Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Warszawa

2023-02-04

Warszawa

['Kategori:21°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Warszawa']

Warszawa ( [varˈʂava] ; historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen. Byen har status som distriktsnivåby, og er et viktig senter for kultur, vitenskap, politikk og industri. Warszawa ligger ved elven Wisła, cirka 350 km sør for Østersjøen like langt nord for Karpatene. Sammen med omkringliggende områder utgjør den Warszawa-agglomerasjonen med 2 900 000 innbyggere. Byen, som også er hovedstaden i det masoviske voivodskap, er hjemstedet for rundt 66 institusjoner for høyere utdannelse (blant annet Uniwersytet Warszawski og Politechnika Warszawska), over 30 teatre (Nasjonalteateret, Nasjonaloperaen og Nasjonalfilharmonien), samt mange industriselskaper innen blant annet stålproduksjon, elektroteknikk og bilindustri. Warszawas gamleby er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kulturarv. Byen er internasjonalt kjent for å ha gitt navnet til Warszawapakten, Warszawakonvensjonen og Warszawatraktaten.

Warszawa ( [varˈʂava] ; historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen. Byen har status som distriktsnivåby, og er et viktig senter for kultur, vitenskap, politikk og industri. Warszawa ligger ved elven Wisła, cirka 350 km sør for Østersjøen like langt nord for Karpatene. Sammen med omkringliggende områder utgjør den Warszawa-agglomerasjonen med 2 900 000 innbyggere. Byen, som også er hovedstaden i det masoviske voivodskap, er hjemstedet for rundt 66 institusjoner for høyere utdannelse (blant annet Uniwersytet Warszawski og Politechnika Warszawska), over 30 teatre (Nasjonalteateret, Nasjonaloperaen og Nasjonalfilharmonien), samt mange industriselskaper innen blant annet stålproduksjon, elektroteknikk og bilindustri. Warszawas gamleby er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kulturarv. Byen er internasjonalt kjent for å ha gitt navnet til Warszawapakten, Warszawakonvensjonen og Warszawatraktaten. == Historie == Navnet Warszawa kommer fra eiendomsformen til navnet Warsz (kortformen til navnet Warcisław), altså Warszowa eller Warszewa. Folkeetymologi avleder derimot navnet fra fiskeren Wars og Wisła-sirenen Sawa, kjent fra en populær legende. Warszawa gjør seg gjeldende blant Europas hovedsteder ikke for sin størrelse, alder eller skjønnhet, men snarere for sin uforgjengelighet. Byen sammenlignes ofte med en føniks som gang på gang har gjenoppstått fra askene. Etter å ha lidd enorm skade under krigene med Sverige og Preussen 1655–1656, ble den igjen overfalt i 1794, da den russiske armeen massakrerte bydelen Pragas befolkning. Warszawas mest bemerkelsesverdige overlevelse var allikevel gjenoppstandelsen etter nærmest fullstendig ødeleggelse under andre verdenskrig. Byen fikk byrettigheter (Magdeburg-rettigheter) i 1334. Den ble sete for hertugen av Masovia, og i 1596 ble den hovedstad for det svenske Vasa-dynastiet som hersket over Polen-Litauen. Byen har gjennom historien vært okkupert av mange naboland, deriblant Sverige, Tyskland og Russland. Under andre verdenskrig var Warszawa skueplass for Warszawaoppstanden i 1944 som varte i 63 dager, der den polske undergrunnshæren kjempet for å befri hovedstaden fra de tyske okkupantene. Den første uken gikk det hardest ut over forstedene Wola og Ochota på vestsiden av byen, enda de var uten militær betydning og bestod av boligkvarterer med innslag av fabrikker, offentlige bygg og sykehus. Under fremrykningen til SS-brigade «Dirlewanger» og Kaminski mot sentrum, gikk disse løs på sivilbefolkningen i stedet for på hjemmestyrkene som faktisk beskjøt dem. I 5-6 dager ble sivile i et antall av minst 40 000 drept – noen slept ut på gaten og stukket i hjel med bajonetter; en stor flokk ble jagd inn på en kirkegård og meid ned med maskingevær; sykehuspasientene ble drept i sengene sine; gravide kvinner buksprettet og partert; barna hakket i småbiter. Husene ble deretter brent ned.Etter massiv gjengjeldelse fra tyskerne og deres allierte tropper, mistet over 250 000 mennesker livet, hvoretter byen ble systematisk ødelagt. Den sovjetisk Røde armé unnlot med hensikt å unnsette byen, historikeren Norman Davies beskriver det som «i bunn og grunn var den et sent eksempel på et de facto samarbeid mellom nazister og sovjetere». Den gjenlevende polske befolkning ble internert i tyske leirer frem til en ny okkupasjon i Den røde armés regi. Mange av de historiske gatene, bygningene og kirkene er siden blitt gjenoppbygd. == Bygninger == Gamlebyen i Warszawa (polsk Stare Miasto) er det eldste historiske distriktet i den polske hovedstaden, og en av byens viktigste turistattraksjoner. Gamlebyen ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 1980, som et eksempel på en nesten fullstendig gjenoppbygning av et historisk kulturminneområde, etter ødeleggelsene under andre verdenskrig. De viktigste severdighetene i Gamlebyen er Slottsplassen med Kongeslottet, Sigismundsøylen og Kobbertakspalasset, Gamlebytorget med mursteinshus, Bymurene med Portfestningen, St. Johannes døperens katedral, Jesuittkirken og St. Martin kirke. Noen øvrige kirker i Warszawa er St. Florian og St. Mikael katedralbasilika, St. Anna kirke, og St. Aleksander kirke. St. Aleksander Nevskij-katedralen var en katedral som stod kun 15 år før den ble revet ned i 1924-1926. En av de rikeste magnatresidenser i Warszawa var Branicki-palasset i nærheten av Kongeslottet. == Transport == Byen betjenes av to flyplasser: Frédéric Chopin lufthavn Warszawa-Okęcie, i bydelen Okęcie i Warszawa, åpnet i 1934 Warszawa-Modlin lufthavn ble åpnet i juli 2012 == Vennskapsbyer == Astana Berlin Budapest Chicago Düsseldorf Groznyj Haag Hamamatsu Hanoi Harbin Île-de-France Kyiv Moskva Rio de Janeiro Riga Saint-Étienne St. Petersburg Seoul Istanbul Taipei Tel Aviv-Jaffa Toronto Vilnius Wien == Kjente personer fra Warszawa == Mordechai Anielewicz (1919–1943?), leder for oppstanden i Warszawas ghetto Eugeniusz Bodo (1899–1943?), sanger og skuespiller Zbigniew Brzeziński (1928-2017), politisk rådgiver for USAs president Jimmy Carter Fryderyk Chopin (1810–1849), pianist og komponist Maria Skłodowska-Curie (1867–1934), kjemiker, fysiker, to ganger nobelprisvinner Lucyna Ćwierczakiewiczowa (1829–1901), kokk og forfatter (de populære polske kokebøker) Edward Flatau (1868–1932), grunnlegger av den polske neurologi Witold Gombrowicz (1904–1969), forfatter og dramatiker Abraham Joshua Heschel (1907–1972), jødisk teolog og filosof Agnieszka Holland (1948-), filmregissør Adam Jarzębski (1590–1649), forfatter (første Warszawaguide) Jacek Kaczmarski (1957–2004), dikter og forfatter Lech Kaczyński (1949–2010), president og politiker Ryszard Kapuściński (1932–2007), forfatter og journalist Krzysztof Kieślowski (1941–1996), filmregissør Krzysztof Komeda (1931–1969), komponist, pioner innen frijazz Janusz Korczak (1879–1942), forfatter, jurist Ryszard Kukliński (1930–2004), CIA-spion under den kalde krigen Kazimierz Kuratowski (1896–1980), matematiker Janusz Kusociński (1907–1940), atlet, olympisk mester Tamara de Lempicka (1898–1980), maler Witold Lutosławski (1913–1994), komponist Benoît Mandelbrot (1924-), matematiker Icchok Lejb Perec (1851–1915), jiddisk forfatter og dikter Wlasyslaw Pilars de Pilar (1874–1952), dikter, professor i litteratur Bolesław Prus (1847–1912), forfatter Adam Michnik (1946-), redakør for avisen Gazeta Wyborcza Władysław Reymont (1867–1925), forfatter, nobelprisvinner Jerzy Rybicki (1953-), bokser, olympisk mester Wacław Sierpiński (1882–1969), matematiker Isaac Bashevis Singer (1902–1991), forfatter, nobelprisvinner Antoni Słonimski (1895–1976), dikter Stefan Starzyński (1893–1943?), Warszawas president 1934-1939, drept i tysk konsentrasjonsleir i Dachau Stanisław Staszic (1755–1826), geistlig, filosof, forfatter, tolk Władysław Szpilman (1911–2000), komponist Stanisław Ignacy Witkiewicz (Witkacy) (1885–1939), forfatter og maler Janusz Zajdel (1938–1995), science-fiction-forfatter Ludwik Zamenhof (1859–1917), oppfinneren av språket Esperanto == Se også == Warszawa-gettoen == Referanser == == Kilder == Davies, Norman: Europa i krig : 1939-1945 : ingen enkel seier, Gyldendal, 2008, ISBN 978-82-05-38330-2 == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Warsaw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Warszawa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Warszawa hos Wikivoyage

Portfestningen i Warszawa (polsk Barbakan warszawski) er en portfestning reist rundt 1548 mellom Gamlebyen og Nybyen, tegnet av Giovanni Battista fra Venezia. Den er en av få gjenværende deler av det komplekse nettverket av historiske fortifikasjoner som en gang omgav Warszawa.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sigismunds%C3%B8ylen

2023-02-04

Sigismundsøylen

['Kategori:21°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Warszawa', 'Kategori:Sider med kart']

Sigismundsøylen (polsk Kolumna Zygmunta) er et monument på Slottsplassen i Gamlebyen i Warszawa, reist i årene 1643–1644 etter tegninger av Augustino Locci og Constantino Tencalli. Den er et av Warszawas mest kjente landemerker og et av de eldste sekulære monumenter i det nordlige Europa. Søylen er et minnesmerke over kong Sigismund III Vasa, som i 1596 flyttet Polens hovedstad fra Kraków til Warszawa. Monumentet er 22 meter høyt. Kongeskikkelsen, ikledt ridderrustning og krone, med sabel i den ene og kors i den andre hånden, måler 2,75 meter. Søylesokkelen er utsmykket med fire ørner.

Sigismundsøylen (polsk Kolumna Zygmunta) er et monument på Slottsplassen i Gamlebyen i Warszawa, reist i årene 1643–1644 etter tegninger av Augustino Locci og Constantino Tencalli. Den er et av Warszawas mest kjente landemerker og et av de eldste sekulære monumenter i det nordlige Europa. Søylen er et minnesmerke over kong Sigismund III Vasa, som i 1596 flyttet Polens hovedstad fra Kraków til Warszawa. Monumentet er 22 meter høyt. Kongeskikkelsen, ikledt ridderrustning og krone, med sabel i den ene og kors i den andre hånden, måler 2,75 meter. Søylesokkelen er utsmykket med fire ørner. == Historie == Søylen ble reist mellom 1643 og 1644 etter ordre av Sigismunds sønn og tronfølger, kong Vladislav IV, etter tegninger av de italienskfødte arkitektene Constantino Tencalla og Agostino Locci. Bronseskulpturen ble utformet av den bolognesiske skulptøren Clemente Molli, og utstøpt av Daniel Tym. Sigismundsøylen er med dette det eldste sekulære monument i Warszawa. Søylen ble utformet med de italienske søylene foran Santa Maria Maggiore-basilikaen (reist i 1614 etter tegninger av Carlo Maderno) og Fokas-søylen i Roma som forbilde (Vladislav IV hadde sett begge under sitt besøk i Roma i 1625). I 1681 ble monumentet omringet av et tregjerde, som senere ble erstattet med et permanent jerngjerde. Selve marmorsøylen ble restaurert flere ganger. Den første restaureringen ble gjennomført i 1743 av Franciszek Dąbrowski. Den andre, i 1810, ble ledet av Jakub Kubicki og Giuseppe Boretti. I 1854 ble monumentet omgitt av en fontene med fire tritoner utformet av berlineren August Kiss, etter tegninger av Enrico Marconi. I årene 1862–1863 ble søylen restaurert på ny under ledelse av Józef Orłowski. En omfattende rekonstruksjon foregikk i årene 1885–1887 under Edward Cichocki. Den gamle søylen ble da erstattet med en granittsøyle, og hele monumentet ble flyttet noe mot vest. I årene 1929–1931 ble Sigismundsøylen nok en gang renovert, og monumentomgivelsene fikk sin opprinnelige form tilbake da fontenen, gjerdet og tritonene ble fjernet. Den 1. september 1944, under Warszawaoppstanden, ble monumentet revet ned av en kanonkule fra en tysk stridsvogn, og bronsestatuen ble betraktelig skadet. Etter krigen ble statuen reparert, og i 1949 ble den satt opp på en ny søyle i granitt fra Strzegom-gruven. På grunn av anleggingen av den nye W-Z-traseen ble monumentet gjenreist seks meter i nordøstlig retning fra det opprinnelige ståstedet og noe dreid.

Sigismundsøylen (polsk Kolumna Zygmunta) er et monument på Slottsplassen i Gamlebyen i Warszawa, reist i årene 1643–1644 etter tegninger av Augustino Locci og Constantino Tencalli. Den er et av Warszawas mest kjente landemerker og et av de eldste sekulære monumenter i det nordlige Europa.

https://no.wikipedia.org/wiki/European-Mediterranean_Seismological_Centre

2023-02-04

European-Mediterranean Seismological Centre

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1975', 'Kategori:Internasjonale forskningsnettverk', 'Kategori:Seismologi', 'Kategori:Vitenskap i 1975']

European-Mediterranean Seismological Centre (fransk: Centre Sismologique Euro-Méditerranéen, forkortet EMSC eller CSEM) er en internasjonal frittstående nonprofit organisasjon innenfor seismologisk forskning. EMSC har i oppdrag å etablere og drifte systemer for rask oppdagelse av episentre for jordskjelv i Europa og middelhavsområdet. EMSC ble etablert i 1975 etter initiativ fra European Seismological Commission (ESC) og startet opp virksomheten hos Institut de Physique du Globe de Strasbourg (IPGS) i Strasbourg 1. januar 1976. Generalforsamlingen som ble avholdt i Roma 13. desember 1993 besluttet å flytte EMSC til Det franske atomenergikommersiaratets (Commissariat à l'Energie Atomique) laboratorium for deteksjon og geofysikk (Laboratoire de Détection et de Géophysique) i Bruyères-le-Châtel i Essonne.

European-Mediterranean Seismological Centre (fransk: Centre Sismologique Euro-Méditerranéen, forkortet EMSC eller CSEM) er en internasjonal frittstående nonprofit organisasjon innenfor seismologisk forskning. EMSC har i oppdrag å etablere og drifte systemer for rask oppdagelse av episentre for jordskjelv i Europa og middelhavsområdet. EMSC ble etablert i 1975 etter initiativ fra European Seismological Commission (ESC) og startet opp virksomheten hos Institut de Physique du Globe de Strasbourg (IPGS) i Strasbourg 1. januar 1976. Generalforsamlingen som ble avholdt i Roma 13. desember 1993 besluttet å flytte EMSC til Det franske atomenergikommersiaratets (Commissariat à l'Energie Atomique) laboratorium for deteksjon og geofysikk (Laboratoire de Détection et de Géophysique) i Bruyères-le-Châtel i Essonne. == Eksterne lenker == European-Mediterranean Seismological Centres hjemmeside

European-Mediterranean Seismological Centre (fransk: Centre Sismologique Euro-Méditerranéen, forkortet EMSC eller CSEM) er en internasjonal frittstående nonprofit organisasjon innenfor seismologisk forskning.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Erik_Sagbakken

2023-02-04

Kjell Erik Sagbakken

['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Kjell Erik Sagbakken (født 1970), også kjent som KES, er en tidligere norsk skihopper som konkurrerte for Ottestad IL. Senere har han vært trener for rekruttene på Hedmarks kretslag, i tillegg til å være bidragsyter i Lierberget hoppsenter og den lille hoppbakken ved Ankerskogen. Sagbakken debuterte i verdenscupen 18. februar 1995 i et skiflygingsrenn i Vikersund med en 41.-plass. Etter dette rennet gikk det flere år før han deltok i verdenscupen igjen. I 1998/99-sesongen var en 19.-plass i Harrachov hans beste prestasjon. Totalt fikk han med seg ni verdenscuprenn. Som prøvehopper satte han uoffisiell bakkerekord i den ombygde skiflygningsbakken i Oberstdorf i 2001. Hoppet målte 211 meter, det lengste skihoppet av en Hedmarkhopper. I 2015 slettet Sigurd Nymoen Søberg denne rekorden etter et hopp på 236 meter i Vikersund. Sagbakken la opp etter 2001-sesongen. Han gjorde imidlertid comeback i NM i 2004, men etter dette rennet var det slutt.

Kjell Erik Sagbakken (født 1970), også kjent som KES, er en tidligere norsk skihopper som konkurrerte for Ottestad IL. Senere har han vært trener for rekruttene på Hedmarks kretslag, i tillegg til å være bidragsyter i Lierberget hoppsenter og den lille hoppbakken ved Ankerskogen. Sagbakken debuterte i verdenscupen 18. februar 1995 i et skiflygingsrenn i Vikersund med en 41.-plass. Etter dette rennet gikk det flere år før han deltok i verdenscupen igjen. I 1998/99-sesongen var en 19.-plass i Harrachov hans beste prestasjon. Totalt fikk han med seg ni verdenscuprenn. Som prøvehopper satte han uoffisiell bakkerekord i den ombygde skiflygningsbakken i Oberstdorf i 2001. Hoppet målte 211 meter, det lengste skihoppet av en Hedmarkhopper. I 2015 slettet Sigurd Nymoen Søberg denne rekorden etter et hopp på 236 meter i Vikersund. Sagbakken la opp etter 2001-sesongen. Han gjorde imidlertid comeback i NM i 2004, men etter dette rennet var det slutt. == Referanser == == Kilder == Sagbakken slo til med 211 meter, VG == Eksterne lenker == (en) Kjell Erik Sagbakken – FIS (skihopping)

Kjell Erik Sagbakken (født 1970), også kjent som KES, er en tidligere norsk skihopper som konkurrerte for Ottestad IL. Senere har han vært trener for rekruttene på Hedmarks kretslag, i tillegg til å være bidragsyter i Lierberget hoppsenter og den lille hoppbakken ved Ankerskogen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Christen_Enger

2023-02-04

Ole Christen Enger

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ole Christen Enger (født 10. november 1983) er en tidligere norsk skihopper som representerte Konnerud IL. Enger debuterte i verdenscupen i Hakuba i Japan 24. januar 2002 med en 23.-plass. Han klarte imidlertid ikke å skaffe seg fast plass på verdenscuplaget, og fikk delta i kun 4 verdenscuprenn totalt. I perioden 2001-2004 konkurrerte Enger i en lang rekke renn i Kontinentalcupen med tidvis gode resultater.

Ole Christen Enger (født 10. november 1983) er en tidligere norsk skihopper som representerte Konnerud IL. Enger debuterte i verdenscupen i Hakuba i Japan 24. januar 2002 med en 23.-plass. Han klarte imidlertid ikke å skaffe seg fast plass på verdenscuplaget, og fikk delta i kun 4 verdenscuprenn totalt. I perioden 2001-2004 konkurrerte Enger i en lang rekke renn i Kontinentalcupen med tidvis gode resultater. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ole Christen Enger – FIS (skihopping)

Ole Christen Enger (født 10. november 1983) er en tidligere norsk skihopper som representerte Konnerud IL.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nimitz-klassen

2023-02-04

Nimitz-klassen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Introduksjoner i 1975', 'Kategori:Nimitz-klassen', 'Kategori:Skip bygget i USA']

Nimitz-klassen er betegnelsen på det som fra 1975 til 2016 var USAs største hangarskipklasse og etterfølgeren til Kitty Hawk-klassen og Enterprise-klassen. Den er oppkalt etter flåteadmiral Chester W. Nimitz, øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Stillehavet under den andre verdenskrig. Det finnes 10 skip i klassen. Skipene er 333 m lange og har et deplasement på rundt 100 000 long ton. Inntil 2016, da første skip av Gerald R. Ford-klassen ble satt i tjeneste, var Nimitz-klassen de største krigsskip som noen gang er bygget. Skipene i Nimitz-klassen er atomdrevet, og hvert skip har to trykkvannsreaktorer av typen A4W som gir en maksimal effekt på opptil 190 MW. De fire propellene kan gi skipene en hastighet på over 30 knop. Skipene kan operere i over 20 år uten å fylle nytt kjernefysisk brensel på reaktorene, og de har en beregnet levetid på 50 år. Alle 10 hangarskip i klassen er bygget av Newport News Shipbuilding i Virginia. Det første skipet i klassen, USS «Nimitz» (CVN-68), ble satt i tjeneste 3. mai 1975 og det siste, USS «George H.W. Bush» (CVN-77), 10. januar 2009. Siden det første skipet ble satt i tjeneste har de deltatt i en rekke konflikter og operasjoner rundt om i verden som Operasjon Eagle Claw, Gulfkrigen, Krigen i Irak og Krigen i Afghanistan. Flydekket på skipene i Nimitz-klassen er vinklet og flyene bruker CATOBAR for å ta av og lande. Dette gjør at flyoperasjoner kan utføres hurtigere og med flere flytyper enn dersom det ble brukt STOVL som er vanlig på mindre hangarskip. Normalt er det utplassert en Carrier Air Wing ombord som består av rundt 90 fly. Skipene opererer med jagerfly av typen Boeing F/A-18-A/B/C/D Hornet og den komplimentære F/A-18E/F Super Hornet. Tidligere ble også Grumman F-14 Tomcat brukt, men de siste ble skiftet med F/A-18 Super Hornet i 2006. I tillegg til jagerfly har skipene også anti-luft-våpen og anti-missil-våpen ombord.

Nimitz-klassen er betegnelsen på det som fra 1975 til 2016 var USAs største hangarskipklasse og etterfølgeren til Kitty Hawk-klassen og Enterprise-klassen. Den er oppkalt etter flåteadmiral Chester W. Nimitz, øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Stillehavet under den andre verdenskrig. Det finnes 10 skip i klassen. Skipene er 333 m lange og har et deplasement på rundt 100 000 long ton. Inntil 2016, da første skip av Gerald R. Ford-klassen ble satt i tjeneste, var Nimitz-klassen de største krigsskip som noen gang er bygget. Skipene i Nimitz-klassen er atomdrevet, og hvert skip har to trykkvannsreaktorer av typen A4W som gir en maksimal effekt på opptil 190 MW. De fire propellene kan gi skipene en hastighet på over 30 knop. Skipene kan operere i over 20 år uten å fylle nytt kjernefysisk brensel på reaktorene, og de har en beregnet levetid på 50 år. Alle 10 hangarskip i klassen er bygget av Newport News Shipbuilding i Virginia. Det første skipet i klassen, USS «Nimitz» (CVN-68), ble satt i tjeneste 3. mai 1975 og det siste, USS «George H.W. Bush» (CVN-77), 10. januar 2009. Siden det første skipet ble satt i tjeneste har de deltatt i en rekke konflikter og operasjoner rundt om i verden som Operasjon Eagle Claw, Gulfkrigen, Krigen i Irak og Krigen i Afghanistan. Flydekket på skipene i Nimitz-klassen er vinklet og flyene bruker CATOBAR for å ta av og lande. Dette gjør at flyoperasjoner kan utføres hurtigere og med flere flytyper enn dersom det ble brukt STOVL som er vanlig på mindre hangarskip. Normalt er det utplassert en Carrier Air Wing ombord som består av rundt 90 fly. Skipene opererer med jagerfly av typen Boeing F/A-18-A/B/C/D Hornet og den komplimentære F/A-18E/F Super Hornet. Tidligere ble også Grumman F-14 Tomcat brukt, men de siste ble skiftet med F/A-18 Super Hornet i 2006. I tillegg til jagerfly har skipene også anti-luft-våpen og anti-missil-våpen ombord. == Beskrivelse == Skipene i Nimitz-klassen er 333 m lange og har et deplasement på omtrent 100 000 long ton (fullt lastet). Bredden ved vannlinjen er 41 m og maksimal bredde på flydekket er 78 m. Skipene har mulighet for å bringe med seg en besetning på 3 270 og 2 480 flymannskaper. === Design === Nimitz-klassen ble bestilt for å supplere og erstatte hangarskipene i Kitty Hawk-klassen og Enterprise-klassen etterhvert som de gamle skipene ble tatt ut av tjeneste. Klassen er designet som en oppdatert og forbedret utgave av tidligere amerikanske hangarskip-klasser, spesielt Enterprise-klassen og Forrestal-klassen. Forbedringene inkluderer blant annet atomreaktorene. De to reaktorene på skip i Nimitz-klassen tar mindre plass enn de åtte reaktorene på USS «Enterprise» (CVN-65). Sammen med andre generelle designforbedringer gjør dette at Nimitz-klassen kan ta med mer enn 90% mer flydrivstoff og 50% mer forsyninger og ammunisjon enn Forrestal-klassen. En av hovedoppgavene til skipene var å støtte det amerikanske forsvaret under den kalde krigen og de var derfor designet for den rollen. Dette betydde blant annet bruk av atomkraft for å kunne operere i lange perioder ute på verdenshavene, og våpensystemer som kunne justeres og oppgraderes når ny etterretning og teknologi ble tilgjengelig. Skipene var i utganspunktet klassifisert kun som angreps-hangarskip (attack carrier), men har siden USS «Carl Vinson» (CVN-70) blitt bygget med anti-ubåt kapasiteter og de kan derfor delta i en lang rekke forskjellige operasjoner. De to første skipene (USS «Nimitz» (CVN-68) og USS «Dwight D. Eisenhower» (CVN-69)) har også blitt oppgradert med anti-ubåt kapasiteter. På grunn av en designfeil krenger skipene mot styrbord. Under visse forhold greier ikke systemet som skal hindre krengingen å gjøre dette. Det er foreslått en permanent løsning med fast ballast som skal løse problemet. === Konstruksjon === Alle ti skipene i Nimitz-klassen ble bygget mellom 1968 og 2008 ved Newport News Shipbuilding i Newport News i Virginia. Siden USS «Theodore Roosevelt» (CVN-71) har alle skipene blitt bygget etter et modulbasert system for å øke effektiviteten. Dette vil si at de enkelte modulene ble mest mulig ferdigstilt før de ble heist på plass og sveiset sammen med de andre modulene i tørrdokken. === Framdrift === Alle skip i klassen er utstyrt med to A4W atomreaktorer som gir opptil 190 MW effekt. Reaktorene produserer varme ved hjelp av kjernefysisk fisjon. Denne varmen blir brukt til å produsere damp som så driver fire turbiner produsert av General Electric. Turbinene driver fire bronsepropeller som gir skipene en hastighet på over 30 knop. Hver propell er 7,6 m i diameter og veier over 30 tonn. De to rorene er 8,8 m høye, 6,7 m lange og veier 50 tonn. Skipene har også fire dieselmotorer for nødbruk med en total effekt på 8 MW.De to siste skipene i klassen (USS «Ronald Reagan» (CVN-76) og USS «George H.W. Bush» (CVN-77)) ble bygget med en bulb for å forbedre hastigheten og redusere vannmotstand. På grunn av at skipene bruker atomkraft kan de operere i over 20 år uten å fylle drivstoff og beregnet levetid er over 50 år. === Våpensystemer === I tillegg til flyene som er stasjonert ombord har skipene en rekke defensive våpensystemer for å beskytte seg mot missiler og fiendtlige fly. I utgangspunktet bestod dette av tre eller fire Mk 29 utskytningsramper for RIM-7 Sea Sparrow-missiler og tre eller fire 20 mm Phalanx CIWS. USS «Ronald Reagan» ble konstrurert med RIM-116 Rolling Airframe Missile i stedet for Sea Sparrow og Phalanx CIWS. Flere av skipene har fått våpensystemene oppgradert og forandret etterhvert som de er inne til RCOH (Refueling and Complexe Overhaul) og andre mindre vedlikeholdsopphold. Skipene har også fire SRBOC chaff utskytingsramer og anti-torpedosystemer. == Oppdrag == Hvert skip er ute i oppdrag i ca. tre måneder om gangen. Om nødvendig kan skipene operere ute på havet i ca. 23 år før de trenger mer atombrensel. == Fartøy i Nimitz-klassen == == Se også == Gerald R. Ford-klassen Kitty Hawk-klassen United States Navy == Referanser == == Litteratur == Stephen Saunders RN, red. (2007). Jane's Fighting Ships (110 utg.). Jane’s Information Group Limited. s. 887. ISBN 978-0-7106-2799-5.

USS «Carl Vinson» er det tredje hangarskipet i Nimitz-klassen i den amerikanske marinen. Skipet er oppkalt etter Carl Vinson.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_flyselskap

2023-02-04

Liste over norske flyselskap

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske flyselskaper']

Liste over norske flyselskap er en oversikt over kommersielle, rene ruteflyselskaper, som har eller har hatt sin operative base i Norge, og som er regnet som «norske» , med norsk utstedt driftstillatelse (AOC - Air Operator Certificate). Listen er delt i to, hvor den første gir en oversikt over norske flyselskap som fremdeles er operative, mens den andre delen gir en oversikt over flyselskap som nå enten er nedlagte eller fusjonert med andre.

Liste over norske flyselskap er en oversikt over kommersielle, rene ruteflyselskaper, som har eller har hatt sin operative base i Norge, og som er regnet som «norske» , med norsk utstedt driftstillatelse (AOC - Air Operator Certificate). Listen er delt i to, hvor den første gir en oversikt over norske flyselskap som fremdeles er operative, mens den andre delen gir en oversikt over flyselskap som nå enten er nedlagte eller fusjonert med andre. == Historie == Flygning i Norge kan dateres tilbake til årene rundt den første verdenskrig. Men det var ikke før på midten av 20-tallet at sivil flyrutevirksomhet ble organisert i stor skala. I 1927 åpnet det nyetablerte selskapet Norske Luftruter AS den første norske flyruten for sivile passasjerer. Ruten gikk Oslo – Göteborg – København – Stettin. Noen år senere, i 1933 ble Norges første nasjonale flyselskap etablert, DNL. Selskapet anskaffet sitt første fly i 1935, en Junkers W 34 som ble registrert i Norsk luftfartsregister den 1. juni 1935. Under andre verdenskrig ble norske luftfartøy overtatt av tyskerne, som også utvidet de allerede eksisterende lufthavnene i landet. Etter krigens slutt hadde landet fått en forbedret infrastruktur hva gjelder lufthavnstilbud, og selskapene kunne igjen ta opp sivil flygning. I 1946 fusjonerte DNL med danske DDL og svenske SILA, og dannet Scandinavian Airlines System. 1946 var også året da SAS' konkurrent gjennom nesten 60 år ble etablert, Braathens S·A·F·E. På slutten av 60-tallet begynte man utbyggingen av kortbanenettet (STOL) i Nord-Norge og på Vestlandet. Widerøe ble tildelt konsesjon til å fly disse rutene, og åpnet sin første rute fra Trondheim til Bodø med fire mellomlandinger. På 90-tallet ble det åpnet for fri konkurranse innenlands i Norge, noe som gjorde at flere aktører kom på banen. Norges første lavprisselskap, Color Air som fulgte den samme selskapsmodellen som det kontroversielle irske flyselskapet Ryanair ble etablert i 1998, men la ned all drift et drøyt år senere. == Forklaring på tabellene == Etablert angir hvilket år flyselskapet ble stiftet Navn er navnet på flyselskapet ved opprettelsen Navneendringer angir dagens navn på flyselskapet, dersom det samme selskap har byttet navn etter opprettelsen Startmateriell er hvilke(n) flytype selskapet startet sin drift med Hovedbase er hvor flyselskapet i dag har sin hovedbase Kommentarer som relaterer til flyselskapet == Operative flyselskap == == Ikke lenger operative flyselskap ==

Liste over norske flyselskap er en oversikt over kommersielle, rene ruteflyselskaper, som har eller har hatt sin operative base i Norge, og som er regnet som «norske» , med norsk utstedt driftstillatelse (AOC - Air Operator Certificate). Listen er delt i to, hvor den første gir en oversikt over norske flyselskap som fremdeles er operative, mens den andre delen gir en oversikt over flyselskap som nå enten er nedlagte eller fusjonert med andre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frode_H%C3%A5re

2023-02-04

Frode Håre

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i skihopp', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Norske skihopptrenere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Frode Håre (født 10. desember 1972) er en tidligere norsk skihopper som representerte Nedre Sigdal IL. Håre debuterte i verdenscupen i Lahtis i Finland 6. mars 1993. Totalt deltok han i 25 verdenscuprenn i perioden 1993 til 2000 med 10.-plass fra Sapporo i Japan som beste resultat. Han klarte imidlertid aldri å kapre fast plass på verdenscuplaget. Hans beste sesong i verdenscupen var ironisk nok 1994/1995 da han i løpet av 2 renn sanket nok verdenscuppoeng til å bli Norges fjerde beste hopper den sesongen. Frode Håre har vært trener for det norske kvinnelandslaget i hopp. Han ble i april 2011 etterfulgt av Christian Meyer.Hans sønn, Anders Håre (født 1999) er også skihopper, og har også deltatt i verdenscupen.

Frode Håre (født 10. desember 1972) er en tidligere norsk skihopper som representerte Nedre Sigdal IL. Håre debuterte i verdenscupen i Lahtis i Finland 6. mars 1993. Totalt deltok han i 25 verdenscuprenn i perioden 1993 til 2000 med 10.-plass fra Sapporo i Japan som beste resultat. Han klarte imidlertid aldri å kapre fast plass på verdenscuplaget. Hans beste sesong i verdenscupen var ironisk nok 1994/1995 da han i løpet av 2 renn sanket nok verdenscuppoeng til å bli Norges fjerde beste hopper den sesongen. Frode Håre har vært trener for det norske kvinnelandslaget i hopp. Han ble i april 2011 etterfulgt av Christian Meyer.Hans sønn, Anders Håre (født 1999) er også skihopper, og har også deltatt i verdenscupen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Frode Håre – FIS (skihopping)

Frode Håre (født 10. desember 1972) er en tidligere norsk skihopper som representerte Nedre Sigdal IL.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nimitz-klassen

2023-02-04

Nimitz-klassen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Introduksjoner i 1975', 'Kategori:Nimitz-klassen', 'Kategori:Skip bygget i USA']

Nimitz-klassen er betegnelsen på det som fra 1975 til 2016 var USAs største hangarskipklasse og etterfølgeren til Kitty Hawk-klassen og Enterprise-klassen. Den er oppkalt etter flåteadmiral Chester W. Nimitz, øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Stillehavet under den andre verdenskrig. Det finnes 10 skip i klassen. Skipene er 333 m lange og har et deplasement på rundt 100 000 long ton. Inntil 2016, da første skip av Gerald R. Ford-klassen ble satt i tjeneste, var Nimitz-klassen de største krigsskip som noen gang er bygget. Skipene i Nimitz-klassen er atomdrevet, og hvert skip har to trykkvannsreaktorer av typen A4W som gir en maksimal effekt på opptil 190 MW. De fire propellene kan gi skipene en hastighet på over 30 knop. Skipene kan operere i over 20 år uten å fylle nytt kjernefysisk brensel på reaktorene, og de har en beregnet levetid på 50 år. Alle 10 hangarskip i klassen er bygget av Newport News Shipbuilding i Virginia. Det første skipet i klassen, USS «Nimitz» (CVN-68), ble satt i tjeneste 3. mai 1975 og det siste, USS «George H.W. Bush» (CVN-77), 10. januar 2009. Siden det første skipet ble satt i tjeneste har de deltatt i en rekke konflikter og operasjoner rundt om i verden som Operasjon Eagle Claw, Gulfkrigen, Krigen i Irak og Krigen i Afghanistan. Flydekket på skipene i Nimitz-klassen er vinklet og flyene bruker CATOBAR for å ta av og lande. Dette gjør at flyoperasjoner kan utføres hurtigere og med flere flytyper enn dersom det ble brukt STOVL som er vanlig på mindre hangarskip. Normalt er det utplassert en Carrier Air Wing ombord som består av rundt 90 fly. Skipene opererer med jagerfly av typen Boeing F/A-18-A/B/C/D Hornet og den komplimentære F/A-18E/F Super Hornet. Tidligere ble også Grumman F-14 Tomcat brukt, men de siste ble skiftet med F/A-18 Super Hornet i 2006. I tillegg til jagerfly har skipene også anti-luft-våpen og anti-missil-våpen ombord.

