Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_1995

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1995

['Kategori:1995 i Malaysia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1995', 'Kategori:Fotball i Malaysia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1995', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Malaysia']

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1995 ble arrangert i Sabah i Malaysia. Det var det tiende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. For første gang deltok tidligere medlemmer av Sovjetunionen, Kasakhstan og Usbekistan. Både Thailand og India var tilbake i mesterskapet. Til gjengjeld manglet en av favorittene til mesterskapet, Nord-Korea. Kina vant finalen for femte gang på rad, denne gangen mot Japan, for tredje gang.

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1995 ble arrangert i Sabah i Malaysia. Det var det tiende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. For første gang deltok tidligere medlemmer av Sovjetunionen, Kasakhstan og Usbekistan. Både Thailand og India var tilbake i mesterskapet. Til gjengjeld manglet en av favorittene til mesterskapet, Nord-Korea. Kina vant finalen for femte gang på rad, denne gangen mot Japan, for tredje gang. == Sluttspillet == Deltakerlandene var: Deltakerne ble plassert i tre grupper, to med fire lag og en med tre. Vinnerne og den beste toeren gikk videre til semifinale. === Gruppe A === === Gruppe B === === Gruppe C === == Finalespill == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Eksterne lenker == Tabeller & resultater ved RSSSF.com

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1995 ble arrangert i Sabah i Malaysia. Det var det tiende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Simca

2023-02-04

Simca

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmerker']

Simca var en fransk bilprodusent som var i drift mellom 1934 og 1979. Navnet Simca var en akronym for Société Industrielle de Mécanique et Carrosserie Automobile.

Simca var en fransk bilprodusent som var i drift mellom 1934 og 1979. Navnet Simca var en akronym for Société Industrielle de Mécanique et Carrosserie Automobile. == Historie == === 1934-1951 === Simca ble grunnlagt i 1934 av Henri Théodore Pigozzi (1898–1964). Pigozzi overtok lokaler i Nanterre, en forstad til Paris, etter bilprodusenten Donnet. Simca bygde biler på lisens fra Fiat, blant annat Balilla (6 CV) og Ardita (11 CV). Allerede før andre verdenskrig samarbeidet Simca med Amédée Gordini, som trimmet de Fiat-baserte bilene. Etter krigen resulterte samarbeidet i en formel 1-stall med navnet Equipe Gordini. === 1951-1970 === Simca presenterte sin første egne konstruksjon, Aronde i 1951. Bilen ble en stor suksess og selskapet vokste snart ut av porduksjonslokalene. Problemet ble løst når Simca i 1954 kjøpte Ford sin virksomhet i Poissy, en annen forstad av Paris. Samtidig tok man over produksjonen av Vedette. Simca ekspanderte sterkt på 1950-tallet og i 1952 kjøpte de lastbilprodusenten Unic og i 1958 bilprodusenten Talbot-Lago. På slutten av 1950-tallet var Simca blitt Frankrikes nest største bilprodusent. På slutten av 1950-tallet kjøpte Chrysler Corporation seg opp i selskapet med sin strategi om å bygge en verdensomspennende virksomhet. I fra 1964 overtok Chrysler aksjemajoriteten i selskapet. Noen år senere begynte Simca også å bruke Chryslers femkantede logo på sine biler. == Modeller == === Simca-Fiat === 6 CV (1932–37) (Versjon av Fiat 508 "Balilla") 11 CV (1934–37) (Versjon av Fiat 518 "Ardita") === Simca === Simca 5 (1936–46) (Versjon av Fiat 500) Simca 8 (1937–51) (Versjon av Fiat 1100 "Balilla") Simca 6 (1947–50) (Versjon av Fiat 500C) Simca Aronde (1951–64) Simca Vedette (1955–61) Simca Ariane (1957–63) Simca 1000 (1962–79) Simca-Abarth 1150 (1963–67) Simca 1300/1500 – 1301/1501 (1963–76) Simca 1200 S Coupé Bertone (1967–71) Simca 1100 (1967–81) === Chrysler-Simca === Chrysler-Simca 180 (1970–82) Chrysler-Simca 1307 / Talbot 1510 (1975–86) Chrysler-Simca Horizon (1978–85) === Matra-Simca === Matra-Simca MS11 (Formel 1) (1968) Matra-Simca 630M MS630/650 (Sportvagnsracer) (1969–70) Matra-Simca MS120A-D (Formel 1) (1970–72) Matra-Simca MS660 (Sportvagnsracer) (1970–72) Matra-Simca MS670 (Sportvagnsracer) (1972–74) Matra-Simca Bagheera (1973–80) Matra-Simca Rancho (1977–84) Matra-Simca Murena (1980–83) == Eksterne lenker == [1] Club Simca France (Fr) [2]Simca 1000 rallye de légende (Fr)

Simca 1100 var en bilmodell som ble produsert av Chrysler Europes underavdeling Simca mellom 1967 og 1982. Den ble senere erstattet av Talbot Horizon.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kan_S%C3%B6derstjerna

2023-02-04

Håkan Söderstjerna

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Fredrikstad FK', 'Kategori:Fotballspillere for Fremad Amager', 'Kategori:Fotballspillere for Landskrona BoIS', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Svenske fotballspillere']

Håkan Söderstjerna (født 1975) er en tidligere svensk fotballspiller som spilte i svenske Landskrona BoIS. Han har også spilt i svenske Teckomatorps SK, danske Fremad Amager, Fredrikstad FK og Tiong Bahru i Singapore. Håkan er født med bare en arm.

Håkan Söderstjerna (født 1975) er en tidligere svensk fotballspiller som spilte i svenske Landskrona BoIS. Han har også spilt i svenske Teckomatorps SK, danske Fremad Amager, Fredrikstad FK og Tiong Bahru i Singapore. Håkan er født med bare en arm. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Håkan Söderstjerna – Transfermarkt (en) Håkan Söderstjerna – FBref

Håkan Söderstjerna (født 1975) er en tidligere svensk fotballspiller som spilte i svenske Landskrona BoIS. Han har også spilt i svenske Teckomatorps SK, danske Fremad Amager, Fredrikstad FK og Tiong Bahru i Singapore.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6716

2023-02-04

Fylkesvei 6716

['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Selbu']

Fylkesvei 6716 (Fv6716) går mellom Uglem og Brubakk i Selbu kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 965 (Sør-Trøndelag).

Fylkesvei 6716 (Fv6716) går mellom Uglem og Brubakk i Selbu kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 965 (Sør-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == Selbu == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6716 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6716 (Fv6716) går mellom Uglem og Brubakk i Selbu kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_1997

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1997

['Kategori:1997 i Asia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1997', 'Kategori:Fotball i Kina', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1997', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Kina']

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1997 ble arrangert i Guangdong i Kina. Det var det ellevte arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Guam debuterte i Asiamesterskapet, og Nord-Korea var tilbake. Hongkong deltok i sitt første mesterskap siden gjenforeningen med Kina. Mesterskapet var også kvalifisering til VM i 1999. De tre beste, det vil si finalistene og vinneren av bronsefinalen, kvalifiserte seg til VM. Kina vant finalen for sjette gang på rad, denne gangen mot Nord-Korea.

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1997 ble arrangert i Guangdong i Kina. Det var det ellevte arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Guam debuterte i Asiamesterskapet, og Nord-Korea var tilbake. Hongkong deltok i sitt første mesterskap siden gjenforeningen med Kina. Mesterskapet var også kvalifisering til VM i 1999. De tre beste, det vil si finalistene og vinneren av bronsefinalen, kvalifiserte seg til VM. Kina vant finalen for sjette gang på rad, denne gangen mot Nord-Korea. == Sluttspillet == Deltakerlandene var: === Gruppe A === === Gruppe B === === Gruppe C === == Finalespill == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Eksterne lenker == Tabeller & resultater ved RSSSF.com

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1997 ble arrangert i Guangdong i Kina. Det var det ellevte arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Hendriksens_%C3%86respris

2023-02-04

Ulrik Hendriksens Ærespris

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske kulturpriser']

Ulrik Hendriksens Ærespris, tidligere Ulrik Hendriksen minnestipend, er en norsk kunstnerpris som utdeles hvert år til minne om kunstneren Ulrik Hendriksen. Stipendet utdeles av Bildende Kunstneres Hjelpefond. Ulrik Hendriksen minnestipend ble omgjort til Ulrik Hendriksens Ærespris i 2016. Prisvinneren mottar kr 250 000.Ulrik Hendriksen var engasjert i styrearbeid i Bildende Kunstneres Styre, og var sterkt medvirkende til at Kunstavgiftsloven ble innført i 1948, og derved bestemmelsene om 3 %, senere justert til 5% fra 1. januar 2007 avgift på offentlig omsetning av kunst, som skal være en støtte til billedkunstnere og «i hovedsak gå til eldre billedkunstnere og deres etterlatte». Stipendiet er å anse som et æresstipend og skal gå til billedkunstnere som har gjort en spesielt fortjenstfull innsats til beste for billedkunst og billedkunstnere i Norge, gjennom uegennyttig innsats i kunstnerorganisasjonene og/eller som en følge av pedagogisk eller annen virksomhet av betydning for utviklingen av norsk billedkunst.

Ulrik Hendriksens Ærespris, tidligere Ulrik Hendriksen minnestipend, er en norsk kunstnerpris som utdeles hvert år til minne om kunstneren Ulrik Hendriksen. Stipendet utdeles av Bildende Kunstneres Hjelpefond. Ulrik Hendriksen minnestipend ble omgjort til Ulrik Hendriksens Ærespris i 2016. Prisvinneren mottar kr 250 000.Ulrik Hendriksen var engasjert i styrearbeid i Bildende Kunstneres Styre, og var sterkt medvirkende til at Kunstavgiftsloven ble innført i 1948, og derved bestemmelsene om 3 %, senere justert til 5% fra 1. januar 2007 avgift på offentlig omsetning av kunst, som skal være en støtte til billedkunstnere og «i hovedsak gå til eldre billedkunstnere og deres etterlatte». Stipendiet er å anse som et æresstipend og skal gå til billedkunstnere som har gjort en spesielt fortjenstfull innsats til beste for billedkunst og billedkunstnere i Norge, gjennom uegennyttig innsats i kunstnerorganisasjonene og/eller som en følge av pedagogisk eller annen virksomhet av betydning for utviklingen av norsk billedkunst. == Prismottakere Ulrik Hendriksens Ærespris == 2016 – Robert Meyer 2017 – Elise Storsveen og Eline Mugaas 2018 – Hilde Hauan Johnsen 2019 – Olav Starheim 2020/2021 – Avlyst på grunn av koronaviruspandemien 2022 – Nina Malterud == Stipendmottagere Ulrik Hendriksens minnestipend == 1969 – Erling Enger 1970 – Olav Mosebekk 1971 – Olav Johan Andreassen 1972 – Odd Hilt 1973 – Gunnar Janson og Tormod Sjaamo 1974 – Knut Frøysaa 1975 – Herman Hebler 1976 – Håkon Stenstadvold 1977 – Rune Brynestad 1978 – Yngvil Teigen og Hetty Gleditsch 1979 – Henning Særnblom 1980 – Asbjørn Brekke 1981 – Bjørn Melbye Gulliksen og Randi Monsen 1982 – Else Hagen og Kåre Orud 1983 – Ole Johan Tørud og Thorstein Rittun 1984 – Idar Ingebrigtsen og Irma Salo Jæger 1985 – Morten Krohg og Inger Sitter 1986 – Bård Breivik og Per Palle Storm 1987 – Chrix Dahl og Anne Marie Komissar 1988 – Per Adde og Else Christie Kielland 1989 – Anne Breivik og Nils Eger 1990 – Turid Holter og Kristofer Leirdal 1991 – Finn Faaborg og Kajsa Zetterquist 1992 – Lillen Dahll Vogt og Gunnar Aas 1993 – Ove Stokstad og Kai Øvre 1994 – Synnøve Persen og Hugo Wathne 1995 – Svein Rønning og Dag Skedsmo 1996 – Stanley Stornes 1997 – Eva Lange 1998 – Oddvar Løkse 1999 – Bo Krister Wallström 2000 – Elisabeth Haarr 2001 – Grete Marstein 2002 – Hilde Mæhlum 2003 – Wenche Gulbransen 2004 – Victor Lind 2005 – Kristin Bergaust 2006 – Tone Hansen 2007 – Zdenka Rusova 2008 – Vebjørg Hagene Thoe 2009 – Sonja Krohn 2010 – Henrik Placht 2011 – Ingrid Book og Carina Hedén 2012 – Michael O’Donnell 2013 – Kari Rolfsen 2014 – Arne Nøst 2015 – A.K. Dolven == Referanser ==

Ulrik Hendriksens Ærespris, tidligere Ulrik Hendriksen minnestipend, er en norsk kunstnerpris som utdeles hvert år til minne om kunstneren Ulrik Hendriksen. Stipendet utdeles av Bildende Kunstneres Hjelpefond.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terminkontrakt

2023-02-04

Terminkontrakt

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Finansielle derivater']

En terminkontrakt (også kjent som futureskontrakt) er en bindende kontrakt mellom to parter om å kjøpe/selge en bestemt vare ved en fastsatt leveringsdato i fremtiden. Per definisjon kan dette ligne på en opsjon, men med en opsjon har man en rett og ikke en plikt til å utøve opsjonen. I likhet med opsjoner blir de færreste av disse kontraktene innløst, og de blir som regel likvidert før utløpsdatoen. Markedet for terminkontrakter oppsto i sin tid for bønder som søkte en måte å sikre seg en god pris for avlingen sin ved fare for prisfall før leveringsdato.

En terminkontrakt (også kjent som futureskontrakt) er en bindende kontrakt mellom to parter om å kjøpe/selge en bestemt vare ved en fastsatt leveringsdato i fremtiden. Per definisjon kan dette ligne på en opsjon, men med en opsjon har man en rett og ikke en plikt til å utøve opsjonen. I likhet med opsjoner blir de færreste av disse kontraktene innløst, og de blir som regel likvidert før utløpsdatoen. Markedet for terminkontrakter oppsto i sin tid for bønder som søkte en måte å sikre seg en god pris for avlingen sin ved fare for prisfall før leveringsdato. == Eksempel == Hvis spotmarkedet (som er prisen man får hvis man selger nå) tilbyr 100 kr for 100 l melk i dag, men en bonde er redd for at prisen vil halveres i løpet av 2 måneder (når han er klar til å levere melken), kan bonden velge å selge en terminkontrakt for 100 l melk til 100 kr. Hvis bonden var korrekt i sin spådom av prisutviklingen og markedet tilbyr 50 kr for 100 l melk om 2 måneder, likviderer han kontrakten før utløpsdato og innkasserer 50 kr i gevinst. Verdien på terminkontrakten følger altså markedsprisen, som nå er 50 kr. Siden de fleste terminkontrakter blir likvidert før utløpsdato, betyr det at bøndene selger produktene sine på markedet som vanlig, men de kan beskytte seg mot prisfall ved å selge en kontrakt tilsvarende den verdien de skal selge av varen i fremtiden. Gevinsten fra terminkontrakten nøytraliserer pristapet i markedet. Skal man være nøyaktig, så må man betale kurtasje (provisjon til mellommann) for kjøp og salg av hver enkelt kontrakt, men for enkelhetens skyld tar vi ikke med dette i beregningen. I et motsatt scenario kan man oppleve at prisen for 100 l melk gikk opp til 150 kr. Bonden tapte da 50 kr i terminkontrakten, men siden han får solgt sine 100 l melk for 150 kr, sitter han igjen med en reell pris på 100 kr per liter melk. == Markedet for terminkontrakter == I dag har terminkontraktmarkedet eksplodert, og det er ikke lenger bare råvarer det spekuleres i, men alle slags finansielle derivater: valuta, obligasjoner, aksjeindekser, osv. Terminkontraktmarkedet har fastsatte antall for hver enkelt vare per kontrakt. En av de mest handlede kontraktene i dag er «miniutgaven» av S&P500-indeksen, E-mini S&P 500. I denne arenaen møtes de dyktigste traderne og investorene fra hele verden for å uttrykke sin mening om det amerikanske aksjemarkedet. Investorer som eier aksjer representert av S&P500-indeksen og som er redde for prisfall, men ikke ønsker å kvitte seg med aksjene sine, kan selge en tilsvarende andel av S&P500-terminkontrakter for å sikre seg mot prisfall. Det må understrekes at i motsetning til aksjemarkedet (hvor verdier skapes), så er terminkontraktmarkedet et rent nullsumspill. Enkelt forklart kan man ikke tjene penger uten at motparten av kontrakten taper penger. Tjener man penger på prisoppgang, kommer gevinsten direkte fra kontoen til motparten som spekulerte i prisnedgang. == Se også == Derivater

En terminkontrakt (også kjent som futureskontrakt) er en bindende kontrakt mellom to parter om å kjøpe/selge en bestemt vare ved en fastsatt leveringsdato i fremtiden. Per definisjon kan dette ligne på en opsjon, men med en opsjon har man en rett og ikke en plikt til å utøve opsjonen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Godavari

2023-02-04

Godavari

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i India']

Godavari (marathi: गोदावरी, telugu: గోదావరి) er ei elv i det sentrale India. Den har utspring ved Trimbak i delstaten Maharashtra, bare 80 km fra Indias vestkyst. Den renner derfra i østlig retning over Deccanplatået, gjennom Maharashtra og Andhra Pradesh, og munner ut i Bengalbukta nær Rajahmundry. Godavari er 1465 km lang, og har et nedbørfelt på 319 808 km². Godavari er ei hellig elv for hinduer, og det ligger flere pilegrimsentere langs elvas bredder. De største sideelvene er Indravati, Pranahita, Wainganga, Wardha, Manjira og Bindusara. De største byene langs elva er Nashik, Nanded, Bhadrachalam, Rajamundry og Narsapur.

Godavari (marathi: गोदावरी, telugu: గోదావరి) er ei elv i det sentrale India. Den har utspring ved Trimbak i delstaten Maharashtra, bare 80 km fra Indias vestkyst. Den renner derfra i østlig retning over Deccanplatået, gjennom Maharashtra og Andhra Pradesh, og munner ut i Bengalbukta nær Rajahmundry. Godavari er 1465 km lang, og har et nedbørfelt på 319 808 km². Godavari er ei hellig elv for hinduer, og det ligger flere pilegrimsentere langs elvas bredder. De største sideelvene er Indravati, Pranahita, Wainganga, Wardha, Manjira og Bindusara. De største byene langs elva er Nashik, Nanded, Bhadrachalam, Rajamundry og Narsapur. == Referanser ==

thumb|Godavari ved byen [[Kovvur]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Pemco

2023-02-04

Pemco

['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norske selskaper']

Pemco Holding AS er et norskeid handels- og industrikonsern som er aktivt innen fornybar energi, fiskeoppdrett, papir- og emballasjeproduksjon basert på resirkulert råstoff, medisinske og kjemiske hjemmeprodukter, samt fintech og digitalisering. Selskapet er aktivt i 18 land, og hadde i 2017 en omsetning på 2 milliarder kroner og ca. 400 ansatte. Selskapet har hovedkontor på Solli plass i Oslo, og ledes av Håkon Knappskog. Selskapet ble etablert som et oljehandelsselskap under navnet Norwegian Oil Trading AS i 1983, men skiftet navn til Pemco Oil AS året etter. I 2001 kjøpte det opp Paus & Paus (grunnlagt 1906), og i årene som fulgte kjøpte det opp bl.a. de svenske selskapene Kemetyl og Petrosol. Kemetyl ble senere solgt igjen. I 2009 kjøpte selskapet Statoils bioenergivirksomhet og dannet Pemco Trepellets, som senere skiftet navn til Pemco Energi og ble solgt til Solør Bioenergi i 2018. I 2012 kjøpte Pemco opp papirindustrifirmaet Peterson (grunnlagt 1801).

Pemco Holding AS er et norskeid handels- og industrikonsern som er aktivt innen fornybar energi, fiskeoppdrett, papir- og emballasjeproduksjon basert på resirkulert råstoff, medisinske og kjemiske hjemmeprodukter, samt fintech og digitalisering. Selskapet er aktivt i 18 land, og hadde i 2017 en omsetning på 2 milliarder kroner og ca. 400 ansatte. Selskapet har hovedkontor på Solli plass i Oslo, og ledes av Håkon Knappskog. Selskapet ble etablert som et oljehandelsselskap under navnet Norwegian Oil Trading AS i 1983, men skiftet navn til Pemco Oil AS året etter. I 2001 kjøpte det opp Paus & Paus (grunnlagt 1906), og i årene som fulgte kjøpte det opp bl.a. de svenske selskapene Kemetyl og Petrosol. Kemetyl ble senere solgt igjen. I 2009 kjøpte selskapet Statoils bioenergivirksomhet og dannet Pemco Trepellets, som senere skiftet navn til Pemco Energi og ble solgt til Solør Bioenergi i 2018. I 2012 kjøpte Pemco opp papirindustrifirmaet Peterson (grunnlagt 1801). == Pemco Trepellets == Pemco Trepellets (tidligere Statoil Trepellets) er et selskap innen fornybar energi som inngår i Pemco-konsernet. Selskapet tilbyr biobaserte varmeløsninger, og har en kapasitet til å produsere cirka 60 000 tonn trepellets per år i egne fabrikker, hvilket tilsvarer omkring 290 GWh. Pemco Trepellets leverer 100 GWh i egne varmesentraler (ferdig varme), og resten i form av trepellets i bulk og sekk. Selskapet ble solgt fra Statoil til Pemco i 2009. Selskapet skiftet senere navn til Pemco Energi, og ble i 2018 solgt til Solør Bioenergi. == Tidslinje == 1983: Norwegian Oil Trading grunnlegges 2001: Overtar Paus & Paus AS 2003: Overtar Petrosol AB 2009: Overtar Statoils bioenergivirksomhet, Statoil Trepellets 2012: Overtar Peterson AS 2021: Datterselskapet Arbaflame bygger en pelletsfabrikk i nærheten av Kongsberg. == Referanser == == Eksterne lenker == http://www.pemco.no http://www.pemcotrepellets.no https://web.archive.org/web/20181101055454/http://kemetyl.no/

Pemco Holding AS er et norskeid handels- og industrikonsern som er aktivt innen fornybar energi, fiskeoppdrett, papir- og emballasjeproduksjon basert på resirkulert råstoff, medisinske og kjemiske hjemmeprodukter, samt fintech og digitalisering. Selskapet er aktivt i 18 land, og hadde i 2017 en omsetning på 2 milliarder kroner og ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Islands_herrelandslag_i_basketball

2023-02-04

Islands herrelandslag i basketball

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Islandske landslag', 'Kategori:Landslag i basketball', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1959', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-04']

Islands herrelandslag i basketball er landslaget i basketball som representerer Island i internasjonale konkurranser. Island er også et av de med i lekene til de små statene i Europa. Island meledte seg med i FIBA i 1959.

Islands herrelandslag i basketball er landslaget i basketball som representerer Island i internasjonale konkurranser. Island er også et av de med i lekene til de små statene i Europa. Island meledte seg med i FIBA i 1959. == Lagoppstilling == Sist oppdatert 3. oktober 2007.

|}

https://no.wikipedia.org/wiki/India_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

India under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i India', 'Kategori:India under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900']

India under Sommer-OL 1900. Én indisk mannlig friidrettsutøver deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. India kom på syttendeplass med to sølvmedaljer.

India under Sommer-OL 1900. Én indisk mannlig friidrettsutøver deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. India kom på syttendeplass med to sølvmedaljer. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men Den internasjonale olympiske komité har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for OL 1896 i Athen og OL 1900 i Paris. == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 23. mars 2011 hos Wayback Machine.

India under Sommer-OL 1900. Én indisk mannlig friidrettsutøver deltok under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norman_Hunter

2023-02-04

Norman Hunter

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. april', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Storbritannia', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bristol City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Rotherham United FC', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gateshead', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1968', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1970', 'Kategori:Verdensmestere i fotball']

Norman Hunter (født 29. oktober 1943 i Eighton Banks i Gateshead i England, død 17. april 2020) var en britisk fotballspiller og -trener. Han spilte for Leeds United AFC i klubbens mest suksessrike periode i 1960- og 1970-årene. Han var også en del av Englands landslag som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Ettersom reglene på den tiden tilsa at kun de elleve som spilte finalen kunne få medaljer, fikk Hunter sin gullmedalje først etter regelendringen i 2007.Han ble av pressen og av supportere ofte kalt Norman «Bite Yer Legs» Hunter på grunn av sin noe aggressive spillestil. Hans karriere som fotballspiller startet hos Leeds i 1960 som lærling, og i 1962 debuterte han som profesjonell. Han og Jack Charlton dannet et av Englands mest respekterte midtstopperpar i over ti år. I 1974 ble han den første spilleren som ble valgt til Årets spiller av spillerne selv. I 1976, etter 540 ligakamper og 18 mål for Leeds, forlot han klubben og spilte tre sesonger for Bristol City FC, før han returnerte til Yorkshire for å bli spillende manager for Barnsley FC. Senere var han manager for Rotherham United FC, og 1988 var han for en kort periode midlertidig manager for Leeds. Etter karrieren som spiller og manager jobbet Hunter som fotballkommentator for lokale radiostasjoner i Leeds. Hunter døde 17. april 2020 etter at han en uke tidligere ble innlagt på sykehus og testet positivt for COVID-19.

Norman Hunter (født 29. oktober 1943 i Eighton Banks i Gateshead i England, død 17. april 2020) var en britisk fotballspiller og -trener. Han spilte for Leeds United AFC i klubbens mest suksessrike periode i 1960- og 1970-årene. Han var også en del av Englands landslag som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Ettersom reglene på den tiden tilsa at kun de elleve som spilte finalen kunne få medaljer, fikk Hunter sin gullmedalje først etter regelendringen i 2007.Han ble av pressen og av supportere ofte kalt Norman «Bite Yer Legs» Hunter på grunn av sin noe aggressive spillestil. Hans karriere som fotballspiller startet hos Leeds i 1960 som lærling, og i 1962 debuterte han som profesjonell. Han og Jack Charlton dannet et av Englands mest respekterte midtstopperpar i over ti år. I 1974 ble han den første spilleren som ble valgt til Årets spiller av spillerne selv. I 1976, etter 540 ligakamper og 18 mål for Leeds, forlot han klubben og spilte tre sesonger for Bristol City FC, før han returnerte til Yorkshire for å bli spillende manager for Barnsley FC. Senere var han manager for Rotherham United FC, og 1988 var han for en kort periode midlertidig manager for Leeds. Etter karrieren som spiller og manager jobbet Hunter som fotballkommentator for lokale radiostasjoner i Leeds. Hunter døde 17. april 2020 etter at han en uke tidligere ble innlagt på sykehus og testet positivt for COVID-19. == Meritter == England VM i fotball: Verdensmester i 1966Leeds Ligamestere: 1968-69 og 1973-74 FA-Cup: vinner i 1972 Ligacupen: vinner i 1968 Charity Shield: 1969 Messebycupen: 1968 og 1971 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Norman Hunter – FIFA (en) Norman Hunter – UEFA (en) Norman Hunter – Transfermarkt (en) Norman Hunter – national-football-teams.com (en) Norman Hunter – Soccerbase.com (manager) (en) Norman Hunter – FootballDatabase.eu (en) Norman Hunter – Soccerway (en) Norman Hunter – EU-Football.info (en) Norman Hunter – FBref

Norman Hunter (født 29. oktober 1943 i Eighton Banks i Gateshead i England, død 17.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6778

2023-02-04

Fylkesvei 6778

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Referanser til Ev14', 'Kategori:Veier i Meråker']

Fylkesvei 6778 (Fv6778) går mellom Meråker stasjon og Hamran i Meråker kommune. Veien er 4,1 km lang. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 5 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 6778 (Fv6778) går mellom Meråker stasjon og Hamran i Meråker kommune. Veien er 4,1 km lang. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 5 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == Meråker Endepunkt Hamran == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6778 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6778 (Fv6778) går mellom Meråker stasjon og Hamran i Meråker kommune. Veien er 4,1 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Cohen

2023-02-04

George Cohen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Fulham FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Verdensmestere i fotball']

George Reginald Cohen (født 22. oktober 1939 i Kensington i London, død 23. desember 2022) var en britisk fotballspiller, kjent som høyreback på Englands landslag som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han tilbrakte hele sin karriere som profesjonell fotballspiller, totalt 459 ligakamper og seks mål, hos Fulham FC i perioden fra 1956 til 1969. Han spilte også 37 landskamper for England. Cohen ble utnevnt til medlem av ordenen Order of the British Empire i 2000 sammen med fire av lagkameratene fra VM i 1966, etter påtrykk fra publikum og media som stilte seg uforstående til at fem av deltagerne i mesterlaget ikke hadde mottatt noen utmerkelse fra Dronning Elizabeth. De andre fire var Alan Ball, Ray Wilson, Nobby Stiles og Roger Hunt.

George Reginald Cohen (født 22. oktober 1939 i Kensington i London, død 23. desember 2022) var en britisk fotballspiller, kjent som høyreback på Englands landslag som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han tilbrakte hele sin karriere som profesjonell fotballspiller, totalt 459 ligakamper og seks mål, hos Fulham FC i perioden fra 1956 til 1969. Han spilte også 37 landskamper for England. Cohen ble utnevnt til medlem av ordenen Order of the British Empire i 2000 sammen med fire av lagkameratene fra VM i 1966, etter påtrykk fra publikum og media som stilte seg uforstående til at fem av deltagerne i mesterlaget ikke hadde mottatt noen utmerkelse fra Dronning Elizabeth. De andre fire var Alan Ball, Ray Wilson, Nobby Stiles og Roger Hunt. == Meritter == VM i fotball: Verdensmester i 1966 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) George Cohen – FIFA (en) George Cohen – Transfermarkt (en) George Cohen – national-football-teams.com (en) George Cohen – FootballDatabase.eu (en) George Cohen – EU-Football.info (en) George Cohen – FBref

George Reginald Cohen (født 22. oktober 1939 i Kensington i London, død 23.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ishavskraft

2023-02-04

Ishavskraft

['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1997', 'Kategori:Norske kraftselskaper', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ishavskraft AS er én av Norges største strømleverandører og én av de største forvalterne av konsesjonskraft i Norge. Ishavskraft selger fornybar energi i det norske sluttbrukermarkedet, og har en solid portefølje av privat- og bedriftskunder. Selskapet har kontorer i Alta og Tromsø, og er heleid av Troms Kraft. Selskapet er den eneste kraftleverandøren som er trippelsertifisert etter internasjonale standarder for kvalitet, miljø og arbeidsmiljø.

Ishavskraft AS er én av Norges største strømleverandører og én av de største forvalterne av konsesjonskraft i Norge. Ishavskraft selger fornybar energi i det norske sluttbrukermarkedet, og har en solid portefølje av privat- og bedriftskunder. Selskapet har kontorer i Alta og Tromsø, og er heleid av Troms Kraft. Selskapet er den eneste kraftleverandøren som er trippelsertifisert etter internasjonale standarder for kvalitet, miljø og arbeidsmiljø. == Historie == Selskapet ble etablert 26. juni 1997. Alta Kraftlag SA, Nord Troms Kraftlag AS, Repvåg Kraftlag A/L, Luostejok Kraftlag A/L og Hammerfest Elverk sto bak etableringen. Formålet med etableringen var at Ishavskraft skulle stå for kraftomsetningen til eierne. 1. januar 2009 ble Ishavskraft AS slått sammen med deler av Troms Kraft Marked AS. == Referanser == == Eksterne lenker == Ishavskraft

| admdir = Stig Asle Hanssen}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Grindhaug

2023-02-04

Jostein Grindhaug

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for SK Djerv 1919', 'Kategori:Fotballtrenere for FK Haugesund', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Personer fra Karmøy kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen']

Jostein Grindhaug (født 20. februar 1973) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener og tidligere sportsdirektør og markedsanvarlig for Fotballklubben Haugesund.Grindhaug har en innholdsrik fotballkarriere bak seg, hvor han blant annet scoret seiersmålet da FK Haugesund rykket opp til Tippeligaen for første gang.

Jostein Grindhaug (født 20. februar 1973) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener og tidligere sportsdirektør og markedsanvarlig for Fotballklubben Haugesund.Grindhaug har en innholdsrik fotballkarriere bak seg, hvor han blant annet scoret seiersmålet da FK Haugesund rykket opp til Tippeligaen for første gang. === Trenerperiode.1 i Haugesund 2009–2015 === Førte også FK Haugesund til Tippeligaen i sin første sesong som trener. I 2010 fikk Jostein Grindhaug Kniksenprisen for årets trener og ble kåret av TV 2s kommentatorer som årets trener. Han førte FKH til en 6.-plass på tabellen, første året, deretter en ny 6.-plass i 2011. I 2012 endte Fotballklubben Haugesund på en 7.-plass, før han i 2013 førte laget til en historisk 3.-plass. I cupen førte han laget til en kvartfinale i 2012 og semifinale i 2013. Grindhaug gikk av som hovedtrener for Fotballklubben Haugesund høsten 2015. Assistentrener, Mark Dempsey, overtok jobben som hovedtrener etter Grindhaugs avgang. === Sportsdirektør 2015–2019 === Fra 2015 var Grindhaug sportsdirektør og hadde blant annet ansvar for speiding og spillersigneringer. Han var sportsdirektør fra 2015 til 2019. Erik Opedal overtar som sportsdirektør. === Trenerperiode.2 Haugesund 2019– === Etter at Eirk Horneland fikk tilbud fra Rosenborg høsten 2018 og valgte å gå, fikk Grindhaug tilbud om å overta hovedtreneransvaret. Han har i to år hatt Sebastian Brydegaard med som assistent trener 2019-2021 før Espen Bull Tornø overtok samme rolle i mars 2021. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jostein Grindhaug – Transfermarkt (en) Jostein Grindhaug – Transfermarkt (manager)

Jostein Grindhaug (født 20. februar 1973) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener og tidligere sportsdirektør og markedsanvarlig for Fotballklubben Haugesund.

https://no.wikipedia.org/wiki/Radikale_Venstre

2023-02-04

Radikale Venstre

['Kategori:1905 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1905', 'Kategori:Radikale Venstre']

Radikale Venstre (Danmarks social-liberale parti), oftest bare Radikale Venstre (RV) eller Radikale (R), er et sosialliberalt politisk parti i Danmark. Partiet sprang ut av de mest radikale kretsene innen Venstrereformpartiet i 1905. Radikale Venstre har siden stått på et sosialliberalt eller radikalt liberalt program med krav om blant annet nedrustning, desentralisering og vidtgående sosiale reformer. Partiet var i begynnelsen delt i EU-spørsmålet, men har blitt et av Folketingets mest EU-positive partier.Radikale Venstre har ofte hatt vippeposisjonen i Folketinget. Ved folketingsvalget i 2019 fikk Radikale Venstre 16 mandater. Sofie Carsten Nielsen er partileder. Partiet har også to medlemmer av Europaparlamentet, der de er tilsluttet den liberale gruppen Forny Europa. På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «B».

Radikale Venstre (Danmarks social-liberale parti), oftest bare Radikale Venstre (RV) eller Radikale (R), er et sosialliberalt politisk parti i Danmark. Partiet sprang ut av de mest radikale kretsene innen Venstrereformpartiet i 1905. Radikale Venstre har siden stått på et sosialliberalt eller radikalt liberalt program med krav om blant annet nedrustning, desentralisering og vidtgående sosiale reformer. Partiet var i begynnelsen delt i EU-spørsmålet, men har blitt et av Folketingets mest EU-positive partier.Radikale Venstre har ofte hatt vippeposisjonen i Folketinget. Ved folketingsvalget i 2019 fikk Radikale Venstre 16 mandater. Sofie Carsten Nielsen er partileder. Partiet har også to medlemmer av Europaparlamentet, der de er tilsluttet den liberale gruppen Forny Europa. På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «B». == Politisk plattform == Partiet betegner seg som et sosialliberalt sentrumsparti, skjønt dette ikke er spesifisert i partiets vedtekter. Partiet tar avstand fra kapitalisme og sosialisme og søker det man mener er en hensiktsmessig balanse mellom individets frihet og ansvaret overfor fellesskapet. Radikale Venstre motsetter seg stor innflytelse fra organisasjoner og særinteresser i politikken. Desentralisering av makt trekkes fortsatt frem som et viktig prinsipp for partiet. Antimilitarismen ble langt på vei forlatt med Folketingets forsvarsforlik i 1960, og partiet støtter et forpliktende dansk medlemskap i NATO. == Organisasjon == Partiets ungdomsorganisasjon er Radikal Ungdom. == Historie == === Partidannelse og Zahle-perioden === Partiet ble stiftet den 21. mai 1905 i Odense, hvor 538 delegerte fra en rekke Venstre-velgerforeninger over hele landet vedtok partiets navn, program og vedtekter. Det vedtatte programmet fikk deretter tilslutning av de folketingsmedlemmene som hadde blitt ekskludert av Venstrereformpartiet i januar 1905 på grunn av politiske uenigheter om blant annet forsvaret. Utgangspunktet for Radikale Venstre var en konsekvent antimilitarisme, allmenn stemmerett, forbedring av levekårene til husmenn og fattige byfolk og et bedre utdannelsessystem for alle. Det liberale grunnsynet og individets rettssikkerhet skulle bevares, men staten måtte påta seg et større sosialt ansvar. Fra 13. til 14. mai ble Den radikale Ungdoms Forbund, senere Radikal Ungdoms Landsforbund (RUL), stiftet på et landsmøte i Randers. Dannelsen skjedde med basis i Københavns radikale Ungdomsklub, som ble stiftet i 1904. Radikal Ungdom besluttet at organisasjonen skulle arbeide i prinsipiell tilslutning til Odense-programmet, som Radikale Venstre hadde vedtatt i 1905. Med partiets rolle i sentrum av dansk politikk og en overveiende pragmatisk innstilling, har det hatt en avgjørende rolle ved regjeringsdannelser. Allerede i 1909 dannet det regjering alene med Carl Theodor Zahle som statsminister med støtte fra Socialdemokratiet. Regjeringen gikk av året etter, men Zahle ledet også en regjering på samme grunnlag i årene 1913–1920. Zahle innhadde en nøkkelrolle i partiet i dets første tyve år, blant annet som parlamentarisk leder 1905–1909, 1910–1913 og 1920–1928. Skjellsettende for monarkiets politiske rolle i Danmark ble den parlamentariske krisen mellom 29. mars og 4. april 1920, for ettertiden kjent som Påskekrisen. Kong Christian X avskjediget statsminister Zahle imot Folketingets vilje, i håp om at dette skulle fremprovosere et nyvalg der det kunne bli flertall for å innlemme Flensburg i Danmark. Den politiske høyresiden, inkludert Det Konservative Folkeparti, anerkjente ikke den tidligere avholdte folkeavstemningen om Slesvig og øynet et håp om at den tysktalende minoriteten lengst i sør ville søke tilhørighet til Danmark i en ny folkeavstemning. Radikale Venstre støttet kun en innlemmelse av Flensburg i kongeriket dersom flensburgerne ønsket det selv. I årene 1929–1940 deltok Radikale Venstre i regjeringer ledet av Thorvald Stauning fra Socialdemokratiet. === Scavenius og okkupasjonen === Antimilitaristen og statstjenestemannen Erik Scavenius var en ledende skikkelse i Radikale Venstre gjennom mellomkrigstiden, og var ikke engang medlem av partiet da han ble utnevnt til utenriksminister som 32-åring i 1909. Under første verdenskrig ble han helt sentral i arbeidet for å sikre den danske nøytraliteten. I 1937 fratrådte han sin stilling ved den danske delegasjonen til Folkeforbundet, men ble uventet dratt inn i datidens begivenheter igjen noen år senere. Under andre verdenskrig ble Scavenius satt til å lede en samarbeidsregjering under okkupasjonsmaktens overvåkning fra 1942, og selv om Scavenius formelt ble sittende frem til frigjøringen i 1945, var han i praksis statsminister bare frem til august 1943. Scavenius' rolle under okkupasjonen er fremdeles omdiskutert, og i mange år stod han som et symbol på den såkalte samarbeidspolitikken, som for mange har vært betraktet som en motsetning til motstandskampen. Historikere som Bo Lidegaard og Søren Mørch har derimot pekt på at Scavenius' politikk sparte den danske befolkningen i alminnelighet og de danske jødene i særdeleshet for store lidelser. Blant historikerne er det også bred enighet om at samarbeidspolitikken inntil august 1943, da Scavenius nettopp valgte å levere regjeringens avskjedsbegjæring, hadde stor folkelig støtte. Scavenius, som allerede i 1937 var innstilt på å tre ut av aktiv tjeneste, inntok heller ingen politisk rolle etter frigjøringen. === Etter den andre verdenskrig === Radikale Venstre deltok i regjeringer ledet av Socialdemokratiet 1957–1964 og i borgerlig ledede regjeringer 1968–1971 og 1988–1990. Hilmar Baunsgaard var statsminister 1968–1971, og er partiets hittil siste i vervet. Baunsgaard var særlig kjent for sin evne til å nå ut til velgerne med sitt budskap gjennom fjernsynet. Foruten kort tid etter dannelsen hadde partiet nettopp sin velgermessige storhetstid under Baunsgaards ledelse i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. På denne tiden hadde også partiet omkring 30 000 medlemmer. Både i oppslutning og medlemstall ble 1980-årene en nedtur, men fra 1990-årene har det igjen gått oppover. I 1994 ble Radikal Ungdom, i likhet med en rekke andre politiske ungdomsorganisasjoner, felt i den såkalte tippemiddelsaken, hvor det ble oppdaget at organisasjonene hadde hatt kunstige høye medlemstall og dermed fått et uberettiget høyt tilskudd. Radikal Ungdom ble formelt nedlagt for så å gjenoppstå. I 1993 kom partiet igjen med i en regjering ledet av Socialdemokratiet, og denne ble sittende frem til 2001, hvoretter Radikale Venstre ble sittende ti år i opposisjon. I forbindelse med folketingsvalget i 2005 lyktes det for Radikale Venstre å tiltrekke flere skuffede velgere fra den sosialdemokratiske venstrefløyen. Dette var dog et paradoks, ettersom partiet siden midten av 1990-årene har beveget seg ganske langt til høyre i fordelingspolitikken. Samfunnsforsker Johannes Andersen har forklart det med at velgerne enten ikke har vært opptatt av fordelingspolitikken, eller at innvandrings-, justis- og utdannelsespolitikk bare betyr mer for dem.I 2006 utløste et såkalt frihetsbrev fra Radikale Venstre, hvor partiet gav uttrykk for at man ville ha en radikalt ledet regjering og hverken støtte en regjering under Anders Fogh Rasmussen eller Helle Thorning-Schmidt. I løpet av 2006 tapte Radikale Venstre mye av sin oppslutning på meningsmålingene, og strategien om «Den andre vei» ble ansett som mislykket. Den påfølgende uroen i partiet førte til at Naser Khader og Anders Samuelsen forlot partiet og dannet Ny Alliance. Det ble startskuddet for et oppgjør med den linje partiet, og især Marianne Jelved, hadde stått for. Flere kommentatorer oppfordret Jelved til at gå av, og den 15. juni overtok Margrethe Vestager så det politiske lederskapet etter å ha stått i spissen for å redefinere partiets politiske kurs. Den 8. oktober 2008 forlot Simon Emil Ammitzbøll partiet; han var uenig i deler av innvandringspolitikken, og ønsket å samarbeide med høyresiden. Ammitzbøll fikk følge av flere radikale og dannet Borgerligt Centrum. Ved folketingsvalget i 2011 nøt Radikale Venstre stor fremgang og ble Folketingets fjerde største parti med 17 mandater. Partiet dannet regjering sammen med Socialdemokratiet og Socialistisk Folkeparti, støttet av Enhedslisten og med Helle Thorning-Schmidt som statsminister. Etter valget i 2019 ble partiet støtteparti for Mette Frederiksens sosialdemokratiske regjering sammen med Enhedslisten og Socialistisk Folkeparti. I oktober 2020 skiftet partiet uventet leder, da Morten Østergaard plutselig gikk av etter en sak om krenkelser av kvinnelige medlemmer i partiet. Samme dag ble nestleder i partigruppen i Folketinget, Sofie Carsten Nielsen, valgt som ny leder i en kampvotering mot tidligere utenriksminister Martin Lidegaard. Radikale Venstre tvang frem et nyvalg høsten 2022 ved å true med mistillit mot Mette Frederiksen dersom hun ikke skrev ut nyvalg. Ved valget 1. november 2022 ble Radikale Venstres gruppe mer enn halvert i forhold til valget i 2019. Dagen etter valget meddelte Sofie Carsten Nielsen at hun ville gå av som partileder. == Ledere == == Valghistorikk == Europaparlamentsvalg == Referanser == == Litteratur == Larsen, Helge (1980). Det Radikale Venstre i medvind og modvind (dansk). Tidens Tankers Forlag. Pedersen, Sune og Lidegaard, Bo, red. (2005). B radikalt 1905–2005 (dansk). København: Gyldendal. ISBN 87-02-03315-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) Rasmussen, Erik og Skovmand, Roar (1955). Det Radikale Venstre 1905–1955 (dansk). Det danske Forlag. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) == Eksterne lenker == (da) Offisielt nettsted (en) Det Radikale Venstre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

De radikale var en studentpolitisk gruppe ved Universitetet i Oslo som var aktiv fra 1990-tallet fram til 2005, da organisasjonen ble lagt ned til fordel for den nystifta Venstrealliansen. De radikales aktivitet var konsentrert om arbeidet til studentpolitiske organer ved Universitetet i Oslo og Norsk studentunion.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sulfittprosessen

2023-02-04

Sulfittprosessen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemiske prosesser', 'Kategori:Papir', 'Kategori:Prosessindustri', 'Kategori:Treforedlingsindustri']

Sulfittprosessen er en prosess for fremstilling av papirmasse fra ved. Prosessen utnytter sulfitter til å bryte ned lignin for å frigjøre fibrene i veden. Dette gjøres i store kjeler som kalles kokere. I dag er prosessen nesten helt erstattet av sulfatprosessen, som gir sterkere papir. Sulfittprosessen er sur og en av ulempene er at de sure forholdene gir hydrolysering av en del cellulose. Dette fører til svekkelse av fibrene. Utbyttet av papirmasse er allikevel høyere enn sulfatprosessen og er lettere å bleke. En spesialkvalitet av masse som kun kan kun lages med sulfittprosessen er dissolving cellulose som kan benyttes til blant annet kunstsilke. Lignosulfonater et viktig biprodukt av prosessen.

