Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Kolerautbruddet_i_Zimbabwe_2008%E2%80%932009

2023-02-04

Kolerautbruddet i Zimbabwe 2008–2009

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Epidemier', 'Kategori:Hendelser i 2008', 'Kategori:Hendelser i 2009', 'Kategori:Naturkatastrofer', 'Kategori:Zimbabwes historie']

Kolerautbruddet i Zimbabwe 2008–2009 er en pågående koleraepidemi i Zimbabwe som startet i august 2008. Epidemien feide igjennom landet og spredde seg til Botswana, Mosambik, Sør-Afrika og Zambia. Innen 12. januar 2009 var det meldt om 38 334 tilfeller, hvorav 1 937 dødsfall. Den zimbabwiske regjeringen erklærte unntakstilstand etter utbruddet, og etterspurte internasjonal bistand.

Kolerautbruddet i Zimbabwe 2008–2009 er en pågående koleraepidemi i Zimbabwe som startet i august 2008. Epidemien feide igjennom landet og spredde seg til Botswana, Mosambik, Sør-Afrika og Zambia. Innen 12. januar 2009 var det meldt om 38 334 tilfeller, hvorav 1 937 dødsfall. Den zimbabwiske regjeringen erklærte unntakstilstand etter utbruddet, og etterspurte internasjonal bistand. == Årsaker == Hovedårsaken til utbruddet er mangel på trygt vann i tettbebygde områder. Dette var grunnet i at vannforsyning, sanitæranlegg, og avfallshåndtering kollapset i byområdene. Ved siden av dette utgjorde begynnelsen av regnsesongen at avføring med kolerabakterier ble skylt med vannressursene, og at forurenset vann hurtig ble tilgjengelig. På grunn av mangel på rensningskjemikalier sluttet hovedstaden Harare å motta rørvann den 1. desember 2008. På dette tidspunktet hadde flere forsteder vært uten vannforsyning lenge. Den 4. desember 2008 uttalte Zimbabwes minister for utvikling av vann og infrastruktur at de kun hadde nok behandlingskjemikalier for tolv ukers forsyning. Skylden for at disse systemene har kollapset har hele veien blitt lagt på den pågående økonomiske krisen. Det har også blitt gjort forsøk på å skylde på kolonistyre, selv om Zimbabwe ble fullstendig uavhengig hele 28 år tidligere, i 1980. Mange husholdninger har heller ikke råd til nok brennstoff til å kunne koke alt vannet sitt.Koleraepidemien i Zimbabwe har hatt en usedvanlig høy dødsrate. Ifølge Oxfam er dette «på grunn av det faktum at zimbabwere er betydelig svekket av hunger, hiv og aids».En sterkt medvirkende faktor til utbruddets store omfang er kollapsen i Zimbabwes offentlige helsesystem, som ble erklært en nasjonal krisesituasjon den 4. desember 2008. Ved slutten av november 2004 var tre av Zimbabwes fire store sykehus stengt, sammen med Zimbabwe Medical School, og det fjerde store sykehuset hadde kun to fungerende sykestuer og ingen operasjonsaler. Zimbabwiske sykehus som fortsatt var åpne i desember 2008 manglet medisiner og personell. På grunn av hyperinflasjonen var ikke sykehusene i stand til å kjøpe inn grunnleggende medisiner, og ressursene til selv internasjonalt etablerte legevakter var tøyd til grensen. Den pågående politiske og økonomiske krisen førte også til utvandring av doktorer og folk med medisinsk kunnskap. Noen ofre reiste til Botswana og andre naboland for behandling. == Omfang == Utbruddet begynte i Chitungwiza den 27. august 2008, og det første tilfellet i Harare ble rapportert fire dager senere. Neste distrikt som rapporterte kolera var Kariba den 21. september 2008, også kom Makonde etter den 3. oktober 2008. Deretter spredde sykdommen seg til alle Zimbabwes ti provinser.Antall koleratilfeller rapportert av UNOCHA eskalerte fra 30 den 1. september 2008 til 15 572 den 10. desember samme år. Flere instanser mente at de rapporterte tallene på smittetilfeller antakeligvis undervurderte omfanget av utbruddet, siden mange mennesker lite sannsynlig hadde nådd klinikkene eller behandling hvor numrene ble oppskrevet. Leder for det britiske departementet for internasjonal utvikling i Harare sa: Det er antakeligvis dobbelt så mange mennesker med kolera enn det som møter opp for behandling Den 4. desember erklærte den zimbabwiske regjeringen utbruddet som en nasjonal krisesituasjon, og i slutten av 2008 var det meldt om 30 938 tilfeller, hvorav 1 551 dødsfall. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 2008 Zimbabwe Cholera Outbreak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Kolerautbruddet i Zimbabwe 2008–2009 er en pågående koleraepidemi i Zimbabwe som startet i august 2008. Epidemien feide igjennom landet og spredde seg til Botswana, Mosambik, Sør-Afrika og Zambia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christer_Elgmork

2023-02-04

Christer Elgmork

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske basketballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Christer Elgmork er en tidligere profesjonell basketballspiller for Bærum basket. Elgmork spiller nå for Sandvika.

Christer Elgmork er en tidligere profesjonell basketballspiller for Bærum basket. Elgmork spiller nå for Sandvika. == Statistikker fra BLNO-karrieren == === Tegnforklaring === === Sesongspill === === Sluttspillet === == Referanser ==

| fødtsted =

https://no.wikipedia.org/wiki/Katalin_Hidas

2023-02-04

Katalin Hidas

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Kvinnelige malere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Svenske malere']

Katalin Hidas (født 14. september 1936 i Budapest), svensk/norsk billedkunstner. Elev ved Skolen for kunst og kunsthåndverk i Budapest 1951-1955. Hun utvandret til Sverige i 1956 i forbindelse med oppstanden i Ungarn og studerte ved Valand Konsthögskola i Göteborg 1957-1961. Gift med den norske billedkunstneren Ragnar Skorpen. Bosatt på Stadlandet i Sogn og Fjordane. De senere år har hun arbeidet med akvareller med forstørrede rester av natur og menneskelig virksomhet.

Katalin Hidas (født 14. september 1936 i Budapest), svensk/norsk billedkunstner. Elev ved Skolen for kunst og kunsthåndverk i Budapest 1951-1955. Hun utvandret til Sverige i 1956 i forbindelse med oppstanden i Ungarn og studerte ved Valand Konsthögskola i Göteborg 1957-1961. Gift med den norske billedkunstneren Ragnar Skorpen. Bosatt på Stadlandet i Sogn og Fjordane. De senere år har hun arbeidet med akvareller med forstørrede rester av natur og menneskelig virksomhet. == Referanser ==

Katalin Hidas (født 14. september 1936 i Budapest), svensk/norsk billedkunstner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Berlin_Alexanderplatz_(TV-serie)

2023-02-04

Berlin Alexanderplatz (TV-serie)

['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Miniserier', 'Kategori:TV-produksjoner på ARD', 'Kategori:Tyske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Tyske dramaserier']

Berlin Alexanderplatz er en tysk miniserie fra 1980. Den ble regissert av Rainer Werner Fassbinder og er en adapsjon av Alfred Döblins roman med samme navn.

Berlin Alexanderplatz er en tysk miniserie fra 1980. Den ble regissert av Rainer Werner Fassbinder og er en adapsjon av Alfred Döblins roman med samme navn. == Episoder == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Berlin Alexanderplatz på Internet Movie Database (sv) Berlin Alexanderplatz i Svensk Filmdatabas (fr) Berlin Alexanderplatz på Allociné (nl) Berlin Alexanderplatz på MovieMeter (en) Berlin Alexanderplatz på AllMovie (en) Berlin Alexanderplatz på Turner Classic Movies (en) Berlin Alexanderplatz på Rotten Tomatoes

| prosjektleder =

https://no.wikipedia.org/wiki/Frivillige_Organisasjoners_Redningsfaglige_Forum

2023-02-04

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norske organisasjoner', 'Kategori:Redningstjeneste', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er et samarbeidsorgan for frivillige redningsorganisasjoner i Norge. Hovedhensikten er å bedre kvaliteten på norsk redningstjeneste og være et samarbeidsorgan mot justisdepartementet.

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er et samarbeidsorgan for frivillige redningsorganisasjoner i Norge. Hovedhensikten er å bedre kvaliteten på norsk redningstjeneste og være et samarbeidsorgan mot justisdepartementet. == Medlemmer == Norges Røde Kors Hjelpekorps Norsk Folkehjelp Sanitet Norske Redningshunder Norges Luftsportforbund Norsk Radio Relæ Liga Speidernes beredskap Norsk Grotteforbund == Kort historikk == FORF ble stiftet i 1994. Interimstyrets leder var daværende landsrådsleder Steinar Lægland fra Norges Røde Kors Hjelpekorps. FORF's første leder var Arve Aasheim tidligere leder av Norske Redningshunder. Redningsselskapet og Alpine redningsgruppene meldte seg ut av FORF 2014. == Samarbeide og erfaringsutveksling == Hvert år arrangeres seminar for ledere i FORF organisasjonene på lokalplanet. Siden 2012 har disse seminarene blitt arrangert på Gardermoen. De er verdifulle spesielt for utveksling av strategier, ledelse og organisering av lag og aksjoner med god nytte for lederne. Det er i flere distrikter arrangert øvelser i FORF regi med alle organisasjonene i FORF, og fra 2014 har man begynt å opprette lokale kontraktgrupper mellom organisasjonene. == Bruk av frivillige ressurser == Det er stor forskjell på utnyttelse av de forskjellige organisasjonene under aksjoner i redningstjenesten, og betydelige forskjeller mellom landsdelene i ressursbruk. Hjelpekorpsene og redningshundene er gjennomgående ofte brukt, mens flytjenesten brukes i Nord-Norge, men i mindre grad eller ikke i det hele tatt i sørlige Norge. Radioamatørene benyttes også svært sjelden. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er et samarbeidsorgan for frivillige redningsorganisasjoner i Norge. Hovedhensikten er å bedre kvaliteten på norsk redningstjeneste og være et samarbeidsorgan mot justisdepartementet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pynten_Borettslag

2023-02-04

Pynten Borettslag

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Borettslag i Oslo', 'Kategori:Lambertseter']

Pynten borettslag er et borettslag på Ligger på Berkrystallen og ingen annet ligger 100-150 meter fra Bergkystallen i Oslo. I Pynten borettslag finnes en av Lambertseters høyeste boligblokker.

Pynten borettslag er et borettslag på Ligger på Berkrystallen og ingen annet ligger 100-150 meter fra Bergkystallen i Oslo. I Pynten borettslag finnes en av Lambertseters høyeste boligblokker. == Estetikk == Pynten inneholder mye friluftsområde og har lysløype og turvei direkte til Østmarka. Borettslaget har 567 leiligheter som er enten 2-roms-, 3-roms- eller 4-romsleiligheter. Boligblokkene har enten 3 eller 4 etasjer, med unntak fra en blokk som har 9 etasjer, og er dermed en av Lambertseter høyeste blokker. Lambertseter skole og badet ligger kun 10 minutters gangavstand unna. == Transport == Lambertseterbanen ender kun meter fra borettslaget på endestasjonen Bergkrystallen stasjon. == Kilder == «Om Pynten». Pynten borettslag (norsk). Pynten borettslag. s. 1. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 8. januar 2009.

Pynten borettslag er et borettslag på Ligger på Berkrystallen og ingen annet ligger 100-150 meter fra Bergkystallen i Oslo. I Pynten borettslag finnes en av Lambertseters høyeste boligblokker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Romania_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Romania under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i Romania', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Romania under de olympiske leker']

Romania under Sommer-OL 1900. Det var én sportsutøver fra Romania, en mannlig skytter, som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. Romania vant ikke noen medalje under OL i 1900.

Romania under Sommer-OL 1900. Det var én sportsutøver fra Romania, en mannlig skytter, som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. Romania vant ikke noen medalje under OL i 1900. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris.

Romania under Sommer-OL 1900. Det var én sportsutøver fra Romania, en mannlig skytter, som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Det_russiske_keiserd%C3%B8mmet_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Det russiske keiserdømmet under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i Russland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Russland under de olympiske leker']

Det russiske keiserdømmet under Sommer-OL 1900. Det var fire sportsutøvere, alle menn, som konkurrerte for Det russiske keiserdømmet i Sommer-OL 1900 i Paris. Det russiske keiserdømmet vant ingen medalje i OL i 1900. OL-troppen besto av to fektere og to ryttere.

Det russiske keiserdømmet under Sommer-OL 1900. Det var fire sportsutøvere, alle menn, som konkurrerte for Det russiske keiserdømmet i Sommer-OL 1900 i Paris. Det russiske keiserdømmet vant ingen medalje i OL i 1900. OL-troppen besto av to fektere og to ryttere. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris.

Det russiske keiserdømmet under Sommer-OL 1900. Det var fire sportsutøvere, alle menn, som konkurrerte for Det russiske keiserdømmet i Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mary-saken

2023-02-04

Mary-saken

['Kategori:1900-tallet i Oslo', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drap', 'Kategori:Hendelser i 1937', 'Kategori:Rettssaker i Norge']

Mary-saken var en meget omtalt barnedrapssak i Norge på 1930-tallet. Om kvelden 9. januar 1937 forsvant den syvårige piken Mary Olsen som bodde i Cort Adelers gate 35 i Oslo. Hun var sist sett da hun kjøpte slikkerier i Ruseløkkveien. Hun ble 23. mai 1937 funnet død i en sekk ved Filipstad brygge i Oslo. Undersøkelser viste at hun var blitt voldtatt og drept. Politiet vurderte som mulige gjerningsmenn flere personer, men endte med en 45 år gammel mann – Ingvald Rudolf Hansen – som ble tiltalt og dømt til livsvarig fengsel. Da dommen ble avsagt henvendte Hansen seg til dommerne og sa; «Jeg takker også lagretten for dette opplagte justismordet». Datidens aviser bar tydelig preg av at skyldspørsmålet var særdeles tvilsomt. Juridisk ekspertise har i ettertid stilt spørsmål om ikke Ingvald Rudolf Hansen ble utsatt for et justismord. Han ble utelukkende dømt på indisier og under det lange fengselsoppholdet kom han ikke frem med noen tilståelse. I hele soningstiden hadde han fått de beste skussmål fra fengselsledelsen Ikke minst fra politiske norske fanger som tyskerne under krigen hadde fengslet og som satt i det samme fengselet som Hansen i Møllergata 19, i påvente av å bli sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Hansen formidlet meget viktige kontakter mellom disse fangene og deres forbindelser utenfor fengslet. Hansen ble benådet etter å ha sonet 16 år og døde av sykdom et par år etter benådningen.

Mary-saken var en meget omtalt barnedrapssak i Norge på 1930-tallet. Om kvelden 9. januar 1937 forsvant den syvårige piken Mary Olsen som bodde i Cort Adelers gate 35 i Oslo. Hun var sist sett da hun kjøpte slikkerier i Ruseløkkveien. Hun ble 23. mai 1937 funnet død i en sekk ved Filipstad brygge i Oslo. Undersøkelser viste at hun var blitt voldtatt og drept. Politiet vurderte som mulige gjerningsmenn flere personer, men endte med en 45 år gammel mann – Ingvald Rudolf Hansen – som ble tiltalt og dømt til livsvarig fengsel. Da dommen ble avsagt henvendte Hansen seg til dommerne og sa; «Jeg takker også lagretten for dette opplagte justismordet». Datidens aviser bar tydelig preg av at skyldspørsmålet var særdeles tvilsomt. Juridisk ekspertise har i ettertid stilt spørsmål om ikke Ingvald Rudolf Hansen ble utsatt for et justismord. Han ble utelukkende dømt på indisier og under det lange fengselsoppholdet kom han ikke frem med noen tilståelse. I hele soningstiden hadde han fått de beste skussmål fra fengselsledelsen Ikke minst fra politiske norske fanger som tyskerne under krigen hadde fengslet og som satt i det samme fengselet som Hansen i Møllergata 19, i påvente av å bli sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Hansen formidlet meget viktige kontakter mellom disse fangene og deres forbindelser utenfor fengslet. Hansen ble benådet etter å ha sonet 16 år og døde av sykdom et par år etter benådningen. == Referanser == == Eksterne lenker == Bratholm, Anders. Artikkel på Justismord i Norge (lest 21.september 2011)

Mary-saken var en meget omtalt barnedrapssak i Norge på 1930-tallet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Elefantterrassen

2023-02-04

Elefantterrassen

['Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder']

Elefantterrassen (khmer: ព្រះលានជល់ដំរី) er en del av ruinbyen Angkor Thom, et tempelkompleks i Angkor, Kambodsja. Terrassen ble brukt av kongen Jayavarman VII som en plattform for å inspisere sin seirende hær når den returnerte til byen. Den hang sammen med palasset Phimeanakas, som det i dag bare står igjen noen få ruiner. Mesteparten av den opprinnelige strukturen ble laget av organisk materiale, og har forlengst gått tapt. Terrassen har fått sitt navn etter utskjæringene av elefanter på den østlige siden. Den 350 meter lange Elefantterrassen ble brukt som en gigantisk utsiktsplatform for offentlige seremonier og fungerte også som inngang til kongens store audienshall. Den midtre delen av veggene er dekorert med garudaer og løver; mot hver ende er den berømte paraden av elefanter komplett med sine kambodsjanske mahouter.

Elefantterrassen (khmer: ព្រះលានជល់ដំរី) er en del av ruinbyen Angkor Thom, et tempelkompleks i Angkor, Kambodsja. Terrassen ble brukt av kongen Jayavarman VII som en plattform for å inspisere sin seirende hær når den returnerte til byen. Den hang sammen med palasset Phimeanakas, som det i dag bare står igjen noen få ruiner. Mesteparten av den opprinnelige strukturen ble laget av organisk materiale, og har forlengst gått tapt. Terrassen har fått sitt navn etter utskjæringene av elefanter på den østlige siden. Den 350 meter lange Elefantterrassen ble brukt som en gigantisk utsiktsplatform for offentlige seremonier og fungerte også som inngang til kongens store audienshall. Den midtre delen av veggene er dekorert med garudaer og løver; mot hver ende er den berømte paraden av elefanter komplett med sine kambodsjanske mahouter. == Eksterne lenker == (en) Terrace of the Elephants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Elefantterrassen (khmer: ព្រះលានជល់ដំរី) er en del av ruinbyen Angkor Thom, et tempelkompleks i Angkor, Kambodsja. Terrassen ble brukt av kongen Jayavarman VII som en plattform for å inspisere sin seirende hær når den returnerte til byen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Ungarn under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i Ungarn', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Ungarn under de olympiske leker']

Ungarn under Sommer-OL 1900. Nitten sportsutøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Ungarn kom på ellevteplass med medaljefordelingen en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. OL-troppen besto av ni friidrettsutøvere, sju fektere, to turnere og en svømmer.

Ungarn under Sommer-OL 1900. Nitten sportsutøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Ungarn kom på ellevteplass med medaljefordelingen en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. OL-troppen besto av ni friidrettsutøvere, sju fektere, to turnere og en svømmer. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for OL 1896 i Athen og OL 1900 i Paris. == Medaljevinnerne ==

Ungarn under Sommer-OL 1900. Nitten sportsutøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Baryonyx

2023-02-04

Baryonyx

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dinosaurer', 'Kategori:Englands fossiler', 'Kategori:Fossiler formelt beskrevet i 1986']

Baryonyx var en rovdinosaur som levde i Kritt perioden. De fleste dinosaurer kan grupperes i noen få grunnfasonger, men det hender iblant at vi oppdager en som er annerledes. Baryonyx er en av dem. Baryonyx var en av de store rov dinosaurene, med en lav kropp som balanserte på de sterke bakbena ved hjelp av en lang hale. Men den holdt halsen rett frem, ikke i en S-form, slik som andre kjøttetende dinosaurer. Kjevene var lange og smale og fulle av små, spisse tenner, og dette gjorde at hodet så ut som et krokodillehode. Forbena var svært store, og på den første fingeren, tommelen, satt det en svær klo som var over 30 cm lang. Navnet Baryonyx betyr nemlig "tung klo". Baryonyx kunne bli 9 meter lang og 3,5-4 meter høy. "Hva kan en slik skapning ha spist?" er et spørsmål som har blitt diskutert blant forskere. Noen små rester etter det siste måltidet ble funnet i mageregionen til det eneste Baryonyx-skjelettet som er oppdaget. Dette var hovedsakelig skjell og ben etter fisk. Baryonyx var åpenbart en fiskeeter. Baryonyx bruker de mange små tennene i de lange kjevene til å holde det glatte byttet godt fast, så bærer den fisken inn blant bregnene i skyggen av bartrærne for å spise. Forskerne har også funnet deler av Iguanodon ben i magehulen til Baryonyx. Vi kan ikke helt forestille oss denne dinosauren angripe noe slikt som en levende Iguanodon. Baryonyx kunne kanskje ha brukt de svære kjevene sine til å drepe, men tennene har ikke riktig form eller størrelse for denne type jakt. Kan hende var Baryonyx like mye åtseleter som en fisker. Kanskje de lange kjevene kunne stikkes inn i døde dinosaurer og nå innvollene, slik gribbene gjør i dag. Baryonyx er den rovdinosauren som hadde flest tenner, dobbelt så mange på hver side av kjeven. En normal rov dinosaur hadde 16, mens Baryonyx 32. Dette er også et tegn på at Beryonyx var fiskeeter, de mange små tennene var perfekte til å snappe opp glatte fisker fra vannet.

Baryonyx var en rovdinosaur som levde i Kritt perioden. De fleste dinosaurer kan grupperes i noen få grunnfasonger, men det hender iblant at vi oppdager en som er annerledes. Baryonyx er en av dem. Baryonyx var en av de store rov dinosaurene, med en lav kropp som balanserte på de sterke bakbena ved hjelp av en lang hale. Men den holdt halsen rett frem, ikke i en S-form, slik som andre kjøttetende dinosaurer. Kjevene var lange og smale og fulle av små, spisse tenner, og dette gjorde at hodet så ut som et krokodillehode. Forbena var svært store, og på den første fingeren, tommelen, satt det en svær klo som var over 30 cm lang. Navnet Baryonyx betyr nemlig "tung klo". Baryonyx kunne bli 9 meter lang og 3,5-4 meter høy. "Hva kan en slik skapning ha spist?" er et spørsmål som har blitt diskutert blant forskere. Noen små rester etter det siste måltidet ble funnet i mageregionen til det eneste Baryonyx-skjelettet som er oppdaget. Dette var hovedsakelig skjell og ben etter fisk. Baryonyx var åpenbart en fiskeeter. Baryonyx bruker de mange små tennene i de lange kjevene til å holde det glatte byttet godt fast, så bærer den fisken inn blant bregnene i skyggen av bartrærne for å spise. Forskerne har også funnet deler av Iguanodon ben i magehulen til Baryonyx. Vi kan ikke helt forestille oss denne dinosauren angripe noe slikt som en levende Iguanodon. Baryonyx kunne kanskje ha brukt de svære kjevene sine til å drepe, men tennene har ikke riktig form eller størrelse for denne type jakt. Kan hende var Baryonyx like mye åtseleter som en fisker. Kanskje de lange kjevene kunne stikkes inn i døde dinosaurer og nå innvollene, slik gribbene gjør i dag. Baryonyx er den rovdinosauren som hadde flest tenner, dobbelt så mange på hver side av kjeven. En normal rov dinosaur hadde 16, mens Baryonyx 32. Dette er også et tegn på at Beryonyx var fiskeeter, de mange små tennene var perfekte til å snappe opp glatte fisker fra vannet.

Baryonyx var en rovdinosaur som levde i Kritt perioden. De fleste dinosaurer kan grupperes i noen få grunnfasonger, men det hender iblant at vi oppdager en som er annerledes.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tietoevry

2023-02-04

Tietoevry

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske IT-selskaper', 'Kategori:IT-konsulentselskaper', 'Kategori:Selskaper notert på Oslo Børs', 'Kategori:Selskaper notert på Stockholmsbørsen']

Tietoevry Oyj er et finsk selskap som tilbyr IT- og produktutviklingstjenester. Selskapet har omtrent 24 000 ansatte og er aktivt i omtrent 20 land. Tietoevry hører hjemme i Esbo i Finland, og selskapets aksjer er notert på Nasdaq Helsinki, Nasdaq Stockholm og Oslo Børs. Selskapet har kunder for eksempel innen energi, skogbruk, bank og helsetjenester.

Tietoevry Oyj er et finsk selskap som tilbyr IT- og produktutviklingstjenester. Selskapet har omtrent 24 000 ansatte og er aktivt i omtrent 20 land. Tietoevry hører hjemme i Esbo i Finland, og selskapets aksjer er notert på Nasdaq Helsinki, Nasdaq Stockholm og Oslo Børs. Selskapet har kunder for eksempel innen energi, skogbruk, bank og helsetjenester. == Historien == === Tietotehdas, TT Tieto og Tieto i Finland (1968–1999) === Tieto startet sin virksomhet i Esbo, Finland i 1968 under navnet Tietotehdas Oy. I løpet av selskapets første år utviklet og vedlikeholdt det IT-systemer hovedsakelig for Union Bank of Finland (Suomen Yhdyspankki, i dag Nordea), kundene og noen få skogselskaper. Selskapets kundebase vokste i løpet av 1970-tallet, da minidatamaskiner ble introdusert sammen med de eksisterende stormaskinene. Foruten Mainframe-datatjenester og programvare, var utviklingen av IT-systemer også sentral for driften av Tietotehdas. Kundene representerte flere bransjer og virksomheten var organisert i henhold til disse vertikalene. I løpet av 1990-tallet opplevde selskapet rask vekst gjennom en rekke oppkjøp, fusjoner og strategiske allianser. I desember 1995 kjøpte Tietotehdas det finske statlige datasenteret (VTKK-Yhtymä Oy). Det nye selskapet fikk navnet TT Tieto Oy.I 1996 styrket selskapet tilstedeværelsen i telekomsektoren betraktelig gjennom oppkjøpet av Avancer. Selskapets navn ble endret til Tieto Corporation Oyj i 1998. === Enator i Sverige, Danmark, Norge og Finland (1977–1999) === Enator Corporation startet i 1977 som et konsulentfirma opprettet for å støtte Pronator-selskapet med programvare og prosjektledelse. I 1989 kjøpte Enator AB det norske IT-konsulentselskapet ISI AS. I 1990 fusjonerte Enator med Modulföretagen og tok i bruk logoen. Enator vokste til omtrent 650 konsulenter i Sverige, Danmark, Norge og Finland. I 1993 ble det inkludert i AxData-gruppen som et frittstående selskap, men ble solgt til Celsius i 1995. Datterselskapets navn, Enator, ble brukt på hele konsernet i 1995 da Celsius AB, et børsnotert svensk selskap, fusjonerte IT-virksomheten den hadde anskaffet mellom 1991 og 1994. Våren 1996 ble selskapet notert på Stockholmsbørsen under navnet Enator. Frem til 1994 var det IT-drift i tre separate datterselskaper: Telub, Enator og Dialog. Sammenslåingen av de tre datterselskapene førte til en omstrukturering i 1997. For å styrke selskapets tilstedeværelse i offentlig sektor, gjennomførte Enator en rekke oppkjøp i 1998. Selskapet kjøpte 51prosent av aksjene i det Stockholm-baserte konsulentfirmaet Programmera. I tillegg kjøpte selskapet to små IT-selskaper – Kvatro Telecom i Trondheim, Norge, og Soft Project i Hamburg, Tyskland – og solgte seg ut av virksomheten i Enator Telecom Mechanics. I april 1999 kjøpte Enator NetDesign i Danmark. Etter Enator-Tieto-fusjonen i juli 1999 ble Enator-merket avviklet. === TietoEnator (1999–2007) === I 1999 fusjonerte Tieto og Enator Corporation for å danne TietoEnator, etter at Tieto ga et offentlig oppkjøpstilbud for Enator. 68 prosent av TietoEnators aksjekapital ble overført til Tietos aksjonærer. Finland ble valgt som base for det nye selskapet, og Tietos administrerende direktør, Matti Lehti, ble valgt til å lede selskapet. Det nye selskapet ble et av de største IT-selskapene i Europa: det hadde 10 335 ansatte og en omsetning på omtrent 6,5 milliarder finske mark.Betydelige oppkjøp inkluderte Ementor Financial Systems i februar 2002, etterfulgt av DaWinci Services AS i desember samme år. Sistnevnte oppkjøp ga kontroll over offshore personelltransport- og sporingsløsningen, og ga Tieto Norge 100 prosent markedsandel av systemer for drift av personellbevegelser på norsk kontinentalsokkel. I 2005 signerte Helse Vest avtale med TietoEnator Norge om levering av system for elektroniske helsejournaler. Ved utgangen av 2007 avsluttet Helse Vest kundeforholdet til selskapet og varslet et søksmål mot TietoEnator fordi de ikke mente det var i stand til å levere, og krevde erstatning fra TietoEnator. Helse Sør opplevde at deres rammeavtale fra 2004 ikke ga leveranser, og vurderte rettslige skritt mot TietoEnator Norge. === EVRY i Norge og Sverige (2010–2019) === Hovedartikkel: Evry EVRYs historie startet med EDB ErgoGroup ASA, som ble dannet i 2010 ved sammenslåingen av EDB Business Partner og ErgoGroup. Telenor eide mesteparten av aksjene i ErgoGroup. Selskapet endret deretter navn til EVRY ASA i april 2012.I mars 2015 ble Apax Partners majoritetseier i selskapet, et nytt styre ble oppnevnt og det besluttet å søke om avnotering fra børsen. 29. oktober 2015 ble selskapet avnotert fra Oslo Børs. I august, etter tapet av en kontrakt med den norske banken DNB, annonserte EVRY at de ville si opp 500–550 ansatte i Norge og Sverige for å øke fortjenesten, og spare 400–500 millioner norske kroner. I oktober 2015 kunngjorde den overføringen av ytterligere 600 ansatte til IBM i en outsourcingavtale verdt 1 milliard dollar. === TietoEVRY (2019–) === Fusjonen av EVRY til Tieto ble annonsert i juni 2019. Hensikten var å ekspandere på det nordiske markedet. Det nye selskapet ble navngitt TietoEVRY, med over 24.000 ansatte og en estimert omsetning på over 3 milliarder euro for regnskapsåret 2020. I tillegg til kontanterstatning mottok EVRYs aksjonærer 37,5 prosent av aksjene i det nye selskapet. Tomas Franzén, medlem av Tietos styre, ble utnevnt til styreleder i TietoEVRY, og Tietos administrerende direktør, Kimmo Alkio, ble valgt til å lede det nye selskapet. Oppkjøpet gjorde Apax Partners til den største aksjonæren i TietoEVRY, med en eierandel på ca. 20 prosent. Fusjonen ble avsluttet 5. desember 2019, og aksjene ble notert på Oslo Børs samme dato. TietoEVRYs aksjer er også notert på børsene i Helsingfors og Stockholm.I august 2020 signerte Foretaksregisteret i Finland en anskaffelsesavtale verdt 10 millioner euro med TietoEVRY. I oktober inngikk TietoEVRY en avtale verdt nesten 30 millioner euro med kommunen Västerås i Sverige. I november inngikk de en avtale verdt 10 millioner euro med Stockholm. == Organisering == Tietoevrys hovedkontor er Kägeludden, Esbo. Tietoevrys administrerende direktør er Kimmo Alkio mens styrets leder er Tomas Franzén.Våren 2020 var 4 600 av selskapets ansatte basert i Sverige, 4 400 i Norge, 4 200 i India og 3 200 i Finland.I 2021 ble selskapet delt inn i seks driftssegmenter: Digital rådgivning Skytjenester og infrastrukturløsninger Industriell programvare Løsninger for finansielle tjenester Produktutviklingstjenester Internasjonale operasjonerTietoevrys aksjer er notert på Helsinki, Stockholm og Oslo børs. Den 31. oktober 2021 var Tietoevrys største aksjonærer Solidium Oy, Ilmarinen Mutual Pension Insurance Company, Elo Mutual Pension Insurance Company, Statens Pensjonskasse og Nordea-fond. === Partnere === Tietoevry samarbeider med Microsoft innen offentlige skytjenester. De har også et felles opplæringsprogram der tusenvis av Azure-fagfolk er sertifisert for Tietoevry. == Produkter og tjenester == Tietoevry tilbyr skytjenester, IT-tjenester og systemer som de også utvikler og vedlikeholder. Det tilbyr også tjenester som finansiering.Tietoevrys kunder opererer i en rekke sektorer, inkludert helsevesenet, bankvesenet, skogbruksindustrien i Europa og rundt om i verden.Våren 2020 hadde Tietoevry en markedsandel på cirka 20 prosent i Finland, mer enn 20 prosent i Norge og 14 prosent i Sverige. Kundene inkluderer dekkselskapet Goodyear, betalingstjenesteselskapet Getswish, forsikringsselskapet Folksam, norske departementer og Stockholm by. I Finland inkluderte selskapets kunder Lassila & Tikanoja, Suominen Corporation og Ahlstrom-Munksjö.Tietoevry støtter Tietoallas-tjenesten og Terveyskylä-prosjektet for sykehusdistriktet i Helsinki og Uusimaa. Selskapet tester ut biometriske betalingskort med OP Financial Group. Blant andre kunder fungerer selskapet som sky- og infrastrukturtjenesteleverandør til Ilmarinen Mutual Pension Insurance Company. == Sosialt ansvar == Tietoevry og Wärtsilä er blant grunnleggerne av Committed Energy-gruppen. Dette forumet, opprettet i 2018, jobber for ren energi. I desember 2020 kom Tietoevry inn på CDP-organisasjonens A-liste, som vurderer virksomheters klima- og miljøhandlinger.I februar 2021 ble Tietoevry rangert først i en studie utført av Talouselämä for å sammenligne de 40 selskapene i Helsinki Stock Exchanges bærekraftsindeks mot fire kriterier som måler verdsettelse og avkastning.Selskapet har utviklet en font kjent som The Polite Type i samarbeid med fagfolk fra den finske barne- og ungdomsstiftelsen. Fonten er basert på åpen kildekode og erstatter skjellsord- og uttrykk med nøytrale ordvalg. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (no) Offisielt nettsted (fi) Offisielt nettsted

Tietoevry Oyj er et finsk selskap som tilbyr IT- og produktutviklingstjenester. Selskapet har omtrent ansatte og er aktivt i omtrent 20 land.

https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Belgia under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i Belgia', 'Kategori:Belgia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900']

Belgia under Sommer-OL 1900. 78 sportsutøvere fra Belgia, alle menn, deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Belgia kom på femteplass med fem gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer.

Belgia under Sommer-OL 1900. 78 sportsutøvere fra Belgia, alle menn, deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Belgia kom på femteplass med fem gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for OL 1896 i Athen og OL 1900 i Paris. == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 12. august 2011 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Belgia under Sommer-OL 1900. 78 sportsutøvere fra Belgia, alle menn, deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nyt_Tidsskrift

2023-02-04

Nyt Tidsskrift

['Kategori:1882 i Norge', 'Kategori:1895 i Norge', 'Kategori:Nedlagte norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1882', 'Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1895', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1895']

Nyt Tidsskrift var et norsk tidsskrift som utkom 1882–87 og 1892–95. Nyt Tidsskrift ble grunnlagt av Ernst Sars og Olaf Skavlan i 1882, og utkom frem til 1887. Sars hadde tidligere (1877–78) utgitt et tidsskrift med lignende navn, Nyt norsk Tidsskrift. I 1892 fikk Sars, Sigurd Ibsen, Arne Løchen og Christen Collin i gang en «Ny række» av tidsskriftet, som fortsatte å utkomme til 1895. I samtiden ble Nyt Tidsskrift regnet for å være radikalt. I Nils Kjærs novelle «Smittekilden» får for eksempel hovedpersonen, som går på en pensjonatskole og abonnerer på tidsskriftet, sitt eksemplar beslaglagt og bebreides at han «forgifter Deres eget sind og utbreder giften blant Deres kamerater».Av litteratur som opprinnelig ble trykt i Nyt Tidsskrift kan nevnes Bjørnsons Støv (1882) og kantaten «Lyset» (1895). I 1882 offentliggjorde Amalie Skram sitt første skjønnlitterære arbeid, novellen «Madam Høiers Leiefolk», her.

Nyt Tidsskrift var et norsk tidsskrift som utkom 1882–87 og 1892–95. Nyt Tidsskrift ble grunnlagt av Ernst Sars og Olaf Skavlan i 1882, og utkom frem til 1887. Sars hadde tidligere (1877–78) utgitt et tidsskrift med lignende navn, Nyt norsk Tidsskrift. I 1892 fikk Sars, Sigurd Ibsen, Arne Løchen og Christen Collin i gang en «Ny række» av tidsskriftet, som fortsatte å utkomme til 1895. I samtiden ble Nyt Tidsskrift regnet for å være radikalt. I Nils Kjærs novelle «Smittekilden» får for eksempel hovedpersonen, som går på en pensjonatskole og abonnerer på tidsskriftet, sitt eksemplar beslaglagt og bebreides at han «forgifter Deres eget sind og utbreder giften blant Deres kamerater».Av litteratur som opprinnelig ble trykt i Nyt Tidsskrift kan nevnes Bjørnsons Støv (1882) og kantaten «Lyset» (1895). I 1882 offentliggjorde Amalie Skram sitt første skjønnlitterære arbeid, novellen «Madam Høiers Leiefolk», her. == Referanser ==

Nyt Tidsskrift var et norsk tidsskrift som utkom 1882–87 og 1892–95.

https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Erenberg

2023-02-04

Philip Erenberg

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Personer fra Lojev rajon', 'Kategori:Turnere fra USA']

Dr. Philip «Phil» Richard Erenberg (født 16. mars 1909 i Ukraina, død 2. februar 2002) var en amerikansk turner.

Dr. Philip «Phil» Richard Erenberg (født 16. mars 1909 i Ukraina, død 2. februar 2002) var en amerikansk turner. == Resultater == Han deltok i køller (indian clubs) under sommer-OL 1932 i Los Angeles, der han fikk sølvmedalje. George Roth vant denne konkurransen. På nasjonalt nivå ble han USA-mester i køller i 1932, foran Alfred Jochim. == Biografi == Erenberg ble født i Ukraina, som den gang var en del av Det russiske keiserdømmet. Familien flyttet til Chicago i USA da han var 3 år gammel. Han hadde én bror og én søster. Etter et år på high school i Chicago flyttet han til Los Angeles, og fortsatte utdanningen på Roosevelt High School. Denne skolen var bare ett år gammel da Erenberg begynte her. Etter å ha vært mye syk da han bodde i Chicago, endret dette seg da han kom til Los Angeles. Han ble mye mer frisk her, og via en gymlærer fattet han interessen for idrett. Skolen var imidlertid dårlig utstyrt med apparater, så de trente primært på tauklatring, køller og frittstående. Etter high school begynte han på college; UCLA. Her fortsatte han å drive med køller. Køller, og turn generelt, ble i denne perioden også mer utbredt, og han kunne etterhvert også delta i delstats- og nasjonale mesterskap. Han vant et nasjonalt mesterskap i køllesvinging, og fikk etterhvert medlemskap i Los Angeles Athletic Club (LAAC), en klubb han senere konkurrerte for. Før OL i 1932 var det to kvalifiseringskonkurranser i USA; et i Los Angeles og et i New York. Det var ikke mange konkurrenter i hans kvalifisering i Los Angeles, så han kvalifiserte seg greit til OL. Etter OL gikk han ferdig medisinske studier ved University of California, og etablerte et legekontor i Los Angeles. Dette var i 1934, og han hadde sin medisinske praksis i det samme kontoret i hele 53 år. Han begynte som fødselslege, men dreide over på indremedisin. Her har han fokusert på å også hjelpe vanskeligstilte. Hans hobbyer har vært bl.a. golf og bowling. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Philip Erenberg – Olympedia (en) Philip Erenberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Philip Erenberg – databaseOlympics.com (arkivert) Intervju med Erenberg Arkivert 8. januar 2009 hos Wayback Machine. Profil på DatabaseOlympics.com

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Evy_Kasseth_R%C3%B8sten

2023-02-04

Evy Kasseth Røsten

['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Verran kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Hotel Cæsar']

Evy Kasseth Røsten (født 30. mars 1978) er en norsk skuespiller som bl.a. har spilt i Død snø og Hawaii, Oslo. Hun kommer fra Malm i Nord-Trøndelag, og er gift med skuespiller Paul Ottar Haga. I 1994–1997 studerte hun ved Inderøy videregående skole, musikk/dans/drama.

Evy Kasseth Røsten (født 30. mars 1978) er en norsk skuespiller som bl.a. har spilt i Død snø og Hawaii, Oslo. Hun kommer fra Malm i Nord-Trøndelag, og er gift med skuespiller Paul Ottar Haga. I 1994–1997 studerte hun ved Inderøy videregående skole, musikk/dans/drama. == Film og TV == Sejer – Djevelen holder lyset – Anita Svarte penger - hvite løgner Solstikk – Amanda Hawaii, Oslo – Åsa Grenselos – Eva Den unge Ibsen - Sofie Holst Seks som oss – Birgitte Død snø – Liv Sammen Spesialenheten Hotel Cæsar - Mie Andersen Reisen til Julestjernen - Petrine Noe som skjedde på jobben - Marit Hjerterått - Karen Dauinger Operasjon Arktis - Helikopterpilot == Teater == === Trøndelag Teater === Peer Gynt – Lille Helga Amadeus – Katarina Cavalieri Medeas barn – Lille Medea Kristin Lavransdatter – Ingebjørg og Jartrud Fantastiske Pepsi Love – Annika Eplehagen – Philippa === Nationaltheatret === De 3 Musketerer === Nord-Trøndelag Teater === Om desse steinana tala Bytingen Flink Pike – Bolette St.Hansnatten – Juliane Blåfjell – Rødnissejenta Juvikfolket På tvert === Sør-Trøndelag orkesterforening === Bergljot === Rohdeaass Produksjoner === Huset skal rives – WillieHun har også spilt rolle som Kristine i utespelet Elden på Røros. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Evy Kasseth Røsten på Internet Movie Database (en) Evy Kasseth Røsten hos The Movie Database Evy Kasseth Røsten hos Filmweb «Teaternett: Evy Kasseth Røsten».

Evy Kasseth Røsten (født 30. mars 1978) er en norsk skuespiller som bl.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ron_Springett

2023-02-04

Ron Springett

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Queens Park Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Verdensmestere i fotball']

Ronald Springett (født 22. juli 1935 i London, død 12. september 2015) var en engelsk fotballspiller. Han var målvakt for Sheffield Wednesday FC og Queens Park Rangers FC, samt spilte 33 landskamper for England. Han spilte for England under VM i fotball 1962 og var også med i troppen da England ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han er blant de engelske spillerne som har fått gullmedaljen tildelt i ettertid, etter en regelendring angående medaljemottakere i VM i fotball.Springett startet sin karriere hos Queens Park Rangers og ble i mars 1958 kjøpt opp av Sheffield Wednesday for 10 000 pund. Etter ti sesonger og 384 kamper for Sheffield-klubben, flyttet han i 1967 tilbake til QPR, hvor han avsluttet sin aktive karriere.

Ronald Springett (født 22. juli 1935 i London, død 12. september 2015) var en engelsk fotballspiller. Han var målvakt for Sheffield Wednesday FC og Queens Park Rangers FC, samt spilte 33 landskamper for England. Han spilte for England under VM i fotball 1962 og var også med i troppen da England ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han er blant de engelske spillerne som har fått gullmedaljen tildelt i ettertid, etter en regelendring angående medaljemottakere i VM i fotball.Springett startet sin karriere hos Queens Park Rangers og ble i mars 1958 kjøpt opp av Sheffield Wednesday for 10 000 pund. Etter ti sesonger og 384 kamper for Sheffield-klubben, flyttet han i 1967 tilbake til QPR, hvor han avsluttet sin aktive karriere. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ron Springett – FIFA (en) Ron Springett – Transfermarkt (en) Ron Springett – national-football-teams.com (en) Ron Springett – FootballDatabase.eu (en) Ron Springett – EU-Football.info (en) Ron Springett – FBref Sheffield Wednesdays offisielle hjemmeside Englandfanzine

Ronald Springett (født 22. juli 1935 i London, død 12.

https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Delbecque

2023-02-04

Albert Delbecque

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball']

Albert Delbecque var en belgisk fotballspiller som deltok i De olympiske leker i 1900 i Paris. Delbecque spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques 4–0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles 6–2. I ettertid har Den internasjonale olympiske komité valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.

Albert Delbecque var en belgisk fotballspiller som deltok i De olympiske leker i 1900 i Paris. Delbecque spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques 4–0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles 6–2. I ettertid har Den internasjonale olympiske komité valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i fotball Belgia == Eksterne lenker == (en) Albert Delbecque – Olympedia (en) Albert Delbecque – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Albert Delbecque var en belgisk fotballspiller som deltok i De olympiske leker i 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Raul_Kelecom

2023-02-04

Raul Kelecom

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball']

Raul Kelecom var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Kelecom spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.

Raul Kelecom var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Kelecom spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i fotball Belgia == Eksterne lenker == (en) Raul Kelecom – Olympedia (en) Raul Kelecom – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Raul Kelecom var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gerry_Byrne

2023-02-04

Gerry Byrne

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. november', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Verdensmestere i fotball']

Gerald «Gerry» Byrne (født 29. august 1938 i Liverpool, død 28. november 2015 i Wrexham) var en engelsk fotballspiller. Han spilte i hele sin karriere for Liverpool FC og for det meste som venstre-back. Byrne skrev under lærlingkontrakt med Liverpool i 1953 og ble profesjonell spiller 30. august 1957, dagen etter hans 17-årsdag. Han var på vei bort fra klubben da Bill Shankly tok over som manager i 1959, og så at han hadde potensial. Ellers var han mest kjent for å ha fullført FA-cupfinalen i 1965 med brukket kragebein.Byrne var med i troppen til England som ble verdensmester på hjemmebane i 1966 og fikk sin gullmedalje i etterkant, i likhet med de elleve andre i troppen som ikke spilte finalen. Han spilte to landskamper for England. I 1969 la han opp som aktiv spiller etter 274 ligakamper og to mål for Liverpool.

Gerald «Gerry» Byrne (født 29. august 1938 i Liverpool, død 28. november 2015 i Wrexham) var en engelsk fotballspiller. Han spilte i hele sin karriere for Liverpool FC og for det meste som venstre-back. Byrne skrev under lærlingkontrakt med Liverpool i 1953 og ble profesjonell spiller 30. august 1957, dagen etter hans 17-årsdag. Han var på vei bort fra klubben da Bill Shankly tok over som manager i 1959, og så at han hadde potensial. Ellers var han mest kjent for å ha fullført FA-cupfinalen i 1965 med brukket kragebein.Byrne var med i troppen til England som ble verdensmester på hjemmebane i 1966 og fikk sin gullmedalje i etterkant, i likhet med de elleve andre i troppen som ikke spilte finalen. Han spilte to landskamper for England. I 1969 la han opp som aktiv spiller etter 274 ligakamper og to mål for Liverpool. == Meritter == Engelsk ligamester: 1963-64 og 1965-66 Charity Shield: 1964, 1965 og 1966 FA Cupvinner: 1965 VM i fotball: Verdensmester 1966 Cupvinnercupen: finalist 1966 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Gerry Byrne – FIFA (en) Gerry Byrne – Transfermarkt (en) Gerry Byrne – national-football-teams.com (en) Gerry Byrne – EU-Football.info (en) Gerry Byrne – FBref (en) Profil på Liverpool FCs offisielle hjemmeside (en) Gerry Byrne – på LFChistory.net (en) Profil på Thisisanfield.com

Gerald «Gerry» Byrne (født 29. august 1938 i Liverpool, død 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_2006

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2006

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 2006', 'Kategori:Fotball i Australia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2006', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Australia', 'Kategori:Sport i Asia i 2006', 'Kategori:Sport i Australia i 2006']

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2006 ble arrangert i Australia etter at det ble flyttet fra Japan, delvis som følge av at Australia hadde blitt overført til AFC fra OFC. Arrangementet foregikk mellom den 16. og 30. juli 2006. Det var det femtende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. I sluttspillet i Australia var det ni lag med. Australia var med for første gang siden 1979. Kina vant finalen for åttende gang. Tapende finalist var Australia. Ettersom det hadde gått tre, og ikke to, år, var også mesterskapet en kvalifisering til VM året etter. Kina var vert, og dermed fikk Australia første direktekvalifiseringsplass. Nord-Korea slo Japan i bronsefinalen, og fikk den andre og siste direkte kvalifiseringsplassen. Japan fikk gå til omspill om den siste plassen mot Mexico.

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2006 ble arrangert i Australia etter at det ble flyttet fra Japan, delvis som følge av at Australia hadde blitt overført til AFC fra OFC. Arrangementet foregikk mellom den 16. og 30. juli 2006. Det var det femtende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. I sluttspillet i Australia var det ni lag med. Australia var med for første gang siden 1979. Kina vant finalen for åttende gang. Tapende finalist var Australia. Ettersom det hadde gått tre, og ikke to, år, var også mesterskapet en kvalifisering til VM året etter. Kina var vert, og dermed fikk Australia første direktekvalifiseringsplass. Nord-Korea slo Japan i bronsefinalen, og fikk den andre og siste direkte kvalifiseringsplassen. Japan fikk gå til omspill om den siste plassen mot Mexico. == Oppsettet == For kvalifiseringen, se Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2006 kvalifiseringDet var ni lag med i sluttspillet. Av disse var vertslandet Australia, samt Kina, Japan, Nord-Korea og Sør-Korea automatisk kvalifisert ettersom de tok de fire første plassene i forrige mesterskap. Det nye med Asiamesterskapet til 2006 var at det var nå organiserte kvalifiseringsrunder for de fire siste plassene. Deltakerlandene var: === Gruppe A === === Gruppe B === == Finalespill == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Eksterne lenker == Tabeller & resultater ved RSSSF.com

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2006 ble arrangert i Australia etter at det ble flyttet fra Japan, delvis som følge av at Australia hadde blitt overført til AFC fra OFC. Arrangementet foregikk mellom den 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ron_Flowers

2023-02-04

Ron Flowers

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. november', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Northampton Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Telford United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wolverhampton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Northampton Town FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Telford United FC', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra Metropolitan Borough of Doncaster', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Verdensmestere i fotball']

Ronald «Ron» Flowers (født 28. juli 1934 i Edlington ved Doncaster - 12. november 2021) er en engelsk tidligere fotballspiller, kjent for sin tid hos Wolverhampton Wanderers FC, og som spiller på Englands landslag i VM i fotball 1962 og som del av Englands tropp som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Flowers debuterte for Wolves den 20. september 1952 etter at han hadde gjort ferdig sin militærtjeneste i Royal Air Force. Han var en offensiv midtbanespiller og var med på å vinne tre ligamesterskap med Wolves på 1950-tallet. Totalt spilte han 515 kamper og scoret 37 mål for Wolverhampton-klubben. Han forlot Wolves i 1967 til fordel for Northampton Town FC hvor han senere ble spillende manager. Han eier sports-butikken Ron Flowers Sports, som ligger i Queens Street, sentralt i Wolverhampton.Han fikk også 49 landskamper for England, og scoret 10 mål. I 2007 fikk han endelig tildelt gullmedalje som verdensmester, etter at FIFA hadde endret reglene for mottakere av medaljer i VM i fotball.

Ronald «Ron» Flowers (født 28. juli 1934 i Edlington ved Doncaster - 12. november 2021) er en engelsk tidligere fotballspiller, kjent for sin tid hos Wolverhampton Wanderers FC, og som spiller på Englands landslag i VM i fotball 1962 og som del av Englands tropp som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Flowers debuterte for Wolves den 20. september 1952 etter at han hadde gjort ferdig sin militærtjeneste i Royal Air Force. Han var en offensiv midtbanespiller og var med på å vinne tre ligamesterskap med Wolves på 1950-tallet. Totalt spilte han 515 kamper og scoret 37 mål for Wolverhampton-klubben. Han forlot Wolves i 1967 til fordel for Northampton Town FC hvor han senere ble spillende manager. Han eier sports-butikken Ron Flowers Sports, som ligger i Queens Street, sentralt i Wolverhampton.Han fikk også 49 landskamper for England, og scoret 10 mål. I 2007 fikk han endelig tildelt gullmedalje som verdensmester, etter at FIFA hadde endret reglene for mottakere av medaljer i VM i fotball. == Meritter == Engelsk ligamester: 1953-54, 1957-58 og 1958-59 FA-cupvinner: 1960 Charity Shield: 1954, 1959 og 1960 VM i fotball: Verdensmester 1966 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ron Flowers – FIFA (en) Ron Flowers – UEFA (en) Ron Flowers – Transfermarkt (en) Ron Flowers – national-football-teams.com (en) Ron Flowers – Soccerbase.com (manager) (en) Ron Flowers – FootballDatabase.eu (en) Ron Flowers – EU-Football.info (en) Ron Flowers – FBref

Ronald «Ron» Flowers (født 28. juli 1934 i Edlington ved Doncaster - 12.

https://no.wikipedia.org/wiki/Flyulykken_i_Andes-fjellene_13._oktober_1972

2023-02-04

Flyulykken i Andes-fjellene 13. oktober 1972

['Kategori:Andes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyulykker i 1972', 'Kategori:Kannibalisme', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Flyulykken i Andes-fjellene var et fly med 45 mennesker som styrtet i Andesfjellene fredag den 13. oktober 1972. De siste 16 overlevende ble reddet den 23. desember 1972. Mer enn en fjerdedel av passasjerene døde i styrten og flere døde av kulden og skadene neste dag. De overlevende hadde lite mat og ingen mulighet til å gjøre opp varme i det tøffe klimaet, over 10 000 fot over havet. De spiste av de døde passasjerene som lå begravet i snøen. Redningsmannskapene fant ikke de overlevende før 72 dager etter styrten da Nando Parrado og Roberto Canessa, etter tolv dagers vandring over Andesfjellene, fant to chilenske gjetere som viste dem vei i sikkerhet.