Nimitz-klassen er betegnelsen på det som fra 1975 til 2016 var USAs største hangarskipklasse og etterfølgeren til Kitty Hawk-klassen og Enterprise-klassen. Den er oppkalt etter flåteadmiral Chester W. Nimitz, øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Stillehavet under den andre verdenskrig. Det finnes 10 skip i klassen. Skipene er 333 m lange og har et deplasement på rundt 100 000 long ton. Inntil 2016, da første skip av Gerald R. Ford-klassen ble satt i tjeneste, var Nimitz-klassen de største krigsskip som noen gang er bygget. Skipene i Nimitz-klassen er atomdrevet, og hvert skip har to trykkvannsreaktorer av typen A4W som gir en maksimal effekt på opptil 190 MW. De fire propellene kan gi skipene en hastighet på over 30 knop. Skipene kan operere i over 20 år uten å fylle nytt kjernefysisk brensel på reaktorene, og de har en beregnet levetid på 50 år. Alle 10 hangarskip i klassen er bygget av Newport News Shipbuilding i Virginia. Det første skipet i klassen, USS «Nimitz» (CVN-68), ble satt i tjeneste 3. mai 1975 og det siste, USS «George H.W. Bush» (CVN-77), 10. januar 2009. Siden det første skipet ble satt i tjeneste har de deltatt i en rekke konflikter og operasjoner rundt om i verden som Operasjon Eagle Claw, Gulfkrigen, Krigen i Irak og Krigen i Afghanistan. Flydekket på skipene i Nimitz-klassen er vinklet og flyene bruker CATOBAR for å ta av og lande. Dette gjør at flyoperasjoner kan utføres hurtigere og med flere flytyper enn dersom det ble brukt STOVL som er vanlig på mindre hangarskip. Normalt er det utplassert en Carrier Air Wing ombord som består av rundt 90 fly. Skipene opererer med jagerfly av typen Boeing F/A-18-A/B/C/D Hornet og den komplimentære F/A-18E/F Super Hornet. Tidligere ble også Grumman F-14 Tomcat brukt, men de siste ble skiftet med F/A-18 Super Hornet i 2006. I tillegg til jagerfly har skipene også anti-luft-våpen og anti-missil-våpen ombord. == Beskrivelse == Skipene i Nimitz-klassen er 333 m lange og har et deplasement på omtrent 100 000 long ton (fullt lastet). Bredden ved vannlinjen er 41 m og maksimal bredde på flydekket er 78 m. Skipene har mulighet for å bringe med seg en besetning på 3 270 og 2 480 flymannskaper. === Design === Nimitz-klassen ble bestilt for å supplere og erstatte hangarskipene i Kitty Hawk-klassen og Enterprise-klassen etterhvert som de gamle skipene ble tatt ut av tjeneste. Klassen er designet som en oppdatert og forbedret utgave av tidligere amerikanske hangarskip-klasser, spesielt Enterprise-klassen og Forrestal-klassen. Forbedringene inkluderer blant annet atomreaktorene. De to reaktorene på skip i Nimitz-klassen tar mindre plass enn de åtte reaktorene på USS «Enterprise» (CVN-65). Sammen med andre generelle designforbedringer gjør dette at Nimitz-klassen kan ta med mer enn 90% mer flydrivstoff og 50% mer forsyninger og ammunisjon enn Forrestal-klassen. En av hovedoppgavene til skipene var å støtte det amerikanske forsvaret under den kalde krigen og de var derfor designet for den rollen. Dette betydde blant annet bruk av atomkraft for å kunne operere i lange perioder ute på verdenshavene, og våpensystemer som kunne justeres og oppgraderes når ny etterretning og teknologi ble tilgjengelig. Skipene var i utganspunktet klassifisert kun som angreps-hangarskip (attack carrier), men har siden USS «Carl Vinson» (CVN-70) blitt bygget med anti-ubåt kapasiteter og de kan derfor delta i en lang rekke forskjellige operasjoner. De to første skipene (USS «Nimitz» (CVN-68) og USS «Dwight D. Eisenhower» (CVN-69)) har også blitt oppgradert med anti-ubåt kapasiteter. På grunn av en designfeil krenger skipene mot styrbord. Under visse forhold greier ikke systemet som skal hindre krengingen å gjøre dette. Det er foreslått en permanent løsning med fast ballast som skal løse problemet. === Konstruksjon === Alle ti skipene i Nimitz-klassen ble bygget mellom 1968 og 2008 ved Newport News Shipbuilding i Newport News i Virginia. Siden USS «Theodore Roosevelt» (CVN-71) har alle skipene blitt bygget etter et modulbasert system for å øke effektiviteten. Dette vil si at de enkelte modulene ble mest mulig ferdigstilt før de ble heist på plass og sveiset sammen med de andre modulene i tørrdokken. === Framdrift === Alle skip i klassen er utstyrt med to A4W atomreaktorer som gir opptil 190 MW effekt. Reaktorene produserer varme ved hjelp av kjernefysisk fisjon. Denne varmen blir brukt til å produsere damp som så driver fire turbiner produsert av General Electric. Turbinene driver fire bronsepropeller som gir skipene en hastighet på over 30 knop. Hver propell er 7,6 m i diameter og veier over 30 tonn. De to rorene er 8,8 m høye, 6,7 m lange og veier 50 tonn. Skipene har også fire dieselmotorer for nødbruk med en total effekt på 8 MW.De to siste skipene i klassen (USS «Ronald Reagan» (CVN-76) og USS «George H.W. Bush» (CVN-77)) ble bygget med en bulb for å forbedre hastigheten og redusere vannmotstand. På grunn av at skipene bruker atomkraft kan de operere i over 20 år uten å fylle drivstoff og beregnet levetid er over 50 år. === Våpensystemer === I tillegg til flyene som er stasjonert ombord har skipene en rekke defensive våpensystemer for å beskytte seg mot missiler og fiendtlige fly. I utgangspunktet bestod dette av tre eller fire Mk 29 utskytningsramper for RIM-7 Sea Sparrow-missiler og tre eller fire 20 mm Phalanx CIWS. USS «Ronald Reagan» ble konstrurert med RIM-116 Rolling Airframe Missile i stedet for Sea Sparrow og Phalanx CIWS. Flere av skipene har fått våpensystemene oppgradert og forandret etterhvert som de er inne til RCOH (Refueling and Complexe Overhaul) og andre mindre vedlikeholdsopphold. Skipene har også fire SRBOC chaff utskytingsramer og anti-torpedosystemer. == Oppdrag == Hvert skip er ute i oppdrag i ca. tre måneder om gangen. Om nødvendig kan skipene operere ute på havet i ca. 23 år før de trenger mer atombrensel. == Fartøy i Nimitz-klassen == == Se også == Gerald R. Ford-klassen Kitty Hawk-klassen United States Navy == Referanser == == Litteratur == Stephen Saunders RN, red. (2007). Jane's Fighting Ships (110 utg.). Jane’s Information Group Limited. s. 887. ISBN 978-0-7106-2799-5.

USS «Theodore Roosevelt» er det fjerde hangarskipet i Nimitz-klassen i den amerikanske marinen. Skipet er oppkalt etter president Theodore Roosevelt.

https://no.wikipedia.org/wiki/NATO_Defense_College

2023-02-04

NATO Defense College

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militære skoler', 'Kategori:NATO', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Roma', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1951', 'Kategori:Zona Cecchignola']

NATO Defense College (NDC) er en militær høyskole som ble etablert i 1951, underlagt NATO. Fra 1999 har den vært i Cecchignola, nær Roma. I perioden 1966–1999 holdt den til i Viale della Civilta del Lavoro i Roma. I perioden 1951–1966 holdt den til i École militaire i Champ de Mars i Paris. Sjef for NDC er en offiser med grad generalløytnant/viseadmiral. 22. juli 2011 tiltrådte generalløytnant Arne Bård Dalhaug som sjef NDC. Dalhaug er den andre norske offiseren som innehar denne stillingen. Generalløytnant Einar Tufte-Johnsen var første norske sjef for NATO Defense College (1966–1968). NDCs akademiske virksomhet styres av en sivil dekan, og rangerer tilsvarende generalmajor/kontreadmiral. Den akademiske stab består av ca. 30 forelsere. I tillegg er det et antall rådgivere (sivile og militære). Disse veileder og har hver ansvar for en gruppe på 7–8 studenter. Enhet med ansvar for personell, økonomi, forvaltning mv. ledes av en offiser med grad brigader/flaggkommandør. Seniorkurset, det viktigste kurset ved NDC, varer 5½ måneder og avholdes to ganger årlig. Rundt 15 uker er studentene på høyskolen, mens resten av tiden består av reiser og eksursjoner. Kurset innbefatter et 2–3 dagers krisehåndteringsøvelse. NATO-offiserer som deltar er vanligvis på oberst/kommandørgrad, eller tilsvarende sivilt nivå. Enkelte har også oberstløytnants grad. Over 100 deltar hvert år (25% av disse er sivile). Det avholdes også årlig et to ukers kurs for general-/flaggoffiserer (1–2 stjerners generaler/admiraler) og sivile på tilsvarende nivå.

NATO Defense College (NDC) er en militær høyskole som ble etablert i 1951, underlagt NATO. Fra 1999 har den vært i Cecchignola, nær Roma. I perioden 1966–1999 holdt den til i Viale della Civilta del Lavoro i Roma. I perioden 1951–1966 holdt den til i École militaire i Champ de Mars i Paris. Sjef for NDC er en offiser med grad generalløytnant/viseadmiral. 22. juli 2011 tiltrådte generalløytnant Arne Bård Dalhaug som sjef NDC. Dalhaug er den andre norske offiseren som innehar denne stillingen. Generalløytnant Einar Tufte-Johnsen var første norske sjef for NATO Defense College (1966–1968). NDCs akademiske virksomhet styres av en sivil dekan, og rangerer tilsvarende generalmajor/kontreadmiral. Den akademiske stab består av ca. 30 forelsere. I tillegg er det et antall rådgivere (sivile og militære). Disse veileder og har hver ansvar for en gruppe på 7–8 studenter. Enhet med ansvar for personell, økonomi, forvaltning mv. ledes av en offiser med grad brigader/flaggkommandør. Seniorkurset, det viktigste kurset ved NDC, varer 5½ måneder og avholdes to ganger årlig. Rundt 15 uker er studentene på høyskolen, mens resten av tiden består av reiser og eksursjoner. Kurset innbefatter et 2–3 dagers krisehåndteringsøvelse. NATO-offiserer som deltar er vanligvis på oberst/kommandørgrad, eller tilsvarende sivilt nivå. Enkelte har også oberstløytnants grad. Over 100 deltar hvert år (25% av disse er sivile). Det avholdes også årlig et to ukers kurs for general-/flaggoffiserer (1–2 stjerners generaler/admiraler) og sivile på tilsvarende nivå. == Referanser == == Eksterne lenker == NATO Defense College Innlegg på Milforum.no om skolens første Senior Course

NATO Defense College (NDC) er en militær høyskole som ble etablert i 1951, underlagt NATO. Fra 1999 har den vært i Cecchignola, nær Roma.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Herms

2023-02-04

René Herms

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske mellomdistanseløpere']

René Herms (født 17. juli 1982 i Dohna, død 9. januar 2009 i Lohmen) var en tysk friidrettsutøver. I årene 2003-2006 var han Tysklands fremste utøver på distansen 800 meter. Han løp opprinnelig 400 meter, men gikk i 2001 over til 800 meter. Denne sesongen ble han både tysk mester og junioreuropamester på distansen. Han deltok under OL 2004 i Athen, der han ble utslått i semifinalen. Han kom også til semifinalen under VM 2005

René Herms (født 17. juli 1982 i Dohna, død 9. januar 2009 i Lohmen) var en tysk friidrettsutøver. I årene 2003-2006 var han Tysklands fremste utøver på distansen 800 meter. Han løp opprinnelig 400 meter, men gikk i 2001 over til 800 meter. Denne sesongen ble han både tysk mester og junioreuropamester på distansen. Han deltok under OL 2004 i Athen, der han ble utslått i semifinalen. Han kom også til semifinalen under VM 2005 == Personlige rekorder == 400 meter: 47,51, 16. juni 2002 i Mannheim, Tyskland 800 meter: 1.44,14, 8. august 2004 i München, Tyskland 1500 meter: 3.51,25, 10. september 2004 i Königs Wusterhausen, Tyskland == Referanser == == Eksterne lenker == (de) René Herms – Munzinger Sportsarchiv (en) René Herms – Olympedia (en) René Herms – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) René Herms – World Athletics (en) René Herms – Track and Field Statistics René Herms' offisielle hjemmeside

René Herms (født 17. juli 1982 i Dohna, død 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/PubMed

2023-02-04

PubMed

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisin', 'Kategori:Søkemotorer']

PubMed er en søkemotor som gir tilgang til sammendrag fra den bibliografiske databasen Medline. Den er gratisversjonen av Medline. PubMed er verdens største database innen medisin, sykepleie, odontologi, veterinærmedisin, helsestell og preklinisk vitenskap. Den har referanser til artikler fra ca. 4 800 tidsskrifter internasjonalt fra 1966 og fremover. De fleste referansene har engelsk sammendrag. PubMed oppdateres daglig. Medline har bibliografidata for artikler fra mer enn 18 millioner vitenskapelige tidsskrifter fra 1948 og frem til i dag.

PubMed er en søkemotor som gir tilgang til sammendrag fra den bibliografiske databasen Medline. Den er gratisversjonen av Medline. PubMed er verdens største database innen medisin, sykepleie, odontologi, veterinærmedisin, helsestell og preklinisk vitenskap. Den har referanser til artikler fra ca. 4 800 tidsskrifter internasjonalt fra 1966 og fremover. De fleste referansene har engelsk sammendrag. PubMed oppdateres daglig. Medline har bibliografidata for artikler fra mer enn 18 millioner vitenskapelige tidsskrifter fra 1948 og frem til i dag. == PMID == Artiklene i PubMed er indeksert med PMID-nummer (PubMed Identifier) som forenkler søk og oppslag på henvisninger, referansestoff og -studier. I 2005 var mellom 15 og 16 millioner artikler indeksert og antallet øker med ca. 1 million årlig. == Finansiering == PubMed finansieres av United States National Library of Medicine (NLM) som i sin tur finansieres av National Institutes of Health. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) PubMed – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Bruk av PMID for å forenkle artikkelreferanser

PubMed er en søkemotor som gir tilgang til sammendrag fra den bibliografiske databasen Medline. Den er gratisversjonen av Medline.

https://no.wikipedia.org/wiki/Damn_the_Torpedoes

2023-02-04

Damn the Torpedoes

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1979', 'Kategori:Tom Petty-album']

Damn the Torpedoes er et album av Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i 1979. Tittelen er en referanse til et kjent sitat av admiral David Farragut. Albumet ble spilt inn i Sound City i Van Nuys i California og Cherokee Studios i Hollywood. Albumet, som er bandets tredje, var den første som ble gitt ut på MCA Records. Deres gamle selskap, ABC Records, hadde blitt solgt til MCA; Petty kjempet i retten for å få opphevet kontrakten med MCA, men til slutt ble han tvunget til å bli. Han forhandlet seg til en avtale som gjorde at han kunne gi ut sine album og andre utgivelser på det nye Backstreet Records, produsert og publisert av MCA. Damn the Torpedoes ble bandets gjennombrudd, og inneholder mange av deres mest kjente sanger og er en konsertstandardfavoritt i dag, med blant annet «Here Comes My Girl», «Even the Losers» og «Shadow of a Doubt (A Complex Kid)». Damn the Torpedoes ble en nummer 2 hit (i 7 uker og ble holdt vekk fra plass nummer 1 av Pink Floyds The Wall) på Billboards «Pop Albums»-liste, og to sanger kom på topp-15 Billboard Hot 100 singel-listen, «Don't Do Me Like That» (10.-plass) og «Refugee» (15.-plass), begge tidlig i 1980. I 2003 ble albumet rangert som nummer 313 på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste musikkalbum.

Damn the Torpedoes er et album av Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i 1979. Tittelen er en referanse til et kjent sitat av admiral David Farragut. Albumet ble spilt inn i Sound City i Van Nuys i California og Cherokee Studios i Hollywood. Albumet, som er bandets tredje, var den første som ble gitt ut på MCA Records. Deres gamle selskap, ABC Records, hadde blitt solgt til MCA; Petty kjempet i retten for å få opphevet kontrakten med MCA, men til slutt ble han tvunget til å bli. Han forhandlet seg til en avtale som gjorde at han kunne gi ut sine album og andre utgivelser på det nye Backstreet Records, produsert og publisert av MCA. Damn the Torpedoes ble bandets gjennombrudd, og inneholder mange av deres mest kjente sanger og er en konsertstandardfavoritt i dag, med blant annet «Here Comes My Girl», «Even the Losers» og «Shadow of a Doubt (A Complex Kid)». Damn the Torpedoes ble en nummer 2 hit (i 7 uker og ble holdt vekk fra plass nummer 1 av Pink Floyds The Wall) på Billboards «Pop Albums»-liste, og to sanger kom på topp-15 Billboard Hot 100 singel-listen, «Don't Do Me Like That» (10.-plass) og «Refugee» (15.-plass), begge tidlig i 1980. I 2003 ble albumet rangert som nummer 313 på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste musikkalbum. == Sporliste == === Side en === «Refugee» (Tom Petty, Mike Campbell) – 3:22 «Here Comes My Girl» (Petty, Campbell) – 4:27 «Even the Losers» (Petty) – 4:01 «Shadow of a Doubt (A Complex Kid)» (Petty) – 4:25 «Century City» (Petty) – 3:45 === Side to === «Don't Do Me Like That» (Petty) – 2:44 «You Tell Me» (Petty) – 4:35 «What Are You Doin' in My Life?» (Petty) – 3:27 «Louisiana Rain» (Petty) – 5:54 == Musikere == Tom Petty – 6- & 12-strengs gitar, vokal og munnspill Mike Campbell – 6- & 12-strengs gitar, slidegitar, keyboard, trekkspill, bassgitar Benmont Tench – piano, orgel og vokal Ron Blair – bassgitar Stan Lynch - trommer og vokal Donald «Duck» Dunn - bassgitar på «You Tell Me»Ytterligere personell: Greg Calbi – mastering Lynn Goldsmith – fotografi Shelly Yakus – lydtekniker John Mathias – assisterende lydtekniker Thom Panunzio – assisterende lydtekniker Gray Russell – assisterende lydtekniker Skip Saylor – assisterende lydtekniker Tori Swenson – assisterende lydtekniker Tommy Steele – design Aaron Rapoport – fotografi Glen Christiansen – fotografi (omslag) Dennis Callaghan – fotografi == Eksterne lenker == (en) Damn the Torpedoes på Discogs (en) Damn the Torpedoes på MusicBrainz (en) Damn the Torpedoes på Spotify (en) Damn the Torpedoes på Spotify (en) Damn the Torpedoes på AllMusic Tekstene fra Damn the Torpedoes

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Into_the_Great_Wide_Open

2023-02-04

Into the Great Wide Open

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1991', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Jeff Lynne', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Mike Campbell', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Tom Petty', 'Kategori:Tom Petty-album']

Into the Great Wide Open er det åttende studioalbumet av Tom Petty and the Heartbreakers, først gitt ut i juli 1991. Albumet var bandets siste på plateselskapet MCA Records. Albumet var det andre Petty produserte sammen med Jeff Lynne etter suksessen Full Moon Fever fra 1989.

Into the Great Wide Open er det åttende studioalbumet av Tom Petty and the Heartbreakers, først gitt ut i juli 1991. Albumet var bandets siste på plateselskapet MCA Records. Albumet var det andre Petty produserte sammen med Jeff Lynne etter suksessen Full Moon Fever fra 1989. == Sporliste == «Learning to Fly» (Tom Petty, Jeff Lynne) – 4:02 «Kings Highway» (Petty)– 3:08 «Into the Great Wide Open» (Petty, Lynne) 3:43 «Two Gunslingers» (Petty) – 3:09 «The Dark of the Sun» (Petty, Lynne) – 3:23 «All or Nothin'» (Petty, Mike Campbell, Lynne) – 4:07 «All the Wrong Reasons» (Petty, Lynne) – 3:46 «Too Good to Be True» (Petty) – 3:59 «Out in the Cold» (Petty, Lynne) – 3:41 «You and I Will Meet Again» (Petty) – 3:42 «Makin' Some Noise» (Petty, Campbell, Lynne) – 3:27 «Built to Last» (Petty, Lynne) – 3:58 == Personell == Tom Petty – Vokal, Gitar, Piano, Keyboard, Perkusjon, Bassgitar, Munnspill, Produsent Mike Campbell – Gitar, Bassgitar, Keyboard, Produsent, Slidegitar Howie Epstein – Bassgitar, Vokal Benmont Tench – Piano, Vibrafon, Trekkspill, Orgel Stan Lynch – Trommer, Perkusjon Jeff Lynne – Gitar, Bassgitar, Vokal, Piano, Synthesizer Roger McGuinn – Vokal == Eksterne lenker == (en) Into the Great Wide Open på Discogs (en) Into the Great Wide Open på MusicBrainz (en) Into the Great Wide Open på MusicBrainz (en) Into the Great Wide Open på AllMusic

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Pack_Up_the_Plantation:_Live!_(film)

2023-02-04

Pack Up the Plantation: Live! (film)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1986', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er', 'Kategori:Tom Petty-filmer']

Pack up the Plantation Live! er en konsertfilm med Tom Petty and the Heartbreakers. Den ble filmet på to konserter i Wiltern Theatre i Los Angeles, California den 6.- og 7. august 1985, under deres Southern Accents-turné.

Pack up the Plantation Live! er en konsertfilm med Tom Petty and the Heartbreakers. Den ble filmet på to konserter i Wiltern Theatre i Los Angeles, California den 6.- og 7. august 1985, under deres Southern Accents-turné. == Sporliste == «American Girl» «You Got Lucky» «It Ain't Nothin' to Me» «Don't Do Me Like That» «The Waiting» «I Need to Know» «Don't Come Around Here No More» «Spike» «Southern Accents» «Rebels» «Breakdown» «Refugee» «Little Bit O' Soul» «So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star» «Make It Better (Forget About Me)» «Route 66» == Eksterne lenker == (en) Pack Up the Plantation: Live! på Internet Movie Database (en) Pack Up the Plantation: Live! på AllMovie

Pack up the Plantation Live! er en konsertfilm med Tom Petty and the Heartbreakers.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mytografi

2023-02-04

Mytografi

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mytologi']

Mytografi (fra gresk μυθογραφία – mythografia, «skriving av fabler», fra μύθος – mythos, «tale, ord, fakta, historie, fortelling» + γράφω – graphō, «å skrive, å innskrive») er gjengivelser av myter i kunstartene. Dette er en restriktiv definisjon som kan feile å redegjøre for ulike synsvinkler for den store forskningsmengde på myter fra 1900-tallet. Samlinger av myter forutsetter en del feltarbeid, og målet kan være å skape noe av verdi for kulturantropologi, religiøse studier, eller en myteteori framfor kun samle råmateriale som blir omformet i en kunstnerisk sammenheng. En mytologist er i henhold til en streng definisjon en som samler myter.

Mytografi (fra gresk μυθογραφία – mythografia, «skriving av fabler», fra μύθος – mythos, «tale, ord, fakta, historie, fortelling» + γράφω – graphō, «å skrive, å innskrive») er gjengivelser av myter i kunstartene. Dette er en restriktiv definisjon som kan feile å redegjøre for ulike synsvinkler for den store forskningsmengde på myter fra 1900-tallet. Samlinger av myter forutsetter en del feltarbeid, og målet kan være å skape noe av verdi for kulturantropologi, religiøse studier, eller en myteteori framfor kun samle råmateriale som blir omformet i en kunstnerisk sammenheng. En mytologist er i henhold til en streng definisjon en som samler myter. == Myteteorier == Allerede på 1800-tallet var det en tendens til å produsere myteteorier i stor skala, eksempelvis de til Max Müller, Andrew Lang, Wilhelm Mannhardt, og James Frazer. Forskere som Carl Jung, Georges Dumezil, og Claude Levi-Strauss har fortsatt denne tradisjonen på 1900-tallet. Det har vært et konsekvent posisjon for romantikken å insistere på at mytene har et nivå av validitet eller troverdighet, og disse argumentene har ofte forbundet myter med kreativ fantasi. Disse forestillingene kom sammen i konseptet om myteskapende fantasi som har blitt artikulert i antropologiske verket til Jadran Mimica (Intimations of Infinity, norsk oversettelse: Uendelighetens tilkjennegivelser, 1988), blant andre. Teorier med en akademisk basis som har støttet denne tenkningen har vært populær i den forstand at den har mottatt mye oppmerksomhet; uten noen gang å ha vært i stand til å gi støtte for krav om akseptabel pålitelighet fra mer rasjonalistiske perspektiver. Mytografi er også studiet av studiet av myter (studiet av myter i seg selv er mytologi). I undersøkelsen av hvordan myter blir studert kan man lett se ulikhetene og likhetene, noe som er påvist av William Dotys utgivelse Mythography: The Study of Myths and Rituals.Et av de første forsøk på rasjonalisering av mytologi, og mer generelt av religiøs trosforestillinger, kan bli sporet tilbake til Evhemeros. Denne greske mytografen eller religionshistorikeren fra omkring år 300 f.Kr. virket ved hoffet til oldtidens Makedonia og hevdet at myter var faktisk sanne fortellinger av faktiske og historiske finger, men blitt forvridd og forsterket. Denne doktrinen har siden blitt kalt for evhemerisme. Selv i dag har oldtidens astronautteorier blitt beskrevet som «ny-evhemerisme» av den franske sosiologen Jean-Bruno Renard i hans arbeid om populærkultur. == Mytekritikk == Foruten antropologenes begrunnelse – å bedre forstå en bestemt kultur på dens egne vilkår, er det (i kulturantropologens hensikter) – er det svært varierte grunner bak mytografenes interesser. Opprinnelsen til det greske drama ble den umiddelbare årsaken for begynnelsen på den såkalte myte-rite-skolen, en teoretisk retning fremmet av Jane Harrison, Gilbert Murray og andre. Karl Kerenyi, som også var involvert i gresk mytologi, var en assosiert av Carl Jung, adopterte mytologisk materiale i sine psykologiske teorier. I den generelle litteraturkritikk ble mytekritikk fremmet av Maud Bodkin, Philip Wheelwright, og andre som Francis Fergusson, Leslie Fiedler, og G. Wilson Knight. Den kanadiske og litteraturteorikeren og kritikeren Northrop Frye, som i sitt arbeid på William Blake og Bibelen, ønsket alltid å holde seg atskilt fra myte-rite-skolen, men ble ofte sett på i en forstand som den som oppsummerte hele dens tendens. Robert Graves var interessert i poetisk teori og understøttet sitt berømte verk White Goddess (Den hvite gudinne, 1948) med analyser som gikk tilbake til Müller og Frazer, foruten også myte-rite-skolen. == Mytografiske retninger == Det var tallrike andre mytografiske «skoler» eller retninger i løpet av det første halvåret av 1900-tallet. Ernst Cassirers tilnærming var via filosofi, særlig den såkalte Marburg-retningen av kantiansk tenkning. Den hadde direkte påvirkning på Susanne Langer, og har blitt sporet som påvirkning på Mikhail Bakhtin. Retningen komparativ religion er representert ved Mircea Eliade, og til en viss grad også av litteraturkritikeren René Girard. Den franske sosiologiske skolen har argumentert i henhold til myter at de hadde en sosial funksjon. == Universale myteteorier == Den gamle ide av en universell myteteori, spottet og hånet av Voltaire, er i moderne tid hovedsakelig fremmet av alene av Joseph Campbell. Det er skrevet mange bøker på 1600-tallet med den hensikt å forklare alle myter, men Voltaire hånte en kristen myteteori mens Campbell fremmet en psykologisk. I tiden før opplysningstiden var filosofer som Voltaire interessert i å gjendrive eller fordrive myter, ikke å forklare deres eksistens. Mens den grunnleggende forståelse i Vesten ble beskrevet av kristendommen i alle områder av studiet ble begrepet mytografer referert til en som forsøkte å forklare hedenske myter som unøyaktige gjengivelser av hendelser i Det gamle testamente eller med overlegg å endre dem. Noen av forklaringsteoriene fra klassisk tid ble også benyttet, slike som apoteose av en lokal helt. Da sosialvitenskap etterhvert ble et eget fag og forståelsen av at tankemønstre til mennesker kan endres over historisk tid bleknet denne interessen. Det er fortsatt mulig å tenke slike tanker, og de som gjør det kan utarbeide dem noe, men i dagens akademiske verden blir de ikke tatt seriøst. Kanskje det siste verket som benyttet seg av denne tidligere bruken av begrepet mytografi var George Eliots roman Middlemarch. Romanens fiktive hovedfigur Casaubon var involvert i et sådant prosjekt på midten av 1800-tallet. Fortellingen beskriver en kvinne som viste seg å ikke være i stand til avslutte prosjektet etter hans død og oppga det. Casaubons figur er en satire på akademisk pedanteri og hybris (hovmod eller overmot). == Referanser == == Se også == Myte Mytologi Komparativ mytologi Myte-rite-skolen Middelalderens allegori == Eksterne lenker == PhilWeb: Mythology/Mythography

Mytografi (fra gresk μυθογραφία – mythografia, «skriving av fabler»Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, fra μύθος – mythos, «tale, ord, fakta, historie, fortelling» + γράφω – graphō, «å skrive, å innskrive») er gjengivelser av myter i kunstartene. Dette er en restriktiv definisjon som kan feile å redegjøre for ulike synsvinkler for den store forskningsmengde på myter fra 1900-tallet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gaseller

2023-02-04

Gaseller

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drøvtyggere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1816', 'Kategori:Stubber 2017-10', 'Kategori:Zoologistubber']

Gaseller (Gazella) er en slekt i oksefamilien som sorterer i underfamilien Antilopinae. De kan løpe i stor hastighet (så fort som 80 km/t) i lengre perioder. Gaseller finnes for det meste i ørken, gressland og savanner i Afrika, men de finnes også i Sørvest- og Sentral-Asia, og Det indiske subkontinent. De har en tendens til å leve i flokker. Inndeling

Gaseller (Gazella) er en slekt i oksefamilien som sorterer i underfamilien Antilopinae. De kan løpe i stor hastighet (så fort som 80 km/t) i lengre perioder. Gaseller finnes for det meste i ørken, gressland og savanner i Afrika, men de finnes også i Sørvest- og Sentral-Asia, og Det indiske subkontinent. De har en tendens til å leve i flokker. Inndeling == Inndeling == Inndelingen av slekten følger Faysal Bibi (2013), som regner åtte arter, og E.V. Bärmann et al. (2013), som regner ni. Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun beskrivelser. Bovidae, oksefamilien Antilopinae, antiloper og gaseller Antilopini Antilopina Gazella G. spekei G. gazella G. saudiya G. dorcas G. subgutturosa G. bennettii G. leptoceros G. cuvieri G. marica == Referanser == == Eksterne lenker == (en) gaseller i Encyclopedia of Life (en) gaseller i Global Biodiversity Information Facility (en) gaseller hos Fossilworks (en) gaseller hos ITIS (en) gaseller hos NCBI (en) Kategori:Gazella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Gazella – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Gazella – detaljert informasjon på Wikispecies

* se inndeling!

https://no.wikipedia.org/wiki/Lovi_Poe

2023-02-04

Lovi Poe

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Filippinske sangere', 'Kategori:Filippinske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09']

Lourdes Virginia Moran Poe (født 11. februar, 1989 i Quezon City) er en filippinsk sanger og skuespiller. Hun er datter av den legendariske skuespilleren Fernando Poe jr.

Lourdes Virginia Moran Poe (født 11. februar, 1989 i Quezon City) er en filippinsk sanger og skuespiller. Hun er datter av den legendariske skuespilleren Fernando Poe jr. == Diskografi == 2006 The Best of My Heart == Utvalgt filmografi == Film 2007 Shake, Rattle & Roll 9TV == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Lovi Poe på Internet Movie Database (en) Lovi Poe hos The Movie Database (en) Lovi Poe på Discogs (en) Lovi Poe på MusicBrainz

Quezon City, Filippinene

https://no.wikipedia.org/wiki/Landover_(Maryland)

2023-02-04

Landover (Maryland)

['Kategori:38°N', 'Kategori:76°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Maryland', 'Kategori:Sider med kart']

Landover er et folketellingsspesifisert sted i Prince George's County i staten Maryland i USA. Området har ikke bystatus eller noen annen offisiell status med unntak av United States Census Bureau regner det som en del av Greater Landover folketellingsspesifisert område. Landover er hjemstedet til hovedkontoret til supermarkedskjeden Giant og FedEx Field, hjemmebanen til Washington Redskins.

Landover er et folketellingsspesifisert sted i Prince George's County i staten Maryland i USA. Området har ikke bystatus eller noen annen offisiell status med unntak av United States Census Bureau regner det som en del av Greater Landover folketellingsspesifisert område. Landover er hjemstedet til hovedkontoret til supermarkedskjeden Giant og FedEx Field, hjemmebanen til Washington Redskins.

Landover er et folketellingsspesifisert sted i Prince George's County i staten Maryland i USA. Området har ikke bystatus eller noen annen offisiell status med unntak av United States Census Bureau regner det som en del av Greater Landover folketellingsspesifisert område.

https://no.wikipedia.org/wiki/Barlind%C3%A5sen_(Lillomarka)

2023-02-04

Barlindåsen (Lillomarka)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart']

Barlindåsen er en ås i Lillomarka i Oslo kommune med en høyde på 407 meter over havet. Åsen er relativt lang og smal i retning nord-syd. Grensen til Maridalen landskapsvernområde på vestsiden følger også åsen. Langs åsryggen går det en sti og det er steder med god utsikt vest- og sørover, blant annet mot Maridalsvannet og Oslo by. Barlindåsen er det 28. høyeste fjellet i Oslo av fjell med primærfaktor på minst 50 meter.

Barlindåsen er en ås i Lillomarka i Oslo kommune med en høyde på 407 meter over havet. Åsen er relativt lang og smal i retning nord-syd. Grensen til Maridalen landskapsvernområde på vestsiden følger også åsen. Langs åsryggen går det en sti og det er steder med god utsikt vest- og sørover, blant annet mot Maridalsvannet og Oslo by. Barlindåsen er det 28. høyeste fjellet i Oslo av fjell med primærfaktor på minst 50 meter. == Se også == Fjell i Oslo == Referanser ==

Barlindåsen er en ås i Lillomarka i Oslo kommune med en høyde på 407 meter over havet. Åsen er relativt lang og smal i retning nord-syd.

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Hung_Shan-chuan

2023-02-04

John Hung Shan-chuan

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pescadores', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Steylermisjonærer']

John Hung Shan-chuan (kinesisk: 洪山川; født 20. november 1943 på Penghuøyene i Taiwan) er katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. Han ble presteviet for salesianerne den 23. juni 1973. Den 16. januar 2006 ble han utnevnt til biskop av Kiayi, og ble bispeviet den 28. februar samme år. Han ble promovert til erkebiskop av Taipei den 7. november 2007.

John Hung Shan-chuan (kinesisk: 洪山川; født 20. november 1943 på Penghuøyene i Taiwan) er katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. Han ble presteviet for salesianerne den 23. juni 1973. Den 16. januar 2006 ble han utnevnt til biskop av Kiayi, og ble bispeviet den 28. februar samme år. Han ble promovert til erkebiskop av Taipei den 7. november 2007. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934 Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936 Biskop Matthew Kia Yen-wen (1925-2017) *1970 Biskop Paul Shan Kuo-hsi, S.J. (1923-2012) *1980 Biskop John Hung Shan-chuan (1943-) *2006 == Referanser ==

John Hung Shan-chuan (kinesisk: 洪山川; født 20. november 1943 på Penghuøyene i Taiwan) er katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan.

https://no.wikipedia.org/wiki/Yoshihide_Ohta

2023-02-04

Yoshihide Ohta

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Polarforskning', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Yoshihide Ohta (født 14. januar 1933 i Ōmachi, Nagano, Japan, død 6. mars 2021 i Oslo) var en japansk-født norsk geolog og kartograf. Ohta var utdannet cand.scient. i geologi fra Hokkaidō universitet, Japan (1957) og hadde doktorgrad ved samme universitet (1962). For dette arbeidet ble han tildelt Prins Chichibus vitenskapspris. I midten av 1960-årene var han stipendiat ved Universitetet i Oslo i to år. Etter noen år i Japan kom han tilbake til Norge i 1972 og ble tilsatt som geolog ved Norsk Polarinstitutt. Ohta deltok på flere polarekspedisjoner (seks ganger til Antarktis og 30 ganger til Arktis). Ohta har publisert fire bøker og over 200 forskningsartikler og har oversatt Fridtjof Nansens Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 til japansk.Ohta malte også akvareller og oljemalerier og hadde flere separatutstillinger. På vegne av UD holdt han Fridtjof Nansen Memorial Lecture i Japan i 1994. I 2009 ble han hedret med gullmedalje av Geological Society of Japan. I 2015 ble han tildelt Japans ambassadørs utmerkelse.

Yoshihide Ohta (født 14. januar 1933 i Ōmachi, Nagano, Japan, død 6. mars 2021 i Oslo) var en japansk-født norsk geolog og kartograf. Ohta var utdannet cand.scient. i geologi fra Hokkaidō universitet, Japan (1957) og hadde doktorgrad ved samme universitet (1962). For dette arbeidet ble han tildelt Prins Chichibus vitenskapspris. I midten av 1960-årene var han stipendiat ved Universitetet i Oslo i to år. Etter noen år i Japan kom han tilbake til Norge i 1972 og ble tilsatt som geolog ved Norsk Polarinstitutt. Ohta deltok på flere polarekspedisjoner (seks ganger til Antarktis og 30 ganger til Arktis). Ohta har publisert fire bøker og over 200 forskningsartikler og har oversatt Fridtjof Nansens Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 til japansk.Ohta malte også akvareller og oljemalerier og hadde flere separatutstillinger. På vegne av UD holdt han Fridtjof Nansen Memorial Lecture i Japan i 1994. I 2009 ble han hedret med gullmedalje av Geological Society of Japan. I 2015 ble han tildelt Japans ambassadørs utmerkelse. == Priser == Prins Chichibu-prisen for boken Geology of Nepal Himalayas (1973) Gullmedalje fra The Geological Society of Japan (2009) == Referanser ==

Yoshihide Ohta (født 14. januar 1933 i Ōmachi, Nagano, Japan, død 6.

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Cheng_Tsai-fa

2023-02-04

Joseph Cheng Tsai-fa

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xiamen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Joseph Cheng Tsai-fa (kinesisk: 鄭再發 pinyin: Zhèng Zàifā; født 4. juli 1932 på Hsiamen i provinsen Fujian i Kina, død 2. september 2022 i Ny-Taipei i Republikken Kina) var katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan, og før det biskop av Tainan.

Joseph Cheng Tsai-fa (kinesisk: 鄭再發 pinyin: Zhèng Zàifā; født 4. juli 1932 på Hsiamen i provinsen Fujian i Kina, død 2. september 2022 i Ny-Taipei i Republikken Kina) var katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan, og før det biskop av Tainan. == Liv og virke == === Bakgrunn === Joseph Cheng Tsai-fa ble tatt i en alder av 13 år inn i klosteret St. Domus i Zhangzhou. Han studerte filosofi ved Hong Kong South China Seminary. Et ar inn i studiene ble han og fem andre prestekandidater dendt for videre studier i Roma; der tok han magistergrad i filosofi i 1954. === Prest === Han ble presteviet den 21. desember 1957 i Roma. I 1958 tok han slutteksamen i teologi. Så fortsatte han med studier i Filippinene. I 1962 tok han eksamen i pedagogikk fra Katholieke Universiteit Leuven.Etter innbydelse fra Luo Guanggong, professor for kinesisk filosofi ved Universitetet Chuanxin, kom han tidlig i 1953 tilbake til Taiwan og virket i sjelesorgen i Dawan. I 1965 ble han viserektor for Biyue-skolen for teologi og filosofi og ledet forberedelsene til opprettelsen av et forberedelsesseminar. Ett år etter ble det åpnet; Cheng Tsai-fa ble da for ti år som leder av forberedelsesseminaret for bispedømmet Tainan i Dayi. I 1972 ble han rektor for Di Guang Girls' Senior High School. === Biskop av Tainan === Den 3. desember 1990 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop av Tainan, og ble bispeviet den 2. februar 1991 av den emeriterte biskop av Tainan, Paul Ch’eng Shih-kuang. Medkonsekrerernde var Joseph Ti-kang, erkebiskop av Taipei, og Paul Shan Kuo-hsi S.J., biskop av Kaohsiung. === Erkebiskop av Taipei === Han ble promovert til erkebiskop av Taipei den 24. januar 2004 av pave Johannes Paul II. Pave Benedikt XVI innvilget hans aldersbetingede fratreden den 9. november 2007. I 2010 be han del av en episode i Fastlandskina der regimet på forskjellige måter presset på for å normalisere i de troendes øyne deres styring av utnevnelser av biskoper uten pavelig mandat. Erkebiskop Joseph Cheng Tsai-fa reiste tilbake til sin fødeby for å være med på bispevielsen av Joseph Cai Bingrui (som hadde pavelig mandat) som biskop av bispedømmet Xiamen (Amoy). Én av koncebrantene der var en illegitim patriotisk biskop, Vincent Zhan Silu som var blitt innsatt av myndighetene i bispedømmet Mindong. Straks etter gjorde Den kinesiske patriotiske katolske forening wr nummer av erkebiskopens deltakelse som en indikasjon på støtte av «selv-utvelgelse og selv-ordinasjon» av biskoper i Folkerepublikken Kina.Han døde 2. september 2022 etter lengre tids sykdom i en alder av 90 år på Keng Hsin-sykehuset i Ny-Taipei. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871 Pave Pius X (1835-1914) *1884 Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907 Pave Pius XII (1835-1958) *1917 Erkebiskop Thomas Tien-Ken-Sin (1890-1967) *1939 Biskop Paul Ch’eng Shih-kuang (1915-2012) *1960 Biskop Joseph Cheng Tsai-fa (1932-2022) *1991 == Referanser ==

thumb|Bispedømmet Tainan på Taiwan

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Ti-kang

2023-02-04

Joseph Ti-kang

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Jiaozuo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Joseph Ti-kang (kinesisk: 狄剛, pinyin: Dí Gāng; født 7. mai 1928 på fylket Xiuwu i provinsen Henan i Kina, død 29. desember 2022) var katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan 1989-2004. Før dette hadde han vært biskop av Kiayi, begge bispedømmer i Taiwan.

