Datasets:
NCC

Task Categories: sequence-modeling
Multilinguality: multilingual
Size Categories: 2G<n<1B
Licenses: odc-by-1.0
Language Creators: found
Annotations Creators: no-annotation
Source Datasets: original
Dataset Preview Go to dataset viewer
id (string)doc_type (string)publish_year (int)lang_fasttext (string)lang_fasttext_conf (string)text (string)
maalfrid_0ca5bf386bbb2f182d341d1b111aa5163e3c14e7_137
maalfrid_uio
2,021
en
0.983
Copyright © 2018 The authors Page 6 of 11 measure. From participant observation, some health facilities had worn out registers and tally sheets that required replacement. Figure1below shows a photo of torn tally sheets found in one health facility during the visits. One of the issues we noted about the tools was lack of standardized way of recording. Some registers were too huge; containing disease conditions that were not applicable in the county, leading to many unfilled columns. Due to many blank columns, the health workers had decided to record relevant disease conditions in columns that had non-existent conditions. It was therefore difficult to understand the data unless the people who performed the modifications were available. All heath facilities that were visited had a health records office or store for data files, signifying the importance of data. Some health facilities had even created a place to store outpatient cards, a departure from the practice where patients carried their outpatient cards home. Other supportive infrastructures including computers were available, courtesy of the support from implementing partners. Analysis of the database of the web based health information system (DHIS2) revealed that the Meta data structure and overall organisation of the database had become disorganised. At the time of the review (from 13 March 2016 to 20 March 2016), the database had 80 datasets which collected data on weekly, monthly, and yearly basis. It also had more than 69 million records with more than 23,000 (Twenty-three thousand) users. Out of these users 82% had not logged into the system for one year, meaning that the system was full of inactive users. It was also established that the development of the user roles did not follow the recommended standards, and hence a clear policy for users' access was required. For instance, out of the 8,450 users reviewed, guest role had been attached to 46%, facility online 12% and district online 5% of users. The rest of the roles had less than 5% of the total users in the system. Some users had more than one user role while a total of 890 users were identified as duplicates in the system. Other aspects of the database that showed serious problems included the organization unit. The creation of many administrative units has impacted on the organisation unit management in DHIS2. With 47 Counties and many sub counties, navigation of the system is cumbersome.
maalfrid_0ca5bf386bbb2f182d341d1b111aa5163e3c14e7_54
maalfrid_uio
2,021
en
0.859
5Chapter Five: Findings In this chapter, I give a summary of the papers that form the basis of my thesis. I published five papers either in peer reviewed journals or presented in conferences. In all these papers, I was the first and corresponding author. During the preparation of the papers, I took leadership in data collection analysis and drafting of the manuscripts. I received substantial support from my co-authors at all levels of the preparation of the papers. In this chapter, I will discuss the following aspects of each paper: Purpose and background, Research approach, study findings, theoretical implications, practical implications and contributions to the theoretical framework. In section 5.2, I provide a summary of findings in terms of the institutional arrangements, incentives and their effects on HIS outcomes. 5.1List of published papers I. Manya, A., Braa, J., Øverland, L. H., Titlestad, O. H., Mumo, J., & Nzioka, C. (2012). Paper presented at the IST-Africa 2012 Conference Proceedings, Dar es Salaam, Tanzania. . II. Manya, A., & Nielsen, P. (2015). Paper presented at the Proceedings of the 13th International Conference on Social Implications of Computers in Developing Countries, Jetwing Blue, Sri Lanka. III. Manya, A., Nielsen, P., & Pundo, R. (2016). Paper presented at the 7th Scandinavian Conference on Information Systems, SCIS 2016 Ljungskile, Sweden, August 7–10, 2016, Proceeding. IV. Manya, A., & Nielsen, P. (2016). Reporting Practices and Data Quality in Health Information Systems in Developing Countries: An Exploratory Case Study in Kenya. (1). V. Manya Ayub, Sundeep Sahay, Braa Jørn, Shisia Belina. (2018). Paper presented at the In IST-Africa 2018 Conference Gaborone, Botswana, Proceedings. Summary of Paper 1: National rollout of District Health Information Software (DHIS 2) in Kenya, 2011–Central server and Cloud based infrastructure. This was the foundation paper for this thesis. It outlines a success story of the implementation of a new health information software (DHIS2) in Kenya, which was installed on a central server using cloud-computing infrastructure. The DHIS2 is a database tool for collection, management, validation, analysis, and presentation of aggregate statistical data, tailored to integrated health information management activities (Dhis2.org, 2017).
maalfrid_0ca5bf386bbb2f182d341d1b111aa5163e3c14e7_97
maalfrid_uio
2,021
en
0.925
Ayub Manya and Petter Nielsen, University of Oslo, Norway Many countries have adopted the state of the art Information and Communications Technology (ICT) in their health information systems. Kenya adopted the use of District Health Information System (DHIS2), a web based system to manage aggregate routine health information data in 2010. The software was installed on a central server using cloud based infrastructure. National roll out of the system required lots of training. This was initially done through the workshops (face to face) and on-job training. Due to logistical and financial constraints, it was not possible to maintain this approach of training throughout the project implementation. The introduction of messaging functionality in the system enabled social learning through a community of practice. Members of this community posted questions on the system and received answers from colleagues with varying knowledge and experience through the same forum. We document how the messaging functionality, imbedded in the software evolved into social learning through communities of practice, effectively supporting the implementation of the project. This paper shows that when well-managed, communities of practice can augment traditional learning methods in the implementation of complex systems. boundaries, communities of practice, Health information system, social learning systems Globally, there is increase in demand for better data to facilitate evidence based decision making in health departments. The World Health Organization's framework of action (2007) emphasizes the importance of reliable health information systems as part of the six pillars for strengthening health systems (WHO, 2007). Data from these systems are essential in identifying gaps for interventions to reduce mortality, improve quality of care, determine the extent of coverage and track progress of various interventions (AbouZahr & Boerma, 2005). In order to improve her health information system, Kenya adopted the use District Health Information Software (DHIS2) as a tool for data management, replacing the excel-based File Transfer Protocol (FTP) in 2010 (Manya, ., 2012). Like the implementation of any new system, user training was a key component of the DHIS2 project. The initial training approaches involved workshops and on-job training sessions. Due to the rapid evolution of the system, and considering the involvement of large numbers of stakeholders, other forms of learning including social learning through communities of practice (Wenger, 2004) emerged. This paper evaluates the contribution of social learning in the implementation of DHIS2. It shows that when well-managed, communities of practice can augment traditional learning methods in the implementation of complex systems. This section will focus on the background of the Kenyan health information system, the evolution of the messaging functionality into social learning and the theoretical aspects of communities of practice.
maalfrid_0ca602263cd235f0c8080cfbb2b0a004340afca0_6
maalfrid_spesialenheten
2,021
no
0.87
Side? mekanismene vil det si press mot halsens sider. Det er vanskelig å anslå tidsaspektet for at noen av de nevnte mekanismene skal tre i kraft og føre til død. Hva gjelder sammenpressing av luftveiene og blodårene, må det trykk som fører til slik sammenpressing vanligvis holdes over noe tid, i betydningen få minutter. Hos spesielt disponerte personer (se under) vil trykk mot det nevnte nervesenter raskt kunne gi blodtrykks- og pulsendringer som kan være fatale. Bruddet av skjoldbruskens høyre øvre horn kan ha oppstått ved kraftig trykk/press mot hver side av halsen, for eksempel ved bruk av halsgrep (såkalt "choke-holder"), hvor den som holder grepet står bak den som det blir holdt halsgrep på og presser sin overarm mot den ene siden av halsen og samme sides underarm mot den andre siden av halsen. Det er vanskelig å anføre hvor mye kraft som skal til for å påføre et slikt brudd. Hos avdøde X var ikke skjoldbruskens horn helt forbenet, men besto delvis av elastisk brusk, og det må derfor ha vært benyttet relativt stor kraft for å påføre et slikt brudd. Årsaken til punktformige blødninger i mumislimhinnen er i dette tilfellet samisynligvis sammenpressing av samleårer (vener) på hver side av halsen. Denne sammcnpressingen antas oppstått ved bruk av nevnte halsgrep. Bedømt ut fra nå avdødes og de mistenktes posisjoner etter fallet/nedleggelsen, slik det framgår av illustrasjonsrapportene og videoopptaket av hendelsen, finner vi at nå avdødes posisjon eller evt. press mot nå avdødes overkropp ikke har hatt betydning for dødsfallet. Basert på foreliggende dokumentasjon inklusive videoopptaket, der vi mener å se at nå avdøde meget kort etter at han kommer ned på gulvet beveger leggene, finner vi det mest sannsynlig at dødsfallet inntrådte meget kort tid etter fallet/nedleggelsen, dvs. i liggende posisjon mens det ble holdt halsgrep. Advokatene Jens Ove Hagen og Christian B. Hjort anmoder oss om å vurdere muligheten for at nå avdøde kan ha hatt syndromet sinus carotikus" eller tilstanden "sinus caroticus hypersensitlvitet".. . Tilstanden er kjennetegnet ved økt følsomhet (hypersensitivitet) i nevnte nervesenter ved halspulsårens delingssted. Dermed kan den som lider av syndromet ved meget lett press eller drag av halsen, for eksempel ved press fra en skjortekrage eller ved sidebøy/sfreldc av halsen, oppleve nserbesvimelse eller sågar besvimelse. Det antas at årsaken til symptomene er stimulering av nevnte nervesenter. Årsaken til at enkelte personer har en slik hypersensitivitet er ikke kjent, en hypotese er at åreforkalkning og påfølgende stivhet av halspulsåren kan føre til dette. Åreforkalning og stivhet av pulsårene av denne grunn sees gjerne hos eldre personer og dette kan være årsaken til at syndromet er referert å skulle være vanligst hos eldre. Vi er ikke kjent med at diagnosen caroticus syndrom på noen måte kan stilles ved undersøkelser av den avdøde. Diagnosen er snarere basert på nevnte symptomer i form av nærbesvimelse, evt. besvimelse ved press mot eller strekk av halsen. Dersom man i den aktuelle saken skal kunne trekke inn dette syndromet som en mulig årsak til den inntmfne hendelsen, må det etter vårt syn foreligge opplysninger om at nå avdøde X hadde symptomer på syndromet.
maalfrid_0ca6a178384e11c9bf2a0bfea14b571f6073a324_133
maalfrid_nve
2,021
no
0.758
Kommune(r) Nedborfelt Kraftpotensiale Verneplan : Stange. Våler. Åsnes. Grue : 168 km? :0 : Auståa er et vestlig sidevassdrag til Glomma i grenseområdet mellom kommunene Stange. Våler. Åsnes og Grue. Vassdraget har sitt utspring i et sjørikt område i kjølpartiene vest i Våler og har navnet Vestaa til den renner ut i Hukusjoen. Herfra og ut til samløpet med Glomma ca. 9 km sør for Flisa har vassdraget navnet Austaa. Austaa drenerer et grunnfjellsområde og domineres over store partier av ensartet blabrgranskog. Faunamessig er nedborfeltet forholdsvis ordinert og representativt for store tilstotende omrader. I den nedre delen fra Hukusjuen og ut mot Glomma er nedbørfeltet sterkt preget av jordbruksvirksomhet. mens det i de ovre delene har lite spor etter menneskelig aktivitet utover skogsdrifter og en del spredte hytter. Vassdraget har i første rekke verdi som typeområde for denne delen av Hedmark fylke. Nedbørfeltet har ingen registrerte enkeltforekomster av spesiell verneverdi. De indre delene av feltet drenerer imidlertid en del av det store. sammenhengende skogområdet som i sin tid ble (under navnet Vestmarka) foreslått vernet av Statens Naturvernråd i NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. Dette verneforslaget ble imidlertid senere frafalt i forbindelse med Stortingets behandling av planen. Auståas nedbørfelt inneholder i dag ingen områder som er formelt vernet i medhold av naturvernloven. Auståa har tidligere vært brukt til fløtingsformål. og det finnes en mengde rester etter denne virksomheten i vassdraget. De nedre delen av feltet er sterkt preget av jordbruksvirksomhet. men i det øvrige framstår nedbørfeltet med et relativt urørt hovedpreg.
maalfrid_0ca6a178384e11c9bf2a0bfea14b571f6073a324_42
maalfrid_nve
2,021
no
0.878
i - EIgsjo ligger i den øvre delen av Einunnavassdraget i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. men er likevel tatt med ettersom en vesentlig del av magasinutnyttelsen skjer gjennom kraftverk nedover i Hedmark fylke. Elgsjoen er regulert 5.35 m med HRV på kote 1.130. Magasinet inneholder rundt 11 millioner m', og magasinprosenten er 49.8. Ved utløpet finnes det en murt steindam med overløp. Første reguleringskonsesjon ble gitt til Folldal verk i medhold av bergverksloven. Det var ikke gitt pålegg om minstevannføring. Konsesjonen hjemfalt til staten i 1990. men er søkt overtatt av GLB. Søknaden ligger for tiden ( sept. 1994) ti I vurdering i NVE. Marsjoen ligger i den ovre delen av Einunnavassdraget i Folldal kommune. Sjøen er regulert 4 m med HRV på kote 1.064. Magasinet inneholder rundt 10 millioner m'. og magasinprosenten er 84. Ved utløpet finnes det en lav murt steindam med overløp. Første konsesjon ble gitt til Folldal verk i medhold av bergverksloven. Det var ikke gitt pålegg om minstevannføring. Konsesjonen hjemfalt til staten i 1990. men er søkt overtatt av GLB. Søknaden ligger for tiden (sept. 1994) til vurdering i NVE. Fundin ligger i den øvre delen av Einunnavassdraget. Reguleringsdammen ligger i Folldal kommune. men en stor del av magasinet strekker seg innover i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Sjøen er regulert 11 m med på kote 1.021.25. Fundin inneholder rundt 64 millioner m. og magasinprosenten er 67.3. Ved utløpet finnes det en fyllingdam med overløp i betong. Reguleringskonsesjonen er gitt ved Kgl. res av 26.08.66. Anlegget stod ferdig i 1970. Det skal til enhver tid gå minimum 0.3 m forbi damstedet. GLB er regulant. Marbulidammen er inntak for Einunna kraftverk i Folldal kommune. Markbulidammen reguleres 3 m med HRV på kote 858. Markbulidammen inneholder et reguleringsvolum pa 891.000 m'. Ved utlopet finnes det en betongdam med tre flomluker. Einunnaanlegget ble bygd i 1954 og utbyggingskonsesjonen er gitt i Kgl. res. 18.04.58. Det er ikke gitt pålegg om minstevannføring mer dammen. NØK eier kraftverket i tilknytning til Markbulia. Savalen-magasinet ligger i grenseomradenene mellom Alvdal og Tynset kommuner. Reguleringsdammen ligger imidlertid i Alvdal kommune. Sjoen er i dag regulert 4.7 m med HRV på kote 707 .20. Magasinvolumet utgjør 6 I millioner m'. og sjoen har en reguleringsprosent pa ca. 20. inklusiv Einunnaoverføringen. Ved utløpet er det bygd en fyllingsdam med overløp i betong. Den forste reguleringskonsesjonen for Savalen ble gitt i 1924 til Sevilla Kraftanlegg. og senere overdratt til Nord-Østerdal Kraftlag. Dagens konsesjon ble gitt ved Kgl. res. av 26.08.66 gjennom sterdalsutbyggingen (se Fundin og Rendalsoverforingen).
maalfrid_0ca6a178384e11c9bf2a0bfea14b571f6073a324_87
maalfrid_nve
2,021
no
0.702
Vassdrag Kommune(r) Kategori Gruppe Midlere produksjon Økonomiklasse Stortingsmelding Aktuell utbygger : Osa : Åmot : I :4 : 17 GWh : I : St.meld. 53 ( I 986-87) : Østre Æra er et nordlig sidevassdrag til elva Søre Osa i Åmot kommune. Reguleringsmagasinet Osensjøen ligger for en stor del i Trysil kommune. Osensjen er regulert 6.6 m fra tidligere og utnyttes i dag som magasin for Osa kraftverk som fanger opp hele fallstrekningen ned til Rena elv. Videre finnes det to mindre kraftverk i de nedre delene av Osa og som benytter minstevannføringen i vassdraget. Prosjektet går ut på åta Østre Æra inn pa tillopstunnelen for Osa kraftverk, øking av reguleringsvolumet i Osensjoen gjennom en ytterlig senkning på 0.3 m og videre overforing av de ovre delene av Flisavassdraget til Osensjoen. Det siste punktet er for øvrig tidligere vurdert som et separat prosjekt i Samlet Plan. og det vises i denne sammenhengen til beskrivelsen av prosjekt 00434 Flisa/Osa. Utfra rene faglige kriterier vurderes konfliktene ved a ta Østre Æra inn på tilløpstunnelen til Osa kraftverk a vere forholdvis små. Østre Æra renner imidlertid gjennom en mye brukt campingplass. og lokalt oppfattes konfliktmulighetene som store i forhold til den næringsvirksomhet som drives i området. Mulige konflikter i forhold til fiskeinteressene lar seg relativt lett kompensere. Økt regulering av Osensjøen vil kunne forsterke de negative konsekvensene ved dagens regulering. spesielt med tanke på erosjon. Åmot kommune gikk sterkt mot utbygging på det tidspunktet vassdragsrapporten var ute til lokal høring, mens Trysil kommune ikke onsket ata standpunkt til utbyggingssporsmalet.
maalfrid_0ca7691d5cea86eb0a543014f0eeeecd09b9ea42_20
maalfrid_uio
2,021
en
0.932
If you do not need approval from your home university, you can apply online at applicant.sims.uwa.edu.au/ connect/webconnect. You will also need to complete the Home University Authorisation form. UWA has representatives in more than 60 countries. Check whether your country has a UWA representative by visiting study.uwa.edu.au/ international-students/courses-andentry-requirements/choosing-anagent. You must be nominated by the UWA representative for the Study Abroad program at UWA. Once this nomination has been received, you will be sent an email from the UWA Global Learning Office with advice on how to apply online. Your home university must nominate you for the Study Abroad program at UWA. Once this nomination has been received, you will be sent an email from the UWA Global Learning Office with advice on how to apply online. a copy of your passport your original academic transcript (or a certified copy) a proposed study plan evidence of English language competency (if applicable).
