url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Mengde | 2023-02-04 | Mengde | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mengdelære', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider som bruker et utdatert format for mattetagger'] | En mengde er i matematikk en veldefinert samling ulike objekter, betraktet som en helhet. Begrepet er et av de viktigste og mest grunnleggende i moderne matematikk, og teori for mengder kalles mengdelære. Mange andre matematiske størrelser blir definert ved hjelp av mengder.
Mengdelæren går tilbake til slutten av 1800-tallet, med Georg Cantor som en viktig bidragsyter. Hans definisjon av en mengde er «en samling av bestemte, forskjellige objekter, betraktet som et hele». Intuitive definisjoner av mengder fører imidlertid til uløselige paradokser, som for eksempel Cantors paradoks og Russells paradoks. Av den grunn lar man i aksiomatisk mengdelære være å definere begrepet mengde, men anser det som et udefinerbart grunnbegrep. I stedet brukes aksiomer til å beskrive hvilke egenskaper mengder har.
| En mengde er i matematikk en veldefinert samling ulike objekter, betraktet som en helhet. Begrepet er et av de viktigste og mest grunnleggende i moderne matematikk, og teori for mengder kalles mengdelære. Mange andre matematiske størrelser blir definert ved hjelp av mengder.
Mengdelæren går tilbake til slutten av 1800-tallet, med Georg Cantor som en viktig bidragsyter. Hans definisjon av en mengde er «en samling av bestemte, forskjellige objekter, betraktet som et hele». Intuitive definisjoner av mengder fører imidlertid til uløselige paradokser, som for eksempel Cantors paradoks og Russells paradoks. Av den grunn lar man i aksiomatisk mengdelære være å definere begrepet mengde, men anser det som et udefinerbart grunnbegrep. I stedet brukes aksiomer til å beskrive hvilke egenskaper mengder har.
== Elementene i en mengde ==
En mengde inneholder visse objekter, kalt elementer. Elementene kan i prinsippet være hva som helst, for eksempel tall, personer, biler, eller andre mengder. En mengde må være veldefinert: for ethvert objekt må det være mulig å avgjøre om objektet er med i mengden eller ikke. Hvis x er et element i mengden M, skriver man
x
∈
M
{\displaystyle x\in M}
At x ikke er et element i M kan skrives som
x
∉
M
{\displaystyle x\notin M}
En mengde kan inneholde mer enn ett eksemplar av et element, men det andre eksemplaret vil være overflødig. Altså vil {a, b, b} være den samme mengden som {a, b}. Mengden kan inneholde et endelig eller et uendelig antall elementer.
Definisjonen av en mengde skrives ofte som et sett av klammeparenteser {}, med en beskrivelse av mengden mellom parentesene. Beskrivelse kan være en opplisting av elementene i mengden:
M
=
{
1
,
2
,
3
,
4
}
{\displaystyle M=\lbrace 1,2,3,4\rbrace }
Flere etterfølgende punktum kan brukes istedenfor å liste alle elementene:
M
=
{
1
,
2
,
3
,
.
.
.
,
100
}
{\displaystyle M=\lbrace 1,2,3,...,100\rbrace }
Alternativ kan mengden beskrives ved en regel P(x) som definerer elementene x:
M
=
{
x
|
P
(
x
)
}
{\displaystyle M=\lbrace x\,|\,P(x)\rbrace }
Definisjonen kan leses som «Mengden M består av elementene x som oppfyller P». Et kolon blir også brukt som alternativ til den vertikale streken. Dersom en vil spesifisere en større mengde A som elementene tilhører, så kan definisjonen skrives som
M
=
{
x
∈
A
|
P
(
x
)
}
{\displaystyle M=\lbrace x\in A\,|\,P(x)\rbrace }
Eksempler på regeldefinisjoner:
Naturlige tall mindre enn 100:
M
=
{
n
∈
N
|
n
<
100
}
{\displaystyle M=\lbrace n\in N\,|\,n<100\rbrace }
Rasjonale tall:
Q
=
{
m
n
|
m
,
n
∈
Z
,
n
≠
0
}
{\displaystyle Q=\lbrace {\frac {m}{n}}\,|\,m,n\in Z,n\neq 0\rbrace }
Definisjon ved operasjon mellom mengder:
M
=
{
x
|
x
∈
A
∪
B
}
{\displaystyle M=\lbrace x\,|\,x\in A\cup B\rbrace }
En mengde kan også defineres rekursivt: 0 ∈ M, og hvis x ∈ M, så er x+1 ∈ M.
Mengden som ikke inneholder noen elementer, kalles den tomme mengden eller nullmengden og blir betegnet med ∅. En mengde som inneholder minst ett element er ikketom.
== Delmengder ==
Hvis A og B er mengder, og ethvert element i A også er et element i B, så kalles A en delmengde eller en undermengde av B, og man skriver A ⊂ B. Dersom B i tillegg inneholder elementer som ikke er i A og A er ikke-tom, så er A er en ekte delmengde. Mengden {1, 2} har fire delmengder, den tomme mengden, {1}, {2} og {1, 2}. Bare {1} og {2} er ekte delmengder.
Hvis B også er en delmengde av A, må begge mengdene inneholde nøyaktig de samme elementene. Per definisjon er da A lik B, og man skriver A = B.
To delmengder er disjunkte dersom de ikke inneholder felles element. Mengdene {1,2} og {3,4} er disjunkte.
Mengder er ofte betraktet som elementer av en større fast mengde, kalt universalmengden.En partisjon av en mengde M er en oppdeling av mengden i disjunkte ikke-tomme delmengder, slik at alle elementene i M er medlem av én og kun én delmengde.
== Operasjoner på mengder ==
Flere binære operasjoner kan defineres for mengder: Snitt, union, komplement og kartesisk produkt.
=== Snitt ===
Mengden av elementer som er felles for A og B kalles snittet av A og B og betegnes A ∩ B.
A
∩
B
=
{
x
|
x
∈
A
∧
x
∈
B
}
{\displaystyle A\cap B=\lbrace x\,|\,x\in A\land x\in B\rbrace }
Symbolet
∧
{\displaystyle \land }
betegner «og». Snittet av mengdene {1,2,3} og {2,3,4} er lik {2,3}.
Snittet er en assosiativ og kommutativ operasjon:
(
A
∩
B
)
∩
C
=
A
∩
(
B
∩
C
)
A
∩
B
=
B
∩
A
{\displaystyle {\begin{alignedat}{2}(A\cap B)\cap C&=A\cap (B\cap C)\\A\cap B&=B\cap A\\\end{alignedat}}}
Dersom A og B er disjunkte, så er snittet lik den tomme mengden.
=== Union ===
Mengden av elementer som enten er med i A eller i B (eller i begge) kalles unionen av A og B og betegnes A ∪ B:
A
∪
B
=
{
x
|
x
∈
A
∨
x
∈
B
}
{\displaystyle A\cup B=\lbrace x\,|\,x\in A\lor x\in B\rbrace }
Symbolet
∨
{\displaystyle \lor }
betegner «eller». Unionen av mengdene {1,2,3} og {3,4} er lik {1,2,3,4}.
Unionen er en assosiativ og kommutativ operasjon:
(
A
∪
B
)
∩
C
=
A
∪
(
B
∪
C
)
A
∪
B
=
B
∪
A
{\displaystyle {\begin{alignedat}{2}(A\cup B)\cap C&=A\cup (B\cup C)\\A\cup B&=B\cup A\\\end{alignedat}}}
=== Komplement ===
Komplementet til mengden A refererer til elementer som ikke er med i A. Det relative komplementet til mengden A i B er mengden av elementer i B som ikke tilhører A:
B
∖
A
=
{
x
∈
B
|
x
∉
A
}
.
{\displaystyle B\smallsetminus A=\{x\in B\,|\,x\notin A\}.}
Komplementoperasjonen kan betraktes som en differanseoperasjon for mengder. Det relative komplementet til mengden {1,2,3} i {3,4,5} er mengden {4,5}. Mengden av irrasjonelle tall er det relative komplementet til mengden av rasjonale tall i mengden av reelle tall:
J
=
R
∖
Q
.
{\displaystyle J=R\smallsetminus Q.}
Dersom A tilhører en universalmengde M, så er det absolutte komplementet - eller bare komplementet - alle elementer som ligger i M, men ikke i A. Komplementet til A kan skrives AC eller A'.
=== Kartesisk produkt ===
Produktmengden eller det kartesiske produktet av to mengder A og B er mengden av alle ordnede par av elementer, (a,b), der a ∈ A og b ∈ B. Produktet skrives A × B:
A
×
B
=
{
(
a
,
b
)
|
a
∈
A
,
b
∈
B
}
.
{\displaystyle A\times B=\{(a,b)\,|\,a\in A,b\in B\}.}
Definisjonen kan generaliseres til et endelig antall mengder: A × B × C × D.
Det todimensjonale rommet R2 kan defineres som det kartesisiske produktet av de reelle tallene R med seg selv: R2 = R × R.
Det kartesiske produktet er ikke kommutativt, det vil si at A × B generelt ikke er lik B × A.
Det kartesiske produktet er oppkalt etter den franske matematikeren René Descartes (1596-1650).
=== Relasjon mellom operasjoner ===
Det finnes mange satser og teorem som sier hvordan operasjonene relaterer seg til hverandre. Dersom A, B og C alle er mengder, så gjelder distributive lover:
A
∩
(
B
∪
C
)
=
(
A
∩
B
)
∪
(
A
∩
C
)
A
∪
(
B
∩
C
)
=
(
A
∪
B
)
∩
(
A
∪
C
)
{\displaystyle {\begin{alignedat}{2}A\cap (B\cup C)&=(A\cap B)\cup (A\cap C)\\A\cup (B\cap C)&=(A\cup B)\cap (A\cup C)\\\end{alignedat}}}
Dersom M også er en mengde, så gjelder også De Morgans lover:
M
∖
(
A
∪
B
)
=
(
M
∖
A
)
∪
(
M
∖
B
)
M
∖
(
A
∩
B
)
=
(
M
∖
A
)
∩
(
M
∖
B
)
{\displaystyle {\begin{alignedat}{2}M\smallsetminus (A\cup B)&=(M\smallsetminus A)\cup (M\smallsetminus B)\\M\smallsetminus (A\cap B)&=(M\smallsetminus A)\cap (M\smallsetminus B)\\\end{alignedat}}}
== Ordnede mengder ==
I en ordnet mengde M er det definert en binær relasjon betegnet med < , med de to følgende egenskapene:
Dersom både x ogy er elementer i M, så er ett og kun ett av de følgende utsagnene riktige:
x
<
y
x
=
y
x
>
y
{\displaystyle x<y\qquad x=y\qquad x>y}
Dersom x, y og z alle er elementer i M, og i tillegg x < y og y < z, da er x < z.Mengden av rasjonale tall Q er en ordnet mengde, der relasjonen x < y er definert til å bety at differansen ( y - x ) er positiv.
== Venndiagram ==
Mengder og deres egenskaper kan også illustreres ved et såkalt Venndiagram. I dette blir universalmengden illustrert med en firkant, men denne blir også ofte utelatt. Ulike mengder og forholdet mellom disse blir illustrert ved areal innenfor universalmengden.
Venndiagram har blitt brukt over til å illustrere union, snitt og komplement. Illustrasjonsmåten ble introdusert omkring 1880 av engelskmannen John Venn (1834-1923).
== Tallmengder ==
De viktigste tallmengdene er
N
{\displaystyle \mathbb {N} }
, mengden av naturlige tall
Z
{\displaystyle \mathbb {Z} }
, mengden av hele tall
Q
{\displaystyle \mathbb {Q} }
, mengden av rasjonale tall
R
{\displaystyle \mathbb {R} }
, mengden av reelle tall
C
{\displaystyle \mathbb {C} }
, mengden av komplekse tall
H
{\displaystyle \mathbb {H} }
, mengden av kvaternioner
O
{\displaystyle \mathbb {O} }
, mengden av oktonionerDersom elementene i en tallmengde kan kombineres ved multiplikasjon og divisjon, og resultatet er definert i samme mengden, så danner mengden en tallkropp.
Mengden av reelle tall er en tallkropp.
Mengden av naturlige tall er derimot ikke en kropp, da man ikke generelt kan dividere to hele tall med hverandre slik at resultatet også er et helt tall.
== Se også ==
Relasjonsalgebra
== Referanser ==
== Litteratur ==
Walter Rudin (1953, 1964, 1976). Principles of mathematical analysis. Singapore: McGraw-Hill International Book Co. ISBN 0-07-085613-3. Hans Fredrik AAs (1974). Forelesningsreferater i matematisk analyse. I. Bergen: Matematisk Institutt, Universitetet i Bergen. Ronald Douglas Milne (1980). Applied functional analysis, an introductory treatment. London: Pitman Publishing Limited. ISBN 0-273-08404-6. | Den tomme mengden er innenfor matematikk en mengde uten elementer. | 201,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caroline_Attia | 2023-02-04 | Caroline Attia | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Caroline Attia (født 4. juli 1960 i Paris) er en tidligere fransk alpinist.
I verdenscupen oppnådde hun sin første pallplassering i 1979 i utforrennet i Pfronten, der hun ble nummer to bak Cindy Nelson. På grunn av flere skader oppnådde hun ikke flere toppresultater før i sesongen 1982/83. 15. desember 1982 vant hun sitt første og eneste verdenscuprenn, utforrennet i San Sicario, foran Claudine Emonet og Heidi Wiesler. I tillegg til denne seieren oppnådde hun to tredjeplasser i utfor i Schruns og Megève. Attia la opp i 1985.
| Caroline Attia (født 4. juli 1960 i Paris) er en tidligere fransk alpinist.
I verdenscupen oppnådde hun sin første pallplassering i 1979 i utforrennet i Pfronten, der hun ble nummer to bak Cindy Nelson. På grunn av flere skader oppnådde hun ikke flere toppresultater før i sesongen 1982/83. 15. desember 1982 vant hun sitt første og eneste verdenscuprenn, utforrennet i San Sicario, foran Claudine Emonet og Heidi Wiesler. I tillegg til denne seieren oppnådde hun to tredjeplasser i utfor i Schruns og Megève. Attia la opp i 1985.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Caroline Attia – Olympedia
(en) Caroline Attia – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Caroline Attia – FIS (alpint)
(en) Caroline Attia – ski-db.com | Caroline Attia (født 4. juli 1960 i Paris) er en tidligere fransk alpinist. | 201,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudine_Emonet | 2023-02-04 | Claudine Emonet | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sallanches', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Claudine Emonet (født 13. februar 1962 i Sallanches) er en tidligere fransk alpinist.
Hun var en fremgangsrik utøver på det franske laget i 1980-årene. Spesialdisiplinene hennes var utfor og Super-G. Emonet vant aldri noe renn i verdenscupen, hennes beste plassering var en andreplass i desember 1982 i San Sicario (bak Caroline Attia), og en ny andreplass i januar 1985 i Megève (bak Michela Figini). Under VM 1989 i Vail kjørte hun inn til 10.-plass i utfor. Emonet la opp i 1990.
| Claudine Emonet (født 13. februar 1962 i Sallanches) er en tidligere fransk alpinist.
Hun var en fremgangsrik utøver på det franske laget i 1980-årene. Spesialdisiplinene hennes var utfor og Super-G. Emonet vant aldri noe renn i verdenscupen, hennes beste plassering var en andreplass i desember 1982 i San Sicario (bak Caroline Attia), og en ny andreplass i januar 1985 i Megève (bak Michela Figini). Under VM 1989 i Vail kjørte hun inn til 10.-plass i utfor. Emonet la opp i 1990.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claudine Emonet – Olympics.com
(en) Claudine Emonet – Olympic.org
(en) Claudine Emonet – Olympedia
(en) Claudine Emonet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Claudine Emonet – FIS (alpint)
(en) Claudine Emonet – ski-db.com | Claudine Emonet (født 13. februar 1962 i Sallanches) er en tidligere fransk alpinist. | 201,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Irgens | 2023-02-04 | Ole Irgens | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Ole Irgens er navnet til flere personer:
Ole Irgens (biskop) (1724–1803)
Ole Irgens (politiker) (1829–1906) | Ole Irgens er navnet til flere personer:
Ole Irgens (biskop) (1724–1803)
Ole Irgens (politiker) (1829–1906) | Ole Irgens er navnet til flere personer: | 201,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C6%A4 | 2023-02-04 | Ƥ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ƥ og ƥ (P med krok) er en bokstav som brukes i en del afrikanske språk, der den representerer en ustemt bilabial implosiv. Minuskelen ble tidligere brukt i det internasjonale fonetiske alfabetet med samme verdi, men har blitt erstattet med [ɓ̥] (tegnet for dens stemte motpart, med en sirkel under som markerer ustemt uttale).
| Ƥ og ƥ (P med krok) er en bokstav som brukes i en del afrikanske språk, der den representerer en ustemt bilabial implosiv. Minuskelen ble tidligere brukt i det internasjonale fonetiske alfabetet med samme verdi, men har blitt erstattet med [ɓ̥] (tegnet for dens stemte motpart, med en sirkel under som markerer ustemt uttale).
== Darstellung auf dem Computer ==
I Unicode kodes ƥ som U+01A4 (Ƥ) og U+01A5 (ƥ). | Ƥ og ƥ (P med krok) er en bokstav som brukes i en del afrikanske språk, der den representerer en ustemt bilabial implosiv. Minuskelen ble tidligere brukt i det internasjonale fonetiske alfabetet med samme verdi, men har blitt erstattet med [] (tegnet for dens stemte motpart, med en sirkel under som markerer ustemt uttale). | 201,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_V | 2023-02-04 | Harald V | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Den norske kongefamilien', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Europamestere', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Forsvarsmedaljen', 'Kategori:Forsvarsmedaljen med laurbærgren', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Generaler i Hæren (Norge)', 'Kategori:Generaler i Luftforsvaret', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kongepokalvinnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske admiraler', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Ordenen av det gyldne skinn', 'Kategori:Paul Harris Fellow', 'Kategori:Regjerende monarker', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavsmedaljen', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Terra Mariana-korsets orden', 'Kategori:Verdensmestere', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider', 'Kategori:Æreslegionen'] | Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
| Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
== Biografi ==
=== Familie ===
Kong Haralds foreldre var Olav V, Norges konge, og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er en linje av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Kongen er agnatisk etterkommer av Christian III av Norge, som regjerte mellom 1536 og 1559, og således har dagens kongeslekt sittet på den norske tronen før Haakon VII ble valgt til konge i 1905.
=== Første leveår ===
Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette den første norske prinsefødsel på 567 år.
Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige.
Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C.
Sammen med sin farfar, kong Haakon VII, sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo 7. juni 1945.
=== Utdannelse ===
Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo. Fra foreldrenes side sikkert et bevisst brudd med gamle tradisjoner om kongelig privatundervisning, som må ha føltes unaturlige i den solidariske gjenoppbyggingstid for landet som alle, også kongefamilien, identifiserte seg med. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Befalsskolen for kavaleriet på Trandum (1955–56), etterfulgt av studier på Krigsskolen (1957–59). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960–62 ved Balliol College ved University of Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi.
=== Kronprinsessens død ===
Kronprinsesse Märtha døde den 5. april 1954 etter flere års sykdom og tidvise fravær fra familien på grunn av behandling og rekonvalesens. Prinsen var midt i de mest sårbare ungdomsårene, og først i de senere år har kong Harald fortalt mer åpent om savnet og sorgen tapet av moren utløste.
=== Kronprins ===
Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Som voksen markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond (WWF).
=== Ekteskap og familieliv ===
I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo domkirke.
=== Idrettslige interesser ===
Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Hans beste OL-resultat var 8.-plass i klassen 5,5 meter-R. Ved OL i 1968 kom han på 11.-plass i samme klasse, og i 1972 fikk han 10.-plass i Soling-klassen. Kronprinsen bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964.
Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968 og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV».
I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han Norges idrettsforbunds hederspris for 2010. Han har vunnet til sammen 8 kongepokaler, og ble kåret til «Årets seiler i Norge» i 2005.Kong Harald er en ivrig jeger og fisker.
=== Kong Harald V ===
Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.
Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert. Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.
Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.
I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer.
Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester – og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum.
Kongen og dronning Sonja har ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.
=== Helse ===
Kong Harald fikk i 1999 operert bort en verkebyll på kinnet.1. desember 2003 ble det bekjentgjort at kongen hadde fått blærekreft. Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen stumpet røyken etter dette.Den 17. mars 2005 bekjentgjorde Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff. Kongen ble operert den 1. april ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.
I november 2017 ble kongen innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon. I noen dager før jul i 2019 ble han sykemeldt, på grunn av en virusinfeksjon. I januar 2020 ble han også sykemeldt for 2 uker etter å ha opplevd svimmelhet, det ble ikke funnet noen alvorlig sykdom ved hans sykehusopphold på Rikshospitalet.Han ble på nytt sykemeldt og innlagt på Rikshospitalet hvor han ble undersøkt i slutten av september 2020 på grunn av tung pust. Covid-19 ble utelukket.Kongen ble i januar 2021 operert for en skadet sene over høyre kne.Den 22. mars 2022 bekreftet Slottet at Kong Harald har fått påvist Covid-19 med lette symptomer.Kongen ble innlagt på Rikshospitalet i august 2022 på grunn av en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika, i slutten av november 2022 var han sykemeldt grunnet forkjølelse, og den 19. desember 2022 ble han igjen innlagt på Rikshospitalet grunnet en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika.
== Offisielle plikter ==
Kongen leder formelt statsråd. I henhold til Grunnlovens ordlyd innehar kongen stor politisk makt, men i tråd med konstitusjonell sedvane er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell. En av de viktigere seremoniene er den offisielle åpningen av de årlige stortingssesjoner. Ved den høytidelige åpningen av det 165. storting den 2. oktober 2020, var han fortsatt sykemeldt, slik at for første gangen var det hans sønn, kronprinsregent Haakon som leste trontalen som ble overlevert av Norges statsminister Erna Solberg i stortingsalen.Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges Grunnlov Den norske kirkes formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort. Kongen har pleid å delta ved åpningen av hvert nytt kirkemøte og ved innsettelser av nye biskoper.
Representasjonsoppgavene som statsbesøk i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag på store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for både offentlige norske myndigheter såvel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har per februar 2015 mottatt 43 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 44 statsbesøk i utlandet. Kongens første statsbesøk gikk til de nordiske land (1991–1993), etterfulgt av Storbritannia og Tyskland (1994) og USA og Spania (1995). I tillegg til besøk i Europa, avla kong Harald statsbesøk i Kina (1997), Sør-Afrika (1998 og 2009), Japan (2001), Canada (2002), Brasil (2003), Vietnam og Singapore (2004). I 1998 besøkte kongen også Estland, Latvia og Litauen, samt Russland. Ved flere anledninger har kong Haralds statsbesøk vært det første norske, blant annet besøkene til Slovakia (2010), Slovenia (2011), Kroatia (2011), Tyrkia (2013) og Myanmar (2014). I februar 2015 fant det første norske statsbesøket til Australia sted.Kongen fører også en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere.
=== Ordensherre ===
Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.
=== Beskytterskap ===
Kong Harald er den høye beskytter av følgende organisasjoner og institusjoner:
== Titler ==
=== Sivile titler ===
Kong Harald er æresdoktor i juss (1985) ved University of Strathclyde Business School (1985) i Skottland og ved Waseda-universitetet i Japan (2001), samt honorary fellow ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia.
=== Militære titler ===
Kongen har ifølge Grunnloven «høieste Befaling» over Forsvaret. Han har militær grad som firestjernes general i Hæren og Luftforsvaret mens han i Sjøforsvaret er admiral (fra 1977). Han er dessuten æresoberst (Colonel-in-Chief) av Green Howard-regimentet i Storbritannia.
=== Dekorasjoner ===
Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.
==== Norske dekorasjoner ====
==== Utenlandske dekorasjoner ====
== Opphav ==
=== Anetavle ===
=== Mannslinje ===
Norske monarkers navn står med fet skrifttype.
== Bibliografi ==
Harald V av Per Egil Hegge
Kong Harald V - seileren som ble en av gutta av Jon Amtrup
Kongen forteller av Harald Stanghelle
== Se også ==
Arvefølgen til den norske tronen
Stamtavlen til Harald V
Liste over Norges monarker – fra Harald Hårfagre til Harald V
Liste over statsbesøk under Harald V
Kongeskipet Norge – det ene av verdens to gjenværende kongeskip
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harald V of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harald V på Internet Movie Database
(en) Harald V – Olympics.com
(en) Harald V – Olympic.org
(en) Harald V – Olympedia
(en) Harald V – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harald V – World Sailing
(no) Kong Harald på Kongehuset.no
(no) Kong Haralds taler på Kongehuset.no
Wikiquote: Harald V av Norge – sitater | Ʋ og ʋ (V med krok) er en bokstav som brukes bl.a. | 201,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scandinavia | 2023-02-04 | Scandinavia | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1988', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Norske danseband', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Denne artikkelen omhandler et danseband. For det geografiske området, se Skandinavia.Scandinavia var et norsk danseband etablert i august 1988 etter en idé av Plateselskapet Mariann og Steinar Storm Kristiansen. Fire av bandets medlemmer kom fra orkesteret Katho som ble oppløst da bandets vokalist Tore Halvorsen begynte i Ole Ivars. De fikk med seg to medlemmer fra Torry Enghs og January og startet Scandinavia.
Besetningen i bandet har vært den samme siden starten med unntak av vokalistplassen som har vært besatt av fire forskjellige personer. Mest kjent er Rune Rudberg som har vært innom bandet to ganger, og måtte forlate bandet i 2005 da det ble avslørt at han hadde brukt GHB og kokain. Bandet ble oppløst i januar 2009.Scandinavia har gitt ut 13 studioalbum og et livealbum fra en konsert gjort i Hollywood Palladium i Los Angeles foran et norsk publikum. Albumet fikk navnet De aller beste «live» og ga bandet Spellemannprisen 2001 i klassen danseorkester. De vant også Spellemannprisen 2006 i samme klasse for albumet Alle mann til pumpene.
I tillegg til å spille til dans rundt om i Norge, har bandet også hatt flere spillejobber i Danmark, Sverige Finland og USA.Bandet ble oppløst 14. mars 2009 etter blant annet misnøye med flere useriøse konsertarrangører.
| Denne artikkelen omhandler et danseband. For det geografiske området, se Skandinavia.Scandinavia var et norsk danseband etablert i august 1988 etter en idé av Plateselskapet Mariann og Steinar Storm Kristiansen. Fire av bandets medlemmer kom fra orkesteret Katho som ble oppløst da bandets vokalist Tore Halvorsen begynte i Ole Ivars. De fikk med seg to medlemmer fra Torry Enghs og January og startet Scandinavia.
Besetningen i bandet har vært den samme siden starten med unntak av vokalistplassen som har vært besatt av fire forskjellige personer. Mest kjent er Rune Rudberg som har vært innom bandet to ganger, og måtte forlate bandet i 2005 da det ble avslørt at han hadde brukt GHB og kokain. Bandet ble oppløst i januar 2009.Scandinavia har gitt ut 13 studioalbum og et livealbum fra en konsert gjort i Hollywood Palladium i Los Angeles foran et norsk publikum. Albumet fikk navnet De aller beste «live» og ga bandet Spellemannprisen 2001 i klassen danseorkester. De vant også Spellemannprisen 2006 i samme klasse for albumet Alle mann til pumpene.
I tillegg til å spille til dans rundt om i Norge, har bandet også hatt flere spillejobber i Danmark, Sverige Finland og USA.Bandet ble oppløst 14. mars 2009 etter blant annet misnøye med flere useriøse konsertarrangører.
== Besetning ==
Eirik Johansen: vokalist og gitar (1997–2004) (2005–2009)
Pål Fuglseth Tautra: bass og vokal
Finn Jacobsen: gitar og vokal
Ronny Jakobsen: trommer og vokal
Bjørn O. Jensen: saksofoner og vokal
Steinar Storm Kristiansen: keyboards og vokal
=== Tidligere medlemmer ===
Terje Mårstad: vokal (1988–1990)
Rune Rudberg: vokal (1990–1994) (1996–1997) (2004–2005)
Kjetil Nordfjeld: vokal (1994–1996)
== Diskografi ==
Scandinavia (Mariann, 1988)
Scandinavia 2 (Mariann, 1990)
På oppfordring (Mariann, 1991)
Scandinavia 3 (Mariann, 1992)
Scandinavia 4 (CNR Records, 1993)
Julefest med Scandinavia (CNR Records, 1994)
Scandinavia 5 (CNR Records, 1994)
Sammen igjen (Norske Gram, 1996)
En plass i mitt hjerte (Norske Gram, 1997)
Christmas Songs (Norske Gram, 1998)
Gode venner (United Music, 2000)
De aller beste «live» (United Music, 2001) konsertplate
Tänd ett ljus i fönstret (Scranta, 2004)
Alle mann til pumpene (Tylden, 2006)
Fly (Morning Light Records, 2007)
Best of Scandinavia (Morning Light Records, 2008) samleplate
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Scandinavia på Discogs
(en) Scandinavia på MusicBrainz
(en) Scandinavia på Songkick
(no) Biografi fra Norsk pop- og rockleksikon | Scandinavia 4 er et musikkalbum fra Scandinavia, utgitt i 1993. Vokalisten på denne platen er Rune Rudberg; albumet ble arrangert og produsert av Steinar Storm Kristiansen. | 201,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dennis_C._Blair | 2023-02-04 | Dennis C. Blair | ['Kategori:Admiraler fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer i U.S. Navy', 'Kategori:Personer fra York County i Maine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dennis Cutler Blair (født 4. februar 1947 i Kittery i Maine i USA) er admiral i United States Navy. Han var USAs nasjonale etterretningsdirektør fra 2009 til 2010.
| Dennis Cutler Blair (født 4. februar 1947 i Kittery i Maine i USA) er admiral i United States Navy. Han var USAs nasjonale etterretningsdirektør fra 2009 til 2010.
== Liv og virke ==
Blair fullførte United States Naval Academy i 1968. Hans førstereis i den amerikanske flåte var på USS Tattnall (DDG-19). Deretter studerte han russisk ved University of Oxford.
1984 overtok han tor to år kommandoen over USS Cochrane (DDG-21), i 1989 ble han kommandant for Naval Station Pearl Harbor. I 1993 ble han for to år kommandant for kampgruppen rundt hangarskipet USS Kitty Hawk (CV-63). I 1999 ble han øverstkommanderende for United States Pacific Command. I hans periode kom urolighetene på Øst-Timor i 1999, og Blair ble da beskyldt for å samarbeide for tett med Indonesia. I 2002 forlot han marinen.
Deretter ble han leder for en militærstrategisk tankesmie og styremedlem for en forsvarskontraktør. Han forlot disse stillinene i 2006 etter at det oppstod en situasjon der et inntrykk av misbruk av innflytelse kiunne oppstå. Senere underviste Blair ved The National Bureau of Asian Research, ved Dickinson College og ved United States Army War College.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dennis Blair – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Pressemilding fra EDO Corporation 2002, med Blairs CV | Dennis Cutler Blair (født 4. februar 1947 i Kittery i Maine i USA) er admiral i United States Navy. | 201,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donna_Bella_Donna | 2023-02-04 | Donna Bella Donna | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Trond Erics-album'] | Donna Bella Donna er en CD fra Trond Erics, utgitt i 2004. Platen er arrangert og produsert av David Johansen og Lars Espen Skogvold.
| Donna Bella Donna er en CD fra Trond Erics, utgitt i 2004. Platen er arrangert og produsert av David Johansen og Lars Espen Skogvold.
== Sporliste ==
«Donna Bella Donna» (Niklas Eriksson/U.Georgsson-Trond Erik Grundt)
«Sommeren kom» (Martin Klaman-P.A.Forsen/Dan Attlerud/Herbert Trus/Lars E.Skogvold)
«Alle burde ha en venn» (Arnstein Rock Øverland/Aage Winther-Sørensen)
«Kjerring i huset» (Thomas G:son/Trond Erik Grundt)
«Cheerio min venn» (Cleo Nilsson/Lars Kenneth Skarshaug)
«Angeline» (Ulf Georgsson/Mats Larsson/Rolf Løken)
«Lisa» (P.A.Forsen/Trond Erik Grundt)
«Regn i hælja» (Lars Espen Skogvold)
«Nye mål nye tider» (Peter Åhs/Trond Erik Grundt)
«Sandy» (Ole Evenrud-Trond Erik Grundt)
«Paulina» (Steve Eriksson/Keith Almgren-Trond Erik Grundt)
«Prøve mine vinger» (Peter Åhs-Lars Espen Skogvold)
== Kilder ==
(en) Donna Bella Donna på Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) Donna Bella Donna på Discogs
(en) Donna Bella Donna på Spotify | Donna Bella Donna er en CD fra Trond Erics, utgitt i 2004. Platen er arrangert og produsert av David Johansen og Lars Espen Skogvold. | 201,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Griffin_B._Bell | 2023-02-04 | Griffin B. Bell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sumter County i Georgia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs justisministre'] | Griffin Boyette Bell (født 31. oktober 1918 i Americus i Georgia i USA, død 5. januar 2009) var amerikansk jurist og politiker. Han var justisminister under president Jimmy Carter fra 1977 til 1979.
Bell avla sin juristeksamen ved Mercer University. Han arbeidet som advokat ved advokatkontoret King & Spalding. I 1961 utnevnte president John F. Kennedy ham til en føderal appelldomstol.
Han tjenestegjorde som USAs justisminister under president Jimmy Carter fra 1977 til 1979. Dette var kort etter Watergateaffæren og det ble fremstilt som prinsipielt kontroversielt og tvilsomt at presidenten utnevnte en personlig venn fra sine egne hjemtrakter til justisminister. Men da han trakk seg tilbake etter to år ble han generelt rost for sin innsats, både av politikere fra begge store partier, og i massemediene. I hans embedsperiode ble Foreign Intelligence Surveillance Act av 1978 vedtatt, mye på grunn av hans pådriverarbeid. Dessuten var han presidentens rådgiver ved utnevnelsen av en rekke føderale dommere, og det tillegges ham at en rekke kvinner og medlemmer av minoritetsgrupper kom sterkere inn i denne delen av amerikansk rettspleie. Han var usedvanlig åpen med sine gjøremål, og offentliggjorde én dag i etterkant hvilke kontakter utenfor departementet han hadde hatt – telefonsamtaler, møter, besøk i Det hvite hus og så videre. Denne svært detaljerte åpenheten ble ikke trendsettende.
Etter at han fratrådte som justisminister i august 1979 utnevnte president Carter ham til spesialutsending til Helsinkikonferansen.
Han ble senere med i en rekke regjeringsutvalg, særlig under presidentene George H.W. Bush og George W. Bush.
I 2004 støttet Bell president George W. Bushs gjenvalgskampanje.
| Griffin Boyette Bell (født 31. oktober 1918 i Americus i Georgia i USA, død 5. januar 2009) var amerikansk jurist og politiker. Han var justisminister under president Jimmy Carter fra 1977 til 1979.
Bell avla sin juristeksamen ved Mercer University. Han arbeidet som advokat ved advokatkontoret King & Spalding. I 1961 utnevnte president John F. Kennedy ham til en føderal appelldomstol.
Han tjenestegjorde som USAs justisminister under president Jimmy Carter fra 1977 til 1979. Dette var kort etter Watergateaffæren og det ble fremstilt som prinsipielt kontroversielt og tvilsomt at presidenten utnevnte en personlig venn fra sine egne hjemtrakter til justisminister. Men da han trakk seg tilbake etter to år ble han generelt rost for sin innsats, både av politikere fra begge store partier, og i massemediene. I hans embedsperiode ble Foreign Intelligence Surveillance Act av 1978 vedtatt, mye på grunn av hans pådriverarbeid. Dessuten var han presidentens rådgiver ved utnevnelsen av en rekke føderale dommere, og det tillegges ham at en rekke kvinner og medlemmer av minoritetsgrupper kom sterkere inn i denne delen av amerikansk rettspleie. Han var usedvanlig åpen med sine gjøremål, og offentliggjorde én dag i etterkant hvilke kontakter utenfor departementet han hadde hatt – telefonsamtaler, møter, besøk i Det hvite hus og så videre. Denne svært detaljerte åpenheten ble ikke trendsettende.
Etter at han fratrådte som justisminister i august 1979 utnevnte president Carter ham til spesialutsending til Helsinkikonferansen.
Han ble senere med i en rekke regjeringsutvalg, særlig under presidentene George H.W. Bush og George W. Bush.
I 2004 støttet Bell president George W. Bushs gjenvalgskampanje.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Griffin Bell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Griffin Boyette Bell (født 31. oktober 1918 i Americus i Georgia i USA, død 5. | 201,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sawasdee | 2023-02-04 | Sawasdee | ['Kategori:Thai ord og uttrykk'] | For den thailandske hilsenen som gjerne kalles «sawasdee-hilsen», se wai.Sawasdee (thai สวัสดี [sà wàt di:]; romanisert på mange andre måter, bl.a. sawatdee, sawasdi, swasdi, sawatdi) er et hilsningsord som brukes på thai, og har omtrent samme betydning som norske hilsener som «god morgen», «god formiddag», «god ettermiddag» og «god kveld». Ordet stammer fra sanskrit-ordet svas, som betyr «det er godt», som også går igjen i ordet svastika – «lykkebringer».
Hilsenen stammer fra 1930-tallet, og Phibun Songkrams nasjonalisme, da man ønsket en hilsen som var «mer thai» enn de hilsenene man brukte på den tiden, som alle var oversatte utgaver av engelske hilsener: อรุณสวัสดิ์ [arun sawàt] «good morning», ทิวาสวัสดิ์ [thíwa: sawàt] «good afternoon», สายัณห์สวัสดิ์ [sǎ:jan sawàt] «good evening», og ราตรีสวัสดิ์ [ra:tri: sawàt] «good night». อรุณสวัสดิ์ og ราตรีสวัสดิ์ brukes delvis fremdeles som oversettelser for «good morning» og «good night». Ordet สวัสดิ์ [sawàt] inngår også i disse uttrykkene, men sawasdee virker mer «thai-aktig», p.g.a. den siste stavelsen: สวัสดิ – ดิ [di:] «godt». Dette leder til noen ordspill som สวัสไม่ดี [sàwàt mâi di:], der mai di betyr «ikke god».
Ordet ฮัลโหล [hǎnlǒ:] («hallo»), brukes på thai nesten utelukkende når man tar telefonen, og det har vært reaksjoner på dette. I 2008 startet Thailands departement for informasjon og samfunnskontakt en kampanje der de ønsket å øke thaienes bruk av ordet sawasdee til fordel for hanlo.
| For den thailandske hilsenen som gjerne kalles «sawasdee-hilsen», se wai.Sawasdee (thai สวัสดี [sà wàt di:]; romanisert på mange andre måter, bl.a. sawatdee, sawasdi, swasdi, sawatdi) er et hilsningsord som brukes på thai, og har omtrent samme betydning som norske hilsener som «god morgen», «god formiddag», «god ettermiddag» og «god kveld». Ordet stammer fra sanskrit-ordet svas, som betyr «det er godt», som også går igjen i ordet svastika – «lykkebringer».
