere for FC Twente', 'Kategori:Fotballspillere for Fortuna Sittard', 'Kategori:Fotballspillere for Ipswich Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for NEC Nijmegen', 'Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC', 'Kategori:Fotballspillere for Vancouver Whitecaps', 'Kategori:Fotballspillere for Vitesse Arnhem', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Brisbane Roar FC', 'Kategori:Fotballtrenere for De Graafschap', 'Kategori:Fotballtrenere for Fortuna Sittard', 'Kategori:Fotballtrenere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballtrenere for Qatar SC', 'Kategori:Fotballtrenere for SBV Vitesse', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Nederlandske fotballtrenere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Heumen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Stubber 2021-10']

Frans Thijssen (født 23. januar 1952 i Malden i Gelderland) er en nederlandsk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller hos FC Twente i Nederland, og Ipswich i England. Thijssen spilte 14 landskamper for Nederland. I 1970 ble han profesjonell hos NEC Nijmegen og flyttet over til FC Twente i 1973 hvor midtbanespilleren ble i nesten seks sesonger. Han flyttet deretter over til England, hvor han spilte for Ipswich (96 kamper og sju mål) og Nottingham Forest (17 kamper og tre mål). Etter en periode i Canada som spiller for Vancouver Whitecaps flyttet han hjem til Nederland for å spille for Fortuna Sittard (1984–1987), FC Groningen (1987-1988) og Vitesse Arnhem (1988-1991). Thijssen ble i 1995 trener for Malmö FF i Sverige fram til han fikk sparken midtveis i 1998-sesongen . Senere har han trent diverse lag i Nederland, De forente arabiske emirater og Qatar.

Frans Thijssen (født 23. januar 1952 i Malden i Gelderland) er en nederlandsk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller hos FC Twente i Nederland, og Ipswich i England. Thijssen spilte 14 landskamper for Nederland. I 1970 ble han profesjonell hos NEC Nijmegen og flyttet over til FC Twente i 1973 hvor midtbanespilleren ble i nesten seks sesonger. Han flyttet deretter over til England, hvor han spilte for Ipswich (96 kamper og sju mål) og Nottingham Forest (17 kamper og tre mål). Etter en periode i Canada som spiller for Vancouver Whitecaps flyttet han hjem til Nederland for å spille for Fortuna Sittard (1984–1987), FC Groningen (1987-1988) og Vitesse Arnhem (1988-1991). Thijssen ble i 1995 trener for Malmö FF i Sverige fram til han fikk sparken midtveis i 1998-sesongen . Senere har han trent diverse lag i Nederland, De forente arabiske emirater og Qatar. == Meritter == Ipswich Town UEFA-cupvinner: 1981 Football Writers' Association Footballer of the Year: 1981 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Frans Thijssen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Frans Thijssen – UEFA (en) Frans Thijssen – Transfermarkt (en) Frans Thijssen – national-football-teams.com (en) Frans Thijssen – WorldFootball.net (en) Frans Thijssen – EU-Football.info (en) Frans Thijssen – FBref Nederlandske spillere i utlandet - Thijssen Profil Arkivert 5. april 2009 hos Wayback Machine.

Frans Thijssen (født 23. januar 1952 i Malden i Gelderland) er en nederlandsk tidligere fotballspiller og trener.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7014

2023-02-04

Fylkesvei 7014

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Lierne']

Fylkesvei 7014 (Fv7014) går mellom Vollheim og Ingjelsvatnet i Lierne kommune. Veien er 10,9 km lang. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 345 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 7014 (Fv7014) går mellom Vollheim og Ingjelsvatnet i Lierne kommune. Veien er 10,9 km lang. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 345 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == Lierne Fv7012Fylkesvei 7012 Vollheim Endepunkt Ingjelsvatnet == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7014 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7014 (Fv7014) går mellom Vollheim og Ingjelsvatnet i Lierne kommune. Veien er 10,9 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konsentrasjonsleiren_Esterwegen

2023-02-04

Konsentrasjonsleiren Esterwegen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland']