Flyulykken i Andes-fjellene var et fly med 45 mennesker som styrtet i Andesfjellene fredag den 13. oktober 1972. De siste 16 overlevende ble reddet den 23. desember 1972. Mer enn en fjerdedel av passasjerene døde i styrten og flere døde av kulden og skadene neste dag. De overlevende hadde lite mat og ingen mulighet til å gjøre opp varme i det tøffe klimaet, over 10 000 fot over havet. De spiste av de døde passasjerene som lå begravet i snøen. Redningsmannskapene fant ikke de overlevende før 72 dager etter styrten da Nando Parrado og Roberto Canessa, etter tolv dagers vandring over Andesfjellene, fant to chilenske gjetere som viste dem vei i sikkerhet. == Bibliografi == Bibliografi av engelskspråklige tekster og filmer.Bøker 2006: Parrado, Nando (med Vince Rause) – Miracle in the Andes: 72 Days on the Mountain and My Long Trek Home. 2005: Read, Piers Paul – Alive: Sixteen Men, Seventy-two Days, and Insurmountable Odds -- The Classic Adventure of Survival in the Andes (reprint edition) 1974: Read, Piers Paul – Alive: The Story of the Andes Survivors (first edition) 1973: Enrique Hank Lopez – They Lived on Human Flesh ISBN 0671784145Artikler Dowling, Claudia Glenn. "Still Alive." Life Magazine (februar 1993): 48–59.Filmer 2008: Stranded: I Have Come from a Plane That Crashed on the Mountains 2007: Trapped: Alive in the Andes (dokumentar) 1993: Alive Amerikansk spillefilm fra 1993 1993: Alive: 20 Years Later (dokumentar) 1976: Supervivientes de los Andes, omdøpt til Survive! i USA == Referanser == == Eksterne lenker == Viven! El Accidente de Los Andes (Official website) Arkivert 17. november 2006 hos Wayback Machine.

Flyulykken i Andes-fjellene var et fly med 45 mennesker som styrtet i Andesfjellene fredag den 13. oktober 1972.

https://no.wikipedia.org/wiki/Miryam_Shomrat

2023-02-04

Miryam Shomrat

['Kategori:Ambassadører til Finland', 'Kategori:Ambassadører til Island', 'Kategori:Ambassadører til Norge', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Israel og Norge', 'Kategori:Israelske ambassadører', 'Kategori:Israelske diplomater', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tel Aviv']

Miryam Shomrat (født 19. april 1942 i Tel Aviv) er en israelsk diplomat. Hun har vært Israels ambassadør til Norge og Island fra 2005 til 2008. Shomrats familie ble rammet av holocaust. Besteforeldrene forsvant i tyske konsentrasjonsleirer, mens faren satt i Buchenwald og slapp bare ut på betingelse av at han forlot Tyskland.Shomrat studerte kunst og arkitektur ved kunstakademiet Bezalel i Jerusalem. I 1965 gikk hun inn i utenrikstjenesten, og ble utplassert i Bonn sammen med sin ektemann, som også var diplomat. Senere ble Shomrat stasjonert i Bern, Haag og Berlin (DDR). Hun har også arbeidet ved Europa-desken i det israelske utenriksdepartementet og som protokollsjef, og var Israels ambassadør i Helsingfors i tre år frem til august 2003. Som ambassadør i Norge gjorde Shomrat seg bemerket i 2006 ved å gå offentlig ut med kritikk av kongehuset for ikke å støtte jødenes sak Denne kritikken ble sterkt imøtegått, ikke minst fra det jødiske miljøet selv.

Miryam Shomrat (født 19. april 1942 i Tel Aviv) er en israelsk diplomat. Hun har vært Israels ambassadør til Norge og Island fra 2005 til 2008. Shomrats familie ble rammet av holocaust. Besteforeldrene forsvant i tyske konsentrasjonsleirer, mens faren satt i Buchenwald og slapp bare ut på betingelse av at han forlot Tyskland.Shomrat studerte kunst og arkitektur ved kunstakademiet Bezalel i Jerusalem. I 1965 gikk hun inn i utenrikstjenesten, og ble utplassert i Bonn sammen med sin ektemann, som også var diplomat. Senere ble Shomrat stasjonert i Bern, Haag og Berlin (DDR). Hun har også arbeidet ved Europa-desken i det israelske utenriksdepartementet og som protokollsjef, og var Israels ambassadør i Helsingfors i tre år frem til august 2003. Som ambassadør i Norge gjorde Shomrat seg bemerket i 2006 ved å gå offentlig ut med kritikk av kongehuset for ikke å støtte jødenes sak Denne kritikken ble sterkt imøtegått, ikke minst fra det jødiske miljøet selv. == Referanser ==

Miryam Shomrat (født 19. april 1942 i Tel Aviv)«Sikker som Israel».

https://no.wikipedia.org/wiki/Marcel_Leboutte

2023-02-04

Marcel Leboutte

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 6. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Marcel Leboutte var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Leboutte var målvakt på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.

Marcel Leboutte var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Leboutte var målvakt på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i fotball Belgia == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Marcel Leboutte – Olympedia (en) Marcel Leboutte – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Marcel Leboutte var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Neefs

2023-02-04

Eugène Neefs

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Eugène Neefs var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Neefs spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.

Eugène Neefs var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Neefs spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i fotball Belgia == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Eugène Neefs – Olympedia (en) Eugène Neefs – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Eugène Neefs var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gustave_Pelgrims

2023-02-04

Gustave Pelgrims

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball']

Gustave Pelgrims var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Pelgrims var lagkaptein på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.

Gustave Pelgrims var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Pelgrims var lagkaptein på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i fotball Belgia == Eksterne lenker == (en) Gustave Pelgrims – Olympedia (en) Gustave Pelgrims – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Gustave Pelgrims var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fotball_for_kvinner

2023-02-04

Fotball for kvinner

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnefotball', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler']

Fotball for kvinner, kvinnefotball er en organisert lagidrett for kvinner. Per 7. desember 2012 er eller har 176 landslag vært aktive. Sporten er utbredt over hele verden, også i områder og kulturer der det at kvinner spiller fotball sees som en trussel mot deres femininitet. I flere land, inkludert Norge, er fotball den idretten med flest kvinnelige utøvere. Idretten har hatt offisiell godkjenning av FIFA siden 1970, men de fikk først i 1991 sitt første VM, på tross av at kontinentale mesterskap hadde pågått siden 1970-årene. Fotball har imidlertid flere steder blitt sett på som en maskulin sport, og kvinnefotball har fått hardere kritikk i samfunnet enn de fleste andre idretter der kvinner deltar. Fotball for kvinner har periodevis blitt spilt siden sent på 1800-tallet, med en lang periode med mer eller mindre opphold fra 1921 til 1970, da FIFA anerkjente kvinnefotball. Fotball er også en av de få idrettene der kvinner spiller på samme bane og med samme ball som menn. I en periode i 1970- og tidlig 1980-årene ble kampene spilt på kortere intervaller, da oftest 2x40 minutter, men siden den tid blir de samme regler og regelendringer gjennomført både for menn og kvinner. En av disse, golden goal, ble faktisk sist brukt i en avgjørende kamp under en kvinnefotballfinale, da Tyskland slo Sverige. Silver goal ble imidlertid aldri brukt i en kvinnefotballturnering. Siden 1991, da FIFA arrangerte sitt første VM for kvinner, har organisasjonen også gitt klare tegn på at fotball for kvinner langt på vei er likestilt med fotball for menn, blant annet da Sepp Blatter sa at «fotballens fremtid er feminin».

Fotball for kvinner, kvinnefotball er en organisert lagidrett for kvinner. Per 7. desember 2012 er eller har 176 landslag vært aktive. Sporten er utbredt over hele verden, også i områder og kulturer der det at kvinner spiller fotball sees som en trussel mot deres femininitet. I flere land, inkludert Norge, er fotball den idretten med flest kvinnelige utøvere. Idretten har hatt offisiell godkjenning av FIFA siden 1970, men de fikk først i 1991 sitt første VM, på tross av at kontinentale mesterskap hadde pågått siden 1970-årene. Fotball har imidlertid flere steder blitt sett på som en maskulin sport, og kvinnefotball har fått hardere kritikk i samfunnet enn de fleste andre idretter der kvinner deltar. Fotball for kvinner har periodevis blitt spilt siden sent på 1800-tallet, med en lang periode med mer eller mindre opphold fra 1921 til 1970, da FIFA anerkjente kvinnefotball. Fotball er også en av de få idrettene der kvinner spiller på samme bane og med samme ball som menn. I en periode i 1970- og tidlig 1980-årene ble kampene spilt på kortere intervaller, da oftest 2x40 minutter, men siden den tid blir de samme regler og regelendringer gjennomført både for menn og kvinner. En av disse, golden goal, ble faktisk sist brukt i en avgjørende kamp under en kvinnefotballfinale, da Tyskland slo Sverige. Silver goal ble imidlertid aldri brukt i en kvinnefotballturnering. Siden 1991, da FIFA arrangerte sitt første VM for kvinner, har organisasjonen også gitt klare tegn på at fotball for kvinner langt på vei er likestilt med fotball for menn, blant annet da Sepp Blatter sa at «fotballens fremtid er feminin». == Kvinnefotball i dag == Etter at fotball ble anerkjent også for kvinner, har det vært en rask utvikling på kvinnesiden, der spillkvaliteten i 2015 er langt bedre enn i 1991 da det første VM ble arrangert. Fotball er sannsynligvis den idretten for kvinner med størst geografisk utbredelse, og det er en stadig økning i antall medlemsland i FIFA. I senere tid har også sterkt konservative muslimske land, som i lang tid ikke har hatt et landslag, fått seg både landslag og klubblag. Blant disse er Pakistan og De forente arabiske emirater. Ifølge FIFAs egne tall, var det i 2006 26 millioner kvinnelige fotballspillere, og siden 2000 hadde tallet økt med over fire og en halv million kvinnelige utøvere. Det ble spilt 448 landskamper i 134 land, og TV-dekningen av VM i fotball for kvinner har økt fra å ha gått ut til 67 land i 1999 til 200 i 2007. I 2011 var det stor utvikling innen kameraføring og dekning. Fordelingen er 10 millioner spillere i Nord- og Mellom-Amerika (hvorav 7 millioner i USA), 6,4 millioner i Europa og andre UEFA-tilknyttede land, 5,1 millioner i Asia (og Australia), 3 millioner i Sør-Amerika, nesten 1,4 millioner i Afrika og 56 000 i Oseania. Antall registrerte spillere har økt med 54 % fra 2000 til 4,1 millioner spillere av de til sammen 38,3 millioner registrerte spillere. I Europa er det 13 000 klubber med minst ett kvinnelag.I Europa stilte 51 klubber fra 43 land med lag til start i trekningen til Mesterligaen i fotball for kvinner for 2010/2011. Blant disse er Kypros' mesterlag, enda Kypros ikke hadde et offisielt landslag. Latvia, Armenia og Aserbajdsjan stilte imidlertid ikke. I 2014/15-sesongen hadde det økt til 54 lag fra 46 land. Albania, Malta og Montenegro var nye lag, og Latvia var inne igjen. Til gjengjeld stilte ikke Republikken Makedonia. Land som ikke stilte i noen av turneringene er Luxembourg, Georgia, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan, Gibraltar, Liechtenstein og San Marino. I Copa Libertadores for kvinner, stilte samtlige ti land med lag til den første gjennomføringen i 2009. Samtlige land i CONMEBOL var med i sist søramerikamesterskap, og per 2015 har fire av dem spilt i VM. Bolivia er i særklasse dårligst, men ellers er det relativt jevnt. Med denne interessen er det påfallende lite som finnes av materiale tilrettelagt for kvinnefotball. Det finnes enkelte tidsskrifter, det mest kjente er She kicks, men disse er unntak. I Norge fantes det kortlivede bladet Toppserien, og andre blader i andre land har også hatt en kort levetid. Hva gjelder TV, har enkelte land, som Sverige og Tyskland, TV-dekning av kamper fra sin liga, og fra finalene i Champions League for kvinner. Norge har av og til høydepunkt på internett, men det er relativt sjelden det vises på TV. I England er det unntaksvis at TV overfører kamper fra serien. Både Norge og England viser cupfinalen på TV. Blant ikke-statlige kanaler har Eurosport god dekning fra fotballmesterskap for kvinner. === Kvinnefotball i Norge i dag === Interessen for fotball for kvinner er også økende i Norge. I 1996 passerte fotball håndball som den idretten flest jenter var aktive i, og per 2005 var kvinnefotballen den fjerde største aktiviteten i idrettsnorge etter herrefotball, bedriftsidrett og ski. Det ligger ingen hindringer for kvinner som ønsker å spille fotball å spille, og arrangementer som Norway Cup har bidratt sterkt til å popularisere idretten for jenter under 19 år (øverste klasse). Likevel er det fortsatt forskjeller, og i 2008 uttalte LO-leder Roar Flaathen seg om kvinnefotball at: «Kvinnefotballen illustrerer godt likestillingsspørsmålet i idretten, og jeg gjenkjenner faktorer i dette som kan sammenlignes med utfordringer kvinner har opplevd – og fortsatt opplever – i andre sektorer. Dette er forhold vi kontinuerlig arbeider med, og forskjellsbehandling skal vi ikke ha noe av.»Klubbene har også problemer med å engasjere de mange kvinnelige utøverne og fotballtilskuerne til å se på kvinnefotball. For å støtte opp om kvinnefotballen satset Norges Fotballforbund på Jenteløftet, med utdannet sykepleier og daglig leder for Orkdal sykehus, Ida Lise Salberg, som prosjektleder. Ideen bak Jenteløftet var å gjøre Toppserie-klubbene mer uavhengige ved å gi økte bevilgninger, betale reiser og knytte dem tettere opp mot massemedia. Klubbene ble gitt en million til utgifter, der flesteparten av pengene var øremerket en daglig leder, en markedsansvarlig og en trener på heltid, samt en spillerutvikler i 50 prosent stilling. Norges Fotballforbund hadde også flere mål, deriblant å øke antall tilskuere slik at det nådde 100 000 på en sesong innen 2012. Dette fikk mye oppmerksomhet, og etter hvert hard kritikk da det viste seg at planen lå langt bak skjema. For Norges Fotballforbund har kommunikasjonen med kvinnefotballag og -landslag ikke gått spesielt bra siden innføringen av Jenteløftet. Forbundet måtte tåle kraftig kritikk av sin manglende håndtering av krisen mellom Bjarne Berntsen og fem Røa-spillere i oktober 2008. NFFs krav til banestandard har også vært gjenstand for kritikk, og det er blitt ment at Fotballforbundet gjør dette for å skaffe flere fotballbaner fremfor å støtte kvinnefotball. Det har blant annet ført til at Trondheims-Ørn i sine 24 sesonger i Toppserien har spilt på 10 baner. Det skapte også stor oppmerksomhet da det kom frem at NFF først skulle kutte med først 400 000 kroner, og så med ytterlige 200 000 kroner, som resultat av forverrede inntekter, og da det senere kom frem at inntektene faktisk hadde økt, mens utgiftene hadde økt i takt. Anklager gikk på at utgiftene var finansiering av EM-søknad og andre engangsutgifter på drift, men dette er ikke bekreftet eller avkreftet fra NFFs side. I tillegg ble misnøyen mot Nils Johan Semb som i hvert fall på papiret er ansvarlig for kvinnelandslaget, men aldri til stede på landskamper, spesielt sterk. == Historie == Siden fotball har vært forbundet med maskulinitet i de fleste deler i verden (Australia og USA unntatt), har kvinnefotball ofte hatt problemer med å bli godkjent. Historien om fotball for kvinner er sterkt preget av samfunnets forhold til at kvinner beveger seg inn på hva som oppfattes tradisjonelt som mennenes felt. Imidlertid var det i begynnelsen forbeholdt kvinner å spille fotball i Skottland, der det i høylandet var del av en lokal skikk å la ugifte kvinner spille mot gifte, og mennene skulle ut ifra kvinnenes evner dømme hvem som passet som en potensiell brud. Ettersom dette er lenge før de tradisjonelle reglene for fotball kom, kan det imidlertid knapt regnes formelt som den første fotballen på De britiske øyer. === Begynnelsen: Nord-England og London === Som i mennenes tilfelle var det i Storbritannia at organisert fotball for kvinner var tidligst ute. I 1881 spilte England mot Skottland gjentatte ganger, om enn det er uklart om nasjonaliteten til de to landslagene, og om de spilte «ren» fotball eller om de spilte delvis rugby. Skottland vant flest kamper, men flere av dem ble avbrutt av at publikum stormet banen. Dette negative omdømmet gjorde at det tok åtte år til neste registrerte kamp, i 1889. Da det ble annonsert at Canadas kvinnelandslag i fotball skulle komme til England, ble det hurtig igangsatt rekruttering til engelske lag for å møte dem. På tross av sterk motstand fra flere samtidige, ble tre lag dannet. Enda canadierne aldri viste seg, spilte to av de nydannede engelske lagene en five-a-sidekamp.Det første relativt vellykkede kvinnefotballarrangementet ble satt igang av Nettie Honeyball (muligens et pseudonym). Hun startet The British Ladies' Football Club i 1894, og året etter spilte de sin åpningskamp, der spillerne ble delt i to, London Sør (lyse- og mørkeblå) og Nord (rød), foran mange skuelystne. Kampen førte til at det ble arrangert flere turer rundt om i England, Skottland og Irland, og særlig i Skottland ble det økt interesse for fotball for kvinner. Imidlertid ga det seg etter nesten to år, i slutten av 1896. === Bedriftsidrett for tungindustrien === Som resultat av at mange menn måtte tjenestegjøre i hæren i første verdenskrig, jobbet mange kvinner i ammunisjonsfabrikker. Flere av disse dannet egne bedriftslag som møtte hverandre. En av de størstre het offisielt «Tyne Wear & Tees Alfred Wood Munition Girls Cup», men ble som oftest kalt «The Munitionettes' Cup» (krigsmateriellagerskernes cup). Kampene, som fikk relativt stor tilskuerskare, ble arrangert i 1917–1918 (vinner Blyth Spartans) og 1918–1919 (vinner Palmer's Shipyard/Hebburn Works). Bella Reay var med på begge vinnerlagene, og var en lokal storhet i fotball for kvinner. Imidlertid kom hun ikke med på landslaget som ble valgt ut blant 22 spillere på de konstruerte lagene «Probables» og «Possibles», som spilte en finale der de beste spillerne ble landslagsspillere, enda hun stilte for Possibles. Til sammen tolv spillere fra kampen og en utenforstående ble valgt ut til å spille landskamp mot Irland 2. juledag 1917. Enda Irland begynte best, vant England til slutt 4-1. Nor-England spilte senere en landskamp mot Vest-Skottland som England vant 3–2. I returkampen mot Irland vant England 5-2. === Dick, Kerr's Ladies === Imidlertid var det virkelig store laget som kom ut av bedriftidrettslagene Dick Kerr's Ladies. Dagen før Englands første landskamp for kvinner, 1. juledag 1917, spilte laget, som var fabrikkarbeidere ved en ammunisjonsfabrikk, sin første kamp mot et annet kvinnelag. Dick, Kerr's Ladies var blant de beste lagene, men de ble slått av flere lag. Likevel er de legendariske av flere grunner. Den første er at de, som repesentanter for England, slo Frankrike i flere vennskapslandskamper. Det ble riktignok ett tap, ved Chelsea FCs hjemmebane Stamford Bridge, men Dick, Kerr's vant flere landskamper enn de tapte mot Frankrike, inkludert en kamp den 30. april 1920 foran 22 000 tilskuere. Det ble i tillegg to uavgjort. Den andre grunnen var at manageren Alfred Frankland overdrev deres dyktighet ved å tillegge dem titler som «verdensmestre» 50 år før det første, uoffisielle VM. Den tredje grunnen er den legendariske kampen mot St. Helen's som ble spilt på Goodison Park. Kampen ble sett av 53 000 tilskuere, og der det antas at mellom 10 og 14 000 tilskuere ikke fikk billett. Den 5. desember året etter forbød FA kvinnefotball, muligens på grunn av de høye tilskuertallene. For Dick, Kerr's Ladies betydde det at det ikke gikk an for dem å spille på FA-godkjente fotballbaner, og de gikk over til å spille på rugbybaner og områder som i utgangspunktet ikke var beregnet for ballspill. Populariteten var imidlertid stor nok til at kvinnelige fotballspillere ble brukt som karakterer i spenningsromaner, som «Ray of the Rovers», der den kvinnelige hovedpersonen er like modig og målrettet som hennes mannlige kolleger. Et resultat av populariteten til Dick, Kerr's Ladies var at så godt som alle pengene som laget tjente på sine imponerende billettsalg gikk til krigsinvalide, en ikke ubetydelig sum.Dick, Kerr's Ladies fortsatte ufortrødent videre, og spilte ni kamper på tur i USA i 1922, alle mot herrelag. Kvinnene vant tre, tapte tre og spilte tre kamper uavgjort. Keeper for de regjerende amerikanske mestrene for 1923, Pete Renzulli, skal ha sagt: «I played against them in 1922. We were national champions and we had a hell of a job beating them». Dick, Kerr's Ladies fortsatte å spille fotball i over 40 år, og i en svært uformell «finale» i «The Championship of Great Britain and the world» mot Edinburgh Ladies vant laget, som siden 1927 het Preston Ladies, 5-1. Som resultat av få lokale spillere og få motstandere, ble laget imidlertid nedlagt i 1965. Året etter ble kvinnefotball svært populært som følge av at Englands herrelandslag i fotball vant VM. Fem år etter det igjen godkjente FA kvinnefotball. Først i 2009 kom FA med en offentlig unnskyldning for at de hadde forbudt kvinnefotball 88 år tidligere. === Fotball frem til 1970 === I England ble English Ladies Football Association (ELFA) dannet som en motvekt mot FA, og de gjorde sitt beste for å holde kvinnefotballen ved like. I andre land, inkludert Norge, var også interessen varierende. Det ble imidlertid ingen gjentakelse på en stund. Frankrike hadde en liten opptur i 1920-årene på tross av manglende motstand, men i 1932 ble landslaget avviklet etter en 0–0 kamp mot Belgia. Det foregikk noe klubbfotball, men interessen ble begrenset. Det samme gjaldt Polen, der klubben Unja Poznań dannet et kvinnelag som fort forsvant. I Tyskland ble svært spede forsøk fort avviklet, og de hadde ingen fotballbølge i mellomkrigstiden, i motsetning til flere av sine naboland. Etter andre verdenskrig vokste interessen sakte frem. Både Italia og Nederland fikk halvoffisielle eller uoffisielle kvinnefotballforbund i 1955, men samme år nektet det tyske fotballforbundet at deres baner skulle brukes av kvinner. Imidlertid begynte ting å skje i Tyskland, Frankrike, Danmark, Italia, England, Tsjekkoslovakia og Sverige på slutten av 1960-årene. Både interne serier og uoffisielle landskamper begynte å ta seg opp, og uoffisielle turneringer begynte. Den 23. februar 1968 ble en av de tidligste landskampene i moderne tid, mellom Italia og Tsjekkoslovakia, spilt. Fotball for kvinner ble i 1970 allment godkjent i det meste av Europa. England kom et år senere, mens Norges kvinnelandslag i fotball ikke ble startet før i 1978, etter at kvinnefotball ble godkjent av Norges Fotballforbund to år tidligere. Det tyske landslaget ble først offisielt dannet i 1981. I Asia var fotball for kvinner på stadig fremmarsj, og i 1968 ble Asian Ladies Football Confederation dannet. De grunnleggende medlemmene var Taiwan, Malaysia, Hongkong og Singapore, og det ble jobbet mot å stille med et asiatisk mesterskap i fotball. === 1970–1991 === Det ble arrangert en rekke invitasjonsturneringer, det vil si turneringer som ikke krever kvalifisering, for kvinnelandslag i fotball. En av de første var i Italia i 1970, der vertslandet, England, Mexico, Vest-Tyskland (representert ved klubblag), Danmark, Østerrike og Sveits deltok. Danmark slo Italia 2-0 i finalen. Som nevnt ble Vest-Tyskland representert ved klubblag, og forbudet mot kvinnefotball i landet ble der opphevet 31. oktober 1970. Året etter slo Danmark Mexico i finalen foran et nær fullsatt Azteca stadion. Andre lag som deltok var England, Sverige, Argentina, Italia, Østerrike, Frankrike, Nederland og Costa Rica. Imidlertid forble ikke turneringene uoffisielle. Det første offisielle kontinentalmesterskapet i fotball for kvinner ble satt igang i 1975. Asian Ladies Football Confederation hadde lyktes i å danne det offisielle Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Utover 1970-årene og tidlig i 1980-årene ble mesterskapet stadig mer populært, på tross av at den første vinneren, New Zealand, og også Australia og Taiwan ble overflyttet til et eget oseaniamesterskap, som arrangeres for første gang i 1983. I 1984 arrangeres det første EM, om enn det er uoffisielt. Det neste EM arrangeres i 1987, og det påfølgende i 1989, begge disse var også uoffisielt. Det første offisielle EM ble arrangert i 1991, og samtidig fikk de to foregående EM offisiell status. I 1991 ble også det første offisielle VM avholdt i Kina. Den første norske kvinnelige profesjonelle fotballspilleren var Sif Kalvø fra Ålesund. Hun fikk kontrakt med den italienske klubben SS Lazio i Roma på begynnelsen av 1970-årene. Hun skal også ha spilt på det Italienske landslaget under navnet Silvana Kalvoa.På klubbnivå hadde også en rekke land etablert seg. Danmark og Sverige var tidlig ute, i 1973 fikk de sin første turnering. Tyskland kom i 1974 og deretter flere andre, inkludert Norge i 1984. Imidlertid var disse enten regionale serier der vinnerne møtte hverandre, eller rene utslagingsrunder. Nasjonale serier kom senere; i Norge i 1987, i Sverige i 1988, i Danmark i 1994 og i Tyskland i 1997. === 1991– === Etter at det ble klart at VM ble arrangert, ble også det også arrangert mesterskap i tre gjenværende overnasjonale forbundene, CAF, CONMEBOL og CONCACAF i 1991. Det har stort sett vært en stadig økning i antall land som har meldt seg på de forskjellige mesterskapene, og etter at OL hadde med fotball for kvinner i 1996, har oppmerksomheten blitt enda større. Det er per februar 2009 bare et fåtall av selvstendige land som ikke har eller har hatt et kvinnelandslag. Norge, USA og Tyskland og Japan har vunnet VM. De to førstnevnte har også vunnet OL. Av de seks VM som har blitt arrangert (per 2012), har Tyskland og USA vunnet to hver, Japan har vunnet et, mens Norge har vunnet et. VM har blitt arrangert i fire land hittil, i Kina (1991 og 2007), USA (1999 og 2003) Sverige (1995) og Tyskland (2011). Av disse ble VM i 1999 den største publikumssuksessen, med over 90 000 tilskuere under finalen og bronsefinalen. VM skapte også større interesse for idretten i USA, og ble en direkte grunn til at den profesjonelle amerikanske ligaen ble innført. Dette VM huskes også for Brandi Chastains kontroversielle feiring, for øvrig en kopi av en tidligere feiring av Linda Medalen, der hun tok av seg skjorta. Bildet kom på forsiden av Time, Newsweek og flere andre ledende tidsskrifter, og er et ikonisk bilde innen idretten. Neste VM arrangeres i Canada i 2015. ==== Klubbfotball ==== I klubbsammenheng skjedde det også en utvikling. Den japanske L-ligaen ble den første halvprofesjonelle serien i verden i 1992. Året etter kom den engelske serien i gang. Deretter kom den danske serien i gang i 1994, og den tyske i 1997. Den japanske serien skaffet seg flere markante spillere, inkludert Hege Riise, Linda Medalen, Anneli Andelén og Gunn Nyborg. I 1999 trakk mange seg ut som følge av økonomisk krise i Øst-Asia, og som følge av dette ble samtlige utenlandske spillere kastet ut. Etter den store publikumssuksessen under VM i USA, dukket Women's United Soccer Association (som oftest forkortet til WUSA), den amerikanske profesjonelle ligaen, opp. Den trakk til seg langt flere stjerner enn den japanske ligaen, og de fleste store stjernene ble invitert dit og flesteparten takket ja. De norske spillerne i serien var Hege Riise, Bente Nordby, Linda Ørmen, Anita Rapp, Unni Lehn, Dagny Mellgren, Ragnhild Gulbrandsen, Ann Kristin Aarønes og Gro Espeseth. Andre toppspillere var Kelly Smith, Mia Hamm, Birgit Prinz, Tiffeny Milbrett, Laura Kalmari og Pia Sundhage (sistnevnte som trener). Ligaen hadde høye tilskuertall, men de falt noe etter første sesong, og i 2003 trakk flere sponsorer seg, og ligaen falt sammen. Omtrent samtidig som den amerikanske serien hadde sin storhetstid, satset Fulham FC på kvinnelaget, som ble helprofesjonelt. Imidlertid, da laget var på høyden av sin suksess, trakk Mohammed Al-Fayed støtten sin, og laget ble igjen halvprofesjonelt. Deretter har Arsenal LFC dominert som det mest suksessfulle halvprofesjonelle laget. I 2009 ble WPS, Women's Professional Soccer, lansert i USA, denne gangen med mer sobre finansielle takter og betydelig lavere lønn. Enda flere stjerner spiller der, har det ikke slått an i like stor grad som forgjengeren. . I Europa har utviklingen av klubblag stort sett delt seg i tre: Den første typen klubblag er klubblag som er kvinnesatsingen til eksisterende storklubber. Bayern Münchens, Olympique lyonnais, Evertons og Hammarbys kvinnelag er eksempler på dette. Denne gruppen lag dominerer i England, og er på inntog i Frankrike. I Norge og Sverige er den lite representert, Norge har to lag og Sverige tre som følger denne oppskriften. Den andre typen klubblag er de som har lag for begge kjønn, men der kvinnelaget dominerer over herrelaget med tanke på sportslig suksess. Denne dominerer i Norge, og finnes i de fleste land. Den tredje typen klubblag er de som av forskjellige grunner ikke har et herrelag i fotball. I noen tilfeller er de tilknyttet et ishockeylag (Linköpings FC, men i de fleste andre er de selvstendige. De fleste sportslig dominerende lagene har denne oppskriften. Denne typen dominerer i Sverige og Tyskland. I Norge er det først og fremst Amazon Grimstad og Trondheims-Ørn som har valgt denne løsningen, men også Linderud-Grei kan nevnes, enda laget er knyttet til to klubblag med herrefotball.Hvilke løsninger som passer varierer i stor grad med land og publikumskultur. Som oftest kan det variere i forhold til klubber. For eksempel har Arsenal LFC og Stabæk Fotball Kvinner blitt suksesser, mens Liverpools og LSKs satsinger har ikke levd opp til forventningene. I motsatt tilfelle ble Athene Moss ingen suksess, mens Amazon Grimstad først ble et topplag etter at de ble selvstendige. USA har i sin helhet hatt selvstendige klubber, men de har ofte fridd til samarbeid med herreklubber, noe som mer eller mindre fungerer. I Sverige og Italia foregår det også direkte sponsorvirksomhet i forhold til klubbene. To av de dominerende klubbene i Sverige, LdB FC Malmö og Kopparbergs/Göteborg FC, har sponsornavn som del av klubbnavnet. Det samme har hendt i Italia, men der skifter klubbene navn så ofte at det er vanskelig å se tendenser. ===== Ligaene i forskjellige land ===== Norge: Toppserien (Vår-høst, se under for mer informasjon). Består av 12 lag som møter hverandre hjemme og borte. De to dårligst plasserte lagene rykker ned. Utvidelse fra 10 til 12 lag i 2007. Noe Stor-Oslosentrert i toppen. Sverige: Damallsvenskan (Vår-høst). Stabilt med 12 lag, men variasjoner på nedrykk seier har forekommet. Per 2010 er det vanlig sesong, med de to dårligste lagene som rykker direkte ned. Stor geografisk spredning mellom topplagene, fra Umeå, Linköping, Göteborg, Stockholm og Malmö. Danmark: Elitedivisionen (Høst-vår). Per 2010 er det ti lag som møtes tre ganger. De fire beste etter endt sesong spiller sluttspill, mens de seks dårligste spiller nedrykkssluttspill. I sluttspillene får lagene halvparten av poengene de fikk i regulær sesong, rundet opp. De to dårligste lagene rykker ned. Elitedivisionen er sterkt dominert av Fortuna Hjørring og Brøndby. Tyskland: Bundesliga (Høst-vår). Siden 1990 hadde Tyskland en felles serie, og siden 1997 har Bundesliga vært en standard serie uten sluttspill, og der de to nederste rykker ned. De dominerende lagene har stor geografisk spredning: Byene Duisburg, Potsdam, Frankfurt am Main, Niederkirchen og Siegen har alle hatt en Bundesligavinner siden 1990. England: Skal i 2011 starte FA Women's Super League (vår-høst) etter å ha hatt FA Women's Premier League (høst-vår) siden 1992. Women's Super League har ikke nedrykk i sin første sesong, men vil deretter ha et system med 8 lag der de to nederste rykker ned. Engelsk serie har senere år vært sterkt dominert av Arsenal. Frankrike: Division 1 Féminine (Høst-vår). Standard oppsett med 12 lag og de to nederste lagene som rykker ned. Dominert sterkt av Olympique lyonnais, med FCF Juvisy og Montpellier som lagene bak. Italia: Serie A (Høst-vår). Ble utvidet før 2010/2011-sesongen fra 12 til 14 lag. De nederste to rykker ned. Serie A har vært dominert av Sassari Torres og A.S.D. CF Bardolino fra respektive Sardinia og Verona. Russland: Det russiske kvinnemesterskapet i fotball (vår-høst). Systemet varierer stort fra sesong til sesong. I 2010-sesongen møttes hvert av de 7 lagene fire ganger, mens det ikke var noe sluttspill. I 2009 møttes lagene bare to ganger, mens det i 2008 var som i 2009, men det var et sluttspill etter det. Antall lag i den øverste divisjonen sank fra 9 til 7 det året. Dominert av FK Rossijanka og Zvezda 2005 Perm. USA: Women's Professional Soccer (Vår-høst). Alle lag møtes fire ganger, og de fire beste går til et sluttspill der nummer 3 og 4 møtes, og vinneren møter nummer 2, og vinneren der møter nummer 1. Ligaen er profesjonell, og har ikke nedrykk. I løpet av de to sesongene som WPS har eksistert, har fire lag måttet trekke seg; Los Angeles Sol, Saint Louis Athletica, Chicago Red Stars og FC Gold Pride. Los Angeles Sol og FC Gold Pride trakk seg begge etter å ha vunnet serien. Tre nye lag har kommet til siden oppstarten. == Utbredelse == Ettersom fotball generelt er utbredt i de fleste land, har fotball for kvinner kommet mer eller mindre naturlig som følge av økt likestilling i stadig flere land. I dag har de fleste land med unntak av sterkt konservative muslimske og svært små land, et landslag for kvinner. Imidlertid har det skjedd lite for å forandre på dominansen; etter 40 år med uoffisielle og 20 med offisielle verdensmesterskap, er fortsatt de største landslagene blant de landene som på ingen måte dominerer i herrefotball. USA, Norge og Kina dominerer. Først i senere tid har også Tyskland og Brasil fått konkurransedyktige lag . FIFA har som utbredt politikk å fobedre forholdene og tilrettelegge for bedre vilkår for kvinnefotballen i medlemslandene, og gjennom dette forbedre kvinners stilling i samfunnet. Dette ble bekreftet av Sepp Blatter i 2010, da han i en tale erklærte at Fotball-VM i 2015 kom til å ha 24 lag, og ellers gjentok flere av FIFAs hovedpunkter.Det foregår fortsatt en sterk økning i antall spillere i flere land, deriblant England. EM i Finland i 2009 ble også ansett som et tegn på at kvinnefotballen har blitt større både kommersielt og kvalitetsmessig. Det er imidlertid fortsatt ting å gjøre for FIFA. I Bosnia-Hercegovina sliter flerfoldig seriemester SFK 200 Sarajevo med å få noen som helst støtte og oppmerksomhet fra både byen og media. === VM og OL === Som for menn, er de største turneringene for kvinner VM og EM, men også, ulikt for menn, OL. VM og OL får mest oppmerksomhet, siden teknisk sett alle land kan kvalifisere seg til dem. VM ble innført i 1991 etter initiativ av Joao Havelange, etter at det hadde blitt arrangert gjentatte uoffisielle mesterskap. Det første VM ble arrangert i Kina, og hadde bred publikumsoppslutning. Deretter ble det arrangert i Sverige, før det ble arrangert i USA to ganger og så Kina. I 2011 skal Tyskland arrangere VM. VM har blitt vunnet av USA, Tyskland og Norge. Kina, Sverige og Brasil har vært tapende finalister. Det er 16 land som deltar i VM, etter at det ble utvidet fra 12 i 1999. I OL ble fotball innført som gren for kvinner i 1996. Det er 12 land som deltar i grenen, etter en utvidelse fra 8 til 10 i Athen i 2004 og videre fra 10 til 12 i Beijing i 2008. Samtlige konføderasjoner med unntak av UEFA bruker sine kontinentale mesterskap som kvalifisering. Land fra UEFA kvalifiseres ved at de tre (eller to, om det arrangeres i et europeisk land) beste landene i VM kommer til OL. Norge og USA er de eneste kvinnelandslagene som har vunnet OL-gull i fotball. En geografisk utbredelse av deltakerland, med utgangspunkt i offisielle FIFA-kamper, ser slik ut: === Asia === De asiatiske landene, organisert i AFC, har i lengre tid vært sterkt dominert av øst- og sørøstasiatiske land. Per i dag er de beste lagene i Asia Kina, Nord-Korea, Japan, Sør-Korea og det nye medlemmet Australia. I tillegg er tidligere storheter som Taiwan og Thailand og lovende lag som Vietnam blant de bedre. I Sentral-Asia har de tidligere sovjetrepublikkene beveget seg i forskjellig tempo. Kasakhstan og Usbekistan var de første, i 1995, mens Kirgisistan kom med i 2009. India har stort sett vært aktive, men deltok ikke i kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010. Afghanistan har ikke offisielt landslag, men de har kvinnelige fotball- og futsal-spillere. Bangladesh, Sri Lanka og Pakistan fikk landslag i 2010. Maldivene har også hatt et landslag en stund. I Vest-Asia har det skjedd en liten utvikling de siste årene, der Iran har blitt utfordret om hegemoniet av De forente arabiske emitater og Jordan. Andre land som har landslag inkluderer Syria, Bahrain, Libanon og Palestina. Palestina, Jordan og Iran er imidlertid de eneste tre (per 2010) som har stilt opp i Asiamesterskapet. ==== Turneringer ==== Asiamesterskapet i fotball for kvinner – det første kontinentale mesterskapet for kvinner, og hovedmesterskapet i Asia. Mesterskapet har egen kvalifisering, og antall plasser i mesterskapet har holdt seg stabilt på 8 siden 1981-mesterskapet. Asiamesterskapet er også kvalifisering til VM. Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner – Et i hovedsak arabisk mesterskap, der Jordan og De forente arabiske emirater dominerer. De fleste land i den regionen har debutert i disse mesterskapene, fordi de tar religiøse hensyn. Østasiamesterskapet i fotball for kvinner – for de østasiatiske, og dermed de beste, lagene i Asia. Paradoksalt nok har ingen vinnere av Asiamesterskapet vunnet i dette mesterskapet. Sørøstasiamesterskapet i fotball for kvinner – et mesterskap for de sørøstasiatiske, og som oftest de nest beste, lagene i Asia. === Afrika === Det er flere uoffisielle konkurranser i Afrika, inkludert det arabiske mesterskapet i samarbeid med vestasiatiske land, COSAFA-Cup og det planlagte, men ikke gjennomførte Østafrikamesterskapet. Afrika (CAF) var sent ute i kvinnefotball, og de fleste landslag er fra 1991 eller senere. Nigeria har dominert, med Ghana, Sør-Afrika, Kamerun og regjerende afrikamester Ekvatorial-Guinea som utfordrere. I Afrika sør for Sahara har interessen stort sett vært høy, mens den i muslimske land har variert sterkt. Ifølge FIFA-rankingen for september 2010, rangerer Algerie og Marokko høyt innen Afrika og Egypt, Mali, Senegal, Tunisia, Eritrea og Egypt er noe bak, mens Sudan, Libya, Niger, Mauritania, Somalia, Djibouti og Tsjad ikke har landslag. Niger og Djibouti har hatt landslag som har spilt noen få kamper, men ikke nok til å bli registrert. I Niger ble kvinnefotball forbudt ved lov i 2003. I den siste FIFA-rankingen for Afrika Arkivert 4. mars 2010 hos Wayback Machine. hadde 35 av 52 afrikanske land FIFA-poeng. I Afrika er tendensen at land som er gode i fotball for menn også er gode for kvinner, særlig i tilfellene Kamerun, Nigeria, Sør-Afrika og Ghana. De fleste landene som ikke har lag for kvinner, har heller ikke noen særlige tradisjoner for fotball for menn på noe høyt nivå. ==== Turneringer ==== CAF: Afrikamesterskapet i fotball for kvinner – Arrangert siden 1991, der Nigeria har vunnet alle turneringene bortsett fra én, da Ekvatorial-Guinea vant. Mesterskapet har kvalifisering, og siden 1998-mesterskapet har turneringen hatt et fast tilholdssted og åtte plasser i to grupper. Mesterskapet er også en kvalifisering til VM. === Nord- og Mellom-Amerika === I CONCACAF er det stadig økning av land med lag, og samtlige selvstendige og de fleste uselvstendige øyer har lag. USA er det klart dominerende landet, mens Canada nærmer seg. De to dominerer sportslig, og de fleste turneringer har de to i finalen. I senere tid har kampene blitt svært jevne. Mexico har også blitt stadig bedre, og har vært med i både VM og Algarve Cup. Blant De karibiske øyer er Jamaica, Haiti og Trinidad og Tobago blant de beste, med Puerto Rico som outsider. I Mellom-Amerika er Costa Rica, Panama og til dels Guatemala de dominerende. Imidlertid er denne verdensdelen tradisjonelt svak hva gjelder fotballs anseelse, også for kvinner. Publikum foretrekker som oftest baseball, basketball og volleyball, og de to sistnevnte er som oftest mer populære blant kvinner som vil spille lagidrett. ==== Turneringer ==== CONCACAF Gold Cup for kvinner – Det nordamerikanske mesterskapet, sterkt dominert av USA og Canada. Den karibiske kvalifiseringen har uoffisielt blitt kalt det karibiske mesterskapet, men har ingen offisiell status som det. Gold Cup fungerer også som kvalifisering til VM. === Sør-Amerika === CONMEBOL har færrest medlemsland, 10, men til gjengjeld har samtlige også et landslag for kvinner. Som CONCACAF startet CONMEBOL først i 1991 med et kontinentalmesterskap, Sudamericano Femenino. Brasil dominerer, men Argentina er regjerende søramerikansk mester. Resten av landene varierer i stor grad, bortsett fra Bolivia, som tradisjonelt er et bunnlag. Ettersom det er mesterskap hvert fjerde år, og bare to land kommer til VM, er det langt mellom landskampene for flere av lagene. Imidlertid er det noen panamerikanske mesterskap som har med fire-fem lag. ==== Turneringer ==== Sudamericano Femenino – Det søramerikanske mesterskapet. Arrangert siden 1991, og alltid vunnet av Brasil, bortsett fra én gang, da Argentina vant. Akkurat som med menn, er samtlige medlemsland med i mesterskapet. Turneringen fungerer også som kvalifisering til VM. === Oseania === Oseania dukket opp som aktivt kvinnefotballområde i 1981, da Australia, New Zealand og Taiwan ble sendt ut av AFC og over i egen konføderasjon. De tre dominerte oseaniamesterskapet frem til Taiwan gikk tilbake til Asia. Deretter var det Australia som dominerte, helt til de også dro tilbake til AFC. Etter at Australia meldte overgang til AFC, er New Zealand det dominerende landet. Det er 10 registrerte land, og dermed er det bare Vanuatu som ikke har et aktivt kvinnelandslag (de var sist aktive i 2003). I tillegg til New Zealand er også Papua Ny-Guinea og Tonga i fremgang. I Oseania konkurrerer fotball med andre idretter, som cricket, rugby og netball, om oppmerksomheten. ==== Turneringer ==== Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner – det nest eldste kontinentalmesterskapet. Etter at Australia ble tatt opp i AFC, dominerer New Zealand stort. Det er ingen formell kvalifisering til mesterskapet, og antall lag varierer dermed med antall påmeldte. Turneringen fungerer også som kvalifisering til VM. === Europa === Fotball for kvinner er sannsynligvis mest utbredt i UEFA. Hovedvekten av medlemslandene har en egen liga, og det er blitt arrangert Mesterliga siden 2001. I Europa har formelt samtlige land FIFA-godkjente landslag, med unntak av San Marino. Enkelte av landene er imidlertid ikke med i alle kvalifiseringene. Aserbajdsjan deltok sist i 2011, og Kypros, Liechtenstein og Gibraltar har aldri deltatt. De har enkelte treningskamper, imidlertid. Moldova var borte lenge, men kom tilbake ti lførkvalifiseringen til EM i 2017, der de vant sin gruppe. Andorra debuterte også i denne turneringen. Alle de andre europeiske landene har deltatt i kvalifisering til et eller begge av de to siste mesterskapene. San Marino har på sett og vis et landslag som spiller i italiensk ligasystem. UEFA har også, som eneste konføderasjon, en egen VM-kvalifisering. Som AFC har Europa flere lag som er med å dominere. Europas tradisjonelt beste lag er Tyskland, Norge, Sverige, Italia, Frankrike, England og Danmark. Over halvparten av de 25 beste landene på FIFA-rankingen er fra UEFA. ==== Turneringer ==== UEFA: EM i fotball for kvinner – det mesterskapet som har flest kvalifikasjonsdeltakere, best dekning og lavest snitt på FIFA-rankingen. Frem til 1997 ble samtlige kamper spilt i deltakerlandenes respektive hjemland, men fra og med 1997-mesterskapet, ble EM arrangert på et fast sted, og med grupper. I EM i 2009 ble antall lag utvidet fra 8 til 12, og i EM 2017 på nytt utvidet fra 12 til 16. EM er ikke kvalifisering til VM. === Andre turneringer === Det arrangeres flere regionale multisportsarrangementer, som oftest regionale versjoner av OL med passende idretter. Av disse er de Panamerikanske Leker, De Bolivarske Leker, De Asiatiske Leker, de Sørøstasiatiske Leker, de Østasiatiske Leker, de Afrikanske Leker og Sørstillehavslekene blant de mest kjente. De fleste mesterskapene har egne utgaver for U17 og U 20-landslag. Det er også flere årlige invitasjonsturneringer, blant annet på Kypros, og Algarve Cup. Algarve Cup har fått en del oppmerksomhet fordi flere av de beste landslagene, som USA, Norge, Sverige, Danmark og Tyskland stiller opp. Det er imidlertid usikkert hvor alvorlig denne cupen tas av deltakerne. Tysklands beskjedne plasseringer i turneringen tyder på at de ikke nødvendigvis tar den så seriøst. For klubblag er Mesterligaen i fotball for kvinner det mest anerkjente turneringen, men det finnes også en Copa Libertadores for kvinner i Sør-Amerika. Mesterligaen i Europa har blitt dominert av svenske og tyske lag, med 1. FFC Frankfurt som mestvinnende lag (per september 2010). Foran turneringen i 2010 ble navnet på turneringen forandret fra UEFA Women's Cup til UEFA Women's Champions League. I tillegg til anerkjennelsen, betydde dette at det ble én finale på nøytral grunn i stedet for to finaler på hjemme- og bortebane. == Fotball for kvinner i Norge == Se også Norges kvinnelandslag i fotball === Historie === I europeisk målestokk kom Norge sent i gang med kvinnefotball, det hadde selvfølgelig vært flere jenter som hadde spilte fotball med guttene på løkka men ikke noe organisert. Det var noen spede forsøk på begynnelsen av 1920-årene, da blant annet i Østfold, der lag fra Moss og Askim møttes. Muligens var det disse kampene Norsk Idrætsblad og Sport hadde i tankene da de skrev at «når kvinden slår sig på fotballen bør man reagere. Fotball er og blir en mandig sport, og den dag den ikke er det har den tapt sin gloria». En av de første fotballkampene ble spilt den 16. juni 1928, med fire tilfeldig inndelte lag med trekkplasteret Sonja Henie. Ettersom finalen ble avgjort på stilpoeng, kan det knapt kalles et seriøst forsøk, enda kronprins Olav delte ut pokalene. Imidlertid ble tanken introdusert. Senere, i 1931, møtte Hamar Idrettslags damelag Kapp Idrettslag til seriøs kamp med dommer, linjedommere. Hamar vant 3-0. Det dukket i en kort periode opp flere lag, men de ble knapt hjulpet av samtidige. Da Fløya ba om tillatelse til å spille fotball, nektet Norges Fotballforbund dem tillatelse basert på vage formuleringer om kvinnenes helsetilstand.Helt på slutten av 1960-årene og på begynnelsen av 1970-årene var det stadig flere guttelag som også hadde med en jente på laget, men det var fremdeles sjeldent. En av de som stod på for å få organisert fotball også for kvinner var Målfrid Kuvås, hun er kalt «norsk kvinnefotballs mor». I 1970, da det første uoffisielle VM for kvinner ble arrangert, møttes Sandvikens og Branns håndballdamer til fotballkamp. Imidlertid er det kampen under Levermyrdagene, mellom Amazon Grimstad, da del av Jerv, og BUL som regnes som den første ekte kvinnefotballkampen, riktignok som pauseunderholdning.I tillegg ble jenter tatt med helt fra begynnelsen i Norway Cup i 1972. Det ble en økning i antall kvinnelag, og det ble arrangert uoffisielle norgesmesterskap allerede siden 1971, arrangert av Frigg og Dagbladet, som på den tiden var sterk tilhenger av kvinneidrett. Her kom særlig BUL til å spille en viktig rolle, både organisatorisk og resultatmessig. Først i 1976 anerkjente Norges Fotballforbund kvinnefotball. Da hadde Danmark hatt et landslag i underkant av åtte år, og Sverige, om enn uoffisielt, nesten like lenge (offisielt siden 1973). Norgesmesterskapet ble offisielt i 1978, og samme år fikk Norge et kvinnelandslag. De to første årene spilte kvinnelandslaget til sammen seks landskamper, to mot hver av nabolandene, Danmark inkludert. Norges første seier kom mot Nord-Irland. Norge gjorde ikke heller en stor innvirkning de første årene internasjonalt, og de kom på andreplass i sin kvalifiseringspulje til EM i 1984, der bare vinneren gikk videre. Imidlertid ble norsk klubbfotball organisert, først regionsvis, og så, fra 1987, i en nasjonal serie. Samme år vant Norge EM, og året etter ble landslaget uoffisielle verdensmestre i et invitasjonsmesterskap i Kina. Begge gangene slo Norge Sverige i finalen. Norges gullalder var imidlertid i 1990-årene frem til 2000, da landslaget vant EM, det offisielle VM (1995) og OL (2000), i tillegg til VM-sølv (1991) og OL-bronse (1996). Deretter har ikke Norge vunnet noen mesterskap, men i 2005 fikk landslaget sølv i EM. Norge ble på FIFA-rankingen rangert som verdens nest beste lag da den ble innført, men etter de to første rangeringene har Norge for det meste ligget på tredjeplass. Da Eli Landsem tok over som landslagstrener lå Norge på 7.-plass etter å ha vært innom tiendeplassen, den laveste plasseringen i norsk kvinnefotballs historie. I klubbsammenheng har det vært aktivitet siden flere år før NFF godkjente kvinnefotball. Det første offisielle Norgesmesterskapet ble arrangert i 1978, og ble vunnet av IL i BUL, som holdt til i Oslo. BUL vant fire ganger til, med et opphold i 1981, da de ble slått av Bøler. Dette er den eneste gangen en Oslo-klubb har tapt cupfinalen, og da sågar for en annet Oslo-klubb. Andre klubber som dominerte i NM var Asker og Sprint-Jeløy. Den mestvinnende klubben er Trondheims-Ørn, som vant Norgsmesterskapet samtlige år fra 1993 til 2002, med unntak av 1995 og 2000. I 2003 vant den første klubben fra Nord-Norge, Medkila Idrettslag, cupen. Medkila har bare én sesong i den øverste divisjonen for kvinner, for øvrig den påfølgende sesongen. Serien har holdt på siden 1987, og hatt to navneskifter. Det første var i 1996, da navnet ble endret fra 1. divisjon fotball for kvinner til Eliteserien for kvinner, og det andre var i 2000, da Toppserien ble etablert. Serien ble vunnet for første gang av Klepp, men deretter har det som oftest gått i tospann: Frem til 1993 dominerte Asker og Sprint-Jeløy, 1994 til 1999 dominerte Asker og Trondheims-Ørn, fra 2000 til 2003 Trondheims-Ørn og Kolbotn, og fra 2004 og fremover har Kolbotn og Røa konkurrert om den øverste plassen. Mye peker på at Røa og Stabæk vil bli det neste tospannet. Trondheims-Ørn er per avsluttet sesong 2009 den mestvinnende klubb i Toppserien med syv seire. Nummer to er Asker med seks seire. === Anerkjennelse === I motsetning til Norges kvinnelandslag i håndball, har ikke kvinnelandslaget i fotball, eller for den saks skyld, klubblagene, den samme store anerkjennelsen i Norge. Argumentene mot kvinnefotball handler i hovedsak om at kvaliteten er for lav i forhold til herrene. Det har gjentatte ganger vært påpekt at fotball er noe maskulint, og dermed at kvinner ikke kan, eller burde, spille fotball. Det har også vært mye uttalt og uuttalt homofobi i forhold til idretten. Som oftest blir kvinnefotball kommentert med det apokryfe sitatet «Damefotball? Ikke er de damer, og ikke er det fotball», som feilaktig er tillagt Ivar Hoff. Hoff selv har dementert sitatet. Også byttet av cupfinalestadion fra Ullevål til Bislett fikk oppmerksomhet, da flere spillere for de aktuelle klubbene boikottet semifinaletrekningen, og tok kontakt med Likestillingsombudet, som ga dem medhold i at avgjørelsen var kritikkverdig.Imidlertid har kvinnelige fotballspillere blitt belønnet for sin innsats. Kvinnelandslaget vant Kniksens ærespris i 1993 og Hege Riise ble i 1995 kåret til Årets Kniksen. Guro Knutsen ble i 2008 nominert til samme pris. Samme år vant Geir Nordby prisen for årets trener delt med Jan Jönsson. NISO har i lengre tid kåret årets spiller, keeper, forsvarsspiller, midtbanespiller og angrepsspiller i Toppserien. Gunn Nyborg er den eneste norske fotballspilleren uansett kjønn og en av to kvinner på verdensbasis (per 2010) som har fått FIFAs Order of Merit. ==== Media ==== Blant massemedia er det varierende. Der Dagbladet var de beste mediene på kvinnefotball (jamfør at de fikk arrangert NM i 1971), har nå TV 2 og 100 % Fotball (et samarbeid mellom Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen, Hamar Arbeiderblad med flere) tatt over. Hva gjelder innsatsen til 100 % Fotball, har den fått kritikk for å være for preget av lokalaviser, mens Aftenposten knapt skriver om lagene i deres største nedslagsfelt, da topplagene LSK Kvinner Fotballklubb, Kolbotn, Stabæk og Røa. Generelt er det imidlertid lite skriving om fotball for kvinner med tanke på hvor mange utøvere som finnes, og det tas sjelden opp konkrete tilfeller som fordeling av ressurser.Fjernsynsmediet har i hovedsak vært lite dekket, men etter 1996, ble i hvert fall OL-sendingene dekket, både med Norges og andre lags kamper. Etter suksessen i VM og OL, ble norske hjemmekamper delvis dekket av NRK, særlig i mesterskap, men aldri andre lands kamper. I 2005 ble det gjort en avtale der EM i England skulle vises med samtlige kamper, ikke bare Norges. Samtidig skulle også 15 minutter av fotballprogrammet 4-4-2 dedikeres til Toppserien. Dette varte imidlertid bare ett år før NFF skiftet samarbeid til TV 2. Fra 2006 av begynte TV 2 dermed å dekke Toppserien, og etter hvert også landslaget. TV 2 begynte relativt forsiktig, men de hadde i 2008–2009 en aktiv satsing med tippekamp fra Toppserien på søndager, og en halvtimes program etter kampen. Dette forsvant imidlertid før 2010-sesongen, og kampene er flyttet over på TV 2 Sumo, en internettbasert kanal. NRK på sin side har lenge av og på dekket kvinnefotball, men har måttet tåle kritikk for behandlingen og for kommenteringen, blant annet av Øyvind Håbrekke i Kringkastingsrådet i 2008. === Utbredelse === Fotball for kvinner er svært utbredt i Norge, og de fleste klubbene holder til i omtrent samme områder som mennenes klubber. Stor-Oslo dominerer, enda Røa er den eneste faktiske Oslo-klubben som har tilhørt toppen av serien. Ellers har Asker, Kolbotn og Team Strømmen dominert i lengre tid. Akershus er det best representerte fylket i den øverste divisjonen for kvinner siden oppstarten i 1987. Imidlertid har ikke Bærum hatt noen sterk klubbtradisjon for fotball for kvinner. Jardar Idrettslag er den eneste klubben som har rykket opp til den øverste divisjonen for kvinner, der de ble i til sammen tre sesonger. Stabæk overtok i 2008 plassen og spillerne til Asker, og tok dermed over som Toppserielag. Deres til da topplag lå i 4. divisjon. I Toppserien 2009 hadde både Trondheim og Bergen to lag i den øverste serien, tilhørende henholdsvis Trondheims-Ørn og Kattem og Sandviken og Arna-Bjørnar. Ingen Stavangerlag har spilt i den øverste divisjonen, men Klepp fra Kleppe like utenfor, har vært med i samtlige sesonger. Både Bodø (Idrettsklubben Grand Bodø) og Tromsø (Idrettsforeningen Fløya) har vært hyppig representert i den øverste divisjonen. Imidlertid har ikke Oppland, Telemark eller Finnmark vært representert i den øverste divisjonen. Oppland og Finnmark er imidlertid i den nasjonale 1. divisjon fotball for kvinner i 2009, og Telemark har hatt et lag der tidligere. Der Telemark skiller seg negativt fra herrefotballen, skiller Aust-Agder seg positivt ut. Amazon Grimstad er det eneste laget i den øverste divisjonen, uansett kjønn, i den øverste divisjonen i fotball noensinne. Det er svært få tilfeller av Eliteserieklubber med egne kvinnelag. Stabæk og Vålerenga er de eneste fra den nåværende Eliteserien med eget lag, med LSK Kvinner Fotballklubb som et slags tillegg, der LSK Kvinner kan bruke logo og forkortelse, men ikke kalle seg Lillestrøm. Molde har et lag på nivå tre som i 2008 ble spist opp av Sportsklubben Træff, men som gjennoppstod i den påfølgende sesongen. Også Viking har hatt et lag, men det forsvant også relativt tidlig, og det markerte seg aldri. Flere av eliteserieklubbene for menn har stilt egne lokaler til disposisjon. Den siste var Aalesunds Fotballklubb, som lar Fortuna Ålesund benytte seg av Color Line Stadion. Også Tromsø har en liknende avtale med Fløya. Trondheim kommune lot Trondheims-Ørn bruke Lerkendal stadion i 2008, men for en høy leie. Dette ble starten på en stor økonomisk krise for Trondheims-Ørn, som trakk seg fra leien i 2009. == Kvinnefotball i populærkulturen == Fotballfilmer er i seg selv ganske sjeldne, og av de få som finnes er det unntaksvis at de handler om kvinner. Det finnes imidlertid noen: Den mest kjente filmen er sannsynligvis Skru'n som Beckham (UK) fra 2002. Filmen handler om en engelsk jente med indisk bakgrunn og et stort talent og engasjement for fotballen. Den skaffet en del oppmerksomhet da den kom på kino. På engelsk het filmen «Bend it like Beckham», noe som ble parafrasert av Bama, en av hovedsponsorene til de norske landslagene, til «Bend it like a banana», som delvis spiller på den bananformede kurven ballen ofte fulgte da Beckham slo frispark. She's the Man (USA) fra 2006, er en romantisk komedie der karakteren Viola er en fotballgal jente som må spille på et guttelag for å fortsette. Intrigen er løst basert på Shakespeares stykke Helligtrekongersaften Filmen Gracie (USA) fra 2007 handler om en 17 år gammel amerikansk jente som tar på seg fotballsko for å gjøre ære på sin avdøde bror og på familien, noe som skaper problemer i samfunnet, da fotball også i USA på den tiden i hovedsak var en mannssport.Akkurat som med filmer, er det sjelden musikk kommer innom fotball. Punkbandet The Randi Leinan Punk Rock Orchestra kan imidlertid nevnes, om enn kanskje som en kuriositet. Vokalisten stilte imidlertid i en kopi av Randi Leinans drakt fra Trondheims-Ørn-tiden. == Referanser == == Litteratur == FIFA: Women's football today Arkivert 5. november 2019 hos Wayback Machine. (2007?) Matti Goksøyr og Finn Olstad: Fotball!: Norges fotballforbund 100 år, Norges Fotballforbund, Oslo 2002 ISBN 82-7055-007-8 Hong, Fan og Mangan, J.A. (red.):Soccer, Women, Sexual liberation – Kicking off a new era, Frank Cass, 2004 ISBN 0-7146-5509-0 Barbara Jacobs: The Dick Kerr's Ladies, Robinson Publishing, 2004 ISBN 1-84119-828-5 Jean Williams: A Game for Rough Girls: The history of women's football in England, Routledge, 2003 ISBN 0-415-26337-9 Hannah Helseth: Damene tar ballen (31. juli 2006) - Kilden, Informasjonssenter for kjønnsforskning Kolnes, Liv-Jorunn Kvinner og toppidrett: om kjønn, kropp, seksualitet og relasjoner i toppidretten. Norges idrettshøgskole, 1994. Doktorgradsavhandling. Gerd von der Lippe: «Likestilling i idretten». I: Kvinner og idrett: fra myte til realitet. Redaktør Gerd von der Lippe. Gyldendal, 1982, s. 13-37. ISBN 82-05-13327-1 Roy-Kenneth Torkildsen: Norsk kvinnefotball: en historisk undersøkelse om norsk kvinnefotballs utvikling. Levanger: Høgskolen i Levanger, 1993. Hovedfagsoppgave. == Eksterne lenker == (en) Women's association football – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2006 foregikk i Hanoi i Vietnam på My Dinh Stadion. Lagene gikk inn i grupper på tre lag, der de to beste lagene gikk videre til utslagingsrunde.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alphonse_Renier