Sulfittprosessen er en prosess for fremstilling av papirmasse fra ved. Prosessen utnytter sulfitter til å bryte ned lignin for å frigjøre fibrene i veden. Dette gjøres i store kjeler som kalles kokere. I dag er prosessen nesten helt erstattet av sulfatprosessen, som gir sterkere papir. Sulfittprosessen er sur og en av ulempene er at de sure forholdene gir hydrolysering av en del cellulose. Dette fører til svekkelse av fibrene. Utbyttet av papirmasse er allikevel høyere enn sulfatprosessen og er lettere å bleke. En spesialkvalitet av masse som kun kan kun lages med sulfittprosessen er dissolving cellulose som kan benyttes til blant annet kunstsilke. Lignosulfonater et viktig biprodukt av prosessen. == Historie == Anvendelse av ved til papirmasse begynte med utviklingen av mekanisk masse i Tyskland av F.G. Keller i 1840-årene. Utviklingen gikk raskt videre til kjemiske masser. Først ute var J. Roth med svovelsyre fulgt av B. Tilghman som patenterte kalsuimbisulfitt, Ca(HSO3)2, i 1867.Det første massebruk som anvendte sulfittprosessen ble bygd i Sverige i 1874 og anvendte magnesiumsulfitt basert på arbeidet til Carl Daniel Ekman. Kalsiumsulfitt overtok for magnesiumsulfitt på 1950-tallet. Sulfittprosessen var dominerende for fremstilling av papirmasse fram til sulfatprosessen overtok i 1940-årene. Sulfittmasser utgjør mindre enn 10 % av den totale produksjon av kjemiske papirmasser. == Produkter == Sulfittmasse kan anvendes i finpapir, tissue, silkepapir og lignende. og for å gi styrke til avispapir. En spesialkvalitet av bleket sulfittmasse er dissolving cellulose som er råvare for en lang rekke cellulosederivater, for eksempel viskose (kunstsilke), cellofan, celluloseacetat, metylcellulose og mye mer. == Prosessen == === Kokevæsker / Kjemikalier === Kokevæskene til de fleste sulfittbruk lages ved å brenne svovel med rett mengde okygen for å lage svoveldioksid som blir absorbert i vann og danner svovelsyrling S + O2 → SO2 SO2 + H2O ⇌ H2SO3Man må være forsiktig for å ikke lage svoveltrioksid siden det gir uønsket svovelsyre når den løses i vann. 2 SO2 + O2 → 2SO3 SO3 + H2O ⇌ H2SO4Svovelsyre gir hydrolysering av cellulose uten å bidra til delignifisering. Deretter tilsettes motioner som hydroksider eller karbonater. Den relative mengden avhenger av mengden svovel som er anvendt. For monovalente hydroksider (Na+, K+ og NH4+), MOH: H2SO3 + MOH → MHSO3 + H2O MHSO3 + MOH → M2SO3 + H2OFor divalente (Ca2+, Mg2+) karbonater, MCO3: MCO3 + 2H2SO3 → M(HSO3)2 + CO2 + H2O M(HSO3)2 + MCO3 → 2 MSO3 + CO2 + H2O === Koking === Sulfittkoket utføres ved pH mellom 1,5 – 5,0 avhengig av motionet til sulfitten (bisulfitten) og forholdet mellom base og svovelsyrling. Treflisen er i kontakt med kjemikaliene i 4 til 14 timer ved 130 – 160 °C. Flesteparten av mellomproduktene i delinifiseringen er resonansstabiliserte karbokationer, dannet ved protonering av karbon-karbondobbeltbindinger eller sur splitting av esterbindinger i lignin. Den siste er hovedreaksjonen for delignifiseringen. De elektrofile karbokationene reagerer med bisulfittioner (HSO3-) og gir sulfonater. R-O-R' + H+ → R+ + R'OH R+ + HSO3- → R-SO3HSulfittprosessen spalter ikke lignin i samme grad som sulfatprosessen og lignosulfonatene som dannes er anvendlige biprodukter. === Kjemikaliegjennvinning === Den brukte kokeluten fra sulfittprosessen blir kalt brun- eller rødlut (sammenlignet med svartlut fra sulfatprosessen). Massevasken bruker motstrøms vask (luten går motsatt vei av massen) for å fjerne utløst lignin og hemicellulose. Brunluten oppkonsentrert i flerstegs inndampere. Deretter kan luten brennes i en sodapanne for å generere energi og gjenvinne de uorganiske kokekjemikaliene eller nøytraliseres for å fa tak i verdifulle biprodukter fra prosessen. Ammoniumsulfitt kan ikke gjenvinnes siden ammoniumioner og ammoniakk blir oksidert til nitrogen og nitrogenoksider når de blir forbrent. De tidligste prosessene anvendte kalsium fra billig kalsiumkarbonat og det var lite insentiver i å gjenvinne kokekjemikaliene. Natriumbasert sulfittprossess anvender et lignende gjenvinningsystem som sulfatprosessen bortsett fra at det ikke er noen kalksyklus. Gjennvinningsprosessen i magnesiumbasert sulfittkoking, ofte kalt magnefittprosessen er godt utviklet. Den oppkonsentrerte brunluten blir brent i en sodapanne hvor det dannes magnesiumoksid og svoveldioksid. Disse blir gjennfunnet i avgassene fra forbrenningen. Magnesiumoksid blir gjenvunnet i en scrubber for å gi en slurry av magnesiumhydroxid. MgO + H2O → Mg(OH)2Denne slurryen blir så brukt i en annen scrubber for å absorbere svoveldioksid og danne en bisulfittløsning som blir klaret, filtrert og anvendt som kokekjemikalie igjen. Mg(OH)2 + 2 SO2 → Mg(HSO3)2 == Biprodukter == Sulfittprosessen er generelt mindre destruktiv enn sulfatprosessen, så det blir fler anvendelige biprodukter. Størstedelen er lignosulfonater som har mange anvendelsesområder. De kan brukes som dispergeringsmidler i garving av lær, i betong, i borevæsker, i gipsplater med mer.Lignosulfonater kan anvendes til produksjon av vanillin (kunstig vanilje).Sur hydrolyse av cellulose gir hovedsakelig monosakkarider, hovedsakelig som mannose. Dette kan fermenteres til etanol. == Referanser ==

Sulfittprosessen er en prosess for fremstilling av papirmasse fra ved. Prosessen utnytter sulfitter til å bryte ned lignin for å frigjøre fibrene i veden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Apple_Records%E2%80%99_diskografi

2023-02-04

Apple Records’ diskografi

['Kategori:Apple Records', 'Kategori:Apple Records-album', 'Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Apple Records-singler', 'Kategori:Diskografier']

Denne artikkelen er en diskografi for Apple Records, et plateselskap stiftet i 1968 av The Beatles. I tillegg til å gi ut The Beatles' arbeid (selv om rettighetene lå hos EMI), hadde Apple flere andre innspillende artister og publiserende artister. Den første gruppen som hadde sitt arbeid publisert av søsterselskapet Apple Publishing var Grapefruit, deres singel Dear Delilah ble gitt ut av RCA i tidlig 1968. Dette ledet ikke til at de ga ut noen sanger på Apple Records. (Innspillingen fant sted i London tidlig 1967, og produseren var den amerikanske Terry Melcher fra The Byrds berømmelse). Apple Records' artister er blant annet James Taylor, Mary Hopkin, Jackie Lomax, The Iveys (senere kjent som Badfinger) og The Pathfinders (senere omdøpt til White Trash av Apple). De første singlene som ble utgitt av Apple i Storbritannia og USA var partiet kjent som Our First Four, bestående av the Beatles' "Hey Jude", Hopkins' "Those Were the Days", Lomax' "Sour Milk Sea" og Black Dyke Mills Bands "Thingumybob". Zapple Records var et underselskap av Apple Records, ment for å gi ut tale- og avant garde-plater. Det var aktivt fra oktober 1968 frem til juni 1969. Kun to album ble gitt ut på dette selskapet: John Lennon og Yoko Onos Unfinished Music No.2: Life With The Lions og George Harrisons Electronic Sound. Planlagte utgivelser av UK tilsynekomst av Lenny Bruce, og ett album av Richard Brautigan 'Listening to Richard Brautigan' ble aldri ferdig, og selskapet ble lagt ned av Allen Klein.

Denne artikkelen er en diskografi for Apple Records, et plateselskap stiftet i 1968 av The Beatles. I tillegg til å gi ut The Beatles' arbeid (selv om rettighetene lå hos EMI), hadde Apple flere andre innspillende artister og publiserende artister. Den første gruppen som hadde sitt arbeid publisert av søsterselskapet Apple Publishing var Grapefruit, deres singel Dear Delilah ble gitt ut av RCA i tidlig 1968. Dette ledet ikke til at de ga ut noen sanger på Apple Records. (Innspillingen fant sted i London tidlig 1967, og produseren var den amerikanske Terry Melcher fra The Byrds berømmelse). Apple Records' artister er blant annet James Taylor, Mary Hopkin, Jackie Lomax, The Iveys (senere kjent som Badfinger) og The Pathfinders (senere omdøpt til White Trash av Apple). De første singlene som ble utgitt av Apple i Storbritannia og USA var partiet kjent som Our First Four, bestående av the Beatles' "Hey Jude", Hopkins' "Those Were the Days", Lomax' "Sour Milk Sea" og Black Dyke Mills Bands "Thingumybob". Zapple Records var et underselskap av Apple Records, ment for å gi ut tale- og avant garde-plater. Det var aktivt fra oktober 1968 frem til juni 1969. Kun to album ble gitt ut på dette selskapet: John Lennon og Yoko Onos Unfinished Music No.2: Life With The Lions og George Harrisons Electronic Sound. Planlagte utgivelser av UK tilsynekomst av Lenny Bruce, og ett album av Richard Brautigan 'Listening to Richard Brautigan' ble aldri ferdig, og selskapet ble lagt ned av Allen Klein. == Apple Records-album == === Storbritannia === (S)APCOR 1 Wonderwall Music av George Harrison SAPCOR 2 Unfinished Music No.1: Two Virgins av John Lennon og Yoko Ono (S)APCOR 3 James Taylor av James Taylor (S)APCOR 4 Under the Jasmine Tree av The Modern Jazz Quartet (S)APCOR 5 Postcard av Mary Hopkin (S)APCOR 6 Is This What You Want? av Jackie Lomax SAPCOR 7 Accept No Substitute av Delaney and Bonnie Bramlett (test pressinger laget av Apple, men uutgitt på grunn av gruppens kontrakt med Elektra Records) SAPCOR 8 Maybe Tomorrow av The Iveys (uutgitt) SAPCOR 9 That's the Way God Planned It av Billy Preston SAPCOR 10 Space av The Modern Jazz Quartet SAPCOR 11 Wedding Album av John Lennon & Yoko Ono SAPCOR 12 Magic Christian Music av Badfinger SAPCOR 13 Doris Troy av Doris Troy SAPCOR 14 Encouraging Words av Billy Preston SAPCOR 15 The Whale av John Tavener SAPCOR 16 No Dice av Badfinger SAPCOR 17 Plastic Ono Band av Yoko Ono SAPCOR 18 Radha Krsna Temple av Radha Krsna Temple SAPCOR 19 Straight Up av Badfinger SAPCOR 20 Celtic Requiem av John Tavener SAPCOR 21 Earth Song - Ocean Song av Mary Hopkin SAPCOR 22 Elephant's Memory av Elephant's Memory SAPCOR 23 Those Were the Days av Mary Hopkin APCOR 24 Phil Spector's Christmas Album av diverse artister SAPCOR 25 Brother av Lon and Derrek Van Eaton SAPCOR 26 Feeling the Space av Yoko Ono SAPCOR 27 Ass av Badfinger SAPCOR 28 The Best of Badfinger av Badfinger ZAPPLE 01 Unfinished Music No.2: Life With The Lions av John Lennon og Yoko Ono ZAPPLE 02 Electronic Sound av George HarrisonCORE 2001 Live Peace In Toronto 1969 av The Plastic Ono Band SAPTU 101/102 Fly av Yoko Ono SAPDO 1001 Approximately Infinite Universe av Yoko Ono SAPDO 1002 In Concert av Ravi Shankar === USA === Uregelmessige nummererte LP-er (disse har Capitol Records-katalognummer, unntatt hvor merket) Capitol gjenutgivelser Nye «epler» == Apple Records-singler == === Storbritannia === MERK "Those Were the Days" av Mary Hopkin ble gitt ut i Frankrike og Canada med Fransk tekst, og i Italia med Italiensk. === USA === Følgende er en liste over Apple Records' kommersielt utgitte-singler, som gitt ut i US, med katalog nummer, sangnavn, og artister. Merk at The Beatles' singler er nummerert annerledes fra de andre. De to første nummerne i Beatles singler er mer eller mindre etter hverandre, og er en fortsettelse fra deres Capitol Records 45 singler katalog nummer. == Zapple Records == == Eksterne lenker == Scraping The Barrel: En Apple Single-katalog Arkivert 23. juli 2008 hos Wayback Machine. Applefacts – En oversikt over alle britiske Apple-singler Wees' Amerikanske Apple-LP-er Arkivert 6. mars 2009 hos Wayback Machine.Mal:Apple Corps

Denne artikkelen er en diskografi for Apple Records, et plateselskap stiftet i 1968 av The Beatles. I tillegg til å gi ut The Beatles' arbeid (selv om rettighetene lå hos EMI), hadde Apple flere andre innspillende artister og publiserende artister.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6838

2023-02-04

Fylkesvei 6838

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Indre Fosen']

Fylkesvei 6838 (Fv6838) går mellom Kråkmo og Lerstad i Indre Fosen kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 87 (Nord-Trøndelag).

Fylkesvei 6838 (Fv6838) går mellom Kråkmo og Lerstad i Indre Fosen kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 87 (Nord-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == Indre FosenKråkmoveien == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6838 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6838 (Fv6838) går mellom Kråkmo og Lerstad i Indre Fosen kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/High-Speed_Uplink_Packet_Access

2023-02-04

High-Speed Uplink Packet Access

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Informasjonsteknologistubber', 'Kategori:Mobiltelekommunikasjonsstandarder', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-07']

High-Speed Uplink Packet Access (HSUPA), også kalt super-3G eller 3,5G, er en tredje generasjons kommunikasjonsprotokoll for dataoverføring for mobile enheter. HSUPA er en videreutvikling av 3G og kan tilby langt raskere overføringshastigheter. I Norge har både Telenor og Telia bygget ut HSUPA, og også HSDPA med 3,6 – 7,2 Mbps nedlastingshastighet.

High-Speed Uplink Packet Access (HSUPA), også kalt super-3G eller 3,5G, er en tredje generasjons kommunikasjonsprotokoll for dataoverføring for mobile enheter. HSUPA er en videreutvikling av 3G og kan tilby langt raskere overføringshastigheter. I Norge har både Telenor og Telia bygget ut HSUPA, og også HSDPA med 3,6 – 7,2 Mbps nedlastingshastighet.

High-Speed Uplink Packet Access (HSUPA), også kalt super-3G eller 3,5G, er en tredje generasjons kommunikasjonsprotokoll for dataoverføring for mobile enheter. HSUPA er en videreutvikling av 3G og kan tilby langt raskere overføringshastigheter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gerda_Knudsen

2023-02-04

Gerda Knudsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. august', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Gerda Knudsen (født 13. februar 1899, død 16. august 1945) var en norsk malerinne fra Bergen. Hun fremtrådte som kunstner med en palett preget av Nikolai Astrups og Bernt Tunolds syn på Vestlandets fager, men også av studier i Paris hos André Lhote, med kjennskap til kubismens geometrisering av former. Vel hjemme, leverte hun landskapsmalerier fra Sunnmøre, Nordfjord og områdene omkring Bergen, i en stil som ettertiden har karakterisert som «kubisme light». De siste årene før hun døde, begynte hun å arbeide med de formale sider av bildet som bilde. Hennes arbeider er innkjøpt til større samlinger av kunst på Vestlandet, inklusive en gave fra Bergen Kunstmuseums venner til kunstmuseet, samt Haugesund Billedgalleri. Siden hennes kunst ikke var helt i tråd med den rådende smak i samtiden, fikk hun lite anerkjennelse mens hun levde. Mye er derfor i omløp på dagens kunstmarked. Like fullt blir hennes bilder med når en skal arrangere oversiktsutstillinger fra denne perioden.

Gerda Knudsen (født 13. februar 1899, død 16. august 1945) var en norsk malerinne fra Bergen. Hun fremtrådte som kunstner med en palett preget av Nikolai Astrups og Bernt Tunolds syn på Vestlandets fager, men også av studier i Paris hos André Lhote, med kjennskap til kubismens geometrisering av former. Vel hjemme, leverte hun landskapsmalerier fra Sunnmøre, Nordfjord og områdene omkring Bergen, i en stil som ettertiden har karakterisert som «kubisme light». De siste årene før hun døde, begynte hun å arbeide med de formale sider av bildet som bilde. Hennes arbeider er innkjøpt til større samlinger av kunst på Vestlandet, inklusive en gave fra Bergen Kunstmuseums venner til kunstmuseet, samt Haugesund Billedgalleri. Siden hennes kunst ikke var helt i tråd med den rådende smak i samtiden, fikk hun lite anerkjennelse mens hun levde. Mye er derfor i omløp på dagens kunstmarked. Like fullt blir hennes bilder med når en skal arrangere oversiktsutstillinger fra denne perioden. == Referanser ==

Gerda Knudsen (født 13. februar 1899, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Audun_Eskeland

2023-02-04

Audun Eskeland

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske basketballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Audun Marius Eskeland (født 24. august 1985) er en profesjonell basketballspiller for Ulriken Eagles i BLNO og Norges herrelandslag i basketball. Eskeland spiller som point guard på banen.

Audun Marius Eskeland (født 24. august 1985) er en profesjonell basketballspiller for Ulriken Eagles i BLNO og Norges herrelandslag i basketball. Eskeland spiller som point guard på banen. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkel om Audun Eskeland hos bt.no

| fødtsted =

https://no.wikipedia.org/wiki/Skjeggflaggermus

2023-02-04

Skjeggflaggermus

['Kategori:Afrikas flaggermus', 'Kategori:Albanias pattedyr', 'Kategori:Armenias pattedyr', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aserbajdsjans pattedyr', 'Kategori:Asias flaggermus', 'Kategori:Bulgarias pattedyr', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Heinrich Kuhl', 'Kategori:Europas flaggermus', 'Kategori:Flaggermus', 'Kategori:Georgias pattedyr', "Kategori:Hellas' pattedyr", 'Kategori:Iraks pattedyr', 'Kategori:Irans pattedyr', 'Kategori:Italias pattedyr', 'Kategori:Kasakhstans pattedyr', 'Kategori:Kinas pattedyr', 'Kategori:Kretas fauna', 'Kategori:Kroatias pattedyr', 'Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Moldovas pattedyr', 'Kategori:Mongolias pattedyr', 'Kategori:Nord-Makedonias pattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1817', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Romanias pattedyr', 'Kategori:Russlands pattedyr', 'Kategori:Syrias pattedyr', 'Kategori:Sør-Koreas pattedyr', 'Kategori:Tyrkias pattedyr', 'Kategori:Ukrainas pattedyr']

Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Den ligner på skogflaggermus Myotis brandtii, og ble regnet som samme art frem til 1970. Analyse av morfologiske, behavioristiske og spesielt genetiske trekk, har siden identifisert flere kryptiske arter av skjeggflaggermus i slekten Myotis. I tillegg til Myotis mystacinus, Myotis brandtii og Myotis ikonnikovi, ble en ny art, Myotis alcathoe beskrevet i 2001. Myotis alcathoe er den minste blant de europeiske skjeggflaggermusene, og benytter i ekkolokaliseringen de høyeste frekvensene av alle de europeiske Myotis-artene. Den foretrekker å jakte i små daler med løvfellende trær og rennende vann. Frekvensene som Myotis mystacinus bruker til ekkolokalisering ligger mellom 34 og 102 kHz, har mest energi ved rundt 45 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 3.0 ms. Arten er funnet ynglende i bygninger i Norge, men trolig kan den også reprodusere i andre habitater. Noen dyr blir påvist i gruver om vinteren, men hoveddelen av de norske skjeggflaggermusene finnes nok overvintrende i andre habitater, som f.eks. bergsprekker eller steinur. I Norge finnes arten nord til Nord-Trøndelag. Den er vidt utbredt og relativt vanlig mange steder i Sør-Norge. Skjeggflaggermus yngler i områder med middel julitemperatur helt ned til 12 grader celsius. Arten er aktiv fra april til november i Norge. Sent på høsten kan den også jakte på dagtid. Slike dagaktive skjeggflaggermus dreier seg trolig om ungdyr som er født sent på året og som ikke har lagt på seg nok vekt til å overleve dvaleperioden.

Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Den ligner på skogflaggermus Myotis brandtii, og ble regnet som samme art frem til 1970. Analyse av morfologiske, behavioristiske og spesielt genetiske trekk, har siden identifisert flere kryptiske arter av skjeggflaggermus i slekten Myotis. I tillegg til Myotis mystacinus, Myotis brandtii og Myotis ikonnikovi, ble en ny art, Myotis alcathoe beskrevet i 2001. Myotis alcathoe er den minste blant de europeiske skjeggflaggermusene, og benytter i ekkolokaliseringen de høyeste frekvensene av alle de europeiske Myotis-artene. Den foretrekker å jakte i små daler med løvfellende trær og rennende vann. Frekvensene som Myotis mystacinus bruker til ekkolokalisering ligger mellom 34 og 102 kHz, har mest energi ved rundt 45 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 3.0 ms. Arten er funnet ynglende i bygninger i Norge, men trolig kan den også reprodusere i andre habitater. Noen dyr blir påvist i gruver om vinteren, men hoveddelen av de norske skjeggflaggermusene finnes nok overvintrende i andre habitater, som f.eks. bergsprekker eller steinur. I Norge finnes arten nord til Nord-Trøndelag. Den er vidt utbredt og relativt vanlig mange steder i Sør-Norge. Skjeggflaggermus yngler i områder med middel julitemperatur helt ned til 12 grader celsius. Arten er aktiv fra april til november i Norge. Sent på høsten kan den også jakte på dagtid. Slike dagaktive skjeggflaggermus dreier seg trolig om ungdyr som er født sent på året og som ikke har lagt på seg nok vekt til å overleve dvaleperioden. == Eksterne lenker == (en) Skjeggflaggermus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Skjeggflaggermus i Encyclopedia of Life (en) Skjeggflaggermus i Global Biodiversity Information Facility (no) Skjeggflaggermus hos Artsdatabanken (sv) Skjeggflaggermus hos Dyntaxa (en) Skjeggflaggermus hos Fauna Europaea (en) Skjeggflaggermus hos ITIS (en) Skjeggflaggermus hos NCBI (en) Kategori:Myotis mystacinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Myotis mystacinus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Myotis mystacinus – detaljert informasjon på Wikispecies

Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er en art i gruppen glattnesefamilien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896

2023-02-04

Sommer-OL 1896

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896']

Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894. Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas. Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.

Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894. Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas. Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser. == Valg av vertsby == Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene. == Resultater == Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold. Bryting Fekting Friidrett Roing (Avlyst) Sykling Seiling (Avlyst) Skyting Svømming Tennis Turn Vektløfting == Arenaer == == Medaljestatistikk == I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig. Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904. == Deltakelse == * Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet. == Program == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Blandede lag under Sommer-OL 1896. Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner.

https://no.wikipedia.org/wiki/EMBASE

2023-02-04

EMBASE

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Medisinsk forskning', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']

EMBASE, også kalt Excerpta Medica Database er en biomedisinsk og farmakologisk database produsert av Elsevier som inneholder 11 millioner oppslag fra 1974 til i dag. Hvert oppslag er fullt indeksert og dekker over 5000 biomedisinske tidsskrifter fra 70 land. Databasen er tilgjengelig på internett via en rekke database-utbydere.

EMBASE, også kalt Excerpta Medica Database er en biomedisinsk og farmakologisk database produsert av Elsevier som inneholder 11 millioner oppslag fra 1974 til i dag. Hvert oppslag er fullt indeksert og dekker over 5000 biomedisinske tidsskrifter fra 70 land. Databasen er tilgjengelig på internett via en rekke database-utbydere. == Se også == Index medicus MEDLINE == Referanser == == Eksterne lenker == EMBASE — Elseviers beskrivelse EMBASE-produktpakker på EMBASE.com EMBASE versus MEDLINE for family medicine searches: Can MEDLINE searches find the forest or a tree? EMBASE and MEDLINE searches

EMBASE, også kalt Excerpta Medica Database er en biomedisinsk og farmakologisk database produsert av Elsevier som inneholder 11 millioner oppslag fra 1974 til i dag. Hvert oppslag er fullt indeksert og dekker over 5000 biomedisinske tidsskrifter fra 70 land.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ulf_Morten_Davidsen

2023-02-04

Ulf Morten Davidsen

['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet NRK']

Ulf Morten Davidsen (født 1961 i Fredrikstad) er administrasjonssjef i NRK Region Øst (distriktskontorene i Østfold, Oslo/Akershus og Buskerud og NRK Region Sør (distriktskontorene i Vestfold, Telemark og Sørlandet). Han har tidligere vært prosjektsjef i NRKs Distriktsdivisjon, og redaktør i NRKs distriktskontor NRK Østfold. Han har arbeidet med innholdsprosjekter i hele NRK, og var blant annet prosjektlede for gjenopprettelsen av NRK Finnmark som eget distriktskontor. Davidsen leder også et europeisk prosjekt som bidrar til opprettelse av en demokratisk kringkaster i Ukraina etter revolusjonen. Davidsen har eksamen artium fra Greåker videregående skole, og studerte ved Bedriftsøkonomisk Institutt fra 1983 – 1985. Davidsen startet som frilanser i NRK i 1979 med faste sportssendinger på søndager fra Østfold. Han arbeidet flere år som programleder og nyhetsredaktør i Radio Fredrikstad, før han i 1990, som første nærradiomedarbeider, ble lånt ut til NRK. I 1991 gikk han til NRK, og ledet programmet Østfoldtoppen. Han ble ansatt som programsekretær i 1993, og arbeidet som journalist og programleder i radio, og journalist i fjernsyn frem til 1998, da han ble redaksjonssjef. Davidsen ble ansatt som distriktsredaktør ved NRK Østfold i 2004, og gikk over i ny stilling som prosjektsjef i 2013. Han ble administrasjonssjef i januar 2017.

Ulf Morten Davidsen (født 1961 i Fredrikstad) er administrasjonssjef i NRK Region Øst (distriktskontorene i Østfold, Oslo/Akershus og Buskerud og NRK Region Sør (distriktskontorene i Vestfold, Telemark og Sørlandet). Han har tidligere vært prosjektsjef i NRKs Distriktsdivisjon, og redaktør i NRKs distriktskontor NRK Østfold. Han har arbeidet med innholdsprosjekter i hele NRK, og var blant annet prosjektlede for gjenopprettelsen av NRK Finnmark som eget distriktskontor. Davidsen leder også et europeisk prosjekt som bidrar til opprettelse av en demokratisk kringkaster i Ukraina etter revolusjonen. Davidsen har eksamen artium fra Greåker videregående skole, og studerte ved Bedriftsøkonomisk Institutt fra 1983 – 1985. Davidsen startet som frilanser i NRK i 1979 med faste sportssendinger på søndager fra Østfold. Han arbeidet flere år som programleder og nyhetsredaktør i Radio Fredrikstad, før han i 1990, som første nærradiomedarbeider, ble lånt ut til NRK. I 1991 gikk han til NRK, og ledet programmet Østfoldtoppen. Han ble ansatt som programsekretær i 1993, og arbeidet som journalist og programleder i radio, og journalist i fjernsyn frem til 1998, da han ble redaksjonssjef. Davidsen ble ansatt som distriktsredaktør ved NRK Østfold i 2004, og gikk over i ny stilling som prosjektsjef i 2013. Han ble administrasjonssjef i januar 2017.

Ulf Morten Davidsen (født 1961 i Fredrikstad) er administrasjonssjef i NRK Region Øst (distriktskontorene i Østfold, Oslo/Akershus og Buskerud og NRK Region Sør (distriktskontorene i Vestfold, Telemark og Sørlandet). Han har tidligere vært prosjektsjef i NRKs Distriktsdivisjon, og redaktør i NRKs distriktskontor NRK Østfold.

https://no.wikipedia.org/wiki/Glattsnuter

2023-02-04

Glattsnuter

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Edward Gray', 'Kategori:Flaggermus', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Glattnesefamilien (Vespertilionidae) er en gruppe småflaggermus. Det vitenskapelige navnet Vespertilionidae kommer fra det latinske ordet vesper som betyr «kveld». Nesten alle artene eter insekter; unntakene er noen Myotis og Pizonyx som fanger fisk, og de større Nyctalus-artene som har vært kjent for å noen ganger fange spurvefugler i flukt. De orienterer seg hovedsakelig ved hjelp av ekkolokalisering, men de mangler de forstørrede nesene som noen småflaggermus har for å forbedre den ultrasoniske strålen. I stedet «roper» de gjennom åpen munn for å projisere ultralydstrålen. Som kompensasjon har mange arter relativt store ører. Som gruppe dekker glattnesefamilien hele spekteret av flygeferdigheter, med den relativt svake flygeren Pipistrellus som har en flagrende, nesten insektaktig flukt, til de langvingede og hurtigflygende slektene som Lasiurus, Nyctalus og Miniopteris. Gruppens arter blir fra 3 til 13 cm lange, sett bort fra halen. De er stort sett brune eller grå på farge, men noen har kraftig farget pels med rød-, oransje- eller gulfarger, og kan ha hvite flekker eller striper. De fleste artene holder til i huler, men noen bruker hule trær, steinsprekker, hi, eller andre typer ly. Det er også stor variasjon i størrelsen på koloniene, med noen arter som lever én og én, mens andre danner flokker på opptil en million individer. Arter som lever ved tempererte breddegrader går vanligvis i dvale, mens noen av de tropiske artene går i sommerdvale.

Glattnesefamilien (Vespertilionidae) er en gruppe småflaggermus. Det vitenskapelige navnet Vespertilionidae kommer fra det latinske ordet vesper som betyr «kveld». Nesten alle artene eter insekter; unntakene er noen Myotis og Pizonyx som fanger fisk, og de større Nyctalus-artene som har vært kjent for å noen ganger fange spurvefugler i flukt. De orienterer seg hovedsakelig ved hjelp av ekkolokalisering, men de mangler de forstørrede nesene som noen småflaggermus har for å forbedre den ultrasoniske strålen. I stedet «roper» de gjennom åpen munn for å projisere ultralydstrålen. Som kompensasjon har mange arter relativt store ører. Som gruppe dekker glattnesefamilien hele spekteret av flygeferdigheter, med den relativt svake flygeren Pipistrellus som har en flagrende, nesten insektaktig flukt, til de langvingede og hurtigflygende slektene som Lasiurus, Nyctalus og Miniopteris. Gruppens arter blir fra 3 til 13 cm lange, sett bort fra halen. De er stort sett brune eller grå på farge, men noen har kraftig farget pels med rød-, oransje- eller gulfarger, og kan ha hvite flekker eller striper. De fleste artene holder til i huler, men noen bruker hule trær, steinsprekker, hi, eller andre typer ly. Det er også stor variasjon i størrelsen på koloniene, med noen arter som lever én og én, mens andre danner flokker på opptil en million individer. Arter som lever ved tempererte breddegrader går vanligvis i dvale, mens noen av de tropiske artene går i sommerdvale. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Glattnesefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Glattnesefamilien i Encyclopedia of Life (en) Glattnesefamilien i Global Biodiversity Information Facility (no) Glattnesefamilien hos Artsdatabanken (sv) Glattnesefamilien hos Dyntaxa (en) Glattnesefamilien hos Fauna Europaea (en) Glattnesefamilien hos Fossilworks (en) Glattnesefamilien hos ITIS (en) Glattnesefamilien hos NCBI (en) Kategori:Vespertilionidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Vespertilionidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

* Vespertilioninae

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_1999

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1999

['Kategori:1999 på Filippinene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1999', 'Kategori:Fotball på Filippinene', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1999', 'Kategori:Internasjonale mesterskap på Filippinene']

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1999 ble arrangert på Filippinene. Det var det tolvte arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Antall lag i mesterskapet hadde økt til 15, men den eneste nykommeren var Vietnam. Kina vant finalen for sjuende gang på rad, denne gangen i finale mot Taiwan.

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1999 ble arrangert på Filippinene. Det var det tolvte arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Antall lag i mesterskapet hadde økt til 15, men den eneste nykommeren var Vietnam. Kina vant finalen for sjuende gang på rad, denne gangen i finale mot Taiwan. == Sluttspillet == Deltakerlandene var: === Gruppe A === === Gruppe B === === Gruppe C === == Finalespill == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Eksterne lenker == Tabeller & resultater ved RSSSF.com

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1999 ble arrangert på Filippinene. Det var det tolvte arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Calico_960

2023-02-04

Calico 960

['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen fra USA', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm']

Calico M960 er en amerikansk maskinpistol i kaliber 9 x 19 mm Luger. Den fås i både i hel- og i halvautomatiske utgaver. Den produseres av Calico Light Weapons Systems i Oregon. Den har et spesielt våpenmagasin som ligger oppå våpenet hvor patronene ligger i en spiral i en sylinder, noe som gjør at det har høy patronkapasitet (50 eller 100 patroner). Den kommer med uttrekkbar stokk.

Calico M960 er en amerikansk maskinpistol i kaliber 9 x 19 mm Luger. Den fås i både i hel- og i halvautomatiske utgaver. Den produseres av Calico Light Weapons Systems i Oregon. Den har et spesielt våpenmagasin som ligger oppå våpenet hvor patronene ligger i en spiral i en sylinder, noe som gjør at det har høy patronkapasitet (50 eller 100 patroner). Den kommer med uttrekkbar stokk. == Eksterne lenker == Modern Firearms – Calico M960

USA

https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria

2023-02-04

Bulgaria

['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bulgaria', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker']

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa. Det grenser til Romania i nord, Serbia og Nord-Makedonia i vest, Hellas og Tyrkia i sør og Svartehavet i øst. Med et areal på 110 994 km², er Bulgaria Europas 15. største land. Bulgarias beliggenhet ligger i et krysningspunkt for flere sivilisasjoner, og er hjemsted for noen av verdens eldste kulturskatter. Landets historie strekker seg tilbake til dannelsen av Det første bulgarske riket på 600-tallet. Bulgarias 7,36 millioner innbyggere er i all hovedsak konsentrert i byområder, og da i administrasjonssentrene i landets 28 oblaster. Med sine 1,3 millioner innbyggere er hovedstaden Sofia landets største by, og kommersielle og kulturelle aktiviteter er også mest konsentrert her. De sterkeste sektorene i bulgarsk næringsliv er tungindustri, elkraftteknologi og jordbruk, alle sterkt avhengige av lokale naturressurser. Landets nåværende politiske struktur er basert på en demokratisk grunnlov av 1991. Bulgaria er medlem av Den europeiske union, NATO og Europarådet, en av statene som grunnla OSSE, og har vært medlem av FNs sikkerhetsråd tre ganger. Det er en unitær stat med høy grad av politisk, administrativ og økonomisk sentralisering, og er et fritt land.

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa. Det grenser til Romania i nord, Serbia og Nord-Makedonia i vest, Hellas og Tyrkia i sør og Svartehavet i øst. Med et areal på 110 994 km², er Bulgaria Europas 15. største land. Bulgarias beliggenhet ligger i et krysningspunkt for flere sivilisasjoner, og er hjemsted for noen av verdens eldste kulturskatter. Landets historie strekker seg tilbake til dannelsen av Det første bulgarske riket på 600-tallet. Bulgarias 7,36 millioner innbyggere er i all hovedsak konsentrert i byområder, og da i administrasjonssentrene i landets 28 oblaster. Med sine 1,3 millioner innbyggere er hovedstaden Sofia landets største by, og kommersielle og kulturelle aktiviteter er også mest konsentrert her. De sterkeste sektorene i bulgarsk næringsliv er tungindustri, elkraftteknologi og jordbruk, alle sterkt avhengige av lokale naturressurser. Landets nåværende politiske struktur er basert på en demokratisk grunnlov av 1991. Bulgaria er medlem av Den europeiske union, NATO og Europarådet, en av statene som grunnla OSSE, og har vært medlem av FNs sikkerhetsråd tre ganger. Det er en unitær stat med høy grad av politisk, administrativ og økonomisk sentralisering, og er et fritt land. == Etymologi == Ordet Bulgar kommer av middel-latin, Bulgari ("folk fra Bolg" - som er Volgaelven hvor de bodde fram til det sjette århundre). == Naturgeografi == Bulgaria utgjør deler av de gamle områdene Trakia, Moesia og oldtidens Makedonia. Den sørvestlige delen av landet er fjellkledt med to alpine fjellkjeder – Rila og Pirin – og lenger øst de lavere, men mer utstrakte Rodopifjellene. I Rila ligger det høyeste fjellet på Balkan, Musala med en høyde på 2 925 meter. Den lange fjellkjeden Balkanfjellene går fra vest mot øst i sentrale deler av landet, nord for den velkjente Rozovadalen (Rosedalen). Det er åskledte landskap og sletter i sørøst, langs kysten av Svartehavet, og langs den største elven i Bulgaria, Donau, i nord. Andre store elver i landet er blant andre Struma og Maritsa i sør. Balkan har fått navnet sitt fra Balkan-fjellene (eller Stara Planina) som deler Bulgaria i to fra Serbia i vest til Svartehavet i øst. Bulgaria har en vitenskapelig base på Livingston Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. === Klima === To fjellrekker og to brede daler påvirker mye av klimaet i Bulgaria gjennom hele året, og klimaet er en overgang mellom middelhavsklima i sør og klimaet i sørlige deler av Russland i nord. Balkanfjellene går øst-vest gjennom sentrale deler av landet, og skjermer delvis det sørlige lavlandet mot vinterkulden fra nord. Langs den sørlige grensen finner vi Rodopifjellene, som hindrer varm og fuktig luft fra Hellas i å strømme nordover. Det er likevel varmt i Bulgaria om sommeren. Sofia er et par grader kjøligere enn de lave dalene i øst, og spesielt kysten langs Svartehavet er mildere om vinteren. Høsten fører ofte med seg moderate temperaturer og er den tørreste tiden på året, mens vinteren som regel er kjølig og skyet. Snø er ganske vanlig i store deler av landet. == Demografi == Bulgaria har 7 364 770 innbyggere (2011-telling). Folketallet er imidlertid på vei ned, og minsker med ca. 0,77 % i året. Dette kommer av både lave fødselstall (med 1,5 barn i snitt pr. kvinne) og emigrasjon fra landet. === Folkegrupper === Det store flertallet av innbyggerne i Bulgaria er etniske bulgarere. Bulgarere i Bulgaria utgjør 83,9 % av befolkningen eller ca. 6,5 millioner mennesker. Bulgarerne har tatt navnet sitt fra protobulgarerne, en nomadisk gruppe som trakk inn i det som i dag er Bulgaria i folkevandringstiden. Protobulgarerne utgjør – sammen med trakerne og slaverne – forfedrene til de moderne bulgarere.Den viktigste minoritetsgruppen i Bulgaria er tyrkere, som utgjør 8,8 % av befolkningen og stort sett konsentrert i de østlige og nordøstlige delene av landet . Bulgaria har også en betydelig andel sigøynere, og denne gruppen utgjør i offisiell statistikk 4,7 %. Andre minoritetsgrupper i Bulgaria er armenere, krimtatarer og tsjerkessere. === Språk === Bulgarsk er Bulgarias eneste offisielle språk, og var ved folketellingen i 2001 i bruk hos 84,5 % av befolkningen. Bulgarsk er et sørslavisk språk. Innad i Bulgaria kan de bulgarske dialektene grovt sett dels i to hovedgrupper, basert på hvordan uttalen av den gammelslaviske vokalen 'Ѣ' har utviklet seg. Vest i landet uttales denne lyden alltid /ɛ/, mens den i resten av landet noen ganger har blitt til /ʲa/ og andre ganger til /ɛ/. Bulgarsk skrives med kyrilliske bokstaver, og det bulgarske kyrilliske alfabetet har 30 bokstaver. Bulgaria har en offisiell standard for translitterasjon til latinske bokstaver, som i motsetning til eldre standarder ikke bruker diakritiske tegn. For transkripsjon av bulgarsk kyrillisk til norsk finnes det en standard utarbeidet av Språkrådet i samarbeid med Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo, som i all hovedsak bruker samme regler som i transkripsjon av russisk kyrillisk til norsk.Det største minoritetsspråket i landet er tyrkisk med 8,8 % av befolkningen, mens romanés snakkes av 4,1 % i landets sigøynerminoritet. === Religion === Bulgaria gikk offisielt over til kristendommen under tsar Boris I på midten av 800-tallet, selv om flere av folkegruppene i området i lang tid før dette allerede hadde vært kristnet. Det kristne Bulgaria ble deretter et viktig springbrett for kristendommens utbredelse andre steder i Øst-Europa, kanskje spesielt til Kievriket. Bulgaria fikk sin egen autokefale kirke i 927, og Den bulgarske ortodokse kirke har siden spilt en viktig rolle i utformingen og bevaringen av landets kulturelle identitet. Over 80 % av innbyggerne i Bulgaria bekjenner seg (i alle fall på papiret) til dette kirkesamfunnet. Etter at Patriark Maksim hadde ledet kirken i en årrekke, førte hans død til et fire måneders «interregnum» der Biskop Kiril fungerte inntil Neofit av Bulgaria ble valgt til ny patriark den 24. februar 2013. Omtrent 12,2 % av den bulgarske befolkningen er muslimer, mens 1,2 % tilhører kristne kirkesamfunn utenfor Den bulgarske ortodokse kirke. Islam kom til landet med omanerne fra 1300-tallet og utover, og Bulgarias muslimske befolkning består for det meste av etniske tyrkere samt folkegruppen pomakere. Flesteparten av disse bor sydøst i landet, spesielt i Rodopifjellene. == Historie == Se også : Liste over Bulgarias statsoverhoder fra 1879. I det sene 7. århundre innvandret en gruppe protobulgarere ledet av Khan Asparuh til det nordlige Balkan, hvor de blandet seg med den lokale slaviske og trakiske befolkningen, og dannet det første bulgarske riket. Bulgaria var en viktig europeisk stat i det 9. og 10. århundre, og var i strid med Det bysantinske riket om kontrollen over balkerne. Den bulgarske staten ble slått av Kiev-russerne i 969, og ble fullstendig knust og undertrykket som følge av et bysantinsk angrep under Basileios II i 1018 Bulgaria ble gjenopprettet i 1185, og fortsatte å være et viktig land i Sydøst-Europa i over to århundrer, mens de kjempet for sin plass i regionen ved siden av Det bysantinske riket, Ungarn og korsfarerstatene i Hellas, frem til det ble okkupert av bysantinerne på slutten av det 14. århundre. Senere kom Bulgaria under tyrkisk kontroll da landet ble en del Det osmanske riket Som følge av traktaten i Berlin fikk Bulgaria sin uavhengighet igjen i 1878 som et autonomt fyrstedømme, og ble proklamert som fullstendig suverent kongerike i 1908. Mellom 1912 og 1913 var landet involvert i krigene på Balkan, en rekke konflikter med sine naboer. Under den første Balkankrigen sloss bulgarerne side om side med Hellas og Serbia for å kaste osmanene ut av Balkan. Store områder ble erobret, men på grunn av uenigheter rundt delingen av disse områdene, ble det krig igjen. Denne krigen, den andre Balkankrigen, førte til et nedslående bulgarsk nederlag. Året etter startet den første verdenskrig, og Bulgaria ville ha tilbake områdene de hadde mistet. Derfor allierte de seg med Aksemaktene, og sloss mot Hellas og Serbia. Krigen førte til enda et tap, og Bulgaria ble fratatt sin adgang til Middelhavet. Dette førte til at Bulgaria ble med Aksemaktene på nytt under andre verdenskrig, mot at de fikk en ny og større korridor ut til Middelhavet, samt Makedonia. Bulgaria erklærte krig mot Tyskland 8. september 1944 på samme måte som Romania, i håp om å bli spart for sovjetisk invasjon og okkupasjon. Sovjetunionen erklærte straks krig mot Bulgaria som dermed var krig med Sovjetunionen og Tyskland på samme tid. I slutten av krigen ble Bulgaria invadert og okkupert av det kommunistiske Sovjetunionen og ble utropt til folkerepublikk i 1946. I 1990 ble den kommunistiske makten avskaffet. Bulgaria ble medlem av NATO 29. mars 2004 og EU 1. januar 2007. == Politikk og administrasjon == Bulgaria er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten blir valgt direkte for fem år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten har utsettende veto, og er også øverstkommanderende for de væpnede styrker. Det bulgarske parlamentet heter Narodno sabranie, har ett kammer, og består av 240 representanter. Disse velges for fire år av gangen, og det er en sperregrense på 4 %. Bulgaria har parlamentarisme. Det konservative sentrum-høyre-partiet GERB dannet en koalisjonsregjering etter valget i 2017, med Bojko Borisov som statsminister. GERB fikk 95 av parlamentets 240 plasser. Koalisjonsregjeringen bestående av GERB og høyrebevegelsen og valgalliansen Forente patrioter (27 plasser), fikk støtte fra partiet Volya (12 plasser). Valgalliansen Koalisjon for Bulgaria (BSP for Bulgaria), ledet av Bulgarska sotsialisticheska partiya, ble den største opposisjonsblokken med 80 plasser i parlamentet. === Administrativ inndeling === Bulgaria har siden 1999 vært delt inn i 28 oblaster (bulgarsk: области, oblasti), omtrent tilsvarende fylker i Norge. Hver oblast har navn etter administrasjonssentrumet. Bulgarias hovedstad Sofia er både en egen oblast og administrasjonssentrum i den omliggende Sofia oblast. Hver oblast er igjen delt inn i kommuner (общини, obsjtini), totalt 287. == Næringsliv == === Turisme === Bulgaria begynte utbyggingen for turisme på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Tidlig på 1970-tallet var landet verdens fjortende mest besøkte, og var et vanlig reisemål for feriereisende fra hele Østblokken. Kommunismens fall rammet imidlertid den bulgarske turistindustrien hardt, og ved årtusenskiftet var landets relative andel av internasjonal turisme mer enn halvert. I 2001 hadde Bulgaria 2 785 000 besøkende.Siden den gang har antallet turister tatt seg kraftig opp, og i 2009 besøkte 7 872 805 utenlandske turister Bulgaria. Den klart største andelen (5 458 030) kom fra EU-land, med nabolandene Romania og Hellas samt Tyskland og Storbritannia med de største antallene besøkende. Fra Norge var det til samme tid 59 598 besøk til Bulgaria. Perioden juli–oktober er den klart mest populære tiden å reise til Bulgaria.I 2001 var omtrent halvparten av landets hotellrom ved Svartehavet, mens mye av den resterende kapasiteten var i skisteder i fjellene. Populære reisemål ved svartehavskysten omfatter Sozopol, Nesebâr, Golden Sands, Sunny Beach, Sveti Vlas og Albena, mens kjente skisteder er Borovets, Bansko, Pamporovo og Vitosja. == Samfunn == === Kalender og helligdager === Bulgaria har brukt den gregorianske kalender siden mars 1916, og i 1968 gjorde også Den bulgarske ortodokse kirke byttet fra den julianske kalender.Den bulgarske nasjonaldagen er 3. mars, og minnes Bulgarias frigjøring fra osmansk styre i 1878. Jørgensdagen (6. mai i Bulgaria) er «Den bulgarske hærens dag» og offentlig fridag, mens «Alfabetets, kulturens og utdanningens dag» den 24. mai feires til ære for Bulgarias kulturhistorie. 6. september er samlingsdagen, der landet feirer Bulgarias gjenforening med Øst-Rumelia i 1885. 22. september feires uavhengighetsdagen, til minne om landets fulle uavhengighet fra osmanene i 1908.Av religiøse festdager er julaften, første- og andre juledag og første- og andre påskedag offentlige fridager. I tillegg er nyttårsdagen og Arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai fridager. === Massemedia === Frem til 1989 hadde Bulgaria syv landsdekkende dagsaviser. Siden den gang har antallet publikasjoner økt kraftig, og pr. 2006 hadde antallet landsdekkende dagsaviser økt til 15. Den viktigste blant disse er Dnevnik, som også lenge var landets siste broadsheet). Andre større dagsaviser er 24 Tsjasa og Trud, mens kjente ukeaviser omfatter Kapital, Banker, 168 Tsjasa og Politika.Bulgarias allmennkringkaster heter Bulgarias nasjonale televisjon (BNT) og begynte sendingene i 1959. Noe over halvparten av BNTs budsjett kommer fra offentlige overføringer, mens resten kommer fra reklame- og sponsorinntekter. BNT har tre kanaler, med BNT 1 som den eldste viktigste. Landet har også to private, landsdekkende kommersielle kanaler i Nova Televizija og bTV, med sistnevnte som den mest populære. === Urbanitet === Bulgaria hadde ved folketellingen i 2001 13 byer med mer enn 100 000 innbyggere. Til samme tid bodde 69 % av befolkningen i urbane strøk. Det er klar trend med økende urbanisering og fraflytting av utkantene, blant annet på grunn av høy arbeidsledighet på landsbygda. Dette kommer blant annet til uttrykk i en klart høyere gjennomsnittsalder i befolkningen i rurale strøk. == Kultur == === Mat og drikke === Historisk og kulturell magnfold gjenspeiles i det bulgarske kjøkken. Kjente matretter er kebaptsje og kjufte, basert på grillet og krydret kjøttdeig (som oftest av svin), i førstnevnte variant i pølse-lignende form og i sistnevnte variant nærmere kjøttkaker. Salater er også viktige komponenter i det bulgarske måltider. Blant landets kjente salater er sjopska, som lages av tomat, agurk, løk, paprika og den feta-lignede osten sirene. En annen populær salat er snezjanka, basert på agurk, yoghurt, hvitløk, dill og valnøtter.Bulgaria har alltid vært et vinland, og siden 1980-tallet har landet også hatt en betydelig eksportindustri til vesten. I 2004 hadde landet omtrent 130 000 hektar med vinmarker, og til samme tid var den kommersielle produksjonen på ca. 200 000 tonn (1,4 millioner hl). Røde druesorter står for ca. 63 % av dyrkingen, og de viktigste typene er cabernet sauvignon, merlot og pamid. Av hvitvinsdruer dominerer dimiat og rkatsiteli.Det bulgarske nasjonalbrennevinet er rakia. Rakia er som oftest basert på druer, men finnes også i varianter laget på plommer eller aprikos. Den drikkes vanligvis som aperitiff, og serveres med is. === Idrett === Bulgaria deltok med én utøver i OL i 1896, men det var ikke før i 1924 at landet begynte å delta fast. Per 2010 har landet totalt 51 gullmedaljer fra sommerlekene, med ti gullmedaljer fra sommer-OL i Seoul i 1988 som et høydepunkt. De fleste bulgarske medaljene har kommet i bryting og vektløfting, med henholdsvis 16 og 12 gull. I vinter-OL har Bulgaria deltatt i alle leker siden Garmisch-Partenkirchen i 1936. Medaljefangsten har imidlertid vært beskjeden, og landet har per 2010 kun én gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Bulgarias eneste olympiske mester vinterstid er Jekaterina Dafovska, som vant 15 km skiskyting i lekene i Nagano i 1998. Landets mest populære sport er fotball. Det bulgarske landslaget hadde sin største suksess i USA-VM i 1994, da laget med Barcelona-stjernen Hristo Stoitsjkov i spissen nådde en overraskende fjerdeplass. Den bulgarske fotballigaen kalles A PFG, og består av 16 lag. Historisk har CSKA Sofia vært landets mest suksessrike lag med 31 ligamesterskap, mens byrivalen, Levski, har vært det dominerende laget siden årtusenskiftet. Den mest kjente aktive spilleren er Dimitar Berbatov, som også er den bulgarske spilleren med fleste landslagsmål igjennom tidene. == Oppføring på UNESCO sine lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede. Den historiske byen Nessebar – 1983 Bojanakirken i Sofia – 1979 Madararytteren øst for Sjumen – 1979 Pirin nasjonalpark – 1983 Rila kloster, 117 km sør for Sofia – 1983 Klippekirkene i Ivanovo – 1979 Srebarna naturreservat – 1983 Den trakiske graven i Kazanlak – 1979 Den trakiske graven i Sveshtari – 1985 Urbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i EuropaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2005 – «Bistritsas bestemor», gammel polyfonsk sang, dans og rituelle tradisjoner i Shoplouk-regionen 2009 – Nestinarstvo, prosesjon og kullvandring i landsbyen Bulgari 2014 – Tradisjonen teppeproduksjon, Chiprovtsi 2015 –Surova folkefest i Pernik-regionen 2021 – Visoko flerstemmig sang fra Dolen og Satovcha, Sørvest-Bulgaria == Se også == Det bulgarske postvesen == Fotnoter == == Referanser == == Eksterne lenker == (bg) Offisielt nettsted (en) Bulgaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) България – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk og andre data om Bulgaria i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Bulgaria