maalfrid_0ca7715b5018c73a69889c5693b8ce53c2e0ca46_44
maalfrid_dibk
2,021
no
0.894
Emnet i denne avhandlingen er ombruk av hulldekker fra kontorbygg til boligbygg. Det ble skrevet som en masteroppgave ved byggingeniør ved TU Delft. Emnet er valgt på grunn av den korte funksjonelle levetiden til bygninger sammenlignet med den tekniske levetiden til deres bæresystem i betong. Ved å ombruke i stedet for å gjenvinne betong, nås et høyere nivå på avfallshåndteringshierarkiet. Dette innebærer en miljøgevinst siden mindre tilkoblinger må brytes i betongen, og mindre nye må dannes for å bygge opp den nye konstruksjonen. Dette passer godt inn i regjeringens målrettede retningslinjer som delvis er utarbeidet for å redusere byggverkets miljøpåvirkning. Spørsmålet som er forsøkt å bli besvart innen denne undersøkelsen, er om det er mulig å gjenbruke betongelementer som er tilstede i bygninger, både teknisk og prosessnivå. -Sanering av en bygning på et høyere bygningsnivå betyr at mindre av den investerte energien går tapt, noe som innebærer et høyere bærekraftig nivå. -Betonghulldekker ble undersøkt fordi de disse elementene danner lett-brytende koblinger med resten av konstruksjonen. -Brannsikkerhetskravene er strengere i høye boliger enn i kontorbygg i samme høyde, og også tykkelsen av betong-påstøp bør tas i betraktning ved å se til hvilken type bygning elementene kommer fra og til. -Lydisoleringskravene til gulv er lik for kontorbygg og eneboliger, men høyere for boligbygg. For å oppnå et tilstrekkelig nivå av lydisolering med gulv som kommer fra kontorbygninger, er det nødvendig med ekstra masse eller et datagulv på toppen av brukte hulldekker. -Listverk og etterbehandling av platene er også viktig. -Mengden ekstra arbeid som trengs for å tilpasse platene, bestemmer delvis suksessen til ombruk. -I kapittel 3; Demolition versus disassembly, diskuterer demontering i forhold til problemene Støv, Støy, Vibrasjoner, og Sikkerhet. Konklusjonene er varierende. Det er mindre støv og mindre vibrasjoner fra en demonteringsprosess. Når det gjelder støy er det overaskende nok, ganske likt, og noe verre for bygningsarbeiderne fordi de vil stå nærmere lydkilden. At arbeiderne står nærmere er også relevant for sikkerheten til arbeiderne. Det er en utfordring i forhold til demontering, og en av hovedgrunnene til at det går saktere - men også en mulighet til større sikkerhet for omgivelsene på trange tomter. -Betonghulldekkers kobling til resten av konstruksjonen, er lette å bryte. -For byggearbeidernes sikkerhet og for å bevare kvaliteten på elementene som demonteres, må demonteringsprosessen planlegges i detalj. Fordeling av krefter og rekkefølgen av demontering må alltid være kjent. I arbeidet med litteraturstudien har vi funnet lite relevant informasjon om ombruk av treverk og treprodukter. Treverk er stort i masse, og derfor utslipp, men mindre energiintensivt enn stål, betong og mursten i tegl. Vi kommer sannsynligvis ikke til å fokusere på ombruk av treverk som en konsekvens av en kombinasjon av dette.
maalfrid_0ca78fdb268ec208ea76c2cbe44a338c3ae7e5ae_23
maalfrid_ntnu
2,021
en
0.444
Method Grid Cap Average day High demand, no peak High demand, mid-day peak High demand, morning and afternoon peak Mean values all datasets Optim perf 100 % 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 Optim avail 100.0 99.1 98.7 99.7 99.4 Rule 88.4 95.0 93.1 96.6 93.3 Optim perf 50 % 74.6 64.4 63.1 62.4 66.1 Optim avail 74.6 64.4 63.1 62.4 66.1 Rule 73.9 62.5 63.1 62.4 65.5 Optim perf 150 % 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 Optim avail 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 Rule 99.3 100.0 100.0 100.0 99.
maalfrid_0ca86c6d2362ec024c11385cd214b4222f27c9fa_8
maalfrid_fellesstudentsystem
2,021
no
0.669
Norsk mal: Sluttside & Bildekreditering GRØNN Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under "oppsett". Alle bilder brukt i presentasjonen må krediteres for eksempel slik: Slide nr. X:
maalfrid_0ca9475300c89da599e415246f9572098f39017e_36
maalfrid_banenor
2,021
no
0.79
Det foreligger kun ett hovedalternativ for Stokke stasjonsområde. Nytt dobbeltspor foreslås på terreng omtrent i samme trasé som dagens spor, og med ny stasjon i samme område som i dag. Forslag til løsning innebærer at Frederik Stangs gate senkes gjennom sentrum for å kunne passere under jernbanesporene og stasjonen. Frederik Stangs gate blir eneste forbindelse på tvers av sporene for motorisert ferdsel i Stokke sentrum, på samme måte som i dag. For fotgjengere foreslås ytterligere en kryssing av sporene ved ny stasjon. Alle byttepunktsfunksjoner – sykkelparkering, av- og påstigningsplass, taxi, HC-parkering og gateholdeplass for buss – ligger tett på stasjonen. Forslag til hovedgrep for stasjonsområdet er vist i diagrammet under.
maalfrid_0ca9475300c89da599e415246f9572098f39017e_82
maalfrid_banenor
2,021
no
0.795
I vurderingene er virkninger av ulike alternativer for dobbeltspor Stokke-Larvik vurdert opp mot referansealternativet, som definert i kapittel 2. Grenlandsbanen vil gi muligheter for kobling mot Sørlandsbanen og hyppigere frekvens på avganger på strekningen Sandefjord-Porsgrunn enn det som er lagt til grunn her (se kapittel 2). Ved utbygging av Grenlandsbanen er det derfor sannsynlig at de positive regionale virkninger som er belyst her vil forsterkes. Dobbeltspor mellom Stokke og Larvik gir et bedre togtilbud for reisende langs strekningen. For regionale målpunkt som er lokalisert nær stasjonene vil det bli en bedret tilgjengelighet til disse for bosatte nær andre stasjoner. Gokstadkorridoren og Indre havn-korridoren gir stasjonslokaliseringer med flere bosatte innenfor ti minutters gange (se Tabell 6-1). På lang sikt kan man imidlertid vente at det vil være en fortetting rundt stasjonene uavhengig av hvilke stasjonslokaliseringer som velges, slik at denne forskjellen vil forsvinne. På delstrekningen Stokke-Virik vil Torp vest-korridoren gi best tilgjengelighet til Torp Sandefjord lufthavn, mens både Torp vest-korridoren og Unnebergkorridoren gir best tilgjengelighet til Sandefjord videregående skole. På delstrekningen Byskogen-Kleivertunnelen gir Indre havn-korridoren best tilgjengelighet til Thor Heyerdahl videregående skole. Dobbeltspor på planstrekningen Stokke - Larvik vil styrke integrasjon av regionene langs Vestfoldbanen, fra Oslo til Grenland. Byene i Vestfold er imidlertid allerede godt integrerte, og bil er et effektivt framkomstmiddel i regionen. De sterkeste virkningene for byene i Vestfold er derfor ventet å være for langpendling mot Oslo, der tog er et foretrukket reisemiddel. I tillegg vil InterCity-satsingen også gi positive virkninger mellom byene i Vestfold og Grenland, selv om det er ventet at disse ikke vil være like sterke. Muligheten for å pendle lengre kan også påvirke flyttemønster mellom regioner, og bidra til økt folketallsvekst i byene langs strekningen. Det er kun marginale forskjeller mellom korridorene når det gjelder potensial for utvidelse av funksjonelle regioner. I Sandefjord vil ny stasjonslokalisering innebære et styrket behov for fortetting rundt stasjonen for å styrke passasjergrunnlaget for InterCity-togene. Valg av stasjonslokalisering for Torp vest- og Unnebergkorridoren vil derfor kunne svekke de positive virkningene for tettere integrasjon av arbeidsmarkedene i byene noe, og da primært på kort sikt. For videre utvikling av Torp Sandefjord lufthavn vil valg av Torp vest-korridoren med samlokalisert flyplassterminal og jernbanestasjon være det beste alternativet. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvor stor effekten av Torp vest-korridoren vil være, fordi faktisk utvikling og vekst i antall passasjerer også er avhengig av andre utenforliggende faktorer. Gitt de forutsetninger som er lagt til grunn i beregningene av prissatte konsekvenser[6] er det imidlertid tydelig at denne traseen vil gi det største trafikkgrunnlaget. Jernbanetilknytning for Larvik havn er vurdert å ha begrenset virkning på regional næringsutvikling gjennom økt aktivitet på havnen, da det godstransporten videre på bane er begrenset til lokal godstrafikk mellom Larvik og Skien. Også her er det kun marginale forskjeller mellom korridoralternativene.
maalfrid_0caa2c94d5846124936053814c0e7dc3ae87596c_5
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.605
32018R0092 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/92 av 18. oktober 2017 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 658/2014 av 15. mai 2014 med hensyn til justering etter inflasjonstakten av gebyrene til Det europeiske legemiddelkontor for legemiddelovervåking i forbindelse med legemidler for mennesker - # 32018R0097 Forordning (EU) 2018/97 av 22 januar 2018 om endring i vedlegg II Europa Parlamentets- og Rådets forordning (EF) nr. 1333/2008 når det gjelder bruk av søtstoff i finere bakervarer - # 32018R0098 Forordning (EU) 2018/98 av 22 januar 2018 om endring i vedlegg II og III Europa- Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1333/2008 og i vedlegget til forordning (EU) nr. 231/2012 fastsettelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer når det gjelder kalsiumsorbat – 32018L0217 Kommisjonsdirektiv (EU) 2018/217 av 31. januar 2018 om endring av europaparlaments- # og rådsdirektiv 2008/68/EF om innenlands transport av farlig gods for tilpasning av del I.1 i vedlegg I til vitenskapelige og tekniske fremskritt - # 32017R2392 Parlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2392 av 13. desember 2017 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forlenge de någjeldende innskrenkningene i omfanget av kvotesystemet for luftfartsaktiviteter og for å forberede implementeringen av et globalt markedsbasert virkemiddel fra 2021 - # 32018R0208 Kommisjonsforordning (EU) 2018/208 av 12. februar 2018 om endring av kommisjonsforordning nr. 389/2013 av 2. mai 2013 om etablering av et unionsregister – 32017R2299 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/2299 av 12. desember 2017 om godkjenning av et preparat av Pediococcus acidilactici CNCM MA 18/5M som et fôrtilsetningsstoff til slaktegriser, mindre grisearter (avvente) for slakt, slaktekylling, mindre fjørfearter for slakt og mindre fjørfearter for verping, godkjenning av dette fôrtilsetningsstoffet til bruk i drikkevann og om endring av forordning (EF) nr. 2036/2005, (EF) nr. 1200/2005 og (EU) nr. 413/2013 (innehaver av godkjenningen Danstar Ferment AG representert av Lallemand SAS) - # 32017R2308 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/2308 av 13. desember 2017 om godkjenning av et preparat av Bacillus subtilis (DSM 5750) og Bacillus licheniformis DSM 5749 som et fôrtilsetningsstoff til diende smågris (innehaver av godkjenningen Chr.Hansen A/S)
maalfrid_0cabe662e2dc71f8f904a1917cf03a24b38daf5e_117
maalfrid_ssb
2,021
fr
0.144
Kr. 51 735 230 639 45 828 33 102 68 028 125 425 17 461 28 211 74 685 58 164 28 387 467 926 150 993 36 525 47 037 57 845 31 079 20 854 236 742 110 014 40 480 73 822 194 863 25 838 331 980 26 648 43 187 806 414 26 266 93 820 31 527 34 209 18 523 140 086 281 633 387 246 33 146 26 332 350 433 49 971 48 322 34 069 62 359 348 938 35 741 Kr. 30 626 22 317 26 334 42 914 122 723 74 449 748 97 967 22 662 11 755 — 1 048 090 33 125 32 505 13 120 52 597 30 230 1 613 23 945 147 012 66 989 185 596 233 998 64 886 7 773 262 767 271 471 508 004 30 281 54 021 148 718 25 937 44 605 10 095 288 939 Kr.
maalfrid_0cabe662e2dc71f8f904a1917cf03a24b38daf5e_53
maalfrid_ssb
2,021
no
0.823
Følgende omordninger av postdistriktene har funnet sted i 1938: Langesund postkontor ble gjenopprettet fra 1 oktober 1938. Fra Tønsberg postdistrikt ble fra 1 februar 1938 1 poståpneri og 3 brevhus overført til Sandefjord postdistrikt. I t ab ell 6 er tatt inn oppgave over de forskjellige postdistrikters poststeder og tjenestemenn samt over postkontorenes poengtall. Dat samlede poen.gtall i) for postkontorene har i de fem siste år utgjort : 1938 1937 1936 1935 1934 122 500114 400106 300102 40098 600 T a be 11 7 inneholder oppgave over de driftsinntekter og driftsutgifter i budsjettåret 1937/38, som er tatt inn i postkontorenes regnskaper. Oppgaven er spesifisert i visse hovedgrupper. Regnskapenes beløp er avrundet til hele kroner. Tabellens rubrikk 7 omfatter lønnsutgifter til kontor, bud- #og transportpersonalet m. v. (regnskapets utgiftsposter 1-2 og 6-13). Rubrikk 8 omfatter lønnsutgifter m. v. til reisepersonalet (regnskapspostene 3-5), rubrikkene 9 og 10 henholdsvis poståpnere og landpostbud (regnskapspostene 14, 15 samt 16 og 17), rubrikk 11 kontorutgifter (regnskapspostene 19-23), rubrikk 12 postførsel i bipostruter, med jernbaner, dampskip og automobil samt til og fra jernbaner og dampskip (regnskapspostene 29-33) og rubrikk 13 alle øvrige driftsutgifter, reguleringstillegg medregnet, (regnskapspostene 18, 25-28 og 35-47). Angående statuttene m. v. for pensjons- og understøttelseskassene henvises til poststatistikken for 1921, side 49-50. 1. Postverkets Hjelpekasse. Understøttelsene androg til: 1937/38 1936/371935/361934/351933/34 kr. 20 149 kr. 28 783 kr. 30 017 kr. 30 688 kr. 29 757 Pensjonistenes antall var : 49 52 68 70 74 1) Poengtallene gir uttrykk for postkontorenes arbeidsmengde og benyttes ved behandlingen av spørsmål om personalstyrken ved kontorene o. a. Angående beregningsmåten, se poststatistikken for 1927, side 52. På grunn av endringer som er foretatt i målestokken for poengtallsberegningen (i 1924 og 1927) og endringer som har funnet sted m. h. t. arbeidsmetoder og postens behandling samt postkontorenes kontortid og på andre områder som spiller inn i denne forbindelse, kan poengtallene fra år til annet ikke direkte sammenlignes.