Hilsenen stammer fra 1930-tallet, og Phibun Songkrams nasjonalisme, da man ønsket en hilsen som var «mer thai» enn de hilsenene man brukte på den tiden, som alle var oversatte utgaver av engelske hilsener: อรุณสวัสดิ์ [arun sawàt] «good morning», ทิวาสวัสดิ์ [thíwa: sawàt] «good afternoon», สายัณห์สวัสดิ์ [sǎ:jan sawàt] «good evening», og ราตรีสวัสดิ์ [ra:tri: sawàt] «good night». อรุณสวัสดิ์ og ราตรีสวัสดิ์ brukes delvis fremdeles som oversettelser for «good morning» og «good night». Ordet สวัสดิ์ [sawàt] inngår også i disse uttrykkene, men sawasdee virker mer «thai-aktig», p.g.a. den siste stavelsen: สวัสดิ – ดิ [di:] «godt». Dette leder til noen ordspill som สวัสไม่ดี [sàwàt mâi di:], der mai di betyr «ikke god».
Ordet ฮัลโหล [hǎnlǒ:] («hallo»), brukes på thai nesten utelukkende når man tar telefonen, og det har vært reaksjoner på dette. I 2008 startet Thailands departement for informasjon og samfunnskontakt en kampanje der de ønsket å øke thaienes bruk av ordet sawasdee til fordel for hanlo.
== Referanser == | Sawasdee (thai สวัสดี [sà wàt di:]; romanisert på mange andre måter, bl.a. | 201,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C9%8C | 2023-02-04 | Ɍ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ɍ og ɍ (R med strek gjennom) er en bokstav som brukes for å skrive kanuri-språket i Niger.
I Unicode kodes ɍ som U+024C (Ɍ) og U+024D (ɍ). | Ɍ og ɍ (R med strek gjennom) er en bokstav som brukes for å skrive kanuri-språket i Niger.
I Unicode kodes ɍ som U+024C (Ɍ) og U+024D (ɍ). | right | 201,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikhail_Kozlovskij | 2023-02-04 | Mikhail Kozlovskij | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. september', 'Kategori:Dødsfall i 1802', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1753', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Russiske billedhuggere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mikhail Ivanovitsj Kozlovskij, russisk Михаил Иванович Козловский, (født 26. oktoberjul./ 6. november 1753greg. i St. Petersburg i Russland, død 18. septemberjul./ 30. september 1802greg. samme sted) var en russisk nyklassisistisk billedhogger som var aktiv i opplysningstiden.
| Mikhail Ivanovitsj Kozlovskij, russisk Михаил Иванович Козловский, (født 26. oktoberjul./ 6. november 1753greg. i St. Petersburg i Russland, død 18. septemberjul./ 30. september 1802greg. samme sted) var en russisk nyklassisistisk billedhogger som var aktiv i opplysningstiden.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Mikhail Kozlovskij var sønn av en trompetist i den russiske galeasflåte. Han begynte sin utdannelse i 1764 hos Anton Losenko ved Det keiserlige kunstakademi i St. Petersburg. En annen lærer der som var viktig for ham, var franskmannen Nicolas-François Gillet.
=== Kunstner ===
Han dro til Roma i 1774 og deretter til Paris i 1779. Hans tidlige arbeider var tydelig preget av barokkens stilspråk, men Kozlovskij tilpasset etterhvert sin stil til en nyklassisistisk monumentalitet.
I 1788 vendte han tilbake til Paris som veileder for russiske studenter i utlandet. Han ble utnevnt til professor ved Kunstakademiet i 1794 og instruerte unge billedhoggere i St. Petersburg til sin død.
Blant hans mest kjente arbeider er den forgylte bronsestatuen av Samson som river opp løvens gap (1800–02), et sentralt element i Den store kaskade i Peterhof, som symboliserer Russlands seier over Sverige i den store nordiske krig. Etter at den ble plyndret av de invaderende tyskerne under andre verdenskrig ble en eksakt kopi av statuen installert i 1947. Et annet mesterverk er den uttrykksfulle bronseskulpturen av general Aleksandr Suvorov i skikkelse av den ungdommelige Mars. Det ble avduket på Marsplassen (Marsovo pole) i St. Petersburg ett år før hans død.
== Referanser ==
== Litteratur ==
С. Н. Кондаков (1915). Юбилейный справочник Императорской Академии художеств. 1764-1914 (russisk). 2. s. 258.
== Eksterne lenker ==
(en) Mikhail Kozlovsky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mikhail Ivanovitsj Kozlovskij, russisk Михаил Иванович Козловский, (født i St. Petersburg i Russland, død samme sted) var en russisk nyklassisistisk billedhogger som var aktiv i opplysningstiden. | 201,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chinon | 2023-02-04 | Chinon | ['Kategori:0°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Centre-Val de Loire', 'Kategori:Kommuner i Indre-et-Loire', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Chinon er en kommune i departementet Indre-et-Loire i regionen Centre-Val de Loire vest i Frankrike, ved elven Vienne. I de senere år er byens viner blitt å regne som noen av de beste i Frankrike.
I 1429 møtte Jeanne d’Arc Karl VII av Frankrike i Château de Chinon, den borgen i Chinon som nå er delvis renovert og blitt en vesentlig turistattraksjon.
Chinon er fødeby for François Rabelais (1493–1553).
| Chinon er en kommune i departementet Indre-et-Loire i regionen Centre-Val de Loire vest i Frankrike, ved elven Vienne. I de senere år er byens viner blitt å regne som noen av de beste i Frankrike.
I 1429 møtte Jeanne d’Arc Karl VII av Frankrike i Château de Chinon, den borgen i Chinon som nå er delvis renovert og blitt en vesentlig turistattraksjon.
Chinon er fødeby for François Rabelais (1493–1553).
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Chinon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chinon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE | Chinon er en kommune i departementet Indre-et-Loire i regionen Centre-Val de Loire vest i Frankrike, ved elven Vienne. I de senere år er byens viner blitt å regne som noen av de beste i Frankrike. | 201,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Zhu_Fengqing | 2023-02-04 | John Zhu Fengqing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nanjing', 'Kategori:Personer fra Zhejiang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Zhu Fengqing (født 1922, død 12. desember 1997 i Nanjing) var katolsk biskop av Hangzhou i Zhejiang.
| John Zhu Fengqing (født 1922, død 12. desember 1997 i Nanjing) var katolsk biskop av Hangzhou i Zhejiang.
== Biografi ==
Zhu Fengqing ble presteviet i 1945 etter studier ved presteseminaret i Ningbo. Han ble valgt etter den kinesiske patriotiske katolske forenings prosedyrer til biskop av Hangzhou i 24. august 1988, og ble bispeviet 27. november samme år av den «patriotiske» biskop Aloysius Jin Luxian.
Han var også direktør for provinsen Jiangsus kommisjon for kirkelige anliggender og komitemedlem i Folkets politiske konsultative konferanse i Hangzhou.
Han døde den 12. desember 1997 i Nanjing, noe tid etter en alvorlig operasjon.Biskop Zhu var den syvende regjeringsapproberte katolske biskop som døde i 1997. Før ham døde biskopene Liu Huanbo av Heilongjiang (19. januar), Wang Xueming av Hohhot (10. februar), Chen Mushun av Zhaotong (9. april), Joseph Zong Huaide av Jinan og Zhoucun (27. juni), Li Shuren av Yueyang (7. oktober) og Cai Tiyuan av Shantou (24. november).
== Episkopalgeneaologi ==
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Aloysius Jin Luxian, S.J. (1916-2013) *1985
Biskop John Zhu Fengqing
== Referanser == | John Zhu Fengqing (født 1922, død 12. desember 1997 i Nanjing) var katolsk biskop av Hangzhou i Zhejiang. | 201,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Zhang_Jiumu | 2023-02-04 | Simon Zhang Jiumu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Simon Zhang Jiumu (født 12. oktober 1918 i landsbyen Dongcheng i fylket Yanguan i nåværende provins Hebei i Kina, død 12. desember 1999) var katolsk biskop av Xuanhua. Han var ikke tilknyttet til den kinesiske patriotiske katolske forening.
| Simon Zhang Jiumu (født 12. oktober 1918 i landsbyen Dongcheng i fylket Yanguan i nåværende provins Hebei i Kina, død 12. desember 1999) var katolsk biskop av Xuanhua. Han var ikke tilknyttet til den kinesiske patriotiske katolske forening.
== Liv og virke ==
Han studerte ved juniorseminaret i Xuanhua og ble presteviet i 1945. Han virket deretter som kapellan. Han studerte ved Fu Jen katolske universitet i Beijing 1948-1951, og vendte tilbake til Xuanhua bispedømme på grunn av sykdom.
Zhang Jiumu var fengslet fra 1954 til 1964, og i 1966 ble han sendt til laogaileirer for tretten år. Etter at han ble løslatt i 1979 vendte han tilbake til Xuanhua.
I 1989 ble han hemmelig bispeviet for Xuanhua av biskop Peter Liu Guandong av Yixian, en ledende «undergrunnsbiskop» i Hebei.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1890-1958) *1934
Erkebiskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà, O.F.M. (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Francis Zhou Shanfu (Zhou Fangji) (1915-1989) *1981
Biskop Peter Liu Guandong (1919-2013) *1982
Biskop Simon Zhang Jiumu (1918-1999) *1989
== Referanser == | Simon Zhang Jiumu (født 12. oktober 1918 i landsbyen Dongcheng i fylket Yanguan i nåværende provins Hebei i Kina, død 12. | 201,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juba_(elv) | 2023-02-04 | Juba (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Somalia'] | Juba (somalisk: Jubba) er ei elv i Somalia. Den er 1 658 km lang, med et nedbørfelt på 497 626 km².
Elva har utspring i Mendebofjellene i Etiopia, men blir ikke til før ved Doolow på grensa til Somalia der de to elvene Dawa og Genale løper sammen og danner hovedelva Juba. Den renner gjennom den sørvestsomaliske historiske regionen Jubaland, som er det vannrikeste området i landet, og munner ut i Det indiske hav ved Kismaayo. Landskapet langs elva består hovedsakelig av savanne. Ved sterke regnfall flommer Juba lett over og skader landsbyer og jordbruksområder langs elva.
Den største sideelva er Shebele, som mesteparten av tiden er uttørket, men som i regnrike år er lengre enn Juba.
Krigspartiet Juba Valley Alliance i Somalia har tatt navnet sitt etter elva. Det samme har de to forvaltningsregionene Jubbada Dhexe (Midtre Juba) og Jubbada Hoose (Nedre Jubba), og den italienske kolonien Oltre Giuba som eksisterte fra 1924–1926.
| Juba (somalisk: Jubba) er ei elv i Somalia. Den er 1 658 km lang, med et nedbørfelt på 497 626 km².
Elva har utspring i Mendebofjellene i Etiopia, men blir ikke til før ved Doolow på grensa til Somalia der de to elvene Dawa og Genale løper sammen og danner hovedelva Juba. Den renner gjennom den sørvestsomaliske historiske regionen Jubaland, som er det vannrikeste området i landet, og munner ut i Det indiske hav ved Kismaayo. Landskapet langs elva består hovedsakelig av savanne. Ved sterke regnfall flommer Juba lett over og skader landsbyer og jordbruksområder langs elva.
Den største sideelva er Shebele, som mesteparten av tiden er uttørket, men som i regnrike år er lengre enn Juba.
Krigspartiet Juba Valley Alliance i Somalia har tatt navnet sitt etter elva. Det samme har de to forvaltningsregionene Jubbada Dhexe (Midtre Juba) og Jubbada Hoose (Nedre Jubba), og den italienske kolonien Oltre Giuba som eksisterte fra 1924–1926.
== Se også ==
Liste over verdens lengste elver | Juba (somalisk: Jubba) er ei elv i Somalia. Den er 1 658 km lang, med et nedbørfelt på 497 626 km². | 201,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shebele | 2023-02-04 | Shebele | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Etiopia', 'Kategori:Elver i Somalia', 'Kategori:Regionen Somali'] | Shebele (somalisk: Wabi Shabeelle) er ei elv i Etiopia og Somalia. Den er 1 820 km lang. Navnet kommer fra det somaliske Shabeel som betyr «leopard».
Elva har utspring i Mendebofjellene i Etiopia, øst for Awassa og Yirga Alem, hvor elvas kilde blir holdt hellig av både Sidamo og Arsi Oromo-folkene. Derfra renner den først mot øst, deretter sørøst gjennom det sørøstlige Etiopia, og passerer etter 920 km over grensa til Somalia. Den snur nå gradvis i en mere sørlig retning mot hovedstaden Mogadishu. Rundt 20 km nord for byen snur elva mot sørvest, og renner parallelt med Benadirkysten ved Indiahavet, hvor elva til slutt forsvinner i et sumpområde. Ved sterke regnfall rekker den, etter rundt 900 km innenfor Somalia, fram til munningen i elva Juba, som kort tid etter munner ut i Indiahavet.
De viktigste byene langs elva er Kalafo, Beledweyne, Buulobarde, Jawhar og Afgooye. Ved Melka Wakena i Etiopia ble det i 1989 satt i drift et vannkraftverk.
| Shebele (somalisk: Wabi Shabeelle) er ei elv i Etiopia og Somalia. Den er 1 820 km lang. Navnet kommer fra det somaliske Shabeel som betyr «leopard».
Elva har utspring i Mendebofjellene i Etiopia, øst for Awassa og Yirga Alem, hvor elvas kilde blir holdt hellig av både Sidamo og Arsi Oromo-folkene. Derfra renner den først mot øst, deretter sørøst gjennom det sørøstlige Etiopia, og passerer etter 920 km over grensa til Somalia. Den snur nå gradvis i en mere sørlig retning mot hovedstaden Mogadishu. Rundt 20 km nord for byen snur elva mot sørvest, og renner parallelt med Benadirkysten ved Indiahavet, hvor elva til slutt forsvinner i et sumpområde. Ved sterke regnfall rekker den, etter rundt 900 km innenfor Somalia, fram til munningen i elva Juba, som kort tid etter munner ut i Indiahavet.
De viktigste byene langs elva er Kalafo, Beledweyne, Buulobarde, Jawhar og Afgooye. Ved Melka Wakena i Etiopia ble det i 1989 satt i drift et vannkraftverk.
== Se også ==
Liste over verdens lengste elver | Shebele (somalisk: Wabi Shabeelle) er ei elv i Etiopia og Somalia. Den er 1 820 km lang. | 201,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vincent_Zhan_Silu | 2023-02-04 | Vincent Zhan Silu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fujian', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vincent Zhan Silu (født 16. mars 1961 i Kina) er katolsk biskop av Mindong i Fujian, et bispedømme basert i Ningde i stedet for sitt tradisjonelle sete i Funing.
Undergrunnskatolikkene har en biskop som betjener det tradisjonelle bispedømme som dekker omtrent samme territorium, og har klart flere kirkebesøkende.
| Vincent Zhan Silu (født 16. mars 1961 i Kina) er katolsk biskop av Mindong i Fujian, et bispedømme basert i Ningde i stedet for sitt tradisjonelle sete i Funing.
Undergrunnskatolikkene har en biskop som betjener det tradisjonelle bispedømme som dekker omtrent samme territorium, og har klart flere kirkebesøkende.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Zhan Silu begynte ved presteseminaret i Sheshan i 1984 og ble presteviet for bispedømmet Mindong i 1989. I 1998 tok han en grad i teologi ved bispedømmet Hongkongs presteseminar i bydelen Aberdeen, et seminar som er aggregert til Det pavelige universitet Urbaniana i Roma.
=== Biskop ===
Han ble valgt til hjelpebiskop av Mindong i 1999. Den 6. januar 2000 ble han bispeviet i Beijing uten pavelig mandat.
Biskopen holdt en lav profil etter ordinasjonen, og gikk sjelden bispekledt i Mindong. Dan ordinerte ingen prester, og feiret heller ikke messder i bispeskrud. Han fortalte at dette var fordi han ikke ville bli til hinder for dialogen med «undergrunnskatolikkene» i området.
Han ble medlem av Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse i 2005. Han er også en av visepresidentene for den kinesiske patriotiske katolske forening.
Biskop Zhan Silu ble innsatt som biskop av Mindong den 14. mai 2006, over seks år etter at han ble bispeviet uten pavelig mandat, og et drøyt halvår etter at hans forgjenger biskop Peter Zhang Shizhi døde den 5. august året før.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Joseph Liu Yuanren (1923-2005) *1993
Biskop Vincent Zhan Silu (1923-2005) *2000
== Referanser == | Vincent Zhan Silu (født 16. mars 1961 i Kina) er katolsk biskop av Mindong i Fujian, et bispedømme basert i Ningde i stedet for sitt tradisjonelle sete i Funing. | 201,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sergio_Bergamelli | 2023-02-04 | Sergio Bergamelli | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sergio Bergamelli (født 16. august 1970 i Alzano Lombardo) er en tidligere italiensk alpinist. Som sine yngre brødre Giancarlo, Norman og Thomas spesialiserte han seg innen disiplinene storslalåm og slalåm.
Bergamelli debuterte i mesterskapssammenheng i junior-VM 1988, der han tok sølvmedaljen i storslalåm. Året deretter ble han juniorverdensmester i slalåm og tok bronse i storslalåm. I sesongen 1988/89 ble han nummer fem sammenlagt i europacupen, og forbedret dette til fjerdeplass i sesongen 1989/90.
23. november 1991 debuterte Bergamelli i verdenscupen, i storslalåmrennet i Park City, der han ble nummer 11. Noen uker senere, 5. januar 1992, vant han storslalåmrennet i Kranjska Gora. Sesongen 1991/92 ble han nummer åtte sammenlagt i storslalåmcupen. Sesongen 1992/93 greide han ikke å levere tilsvarende prestasjoner, og i 1994 mistet han nesten hele sesongen på grunn av skader.
Året deretter oppnådde Bergamelli regelmessig plasser blant de 20 beste i verdenscuprenn, men var ikke lenger helt i verdenseliten, og måtte ofte nøye seg med å kjøre europacup- og FIS-renn. Våren 2001 ga han beskjed om at han la opp.
I løpet av tre OL/VM-deltakelser oppnådde han som best en 16.-plass (storslalåm under OL 1992 i Albertville).
| Sergio Bergamelli (født 16. august 1970 i Alzano Lombardo) er en tidligere italiensk alpinist. Som sine yngre brødre Giancarlo, Norman og Thomas spesialiserte han seg innen disiplinene storslalåm og slalåm.
Bergamelli debuterte i mesterskapssammenheng i junior-VM 1988, der han tok sølvmedaljen i storslalåm. Året deretter ble han juniorverdensmester i slalåm og tok bronse i storslalåm. I sesongen 1988/89 ble han nummer fem sammenlagt i europacupen, og forbedret dette til fjerdeplass i sesongen 1989/90.
23. november 1991 debuterte Bergamelli i verdenscupen, i storslalåmrennet i Park City, der han ble nummer 11. Noen uker senere, 5. januar 1992, vant han storslalåmrennet i Kranjska Gora. Sesongen 1991/92 ble han nummer åtte sammenlagt i storslalåmcupen. Sesongen 1992/93 greide han ikke å levere tilsvarende prestasjoner, og i 1994 mistet han nesten hele sesongen på grunn av skader.
Året deretter oppnådde Bergamelli regelmessig plasser blant de 20 beste i verdenscuprenn, men var ikke lenger helt i verdenseliten, og måtte ofte nøye seg med å kjøre europacup- og FIS-renn. Våren 2001 ga han beskjed om at han la opp.
I løpet av tre OL/VM-deltakelser oppnådde han som best en 16.-plass (storslalåm under OL 1992 i Albertville).
== Meritter ==
OL
Albertville 1992: 16.-plass i storslalåm
Nagano 1998: 17.-plass i storslalåmVM
St. Anton 2001: 17.-plass i slalåmJunior-VM
Madonna di Campiglio 1988: sølv i super-G, 18.-plass i utfor, 22.-plass i storslalåm
Aleyska 1989: gull i slalåm, 3, plass i storslalåmVerdenscup
Sesongen 1991/92: 8.-plass i displincupen i storslalåm
1 seier:Europacup
Sesongen 1988/89: 5.-plass i slalåmcupen, 5.-plass i totalsammendraget
Sesongen 1989/90: 4.-plass i storslalåmcupen, 4.-plass totalt
Sesongen 1998/99: 6.-plass i slalåmcupenAndre meritter
Italiensk mester i storslalåm 1995
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sergio Bergamelli – Olympedia
(en) Sergio Bergamelli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sergio Bergamelli – FIS (alpint)
(en) Sergio Bergamelli – ski-db.com | Sergio Bergamelli (født 16. august 1970 i Alzano Lombardo) er en tidligere italiensk alpinist. | 201,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetsbiblioteket_i_Bergen | 2023-02-04 | Universitetsbiblioteket i Bergen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Biblioteker i Norge', 'Kategori:Etableringer i 1948', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Universitetet i Bergen', 'Kategori:Universitetsbiblioteker'] | Universitetsbiblioteket i Bergen ble offisielt opprettet i 1948, men er en videreføring av Bergens Museums bibliotek, som ble grunnlagt samtidig med selve museet av stiftsamtmann Wilhelm Frimann Koren Christie i 1825. Universitetsbiblioteket er et offentlig vitenskapelig bibliotek. Biblioteket er en del av det totale faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet i Bergen.
Bibliotekets samlinger består i 2008 av ca. 1,78 millioner bind bøker og tidsskrifter, ca. 240 000 bilder, vel 3 600 manuskripter og diplomer, ca. 42 800 kartblad og atlas, 110 600 mikroformer, 6 850 elektroniske dokumenter, og ca. 6 400 musikkinnspillinger. UB har 16 620 løpende tidsskriftabonnementer, herav 13 070 i elektronisk form.
| Universitetsbiblioteket i Bergen ble offisielt opprettet i 1948, men er en videreføring av Bergens Museums bibliotek, som ble grunnlagt samtidig med selve museet av stiftsamtmann Wilhelm Frimann Koren Christie i 1825. Universitetsbiblioteket er et offentlig vitenskapelig bibliotek. Biblioteket er en del av det totale faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet i Bergen.
Bibliotekets samlinger består i 2008 av ca. 1,78 millioner bind bøker og tidsskrifter, ca. 240 000 bilder, vel 3 600 manuskripter og diplomer, ca. 42 800 kartblad og atlas, 110 600 mikroformer, 6 850 elektroniske dokumenter, og ca. 6 400 musikkinnspillinger. UB har 16 620 løpende tidsskriftabonnementer, herav 13 070 i elektronisk form.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) University of Bergen Library – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Universitetsbiblioteket i Bergen ble offisielt opprettet i 1948, men er en videreføring av Bergens Museums bibliotek, som ble grunnlagt samtidig med selve museet av stiftsamtmann Wilhelm Frimann Koren Christie i 1825. Universitetsbiblioteket er et offentlig vitenskapelig bibliotek. | 201,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Liu_Shuhe | 2023-02-04 | Paul Liu Shuhe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baoding', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Liu Shuhe (født 1919, død 2. mai 1993 i Kangzhuang i Yixian i Hebei) var katolsk undergrunnsbiskop (og hjelpebiskop) av Yixian i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han var en av de mest sentrale ledere for den katolske undergrunnskirken i Kina.
| Paul Liu Shuhe (født 1919, død 2. mai 1993 i Kangzhuang i Yixian i Hebei) var katolsk undergrunnsbiskop (og hjelpebiskop) av Yixian i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han var en av de mest sentrale ledere for den katolske undergrunnskirken i Kina.
== Liv og virke ==
Liu Shuhe ble presteviet i 1944. Han ble fengslet som «kontrarevolusjonær» i 1958 og satt i over 20 år i arbeidsleirer til etter kulturrevolusjonen var over. Han ble løslatt i 1979, og da han kom hjem fant han at ødeleggelsene for kirken hadde vært store. For fet meste hadde alt ligget nede siden 1950-årene. Han begynte straks forkynnelsen i Yixian fylke, og arbeidet med å gjenoppbygge menighetene gikk bra.Ettersom han nektet å slutte seg til den regjeringsgodkjente kirkelige struktur, ble han nektet å virke geistlig av de kommunistiske myndigheter. Men han arbeidet i undergrunnen for å reetablere det pavetro hierarki, blant annet med å foreta hemmelige bispevielser. Ettersom dette svarte til de fleste katolikkers ønsker i regionen, gikk gjenoppbyggingsarbeidet greit.Han ble hemmelig bispeviet av undergrunnsbiskop Zhou Shanfu i Yixian den 18. mai 1982.
Han koordinerte effektivt prester og forkynnere særlig i det nordlige Kina. Utsendelsen av sjelesørgere til trengende områder bidro til at det på to år ble døpt 290 000 personer bare i de tre mandsjuiske provinsene. Biskop Liu utviklet også planer for undervisning, formasjon og videreutdannelse for ordenssøstre, prester og kateketer, og til et nettverk av egnede undervisningsinstitusjoner. Et nasjonalt undergrunns presteseminar kom i gang i en avsidesliggende landsby i fylket Xushui i Hebei tidlig i 1980-årene.
Den 30. oktober 1988 ble han arrestert og fengslet i Beijing for ulovlig publikasjon. Men den treårs straffen ble omgjort til husarrest fra 16. januar 1989, grunnet hans svekkede helse.I 1989 skrev han til paven og bad om at undergrunnskirken skulle få opprette en kinesisk bispekonferanse. Det kom ikke noe svar, og sammen med en gruppe biskoper bestemte han seg for å gjøre dette så raskt som mulig. Stiftelsesmøtet fant sted i november samme år i landsbyen Zhangerce i Shaanxi, og biskop Liu – som ikke var tilstede – ble valgt til konferansens generalsekretær.
Seminaret ble raidet og oppløst av sikkerhetspolitiet i 1985, men ble så flyttet til annet sted. Under biskop Lius lederskap ble nær hundre prester og hundrevis av nonner og kateketer gitt opplæring.I desember 1990 ble det gjennomført en arrestasjonsbølge av undergrunnskatolikker i Hebei. Da ble biskop Liu og andre preløater og aktive katolikker arrestert og sendt til omskoleringsleirer (laogai). Under fangenskapet ble han alvorlig syk. Da den bestemte forvaringsperioden utløp, ble han ikke løslatt. Han led av blant annet en leversykdom som ikke ble behandlet. Han klarte å flykte fra fangenskapet 19. april 1992, gikk i skjul for å kunne motta om enn en viss utstrekning sykepleie av en katolsk familie, men døde etter et drøyt år.
Rekviemsmessen den 10. mai ble feiret av den hemmelig bispeviede biskop Peter Liu Guandong av Yixian, tre andre biskoper og 74 prester. Han ble fungerende leder for den undergrunns bispekonferansen.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Paul Liu Shuhe (1919-1993) *1982
== Referanser == | Paul Liu Shuhe (født 1919, død 2. mai 1993 i Kangzhuang i Yixian i Hebei) var katolsk undergrunnsbiskop (og hjelpebiskop) av Yixian i Hebei i Folkerepublikken Kina. | 201,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leila_Piccard | 2023-02-04 | Leila Piccard | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra departementet Savoie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leila Piccard (født 11. januar 1971 i Les Saisies) er en tidligere fransk alpinist.
Familien Piccard var fast bestanddel av verdenscupen på 1990-tallet, i tillegg til Leila og OL-vinneren Franck Piccard deltok også brødrene Ian (født 1968) og Jeff (født 1976). Hun feiret sin eneste seier i Tignes, der hun vant parallellslalåmrennet. I tillegg oppnådde hun tre tredjeplasser.
Karrierens mest minneverdige øyeblikk kom imidlertid i VM 1997 i Sestriere, i storslalåm. Hun lå på 13.-plass etter førsteomgangen, men med bestetid i finaleomgangen kjørte hun seg helt opp på bronseplassen, og hadde bare Deborah Compagnoni og Karin Roten foran seg på resultatlisten. Hun la opp i 2000.
| Leila Piccard (født 11. januar 1971 i Les Saisies) er en tidligere fransk alpinist.
Familien Piccard var fast bestanddel av verdenscupen på 1990-tallet, i tillegg til Leila og OL-vinneren Franck Piccard deltok også brødrene Ian (født 1968) og Jeff (født 1976). Hun feiret sin eneste seier i Tignes, der hun vant parallellslalåmrennet. I tillegg oppnådde hun tre tredjeplasser.
Karrierens mest minneverdige øyeblikk kom imidlertid i VM 1997 i Sestriere, i storslalåm. Hun lå på 13.-plass etter førsteomgangen, men med bestetid i finaleomgangen kjørte hun seg helt opp på bronseplassen, og hadde bare Deborah Compagnoni og Karin Roten foran seg på resultatlisten. Hun la opp i 2000.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leila Piccard – Olympedia
(en) Leila Piccard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Leila Piccard – FIS (alpint)
(en) Leila Piccard – ski-db.com | Leila Piccard (født 11. januar 1971 i Les Saisies) er en tidligere fransk alpinist. | 201,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventure_Luo_Juan | 2023-02-04 | Bonaventure Luo Juan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shuozhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bonaventure Luo Juan (født 23. desember 1917 i det som i dag er landsbyen Xin'anzhuang i Shuozhou i provinsen Shanxi i Kina, død 15. mars 2007) var katolsk biskop av Shuozhou i Shanxi i Folkerepublikken Kina.
| Bonaventure Luo Juan (født 23. desember 1917 i det som i dag er landsbyen Xin'anzhuang i Shuozhou i provinsen Shanxi i Kina, død 15. mars 2007) var katolsk biskop av Shuozhou i Shanxi i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han begynte på bispedømmets juniorseminar i 1935, fortsatte på storseminaret.
=== Prest ===
Han ble presteviet i 1944. Han arbeidet i en rekke lokale menigheter før han ble engasjert i erkebiskedømmet Lanzhou i provinsen Gansu.
Under de ustabile årene fra 1949 til 1954 vendte han tilbake til sin landsby og arbeidet på et gårdsbruk. I 1954 begynte han på studier i Fenyang and then worked in a hospital.
Han ble sogneprest i Nanguan i 1986. Ved siden av sitt vanlige prestelige virke åpnet fader Luo biskopen en øyenklinikk samme år. I ung alder hadde han lært oftalmologi av tyske misjonærer, og denne kunnskapen formidlet han videre til nonnene som arbeidet ved klinikken.
=== Biskop (patriotisk) ===
Han ble bispeviet 8. juli 1990 og ledet bispedømmet Shuozhou i seksten år, til sin død. Han ble approbert av paven i sitt embede.
== Referanser == | Bonaventure Luo Juan (født 23. desember 1917 i det som i dag er landsbyen Xin'anzhuang i Shuozhou i provinsen Shanxi i Kina, død 15. | 201,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_fantastiske_historien_om_Benjamin_Button | 2023-02-04 | Den fantastiske historien om Benjamin Button | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmer regissert av David Fincher'] | Den fantastiske historien om Benjamin Button (originaltittel: The Curious Case of Benjamin Button) er en amerikansk film fra 2008 regissert av David Fincher med Brad Pitt og Cate Blanchett i hovedrollene. Filmen er basert på F. Scott Fitzgeralds novelle fra 1920-tallet om en mann som blir født når han er i 80-årene og aldres baklengs. Filmen hadde premiere i USA 25. desember 2008. Den hadde norsk premiere 6. februar 2009.
| Den fantastiske historien om Benjamin Button (originaltittel: The Curious Case of Benjamin Button) er en amerikansk film fra 2008 regissert av David Fincher med Brad Pitt og Cate Blanchett i hovedrollene. Filmen er basert på F. Scott Fitzgeralds novelle fra 1920-tallet om en mann som blir født når han er i 80-årene og aldres baklengs. Filmen hadde premiere i USA 25. desember 2008. Den hadde norsk premiere 6. februar 2009.
== Sammendrag ==
I august 2005 ligger den eldre Daisy Fuller på dødsleiet sitt på et sykehus i New Orleans, i det orkanen Katrina nærmer seg. Hun forteller datteren Caroline en historie om en jernbanestasjon som ble bygget i 1918 og en blind urmaker, Mr. Gateau, ansatt for å lage en klokke for den nye stasjonen. Da klokken blir avduket ved stasjonen, ble publikum overrasket over å se at klokken går bakover. Mr. Gateau sier at han gjorde dette som et minnesmerke, slik at alle de unge mennene de mistet i verdenskrigen, inkludert hans egen sønn, kunne komme hjem igjen og leve deres fulle liv. Mr. Gateau blir aldri sett igjen. Daisy ber deretter Caroline lese høyt fra en gammel dagbok som tilhører Benjamin Button.
Om kvelden 11. november 1918 blir en liten gutt født, med utseende og sykdommer som en eldre mann. Babyens mor, Caroline, dør under barnets fødsel. Barnets far, Thomas Button, legger igjen det lille barnet ved et sykehjem. Queenie og Mr. Tizzy Weathers finner babyen. Queenie bestemmer seg for å oppdra barnet som sin egen, og gir ham navnet Benjamin. Benjamin lærer seg å gå i 1925, og deretter bruker han krykker i stedet for rullestol. På høsttakkefest 1930 møter Benjamin den syv år gamle Daisy, hvis bestemor bor ved sykehjemmet. Han og Daisy blir snart gode venner. Senere begynner Benjamin å arbeide ved en slepebåt under kaptein Mike Clark. Benjamin møter også Thomas Button, som ikke røper at han er Benjamin's virkelige far. Høsten 1936 reiser Benjamin fra New Orleans for å finne seg en fast jobb. Daisy begynner å danse, og får jobb i New York City under koreograf George Balanchine. I 1941 er Benjamin i Murmansk, hvor han innleder en affære med Elizabeth Abbott, kone til den britiske handelsministeren. I desember blir Pearl Harbor angrepet av Japan, og USA går aktivt inn i andre verdenskrig.
Mike Clark og slepebåten finner de en senket amerikansk båt, og likene til flere amerikanere. En tysk ubåt kommer til overflaten, og Mike styrer slepebåten i full fart mot den. Tyskerne skyter mot slepebåten, og dreper det meste av mannskapet - inkludert Mike. Båten kjører inn i ubåten, og får ubåten til å eksplodere. Begge fartøyene blir fullstendig ødelagt. Benjamin og en annen besetningsmann reddes av et amerikanske marineskip dagen etter. I mai 1945 vender Benjamin tilbake til New Orleans, og gjenforenes med Queenie. Han får vite at Mr. Tizzy døde for en stund siden. Noen uker senere gjenforenes han med Daisy, de spiser middag sammen. Benjamin gjenforenes senere med den dødssyke faren Thomas, som avslører at han er Benjamins far. Han gir Benjamin hans bedrift som produserer knapper, og hans eiendom. I 1947 reiser Benjamin til New York for å møte Daisy, men han reiser igjen når han oppdager at Daisy har forelsket seg i noen andre.
I 1954 avsluttes Daisyss danse-karriere når beinet hennes blir ødelagt i en bil-ulykke i Paris. I 1962 vender Daisy tilbake til New Orleans og gjenforenes med Benjamin. Nå i ganske lik fysisk alder forelsker de seg, og drar på seiling sammen. Når de kommer tilbake får de vite at Queenie er død, og de flytter inn sammen. I 1967 forteller Daisy, som har åpnet hennes eget ballett-studio, at hun er gravid. Hun får en jente, Caroline, våren 1968. Benjamin tror ikke han kan være en ordentlig far for datteren sin på grunn av hans omvendte aldringsprosess. Han selger eiendelene sine, overlater inntektene sine til Daisy og Caroline. Han reiser alene sin vei i løpet av 1970-årene. Benjamin kommer tilbake til Daisy i 1980. Daisy har giftet seg, og introduserer ham til sin nye ektemannen. Daisy innrømmer at Benjamin hadde rett i å forlate dem. Hun besøker senere Benjamin på hotellet hans, hvor de igjen deler sin lidenskap for hverandre.
I 1990 blir Daisy kontaktet av en sosionom som har funnet Benjamin, nå er han fysisk ett barn. Han ble brakt til et sykehus i dårlig fysisk tilstand, og de fant navnet hennes i dagboken hans. Sosialarbeiderne sier at Benjamin viser tidlige tegn på demens. Daisy flytter inn i sykehjemmet i 1997, og hun pleier Benjamin resten av livet hans. Daisy sier at den gamle klokken til Mr. Gateau ble byttet ut i 2002, med en digital klokke som gikk vanlig fremover. Våren 2003 dør Benjamin i Daisys armer, fysisk et spedbarn, men egentlig 84 år gammel. Etter å ha avslørt den sanne historien om Carolines far for henne, dør Daisy i det orkanen Katrina nærmer seg området. Filmen avsluttes med alarmer som begynner å ule i det orkanen Katrina oversvømmer et rom hvor Mr. Gateaus klokke står - som fremdeles tikker bakover.