Bulgaria under Sommer-OL 1896. Det var muligens én deltaker, den opprinnelig sveitsiske mannlige turneren Charles Champaud, som noen kilder sier konkurrerte for Bulgaria under Sommer-OL 1896 i Athen, mens andre sier han representerte Sveits.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896

2023-02-04

Sommer-OL 1896

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896']

Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894. Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas. Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.

Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894. Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas. Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser. == Valg av vertsby == Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene. == Resultater == Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold. Bryting Fekting Friidrett Roing (Avlyst) Sykling Seiling (Avlyst) Skyting Svømming Tennis Turn Vektløfting == Arenaer == == Medaljestatistikk == I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig. Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904. == Deltakelse == * Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet. == Program == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Chile under Sommer-OL 1896 hadde en påmeldt deltaker, den mannlige friidrettsutøver Luis Subercaseaux, som av Chiles nasjonale olympiske komité påstås å ha konkurrert for Chile under Sommer-OL 1896 i Athen på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I IOKs database er Subercaseaux listet som påmeldt på 100 meter og 800 meter, men at han ikke startet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bartolomeo_Rastrelli

2023-02-04

Bartolomeo Rastrelli

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkarkitekter', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 29. april', 'Kategori:Dødsfall i 1771', 'Kategori:Fødsler i 1697', 'Kategori:Fødsler i 1700', 'Kategori:Italienske arkitekter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01']

Bartolomeo Francesco Rastrelli (født 1700 i Paris, død 29. april 1771 i St. Petersburg) var en italiensk-russisk arkitekt. Han reiste sammen med sin far, skulptøren Carlo Bartolomeo Rastrelli (1675–1744), til Russland i 1715 og arbeidet mesteparten av sitt liv der. Rastrellis mest kjente bygninger er Vinterpalasset i St. Petersburg, Rundāles Pils i Latvia og Katarinapalasset i Tsarskoje Selo.

Bartolomeo Francesco Rastrelli (født 1700 i Paris, død 29. april 1771 i St. Petersburg) var en italiensk-russisk arkitekt. Han reiste sammen med sin far, skulptøren Carlo Bartolomeo Rastrelli (1675–1744), til Russland i 1715 og arbeidet mesteparten av sitt liv der. Rastrellis mest kjente bygninger er Vinterpalasset i St. Petersburg, Rundāles Pils i Latvia og Katarinapalasset i Tsarskoje Selo. == Litteratur == Cornelia Skodock: Barock in Russland. Zum Œuvre des Hofarchitekten Francesco Bartolomeo Rastrelli (= Veröffentlichungen des Osteuropa-Institutes München. Reihe Geschichte. Band 70). Harrassowitz, Wiesbaden 2006, ISBN 3-447-05304-6, doi:10.15457/vom_70 (Volltext; zugl.: Erlangen, Nürnberg, Univ., Diss., 2000/2001). == Referanser ==

Bartolomeo Francesco Rastrelli (født 1700 i Paris, død 29. april 1771 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Connelly

2023-02-04

John Connelly

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 25. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Blackburn Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Burnley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bury FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra St. Helens', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Verdensmestere i fotball']

John Michael Connelly (født 18. juli 1938 i St Helens i Merseyside, død 25. oktober 2012) var en engelsk fotballspiller. Han er mest kjent for sin tid hos Burnley FC og Manchester United FC. Connelly var også i Englands tropp som ble verdensmester på hjemmebane i 1966, hvor han spilte åpningskampen mot Uruguay, forøvrig hans siste landskamp. Alf Ramsey valgte å ofre ham til fordel for formasjonen uten ving-løpere kalt «The Wingless Wonders». Totalt fikk han 20 kamper for England og scoret sju mål. Han startet karrieren som spiller på det lokale amatørlaget i St Helens, men ble i 1956 oppdaget av «speidere» fra Burnley FC som ble meget imponert av hva Connelly presterte på fotballbanen. Han debuterte som profesjonell spiller i november 1957. I sesongen 1959–60 var han en viktig spiller da Burnley sikret seg ligamesterskapet. De tre påfølgende sesongene var han med på å sikre fjerdeplass, andreplass og tredjeplass i ligaen, i tillegg til en tapt FA-cupfinale i 1962. Totalt spilte han 265 kamper og scoret 105 mål for Burnley før han i april 1964 ble kjøpt opp av Manchester United for 56 000 pund. Han spilte to sesonger for Manchester United, inkludert sesongen 1964–65 da han var med på å vinne ligamesterskapet. Høsten 1966 ble han solgt til Blackburn Rovers, som på den tiden lå i 2. divisjon, for 40 000 pund. Han ble i Blackburn i fire år uten å klare å hjelpe klubben til opprykk, og gikk i mai 1973 gratis over til Bury FC. Her ble han i tre år, før han la opp som spiller i mai 1976. Den 27. november 2007 ble det rapportert at John Connelly – sammen med de andre spillerne som var med i troppen i VM i fotball 1966 som ikke fikk spille finalen (Jimmy Greaves (Tottenham Hotspur FC), Jimmy Armfield (Blackpool FC), Peter Bonetti (Chelsea FC), Ron Springett (Sheffield Wednesday FC), Gerry Byrne (Liverpool FC), Ron Flowers (Wolverhampton Wanderers FC), Norman Hunter (Leeds United AFC), Terry Paine (Southampton FC), Ian Callaghan (Liverpool FC) og George Eastham (Arsenal FC)) – skulle få gullmedalje fra FIFA etter regelendringene i 2007. Fra VM i fotball 1930 til 1974 ble bare de elleve som spilte finalen tildelt medaljer, men FIFA endret reglene slik at alle i troppen mottar medaljer.

John Michael Connelly (født 18. juli 1938 i St Helens i Merseyside, død 25. oktober 2012) var en engelsk fotballspiller. Han er mest kjent for sin tid hos Burnley FC og Manchester United FC. Connelly var også i Englands tropp som ble verdensmester på hjemmebane i 1966, hvor han spilte åpningskampen mot Uruguay, forøvrig hans siste landskamp. Alf Ramsey valgte å ofre ham til fordel for formasjonen uten ving-løpere kalt «The Wingless Wonders». Totalt fikk han 20 kamper for England og scoret sju mål. Han startet karrieren som spiller på det lokale amatørlaget i St Helens, men ble i 1956 oppdaget av «speidere» fra Burnley FC som ble meget imponert av hva Connelly presterte på fotballbanen. Han debuterte som profesjonell spiller i november 1957. I sesongen 1959–60 var han en viktig spiller da Burnley sikret seg ligamesterskapet. De tre påfølgende sesongene var han med på å sikre fjerdeplass, andreplass og tredjeplass i ligaen, i tillegg til en tapt FA-cupfinale i 1962. Totalt spilte han 265 kamper og scoret 105 mål for Burnley før han i april 1964 ble kjøpt opp av Manchester United for 56 000 pund. Han spilte to sesonger for Manchester United, inkludert sesongen 1964–65 da han var med på å vinne ligamesterskapet. Høsten 1966 ble han solgt til Blackburn Rovers, som på den tiden lå i 2. divisjon, for 40 000 pund. Han ble i Blackburn i fire år uten å klare å hjelpe klubben til opprykk, og gikk i mai 1973 gratis over til Bury FC. Her ble han i tre år, før han la opp som spiller i mai 1976. Den 27. november 2007 ble det rapportert at John Connelly – sammen med de andre spillerne som var med i troppen i VM i fotball 1966 som ikke fikk spille finalen (Jimmy Greaves (Tottenham Hotspur FC), Jimmy Armfield (Blackpool FC), Peter Bonetti (Chelsea FC), Ron Springett (Sheffield Wednesday FC), Gerry Byrne (Liverpool FC), Ron Flowers (Wolverhampton Wanderers FC), Norman Hunter (Leeds United AFC), Terry Paine (Southampton FC), Ian Callaghan (Liverpool FC) og George Eastham (Arsenal FC)) – skulle få gullmedalje fra FIFA etter regelendringene i 2007. Fra VM i fotball 1930 til 1974 ble bare de elleve som spilte finalen tildelt medaljer, men FIFA endret reglene slik at alle i troppen mottar medaljer. == Meritter == Burnley Engelsk ligamester: 1959-60 FA-cupfinalist: 1962Manchester United Engelsk ligamester: 1964-65 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) John Connelly – FIFA (en) John Connelly – Transfermarkt (en) John Connelly – national-football-teams.com (en) John Connelly – EU-Football.info

John Michael Connelly (født 18. juli 1938 i St Helens i Merseyside, død 25.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sverige_under_Sommer-OL_1936

2023-02-04

Sverige under Sommer-OL 1936

['Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Sverige i 1936', 'Kategori:Sverige under de olympiske leker']

Sverige under Sommer-OL 1936. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere grener under Sommer-OL 1936 i Berlin. Sverige kom på sjuendeplass på den uoffisielle medaljestatistikken med seks gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer.

Sverige under Sommer-OL 1936. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere grener under Sommer-OL 1936 i Berlin. Sverige kom på sjuendeplass på den uoffisielle medaljestatistikken med seks gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. == Medaljer == == Medaljevinnerne ==

Sverige under Sommer-OL 1896. Det var én mannlig sportsutøver fra Sverige, Henrik Sjöberg, som deltok i friidrett og turn under Sommer-OL 1896 i Athen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896

2023-02-04

Sommer-OL 1896

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896']

Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894. Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas. Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.

Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894. Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas. Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser. == Valg av vertsby == Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene. == Resultater == Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold. Bryting Fekting Friidrett Roing (Avlyst) Sykling Seiling (Avlyst) Skyting Svømming Tennis Turn Vektløfting == Arenaer == == Medaljestatistikk == I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig. Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904. == Deltakelse == * Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet. == Program == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Italia under Sommer-OL 1896. Én deltaker, den mannlige skytteren Giuseppe Rivabella, konkurrerte for Italia under Sommer-OL 1896 i Athen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Francesco_Cavalli

2023-02-04

Francesco Cavalli

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1676', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1602', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Personer fra Cremona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Francesco Cavalli (1602–1676) var en italiensk komponist og organist, i vår tid hovedsakelig kjent for sine operaer.

Francesco Cavalli (1602–1676) var en italiensk komponist og organist, i vår tid hovedsakelig kjent for sine operaer. == Liv og virke == === Oppvekst og utdanning === Cavallis far, Giovanni Battista Caletti (1577–ca. 1642), domkapellmester og organist i Crema, gav sønnen den første utdannelsen. Den venetianske guvernøren i Crema, Federigo Cavalli, ble guttens mesén, og tok ham med til Venezia. Komponisten overtok mesénens navn da han begynte å skrive operaer. I 1616 engasjerte Claudio Monteverdi Cavalli som sanger i Markuskirken i Venezia, først som guttesopran, deretter som tenor. === Karriere === I 1620 ble Cavalli organist i kirka Santi Giovanni e Paolo, en post han først sa fra seg da han i 1630 giftet seg med den velhavende enken Maria Schiavina. De forble barnløse, og hun døde i 1652. Etter en konkurranse ble Cavalli Markuskirkas andreorganist i 1639. Han oppførte sin første opera Le Nozze di Teti e di Peleo ved historiens første offentlige operahus, Teatro San Cassiano som var grunnlagt to år tidligere. Cavallis andre opera var Gli amori d'Apollo e di Dafne. I 1641 kom La Didone med en libretto av Giovanni Francesco Busenello – han hadde også skrevet librettoen til Monteverdis L’incoronazione di Poppea. 1642 starter med La virtù de' strali d'Amore, et samarbeid med librettisten Giovanni Faustini (1615–1651) – deres siste felles prosjekt var La Calisto i 1651, året Faustini døde. I mellomtiden var Cavalli blitt internasjonalt kjent, operaene Egisto (Paris, 1646) og Giasone (1649) hører til de mest spilte operaene på 1600-tallet. Hans største rival var Antonio Cesti (med l'Orontea). I 1651 reiste Cavalli til Napoli og oppførte tre av sine verk. Operaen Orione (1653) ble oppført da Ferdinand IV ble valgt til konge av romerne; Hypermestra (1658) ble bestilt av Carlo de' Medici. === Strid i Paris === På kardinal Mazarins «invitasjon» reiste Cavalli til Paris i april 1660 for å oppføre operaer i anledning bryllupet til kong Ludvig XIV av Frankrike og Maria Theresia av Spania. Cavalli, som ikke var frisk, reiste motstrebende og kun på grunn av Mazarins politiske påtrykk. Oppholdet ble en stor nedtur for den seiersvante komponisten. Protegéen Mazarin døde etter at Cavalli var ankommet Paris, i tillegg kom oppføringsproblemer eller intriger hovedsakelig initiert av kongen og satt ut i livet av ballettkomponisten Jean-Baptiste Lully. Resultatet ble at operaen Cavalli komponerte i anledning bryllupet, Ercole amante («Den forelskede Herkules»), ikke ble ferdig i tide. Siden det nye teateret i Tuileriene ikke var ferdig, ble Cavallis suksessopera Xerse oppført i Louvres kunstgalleri. Xerse ble utstyrt med en fransk ouverture og korene ble erstattet med balletter med musikk av Lully. Lullys bidrag fikk all oppmerksomhet og Cavallis italienske opera gikk helt upåaktet hen; han ble ikke en gang nevnt som komponist. Ett og et halvt år senere ble Ercole Amante oppført i Palais des Tuileries. Framføringen varte i seks timer og innimellom ble det spist og danset til Jean-Baptiste Lullys balletter, minst 21 i tallet Oppføringen ble en av de mest minneverdige hendelser i musikkhistorien da Ludvig XIV av Frankrike danset i siste akt av Ballett Royal des sept Planetes, først som Mars, deretter som Pluto og tilslutt som Solen. Mens kongen opptrådte messet hoffet «lenge leve Solkongen», og med det fikk kongen sitt kjente tilnavn. Lullys balletter ble bejublet, men Cavallis opera fikk en svært reservert mottakelse, delvis fordi den var på italiensk språk og kanskje fordi en kastratsanger opptrådte. === Siste år === Cavalli returnerte til Venezia i 1662. Han var så nedbrutt av nederlagene i Paris at han uttalte at han var ferdig med å skrive operaer, men når alt kom til alt ble det ytterligere seks operaer fram til 1673. I 1665 ble Cavalli førsteorganist i Markuskirken etter at Massimiliano Neri reiste til Bonn. Maestro di cappella i San Marco ble han først i 1668, etter at Giovanni Rovetta døde. Cavalli beholdt posten som kapellmester ved Markuskirken til sin død. I 1669 komponerte Cavalli Coriolano for teateret i Piacenza. Mot slutten av livet skrev han bare kirkemusikk, blant annet et rekviem til sin egen gravferd. Cavalli er gravlagt i San Lorenzo-kirken. == Innflytelse == Cavalli var den mest innflytelsesrike operakomponisten på midten av 1600-tallet, en tid da operaen opplevde en veritabel opptur i kjølvannet av Monteverdis pionérarbeid tidlig på 1600-tallet. Sammen med librettisten Giovanni Faustini Cavalli, som han i 1640-årene skrev de fleste operaene sammen med, medvirket Cavalli til å gjøre opera til en populær underholdningsform. Han reduserte Monteverdis ekstravagante orkester til mindre og billigere ensembler tilpasset offentlige operahus, og innførte bel canto med melodiøse arier, som lamento, og populære komiske typer i sine operaer.30 av totalt ca. 40 operaer er bevart, de fleste oppevares i Biblioteca Marciana i Venezia (fra Marco Contarinis samling). Cavallis operaer inneholder alle 1600-tallet karakteristiske overdrivelser og absurditeter, men viser også at Cavalli hadde en bemerkelsesverdig sans såvel for dramatiske virkemidler som for en musikalsk letthet og en grotesk humor som kjennetegner de store italienske operaene fram til Alessandro Scarlattis død. Cavallis operaer ble i tråd med tidens praksis vanligvis bare oppført én sesong. Raymond Leppard sto for den første nyoppføringen. Det skjedde i 1960-årene under Glyndebourne Festival. Senere er flere av Cavallis operaer blitt nyoppført, spesielt La Calisto med blant annet René Jacobs. == Referanser og fotnoter == == Litteratur == Silke Leopold Die Oper im 17.Jahrhundert, Laaber 2006 Jane Glover Cavalli, London, Palgrave Macmillan, 1978, ISBN 0-312-12546-1 Beth Glixon, Jonathan Glixon Inventing the Business of Opera: The Impresario and His World in Seventeenth-Century Venice, Oxford: Oxford University Press, 2006. ISBN 0-19-515416-9 Ellen Rosand Opera in Seventeenth-Century Venice, Berkeley: University of California Press, 1991, ISBN 0-520-06808-4 == Eksterne lenker == (en) Fritt tilgjengelige noter av Francesco Cavalli i International Music Score Library Project (en) Fritt tilgjengelige noter av Francesco Cavalli i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) Giasone i Antwerpen

Francesco Cavalli (1602–1676) var en italiensk komponist og organist, i vår tid hovedsakelig kjent for sine operaer.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Mentalist

2023-02-04

The Mentalist

['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA']

The Mentalist er en amerikansk drama- og krimserie som ble sendt på CBS fra 2008 til 2015. Den australske Golden Globe Award-nominerte skuespilleren Simon Baker spiller Patrick Jane, en selvstendig konsulent for California Bureau of Investigation (CBI), som har et bemerkelsesverdig talent til å løse kriminalgåter gjennom en knivskarp iakttagelseevne. Mange ganger anvender han også sine tidligere erfaringer som klarsynt for å få vitner eller kriminelle til å avsløre fellende fakta om ugjerningen. Hos CBI er Jane kjent for å ikke følge retningslinjene, og for sitt tidligere kjendisliv som medium, som han erkjenner kun var et skuespill. Hans evne til å løse en rekke tøffe gåter prises høyt av hans kollegaer. Til tross for dette motsetter teamlederen Teresa Lisbon seg åpent å la Jane delta i hennes team og skifter mellom å tro på Janes gaver og å anklage ham for hans selvopptatthet og hans mangelfulle grensedragning. I Lisbons team inngår agentene Kimball Cho, Wayne Rigsby og den nytillkomne Grace Van Pelt. TV-serien følger Patrick Jane, en uavhengig konsulent for California Bureau of Investigation (CBI) med base i Sacramento i California. Han bruker sine ferdigheter for å hjelpe en gruppe CBI-agenter med å løse kriminalitet. Men den virkelige årsaken til Janes engasjement er å spore opp en seriemorder under kallenavnet Red John, som var ansvarlig for de brutale drapene på Janes kone, Angela Ruskin Jane, og deres datter, Charlotte Anne Jane. Janes kone og deres unge datter skal ha blitt drept cirka fem år før handlingen i TV-serien begynner. Men etter hvert som TV-serien utvikler seg, skiftes fokuset fra generelle saker i sesongene en til tre, til utelukkende å arrestere Red John, gjennom sesongene fire til seks. I løpet av sesong seks blir Red John-saken endelig løst.

The Mentalist er en amerikansk drama- og krimserie som ble sendt på CBS fra 2008 til 2015. Den australske Golden Globe Award-nominerte skuespilleren Simon Baker spiller Patrick Jane, en selvstendig konsulent for California Bureau of Investigation (CBI), som har et bemerkelsesverdig talent til å løse kriminalgåter gjennom en knivskarp iakttagelseevne. Mange ganger anvender han også sine tidligere erfaringer som klarsynt for å få vitner eller kriminelle til å avsløre fellende fakta om ugjerningen. Hos CBI er Jane kjent for å ikke følge retningslinjene, og for sitt tidligere kjendisliv som medium, som han erkjenner kun var et skuespill. Hans evne til å løse en rekke tøffe gåter prises høyt av hans kollegaer. Til tross for dette motsetter teamlederen Teresa Lisbon seg åpent å la Jane delta i hennes team og skifter mellom å tro på Janes gaver og å anklage ham for hans selvopptatthet og hans mangelfulle grensedragning. I Lisbons team inngår agentene Kimball Cho, Wayne Rigsby og den nytillkomne Grace Van Pelt. TV-serien følger Patrick Jane, en uavhengig konsulent for California Bureau of Investigation (CBI) med base i Sacramento i California. Han bruker sine ferdigheter for å hjelpe en gruppe CBI-agenter med å løse kriminalitet. Men den virkelige årsaken til Janes engasjement er å spore opp en seriemorder under kallenavnet Red John, som var ansvarlig for de brutale drapene på Janes kone, Angela Ruskin Jane, og deres datter, Charlotte Anne Jane. Janes kone og deres unge datter skal ha blitt drept cirka fem år før handlingen i TV-serien begynner. Men etter hvert som TV-serien utvikler seg, skiftes fokuset fra generelle saker i sesongene en til tre, til utelukkende å arrestere Red John, gjennom sesongene fire til seks. I løpet av sesong seks blir Red John-saken endelig løst. == Rolleliste == == Produksjonsteam == Chris Long David Nutter Bruno Heller Ashley Gable Gary Glasberg Charles Goldstein Andi Bushell Eoghan Mahony Leanne Moore == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) The Mentalist – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på CBS.com

The Mentalist er en amerikansk drama- og krimserie som ble sendt på CBS fra 2008 til 2015.

https://no.wikipedia.org/wiki/Telthus

2023-02-04

Telthus

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militære bygninger', 'Kategori:Militære installasjoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Telthus er et militært lager for lokale avdelinger i mobiliseringshæren. Telthusene er knyttet til hærordningen av 1628, og var ofte sentralt plassert i bygdene, for eksempel ved siden av kirken. I 1666 bestemte kongen at ekserserplassen skulle være ved kirken og at soldatene skulle øve etter gudstjenesten. Telthusene som egne bygg ble vanlig tidlig på 1700-tallet. Telthuset ved Eidsberg kirke ble reist i 1720 og var i militær bruk (hovedsakelig for kavaleriet) til 1977 da det ble overført til Folkenborg museum. På Maihaugen står et telthus oppført på Toftemoen på Dovre i 1751, flyttet til Lillehammer i 1932. Kråkstad kirke og Løken kirke har bevarte telthus. Kongsvinger museum har et telthus fra 1727 og det antas å være et av de eldste bevarte.Opprinnelig ble deler av militærutrustningen oppbevart på loftet inne i kirkene. Gulatingsloven fra rundt 1100 bestemte at langsskipsseilet skulle oppbevares i kirken og denne ordningen ble videreført i Magnus Lagabøters landslov. Tradisjonen med lagring av militært materiell i kirkene ble tatt opp igjen i 1628 og fastsatt i forordninger av 1643 og 1646. Det militære materiellet hadde ikke særlig omfang før etter 1704 da telt, kanoner og kjøretøy trengte lagerplass. Soldatenes personlige utstyr ble tatt vare på av bøndene. Femmannsteltene som ble tatt i bruk fra rundt 1705 skulle oppbevares i kirkene og teltene ble trolig hengt opp. I blant annet Gudbrandsdalen ble selve rommet der telt og annet fellesutstyr ble lagret omtalt som telthus. Ved kirkesalget i 1720-årene ble menighetene innehavere av kirkebyggene og kongens direkte myndighet falt bort. I blant annet Gudbrandsdalen ble det reist egne telthus, de første rundt 1726. Den kan tildels ha vært eksisterende bygg som loft og stabbur som ble tatt i bruk som telthus, og nybygg ble satt på stolper etter mønster av loft og stabbur. Hovedregelen var at telthuset skulle reises ved kirken eller på annet beleilig sted i kompaniets distrikt. På Gardermoen, landets største esekserplass, var det på 1800-tallet telthus for de forskjellige distriktsvise kompaniene. For eksempel flyttet Eidsvoll sitt telthus til Gardermoen i 1854 for oppebevaring av ammunisjon og materiell som ikke ble oppbevart hjemme hos bøndene. Det har stått telthus ved Ullensaker og Nannestad kirker. Telthuset ved Ullensaker ble flyttet til Gardermoen i 1855. Kompaniene beholdt sine telthus ved kirkene lenge etter at eksersisen flyttet til Gardermoen. I Stjørdals-distriktet ble telthusene trolig reist fra rundt 1750.Telthusene har i sin form stor likhet med et stort stabbur, og de er i to etasjer. Telthusene kunne også bli brukt som kornmagasin. Kornmagasinet oppført i 1786 på gården Kåterud i Stange, ble i 1794 overtatt av Stange infanterikompani som telthus og flyttet til Kirkejordet.Telthusbakken i Oslo ligger like ved siden av Gamle Aker kirke. Opprinnelsen til navnet er et telthus reist i 1755 ved kirkegårdsmuren, bygget ble revet tidlig på 1800-tallet. En rekke telthus er bevart på norske friluftsmuseer, bl.a. på Maihaugen og Glomdalsmuseet. På Gardermoen sto noen av de gamle telthusene fra 1700-1800-tallet til 1996 da de ble flyttet til et kultursenter. Telthuset på Steinkjersannan ble oppført i 1839 i tømmer i to etasjer. Det sto opprinnelig i Steinkjer og ble senere flyttet til Steinkjersannan. I 1977 omgjort til kapell for leiren. På Lahaugmoen står et telthus som hadde en lås med årstallet 1728. Bygget blir kalt stabburet, er fredet og brukes som lokalt museum.

Telthus er et militært lager for lokale avdelinger i mobiliseringshæren. Telthusene er knyttet til hærordningen av 1628, og var ofte sentralt plassert i bygdene, for eksempel ved siden av kirken. I 1666 bestemte kongen at ekserserplassen skulle være ved kirken og at soldatene skulle øve etter gudstjenesten. Telthusene som egne bygg ble vanlig tidlig på 1700-tallet. Telthuset ved Eidsberg kirke ble reist i 1720 og var i militær bruk (hovedsakelig for kavaleriet) til 1977 da det ble overført til Folkenborg museum. På Maihaugen står et telthus oppført på Toftemoen på Dovre i 1751, flyttet til Lillehammer i 1932. Kråkstad kirke og Løken kirke har bevarte telthus. Kongsvinger museum har et telthus fra 1727 og det antas å være et av de eldste bevarte.Opprinnelig ble deler av militærutrustningen oppbevart på loftet inne i kirkene. Gulatingsloven fra rundt 1100 bestemte at langsskipsseilet skulle oppbevares i kirken og denne ordningen ble videreført i Magnus Lagabøters landslov. Tradisjonen med lagring av militært materiell i kirkene ble tatt opp igjen i 1628 og fastsatt i forordninger av 1643 og 1646. Det militære materiellet hadde ikke særlig omfang før etter 1704 da telt, kanoner og kjøretøy trengte lagerplass. Soldatenes personlige utstyr ble tatt vare på av bøndene. Femmannsteltene som ble tatt i bruk fra rundt 1705 skulle oppbevares i kirkene og teltene ble trolig hengt opp. I blant annet Gudbrandsdalen ble selve rommet der telt og annet fellesutstyr ble lagret omtalt som telthus. Ved kirkesalget i 1720-årene ble menighetene innehavere av kirkebyggene og kongens direkte myndighet falt bort. I blant annet Gudbrandsdalen ble det reist egne telthus, de første rundt 1726. Den kan tildels ha vært eksisterende bygg som loft og stabbur som ble tatt i bruk som telthus, og nybygg ble satt på stolper etter mønster av loft og stabbur. Hovedregelen var at telthuset skulle reises ved kirken eller på annet beleilig sted i kompaniets distrikt. På Gardermoen, landets største esekserplass, var det på 1800-tallet telthus for de forskjellige distriktsvise kompaniene. For eksempel flyttet Eidsvoll sitt telthus til Gardermoen i 1854 for oppebevaring av ammunisjon og materiell som ikke ble oppbevart hjemme hos bøndene. Det har stått telthus ved Ullensaker og Nannestad kirker. Telthuset ved Ullensaker ble flyttet til Gardermoen i 1855. Kompaniene beholdt sine telthus ved kirkene lenge etter at eksersisen flyttet til Gardermoen. I Stjørdals-distriktet ble telthusene trolig reist fra rundt 1750.Telthusene har i sin form stor likhet med et stort stabbur, og de er i to etasjer. Telthusene kunne også bli brukt som kornmagasin. Kornmagasinet oppført i 1786 på gården Kåterud i Stange, ble i 1794 overtatt av Stange infanterikompani som telthus og flyttet til Kirkejordet.Telthusbakken i Oslo ligger like ved siden av Gamle Aker kirke. Opprinnelsen til navnet er et telthus reist i 1755 ved kirkegårdsmuren, bygget ble revet tidlig på 1800-tallet. En rekke telthus er bevart på norske friluftsmuseer, bl.a. på Maihaugen og Glomdalsmuseet. På Gardermoen sto noen av de gamle telthusene fra 1700-1800-tallet til 1996 da de ble flyttet til et kultursenter. Telthuset på Steinkjersannan ble oppført i 1839 i tømmer i to etasjer. Det sto opprinnelig i Steinkjer og ble senere flyttet til Steinkjersannan. I 1977 omgjort til kapell for leiren. På Lahaugmoen står et telthus som hadde en lås med årstallet 1728. Bygget blir kalt stabburet, er fredet og brukes som lokalt museum. == Referanser == == Litteratur == Janne Wilberg: Militære anlegg i 1814, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, 66-83. ISBN 978-82-02-44564-5 == Eksterne lenker == Kråkstad kirke og telthus, foto hos Digitaltmuseum

Telthus er et militært lager for lokale avdelinger i mobiliseringshæren. Telthusene er knyttet til hærordningen av 1628, og var ofte sentralt plassert i bygdene, for eksempel ved siden av kirken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Koufonisia

2023-02-04

Koufonisia

['Kategori:25°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kykladene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Hellas']

Koufonisia (gresk: Κουφονήσια) er et tidligere samfunn i øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Siden regjeringsreformen av 2011 er den en del av kommunen Naxos og de små Kykladene, som den er kommunal enhet av. Koufonisia består av to hovedøyer, øvre og nedre Koufonisi; Pano Koufonissi og Kato Koufonissi. Førstenevnte er befolket og har turistfasiliteter mens sistnevnte er ubebodd og besøkes kun for en strandstripe. I tillegg finnes en tredje øy, den ubefolkede Keros. Koufonisia er lokalisert mellom Naxos og Amorgos. Hovedstaden heter Khora («byen») hvor de fleste aktiviteter for turistene er; butikker og restauranter. I 2011 ble det opprettet et lite folkeminnemuseum på stedet for en eldre akvedukt i sentrum av landsbyen. Den lille samlingen fokuser på øyas kulturarv i form av gjenstander, redskaper og et fotoarkiv. Det bor 366 innbyggere på øya (2001).

Koufonisia (gresk: Κουφονήσια) er et tidligere samfunn i øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Siden regjeringsreformen av 2011 er den en del av kommunen Naxos og de små Kykladene, som den er kommunal enhet av. Koufonisia består av to hovedøyer, øvre og nedre Koufonisi; Pano Koufonissi og Kato Koufonissi. Førstenevnte er befolket og har turistfasiliteter mens sistnevnte er ubebodd og besøkes kun for en strandstripe. I tillegg finnes en tredje øy, den ubefolkede Keros. Koufonisia er lokalisert mellom Naxos og Amorgos. Hovedstaden heter Khora («byen») hvor de fleste aktiviteter for turistene er; butikker og restauranter. I 2011 ble det opprettet et lite folkeminnemuseum på stedet for en eldre akvedukt i sentrum av landsbyen. Den lille samlingen fokuser på øyas kulturarv i form av gjenstander, redskaper og et fotoarkiv. Det bor 366 innbyggere på øya (2001). == Navnet == Det er tre versjoner for øyas navn. I henhold til den første, var Koufonisia det antikke navnet på havbukten mellom Koufonisia og Glaronisi. Det fulle navnet var faktisk «Koufos Limin», hvilket betyr lehavn og hvor skip kunne ankre opp. I henhold til den andre forklaringen ble dette navnet valgt på grunn av de mange grottene og sedimentene som finnes på øya. En tredje teori hevder at i tidligere tider var Pano Koufonisi kjent som «Fakousa» og Kato Koufonisi as «Pino». == Historie == For øyenes arkeologi, se artikkel om Keros I henhold til arkeologiske funn har Koufonisia vært befolket siden forhistorisk tid. Utgravninger i Epano Mili avdekket betydelige fra tidlig kykladisk sivilisasjon. En av de viktigste funnene fra denne perioden er en stekepanneformet kar med ni stjernestråler på seg, i dag utstilt på museet på Naxos. Undersøkelser av østkysten har avdekket levninger fra både hellenistisk som fra romersk tid. I historiens gang har Koufonisia opplevd den samme skjebne som de øvrige øyene i Kykladene. Etter bysantinsk tid ble øy dominert av republikken Venezia og Det osmanske rike som for det meste av 1600-tallet kjempet om herredømmet over Egeerhavet. Beboerne på Koufonisia allierte seg ofte med grekere på Peloponnes eller med pirater, sistnevnte benyttet kanalen mellom Pano og Kato Koufonisi som et trygt ly. Den osmanske herredømmet varte fram til den greske uavhengighetskrigen, og øya ble sammen med de andre kykladiske øyene en del av den uavhengige greske staten i 1830. Under aksemaktenes okkupasjon i tiden 1941–1945 var det vanskelige tider for øyboerne, men øya ble ikke direkte involvert i krigshandlingene. Etterkrigstiden var de opprinnelig rundt 1000 innbyggerne, men mange av dem utvandret til Athen for å finne arbeid. Det gikk skip til Iraklia hver åttende dag, og det var kun en lege som dekket øyene i de små Kykladene, og med dårlig vær måtte beboerne unnvære lege. Fiske var hovedinnkomsten, og med kjøleskap og billige motorbåter ble fiskeaktivitetene enklere og de kunne selv frakte fangsten til Athen eller Naxos hvor fortjenesten var god. == Geografi == Koufonisia betstår av tre øyer: Kato (nedre) og Pano (øvre) Koufonisi, og Keros som alle tilhører øykomplekset de små Kykladene innenfor den øygruppen Kykladene. Geografisk er de lokalisert på sørøstsiden av Naxos og på vestsiden av Amorgos. Ubefolkede Keros er et beskyttet arkeologisk område hvor et stort antall gjenstander fra den tidlige kykladiske kulturen har blitt avdekket på 1900-tallet. Kato (nedre) Koufonisi er lokalisert ved siden av Pano Koufonisi, Keros og enda en øy, Skhinousa. Den har et areal på 4,3 km² og er hovedsakelig ubebodd, skjønt det eksisterer noen få rurale hus og en liten kirke for Panagia (Guds Mor) som er bygd på toppen av ruiner fra antikken. Kun fiskere og turistbåter ankrer opp i en liten havn. Pano (øvre) Koufonisi er den miste og tettest befolkede av de kykladiske øyene. Den et areal på 3.5 km² og 366 innbyggere (2001). Den fremste aktiviteten er fiske, men i de siste tiårene har turisme blitt stadig viktigere. Den hvite vindmøllen på østsiden av havnen ønsker besøkende velkommen. Sandstrendene er det som tiltrekker besøkende da infrastrukturen for turister har kun blitt utbygd de siste tiåret. Det har dog bidratt til å bevare øya relativt uforstyrret. Bosetningen i Khora på sørvestkysten er preget av typisk kykladisk arkitektur; malt i hvitt og blått. Interiøret av et typisk hus består av tre rom, et soverom, et kjøkken og et stort oppholdsrom. Taket, kjent som steosa, ble tradisjonelt gjort av halm, tre og jord. == Naturvern == Pano Koufonisi er en del av Natura 2000-området GR4220013 Mikres Kyklades: Irakleia, Schinoussa, Koufonisia, Keros, Antikeri kai thalassia zoni (Μικρές Κυκλάδες: από Κέρο μέχρι Ηράκλεια, Σχοινούσσα, Κουφονήσια, Κέρος, Αντικέρι και θαλάσσια ζώνη). == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Koufonisia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Koufonisia (gresk: Κουφονήσια) er et tidligere samfunn i øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Siden regjeringsreformen av 2011 er den en del av kommunen Naxos og de små Kykladene, som den er kommunal enhet av.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skogflaggermus

2023-02-04

Skogflaggermus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asias flaggermus', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eduard Friedrich Eversmann', 'Kategori:Europas flaggermus', 'Kategori:Flaggermus', 'Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1845', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Russlands pattedyr', 'Kategori:Tyrkias pattedyr']

Skogflaggermus (Myotis brandtii) er en art i gruppen glattnesefamilien. Vingespennet er 19-20 cm. Et voksent individ veier fra 4,3 til 9,5 gram. Skogflaggermusen er skumringsaktiv. De flyr gjerne lavt over åpent landskap og vann, og jakter på insekter. Den ligner på skjeggflaggermus og ble først i 1970 skilt ut som egen art. De eneste sikre kjennetegnene er at hannen har klubbeformet penis og at de to bakre premolarene i underkjeven er like store.Generelt lever store dyr lenger enn små, men flaggermus er svært langlivede i forhold til størrelsen. Skogflaggermus holder rekorden for langt liv for ville flaggermus. En hann av skogflaggermus ble merket i 1962 i Sibir og gjenfanget i 2003 – 41 år senere. Han var i fin form, hadde friske tenner, god hørsel og kondisjon. 1544 dyr av ukjent alder ble fanget i 1962, og minst 67 dyr – alle hanner – levde i ytterligere 20 år. Hunner føder unger som er 25% av deres egen vekt og ammer dem til de er omtrent fullvoksne, så de har større fysisk belastning. Mange flaggermusarter viser mye mindre skader på DNA på grunn av oksidativt stress enn for eksempel mus på samme størrelse.Den finnes i følgende land: Albania, Belgia, Bulgaria, Danmark, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kasakhstan, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Mongolia, Nederland, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Denne arten orienterer seg ved hjelp av ekkolokalisering. Lydbølgene ligger mellom 32 og 103 kHz i frekvens, har mest energi ved 51 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 4,2 ms. I Norge er den utbredt nordover til Trøndelag, men er på Vestlandet kun påvist i Møre og Romsdal (pr 2013). Arten må fanges inn for sikker artsbestemmelse, og det er derfor mulig at skogflaggermus kan finnes i områder på Vestlandet som ikke er godt undersøkt.