Joseph Ti-kang (kinesisk: 狄剛, pinyin: Dí Gāng; født 7. mai 1928 på fylket Xiuwu i provinsen Henan i Kina, død 29. desember 2022) var katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan 1989-2004. Før dette hadde han vært biskop av Kiayi, begge bispedømmer i Taiwan. == Liv og virke == === Prest === Han ble presteviet den 20. desember 1953 i Roma. Han ble generalvikar for erkebispedømmet Taipei i 1966. === Biskop av Kiayi === Den 21. juni 1975 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop av Kiayi, og ble bispeviet den 22. juli samme år av prefekten for kongregasjonen for folkenes evangelisering, kardinal Agnelo Rossi, medkonsekratorer var Joseph Kuo Joshih CDD, emeritert erkerbiskop av Taipei, og Stanislaus Lo Kuang, erkebiskop av Taipei. Biskop Ti-kang ble leder av Episcopal Commission for Laity i Taiwan, og organiserte det første Bishops´ Institute for the Lay Apostolate (BILA I) for Federation of Asian Bishops' Conferences (FABC), it Changhua i november 1984. === Erkebiskop av Taipei === Han ble promovert av pave Johannes Paul II til koadjutor-erkebiskop av Taipei den 3. mai 1985. Da erkebiskop Matthew Kia Yen-wen trådte tilbake den 11. februar 1989, ble erkebiskop Ti-kang hans etterfølger som ordinær erkebiskop av Taipei. Hans tid i dette embedet hans arbeid falt sammen med en periode med store politiske og sosiale endringer på Taiwan. Medfølgende fikk han ansvar som apostolisk administrator av Kinmen og Matsu. Erkebiskop Ti-kang var president for Fu Jen katolske universitet i Taipei fra 1993 til 1999.Han fratrådte embetet den 24. januar 2004, et halvt år etter at han var fylt 75 år, som er den alder da katolske bisper sterkt anbefales å søke paven om aldersbetinget avskjed. I 2018 og 2019 reagerte han akarpt på endringer i en opprinnelig katolsk organisasjon, Taiwan Lourdes Association, han som erkebiskop hadde promovert for dens omsorg for hiv/aids-syke. Han oppfordret blant annet utenlandske kirkelige givere til å innstille finansiering, etter at organisasjonenen hadde endret karakter ved å promovere blant annet seksuell promiskuitet. Han hadde også lagt press på organisasjonen omå fjerne navnet «Lourdes» fordi den ikke lenger var en katolsk gruppe, men i stedet fremmet «urette ting i denkatolske kirkes navn». Han skrev i det brevet som var rettet til utenlandske kirkelige givere at «on the surface, it conveys the love of God, but in its actual activities it departs from the original intent for which it was founded and violates church teachings.» Han bekrev at han etter en undersøkelse som ble presentert sent i 2027 var blitt klar over at organisasjonen hadde kommet tett inn på den sterke taiwanesiske LGBT (lesbian, gay, bisexual, transgender)-bevegelsen, som i sin tur hadde ifått en ledende rolle og innvirkning på dens aktivitet. «Jeg ble ekstremt skuffet og dypt såret», skrev han.Erkebiskop Ti-kang døde av hjerneblødning den 29. desember 2022, i en alder av 94 år. Hans etterfølger, erkebiskop Joseph Cheng Tsai-fa, døde noe før ham, den 2. september 2022 i en alder av 90 år. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767 Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819 Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822 Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851 Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872 Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882 Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900 Erkebiskop Leopoldo Duarte e Silva (1867-1938) *1904 Biskop Paulo de Tarso Campos * (1895-1970) *1935 Kardinal Agnelo Rossi (1913-1995) *1956 Biskop Joseph Ti-kang (1928-2004) *1975 == Referanser ==

Joseph Ti-kang (kinesisk: 狄剛, pinyin: Dí Gāng; født 7. mai 1928 på fylket Xiuwu i provinsen Henan i Kina, død 29. desember 2022) var katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan 1989-2004. Før dette hadde han vært biskop av Kiayi, begge bispedømmer i Taiwan.

https://no.wikipedia.org/wiki/Matthew_Kia_Yen-wen

2023-02-04

Matthew Kia Yen-wen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. august', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shijiazhuang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Matthew Kia Yen-wen 賈彥文 (født 17. januar 1925 på Yuanshi i provinsen Hebei i Kina, død 22. august 2017) var katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. Han ble presteviet den 15. juli 1951 for Tainan. Den 21. mai 1970 ble han utnevnt til biskop av Kiayi, og ble bispeviet den 16. juli samme år. Han ble utnevnt til biskop av Hwalien den 14. desember 1974. Han ble promovert til erkebiskop av Taipei 15. november 1978. Han fratrådte den 11. februar 1989.

Matthew Kia Yen-wen 賈彥文 (født 17. januar 1925 på Yuanshi i provinsen Hebei i Kina, død 22. august 2017) var katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. Han ble presteviet den 15. juli 1951 for Tainan. Den 21. mai 1970 ble han utnevnt til biskop av Kiayi, og ble bispeviet den 16. juli samme år. Han ble utnevnt til biskop av Hwalien den 14. desember 1974. Han ble promovert til erkebiskop av Taipei 15. november 1978. Han fratrådte den 11. februar 1989. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934 Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936 Biskop Matthem Kia Yen-wen (1925-2017) *1970 == Referanser ==

Matthew Kia Yen-wen 賈彥文 (født 17. januar 1925 på Yuanshi i provinsen Hebei i Kina, død 22.

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Kuo_Joshih

2023-02-04

Joseph Kuo Joshih

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 18. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shijiazhuang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Joseph Kuo Joshih (kinesisk: 郭若石, pinyin: Guō Ruòshí; født 11. februar 1906 i landsbyen Beiqiaozhai i fylket Gaocheng i Hebei i Kina, død 18. desember 1995 i Taoyuan i Taiwan) var katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan.

Joseph Kuo Joshih (kinesisk: 郭若石, pinyin: Guō Ruòshí; født 11. februar 1906 i landsbyen Beiqiaozhai i fylket Gaocheng i Hebei i Kina, død 18. desember 1995 i Taoyuan i Taiwan) var katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. == Liv og virke == === Prest === Han avla evige løfter i kongregasjonen for Herrens disipler (senere Kristi disipler, forkortet C.D.D.) den 16. oktober 1930 og ble presteviet 28. desember 1931. Etterpå dro til Italia for videre studier og tok doktorgrad fra det pavelige ateneum Sant'Apollinare i Roma. Etter at han kom tilbake til Kina, fungerte han som rektor ved Hengyi høyskole i Xuanhua i Chahar, og superior for C.C.D. Etter den kinesiske borgerkrig dro han over til Taiwan, som etter mange år som japansk territorium var blitt kinesisk igjen og del av den den av republikken Kina som Maos kommunistiske hærer ikke hadde erobret. Den 13. juni 1950 ble han prefekt for det da nyopprettede apostoliske prefektur Taipei, som omfattet åtte fylker og byer i Taiwan, mot sør inkluderende Miaoli og Hualien. Utbyggingen av skolevirksomheten gikk med stormskritt, og antall registrerte personer i undervisningen har økt år for år, === Erkebiskop av Taipei === Da Taipei ble til erkebispedømme 13. juni 1952, og fader Kuo ble utnevnt til erkebiskop og så ordinert til det den 26. oktober 1952 av erkebiskop Antonio Riberi, pavelig nuntius som var blitt utvist fra den kommunistiske del av Kina. Medkonsekrerende var biskopene Joseph Marie Yüen K’ai-chih (Yuan Kezhi, Yuen Ching-ping) av Zhumadian og Job Chen Qiming (Chen Chi-ming, Chen Ki-meng), C.M. av Zhengding. Fra 1954 til 1962 var han atter superior for kongregasjonen for Kristi disipler. I 1958 ble Hengyi høyskole gjenetablert i Xinzhuang i Taipei. Den 4. desember 1959 fratrådte han ydmykt sitt embede som erkebiskop av Taipei, i en alder av kun 53 år. Pavestolen gjorde ham da til titulærerkebiskop av Salamis.' Under Det andre Vatikankonsil dro han til Roma mange ganger for å delta på dets sesjoner. I 1966 ble han valgt som formann for den kinesiske katolske bispekonferanse i regionen Taiwan og fungerte som formann for liturgikomiteen. Ved dette fikk han introdusert nye liturgier og oversatte messeliturgi og sakramentsiturgi. Han var aktiv i en rekke sentrale verv i bispekonferansen, blant annet som dens viseformann fra 1971 til 1978. I sine eldre år bodde han i Kongregasjonen for Kristi disiplers hus i Yangmingshan, utarbeidet deres nye konstitusjoner, og underviste professorer og studenter ved Chinese Culture University. I 1993 brakk han beinet, og ble rammet av nyreproblemer. Tilstanden hans ble verre og han døde om kvelden 18. februar 1995, 89 år gammel. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1852-1918) *1900 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Erkebiskop Joseph Kuo Joshih (1906-1995) *1952 == Referanser ==

Joseph Kuo Joshih (kinesisk: 郭若石, pinyin: Guō Ruòshí; født 11. februar 1906 i landsbyen Beiqiaozhai i fylket Gaocheng i Hebei i Kina, død 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ta_Nei

2023-02-04

Ta Nei

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buddhistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Ta Nei (khmer: ប្រាសាទតានៃ) er et lite steintempel i Angkor, Kambodsja bygget sent i det 12. århundre og dedikert Buddha. Det ble bygget i kong Jayavarman VIIs regjeringstid og utvidet under Indravarman II. Tempelet ligger ca. 200 meter vest for det nordvestre hjørnet av Østre Baray, et av de store reservoarene i Angkor. Det opprinnelige templet målte 35 x 26 meter, men etter to utvidelser ble det 55 x 47 meter. Bymurer ble sannsynligvis også påbegynt, men aldri fullført, i dag står bare to gopuraer i øst og vest igjen av disse. Tempelet er i dag gjengrodd, men planer om restaurering foreligger.

Ta Nei (khmer: ប្រាសាទតានៃ) er et lite steintempel i Angkor, Kambodsja bygget sent i det 12. århundre og dedikert Buddha. Det ble bygget i kong Jayavarman VIIs regjeringstid og utvidet under Indravarman II. Tempelet ligger ca. 200 meter vest for det nordvestre hjørnet av Østre Baray, et av de store reservoarene i Angkor. Det opprinnelige templet målte 35 x 26 meter, men etter to utvidelser ble det 55 x 47 meter. Bymurer ble sannsynligvis også påbegynt, men aldri fullført, i dag står bare to gopuraer i øst og vest igjen av disse. Tempelet er i dag gjengrodd, men planer om restaurering foreligger. == Litteratur == Freeman, Michael og Jacques, Claude (1999): Ancient Angkor. River Books. ISBN 0-8348-0426-3.

Ta Nei (khmer: ប្រាសាទតានៃ) er et lite steintempel i Angkor, Kambodsja bygget sent i det 12. århundre og dedikert Buddha.

https://no.wikipedia.org/wiki/Visund_(plattform)

2023-02-04

Visund (plattform)

['Kategori:2°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Norske olje- og gassplattformer']

Visund er en oljeplattform på Visundfeltet i Norskehavet. Den er en flytende, integrert bore-, prosesserings- og boligplattform. Oljeproduksjonen startet våren 1999 med Norsk Hydro som operatør, men Statoil overtok operatøransvaret 1. januar 2003. Etter en ombygging av plattformen startet Visund fra høsten 2005 også gassproduksjon.Brønnstrømmen føres opp til plattformen i fleksible stigerør. Den produserte oljen sendes i rørledning til Gullfaks A for lagring og eksport. Gassen eksporteres til kontinentet. 19. januar 2006 inntraff en gasslekkasje i plattformens fakkelrør. Med en lekkasjerate på 900 kg/s var dette den største gasslekkasjen i prosessområder på norsk sokkel i nyere tid. Mannskapet ble evakuert, og ingen personer kom fysisk til skade. Uhellet medførte heller ingen skader på ytre miljø.

Visund er en oljeplattform på Visundfeltet i Norskehavet. Den er en flytende, integrert bore-, prosesserings- og boligplattform. Oljeproduksjonen startet våren 1999 med Norsk Hydro som operatør, men Statoil overtok operatøransvaret 1. januar 2003. Etter en ombygging av plattformen startet Visund fra høsten 2005 også gassproduksjon.Brønnstrømmen føres opp til plattformen i fleksible stigerør. Den produserte oljen sendes i rørledning til Gullfaks A for lagring og eksport. Gassen eksporteres til kontinentet. 19. januar 2006 inntraff en gasslekkasje i plattformens fakkelrør. Med en lekkasjerate på 900 kg/s var dette den største gasslekkasjen i prosessområder på norsk sokkel i nyere tid. Mannskapet ble evakuert, og ingen personer kom fysisk til skade. Uhellet medførte heller ingen skader på ytre miljø. == Referanser == == Eksterne lenker == Fakta om Visund. Statoil

Visund er en oljeplattform på Visundfeltet i Norskehavet. Den er en flytende, integrert bore-, prosesserings- og boligplattform.

https://no.wikipedia.org/wiki/Patricia_Kaas

2023-02-04

Patricia Kaas

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Franske sangere', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra departementet Moselle', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Patrcia Kaas (født 5. desember 1966 i Forbach i Frankrike) er en sanger og skuespiller fra Frankrike. Hun er en av de aller mest feterte, bestselgende og elskede franske sangartister de siste 20 årene, som fremstår som en blanding av Madonna og Marlene Dietrich. Hun har solgt 16 millioner plater.

Patrcia Kaas (født 5. desember 1966 i Forbach i Frankrike) er en sanger og skuespiller fra Frankrike. Hun er en av de aller mest feterte, bestselgende og elskede franske sangartister de siste 20 årene, som fremstår som en blanding av Madonna og Marlene Dietrich. Hun har solgt 16 millioner plater. == Biografi == Patricia Kaas ble født i den lille byen Forbach i Lorraine nær den tyske grensen, og snakket en tysk-fransk dialekt til hun var 6 år. Hun har tyske aner, og er nesten like populær øst for grensen som i hjemlandet. Blant hennes største suksesser er titler som Mon mec à moi og Il me dit que je suis belle. Hun har gitt ut ca. 20 album etter debuten, Mademoiselle chante le Blues, i 1988. Hennes nyeste utgivelse, Kabaret, samkjøres med en pågående turné med samme navn. Kaas har også hatt flere filmroller, blant annet i And Now ... Ladies and Gentlemen av berømte Claude Lelouch i 2002, med Jeremy Irons som motspiller. Kaas var en kort tur i Norge i 1995 og opptrådte i TV-programmet RiksDan, i forbindelse med promovering av både album og film. Hun har vunnet fem priser i Frankrikes versjon av Spellemannprisen, Victoire de la Musique. Kaas representerte Frankrike i Eurovision Song Contest 2009 i Moskva med sangen Et s'il fallait le faire. == Albumutgivelser == 1988 : Mademoiselle chante... 1990 : Scène de vie 1991 : Carnets de scène 1 1993 : Je te dis vous 1995 : Tour de charme 1 1997 : Dans ma chair 1997 : Black Coffee 1998 : Rendez-vous 1 1999 : Le Mot de passe 1999 : Christmas in Vienna VI (med Plácido Domingo og Alejandro Fernández) 2000 : Long Box (inkluderer album Scène de vie, Je te dis vous, Dans ma chair og Le mot de passe) 2000 : Ce sera nous 1 2001 : Les indispensables de Patricia Kaas 1 2001 : Rien ne s'arrête/Best Of 1987–2001 2 2002 : Piano Bar 2003 : Sexe fort 2005 : Toute la musique... 1 2007 : Ma Liberté contre la tienne 2 2008 : Kabaret1 Konsertalbum2 Samlealbum === Live DVD === 1998 : Rendez-vous 2000 : Ce sera nous 2004 : Carnets de scène 2004 : Tour de charme 2005 : Toute la musique… == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Patricia Kaas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Patricia Kaas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Patricia Kaas på Internet Movie Database (sv) Patricia Kaas i Svensk Filmdatabas (fr) Patricia Kaas på Allociné (en) Patricia Kaas hos The Movie Database (en) Patricia Kaas på Apple Music (en) Patricia Kaas på Boomplay (en) Patricia Kaas på Discogs (en) Patricia Kaas på MusicBrainz (en) Patricia Kaas på Spotify (en) Patricia Kaas på Songkick (en) Patricia Kaas på Last.fm (en) Patricia Kaas på Genius — sangtekster (en) Patricia Kaas på AllMusic Patricia Kaas på Twitter Patricia Kaas på Facebook Patricia Kaas på Instagram (fr) Patricia Kaas på YouTube Patricia Kaas på Myspace

Forbach, Frankrike

https://no.wikipedia.org/wiki/Blandede_lag_under_Sommer-OL_1904

2023-02-04

Blandede lag under Sommer-OL 1904

['Kategori:Blandede lag under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1904']

Blandede lag under Sommer-OL 1904. Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner. IOK har kategorisert blandede lag (mixed team) med landskoden ZZX. Under Sommer-OL 1904 var fire av lagene som vant medaljer blandede lag.

Blandede lag under Sommer-OL 1904. Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner. IOK har kategorisert blandede lag (mixed team) med landskoden ZZX. Under Sommer-OL 1904 var fire av lagene som vant medaljer blandede lag. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == IOCs side om Sommer-OL 1904

Blandede lag under Sommer-OL 1904. Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kart

2023-02-04

Kart

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kart', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Viktige stubber']

Et kart er en generalisert avbildning av geografiske objekter med deres romlige relasjoner; med angitt geodetisk datum, projeksjon og koordinatsystem, samt målestokk dersom avbildningen er analog. De fleste kart er en todimensjonal representasjon av et tredimensjonalt rom. Faget som omhandler kart heter kartografi. I dagligtalen mener man med begrepet «kart» et geografisk kart som avbilder et stykke av jordkloden i forenklet form. Kartografen Jacques Bertin utviklet grafisk semiologi som innførte visuelle variable og de tre persepsjonsnivåene: (1) lesekart, (2) sebare kart og (3) kommuniserbare kart.Ordet kart brukes også om umoden frukt.

Et kart er en generalisert avbildning av geografiske objekter med deres romlige relasjoner; med angitt geodetisk datum, projeksjon og koordinatsystem, samt målestokk dersom avbildningen er analog. De fleste kart er en todimensjonal representasjon av et tredimensjonalt rom. Faget som omhandler kart heter kartografi. I dagligtalen mener man med begrepet «kart» et geografisk kart som avbilder et stykke av jordkloden i forenklet form. Kartografen Jacques Bertin utviklet grafisk semiologi som innførte visuelle variable og de tre persepsjonsnivåene: (1) lesekart, (2) sebare kart og (3) kommuniserbare kart.Ordet kart brukes også om umoden frukt. == Typer kart == Topografisk kart Tematisk kart Vannsportkart Turkart Befolkningskart «Draft», se Sjøkart Geologisk kart Grunnkart Historisk kart Jordbrukskart Bykart / Turistkart Mentale kart Orienteringskart Sjøkart Vegetasjonskart == Se også == Landmåler Statens kartverk Forsvarets militærgeografiske tjeneste Norsk Polarinstitutt Globus OpenStreetMap Google Earth Orientering Historiske kart over Norge == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Maps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Map – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Kart på nett Om kart og makt Interaktivt tur- og løypekart for Oslo Eiendomsinformasjon og reguleringsplaner for en rekke norske kommuner Litterært kart; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

Mentale kart er en type kart hvert enkelt menneske opparbeider og bærer i seg som et bilde av sine geografiske og fysiske omgivelser. Mentale kart er ikke kart over verden slik den virkelig er, men kart som viser verden slik vi forestiller oss den.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jurij_Bujda

2023-02-04

Jurij Bujda

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gvardejsk rajon', 'Kategori:Russiske forfattere']

Jurij Vasiljevitsj Bujda (russisk: Юрий Васильевич Буйда; født i 1954) er en russisk forfatter. Han er av russisk, polsk, hviterussisk og ukrainsk opprinnelse. Han er særlig opptatt av problemstillinger rundt identitet, og universene hans er ofte preget av myter og surrealistiske elementer. Romanen Nulltoget ble nominert til den russiske Bookerprisen i 1993. Novellesamlingen Den prøyssiske bruden vant Apollon Grigoriev-prisen i 1999.

Jurij Vasiljevitsj Bujda (russisk: Юрий Васильевич Буйда; født i 1954) er en russisk forfatter. Han er av russisk, polsk, hviterussisk og ukrainsk opprinnelse. Han er særlig opptatt av problemstillinger rundt identitet, og universene hans er ofte preget av myter og surrealistiske elementer. Romanen Nulltoget ble nominert til den russiske Bookerprisen i 1993. Novellesamlingen Den prøyssiske bruden vant Apollon Grigoriev-prisen i 1999. == Bibliografi på norsk == Nulltoget (Aschehoug, 2000), oversatt av Isak Rogde

Jurij Vasiljevitsj Bujda (russisk: ; født i 1954) er en russisk forfatter. Han er av russisk, polsk, hviterussisk og ukrainsk opprinnelse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_under_Sommer-OL_1904

2023-02-04

Sveits under Sommer-OL 1904

['Kategori:1904 i Sveits', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sveits under de olympiske leker']

Sveits under Sommer-OL 1904. To mannlige sportsutøvere fra Sveits deltok i tre sporter, turn, bryting og friidrett, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Sveits kom på tiendeplass med en gull- og to bronsemedalje.

Sveits under Sommer-OL 1904. To mannlige sportsutøvere fra Sveits deltok i tre sporter, turn, bryting og friidrett, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Sveits kom på tiendeplass med en gull- og to bronsemedalje. == Medaljer == == Medaljevinnerne ==

Sveits under Sommer-OL 1904. To mannlige sportsutøvere fra Sveits deltok i tre sporter, turn, bryting og friidrett, under Sommer-OL 1904 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Banteay_Srei

2023-02-04

Banteay Srei

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Banteay Srei (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយស្រី) er et tempel bygget i det 10. århundre og dedikert til den hinduistiske guden Shiva. Det ligger i området Angkor i Kambodsja, nær Phnom Dei-høyden, 25 km nordøst for de viktigste gruppene av templer som en gang tilhørte Khmerrikets hovedsteder Yasodharapura og Angkor Thom. Banteay Srei er i stor grad bygget av rød sandstein, et medium som egnet seg til de forseggjorte dekorative utskjæringene som fremdeles kan ses i dag. Bygningene er meget små, uvanlig små sammenlignet med standarder for angkoriansk byggeskikk. Disse faktorene har gjort templet svært populært blant turister, og har ført til kallenavn som «edle perle» og «juvelen i kambodsjansk kunst».

Banteay Srei (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយស្រី) er et tempel bygget i det 10. århundre og dedikert til den hinduistiske guden Shiva. Det ligger i området Angkor i Kambodsja, nær Phnom Dei-høyden, 25 km nordøst for de viktigste gruppene av templer som en gang tilhørte Khmerrikets hovedsteder Yasodharapura og Angkor Thom. Banteay Srei er i stor grad bygget av rød sandstein, et medium som egnet seg til de forseggjorte dekorative utskjæringene som fremdeles kan ses i dag. Bygningene er meget små, uvanlig små sammenlignet med standarder for angkoriansk byggeskikk. Disse faktorene har gjort templet svært populært blant turister, og har ført til kallenavn som «edle perle» og «juvelen i kambodsjansk kunst». == Historie == === Innvielse og dedikering === Da Banteay Srei ble innviet i 967 e.Kr var det det eneste store tempelet på Angkor som ikke var bygd av en monark; konstruksjonen er kreditert en adelsmann ved navn Yajnavaraha (khmer: យជ្ញវរាហៈ), som fungerte som en rådgiver for kong Rajendravarman (khmer: ព្រះបាទរាជេន្រ្ទវរ្ម័ន). Stelen forteller at Yajnavaraha var en lærd og en filantrop som hjalp dem som led av sykdom, urettferdighet og fattigdom. Opprinnelig var templet omringet av en by som het Isvarapura. Yajnyavarahas tempel var i hovedsak viet til den hinduistiske guden Shiva. Opprinnelig bar det navnet Tribhuvanamahesvara - den tredelte verdens store herre - med referanse til den shaivittiske lingaen som var det sentrale religiøse bildet i tempelet. Men tempelets bygninger ser ut til å være delt langs den sentrale øst-vestaksen mellom de bygningene som ligger sør for aksen, som er viet til Shiva, og de nord for aksen, som er viet til Vishnu. Tempelets moderne navn, Banteay Srei – kvinnenes citadell eller skjønnhetens citadell – er trolig relatert til de mange forseggjorte relieffene funnet på veggene og de små dimensjonene på bygningene. Noen har spekulert rundt at navnet kan relateres til de mange devataene skåret ut i veggene i bygningene. === Utvidelse og rededikering === Banteay Srei ble gjenstand for ytterligere utvidelse og ombyggingsarbeid i det 11. århundre. På et tidspunkt kom det under kongens kontroll og fikk sin opprinnelige dedikasjon endret; en inskripsjon fra tidlig tolvte århundre sier at tempelet ble gitt til presten Divarakapandita og rededikert til Shiva. Det var i bruk i alle fall inntil det fjortende århundre. === Restaurering === Templet ble gjenoppdaget så sent som i 1914, og var gjenstand for en berømt tilfelle av kunsttyveri da André Malraux stjal fire devataer i 1923 (han ble raskt pågrepet og figurene returnert). Hendelsen stimulerte interessen for området, som ble ryddet året etter, og i 1930 ble Banteay Srei restaurert til sin opprinnelige form. Inntil funnet av stelen i 1936 hadde det vært antatt at de intrikate dekorasjonene antydet et senere tidspunkt for byggingen enn det som faktisk var tilfelle. For å beskytte området fra vannskade ble det installert en drenering mellom 2000 og 2003. Tiltak ble også gjort for å forhindre skade på templets vegger forårsaket av nærliggende trær. == Litteratur == Freeman, Michael and Jacques, Claude (1999). Ancient Angkor. River Books. ISBN 0-8348-0426-3. Glaize, Maurice (2003 edition of an English translation of the 1993 French fourth edition). The Monuments of the Angkor Group. Retrieved 14 July 2005. Higham, Charles (2001). The Civilization of Angkor. Phoenix. ISBN 1-84212-584-2. Jessup, Helen Ibbetson (2004). Art & Architecture of Cambodia. Thames & Hudson. pp.99-104. == Eksterne lenker == (en) Banteay Srei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Banteay Srei (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយស្រី) er et tempel bygget i det 10. århundre og dedikert til den hinduistiske guden Shiva.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7206

2023-02-04

Fylkesvei 7206

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Bindal']

Fylkesvei 7206 går mellom Vennesund i Sømna og Bindalseidet i Bindal. Veien er 10,9 km lang (utenom fergestrekningen). Den tidligere fergeforbindelsen mellom Vennesund og Røytvoll har blitt erstattet av hurtigbåt, kjøretøyer blir ikke lenger transportert. Per oktober 2018 er også denne nedlagt.Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 6.

Fylkesvei 7206 går mellom Vennesund i Sømna og Bindalseidet i Bindal. Veien er 10,9 km lang (utenom fergestrekningen). Den tidligere fergeforbindelsen mellom Vennesund og Røytvoll har blitt erstattet av hurtigbåt, kjøretøyer blir ikke lenger transportert. Per oktober 2018 er også denne nedlagt.Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 6. == Kommuner og knutepunkter == Bindal Røytvollveien Fergekai Røytvoll == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7206 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerHurtigbåt – Søndre Nordland (Nordland fylkeskommune) Arkivert 2. oktober 2018 hos Wayback Machine.

Fylkesvei 7206 går mellom Vennesund i Sømna og Bindalseidet i Bindal. Veien er 10,9 km lang (utenom fergestrekningen).

https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball

2023-02-04

Afrikamesterskapet i fotball

['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball for menn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1957', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Veldig store stubber']

Dette er en artikkel om Afrikamesterskapet for herrer. For mesterskapet for kvinner, se Afrikamesterskapet i fotball for kvinnerAfrikamesterskapet i fotball er en landslagsturnering i Afrika som blir organisert av CAF hvert annet år. Fra 2013 arrangeres turneringen i oddetallsår. Mesterskapet som skulle vært arrangert i 2021 ble flyttet til januar 2022.

Dette er en artikkel om Afrikamesterskapet for herrer. For mesterskapet for kvinner, se Afrikamesterskapet i fotball for kvinnerAfrikamesterskapet i fotball er en landslagsturnering i Afrika som blir organisert av CAF hvert annet år. Fra 2013 arrangeres turneringen i oddetallsår. Mesterskapet som skulle vært arrangert i 2021 ble flyttet til januar 2022. == Medaljevinnere == == Vinnere sortert etter antall seiere == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) African Cup of Nations – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 1998 var det tredje afrikamesterskap arrangert av CAF. Det ble arrangert mellom den 17.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_Sommer-OL_1904

2023-02-04

Hellas under Sommer-OL 1904

['Kategori:1904 i Hellas', 'Kategori:Hellas under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1904']

Hellas under Sommer-OL 1904. Fjorten sportsutøvere fra Hellas deltok i tre sporter, friidrett, vektløfting og tautrekking, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Hellas kom på delt åttendeplass med en gull- og en bronsemedalje.

Hellas under Sommer-OL 1904. Fjorten sportsutøvere fra Hellas deltok i tre sporter, friidrett, vektløfting og tautrekking, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Hellas kom på delt åttendeplass med en gull- og en bronsemedalje. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 18. mars 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Hellas under Sommer-OL 1904. Fjorten sportsutøvere fra Hellas deltok i tre sporter, friidrett, vektløfting og tautrekking, under Sommer-OL 1904 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7226

2023-02-04

Fylkesvei 7226

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Sømna']

Fylkesvei 7226 går mellom Kvitle og Arnes i Sømna kommune. Veien er 5,5 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 44.

Fylkesvei 7226 går mellom Kvitle og Arnes i Sømna kommune. Veien er 5,5 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 44. == Kommuner og knutepunkter == Sømna Fv7224Fylkesvei 7224 Kvitle Røyrmarka Fv7224Fylkesvei 7224 Arnes == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7226 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7226 går mellom Kvitle og Arnes i Sømna kommune. Veien er 5,5 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Cheng_Tien-Siang

2023-02-04

Joseph Cheng Tien-Siang

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. august', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Medlemmer av Dominikanerordenen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fuzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Joseph Cheng Tien-Siang (født 28. juni 1922 i Fuzhou i Fujian i Kina, død 19. august 1990) var katolsk erkebiskop av Kaohsiung på Taiwan. Han ble presteviet for dominikanerne den 28. august 1952. Han ble utnevnt til biskop av Kaohsiung 21. mars 1961 og ble bispeviet 21. mai samme år. I 1979 fikk han den personlige tittel «erkebiskop».

Joseph Cheng Tien-Siang (født 28. juni 1922 i Fuzhou i Fujian i Kina, død 19. august 1990) var katolsk erkebiskop av Kaohsiung på Taiwan. Han ble presteviet for dominikanerne den 28. august 1952. Han ble utnevnt til biskop av Kaohsiung 21. mars 1961 og ble bispeviet 21. mai samme år. I 1979 fikk han den personlige tittel «erkebiskop». == Referanser ==

Joseph Cheng Tien-Siang (født 28. juni 1922 i Fuzhou i Fujian i Kina, død 19.

https://no.wikipedia.org/wiki/Conf%C3%A9d%C3%A9ration_africaine_de_football

2023-02-04

Confédération africaine de football

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 1957', 'Kategori:FIFA', 'Kategori:Fotballforbund', 'Kategori:Guvernementet Giza', 'Kategori:Internasjonale idrettsforbund', 'Kategori:Sport i Afrika']

Confédération africaine de football (CAF), den afrikanske fotballkonføderasjon, er det administrative overforbundet for alle afrikanske landslag, og representerer Afrika i FIFA. CAF er en av seks slike organisasjoner; de andre er: UEFA – Europa AFC – Asia CONCACAF – Nord- og Mellom-Amerika og De karibiske øyer CONMEBOL – Sør-Amerika OFC – OseaniaAv disse har CAF flest medlemsland med 55, to flere enn UEFA. Imidlertid er det ikke sjelden at det er problemer med noen av lagene, som for eksempel Den sentralafrikanske republikk, som flere ganger har blitt diskvalifisert fra mesterskap på grunn av statlig inngripen i fotballen. I tillegg til de 53 selvstendige landene i Afrika, er Réunion og Zanzibar medlem, enda sistnevnte ikke er FIFA-medlem. Vest-Sahara har ikke landslag i CAF. CAF har vært instrumentell i å øke antall land som kan kvalifisere seg for VM. For menn har antallet økt fra 2 til og med 1990 til tre i 1994, fire i 1998 og fem fra og med 2002. Ettersom VM i 2010 ble arrangert i Sør-Afrika, var det seks lag i den turneringen. CAF arrangerer også Afrikamesterskapet for menn (fra 1957) og for kvinner (fra 1991). Det foregår også flere lokale turneringer i Afrika, som CECAFA Cup, det sentral- og østafrikanske mesterskapet for landslag i samarbeid med FIFA. Dette er imidlertid ikke CAF arrangør av. CAF arrangerer også klubbmesterskap, som Afrikas Champions League og CAF Confederation Cup (en fusjon mellom de afrikanske tilsvarende Cupvinnercupen og UEFA-cupen). Vinneren av de to møtes i Super-Cupen.

Confédération africaine de football (CAF), den afrikanske fotballkonføderasjon, er det administrative overforbundet for alle afrikanske landslag, og representerer Afrika i FIFA. CAF er en av seks slike organisasjoner; de andre er: UEFA – Europa AFC – Asia CONCACAF – Nord- og Mellom-Amerika og De karibiske øyer CONMEBOL – Sør-Amerika OFC – OseaniaAv disse har CAF flest medlemsland med 55, to flere enn UEFA. Imidlertid er det ikke sjelden at det er problemer med noen av lagene, som for eksempel Den sentralafrikanske republikk, som flere ganger har blitt diskvalifisert fra mesterskap på grunn av statlig inngripen i fotballen. I tillegg til de 53 selvstendige landene i Afrika, er Réunion og Zanzibar medlem, enda sistnevnte ikke er FIFA-medlem. Vest-Sahara har ikke landslag i CAF. CAF har vært instrumentell i å øke antall land som kan kvalifisere seg for VM. For menn har antallet økt fra 2 til og med 1990 til tre i 1994, fire i 1998 og fem fra og med 2002. Ettersom VM i 2010 ble arrangert i Sør-Afrika, var det seks lag i den turneringen. CAF arrangerer også Afrikamesterskapet for menn (fra 1957) og for kvinner (fra 1991). Det foregår også flere lokale turneringer i Afrika, som CECAFA Cup, det sentral- og østafrikanske mesterskapet for landslag i samarbeid med FIFA. Dette er imidlertid ikke CAF arrangør av. CAF arrangerer også klubbmesterskap, som Afrikas Champions League og CAF Confederation Cup (en fusjon mellom de afrikanske tilsvarende Cupvinnercupen og UEFA-cupen). Vinneren av de to møtes i Super-Cupen. == Medlemmer == == Se også == Årets afrikanske fotballspiller == Noter == == Eksterne lenker == Confederation Of African Football Den offisielle CAF hjemmesiden (engelsk) Historien om CAF (engelsk)

| hovedkontor = Egypt

https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Tsien_Chih-ch%E2%80%99un

2023-02-04

Andrew Tsien Chih-ch’un

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Taizhou i Zhejiang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Andrew Tsien Chih-ch'un (født 9. april 1926 i U Wang, død 18. februar 2009) var katolsk biskop av Hwalien. Han ble presteviet 29. juni 1953 for Taipei på Taiwan. Den 23. januar 1992 ble han utnevnt til biskop av Hwalien, og bispeviet 11. april samme år. Han fratrådte 19. november 2001.

Andrew Tsien Chih-ch'un (født 9. april 1926 i U Wang, død 18. februar 2009) var katolsk biskop av Hwalien. Han ble presteviet 29. juni 1953 for Taipei på Taiwan. Den 23. januar 1992 ble han utnevnt til biskop av Hwalien, og bispeviet 11. april samme år. Han fratrådte 19. november 2001. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Erkebiskop François de Bovet (1745–1838) Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818 Biskop Annet-Théophile Pinchon (1814-1891) *1859 Biskop Félix Biet (1838-1901) *1878 Biskop Célestin-Félix-Joseph Chouvellon (1540-1611) *1891 Erkebiskop Jean-Baptiste-Marie Budes de Guébriant (1849-1924) *1910 Biskop Gustave-Joseph Deswazières (1882-1959) *1929 Erkebiskop Dominic Tang Yee-ming (1908-1995) *1951 Biskop Andrew Tsien Chih-ch’un == Referanser ==

Andrew Tsien Chih-ch'un (født 9. april 1926 i U Wang, død 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eli_Blanchard

2023-02-04

Eli Blanchard

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske lacrossespillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Lacrossespillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i lacrosse', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada']

Eli Blanchard var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Blanchard ble olympisk mester i lacrosse i OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen.

Eli Blanchard var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Blanchard ble olympisk mester i lacrosse i OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen. == OL-medaljer == 1904 St. Louis - Gull i lacrosse Canada == Eksterne lenker == (en) Eli Blanchard – Olympedia (en) Eli Blanchard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Eli Blanchard var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.

https://no.wikipedia.org/wiki/William_Brennaugh

2023-02-04

William Brennaugh

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske lacrossespillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 23. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Lacrossespillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i lacrosse', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada']

William Brennaugh var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Brennaugh ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen.

William Brennaugh var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Brennaugh ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen. == OL-medaljer == 1904 St. Louis - Gull i lacrosse Canada == Eksterne lenker == (en) William Brennaugh – Olympedia (en) William Brennaugh – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

William Brennaugh var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.

https://no.wikipedia.org/wiki/Good_Time_Charlie

2023-02-04

Good Time Charlie

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske bluesgrupper']

Good Time Charlie (GTC) er et norsk R&B/blues-band fra Førde og Bergen, startet i Bergen i 1982 av vokalist og munnspiller Arle Hjelmeland og trommeslager Bård Ose. Bandet har hatt en rekke ulike besetninger med Hjelmeland som det eneste originale medlemmet. Bandet har gitt ut totalt 11 album, fire av disse er produsert av Yngve Sætre. De er blitt nominert til Spellemannprisen i klassen blues to ganger: i 2008 for albumet Mojo Energy og i 2017 for albumet Ready to Rumble. GTC markerte seg raskt som et av de fremste bandene innen 50s & 60s soul og rhythm and blues og har vært backingband for internasjonale bluesartister som Hubert Sumlin, Lowell Fulson, James Cotton, Pinetop Perkins, Jimmy Dawkins og Louisiana Red. I 1988 ga bandet ut sin første utgivelse, singelen «Davy Crockett»/«Come On». I 1995 kom bandets første album Comin' Down with the Blues. Platen fikk overstrømmende anmeldelser og blir regnet som en klassiker innen norsk R&B/blues. Med Mojo Energy definerte GTC sjangeren garage-soul – en sammensmelting av 60-tallets intense garagerock, og den eksplosive og energiske lyden av soul-musikk. Platen ble hyllet av et samlet kritikerkorps. GTC har lange vært aktive med å spre blå musikk til et yngre publikum med konserkonseptet Jubelblues og ga i 2013 ut Norges første bluesbaserte barneplate på dialekt - Draumeblues og blåsus. I 2015 kom Jubel og skrubbsår. Begge barneplatene har tilhørende Musikk og aktivitetsbøker.