maalfrid_0cac2c101affeda40e289d4fb3e036f4b36da700_0
maalfrid_fhi
2,021
no
0.886
Nyhetsbrev 2012 TOPP-studien Divisjon for psykisk helse Avdeling for barn og unge www.fhi.no./toppstudien Red. avsluttet i desember Utgitt av: Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo Telefon: 21 07 70 00 Fotostripe: : ˝ Colourbox Fotos: ˝ Colourbox Opplag: 1500ex Trykk: wj.no Vi har brukt besvarelsene fra ungdommene i TOPP for å undersøke sammenhengen mellom sosial kompetanse ved 12,5 års alder og depresjonssymptom ved 16,5 års alder. Sosial kompetanse handler om hvordan man oppfører seg sammen med andre. For eksempel kan det være om man viser hensyn til andres følelser, lytter til andre, har lett eller vanskelig for å få venner og hvorvidt man følger reglene på skolen. Vi så også på hvilken betydning sosial støtte fra venner, foreldre og lærere hadde for senere utvikling av depresjon. Sosial støtte sikter her til hvorvidt Aller først: Tusen takk for innsatsen dere har gjort med å svare på spørreskjemaene til TOPP-studien! Deres deltakelse har vært av uvurderlig betydning for oss, det være seg om dere har svart én, tre eller åtte ganger. Det er mange spørsmål dere har måttet ta stilling til, og mange skjemaer dere har fylt ut. Alle svarene deres har gjort at vi sitter med en stor mengde data om oppvekst, familieliv, personlig utvikling og psykisk helse over hele 17 år. Dette datamaterialet er unikt, også i internasjonal forstand. TOPP-studien ble startet av Kristin Schjelderup Mathiesen i 1993. Hun gikk av med pensjon i slutten av 2011, og hun har derfor også trukket seg fra ledelsen av TOPP-studien. Kristin har styrt studien i de fleste av disse årene, deltatt aktivt i alle datainnsamlingene, og vært en støttepilar for alle oss som jobber med TOPP-studien. Jeg har i de siste årene vært med å lede studien sammen med Kristin. Nå er tenårene over for "barna" i TOPP-studien, og vi har tatt en pause i datainnsamlingen. Neste plan på veien videre er å koble de dataene vi allerede har samlet inn om ungdommene i TOPP-studien med registerdata. Her er det viktig å minne om at alle resultater fra slike koblinger vil selvfølgelig være anonymiserte, og umulig å identifisere tilbake til informantene våre - altså dere. En slik kobling må også godkjennes av Regional Etisk forskningskomité. Ved å koble dataene med informasjon fra ulike registre vil vi kunne belyse blant annet hva som kan bidra til ulik utdannelse og tilknytning til arbeid, fysisk og psykisk helse senere i livet. Til slutt vil vi ønske dere alle en riktig god og fredfull jul og et spennende nytt år! På vegne av alle medarbeiderne i studien vår: Vennlig hilsen Evalill Bølstad Karevold Prosjektleder for TOPP-studien Veien hittil – og veien videre Data fra TOPP har så langt dannet grunnlaget for fire doktorgrader (Kristin S. Mathiesen, Ane Nærde, Evalill Bølstad Karevold og Kristin Gustavson), og i tillegg skal to doktorgrader forsvares i desember 2012 (Wendy Nilsen og Anni Skipstein). Fire doktorgrader er under arbeid, noen i sluttfasen, og noen i startfasen (Anne Kjeldsen, Maren Helland, Frøydis Enstad og Silje Bårdstu). Forskningsprosjektene i TOPP omhandler temaer som parforhold, livskvalitet, symptomer på angst og depresjon, temperament og atferdsproblemer. To nye prosjekter med støtte fra Norges Forskningsråd starter opp i 2012. Et treårig prosjekt om ungdom og alkohol med en stipendiat og en forsker, og et nytt treårig prosjekt om sykefravær og psykisk helse med to forskere. Prosjektene og forskningsresultatene har blitt presentert på faglige konferanser i inn- # og utland. Det er også formidlet resultater til ansatte i helsesektoren, for eksempel på helsestasjoner og i kommuner. Det er publisert artikler i norske og utenlandske tidsskrift, og det er skrevet bokkapitler og rapporter. I tillegg er resultater fra TOPP-studien omtalt i aviser og på ulike nettsider. Det er fremdeles mye data som ikke er analysert, så data fra TOPP-studien vil fortsette å frembringe nyttig kunnskap om barn, ungdom og deres foreldre. På verdensbasis finnes det et begrenset antall studier som følger familier over lang tid slik man har gjort i TOPP- studien. Resultatene fra forsk ningen danner et viktig grunnlag for å bedre barn og unges oppvekstkår i Norge. Det er mer typisk å føle seg deprimert og ulykkelig når man er kommet opp i 16-års alderen, og dette skjer oftere blant jenter enn blant gutter. Med TOPP-data har vi funnet ut at våre sosiale relasjoner med venner og familie har mye å si for utviklingen av depresjonssymptomer. man føler seg nær knyttet til andre, om andre hører på meningene man har, og for eksempel om man føler seg utenfor blant vennene sine. Depresjonssymptomene økte i løpet av ungdomsårene (fra 12,5 til 16,5 år) hos jenter, men ikke gutter. Dette stemmer også godt med funn fra forskning i andre land. Jentene rapporterte høyere sosial kompetanse enn guttene, men det var ingen forskjeller mellom jenter og gutter i forhold til hvor mye sosial støtte de synes de fikk. Lav sosial kompetanse i tidlig ungdomsalder (12,5 år) hang sammen med depresjon fire år senere for både jenter og gutter. Lite støtte fra venner i ungdomsalder (14,5 år) hang sammen med økning i depresjonssymptom. Dette gjaldt kun for jenter. Det indikerer at gode venner er spesielt viktig for jenter i ungdomsårene. Videre fant vi ut at sammenhengen mellom sosial kompetanse og depresjonssymptom kunne forklares av sosial støtte fra venner. Det vil si at lav sosial kompetanse kan føre til mindre støtte fra venner, som igjen kan føre til økte depresjonssymptomer i løpet av ungdomsårene for jenter. Ungdomstiden er for mange preget av spenning og usikkerhet knyttet til kjærester og seksualitet. Tenker du at alle andre har kjærester og sex bortsett fra deg? Resultater fra TOPP viser at dette ikke stemmer. Vi spurte dere som deltar i TOPP- # studien om hvor mange som hadde, eller hadde hatt, kjæreste da dere var 16-17 år. Svarene viser at det er ganske vanlig å aldri ha hatt kjæreste i den alderen. En av tre svarte at de aldri hadde hatt en kjæreste. En av fem svarte at de hadde en kjæreste nå, mens 45 prosent svarte at de hadde hatt kjæreste tidligere. Mange unge tenker også at "alle andre har gjort det". Resultatene fra TOPP-studien viser imidlertid at det er mer vanlig å ikke ha hatt sex i 16-17 års-alderen enn det er å ha hatt det: 60 prosent svarte at de aldri hadde hatt samleie. Dette er funn som også bekreftes i andre norske studier. TOPP-studien Divisjon for psykisk helse Avdeling for barn og unge www.fhi.no./toppstudien Redaksjonen avsluttet i september Utgitt av: Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo Telefon: 21 07 70 00 Fotostripe: : © Colourbox Fotos: © Colourbox Opplag: 1000 ex Trykk: Nordberg Trykk Layout: Grete Søimer TOPP-studien (Trivsel og oppvekst, barndom og ungdomstid) er tilknyttet Folkehelseinstituttet, og har fulgt et utvalg familier i snart 18 år. Studien har samlet informasjon om hvordan det er å vokse opp i dagens Norge, og om personlige egenskaper, følelser, oppfatninger og viktige hendelser. Ved hjelp av denne informasjonen kan forskerne se på hva de ulike faktorene betyr for utvikling av god psykisk helse og psykiske plager på et senere tidspunkt. Studien startet i 1993 da mødrene var på helsestasjon med sine 18 måneder gamle barn. Da svarte over 900 mødre på spørreskjemaet. Vi sendte nye spørreskjemaer til mødrene da barna var henholdsvis 2 ½ år, 4 ½ år, 8-9 år, 12-13 år, 14-15 år, 16-17 år, og nå når barna er mellom 18 og 19 år. Vi har også fått ungdommenes egne svar fra de var 12-13 år, mens fedrene har svart på egne skjema fra ungdommene var 14-15 år. Spørsmålene har endret seg for å fange opp viktige momenter i de ulike fasene av livet. På verdensbasis finnes det et begrenset antall studier som tar for seg risiko- og beskyttelsesfaktorer for barn, unge og foreldres psykiske helse, og enda færre fra spedbarnstid til tidlig voksen. Til daglig jobber syv forskere med datamaterialet samlet inn i TOPP-studien. Resultatene fra forskningen danner et viktig grunnlag for å bedre barn og unges oppvekstkår i Norge. Resultater fra topp : Dere og foreldrene deres har sjenerøst delt opplevelser og erfaringer med oss gjennom 18 år og sju runder med spørreskjemaer. Dere har svart på egne spørreskjema fra dere var 12-13 år, mens mødrene deres har svart fra dere var 18 måneder! Dette har gitt ny kunnskap om utvikling av både trivsel og plager. Kunnskapen har dannet basis for artikler, fagbøker og også to rapporter som finnes på hjemmesidene til TOPP (www.fhi.no/toppstudien). Resultatene er i tillegg formidlet gjennom bidrag til stortingsmeldinger, avisartikler og foredrag. Informasjonen dere har delt med oss er således brukt til å bedre barn og unges oppvekstkår og hjelpetilbud. Det er tid- # krevende å fylle ut lange spørreskjemaer. Jeg er takknemlig for arbeidet dere har lagt ned og den store tilliten dere viser oss! Da jeg startet TOPP-studien i 1993 var kunnskapen om utvikling av ferdigheter og problematferd hos de yngste førskole barna sparsom. For bare 10-15 år siden visste man lite om væremåter som var til stede hos ettåringer forble stabile gjennom førskole - og skolealder, og om hvilke oppvekstforhold som var knyttet til endringer i væremåte. Vi manglet også kunnskap om gleder og belastninger ved å være foreldre til barn i ulike aldere. Slik kunnskap kan best innhentes fra studier av større utvalg som starter innsamling av informasjon når barna er svært små. Det brede temavalget og det lange tidsperspektivet i TOPP-studien gjør datamateriale unikt. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som har bidratt og bidrar med så viktig informasjon. – enten dere har vært med én, to, eller tre ganger! De fleste som er med i TOPP-studien har valgt å bli med i videre spørrerunder. Det er vi veldig glade for! Det er også fint å se at spørreskjemaene er samvittighetsfullt fylt ut. Ved å svare på spørsmålene bidrar dere til økt kunnskap om hvordan ungdom og deres foreldre har det, hva som bidrar til trivsel og god psykisk helse, og hvilke forhold som virker negativt inn. Slik kunnskap er viktig for alle som arbeider med å bedre ungdommers helse, trivsel og oppvekstkår. I tidligere runder har mange spørsmål handlet om familie, venner og fritid. Denne gangen handler store deler av spørreskjemaet om temaer som arbeid og utdannelse, seksualitet og levevaner. I tillegg spør vi som tidligere om viktige hendelser, temperament, forhold til andre og psykisk helse. Vi håper at flest mulig vil være med i denne fjerde runden også, enten dere har svart på alle eller noen av spørre- # skjemaene vi har sendt dere. Alle svar er like velkomne og nødvendige!
maalfrid_0cad6fc7622dbed0acba42dac1de2da742c754f8_4
maalfrid_ssb
2,021
no
0.498
tolvmånedersperiode Fyringsolje nr. Mars Mars Endring Endring Endring t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. prosent feb. prosent feb. prosent feb. Bilbensin t.o.m. t.o.m. feb. Autodiesel Parafin Fyringsolje nr. 2 Mars Endring t.o.m. i feb. SU Totalt salg av etter Tolvmånedersperioder Februar Mars Mars Endring t.o.m. i feb. prosent prosent Totalt salg Jordbruk skogbruk Fiske og fangst Bergverk, industri og Bygg og anlegg Boliger, forretningsbygg, kontorer Transport Av dette: Bunkers Offentlig virksomhet Annet 1) Se fotnote tabell 2) Omfatter eget forbruk, uspesifisert salg, til forsvaret, industriens import m.v. Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ikke Statistikken baseres i prinsippet på salget registreres i det fylket hvor kunden produktet.
maalfrid_0cae7137506c5dc1bf430444d8d1242e6c7e72f3_18
maalfrid_uib
2,021
no
0.684
Dyphavsslettenes tilsynelatende tidløshet og evighet er bare den ene siden av medaljen. Snu den, og se nærmere på denne verden gjennom et forstørrelsesglass. De fleste har sett på dyphavsslettene som ørkener – praktisk talt livløse med unntak av en eller annen gigantisk blekksprut eller en uhyggelig fisk som ligger der nede og venter på at noe spiselig skal dukke opp.
maalfrid_0cae7137506c5dc1bf430444d8d1242e6c7e72f3_70
maalfrid_uib
2,021
no
0.87
Disse fremskrittene i marin vitenskap er kommet som et resultat av ny teknologi innen ut forsking og måling, av nye farkoster og navigasjons - # systemer som gjør det mulig å arbeide i fjerne og kompliserte områder, og ved bruken av datamaskiner for å sette sammen og analysere enorme mengder data. Samlet gir samarbeidet mellom forskere og utforskere om havdypenes fysiske, kjemiske og biologiske kvaliteter et nytt rammeverk for forståelse av den gjensidige avhengigheten mellom det fysiske og det biologiske, og ved menneskers innflytelse på miljøet i sin helhet. Vi vet nå at dyphavsbassengene er relativt nye formasjoner på jordskorpen, dannet gjennom den sakte separeringen av de store kontinentale landmassene. Selv om de første stegene i det biologiske livets evolusjon fant sted i primitive havområder, er dagens fauna på havdypene hovedsaklig basert på invasjoner til disse bassengene av typer av dyr som før levde nærmere overflaten. Nøkkelen til koloniseringssuksessen er tilførselen av oksygenrikt, kaldt og salt vann som sirkulerer ned til dyphavsbassengene fra overflaten ved polområdene. Dette globale systemet av havstrømmer, er drevet av det avkjølende overflate vannet ved polene, og er livsviktig for å opprettholde liv på havdypene.
maalfrid_0cae914096f773c3a56dfae14c122e88ce82399d_37
maalfrid_uio
2,021
da
0.416
«Nei!», sier Nietzsche Og flere med ham. (Horkheimer, Adorno, Freud, Derrida osv..) Det de har til felles er en metakritisk rasjonalitetskritikk:
maalfrid_0caec32458203f49526fba90b2bd1463465e6f02_40
maalfrid_norad
2,021
en
0.871
Norad Norwegian Agency for Development Cooperation www.norad.no email@email.no May 2017 Updated November 2018 Photo: AU-UN IST Photo. Tobin Jones (cover) A young woman holds the Somali flag during a demonstration by a local militia, formed to provide security in Marka, April 2014.
maalfrid_0cb09af25d72327756f60a10ac2ace873054b1de_37
maalfrid_ssb
2,021
no
0.445
5 8 13 361 312" Births. The whole country, Foreldrenes bosted Fylker Residence of parents Counties Levendefødte barn Live births Født i ekteskap Født utenfor ekteskap Legitimate Illegitimate I alt Total M. I K. I Tils. M. I F. I Tot. M.I K. I Tils. M. I F. I Tot. M. I K. Tils. M. I F. Tot. Fødsler Confinements 62 543 45 851 16 692 2 Riket. The whole country Bygder. Rural distr Byer. Towns Svalbard Bygdene fylkesvis Rur. distr. by counties Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane • • • • Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Tilsammen. Total Byene fylkesvis Towns by counties Østfold 866 405 427 832 Akershus 44 23 20 43 Oslo 5 669 2 797 2 635 5 432 Herav Aker 2 529 1 254 1 194 2 448 Hedmark 216 111 106 217 Oppland 189 93 95 188 Buskerud 588 318 262 580 Vestfold 740 387 338 725 Telemark 698 348 310 658 Aust-Agder 343 172 161 333 Vest-Agder 668 356 304 660 Rogaland 1 526 750 732 1 482 Bergen 1 777 904 825 1 729 Sogn og Fjordane . • • • 42 16 25 41 Møre og Romsdal 798 408 371 779 Sør-Trøndelag 957 465 436 901 Nord-Trøndelag 246 138 101 239 Nordland 769 392 347 739 Troms 322 150 151 301 Finnmark 253 132 96 228 Tilsammen. Total 16 711 8 365 7 742 16 107 302 283 585 8 667 8 025 16 692 Oppgavene over de fodte gjelder fødsler i 1952 som er innregistrert i årene 1952 og 1953.
maalfrid_0cb0e3b76a96048e30065cc4e852be55fe0c68d6_23
maalfrid_jernbanedirektoratet
2,021
no
0.655
TRAFIKALE KONSEKVENSER BYUTREDNING GRENLAND 27 http://projects.cowiportal.com/ps/A092951/Documents/Rapport_Grenland_1812.docx Vegprising Det er også beregnet effekt av vegprising i avtaleområdet. Dette innebærer at man betaler en gitt takst pr. utkjørte kilometer. Denne er satt til 1 kr/km i lavtrafikk og 2 kr/km i rushtrafikk. Denne kostnaden er lagt inn på alle veger innenfor avtaleområdet som er markert med rød linje i figuren under. Parkering Beregning av enkelttiltak med økte parkeringskostnader er gjort prinsipielt ved å inndele utvalgte grunnkretser i byområdet med handelsvirksomhet i og . Det er lagt inn en takst for kortidstakst (pr time) og langtidstakst på henholdsvis 15 kr og 150 kr i sentrumssonene og 8 kr og 80 kr i ikke-sentrumssonene. I modellen rammer korttidstaksten private reiser og fritidsreiser, mens langtidstaksten rammer arbeidsreiser (dette blir beskrevet mer i detalj under kapittelet om virkemiddelpakkene). Neste figur markerer områdene hvor det er lagt inn pakeringstakster. Røde områder er definert som sentrumsområder, mens blå er ikke-sentrumsområder.
maalfrid_0cb0e3b76a96048e30065cc4e852be55fe0c68d6_65
maalfrid_jernbanedirektoratet
2,021
no
0.806
TRAFIKALE KONSEKVENSER BYUTREDNING GRENLAND 69 http://projects.cowiportal.com/ps/A092951/Documents/Rapport_Grenland_1812.docx 7.4 Kalibrering av lengde på arbeidsreiser Modellen ga i utgangspunktet for lange arbeidsreiser. Modellen beregnet for mye trafikk (i henhold til tellinger) mellom Grenland og Søndre Vestfold, og dette var særlig arbeidsreiser. For å få dette mer riktig i modellen, har man gjennomført en kalibrering av modellen med hensyn på arbeidsreiser slik at den stemmer bedre med pendlerstatistikken fra SSB. Det er benyttet en kalibreringsprogram utviklet i Python av Tom Hamre ved Numerika AS. Programmet kalibrerer arbeidsreiser med bakgrunn i pendlerstatistikk på grunnkretsnivå fra SSB. Figuren under gir en oversikt over utregnet GEH verdi og relativt avvik mellom modell og tellinger for lette kjøretøy i DOM Grenland. Avstandskalibreringen, som har hatt som formål å korte ned lengden på arbeidsreiser, reduserer dermed antall kjøretøy som passerer tellepunktene i modellen. Kolonnen ytterst til høyre viser en redusert trafikk i alle tellepunkter i etterkant av kalibreringen. Totaltrafikken over alle tellepunkter i modellen går fra 1 % for mye trafikk til 5 % for lite trafikk. Antall røde tellepunkter, som har en uakseptabel GEH-verdi reduseres fra ti til syv. De tellepunkter som før kalibreringen hadde for lite trafikk har fått enda mindre trafikk og noe høyere avvik etter kalibreringen.
maalfrid_0cb1015690008af2578ae9aaa54652d8a5bfe90c_42
maalfrid_ssb
2,021
no
0.868
Bildene på denne siden er tenkt som hjelp for deg til å oppgi hvor store porsjoner barnet vanligvis drikker eller spiser pr. gang. Bildene består av 4-6 alternativer – merket A, B, C, D, (E, F). Velg det alternativ som stemmer best med den mengden barnet ditt vanligvis spiser. Omrisset av tallerkenen er gjengitt i full størrelse på baksiden av skjemaet.
maalfrid_0cb181b20bd66a0c344762c165c6b8b0f90825b8_41
maalfrid_uio
2,021
en
0.957
Timothy Brennan states that "there has traditionally been less tolerance towards attempts to humanize Muhammad or historicize the Quran than to attack God himself." The outstanding example is the Urdu poem "Shikwah" (Complaint) by Muammad Iqbāl (1875–1938), in which he accuses God of infidelity. He catalogues all that Muslims have done for God over the centuries, and points out that nevertheless God has neglected them and allowed the Muslim world to be destroyed. In one of the more startling passages of the poem, Iqbāl exclaims: "At times You have pleased us, at other times / (it is not to be said), You are a whore." Iqbāl was angrily denounced as a blasphemer, but his life was never in danger. Adūnīs's new poetic vision has gradually penetrated into the center of the Arabic literary system. There is no better proof of this development than the sharp reactions to that vision from both marginal edges of the present literary system: on the one hand, the conservative, especially religious circles, who consider it as a heresy and a great danger; and on the other hand, the modernist circles who refer to Adūnīs's revolutionary vision not only as traditional but also as a "disgrace." Still, his vision has never gained much popularity among the Arab masses, and Adūnīs himself, not to mention representatives of modernist circles opposing his vision, is mainly active in the West. 5. Conclusion From the seventh century the activity in the Arabic literary system generally occurred within the borders defined by Islam, as well as by a cultural heritage that had become nearly as sacred as the religious laws, although Arabic literature was never wholly a religious one. Yet, most contemporary literary endeavors have carefully avoided any infringement of the basic Islamic conceptions. At the same time, the growing number of 139 Brennan 1989, 146. 140 Ibid., 143. 141 E.g., Anwar al-Jundī, Matā yaūdu al-adab al-muāir ilā aālatihi (Cairo: Dār al-Anār, .n.d.). 142 E.g., Abd al-Qādir al-Janābī, Risāla maftūa ilā Adūnīs (Paris: Manshūrāt Farādīs, 1994), published as the first work of a series entitled Fa al-sāid (The disgrace of the prevailing situation). Cf. also the above-mentioned journal Farādīs, as well as al-Laa al-shiriyya edited by Fawzī Karīm (b. 1945) (London, 1st issue, Summer 1992). 143 Cf. Ghālī Shukrī, Shirunā al-adīth . . . ilā ayna? (Beirut: Dār al-Āfāq al-Jadīda, 1978 [1968]), 19.
maalfrid_0cb1f5609b75d86c5aa333f056baac54c01e0cb6_8
maalfrid_fylkesmannen
2,021
no
0.759
• – hvor lenge skal planen vare? • Sette gode og/eller – hva er brukers jobbmål? • Hva er for valg av aktiviteter knyttet til brukers mål • Hvilke er aktuelle?