== Medvirkende ==
Brad Pitt i rollen som Benjamin Button
Cate Blanchett i rollen som Daisy Fuller
Taraji P. Henson i rollen som Queenie
Julia Ormond i rollen som Caroline
Jason Flemyng i rollen som Thomas Button
Mahershala Ali i rollen som Tizzy
Jared Harris i rollen som Captain Mike
Elias Koteas i rollen som Monsieur Gateau
Ed Metzger i rollen som Theodore Roosevelt
Phyllis Somerville i rollen som Grandma Fuller
Josh Stewart i rollen som Pleasant Curtis
Tilda Swinton i rollen som Elizabeth Abbott
Spencer Daniels i rollen som Benjamin Button – 12 år
Elle Fanning i rollen som Daisy – 6 år
Madisen Beaty i rollen som Daisy – 11 år
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Curious Case of Benjamin Button – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Den fantastiske historien om Benjamin Button på Internet Movie Database
(no) Den fantastiske historien om Benjamin Button hos Filmfront
(sv) Den fantastiske historien om Benjamin Button i Svensk Filmdatabas
(da) Den fantastiske historien om Benjamin Button i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Den fantastiske historien om Benjamin Button på Allociné
(nl) Den fantastiske historien om Benjamin Button på MovieMeter
(en) Den fantastiske historien om Benjamin Button på AllMovie
(en) Den fantastiske historien om Benjamin Button på Rotten Tomatoes
(en) Den fantastiske historien om Benjamin Button på Metacritic
(en) Den fantastiske historien om Benjamin Button på Box Office Mojo
Den fantastiske historien om Benjamin Button – White Lodge.no
(no) Den fantastiske historien om Benjamin Button hos Filmweb | USA | 201,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Sundli | 2023-02-04 | Morten Sundli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Mjøndalen IF', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fotballspillere for Sarpsborg 08 FF', 'Kategori:Fotballspillere for Ullensaker/Kisa IL', 'Kategori:Fotballspillere for Östers IF', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Sverige', 'Kategori:Personer fra Lillehammer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Morten Sundli (født 31. mars 1990 i Lillehammer) er en norsk tidligere fotballspiller.Sundli ble hentet til Odd fra FF Lillehammer som midtbanespiller. Odd-trener Dag-Eilev Fagermo har blant annet sammenlignet ham med klubbens egen Morten Fevang. I likhet med sistnevnte har han siden blitt omskolert til midtstopper.Sundli fikk sin Tippeliga-debut da han kom inn som innbytter for Odd i en kamp mot Aalesund 9. mai 2010.Morten Sundli er gift med Jørgine Massa Vasstrand (født 1989) fra Ålesund. Hun er en norsk-italiensk blogger, influenser og personlig trener. Hun har blogget under navnet «Funkygine» siden 2014. De har to sønner sammen.
| Morten Sundli (født 31. mars 1990 i Lillehammer) er en norsk tidligere fotballspiller.Sundli ble hentet til Odd fra FF Lillehammer som midtbanespiller. Odd-trener Dag-Eilev Fagermo har blant annet sammenlignet ham med klubbens egen Morten Fevang. I likhet med sistnevnte har han siden blitt omskolert til midtstopper.Sundli fikk sin Tippeliga-debut da han kom inn som innbytter for Odd i en kamp mot Aalesund 9. mai 2010.Morten Sundli er gift med Jørgine Massa Vasstrand (født 1989) fra Ålesund. Hun er en norsk-italiensk blogger, influenser og personlig trener. Hun har blogget under navnet «Funkygine» siden 2014. De har to sønner sammen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Morten Sundli – Transfermarkt
(en) Morten Sundli – Soccerway
(no) Morten Sundli – Norges Fotballforbund
(en) Morten Sundli – FBref | | ungdomsår2 =–2008| ungdomsklubb2 = | 201,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Lu_Zhengshen | 2023-02-04 | Mathias Lu Zhengshen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthias Lu Zhengshen (født 23. januar 1919, død 4. januar 2002) var katolsk undergrunnsbiskop av Tianshui i Gansu i Folkerepublikken Kina.
| Matthias Lu Zhengshen (født 23. januar 1919, død 4. januar 2002) var katolsk undergrunnsbiskop av Tianshui i Gansu i Folkerepublikken Kina.
== Biografi ==
Han ble presteviet 17. april 1981 hemmelig bispeviet av biskop Casimir Wang Milu i 1983.
Han var med på det hemmelige bispemøte i landsbyen Zhangerce i Shaanxi i november 1989 der det ble organisert en hemmelig bispekonferanse for undergrunnskirken. Myndighetene fant raskt ut, og etter noen uker ble han og de andre deltagende biskoper arrestert, dessuten noen undergrunnsbiskoper som ikke hadde vært til stede. De øvrige arresterte var biskopene Guo Wenzhi i Heilongjiang, Joseph Li Side av Tianjin, Paul Li Zhenrong i Hebei, Peter Liu Guandong av Yixian, Philip Yang Libo av Lanzhou, Bartholomew Yu Chengti av Hanzhong og Zhang Liren og Hohhot. Dessuten generalvikar Su Zhemin og prestene Shi Wande og Zhang Gangyi, og lekmannen Wang Tongshang.
Biskop Lu ble løslatt 24. april 1990 av helsegrunner og satt i husarrest. Han døde 82 år gammel den 4. januar 2002.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981
Biskop Bartholomew Yu Chengti (Chengdi) (1919-2009) *1981
Biskop Mathias Lu Zhengshen (1919-2002) *1982
== Referanser == | Matthias Lu Zhengshen (født 23. januar 1919, død 4. | 201,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tony_Gatlif | 2023-02-04 | Tony Gatlif | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Franske regissører', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Alger', 'Kategori:Pieds-noirs', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æreslegionen'] | Tony Gatlif (født Michel Dahmani den 10. september 1948 i Alger i Algerie) er en fransk filmregissør som også har jobbet som manusforfatter, skuespiller og produsent.
Gatlifs far var kabyl, moren var roma. Begge kulturer gjorde sterkt inntrykk på ham og inspirerte en rekke av hans filmer.Han flyttet til Frankrike i 1960 under den algeriske frigjøringskrigen. Gatlif hadde roller i en rekke teaterproduksjoner før han i 1975 regisserte sin første spillefilm La Tête en ruine (1975). Fire år senere kom La Terre au ventre (1978), en fortelling om den algeriske frigjøringskrigen.
Siden Corre, gitano fra 1981 har Gatlifs filmer omhandlet romfolket.
Exils (2004) vant prisen for beste regi i Cannes. Hans seneste film, Transylvania, hadde premiere i Cannes i 2006.
Gatlif ble i 2015 utnevnt til ridder av Æreslegionen.
| Tony Gatlif (født Michel Dahmani den 10. september 1948 i Alger i Algerie) er en fransk filmregissør som også har jobbet som manusforfatter, skuespiller og produsent.
Gatlifs far var kabyl, moren var roma. Begge kulturer gjorde sterkt inntrykk på ham og inspirerte en rekke av hans filmer.Han flyttet til Frankrike i 1960 under den algeriske frigjøringskrigen. Gatlif hadde roller i en rekke teaterproduksjoner før han i 1975 regisserte sin første spillefilm La Tête en ruine (1975). Fire år senere kom La Terre au ventre (1978), en fortelling om den algeriske frigjøringskrigen.
Siden Corre, gitano fra 1981 har Gatlifs filmer omhandlet romfolket.
Exils (2004) vant prisen for beste regi i Cannes. Hans seneste film, Transylvania, hadde premiere i Cannes i 2006.
Gatlif ble i 2015 utnevnt til ridder av Æreslegionen.
== Filmografi ==
1975 La Tête en ruine
1978 La Terre au ventre
1981 Corre gitano
1981 Canta gitano
1982 Les Princes
1985 Rue du départ
1989 Pleure pas my love
1990 Gaspard et Robinson
1992 Lykke på reisen (Latcho Drom)
1995 Mondo
1997 Den gale fremmede (Gadjo dilo)
1998 Barn av storken (Je suis né d'une cigogne)
2000 Flamenco i blodet (Vengo)
2001 Swing
2004 Exils
2006 Transylvania
2009 Korkoro
2012 Indignados
2014 Geronimo
2016 Djam
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tony Gatlif på Internet Movie Database
(sv) Tony Gatlif i Svensk Filmdatabas
(da) Tony Gatlif på Filmdatabasen
(da) Tony Gatlif på Scope
(fr) Tony Gatlif på Allociné
(en) Tony Gatlif på AllMovie
(en) Tony Gatlif hos The Movie Database | Tony Gatlif (født Michel Dahmani den 10. september 1948 i Alger i Algerie) er en fransk filmregissør som også har jobbet som manusforfatter, skuespiller og produsent. | 201,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Fredsfilmprisen | 2023-02-04 | Den Norske Fredsfilmprisen | ['Kategori:Norske filmpriser'] | Den Norske Fredsfilmprisen/ Norwegian Peace Film Award (NoFPA) skal gis til en film som setter søkelys på direkte, strukturell eller kulturell vold og på en kreativ og kunstnerisk måte bidrar til forebygging eller reduksjon av vold/krig. Det norske fredsfilmfondet sponser prisen. Dette fondet er et samarbeid mellom Tromsø Internasjonale Filmfestival, Centre for Peace Studies og Studentnettverk for fred.
Prisen deles ut hvert år under Tromsø Internasjonale Filmfestival.
| Den Norske Fredsfilmprisen/ Norwegian Peace Film Award (NoFPA) skal gis til en film som setter søkelys på direkte, strukturell eller kulturell vold og på en kreativ og kunstnerisk måte bidrar til forebygging eller reduksjon av vold/krig. Det norske fredsfilmfondet sponser prisen. Dette fondet er et samarbeid mellom Tromsø Internasjonale Filmfestival, Centre for Peace Studies og Studentnettverk for fred.
Prisen deles ut hvert år under Tromsø Internasjonale Filmfestival.
== Vinnere ==
2011: Hands Up (Romain Goupil, Frankrike)
2010: The Other Bank (George Owashvili, Georgia/Kasakhstan)
2009: Waltz with Bashir (Ari Folman, Israel)
2008: Little Moth (Peng Tao, Kina)
2007: The Cats of Mirikitani (Linda Hattendorf, USA)
2006: Shooting Dogs (Michael Caton-Jones, UK)
2005: Beautiful City (Asghar Farhadi, Iran)
2004: In This World (Michael Winterbottom, UK)
== Eksterne lenker ==
https://archive.today/20130222211015/http://www.fredsfilmprisen.no/ | Den Norske Fredsfilmprisen/ Norwegian Peace Film Award (NoFPA) skal gis til en film som setter søkelys på direkte, strukturell eller kulturell vold og på en kreativ og kunstnerisk måte bidrar til forebygging eller reduksjon av vold/krig. Det norske fredsfilmfondet sponser prisen. | 201,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transylvania_(film) | 2023-02-04 | Transylvania (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2006', 'Kategori:Franske dramafilmer', 'Kategori:Franskspråklige filmer', 'Kategori:Rumenskspråklige filmer', 'Kategori:Ungarskspråklige filmer'] | Transylvania er en fransk film av Tony Gatlif med Asia Argento i hovedrollen. Transylvania ble først vist i Cannes filmfestival 2006. Regissør Gatlif og komponist Delphine Mantoulet vant "Georges Delerue Prize" for beste filmmusikk ved Flandern internasjonale filmfestival. Gatlif var også nominert for "Grand Prix"-prisen.
| Transylvania er en fransk film av Tony Gatlif med Asia Argento i hovedrollen. Transylvania ble først vist i Cannes filmfestival 2006. Regissør Gatlif og komponist Delphine Mantoulet vant "Georges Delerue Prize" for beste filmmusikk ved Flandern internasjonale filmfestival. Gatlif var også nominert for "Grand Prix"-prisen.
== Handling ==
Den gravide Zingarina (Asia Argento) reiser til Transilvania for å finne kjæresten, musikeren Milan. Hun reiser sammen med sine to venner Marie (Amira Casar) og Luminitsa (Alexandra Beaujard). Zingarina treffer Milan under en festival, men etter at han avviser henne, reiser hun fortvilet videre på egen hånd. Alt endres til det bedre når Zingarina møter Tchangalo (Birol Ünel).
== Eksterne lenker ==
(en) Transylvania på Internet Movie Database
(fr) Transylvania på Allociné
(nl) Transylvania på MovieMeter
(en) Transylvania på AllMovie
(en) Transylvania på Turner Classic Movies
(en) Transylvania på Rotten Tomatoes | Transylvania er en fransk film av Tony Gatlif med Asia Argento i hovedrollen. Transylvania ble først vist i Cannes filmfestival 2006. | 201,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Handsome_Family | 2023-02-04 | The Handsome Family | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1993', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA'] | The Handsome Family er et alternativ country-band fra Chicago i Illinois i USA.
| The Handsome Family er et alternativ country-band fra Chicago i Illinois i USA.
== Historie ==
Gruppen ble dannet i 1993 av ekteparet Brett Sparks (vokal, gitar, keyboard) og Rennie Sparks (bass, vokal), samt trommeslager Mike Werner. Etter hvert dreide bandet seg mest om Brett og Rennie Sparks, med gjestemusikere for å kompletterte besetningen på innspillinger og konserter.
Bandet turnerte mye i både Amerika og Europa, etter de første utgivelsene Odessa (1995) og Milk and Scissors (1996).
I løpet av denne tiden fikk Brett et følelsesmessig sammenbrudd som førte til at han ble innlagt og diagnostisert med bipolar lidelse. The Handsome Familys tredje hele album, Through the Trees ble skrevet i etterkant av disse hendelsene og ble spilt inn i 1998 med Jeff Tweedys mobile studio.
Albumet brakte bandet til et større publikum og magasinet Uncut kalte det for «årets beste nye country-album».
En voksende skare av lyttere og en høyere profil gjorde at Brett og Rennie kunne slutte i jobbene sine og arbeidet med bandet på heltid. De turnerte Amerika og Europa igjen for å støtte albumet sitt fra 2000, In the Air. I 2001 slapp de albumet Twilight som Allmusic mente ledet «lytteren ned et skjønt men mørkt spor som få ville våge å gå to ganger». I 2002 slapp de et konsertalbum, Live at Schuba's Tavern, en innspilling fra In the Air-turneen fra Chicago i desember 2000.
De har senere utgitt albumene Singing Bones (2003) og Last Days of Wonder (2006).
Duoen er nå basert i Albuquerque i New Mexico.
== Musikalsk stil ==
The Handsome Familys stil er en blanding av tradisjonell country, bluegrass og mordballader.
Tidlige opptak har elementer av rock, men dette ble mindre tydelig fra Milk and Scissors og utover.
Noen av sangene deres har blitt fremført som coverversjoner av andre kjente musikere og band som Christy Moore («So Much Wine»), Andrew Bird, Cerys Matthews, The Sadies og Sally Timms.
== Diskografi ==
=== Album ===
Odessa (1995) Carrot Top
Milk and Scissors (1996) Carrot Top
Invisible Hands (1997) Scout (tysk mini-album)
Through the Trees (1998) Carrot Top/Loose
In the Air (2000) Carrot Top/Vinyl Junkie
Twilight (2001) Carrot Top/Vinyl Junkie
Singing Bones (2003) Carrot Top
Last Days of Wonder (2006) Carrot Top
Honey Moon Carrot TopSamlere
Down in the Valley (1999) Vinyl Junkie
Smothered and Covered (2003) Handsome
=== Singler ===
«My Beautiful Bride» (1999) Magwheel
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Handsome Family – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Handsome Family på Apple Music
(en) The Handsome Family på Discogs
(en) The Handsome Family på MusicBrainz
(en) The Handsome Family på Spotify
(en) The Handsome Family på Songkick
(en) The Handsome Family på Last.fm
(en) The Handsome Family på AllMusic | The Handsome Family er et alternativ country-band fra Chicago i Illinois i USA. | 201,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bang_Records | 2023-02-04 | Bang Records | ['Kategori:1965 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1965', 'Kategori:Plateselskaper fra USA'] | Bang Records er et plateselskap, dannet i 1965 av Bert Berns sammen med partnere fra Atlantic Records: Ahmet Ertegün, Nesuhi Ertegün og Jerry Wexler (Gerald). Forbokstavene danner selskapsnavnet: BANG.
| Bang Records er et plateselskap, dannet i 1965 av Bert Berns sammen med partnere fra Atlantic Records: Ahmet Ertegün, Nesuhi Ertegün og Jerry Wexler (Gerald). Forbokstavene danner selskapsnavnet: BANG.
== Dannelsen ==
Berns hadde vært produsent ved Atlantic Records i en rekke år da han sammen med de andre sentrale partnerne ville danne et uavhengig plateselskap. Ganske tidlig tok Berns full kontroll over selskapet og ved Bang fikk han umiddelbar suksess med en rekke hits, blant andre «I Want Candy» med The Strangeloves, «Hang on Sloopy» med The McCoys, «Brown Eyed Girl» med Van Morrison og «Solitary Man» med Neil Diamond.
== Utvikling ==
Opprinnelig sto Bang for egen distribusjon, men in 1978 undertegnet de en distribusjonsavtale med CBS Records, inntil selskapet tidlig på 1980-tallet ble kjøpt av Columbia Records som da var en del av CBS. Gjennom sitt eierskap i CBS Records sitter Sony med rettighetene til Bangs produksjon, bortsett fra Neil Diamonds arbeider som han har rettighetene til selv.
== Bang Records artister ==
Paul Davis
Neil Diamond
The Lost Souls
The McCoys
Van Morrison
Nigel Olsson
The Strangeloves
Brick
Peabo Bryson
Derek
== Eksterne lenker ==
Historien om The Bang Records (engelsk) | Bang Records er et plateselskap, dannet i 1965 av Bert Berns sammen med partnere fra Atlantic Records: Ahmet Ertegün, Nesuhi Ertegün og Jerry Wexler (Gerald). Forbokstavene danner selskapsnavnet: BANG. | 201,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rsteflaggermus | 2023-02-04 | Børsteflaggermus | ['Kategori:Afrikas flaggermus', 'Kategori:Albanias pattedyr', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjans pattedyr', 'Kategori:Asias flaggermus', 'Kategori:Belarus’ pattedyr', 'Kategori:Belgias pattedyr', 'Kategori:Bosnia-Hercegovinas pattedyr', 'Kategori:Bulgarias pattedyr', 'Kategori:Danmarks pattedyr', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Heinrich Kuhl', 'Kategori:Estlands pattedyr', 'Kategori:Europas flaggermus', 'Kategori:Finlands pattedyr', 'Kategori:Flaggermus', 'Kategori:Frankrikes pattedyr', "Kategori:Hellas' pattedyr", 'Kategori:Irlands pattedyr', 'Kategori:Kroatias pattedyr', 'Kategori:Latvias pattedyr', 'Kategori:Liechtensteins pattedyr', 'Kategori:Litauens pattedyr', 'Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Luxembourgs pattedyr', 'Kategori:Montenegros pattedyr', 'Kategori:Nederlands pattedyr', 'Kategori:Nord-Makedonias pattedyr', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1817', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Polens pattedyr', 'Kategori:Romanias pattedyr', 'Kategori:Russlands pattedyr', 'Kategori:Serbias pattedyr', 'Kategori:Slovakias pattedyr', 'Kategori:Slovenias pattedyr', 'Kategori:Storbritannias pattedyr', 'Kategori:Stubber 2022-06', "Kategori:Sveits' pattedyr", 'Kategori:Sveriges pattedyr', 'Kategori:Tsjekkias pattedyr', 'Kategori:Tyrkias pattedyr', 'Kategori:Tysklands pattedyr', 'Kategori:Ukrainas pattedyr', 'Kategori:Ungarns pattedyr', 'Kategori:Zoologistubber', 'Kategori:Østerrikes pattedyr'] | Børsteflaggermus er en art i gruppen småflaggermus.
Vingene er bleke og pelsen brun.
Børsteflaggermus bruker frekvenser mellom 23-115 kHz til ekkolokalisering. Mesteparten av energien ligger rundt 53 kHz og lydene varer i gjennomsnitt i 3,8 millisekunder.
Arten er oppkalt etter den tyske naturhistorikeren Johann Natterer.
De går i dvale i hule trær om vinteren.
| Børsteflaggermus er en art i gruppen småflaggermus.
Vingene er bleke og pelsen brun.
Børsteflaggermus bruker frekvenser mellom 23-115 kHz til ekkolokalisering. Mesteparten av energien ligger rundt 53 kHz og lydene varer i gjennomsnitt i 3,8 millisekunder.
Arten er oppkalt etter den tyske naturhistorikeren Johann Natterer.
De går i dvale i hule trær om vinteren.
== Forekomster i Norge ==
Børsteflaggermusen er en sjelden gjest i den norske faunaen. Lenge trodd man at den var utdødd i Norge, da den siste kjente observasjonen var i Oslo i 1961. Imidlertid ble arten observert på Hadeland igjen i 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Børsteflaggermus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Børsteflaggermus i Encyclopedia of Life
(en) Børsteflaggermus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Børsteflaggermus hos Artsdatabanken
(sv) Børsteflaggermus hos Dyntaxa
(en) Børsteflaggermus hos Fauna Europaea
(en) Børsteflaggermus hos ITIS
(en) Børsteflaggermus hos NCBI
(en) Kategori:Myotis nattereri – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Myotis nattereri – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistestatusno = Artsdatabanken (2021) | 201,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_lavfly | 2023-02-04 | Grått lavfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Grått lavfly (Cryphia raptricula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på Østlandet og Sørlandet i Norge.
| Grått lavfly (Cryphia raptricula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på Østlandet og Sørlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 26–31 mm), kraftig, grått nattfly. Forkroppen er grå, bakkroppen blekt brunlig. Forvingen er forholdsvis smal, grå med utydelige tegninger. De mest markerte er to bueformede, lyse streker ved bakkanten. Omtrent midt i vingen har den et nyreformet, mørkt merke som vanlig hos nattfly, men dette er ofte utydelig. Bakvingen er gulhvit med noen mørkere skjell langs vingeårene.
== Levevis ==
Arten finnes særlig i områder med noen trær og rikelig med bergvegger og steinblokker. Larvene lever på lav i slekten Peltigera og Parmelia som vokser på stein og berg. De voksne sommerfuglene flyr i juli–august.
== Utbredelse ==
Arten forekommer i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra de nordligste delene, og i Kaukasus og Sentral-Asia. I Norge er den relativt vanlig på Sørlandet og det sørligste Østlandet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges sommerfugler – vanlig lavfly: [1]
Aarvik, L., Beggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Nordk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig lavfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig lavfly hos Artsdatabanken
(sv) vanlig lavfly hos Dyntaxa
(en) vanlig lavfly hos Fauna Europaea
(en) vanlig lavfly hos NCBI
(en) Kategori:Cryphia raptricula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cryphia raptricula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bryophila raptricula – detaljert informasjon på Wikispecies | Grått lavfly (Cryphia raptricula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på Østlandet og Sørlandet i Norge. | 201,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merry_Christmas | 2023-02-04 | Merry Christmas | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Julealbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1955', 'Kategori:Musikkalbum fra USA', 'Kategori:Popmusikk-album'] | Merry Christmas er et album av Bing Crosby fra 1955, opprinnelig utgitt med delvis samme innhold i 1945, og fra 1995 relansert som White Christmas. Den er tidenes mestselgende juleplate.
| Merry Christmas er et album av Bing Crosby fra 1955, opprinnelig utgitt med delvis samme innhold i 1945, og fra 1995 relansert som White Christmas. Den er tidenes mestselgende juleplate.
== Sporliste ==
«Silent Night»(Franz X. Gruber, Josef Mohr, John F. Young)Innspilt 19. mars 1947 med John Scott Trotter Orchestra og Ken Darby Singers
«Adeste fideles»(John Francis Wade, Frederick Oakeley)Innspilt 8. juni 1942 med John Scott Trotter Orchestra og Max Terr's Mixed Chorus
«White Christmas»(Irving Berlin)Innspilt 19. mars 1947 med John Scott Trotter Orchestra og Ken Darby Singers
«God Rest Ye Merry Gentlemen»(trad. engelsk)Innspilt 8. juni 1942 med John Scott Trotter Orchestra og Max Terr's Mixed Chorus
«Faith of Our Fathers»(Frederick William Faber)Innspilt 8. juni 1942 med John Scott Trotter Orchestra og Max Terr's Mixed Chorus
«I'll Be Home for Christmas»(Walter Kent, Kim Gannon)Innspilt oktober 1943 med John Scott Trotter Orchestra
«Jingle Bells»(James Pierpont)Innspilt 27. september 1943 med The Andrews Sisters samt Vic Schoen & His Orchestra
«Santa Claus Is Coming to Town»(John Frederick Coots, Haven Gillespie)Innspilt 27. september 1943 med The Andrews Sisters samt Vic Schoen & His Orchestra
«Silver Bells»(Jay Livingston, Ray Evans)Innspilt 8. september 1950 med Carol Richards samt John Scott Trotter Orchestra
«It's Beginning to Look Like Christmas» (også kjent som «It's Beginning to Look a Lot Like Christmas»)(Meredith Willson)Innspilt 1. oktober 1951 med John Scott Trotter Orchestra og Jud Conlon's Rhythmaires
«Christmas in Killarney»(John Redmond, James Cavanaugh, Frank Weldon)Innspilt 1. oktober 1951 med John Scott Trotter Orchestra og Jud Conlon's Rhythmaires
«Mele Kalikimaka»(R. Alex Anderson)Innspilt 7. september 1950 med The Andrews Sisters samt Vic Schoen & His Orchestra
== Eksterne lenker ==
(en) Merry Christmas på Discogs
(en) Merry Christmas på MusicBrainz
(en) Merry Christmas på AllMusic | lenke | 201,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arman_Surizehi | 2023-02-04 | Arman Surizehi | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av pakistansk opphav', 'Kategori:Nordmenn kjent via pseudonym', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Lillehammer kommune', 'Kategori:Youtubere fra Norge'] | Arman Surizehi (født 1992 på Lillehammer) er en norsk skuespiller. | Arman Surizehi (født 1992 på Lillehammer) er en norsk skuespiller.
== Biografi ==
Surizehi bruker humor som virkemiddel for å beskrive et flerkulturelt Norge. Han har familiebakgrunn fra Balutsjistan. Etter å ha fullført videregående skole gikk han et år på folkehøgskole.I 2017 fullførte Surizehi Nordic Black Xpress Teaterskole.Han er også kjent fra humorkanalen The Arman Show.Surizehi har blant annet vært med i kortfilmen No Man Is An Island og programmet Dway. I februar 2019 kritiserte han offentlig utdelingen av en norsk humorpris der ingen av tildelingene gikk til nordmenn med minoritetsbakgrunn.Den 31. okt 2019 var Surizehi med på sin første tv-serie, «Skitten Snø» hvor han spiller rollen som «Aif». Deretter spilte han i serien «Norsk-ish» som «Reza».
== Filmografi ==
=== Film ===
2017: No Man Is an Island
2022: Olsenbanden - Siste skrik
=== Fjernsyn ===
2019: Skitten snø – «Aif»
2020: Norsk-ish – «Reza»
2021: Nach – «Milad»
2021: Gym – seg selv, deltaker
2022: Kasko – «Arash Hussain»
2022: Forræder – seg selv, deltaker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arman Surizehi på Internet Movie Database
Nordic Screen,The Arman Show Arkivert 19. februar 2019 hos Wayback Machine.
Arman Surizehi - Skitten Snø - Atif
Arman Surizehi - Norsk-ish - Reza | Arman er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være | 201,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Liu_Yuanren | 2023-02-04 | Joseph Liu Yuanren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nantong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Liu Yuanren (født 16. mars 1923 i fylket Qidong i Jiangsu i Kina, død 20. april 2005 i Beijing) var katolsk biskop av erkebispedømmet Nanjing. Han var ordinert uten pavelig mandat, og ledet den regimetro katolske bispekonferansen i Kina fra 1998 til sin død.
| Joseph Liu Yuanren (født 16. mars 1923 i fylket Qidong i Jiangsu i Kina, død 20. april 2005 i Beijing) var katolsk biskop av erkebispedømmet Nanjing. Han var ordinert uten pavelig mandat, og ledet den regimetro katolske bispekonferansen i Kina fra 1998 til sin død.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Liu Yuanren kom fra en familie som hadde vært katolsk i seks generasjoner.
=== Prest ===
Han ble presteviet i Xuhui i Shanghai 3. juni 1953 og underviste siden i et juniorseminar i Haimen.
Han tilbragte 1959-78 i reform ved arbeid-leirer for sin tros skyld.
I 1981 ble han sogneprest i Nanjing. Fem år etter ble han dekan for bispedømmets dekanat Wuxi. I 1980-årene doserte han også ved presteseminaret i Sheshan ved Shanghai, og ved et juniorseminar i Jiangsu.
I 1991 flyttet han til Beijing der han ble viserektor ved det nasjonale presteseminar.
=== Biskop av Nanjing ===
To år etter ble han ordinert til biskop av Nanjing, uten noe pavelig mandat. Det var Nanjings biskop Joseph Zong Huaide bispeviet ham den 7. desember 193; medkonsekranter var biskop Matthias Ma Longlin av Suzhou [Soochow] og biskop Matthew Yu Chengcai av Haimen.
I 1998 ble han valgt til president for den partiorganiserte kinesiske katolske bispekonferansen, og overtok dette vervet etter den året før avdøde biskop Joseph Zong Huaide. Han ble ansett som svak og temmelig kompromissvillig overfor den mer direkte regimedirigerte kinesiske patriotiske katolske forening, noe som antas å være grunnen til at myndighetene ønsket ham i denne stillingen. Hanble også visepresident for Den kinesiske patriotiske katolske forening. Og han ble også medlem av Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse.
Det var biskop Liu som 6. januar 2000 var hovedkonsekrator for seks bispevielser uten pavelig mandat i Beijing. De ordinerte var biskopene Peter Fang Jianping (Tangshan, 39 år), Jin Daoyuan (Changzhi, 71), Lu Xinping (Nanjing, 36), Su Changshan (Baoding, 74), og Zhan Silu (Mindong, 39). Bispevielsen ble meget dårlig mottatt både blant Kinas katolikker – ikke bare blant «undergrunnskatolikkene» – og i Vatikanet.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Joseph Liu Yuanren (1923-2005) *1993
== Referanser == | thumb|Maria uplettede unnfangelses katedral i Nanjing | 201,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qidong | 2023-02-04 | Qidong | ['Kategori:Pekere'] | Qidong kan være:
Bydistriktet Qidong 启东 i byprefekturet Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina
Fylket Qidong 祁东 i byprefekturet Hengyang i provinsen Hunan i Kina. | Qidong kan være:
Bydistriktet Qidong 启东 i byprefekturet Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina
Fylket Qidong 祁东 i byprefekturet Hengyang i provinsen Hunan i Kina. | Qidong kan være: | 201,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordflaggermus | 2023-02-04 | Nordflaggermus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjans pattedyr', 'Kategori:Asias flaggermus', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Alexander Keyserling', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Heinrich Blasius', 'Kategori:Europas flaggermus', 'Kategori:Flaggermus', 'Kategori:Koreas pattedyr', 'Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1839', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Zoologistubber'] | Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii) er en art i gruppen småflaggermus.
Voksne individer har en kroppslengde på 56–64 mm, en hale på 32–51 mm lengde og et vingespenn på 240–280 mm. Et sikrere mål hos flaggermus er underarmslengde (mellom albuen og håndleddet) som hos nordflaggermus er 38–44 mm. Den veier 8–18 gram. Pelsen er mørkebrun med lysere flekker og hårspisser. Buken er lys grågul.Nordflaggermus lever av flygende, nattaktive insekter, og jakter hovedsakelig i skumring. Det hender sjelden at den jakter på dagtid.
Lyden de sender ut når de jakter har sin største styrke rundt 30 KHz, og er ikke hørbar for mennesker. De har sosiale lyder som er noe lavere i frekvens, og de kan frese som en skremmelyd når de blir truet eller redde. Denne skremmelyden er med hensikt hørbar for oss.
Den finnes i de fleste habitater som bygder, skog, kulturlandskap og kyst. Flere steder finner man også arten i alpine habitater. I Norge er nordflaggermus påvist ynglende i områder med middeltemperatur for juli helt ned til 10 grader celsius. Ut på sensommeren, i begynnelsen av august, jakter mange nordflaggermus langs rekker av gatelys hvor mange insekter samler seg. Utpå høsten finner man hoveddelen av nordflaggermusene jaktene ved gatelys.
Nordflaggermus finnes i Europa og Asia, fra England i vest til Hokkaido i øst og nordre India i sør. Nordflaggermus er eneste flaggermus som finnes over hele Norge, helt til Finnmark.
I den kalde årstiden går de i dvale. Kun noen få blir påvist i gruver om vinteren. Vanlig brukte overvintringsplasser kan være bygninger, bergsprekker og steinur.
| Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii) er en art i gruppen småflaggermus.
Voksne individer har en kroppslengde på 56–64 mm, en hale på 32–51 mm lengde og et vingespenn på 240–280 mm. Et sikrere mål hos flaggermus er underarmslengde (mellom albuen og håndleddet) som hos nordflaggermus er 38–44 mm. Den veier 8–18 gram. Pelsen er mørkebrun med lysere flekker og hårspisser. Buken er lys grågul.Nordflaggermus lever av flygende, nattaktive insekter, og jakter hovedsakelig i skumring. Det hender sjelden at den jakter på dagtid.
Lyden de sender ut når de jakter har sin største styrke rundt 30 KHz, og er ikke hørbar for mennesker. De har sosiale lyder som er noe lavere i frekvens, og de kan frese som en skremmelyd når de blir truet eller redde. Denne skremmelyden er med hensikt hørbar for oss.
Den finnes i de fleste habitater som bygder, skog, kulturlandskap og kyst. Flere steder finner man også arten i alpine habitater. I Norge er nordflaggermus påvist ynglende i områder med middeltemperatur for juli helt ned til 10 grader celsius. Ut på sensommeren, i begynnelsen av august, jakter mange nordflaggermus langs rekker av gatelys hvor mange insekter samler seg. Utpå høsten finner man hoveddelen av nordflaggermusene jaktene ved gatelys.
Nordflaggermus finnes i Europa og Asia, fra England i vest til Hokkaido i øst og nordre India i sør. Nordflaggermus er eneste flaggermus som finnes over hele Norge, helt til Finnmark.
I den kalde årstiden går de i dvale. Kun noen få blir påvist i gruver om vinteren. Vanlig brukte overvintringsplasser kan være bygninger, bergsprekker og steinur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eptesicus nilssonii – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eptesicus nilssonii – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nordflaggermus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Nordflaggermus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Nordflaggermus hos Artsdatabanken
(sv) Nordflaggermus hos Dyntaxa
(en) Nordflaggermus hos Fauna Europaea
(en) Nordflaggermus hos ITIS
(en) Nordflaggermus hos NCBI
(en) Kategori:Eptesicus nilssonii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Eptesicus nilssonii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eptesicus (Eptesicus) nilssonii – detaljert informasjon på Wikispecies Artsfakta for nordflaggermus. | Artsdatabanken (2021) | 201,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blek_engm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Blek engmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Blek engmåler (Idaea pallidata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes på Østlandet i Norge.
| Blek engmåler (Idaea pallidata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes på Østlandet i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 16 – 20 mm), slank, blekt brunlig grå til nesten hvit måler, grunnfargen kan også være lysbrun. Vingene har spredte, mørkere skjell og fem tverrbånd som ofte er ganske utydelige. Larven er gråbrun, med en U-formet, mørk tegning på ryggsiden av hvert kroppsledd.
== Levevis ==
Larvene lever på visne og tørre blader av en rekke ulike planter, blant andre ryllik, vendelrot, mjødurt og blåbær. De voksne målerne flyr om natten i mai – juni og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Arten forekommer over det meste av Europa, bortsett fra Den iberiske halvøy, og i det nordlige Asia. I Norge er den bare funnet i den sørlige delen av Østlandet vestover til Aust-Agder.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) blek engmåler i Encyclopedia of Life
(en) blek engmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) blek engmåler hos Artsdatabanken
(sv) blek engmåler hos Dyntaxa
(en) blek engmåler hos Fauna Europaea
(en) blek engmåler hos NCBI
(en) Kategori:Idaea pallidata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Blek engmåler (Idaea pallidata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes på Østlandet i Norge. | 201,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axellus | 2023-02-04 | Axellus | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske industriselskaper'] | Axellus AS er et selskap i Orkla Brands. Selskapet er en sammenslåing av tidligere Peter Möller's, Collett Pharma og Danske Droge. Selskapet produserer kosttilskudd, vektreduksjonsprodukter og sportsernæring som selges over hele verden.
Selskapet står bak merker som Möller's, Nutrilett, Gerimax og Maxim.
Axellus har to produksjonslokaler. Ett i Peter Möller's vei i Oslo, hvor Möller's Tran blir produsert, og ett på Ishøj utenfor Kjøbenhavn, hvor vitamintilskudd o.l. blir produsert.
Axellus byttet i 2014 navn til Orkla Health.
| Axellus AS er et selskap i Orkla Brands. Selskapet er en sammenslåing av tidligere Peter Möller's, Collett Pharma og Danske Droge. Selskapet produserer kosttilskudd, vektreduksjonsprodukter og sportsernæring som selges over hele verden.
Selskapet står bak merker som Möller's, Nutrilett, Gerimax og Maxim.
Axellus har to produksjonslokaler. Ett i Peter Möller's vei i Oslo, hvor Möller's Tran blir produsert, og ett på Ishøj utenfor Kjøbenhavn, hvor vitamintilskudd o.l. blir produsert.
Axellus byttet i 2014 navn til Orkla Health.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Axellus AS er et selskap i Orkla Brands. Selskapet er en sammenslåing av tidligere Peter Möller's, Collett Pharma og Danske Droge. | 201,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Zhang_Liren | 2023-02-04 | John Zhang Liren | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba'] | John Zhang Liren (født 1917 i Kina, død desember 2001) var katolsk undergrunnsbiskop av Hohhot i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
Han ble bispeviet sent i juni 1989. I desember samme år ble han arrestert av sikkerhetspolitiet. Han ble løslatt i april påfølgende år.
| John Zhang Liren (født 1917 i Kina, død desember 2001) var katolsk undergrunnsbiskop av Hohhot i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
Han ble bispeviet sent i juni 1989. I desember samme år ble han arrestert av sikkerhetspolitiet. Han ble løslatt i april påfølgende år.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1890-1958) *1934
Erkebiskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà, O.F.M. (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Francis Zhou Shanfu (Zhou Fangji) (1915-1989) *1981
Biskop Peter Liu Guandong (1919-2013) *1982
Biskop John Jiang Liren (1917-2001) *1989
== Referanser == | John Zhang Liren (født 1917 i Kina, død desember 2001) var katolsk undergrunnsbiskop av Hohhot i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. | 201,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Tabarin | 2023-02-04 | Operasjon Tabarin | ['Kategori:1940-årene i Antarktis', 'Kategori:Antarktisekspedisjoner', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk Antarktis', 'Kategori:Operasjoner under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Operasjon Tabarin var en britisk militærtekspedisjon under andre verdenskrig med formål å etablere permanente baser i Antarktis.
| Operasjon Tabarin var en britisk militærtekspedisjon under andre verdenskrig med formål å etablere permanente baser i Antarktis.
== Hensikt ==
Operasjon Tabarin tjente flere hensikter. Før utbruddet av krigen hadde tyske fly sluppet markører med hakekors over Dronning Maud Land i et forsøk på å opprette et territorialkrav. I 1943 fjernet britisk personell fra HMS «Carnarvon Castle» argentinske flagg fra Deceptionøya. Det var også bekymringer i Foreign and Commonwealth Office angående hvilken rolle USA ville ta i området etter krigen. Derfor hadde britene behov for å etablere et massivt krav til en rekke ubebodde øyer og deler av det antarktiske kontinent, noe som ble forsterket av Argentinas sympati med Tyskland.