Good Time Charlie (GTC) er et norsk R&B/blues-band fra Førde og Bergen, startet i Bergen i 1982 av vokalist og munnspiller Arle Hjelmeland og trommeslager Bård Ose. Bandet har hatt en rekke ulike besetninger med Hjelmeland som det eneste originale medlemmet. Bandet har gitt ut totalt 11 album, fire av disse er produsert av Yngve Sætre. De er blitt nominert til Spellemannprisen i klassen blues to ganger: i 2008 for albumet Mojo Energy og i 2017 for albumet Ready to Rumble. GTC markerte seg raskt som et av de fremste bandene innen 50s & 60s soul og rhythm and blues og har vært backingband for internasjonale bluesartister som Hubert Sumlin, Lowell Fulson, James Cotton, Pinetop Perkins, Jimmy Dawkins og Louisiana Red. I 1988 ga bandet ut sin første utgivelse, singelen «Davy Crockett»/«Come On». I 1995 kom bandets første album Comin' Down with the Blues. Platen fikk overstrømmende anmeldelser og blir regnet som en klassiker innen norsk R&B/blues. Med Mojo Energy definerte GTC sjangeren garage-soul – en sammensmelting av 60-tallets intense garagerock, og den eksplosive og energiske lyden av soul-musikk. Platen ble hyllet av et samlet kritikerkorps. GTC har lange vært aktive med å spre blå musikk til et yngre publikum med konserkonseptet Jubelblues og ga i 2013 ut Norges første bluesbaserte barneplate på dialekt - Draumeblues og blåsus. I 2015 kom Jubel og skrubbsår. Begge barneplatene har tilhørende Musikk og aktivitetsbøker. == Medlemmer == === Nåværende medlemmer === Arle Hjelmeland: vokal, munnspill (1982-) Steinar Karlsen: gitar, vokal (2003-) Morten Skage: bass, vokal (2010-) Einar Olsson: trommer, vokal (2010–) === Tidligere medlemmer === Kjetil Grande: gitar (1998–2003) Johnny «Guitar» Augland: gitar, piano (1988-1998) Atle Johannessen: gitar (1985-1988) Øyvind Halvorsen: gitar (1982-1985) Øystein Lydvo: bass (2003-2009) Leif «Dixon» Korsnes: bass (1992-2003) Rune Endal: bass (1996) Øivind Lunde: bass (1985-1991) Lars Olav Grytli: bass (1982-1985) Hans Petter Solli: trommer (2007-2009) Kåre Opheim: trommer (2006) Per Fredriksen: trommer (1991-2006) Frode Storvik: trommer (1989-1991) Jarle Olsen: trommer (1985-1989) Bård Ose: trommer (1983-1985) == Diskografi == Davy Crockett/Come On -singel (Good Time Music, 1988) Coming Down With the Blues (Good Time Music, 1995) Oochie Coochie (Blue Mood, Good Time Music 1999) It's Alright (Bare Bra Musikk, Good Time Music, 2005) Mojo Energy (Slagerfabrikken/Universal, Good Time Music, 2008) Garage-A-Go-Go! (Grappa/Good Time Music 2011) In Sugartown (Grappa/Good Time Music, 2013) Draumeblues og blåsus (Good Time Music, 2013) (barneplate) Diamonds (Good Time Music, 2014) Jubel og skrubbsår (Apollon Records, Good Time Music, 2015) (barneplate) Ready to Rumble (Good Time Music, 2017) Lakenskrekk (Good Time Music, 2018) == Referanser == == Eksterne lenker == Hjemmeside Biografi fra Norsk pop- og rockleksikon

Good Time Charlie (GTC) er et norsk R&B/blues-band fra Førde og Bergen, startet i Bergen i 1982 av vokalist og munnspiller og trommeslager Bård Ose. Bandet har hatt en rekke ulike besetninger med Hjelmeland som det eneste originale medlemmet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Huang_Chao-ming

2023-02-04

Philip Huang Chao-ming

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chiayi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Taiwankinesiske katolske biskoper']

Philip Huang Chao-ming (født 23. august 1954 i Fuli) er katolsk biskop av Hwalien. Han ble presteviet 12. april 1998 for Hwalien på Taiwan. Den 27. juni 1998 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Taipei, og ble bispeviet 26. september samme år. Han ble promovert 19. november 2001 til biskop av Hwalien.

Philip Huang Chao-ming (født 23. august 1954 i Fuli) er katolsk biskop av Hwalien. Han ble presteviet 12. april 1998 for Hwalien på Taiwan. Den 27. juni 1998 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Taipei, og ble bispeviet 26. september samme år. Han ble promovert 19. november 2001 til biskop av Hwalien. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934 Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936 Biskop Matthew Kia Yen-wen (1925-2017) *1970 Biskop Paul Shan Kuo-hsi, S.J. (1923-2012) *1980 Biskop Philip Huang Chao-ming (1954-) *1998 == Referanser ==

Philip Huang Chao-ming (født 23. august 1954 i Fuli) er katolsk biskop av Hwalien.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Bretz

2023-02-04

George Bretz

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske lacrossespillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Lacrossespillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i lacrosse', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada']

George Bretz var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Bretz ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen.

George Bretz var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Bretz ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen. == OL-medaljer == 1904 St. Louis - Gull i lacrosse Canada == Eksterne lenker == (en) George Bretz – Olympedia (en) George Bretz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

George Bretz var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.

https://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Jamieson

2023-02-04

Benjamin Jamieson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske lacrossespillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 3. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1915', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Lacrossespillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i lacrosse', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada']

Benjamin Jamieson (født 15. mars 1874, død 3. desember 1915) var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Jamieson ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen.

Benjamin Jamieson (født 15. mars 1874, død 3. desember 1915) var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Jamieson ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen. == OL-medaljer == 1904 St. Louis - Gull i lacrosse Canada == Eksterne lenker == (en) Benjamin Jamieson – Olympedia (en) Benjamin Jamieson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Benjamin Jamieson (født 15. mars 1874, død 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sandy_Cowan

2023-02-04

Sandy Cowan

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske lacrossespillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1915', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Lacrossespillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i lacrosse', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada']

Sandy Cowan var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Cowan ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen.

Sandy Cowan var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Cowan ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen. == OL-medaljer == 1904 St. Louis - Gull i lacrosse Canada == Eksterne lenker == (en) Sandy Cowan – Olympedia (en) Sandy Cowan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Sandy Cowan var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nnes_Bad%26Jazzforsyning

2023-02-04

Grønnes Bad&Jazzforsyning

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1985', 'Kategori:Kultur i Flekkefjord', 'Kategori:Norske jazzgrupper']

Grønnes bad & jazzforsyning er et norsk jazzorkester dannet i 1985. Orkesteret har utviklet seg mye gjennom årene, og er i dag et allround-orkester som spiller mainstream- og swingjazz, kirkemusikk, danse- og underholdningsmusikk. Bandets styrke er at det selv arrangerer og skriver musikk, slik at bandet har et fleksibelt repertoar og kan ta på seg et stort spekter av oppgaver. Bandet, som er lokalisert i Flekkefjord, har hovedsakelig spilleoppdrag på strekningen Arendal – Bergen, men høydepunktet i 2008 ble opptreden i Sjømannskirken og Preservation Hall i New Orleans i slutten av april.

Grønnes bad & jazzforsyning er et norsk jazzorkester dannet i 1985. Orkesteret har utviklet seg mye gjennom årene, og er i dag et allround-orkester som spiller mainstream- og swingjazz, kirkemusikk, danse- og underholdningsmusikk. Bandets styrke er at det selv arrangerer og skriver musikk, slik at bandet har et fleksibelt repertoar og kan ta på seg et stort spekter av oppgaver. Bandet, som er lokalisert i Flekkefjord, har hovedsakelig spilleoppdrag på strekningen Arendal – Bergen, men høydepunktet i 2008 ble opptreden i Sjømannskirken og Preservation Hall i New Orleans i slutten av april. == Medlemmer == Arne R.Skage sr (trompet, arrangør) Bjørn Åge Austad (flygelhorn) Erik Peersen (tenorsax) Thor Kristian Rasmussen (piano) Petter Eidem (bass) Bernt Kristian Laundal (trommer) == Diskografi == Nice but easy (2003) med jazzgitaristen Paul Weeden og vokalist Hilde Hefte Jazzsnadder – musikalske smakebiter fra Sørlandet (2007) (samleplate med flere artister) == Eksterne lenker == Grønnes bad & jazzforsyning Arne R. Skage sr

Grønnes bad & jazzforsyning er et norsk jazzorkester dannet i 1985. Orkesteret har utviklet seg mye gjennom årene, og er i dag et allround-orkester som spiller mainstream- og swingjazz, kirkemusikk, danse- og underholdningsmusikk.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Cloutier

2023-02-04

George Cloutier

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske lacrossespillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Lacrossespillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i lacrosse', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada']

George Cloutier var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Cloutier ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen.

George Cloutier var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Cloutier ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget Shamrock Lacrosse Team som beseiret det amerikanske laget St. Louis Amateur Athletic Association med 8 – 2 i finalen. == OL-medaljer == 1904 St. Louis - Gull i lacrosse Canada == Eksterne lenker == (en) George Cloutier – Olympedia (en) George Cloutier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

George Cloutier var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7242

2023-02-04

Fylkesvei 7242

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Vega']

Fylkesvei 7242 går mellom Vegstein veikryss og Forøya i Vega kommune. Veien er 3,7 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 88.

Fylkesvei 7242 går mellom Vegstein veikryss og Forøya i Vega kommune. Veien er 3,7 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 88. == Kommuner og knutepunkter == Vega Fv7240Fylkesvei 7240 Vegstein veikryss Kommunal vei fra Forøya til Vegsteinøya (0,7 km) == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7242 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7242 går mellom Vegstein veikryss og Forøya i Vega kommune. Veien er 3,7 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Betlehemsstjernen

2023-02-04

Betlehemsstjernen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Astrologi', 'Kategori:Astronomi', 'Kategori:Betlehem', 'Kategori:Jul', 'Kategori:Matteusevangeliet']

Betlehemsstjernen eller Julestjernen knytter seg til en forestilling fremsatt i Matteusevangeliet, om at en spesiell stjerne skulle ha vist seg på himmelen ved Jesu fødsel, som symbol på den ekstraordinære hendelsen som fant sted.

Betlehemsstjernen eller Julestjernen knytter seg til en forestilling fremsatt i Matteusevangeliet, om at en spesiell stjerne skulle ha vist seg på himmelen ved Jesu fødsel, som symbol på den ekstraordinære hendelsen som fant sted. == Matteusevangeliet == Motivet er ikke nevnt hos de øvrige evangelistene, men hos Matteus påstås det at noen vismenn fra Østen, eller noen orientalske astrologer, tolket stjernen som et tegn på at en stor konge måtte være født. Dermed la de ut på en reise medbringende kostbare gaver, som skulle vise seg å stå i grell kontrast til den stallen hvor stjernen ledet dem. De mistolket derfor først hvor stjernen egentlig ledet dem og red rett til kong Herodes’ slott, da de ikke syntes det var andre mulige steder i omgivelsene som kunne være åsted for en kongefødsel. Her kom de da til å røpe underet for den hevngjerrige kongen, som ikke ville vite av noen konkurrent, spesielt ikke hvis han var av jødisk ætt. I enkelte religiøse kretser oppfattes derfor Betlehemsstjernen som Djevelens verk. Det finnes ingen indikasjoner i Bibelen på at antallet magere eller vismenn som fulgte stjernen skulle være tre. I Matteusevangeliet slås det fast at: Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem. Den eneste grunnen til at de blir regnet som tre, er de tre gavene som ble gitt, nemlig gull, røkelse og myrra. Det var imidlertid senere legendarieskrifter som ga de tre vismennene navn. Stjernekikkerne hadde en sterk posisjon Østen og tilsvarer på sett og vis dagens astrologer og leger, som i mindre grad kunne bygge sin viten på sikre observasjoner. At stjernen skulle ha gått fra øst mot vest, kan være en følge av jordrotasjonen. Eldre folklore fra det persiske riket (dagens Iran) hevder at ethvert individ er født under sin egen stjerne, og at herskernes stjerner var mer lyssterke enn andres. == Astronomiske og astrologiske spekulasjoner == Bethlehemsstjernen anses av flere teologer kun å være et sekundært forsøk på å mystifisere Jesus som messiansk figur. Det har vært gjort mange forsøk på å forklare hvilke fenomener som kan ha vist seg på stjernehimmelen i den aktuelle perioden, i håp om eksakt å kunne tidfeste Jesu fødsel. Enkelte teorier går ut på at det må ha vært en planet, et stjerneskudd eller en komet, mens andre igjen har hevdet at det må ha vært en spesiell supernova i galaksen Andromeda. Kinamisjonæren og jesuitten Jean-François Foucquet, som var astronom og studerte gamle kinesiske skrifter på tidlig 1700-tall, utviklet som førstemann den hypotese at betlehemsstjernen kan ha vært en nova eller supernova. Han hadde funnet kinesiske observasjoner av et fenomen som varte i over 70 dager i år 5 f.Kr. I ettertid er denne teorien både blitt en del utbredt, men også kritisert. Et fenomen som faktisk skjedde i år 2 f.Kr., var at planetene Jupiter og Venus kom i forbindelse med hverandre i Løvens tegn, slik at det ville kunne iakttas et spesielt lysfenomen på stjernehimmelen. Hvis historien om de tre vismennenes besøk hos Herodes den store skulle være korrekt, er dette for sent, ettersom kongen døde 4 f.Kr.). Den 24. februar 1999 var dette samme fenomenet nok en gang mulig å iaktta på stjernehimmelen. Visse lysfenomener som knyttes til planeten Jupiter, og som gjentar seg hvert sekstiende år, ligger til grunn for en teori lansert av Michael R Molnar. Ifølge denne teorien skulle juledagen ha inntruffet 16. april i år 6 f.Kr. En annen fundering omkring fenomenet går ut på at Betlehemsstjernen kan være Halleys komet. Det nærmeste tidspunktet for denne kometens passasje ved begynnelsen av vår tidsregning, er i år 11 f.Kr., men da skjedde det til gjengjeld i løpet av juledagene. Ikke minst denne kometen eller risstjernen har i folketroen blitt forbundet med personlige ulykker, krigshendelser og naturkatastrofer, herunder også varsel om at landets hersker kunne komme til å dø. == Trivia == Alf Prøysen har forestillingen om Julestjernen, dvs. Betlehemsstjernen, som en lokal, folkelig metafor i sin Julekveldsvise: Dra krakken bortåt glaset, så sett vi øss å ser, og prøve finne leia der julestjerna er. Den blankaste ta alle, hu er så klar og stor, du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Star of Bethlehem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Star of Bethlehem – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Legenden om Betlehemsstjernen (svensk) Jakten på julestjerna - artikkel fra forskning.no 17.12.02

Betlehemsstjernen eller Julestjernen knytter seg til en forestilling fremsatt i Matteusevangeliet, om at en spesiell stjerne skulle ha vist seg på himmelen ved Jesu fødsel, som symbol på den ekstraordinære hendelsen som fant sted.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oranienburg_(konsentrasjonsleir)

2023-02-04

Oranienburg (konsentrasjonsleir)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland']

Konsentrasjonsleiren Oranienburg ble opprettet den 21. mars 1933 som en av de første konsentrasjonsleirene etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen. Leiren holdt til i sentrum av Oranienburg, Berliner Strasse 20 i Oranienburg i et tidligere fabrikklokale. Leiren ble nedlagt i 1934. I 1936 ble leiren Sachsenhausen åpnet i den samme byen. Leiren var i utgangspunktet en konsentrasjonsleir for Berlin og delstaten Brandenburg. I leirens funksjonstid var 3000 fanger fengslet, hovedsakelig sosialdemokrater og kommunister – men også andre motstandere av «det nye Tyskland». Det største antallet samtidige fanger var 1200. Minst 16 fanger ble drept av sikkerhetsvaktene i leiren. Kun to fanger klarte å rømme Arthur Plötzke og riksdagsmedlem Gerhart Seger. Seger kom seg over grensen til Tsjekkoslovakia i desember 1933 og ga derfra ut boken Oranienburg. Erster authentischer Bericht eines aus dem Konzentrationslager geflüchteten. Boken ble utgitt på mange språk også på norsk på Tiden Norsk Forlag i 1934. Boken vakte stor oppmerksomhet og utkom i 13 000 eksemplarer i Norge.

Konsentrasjonsleiren Oranienburg ble opprettet den 21. mars 1933 som en av de første konsentrasjonsleirene etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen. Leiren holdt til i sentrum av Oranienburg, Berliner Strasse 20 i Oranienburg i et tidligere fabrikklokale. Leiren ble nedlagt i 1934. I 1936 ble leiren Sachsenhausen åpnet i den samme byen. Leiren var i utgangspunktet en konsentrasjonsleir for Berlin og delstaten Brandenburg. I leirens funksjonstid var 3000 fanger fengslet, hovedsakelig sosialdemokrater og kommunister – men også andre motstandere av «det nye Tyskland». Det største antallet samtidige fanger var 1200. Minst 16 fanger ble drept av sikkerhetsvaktene i leiren. Kun to fanger klarte å rømme Arthur Plötzke og riksdagsmedlem Gerhart Seger. Seger kom seg over grensen til Tsjekkoslovakia i desember 1933 og ga derfra ut boken Oranienburg. Erster authentischer Bericht eines aus dem Konzentrationslager geflüchteten. Boken ble utgitt på mange språk også på norsk på Tiden Norsk Forlag i 1934. Boken vakte stor oppmerksomhet og utkom i 13 000 eksemplarer i Norge. == Leirens oppløsning == Leiren ble oppløst 2. juli 1934 etter at Himmlers SS hadde tatt kontroll over Gestapo og konsentrasjonsleirsystemet og etter oppgjøret med SA under de lange knivers natt. SS-soldater tok kontroll over leiren og fangene ble flyttet til konsentrasjonsleiren Lichtenburg. Leiren ble oppløst 14. juli 1934 og ble kun benyttet som en reserveleir med seks SS-vakter og en kommandant. == Etter krigen == I 1950 ble det satt opp en minneplate for ofrene på muren ved den tidligere konsentrasjonsleiren. I 1974 ble det satt opp en minnesten for å minnes anarkisten og forfatteren Erich Mühsam som mistet livet i leiren 2. februar 1934. I 1994 ble det satt opp en informasjonstavle. == Litteratur == Konsentrasjonenleiren Oranienburg, Gerhart Seger, Tiden Norsk Forlag 1934 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Oranienburg concentration camp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

thumb|250px|De sosialdemokratiske riksdagsmedlemmene Ernst Heilmann og Friedrich Ebert jun. sammen med journalistene Alfred Braun, Heinrich Giesecke, Hans Dr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oranienburg

2023-02-04

Oranienburg

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Brandenburg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Oranienburg er en by i delstaten Brandenburg og hovedstaden i distriktet Oberhavel. Byen ligger 35 kilometer nord for Berlin. Byen ble grunnlagt i det 12. århundret og er først nevnt i 1216 som «Bochzowe». I 1232 fikk byen byrettigheter. Byens næringsveier var fiske og handel med fisk og landbruksprodukter. I 1483 ble Bochzowe byen Bötzow, og kurfyrste Joachim II fikk bygget et jaktslott i to etasjer i området. Under trettiårskrigen ble Bötzow brent ned og plyndret. I 1646 giftet Fredrik Vilhelm av Brandenburg seg med Luise Henriette av Oranien-Nassau og hun var så begeistret for området og byen Bötzow at hun fikk bygget et nytt slott i nederlandsk stil, og kalte dette Schloss Oranienburg. I 1653 ble bynavnet for Bötzow endret til Oranienburg etter slottet. I mellomkrigstiden ble byen et symbol på det tyske terrorregimet da nasjonalsosialistene etablerte en av de første konsentrasjonsleirer i denne byen. Senere ble konsentrasjonsleiren Sachsenhausen opprettet i utkanten av byen.

Oranienburg er en by i delstaten Brandenburg og hovedstaden i distriktet Oberhavel. Byen ligger 35 kilometer nord for Berlin. Byen ble grunnlagt i det 12. århundret og er først nevnt i 1216 som «Bochzowe». I 1232 fikk byen byrettigheter. Byens næringsveier var fiske og handel med fisk og landbruksprodukter. I 1483 ble Bochzowe byen Bötzow, og kurfyrste Joachim II fikk bygget et jaktslott i to etasjer i området. Under trettiårskrigen ble Bötzow brent ned og plyndret. I 1646 giftet Fredrik Vilhelm av Brandenburg seg med Luise Henriette av Oranien-Nassau og hun var så begeistret for området og byen Bötzow at hun fikk bygget et nytt slott i nederlandsk stil, og kalte dette Schloss Oranienburg. I 1653 ble bynavnet for Bötzow endret til Oranienburg etter slottet. I mellomkrigstiden ble byen et symbol på det tyske terrorregimet da nasjonalsosialistene etablerte en av de første konsentrasjonsleirer i denne byen. Senere ble konsentrasjonsleiren Sachsenhausen opprettet i utkanten av byen. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Oranienburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Oranienburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

| areal = 163.64

https://no.wikipedia.org/wiki/Hard_Promises

2023-02-04

Hard Promises

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1981', 'Kategori:Tom Petty-album']

Hard Promises er det fjerde albumet til Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i mai 1981. Den originale arbeidstittelen var Benmont's Revenge. Albumet har gjestevokal med Stevie Nicks fra Fleetwood Mac på duetren «Insider». De spilte også inn hitlåten «Stop Draggin' My Heart Around» for Nicks' album Bella Donna. Dette var det andre Tom Petty-albumet gitt ut på selskapet Backstreet Records. Utgivelsen ble utsatt mens Petty og hans distributør MCA Records kranglet om standardprisen. Albumet skulle bli den neste MCA-utgivelsen med den nye prisen på $9,98, etter Steely Dans Gaucho og Olivia Newton-John/Electric Light Orchestras Xanadu lydspor. Denne såkalte «superstjerne-prisen» var $1,00 mer enn den vanlige prisen på $8,98. Petty sa sin mening om prisforskjellen til pressen og saken ble et populært tema blant musikkfans. Å ikke gi ut albumet eller å kalle det Eight Ninety-Eight ble vurdert, men til slutt bestemte MCA seg for å la være å heve prisen. Albumets tittel kommer fra refrenget til sangen «Insider».

Hard Promises er det fjerde albumet til Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i mai 1981. Den originale arbeidstittelen var Benmont's Revenge. Albumet har gjestevokal med Stevie Nicks fra Fleetwood Mac på duetren «Insider». De spilte også inn hitlåten «Stop Draggin' My Heart Around» for Nicks' album Bella Donna. Dette var det andre Tom Petty-albumet gitt ut på selskapet Backstreet Records. Utgivelsen ble utsatt mens Petty og hans distributør MCA Records kranglet om standardprisen. Albumet skulle bli den neste MCA-utgivelsen med den nye prisen på $9,98, etter Steely Dans Gaucho og Olivia Newton-John/Electric Light Orchestras Xanadu lydspor. Denne såkalte «superstjerne-prisen» var $1,00 mer enn den vanlige prisen på $8,98. Petty sa sin mening om prisforskjellen til pressen og saken ble et populært tema blant musikkfans. Å ikke gi ut albumet eller å kalle det Eight Ninety-Eight ble vurdert, men til slutt bestemte MCA seg for å la være å heve prisen. Albumets tittel kommer fra refrenget til sangen «Insider». == Sporliste == === Side en === «The Waiting» (Tom Petty) – 3:58 «A Woman in Love (It's Not Me)» (Petty, Mike Campbell) – 4:22 «Nightwatchman» (Petty, Campbell) – 3:59 «Something Big» (Petty) – 4:44 «Kings Road» (Petty) – 3:27 === Side to === «Letting You Go» (Petty) – 3:24 «A Thing About You» (Petty) – 3:33 «Insider» (Petty) – 4:23 «The Criminal Kind» (Petty) – 4:00 «You Can Still Change Your Mind» (Petty, Campbell) – 4:15 == Besetning == Tom Petty – vokal, 12 & 6 strengs gitarer, bassgitar & piano på «Something Big» Mike Campbell – 12 & 6 strengs gitarer, autoharpe, trekkspill, orgel, & bassgitar Benmont Tench – orgel, piano, & bakgrunnsvokal Stan Lynch – Trommer & bakgrunnsvokal Ron Blair – bassgitarAndre medvirkende Phil Jones – perkusjon på alle sanger Stevie Nicks – harmonivokal på «Insider», bakgrunnsvokal på «You Can Still Change Your Mind» Donald «Duck» Dunn – bassgitar på «A Woman in Love» Sharon Celani – bakgrunnsvokal på «You Can Still Change Your Mind» Alan «Bugs» Weidel – piano på «Nightwatchman» == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Hard Promises på Discogs (en) Hard Promises på MusicBrainz (en) Hard Promises på AllMusic

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Absorpsjonsspekter

2023-02-04

Absorpsjonsspekter

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Atomfysikk', 'Kategori:Elektromagnetisk stråling', 'Kategori:Faststoffysikk', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Observasjonsastronomi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spektroskopi', 'Kategori:Stubber 2021-02']

Et absorpsjonsspekter dannes når lys absorberes av stoffet som lyset går igjennom eller reflekteres fra. Dette stoffet absorberer bestemte bølgelengder av lyset og disse bølgelengdene vises som svarte linjer i et absorpsjonsspekter. Linjene ble først lagt merke til av den tyske optikeren Joseph von Fraunhofer, slik at linjene fortsatt kalles Fraunhoferske linjer. Når et materiale gløder, sender det ut lysstråler som kalles emisjonsspekter.

Et absorpsjonsspekter dannes når lys absorberes av stoffet som lyset går igjennom eller reflekteres fra. Dette stoffet absorberer bestemte bølgelengder av lyset og disse bølgelengdene vises som svarte linjer i et absorpsjonsspekter. Linjene ble først lagt merke til av den tyske optikeren Joseph von Fraunhofer, slik at linjene fortsatt kalles Fraunhoferske linjer. Når et materiale gløder, sender det ut lysstråler som kalles emisjonsspekter.

Et absorpsjonsspekter dannes når lys absorberes av stoffet som lyset går igjennom eller reflekteres fra. Dette stoffet absorberer bestemte bølgelengder av lyset og disse bølgelengdene vises som svarte linjer i et absorpsjonsspekter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Canada_under_Sommer-OL_1904

2023-02-04

Canada under Sommer-OL 1904

['Kategori:1904 i Canada', 'Kategori:Canada under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sport i Nord-Amerika i 1904']

Canada under Sommer-OL 1904. 56 sportsutøvere fra Canada deltok i seks grener, friidrett, fotball, golf, roing, bryting og lacrosse, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Canada kom fjerdeplass med fire gull- en sølv- og en bronsemedalje.

Canada under Sommer-OL 1904. 56 sportsutøvere fra Canada deltok i seks grener, friidrett, fotball, golf, roing, bryting og lacrosse, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Canada kom fjerdeplass med fire gull- en sølv- og en bronsemedalje. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Kilder == Canada under Sommer-OL 1904: Resultater og profilside Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Canada under Sommer-OL 1904. 56 sportsutøvere fra Canada deltok i seks grener, friidrett, fotball, golf, roing, bryting og lacrosse, under Sommer-OL 1904 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_Jenshus

2023-02-04

Ida Jenshus

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske countrymusikere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen']

Ida Gjølga Jenshus (født 25. april 1987) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver fra Steinkjer. Hun vant talentkonkurransen Lyden av lørdag som gikk på NRK1 høsten 2007. Våren 2008 spilte hun inn sitt første musikkalbum i studioet til Lars Lien med Håkon Gebhardt som produsent. Med som musikere var blant andre Lars Håvard Haugen (fra Hellbillies) på mandolin, Skjalg Raaen (fra Åge Aleksandersens Sambandet) på gitar og Lien og Gebhardt på henholdsvis piano og banjo. Fra albumet ble det gitt ut to singler, «These are the days» og «For the Nation», før albumet som fikk navnet Color of the Sun, ble gitt ut 13. oktober 2008. For albumet vant hun Spellemannprisen 2008 i klassen country. I 2010 kom hennes andre album, No Guarantees, som vant Spellemannprisen 2010 i klassen country. I mai 2011 ble hun tildelt Bendiksenprisen og mottok et beløp på 100 000 kroner. Hennes tredje album,Someone to Love, ble gitt ut i 2012, og også det vant Spellemannprisen i klassen country. Jenshus har dermed vunnet Spellemannpris for alle de tre første albumene sine, noe som kun Dumdum Boys har klart tidligere. Hun ble også nominert til Spellemannprisen 2014 i klassen popsolist for sitt fjerde album: Let it Go. Hun ble tildelt Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2014 og fikk samme år NOPAs tekst- og musikkpris i åpen klasse.Two Worlds albumet som kom i 2017 inneholder 10 nye spor og albumet finnes også med et tillegg med 5 live-spor og et bonus-spor, «Sylvia», med Trondheimsolistene. Etter to år, i 2019, kom neste album From This Day On som er et steg bort fra amerikana mot popen.Hun har sener gitt ut flere singler og også deltatt på flere singler med andre artister som «Masterplan» / «Others Never Stood A Chance» (2020) med Øyvind Holm, «Chicago» (2021) med The Northem Belle, «Saviour in the Night» (2021) med Mighty Magnolias og «Slitne Roser» (2022) med Trond Helge Johnsen.

Ida Gjølga Jenshus (født 25. april 1987) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver fra Steinkjer. Hun vant talentkonkurransen Lyden av lørdag som gikk på NRK1 høsten 2007. Våren 2008 spilte hun inn sitt første musikkalbum i studioet til Lars Lien med Håkon Gebhardt som produsent. Med som musikere var blant andre Lars Håvard Haugen (fra Hellbillies) på mandolin, Skjalg Raaen (fra Åge Aleksandersens Sambandet) på gitar og Lien og Gebhardt på henholdsvis piano og banjo. Fra albumet ble det gitt ut to singler, «These are the days» og «For the Nation», før albumet som fikk navnet Color of the Sun, ble gitt ut 13. oktober 2008. For albumet vant hun Spellemannprisen 2008 i klassen country. I 2010 kom hennes andre album, No Guarantees, som vant Spellemannprisen 2010 i klassen country. I mai 2011 ble hun tildelt Bendiksenprisen og mottok et beløp på 100 000 kroner. Hennes tredje album,Someone to Love, ble gitt ut i 2012, og også det vant Spellemannprisen i klassen country. Jenshus har dermed vunnet Spellemannpris for alle de tre første albumene sine, noe som kun Dumdum Boys har klart tidligere. Hun ble også nominert til Spellemannprisen 2014 i klassen popsolist for sitt fjerde album: Let it Go. Hun ble tildelt Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2014 og fikk samme år NOPAs tekst- og musikkpris i åpen klasse.Two Worlds albumet som kom i 2017 inneholder 10 nye spor og albumet finnes også med et tillegg med 5 live-spor og et bonus-spor, «Sylvia», med Trondheimsolistene. Etter to år, i 2019, kom neste album From This Day On som er et steg bort fra amerikana mot popen.Hun har sener gitt ut flere singler og også deltatt på flere singler med andre artister som «Masterplan» / «Others Never Stood A Chance» (2020) med Øyvind Holm, «Chicago» (2021) med The Northem Belle, «Saviour in the Night» (2021) med Mighty Magnolias og «Slitne Roser» (2022) med Trond Helge Johnsen. == Diskografi == === Studioalbum === Color of the Sun (2008) No Guarantees (2010) Someone to Love (2012) Starting Over Again (2015) Two Worlds (2017) From This Day On (2019) === Konsert-EP === Live (2017) === EP === Let It Go (2014) === Singler === "These are the Days" (2008) "For the Nation" (2008) "Better Day" (2010) "I Waited" (2010) "This Darkest Day" (2011), med Paal Flaata "Dove-Arena" (2011) "Someone to Love" (2012) "Marie (What Happened to the Music?)" (2012) "Days of Nothing" (2013) "Ego in a Bag" (2014), med Sugarfoot "Shallow River" (2014) "Hero" (2014) "My Last Goodbye" (2015) "Changes" (2015) "In Your Arms" (2017) "Love You A Little Less" (2018) "Over Before It Strandet" (2019) "That Morning" (2019) "Heim igjen" (2020) "Fin dag" (2021) med Rasmus Rohde "The Grip" (2021) "Leaving You" (2021) === Deltar på === Lyden av lørdag: Lyden av lørdag (2007) McMusic: McMusic 45 (2008) Adresseavisen: Julestemning fra Adresseavisen (2008) Universal Music: BBQ Party (2011) Kronprinsparets fond: Vi tenner våre lykter – Kronprinsparets fond (2011) Benedicte Brænden: Doghouse Rose (2012) The South: The South (2012) Chip Taylor & The New Ukrainians: F**k All the Perfect People (2012) Universal Music: Norsk sommer 2012 (2012) Universal Music: Norsk høst 2012 (2012) Paal Flaata: Wait By the Fire – Songs of Chip Taylor (2012) Crispin Glover Records/Sorgenfri: Sorgenfrie øyeblikk Vol. 2 (2013) Henning Kvitnes: Jada, vi elsker... (2014) The South: The South ...The Further Out You Get (2014) Sugarfoot: Big Sky Country (2014) Torgeir Waldemar: Torgeir Waldemar (2014) Crispin Glover Records/Sorgenfri: Sorgenfrie øyeblikk Vol. 3 (2014) Tønder Festival: Tønder Festival 2014 (2014) Kringkastingsorkestret: Jul med Kringkastingsorkesteret (2014) Torgeir Waldemar: Flowers (2015) Universal Music: Norske radiohits (2015) The High Line Riders: Bumping Into Nothing (2015) The High Line Riders: Walking Home (2018) Øyvind Holm: "Masterplane" (2020) The Northem Belle: «Chicago» (2021) Mighty Magnolias: «Saviour in the Night» (2021) Trond Helge Johnsen «Slitne Roser» (2022) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ida Jenshus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ida Jenshus på Internet Movie Database (en) Ida Jenshus på Discogs (en) Ida Jenshus på MusicBrainz (en) Hjemmeside

Ida Gjølga Jenshus (født 25. april 1987) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver fra Steinkjer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gordon_McDonald

2023-02-04

Gordon McDonald

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Gordon McDonald var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. McDonald ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget Galt Football Club som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0.

Gordon McDonald var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. McDonald ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget Galt Football Club som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. == OL-medaljer == 1904 St. Louis - Gull i fotball, Canada == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Gordon McDonald – Olympedia (en) Gordon McDonald – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Gordon McDonald var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904.

https://no.wikipedia.org/wiki/Long_After_Dark

2023-02-04

Long After Dark

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1982', 'Kategori:Tom Petty-album']

Long After Dark er det femte albumet av Tom Petty and the Heartbreakers, utgitt i november 1982 på selskapet Backstreet Records. Albumet inneholdt den store MTV hiten «You Got Lucky», albumet var også det første som hadde den nå avdøde Howie Epstein på bassgitar og harmonivokal. Epsteins vokaler er tydelige gjennom albumet, men mest merkbart på «Change of Heart». Fra dette punktet ble Epsteins vokaler en integrert del av the Heartbreakers' lyd. Det var en sang spilt inn for dette albumet kalt «Keeping Me Alive», som Petty selv likte godt, men som produsenten Jimmy Iovine mislikte. Petty har uttrykt at han føler at albumeet kunne blitt bedre hvis den sangen hadde blitt tatt med på albumet.

Long After Dark er det femte albumet av Tom Petty and the Heartbreakers, utgitt i november 1982 på selskapet Backstreet Records. Albumet inneholdt den store MTV hiten «You Got Lucky», albumet var også det første som hadde den nå avdøde Howie Epstein på bassgitar og harmonivokal. Epsteins vokaler er tydelige gjennom albumet, men mest merkbart på «Change of Heart». Fra dette punktet ble Epsteins vokaler en integrert del av the Heartbreakers' lyd. Det var en sang spilt inn for dette albumet kalt «Keeping Me Alive», som Petty selv likte godt, men som produsenten Jimmy Iovine mislikte. Petty har uttrykt at han føler at albumeet kunne blitt bedre hvis den sangen hadde blitt tatt med på albumet. == Sporliste == === Side en === «A One Story Town» (Tom Petty) – 3:06 «You Got Lucky» (Petty, Mike Campbell) – 3:37 «Deliver Me» (Petty) – 3:28 «Change of Heart» (Petty) – 3:18 «Finding Out» (Petty, Campbell) – 3:36 === Side to === «We Stand a Chance» (Petty) – 3:38 «Straight into Darkness» (Petty) – 3:49 «The Same Old You» (Petty, Campbell) – 3:31 «Between Two Worlds» (Petty, Campbell) – 5:12 «A Wasted Life» (Petty) – 4:35 == Musikere == Tom Petty – Vokal, gitar Mike Campbell – Gitar, orgel på «We Stand a Chance» Benmont Tench – Keyboard, orgel, piano og vokal Stan Lynch – Trommer, vokal Howie Epstein – Bassgitar, vokal Phil Jones – Perkusjon Ron Blair – Bassgitar på «Between Two Worlds» == Listeplasseringer == Long After Dark nådde nummer 9 på Pop Albums i 1983. «Between Two Worlds» nådde nummer 35 på Mainstream Rock i 1982. «One Story Town» nådde nummer 15 på Mainstream Rock i 1982. «We Stand a Chance» nådde nummer 37 på Mainstream Rock i 1982. «You Got Lucky» nådde nummer 1 på Mainstream Rock i 1982. «Change of Heart» nådde nummer 10 på Mainstream Rock i 1983. «Change of Heart» nådde nummer 21 på Pop Singles i 1983. «You Got Lucky» nådde nummer 20 på Pop Singles i 1983. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Long After Dark på Discogs (en) Long After Dark på MusicBrainz (en) Long After Dark på AllMusic

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Monokrystallinsk

2023-02-04

Monokrystallinsk

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krystallografi']

Monokrystallinsk er en betegnelse som brukes på et stoff eller materiale som er blitt krystallisert til en eneste krystall (monokrystall). Et monokrystallinsk materiale har den egenskapen at atomene eller molekylene henger sammen i et gjennomgående repeterende mønster i tre dimensjoner gjennom hele massen. Dette i motsetning til polykrystallinsk som betegner et materiale som består av mange krystaller. Monokrystaller blir i elektronikkindustrien brukt til å produsere halvledere. En halvleder har den egenskapen at man kan manipulere materialet til å lede strøm i bestemte retninger. Når en halvleder skal manipuleres (dopes), er det viktig at alle molekylene eller atomene står i et systematisk mønster. Prosessorer i datamaskiner er laget på en wafer (skive) av monokrystallinsk silisium. Monokrystaller brukes også av solcelleindustrien for å lage monokrystallinske solceller som har bedre ytelse enn polykrystallinske solceller. For å produsere monokrystaller bruker man ofte Czochralski prosessen eller Bridgman-Stockbarger metoden.