2023-02-04

Alphonse Renier

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball']

Alphonse Renier var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Renier spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.

Alphonse Renier var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Renier spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i fotball Belgia == Eksterne lenker == (en) Alphonse Renier – Olympedia (en) Alphonse Renier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Alphonse Renier – WorldFootball.net

Alphonse Renier var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Foxborough

2023-02-04

Foxborough

['Kategori:1704 i Massachusetts', 'Kategori:42°N', 'Kategori:71°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1704', 'Kategori:Byer i Massachusetts', 'Kategori:Byer i Norfolk County i Massachusetts']

Foxborough er en by i Norfolk County i Massachusetts i USA, cirka 35 km sørvest for Boston og 29 km nordvest for Providence i Rhode Island. Innbyggerantallet var 16 246 ved folketellingen i 2000. Byen er best kjent Gillette Stadium som er hjemmebanen til New England Patriots i National Football League og New England Revolution i Major League Soccer. «Foxborough» er den offisielle skrivemåten for byens navn, men den alternative skrivemåten «Foxboro» er også ofte benyttet.

Foxborough er en by i Norfolk County i Massachusetts i USA, cirka 35 km sørvest for Boston og 29 km nordvest for Providence i Rhode Island. Innbyggerantallet var 16 246 ved folketellingen i 2000. Byen er best kjent Gillette Stadium som er hjemmebanen til New England Patriots i National Football League og New England Revolution i Major League Soccer. «Foxborough» er den offisielle skrivemåten for byens navn, men den alternative skrivemåten «Foxboro» er også ofte benyttet. == Historie == Den første bosetningen ble etablert i 1704. Bystatus fikk den 1778. Foxborough er oppkalt etter Charles James Fox, medlem av det britiske parlamentet for Whigpartiet, som var en sterk supporter av koloniene i årene før den amerikanske revolusjon. Foxborough var i sin tid hjembyen til verdens største stråhattfabrikk. Den ble grunnlagt av den lokale forretningsmannen E.P. Carpenter. Union Straw Works-bygningen brant ned til grunnen tidlig på 1900-tallet. Foxborough var sammensatt av små nabolag inntil tidlig på 1900-tallet. Disse inkluderte Foxvale/Paineburgh, som forble delvis uavhengige inntil midten av 1900-tallet; Quaker Hill i South Foxborough; og Lakeview/Donkeyville i West Foxborough. == Geografi == Ifølge United States Census Bureau har byen et totalt areal på 20,9 kvadratmiles (54,1 km²), hvorav 20,1 kvadratmiles (52,0 km²) av området er land og 0,8 kvadrat miles (2,1 km²) er vann (3,88 %). == Referanser == == Eksterne lenker == Town of Foxborough Vital Records of Foxborough, Massachusetts, to the Year 1850 Unofficial Foxborough Forum State's Foxborough information page Town of Foxborough Building Department The Foxboro Reporter (Local Newspaper)

mini

https://no.wikipedia.org/wiki/Tjukkholmen

2023-02-04

Tjukkholmen

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:79°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer på Svalbard']

Tjukkholmen er en holme foran Blomstrandbreen på nordsiden av Kongsfjorden på Haakon VII Land, Spitsbergen. Gjennom flere år har Blomstrandbreen ved Ny-Ålesund trukket seg tilbake fra Kongsfjorden, noe som førte til at Tjukkholmen kom til syne i mars 2006. Navnet er inspirert av formen på holmen og oppdageren Torkel Larsen egen kroppsform ifølge eget utsagn.

Tjukkholmen er en holme foran Blomstrandbreen på nordsiden av Kongsfjorden på Haakon VII Land, Spitsbergen. Gjennom flere år har Blomstrandbreen ved Ny-Ålesund trukket seg tilbake fra Kongsfjorden, noe som førte til at Tjukkholmen kom til syne i mars 2006. Navnet er inspirert av formen på holmen og oppdageren Torkel Larsen egen kroppsform ifølge eget utsagn. == Referanser == == Eksterne lenker == Tjukkholmen Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt

Tjukkholmen er en holme foran Blomstrandbreen på nordsiden av Kongsfjorden på Haakon VII Land, Spitsbergen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sallai_Meridor

2023-02-04

Sallai Meridor

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Israelske diplomater', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jerusalem']

Sallai Meridor (hebraisk: סלי מרידור; født 1955 i Jerusalem) er en israelsk diplomat. Han har vært Israels ambassadør til USA siden 2006. Meridor er utdannet fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem, og tjenestegjorde som etterretningsoffiser i Israels forsvar. Han hadde deretter flere forskjellige stillinger i det israelske forsvars- og utenriksdepartementet. Før han ble Israels ambassadør til USA var Meridor formann i Jewish Agency for Israel og i World Zionist Organization.

Sallai Meridor (hebraisk: סלי מרידור; født 1955 i Jerusalem) er en israelsk diplomat. Han har vært Israels ambassadør til USA siden 2006. Meridor er utdannet fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem, og tjenestegjorde som etterretningsoffiser i Israels forsvar. Han hadde deretter flere forskjellige stillinger i det israelske forsvars- og utenriksdepartementet. Før han ble Israels ambassadør til USA var Meridor formann i Jewish Agency for Israel og i World Zionist Organization. == Eksterne lenker == Presentasjon på nettsidene til den israelske ambassaden i Washington D.C.

Sallai Meridor (hebraisk: ; født 1955 i Jerusalem) er en israelsk diplomat. Han har vært Israels ambassadør til USA siden 2006.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89mile_Spannoghe

2023-02-04

Émile Spannoghe

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Émile Hilaire Spannoghe var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Spannoghe spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.

Émile Hilaire Spannoghe var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Spannoghe spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i fotball Belgia == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Émile Spannoghe – Olympedia (en) Émile Spannoghe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Émile Hilaire Spannoghe var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thommanon

2023-02-04

Thommanon

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja']

Thommanon i Angkor, Kambodsja, er et lite hinduistisk tempel bygget mot slutten av det 11. eller begynnelsen av det 12. århundre, og ferdigstilt under Suryavarman IIs styre (1113–1150). Tempelet ligger 500 meter øst for Seiersporten ved Angkor Thom, rett over veien for det nesten identiske Chau Say Tevoda.

Thommanon i Angkor, Kambodsja, er et lite hinduistisk tempel bygget mot slutten av det 11. eller begynnelsen av det 12. århundre, og ferdigstilt under Suryavarman IIs styre (1113–1150). Tempelet ligger 500 meter øst for Seiersporten ved Angkor Thom, rett over veien for det nesten identiske Chau Say Tevoda. == Eksterne lenker == (en) Thommanon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Thommanon i Angkor, Kambodsja, er et lite hinduistisk tempel bygget mot slutten av det 11. eller begynnelsen av det 12.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnhild_L%C3%B8kke

2023-02-04

Ragnhild Løkke

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Kristiansund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ragnhild Løkke (født 8. mai 1948 i Kristiansund) er en norsk grafiker. Hun har utdanning fra Kunstskolen i Trondheim (1975–1977) og Statens kunstakademi (1977–1983). Hun er nå bosatt i Oslo. Løkkes arbeider er kjøpt inn av blant annet Norsk kulturråd, Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Trondheim Kunstforening. Hennes bilder er svært minimalistiske, og har ofte bare en enkel grunnflate med små figurer eller mønster på.

Ragnhild Løkke (født 8. mai 1948 i Kristiansund) er en norsk grafiker. Hun har utdanning fra Kunstskolen i Trondheim (1975–1977) og Statens kunstakademi (1977–1983). Hun er nå bosatt i Oslo. Løkkes arbeider er kjøpt inn av blant annet Norsk kulturråd, Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Trondheim Kunstforening. Hennes bilder er svært minimalistiske, og har ofte bare en enkel grunnflate med små figurer eller mønster på. == Referanser ==

Ragnhild Løkke (født 8. mai 1948 i Kristiansund) er en norsk grafiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ron_Prosor

2023-02-04

Ron Prosor

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Israelske diplomater', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kfar Saba', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ron Prosor (født 1958) er en israelsk diplomat. Han har vært Israels ambassadør til Storbritannia siden 2007. Prosor har en mastergrad i statsvitenskap fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Han tjenestegjorde i artilleriet i Israels forsvar, og har majors grad. Han er også utdannet fra Israels forsvars skole for bataljonkommandanter. Prosor gikk inn i det israelske utenriksdepartementet i 1986. I 2004 ble han utnevnt til generaldirektør i israelsk UD, en stilling han hadde frem til 2006. Prosor har også tjenestegjort i Tyskland og i USA.

Ron Prosor (født 1958) er en israelsk diplomat. Han har vært Israels ambassadør til Storbritannia siden 2007. Prosor har en mastergrad i statsvitenskap fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Han tjenestegjorde i artilleriet i Israels forsvar, og har majors grad. Han er også utdannet fra Israels forsvars skole for bataljonkommandanter. Prosor gikk inn i det israelske utenriksdepartementet i 1986. I 2004 ble han utnevnt til generaldirektør i israelsk UD, en stilling han hadde frem til 2006. Prosor har også tjenestegjort i Tyskland og i USA. == Referanser == == Eksterne lenker == Presentasjon på nettsidene til den israelske ambassaden i London

Ron Prosor (født 1958) er en israelsk diplomat. Han har vært Israels ambassadør til Storbritannia siden 2007.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eric_Thornton

2023-02-04

Eric Thornton

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Eric Thornton (født 5. juli 1882 i Worthing, død 5. desember 1945 i Antwerpen) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Thornton spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.

Eric Thornton (født 5. juli 1882 i Worthing, død 5. desember 1945 i Antwerpen) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Thornton spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i fotball Belgia == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Eric Thornton – Olympedia (en) Eric Thornton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Eric Thornton – Transfermarkt (en) Eric Thornton – WorldFootball.net (en) Eric Thornton – EU-Football.info (en) Eric Thornton – Belgias fotballforbund

Eric Thornton (født 5. juli 1882 i Worthing, død 5.

https://no.wikipedia.org/wiki/Religionenes_opprinnelse

2023-02-04

Religionenes opprinnelse

['Kategori:Antropologi', 'Kategori:Arkeologisk teori', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Psykologi', 'Kategori:Religionsfilosofi', 'Kategori:Religionshistorie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Religionenes opprinnelse omhandler teorier om hvordan religion, trossystemer om ikke sansbare oppfatninger som forutsetter eksistensen av en høyere eller guddommelig makt, har oppstått. Religionenes opprinnelse må skilles fra religionenes psykologiske eller sosiale opprinnelse. Denne artikkelen vil kun antyde en del trekk eller teorier på religionenes opprinnelse. Sakens natur tilsier at dette ikke er bevis i vitenskapelig forstand. De første religiøse atferdene i løpet av den menneskelige utviklingen skjedde antagelig relativt nylig (i midtre paleolitikum eller eldre steinalder) og forutsatte et aspekt av adferd knyttet til modernitet som sannsynligvis igjen var knyttet til framveksten av språk. Videre utvikling av religion strekker seg fra de første primitive neolittiske religioner (se Forhistorisk religion), og begynnelsen av religiøs historie med de første dokumenterte religioner i oldtidens Midtøsten (polyteistiske kulter i Egypt og Mesopotamia). Denne artikkelen tar ikke opp religionenes historie.

Religionenes opprinnelse omhandler teorier om hvordan religion, trossystemer om ikke sansbare oppfatninger som forutsetter eksistensen av en høyere eller guddommelig makt, har oppstått. Religionenes opprinnelse må skilles fra religionenes psykologiske eller sosiale opprinnelse. Denne artikkelen vil kun antyde en del trekk eller teorier på religionenes opprinnelse. Sakens natur tilsier at dette ikke er bevis i vitenskapelig forstand. De første religiøse atferdene i løpet av den menneskelige utviklingen skjedde antagelig relativt nylig (i midtre paleolitikum eller eldre steinalder) og forutsatte et aspekt av adferd knyttet til modernitet som sannsynligvis igjen var knyttet til framveksten av språk. Videre utvikling av religion strekker seg fra de første primitive neolittiske religioner (se Forhistorisk religion), og begynnelsen av religiøs historie med de første dokumenterte religioner i oldtidens Midtøsten (polyteistiske kulter i Egypt og Mesopotamia). Denne artikkelen tar ikke opp religionenes historie. == Menneskelig adferd == Scenarioer og spekulasjoner som angår primatologiske vitnesbyrd om utvikling av religion, er i seg selv diskutable og kontroversielle.Med å anføre en evne til symbolsk kommunikasjon, å gi sosiale normer mening, realisering av «seg selv», og et konsept av kontinuitet, foreslår antropologen Barbara King at menneskehetens nærmeste levende slektninger, sjimpanser og bonoboer, viser trekk som vil ha vært nødvendige for utviklingen av religion hos menneskelige vesener.Primatologen Frans de Waal anerkjente primatisk selskapelighet som han beskriver som ikkemenneskelig primatisk adferd av empati, evnen til å lære og følge sosiale regler, gjensidighet og gjenytelse, og fredsavtaler som forløper til menneskelig moralkoder. Ved å argumentere at menneskelig moralkoder har to tilleggsnivåer av raffinement med henhold til primatisk selskapelighet, foreslår han kun en fjern forbindelse mellom primatisk selskapelighet og menneskelig utøvelse av religion. For Frans de Waal er religion en spesiell ingrediens i det menneskelige samfunn som oppsto tusener av år etter moralkoder oppsto. I en kommentar til en artikkel i avisen The New York Times sier han at «Jeg ser på religioner som nyere tillegg (hvis) funksjon kan ha noe å gjøre med sosial liv og framtvingelsen av regler og gi en fortelling til disse».Psykologen Matt J. Rossano har argumentert for at religion vokste fram etter moralkoder hadde oppstått, og bygde på at moralkoder framkom ved å utvide en sosial granskning av enkeltmenneskers oppførsel ble omfattet av overnaturlige representanter. Ved å inkludere evige overvåkende forfedre, ånder og guder i det sosiale nettverket oppdaget menneskene en effektiv strategi for å begrense egenkjærlighet og egoisme og skape mer samarbeidende grupper. == Paleolittisk religion == Bevis på religiøs adferd i hos tidlige mennesker, før homo sapiens (det moderne mennesket), er ikke gitt. Graver som er bevisste, særlig med gravgjenstander, kan antyde et av de tidligste påviselige former for religiøs praksis ettersom, slik lingvisten Philip Lieberman antyder, det kan uttrykke eller betegne en «bekymring for de døde som overstiger dagliglivet». Om enn bestridt, så finnes det tegn som antyder at neandertalere var de første mennesker som bevisst gravla sine døde. Funnsteder omfatter Shanidar i Irak, Kebarahulen i Israel, og Krapina helt nord i Kroatia. En del forskere har dog argumentert at disse likene har blitt lagret av andre årsaker. Likeledes antyder et antall arkeologer at samfunn i senpaleolitikum, mellom rundt 40 000 og 10 000 f.Kr., at neathertalsamfunn kan også ha praktisert de tidligste former totemisme eller dyredyrkelse i tillegg til deres (antatte religiøse) gravlegginger av sine døde. Den tyske arkeologen Emil Bächler er den som særlig har foreslått (basert på grunnlag av arkeologiske funn fra grotter fra senpaleolitikum) at en utstrakt paleolittisk bjørnekult eksisterte blant neandertalerne.Utviklingen av religion er nær knyttet til utviklingen av menneskelig sinn og adferd. Paleolittiske graver er hyppig blitt sett på som de tidligste uttrykkene for religiøs eller mytologisk tenkning som omfatter et etterliv. Slik praksis er ikke avgrenset til mennesker som homo sapiens, men også funnet blant homo neanderthalensis, neandertalere, så tidlig som minst for 130 000 år siden. Fremkomsten av religiøs adferd er således datert til før delingen av de tidlige homo sapiens for rundt 150 000 år siden. De tidligste funn av symbolske ritualaktivitet – ved siden av gravlegginger – kan være gjort et sted i Sør-Afrika for 70 000 år siden. Denne norske arkeologiske undersøkelsen viser at menneskets forgjengere i Afrika hadde en form for rituell gravleggelse 30 000 år tidligere enn de eldste tilsvarende funn i Europa, noe som også styrker Afrikas posisjon som det moderne menneskets krybbe, se «Ut fra Afrika-teorien». == Religionenes antropologi == Se hovedartikkel, Religionenes antropologiSelv om religiøs adferd varierer stort mellom de ulike kulturer i verden er likevel religion i dens bredeste mening kulturell universal i alle menneskelige befolkninger. Antropologisk religionsforskning innbefatter studier av religiøse institusjoner i forhold til andre sosiale institusjoner, og sammenligning av religiøse forestillinger og praksiser på tvers av kulturene. En del felles elementer for ulike kulturer er: En forestilling av noe oversanselig, overnaturlig eller mystisk, vanligvis forstått i vesener som spøkelser, ånder, demoner eller guddommer, og menneskelig praksis som involverer magi og spådom eller varsler. Et aspekt av ritualer og liturgi, også involvering av musikk og dans. Sosiale moralske normer (ethos) og dydbarhet (arete) Et sett av myter eller hellige sannheter eller trosforestillinger. === Religionens psykologi === Evolusjonær psykologi er basert på hypotesen at kognisjon, akkurat som hjerter, lunger og immunforsvar, har funksjonell struktur som har en genetisk basis, og derfor utviklet ved naturlig utvalg. Som organer skal denne funksjonelle strukturen være universell delt og skal løse viktige problemer i overlevelsen. Evolusjonspsykologer forsøker å forstå kognisjonsprosesser ved å få en forståelse av overlevings- og reproduksjonsfunksjonene som de kan tjene. === Psykologiske prosesser === Religionens kognitative psykologi er et nytt forskningsfelt som forsøker å redegjøre for de psykologiske prosesser som ligger under religiøse tanker og praksis. Pascal Boyer forsikrer i sin bok Religion Explained (Religion forklart, 2001) at det er ingen enkle forklaringer på religiøs bevissthet. Han er opptatt av de ulike psykologiske prosessene som involverer ideer om guddommer. Boyer bygger på idene til den kognitative antropologene Dan Sperber og Scott Atran, som først argumenterte at religiøs kognisjon representerer et biprodukt av ulike evolusjonære tilpasninger, inkludert folkelig psykologi, og målbevisste menneskelige konstruksjoner om verden (eksempelvis kroppsløse vesener med tanker og følelser) som gjør religiøs kognisjon påfallende og minneverdige. === Kognitive studier === Det er almen enighet blant kognitive vitenskapsfolk at religion er en utvekst av hjernens arkitektur som har utviklet seg tidlig i menneskelig historie. Imidlertid er det ikke enighet om de nøyaktige mekanismer som drev utviklingen av det religiøse sinnelaget. Det er to hovedskoler som hevder at enten utviklet religion seg i henhold til naturlig utvalg og har selektiv fordel, eller at religion er et evolusjonært biprodukt av andre mentale tilpasninger. Eksempelvis mener Stephen Jay Gould at religion var en prosess hvor et ledd ikke ervervet ved naturlig utvalg, eller ved en «spandrel» (sideeffekt av en tilpasning); med andre ord at religion utviklet seg som et biprodukt av psykologiske mekanismer som utviklet seg av andre årsaker. Slike mekanismer kan omfatte: muligheten til å trekke slutninger om organismers tilstedeværelse som kan være skadelige (påvisning av representasjoner); muligheten for å komme med kausalforklaringer på naturlige hendelser (aitiologi); og muligheten for å anerkjenne at andre mennesker har sinn som deres egne og med egne trosforestillinger, ønsker og hensikter (sinnets teori). Disse tre tilpasningene (blant andre) tillater menneskelige vesener å tenke seg besluttsomme representasjoner bak mange observasjoner som ikke med letthet kan forklares på andre måter, eksempelvis torden, lyn, planetenes bevegelser, livets kompleksitet og lignende.For forskeren og psykologen Steven Pinker er den universelle tilbøyeligheten til religion et genuint vitenskapelig puslespill. Han antar at tilpasningsforklaringer av religion ikke møter kriteriet for tilpasninger, og at religiøs psykologi er i seg selv et biprodukt av mange deler av sinnet som har utviklet seg ettersom de har støttet overlevelse på andre måter. == Genetikk == En del forskere har foreslått at religion er genetisk «fastkablet» i den menneskelige tilstand. En kontroversiell hypotese er gudsgenet som hevder at en del menneskelige vesener bærer et gen som gir dem et anlegg for episoder som tolkes som religiøs åpenbaring. Et gen som hevdes å være dette gudsgenet er VMAT2. Ideen har blitt postulert av den amerikanske genetikeren Dean Hamer. == Språk og religion == Se hovedartikkel, Språkets opprinnelseEt antall forskere har foreslått at utviklingen av språket var en forutsetning for opprinnelsen til religionene. Philip Lieberman hevder at «menneskelig religiøs tanker og moralsk følelse hviler tydelig på en kognitiv-lingvistisk støttepunkt», og at tilstedeværelsen av graver og gravgjenstander indikerer at tidlige mennesker har bestemte kognitive muligheter som var forskjellige fra sjimpanser. Fra dette har forskningsforfatteren Nicholas Wade konkludert med at religiøs adferd var til stede i den menneskelige befolkningen som vandret ut av Afrika for rundt 60 000 år siden. == Referanser == == Litteratur == Churchward, Albert. (1924): The Origin and Evolution of Religion (2003 reprint: ISBN 978-1930097506). Cooke, George Willis. (1920): The Social Evolution of Religion. Dawkins, Richard. (2006); Gud: en vrangforestilling, kap. 5, ISBN 0-618-68000-4 Hefner, Philip. (1993) The Human Factor: Evolution, Culture, and Religion. Minneapolis: Fortress Press. Hopkins, E. Washburn. (1923): Origin and Evolution of Religion King, Barbara. (2007): Evolving God: A Provocative View on the Origins of Religion. Doubleday Publishing. ISBN 0385521553. Lewis-Williams, David (2002): The mind in the Cave: Consciousness and the Origins of Art. Thames & Hudson, ISBN 0500051178 Mithen, Steve. (1996): The Prehistory of the Mind: The Cognitive Origins of Art, Religion and Science. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05081-3. McClenon, James (2002): Wondrous Healing: Shamanism, Human Evolution, and the Origin of Religion, Northern Illinois University Press, ISBN 0875802842 (Gjennomgått her av Journal of Religion & Society) Parchment, S. R. (2005): «Religion And Its Effect Upon Human Evolution», i: Just Law of Compensation ISBN 1564596796. Reichardt, E. Noel. (1942): Significance of Ancient Religions in Relation to Human Evolution and Brain Development Wade, Nicholas. (2006): Before the Dawn: Recovering the Lost History of Our Ancestors. The Penguin Press ISBN 1-59420-079-3. Whitehead, Alfred North (1926): Religion in the Making. 1974, New American Library. 1996, with introduction by Judith A. Jones, Fordham Univ. Press. Wolpert, Lewis (2007): Six Impossible Things Before Breakfast: The Evolutionary Origins of Belief. New York:W.W. Norton. == Eksterne lenker == IACSR – International Association for the Scientific Study of Religion The Prehistory of the Mind The Cognitive Origins of Art, Religion and Science By Steven Mithen Reviewed by Andy Gorman Evolutionary psychology of religion, Steven Pinker. Adaptations, Exaptations, and Spandrels Attachment, Evolution, and the Psychology of Religion ISBN 1593850883 Religious thought and behaviour as by-products of brain function, Pascal Boyer Minds and Gods: The Cognitive Foundations of Religion av Todd Tremlin, 2006 ISBN 0195305345

Religionenes opprinnelse omhandler teorier om hvordan religion, trossystemer om ikke sansbare oppfatninger som forutsetter eksistensen av en høyere eller guddommelig makt, har oppstått. Religionenes opprinnelse må skilles fra religionenes psykologiske eller sosiale opprinnelse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_Foccroulle

2023-02-04

Bernard Foccroulle

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske komponister', 'Kategori:Belgiske organister', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra byen Liège', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Bernard Foccroulle (født 23. november 1953 i Liège) er en belgisk komponist, organist og operadirektør. Foccroulle studerte ved musikkonservatoriet i Liège under organisten Hubert Schoonbroodt. Deretter fulgte videre studier hos Xavier Darasse (1934–1992) og Gustav Leonhardt. Han ble internasjonalt kjent etter innspillingen av Bachs komplette verker for orgel på ulike historiske orgler, i en samling på 18 CD-er. Han har også spilt samtidsmusikk, blant annet uroppføringer eller plateinnspillinger av verk av komponistene Luciano Berio, Philippe Boesmans, Amy Johansen, György Ligeti og Xavier Darasse. Som komponist har han skrevet verk for orgel, men også kammermusikk, delvis med gambe. I 1992 ble han direktør for operaen i Brussel. Bernard Foccroulles datter Alice Foccroulle er en internasjonalt kjent sopran.

Bernard Foccroulle (født 23. november 1953 i Liège) er en belgisk komponist, organist og operadirektør. Foccroulle studerte ved musikkonservatoriet i Liège under organisten Hubert Schoonbroodt. Deretter fulgte videre studier hos Xavier Darasse (1934–1992) og Gustav Leonhardt. Han ble internasjonalt kjent etter innspillingen av Bachs komplette verker for orgel på ulike historiske orgler, i en samling på 18 CD-er. Han har også spilt samtidsmusikk, blant annet uroppføringer eller plateinnspillinger av verk av komponistene Luciano Berio, Philippe Boesmans, Amy Johansen, György Ligeti og Xavier Darasse. Som komponist har han skrevet verk for orgel, men også kammermusikk, delvis med gambe. I 1992 ble han direktør for operaen i Brussel. Bernard Foccroulles datter Alice Foccroulle er en internasjonalt kjent sopran. == Referanser == == Kilder == Bosco d’Otreppe: De la musique pour toute chose. Portrait de Bernard Foccroulle, horizonsbruxellois.wordpress.com, 1. mars 2012

Bernard Foccroulle (født 23. november 1953 i Liège) er en belgisk komponist, organist og operadirektør.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lucien_Londot

2023-02-04

Lucien Londot

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball']

Lucien Jean Londot var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Londot spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.

Lucien Jean Londot var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Londot spilte på det belgiske laget Université de Bruxelles. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget Upton Park F.C. beseiret Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i fotball Belgia == Eksterne lenker == (en) Lucien Londot – Olympedia (en) Lucien Londot – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Lucien Jean Londot var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Yoram_Ben-Zeev

2023-02-04

Yoram Ben-Zeev

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Israelske diplomater', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Yoram Ben-Zeev (født 20. juli 1944) er en israelsk diplomat. Han har siden 2007 vært Israels ambassadør i Tyskland. Ben-Zeev har en bachelorgrad i internasjonal politikk fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1970), og har også høyeregradsstudier i Midtøstenkunnskap og statsvitenskap fra samme sted. Han begynte den diplomatiske karrieren i Hongkong i 1973, og har senere tjenestegjort i Manila og Los Angeles, i tillegg til en rekke forskjellige stillinger i det israelske utenriksdepartementet.

Yoram Ben-Zeev (født 20. juli 1944) er en israelsk diplomat. Han har siden 2007 vært Israels ambassadør i Tyskland. Ben-Zeev har en bachelorgrad i internasjonal politikk fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1970), og har også høyeregradsstudier i Midtøstenkunnskap og statsvitenskap fra samme sted. Han begynte den diplomatiske karrieren i Hongkong i 1973, og har senere tjenestegjort i Manila og Los Angeles, i tillegg til en rekke forskjellige stillinger i det israelske utenriksdepartementet. == Referanser == == Eksterne lenker == Presentasjon på nettsidene til den israelske ambassaden i Berlin

Yoram Ben-Zeev (født 20. juli 1944) er en israelsk diplomat.

https://no.wikipedia.org/wiki/Iran_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Iran under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i Iran', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Iran under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900']

Iran under Sommer-OL 1900. Det var én sportsutøver fra Iran, en mannlig fekter, som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. Iran vant ikke noen medalje under OL i 1900.

Iran under Sommer-OL 1900. Det var én sportsutøver fra Iran, en mannlig fekter, som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. Iran vant ikke noen medalje under OL i 1900. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. == Kilder == Iran under Sommer-OL 1900: Resultater og profilside Arkivert 21. september 2011 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Iran under Sommer-OL 1900. Det var én sportsutøver fra Iran, en mannlig fekter, som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Blomstrandbreen

2023-02-04

Blomstrandbreen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer på Spitsbergen']

Blomstrandbreen er en 18 km lang isbre på Haakon VII Lands sør- og vestside på Spitsbergen. Blomstrandbreen er en dalbre som strekker seg sørvestover fra Isachsenfonna til sørsiden av H.U. Sverdrupfjella og Mercantonfjellet til Blomstrandhamna, Blomstrandhalvøya og Dyrevika i Kongsfjorden. Underveis tar Blomstrandbreen opp flere sidebreer, hvorav de største er Løvlandbreen, Svansbreen, Rantebreen og Konsulbreen. Tjukkholmen kom til syne da Blomstrandbreen trakk seg tilbake i mars 2006.Blomstrandbreen ble undersøkt av Adolf Hoel i 1909 og ble sommeren 1911 traversert av Olaf Holtedahl og hans kompanjonger. Breen er oppkalt etter kjemikeren og geologen Christian Wilhelm Blomstrand (1826-1899).

Blomstrandbreen er en 18 km lang isbre på Haakon VII Lands sør- og vestside på Spitsbergen. Blomstrandbreen er en dalbre som strekker seg sørvestover fra Isachsenfonna til sørsiden av H.U. Sverdrupfjella og Mercantonfjellet til Blomstrandhamna, Blomstrandhalvøya og Dyrevika i Kongsfjorden. Underveis tar Blomstrandbreen opp flere sidebreer, hvorav de største er Løvlandbreen, Svansbreen, Rantebreen og Konsulbreen. Tjukkholmen kom til syne da Blomstrandbreen trakk seg tilbake i mars 2006.Blomstrandbreen ble undersøkt av Adolf Hoel i 1909 og ble sommeren 1911 traversert av Olaf Holtedahl og hans kompanjonger. Breen er oppkalt etter kjemikeren og geologen Christian Wilhelm Blomstrand (1826-1899). == Referanser ==

Blomstrandbreen er en 18 km lang isbre på Haakon VII Lands sør- og vestside på Spitsbergen. Blomstrandbreen er en dalbre som strekker seg sørvestover fra Isachsenfonna til sørsiden av H.

https://no.wikipedia.org/wiki/Appelsinpiken_(film)

2023-02-04

Appelsinpiken (film)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske romantiske filmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Spanske dramafilmer', 'Kategori:Tyske dramafilmer', 'Kategori:Tyske romantiske filmer']

Appelsinpiken er en romantisk dramafilm fra 2009 regissert av Eva Dahr. Den er basert på Jostein Gaarders romanen med samme navn og var en samproduksjon mellom Norge, Tyskland og Spania.

Appelsinpiken er en romantisk dramafilm fra 2009 regissert av Eva Dahr. Den er basert på Jostein Gaarders romanen med samme navn og var en samproduksjon mellom Norge, Tyskland og Spania. == Handling == Appelsinpiken er basert på Jostein Gaarders roman med samme navn. Hovedpersonen er en ung gutt ved navn Georg som en dag finner et langt brev fra sin avdøde far. Brevet forteller blant annet om farens ungdomskjærlighet for den mystiske «appelsinpiken», og etterlater dermed et mysterium for Georg å løse. Historien hopper frem og tilbake mellom farens brev og fremtiden, den unge guttens tanker og hendelsene i farens liv. == Medvirkende == Mikkel Bratt Silset ... Georg Harald Rosenstrøm ... Jan Olav Annie Dahr Nygaard ... Appelsinpiken/Ung Veronika Emilie K. Beck ... Stella Rebekka Karijord ... Veronika Glenn Erland Tosterud ... Gunnar Johannes Piene Gundersen ... Georg (6 år) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Appelsinpiken på Internet Movie Database (no) Appelsinpiken i Nasjonalbibliotekets filmografi (no) Appelsinpiken hos Filmfront (fr) Appelsinpiken på Allociné (nl) Appelsinpiken på MovieMeter (en) Appelsinpiken på AllMovie (en) Appelsinpiken på Turner Classic Movies (en) Appelsinpiken på Rotten Tomatoes (no) Appelsinpiken hos Filmweb

| premierer = 27. februar 2009 (Norge)

https://no.wikipedia.org/wiki/Royal_Jordanian

2023-02-04

Royal Jordanian

['Kategori:1960-årene i Jordan', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1963', 'Kategori:Jordanske flyselskaper']

Royal Jordanian er Jordans nasjonale flyselskap og er medlem i Oneworld alliansen. Royal Jordanian var det første arabiske flyselskapet som ble med i en allianse. Hovedbasen ligger ved hovedstaden Amman. Royal Jordanian ble etablert i 1963 som Alia Airlines.

Royal Jordanian er Jordans nasjonale flyselskap og er medlem i Oneworld alliansen. Royal Jordanian var det første arabiske flyselskapet som ble med i en allianse. Hovedbasen ligger ved hovedstaden Amman. Royal Jordanian ble etablert i 1963 som Alia Airlines. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Royal Jordanian Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Royal Jordanian – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Royal Jordanian er Jordans nasjonale flyselskap og er medlem i Oneworld alliansen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Banco_Ambrosiano

2023-02-04

Banco Ambrosiano

['Kategori:1896 i Italia', 'Kategori:1982 i Europa', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Den hellige stol', 'Kategori:Italiensk politikk', 'Kategori:Mafia', 'Kategori:Propaganda Due', 'Kategori:Selskaper etablert i 1896', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1982', 'Kategori:Tidligere italienske banker']

Banco Ambrosiano var en italiensk bank som gikk konkurs i 1982. Sentralt i bankens konkurs stod dens direktør Roberto Calvi og hans medlemskap i den ulovlige frimurerlosjen Propaganda Due. Bankens største auksjonær var Vatikanets bank Instituttet for religiøse verk, og det har blitt hevdet at dødsfallet til Pave Johannes Paul I hadde sammenheng med et kriminelt nettverk som var knyttet til Banco Ambrosiano. Disse påstandene inspirerte bl.a. en av handlingene i filmen Gudfaren del III. Vatikanets bank ble også anklaget for å kanalisere hemmelige pengeoverføringer fra USA til Solidaritet og Contras ved å benytte Banco Ambrosiano som mellomledd.

Banco Ambrosiano var en italiensk bank som gikk konkurs i 1982. Sentralt i bankens konkurs stod dens direktør Roberto Calvi og hans medlemskap i den ulovlige frimurerlosjen Propaganda Due. Bankens største auksjonær var Vatikanets bank Instituttet for religiøse verk, og det har blitt hevdet at dødsfallet til Pave Johannes Paul I hadde sammenheng med et kriminelt nettverk som var knyttet til Banco Ambrosiano. Disse påstandene inspirerte bl.a. en av handlingene i filmen Gudfaren del III. Vatikanets bank ble også anklaget for å kanalisere hemmelige pengeoverføringer fra USA til Solidaritet og Contras ved å benytte Banco Ambrosiano som mellomledd.

Banco Ambrosiano var en italiensk bank som gikk konkurs i 1982. Sentralt i bankens konkurs stod dens direktør Roberto Calvi og hans medlemskap i den ulovlige frimurerlosjen Propaganda Due.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cellulose

2023-02-04

Cellulose

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Organiske forbindelser', 'Kategori:Papir', 'Kategori:Plantemorfologi', 'Kategori:Polysakkarider']

Cellulose (C6H10O5)n, også kalt kostfiber, er et polysakkarid. Cellulosemolekylet er en lang ugrenet kjede av β-glukoseenheter som er bundet sammen av β 1→4 bindinger. Kjedelengden kan være fra noen hundre til fler titalls tusen enheter.Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen på jorden. Det produseres av planter, alger, noen bakterierer og kappedyr, men den vanligste kilden for cellulose i industrien er plantemateriale. Innholdet av cellulose i bomull er 90 % og i treved ca. 50 %.

Cellulose (C6H10O5)n, også kalt kostfiber, er et polysakkarid. Cellulosemolekylet er en lang ugrenet kjede av β-glukoseenheter som er bundet sammen av β 1→4 bindinger. Kjedelengden kan være fra noen hundre til fler titalls tusen enheter.Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen på jorden. Det produseres av planter, alger, noen bakterierer og kappedyr, men den vanligste kilden for cellulose i industrien er plantemateriale. Innholdet av cellulose i bomull er 90 % og i treved ca. 50 %. == Historie == Cellulose ble oppdaget i 1838 av den franske kjemikeren Anselme Payen, som isolerte det fra plantemateriale og bestemte den kjemiske formelen. Cellulose ble andvendt til å produsere den første termoplastiske polymer, celluloid, av Hyatt Manufacturing Company i 1870. Hermann Staudinger fant polymerstrukturen til cellulose i 1920. Forbindelsen ble forste gang syntetisert (uten bruk av enzymer) in 1992, av Kobayashi og Shoda. == Økologi == Cellulose bygger opp celleveggene i planteceller og utgjør en tredel av alt organisk materiale i naturen. Både planter og belgfrukter (erter, bønner m.m.) inneholder mye cellulose. Mennesker kan ikke fordøye cellulose, men det virker stimulerende og rensende for fordøyelseskanalen. En rekke dyr kan imidlertid utnytte cellulose. Disse kaller vi planteetere. Enkelte sopper (som de fleste kjuker) kan bryte ned cellulose, og danner «brunråte». Hvit- eller brunråte er et viktig artskjennetegn hos kjuker. == Industriell anvendelse == Cellulose har en bred teknisk anvending. Cellulosemasse kalles kjemisk masse og anvendes som papirmasse til høykvalitetspapir. Dissolving cellulose anvendes til å lage regenerert cellulose som viskose og cellofan Trefiberisolering Tekstiler. Av cellulose blir det fremstilt tekstiler i viskose, eller den forsterkede typen modal. Andre navn er cellull, kunstsilke, rayon. Inngår ofte som blandingsfiber i andre tekstiler. Konsistensgiver Lim Sprengstoff, da ofte i form av cellulosederivat Uderivatisert cellulosepulver anvendes for å lage tabletter (legemiddel). Celluloselakk, en lakktype som på første halvdel av 1900-tallet var nærmest enerådende. Fortsatt brukes den til spesielle ting som restaurering, musikkinstrumenter etc. == Se også == Celluloseproduksjon == Referanser ==

Dissolving cellulose, kalles også dissolvingmasse og er en cellulosemasse lagd med sulfittprosessen. Massen kokes ekstra lenge i forhold til når man lager papirmasse, men blekes på samme måte.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terry_Paine

2023-02-04

Terry Paine

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Cheltenham Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hereford United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Cheltenham Town FC', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra Winchester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Verdensmestere i fotball']

Terence Lionel «Terry» Paine (født 23. mars 1939 i Winchester) er en engelsk tidligere fotballspiller. Han er mest kjent for sin lange karriere, hovedsakelig hos Southampton FC hvor han spilte 713 ligakamper, noe som fremdeles er klubbrekord. Han spilte også 111 ligakamper for Hereford United FC. Under VM i fotball 1966 var han med i Englands tropp som ble verdensmester på hjemmebane. Han spilte totalt 19 landskamper for England. Etter et halvt år som spiller med amatørkontrakt, ble han i februar 1957 profesjonell fotballspiller for Southampton. Han var ving og spilte like gjerne på høyrekanten som på venstrekanten, noe som gjorde at det nesten alltid var plass til ham på laget. De neste 17 årene spilte han så å si alle Southamptons kamper. I tiden før spillerbytter var han også lagets førstevalg som reservemålvakt. For Southampton scoret han 160 mål i ligaen, og inkludert cup-kamper fikk han totalt 815 kamper og 187 mål. Han gikk i 1974 over til Hereford United for å bli spillende trener, og han la ikke opp som spiller før i 1977. Det meste av 1980-tallet var han fotballtrener i Johannesburg, før han på slutten av 1980-tallet flyttet tilbake til England for en kort periode for å jobbe i trenerstaben til Coventry City FC. Terry Paine bor nå i Sør-Afrika der han jobber som fotballkommentator for kanalen Supersport, og har ofte sendinger sammen med tidligere Manchester United FCs tidligere målvakt Gary Bailey der de hovedsakelig kommenterer engelsk ligafotball og Mesterligaen-kamper. Han var også ambassadør for komiteen for Sør-Afrikas søknad om å få arrangere VM i fotball 2010. Han var i 2007 blant de elleve spillerne i den engelske VM-troppen i 1966 som fikk gullmedaljen tildelt i etterkant, etter at FIFA gjorde om reglene for medaljemottakere under VM i fotball.Paine er utnevnt til medlem av Order of the British Empire.

Terence Lionel «Terry» Paine (født 23. mars 1939 i Winchester) er en engelsk tidligere fotballspiller. Han er mest kjent for sin lange karriere, hovedsakelig hos Southampton FC hvor han spilte 713 ligakamper, noe som fremdeles er klubbrekord. Han spilte også 111 ligakamper for Hereford United FC. Under VM i fotball 1966 var han med i Englands tropp som ble verdensmester på hjemmebane. Han spilte totalt 19 landskamper for England. Etter et halvt år som spiller med amatørkontrakt, ble han i februar 1957 profesjonell fotballspiller for Southampton. Han var ving og spilte like gjerne på høyrekanten som på venstrekanten, noe som gjorde at det nesten alltid var plass til ham på laget. De neste 17 årene spilte han så å si alle Southamptons kamper. I tiden før spillerbytter var han også lagets førstevalg som reservemålvakt. For Southampton scoret han 160 mål i ligaen, og inkludert cup-kamper fikk han totalt 815 kamper og 187 mål. Han gikk i 1974 over til Hereford United for å bli spillende trener, og han la ikke opp som spiller før i 1977. Det meste av 1980-tallet var han fotballtrener i Johannesburg, før han på slutten av 1980-tallet flyttet tilbake til England for en kort periode for å jobbe i trenerstaben til Coventry City FC. Terry Paine bor nå i Sør-Afrika der han jobber som fotballkommentator for kanalen Supersport, og har ofte sendinger sammen med tidligere Manchester United FCs tidligere målvakt Gary Bailey der de hovedsakelig kommenterer engelsk ligafotball og Mesterligaen-kamper. Han var også ambassadør for komiteen for Sør-Afrikas søknad om å få arrangere VM i fotball 2010. Han var i 2007 blant de elleve spillerne i den engelske VM-troppen i 1966 som fikk gullmedaljen tildelt i etterkant, etter at FIFA gjorde om reglene for medaljemottakere under VM i fotball.Paine er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. == Referanser == == Litteratur == Duncan Holley & Gary Chalk (1992). The Alphabet of the Saints. ACL & Polar Publishing. ISBN 0-9514862-3-3. Jeremy Wilson (2006). Southampton’s Cult Heroes. Know The Score Books. ISBN 1-905449-01-1. == Eksterne lenker == (en) Terry Paine – FIFA (en) Terry Paine – Transfermarkt (en) Terry Paine – national-football-teams.com (en) Terry Paine – Soccerbase.com (en) Terry Paine – FootballDatabase.eu (en) Terry Paine – EU-Football.info (en) Terry Paine – FBref

Terence Lionel «Terry» Paine (født 23. mars 1939 i Winchester) er en engelsk tidligere fotballspiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Norges kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen']

Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.

Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler. == Historie == I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark. Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland. === Begynnelsen (1978–1983) === Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer. === Erling Hokstad (1983–1989) === I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM. ==== Første norske europamestre i lagidrett ==== Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen. Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0. EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund. === Even Pellerud (1990–1996) === Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt. Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth. ==== EM 1993: Ny triumf ==== Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen. I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA. ==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ==== I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene. ==== VM 1995: Verdensmestre ==== EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade. I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet. Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen. Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd. I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. ==== OL 1996: Ny medalje ==== Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback. Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale. I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes. Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet. === Per-Mathias Høgmo (1997–2000) === ==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ==== Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen. Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport.. Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler. ==== VM 1999: Opp og ned ==== Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998. Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs. Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM. ==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ==== Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp. Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill. === Åge Steen (2000–2004) === Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001. ==== EM 2001: Tyskland for sterke ==== Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen. Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland. Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål. ==== VM 2003: To tap og ut av OL ==== I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter. Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere. I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei. === Bjarne Berntsen (2005–2009) === For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen ==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ==== Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni. Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006. ==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ==== Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen. Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken. Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen. Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil. Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg. ==== OL 2008: God start, men tung nedtur ==== Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL. Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2. ==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ==== Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne. Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009. Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001. === Eli Landsem (2009–2012) === ==== VM 2011: Igjen ut av OL ==== Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato. Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige. === Even Pellerud (2013-2015) === ==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ==== Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag. ==== VM 2015: Kollaps mot England ==== VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig. === Martin Sjögren (2017–2022) === I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget. ==== EM 2017: Ut i gruppespillet ==== Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp. Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar. ==== VM 2019: Etterlengtet opptur ==== Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur. ==== EM 2022: Ny EM-fiasko ==== Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart. === Hege Riise (2022–) === 3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand. == Hjemmebane, drakt og kallenavn == Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt. === Hjemmebane === Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia: Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013) Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008) Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016) Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016) Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015) Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015) Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015) Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005) Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014) Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014) Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013) Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005) Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009) Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009) Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010) AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010) Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008) Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008) Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007) Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005) Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007) Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007) Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006) Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006) Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004) Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004) Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003) Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003) Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003) Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss. === Drakt === Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser. Et utvalg av Norges drakter i turneringer: === Kallenavn === Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget». == Spillestil == Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk». == Rivalisering == Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til: === USA === Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup. == Landslagstrenere == === Nåværende trenere === == Tropp == oppdatert 16. november 2022 (Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål) == Rekorder == * oppdatert 16. november 2022 ** spillere som fortsatt er aktive er uthevet. == OL-resultater == == VM-resultater == == EM-resultater == I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk. == Se også == Liste over norske landslagstrenere i fotball Liste over norske mesterlag i kvinnefotball Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990 Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball Liste over kvinnelandslag i fotball Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner Gullklokka Norges herrelandslag i fotball Samelandslaget == Noter == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund All-time women national team record på www.rsssf.no

Liste over kvinnelandslag i fotball omfatter både aktive landslag i fotball for kvinner, og øvrige medlemsland i FIFA, med ikke-aktive eller ikke-eksisterende kvinnelandslag. Det er ifølge FIFA 168 nasjoner som har et landslag, av hvilke 117 regnes som aktive, 37 som inaktive i løpet av de siste 18 månedene og 14 som provisorisk godkjente.

https://no.wikipedia.org/wiki/Volvo_Personvagnar

2023-02-04

Volvo Personvagnar

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Danske hoffleverandører', 'Kategori:Geely', 'Kategori:Selskaper etablert i 1927', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Svenske bilprodusenter', 'Kategori:Volvo']

Volvo Personvagnar AB (engelsk markedsnavn Volvo Cars) er en svensk bilprodusent, grunnlagt i Göteborg i 1927. Siden 2010 har den kinesiske bilprodusenten Geely vært hovedaksjonær i selskapet. Volvo produserer SUV-er, stasjonsvogner og sedaner. Volvo Personvagnar var en gren av AB Volvo fra 1927 til 1999, da personbilsdivisjonen ble utskilt som et eget aksjebolag og solgt til Ford i 1999. I 2010 ble selskapet solgt videre til Geely, som fortsatt eier selskapet i dag. Volvo Personvagnar AB hadde ved utgangen av 2014 over 25 000 ansatte, og de solgte 465 866 biler i 2014.

Volvo Personvagnar AB (engelsk markedsnavn Volvo Cars) er en svensk bilprodusent, grunnlagt i Göteborg i 1927. Siden 2010 har den kinesiske bilprodusenten Geely vært hovedaksjonær i selskapet. Volvo produserer SUV-er, stasjonsvogner og sedaner. Volvo Personvagnar var en gren av AB Volvo fra 1927 til 1999, da personbilsdivisjonen ble utskilt som et eget aksjebolag og solgt til Ford i 1999. I 2010 ble selskapet solgt videre til Geely, som fortsatt eier selskapet i dag. Volvo Personvagnar AB hadde ved utgangen av 2014 over 25 000 ansatte, og de solgte 465 866 biler i 2014. == Historie == Navnet Volvo er latin og betyr «jeg ruller». Svenska Kullagerfabriken (SKF) dannet et datterselskap i 1915 som het Volvo. Varenavnet Volvo ble brukt som et varemerke på et sporhjullager. Navnet Volvo forsvant på hjullager trolig allerede i 1919.25. juli 1924 fattet Assar Gabrielsson og Gustav Larson beslutningen å utvikle en «svensk bil laget av svensk stål». Den første bilen, offisielt kjent som Volvo ÖV4 og med klengenavnet «Jakob», forlot verkstedet den 14. april 1927, og med det var Volvo født. Den overbygde PV4 oppsto det samme året, og den første eksporten startet i 1928. «Biler kjøres av mennesker. Derfor er sikkerhet det grunnleggende i alt vi gjør hos Volvo.» Ordene tilhører Assar Gabrielsson og Gustav Larson, Volvos grunnleggere som allerede i 1927 ga løftet om å sette sikkerhet til mennesket først. Volvo introduserte i 1944 sikkerhetsbur og laminert frontrute som sikkerhetstiltak. På 1950-tallet tok Volvo i bruk defroster og vindusspyler for frontruten. I 1959 ble trepunkts sikkerhetsbelte standard. I 1970 opprettet Volvo sin egen undersøkelseskommisjon som undersøkte alvorlige ulykker der Volvo-biler var innblandet.Etter mer enn 70 år har både verden og bilene forandret seg dramatisk, men grunnleggernes kjerneverdier står ved lag: sikkerhet, kvalitet og miljø.På 1970-tallet foreslo svenske myndigheter at Norge skulle bli deleier i Volvo, mot at Sverige ble deleier av de norske oljeressursene. Den såkalte Volvo-avtalen ble undertegnet, men motstanden hos sentrale krefter både i Norge og Sverige var for stor til at den ble en realitet. Sett fra norsk side kan man i dag med tilfredshet glede seg over at avtalen ikke ble en realitet. Den globale etterspørselen etter olje er som kjent større enn etterspørselen etter Volvo, som i dag er kinesiskeid. I 1998 ble personbildivisjonen i Volvo-konsernet kjøpt av Ford Motor Company. Denne transaksjonen medførte at Volvo-konsernet ble splittet. Volvo Cars inngikk i Fords PAG-gruppe, Premium Automotive Group, sammen med Aston Martin, Jaguar, Lincoln og Land Rover. Men Volvos øvrige divisjoner med lastebiler, busser, anleggsmaskiner og båtmotorer eies fremdeles av det børsnoterte konsernet AB Volvo I mars 2010 inngikk Ford en avtale om å selge Volvo Cars til det kinesiske selskapet Geely Automobile.Volvo er nå et aksjeselskap som har hovedkontor i Goteborg i Sverige. De har bilproduksjon i Gøteborg, Gent i Belgia, og Chongqing, Chengdu og Daqing i Kina. De har dessuten en monteringsfabrikk i Kuala Lumpur i Malaysia, og produserer bildeler i Skövde (motorer), Floby og Olofström. == Modeller == === Aktuelle modell segmenter === Volvo benytter engelske betegnelser for å forklare modellbetegnelsene sine (produktutvalg) C = Carisma (ikke cabriolet eller coupé som det ofte blir forvekslet med) S = Sedan V = Versatility (allsidig) – stasjonsvogn XC = Cross(X) Country – SUV og CUV CC = Cross Country – høye S-/V-modeller === Nåværende modeller === C40 (2020–) helelektrisk S60 (2000–; nåværende modell 2018–) hybrid S90 (2016–) hybrid V60 (2010–; nåværende modell 2018–) hybrid V90 (2016–) ladbar hybrid XC40 (2017–) helelektrisk XC60 (2008–; nåværende modell 2017–) hybrid XC90 (2002–; nåværende modell 2014–) ladbar hybrid === Tidligere modeller === ÖV 4, ("Jakob") (1927–1929) PV651 (1929–1937) TR671 (1930–1937) PV36 (1935–1936) PV51 (1936–1945) PV800 (1938–1958) PV60 (1946–1950) PV 444 (1946–1958) Duett (1949–1969) P1900 (1956–1957) Amazon (1956–1970) PV 544 (1958–1965) P1800 (1961–1973) 142/144/145 (1966–1974) 164 (1968–1975) 240 (242/244/245) (1974–1994) 260 (262/264/265) (1975–1985) 66 (1975–1980) 340 (343/345) (1976–1991) 360 (1982–1991) 440 (1987–1998) 460 (1987–1998) 480 (1986–1995) 760 (1982–1990) 740 (1984–1992) 780 (1987–1990) 850 (1991–1996) 940 (1990–1998) 960 (1990–1996) S40 (1996–2003) V40 (1996–2003) C70 (1996–2005) S70 (1996–2003) S90/V90 (1996–1998) V70 (1997–2000) V70XC (1998–2000) S80 (1998–2006) V70 (2000-2007) S60 (2000–2009) XC70 (2000–2007) XC90 (2002–2014) S40/V50 (2003–2012) C30 (2006–2012) C70 (2006–2013) V70 (2007–2016) S80 (2007–2016) XC70 (2007–2016) XC60 (2008–2017) V40 (2012–2019) == Volvo og trafikksikkerhet == Volvo har som visjon at ingen skal omkomme eller bli livstruende skadet i en Volvo produsert i 2020 eller senere. Ett av Volvos fokus er altså tryggheten i trafikken. Volvo arbeider for at deres kjøretøy og biler skal være trygge for både fører og passasjerer. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Volvo Car Corporation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Volvo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Volvo ÖV4, var Volvos første bil-modell. ÖV4 står for Öppen vogn med 4 sylindre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo%E2%80%93Kiel

2023-02-04

Oslo–Kiel

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med feil bruk av malparametre', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fergesamband i Norge', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart']

Oslo–Kiel er fergelinje som har vært drevet i over 40 år. Fergelinjen forbinder Oslo i Norge og Kiel i Tyskland. Dagens ferger er eid av Color Line. Tidligere var ruten drevet av Jahre Line.

Oslo–Kiel er fergelinje som har vært drevet i over 40 år. Fergelinjen forbinder Oslo i Norge og Kiel i Tyskland. Dagens ferger er eid av Color Line. Tidligere var ruten drevet av Jahre Line. == Ruten i dag == De to store bil- og passasjerferjene, Color Magic og Color Fantasy, går i pendeltrafikk på strekningen slik at det er daglig forbindelse begge veier. == Avgangstider == Overfarten tar 20 timer. Fergene går ikke 24 eller 31. desember. == Tidligere båter på ruten == MS «Kronprins Harald» (I) 1 (1961 – 1975) MS «Prinsesse Ragnhild» (I) 1 (1966 – 1980) MS «Wesertal» (1973, lån) MS «Kronprins Harald» (II) 1 (1976 – 1987) MS «Suffolk» (1977, lån) MS «Jalina» (1985-1987, lån) MS «Prinsesse Ragnhild» (II) 1 (1981 – 2004) MS «Kronprins Harald» (III) 1 (1987 – 2007)1 Romertallene mener ikke at det er en Kr. prins Harald I og II. Daværende Jahre Line oppkalte den nye fergen etter båten som blir avløst som at den første Kr. prins Harald gir navnet sitt videre til den nye fergen, Kr. prins Harald som da blir nr. 2 i rekken med samme navn. Samme metode med Prinsesse Ragnhild I og II. == Timetabell ==

Oslo–Kiel er fergelinje som har vært drevet i over 40 år. Fergelinjen forbinder Oslo i Norge og Kiel i Tyskland.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Eastham

2023-02-04

George Eastham

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Ards FC', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for Cleveland Stokers', 'Kategori:Fotballspillere for Hellenic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (OBE)', 'Kategori:Personer fra Blackpool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Verdensmestere i fotball']

George Edward Eastham (født 23. september 1936 i Blackpool i Lancashire) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent for sin tid som spiller hos Newcastle, Arsenal og Stoke. Han spilte 19 landskamper for England, blant annet under VM i fotball 1962 og han var en del av troppen som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han er også kjent for en rettssak i 1963 da han gikk til sak mot Newcastle for å bedre klubb og spiller angående spillernes forpliktelser overfor klubbene. Man kan si at denne saken var en forgjenger for Bosman-dommen.

George Edward Eastham (født 23. september 1936 i Blackpool i Lancashire) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent for sin tid som spiller hos Newcastle, Arsenal og Stoke. Han spilte 19 landskamper for England, blant annet under VM i fotball 1962 og han var en del av troppen som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han er også kjent for en rettssak i 1963 da han gikk til sak mot Newcastle for å bedre klubb og spiller angående spillernes forpliktelser overfor klubbene. Man kan si at denne saken var en forgjenger for Bosman-dommen. == Fotballkarriere == Han startet sin karriere som profesjonell spiller i 1956 da han gikk fra den lille Nordirske klubben Ards til Newcastle, der han var i fire sesonger og spilte 125 kamper og scoret 34 mål. Det var under oppholdet i Newcastle at han kom på kant med klubb-ledelsen da de ikke hadde klart å skaffe han et hus som var beboelig, ifølge Eastham. Dessuten hadde klubben forsøkt å hindre ham i å spille U23-landskamper for England.Ettersom hans kontrakt utløp i 1959 ønsket han ikke å fornye den, og han forlangte å bli solgt til en annen klubb. Dette nektet Newcastle-ledelsen og pekte på kontrakt-ordlyden om at «når spilleren ønsker å listes for salg, forblir spilleren klubbens eiendom inntil klubben finner det for godt å selge spilleren. Spillerlisensen beholdes av klubben».Eastham sa senere: «Kontraktene kan binde oss til en klubb for livstid. De fleste ville kalt dette en "slavekontrakt". Vi hadde praktisk talt ingen rettigheter og som oftest tjente en hvilken-som-helst på tribunen mere enn vi som var ute på banen. Ikke at det er noe galt med det, men de hadde friheten til å bevege seg fritt på arbeidsmarkedet. De kunne skrive en oppsigelse og begynne i en annen jobb. Det kunne ikke vi og det var feil.» Eastham gikk så til streik, og flyttet sørover for å selge kork i Guildford i Surrey. I oktober 1960 ga Newcastle til slutt opp, og solgte han til Arsenal for 47 500 pund. Men med Spillerunionen i ryggen tok han saken til høyesterett, og i 1963 møttes Eastham og Newcastle igjen. Dommeren ga Eastham delvis medhold da det var urimelig at klubbene kunne «eie» spillerne på den måten. Han fikk ikke medhold i at Newcastle skylte ham penger, da dommeren mente at han ikke hadde krav på lønn under streik. Han spilte så i Arsenal i seks år før han i 1966 ble kjøpt opp av Stoke. Her spilte han til han la opp som aktiv spiller i 1974. Han fortsatte i trenerstaben til klubben, og ble i 1977 ansatt som manager i Stoke. Men etter bare ti måneder i sjefs-stolen fikk han sparken på grunn av dårlige resultater. == Personlig == I 1978 flyttet Eastham til Sør-Afrika der han startet opp en sports-butikk samtidig som han var trener for fargede barn (han var en aktiv motstander av apartheid). Han er også formann i Arsenals sørafrikanske supporterklubb. Som en av elleve andre fra Englands tropp under VM i 1966, ble han i 2007 tildelt gullmedaljen som verdensmester, etter at FIFA hadde endret reglene for medaljører under VM i fotball.Eastham er utnevnt til offiser av Order of the British Empire. == Se også == Bosman-dommen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) George Eastham – FIFA (en) George Eastham – Transfermarkt (en) George Eastham – national-football-teams.com (en) George Eastham – FootballDatabase.eu (en) George Eastham – EU-Football.info (en) George Eastham – FBref

George Edward Eastham (født 23. september 1936 i Blackpool i Lancashire) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent for sin tid som spiller hos Newcastle, Arsenal og Stoke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_frivillige_milits_for_nasjonal_sikkerhet

2023-02-04

Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1923', 'Kategori:Fascisme', 'Kategori:Italias historie', 'Kategori:Opphør i 1943']

Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet (italiensk Milizia Volontaria per la Sicurezza Nazionale, forkortet MVSN) var en paramilitær og fascistisk organisasjon i Italia før og under andre verdenskrig. Militsen ble utelukkende brukt av fascistpartiet Partito Nazionale Fascista, og soldatene sverget troskap til partilederen Benito Mussolini, ikke kong Viktor Emmanuel III. Militsen ble etter hvert kalt camisie nere, «svartskjorter», etter fargen på uniformene. Dette ble siden en fellesbenevnelse på en rekke fascistiske organisasjoner i og utenfor Italia. Militsen hadde sin opprinnelse i de paramilitære gatekjemperne squadristi, som ble etablert i 1919, og som i 1922 deltok i marsjen mot Roma under Mussolinis statskupp denne høsten. Samme år ble squadristi omorganisert under navnet milizia, med underavdelinger kalt bandiere. 1. februar 1923 ble bevegelsen igjen omorganisert, etter en beslutning i Det store fascistiske rådet, og omdøpt til «den frivillige milits for nasjonal sikkerhet». De neste 20 åra ble korpset Mussolinis personlige hær som skulle beskytte ham, men svartskjortene innsats var ofte enda dårligere enn de regulære militærstyrkenes, og de forhindret ikke at han ble styrtet i et kupp i 1943. Militsen eksisterte frem til den italienske våpenhvilen i 1943. Den italienske sosialrepublikk som befant seg i det nordlige Italia på tysk-okkupert område, omdannet militsen til Italias republikanske nasjonalgarde. ldelige oppgjør med sosialistene vant de kontroll over deler av Italia. Marsjen mot Roma i oktober ble en maktdemonstrasjon som sikret Mussolini statsministerposten. Delvis etter inspirasjon fra MVSN dannet Adolf Hitler og hans nazistparti NSDAP egne halvmilitære korps i Tyskland, først i Sturmabteilung (SA) som bestod av uniformerte «gatebøller», siden for ideologiske elitetropper i Schutzstaffeln (SS).

Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet (italiensk Milizia Volontaria per la Sicurezza Nazionale, forkortet MVSN) var en paramilitær og fascistisk organisasjon i Italia før og under andre verdenskrig. Militsen ble utelukkende brukt av fascistpartiet Partito Nazionale Fascista, og soldatene sverget troskap til partilederen Benito Mussolini, ikke kong Viktor Emmanuel III. Militsen ble etter hvert kalt camisie nere, «svartskjorter», etter fargen på uniformene. Dette ble siden en fellesbenevnelse på en rekke fascistiske organisasjoner i og utenfor Italia. Militsen hadde sin opprinnelse i de paramilitære gatekjemperne squadristi, som ble etablert i 1919, og som i 1922 deltok i marsjen mot Roma under Mussolinis statskupp denne høsten. Samme år ble squadristi omorganisert under navnet milizia, med underavdelinger kalt bandiere. 1. februar 1923 ble bevegelsen igjen omorganisert, etter en beslutning i Det store fascistiske rådet, og omdøpt til «den frivillige milits for nasjonal sikkerhet». De neste 20 åra ble korpset Mussolinis personlige hær som skulle beskytte ham, men svartskjortene innsats var ofte enda dårligere enn de regulære militærstyrkenes, og de forhindret ikke at han ble styrtet i et kupp i 1943. Militsen eksisterte frem til den italienske våpenhvilen i 1943. Den italienske sosialrepublikk som befant seg i det nordlige Italia på tysk-okkupert område, omdannet militsen til Italias republikanske nasjonalgarde. ldelige oppgjør med sosialistene vant de kontroll over deler av Italia. Marsjen mot Roma i oktober ble en maktdemonstrasjon som sikret Mussolini statsministerposten. Delvis etter inspirasjon fra MVSN dannet Adolf Hitler og hans nazistparti NSDAP egne halvmilitære korps i Tyskland, først i Sturmabteilung (SA) som bestod av uniformerte «gatebøller», siden for ideologiske elitetropper i Schutzstaffeln (SS). == Se også == Svartskjorter, kallenavn for MVSN og fascister generelt == Eksterne lenker == (en) MVSN – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

thumb|300px|Den italienske politikeren [[Benito Mussolini og hans fascistiske «svartskjorter» (camicie nere) fotografert under marsjen mot Roma, statskuppet i 1922. Omkring 25 000-30 000 svartskjorter og (fascistiske gatekjempere) deltok.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn_under_Sommer-OL_1904

2023-02-04

Ungarn under Sommer-OL 1904

['Kategori:1904 i Ungarn', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Ungarn under de olympiske leker']

Ungarn under Sommer-OL 1904. Fire sportsutøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og svømming, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Ungarn kom på femteplass med medaljefordelingen to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. OL-troppen besto av to friidrettsutøvere og to svømmere.

Ungarn under Sommer-OL 1904. Fire sportsutøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og svømming, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Ungarn kom på femteplass med medaljefordelingen to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. OL-troppen besto av to friidrettsutøvere og to svømmere. == Medaljer == == Medaljevinnerne ==

Ungarn under Sommer-OL 1904. Fire sportsutøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og svømming, under Sommer-OL 1904 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rn_Fevang

2023-02-04

Jørn Fevang

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Norske organister']

Jørn Fevang (født 21. mars 1960) er en norsk organist og kordirigent. Siden 1992 har han vært kantor i Bragernes kirke.

Jørn Fevang (født 21. mars 1960) er en norsk organist og kordirigent. Siden 1992 har han vært kantor i Bragernes kirke. == Utdannelse == Fra 1969 til 1979 fikk han undervisning i klaver og orgel av Leiv Berulfsen i Sandar kirke. Han er utdannet fra Norges musikkhøgskole 1979–1985. == Kunstnerisk virke == 1987–1992 var han kantor i Lilleborg kirke i Oslo og fra 1992 har Fevang vært kantor i Bragernes kirke i Drammen og dirigent for Bragernes Kantori, Bragernes kirkes guttekor og Bragernes kirkes solistensemble. Sammen med sin kone Beate Strømme Fevang, som også er kantor i Bragernes, fikk han Drammen kommunes kulturpris i 2005. Med korene i Bragernes har han oppført en lang rekke større verker for kor og orkester, samt innført en praksis med et rikt musikkliv i gudstjenestene på søndager. Bl a ble Bachs verker Messe i h-moll (2011 og 2016) og Johannespasjonen (2018) brukt som liturgisk musikk i gudstjenesten for første gang i Norge. Fevang har komponert kirkelig bruksmusikk, bl a orgelforspill, orgelkoraler og kormusikk. . Korstykket Te Deum ble komponert til Bragernes kirkes 150 års jubileum i 2021. Fevang har sittet i en rekke sentralkirkelige råd og utvalg. Han var lærer i messesang og gudstjenesteøvelser ved Menighetsfakultetet gjennom mange år. Fra 2010 var han medlem av komiteen for ny utgave av Norsk salmebok i Den norske kirke. Han har skrevet bidrag til en lang rekke festskrift, tilegnet blant andre Søren Gangfløt, Ove Kristian Sundberg, Magnar Mangersnes, Terje Kvam, Trond H.F. Kverno og Kjell Mørk Karlsen. Fevang er Sankt Hallvard Ordens kantor og medlem av Ordens Kanseliet. == Referanser ==

Jørn Fevang (født 21. mars 1960) er en norsk organist og kordirigent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Australia_under_Sommer-OL_1904

2023-02-04

Australia under Sommer-OL 1904

['Kategori:1904 i Australia', 'Kategori:Australia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1904']

Australia under Sommer-OL 1904. To sportsutøvere fra Australia, begge menn, deltok i henholdsvis friidrett og svømming under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Svømmeren Frank Gailey vant fire medaljer.

Australia under Sommer-OL 1904. To sportsutøvere fra Australia, begge menn, deltok i henholdsvis friidrett og svømming under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Svømmeren Frank Gailey vant fire medaljer. == Medaljer == == Kilder == Resultater og profilside Arkivert 18. november 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Australia under Sommer-OL 1904. To sportsutøvere fra Australia, begge menn, deltok i henholdsvis friidrett og svømming under Sommer-OL 1904 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/FipPellektormonic

2023-02-04

FipPellektormonic

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kultur i Bodø', 'Kategori:Norske rockegrupper']

FipPellektormonic (også kalt Fipp) var et instrumentalband fra Bodø-området som var aktive fra 2003 til 2010. Musikken er i rock-sjangeren, kombinert med jazz, metal, klassisk og progrock. Deres første liveopptreden var under by:larm i Bergen i 2004. Siden har de blant annet spilt på Zoom-finalen i Oslo i 2006, to ganger på Parkenfestivalen, og på Klubb Øyafestivalen.

FipPellektormonic (også kalt Fipp) var et instrumentalband fra Bodø-området som var aktive fra 2003 til 2010. Musikken er i rock-sjangeren, kombinert med jazz, metal, klassisk og progrock. Deres første liveopptreden var under by:larm i Bergen i 2004. Siden har de blant annet spilt på Zoom-finalen i Oslo i 2006, to ganger på Parkenfestivalen, og på Klubb Øyafestivalen. == Diskografi == FipPellektormonic (2004) Ræreksstadir (2005) Emulgator (2010) == Besetning == Frode Isaksen: trommer Håvard Winther: gitar Bård Toftebakk: bassgitar Bjørn Sundklakk: orgel Vidar Enga: valthornTidligere medlemmer: Henning Gjestang Johansen: trommer/perkusjon Hallstein Sandvin: bassgitar/lyd Ove Pedersen: bassgitar/mandolin Espen Risvåg: bassgitar Arne Wikstrøm: saksofon Dag Egil Nansmork: trompet Christer Holst: orgel Per Willy Larsen: trommer Martin Andersson: bassklarinett Kent-Robin Nilsen: trombone Petter Marius Gundersen: trompet Einar Christensen: gitar == Referanser == == Eksterne lenker == FipPellektormonic på NRK Urørt MySpace

FipPellektormonic (også kalt Fipp) var et instrumentalband fra Bodø-området som var aktive fra 2003 til 2010. Musikken er i rock-sjangeren, kombinert med jazz, metal, klassisk og progrock.

https://no.wikipedia.org/wiki/Leknessund

2023-02-04

Leknessund

['Kategori:4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bosetninger i Solund', 'Kategori:Bygder i Vestland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vestlandstubber']

Leknessund er den nordligste bygden i Solund, med utsikt østover mot Åfjorden, nordover mot Atløyna, Bulandet, Værlandet og Alden, og vestover mot Færøy og Buskøy. Innbyggertall for Leknessund og Færøy tilsammen er 52 (se Solund) (2001: 65).

Leknessund er den nordligste bygden i Solund, med utsikt østover mot Åfjorden, nordover mot Atløyna, Bulandet, Værlandet og Alden, og vestover mot Færøy og Buskøy. Innbyggertall for Leknessund og Færøy tilsammen er 52 (se Solund) (2001: 65).

Leknessund er den nordligste bygden i Solund, med utsikt østover mot Åfjorden, nordover mot Atløyna, Bulandet, Værlandet og Alden, og vestover mot Færøy og Buskøy.

https://no.wikipedia.org/wiki/Volvo_YCC

2023-02-04

Volvo YCC

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Volvo-modeller']

Volvo YCC er en konseptbil utviklet av en gruppe kvinner. Bilen skulle inkludere kvinner, men den skulle ikke ekskludere menn. Konseptbilen er en ikke kjørbar fullskala modell, som i dag står på Volvo Museum i Arendal i Göteborg. Det fortrinnsvis kvinnelige teamet hos Volvo begynte å utvikle YCC (Your Concept Car), og de hadde en teori: Hvis du innfrir kvinners forventninger, vil du overgå menns forventninger. Omfattende markedsundersøkelser viste at teorien er riktig i forhold til biler i luksus-klassen. Kvinner som kjøper luksusbiler er de mest krevende kundene. De vil ha alt som menn ønsker når det gjelder ytelse, prestisje, stil og kvalitet. Men de ville ha mer: Smart lagring En bil som er lett å komme seg inn og ut av En god visjon Evne til å tilpasse bilen Minimalt vedlikehold Lett å parkereYCC team visste derfor fra starten derfor hvilke oppgaver de måtte løse. Fjorten måneder senere presenterte de konseptet YCC på bilutstillingen i Genève i 2004.

Volvo YCC er en konseptbil utviklet av en gruppe kvinner. Bilen skulle inkludere kvinner, men den skulle ikke ekskludere menn. Konseptbilen er en ikke kjørbar fullskala modell, som i dag står på Volvo Museum i Arendal i Göteborg. Det fortrinnsvis kvinnelige teamet hos Volvo begynte å utvikle YCC (Your Concept Car), og de hadde en teori: Hvis du innfrir kvinners forventninger, vil du overgå menns forventninger. Omfattende markedsundersøkelser viste at teorien er riktig i forhold til biler i luksus-klassen. Kvinner som kjøper luksusbiler er de mest krevende kundene. De vil ha alt som menn ønsker når det gjelder ytelse, prestisje, stil og kvalitet. Men de ville ha mer: Smart lagring En bil som er lett å komme seg inn og ut av En god visjon Evne til å tilpasse bilen Minimalt vedlikehold Lett å parkereYCC team visste derfor fra starten derfor hvilke oppgaver de måtte løse. Fjorten måneder senere presenterte de konseptet YCC på bilutstillingen i Genève i 2004.

Volvo YCC er en konseptbil utviklet av en gruppe kvinner. Bilen skulle inkludere kvinner, men den skulle ikke ekskludere menn.

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Afrika_under_Sommer-OL_1904

2023-02-04

Sør-Afrika under Sommer-OL 1904

['Kategori:1900-årene i Sør-Afrika', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sør-Afrika under de olympiske leker']

Sør-Afrika under Sommer-OL 1904. Åtte sportsutøvere fra Sør-Afrika, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og tautrekking, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Sør-Afrika vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av tre friidrettsutøvere og fem tautrekkere.

Sør-Afrika under Sommer-OL 1904. Åtte sportsutøvere fra Sør-Afrika, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og tautrekking, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Sør-Afrika vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av tre friidrettsutøvere og fem tautrekkere. == Medaljer ==

Sør-Afrika under Sommer-OL 1904. Åtte sportsutøvere fra Sør-Afrika, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og tautrekking, under Sommer-OL 1904 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Birgit_Heeb-Batliner

2023-02-04

Birgit Heeb-Batliner

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Liechtenstein under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Liechtenstein under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Liechtenstein under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Liechtensteinske alpinister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint']

Birgit Heeb-Batliner (født 14. oktober 1972 i Mauren som Birgit Heeb) er en tidligere liechtensteinsk alpinist. I løpet av karrieren vant hun ett verdenscuprenn, storslalåmrennet i Park City 21. november 2002. I tillegg har hun en andreplass i storslalåm bak Anna Ottosson 23. januar 2000 i Cortina d'Ampezzo og tre tredjeplasser (Park City 1998, Lienz 1999 og Bormio 2000). Under OL 1994 i Lillehammer ble hun nr. 11 i storslalåm, og under OL 1998 i Nagano ble hun nummer 9. Under VM 1996 i Sierra Nevada ble hun nr. 7 i storslalåm, 1999 i Vail nr. 12, 2001 i St. Anton nr. 5 og 2003 i St. Moritz nr. 10. Hun la opp etter sesongen 2002/03.

Birgit Heeb-Batliner (født 14. oktober 1972 i Mauren som Birgit Heeb) er en tidligere liechtensteinsk alpinist. I løpet av karrieren vant hun ett verdenscuprenn, storslalåmrennet i Park City 21. november 2002. I tillegg har hun en andreplass i storslalåm bak Anna Ottosson 23. januar 2000 i Cortina d'Ampezzo og tre tredjeplasser (Park City 1998, Lienz 1999 og Bormio 2000). Under OL 1994 i Lillehammer ble hun nr. 11 i storslalåm, og under OL 1998 i Nagano ble hun nummer 9. Under VM 1996 i Sierra Nevada ble hun nr. 7 i storslalåm, 1999 i Vail nr. 12, 2001 i St. Anton nr. 5 og 2003 i St. Moritz nr. 10. Hun la opp etter sesongen 2002/03. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Birgit Heeb-Batliner – Olympedia (en) Birgit Heeb-Batliner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Birgit Heeb-Batliner – FIS (alpint) (en) Birgit Heeb-Batliner – ski-db.com

Birgit Heeb-Batliner (født 14. oktober 1972 i Mauren som Birgit Heeb) er en tidligere liechtensteinsk alpinist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rob_Boyd

2023-02-04

Rob Boyd

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske alpinister', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra North Okanagan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Rob Boyd (født 15. februar 1966 i Vernon, Britisk Columbia, egentlig Robert A. R. Boyd) er en canadisk tidligere alpinist. Fra 1985 kjørte han for Canadas landslag, som var under oppbygning foran OL 1988 i Calgary. I løpet av en 12-årig karriere vant han tre utforrenn i verdenscupen. Han deltok i ett OL og kvalifiserte seg til seks verdensmesterskap. I 1989 ble han den første kanadieren som vant et verdenscuprenn i sitt eget hjemland.

Rob Boyd (født 15. februar 1966 i Vernon, Britisk Columbia, egentlig Robert A. R. Boyd) er en canadisk tidligere alpinist. Fra 1985 kjørte han for Canadas landslag, som var under oppbygning foran OL 1988 i Calgary. I løpet av en 12-årig karriere vant han tre utforrenn i verdenscupen. Han deltok i ett OL og kvalifiserte seg til seks verdensmesterskap. I 1989 ble han den første kanadieren som vant et verdenscuprenn i sitt eget hjemland. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Rob Boyd – Munzinger Sportsarchiv (en) Rob Boyd – Olympedia (en) Rob Boyd – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Rob Boyd – Britisk Columbia Sports Hall of Fame (en) Rob Boyd – FIS (alpint) (en) Rob Boyd – ski-db.com

Rob Boyd (født 15. februar 1966 i Vernon, Britisk Columbia, egentlig Robert A.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kawasakis_sykdom

2023-02-04

Kawasakis sykdom

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Barnesykdommer', 'Kategori:Sykdommer i sirkulasjonssystemet']

Kawasakis sykdom også kalt Kawasaki syndrom er en betennelse i middels små blodårer, (vasculitt), hos barn, sjelden hos ungdom. Omtrent 85% av pasientene er under 5 år. Sykdommen er uten kjent årsak og har et dødelig forløp med koronar aneurismer hos 2% av pasientene etter omtrent 6 uker. Sykdommen begynner med høy feber i minst 5 dager. Den fører hos en del av barna til utposninger (aneurismer) i koronarkar og er den hyppigste årsaken til ervervet hjertesykdom hos barn i industrialiserte land. Hjerteinfarkt kan forekomme hos noen av pasientene. Sykdommen er dobbelt så vanlig hos gutter som hos jenter. Sykdommen er også kjent som infantil polyarteritt. Den rammer flere organer, som hud, slimhinner, øyne, lymfeknuter og blodårevegger, men det er effekten på hjertet og koronarkar som gir de alvorlige komplikasjonene. Feberen reagerer ofte dårlig på vanlige febernedsettende midler som paracetamol og ibuprofen. Det er viktig å diagnostisere tilstanden tidlig slik at behandlingen kan forhindre komplikasjoner av sykdommen. Det kan sees rød jordbærtunge og det kan bli hudavskalling på hender og fotsåler sent i forløpet. Aneurismene på koronarkar kan gi komplikasjoner flere år etter den akutte febersykdommen. De første månedene bør pasienten kontrolleres med ekkokardiografi med få ukers intervall, mens senere bør kontrollene skje hvert annet år. Sykdommen ble først beskrevet av den japanske barnelegen Tomisaku Kawasaki i 1967.

Kawasakis sykdom også kalt Kawasaki syndrom er en betennelse i middels små blodårer, (vasculitt), hos barn, sjelden hos ungdom. Omtrent 85% av pasientene er under 5 år. Sykdommen er uten kjent årsak og har et dødelig forløp med koronar aneurismer hos 2% av pasientene etter omtrent 6 uker. Sykdommen begynner med høy feber i minst 5 dager. Den fører hos en del av barna til utposninger (aneurismer) i koronarkar og er den hyppigste årsaken til ervervet hjertesykdom hos barn i industrialiserte land. Hjerteinfarkt kan forekomme hos noen av pasientene. Sykdommen er dobbelt så vanlig hos gutter som hos jenter. Sykdommen er også kjent som infantil polyarteritt. Den rammer flere organer, som hud, slimhinner, øyne, lymfeknuter og blodårevegger, men det er effekten på hjertet og koronarkar som gir de alvorlige komplikasjonene. Feberen reagerer ofte dårlig på vanlige febernedsettende midler som paracetamol og ibuprofen. Det er viktig å diagnostisere tilstanden tidlig slik at behandlingen kan forhindre komplikasjoner av sykdommen. Det kan sees rød jordbærtunge og det kan bli hudavskalling på hender og fotsåler sent i forløpet. Aneurismene på koronarkar kan gi komplikasjoner flere år etter den akutte febersykdommen. De første månedene bør pasienten kontrolleres med ekkokardiografi med få ukers intervall, mens senere bør kontrollene skje hvert annet år. Sykdommen ble først beskrevet av den japanske barnelegen Tomisaku Kawasaki i 1967. == Blodanalyser == Celletelling vil vise anemi med vanlige celler og senere høyt antall blodplater/trombocytter. SR / senkning vil være forhøyet. CRP / C-reaktivt protein vil være forhøyet Leverfunksjonsprøver viser leverbetennelse og lavt albumin. == Andre undersøkelser == EKG / elektrokardiogram viser forandringer i hovedkamrenes funksjon og kan vise en forstyrrelse i hjerterytmen på grunn av en betennelse i hjertemuskelen. Ekkokardiogram kan vise forandringer, eventuelt aneurismer i koronarkarene. Urinstix viser hvite blodlegemer og eggehvite i urinen. Urindyrkning /uricult viser ingen bakterievekst. Spinalpunksjon viste hjernehinnebetennelse uten bakterievekst. Koronar angiografi ble brukt for å påvise aneurismer på koronarkarene før ekkodopplerultralyd ble vanlig. Øyeundersøkelse kan vise uveitt / iridocyclitt/ regnbuehinnebetennelse. == Behandling == Behandling med immunglobuliner intravenøst og acetylsalicylsyre har god effekt og kan være livreddende. I noen tilfelle med alvorlig forløp eller liten bedring med intravenøst immunglobulin og acetylsalicylsyre kan cortison og andre cortikosteroider forsøkes. Uveitt/ øyebetennelse krever egen behandling for øyetilstanden. Siden hjertekomplikasjonene er de mest alvorlige bør behandlingen være et samarbeide mellom barneleger/pediatere og hjertespesialister/kardiologer. Det vil være fordelaktig at de behandlende legene har behandlet mange pasienter med samme sykdom før. == Kriteriene for diagnosen == Feber i over 5 dager. Betennelse uten puss i begge øyesekkene,(bilateral ikke purulent konjunktivitt). Røde sprukne lepper og halsbetennelse. Rødhet og hevelse i hender og føtter. Uregelmessig formet utslett. Forstørrede lymfeknyter på halsen.Feber i minst fem dager er hovedkrav. Det kreves minst fire av tilleggskravene for å stille diagnosen. Den kan også stilles ved påvisning av koronarkaraneurismer etter febersykdom. Det finnes ingen analyse eller blodprøve som bekrefter diagnosen, så den må stilles ved opptak av sykehistorie og undersøkelse. Diagnosen stilles ofte sent, etter flere legebesøk. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening om forekomst av sykdommen. Sykdomsinformasjon i Vaskulitt.no

| ICD9 =

https://no.wikipedia.org/wiki/Spilled%C3%A5se

2023-02-04

Spilledåse

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klimpreinstrumenter', 'Kategori:Mekaniske musikkinstrumenter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

En spilledåse er en mekanisme som lager toner ved at en pigget flate trekkes forbi en kam, vanligvis av fjærstål, der tennene er i forskjellig lengde, tilpasset en musikk-skala. Piggene er plassert slik at de klimprer fram en melodi. De vanligste spilledåsemekanismene er sylindriske (valser), sylinderspilledåser, men også grammofonplatelignende roterende skiver, platespilledåser, er kjent. Drivkraften kan være for håndsveiv, eller en opptrekkbar fjærmekanisme. Samme type mekanikk kan brukes til å utløse toner som slåes an mot strenger (for eksempel mekanisk piano), eller fra åpnede og lukkede ventiler til luft- og dampdrevne orgeltyper som lirekasser og kallioper.

En spilledåse er en mekanisme som lager toner ved at en pigget flate trekkes forbi en kam, vanligvis av fjærstål, der tennene er i forskjellig lengde, tilpasset en musikk-skala. Piggene er plassert slik at de klimprer fram en melodi. De vanligste spilledåsemekanismene er sylindriske (valser), sylinderspilledåser, men også grammofonplatelignende roterende skiver, platespilledåser, er kjent. Drivkraften kan være for håndsveiv, eller en opptrekkbar fjærmekanisme. Samme type mekanikk kan brukes til å utløse toner som slåes an mot strenger (for eksempel mekanisk piano), eller fra åpnede og lukkede ventiler til luft- og dampdrevne orgeltyper som lirekasser og kallioper. == Forløpere og utvikling == Allerede i det 9. århundre laget tre persiske oppfinnere, (Banū Mūsā-brødrene) det «tidligste kjente mekaniske musikkinstrumentet i verden». Det var et vanndrevet orgel, som spilte kontinuerlig musikk ved hjelp av flere valser med knaster, der valsene skiftet seg selv automatisk. Oppfinnelsen er beskrevet i deres Bok om lure mekanismer. Valsen med knaster forble den foretrukne løsningen til langt inn på 1800-tallet.På 1400-tallet konstruerte en kirkeklokkeringer en sylinder av nevnte type, som løste ut små hamre som så slo an kirkeklokkene (automatiske klokkespill av eldre dato bruker fortsatt lignende metoder). I 1780 fant Jaquet-Droz-brødrene fra La Chaux-de-Fonds opp den mekaniske sangfuglen. Denne ble kraftig forbedret av pariseren Blaise Bontems i 1848, som laget en konstruksjon som fortsatt er i bruk. Parallelt til dette, ble orgler med valsestyrt musikk mer og mer populært. Urmakeren Antoine Favre fra Genève fant i 1796 på å bytte ut klokker og bjeller med stålkammer med tonestemte tunger. Disse gjorde det mulig med mere presis avspilling. Mekanikken kunne lages i flere formater, og ble montert i forskjellige gjenstander. Fra 1811 av begynte fabrikasjon av spilledåser i stor målestokk i den sveitsiske byen Sainte-Croix. Med sin allerede eksisterende urverksindustri, var dette et nytt område der presisjonsinstrumentering var viktig. Noen år senere utgjorde spilledåseeksport 10% av totalen for Sveits, som var det ledende landet. Også i Böhmen og Tyskland var der spilledåseproduksjon. Sent på 1800-tallet ble det opprettet produksjonsfilialer i USA De kombinerte lommeurene og spilledåsene ble introdusert av Charles Reuge i 1865. Omtrent samtidig ble det mulig å skifte spillevalser i større maskiner. Opplegget ble introdusert av Paillard i 1862 og perfeksjonert av Metert i 1879. Mekanismene var fjærtrukne, og med flere fjærer til samme drivverk, kunne en spille av kontinuerlig i opptil tre timer. Verkene og maskinene ble laget i varierende størrelse fra lommeur til selvstendige møbler, men mest av slike som kunne plasseres på et bord. I 1870 introduseres platen som tonesettende middel. Denne gjorde det lettere å skifte musikk ved hjelp av avspillingsautomatikk. Slike musikkmaskiner ble etterhvert utviklet til rene kunstverk. Thomas Edisons fonograf, som ble oppfunnet i 1877 gjør det mulig å registrere og reprodusere andre lyder. På litt sikt fikk dette store konsekvenser for spilledåseindustrien. Fra ca. 1900 og videre, ble der stort sett bare laget luksusutgaver av spilledåser, rettet mot et marked av spesielt interesserte samlere. Sveits har fortsatt en overlevende fabrikant i byen Reuge nær Neuchâtel. Det japanske konsernet Sankyo Seiki hevder at de per 2006 kontrollerte ca. 50% av verdens produksjon av spilledåser og deler. Deres 16toms plate er beregnet spilt på med dobbelt kamsett. Ett amerikansk firma leverer fortsatt deler, ruller og skiver til flere kjente standardverk. Miniatyrverk med 18 toner blir i dag produsert i lavkostland, og settes inn i leketøy og smykkeskrin. == Referanser == == Litteratur == Bahl, Gilbert. Music Boxes: The Collector's Guide to Selecting, Restoring and Enjoying New and Vintage Music Boxes. Philadelphia, Pennsylvania: Running Press, 1993. Bowers, Q. David. Encyclopedia of Automatic Musical Instruments. ISBN 0-911572-08-2. Lanham, Maryland: Vestal Press, Inc., 1972. Diagram Group. Musical Instruments of the World. New York: Facts on File, 1976. Ganske, Sharon. Making Marvelous Music Boxes. New York: Sterling Publishing Company, 1997. Greenhow, Jean. Making Musical Miniatures. London: B T Batsford, 1979. Ord-Hume, Arthur W. J. G. The Musical Box: A Guide for Collectors. ISBN 0-88740-764-1. Atglen, Pennsylvania: Schiffer Publishing Ltd., 1995. Reblitz, Arthur A. The Golden Age of Automatic Musical Instruments. ISBN 0-9705951-0-7. Woodsville, NH: Mechanical Music Press, 2001. Reblitz, Arthur A., Q. David Bowers. Treasures of Mechanical Music. ISBN 0-911572-20-1. New York: The Vestal Press, 1981. Sadie, Stanley. ed. Musical Box. The New Grove Dictionary of Music and Musicians. ISBN 1-56159-174-2. MacMillan. 1980. Vol 12. P. 814. Smithsonian Institution. History of Music Machines. ISBN 0-87749-755-9. New York: Drake Publishers, 1975. Templeton, Alec, as told to Rachael Bail Baumel. Alec Templeton's Music Boxes. New York: Wilfred Funk, 1958. == Eksterne lenker == https://web.archive.org/web/20060827055715/http://www.amica.org/Instruments/Music_Boxes/Music_box_history.htm Musical Box Society International Glossary of Terms: https://web.archive.org/web/20060110175104/http://www.mbsi.org/glossary.php Detailled Working Information and More Insights : Prabhat Blogspot === Videoer === Performance of Listen Thing on a punched paper-tape controlled musical box

thumb|En enkel spilledåsemekanisme: Sveiven [1] roterer sylinderen [2], Piggene drar i kamtennene [3] som frembringer musikken. [4] er en sokkelplate, som kan monteres i et hulrom som forsterker lyden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hadise

2023-02-04

Hadise

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Belgiske sangere', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Mol', 'Kategori:Tyrkiske musikere']

Hadise Açıkgöz (født 22. oktober 1985 i Mol, Belgia), mest kjent som bare Hadise, er en The Music Factory-prisvinnende belgisk R&B-sanger av tyrkisk opprinnelse. Hun er også en TV-vert i både Tyrkia og Belgia. Hun er kjent for sine hitsingler «Stir Me Up», «My Body», «Deli Oğlan» og «Aşkkolik». Siden starten av karrieren har Hadise sluppet to studioalbum, «Sweat» og «Hadise», i både Belgia og Tyrkia. Hun jobber for tiden med sitt tredje studioalbum, som ble nevnt på hennes offisielle MySpace-side. Hadise representerte Tyrkia i Eurovision Song Contest 2009 med sangen «Düm Tek Tek». Hun var den første som ikke er født i Tyrkia, til å representere landet. Hadise er kjent for sine unike sanger som eksperimenterer med R&B og tyrkisk popmusikk.

Hadise Açıkgöz (født 22. oktober 1985 i Mol, Belgia), mest kjent som bare Hadise, er en The Music Factory-prisvinnende belgisk R&B-sanger av tyrkisk opprinnelse. Hun er også en TV-vert i både Tyrkia og Belgia. Hun er kjent for sine hitsingler «Stir Me Up», «My Body», «Deli Oğlan» og «Aşkkolik». Siden starten av karrieren har Hadise sluppet to studioalbum, «Sweat» og «Hadise», i både Belgia og Tyrkia. Hun jobber for tiden med sitt tredje studioalbum, som ble nevnt på hennes offisielle MySpace-side. Hadise representerte Tyrkia i Eurovision Song Contest 2009 med sangen «Düm Tek Tek». Hun var den første som ikke er født i Tyrkia, til å representere landet. Hadise er kjent for sine unike sanger som eksperimenterer med R&B og tyrkisk popmusikk. == Diskografi == === Album === === Singler === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Hadise – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Hadise på Internet Movie Database (en) Hadise på Apple Music (en) Hadise på Discogs (en) Hadise på MusicBrainz (en) Hadise på Spotify (en) Hadise på Songkick (en) Hadise på Last.fm (en) Hadise på Genius — sangtekster (en) Hadise på AllMusic Hadise på Twitter Hadise på Facebook Hadise på Instagram Hadise på YouTube Hadise på Myspace Hadise på TikTok Hadise på Ameblo

Mol, Belgia

https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_John_Neuhaus

2023-02-04

Richard John Neuhaus

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Katolske prester fra USA', 'Kategori:Lutherske prester', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Renfrew County', 'Kategori:Personer fra USA født i Canada', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Richard John Neuhaus (født 14. mai 1936 i Pembroke i Ontario i Canada, død 8. januar 2009) var en fremtredende amerikansk geistlig (først luthersk pastor, senere katolsk prest) og forfatter.

Richard John Neuhaus (født 14. mai 1936 i Pembroke i Ontario i Canada, død 8. januar 2009) var en fremtredende amerikansk geistlig (først luthersk pastor, senere katolsk prest) og forfatter. == Liv og virke == === Bakgrunn === Richard John Neuhaus var en av åtte barn i av en luthersk prestefamilie i Canada. Han flyttet fra fødelandet Canada til USA og ble amerikansk statsborger. === Luthersk prest === I 1960 ble han selv ordinert til luthersk prest innen Missourisynoden (LCMS, Lutheran Church – Missouri Synod).. Som luthersk prest var han aktiv i liberal politikk inntil høyesterettighetskjennelsen i saken Roe v. Wade ble lagt frem. I 1974 fant det sted et større skisma i Missouri Synod som innebar at mange «modernistiske» kirker brøt ut for å danne den mer progressive Association of Evangelical Lutheran Churches, som Neuhaus sluttet seg til. AELC slo seg et tiår etter i 1988 sammen med to mer liberale lutherske kirker i USA, The American Lutheran Church og Lutheran Church in America og ble til Evangelical Lutheran Church in America. Her var også Neuhaus med. Han var opphavsmann til det som noen kalte «Neuhaus's Law», som sier at «Der ortodoksi er valgfritt, vil ortodoksi før eller siden bli forbudt.» === Katolsk prest === Han konverterte og ble vigslet til katolsk prest av kardinal John Joseph O'Connor i New York i 1990. Han var grunnlegger og redaktør av månedstidsskriftet First Things og frtfatter av en rekke bøker, som The Naked Public Square: Religion and Democracy in America (1984), The Catholic Moment: The Paradox of the Church in the Postmodern World (1987), og Catholic Matters: Confusion, Controversy, and the Splendor of Truth (2006). Han fremmet økumenisk dialog og sosial konservatisme. Sammen med Charles Colson redigerte han Evangelicals and Catholics Together: Toward a Common Mission. == Bibliografi == === Bøker === The Naked Public Square: Religion and Democracy in America (1984; ISBN 0802835880) Freedom for Ministry: A Critical Affirmation of the Church and Its Mission (1984; ISBN 0060660953) The Catholic Moment: The Paradox of the Church in the Postmodern World (1987; ISBN 0060660961) America Against Itself: Moral Vision and the Public Order (1992; ISBN 0268006334) The Eternal Pity: Reflections on Dying (2000; ISBN 0268027579) Death on a Friday Afternoon: Meditations on the Last Words of Jesus from the Cross (2001; ISBN 0465049338) As I Lay Dying: Meditations Upon Returning (2002; ISBN 0465049303) Your Word Is Truth: A Project of Evangelicals and Catholics Together (co-edited with Charles Colson; 2002; ISBN 0802805086) Catholic Matters: Confusion, Controversy, and the Splendor of Truth (2006; ISBN 0465049354). The Theocons: Secular America Under Siege by Damon Linker, Doubleday 2006. Account of the rise of the "theocons" in which Neuhaus is the central figure; includes biographical information. === Journalisme === "We Shall Not Weary, We Shall Not Rest" First Things - On the Square blog (11. juli 2008), besøkt 31. desember 2008. == Referanser == == Eksterne lenker == First Things Neuhaus online archive Neuhaus discusses his conversion to Catholicism in a June 1991 interview for 2000AD Profile of Richard John Neuhaus at Right Web. A Strange New Regime: The Naked Public Square and the Passing of the American Constitutional Order Arkivert 30. august 2009 hos Wayback Machine., by Richard John Neuhaus, Heritage Foundation.

Richard John Neuhaus (født 14. mai 1936 i Pembroke i Ontario i Canada, død 8.

https://no.wikipedia.org/wiki/ISO_11940

2023-02-04

ISO 11940

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:ISO-standarder', 'Kategori:Romaniseringssystemer', 'Kategori:Thai']

ISO 11940 er en ISO-standard for å translitterere thai-skrift til det latinske alfabetet. Translitterasjon gjør at det er mulig å translitterere frem og tilbake mellom de to skriftspråkene, i motsetning til transkripsjon, som basert på lydene i språket, ikke gjør slik frem og tilbake-transkripsjon mulig.