maalfrid_0cb27b4ff14d63b41e924bba10d13c7a79e0daf7_31
maalfrid_uio
2,021
en
0.905
sp.n. seems to be closely related to sp.n. Dis,regarding the great difference in size the similiarities between those species are striking. The outlines of hte pygidia are, however, diHeænt. The pygidium of (Angelin) is very nearly semicircular in outliine. Furthenmore it has the same vaulted brim with furrow inside as the two new NcH,wegian species. The type material of (Angeli:n pl. fig. was examined and is figured 'in the present pa per (pl. IV, Hg. Its ax:is is ditfel'ent from sp.n. The anterior ax,ial width is one thir'd to ane fourth of the pyg'idial width. The median line of the axis is s1traight in sp.n. but it is concave in Brøgger ( p. proposed the name for the latter species. This name was latter used by ( and by Schmidt ( p. Angelin's to used fior rig the rule of priority. Lower Didymograptus Zone, upper subzones, Heramb, Ringsaker, Norway. sp. PL IV, fig. This fragmentary cranidium is from the upper part of the Lower Didymograptus Shale, KrekJ,ing, Eiker. (Brøgger Genus Angelin, Dalman, (det. Vogdes (Dalman) Pl. Il, figs. Schmidt, p. pl. figs. Moberg Segerberg, p. pl. figs. pl. fiigs. A nearly complete cranidium and several well pre­ served pygidia.
maalfrid_0cb3e9767ce47ca377a27445e824e02334db832d_20
maalfrid_landbruksdirektoratet
2,021
no
0.917
Fra 01.01.2002 ble korn og oljefrø lagt inn under omsetningsloven. Omsetningsavgiften ble fastsatt til 1 øre pr. kg korn og oljefrø for perioden 01.01. til 01.07.2002. Også for kornåret 01.07.2002 til 30.06.2003 ble omsetningsavgiften fastsatt til 1 øre pr. kg. Dette var innenfor rammen for maksimalsatsen på 5 øre pr. kg fastsatt av Landbruksdepartementet etter forslag fra Omsetningsrådet. I 2002 er det bokført innbetalt 11,2 mill. kroner i omsetningsavgift på korn. Før 01.01.2002 ble markedsreguleringsvirksomheten finansiert med trekk i korn- og oljefrøprisen til produsent. Ubrukte markedsreguleringsmidler ble pr. 31.12.2001 overført med 24,8 mill. kroner til fondet. Fondet er godskrevet med 0,8 mill. kroner i renter for 2002. Det ble ikke behov for å anvende midler til markedsregulering i 2002. Kostnadene til markedsregulator i forbindelse med administrering av ordningen er dekket med 3,8 mill. kroner, mens det ble benyttet 4,1 mill. kroner til opplysningsvirksomhet. Fondet for omsetningsavgiften på kornsektoren var pr. 31.12.2002 på 28,5 mill. kroner. Midlene til opplysningsvirksomhet administreres i sin helhet av "Opplysningskontoret for brød- og bakervarer, Brødfakta". Hovedpostene i Brødfaktas regnskap for 2002 går fram av oversikten: Informasjon og opplysningsvirksomhet rettet mot grunnskolen og barnehager kr 1 298 040 Samarbeid med Norges Skiforbund og langrennseliten " 636 586 Kurs, storhusholdning for å øke kompetansen om produksjon og oppbevaring av brød " 220 387 Lokale arrangementer m.v. " 482 615 Administrasjon/drift " 1 642 785 ÷ Finansinntekter " 115 566 Netto kostnader kr 4 164 847 ÷ Tilskudd fra omsetningsavgiften "
maalfrid_0cb5658cbaa1c6a89049362058f7c1dbf4684315_17
maalfrid_ntnu
2,021
no
0.738
Skriftlig Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 22.05.2007 15.00 100/100 A Faglærer: Førsteamanuensis Kjell Ove Kongshaug Uketimer: Høst: 4F+2Ø+6S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Prosjektoppgave Emnet skal gi en innføring i grunnleggende kjemisk prinsipper for å lage nanomaterialer. Grunnleggende emner innen kjemi, materialteknologi eller fast-stoff fysikk. "Self-assembled" monolag og hvordan disse kan formes ved myk litografi og "dip pen" nanolitografi, syntese av tredimensjonale multilag strukturer. Tynne filmer ved kjemisk gassfase deponering. Syntese av nanopartikler, nanostaver, nanorør og nanoledninger. Våtkjemiske syntese av oksidbaserte nanomaterialer. "Self-asembly" av kolloidale mikrokuler til fotoniske krystaller, porøse nanomaterialer, blokk-kopolymere som nanomaterialer. "Self assembly" av store byggeblokker til funksjonelle anordninger. Basert på forelesninger, frivillige øvinger og en obligatorisk prosjektoppgave. Mappeevaluering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. I mappen inngår avsluttende eksamen som teller 75 % og et obligatorisk prosjektarbeid som teller 25 %. Resultatet for delene angis i %-poeng. Vurdering for hele mappen angis med bokstavkarakter. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Oppgis ved semesterstart. Mappeevaluering Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 07.12.2006 09.00 75/100 D ARBEIDER 25/100 Faglærer: Professor Lifeng Zhang Uketimer: Høst: 3F+2Ø+7S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Und.språk: Engelsk Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Øvinger Dekke fagfeltet smeltebehandling som ligger mellom ekstraktiv metallurgi og støping, knytte smeltebehandling til mekaniske egenskaper og understreke betydningen av resirkulering. Basiskunnskaper i matematikk og kjemi. Emnet gir en oversikt over opprinnelsen til partikler og forurensninger i metall. Det gis innføring i grunnleggende termodynamiske og kinetiske og teknologiske sider ved raffinering av metaller. Stauts når det gjelder raffinering og resirkulering (omsmelting)av aluminium, silisium, magnesium og stål. Grunnleggende forståelse av transportprosesser ved raffinering og resirkulering av metaller. Strømningsfenomener ved raffinering og resirkulering av metaller. Forelesninger og obligatoriske øvinger. Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen 50 %, semesterprøve tellende 30%, samt prosjekt som teller 20%. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Emnet undervises på engelsk. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Engh, T. A.: Principles of Metal Refining, Oxford University Press, 1992. R. Byron Bird, Warren E. Stewart, Edwin N. Lightfoot: Transport Phenomena, Second Edition, ISBN:0471410772. Mappeevaluering Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 05.12.2006 15.
maalfrid_0cb5e45726123dfb649d524da575bef09fa7e8fa_118
maalfrid_sprakradet
2,021
no
0.911
4.3.2.2. "Relevansvurderinger") livssituasjonene. og brukeren. klartekst" marginalisert. urimelig. gjennomsiktige.
maalfrid_0cb5e45726123dfb649d524da575bef09fa7e8fa_162
maalfrid_sprakradet
2,021
no
0.723
Du får utbetalt [xx beløp] kroner i måneden fra [dato] til [dato]. [fritekst, her kan saksbehandler skrive individuell begrunnelse] For at du skal ha rett til denne tilleggsstønaden, må du ha nødvendige utgifter til reise for å få gjennomført utredning eller arbeidsrettet tiltak. Vi har kommet fram til at du oppfyller dette kravet. Vedtaket er gjort etter folketrygdloven § 11-12 andre ledd bokstav a. Du får dekket [xx antall] hjemreiser fra [dato] til [dato].Du får utbetalt [xx beløp] kroner per hjemreise, tur/retur Stønaden blir vanligvis utbetalt på etterskudd etter at du har lagt fram kvittering. [fritekst, her kan saksbehandler skrive individuell begrunnelse] For at du skal ha rett til denne tilleggsstønaden, må du bo borte fra hjemmet mens du gjennomfører arbeidsrettet tiltak. Vi har kommet fram til at du oppfyller dette kravet. Vedtaket er gjort etter folketrygdloven § 11-12 andre ledd bokstav b. Du får dekket flytteutgiftene dine med [xx beløp] kroner. [fritekst, her kan saksbehandler skrive individuell begrunnelse] For at du skal ha rett til denne tilleggsstønaden, må du flytte for å delta på arbeidsrettet tiltak eller komme i arbeid. Vi har kommet fram til at du oppfyller dette kravet. Vedtaket er gjort etter folketrygdloven § 11-12 andre ledd bokstav c. Du får totalt [xx] kroner i måneden fra [dato] til [dato]. Stønaden gjelder for [xx antall] barn. [fritekst, her kan saksbehandler skrive individuell begrunnelse] For at du skal ha rett til denne tilleggsstønaden, må du være avhengig av hjelp til å ta hånd om barn under 10 år mens du deltar på utredning eller arbeidsrettet tiltak. Vi har kommet fram til at du oppfyller dette kravet. Vedtaket er gjort etter folketrygdloven § 11-12 andre ledd bokstav d. Du får totalt [xx] kroner i måneden fra [dato] til [dato]. Stønaden gjelder for [xx antall] barn.
maalfrid_0cb5e45726123dfb649d524da575bef09fa7e8fa_24
maalfrid_sprakradet
2,021
nn
0.361
deltakeruniverset) dørstokken. interpersonell meningsskapingsprosess. autokommunikasjon. endrer. holdningene)
maalfrid_0cb5e45726123dfb649d524da575bef09fa7e8fa_66
maalfrid_sprakradet
2,021
sv
0.449
klarspråkarbeid. Umeå. begripligt". og demokratiproblem". 2008:77.
maalfrid_0cb664ed1aa3a775be8c30837bf847455a4ffdae_9
maalfrid_ntnu
2,021
no
0.703
Gro Holst Volden og Knut Samset No 31 Store statlige investeringers betydning for konkurranse- og markedsutviklingen. Asbjørn Englund, Harald Bergh, Aleksander Møll og Ove Skaug Halsos No 32 Analyse av systematisk usikkerhet i norsk økonomi. Haakon Vennemo, Michael Hoel og Henning Wahlquist No 33 Planprosesser, beregningsverktøy og bruk av nyttekostnadsanalyser i vegsektoren. En sammenlikning av praksis i Norge og Sverige. Knut Samset, Bjørn Andersen og Kjell Austeng No 35 Statens prosjektmodell. Bedre kostnadsstyring. Erfaringer med de første investeringstiltakene som har vært gjennom ekstern kvalitetssikring Knut Samset og Gro Holst Volden No 36 Investing for Impact. Lessons with the Norwegian State Project Model and the First Investment Projects that Have Been Subjected to External Quality Assurance Knut Samset og Gro Holst Volden No 37 Bruk av karbonpriser i praktiske samfunnsøkonomiske analyser. En oversikt over praksis fra analyser av statlige investeringsprosjekter under KVU-/KS1-ordningen.
maalfrid_0cb76397f76c881703d482253956d0db088fca85_18
maalfrid_nmbu
2,021
no
0.623
Følgende dokumenter skal vedtas av Studenttinget: 571 Vedtekter 572 Prinsipprogram 573 Politiske dokumenter 574 Resolusjoner 575 Økonomireglement 576 Handlingsplan 577 Budsjett 578 Datoplan 579 Instruks for kontrollkomiteen 580 Instruks for forretningsorden og dagsorden. 581 Instruks for valg av Arbeidsutvalget og øvrige valg. §8-1-1 Vedtektene 588 Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter.
maalfrid_0cb7dccd4998d6718b1ac7ebeb37ab7f6d88f4d4_13
maalfrid_havarikommisjonen
2,021
en
0.875
"With an inoperative elevator it has been proven that the airplane can be safely landed by use of horizontal stabilizer trim and/or power adjustment for pitch control. To prepare for a landing approach proceed as follows: 1. Flaps - UP or 1 Do not extend the flaps beyond position 1 as airplane may become marginal with forward center of gravity. 2. Approach Speed - VREF + 5 kts 3. Fly a shallow, power on approach 4. For landing flare use horizontal stabilizer trim and engine power as necessary With forward center of gravity and flaps position UP, horizontal stabilizer trim will not be sufficient for the landing flare. Adding approx. 15% torque per engine for the flare will result in sufficient pitch up moment to break a normal sink rate. "(a) The airplane must be protected against catastrophic effects from lightning. (b) For metallic components, compliance with paragraph (a)
maalfrid_0cb7ebe90470cc8e1b0c99fb5905686eccc24ed7_21
maalfrid_matportalen
2,021
en
0.282
N 132 20 2 154 #Values 132 20 2 154 Median 0.50 0.49 0.66 0.49 UB-Mean 0.55 0.64 0.66 0.56 Min 0.18 0.37 0.53 0.18 Max 1.6 2.0 0.78 2.0 0. N 132 20 2 154 #Values 27 1 0 28 Median - - - - UB-Mean - - - - Min LOQ LOQ - LOQ 0.001 Max 0.01 0.01 LOQ 0.01 0.002 0. N 132 20 2 154 #Values 132 20 2 154 Median 0.013 0.014 0.047 0.013 UB-Mean 0.014 0.018 0.047 0.015 Min 0.007 0.011 0.039 0.007 Max 0.041 0.053 0.055 0.055 0.002 0. N 132 20 2 154 #Values 6 0 0 6 Median - - - - UB-Mean - - - - Min LOQ LOQ 0.006 Max 0.015 LOQ LOQ 0.015 0.01 0. N 16 2 0 18 #Values 2 0 2 Median - - - - UB-Mean - - - Min LOQ - LOQ Max 0.35 LOQ 0.35 0.30 UB-mean: LOQ substituted for all values <LOQ in the calculation. No mean/median is given if more than 50% of the results are below LOQ.
maalfrid_0cb8113e0f7ed5a2ffaba79d08627595f2245b30_114
maalfrid_vkm
2,021
en
0.602
VKM Report 2016:50 116 Norway (mention any key issues in the comment box).
maalfrid_0cb8113e0f7ed5a2ffaba79d08627595f2245b30_159
maalfrid_vkm
2,021
en
0.769
VKM Report 2016:50 161 country resulting from the harvest of this species. Subnote:
maalfrid_0cb8113e0f7ed5a2ffaba79d08627595f2245b30_20
maalfrid_vkm
2,021
en
0.964
VKM Report 2016:50 22 Taxa in occur naturally in temperate and continental climates (Köppen-Geiger climate classification). Key for the assessment of these taxa is first their survival below 5° C, as well as their ability and likelihood of entry (and escape), establishment, spread and impact in Norway. In order to evaluate these factors, all taxa were assessed using a modified NAPRA Risk Assessment Scheme for non-native species (cf. 2.2 Modified NAPRA Risk Assessment Scheme for non-native species). The scheme was modified to address the NEA ToR, with the focus shifted towards Norway, and with questions beyond the scope of the ToR (e.g., economic impacts) omitted. The modified NAPRA Scheme consisted of two sections, Section A and Section B. Questions in Section A of the assessment scheme focus on the taxonomic identity of the species, the existence of earlier risk assessments and their current validity, the native distribution of the organism, the global and European distributions of the organism, and the documented invasiveness of the species. Based on the data obtained from the Section A assessments, taxa were either assessed as posing a low risk to Norwegian biodiversity or further subjected to a full risk assessment using section B of the modified NAPRA Scheme. Species that fulfilled the following criteria based on the section A modified NAPRA Scheme were assessed as posing a low risk to Norwegian biodiversity: Taxa that do not have any characteristics of invasiveness where they occur, have limited distributions in Europe, or are among the alien species in Europe have only non-established populations, e.g. ephemeral and occasional occurrences that are not (yet) established. All taxa in category 2 that were not excluded on the basis of these criteria listed above were subjected to a full risk assessment. Taxa in are native to Norway and can obviously survive under Norwegian conditions. If escaped plants come into contact with native plants then the possibility arises that they will be able to reproduce with native plants or spread vegetatively through local populations. As part of the assessment, the likelihood of escaped plants meeting native populations was assessed for both common and Red-Listed species. In addition, the subsequent impact of introgression of novel genetic material on native populations and the risk for loss of genotypes adapted to local environments was assessed. Assessment of the possible negative impacts on ecosystems and other species is related to the species survival under Norwegian conditions. However, the possible risks caused by the introduction of harmful hitchhiker organisms, including pathogens and parasites, is largely independent from survival of the Annex species, as the potential hitchhikers have their own survival characteristics and criteria, and possible negative impacts on ecosystems. The potential for risks caused by the introduction of harmful hitchhiker organisms, including pathogens and parasites, were assessed for all species. As part of the assessment, all taxa in the ToR were investigated for their role as vectors of harmful hitchhiker organisms, including pathogens and parasites (cf. section 2.5).
maalfrid_0cb8113e0f7ed5a2ffaba79d08627595f2245b30_242
maalfrid_vkm
2,021
en
0.956
VKM Report 2016:50 244 1.5. Estimate the overall likelihood of entry into Norway, based on all pathways (comment on the key issues that lead to this conclusion). very likely very high Import of Salvinia natans is currently not regulated and material is imported for Norwegian pond trade.
maalfrid_0cb8113e0f7ed5a2ffaba79d08627595f2245b30_34
maalfrid_vkm
2,021
en
0.919
In this assessment greenhouse gas Representative Concentration Pathways (RCPs) as adapted by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Fifth Assessment Report (AR5) (IPCC, 2014) were used to evaluate the risks associated with climate change. The globally averaged combined land and ocean surface temperature shows a warming of 0.85° C (0.65 to 1.06) over the period 1880 to 2012, for which multiple independently produced datasets exist (IPCC, 2013). The rate of the warming has accelerated towards the present. Future climate change is expected to vary heterogeneously between- and within regions, and according to season. Currently, the warmest annual mean temperature in Norway is found in coastal southern Norway at 8° C (period 1971-2000). The warmest summer temperatures are in the southern part of Østlandet and the coastal areas of Sørlandet, with an average of about 17° C. Given the mid-range CO2 emission scenario RCP4.5, these warm areas can expect an annual temperature increase of 2° C by the year 2066, with the highest increase (2.4° C) occurring during the winters (Table 2.3-1). The increase in temperature is more pronounced in emission scenario RCP8.5 (Table 2.3-1). The number of growing season days will also increase under both climate scenarios (Table 2.3- 1). Modelled climate change (increase in temperature, precipitation and growing season days) from the period 1971-2000 and towards year 2066 under the CO2 emission scenarios RCP4.5 (emission peak 2040-2050, then decline) and RCP 8.5 (business as usual). These two scenarios are recommended by the IPCC. The projections are based on an ensemble of ten different climate models. Source, including uncertainties in the projections: klimaservicesenter. 2.2 2.0 2.5 6.7 5.6 10. 2.0 1.9 2.4 2.4/6.0 6.7/17.2 1.6/2.3 0-60* 3.3 2.9 3.5 10.7 7.1 12. 3.0 2.6 3.2 6.6/10.2 6.7/17.2 1.5/2.3 30-60 Summer= June, July, August; winter= December, January, February. Ppt, precipitation. *Small areas in southernmost Norway may experience up to 60 days increase. Given a realistic temperature increase of 2° C, the average annual temperature will reach a maximum of 10° C in Norway in 2066. Winters may still be a bottleneck for the survival of non-native species originating from warmer climates. The mean temperatures of coastal southern Norway will increase to about 4.5° C during winters. However, one can expect that periods with sub-zero temperatures will be even shorter in 2066 than suggested by the modelled increase in winter temperatures. This is because the daily minimum temperatures are increasing about twice as fast as the maximum daily temperatures (IPCC, 2013).