Monokrystallinsk er en betegnelse som brukes på et stoff eller materiale som er blitt krystallisert til en eneste krystall (monokrystall). Et monokrystallinsk materiale har den egenskapen at atomene eller molekylene henger sammen i et gjennomgående repeterende mønster i tre dimensjoner gjennom hele massen. Dette i motsetning til polykrystallinsk som betegner et materiale som består av mange krystaller. Monokrystaller blir i elektronikkindustrien brukt til å produsere halvledere. En halvleder har den egenskapen at man kan manipulere materialet til å lede strøm i bestemte retninger. Når en halvleder skal manipuleres (dopes), er det viktig at alle molekylene eller atomene står i et systematisk mønster. Prosessorer i datamaskiner er laget på en wafer (skive) av monokrystallinsk silisium. Monokrystaller brukes også av solcelleindustrien for å lage monokrystallinske solceller som har bedre ytelse enn polykrystallinske solceller. For å produsere monokrystaller bruker man ofte Czochralski prosessen eller Bridgman-Stockbarger metoden. == Se også == Krystallisering amorf == Referanser ==

Monokrystallinsk er en betegnelse som brukes på et stoff eller materiale som er blitt krystallisert til en eneste krystall (monokrystall). Et monokrystallinsk materiale har den egenskapen at atomene eller molekylene henger sammen i et gjennomgående repeterende mønster i tre dimensjoner gjennom hele massen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lystslott

2023-02-04

Lystslott

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Slott']

Et lystslott (fransk: maison de plaisance) er en betegnelse på et lite slott som benyttes til innehaverens private fornøyelse og rekreasjon, utenfor hoffets seremoniell og statsplikter. Ved begynnelsen av renessansen våknet det i Europas aristokrati et ønske om mer representative slott, og gradvis ble de gamle borgene forlatt eller ombygd fra festninger til mer beboelige residenser. I årenes løp vokste mange adelsseter til store slott, og samtidig endret hoffseremoniellet seg. Fyrstene var i økende grad midtpunkt for et overdådig og luksuriøst hoffhold, som nådde sitt høydepunkt under absolutismen. Aristokratiet var omgitt av hoffmenn, utsendinger, supplikanter, kunstnere og tjenere og ofte flommet residensene formelig over av mennesker. Ønsket om mer intimitet førte til at det ble bygget lystslott, som ofte bare en bestemt krets av personer hadde tilgang til. Hit kunne eieren trekke seg tilbake med sin familie eller sin elskerinne, og her kunne han hengi seg til fritid og fornøyelse. Lystslottet var framfor alt et sted for fester, for dans og musikk, ofte også litteratur og maleri. De dannet derved en motsats til den egentlige residensen, som ofte lå i nærheten, og som var åsted for statens affærer og hvor etikette nøye måtte følges. Høydepunktet for denne formen for slottsbyggerkunst var barokken og rokokkotiden. Lystslottene lå ofte bortgjemt i en avskjermet del av prektige slottsparker, og var kjennetegnet gjennom en spesielt rikholdig og verdifull innredning, samtidig som rommene og salongene var mer intime og bekvemme. På mange av bygningene arbeidet betydningsfulle kunstnere fra den respektive regionen. Berømte eksempler på lystslott er Grand Trianon og Petit Trianon i parken ved Versailles, det nærliggende Château de Marly, og Amalienburg i parken ved Schloss Nymphenburg i München. Bruken av begrepet «lystslott» – og også «jaktslott» – til forskjell fra selve «slottet» var flytende og ofte kunne de bety det samme. Ofte ble også formålet med lystslottet endret, og det kunne gjennom årene bli utbygget og forstørret, og kunne senere overta offentlige, representative oppgaver. Et eksempel på dette er Schloss Sanssouci, som opprinnelig ble bygget som lystslott nær Stadtschloss i Potsdam, men som senere ble hovedresidens for Fredrik den store. Oscarshall på Bygdøy i Oslo er et lystslott som tilhører den norske stat, og som står til disposisjon for H.M. Kongen.

Et lystslott (fransk: maison de plaisance) er en betegnelse på et lite slott som benyttes til innehaverens private fornøyelse og rekreasjon, utenfor hoffets seremoniell og statsplikter. Ved begynnelsen av renessansen våknet det i Europas aristokrati et ønske om mer representative slott, og gradvis ble de gamle borgene forlatt eller ombygd fra festninger til mer beboelige residenser. I årenes løp vokste mange adelsseter til store slott, og samtidig endret hoffseremoniellet seg. Fyrstene var i økende grad midtpunkt for et overdådig og luksuriøst hoffhold, som nådde sitt høydepunkt under absolutismen. Aristokratiet var omgitt av hoffmenn, utsendinger, supplikanter, kunstnere og tjenere og ofte flommet residensene formelig over av mennesker. Ønsket om mer intimitet førte til at det ble bygget lystslott, som ofte bare en bestemt krets av personer hadde tilgang til. Hit kunne eieren trekke seg tilbake med sin familie eller sin elskerinne, og her kunne han hengi seg til fritid og fornøyelse. Lystslottet var framfor alt et sted for fester, for dans og musikk, ofte også litteratur og maleri. De dannet derved en motsats til den egentlige residensen, som ofte lå i nærheten, og som var åsted for statens affærer og hvor etikette nøye måtte følges. Høydepunktet for denne formen for slottsbyggerkunst var barokken og rokokkotiden. Lystslottene lå ofte bortgjemt i en avskjermet del av prektige slottsparker, og var kjennetegnet gjennom en spesielt rikholdig og verdifull innredning, samtidig som rommene og salongene var mer intime og bekvemme. På mange av bygningene arbeidet betydningsfulle kunstnere fra den respektive regionen. Berømte eksempler på lystslott er Grand Trianon og Petit Trianon i parken ved Versailles, det nærliggende Château de Marly, og Amalienburg i parken ved Schloss Nymphenburg i München. Bruken av begrepet «lystslott» – og også «jaktslott» – til forskjell fra selve «slottet» var flytende og ofte kunne de bety det samme. Ofte ble også formålet med lystslottet endret, og det kunne gjennom årene bli utbygget og forstørret, og kunne senere overta offentlige, representative oppgaver. Et eksempel på dette er Schloss Sanssouci, som opprinnelig ble bygget som lystslott nær Stadtschloss i Potsdam, men som senere ble hovedresidens for Fredrik den store. Oscarshall på Bygdøy i Oslo er et lystslott som tilhører den norske stat, og som står til disposisjon for H.M. Kongen.

Et lystslott (fransk: maison de plaisance) er en betegnelse på et lite slott som benyttes til innehaverens private fornøyelse og rekreasjon, utenfor hoffets seremoniell og statsplikter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kompani_Linge

2023-02-04

Kompani Linge

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Norwegian Independent Company No. 1 (NORIC 1) (populært kalt Kompani Linge) var en britisk militæravdeling som ble opprettet under andre verdenskrig og som bestod av norske frivillige. Det uoffisielle navnet, Kompani Linge, kom fra den første kompanisjefen, kaptein Martin Linge. Norwegian Independent Company No. 1 ble opprettet av det britiske Special Operations Executive (SOE) i juli 1941. Kompaniet skulle delta i britiskledede operasjoner i Norge, og skulle organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen, være bindeledd mellom ute- og hjemmefronten, samt drive etterretning/spionasje. Ved krigens slutt var NORIC 1 rulleført med 245 soldater, 530 hadde gjort tjeneste i kompaniet og av disse hadde 57 falt i tjeneste.

Norwegian Independent Company No. 1 (NORIC 1) (populært kalt Kompani Linge) var en britisk militæravdeling som ble opprettet under andre verdenskrig og som bestod av norske frivillige. Det uoffisielle navnet, Kompani Linge, kom fra den første kompanisjefen, kaptein Martin Linge. Norwegian Independent Company No. 1 ble opprettet av det britiske Special Operations Executive (SOE) i juli 1941. Kompaniet skulle delta i britiskledede operasjoner i Norge, og skulle organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen, være bindeledd mellom ute- og hjemmefronten, samt drive etterretning/spionasje. Ved krigens slutt var NORIC 1 rulleført med 245 soldater, 530 hadde gjort tjeneste i kompaniet og av disse hadde 57 falt i tjeneste. == SOE == Allerede før andre verdenskrig hadde britene startet arbeidet med å planlegge offensive aksjoner mot tyske interesser. Etter krigsutbruddet ble arbeidet intensivert og flere aksjoner ble planlagt. Ingen aksjoner ble gjennomført i Norge før Royal Navy startet minelegging av norske farvann 8. april 1940.Like etter den tyske invasjonen igangsatte britene fire operasjoner i Norge med grupper som skulle hjelpe nordmennene med krigføringen, men disse operasjonene hadde begrenset suksess. James Lawrence Chaworth-Musters samlet en gruppe norske flyktninger på Shetland. 30. mai ble tolv av disse landsatt nær Sognefjorden for å sabotere industri- og kommunikasjonsmål. De utførte blant annet en vellykket aksjon mot Bjølvefossen kraftstasjon. Chaworth-Musters befant seg i Norge under invasjonen i april 1940, og Olav Riste antok at Chaworth-Musters hadde kommet til Norge som britisk agent før 9. april.Innsatsen til gruppen som aksjonerte i Sognefjordsområdet var med på å vise britene at begrensede operasjoner med lokale agenter mot tyskokkuperte områder var en måte å føre krig på. Slike raid hadde støtte fra statsminister Winston Churchill som ønsket å «sette Europa i flammer». Til å begynne med var det flere avdelinger som arbeidet med hemmelig krigføring. Men det var lite effektivt, og fra 19. juli 1940 ble «D Section» i Secret Intelligence Service (SIS) slått sammen med «MI(R)» og «Electra House» fra «War Office». Den nye organisasjonen fikk navnet Special Operations Executive (SOE). SOE opprettet en norsk seksjon i januar 1942 under ledelse av oberst John Skinner Wilson.Shetlandsfarten i regi av SOE begynte formelt i desember 1940, men Chaworth-Musters og major Boughton Leigh hadde fra sommeren 1940 organisert ekspedisjoner med norske fiskebåter. Senere var Chaworth-Musters med i etableringen av Kompani Linge. Blant de mange norske flyktningene som kom over Nordsjøen så Boughton-Leigh og Chaworth-Musters flere som de mente egnet seg til sabotasjeoppgaver i Norge. Odd Starheim, Alf Lindeberg, Fridtjof Pedersen Kviljo, Ruben Langmo, Gunnar Fougner og Nils Nordland kom til Storbritannia på ettersommeren og ble de første medlemmene av Kompani Linge. Kort tid etter at Martin Linge kom fra Åndalsnes til Storbritannia ble han satt til å arbeide sammen med Boughton-Leigh og Chaworth-Musters for å verve og øve unge norske menn til spesialoppdrag for SOE. == Kompani Linge == Utover sommeren 1940 samlet det seg mange innsatsvillige nordmenn i London, et samlingspunkt blant disse var Martin Linge som ankom i mai 1940 etter å ha blitt skadet i krigshandlingene. Han ble liaisonoffiser for de norske myndighetene, og fikk ansvar for å rekruttere nordmenn til opplæring i irregulær krigføring som startet høsten 1940. Britene ønsket å bruke de norske agentene i større raid utført av organisasjonen Combined Operations. I tillegg til det generelle formålet med å slåss mot tyskerne der det var mulig, hadde operasjoner i Norge en betydning fordi britene planla en invasjon på norskekysten, og senere fordi Hitler ble overbevist om at en invasjon ville skje i disse områdene og derfor bandt store hær- og marinestyrker gjennom hele krigen. Norske myndigheter kjente ikke til disse planene. Det første raidet mot Norge som ble gjennomført var Svolværraidet i mars 1941. Det var vellykket, og britene bestemte seg for å trene 20-50 nordmenn pr. måned. Britene etablerte også kontakt med Hærens Overkommando, og ba om å få opprette et Independent company av norske offiserer og menige under britisk kommando. The Norwegian Independent Company No 1 ble opprettet i juli 1941. Treningen startet ved Fawley Court, Henley-on-Thames i juni, og ble flyttet til STS 26 - Drumintoul Lodge, Aviemore, og Glenmore Lodge i Inverness-shire, hvor - Norwegian Holding School / Main Headquarters of Linge Company ble etablert i november. Her ble skolen værende til krigens slutt. Kompaniet hadde sitt hovedkvarter i Aviemore i Droumitoul Lodge. I Måløyraidet romjula 1941 ble Martin Linge drept og kaptein Leif Tronstad overtok jobben som liasonoffiser. Etter de to store tildels mislykkede raidene mot Lofoten og Måløy hvor Linge døde, var stemningen i kompaniet svært laber, og enkelte nektet å delta i nye raids før de fikk bekreftelse på at aksjonene skjedde med norske myndigheters velsignelse. Mannskapenes frustrasjon var en kulminasjon av problemer i forholdene mellom norske og britiske myndigheter, og mellom de forskjellige delene av hjemmefronten og den norske legasjonen i London. For å bedre samarbeidet tok SOE i januar 1942 kontakt med forsvarsminister Torp, og man ble blant annet enige om å opprettet et samarbeidsforum - The Anglo Norwegian Collaboration Committee (ANCC) - med hensikt å planlegge, koordinere og lede aktiviteter rettet mot Norge. Ledere var kaptein Tronstad og oberst Wilson. Disse to jobbet godt sammen og klarte etterhvert å bedre forholdene. Dette fikk direkte betydning for Norwegian Independent Company No. 1, som senere samme år offisielt ble en del av hæren i Norge. Kompani Linge ble oppløst 25. juli 1945 samtidig med hjemmestyrkene. == Oppgaver == Raid – langs norskekysten under ledelse av Combined Operations. Regnet som suksess fra britisk side, men blant annet harde tyske represalier mot sivilbefolkningen medførte sterke, norske protester og Måløyraidet i desember -41 var det siste av disse raidene. Sabotasjeaksjoner – mot økonomiske og militære mål. Grupper som ble sendt inn mot spesifikke mål, eks. Tungtvannsaksjonen, og grupper som utførte sabotasjeaksjoner i et område, eks. Oslogjengen. Støtte til lokal motstand – etablering av motstandsgrupper, opplæring, våpenstøtte. RadioagenterMannskaper fra kompani Linge deltok i raid langs norskekysten i 1941 og 1942. De gjennomførte en rekke sabotasjeaksjoner. Blant de mest kjente var Vemork-aksjonen i Telemark og flere sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen i Trøndelag. Mannskaper fra kompaniet bygget også opp en rekke motstandsceller i Norge. I 1945 hadde 64 av cellene kontakt med Storbritannia via sine hemmelige radiostasjoner. Personell fra kompani Linge var instruktører for mannskapene i Milorg. I 1944–45 samarbeidet Milorg og kompani Linge om sabotasjeaksjoner, blant annet gjennom den såkalte Oslogjengen. Over 400 nordmenn ble rekruttert til Kompani Linge og trenet opp. Av disse falt 100 fra i treningstiden. Av de 292 som kom i aktiv tjeneste, var det 57 falne. Langt flere pådro seg imidlertid langvarige skader. Noen av de operasjonene som mannskaper fra kompani Linge deltok i under krigen blir nå brukt som navn på ulike innsatsstyrker i Heimevernet [2]. == Personell == Artikler på Wikipedia om personer som var innrullert i Kompani Linge == Operasjoner == Operasjoner i denne sammenheng var ikke alltid enkeltstående aksjoner, men ofte grupper som ble landsatt for å utføre en oppgave og oppholde seg i området for å gjøre motstandsarbeid. Operasjoner utført av SOE med norsk deltagelse før Svolværraidet er ikke tatt med. Listen er ikke komplett. Aksjoner utført av Oslogjengen er ikke tatt med her. Operasjoner ledet av Combined Operations er merket med CO. * Kompani Linge ble formelt etablert etter at Svolvær- og Øksfjordraidet var gjennomført == Referanser == == Litteratur == Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, 1948, ISBN 9788205377578 Tor Jørgen Melien (2014). Våre hemmelige soldater Norske Spesialstyrker (norsk). Del 1:Andre verdenskrig. Oslo: Spartacus forlag. ISBN 978-82-430-0897-7. Harald Sandvik (1979). Krigsår : med Kompani Linge i trening og kamp. J. W. Cappelens forlag. ISBN 8202043441. Fredrik Widmark (1973). Kampen om Thamshavnbanen I : Det første sabotasjeangrepet Malmtransporten. Orkanger: F.J. Widmarks forlag. Fredrik Widmark (1974). Kampen om Thamshavnbanen II : SS Kommando Drondtheim. Orkanger: F.J. Widmarks forlag. ISBN 8290133014. Frode Lindgjerdet Måløyraidet (2014) ISBN 9788292938089 == Eksterne lenker == Om Kompani Linge, fra Norsk Krigsleksikon Kompani Linge i Store norske leksikon Sepals-operasjonen: Bok om hemmelige allierte baser i Sverige Arkivert 16. august 2019 hos Wayback Machine. Kampen om Thamshavnbanen – NRK TV

Kompani kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Ringer_(klokker)

2023-02-04

Ringer (klokker)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Beskjeftigelser']

Ringer er en tittel som ble brukt på den som hadde ansvar for at kirkeklokkene ringte i rett tid. Å være ringer i et kirketårn med klokkespill før en innførte klaviatur til anslagene, var en krevende jobb, som fordret både musikalitet og fysisk styrke. En intellektuell øvelse i klokkeringing utøves fortsatt en og annen gang i enkelte kirker i England: Gitt et bestemt antall klokker, hvor mange tonekombinasjoner (permutasjoner finnes – og kan disse leveres feilfritt? Tittelen er forøvrig mest kjent fra Victor Hugos roman Ringeren fra Notre Dame som er filmatisert flere ganger.

Ringer er en tittel som ble brukt på den som hadde ansvar for at kirkeklokkene ringte i rett tid. Å være ringer i et kirketårn med klokkespill før en innførte klaviatur til anslagene, var en krevende jobb, som fordret både musikalitet og fysisk styrke. En intellektuell øvelse i klokkeringing utøves fortsatt en og annen gang i enkelte kirker i England: Gitt et bestemt antall klokker, hvor mange tonekombinasjoner (permutasjoner finnes – og kan disse leveres feilfritt? Tittelen er forøvrig mest kjent fra Victor Hugos roman Ringeren fra Notre Dame som er filmatisert flere ganger.

Ringer er en tittel som ble brukt på den som hadde ansvar for at kirkeklokkene ringte i rett tid.

https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_Nordm%C3%B8r

2023-02-04

Indre Nordmør

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Møre og Romsdals historie', 'Kategori:Politikk i Møre og Romsdal', 'Kategori:Stortingsvalget 1918', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg']

Indre Nordmør var 6. valgkrets i Romsdals amt ved stortingsvalget 1918. Ved dette stortingsvalget praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Indre Nordmør valgte således én representant og én personlig vararepresentant. Valgkretsen Indre Nordmør bestod av herredene Straumsnes, Tingvoll, Gjemnes, Øre, Øksendal, Ålvundeid, Sunndal, Stangvik, Åsskard, Surndal, Rindal, Valsøyfjord og Halsa med 19 533 innbyggere og 10 304 stemmeberettigede.

Indre Nordmør var 6. valgkrets i Romsdals amt ved stortingsvalget 1918. Ved dette stortingsvalget praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Indre Nordmør valgte således én representant og én personlig vararepresentant. Valgkretsen Indre Nordmør bestod av herredene Straumsnes, Tingvoll, Gjemnes, Øre, Øksendal, Ålvundeid, Sunndal, Stangvik, Åsskard, Surndal, Rindal, Valsøyfjord og Halsa med 19 533 innbyggere og 10 304 stemmeberettigede. == Valgresultat == == Stortingsrepresentant == == Referanser ==

Indre Nordmør var 6. valgkrets i Romsdals amt ved stortingsvalget 1918.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tobakksplante

2023-02-04

Tobakksplante

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Stauder', 'Kategori:Søtvierfamilien', 'Kategori:Tobakk']

Tobakksplanten er en staude i søtvierfamilien hvis tørkede, skårne blader ofte brukes til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus. Det er en et- til flerårig urteplante som kan bli fra 80 til 200 cm høy. Tobakksplanten blomstrer fra juli til oktober med hvite til blekrosa 35 til 60 mm lange traktformede blomster.

Tobakksplanten er en staude i søtvierfamilien hvis tørkede, skårne blader ofte brukes til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus. Det er en et- til flerårig urteplante som kan bli fra 80 til 200 cm høy. Tobakksplanten blomstrer fra juli til oktober med hvite til blekrosa 35 til 60 mm lange traktformede blomster. == Historie == Det er ikke helt sikkert når tobakken kom, men den ble opprinnelig innført fra Sentral-Amerika, og kom til Europa på 1500-tallet. Selv om der er tolv planter i slekten Solanales, er dyrkingen til røketobakk konsentrert om Nicotiana rustica og Nicotiana tabacum. Navnet Nicotiana har plantene fått etter en fransk ambassadør i Portugal på midten av 1500-tallet: Jean Nicot. Han sendte frø til det franske hoff, som dyrket den for de medisinske egenskapene. Planten ble brukt i pilleform, som pulver og i blanding med andre remedier, også som snus, som ble pustet inn gjennom nesen (snust) og nyst ut igjen. Tobakksdyrkingen spredte seg slik at vi i dag finner den i land og stater som: Brasil, Lilleasia, Ungarn og visse distrikter i Frankrike. (Nicotiana rustica) Cuba, Malaysia, Maryland, Ohio, Kentucky, Brasil, Tyrkia, Sumatra, Java, visse distrikter i Frankrike og Algerie (Nicotiana tabacum i varianter). == Dyrking i Norden == Vesentlig fra «Nordisk illustreret Havebrugsleksikon» (1902), s.666–667. === Voksested og klima === Tobakksplanten trives best i varme og middelvarme land. I Sverige og Norge kan den bare dyrkes i de sydlige områdene. I Danmark kan den dyrkes i hele landet. Åkeren skal ligge lunt og solrikt til, og helst helle mot syd. Plantene skal ha lett, dyp, muldrik jord, som er meget godt gjødslet (helst naturgjødsel), og kalket. Åkeren pløyes først om høsten, og deretter igjen om våren. Jorden harves gjentagne ganger før den tromles. Åkeren gir gjerne bedre avling etter flere års bruk til samme formål. === Såing === Vanligste frøtype i Norden har vært Nicotiana rustica L (også kalt «bonde-tobakk» eller «Brasil-tobakk»), men også andre arter har vært prøvet. Før blanding og såing, skal frøene ligge ca. 12 timer i lunkent vann og deretter halvtørres. Tobakksfrøet er et av de minste plantefrø i verden (ca. 10 000 frø per gram). Frøene er kuleformede og brune. Ved såing, som foregår i april måned, er det derfor vanlig å blande frøet med store mengder annet fint materiale (f.eks. aske eller fin støpesand – ca. 1 teskje frø til en liter blandemateriale) som strøs tynt og jevnt utover i en såbenk og dekkes med et tynt lag finsiktet jord som vannes med lunkent vann. Over såbedet legges et lag med halm som fjernes når frøene spirer. 10m² såbed gir planter til en åker på ca. 10 dekar. Når plantene har skiftet blader, tynnes de til en avstand av 5–6 cm. Dagen før utplanting gis bedet en grundig vanning. === Utplanting === Utplantingen skjer i de siste dagene av mai. Plantene settes i rader med 60 cm radavstand, og det skal være ca. 50 cm mellom hver plante i raden. Etter åtte dager erstattes utgåtte planter med nye. === Under veksten === Åkeren holdes ren for ugress ved at det benyttes ugressharv både på langs og tvers av åkeren, eller ved hjelp av manuell ugresshakke. Det trengs normalt tre ugressrenskninger i sesongen. I slutten av august vil plantene starte blomstringen. Blomstene skal klippes av, noe som resulterer i at plantene setter sideskudd. Disse skal også fjernes, slik at næringen går til hovedstengelens blader (ca. 6–10 blader). === Modning og høsting === I slutten av september begynner modningen. Dette kjennetegnes på at bladenes underside blir gulaktige, mens ribbene blir hvitaktige, slappe og pergamentaktige å føle på. Innhøstingen skjer på en dag med klart og tørt vær. Bladene sorteres i tre kvaliteter. De nederste bladene har dårligst kvalitet, de øverste er de mest verdifulle. === Bearbeiding === Etter innhøstningen skal bladene tørkes. Bladene knyttes parvis sammen og trekkes på snorer eller stenger med ca. 30 par pr. meter snor. Snorene henges opp i et luftig tørkehus. Bladene etterses jevnlig, og råtne eller mugne blader fjernes. Tørkingen tar 4–6 uker, og bladene er ferdig tørket når midtribben kan rulles om fingeren uten at den brekker, og uten at det kommer saft fra den. Deretter skal bladene gjennomgå en gjæringsprosess (såkalt «svetting»), ved at de legges tett i store bunter oppå halm. Under gjæringsprosessen kan tobakken tilsettes ulike aromaer ved at det tilføres ulike planteoljer eller kryddervekster. Når det har begynt å gå varme i haugene flyttes de, og legges på nytt slik at de bladene som lå innerst kommer ytterst og omvendt. Gjæringen må ikke bli så sterk at bladene kan råtne. Omflyttingen av bladene skjer noen ganger, inntil varmgang ikke lenger skjer. For å være sikker på at gjæringen har stanset, legges bladene i 2–3 meter høye bunker i noen dager. Et det fremdeles varmgang, må bladene vendes enda en gang. Bladene legges så flatt oppå hverandre og bindes sammen i bunter (såkalte «popper») à 8 kg. Normal avling er ca. 136 kg (17 popper) pr. dekar. I 1902 oppnådde bøndene ca. kr 0,40 pr. kg råtobakk, tilsvarende ca. kr 25 i 2010 (korrigert etter konsumprisindeksen). == Se også == Tobakk == Eksterne lenker == (en) Tobakksplante i Encyclopedia of Life (en) Tobakksplante i Global Biodiversity Information Facility (no) Tobakksplante hos Artsdatabanken (sv) Tobakksplante hos Dyntaxa (en) Tobakksplante hos ITIS (en) Tobakksplante hos NCBI (en) Tobakksplante hos The International Plant Names Index (en) Tobakksplante hos Tropicos (en) Kategori:Nicotiana tabacum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Nicotiana tabacum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Nicotiana tabacum – detaljert informasjon på Wikispecies

Tobakksplanten er en staude i søtvierfamilien hvis tørkede, skårne blader ofte brukes til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus.

https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_008

2023-02-04

Europavei 008

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Tadsjikistan']

Europavei 008 går mellom Dusjanbe og Kulma i Tadsjikistan. Lange strekninger av veien er grusvei. Trasé fastlagt av UNECE: Dushanbe - Kulab - Kalaikhumb - Khorog - Murgab - Kulma - border of China. Veien er identisk med Asiatisk hovedvei 66. Kulmapasset ved grensen mot Kina ligger på 4362 meter over havet, den høyeste punktet på noen europavei.

Europavei 008 går mellom Dusjanbe og Kulma i Tadsjikistan. Lange strekninger av veien er grusvei. Trasé fastlagt av UNECE: Dushanbe - Kulab - Kalaikhumb - Khorog - Murgab - Kulma - border of China. Veien er identisk med Asiatisk hovedvei 66. Kulmapasset ved grensen mot Kina ligger på 4362 meter over havet, den høyeste punktet på noen europavei. == Knutepunkter == == Referanser == == Eksterne lenker == Kart over Pamir Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. Kart over de asiatiske hovedveieneEuropean Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14) UNECEs oversiktskart over alle europaveiene

| bilde = Transport-dush-khorog.jpg

https://no.wikipedia.org/wiki/Flukt_(musikkgruppe)

2023-02-04

Flukt (musikkgruppe)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske folkemusikkgrupper']

Flukt er en norsk folkemusikktrio fra Trøndelag startet i 1998 under navnet Gorrlaus. Medlemmene har bakgrunn fra forskjellige musikksjangere og prøver å blande andre elementer inn i folkmusikken med besetningen fele, trekkspill og trommer. Trioen har gitt ut tre album og har spilt en rekke konserter i inn- og utland, blant annet på internasjonale festivaler som Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Falun Folkmusikfestival (Sverige), Festiwal Folkowy (Polen) og Nordic Roots (USA). Bandet tredje album, Stille før stormen, ble gitt ut 7. april 2008 og ble nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen folkemusikk/gammaldans. Gjesteartister på albumet er vokalistene Heidi Skjerve og Frode Fjellheim, gitarist Andreas Aase og bassist Jon Krogstad.

Flukt er en norsk folkemusikktrio fra Trøndelag startet i 1998 under navnet Gorrlaus. Medlemmene har bakgrunn fra forskjellige musikksjangere og prøver å blande andre elementer inn i folkmusikken med besetningen fele, trekkspill og trommer. Trioen har gitt ut tre album og har spilt en rekke konserter i inn- og utland, blant annet på internasjonale festivaler som Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Falun Folkmusikfestival (Sverige), Festiwal Folkowy (Polen) og Nordic Roots (USA). Bandet tredje album, Stille før stormen, ble gitt ut 7. april 2008 og ble nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen folkemusikk/gammaldans. Gjesteartister på albumet er vokalistene Heidi Skjerve og Frode Fjellheim, gitarist Andreas Aase og bassist Jon Krogstad. == Medlemmer == Sturla Eide: fele, hardingfele (1998–) Øivind Farmen: trekkspill (2002–) Håvard Sterten: trommer, perkusjon (2004-) === Assosiert medlem === Jon Krogstad: bass === Tidligere medlemmer === Sondre Meisfjord: kontrabass (1998–2004) Ronny Kjøsen: trekkspill (1998-2000) Morten Eid: trekkspill (2000-2002) == Diskografi == Spill (2L, 2002) Drufiacc (2L, 2004) Stille før stormen (Etnisk musikklubb, 2008) == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Flukt på Discogs (en) Flukt på MusicBrainz (en) Flukt på Spotify (no) Flukt på Rockipedia

Flukt er en norsk folkemusikktrio fra Trøndelag startet i 1998 under navnet Gorrlaus. Medlemmene har bakgrunn fra forskjellige musikksjangere og prøver å blande andre elementer inn i folkmusikken med besetningen fele, trekkspill og trommer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_009

2023-02-04

Europavei 009

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Tadsjikistan']

Europavei 009 går mellom Jirgatal i Tadsjikistan og grensen mot Afghanistan ved Lyanga ved elva Pamir. Veiens lengde er rundt 700 km. Trasé fastlagt av UNECE: Jirgatal - Khorog - Ishkashim - Lyanga - China. Strekningen gjennom Wakhankorridoren i Afghanistan mellom Lyanga og grensen mot Kina eksisterer ikke, veien ender derfor ved Lyanga der Pamir renner ut i Pjandzj.

Europavei 009 går mellom Jirgatal i Tadsjikistan og grensen mot Afghanistan ved Lyanga ved elva Pamir. Veiens lengde er rundt 700 km. Trasé fastlagt av UNECE: Jirgatal - Khorog - Ishkashim - Lyanga - China. Strekningen gjennom Wakhankorridoren i Afghanistan mellom Lyanga og grensen mot Kina eksisterer ikke, veien ender derfor ved Lyanga der Pamir renner ut i Pjandzj. == Knutepunkter == == Referanser == == Eksterne lenker == Kart over Pamir Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14) UNECEs oversiktskart over alle europaveiene

| bilde =

https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9-Jean_V%C3%A9rineux

2023-02-04

André-Jean Vérineux

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Medlemmer av Det parisiske misjonsselskap', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Misjonærer i Kina-Taiwan', 'Kategori:Personer fra Reims', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

André-Jean Vérineux (født 4. november 1897 i Reims i Frankrike, død 10. januar 1983) var katolsk biskop av Yingkou i Mandsjuria i Kina. Han ble presteviet i 1922 og kjent til det parisiske misjonsselskaps kinamisjoner. Der ble han den 14. juli 1946 utnevnt til biskop av det helt nye bispedømmet Yingkou, og bispeviet 16. oktober samme år. Etter noen få års kommunistisk styre var det umulig for ham å forbli i Folkerepublikken Kina. Uten formelt å bli løst fra sitt bispedømme der, ble han apostolisk administrator av Hwalien på Taiwan i 1952. Den oppgaven ble han løst fra i 1973. Vérineux forfattet en artikkel om Taiwans urinnvånere: den ble offentliggjort i 1958.

André-Jean Vérineux (født 4. november 1897 i Reims i Frankrike, død 10. januar 1983) var katolsk biskop av Yingkou i Mandsjuria i Kina. Han ble presteviet i 1922 og kjent til det parisiske misjonsselskaps kinamisjoner. Der ble han den 14. juli 1946 utnevnt til biskop av det helt nye bispedømmet Yingkou, og bispeviet 16. oktober samme år. Etter noen få års kommunistisk styre var det umulig for ham å forbli i Folkerepublikken Kina. Uten formelt å bli løst fra sitt bispedømme der, ble han apostolisk administrator av Hwalien på Taiwan i 1952. Den oppgaven ble han løst fra i 1973. Vérineux forfattet en artikkel om Taiwans urinnvånere: den ble offentliggjort i 1958. == Verker == Les aborigènes de Formose. I: Bulletin de la Société des Missions Etrangères de Paris 111, 1958, 2ème série, S. 205–218. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832 Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842 Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872 Biskop Gustave-Charles-Marie Mutel (1854-1933) *1890 Biskop Auguste Gaspais (1884-1952) *1921 Biskop André-Jean Vérineux (1897-1983) *1949 == Referanser == == Eksterne lenker == Kort biografi (MEP) Katolske biskoper i Kina Arkivert 16. mars 2017 hos Wayback Machine., lest 21. desember 2016

André-Jean Vérineux (født 4. november 1897 i Reims i Frankrike, død 10.

https://no.wikipedia.org/wiki/Volkswagen_Passat

2023-02-04

Volkswagen Passat

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1973', 'Kategori:Volkswagen-modeller']

Volkswagen Passat er en familiebil i D-segmentet fra Volkswagen, lansert i 1973. Passat etterfulgte K70, som ble konstruert og produsert av NSU men som etterhvert ble lansert med Volkswagens emblem. Passat var designet av Giorgetto Giugiaro. Modellen er en av Volkswagens bestselgere gjennom tidene. Bare Volkswagen Golf og Volkswagen Type 1 har høyere salgstall. Passat har gjennomgått flere ansiktsløftninger. Modellen produsert fra 1973 til 1979 ble kalt B1. Underveis ble det gjort visse små endringer som annerledes fasong på lykter og lys og bakluke og mindre detaljer. Mark I ble lansert med 4-sylindrede rekkemotorer med 1,3, 1,5 og 1,6 liters volum. I 1980 ble B2 lansert. Den delte motor med sin broderbil Audi 80, og motorrommet i begge bilene er mer eller mindre identisk. Mark II hadde fått et litt mer moderne utseende med litt fler avrundede kanter, selv om den fremdeles holdt på det kantete utseendet. Den ble tilbudt med sentrallås, servostyring, femtrinns girkasse, soltak, velourinteriør og annet utstyr som viste utviklingen. B2 ble produsert fra 1980 til 1988, og fikk et merkbart ansiktsløft i 1985. B2 ble lansert med sterkere motorer enn sine forgjengere. 1,6 l (75 hk), 1,8 l(90 hk) og 2,0 l (112 hk) samt en 2,0 l GTI-motor med 136 hk for den firehjulsdrevne syncrovarianten. I 1988 ble B3 lansert. Dette var en helt ny bil på alle måter og lignet ikke på sine forgjengere. Det kantete karosseriet var erstattet med et rundere og mykere. Passat B3 minnet entusiaster om de tidligere Volkswagen-modellene med motoren montert bak, siden Passat B3 ikke hadde grill. B3 ble lansert med en omfattende liste av ekstrautstyr. Volkswagen lanserte kjørecomputer, klimaanlegg, høydejusterbart ratt, elektriske speil og vinduer. B3 ble erstattet i 1993 av B4 som vel må kalles en omfattende facelift, da den hadde fått glattere karosserilinjer og en rekke kosmetiske endringer ellers, selv om grunnkonstruksjonen forble den samme. En justering på lyktestilling og andre kritiske «barnesykdommer» ble utbedret. Den fikk også grill på dette tidspunktet. Modellen ble produsert frem til 1996, da den ble erstattet av den helt nye B5. B5 fikk en mindre oppgradering/facelift med det som populært kalles B5.5 i 2000, og det er denne som var i produksjon til 2006, da den helt nye B6 ble lansert. B6 kunne leveres med 4Motion firehjulstrekk som er basert på 4. generasjon Haldexkobling. VW Passat B7 ble introdusert i 2010 og er mest en facelift av B6, men har likevel fått et nytt kodenummer i B-rekken. Passatmodellene for det europeiske markedet produseres på VW fabrikken i Emden. I mars 2012 ble Passat Alltrack lansert. Dette er en slags "Cross"-utgave av Passat. Den norske importøren tar inn to varianter – begge med 4Motion firehjulsdrift som standard. 2,0 TDI med 140 hk og storebror 2,0 TDI med 170 hk og DSG girkasse.