Konsentrasjonsleiren Esterwegen var en av femten konsentrasjonsleirer i Emsland og ble opprettet i 1933 med kapasitet for to tusen fanger. Leiren var en av de første konsentrasjonsleirene i det nazistiske Tyskland. I starten var det politiske fanger og motstandere av naziregimet som ble sendt til Esterwegen. En av de første som ankom leiren var forfatteren, pasifisten og den senere fredsvinneren Carl von Ossietzky som var fange i leiren fra februar 1934 til mai 1936. Sommeren 1936 bestemte SS-sjefen Heinrich Himmler å avvikle konsentrasjonsleiren fordi han mente den lå for nær grensen til Nederland. Fangene ble overført til Sachsenhausen utenfor Berlin. I januar 1937 ble leiren tatt I bruk som straffeleir underlagt justismyndighetene i Tyskland. Leiren tok imot straffede fra egne militære styrker og etter krigsutbruddet krigsfanger.

Konsentrasjonsleiren Esterwegen var en av femten konsentrasjonsleirer i Emsland og ble opprettet i 1933 med kapasitet for to tusen fanger. Leiren var en av de første konsentrasjonsleirene i det nazistiske Tyskland. I starten var det politiske fanger og motstandere av naziregimet som ble sendt til Esterwegen. En av de første som ankom leiren var forfatteren, pasifisten og den senere fredsvinneren Carl von Ossietzky som var fange i leiren fra februar 1934 til mai 1936. Sommeren 1936 bestemte SS-sjefen Heinrich Himmler å avvikle konsentrasjonsleiren fordi han mente den lå for nær grensen til Nederland. Fangene ble overført til Sachsenhausen utenfor Berlin. I januar 1937 ble leiren tatt I bruk som straffeleir underlagt justismyndighetene i Tyskland. Leiren tok imot straffede fra egne militære styrker og etter krigsutbruddet krigsfanger. == Etter krigen == I 1950-årene ble mange av leirens bygninger revet. Fra 1963 til 2000 ble området benyttet av det tyske forsvaret, Bundeswehr. I 2003 ble det startet et arbeid med å gjenreise bygningene og området slik det var under Det tredje rike. == Eksterne lenker == Minnested konsentrasjonsleiren Esterwegen

Konsentrasjonsleiren Esterwegen var en av femten konsentrasjonsleirer i Emsland og ble opprettet i 1933 med kapasitet for to tusen fanger. Leiren var en av de første konsentrasjonsleirene i det nazistiske Tyskland.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kenny_Burns

2023-02-04

Kenny Burns

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Birmingham City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Derby County FC', 'Kategori:Fotballspillere for IF Elfsborg', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC', 'Kategori:Fotballspillere for Notts County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rangers FC', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Glasgow', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn']

Kenneth «Kenny» Burns (født 23. september 1953 i Glasgow) er en britisk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid i Nottingham Forest FC der han var en viktig brikke da klubben vant den engelske ligaen i 1977-78 og Europacupen to ganger i 1979 og 1980. Han ble også kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1978. Burns startet sin karriere hos Rangers FC som lærling, men gikk i 1971 til Birmingham City FC. Han var egentlig forsvarsspiller, men ble fra 1974 brukt som angrepsspiller for å erstatte stjernen Bob Latchford som ble solgt til Everton FC, og fikk senere sine første landskamper for Skottland som angrepsspiller. Han spilte 170 ligakamper for Birmingham, og scoret 45 mål. Han ble kjøpt opp av Nottingham Forest for 150 000 pund i 1977, og ble flyttet tilbake til forsvaret av manager Brian Clough. Fram til han ble solgt til Leeds for 400 000 pund i 1981 var han en viktig brikke i Nottingham-forsvaret, hvor han spilte 137 ligakamper og scoret 13 mål. Etter tre sesonger som Leeds-spiller spilte han senere for Derby County FC, Notts County FC, Barnsley FC og i tillegg IF Elfsborg i Sverige. Senere har han spilt fotball for diverse amatør-klubber i England. Han spilte totalt 20 landskamper for Skottland og scoret ett mål. Burns var med i Skottlands tropp i VM i fotball 1978 i Argentina.