ISO 11940 er en ISO-standard for å translitterere thai-skrift til det latinske alfabetet. Translitterasjon gjør at det er mulig å translitterere frem og tilbake mellom de to skriftspråkene, i motsetning til transkripsjon, som basert på lydene i språket, ikke gjør slik frem og tilbake-transkripsjon mulig. == Konsonanter == Translitterasjonen bygger på den verdien konsonantene har, der de opptrer i begynnelsen av et ord. For par med samme fonetiske verdi, der en er en høyklassekonsonant og den andre lavklasse, markeres høyklassekonsonanten vanligvis med en makron. Videre, skilles de forskjellige bokstavene fra hverandre ved at den vanligste er umarkert (ingen diakritiske tegn), den nest vanligste har en prikk under, den tredje mest vanlige har et horn og den mest sjeldne markeres med en strek under. Merk at en underprikk ikke har noen sammenheng med underprikken som brukes i IAST, der den markerer en retrofleks konsonant, mens det her er ธ og ศ sine translitterasjoner som har en prikk under, selv om de ikke er retroflekse konsonanter, når thai-skrift brukes for å skrive sanskrit. Det er bare de tre konsonantene ฅ, ฒ og ษ som bruker er horn, og bare ฑ som har en understrek. == Vokaler == Lakkhangjao (ๅ) vises her bare i kombinasjon med ฤ og ฦ, ettersom den i en tekst skrevet med thai-skrift alltid vil gjøre det. Den kan translitereres alene som «ɨ», men det er kun en teoretisk mulighet. ว og อ har blitt inkludert her, ettersom de også brukes som vokaler, men deres verdi i transliterasjon er den samme som når de opptrer som konsonanter. Sammensatte vokaler translittereres som de enkelte vokalene de er satt sammen av. == Diakritiske tegn == Jammakan representeres av en tilde mellom de to bokstavene i en konsonantklase, ikke over den første av de to. == Tegnsetting og tall == ISO 11940:1998 gjør forskjell på tegnet ฯ, der det brukes for å markere slutten på en tekst (angkhan), og der den brukes for å markere en forkortelse (paiyannoi), i motsetning til Thailands nasjonale tegnsett TIS 620-2533 og Unicode som behandler begge som samme tegn. Merk at de strekene som brukes for å transliterere thai-skriftens tegnsetting er de samme tegnene som i IPA brukes for å markere klikk, ikke pipe, dobbel pipe ellet andre. == Rekkefølge == Tegnene translittereres i den rekkefølgen de skrives, fra venstre til høyre. Dette betyr at en forskreven vokal, vil translittereres foran den vokalen den hører til. Der flere tegn er skrevet over hverandre, begynner man translitterasjonen øverst, slik at et tonemerke festes på den konsonanten den hører til, mens en over-/underskrevet vokal, vil bli skrevet etter den konsonanten den hører til. Unntaket er at nikkhahit (-ํ) skal transliteres som en sirkel over den vokalen som den indikerer skal uttales nasalt. Dette gjør at kombinasjonen -ะ med nikkhahit ikke kan translittereres med dette systemet, ettersom den ville blitt translitterert som å, det samme tegnet som for -ำ. Ettersom nikkhahit bare brukes for å skrive sanskrit og pali, der vokaltegnet -ะ ikke brukes, er dette forsåvidt bare en teoretisk mulighet. Det oppgis at å flytte forskrevne vokaler til etter den konsonanten de hører til kan være mer behagelig for mennesker som er vant til å lese tekst skrevet med det latinske alfabetet, men det anbefales at dette ikke gjøres, ettersom det vil gjøre senere retranskripsjon (å rekonstruere thai-skrift fra en translitterasjon) vanskeligere. For eksempel vil ภาษาไทย («Thai») translitereres som p̣hās̛̄āịthy og เชียงใหม่ (Chiang Mai) som echīyngıh̄m̀. == Se også == Det kongelige thailandske institutts generelle system for å transkribere thai med det latinske alfabetet == Eksterne lenker == ISO 11940-dokumentene hos ISO transliteration rules on unicode.org

ISO 11940 er en ISO-standard for å translitterere thai-skrift til det latinske alfabetet. Translitterasjon gjør at det er mulig å translitterere frem og tilbake mellom de to skriftspråkene, i motsetning til transkripsjon, som basert på lydene i språket, ikke gjør slik frem og tilbake-transkripsjon mulig.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dominic_Tang_Yee-ming

2023-02-04

Dominic Tang Yee-ming

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Hongkongkinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske jesuitter', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hongkong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Dominic Tang Yee-ming (forenklet kinesisk: 邓以明; tradisjonell kinesisk: 鄧以明; pinyin: Dèng Yǐmíng; Wade-Giles: Teng I-ming; født 13. mai 1908 i Hongkong, død 27. juni 1995 i Stamford i Connecticut i USA) var katolsk erkebiskop av Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.

Dominic Tang Yee-ming (forenklet kinesisk: 邓以明; tradisjonell kinesisk: 鄧以明; pinyin: Dèng Yǐmíng; Wade-Giles: Teng I-ming; født 13. mai 1908 i Hongkong, død 27. juni 1995 i Stamford i Connecticut i USA) var katolsk erkebiskop av Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. == Liv og virke == Han bestemte seg for å bli jesuitt, og ble sendt til et jesuittnovisiat i Spania i august 1930. Vel tilbake i Kina studerte han katolsk teologi i Shanghai. Han ble presteviet i 33 års alder den 31. mai 1941. Etter prestevielsen virket han som sogneprest, rektor for en folkeskole, og leder fort sosialt hjelpearbeid i provinsen Guangdong. Den 1. oktober 1950 ble han utnevnt til apostolisk administrator av Guangzhou og til titulærbiskop; bispevielsen skjedde 13. februar 1951 med biskop Gustave-Joseph Deswazières som hovedkonsekrator. === Tjueto år i fengsel === Biskop Tang ble arrestert 5. februar 1958. Myndighetene anklaget ham for å være «den mest trofaste løpehunden for det reaksjonære Vatikanet». Han forble i arbeidsfangenskap i 22 år ettersom han nektet å bryte sin troskap til paven. === Hendelsene i 1981 === Hans plutselige løslatelse tidlig i 1981 var tilsynes grunnet hans begynnende kreft, men det var også mange andre kirkelige langtidsfanger som ble løslatt i årene fra 1979 og fremover på grunn av dendringer av kinesisk religionspolitikk. Han ble utnevnt til biskop av Guangzhou av de regimetro kinesiske kirkeansvarlige, og klarte å sikre seg en reisetillatelse til Hongkong av helsegrunner. Senere i 1981 reiste han til Roma der han besøkte paven. Den 26. mai 1981 utnevnte pave Johannes Paul II ham til erkebiskop av Guangzhou, i den tro at man i biskop Teng endelig hadde den person som kunne virke brobyggende – nå var han offisielt erklært biskop av Guangzhou både av kirke og stat. Den kinesiske reaksjon ble imidlertid en helt annet: De gikk kraftig til angrep på Vatikanet for utnevnelsen, som de anså som innblanding i indre kinesiske anliggender. At Vatikanet her hadde forregnet seg, var åpenbart. Hvor forutsigbar den kinesiske reaksjon var, er imidlertid en annen sak. Mange signaler tydet på at en tilnærming var mulig, og det stemningsomslag som var kommet tidlig i 1981, som førte til at en rekke nylig løslatte biskoper og prester ble arrestert på nytt, var ennå ikke blitt så tydelig for omverdenen. === Ut av Kina === Erkebiskop Tang måtte tilbringe resten av sitt liv i eksil. Etter noen år flyttet han til USA, der han døde. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Erkebiskop François de Bovet (1745–1838) Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818 Biskop Annet-Théophile Pinchon (1814-1891) *1859 Biskop Félix Biet (1838-1901) *1878 Biskop Célestin-Félix-Joseph Chouvellon (1540-1611) *1891 Erkebiskop Jean-Baptiste-Marie Budes de Guébriant (1849-1924) *1910 Biskop Gustave-Joseph Deswazières (1882-1959) *1929 Erkebiskop Dominic Tang Yee-ming == Verker == Dominic Tang Yee-ming: How Inscrutable His Ways! St. Aidan Press, 1987 == Referanser == == Eksterne lenker == Remembering Archbishop Tang Yee-Ming, SJ The Cardinal Kung Foundation, Summer 1995 – www.cardinalkungfoundation.org/articles/tang.htm Dominic Tang Yee-ming. (2008). Encyclopædia Britannica Online: http://www.britannica.com/EBchecked/topic/582413/Dominic-Tang-Yee-ming Arkivert 3. oktober 2013 hos Wayback Machine.

Dominic Tang Yee-ming (forenklet kinesisk: 邓以明; tradisjonell kinesisk: 鄧以明; pinyin: Dèng Yǐmíng; Wade-Giles: Teng I-ming; født 13. mai 1908 i Hongkong, død 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABNorr%C3%B6na%C2%BB

2023-02-04

MS «Norröna»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske ferger', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 2003']

MS «Norröna» er en kombinert bilferge og passasjerskip (cruiseferge) eid av det færøyske rederiet Smyril Line. Skipet ble overlevert i april 2003, og var byggnummer 694 ved Flender Werft i Lübeck, Tyskland. Kjøpesummen for skipet var 93,4 millioner euro. Siden overleveringen har MS «Norröna» gått i rutetrafikk mellom Færøyene, Island og Danmark (tidligere også Skottland og Norge).

MS «Norröna» er en kombinert bilferge og passasjerskip (cruiseferge) eid av det færøyske rederiet Smyril Line. Skipet ble overlevert i april 2003, og var byggnummer 694 ved Flender Werft i Lübeck, Tyskland. Kjøpesummen for skipet var 93,4 millioner euro. Siden overleveringen har MS «Norröna» gått i rutetrafikk mellom Færøyene, Island og Danmark (tidligere også Skottland og Norge). == Historie == Siden 1984 var den såkalte The North Atlantic Link-ruten i nord-atlanteren trafikkert av rederiets første skip, som også hadde navnet MS «Norröna» (bygget i 1973). Allerede i 1995 ble planer om et nytt skip diskutert, og på grunn av økende trafikk, besluttet rederiet ved årtusenskiftet å bygge en ny og moderne cruiseferge for å erstatte gamle MS «Norröna». Byggekontrakten ble inngått med det tyske verftet Flensburger Schiffbau-Gesellschaft mbH & Co. i Flensburg, men oppdraget ble senere overført til Flender Werft i Lübeck. Kjølstrekkingen fant sted 7. januar 2002, og skroget ble sjøsatt 24. august 2002. Skipet ble overlevert til Smyril Line den 7. april 2003, og tre dager senere la MS «Norröna» ut på sin jomfrutur i ruten mellom Færøyene, Island, Skandinavia og Shetland. Den gamle MS «Norröna» eksisterer fortsatt, som misjonærskip for organisasjonen OM Ships under navnet MS «Logos Hope».15. januar 2004 kolliderte MS «Norröna» med kaien i Tórshavn på Færøyene, og fikk en ti meter lang flenge i skroget. Skipet ble reparert ved det tyske verftet Blohm & Voss i Hamburg, og 20. mars samme år var skipet tilbake i rute igjen. 11. november 2007 kom MS «Norröna» i vanskeligheter da hun underveis fra Bergen til Tórshavn fikk maskinproblemer i dårlig vær. Skipet krenget voldsomt, og rundt 80 kjøretøy på bildekk ble totalskadet. Skipet gikk til Lerwick på Shetland og fikk utført mindre reparasjoner før hun returnerte til ruten. I 2008 ble Shetland fjernet fra ruteplanen. I 2009 ble også seilingene til Bergen og Scrabster i Skottland sløyfet, slik at seilingsplanen fra 2010 omfatter anløp til Hanstholm og Esbjerg (senere bare Hirtshals) i Danmark, Tórshavn på Færøyene, og Seyðisfjörður på Island. == Skipet == MS «Norröna»s tonnasje er 35 966 bruttotonn, 15 922 nettotonn (NT), og lasteevnen er 6 113 dødvekttonn. Fremdriften blir besørget av fire Caterpillar 6M43 dieselmotorer koblet parvis på to propellakslinger. Oppgitt total-ytelse er 30 000 hestekrefter (bhk). Disse gir skipet en toppfart på 21 knop, som tilsvarer rundt 39 kilometer i timen. De to propellene er levert av Schottel Schiffsmaschinen i Wismar, Tyskland, og har vribare blad. I tillegg har skipet to sidepropeller i baugen med total ytelse 4 755 hestekrefter (bhk). Elektrisk kraft blir besørget av tre dieseldrevne Caterpillar generatorer, to av typen 9M20, og én 6M20, samt en dieseldrevet nødgenerator av typen Cummins KTA38-D(M). Samlet lengde på bildekkets oppstillingsplasser er 1 830 meter, og det er plass til 800 personbiler eller 130 vogntog. MS «Norröna» er sertifisert for 1 482 passasjerer, og har 1 012 køyeplasser fordelt på 318 lugarer. Alle lugarene har fjernsyn og dusj/WC. Skipet er utstyrt med aktive stabilisatorer midtskips, og har helikopterdekk akterut på øverste dekk. I høysesongen har MS «Norröna» et mannskap på 118, mens det i lavsesongen er redusert til 20–25, avhengig av passasjertallet. Minimumsbemanningen er tre på broen, fem i maskinen og seks på dekk. == Omtale == MS «Norröna» er med i store deler av den islandske krim-serien Innesperret (islandsk: Ófærð) fra 2015. Skipet ble omtalt i detalj i dokumentarserien Mektige skip. Skipet blir omtalt i episode 3, sesong 10. Episoden ble først sendt i begynnelsen av desember 2017 I Canada. == Referanser == == Kilder == Smyril Line: Velkommen ombord (rederiets norskspråklige nettsted) Arkivert 26. januar 2020 hos Wayback Machine. Besøkt 26. januar 2020 Fakta om fartyg: M/S Norröna Besøkt 26. januar 2020 DNV-GL Vessel Register: Norröna (engelsk) Besøkt 26. januar 2020 == Eksterne lenker == (en) Norröna (ship, 2003) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) MS «Norröna» – DNVs skipsregister (en) MS «Norröna» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen Smyril Line - Rederiets offisielle nettsted Besøkt 26. januar 2020

Tórshavn

https://no.wikipedia.org/wiki/FNs_sikkerhetsr%C3%A5ds_resolusjon_1860

2023-02-04

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Israels historie', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sikkerhetsrådets resolusjoner', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Usorterte stubber']

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860 var en resolusjon av FNs sikkerhetsråd som oppfordret til øyeblikkelig våpenhvile i Gaza under Israel–Gaza-konflikten 2008–2009, med den følge at Israel trekker seg ut og at forsyninger med mat, drivstoff og medisinsk utstyr uhemmet skulle kunne føres inn i området, samt innføring av økt internasjonal innsats for å forhindre smugling av våpen og ammunisjon. Den ble godkjent av FN med støtte fra 14 medlemsstater, og kun én avsto fra å stemme (Amerikas forente stater), den 9. januar 2009, etter 13 dagers krigføring mellom Israel og Hamas. Som forklaring på at USA avsto fra å stemme forklarte Condoleezza Rice at de først ønsket å se utfallet av Egypts fredsforhandlinger. De tillot resolusjonen å bli gjennomført, da de mente den var et skritt i riktig retning.

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860 var en resolusjon av FNs sikkerhetsråd som oppfordret til øyeblikkelig våpenhvile i Gaza under Israel–Gaza-konflikten 2008–2009, med den følge at Israel trekker seg ut og at forsyninger med mat, drivstoff og medisinsk utstyr uhemmet skulle kunne føres inn i området, samt innføring av økt internasjonal innsats for å forhindre smugling av våpen og ammunisjon. Den ble godkjent av FN med støtte fra 14 medlemsstater, og kun én avsto fra å stemme (Amerikas forente stater), den 9. januar 2009, etter 13 dagers krigføring mellom Israel og Hamas. Som forklaring på at USA avsto fra å stemme forklarte Condoleezza Rice at de først ønsket å se utfallet av Egypts fredsforhandlinger. De tillot resolusjonen å bli gjennomført, da de mente den var et skritt i riktig retning. == Referanser == == Eksterne lenker == (engelsk) Teksten til FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860 (PDF)

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860 var en resolusjon av FNs sikkerhetsråd som oppfordret til øyeblikkelig våpenhvile i Gaza under Israel–Gaza-konflikten 2008–2009, med den følge at Israel trekker seg ut og at forsyninger med mat, drivstoff og medisinsk utstyr uhemmet skulle kunne føres inn i området, samt innføring av økt internasjonal innsats for å forhindre smugling av våpen og ammunisjon. Den ble godkjent av FN med støtte fra 14 medlemsstater, og kun én avsto fra å stemme (Amerikas forente stater), den 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christine_Thomassen

2023-02-04

Christine Thomassen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Personer fra Kristiansund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Christine Thomassen (født 14. november 1977 i Oslo) er en norsk danser oppvokst i Kristiansund, nå bosatt i Oslo. Hun er kjent som en av Norges fremste ballettdansere.Christine Thomassen startet sin karriere ved Kristiansund Operaens Ballettskole 3 år gammel. Hun flyttet til England for studier på Elmhurst Ballet School i 1991. I 1993 ble hun tatt opp ved Royal Ballet School i London, hvor hun fullførte sin profesjonelle utdannelse. Hun har danset i Nasjonalballetten fra 1996 og som solist siden 2003. I 2002 var hun engasjert ved English National Ballet. Christine Thomassen har danset alle de store rollene i Nasjonalballettens klassiske og moderne repertoar. Fra det klassiske repertoaret kan nevnes roller som Giselle, Tornerose, Julie, Kitri i Don Quixote og Sukkerféen i Nøtteknekkeren. I kompaniets moderne repertoar har hun hatt fremtredende roller i de fleste ballettene skapt av Kylián, Lightfoot/Leon, Duato, Forsythe, Ek og Strømgren. Flere store roller er også blitt kreert spesielt for henne av ledende koreografer. Hun mottok Dansekritikerprisen for sin hovedrolle i Mats Eks Tornerose i 2001. Hun ble igjen nominert til Dansekritikerprisen for sin tolkning av Julie i Corders Romeo & Julie i 2011. Christine Thomassen har også mottatt Esso-prisen. Christine Thomassen har i en årrekke representert Nasjonalballettens dansere som tillitsvalgt, og vært leder av Oslo Ballett Forening. Hun har sittet i den rådgivende gruppen for DNO&Bs styre ved ansettelse av ballettsjef, sittet i jury for opptak til Kunsthøyskolen i Oslo og for ulike ballettkonkurranser, og flere år vært organisator for dansernes medvirkning i Musikkfest i Hardanger. I flere sammenhenger har hun også hatt oppdrag i forbindelse med DNO&Bs samarbeid med Olympiatoppen, og fungert som faglig representant i Norge og utlandet. Hun har også gitt undervisning/coaching i Nasjonalballetten, KHIO og Kristiansunds Operaens Ballettskole. Christine Thomassen er gift med den islandske danseren Kári F. Bjørnsson. De fikk en sønn i 2014.

Christine Thomassen (født 14. november 1977 i Oslo) er en norsk danser oppvokst i Kristiansund, nå bosatt i Oslo. Hun er kjent som en av Norges fremste ballettdansere.Christine Thomassen startet sin karriere ved Kristiansund Operaens Ballettskole 3 år gammel. Hun flyttet til England for studier på Elmhurst Ballet School i 1991. I 1993 ble hun tatt opp ved Royal Ballet School i London, hvor hun fullførte sin profesjonelle utdannelse. Hun har danset i Nasjonalballetten fra 1996 og som solist siden 2003. I 2002 var hun engasjert ved English National Ballet. Christine Thomassen har danset alle de store rollene i Nasjonalballettens klassiske og moderne repertoar. Fra det klassiske repertoaret kan nevnes roller som Giselle, Tornerose, Julie, Kitri i Don Quixote og Sukkerféen i Nøtteknekkeren. I kompaniets moderne repertoar har hun hatt fremtredende roller i de fleste ballettene skapt av Kylián, Lightfoot/Leon, Duato, Forsythe, Ek og Strømgren. Flere store roller er også blitt kreert spesielt for henne av ledende koreografer. Hun mottok Dansekritikerprisen for sin hovedrolle i Mats Eks Tornerose i 2001. Hun ble igjen nominert til Dansekritikerprisen for sin tolkning av Julie i Corders Romeo & Julie i 2011. Christine Thomassen har også mottatt Esso-prisen. Christine Thomassen har i en årrekke representert Nasjonalballettens dansere som tillitsvalgt, og vært leder av Oslo Ballett Forening. Hun har sittet i den rådgivende gruppen for DNO&Bs styre ved ansettelse av ballettsjef, sittet i jury for opptak til Kunsthøyskolen i Oslo og for ulike ballettkonkurranser, og flere år vært organisator for dansernes medvirkning i Musikkfest i Hardanger. I flere sammenhenger har hun også hatt oppdrag i forbindelse med DNO&Bs samarbeid med Olympiatoppen, og fungert som faglig representant i Norge og utlandet. Hun har også gitt undervisning/coaching i Nasjonalballetten, KHIO og Kristiansunds Operaens Ballettskole. Christine Thomassen er gift med den islandske danseren Kári F. Bjørnsson. De fikk en sønn i 2014. == Premier == Dansekritikerprisen 2001 for Tornerose av Mats Ek Esso prisen 2002 == Referanser ==

Christine Thomassen (født 14. november 1977 i Oslo) er en norsk danser oppvokst i Kristiansund, nå bosatt i Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eik_gjenvinningsstasjon

2023-02-04

Eik gjenvinningsstasjon

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 2005', 'Kategori:Gjenvinningsstasjoner', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']

Eik gjenvinningsstasjon er et avfallsanlegg for kildesortering av privatavfall på Langesundshalvøya i Bamble kommune i Telemark. Drives av Bamble kommune. Åpnet høsten 2005.

Eik gjenvinningsstasjon er et avfallsanlegg for kildesortering av privatavfall på Langesundshalvøya i Bamble kommune i Telemark. Drives av Bamble kommune. Åpnet høsten 2005.

Eik gjenvinningsstasjon er et avfallsanlegg for kildesortering av privatavfall på Langesundshalvøya i Bamble kommune i Telemark. Drives av Bamble kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Aage_av_Danmark

2023-02-04

Aage av Danmark

['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Kongelige dansker', 'Kategori:Menn']

Prins Aage, greve av Rosenborg (Aage Christian Alexander Robert) (født 10. juni 1887, død 29. februar 1940) var en dansk og islandsk prins og offiser i den franske fremmedlegionen. Han var eldste barn og sønn av Valdemar av Danmark og Marie av Orléans.

Prins Aage, greve av Rosenborg (Aage Christian Alexander Robert) (født 10. juni 1887, død 29. februar 1940) var en dansk og islandsk prins og offiser i den franske fremmedlegionen. Han var eldste barn og sønn av Valdemar av Danmark og Marie av Orléans. == Liv og virke == === Bakgrunn === Prins Aage ble født i Det Gule Palæ i København som prins Aage Christian Alexander Robert til Danmark. Han var barnebarn av kong Christian IX. Aage vokste opp i Det Gule Palæ tett ved Amalienborg og på Bernstorff Slot i Gentofte. Sammen med sine søsken fikk han en meget fri og utvungen oppdragelse, tilskyndet av sin mor, prinsesse Marie. Han var kjent for å være en eventyrlysten person. === Militær karriere === I 1909 ble prins Aage med i den danske hæren, og i 1913 hadde han steget til graden løytnant. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som observatør i Italia i et år. Da han kom tilbake til Danmark ble han forfremmet til kaptein. Uten godkjenning fra den danske kongen giftet Aage seg i 1914 med Mathilda Calvi dei conti di Bergolo (Buenos Aires 17. september 1885 – København, 16. oktober 1949), datter av Carlo Giorgio Lorenzo Calvi, 5. greve di Bergolo og hans kone baronesse Anna Guidobono Calvalchini Roero San Severino. De giftet seg 1. februar i Torino. Noen dager senere gav han avkall på sin plass i den danske arvefølgen til tronen, på sin tittel «prins av Danmark» og tituleringen «kongelig høyhet». Kongen ga ham allikevel tillatelse til å kalle seg «prins Aage, greve af Rosenborg» og tituleringen «hans høyhet» den 5. februar 1914. Selv om grevetittelen ble arvelig for alle hans mannlige etterkommere, var tittelen prins forbeholdt ham selv og hans kone. Aage og Mathilde fikk en sønn før de skilte seg i 1939. Valdemar Alexander Georg Luigi Maria, greve av Rosenborg (født 3. januar 1915 i Torino, død 1. april 1995 i Paris). Giftet seg ved Villefranche-sur-Mer i Nice, den 20. april 1949, med Floria, baronesse D'Haurt-Saint-Mauris (født 10. august 1925 i Paris, død 20. august 1995), (allerede skilt fra Charles Emmanuel, 3. fyrste og greve de la Rochefoucauld-Montbel, død 30. januar 2000). Uten barn.Dansk lov krevde at Aage måtte ha permisjon fra den danske hæren for så å kunne bli med i den franske fremmedlegionen og i 1922 mottok prinsen permisjon fra kongen. Etter forhandlinger mellom de danske og de franske myndighetene ble det bestemt at prins Aage skulle bli med i fremmedlegionen med grad av kaptein. Han deltok i kamphandlinger i Marokko etter et år i tjeneste. Han mottok Croix de Guerre etter å ha blitt skutt i foten. I løpet av de 17 årene han var med i fremmedlegionen fikk han graden oberstløytnant og mottok også Frankrikes høyeste utmerkelse, Légion d'honneur. Prins Aage døde i Taza i Fransk Marokko i 1940 og ble gravlagt i Sidi Bel Abbès i Algerie. Før fremmedlegionen forlot Algerie i 1962 ble det bestemt at likene av tre utvalgte soldater skulle tas med til de nye hovedkvarterene i Frankrike. Liket til prins Aage ble utvalgt som representant for utenlandske offiserer i fremmedlegionen. I dag er han begravet ved siden av Général Rollet og légionnaire Zimmermann i byen Pyuloubier i Frankrike. == Eksterne lenker == Biografi

| fsted = København, Danmark

https://no.wikipedia.org/wiki/Borg%C3%A5_lantdag

2023-02-04

Borgå lantdag

['Kategori:1809 i Finland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Finskekrigen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storfyrstedømmet Finland']

Borgå lantdag (finsk Porvoon maapäivät) var en lovgivende forsamling som ble sammenkalt av den russiske tsaren Aleksander I i Borgå for å formalisere etableringen av Storfyrstedømmet Finland etter Russlands erobring av den østlige delen av Sverige under finskekrigen. Tsaren avga sin regentforsikring den 29. mars 1809 hvor han erklærte at han ville respektere landets lover, religion og språk. Finland ble ikke en del av Russland, men et autonomt storfyrstedømme, direkte underlagt tsaren og det la grunnlaget for en separat utvikling for Finland som ledet frem til landets uavhengighet i 1918.

Borgå lantdag (finsk Porvoon maapäivät) var en lovgivende forsamling som ble sammenkalt av den russiske tsaren Aleksander I i Borgå for å formalisere etableringen av Storfyrstedømmet Finland etter Russlands erobring av den østlige delen av Sverige under finskekrigen. Tsaren avga sin regentforsikring den 29. mars 1809 hvor han erklærte at han ville respektere landets lover, religion og språk. Finland ble ikke en del av Russland, men et autonomt storfyrstedømme, direkte underlagt tsaren og det la grunnlaget for en separat utvikling for Finland som ledet frem til landets uavhengighet i 1918. == Bakgrunn == Ved freden i Tilsit påla Napoleon den russiske tsar Aleksander I å delta i kontinentalblokaden rettet mot Storbritannia og de to landene Frankrike og Russland skulle også tvinge Sverige inn i alliansen. Da Sverige avviste russiske krav valgte Russland i februar 1808 å gå til krig for å erobre den østlige delen av landet, det området vi idag kjenner som Finland. I løpet av 1808 måtte de svenske styrkene trekke seg tilbake, men Sverige og Russland var fremdeles i krig. Russland var i allianse med Frankrike, men den russiske tsaren anså at Frankrike snart kunne bryte alliansen og da angripe landet. Ved et angrep på Russland ville et russiskkontrollert Finland gi en stor buffersone for hovedstaden St. Petersburg, men bare hvis den finske befolkningen var lojale overfor Russland. De finske bøndene var bekymret for bli leilendinger, slik bøndene var i Russland, tanken på å være soldater for det russiske imperiet var også skremmende. Finlands folkestyre hadde røtter tilbake til 1362 og de fire stendene i Finland (adel, prester, borgere og bønder) fikk gjennom regjeringsreformen i 1634 rett til å sende representanter til riksmøtet i Stockholm. Det var med denne bakgrunnen tsaren bestemte at det skulle sammenkalles en lantdag, altså en lovgivende representativ forsamling, basert på svensk lov for det finske området. == Innkalling og sammensetning == Innkallingen til lantdagen ble kunngjort i 1. mars 1809, selve kunngjøringen skjedde ofte etter gudstjenestene på søndagene. At den mindre byen Borgå ble valgt, i stedet for Åbo som hadde vært sentral under svensk styre var bevisst valgt fra tsarens side for å markere bruddet med Sverige. Lantdagen ble sammensatt av representanter fra de fire stendene; adel, presteskap, borgere og bønder. De ulike representantene må ha hatt blandede følelser for innkallingen, krigen var ennå ikke formelt avsluttet og fra svensk side ble deltakelse i lantdagen sett som forræderi. == Åpning av lantdagen == Borgå lantdag ble offisielt åpnet av tsaren den 28. mars 1809 i Borgå domkirke. Sentrale hendelser under lantdagen var tsar Aleksanders tronerklæring og de fire stendenes lojalitetserklæring i Borgå domkirke, den 29. mars. Hver av stendene sverget på å underkaste seg tsaren og å holde lover og regjeringsform uendret. Tsar Aleksander I forpliktet seg til gjengjeld til å styre Finland i henhold til dets lover. Tsarens ed ble tolket som en tilslutning til den svenske grunnloven av 1772. Lantdagen krevde å bli innkalt etter krigen var avsluttet, men den 17. september 1809 ble freden i Fredrikshamn inngått og det skulle gå rundt 50 år før en ny lantdag ble innkalt. == Sentrale personer under lantdagen == Grev Robert Wilhelm De Geer var lantmarskalk, leder (talman) for adelen Baron Carl Erik Mannerheim Jacob Tengström, biskop i Åbo, leder (talman) for prestestanden Göran Magnus Sprengtporten Gustaf Mauritz Armfelt == Referanser == == Litteratur == Hårdstedt, Martin Finska kriget 1808 – 1809 Prisma (2006) ISBN 9151841010 Sandström, Allan Det stora nederlaget: När Svrige och Finland delades 1808-1809 Gullers Förlag (2008) ISBN 9188238911 == Eksterne lenker == Den finske riksdagens historie, også om Borgå lantdag (svensk) Om Borgå lantdag, fra finsk statlig nettsted (svensk) Om Borgå lantdag

Borgå lantdag (finsk Porvoon maapäivät) var en lovgivende forsamling som ble sammenkalt av den russiske tsaren Aleksander I i Borgå for å formalisere etableringen av Storfyrstedømmet Finland etter Russlands erobring av den østlige delen av Sverige under finskekrigen. Tsaren avga sin regentforsikring den 29.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8ftetildragelsesmysteriet

2023-02-04

Grøftetildragelsesmysteriet

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1999', 'Kategori:Norske romaner']

Grøftetildragelsesmysteriet er en roman av den norske forfatteren Thure Erik Lund, utgitt i 1999. Romanen gir en overveldende skildring av samtid, kulturpolitikk, meningen med livet, forholdet by-land og sivilasjonskritikk. I dens første del, «Åndsmennesket», skriver hovedpersonen Tomas Olsen Myrbråten på en betenkning for Kulturdepartementet, et oppdrag han later til å forakte. I andre del, «Livet viser seg fram», flytter han hjem til bygda sammen med kjæresten Helene; et prosjekt som går i hundene. I tredje del, «Skoggangsmannen», rømmer hovedpersonen til skogs, før han vender tilbake mot slutten av boka.Dagbladets anmelder Øystein Rottem skrev at «deler av denne boka likner en intellektuell heisekran som med sine luftige paradokser og steinharde resonnementer løfter og tynger på samme tid, svinger oss rundt og holder oss svevende i en konstant tilstand av svimmel tankeflukt. Andre deler likner et grovinnstilt treskeverk som spytter ut bannskap og råttenskap, slimete kroppssmetaforer og stinkende avfall i en stri strøm som etterlater oss i en oppløst tilstand av kvalmende ubehag.». NRKs anmelder Tom Egil Hverven sa at «Alt dette fortelles i et språk så intenst, så oppfinnsomt, så kritisk og så kjærlig at det knapt finnes make i samtidslitteraturen. ».Grøftetildragelsesmysteriet ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år.

Grøftetildragelsesmysteriet er en roman av den norske forfatteren Thure Erik Lund, utgitt i 1999. Romanen gir en overveldende skildring av samtid, kulturpolitikk, meningen med livet, forholdet by-land og sivilasjonskritikk. I dens første del, «Åndsmennesket», skriver hovedpersonen Tomas Olsen Myrbråten på en betenkning for Kulturdepartementet, et oppdrag han later til å forakte. I andre del, «Livet viser seg fram», flytter han hjem til bygda sammen med kjæresten Helene; et prosjekt som går i hundene. I tredje del, «Skoggangsmannen», rømmer hovedpersonen til skogs, før han vender tilbake mot slutten av boka.Dagbladets anmelder Øystein Rottem skrev at «deler av denne boka likner en intellektuell heisekran som med sine luftige paradokser og steinharde resonnementer løfter og tynger på samme tid, svinger oss rundt og holder oss svevende i en konstant tilstand av svimmel tankeflukt. Andre deler likner et grovinnstilt treskeverk som spytter ut bannskap og råttenskap, slimete kroppssmetaforer og stinkende avfall i en stri strøm som etterlater oss i en oppløst tilstand av kvalmende ubehag.». NRKs anmelder Tom Egil Hverven sa at «Alt dette fortelles i et språk så intenst, så oppfinnsomt, så kritisk og så kjærlig at det knapt finnes make i samtidslitteraturen. ».Grøftetildragelsesmysteriet ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. == Referanser ==

Grøftetildragelsesmysteriet er en roman av den norske forfatteren Thure Erik Lund, utgitt i 1999.

https://no.wikipedia.org/wiki/Counter-Strike

2023-02-04

Counter-Strike

['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Counter-Strike', 'Kategori:Golden Joystick Awards-vinnere', 'Kategori:MacOS-spill', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Windows-spill']

Counter-Strike (CS) er et lagbasert førstepersonsskytespill for PC som opprinnelig var en modifikasjon av Half-Life lagd av Minh Le og Jess Cliffe. Spillet har siden den opprinnelige lanseringen blitt til en serie, som nå inkluderer Counter-Strike: Condition Zero, Counter-Strike: Source og Counter-Strike: Global Offensive samt Counter-Strike for Xbox. Konseptet rundt Counter-Strike er at et lag med spesialstyrker (eller anti-terrorister, CT) spiller mot et lag med terrorister (T). Dette foregår over flere runder, hvor hver runde blir vunnet ved enten å fullføre rundens oppdrag, eller å eliminere motstanderlaget. Selv om Counter-Strike har vokst til å bli et eget spill og varemerke, baserer spillet seg fortsatt på spillmotoren til Half-Life. Spillet omtales ofte som Counter-Strike 1.6, for å skille dette spillet fra senere versjoner av spillet, siden versjon 1,6 var den siste før nye Counter-Strike-spill kom ut. Spillet har en anbefalt aldersgrense på 17 i USA og 16-18 år i Europa.

Counter-Strike (CS) er et lagbasert førstepersonsskytespill for PC som opprinnelig var en modifikasjon av Half-Life lagd av Minh Le og Jess Cliffe. Spillet har siden den opprinnelige lanseringen blitt til en serie, som nå inkluderer Counter-Strike: Condition Zero, Counter-Strike: Source og Counter-Strike: Global Offensive samt Counter-Strike for Xbox. Konseptet rundt Counter-Strike er at et lag med spesialstyrker (eller anti-terrorister, CT) spiller mot et lag med terrorister (T). Dette foregår over flere runder, hvor hver runde blir vunnet ved enten å fullføre rundens oppdrag, eller å eliminere motstanderlaget. Selv om Counter-Strike har vokst til å bli et eget spill og varemerke, baserer spillet seg fortsatt på spillmotoren til Half-Life. Spillet omtales ofte som Counter-Strike 1.6, for å skille dette spillet fra senere versjoner av spillet, siden versjon 1,6 var den siste før nye Counter-Strike-spill kom ut. Spillet har en anbefalt aldersgrense på 17 i USA og 16-18 år i Europa. == Historie == Counter-Strike begynte som en Half-Life-modifikasjon utviklet av amerikanerne Minh Le og Jess Cliffe. Første versjon ble utgitt i 19. juni 1999. Valve, utviklerne av Half-Life kjøpte opp spillet da de så at det raskt ble et av verdens mest populære internettspill. Siden har det blitt kontinuerlig oppdatert av Valve. I 2003 ble det utgitt en versjon til Xbox, og våren 2004 offentliggjorde Valve Counter-Strike: Condition Zero, som foruten oppdatert grafikk og spillbarhet, introduserte en enspillerdel. Da Half-Life 2 kom ut med den nye spillmotoren Source, ble CS om laget for å bruke denne motoren, og lansert som Counter-Strike: Source. Den siste versjonen til den originale Half-Life-modifikasjonen er 1.6, og er det mest populære Counter-Strike-spillet, til tross for sin teknologisk gamle grafikk sammenlignet med Counter-Strike: Source. == Oppbygning == Counter-Strike spilles vanligvis over internett eller lokalnettverk mot andre mennesker, selv om det finnes datastyrte spillere (bots) som kan lastes ned. Spillet spilles i runder, som vanligvis varer i to til tre minutter, avhengig av serverens innstillinger. Etter endt runde våkner alle til live igjen, returneres til sine startposisjoner (spawns), og en ny runde starter. Både anti-terroristene og terroristene starter med 800 dollar, noe som også kan reguleres av serverens innstillinger. Man skaffer også 300 dollar for hver fiende man dreper. For hver gang anti-terroristene klarer å desarmere bomben eller terroristene klarer å få den sprengt, får man mer penger til å kjøpe kraftigere og bedre våpen til å vinne runder. Det er ulike typer oppdrag avhengig av brett: Sprengingsoppdrag. Terroristene skal plante en bombe på ett av to angitte steder, enten på bombested A eller B, ofte kalt A-spot og B-spot. Anti-terroristenes oppdrag er å forhindre en bombeplanting inntil tiden går ut, eller å desarmere bomben når den er plantet. Når bomben er armert, sprenges den etter 45 sekunder, avhengig av serverens innstillinger. Gisseloppdrag. Anti-terroristene skal ta seg til gisler på ett eller flere angitte steder, og bringe dem tilbake til deres trygge steder på banen (spawn-points). Terroristenes oppdrag er å forhindre dette innen tiden går ut. Eskorteoppdrag. Anti-terroristene skal eskortere en på sitt eget lag, kalt VIP, til et angitt punkt et annet sted på brettet før tiden går ut. VIP-en starter med et lett håndvåpen, og kan ikke kjøpe noen andre våpen, men har til gjengjeld to hundre rustningspoeng (mot hundre poeng som er det maksimale andre spillere kan kjøpe). Terroristenes oppdrag er følgelig å drepe VIP-en. Zombie. Terrorister og Anti-terrorister spiller sammen på lag, mot et lag av infiserte zombier, som skal prøve å spre infeksjonen til alle spillerne på serveren. Lykkes de før tiden er ute, har de vunnet runden, mens de overlevende vinner kun ved å overleve til rundens slutt. Det er alltid en spiller på serveren som må være zombie, og denne personen blir tilfeldig utvalgt av serveren. Servere med dette innholdet har forminsket seg fra de tidligere årene, og klaner som ennå opprettholder slike servere er det få av. Det å finne en slik klan er en unik mulighet til å få opplevd Zombie Modifikasjonen. == Mottagelse == Da spillet ble sluppet ut av Valve, fikk det gode kritikker. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Counter-Strike på Steam (en) Counter-Strike hos MobyGames (en) Counter-Strike på Metacritic (en) Counter-Strike på Internet Movie Database (en) Counter-Strike hos Giant Bomb (en) Counter-Strike hos Internet Game Database (en) Counter-Strike hos GameSpot (en) Counter-Strike hos IGN (en) Counter-Strike hos GameFAQs (en) Counter-Strike hos GameFAQs

Counter-Strike: Condition Zero er oppfølgeren til spillet Counter-Strike fra 1999. Spillet ble lansert 23.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ronaldo_(andre_betydninger)

2023-02-04

Ronaldo (andre betydninger)

['Kategori:Pekere']

Ronaldo kan vise til: Ronaldo (navn), et mannsnavn Ronaldo Luiz Nazário de Lima (f. 1976), brasiliansk fotballspiller Ronaldo «Ronaldinho» de Assis Moreira (f. 1980), brasiliansk fotballspiller Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro (f. 1985), portugisisk fotballspiller

Ronaldo kan vise til: Ronaldo (navn), et mannsnavn Ronaldo Luiz Nazário de Lima (f. 1976), brasiliansk fotballspiller Ronaldo «Ronaldinho» de Assis Moreira (f. 1980), brasiliansk fotballspiller Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro (f. 1985), portugisisk fotballspiller

Ronaldo kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Ronaldo_(andre_betydninger)

2023-02-04

Ronaldo (andre betydninger)

['Kategori:Pekere']

Ronaldo kan vise til: Ronaldo (navn), et mannsnavn Ronaldo Luiz Nazário de Lima (f. 1976), brasiliansk fotballspiller Ronaldo «Ronaldinho» de Assis Moreira (f. 1980), brasiliansk fotballspiller Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro (f. 1985), portugisisk fotballspiller

Ronaldo kan vise til: Ronaldo (navn), et mannsnavn Ronaldo Luiz Nazário de Lima (f. 1976), brasiliansk fotballspiller Ronaldo «Ronaldinho» de Assis Moreira (f. 1980), brasiliansk fotballspiller Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro (f. 1985), portugisisk fotballspiller

Ronaldo er en portugisisk form av mannsnavnet Ronald, som er en skotsk og engelsk form av mannsnavnet Ragnvald. Dette navnet har opprinnelse i norrøne regin, norrøne rǫgn eller gotiske ragin, som alle betyr «råd, avgjørelse», og norrøne valdr, germanske waldaz eller gammelhøytyske waltan, som alle betyr «hersker» eller «herske».

https://no.wikipedia.org/wiki/Bleking_av_papirmasse

2023-02-04

Bleking av papirmasse

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Papir', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Bleking av papirmasse er den kjemiske prosessering som blir gjort på forskjellige typer papirmasse for å gjøre den lysere (engelsk: brightness). Ikke å forveksle med hvithet (engelsk: whiteness), som modifiseres med optiske hvitemidler – stoffer som absorberer lys i det ultrafiolette området og sender det ut igjen som synlig lys i det blå området og gjør at ting ser hvitere ut.Lyshet er et mål på hvor mye lys som reflekteres av papir under standardbetingelser blir rapportert som prosent av hvor mye lys som reflekteres. Det vanlige er å bruke standarden definert av ISO. Avispapir ligger i området 55-75 ISO lyshet. Skrivepapir ligger typisk over 104 ISO. Selv om resultatene er de samme er prosessen og kjemien involvert i bleking av kjemiske masser, som sulfatprosessen, veldig forskjellig i forhold til bleking av mekaniske masser. Kjemiske masser inneholder veldig lite lignin, mens mekaniske masser inneholder mesteparten av ligninet som var i treet massen ble produsert fra. Ligninet er hovedkilden til kromoforene som finnes naturlig i ved.

Bleking av papirmasse er den kjemiske prosessering som blir gjort på forskjellige typer papirmasse for å gjøre den lysere (engelsk: brightness). Ikke å forveksle med hvithet (engelsk: whiteness), som modifiseres med optiske hvitemidler – stoffer som absorberer lys i det ultrafiolette området og sender det ut igjen som synlig lys i det blå området og gjør at ting ser hvitere ut.Lyshet er et mål på hvor mye lys som reflekteres av papir under standardbetingelser blir rapportert som prosent av hvor mye lys som reflekteres. Det vanlige er å bruke standarden definert av ISO. Avispapir ligger i området 55-75 ISO lyshet. Skrivepapir ligger typisk over 104 ISO. Selv om resultatene er de samme er prosessen og kjemien involvert i bleking av kjemiske masser, som sulfatprosessen, veldig forskjellig i forhold til bleking av mekaniske masser. Kjemiske masser inneholder veldig lite lignin, mens mekaniske masser inneholder mesteparten av ligninet som var i treet massen ble produsert fra. Ligninet er hovedkilden til kromoforene som finnes naturlig i ved. == Bleking av mekaniske masser == Siden mekaniske masser inneholder neste mye lignin som cellulose og hemicellulose er det upraktisk å fjerne alt ligninet ved bleking. Derfor blir poenget med å bleke mekanisk masse å fjerne kromoforene (fargede kjemiske grupper). Dette gjøres ved reduksjon eller oksidasjon. Alkalisk hydrogenperoksid er det mest vanlige blekemidlet for mekanisk masse. Mengden base, som natriumhydroksid og temperatur er lavere enn i bleking av kjemiske masser. Disse forholdene gjør det mulig for hydrogenperoksid kan relativt selektivt oksidere ikke-aromatiske konjugerte grupper som forårsaker farger. Dekomponering av hydrogenperoksid katalyseres av ioner fra mange av overgangsmetallene. Metallioner kommer naturlig med veden og forbruker hydrogenperoksid hvis de ikke fjernes. Komplekseringsmidler som EDTA blir anvendt for å fjerne mest mulig av disse metallionene før hydrogenperoksid tilsettes for å spare kjemikalier. Magnesium salter og natriumsilikat tilsettes også for å forbedre blekeprosessen.Natriumditionitt (Na2S2O4), også kalt hydrosulfitt, er det andre viktige blekemidlet for mekanisk masse. Ditionitt reduserer kromoforene. Ditionitt reagerer med oksygen, så massens kontakt med oksygen må minimaliseres under prosesseringen.Komplekseringsmidler kan også bidra til lysheten ved at de komplekserer jernioner, som bidrar til farge sammen med lignin.. Lysheten som oppnås i blekeprosessen er bare temporær siden nesten alt ligninet fortsatt finnes i massen. Kontakt med luft og lys gjør at nye kromoforer kan dannes med det gjenværende ligninet. Dette er grunnen til at avispapir gulner. == Bleking av returfiber == Returfiber blir vanligvis bleket med peroksider og ditionitt (hydrosulfitt). Blekemetodene er tilsvarende som for mekanisk masse, men målet er å få selve fiberne lysere. == Bleking av kjemiske masser == Kjemiske masser som fra sulfat- eller sulfittprosessen inneholder mye mindre lignin enn mekaniske masser (< 5% sammenlignet med omtrent 40%). Målet med bleking av kjemiske masser er i hovedak å fjerne det resterende ligninet. Det er noe av grunnen til at blekingen av og til kalles delinifisering. Til å begynne med ble natriumhypokloritt anvendt som blekemiddel, men ble erstattet av klor i 1930-årene. Miljøproblemer i forbindelse med utslipp av organoklorforindelser førte til utvikling av klorfri (ECF – elemental chlorine free) og totalt klorfri (TCF – total chlorine free) bleke prosesser. Bleking av kjemiske masser går normalt over flere prosessteg, ofte mer enn tre. Disse stegene gis bokstavbetegnelser som anvendes internasjonalt. En blekesekvens på 1950-tallet kunne se slik ut: CEHEH Massen vil da ekponeres for klor, vaskes (ekstrahert) for å fjerne lignin fragmentert av klor, behandlet med hypokloritt og vasket igjen og så behandlet med hypokloritt enda en gang. Et eksempel på en moderne TCF-sekvens kan se slik ut: OZEPY, hvor massen behandles med oksygen, så ozon, vaskes og blekes med peroksid og tilslutt ditionitt. === Klor og hypokloritt === Klor bytter ut hydrogen i de aromatiske ringerene i lignin via aromatisk substitusjon, oksiderer organiskesidegrupper til karboksylsyrer og adderer over dobbeltbininger i ligninets sidekjeder. Klor reagerer også med cellulose, men det skjer hovedsakelig ved nøytral pH, hvor hypoklorsyre (HClO) er den domenerende klorforbindelsen i vannløsning. For å unngå cellulosedegradering foregår klorbleking ved pH <1,5. Cl2 + H2O ⇌ H+ + Cl- + HClOVed pH >8 er hypokloritt (ClO) dominerende og denne forbindelsen er nyttig for fjerning av lignin. Natriumypokloritt kan kjøpes eller lages in situ ved å reagere klor med natriumhydroksid. 2 NaOH + Cl2 ⇌ NaOCl + NaCl + H2OHovedproblemet med å anvende klor er at det dannes vannløselige organoklorforbindelser av lignin som slippes ut i miljøet. === Klordioksid === Klordioksid (ClO2) er en ustabil gass med moderat løselighet i vann. Den genereres vanligvis i vanndig løsning og anvendes umiddelbart, siden siden den dekomponener og er eksplosiv ved høyere konsentrasjoner. Klordioksid lages ved å reagere natriumklorat med en reduksjonsmiddel som svoveldioksid. 2 NaClO3 + H2SO4 + SO2 → 2 ClO2 + 2 NaHSO4Klordioksid anvendes av og til i kombinasjon med klor, men kan også brukes alene i ECF-blekesekvenser. Normalt er pH moderat sur (3,5 - 6,0) i dette blekesteget. Bruk av klordioksid minimerer mengden organoklorforbindelser som dannes. === Ekstraksjon / Vask === Alle blekemidler som anvendes til å delignifisere kjemisk masse unntatt natriumditionitt, bryter ned lignin i mindre oksygeninneholdene molekyler. Disse forbindelsene er normalt løselige i vann, spesielt i alkaliske forhold (pH > 7) fordi mange av produktene er karboksylsyrer. Disse utløste materialene må fjernes mellom hvert blekesteg for å minimere kjemikaliebruken i blekeprosessen. Behovet for a anvende minst mulig vann i ett moderne massebruk har ført til utvikling av effektive vaskeprosesser, gjerne med tilsats av natriumhydroksid for å gjøre vaskesteget alkalisk. === Oksygen === Oksygen eksisterer i grunntilstand som tripletttilstand. Denne er relativt ureaktiv og trenger frie radikaler eller veldig elektronrike substrater som deprotonerte fenolgrupper i lignin. Produksjonen av disse fenoksidgruppene krever at delignifiseingen med oksygen blir gjort under svært alkaliske forhold (pH > 12). Reaksjonene er primært singelelektronradikal reaksjoner.Oksygen åpner ringer og kløyver sidekjeder. Det dannes da en kompleks blanding av små okygenerte molekyler. Overgangsmetallforbindelser, særlig av jern, mangan og kobber som har multiple oksidasjonstrinn bidrar til mange radikalreaksjoner og påvirker okygendelignifisering. Mens radikalreaksjoner gir hovedsakelig delignifisering, kan de også være negative for cellulosen. Oksygenbaserte radikaler, spesielt hydoksylradikaler (HO•), kan oksidere hydroksylgrupper i cellulose til ketoner under te kraftig alkaliske forholdene. Disse kan igjen gå videre i reverserte aldol reakjoner og føre til splitting av cellulosekjedene. Magnesiumsalter blir tilsatt til oksygendelignifiseringen for å beskytte cellulosekjedene, men mekanismen i dette er bekreftet. === Hydrogenperoksid === Bruk av hydrogenperoksid for å delignifisere kjemisk masse krever tøffere forhold enn for bleking av mekanisk masse. Både pH og temperatur må være høyere. Kjemien er mye lik den som er involvert i oksygendeligifisering i forhold til radikaler og produkter som dannes. Metallioner, spesielt mangan katalyserer dekomponering av hydrogenperoksid, så en bedring i effektiviteten av dette steget kan oppnår ved kontroll av metallnivåene i lutene. Hydrogenperoksid anvendes noen ganger sammen med oksygen i samme blekesteg. === Ozon === Ozon er et kraftig oksidasjonsmiddel og det største utfordringen er å få det til å være selektivt nok til at det ikke gjør for mye skader på cellulosen. Ozon reagerer med karbon-karbondobbeltbindingene i lignin, inkludert de i aromatiske ringer. På 1990-tallet ble ozonbleking ansett for å være et bra alternativ til klorholdigbleking (også EFC), men dette har synet har endret seg. ECF og ozonbleking anses nå for å like gode alternativer. Over 25 massebruk verden over har installert utstyr for generering av ozon anvender idag ozonbleking. === Vask med komplekseringsmiddel === Effekten av overgangsmetaller (transisjonsmetaller) på en del av blekestegene har allerede blitt nevnt. Det er ofte fordelaktig å fjerne en del av disse metallionene med komplekseringsmidler (chelanter) slik som EDTA eller DTPA. fosfonater kan også anvendes. Dette er mer vanlig i TCF-sekvenser av to grunner: surt klor eller klordioksid steg fjerner mer metallioner (metallioner er generelt mer løselige ved lav pH) og TCF-steg er mer avhengig av oksygenbaserte blekemidler som er mer følsomme for disse metallionene. Vask med komplekseringsmidler blir vanligvis gjort med nær nøytral pH. === Andre blekemidler === Mange mer eller mindre eksotiske blekemidler har blitt testet på kjemiske masser. Disse inkluderer pereddiksyre, permaursyre, kaliumperoksymonosulfat (Oxon), dimetyldioxiran, som blir generert in situ fra aceton og kaliumperoksymonosulfat, og peroksymonofosfor syreEnzymer som xylanase har vært anvendt for å øke effekten av andre blekekjemikalier. Det er antatt at xylanase gjør dette ved å splitte lignin-xylanbindinger og dermed gjører ligninet mer tilgjengelig. Det er mulig andre enzymer slik som finnes i fungus og er kapable i å bryte ned ligning kan være nyttige i bleking av papirmasse. == Miljømessige vurderinger == Bleking av mekaniske masser har ikke vært fokusert spesielt siden mesteparten av det organiske materialet blir igjen i massen og kjemikaliene som anvendes ikke lager problematiske biprodukter. Delignifisering av kjemiske masser danner adskillige mengder organisk materiale som tidligere ble sluppet ut i miljøet, spesielt elver og innsjøer. Massebruk er nesten alltid plassert ved store vannveier og trenger store mengder vann i sine prosesser. Bleking med klor lager store mengder organoklorforbindelser, inkludert dioksiner. Økt oppmerksomhet rundt miljøspørsmål har ført masseindustrien til å redusere sine utslipp ut i miljøet. Mengden dioksin har blitt kraftig redusert med å gå over klorbleking til klordioksidbleking. Bruken av klor har blitt redusert kraftig og per 2005 ble 19 - 20 % av all sulfatmasse bleket med klor.. ECF er nå den dominerende blekeprosessen verden over (med unntak for Finland og Sverige), som står for 75% av all bleket sulfatmasse.Lovnaden om komplett fjerning av klorkjemi fra blekeprosessen for gå over til TCF, som var på topp i midten av 1990-årene ble ikke virkelighet. De økonomiske fordelene av TCF, mangelen på strengere reguleringer og forbrukerkrav mente at ECF ikke har blitt erstattet av TCF. Per 2005 kun 5 - 6 % av bleket sulfatmasse er lagd med TCF-sekvenser og da hovedsakelig i Finland og Sverige. Detnne masse og dette papir går hovedsakelig til det tyske markedet hvor reguleringer og forbrukerkrav gjør det mulig. En studie basert på EPA data viser at TCF prosesser reduserer mengden klorert materiale som slippes ut i miljøet, relativt til ECF bleke prosesser som ikke anvender oksygendeliginifisering. Den samme studien konkluderer med at «Studier av effluentene fra bruk som anvender oksygendelignifisering og eutvidet delignifisering for å lage ECF og TCF masser antyder at de miljømessige effektene av disse prosessene er små og sammenlignbare».Energien som kreves for å produsere blekekjemikalier til en ECF-prosess som ikke anvender oksygendelignifisering er omtrent det doble av det som kreves for ECF med oksigendelignifisering eller ECF-prosesser.De miljømessige forskjellene mellom TCF og ECF er ikke fullt ut forstått. Noen nylige studier har vist at det ikke er forskjeller i akutt eller kronisk toksisitet når man sammenligner velbehandlet ECF- og TCF-effluenter og bryter dermed paradigmet at TCF er den mest miljøvennlige prosessen. Noen relevante analyser viser at bruk som har kjørt med TCF og gått over til ECF har redusert utslipp av NOx signifikant. == Referanser ==

Bleking av papirmasse er den kjemiske prosessering som blir gjort på forskjellige typer papirmasse for å gjøre den lysere (engelsk: brightness). Ikke å forveksle med hvithet (engelsk: whiteness), som modifiseres med optiske hvitemidler – stoffer som absorberer lys i det ultrafiolette området og sender det ut igjen som synlig lys i det blå området og gjør at ting ser hvitere ut.

https://no.wikipedia.org/wiki/REXX

2023-02-04

REXX

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Programmeringsspråk', 'Kategori:Skriptspråk']

Rexx er et prosedyralt programmeringsspråk med en engelsklignende syntaks. Språket ble utviklet av Mike Cowlishaw hos IBM i 1979. Det var i starten brukt på IBMs stormaskinsystem CMS, men ble også populært som innebygget skriptspråk i Commodore sitt Amiga operativsystem og IBMs OS/2. Det har også tidvis vært brukt som makrospråk i andre applikasjoner, hovedsakelig på OS/2 og Amiga hvor det har vært enkelt å bruke Rexx fra andre språk. I dag finnes det implementasjoner av Rexx som er portable over en rekke operativsystemer og plattformer. Rexx finnes i en objektorientert utgave kalt ObjectRexx, og en utgave av som kjører under en Java virtuell maskin kalt NetRexx. Rexx ble godkjent som en ANSI-standard i 1996.