For det andre var det et behov for å hindre fienden muligheten til å etablere tilfluktssteder i området. Tyskland var kjent for å bruke fjerntliggende øyer som samlingssteder og beskyttelse for ubåter, forsyningsskip og overraskende angrep. I 1941 hadde det også vært frykt for at Japan ville forsøke å erobre Falklandsøyene, enten for å etablere en base eller for å overlevere dem til Argentina og derigjennom oppnå politisk fordel for aksen og hindre britisk utnyttelse. Deceptionøya i den britiske øygruppen Sør-Shetlandsøyene, der en norsk hvalstasjon hadde vært drevet fra 1912 til 1931, hadde en beskyttet ankerplass. I 1941 hadde britene tatt sine forholdsregler ved å ødelegge kulltipper og oljetanker for å hindre eventuell bruk av tyskerne.
== Ekspedisjonen ==
En gruppe på 14 mann, ledet av løytnant James Marr, forlot Falklandsøyene i de to skipene HMS «William Scoresby» og «Fitzroy» 29. januar 1944. Marr hadde tidligere deltatt i antarktisekspedisjoner med Ernest Shackleton og Douglas Mawson. Baser ble etablert nær den forlatte norske landstasjonen i Whalers Bay på Deceptionøya 3. februar 1944, der argentinske flagg ble erstattet av unionsflagget, og i Port Lockroy ved kysten av Graham Land 11. februar. Ytterligere en base ble etablert i Hope Bay 13. februar 1945 etter et mislykket forsøk på lossing av forsyninger 7. februar 1944.
Britiske territorialkrav ble ytterligere forsterket ved utgivelse av egne frimerker for hver av de fire territoriene Sør-Georgia, Sør-Orknøyene, Sør-Shetlandsøyene og Graham Land.
== Reaksjon ==
Beslutingen om å iverksette Operasjon Tabarin var tilsynelatende ikke en politisk avgjørelse. Winston Churchill var utenlands, og et notat indikerer at han ikke var klar over avgjørelsen. I notatet uttrykker han bekymring for at trekket kan skade forholdet til USA under forberedelsene til invasjonen av Normandie. Et svar fra Foreign Office indikerte at operasjonen ikke ble iverksatt på grunn av at USA manglende anerkjennelse av de britiske kravene, men for å gjenta britiske territorialkrav overfor Argentina og Chile.
Etter krigens slutt ble basene overlevert til Falkland Islands Dependencies Survey (FIDS), senere omdøpt til British Antarctic Survey (BAS).
== Se også ==
Liste over antarktisekspedisjoner
== Litteratur ==
Ashley Jackson (2006). The British Empire and the Second World War. London: Hambledon Continuum. s. 73–75. ISBN 1 85285 4170.
== Eksterne lenker ==
(en) British Research Stations and Refuges - History
(en) «Om James Marr». Arkivert fra originalen 27. mai 2012.
(en) Operation Tabarin Dokumentarfilm av Rockhopper TV for BBC World | Operasjon Tabarin var en britisk militærtekspedisjon under andre verdenskrig med formål å etablere permanente baser i Antarktis. | 201,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippus_Petrus_Zhao_Zhendong | 2023-02-04 | Philippus Petrus Zhao Zhendong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Philippus Petrus Zhao Zhendong (født 14. juli 1920, død 13. juli 2007) var katolsk undergrunnsbiskop av Xuanhua i Hebei i Folkerepublikken Kina.
Han kom fra en ikkekatolsk familie, og kjente fra sin bakgrunn både qigong og gongfu.
I 1935 begynte han vad juniorseminaret i Xuanhua med sin nevø Zhao Zhenfu, som også ble ordinert til prest. Zhao Zhendong gjorde sine prestestudier 1942-1948 og ble presteviet i 1949.
Senere og under kulturrevolusjonen var han i 18 år i laogai-leirer.
Han ble løslatt i 1982 og vendte tilbake til kirkelig tjeneste i 1984. Han ble ordinert til koadjutorbiskop av Xuanhua den 30. oktober 1989, og overtok som ordinarius den 12. desember 1999 da forgjengeren biskop Simon Zhang Jiumu døde.
Sikkerhetspolitiet tok ham i forvaring i desember 2004 etter at han ordinerte fire prester. Han ble løslatt etter ett år fordi han hadde oppfordret åtte prester om å gi seg offentlig tilkjenne slik at de kunne virke åpent. Men han forble under politioppsyn helt frem til han døde.
| Philippus Petrus Zhao Zhendong (født 14. juli 1920, død 13. juli 2007) var katolsk undergrunnsbiskop av Xuanhua i Hebei i Folkerepublikken Kina.
Han kom fra en ikkekatolsk familie, og kjente fra sin bakgrunn både qigong og gongfu.
I 1935 begynte han vad juniorseminaret i Xuanhua med sin nevø Zhao Zhenfu, som også ble ordinert til prest. Zhao Zhendong gjorde sine prestestudier 1942-1948 og ble presteviet i 1949.
Senere og under kulturrevolusjonen var han i 18 år i laogai-leirer.
Han ble løslatt i 1982 og vendte tilbake til kirkelig tjeneste i 1984. Han ble ordinert til koadjutorbiskop av Xuanhua den 30. oktober 1989, og overtok som ordinarius den 12. desember 1999 da forgjengeren biskop Simon Zhang Jiumu døde.
Sikkerhetspolitiet tok ham i forvaring i desember 2004 etter at han ordinerte fire prester. Han ble løslatt etter ett år fordi han hadde oppfordret åtte prester om å gi seg offentlig tilkjenne slik at de kunne virke åpent. Men han forble under politioppsyn helt frem til han døde.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1890-1958) *1934
Erkebiskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà, O.F.M. (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Francis Zhou Shanfu (Zhou Fangji) (1915-1989) *1981
Biskop Peter Liu Guandong (1919-2013) *1982
Biskop Philippus Petrus Zhao Zhendong (1915-1989) *1981
== Referanser == | Philippus Petrus Zhao Zhendong (født 14. juli 1920, død 13. | 201,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokia_1208 | 2023-02-04 | Nokia 1208 | ['Kategori:2007 i Finland', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrostubber', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2007', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Nokia 1208 er en GSM mobiltelefon lansert av Nokia i mai 2007.
| Nokia 1208 er en GSM mobiltelefon lansert av Nokia i mai 2007.
== Spesifikasjoner ==
Nettverk: 2G GSM 900 / 1800 (GSM 850 / 1900 – US versjon)
Størrelse: 102 x 44.1 x 17.5 mm mm
Vekt: 77 g
Skjerm
Type: CSTN, 65K fargeskjerm
Oppløsning: 96 x 98 pixels,
Størrelse: 1.5 , 29 x 23 mm
Polyfoniske ringetoner
Vibrasjon
2.5 mm audio jack (lydutgang)
Telefonbok, plass til 200 oppføringer
Internminne: 4MB
Loggminne: 20 oppringte, 20 mottatte og 20 tapte anrop
SMS
Språk: 80
Batteri:
Li-Ion 700 mAh (BL-5CA)
Stand-by: Inntil 365 timer
Taletid: Inntil 7 timer
Farger: Rød og sort
== Eksterne lenker ==
Nokia 1208 hos nokiamuseumet
Mobilen.no Brukerhåndbok | Nokia 1208 er en GSM mobiltelefon lansert av Nokia i mai 2007. | 201,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokia_1209 | 2023-02-04 | Nokia 1209 | ['Kategori:2008 i Finland', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Elektrostubber', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia', 'Kategori:Mobiltelefoner introdusert i 2008', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Nokia 1209 er en GSM mobiltelefon fra Nokia. Telefonen ble annonsert i januar 2008, og kom på markedet i august samme år.
| Nokia 1209 er en GSM mobiltelefon fra Nokia. Telefonen ble annonsert i januar 2008, og kom på markedet i august samme år.
== Spesifikasjoner ==
Nettverk: 2G GSM 900 / 1800 (GSM 850 / 1900 – US versjon)
Størrelse: 102 x 44.1 x 17.5 mm
Vekt: 79.9 g
Skjerm
Type: CSTN, 65K fargeskjerm
Oppløsning: 96 x 98 pixels,
Størrelse: 1.4 , 27.6 x 21.8 mm
Polyfoniske ringetoner
Vibrasjon
2.5 mm audio jack (lydutgang)
Telefonbok, plass til 200 oppføringer
Loggminne: 20 oppringte, 20 mottatte og 20 tapte anrop
SMS: Lagring av 60 meldinger
Språk: 80
Batteri:
Li-Ion 700 mAh (BL-5CA)
Stand-by: Inntil 365 timer
Taletid: Inntil 7 timer
== Eksterne lenker ==
Nokia 1209 hos nokiamuseumet
Mobilen.no Brukerhåndbok | Nokia 1209 er en GSM mobiltelefon fra Nokia. Telefonen ble annonsert i januar 2008, og kom på markedet i august samme år. | 201,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Wied | 2023-02-04 | Gustav Wied | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1858', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lolland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gustav Johannes Wied (født 6. mars 1858 i Branderslev ved Nakskov, død 24. oktober 1914 i Roskilde) var en dansk forfatter. Han var kjent som en samfunnsrefser som benyttet alle muligheter til å spidde borgerskapet.
| Gustav Johannes Wied (født 6. mars 1858 i Branderslev ved Nakskov, død 24. oktober 1914 i Roskilde) var en dansk forfatter. Han var kjent som en samfunnsrefser som benyttet alle muligheter til å spidde borgerskapet.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han vokste opp på landet, noe som til en viss grad avspeiler seg i hans bøker. Men han kom i meget ung alder til København, hvor han ble bokhandlermedhjelper hos C.A. Reitzels Boghandel. Sommeren og høsten 1884 arbeidet han som huslærer på godset Overgård ved Mariager Fjord, hvor han bl.a. katalogiserte herregårdsbiblioteket. Samme år tok han til København. Samtidig med å arbejde som timelærer forberedte han seg med møye til studentereksamen; han bestod i 1886 og ble cand. phil. i 1887.
=== Forfatterskap ===
Han ble så knyttet til Dagbladet København, hvor han fikk publisert sine første tekster.
I 1889 fikk han gitt ut sitt første verk, som er kalt et sørgespill, men deretter fulgte verker i den muntre sjanger på rekke og rad. En Bryllupsnat fra 1892, skuespill i en akt, handler om en bestemor som vil drepe sitt barnebarn. Det høstet så stor uvilje at det ble ikke spilt ferdig en gang. Barnlige Sjæle fra 1893 karakteriseres som en samling yderst vovede fortellinger.I de senere år slo han inn på dramatikk og skrev helst skuespill.
I 1896 ble han gift med Alice Tutein (1869-1958). Herved kom han i kontakt med sin svigerfar Frederik Christian Ferdinand Tutein på Høgholt i Vendsyssel som skulle bli en betydelig kilde til hans personkarakteristikker og kritikk av borgerskapet. Tutein skal ha vært inspirasjon til hovedpersonen i romanen Fædrene æde druer.
Gustav Wied skrev både dikt, skuespill og de såkalte satyrspill, skuespill med grundige beskrivelser av interiører, stemninger og personernes tanker. Satyrspillene er Gustav Wieds fornyelse av den danske litteratur. Hans største satyrspill Dansemus ble utgitt i 1905. Dets motto er: «Ja, vi danser alle efter en højere Lirekasse, Deres Excellence».
På det siste ble hans bøker mer upopulære og Wied led jevnlig av kraftige magesmerter. Denne kombinasjonen førte til at han besluttet å «gjøre en ende på det hele». Derfor inntok han 24. oktober 1914 en dødelig dose cyankalium.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Gustav Wied i BIBSYSBlant Gustav Wieds verk kan nevnes:
En Hjemkomst (et sørgespill, skuespill) – 1889
Silhuetter (noveller) – 1891
En Bryllupsnat (skuespill) – 1892
Barnlige Sjæle (noveller) – 1893
Slægten – 1898 (filmatisert i 1978)
Livsens ondskab – 1899 (filmatisert som tv-serie i 1971, sendt i 1972)
Thummelumsen (skuespill) – 1901
Skærmydsler – 1901
Den gamle Pavillon (skuespill) – 1902
Knagsted – 1902
Dansemus (skuespill) – 1905
Fædrene æde druer – 1908
Circus Mundi (fortellinger) – 1909
Kærlighed – Fire Idyller (skuespill) – 1909
Ærtehalm (skuespill) – 1909
Pastor Sørensen og Co. – 1913
Imellem Slagene (fortellinger & skuespill) – 1914
Digt og virkelighed (erindringer) – 1914
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Gustav Wied – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gustav Wied på Internet Movie Database
(no) Gustav Wied hos Sceneweb
(sv) Gustav Wied i Svensk Filmdatabas
(da) Gustav Wied på Filmdatabasen
(da) Gustav Wied på danskfilmogtv.dk
(da) Gustav Wied på Scope
(en) Gustav Wied hos The Movie Database | Gustav Johannes Wied (født 6. mars 1858 i Branderslev ved Nakskov, død 24. | 201,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokia_1600 | 2023-02-04 | Nokia 1600 | ['Kategori:2006 i Finland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrostubber', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia', 'Kategori:Mobiltelefoner introdusert i 2006', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-09'] | Nokia 1600 er en serie med mobiltelefoner fra Nokia. Både Nokia 1600 OLD, Nokia 1600b og Nokia 1600 går under betegnelsen Nokia 1600. Telefonene ble lansert i 2005. Nokia 1600 er designet for å brukes med kontantkorttjenester og har noen likheter med Nokia 1100. Telefonene er laget spesielt for personer i utviklingsland.
| Nokia 1600 er en serie med mobiltelefoner fra Nokia. Både Nokia 1600 OLD, Nokia 1600b og Nokia 1600 går under betegnelsen Nokia 1600. Telefonene ble lansert i 2005. Nokia 1600 er designet for å brukes med kontantkorttjenester og har noen likheter med Nokia 1100. Telefonene er laget spesielt for personer i utviklingsland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
nokiamuseum.com | thumb|Nokia 1600. | 201,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/American-180 | 2023-02-04 | American-180 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen fra USA', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber .22 Long Rifle'] | American-180 er en amerikansk maskinpistol utviklet av Richard Casull på 1960-tallet.
Våpenet har et høykapasitets tallerkenmagasin og er i kaliber .22 Long Rifle. Det ble oftest brukt av politi og fengselsbetjenter.
Fordelen med maskinpistolen var mange; det bruker rimelig ammunisjon, har lite rekyl, høy magasinkapasitet, liten fare for gjennomskyting og rikosjetter, samt lav vekt. Ulempene var svak ammunisjon, tekniske problemer, og lang tid for å skifte magasin.
| American-180 er en amerikansk maskinpistol utviklet av Richard Casull på 1960-tallet.
Våpenet har et høykapasitets tallerkenmagasin og er i kaliber .22 Long Rifle. Det ble oftest brukt av politi og fengselsbetjenter.
Fordelen med maskinpistolen var mange; det bruker rimelig ammunisjon, har lite rekyl, høy magasinkapasitet, liten fare for gjennomskyting og rikosjetter, samt lav vekt. Ulempene var svak ammunisjon, tekniske problemer, og lang tid for å skifte magasin.
== Eksterne lenker ==
Modern Firearms – American-180 submachine gun Arkivert 14. november 2016 hos Wayback Machine. | USA | 201,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klippelavfly | 2023-02-04 | Klippelavfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766'] | Klippelavfly (Cryphia domestica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i ytre Telemark og i Vestfold i Norge.
| Klippelavfly (Cryphia domestica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i ytre Telemark og i Vestfold i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 24 – 28 mm), middels kraftig, gråhvitt nattfly. Forvingen er gråhvit til noe gulaktig, med grå felter ved roten og i et bredt, uregelmessig bånd i midten. Den grå fargen har ofte et markert grønnskjær. Mønsteret gir utmerket kamuflasje når den sitter på lavbevokste steiner. Bakvingen er gråhvit, noe lysere ved roten. Larven er mørkegrå, med korte, hvite børster og en gul eller oransje ryggstripe.
== Levevis ==
Larvene lever på laven Lecidea confluens, som vokser på bergvegger og store steinblokker. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Arten forekommer i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet noen steder i Grenlands-området i ytre Telemark, og på Mølen i Vestfold. Arten er listet som sårbar (V) på Norsk rødliste for arter. Den kan være truet av utbygging i Grenlands-området og muligens av sur nedbør som dreper laven den er avhengig av.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – klippelavfly: [1]
Aarvik, L., Beggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Nordk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
UK moths, Cryphia domestica: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) klippelavfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) klippelavfly hos Artsdatabanken
(sv) klippelavfly hos Dyntaxa
(en) klippelavfly hos Fauna Europaea
(en) klippelavfly hos NCBI
(en) Kategori:Cryphia domestica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cryphia domestica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Klippelavfly (Cryphia domestica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i ytre Telemark og i Vestfold i Norge. | 201,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arsenal_Shipka | 2023-02-04 | Arsenal Shipka | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | Shipka er en bulgarsk maskinpistol i kaliber 9 x 18 mm PM.
Den ble først produsert i 1996 av det bulgarske selskapet Arsenal. Den blir produsert for det bulgarske politi og forsvar, og blir også eksportert i større mengder. Våpenet er kompakt og tiltenkt personell i kjøretøy eller andre som trenger kompakte våpen for kamp på kort hold.
Prototypene på maskinpistolen ble produsert i kaliber 9 mm Mauser og hadde 30 patroners våpenmagasin. | Shipka er en bulgarsk maskinpistol i kaliber 9 x 18 mm PM.
Den ble først produsert i 1996 av det bulgarske selskapet Arsenal. Den blir produsert for det bulgarske politi og forsvar, og blir også eksportert i større mengder. Våpenet er kompakt og tiltenkt personell i kjøretøy eller andre som trenger kompakte våpen for kamp på kort hold.
Prototypene på maskinpistolen ble produsert i kaliber 9 mm Mauser og hadde 30 patroners våpenmagasin. | Bulgaria | 201,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nebbhval | 2023-02-04 | Nebbhval | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Reinhold Forster', 'Kategori:Europas hvaler', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1770', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Tannhvaler'] | Nebbhval (Hyperoodon ampullatus), også kalt bottlenose og en rekke andre navn, er en tannhval (Odontoceti) i slekten Hyperoodon som videre inngår i nebbhvalfamilien (Ziphiidae). Arten opptrer i Nord-Atlanteren og er vanlig på dypt vann langs Norskekysten, inkludert i Norskerenna. Nebbhvalen ble fredet i 1977, men det tas fortsatt noen dyr årlig ved tradisjonell fangst på Færøyene.Den globale bestanden av nebbhval ble sterkt redusert ved fangst i perioden 1850–1970, da hele 80 000 hval ble drept. North Atlantic Marine Mammal Commission (NAMMCO) estimerte i 1995 at bestandsreduksjonen i Øst-Atlanteren utgjorde anslagsvis 40 000 dyr. Bestanden har tatt seg kraftig opp igjen, men den er på langt nær på samme nivå som før den storstilte hvalfangsten tok til. I den sentrale Nord-Atlanteren ble imidlertid bestanden ved siste beregning anslått til cirka 19 975 individer (5 562–71 737), hvorav cirka 7 800 individer (4 373–13 913) i norske farvann.
| Nebbhval (Hyperoodon ampullatus), også kalt bottlenose og en rekke andre navn, er en tannhval (Odontoceti) i slekten Hyperoodon som videre inngår i nebbhvalfamilien (Ziphiidae). Arten opptrer i Nord-Atlanteren og er vanlig på dypt vann langs Norskekysten, inkludert i Norskerenna. Nebbhvalen ble fredet i 1977, men det tas fortsatt noen dyr årlig ved tradisjonell fangst på Færøyene.Den globale bestanden av nebbhval ble sterkt redusert ved fangst i perioden 1850–1970, da hele 80 000 hval ble drept. North Atlantic Marine Mammal Commission (NAMMCO) estimerte i 1995 at bestandsreduksjonen i Øst-Atlanteren utgjorde anslagsvis 40 000 dyr. Bestanden har tatt seg kraftig opp igjen, men den er på langt nær på samme nivå som før den storstilte hvalfangsten tok til. I den sentrale Nord-Atlanteren ble imidlertid bestanden ved siste beregning anslått til cirka 19 975 individer (5 562–71 737), hvorav cirka 7 800 individer (4 373–13 913) i norske farvann.
== Biologi ==
Nebbhval er en dypt dykkende hvalart og regnes til de fysisk største artene i nebbhvalfamilien. Arten viser tydelig kjønnsdimorfisme, i det hanner blir tildels betydelig større enn hunner. Voksne hanner kan bli opp mot 9 meter lange og veier 7 000–8 000 kg. Voksne hunner kan bli opp mot 7,5 meter lange og veier 5 000–6 000 kg.Nebbhvalen er en dyptdykkende art som stort sett oppholder seg utenfor kontinentalsokkelen. Den er utbredt i Nord-Atlanteren, fra Maine i USA og nordover på vestsiden av havet, og fra De britiske øyer og nordover på østsiden. I den østlige Nord-Atlanteren vandrer nebbhvalene nordover om våren og sørover igjen sent på høsten, og om sommeren kan dyra påtreffes helt opp til iskanten. Det er ikke påvist et tilsvarende vandringsmønster på vestlisten av Nord-Atlanteren, men det er derimot kjent at arten noen steder er stedfaste. Dette gjelder blant annet i Gullyregionen utenfor kysten av Nova Scotia i Canada.Nebbhvalen har høy melonformet panne og ei karakteristisk flaskehalslignende snute, kalt et nebb eller hvalnebb, som stikker ut fra det kuppelrunde hodet. Hannens panne blir svært kuppelformet og mer voluminøs enn hunnens, og den blir nærmest hvit i fargen da dyret når kjønnsmoden alder. Kroppsfargen er fra brun til gulbrun, med lysere flanker og ennå lysere buk. Forskere tror at den spesielle fargen kan skyldes fytoplankton (planteplankton). Nyfødte kalver er grå med mørke flekker rundt øynene og med en lysere panneregion. Voksne hanner utvikler et enkelt par med konisk formede tenner ytterst i underkjeven, men de er sjelden synlige hos levende dyr. Nebbhvalens ryggfinne er ganske liten, trekantet i formen og buer bakover.
Nebbhvalen er sosialt anlagt og ferdes gjerne i små grupper på 2–20 dyr. Voksne hanner har mer stabile gruppeforhold enn hunnene, som ofte bytter fra gruppe til gruppe. Gruppene er også atskilte når det gjelder alder og kjønn. Arten lever i hovedsak av bløtdyr, fisk og reker, spesielt blekkspruter av ulike slag. Dyra dykker normalt ikke dypere enn til 1 500 meters dyp, der de kan oppholde seg i over en time av gangen. Det finnes imidlertid eksempler på nebbhvaler som har dykket mye dypere.
Det er ikke lenger tvil om at sonaraktivitet skremmer hvalen. Det viser sonar-forsøk på hval ved Jan Mayen. Studien viste at støy fra militære sonarer skremte en nebbhval slik at den dykket helt ned til 1 700 meter. Først etter 130 minutter våget den seg opp for å puste. Det er det lengste dykket som noen gang har blitt registrert for denne arten, men nebbhval har blitt registrert i et unnvikelsesdykk ned til hele 2 339 m ifølge Petter Kvadsheim, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).Det er også klart, at støyen fra militære sonarer på skip som brukes til jakt på ubåter, kan skremme nebbhval over mye større avstander enn det som tidligere har vært kjent. Hos nebbhvalene ved Jan Mayen utløste sonarlydene kraftige atferdsresponser ved avstander helt opp til 28 kilometer. Dyrene sluttet helt å lage lyd – noe som er forbundet med deres evne til å orientere seg, lete etter mat og kommunisere – og svømte lydløst og effektivt vekk fra området.Forskerne vet ikke sikkert årsaken til at nebbhvalene flykter fra sonar-lyder, om det er ubehaget av lyden eller om det kan dreie seg om en såkalt antipredator-respons. Forskjellige arter reagerer også ulikt på militær sonarlyd. Lyden kan mistolkes for sjøpattedyrspisende spekkhoggere, men også spekkhoggere reagerer med å svømme vekk fra sonarlyd. Spermhvaler reagerer ofte med å legge seg helt i ro når de hører sånne lyder, mens grindhvaler, som gjerne opptrer i store flokker, har en helt motsatt reaksjon og svømmer gjerne mot lydkilden.
== Inndeling ==
Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).
Artiodactyla, klovdyr
Cetacea, hvaler
Odontoceti, tannhvaler
Ziphiidae, nebbhvalfamilien
Berardius, kjempenebbhvaler
B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval
B. bairdii, nordlig kjempenebbhval
B. minimus, (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval)
Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler)
H. ampullatus, nebbhval
H. planifrons, sørnebbhval
Indopacetus (monotypisk)
I. pacificus, longmanspisshval
Mesoplodon, spissnebbhvaler
M. bidens, nordspisshval
M. bowdoini, andrewsspisshval
M. carlhubbsi, buespisshval
M. densirostris, blainvillespisshval
M. europaeus, gervaisspisshval
M. ginkgodens, ginkgospisshval
M. grayi, grayspisshval
M. hectori, hektorsspisshval
M. layardii, layardspisshval
M. mirus, truespisshval
M. perrini, perrinspisshval
M. peruvianus, dvergspisshval
M. stejnegeri, stejnegerspisshval
M. traversii, bahamondespisshval
Tasmacetus (monotypisk)
T. sheperdi, tasmansk nebbhval
Ziphius (monotypisk)
Z. cavirostris, blekhodenebbhval
== Habitat og utbredelse ==
Som nebbhvaler flest er dette en hval som trives i dype farvann, der den livnærer seg gjennom å fange blekksprut og fisk på store havdyp. Dykk på opp mot 70 minutters varighet og ned mot 1 450 meters dybde er registrert, men dykk på 80-800 meter regnes som mer vanlige. Det er under forsøk med sonar at man har registrert de dypeste (2 339 m) og lengste (130 min.) dykkene hos nebbhval. Det er kjent at denne hvalen av og til tar seg inn i områder med drivis, selv om den er mer vanlig i åpent hav.
Nebbhvaler ferdes helst i små grupper på 4-10 individer, men grupper på opp mot 25 individer har blitt registrert. Likeledes er det observert at voksne hanner av og til svømmer separert fra hunner og ungdyr når dyra migrerer høst og vår. Hvalen er dessuten nysgjerrig av natur og oppsøker gjerne båter som ligger stille, spesielt dersom fartøyet produserer ukjente lyder, for eksempel fra en skipsgenerator.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nebbhval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Nebbhval i Global Biodiversity Information Facility
(no) Nebbhval hos Artsdatabanken
(sv) Nebbhval hos Dyntaxa
(en) Nebbhval hos Fossilworks
(en) Nebbhval hos ITIS
(en) Nebbhval hos NCBI
(en) Kategori:Hyperoodon ampullatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hyperoodon ampullatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hyperoodon ampullatus – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistestatusno = | 201,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_63 | 2023-02-04 | NSB type 63 | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-02', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Damplokomotiver i Norge', 'Kategori:Lokomotivtyper hos Norges Statsbaner'] | NSB type 63, også kjent som «stortysker», var en damplokomotivtype hos NSB produsert mellom 1942 og 1944 hos forskjellige tyske produsenter som Schichau, Deutsche Waffen und Munitionsfabriken, Borsig, Krauss-Maffei, Wiener Lokfabrik, Henschel og Schwartzkopf. Type 63 ble bygget som BR 52 Kriegslok ved Deutsche Reichsbahn, som en forenklet utgave av BR 50. Den hadde langt færre deler enn type 50 og mindre edelmetaller. Maskinene kom til Norge under andre verdenskrig hvor de ble tatt i bruk av NSB og formelt overdratt NSB fra Direktoratet for fiendtlig eiendom i 1950. BR 52 var verdens mest produserte damplokomotivtype med over 6700 maskiner. I Vest-Tyskland ble typen utrangert allerede i 1962, men brukbare kjeler ble overført til BR 50. I Kroatia var de siste lokomotivene av BR 52 i drift så sent som i 2016.Lokomotivtypen ble for det meste brukt i tunge godstog både i Tyskland og i Norge på de fleste av de banene som tålte lok med 15 tonn aksellast. I Norge var lokomotivene i bruk på Nordlandsbanen (1943-1970), på Meråkerbanen (1943-1961), på Dovrebanen (1943-1965), på Hovedbanen (1945-1953), på Rørosbanen (1964–1970), på Raumabanen (1943-1964), på Gjøvikbanen (1945-1963), på Bergensbanen (1949–1963) og på Sørlandsbanen (i ordinære tog 1944-1949, men tre lokomotiver stod i reserve til 1963 og ett til 1970). Sammenlignet med type 49, Dovregubben, hadde type 63 en enklere konstruksjon og var derfor mer driftssikker.
Disse lokomotivene ble fortrinnsvis brukt i godstog hos NSB, men gikk tidvis også rutemessig i tyngre persontog på blant annet Nordlandsbanen og en kort periode på de uelektrifiserte delene av Sørlandsbanen mellom Neslandsvatn og Kristiansand. På Bergensbanen gikk lokene ikke lenger vest enn til Ål. Svingskivene var der for korte, og 63 trakk ikke mer enn type 31b. For høyfjellstrekningen Ål-Voss ble godstogene i damptiden framført med de ombygde malmtogslokomotivene type 39 som var jevngod med type 63 i ytelse og trekkraft.
Seks lokomotiver fikk oljefyring i 1957, 1961 og 1962, nr. 1101, 2293, 2570, 2572, 5113 og 5857. Fram til 1970 stod mange stortyskere hensatt på Støren stasjon som beredskapslokomotiv. De fleste lokene av type 63 ble tatt ut av bruk i løpet av 1960-årene dels som følge av NSBs anskaffelse av diesellokomotivene type Di 3 og elektrifisering av Bergensbanen (fullført 1964) og Dovrebanen (fullført 1970). Selv om flere av lokene formelt ble utrangert først i 1970, var bruken av disse lokene svært sparsom de siste par årene.
De siste lokomotivene av denne typen var 2293, 2570 og 5841 ble utrangert den 9. november 1970. Ingen av de siste utrangerte lokomotivene ble bevart, men 63a 2770 er bevart av Norsk jernbanemuseum og ble satt i driftsmessig stand i regi av Norsk Jernbaneklubb avdeling Rogaland. Loket ble brukt til museumstogkjøring fra 1997 til 2007, blant annet i turisttog på Raumabanen. 2770 ble overført fra Oslo distrikt til Stavanger distrikt 14. april 1958 og stod hensatt som beredskapslokomotiv i en tunnel i Drangsdalen helt fram til 14. august 1972.5865, som ble overført fra Oslo distrikt til Stavanger distrikt 25. januar 1958 og stod hensatt sammen med nevnte 2770 som krigsberedskap i Drangsdalen fram til 1972, er også bevart og befinner seg nå ved Bressingham Steam & Gardens i Diss i Norfolk. For øvrig ble flere tendervogner fra type 63 fylt opp med vann og brukt som brannvogner i en periode etter at lokomotivene ble hugget opp.
| NSB type 63, også kjent som «stortysker», var en damplokomotivtype hos NSB produsert mellom 1942 og 1944 hos forskjellige tyske produsenter som Schichau, Deutsche Waffen und Munitionsfabriken, Borsig, Krauss-Maffei, Wiener Lokfabrik, Henschel og Schwartzkopf. Type 63 ble bygget som BR 52 Kriegslok ved Deutsche Reichsbahn, som en forenklet utgave av BR 50. Den hadde langt færre deler enn type 50 og mindre edelmetaller. Maskinene kom til Norge under andre verdenskrig hvor de ble tatt i bruk av NSB og formelt overdratt NSB fra Direktoratet for fiendtlig eiendom i 1950. BR 52 var verdens mest produserte damplokomotivtype med over 6700 maskiner. I Vest-Tyskland ble typen utrangert allerede i 1962, men brukbare kjeler ble overført til BR 50. I Kroatia var de siste lokomotivene av BR 52 i drift så sent som i 2016.Lokomotivtypen ble for det meste brukt i tunge godstog både i Tyskland og i Norge på de fleste av de banene som tålte lok med 15 tonn aksellast. I Norge var lokomotivene i bruk på Nordlandsbanen (1943-1970), på Meråkerbanen (1943-1961), på Dovrebanen (1943-1965), på Hovedbanen (1945-1953), på Rørosbanen (1964–1970), på Raumabanen (1943-1964), på Gjøvikbanen (1945-1963), på Bergensbanen (1949–1963) og på Sørlandsbanen (i ordinære tog 1944-1949, men tre lokomotiver stod i reserve til 1963 og ett til 1970). Sammenlignet med type 49, Dovregubben, hadde type 63 en enklere konstruksjon og var derfor mer driftssikker.
Disse lokomotivene ble fortrinnsvis brukt i godstog hos NSB, men gikk tidvis også rutemessig i tyngre persontog på blant annet Nordlandsbanen og en kort periode på de uelektrifiserte delene av Sørlandsbanen mellom Neslandsvatn og Kristiansand. På Bergensbanen gikk lokene ikke lenger vest enn til Ål. Svingskivene var der for korte, og 63 trakk ikke mer enn type 31b. For høyfjellstrekningen Ål-Voss ble godstogene i damptiden framført med de ombygde malmtogslokomotivene type 39 som var jevngod med type 63 i ytelse og trekkraft.
Seks lokomotiver fikk oljefyring i 1957, 1961 og 1962, nr. 1101, 2293, 2570, 2572, 5113 og 5857. Fram til 1970 stod mange stortyskere hensatt på Støren stasjon som beredskapslokomotiv. De fleste lokene av type 63 ble tatt ut av bruk i løpet av 1960-årene dels som følge av NSBs anskaffelse av diesellokomotivene type Di 3 og elektrifisering av Bergensbanen (fullført 1964) og Dovrebanen (fullført 1970). Selv om flere av lokene formelt ble utrangert først i 1970, var bruken av disse lokene svært sparsom de siste par årene.
De siste lokomotivene av denne typen var 2293, 2570 og 5841 ble utrangert den 9. november 1970. Ingen av de siste utrangerte lokomotivene ble bevart, men 63a 2770 er bevart av Norsk jernbanemuseum og ble satt i driftsmessig stand i regi av Norsk Jernbaneklubb avdeling Rogaland. Loket ble brukt til museumstogkjøring fra 1997 til 2007, blant annet i turisttog på Raumabanen. 2770 ble overført fra Oslo distrikt til Stavanger distrikt 14. april 1958 og stod hensatt som beredskapslokomotiv i en tunnel i Drangsdalen helt fram til 14. august 1972.5865, som ble overført fra Oslo distrikt til Stavanger distrikt 25. januar 1958 og stod hensatt sammen med nevnte 2770 som krigsberedskap i Drangsdalen fram til 1972, er også bevart og befinner seg nå ved Bressingham Steam & Gardens i Diss i Norfolk. For øvrig ble flere tendervogner fra type 63 fylt opp med vann og brukt som brannvogner i en periode etter at lokomotivene ble hugget opp.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bjerke, Thor; Hansen, Trond B.; Johansson, Erik W.; Sando, Svein E. (1987). Damplokomotiver i Norge. Norsk Jernbaneklubb. s. 210–213. ISBN 82-90286-09-0.
Øisjøfoss, Øistein; Sando, Svein (2019). Hitlers lokomotiver som ble redningen for NSB. I 50 år i damp og kamp!. Norsk Jernbaneklubb. s. 145-146. ISBN 978-82-90286-43-4.
== Eksterne lenker ==
(en) DRB Class 52 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Type 63 – NJK Materielldatabasen
Type 63 – Jernbane.net | | hjulstand = 3734 | 201,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_antarktisekspedisjoner | 2023-02-04 | Liste over antarktisekspedisjoner | ['Kategori:2°V', 'Kategori:36°V', 'Kategori:54°S', 'Kategori:69°S', 'Kategori:Antarktis-relaterte lister', 'Kategori:Antarktisekspedisjoner', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kronologiske lister', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Liste over antarktisekspedisjoner er en kronologisk liste over sentrale oppdagelsesreiser og ekspedisjoner til Antarktis og sørlige farvann.
| Liste over antarktisekspedisjoner er en kronologisk liste over sentrale oppdagelsesreiser og ekspedisjoner til Antarktis og sørlige farvann.
== Se også ==
Den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger
== Litteratur ==
Robert K. Headland (1990). Chronological List of Antarctic Expeditions and Related Historical Events. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30903-4
Marilyn J. Landis (2003). Antarctica: Exploring the Extreme: 400 Years of Adventure. Chicago Review Press. ISBN 1-55652-480-3
== Eksterne lenker ==
Kart over antarktiskeekspedisjoner 1772–1931. Frammuseet
(en) Liste over antarktiskeekspedisjoner. Scott Polar Research Institute
(en) Kronologi og tidlsinjer i antarktisk utforskning | Liste over antarktisekspedisjoner er en kronologisk liste over sentrale oppdagelsesreiser og ekspedisjoner til Antarktis og sørlige farvann. | 201,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sulfatprosessen | 2023-02-04 | Sulfatprosessen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kjemiske prosesser', 'Kategori:Papir', 'Kategori:Prosessindustri', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Treforedlingsindustri'] | Sulfatprosessen, også kalt kraftprosessen, er i dag den dominerende prosessen for fremstilling av papirmasse til de fleste typer av papirprodukter. Sulfatprosessen er en kjemisk nedbrytningsprosess, som har konkurrert ut den tidligere anvendte sulfittprosessen og i dag fremst konkurrerer med mekaniske metoder.
Den sentrale delen av sulfatprosessen er massekoket, der vedflis kokes i en kjemikalieblanding og blir papirmasse bestående av løse fibre. Deretter blekes massen. Fibrenes strøm fra ved til tørr papirmasse bruker normalt å kalles fiberlinje. Kjemikaliegjenvinning er ett viktig steg. Ettersom kokekjemikaliene kan gjenvinnes på massebruket, behøver i hovedsak bare blekekjemikaliene å hentes utenfra. En moderne sulfatmassefabrikk kan produsere omkring en million tonn lufttørket papirmasse eller mer per år. Det er vanlig at eksisterende fabrikker har mye lavere kapasitet.
De fleste sulfatmassefabrikkene finnes tradisjonelt i Europa og Nord-Amerika. Verdens største produsent av sulfatmasse er USA fulgt av Canada. I den senere tid har kapasitet blitt bygget opp i Sør-Amerika og Asia, spesielt i Indonesia og Kina. Kina har til og med blitt verdens tredje største produsent av sulfatmasse. Finland og Sverige, verdens fjerde respektive femte største produsenter, har i forhold til sin størrelse fortsatt en stor sulfatmasseindustri.
| Sulfatprosessen, også kalt kraftprosessen, er i dag den dominerende prosessen for fremstilling av papirmasse til de fleste typer av papirprodukter. Sulfatprosessen er en kjemisk nedbrytningsprosess, som har konkurrert ut den tidligere anvendte sulfittprosessen og i dag fremst konkurrerer med mekaniske metoder.