Kenneth «Kenny» Burns (født 23. september 1953 i Glasgow) er en britisk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid i Nottingham Forest FC der han var en viktig brikke da klubben vant den engelske ligaen i 1977-78 og Europacupen to ganger i 1979 og 1980. Han ble også kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1978. Burns startet sin karriere hos Rangers FC som lærling, men gikk i 1971 til Birmingham City FC. Han var egentlig forsvarsspiller, men ble fra 1974 brukt som angrepsspiller for å erstatte stjernen Bob Latchford som ble solgt til Everton FC, og fikk senere sine første landskamper for Skottland som angrepsspiller. Han spilte 170 ligakamper for Birmingham, og scoret 45 mål. Han ble kjøpt opp av Nottingham Forest for 150 000 pund i 1977, og ble flyttet tilbake til forsvaret av manager Brian Clough. Fram til han ble solgt til Leeds for 400 000 pund i 1981 var han en viktig brikke i Nottingham-forsvaret, hvor han spilte 137 ligakamper og scoret 13 mål. Etter tre sesonger som Leeds-spiller spilte han senere for Derby County FC, Notts County FC, Barnsley FC og i tillegg IF Elfsborg i Sverige. Senere har han spilt fotball for diverse amatør-klubber i England. Han spilte totalt 20 landskamper for Skottland og scoret ett mål. Burns var med i Skottlands tropp i VM i fotball 1978 i Argentina. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kenny Burns – FIFA (en) Kenny Burns – UEFA (en) Kenny Burns – Transfermarkt (en) Kenny Burns – national-football-teams.com (en) Kenny Burns – WorldFootball.net (en) Kenny Burns – EU-Football.info (en) Kenny Burns – Skottlands fotballforbund (en) Kenny Burns – FBref

Kenneth «Kenny» Burns (født 23. september 1953 i Glasgow) er en britisk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid i Nottingham Forest FC der han var en viktig brikke da klubben vant den engelske ligaen i 1977-78 og Europacupen to ganger i 1979 og 1980.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7032

2023-02-04

Fylkesvei 7032

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Grong']

Fylkesvei 7032 (Fv7032) går mellom Medjå og Dun bru i Grong kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 392 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 7032 (Fv7032) går mellom Medjå og Dun bru i Grong kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 392 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == GrongSundspetvegen == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7032 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7032 (Fv7032) går mellom Medjå og Dun bru i Grong kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fermo_(provins)

2023-02-04

Fermo (provins)

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Italienske provinser', 'Kategori:Provinsen Fermo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Provinsen Fermo er en provins i Italia. Den ble stiftet i 2004 og trådte i kraft i 2009. Den er den femte provinsen i regionen Marche. Det administrative senteret er Fermo (35 502 innbyggere i 2001). Andre store byer (eller kommuner) er Porto Sant'Elpidio (22 752), Porto San Giorgio (15 869), Sant'Elpidio a Mare (15 332) og Montegranaro (12 860). De 40 kommunene provinsen består av hadde tilsammen 166 218 innbyggere etter en folketelling i 2001, og utgjør et landområde på 859,51 km². Frem til provinsen trådte i kraft var disse kommunene en del av provinsen Ascoli Piceno.

Provinsen Fermo er en provins i Italia. Den ble stiftet i 2004 og trådte i kraft i 2009. Den er den femte provinsen i regionen Marche. Det administrative senteret er Fermo (35 502 innbyggere i 2001). Andre store byer (eller kommuner) er Porto Sant'Elpidio (22 752), Porto San Giorgio (15 869), Sant'Elpidio a Mare (15 332) og Montegranaro (12 860). De 40 kommunene provinsen består av hadde tilsammen 166 218 innbyggere etter en folketelling i 2001, og utgjør et landområde på 859,51 km². Frem til provinsen trådte i kraft var disse kommunene en del av provinsen Ascoli Piceno. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Province of Fermo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Province of Fermo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Provinsen Fermo er en provins i Italia. Den ble stiftet i 2004 og trådte i kraft i 2009.