Skogflaggermus (Myotis brandtii) er en art i gruppen glattnesefamilien. Vingespennet er 19-20 cm. Et voksent individ veier fra 4,3 til 9,5 gram. Skogflaggermusen er skumringsaktiv. De flyr gjerne lavt over åpent landskap og vann, og jakter på insekter. Den ligner på skjeggflaggermus og ble først i 1970 skilt ut som egen art. De eneste sikre kjennetegnene er at hannen har klubbeformet penis og at de to bakre premolarene i underkjeven er like store.Generelt lever store dyr lenger enn små, men flaggermus er svært langlivede i forhold til størrelsen. Skogflaggermus holder rekorden for langt liv for ville flaggermus. En hann av skogflaggermus ble merket i 1962 i Sibir og gjenfanget i 2003 – 41 år senere. Han var i fin form, hadde friske tenner, god hørsel og kondisjon. 1544 dyr av ukjent alder ble fanget i 1962, og minst 67 dyr – alle hanner – levde i ytterligere 20 år. Hunner føder unger som er 25% av deres egen vekt og ammer dem til de er omtrent fullvoksne, så de har større fysisk belastning. Mange flaggermusarter viser mye mindre skader på DNA på grunn av oksidativt stress enn for eksempel mus på samme størrelse.Den finnes i følgende land: Albania, Belgia, Bulgaria, Danmark, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kasakhstan, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Mongolia, Nederland, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Denne arten orienterer seg ved hjelp av ekkolokalisering. Lydbølgene ligger mellom 32 og 103 kHz i frekvens, har mest energi ved 51 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 4,2 ms. I Norge er den utbredt nordover til Trøndelag, men er på Vestlandet kun påvist i Møre og Romsdal (pr 2013). Arten må fanges inn for sikker artsbestemmelse, og det er derfor mulig at skogflaggermus kan finnes i områder på Vestlandet som ikke er godt undersøkt. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Skogflaggermus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Skogflaggermus i Global Biodiversity Information Facility (no) Skogflaggermus hos Artsdatabanken (sv) Skogflaggermus hos Dyntaxa (en) Skogflaggermus hos Fauna Europaea (en) Skogflaggermus hos ITIS (en) Skogflaggermus hos NCBI (en) Kategori:Myotis brandtii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Myotis brandtii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Myotis brandtii – detaljert informasjon på Wikispecies

Skogflaggermus (Myotis brandtii) er en art i gruppen glattnesefamilien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Texas

2023-02-04

Texas

['Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1845', 'Kategori:Texas']

Texas er en delstat i de sentralsørlige delene av USA. Texas er den nest største delstaten i både areal (etter Alaska) og folketall (etter California), med et totalt folketall på 28 millioner mennesker fordelt på 696 200 km². Houston er den største byen og den fjerde største byen i USA. Andre store og viktige byer er San Antonio, El Paso, Dallas, Forth Worth og delstatshovedstaden Austin. Texas har en rekke ulike landskap og er en del av både Deep South og den ørkenaktige sørvestlige delen av USA. På en reise fra øst til vest får man se store nåleskoger og en rekke eikeskoger, store sletter og prærier og det store ørkenområdet rundt Big Bend. Uttrykket «alt er større i Texas» refererer til den enorme størrelsen delstaten har. Texas er større enn Tyskland, England, Irland, Nederland og Belgia til sammen. Delstaten har lenge vært midtpunkt for USAs tamfeindustri. Dette har som tiden har gått, utviklet seg til det cowboyinntrykket mange har av delstaten. Både historisk og kulturelt har Texas alltid blitt regnet som hovedlandet i Sørstatene og det sørlige USA. Det kjente uttrykket «six flags over Texas» kommer ifra alle flaggene Texas har brukt opp igjennom tiden. Spania var det første landet som hevdet suverenitet over delstaten. Senere har både Frankrike, Mexico og USA gjort det samme. I 1836 frigjorde Texas seg fra Mexico, og Texas ble en selvstendig stat. Republikken Texas varte i ni år til Texas ble annektert i USA og ble USAs 28. delstat 29. desember 1845. Texas var også en del av Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen. Ved funnet av olje på begynnelsen av 1900-tallet fikk delstaten en kolossal økonomisk oppgang. Etter dette har Texas vært blant USAs rikeste stater. I løpet av det første tiåret av det tjueførste århundret gikk Texas forbi New York og ble den nest største økonomien i USA. Spesielt har veksten innen høyteknologi, høyere utdannelse og biomedisinsk forskning vært sterk de siste tiårene.

Texas er en delstat i de sentralsørlige delene av USA. Texas er den nest største delstaten i både areal (etter Alaska) og folketall (etter California), med et totalt folketall på 28 millioner mennesker fordelt på 696 200 km². Houston er den største byen og den fjerde største byen i USA. Andre store og viktige byer er San Antonio, El Paso, Dallas, Forth Worth og delstatshovedstaden Austin. Texas har en rekke ulike landskap og er en del av både Deep South og den ørkenaktige sørvestlige delen av USA. På en reise fra øst til vest får man se store nåleskoger og en rekke eikeskoger, store sletter og prærier og det store ørkenområdet rundt Big Bend. Uttrykket «alt er større i Texas» refererer til den enorme størrelsen delstaten har. Texas er større enn Tyskland, England, Irland, Nederland og Belgia til sammen. Delstaten har lenge vært midtpunkt for USAs tamfeindustri. Dette har som tiden har gått, utviklet seg til det cowboyinntrykket mange har av delstaten. Både historisk og kulturelt har Texas alltid blitt regnet som hovedlandet i Sørstatene og det sørlige USA. Det kjente uttrykket «six flags over Texas» kommer ifra alle flaggene Texas har brukt opp igjennom tiden. Spania var det første landet som hevdet suverenitet over delstaten. Senere har både Frankrike, Mexico og USA gjort det samme. I 1836 frigjorde Texas seg fra Mexico, og Texas ble en selvstendig stat. Republikken Texas varte i ni år til Texas ble annektert i USA og ble USAs 28. delstat 29. desember 1845. Texas var også en del av Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen. Ved funnet av olje på begynnelsen av 1900-tallet fikk delstaten en kolossal økonomisk oppgang. Etter dette har Texas vært blant USAs rikeste stater. I løpet av det første tiåret av det tjueførste århundret gikk Texas forbi New York og ble den nest største økonomien i USA. Spesielt har veksten innen høyteknologi, høyere utdannelse og biomedisinsk forskning vært sterk de siste tiårene. == Historie == Indianerstammer som en gang bodde innenfor grensene til dagens Texas inkluderer apasje, atakapan, bidai, caddo, comanche, cherokee, kiowa, tonkawa, wichita og karankawa. I dag er det tre føderalt anerkjente indianerstammer med tilhørighet i Texas: Alabama-Coushatta Tribe of Texas, Kickapoo Traditional Tribe of Texas og Ysleta Del Sur Pueblo of Texas. I 1543 oppdaget Luis de Moscoso olje i det området som siden 1845 er kjent som Texas. Da de første spanske oppdagerne ankom var området bare tynt befolket av ulike indianerstammer. I årene 1720–22 ble det okkupert av marki de Aguayo på grunn av Spanias frykt for at Frankrike skulle legge beslag på territoriet. I 1803 gjorde USA krav på området i forbindelse med Louisiana-kjøpet, men området forble spansk. I 1820-årene begynte området å bli befolket av amerikanske farmere som bosatte seg der, og i 1833 gjorde teksanerne opprør og erklærte seg uavhengige. I mars 1836 stormet meksikanske styrker under ledelse av Antonio López de Santa Anna fortet Alamo, og nesten 200 amerikanere mistet livet. Blant de drepte var oberst Jim Bowie og kongressmannen Davy Crockett. I april samme år beseiret Sam Houston meksikanerne i slaget ved San Jacinto, og Antonio López de Santa Anna ble tatt som krigsfange. Dette førte til at en egen uavhengig stat, Republikken Texas, ble opprettet, og den kom til å bestå i nesten ti år. Den 12. oktober 1838 trakk Republikken Texas sin søknad om å bli en del av USA. 12. april 1844 ble Texas et amerikansk territorium, og 23. juni 1845 godkjente Texas USAs annektering hvilket førte til et spent forhold til Mexico. I desember 1845 ble Texas USAs 28. delstat som slavestat og avsto derfor områdene nord for 36°30' breddegrad som var nordgrensen for slavehold i unionen. USA og Mexico undertegnet Guadalupe Hidalgo-traktaten i 1848 som innebar at Mexico måtte avstå alt land nord for Rio Grande. Mexico fikk 18 millioner dollar og erkjente Texas som en del av USA. I januar 1861 trådte Texas ut av Unionen og gikk inn i Amerikas konfødererte stater, og i 1870 ble de gjenopptatt i Unionen. I 1870- og 1880-årene ble indianerstammene drevet ut med makt, og utbyggingen av jernbanen banet vei for nybyggerne. Kvegdriften fikk et oppsving og skapte myten om Texas som den virkelige «Vill vest»-staten. I begynnelsen av 1900-tallet fikk oljen stor betydning, og Houston og Dallas ble på den tiden regnet som to av de mest velstående byene i verden.President John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas 22. november 1963. USAs tidligere president George W. Bush var guvernør i Texas i årene 1995–2000. == Geografi == Texas er USAs nest største delstat både i areal (etter Alaska) og i folketall (etter California). Texas er også hjem til en rekke av Nord-Amerika- og USAs største byer. Dette inkluderer byer som Houston, Dallas, San Antonio, Forth Worth og El Paso. Austin er delstatshovedstad, fylkeshovedstad i Travis County og den 4. største byen i staten. Texas er større enn Tyskland, England, Irland, Nederland og Belgia til sammen. Staten er lokalisert i de sørlige delene av Great Plains, som ender ved Østlige Sierra Madre i det nordlige Mexico. Det er i den sentralsørlige delen av USA. Delstatens store størrelse og unike historie har gjort Texas til en av de viktigste delstatene i USA. Staten kan sies og ligge i både sørlige- og sørvestlige deler av USA. Delstatens enorme areal, økonomi og kultur er lett gjenkjennelig. Østlige, sentrale og nordlige deler av delstaten har større likheter med det sørlige USA enn det sørvestlige USA. Vest-Texas og Sør-Texas derimot har betydelig større likheter og kan lettere assosieres med det sørlige USA. Texas har en stor variasjon i de geografiske forholdene, som følge av den kolossale størrelsen. Her finnes både store fjellkjeder og fruktbare sletter. Klimaet varierer mellom årstidene. De fleste steder er det kjølige vintere og brennende varme sommere. En rekke orkaner og tornadoer rammer Texas regelmessig. Rio Grande, Red River og Sabine River utgjør naturlige statsgrenser til Oklahoma i nord, Louisiana og Arkansas i øst og de meksikanske delstatene Chihuahua, Nuevo León og Tamaulipas i sør. Texas Panhandle (den kvadrat-formede toppen av Nord-Texas) har en østlig grense med Oklahoma på 100° V, en nordlig grense med Oklahoma på 36°30 N og en vestlig grense med delstaten New Mexico på 103° V. Storbyen El Paso ligger på det vestligste punktet i delstaten, på 32° N inntil Rio Grande. Texas utgjør til sammen 7 prosent av USAs totale land- og vannarealer. Delstaten er den nest største i USA, etter Alaska, og er den sørligst liggende delstaten. Delstatshovedstaden, Austin, er den sørligste delstatshovedstaden av de 48 fastlandsstatene i USA. Kun overgått av Honolulu, San Juan og Hagåtña i hele unionen. Av innbyggerne deles staten normalt inn i fem regioner – Nord-Texas, Øst-Texas, Sentral-Texas, Sør-Texas og Vest-Texas. Enkelte ganger kalles også Panhandle for en egen region. Men ifølge den offisielle oppdelingen deles staten inn i følgende fire regioner – Gulf Coastal Plains, Interior Lowlands, Great Plains og Basin and Range Province. Bakgrunnen til den ulike oppdelingen, er forskjellen mellom politisk geografi og den fysiske geografien. Texas har et totalt areal på 696,241 km². Den lengste rette statsgrensen er fra det nordvestlige hjørnet av Panhandle til Rio Grande sør for Brownsville. Texas er så stor at den vestlige byen El Paso, er nærmere San Diego, California enn Beaumont i den østlige delen av staten. Beaumont på den andre siden, er nærmere Jacksonville, Florida, enn den er El Paso. Texarkana, som ligger i det nordøstlige hjørnet av delstaten, har samme avstand til Chicago, Illinois som til El Paso. Dalhart, i det nordvestlige hjørnet av Texas, er nærmere delstatshovedstedene i Kansas, Colorado, New Mexico, Oklahoma og Wyoming enn sin egen delstatshovedstad. Delstatens geografiske midtpunkt er 24 km nordøst for Brady i McCulloch County i Sentral-Texas. Guadalupe Peak, på 2 667 m over havet, er det høyeste punktet i Texas. Det laveste punktet, er der Texas møter Mexicogulfen. Texas har fem statsskogsområder og 120 delstatsparker på til sammen over 2 450 km². Det er 3 700 elver og 15 store elvesystemer på et areal større enn 307 385 km². Texas har 254 fylker, 10 klimasoner, 14 jordregioner og 11 økologiske regioner. Delstaten deles inn etter geologi, topografi, politiske bestemmelser, dyre- og planteliv og regnavfall. === Fylker === Texas har 254 fylker, mer enn noen annen amerikansk delstat. Staten var historisk inndelt i bykommuner under lokale myndigheter, som igjen var styrt av spanske og meksikanske myndigheter. Da Texas ble et selvstendig land i 1836, var staten delt inn i 23 fylker. Disse ble senere, som følge av uenigheter og krav om lokalmyndigheter, delt inn i flere og mindre fylker. Det yngste av fylkene, er Kenedy County som ble opprettet i 1921. Hvert fylke er styrt av en kommisjonær rett bestående av fire valgte kommisjonærer og en fylkesdommer valgt av landets stemmer. I de mindre fylkene har fylkesdommeren oppgaven med å utføre juridisk arbeid, mens i de større fylkene har dommeren kun ansvar for og styre retten. Sheriffer og skatteinnkrevere er valgt ved stemmevalg. Alle fylkesvalgene er partiavhengige. I Texas har, i motsetning til mesteparten av de andre delstatene, byene større myndighet enn fylkene. === Byer === Utdypende artikkel: Texas' byerListen under viser de 20 største byene i Texas etter innbyggertall. === Klima === Det store arealet og plasseringen av det gjør at Texas havner innen flere klimasoner som gir staten veldig variable værforhold. Texas Panhandle har kaldere vintere enn Nord-Texas, mens Gulfkysten har milde vintere. Texas har store nedbørsvariasjoner. El Paso, på det vestligste punktet i delstaten, har så lite som 200 mm årlig regnfall. Houston, i den sørøstlige delen av Texas, har mer enn 1 400 mm nedbør årlig. Dallas i Nord-Texas har en årlig nedbørsmengde på 940 mm. Snø finnes hver vinter i Panhandle og i det store fjellandskapet i Vest-Texas. Nord-Texas og Øst-Texas har snø ca. hvert annethvert år, mens San Antonio og kystområdene ikke har snø ved normale værforhold. Sommertemperaturene varierer for det meste mellom 26 ℃ i fjellandskapet i vest og på Galveston Island ved kysten i sørøst, til temperaturer rundt 40 ℃ i Rio Grande Valley i Sør-Texas. Gjennomsnittstemperaturen for hele Texas ligger på 32 ℃. Nattemperaturene om sommeren er noe kaldere og varierer fra 14 ℃ i Vest-Texas til 27 ℃ i Galveston i Øst-Texas. Tordenvær rammer Texas ofte, spesielt i de østlige og nordlige delene av staten. Nesten hele Nord-Texas er en del av Tornado Alley, som er et område med mye tornadoer i USA. Texas har flest tornadoer i hele unionen inkludert biland som Guam og Puerto Rico. Det gjennomsnittlige antallet tornadoer pr. år er 139. Tornadoene rammer som regel hardest i Panhandle og Nord-Texas og kommer som regel i april, mai eller juni måned. De mest ødeleggende tropiske syklonene som har rammet USA opp igjennom tiden, har rammet Texas. Over 400 mennesker i Indianola ble drept av en syklon i 1875, fulgt av en i 1886 som utslettet byen fullstendig. Under Galveston-orkanen 1900 omkom muligens over 12 000 mennesker bosatt i Galveston-området. Dette er den dødeligste naturkatastrofen som har rammet USA noen gang. Andre store orkaner har vært Orkanen Audrey i 1957, Orkanen Carla i 1961, Orkanen Beulah i 1967, Orkanen Alica i 1983, Orkanen Rita i 2005, Orkanen Ike i 2008 og Orkanen Harvey i 2017 Texas sender ut mer drivhusgass enn noen annen amerikansk delstat. Staten slipper ut mer enn 680 milliarder kilo av karbondioksid årlig. Som en selvstendig stat, ville Texas havnet på 7.-plass i verden over utslippere av CO2. Grunner til de store utslippene er store fabrikker og produksjonsindustri. === Geologi === Texas er en av de sørligste av de amerikanske delstatene, og utgjør den nederste delen av Great Plains. De eldste steinene i Texas kan dateres til mesoproterozoikum og er ca. 1,600 millioner år gamle. Disse steinene kan for eksempel bli funnet i Llano, Van Horn og i Franklin Mountains ved El Paso i Vest-Texas. Mellom 14 og 19 km av sedimenter er i dag under Texas, og stor produksjon av olje finner sted ved disse områdene. Oligocenske vulkanske steiner er stort sett funnet rundt Big Bend i Vest-Texas. Ettersom delstaten befinner seg langt fra aktive platetektonikkgrenser, finnes det ingen vulkaner og få jordskjelv i staten. == Politikk == Som en delstat i det sørlige USA, står Det republikanske parti sterkt i staten. Derimot før den amerikanske borgerkrigen dominerte Det demokratiske parti delstatspolitikken. Da president Lyndon Johnson (D) (som for øvrig var fra Texas) undertegnet Civil Rights Act i 1964, sa presidenten: «vi har mistet Sørstatene for denne generasjonen». Staten er sterkt preget av en konservativ skattepolitikk og et konservativt kristent verdisyn. Siden 1980 har flesteparten av innbyggerne støttet Det republikanske parti ved samtlige valg. I både 2000 og ved gjenvalget i 2004, vant George W. Bush (R) overlegent i delstaten. Dette som følge av en stor popularitet på hjemmebane etter at han var guvernør i delstaten. John McCain (R) vant også presidentvalget i 2008. I samtlige valg stemmer området rundt Austin demokratisk. Storbyene Houston og Dallas er delt 50/50, mens andre mindre byer over hele Texas stemmer republikansk i flertall. I 2019 var en overlegen majoritet av delstatens politikere republikanere. Begge senatorene og 23 av 36 kongressrepresentanter, samtlige delstatsverv og klare flertall i begge delstatskamre var republikanere. De demokratiske velgerne i delstaten består for det meste av minoriteter i storbyene, i tillegg til folk flest rundt hovedstadsområdet. == Økonomi == Texas' høye innbyggertall, overflod av naturressurser og store variasjon i både geografi og innbyggere, har gitt Texas en stor og variert økonomi. Siden olje ble funnet, har staten ofte blitt kallet «parafinindustriens stat». Statens kolossale vekst i økonomi har gitt Texas en sterk urbanisering. I 2005 var byene hjem til to tredjedeler av innbyggerne i Texas. Delstaten er kjent for å være en stat med lave skatter og et lite offentlig tjenestetilbud. Ifølge Tax Foundation har Texas blant de laveste skattene i USA, og havner på en 7. laveste plass blant delstatene i USA. Site Selection Magazine kåret Texas i 2004 som USAs mest business-vennlige delstat. Texas er den nest rikeste delstaten i USA, med en GSP på 1,09 billioner amerikanske dollar. Som en selvstendig stat, ville Texas kommet på en 7.-plass i verden rangert etter GDP. Texas er også USAs største eksportør, og sender årlig varer for over 100 milliarder amerikanske dollar til land utenfor USA. Texas har den nest største arbeidskraften i USA, med over 11 millioner mennesker i arbeid. De lave skattene og en positiv holdning til private selskaper, har ført til en enorm positiv utvikling i både folketallet og økonomien. Økonomisk utvikling for fremtiden har siden 2003 vært en av guvernørens hovedsatsing.Mye av de økonomiske forholdene er regionbasert. For eksempel er tømmerindustri den viktigste økonomien i Øst-Texas, mens den ikke en gang er aktiv andre deler av delstaten. Biomedisinsk forskning, skipsfart og flygning står for mesteparten av økonomien i Houston. Økonomien i Dallas derimot er dominert av forsvarsproduksjon og utvikling av informasjonsteknologi. Vest-Texas og Panhandle har petroleumsindustri og gårdsbruk som sin viktigste inntektskilde. Den enorme økonomiske veksten i Texas er et resultat av ledig arbeidskraft, billig hus, lave skatter, store utdannelsestilbud, tiltrekkende vær- og klimaforhold, og en økonomisk politikk basert på få reguleringer fra myndighetenes side. Olje- og gassfunnene er også en viktig bakgrunn for den økonomiske veksten. Texas har flere gårdsbruk enn noen annen delstat i USA, og har den høyeste husdyrbestanden i Amerika. Kveg er statens viktigste jordbruksvare og Texas produserer flere sau- og geiteprodukter enn noen annen amerikansk stat. Texas leder også nasjonalt i bomulls- og brødkornsproduksjon. Fiskeindustri og mineralressurser er etter hvert også blitt en stor inntektskilde. Texas leder også på nasjonalt nivå i produsering av sement, slipt stein, kalk, salt, sand og singel. Siden oljefunnet ved Spindletop i Beaumont i fylket Jefferson County, har energi vært viktig for alle SPØK-forholdene (sosialt, økonomisk, politisk og kulturelt). I tillegg har disse arbeidssektorene vært dominerende siden funnet. Ifølge Energy Information Administration, bruker Texas mer energi enn noen annen delstat i USA. Til tross for elektrisitetskrisen i California 2000-2001, har Texas enda en deregulert elektrisitet. Railroad Commission of Texas har ansvaret for olje- og gassindustrien, gassutnyttingen, trygging av oljerør, petroleumsindustrien og kull- og urangruvedriften. Texas har lenge vært kjente for sitt enorme petroleumsdepositum på over 790 000 000 m³. Petroleumsdepositumet utgjør til sammen en fjerdedel av USAs totale reservat. Baytown Refinery i Houston har det største raffineri i hele Nord-Amerika. Texas produserer også en fjerdedel av USAs naturgassforbruk, mer enn noen annen stat. Mange av de største petroleumsselskapene i USA, har hovedkvarter i Texas. Det inkluderer selskaper som ConocoPhillips, Exxon Mobil, Halliburton, Valero og Marathon Oil. Texas leder også i USAs utvikling av fornybare ressurser, og produserer mest vindkraft i Amerika. Verdens største vindmølleparker ligger i Taylor- og Nolan County i Texas. Det enorme landbruket og tømmerhogsten gir Texas et enormt biomassepotensial. Staten har også det største potensial for solenergi i Nord-Amerika. En rekke høyteknologiske selskaper og industrier finner sted i Texas. Mange av verdens største teknologiselskaper holder til i staten, deriblant Dell, Texas Instruments, Perot Systems, At&T og Electronic Data Systems (EDS). Delstaten er også et viktig romfartsområde i USA, og er blant annet hjem til NASAs Lyndon B. Johnson Space Center, som ligger i det sørøstlige Houston. I Forth Worth ligger blant annet Lockheed Martin’s Aeronautics division og Bell Helicopter Textron. Lockheed i Forth Worth har blant annet utviklet suksessrike F-16 Fighting Falcon og oppfølgeren F-35 Lightning II. Sterke økonomiske sektorer i de nyere dager er hovedsakelig basert på forretningsvirksomhet. Grossist og bank- og forsikringsvirksomhet har etter hvert spilt viktige økonomiske roller i staten. Dallas-Forth Worth området var hjemstedet til USAs andre kjøpesenter, Highland Park Village. I dag har området flere kjøpesenter enn noe annet sted i Amerika. Mexico er statens viktigste handelspartner, og importerer mer enn en tredjedel av delstatens totale eksport. Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587. == Befolkning == Befolkningssenteret i Texas er lokalisert i byen Holland i fylket Bell County. I 2005 nådde innbyggertallet 22,8 millioner. Dette var en økning på 388 419 (eller 1,7 %) siden året før, og en vekst på over 2 millioner (9,6 %) siden år 2000. I samtlige befolkningskategorier – naturlig (antall fødsler minus antall dødsfall), nettoinnvandring og nettoimmigrasjon – har Texas sett en økning. Denne naturlige økningen var på 1 155 182 mennesker (1.948.398 fødsler minus 793 216 dødsfall). Immigrasjon fra områder utenfor USA resulterte i en økning på 663 161 mennesker, og immigrasjon fra områder innenfor USA i 218 722 mennesker. På 1990-tallet ble Texas ble den nest mest befolkningsrike delstaten i USA. I 2004 utgjorde mennesker som er født i utlandet, over 3,5 millioner mennesker. Noe som utgjorde 15,6 % av statens totale befolkning. Det er også antatt at over 1,2 millioner ulovlig immigranter er bosatt i staten, hovedsakelig fra Mexico. Ulovlig innvandrere utgjør mer enn 1/3 av den utenlandsfødte befolkning og står for 5,4 % av statens totale befolkning. 7,8 % av innbyggerne er under 5 år gamle, 28,2 % er under 18 år og 9,9 % er over 64 år. Kvinner utgjør 50,4 % av befolkningen. Tall fra år 2000, viste at 68,76 % hadde engelsk som morsmål. 27,00 % hadde spansk som morsmål. Andre språk som snakkes etter vietnamesisk (0,63 %), kinesisk (0,48 %), tysk (0,42 %) og fransk (0,32 %). Tysk inkluderer texastysk og fransk inkluderer cajunfransk-talende minoriteter. I 2006 så den etniske befolkningsoppdelingen slik ut: 71,5 % hvite amerikanere, 11,6 % afroamerikanere, 3,3 amerikanske asiater, 0,6 % amerikanske indianere og 13 % andre. Andre utgjør hovedsakelig mestiser fra Latin-Amerika. 25,3 % av befolkningen stammer fra Mexico, 10,9 % fra Tyskland, 10,5 % fra Afrika, 7,2 % fra England og 7,2 % fra Skottland eller Irland. Det meste av Øst-Texas, Sentral-Texas og Nord-Texas er bebodd av hvite protestanter, som hovedsakelig stammer ifra Storbritannia. Store deler av både Sentral-Texas og de sørøstlig-sentrale områdene av delstaten er bebodd av hvite som stammer ifra Tyskland. Afroamerikanerne har historisk bodd flest i Øst-Texas. Dette var historisk hovedområdet for bomullsproduksjon og slavearbeid. Andre store befolkningsgrupper i Texas, består av mange ulike grupper blandet. Nord-Texas ble bebodd av tyskere, hovedsakelig i områdene rundt Fredericksburg og New Braunfels. Etter Den europeiske revolusjonen i 1848, kom tusenvis av immigranter fra Europa. Disse var hovedsakelig fra Nederland, Tyskland og Sveits, i tillegg til mindre grupper fra Østerrike, Polen, Russland, Skandinavia, Tsjekkia, Slovakia og Italia. En kolossal innvandring fra Frankrike og de fransk-talende områdene i Canada, varte inntil starten på første verdenskrig. Innflytelsen fra de europeiske innvandrerne, har enda en stor påvirking på samfunnet i Texas. Hovedsakelig i forhold til musikksjangre, stedsnavn, kunst og mat. I fylket Lavaca County er befolkningen dominert av innvandrere fra Tsjekkia, mens Nederland er dominert av nederlendere. Mer enn en tredjedel av innbyggerne er fra land i Latin-Amerika. Mesteparten av dem er innflyttere fra Mexico, Sentral- og Sør-Amerika, mens mesteparten har forfedre som flyttet til område før Texas fikk sin selvstendighet i 1836. Latinamerikanere utgjør den største delen av befolkningen i fylker som Duval County og Bexar County. San Antonio i Bexar County, har over 1 million bosatte latinamerikanere. Den latinamerikanske befolkningsveksten er også den sterkeste befolkningsveksten i delstaten. Dette skjer for det meste igjennom immigrasjon fra Mexico i sør, og inkluderer den etter hvert store ulovlige innvandringen som finner sted ved Texas-Mexico grensen. Texas har den nest største andelen latinamerikanere i USA, kun overgått av California. Latinamerikanere dominerer folketallet i sør, de sørlige sentrale delene og ikke minst i Vest-Texas. Det finnes også store antall meksikanere i storbyer som Dallas, Houston og Austin. Den enorme innvandringen, er grunnen til at den gjennomsnittlige alderen i Texas er noe lavere enn i resten av USA. Afroamerikanere utgjorde en gang 1/3 av innbyggertallet i Texas. Disse var bosatt hovedsakelig i de østlige delene og kom i løpet av det 19. århundre. Afroamerikanere utgjør 20 % av befolkningen i Forth Worth og ca. 10 % av befolkningen i San Antonio. Afroamerikanere utgjør til sammen 11,5 % av dagens befolkning i Texas. I de senere årene har også den asiatiske befolkningen økt kraftig. Dette har spesielt skjedd i områdene rundt Houston, hvor de har utviklet sin egen Chinatown. Også en rekke bydeler i vestlige og nordlige Dallas har en stor andel asiater. Av asiatene i Texas stammer de fleste ifra Vietnam, Pakistan, Kina, Filippinene, Korea og Japan. Områdene rundt Gulfkysten har det største antallet asiater i staten. Bakgrunnen til det, er fiskeindustrien som har trukket til seg titusener fra land som Vietnam, Filippinene og Kina på 1970- og 1980-tallet. Bosatte indianere i Texas i dag består av blant annet alabama, apache, atakapan, bidai, caddo, cherokee, chickasaw, choctaw, comanche, coushatta, hueco, karankawa, kiowa, lipan, muscogee, natchez, quapaw, seminole, tonkawa, wichita og en rekke andre. Indianerne utgjør omtrent 0,5 % av statens totale innbyggertall. === Religion === Texas er en del av det sterke konservative evangelistisk-protestantiske Bibelbeltet i USA. Texas har også den største prosentandelen kristne i USA. Dallas og Fort Worth er hjem til tre evangeliske seminarer og flere av Amerika og verdens største megakirker. Dette inkluderer blant annet pastor T.D. Jakes sitt Potter’s House og pastor Jack Grahams sin Prestonwood Baptist. Houston er hjem til USA- og verdens største kirke, Lakewood Church som styres av pastor Joel Osteen. Lubbock County i det nordvestlige Texas, har USAs fleste kirker i forhold til innbyggertallet. De kirkene med flest medlemmer i år 2000 var Catholic Church med 4 368 969 medlemmer, Southern Baptist Convention med 3 519 459 medlemmer og United Methodist Church med 1 022 342 medlemmer. Evangelisk kristendom har en sterk påvirkning på både de sosiale, kulturelle og politiske forholdene i staten. Delstatshovedstaden Austin med området rundt, regnes av mange som betydelig mer sekulært enn resten av Texas. I tillegg til de store antall kristne, finnes det også en rekke andre trossamfunn i Texas. Blant annet har staten en rekke jøder med en unik Texas-historie. Over 120 000 jøder er bosatt i Dallas og Houston. Til sammen finnes det også over 400 000 muslimer i staten, som hovedsakelig har innvandret i nyere tid. Texas har den laveste andelen ateister i USA. I år 2000 var religionsoppdelingen i Texas slik: Evangelisk kristne protestanter – 24,4 % Andre kristne protestanter – 8,1 % Ortodokse kristne – 0,1 % Romersk katolske kristne – 21,0 % Hinduer, sikher, buddhister og muslimer – 2,0 % Andre – 11,5 % == Kultur == Kulturen i Texas har lenge vært en blanding mellom Dixie- og meksikansk kultur. Et bokstavelig resultat av denne blandingen er Texmex-mat, som etter hvert har blitt et kjennetegn for delstaten. Moderne nordamerikansk popkultur har et betydelig større preg i storbyene enn i de mindre byene rundt om. Kulturen ellers er mye preget av den store andelen meksikanere og andre latinamerikanere som påvirker deres kultur med sørstatskulturen. Ellers har Texas, spesielt områdene langs Gulfkysten, blitt betydelig internasjonale i kulturen. Dette er for det meste et resultat av mange utenlandske arbeidere i den etter hvert store oljeindustrien. Kulturen har også blitt påvirket i stor grad fra Midtvesten som følge av en omfattende hjerneflukt til Texas. Titusener har flyttet fra Kansas, Oklahoma, Missouri, Nebraska og Nord- og Sør Dakota, som følge av oljeindustrien, utdannelsesmuligheter og ledig arbeidsplasser. Delstatshovedstaden har flere livekonserter enn noen annen amerikansk by, i forhold til antall innbyggere i byen. Dette har gitt byen det mye brukte kallenavnet ”The Live Music Capital of the World”. Kulturen ellers i hovedstadsområdet er preget av nattklubbkultur på 6th Street, filmmusikk og den årlige multimediafestivalen South by Southwest. Det mest sendte konsert TV-programmet i amerikansk historie, Austin City Limits, er også spilt inn på University of Texas at Austin i hovedstaden. Austin City Limites og Waterloo Records driver også den årlige musikkfestivalen Austin City Limits Music Festival i Zilker Park. Denne festivalen har i gjennomsnitt 65 000 besøkende hver dag den er i gang, og har ofte over 130 opptredener per gang. === Musikkliv, teater og konserter === Houston Theater District – et område med 17 høyblokker i hjertet av Downtown Houston – har det område i USA med nest flest teater (etter New York City). Området har 12.948 sitteplasser. Det kulturelle Houston er blant annet også kjent for Houston Grand Opera, Houston Symphony Orchestra, Houston Ballet og Alley Theatre. Dallas og Fort Worth er hjem til Nord-Texas’ fleste museum. The Modern (tidligere kjent som Modern Art Museum of Forth Worth) er det eldste museum i Texas, bygget i 1892. Fort Worth er også hjem til Kimbell Art Museum, Amon Carter Museum, National Cowgirl Museum and Hall of Fame, Will Rogers Memorial Center og Bass Performance Hall. Art District i Dallas er hjem til en rekke kulturelle severdigheter. Blant annet Dallas Museum of Art, Morton H. Meyerson Symphony Center, The Trammel & Margaret Crow Collection of Asian Art og Nasher Sculpture Center. Texas har lenge vært et verdenssenter for musikkinnovasjon. En rekke musikksjangre har sitt opphav i Texas. Det inkluderer blant annet tex-mex-musikk, punk rock, mariachi, countrymusikk og blues. Noen av verdens mest kjente musikere er ifra delstaten. Det inkluderer blant annet Waylon Jennings, Willie Nelson, Buck Owens, Buddy Holly, Roy Orbison, Hank Thompson, Ray Price, Stevie Ray Vaughan, Pantera, Selena Quintanilla og ZZ Top. De fleste av dem er countryartister. === Idrett === Texas er godt kjent på nasjonalt nivå for sin lidenskap for amerikansk fotball. Texas har flere high school og college fotballag enn noen annen delstat. Skoledistriktene blir ofte kritisert for det beløpet de bruker på sportsprogram og fotball. Staten er også hjem til to National Football League fotballag, Dallas Cowboys og Houston Texans. Baseball er den nest mest populære sporten (etter amerikansk fotball). I Major League Baseball, er blant annet Texas Rangers og Houston Astros populære baseballag. Mens innbyggerne i Vest-Texas og Panhandle som regel er fan av Texas Rangers, er Sentral-Texas, Sør-Texas og det sørøstlige Texas dominert av Houston Astros-fans. En rekke mindre baseballag finnes også. Andre populære idretter inkluderer golf (som spilles året rundt på grunn av det milde klimaet), basketball (statens tre National Basketball Association lag: Houston Rockets, San Antonio Spurs og Dallas Mavericks), fiske og racing. Lacrosse, fotball og ishockey er mindre idretter som også er populære i staten. Ishockey fikk sitt gjennombrudd etter Minnesota North Stars ble Dallas Stars i 1993. Mindre ishockeylag har også blitt populært den siste tiden. Texas er hjem til åtte av de sytten Central Hockey League (CHL) hockeylagene. Texas er også hjem til blant annet Houston Aeros og San Antonio Rampage i American Hockey League og Texas Wildcatters i East Coast Hockey League (ECHL). === Filmer === Mange kjente filmer er spilt inn i delstaten. Det inkluderer blant annet Forhekset, Dr. T og kvinnene, Any Given Sunday, Volver, Friday Night Lights og Arlington Road. TV-serier som Animal Cops: Houston, Reba, COPS og The Benefactor er også innspilt i staten. En mengde sanger finner sted i staten, deriblant ”El Paso City” (Marty Robbins), ”Is Anybody Goin’ To San Antone” (Charley Pride), ”Houston” (Dean Martin), ”All My Ex’s Live In Texas” (George Strait), ”I’ve Got Texas In My Heart” (Loretta Lynn), ”God Blessed Texas” (Little Texas), ”Northeast Texas Women” (Alan Jackson), ”Beautiful Texas” (Willie Nelson) og ”You Can’t Get The Hell Out Of Texas” (George Jones). == Utdannelse == Texas har høyere gjennomsnittlige karakterer enn andre delstater i fag som matematikk, men lavere i leseforståelse. Texas Education Agency (TEA) administrerer samtlige offentlige skolesystemer i staten. Texas har over tusen skoledistrikter – alle av dem, med unntak av Stafford Municipal School District, er uavhengig av fylkesstyret og drives på tvers av flere forskjellige by- og fylkesgrenser. Ved flere av de offentlige skolene koster det penger å utdanne seg. Texas Education Agency har ingen autoritet over den store andelen private skoler eller hjemmeskoleutdannelse. Studenter i Texas tar en rekke tester i løpet av utdannelsen. Det inkluderer blant annet standartester for hele USA og Texas Assessment of Knowledge and Skills (TAKS). Disse tas både på barne- og ungdomsskolen og tester elevenes kunnskaper i lesing, skriving, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Flere av testene er lovbestemt av George W. Bush (R) etter No Child Left Behind Act. Det finnes 181 college, universiteter og et dusin av andre skoleinstitusjoner i Texas. De fleste av skolene er medlem i de fem største skolesystemene: University of Houston, University of North Texas, University of Texas, Texas A&M University og Texas State University. Texas Tech University, The University of Texas at Austin, Texas A&M University, University of Hoston og University of North Texas er Texas' største skoler ved doktorgradsutdannelser, med et årlig antall beståtte på hele 165 000 elever. Staten har også en rekke private universiteter. Rice University – en av USAs ledende skoler innen forskning – ble ranket som den 17. beste skolen i USA av U.S. News & World Report. Det eldste universitetet i de sørlige delene av USA, Southwestern University, ble bygget mens Texas var en selvstendig republikk. Texas er den delstaten med minst restriksjoner av hjemmeskoler. Hverken det lokale skoledistriktet, myndighetene eller Texas Education Agency har autoriteten til å regulere hjemmeskoleaktiviteter. Det finnes heller ikke noe minimum antall timer eller dager eleven må ha, eller noe reglement som tilsier hvilke aktiviteter som skal finne sted. USA er landet i verden med flest hjemmeskoleutdannete, over en million mennesker, og Texas har delstaten med flest. Den liberale holdningen er hovedsakelig et resultat av delstatspolitikken som styres av Det republikanske parti. Den andre presidenten i Republikken Texas, Mirabeau B. Lamar, kalles ofte for ”the Father of Texas Education”. I Lamars presidentperiode ble det satt til side 50 landområder for bygging av offentlige skoler. Denne politikken førte etter hvert til dagens vidstrakte offentlige skolesystem i Texas. De største universitetssystemene, University of Texas og Texas A&M University System, har i stor grad hatt en sterk vekst som følge av oljefunnet og enkelte viktige mineralfunn. Ifølge Texas House Bill 588 får de 10 % beste elevene i hver klasse ved videregående skoler, gratis tilgang til offentlige universiteter innenfor delstaten. Denne loven er svært kontroversiell og mange politikere, spesielt fra det mindre demokratiske partiet, har forsøkt å få fjernet denne loven. Dette har ikke lykkes, og et flertall av befolkningen støtter loven som følge av gode skoleresultater. Rice University i Houston, Texas Christian University i Fort Worth, Southern Methodist University i University Park og Trinity University i San Antonio er de eldste skolene i staten. Texas har tre presidentbiblioteker: George Bush Presidental Library på Texas A&M University, Lyndon Baines Johnson Library and Museum på University of Texas og George W. Bush Presidental Library på Southern Methodist University i Dallas County. == Justis == Texas er den delstaten som benytter seg mest av dødsstraff i USA i antall henrettelser (dog ikke i henrettelser per innbygger). Dødsstraff har vært i bruk siden 1819, og 1 153 mennesker har sonet dødsstraff siden den gang. Tidligere ble dødsstraff idømt ved ekstrem vold, landssvik, desertering og voldtekt. I dag brukes straffen hovedsakelig ved drap og seksuelt misbruk av barn. En undersøkelse foretatt av Houston Chronicle i 2002 viste at 70 % av innbyggerne støttet fortsatt bruk av dødsstraff. Dette er en betydelig nedgang siden 1998, da 86 % støttet fortsatt bruk av dødsstraff. Den siste kjente henrettelsen ble utført 21. april 2022, da Carl Buntion ble gitt en giftsprøyte. == Kjente personer fra Texas == Stevie Ray Vaughan, bluesmusiker Jimmie Vaughan, musiker (gitarist og sanger, blues) Red Adair, brannslukker Gene Autry, countrymusikk, cowboymusikk, cowboy-skuespiller Buck Owens, musiker Lance Armstrong, syklist, Clyde Barrow, bankraner, (Bonnie & Clyde) Frank Beard, musiker, ZZ Top Gary Busey, skuespiller George H.W. Bush, USAs 41. president George W. Bush, USAs 43. president Michael Dell, forretningsmann Freddy Fender, tex-mex-musiker George Foreman, profesjonell bokser og pastor Billy Gibbons, musiker, ZZ Top Dusty Hill, musiker, ZZ Top Buddy Holly, rockeartist og musiker Howard Hughes, milliardær, filmprodusent og flypionér Waylon Jennings, countrymusiker George Jones, countrymusiker Jack Johnson (1878–1946), bokser Lyndon B. Johnson, USAs 36. president Michael Johnson, sprinter Tommy Lee Jones, skuespiller Janis Joplin, sanger Beyoncé Knowles, sanger, Destiny's Child Kris Kristofferson, sanger, låtskriver, skuespiller Phil McGraw, Dr. Phil, doktor, programleder, psykiater Steve Martin, skuespiller, komiker Meat Loaf (Michael Lee Aday), rockeartist Willie Nelson, countrymusiker, sanger, låtskriver Roy Orbison, rock- og popartist Lee Harvey Oswald, presidentmorder Bonnie Parker, bankraner, (Bonnie & Clyde) Selena Quintanilla Pérez sangerinne Jim Reeves, countryartist Debbie Reynolds, skuespiller Ann Richards, guvernør i Texas 1991–1995, delstatens første kvinnelige guvernør Jessica Simpson, skuespiller og sanger Anna Nicole Smith, nakenmodell og TV-personlighet Sissy Spacek, skuespiller Tanya Tucker, countryartist Barry White, soul- og discosanger Townes Van Zandt, musiker og låtskriver Benjamin McKenzie, skuespiller Ashlee Simpson, sanger og skuespiller Chamillionaire, rapper Selena Gomez, sanger og skuespiller Steve Austin, wrestler Jensen Ackles, Skuespiller == Se også == Liste over byer i Texas == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Texas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Texas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Colorado er ei elv i delstaten Texas i USA. Den er lang, og er med det USAs 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jimmy_Armfield

2023-02-04

Jimmy Armfield

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Leeds United FC', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (CBE)', 'Kategori:Personer fra Tameside', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Verdensmestere i fotball']

James Christopher «Jimmy» Armfield (født 21. september 1935 i Denton, nå i Stor-Manchester, da i Lancashire, død 22. januar 2018) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for at han i hele sin karriere spilte for det suksessrike Blackpool-laget i 1950- og 1960-årene.