Den sentrale delen av sulfatprosessen er massekoket, der vedflis kokes i en kjemikalieblanding og blir papirmasse bestående av løse fibre. Deretter blekes massen. Fibrenes strøm fra ved til tørr papirmasse bruker normalt å kalles fiberlinje. Kjemikaliegjenvinning er ett viktig steg. Ettersom kokekjemikaliene kan gjenvinnes på massebruket, behøver i hovedsak bare blekekjemikaliene å hentes utenfra. En moderne sulfatmassefabrikk kan produsere omkring en million tonn lufttørket papirmasse eller mer per år. Det er vanlig at eksisterende fabrikker har mye lavere kapasitet.
De fleste sulfatmassefabrikkene finnes tradisjonelt i Europa og Nord-Amerika. Verdens største produsent av sulfatmasse er USA fulgt av Canada. I den senere tid har kapasitet blitt bygget opp i Sør-Amerika og Asia, spesielt i Indonesia og Kina. Kina har til og med blitt verdens tredje største produsent av sulfatmasse. Finland og Sverige, verdens fjerde respektive femte største produsenter, har i forhold til sin størrelse fortsatt en stor sulfatmasseindustri.
== Historie ==
Se også papirets historiePå 1800-tallet økte etterspørselen etter papir kraftig. Datidens råvarer som klut strakk ikke til, derfor forsøkte man å utvikle kjemiske metoder for å framstille papirmasse fra ved. På 1850-tallet ble det oppdaget at ved kunne løses opp til fibre i sterkt alkaliske løsninger av natriumhydroksid (lut) under høye temperaturer. Metoden ble kalt sodaprosessen og var den første prosessen der vedens lignin ble løst opp kjemisk for å frigjøre cellulosefibrene. Metoden var kostbar på grunn av kjemikaliebehovet. I 1865 patenteres en metode for gjenvinning av kjemikaliene ved forbrenning av den anvendte luten. Dette gjorde at prosessen kunne utnyttes i større skala. Sodaprosessen kan sees som en direkte foregjenger til sulfatprosessen.I 1867 ble sulfittprosessen oppfunnet, og erstattet sodaprosessen siden den var enklere og ga lysere papirmasse. I sulfittprosessen er de virksomme kjemikaliene salter av svovelsyrling.
Sulfatprosessen ble oppfunnet i 1897 av den tyske kjemikeren Carl F. Dahl. Han oppdaget at ved å forbrenne natriumsulfat under reduserende forhold kunne det dannes natriumsulfid. Sammen kan natriumsulfid og natriumhydroksid delignifisere veden betydelig mer effektivt og med et mye høyere utbytte. Fibrene ble svært sterke, derfor døpte Dahl papirmassen til kraftmasse. Navnet "Kraft pulp" anvendes fortsatt i engelsk og mange andre språk. På norsk har "sulfatprosessen" slått gjennom (til og med på engelsk forekommer navnet "sulfate process"). Prosessen hadde noen problemer. Massen var mørk, vanskelig å bleke i tillegg til at illeluktende gasser ble dannet. Prosessen ble langsomt videreutviklet og det første bruket startet i 1885 i Munksjö i Sverige.På 1920-tallet oppfant kanadieren G.H. Tomlinson sodapannen. Sodapannen kunne kontinuerlig gjenvinne kokekjemikaliene. I 1937 ble sulfatprosessen enda mer lønnsom når sodapannen ble vannavkjølt og således kunne produsere energi. Behovet for ublekt papirmasse til kartong gavnet også prosessen. Når sulfatmasse kunne blekes til full lyshet med klordioksid på 1940-tallet ble sulfatprossesen definitivt den dominerende metoden for fremstilling av papirmasse.
== Betydning for papirindustrien i dag ==
Sulfatprosessen gir papir av høy kvalitet og med god mekanisk styrke, men utbyttet er lavt, bare mellom 40 og 50 prosent, hvilket betyr at kun halvparten av veden blir til papir. Dette henger sammen med at en stor del av veden løses ut for å frigjøre vedfibrene. Papirmassen består da av ganske ren cellulose, hvilket er ønskelig for papirfremstilling. Det utløste materialet forbrennes i en sodapanne, hvilket gjør at et sulfatmassebruk er selvforsynt med energi.
Kjemiske prosesser står i dag for 70 % av verdens massefremstilling, og så godt som alt produseres med sulfatprosessen, kun en liten stadig krympende del produseres med sulfittprosessen. Det fremste alternativet til sulfatprosessen i dag er mekanisk fremstilt papirmasse, fremstilt med for eksempel sliper eller kverner. Den mekaniske prosessen har utbytte er høyere enn 90 %. Mekanisk masse gir papir av dårligere kvalitet enn sulfatmassepapir. Dessuten krever den mekaniske prosessen store mengder energi. Ved lave vedpriser og høye energipriser er sulfatprosessen den økonomisk mest lønnsomme. Sulfatmassepapir anvendes i dag i de fleste papirprodukter, både med høye og lave kvalitetskrav. Papir fra mekanisk masse anvendes hovedsakelig til produkter med lav kvalitet, slik som avispapir.
Å bruke ved til produksjon av papirmasse fremfor til brensel er både mer lønnsomt og sysselsetter fler mennesker ifølge undersøkelser utført i Finland.
== Massefremstilling ==
=== Vedråvare ===
Så godt som alle vedslag kan utnyttes i sulfatprosessen. Typisk så anvendes både løvved, som har korte fibre, og barved, som har lengre fibre. Lengre fibre gir større mekanisk styrke og kalles iblant armeringsfiber. I den gamle sulfittprosessen kunne bare gran kokes, hvilket var en klar ulempe.
Masseveden som kommer til fabrikken avbarkes, for eksempel i en barktrommel og deretter hugges til flis. Barken brennes, enten i en spesiallaget barkpanne, i et annet lempelig kraftverk.
=== Massefremstilling ===
Massekokets oppgave er med varme og kjemikalier å bryte ned ligninet i veden, slik at fibrene frigjøres. Kjemikalieblandingen som benyttes til dette kalles hvitlut og aktivkompkomponentene er natriumsulfid (Na2S) og natriumhydroksid (NaOH). Hvitluten bryter ned og løser ut ligninet samt en stor del av hemicellulosen og ulike ekstraktivemner. Papirmassen består etter dette hovedsakelig av cellulose, hvilket er ønskelig for papirfremstilling. Lignin, hemicellulose og cellulose er tilsammen vedens hovedkomponenter, hvilket betyr at utbyttet blir lavt da to av disse komponentene løses ut og forsvinner med den brukte kokluten. Utbyttet i sulfatprosessen er cirka 50 %.Massekoket er ikke en spesielt selektiv prosess – hvitluten bryter også tildels ned noe av cellulosen. Man ønsker å beholde fibrene så lange, sterke og hele som mulig, og derfor er koketiden alltid et kompromiss mellom god nedbryting av ligninet og høyt utbytte av cellulose. Det har vist seg at tilsats av antrakinon i massekoket kan forbedre selektiviteten og dermed også utbyttet.Kokingen skjer enten i store batchkokare, eller i kontinuerlige kokere, for eksempel kamyrkokere. Koketemperaturen er mellom 150 og 170 °C. På begge bildene øverst til høyre er den høyeste bygningen på venstre side en kontinuerlig koker. I en sådan koker tilsettes kontinuerlig flis øverst i tårnet mens masse taes ut nederst.
=== Bleking ===
Blekingen av sulfatmasse kalle ofte delinifisering siden målet er å fjerne resterende lignin i massen. Bleking av kjemiske masser går normalt over flere prosessteg.
=== Fra masse til papir ===
I et integrert masse- og papirbruk kan sulfatmassen pumpes direkte til en papirmaskin. I et uintegrert bruk må massen tørkes i en tørkemaskin, også kalt opptaksmaskin. Tørkmeaskinen former massen til en tykk papirbane som skjæres til ark og tilslutt bindes baler. Balene sendes til kunder som så løser opp massen i en oppløser / pulper og så anvender den for papirfremstilling i en papirmaskin.
== Kjemikaliegjennvinning og energiproduksjon ==
Kemikaliebehovet i sulfatprosessen er svært stort, cirka 3,5–4,0 m³ hvitlut per tonn lufttørr masse. Prosessen skulle derfor være umulig å utnytte i stor skala uten en effektiv kjemikaliegjennvinning. Dessuten gjør det lave utbyttet at store mengder organisk materiale produseres i kokeriet. Dette må utnyttes på et vis, og inntil videre er det mest lønnsomt å forbrenne dette i en sodapanne for å produsere energi til bruket.
=== Inndamping ===
Etter massekoket vaskes kokekjemikaliene og det utløste materialet ut av papirmassen. Blandningen av lut, lignin og diverse karbohydrater fra veden kalles nå svartlut. Blandingen er i hoveddelen vann, tørrstoffet er bare 14–18 % avhengig av kokerianlegget. Vannet må kokes av slik at det brennbare organiske materialet skal kunne forbrennes effektivt og kokekjemikaliene blir i varetatt. Svartluten kokes derfor i et inndampingsanlegg som består av mange, store varmevekslere koblet i serie. Varmevekslerne, kalles inndampere, varmes med damp fra sodapannen. Det vannet som kokes av i en inndamper kan utnyttes som damp i et annet. Inndampningen er derfor en relativt energieffektiv metode, til tross for den store mengde energi som kreves å fordampe vann. Det avsluttende tørrstoffet har tradisjonelt ligget på 65–75 %, men moderne anlegg klarer en tørrstoff på 80 % og mer. Høyere tørrstoff gir bedre effekt i sodapannen, mer stabil kjøring og mindre utslipp.
=== Sodapanne ===
Den nå tykke og tregtflytende svartluten forbrennes så i en sodapanne. I sodapannen forbrennes det organiske materialet som har et høyt energiinnhold. Et sulfatmassabruk er derfor selvforsynt med energi og kan dessuten normalt også selge energi, enten i form av damp og fjernvarme eller elektrisitet, oftest begge. Sodapannen fungerer som et vanlig varmekraftverk og dampen ledes gjennom turbiner for å generere elektrisitet. Dampen kan også utnyttes i massekoket, inndampningen og papir- eller tørkemaskinene. Moderne, storskala sodapanner kan ha en varmeverdi på 500 MW eller mer. Det organiske materialet brenner således opp og danner karbondioksid, vann og danner karbon i ildbedden:
1. Lignin, karbohydrater og annet organisk materiale + O2 → CO2 (g) + H2O (g) + C (i ildbedd)Sodapannen har enda en oppgave: gjenvinne kokekjemikaliene i svartluten. Mye av svovlet i svartluten finnes i oksidert form, hovedsakelig som natriumsulfat (Na2SO4) og ofte bundet til ligninet, og måtte reduseres til natriumsulfid (NaS). Dette skjer i sodapannens ildbedd i nærvær av det sterke reduksjonsmiddelet karbon. Karbonet kommer fra det organiske materialet, som har undergått pyrolyse (hydrogenet har brent opp). Reaksjonen er slik ut:
2. Na og S i ulike former (f.eks. Na2SO4) + C (i ildbedd) + O2 (g) → Na2S (tappes av i flytende form) + CO2 (g)Natrium reagerer også med karbondioksid og danner natriumkarbonat:
3. Na + CO2 → NaCO3Blandingen av disse to dannede salter, natriumsulfid og natriumkarbonat, kalles grønnlut. Grønnluten tappes ut fra sodapannens bunn i flytende form og spees ut i en oppløser.
=== Kaustisering og mesaovn ===
For at kjemikaliene skal kunne anvendes på nytt i kokeriet må natriumkarbonaten omvandles til natriumhydroksid. Denne prosessen kalles kaustisering og skjer ved hjelp av lesket kalk (kalsiumhydroksid, Ca(OH)2):
4. 2 Na2CO3 + Ca(OH)2 → 2 NaOH + CaCO3Således har hvitlutens to komponenter, natriumsulfid og natriumhydroksid, blitt gjendannet. I denne processen dannes ogsåkalsiumkarbonat (CaCO3), som i sulfatprosessen kalles mesa. Også kalsium har et kretsløp i prosessen. Mesaen forbrennes i en roterovn(oftest kalt mesaovn), hvor brent kalk (kalsiumoksid) dannes. Denne reaksjon kalles kalsinering:
5. CaCO3 → CaO + CO2Kalsiumoksidet reageres så med vann ("leskes") og danner kalsiumhydroksid. Dette skjer i en såkalt lesker.
6. CaO + H2O → Ca(OH)2Dette kalsiumhydroksid kan igjen reagere med grønnlut i steg 3. Kjemikaliesirkelen er således sluttet, og ingen kjemikalier behøver kasseres. I virkeligheten forekommer det alltid små tap, derfor tilfører man for eksempel ren natriumhydroksid (som ved massabruket kalles natronlut) og svovelsyre. Nye kjemikalier må også tilsettes slik at forholdet mellom de begge grunnstoffene natrium og svovel kan holdes på rett nivå.
== Biprodukter ==
En serie biprodukter dannes og kan videreforedles i sulfatprosessen. Ved koking av barved samles såpe fra svartluten. Denne såpen som består av fettsyrer fra veden i såpeform. Såpen nøytraliseres med svovelsyre eller karbondioksid som gir tallolje. Talloljen kan anvendes som brensel på massebruket (for eksempel i mesaovnen) eller selges til videreforedling. Tallolje kan destilleres og de ulike produktene anvendes til mange forskjellige formål. Også terpentin og metanol kan utvinnes fra svartluten. Vanligvis anvendes de som brensel på massebruket.
== Utslipp ==
Sulfatmassebruk er kjent for sine illeluktende utslipp. Luktene skyldes flyktige organiske svovelforbindelser som hydrogensulfid, metantiol, dimetylsulfid og dimetyldisulfid. Idag er luktproblemene betydelig mindre enn tidligere tider, ettersom man nå samler inn alle luktgasser fra prosessen og leder dem inn i sodapanna, der de forbrennes og overgår til grønnluten. I områdene rundt moderne bruk kjennes lukten først og fremst ved problemsituasjoner eller ved oppstart, respektiv nedkjøring. En vanlig misforståelse er at det er sulfitbrukene som lukter, men en huskeregel er: Sulfat lukter ikke mat.
Forbrenningen i sodapanna og kalsineringen i mesaovnen danner karbondioksid, men desse prosesser bidrar ikke til drivhuseffekten ettersom karbonet kommer fra veden. Så lenge skogen tillates å vokse upp igjen kommer karbondioksidet bare å sirkulere og ikke anrikes i atmosfæren. Slik energi bruker kalles bioenergi. Forbrenningen av svartlut i sodapanna gir bare svært små utslipp av svoveldioksid, til tross for at store mengder svovel passerer sodapanna. Dette skyldes at svovlet reagerer med natrium og overgår til smelten (grønnluten). NOx-utslipp forekommer, men er ikke større enn ved andre forbrenningsanlegg.
Utslipp av kjemikalier fra renseanlegg er i dag små. Tidigere, da klorgassbleking var vanlig, havnet klorerte organiske forbindelser i naturen via utslipp av blekevann. Desse utslipp har blitt mye mindre etter at klorgassbleking praktisk talt har blitt avskaffet.
Som følge av tekniske fremskritt har sulfatprosessen blitt betydelig mer miljøvennlig de seneste tiårene. For eksempel i Finland har utslipp av biologisk nedbrytbare substanser, organiske halogenider, reduserende svovelforbindelser, svoveldioksid og aerosoler minsket kraftig siden 1980-tallet. Også mengden deponiavfall har minsket. Kun mengden nitrogenoksider har øket mens utslipp av karbondioksid har holdt seg på et konstant nivå.
== Se også ==
Cellulose
Papir
Sulfittprosessen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gullichsen, Johan og Fogelholm, Carl-Johan: Chemical pulping, bok A og B, Fapet Oy 2000. ISBN 952-5216-06-3
== Eksterne lenker ==
KnowPulp – Learning Environment for Chemical Pulping and Automation Arkivert 13. november 2008 hos Wayback Machine. | Sulfatprosessen, også kalt kraftprosessen, er i dag den dominerende prosessen for fremstilling av papirmasse til de fleste typer av papirprodukter. Sulfatprosessen er en kjemisk nedbrytningsprosess, som har konkurrert ut den tidligere anvendte sulfittprosessen og i dag fremst konkurrerer med mekaniske metoder. | 201,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Li_Zhenrong | 2023-02-04 | Paul Li Zhenrong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske jesuitter', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cangzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Li Zhenrong (født 24. september 1919 i fylket Hejian i provinsen Hebei i Kina, død 20. april 1992) var katolsk undergrunnsbiskop av Xianxian i Hebei i Folkerepublikken Kina.
| Paul Li Zhenrong (født 24. september 1919 i fylket Hejian i provinsen Hebei i Kina, død 20. april 1992) var katolsk undergrunnsbiskop av Xianxian i Hebei i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var eneste barn til en katolsk familie. Da han var 16, begynte han på juniorseminaret i Xianxian, og studerte senere på storseminaret i Jingxian. I 1943 trådte han inn i jesuittordenen i Xianxian, og studerte så teologi ved Xujiahuiseminaret i Shanghai.
=== Prest ===
Den 30. mai 1951 ble han presteviet av biskop Ignatius Gong Pinmei av Shanghai. Jesuittordenen sendte ham så til bispedømmet Xianxian, som hadde vært jesuittenes misjonsfelt siden 1856.
Han nektet å gå med i den kinesiske patriotiske katolske forening, noe som førte til at han ble tatt i forvaring i 1955 og 1957. I desember 1957 ble han dømt for kontrarevolusjonær virksomhet til syv års fengsel og fratatt borgerettighetene for ytterligere tre år. Han ble løslatt i desember 1968.
Men nok en fengsling begynte i april 1977, for tolv år pluss fem år uten borgerrettigheter. Men i oktober 1980 ble han løslatt og politisk rehabilitert.
=== Biskop ===
Den 8. april 1983 ble han bispeviet som biskop av Xianxian, av biskop Casimir Wang Milu. Dette var i undergrunnskirken, og myndighetene anerkjente ikke bispevielsen.
Sent i 1989 forsøkte sikkerhetspolitiet å arrestere ham. Det var etter at undergrunnskirken hadde organisert en bispekonferanse. Mange undergrunnsbiskoper ble da fengslet, men biskop Li klarte å holde seg i skjul. I juni 1991 ble han fungerende leder for bispekonferansen, ettersom alle de andre lederne var tatt av politiet.
Han ble den siste fra dette lederskapet som ble funnet og arrestert. Det skjedde 11. desember 1991 i Tianjin. Han ble da lagt inn under falsk navn på et sykehus der for behandling av hans magekreft. Etter operasjonen ble han arrestert. Det ble også det katolske legeparet som hadde operert ham. Myndighetene avviste senere denne saksfremstillingen, og sa at han fremdeles (november 1991) lå til behandling på sykehuset.
Han døde 19. apriil 1992.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981
Biskop Paul Li Zhenrong, S.J. (1919-1992) *1981
== Referanser == | Paul Li Zhenrong (født 24. september 1919 i fylket Hejian i provinsen Hebei i Kina, død 20. | 201,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mekanisk_fremdriftssystem | 2023-02-04 | Mekanisk fremdriftssystem | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Mekanikk'] | Mekanisk fremdrifttssystem er den mest vanlige formen for fremdriftssystem for skip i dag. Alternativet er dieselelektrisk.
Ved mekanisk motoroverføring, er propellen direkte koblet mot motoren ved hjelp av en aksling. Alternativt kan den kobles sammen med et gir. Denne mekaniske løsningen gir et lavere overføringstap enn andre løsninger, og lønner seg først og fremst hos skip som går med konstant belastning.
Når man har en slik løsning kan man koble en akselgenerator til akslingen for strømproduksjon. Alternativt må en hjelpemotor være i drift for å produsere strøm til resten av skipet. | Mekanisk fremdrifttssystem er den mest vanlige formen for fremdriftssystem for skip i dag. Alternativet er dieselelektrisk.
Ved mekanisk motoroverføring, er propellen direkte koblet mot motoren ved hjelp av en aksling. Alternativt kan den kobles sammen med et gir. Denne mekaniske løsningen gir et lavere overføringstap enn andre løsninger, og lønner seg først og fremst hos skip som går med konstant belastning.
Når man har en slik løsning kan man koble en akselgenerator til akslingen for strømproduksjon. Alternativt må en hjelpemotor være i drift for å produsere strøm til resten av skipet. | Mekanisk fremdrifttssystem er den mest vanlige formen for fremdriftssystem for skip i dag. Alternativet er dieselelektrisk. | 201,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kykladene | 2023-02-04 | Kykladene | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Kykladene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1833', 'Kategori:Sør-Egeerhavet', 'Kategori:Øyer i Egeerhavet', 'Kategori:Øyer i Hellas', 'Kategori:Øygrupper i Europa'] | Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas. De er en av øygruppene som utgjør den egeiske arkipel. Navnet henviser til øyene rundt (κυκλάς) den hellige øya Delos.
Kykladene består av rundt 220 øyer, de viktigste er Amorgos, Anafi, Andros, Andiparos, Delos, Donousa, Ios, Iraklia, Kea, Kimolos, Kythnos, Milos, Mykonos, Naxos, Paros, Folegandros, Serifos, Sifnos, Sikinos, Syros, Skhinousa, Tinos og Santorini. De fleste mindre øyene er ubebodde.
Øyene er toppene av en undersjøisk fjellrekke, med unntak av de to vulkanske øyene Milos og Santorini. Klimaet er vanligvis tørt og mildt, men med unntak av Naxos er ikke jorda særlig fruktbar. Landbruksprodukter inkluderer vin, frukt, hvete, olivenolje og tobakk. Kykladene er det eneste prefekturet i Hellas som ikke har statlige motorveier. Alle veiene på øyene er sekundære eller provinsielle.
| Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas. De er en av øygruppene som utgjør den egeiske arkipel. Navnet henviser til øyene rundt (κυκλάς) den hellige øya Delos.
Kykladene består av rundt 220 øyer, de viktigste er Amorgos, Anafi, Andros, Andiparos, Delos, Donousa, Ios, Iraklia, Kea, Kimolos, Kythnos, Milos, Mykonos, Naxos, Paros, Folegandros, Serifos, Sifnos, Sikinos, Syros, Skhinousa, Tinos og Santorini. De fleste mindre øyene er ubebodde.
Øyene er toppene av en undersjøisk fjellrekke, med unntak av de to vulkanske øyene Milos og Santorini. Klimaet er vanligvis tørt og mildt, men med unntak av Naxos er ikke jorda særlig fruktbar. Landbruksprodukter inkluderer vin, frukt, hvete, olivenolje og tobakk. Kykladene er det eneste prefekturet i Hellas som ikke har statlige motorveier. Alle veiene på øyene er sekundære eller provinsielle.
== Historie ==
Den sene neolittiske og tidlig gresk bronsealderkulturen har fått navn etter øygruppen, kykladisk sivilisasjon. Det er mest kjent for de flate kvinnelige gudebildene som er skåret inn i den hvite marmoren på øyene. Dette skjedde århundrer før den store minoiske kulturen i midtre bronsealder oppsto lenger sør på Kreta. Disse figurene har dessverre blitt plyndret fra gravstedene for å tilfredsstille det ulovlige antikkmarkedet siden tidlig på 1900-tallet.
En særegen neolittisk steinalderkultur med elementer fra både Anatolia og det greske fastlandet oppstod vest i Egeerhavet før år 4000 f.kr., og var basert på emmerhvete, sauer og geiter, griser og tunfisk. Den spredde seg tilsynelatende med småbåter fra øy til øy. Utgravinger som er gjort i Saliagos og Kefala (på Keos) med funn etter kobberarbeider. Hver av de små øyene i Kykladene kunne ikke opprettholde mer enn et par tusen innbyggere. Skjønt senhelladisk båtmodeller viser at femti menn ved årene kunne bli samlet fra de spredte samfunnene. Da den meget organiserte palasskulturen oppstod på Kreta ble øyene i Kykladene stort sett ubetydelige, bortsett fra Delos, som beholdt sitt rykte fra arkaisk tid av være et hellig sted gjennom antikken og fram til innføringen av kristendommen.
Kykladene er hvor den innfødte greske kattearten, egeisk katt, har sin opprinnelse.
I de siste tiårene har Kykladene blitt stadig mer populære hos europeiske turister og fra andre land, og av den grunn har det oppstått problemer med erosjon, forurensning, og vannmangel.
== Arkeologi ==
De første arkeologiske utgravningene på 1880-tallet ble fulgt av systematiske arbeid av den britisk skole i Athen og av greske Christos Tsountas som undersøkte gravsteder på flere av øyene i tidsrommet 1898–1899, og fremmet betegnelsen «kykladisk sivilisasjon». Interessen for dette området falt, men tok seg opp på midten av 1900-tallet da kunstsamlere begynte å konkurrere om kykladisk oldtidsfigurer med tilsynelatende moderne utseende som minnet om skulpturene som ble gjort av Jean Arp eller Constantin Brâncuşi. Flere steder ble plyndret på vandaliserende vis og en storstilt industri med forfalskninger oppsto. Sammenhengen som mange av disse kykladisk figurene sto i har blitt ødelagt og deres mening kan således neppe lenger bli fullstendig forstått.
Andre fengslende og mystiske objekter er de såkalte «kykladisk stekepannene». Mer nøyaktig arkeologi har avslørt et bredt omriss av en jordbruks- og sjøfarende kultur som hadde utvandret fra Anatolia i løpet av 5000-tallet f.Kr. Tidlig kykladisk kultur utviklet seg i tre faser; mellom ca 3300–2000 f.Kr. da den ble i økende grad trukket inn i den stigende innflytelsen til den dominerende minoiske kulturen på Kreta. Kulturen på det greske fastlandet som var samtidig med kykladisk kultur kalles for helladisk kultur.
== Administrasjon ==
Kykladene var tidligere et administrativt prefektur i Hellas, men som en del av Kallikratis-regjeringens refomer i 2011, ble prefekturet nedlagt og dets områder ble inndelt i ni regionale enheter innenfor regionen Sørlige egeiske øyer:
Andros
Kea-Kythnos
Milos
Mykonos
Naxos
Paros
Santorini
Syros
Tinos
== Kommunen ==
Prefekturet var inndelt i følgende kommuner og samfunn. Disse har også blitt reorganisert som følge av Kallikratis-reformen i 2011.
== Referanser == | De små Kykladene er et samlenavn på de greske øyene Donousa, Iraklia, Keros, Koufonisia, og Skhinousa og mange ubebodde øyer. | 201,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austen_MK_I | 2023-02-04 | Austen MK I | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Austen MK I er en australsk maskinpistol laget under andre verdenskrig.
Navnet er satt sammen av AU (Australia) og STEN (Stengun). Totalt 19 914 Austen MK I ble laget under krigen av Diecasters Ltd i Melbourne og W.T. Carmichael Ltd i Sydney, da det ikke var mulig å få importert våpen. Maskinpistolen er en tilnærmet kopi av den britiske Stengun, men med noen deler støpt istedenfor stanset. Det ble også laget en MK II-versjon med bajonett og enda flere støpte deler, men kun i et antall på 200 stk. Rett etter krigen ble våpenet tatt ut av bruk og ble aldri produsert igjen.
| Austen MK I er en australsk maskinpistol laget under andre verdenskrig.
Navnet er satt sammen av AU (Australia) og STEN (Stengun). Totalt 19 914 Austen MK I ble laget under krigen av Diecasters Ltd i Melbourne og W.T. Carmichael Ltd i Sydney, da det ikke var mulig å få importert våpen. Maskinpistolen er en tilnærmet kopi av den britiske Stengun, men med noen deler støpt istedenfor stanset. Det ble også laget en MK II-versjon med bajonett og enda flere støpte deler, men kun i et antall på 200 stk. Rett etter krigen ble våpenet tatt ut av bruk og ble aldri produsert igjen.
== Kilder ==
Skennerton, Ian. (1994). Small Arms Identification: 9mm Austen MkI and 9mm Owen MkI Sub-Machine Guns - Parts Identification and Lists, S.M.G.Series Notes, Exploded Parts Drawings, Descriptions, Accessories and Fittings. Published by Ian D Skennerton. ISBN 0-949749-24-9 ISBN 978-0949749246
McNab, Chris. (2001). Twentieth-Century Small Arms. Grange Books. ISBN 1-84013-381-3. | Australia | 201,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pandora | 2023-02-04 | Pandora | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Gresk mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pandora (Πανδώρα, tradisjonalt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi. Hun var angivelig den første kvinne på jorden.
Den kvinnelige titanen Themis var ansvarlig for å gi hvert eneste dyr en positiv egenskap, men da det var menneskets tur var det ingen igjen. Prometheus (gr. «forutseenhet»), som var blitt gitt oppgaven å lage mennesket, mente mennesket var overlegen alle andre dyr, og at det derfor skulle få en gave ingen andre dyr hadde. Prometheus stjal ild fra Zevs og gav det til mennesket. Zevs ble rasende og bestemte seg for å straffe Prometheus og menneskeheten. Pandora ble skapt på ordre av Zevs av Hefaistos som en forgiftet gave for mennesket.
Pandora fikk trekk fra flere guder, slik at hun skulle virke uimotståelig for mennene. Til sist ble hun gitt en krukke (ofte feilaktig oversatt til eske). Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart av Epimetheus mot å åpne den. Men en dag nysgjerrigheten tok overhånd, åpnet Pandora krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp.
Myten finnes i forskjellige versjoner, og ikke alt er like klart. Til og med spørsmålet om hvem som åpnet krukken, er ikke klinkende klart. Noen kilder vil at det ikke var Pandora, men Epimetheus selv.
| Pandora (Πανδώρα, tradisjonalt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi. Hun var angivelig den første kvinne på jorden.
Den kvinnelige titanen Themis var ansvarlig for å gi hvert eneste dyr en positiv egenskap, men da det var menneskets tur var det ingen igjen. Prometheus (gr. «forutseenhet»), som var blitt gitt oppgaven å lage mennesket, mente mennesket var overlegen alle andre dyr, og at det derfor skulle få en gave ingen andre dyr hadde. Prometheus stjal ild fra Zevs og gav det til mennesket. Zevs ble rasende og bestemte seg for å straffe Prometheus og menneskeheten. Pandora ble skapt på ordre av Zevs av Hefaistos som en forgiftet gave for mennesket.
Pandora fikk trekk fra flere guder, slik at hun skulle virke uimotståelig for mennene. Til sist ble hun gitt en krukke (ofte feilaktig oversatt til eske). Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart av Epimetheus mot å åpne den. Men en dag nysgjerrigheten tok overhånd, åpnet Pandora krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp.
Myten finnes i forskjellige versjoner, og ikke alt er like klart. Til og med spørsmålet om hvem som åpnet krukken, er ikke klinkende klart. Noen kilder vil at det ikke var Pandora, men Epimetheus selv.
== Pandoras «eske» ==
Historien om Pandoras krukke ble gjenfortalt i kortversjon av den lærde Erasmus av Rotterdam i hans verk "Adages". Det er på grunn av en feiloversettelse i hans tekst at man siden har snakket om Pandoras eske i stedet for krukke. Men krukke står det altså i den greske originalen. Der står det pithos, som Erasmus oversatte til det latinske ord pyxis.
== Referanser == | Pandora kan vise til: | 201,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Nyland | 2023-02-04 | Anders Nyland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Redaktører for Bergensavisen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anders Nyland (født 20. oktober 1975) er en norsk tidligere pressemann og redaktør.
Han har vært sjefredaktør i Akershus Amtstidende (2006–2009) og Bergensavisen (2009-16). Han begynte sin journalistiske karriere i 1997 som frilanser i Østlandets Blad, der han senere ble leder for nyhetsavdelingen. Han sitter også i A-pressens redaktørutvalg.[1]
Han har også hatt verv i flere nasjonale og internasjonale presseorganisasjoner. Han har sittet i styret for World Editors Forum og vært styremedlem i International Press Institutes norske komite. Nyland har i tillegg vært styreleder i Hordaland avis- og medieforening, og sittet i styrene for Media City Bergen AS, NCE Media og Media Region Bergen.
Nyland er styreleder i Stiftelsen Robin Hood Huset siden 2017.
| Anders Nyland (født 20. oktober 1975) er en norsk tidligere pressemann og redaktør.
Han har vært sjefredaktør i Akershus Amtstidende (2006–2009) og Bergensavisen (2009-16). Han begynte sin journalistiske karriere i 1997 som frilanser i Østlandets Blad, der han senere ble leder for nyhetsavdelingen. Han sitter også i A-pressens redaktørutvalg.[1]
Han har også hatt verv i flere nasjonale og internasjonale presseorganisasjoner. Han har sittet i styret for World Editors Forum og vært styremedlem i International Press Institutes norske komite. Nyland har i tillegg vært styreleder i Hordaland avis- og medieforening, og sittet i styrene for Media City Bergen AS, NCE Media og Media Region Bergen.
Nyland er styreleder i Stiftelsen Robin Hood Huset siden 2017.
== Referanser == | Anders Nyland (født 20. oktober 1975) er en norsk tidligere pressemann og redaktør. | 201,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spellemannprisen | 2023-02-04 | Spellemannprisen | ['Kategori:1973 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Spellemannprisen', 'Kategori:TV-program med vinnere av Gullrutens fagpris', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1973'] | For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på sidenSpellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.
| For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på sidenSpellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.
== Om prisen ==
Antall priser som deles ut, varierer noe fra år til år. I henhold til reglementet for 2021-utdelingen deles det ut priser i totalt 28 klasser. Av disse er det 17 sjangerbestemte klasser, tre priser til opphavsperson (komponist, tekstforfatter og låtskriver), syv tilleggsklasser (årets spellemann, årets nykommer, årets låt, årets musikkvideo, årets produsent, årets internasjonale suksess og årets utgivelse) samt hedersprisen.For hver av de sjangerbestemte klassene samt klassene for opphavspersoner og tilleggsklassene, med unntak av årets Spellemann, hedersprisen og årets utgivelse, utnevnes det en fagjury. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning over to runder hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom. For klassen barnemusikk brukes i tillegg en barnejury til å kåre vinneren. I klassen årets låt kåres vinneren av fagjuryen i kombinasjon med publikumsavstemning. Det har tidligere også blitt brukt publikumsavstemning for å kåre vinneren av musikkvideo-klassen. For klassen årets utgivelse brukes en storjury sammensatt av alle medlemmene av fagjuryen. For klassene årets spellemann og hedersprisen nominerer en spesialjury artister og kårer vinneren på fritt grunnlag. Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner for årets spellemann og hedersprisen.
== Klasser og priser ==
Oppdatert til Spellemannprisen 2021
=== Nåværende sjangerbestemte klasser ===
Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut priser i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- og bransjepriser. Siden da har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut, og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste sjangerklassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.
==== Klasser som har vært med siden første utdeling (1972) ====
==== Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling ====
=== Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmenn ===
I 1983 ble Årets spellemann innført som den første faste tilleggsklassen, de to første årene under navnet årets artist. Per 2020-utdelingen er det totalt ti faste tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 ble prisen årets nykommer, nå årets gjennombrudd, utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå, Gramo, for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden». Stipendet ble oppjustert til 250 000 for 2011.
I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavspersoner (samtidskomponist, populærkomponist og tekstforfatter). Per 2020-utdelingen deles TONOs komponistpris ut i samarbeid med TONO, mens det i tillegg deles ut priser til tekstforfatter og låtskriver.
I samarbeid med Music Norway ble eksportprisen for første gang delt ut i 2016 for musikkåret 2015. «Prisen skal løfte frem artister, låtskrivere og produsenter som har bragt norsk musikk ut over landegrensene, som fremmer norske suksesshistorier i utlandet, og som stimulerer en hel bransje til å satse internasjonalt.» Ved utdelingen for 2017 endret prisen navn til årets internasjonale suksess og består av et Spellemanntrofé og et stipend under navnet «Det var her det begynte» på 100 000 kroner gitt av Kulturdepartementet som vinneren skal gi videre til en person, en organisasjon eller et miljø som i stor grad har bidratt til å inspirere og stimulere musikkinteressen hos vinneren.I tillegg til tilleggs- og opphavsmannklassene har det i perioder blitt delt ut priser som ikke har vært faste men som Spellemannskomiteen har tatt stilling til om skal deles ut hvert år. Dette gjelder priser som hedersprisen, bransjeprisen, fagprisen og produsentprisen. Hedersprisen og den tidligere bransjeprisen ble begge delt ut ved første utdeling. Hedersprisen er blitt delt ut fast siden 2009-utdelingen.
=== Utgåtte klasser ===
Klasser som har kommet og forsvunnet igjen.
== Mestvinnende artister ==
Oppdatert etter Spellemannprisen 2021
24 artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. Oslo-Filharmonien er mestvinnende med 13 priser fordelt over seks tiår. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.
13 priser
Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009, 2018 (2 stk), 2019 (2 stk) (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester)11 priser
Leif Ove Andsnes: 1991 (2 stk), 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2011, 20129 priser
a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 20108 priser
Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 20107 priser
Odd Børretzen: 1974, 1996 (2 stk), 1997, 2001, 2002, 2008
Karpe: 2008, 2010, 2012, 2015, 2016 (2 stk), 20196 priser
Det Norske Kammerorkester: 1988 (2 stk), 1992, 1996, 1999, 2000
Röyksopp: 2001 (2 stk), 2002 (2 stk), 2005, 2010
Madcon: 2004, 2007 (2 stk), 2008 (2 stk), 2010
Cezinando: 2016, 2017 (2 stk), 2020 (3 stk)5 priser
Lene Marlin: 1998, 1999 (4 stk)
Truls Mørk: 1991, 1992, 1993, 1995, 1999
Geirr Lystrup: 1981, 1988, 1992, 2003, 2005
Madrugada: 1999, 2002, 2005 (3 stk)
Vamp: 1993, 1996, 1998, 2005, 2006
DumDum Boys 1988, 1989, 1990, 1992, 2007
Espen Lind: 1997 (3 stk), 2006, 2008
Sidsel Endresen: 1981, 1984, 1998, 2002, 2012
Odd Nordstoga: 2002, 2004 (2 stk), 2013, 2015
Susanne Sundfør: 2007, 2010, 2015 (3 stk)
Arve Tellefsen: 1977, 1980, 1986, 1988, 2016
Enslaved: 2004, 2006, 2008, 2010, 2017
Lars Vaular: 2010 (2 stk), 2011 (2 stk), 2017
Frida Ånnevik: 2013, 2016, 2017, 2019, 2020Etter hvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser.
Artister som har vunnet fire priser samme år
Morten Harket (1995)
Lene Marlin (1999)
Briskeby (2000)Artister som har vunnet tre priser samme år
a-ha (1986)
Anne Grete Preus (1994)
Espen Lind (1997)
Morten Abel (2001)
Madrugada (2005)
Donkeyboy (2009)
Susanne Sundfør (2015)
Cezinando (2020)
Girl in Red (2021)
== Fjernsynspriser ==
Fjernsynsproduksjonen av Spellemannprisen har blitt nominert til flere priser under Gullrutens fagpriser. De vant sin første pris under Gullruten 2022 i klassen beste lysdesign ved Tommy Bøhn for produksjonen av Spellemannprisen 2020.