Volkswagen Passat er en familiebil i D-segmentet fra Volkswagen, lansert i 1973. Passat etterfulgte K70, som ble konstruert og produsert av NSU men som etterhvert ble lansert med Volkswagens emblem. Passat var designet av Giorgetto Giugiaro. Modellen er en av Volkswagens bestselgere gjennom tidene. Bare Volkswagen Golf og Volkswagen Type 1 har høyere salgstall. Passat har gjennomgått flere ansiktsløftninger. Modellen produsert fra 1973 til 1979 ble kalt B1. Underveis ble det gjort visse små endringer som annerledes fasong på lykter og lys og bakluke og mindre detaljer. Mark I ble lansert med 4-sylindrede rekkemotorer med 1,3, 1,5 og 1,6 liters volum. I 1980 ble B2 lansert. Den delte motor med sin broderbil Audi 80, og motorrommet i begge bilene er mer eller mindre identisk. Mark II hadde fått et litt mer moderne utseende med litt fler avrundede kanter, selv om den fremdeles holdt på det kantete utseendet. Den ble tilbudt med sentrallås, servostyring, femtrinns girkasse, soltak, velourinteriør og annet utstyr som viste utviklingen. B2 ble produsert fra 1980 til 1988, og fikk et merkbart ansiktsløft i 1985. B2 ble lansert med sterkere motorer enn sine forgjengere. 1,6 l (75 hk), 1,8 l(90 hk) og 2,0 l (112 hk) samt en 2,0 l GTI-motor med 136 hk for den firehjulsdrevne syncrovarianten. I 1988 ble B3 lansert. Dette var en helt ny bil på alle måter og lignet ikke på sine forgjengere. Det kantete karosseriet var erstattet med et rundere og mykere. Passat B3 minnet entusiaster om de tidligere Volkswagen-modellene med motoren montert bak, siden Passat B3 ikke hadde grill. B3 ble lansert med en omfattende liste av ekstrautstyr. Volkswagen lanserte kjørecomputer, klimaanlegg, høydejusterbart ratt, elektriske speil og vinduer. B3 ble erstattet i 1993 av B4 som vel må kalles en omfattende facelift, da den hadde fått glattere karosserilinjer og en rekke kosmetiske endringer ellers, selv om grunnkonstruksjonen forble den samme. En justering på lyktestilling og andre kritiske «barnesykdommer» ble utbedret. Den fikk også grill på dette tidspunktet. Modellen ble produsert frem til 1996, da den ble erstattet av den helt nye B5. B5 fikk en mindre oppgradering/facelift med det som populært kalles B5.5 i 2000, og det er denne som var i produksjon til 2006, da den helt nye B6 ble lansert. B6 kunne leveres med 4Motion firehjulstrekk som er basert på 4. generasjon Haldexkobling. VW Passat B7 ble introdusert i 2010 og er mest en facelift av B6, men har likevel fått et nytt kodenummer i B-rekken. Passatmodellene for det europeiske markedet produseres på VW fabrikken i Emden. I mars 2012 ble Passat Alltrack lansert. Dette er en slags "Cross"-utgave av Passat. Den norske importøren tar inn to varianter – begge med 4Motion firehjulsdrift som standard. 2,0 TDI med 140 hk og storebror 2,0 TDI med 170 hk og DSG girkasse. == Motorvarienter == === B3 === 1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 53 kW (72 hk), 120 Nm, 1988–1990 1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 53 kW (72 hk), 125 Nm, 1988–1990 1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 55 kW (75 hk), 125 Nm, 1988–1993 1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 55 kW (75 hk), 140 Nm, 1990–1993 1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 66 kW (90 hk), 142 Nm, 1988–1991 1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 66 kW (90 hk), 145 Nm, 1991–1993 1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 79 kW (107 hk), 154 Nm, 1988–1990 1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 82 kW (112 hk), 159 Nm, 1988–1990 1,8 liter bensin, 4 cyl 16V, 1 781 cm³, 100 kW (136 hk), 162 Nm, 1988–1993 1,8 liter bensin (G60), 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 118 kW (160 hk), 225 Nm, 1988–1993 2,0 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 984 cm³, 85 kW (115 hk), 166 Nm, 1990–1993 2,0 liter bensin, 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 100 kW (136 hk), 180 Nm, 1988–1993 2,8 liter bensin, 6 cyl 12V, 2 792 cm³, 128 kW (174 hk), 235 Nm, 1991–1993 1,6 liter diesel turbo, 4 cyl 8V, 1 588 cm³, 59 kW (80 hk), 152 Nm, 1988–1992 1,9 liter diesel, 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 50 kW (68 hk), 127 Nm, 1988–1993 1,9 liter diesel turbo, 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 55 kW (75 hk), 150 Nm, 1991–1993 === B4 === 1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 74 kW (101 hk), 140 Nm, 1996 1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 55 kW (75 hk), 140 Nm, 1993–1996 1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 66 kW (90 hk), 145 Nm, 1993–1996 2,0 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 984 cm³, 85 kW (115 hk), 166 Nm, 1993–1996 2,0 liter bensin, 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 110 kW (150 hk), 180 Nm, 1993–1996 2,8 liter bensin, 6 cyl 12V, 2 792 cm³, 128 kW (174 hk), 235 Nm, 1993–1996 2,9 liter bensin, 6 cyl 12V, 2 861 cm³, 135 kW (184 hk), 245 Nm, 1994–1996 1,9 liter diesel turbo, 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 55 kW (75 hk), 150 Nm, 1993–1996 1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 66 kW (90 hk), 202 Nm, 1993–1996 1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 81 kW (110 hk), 235 Nm, 1996 === B5 === 1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 74 kW (101 hk), 140 Nm, 1996–2000 1,8 liter bensin, 4 cyl 20V, 1 781 cm³, 92 kW (125 hk), 168 Nm, 1996–2000 1,8 liter bensin turbo, 4 cyl 20V, 1 781 cm³, 110 kW (150 hk), 210 Nm, 1996–2000 2,0 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 984 cm³, 88 kW (120 hk), 175 Nm, 1999–2000 2,3 liter bensin, 5 cyl 10V, 2 324 cm³, 110 kW (150 hk), 205 Nm, 1997–2000 2,8 liter bensin, 6 cyl 30V, 2 771 cm³, 142 kW (193 hk), 280 Nm, 1997–2000 1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 66 kW (90 hk), 210 Nm, 1996–2000 1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 74 kW (101 hk), 250 Nm, 2000 1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 81 kW (110 hk), 235 Nm, 1996–2000 1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 85 kW (115 hk), 285–310 Nm, 1998–2000 2,5 liter diesel (TDI), 6 cyl 24V, 2 496 cm³, 110 kW (150 hk), 310 Nm, 1998–2000 === B5.5, facelift === 1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 75 kW (102 hk), 148 Nm, 2000–2005 1,8 liter bensin turbo, 4 cyl 20V, 1 781 cm³, 110 kW (150 hk), 210 Nm, 2000–2005 2,0 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 984 cm³, 85 kW (115 hk), 172 Nm, 2000–2005 2,0 liter bensin, 4 cyl 20V, 1 984 cm³, 96 kW (130 hk), 195 Nm, 2001–2005 2,3 liter bensin, 5 cyl 20V, 2 324 cm³, 125 kW (170 hk), 220 Nm, 2000–2005 2,8 liter bensin, 6 cyl 30V, 2 771 cm³, 142 kW (193 hk), 280 Nm, 2000–2005 4,0 liter bensin, 8 cyl 32V, 3 999 cm³, 202 kW (275 hk), 370 Nm, 2001–2004 1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 74 kW (101 hk), 250 Nm, 2000–2005 1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 96 kW (130 hk), 285–310 Nm, 2000–2005 2,0 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 968 cm³, 100 kW (136 hk), 335 Nm, 2003–2005 2,5 liter diesel (TDI), 6 cyl 24V, 2 496 cm³, 110 kW (150 hk), 310 Nm, 2000–2003 2,5 liter diesel (TDI), 6 cyl 24V, 2 496 cm³, 120 kW (163 hk), 350 Nm, 2003–2005 2,5 liter diesel (TDI), 6 cyl 24V, 2 496 cm³, 132 kW (180 hk), 370 Nm, 2002–2005 === B6 === 1,4 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 390 cm³, 90 kW (122 hk), 200 Nm, 2007– 1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 75 kW (102 hk), 148 Nm, 2005– 1,6 liter bensin (FSI), 4 cyl 16V, 1 598 cm³, 85 kW (115 hk), 155 Nm, 2005–2007 1,8 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 798 cm³, 118 kW (160 hk), 250 Nm, 2007– 2,0 liter bensin (FSI), 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 110 kW (150 hk), 200 Nm, 2005–2007 2,0 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 147 kW (200 hk), 280 Nm, 2006– 3,2 liter bensin (FSI), 6 cyl 24V, 3 189 cm³, 184 kW (250 hk), 330 Nm, 2006– 3,6 liter bensin (R36), 6 cyl 24V, 3 597 cm³, 220 kW (299 hk), 360 Nm, 2008– 1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 77 kW (105 hk), 250 Nm, 2005–2008 2,0 liter diesel (TDI), 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 81 kW (110 hk), 250 Nm, 2008– 2,0 liter diesel (TDI), 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 103 kW (140 hk), 320 Nm, 2005– 2,0 liter diesel (TDI), 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 125 kW (170 hk), 350 Nm, 2006– === B7 === 1,4 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 390 cm³, 122 hk, 200 Nm, 2010– (Kan leveres med DSG) 1,4 liter bensin (TSI) EcoFuel, 4 cyl 16V, 1 390 cm³, 150 hk, 220 Nm, 2010– (Kan leveres med DSG) 1,8 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 798 cm³, 160 hk, 250 Nm, 2010– (Kan leveres med DSG) 2,0 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 210 hk, 280 Nm, 2010– (Kan leveres med DSG) 3,6 liter bensin (R36), 6 cyl 24V, 3 597 cm³, 300 hk, 350 Nm, 2010– (Leveres med DSG og 4Motion) 1,6 liter diesel (TDI) CR, 4 cyl 16V, 1 598 cm³, 105 hk, 250 Nm, 2010– (Kan leveres med DSG) 2,0 liter diesel (TDI) CR, 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 140 hk, 320 Nm, 2010– (Kan leveres med DSG eller 4Motion) 2,0 liter diesel (TDI) CR, 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 170 hk, 350 Nm, 2010–2013 (Leveres med DSG eller DSG og 4Motion) 2,0 liter diesel (TDI) CR, 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 177 hk, 350 Nm, 2013– (Leveres med DSG eller DSG og 4Motion) == Volkswagen Santana == Da B2-plattformen ble lansert i 1980, laget Volkswagen Passat i den velkjente kombiutgaven, men selskapet besluttet tilby en såkalt «executive car». De brukte plattformen og understellet til Passat, og utviklet et nytt sedankarosseri. Denne modellen fikk sitt eget navn, Santana. Santana var nå det fremste Volkswagen kunne levere. Modellen ble lansert i 1980 og ble laget frem til 1984. I 1984, da Santana var på topp, ble den tilbudt i utstyrsgradene «LX» og «Topic». Topic var den fineste, med elektriske vindusheiser, 5-trinns girkasse, den kraftige 2,0 liters GT motoren med 136 HK og velourinteriør. Navnet Santana forsvant i 1984, da ansiktsløftningen til Passat kom, og Volkswagen besluttet å bruke sedankarosseriet til videre produksjon av Passat, men nå bare som vanlig Passat sedan. Dette medførte at bilen så helt lik ut utvendig, kun med små justeringer på frontlykter og grill, og at den i stedet het Passat. Det lavest mulige utstyrsnivået var også lavere nå enn lavest mulig utstyrsnivå hos Santana var. Santana ble fortsatt laget i Kina av Beijing Volkswagen-selskapet. Dette var en helt annen bil som var i produksjon frem til 2000.

thumb|right|Ansiktsløftningen i [[1973 erstattet blant annet de rektangulære hovedlyktene, noe som distanserte bilen fra sine NSU-røtter.]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_010

2023-02-04

Europavei 010

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Kirgisistan']

Europavei 010 går mellom Osj og Bisjkek i Kirgisistan. Veiens lengde er rundt 570 km.

Europavei 010 går mellom Osj og Bisjkek i Kirgisistan. Veiens lengde er rundt 570 km. == Knutepunkter == == Eksterne lenker == European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14) UNECEs oversiktskart over alle europaveiene

| bilde =

https://no.wikipedia.org/wiki/Renault_15/17

2023-02-04

Renault 15/17

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1971', 'Kategori:Renault-modeller']

Renault 15 og Renault 17 er to varianter av den samme bilmodellen fra den franske bilprodusenten Renault, som var i produksjon mellom 1971 og 1980. R17 ble solgt under navnet «R177» i Italia, grunnet en lokal overtro. Modellene var i bunn og grunn coupévarianter av Renault 12. De største forskjellene mellom de to bilene var hovedlyktene (Renault 15 var utstyrt med to rektangulære hovedlykter, mens 17 hadde fire runde lykter), og de bakre sidevinduene. Enkelte markeder utstyrte 17 med rektangulære lykter i de såkalte «TL»-utgavene. Chassis og det meste av drivverket var hentet fra Renault 12, mens den 1,565 kubikkcentimeter store motoren med en effekt på 108 hestekrefter i de kraftigere R17 TS og R17 Gordini var utviklet fra motoren i Renault 16 TS. R17 Gordini ble den siste modellen som bar Amedee Gordinis navn. R15 og R17 forble i produksjon frem til 1979, da de ble erstattet av Renault Fuego.

Renault 15 og Renault 17 er to varianter av den samme bilmodellen fra den franske bilprodusenten Renault, som var i produksjon mellom 1971 og 1980. R17 ble solgt under navnet «R177» i Italia, grunnet en lokal overtro. Modellene var i bunn og grunn coupévarianter av Renault 12. De største forskjellene mellom de to bilene var hovedlyktene (Renault 15 var utstyrt med to rektangulære hovedlykter, mens 17 hadde fire runde lykter), og de bakre sidevinduene. Enkelte markeder utstyrte 17 med rektangulære lykter i de såkalte «TL»-utgavene. Chassis og det meste av drivverket var hentet fra Renault 12, mens den 1,565 kubikkcentimeter store motoren med en effekt på 108 hestekrefter i de kraftigere R17 TS og R17 Gordini var utviklet fra motoren i Renault 16 TS. R17 Gordini ble den siste modellen som bar Amedee Gordinis navn. R15 og R17 forble i produksjon frem til 1979, da de ble erstattet av Renault Fuego. == Motorsport == Renault hadde forkastet planene om et comeback i World Rally Championship, som selskapet hadde vunnet med sin Renault Alpine A110 i 1973. I stedet hadde fabrikken utviklet en høyeffektsutgave av 17 Coupé hos Alpine-fabrikken, som var utstyrt med mange av A110s komponenter. Denne modellen skulle delta i utvalgte konkurranser over hele Europa. Den Gordini-utviklede motoren hadde to doble Weber-forgassere, en aggressiv kamaksel, kompresjonsforhold på 11.5, større ventiler og et spesielt eksosanlegg. Karosseriet var svært lett, med dører, panser og bagasjelokk av glassfiber samt plastvinduer og strippet interiør. Fabrikken hevdet at bilens vekt var redusert med mer enn 25 prosent. == Eksterne lenker == (en) Renault 15 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Renault 15 og Renault 17 er to varianter av den samme bilmodellen fra den franske bilprodusenten Renault, som var i produksjon mellom 1971 og 1980. R17 ble solgt under navnet «R177» i Italia, grunnet en lokal overtro.

https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_015

2023-02-04

Europavei 015

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Kasakhstan']

Europavei 015 går mellom Taskesken og Bachty i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 280 km.

Europavei 015 går mellom Taskesken og Bachty i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 280 km. == Knutepunkter == == Eksterne lenker == European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14) UNECEs oversiktskart over alle europaveiene

| bilde =

https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_018

2023-02-04

Europavei 018

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E125', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Kasakhstan']

Europavei 018 går mellom Dzjezkazgan og Uspenka i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 1130 km. Trasé fastlagt av UNECE: Zhezkazgan - Karagandy - Pavlodar - Uspenka.

Europavei 018 går mellom Dzjezkazgan og Uspenka i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 1130 km. Trasé fastlagt av UNECE: Zhezkazgan - Karagandy - Pavlodar - Uspenka. == Knutepunkter == == Eksterne lenker == European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14) UNECEs oversiktskart over alle europaveiene

| bilde =

https://no.wikipedia.org/wiki/Carsten_Winger

2023-02-04

Carsten Winger

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo']

Carsten Winger (født 18. mai 1907 i Kristiania, nåværende Oslo, død 19. august 1992) var en norsk teater- og filmskuespiller. Han tok juridisk embetseksamen i 1931. Winger debuterte som skuespiller i 1932 på Søilen Teater og ble deretter engasjert ved Chat Noir. Han virket ved Det Nye Teater 1934-1959 med tilfeldige engasjementer ved Det norske teatret 1947–1949, ved Folketeatret 1958–1959 og ved Trøndelag Teater i 1959. Winger var engasjert ved Oslo Nye Teater (tidligere Det Nye Teater) 1960-1985. Han medvirket i 1979 i forestillingen Charleys tante i Riksteatrets regi.Winger virket ved siden av teater som filmskuespiller. Han debuterte 1937 i Fant. Winger medvirket i sammenlagt 32 film- og TV-produksjoner fra 1937 til 1981.

Carsten Winger (født 18. mai 1907 i Kristiania, nåværende Oslo, død 19. august 1992) var en norsk teater- og filmskuespiller. Han tok juridisk embetseksamen i 1931. Winger debuterte som skuespiller i 1932 på Søilen Teater og ble deretter engasjert ved Chat Noir. Han virket ved Det Nye Teater 1934-1959 med tilfeldige engasjementer ved Det norske teatret 1947–1949, ved Folketeatret 1958–1959 og ved Trøndelag Teater i 1959. Winger var engasjert ved Oslo Nye Teater (tidligere Det Nye Teater) 1960-1985. Han medvirket i 1979 i forestillingen Charleys tante i Riksteatrets regi.Winger virket ved siden av teater som filmskuespiller. Han debuterte 1937 i Fant. Winger medvirket i sammenlagt 32 film- og TV-produksjoner fra 1937 til 1981. == Filmografi == 1981 – Olsenbanden gir seg aldri! .... parkometervakt 1976 – Farlig yrke (TV) 1974 – Knutsen & Ludvigsen .... myndihetene 1973 – Barselstuen (TV) .... Mester Bonifacius - en barber 1972 – Lukket avdeling .... Hamlet 1970 – Kjemp for alt hva du har kjært (TV) 1970 - Pim og Laffen (TV) 1969 – Taxi TV mini-serie 1969 – 22. november - Den store leiegården (TV) .... professor 1968 – Hennes meget kongelige høyhet .... Frantz Villier, aviskonge 1966 – Reisen til havet .... verten 1966 – Før frostnettene .... Hagen 1965 – Stompa forelsker seg .... rektor Ulrichsen 1964 – Pappa tar gull .... Herman 1964 – Alle tiders kupp .... direktøren 1963 – Stompa, selvfølgelig! .... rektor C.W. Ulrichsen 1962 – Sønner av Norge kjøper bil .... Arnold Iversen, bruktbilforhandler 1962 – Stompa & Co .... rektor C.W. Ulrichsen 1961 – Et øye på hver finger .... Bredesen 1961 – Hans Nielsen Hauge .... rådmann Ludvig Ingstad 1960 – Millionær for en aften 1959 – 5 loddrett .... Åge Møller, butikksjef i A/S Grammofon 1955 – Arthurs forbrytelse .... en annen mangfoldig herre 1954 – Kasserer Jensen .... Theodor Jensen/Gerhardt Müller 1953 – Peter Pan .... Kaptein Krok 1951 – Alice i Eventyrland .... Den hvite kaninen 1951 – Skadeskutt .... Einar Wang 1949 – Gategutter 1949 – Svendsen går videre .... ekspeditør i bokhandel 1947 – Bongo .... Mikke Mus 1946 – Et spøkelse forelsker seg .... et spøkelse 1941 – Hansen og Hansen .... Odd Hansen, revisor 1937 – Fant .... Halvor == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Carsten Winger på Internet Movie Database (no) Carsten Winger hos Nationaltheatret (no) Carsten Winger hos Sceneweb (sv) Carsten Winger i Svensk Filmdatabas (en) Carsten Winger hos The Movie Database (en) Carsten Winger hos Behind The Voice Actors

| fsted = Oslo

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Ch%E2%80%99eng_Shih-kuang

2023-02-04

Paul Ch’eng Shih-kuang

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lüliang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Paul Ch’eng Shih-kuang (født 15. september 1915 i Hsiao-yi, død 23. august 2012 i Taichung) var en katolsk biskop av Tainan. Han ble presteviet 29. juni 1943. Den 3. mai 1960 ble han utnevnt til hjelpebiskop av Taipei, og bispeviet 25. juli samme år. Han ble promovert til biskop av Tainan den 7. juni 1966, og fratrådte 3. desember 1990.

Paul Ch’eng Shih-kuang (født 15. september 1915 i Hsiao-yi, død 23. august 2012 i Taichung) var en katolsk biskop av Tainan. Han ble presteviet 29. juni 1943. Den 3. mai 1960 ble han utnevnt til hjelpebiskop av Taipei, og bispeviet 25. juli samme år. Han ble promovert til biskop av Tainan den 7. juni 1966, og fratrådte 3. desember 1990. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871 Pave Pius X (1835-1914) *1884 Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907 Pave Pius XII (1835-1958) *1917 Erkebiskop Thomas Tien-Ken-Sin (1890-1967) *1939 Biskop Paul Ch’eng Shih-kuang (1915-2012) *1960 == Referanser ==

right|thumb|200px|Coat of arms of Paul Cheng Shi Guang

https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_019

2023-02-04

Europavei 019

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E125', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Kasakhstan']

Europavei 019 går mellom Petropavlovsk og Zapadnoe i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 290 km. Veien er identisk med den nordlige delstrekningen av asiatisk hovedvei 62.

Europavei 019 går mellom Petropavlovsk og Zapadnoe i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 290 km. Veien er identisk med den nordlige delstrekningen av asiatisk hovedvei 62. == Knutepunkter == == Referanser == == Eksterne lenker == European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14) UNECEs oversiktskart over alle europaveiene

| kart =

https://no.wikipedia.org/wiki/Mercedes-Benz

2023-02-04

Mercedes-Benz

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-09', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Bussprodusenter', 'Kategori:Daimler AG', 'Kategori:Etableringer i 1926', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Traktorprodusenter', 'Kategori:Tyske bilprodusenter']

For bilmerket etablert i 1902, se Mercedes.Mercedes-Benz er et tysk bil-, lastebil-, motorsykkel- og bussmerke som produseres av Daimler AG. Merket ble til ved en sammenslutning av de to firmaene Daimler-Motoren-Gesellschaft og Benz & Cie under navnet Daimler Benz AG. Daimler solgte sine biler under navnet Mercedes. Mercedes var datter av Emil Jelinek som var racerkjører og forhandler av Gottlieb Daimlers biler i Frankrike. Jelinek hadde overtalt Daimlers sjefsdesigner Wilhelm Maybach til å fremstille en serie på seks racerbiler som han ville benytte i et veddeløp i Nice. Men da Daimler hadde solgt lisensrettighetene til sine biler i Frankrike til Panhard-Levassor, måtte de ha et annet navn. Jelinek foreslo så at man brukte hans datters navn. Bilene hadde uhyre suksess, så Daimler besluttet seg for å beholde navnet på sine fremtidige modeller. Benz & Cie var grunnlagt av Carl Friedrich Benz – og merkelig nok (da det tross alt var ganske få bilprodusenter i Tyskland på det tidspunkt) kjente de to ikke hverandre personlig. Daimler-Motoren-Gesellschaft leverte den første serieproduserte bil den 22. desember 1900. I 1926 ble DMG og Benz & Cie sammenslått, og navnet ble til Daimler Benz AG. Siden er det gått slag i slag, og fabrikkene i og omkring Stuttgart i Tyskland har produsert mange personbiler, lastbiler, busser og flymotorer. Mercedes-Benz er idag fremdeles navnet på bilene, selv om selskapet siden 1998 heter DaimlerChrysler AG etter at de kjøpte opp det amerikanske Chrysler Corporation. Firmaets varemerke har siden 1909 vært Mercedes-stjernen, som opprinnelig satt på kjølerproppen, men på moderne utgaver er ren pynt. Den kneiser også over Mercedes-fabrikkene i Stuttgart som et vartegn. Den tretakkede stjernen symboliserer at firmaet i sin tid leverte motorer «til lands, til vanns og til luften». Mercedes-Benz sine bussmodeller produseres siden 1995 av Daimler-selskapet EvoBus, som også produserer bussmerket Setra. Produksjonen foregår i blant annet Dortmund, Mannheim og Neu-Ulm i Tyskland, og Hoşdere i Istanbul i Tyrkia. I 2018 lanserte de EQ-serien med elektriske biler. Først ut er EQC, som er en elektrisk Mercedes GLC, mens EQA i 2020 blir den elektriske A-klasse.

For bilmerket etablert i 1902, se Mercedes.Mercedes-Benz er et tysk bil-, lastebil-, motorsykkel- og bussmerke som produseres av Daimler AG. Merket ble til ved en sammenslutning av de to firmaene Daimler-Motoren-Gesellschaft og Benz & Cie under navnet Daimler Benz AG. Daimler solgte sine biler under navnet Mercedes. Mercedes var datter av Emil Jelinek som var racerkjører og forhandler av Gottlieb Daimlers biler i Frankrike. Jelinek hadde overtalt Daimlers sjefsdesigner Wilhelm Maybach til å fremstille en serie på seks racerbiler som han ville benytte i et veddeløp i Nice. Men da Daimler hadde solgt lisensrettighetene til sine biler i Frankrike til Panhard-Levassor, måtte de ha et annet navn. Jelinek foreslo så at man brukte hans datters navn. Bilene hadde uhyre suksess, så Daimler besluttet seg for å beholde navnet på sine fremtidige modeller. Benz & Cie var grunnlagt av Carl Friedrich Benz – og merkelig nok (da det tross alt var ganske få bilprodusenter i Tyskland på det tidspunkt) kjente de to ikke hverandre personlig. Daimler-Motoren-Gesellschaft leverte den første serieproduserte bil den 22. desember 1900. I 1926 ble DMG og Benz & Cie sammenslått, og navnet ble til Daimler Benz AG. Siden er det gått slag i slag, og fabrikkene i og omkring Stuttgart i Tyskland har produsert mange personbiler, lastbiler, busser og flymotorer. Mercedes-Benz er idag fremdeles navnet på bilene, selv om selskapet siden 1998 heter DaimlerChrysler AG etter at de kjøpte opp det amerikanske Chrysler Corporation. Firmaets varemerke har siden 1909 vært Mercedes-stjernen, som opprinnelig satt på kjølerproppen, men på moderne utgaver er ren pynt. Den kneiser også over Mercedes-fabrikkene i Stuttgart som et vartegn. Den tretakkede stjernen symboliserer at firmaet i sin tid leverte motorer «til lands, til vanns og til luften». Mercedes-Benz sine bussmodeller produseres siden 1995 av Daimler-selskapet EvoBus, som også produserer bussmerket Setra. Produksjonen foregår i blant annet Dortmund, Mannheim og Neu-Ulm i Tyskland, og Hoşdere i Istanbul i Tyrkia. I 2018 lanserte de EQ-serien med elektriske biler. Først ut er EQC, som er en elektrisk Mercedes GLC, mens EQA i 2020 blir den elektriske A-klasse. == Personbilmodeller i Norge == Modeller så langt: Mercedes-Benz A-klasse Mercedes-Benz B-klasse Mercedes-Benz C-klasse Mercedes-Benz CL Mercedes-Benz CLA-klasse Mercedes-Benz CLK Mercedes-Benz CLS-klasse Mercedes-Benz E-klasse Mercedes-Benz G-klasse Mercedes-Benz GL-klasse Mercedes-Benz GLA Mercedes-Benz GLK-klasse Mercedes-Benz M-klasse Mercedes-Benz R-klasse Mercedes-Benz S-klasse Mercedes-Benz SL-klasse Mercedes-Benz SLK Mercedes-Benz SLR McLaren Mercedes-Benz SLS AMG Maybach (Utgått av produksjon 2013) Smart Mercedes AMG GT Mercedes AMG GTR Mercedes Benz 190 Mercedes Benz x Og en rekke andre som er et samarbeid mellom mercedes og Amg. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Mercedes-Benz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Mercedes-Benz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons mercedes-benz.no; den norske importøren Bertel O. Steen Mercedes Museum Bilnorge.no sin historie om MB personbiler Bilnorge.no sin historie om MB tungbiler Mercedes-Benz Klubben Norge (sic)

Mercedes-Benz SL-Klasse er en serie sports-/Grand tourer-biler som produseres av den tyske bilprodusenten Mercedes-Benz. Serien har vært i sammenhengende produksjon siden 1955.

https://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia_under_Sommer-OL_1904

2023-02-04

Storbritannia under Sommer-OL 1904

['Kategori:1904 i Storbritannia', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Storbritannia under de olympiske leker']

Storbritannia under Sommer-OL 1904. Tre sportsutøvere fra Storbritannia, alle menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Storbritannia kom på sjetteplass med en gull- og en sølvmedalje.

Storbritannia under Sommer-OL 1904. Tre sportsutøvere fra Storbritannia, alle menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Storbritannia kom på sjetteplass med en gull- og en sølvmedalje. == Medaljer == == Medaljevinnerne ==

Storbritannia under Sommer-OL 1904. Tre sportsutøvere fra Storbritannia, alle menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1904 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Chung_An-zu

2023-02-04

Thomas Chung An-zu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yunlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Thomas Chung An-zu (født 7. august 1952 i Yunlin i Taiwan) er katolsk biskop av Kiayi på Taiwan. Han ble presteviet 1981, og utnevnt til hjelpebiskop i Taiwan i 2006. Han ble bispeviet 30. desember samme år. Den 24. januar 2008 ble han utnevnt til biskop av Kiayi.

Thomas Chung An-zu (født 7. august 1952 i Yunlin i Taiwan) er katolsk biskop av Kiayi på Taiwan. Han ble presteviet 1981, og utnevnt til hjelpebiskop i Taiwan i 2006. Han ble bispeviet 30. desember samme år. Den 24. januar 2008 ble han utnevnt til biskop av Kiayi. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871 Pave Pius X (1835-1914) *1884 Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907 Pave Pius XII (1835-1958) *1917 Erkebiskop Thomas Tien-Ken-Sin (1890-1967) *1939 Biskop Paul Ch’eng Shih-kuang (1915-2012) *1960 Biskop Joseph Cheng Tsai-fa (1932-2022) *1991 Biskop Thomas Chung An-zu (1952-) *2006 == Referanser ==

Thomas Chung An-zu (født 7. august 1952 i Yunlin i Taiwan) er katolsk biskop av Kiayi på Taiwan.

https://no.wikipedia.org/wiki/Renault_5

2023-02-04

Renault 5

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1972', 'Kategori:Renault-modeller']

Renault 5 (også kjent som «R5») var en bilmodell i supermini-klassen produsert av den franske bilprodusenten Renault mellom 1972 og 1996. Den ble solgt i mange land, som regel under navnet «Renault 5», mens den i USA hadde navnet «Le Car» mellom 1976 og 1986.

Renault 5 (også kjent som «R5») var en bilmodell i supermini-klassen produsert av den franske bilprodusenten Renault mellom 1972 og 1996. Den ble solgt i mange land, som regel under navnet «Renault 5», mens den i USA hadde navnet «Le Car» mellom 1976 og 1986. == Første generasjon (1972–1984) == Renault 5 ble introdusert i januar 1972, og var Renaults første supermini. Bilen fikk raskt oppmerksomhet for sitt spesielle design, tegnet av Michel Boue, med sin svært bratte hekk og markerte front. Boue ønsket opprinnelig at baklyktene skulle strekke seg hele veien fra støtfangeren og inn i C-stolpen, slik de senere Fiat Punto og Volvo 850 gjorde det, men lysene ble til slutt utformet på en mer konvensjonell måte. Under skallet var mye av teknikken hentet fra Renault 4, med en langsmontert motor som drev forhjulene, og torsjonsfjæring. Motorene, med overliggende ventiler, var hentet fra Renault 4, Renault 8 og Renault 12. Tidlige R5-utgaver hadde girspaken montert på dashbordet, men dette ble senere droppet til fordel for en gulvmontert girstang. Spesielle utgaver av første generasjon var blant annet Renault 5 Alpine (kalt Gordini i Storbritannia), Renault 5 Alpine Turbo, og en firedørs sedanmodell kalt Renault 7 som ble bygget av FASA-Renault i Spania. === «Le Car» === Renault «Le Car» ble markedsført i USA av American Motors (AMC), hvor den konkurrerte mot andre forhjulsdrevne småbiler som Honda Civic (som også ble introdusert i 1972) og den nylig introduserte Volkswagen Rabbit. Den amerikanske introduksjonen ble lagt til 1976. Navnet, «Le Car», ble latterliggjort fordi det var fransk for «kjerren». Den amerikanske utgaven var utstyrt med en 1 397 cm³ stor motor med en effekt på 55 hestekrefter, og en mer tradisjonell, gulvmontert girstang til fordel for den dashbordmonterte varianten i den europeiske utgaven. Modellen var i salg frem til 1986. === Globale markeder === Den opprinnelige Renault 5 fortsatte i produksjon i Iran, av SAIPA og Pars Khodro, under navnet Sepand. I 2002 ble Sepand erstattet av P.K, en bil som hadde et design svært likt andre generasjon, men med enkelte forandringer. P.K har senere blitt erstattet av New P.K, som er ytterligere noe endret i designet. === Motorsportutgaver === Renault 5 i sin 1,4 liters Alpine-utgave ble benyttet i Gruppe 2-racing, og det beste resultatet var en 1.- og 2.-plass i Monte Carlo Rally i 1977 til tross for et betydelig handikap i effekt sammenliknet med andre fabrikksbiler. I 1978 ble en Gruppe 4 (senere Gruppe B)-versjon introdusert. Den ble kalt Renault 5 Turbo, men fordi den var midtmotorisert og bakhjulsdrevet hadde den ikke mye teknisk til felles med gatemodellen. Selv om den hadde beholdt utseendet fra Renault 5 var kun dørpanelene delt med standardutgaven. Ført av Jean Ragnotti vant denne bilen Monte Carlo Rally i sitt aller første løp i World Rally Championship. Den tohjulsdrevne R5 Turbo fikk snart konkurranse av nye firehjulsdrevne biler som var raskere på grus, men den forble blant de raskere bilene i perioden på asfalt. == Andre generasjon (1985–1996) == Andre generasjon, ofte kalt «Supercinq» eller «Superfive», ble introdusert i 1985. Selv om karosseriet var helt nytt (plattformen var basert på Renault 9/11) var de klassiske designelementene beholdt uendret. Designet var ført i pennen av Marcello Gandini, og den største endringen i forhold til forgjengeren var at den nå hadde en tverrmontert motor, hentet direkte fra Renalt 9 og 11, pluss et mindre sofistikert understellsdesign med MacPherson-oppheng. Andre generasjon ble også produsert i varebilutgave, kalt «Renault Extra», «Renault Express» eller «Renault Rapid». Denne bilen skulle erstatte varebilutgaven av Renault 4, som ble tatt ut av produksjon i 1986. I 1990 ble den langt mer moderne Renault Clio introdusert, og dermed var Renault 5 i praksis erstattet av nykommeren. R5-produksjonen ble flyttet til Renaults fabrikk i Slovenia, men forble på markedet frem til 1996 som et billigere alternativ til Clio. == Eksterne lenker == (en) Renault 5 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Renault 5 (også kjent som «R5») var en bilmodell i supermini-klassen produsert av den franske bilprodusenten Renault mellom 1972 og 1996. Den ble solgt i mange land, som regel under navnet «Renault 5», mens den i USA hadde navnet «Le Car» mellom 1976 og 1986.

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Wang_Yu-jung

2023-02-04

Joseph Wang Yu-jung

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kinastubber', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-09']

Joseph Wang Yu-jung 王愈榮 (født 27. april 1931 i Shanghai i Kina, død 8. januar 2018) var katolsk biskop av Taichung på Taiwan. Han ble presteviet den 24. desember 1955 for Taipei. Han ble utnevnt til hjelpebiskop i Kiayi 1. juli 1975 og ble bispeviet 22. juli samme år. Den 25. juni 1986 ble han utnevnt til biskop av Taichung. Han fratrådte 25. juni 2007. Joseph Wang fungerte som styreleder for Fu Jen katolske universitet fra 2008 til 2009.

Joseph Wang Yu-jung 王愈榮 (født 27. april 1931 i Shanghai i Kina, død 8. januar 2018) var katolsk biskop av Taichung på Taiwan. Han ble presteviet den 24. desember 1955 for Taipei. Han ble utnevnt til hjelpebiskop i Kiayi 1. juli 1975 og ble bispeviet 22. juli samme år. Den 25. juni 1986 ble han utnevnt til biskop av Taichung. Han fratrådte 25. juni 2007. Joseph Wang fungerte som styreleder for Fu Jen katolske universitet fra 2008 til 2009. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767 Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819 Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822 Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851 Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872 Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882 Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900 Erkebiskop Leopoldo Duarte e Silva (1867-1938) *1904 Biskop Paulo de Tarso Campos * (1895-1970 *1935 Kardinal Agnelo Rossi (1913-1995) *1956 Biskop Joseph Wang Yu-jung (1931-2018) *1975 == Referanser ==

Joseph Wang Yu-jung 王愈榮 (født 27. april 1931 i Shanghai i Kina, død 8.

https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Su_Yao-wen

2023-02-04

Martin Su Yao-wen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Martin Su Yao-wen 蘇耀文 (født 9. november 1959 i Kaohsiung på Taiwan) er katolsk biskop av Taichung på Taiwan. Han ble presteviet den 8. juni 1989 for Taichung. Han ble utnevnt til biskop av Taichung 25. juni 2007 og ble bispeviet 25. september samme år.

Martin Su Yao-wen 蘇耀文 (født 9. november 1959 i Kaohsiung på Taiwan) er katolsk biskop av Taichung på Taiwan. Han ble presteviet den 8. juni 1989 for Taichung. Han ble utnevnt til biskop av Taichung 25. juni 2007 og ble bispeviet 25. september samme år. == Referanser ==

Martin Su Yao-wen 蘇耀文 (født 9. november 1959 i Kaohsiung på Taiwan) er katolsk biskop av Taichung på Taiwan.

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Baptist_Tseng_Chien-tsi

2023-02-04

John Baptist Tseng Chien-tsi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

John Baptist Tseng Chien-tsi (født 11. desember 1942 i Chipen) er katolsk hjelpebiskop i Hwalien på Taiwan. Han ble presteviet den 21. mars 1972 for Hwalien. Han ble utnevnt til hjelpebiskop i Hwalien 22. mai 1998 og ble bispeviet 29. august samme år.

John Baptist Tseng Chien-tsi (født 11. desember 1942 i Chipen) er katolsk hjelpebiskop i Hwalien på Taiwan. Han ble presteviet den 21. mars 1972 for Hwalien. Han ble utnevnt til hjelpebiskop i Hwalien 22. mai 1998 og ble bispeviet 29. august samme år. == Referanser ==

John Baptist Tseng Chien-tsi (født 11. desember 1942 i Chipen) er katolsk hjelpebiskop i Hwalien på Taiwan.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland_under_Sommer-OL_1904

2023-02-04

Tyskland under Sommer-OL 1904

['Kategori:1904 i Tyskland', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Tyskland under de olympiske leker']

Tyskland under Sommer-OL 1904. Atten sportsutøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i seks grener under Sommer-OL 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Tyskland ble nest beste nasjon på den uoffisielle medaljestatistikken med fire gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer.

Tyskland under Sommer-OL 1904. Atten sportsutøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i seks grener under Sommer-OL 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Tyskland ble nest beste nasjon på den uoffisielle medaljestatistikken med fire gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. == Medaljer == == Medaljevinnerne ==

Tyskland under Sommer-OL 1904. Atten sportsutøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i seks grener under Sommer-OL 1904 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dallas_Bixler

2023-02-04

Dallas Bixler

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Reno County i Kansas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Turnere fra USA']

Dallas Denver Bixler (født 17. februar 1910 i Hutchinson i Kansas, død 13. august 1990 i Buena Park i California) var en amerikansk turner. Han deltok i sommer-OL 1932 i Los Angeles, der han vant gull i svingstang. Dette var det første OL der utøverne konkurrerte i individuelle apparater.