James Christopher «Jimmy» Armfield (født 21. september 1935 i Denton, nå i Stor-Manchester, da i Lancashire, død 22. januar 2018) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for at han i hele sin karriere spilte for det suksessrike Blackpool-laget i 1950- og 1960-årene. == Karriere == === Som spiller === Mellom 1954 og 1971 spilte han totalt 627 kamper for klubben og scoret seks mål. Han var klubbens lagkaptein i over ti år. Armfield spilte også 43 landskamper for England hvorav 15 som kaptein. Han ble i 1959 valgt til Årets unge spiller i England, og tapte knepent avstemningen om Årets spiller i 1966 da Bobby Charlton vant prisen. På landslagets tur til Det fjerne østen i 1969 fungerte han som spiller-manager. Han avsluttet sin aktive karriere 1. mai 1971 i en kamp mot Manchester United, noe som forøvrig skulle vise seg å bli Blackpools hittil siste kamp i den øverste divisjonen i England, før de igjen rykket opp til Premier League før sesongen 2010/2011. Den 23. oktober ledet han England igjen som kaptein, men denne gangen var det i en vennskapskamp mot resten av verden England vant forøvrig 2-1. Denne kampen var i forbindelse med 100-årsjubileumet til det engelske fotballforbundet. Han har i ettertid fått gullmedaljen fra VM i 1966, da FIFA i 2007 endret reglene for medaljører mellom VM i fotball 1930 og VM i fotball 1974, slik at alle som var i troppen får sine medaljer i motsetning til bare de elleve som spilte finalen slik den gamle regelen var. === Som manager === Ikke lenge etter at han ga seg som spiller, ble han ansatt som manager for Bolton og tok de opp en divisjon fra tredje nivå til andre nivå i 1973. Den 4. oktober 1974 ble han ansatt som manager hos Leeds hvor han opplevde stor suksess med blant annet finale i Serievinnercupen i fotball for menn 1974/75. Til tross for at Leeds gjorde det relativt bra under Armfields ledelse, var de nok blitt litt bortskjemte i klubben etter sine bragder på 1960- og første halvdelen av 1970-tallet, fikk han sparken den 3. juli 1978. === Som journalist / fotballkommentator === Etter perioden i Leeds ble han ansatt hos Daily Express som journalist, en jobb han hadde mellom 1979 og 1991. Han er nå best kjent som fotballkommentator for radiokanalen BBC Radio Five Live. Han er også konsulent for det engelske fotballforbundet og var med på å ansette både Terry Venables og Glenn Hoddle som Englands managere. Han ble sommeren 2000 utnevnt til offiser av Order of the British Empire av dronning Elizabeth. 31. desember 2009 ble han forfremmet til kommandør av Order of the British Empire, CBE. Den 1. mai 2011 ble det avduket en statue av ham utenfor Bloomfield Road hjemmebanen til Blackpool FC. == Meritter == === Som spiller === VM i fotball: Verdensmester i 1966 === Som manager === Vinner av 3. Divisjon 1972/73: med Bolton Tapende finalist Serievinnercupen 1974/75: med Leeds Utd == Bibliografi == Armfield, Jimmy (2. februar 2004). Right Back to the Beginning: The Autobiography. Headline. ISBN 0755312767. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jimmy Armfield – FIFA (en) Jimmy Armfield – Transfermarkt (en) Jimmy Armfield – national-football-teams.com (en) Jimmy Armfield – Soccerbase.com (manager) (en) Jimmy Armfield – FootballDatabase.eu (en) Jimmy Armfield – EU-Football.info (en) Jimmy Armfield – FBref (en) Profil på Engelske fotballforbundets hjemmesider. (en) Biografi på EnglandFootballOnline.com (en) Jimmy Armfield (en) Statistikk fra tiden som manager for Leeds United (en) Biografi på JimmyArmfield.co.uk. (en) Hall of Fame Medlem på NationalFootballMuseum.com (en) Biografi på HubPages.com (en) Biografi på Biographicon.com (en) Biografi på De Offisielle Blackpool Supporters Association Websider. (en) Profil på GiveMeFootball.com (en) Profil på World Football Legends.co.uk (en) Profil på WorldFootball.net (en) Profil på FootballDataBase.eu (en) Profil på ZeroZeroFootball.com (en) Biografi på MirrorFootball.co.uk (en) Profil på PES Stats database 1962-1964

James Christopher «Jimmy» Armfield (født 21. september 1935 i Denton, nå i Stor-Manchester, da i Lancashire, død 22.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skimmelflaggermus

2023-02-04

Skimmelflaggermus

['Kategori:Afghanistans pattedyr', 'Kategori:Albanias pattedyr', 'Kategori:Armenias pattedyr', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjans pattedyr', 'Kategori:Asias flaggermus', 'Kategori:Belarus’ pattedyr', 'Kategori:Belgias pattedyr', 'Kategori:Bulgarias pattedyr', 'Kategori:Danmarks pattedyr', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Estlands pattedyr', 'Kategori:Europas flaggermus', 'Kategori:Finlands pattedyr', 'Kategori:Flaggermus', 'Kategori:Frankrikes pattedyr', 'Kategori:Georgias pattedyr', "Kategori:Hellas' pattedyr", 'Kategori:Irans pattedyr', 'Kategori:Italias pattedyr', 'Kategori:Japans pattedyr', 'Kategori:Kinas pattedyr', 'Kategori:Kroatias pattedyr', 'Kategori:Latvias pattedyr', 'Kategori:Liechtensteins pattedyr', 'Kategori:Litauens pattedyr', 'Kategori:Luxembourgs pattedyr', 'Kategori:Midtøstens pattedyr', 'Kategori:Moldovas pattedyr', 'Kategori:Mongolias pattedyr', 'Kategori:Montenegros pattedyr', 'Kategori:Nederlands pattedyr', 'Kategori:Nord-Koreas pattedyr', 'Kategori:Nord-Makedonias pattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Polens pattedyr', 'Kategori:Romanias pattedyr', 'Kategori:Russlands pattedyr', 'Kategori:Sentral-Asias pattedyr', 'Kategori:Serbias pattedyr', 'Kategori:Slovakias pattedyr', 'Kategori:Slovenias pattedyr', 'Kategori:Storbritannias pattedyr', "Kategori:Sveits' pattedyr", 'Kategori:Sveriges pattedyr', 'Kategori:Tsjekkias pattedyr', 'Kategori:Turkmenistans pattedyr', 'Kategori:Tyrkias pattedyr', 'Kategori:Tysklands pattedyr', 'Kategori:Ukrainas pattedyr', 'Kategori:Ungarns pattedyr', 'Kategori:Usbekistans pattedyr', 'Kategori:Østerrikes pattedyr']

Skimmelflaggermus (Vespertilio murinus) er en art i gruppen glattnesefamilien. De har et kvitrende rop som ligner på fuglesang, noe som høres spesielt om høsten i paringssesongen. Skimmelflaggermus har en maksimal kroppsstørrelse på 6,4 cm, med et vingespenn på 27–33 cm. De veier mellom 12 og 23 gram. Navnet kommer av pelsen som har to farger. Baksiden er rød til mørkebrun med matte, sølvhvite hår. Buksiden er hvit eller grå. Ørene, vingene og ansiktet er svart eller mørkebrunt. Vingene er smale. Ørene er korte, brede og runde. Den høyeste kjente alderen er tolv år.

Skimmelflaggermus (Vespertilio murinus) er en art i gruppen glattnesefamilien. De har et kvitrende rop som ligner på fuglesang, noe som høres spesielt om høsten i paringssesongen. Skimmelflaggermus har en maksimal kroppsstørrelse på 6,4 cm, med et vingespenn på 27–33 cm. De veier mellom 12 og 23 gram. Navnet kommer av pelsen som har to farger. Baksiden er rød til mørkebrun med matte, sølvhvite hår. Buksiden er hvit eller grå. Ørene, vingene og ansiktet er svart eller mørkebrunt. Vingene er smale. Ørene er korte, brede og runde. Den høyeste kjente alderen er tolv år. == Adferd == Disse flaggermusene jakter på bytte som mygg, vårfluer og møll, med ultrasoniske lyder rundt 25-27 kHz. De jakter etter skumring, i høyder på 10-20 meter eller mer, gjerne i åpent landskape over elver og innsjøer, over skoger eller ved gatelys. I Vest-Europa finnes de ofte i byer. Man vet lite om skimmelflaggermusens adferd, da den er ganske sjelden. Hunner lever i små grupper på rundt 50 dyr, av og til flere hundre voksne hunner. I Vest-Europa består hannenes grupper av rundt 250 dyr og finnes bare om våren og tidlig sommer. Disse flaggermusene trekker, og strekninger på opp til 900 km har blitt observert. Mellom oktober og mars går flaggermusene i dvale. De går i dvale alene og kan tåle temperaturer ned i -2,6 °C. == Forplantning == Hunnene oppdrar ungene mellom mai og juli, og føder stort sett tvillinger. De første ungflaggermusene er ute og flyr når de er 3-4 uker gamle. == Status == Arten er truet av insektmidler og endringer i habitatet. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Skimmelflaggermus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Skimmelflaggermus i Encyclopedia of Life (en) Skimmelflaggermus i Global Biodiversity Information Facility (no) Skimmelflaggermus hos Artsdatabanken (sv) Skimmelflaggermus hos Dyntaxa (en) Skimmelflaggermus hos Fauna Europaea (en) Skimmelflaggermus hos Fossilworks (en) Skimmelflaggermus hos ITIS (en) Skimmelflaggermus hos NCBI (en) Kategori:Vespertilio murinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Vespertilio murinus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

| norsknavn= skimmelflaggermus(gråskimlet flaggermus)

https://no.wikipedia.org/wiki/Myrsoldater

2023-02-04

Myrsoldater

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1935', 'Kategori:Historiske romaner']

Myrsoldater er en roman som ble utgitt i 1935 av den tyske skuespilleren og regissøren Wolfgang Langhoff. «Myrsoldater» ble også brukt som betegnelse på tyske desertører og militærnektere som ble satt til straffarbeid i de myrlendte områdene ved grensen til Nederland. Boken var en av de første bøkene som beskrev de tyske konsentrasjonsleirene. Den omhandler forfatterens 13 måneders opphold i konsentrasjonsleiren Börgermoor, nær grensen til Nederland. Myrsoldater ble utgitt i Sveits, og ble raskt en bestselger. Førsteutgaven ble utsolgt i løpet av tre dager. Den ble raskt utgitt på mange språk i andre europeiske land og den første norske utgaven kom ut allerede i 1935. Boken fikk stor innflytelse og mange norske tidsvitner fra konsentrasjonsleirene oppgir at de var forberedt på hva de hadde i vente fordi de hadde lest boken. Boken skal ha gjort stort inntrykk på forfatteren Jens Bjørneboe. Til Stavanger Aftenblad skal han ha uttalt følgende i 1970: «I grunnen ble vel hele forfatterskapet idémessig fastlagt i løpet av den ettermiddagen jeg satt og leste boken».

Myrsoldater er en roman som ble utgitt i 1935 av den tyske skuespilleren og regissøren Wolfgang Langhoff. «Myrsoldater» ble også brukt som betegnelse på tyske desertører og militærnektere som ble satt til straffarbeid i de myrlendte områdene ved grensen til Nederland. Boken var en av de første bøkene som beskrev de tyske konsentrasjonsleirene. Den omhandler forfatterens 13 måneders opphold i konsentrasjonsleiren Börgermoor, nær grensen til Nederland. Myrsoldater ble utgitt i Sveits, og ble raskt en bestselger. Førsteutgaven ble utsolgt i løpet av tre dager. Den ble raskt utgitt på mange språk i andre europeiske land og den første norske utgaven kom ut allerede i 1935. Boken fikk stor innflytelse og mange norske tidsvitner fra konsentrasjonsleirene oppgir at de var forberedt på hva de hadde i vente fordi de hadde lest boken. Boken skal ha gjort stort inntrykk på forfatteren Jens Bjørneboe. Til Stavanger Aftenblad skal han ha uttalt følgende i 1970: «I grunnen ble vel hele forfatterskapet idémessig fastlagt i løpet av den ettermiddagen jeg satt og leste boken». == Referanser ==

Myrsoldater er en roman som ble utgitt i 1935 av den tyske skuespilleren og regissøren Wolfgang Langhoff. «Myrsoldater» ble også brukt som betegnelse på tyske desertører og militærnektere som ble satt til straffarbeid i de myrlendte områdene ved grensen til Nederland.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergflaggermus

2023-02-04

Dvergflaggermus

['Kategori:Armenias pattedyr', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjans pattedyr', 'Kategori:Asias flaggermus', 'Kategori:Belarus’ pattedyr', 'Kategori:Bosnia-Hercegovinas pattedyr', 'Kategori:Danmarks pattedyr', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Elford Leach', 'Kategori:Estlands pattedyr', 'Kategori:Europas flaggermus', 'Kategori:Flaggermus', 'Kategori:Frankrikes pattedyr', 'Kategori:Georgias pattedyr', 'Kategori:Gibraltars pattedyr', "Kategori:Hellas' pattedyr", 'Kategori:Irans pattedyr', 'Kategori:Irlands pattedyr', 'Kategori:Italias pattedyr', 'Kategori:Korsikas fauna', 'Kategori:Kroatias pattedyr', 'Kategori:Latvias pattedyr', 'Kategori:Litauens pattedyr', 'Kategori:Luxembourgs pattedyr', 'Kategori:Midtøstens pattedyr', 'Kategori:Moldovas pattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Polens pattedyr', 'Kategori:Portugals pattedyr', 'Kategori:Romanias pattedyr', 'Kategori:Russlands pattedyr', 'Kategori:Serbias pattedyr', 'Kategori:Slovakias pattedyr', 'Kategori:Slovenias pattedyr', 'Kategori:Spanias pattedyr', 'Kategori:Storbritannias pattedyr', "Kategori:Sveits' pattedyr", 'Kategori:Sveriges pattedyr', 'Kategori:Tsjekkias pattedyr', 'Kategori:Tyrkias pattedyr', 'Kategori:Tysklands pattedyr', 'Kategori:Ukrainas pattedyr', 'Kategori:Ungarns pattedyr', 'Kategori:Østerrikes pattedyr']

Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Først i 1999 ble den utskilt fra Pipistrellus pipistrellus som en egen art. For å unngå forvirring mellom P. pygmaeus som er utbredt i Norge og fortsatt blir kalt «dvergflaggermus», og P. pipistrellus som er utbredt lenger sør, ble det nødvendig med ny navnsetting på norsk. P. pipistrellus heter på norsk tusseflaggermus. De to artene ble først skilt på bakgrunn av de forskjellige ekkolokaliserings-ropene. Tusseflaggermus har et rop på ca. 45 kHz, mens dvergflaggermusen bruker omkring 55 kHz. Etter at disse flaggermusene ble delt opp i to arter, har man funnet et antall andre forskjeller i utseende, habitat og etevaner. Dvergflaggermusen orienterer seg med ekkolokalisering og ropet har en frekvens på 53-86 kHz, med mest energi ved 55 kHz og en gjennomsnittlig varighet på 5,8 ms. Den er Europas minste flaggermusart med et vingespenn opp til 25 cm, kroppslengde mellom 3 og 5 cm og vekt opptil 8 gram. Etter vinterdvalen kan den veie så lite som 3 g. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Jakten begynner oftest litt før solnedgang sør i Europa. I Norge flyr gjerne arten ut fra koloniene lenge før solnedgang, de tidligste ved flere tusen lux (i dagslys). Flukten er hurtig. Føden består hovedsakelig av tovinger (fluer og mygg) og sommerfugler. I Norge er arten påvist ynglende i en rekke habitater, som bygninger, hule trær, bergsprekker og i flaggermuskasser. Dvergflaggermus er den arten som oftest blir påvist i flaggermuskasser i Norge. Lengst nord i utbredelsesområdet på Vestlandet er store flaggermuskasser det foretrukne ynglehabitat for denne arten. I slike kasser som henges opp på en solrik plass er temperaturen bedre enn i feks hule trær og kasser er tryggere for predasjon. Den største trusselen kommer trolig fra måker og kråker som posterer der flaggermusene flyr ut fra kolonien. Arten finnes i varierende habitater og kan jakte i skog eller i helt åpne habitater (f.eks. over vannforekomster). I den nordlige delen av utbredelsesområdet er den vanlig nærheten av ferskvann eller brakkvann. Mye av jakten foregår over vann i åpent habitat. Mot nord begrenses arten av lys og temperatur, hvor nedre grense for ynglende dvergflaggermus er i områder med gjennomsnittstemperatur for juli på 13 grader celsius. I fjord- og dalstrøk på Vestlandet dominerer hunner i de varme lavereliggende områdene hvor middeltemperatur er 13 - 14 grader celsius, mens kun hanner blir påvist i høyereliggende strøk, helt ned til områder med juli middeltemperatur på 10 grader celsius. I Norge er arten aktiv fra tidlig mars og helt frem til desember når forholdene tillater dette. Dvergflaggermus kan også være aktiv om vinteren og er funnet flyvende ved overvintringsplasser i minusgrader. Slike overvintringsplasser er funnet i flaggermuskasser og i bygninger. Trolig overvintrer også mange i hule trær, men dette er vanskeligere å påvise.

Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Først i 1999 ble den utskilt fra Pipistrellus pipistrellus som en egen art. For å unngå forvirring mellom P. pygmaeus som er utbredt i Norge og fortsatt blir kalt «dvergflaggermus», og P. pipistrellus som er utbredt lenger sør, ble det nødvendig med ny navnsetting på norsk. P. pipistrellus heter på norsk tusseflaggermus. De to artene ble først skilt på bakgrunn av de forskjellige ekkolokaliserings-ropene. Tusseflaggermus har et rop på ca. 45 kHz, mens dvergflaggermusen bruker omkring 55 kHz. Etter at disse flaggermusene ble delt opp i to arter, har man funnet et antall andre forskjeller i utseende, habitat og etevaner. Dvergflaggermusen orienterer seg med ekkolokalisering og ropet har en frekvens på 53-86 kHz, med mest energi ved 55 kHz og en gjennomsnittlig varighet på 5,8 ms. Den er Europas minste flaggermusart med et vingespenn opp til 25 cm, kroppslengde mellom 3 og 5 cm og vekt opptil 8 gram. Etter vinterdvalen kan den veie så lite som 3 g. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Jakten begynner oftest litt før solnedgang sør i Europa. I Norge flyr gjerne arten ut fra koloniene lenge før solnedgang, de tidligste ved flere tusen lux (i dagslys). Flukten er hurtig. Føden består hovedsakelig av tovinger (fluer og mygg) og sommerfugler. I Norge er arten påvist ynglende i en rekke habitater, som bygninger, hule trær, bergsprekker og i flaggermuskasser. Dvergflaggermus er den arten som oftest blir påvist i flaggermuskasser i Norge. Lengst nord i utbredelsesområdet på Vestlandet er store flaggermuskasser det foretrukne ynglehabitat for denne arten. I slike kasser som henges opp på en solrik plass er temperaturen bedre enn i feks hule trær og kasser er tryggere for predasjon. Den største trusselen kommer trolig fra måker og kråker som posterer der flaggermusene flyr ut fra kolonien. Arten finnes i varierende habitater og kan jakte i skog eller i helt åpne habitater (f.eks. over vannforekomster). I den nordlige delen av utbredelsesområdet er den vanlig nærheten av ferskvann eller brakkvann. Mye av jakten foregår over vann i åpent habitat. Mot nord begrenses arten av lys og temperatur, hvor nedre grense for ynglende dvergflaggermus er i områder med gjennomsnittstemperatur for juli på 13 grader celsius. I fjord- og dalstrøk på Vestlandet dominerer hunner i de varme lavereliggende områdene hvor middeltemperatur er 13 - 14 grader celsius, mens kun hanner blir påvist i høyereliggende strøk, helt ned til områder med juli middeltemperatur på 10 grader celsius. I Norge er arten aktiv fra tidlig mars og helt frem til desember når forholdene tillater dette. Dvergflaggermus kan også være aktiv om vinteren og er funnet flyvende ved overvintringsplasser i minusgrader. Slike overvintringsplasser er funnet i flaggermuskasser og i bygninger. Trolig overvintrer også mange i hule trær, men dette er vanskeligere å påvise. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dvergflaggermus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Dvergflaggermus i Encyclopedia of Life (en) Dvergflaggermus i Global Biodiversity Information Facility (no) Dvergflaggermus hos Artsdatabanken (sv) Dvergflaggermus hos Dyntaxa (en) Dvergflaggermus hos Fauna Europaea (en) Dvergflaggermus hos ITIS (en) Dvergflaggermus hos NCBI (en) Kategori:Pipistrellus pygmaeus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Pipistrellus pygmaeus – detaljert informasjon på Wikispecies Dvergflaggermusens rop på en heterodyn-flaggermusdetektor:

| norsknavn=dvergflaggermus,Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten fastsatt norsk navn som «dvergflaggermus» september 2009pygméflaggermuspygmédvergflaggermus

https://no.wikipedia.org/wiki/Gro_Isachsen

2023-02-04

Gro Isachsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske sexologer', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-07', 'Kategori:Personer fra Narvik kommune']

Gro Isachsen (født 15. juni 1953 i Narvik) er en norsk sexolog, samlivsrådgiver, spaltist og forfatter.

Gro Isachsen (født 15. juni 1953 i Narvik) er en norsk sexolog, samlivsrådgiver, spaltist og forfatter. == Bakgrunn og arbeid == Hun har i tillegg til studier i sexologi også studert psykologi, sosiologi, pedagogikk, spesialpedagogikk og transaksjonsanalyse. Isachsen er utdannet spesialpedagog ved Universitetet i Trondheim, med atferdsendring som spesialområde og har tidligere arbeidet i psykiatrien med barn og unge. Hun har også arbeidet som forskningsjournalist.Isachsen er leder og faglig ansvarlig for Klinikk Sexologen i Oslo. Hun har som spesialfelt lyst- og orgasmeproblemer hos kvinner og menn, problemer med seksuelle preferanser og -tenningsmønstre, og seksuelle problemer i forbindelse med fremmedkulturelles møte med den norske seksualiteten og kvinnesynet. Hennes motto for seksuell aktivitet er God sex er alltid sikker, sunn og samtykkende. [1] Isachsen har utgitt flere bøker om seksualitet. I flere år har Isachsen vært fast spaltist om sex og samliv i avisa Dagbladet søndag og ukebladet Vi Menn, og rådgivende ekspert i Forum for seksualitet hos Doktor Online. Siden 2013 har hun vært fast spaltist i bladet Vi over 60. Hun har i lang tid arbeidet for en omlegging og styrking av seksualundervisningen i skolen. [2] Isachsen deltok i arbeidet med å utvikle spørsmålene om roller og seksualitet i personlighetsprofilen til Sukker.no, nordens første datingtjeneste med relasjonsmatching. [3] Arkivert 18. desember 2008 hos Wayback Machine. I 2002 startet Gro Isachsen forskningsprosjektet «Seksuell lyst hos kvinner». I undersøkelsen, som var en del av prosjektet, dybdeintervjuet hun mer enn 1100 kvinner og menn, single og par, og av disse var cirka 800 kvinner. I sin forskning har Isachsen undersøkt hvilken betydning kulturell og sosial bakgrunn, seksuell erfaring, bekkenbunnsmuskulatur (pc-muskulatur), fødsel og sykdomshistorikk har for kvinners evne til å oppleve seksuell lyst og tilfredsstillelse. [4] Sammen med designer gikk hun i 2006 i gang med å utvikle en vaginal trener for styrking av kvinners bekkenbunn. VagiFlex fleksible bekkenbunnstrener med Vaginalt TreningsProgram for bekkenbunnsmusklene ble lansert i 2010. Bekkenbunnstreneren er utviklet for å forebygge og behandle stressrelatert urininkontinens (urinlekkasje), gjenopprette styrke og en stram skjede etter en fødsel, reversere aldersrelatert svakhet i skjeden og forbedre kvinners seksuelle sensitivitet og respons. [5] Gro Isachsen drev i mer enn ti år med hundekjøring med grønlandshund. Hun var tidligere gift med billedkunstneren Rolf Groven. De har et barn sammen. == Medieomtale == I januar 2005 gikk tannlege og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen ut i Dagbladet og kritiserte flere kjente sexrådgivere fra media for ikke å være kvalifisert og for å gi dårlige råd. Blant de som ble kritisert var sexolog Gro Isachsen, psykolog Kristin Spitznogle og samlivsterapeut Eva Henriette Mohn.Gro Isachsen svarte på kritikken i en kronikk i samme avis hvor hun blant annet tok for seg Bente Træens bruk av ulike titler som sexolog, professor i sexologi, sexologiprofessor, professor i psykologi, psykologiprofessor, samlivsekspert og samlivsforsker, noe hun ifølge Isachsen ikke er kvalifisert for. Hun kritiserte også Træens forskning på seksualvaner som hun mener er basert på sviktende grunnlag med en alt for lav svarprosent.Senere samme år ble Gro Isachsen ekskludert fra Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS). I styret for foreningen satt da blant andre Bente Træens ektemann, psykolog Dagfinn Sørensen. Eksklusjonen ble omtalt i en artikkel i Dagbladet i mai 2008. I et senere oppslag i samme avis ble det avslørt at daværende leder av NFKS, sykehusprest Knut Hermstad, på sin hjemmeside sammen med fire andre medlemmer av foreningen selv refererte til sitt medlemskap i foreningen. == Bibliografi == Sex – ja takk! (Illustrasjoner av Rolf Groven) (2000) Mer sex, takk! (2002) Spør Gro om sex (2004) Mer lyst! (2010) == Priser og utmerkelser == «Svarta Bjørn av malmbyen Narvik 2006» == Referanser == == Eksterne lenker == Klinikk Sexologen VagiFlex, fleksibel bekkenbunnstrener for styrking av bekkenbunnen Cappelen Damm, forfattere Rolf Groven, illustrasjoner til boka «Sex – ja takk!» Arkivert 14. mars 2010 hos Wayback Machine.

| fsted = Narvik

https://no.wikipedia.org/wiki/Trollflaggermus

2023-02-04

Trollflaggermus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjans pattedyr', 'Kategori:Asias flaggermus', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Alexander Keyserling', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Heinrich Blasius', 'Kategori:Europas flaggermus', 'Kategori:Flaggermus', "Kategori:Kypros' fauna", 'Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1839', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Russlands pattedyr', 'Kategori:Tyrkias pattedyr']

Trollflaggermus (Pipistrellus nathusii) er en art i glattnesefamilien. Den ligner på tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) og har blitt oversett i mange områder frem til nylig, men har en stor utbredelse i Europa.

Trollflaggermus (Pipistrellus nathusii) er en art i glattnesefamilien. Den ligner på tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) og har blitt oversett i mange områder frem til nylig, men har en stor utbredelse i Europa. == Beskrivelse == Lengden på hodet og kroppen er 4,6-5,5 cm og vingespennet er 22–25 cm. Den veier mellom 6 og 15,5 g. Pelsen er mellommørk rødbrun på oversiden, ofte med bleke tupper, og er blekbrun på undersiden. Pelsen er lengre og mindre ensfarget enn hos Pipistrellus pipistrellus. Den er også lengre enn Pipistrellus pipistrellus, med bredere vinger. Fjeset, ørene, vingene og halen er mørke. == Levevis == Som alle andre norske flaggermus lever trollflaggermus av insekter. Den jakter i skog og over både ferskvann og hav. Fjærmygg er det viktigste byttet. Arten har en forkjærlighet for trange skjulesteder. Ynglekolonier er påtruffet i hulrom i trær, flaggermus- og fuglekasser og i bygninger (fortrinnsvis bak bekledninger). I sitt vestlige utbredelsesområde er ynglekolonier mest å finne i bygninger. Koloniene består som regel av et par titalls, men unntaksvis opp til 200 dyr . Hunnene befinner seg ved ynglekoloniene – avhengig av breddegrad – i juni-juli. Hunnene forplanter seg allerede i sitt første leveår . Som regel blir to (sjelden tre) unger (i snitt 1.8) født . Hannene tiltrekker seg hunndyr om sommeren og høsten med en lokkelyd fra åpningen i et hulrom i et tre, en flaggermus- eller fuglekasse eller en bygning. De utfører også en sangflukt nær sitt skjulested. Som regel samler det seg mellom tre og ti (opptil 11) hunndyr i et slikt harem . Paring finner sted nær ynglekolonier, under trekk og i overvintringsområder. Trollflaggermus overvintrer først og fremst i trær, men også i flaggermus- og fuglekasser, vedstabler, samt i bygninger og fjellsprekker . Et langvarig ringmerkingsprogram i Øst-Tyskland viste en høystalder for hanndyr på 14 og for hunndyr på 12 år, mens gjennomsnittlig levealder var hhv. 2.1 og 2.7 år . En studie fra Øst-Tyskland viste at 75 % av hunndyrene i en ynglekoloni er 1-3 år gamle . Trollflaggermusa er i stor grad knyttet til løvskog, våtmark og vann . Arten jakter etter myggstore insekter og møll i en høyde på 3–20 m langs skogkanter, lineære strukturer i landskapet, stier i skogen samt over små og store vannansamlinger. Den er også funnet jaktende ved gatelys . == Utbredelse og trekk == I grove trekk er trollflaggermusa en art som yngler i Nordøst-Europa og trekker sensommer og høst til Sørvest-Europa for å overvintre. Om sommeren oppholder hannene seg for det meste – men ikke utelukkende – i sørvest . Det motsatte gjelder for hunndyrene. Slik viser et intensiv kartlagt og overvåket område som Nederland en nærmest arealdekkende tilstedeværelse av trollflaggermus om sommeren, mens det går mange år mellom hver gang en aktiv ynglekoloni blir funnet . Tilsvarende bilde tegner seg i Belgia, Storbritannia og deler av Vest-Tyskland . I Nord-Tyskland, Danmark og Sverige er ikke ynglekolonier uvanlige . I Danmark blir disse først og fremst funnet på østlige deler av Jylland og på Sjælland og Lolland , og i Sverige i Skåne samt lengre nordover langs kysten av Østersjøen . Utførlige ringmerkingsstudier har dokumentert forflytning over store avstander og i løpet av relativ kort tid . Hittil siste forflytningsrekord er på drøye 2 200 km målt i direkte linje fra Latvia til Spania . Petersons (2004) beregnet gjennomsnittshastigheten for gjenfunn av 12 ringmerkede trollflaggermus. Den varierte mellom 32 og 77 km/natt (gjennomsnitt på 48 km/natt). Dette er minimumstall ettersom noen funn baserte seg på gjenfunn der dyret var dødt og ved at dyr neppe flyr i rett linje mellom ringmerkingssted og funnsted. Et tilsvarende tall (55 km/natt) fant imidlertid Rydell mfl. (2014) ved å sammenligne tidspunkt og avstand for median av vårtrekket mellom kystlokaliteter i Tyskland og Finland. Under kontrollerte forhold fløy migrerende trollflaggermus med en hastighet på ca. 7 m/s eller 25 km/h, noe som tilsvarer 110 km i løpet av fire timer og 220 km i løpet av åtte timer Studien antyder videre at dyrene ikke øker fettreservene i nevneverdig grad før migrasjon, men snarere nærer energiforbruket med korte jaktøkter underveis. Trekket foregår først og fremst langs kysten av Østersjøen, Skagerrak og Nordsjøen, men også via store elvedaler og over fjelloverganger . Ijäs mfl. (2017) viste at trekket i Finland foregår i et ca. 10 km bredt belte langs kysten. Funn av trollflaggermus på øyer, båter, gass- og oljeinstallasjoner og gjenfunn av ringmerkede dyr har vist at trollflaggermus trekker regelmessig over Nordsjøen . Bildet blir komplettert av automatiske lydloggere stasjonert ved kysten, på ferjer og på installasjoner i Nordsjøen . Hobbs (2014) brukte stabile isotoper i hårprøver til å vise opprinnelse av trollflaggermus som ble fanget inn i Storbritannia. De viste at minst 40% av flaggermusene hadde tilbakelagt en lang trekkvei og stammet formodentlig fra områder utenfor Storbritannia. Ulike studier har dokumentert trekktidspunkt og varighet . En studie som ble gjennomført i 2007-2009 der ultralydloggere ble utplassert langs kysten av Østersjøen og den sørøstlige delen av Nordsjøen , viste at høsttrekket foregår vesentlig i månedene august-september, mens vårtrekket fant sted i april-mai. Medianen for høsttrekket falt i september og var ikke signifikant forskjellig i hele dette området. Forfatterne antyder at sammenfall av paringsaktivitet og trekk trolig er årsaken til denne samstemtheten. For vårtrekket var medianen signifikant forskjellig mellom sørvest og nordøst, den falt i begynnelsen av mai i Tyskland og i slutten av måneden i Finland. Dette forklares med at vårtrekket er mer avhengig av næringstilgang under trekket og påvirkes sterkere av værforhold som tillater insektaktivitet . Både sistnevnte studie og tidligere studier påpeker at både vår- og høsttrekket er væravhengig og varierer mellom årene. Tyske overvåkningsserier som startet på 1960-tallet viser dessuten at trekkperioden er i endring, den starter tidligere om våren og slutter senere om høsten . Steffens mfl. (2004) viser gjennom et langvarig ringmerkingsprogram at overlevelsen av både unge og voksne hunndyr og unge hanndyr har økt mellom 1980-tallet og 1990-tallet. Både i Vest-, Sør- og Nord-Europa meldes det om en økning i registreringer og en utvidelse av areal . Dette kan sees i sammenheng med den rapporterte økte overlevelsen, men kan også til en viss grad tilskrives bedre registreringsteknikker. Funn av ynglekolonier vest, sør og nord i artens utbredelsesområde kan også tyde på en forskyvning av artens utbredelsestyngdepunkt . Ringmerking av hunndyr har påvist nyetableringer av ynglekolonier mer enn 600 km i en SSV- retning i forhold til der dyrene vokste opp . Forandringer i trekkatferd og forskyvning av yngle-, parings- og overvintringsområder sees i sammenheng med klimaforandringer . I Øst-Tyskland skal stedvis også etablering av flaggermuskasser ha bidratt til en antallsøkning . Forekomsten i Sverige var lenge begrenset til nemoral sone i sørspissen av Skåne. På 2000-tallet spredte arten seg imidlertid nordøstover i boreonemoral sone . Nærmere Norge finnes det detektorregistreringer i Värmland, Västergötland og Halland . Forekomsten på 1980- og 1990-tallet begrenset seg til områder med gamle og tykke trær som i slottsparker og eldre bøkeskoger nær vassdrag. I de senere årene har nye ynglekolonier og kurtiseplasser til hanner også blitt påvist i mer varierte løvskoger og i byparker . Gjennom ringmerking av rundt 350 skånske trollflaggermus på 1980-tallet ble to trollflaggermus gjenfunnet i hhv. Frankfurt i Tyskland og Oostende langs Belgias kyst . Ahlén (1997) registrerte konsentrasjoner av flaggermus som forlot fremstikkende punkter langs Sveriges sørkyst på Öland. Senere undersøkelser både vår og høst har vist slike ansamlinger og trekk over Østersjøen og Skagerrak . De siste årene har det også blitt påvist trekk fra Finland via Åland og via det trangeste stedet i Bottenvika (Kvarken) til Sverige . Kruszynski mfl. (2020) viste gjennom isotopanalyse av hårprøver fra trekkende trollflaggermus som ble fanget inn på øyer i Nordsjøen og Østersjøen at disse mest sannsynlig hadde tilbrakt sommeren i Russland og Baltikum. Dette kombinert med det store antallet flaggermus som blir påvist på trekk i Finland og Sverige tyder på at en vesentlig del av dyrene som blir påvist i Fennoskandia i trekkperioden ikke yngler der . Interessant i den sammenheng er at mange av dyrene som ble fanget nordøst i Sverige var voksne hanner . Registreringer av trollflaggermus i Skåne i begynnelsen av april kan tyde på at det også stedvis foregår overvintring . Frem til 2005 ble arten i Sverige vurdert som NT, fra 2010 som LC . Trollflaggermus ble første gang registrert i Norge ved Bergen på 1990-tallet . Siden er den påvist på en rekke lokaliteter hovedsakelig langs kysten nord til Trøndelag . Funn utenom artens trekkperioder er så godt som utelukkende kjent fra Rogaland og Hordaland . De fleste av disse funnene gjelder sommerfunn (andre halvdel av mai-midten av juli). Nylig har det imidlertid også blitt gjort lydopptak av trollflaggermus i begynnelsen av juli utenfor Grimstad (Aust-Agder) som tyder på sommertilhold der . Det er ikke funnet ynglekolonier eller tegn til sannsynlig yngling (funn av ammende hunndyr, ikke flygedyktige unger eller ungdyr som akkurat har begynt å fly (vekstsoner i fingerleddene avslører ung alder på flaggermus ) . Så vidt vites har det kun tre ganger lyktes å fange trollflaggermus i yngleperioden i Norge (to ganger i Hordaland, Michaelsen mfl. 2016; én gang i Rogaland, NZFs flaggermusgruppe). Alle tre viste seg å være voksne hanner. Fra vårtrekket (april-mai) foreligger det lydopptak fra Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Sør-Trøndelag . Utenom funnene i Trøndelag er disse gjort ved eller nær kjente fugletrekklokaliteter. Fra høsttrekket (august-september) foreligger det vesentlig flere funn. Disse fordeler seg over et stort geografisk område som vesentlig dekker kystnære områder fra Østfold til Sør-Trøndelag . Flertallet av disse funnene er gjort i september. Det foreligger også spredte funn fra Nordland og Finnmark . Det er ukjent hvor dyrene kommer fra og hvorvidt de overvintrer i Norge. Med bakgrunn i fravær av tegn til yngling i Norge og situasjonen i Europa for øvrig, er det nærliggende å tro at i hvert fall brorparten av dyr som blir påvist på trekk i Norge stammer fra utlandet. At dyr som kommer fra, eller er på vei til Sverige (og muligens Danmark), følger kysten av Sør-Norge blir sannsynliggjort av funn i Østfold, Oslo, Vestfold og Aust-Agder . Funn i Trøndelag kan ha sin opprinnelse fra trollflaggermus som flyr fra Finland over Kvarken til Sverige. Dette forutsetter en øst-vest korridor gjennom innlandet av Sverige. En slik korridor er påvist for trekkfugler . Bangjord og Tilseth har de senere årene forsøkt å påvise trekk av arten i dalfører som strekker seg både mot Sverige og sørover med blandet hell. Dette skyldes til dels tekniske problemer, dårlig vær eller for korte undersøkelsestidsrom . Michaelsen har gjort lydopptak under høsttrekket i øvre delen av Gudbrandsdalen og i Ottadalen som sammen med funnene i Trøndelag gir belegg for at dalfører blir brukt som trekk-korridorer. Utplassering og kontroll av flaggermuskasser i Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland har hittil ikke resultert i funn av trollflaggermus . Kassene er imidlertid hyppig brukt av dvergflaggermus som muligens dominerer over trollflaggermus i kassene . Det er uvisst om og i hvilken grad trollflaggermus overvintrer i Norge. I Artsobservasjoner er det ikke registrert noen sikre vinterfunn (desember-februar) av arten . Det foreligger to novemberfunn, ett fra Larvik (Vestfold) og ett fra Randaberg (Rogaland). Begge funnene er gjort på eller nær kjente trekklokaliteter for fugl og kan tolkes som sene trekkregistreringer. Fra Stavangerområdet foreligger det imidlertid lydopptak fra slutten av desember som må tolkes som overvintringsfunn . Regelmessige funn fra olje- og gassinstallasjoner, samt fra båter i Nordsjøen og Norskehavet både vår og høst, gir klare indikasjoner på at trollflaggermus bruker bl.a. Norge på sin trekk fra og til sine overvintringsområder i fortrinnsvis Storbritannia . Lydregistreringer i oktober på utsatte trekklokaliteter som Utsira og Revtangen i Rogaland bør sees i lys av pågående trekk over Nordsjøen. Enkelte trollflaggermus blir tydeligvis satt ut av kurs og/eller fraktes med båter til steder som ligger langt utenfor deres vanlige trekk- eller overvintringsområder . Følgelig gjenstår det som uklart i hvilken grad trollflaggermus overvintrer i Norge. Det er også uklart hvor stor andel av dyrene som er her om sommeren – og som blir påvist her i trekkperioden – som overvintrer i utlandet.Trollflaggermus er en overveiende vestpalearktisk art som finnes i spredte forekomster fra Pyrenéhalvøya og Storbritannia nord til Sør-Skandinavia og Sør-Finland, og øst til Ural og Kaukasus . Den er en langdistansetrekker som formerer seg og tilbringer sommeren i nordøstlige Europa, men går i dvale og overvintrer i sørvestlige og sørlige deler av verdensdelen. Den kan trekke opptil 2000 kilometer. Funn på oljeplattformer og skip viser at den krysser rett over Nordsjøen og Østersjøen. Ultralydundersøkelser viser at Alpene passeres i en høyde på 1100–3100 moh.Arten ble først gang funnet i Norge på 1980-tallet, og den er nå registrert langs kysten fra Vestfold til Møre og Romsdal. Det er ikke kjent om arten reproduserer eller overvintrer i Norge, og en del av funnene dreier seg antakelig om trekkende individer som passerer landet. Funn om sommeren tyder på at det kan finnes en ynglende bestand på Sør- og Sørvestlandet. == Miljøstatus == Studier fra nordvestlige Europa viser at trollflaggermus er en av de tre flaggermusartene som hyppigst blir drept i vindturbiner; de to andre er storflaggermus (Nyctalus noctula) og tusseflaggermus. Disse artene flyr ganske høyt i de frie luftmasser, mens andre flaggermus flyr lavere og derfor sjelden kolliderer med rotorbladene. Det er helst uerfarne ungdyr som mister livet. Isotopundersøkelser av individer drept ved tyske vindkraftverk tyder på at de drepte trollflaggermusene kommer fra de nordlige baltiske land og Russland. Tap av hule trær er en annen trussel. Arten er regnet som sårbar og er beskyttet i Habitatdirektivet. == Rødlistevurdering == Vurdering: Veilederen til rødlistevurdering for Norsk rødliste for arter 2021 sier at en art kan vurderes til rødlista når det er sannsynlig at arten har en fast reproduserende bestand i Norge. IUCN-hovedveilederen definerer reproduksjon som yngling - ikke spilleatferd eller paring (IUCN 2019). Men veilederen for tilpasning av IUCN kriteriene til regionalt og nasjonalt nivå spesifiserer at et land kan ha en ynglende bestand av en art dersom hele reproduksjonssyklusen ("the entire reproductive cycle") eller kun en viktig del av den gjennomføres i landet. Artsdatabanken vurderer i likhet med flere andre land at spilleatferd og paring er en viktig del av reproduksjonssyklusen. Så i denne konteksten er paring også å anse som reproduksjon. Arten skal ha reprodusert selvstendig i mer enn 10 år og med mer enn 20 reproduserende individer . Frem til i dag har ingen ynglekolonier blitt funnet i Norge. Det er snarere sannsynlig at situasjonen tilsvarer den i andre land i artens vestligste utbredelsesareal, nemlig at det er først og fremst hanner som opptrer her i sommerhalvåret. Det kan ikke utelukkes at arten har ynglekolonier i Norge fra til annen. Det er videre mulig at arten vil etablere ynglekolonier her i fremtiden parallelt med hvordan situasjonen i Storbritannia og Sverige ser ut til å ha utviklet seg. På den annen side finnes det også eksempler som Nederland der det – til tross for en årelang intensiv kartlegging – fortsatt bare er konstatert to ynglinger i løpet av de siste 25 år . En eventuell etablering av ynglekolonier vil være påvirket av dyr som trekker gjennom landet. Det har så langt heller ikke blitt funnet paringsgrupper, men det foreligger opptak av sosiale lyder som kan tyde på spillatferd. Med bakgrunn i artens biologi og spilleatferd i Vest-Europa er det sannsynlig at spill og paring forekommer i Norge. Formodentlig vil eventuelle paringsgrupper i hovedsak bestå av stedfaste hanndyr og hunndyr som er på reise fra sine østlige ynglekolonier til overvintringsområder i enten Norge eller landene sørvest for oss. Antall hunndyr vil i en slik situasjon fort være større enn antall hanndyr (se Beskrivelse av arten). Dersom man antar en lik kjønnsfordeling blant avkommet, burde i nærhet av 2/3 av dyr på trekk være hunndyr. Hunndyrene parer seg allerede i sin første høst for å kunne føde unger i den påfølgende sommeren. Selv om det er sannsynlig at paringsgrupper finnes i Norge, vet vi ikke hvor stor andel av dyrene deltar i paringsaktivitet og hvor stor andel flyr videre uten å delta i slik aktivitet. Limpens mfl. (2017) gjorde et forsøk på å estimere populasjonsstørrelse og andel trekkende dyr for land som kan knyttes til trekk over den sørlige delen av Nordsjøen. Anslagene har imidlertid klare metodologiske begrensninger, ikke minst for Norge sin del, der gode estimater for bestanden til ulike deler av året mangler. Antall hunndyr som har tilhold i Norge (50 - 5 000) om sommeren ser ut til å være nokså overvurdert. Basert på registreringene om høsten er det trolig at 1 000 dyr eller flere trekker gjennom landet . Grunnet usikkerheten i hvilken grad disse dyrene deltar i paringsaktivitet, settes tallet for reproduksjonsdyktige individ til 1 000 eller færre. Dette kvalifiserer til Sårbar (VU) etter D1-kriteriet (antall produksjonsdyktige individer). Ettersom situasjonen er sterk påvirket av populasjoner i våre naboland, nedgraderes vurderingen til Nær truet (NT). Det er usikkert hvorvidt arten har økt i antall. Nye påvisninger i både rom og tid går nemlig hånd i hånd med bruk av nye registreringsteknikker i til dels nye områder. Det finnes imidlertid ingen grunn til å mistenke en populasjonsnedgang i Norge. Arten er blant de vanligste ofre som er funnet under vindkraftanlegg. Vindturbiner blir satt opp langs store deler av trekkrutene, både på land og i havet. Den kumulative effekten av disse vindkraftanleggene gir grunn for bekymring . Trollflaggermus trekker gjennom store deler av Europa i løpet av året. Flerårige, standardiserte overvåkningsdata vil kunne gi et bedre bilde av artens status i Norge. Det bør gjøres en innsats for å påvise både yngling og paringsgrupper. Førstnevnte kan gjøres ved å kjønns- og aldersbestemme dyr som fanges inn i perioden juni-juli, samt å radiomerke eventuelle hunndyr eller flygedyktige unger. Isotopanalyse av hår til dyr på trekk vil sannsynliggjøre opprinnelsen til disse dyrene. Kontroll av flaggermuskasser i trekkperioden vil kunne bidra til å påvise paringsgrupper og bør fortsettes og intensiveres. Opprettelse av flere kassefelt bør tilstrebes. Utplassering av ultralydloggere på strategiske steder bør videreføres og utvides for å lokalisere viktige trekkruter og for å overvåke bestandsnivået. Analyse av eksisterende og fremtidige lydopptak med tanke på forekomst av sosiale lyder vil gi en god indikasjon på i hvilket omfang paringsspill finner sted i Norge. Konklusjon: Trollflaggermus vurderes som VU (Sårbar), men nedgraderes til NT (Nær truet) i fase 2 grunnet sterk påvirkning av populasjoner i våre naboland. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trollflaggermus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Trollflaggermus i Encyclopedia of Life (en) Trollflaggermus i Global Biodiversity Information Facility (no) Trollflaggermus hos Artsdatabanken (sv) Trollflaggermus hos Dyntaxa (en) Trollflaggermus hos Fauna Europaea (en) Trollflaggermus hos ITIS (en) Trollflaggermus hos NCBI (en) Kategori:Pipistrellus nathusii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Pipistrellus nathusii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Pipistrellus nathusii – detaljert informasjon på Wikispecies

Artsdatabanken (2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergflaggermus_(tidligere)

2023-02-04

Dvergflaggermus (tidligere)

['Kategori:Pekere']

Dette er to arter vi ikke klarte å skille før i 1999, så i gammel litteratur vet vi ikke alltid sikkert hvilken art det gjelder.Dvergflaggermus kan da referere til: Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus, den vanlige arten i Norge, kalles fremdeles dvergflaggermus, men før 1999 med vitenskapelig navn Pipistrellus pipistrellus Tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus, en sørligere art med få funn lengst sør i Norge, frem til 1999 kalt dvergflaggermus (Pipistrellus pipistrellus)

Dette er to arter vi ikke klarte å skille før i 1999, så i gammel litteratur vet vi ikke alltid sikkert hvilken art det gjelder.Dvergflaggermus kan da referere til: Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus, den vanlige arten i Norge, kalles fremdeles dvergflaggermus, men før 1999 med vitenskapelig navn Pipistrellus pipistrellus Tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus, en sørligere art med få funn lengst sør i Norge, frem til 1999 kalt dvergflaggermus (Pipistrellus pipistrellus)

Dette er to arter vi ikke klarte å skille før i 1999, så i gammel litteratur vet vi ikke alltid sikkert hvilken art det gjelder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Argentina_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Argentina under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i Argentina', 'Kategori:Argentina under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900']

Argentina under Sommer-OL 1900. Det var én deltaker, en mannlig fekter, som konkurrerte for Argentina under Sommer-OL 1900 i Paris. Argentina vant ikke noen medalje under OL i 1900.