Nominert til Gullruten 2010 i klassen beste lysdesign/scenografi ved Stein Phillips
Nominert til Gullruten 2012 i klassen beste regi flerkamera ved Kim Strømstad
Nominert til Gullruten 2015 i klassen beste regi ved Kim Strømstad
Nominert til Gullruten 2022 i klassen beste event- eller sportsprogram
Gullruten 2022 i klassen beste lysdesign ved Tommy Bøhn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spellemannprisens hjemmeside
Søk blant vinnere av Spellemannprisen | Spellemannprisen 2008 var den trettisyvende utgaven av Spellemannprisen og ble delt ut i Oslo Spektrum i Oslo lørdag 24. januar 2009. | 201,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grindhval | 2023-02-04 | Grindhval | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Tannhvaler', 'Kategori:Zoologistubber'] | Grindhval eller langsveivet grindhval (Globicephala melas) tilhører delfinfamilien (Delphinidae) og er således en tannhval. Den blir 3-7,6 meter lang og veier opp mot 3 800 kg. Arten kan bli 40-50 år gammel.
| Grindhval eller langsveivet grindhval (Globicephala melas) tilhører delfinfamilien (Delphinidae) og er således en tannhval. Den blir 3-7,6 meter lang og veier opp mot 3 800 kg. Arten kan bli 40-50 år gammel.
== Beskrivelse ==
Grindhvalen er en stor melonhodet delfinart som er svart eller mørkegrå i fargen med et lysere område bak en sigdformet ryggfinne plassert relativt langt cranialt (mot hodet). Hannene er betydelig større enn hunnene; omkring 4–7,6 m lang og opp mot 3 800 kg, mot hunnenes 3–5,6 m og 1 800 kg. Nyfødte kalver måler omkring 1,9 m.Grindhvalen har lange sveiver som utgjør omkring 20 prosent av kroppslengden. Grindhval kan kun forveksles med sin fetter kortsveivet grindhval (Globicephala macrorhynchus), men denne er mer utbredt i tropiske og tempererte farvann.
== Utbredelse ==
Grindhvaler ser ut til å trives best på relativt dypt vann. Arten har en sirkumantarktisk utbredelse på den sørlige halvkule (til 68°S), men arten finnes også i tempererte og polare strøk av Nord-Atlanteren, samt i den vestlige halvparten av Middelhavet og i Svartehavet. Tidligere var arten også å finne vest i det nordlige Stillehavet.
I nordområdene er arten spesielt tallrik rundt Grønland og Island, og er ikke uvanlig å se i Norge.
== Atferd ==
Grindhvalen har sesongmessige vandringer som gjenspeiler hvor favorittbyttet, blekksprut (primært) og makrell, ferdes. Arten er svært sosial og danner sosiale strukturer som kan minne om spekkhoggerens. Typiske flokker teller 10–50 dyr, av og til opp mot 100 dyr. Båndene mellom dyra er så sterke, at om ett av dem strander, vil flere følge etter. Arten er derfor utsatt for såkalt «massestranding».
De svært aktive grindhvalene kan dykke i opp mot ti minutter og til dybder ned mot 600 m. Som andre tannhvaler bruker dyra ekkolokalisering til å orientere seg med, herunder til å fange byttedyr med.
Hunnene blir kjønnsmodne når de blir cirka 7 år gamle, hannene når de blir 12 år. Paringen foregår normalt i februar–mars. Hunnen er drektig i cirka 15–16 måneder. Kalven dies i opp mot 20 måneder og tilbringer tiden samen med mora til den er cirka 2 år gammel.
== Fangst ==
I tidligere tider ble grindhvalene jaget inn på grunt vann og avlivet, men i dag er denne jaktformen bare i bruk på Færøyene. Arten er fredet på Svalbard og i andre norske farvann.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Grindhval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Grindhval i Global Biodiversity Information Facility
(no) Grindhval hos Artsdatabanken
(sv) Grindhval hos Dyntaxa
(en) Grindhval hos Fossilworks
(en) Grindhval hos ITIS
(en) Grindhval hos NCBI
(en) Kategori:Globicephala melas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Globicephala melas – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Globicephala melas – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse=Cañadas, A. 2012. | 201,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikansk_kjempefly | 2023-02-04 | Amerikansk kjempefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pieter Cramer', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1776'] | Amerikansk kjempefly (Thysania agrippina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne uvanlige, søramerikanske arten har det største vingespennet hos noe nålevende insekt, opptil 30 centimeter.(Påfuglspinneren atlasspinner (Attacus atlas) har større vingeareal).
| Amerikansk kjempefly (Thysania agrippina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne uvanlige, søramerikanske arten har det største vingespennet hos noe nålevende insekt, opptil 30 centimeter.(Påfuglspinneren atlasspinner (Attacus atlas) har større vingeareal).
== Utseende ==
Et meget stort, langvinget nattfly. Vingespennet er vanligvis 20-25 centimeter, men kan hos enkelte eksemplarer være i alle fall 28 centimeter, arten har dermed det største vingespennet av alle sommerfugler. Vingenes ytterkant er bølgete. Oversiden er hvit med tallrike, bølgete, brune tverrstriper. Undersiden er mørkbrun med hvite flekker, kan ha en matt, metallisk glans.
== Levevis ==
Denne arten lever i regnskog, der larvene utvikler seg på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). De voksne sommerfuglene kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den finnes fra det sørlige Brasil til Veracruz i Mexico. Arten er sett på som truet i staten Rio Grande do Sul, Brasil, som er den sørlige grensen for dens utbredelse. Et rapportert funn fra Florida er å anse som ganske tvilsomt (Quinn, 2008).
== Systematisk inndeling ==
Arten ble inntil nylig regnet til den svært artsrike familien nattfly (Noctuidae).
Insekter, Insecta
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera
Underordenen Ditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien praktfly, Erebidae
Underfamilien Erebinae
Slekten Thysania Dalman, 1824 - tre arter, Sør-Amerika
Amerikansk kjempefly, Thysania agrippina (Cramer, 1776)
== Kilder ==
Quinn, M. (2008): Texas Entomology - Thysania agrippina
== Eksterne lenker ==
(en) amerikansk kjempefly i Encyclopedia of Life
(en) amerikansk kjempefly i Global Biodiversity Information Facility
(en) amerikansk kjempefly hos NCBI
(en) Kategori:Thysania agrippina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Thysania agrippina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Amerikansk kjempefly (Thysania agrippina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne uvanlige, søramerikanske arten har det største vingespennet hos noe nålevende insekt, opptil 30 centimeter. | 201,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryatunnelen | 2023-02-04 | Ryatunnelen | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:2011 i Norge', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 2011', 'Kategori:Veier i Tromsø', 'Kategori:Veitunneler i Troms og Finnmark'] | Ryatunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 858 i Tromsø kommune i Troms. Tunnelen går under Straumsfjorden mellom Larseng på Kvaløya og Balsnes på Malangshalvøya (fastlandet). Tunnelen er 2 675 meter lang og har to kjørefelt, ett i hver retning; fartsgrensen er 80 km/t.
Tunnelen åpnet 29. september 2011 og erstattet det gamle fergetilbudet mellom Larseng og Vikran. Dette medførte om lag 25 minutter kortere reisetid på strekninga. Prosjektet ble påbegynt i mars 2009. Mesta var entreprenør på prosjektetHøsten 2013 ble tunnelen åpnet for syklister. Trykker man på den røde knappen, vil bilistene bli varslet om at det er en syklist i tunnelen. I tillegg er det også varseltavler i begge retninger som viser at det er syklist i tunnel. Det er også tilbud om refleksvest, hvor man skal bruke den for så å legge den i postkassen på andre side. Før dette var tunnelen stengt for gående og syklende.
| Ryatunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 858 i Tromsø kommune i Troms. Tunnelen går under Straumsfjorden mellom Larseng på Kvaløya og Balsnes på Malangshalvøya (fastlandet). Tunnelen er 2 675 meter lang og har to kjørefelt, ett i hver retning; fartsgrensen er 80 km/t.
Tunnelen åpnet 29. september 2011 og erstattet det gamle fergetilbudet mellom Larseng og Vikran. Dette medførte om lag 25 minutter kortere reisetid på strekninga. Prosjektet ble påbegynt i mars 2009. Mesta var entreprenør på prosjektetHøsten 2013 ble tunnelen åpnet for syklister. Trykker man på den røde knappen, vil bilistene bli varslet om at det er en syklist i tunnelen. I tillegg er det også varseltavler i begge retninger som viser at det er syklist i tunnel. Det er også tilbud om refleksvest, hvor man skal bruke den for så å legge den i postkassen på andre side. Før dette var tunnelen stengt for gående og syklende.
== Tunnelens økonomi ==
Utbygginga var forventa å koste rundt 250 millioner kroner, og vil finansieres ved hjelp av statlige midler, bompenger, bortfallet av fergetilskudd og RDA-midler. Bompengeperioden er beregnet til 19 år (til 2030).
== Bilder av bygginga ==
== Se også ==
Kvalsundtunnelen
Tromsøysundtunnelen
Veitunneler i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside for Ryaforbindelsen
Video av tunnelen
vegvesen.no – Hva skjer med Ryaforbindelsen?
Driftige dynamittgubber – Nordlys om oppstarten | | type = | 201,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B6rn_Gustafsson_(komiker) | 2023-02-04 | Björn Gustafsson (komiker) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske komikere'] | Björn Gustafsson (født 19. februar 1986 i Kungälv kommune) er en svensk komiker.
Gustafsson har studert på Calle Flygares teaterskola i Stockholm, og debuterte med stand up-komedie på nybegynnerklubben BungyComedy i 2005.
I 2008 fikk han stor medieoppmerksomhet for sin innsats i Parlamentet og som pauseunderholder i Melodifestivalen, og ble stemt fram som Sveriges morsomste mann av Aftonbladets lesere 6. mars 2008. Björn Gustafsson leste også opp Sveriges poeng i Eurovision Song Contest 2008.
I 2011 ble Gustafsson med i den norske julekalenderen Nissene over skog og hei på TVNorge.
| Björn Gustafsson (født 19. februar 1986 i Kungälv kommune) er en svensk komiker.
Gustafsson har studert på Calle Flygares teaterskola i Stockholm, og debuterte med stand up-komedie på nybegynnerklubben BungyComedy i 2005.
I 2008 fikk han stor medieoppmerksomhet for sin innsats i Parlamentet og som pauseunderholder i Melodifestivalen, og ble stemt fram som Sveriges morsomste mann av Aftonbladets lesere 6. mars 2008. Björn Gustafsson leste også opp Sveriges poeng i Eurovision Song Contest 2008.
I 2011 ble Gustafsson med i den norske julekalenderen Nissene over skog og hei på TVNorge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Björn Gustafsson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Björn Gustafsson på Internet Movie Database
(no) Björn Gustafsson hos Filmfront
(sv) Björn Gustafsson i Svensk Filmdatabas
(da) Björn Gustafsson på Filmdatabasen
(da) Björn Gustafsson på danskefilm.dk
(da) Björn Gustafsson på danskfilmogtv.dk
(fr) Björn Gustafsson på Allociné
(en) Björn Gustafsson hos Rotten Tomatoes
(en) Björn Gustafsson hos The Movie Database
(en) Björn Gustafsson hos Behind The Voice Actors | Björn Gustafsson (født 19. februar 1986 i Kungälv kommune) er en svensk komiker. | 201,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Rasmussen | 2023-02-04 | Jørgen Rasmussen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Jørgen Rasmussen er navnet til flere personer:
Jørgen Rasmussen (arkitekt) (født 1931) – dansk arkitekt
Jørgen Rasmussen (fotballspiller, født 1937) – dansk fotballspiller
Jørgen Rasmussen (fotballspiller, født 1945) – dansk fotballspiller
Jørgen Rasmussen (forfatter) (født 1977) – norsk forfatter
Jørgen Rasmussen (håndballspiller) (født 1989) – dansk håndballspiller | Jørgen Rasmussen er navnet til flere personer:
Jørgen Rasmussen (arkitekt) (født 1931) – dansk arkitekt
Jørgen Rasmussen (fotballspiller, født 1937) – dansk fotballspiller
Jørgen Rasmussen (fotballspiller, født 1945) – dansk fotballspiller
Jørgen Rasmussen (forfatter) (født 1977) – norsk forfatter
Jørgen Rasmussen (håndballspiller) (født 1989) – dansk håndballspiller | Jørgen Rasmussen (født 4. mars 1977 i Kongsberg) er kampsportinstruktør. | 201,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giuliano_Razzoli | 2023-02-04 | Giuliano Razzoli | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra provinsen Reggio Emilia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giuliano Razzoli (født 18. desember 1984 i Castelnovo ne' Monti) er en italiensk alpinist. Han er spesialist i slalåm, og kjører også enkelte renn i storslalåm.
25. mars 2006 ble han overraskende italiensk mester i slalåm. Neste sesong fikk han prøve seg i verdenscupen, og debuterte i slalåmrennet i Alta Badia 18. desember 2006. De første verdenscuppoengene sikret han seg i Kitzbühel 27. januar 2007 ved å bli nr. 24.
Det store gjennombruddet i verdenseliten fikk han da han fra startnummer 43 kjørte seg opp til en tredjeplass i slalåm i Zagreb i Kroatia 6. januar 2009.
Razzoli tok gull i slalåm under Vinter-OL 2010 i Vancouver.
Giuliano Razzoli fikk sin første vedenscupseier i Zagreb den 6. januar 2010 i slalåm og han fikk sin andre verdenscupseier i Lenzerheide den 19. mars 2011 også i slalåm i sesongavslutningen.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 8 i slalåm.
| Giuliano Razzoli (født 18. desember 1984 i Castelnovo ne' Monti) er en italiensk alpinist. Han er spesialist i slalåm, og kjører også enkelte renn i storslalåm.
25. mars 2006 ble han overraskende italiensk mester i slalåm. Neste sesong fikk han prøve seg i verdenscupen, og debuterte i slalåmrennet i Alta Badia 18. desember 2006. De første verdenscuppoengene sikret han seg i Kitzbühel 27. januar 2007 ved å bli nr. 24.
Det store gjennombruddet i verdenseliten fikk han da han fra startnummer 43 kjørte seg opp til en tredjeplass i slalåm i Zagreb i Kroatia 6. januar 2009.
Razzoli tok gull i slalåm under Vinter-OL 2010 i Vancouver.
Giuliano Razzoli fikk sin første vedenscupseier i Zagreb den 6. januar 2010 i slalåm og han fikk sin andre verdenscupseier i Lenzerheide den 19. mars 2011 også i slalåm i sesongavslutningen.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 8 i slalåm.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Giuliano Razzoli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Giuliano Razzoli – Olympedia
(en) Giuliano Razzoli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Giuliano Razzoli – Italias olympiske komité
(en) Giuliano Razzoli – FIS (alpint)
(en) Giuliano Razzoli – ski-db.com | Castelnovo ne' Monti | 201,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6604 | 2023-02-04 | Fylkesvei 6604 | ['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Melhus'] | Fylkesvei 6604 (Fv6604) går mellom Tislauan og Gimse bru i Melhus kommune.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 734 (Sør-Trøndelag).
| Fylkesvei 6604 (Fv6604) går mellom Tislauan og Gimse bru i Melhus kommune.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 734 (Sør-Trøndelag).
== Kommuner og knutepunkter ==
MelhusØyåsvegen
Varmbuvegen
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
Kartverkets norgeskart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6604
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 6604 (Fv6604) går mellom Tislauan og Gimse bru i Melhus kommune. | 201,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaos_Gyzis | 2023-02-04 | Nikolaos Gyzis | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1901', 'Kategori:Fødsler i 1842', 'Kategori:Greske malere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kykladene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nikolaos Gyzis (gresk: Νικόλαος Γύζης; født 1. mars 1842 på Tinos, død 4. januar 1901 i München i Tyskland) var en gresk kunstmaler.
| Nikolaos Gyzis (gresk: Νικόλαος Γύζης; født 1. mars 1842 på Tinos, død 4. januar 1901 i München i Tyskland) var en gresk kunstmaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nikolaos Gyzis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nikolaos Gyzis (gresk: Νικόλαος Γύζης; født 1. mars 1842 på Tinos, død 4. | 201,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6616 | 2023-02-04 | Fylkesvei 6616 | ['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Melhus'] | Fylkesvei 6616 (Fv6616) går mellom sentrum og Kvammen i Melhus kommune. Veien er 4,5 km lang.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 742 (Sør-Trøndelag).
| Fylkesvei 6616 (Fv6616) går mellom sentrum og Kvammen i Melhus kommune. Veien er 4,5 km lang.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 742 (Sør-Trøndelag).
== Kommuner og knutepunkter ==
Melhus
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
Vegliste Trøndelag oktober 2018
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6616
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 6616 (Fv6616) går mellom sentrum og Kvammen i Melhus kommune. Veien er 4,5 km lang. | 201,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokia_1650 | 2023-02-04 | Nokia 1650 | ['Kategori:2008 i Finland', 'Kategori:Elektrostubber', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia', 'Kategori:Mobiltelefoner introdusert i 2008', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Nokia 1650 er en GSM mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble annonsert i mai 2007, den ble lansert januar 2008.
| Nokia 1650 er en GSM mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble annonsert i mai 2007, den ble lansert januar 2008.
== Spesifikasjoner ==
Nettverk: 2G GSM 900 / 1800
Størrelse: 104.2 x 43.8 x 17.8 mm
Vekt: 80 g
Skjerm
Type: CSTN, 65K fargeskjerm
Oppløsning: 128 x 160 pixels,
Størrelse: 1.8 , 35 x 28 mm
Varsling:
Polyfoniske ringetoner
MP3 ringetoner
Vibrasjon
Telefonbok, plass til 500 oppføringer
Loggminne: 20 oppringte, 20 mottatte og 20 tapte anrop
Internminne: 8 MB
Meldinger
SMS: Lagring av 250 meldinger
Enhanced Messaging Service
Instant Messaging
Radio: FM-radio
Batteri:
Li-Ion 1020 mAh (BL-5C)
Stand-by: Inntil 420 timer
Taletid: Inntil 8 timer
Farger: Metallic sort og metallic rød
== Eksterne lenker ==
Nokia 1650 hos nokiamuseumet | Nokia 1650 er en GSM mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble annonsert i mai 2007, den ble lansert januar 2008. | 201,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BXP | 2023-02-04 | BXP | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | BXP er en sørafrikansk maskinpistol fra 1980-tallet.
Den ble utviklet av det sørafrikanske selskapet Mechem (nå en avdeling av Denel, tidligere under ARMSCOR) som en forbedret versjon av den amerikanske MAC-10. Den ble satt i produksjon i 1988. Våpenet var tiltenk bruk av sikkerhetsstyrker og er i kaliber 9 x 19 mm Luger. Produksjonen skiftet ofte fra selskap til selskap, per 2008 er det Truvelo Armoury som produserer våpenet.
Mekanismen er masseretardert med åpent sluttstykke, og den har mulighet for enkeltskudd eller helautomatisk ild. Presser man avrekkeren delvis inn får man enkeltskudd, ved å presse avtrekkeren helt inn gir den helautomatisk ild. Den har dobbeltsidet sikring. Våpenet kan påmonteres lyddempere, varmeskjold og granatkastere og den kommer med foldestokk.
| BXP er en sørafrikansk maskinpistol fra 1980-tallet.
Den ble utviklet av det sørafrikanske selskapet Mechem (nå en avdeling av Denel, tidligere under ARMSCOR) som en forbedret versjon av den amerikanske MAC-10. Den ble satt i produksjon i 1988. Våpenet var tiltenk bruk av sikkerhetsstyrker og er i kaliber 9 x 19 mm Luger. Produksjonen skiftet ofte fra selskap til selskap, per 2008 er det Truvelo Armoury som produserer våpenet.
Mekanismen er masseretardert med åpent sluttstykke, og den har mulighet for enkeltskudd eller helautomatisk ild. Presser man avrekkeren delvis inn får man enkeltskudd, ved å presse avtrekkeren helt inn gir den helautomatisk ild. Den har dobbeltsidet sikring. Våpenet kan påmonteres lyddempere, varmeskjold og granatkastere og den kommer med foldestokk.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Modern Firearms BXP page Arkivert 15. september 2010 hos Wayback Machine.
BXP produktside hos Truvelo Manufacturing | Sør-Afrika | 201,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokia_1680_classic | 2023-02-04 | Nokia 1680 classic | ['Kategori:2008 i Finland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia', 'Kategori:Mobiltelefoner introdusert i 2008'] | Nokia 1680 classic er en mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble annonsert i april 2008 og kom på markedet juli samme år.
| Nokia 1680 classic er en mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble annonsert i april 2008 og kom på markedet juli samme år.
== Spesifikasjoner ==
Nettverk: 2G GSM 900 / 1800 GSM 850 / 1900 US-versjon
Størrelse: 108 x 46 x 15 mmmm
Vekt: 73.7 g
Skjerm
Type: TFT, 65K fargeskjerm
Oppløsning: 128 x 160 pixels,
Størrelse: 1.8 , 35 x 28 mm
Varsling:
Polyfoniske ringetoner (24)
MP3 ringetoner
Vibrasjon
Telefonbok, plass til 1000 oppføringer
Loggminne: 20 oppringte, 20 mottatte og 20 tapte anrop
Internminne: 32 MB
Data
GPRS: Class 10 (4+1/3+2 slots), 32 – 48 kbps
EDGE: Class 6, 177.6 kbps
Internett: WAP 2.0/xHTML browser
Meldinger
SMS
MMS
E-post
Instant Messaging
Kamera: VGA, 640x480 pixels
Batteri:
Li-Ion 700 mAh (BL-5CA)
Stand-by: Inntil 424 timer
Taletid: Inntil 7 timer og 40 minutter
== Eksterne lenker ==
Nokia 1680 classic hos nokiamuseumet | Nokia 1680 classic er en mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble annonsert i april 2008 og kom på markedet juli samme år. | 201,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jensen_FF | 2023-02-04 | Jensen FF | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1966', 'Kategori:Jensen-modeller', 'Kategori:Produktavviklinger i 1971', 'Kategori:Sportsbiler'] | Jensen FF var en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Jensen Motors, som ble produsert mellom 1966 og 1971. Den er kjent for å være den første serieproduserte bilen med firehjulstrekk som ikke var ment for terrengkjøring, og det var også den første modellen utstyrt med blokkeringsfrie bremser — Dunlops «Maxaret»-system, som til da kun var brukt på fly, lastebiler og racerbiler. Et eksperimentelt system ble først montert på en CV-8, men dette ble ikke satt i produksjon.
Bokstavene «FF» står for Ferguson Formula, fordi selskapet Ferguson Research Ltd. hadde utviklet firehjulstrekksystemet som var montert i bilen. Bilen er svært lik den liknende, bakhjulsdrevne Jensen Interceptor, men er 127 mm lenger og svært ulik rent mekanisk.
| Jensen FF var en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Jensen Motors, som ble produsert mellom 1966 og 1971. Den er kjent for å være den første serieproduserte bilen med firehjulstrekk som ikke var ment for terrengkjøring, og det var også den første modellen utstyrt med blokkeringsfrie bremser — Dunlops «Maxaret»-system, som til da kun var brukt på fly, lastebiler og racerbiler. Et eksperimentelt system ble først montert på en CV-8, men dette ble ikke satt i produksjon.
Bokstavene «FF» står for Ferguson Formula, fordi selskapet Ferguson Research Ltd. hadde utviklet firehjulstrekksystemet som var montert i bilen. Bilen er svært lik den liknende, bakhjulsdrevne Jensen Interceptor, men er 127 mm lenger og svært ulik rent mekanisk.
== Mottakelse og salg ==
Til tross for at den teknisk sett var svært avansert var ikke FF spesielt vellykket kommersielt sett. Den var dyr — omkring 30% høyere enn Jensen Interceptor, og også langt høyere enn konkurrerende modeller fra mer prestisjefylte merker.
FF led også av et designmessig problem som ikke var lett å utbedre: den var utviklet for høyrestyring, og det var ikke tatt noen hensyn til at bilen også skulle kunne produseres med sjåføren i venstre sete. Dette sørget blant annet for at kardanger og fordelingskasse lå i veien for en førerplass på venstre side, og fordi både styring og bremseservo var plassert til høyre kunne det heller ikke flyttes dit. Dermed kunne ikke Jensen FF selges i USA, som var ansett som bilens primærmarked.
== Utseende ==
Det er noen få forskjeller mellom FF og Interceptor, og den mest tydelige er de doble (fremfor enkle) diagonale luftinntakene på forskjermen, rett bak hjulbuen. Bilmodellen fikk en endret front i september 1968.
== Avleggere ==
En eksperimentell Ferguson FF ble bygget i 1968 utstyrt med en 7 liters Hemi-motor importert fra amerikanske Chrysler. Det ble ikke bygget ytterligere Hemi-eksemplarer, på grunn av begrensningene i bilens understell ved høye hastigheter, samtidig som at kostnaden ved å importere Hemi-motorer fra USA ble vurdert som for høy.
Det ryktes også at en spesiell «SP FF»-utgave ble bygget. Denne var utstyrt med en 7,2 liters motor med tre doble forgassere og firehjulstrekk. Mindre enn ti av disse spesielle utgavene skal ha blitt bygget.
== Jensen FF i populærkultur ==
Tegneseriefiguren Modesty Blaise skal regelmessig ha kjørt en FF, frem til en historie hvor to skurker dytter den ut fra en klippe, mens de diskuterer hvordan det er «en skam å gjøre noe slikt med en håndbygget bil».
== Eksterne lenker ==
Dedikert webside
Om Jensen FF på Jensencars.org | Jensen FF var en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Jensen Motors, som ble produsert mellom 1966 og 1971. Den er kjent for å være den første serieproduserte bilen med firehjulstrekk som ikke var ment for terrengkjøring, og det var også den første modellen utstyrt med blokkeringsfrie bremser — Dunlops «Maxaret»-system, som til da kun var brukt på fly, lastebiler og racerbiler. | 201,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokia_2100 | 2023-02-04 | Nokia 2100 | ['Kategori:2002 i Finland', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2002', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia'] | Nokia 2100 er en mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble lansert i 2002. Batteriet i Nokia 2100 tilsier at mobilen kan stå i stand-by-modus i 150 timer, eller ringe i 4 timer og 30 minutter.
| Nokia 2100 er en mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble lansert i 2002. Batteriet i Nokia 2100 tilsier at mobilen kan stå i stand-by-modus i 150 timer, eller ringe i 4 timer og 30 minutter.
== Spesifikasjoner ==
Nettverk: 2G GSM 900 / 1800 GSM 850 / 1900 US-versjon
Størrelse: 108 x 46 x 15 mm
Vekt: 73.7 g
Skjerm
Type: TFT, 65K fargeskjerm
Oppløsning: 128 x 160 pixels,
Størrelse: 1.8 , 35 x 28 mm
Varsling:
Polyfoniske ringetoner
MP3 ringetoner
Vibrasjon
Telefonbok, plass til 1000 oppføringer
Loggminne: 20 oppringte, 20 mottatte og 20 tapte anrop
Internminne: 32 MB
Data
GPRS: Class 10 (4+1/3+2 slots), 32 – 48 kbps
EDGE: Class 6, 177.6 kbps
Internett: WAP 2.0/xHTML Browser
Meldinger
SMS
MMS
E-post
Instant Messaging
Kamera: VGA, 640x480 pixels
Batteri:
Li-Ion 700mAh (BL-5CA)
Stand-by: Inntil 424 timer
Taletid: Inntil 7 timer og 40 minutter
Farger: Black, Slate Gray, Wine Red, Deep Plum
== Eksterne lenker ==
Nokia 2100 hos nokiamuseumet | Nokia 2100 er en mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble lansert i 2002. | 201,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kai_Friis_M%C3%B8ller | 2023-02-04 | Kai Friis Møller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Danske journalister', 'Kategori:Danske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Danske lyrikere', 'Kategori:Danske oversettere', 'Kategori:Dødsfall 22. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kai Friis Møller (født 15. august 1888 i København, død 22. februar 1960 på Frederiksberg) var en dansk dikter, litteraturkritiker, journalist og oversetter.
Kai Friis Møller debuterte i 1908 med noen dikt i tidsskriftet Tilskueren.
Diktene ble godt mottatt, og i 1910 kunne han gi ut samlingen Digte 1908-10.
Samtidig hadde han blitt ansatt som litteraturanmelder i avisen Riget. I 1913 byttet han til Politiken der han med jevne mellomrom opptrådte som litteraturanmelder til 1950. Hans forbilder i litteraturen var blant andre Voltaire og de engelske humanistene.
I årenes løp utga Kai Friis Møller en lang rekke bøker, bl.a. diktsamlinger (f.eks. Indskrifter (1920), essaysamlinger (f.eks. Profane profeter (1922) og Skribenter og bøger (1942)) og erindringsbøkene Memoirer i utide (1942) og Memoirer paa høje tid (1960).
Kai Friis Møller virket også som oversetter. Allerede i 1908 hadde noen av bidragene til Tilskueren vært oversettelser av den franske middelalderpoeten François Villons dikt. I 1932 utkom en samling av Villons Ballader og andre vers oversatt av Kai Friis Møller.
Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård.
| Kai Friis Møller (født 15. august 1888 i København, død 22. februar 1960 på Frederiksberg) var en dansk dikter, litteraturkritiker, journalist og oversetter.
Kai Friis Møller debuterte i 1908 med noen dikt i tidsskriftet Tilskueren.
Diktene ble godt mottatt, og i 1910 kunne han gi ut samlingen Digte 1908-10.
Samtidig hadde han blitt ansatt som litteraturanmelder i avisen Riget. I 1913 byttet han til Politiken der han med jevne mellomrom opptrådte som litteraturanmelder til 1950. Hans forbilder i litteraturen var blant andre Voltaire og de engelske humanistene.
I årenes løp utga Kai Friis Møller en lang rekke bøker, bl.a. diktsamlinger (f.eks. Indskrifter (1920), essaysamlinger (f.eks. Profane profeter (1922) og Skribenter og bøger (1942)) og erindringsbøkene Memoirer i utide (1942) og Memoirer paa høje tid (1960).
Kai Friis Møller virket også som oversetter. Allerede i 1908 hadde noen av bidragene til Tilskueren vært oversettelser av den franske middelalderpoeten François Villons dikt. I 1932 utkom en samling av Villons Ballader og andre vers oversatt av Kai Friis Møller.
Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård.
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1959 – Dansk Oversætterforbunds Ærespris
1945 – Otto Benzons Forfatterlegat
== Bibliografi ==
Kai Friis Møller, Memoirer i utide, Thaning & Appel, København, 1942.
Kai Friis Møller, Memoirer paa høje tid, G.E.C. Gads forlag, København, 1960.
Kai Friis Møller, Skribenter og Bøger, Gyldendal, 1942.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kai Friis Møller på Internet Movie Database
(da) Kai Friis Møller på Filmdatabasen | Kai Friis Møller (født 15. august 1888 i København, død 22. | 201,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kingsford_Smith_internasjonale_lufthavn | 2023-02-04 | Kingsford Smith internasjonale lufthavn | ['Kategori:151°Ø', 'Kategori:1924 i Australia', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Sydney', 'Kategori:Flyplasser i Australia', 'Kategori:Flyplasser åpnet i 1924', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Sydney'] | Kingsford Smith internasjonale lufthavn (engelsk:Sydney Airport) er Australias største flyplass som tilhører den største byen i landet, Sydney. Flyplassen er den største flyplassen i Australia, og også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i 2003, men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen ligger tett i tett med den store drabantbyen Mascot utenfor byen. Flyplassen er også hovedbase for flyselkapet Qantas, som er verdens nest eldste flyselskap, etter KLM Royal Dutch Airlines.
| Kingsford Smith internasjonale lufthavn (engelsk:Sydney Airport) er Australias største flyplass som tilhører den største byen i landet, Sydney. Flyplassen er den største flyplassen i Australia, og også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i 2003, men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen ligger tett i tett med den store drabantbyen Mascot utenfor byen. Flyplassen er også hovedbase for flyselkapet Qantas, som er verdens nest eldste flyselskap, etter KLM Royal Dutch Airlines.
== Flyselskaper og destinasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sydney Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Flyplassen, sett fra luften.] | 201,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokia_2110 | 2023-02-04 | Nokia 2110 | ['Kategori:1995 i Finland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrostubber', 'Kategori:Introduksjoner i 1995', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-12'] | Nokia 2110 er en serie mobiltelefoner fra Nokia. Både Nokia 2110i, Nokia 2110i D2 og Nokia 2110 går under betegnelsen Nokia 2110. Mobiltelefonen ble lansert i 1993. Batteriet i Nokia 2110 tilsier at mobilen kan stå i stand-by-modus i 30 timer, eller ringe i 2 timer og 45 minutter.
| Nokia 2110 er en serie mobiltelefoner fra Nokia. Både Nokia 2110i, Nokia 2110i D2 og Nokia 2110 går under betegnelsen Nokia 2110. Mobiltelefonen ble lansert i 1993. Batteriet i Nokia 2110 tilsier at mobilen kan stå i stand-by-modus i 30 timer, eller ringe i 2 timer og 45 minutter.
== Eksterne lenker ==
nokiamuseum.com | Nokia 2110 er en serie mobiltelefoner fra Nokia. Både Nokia 2110i, Nokia 2110i D2 og Nokia 2110 går under betegnelsen Nokia 2110. | 201,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6624 | 2023-02-04 | Fylkesvei 6624 | ['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Skaun'] | Fylkesvei 6624 (Fv6624) går mellom Skjølvollen og Aunan i Skaun kommune. Veien er 2,8 km lang.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 753 (Sør-Trøndelag).
| Fylkesvei 6624 (Fv6624) går mellom Skjølvollen og Aunan i Skaun kommune. Veien er 2,8 km lang.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 753 (Sør-Trøndelag).
== Kommuner og knutepunkter ==
Skaun
Fv6626Fylkesvei 6626 Skjølvollen
Endepunkt Aunan
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6624
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 6624 (Fv6624) går mellom Skjølvollen og Aunan i Skaun kommune. Veien er 2,8 km lang. | 201,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2009_kvalifiseringsresultater | 2023-02-04 | EM i fotball for kvinner 2009 kvalifiseringsresultater | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:EM i fotball for kvinner 2009'] | Nedenfor følger resultatene for gruppe 1 til 6 i andre runde i kvalifiseringen til EM i Finland i 2009.
| Nedenfor følger resultatene for gruppe 1 til 6 i andre runde i kvalifiseringen til EM i Finland i 2009.
== Gruppene ==
=== Gruppe 1 ===
=== Gruppe 2 ===
=== Gruppe 3 ===
=== Gruppe 4 ===
=== Gruppe 5 ===
=== Gruppe 6 === | Nedenfor følger resultatene for gruppe 1 til 6 i andre runde i kvalifiseringen til EM i Finland i 2009. | 201,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6638 | 2023-02-04 | Fylkesvei 6638 | ['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Skaun'] | Fylkesvei 6638 (Fv6638) går mellom Lund og Gullhaugen i Skaun kommune.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen fylkesvei 776 (Sør-Trøndelag).
| Fylkesvei 6638 (Fv6638) går mellom Lund og Gullhaugen i Skaun kommune.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen fylkesvei 776 (Sør-Trøndelag).
== Kommuner og knutepunkter ==
SkaunRossmovegen
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6638
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 6638 (Fv6638) går mellom Lund og Gullhaugen i Skaun kommune. | 201,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canberra_internasjonale_lufthavn | 2023-02-04 | Canberra internasjonale lufthavn | ['Kategori:149°Ø', 'Kategori:1927 i Australia', 'Kategori:35°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Canberra', 'Kategori:Flyplasser i Australia', 'Kategori:Flyplasser åpnet i 1927', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Canberra internasjonale lufthavn (engelsk: Canberra Airport) er en flyplass i Australia tilhørende hovedstaden, Canberra.
| Canberra internasjonale lufthavn (engelsk: Canberra Airport) er en flyplass i Australia tilhørende hovedstaden, Canberra.
== Ruter ==
Brindabella Airlines (Albury, Newcastle)
Qantas (Adelaide, Brisbane, Melbourne, Perth, Sydney)
QantasLink (Brisbane, Melbourne, Sydney)
Tiger Airways Australia (Adelaide, Melbourne)
Virgin Blue (Adelaide, Brisbane, Gold Coast, Hobart, Melbourne, Sydney, Townsville)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Canberra Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Canberra internasjonale lufthavn (engelsk: Canberra Airport) er en flyplass i Australia tilhørende hovedstaden, Canberra. | 201,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sv%C3%ADnoyar-Bjarni | 2023-02-04 | Svínoyar-Bjarni | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall på 900-tallet', 'Kategori:Færøyinger fra vikingtiden', 'Kategori:Fødsler på 900-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Svínoy', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Svínoyar-Bjarni (IPA: [ˈsvʊinɔiar bjarne], Svinøy-Bjarne) var en færøysk storbonde i vikingtiden, og levde på 900-tallet. Han hadde sitt sete på Svínoy, en av Færøyenes Nordøyer, og var en av de mektigste mennene på Færøyene i sin samtid. Ifølge Færøyingesagaen var Bjarnis søster Guðrun, mor til den mektige vikinghøvdingen Tróndur í Gøtu (Trond i Gata).
Bjarni var involvert i drapet på Brestir og Beinir på Stóra Dímun i 970, sammen med Havgrímur fra Suðuroy, og Tróndur í Gøtu. Sigmundur Brestisson (da 9 år gammel) så faren bli drept.
| Svínoyar-Bjarni (IPA: [ˈsvʊinɔiar bjarne], Svinøy-Bjarne) var en færøysk storbonde i vikingtiden, og levde på 900-tallet. Han hadde sitt sete på Svínoy, en av Færøyenes Nordøyer, og var en av de mektigste mennene på Færøyene i sin samtid. Ifølge Færøyingesagaen var Bjarnis søster Guðrun, mor til den mektige vikinghøvdingen Tróndur í Gøtu (Trond i Gata).
Bjarni var involvert i drapet på Brestir og Beinir på Stóra Dímun i 970, sammen med Havgrímur fra Suðuroy, og Tróndur í Gøtu. Sigmundur Brestisson (da 9 år gammel) så faren bli drept.