https://no.wikipedia.org/wiki/Majo

2023-02-04

Majo

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spansk kultur']

For kvinnenavnet Maja, se egen artikkel Maja Majo (hankjønn) eller maja (hunnkjønn) er en tradisjonell spansk betegnelse på folk fra de lavere klasser i det spanske samfunn, særlig i Madrid, som skilte seg ut med kunstferdige klær og en framtoning i klesdrakt og frekke og nesevise oppførsel. De var framtredende og blomstret i tiden fra slutten av 1700-tallet og til tidlig på 1800-tallet, og til viss grad også senere. Majoer og majaer ble grunnet deres fargerike og særegne ytre også et yndet emne for en del verdslige spanske kunstmalere på 1800-tallet. En av disse var Francisco Goya (1746 – 1828), som framstilte maja i hva som ble to berømte malerier; Den nakne maja (1799 – 1800), og den noe kyskere utgaven Den påkledte maja (1800 – 1803), begge er nå utstilt på Museo del Prado i Madrid.

For kvinnenavnet Maja, se egen artikkel Maja Majo (hankjønn) eller maja (hunnkjønn) er en tradisjonell spansk betegnelse på folk fra de lavere klasser i det spanske samfunn, særlig i Madrid, som skilte seg ut med kunstferdige klær og en framtoning i klesdrakt og frekke og nesevise oppførsel. De var framtredende og blomstret i tiden fra slutten av 1700-tallet og til tidlig på 1800-tallet, og til viss grad også senere. Majoer og majaer ble grunnet deres fargerike og særegne ytre også et yndet emne for en del verdslige spanske kunstmalere på 1800-tallet. En av disse var Francisco Goya (1746 – 1828), som framstilte maja i hva som ble to berømte malerier; Den nakne maja (1799 – 1800), og den noe kyskere utgaven Den påkledte maja (1800 – 1803), begge er nå utstilt på Museo del Prado i Madrid. == Karaktertrekk == Majoene og majaene skilte seg ut ved deres rene, vakre og uhemmet bruk av katalansk språk og deres overdrevne fargerike og kunstferdige utgaver av tradisjonelle spanske klesdrakter. Stilen sto i sterk kontrast til de franske motene som ble etterlignet av den spanske eliten under innflytelsen av opplysningstiden. Majoene var kjente for å krangle seg til slåsskamper med alle de som så ut som afrancesados («franskifiserte»).Majoene og majaene var folk fra samfunnets lavere klasser som uansett hadde framtredende stil og utstråling, og alltid sikret seg at de så bra ut. Både matadorer i byene og banditter i distriktene bidro til å opprettholde en romantisk forestilling om majoer. Den spesifikke betegnelsen majorette er ung pike i en fargerik drakt og vanligvis kort skjørt som danser til musikk i parader og fester. Majo synes å ha blitt avledet fra Manolo som igjen var en avledning fra mannsnavnet Manuel. Begrepene ble benyttet for å tilskrive klassebakgrunn. Manolo ble benyttet synonymt til en som var «kjekk å se på» og samtidig «modig»; og for kvinner, som maja, synonymt med «vakker». Begrepet fikk senere en mer generell betydning som «vakker» eller «ser bra ut», synonymt med bonito, og denne betydning eksisterer fortsatt i dagens moderne spansk. Bruken av begrepet er i dag særlig utbredt i Aragón hvor uttrykkene som ¡Hala, majete, no te pases!, «Hei, søta, pass på deg!» er vanlige. Folk i Aragón er også kjent for å legge til deres typiske diminutiv endelsen –ico til ordet og således skape majico i betydningen «søt», «vakker». == Majas popularitet == Selv om Francisco Goya malte både majoer og majaer, var det to av hans majaer, La maja vestida og La maja desnuda, samme modell både naken og påkledd, som fikk internasjonal berømmelse. Klesdraktene til majaen fikk også innflytelse på kostymet til hovedpersonen i Georges Bizets franske opera Carmen (1875).På 1900-tallet da Spania ble et populært reisemål for turister ble manola eller maja, ofte holdende en ansiktsvifte, i økende grad anerkjent som ikonisk framstilling av den stereotypiske tradisjonelle spanske kvinne. Således ble maja et av de mest populære og uformelle symboler på Spania selv, sammen med oksen og tyrefekteren, som overtok posisjonen til majo. En del av avbildningene av maja, Påvirket av Bizets Carmen, ble maja i økende grad assimilert med la bailaora, flamencodanseren. == Bilder == Maja og majo == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Manolos and Manolas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Los castizos madrileños Chulapona de Madrid (Chotis) - Manolo Escobar Tópicos andaluces en el cine contemporáneo: de la españolada al poscostumbrismo Carmen Tórtola Valencia, pasión por el coleccionismo (PDF)