Argentina under Sommer-OL 1900. Det var én deltaker, en mannlig fekter, som konkurrerte for Argentina under Sommer-OL 1900 i Paris. Argentina vant ikke noen medalje under OL i 1900. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. == Kilder == Resultater og profilside Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Argentina under Sommer-OL 1900. Det var én deltaker, en mannlig fekter, som konkurrerte for Argentina under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Haiti_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Haiti under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900-årene i Haiti', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Haiti under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med feil i FlaggIOC-mal', 'Kategori:Sport i Karibia i 1900']

Haiti under Sommer-OL 1900. Det var to sportsutøvere fra Haiti, to mannlige fektere som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris, Haiti vant ingen medaljer.

Haiti under Sommer-OL 1900. Det var to sportsutøvere fra Haiti, to mannlige fektere som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris, Haiti vant ingen medaljer. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 12. februar 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Haiti under Sommer-OL 1900. Det var to sportsutøvere fra Haiti, to mannlige fektere som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris, Haiti vant ingen medaljer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bagasje

2023-02-04

Bagasje

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Reiseeffekter']

Bagasje er det av klær, toalettsaker og annet utstyr en har med seg når en er ute og reiser på lengre turer og med beregnet mere enn få timers fravær. I noen sammenhenger kalles bagasjen for reisegods, som var NSBs gamle navn for slikt som skulle sendes i egen reisegodsavdeling og utleveres ved ankomst. Hva en har med seg, og hva man transporterer bagasjen i, varierer med reisemåte og formål. For en enkelt person på reise med offentlig transportmiddel, er det vanligst med bag, koffert eller ryggsekk. Flyselskapene har satt grenser for både samlet bagasjevekt, og ytre mål for kabinbagasje, mens andre former for transport på land eller sjø, ikke har slike grenser. Det er også grenser for hva man kan medbringe i bagasjen når man reiser med fly. Eksempler på gjenstander man ikke kan medbringe i bagasjen er: Radioaktivt materiell Diverse sprengstoff

Bagasje er det av klær, toalettsaker og annet utstyr en har med seg når en er ute og reiser på lengre turer og med beregnet mere enn få timers fravær. I noen sammenhenger kalles bagasjen for reisegods, som var NSBs gamle navn for slikt som skulle sendes i egen reisegodsavdeling og utleveres ved ankomst. Hva en har med seg, og hva man transporterer bagasjen i, varierer med reisemåte og formål. For en enkelt person på reise med offentlig transportmiddel, er det vanligst med bag, koffert eller ryggsekk. Flyselskapene har satt grenser for både samlet bagasjevekt, og ytre mål for kabinbagasje, mens andre former for transport på land eller sjø, ikke har slike grenser. Det er også grenser for hva man kan medbringe i bagasjen når man reiser med fly. Eksempler på gjenstander man ikke kan medbringe i bagasjen er: Radioaktivt materiell Diverse sprengstoff == Se også == Oppbevaringsboks, brukt til bagasjeoppbevaring i transportsentre som bussentraler og flyplasser

Bagasje er det av klær, toalettsaker og annet utstyr en har med seg når en er ute og reiser på lengre turer og med beregnet mere enn få timers fravær. I noen sammenhenger kalles bagasjen for reisegods, som var NSBs gamle navn for slikt som skulle sendes i egen reisegodsavdeling og utleveres ved ankomst.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

2023-02-04

Hellas

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Hellas', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821']

Hellas (gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Hellás)), offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan. Landet grenser til Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria i nord, Tyrkia i nordøst, Egeerhavet i øst, det joniske hav i vest, og Middelhavet i sør. Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermed verdens 12. lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, Kreta, ligger ikke i en øygruppe. Hellas har vært medlem av Den europeiske union siden 1981, NATO siden 1952, OECD siden 1961 og ESA siden 2005. Ifølge Det internasjonale pengefondet var gjennomsnittlig inntekt i Hellas for året 2007 35 166, tilsvarende 245 458 norske kroner. Dette tilsvarte omtrent den gjennomsnittlige inntekten i Tyskland, Frankrike eller Italia. Athen er hovedstad. Thessaloniki, Pireus, Patras, Kalamata, Iraklio, Larisa, Volos, Ioannina, Kavala, Rhodos og Serres er noen av landets større byer.

Hellas (gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Hellás)), offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan. Landet grenser til Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria i nord, Tyrkia i nordøst, Egeerhavet i øst, det joniske hav i vest, og Middelhavet i sør. Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermed verdens 12. lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, Kreta, ligger ikke i en øygruppe. Hellas har vært medlem av Den europeiske union siden 1981, NATO siden 1952, OECD siden 1961 og ESA siden 2005. Ifølge Det internasjonale pengefondet var gjennomsnittlig inntekt i Hellas for året 2007 35 166, tilsvarende 245 458 norske kroner. Dette tilsvarte omtrent den gjennomsnittlige inntekten i Tyskland, Frankrike eller Italia. Athen er hovedstad. Thessaloniki, Pireus, Patras, Kalamata, Iraklio, Larisa, Volos, Ioannina, Kavala, Rhodos og Serres er noen av landets større byer. == Navn == På norsk het landet Grekenland inntil 1932, da nynorsk- og samnorsk-krefter vant fram med sitt krav om at dette navnet skulle avskaffes. Det kunne ikke aksepteres fordi det var importert fra det tyske ordet Griechenland via det danske språk. Siden den gang har det offisielle landsnavnet vært Hellas på norsk. == Naturgeografi == Hellas grenser til Albania, Nord-Makedonia, Bulgaria og Tyrkia. Fastlands-Hellas består av den sørligste delen av Balkan, (også kalt det greske fastlandet) og halvøya Peloponnes. Hellas' to største byer, Athen og Thessaloniki, ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som Kykladene, Dodekanesene, Sporadene, De joniske øyer, de nordøstlige egeiske øyer og De saroniske øyer. Øya Kreta ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke Kypros, som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som er eget land og geografisk ligger nærmere Tyrkia. === Klima === Klimaet i Hellas er et typisk middelhavsklima. I Nord-Hellas kan vinteren sammenlignes med norske vinterforhold. Det kan være kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er heller ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også av og til snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder. Men størstedelen av landet har forholdsvis mild, fuktig vinter og tørr varm sommer. Gjennomsnittstemperaturen i Hellas om sommeren er 28 grader, men det er ofte mye varmere. Juli og august er såkalte «røde måneder», da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 grader. Det er varmt i Hellas fra april til oktober, og det er på denne tiden at det er mest ideelt å reise dit. Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager. === Øyer === Kykladene består av Mykonos, Delos, Paros, Antiparos, Naxos, Koufonisia, Keros, Skhinousa, Iraklia, Donousa, Amorgos, Ios, Folegandros, Santorini, Thirasia, Anafi, Milos, Sifnos, Serifos, Syros, Tinos, Kythnos, Kea og Andros. Dodekanesene består av Astypalaia, Rhodos, Khalki, Kastellorizo, Kos, Pserimos, Kalimnos, Tilos, Telendos, Nisyros, Leros, Patmos, Lipsi, Symi, Kárpathos og Kasos. Sporadene består av Skiathos, Skopelos, Alonnisos og Skiros. De joniske øyer består av Korfu, Paxos, Antipaxos, Lefkada, Ithaka, Kefalonia, Zakynthos og Kythira. De nordøstlige øyene i Egeerhavet består av Samos, Ikaria, Khíos, Psará, Inousses, Lésvos, Limnos, Agios Efstratios, Thasos og Samothraki. De saroniske øyer består av Egina, Poros, Hydra og Spetses. == Demografi == 14,3% av befolkningen er fra 0-14 år. 66,6% av befolkningen er fra 15-64 år. 19,1 % av befolkningen er over 65 år. Levealder for kvinner er 82,21 år. Levealder for menn er 76,98 år. === Religion === Den gresk-ortodokse kirken er landets offisielle religion, men det er likevel full religionsfrihet. Hellas er et av Europas mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en Gud, som er det tredje høyeste av alle EU-land, etter Malta og Kypros. 98 % av befolkningen definerer seg som kristne (97 % gresk-ortodokse). Det er svært få ikke-ortodokse kristne i Hellas. De utgjør om lag 1 % av den totale befolkningen. Det er 50 000 registrerte katolikker, men den katolske innvandrerbefolkningen er så høy som 200 000. De protestantiske kirkene har 30 000 medlemmer, pinsevenner har 12 000 medlemmer, og Jehovas vitner har 28 243 aktive medlemmer. Andre trosretninger finnes, men utgjør svært lite av totalen: 653 mormonere, 501 adventister, og 30 metodister. 0,95 % av befolkningen sier ifølge folketellingen i 1991 at de følger islam, men totalt er det rundt 3 % av befolkningen som har muslimsk bakgrunn. Den muslimske minoriteten er hovedsakelig lokalisert helt øst i Trakia, ikke langt fra Tyrkia. Athen er det eneste EU-hovedstaden uten et særskilt gudshus (moske) og dets kriterier for den muslimske befolkning. Hellas' historiske og tradisjonelle kamp mot tyrkere, samt folke-utvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig og de påfølgende årene, er de historiske årsakene til det lille antallet muslimer i Hellas. De siste årene har muslimene vært stadig mer utsatt for hets, angrep og forfølgelse fra høyre-ekstreme grupperinger og politiske partier, som har fått mer oppslutning siste årene . Ved valget i 2012 var oppslutningen til det mest høyre-ekstreme partiet i Hellas, Gyllent daggry, økt til 7 %. Jødedom har eksistert i Hellas i mer enn 2 000 år. I år 1900 var over halvparten av Thessalonikis befolkning jøder, eller 80 000. I dag har derimot Hellas ikke mer enn 5 500 jøder. == Historie == I den greske bronsealderen vokste det frem sivilisasjoner rundt Egeerhavet. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet til minoiske Kreta og det mykenske Peloponnes. Rundt 800 f.Kr. oppstod flere bystater. Polisene grunnla flere kolonier rundt Middelhavet. De stod mot flere persiske invasjonsforsøk og la grunnlaget for den hellenistiske sivilisasjonen. Aleksander den store spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen. Romerriket erobret Hellas i 168 f.Kr. Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. Med Konstantinopel som sentrum spredte Østromerriket gresk kultur. Konstantinopel falt i 1453, og området ble dominert av Det osmanske riket. Hellas var del av Det osmanske riket frem til 1820-tallet. Grekerne gjorde da opprør og etter undertegnelsen av Konstantinopel-traktaten i 1832 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat. Etter andre verdenskrig brøt det ut en borgerkrig som varte i to år. Det ble gjennomført militærkupp i 1967, og monarkiet ble avskaffet i 1973. I 1974, etter å ha stått bak et statskupp på Kypros, brøt militærjuntaen sammen. Året etter ble Hellas erklært som republikk, med et demokratisk styresett. Hellas ble medlem av EU i 1981. == Næringsliv == === Utenrikshandel === Viktige varer som blir eksportert fra Hellas er mat- og drikkevarer, petroleum, stål, olivenolje og tobakk. Viktige importvarer er olje, forskjellige maskiner blant annet til industri og transport, plastprodukter. Viktige handelspartnere er Frankrike, Tyskland og Italia. == Kultur == === Litteratur === Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk. Man skiller mellom litteraturen i antikken (inntil 300-tallet e. Kr.), i bysantinsk (300-1100-tallet) og i moderne tid (etter 1100-tallet). Gresk litteratur refererer også til de litterære skrifter av innfødte i områder under gresk innflytelse, og til hele perioden hvor gresktalende mennesker har eksistert. Gresk litteratur representerer den første betydelige litteratur i Europa, og dens forfattere, verker, poetikk og sjangrer har vært dominerende for europeisk litteratur opp til moderne tid. === Matkunst === Det greske kjøkken er karakterisert av sunn middelhavsmat, noe som er særlig framhevet av deres velkjente matretter. Gresk kjøkken benytter friske ingredienser i et mangfold av lokale matretter som moussaka, stifado, gresk salat, fasolada, spanakopita og souvlaki. En del matretter har historie som går tilbake til antikkens Hellas, som skordalia (en tykk puré bestående valnøtter, mandel, opphakket løk og olivenolje), linsesuppe, retsina (hvitvin eller rosévin forseglet med furuharpiks) og pasteli (en dessert med sesamfrø bakt med honning). Gjennomgående liker grekere ofte småretter som meze med ulike former for dip som tzatziki, grillet blekksprut og små fisker, fetaost, dolma (grønnsaksrett med ris, solbær, og pinjekjerner pakket inn i vinblader), poltos, med oliven og ost. Olivenolje benyttes til nær enhver rett. Søte desserter som galaktoboureko (pudding gjort av semule og filodeig), og drikke som ouzo, metaxa og et mangfold av viner, inkludert retsina (en særegen gresk harpikssmakende hvit- eller rosévin). Gresk kjøkken varierer stort mellom det greske fastlandet og fra øy til øy. Den bruker ofte mer smakstilsetninger enn andre kjøkken langs Middelhavet: bergmynte (oregano), mynte, hvitløk, løk, dill, og laurbærblader. Andre vanlige urter og krydder er basilikum, timian, og fennikelfrø. Mange greske matretter, særlig i de nordlige delene av landet benyttet såkalte ‘søte’ kryddersorter i kombinasjon med kjøtt, eksempelvis kanel og kryddernellik i sine matretter. === Sport === Et av de største øyeblikkene i gresk idrettshistorie kom i 2004 da Hellas mot alle odds ble europamestere i fotball. Per juli 2008 ligger de på en 18.-plass på FIFAs verdensranking. Olympiakos er den mest suksessrike fotballklubben i Hellas og har 37 seriemesterskap (de resterende klubbene har 36 til sammen), 24 cuptitler, har vunnet the double 14 ganger og spiller i år (2009–2010) for sitt sjette strake seriemesterskap. Klubben hører til Pireus, og hjemmebanen Georgios Karaiskakis Stadion, som klubben selv eier, har 33.334 sitteplasser og ble rekonstruert til OL i Athen i 2004, og har siden den gang stått i sin nåværende form. AEK står for Athlitiki Enosis Konstantinoupoleos, og ble dannet i 1924 av greske flyktninger fra Istanbul, som den gang het Konstantinopel. Det er nå en av Hellas mest suksessrike fotballklubber, med 11 greske serietitler, 13 cupmesterskap og stadige opptredener i Champions League. De spiller sine hjemmekamper på 71000-seteren Olympic Stadion, hvor Champions League-finalen i 2007 ble spilt. Panathinaikos' hjemmebane er til sammenligning et lite stadion. Den heter Apostolos Nikolaidis og tar 16620 tilskuere, men dette var i mange år det greske fotballandslagets hjemmebane. Panathinaikos har 19 seriemesterskap og 16 cuptitler å slå i bordet med, og har vært i kvartfinalen i Champions League. Panionios FC er den eldste av alle greske toppfotballklubber, og ble dannet i Izmir i Tyrkia i 1890. Sammenlignet med de andre to, har ikke Panionios vunnet stort. Men de har vært i toppserien gjennom nesten hele sin eksistens. Deres hjemmekamper er på Panionios Stadion i bydelen Nea Smyrni (Nye Izmir), som tar 11700 tilskuere. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Akropolis med Parthenon i Athen (1987) De arkeologiske utgravningene i Delfi (1987) De arkeologiske utgravningene i Epidauros (1988) De arkeologiske utgravningene i Olympia (1988) De arkeologiske utgravningene i Vergina (1996) De arkeologiske utgravningene i Mykene og Tiryns (1999) Delos (1990) Kloster og grotte på øya Patmos (1999) Gamlebyen på Rhodos (1988) Meteora (1988) Klostrene i Dafni (Athen), Hossios Luckas (Delfi) og Nea Moni på øya Khíos (1990) Athos (1988) Mistrá (1989) Tidlig kristne og bysantiske monumenter i Thessaloniki (1988) Pythagoreion og Heraion på Samos (1992) Apollon Epikourios-templet i Bassae (1986) Gamlebyen i Korfu (2007) Det arkeologiske stedet Filippi (2016)Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2013 – Middelhavskjøkkenet 2014 – Mastikk, aromatiske harpiksen fra busken pistacia lentiscus, på øya Khios 2015 – Tinian marmor håndverk 2016 – Momoeria, nyttårsfeiring i åtte landsbyer i Kozani-området, Vest-Makedonia2019 – Transhumance, sesongmessig driving av husdyr rundt Middelhavet og i alpene2020 – Polyphonic Caravan, polyfoniske Epirus-sangen2021 – Bysantinsk sang == Se også == Agiorgitiko stedstypisk vindrue == Referanser == == Eksterne lenker == UDs land- og reiseinformasjon: Hellas (no) Statistikk og andre data om Hellas i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Hellas under Sommer-OL 1900. Det var tre sportsutøvere, alle menn, som konkurrerte for Hellas under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/World_Trade_Center_Mexico

2023-02-04

World Trade Center Mexico

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Mexico by', 'Kategori:Sider med kart']

World Trade Center Mexico by er et bygningskompleks i Mexico by. Den mest iøynefallende og kjente av bygningene er den 207 meter høye Torre WTC, som er Mexico bys tredje høyeste bygning (medregna antenna). Komplekset inneholder blant annet et konferansesenter, kultursenter, kino, shoppingsenter, parkeringshus, samt den roterende restauranten Belini og baren Sky Bar på toppen. Polyforum Cultural Siqueiros er også en del av World Trade Center. Fram til ombygginga i 1995 var komplekset kjent som Hotel de México. World Trade Center Mexico ligger langs Avenida de los Insurgentes.

World Trade Center Mexico by er et bygningskompleks i Mexico by. Den mest iøynefallende og kjente av bygningene er den 207 meter høye Torre WTC, som er Mexico bys tredje høyeste bygning (medregna antenna). Komplekset inneholder blant annet et konferansesenter, kultursenter, kino, shoppingsenter, parkeringshus, samt den roterende restauranten Belini og baren Sky Bar på toppen. Polyforum Cultural Siqueiros er også en del av World Trade Center. Fram til ombygginga i 1995 var komplekset kjent som Hotel de México. World Trade Center Mexico ligger langs Avenida de los Insurgentes. == Se også == Liste over Mexico bys høyeste bygninger == Eksterne lenker == World Trade Centers offisielle hjemmeside Torre WTCs hjemmeside

World Trade Center Mexico by er et bygningskompleks i Mexico by. Den mest iøynefallende og kjente av bygningene er den 207 meter høye Torre WTC, som er Mexico bys tredje høyeste bygning (medregna antenna).

https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_Hundido

2023-02-04

Parque Hundido

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mexicos føderale distrikts geografi', 'Kategori:Parker i Mexico by']

Parque Hundido («Den nedsunkne parken»), offisielt Parque Luis G. Urbina, er en av de mest kjente parkene i Mexico by. Den ligger langs Avenida de los Insurgentes i delegasjonen Benito Juárez. Det ble anlagt en park på stedet allerede på slutten av 1800-tallet, men dagens park åpna i juli 1997. Den har et areal på 99,052 m². Parken er anlagt i flere høydenivåer, og inneholder flere attraksjoner. Midt i parken er det en stor blomsterklokke, med en høyreist flaggstang med det meksikanske nasjonalflagget. I 1972 ble det plassert ut en rekke reproduksjoner av arkeologiske objekter i Parque Hundido. Disse kan ses ved å følge seks ulike ruter, en for hver av de seks kulturene som objektene stammer fra: altiplano, zapotekerne, mayaene, olmekerne, totonakerne og huastekerne.

Parque Hundido («Den nedsunkne parken»), offisielt Parque Luis G. Urbina, er en av de mest kjente parkene i Mexico by. Den ligger langs Avenida de los Insurgentes i delegasjonen Benito Juárez. Det ble anlagt en park på stedet allerede på slutten av 1800-tallet, men dagens park åpna i juli 1997. Den har et areal på 99,052 m². Parken er anlagt i flere høydenivåer, og inneholder flere attraksjoner. Midt i parken er det en stor blomsterklokke, med en høyreist flaggstang med det meksikanske nasjonalflagget. I 1972 ble det plassert ut en rekke reproduksjoner av arkeologiske objekter i Parque Hundido. Disse kan ses ved å følge seks ulike ruter, en for hver av de seks kulturene som objektene stammer fra: altiplano, zapotekerne, mayaene, olmekerne, totonakerne og huastekerne. == Eksterne lenker == Parker i delegasjonen Benito Juárez

Parque Hundido («Den nedsunkne parken»), offisielt Parque Luis G. Urbina, er en av de mest kjente parkene i Mexico by.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mitja_Valen%C4%8Di%C4%8D

2023-02-04

Mitja Valenčič

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gorenjska', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske alpinister']

Mitja Valenčič (født 1. februar 1978) er en slovensk alpinist. Han har spesialisert seg innen disiplinene slalåm og storslalåm. Den 5. januar 1997 debuterte han i verdenscupen i et storslalåmrenn i Kranjska Gora, uten å komme til finaleomgangen. Han sikret seg sine første verdenscuppoeng da han ble nr. 18 i slalåm i Kitzbühel 26. januar 1998. Valenčičs beste plassering i verdenscupen er tre niendeplasser, alle i slalåmrenn: 15. desember 2003 i Madonna di Campiglio, 9. februar 2008 i Garmisch-Partenkirchen og 16. november 2008 i Levi. Han har deltatt i tre verdensmesterskap, og den beste plasseringen (i VM 2007 i Åre) er en niendeplass i storslalåm. Under OL 2006 i Torino ble han nummer tolv i storslalåm. Under ble OL 2010 han nummer seks i slalåm.

Mitja Valenčič (født 1. februar 1978) er en slovensk alpinist. Han har spesialisert seg innen disiplinene slalåm og storslalåm. Den 5. januar 1997 debuterte han i verdenscupen i et storslalåmrenn i Kranjska Gora, uten å komme til finaleomgangen. Han sikret seg sine første verdenscuppoeng da han ble nr. 18 i slalåm i Kitzbühel 26. januar 1998. Valenčičs beste plassering i verdenscupen er tre niendeplasser, alle i slalåmrenn: 15. desember 2003 i Madonna di Campiglio, 9. februar 2008 i Garmisch-Partenkirchen og 16. november 2008 i Levi. Han har deltatt i tre verdensmesterskap, og den beste plasseringen (i VM 2007 i Åre) er en niendeplass i storslalåm. Under OL 2006 i Torino ble han nummer tolv i storslalåm. Under ble OL 2010 han nummer seks i slalåm. == Meritter == (Per 28. desember 2008) OL Torino 2006: Tolvteplass i storslalåm Vancouver 2010: Sjetteplass i slalåmVM Vail/Beaver Creek 1999: 23.-plass i slalåm Santa Caterina 2005: 15.-plass i slalåm, 21. i storslalåm Åre 2007: Niendeplass i storslalåmJunior-VM Hoch-Ybrig 1996: Åttendeplass i slalåm, ellevteplass i storslalåm Schladming 1997: Femteplass i storslalåm, 27. i Super-G Megève 1998: 18.-plass i storslalåmVerdenscupen Tre plasseringer blant de ti fremste == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Mitja Valenčič – Olympedia (en) Mitja Valenčič – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Mitja Valenčič – FIS (alpint) (en) Mitja Valenčič – ski-db.com

| høyde = 178 cm

https://no.wikipedia.org/wiki/Cuicuilco

2023-02-04

Cuicuilco

['Kategori:Arkeologiske steder i Mexico by', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Mexicos føderale distrikts geografi']

Cuicuilco (nahuatl for «Sted hvor det synges og danses» eller «Sted med farger og sang») er et arkeologisk funnsted i Pedregal de San Ángel sør i Mexico by, i krysset mellom Avenida de los Insurgentes og Anillo Periférico. Cuicilco var fram til begynnelsen av det første århundret før vår tidsregning et av de viktigste seremonielle sentrene i Mexico-dalen, og var også et av de første. Hovedkonstruksjonen er en sirkelforma pyramide som ble bygd mellom 800 og 600 f.Kr. Området befinner seg i dag i en vanskelig situasjon, ettersom det ligger som et hinder blant moderne utbygginger av byen. Deler av ruinene ligger begravd under Telmex-bygninga og kjøpesenteret Plaza Comercial Cuicuilco. På det arkeologiske funnstedet ligger det også et lite museum med gjenstander fra Cuicuilco-kulturen.

Cuicuilco (nahuatl for «Sted hvor det synges og danses» eller «Sted med farger og sang») er et arkeologisk funnsted i Pedregal de San Ángel sør i Mexico by, i krysset mellom Avenida de los Insurgentes og Anillo Periférico. Cuicilco var fram til begynnelsen av det første århundret før vår tidsregning et av de viktigste seremonielle sentrene i Mexico-dalen, og var også et av de første. Hovedkonstruksjonen er en sirkelforma pyramide som ble bygd mellom 800 og 600 f.Kr. Området befinner seg i dag i en vanskelig situasjon, ettersom det ligger som et hinder blant moderne utbygginger av byen. Deler av ruinene ligger begravd under Telmex-bygninga og kjøpesenteret Plaza Comercial Cuicuilco. På det arkeologiske funnstedet ligger det også et lite museum med gjenstander fra Cuicuilco-kulturen.

Cuicuilco (nahuatl for «Sted hvor det synges og danses» eller «Sted med farger og sang») er et arkeologisk funnsted i Pedregal de San Ángel sør i Mexico by, i krysset mellom Avenida de los Insurgentes og Anillo Periférico.

https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Glad

2023-02-04

Karl Glad

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Ledere for Næringslivets Hovedorganisasjon', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Karl Glad (født 26. september 1937 i Oslo) er en norsk jurist og næringslivsleder.

Karl Glad (født 26. september 1937 i Oslo) er en norsk jurist og næringslivsleder. == Liv og virke == Glad tok cand.jur.-graden ved Universitetet i Oslo i 1961, og tok senere en mastergrad ved Columbia University i New York. Han arbeidet deretter som dommerfullmektig i Setesdal, ligningsfunksjonær i Tønsberg og forretningsadvokat i Wikborg, Rein & Co., hvorav tre år i Japan.I 1972 begynte Glad i Akergruppen. Her ble han generaldirektør (adm. direktør) fra 1980. Da Aker fusjonerte med Norcem mot slutten av 1986 dannet Glad sammen med Kjell O. Kran og Gerhard Heiberg ledertroikaen i det nye selskapet. I årsskiftet 1987/1988 gikk Glad av fra direktørjobben i selskapet, og arbeidet med organisasjonsutvikling. Våren 1989 ble Glad Aker-toppsjef, etter at Heiberg trakk seg.I 1985 ble Glad valgt til formann i Mekaniske Verksteders Landsforening. Han gikk av i 1989, og ble erstattet av Diderik Schnitler. Høsten 1990 ble Glad valgt til NHO-direktør, og tiltrådte stillingen 1. mars 1991. Glad satt som NHO-leder frem til 1998, da han ble etterfulgt av Finn Bergesen jr. Glad har også hatt en rekke profilerte styreverv, blant annet i Kongsberg Våpenfabrikk og Norsk Jernverk. Han ble i 1999 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for fortjeneste av norsk næringsliv. == Referanser ==

Karl Glad (født 26. september 1937 i Oslo) er en norsk jurist og næringslivsleder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Glorieta_de_los_Insurgentes

2023-02-04

Glorieta de los Insurgentes

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gater og veier i Mexico by']

Glorieta de los Insurgentes er en stor rundkjøring langs Avenida de los Insurgentes, rett ved Zona Rosa, fire kvartaler fra Paseo de la Reforma i Mexico by. Her forbindes Avenida de los Insurgentes med Avenida Chapultepec, Avenida Oaxaca, Calle Jalapa og Calle Génova. Rundkjøringa er heva åtte meter over bakkenivå. Langs veien ligger metrobusstasjonen Insurgentes, og i midten av rundkjøringa befinner inngangene til Insurgentes metrostasjon seg. I midten av Glorieta de los Insurgentes er det også en stor plass omkransa av en rekke små forretninger og spisesteder. De siste åra har stedet blitt tilholdssted for et stort antall såkalte emoer.

Glorieta de los Insurgentes er en stor rundkjøring langs Avenida de los Insurgentes, rett ved Zona Rosa, fire kvartaler fra Paseo de la Reforma i Mexico by. Her forbindes Avenida de los Insurgentes med Avenida Chapultepec, Avenida Oaxaca, Calle Jalapa og Calle Génova. Rundkjøringa er heva åtte meter over bakkenivå. Langs veien ligger metrobusstasjonen Insurgentes, og i midten av rundkjøringa befinner inngangene til Insurgentes metrostasjon seg. I midten av Glorieta de los Insurgentes er det også en stor plass omkransa av en rekke små forretninger og spisesteder. De siste åra har stedet blitt tilholdssted for et stort antall såkalte emoer.

Glorieta de los Insurgentes er en stor rundkjøring langs Avenida de los Insurgentes, rett ved Zona Rosa, fire kvartaler fra Paseo de la Reforma i Mexico by. Her forbindes Avenida de los Insurgentes med Avenida Chapultepec, Avenida Oaxaca, Calle Jalapa og Calle Génova.

https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Riis

2023-02-04

Einar Riis

['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer ved Little Norway', 'Kategori:St. Olavs Orden']

Einar Riis Johannessen (født 19. oktober 1922 i Vestre Aker i Oslo, død 30. mai 2006 i Arvika i Sverige) var en norsk agent i Special Operations Executive (SOE) under andre verdenskrig.

Einar Riis Johannessen (født 19. oktober 1922 i Vestre Aker i Oslo, død 30. mai 2006 i Arvika i Sverige) var en norsk agent i Special Operations Executive (SOE) under andre verdenskrig. == Innsats under andre verdenskrig == Som SOE-agent under den andre verdenskrig var Johannessen involvert i sabotasjeaksjoner i Oslo, hvor han i april 1943 blant annet deltok i Operasjon Mardonius sammen med andre SOE-agenter som eksempelvis Max Manus. Som en konsekvens av Operation Mardonius, måtte Johannessen flykte til Sverige, for ikke lenge etter å ende i Canada og Little Norway. == Forretningsliv == Straks etter at krigen var over, ble Johannessen stasjonert i Napoli, Italia, hvor han ble involvert i flyforretninger, og hvor han ble en pioner på området, deriblant charter og kjøp og salg av fly. Etter kort tid flyttet han til Roma og fortsatte å utvide sine forretninger, spesielt fra den militære flyplassen, Ciampino. I 1961 startet han Riis Flyrederi, med tre Dakota og drev med utleie av disse flyene til andre flyselskaper. == Privatliv == Som en påskjønnelse for sin innsats som norsk olympia-attaché under OL i Roma i 1960, ble Einar Riis Johannessen i 1961 tildelt St. Olavs Orden Ridder av 1. klasse. På slutten av 1960-tallet flyttet Johannessen til Monaco hvor han bodde helt frem til han døde. Han døde under et ferieopphold på sitt feriested i Sverige. == Referanser ==

Einar Riis Johannessen (født 19. oktober 1922 i Vestre Aker i Oslo, død 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Matthew_Cao_Xiangde

2023-02-04

Matthew Cao Xiangde

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Matthew Cao Xiangde (kinesisk: 曹湘德; født 16. september 1927 i Tangzhen i det senere Pudong i Jiangsu i Kina, død 9. juli 2021 i Wuyunshan i Hangzhou) var katolsk biskop av Hangzhou i Zhejiang.

Matthew Cao Xiangde (kinesisk: 曹湘德; født 16. september 1927 i Tangzhen i det senere Pudong i Jiangsu i Kina, død 9. juli 2021 i Wuyunshan i Hangzhou) var katolsk biskop av Hangzhou i Zhejiang. == Liv og virke == === Bakgrunn === Matthew Cao Xiangde studerte først filosofi og katolsk teologi ved regionalseminaret i Wensheng i Jiaxing (1950–1952) som ble ledet av lazaristene, og ved presteseminaet i Beijing (1952–1954). Fra 1954 fortsatte han sine studier ved presteseminaret i Haimen, trass i problemene etter Mao Zedongs maktovertakelse. === Prest === Cao Xiangde ble ikke presteviet før i november 1985, noen år etter Kulturrevolusjonen, av hjelpebiskopen i Shanghai, Aloysius Jin Luxian. Deretter var han sjelesørger ved den katolske katedral i Hangzhou og i menighetene i Xiaoshan og Jinhua. === Biskop === Cao Xiangde ble valgt til biskop av Hangzhou av Den kinesiske katolske patriotiske forening. Biskopen av Haimen, Matthew Yu Chengcai, bispeviet ham den 25. juni 2000 i Hangzhou uten tillatelse fra Den Hellige Stol. Medkonsekrerende biskoper var biskopen av Nanchang, John Wu Shi-zhen, og koadjutorbiskopen i Nanking, Francis Xavier Lu Zinping. Cao Xiangdes bispevielse forverret krisen mellom Beijing og Vatikanet. Vatikanets advarsel før bispevielsen lød blant annet: En bispeordinasjon uten apostolisk mandat er et smertelig sår på den kirkelige kommunion og en alvorlig krenkelse av kanonisk disiplin. ... (En slik handling) rører ved kirkens selve konstitusjon (noe som) forklarer hvorfor kirkeloven foreskriver særlig strenge sanksjoner, både for biskopen som konsekreter og for den som mottar konsekrasjonen. Bispeordinasjoner gitt utenfor enheten med Peters etterfølger plasserer ytterligere hindre på veien mot normalisering både av Kirkens liv i Kina og mot relasjoner mellom Folkerepublikken Kina og Den Hellige Stol, som er så etterlengtet av katolikker over hele verden. Denne situasjonen kan ikke annet enn å vekke overraskelse etter uttalelser fra kinesiske politiske ledere, også nylig, som uttrykker et ønske om dialog med Den Hellige Stol.Dette var den første bispevielse uten pavelig mandat etter at fem var blitt ordinert i Beijing 6. januar samme år. I september 2004 ba Cao Xiangde og Pavestolens legitimering; pave Benedikt XVI gav ham dette den 8. juni 2008, skjønt uten å gi ham jurisdiksjon over bispedømmet.han var medlem av Den kinesiske katolske patriotiske forening (CPCA) og den såkalte kinesiske katolske bispekonfferanse; to organer kontrollert av det kinesiske kommunistiske parti; han var i en årrekke leder av CPCA og ble senere dens ærespresident. Dessuten hadde han forsete for Den kirkelige kommisjon i provinsen Zhejiang, og ledet byens politiske konsultativkonferanse.Han døde den 9. juli 2021. Et begrenset antall fikk delte ved begravelsen den 2. juli 2021. Bispedømmet forklarte at det på grunn av epidemiprenventive tiltak (covid-19-pandemien) ble gitt avkall på deltakelse fra utenfor Hangzhou ved begravelsen. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949 Biskop Matthew Yu Chengcai (1917-2006) *1959 Biskop Matthew Cao Xiangde (1929-2021) *2000 == Referanser ==

Matthew Cao Xiangde (kinesisk: 曹湘德; født 16. september 1927 i Tangzhen i det senere Pudong i Jiangsu i Kina, død 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Licio_Gelli

2023-02-04

Licio Gelli

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 15. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Italienere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Italienske fascister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for terrorisme', 'Kategori:Personer fra Pistoia', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Propaganda Due', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04']

Licio Gelli (født i Pistoia i Toscana, 21. april 1919 og død 15. desember 2015 i Arezzo Toscana) var en italiensk finansmann som er kjent for sin rolle i skandalen omkring kollapset til banken Banco Ambrosiano i 1982. Gelli var stormester i Propaganda Due fra 1966 til 1981.

Licio Gelli (født i Pistoia i Toscana, 21. april 1919 og død 15. desember 2015 i Arezzo Toscana) var en italiensk finansmann som er kjent for sin rolle i skandalen omkring kollapset til banken Banco Ambrosiano i 1982. Gelli var stormester i Propaganda Due fra 1966 til 1981. == Liv og virke == === Fascist === Gelli var aktiv fascist under styret til Benito Mussolini. På 1930-tallet lot han seg verve i den frivillige milits for nasjonal sikkerhet, en paramilitær fascistisk milits som Mussolini sendte til Spania for å støtte regimet til Francisco Franco. Der døde hans eldre bror Rafaello under kamphandlingene. I 1939 vendte han tilbake til Italia, og arbeidet for den fascistiske partiorganisasjonen i Pistoia. I partiets lokale ukeavis Rerruccio skrev han om sine erfaringer fra krigen. Han var også en tid ansatt i Gruppo Universitario Fascista. === Medlem av SS === Han ble senere utnevnt til kontaktperson mellom det fascistiske Italia og Nazi-Tyskland. Der fikk han nære relasjoner med Hermann Göring, og ble medlem av SS Hermann Göring Division innenfor Schutzstaffel som var involvert i en rekke kamphandlinger om Sicilia og det italienske fastlandet. === Salò-republikken === Sammen med Giorgio Almirante, grunnleggeren av det nyfascistiske partiet Movimento Sociale Italiano, deltok han den 23. september 1943 i opprettelsen av den italienske sosialrepublikk. === Flukt fra krigsoppgjøret til Sør-Amerika === Etter andre verdenskrig ble Gelli frikjent for deltagelse i henrettelser av partisaner, begått av SS. Han unnslapp krigsoppgjøret ved å samarbeide med italiensk etterretning, MI5 og CIA. Med deres hjelp flyktet Gelli til Argentina. Der allierte han seg med Juan Perón, ble Perons økonomiske rådgiver overfor Italia, og ble tildelt dobbelt statsborgerskap. Da Juan Perón døde i 1974, reiste Licio Gelli tilbake til Argentina etter henvendelse fra Eva Perón. Hun ønsket Gellis hjelp til å fylle tomrommet som oppstod i kjølvannet av diktatorens død. === Reisebyrå for krigsforbrytere === Gelli tjente også gode penger ved å drive et reisebyrå for krigsforbrytere som ville til Latin-Amerika. Etter andre verdenskrig unnslapp en rekke nazister Nürnbergprosessene, ved å flykte til Sør-Amerika via Sveits under kodenavnet «operation paperclip». Det har vært spekulert i om Hauptsturmführer og Gestapo-offiser Klaus Barbie, også kjent som «slakteren fra Lyon», fikk hjelp av Licio Gelli til å flykte til Bolivia. === Frimurer === Pave Klemens XII fordømte frimureriet i en bannbulle i 1738. Frimureriet var likevel lovlig i Italia før Mussolinis fascistiske styre eksplisitt forbød det med lov i 1925. Den italienske storlosjen Grand Orient i Italia var derfor motstandere av fascismen. Flere italienske frimurere anklaget likeledes Gelli for å representere anti-frimureri. På tross av sin fascistiske bakgrunn, ble Gelli likevel frimurer i 1963. == Referanser ==

Licio Gelli (født i Pistoia i Toscana, 21. april 1919 og død 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Chen_Xilu

2023-02-04

Mathias Chen Xilu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hengshui', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Mathias Chen Xilu (født 6. februar 1928 i Ji i Hebei i Kina, død 16. januar 2008 i Hengshui) var katolsk biskop av Hengshui i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble født i en katolsk familie, og begynte på et juniorseminar da han var 15 år. Fra 1950 studerte han ved presteseminaret i Shanghai. Fra før hadde han legeutdannelse. Etter prestevielsen i 1955 virket han ved et sykehus i fylket Jing og drev prestearbeid i området utenom arbeidstiden. Tre år etter ble han fengslet for sin tros skyld. Han var senere i leir for reform ved arbeid fra 1969 til 1979. Etter løslatelsen vendte han tilbake til Hengshui, der han virket i flere menigheter og besøkte katolikker dør til dør. I 1990 etablerte han en øyeklinikk i fylket Ji der han behandlet 30-40 pasienter per dag. Hans forgjenger, biskop Petrus Fan Wenxing, ordinerte ham til koadjutorbiskop i 1996. Da det kirkelige arbeidet tok overhånd, lot han sognebarn drive øyeklinikken som de nå oppkalte etter ham. Klinikken stengte i 2000 og ble et pastoralsenter for retretter og formasjon, med plass til 100 deltakere. I 1999 overtok biskop Chen som ordinarius etter biskop Fan, som gikk av med pensjon. (Han døde i 2006). Biskop Chen opprettet et juniorseminar, men i 2002 ble han rammet av hjerneslag. Han døde etter seks år i koma i januar 2008, og ble umiddelbart etterfulgt i embedet av koadjutorbiskop Peter Feng Xinmao.

Mathias Chen Xilu (født 6. februar 1928 i Ji i Hebei i Kina, død 16. januar 2008 i Hengshui) var katolsk biskop av Hengshui i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble født i en katolsk familie, og begynte på et juniorseminar da han var 15 år. Fra 1950 studerte han ved presteseminaret i Shanghai. Fra før hadde han legeutdannelse. Etter prestevielsen i 1955 virket han ved et sykehus i fylket Jing og drev prestearbeid i området utenom arbeidstiden. Tre år etter ble han fengslet for sin tros skyld. Han var senere i leir for reform ved arbeid fra 1969 til 1979. Etter løslatelsen vendte han tilbake til Hengshui, der han virket i flere menigheter og besøkte katolikker dør til dør. I 1990 etablerte han en øyeklinikk i fylket Ji der han behandlet 30-40 pasienter per dag. Hans forgjenger, biskop Petrus Fan Wenxing, ordinerte ham til koadjutorbiskop i 1996. Da det kirkelige arbeidet tok overhånd, lot han sognebarn drive øyeklinikken som de nå oppkalte etter ham. Klinikken stengte i 2000 og ble et pastoralsenter for retretter og formasjon, med plass til 100 deltakere. I 1999 overtok biskop Chen som ordinarius etter biskop Fan, som gikk av med pensjon. (Han døde i 2006). Biskop Chen opprettet et juniorseminar, men i 2002 ble han rammet av hjerneslag. Han døde etter seks år i koma i januar 2008, og ble umiddelbart etterfulgt i embedet av koadjutorbiskop Peter Feng Xinmao. == Referanser ==

Mathias Chen Xilu (født 6. februar 1928 i Ji i Hebei i Kina, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Cui_Shouxun

2023-02-04

Joseph Cui Shouxun

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cangzhou', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Joseph Cui Shouxun (født 27. juli 1877 i landsbyen Xiaodian Xianxian i Zhili i Kina, død 1953) var katolsk biskop av Yongnian (Weixian) i Hebei i Kina.

Joseph Cui Shouxun (født 27. juli 1877 i landsbyen Xiaodian Xianxian i Zhili i Kina, død 1953) var katolsk biskop av Yongnian (Weixian) i Hebei i Kina. == Biografi == Cui ble født Cui Buxian (forenklet kinesisk: 崔步显) i landsbyen Xiaodian (forenklet kinesisk: 小店村) i Zhili på Qing-dynastiets tid. Hans mor Cuilian Barui (forenklet kinesisk: 崔连芭芮) var katolikk. Han ble presteviet 19. mars 1904. Den 1. juni 1929 ble han utnevnt til apostolisk prefekt for det apostoliske prefektur Yüngnien. === Biskop === Da Yüngnien ble elevert til apostolisk vikariat i 1933 ble han ordinert titulærbiskop den 11. juni samme år av pave Pius XI i Vatikanet. Da det ble et bispedømme i 1946, ble han ordinær biskop. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593 Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601 Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620 Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637 Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653 Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672 Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677 Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690 Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707 Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724 Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749 Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758 Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767 Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775 Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817 Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827 Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829 Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841 Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848 Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859 Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883 Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883 Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897 Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901 Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902 Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913 Pave Pius XI (1857-1939) *1919 Biskop Joseph Cui Shouxun (1877-1953) *1933 == Referanser ==

Joseph Cui Shouxun (født 27. juli 1877 i landsbyen Xiaodian Xianxian i Zhili i Kina, død 1953) var katolsk biskop av Yongnian (Weixian) i Hebei i Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Baptist_Ye_Yishi

2023-02-04

John Baptist Ye Yishi

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fujian']

John Baptist Ye Yishi (født 1908, død 22. mars 1992) var katolsk undergrunnsbiskop av Fuzhou i Fujian i Folkerepublikken Kina.

John Baptist Ye Yishi (født 1908, død 22. mars 1992) var katolsk undergrunnsbiskop av Fuzhou i Fujian i Folkerepublikken Kina. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934 Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936 Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946 Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951 Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981 Biskop Stephen Li Xinzheng (1915-1989) *1983 Biskop James Xie Shiguang (1917-2005) *1984 Biskop John Baptist Ye Yishi (1908-1992) *1984 == Referanser ==

John Baptist Ye Yishi (født 1908, død 22. mars 1992) var katolsk undergrunnsbiskop av Fuzhou i Fujian i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Yang_Shaohuai

2023-02-04

Anthony Yang Shaohuai

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xiaogan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Anthony Yang Shaohuai (født i mai 1915 i fylket Xiaogan i provinsen Hubei i Kina, død 10. desember 1999) var katolsk undergrunnsbiskop av Hankou i Hubei i Folkerepublikken Kina. Yang ble presteviet i 1945. Han underviste ved bispedømmets presteseminar en kort periode før han ble sogneprest ved katedralen i Hankou. Omkring 1955 ble han arrestert. Han ble dømt to ganger, til det som sammenlagt ble til 23 år i fengsel.I 1983 ble han løslatt, og vendte tilbake til hjembyen for å virke som prest. Han ble hemmelig bispeviet i 1984; myndighetene anerkjente ikke hans bispestatus. Tidlig i 1990-årene gikk biskop Yang med på å samarbeide med den regjeringsgodkjente biskop Bernardine Dong Guangqing av Hankou. Han bosatte seg ved katedralen, og holdt en lav profil.