== Litteratur ==
Færøyingesagaen, Flatøybok, Saga bok, bd. 1 (2014), s 257
Soga om færøyingane, Aschehoug (1964) | Svínoyar-Bjarni (, Svinøy-Bjarne) var en færøysk storbonde i vikingtiden, og levde på 900-tallet. Han hadde sitt sete på Svínoy, en av Færøyenes Nordøyer, og var en av de mektigste mennene på Færøyene i sin samtid. | 201,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venner_for_livet | 2023-02-04 | Venner for livet | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Venner for livet (TV-serie)'] | Venner for livet (originaltittel: Friends) er en amerikansk situasjonskomedie skapt av David Crane og Marta Kauffman. Den handler om en gruppe på seks venner i midten av 20-årene som tilbringer det meste av tiden sin sammen. Serien ble produsert av Bright/Kauffman/Crane Productions i et samarbeid med Warner Bros. Television.
Kauffman og Crane begynte på manuset til Friends mellom november og desember 1993, da under tittelen Insomnia Cafe. De fortalte om ideen til Bright, og sammen la de frem at forslag på syv sider til fjernsynsselskapet NBC. Etter flere bearbeidelser og endringer på manuset ble tv-serien gitt navnet Friends.
Tv-serien gikk ti sesonger på fjernsynskanalen NBC fra 1994 til 2004. TV 2 sendte serien i Norge fra 7. januar 1996, og per sommeren 2018 går komedieserien fortsatt i reprise på den norske tv-kanalen TVNorge.
Venner for livet regnes som en av de største situasjonkomediene i historien, og serien holdt populariteten oppe i løpet av sine 10 sesonger og 236 episoder. Rundt 52,5 millioner amerikanske seere så avslutningsepisoden i 2004, og også i Norge var serien svært populær med seertall over 800 000 på det meste.Serien har fortsatt å være populær etter avslutningen i 2004. Analyseselskapet Parrot Analytics målte de mest etterspurte situasjonskomediene i en tomåneders periode i 2018 og fant at Venner for livet var den tredje mest etterspurte serien. Netflix betalte 30 millioner dollar i året for å vise serien fra 2015 til 2018. For å vise serien i 2019 har strømmetjenesten betalt 100 millioner dollar (cirka 850 millioner norske kroner).HBO Max kunngjorde i en pressemelding 21. februar 2020 at det vil bli laget en ny episode av Friends med alle de seks originale skuespillerne. Episoden blir tilgjengelig på en ny strømmetjeneste, HBO Max.Seriens skuespillere tjente 1 million dollar per episode i seriens tre siste sesonger. For den nye episoden som skal spilles inn, får hver av de seks 2,5 millioner dollar. Alle sesonger er utgitt på DVD og Blu-ray.
| Venner for livet (originaltittel: Friends) er en amerikansk situasjonskomedie skapt av David Crane og Marta Kauffman. Den handler om en gruppe på seks venner i midten av 20-årene som tilbringer det meste av tiden sin sammen. Serien ble produsert av Bright/Kauffman/Crane Productions i et samarbeid med Warner Bros. Television.
Kauffman og Crane begynte på manuset til Friends mellom november og desember 1993, da under tittelen Insomnia Cafe. De fortalte om ideen til Bright, og sammen la de frem at forslag på syv sider til fjernsynsselskapet NBC. Etter flere bearbeidelser og endringer på manuset ble tv-serien gitt navnet Friends.
Tv-serien gikk ti sesonger på fjernsynskanalen NBC fra 1994 til 2004. TV 2 sendte serien i Norge fra 7. januar 1996, og per sommeren 2018 går komedieserien fortsatt i reprise på den norske tv-kanalen TVNorge.
Venner for livet regnes som en av de største situasjonkomediene i historien, og serien holdt populariteten oppe i løpet av sine 10 sesonger og 236 episoder. Rundt 52,5 millioner amerikanske seere så avslutningsepisoden i 2004, og også i Norge var serien svært populær med seertall over 800 000 på det meste.Serien har fortsatt å være populær etter avslutningen i 2004. Analyseselskapet Parrot Analytics målte de mest etterspurte situasjonskomediene i en tomåneders periode i 2018 og fant at Venner for livet var den tredje mest etterspurte serien. Netflix betalte 30 millioner dollar i året for å vise serien fra 2015 til 2018. For å vise serien i 2019 har strømmetjenesten betalt 100 millioner dollar (cirka 850 millioner norske kroner).HBO Max kunngjorde i en pressemelding 21. februar 2020 at det vil bli laget en ny episode av Friends med alle de seks originale skuespillerne. Episoden blir tilgjengelig på en ny strømmetjeneste, HBO Max.Seriens skuespillere tjente 1 million dollar per episode i seriens tre siste sesonger. For den nye episoden som skal spilles inn, får hver av de seks 2,5 millioner dollar. Alle sesonger er utgitt på DVD og Blu-ray.
== Kritikk ==
Serien er blitt kritisert for å være homofobisk, kjønnsdiskriminerende og altfor hvit. Marta Kauffmann innrømmet at de kunne gjort mer for å promotere mangfold.
== Hovedpersonene ==
=== Monica Elaine Geller-Bing ===
Monica (spilt av Courteney Cox) er Ross Gellers lillesøster. Hun har en fortid som ekstremt overvektig, men begynte å slanke seg da hun en gang overhørte Chandler si hun var feit. Dette var første gang hun møtte Chandler, på en thanksgiving-middag hjemme hos dem. Monica og Chandler blir sammen i London, i løpet av sesong 4. De blir gift i sesong 7. Først delte Monica leilighet med Phoebe Buffay. Det ble vist i en episode i sesong 3 da de så tilbake på tiden før Friends begynte. Så deler hun den med Rachel, og deretter med Chandler.
Monica begynner er forhold med Dr. Richard Burke (spilt av Tom Selleck) en eldre mann som også var en av farens beste venner, og 21 år eldre enn henne - i løpet av Sesong 2. Imidlertid blir paret gjensidig enige om å avslutte forholdet deres etter å ha innsett at Richard ikke ønsker seg flere barn. Hans egne barn fra tidligere ekteskap var allerede vokst opp (og fått deres egne barn) på dette tidspunktet, samtidig som Monica ikke har noen barn selv - men ønsker seg veldig å få barn en dag.
Monica møtte Joey første gang da han ble romkamerat med Chandler, som bodde rett over gangen for Monica. Monica er «mammaen» i gjengen. Hun passer alltid på de andre og lager thanksgiving-middag til dem hvert år. Monica har et utviklet konkurranse-instinkt; spesielt overfor broren Ross. Hun har også en stor lidenskap for rydding, vasking og organisering og ser på pakking som noe av det morsomste i verden. Hun rydder når hun blir stresset. Monica og Chandler adopterer tvillinger i sesong 10. Tvillingene heter Erica og Jack. Erica er oppkalt etter kvinnen de adopterte tvillingene av. Jack er oppkalt etter faren til Monica og Ross.
=== Ross Eustace Geller ===
Ross (spilt av David Schwimmer) har en doktorgrad i paleontologi. Hans fulle navn er Ross Eustace Geller, og han jobber på et museum. Han får senere i serien jobb som foreleser på et universitet. Ross er Monicas storebror. I første sesong av serien har Ross en ape han kaller Marcel, men han må senere gi den fra seg. Ross går gjennom tre skilsmisser og har to barn utenfor ekteskap. Han har en gutt kalt Ben med sin første kone som forlot ham da hun fant ut at hun var lesbisk. I tillegg har han en jente med Rachel. Ross og Rachel var i en lang periode sammen og forholdet mellom dem er komplisert gjennom hele serien, men det ender med at de finner sammen igjen til slutt. Ross' andre kone heter Emily. Etter å ha kjent hverandre i bare noen få uker bestemmer de seg for å bli gift. Emily føler seg truet av Rachel og vil at Ross skal kutte all kontakt med henne. Ross finner ut at han ikke kan gjøre det, så han bestemmer seg for å beholde Rachel som venn og skille seg fra Emily. Senere gifter Ross og Rachel seg i Vegas da de var fulle. Ross får et barn med Rachel i løpet av de siste sesongene. Ungen ble en jente kalt Emma.
=== Joseph Francis Tribbiani ===
Joey (spilt av Matt LeBlanc) jobber som skuespiller, og har vært borti både teater, film og TV-serier. Hans store rolle er Dr. Drake Ramoray i I gode og onde dager. Han mener at å opptre på radio bare er for stygge mennesker. Joeys interesser er for det meste mat og damer, som han ikke har noen problemer med å skaffe. På et stadium i serien er Joey sammen med Rachel, men forholdet ender fort. Joey kommer inn i serien som Chandlers nye romkamerat, men blir raskt en del av gjengen. Han ser alltid på Chandler som sin bestevenn. Han gifter seg aldri, men frir til både Phoebe og Rachel fordi han tror de er gravide. Noen av de få seriøse forholdene han har i serien er med Rachel, Charlie, Kathy og Kate.
Før Monica og Chandlers bryllup, når de to innrømmer at de har problemer med å finne en passende kandidat til å gjennomføre bryllupsseremonien deres, melder Joey seg frivillig til denne rollen. Han blir deretter ordinert som prest over Internett, for å gi ham rett til å utføre ekteskapet deres. Han har tilsynelatende beholdt denne rollen frem til sesong 10 når han utfører seremonien for Phoebes bryllup. Joey har syv søstre (Veronica, Mary Angela, Mary Theresa, Gina, Dina, Tina og Cookie). Han kommer fra en italiensk/amerikansk familie, hvor han er den eneste sønnen. Som skuespiller er han ikke særlig vellykket. Han leter stadig etter arbeid. Hans roller varierer fra Doctor Drake Ramoray til Al Pacinos rumpe. Den mest kjente rollen hans er Doctor Drake Ramoray i såpeserien Days of Our Lives, men på grunn av egenrådig oppførsel ble han skrevet ut av showet. Rollefiguren hans kom senere tilbake igjen som kvinne. I sesong 7 var han nominert til en Soapie for beste tilbakevendende mannlige skuespiller, men vant den ikke.
Noen av Joeys andre jobber har inkludert å selge juletrær, og kle seg ut som julenisse ved et kjøpesenter i desember, arbeide som reiseleder ved Museum of Natural History hvor Ross Geller jobbet, tilby parfyme-prøver til kunder på et varehus, og som romersk kriger ved restauranten Caesar's Palace i Las Vegas. Han jobber også på restauranten «Alessandro's» i en episode, hvor Monica Geller var kjøkkensjef. Men Monica ansetter ham bare fordi hun hadde planer om å snart gi ham sparken, i forsøk på å skremme alle de andre ansatte som ikke respekterte henne. Men Joey får inn så mye tips fra kundene deres, og trekker seg fra avtalen med Monica - før han innser hvor viktig det var for Monica å gi ham sparken. Deretter setter han seg opp til å bli sparket dagen etter.
Han bruker en episode på å jobbe med Chandler som data-behandler. Men han behandler denne jobben som en skuespille-rolle, hvor han skaper seg en kompleks bakgrunnshistorie for karakteren sin. Men Chandler begynner snart å mislike dene karakteren, når Joey begynner å gjøre det bedre enn Chandler på jobb. Joey jobbet også en liten stund som servitør på kafeen Central Perk. Det var Gunther som fikk Joey til å ta jobben. Noe annet Joey gjorde når han ikke hadde penger, var å donere sæd. Han jobbet også litt som julenissens hjelper, og har også solgt juletrær. Joey har peiling på damer og hjelper gjerne andre med dame-triksene sine.
=== Phoebe Buffay ===
Phoebe (spilt av Lisa Kudrow) hadde alt annet enn en normal oppvekst, som førte til at hun er naiv og uskyldig i mange sammenhenger i serien. Hun kommer med mange rare ideer og har en uvanlig fortid, som aldri helt blir avslørt. Allikevel blir det indikert blant annet at hun har levd på gaten, ranet personer (deriblant Ross da han var liten) og reist verden rundt. Faren til Phoebe stakk av da hun var liten, og kvinnen som hun trodde var moren hennes begikk selvmord med karbonmonoksid-forgiftning da Phoebe var 13 år. Hun flyttet til New York og bodde i en bil sammen med en ung mann, som også begikk selvmord litt senere - så hun var helt alene. Stefaren hennes sitter i fengsel. Senere i serien viser det seg imidlertid at Phoebes biologiske mor fremdeles lever. Phoebe har en tvilling-søster, Ursula (også portrettert av Lisa Kudrow) som jobber som servitør og porno-skuespiller. Phoebe har vist seg å ha et veldig anstrengt forhold til Ursula, som ble født ett minutt før enn henne. Når Ursula opptrer i porno-filmer under Phoebes navn, løser Phoebe inn Ursulas lønnsslipper.
I episoden "The One with Phoebe's Husband" fra den andre sesongen blir det avslørt at Phoebe tidligere var gift med en kanadisk isdanser, Duncan Sullivan (spilt av Steve Zahn) i seks år - for å hjelpe ham med å immigrere til USA. De trodde at han var homofil, og tar ut skilsmisse når han innser at han faktisk er heteroseksuell - og ønsker å gifte seg med en annen kvinne. Til forferdelse for vennene hennes (spesielt paleontologen Ross Geller) tror Phoebe på en rekke trendy New Age-ideer og annen overtro i løpet av hele serien. Hun er overbevist om at hun kan føle tilstedeværelsen av sin døde bestemor i sin gamle leilighet. Hun aner ånden til moren sin i en katt som tilhører en annen familie. Hun forsøker også å lese fremtiden sin i te-blader, og hun avviser Charles Darwins evolusjonsteori.
I tillegg dukker det opp en halvbror, Frank Buffay Jr, i løpet av serien, men de møtes for første gang i episode 6, sesong 2 uten at de vet om hverandre. Frank og kona får problemer med å få barn selv, så Phoebe ender opp med å bære fram barnet deres. Barnet viser seg å være trillinger. Phoebe jobber som massøse. Phoebe gifter seg i 10. og siste sesong med Mike Hannigan, og i episode 12 blir bryllupet avlyst på grunn av en snøstorm, men de klarer å få gjennomført det med det de hadde.
=== Rachel Karen Green ===
Rachel (spilt av Jennifer Aniston) kommer inn i serien etter å ha forlatt Barry ved alteret, mannen hun skulle gifte seg med. Rachel har vokst opp i en rik familie og er temmelig bortskjemt. Hun flytter inn hos Monica og får etterhvert jobb som servitør på kaffebaren Central Perk, der vennene henger. Hun finner snart ut at dette ikke er jobben for henne og får til slutt jobb hos Bloomingdales før hun ender opp som innkjøper hos Ralph Lauren. Rachel får sparken av sjefen sin på grunn av et møte med en såkalt Gucci-mann. Rachel treffer på sin gamle flørt Mark, og over en middag blir Rachel tilbudt en jobb hos Louis Vuitton i Paris, som hun bestemmer seg for å ta, men litt senere ombestemmer seg og ender opp med Ross. Rachel har to søstre, Amy Green (Christina Applegate) og Jill Green (Reese Witherspoon), som kommer på besøk et par ganger i serien. Rachel har et kortvarig «ekteskap» med Ross, en konsekvens av en tur til Las Vegas. Som resultat av en annen kveld med mye alkohol senere i serien, får de en datter, Emma.
=== Chandler Muriel Bing ===
Chandler (spilt av Matthew L. Perry) er den morsomme i gjengen. Han jobber som dataprosesserer. Chandler har hatt en dårlig oppvekst siden foreldrene skilte seg fordi faren oppførte seg litt «annerledes» og ble med i et dragshow i Las Vegas sammen med andre menn som ham. Han har problemer med å forplikte seg i forhold, forårsaket av å vokse opp i et ødelagt hjem uten anelse om hvordan et stabilt ekteskap egentlig ser ut. Han kan også være nevrotisk og ekstremt defensiv på grunn av dette. Chandler assosierer også alt som knytter seg til foreldrenes skilsmisse i et negativt lys, spesielt Thanksgiving fordi foreldrene hans under middagen avslører at de er separert - og at faren hans planlegger å reise sin vei sammen med en annen, yngre mann. Chandler begynte å røyke sigaretter når han var ni år gammel, like etter at foreldrene kunngjorde skilsmissen deres. Chandler begynner å røyke igjen i løpet av den første sesongen, etter å ha unngått røykingen i tre år. Han gjør en ganske god jobb med å kontrollere vanene sine gjennom hele serien, selv om han noen ganger ikke klarer motstå fristelsen.
Chandler er den av personene i vennegjengen som har minst drag på damene, men i løpet av serien finner han sammen med Monica. De gifter seg, og i aller siste episode kommer tvillingene de adopterer. Chandler er halvt svensk, og halvt skotsk. I sesong 2 avslører Monica til gjengen at Chandler har en tredje brystvorte. I løpet av de siste sesongene sier Chandler opp jobben sin i Tulsa, men får jobb igjen som juniortekstforfatter i reklamebransjen. Chandler og Monica flytter sammen, men til slutt flytter Chandler og Monica sammen i et hus ved Escrow.
== Sesongsammendrag ==
Sammendrag for hver av de ti sesongene.
=== Sesong 1 ===
Den første sesongen i serien introduserer de seks hovedpersonene: Rachel, Monica, Phoebe, Joey, Chandler og Ross. Rachel ankommer Central Perk etter å ha rømt fra sitt bryllup med Barry og flytter inn i leiligheten til sin beste venninne fra videregående, Monica Geller. Ross, som har vært forelsket i Rachel helt siden videregående, prøver stadig å fortelle Rachel at han elsker henne, mens hans lesbiske eks-kone, Carol, venter barnet sitt. Joey blir presentert som en mindre vellykket skuespiller, mens Phoebe jobber som massør. Chandler slår opp med kjæresten Janice (Maggie Wheeler), som ofte kommer tilbake i senere sesonger. Mot slutten av sesongen avslører Chandler ved et uhell at Ross elsker Rachel, og hun innser øyeblikkelig at hun føler det på samme måte. Sesongen avsluttes med Rachel venter på flyplassen for Ross sin tilbakekomst fra en tur.
=== Sesong 2 ===
Sesong 2 fortsetter der forrige sesong sluttet. Rachel venter på Ross, men han kommer med en ny kjæreste ved navn Julie. Etter hvert i sesongen forteller Rachel til Ross at hun er blitt forelsket i han, og de blir endelig sammen etter flere komplikasjoner. Monica innleder et forhold til farens gode venn, den 21 år eldre Richard Bruke, men forholdet tar slutt da Richard ikke ønsker å få barn. Phoebe stifter bekjentskap med sin biologiske familie og fortsetter også som sangerinne på Central Perk. Joey får endelig fart på skuespillerkarrieren med rollen som «Dr Drake Ramoray» i såpeoperaen «Days of Our Lives», men lykken er kortvarig. Joey flytter ut for en periode, og Chandler får en ny romkamerat som viser seg å være gal.
=== Sesong 3 ===
Monica havner i depresjon etter å ha slått opp med Richard og gjør hva som helst for å finne tilbake til normalen. Rachel får seg ny jobb, og forholdet mellom henne og Ross tar slutt etter at Ross er utro da han trodde de hadde en pause. Phoebe møter både broren sin og sin biologiske mor for første gang. Joey og Chandler skaffer seg både en and og en kylling som skaper både glede og frustrasjoner.
=== Sesong 4 ===
Ross og Rachel finner tilbake til hverandre, men ikke for mange dagene. Ross treffer etter hvert britiske Emily som han forlover seg med. Rachel forelsker seg i en kunde og gjør hva som helst for å gjøre et godt inntrykk. Phoebe blir spurt om å være surrogatmor for broren og hans kone og sier ja til tilbudet. Joey og Chandler bytter leilighet med Monica og Rachel etter et veddemål, og Chandler forelsker seg i Joeys kjæreste, noe som resulterer i at han må tilbringe Thanksgiving i en kasse.
=== Sesong 5 ===
Ross blir gift med Emily, men etter å ha sagt feil navn ved alteret nekter Emily å snakke med ham. Monica og Chandler har begynt å date i all hemmelighet etter de hadde en affære i London under Ross' bryllup, og senere i sesongen finner Joey ut av dette og hjelper dem med å holde dette skjult for resten av gjengen. Ross begynner etter hvert å treffe andre damer igjen. Joey får hovedrollen i en film, men Chandler sier at han ikke tror dette kommer til å bli noe stort med et uhell, så Joey blir veldig sur på ham. Joey's film blir lagt ned, og han får en jobb på et casino i Vegas. Monica og Chandler forteller de andre at de er sammen, og i slutten av sesongen reiser de to til Vegas, som et 1-årsjubileum, men Phoebe vil bli med siden hun ikke ble med til London fordi hun bar Frank jr. og Alice's trillinger, så alle bestemmer seg for å reise sammen og overrasker Joey. Ross og Rachel tar fly ut dagen etter fordi de er opptatt med jobb og annet kvelden resten skulle reise. I Vegas gifter Ross og Rachel seg mens de er veldig fulle, men senere i sesong 6 prøver de å få det annulert.
=== Sesong 6 ===
Ross og Rachel oppdager at de er gift, og Ross sier at han har fått det annulert, noe han ikke har, så det blir problemer av det senere. Ross har fortsatt følelser for henne, så han ber henne om å flytte inn hos seg, fordi Monica og Chandler skal flytte sammen, så Rachel må flytte ut. Joey får sin egen tv-serie kalt: MAC and C.H.E.E.S.E, men det går ikke så bra. Ross begynner å date og blir sammen med en av studentene som tar hans timer, men han får problemer med faren hennes, som Rachel begynner å date samtidig. Phoebe er den eneste som vet at Chandler kommer til å fri til Monica, så hun hjelper til med å få alt i stand. Chandler roter til ting ved å si at han ikke liker ekteskap for å forvirre Monica så det skal bli en overraskelse når han frir. Monica drar for å se Richard, hennes gamle kjæreste, og Chandler tror han har mistet henne.
=== Sesong 7 ===
Monica og Chandler er forlovet og gjør alt klart for bryllupet. Ross prøver å lære sønnen, Ben, om Chanukka, men Chandler ødelegger det for Ross. Rachel er den siste til å bli 30 år, og hun vet ikke hva hun skal gjøre med livet sitt, så hun bestemmer seg for å ende ting med Tag, assistenten hennes som hun ble sammen med, for å begynne å finne en mann hun kan være med. Joey kommer tilbake til Days og Our Lives som en av de andre rollefigurene som snart får sparken. De er i ferd med å fullføre bryllupet til Monica og Chandler, men så finner noen ut at Monica er gravid.
=== Sesong 8 ===
De i gjengen trodde at Monica var gravid, men det viste seg at det var Rachel som var gravid med Ross' barn. Joey frir til Phoebe da jentene sier det er henne som er gravid. Senere frir han til Rachel. De andre prøver å overtale henne til å si hvem som er faren, men hun vil ikke si det før hun har sagt det til ham selv. Vennene tror det er Tag, så de tilkaller ham, og han vil at de skal bli sammen igjen, men Rachel sier at hun er gravid. Senere går hun på en date med en skuespiller, men Ross er livredd for at noe skal skje med barnet. Rachel flytter senere inn til Ross slik at han kan få med seg alt som skjer med henne og barnet i magen. Phoebe blir sammen med eksforloveden til tvillingsøsteren Ursula, men det funker ikke fordi hun og Ursula er så like. Ross blir sammen med Mona, men blir bekymret for at det går for fort mellom dem. Chandler finner Monicas hemmelige skap og prøver å få det opp, og det viser seg at det var et eneste rot. Joey er forelsket i Rachel og sier det til slutt til Ross, som friker helt ut. Etter hvert sier Ross at han kan få lov til å være med henne, men han gjør ingenting med det.
=== Sesong 9 ===
Rachel får Emma, barnet til Ross. Chandler har blitt forflyttet til Tulsa i Oklahoma og kommer innimellom hjem. Rachel blir med Phoebe til en bar og gir nummeret hennes til noen gutter, mens Ross er hjemme sammen med kjæresten til Phoebe, Mike. Rachel tenkte at det ville blitt dumt om Ross fikk vite det, så de fikk Mike til å bli litt lenger for å hindre at han tok telefonen om han ringte. Chandler blir sittende fast på kontoret i Tulsa med en jente som prøver seg på han, mens Monica er hjemme og er bekymret for at noe skulle skje mellom dem.
=== Sesong 10 ===
Den tiende sesongen avslutter flere langvarige historier. Charlie bryter med Ross for å komme tilbake sammen med sin eks-kjæreste. Joey og Rachel prøver å hanskes med Ross sine følelser med tanke på at de to er sammen og bestemmer seg til slutt at det vil være best å være bare venner. Phoebe og Mike gifter seg midt i sesongen utenfor Central Perk. Monica og Chandler vil adoptere et barn og blir valgt av Erica (Anna Faris) som foreldre til sitt ufødte barn. I serieavslutningen føder Erica tvillinger til stor overraskelse for Monica og Chandler. De kaller gutten Jack (etter Monica far) og jenta Erica (oppkalt etter sin biologiske mor). Monica og Chandler forbereder seg til å flytte til forstedene, og Joey blir opprørt av endringene i livet sitt. Rachel får sparken fra jobben sin og takker ja et nytt jobbtilbud i Paris, men Ross innser han elsker henne og kommer etter henne på flyplassen. Rachel innser at hun elsker ham også og avbryter turen til Paris. De blir enige om å bo hos Ross. Serien avsluttes med at alle vennene pluss Monica og Chandler sine nye babyer forlater leiligheten på vei til Central Perk for en siste kopp kaffe. Kameraets siste visning er alle karakterenes nøkler til leiligheten på kjøkkenbenken med et siste bilde av døren som er lukket.
== Hovedrolleinnehavere ==
Jennifer Aniston (Rachel Karen Green)
Courteney Cox (Monica E. Geller)
Lisa Kudrow (Phoebe Buffay), spiller også tvillingsøsteren Ursula
Matt LeBlanc (Joseph Francis Tribbiani Jr)
Matthew L. Perry (Chandler Muriel Bing)
David Schwimmer (Ross Eustace Geller), er også med i en episode hvor han spiller Russ.
=== Andre skuespillere ===
Elliott Gould (Jack Geller)
Christina Pickles (Judy Geller)
James Michael Tyler (Gunther)
Jane Sibbett (Carol Willick)
Jessica Hecht (Susan Bunch)
Maggie Wheeler (Janice)
June Gable (Estelle Leonard)
=== Gjesteskuespillere ===
Christina Applegate
David Arquette
Hank Azaria
Alec Baldwin
Helen Baxendale
Richard Branson
George Clooney
Billy Crystal
Jon Favreau
Sarah Ferguson
Teri Garr
Adam Goldberg
Jill Goodacre
Elliott Gould
Charlton Heston
Penn Jillette
Ralph Lauren
Hugh Laurie
Jon Lovitz
Elle Macpherson
Gary Oldman
Emily Osment
Brad Pitt
Sean Penn
Freddie Prinze jr.
Giovanni Ribisi
Denise Richards
Julia Roberts
Paul Rudd
Isabella Rossellini
Winona Ryder
Susan Sarandon
Jennifer Saunders
Tom Selleck
Charlie Sheen
Brooke Shields
Cole Sprouse
Ben Stiller
Kathleen Turner
Jean-Claude Van Damme
Robin Williams
Bruce Willis
Reese Witherspoon
Noah Wyle
Leah Remini
Ellen Pompeo
== Steder ==
=== Central Perk ===
Central Perk er den plassen de seks vennene bruker å henge. Mye av dialogen foregår på denne kaféen. Central Perk er arbeidsplassen til Gunther (James Michael Tyler) som er forelsket i Rachel. Gunther fikk faktisk ikke sin første replikk før episode 9 i sesong 2 og hadde heller ikke noe navn før i sesong 2.
Kunsten på Central Perk blir forandret hver tredje episode. Den kjente, oransje sofaen vennene alltid sitter i ble funnet i kjelleren til Warner Bros. studio.
Central Perk er basert på kaféen Manhattan Cafe i New Yorks West Village.
=== Joey og Chandlers leilighet ===
Adresse: 495 Grove St. Apt. 19, New York, NY 10001.
=== Monica og Rachels leilighet ===
Adresse: 495 Grove St. Apt 20, New York, NY 10001.
Rammen rundt kikkehullet i døren var opprinnelig et speil som ble knust av en i crewet ved et uhell.
De bestemte seg for å la det henge der fordi det så bra ut allikevel.
=== Phoebes leilighet ===
Adresse: 5 Morton St. Apt. 14
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Friends (1994 TV series) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Friends – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Venner for livet på Internet Movie Database
(no) Venner for livet hos Filmfront
(en) Venner for livet på AllMovie
(en) Venner for livet på Rotten Tomatoes
(en) Venner for livet på Metacritic | Venner for livet er en norsk drama- og familiefilm fra 2005 regissert av Arne Lindtner Næss. Hovedrollene innehas av Magnus Solhaug og Sunaina Jassal. | 201,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dilmun | 2023-02-04 | Dilmun | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bahrain', 'Kategori:Historiske stater og riker i Midtøsten', 'Kategori:Midtøstens historie', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dilmun (akkadisk Tilmun, gresk Týlos) er det sumeriske navnet på et paradisisk og myteomspunnet land, som trolig i dag er øya Bahrain. I sumerisk mytologi var det et hellig sted i den østlige ytterkant av verden og hjemstedet til den vise Upnapischtim som ifølge sagnene var om lag like gammel som Metusjalah. Stedet er beskrevet i Gilgamesjeposet på leirtavlene som er gravd ut fra biblioteket etter assyrerkongen Asurbanipal (688–ca. 527 f. Kr.) i Ninive.
Oversettelsen fra kileskrift beskriver stedet: Der (i Dilmun) dreper ingen løve, røver ingen ulv lam, der jamrer ingen syke, de er syke, eller et gammelt menneske, det er gammelt. Dilmun er et velsignet land.
I bronsealderen vokste Bahrain til et betydelig handelssentrum mellom rikene rundt Indus og den fruktbare halvmåne. En grunn var at der var adgang til ferskvann fra artesiske brønner.Akkaderkongen Sargon og det elamske riket hadde tette forbindelser.
Arkeologer var lenge usikre på om de spor som fantes av tidligere kulturer var fra det historiske Dilmun. Den danske arkeologen P.V. Glob var i sin tid med på utgravningene og følte seg rimelig sikker på at det de fant i Bahrain stammet fra denne kulturen.
| Dilmun (akkadisk Tilmun, gresk Týlos) er det sumeriske navnet på et paradisisk og myteomspunnet land, som trolig i dag er øya Bahrain. I sumerisk mytologi var det et hellig sted i den østlige ytterkant av verden og hjemstedet til den vise Upnapischtim som ifølge sagnene var om lag like gammel som Metusjalah. Stedet er beskrevet i Gilgamesjeposet på leirtavlene som er gravd ut fra biblioteket etter assyrerkongen Asurbanipal (688–ca. 527 f. Kr.) i Ninive.
Oversettelsen fra kileskrift beskriver stedet: Der (i Dilmun) dreper ingen løve, røver ingen ulv lam, der jamrer ingen syke, de er syke, eller et gammelt menneske, det er gammelt. Dilmun er et velsignet land.
I bronsealderen vokste Bahrain til et betydelig handelssentrum mellom rikene rundt Indus og den fruktbare halvmåne. En grunn var at der var adgang til ferskvann fra artesiske brønner.Akkaderkongen Sargon og det elamske riket hadde tette forbindelser.
Arkeologer var lenge usikre på om de spor som fantes av tidligere kulturer var fra det historiske Dilmun. Den danske arkeologen P.V. Glob var i sin tid med på utgravningene og følte seg rimelig sikker på at det de fant i Bahrain stammet fra denne kulturen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bibby, Geoffrey: Dilmun. Die Entdeckung der ältesten Hochkultur. Rowohlt, Reinbek 1973, ISBN 3-498-00440-9 | Dilmun (akkadisk Tilmun, gresk Týlos) er det sumeriske navnet på et paradisisk og myteomspunnet land, som trolig i dag er øya Bahrain. I sumerisk mytologi var det et hellig sted i den østlige ytterkant av verden og hjemstedet til den vise Upnapischtim som ifølge sagnene var om lag like gammel som Metusjalah. | 201,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christen_Collin | 2023-02-04 | Christen Collin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske litteraturprofessorer', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christen Christian Dreyer Collin (født 25. november 1857 i Trondheim, død 1. april 1926 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker.Collin ble student i 1875 og tok embetseksamen i 1887, etter 12 år som student. Etter en lengre reise i utlandet deltok han i 1892 i utgivelsen av Nyt Tidsskrift. Ny Række, hvor han skrev en rekke artikler om norske og utenlandske diktere. I 1895 ble han dosent og i 1914 ekstraordinær professor i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. I 1918 stiftet han Atlantis, et europeisk orientert tidsskrift med vekt på litteratur, kunst og samfunnsutvikling, som han redigerte frem til 1924.
I 1894 skrev Collin en serie artikler i Verdens Gang om kunstens forhold til moralen. Dette ga støtet til en voldsom polemikk med en rekke fremragende kritikere og forfattere: Gunnar Heiberg, Nils Kjær, Arne Garborg og Georg Brandes. Collin hevdet i all sin tid at kunsten har til oppgave å fremme livet, og at den derfor svikter sin oppgave om den ikke tar hensyn til moralen.
Collin var venn og beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Om ham skrev han den to binds biografien Bjørnstjerne Bjørnson (1902–07). Han hadde tenkt å skildre hele dikterens liv, men nådde aldri lenger enn til Bjørnsons reise til Roma i 1860. Hans brevveksling med Bjørnson ble utgitt i 1937 av søsteren Dagny Bjørnson Sautreau (1876–1974).
Under første verdenskrig var Collin en av de ivrigste forsvarerne av ententen i Norge. I 1918 foreslo han for eksempel at Nobels fredspris burde gå til marskalk Foch. De siste årene av sitt liv var han engasjert i kulturkampen også i biologisk forstand. Han var tilknyttet Den rådgivende norske komité for rasehygiene (også kalt eugenikk), og fra 1925 var han norsk representant i International Federation of Eugenics Organizations.
| Christen Christian Dreyer Collin (født 25. november 1857 i Trondheim, død 1. april 1926 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker.Collin ble student i 1875 og tok embetseksamen i 1887, etter 12 år som student. Etter en lengre reise i utlandet deltok han i 1892 i utgivelsen av Nyt Tidsskrift. Ny Række, hvor han skrev en rekke artikler om norske og utenlandske diktere. I 1895 ble han dosent og i 1914 ekstraordinær professor i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. I 1918 stiftet han Atlantis, et europeisk orientert tidsskrift med vekt på litteratur, kunst og samfunnsutvikling, som han redigerte frem til 1924.
I 1894 skrev Collin en serie artikler i Verdens Gang om kunstens forhold til moralen. Dette ga støtet til en voldsom polemikk med en rekke fremragende kritikere og forfattere: Gunnar Heiberg, Nils Kjær, Arne Garborg og Georg Brandes. Collin hevdet i all sin tid at kunsten har til oppgave å fremme livet, og at den derfor svikter sin oppgave om den ikke tar hensyn til moralen.
Collin var venn og beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Om ham skrev han den to binds biografien Bjørnstjerne Bjørnson (1902–07). Han hadde tenkt å skildre hele dikterens liv, men nådde aldri lenger enn til Bjørnsons reise til Roma i 1860. Hans brevveksling med Bjørnson ble utgitt i 1937 av søsteren Dagny Bjørnson Sautreau (1876–1974).
Under første verdenskrig var Collin en av de ivrigste forsvarerne av ententen i Norge. I 1918 foreslo han for eksempel at Nobels fredspris burde gå til marskalk Foch. De siste årene av sitt liv var han engasjert i kulturkampen også i biologisk forstand. Han var tilknyttet Den rådgivende norske komité for rasehygiene (også kalt eugenikk), og fra 1925 var han norsk representant i International Federation of Eugenics Organizations.
== Familie ==
Han var sønn av inspektør Georg Fredrik Collin (død 1867) og Marie Fredrikke Dreyer (1833–1901). Han giftet seg i 1894 med Astrid Greve (1874–1947) av Greve (slekt).
== Verker ==
Kunsten og Moralen (1894)
Studier og portræter (1901)
Bjørnstjerne Bjørnson (1902–07)
Leo Tolstoi og Nutidens Kulturkrise (1910)
Brorskabets religion og den nye livs-videnskab (1912)
Kampen om Kærlighed og Kunst (1913)
Det geniale Menneske (1914)
Vintersolhverv (1916)
Verdenskrigen og det store tidsskifte (1917)
Livskunst (1917)
Den hvite mands siste chance (1921)
Ved en ny tids frembrud (1922)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Digitaliserte bøker av Collin og om Collin hos Nasjonalbiblioteket. | Christen Christian Dreyer Collin (født 25. november 1857 i Trondheim, død 1. | 201,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_1979 | 2023-02-04 | Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1979 | ['Kategori:1979 i Asia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1979', 'Kategori:Fotball i India', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1979', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i India'] | Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1979 ble arrangert i Calicut (nåværende Kozhikode) i India. Det var det tredje arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Dette sluttspillet var spesielt fordi alle spilte i en gruppe, og fordi India stilte med to lag, Nordre India og Sør-India. Australia stilte som Vest-Australia.
Taiwan slo (Sør-)India i finalen og asiatiske mestre for andre gang på rad.
| Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1979 ble arrangert i Calicut (nåværende Kozhikode) i India. Det var det tredje arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Dette sluttspillet var spesielt fordi alle spilte i en gruppe, og fordi India stilte med to lag, Nordre India og Sør-India. Australia stilte som Vest-Australia.
Taiwan slo (Sør-)India i finalen og asiatiske mestre for andre gang på rad.
== Gruppespill ==
De seks landene som deltok: Nord-India, Sør-India, Hongkong, Malaysia, Taiwan og Vest-Australia ble plassert i en gruppe. De fire beste gikk videre til semifinalen.
Vest-Australia slo Malaysia og Nord-India, men resultatet er uvisst.
== Finalespill ==
=== Semifinale ===
=== Bronsefinale ===
=== Finale ===
== Eksterne lenker ==
Resultater og tabeller Fra RSSSF.com | Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1979 ble arrangert i Calicut (nåværende Kozhikode) i India. Det var det tredje arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. | 201,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_Vajdi%C4%8D | 2023-02-04 | Bernard Vajdič | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Celje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske alpinister'] | Bernard Vajdič (født 18. september 1980 i Celje) er en slovensk alpinist. Han har spesialisert seg i slalåm og storslalåm.
Han debuterte i verdenscupen 31. oktober 1999 i storslalåmrennet i Tignes, der han ikke greide å kvalifisere seg til finaleomgangen. Senere i sesongen deltok han i junior-VM i Québec, der han tok sølv i storslalåm bak østerrikeren Georg Streitberger.
Han tok sine første poeng i verdenscupen 20. februar 2004, da han ble nr. 26 i storslalåm i Kranjska Gora.