Rexx er et prosedyralt programmeringsspråk med en engelsklignende syntaks. Språket ble utviklet av Mike Cowlishaw hos IBM i 1979. Det var i starten brukt på IBMs stormaskinsystem CMS, men ble også populært som innebygget skriptspråk i Commodore sitt Amiga operativsystem og IBMs OS/2. Det har også tidvis vært brukt som makrospråk i andre applikasjoner, hovedsakelig på OS/2 og Amiga hvor det har vært enkelt å bruke Rexx fra andre språk. I dag finnes det implementasjoner av Rexx som er portable over en rekke operativsystemer og plattformer. Rexx finnes i en objektorientert utgave kalt ObjectRexx, og en utgave av som kjører under en Java virtuell maskin kalt NetRexx. Rexx ble godkjent som en ANSI-standard i 1996. == Syntaks == Rexx har en engelsklignende syntaks, og gjør svært lite bruk av skilletegn i forhold til mange andre språk. Målet med språket er at det skal være enkelt å bruke for nybegynnere, men likevel kraftig nok til avanserte oppgaver. === Hello, World! === Det idiomatiske Hello, World-programmet ser slik ut: say "Hello, World!" === Et litt mer utførlig eksempel === Kommentarer skrives på samme måte som i C, mellom /* og */. Kommandoen parse pull leser inn en linje fra konsoll og lagrer den i variabelen number. Funksjonen datatype() gir ut en streng som beskriver typen data som er i variabelen number (CHAR eller NUM.) Resten skulle være noenlunde selvforklarende. == Datatyper == Rexx har egentlig kun to datatyper, symboler og strenger. Symboler brukes som regel til å holde navnet på variabler, mens strenger inneholder de faktiske dataene som programmet bruker. === Symboler === I Rexx har et symbol alltid en verdi. Et uinitialisert symbol er en streng med sitt eget navn (med store bokstaver). For eksempel: say "Hallo" navn navn = "Guttorm" say "Hallo" navn Vil gi følgende resultat: Hallo NAVN Hallo Guttorm === Strenger === I Rexx er alle data i form av strenger. Numeriske operasjoner opererer på tall representert som strenger, uten begrensninger på størrelse eller presisjon. Den faktiske typen av data i en streng kan utledes ved bruk av den innebygde funksjonen datatype(). For eksempel: say datatype("1") say datatype("Fredrik") say datatype("3.14") Vil gi resultatet: NUM CHAR NUM === Stilker === Rexx har ingen egen strukturert datatype, men gjør bruk av noe som kalles stilker (fra engelsk "stems"). Dette er ikke en egentlig datatype, men en konvensjon som er mye brukt. Stilker består av to eller flere symboler og indekser adskilt med punktum. person.0 = 2 person.1.navn = "Harald" person.1.alder = 36 person.2.navn = "Einar" person.2.alder = 42 do i = 1 to person.0 say person.i.navn "er" person.i.alder "år gammel." end Dette gir følgede resultat: Harald er 36 år gammel. Einar er 42 år gammel. I tilfeller hvor man bruker stilker som lister, er det konvensjon å bruke indeks 0 til å angi hvor mange elementer det er i listen. == Prosedyrer == En prosedyre er i Rexx en navngitt programsnutt som kan utføre en oppgave, og som kan kalles en eller flere ganger fra den resterende programkoden. Rexx skiller mellom interne og eksterne prosedyrer. === Interne prosedyrer === En intern prosedyre er en som er definert i samme programfil som den blir kalt fra, mens en ekstern prosedyre er definert i sin egen programfil. Her er et eksempel på bruk av en intern prosedyre: say half(16) say half(6.8) exit half: parse arg num return "Halvparten av" num "er" num/2 === Eksterne prosedyrer === Vi kan lage det samme programmet som over med en ekstern funksjon i stedet. Først hovedprogrammet: say half(16) say half(6.8) exit I en separat fil som vi kaller half.rexx har vi følgende: parse arg num return "Halvparten av" num "er" num/2 Resultatet av de to programmene skal være det samme. Når et program kaller en prosedyre vil Rexx først se om det finnes en prosedyre med samme navn i den kjørende programfilen. Dersom det ikke gjør det vil den lete etter en egen fil som har det navnet til prosedyren. Regler for hvilke etternavn, og om store bokstaver er viktige eller ikke er noe opp til implementasjonen. === Lokale variabler === Når man definerer en intern prosedyre som over, vil prosedyren i utgangspunktet ha tilgang til alle varable som er i bruk i programmet. Ofte ønsker vi å benytte lokale variable i en prosedyre, og begrense tilgangen til varable utenfor. Dette kan vi gjøre med procedure-kommandoen. a = 4 b = "Nils" call baklengs say c exit baklengs: procedure expose b say a say reverse(b) c = 5 return Prosedyren baklengs har her to lokale variable a og c, mens den har blitt gitt tilgang til den globale b. Resultatet av å kjøre dette programmet vises nedenfor. A sliN C Vi ser at prosedyren skriver ut A i stedet for verdien av variablene a siden denne ikke er definert i prosedyren. Verdien av c er på samme måte ikke synlig utenfor prosedyren hvor den er definert. Variabelen b har dermed blitt gjort synlig via expose-kommandoen, så prosedyren har full tilgang til den. Expose-kommandoen gir en prosedyre tilgang til variable som er tilgjengelige der hvor prosedyren blir kalt fra. Rexx har ikke noe globalt skop for variable, så om ikke variabelen ikke er tilgjengelig der en prosedyre blir kalt fra så finnes det ingen måte å gi prosedyren tilgang til variabelen heller. Programmet nedenfor vil kanskje ikke gi helt det resultatet man ville forvente: a = "Geir" b = "Nils" call forlengs_baklengs exit forlengs_baklengs: procedure expose a say a call baklengs return baklengs: procedure expose b say reverse(b) return Resultat: Geir B Hvis man derimot i prosedyren forlengs_baklengs satte inn: procedure expose a b Så ville resultatet bli mer som forventet: Geir sliN == Referanser == == Eksterne lenker == (en) REXX (programming language) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons The Rexx Language Association Open Object Rexx IBMs NetRexx side Regina Rexx Interpreter (portabel over mange plattformer.)

Rexx er et prosedyralt programmeringsspråk med en engelsklignende syntaks. Språket ble utviklet av Mike Cowlishaw hos IBM i 1979.

https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABHjelmeland%C2%BB

2023-02-04

MF «Hjelmeland»

['Kategori:Pekere']

MF «Hjelmeland» kan vise til: MF «Fusa» (1969), som het MF «Hjelmeland» fra 1987 til 1992 MF «Hjelmeland» (1992), søsterskip til MF «Høgsfjord» (1992)

MF «Hjelmeland» kan vise til: MF «Fusa» (1969), som het MF «Hjelmeland» fra 1987 til 1992 MF «Hjelmeland» (1992), søsterskip til MF «Høgsfjord» (1992)

MF «Hjelmeland» kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Sebastian_Bach

2023-02-04

Johann Sebastian Bach

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1750', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1685', 'Kategori:Johann Sebastian Bach', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerfamilien Bach', 'Kategori:Personer fra Eisenach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Thomaskantorer', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister', 'Kategori:Utmerkede artikler']

Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken. Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene. Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke. På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach. Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser. Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.

Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken. Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene. Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke. På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach. Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser. Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene. == Liv == === Eisenach === Johann Sebastian Bach ble født inn i en vidt forgreinet luthersk musikerfamilie fra Thüringen i Midt-Tyskland. Nesten samtlige av de mannlige forfedrene og slektningene som det har vært mulig å spore tilbake inntil 1500-tallet, var aktive enten som kantorer, organister, bymusikanter, hoffmusikere eller instrumentmakere (klavikord-, cembalo-, luttklaver- eller luttbyggere) innenfor det begrensede området mellom elvene Werra og Saale.Johann Sebastian var den yngste av Johann Ambrosius og Maria Elisabeth Bachs åtte barn. Faren var bymusikant i Eisenach og trompetér i hertugene Johann Georg I og senere Johann Georg II av Sachsen-Eisenachs lille hoffkapell. Den gamle julianske kalenderen var fremdeles i bruk i hertugdømmet da Bach ble født, og i dåpsattesten oppgis fødselsdatoen 21. mars, det vil si 31. mars etter den gregorianske kalenderen. Han ble sannsynligvis født i familiens bolig i «Fleischgaß», dagens Lutherstrasse 35. Etter tidens skikk ble Bach oppkalt etter fadderne: Johann Georg Koch, som var hertugens forstmann og Sebastian Nagel, bymusikant i Gotha. Eisenachs innbyggertall var bare rundt 6 000 på den tiden Bach ble født, men byen hadde likevel et ganske betydelig musikkliv. Tidens fyrster konkurrerte seg imellom om å ha det beste musikkmiljøet, og selv om hertugen av Sachsen-Eisenachs hoffkapell var lite, holdt det et nivå som gjorde at det kunne trekke til seg kjente komponister som Johann Pachelbel, Daniel Eberlin og Georg Philipp Telemann.Den første barndomstiden tilbrakte Bach i Eisenach. Takket være farens fetter, Johann Christoph Bach, fikk han her sine første erfaringer med kirke- og orgelmusikk. Samtidig fungerte Johann Christoph som et tidlig komponistforbilde, av familien Bachs mange musikere var han den dyktigste komponisten i sin generasjon. Trolig formidlet faren de grunnleggende ferdighetene i fiolinspill. Bach begynte sannsynligvis sin skolegang i Eisenachs tyske folkeskole, men åtte år gammel byttet han over til den private latinskolen. 3. mai 1694 døde moren. Faren giftet seg opp igjen 27. november samme år, men døde bare noen få måneder senere, den 20. februar 1695. Johann Sebastian var dermed blitt foreldreløs i en alder av knapt ti år. === Ohrdruf === Sammen med sin tre år eldre bror, Johann Jacob, flyttet Johann Sebastian til Ohrdruf for å bo hos deres 24 år gamle bror Johann Christoph som var organist ved Michaeliskirche. Om ikke Johann Sebastians interesse for musikk og instrumenter allerede var vekket, må den nå ha våknet for alvor. Han lærte å spille orgel under oppsyn av sin bror og fikk innblikk i orglets oppbygging og mekanikk. Brunner-orgelet i Michaeliskirche var under oppussing en lengre periode fra 1697, og siden Johann Christoph var aktivt med på overhalingen, er det sannsynlig at Johann Sebastian fikk mye kunnskaper om orgelets virkemåte ved å følge med på reparasjonsarbeidene. Johann Sebastian studerte tidens store sørtyske komponister, som Johann Jakob Froberger og Johann Christoph tidligere lærer Johann Pachelbel, muligens også nordtyske komponister. Dessuten franske mestre som Jean-Baptiste Lully, Louis Marchand og Marin Marais og italienske Girolamo Frescobaldi. Foruten å synge i koret fullførte Johann Sebastian Prima (omtrent barneskole) på Ohrdruf Lyzeum og begynte på Secunda (omtrent ungdomsskole). Fetteren Johann Ernst og den livslange vennen Georg Erdmann var medelever. Skoleprestasjonene er godt dokumentert, han fikk undervisning i latin, gresk, matematikk, geografi, katekisme og evangelisk religion og selv om han var en av de yngste elevene i sin klasse, var han også en av de med best resultater. År senere svarte han slik på et spørsmål om hvordan han klarte å nå så langt: «Jeg har måttet være flittig; enhver som er like flittig kan nå like langt.»Johann Christophs lønn var beskjeden, men et stipend som brødrene mottok fra et legat opprettet av velhavende byborgere, gjorde det mulig for dem å bidra til livsopphold. Som motytelse for stipendet måtte mottakerne bidra med privatundervisning til sønner av bidragsyterne. Følgende kjente fortelling stammer fra Bachs nekrolog: En måte for Johann Christoph å tjene penger på var å selge kopier fra sin notesamling. Han oppbevarte nemlig en verdifull samling verker av komponister fra andre halvdel av 1600-tallet innelåst i et skap med gitter foran. Med sine små hender klarte Johann Sebastian å fiske ut boka og skrev av stykkene i «lyset fra månen». Nekrologen beretter at han ble oppdaget av broren, og at han ikke fikk avskriften tilbake før Johann Christoph døde. Ifølge musikkviteren Christoph Wolff førte ikke episoden til noe brudd mellom brødrene og de holdt tett kontakt helt til Johann Christophs død i 1721. Sebastian glemte aldri at broren tok hånd om ham og hjalp han til tross for at han med nystiftet og voksende familie ikke satt alt for godt i det. Da Johann Christophs etterlatte sønn Johann Heinrich trengte hjelp, bodde han hos Johann Sebastian i Leipzig fra 1724 til 1728. === Lüneburg === Fjorten år gammel mistet Bach friplassen på Ohrdruf Lyzeum, og med sin beskjedne lønn hadde ikke broren muligheter til å betale skolepengene. Om Bach hadde gjort som brødrene, faren og så godt som alle onklene før ham, ville han nå begynt i lære hos en musiker. I stedet valgte han å ta en høyere utdannelse som kvalifiserte til universitetsutdannelse. Valget falt på skolen ved Michaelisklosteret i Lüneburg i Nordtyskland, der han fikk en friplass på grunn av sin vakre guttesopran.Lüneburg ligger langt unna Ohrdruf, så det er grunn til å undres hvordan kontakten ble formidlet. Sannsynligvis har Johann Christophs svigerfar, Johann Bernhardt Vonhoff, vært viktig. Vonhoff gikk på gymnas i Gotha og på universitetet i Jena sammen med Georg Böhm, som var organist ved hovedkirken i Lüneburg. Kantor ved skolene i Ohrdruf, Elias Herda, hadde friplass på Michaelisschule i årene 1689–1695, og fortalte nok om skolen. Bach var hele livet gjennom en svært selvstendig person, og kan ha valgt den uvanlige løsningen fordi det akademiske nivået ved partikularskolen i Lüneburg var høyere enn ved Ohrdruf Lyzeum. De store og gode nordtyske orglene kan også ha lokket, likeså utsiktene til å lære av noen av tidens mest berømte organister som virket nordpå. Michaelisschule lå dessuten i nærheten av Ritter-Academie, dit den nordtyske adelen sendte sine sønner for å forberede dem på en karriere innen diplomatiet og militæret, og det gav muligheter til å lære om hofftradisjonen og fransk kultur, noe som var en forutsetning for å ferdes i hoffkretser.Det som står fast er at den 15. mars 1700, to uker før han fylte femten år, tok Bach fiolinen og reiste til Lüneburg sammen med sin atten år gamle venn Georg Erdmann. Den 320 kilometer lange distansen ble delvis tilbakelagt til fots. De var på plass i koret ved Michaelisschule 3. april 1700 og begge to ble akseptert i elitekoret Mettenchor («matinékoret»). Skolen la vekt på lingvistikk, teologi og klassisk litteratur, men på studieplanen sto også moderne fag som historie, geografi og fysikk. Fagkretsen var lagt opp for å forberede studentene på universitetsstudier i teologi, jus eller medisin. Da Bach ble uteksaminert våren 1702, snakket han godt latin og hadde fått oversikt over et vidt spekter av fagområder. Böhm var på denne tiden organist ved St. Johannis-kirken i byen, og stilkritiske analyser av Bachs tidlige orgelverk viser en viss likhet med Böhm. I 2005 ble det funnet avskrifter av noen orgelverk av Buxtehude og Reincken i Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek som tyder på at Bach kopierte Reinckens koralfantasi An Wasserflüssen Babylon til bruk under orgelundervisning hos Böhm. I avskriften har Bach føyd til en referanse til Böhm: «â Dom. Georg: Böhme | descriptum aõ. 1700 | Lunaburgi:» Det finnes belegg for at Bach foretok minst en fottur til Hamburg for å få undervisning hos den berømte organisten Johann Adam Reincken. Reinckens orgel i Hamburgs Katarinenkirche ble regnet som Nord-Tysklands beste instrument og etterlot seg et varig inntrykk. Carl Philipp Emanuel Bach skriver i nekrologen at faren hovedsakelig lærte musikk autodidaktisk, og som et eksempel på hvor mye han var villig å forsake for å tilegne seg lærdom, forteller han om en fottur den unge Bach gjorde til Reincken i Hamburg der han ikke hadde råd til å unne seg selv den minste matbit.I nekrologen nevnes videre at Bach «flere ganger hadde anledning til å høre et orkester som var berømt på den tiden, det som hertugen av Celle holdt seg med og som for en stor del besto av franskmenn; og derigjennom få en grundig innføring i den franske smaken» som på den tiden var noe ganske nytt i området. Dette orkesteret kunne Bach høre i residensen til Ridderakademiets dansemester, Thomas de la Selle, en elev av den italienske komponisten Jean-Baptiste Lully.Bach sluttet ved skolen i Lüneburg påsken 1702, og i året fram til våren 1703 har det ikke vært mulig å finne dokumentasjon på hva han gjorde eller hvor han befant seg. Siden han ikke hadde fri kost og losji på skolen lengre, reiste han sannsynligvis tilbake til Thüringen. Kanskje var han hos sin eldre søster Maria Salome i Erfurt, eller han reiste rett tilbake til sin bror Christoph i Ohrdruf. Av et senere brev framgår det at Bach søkte på en ledig organistpost ved St. Jacobi i Sangerhausen. Han var byrådets foretrukne kandidat, men hertug Johann Georg av Sachsen-Weißenfels la ned veto og tilbød Johann Augustin Kobelius posten, en musiker som senere fikk suksess som operakomponist. Dette er den eneste søknaden i Bachs vita som ikke førte til tilbud om ansettelse. Et av Bachs mer kjente tidlige verk er Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo i B-dur (BWV 992). Tradisjonelt er det blitt antatt at han skrev verket i anledning broren Johann Jacobs avreise til Polen, men kronologien og detaljer ved titlene gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann. Et annet, mer konsentrert og noe mer sofistikert kaprise fra omtrent samme tid, Capriccio in honorem Joh: Christtoph Bachii BWV 993 i E-dur, forstås best som en æresbevisning til broren Christoph og som et framlagt bevis på framgangen under oppholdet i Lüneburg. === Arnstadt === Senest i mars 1703 var Bach ansatt som lakei og fiolinist i medregenten Johann Ernst III av Sachsen-Weimars hoffkapell. Det ble et kortvarig arbeidsforhold, for Bach var i kontakt med byrådet i Arnstadt allerede 17. mars 1703, og 9. august samme år fikk han uten ytterligere prøvespill ansettelsesbrevet som viste at han var organist i den nye kirken i Arnstadt. Avtalen ble bekreftet med et håndtrykk fem dager senere. For den uvanlig høye lønna på 50 Gulden pluss 30 Gulden for kost og losji var Bach ansvarlig ikke bare for orgelspillet, men også for arbeidet med skolekoret. I oktober 1705 fikk han innvilget fire ukers fravær for å høre den berømte organisten i Lübecks Marienkirche, Dietrich Buxtehude. Bachs private motiv med reisen var å søke på organistposten til den nær 70 år gamle Buxtehude, men i likhet med Johann Mattheson og Georg Friedrich Händel, som var ute i samme ærend to år tidligere, rygget han tilbake for de tradisjonelle betingelsene som blant annet innebar at etterfølgeren måtte gifte seg med forgjengerens datter. Reisen til Buxtehude gav Bach verdifulle musikalske impulser: med stor sannsynlighet fikk han spille på det berømte Totentanz-orgelet i Marienkirche. Buxtehudes konsertserie Abendmusiken, hans orgel- og klaververk, og ikke minst uforglemmelige orgelspill ble en inspirasjonskilde for den unge organisten og komponisten. De første bevarte orgel- og klaververkene fra Bachs hånd viser innflytelse fra Buxtehude. Til disse hører koralforspill, som for eksempel Wie schön leuchtet der Morgenstern (BWV 739), preludier, toccataer, partitas og fantasier. Oppholdet i Lübeck var sannsynligvis svært inspirerende, for i stedet for å være borte de avtalte fire ukene, varte fraværet fra oktober 1705 til januar 1706. Bach hadde sørget for å engasjere fetteren Johann Ernst som vikar, så pliktene ble ikke forsømt. Ernst må ha gjort jobben tilfredsstillende, for han ble Sebastians etterfølger som organist i Arnstadt.I alle biografier fortelles at Bach hadde flere konflikter med myndighetene i Arnstadt. Disse gjaldt forholdet til kormedlemmene, overskridelsen av den avtalte fraværperioden og måten han spilte orgel på; han ble instruert om å ikke forvirre menigheten med fremmedartede mellomspill, ornamenteringer og modulasjoner. Disse begrensningene håpet Bach å unngå ved å skifte arbeidssted. === Mühlhausen === Etter prøvespill for den frie riksstaden Mühlhausen, begynte Bach som organist ved kirken Divi Blasii den 1. juli 1707. Lønna var 85 Gulden, i tillegg kom naturalier og inntekter fra bikirkene. På samme måte som i Arnstadt ble han tilbudt vesentlig høyere lønn enn både forgjengerne og etterfølgerne, og var snart i posisjon til å stifte familie. 17. oktober 1707 giftet han seg med sin tremenning Maria Barbara Bach i Dornheim ved Arnstadt. Sammen fikk de sju barn. Til innvielsen av det nye byrådet 4. februar 1708 skrev Bach festkantaten Gott ist mein König (BWV 71). Verket var langt mer storslått enn det som hadde vært vanlig, og byrådet ble mektig imponert. Bach fikk senere i oppdrag å skrive musikk til innvielsen av nytt byråd både i 1709 og 1710, selv om han da ikke lengre arbeidet i Mühlhausen. Alle disse tre kantatene ble trykt på byrådets bekostning, og er de eneste av Bachs mange vokalverk som ble publisert i hans levetid. Dessverre er de to siste tapt.I midten av juni 1708 var Bach i Weimar i forbindelse med at stedets orgel var ferdig restaurert. Her spilte han for hertug Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar, som ble så henrykt at han tilbød Bach stillingen som hofforganist og kammermusiker med en lønn på 150 Gulden pluss frynsegoder. Etter en stor bybrann var levekostnadene blitt langt høyere i Mühlhausen, og utsikten til en vesentlig forbedret finansiell situasjon var åpenbart utslagsgivende for at Bach søkte avskjed allerede 25. juni 1708 – knapt ett år etter at han tiltrådte stillingen. Hoffet i Weimar kunne tilby et orkester med nesten utelukkende profesjonelle musikere, noe som for en ambisiøs musiker som Bach utgjorde et hav av forskjell sammenlignet med Mühlhausens blanding av skolekor, amatørmusikere og bymusikanter. Etterfølgeren var Johann Friedrich Bach (1682–1730). === Weimar === Bach og hans gravide hustru flyttet til Weimar i første halvdel av juli 1708. Den 29. desember ble deres første barn døpt, og fikk navnet Catharina Dorothea. Ytterligere fire barn fulgte mens de bodde i Weimar: Wilhelm Friedemann (født 22. november 1710), tvillingene Maria Sophia og Johann Christoph (født 23. februar 1713, begge døde som spedbarn), Carl Philipp Emanuel (født 8. mars 1714) og Johann Gottfried Bernhard (født 11. mai 1715). Bach la stor vekt på sine sønners utdannelse, det gjaldt også de som ble født langt senere, Johann Christoph Friedrich og Johann Christian. Alle fikk omfattende skolegang, og med unntak av familiens svarte får, Johann Gottfried Bernhard, tok de en universitetsutdannelse. En stor del av Bachs orgelverker ble til i Weimar, blant annet Passacaglia og fuge i c-moll og en rekke toccataer, preludier og fuger. Han begynte også på Orgelbüchlein, en samling som var ment å skulle inneholde 164 koralforspill, men bare 44 ble fullført. Mellom 21. og 22. februar 1713 var Bach i Weißenfels i anledning hertug Christian av Sachsen-Weißenfels' fødselsdagsfeiring, muligens ble Jaktkantate BWV 208 oppført i anledningen, Bachs tidligste kjente verdslige kantate. Bare få av kirkekantatene fra den tidlige tiden i Weimar er bevart. Etter å ha oppført en prøvekantate, ble Bach tilbudt organistposten ved Marktkirche Unser Lieben Frauen i Halle an der Saale. Årsaken til Bachs interesse er ikke kjent. Han mottok tilsettingspapirene fra kirkekollegiet den 14. desember 1713, men nølte med å signere avtalen, og sendte så sent som 19. mars 1714 beskjed om at han sa fra seg tilbudet. Begrunnelsen var at lønna ikke var som forventet. 2. mars 1714 fikk Bach tittel som konsertmester i Weimar. Lønna var 250 Gulden, langt over det kapell- og visekapellmesteren tjente, selv om han sto under dem begge i rang. Den nye jobben medførte at han måtte skrive en kirkekantate til hver fjerde søndag. Den første var Himmelskönig, sei willkommen (BWV 182), oppført 25. mars som i 1714 var både palmesøndag og Maria budskapsdag. Deretter fulgte det med jevne mellomrom minst 20 ytterligere verk; disse ble grunnstammen til de senere kantateårgangene i Leipzig. Nesten ingenting er kjent om instrumentalmusikken Bach skrev for hoffkapellet i Weimar; det som eventuelt fantes gikk tapt under en brann i 1774, som tilintetgjorde Wilhelmsburg i Weimars byslott. Musikkdirektøren i Dresden, Johann Georg Pisendel fikk åpenbart betydning for Bach: stilkritiske sammenligninger av deres respektive soloverk for fiolin viser slektskap, og Pisendel oppfordret Bach til å skrive seks sonater og partitas for fiolin solo. De tilbrakte en del tid sammen så tidlig som i 1709, senere utvekslet de komposisjoner. Pisendel var en kort periode elev av Vivaldi og kan ha vært kilden for enkelte av de Vivaldi-komposisjonene Bach fikk tilgang til. I tillegg hadde fyrstens unge og musikalsk begavede halvbror, prins Johann Ernst, kommet i kontakt med italiensk musikk i Nederlandene, og tok med seg mange partiturer derfra. Under Weimaroppholdet transkriberte Bach flere av Vivaldis verker, som L'Estro Armonico og cembalokonsertene i D-dur (BWV 972), C-dur (BWV 976) og F-dur (BWV 978). Hertugens nevø og medregent, Ernst August, giftet seg den 24. januar 1716, og på bryllupsfesten stiftet Bach bekjentskap med dennes svoger, den unge fyrst Leopold av Anhalt-Köthen. Året etter ble posten som hoffkapellmester i Köthen ledig, og da Leopold visste at hertugen gjorde livet vanskelig for Bach, for eksempel ved å ansette en tredjerangs musiker som kapellmester, slutte å kjøpe papir til ham og nekte ham å la ham bruke hofforkesteret, tilbød han Bach stillingen. 5. august 1717 skrev Bach under ansettelsespapirene som Augustin Reinhard Strickers etterfølger – uten å ha søkt om avskjed på forhånd. Da han endelig gjorde det, fikk han ikke søknaden innvilget, men ble satt i fengsel. I hoffprotokollen er det notert: «6. november 1717 ble den forhenværende konsertmester og hofforganist, Bach, satt i arresten på grunn av sitt halsstarrige vitnesbyrd og for å ha vært for pågående med å kreve avskjed, og til slutt slapp hoffsekretæren ham fri fra arresten den 2. desember og avskjediget ham i unåde.» === Köthen === I Köthen hadde Bach tittel som kapellmester og Director derer Cammer-Musiquen. Den unge og musikalske fyrsten Leopold av Anhalt-Köthen medvirket ofte som orkesterfiolinist, og de sto hverandre åpenbart nær også personlig, noe man kan se av at både Leopold og søsknene hans, August Ludwig og Eleonore Wilhelmine av Anhalt-Köthen, sto faddere for Bachs sønn Leopold August, som ble født 15. november 1718. Bach ble utnevnt til kapellmester 7. august 1717, og da han underskrev avtalen fikk han 50 taler i håndpenger. I alt lå årsinntekten for kapellmesteren på 400 taler og i tillegg kom et leietilskudd på 12 taler siden de fleste orkesterprøvene foregikk i Bachs hus.I Köthen hadde Bach et fremragende orkester til rådighet. Fyrst Leopolds 17 musikere kom til dels fra kong Fredrik Vilhelm I av Preussens oppløste hoffkapell. Åtte av instrumentalistene hadde solistkvalitet og rang av Cammermusicus, blant andre Christian Ferdinand Abel. Fyrsten utstyrte orkesteret med gode instrumenter, og sendte Bach til Berlin i 1719 for å anskaffe et nytt cembalo. Der ble Bach kjent med den kunstelskende markgreve Christian Ludwig (1677–1734), som spurte Bach om en av hans komposisjoner. Bach satte sammen nye og eldre instrumentalsatser til Six Concerts Avec plusieures Instruments, senere fikk de navnet Brandenburgkonsertene (BWV 1046–1051). I 1720 var Leopold på et tomåneders kuropphold i Karlsbad med Bach og hoffmusikerne som ledsagere. Ved hjemkomsten fikk Bach vite at den 36 år gamle hustruen Maria Barbara var avgått ved døden og allerede var gravlagt 7. juli.Sommeren etter kom den unge sopransangerinnen Anna Magdalena Wilcke til hoffet i Köthen. Hun var den yngste datteren til Johann Kaspar Wilcke, trompetér i Sachsen-Weissenfels. Anna Magdalena var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker, med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to–tre høykvalifiserte instrumentalister. Den 3. desember 1721 giftet Bach seg med henne. Det var et hjemmebryllup med mange gjester. Da festen ble holdt mottok Bach et større parti rhinskvin til en verdi av mer enn femtedelen av årslønna hans. Ektefellene fikk 13 barn, men bare de færreste nådde voksenalder: Christiana Sophia Henrietta (1723–1726), Gottfried Heinrich (1724–1763), Christian Gottlieb (1725–1728), Elisabeth Juliana Friederica (1726–1781), Ernestus Andreas (1727–1727), Regina Johanna (1728–1733), Christiana Benedicta (1730–1730), Christiana Dorothea (1731–1732), Johann Christoph Friedrich (1732–1795), Johann August Abraham (1733–1733), Johann Christian (1735–1782), Johanna Carolina (1737–1781) og Regina Susanna (1742–1809). I årene 1726 til 1733 døde sju små barn og sønnen (Gottfried Heinrich) var psykisk utviklingshemmet. I 1728 døde Bachs eneste gjenlevende søster, Maria Salome. Enkelte biografer antar at Bach opplevde en krise i sin skapende virksomhet i disse vanskelige årene.Som et bidrag til sine barns musikalske opplæring begynte Bach 22. januar 1720 på Clavierbüchlein for sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann. Samlingen inneholder blant annet tostemte Inventionen og trestemte Sinfonien. Anna Magdalena Bachs notebok, som ble påbegynt i 1722, inneholder en tidlig versjon av Franske suiter. Das Wohltemperierte Klavier I og de seks Partitas og sonater for fiolin foreligger som autografe manuskripter, og derfor kan disse instrumentalverkene med sikkerhet dateres til tiden i Köthen. I tillegg er enkelte fødselsdags- og nyttårskantater bevart. Det regnes som sikkert at Bach må ha skrevet en betraktelig mengde konserter og andre instrumentalverk som nå er tapt. Enkelte er nok bevart i form av senere bearbeidelser, eksempelvis som cembalokonserter eller kantatesatser. Av ukjente grunner mistet fyrst Leopold rundt 1722 mer og mer interessen for Bachs orkestemusikk, noe som ble en anledning for Bach til å se seg om etter nye beitemarker. Det antas ofte at fyrstens hustru var årsaken, men hun døde barsel før Bach hadde tiltrådt som thomaskantor. I september 1720 ble organistposten ved St.-Jacobi-Kirche i Hamburg ledig, og Bach sendte inn søknad. Byrådet i Hamburg kalte ham inn til prøvespill, men Bach trakk seg, sannsynligvis fordi stillingen måtte kjøpes for et betydelig beløp. Muligens kan dedikasjonen til markgreve i Christian Ludwig i Brandenburgerkonsertene datert 24. mars 1721 sees i sammenheng med at Bach var begynt å se seg om etter en ny stilling. Det ser ikke ut til at markgreven takket eller betalte Bach for musikken, i det minste finnes det ikke noe dokument som bevitner at det har skjedd. Av forskjellige grunner fikk fyrst Leopold problemer med finansene, så lønnsnedskjæringer kan ha truet. Dessuten ble latinskolen i Köthen dårlig drevet og kan ha vært en årsak for Bach til å søke seg til et sted med bedre utdanningsmuligheter for sønnene. Johann Kuhnau døde 5. juni 1722, og med det ble posten som thomaskantor ledig. Bach var til prøvespill 14. juli, andre søkere var blant annet Johann Friedrich Fasch, Christian Friedrich Rolle og Georg Philipp Telemann. Sistnevnte ble tilbudt stillingen, men arbeidsgiverne hans svarte med å tilby høyere lønn, noe som førte til at Telemann trakk søknaden. Dermed ble det berammet en andre kantorprøve. Ved siden av Bach var søkerne Georg Friedrich Kauffmann fra Merseburg (han trakk seg), Christoph Graupner, kapellmester i Darmstadt og Balthasar Schott, organist ved Nykirken i Leipzig. Bach oppførte kantatene Jesus nahm zu sich die Zwölfe, BWV 22, og Du wahrer Gott und Davids Sohn, BWV 23 som prøvestykker. Denne gangen falt valget på Graupner, men han måtte takke nei fordi den hessiske landgreven nektet å gi slipp på ham. Dermed gikk jobbtilbudet til tredjevalget. Bach takket ja og var thomaskantor til sin død i 1750. Han fikk beholde tittelen som fyrstelig kapellmester i Köthen og leverte musikk til fyrstehusets festdager fram til Leopolds død i 1728. Bach var nært knyttet til fyrst Leopold: mellom 1724 og 1728 reiste han flere ganger til Köthen for å treffe ham og oppføre musikk. Under minnegudstjenester for Leopold 23. og 24. mars 1729, oppførte Bach to store kantater. === Leipzig === Mot slutten av mai 1723 begynte Bach på sin 27 år lange tjeneste i Leipzig. Rollen som musikkdirektør og kantor innebar at han var ansvarlig for musikken i byens fire hovedkirker. I tillegg måtte han forberede en kantateoppføring hver søndag og på høytidsdagene, og han var ansvarlig for musikkundervisningen ved Thomasschule. Internatelevene var forpliktet til å medvirke som korsangere ved gudstjenestene. Han hadde også ansvaret for latinundervisningen, men den oppgaven overlot han til andrerektoren, Siegmund Friedrich Dresig, og betalte ham 50 taler for det – halvparten av Bachs faste årsinntekt. Ved å levere kantater til høytider, dåp, gravferder og lignende hadde han en årlig inntekt på rundt 700 taler, som dokumentert i det såkalte «Erdmannbrevet» fra 1730, der han skriver: «min nåværende post innbringer omtrent 700 riksdaler». ==== Kirkemusikk ==== Straks han var kommet i orden i Leipzig, begynte Bach å komponere og revidere kantater for de kommende oppføringene. Ved å arbeide systematisk klarte han å levere en kantate i uka i snitt de to første årene, deretter senket han tempoet. To fullstendige årganger er bevart, nekrologen forteller at han skrev tre til. Totalt skal han ha komponert rundt 300 kantater i Leipzig-tiden. Til jul 1723 skrev Bach den andre versjonen av Magnificat i Ess-dur med nye juleinnslag (den første versjonen uten juleinnslag ble oppført på Maria besøkelsesdag 2. juli 1723). Til langfredag 1724 oppførte han sitt til da mest omfattende verk, Johannespasjonen, til jul 1724 en Sanctus. En gang i begynnelsen av 1725 ble Bach kjent med tekstforfatteren Christian Friedrich Henrici, alias Picander, som senere leverte teksten til Matteuspasjonen (uroppført 1727 eller 1729). Mulighetene til å oppføre musikk forverret seg disse første årene i Leipzig, så Bach leverte 23. august 1730 en innberetning til byrådet om hva han anså for å være forutsetninger for en «velbestaltet kirkemusikk». Dette «minimumsforslaget» er i dag den viktigste kilde til en historisk riktig oppføring av Bachs verk. Han anstrengte seg på denne tiden for å få tittel som hoffkomponist i Dresden, da han var misfornøyd med betalingen, de høye levekostnadene og at myndighetene i Leipzig ikke la forholdene til rette for oppføring av Bachs verk, slik han forteller ungdomsvennen Georg Erdmann i et brev fra 1730.Bach omarbeidet enkelte verdslige hyllingskantater til kirkemusikalske verk, som Juleoratoriet fra 1734/35, Himmelfartsoratoriet fra 1735 og Påskeoratoriet. Lutherske messer og den første versjonen av Messe i h-moll fra 1733 (den såkalte Missa) er gjenbruk av kirkekantater. Etter at han innleverte disse verkene ved kurfyrstens hoff i Dresden fikk Bach 19. november 1736 den etterlengtede nyheten om at han var utnevnt til kongelig polsk og kurfyrstelig saksisk komponist ved hoffkapellet. Tittelen gav verken privilegier eller inntekter, men styrket hans posisjon overfor myndighetene i Leipzig. Bach hadde håpet å bli tilkalt til hovedstaden Dresden for å bo og arbeide der, men slik gikk det ikke. ==== Verdslig musikk ==== I 1729 overtok Bach ledelsen av det Collegium musicum som Georg Philipp Telemann grunnla i 1701. Bach ledet dette studentensemblet fram til 1741, kanskje helt til 1746. Ensemblets faste konsertlokale var «Zimmermannischen Caffee-Hauß» i Katharinenstraße 14. Én gang i uka – to under Leipzigmessen – ble det arrangert «Musikalischen Concerten, oder Zusammenkünffte» i kaffehuset eller i den tilhørende hagen. Disse offentlige konsertene viser at seriøs kunstmusikk ikke lengre var forbeholdt aristokratiet, men at også det framvoksende borgerskapet etterspurte slik underholdning. På repertoaret til «Bachische Collegium Musicum» sto tysk og italiensk instrumental- og vokalmusikk. Bach skrev også enkelte verdslige kantater for ensemblet, et eksempel er Hercules am Scheidewege som han kalte en «Dramma per la Musica» og som strukturelt står operaformen nær. Både Bauernkantate og Kaffeekantate er eksempler på den humoristiske genren. Også Bachs mange cembalokonserter for inntil fire solister var beregnet på det nye publikumet. Disse verkene er stort sett arrangementer av egne fiolin- eller obokonserter og instrumentalsatser fra kantater, men også av andre komponisters verk, for eksempel av Vivaldi. Bach selv, sønnene, studenter og Bachs elever var solister under framføringene. Bach skrev hyllingskantater og festmusikk i kantateform for fyrstehusene i Weimar, Weißenfels og Köthen allerede i Weimar og Köthen-tiden. I Leipzig kom flere av denne typen verker, for eksempel Schäferkantate BWV 249a som han skrev rundt 1725 for Hertugdømmet Sachsen-Weißenfels. Ofte omarbeidet han eldre versjoner. Festmusikken og hyllingskantatene var beregnet på universitetet, den saksiske kurfyrsten og andre adelige, samt rike borgere. Disse kantatene ble vanligvis oppført i det fri, og krevde derfor stort kor og stor instrumentalbesetning. Det hadde han tilgang til, i det minste etter at han overtok ledelsen av Collegium musicum. Også musikerne i byorkesteret musicalischen Stadt Compagnie sto til tjeneste når det trengtes. ==== De siste årene ==== Sommeren 1740 ser det ikke ut til at Bach skrev nye verk for kirken og Collegium musicum. Sommeren året etter oppholdt han seg i Berlin, og under fraværet ble Anna Magdalena, som var gravid med deres yngste barn, alvorlig syk. Bachs fetter Johann Elias sendte beskjeden: «Vi kjenner like mye smerte over den høytaktede fru Mammas sykdom, siden hun de siste 14 dagene ikke har hatt en eneste time ro, og verken kan sitte eller ligge.» Bach returnerte til Leipzig, kanskje vekket meldingen ubehagelige minner. Han foretok flere reiser i disse årene, 17. november 1741 vendte han tilbake fra en reise til Dresden der han la fram Goldbergvariasjonene for Hermann Carl von Keyserlingk. 30. august 1742 oppførte Bach Bauernkantate BWV 212 på greven av Dieskaus gods i Kleinzschocher i anledning grevens 36. fødselsdag. I 1744 publiserte Bach andre del av Wohltemperierte Klavier og gav fra seg ledelsen av Collegium Musicum (senest i 1746). I mai 1747 besøkte han etter invitasjon Fredrik den store i Potsdam og Berlin, der sønnen Carl Philipp Emanuel var ansatt som cembalist i kongens hoffkapell. Bach improviserte på kongens fortepianoer og orgler. Bach lovet å skrive en fuge over et tema kongen hadde bedt ham improvisere over og lage et kopperstikk av den. Resultatet ble Musikalisches Opfer, en trestemmig og en seksstemmig fuge, ti kanons og en triosonate, alle over det samme temaet. Det var vanlig at fyrster betalte for slikt arbeid, men det skjedde ikke denne gangen.Einige canonische Verænderungen über das Weynacht-Lied: Vom Himmel hoch da komme ich her vor die Orgel mit 2. Clavieren und dem Pedal lyder tittelen på et variasjonsverk Bach skrev som bidrag til Lorenz Christoph Mizlers Correspondierende Societæt der musikalischen Wissenschaften for året 1747. Et annet betydelig sent verk er Die Kunst der Fuge som han avsluttet i en første versjon i 1742, men som han i betydelig grad utvidet og omarbeidet i 1749. Denne samlingen av enkeltfuger, motfuger, speilfuger, fuger med flere temaer og kanons framstår som et kompendium over teknikker for komponering av fuger, det vil si fugekunsten. Ved å gripe til Missa fra 1733, Sanctus fra 1724 og andre tidligere komposisjoner ble også Messe i h-moll sluttført i disse siste årene. Johann Nikolaus Forkel fortalte at på dødsleiet dikterte Bach sin siste koral for eleven og svigersønnen Johann Christoph Altnikol: Vor deinen Thron tret ich hiermit (BWV 668).De siste årene av livet led Bach av en øyensykdom og skal han ha hatt motoriske problemer med høyre arm. Fra 1749 er det ikke bevart eksempler på notater i hans egen håndskrift. Det siste notatet fra Bachs hånd stammer fra 12. april 1749; i dette lovpriser han korprefekten Johann Nathanael Bammler som en god stedfortreder i «mitt fravær». Den siste kjente underskriften er datert 6. mai 1749, den tilhørende teksten er skrevet av sønnen Johann Christoph Friedrich og dreier seg om en kvittering for salg av et fortepiano til en polsk adelsmann. Komposisjonen Et incarnatus est og den ufullendte «Contrapunctus XIV» fra Kunst der Fuge er de siste håndskriftene fra komponisten, og kan senest ha blitt avsluttet ved årsskiftet 1749/50. Etter det signerte kona Anna Magdalena eller sønnen Johann Christian alle dokumenter. Senest fra midten av året 1749 umuliggjorde Bachs forverrede helse flere komposisjonsoppdrag eller gjestekonserter. En av de som var interessert i kontakt var grev Johann Adam von Questenberg, som sannsynligvis var blitt kjent med Bach i Karlsbad. Questenberg var en kultivert og enormt velstående patrisier med residenser i blant annet Mähren, Praha og Wien. Han var selv en aktiv luttspiller, og pleiet kontakter med musikere som Johann Joseph Fux, Antonio Caldara, Francesco Bartolomeo Conti og senere Christoph Willibald Gluck. I hovedresidensen i Jaroměřice-slottet hadde han et privatkapell. Questenberg bad den unge løytnant grev Franz Ernst von Wallis, som studerte jus ved universitetet i Leipzig, om å formidle kontakt med Bach, og 2. april 1749 gav Wallis beskjed om at det hadde han gjort: «Han var svært glad over å få høre nytt om Deres Eksellense, som hans aller nådigste høye velgjører, og ba meg sende dette brevet...»Ordlyden i brevet, spesielt referansen til Questenberg som Bachs generøse velgjører, tyder på at de hadde samarbeidet over tid, og at Questenberg ønsket et bestillingsverk eller en oppføring, utvilsomt for en god pris, men at de alvorlige helseproblemer som plaget Bach fra midten av 1749 gjorde det umulig. Synet var blitt så dårlig at Bach la seg under kniven for øyelegen John Taylor, som var i Leipzig fra 4. til 7. april 1750. Komplikasjoner etter den allerede den gang omstridte kirurgen gjorde det nødvendig med en oppfølgende operasjon. For en kort tid kunne Bach se igjen, men fikk et slaganfall 20. juli, og døde bare få dager etter, litt etter kl. 20:15 den 28. juli 1750. Han ble gravlagt tre dager senere. Den eksakte dødsårsaken er det ifølge musikk musikkviteren Christoph Wolff ikke mulig å fastslå grunnet mangel på eksakte beskrivelser av tilstanden, men han hevder at den mest overbevisende hypotesen er at Bach døde av komplikasjoner på grunn av ubehandlet diabetes.Nekrologen ble i all hovedsak skrevet av Carl Philipp Emanuel Bach og Johann Friedrich Agricola, den var ferdig i 1751 og ble publisert i 1754. Om Bachs sykdom og død sto det: «Hans noe dårlige syn – en konsekvens av hans utrolige studieiver […] – ble enda mer svekket og førte til at han i sine siste år pådro seg en øyensykdom. Han ønsket densamme […] helbredet gjennom en operasjon. Men denne […] forløp dårlig. Ikke bare så han ikke mer: men hans ellers så sunne kropp ble gjennom det, og gjennom de tilførte skadelige medikamenter og annet, helt nedbrutt: slik at han et helt halvår var sykelig nesten hele tiden. Ti dager før sin død virket det som at synet ble bedre; såpass at han en morgen så ganske godt igjen og kunne utstå lyset. Bare få timer etter fikk han et slaganfall; etter dette fulgte en heftig feber, av hvilken han […] den 28. Julius 1750, om kvelden et kvarter før klokken 9, i sitt seks og sekstiende års alder, takket være sin Frelser, rolig og salig gikk bort.»Bachs legeme er blitt flyttet to ganger, og hviler nå i Thomaskirken i Leipzig. == Musikk == Johann Sebastian Bachs musikkverk er katalogisert i Wolfgang Schmieders «Bach-Werke-Verzeichnis» (BWV). En nyere, men mindre brukt fortegnelse er Schulze og Wolffs Bach-Compendium. === En selvlært komponist === Bachs sønn Carl Philipp Emanuel var vitne på at Bach betraktet seg selv om en autodidakt når det gjaldt komposisjon. Det finnes ikke avgjørende belegg for at han fikk komposisjonsundervisning; undervisningen broren gav ham under oppveksten i Ohrdruf «kunne vel duge til å forberede en organist, ikke mer.» Heller ikke er det belagt at Bach fikk komposisjonsundervisning under sitt flere måneders opphold hos Buxtehude. Bach studerte allerede i ungdomsårene mange ulike komponister og lærte ved å høre, lese, skrive av, transkribere, bearbeide og etterape musikk og musikalske former. «Den åndrike skaper sin egen stil gjennom egne ideer. […] Kun ved hjelp av sin egen tankekraft ble han allerede i ung alder en god og sterk kontrapunktiker. […] Gjennom å oppføre mye god musikk, […] uten systematiske studier i tonekunst lærte han hvordan arrangere for et orkester.I Bachs mangfasetterte verk møtes innflytelse fra Midt-, Nord- og Syd-Tyskland, Østerrike, Frankrike og Italia på en slik måte at de regionale tradisjonene påvirker hverandre gjensidig. Slik inneholder den tyske tradisjonen også italienske og franske stilmidler og tradisjoner som gjør at mange komposisjoner ikke lar seg sette i bås. Det har vært mulig å danne seg et bilde over Bachs musikalske inspirasjonskilder ved å studere hans avskrifter og anskaffelser av andre komponisters verk, transkripsjoner og bearbeidelser (for eksempel av Vivaldi), skriftlige og muntlige vitnesbyrd via Bach og kretsen rundt ham, beretninger og anmeldelser fra 1700-tallet og musikkvitenskapelige stilkritiske undersøkelser av Bachs og elevenes verk. === Forholdet til andre komponister === Bach sto på vennskapelig fot med sin samtids komponister. Nedsettende eller ringeaktende bemerkninger om andre komponister, slik for eksempel Wolfgang Amadeus Mozart var kjent for, finnes det ikke belegg for at Bach kom med – riktignok er det mange flere samtidige beretninger om Mozart enn om Bach. Det ser ut til at Bach studerte andre komponister med uforbeholden interesse og respekterte sine kunstnerkolleger. En pekepinn er Bachs åpenhet overfor ideer fra mange ulike musikalske retninger og hans mange bearbeidelser av andres verk. Selv etter at han for lengst hadde etablert sitt eget tonespråk skrev han av hele kantater for studieformål, eksempelvis av Telemann. Da Bach i 1719 fikk høre at Georg Friedrich Händel var i Halle, la han straks i vei fra Köthen for å treffe sin jevngamle, men langt mer berømte komponistkollega. Ved ankomst måtte han skuffet konstatere at Händel hadde startet på tilbakereisen til London samme dag som Bach kom til byen. Også i 1729 forsøkte Bach å treffe Händel, men fordi Bach hadde feber sendte han sønnen Wilhelm Friedemann for å invitere Händel til Leipzig. Møtet kom aldri i stand, sannsynligvis på grunn av mangel på interesse fra Händels side. Det er mulig å fastslå at Bach var kjent med verk av følgende komponister: Midttyske komponister: Johann Christoph Bach (en fetter av Johann Sebastian Bach far), Johann Pachelbel, Johann Kuhnau, Johann Ludwig Bach, Johann Gottfried Walther, Johann Georg Pisendel, Silvius Leopold Weiss og Johann Friedrich Fasch Nordtyske komponister: Johann Adam Reincken, Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns, Georg Böhm og Nicolaus Adam Strungk Sydtyske og østerrikske komponister: Johann Jakob Froberger, Johann Kaspar Kerll, Johann Caspar Ferdinand Fischer og Johann Joseph Fux Italienske komponister: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Girolamo Frescobaldi, Arcangelo Corelli, Giovanni Legrenzi, Giovanni Bassani, Giuseppe Torelli, Alessandro Marcello, Tomaso Giovanni Albinoni, Antonio Vivaldi, Benedetto Marcello, Nicola Antonio Porpora, Pietro Antonio Locatelli, Francesco Durante, Giovanni Alberto Ristori, Giovanni Battista Pergolesi og Antonio Caldara Franske komponister: André Raison, François Dieupart, François Couperin, Louis Marchand og Nicolas de GrignyDessuten kjente Bach mange berømte musikere uten at det er lett å knytte konkret påvirkning til dem. Dette er komponister som skrev musikk i ulike sjangre, eksempelvis Jan Dismas Zelenka, Johann Mattheson, Georg Philipp Telemann, Reinhard Keiser og Georg Friedrich Händel. Om Bach også plukket opp impulser fra sønnene Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, er ikke sikkert, men kan antas av det faktum at mange verk av de to eldste komponerende sønnene gikk for å være farens verk, og omvendt. === Musikksjangre === Se også: Bach-Werke-Verzeichnis og Bachs kantater På sine ulike arbeidsplasser og under innflytelse av komponistene som er nevnt over, arbeidet Bach gjennom livet med musikk i de forskjelligste musikksjangre, komposisjonsstiler og framføringsmåter. Mange av reisene hans hadde også som formål å få nye musikalske impulser. Med unntak av opera komponerte Bach verk i alle musikkformer som var vanlige på hans tid. VokalmusikkRundt 200 av Bachs kirkekantater er bevart. I kantatene og pasjonene tok han ofte i bruk populære koraler fra den tyske salmeboka Evangelisches Kirchengesangbuch. Et større antall av verkene, framfor alt fra den tidlige skaperperioden, regnes som tapt. Ifølge nekrologen komponerte Bach fem pasjoner, men bare Johannespasjonen og Matteuspasjonen er bevart. En Markuspasjon er forsvunnet, men librettoen er overlevert slik at delvise rekonstruksjoner har vært foretatt. Det finnes en Lukaspasjon som delvis er skrevet i Bachs håndskrift. Dagens musikkvitere går ut fra at det dreier seg om en kopi Bach gjorde av en annen komponists verk. Det femte verket skal ha vært en ettkorig variant av Matteuspasjonen. En del verdslige kantater regnes med til Bachs vokalkomposisjoner. De mest kjente er Jaktkantate og Kaffekantate (BWV 211), en mengde motetter, flere messer, en magnificat, tre oratorier, flere dramma per musica og koraler, arier og salmer. InstrumentalmusikkBachs skrev en lang rekke verk for klaviaturinstrumenter. Til de som uten tvil er for orgel hører preludier og fuger, fantasier, toccataer, Passacaglia i c-moll, en pastorella, triosonater, orgelkoraler, koralforspill, koralbearbeidelser, koralpartitas, koralvariasjoner, concerti. Verk som snarere er skrevet for spill på cembalo er de to- og trestemte Inventionen und Sinfonien, suiter, partitas, fantasier, ouverturer, Themata mit Variationen, preludier eller fantasier med tilhørende fuger, toccataer, sonater. Også for andre instrumenter skapte han soloverk, som seks sonater og partitas for fiolin solo og seks cellosuiter. For lutt solo er suiter, preludier og fuger overlevert, og for tverrfløyte solo en sonate. På kammermusikkens område skrev Bach solosonater med basso continuo eller obligat cembalo i tillegg til enkelte triosonater. Av orkestermusikk skrev han flere concerti grossi (med opp til fire solostemmer), konserter for en, to, tre eller fire solister (deriblant klaviaturinstrumenter), delvis som bearbeidelser av andre komponisters verk, dessuten som fire orkestersuiter. Spesialiteter som Musikalische Opfer og Kunst der Fuge avrunder gjennomgangen av Bachs omfangsrike œuvre. === Særlig kjente verk === == Bach som lærer == Bach var aktiv som instrumental- og komposisjonslærer hele sin skaperperiode; ikke mindre enn 81 elever er det mulig å påvise, mange bodde i familiens hushold over lengre tidsrom. Målet hans var å utdanne musikere som kunne fungere som instrumentalister og komponister i de mange ulike oppgavene ved hoffet, i kirken og i det begynnende borgerlige musikklivet. Bachs undervisning høstet rike frukter, ikke minst når det gjaldt sønnene hans, og mange av elevene inntok senere viktige kapellmester- og kantorposter. Til undervisningen brukte han egne komposisjoner, flere av dem samlet han og gav ut som Clavierübung del I, II, III og IV. == Bach og begrepet «musikalische Wissenschaft» == Bach betraktet seg selv først og fremst som en musikkforsker som skapte musikkvitenskapelige verk. Slik Bach så det var kjernepunktet for musikkvitenskapen det gamle aristoteliske prinsippet om kunst som etterligning (imitatio) av naturen. For Bach ligger kunsten mellom den virkelige verden – naturen – og Gud som skaper orden i den virkelige verden. Den musikalske harmoni står i forhold til naturens orden og dens guddommelige opprinnelse. Drømmen om vitenskapenes enhet interesserte Bach like mye som det interesserte tidens ledende tenkere, og han fulgte sin egen empiriske vei idet han «med kunstferdighet utøvet harmonienes mest skjulte hemmeligheter» gjennom å flytte og oppheve de til da kjente grensene for komposisjon og utøvelse når det gjelder musikkens dimensjon og detaljgrad.I et brev fra året 1750 drar Bachs elev Johann Friedrich Agricola en parallell mellom Bach og Newton ved å betone at det er kjennere av musikk som best setter pris på Bachs musikk: «Ikke alle lærde personer er i stand til å forstå en Newton; men de som har kommet langt nok i forståelsen av den dype vitenskapen til at de kan forstå ham, får en desto større glede og en virkelig nytte av å lese hans skrifter.» == Innflytelse på musikkteori, spilleteknikk og instrumentbygging == Selv om Bach ikke skapte nye musikkformer var han banebrytende på mange av musikkens områder og bidro til å videreutvikle det musikalske språket og de allerede eksisterende musikkformene. Enkelte av verkene hans overskred den tradisjonelle formkanon. Blant sine samtidige ble han regnet som en betydelig Harmonist som utforsket tonaliteten gjennom hele kvintsirkelen som ingen andre før ham. Sannsynligvis inspirert av Andreas Werckmeisters ulike tempereringer komponerte og samlet Bach Das Wohltemperierte Klavier I, en samling 24 preludier og fuger i alle dur- og molltoneartene som senere førte til at Werckmeisters tempereringer fikk sitt gjennombrudd. Ifølge Kirnberger var Bachs hensikt blant annet å framstille og lære seg de mangfoldige toneartsavhengige affekter som fulgte av de ulike tempereringene. Bachs gikk opp nye veier innen harmonikken – eksempelvis Kromatisk fantasi og fuge i d-Moll (BWV 903) for cembalo eller klaver. Den kontrapunktiske komposisjonsteknikken og fugesatsens teknikk behersket han til fullkommenhet, noe han viste med Kunst der Fuge. Denne polyfone teknikken anvendte han i en lang rekke instrumental- og vokalverk. Ved siden av sitt virke som musiker og komponist påvirket Bach den praktisk orienterte musikkteorien, slik framfor alt Johann Philipp Kirnberger senere beskrev i sine skrifter. Bach behersket flere instrumenter (orgel, klaver/cembalo, fiolin, bratsj og kanskje også andre), og kjente av egen erfaring disse instrumentenes tekniske muligheter. Han var dessuten svært interessert i de tekniske aspektene ved instrumentbygging og engasjerte seg i videre- og nyutvikling av musikkinstrumenter for å utvide deres muligheter som verktøy for presentasjon av komposisjoner. Forkel forteller at Bach fikk utført endringer på instrumentet viola pomposa fordi han ønsket et instrument som kunne utføre akkompagnerende linjer uten at han måtte for dypt (cello) eller for høyt (violin).Han var spesielt interessert i å utvikle klaviaturinstrumentenes klangmuligheter og beskjeftiget seg mye med temperering, for orgler også med deres klangdisposisjon og mekaniske kvaliteter. Et eksempel er Bachs Disposition der neüen reparatur des Orgelwercks ad D: Blasii (Mühlhausen 1708). Bach var en kjent orgelekspert og ble konsultert ved en rekke restaureringsarbeider og nybygginger av orgler: for eksempel Cuntziusorgelet i Liebfrauenkirche, Halle (1716); Scheibeorgelet i Paulinerkirche, Leipzig (1717); Hildebrandtorgelet i Störmthal ved Leipzig (1723); Finckeorgelet i Salvatorkirche, Gera (1724), Trostorgelet i Schloßkirche, Altenburg (1739); Scheibeorglet i Johanniskirche, Leipzig (1743); Hildebrandtorglet i Wenzelskirche i Naumburg (1743–1746) og mange flere. Bach var personlig kjent med betydelige orgelbyggere, som Johann Gottfried Silbermann, og var respektert som en orgelekspert som var vel bevandret i de tekniske detaljene. Han støttet Silbermann under videreutviklingen av Bartolomeo Cristoforis nyskapning, fortepianoet, og ifølge eleven Johann Friedrich Agricola gav Bach i sine siste år instrumentet den fulle anerkjennelse: «Herr Gottfr. Silbermann fikk først bygd to av disse instrumentene. Et av disse fikk salige kapellmester Hr. Joh. Sebastian Bach undersøke og spille på. Han berømmet klangen, ja beundret den: men han klaget på at det låt for svakt i [det] høye [registeret] og var alt for tungspilt. Dette tok Hr. Silbermann, som slett ikke tålte at noen klandret arbeidene hans, svært ille opp. Han var derfor lenge sint på Hrn. Bach. Og likevel sa samvittigheten hans at Hr. Bach ikke hadde urett. Han fant det også best, og det bekrefter bare hans gode ry, å ikke levere flere av disse instrumentene; derimot tenke desto hardere over hvordan forbedre de feilene Hrn. J. S. Bach hadde påpekt. […] Hr. Silbermann hadde også den prisverdige ærgjerrighet at han viste salige Hrn. kapellmeister Bach et av de nyutviklede instrumenter og lot ham undersøke det; og fikk til gjengjeld hans fulle anerkjennelse.»Bach nevnes ofte som en av de første til å benytte seg av tomlene som fullverdige spillefingre på klaviaturinstrumenter. Denne teknikken gjorde det mulig å spille med en ny virtuositet og et elegant flerstemmig foredrag. «Han utviklet en egen fingersetning slik at det ikke falt ham vanskelig med letthet å spille de største vanskeligheter … Man … vet at det hovedsakelig skyldes tommelbruken…» == Bachs religiøsitet == I dag regnes Bachs musikk som den lutherske kirkemusikkens høydepunkt og «reformasjonens musikalske uttrykk». Den svenske biskopen Nathan Söderblom gikk i 1929 så langt som å kalle Bach «den femte evangelist». Fra Bach selv er bare få vitnemål om hans religiøse overbevisninger overlevert. Blant boets 52 teologiske bøker med oppbyggelige tekster i 81 bind fantes skrifter av Martin Luther, av ortodokse lutherske teologer som Abraham Calovius (med Bachs notater), Johann Olearius, Heinrich Müller, August Pfeiffer og Erdmann Neumeister, men også skrifter av pietistene Philipp Jacob Spener (Eyfer wider das Papstthum) og Johann Jakob Rambach (Betrachtung über die Thränen Jesu).Etter Bachs oppfatning oppfylte all musikk to vesentlige formål: tjene Gud til ære og glede sinnet. I avsskjedssøknaden fra tjenesten i Mühlhausen datert 26. juni 1708 grunngav Bach at hovedmålet hans var at kirkemusikken skulle tjene Gud til ære i et omfang som forutsatte et stort oppføringsapparat, og det kunne han endelig få virkeliggjort i Leipzig ved å få anledning til å komponere flere fullstendige kantateårganger. De få skriftlige ytringene som finnes fra Bachs hånd – hovedsakelig anmerkninger i de teologiske bøkene hans – viser at han var en troende lutheraner. Men i kontrast til den strenge lutherske ortodoksien som hersket i Leipzig, var han ikke innstilt på å la seg begrense av snevre konfesjonsgrenser: allerede i Köthen pleide han nære forbindelser med den kalvinistiske tjenesteherren og i Leipzig-tiden komponerte han Messe i h-moll for det katolske hoffet i Dresden. Bachs kirkelige vokalverk viser ham som en bibelfortolker med en «klingende preken» (praedicatio sonora) som gjenspeiler en reflektert teologisk fortolkning. == Mottakelseshistorikk == === Ry i Bachs levetid === Sammenlignet med enkelte andre samtidige komponister, eksempelvis Georg Friedrich Händel og Georg Philipp Telemann, fikk Bach og verkene hans begrenset oppmerksomhet. Riktignok var han langt fra et miskjent geni; musikk-kjennere som Johann Mattheson og Giovanni Battista Martini betraktet ham som et europeisk fenomen. Det samme bindet av Mizlers Musikalischer Bibliothek som nekrologen fra 1754 ble trykt i, inneholder en rangert liste over «de mest berømte tyske musikerne». Den ser slik ut: 1. Hasse, 2. Händel, 3. Telemann, 4. begge Graunbrødrene (Johann Gottlieb og Carl Heinrich), 5. Stölzel, 6. Bach, 7. Pisendel, 8. Quantz og 9. Bümler. I sin egen levetid var Bach først og fremst en kjent orgel-/cembalovirtuos og improvisator. Musikkritikeren Johann Adolf Scheibe skrev i 1737 om Bach som klaviaturvirtuos: «Jeg har flere ganger hørt denne store mannen spille. Man blir forbløffet over hans ferdigheter, og kan knapt begripe hvordan det er mulig at fingrene og føttene hans kan samles, strekkes ut så behendig, og dermed utføre de lengste sprang uten at en eneste feil tone blander seg inn eller at han må bevege kroppen i brå rykk.»Kong Fredrik den store av Preussen mintes Bachs improvisasjonskunst 27 år etter Bachs besøk i Potsdam: «Blant annet snakket Fredrik II. med meg om musikk og en stor organist ved navn [Carl Phillip Emanuel] Bach, som tidligere bodde i Berlin. Denne kunstneren er utstyrt med et talent som rager over alle andre jeg har hørt, eller kunne forestille meg, og ikke minst når det gjelder dybde, harmonisk forståelse og kvalitet på den musikalske framføringen. Ikke desto mindre mener de som kjente hans far at han var sønnen overlegen. Kongen var enig i dette og som bevis sang han høyt et tema fra en kromatisk fuge som han en gang presenterte for gamle Bach, hvoretter Bach improviserte en fuge med 4, deretter 5 og til slutt åtte obligate stemmer.» === Overlevering via sønner og elever === Etter Bachs død var det knapt noen etterspørsel etter oppføring av verkene hans mer. Tidens musikksmak krevde en «naturlig» og «følsom» musikkstil, og Bachs musikk gikk av mange for å være kunstig og unaturlig. Med Scheibes ord: «Denne store mannen ville blitt beundret av hele nasjoner om han bare hadde vært mer behagelig og ikke fjernet det naturlige elementet i stykkene ved å gi dem en svulstig og forvirrende stil og formørket deres skjønnhet med en overdreven kunstferdighet. For han lar sine fingre tale, de fleste stykkene hans er vanskelige å spille; for han forlanger av sangerne og instrumentalistene at deres struper og instrumenter skal gjøre det samme som han kan spille på klaveret. Men dette er jo umulig. […] man beundrer […] det besværlige arbeidet og den utmattende møye, som likevel er forgjeves fordi det strider mot fornuften.»Heller ikke thomaskantorene på slutten av 1700-tallet brydde seg mye om å oppføre og bevare forgjengerens komposisjoner. Bortsett fra noen musikkelskere ble Bachs minne framfor alt holdt i hevd av hans fire komponerende sønner som han selv hadde undervist. Riktignok gikk de sine egne musikalske veier. En femte sønn, Johann Gottfried Bernhard, skapte stort sett bare bekymringer. Ved siden av Bachsønnene var det Bachs elever som holdt navnet og den musikalske arven levende i andre halvdel av 1700-tallet. De kjente Bachs-studentene Johann Ludwig Krebs og Johann Philipp Kirnberger gav Bachs komposisjonslære og tempererte stemming videre. Takket være dem ble enkelte av Bachs komposisjoner brukt som læreverk for senere komponister, som den unge Ludwig van Beethoven. Men til tross for det ble knapt noen av Bachs verk offentlig oppført de første åtti årene etter hans død. === Innvirkning på wienerklassikerne === Komponistene Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart tenkte først og fremst på Carl Philipp Emanuel Bach når de snakket om «Bach». For dem, og spesielt for Haydn, var han en avgjørende inspirasjonskilde på veien mot en egen stil. Mozart var også påvirket av Johann Christian Bachs musikk; vidunderbarnet Mozart ble kjent med ham under en konsertreise til London i 1764/65. Først senere ble de oppmerksom på Johann Sebastian Bach.Fra april 1782 lærte Mozart verk av Händel og Bach å kjenne under besøk i amatør-musikeren Gottfried van Swietens hus. Mozart studerte hovedsakelig Bachs klavérfuger og tilegnet seg de komposisjonsteknikkene han fant der. «Hver søndag klokken 12 går jeg til baron von Swieten og der spilles ikke annet enn Händl og Bach – jeg lager en samling av Bachs fuger – såvel Sebastian som Emanuel og Friedemann Bach […] Så også av Händl.»I 1789 hørte Mozart Bachs motett Singet dem Herrn ein neues Lied (BWV 225) under et besøk i Thomaskirken. Han ble svært berørt og fordypet seg i dette og andre av Bachs partiturer. Sporene av dette bekjentskapet er en spontant komponert gigue, og en mer polyfon satsteknikk i Mozarts senere verk. Også komponisten Ludwig van Beethoven studerte Bachs klaververk allerede i barneårene. I 1783 skrev læreren Christian Gottlob Neefe om Beethoven i Cramers Magazin der Musik: «Han spilte klavér svært godt, og med kraft, leste svært godt fra bladet, og for å sammenfatte: han spilte store deler av Sebastian Bachs wohltemperirte Clavier» Særlig i sine senere verk bygde Beethoven på Bachs polyfone teknikker, først og fremst i fuger, for eksempel i Klaversonate opus 110 og i Diabelli-variasjonene, såvel som i strykekvartettene opus 127, opus 130, opus 131, opus 132 og opus 133 (Große Fuge). Enkelte av Beethovens verk viser et umiskjennelig slektskap med Bachs musikk, for eksempel er det ingen tvil om at «Arioso Dolente»-temaet fra Sonate opus 110 er bygd på altarien fra Bachs Johannespasjon. === Gjenfødelse på 1800-tallet === Tre tiår etter Bachs død, gav komponisten og forfatteren Johann Friedrich Reichardt ut Bachs firestemte koralsanger i sitt Musikalisches Kunstmagazin (Berlin, 1781), og skriver begeistret i forordet: «Om noe verk fortjener tyske musikkjenneres helhjertede støtte, er det dette. Innholdet: koralene, det høyeste uttrykk for tysk kunst; akkompagnementet er skrevet av Johann Sebastian Bach, den største harmoniker av alle tider og nasjoner.» I 1799 tegnet den tyskfødte musikeren og teoretikeren Augustus Frederick Christopher Kollmann en «komponistsol» som plasserte Bach i sentrum, som alle tings opphav. Dette betyr ikke at Bach var blitt en publikumsfavoritt: på slutten av 1700-tallet hadde Bachs musikk en marginal plass i konsertlivet, og var stor sett ukjent for vanlige musikkinteresserte. I musikerkretser begynte det imidlertid å røre på seg, og Johann Nikolaus Forkels Bach-biografi som kom i 1802, markerte starten på en omfattende revurdering av Bachs betydning. Forkel var musikkhistoriker og universitetsmusikkdirektør i Göttingen. Han kjente begge de to eldste Bach-sønnene, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, personlig, og fikk en vesentlig del av informasjonen fra dem. I forordet til biografien appellerte han til nasjonalfølelsen: «Det å bevare minnet om denne store mann er ikke bare et kunstanliggende, det er et nasjonalt anliggende.»En entusiastisk Forkel utroper i biografiens siste setning Bach til den «største musikalske poet og den største musikalske deklamatør, som noensinne har eksistert og trolig større enn noen som vil komme.»Blant profesjonelle musikere i Tyskland, England, Frankrike, Italia, Russland og Amerika ble Bach snart et hett navn. Det menige publikum var imidlertid stort sett uvitende om Bach noen tiår til, men 11. mars 1829, nesten 80 år etter Bachs død, oppførte den 20 år gamle Carl Friedrich Zelter-studenten Felix Mendelssohn-Bartholdy en forkortet versjon av Matteuspasjonen med Sing-Akademie zu Berlin. Oppføringen markerer starten på en ny oppmerksomhet om Bachs musikk i offentligheten. Generasjonen romantiske komponister som ble født rundt 1810 betraktet Bachs komposisjoner som poetisk musikk, og så ham på mange måter som sitt forbilde. For Mendelssohn (1809–1847), Robert Schumann (1810–1856) og Frédéric Chopin (1810–1849), ja selv for Franz Liszt (1811–1886), var Bachs verk en viktig forutsetning for egne verk. Mendelssohn Bartholdy, Chopin og Liszt tok Bachs verk inn i konsertprogrammet, i likhet med Adolf Henselt, Ferdinand Hiller, Ignaz Moscheles, Clara Schumann, Sigismund Thalberg og mange elever av Liszt. Særlig ble Konsert for tre cembali i d-moll (BWV 1063) og Solokonsert i d-moll (BWV 1052) hyppig oppført, og gjorde at det borgerlige konsertpublikumet ble kjent med Bachs instrumentalmusikk. Framføringene var ganske sikkert langt unna en historisk oppføringspraksis. Musical Times skrev i Mendelssohns nekrolog i januar 1848: «Aldri skal vi glemme den triumfartede kadensen som han sammen med Moscheles og Thalberg avsluttet Bachs concerto for tre cembali med. Han alene kjente stilen: det var pedalsoloen fra en orgelfuge i doble oktaver. Hvilken gigantisk kraft han la i dette! Innledningens skjønnhet og så også de mange demonstrasjonene Mendelssohn gjorde til Bachs ære, var at han så seg selv som en elev av mesteren som så lenge ble ringeaktet på grunn av uvitenhet og fordommer.»Schumann skrev om oppføringen av Johannespasjonen i Düsseldorf: «Betydningen av verket vi oppførte i går, en over hundre år godt begravet skatt, ville det være ønskelig ble kjent i videre kretser. […] At den tyske kunstverdens oppmerksomhet rettes mot dette, et av de dypeste og mest fullendte av Bachs verk, vil også jeg bidra til …»Publikum på midten av 1800-tallet var mer fortrolig med Bachs instrumentalmusikk enn med de kirkemusikalske verkene hans, inklusive pasjonene. I året 1850 ble Bach-Gesellschaft grunnlagt av musikerne Schumann, Liszt, Ignaz Moscheles, Louis Spohr, Otto Jahn, Carl von Winterfeld, Siegfried Wilhelm Dehn, Karl Ferdinand Becker og thomaskantoren Moritz Hauptmann. Selskapet hadde som mål å gi ut Bachs komplette verk. Også komponisten Johannes Brahms, som baserte sin musikalske historikk på Bach, var svært delaktig i arbeidet med denne første utgaven av Bachs samlede verk. Da oppgaven var fullført i år 1900 ble Bach-Gesellschaft i henhold til statuttene oppløst, men samtidig ble Neue Bachgesellschaft konstituert etter initiativ av musikologen Hermann Kretzschmar og med medvirkning av komponister og musikkinteresserte som Oskar von Hase, Martin Blumner, Siegfried Ochs, Joseph Joachim, Franz Wüllner og thomaskantoren Gustav Schreck. === I det 20. og 21. århundre === Det var likevel først på 1900-tallet Bachs komposisjoner fikk en systematisk behandling i det offentlige musikkliv og i musikkvitenskapen. Bachs verk har i stadig større grad blitt spilt i en historisk informert oppføringspraksis. Det har gjort at mange utøvere og lyttere kunne gi Bachs musikk en ny gjennomgang. Polske Wanda Landowska var en pionér som framførte sine første offentlige cembalokonserter allerede i 1903, spilte inn sin første plate i 1923 og grunnla École de Musique Ancienne i 1925, og med det banet veien for «originalklangen». På 1900-tallet ble Bachs verk utsatt for en rekke populære tolkninger. For eksempel åpnet Jacques Loussier med prosjektet «Play Bach Trio» og Walter Carlos med Switched-On Bach nye klangperspektiver ved hjelp av Moog synthesizers. Også jazzmusikere har hentet inspirasjon fra Bachs konsertante flerstemmighet og fugeteknikk, for eksempel Nina Simone, Dave Brubeck og Keith Jarrett. I populærmusikken dukket Bach stadig opp utover i 1960-årene. En av de første kjente var kvinnegruppen The Toys, med «A lover's concerto» (sterkt inspirert av Menuett i g-dur fra Anna Magdalena Bachs notebok). Mer kjent er Procol Harums «A Whiter Shade of Pale» (løst basert på «Wachet auf, ruft uns die Stimme» og Air fra orkestersuite nummer 3 i d-dur) og til dels Jethro Tulls «Bourée» (Bourrée fra suite i E-moll). Paul Simons «American Tune» har hentet melodien fra et stykke fra Bachs Matteuspasjonen, men Bach har her igjen hentet musikken fra «Mein G'müt ist mir verwirret» av Hans Leo Hassler. «Jesus bleibet meine Freude» ble brukt både av Apollo 100 (ren instrumental på synthiziser) og av The Beach Boys (i «Lady Lynda»). I 1977 ble Voyagerprogrammet igangsatt ved at to romsonder ble sendt ut for å utnytte at samtlige planeter lå på rekke. Romsondene hadde begge innspillinger av diverse jordrelaterte lyder, sanger og taler. Johann Sebastian Bach er den eneste som er representert tre ganger i den musikken, en av de tre var Preludio (BWV 1006a). Ludvig van Beethoven er representert to ganger, og ellers er ingen representert mer enn én gang. Bachs bidrag er 2. Brandenburgerkonsert (1. sats), «Gavotte en rondeaux» fra Partita nummer 3 i E-dur for fiolin og Preludium og fuge nummer 1 i C-moll fra Det veltempererte klaver. Legen og essayisten Lewis Thomas skrev i sin selvbiografi at «Jeg ville gått inn for Bach, alt av Bachs musikk, strømmet ut i verdensrommet, igjen og igjen. Det ville vært å skryte selvsagt, men det er tillatt å vise sitt beste ansikt ved starten på et slikt bekjentskap. Vi kan gi et mer realistisk bilde på et senere tidspunkt.» == Minnesmerker == Fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent 100 år framover ble det reist en rekke minnesmerker til Bachs ære: Minnesmerke i Bachs fødeby Eisenach, foran museet Bachhaus Eisenach. Denne skulpturen ble tegnet av Adolf von Donndorf i 1884 og laget av Hermann Heinrich Howaldt. Minnemerke over den unge Bach på markedsplassen i Arnstadt, avduket i 1985. Av billedhuggeren Bernd Göbel. Minnesmerke over Bach ved kirken Divi Blasii, hans arbeidssted i Mühlhausen, avduket 9. august 2009. Av billedhuggeren Klaus Friedrich Messerschmidt. Minnesmerke i Köthen ved Bachhaus Köthen. Av billedhuggeren Pöhlmann (1885). Det gamle minnesmerket i Leipzig som nå står ved Thomaskirken ble reist på initiativ av Felix Mendelssohn-Bartholdy, tegnet av Eduard Bendemann, Ernst Rietschel og Julius Hübner, og laget av billedhuggeren Hermann Knaur fra Leipzig. Reist i 1843, regnes som det eldste minnesmerket over Bach. Det langt mer kjente «nye» minnesmerket i Leipzig står på Thomaskirchhof og er en 2,45 meter høy bronsestatue på en 3,20 meter høy sokkel av kalkstein, avduket i 1908. == Se også == Bach-Werke-Verzeichnis, ei liste over Bachs komposisjoner === Originaltekster til sitatene === == Litteratur == For en bibliografi som tar sikte på fullstendighet, se Yo Tomitas «Bach Bibliography» Arkivert 1. april 2014 hos Wayback Machine. === Nyere litteratur === Baron, Carol K. (9. juni 2006). Bach's Changing World:: Voices in the Community. University of Rochester. ISBN 1580461905. Boyd, Malcolm (18. januar 2001). Bach. Oxford University Press. ISBN 0195142225. Eidam, Klaus (3. juli 2001). The True Life Of J.s. Bach. Basic Books. ISBN 0465018610. Emans, Reinmar; Sven Hiemke, Klaus Hofmann: Das Bach-Handbuch. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 978-3-89007-450-4. Eggebrecht, Hans Heinrich: Geheimnis Bach. Nötzel, Wilhelmshaven 2001, ISBN 3-7959-0790-X. Ellrich, Hartmut: Bach in Thüringen. Sutton, Erfurt 2006, ISBN 978-3-89702-945-3. Forchert, Arno (2002). Johann Sebastian Bach und seine Zeit. Laaber-Verlag. ISBN 3-89007-531-2. Geck, Martin (4. desember 2006). Johann Sebastian Bach: Life and Work. Harcourt Trade Publishers. ISBN 0151006482. Geck, Martin: Johann Sebastian Bach. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-50637-8. Hart, Maarten 't: Bach und ich. Piper Verlag, München 2003, ISBN 3-492-23296-5 (med CD). Hausegger, Friedrich von: Johann Sebastian Bach – Im Kontext der Musikgeschichte. ABOD 2006, Hörbuch ISBN 3-8341-0171-0. Heinemann, Michael (red.) Das Bach-Lexikon. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 3-89007-456-1 (Bach-Handbuch, Band 6). Hofstadter, Douglas (4. februar 1999). Gödel, Escher, Bach. Basic Books. ISBN 0465026567. Jakobs, Hans-Josef: Mit Johann Sebastian Bach unterwegs. Ein biografischer Reiseführer; SCM-Hänssler-Verlag, Holzgerlingen, 2010; ISBN 978-3-7751-5083-5 Kleßmann, Eckart (red.): Über Bach: Von Musikern, Dichtern und Liebhabern: Eine Anthologie. 2. Auflage. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-018065-1. Korff, Malte (2000). Johann Sebastian Bach. dtv, München. ISBN 3-423-31030-8. Küster, Konrad (red.): Bach Handbuch. Bärenreiter-Verlag, Kassel 1999, ISBN 3-7618-2000-3. Mendel, Arthur (1999). The New Bach Reader. W. W. Norton & Company. ISBN 0393319563. Schmieder, Wolfgang: Bach-Werke-Verzeichnis (BWV). Thematisch-systematisches Verzeichnis der musikalischen Werke von Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0255-5. Schweitzer, Albert (1. juni 1967). J. S. Bach (Vol 1). Dover Publications. ISBN 0486216314. Spitta, Philipp (3. juli 1997). Johann Sebastian Bach: His Work and Influence on the Music of Germany, 1685–1750 (Volume II). Dover Publications. ISBN 0486274136. Stauffer, George (februar 1986). J. S. Bach As Organist: His Instruments, Music, and Performance Practices. Indiana University Press. ISBN 0253331811. Williams, Peter (5. mars 2007). J.S. Bach: A Life in Music. Cambridge University Press. ISBN 0521870747. Wolff, Christoph (1993). Bach: Essays on His Life and Music. Harvard University Press. ISBN 0674059263. Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564. Wolff, Christoph (1983). The New Grove: Bach Family. Papermac. ISBN 0333343506. === Historisk litteratur === (de) Rochus von Liliencron, Wilhelm Heinrich Riehl: «Johann Sebastian Bach». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 729–743. (de) Wilibald Gurlitt: «Bach, Johann Sebastian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 485–488 (digitalisering). Forkel, Johann Nikolaus: Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Bärenreiter-Verlag, Kassel 2004, ISBN 3-7618-1472-0 (Opptrykk av førsteutgavenÜber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst, utgitt hos: Hoffmeister und Kühnel, (Bureau de Musique) Leipzig 1802, den første utførlige biografien om Bach), Volltext bei zeno.org. Schweitzer, Albert: Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0034-X (Neuauflage der Erstausgabe von 1908). Spitta, Philipp: Johann Sebastian Bach. 2 bind. Breitkopf & Härtel, Leipzig 1993, ISBN 3-7651-0037-4 (Reprint der Erstausgabe, Leipzig bei Breitkopf & Härtel, 1873) Full tekst av den tyske førsteutgaven på zeno.org; i ny utgave med engelsk oversettelse: DOVER PUBN INC Vol. 1 1992 ISBN 0-486-27412-8, Vol. 2 2000 ISBN 0-486-27413-6, Vol. 3 1992, ISBN 0-486-27414-4. Terry, Charles Sanford: Johann Sebastian Bach. Insel Verlag, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-458-34288-5. Werner-Jensen, Arnold: Reclams Musikführer Johann Sebastian Bach. Bind 1: Instrumentalmusik. Bind 2: Vokalmusik, Philipp Reclam junior., Stuttgart 1993. Young, Percy M.: Die Bachs 1500–1850. Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1978. === Monografier === Prautzsch, Ludwig: Die verborgene Symbolsprache Johann Sebastian Bachs. Bind 1: Zeichen- und Zahlenalphabet der kirchenmusikalischen Werke. Merseburger, Kassel 2004, ISBN 3-87537-298-0. Scholz, Gottfried: Bachs Passionen. Ein musikalischer Werkführer. Beck, München 2000, ISBN 3-406-43305-7. Theill, Gustav Adolf: Beiträge zur Symbolsprache Johann Sebastian BachsBind 1: Die Symbolik der Singstimmen. Bonn 1983, ISBN 3-922173-01-2Band 2: Die Symbolik der Musikinstrumente. Bonn 1983, ISBN 3-922173-02-0 Zeraschi, Helmut: Bach und der Okulist Taylor. I: Bach-Jahrbuch. 43. årgang, 1956, s. 52–64. === Redigerte originalkilder === Bach-Dokumente, utgitt av Bach-Archiv Leipzig og Bärenreiter-Verlag, Kassel und Leipzig 1963–2007.Bind 1: Schriftstücke von der Hand J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0025-6Bind 2: Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0026-3Bind 3: Dokumente zum Nachwirken J. S. Bachs 1750–1800, ISBN 978-3-7618-0249-6Bind 4: Bilddokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0250-2Bind 5: Dokumente zu Leben, Werk, Nachwirken, 1685–1800: Neue Dokumente, Nachträge und Berichtigungen zu Band I – III, ISBN 978-3-7618-1867-1. == Referanser == === Fotnoter === === Enkeltreferanser === == Eksterne lenker == (en) Johann Sebastian Bach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Johann Sebastian Bach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Johann Sebastian Bach i Store norske leksikon (en) Johann Sebastian Bach på Internet Movie Database (no) Johann Sebastian Bach hos Sceneweb (sv) Johann Sebastian Bach i Svensk Filmdatabas (en) Johann Sebastian Bach hos The Movie Database (en) Johann Sebastian Bach hos Internet Broadway Database (de) Johann Sebastian Bach i Deutsche Biographie Bachs verk på Bam-Portal === Litteratur, biografier, institusjoner === Fischer, Hans Conrad (2000). Johann Sebastian Bach. Hermon. ISBN 8273417662. Meynell, Esther (1950). Johann Sebastian Bach. Aschehoug. Norborg, Josef (1950). Johann Sebastian Bach. Arne Gimnes. (de) Verk av og om Johann Sebastian Bach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Johann Sebastian Bach» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 320–323. Litteratur om Johann Sebastian Bach i Bibliographie des Musikschrifttums (de) Zedler Online (de) Göttinger Bach-Katalog: Databank med J.S. Bachs verk og deres kilder i håndskrift til 1850 (de) Tre Bach-biografier på Zeno.org, komplette tekster (de) Johann Sebastian Bachs Leben, Schaffen und Ende in Leipzig (de) Bach-Archiv Leipzig (de) Dt nye Bachselskapets webside (de) Bachhaus Eisenach (de) bach.de: Svært grundig beskrivelse av J. S. Bachs liv og verk (de) Privat Johann Sebastian Bach Portal Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine. === Diskografier === (de) Diskografi over Bach og Bach-familiens verk Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine. med mye annen informasjon jsbach.org – med informasjon om fortolkning === Opptak === Komplette orgelverk, spilt av James Kibbie på tyske barokkorgler Piano Society – Bach – Gratis opptak, dels med noter Classic Cat – Bach – Fortegnelse over gratis opptak === Online partiturer === (en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach på Mutopia-prosjektet (en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) (en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i International Music Score Library Project– bl.a. samtlige verk i utgaven til Bach-Gesellschaft (1851–1899) – pdf Kantater (pianoversjoner) og orgelverk De tostemte invensjonene og andre klavernoter på pdf- og midiformat Lutt-tabulatur (moderne intabulering) Bach Cantata Page – Tekstene til alle Bachs vokalverk Digitale Bibliotek over Bachs autografe manuskripter