maalfrid_0cb8113e0f7ed5a2ffaba79d08627595f2245b30_76
maalfrid_vkm
2,021
en
0.625
McLaughlan C., Gallardo B., Aldridge D. (2014) How complete is our knowledge of the ecosystem services impacts of Europe's top 10 invasive species? Acta Oecologica 54:119-130. Meyerson L.A., Mooney H.A. (2007) Invasive alien species in an era of globalization. Frontiers in Ecology and the Environment 5:199-208. Moody M.L., Les D., Ditomaso J. (2008) The role of plant systematics in invasive aquatic plant management. Journal of Aquatic Plant Management 46:7. Moody M.L., Les D.H. (2010) Systematics of the Aquatic Angiosperm Genus Myriophyllum (Haloragaceae). Systematic Botany 35:121-139. DOI: 10.1600/036364410790862470. Mooney H.A. (2005) Invasive alien species: a new synthesis Island press. Mooney H.A., Cleland E.E. (2001) The evolutionary impact of invasive species. Proceedings of the National Academy of Sciences 98:5446-5451. Netherland M.D. (1997) Turion ecology of hydrilla. Journal of Aquatic Plant Management 35:1-10. NIWA. (2002) Plant Identification Guide: Low-risk aquarium and pond plants, National Centre of Aquatic Biodiversity and Biosecurity, Norwegian Institute for Water Research NNSS. (2011) Non-native organism risk assessment: , http://www.nonnativespecies.org/index.cfm?pageid=541 NNSS. (2015) , https://secure.fera.defra.gov.uk/nonnativespecies/downloadDocument.cfm?id=1410. NOBANIS. (2016) http://www.NOBANIS.org. Nunes A.L., Tricarico E., Panov V., Cardoso A.C., Katsanevakis S. (2015) Pathways and gateways of freshwater invasions in Europe. Aquatic Invasions 10:359-370. Orchard A. (1979) Myriophyllum (Haloragaceae) in Australasia. 1. New Zealand: A revision of the genus and a synopsis of the family. Brunonia 2:247-87. DOI: http://dx.doi.org/10.1071/BRU9790247. Padilla D.K., Williams S.L. (2004) Beyond ballast water: aquarium and ornamental trades as sources of invasive species in aquatic ecosystems. Frontiers in Ecology and the Environment 2:131-138. Pejchar L., Mooney H.A. (2009) Invasive species, ecosystem services and human well-being. Trends in Ecology and Evolution 24:497-504. Perrings C., Dehnen-Schmutz K., Touza J., Williamson M. (2005) How to manage biological invasions under globalization. Trends in Ecology & Evolution 20:212-215. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.tree.2005.02.011.
maalfrid_0cb942c16c40041fb8699e64a3daae9b8879dc99_12
maalfrid_nasjonalparkstyre
2,021
no
0.842
Med hjemmel i verneforskriften for Lierne / Lijre nasjonalpark fastsatt ved kongelig resolusjon av 17. desember 2004 har Nasjonalparkstyret fattet følgende enstemmige vedtak: Driftsplanen for Løvsjølia Vestre, g.nr 20 / b.nr 4, godkjennes som driftsplan for eiendommens aktivitet i Lierne / Lijre nasjonalpark i perioden 2013 – 2015. Det gis dispensasjon fra verneforskriften for å benytte snøscooter i forbindelse med transport av ved, materialer og utstyr til hytte, drift av utleiehytter og tilsyn med båt. Dispensasjonen gjelder for 3 år til 30. april 2015. Dispensasjonen gjelder for følgende forhold: Rørtjønnhytta: Fire (4) turer med snøskuter for innkjøring av bagasje og utstyr, samt generell drift / tilsyn med hytta pr. år. Blanktjønnhytta: To (2) dager for å frakte inn 1,5 favn ved pr. år. Seksten (16) turer med snøskuter for innkjøring av bagasje og utstyr, samt generell drift / tilsyn med hytta pr år. Båtbruk: To (2) turer for eventuell flytting, vedlikehold, reparasjon av båt pr. år. Tillatelsen gjelder til og med 30. april hvert år. Tillatelsen gjelder bare for den delen av kjøretraséen som befinner seg innenfor nasjonalparkens grenser. Tillatelsen gjelder ikke i forhold til motorferdselloven og forskrift gitt i medhold av denne. Grunneiers tillatelse og kommunal godkjenning, der det er relevant, må også innhentes før tiltakene kan iverksettes. Det skal føres kjørebok . Kjører skal, før turen starter, notere dato og klokkeslett for turstart i kjøreboka. Utfylt kjørebok skal medbringes under kjøreturen sammen med denne tillatelsen. Kjøreboka skal returneres Nasjonalparkstyret v/Nasjonalparkforvalter, Postboks 2600, 7734 Steinkjer, innen 1. juni, Ut i fra tidligere praksis med årlige søknader uten driftsplan, har det gjennom en lang prosess med utvikling av mal for driftsplan og retningslinjer for godkjenning av driftsplanene, vist at transportbehovet er redusert med 8 turer og 2 dager, gjennom en samordning og helhetlig vurdering av transporten i området, ikke bare ut i fra eier / utleier, men også i samordning med leietaker.
maalfrid_0cb9ea8a0ab2dda29bd3080623b38bc67ab5c683_43
maalfrid_uio
2,021
no
0.455
PBL-oppgave: Ingen Kalenderuke 12 08:30-09:15 Ernæring (FOR) B-vitamin David Smith Nye auditorium 13 GA01 ALLE 09:30-10:15 Ernæring (FOR) B-vitamin David Smith Lille auditorium GA01 ALLE 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Ola Røkke S305.012 AH K1 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Kirsten Muri Boberg Ekspedisjonen vestibylen RH K2 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Ewa Pomianowska Rom D2.4075B RH K3 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Tom Erling Nordby Skranken ved hovedinngangen US K4 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Stig Palm Therkelsen Ekspedisjonen vestibylen RH K5 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Sigmund Brabrand D101A RA K6 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Fahim Latif B203.006 AH K7 14:00-16:30 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Torstein Jensen K21-22 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Ewa Pomianowska Rom D2.4075B RH K10 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Tom Erling Nordby Skranken ved hovedinngangen US K11 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Stig Palm Therkelsen Skranken ved hovedinngangen US K12 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Øyvind Sverre Bruland D101A RA K13 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Fahim Latif B203.006 AH K14 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Ola Røkke S305.012 AH K8 12:00-14:00 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Lars Aabakken Ekspedisjonen vestibylen RH K9 14:00-16:30 Propedeutikk (KLIN-SMÅGR) propedeutikk Torstein Jensen K19-20 08:15-08:30 studiedag ALLE 09:30-11:15 Propedeutikk (FOR) Oppsummering propedeutikk Knut Erik Aslaksen Lundin Auditoriet GA02 ALLE 08:15-08:30 studiedag ALLE 09:00-14:00 (OBL)
maalfrid_0cba70b2545d20873e79c9d3006fe98b9bd67b1d_2
maalfrid_ntnu
2,021
en
0.939
domains (Blomkvist, 2014), where the is to , analysis, theories, plans and specifications (Coughlan, Suri, & Canales, 2007). People might associate the term prototype with the "product prototype" with a form similar to the final product or tangible things (Blomkvist, 2012, 2014). However, it is likely that in different design disciplines the term prototype is ambiguous. This could be molded foam models, sketches, storyboards or user interfaces (Blomkvist, 2014; Houde & Hill, 1997). Nevertheless, the most important is not what they are made of, but how they are used to explore, demonstrate or represent a future situation or artefact (Houde & Hill, 1997). Even though some industries and companies refers to it as highly resolved versions that are close to final products, it is more common that prototypes could be used as "learning tools" at any level of resolution, in any stage of the design process (explore, evolve, and/or communicate ideas) (Coughlan et al., 2007). Service designers consider service prototyping to be one of the most important aspects of their work (Blomkvist & Holmlid, 2010). On the other hand, there seems to be a lack of knowledge about what a service specific prototyping approach is. Prototyping services could be more challenging compared to other design objects due to its, among other, intangible characteristics (Rodrigues & Holmlid, 2017). However, according to Blomkvist (2014) it should be possible to transfer techniques and approaches used in other design disciplines to service design. To do so they need to be specifically adapted and tailored, by taking advantage of existing knowledge and practice of prototyping and adapt this to the design material and the aims of the service design discipline. In an attempt to make a distinction between a traditional prototyping- and a service prototyping approach more accessible, Blomkvist (2012) presents an illustration with four distinguishing features as levels on which prototyping can be conducted: . Figure 1 below shows the three first levels. Figure 1: Three first different levels of prototyping. Artefact, use and context (Blomkvist, 2012). In the first level, the is in focus as a tangible object, looking at properties as layout, disposition, color, size etc. The second level, , is about the interaction between a person and the artefact, including external stakeholders. The third level, , widens to include social, relational and contextual factors, to gain insight into future scenarios with the use of prototyping techniques such as experience prototyping, bodystorming and focus groups. The fourth and last, figure 2, is the , which builds on a representation of more than one service moment, that . To create and form a service prototype, many such moments are needed. Figure 2: The service level of prototyping (Blomkvist, 2012) Even though there is little knowledge on the fourth level, it should be focused on the transitions of different service moments and how they correspond to each other.
maalfrid_0cbae1b9e1200e9c7697ee803adf3d170451b478_7
maalfrid_nve
2,021
no
0.618
14. oktober 2016 8 Vegvesenet mener 500.000 er nok erstatning. Nå får Ingmund og kona tre millioner til nytt hus etter E39-inngrep.
maalfrid_0cbb78aa39677ff078ba47d584c29fc9366d8129_10
maalfrid_nmbu
2,021
en
0.878
-, T-DNA transferred from bacteria to plant cells -Direct DNA-injection -Particle bombardment (gene canon)
maalfrid_0cbbd496beb5d166968a7e0714c0eee37f56536c_6
maalfrid_uio
2,021
en
0.925
The challenges to global justice are multifaceted and what is just is contested amongst theorists as well as policy makers. Yet, since its inception the EU has proclaimed an ambition to promote justice at the global level. Reconsidering European Contributions to Global Justice (GLOBUS) combines normative and empirical research to critically assess the EU's impact. GLOBUS' team of researchers covers the disciplines of politics, international relations, law, economics, sociology and political theory. The project is coordinated by ARENA Centre for European Studies at the University of Oslo and has partners in Brazil, China, Germany, India, Ireland, Italy and South Africa. It is funded by the Horizon 2020 Programme of the European Union for the period 1.6.2016 - 31.5.2020. GLOBUS' scholars engage with the nascent theoretical debates on how we should think about justice beyond the jurisdiction of the state. They contribute to these debates on what justice beyond the borders of states could be by proposing a novel conceptual and evaluative scheme. This scheme directs attention to underlying political and structural challenges to justice. Three different conceptions, prioritising some challenges to global justice over others, are delineated. The first conceives of , the second of and the third of . They all come with certain limitations. Advantages and disadvantages of these conceptions in tackling the challenges to global justice will be spelt out and assessed through normative and empirical analyses. What is considered a legitimate claim of justice in the eyes of Europe may collide with perspectives elsewhere in the world. And the realisation of justice may be inhibited by power relations, unequal competences and the prevailing 'system of states'. Research in the GLOBUS project factors in the experience and perspectives of state and non-state actors outside Europe. There is a particular focus on emerging powers – the BRICS states. GLOBUS further takes heed of global structures that may inhibit or facilitate the realisation of different goals of justice. GLOBUS' scholars combine analyses of the EU's positions and policies on key aspects of global justice, with in-depth studies of third parties' (state and non-state actors) perspectives on the practice of the EU. The core sectors of analysis are climate change, development and trade, cooperation and conflict, and migration. Gender is addressed as a cross-cutting issue within all sectors. Researchers examine similarities and differences in perspectives on what would be an adequate theory of global justice, of who makes claims of justice globally and on what grounds. GLOBUS thus pursues the principled and practical dilemmas involved in developing a foreign policy to improve conditions for global justice.
maalfrid_0cbc65ac98af29ee545a81d876d2a2333e9c886d_50
maalfrid_nav
2,021
no
0.83
Arbeid med bistand (AB) * 626 Jobbklubb 116 25 Mentor 13 Oppfølging 33 93 Oppfølging - sykmeldt arbeidstaker 36 * 20 Utvidet avklaring og oppfølging i NAV * Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) * 182 215 Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) enkeltplass Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift 97 Nettbasert arbeidsmarkedsopplæring (AMO) 18 16 Utdanning * 1 080 * AAP som lønnstilskudd 70 Kilde:
maalfrid_0cbd0494acad9eb6e8038dea5a1d60c7e72a0188_13
maalfrid_uio
2,021
no
0.925
Personalansvarlige bør i medarbeidersamtaler tydeliggjøre ulike karrieremuligheter for stipendiater internt ved UIO, noe som kan virke positivt for rekruttering, gjennomføring, og videre karriereutvikling Omfanget av spørsmål og muligheter tilknyttet mandatet er stort, noe som har påvirket både fremdrift og utvalgets mulighet til å være "heldekkende" i forhold til alle tenkelige organisasjonsspørsmål. Utvalget mener likevel å ha tematisert noen av de viktigste problemstillingene som fakultetet må ta stilling til og konkretisert flere grep man kan gjennomføre i den strategiske planperioden.
maalfrid_0cbe142efcdafc8273ac20f4e3bef07887156096_3
maalfrid_helsedirektoratet
2,021
no
0.918
miste fokus på det han hadde tenkt å skrive. Under vises hans første utkast til tekst der oppgaven var å fortelle fra ferien: . Slik uttrykker mange elever med ADHD seg skriftlig. Teksten er ufullstendig, springende og kort, og en sitter igjen med en følelse av manglende essens i fortellingen. Erfaringsmessig kan det se ut som om annenhver setning mangler. De skriver setning nummer 1, tenker setning nummer 2, skriver setning nummer 3, tenker setning nummer 4, osv. I samtale med Jens forklarer han det slik: «Jeg tenker noe og så skriver jeg det, og samtidig med at jeg skriver det, kommer jeg på noe annet jeg skal skrive, men når jeg er ferdig med å skrive setningen har jeg glemt hva jeg tenkte først, og så kommer jeg på noe nytt igjen, som jeg skriver». Her vil det være viktig at læreren går gjennom teksten med eleven, merke av hvor det synes å mangle noe, og få han/henne til å fylle ut det som mangler. Dette må gjøres før det går så lang tid at eleven ikke greier å gjenkalle det som mangler. Bruk av PC gjør dette enkelt å gjennomføre. Ved å gå tilbake til Jens og be ham lese teksten om igjen, se om han syntes den ble slik han hadde tenkt eller om noe manglet, ble utkast to seende slik ut: . Jens ble svært fornøyd"Det var jo slik jeg egentlig hadde tenkt det skulle bli, men så mister jeg så lett tråden." Det er også typisk for gruppen at de får et ensporet fokus. Historien til Jens kunne lett kommet til å handle om farlige bølger og hva slags bil de skal ha, fremfor et mer overordnet fokus på ferien. Også her er det viktig å hjelpe eleven med å komme tilbake til opprinnelig fokus og til å kunne stoppe når det er nødvendig. Som en rettesnor kan en si at læreren har ansvar for at eleven kommer i gang med oppgaver, opprettholder/ vedlikeholder aktivitet, fullfører oppgaver, avslutter oppgaver og får oppgaver som det er mulighet for å mestre. 1.Struktur: Fremfor å satse på egne faglige opplegg for eleven, anbefales det å sette fokus på strukturering av lærestoff, progresjon og stoffmengde. For å kompensere for vanskene, kan læreren hjelpe eleven med tilrettelegging og tilpasning ved å lærestoff å ha hjemme og på skolen)
maalfrid_0cbf19a8decc0775842be85f78645086519cda92_2
maalfrid_uio
2,021
en
0.971
exercise of power, including state power. The study responds to Lisa Baldez's call to address lack of comparative research on women's political participation. Women in Kuwait, Lebanon, and Morocco are reaping the fruits of the government's investment in higher education since the 1960s. In the past two decades, female lawyers have come to constitute roughly a third of the total number of practicing lawyers in (percentages in brackets) Kuwait (30), Lebanon (29), and Morocco (22). Similar figures were achieved over a period of around a hundred years in Norway (31), Denmark (28), Sweden (22), and Germany (32). Rising numbers of female lawyers is not necessarily correlated with reforms that strenghten women's civil rights. Yet the main argument here is that the marked increase in the number of professional women who are directly involved in women's legal issues, has given leverage to demands for strengthening women's rights in Morocco, Lebanon, and Kuwait during, and in the aftermath of, the 2011 uprisings. Five observations can be made with reference to female lawyers as potential agents of reform in state laws: i) around half (fourteen) engaged in voluntary associations that address women's or children's rights; ii) two-thirds (twenty) questioned male prerogatives in different segments of state laws; iii) thirteen lawyers mentioned the importance of legislating laws on domestic violence; iv) in Kuwait and Lebanon, female lawyers are less prone to address patriarchal nationality laws directly, and more likely to oppose social security and welfare laws that premise males as heads of households after 2011; and v) in all three states, female lawyers pointed out that laws involving women's and children's rights are connected in complex ways: family law and nationality law overlap in cases related to child registration and access to nationality or public services, while criminal law and family law are entangled in cases of divorce, housing, and child custody. Table 1 renders a rough and general overview of the type of legal cases mentioned by the female lawyers.
maalfrid_0cbf5848ccc8c72ddb98d727a8ab0098874fdc8a_9
maalfrid_fhi
2,021
no
0.978
oversikter og kan derfor ikke si med sikkerhet at alle er systematiske oversikter. Oversikter som rapporterte både helserelaterte og arbeidsrettede utfall hos personer med psykiske lidelser eller muskelskjelettplager, ble ansett som relevante og inkludert. Retningslinjene ble ansett som relevante hvis de inneholdt ord som «work, return-to-work and employment» i metode og i rådene som ble gitt. Oversikter og retningslinjer som ikke møtte disse kravene, ble ansett som lite relevante og ikke tatt med i denne oppsummeringen. Oversikter og retningslinjer skrevet på et språk som prosjektgruppen ikke behersket ble vurdert for inklusjon av en annen språkkyndig person. Vi kategoriserte relevante oversikter og retningslinjer identifisert via databasesøket etter diagnose og årstall for publisering. Vi rapporterte også forfattere, tittel og tidsskrift for disse oversiktene eller retningslinjene. Videre kategoriserte vi relevante retningslinjer etter populasjon (psykiske lidelser og muskelskjelettplager med tilhørende undergrupper) og årstall for publisering. Dette ble presentert i tabell med lenke til retningslinjen og navn på utgiver av retningslinjen. Vi vurderte ikke den metodiske kvaliteten til oversiktene, sammenstilte ikke resultatene fra oversiktene og vurderte ikke grad av tillitt til dokumentasjonen. Vi vurderte heller ikke kvaliteten på retningslinjene.