Majo (hankjønn) eller maja (hunnkjønn) er en tradisjonell spansk betegnelse på folk fra de lavere klasser i det spanske samfunn, særlig i Madrid, som skilte seg ut med kunstferdige klær og en framtoning i klesdrakt og frekke og nesevise oppførsel.Madripedia - Tipos castizos De var framtredende og blomstret i tiden fra slutten av 1700-tallet og til tidlig på 1800-tallet, og til viss grad også senere.

https://no.wikipedia.org/wiki/V2-ordstilling

2023-02-04

V2-ordstilling

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Syntaks']

V2-ordstilling er regelen som noen språk har om at det andre setningsleddet i en fortellende hovedsetning skal være et finitt verbal. Et eksempel fra norsk: Jeg leste boka i går. (subjekt – verbal – objekt – adverbial) I går leste jeg boka. (adverbial – verbal – subjekt – objekt)I den andre setningen ble verbalet flyttet fram for å tilfredsstille regelen. «I går jeg leste boka» er en umulig setning på norsk. V2-ordstilling er mest kjent fra de germanske språkene, men finnes også i enkelte andre språk, for eksempel kasjmiri og flere andre dardiske språk. Moderne engelsk har mistet regelen, unntatt i noen faste uttrykk, for eksempel «So am I». Norsk og andre nordgermanske språk, samt jiddisch, har V2-ordstilling også i bisetninger: Han fortalte at han hadde lest boka i går.I tysk og nederlandsk står derimot det bøyde verbet tilslutt i bisetninger: Er erzählte, dass er gestern das Buch gelesen hatte.

V2-ordstilling er regelen som noen språk har om at det andre setningsleddet i en fortellende hovedsetning skal være et finitt verbal. Et eksempel fra norsk: Jeg leste boka i går. (subjekt – verbal – objekt – adverbial) I går leste jeg boka. (adverbial – verbal – subjekt – objekt)I den andre setningen ble verbalet flyttet fram for å tilfredsstille regelen. «I går jeg leste boka» er en umulig setning på norsk. V2-ordstilling er mest kjent fra de germanske språkene, men finnes også i enkelte andre språk, for eksempel kasjmiri og flere andre dardiske språk. Moderne engelsk har mistet regelen, unntatt i noen faste uttrykk, for eksempel «So am I». Norsk og andre nordgermanske språk, samt jiddisch, har V2-ordstilling også i bisetninger: Han fortalte at han hadde lest boka i går.I tysk og nederlandsk står derimot det bøyde verbet tilslutt i bisetninger: Er erzählte, dass er gestern das Buch gelesen hatte.

I språktypologi refererer ordstilling til den umarkerte rekkefølga til de sentrale setningsledda i et språk. Ordstillinga i et språk har tradisjonelt blitt definert ved den innbyrdes rekkefølga til subjekt, direkte objekt og finitt verb (verbal).

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7078

2023-02-04

Fylkesvei 7078

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Namsos']

Fylkesvei 7078 (Fv7078) går mellom Seierstad og Holviksjøen i Namsos kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 481 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 7078 (Fv7078) går mellom Seierstad og Holviksjøen i Namsos kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 481 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == NamsosHolvikvegen Endepunkt Holviksjøen == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7078 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7078 (Fv7078) går mellom Seierstad og Holviksjøen i Namsos kommune.