Johann Jacob Bach (1682–1722) var en tysk musiker og en eldre bror av Johann Sebastian Bach.

https://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_sortering

2023-02-04

Optisk sortering

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Avfallshåndtering', 'Kategori:Gjenvinning']

Optisk sortering er et avfallssytem der husstanden benytter avfallsposer av forskjellige farger. Hver avfallstype har sin farge, for eksempel kan grønn pose være til matavfall, blå pose til plastemballasje osv. Når posene er fulle, knytes de med dobbel knute og kastes i samme dunk. En renovasjonsbil henter avfallet, kjører det til et optisk sorteringsanlegg der posene sorteres automatisk etter fargen på posene.

Optisk sortering er et avfallssytem der husstanden benytter avfallsposer av forskjellige farger. Hver avfallstype har sin farge, for eksempel kan grønn pose være til matavfall, blå pose til plastemballasje osv. Når posene er fulle, knytes de med dobbel knute og kastes i samme dunk. En renovasjonsbil henter avfallet, kjører det til et optisk sorteringsanlegg der posene sorteres automatisk etter fargen på posene.

Optisk sortering er et avfallssytem der husstanden benytter avfallsposer av forskjellige farger. Hver avfallstype har sin farge, for eksempel kan grønn pose være til matavfall, blå pose til plastemballasje osv.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Rognlien

2023-02-04

Jon Rognlien

['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Personer fra Oslo']

Jon Rognlien (født 28. juni 1960 i Oslo) er en norsk litteraturkritiker, forfatter og oversetter. Rognlien er utdannet cand. philol. i italiensk litteratur fra Universitetet i Oslo med hovedoppgave om Federico Fellinis univers i lys av Dantes Guddommelige komedie og andre klassiske skildringer av reiser i det hinsidige: «Smertens by, en tur i de nedre skiktene av Federico Fellinis filmer». Han har blant annet oversatt Dave Eggers, Paul Auster, Sam Shepard, Andrew Miller, Tennessee Williams, Umberto Eco, Roberto Saviano, Niccolò Ammaniti, Diego Marani og Andrea Camilleri i tillegg til om lag to hundre spillefilmer på kino, de fleste for Arthaus, stiftelsen for filmkunst. Han har også oversatt de tolv albumene som utgjør Hugo Pratts tegneseriesyklus om Corto Maltese. Fra 1979 til 1983 var han ansatt i halv stilling som redaksjonssekretær i Gateavisa. I 1980-årene designet han platecovere og jobbet som lysdesigner, blant annet for Raga Rockers og Babij Jar (band). Fra 2003 var han tilknyttet Kaderprosjektet som forsker på norsk og internasjonal maoisme. I 2009 utga han Den store ml-boka - norsk maoisme sett nedenfra, en samling essays og intervjuer fra prosjektet, med bidrag fra Nik Brandal. Som litteraturkritiker har han vært tilknyttet Klassekampens bokmagasin, Morgenbladet og NRK P2. Siden 2010 har han skrevet litteraturkritikk og kommentarer i Dagbladet.

Jon Rognlien (født 28. juni 1960 i Oslo) er en norsk litteraturkritiker, forfatter og oversetter. Rognlien er utdannet cand. philol. i italiensk litteratur fra Universitetet i Oslo med hovedoppgave om Federico Fellinis univers i lys av Dantes Guddommelige komedie og andre klassiske skildringer av reiser i det hinsidige: «Smertens by, en tur i de nedre skiktene av Federico Fellinis filmer». Han har blant annet oversatt Dave Eggers, Paul Auster, Sam Shepard, Andrew Miller, Tennessee Williams, Umberto Eco, Roberto Saviano, Niccolò Ammaniti, Diego Marani og Andrea Camilleri i tillegg til om lag to hundre spillefilmer på kino, de fleste for Arthaus, stiftelsen for filmkunst. Han har også oversatt de tolv albumene som utgjør Hugo Pratts tegneseriesyklus om Corto Maltese. Fra 1979 til 1983 var han ansatt i halv stilling som redaksjonssekretær i Gateavisa. I 1980-årene designet han platecovere og jobbet som lysdesigner, blant annet for Raga Rockers og Babij Jar (band). Fra 2003 var han tilknyttet Kaderprosjektet som forsker på norsk og internasjonal maoisme. I 2009 utga han Den store ml-boka - norsk maoisme sett nedenfra, en samling essays og intervjuer fra prosjektet, med bidrag fra Nik Brandal. Som litteraturkritiker har han vært tilknyttet Klassekampens bokmagasin, Morgenbladet og NRK P2. Siden 2010 har han skrevet litteraturkritikk og kommentarer i Dagbladet. == Diskografi == Kjøtt: Kjøtt (1980) De Sjenerte: Si ja til De Sjenerte (1981) Johnny Yen Bang!: Folk i gata (1981) Dobbel V/Hiss: Geometri (1981) Raga Rockers: The Return of the Raga Rockers (1983) Raga Rockers: Maskiner i Nirvana (1985) Raga Rockers: Forbudte følelser (1988) Raga Rockers: Rock'n'Roll Party (1990) == Referanser ==

Jon Rognlien (født 28. juni 1960 i Oslo) er en norsk litteraturkritiker, forfatter og oversetter.

https://no.wikipedia.org/wiki/De_forente_nasjoner

2023-02-04

De forente nasjoner

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FN', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация Объединённых Наций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأمم المتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog. FN-pakten var da ratifisert av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, USA, Frankrike, Kina, Sovjetunionen og Storbritannia. Det er i dag 193 medlemsland i organisasjonen. Hovedkvarteret FN-bygningen ligger i New York i USA. FNs etableringskonferanse fant sted i San Francisco fra 25. april til 26. juni 1945. Ved avslutningen av konferansen ble det åpnet for undertegnelse av FN-pakten. En mengde stater undertegnet pakten samme dag. FN-pakten trådte offisielt i kraft 24. oktober samme år. Ved utgangen av året hadde FN 51 medlemsland, deriblant Norge og de fem stormaktene USA, Sovjetunionen, Kina, Storbritannia og Frankrike. Norge undertegnet, sammen med andre land, FN-pakten 26. juni og ratifiserte pakten 27. november 1945. Stortinget ga samtykke til ratifikasjon 14. november 1945, men uten større entusiasme.Organisasjonens mål er å arbeide for internasjonal fred og sikkerhet og å utvikle vennskapelige relasjoner. FN har også arbeidsområder innen internasjonal rett, økonomisk utvikling, utvikling og menneskerettigheter. Internasjonalt innehar den en rolle som fredsskapende organisasjon. Organisasjonen er delt opp i flere administrative organer, hvor de viktigste er Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Det økonomiske og sosiale råd, Sekretariatet og Den internasjonale domstolen. Under FN ligger flere andre organisasjoner, blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF). FNs generalsekretær er de facto leder av FN. Den første generalsekretæren (1946–1953) var den norske politikeren Trygve Lie. I 2001 ble Nobels fredspris tildelt FN og mottatt av daværende generalsekretær Kofi Annan. Den nåværende generalsekretæren (per 2023) er portugiseren António Guterres, som tiltrådte den 1. januar 2017. Guterres etterfulgte Ban Ki-moon. FN blir finansiert etter skjønnsmessige og frivillige bidrag fra medlemsstater, og har seks offisielle språk: arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk.