maalfrid_0cbf78579e4c3d0f83e234f468534b08c75fcded_52
maalfrid_unit
2,021
no
0.707
Behandle begrunnelse og klage / oppbevaring – Ønsket prosess Eksamenskandidat Eksamensmedarbeider Emneansvarlig Sensor Eksamensvakt IT-ansvarlig Få tilgang til resultat Send melding til lånekassen Ber om begrunnelse Avgi begrunnelse muntlig eller skriftlig Registrer begrunnelsesvedtak Varsle at begrunnelse er gitt Levere klage Motta klage Sett saksbehandler på klagesak Oppretter nye sensorer(klage kommisjon) Registrer sak i sak/ arkivsystem Oversende besvarelse til klagesensor Rette eksamen Sensurere eksamen med karakter Motta sensurvedtak Oppdatere sak med resultat fra ny sensur Avslutt sak Avlønn sensor, eksamensvakt Arkivering Avlønne sensor, eksamensvakt Oppbevaring og lagring Verifisere og levere sensur Ønsker å klage Ønsker begrunnelse Automatisert Fargekoder: Digitalt utført / manuell prosess Brukerstøtte (løpende)
maalfrid_0cbfc2d42207dbcf2b6eeb38b8c2520f2ce34da3_2
maalfrid_nve
2,021
no
0.816
NNI-Rapport 321 Småkraftverk i Sessaelva, Gloppen kommune. Utredning av tema biologisk mangfold. Et småkraftverk er planlagt med utnyttelse av vannressurser i Sessaelva, Gloppen kommune, Sogn og Fjordane. Elven er liten og bratt med 2,0 km planlagt nyttet felt. Naturlandskapet i dette området er karakterisert av en bratt, nordvestvendt fjordli langs Hyefjorden, der bjørkeskog med blåbærutforming er den dominerende naturtypen, men med innslag av rogn, osp, gråor og selje (og noe plantet gran) i tresjiktet. I tillegg forekommer berg og knauser i omgivelsene. Naturtilstanden i omgivelsene er vurdert som god, bortsett fra det nedre avsnittet ved fjorden. Sessaelva har et distinkt juv – eller naturtypen bekkekløft, men fosser og fossesprøytsoner ble ikke påvist. Mye av elvejuvet er utilgjengelig. Naturtypene er i influensområdet er vanlige og representative for regionen. Vanlige karplanter, moser og lav ble registrert, men med funn av en rødlistet lav (kort trollskjegg – NT). Mosefloraen langs elven var middels rik med 23 arter påvist, deriblant også en regionalt sjelden art (skortetvebladmose). Elveløpet er på planlagt regulert strekning preget av stabile substrater, inkl. mye berg i dagen. Lokalområdets funksjon for viltet er lite kjent, og landfaunaen er antatt å være representative for naturtyper og region. Fossekall hekker kanskje i Sessaelva. Potensial for spesielle artsfunn i det terrestre naturmiljøet vurderes som lite og dette miljøet blir også lite påvirket. Usikkerhet er større for det akvatiske naturmiljøet og artsmangfoldet tilknyttet dette. Samlet verdi for naturmangfoldet i tiltaks- og influensområdet er vurdert til nivået Elvestrekningen som blir påvirket, mellom inntak og stasjon, har et lite potensial for et større biomangfold enn hva som er avdekket i denne undersøkelsen (botaniske forhold). Noe større usikkerhet for zoologiske forhold. Når det gjelder akvatiske forhold, er ikke bunndyr kartlagt. Forhold for fisk er dårlig. Omfanget av en utbygging vurderes til nivået , vektet tyngst av endringer i de hydrologiske forhold i elven og påvirkninger på det akvatiske biomangfoldet, mindre av de terrestre inngrep som i hovedsak vil påvirke vanlige naturtyper ved inntak og stasjonsområdet. Vannveien i tunnel bidrar mye til et lite omfang av inngrep i det terrestre naturmiljøet. Avbøtende tiltak vil kunne redusere de negative konsekvenser på lokalt naturmangfold. Ut fra vår datafangst om naturtyper og arter i tiltaks- og influensområdet fra primo oktober 2012, vurderes den negative konsekvens av den planlagte utbygging samlet sett til for det biologiske mangfoldet. Potensial for spesielle artsfunn i det terrestre naturmiljø vurderes som lite og usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget og de faglige vurderinger om det terrestre naturmiljøet som begrenset. Usikkerhet er noe større for det akvatiske naturmiljøet og artsmangfoldet tilknyttet dette. Planlagt minstevannføring med 12 l/s (lik alminnelig lavvannføring), vil avbøte en del av de negative virkninger på det akvatiske biomangfold og kantsonens vekster.
maalfrid_0cc0108eb13778c4a95224134d7dd7a9968f9fba_31
maalfrid_uio
2,021
no
0.643
• Hvorfor frist? Hensynet til innretning • Fristens lengde: tre uker, jf. fvl.
maalfrid_0cc0bbb8d8ad6ecf45f2f9d5fb75252bc93bb16f_21
maalfrid_uio
2,021
en
0.917
B. Bratsberg et al. 377 Table 3. Selective Native Attrition Average wages within skill groups are potentially influenced by any presence of workers with low attachment to the labor market, who move in and out of employment (Borjas et al., 2008). Unless participation is random, the estimate of the wage effect on repeated cross-sectional data will be biased if native movements in and out of the wage sample are related (in time) to immigrant inflows (Card, 2001). For example, if low-wage natives are more likely than high-wage natives to leave employment concurrent with a positive immigrant supply shock, the average native wage will increase because of the change in the composition of the employment pool (Bratsberg and Raaum, 2012). This mechanism is analogous to that which induces bias in impact estimates from spatial approach studies; see the discussions by Card (2001) and Borjas (2006). In Table 3, we report results from alternative strategies to check the implications of selective attrition in our wage sample. Rather than specifying an arbitrary selection equation based on questionable instruments, we take advantage of the individual panel structure of our data. In the first approach, we exclude individuals with low attachment to the labor market from the sample by dropping those who participated in fewer than half of their maximum possible years (i.e., fewer than 7 out of 14 years for the majority of the birth cohorts in our data). The elimination of low-attachment workers causes the estimated wage effect to increase (in absolute value) from0.405 (Table 2, Column 4) to0.463 (Table 3, Column 1), which is consistent with the argument that inclusion in the sample of low-paid workers whose employment status is sensitive to immigrant supply shocks renders a positive bias in impact estimates.
maalfrid_0cc13c74f3730f3242982c456e2a6acbec275f0d_29
maalfrid_fhi
2,021
en
0.669
effect independent of specialty practice and hospital volume. Journal of the American College of Surgeons 2002; 195(6):814-821. (55) Hannan EL, Popp AJ, Tranmer B, Fuestel P, Waldman J, Shah D. Relationship between provider volume and mortality for carotid endarterectomies in New York state. Stroke 1998; 29(11):2292-2297. (56) Birkmeyer JD, Stukel TA, Siewers AE, Goodney PP, Wennberg DE, Lucas FL. Surgeon volume and operative mortality in the United States. N Engl J Med 2003; 349(22):2117-2127. (57) Cowan JA, Jr., Dimick JB, Thompson BG, Stanley JC, Upchurch GR, Jr. Surgeon volume as an indicator of outcomes after carotid endarterectomy: an effect independent of specialty practice and hospital volume. Journal of the American College of Surgeons 2002; 195(6):814-821. (58) Feasby TE, Quan H, Ghali WA. Hospital and surgeon determinants of carotid endarterectomy outcomes.[comment]. Archives of Neurology 2002; 59(12):1877-1881. (59) Cebul RD, Snow RJ, Pine R, Hertzer NR, Norris DG. Indications, outcomes, and provider volumes for carotid endarterectomy. JAMA 1998; 279(16):1282-1287. (60) Matsen SL, Chang DC, Perler BA, Roseborough GS, Williams GM. Trends in the in-hospital stroke rate following carotid endarterectomy in California and Maryland. J Vasc Surg 2006; 44(3):488-495. (61) O'Neill L, Lanska DJ, Hartz A. Surgeon characteristics associated with mortality and morbidity following carotid endarterectomy. Neurology 2000; 55(6):773-781. (62) Birkmeyer JD, Stukel TA, Siewers AE, Goodney PP, Wennberg DE, Lucas FL. Surgeon volume and operative mortality in the United States. N Engl J Med 2003; 349(22):2117-2127. (63) Cowan JA, Jr., Dimick JB, Thompson BG, Stanley JC, Upchurch GR, Jr. Surgeon volume as an indicator of outcomes after carotid endarterectomy: an effect independent of specialty practice and hospital volume. Journal of the American College of Surgeons 2002; 195(6):814-821. (64) Matsen SL, Chang DC, Perler BA, Roseborough GS, Williams GM. Trends in the in-hospital stroke rate following carotid endarterectomy in California and Maryland. J Vasc Surg 2006; 44(3):488-495. (65) Birkmeyer JD, Stukel TA, Siewers AE, Goodney PP, Wennberg DE, Lucas FL. Surgeon volume and operative mortality in the United States. N Engl J Med 2003; 349(22):2117-2127. (66) Feasby TE, Quan H, Ghali WA. Hospital and surgeon determinants of carotid endarterectomy outcomes.[comment]. Archives of Neurology 2002; 59(12):1877-1881. (67) Birkmeyer JD, Stukel TA, Siewers AE, Goodney PP, Wennberg DE, Lucas FL. Surgeon volume and operative mortality in the United States. N Engl J Med 2003; 349(22):2117-2127.
maalfrid_0cc172a26d0f114a3842dfb15cf3f6192f82e283_13
maalfrid_fylkesmannen
2,021
nn
0.647
Forvaltningsstyresmakta kan likevel gje løyve til felling av vilt som valdar vesentleg skade, jf verneforskrifta del VI punkt 1. Det er kjent at mink kan gjere stor skade i sjøfuglkoloniar, og at fellefangst kan i slike tilfelle vere eit tiltak som nyttar. Det er ikkje ønskjeleg med fellefangst av mink i hekketida. Fiskeridirektoratet har søkt om jakt på sel i nokre av sjøfuglreservata, og i nokre reservat har det i fleire år vore gjort unntak frå vernereglane sine føresegner om vern av alt vilt og forbodet mot bruk av skytevåpen. Eit viktig utgangspunkt har då vore at jakta ikkje skulle vere i strid med verneføremålet, som m.a. er å gi sjøfuglane gode og trygge vilkår i hekketida. Det har vore lagt vekt på fiskeristyresmaktene sine vurderingar av kveisproblematikk og at Havforskingsinstituttet har gjennomført vitskaplege granskingar av dei felte selane. Eit hovudgrunnlag har også vore at steinkobbe er så stadbunden at det er vanskeleg å gjennomføre bestandsregulering utan at jakt i sjøfuglreservat har vore tillate. Etter 2006 har det ikkje blitt gitt dispensasjon for seljakt i sjøfuglreservata, både fordi jaktperiodane har vist seg å kunne vere i konflikt med verneføremålet, og fordi steinkobben no er på den norske raudlista over truga artar. Verneføremålet for Torsholmane naturreservat omfattar også å ta vare på ein viktig overvintringslokalitet for sjøfugl. Jakt på vinterstid vil såleis vere i strid med verneføremålet. Torsholmane naturreservat ser heller ikkje ut til å vere nokon viktig liggeplass for sel. Fylkesmannen ser det såleis ikkje som særleg aktuelt med seljakt i Torsholmane naturreservatet. Der seljakt kan skje andre stader, bør seljakt generelt ikkje skje i sjøfuglreservat. 4.4 Fiske I følgje verneforskrifta del V, punkt 4, er vernet ikkje til hinder for: " Punkt 5 er eit unntak frå ferdselsforbodet innanfor vernegrensene i hekketida, og opnar altså for naudsynt ferdsel med båt i samband med yrkesfiske for manntalsførte fiskarar med fiskeregistrerte båtar heile året. Også for grunneigarar/heimelshavarar er naudsynt ferdsel med båt i samband med utøving av gjeldande fiskerettar lovleg heile året. Ut frå eit ønskje om å ta vare på heilskapen i økosystemet i naturreservatet, er alt " " verna mot skade og øydelegging (verneforskrifta del IV). Det har likevel ikkje vore meininga å hindre fiske etter gjeldande reglar og forskrifter, og derfor er det spesifisert i del V punkt 7 at reglane ikkje er til hinder for: " " Dette er eit unntak frå regelen om at alt dyreliv er freda, og tyder at yrkesfiskarar og grunneigarar / heimelshavarar har rett til å fiske (og fjerne marine, virvellause dyr for hand) heile året. Fritidsfiskarar har rett til å fiske etter havressurslova (tidlegare saltvassfiskelova) sine reglar heile året, med unntak for 50-metersona i tida med ferdselsforbod (01.04-31.07). Formuleringa "" fortener ein kommentar. Virvellause dyr er eit samleomgrep for alle dyr som manglar virvelsøyle (ryggsøyle). "Marine virvellause dyr" vart teke inn m.a. for å sikre at vernet ikkje skulle bli ei hindring for å ta ut skadegjerande virvellause rovdyr (t.d. kråkebollar og sjøstjerner) dersom desse skulle vise seg å bli eit problem for til dømes nærliggande havbeiteområde for kamskjel eller andre havbruksanlegg. Føremålet var ikkje å opne for industrielt uttak av enkeltartar.
maalfrid_0cc22379a831d7a7f4c7e0aa033fb10a1389fb89_17
maalfrid_distriktssenteret
2,021
no
0.936
Ifølge sluttrapport (NTFK RU 67/2002 Sluttrapport omstilling) ble OP finansiert med 13 MNOK fra KAD, 6 MNOK fra kommuner i Indre Namdal og 13 MNOK fra NTFK (konsesjonskraftmidler). I tillegg har KAD og NTFK begge sprøytet 2 MNOK inn i et regionalt investeringsfond IN-VEST AS for Indre Namdal hvor SND Nord-Trøndelag har forvaltningsansvaret. Omstillingsprogrammet i Røyrvik disponerte om lag 32 mill kr i omstillingsperioden. Dette er et betydelig beløp som i seg selv burde gi grunnlag for betydelig aktivitet i kommunen. I tillegg er det gjennomført en rekke andre større utviklingsprosjekt i regionen, bla. Pilotprogrammet i Indre Namdal til en offentlig kostnad på 55 mill. kr i fra 1998-2002 (Sand et al. 2002). Ifølge sluttrapport (NTFK RU 67/2002 Sluttrapport omstilling) satte man seg i Røyrvik mål om å skape 40-60 nye arbeidsplasser i løpet av omstillingsperioden, øke folketallet til ca. 700 samt etablere 8-10 nye bedrifter. Det overordnede målet var å få til en verdiskapning i form av lønnsomme arbeidsplasser i Røyrvik kommune i løpet av omstillingsperioden (SND 1999, SND 2000). Innsatsområder ble definert som Mobilisering og stedsutvikling, Partnerskap, Profilering og akkvisisjon, Prioritering av prosjekter, Kompetanse. I "Strategisk plan for omstillingsarbeidet i Røyrvik 2000-2001" ble følgende definert som prioriterte innsatsområder: Verksted og produksjon, Data/informasjonsteknologi, Næringsmiddelproduksjon, Reiseliv/utmark. I tillegg ble det beskrevet egne strategier og tiltak for henholdsvis "Ide- og vurderingsgruppa" og "Mobiliserings-/stedsutviklingsgruppa". Arbeidet ble koordinert med det øvrige næringsutviklingsarbeidet. Den næringsmessige innsatsen ble særlig rettet mot følgende områder: IKT-relatert virksomhet. Firmaet DigiDoc ble etablert med støtte fra OP. Statlige arbeidsplasser, også det IKT-relatert, med fokus på etablering av hjorteviltregister i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (Dirnat) og NINA.
maalfrid_0cc22379a831d7a7f4c7e0aa033fb10a1389fb89_66
maalfrid_distriktssenteret
2,021
no
0.909
strategiprosess, hvor det blant annet ble kjørt to konkurransefortrinnsanalyser, ble det besluttet at omstillingsprogrammet i Narvik primært skulle satse på teknologi (særlig IKT), transport og distribusjon samt reiseliv. Ifølge rapporten for 1999 ble det f.eks. satt mål om at det skulle etableres 10 nye bedrifter innen IKT og T&D innen år 2000 (SND 1999). I Narvik ble det først og fremst satset på akkvisisjon i forhold til etablering av arbeidsplasser. Futurum gav også bistand til videreutvikling av eksisterende bedrifter samt til typiske gründere. De fleste informantene mener at etableringen av Futurum som selskap atskilt fra den kommunale forvaltningen var avgjørende for de positive effektene som OP etter hvert bidro til. Ifølge våre informanter i Futurum tok det imidlertid lang tid å forankre OP samt skape forståelse lokalt. Flere informanter mener at det skortet på forståelse for næringsutvikling i kommunen, hvilket er i tråd med Nordlandsforsknings vurderinger i underveisevalueringen (Karlsen & Lindeløv 1998). Flere informanter påpeker at det var til dels utfordrende å skape forståelse for nye måter å jobbe på. En av informantene forteller at "Det vi etter hvert opplevde var jo at vi hadde et næringsliv som ikke hadde erfaring med å jobbe prosjektbasert og med prosesser. Vi kjørte jo PLP – men de som burde ha vært med var ikke med. De små og mellomstore bedriftene kom ikke, for de er jo primært opptatt av drift. Men de store bedriftene kom. Vi lagde etter hvert kortversjoner av PLP hvor noen fra SMB kom, men forståelsen for å jobbe sammen og dette med innovasjon var vanskelig å få inn." Flere informanter framhever LKABs og NSBs innsats som positiv. Ifølge Futurums (2007) egen sluttrapport samt våre informanter skapte omstillingsarbeidet stor aktivitet, hvor ulike lokale, regionale og nasjonale aktører deltok aktivt til næringsutviklingsarbeidet. Samtidig var OP preget av turbulens og relativt stor politisk uro. Personkonflikter synes i stor grad å ligge til grunn. SND får i så måte ros fra flere informanter for å ha bidratt samlende.