Anthony Yang Shaohuai (født i mai 1915 i fylket Xiaogan i provinsen Hubei i Kina, død 10. desember 1999) var katolsk undergrunnsbiskop av Hankou i Hubei i Folkerepublikken Kina. Yang ble presteviet i 1945. Han underviste ved bispedømmets presteseminar en kort periode før han ble sogneprest ved katedralen i Hankou. Omkring 1955 ble han arrestert. Han ble dømt to ganger, til det som sammenlagt ble til 23 år i fengsel.I 1983 ble han løslatt, og vendte tilbake til hjembyen for å virke som prest. Han ble hemmelig bispeviet i 1984; myndighetene anerkjente ikke hans bispestatus. Tidlig i 1990-årene gikk biskop Yang med på å samarbeide med den regjeringsgodkjente biskop Bernardine Dong Guangqing av Hankou. Han bosatte seg ved katedralen, og holdt en lav profil. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934 Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936 Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946 Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951 Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981 Biskop Stephen Li Xinzheng (1915-1989) *1983 Biskop Anthony Yang Shao-huai (Xiaohuai) (1915-1998) *1984 == Referanser ==

Anthony Yang Shaohuai (født i mai 1915 i fylket Xiaogan i provinsen Hubei i Kina, død 10. desember 1999) var katolsk undergrunnsbiskop av Hankou i Hubei i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Baptist_Wang_Zengyi

2023-02-04

John Baptist Wang Zengyi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

John Baptist Wang Zengyi (født 13. mai 1884 i Tsingyuan i Zhili i Kina, død 21. februar 1951) var katolsk biskop av Anguo i Hebei i Kina. Han ble presteviet 18. mars 1911 og utnevnt til apostolisk vikar av Anguo den 1. juli 1937. Bispevielse fulgte 24. februar neste år. Da Anguo ble elevert til bispedømme i 1946, ble han promovert til ordinarie biskop.

John Baptist Wang Zengyi (født 13. mai 1884 i Tsingyuan i Zhili i Kina, død 21. februar 1951) var katolsk biskop av Anguo i Hebei i Kina. Han ble presteviet 18. mars 1911 og utnevnt til apostolisk vikar av Anguo den 1. juli 1937. Bispevielse fulgte 24. februar neste år. Da Anguo ble elevert til bispedømme i 1946, ble han promovert til ordinarie biskop. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593 Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601 Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620 Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637 Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653 Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672 Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677 Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690 Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707 Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724 Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749 Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758 Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767 Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775 Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817 Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827 Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829 Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841 Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848 Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859 Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883 Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883 Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897 Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901 Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902 Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913 Pave Pius XI (1857-1939) *1919 Biskop Melchior Sun Dezhen (1869-1951) *1926 Biskop John Baptist Wang Zengyi == Referanser ==

John Baptist Wang Zengyi (født 13. mai 1884 i Tsingyuan i Zhili i Kina, død 21.

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Wang_Renlei

2023-02-04

John Wang Renlei

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jining', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

John Wang Renlei (født 5. juni 1970 i Weishan i Shandong i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av Xuzhou i Jiangsu, ordinert uten pavelig mandat. Wang Renlei kommer fra katolsk bakgrunn. Weishan ligger 58 kilometer nord for Xuzhou. Han studerte ved Sheshan regionale presteseminar ved Shanghai 1989-1992, ble presteviet i 1996 og tok videre studier ved det nasjonale presteseminar i Beijing frem til 1999. I 2001 ble han generalvikar av Xuzhou. Siden januar 2005 arbeidet han i bispegården. Han ble bispeviet uten pavelig mandat 30. november 2006. Hovedkonsekrator var biskop Joseph Zhao Fengchang. Han var koadjutorbiskop av Xuzhou til 2011, da han rykket opp som ordinarie biskop.

John Wang Renlei (født 5. juni 1970 i Weishan i Shandong i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av Xuzhou i Jiangsu, ordinert uten pavelig mandat. Wang Renlei kommer fra katolsk bakgrunn. Weishan ligger 58 kilometer nord for Xuzhou. Han studerte ved Sheshan regionale presteseminar ved Shanghai 1989-1992, ble presteviet i 1996 og tok videre studier ved det nasjonale presteseminar i Beijing frem til 1999. I 2001 ble han generalvikar av Xuzhou. Siden januar 2005 arbeidet han i bispegården. Han ble bispeviet uten pavelig mandat 30. november 2006. Hovedkonsekrator var biskop Joseph Zhao Fengchang. Han var koadjutorbiskop av Xuzhou til 2011, da han rykket opp som ordinarie biskop. == Referanser ==

John Wang Renlei (født 5. juni 1970 i Weishan i Shandong i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av Xuzhou i Jiangsu, ordinert uten pavelig mandat.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_2001

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2001

['Kategori:2000-årene på Taiwan', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 2001', 'Kategori:Fotball på Taiwan', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2001', 'Kategori:Internasjonale mesterskap på Taiwan', 'Kategori:Sport i Asia i 2001']

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2001 ble arrangert på Taiwan mellom den 4. og 16. desember 2001. Det var det trettende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Antall lag i mesterskapet hadde blitt redusert fra 15 til 14 siden sist mesterskap. Det var de samme lagene som forrige mesterskap, med unntak av at Nepal ikke stilte, mens Singapore var tilbake. Kasakhstan var opptatt med å bli del av UEFA, og stilte derfor ikke. Nord-Korea vant finalen for første gang, og brøt dermed Kinas seiersrekke på 7 mesterskap på rad. Tapende finalist var Japan.

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2001 ble arrangert på Taiwan mellom den 4. og 16. desember 2001. Det var det trettende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Antall lag i mesterskapet hadde blitt redusert fra 15 til 14 siden sist mesterskap. Det var de samme lagene som forrige mesterskap, med unntak av at Nepal ikke stilte, mens Singapore var tilbake. Kasakhstan var opptatt med å bli del av UEFA, og stilte derfor ikke. Nord-Korea vant finalen for første gang, og brøt dermed Kinas seiersrekke på 7 mesterskap på rad. Tapende finalist var Japan. == Sluttspillet == Deltakerlandene var: === Gruppe A === === Gruppe B === === Gruppe C === == Finalespill == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Eksterne lenker == Tabeller & resultater ved RSSSF.com

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2001 ble arrangert på Taiwan mellom den 4. og 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Juni_Dahr

2023-02-04

Juni Dahr

['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Juni Vibeke Dahr (født 29. juni 1953) er en norsk skuespiller. Hun har arbeidet både med middelaldertematikk, Henrik Ibsens dramatikk og med moderne eksperimentteater.

Juni Vibeke Dahr (født 29. juni 1953) er en norsk skuespiller. Hun har arbeidet både med middelaldertematikk, Henrik Ibsens dramatikk og med moderne eksperimentteater. == Utdannelse == Juni Dahr har utdannelse fra Statens teaterhøgskole. For året 1980-1981 ble hun tildelt statlig utdanningsstipendium til å gjennomføre studier ved Grotowski's Laboratory Theater i Polen. For å videreutvikle seg som skuespiller og scenekunstner studerte hun i 1986 film og teater ved New York University og ved Actors Studio i New York under Shelly Winters. I 1989 mottok hun et Fulbright fellowship for å arbeide med prosjektet "Female Legends". == Karriere == Etter endt skuespillerutdannelse ved Teaterhøyskolen i Oslo var Juni Dahr i 12 år ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen. Hun deltok også i film og i Fjernsynsteatret, men fra slutten av 1980-tallet valgte hun å løsrive seg fra institusjonsteatrene, og tok steget til å bli uavhengig skuespiller. == Teateroppsetninger == Juni Dahrs forestilling Joan of Arc – Vision through Fire hadde premiere i Los Angeles i 1988, og har senere vært oppført på turneer omkring i USA, Europa, Russland, Skandinavia I 1992 laget NRK en fjernsynsforestilling over forestillingen. Stykket om Jeanne d’Arc spilles fremdeles på forespørsler dersom omgivelsen er tilfredsstillende. Ibsen Women – Put an Eagle in a Cage hadde premierer i New York og Los Angeles i 1990, og har senere vært spilt i USA, Europa, India, Pakistan, Bangladesh, Latin-Amerika, Russland, Kina og Skandinavia. Forestillingen ble 18. desember 2008 også vist under den første Delhi Ibsen Festival. I 1994 ble Juni Dahr i anledning av De olympiske vinterleker på Lillehammer bedt om å skape en forestilling over Sigrid Undsets middelalderroman Kristin Lavransdatter. Med Kristin Lavransdatter har hun senere turnert i Norge og i USA, og stykket er også blitt spilt i Roma. I 1995 ble denne forestillingen dessuten filmatisert for video. Med sitt eget ensemble spilte Juni Dahr selv hovedrollen som Nora i Henrik Ibsens Et dukkehjem i leiegårdskomplekset Wessels gate 15 på Norsk Folkemuseum. Forestillingene ble spilt i sommersesongene 2006 og 2008. Leiligheten var fra museets side allerede innredet etter Ibsens sceneanvisninger. Forestillingen ble også spilt under Stockholms kulturfestival i perioden 12. til 16. august i en tilsvarende leilighet i Fjällgatan 34 på Södermalm i Stockholm.Juni Dahr har blant annet også spilt hovedrollen i oppsetning av Merete Wigers drama Tilfellet Harriet Grinde i 1986 == På film og fjernsyn == I 1995 medvirket hun i Bent Hamers film Eggs, og som «dame i parken» i Hans Petter Molands dramafilm Kjærlighetens kjøtere (1995) basert på Peter Tuteins roman Larsen. Sammen med søsteren, filmregissøren Eva Dahr, har hun laget to kortfilmer, Dolce Vita, hvor hun spiller en kvinnelig skopusser, og Troll. Juni Dahr har også medvirket i rollen som Benedicte Holst i krimserien Farlig yrke på NRK fjernsynet i 1976, en serie som fortsatte suksessen med privatetterforskerne Helmer & Sigurdson. Tjue år senere, vinteren 1996, deltok hun i en ny krimserie for NRK-TV om den alkoholiserte privatetterforskeren Vilhelm Thygesen, skapt av forfatteren Jon Michelet. Juni Dahr medvirket også i den dansk-norske thrilleren Mørkets Øy (1997) og svenske Trolösa (2000) som ble regissert av Liv Ullmann. == På plate == Oppleser på Håkon Austbøs innspilling av Olav Anton Thommessens melodrama Edda-Da, Aurora ACD 4991 (1995) == Stiftelsen Visjoner == Hun opprettet 8. mars 1988 Stiftelsen Visjoner, som er engasjert både innenfor teater og film. Juni Dahr er stiftelsens kunstneriske leder, mens Marianne Roland er ansatt som produsent. Stiftelsen skal også være et kunstnerisk verksted, hvor ulike kunstnere kan få være med på å utvikle samspill og nye sceniske uttrykk. Visjoners teaterforestillinger: Jeanne d’Arc – Visjon gjennom eld. Ibsen Women – put an eagle in a cage. Ibsen Kvinner – Sett en ørn i bur. Kristin Lavransdatter. Kassandra. Et dukkehjem i Wessels gate 15. Markens Grøde Hei Hauge – Dialog med Olav H. Hauge. Et TeaterBand prosjekt.Av forestillinger under produksjon er ifølge Visjoners nettsider: Det kalles kjærlighet Berus Eder. Marguerite Duras. == Film/TV == Døden i gatene (1970) Farlig yrke (1976) (TV movie) Benedicte Holst Blackout (1986) Stella Dolce vita (1989) (kortfilm) Skopusseren Lucifer Sensommer – gult og sort (1990) Troll (1991) (kortfilm) Eggs (1995) Cylindia Volund Kjærlighetens kjøtere (1995) Kvinne i parken Thygesen (1996) (TV movie) Vera Christophersen Mørkets øy (1997) Wenche Bymoen Trolösa (2000) Margareta Propp og Berta (2001) (dukkefilm) stemmen til heksa == Utmerkelser == 1991 – mottok Juni Los Angeles Drama Critics' Award for Ibsen Women 1993 – vinner av San Francisco Critics' Award for sin tolkning av Ellida Wangel i Henrik Ibsens The Lady from the Sea. 1995 – Ibsenmedaljen, delt ut av Skien kommune 2000 – Grenseløs kommunikasjon, en kulturpris, delt ut av Telenor 2005 – Oslo bys kulturpris 2016 – Veteranprisen innen teater under Gammleng-prisen 2016 == Referanser == == Eksterne lenker == Visjoner – Juni Dahrs personlige nettsider (en) Juni Dahr på Internet Movie Database (sv) Juni Dahr i Svensk Filmdatabas (en) Juni Dahr hos The Movie Database

Juni Vibeke Dahr (født 29. juni 1953) er en norsk skuespiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Franciscus_Hubertus_Schraven

2023-02-04

Franciscus Hubertus Schraven

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen von Bodman', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Nederlandske katolske biskoper', 'Kategori:Nederlandske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Nederlandske misjonærer', 'Kategori:Personer fra Horst aan de Maas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vincentinere']

Franciscus Hubertus Schraven (født 13. oktober 1873 i Lottum, Horst aan de Maas i Limburg, død 9. oktober 1937) var katolsk biskop og apostolisk vikar av Chengting (Zhengding) i provinsen Hebei i Kina. Han ble presteviet for vincentinerne den 27. mai 1899 og sendt til Kina. Der ble han den 3. desember 1920 utnevnt til apostolisk vikar av Sørvest-Zhili, som senere skiftet navn til Zhengding. Han ble bispeviet 10. april 1921 med biskop Ernest François Geurts som hovedkonsekrator.

Franciscus Hubertus Schraven (født 13. oktober 1873 i Lottum, Horst aan de Maas i Limburg, død 9. oktober 1937) var katolsk biskop og apostolisk vikar av Chengting (Zhengding) i provinsen Hebei i Kina. Han ble presteviet for vincentinerne den 27. mai 1899 og sendt til Kina. Der ble han den 3. desember 1920 utnevnt til apostolisk vikar av Sørvest-Zhili, som senere skiftet navn til Zhengding. Han ble bispeviet 10. april 1921 med biskop Ernest François Geurts som hovedkonsekrator. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691) Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690 Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691 Biskop Johann Jakob von Mayer (1677–1749) *1719 Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741 Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766 Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785 Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795 Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833 Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842 Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853 Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860 Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877 Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883 Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895 Biskop Ernest Frans Geurts, C.M. (1862-1940) *1900 Biskop Franciscus Hubertus Schraven, C.M. (1873-1937) *1921 == Referanser ==

Franciscus Hubertus Schraven (født 13. oktober 1873 i Lottum, Horst aan de Maas i Limburg, død 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Ludvig_Hammer

2023-02-04

Jon Ludvig Hammer

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordiske mestere i sjakk', 'Kategori:Norske sjakkspillere', 'Kategori:Norske stormestere i sjakk', 'Kategori:Sjakkolympiadedeltagere']

Jon Ludvig Nilssen Hammer (født 2. juni 1990) er en norsk sjakkspiller og sportskommentator.

Jon Ludvig Nilssen Hammer (født 2. juni 1990) er en norsk sjakkspiller og sportskommentator. == Biografi == Han har tittelen stormester (GM) og har siden april 2009 vært nummer to på norgestoppen i sjakk, bak Magnus Carlsen. Hammer ble tildelt tittelen av FIDE mandag 9. mars 2009. Han ble med det Norges tiende stormester. Hammer fulgte sjakklinjen på NTG Bærum, der han, som Magnus Carlsen, ble trent av Simen Agdestein.Hammer regnes blant de største norske sjakktalentene, selv om prestasjonene hans til en viss grad har blitt overskygget av dem til klassekameraten Magnus Carlsen. Likevel har ikke Hammers resultater vært oversett, og han har en rekke seire i aldersbestemte norgesmesterskap.Han har 3 norgesmesterskap i sjakk, det første i 2013 på Lillehammer , 2017 i Stavanger og 2018 i Sarpsborg. i tillegg til andreplassen fra 2008, da han kom likt på poeng med Frode Elsness i Tønsberg i juli, men tapte stikkampen i september.Hammer sikret seg stormestertittelen med førsteplassen i den internasjonale turneringen på Gjøvik i årsskiftet 2008-2009. Selv om remis hadde vært tilstrekkelig for stormestertittelen, og delt førsteplass, satset Hammer på seier og vant dermed turneringen alene.I mars 2010 deltok Hammer i den sterke turneringen Cappelle la Grande i Frankrike. Hammer gjorde et svært sterkt resultat og endte på 8.-plass med 6.5/9 og en prestasjon på 2676. Dette var nok til en femte GM-norm selv om dette ikke er nødvendig for å få tittelen. I juli 2010 deltok Hammer i det greske lagmesterskapet i Hellas der han spilte for laget L.P. Florinas. Hammer gjorde sitt sterkeste resultat så langt med 5.5/7 og en prestasjon på 2891. Dette ga 23 nye ratingpoeng og Hammer. Han vant Fagernes Chess International 2015 og kvalifiserte seg derigjennom til Norway Chess 2015 som igjen tok ham opp til plass 61 på FIDEs liste over verdens beste spillere. Han spilte remis mot Nordens nest beste spiller GM Peter Heine Nielsen, og tapte mot GM Vasyl Ivantsjuk. Blant nevneverdige motstandere som tapte mot Hammer er GM Arkadij Naiditsch, GM Robert Kempinski og GM Viktor Bologan. Hammer slo i 2010 Magnus Carlsen i en turnering i Kristiansund. Han slo også Carlsen i tidligere nevnte Norway Chess 2015. Da Magnus Carlsen vant verdensmesterskapet i sjakk i november 2013, var Carlsen svært ordknapp på spørsmål om hvem som var med i hans team av sekundanter. Først etter at seieren var i boks ble det avslørt at Hammer hadde vært Carlsens eneste sekundant. Dette vakte stor oppsikt blant presse og sjakkeksperter, og ble karakterisert som en sensasjon. Mens Carlsen og resten av støtteapparatet var i Chennai, satt Hammer som en del av et team hjemme i Norge og analyserte partiene i all hemmelighet. Kommunikasjonen foregikk via Skype. Etter VM-seieren ga Carlsen Hammer litt av æren for suksessen: «Jon Ludvig har gjort en kjempejobb. Han har fullstendig stengt igjen for Anand med hvit, og det har vunnet matchen for meg.» I returoppgjøret i Sotsji året etter var Hammer igjen sekundant for Carlsen, men denne gang ikke like hemmelig, og som en del av et team ledet av dansken Peter Heine Nielsen.Siden 2014 har han kommentert sjakksendinger for TV2 , samt for VGTV. Hammer streamer innimellom på Twitch under brukernavnet gmjlh. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jon Ludvig Hammer – FIDE (en) Jon Ludvig Hammer – US Chess Federation (en) Jon Ludvig Hammer – chessgames.com (en) Jon Ludvig Hammer – OlimpBase (en) Jon Ludvig Hammer – Chess.com (en) Jon Ludvig Hammer – 365Chess.com (en) Jon Ludvig Hammer på Twitter Jon Ludvig Hammer på Facebook Jon Ludvig Hammer på Instagram (en) Jon Ludvig Hammer på Twitch

Jon Ludvig Nilssen Hammer (født 2. juni 1990) er en norsk sjakkspiller og sportskommentator.

https://no.wikipedia.org/wiki/Leopold_Brellinger

2023-02-04

Leopold Brellinger

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 18. september', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Jesuittmisjonærer i Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Linz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske jesuitter', 'Kategori:Østerrikske katolske biskoper', 'Kategori:Østerrikske misjonærer']

Leopold Brellinger (født 27. juli 1893 i Ebelsberg-Linz i Østerrike, død 18. september 1967 i Taiyuan i Republikken Kina/Taiwan) var katolsk biskop av Kinghsien (Jingxian) i Hebei.

Leopold Brellinger (født 27. juli 1893 i Ebelsberg-Linz i Østerrike, død 18. september 1967 i Taiyuan i Republikken Kina/Taiwan) var katolsk biskop av Kinghsien (Jingxian) i Hebei. == Liv og virke == === Bakgrunn === Leopold Brellinger var sønn av Michael Brellinger og Anna Hochreiter. I 1913 ble han medlem av jesuittordenens østerrikske ordensprovins. Sine studier hadde han ved Universitetet i Innsbruck og Georgetown University i USA. === Prest === Han ble presteviet for jesuittordenen den 28. juli 1923 på Georgetown i Washington, D.C., og hadde sitt tertianskap i Poughkeepsie. Den 31. mai 1926 kom han som misjonær til Kina til ordenens Chihli-Kinghsien-misjon, og studerte først mandarin i Tianjin. Årene 1927-1930 var han i Tientsin minister og prefekt ved Hautes Etudes-skolen. Han var så sogneprst i Jingxian (1930-1934(, dekan med sete i Xianxian, og misjonens superior med sete i Nankang i Hebei. === Prefekt, biskop === Der ble han den 4. mai 1939 prefekt av det apostoliske prefektur Jingxian i Hebei. Den 9. januar 1947 ble han promovert til biskop av samme jurisdiksjon, som nå var bispedømme, og han ble bispeviet 20. april samme år. Utvisning: Etter at Folkerepublikken Kina ble utropt i 1949 og kommunistene begynte å utvise utenlandske misjonærer, måtte biskop Brellinger den 27. juli 1954 også forlate landet. Årene 1955-1961 var han i Cagayan de Oro på Filippinene og virket der blant kineserne. Deretter kom han til Taiwan, og var sogneprest årene 1961-1967 i Taipei for Holy Rosary Parish. Han deltok på de tre første sesjoner av Andre Vatikankonsil, og døde 18. september 1967 på St. Paul Hospital i Taoyuan på Taiwan. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593 Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601 Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620 Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637 Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653 Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672 Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677 Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690 Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707 Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724 Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749 Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758 Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767 Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775 Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817 Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827 Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829 Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841 Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848 Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859 Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883 Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883 Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897 Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901 Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902 Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913 Pave Pius XI (1857-1939) *1919 Biskop Joseph Cui Shouxun (1877-1953) *1933 Biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng (1894-1968) *1938 Biskop Leopold Brellinger, S.J. (1893-1967) *1947 == Se også == Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen == Referanser == == Litteratur == Ferdinand Platzer: «Ein Missionspionier. Bischof L. Brellinger S. J.», i Jahrbuch 1969 für die Katholiken des Bistums Linz, Linz, 1968, s. 141-147.

Leopold Brellinger (født 27. juli 1893 i Ebelsberg-Linz i Østerrike, død 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slurry

2023-02-04

Slurry

['Kategori:Pekere']

Slurry har flere betydninger: Slurry (sprengstoff), eller vanngelsprengstoff, er sprengstoff som fremstilles som en mettet vannlig løsning av oksidatorer og brennbare stoffer. Slurry kan være en dispersjon.

Slurry har flere betydninger: Slurry (sprengstoff), eller vanngelsprengstoff, er sprengstoff som fremstilles som en mettet vannlig løsning av oksidatorer og brennbare stoffer. Slurry kan være en dispersjon.

Slurry har flere betydninger:

https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Steuernagel

2023-02-04

Curt Steuernagel

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske turnere']

Curt Steuernagel (født 1886, død 30. juli 1918) var en tysk turner. Han deltok i turn under Sommer-OL 1908, der han kom på 4.-plass i den individuelle mangekampen, med 273,5 poeng. Alberto Braglia fra Italia vant konkurransen, med 317 poeng.

Curt Steuernagel (født 1886, død 30. juli 1918) var en tysk turner. Han deltok i turn under Sommer-OL 1908, der han kom på 4.-plass i den individuelle mangekampen, med 273,5 poeng. Alberto Braglia fra Italia vant konkurransen, med 317 poeng. == Eksterne lenker == (en) Curt Steuernagel – Olympedia (en) Curt Steuernagel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Curt Steuernagel (født 1886, død 30. juli 1918) var en tysk turner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hege_B%C3%B8kko

2023-02-04

Hege Bøkko

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge i allround-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge i enkeltdistanse-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge i sprint-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i hurtigløp på skøyter – Allround', 'Kategori:Norgesmestere i hurtigløp på skøyter – Enkeltdistanse', 'Kategori:Norgesmestere i hurtigløp på skøyter – Sprint', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere for Hol Idrettslag', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2018']

Hege Bøkko (født 5. september 1991) er en norsk tidligere skøyteløper. På klubbnivå representerte hun Hol Idrettslag. Hun er yngre søster av Håvard Bøkko. Under Allround-NM på skøyter 2009 tok hun bronsemedaljen sammenlagt, og i februar 2009 vant hun sølv på 1000 meter i junior-VM i Zakopane.Bøkko var med i den norske troppen i OL i Vancouver. Hun kom på tiendeplass på 1 000 meter, og 14.-plass på 1 500 meter. 5. april 2011 ble det klart at søsknene Bøkko ville bryte med landslaget og heller satse på profflaget Team CBA med Peter Mueller som trener. Før sesongen 2012/13 var begge søsknene Bøkko tilbake på forbundslaget med Jarle Pedersen som trener. Hun la opp i 2020.

Hege Bøkko (født 5. september 1991) er en norsk tidligere skøyteløper. På klubbnivå representerte hun Hol Idrettslag. Hun er yngre søster av Håvard Bøkko. Under Allround-NM på skøyter 2009 tok hun bronsemedaljen sammenlagt, og i februar 2009 vant hun sølv på 1000 meter i junior-VM i Zakopane.Bøkko var med i den norske troppen i OL i Vancouver. Hun kom på tiendeplass på 1 000 meter, og 14.-plass på 1 500 meter. 5. april 2011 ble det klart at søsknene Bøkko ville bryte med landslaget og heller satse på profflaget Team CBA med Peter Mueller som trener. Før sesongen 2012/13 var begge søsknene Bøkko tilbake på forbundslaget med Jarle Pedersen som trener. Hun la opp i 2020. == Personlige rekorder == Oppdatert 11. desember 2017. == Meritter == === Internasjonale mesterskap === Olympiske leker (Vinter) deltatt i to OL ved 4 konkurranser. Vancouver 2010 på 1 000 m og 1 500 m og i Sotsji 2014 på 1 500 m og i lagtempo.beste resultat 10.-plass på 1000m i Vancouver 2010 og 7.-plass i lagtempo i Sotsji 2014.Allround-VM på skøyter deltatt tre ganger. Heerenveen 2010, Calgary 2011 og i Moskva 2012.beste resultat 13.-plass sammenlagt i Heerenveen 2010.Sprint-VM på skøyter deltatt fire ganger. Moskva 2009, Heerenveen 2011, Nagano 2014 og i Astana 2015.beste resultat 18.-plass sammenlagt i Astana 2015.Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i tre VM ved seks konkurranser. Inzell 2011 på 1 000 m, 1 500 m og Lagtempo, Heerenveen 2012 på 1 500 m og 3 000 m og i Sotsji 2013 på lagtempo.beste resultat 5.-plass på lagtempo og individuelt 9.-plass 1 500 m, begge i Inzell 2011.EM på skøyter deltatt i fem EM. Heerenveen 2009, Hamar 2010, Collalbo 2011, Budapest 2012 og i Tsjeljabinsk 2015.beste resultat 12.-plass sammenlagt i Budapest 2012.Junior-VM på skøyter deltatt i tre VM ved 17 konkurranser. Zakopane 2009 i 500m, 1000m, 1500m, 3000m, Sammenlagt og Lagtempo, Moskva 2010 i 500m, 1000m, 1500m, 3000m, Sammenlagt og Lagtempo, Seinäjoki 2011 i 500m, 1000m, 1500m, 3000m og Sammenlagt.beste resultat 2.-plass sammenlagt i Moskva 2010, og 2.-plass på 1000m i Zakopane 2009, Moskva 2010 og Seinäjoki 2011 samt 2.-plass også på 1500m i Moskva 2010. === Sammenlagt i Verdenscupen === Sort-markert rubrikk = Ikke avholdt konkurranser for sesongen. – = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong. 0 = ikke samlet poeng under nevnte sesong, men deltatt. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Hege Bøkko – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Hege Bøkko på Internet Movie Database (no) Hege Bøkko hos Filmfront (en) Hege Bøkko – Olympics.com (en) Hege Bøkko – Olympic.org (en) Hege Bøkko – Olympedia (en) Hege Bøkko – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Hege Bøkko – Speedskatingbase.eu (en) Hege Bøkko – SpeedSkatingNews.info (en) Hege Bøkko – SpeedSkatingStats.com (en) Hege Bøkko – TheSports.org (no) Hege Bøkko på Twitter (no) Norges skøyteforbund – Resultatutvikling Hege Bøkko Arkivert 23. desember 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (en) Profil på SpeedskatingResults.com (en) Profil på Jakub Majerskis speedskating database (en) «Athletes : Hege Bøkko». Sochi2014.com. 4. juli 2014. Arkivert fra originalen 4. juli 2014. Besøkt 26. august 2015. (en) «PyeongChang 2018 : Speed Skating Athlete Profile – Hege Bokko» (.htm) (engelsk). pyeongchang2018.com. Besøkt 28. mars 2018. Bilder(en) Bilder av Hege på speedskatingphotos-by-biseth.com (en) Bilder av Hege på SpeedSkatingPhotos.Info

hos sports-reference.com

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjordlaks

2023-02-04

Fjordlaks

['Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Næringsliv i Møre og Romsdal', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Veldig små stubber']

Fjordlaks AS er et oppdrettsfirma som har sine lokaliteter i Storfjorden på Sunnmøre. Fjordlaks Aqua AS produserer regnbueørret mens Fjordlaks Marine AS produserer torsk og sei. Selskapet ble etablert i 1973.

Fjordlaks AS er et oppdrettsfirma som har sine lokaliteter i Storfjorden på Sunnmøre. Fjordlaks Aqua AS produserer regnbueørret mens Fjordlaks Marine AS produserer torsk og sei. Selskapet ble etablert i 1973. == Eksterne lenker == Fjordlaks AS

Fjordlaks AS er et oppdrettsfirma som har sine lokaliteter i Storfjorden på Sunnmøre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dahlonega_mint

2023-02-04

Dahlonega mint

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:United States Mint']

Dahlonega Mint var en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint. Den lå i Dahlonega, Georgia. Avdelingen ble opprettet i 1837 for å lage gullmynter fra et gullfunn like ved. Første mynt ble preget i 1838 og man preget deretter mynter hvert år frem til 1861. Etter at den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861 tok Sørstatene kontroll over myntverket. De utmyntet et mindre antall gullmynter. Myntverket ble senere ødelagt av krigshandlinger. Et par år etter krigen ble det satt i gang arbeid for å gjenåpne myntverket, men en brann i 1878 ødela forsøket. Det ble kun produsert gullmynter ved myntverket og mynter preget i Dahlonega var merket med en liten D.

Dahlonega Mint var en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint. Den lå i Dahlonega, Georgia. Avdelingen ble opprettet i 1837 for å lage gullmynter fra et gullfunn like ved. Første mynt ble preget i 1838 og man preget deretter mynter hvert år frem til 1861. Etter at den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861 tok Sørstatene kontroll over myntverket. De utmyntet et mindre antall gullmynter. Myntverket ble senere ødelagt av krigshandlinger. Et par år etter krigen ble det satt i gang arbeid for å gjenåpne myntverket, men en brann i 1878 ødela forsøket. Det ble kun produsert gullmynter ved myntverket og mynter preget i Dahlonega var merket med en liten D.

Dahlonega Mint var en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint.

https://no.wikipedia.org/wiki/Angrerettloven

2023-02-04

Angrerettloven

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbrukerinteresser', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Lover av 2000', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske lover', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler, populært kalt angrerettloven og forkortet angrl., er en norsk lov som har som funksjon å beskytte forbrukere som handler under spesielle omstendigheter, som fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, slik som messer og dørsalg. Loven gir blant annet rett til å angre på kjøp på nærmere angitte vilkår. Ved salg utenfor fast utsalgssted kreves det at varens eller varenes kontraktsum inklusiv frakt er over 300 kroner. Ved fjernsalg som elektronisk handel, telefonsalg eller postordresalg gjelder angreretten uavhengig av varens pris.

Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler, populært kalt angrerettloven og forkortet angrl., er en norsk lov som har som funksjon å beskytte forbrukere som handler under spesielle omstendigheter, som fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, slik som messer og dørsalg. Loven gir blant annet rett til å angre på kjøp på nærmere angitte vilkår. Ved salg utenfor fast utsalgssted kreves det at varens eller varenes kontraktsum inklusiv frakt er over 300 kroner. Ved fjernsalg som elektronisk handel, telefonsalg eller postordresalg gjelder angreretten uavhengig av varens pris. == Se også == Fjernsalg Kjøpsloven Telefonsalg Postordresalg Elektronisk handel Forbrukerkjøpsloven == Kilder == «Angrerett på varer». Forbrukerrådet. Arkivert fra originalen 5. oktober 2009. Besøkt 9. januar 2009. «LOV 2000-12-21 nr 105: Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven)». Besøkt 7. januar 2009.

Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler, populært kalt angrerettloven og forkortet angrl., er en norsk lov som har som funksjon å beskytte forbrukere som handler under spesielle omstendigheter, som fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, slik som messer og dørsalg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Henriette_Slorer

2023-02-04

Henriette Slorer

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Henriette Slorer (født 21. juni 1972) er en norsk danser, opprinnelig fra Fredrikstad. Hun danset for bergenske Carte Blanche (1996–2008), der hun avsluttet med oppsetningen UMA. Hun hadde også koreografi for Den Nationale Scene, blant annet Amalie Skrams I morgen er jeg slett ikke her!. Før det var hun en tid ved Imago Danseteater i Oslo, der hun debuterte i Tunellen (1992). Slorer var også aspirant ved Nasjonalballetten (1993). Slorer er utdannet ved Statens Balletthøgskole, uteksaminert 1992. Slorer laget kortfilmen Exit i samarbeid med Marit Schade Ødegaard og John Alfheim. Hun deltar i den kommende spillefilmen Vegas (2009).

Henriette Slorer (født 21. juni 1972) er en norsk danser, opprinnelig fra Fredrikstad. Hun danset for bergenske Carte Blanche (1996–2008), der hun avsluttet med oppsetningen UMA. Hun hadde også koreografi for Den Nationale Scene, blant annet Amalie Skrams I morgen er jeg slett ikke her!. Før det var hun en tid ved Imago Danseteater i Oslo, der hun debuterte i Tunellen (1992). Slorer var også aspirant ved Nasjonalballetten (1993). Slorer er utdannet ved Statens Balletthøgskole, uteksaminert 1992. Slorer laget kortfilmen Exit i samarbeid med Marit Schade Ødegaard og John Alfheim. Hun deltar i den kommende spillefilmen Vegas (2009). == Premier == Dansekritikerprisen 2003/03 for sin innsats i Pretty Ugly som første danser i Carte Blanche. == Referanser ==

Henriette Slorer (født 21. juni 1972)artistside med bilde fra Carte Blanche

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Wang_Dianduo

2023-02-04

Joseph Wang Dianduo

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Augustinereremitter', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shandong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Joseph Wang Dianduo (født 3. februar 1921 i Shandong i Kina, død 27. juli 2004) var katolsk biskop av Heze i Shandong. Han trådte inn som medlem av augustinerrekollektene i 1940-årene, og studerte i Hongkong og Manila. Etter prestevielse i Manila i 1950 dro han tilbake til Heze, til bispedømmet Caozhou. Han var fengslet tre ganger – i fire måneder i 1951, fire år 1958-1962, og fire år fra 1982. Få måneder etter sin løslatelse i 1986 dro han til bispedømmet Heze for å virke som sjelesørger blant de troende, for det meste fattige bønder. Han ble hemmelig bispeviet i 1996 av sin medbror biskop Nicholas Shi Jingxian av Shangqiu. I 2000 ble han godkjent som biskop av de kinesiske myndigheter og innsatt i Heze. Der var det imidlertid ingen kirke (før kulturrevolusjonen hadde det vært over 30 spredt over hele bispedømmet) annen enn en ombygd stall. I 2001 stod det imidlertid én nybygd kirke klar, Rosenkranskirken i Heze, og der residerte han, med pavens tillatelse.

Joseph Wang Dianduo (født 3. februar 1921 i Shandong i Kina, død 27. juli 2004) var katolsk biskop av Heze i Shandong. Han trådte inn som medlem av augustinerrekollektene i 1940-årene, og studerte i Hongkong og Manila. Etter prestevielse i Manila i 1950 dro han tilbake til Heze, til bispedømmet Caozhou. Han var fengslet tre ganger – i fire måneder i 1951, fire år 1958-1962, og fire år fra 1982. Få måneder etter sin løslatelse i 1986 dro han til bispedømmet Heze for å virke som sjelesørger blant de troende, for det meste fattige bønder. Han ble hemmelig bispeviet i 1996 av sin medbror biskop Nicholas Shi Jingxian av Shangqiu. I 2000 ble han godkjent som biskop av de kinesiske myndigheter og innsatt i Heze. Der var det imidlertid ingen kirke (før kulturrevolusjonen hadde det vært over 30 spredt over hele bispedømmet) annen enn en ombygd stall. I 2001 stod det imidlertid én nybygd kirke klar, Rosenkranskirken i Heze, og der residerte han, med pavens tillatelse. == Referanser ==

Joseph Wang Dianduo (født 3. februar 1921 i Shandong i Kina, død 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Brinchmann

2023-02-04

Christopher Brinchmann

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Norske statsarkivarer', 'Kategori:Personer fra Leka kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Christopher Brinchmann (født 1. april 1864 på Leka, død 26. februar 1940 i Oslo) var en norsk arkivar, historiker og redaktør.

Christopher Brinchmann (født 1. april 1864 på Leka, død 26. februar 1940 i Oslo) var en norsk arkivar, historiker og redaktør. == Liv == Brinchmann tok examen artium i 1882 og studerte språkvitenskap og historie ved universitetet. I 1889 tok han filologisk embetseksamen. Etter studiene arbeidet han som skribent og kritiker. Han var litteraturanmelder i Dagbladet fra 1889 til 1896, men måtte slutte etter press fra Bjørnstjerne Bjørnson. 1893–95 var han medarbeider i bladet Kringsjaa, og han var dets redaktør 1898–1907. Fra 1908 var han fast medarbeider i Aftenposten. Brinchmann ble ansatt ved Riksarkivet i 1895, arkivar og fullmektig året etter. I perioden 1921-22 var han statsarkivar i Oslo, og fra 1922 førstearkivar i Riksarkivet. Fra 1905 var han ansvarlig for utgivelsen av de senere bindene av Diplomatarium Norvegicum. Han utga flere bøker, blant annet Nationalforskeren P. A. Munch (1910), Statsraad Niels Aalls Erindringer (1911), Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, og sammen med stiftsarkivar Anders Daae utga han jubileumsverket Norges Storting 1814–1914 (1914–15). Han var også medarbeider af Hvem er hvem? (1912). == Verker == Diplomatarium Norvegicum : Oldbreve til Kundskab om Norges indre og ydre Forhold, Sprog, Slægter, Sæder, Lovgivning og Rettergang i Middelalderen (1907-1913) National-forskeren P. A. Munch : hans liv og virke (1910) Norges Storting 1814-1914 : en illustreret beretning om Stortingets tilblivelse, utvikling og arbeide gjennem hundreaaret (1914) Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen (1924) Norges arkivsaker i Danmark : populær fremstilling av utleveringerne 1820-1851 (1927) == Referanser == == Kilder == Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind IV, s. 12. København: J. H. Schultz, 1916. Christopher Brinchmann i Store norske leksikon. == Eksterne lenker == (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Christopher Brinchmann

Christopher Brinchmann (født 1. april 1864 på Leka, død 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wolf_(turner)

2023-02-04

Friedrich Wolf (turner)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 27. august', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske turnere']

Friedrich «Fritz» Wolf (født 21. januar 1880, død 27. august 1961) var en tysk turner. Han representerte Turnklubb Hannover. Han deltok i turn under Sommer-OL 1908, der han kom på 5.-plass i den individuelle mangekampen, med 267 poeng. Alberto Braglia fra Italia vant konkurransen, med 317 poeng.

Friedrich «Fritz» Wolf (født 21. januar 1880, død 27. august 1961) var en tysk turner. Han representerte Turnklubb Hannover. Han deltok i turn under Sommer-OL 1908, der han kom på 5.-plass i den individuelle mangekampen, med 267 poeng. Alberto Braglia fra Italia vant konkurransen, med 317 poeng. == Eksterne lenker == (en) Friedrich Wolf – Olympedia (en) Friedrich Wolf – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Friedrich «Fritz» Wolf (født 21. januar 1880, død 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wolf

2023-02-04

Friedrich Wolf

['Kategori:Pekersider med personnavn']

Friedrich Wolf er navnet til flere personer: Friedrich Wolf (turner) – tysk turner Friedrich Wolf (forfatter) – tysk lege og forfatter

Friedrich Wolf er navnet til flere personer: Friedrich Wolf (turner) – tysk turner Friedrich Wolf (forfatter) – tysk lege og forfatter

Friedrich Wolf er navnet til flere personer:

https://no.wikipedia.org/wiki/Catahyaprisen

2023-02-04

Catahyaprisen

['Kategori:2007 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 2007', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2007']

Catahyaprisen var en litterær pris for fjorårets beste svenske novelle innom sjangerne fantasy, science fiction eller grøsser. Prisen ble utdelt årlig fra 2007 til 2010 av foreningen Catahya.

Catahyaprisen var en litterær pris for fjorårets beste svenske novelle innom sjangerne fantasy, science fiction eller grøsser. Prisen ble utdelt årlig fra 2007 til 2010 av foreningen Catahya. == Liste over prisvinnere == == Referanser == == Eksterne lenker == Omtale av prisen hos catahya.net Arkivert 25. mai 2015 hos Wayback Machine.

Catahyaprisen var en litterær pris for fjorårets beste svenske novelle innom sjangerne fantasy, science fiction eller grøsser. Prisen ble utdelt årlig fra 2007 til 2010 av foreningen Catahya.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Grydeland

2023-02-04

Ivar Grydeland

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Norske jazzgitarister', 'Kategori:Norske jazzmusikere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10']

For å lese om NRK-journalisten, se Ivar Grydeland (journalist)Ivar Grydeland (født 1. oktober 1976 i Trondheim) er en norsk jazzgitarist og komponist fra Kongsberg Grydeland startet sin jazzkarriere i storbandet Ung Musikk i 1995. Han spiller i bandet Huntsville sammen med Tonny Kluften og Ingar Zach og i Dans les arbres sammen med Christian Wallumrød, Xavier Charles og Ingar Zach. Grydeland spiller også med Hanne Hukkelberg. Han underviser ved Norges musikkhøgskole i Oslo, og driver CD-etiketten SOFA.

For å lese om NRK-journalisten, se Ivar Grydeland (journalist)Ivar Grydeland (født 1. oktober 1976 i Trondheim) er en norsk jazzgitarist og komponist fra Kongsberg Grydeland startet sin jazzkarriere i storbandet Ung Musikk i 1995. Han spiller i bandet Huntsville sammen med Tonny Kluften og Ingar Zach og i Dans les arbres sammen med Christian Wallumrød, Xavier Charles og Ingar Zach. Grydeland spiller også med Hanne Hukkelberg. Han underviser ved Norges musikkhøgskole i Oslo, og driver CD-etiketten SOFA. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (no) Ivar Grydeland hos Nationaltheatret (en) Ivar Grydeland på Discogs (en) Ivar Grydeland på MusicBrainz (no) Ivar Grydeland på groove.no

Ivar Grydeland (født 1. oktober 1976 i Trondheim) er en norsk jazzgitarist og komponist fra Kongsberg

https://no.wikipedia.org/wiki/Longmanspisshval

2023-02-04

Longmanspisshval

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1926', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tannhvaler']

Longmanspisshval (Indopacetus pacificus) er eneste nålevende art i slekten Indopacetus, som videre inngår i nebbhvalfamilien (Ziphiidae). Dette er en dyptdykkende hvalart i gruppen tannhvaler (Odontoceti), og det er grunn til å tro at den lever i tropiske og subtropiske deler av Indo-Stillehavet, selv om utbredelsen ikke er fullt ut kjent. Longmanspisshval har status som levedyktig.Longmanspisshval er også kjent som indo-stillehavsspissnebbhval, tropisk spissnebbhval, tropisk bottlenose og tropebottlenose med mer. Det er uklart hvor tallrik arten er, men den er ikke sjelden. Et estimat gjort ved Hawaii anslo antallet individer der til cirka 4 571, men det er neppe i dette området at denne hvalarten er mest tallrik. Et annet estimat for det østlige Stillehavet anslo antallet individer til 291.