Dallas Denver Bixler (født 17. februar 1910 i Hutchinson i Kansas, død 13. august 1990 i Buena Park i California) var en amerikansk turner. Han deltok i sommer-OL 1932 i Los Angeles, der han vant gull i svingstang. Dette var det første OL der utøverne konkurrerte i individuelle apparater. == Biografi == Bixler hadde fire brødre og to søstre. Han bodde sine første ti år i Hutchinson. Hans far drev med jordbruksvarer, og hadde fem grønnsaksforretninger i Hutchinson. Han var også en av de første flyverne i Kansas, og jobbet blant andre sammen med brødrene Wright. Men, i 1920 solgte han alle fem butikkene, og familien flyttet til Los Angeles i California. Her gikk han ferdig high school på Los Angeles High School. Her ønsket han egentlig å begynne med amerikansk fotball, men hans far lot ham ikke det på grunn av skaderisikoen. Han fortsatte derfor med turn, en sport han hadde fått interessen for allerede på grammar school. LA High School hadde Albert Hemseth, en av de beste turntrenerne, dette gjorde at valget hans falt på turn. Etterhvert ble han medlem av turnforeningen Germania Turnverein på Washington Boulevard, der han var medlem til 1927, da han valgte å bytte klubb. Herman Class, som deltok i turn under Sommer-OL 1904 var instruktør i L.A. Athletic Club (LAAC), derfor gikk han dit. I delstatsmesterskapet i 1930 i San Francisco fikk han bronse i den individuelle mangekampen. Imidlertid hadde han ikke råd til å reise til New York for å delta i USA-mesterskapet, som han da var kvalifisert til. Fem dager før OL i 1932 var det kvalifiseringskonkurranser i USA, både på østkysten og vestkysten. Alfred Jochim, en av Los Angeles' beste turnere, deltok i kvalifiseringen på østkysten, som foregikk i New York. Bixler vant kvalifiseringen på vestkysten; han konkurrerte kun i svingstang. Han vant også svingstang i olympiaden, foran to finner: Heikki Savolainen og Einar Teräsvirta. Finnene hadde en del nye momenter, bl.a. gjorde de avsprang ved å hoppe sidelengs over svingstangen. Bixler lå på tredjeplass etter første øvelse, med 26,7 poeng, men i andre øvelse utførte han bl.a. en baklengs kjempesleng (ryggen i fartsretningen), som han hadde lært av Glenn Berry i 1928, dette bidro til at han vant OL-gull i svingstang. Han fikk 28,4 poeng for denne øvelsen, konkurransens høyeste poengsum. I mai 1935 skadet han skuldermuskelen, da han gjorde en favn. Han kunne ikke delta i OL i 1936, og la opp som aktiv. Han fortsatte imidlertid som dommer, og dømte turn fram til 1975. Før OL i 1984 var han også med som fakkelbærer. Han var gift med Virginia og hadde 3 barn. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dallas Bixler – Olympedia (en) Dallas Bixler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) Intervju med Dallas D. Bixler Arkivert 8. januar 2009 hos Wayback Machine.

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7292

2023-02-04

Fylkesvei 7292

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Dønna']

Fylkesvei 7292 går mellom Steinsvika og Bryggevika i Dønna kommune. Veien er 1,7 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 187.

Fylkesvei 7292 går mellom Steinsvika og Bryggevika i Dønna kommune. Veien er 1,7 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 187. == Kommuner og knutepunkter == Dønna Fv7294Fylkesvei 7294 Steinsvika Dønnes Fv7290Fylkesvei 7290 Bryggevika == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7292 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7292 går mellom Steinsvika og Bryggevika i Dønna kommune. Veien er 1,7 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Yeh_Sheng-nan

2023-02-04

Thomas Yeh Sheng-nan

['Kategori:Ambassadører til Algerie', 'Kategori:Ambassadører til Sri Lanka', 'Kategori:Ambassadører til Tunisia', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pavelige nuntier', 'Kategori:Personer fra Kaohsiung', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Thomas Yeh Sheng-nan (kinesisk: 葉勝男, pinyin: Yè Shèngnán; født 26. juni 1941 i Takao/Kaohsiung i Taiwan i Keiserriket Japan) er katolsk erkebiskop og nuntius. Han ble presteviet i 1971, og ble rekruttert til det pavelige diplomati. Han ble bispeviet av kuriekardinalen Edward Idris Cassidy den 20. desember 1998, medkonsekratorer var jurieerkebiskop Carlo Maria Viganò og den emeriterte erkebiskop av Taipeh, Stanislaus Lo Kuang. Han var pavelig nuntius i Sri Lanka (1998–2004), og ble deretter nuntius til Algerie og Tunisia.

Thomas Yeh Sheng-nan (kinesisk: 葉勝男, pinyin: Yè Shèngnán; født 26. juni 1941 i Takao/Kaohsiung i Taiwan i Keiserriket Japan) er katolsk erkebiskop og nuntius. Han ble presteviet i 1971, og ble rekruttert til det pavelige diplomati. Han ble bispeviet av kuriekardinalen Edward Idris Cassidy den 20. desember 1998, medkonsekratorer var jurieerkebiskop Carlo Maria Viganò og den emeriterte erkebiskop av Taipeh, Stanislaus Lo Kuang. Han var pavelig nuntius i Sri Lanka (1998–2004), og ble deretter nuntius til Algerie og Tunisia. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760 Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773 Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785 Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790 Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820 Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824 Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835 Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870 Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888 Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920 Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928 Kardinal Jean Villot (1905-1979) *1954 Kardinal Edward Idris Cassidy (1924-2021) *1970 Erkebiskop Thomas Yeh Sheng-nan (1941-) *1998 == Referanser ==

Thomas Yeh Sheng-nan (kinesisk: 葉勝男, pinyin: Yè Shèngnán; født 26. juni 1941 i Takao/Kaohsiung i Taiwan i Keiserriket Japan) er katolsk erkebiskop og nuntius.

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABRocknes%C2%BB

2023-02-04

MS «Rocknes»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Motorskip', 'Kategori:Norske sjøulykker', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Sjøulykker i 2004', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 2001']

MS «Rocknes» (andre navn: MS «Kvitnes», MS «Nordnes») er et spesialfartøy for dumping av steinmasse på havbunnen. Skipet ble overlevert i august 2001 som MS «Kvitnes» til rederiet Belt Shipping på Antigua og Barbuda. Hun var byggnummer 1177 ved det tyske verftet J.J. Sietas KG Schiffswerft i Hamburg, og var bygd som et selvlossende bulkskip. I 2003 ble skipet ombygd til Flexible FallPipe Vessel (FFPV) og omdøpt til MS «Rocknes». I januar 2004 kantret skipet i Vatlestraumen sør for Bergen, og 18 mennesker omkom. Etter reparasjon og ombygging i Polen ble skipet omdøpt MS «Nordnes». I 2008 ble hun solgt til det nederlandske rederiet Van Oord Marine Services i Rotterdam. Skipet har siden 2003 vært utleid til – og drevet av – rederiet Aboitiz Jebsen Ship Management i Bergen.

MS «Rocknes» (andre navn: MS «Kvitnes», MS «Nordnes») er et spesialfartøy for dumping av steinmasse på havbunnen. Skipet ble overlevert i august 2001 som MS «Kvitnes» til rederiet Belt Shipping på Antigua og Barbuda. Hun var byggnummer 1177 ved det tyske verftet J.J. Sietas KG Schiffswerft i Hamburg, og var bygd som et selvlossende bulkskip. I 2003 ble skipet ombygd til Flexible FallPipe Vessel (FFPV) og omdøpt til MS «Rocknes». I januar 2004 kantret skipet i Vatlestraumen sør for Bergen, og 18 mennesker omkom. Etter reparasjon og ombygging i Polen ble skipet omdøpt MS «Nordnes». I 2008 ble hun solgt til det nederlandske rederiet Van Oord Marine Services i Rotterdam. Skipet har siden 2003 vært utleid til – og drevet av – rederiet Aboitiz Jebsen Ship Management i Bergen. == Historie == Kjølstrekkingen fant sted 4. mai 2000, og skipet ble sjøsatt 29. juni 2001. I august ble skipet døpt MS «Kvitnes», og etter overleveringen ble hun utleid til rederiet Frank Dahl. I april 2003 ble skipet ombygd til FFPV ved verftet Keppel – Verolme Botlek B.V. i Rotterdam, og utleid til Aboitiz Jebsen Bulk Transport i Bergen, Norge. Samme år ble hun solgt til rederiet H.J. Hartmann på Antigua og Barbuda og omdøpt MS «Rocknes». === Havariet === Om ettermiddagen 19. januar 2004 var skipet på sørgående i Vatlestraumen, like sør for Bergen. Skipet kom altfor langt til styrbord i leia og inn i rød sektor (Hilleren lykt) før skipet ca klokken 1630 traff en grunne kloss på Revskolten lykt. Etter dette fikk MS «Rocknes» stabilitetsproblemer og slagside mot styrbord. Etter kort tid kantret hun og ble liggende med bunnen i været. Av de 30 som var ombord, omkom 18. Tre personer ble reddet ut i live etter at de hadde sittet sju timer inne i skroget til det kantrede steinfraktskipet.10 dager etter havariet meldte Kystverket at et midlertidig sjømerke var satt opp for å markere den grunnen som MS «Rocknes» hadde berørt. Senere ble grunnen merket med stake, og fyrlykten Hilleren lykt fikk utvidet rød sektor i retning grunnen. Sommeren 2012 ble grunnen sprengt ned til 14 meters dybde. === Oljeutslipp === MS «Rocknes» brakte totalt 470 m³ tungolje og 70 m³ diesel. Det meste av dette ble sluppet ut under havariet. Det dårlige været gjorde at oljevernutstyret ikke kunne brukes effektivt. 45 km av kysten ble betydelig forurenset. Anslag sier at mellom 2000 og 3000 sjøfugl gikk tapt som en direkte følge av oljeforurensingen i Hjeltefjorden etter MS «Rocknes»' havari. I tillegg ble maten til sjøfugl og fisk tilgriset. Dette gikk verst ut over fugleartene ærfugl, gråmåse, tjeld, teist og skarv. === Etter havariet === Etter havariet bestemte forsikringsselskapet Norwegian Hull Club at skipet skulle snus før beslutning om kondemnering eller reparasjon ble tatt. Havaristen ble slept til Coast Center Base (CCB) på Ågotnes i Fjell kommune, og fortøyd til to lektere. 28. mars 2004 ble skipet snudd av det nederlandske selskapet Smit International i samarbeid med det norske selskapet Eide Marine Services. 4. april ble MS «Rocknes» slept til Bergen Mekaniske Verksted i Laksevåg for å settes i tørrdokk. Etter undersøkelse av skipets tilstand, ble det besluttet å reparere det. Reparasjonsoppdraget gikk til det polske verftet Remontowa Shipyard i Gdańsk. I juni 2005 var skipet tilbake i drift under navnet MS «Nordnes». Eierselskapet var nå det Antigua og Barbuda-baserte selskapet Kvitnes GmbH, mens leietaker var rederiet Aboitiz Jebsen Ship Management i Bergen. I 2005 til 2006 deltok MS «Nordnes» i leggingen av gassrørledningen Langeled fra Ormen Lange-terminalen på Nyhamna i Møre og Romsdal til Easington i England. I 2008 ble skipet solgt til det nederlandske rederiet Van Oord Marine Services B.V. i Rotterdam, men er fortsatt utleid til Aboitiz Jebsen Ship Management. == Skipet == MS «Nordnes» er klassifisert av Germanischer Lloyd i Tyskland. Skipets tonnasje er 18 226 bruttotonn, 5 467 nettotonn, og lasteevnen er 25 063 dødvekttonn. Ballasttankene rommer totalt 17 744 m³, og drivstofftankene har kapasitet til 1 136 m³. Hovedmaskinen driver en propell med vribare blad, og er en firetakts Caterpillar 8 M43 dieselmotor med oppgitt ytelse 7 300 kW. I tillegg har skipet 3 sidepropeller i baugen, 1 sidepropell helt akter, og to nedsenkbare kompassthrustere (azimuth pod) i akterskipet. MS «Nordnes» er utstyrt med Kongsberg SDP21 dynamisk posisjoneringssystem (DP), som ved hjelp av sidepropellene og kompassthrusterne automatisk holder skipet i samme posisjonen uten bruk av anker. Steinmassene blir ledet gjennom et fleksibelt nedsenkbart rør som er utstyrt med en fjernstyrt ubemannet undervannsfarkost (ROV) i enden. Maksimal arbeidsdybde er 1 200 meter, og skipet kan dumpe 2 000 tonn steinmasse i timen. Den fjernstyrte undervannsfarkosten manøvreres ved hjelp av fire 75 kW elektromotorer. Elektrisk kraft blir produsert av 8 hovedgeneratorer med tilsammen 13 774 kVA, samt en nødgenerator på 800 kVA. Skipet har lugarkapasitet til 50 personer. == Se også == Norske katastrofer og store ulykker == Referanser == == Eksterne lenker == (en) IMO 9229910 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) MS «Rocknes» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen Hjemmesiden til mannskapet på MS «Nordnes» – History (engelsk) Besøkt 11. januar 2009 Worldshipsocietyrotterdam.nl – Nieuwsbrief 17. mai 2008, side 7 (Nederlandsk) (pdf) Besøkt 11. januar 2009

Antigua og Barbuda2008 - ––––: Rotterdam

https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Braunschweiger

2023-02-04

Alfred Braunschweiger

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i stuping', 'Kategori:Tyske stupere']

Alfred Braunschweiger (født 16. oktober 1883, død 29. juni 1952) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Braunschweiger vant en bronsemedalje i stuping under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass bak George Sheldon fra USA og sin landsmann Georg Hoffmann.

Alfred Braunschweiger (født 16. oktober 1883, død 29. juni 1952) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Braunschweiger vant en bronsemedalje i stuping under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass bak George Sheldon fra USA og sin landsmann Georg Hoffmann. == OL-medaljer == 1904 St. Louis - Bronse i stuping, tårnstup == Eksterne lenker == (en) Alfred Braunschweiger – Olympedia (en) Alfred Braunschweiger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Alfred Braunschweiger (født 16. oktober 1883, død 29.

https://no.wikipedia.org/wiki/Emmanuel_Chedal

2023-02-04

Emmanuel Chedal

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Franske skihoppere', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moûtiers', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2010']

Emmanuel Chedal (født 15. januar 1983 i Moûtiers) er en tidligere fransk skihopper som representerer SC Courchevel. Kun 15 år gammel debuterte han i verdenscupen med 46.-plass i Chamonix 6. desember 1998. Hans beste plassering i verdenscupen er 3.-plass på Lillehammer 6. desember 2009. Sammenlagt i verdenscupen er hans beste plassering 17.-plass i sesongen 2008-09. Chedal deltok i VM i 2001, 2005 og 2009. Hans beste individuelle plassering i VM er 18.-plass i storbakken i Liberec i 2009. Samme år var han på det franske laget som ble nummer 8 i lagkonkurransen. Han var med i OL i Salt Lake City i 2002, der han ble nummer 28 i storbakken og nummer 10 i lagkonkurransen. Han deltok i skiflygings-VM i 2002, 2004, 2006 og 2008, med 18.-plass i Planica i 2004 som beste resultat. Han ble nummer 8 i lagkonkurransen i Oberstdorf i 2008. Chedal la opp som skihopper i 2012/13-sesongen.

Emmanuel Chedal (født 15. januar 1983 i Moûtiers) er en tidligere fransk skihopper som representerer SC Courchevel. Kun 15 år gammel debuterte han i verdenscupen med 46.-plass i Chamonix 6. desember 1998. Hans beste plassering i verdenscupen er 3.-plass på Lillehammer 6. desember 2009. Sammenlagt i verdenscupen er hans beste plassering 17.-plass i sesongen 2008-09. Chedal deltok i VM i 2001, 2005 og 2009. Hans beste individuelle plassering i VM er 18.-plass i storbakken i Liberec i 2009. Samme år var han på det franske laget som ble nummer 8 i lagkonkurransen. Han var med i OL i Salt Lake City i 2002, der han ble nummer 28 i storbakken og nummer 10 i lagkonkurransen. Han deltok i skiflygings-VM i 2002, 2004, 2006 og 2008, med 18.-plass i Planica i 2004 som beste resultat. Han ble nummer 8 i lagkonkurransen i Oberstdorf i 2008. Chedal la opp som skihopper i 2012/13-sesongen. === Sammenlagtplasseringer i verdenscupen === == Referanser == == Kilder == Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, flere sider == Eksterne lenker == (en) Emmanuel Chedal – Olympedia (en) Emmanuel Chedal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Emmanuel Chedal – Frankrikes olympiske komité (en) Emmanuel Chedal – FIS (skihopping) (pl) Emmanuel Chedal – skijumping.pl

Emmanuel Chedal (født 15. januar 1983 i Moûtiers) er en tidligere fransk skihopper som representerer SC Courchevel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_OL

2023-02-04

Norge under OL

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norge under de olympiske leker', 'Kategori:OL-relaterte lister']

Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL. Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994.

Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL. Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994. == Medaljeoversikter == === For hver sport === ==== Sommer ==== ==== Vinter ==== ██ Ledende i den idretten Tabellen inneholder to sølv og en bronsemedalje vunnet i kunstløp i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. == Se også == Gullklubben – Norske Olympiavinneres Klubb Liste over norske mestvinnende vinterolympiere Liste over norske mestvinnende sommerolympiere == Referanser == == Litteratur == Norge i OL: om norske bragder i OL, om olympiske tradisjoner, om norsk olympisk arbeid, Norge i den olympiske bevegelse. Rud: Komiteen. 1993. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.] == Eksterne lenker == Norges OL-statistikk på Olympedia.org List of Norway's Medals in each Olympic Games hos olympiandatabase.com Norway at the Winter Olympics hos topendsports.com «How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 «Why Norway Is So Good At The 2018 Winter Olympics» Time.com, 25. februar 2018 «Why Norway has won more Winter Olympics medals than any country» Washingtonpost.com, 9. februar 2018

USA under Sommer-OL 1904. 523 sportsutøvere fra USA deltok i atten sporter under Sommer-OL 1904 i St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7302

2023-02-04

Fylkesvei 7302

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Dønna']

Fylkesvei 7302 går mellom Sandåker og Horn i Dønna kommune. Veien er 3,8 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 194.

Fylkesvei 7302 går mellom Sandåker og Horn i Dønna kommune. Veien er 3,8 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 194. == Kommuner og knutepunkter == Dønna Fv7300Fylkesvei 7300 Sandåker Endepunkt Horn == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7302 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7302 går mellom Sandåker og Horn i Dønna kommune. Veien er 3,8 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vincent_Descombes_Sevoie

2023-02-04

Vincent Descombes Sevoie

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Franske skihoppere', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chamonix', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2018']

Vincent Descombes Sevoie (født 9. januar 1984 i Chamonix, Frankrike) er en fransk skihopper. Han debuterte i verdenscupen på Lillehammer 10. mars 2006. Hans beste plassering så langt er en 5.-plass fra Ruka i 2016. I De olympiske vinterleker i Vancouver 2010 endte han på 21.-plass i storbakken og 28.-plass i normalbakken. Han var også med på laget som endte på 9.-plass i lagkonkurransen.

Vincent Descombes Sevoie (født 9. januar 1984 i Chamonix, Frankrike) er en fransk skihopper. Han debuterte i verdenscupen på Lillehammer 10. mars 2006. Hans beste plassering så langt er en 5.-plass fra Ruka i 2016. I De olympiske vinterleker i Vancouver 2010 endte han på 21.-plass i storbakken og 28.-plass i normalbakken. Han var også med på laget som endte på 9.-plass i lagkonkurransen. == Resultater verdenscup == == Sammenlagtplasseringer i verdenscupen == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Vincent Descombes Sevoie – Olympics.com (en) Vincent Descombes Sevoie – Olympic.org (en) Vincent Descombes Sevoie – Olympedia (en) Vincent Descombes Sevoie – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Vincent Descombes Sevoie – Frankrikes olympiske komité (en) Vincent Descombes Sevoie – FIS (kombinert) (en) Vincent Descombes Sevoie – FIS (skihopping) (pl) Vincent Descombes Sevoie – skijumping.pl

| fødested = Chamonix

https://no.wikipedia.org/wiki/Beyonc%C3%A9

2023-02-04

Beyoncé

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Houston', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']

Beyoncé Giselle Knowles-Carter (pikenavn Knowles; født 4. september 1981) er en amerikansk R&B- og popsanger. Hun er også komponist, plateprodusent, skuespiller og danser. Knowles ble først kjent som den kreative hjernen og førstesangeren i Destiny's Child. Etter en rekke kommersielle suksessrike utgivelser med Destiny's Child utga Knowles sin debutplate som soloartist, Dangerously in Love, i juni 2003. Albumet ble en av de største kommersielle suksessene det året og toppet hitlistene i både USA og Storbritannia. To singler fra albumet, «Crazy in Love» og «Baby Boy», ga henne fem Grammy-priser i 2004. Hennes andre album, B'Day, som ble utgitt verden over 4. september 2005, fortsatte suksessen. Fra albumet solgte to singler meget godt, «Déjà Vu» og «Beautiful Liar» sammen med Shakira, foruten en annen singel som toppet hitlistene i mange land, «Irreplaceable». Det ga også Knowles hennes syvende Grammy som soloartist av hennes ti totalt. Albumene hennes (Dangerously in love, B'Day, I Am…Sasha Fierce og 4) har gitt henne store hits verden over med Crazy In Love, Baby Boy, Me, Myself And I, Naughty Girl, Check On It, Déjà Vu, Irreplaceable, Beautiful Liar, If I Were A Boy, Single Ladies, Halo, Sweet Dreams og Best Thing I Never Had. Hun er gift med hiphop-artisten Jay-Z. Knowles er en stor fan av Michael Jackson, og sier selv at det var han som ga henne lysten til å opptre som artist.

Beyoncé Giselle Knowles-Carter (pikenavn Knowles; født 4. september 1981) er en amerikansk R&B- og popsanger. Hun er også komponist, plateprodusent, skuespiller og danser. Knowles ble først kjent som den kreative hjernen og førstesangeren i Destiny's Child. Etter en rekke kommersielle suksessrike utgivelser med Destiny's Child utga Knowles sin debutplate som soloartist, Dangerously in Love, i juni 2003. Albumet ble en av de største kommersielle suksessene det året og toppet hitlistene i både USA og Storbritannia. To singler fra albumet, «Crazy in Love» og «Baby Boy», ga henne fem Grammy-priser i 2004. Hennes andre album, B'Day, som ble utgitt verden over 4. september 2005, fortsatte suksessen. Fra albumet solgte to singler meget godt, «Déjà Vu» og «Beautiful Liar» sammen med Shakira, foruten en annen singel som toppet hitlistene i mange land, «Irreplaceable». Det ga også Knowles hennes syvende Grammy som soloartist av hennes ti totalt. Albumene hennes (Dangerously in love, B'Day, I Am…Sasha Fierce og 4) har gitt henne store hits verden over med Crazy In Love, Baby Boy, Me, Myself And I, Naughty Girl, Check On It, Déjà Vu, Irreplaceable, Beautiful Liar, If I Were A Boy, Single Ladies, Halo, Sweet Dreams og Best Thing I Never Had. Hun er gift med hiphop-artisten Jay-Z. Knowles er en stor fan av Michael Jackson, og sier selv at det var han som ga henne lysten til å opptre som artist. == De første årene == Beyoncé Giselle Knowles er den eldste av de to døtrene til Mathew Knowles og Tina Beyoncé fra Houston i Texas. Foreldrene hennes bestemte at fornavnet hennes skulle være en hyllest til morens pikenavn. Besteforeldrene på morsiden, Lumis Beyincé og Agnéz Deréon (en syerske), var fransktalende kreoler fra Louisiana. Hennes yngre søster er Solange Knowles og hun er kusine til Angela Beyincé som også er hennes personlige assistent og medkomponist. Da Knowles var syv år, gikk hun på danseskole og var solosanger i kirkekoret. Hennes danseinstruktør fattet interesse for henne og lot henne være stjerne i en rekke konkurranser. Hun vant over 30 ulike lokale sang- og dansekonkurranser. Sammen med barndomsvennene LaTavia Roberson og Kelly Rowland, samt LeToya Luckett, dannet hun i en kvartett som opptrådte i bakgården og i Tina Knowles' hårsalong. Etter å ha sunget på lokale arrangementer fikk de en sjanse da de ble med Star Search, et fjernsynsshow som gikk fra 1983 til 1995 med Ed McMahon som vert. Jentegruppa, da kalt for «Girl's Tyme» tapte konkurransen og ble svært skuffet, men Mathew Knowles, Knowles' far og Rowlands rettslige verge, ble manager for jentegruppa. Han sa opp jobben hos Xerox til tross for at familiens inntektsgrunnlag ble halvert. Da gruppa signerte kontrakt med plateselskapet Columbia Records i 1996, betalte satsingen seg. Som tenåring gikk Knowles på High School for the Performing and Visual Arts i Houston hvor hun viste sine musikalske talenter. Hun gikk senere på Alief Elsik High School, også det i Houston. == Destiny's Child == Før Beyoncé ble soloartist, var hun med i gruppa Destiny's Child. Gruppa sang en blanding av r&b, soul, og pop. Destiny's Child ble berømt i 1998 da de gikk til topps på Billboard Hot 100 med singelen «No, No, No Part 2». Selv etter mye ståk og mediaomtale da LeToya Luckett og LaTavia Roberson forlot gruppa, forble Destiny's Child en av de mest populære R&B- og popgruppene tidlig i 2000-årene med flere singler på hitlistene og to album. Debutalbumet fra 1998 ble produsert av Wyclef Jean og Jermaine Dupri og hadde blant annet hitsingelen «No, No, No Part 2». Gruppas andre album, The Writing's on the Wall, utgitt i 1999, hadde to hitsingler: «Bills, Bills, Bills» og «Say My Name». «Bug a Boo» og «Jumpin' Jumpin'» var også populære singler fra dette albumet. Albumet solgte 8 millioner i USA og 12 millioner i resten av verden. Det påfølgende albumet, Survivor, var også en suksess og gikk til toppen av hitlister. To singler fra albumet, «Independent Women Part I» og «Bootylicious», gjorde det tilsvarende bra, mens albumets tittelsang, «Survivor», ble nummer to og «Nasty Girl», den siste singelen fra albumet, ikke kom inn på hitlistene. I 2005 dro Destiny's Child på en verdensturne kalt «Destiny Fulfilled … And Lovin' It», sponset av hamburgerkjeden McDonald's. Gruppen besøkte 70 byer fra april til september. 13. juni 2005 ble det annonsert at gruppen skulle oppløses etter at verdensturnéen var ferdig. I oktober 2005 utga gruppen sitt siste album, kalt #1's og innholdt alle singlene som hadde blitt nummer én på hitlistene. I tillegg inneholdt den tre nye sanger som «Stand up for Love». Albumet solgte tre millioner verden over. == Solokarriere == Som soloartist bruker hun bare fornavnet Beyoncé. I løpet av høsten 2002 opptrådte Beyoncé som sanger på rapperen Jay-Zs hitsingel «'03 Bonnie & Clyde». Våren 2003 sang hun en duett sammen med Luther Vandross, «The Closer I Get to You», som først hadde blitt gjort berømt av Roberta Flack og Donny Hathaway. I denne versjonen ble vokalstemmene byttet om ved at Vandross tok Flacks stemme og Knowles tok Hathaways. Duetten ble senere tatt med på soloalbumet hennes og på Vandross' album, Dance with My Father, og de delte en Grammy-pris som beste R&B-utgivelse som duo eller gruppe. === Dangerously in Love === I 2003 utga hun sitt debutalbum som soloartist, Dangerously in Love, og albumet gikk inn på Billboard 200 på førsteplass og solgte 317 000 kopier den første uka. Den første singelen fra plata var den funky «Crazy in Love» som havnet rett på førsteplass på Billboard-lista i USA. Den lå på førsteplass i åtte uker. Singel nummer to fra albumet Dangerously in love, «Baby Boy» gjorde enda større suksess og lå på førsteplass i ni uker i USA. «Baby Boy» ble hennes største hit fra albumet Dangerously in love, som til dags dato har solgt over 7,5 millioner verden over. Den tredje singelen, «Me, Myself & I», hadde ikke like stor suksess som de to første. Den kom ikke lenger opp enn ellevteplass i USA. «Naughty Girl» som ble utgitt som den siste offisielle singelen fra Beyoncés Dangerously in love, fikk fjerdeplass som høyeste plassering på Billboard i USA, men nådde førsteplass i Storbritannia. === B'Day === Hennes andre album, B'Day, ble utgitt verden over 4. september 2006. Den første uka solgte albumet mer enn 541 000 kopier i USA alene og toppet hitlistene med én gang. Det var også det høyeste førsteukesalget fra en kvinnelig sanger i 2006, og hun passerte da Christina Aguilera som tidligere hadde hatt rekorden. Albumet solgte 7 millioner eksemplarer verden over. Albumets hovedsang, «Déjà Vu», gikk til toppen på hitlisten i USA og Storbritannia. === I Am…Sasha Fierce === Hennes tredje studioalbum, I Am…Sasha Fierce, ble utgitt 18. november 2008 og hadde singlene «If I Were a Boy», «Single Ladies», «Diva», «Halo», «Ego», «Sweet Dreams», «Broken-Hearted Girl» og «Video Phone» samt flere sanger som ikke er utgitt som singler, men som er på CD-en. I am…Sasha Fierce solgte mer enn 319 000 eksemplarer den første uken. Albumet vant blant annet seks Grammy-priser på én kveld, noe som er rekord. Det var nominert i ti kategorier. === 4 === 4 var Beyoncés fjerde studioalbum og ble utgitt 24. juni 2011. Albumet inkluderer hiter som «Run the World (Girls)» og «Best Thing I Never Had». === Beyoncé === 13. desember 2013 ga Beyoncé ut sitt femte studioalbum, Beyoncé, helt uten annonsering eller promotering. === Lemonade === Lemonade var Beyoncés sjette studioalbum som ble utgitt eksklusivt på musikkplattformen Tidal. Albumet ble utgitt 23. april 2016. Lemonade skal ha vært oppkalt etter noe hennes bestemor sa i et bursdagsselskap. Dette var også Beyoncés andre album som ble gitt ut uten noe promotering. Noen av hitsene fra albumet er «Formation», «Sorry» og «Hold up» == Filmkarriere == Knowles debuterte på lerretet i 2001 som skuespiller, da hun sammen med skuespilleren Mekhi Phifer spilte i MTV-fjernsynsfilmen Carmen: A Hip Hopera. Sommeren 2002 spilte hun i filmen Austin Powers in Goldmember med Mike Myers og Michael Caine. Hun spilte også inn sangen «Work It Out» som var på lydsporet til filmen. Sangen ble en stor suksess og havnet på debutplaten hennes, «Dangerously in Love». (hun sang også med Libaan Mahamed) I 2003 spilte hun i filmen The Fighting Temptations sammen med Cuba Gooding Jr.I februar 2006 spilte hun i komedien Den rosa panteren, sammen med blant andre Steve Martin, Jean Reno og Kevin Kline. Filmen ble en stor suksess første uken i USA og havnet på toppen i åpningshelgen. Check on it som ble spilt inn for filmen, ble også en stor suksess og havnet på førsteplass i USA på billboardlista i fire uker. Det ble hennes tredje førsteplass som soloartist. I 2006 var hun med i musikalen Dreamgirls, som er basert på 1960-tallstrioen The Supremes. Filmen har blant andre Jamie Foxx og Eddie Murphy på rollelisten. Filmen ble samme år nominert til åtte Oscar-priser. Hun var også med i filmen Obsessed (2009). == Kontroverser == Organisasjoner for dyrs rettigheter som People for the Ethical Treatment of Animals (PETA) har kritisert Knowles for å bruke dyreskinn i familiens kleskolleksjon «House of Deréon». == Diskografi == == Filmografi == 2009 Obsessed, «Beth Charles» 2008 Cadillac Records, «Etta James» 2006 Dreamgirls, «Deena Jones» 2006 The Pink Panther, «Xania» 2004 Jay Z – Fade to Black (orig. Fade to Black) 2003 The Fighting Temptations, «Lilly» 2002 Austin Powers in Goldmember, «Foxxy Cleopatra» 2001 Carmen: A Hip Hopera, «Carmen» == Referanser == == Eksterne lenker == (en-US) Offisielt nettsted (en) Beyoncé Knowles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Beyoncé Online (en) Beyoncé på Internet Movie Database (sv) Beyoncé i Svensk Filmdatabas (da) Beyoncé på Filmdatabasen (da) Beyoncé på Scope (fr) Beyoncé på Allociné (en) Beyoncé på AllMovie (en) Beyoncé hos Rotten Tomatoes (en) Beyoncé hos TV Guide (en) Beyoncé hos The Movie Database (en) Beyoncé hos Internet Broadway Database (en) Beyoncé på Apple Music (en) Beyoncé på Boomplay (en) Beyoncé på Discogs (en) Beyoncé på Discogs (en) Beyoncé på MusicBrainz (en) Beyoncé på SoundCloud (en) Beyoncé på Spotify (en) Beyoncé på Songkick (en) Beyoncé på Last.fm (en) Beyoncé på Genius — sangtekster Beyoncé på Twitter Beyoncé på Facebook Beyoncé på Instagram (en) Beyoncé på YouTube Beyoncé på Myspace Beyoncé på Tumblr Beyoncé på TikTok

Solange Piaget Knowles (født 24. juni 1986 i Houston i Texas), mest kjent under artistnavnet Solange, er en amerikansk skuespiller, låtskriver og modell.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mytologi

2023-02-04

Mytologi

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler']

Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten. Mytologi refererer også til en gren av kunnskapen som omhandler innsamlingen, forskningen og tolkningen av myter, også kjent som mytografi. Studiet av myter fra flerfoldige kulturer er kalt sammenlignende mytologi, og inngår blant annet i vitenskapen om religionshistorie, folkeminne og antropologi.

Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten. Mytologi refererer også til en gren av kunnskapen som omhandler innsamlingen, forskningen og tolkningen av myter, også kjent som mytografi. Studiet av myter fra flerfoldige kulturer er kalt sammenlignende mytologi, og inngår blant annet i vitenskapen om religionshistorie, folkeminne og antropologi. == Begrepet == Den greske sammensetning μυθολογία, mythología, «en historiefortelling, en legendarisk lærdom» er avledet fra μυθολογείν, mythologein, «å fortelle myter», «se myter i sammenheng», fra μύθος, mythos, i betydningen «fortelling, tale, ord, fakta, historie» og λόγος, logos, «tale, diskurs, sitat, historie, studie, årsak, argument». Begrepet mytologi har vært i bruk siden 1400-tallet og betyr «å forske på, studere, utrede eller forklare myter». Tilleggsmeningen «en samling myter» oppsto på slutten av 1700-tallet i opplysningstiden. I sin utvidede bruk kan ordet mytologi også referere til kollektivt eller personlig ideologisk eller sosialt konstruert kunnskap. Mytologier har gitt en fyldig litteratur siden antikken med Aiskhylos, og har vært inspirasjon for blant annet en rekke betydelige engelske poeter som Percy Bysshe Shelley og John Keats, og en rekke moderne forfattere som William Blake, James Joyce, Franz Kafka, J.R.R. Tolkien og Salman Rushdie har bevisst konstruert personlige myter ved å benytte eldre materiale og nyere symbolisme. == Myter == Myter i vanlig bruk er ofte synonymt med legender, men en del forskere skiller skarpt mellom begrepene. Myter kan være fabler som instruerer, årsaksfortellinger og folkelige fortellinger som primært skal være underholdende (se eventyr). Ikke alle tradisjonelle fortellinger er myter. I kontrast til legender eller folkefortellinger, er myter fortellinger som involverer det hellige, enten guder eller nesten-guder (helter), eller en fjern fortid, spesielt skapelsen av verden (se eksempelvis Skapelsesmyter). Myter kan bestå av en eller samtlige av disse hensiktene, men kan i tillegg spille en kritisk rolle i forhold til hvordan en kultur oppfatter begrepet tid. I denne forstand står myter i kontrast til historie som forholder seg til nyere, dokumenterte hendelser, og til poetiske epos og fortellende legender som omhandler en historisk person, et sted eller en begivenhet fra en fjern fortid. Generelt er en myte en fortelling som har skjedd i en tenkt, fjern, tidløs fortid, som forteller om opprinnelsen til menneskene, dyrene, verden og det overnaturlige. Aristoteles brukte begrepet mythos i Poetikken om handlingen, selve fabelen, sann eller oppdiktet, i dramaet, komedien og tragedien. Mythos er den viktigste bestanddelen i tragedien, den første av seks bestanddeler, og må forstås som «tragediens sjel». For tragedien er mimesis (etterligning), ikke av mennesker, men av handlingen og livet.I kristen tid hadde den gresk-romerske verden begynt å benytte begrepet «myte» (gresk μῦθος, muthos) i betydningen «fabel», «fiksjon», «diktning», «løgn»; som et resultat benyttet de tidlige kristne forfatterne «myte» i denne betydning. Denne forståelsen av begrepet «myte» har siden gått inn i daglig bruk.Når mythos og logos settes sammen til mytologi betegner den ene delen en fase i et folks tenkesett, særlig i den greske, da bilder og fantasivirksomhet er folkets erkjennelse, mens den andre delen betegner den fasen da tanken og begrepene har avløst det mytiske tenkesettet. Friedrich Nietzsche mente at med Sokrates og Platon begynte avmystifiseringen som førte til den tanke at diktningen, «den edle løgn», var et forstadium for filosofien. Det kom et skille mellom mythos på den ene siden og logos og historia på den andre. Logos sto for logikk og analyse, og historia for det som hadde skjedd, mens mythos ble forbeholdt det som ikke eksisterte. Med kristendommens tolkning ble alt som ikke stemte overens med Bibelen betraktet som mythos, det vil si ikke-eksisterende, falskt og usant. Denne forståelsen av myte eksisterer fortsatt i språket som bibetydning. == Religion og mytologi == I en forskningskontekst kan ordet «myte» bety «hellig fortelling», «tradisjonell fortelling», eller «fortelling om gudene». Av den grunn kan forskere benytte sammenstillingen «religiøs mytologi» uten at det er en nedvurdering av religion. Eksempelvis, en forsker kan benevne abrahamittisk skrifter som «myter» uten at det menes nedsettende overfor jødedom, kristendom eller islam. Mange myter, som eksempelvis rituelle myter, har åpenbart religiøse sider. Religion uten myter finnes knapt. Mytologi er likevel ikke synonymt med religion, men forholdet mellom religion og mytologi avhenger av hvilken definisjon av myte som benyttes. Definert av folkeminneforskningen er alle myter religiøse, eller «hellige», fortellinger, eksempelvis skapelsesmyter, men religiøse fortellinger som ikke forklarer hvordan ting har fått sin nåværende form, eksempelvis hagiografier av berømte helgener, er ikke myter. De fleste definisjoner av myter begrenses til fortellinger. Således er de ikkefortellende elementer av religion, som ritualer og teologi, ikke myter eller mytologi. For religionshistorikere er fokuset på mytologi i den hellige fortelling hvor uttrykksformen er symbolene og metaforene som gir eller ga sammenheng i tilværelsen. Ikke sann i bokstavelig form, men i eksistensiell og religiøs forstand, særlig skapelsesmytene som deles i tre utgaver: Kosmogoni – mytene om verdens skapelse Teogoni – mytene om gudenes tilblivelse Antropogoni – mytene om menneskenes skapelseOm myter i bred forstand defineres kun som «hellige fortellinger» er det en feilaktig begrensning da ikke alle myter nødvendigvis er religiøse. Som klassisisten Geoffrey Kirk har anmerket, «mange myter legemliggjør en tro på det overnaturlige (…), men mange andre myter, eller hva som synes som myter, gjør det ikke». Som eksempel siterer Kirk myten om Ødipus kun er «overnaturlig assosiert (…) med religion eller det overnaturlige» og derfor ikke er en hellig fortelling. Eksempler på religiøse myter kan være: Balders død (norrønt dauði Baldrs) er blant de mest kjente mytene i norrøn mytologi. En australsk myte som beskriver den første hellige bora-ritualet. Skapelsesmyte funnet i gnostisismen om hvordan Gud glemte seg selv og ble en mann. Den mesopotamiske myte Enuma Elish, en skapelsefortelling som den babylonske nyttårsfestival roterte rundt == Mytologi og ideologi == Myter er ikke det samme som fabler, legender, eventyr, folkelige fortellinger, anekdoter eller fiksjon, men konseptene kan være overlappende. I løpet av romantikken ble folkelige fortellinger og eventyr sett på som opphavlig i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi, en form for en underforstått skjult folkelig kunnskap som kunne avdekkes, mest kjent i brødrene Grimms arbeid, men også i Asbjørnsen og Moes innsamlingsarbeid i Norge. Mytologiske temaer er også ofte bevisst benyttet i skjønnlitteratur, eksempelvis allerede ved Homer. Det resulterende verk kan uttrykkelig referere til en mytologisk bakgrunn uten selv å være en del av corpus (mengde) av myter, eksempelvis i fortellingen om Cupid og Psyche som først opptrådte som digresjonsfortelling i Lucius Apuleius’ roman Det gyldne esel på 200-tallet e.Kr. Apuleius benyttet seg sannsynligvis av en tidligere fortelling (som er ukjent for oss) som grunnlag for sin fortelling, modifiserte den for å kunne tilpasses romanens tematiske behov. Middelalderens romanser spiller i enkelte stykker med denne prosessen med å gjøre mytologier om til litteratur. Evhemerisme viser til denne prosessen om å rasjonalisere myter, plassere temaer tidligere gjennomtrengende med mytologiske kvaliteter inn pragmatiske kontekster, for eksempelvis å følge et kulturelt eller religiøse paradigmeskifte, mest kjent er kanskje nytolkningen av hedensk mytologi i skiftet mot kristendommen. Omvendt kan historisk og litterært materiale erverve mytologiske kvaliteter over tid, eksempelvis «De britiske emner» (samlebetegnelse for keltiske historiske legender om Storbritannia som særlig fokuserte på kong Arthur og ridderne av det runde bord), som var basert på historiske hendelser på respektivt 400-tallet og 700-tallet, og først ble gjort om til episk poesi, og deretter ble delvis mytologisk i de påfølgende århundrer. I våre dager er man opptatt av å se på myter som en inngang til kulturens ideologi. Forholdene mellom kjønnene kan være modellert i kulturens skapelsemyter og inneholder ofte en over- og underordning mellom kjønnene som ikke gjenspeiler en moderne tanke om likestilling mellom kjønnene. Når Det gamle testamentet forteller at Adam ble skapt før Eva og således gitt guddommelig autoritet over henne, fikk det konsekvenser for den kristne kulturens syn på forholdene mellom kjønnene. I henhold til norrøne Voluspå ble Ask og Embla skapt samtidig, og denne prosessen ble ikke etterfulgt av et syndefall, noe som synes å gjenspeile et annet syn på kjønnenes posisjon i samfunnet. == Karakteristikker == En del av de mest betydningsfulle tilnærmingene til studiet av mytologisk tenking blitt gjort av tenkere som blant annet Giambattista Vico, Friedrich von Schelling, Friedrich Schiller, Carl Jung, Sigmund Freud, Lucien Lévy-Bruhl, Claude Lévi-Strauss, Herman Northrop Frye, den såkalte sovjetiske skolen og myte-rite-skolen som ser myte og (religiøse) ritualer i sammenheng; «myte står ikke ved seg selv, men er knyttet til ritual». Den naturmytologiske skolen så naturfenomen bak de fleste mytologier mens myte-rite-skolen fremmet en overordnet forklaringsmodell som så en sammenheng mellom myte og rite ved at mytene forklarte ritualene. Antropologien ved eksempelvis Bronislaw Malinowskis funksjonalistiske forklaring så myter som modeller for menneskelige livsoppfatninger, moral og samfunnsdannelse, og således uttrykk for religiøs tro. Hans mønsterteori fokuserte på mytenes opprettholdende funksjon i samfunnet.Myter er ofte knyttet til samfunnets åndelige eller religiøse liv, og bifalt av herskerne eller prestene. Straks denne forbindelsen til samfunnets åndelige lederskap er brutt får mytene trekk som er karakteristisk for eventyr. Imidlertid betrakter en del forskere legender og eventyr i seg selv som underkategorier av myter atskilt fra hellige myter. I folkloristikken, som er opptatt av studiet av både verdslige som hellige fortellinger, kan en myte oppnå en del av sin kraft fra å være noe mer enn ganske enkelt en «fortelling» ved å sammenfatte en arketypisk kvalitet av «sannhet». Forfatteren og filologen J.R.R. Tolkien uttrykte en tilsvarende mening: «Jeg mener at legender og myter er hovedsakelig lagd av «sannheten», og faktisk presenter aspekter av sannheten som kan kun bli mottatt i denne formen».Individuelle myter eller mytiske temaer kan bli klassifisert i følgende kategorier: Rituelle myter som forklarer utførelsen av bestemte religiøse praksis eller mønstre og er knyttet til templer eller sentra for tilbedelser. Skapelsesmyter eller opphavsmyter beskriver hvordan verden eller universet begynte. Katastrofemyter eller eksatologi (læren om de siste ting) er myter som beskriver katastrofer og hvordan verden går til grunne. Disse går hinsides ethvert potensielt historisk omfang, og kan således kun bli beskrevet i mytologiske begreper. Apokalyptisk eller undergangslitteratur som Johannes' åpenbaring i Bibelen er et eksempel på dette. Sosiale myter forsterker eller forsvarer nåværende sosiale verdier eller praksis. Luringmyter består av en luring (på engelsk en trickster), som eksempelvis Loke, begår lureri eller triks som blir utført mot guder eller helter.Mytologiske fortellinger synes å representere ekstreme ytterpunkter som berører tilværelsens fundamentale spørsmål: gammel og nytt; fødsel og død; konflikten mellom ulike generasjoner; vold og brutalitet; sorgen ved forræderi og svik; fruktbarhetens syklus hos dyr og mennesker; galskapens redsler; ulykke, lykke og skjebne; den fatale ulykken som følge av rampestreker; sorg ved sykdom og død; dødens mysterium med muligheten av etterlivet, inkludert gjenfødsel; utfordringen av det ukjente; reisen inn i ukjent farvann eller søken etter en hellig gjenstand; tvekamp med et monster; forholdet mellom mennesker og guder; skapelsen av verden, gudene og menneskene; og til syvende og sist – meningen med det hele. Nedenfor er noe få utvalgte trekk fra jordens mange mytologier beskrevet. For utdypende beskrivelser, se de enkelte verdensdeler, kulturer eller nasjoners artikler. === Trekk ved myter fra den europeiske kulturkrets === Gresk mytologi deler med de eldre og svært gamle mytologiene i Mesopotamia og Babylonia en sterk opptatthet med forholdet mellom liv og død. Blant de mest kjente mytologier i den vestlige verden er antikkens greske som omfatter en mengde fortellinger fra antikkens Hellas, og som handler om grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. Romersk mytologi var i hovedsak lånt fra gresk mytologi, men den romerske var yngre og mer litterær enn sitt motstykke, som var eldre og mer kultisk. Gresk og romersk mytologi var også delvis påvirket av den eldre egyptisk mytologi som var delvis totemistisk (dyrkelse via avbildning) og delvis polyteistisk (flerguderi), og samtidig hadde den en forfedrekult hvor åndene til de døde, om de ble husket og æret, kunne gi råd og rettledning fra etterlivet. Norrøn mytologi består av de trosforestillinger, myter og legender i den førkristne befolkningen i Norden, inkludert den norrøne befolkningen fra Norge som bosatte seg på Færøyene, Island og Grønland. Norrøn mytologi ble bevart i skriftlige kilder på Island, og er nært knyttet til den angelsaksiske, og bygger på eldre germansk mytologi, som igjen er utviklet fra en tidligere indoeuropeisk mytologi. Jødisk mytologi består av hellige og tradisjonelle fortellinger som forklarte og symboliserte den jødiske religion, og inspirerte også islamsk mytologi og skapte forutsetningen for kristen mytologi og religion i og med at kristendommen har Det gamle testamentet til felles med jødedommen. === Trekk ved myter fra de asiatiske kulturkretsene === Det asiatiske religionsmangfoldet er stort. Alle de store religionene og de tilknyttede mytologiene oppsto i Asia, den største verdensdelen. Ulike deler av det asiatiske kontinentet rommer kjerneområdene for buddhisme, hinduisme, konfusianisme og islam. Også jødedom og kristendom stammer fra Asia, og det finnes mange sjamanistiske tradisjoner. I de fruktbare områdene mellom Eufrat og Tigris i sørvestlige Asia oppsto noen av de første sivilisasjoner og jordbrukssamfunn, og de første nedskrevne mytologier som eksempelvis i eposet Gilgamesj. Hinduisk mytologi utgår i stor grad fra vedaene, en eldre samling av religiøse skrifter med blant annet hymner og fortellinger om gudene. Kinesisk mytologi begynte antagelig så tidlig som 1100-tallet f.Kr. Myter og legender ble ført videre i muntlig form i tusen av år før de ble skrevet ned i tidlige bøker som Shan Hai Jing. Det er flere aspekter av kinesisk mytologi, inkludert skapelsesmyter og om opprettelsen av den kinesiske kultur og nasjon. Et aspekt er at elementer av den tidlige mytologien ble tilpasset senere religiøse trosforestillinger (som taoisme), eller ble likestilt inn i kinesisk kultur (som med buddhisme). Fra India gikk det impulser også østover, og japansk mytologi er farget av både buddhisme og shintōisme, «åndenes vei», den tradisjonelle religionen i Japan, og omhandler guder, ånder, dyr og mennesker som opptrer i mange legender og fortellinger. Shintōismen alene besto av et talløst rekke med kami (guder), men mytologiens kanskje viktigste oppgave var å forklare keiserfamiliens opprinnelse og guddommelige berettigelse. I Korea var de opprinnelige religiøse forestillingene farget av sjamanisme og totemisme, og denne innflytelsen ble sterkt preget av kinesisk innflytelse i form av buddhisme, konfutsianisme og taoisme. Svært lite har dog overlevd av de førbuddhistiske mytene, ettersom det meste ble bevart i den muntlige tradisjonen. === Trekk ved myter fra den amerikanske kulturkrets === Urbefolkningen i Nord-Amerika, indianere, hadde som i de fleste andre religioner omfattende trosforestillingene som kom til uttrykk i mange hellige fortellinger. Disse åndelige fortellingene var dypt basert i naturen og rik på symbolisme om årstidene, været, planter og dyr, grunnelementer som jord, vann, himmel og ild. Det fantes en forestilling om en mektig Stor Ånd som var forbundet til jorden og kom til uttrykk i skapelsesberetninger. Mesoamerikansk mytologi er den sørligste delen av Nord-Amerika hvor en rekke kulturer blomstret i perioden 1000 f.Kr. og fram til undergangen ved den spanske erobringen som begynte i 1519. En del av de viktigste kulturene var mayaene og aztekerne. Religionen var preget av en altomfattende guddommelig kontroll over menneskenes liv. Gudene besluttet om det skulle regne eller bli solskinn, og våket over de mest trivielle detaljer i menneskenes herdagsliv. Aztekernes skapelsesberetning forteller om fire store tidsaldere som gikk forut for den nåværende verden og som alle endte med katastrofer. Menneskene overkom den femte alder, solguden Tonatiuhs tidsalder, takket være en helt som ofret seg og ble til solen. Sør-Amerika omfatter en rekke primitive kulturer og avanserte sivilisasjoner over et enormt variert geografisk område. En av de mest kjente sivilisasjonene er inkakulturen i Peru. Det meste av mytologien ble bevisst ødelagt og forsøkt utryddet av kristne misjonærer, men deler av trosforestillingene har overlevd via myter og legender hos befolkningen og delvis avdekket via arkeologi. Inkaenes mytologi besto av en rekke mytiske fortellinger som bidro til å forklare eller symbolisere troen. Det finnes hele tre opprinnelsesmyter, og grunnen kan være at det var tabu å nevne navnet på inkaenes Viracocha, den øverste guden. På samme måte som romerne aksepterte inkaene at folkeslag som de erobret, fikk beholde sine respektive religioner, og dette førte antagelig til en del overlappende og blandede mytologier. Brasiliansk mytologi er et meget løs samlebetegnelse på alle de kulturer og legender som ble smeltet sammen i Brasil i tiden etter Columbus, men på grunn av den enorme størrelsen av landet er de få, om noen, mytologiske forestillinger som ble delt av absolutt alle. Flere av de mytologiske fortellingene er derfor delt med tradisjoner i andre land, særlig andre land i Sør-Amerika og i Portugal. En del som kan nevnes er middelalderforestillinger som ført over med portugisiske bosettere, en del som er blitt glemt i Portugal. Afrikanske tradisjoner kom med svarte slaver i kolonitiden. Katolske helgenfortellinger gikk delvis opp i andre mytologiske myter eller påvirket disse. Hos indianerbefolkningen i jungelområdene eksisterer fortsatt en rik mytologisk tradisjon som var preget av naturen og omgivelsene, eksempelvis Caipora, et (stundom) kvinnelig skogsvesen som beskyttet dyrene mot jegere. Hun er representert tidvis som mørkhudet, liten, naken og med en lang svart manke, andre ganger som en dyrelignende skikkelse med hodet til en rødrev. === Trekk ved myter fra den afrikanske kulturkrets === Egyptisk mytologi tilhører geografisk Afrika, men preget kulturelt den østlige delen av Middelhavet og Midtøsten, og er derfor nevnt over. Afrika har mangfoldig av religiøse trosforestillinger. De fleste afrikanere er i dag enten kristne eller muslimer, men mange praktiserer ofte tradisjonelle afrikanske religioner med folkelig preg og sedvaner eller i form av en synkretisme side ved side av de etablerte religionene. Foruten de mytologier som har kommet eller vokst fram som en konsekvens av de etablerte religioner finnes en underskog av tradisjonelle mytologier. Tradisjonelle religiøse skikker og mytologier er stundom delt av flere afrikanske samfunn, men er oftest unike for bestemte etniske grupper. Det er derfor vanskelig å snakke om «afrikanere» som en homogen enhet. Mange områder i Afrika er preget av tørkesesonger hvor ingenting vokser og døden råder. Mange afrikanere har en forestilling av jorden som et moderlig vesen, en form for gudinne som hersker over alle mennesker og alle dyr lik en mor gjør for sine barn. Jorden lever og føder alle ting, men når regnet uteblir trekker hun seg tilbake til sine dyp i påvente av bedre tider. Tilsvarende er det mange som har en forestilling om at forfedrene lever et liv i jorden og i hus tilsvarende til de som er på jordens overflate. Det finnes en zulumyte om folk som drar på leting etter en innsjø av melk under jorden.Det er mange myter om Afrikas største dyr elefanten som på grunn av sin størrelse ikke har andre fiender enn mennesket. I afrikanske fabler er elefanten den kloke høvding som tålmodig bilegger strider mellom de andre dyrene. Eksempelvis skal et folk i Ghana se på elefanten som en menneskelig høvding fra fortiden, og når de finner en død elefant gir de den en høvdings begravelse.Det er også forestillinger om tidligere guder som stundom lever videre, eksempelvis Orounmila eller Eboh, en guddom som hovedsakelig ble dyrket i Benin og delvis i Nigeria. Ærbødighet for guddommen omfattet ofringer av høns, skilpadder, kokosnøtter og lignende mens man med sang og dans rettet sine ønsker eller oppmerksomhet til det guddommelige. === Trekk ved myter fra den australske kulturkrets === De mytologiske forestillingene i Australia består av den tankeverden som de ulike gruppene av aboriginer har hatt siden de eldste tider og hovedsakelig fram til Australia begynte å kolonisert fra og med 1787. Australsk mytologi er bygd opp av tre viktige deler: myter, magi (i form av kunstframstilling) som beskriver mytene og topografiske former som knytter mytene til ett sted. Et trekk ved den muntlig tradisjonen til den aboriginske mytologien er blandingen av mangfoldighet og samtidig likheten i mytene over hele kontinentet.Mytologien var todelt, én for mennene og én annen for kvinnene. En maskulin kult var didjeriduen (oksebrøleren) som ble framført som et drama hvor de mytiske figurene ble utagert. Sentralt i framføringen var et fallossymbol. Også i andre deler av mytologien var fruktbarheten og forplantning en vesentlig del, symbolisert blant annet med slangen som representerte et kompleks symbol ved å ha både maskuline som feminine verdier. Et stort antall av de australske mytene handler om drømmetiden, en tid eller tilstand da «skapere» som vandrer rundt og formet ulike ting som vannhull, fjell, klippeformasjoner, mennesker og dyr. Skaperne gav navn til det de skapte, og sang disse navnene, og mytene blir derfor fortalt i dag i form av sang. Skaperne blir regnet som forfedre til senere mennesker, og har derfor en svært viktig posisjon. Rutene de gikk da de skapte blir kalt for stier. Aborginerne brukte disse fortellingene som kart til å finne vannhull, mat eller hellige steder som Uluru og Kata Tjuta. == Sammenlignende mytologi == Komparativ mytologi er den systematiske sammenligning av myter fra ulike kulturer. Den søker å avdekke de underliggende tema og strukturer som er felles for myter i flere kulturer. I en del tilfeller benytter forskere innenfor dette feltet likhetene mellom ulike mytologier for å argumentere at mytologiene har en felles kilde eller opphav. Denne felleskilden kan være en felles kilde for inspirasjon (eksempelvis at bestemte naturlige fenomen kan ha inspirert tilsvarende myter i ulike kulturer) eller en felles «førmytologi» som utviklet seg i ulike retninger i forskjellige mytologier.Tolkninger av myter på 1800-tallet var ofte meget komparative og søkte en felles opprinnelse for alle myter. Imidlertid har dagens forskere tendert til å være mer mistenksom av den komparative tilnærming, og unngår altfor generelle eller universelle utsagn om mytologi. Et unntak av dette er Joseph Campbells bok The Hero With a Thousand Faces (Helten med tusen ansikter, 1949) som hevder at alle heltemyter følger det samme underliggende mønster. Denne teorien om en «monomyte» har derimot ikke stor anerkjennelse i dagens forskning på mytologier. == Mytenes formasjoner == Robert Graves har sagt om greske myter at «sanne myter kan bli definert som reduksjoner til fortellende stenografi av rituelle mime framført ved offentlige festivaler, og mange tilfeller nedtegnet visuelt». Graves var meget påvirket av den britiske antropologen James George Frazers mytografi The Golden Bough (Den gylne grein, 1890), og han var enig at myter oppstår på grunn av mange kulturelle behov. Myter gir fullmakt til kulturelle institusjoner i en stamme, en by, eller en nasjon ved å forbinde dem med universelle sannheter. Myter kan eksempelvis rettferdiggjøre okkupasjon av et territorium som tidligere ble holdt av et annet folk. Alle kulturer har over tid utviklet deres egne myter som består av fortellinger av deres historie, deres religioner og deres helter, og disse nasjonale mytologiene betraktes som viktige og definerer kulturen som seg selv og markerer avstand eller selvstendighet til andre kulturer. Den store kraften i den symbolske meningen i disse fortellingene for kulturen er hovedgrunnen til at de har overlevd så lenge som de har gjort, for enkelte i tusener av år. Norrøn mytologi ble skrevet ned en gang mellom 1100-tallet og 1200-tallet, men hadde en muntlig tradisjon som strakte seg ytterligere lengre tilbake i tid fra før kristendommen ble innført en gang på 1000-tallet i de nordiske landene. == Myter som fremstillinger av historiske hendelser == Som diskutert overfor har statusen for en mytisk fortelling ikke vært avhengig om den er basert på historiske hendelser eller ikke. Myter som er basert på historiske hendelser har over tid blitt gjennomsyret av symbolsk mening, omformet, endret seg i tid eller sted, til og med snudd til det motsatte. En måte å skaffe seg et overblikk over denne prosessen er å se på «myter» som liggende i den motsatte ende av et kontinuum (sammenhengende hele) som strekker seg fra et «lidenskapsløs redegjørelse» til «mytisk status». Etter hvert som en hendelse utvikler seg mot den mytiske avslutningen av denne kontinuum vil det som folk tenker, føler, og sier om hendelsene gradvis få en større historisk betydning mens faktagrunnlaget blir stadig mindre viktig. Over tid når man den mytiske enden av spektrumet har fortellingen fått et eget liv i seg selv og de opprinnelige faktaene har blitt bortimot irrelevante og likegyldige. Et klassisk eksempel på denne prosessen er trojakrigen, et emne som ligger solid innenfor gresk mytologi, omfanget av et historisk grunnlag i den trojanske syklus er gjentagende diskutert i den litterære og historiske forskningen (se Iliadens historiske korrekthet). Denne metoden eller teknikken for å tolke myter som redegjørelser av faktiske hendelser, evhemeriserende utlegninger, går tilbake til antikken og til Evhemeros' Hellige historie (rundt 300 f.Kr.) som beskriver innbyggerne på øya Pankaia, «Alleting-Bra», i Indiahavet som ordinære mennesker guddommeliggjort av populær naivitet. Som Roland Barthes forsikrer, «Myter er et ord valgt av historien. Det kunne ikke komme fra tingenes vesen».Denne prosessen skjer delvis ettersom hendelsene beskrevet blir avsondret fra deres opprinnelige kontekst og en ny kontekst er satt inn i stedet, ofte gjennom en analogi med nåværende eller nyere overståtte hendelser. En del greske myter hadde sin opprinnelse i klassisk tid ga forklaringer for uforklarlige trekk i lokale kultpraksiser, for å redegjøre for den lokale epitet til en av de olympiske gudene, for å tolke avbildningene av halvt glemte figurer, hendelser, eller for å redegjøre guddommens tillagte egenskaper, selv for å gjøre antikke ikoner forståelig. I disse tilfellene ble myter oppdiktet eller oppfunnet for «å forklare» heraldiske endringer, opprinnelsen av hva som hadde blitt mystisk og uforståelig etter hvert som tiden gikk og samfunnet endret seg (eksempelvis fra bondekultur til bykultur). Følgelig blir beskrivelser av tidligere hendelser omformet og tilpasset på nytt og nytt for å gjøre dem overensstemmende med den felles kjente historien. == Tolkning av mytologi == === Førmoderne teorier === Kritisk tolkning av myter går tilbake til før førsokratikerne, de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470–399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi. Den greske Evhemeros var en av de mest betydningsfulle førmoderne mytologer. Han tolket myter som redegjørelser av faktiske historiske hendelser som var blitt forvridd i løpet av mange gjenfortellere. Evhemeros har gitt opphavet til begrepet evhemerisme som forfekter at gudene opprinnelig var mennesker som etter døden ble gjenstand for gudsdyrkelse. Den gresk dikteren Theagenes fra Rhegium (dagens Reggio di Calabria i Italia) er kjent for å ha forsvart Homers mytologi fra rasjonell kritikk. Theagenes søkte å forklare myter som allegorier, og så etter en virkelighet skjult i poetiske bilder. Denne fortolkningsmetoden ble ytterligere utviklet hos de greske stoikerne som søkte å redusere greske guder til moralske prinsipper. Islendingen Snorre Sturlason (1179–1241) framstilte den norrøne mytologien som et sammenhengende system. Hans prolog til Snorre-Edda eller Den yngre Edda gir et innblikk i middelalderens syn på kilder, metoder og teori, og som kristen historiker støtter Snorre seg på evhemerismen: Gudene var apoteoserte, guddommeliggjorte mennesker. Han tok også et annet grep, etymologisering, og fremmer at de norrøne gudene, æsene, opprinnelig kom fra Asia ved den feilaktig slutningen at ordet æser som ligner på ordet Asia må således ha samme etymologiske opphav.Med renessansen ble interessen for polyteistisk mytologi fornyet og tidlige verker om mytografi ble utgitt på 1500-tallet som Theologia mythologica (1532). === 1800-tallets teorier === De første moderne forskningsteorier om mytologier kom i løpet av andre halvdel av 1800-tallet. Generelt betraktet forskerne på denne tiden myter som mislykkede eller foreldet tenkemåter og de tolket myter i stor grad som en primitiv motpart til moderne vitenskap.Den engelske antropologen Edward Burnett Tylor tolket myter som et forsøk på en litterær forklaring på naturlige fenomener: når tidligere tider ikke greide å oppfatte naturlover ble naturlige fenomen isteden forsøkt forklart ved å tilskrive sjeler til livløse objekter, noe han karakteriserte som animisme (troen på den individuelle sjel eller anima i alle ting, og naturlige manifestasjoner). Taylor betraktet animisme som den første fasen i utviklingen av religioner og derav også mytologier. Den tyske filologen Max Müller kalte myter for «språkets sykdom». Han spekulerte i om myter oppsto på grunn av en mangel av abstrakte substantiv og intetkjønnsord i antikke språk: antropomorfiske figurer i tale, nødvendige i slike språk, ble til slutt oppfattet bokstavelig, noe som førte til oppfattelsen av at naturlige fenomen var bevisste vesener som guder.Antropologen James Frazer så på myter som en feiltolkning av magiske ritualer som i seg selv var basert på en misforstått ide om naturlovene. I henhold til Frazer begynte mennesket med en ubegrunnet tro på upersonlige magiske lover. Når mennesket innså at håndhevelsen av disse lovene ikke virket ga han opp sin tro på naturlovene til fordel for en tro på at personlige guder kontrollerte naturen — og således ga opphavet til religiøse myter. Samtidig fortsatte mennesket å praktisere tidligere magiske ritualer gjennom sedvane. Mennesket oppdaget således at naturen ikke fulgte naturlovene, men nå oppdaget han deres sanne vesen gjennom vitenskap. Også her gjør vitenskapen mytene avleggse og som Frazer uttrykker det: mennesket utviklet seg «fra magi via religion (eller myte) til vitenskap».Ved at 1800-tallets teorier satte mytisk tanke opp mot moderne vitenskap var det underforstått at det moderne mennesket måtte oppgi mytene til fordel for vitenskapens innsikt. Frazers hevdet at kulturer og religioner gjennomgikk en evolusjon som lignet den man finner i biologien. Religioner på et primitive utviklingsstadium handlet stort sett bare om mat, i henhold til Frazer. Religionenes hensikt var å kontrollere naturkreftene slik at det ble mer å spise. Denne tanken forlot sosiologien og sosialantropologien på slutten av 1920-tallet. Eksempelvis var det blant arkeologer vært vanlig å se på helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion, og alt det man ikke forsto ble karakterisert som religion, basert på Frazer, mens helleristningene i stedet kan ha hatt en langt mer verdslig og politisk karakter. === 1900-tallets teorier === Mange teorier om myter på 1900-tallet har avvist det foregående århundrets tanker om motsetningen mellom myte og vitenskap. Generelt har «1900-tallets teorier tendert til å se myter som bortimot alt unntatt som en udatert motpart til vitenskap (…). Følgelig er det moderne menneske ikke pliktig til å oppgi myte for vitenskap».Den sveitsiske psykologen Carl Jung og hans tilhengere har forsøkt å forstå den underliggende psykologi bak verdensmytene. Jung argumenterte at mytologienes guder er ikke materielle vesener, men arketyper — eller mentale tilstander og stemninger — som alle mennesker kan føle, dele, og erfare. Jung og hans tilhengere mente at arketyper kunne direkte påvirke våre underbevisste oppfatninger og vår forståelse. I kjølvannet av Jung mente den amerikanske mytologen Joseph Campbell at innsikt i ens egen psykologi, med fordelen av å studere mytologi, kan gunstig bli benyttet på ens eget liv. Se nedenfor. Som psykoanalytikerne mente den franske antropologen Claude Levi-Strauss at myter reflekterte mønstre i sinnene, men imidlertid så han disse mønstrene mer som faste mentale strukturer — spesielt opposisjonspar, eksempelvis mann i motsetning til kvinne, natur i motsetning til kultur, rå/kokt, liv/død og videre — enn som ubevisste følelser eller drifter. Hans metode besto i å analysere fram en mytisk logikk som lå i bunnen av alle mytologier i verden, og i henhold til Levi-Strauss lå mytens mening ikke i strukturen, men i samspillet i motsetningene i den mytologiske fortelling. Levi-Strauss' strukturalistiske forklaring gjør mytologiene til allmennmenneskelige fenomener heller enn å avdekke eller analysere historiske spørsmål knyttet til dem. Også den franske filologen Georges Dumézil tok utgangspunkt i en strukturalistisk tilnærmingsmetode og postulerte en urgammel tredelt forklaringsmodell hvor han så mytene som sosiale koder og hvor gudenes rolle i mytologien var som sosiale og kulturelle representanter. Første funksjon var herskerne (egentlig en todelt hersker-preste-funksjon representert for guder som står for lov og magi), andre funksjon for guder for krig, og tredje representert av guder som står for fruktbarhet og produktivitet som fiskere og bønder. Dumézils historiske begrensing var at han utelukkende drev komparative studier av den indoeuropeiske kulturens språk og myter, men han stimulerte uansett forskningen, særlig for norrøn mytologi, ved å tillate bruk av de litterære kildene i et friere religionshistorisk perspektiv, i henhold til den norske filologen Gro Steinsland, og ikke kun i et filologisk og historisk perspektiv.I appendiksene til sine bøker Myths, Dreams and Mysteries (Myter, drømmer og mysterier, 1967) og i The Myth of the Eternal Return: Cosmos and History (Myten om den evige gjentagelse: Kosmos og historie, 1971) har den rumenske religionshistorikeren Mircea Eliade tilskrevet det moderne mennesket en engstelse for å ha avvist myter og en følelse av det hellige. J.R.R. Tolkien fremmet begrepet Mythopoeia for det bevisste forsøket på å skape myter: hans egen «legendarium» var ment å være et eksempel på dette. Tolkiens samtidige, C.S. Lewis, delte ikke hans syn på myter som uttrykk for fundamentale sannheter, og betraktet dem isteden som «løgner pustet via sølv». Rollen til den mytologiske helt figurer i stor grad i Joseph Campbells komparative studier. I boken Helten med tusen ansikter (1949, norsk utgave 2002) blir den arketypiske heltens besværlige reise undersøkt. Denne reisen kan gjenfinnes i ulike varianter alle verdens mytologier. Campbells begrep monomyte står sentralt for de grunnleggende mønstre som han mener å ha avdekket i mytologiene. Campbells teori har i stor grad funnet gjenklang hos et stort mangfold av moderne forfattere og skribenter. Det mest kjente eksempelet er kanskje George Lucas som har anerkjent sin gjeld til Campbell for å ha gitt teorien bak fortellingene i filmene om Star Wars.På 1950-tallet utga den franske litteraturteoretiker og semiotikeren Roland Barthes en rekke innflytelsesrike essayer som undersøkte moderne myter og hvordan de hadde oppstått i sin bok Mytologier. == Referanser == == Litteratur == Barthes, Roland: Mytologier. De norske bokklubbene, 2002. Originaltittel: Mythologies (1957). 1. norske utg. Gyldendal, 1975. ISBN 82-525-3755-3 Bolle, Kees W.: The Freedom of Man in Myth. Vanderbilt University Press, 1968. Campbell, Joseph: Helten med tusen ansikter. Spartacus, 2002. Originaltittel: The hero with a thousand faces (1949). ISBN 82-430-0187-5 Campbell, Joseph: Flight of the Wild Gander: Explorations in the Mythological Dimension: Select Essays 1944–1968 New World Library, 3. utg. (2002), ISBN 978-1-57731-210-9. Cotterell, Arthur: Mytologi. Guder, helter og myter. ( The encyclopedia of world mythology), Spektrum forlag, 2005. ISBN 82-7822-179-0. Eliade, Mircea: Cosmos and History: The Myth of the Eternal Return. 1954. ISBN 0-14-019177-1 Originaltittel: Le mythe de l'eternel retour : Archetypes et repetition (1957). Eliade, Mircea: Det hellige og det profane og andre skrifter. De norske bokklubbene, 2003. Originaltittel: Das Heilige und das Profane (1957). ISBN 82-525-3733-2. Også: ISBN 82-05-31171-4. Frazer, James George: The Golden Bough: A Study in Magic and Religion. 1922. ISBN 0-486-42492-8 Gray, Louis Herbert (red.): The Mythology of All Races. 13 bind. 1964 Kirk, G. S.: Myth: Its Meaning and Functions in Ancient and Other Cultures. Berkeley: Cambridge UP, 1973 Lévy-Bruhl, Lucien: Mental Functions in Primitive Societies (1910) Originaltittel: Les fonctions mentales dans les sociétés inférieures Primitive Mentality (1922) Originaltittel: La mentalité primitive The Soul of the Primitive (1928) The Supernatural and the Nature of the Primitive Mind (1931) Primitive Mythology (1935) Originaltittel: La mythologie primitive : le monde mythique des australiens et des papous The Mystic Experience and Primitive Symbolism (1938) Long, Charles H.: Alpha: The Myths of Creation. George Braziller, 1963. Moe, Molkte: «Det mytiske tænkesæt» (s. 1-16). Maal og Minne. Kristiania 1909. Moe, Molkte: «Episke grundlove I» (s. 1-16)."Episke grundlove II" (s. 233–249), «Episke grundlove III» (s. 85-126), «Episke grundlove IV» (s. 72-88). I: Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. Bind II–IV. Kristiania 1914. Northup, Lesley: «Myth-Placed Priorities: Religion and the Study of Myth». Religious Studies Review 32.1 (2006): 5-10. Powell, Barry B.: Classical Myth, 5. utg., Prentice-Hall, 2006 Reed, A. W.: Aboriginal Myths, Legends and Fables. Chatswood: Reed, 1982. Steinsland, Gro: Norrøn religion. Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. ISBN 82-530-2607-2 Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder (2000) Schadewaldt, Wolfgang: «Diktningens ord: Mythos og Logos», I: Litteraturforståelse, Ide og tanke, bd. 3, 1961 Schelling, Friedrich Wilhelm Joseph von: Philosophische Einleitung in die Philosophie der Mythologie oder Darstellung der reinrationalen Philosophie. 1847-52 Philosophie der Mythologie. 1842 Philosophie der Offenbarung. 1854 Segal, Robert A.: Myth: A Very Short Introduction. Oxford UP, 2004 ISBN 0-19-280347-6 Walker, Steven F. & Segal, Robert A.: Jung and the Jungians on Myth: An Introduction, Theorists of Myth, Routledge (1996), ISBN 978-0-8153-2259-7. == Eksterne lenker == (en) Mythology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Oppslagsordet «Mytologi» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915–1930 (på dansk) Oppslagsordet «Mytologi» i Nordisk familjebok fra 1913 (på svensk) Oppslagsordet «Mythology» i Encyclopaedia Britannica fra 1911 (på engelsk) Encyclopedia Mythica, nettsted med database over verdens myter (på engelsk) Digital kopi av Mytologi : myter fra hele verden (Aschehoug, 1996)

Brasiliansk mytologi er en høyst løst samlebetegnelse for å beskrive en rekke kulturelle elementer av ulik opprinnelse som eksisterer i Brasil i tiden etter Columbus, bestående av folkeminne, tradisjoner, figurer og trosforestillinger knyttet til steder, folk og eksistenser. Det er en delmengde av brasiliansk folkeminne.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7306

2023-02-04

Fylkesvei 7306

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Leirfjord']

Fylkesvei 7306 går mellom Ulvangen og Krokvik i Leirfjord kommune. Veien er 3,6 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 213.

Fylkesvei 7306 går mellom Ulvangen og Krokvik i Leirfjord kommune. Veien er 3,6 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 213. == Kommuner og knutepunkter == Leirfjord Fv7304Fylkesvei 7304 Ulvangen Endepunkt Krokvik == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7306 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7306 går mellom Ulvangen og Krokvik i Leirfjord kommune. Veien er 3,6 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Annibale_Padovano

2023-02-04

Annibale Padovano

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1575', 'Kategori:Fødsler i 1527', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Italienske organister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Padova', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Annibale Padovano (1527–1575) var en italiensk komponist og organist fra seinrenessansens venetianske skole. Han var en av de første som utviklet toccataformen for klaviaturinstrumenter.

Annibale Padovano (1527–1575) var en italiensk komponist og organist fra seinrenessansens venetianske skole. Han var en av de første som utviklet toccataformen for klaviaturinstrumenter. == Biografi == Lite er kjent fra Padovanos tidlige liv, men 30. november 1565 ble han ansatt som førsteorganist i San Marco di Venezia. På denne tiden ble Claudio Merulo ansatt som andreorganist ved Markuskirken. Med to organister kunne de spille samtidig på de to orglene i den store katedralen og på den måten emulere dobbeltkorteknikken de allerede hadde tatt i bruk. Padovano forlot Venezia i 1566 og reiste til det habsburgske hoffet. Merulo overtok da posten som førsteorganist og Andrea Gabrieli ble andreorganist. Padovano ble musikkdirektør i Graz i 1570 og døde der fem år senere. == Musikk og påvirkning == Padovano publiserte en motettebok, en messebok og to madrigalbøker, men er mest kjent for sin instrumentalmusikk. Han var en av de første som komponerte ricercarer, en tidlig form for fuger. Mest kjent er han for sine toccataer, de første eksemplene på toccataer i den moderne betydningen, dvs en improvisatorisk, svært ornamentert komposisjon. De inneholdt vanligvis imiterende passasjer mellom improvisatoriske avdelinger og endringer i taktart fra dobbel til trippel takt slik det senere gjøres i den venetianske skolen. I Bayern komponerte Padovano en stor messe for tre kor med åtte stemmer hver, altså 24 stemmer totalt. Anledningen var sannsynligvis bryllupet til hertug Wilhelm av Bayern og Renata av Lorraine. Stykket er spilt inn av Huelgas Ensemble under ledelse av Paul Van Nevel. == Referanser == == Kilder == Christian Fastl: «Padovano, Annibale» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5. == Litteratur == Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5 "Annibale Padovano", i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bind. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2 Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4 == Eksterne lenker == (en) Fritt tilgjengelige noter av Annibale Padovano i International Music Score Library Project

Annibale Padovano (1527–1575) var en italiensk komponist og organist fra seinrenessansens venetianske skole. Han var en av de første som utviklet toccataformen for klaviaturinstrumenter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolas_Appert

2023-02-04

Nicolas Appert

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1841', 'Kategori:Franske oppfinnere', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1749', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Châlons-en-Champagne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Veldig små stubber']

Nicolas Appert (født 17. november 1749 i Châlons-en-Champagne i Frankrike, død 1. juni 1841 i Massy i Frankrike) var en fransk oppfinner som fant opp hermetikken.

Nicolas Appert (født 17. november 1749 i Châlons-en-Champagne i Frankrike, død 1. juni 1841 i Massy i Frankrike) var en fransk oppfinner som fant opp hermetikken. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nicolas Appert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Nicolas Appert (født 17. november 1749 i Châlons-en-Champagne i Frankrike, død 1.