maalfrid_0cc227afb70b5d2ecf21d7758ed3246faaa999b6_35
maalfrid_ssb
2,021
no
0.196
for hunder. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 123456 7 Kommunale avgifter: Kassebeholdning fra forrige år. Byskatt innbetalt året. avgift av kjobmenn. andel av brennevinssamlags overskudd. for salg og utskj enkning av sl og yin. av forskjellige næringer ifolge politivedtekt. avgift 30 864 387 252 5 487 149 2 100 2 324 3 471 140 756 656 621 5 402 24 150 4 930 2 580 2 772 282 466 887 161 10 050 10 655 2 702 10 553 101 497 348 160 4 288 1 600 783 5 410 17 120 179 15 725 085 135 200 229 870 142 335 63 448 237 568 250 964 286 031 3 950 26 778 10 975 1 656 7 565 8 933 151 548 2 850 775 7 120 570 31 918 146 663 2 325 7 303 8 100 840 1 475 649 267 1 305 018 11 994 15 000 19 010 6 156 16 223 83 901 193 707 2 476 900 2 063 324 54 424 264 932 3 815 601 685 1 764 2 544 75 699 524 069 5 489 8 996 2 245 1 532 7 878 65 777 379 229 3 750 4 135 1 070 227 97 036' 423 887 6 300 900 1 236 707 55 606 224 095 2 375 420 108 1 694 108 212 209 280 3 495 500 396 1 529 73 030 580 803 7 646 28 875 5 000 2 688 11 566 17 377 303 930 2 075 730 1 610 1 492 181 571 449 647 7 700 15 360 7 000 2 638 1 366 584 234 685 622 11 123 2 620 2 921 12 604 1 399 605 1 964 424 18 160 14 700 3 948 33 368 25 411 608 442 10 225 9 700 1 444 12 480 3 997 926 5 182 839 50 874 88 890 62 974 11 699 64 401 780 959 591 955 10 525 8 536 3 048 10 933 15 383 560 772 11 685 6 900 2 142 13 509 3 324 435 2 430 996 25 844 66 211 24 498 8 688 5 328 33 039 142 877 3 066 21 265 3 700 620 8 035 26 869 367 277 2 425 1 600 4 178 53 153 261 100 5 075 20 604 800 1 795 4 579 625 057 2 044 555 45 471 24 571 32 988 11 567 20 802 30 295 548 38 287 977 .421 140 579 398 396 756 145 636 503 581 15 971 391 34 416 264 406 699 397 992 400 080 122 958 369 532 21 398 617 31 943 387 404 619 1 554 093 383 536 110 974 357 239 13 033 232 27 150 992 452 739 636 463 354 244 106 178 297 285 :8 865 906 24 755 257 400 545 513 997 359 232 89 994 206 813 Herunder er også medregnet særskilte kirke- og skolekassers såvelsom flere andre kommunale innretningers kr.353378 ravgift av sporveiene. Vesentlig for istandsettelse m. v. av gravsteder. 5 For disse byers ved- Kristiania kr. 119670. 7 Herav forpaktnings- #og leieavgifter kr. 1431 237, derav i Kristiania kr. 725946.
maalfrid_0cc2568ed28e6020b9ae6836f4910175c3a74e0d_14
maalfrid_ssb
2,021
en
0.785
This gives the following expression for the macro budget share function: (B4) h h h i j j ij i i X x x p w log log 0 0 0 . To prove that this macro budget share function equals the one in Deaton and Muellbauer (1980) h h h X x X x Z log log , k=Z/H, x H X / , and insert these into (B4): which equals Deaton and Muellbauer's macro budget share function (see Equation (7)). The relationship between Theil's entropy measure and our aggregation parameter x S ,0 , under these assumptions, is:
maalfrid_0cc2bcdb5908eb6b060cd22830b4e198c7c15fd9_14
maalfrid_dibk
2,021
no
0.706
Produkter uten eller med lavt innhold av helse- # eller miljøskadelige stoffer Ikke bruk av stoffer på A20- listen Ikke bruk av stoffer på kandidatlisten, PBT- # stoffer, vPvB-stoffer, hormonforstyrrende stoffer i kategori 1 eller 2 på EUs prioritetsliste over stoffer. Øvrige stoffer oppgitt i manualen Ikke bruk av stoffer på A20-listen Avfallssortering i byggeprosessen 60 % 75 % 70 % 70 % Fuktforebyggende byggeprosess Grunnvann, overvann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer. Kontrollplan, sjekklister, fuktmålinger. Iht. byggdetaljer 474.511, 501.107, 474.533, 474.531 Plan eller beskrivelse for forebyggende fuktsikringsarbeid. En kompetent fuktekspert skal følge opp fuktsikkerhetsplanen. - Dokumenter at det er bygget etter byggdetaljbladene 474.511, 501.107, 474.533 - Eller at materialer er lagret tørt og at det ikke er fukt i bygget - # f.eks. med fuktmåling og foto. Fleksibilitet i planløsningen - - - Krav til materialbruk, planløsning, plassering av vinduer mm. Dokumenteres med alternativ planløsning. Produktdokumentasjon Alle byggevarer skal ha tilstrekkelig produktdokumenta sjon før de brukes i byggverk. Det er ikke store forskjeller mellom produktdokumenta sjon av CE- merkede og ikke CE-merkede byggevarer. - Innhente minst 15 EPDer for gitte produktgrupper. Hvert av de dokumenterte produktene må utgjøre minst 25% av produktgruppens areal, mengde, vekt. - Minst 10 produkter for de fire miljøindikatorene i ECOproductmetoden og/eller tilfredsstille kravene for EU- miljømerket / Svanen. Svanemerket eller EU Ecolabel. - Kreves produktdokumentasjon for et visst antall materialer og produkter i bygge. Svanemerket, EU Ecolabel, EPD, Ecoproduct grønn eller hvit, SINTEF teknisk godkjenning. Det skal benyttes minst 15 forskjellige EPDer. Produktene må omfatte minst 25% av total produktgruppe. - Eller oppnå 5 poeng ved å bruke Svanemerkede produkter. Kompetanse på helse- og miljøvennlig bygging - AP (Akkreditert Profesjonellpersoner - # Miljørådgiver) Medarbeidere skal ha relevant kunnskap. - Kurs. BREEAM-NOR AP eller tilsvarende kompetanse på miljø og helse. - Medarbeidere i byggeprosessen skal ha/få relevant kunnskap om miljøriktig prosjektering/bygging.
maalfrid_0cc2bcdb5908eb6b060cd22830b4e198c7c15fd9_58
maalfrid_dibk
2,021
no
0.719
Side:Side 60 av 60 RAPPORT Dato: 27.05. Vedlegg 1: Krav til emisjoner ved husbanklån – Sertifiseringsordninger og NS-EN 15251 (Norconsult) Vedlegg 2: Vurderinger for dagslysforhold for husbanklån (Norconsult)
maalfrid_0cc2e6fe93511edc48686a05dfeedb24087b94ad_23
maalfrid_imdi
2,021
no
0.913
verktøy og ressurser for å skape sammenheng mellom undervisning med lærer og det deltakeren gjør og må kunne snakke om i praksissituasjonen. : Det er vanskelig å si noe om resultater fra prosjektet. Både fordi resultatene er vanskelige å dokumentere, og fordi utfallet av tiltaket ble påvirket av koronautbruddet. Utfallet kan sies å være todelt: 1) språknivå i norsk etter deltakelse i tiltaket. Vurdering av både de språklige og digitale ferdighetene etter en subjektiv vurdering knyttet til plan for praksis. 2) Mulighet for arbeid etter endt praksisperiode og deltakelse i prosjektet. Dette kan være vikariat ved ferieavvikling og lignende eller kortere engasjementer, eller fortsettelse i praksis med lønnstilskudd med NAV. På grunn av restriksjoner i forbindelse med koronautbruddet var det ikke mulig å følge opp dette på slutten av prosjektperioden. : Tiltaket skal bidra til at deltakerne blir bedre rustet i møte med arbeidslivet, ved å ha utviklet sine norskferdigheter og at de blir selvstendige brukere av digitale verktøy. Læreren legger til rette og følger opp, bruk av digitale verktøy og oppgaver på praksisplassen. Deltakeren skal bruke digitale verktøy for å løse språkrelaterte oppgaver i praksis sitasjonen. Dette kan være til støtte for deltakeren i kommunikasjon med fadder på praksisplassen, samtidig som deltakeren bruker språket i en meningsfull kontekst som resulterer til bedre norskkompetanse. Det prosjektet lykkes spesielt godt med er at lærerne har tatt utgangspunkt i de digitale ressursene deltakerne allerede hadde tatt i bruk og ga dem opplæring i hvordan bruke disse i forbindelse med språklæring og praksis, gjerne ved at deltakerne tok i bruk sin egen smart telefon. Et annet element som kan se ut til å gi positiv utvikling for deltakerne er at digitale verktøy brukes aktivt i kommunikasjon mellom deltakere og lærerne. Det virker som den systematiske tilnærmingen til opplæring og bruk, har resultert i mer språkbruk og kommunikasjon på norsk, og mer bruk av de digitale ressursene, enn det læreren hadde forventet. I dette prosjektet er ideen at systematisk bruk av morsmålsassistenter i opplæringen av voksne deltakere med liten skolebakgrunn skal gi bedre læringsutbytte. Morsmålsassistentene skal fungere som brobyggere mellom deltakere i introduksjonsprogrammet og lærere i klasserommet og mellom deltakere i introduksjonsprogrammet og arbeidsgiver på praksisplass og tilbake til klasserommet. Det antas at bruk av morsmål i norskundervisningen og i yrkesnorsk øker den språklige bevisstheten og at det styrker norskferdighetene, som igjen kan styrke mulighetene for å få arbeid. Målgruppen er spor 1 deltakere i introduksjonsprogrammet, med svak norsk språkkompetanse. Morsmålsassistentene deltar i klasseromsundervisning og de skal følge opp deltakerne når de er ute i språkpraksis. Der skal de bidra med forståelse av arbeidskultur, begreper knyttet til praksisplassen og bidra til å forhindre misforståelser. Bakgrunnen for prosjektet er at flyktningene har langsom progresjon i norskinnlæringen og at lærerne ikke når godt nok frem med sine undervisningsmetoder. Videre er det et problem at misforståelser kan føre til at praksis blir avsluttet før tiden. Den sentrale intervensjonen er ved at det benyttes morsmålsassistenter i undervisningen og at det er utarbeidet en metodikk for morsmålsassistentenes rolle og funksjon. Hovedoppgaven for morsmålsassistentene er å på morsmål og meningsinnhold og språk mellom Norge og hjemland. Morsmålsstøtte gjennomføres i en klasse med rundt 15 elever og hvor det er tre språkgrupper og tre morsmålsassistenter. Av ukas 26 undervisningstimer, får flyktningene 9 til 10 timer med morsmålsstøtte. Det ble gjennomført en nasjonal norskprøve i mars 2020. Målet var at flyktningene skulle bestå A1 muntlig. På prøven oppnådde 11 av 13 deltakere A2 nivå i muntlig norsk, mens to oppnådde A1. Noen kandidater valgte å ikke gjennomføre prøven. Prosjektklassen deltok også i norskprøven i mai 2020, og gjennomførte da den skriftlige prøven.
maalfrid_0cc2e6fe93511edc48686a05dfeedb24087b94ad_67
maalfrid_imdi
2,021
en
0.922
Assessed for eligibility (n= ) Excluded (n= ) Not meeting inclusion criteria (n= ) Declined to participate (n= ) Assessed for objective 1 (n= ) Assessed for objective 2 (n= ), Etc ... Etc .. Lost to follow-up (give reasons) (n= ) Discontinued intervention (give reasons) (n= ) Allocated to intervention (n= ) Received allocated intervention (n= ) Did not receive allocated intervention (give reasons) (n= ) Lost to follow-up (give reasons) (n= ) Discontinued intervention (give reasons) (n= ) Allocated to intervention (n= ) Received allocated intervention (n= ) Did not receive allocated intervention (give reasons) (n= ) Assessed for objective 1 (n= ) Assessed for objective 2 (n= ) Allocation Assessment Follow-Up Randomized (n= ) Enrollment Screened prior to eligibility assessment (n= ) Excluded (n= ) Reasons (n= )
maalfrid_0cc422dbe4d01f9afbf89ca5677a110f4a6673d4_6
maalfrid_ssb
2,021
da
0.457
1879. Rentefondets Indtægt udgjorde for Aaret 1879 52,915.57 Anmærkning. Indtægtsbelöbet fremkommer saaledes : Renter af losningssummer. Pengerenter af Laan. Kornrenter af Lam. Tilsammen , Fogderi. Moss . Rakkestad . . Aker og Follo . Christiania By . Nedre Romerige Övre Vinger og Odalen Hedemarken . Toten . Valders ..... Söndre Gudbrandsdalen Nordre Hadeland og Land . Ringerige Hallingdal Numedal og Sandsvær Buskerud Jarlsberg Laurvig . Bamble . . Nedre Thelemarken Nedenæs Mandal . Lister Jeederen og Dalerne Ryfylke . . . . Söndhordland . Kr. Ore. 3,699 58 8,411 83 8,975 20 500 39 1,184 02 4,904 ] 3 7 95 8,851 30 2,180 13 2 25 7,748 88 28 298 71 244 59 80 43 14 70 539 17 641 54 16 59 104 55 138 61 12 28 23 86 104 99 106 12 88 98 48,888 98 Kr. Ore , 72 54 Kr. 984 180 500 Ore. Lateris 12,623 72 Kr. Ore.
maalfrid_0cc61476ae0b6747cea6519c31ecf09a536b5b92_22
maalfrid_fiskeridir
2,021
no
0.694
Torsk/hyse/sei, nord 2) 403 230 95 15 5 1 1 750 NVG-sild kyst 3) 3 6 1 10 Seinot, nord 4) Makrell 5) 13 2 10 2 27 Kystreke, sør 6) 44 44 Nordsjøsild 7) Seinot, sør 8) Torsk, sør 9) 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde 748 611 002 Konvensjonelle kystfiskefartøy 11-14,9 meter hjemmelslengde 342 293 003 Konvensjonelle kystfiskefartøy 15-20,9 meter hjemmelslengde 125 121 004 Konvensjonelle kystfiskefartøy 21 meter hjemmelslengde og over 35 37 005 Konvensjonelle havfiskefartøy 34 35 006 Torsketrålere/Reketrålere 44 39 007 Kystreketrålere 118 80 008 Diverse trålere (Fiske etter sei, vassild, flatfisk m.m.) 009 Kystnotfartøy under 11 meter hjemmelslengde 35 43 010 Kystnotfartøy 11-21,35 meter hjemmelslengde 69 93 011 Kystnotfartøy inkl. ringnotsnurpere uten konsesjon (SUK-gruppen) 1) Fra og med 2011 går fartøy med fjernfisketillatelse inn i tabeller over fartøy som ikke er med i populasjonen. Fartøyene tilhørte tidligere fartøygruppe 008. 2) Fiske etter hvitfisk (torsk, hyse, sei mv.), reke, krabbe, hummer mv. 3) Fiske etter makrell, sild, kolmule, lodde mv.
maalfrid_0cc61476ae0b6747cea6519c31ecf09a536b5b92_80
maalfrid_fiskeridir
2,021
no
0.518
B.03 Andre anleggsmidler 288 445 R. B.04 Sum anleggsmidler 7 633 468 R. B.05 Diverse omløpsmidler 459 683 R. B.06 Kontanter, bankinnskudd 1 648 539 R. B.07 Sum omløpsmidler 2 108 222 R. B.08 Sum eiendeler 9 741 690 R.09 Avskr. B.09 Egenkapital 1 554 500 R. B.10 Langsiktig gjeld 6 718 401 R. B.11 Kortsiktig gjeld 1 468 790 R. D.02 Sum antall døgn i sjøen 179 R. P.01 Lengde i meter st.l. 19,21 R. P.02 Størrelse i TE 315 R. P.04 Alder på fartøy 22,03 R. P.05 Antall fartøy i utvalg 23 R.26 Ordinært res. R.27 Lott mannskap 2 343 264 Opplysninger om førstehåndsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag for alle fartøy i fartøygruppe 010 TONN (RUND VEKT) FISKESLAG VERDI (1 000 kr) Nordsjøen/ Skagerrak Andre områder GJ.SNITT PRIS Sild 270 174 64 298 57 872 6 426 0 4,20 Makrell 111 054 10 693 5 562 5 131 0 10,39 Torsk 99 671 9 483 9 418 65 0 10,51 Sei 52 465 10 942 10 566 376 0 4,80 Lodde 13 574 8 120 8 120 0 0 1,67 Brisling 10 627 1 947 0 1 947 0 5,46 Hyse 5 833 1 217 1 176 42 0 4,79 Lange 1 706 258 207 51 0 6,61 Blåkveite 1 197 59 59 0 0 20,27 Hestmakrell 910 107 93 14 0 8,50 Andre fiskeslag 2 320 255 115 140 0 9,10 Totalt alle fiskeslag 569 531 107 378 93 187 14 191 0 5,30 1) Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet. Tallene inkluderer skolekvoter og forskningsfangst som er omsatt. 2) Omfatter alle fartøy i populasjonen. 3) ICES-kodene I, IIa og IIb. (ICES-områder før 2005.) 4) ICES-kodene III, IVa, IVb og IVc. (ICES-områder før 2005.) 5) B.03 Andre anleggsmidler 164 024 R. B.04 Sum anleggsmidler 1 061 926 R. B.05 Diverse omløpsmidler 36 996 R. B.06 Kontanter, bankinnskudd 378 403 R. B.07 Sum omløpsmidler 415 400 R. B.08 Sum eiendeler 1 477 326 R.09 Avskr. B.09 Egenkapital 180 363 R. B.10 Langsiktig gjeld 702 457 R. B.11 Kortsiktig gjeld 594 506 R. D.01 Sum antall driftsdøgn 111 R. D.02 Sum antall døgn i sjøen 93 R. P.01 Lengde i meter st.l. 9,86 R. P.04 Alder på fartøy 21,26 R. P.05 Antall fartøy i utvalg 6 R.26 Ordinært res. R.27 Lott mannskap 626 130 Opplysninger om førstehåndsverdi og fangstmengde for de viktigste fiskeslag for alle fartøy i fartøygruppe 009 TONN (RUND VEKT) FISKESLAG VERDI (1 000 kr) Totalt Nord for 62 Nordsjøen/ Skagerrak Andre områder GJ.SNITT PRIS Makrell 22 649 2 428 1 323 1 105 0 9,33 Sild 20 516 5 366 3 054 2 312 0 3,82 Torsk 6 604 630 610 21 0 10,47 Sei 2 871 514 214 300 0 5,59 Annen og uspesifisert fisk 663 3 0 3 0 214,36 Brisling 449 81 0 81 0 5,56 Breiflabb 415 18 13 6 0 22,52 Lyr 196 19 8 11 0 10,08 Lysing 181 12 11 1 0 14,87 Hyse 179 29 19 10 0 6,20 Andre fiskeslag 716 54 41 13 0 13,36 Totalt alle fiskeslag 55 439 9 155 5 293 3 862 0 6,06 1) Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet. Tallene inkluderer skolekvoter og forskningsfangst som er omsatt. 2) Omfatter alle fartøy i populasjonen. 3) ICES-kodene I, IIa og IIb. (ICES-områder før 2005.) 4) ICES-kodene III, IVa, IVb og IVc. (ICES-områder før 2005.) 5)
maalfrid_0cc7096ac1dc3501aa06b8f52fbf93b81b96e600_28
maalfrid_nve
2,021
no
0.777
Fylkeskommunen skriver at det er flere registrerte automatisk fredete kulturminner langs vegen som må utvides inn til Dalbygda, og at søknaden er uklar på hvordan utvidelsen vil berøre disse. På grunnlag av dette er det fremmet en administrativ innsigelse til tiltaket. Viser til kapittel 3.5. Haugesund turistforening skriver at terrenget hvor adkomstveien til vindkraftverket planlegges er svært bratt og krevende. Vegen vil få store vegskjæringer og fyllinger som vil gi store visuelle virkninger. NVEs vurdering: Etter befaring i og rundt planområdet kan vi slutte oss til Haugesund turistforenings vurdering om at terrenget er krevende der atkomstvegen er planlagt. Terrenget er bratt og ulendt som gjør at det er nødvendig med flere skjæringer og fyllinger. Vi mener imidlertid at vegetasjonen i området, sammen med god planlegging og revegetering vil kunne dempe de visuelle virkningene. Det interne veinettet er planlagt hvor det ikke er store høydeforskjeller, og dermed bli et moderat landskapsinngrep. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at tiltakshaver fremlegger en miljø- transport og anleggsplan for tiltaket. Den skal blant annet inneholde en beskrivelse av hvordan landskaps- og miljøforhold skal ivaretas i anleggs- og driftsperioden, herunder hensyn til automatisk fredete kulturminner langs kommunal veg inn til Dalbygda. Vi anbefaler tiltakshaver om å ta utgangspunkt i fylkeskommunens foreslåtte avbøtende tiltak for å unngå at vegen vil berøre kulturminner i området. Videre vil det settes vilkår om at tiltak knyttet til fylkesveger må avklares med SVV. Vi vil påpeke at kostnader knyttet til forbedring av fylkesvegene og kommunal veg, herunder utvidelse av bredde, kryss, svinger og eventuell styrking av bæreevne, må bæres av tiltakshaver. Eiendomsverdier Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) skriver i sin uttalelse at støy og visuelle virkninger vil påvirke eiendomsverdier i nærheten av vindkraftverket. I konsesjonsbehandlingen skal NVE ta hensyn til både private og allmenne interesser, og vurdere om virkningene av tiltaket for samfunnet totalt sett er akseptable. Eiendomspriser kan være en del av denne vurderingen, og dette temaet henger sammen med blant annet temaene visuelle virkninger og friluftsliv. Det foreligger i dag en del forskning om vindkraftverk og eiendomspriser fra utlandet. Flere rapporter konkluderer med at det ikke er en signifikant sammenheng mellom nærhet til vindkraftverket og eiendomspriser, mens andre, blant annet rapporter fra Sverige og Danmark, konkluderer med at det er en viss sammenheng. I Danmark finnes det en erstatningsordning for verditap, der de som har eiendom mindre enn seks ganger totalhøyden fra vindturbinen (opp mot cirka en kilometer) kan fremme en verditapsbegjæring. NVE legger til grunn at dette sier noe om hvilken nærhet danske myndigheter legger til grunn når det gjelder virkninger for eiendomspriser.