Longmanspisshval (Indopacetus pacificus) er eneste nålevende art i slekten Indopacetus, som videre inngår i nebbhvalfamilien (Ziphiidae). Dette er en dyptdykkende hvalart i gruppen tannhvaler (Odontoceti), og det er grunn til å tro at den lever i tropiske og subtropiske deler av Indo-Stillehavet, selv om utbredelsen ikke er fullt ut kjent. Longmanspisshval har status som levedyktig.Longmanspisshval er også kjent som indo-stillehavsspissnebbhval, tropisk spissnebbhval, tropisk bottlenose og tropebottlenose med mer. Det er uklart hvor tallrik arten er, men den er ikke sjelden. Et estimat gjort ved Hawaii anslo antallet individer der til cirka 4 571, men det er neppe i dette området at denne hvalarten er mest tallrik. Et annet estimat for det østlige Stillehavet anslo antallet individer til 291. == Taksonomi == Arten har hatt en lang historie spekket med feilidentifikasjoner, som nå stort sett er løst. En hodeskalle og en kjeve funnet på en strand i Mackay i Queensland, Australia, i 1882, ga grunnlaget for den første beskrivelsen av denne arten av H. A. Longman i 1926.Andre forskere var imidlertid ikke overbeviste og mente det var mer sannsynlig at hvalen representerte en stillehavsform av truespisshval (Mesoplodon mirus) eller at det var et hunnkjønn av nebbhval (Hyperoodon ampullatus). Nesten 30 år senere, i 1955 ble det imidlertid funnet en ny strandet død hval nær Danae i Somalia. Den døde koppen ble imidlertid gjort om til gjødsel, men kraniet overlevde. Dette kom biologen Joseph C. Moore i hende, og han brukt det, sammen med det opprinnelige funnet i Mackay, Queensland i 1926, til å bevise at longmanspisshval så visst var en unik art, og han plasserte den i sin egen slekt – Indopacetus. == Biologi == Longmanspisshval lever i den tropiske delen av Indo-Stillehavsregionen, nordover til den sørlige delen av Bengalbukta. Arten er bare sjelden observert i den østlige delen av Stillehavet, så man regner med at den er mest vanlig i de vestlige delene og Indiahavet. Rundt Maldivene er den ganske vanlig. Stranda individer er dessuten kjent fra Australia, Somalia, Sør-Afrika, Maldivene, Kenya, India, Myanmar, Ny-Caledonia, Filippinene, Kina, Taiwan, Japan og Hawaii. De fleste observasjoner gjort av arten skjer i havområder der overflatetemperaturen ligger rundt 21–31 °C. Som regel ferdes arten i grupper. Dykkertider på opp mot 33 minutter har også blitt registrert.Arten jakter trolig på bløtdyr, fisk og reker, spesielt kanskje blekksprut. Mageinnhold fra dyr strandet i Japan og på Filippinene tyder på at hvalene fanger mest tiarmet blekksprut i de midtre vannmassene. Dette er en dyptdykkende hvalart, så jakten foregår trolig på store havdyp i de tropiske og subtropiske farvannene. Arten er en av de minst kjente nebbhvalene. Tidligere klassifiseringer var basert på funnet av to kranier funnet i henholdsvis 1926 og 1968, men i 2003 var prøveeksemplarene blitt sju. Ett av disse var et strandet dødt dyr som i juli 2002 ble funnet i Kagoshima Litt senere samme året (i august) dukket det også opp et strandet dødt dyr i Sør-Afrika. Basert på disse og noen andre funn har det blitt estimert at denne hvalarten kan bli 6–8 meter lang, men et estimat for vekten finnes ikke. == Inndeling == Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022). Artiodactyla, klovdyr Cetacea, hvaler Odontoceti, tannhvaler Ziphiidae, nebbhvalfamilien Berardius, kjempenebbhvaler B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval B. bairdii, nordlig kjempenebbhval B. minimus, (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval) Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler) H. ampullatus, nebbhval H. planifrons, sørnebbhval Indopacetus (monotypisk) I. pacificus, longmanspisshval Mesoplodon, spissnebbhvaler M. bidens, nordspisshval M. bowdoini, andrewsspisshval M. carlhubbsi, buespisshval M. densirostris, blainvillespisshval M. europaeus, gervaisspisshval M. ginkgodens, ginkgospisshval M. grayi, grayspisshval M. hectori, hektorsspisshval M. layardii, layardspisshval M. mirus, truespisshval M. perrini, perrinspisshval M. peruvianus, dvergspisshval M. stejnegeri, stejnegerspisshval M. traversii, bahamondespisshval Tasmacetus (monotypisk) T. sheperdi, tasmansk nebbhval Ziphius (monotypisk) Z. cavirostris, blekhodenebbhval == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Longmanspisshval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Longmanspisshval i Global Biodiversity Information Facility (en) Longmanspisshval hos Fossilworks (en) Longmanspisshval hos ITIS (en) Longmanspisshval hos NCBI (en) Kategori:Indopacetus pacificus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Indopacetus pacificus – detaljert informasjon på Wikispecies

Longmanspisshval (Indopacetus pacificus) er eneste nålevende art i slekten Indopacetus, som videre inngår i nebbhvalfamilien (Ziphiidae). Dette er en dyptdykkende hvalart i gruppen tannhvaler (Odontoceti), og det er grunn til å tro at den lever i tropiske og subtropiske deler av Indo-Stillehavet, selv om utbredelsen ikke er fullt ut kjent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Outpost

2023-02-04

Outpost

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske skrekkfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008']

Outpost er en britisk skrekkfilm fra 2008, regissert av Steve Barker.

Outpost er en britisk skrekkfilm fra 2008, regissert av Steve Barker. == Sammendrag == På en snuskete bar i en ukjent by herjet av krig, kommer forsker og forretningsmann Hunt (spilt av Julian Wadham) for å ansette leiesoldat D. C. (spilt av Ray Stevenson) og en gruppe eks-soldater, for å beskytte Hunt under en farlig reise til ukjent ingenmannsland. Deres oppdrag går ut på å undersøke en gammel forlatt militær bunker i Øst-Europa. Straks de kommer til denne forlatte militærposten gjør gruppen en grufull oppdagelse som forandrer dynamikken i hele oppdraget: Åstedet for en rekke blodige og okkulte eksperimenter utført av SS under andre verdenskrig, for å skape uovervinnelige tyske soldater til krig. Midt i blodbadet finner gruppen en overlevende tysk soldat som heter Götz. Den natten blir alt lys rundt området plutselig skrudd på, og mørke silhuetter av flere menneske-lignende skapninger kan sees mot dette skarpe lyset. Like etter blir en i gruppen grusomt drept av en ukjent fiende. Senere samme natt blir en annen drept av to nazister. Neste morgen blir deres døde kropper oppdaget av resten av gruppen. D. C. krever svar angående det egentlige oppdraget til Hunt: En ikke-navngitt organisasjon ønsker at Hunt skal finne et stort generator-lignende apparat som nazistene brukte for å eksperimentere. Enkelte medlemmer av gruppen ønsker å umiddelbart forlate stedet, men blir drept av en SS-soldat med en øks. Det blir avslørt at Götz var en SS-Brigadeführer (brigade-general) som kommer tilbake til live igjen etter at gruppen dreper ham. De gjenværende leiesoldatene og Hunt forsøker å komme seg unna mlitærposten, men de blir drept av den gamle SS-bataljonen som har kommet tilbake til live. En annen gruppe ankommer området 72 timer senere for å gjennomføre det samme oppdraget som Hunt ble satt til, og denne gruppen oppdager en haug med nakne lik. Området rundt utposten lyser opp igjen, og avslører SS-soldatene som omgir utposten. På avstand står Brigadeführer Götz, som gir soldatene hans ordre om å angripe gruppen. == Eksterne lenker == (en) Outpost på Internet Movie Database (fr) Outpost på Allociné (nl) Outpost på MovieMeter (en) Outpost på AllMovie (en) Outpost på Turner Classic Movies (en) Outpost på Rotten Tomatoes

11. mars,2008 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Examen_artium

2023-02-04

Examen artium

['Kategori:Akademisk terminologi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer på 1600-tallet', 'Kategori:Fag og studieprogrammer', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk', 'Kategori:Utdanning i Norge']

Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet. Eksamenen ble opprinnelig gjennomført av universitetet selv (Københavns Universitet til 1850 og Det Kongelige Frederiks Universitet fra grunnleggelsen i 1811 til 1883), men ble senere gjennomført av de enkelte skolene (latinskoler og gymnaser). Betegnelsen betyr «eksamen i kunstene»; kunstene viser her til de frie kunstene (artes liberales). De frie kunstene var de akademiske fagene som fantes i antikken og i middelalderen frem til renessansen. Artium er en genitivsform av artes, og brukes også i de akademiske titlene magister artium og doctor artium. Examen artium ble innført i Danmark-Norge som opptakskrav ved landets eneste universitet, Københavns Universitet, i 1630. I Norge ble vitnemål om bestått examen artium siste gang utskrevet i 1982.

Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet. Eksamenen ble opprinnelig gjennomført av universitetet selv (Københavns Universitet til 1850 og Det Kongelige Frederiks Universitet fra grunnleggelsen i 1811 til 1883), men ble senere gjennomført av de enkelte skolene (latinskoler og gymnaser). Betegnelsen betyr «eksamen i kunstene»; kunstene viser her til de frie kunstene (artes liberales). De frie kunstene var de akademiske fagene som fantes i antikken og i middelalderen frem til renessansen. Artium er en genitivsform av artes, og brukes også i de akademiske titlene magister artium og doctor artium. Examen artium ble innført i Danmark-Norge som opptakskrav ved landets eneste universitet, Københavns Universitet, i 1630. I Norge ble vitnemål om bestått examen artium siste gang utskrevet i 1982. == Norge == I Norge var examen artium i nyere tid den avsluttende eksamen fra de tradisjonelle linjene i det tidligere, linjedelte gymnaset i Norge, som f.eks latinlinje, engelsklinje (også kalt nyspråklig linje), reallinje og naturfaglinje. Eksamenspapirer fra handelsgymnas var likeverdige med henblikk på videre studier, men hadde offisielt ikke denne betegnelsen. Her ble avgangsprøven kalt «eksamen økonomisk gymnas». Examen artium skulle kvalifisere for universitetsstudier, og eksamenen ble avholdt av universitetet selv (Det Kongelige Frederiks Universitet) fra 1811 til 1883. I den opprinnelige examen artium stod klassiske språk (latin, gammelgresk) sentralt. I 1875 ble realartium, med vekt på matematikk og andre realfag, innført. Fra 1848 og frem til slutten av 1930-årene var middelskolen obligatorisk før man kunne begynne på gymnaset. Langt de fleste høyere skolene, som forberedte elevene på examen artium, var opprinnelig private. Examen artium var i det meste av sin eksistens forbeholdt et lite mindretall, mens de fleste avsluttet skolegangen etter folkeskolen. Det ble i det 20. århundre opprettet flere mindre krevende alternativer til løpet mot examen artium, bl.a. framhaldsskole, som ikke gav studiekompetanse. For å kunne ta examen artium måtte man etter folkeskolen ta realskole før man gikk videre til gymnaset (folkeskolen og realskolen/framhaldsskolen ble slått sammen til en niårig grunnskole i 1969). Det var frem til et godt stykke ut i etterkrigstiden svært uvanlig for personer fra arbeiderklassen (og det nedre bondeskiktet) å ta examen artium. Examen artium var kjennetegnet av et høyt nivå som lå godt over det gjennomsnittlige nivået i den senere videregående skolen, og som i mange tilfeller godt kan måle seg med de første årene av et universitetsstudium i dag. Vekten på klassiske fag og klassisk dannelse var større. Selv om betegnelsen «examen artium» ble avviklet i 1974, brukes den fortsatt uformelt. I den nåværende videregående skole har betegnelsen «generell studiekompetanse» erstattet «examen artium». == Historie == I Danmark ble universitetsstudiet åpnet for kvinner allerede i 1875. Det skjedde etter at Nielsine Nielsen (1850–1916) året før hadde søkt Kultusministeriet om å få ta examen artium. En omfattende saksbehandling ledet til en kongelig anordning av 25. juni 1875 som gav kvinner retten til å bli akademiske borgere. Nielsen utdannet seg til lege og var Danmarks første kvinnelige student og akademiker.Norge fulgte etter i 1882, da lov om kvinners adgang til examen artium og philosophicum ble vedtatt. Samme år tok Ida Cecilie Thoresen Krog (1858–1911) artium som første kvinne i Norge. == Se også == Studentlue == Referanser ==

Doctor artium, forkortet dr.art.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bahamondespisshval

2023-02-04

Bahamondespisshval

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Edward Gray', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1874', 'Kategori:Tannhvaler']

Bahamondespisshval (Mesoplodon traversii) kalles også flensetannhval (oppkalt etter verktøyet hvalfangerne brukte til å flense hvalen med på 1800-tallet) og er en spissnebbhval, først oppdaget i 1872.

Bahamondespisshval (Mesoplodon traversii) kalles også flensetannhval (oppkalt etter verktøyet hvalfangerne brukte til å flense hvalen med på 1800-tallet) og er en spissnebbhval, først oppdaget i 1872. == Biologi == Arten regnes i dag som verdens mest sjeldne hvalart, men nærmest ingen ting er kjent om arten.Forskere antar at den kan gå på ekstremt dypt vann, lever på blekksprut og småfisk og oppholder seg lite i vannoverflaten for å hente luft. Basert på kraniets størrelse har det blitt estimert at Bahamondespisshvalen kan bli omkring 5-5,5 meter lang. Utbredelsesområdet er ukjent. Det er funnet tre kranier som stammer fra to funn på New Zealand og ett på Isla Robinson Crusoe utenfor vestkysten av Sør-Amerika. I tillegg ble det funnet to døde Bahamondespisshvaler strandet på Opape nord på New Zealand i desember 2010. == Inndeling == Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022). Artiodactyla, klovdyr Cetacea, hvaler Odontoceti, tannhvaler Ziphiidae, nebbhvalfamilien Berardius, kjempenebbhvaler B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval B. bairdii, nordlig kjempenebbhval B. minimus, (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval) Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler) H. ampullatus, nebbhval H. planifrons, sørnebbhval Indopacetus (monotypisk) I. pacificus, longmanspisshval Mesoplodon, spissnebbhvaler M. bidens, nordspisshval M. bowdoini, andrewsspisshval M. carlhubbsi, buespisshval M. densirostris, blainvillespisshval M. europaeus, gervaisspisshval M. ginkgodens, ginkgospisshval M. grayi, grayspisshval M. hectori, hektorsspisshval M. layardii, layardspisshval M. mirus, truespisshval M. perrini, perrinspisshval M. peruvianus, dvergspisshval M. stejnegeri, stejnegerspisshval M. traversii, bahamondespisshval Tasmacetus (monotypisk) T. sheperdi, tasmansk nebbhval Ziphius (monotypisk) Z. cavirostris, blekhodenebbhval == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Bahamondespisshval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Bahamondespisshval i Global Biodiversity Information Facility (en) Bahamondespisshval hos Fossilworks (en) Bahamondespisshval hos ITIS (en) Bahamondespisshval hos NCBI (en) Kategori:Mesoplodon traversii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Mesoplodon traversii – detaljert informasjon på Wikispecies IUCN Red List - Mesoplodon traversii Convention on Migratory Species - Mesoplodon traversii Cetaceans of the World - Mesoplodon traversii

Bahamondespisshval (Mesoplodon traversii) kalles også flensetannhval (oppkalt etter verktøyet hvalfangerne brukte til å flense hvalen med på 1800-tallet) og er en spissnebbhval, først oppdaget i 1872.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_2003

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2003

['Kategori:2003 i Thailand', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 2003', 'Kategori:Fotball i Thailand', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2003', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Thailand', 'Kategori:Sport i Asia i 2003']

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2003 ble arrangert i Thailand mellom den 8. og 21. juli 2003. Det var det fjortende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Det var 14 lag med i kvalifiseringen, det samme som i sist mesterskap i 2001. Det var de samme lagene som forrige mesterskap, med unntak av at Malaysia ikke stilte, mens Burma debuterte. Nord-Korea vant finalen for andre gang. Tapende finalist var Kina. Mesterskapet var også kvalifisering til VM samme år, og Nord-Korea og Kina kvalifiserte seg direkte. Sør-Korea vant bronsefinalen, og gikk til omspill om plass i VM.

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2003 ble arrangert i Thailand mellom den 8. og 21. juli 2003. Det var det fjortende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Det var 14 lag med i kvalifiseringen, det samme som i sist mesterskap i 2001. Det var de samme lagene som forrige mesterskap, med unntak av at Malaysia ikke stilte, mens Burma debuterte. Nord-Korea vant finalen for andre gang. Tapende finalist var Kina. Mesterskapet var også kvalifisering til VM samme år, og Nord-Korea og Kina kvalifiserte seg direkte. Sør-Korea vant bronsefinalen, og gikk til omspill om plass i VM. == Sluttspillet == Deltakerlandene var: === Gruppe A === === Gruppe B === === Gruppe C === == Finalespill == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Eksterne lenker == Tabeller & resultater ved RSSSF.com == Noter ==

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2003 ble arrangert i Thailand mellom den 8. og 21.

https://no.wikipedia.org/wiki/Danuvia_43M

2023-02-04

Danuvia 43M

['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig']

Danuvia 39M/43M er en ungarsk maskinpistol fra 1930-tallet. Den ble designet av den ungarske ingeniøren Pál Király og ble adoptert av den ungarske hæren 1939 og fikk navnet 39M. Den ble så ombygget og forbedret i 1943 og fikk navnet 43M. Den forble i tjeneste i det ungarske militære ut andre verdenskrig. Omtrent 8000 eksemplarer ble laget mellom 1939 og 1945. Våpenet er stort og liknende en karabin. Det er kamret for 9 x 25 mm Mauser patronen. Våpenet har vertikalt våpenmagasin som kan foldes forover og inn i et spor i kolben. Den har en velger bak på toppstykket med tre innstillinger; E (Egyes) (Halvautomatisk ild) S (Sorozat) (halautomatisk ild) Z (Zárt) (sikret)M39 ble levert med fast trestokk og M43 kom med foldbar metallstokk og pistolgrep samt litt kortere løp.

Danuvia 39M/43M er en ungarsk maskinpistol fra 1930-tallet. Den ble designet av den ungarske ingeniøren Pál Király og ble adoptert av den ungarske hæren 1939 og fikk navnet 39M. Den ble så ombygget og forbedret i 1943 og fikk navnet 43M. Den forble i tjeneste i det ungarske militære ut andre verdenskrig. Omtrent 8000 eksemplarer ble laget mellom 1939 og 1945. Våpenet er stort og liknende en karabin. Det er kamret for 9 x 25 mm Mauser patronen. Våpenet har vertikalt våpenmagasin som kan foldes forover og inn i et spor i kolben. Den har en velger bak på toppstykket med tre innstillinger; E (Egyes) (Halvautomatisk ild) S (Sorozat) (halautomatisk ild) Z (Zárt) (sikret)M39 ble levert med fast trestokk og M43 kom med foldbar metallstokk og pistolgrep samt litt kortere løp.

Ungarn

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Wang_Zhenye

2023-02-04

Joseph Wang Zhenye

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Yan'an", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Joseph Wang Zhenye (født 1914 i Yan'an i Shaanxi i Kina, død 17. desember 1999) var katolsk biskop av Yan'an/Yulin. Han stammet fra en katolsk familie. I 1920-årene gikk han på juniorseminaret i Yan'an. I 1930 begynte han på presteseminaret i Taiyuan, og ble presteviet i 1943. Han studerte så ved Fu Jen katolske universitet i Beijing. Deretter virket han i Shaanxi, og i Hongkong i flere måneder før proklamasjonen av Folkerepublikken Kina. Han underviste ved juniorseminarer og hjalp til i menigheter inntil han ble rektor for presteseminaret i storseminaret i Xi'an frem til det ble stengt i 1958. Da vendte han tilbake til Yan'an og virket som sogneprest og som medisiner ved en klinikk drevet av kirken. Under kulturrevolusjonen ble han dømt til 20 års reform ved arbeid i Xi'an, på grunn av sin tro. Han ble løslastt i 1979, og virket da først i Yan'an. Han underviste også i latin på en offentlig skole. Siden 1980 bodde han i Xi'an og underviste ved presteseminaret der. Han ble bispeviet for Yan'an 17. november 1991, etter den regjeringsbestemte prosedyre. Det var 25 år siden bispedømmet sist hadde hatt noen katolsk biskop. På grunn av en hjertesykdom som han trengte stadig oppfølging for, flyttet han ikke fra Xi'an til sitt bispedømme før i 1995. Ettersom katedralen i Yan'an var konfiskert og blitt til et kommunistisk minnesmerke på grunn av viktige møter Mao Zedong arrangerte der, og det ble gunstigere å bygge ny katedral annetsteds, ble bispedømmets navn endret til Yulin.

Joseph Wang Zhenye (født 1914 i Yan'an i Shaanxi i Kina, død 17. desember 1999) var katolsk biskop av Yan'an/Yulin. Han stammet fra en katolsk familie. I 1920-årene gikk han på juniorseminaret i Yan'an. I 1930 begynte han på presteseminaret i Taiyuan, og ble presteviet i 1943. Han studerte så ved Fu Jen katolske universitet i Beijing. Deretter virket han i Shaanxi, og i Hongkong i flere måneder før proklamasjonen av Folkerepublikken Kina. Han underviste ved juniorseminarer og hjalp til i menigheter inntil han ble rektor for presteseminaret i storseminaret i Xi'an frem til det ble stengt i 1958. Da vendte han tilbake til Yan'an og virket som sogneprest og som medisiner ved en klinikk drevet av kirken. Under kulturrevolusjonen ble han dømt til 20 års reform ved arbeid i Xi'an, på grunn av sin tro. Han ble løslastt i 1979, og virket da først i Yan'an. Han underviste også i latin på en offentlig skole. Siden 1980 bodde han i Xi'an og underviste ved presteseminaret der. Han ble bispeviet for Yan'an 17. november 1991, etter den regjeringsbestemte prosedyre. Det var 25 år siden bispedømmet sist hadde hatt noen katolsk biskop. På grunn av en hjertesykdom som han trengte stadig oppfølging for, flyttet han ikke fra Xi'an til sitt bispedømme før i 1995. Ettersom katedralen i Yan'an var konfiskert og blitt til et kommunistisk minnesmerke på grunn av viktige møter Mao Zedong arrangerte der, og det ble gunstigere å bygge ny katedral annetsteds, ble bispedømmets navn endret til Yulin. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949 Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958 Biskop Lawrence Zhang Wenbin (1915-2002) *1981 Biskop Anthony Li Duan (1927-2006) *1987 Biskop Joseph Wang Zhenye (1911-1999) *1991 == Referanser ==

Joseph Wang Zhenye (født 1914 i Yan'an i Shaanxi i Kina, død 17. desember 1999) var katolsk biskop av Yan'an/Yulin.

https://no.wikipedia.org/wiki/Papirmasse

2023-02-04

Papirmasse

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Papir', 'Kategori:Skogbruksprodukter']

Papirmasse eller tremasse er den råvaren som anvendes ved fremstilling av papir på en papirmaskin. For å lage papirmasse anvendes idag hovedsakelig tre som kalles massevirke. Massen består av fiber som er frigjort og er suspendert i vann. Papirmassen blir normalt bleket, tørket og pakket i baler før den sendes til et papirbruk, men suspensjonen kan også pumpes over til papirbruket og kalles da pumpmasse. Returfiber fra resirkulert papir anvendes i stadig større grad. Til visse spesialpapirtyper anvendes bomulls- eller linfiber. Papirmasse fremstilles i stor industriell skala. Massens sammensetning avhenger av fremstillingsmetoden, men inneholder alltid frie fibre som kan danne hydrogenbindinger. Man skiller mellom mekanisk masse (tremasse), halvkjemisk masse, kjemisk masse (cellulose) og dissolving cellulose.

Papirmasse eller tremasse er den råvaren som anvendes ved fremstilling av papir på en papirmaskin. For å lage papirmasse anvendes idag hovedsakelig tre som kalles massevirke. Massen består av fiber som er frigjort og er suspendert i vann. Papirmassen blir normalt bleket, tørket og pakket i baler før den sendes til et papirbruk, men suspensjonen kan også pumpes over til papirbruket og kalles da pumpmasse. Returfiber fra resirkulert papir anvendes i stadig større grad. Til visse spesialpapirtyper anvendes bomulls- eller linfiber. Papirmasse fremstilles i stor industriell skala. Massens sammensetning avhenger av fremstillingsmetoden, men inneholder alltid frie fibre som kan danne hydrogenbindinger. Man skiller mellom mekanisk masse (tremasse), halvkjemisk masse, kjemisk masse (cellulose) og dissolving cellulose. == Papirmasser == === Mekanisk masse === Det finnes fler typer mekaniske masser. De kalles ofte tremasser og anvendes hovedsakelig til fremstilling av avispapir og magasinpapir. I Norge er råvaren hovedsakelig gran. Det kreves mye energi for å male tre til masse. Mekaniske masser gir høyt utbytte og inneholder mye lignin og finstoff. Ligninet hindrer fibrene i å svelle skikkelig under papirproduksjon og fører til at at papiret blir svakere og stivere. Lignin har også lett for å gulne i sollys. Høy andel finstoff gjør at opasiteten til papiret blir god, noe som er en fordel hvis det skal trykkes på begge sider. Slipmasse lages ved at man presser en store vedkubber uten bark og bast mot en sylindrisk hurtigroterende slipestein samtidig som det tilsettes vann. Denne blandingen av trefibre og vann utgjør tremasse. Prosessen med å defibrere tømmer til trefibre ved sliping ble utviklet i Tyskland rundt 1840. Tremasse ble første gang produsert i 1852. Raffinørmasse lages av vedflis som males i en stor kvern (raffinør). Denne prosessen anvendes i svært liten utstrekning. TMP er forkortelse for termomekanisk masse. TMP er en videreutvikling av raffineringsmetoden. Man varmer flisen før og under raffineringen. Dette myker opp de ytre celleveggene slik at fibrene blir frigjort uten å være dekket av alt for mye lignin. Dette fører til at den gjennomsnittlige fiberlengden øker og andelen finmaterialer blir mindre enn andre mekaniske masser. TMP brukes mye i avispapir og magasinpapir. Kjemimekanisk masse kalles oftest CTMP. Det er videreutvikling av TMP hvor man i tillegg til oppvarming impregneres flisen med en kjemikalieblanding før maling. Kjemikalieblandingen består av natriumsulfitt og lut). Med kjemikalier får man en mykere fiber og øket fiberoverflate, noe som gir høyere styrke og litt dårligere opasitet på det ferdige papiret. Mengden kjemikalier kan varieres; svak blanding krever mer raffineringsenergi og stivere fiber enn sterkere kjemikalieblanding. Anvendes til tissue, drikkekartong, tapet og lignende. === Halvkjemisk masse === NSSC er forkortelse for neutral sulphite semi chemical. Denne kvaliteten lager man ved å koke løvvedflis under trykk ved 180 °C i ca. 15 min i en sulfittløsning. Kokingen er ikke nok til å frilegge fibrene helt så en raffinering trengs, men krever mye mindre energi enn TMP og CTMP. Utbyttet blir midt i mellom mekanisk og kjemisk masse, det vil si rundt 75–82 %. Også egenskapene til fibrene blir noe midt i mellom mekanisk og kjemisk masse. Papir lagd av NSSC blitt stivt og relativt billig. Anvendes først og fremt til bølgepapp (fluting). === Kjemisk masse === Kjemisk masse kalles ofte også cellulose er cellulosefiber som anvendes til papirmasse og lages ved at massevirke kokes med kjemikalier. Størstedelen av ligninet løses ut og fibrene blir relativt uskadde. Utbyttet blir lavt, ca. 47–55 %. Papir laget av kjemisk masse har høyere styrke og gulner ikke. Det er flere måter å lage kjemisk masse: Sodaprosessen Sulfittprosessen SulfatprosessenKjemisk masse gir hele, slanke, myke, likeformede fiber med lav andel finmateriale og spet. Fibrene er mørke, men kan blekes til høy lyshet. Må males før de anvendes i papirproduksjon for å få full styrke på papiret. === Returfiber === Returfiber er masse fremstilt av resirkulert papir. Returfiber deles ofte inn i "brune" og "lyse" kvaliteter, avhenging av råstoffets opphav og sluttproduktets art. Råstoffet for brune kvaliteter består oftest av bølgepapp og kartong (OCC), mens lyse kvaliteter har sitt opphav enten i avis- og magasinpapir (ONP/OMG) eller kontoravfall (MOW/SOP). De to sistnevnte forkortes ofte DIP fra engelsk «Deinked pulp». Mange avispapirkvaliter, papirhåndklær, toalettpapir, tissue og lignende lages 100 % av returfiber. Prosessen for å lage returfiber fra lyse kvaliteter kalles avsverting eller deinking på engelsk. == Bleking av papirmasse == Bleking av mekaniske masser gjøres for å endre lysheten på ligninet. Det gjøres med hydrogenperoksid (oksiderende)eller natriumditionitt (reduserende). Mekaniske masser kan aldri få så høy lyshet som kjemiske masser. Kjemiske masser blekes for å løse ut restlignin. Man anvender oftest oksygen, klor, klordioksid eller hydrogenperoksid Bleking av returfiber gjøres generelt med samme metoder som for mekanisk masse, men målet er å gjøre selve fiberen lysere. == Historie == Å lage papir av tre er en relativt sen oppfinnelse. Tidligere ble brukte linkluter anvendt og man fikk klutepapir. Begrenset tilgang på kluter gjorde at man eksperimenterte med andre materialer. Rundt år 1850 malte tyskeren Friedrich Gottlob Keller tre og fikk mekanisk masse. Ytterligere eksperimenter ble gjort av amerikaneren C.B. Tilgham og tyskeren Carl F. Dahl førte frem til kjemisk masse. == Tresliperi i Norge == Hofs træsliperi Hofsfoss træsliperi ved Hønefoss Kalvild Træsliperi ved Lillesand, stiftet 1888, lagt ned 1962 Klevfos Cellulose & Papirfabrikk stiftet 1888, lagt ned 1976 Kistefos Træsliberi stiftet i 1889 Salsbruket Tresliperi stiftet 1905 på Salsbruket i Nærøy kommune. Brant ned i 1985. Ble ikke gjenoppbygd. Songe Træsliperi Stifoss Træsliperi i Gjerstad, stiftet i 1893, lagt ned i 1949. Viul Tresliperi Ørje Brug == Se også == Vedens hovedkomponenter: cellulose, hemicellulose og lignin Produksjonsmetoder: mekanisk masse, sulfittprosessen, sulfatprosessen. Sluttprodukt: papir

thumb|Fibre i papirmasse

https://no.wikipedia.org/wiki/9_%C3%97_25_mm_Mauser

2023-02-04

9 × 25 mm Mauser

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Patroner']

9 × 25 mm Mauser er en patron utviklet for Mauser C96 pistolen. Patronen ble først produsert ved Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM) i 1907 og senere av Geco og RWS gjennom andre verdenskrig. Mauserpistoler i dette relativt kraftige kaliberet var primært tiltenkt eksport til Afrika, Asia og Sør-Amerika. Patronen ble produsert fra 1907 til 1914 og igjen senere fra omtrent 1930 til 1945. Patronen er basert på 7,63 x 25 mm Mauser hvor en har utvidet halsen til rett hylse og brukt ett 9 mm prosjektil. Avfyrt i pistol har patronen en munningshastighet på omtrent 1350 ftps (410 m/s) og i maskinpistol omtrent 1500 ftps (460 m/s)

9 × 25 mm Mauser er en patron utviklet for Mauser C96 pistolen. Patronen ble først produsert ved Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM) i 1907 og senere av Geco og RWS gjennom andre verdenskrig. Mauserpistoler i dette relativt kraftige kaliberet var primært tiltenkt eksport til Afrika, Asia og Sør-Amerika. Patronen ble produsert fra 1907 til 1914 og igjen senere fra omtrent 1930 til 1945. Patronen er basert på 7,63 x 25 mm Mauser hvor en har utvidet halsen til rett hylse og brukt ett 9 mm prosjektil. Avfyrt i pistol har patronen en munningshastighet på omtrent 1350 ftps (410 m/s) og i maskinpistol omtrent 1500 ftps (460 m/s) == Maskinpistoler == På 1930-tallet ble noen østerrikske, ungarske og sveitsiske maskinpistoler kamret for kaliberet: Steyr MP30 og MP34 Danuvia 39M og 43M SIG MKMO, MKMS, MKPO og MKPS == Andre navn == Patronen blir omtalt under flere navn: 9 mm Mauser 9 mm Mauser Export 9 x 25 mm Mauser == Se også == Liste over patrontyper

Tyskland

https://no.wikipedia.org/wiki/Hadeland_Energi

2023-02-04

Hadeland Energi

['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hadeland Energi AS', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Hadeland Energi er et norsk energikonsern eiet av Energiselskapet Buskerud, Gran kommune, Lunner kommune og Jevnaker kommune. Hadeland Kraftproduksjon AS eier 50% i Viul Kraft AS som eier AS Randsfjord Tremasse & Papirfabrikk (RTK); RTK eier Bergerfoss kraftverk og Kistefoss kraftverk der Hadeland Kraftproduksjon står for daglig drift.

Hadeland Energi er et norsk energikonsern eiet av Energiselskapet Buskerud, Gran kommune, Lunner kommune og Jevnaker kommune. Hadeland Kraftproduksjon AS eier 50% i Viul Kraft AS som eier AS Randsfjord Tremasse & Papirfabrikk (RTK); RTK eier Bergerfoss kraftverk og Kistefoss kraftverk der Hadeland Kraftproduksjon står for daglig drift. == Kraftverkenen == Toverud kraftverk == Referanser == == Eksterne lenker == Hadeland Energi

Hadeland Energi er et norsk energikonsern eiet av Energiselskapet Buskerud, Gran kommune, Lunner kommune og Jevnaker kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Indias_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Indias kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i India', 'Kategori:Indiske landslag', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Indias kvinnelandslag i fotball representerer India i internasjonal fotball. Landslaget tilhørte Asiatoppen i slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. På tross av at India ikke har noen sterk fotballtradisjon, og på tross av at de ikke alltid har hatt anerkjennelse (landslaget var ikke medlem av AIFF før på 1990-tallet), har India en relativt god historie. India stilte ikke til de to første Asiamesterskapene, men i mesterskapet 1979 stilte de med to lag, Nord-india og Sør-India. Dette noe uortodokse valget ga resultater, da Sør-India vant sølv i turneringen. I neste mesterskap, i 1981, stilte India med ett landslag, og greide en bronse. I det påfølgende mesterskapet i 1983 tok India nok en sølvmedalje. Imidlertid fikk India problemer ettersom Kina, Japan og Nord-Korea satset mer, mens de selv fikk begrenset støtte fra staten. India greide ikke å kvalifisere seg til Asiamesteskapet igjen før mesterskapet i 1995, der de endte sist i sin gruppe. Det gikk bedre i 1997, mye takket være beskjeden motstand, med unntak av Japan, som vant gruppen og sendte India hjem med knepne 0-1. Siden da har det gått gradvis nedover for India, som har tilhørt nedre del av gruppespillet, og ikke har lyktes å kvalifisere seg til de to siste mesterskapene. Særlig var kvalifiseringen til mesterskapet i 2008 flau, da de møtte Iran hjemme og vant kontrollert 3-1, men tapte i Teheran med 1-4. India deltok ikke i Asiamesterskapet 2010, men stilte lag i Sørasialekene. Her var de det klart sterkeste laget, og slo Nepal 3-1 i finalen.

Indias kvinnelandslag i fotball representerer India i internasjonal fotball. Landslaget tilhørte Asiatoppen i slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. På tross av at India ikke har noen sterk fotballtradisjon, og på tross av at de ikke alltid har hatt anerkjennelse (landslaget var ikke medlem av AIFF før på 1990-tallet), har India en relativt god historie. India stilte ikke til de to første Asiamesterskapene, men i mesterskapet 1979 stilte de med to lag, Nord-india og Sør-India. Dette noe uortodokse valget ga resultater, da Sør-India vant sølv i turneringen. I neste mesterskap, i 1981, stilte India med ett landslag, og greide en bronse. I det påfølgende mesterskapet i 1983 tok India nok en sølvmedalje. Imidlertid fikk India problemer ettersom Kina, Japan og Nord-Korea satset mer, mens de selv fikk begrenset støtte fra staten. India greide ikke å kvalifisere seg til Asiamesteskapet igjen før mesterskapet i 1995, der de endte sist i sin gruppe. Det gikk bedre i 1997, mye takket være beskjeden motstand, med unntak av Japan, som vant gruppen og sendte India hjem med knepne 0-1. Siden da har det gått gradvis nedover for India, som har tilhørt nedre del av gruppespillet, og ikke har lyktes å kvalifisere seg til de to siste mesterskapene. Særlig var kvalifiseringen til mesterskapet i 2008 flau, da de møtte Iran hjemme og vant kontrollert 3-1, men tapte i Teheran med 1-4. India deltok ikke i Asiamesterskapet 2010, men stilte lag i Sørasialekene. Her var de det klart sterkeste laget, og slo Nepal 3-1 i finalen. == Asiamesterskapet == India har aldri kvalifisert seg til VM eller OL.

Harjinder Singh|

https://no.wikipedia.org/wiki/Alfonsus_Yang_Guangyan

2023-02-04

Alfonsus Yang Guangyan

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Xi'an", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Alfonsus Yang Guangyan (født 9. september 1928 i Zhouzhi i Shaanxi i Kina, død 4. september 2004) var katolsk biskop av Zhouzhi i Shaanxi i Folkerepublikken Kina.

Alfonsus Yang Guangyan (født 9. september 1928 i Zhouzhi i Shaanxi i Kina, død 4. september 2004) var katolsk biskop av Zhouzhi i Shaanxi i Folkerepublikken Kina. == Liv og virke == === Prest === Yang Guangyan kom fra en katolsk familie. Han begynte på juniorseminar i 1944. Han fortsatte studiene ved presteseminaret i Xi'an fire år etter og ble presteviet i 1955. Deretter var han rektor for juniorseminaret i tre år til det ble oppløst i 1958. Han virket ved katedralen med ble tvunget til å dra hjem i 1966, da kulturrevolusjonen. Han ble lærer i en videregående skole i 1978, og vendte senere tilbake til kirkelig tjeneste. Han ble rektor ved seminaret og sogneprest i katedralen igjen i 1984. === Biskop === Den 17. desember 1995 ble han ordinert til biskop av Zhouzhi. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949 Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958 Biskop Lawrence Zhang Wenbin (1915-2002) *1981 Biskop Anthony Li Duan (1927-2006) *1987 Biskop Francis Tong Hui (1933-2016) *1994 == Referanser ==

Alfonsus Yang Guangyan (født 9. september 1928 i Zhouzhi i Shaanxi i Kina, død 4.

https://no.wikipedia.org/wiki/1._Stathelle

2023-02-04

1. Stathelle

['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske speidergrupper', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1921']

1. Stathelle (grunnlagt 27. februar 1921) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har tilholdssted på Stathelle i Bamble. Gruppen har i 2009 en beverkoloni for barn mellom seks og ni år og en speidertropp for eldre barn. Gruppen holder møter i speiderhuset «Falkeredet» i Falkåsveien. Gruppen har egne kanoer, telt, lavvoer og annet leirutstyr. Røyskatt-patruljen i troppen kom på 38.-plass i NM i Speiding 2004.En tidligere speider fra 1. Stathelle, historiker Sondre Ljoså, har forsket på speiderbevegelsens historie i Norge. Gruppas eget roverlag "R/L Bjarne" ble stiftet 13. februar 1984.

1. Stathelle (grunnlagt 27. februar 1921) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har tilholdssted på Stathelle i Bamble. Gruppen har i 2009 en beverkoloni for barn mellom seks og ni år og en speidertropp for eldre barn. Gruppen holder møter i speiderhuset «Falkeredet» i Falkåsveien. Gruppen har egne kanoer, telt, lavvoer og annet leirutstyr. Røyskatt-patruljen i troppen kom på 38.-plass i NM i Speiding 2004.En tidligere speider fra 1. Stathelle, historiker Sondre Ljoså, har forsket på speiderbevegelsens historie i Norge. Gruppas eget roverlag "R/L Bjarne" ble stiftet 13. februar 1984. == Historikk == 1. Stathelle ble startet opp 27. februar 1921 av den den gang 13-årige Ernst Anker Carlsen (1. mars 1907 - 21. desember 1973) som også var troppsfører de første årene. Carlsen ble under krigen tatt til fange av Gestapo, og satt på Grini ut krigen. Fra 1924 til 1927 var det Asbjørn C Christensen (5. januar 1899 – 29. mars 1984) som var troppsfører og i 1927 overtar Olav T Gøysdal (12. april 1900 – 28. april 1977) jobben som troppsfører. Speiderne fra 1. Stathelle deltok blant annet på Landsleir i Romsdal (Åndalsnes) i 1928. == Gruppeledere == Før 1947 ble stillingen gruppeleder kalt troppsfører siden det kun eksisterte en speidertropp. Ernst Anker Carlsen (1921–1924) Asbjørn C Christensen (1924–1927) Olav T Gøysdal (1927–1929) Gunnar Oland Per Stiansen (1961–1968) Tor Suhrke (1981–1989) Sissel Berit Hoell (1989–1991) Espen Hoell (1991–1992) Klaus Kolloen (1992–1995) Svein Halvor Jamtvedt (1995–2000) Klaus Kolloen (2000–2002) Unni Bergene Johansen (2002–2006) Tor Arne Lundquist (2006–2019) Arild Steen (2019 - ) == Referanser ==

1. Stathelle (grunnlagt 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B6rgermoor

2023-02-04

Börgermoor

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland']

Börgermoor var en tysk konsentrasjonsleir ved Aschendorf i Emsland under det tyske naziregimet. Leiren ble opprettet i 1933, kort tid etter riksdagsbrannen og de påfølgende massearrestasjonene av nazistenes politiske motstandere. I starten var det kun politiske fanger i leiren – hovedsakelig sosialdemokrater og kommunister. Innenriksministeren i Preussen, Hermann Göring, planla opprinnelig at alle delstatens politiske fanger, i alt 10000, skulle plasseres i leire i landkreis Emsland. Planen var å bygge 8-10 leirer i området. Da Heinrich Himmlers SS overtok ansvaret for konsentrasjonsleirene i 1934, ble Görings planer for en konsentrasjonsleir for Preussen lagt bort. Fra Emsland var det kun Börgermoors naboleir Esterwegen som ble med i Himmlers prosjekt for å strømlinjeforme de tyske konsentrasjonsleirene. Fra 1934 til 1936 var Börgermoor plassert under de tyske justismyndigheter, og skulle fungere som straffeanstalt. Med kommandøren fra Oranienburg, Werner Schäfer, som ansvarlig var det imidlertid liten forskjell på straffemetodene fra denne leiren og de leirene som ble organisert av SS. Straffearbeidet var hardt og bestod av kultivering av myrlandskapet i området, kun ved bruk av hakke og spade. Planen var å kultivere 50 000 hektar bare ved hjelp av håndkraft innen 10 år, og med dette rydde plass for 2300 nye bosettinger. Bare en liten del av målet lykkes før krigen sluttet. Da krigen startet ble leiren brukt til å straffe desertører og tyske soldater som var dømt for desertering, ordrenekt og feighet. Disse mennene ble kalt «Myrsoldater». I 1941 beordret Hitler at myrkultiveringen skulle avsluttes. Fangene skulle benyttes til mer produktivt arbeid ved bondegårder i området. I 1942 sendte man 2000 krigsfanger fra Emsland-leirene til Nord-Norge for arbeidsinnsats (Wikingeinsatz). Arbeidet bestod i å bygge veier og festninger. På grunn av dårlige forhold og hardt arbeid døde 168 av disse allerede første året. Ved evakueringen av Finnmark i 1944 ble fangene sendt sørover, blant annet til Trondenes. Etter kapitulasjonen i 1945 ble knapt 300 av de tyske fangene flyttet til Wehrmachts fangeleir «Rohrbrunn» ved Brevik. Den tyske krigsretten fortsatte sin virksomhet i Norge utover sommeren og høsten 1945, blant annet med Hans Filbinger som dommer. Etter offentlig omtale ble leiren avviklet og de siste fangene returnerte til Tyskland i løpet av 1946.10. april 1945 ble leiren evakuert ved at 1100 fanger ble sendt på en dødsmarsj til Aschendorfermoor. 267 menneskeliv gikk tapt i marsjen. Den tyske skuespilleren og regissøren Wolfgang Langhoff var fange i Börgermoor 13 måneder i 1933/34. Sine erfaringer fortalte han om i boken Myrsoldater utgitt i 1935. Sangen «Die Moorsoldaten» ble laget i Börgermoor. Sangen er skrevet av Johann Esser og Wolfgang Langhoff, og musikken av Rudi Goguel.

Börgermoor var en tysk konsentrasjonsleir ved Aschendorf i Emsland under det tyske naziregimet. Leiren ble opprettet i 1933, kort tid etter riksdagsbrannen og de påfølgende massearrestasjonene av nazistenes politiske motstandere. I starten var det kun politiske fanger i leiren – hovedsakelig sosialdemokrater og kommunister. Innenriksministeren i Preussen, Hermann Göring, planla opprinnelig at alle delstatens politiske fanger, i alt 10000, skulle plasseres i leire i landkreis Emsland. Planen var å bygge 8-10 leirer i området. Da Heinrich Himmlers SS overtok ansvaret for konsentrasjonsleirene i 1934, ble Görings planer for en konsentrasjonsleir for Preussen lagt bort. Fra Emsland var det kun Börgermoors naboleir Esterwegen som ble med i Himmlers prosjekt for å strømlinjeforme de tyske konsentrasjonsleirene. Fra 1934 til 1936 var Börgermoor plassert under de tyske justismyndigheter, og skulle fungere som straffeanstalt. Med kommandøren fra Oranienburg, Werner Schäfer, som ansvarlig var det imidlertid liten forskjell på straffemetodene fra denne leiren og de leirene som ble organisert av SS. Straffearbeidet var hardt og bestod av kultivering av myrlandskapet i området, kun ved bruk av hakke og spade. Planen var å kultivere 50 000 hektar bare ved hjelp av håndkraft innen 10 år, og med dette rydde plass for 2300 nye bosettinger. Bare en liten del av målet lykkes før krigen sluttet. Da krigen startet ble leiren brukt til å straffe desertører og tyske soldater som var dømt for desertering, ordrenekt og feighet. Disse mennene ble kalt «Myrsoldater». I 1941 beordret Hitler at myrkultiveringen skulle avsluttes. Fangene skulle benyttes til mer produktivt arbeid ved bondegårder i området. I 1942 sendte man 2000 krigsfanger fra Emsland-leirene til Nord-Norge for arbeidsinnsats (Wikingeinsatz). Arbeidet bestod i å bygge veier og festninger. På grunn av dårlige forhold og hardt arbeid døde 168 av disse allerede første året. Ved evakueringen av Finnmark i 1944 ble fangene sendt sørover, blant annet til Trondenes. Etter kapitulasjonen i 1945 ble knapt 300 av de tyske fangene flyttet til Wehrmachts fangeleir «Rohrbrunn» ved Brevik. Den tyske krigsretten fortsatte sin virksomhet i Norge utover sommeren og høsten 1945, blant annet med Hans Filbinger som dommer. Etter offentlig omtale ble leiren avviklet og de siste fangene returnerte til Tyskland i løpet av 1946.10. april 1945 ble leiren evakuert ved at 1100 fanger ble sendt på en dødsmarsj til Aschendorfermoor. 267 menneskeliv gikk tapt i marsjen. Den tyske skuespilleren og regissøren Wolfgang Langhoff var fange i Börgermoor 13 måneder i 1933/34. Sine erfaringer fortalte han om i boken Myrsoldater utgitt i 1935. Sangen «Die Moorsoldaten» ble laget i Börgermoor. Sangen er skrevet av Johann Esser og Wolfgang Langhoff, og musikken av Rudi Goguel. == Referanser ==

thumb|300px|Minnesten for konsentrasjonsleiren BörgermoorBörgermoor var en tysk konsentrasjonsleir ved Aschendorf i Emsland under det tyske naziregimet.