De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация Объединённых Наций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأمم المتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog. FN-pakten var da ratifisert av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, USA, Frankrike, Kina, Sovjetunionen og Storbritannia. Det er i dag 193 medlemsland i organisasjonen. Hovedkvarteret FN-bygningen ligger i New York i USA. FNs etableringskonferanse fant sted i San Francisco fra 25. april til 26. juni 1945. Ved avslutningen av konferansen ble det åpnet for undertegnelse av FN-pakten. En mengde stater undertegnet pakten samme dag. FN-pakten trådte offisielt i kraft 24. oktober samme år. Ved utgangen av året hadde FN 51 medlemsland, deriblant Norge og de fem stormaktene USA, Sovjetunionen, Kina, Storbritannia og Frankrike. Norge undertegnet, sammen med andre land, FN-pakten 26. juni og ratifiserte pakten 27. november 1945. Stortinget ga samtykke til ratifikasjon 14. november 1945, men uten større entusiasme.Organisasjonens mål er å arbeide for internasjonal fred og sikkerhet og å utvikle vennskapelige relasjoner. FN har også arbeidsområder innen internasjonal rett, økonomisk utvikling, utvikling og menneskerettigheter. Internasjonalt innehar den en rolle som fredsskapende organisasjon. Organisasjonen er delt opp i flere administrative organer, hvor de viktigste er Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Det økonomiske og sosiale råd, Sekretariatet og Den internasjonale domstolen. Under FN ligger flere andre organisasjoner, blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF). FNs generalsekretær er de facto leder av FN. Den første generalsekretæren (1946–1953) var den norske politikeren Trygve Lie. I 2001 ble Nobels fredspris tildelt FN og mottatt av daværende generalsekretær Kofi Annan. Den nåværende generalsekretæren (per 2023) er portugiseren António Guterres, som tiltrådte den 1. januar 2017. Guterres etterfulgte Ban Ki-moon. FN blir finansiert etter skjønnsmessige og frivillige bidrag fra medlemsstater, og har seks offisielle språk: arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk. == Historie == === Navn === Organisasjonens navn, «De forente nasjoner» ble foreslått av USAs president, Franklin D. Roosevelt til Winston Churchill, som siterte Byrons bruk av «forente nasjoner» i Childe Harold's Pilgrimage, da det ble brukt om de allierte i slaget ved Waterloo i 1815. Det ble brukt offentlig for første gang i Erklæringen om De forente nasjoner 1. januar 1942. Representanter fra 26 land forpliktet seg da til fortsatt kamp mot aksemaktene. Under andre verdenskrig ble navnet brukt av de allierte om deres allierte. === Grunnleggelse === FN ble grunnlagt etter andre verdenskrig som etterfølger av Folkeforbundet. I 1945 samlet representanter fra 50 land seg i San Francisco til konferansen hvor FN ble dannet. FN regner seg som grunnlagt den 24. oktober 1945, da Republikken Kina, Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og en majoritet av de øvrige landene hadde ratifisert foredraget. FN-dagen feires derfor den 24. oktober hvert år. FN ble stiftet for å fortsette freden etter andre verdenskrig. Idéen bak FN ble utarbeidet i erklæringer som ble underskrevet ved de alliertes konferanser i Moskva og Teheran i 1943. Under perioden august-oktober 1944 møttes representanter fra Frankrike, Republikken Kina, Storbritannia, USA og Sovjetunionen i Washington, D.C. ved det som senere har blitt kalt konferansen i Dumbarton Oak. Foruten organisasjonens mål, kravet om medlemskap og utformingen av ulike organer, ble det ved denne konferansen og senere møter diskutert ulike metoder for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet samt internasjonalt økonomisk og sosialt samarbeid. Forslagene ble diskutert av ulike regjeringer og til og med av medborgere over hele verden. 25. april 1945 ble Forente nasjoners konferanse om internasjonale organisasjoner innledet i San Francisco. Foruten de ulike statenes regjeringer var til og med ikke-statlige organisasjoner som Lions Clubs International innbudt til å delta i diskusjonene rundt FNs pakt. De 50 nasjonene som ble representert på konferansen undertegnet FN-pakten to måneder senere, den 26. juni 1945. Polen var ikke representert ved konferansen, men fikk likevel en plass reservert blant de statene som grunnla FN. Antall grunnleggende medlemmer i organisasjonen er derfor 51. Den 24. oktober 1945 ble FN grunnlagt, etter at FNs målsettinger ble ratifisert av de fem permanente medlemmene i sikkerhetsrådet – Republikken Kina, Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og USA – og av majoriteten av de øvrige 46 nasjonene. === Aktiviteter === FN har oppnådd viktige fremskritt på flere områder, blant annet innen menneskerettigheter (Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt den 10. desember 1948), økonomisk utvikling, avkolonisering, helse og utdanning, og har også engasjert seg noe innen flyktninghjelp og handel. De som grunnla FN hadde høye forventninger om at organisasjonen skulle forhindre konflikter mellom verdens nasjoner og gjøre krig i fremtiden umulig gjennom kollektiv sikkerhet. Disse forhåpningene har ikke blitt oppfylt, men verden har hittil ikke fått oppleve en ny verdenskrig. Mellom 1947 og 1991 ble verden oppdelt i to ideologiske blokker under den kalde krigen, og all overenskomst og fredsinnsats var komplisert. Etter den kalde krigens slutt vokste igjen forhåpningene om at FN skulle bli en organisasjon som virkeliggjorde verdensomfattende samarbeid og fred. Det har imidlertid vært flere aktive konflikter siden da, og etter Sovjetunionens fall har USA inntatt en så dominerende stilling at det skaper nye problemer for FN. == Medlemsland == Det er 193 medlemsland i FN. De 51 statene som grunnla FN i 1945 var:Argentina, Australia, Belgia, Bolivia, Brasil, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Danmark, Den dominikanske republikk, Ecuador, Egypt, El Salvador, Etiopia, Frankrike, Guatemala, Hellas, Haiti, Honduras, Hviterussiske SSR, India, Irak, Iran, Jugoslavia, Libanon, Liberia, Luxembourg, Mexico, New Zealand, Nicaragua, Nederland, Norge, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Polen, Republikken Kina, Saudi-Arabia, Sovjetunionen, Storbritannia, Syria, Sør-Afrika, Tsjekkoslovakia, Tyrkia, Ukrainske SSR, Uruguay, USA og Venezuela. Den hellige stol (Vatikanstaten) og Palestina har status som observatørstater uten medlemskap. == Hovedkvarter == FNs hovedkvarter ligger i New York og er en bygning formet som et gyllent rektangel. Den ligger i Turtle Bay-området, øst for Midtown i Manhattan, med utsikt over East River. Selv om bygningen ligger i New York er området den ligger på betraktet som internasjonalt område. Franklin D. Roosevelt East River Drive går forbi like under konferansebygningen i komplekset. Andre større FN-kvarter ligger i Genève (Palais des Nations, Wien (UNO-City), Nairobi (UNON), samt i Roma, Haag, Addis Abeba, Montréal, København, Bonn med flere. == Språk == FNs seks offisielle språk, brukt i møter mellom regjeringer fra ulike nasjoner og dokumenter er arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk. Sekretariatet bruker to arbeidsspråk, britisk engelsk og fransk. Fem av de offisielle språkene ble valgt da FN ble grunnlagt (språkene brukt av de permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet, pluss spansk, som var offisielt språk i mange av medlemslandene på den tiden). Arabisk ble lagt til i 1973, ettersom antall arabisk-talende medlemsstater hadde økt betydelig siden 1945, og oljekrisen i 1973 viste behovet for å legge det til. En «dokumentspråk»-status ble gitt til tysk i 1974, og ga dermed tillatelse til å oversette viktige dokumenter (imidlertid betalt av de tysk-talende medlemslandene).FN-standarden for engelskspråklige dokumenter (United Nations Editorial Manual) følger britisk praksis, etter Oxfords standarder. FNs standard for kinesisk (standard mandarin) skiftet da Republikken Kinas (Taiwan) plass ble gitt til Folkerepublikken Kina i 1971. Fra 1945 til 1971 ble tradisjonelle kinesiske tegn brukt, men etter 1972 tok man i bruk forenklede kinesiske tegn. == Finansiering == FN er finansiert gjennom bidrag fra medlemstatene. FN og FNs underorganisasjoners vanlige toårsbudsjettet blir betalt ut fra vurderinger. Generalforsamlingen godkjenner det vanlige budsjettet og fastslår beløpet hvert medlem skal bidra med. Dette er for det meste basert på hvilke muligheter hvert land har til å betale, bedømt ut fra bruttonasjonalprodukt (BNP), med enkelte omstillinger ut fra gjeld og inntekt pr. innbygger.Generalforsamlingen har prinsippet om at FN ikke skal være for avhengig av kun et medlem for å kunne finansiere sine operasjoner. Én nasjon skal derfor ikke betale mer enn en viss sum. I desember 2002 reviderte forsamlingen bidragsskalaen for å reflektere over den daværende globale økonomiske situasjonen. Som en del av revisjonen ble maksimumssummen for budsjettet senket fra 25 % til 22 %. USA er det eneste medlemmet som betaler høyest mulig sum. I tillegg til en maksimumssum er det satt et minimumsbeløp på 0,001 % som alle medlemsnasjoner må betale. Helt ned til de minst utviklede landene blir det bedt om en andel på 0,01 %.Det nåværende budsjettet er estimert til 4.19 milliarder dollar (beregnet ut fra de største bidragsyterne). En stor del av FNs utgifter går til FNs fredsbevarende arbeid og sikkerhet. Det nåværende budsjettet for fredsbevaring for 2005–2006 er på 5 milliarder dollar (sammenlignet med kjernebudsjettet på 1,5 milliarder dollar i den samme perioden), med rundt 70 000 tropper i 17 forskjellige oppdrag rundt om i verden. FNs fredsoperasjoner blir betalt ved beskatning, hvor man regner ut fra de forskjellige landenes økonomi, men inkluderer en større sum fra de fem permanente Sikkerhetsråds-medlemmene, som må godkjenne alle fredsbevarende operasjoner. Ekstrautgiften fører til lavere utgifter for de mindre utviklede landene. Pr. 1. januar 2008 var de ti største finansielle bidragsyterne til FNs fredsbevarende operasjoner USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Taiwan, Canada, Spania og Sør-Korea.FNs underorganisasjoner og særorganisasjoner (f.eks. UNICEF og UNDP) inkluderes ikke i det normale budsjettet, men blir finansiert av store bidrag fra medlemslandene. Det meste av dette er finansielle bidrag, men noe er landbruks- og handelsvarer donert til hardt rammede befolkningsgrupper. == Arbeidsområder og mål == === Arbeid for fred === Visjonen som FN er skapt ut ifra er «å sikre verdensfreden», og derfor er fredsarbeid FNs største oppgave. I FN-pakten står det at de skal «redde kommende slektsledd fra krigens svøpe.» Målet med å bevare verdensfreden har vært FNs sentrale mål i alle de årene de har eksistert. Blant annet arbeider FN med å løse tvister og uenigheter mellom nasjoner, dempe spenninger, forebygge konflikter og sette en stopper for militære kamper. FN har gjennomført en rekke operasjoner som blant annet har vært fredsskapende tiltak, fredsbevarende innsats og humanitær bistand. Dette er måten FN har spilt en hovedrolle ved løsning av langvarige konflikter, men det er også flere konflikter hvor FN kommer til kort. Behovet for fredsmekling og fredsbevarende innsats har økt i de siste årene, og i 1988–1998 ble det satt i gang 35 nye operasjoner. Til sammenligning ble det kun satt i gang 13 de 40 foregående årene. FN arbeider med stansing av rustningskappløpet, og å redusere de offensive våpnene. Etter Ikkespredningsavtalen, som er ratifisert av over 170 land, vil atommaktene holde seg fra å hjelpe andre land med å utvikle atomvåpen, samtidig som de selv vil ruste ned. Denne avtalen ble sluttet under FNs ledelse, og trådte i kraft i 1970. Den ble senere, i 1995 under granskningskonferansen, forlenget på ubestemt tid. ==== Fredsbevarende styrker ==== FNs fredsbevarende styrker blir sendt til områder der væpnede konflikter i nyere tid har endt (eller sluttet) for å sikre at fredsavtalene som blir inngått blir fulgt og for å hindre at konflikten igjen blir utløst av opprørere. Hvilke fredsbevarende operasjoner som skal settes i gang samt deres størrelse og mandat, bestemmer Sikkerhetsrådet. De fleste operasjoner har et mandat på omtrent seks måneder, men kan forlenges. Medlemslandene blir oppfordret av Generalsekretæren å bidra med mannskap, ettersom FN ikke har sin egen hær. FNs fredsbevarende styrker (kalt De blå hjelmene) mottok Nobels fredspris i 1988. I 2001 vant FN og Generalsekretæren Kofi Annan Nobels fredspris «for sitt arbeid for en bedre organisert og mer fredfull verden».Per 31. desember i 2007 var 83 854 FN-soldater, militære observatører og sivile politifolk i FNs tjeneste rundt om i verden. Hvis man regner med sivilt personell internasjonalt og lokalt blir tallet 104 146. Fra begynnelsen, i 1948, og frem til desember i 2007 hadde 2 420 personer omkommet under innsats for fredsbevarende prosjekter. Generalforsamlingen vedtar budsjettene for hver fredsbevarende operasjon. Kostnadene fordeles mellom medlemslandene, en kostnad som beregnes og fastsettes av Generalforsamlingen. Kostnadene totalt for FNs operasjoner fra 1. juli 2007 til 30. juni 2008 er på ca. 6,8 milliarder dollar. Til sammenligning så var kostnadene i 1986 på 626 millioner dollar. === Arbeidet for menneskerettigheter og rettferdighet === Også rettferdighet og menneskerettigheter står sentralt i FN-pakten, og FN arbeider for internasjonale regler for menneskerettigheter, slik at både enkeltmennesker og stater sikres fra overgrep og urettferdighet. Noe av det første FN gjorde var å formulere Verdenserklæringen om Menneskerettigheter, som proklamerte enhver kvinne og manns grunnleggende rettigheter og friheter: «retten til liv, frihet og nasjonalitet, tanke-, overbevisnings- og religionsfrihet, retten til arbeid og utdannelse, til deltakelse i landets styre», og mange andre rettigheter. Den erklæringen ble vedtatt den 10. desember i 1948, som i dag blir markert som menneskerettighetenes dag. Senere, i 1976, ble to internasjonale menneskerettighetskonvensjoner vedtatt (en juridisk bindende, en ikke). En av de omhandler de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheten, den andre borgerrettigheter og politiske rettigheter. Disse tre erklæringene utgjør den internasjonale rettighetsloven, som gjelder for alle land og folk. Videre har FN vært med i vedtak av andre internasjonale konvensjoner: blant annet om kvinners rettigheter, rasediskriminering, barns rettigheter og flere menneskerettigheter. Som det eneste mellomstatlige organet for menneskerettigheter, holder FN åpne møter om krenkelser av menneskerettigheter over alt i verden hvor de inntreffer. === Arbeidet mot fattigdom og for utvikling === Både FN og utviklingsforskere fremholder at det er en klar sammenheng mellom verdensfred og økonomisk og sosial utvikling, og ifølge FN-pakten er det en av FNs hovedoppgaver å fremme bedre levestandard, bedre sysselsetting og økonomisk og sosial fremgang. FN bruker i dag store deler av sine ressurser på tiltak for å skape bedre levekår for verdens befolkning. Tre fjerdedeler av verdensbefolkningen bor i U-land, og 1,3 milliarder mennesker lever i dyp fattigdom, og avstanden mellom rike og fattige øker stadig. FNs generalforsamling mener det er behov for å endre de internasjonale økonomiske forholdene, dette for at U-landene skal få en rettferdig plass inn i verdensøkonomien. I 2000, på møtet i New York fra den 6.–8. september, vedtok Generalforsamlingen Tusenårserklæringen, hvor alle medlemslandene forpliktet seg å gjøre en innsats for å bekjempe fattigdommen, samt andre konkrete mål som sult, sykdommer, analfabetisme og kvinnediskriminering. Det ble i forbindelse med den erklæringen definert åtte mål som man ønsker nådd innen år 2015. FNs hovedorgan for fattigdomsbekjempelse er FNs utviklingsprogram (UNDP), og arbeider for økonomisk og sosial utvikling. Utviklingsprogrammet har kontorer i 166 land. Blant andre FN-organer som arbeider for utvikling er FNs barnefond (UNICEF), som bistår 158 land. UNICEF arbeider primært med vaksinering, primærhelsetjeneste, ernæring, grunnutdannelse, likeverd og beskyttelse. Ved siden av det langsiktige arbeidet for bekjempelse av fattigdom har også FN humanitær hjelp som er i akutt nød, som blant annet naturkatastrofer og sultkatastrofer, samt menneskeskapte kriser som flyktningssituasjoner og mennesker i konfliktområder, hvor mennesker har akutt behov for hjelp. OCHA samordner denne bistanden, både innad i FN og i kommunikasjonen mellom FN og de respektive landenes regjeringer og frivillige organisasjoner. Nordmannen Jan Egeland var leder for OCHA fra 2003 til 2006. === Andre aktiviteter === ==== Avkoloniseringen ==== I tillegg til de ovennevnte aktivitetene holder FN konferanser og er internasjonale observatører. I løpet av tiden FN har eksistert har over 80 kolonier oppnådd uavhengighet. Generalforsamlingen vedtok Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk i 1960, uten motstemmer, selv om de største kolonimaktene avholdt seg fra å stemme. Gjennom FNs spesialkomité for avkolonisering, opprettet i 1962, har FN hatt et stort fokus på avkolonisering. FN har også støttet nye stater som har oppstått ved å erklære seg selvstendig ved eget initiativ. Komiteen har observert for at alle land større enn 20 000 km² er avkolonisert, og deretter fjernet de fra FNs liste over ikke-selvstyrte områder, bortsett fra Vest-Sahara. ==== Konferanser ==== FN har også arrangert en rekke verdenskonferanser, hvor det diskuteres hvordan globale problemer kan løses. På konferansene samles statsledere og ministre fra nesten alle verdens stater, samt representanter fra mange av de frivillige organisasjonene og fra det sivile samfunn. Konferansene avholdes av Generalforsamlingen. Eksempler på slike konferanser er: 1984: Den internasjonale konferansen for flyktninghjelp i Afrika (ICARA 2); 1992: FNs konferanse for miljø og utvikling i Rio de Janeiro i Brasil (Rio-konferansen), hvor det ble behandlet saker som klimaforandringer, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling; konferansen førte til at Kommisjonen for bærekraftig utvikling ble opprettet; 1993: FNs verdenskonferanse om menneskerettigheter i Wien; på denne konferansen ble etableringen av FNs permanente forum for urfolk diskutert, og Wien-erklæringen ble vedtatt; 1994: Befolkningskonferansen som ble avholdt i Kairo, Egypt; målet med denne konferansen var å etablere et program for å gjøre noe med utfordringene mellom befolkningen og bærekraftig utvikling de neste 20 årene; 1995: Den Fjerde verdenskonferanse for kvinner ble avholdt i Beijing, Kina for å påskynde realiseringen av den historiske overenskomsten som var blitt oppnådd på Den tredje verdenskonferansen for kvinner; 1996: Den andre FN-konferansen om bosettingsspørsmål (Istanbul-konferansen), avholdt i Istanbul, Tyrkia, angående utfordringene rundt bosetningsutviklingen og behandlingen av dette i det 21. århundre; 1996: konferanse om ernæring; 1998: en konferanse i Roma hvor Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol ble vedtatt. Den internasjonale straffedomstolen ble deretter etablert i 2002, og startet sin første sak i 2006. 2001: konferanse om rasisme 2002: konferanse om miljø 2002: konferanse om finansiering for utvikling 2005: konferanse om oppfølging av tusenårsmålene ==== Temaperioder ==== FN erklærer og koordinerer temaperioder, perioder hvor de observerer noen saker som angår det internasjonale samfunnet. Ved å benytte FNs symbolisme, og Forente nasjoners systems infrastruktur, har enkelte år eller dager fått spesiell status for enkeltsaker. Eksempler på dette er Verdens tuberkulosedag, Jordens dag og Internasjonalt år for poteten i 2008. ==== FN-dagen 24. oktober ==== FN-dagen har vært feiret 24. oktober hvert eneste år siden 1948. Dagen markeres over hele jorda med møter, diskusjoner og utstillinger om FNs arbeid og mål. == Organisasjon == FN er bygget på fem hovedorganer (formelt seks, Tilsynsrådet ble suspendert i 1994): FNs hovedforsamling (generalforsamling), FNs sikkerhetsråd, FNs økonomiske og sosiale råd, FN-sekretariatet og Den internasjonale domstolen. === Generalforsamlingen === Alle medlemmer har sete i generalforsamlingen, med en stemme hver, uansett størrelse og makt i det internasjonale samfunnet. Generalforsamlingen er oppdelt i åtte faste komiteer og en rekke underkomiteer. De er også oppdelt i uformelle regionale grupper (eksempelvis den latinamerikanske, den østeuropeiske, den arabiske, osv.) De beste tillitsvervene i FN går på omgang mellom disse regionale grupper. Generalforsamlingen er det FN-organet, som har den bredeste kompetanse, men har ikke nødvendigvis øverste myndighet på alle områder. Når Generalforsamlingen stemmer over viktige beslutninger, trengs det ⅔ flertall av de som er til stede, og det er påkrevd å stemme. Eksempler på slike saker kan være forslag med hensyn til fred og sikkerhet; valg av medlemmer til organene; opptak, fjerning og utestengelser av medlemmer; og finansielle saker. Alle andre saker blir avgjort ved normalt flertall. Hvert medlemsland har én stemme. Bortsett fra tilskuddet til budsjettet er ingen resolusjoner bindende for medlemmene. Generalforsamlingen har mulighet til å henstille alt som skjer innen FN, utenom ting som har med fred og sikkerhet å gjøre; dette er Sikkerhetsrådets område. === Sikkerhetsrådet === Sikkerhetsrådet består av 15 medlemmer, hvorav 5 faste (Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA) har vetorett. Rådet har hovedansvaret for sikkerhetsproblemene i verden, men er handlingslammet hvis et av de faste medlemmer nedlegger veto mot et forslag, for eksempel slik Russland og Kina ofte gjør i forhold til kritikk av Syria, og USA i forbindelse med kritikk av Israel. I teorien kan rådet pålegge FNs medlemsland å delta i økonomiske, kommunikasjonsmessige og militære sanksjoner mot en stat som representerer en trussel mot fred. === Det økonomiske og sosiale råd === Det økonomiske og sosiale råd assisterer Generalforsamlingen innen saker som har med internasjonal økonomi, samarbeid og utvikling å gjøre. Det økonomiske og sosiale råd har 54 medlemmer, samtlige valgt av Generalforsamlingen for en periode på tre år. Presidenten er valgt for en ett-års-periode, og valgt blant medlemslandene med minst eller middels makt. Rådet møtes en gang i året, i juli, i en periode på fire uker. Siden 1998 har det også blitt holdt et annet møte hver april hvor finansministrene møter nøkkelkomiteer fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Rådet har som funksjon å samle informasjon og gi medlemsnasjonene råd og anbefalinger. I tillegg har rådet gode muligheter til å fremme politiske sammenhenger og samordne de ulike funksjonene FNs organer har, og det er i disse rollene rådet er mest aktivt. === Sekretariatet === FN-sekretariatet er ledet av Generalsekretæren, og arbeider med studier, informasjon og fasiliteter FN trenger til sine møter. Sekretariatet tar seg også av oppgaver gitt av Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen, Det økonomiske og sosiale råd og de andre FN-organene. De forente nasjoners pakt fastslår at medlemmene av sekretariatet skal velgest ut fra kriteriene effektivitet, kompetanse og rettskaffenhet, samt etter forskjellig geografisk bakgrunn. Pakten fastslår at medlemmene ikke skal oppsøke eller ta imot instruksjon fra noen annen autoritet enn FN. Alle landene som er medlem av FN skal respektere sekretariatets internasjonale profil, og ikke prøve å påvirke de på noen måte. Lederen for sekretariatet er alene ansvarlig for sekretariatets valg. Lederens oppgaver er å hjelpe til med å løse internasjonale konflikter, administrere fredsbevarende operasjoner, organisere internasjonale konferanser, samle informasjon om realiseringen av sikkerhetsrådets vedtak og konsultere med regjeringene av medlemslandene om de forskjellige initiativene. Generalsekretæren kan gjøre Sikkerhetsrådet oppmerksom på alt som, etter vedkommendes mening, kan true internasjonal fred og sikkerhet. === Den internasjonale domstolen === Den internasjonale domstolen ligger i Haag, Nederland, og er FNs største juridiske organ. Det ble opprettet i 1945 i De forente nasjoners pakt, og ble tatt i bruk i 1946 som etterfølger av Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie. Den internasjonale domstolens vedtekter er, på samme måte som forgjengerens, hovedkonstitusjonsdokumentet som utgjør og regulerer domstolen.Den internasjonale domstolens bygning er Fredspalasset i Haag, delt med Haagakademiet for internasjonal rett, et privat senter hvor man studerer internasjonale rett. Flere av domstolens nåværende dommere er enten alumni eller tidligere flinke medlemmer av akademiet. Domstolens mål er å dømme i konflikter mellom ulike stater. Domstolen har dømt i saker angående blant annet krigskriminalitet, illegal statsinnblanding og etnisk rensing, og er fremdeles aktiv.En lignende domstol, Den internasjonale straffedomstolen, ble opprettet i 2002 etter initiativ fra generalforsamlingen for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser. Domstolen har i likhet med Den internasjonale domstolen sete i Haag, selv om rettssakene kan holdes hvor som helst. Den internasjonale straffedomstolen er avhengig av FN innen blant annet personell og finansiering, men noen av møtene holdt av Den internasjonale straffedomstolens styre blir holdt i FN. Det er en «forholdenighet» mellom Den internasjonale straffedomstolen og den delen av FN som styrer hvordan de to institusjonene betrakter hverandre rettslig. == Generalsekretæren == Generalsekretæren er lederen av sekretariatet, en av organene i FN, og er også de facto talsmann og leder for FN. Denne er ikke bare leder av administrasjonen, men har også mulighet til å spille en politisk rolle for eksempel ved å henlede sikkerhetsrådets oppmerksomhet på forhold som etter hans mening kan true opprettholdelsen av mellomfolkelig fred og sikkerhet. Generalsekretæren blir valgt av Generalforsamling etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet. António Guterres, Portugals tidligere statsminister er FNs generalsekretær fra januar 2017. === Liste over generalsekretærer === == Organisasjoner under FN == Det er flere organisasjoner underlagt FN, mer eller mindre selvstendige. Disse jobber med sine spesialområder, spesielt i utviklingsland. === Særorganisasjoner === FN har totalt 17 særorganisasjoner. Disse er: Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD) Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD) Det internasjonale pengefondet (IMF) Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen (WIPO) FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) Verdenspostforeningen (UPU) Verdens helseorganisasjon (WHO) Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) Verdens turismeorganisasjon (UNWTO)I tillegg finnes det en rekke andre internasjonale organisasjoner som samarbeider med FN, men som ikke har status som særorganisasjoner, blant annet: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) Verdens handelsorganisasjon (WTO). === Underorganisasjoner === == FN-organisasjoner i Norge == FN har ikke et eget kontor i Norge, men noen FN-organisasjoner har tilstedeværelse her i landet. UNDP og UNICEF har kontorer i Oslo og GRID Arendal er en gren av UNEP. Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål er den norske grenen (nasjonalkomité) av FNs kvinneorganisasjon UN Women. == FN-sambandet == I over 100 land finnes det såkalte FN-forbund, uavhengige ikke-statlige organisasjoner, som er organisert under paraplyen World Federation of United Nations Associations (WFUNA).Den norske grenen av denne verdensorganisasjonen heter FN-sambandet, som er et uavhengig informasjonssenter, med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig. == Viktige saker == FN har mange ganger kritisert Israel for okkupasjon av deler av Palestina og for undertrykking av palestinere. FN har med overveldende flertall fordømt Russlands invasjon av Ukraina 2022. == Se også == FN-sambandet FN-dagen UNRIC == Referanser == == Eksterne lenker == (ar) Offisielt nettsted (en) Mate-URL (fr) Mate-URL (en) United Nations – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) United Nations – Nations Unies – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Den norske FN-delegasjonen i New York FN-sambandet

En FN-resolusjon er en formell tekst vedtatt av et FN-organ. Selv om ethvert FN-organ kan utgi resolusjoner, blir de fleste i praksis utgitt av FNs sikkerhetsråd eller generalforsamling.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thysania_pomponia

2023-02-04

Thysania pomponia

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Karl Jordan', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1924', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Thysania pomponia er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne kjempestore arten forekommer bare i Brasil og Guyana.

Thysania pomponia er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne kjempestore arten forekommer bare i Brasil og Guyana. == Eksterne lenker == (en) Thysania pomponia i Encyclopedia of Life (en) Thysania pomponia i Global Biodiversity Information Facility

Thysania pomponia er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne kjempestore arten forekommer bare i Brasil og Guyana.

https://no.wikipedia.org/wiki/Condica_capensis

2023-02-04

Condica capensis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Achille Guenée', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1852', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Condica capensis er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er den eneste representanten for underfamilien Condicinae i Nord-Europa. Den lever over hele Afrika og Sørøst-Asia. I Europa har den bare faste bestander i det sørlige Spania, men den kan vandre nordover.

Condica capensis er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er den eneste representanten for underfamilien Condicinae i Nord-Europa. Den lever over hele Afrika og Sørøst-Asia. I Europa har den bare faste bestander i det sørlige Spania, men den kan vandre nordover. == Eksterne lenker == (en) Condica capensis i Global Biodiversity Information Facility (sv) Condica capensis hos Dyntaxa (en) Condica capensis hos Fauna Europaea (en) Condica capensis hos NCBI Condica capensis – detaljert informasjon på Wikispecies Condica capensis

Condica capensis er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er den eneste representanten for underfamilien Condicinae i Nord-Europa.

https://no.wikipedia.org/wiki/Burothettefly

2023-02-04

Burothettefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761']

Burothettefly (Cucullia absinthii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet i Norge.

Burothettefly (Cucullia absinthii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 41–45 mm), lysgrått nattfly. Kroppen er spoleformet. En tufs av lange hår på forkroppen strekker seg fram som en hette over hodet. Forvingen er nokså smal, lysgrå med to mørke siksak-tverrbånd. Bakvingen er silkehvit ved roten, grå ytterst, med mørke årer. Larven er naken bortsett fra noen korte børster, og grønnaktig med rødbrune flekker. Den er markert innsnevret mellom kroppsleddene slik at den ser nærmest perlekjede-formet ut. == Levevis == Larvene lever på burot (Artemisia vulgaris) og malurt (Artemisia absinhtium), og arten finnes der disse vokser, gjerne på brakkmark, langs veier og åkerkanter. Det er ikke lett å finne de voksne sommerfuglene, derimot er larvene mye lettere å påvise. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Arten overvintrer som puppe i en kokong i bakken. == Utbredelse == Arten forekommer i Europa, i Sentral-Asia og østover til det vestlige Kina og Irkutsk-området i Sibir. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Aust-Agder, med enkeltdyr i Farsund og Utsira. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Burothettefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Nordk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Cucullia absinthii på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) burothettefly i Encyclopedia of Life (en) burothettefly i Global Biodiversity Information Facility (no) burothettefly hos Artsdatabanken (sv) burothettefly hos Dyntaxa (en) burothettefly hos Fauna Europaea (en) burothettefly hos NCBI (en) Kategori:Cucullia absinthii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

thumb|Larven er svært godt kamuflert på vertsplanten burot

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyst_hettefly

2023-02-04

Lyst hettefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Lyst hettefly (Cucullia umbratica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er den vanligste norske arten i slekten Cucullia og er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.

Lyst hettefly (Cucullia umbratica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er den vanligste norske arten i slekten Cucullia og er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. == Utseende == Et ganske stort (vingespenn 50 – 58 mm), lysgrått nattfly med spoleformet kropp. Kroppen og forvingen er lyst grå, vingen med utydelige, smale, mørke og lyse streker, ofte nesten ensfarget. Vingens midtparti er vanligvis litt gulaktig. Bakvingen er gråhvit med mørke årer hos hannen, gråbrun hos hunnen. Larven er naken og brungrønn på farge. == Levevis == Larvene lever på ulike planter i kurvplantefamilien, blant andre sveve (Hieracium spp.), dylle (Sonchus spp.), følblom (Leontodon spp.), haukeskjegg (Crepis spp.) og skogsalat (Mycelis muralis). De voksne nattflyene flyr om natten i juni – august. Arten overvintrer som puppe. == Utbredelse == Arten finnes i Europa, bortsett fra lengst i nord, og i Sentral-Asia øst til Mongolia. I Norge er den stedvis nokså vanlig nord til Møre og Romsdal. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Vanlig hettefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Cucullia umbratica på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) vanlig hettefly i Encyclopedia of Life (en) vanlig hettefly i Global Biodiversity Information Facility (no) vanlig hettefly hos Artsdatabanken (sv) vanlig hettefly hos Dyntaxa (en) vanlig hettefly hos Fauna Europaea (en) vanlig hettefly hos ITIS (en) vanlig hettefly hos NCBI (en) Kategori:Cucullia umbratica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Cucullia umbratica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Lyst hettefly (Cucullia umbratica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er den vanligste norske arten i slekten Cucullia og er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skogsalathettefly

2023-02-04

Skogsalathettefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Skogsalathettefly (Cucullia lactucae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet i Norge.

Skogsalathettefly (Cucullia lactucae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet i Norge. == Utseende == Et ganske stort (vingespenn 44 – 48 mm), grått nattfly. Kroppen er spoleformet. Forvingen er temmelig monotont, blålig grå, med bare svakt antydete, mørkere streker. Bakvingen er brungrå, lysere ved roten. Larven er karakteristisk farget, gul med store, firkantede, svarte flekker. Den er naken bortsett fra noen korte børster. == Levevis == Larvene lever på skogsalat (Mycelis muralis), av og til også på andre planter i kurvplantefamilien. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Arten overvintrer som puppe. == Utbredelse == Arten finnes i Europa og videre østover til Mongolia. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Vest-Agder. == Kilder == Norges sommerfugler – Skogsalathettefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) skogsalathettefly i Encyclopedia of Life (en) skogsalathettefly i Global Biodiversity Information Facility (no) skogsalathettefly hos Artsdatabanken (sv) skogsalathettefly hos Dyntaxa (en) skogsalathettefly hos Fauna Europaea (en) skogsalathettefly hos NCBI (en) Kategori:Cucullia lactucae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Cucullia lactucae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Skogsalathettefly (Cucullia lactucae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paratyfus

2023-02-04

Paratyfus

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Matbårne sykdommer', 'Kategori:Sykdommer', 'Kategori:Vannbårne sykdommer']

Paratyfus (eller paratyfoidfeber) er en sykdom som er forårsaket av bakterien Salmonella paratyphi. Den er hovedsakelig en tarminfeksjon, og smitten overføres gjennom forurenset vann og mat. Kontaktsmitte forekommer også, spesielt i områder med lav hygieniske standard. Sykdommen er beslektet med tyfoidfeber, men har et mildere forløp. Sykdommen har en inkubasjonstid fra noen dager til flere uker. Den begynner som en akutt betennelse i mage- og tarmsystemet, med diarè og feber. Hvis bakterier kommer over i blodet kan de forårsake blodforgiftning. I sjeldne tilfeller kan bakteriene også angripe hjernehinner, lunger, nyrer og benmarg. Paratyfus behandles med antibiotika. Det finnes tre forskjellige typer av paratyfus-bakterien; A, B og C. B-typen, som forekommer i Skandinavia, er den minst farlige. De to andre typene finnes hovedsakelig i varmere strøk, som Sør-Europa og tropiske og subtropiske land.

Paratyfus (eller paratyfoidfeber) er en sykdom som er forårsaket av bakterien Salmonella paratyphi. Den er hovedsakelig en tarminfeksjon, og smitten overføres gjennom forurenset vann og mat. Kontaktsmitte forekommer også, spesielt i områder med lav hygieniske standard. Sykdommen er beslektet med tyfoidfeber, men har et mildere forløp. Sykdommen har en inkubasjonstid fra noen dager til flere uker. Den begynner som en akutt betennelse i mage- og tarmsystemet, med diarè og feber. Hvis bakterier kommer over i blodet kan de forårsake blodforgiftning. I sjeldne tilfeller kan bakteriene også angripe hjernehinner, lunger, nyrer og benmarg. Paratyfus behandles med antibiotika. Det finnes tre forskjellige typer av paratyfus-bakterien; A, B og C. B-typen, som forekommer i Skandinavia, er den minst farlige. De to andre typene finnes hovedsakelig i varmere strøk, som Sør-Europa og tropiske og subtropiske land.

Paratyfus (eller paratyfoidfeber) er en sykdom som er forårsaket av bakterien Salmonella paratyphi. Den er hovedsakelig en tarminfeksjon, og smitten overføres gjennom forurenset vann og mat.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svevehettefly

2023-02-04

Svevehettefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Svevehettefly (Cucullia lucifuga) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.

Svevehettefly (Cucullia lucifuga) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. == Utseende == Et ganske stort (vingespenn 44–48 mm), grått nattfly. Kroppen er spoleformet. Forvingen er lysgrå med en del smale, mørke og lyse lengdestreker, særlig markert er en svart strek som går mot ytterkanten nær bakhjørnet. Bakvingen er grå. Larven er svartbrun med tre brede, hvitgule, gule eller oransje lengdestriper. == Levevis == Arten finnes i lysninger i skogen, i den sørlige delen av utbredelsesområdet mest i høyereliggende områder. Larvene lever på sveve (Hieracium spp.) og dylle (Sonchus spp.). De voksne sommerfuglene flyr i mai–juli, mest tidlig på sommeren. Arten overvintrer som puppe. == Utbredelse == Arten forekommer i Mellom- og Nord-Europa og videre østover til Japan. I Sør-Europa forekommer den noen få steder i fjellet. I Norge er den ikke vanlig, men den forekommer her og der på Sørlandet, Østlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet. == Kilder == Norges sommerfugler – Svevehettefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) svevehettefly i Encyclopedia of Life (en) svevehettefly i Global Biodiversity Information Facility (no) svevehettefly hos Artsdatabanken (sv) svevehettefly hos Dyntaxa (en) svevehettefly hos Fauna Europaea (en) svevehettefly hos NCBI (en) Kategori:Cucullia lucifuga – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Svevehettefly (Cucullia lucifuga) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5rhettefly

2023-02-04

Vårhettefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Vårhettefly (Cucullia chamomillae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet ved Oslofjorden og i Agderfylkene i Norge.

Vårhettefly (Cucullia chamomillae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet ved Oslofjorden og i Agderfylkene i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 43 – 50 mm), kraftig, lysgrått nattfly. Kroppen er mer tettbygd og mindre spoleformet enn hos de andre norske hetteflyene. Kroppen og forvingene er lysgrå, vingene med markerte, smale, mørke lengdestreker. Bakvingen er lysgrå med mørke årer. Larven er naken, grønn med lyse tegninger, langs ryggen med V-formede, mørkgrønne tegninger. == Levevis == Arten finnes på åpne områder, som åkre, veikanter og skrotemark (ruderat-lokaliteter). Larvene lever på planter i kurvplantefamilien, den viktigste vertsplanten i Norge er kanskje balderbrå (Matricaria spp.) men den kan også gå på kamilleblom (Chamomilla recutita), prestekrage (Leucanthemum vulgare) og hvit gåseblom (Anthemis arvensis). Larven utvikler seg i juni – august, arten overvintrer som puppe og de voksne nattflyene flyr fra slutten av april til begynnelsen av juni, tidligere enn de andre hetteflyene som forekommer i Norge. == Utbredelse == Vårhetteflyet finnes i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord, østover til Ural og Kaukasus. I Norge er den bare funnet noen få ganger, første gang i 1980, langs kysten vestover til Vest-Agder. == Kilder == Norges sommerfugler – Vårhettefly Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Svenska Fjärilar med bildegalleri Cucullia chamomillae på UK moths == Eksterne lenker == (en) vårhettefly i Encyclopedia of Life (en) vårhettefly i Global Biodiversity Information Facility (no) vårhettefly hos Artsdatabanken (sv) vårhettefly hos Dyntaxa (en) vårhettefly hos Fauna Europaea (en) vårhettefly hos NCBI (en) Kategori:Cucullia chamomillae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Cucullia chamomillae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Vårhettefly (Cucullia chamomillae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet ved Oslofjorden og i Agderfylkene i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hydroksyl

2023-02-04

Hydroksyl

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hydrogenforbindelser', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oksygenforbindelser', 'Kategori:Stubber 2022-08']

Hydroksyl kan bety enten et hydroksylradikal – OH· – eller en hydroksylgruppe. Sistnevnte forekommer først og fremst i organisk kjemi, hvor den er typisk for alkoholer, men finnes også i andre forbindelser som karboksylsyrer og karbohydrater. Også i en del uorganiske stoffer, som oksosyrene svovelsyre, fosforsyre og salpetersyre finner vi hydroksylgrupper. Hydroksylgruppas egenskaper er svært avhengig av hvilke atomer og atomgrupper som sitter i nabostilling. I alkoholer er den praktisk talt nøytral, i karboksylsyrer svakt sur, mens den i de tre nevnte uorganiske syrene er sterkt sur. Tidligere ble ionet OH- kalt hydroksylion, men navnet bør unngås i denne sammenheng for å unngå sammenblanding med hydroksylgruppa som behandles her. Riktig navn på dette ionet er hydroksid, som også brukes som en fellesbetegnelse på ioneforbindelser som inneholder dette ionet. Disse er uten unntak basiske. Sammenstillingen OH i en kjemisk formel gir altså ikke uten videre, som mange synes å tro, noen informasjon om stoffets egenskaper: NaOH (ioneforbindelsen natriumhydroksid) er en sterk base, CH3OH (alkoholen metanol) er nøytral, mens CH3COOH (eddiksyre) er sur. Hydroksyler forekommer også i luften. Når ultrafiolett lys fra solen treffer fuktighet i luften kan vannmolekylene i luften splittes. H₂0 blir til H+ og OH-. Disse komponentene kalles hydroksyler eller frie radikaler. Hydroksylene er reaktive og reagerer med andre molekyler og partikler i luften. Hydroksylene binder seg til andre molekyler og "river dem fra hverandre". Hydroksyler vil kunne nøytralisere kjemiske forbindelser (VOC), bakterier, virus, mugg og komponenter som forårsaker lukt. Hydroksyler brukes også i luftrensere. På grunn av den rensende egenskapen hydroksyler har på virus, bakterier og mugg brukes hydroksyler ofte i luftrensere. Hydroksylene produseres ved at det er en lampe med UV-lys inne i luftrenseren. Vannmolekylene i luften splttes og blåses ut sammen med den rene luften. Hydroksylene vil deretter sveve rundt i luften og rense luften for skadelige partikler på samme måte som hydroksylene gjør det i atmosfæren.

Hydroksyl kan bety enten et hydroksylradikal – OH· – eller en hydroksylgruppe. Sistnevnte forekommer først og fremst i organisk kjemi, hvor den er typisk for alkoholer, men finnes også i andre forbindelser som karboksylsyrer og karbohydrater. Også i en del uorganiske stoffer, som oksosyrene svovelsyre, fosforsyre og salpetersyre finner vi hydroksylgrupper. Hydroksylgruppas egenskaper er svært avhengig av hvilke atomer og atomgrupper som sitter i nabostilling. I alkoholer er den praktisk talt nøytral, i karboksylsyrer svakt sur, mens den i de tre nevnte uorganiske syrene er sterkt sur. Tidligere ble ionet OH- kalt hydroksylion, men navnet bør unngås i denne sammenheng for å unngå sammenblanding med hydroksylgruppa som behandles her. Riktig navn på dette ionet er hydroksid, som også brukes som en fellesbetegnelse på ioneforbindelser som inneholder dette ionet. Disse er uten unntak basiske. Sammenstillingen OH i en kjemisk formel gir altså ikke uten videre, som mange synes å tro, noen informasjon om stoffets egenskaper: NaOH (ioneforbindelsen natriumhydroksid) er en sterk base, CH3OH (alkoholen metanol) er nøytral, mens CH3COOH (eddiksyre) er sur. Hydroksyler forekommer også i luften. Når ultrafiolett lys fra solen treffer fuktighet i luften kan vannmolekylene i luften splittes. H₂0 blir til H+ og OH-. Disse komponentene kalles hydroksyler eller frie radikaler. Hydroksylene er reaktive og reagerer med andre molekyler og partikler i luften. Hydroksylene binder seg til andre molekyler og "river dem fra hverandre". Hydroksyler vil kunne nøytralisere kjemiske forbindelser (VOC), bakterier, virus, mugg og komponenter som forårsaker lukt. Hydroksyler brukes også i luftrensere. På grunn av den rensende egenskapen hydroksyler har på virus, bakterier og mugg brukes hydroksyler ofte i luftrensere. Hydroksylene produseres ved at det er en lampe med UV-lys inne i luftrenseren. Vannmolekylene i luften splttes og blåses ut sammen med den rene luften. Hydroksylene vil deretter sveve rundt i luften og rense luften for skadelige partikler på samme måte som hydroksylene gjør det i atmosfæren. == Kilder == «Hydroksyler hos Odorox». Besøkt 15. mars 2020. «Hydroksyler hos Winix». Besøkt 15. mars 2020. «Hydroksyler hos Bedre Inneklima». Arkivert fra originalen 13. desember 2019. Besøkt 15. mars 2020.

Hydroksyl kan bety enten et hydroksylradikal – OH· – eller en hydroksylgruppe. Sistnevnte forekommer først og fremst i organisk kjemi, hvor den er typisk for alkoholer, men finnes også i andre forbindelser som karboksylsyrer og karbohydrater.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gullrishettefly

2023-02-04

Gullrishettefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Gullrishettefly (Cucullia gnaphalii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vestover til Aust-Agder i Norge.

Gullrishettefly (Cucullia gnaphalii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vestover til Aust-Agder i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 36 – 39 mm), grått nattfly. Den er mindre enn de andre norske hetteflyene, og har forholdsvis markerte vingetegninger. Forkroppen har en klokkeformet, hvitkantet, svartbrun tegning i midten. Forvingen er grå, lysere ved roten og langs ytterkanten. Den har to markerte ringer (ring- og nyremerket) litt foran midten, en tydelig, svart lengdestrek ved bakhjørnet og en oppbrutt, svart tverrlinje langs ytterkanten. Bakvingen er grå, lysere ved roten, med mørke årer. == Levevis == Larven lever på gullris (Solidago virgaurea) som vokser på lysninger i skogen og i glissen skog. Den utvikler seg i juli – august og er bare aktiv om natten så den er vanskelig å finne. Arten overvintrer som puppe, og de voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av mai til slutten av juli. De kommer sjelden til lys, og er av denne grunn vanskelige å registrere. Det er grunn til å tro at denne arten kan være mye oversett. == Utbredelse == Gullrishetteflyet forekommer i Mellom-Europa og den sørlige delen av Nord-Europa, mot øst til Armenia og Ural. I Norge er den funnet på den sørlige delen av Østlandet og i Aust-Agder. Den er regnet som sjelden i Norge, men kan på grunn av sin kryptiske atferd være mye oversett. == Kilder == Norges sommerfugler – Gullrishettefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Cucullia gnaphalii på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) gullrishettefly i Encyclopedia of Life (en) gullrishettefly i Global Biodiversity Information Facility (no) gullrishettefly hos Artsdatabanken (sv) gullrishettefly hos Dyntaxa (en) gullrishettefly hos Fauna Europaea (en) gullrishettefly hos NCBI (en) Kategori:Cucullia gnaphalii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Gullrishettefly (Cucullia gnaphalii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vestover til Aust-Agder i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Strandstjernehettefly

2023-02-04

Strandstjernehettefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Strandstjernehettefly (Cucullia asteris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet én gang i Norge, i Oslo (Christiania) i 1875.

Strandstjernehettefly (Cucullia asteris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet én gang i Norge, i Oslo (Christiania) i 1875. == Utseende == Et ganske stort (vingespenn 46–50 mm), grålig nattfly med spoleformet kropp. Kroppen er grå, forkroppen (thorax) har en brunsvart tverrstripe og en firkantet, brunsvart flekk midt på ryggen, bakkroppen (abdomen) en svart ryggstripe. Forvingen er gråbrun langs forkanten, med gulaktige nyre- og ringmerker, i midten ganske blek. Bakkanten er smalt brunsvart, og det finnes en svart lengdestrek ved bakhjørnet og en bueformet, hvit linje som omslutter denne. Bakvingen er grå, lysere ved roten, med mørke årer. Larven er grønn, med svartkantede, gule lengdestriper. == Levevis == Arten lever på strandenger der larvene spiser gullris (Solidago virgaurea) og strandstjerne (Aster tripolium). De utvikler seg i august – september, kryper så ned i bakken der de overvintrer som pupper i en kokong. Arten flyr om natten, det eneste kjente, norske eksemplaret ble funnet i juli. == Utbredelse == Arten finnes i Mellom-Europa og det sørligste Nord-Europa, og videre østover til Japan. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Strandstjernehettefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Cucullia asteris på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) strandstjernehettefly i Encyclopedia of Life (en) strandstjernehettefly i Global Biodiversity Information Facility (no) strandstjernehettefly hos Artsdatabanken (sv) strandstjernehettefly hos Dyntaxa (en) strandstjernehettefly hos Fauna Europaea (en) strandstjernehettefly hos NCBI (en) Kategori:Cucullia asteris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Artsdatabanken (2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Arlene_Wilkes

2023-02-04

Arlene Wilkes

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Trinidadere', 'Kategori:Vinnere av Heddaprisen']

Arlene Wilkes (født 3. august 1964) er en norsk danser fra San Fernando på Trinidad, kjent og prisbelønt som danser ved norske scener. Wilkes begynte å danse i en alder av åtte med Les Enfants under ledelsen av Ms. Joyce Kirton. Hun begynte å danse profesjonelt på Trinidad i 1981 med Trinidad Dance Productions under ledelsen av Jennifer Day Charles (grunnleggeren av Carte Blanche) og ble med Day til Norge i 1982. Hun studerte et år ved Statens Balletthøgskole. Hun var med å etablere dansekompaniet Carte Blanche i Oslo sammen med Jennifer Day, Toni Ferraz, m.fl. i 1984 og hun foreslo også navnet (frie hender). Wilkes var solist danser i kompaniet t.o.m.1989. Hun begynte med musikaler i 1986 med ‘Cats’ på Det Norske Teatret og har vært med i en lang rekke musikaler, teateroppsetninger og TV produksjoner. I perioden 1987-1988 var hun vokalist i den norske popgruppen Coco som blant annet ga ut singelen Life Must Go On, som gikk til 2.-plass på VG-lista sommeren 1988. Hun ble norsk statsborger i 1990. Wilkes var med Oslo Danse Ensemble (etablert av Merete Lingjærde og Toni Ferraz) fra starten i 1993 og var solist danser i kompaniet t.o.m 2000. Ellers har hun spilt i Offshore i 1998 og i Nini, en norsk krim-serie som gikk på NRK1 i 1998 og 2001. Et par opptredener i Melodi Grand Prix ble det også i 2004 og 2006. Wilkes har undervist i jazzdans på mange danseinstitusjoner i Norge siden 1984 og har gjort koreografi på flere teater- og skoleoppsetninger, bl.a. Annie på Bærum Barneteater, Tolvskillingsoperaen på Det Norske Teatret, elevforestillinger på Bårdar Danseinsitutt og flere Showcase på Musikkteaterhøyskolen. Hun ble førsteamanuensis i dans på Musikkteaterhøyskolen i Oslo i 2016.

Arlene Wilkes (født 3. august 1964) er en norsk danser fra San Fernando på Trinidad, kjent og prisbelønt som danser ved norske scener. Wilkes begynte å danse i en alder av åtte med Les Enfants under ledelsen av Ms. Joyce Kirton. Hun begynte å danse profesjonelt på Trinidad i 1981 med Trinidad Dance Productions under ledelsen av Jennifer Day Charles (grunnleggeren av Carte Blanche) og ble med Day til Norge i 1982. Hun studerte et år ved Statens Balletthøgskole. Hun var med å etablere dansekompaniet Carte Blanche i Oslo sammen med Jennifer Day, Toni Ferraz, m.fl. i 1984 og hun foreslo også navnet (frie hender). Wilkes var solist danser i kompaniet t.o.m.1989. Hun begynte med musikaler i 1986 med ‘Cats’ på Det Norske Teatret og har vært med i en lang rekke musikaler, teateroppsetninger og TV produksjoner. I perioden 1987-1988 var hun vokalist i den norske popgruppen Coco som blant annet ga ut singelen Life Must Go On, som gikk til 2.-plass på VG-lista sommeren 1988. Hun ble norsk statsborger i 1990. Wilkes var med Oslo Danse Ensemble (etablert av Merete Lingjærde og Toni Ferraz) fra starten i 1993 og var solist danser i kompaniet t.o.m 2000. Ellers har hun spilt i Offshore i 1998 og i Nini, en norsk krim-serie som gikk på NRK1 i 1998 og 2001. Et par opptredener i Melodi Grand Prix ble det også i 2004 og 2006. Wilkes har undervist i jazzdans på mange danseinstitusjoner i Norge siden 1984 og har gjort koreografi på flere teater- og skoleoppsetninger, bl.a. Annie på Bærum Barneteater, Tolvskillingsoperaen på Det Norske Teatret, elevforestillinger på Bårdar Danseinsitutt og flere Showcase på Musikkteaterhøyskolen. Hun ble førsteamanuensis i dans på Musikkteaterhøyskolen i Oslo i 2016. == Opptredener == TVHilde på TV (Norges bidrag til The Montreux Festival i 1986 – bronze rosen) Snørreliv og Stive Snipper (en cabaret for TV) Metropolis (portrett på koreograf Kjersti Alverberg) Holmenkollen Konsertene ( 4 produksjoner) TV Ballets : "Spirits", "Dance Macabre" and "Prayer" av Kjersti Alveberg MusikalerCats – Det norske teatret -1986 The Twelve Penny Opera – Det norske teatret -1989 West Side Story (Rosalia/Anita) – Chateau Neuf -1990 Anything Goes – Oslo Nye Teater – 1990 Pal Joey – Oslo Nye Teater -1991 Hair (Jeannie) – Bryggeteater -1992 Crazy for You (Tess) – Oslo Nye Teater -1995 Jungelboken (3 produksjoner) – Bryggeteater og Det norske teatret The Red Noses – National Theatret -1996 A Chorus Line (Cassie) – Chateau Neuf – 1996 West Side Story (Anita) – Trøndelag Teater -1997 Robin Hood – turné – 1998 Grease – turné – 1999 Bør Børson – Det norske teatret -2000 Jesus Christ Superstar (Mary Magdalene) – Grimstad -2002 Chicago (Velma) – Oslo Nye Teater -2002 Fame – Chat Noir / turné – 2002 My Fair Lady – Oslo Nye Teater – 2003 La Cage aux Folles – Oslo Nye Teater – 2004 Gamle Menn og Engler (i Stavern) – 2005 West Side Story (Anita) – 2006 Jeg Vet En Vind – Galeiscenen i Stavern – 2006 Wildenvey – dager derpå Galeiscenen i Stavern – 2007 Mamma Mia! (Tanja) – Folketeateret – 2009 Den Hemmelege Hagen - Det Norske Teatret - 2010 Jungelboken (Raksha) - Chateau Neuf - 2017 TeaterDrama Festival på Det Norske Teateret – 1991 An Inspector Calls – 1995 Mephisto – 1998 === Diskografi === Album Coco – A Taste of Coco (1988), OC RecordsSingler Coco – (Take Me To) Jamaica (1987) med Arlene Wilkes, OC Records Coco – Happy New Year (1987) med Arlene Wilkes – kun singel, OC Records Coco – Life Must Go On (1988) med Arlene Wilkes, OC Records Arlene Wilkes – This Is Where I Got it From (2004) == Premier == Dansekritikerprisen 1995 for sin innsats innen jazzdans Oslo Bys Kulturstipend – 2002 Heddaprisen 2002 for rollen som Velma i Chicago == Eksterne lenker == (en) Arlene Wilkes på Internet Movie Database (no) Arlene Wilkes hos Nationaltheatret (no) Arlene Wilkes hos Sceneweb

Arlene Wilkes (født 3. august 1964) er en norsk danser fra San Fernando på Trinidad, kjent og prisbelønt som danser ved norske scener.

https://no.wikipedia.org/wiki/Defoliant

2023-02-04

Defoliant

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Plantevernmidler']

En defoliant er ethvert kjemikalium som sprøytes eller forstøves på planter for å få bladene til å falle av. Et klassisk eksempel på en svært giftig defoliant som ble benyttet til taktiske formål er Agent Orange, som ble omfattende brukt av USAs militære styrker under Vietnamkrigen fra 1961 til 1970. Defolianter skiller seg fra herbicider ved at de førstnevnte hovedsakelig brukes for å fjerne blader fra plantene, mens de sistnevnte brukes for å ødelegge eller hindre at plantene vokser.

En defoliant er ethvert kjemikalium som sprøytes eller forstøves på planter for å få bladene til å falle av. Et klassisk eksempel på en svært giftig defoliant som ble benyttet til taktiske formål er Agent Orange, som ble omfattende brukt av USAs militære styrker under Vietnamkrigen fra 1961 til 1970. Defolianter skiller seg fra herbicider ved at de førstnevnte hovedsakelig brukes for å fjerne blader fra plantene, mens de sistnevnte brukes for å ødelegge eller hindre at plantene vokser.

En defoliant er ethvert kjemikalium som sprøytes eller forstøves på planter for å få bladene til å falle av. Et klassisk eksempel på en svært giftig defoliant som ble benyttet til taktiske formål er Agent Orange, som ble omfattende brukt av USAs militære styrker under Vietnamkrigen fra 1961 til 1970.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Borgersen_Hoen

2023-02-04

Christopher Borgersen Hoen

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1845', 'Kategori:Eidsvollsmenn', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1767', 'Kategori:Haugianere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske kristne predikanter', 'Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Christopher Borgersen Volstad Hoen (født 26. august 1767 på Vollestad gård i Eiker, død 17. mai 1845 samme sted) var en bonde, haugianer, eidsvollsmann og bygdehøvding fra Øvre Eiker i Buskerud. Hoen var mye involvert i utviklingen av Eiker som jordbruks- og industrikommune. Han var sønn av Borger Christophersen Loe (1739-1790) og Anne Simensdatter Hobbelstad (1744-1828).Julen 1797 holdt han et oppbyggelsesmøte for de lokale bøndene sammen med Hans Nielsen Hauge. Møtet endte med at sogneprest Frederik Schmidt fikk lensmannen til å prøve å arrestere ham. Til slutt klarte noen av bøndene å få til en avledningsmanøver mens Hoen hjalp Hauge med å flykte ut av amtet. I 1791 overtok han etter faren gården Nedre Hoen i Øvre Eiker, en storgård med mange husmannsplasser. I 1814 ble Hoen valgt som representant for Buskerud amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. De to andre representantene fra amtet var sogneprest Frederik Schmidt og fogd Johan Collett. I 1822 kjøper han seg inn som deleier av herregården Fossesholm. Senere flyttet han tilbake til farsgården Vollstad. Hoen fikk syv barn. Én av disse, Borger Christophersen Hoen, ble valgt inn på Stortinget i 1842. B.C. Hoen fikk igjen en sønn som også ble stortingsmann. 17. mai 1845, på dagen 31 år etter han var med og la grunnsteinen for moderne norsk rett, døde Hoen hjemme på Vollestad gård.

Christopher Borgersen Volstad Hoen (født 26. august 1767 på Vollestad gård i Eiker, død 17. mai 1845 samme sted) var en bonde, haugianer, eidsvollsmann og bygdehøvding fra Øvre Eiker i Buskerud. Hoen var mye involvert i utviklingen av Eiker som jordbruks- og industrikommune. Han var sønn av Borger Christophersen Loe (1739-1790) og Anne Simensdatter Hobbelstad (1744-1828).Julen 1797 holdt han et oppbyggelsesmøte for de lokale bøndene sammen med Hans Nielsen Hauge. Møtet endte med at sogneprest Frederik Schmidt fikk lensmannen til å prøve å arrestere ham. Til slutt klarte noen av bøndene å få til en avledningsmanøver mens Hoen hjalp Hauge med å flykte ut av amtet. I 1791 overtok han etter faren gården Nedre Hoen i Øvre Eiker, en storgård med mange husmannsplasser. I 1814 ble Hoen valgt som representant for Buskerud amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. De to andre representantene fra amtet var sogneprest Frederik Schmidt og fogd Johan Collett. I 1822 kjøper han seg inn som deleier av herregården Fossesholm. Senere flyttet han tilbake til farsgården Vollstad. Hoen fikk syv barn. Én av disse, Borger Christophersen Hoen, ble valgt inn på Stortinget i 1842. B.C. Hoen fikk igjen en sønn som også ble stortingsmann. 17. mai 1845, på dagen 31 år etter han var med og la grunnsteinen for moderne norsk rett, døde Hoen hjemme på Vollestad gård. == Referanser == == Litteratur == Einar Sørensen: Christopher Borgersen Hoen og gården Nedre Hoen i Øvre Eiker, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 208-211. ISBN 978-82-02-44564-5 Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814 Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans allegoriske segl på side 466 == Eksterne lenker == (en) Christopher Borgersen Hoen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Christopher Borgersen Hoen hos Norsk senter for forskningsdata

Christopher Borgersen Volstad Hoen (født 26. august 1767 på Vollestad gård i Eiker, død 17.