17. desember 2007 oppnådde han sitt hittil (per 7. januar 2009) beste resultat med en femteplass i slalåmrennet i Alta Badia.
Vajdič representerte Slovenia under OL 2006 i Torino, i OL 2010 i Vancouver og i tre verdensmesterskap 2005, 2007 og 2009.
| Bernard Vajdič (født 18. september 1980 i Celje) er en slovensk alpinist. Han har spesialisert seg i slalåm og storslalåm.
Han debuterte i verdenscupen 31. oktober 1999 i storslalåmrennet i Tignes, der han ikke greide å kvalifisere seg til finaleomgangen. Senere i sesongen deltok han i junior-VM i Québec, der han tok sølv i storslalåm bak østerrikeren Georg Streitberger.
Han tok sine første poeng i verdenscupen 20. februar 2004, da han ble nr. 26 i storslalåm i Kranjska Gora.
17. desember 2007 oppnådde han sitt hittil (per 7. januar 2009) beste resultat med en femteplass i slalåmrennet i Alta Badia.
Vajdič representerte Slovenia under OL 2006 i Torino, i OL 2010 i Vancouver og i tre verdensmesterskap 2005, 2007 og 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bernard Vajdič – Olympedia
(en) Bernard Vajdič – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bernard Vajdič – FIS (alpint)
(en) Bernard Vajdič – ski-db.com | | fødested = Celje | 201,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6644 | 2023-02-04 | Fylkesvei 6644 | ['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Skaun'] | Fylkesvei 6644 (Fv6644) går mellom Buvika og Ilhaugen i Skaun kommune. Veien er 2,4 km lang.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 801 (Sør-Trøndelag).
| Fylkesvei 6644 (Fv6644) går mellom Buvika og Ilhaugen i Skaun kommune. Veien er 2,4 km lang.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 801 (Sør-Trøndelag).
== Kommuner og knutepunkter ==
Skaun
Buvikåsvegen
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6644
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 6644 (Fv6644) går mellom Buvika og Ilhaugen i Skaun kommune. Veien er 2,4 km lang. | 201,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elin_%C3%98rjas%C3%A6ter | 2023-02-04 | Elin Ørjasæter | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Høyskolen Kristiania', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere', 'Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser'] | Elin Ørjasæter (født 1962) er en norsk rådgiver, lektor, forfatter og foredragsholder.
Ørjasæter ble cand.philol. fra Universitetet i Oslo i 1989 med hovedfag i samfunnsgeografi.
Hun arbeidet frilans som bokanmelder i Dagbladet i sine yngre år (1977–1980) og arbeidet deltid for NTB under studiene. Fra 1989 til 1994 jobbet hun som forhandler og avdelingsleder for PRIFO. I 1994 fikk hun stillingen som informasjonssjef i Sparebanken NOR. Hun ble der frem til 1998 og var deretter noen år «hodejeger» i selskapene Mercuri Urval og Hartmark Consulting. I 2000 etablerte hun Ørjasæter A/S som startet innenfor medier/teknologi og deretter spesialiserte seg innenfor topplederstillinger i kulturlivet, da med ektemannen som aktiv medeier. Høsten 2004 solgte Ørjasæter og Horvei Ørjasæter AS til det nystartede Visindi, etablert av tre utbrytere fra Mercuri Urval. Hun var personaldirektør i Damm forlag 2005-2007. Etter en kort periode igjen som «hodejeger» i Hartmark Consulting i 2007, arbeidet hun fra 2007 til 2012 som kommentator i økonominettavisen E24. I 2012 ble hun kommunikasjonsrådgiver for Burson-Marsteller, men sluttet der etter bare tolv uker. I 2012 ble hun ansatt som førstelektor og fra 2019 som dosent ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.Ørjasæter har deltatt i en rekke TV-program som politisk debattant og kommentator innen arbeidsliv, og i talkshows som Skavlan og Nytt på nytt. Hun har også deltatt to sesonger av dokusåpen Luksusfellen på TV3 og som Jon Hustads makker i det selverklært «høyrevridde» aktualitetsprogrammet Harde Fakta som gikk høsten 2012 på TV 2. De senere årene har hun i tillegg til politisk debatt også deltatt i underholdningsprogrammer, blant annet i Skal vi danse høsten 2021.
Hun debuterte som forfatter i 1992 med barneboka Larry, som fikk Debutantprisen og ble oversatt til svensk, dansk, tysk og nederlandsk. Hennes andre barnebok var Ikke ta Maika som utkom i 1994. De senere årene har hun skrevet fagbøker om ledelse og arbeidsliv.
Hun har hatt styreverv i Litteraturfestivalen på Lillehammer og i Olav Thon Eiendom ASA og satt i Kringkastingsrådet fram til hun trakk seg 28. august 2017.Ørjasæter er datter av litteraturkritikerne Tordis Ørjasæter og Jo Ørjasæter. Hun er gift med forfatter Nils Gullak Horvei.
| Elin Ørjasæter (født 1962) er en norsk rådgiver, lektor, forfatter og foredragsholder.
Ørjasæter ble cand.philol. fra Universitetet i Oslo i 1989 med hovedfag i samfunnsgeografi.
Hun arbeidet frilans som bokanmelder i Dagbladet i sine yngre år (1977–1980) og arbeidet deltid for NTB under studiene. Fra 1989 til 1994 jobbet hun som forhandler og avdelingsleder for PRIFO. I 1994 fikk hun stillingen som informasjonssjef i Sparebanken NOR. Hun ble der frem til 1998 og var deretter noen år «hodejeger» i selskapene Mercuri Urval og Hartmark Consulting. I 2000 etablerte hun Ørjasæter A/S som startet innenfor medier/teknologi og deretter spesialiserte seg innenfor topplederstillinger i kulturlivet, da med ektemannen som aktiv medeier. Høsten 2004 solgte Ørjasæter og Horvei Ørjasæter AS til det nystartede Visindi, etablert av tre utbrytere fra Mercuri Urval. Hun var personaldirektør i Damm forlag 2005-2007. Etter en kort periode igjen som «hodejeger» i Hartmark Consulting i 2007, arbeidet hun fra 2007 til 2012 som kommentator i økonominettavisen E24. I 2012 ble hun kommunikasjonsrådgiver for Burson-Marsteller, men sluttet der etter bare tolv uker. I 2012 ble hun ansatt som førstelektor og fra 2019 som dosent ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.Ørjasæter har deltatt i en rekke TV-program som politisk debattant og kommentator innen arbeidsliv, og i talkshows som Skavlan og Nytt på nytt. Hun har også deltatt to sesonger av dokusåpen Luksusfellen på TV3 og som Jon Hustads makker i det selverklært «høyrevridde» aktualitetsprogrammet Harde Fakta som gikk høsten 2012 på TV 2. De senere årene har hun i tillegg til politisk debatt også deltatt i underholdningsprogrammer, blant annet i Skal vi danse høsten 2021.
Hun debuterte som forfatter i 1992 med barneboka Larry, som fikk Debutantprisen og ble oversatt til svensk, dansk, tysk og nederlandsk. Hennes andre barnebok var Ikke ta Maika som utkom i 1994. De senere årene har hun skrevet fagbøker om ledelse og arbeidsliv.
Hun har hatt styreverv i Litteraturfestivalen på Lillehammer og i Olav Thon Eiendom ASA og satt i Kringkastingsrådet fram til hun trakk seg 28. august 2017.Ørjasæter er datter av litteraturkritikerne Tordis Ørjasæter og Jo Ørjasæter. Hun er gift med forfatter Nils Gullak Horvei.
== Bibliografi ==
Larry, Aschehoug (1992), barnebok
Ikke ta Maika, Aschehoug (1994), ungdomsbok
Lederboka : hodejegerens beste tips
Det glade vanvidd, Aschehoug (2011)
Bedre ledelse, Cappelen Damm (2013)
Er du en god sjef, Cappelen Damm (bok) og Trolltekst (e-bok) (2013)
Personalledelse og arbeidsrett (Fagbokforlaget, 3. utgave 2018, tidligere utgitt under tittelen Arbeidsrett for ledere).
Løsarbeidersamfunnet, medforfatter Line Eldring. (Cappelen Damm Akademisk, 2018)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elin Ørjasæter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Elin Ørjasæter på Internet Movie Database
(no) Elin Ørjasæters nettsted | Kristin Ørjasæter (født 8. februar 1959) er en norsk litteraturviter som er direktør for Norsk barnebokinstitutt i Oslo. | 201,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6700 | 2023-02-04 | Fylkesvei 6700 | ['Kategori:Fylkesveier i Trondheim', 'Kategori:Referanser til Ev6'] | Fylkesvei 6700 (Fv6700) går mellom Storugla og Lysklett i Trondheim kommune.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 924 (Sør-Trøndelag).
| Fylkesvei 6700 (Fv6700) går mellom Storugla og Lysklett i Trondheim kommune.
Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 924 (Sør-Trøndelag).
== Kommuner og knutepunkter ==
TrondheimBostadvegen
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6700
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 6700 (Fv6700) går mellom Storugla og Lysklett i Trondheim kommune. | 201,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Glob | 2023-02-04 | Johannes Glob | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske malere', 'Kategori:Dødsfall 14. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Kunststubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nakskov', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Johannes Einer Andersen Glob, (født 24. januar 1882 i Nakskov, død 14. juni 1955 i Hellerup) var dansk maler.
Han gikk i snekker- og malerlære i Nakskov, ble tatt inn ved Teknisk Skole i København og dimittert, gikk på Kunstakademiet i København fra 1901 til 1903.
Debuterte i 1905 på Charlottenborg med bildet Døden, en ung mann som føres bort av døden med timeglasset.
Hans sønn P.V. Glob var dansk riksantikvar og direktør for det danske nasjonalmuseet.
| Johannes Einer Andersen Glob, (født 24. januar 1882 i Nakskov, død 14. juni 1955 i Hellerup) var dansk maler.
Han gikk i snekker- og malerlære i Nakskov, ble tatt inn ved Teknisk Skole i København og dimittert, gikk på Kunstakademiet i København fra 1901 til 1903.
Debuterte i 1905 på Charlottenborg med bildet Døden, en ung mann som føres bort av døden med timeglasset.
Hans sønn P.V. Glob var dansk riksantikvar og direktør for det danske nasjonalmuseet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Johannes Glob på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon | Johannes Einer Andersen Glob, (født 24. januar 1882 i Nakskov, død 14. | 201,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scelidosaurus | 2023-02-04 | Scelidosaurus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dinosaurer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Scelidosaurus var en planteetende dinosaur som levde tidlig i jura-perioden. Scelidosaurus var en av de første panserdinosaurene. Den var på størrelse med en liten ku og var ingen stor dinosaur. Men den var sannsynligvis for tung til å løpe fra fiendene sine, så den brukte panseret til å forsvare seg med. Det bestod av rader med benknotter som sto ut av skinnet på ryggen, fra baksiden av skallen til haletippen. Da Scelidosaurus levde, var nok knottene dekket av et hornlag, og de var trolig svært spisse. Bena til Scelidosaurus var trolig kraftige og den gikk på alle fire.
Panserdinosaurene utviklet seg ikke før sent i jura og tidlig i kritt. Forskere har alltid trodd at Scelidosaurus må ha vært stamfaren til de typene som kom senere. To store grupper var kamøglene, for eksempel Stegosaurus, med rett oppstående plater og pigger på ryggen, og platedinosaurene, for eksempel Ankylosaurus , med vannrette skjold og pigger som stakk ut fra sidene. Det er mest sannsynlig at Scelidosaurus tilhørte den gruppen som utviklet seg til platedinosaurene. En av grunnene til at man tror dette, er at hodeskallen til Scelidosaurus var omgitt av benplater, slik den var på de senere platedinosaurene, men ikke på kamdinosaurene. Man har imidlertid ikke funnet fossiler av pansrete dinosaurer fra de 40 millionene årene som skiller mellom Scelidosaurus og de senere pansrete formene.
| Scelidosaurus var en planteetende dinosaur som levde tidlig i jura-perioden. Scelidosaurus var en av de første panserdinosaurene. Den var på størrelse med en liten ku og var ingen stor dinosaur. Men den var sannsynligvis for tung til å løpe fra fiendene sine, så den brukte panseret til å forsvare seg med. Det bestod av rader med benknotter som sto ut av skinnet på ryggen, fra baksiden av skallen til haletippen. Da Scelidosaurus levde, var nok knottene dekket av et hornlag, og de var trolig svært spisse. Bena til Scelidosaurus var trolig kraftige og den gikk på alle fire.
Panserdinosaurene utviklet seg ikke før sent i jura og tidlig i kritt. Forskere har alltid trodd at Scelidosaurus må ha vært stamfaren til de typene som kom senere. To store grupper var kamøglene, for eksempel Stegosaurus, med rett oppstående plater og pigger på ryggen, og platedinosaurene, for eksempel Ankylosaurus , med vannrette skjold og pigger som stakk ut fra sidene. Det er mest sannsynlig at Scelidosaurus tilhørte den gruppen som utviklet seg til platedinosaurene. En av grunnene til at man tror dette, er at hodeskallen til Scelidosaurus var omgitt av benplater, slik den var på de senere platedinosaurene, men ikke på kamdinosaurene. Man har imidlertid ikke funnet fossiler av pansrete dinosaurer fra de 40 millionene årene som skiller mellom Scelidosaurus og de senere pansrete formene.
== Eksterne lenker ==
(en) Scelidosaurus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Scelidosaurus hos Fossilworks
(en) Kategori:Scelidosaurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Scelidosaurus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scelidosaurus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Scelidosaurus harrisonii | 201,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Propaganda_Due | 2023-02-04 | Propaganda Due | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den kalde krigen', 'Kategori:Frimureri i Italia', 'Kategori:Italias historie', 'Kategori:Propaganda Due', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Propaganda Due eller P2 var en italiensk frimurerlosje som arbeidet for å avskaffe pressefriheten, undertrykke Italias fagforeninger og erstatte demokratiet med en totalitær fascistisk stat. Selskapet ble ledet av Licio Gelli, som var aktiv fascist under Benito Mussolinis styre og medlem av Schutzstaffel under andre verdenskrig. Gelli unnslapp krigsoppgjøret for sin rolle i henrettelsen av partisaner, begått av SS, ved å samarbeide med italiensk etterretning, MI5 og CIA. Under Gellis ledelse var organisasjonen innblandet i drap, terrorisme, narkotikahandel, våpenhandel og økonomisk kriminalitet. Dens eksistens kom for dagen i kjølvannet av kollapsen av Michele Sindonas finansimperium.Formelt opererte organisasjonen under jurisdiksjonen til den italienske storlosjen Grand Orient i Italia fra 1966 til 1976, men må ikke forveksles med den italienske frimurerlosjen av samme navn som eksisterte mellom 1877 og tidlig på 1960-tallet. I 1976 ble losjens charter trukket tilbake av storlosjen. P2 fortsatte likevel å eksistere som en «sort» eller «hemmelig» losje, og opererte ulovlig som et hemmelig selskap fra 1976 til 1981.
P2 ble omtalt som «en stat i staten» og en «skyggeregjering». Opprullingen avslørte lister på mer enn tusen medlemmer, deriblant sentrale medlemmer av regjeringen og forsvaret, fremtredende finansfolk, journalister og lederne for alle tre overvåkingstjenestene i Italia. Blant medlemmene var den fremtidige statsminister Silvio Berlusconi og Viktor Emanuel av Napoli. I Licio Gelli's villa oppdaget italiensk politi en «plan for demokratisk gjenfødelse». Dokumentet avslørte at losjen planla å avskaffe pressefriheten ved å overta styringen av media, undertrykke Italias fagforeninger og omskrive den italienske grunnloven.
| Propaganda Due eller P2 var en italiensk frimurerlosje som arbeidet for å avskaffe pressefriheten, undertrykke Italias fagforeninger og erstatte demokratiet med en totalitær fascistisk stat. Selskapet ble ledet av Licio Gelli, som var aktiv fascist under Benito Mussolinis styre og medlem av Schutzstaffel under andre verdenskrig. Gelli unnslapp krigsoppgjøret for sin rolle i henrettelsen av partisaner, begått av SS, ved å samarbeide med italiensk etterretning, MI5 og CIA. Under Gellis ledelse var organisasjonen innblandet i drap, terrorisme, narkotikahandel, våpenhandel og økonomisk kriminalitet. Dens eksistens kom for dagen i kjølvannet av kollapsen av Michele Sindonas finansimperium.Formelt opererte organisasjonen under jurisdiksjonen til den italienske storlosjen Grand Orient i Italia fra 1966 til 1976, men må ikke forveksles med den italienske frimurerlosjen av samme navn som eksisterte mellom 1877 og tidlig på 1960-tallet. I 1976 ble losjens charter trukket tilbake av storlosjen. P2 fortsatte likevel å eksistere som en «sort» eller «hemmelig» losje, og opererte ulovlig som et hemmelig selskap fra 1976 til 1981.
P2 ble omtalt som «en stat i staten» og en «skyggeregjering». Opprullingen avslørte lister på mer enn tusen medlemmer, deriblant sentrale medlemmer av regjeringen og forsvaret, fremtredende finansfolk, journalister og lederne for alle tre overvåkingstjenestene i Italia. Blant medlemmene var den fremtidige statsminister Silvio Berlusconi og Viktor Emanuel av Napoli. I Licio Gelli's villa oppdaget italiensk politi en «plan for demokratisk gjenfødelse». Dokumentet avslørte at losjen planla å avskaffe pressefriheten ved å overta styringen av media, undertrykke Italias fagforeninger og omskrive den italienske grunnloven.
== «Propaganda Massonica» (1877) ==
Frimurerlosjen «Propaganda Massonica» ble grunnlagt i 1877 i Torino, og ble ofte besøkt av politikere og regjeringsmedlemmer fra store deler av Italia, som på grunn av lange avstander ikke kunne delta i møtene i deres egne losjer. Blant medlemmene var prominente skikkelser innenfor adelen i Piemonte. Etter andre verdenskrig, da Grand Orient i Italia nummererte losjene, ble navnet endret til «Propaganda Due». På 1960-tallet var losjen nærmest nedlagt, og holdt noen få møter.
== P2 (1966) ==
Denne losjen hadde lite og ingenting å gjøre med den losjen som Gelli etablerte i 1966, to år etter at han selv ble frimurer. Ved å benyttet seg av en liste med «sovende medlemmer», som ikke lenger ble inviterte til å delta i frimurer-ritualer, utvidet han sitt kontaktnett til toppene innenfor det italienske establishement.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tobias Jones: The Dark Heart of Italy: Travels Through Time and Space Across Italy, North Point Press, New York, 20. januar 2003, 2. utgave Faber and Faber, 6. november 2003, ISBN 0571205925, ISBN 978-0571205929
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Summers (6. juni 2007). «'God's Banker' death still a mystery». BBC News. Besøkt 7. januar 2009. «Five people have been acquitted of involvement in the murder of "God's Banker", Roberto Calvi, who was found hanged under London's Blackfriars Bridge in 1982. The verdict will come as a huge blow to the Calvi family who have campaigned for years to get justice.»
(en) Chris Summers (6. juni 2007). «Five acquitted over Calvi death». BBC News. Besøkt 7. januar 2009. «A court in Rome has acquitted all five defendants of murder charges in the 1982 death of Roberto Calvi, known as "God's Banker" for his Vatican ties.» | Propaganda Due eller P2 var en italiensk frimurerlosje som arbeidet for å avskaffe pressefriheten, undertrykke Italias fagforeninger og erstatte demokratiet med en totalitær fascistisk stat. Selskapet ble ledet av Licio Gelli, som var aktiv fascist under Benito Mussolinis styre og medlem av Schutzstaffel under andre verdenskrig. | 201,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Base_Ant%C3%A1rtica_Gabriel_de_Castilla | 2023-02-04 | Base Antártica Gabriel de Castilla | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Etableringer i 1989', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Spania', 'Kategori:Sør-Shetlandsøyene'] | Gabriel de Castilla er en av to spanske forskningsstasjoner i Antarktis, beliggende på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Basen er bemannet i sommerhalvåret.
Basen ble etablert i sesongen 1989–90 og forvaltes av det spanske forsvaret, men driver vitenskapelig forskning i regi av den spanske polarkomiteen. Basen kan innkvartere opp til 14 personer, vanligvis delt mellom 6-7 forskere og 7-9 i teknisk støtte.
Basen gjennomfører vitenskapelige aktiviteter innen meteorologi, miljøovervåking, kartografi, jordmagnetisme, biologi, geologi, geofysikk og seismikk. Stasjonen overvåker den vulkanske aktivitetet på øya, som opplevde flere utbrudd i perioden 1967–1970.
Et viktig formål med basen er å vise spansk tilstedeværelse i området i samsvar med Antarktistraktaten, for å sikre overholdelse og respekt for internasjonal lov i Antarktis.
Basen er oppkalt etter den spanske oppdageren og navigatøren Gabriel de Castilla, som i 1603 ledet en ekspedisjon gjennom Drakestredet og rapporterte at de hadde seilt så langt sør som til 64° S.
| Gabriel de Castilla er en av to spanske forskningsstasjoner i Antarktis, beliggende på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Basen er bemannet i sommerhalvåret.
Basen ble etablert i sesongen 1989–90 og forvaltes av det spanske forsvaret, men driver vitenskapelig forskning i regi av den spanske polarkomiteen. Basen kan innkvartere opp til 14 personer, vanligvis delt mellom 6-7 forskere og 7-9 i teknisk støtte.
Basen gjennomfører vitenskapelige aktiviteter innen meteorologi, miljøovervåking, kartografi, jordmagnetisme, biologi, geologi, geofysikk og seismikk. Stasjonen overvåker den vulkanske aktivitetet på øya, som opplevde flere utbrudd i perioden 1967–1970.
Et viktig formål med basen er å vise spansk tilstedeværelse i området i samsvar med Antarktistraktaten, for å sikre overholdelse og respekt for internasjonal lov i Antarktis.
Basen er oppkalt etter den spanske oppdageren og navigatøren Gabriel de Castilla, som i 1603 ledet en ekspedisjon gjennom Drakestredet og rapporterte at de hadde seilt så langt sør som til 64° S.
== Eksterne lenker ==
(es) Base Gabriel de Castilla | Gabriel de Castilla er en av to spanske forskningsstasjoner i Antarktis, beliggende på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Basen er bemannet i sommerhalvåret. | 201,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bechowiec-1 | 2023-02-04 | Bechowiec-1 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Bechowiec-1 er en polsk maskinpistol produsert under andre verdenskrig.
Den ble designet og produsert av undergrunnsorganisasjonen Armia Krajowa. Det var i 1943 at ingeniøren Henryk Strąpoć designet den, og den ble så produsert i flere undergrunnsverksteder.
Våpenet var designet til å brukes i undergrunnsoppdrag, så den måtte være liten, men likevel presis og enkelt å bruke. Den brukte standard 9 x 19 mm Luger ammunisjon som også fienden (tyskerne) brukte. Mellom sommeren 1943 og juli 1944 ble det bygget ca. 11 eksemplarer. Alle ble brukt under Operation Tempest. Det er kun ett kjent eksemplar igjen, som befinner seg på det polske forsvarsmuseum i Warszawa. | Bechowiec-1 er en polsk maskinpistol produsert under andre verdenskrig.
Den ble designet og produsert av undergrunnsorganisasjonen Armia Krajowa. Det var i 1943 at ingeniøren Henryk Strąpoć designet den, og den ble så produsert i flere undergrunnsverksteder.
Våpenet var designet til å brukes i undergrunnsoppdrag, så den måtte være liten, men likevel presis og enkelt å bruke. Den brukte standard 9 x 19 mm Luger ammunisjon som også fienden (tyskerne) brukte. Mellom sommeren 1943 og juli 1944 ble det bygget ca. 11 eksemplarer. Alle ble brukt under Operation Tempest. Det er kun ett kjent eksemplar igjen, som befinner seg på det polske forsvarsmuseum i Warszawa. | Polen | 201,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Ginola | 2023-02-04 | David Ginola | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Everton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Paris Saint-Germain FC', 'Kategori:Fotballspillere for RC Paris', 'Kategori:Fotballspillere for Sporting Toulon Var', 'Kategori:Fotballspillere for Stade Brestois 29', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Franske landslagsspillere i fotball', 'Kategori:Franske modeller', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Var', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stemmeskuespillere'] | David Ginola (født 25. januar 1967 i Gassin i Provence-Alpes-Côte d'Azur), er en tidligere fransk fotballspiller. Han er også kjent som modell og skuespiller. Han startet sin fotballkarriere i 1985 i Sporting Toulon Var, og spilte for en rekke franske klubber før han ble kjøpt opp av Newcastle for 2,5 millioner pund i 1995. Her ble hans varemerke som en teknisk god fotballspiller etablert.
Etter hvert fikk han også for vane å komme på kant med sine managere. Etter to år i Newcastle røk han uklar med manager Kenny Dalglish, og ble solgt til Tottenham i juli 1997.
Det var i perioden som Tottenham-spiller at han i 1999 ble valgt til PFA Player of the Year og Football Writers' Association Footballer of the Year. Han vant også sitt eneste klubb-trofé hos Tottenham, da de vant ligacupen i 1999. Ginola ble i juli 2000 kjøpt opp av Aston Villa for 3 millioner pund. Han var ikke fornøyd med at Tottenham solgte ham, og sa at nyheten om salget hadde slått ham ned som en bombe.I januar 2002 ble han utestengt i to kamper og bøtelagt en sum på 22 000 pund da han tråkket på en motstander og begynte å kjefte på fjerde-dommeren fordi han ble utvist.
I 2002 gikk han til Everton hvor han spilte kun fem kamper før han i mai samme år annonserte at han la opp som aktiv fotballspiller.
Ginola har spilt i to filmer etter at han sluttet med fotballen, Mr Firecul og The Last Drop, og han var stemmeskuespiller i den franske versjonen av Nemo. Han var også modell for hårpleiefirmaet L'Oréal, og har også reklamert for Renault. I 2008 ble Ginola prisbelønt for en rosévin fra hans vingård i Provence.
| David Ginola (født 25. januar 1967 i Gassin i Provence-Alpes-Côte d'Azur), er en tidligere fransk fotballspiller. Han er også kjent som modell og skuespiller. Han startet sin fotballkarriere i 1985 i Sporting Toulon Var, og spilte for en rekke franske klubber før han ble kjøpt opp av Newcastle for 2,5 millioner pund i 1995. Her ble hans varemerke som en teknisk god fotballspiller etablert.
Etter hvert fikk han også for vane å komme på kant med sine managere. Etter to år i Newcastle røk han uklar med manager Kenny Dalglish, og ble solgt til Tottenham i juli 1997.
Det var i perioden som Tottenham-spiller at han i 1999 ble valgt til PFA Player of the Year og Football Writers' Association Footballer of the Year. Han vant også sitt eneste klubb-trofé hos Tottenham, da de vant ligacupen i 1999. Ginola ble i juli 2000 kjøpt opp av Aston Villa for 3 millioner pund. Han var ikke fornøyd med at Tottenham solgte ham, og sa at nyheten om salget hadde slått ham ned som en bombe.I januar 2002 ble han utestengt i to kamper og bøtelagt en sum på 22 000 pund da han tråkket på en motstander og begynte å kjefte på fjerde-dommeren fordi han ble utvist.
I 2002 gikk han til Everton hvor han spilte kun fem kamper før han i mai samme år annonserte at han la opp som aktiv fotballspiller.
Ginola har spilt i to filmer etter at han sluttet med fotballen, Mr Firecul og The Last Drop, og han var stemmeskuespiller i den franske versjonen av Nemo. Han var også modell for hårpleiefirmaet L'Oréal, og har også reklamert for Renault. I 2008 ble Ginola prisbelønt for en rosévin fra hans vingård i Provence.
== Meritter ==
Paris SG
Fransk ligamester: 1994
Fransk cup-vinner: 1993, 1995
Fransk liga-cup-vinner: 1995Tottenham Hotspur
Engelsk ligacup: 1999Individuelle utmerkelser:
Årets franske spiller: 1994
PFA Player of the Year: 1999
Football Writers' Association Footballer of the Year 1999
Årets spiller i Tottenham: 1998
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David Ginola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) David Ginola på Internet Movie Database
(en) David Ginola hos The Movie Database
David Ginola på Twitter
(de) David Ginola – Munzinger Sportsarchiv
(en) David Ginola – FIFA
(fr) David Ginola – LÉquipe
(en) David Ginola – Transfermarkt
(en) David Ginola – Transfermarkt (manager)
(en) David Ginola – national-football-teams.com
(en) David Ginola – FootballDatabase.eu
(en) David Ginola – Soccerway
(en) David Ginola – EU-Football.info
(en) David Ginola – PlaymakerStats.com | David Ginola (født 25. januar 1967 i Gassin i Provence-Alpes-Côte d'Azur), er en tidligere fransk fotballspiller. | 201,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Arild_Pollestad | 2023-02-04 | Kjell Arild Pollestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dominikanere', 'Kategori:Norske essayister', 'Kategori:Norske katolske prester', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Hå kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tidligere medlemmer av dominikanerordenen', 'Kategori:Vinnere av Cappelenprisen'] | Kjell Arild Pollestad (født 27. mai 1949 i Hå kommune på Jæren) er en norsk forfatter, teolog, filolog og tidligere pater (prest) i Den katolske kirke.
| Kjell Arild Pollestad (født 27. mai 1949 i Hå kommune på Jæren) er en norsk forfatter, teolog, filolog og tidligere pater (prest) i Den katolske kirke.
== Bakgrunn ==
Pollestad studerte russisk og (protestantisk) teologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.theol. i 1977. Han tok deretter lisensiatgrad i katolsk teologi ved Institut Catholique de Toulouse i Frankrike i 1979. Fra 1979 til 1981 studerte han gammelorientalske språk (syrisk og koptisk) ved Pontificium Institutum Biblicum i Roma.
I 1975 konverterte han til Den katolske kirke og sluttet seg til Dominikanerordenen. Pollestad ble presteviet i Oslo i 1980. Fra 1981 til 1988 var han leder for den katolske informasjonstjenesten i Norge og fra 1988 til 1996 var han sogneprest i Den katolske menighet i Tønsberg. Han var knyttet til St. Dominikus-klosteret i Oslo fra 2000 til 2005 og til dominikanerklosteret St. Jacques i Paris fra 2005.
== Forfatterskap ==
Slik pater Hallvard Rieber-Mohn i sin tid ble en popularisator for katolsk kultur, trosliv og tankegods i Norge, fulgte pater Pollestad i sin lærers og venns fotspor. Med essays og kåserier har han vunnet en stor leserskare. Med vennskapsforbindelser som strekker seg langt inn i kulturradikale kretser på den ene side, og tradisjonelt dypt lutherske kretser på den annen og med uttalt liberale image, gjorde Pollestad omstridt i deler av Den katolske kirke i Norge.
Som katolsk forfatter følger han den epistulariske tradisjon, idet han i kåserende bøker skriver poengterte brev og betraktninger om store og små tema, gjerne hentet fra eget liv, uten forkynnende tone, men med det religiøse aspekt som en selvsagt understrøm. I andre bøker finner leseren rene monografier over landskap og kulturer som har interessert forfatteren, som Min islandsferd (1986), og 17. mai i Samarkand (1988), mens andre som er mer bekjennende og religiøse, som Paven i Rom (1989) og Bernadette (2006). Han har også gjendiktet et utvalg av den greske dikter Konstantinos P. Kavafis til norsk. Pollestad arbeider også som oversetter og har oversatt både Snorres Kongesagaer og Odysseen av Homer.
Som forkynner, forfatter, foredragsholder og reiseleder, samt som én av tre programledere i NRKs dokumentarserie Tre muntre herrer i Roma (sammen med Thomas Thiis-Evensen og Jan E. Hansen) har Pollestad et stort publikum.
Pollestad har selv nynorsk som hovedmål, men har i sitt forfatterskap skrevet konsekvent på riksmål. Han er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Pollestad uttalte i 2018 at han arbeider med en ny bibeloversettelse til riksmål.
== Pollestad-saken og laisering ==
I 2010 skrev media om en mangeårig konflikt i den katolske kirke, der det kom frem at den katolske kirke siden midten av 1990-tallet hadde gjennomført en intern prosess mot Pollestad knyttet til påstander om at han skal ha begått «misbruk av voldelig og seksuell art» mot en annen katolsk prest som på tidspunktet for hendelsene var prestestudent. Ifølge medieomtalen hadde prosessen startet i 1996 og var grunnen til at Pollestad ikke lenger hadde sentrale posisjoner i kirken i Norge, og til at han forlot Norge i 2005. Pollestad selv har imøtegått påstanden. Saken ble av media også satt i forbindelse med at Pollestad gjennom sitt forfatterskap ble oppfattet som liberal i synet på homofili. Pollestads kritikere ble beskrevet som tilhørende den konservative fløyen i kirken. Den katolske kirke i Norge opplyste i mars 2019 at Pollestad i 2010 hadde søkt om laisering og om å bli løst fra sitt ordensløftet, at søknaden hadde blitt innvilget av paven i 2015, men at avgjørelsen på grunn av en saksbehandlingsfeil først hadde blitt meddelt Pollestad i oktober 2018.
== Bibliografi ==
Lofottorsk på nonnebord, essays (1984)
Min islandsferd (1986)
Skål for Norge (1987)
17. mai i Samarkand (1988)
Paven i Rom (1989)
Veien til Rom – hvordan jeg ble katolikk (1990)
Maten er halve føda (1991)
Humørpiller. Muntre epistler i utvalg (1992)
Pater Hilarion (1993)
Parabol : Dagbok 1994-1996 (1996)
Therese (1997)
Veier overalt: Dagbok 1996–1998 (1998)
Livet er bedre enn sitt rykte (1999)
Middagshøyde: Dagbok 1998–2000 (2000)
Gleden er gratis: Pollestads beste. Den norske bokklubben, (2002)
Mestermøte. Mat mellom himmel og hav. Press (2003)
Samtaler med Horats – dagbok 2000–2004 (2004)
Bernadette. Piken som så jomfru Maria (2005)
Kielland privat. Et brevportrett tegnet av ham selv (2006)
Peters svar: kristendom for dannede hedninger og lunkne kristne (2007)
På feil klode? – dagbok 2004-2008 (2008)
Anklaget: Dagbok 2008-2011 (2011)
Jærsk kokebok. Mat frå fire generasjonar. (Jæren Forlag 2013)
Eneboerliv – dagbok 2011–2014 (2014)
== Oversettelser og gjendiktninger ==
Jean-Yves Leloup: Ord fra Athos (1994)
Kirkeliv i nord før Svartedauden: Biskop Laurentius' saga (2001)
Konstantinos P. Kavafis: Siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet (2002)
Fioretti: En blomsterkrans om Frans av Assisi, (Verbum 2005)
Anton Tsjekhov: En jubileumsbok. Utvalgte tekster, (2010)
Snorre Sturlason: Norske kongesagaer (Gyldendal 2012)
Homer: Sangen om Odyssevs (2013)
Petronius: Satyricon (2014)
Grettes saga (2014)(Bøkene er utgitt på Cappelen Damm der forlag ikke er nevnt.)
== Referanser == | Kjell Arild Haugen (født 12. juni 1960) var ordfører i Gjerstad kommune i perioden fra 1999 til 2003. | 201,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_herrelandslag_i_basketball | 2023-02-04 | Norges herrelandslag i basketball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketball i Norge', 'Kategori:Landslag i basketball', 'Kategori:Norske landslag', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Norges herrelandslag i basketball, styrt av Norges Basketballforbund, er landslaget i basketball som representerer Norge i internasjonale konkurranser.
| Norges herrelandslag i basketball, styrt av Norges Basketballforbund, er landslaget i basketball som representerer Norge i internasjonale konkurranser.
== Historie ==
Våren 1965 oppnevnte Idrettsstyret «Norges Idrettsforbunds utvalg for basketball», men Norge var fortsatt det eneste landet i Europa som ikke var medlem av det internasjonale basketballforbundet, FIBA. Et av utvalgets første oppgaver var å få «representasjon med et herrelag og ledere til Polar Cup og kongress i København våren 1966».
=== Polar Cup 1966 ===
Høsten 1965 tok utvalget ut «en stamme på 12 spillere» som hadde samlinger gjennom 1965/66-sesongen og spilte treningskamper mot svenske og danske klubblag før turen til København.
Det første landslaget ble tatt ut 3. mars 1966 og besto av Fredrik Clausen, Petter Faye-Lund, Pål Vik og Tore Vik fra Bærum Basket, Leif Bråten, Johan Foss, Terje Holm, Tore Sandnæs og Trygve Woxen fra Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI), samt Sven Austad fra Ullern Basket og Per Hågå fra Asker Basket.
OSIs coach Al Hughes ble utpekt som lagleder og trener, med OSI-veteranen Knut Myhre som hans assistent. Myhre skulle i utgangspunktet ikke spille grunnet kneskade og meniskoperasjon, men ble gjort spilleklar med «totalplastret kne etter beste evne».
Sven Austad måtte melde forfall til turneringen og ble erstattet med Bærums Karl Bay og Askers Sven Gunderson. Grunnet assistenttrener Myhres comeback fikk Bay og Gunderson spille to kamper hver istedenfor alle fire.
Landslagets første kamp endte med tap 39–74 mot Island, som roste at det i nordmennenes «spill ikke forekom noen håndballtakter». Turneringen fortsatte med tap 39–109 mot Finland og tap 37–91 mot Sverige.
Norges avsluttende kamp var mot Danmark. Norge ledet gjennom hele første omgang, men Danmark gikk forbi med ett poeng rett før pause. Kampen endte til slutt med tap 50–73. Finland vant til slutt turneringen etter å ha slått Sverige 84–62 i finalen.
=== Eurobasket ===
Norge har prøvd å kvalifisere seg til Eurobasketkonkurransen flere ganger, men har aldri greid det. Landslaget har vært med i OL-kvalifiseringen bare en gang, til Sommer-OL 1988, uten å kvalifisere seg.
Mellom 2007 og 2009 var det ikke noe herrelandslag som representerte Norge i de internasjonale konkurransene, men i 2009 ble det nok en gang dannet et nytt landslag. Dette landslaget var forøvrig bare midlertidig, og ble oppløst igjen det samme året. I 2010 ble det dannet nok et landslag.
== Spillerstall ==
Sist oppdatert: 1. januar 2010
== Statistikk ==
=== Flest landskamper ===
Sist oppdatert: 8. september 2011Kilde: Basket.no
== Se også ==
Liste over Norges landskamper i basketball for menn
== Kilder ==
Polar Cup 1966 Basket.no
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Norges herrelandslag i basketball, styrt av Norges Basketballforbund, er landslaget i basketball som representerer Norge i internasjonale konkurranser. | 201,199 |