maalfrid_0cc787362de19c163d714c0ca0bec8ab2dbbaddb_0
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.654
Vår dato Vår referanse 02.05.2006 061466-5 Det Kgl. Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep. Komite for teknikk og miljø har i møte 02.05.2006, sak 19/06, fattet farlgende vedtak: 1. Melhus kommune mener det skal være Staten v/ Mattilsynet som har ansvaret for en enhetlig og landsdekkende veterinærtjeneste, og ansvar for en klinisk veterinærvakt. Hvis den foreslåtte lovendringen likevel blir vedtatt, forutsetter Melhus kommune at de administrative og økonomiske konsekvensene blir fullt ut kompensert, og at ordningen med klinisk veterinærvakt lovreguleres. Med hilsen stin Riaunet Fagleder, landbruk Vedlegg: Samlet saks framlegg Melhus Rådhus 85 80 O0 7855 05 16534 Rådhusvn. 2,7224 Melhus Åpningstid: 08.00 16.
maalfrid_0cc7a0d05928d1fc5042f42418bdf1cdd27f147f_9
maalfrid_uio
2,021
en
0.93
- 8 - You will probably create some scripts that you will want to use repeatedly; you may even write a single large script. A CL script is a file containing the commands you wish to execute.† As with the terminal script, both and mode may be used in this type of script. The file will be submitted to the CL for execution; if there is an error, one edits the file to correct it and then resubmits it to the CL for execution. Consider the IMCNTR example of the previous section. If you do not like the idea of editing your history to get a large number of images done, you can do two other things (both of which could be terminal scripts if you trust your typing). Consider the following CL script (these commands have been put into a file called center.cl where the .cl extension indicates that the file is a CL script; the .cl is not necessary but is a highly recommended convention): This is the same thing as the first IMCNTR example of the previous section except that statement (3) is different: it now uses the full syntax of the CL with commas, quotes, and parentheses. This is because it now uses a CL string variable (s1). If the command were written in (i.e., without full syntax) the CL would assume that s1 is an image name instead of a variable, and would respond with an error saying that it could not find image s1. Note how the output text file name is constructed. The string variable s1 is concatenated () with the string literal. The variable quoted, but the literal quoted. Also note that the. To use this script on any given image, you first assign the image name to the variable s1 and then execute the script. For example: where (1) The image name data001 is assigned to the string variable s1. (2) The CL script center.cl is executed. The command says start up a new CL and take as its input the commands contained in the file center.cl. When all the commands have been executed (or an error occurs), the new CL will close. (3) Redefines the variable s1 to be the image data002. (4) Executes the CL script again using the caret () to recall the command from the user's history. (5) Redefines s1 yet again. (6) Executes the script again. This type of thing can then be repeated at will. †The term CL script is used in this document to distinguish between terminal scripts and the scripts being discussed in this section. By definition, all scripts discussed in this document are CL scripts.
maalfrid_0cc836e10f526b0936858c42884f306e50d1fe70_5
maalfrid_forskningsradet
2,021
no
0.918
på nye fornybare energikilder, slik som for eksempel vind, sol og bioenergi. Foruten det å utnytte egne energiressurser på en god måte, vil markedet for nye energiløsninger internasjonalt skape viktige næringsmuligheter for eksportrettet industri, servicevirksomheter m.fl. Forskning og utvikling er nødvendig for å få frem bærekraftig energiproduksjon og -bruk, og for å skape basis for og støtte opp under gryende og allerede etablert ny næringsvirksomhet. Historien viser at energiforskningen har hatt stor betydning for norsk energiforsyning og næringsliv. Eksempler på dette er: Den tekniske, systemmessige og miljømessige kunnskap om vannkraft som forskningsmiljøene og industrien sammen har utviklet. Produksjon av solceller og materialer til denne industrien, blant annet på grunnlag av silisiumkompetanse i norsk industri og forskning. Forskningsmiljøer innen samfunnsfag har bidratt vesentlig til gjennomføringen av markedsreformene i norsk kraftsektor som tok til på 1990-tallet. Den etablerte kompetansebasen på energiområdet kan videreutvikles slik at vi blir best mulig rustet til å møte utfordringene i dag og fremtiden. Økt utnyttelse av nye fornybare energikilder, høyere energieffektivitet, kraftproduksjon med CO2- håndtering og utvikling av internasjonale rammevilkår som kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp er eksempler på viktige områder der forskningen vil bidra til fremskritt og hvor norsk innsats skal gjøre en forskjell. De overordnede målene gitt av myndighetene gir Forskningsrådet en stor utfordring, fordi forskningen skal gi resultater av flere typer. Selv om vektleggingen er ulik innen forsknings-, energi-, miljø- og næringspolitikken, så er det stor grad av sammenfall og stor grad av forventning til at forskningen skal gi muligheter på lang sikt. Brukerne av forskningen er målgruppene for innsatsen. Den langsiktige forskningen har i hovedsak andre forskere som brukere, mens den anvendte forskningen retter seg mot myndigheter, næringsliv, forvaltning og allmennheten. Nedenfor følger mål for RENERGI, basert på myndighetenes politikk og forskningens muligheter: RENERGI skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Forskningen skal samtidig bidra til å løse de globale energi- og klimautfordringene og svare på den politiske utfordringen om Norges rolle og ansvar som en internasjonal pådriver.
maalfrid_0cc999085b9b8f644dad60d6ff970bff850794ab_7
maalfrid_fylkesmannen
2,021
no
0.698
ølgjande konkrete tiltak knytt til informasjons- og kommunikasjonsarbeidet vart peika på: Folkemøte/opne temamøte Næringslivsmøte med tema kommunereform Ungdomskonferanse i samarbeid med UK Seniorkonferanse i samarbeid med pensjonistlaget/ Eldrerådet Dialogarena retta mot frivillige lag og organisasjonar Eige temafane på kommunen si heimeside for informasjon ut til innbyggarane mv.
maalfrid_0cc9b3582dcfc6cd83f428377d3dbc3496e6508d_7
maalfrid_dfo
2,021
no
0.901
I dette kapitlet gjør vi rede for hvordan data er innhentet til kartleggingen av Innstillingsrådet. Dokumentstudier I evalueringen har vi benyttet dokumenter som belyser IRs arbeid og prosessen med utnevnelse av dommere. Det gjelder bl.a. årsrapportene fra IR og DA, rådets eget praksis-/policynotat, oversikter over innstillinger og søkerlister, Statskonsults rapport mm. Dokumentgjennomgangen har også omfattet å vurdere tilgjengelig statistikk og informasjon om antall søkere, søkernes kvalifikasjoner, tidsbruk, antall dissenser i innstillingene mv. For øvrig har rådet i løpet av prosjektperioden gjennomført en LEAN-prosess som også har gitt vårt prosjekt nyttig kunnskap. Det arbeidet er imidlertid konsentrert om mer praktiske og detaljerte trekk ved virksomheten enn det vi har fokusert på ved innstillingsprosessen. Intervjuer For å kartlegge nærmere hvordan prosessene faktisk foregår og hva slags oppfatninger som gjør seg gjeldende om Innstilllingsrådets arbeid, har vi gjennomført til sammen 24 semistrukturerte intervjuer (se vedlagte intervjuguider). Dette ga oss kunnskap om hva som fungerer godt og hva som kan trenge forbedringer. Intervjureferater er laget kun for vår interne bruk, dvs. de er ikke lest og godkjent av informantene. I tilfeller der det kunne være tvil om vi har forstått informanten rett, har vi sendt spørsmål til informanten etterpå for å oppklare. I rapporten bruker vi noen steder anonymiserte sitater fra intervjuene for å tydeliggjøre et poeng eller for å illustrere interessante synspunkter blant informantene. Disse har vært intervjuet: Rådets leder, nestleder og seks rådsmedlemmer Leder og to medarbeidere i rådets sekretariat Direktør for DA En medarbeider i DA, HR-avdelingen Representanter for JD/Sivilavdelingen Representant for Dommerforeningen Representant for Advokatforeningen Representant for TEKNA (som organiserer jordskiftedommere) tre domstolledere, hvorav en fra lagmannsrett, to fra tingrett fire tidligere søkere til dommerstillinger, hvorav tre hadde opplevd å få et avslag, men som ble innstilt ved en senere anledning. 2 Praksis/policy-notatet er siden 2007 utformet for og av Innstillingsrådet som et ledd i utviklingen av rådets policy og praksis. Da Innstillingsrådet startet sin virksomhet i 2002, var det ingen etablert praksis å støtte seg på, og rådet måtte utvikle dette selv. Notatet innebærer ingen bindinger for IR med hensyn til å kunne endre praksis dersom rådet finner det aktuelt.
maalfrid_0ccae519afdb857c47db1553f1212fe9f71fe64f_10
maalfrid_uib
2,021
no
0.827
legge ned UUI vil i så tilfelle heller virke mot sin hensikt, dersom målsettingen er å bygge ned byråkratiserende strukturer. Fakultetets forslag om å beholde UUI men trekke ut studieplanbehandlingen av dette forumet er nettopp et forslag om avbyråkratisering, der man unngår en to-trinns utvalgsbehandling av studieplansaker ved instituttet. Samtidig beholder man muligheten for behandling av studiesaker av programoverordnet karakter, på instituttnivået. IF ønsker at overgangsperioden gjøres kortere og at de nye programstyrene overtar ansvaret både for nye og eksisterende program fra og med studieplanfristen 15. september i år. På dette tidspunktet er imidlertid de nye programmene ennå ikke behandlet av UiBs utdanningsutvalg og universitetsstyre, og dermed ikke formelt godkjent for opprettelse. Fakultetet foreslår derfor at den formelle overleveringen av de eksisterende programmene til nye programstyrer skjer etter at universitetsstyret formelt har godkjent og vedtatt opprettelse av de nye programmene, dvs. rundt 1. desember 2017. I vedlagte retningslinjer og mandat er det gjort noen tillegg etter høringsrunden, og disse er markert med gult. Studiestyret vedtar forslag til retningslinjer for sammensetning og mandat for programstyrene ved HF slik de er fremlagt i saken, med eventuelle justeringer som er lagt til i møtet. Retningslinjene gjøres gjeldende fra 10. mars 2017.
maalfrid_0ccb1daa884b923544a529f1c046f47913d579d2_1
maalfrid_havarikommisjonen
2,021
no
0.852
Undersøkelsen av ulykken om bord på MS Svealand 3. april 2012 har avdekket mangler i sikkerhetsstyringen hos rederiet når det gjelder sikker ferdsel mellom skip og kai. Palleheisen i sideporten ble brukt til ferdsel til og fra kai uten at risiko ved slik bruk var vurdert og eventuelle tiltak innført. Statens havarikommisjon for transport tilrår Eidshaug Rederi AS å gjennomføre risikovurdering for sikker ferdsel mellom skip og kai, samt sikre implementering og etterlevelse av tiltak. Sjøfartsdirektoratet har mottatt tilbakemelding fra rederiet etter at vi ba om tilbakemelding på hva som er gjort etter ulykken og tilrådningen i SHT rapporten. Svar fra rederiet er at Eidshaug Rederi har utført en risikoanalyse av ferdsel båt til kai. De har også revidert opplæringshåndbok som omfatter palleheiser, som et ledd i implementering for mannskapet. Sjøfartsdirektoratet har mottatt rederiets risikoanalyse av ferdsel båt til kai, samt opplæringsskjema palleheiser, og vil ved tilsynsaktivitet kunne sjekke og verifisere om dette følges opp om bord. Tilrådningen lukkes i direktoratets ulykkesystem med bakgrunn i overnevnte tilbakemelding. 1 Brev til rederiet LIS 22.05.2014 Fullført 2 Vurdere rederiets tilbakemelding LIS 23.06.
maalfrid_0cccbf429d39dd18fc96b55e00da023939fd8987_15
maalfrid_nve
2,021
no
0.549
300 200 1oo gå 5 10 . .—.D Borhd, s/m åå FDT kN 1 2 25 Spyletrykk, MPa boret :11.06.20'l2 Posisjon: X 664176356 Y Totalsonderlng NVE Geoteknisk utredning av kvikkleiresone, Modum 20.08.12 M U LTI N S U LT Uppdragsnr. Totalleverandør av rådgiV"if1953tjenesmr 8134-24- 20 30 Tegningens Målestokk M 1200 Original A4 Tegningsnr'. Kontrollert JR Kunslr/Tegnet BKT Rev.
maalfrid_0ccd0f3815a6ddb552152d7d0682d7b9427cf154_1
maalfrid_regjeringen
2,021
nn
0.807
forsøk med statleg finansiering av omsorgstenestene) og korreksjonen for omdisponeringa frå storbytilskotet. I tillegg er rammetilskotet i 2016 korrigert for ein feil i kriteriedata i inntektssystemet i 2016 for Østre Toten kommune og for grenseendringa mellom Sandefjord og Tønsberg kommune i 2017. Veksten i frie inntekter frå 2016 til 2017 blir berekna frå anslag på rekneskap for 2016. Inntektsveksten frå 2016 til 2017, rekna frå anslag på rekneskap, er nominelt 2,7 prosent. Kolonne 1 viser anslag på rekneskap for frie inntekter i 2016. Anslag på rammetilskotet til kommunane, eksklusive skatteutjamning, er henta frå revidert nasjonalbudsjett i 2016, korrigert for uttrekket til kommunar som deltek i forsøk med statleg finansiering av omsorgstenestene. Skatteinntektene er framskrivne i samsvar med skatteanslaget for 2016 som ligg i nasjonalbudsjettet for 2017, med lik vekst for alle kommunar. Dette anslaget inkluderer ei oppjustering av skatteanslaget for 2016 med 3,1 mrd. kroner. Kolonne 3 viser anslag på frie inntekter i 2017. Anslag på rammetilskotet til kommunane, eksklusive skatteutjamning, er henta frå kolonne 7 i tabell 1-k. Ved berekninga av anslaget på skatteinntektene til kommunane, har departementet teke utgangspunkt i kommunane sine skatteinntekter i 2015. Desse er framskrivne i samsvar med skatteanslaget for 2016 og 2017, som ligg inne i nasjonalbudsjettet for 2017. Skatteanslaget for kvar kommune er deretter lagt til grunn for utrekninga av skatteutjamninga. Kolonne 4 viser anslag på oppgåvekorrigert vekst i frie inntekter frå anslag på rekneskap 2016 til 2017 for kvar kommune i 1 000 kroner (kol. 3 – kol. 2). Kolonne 5 viser prosentvis oppgåvekorrigert vekst frå anslag på rekneskap 2016 til 2017.
maalfrid_0cce2bbbbd23d071a76e1b070c4a56b2695a2bf3_18
maalfrid_forskningsradet
2,021
no
0.87
I perioden 2016-2020 har NIKU fire SIS-prosjekter hvorav tre har en varighet på fem år (Forvaltning-SIS, By- SIS og Bygnings-SIS), mens ett prosjekt (Krigsminne-SIS) har en varighet på tre år (2016-2018). Målet med satsingen er gjennom kritisk anvendt forskning å styrke det faglige fundamentet for forvaltningen av kulturminner. Forskningen retter seg mot forvalterne og brukerne av kulturminner i samfunnet, samt forskere innen kulturarvsforskningen som har kulturminneforvaltning som studiefelt. Satsningen består av flere delprosjekter, og i 2016 er det gjennomført feltarbeid, analysearbeid og vitenskapelig publisering knyttet til disse. I 2016 ble det avholdt to felles samlinger for forskerne involvert i gruppen. Forvaltnings-SIS koordineres av Torgrim Sneve Guttormsen. Budsjettet for 2016 har vært på 2 millioner, med et totalbudsjett på NOK 10 millioner fordelt på fem år. Målet med satsingen er å bidra med kunnskap slik at bygninger løpende forvaltes på en slik måte at de kan gi brukerne i dag gode opplevelser og en tilknytning til historien, og overleveres fremtidens samfunn som en verdi og en informasjonskilde til bygnings- og samfunnshistorien. Satsningen bygger på tre moduler. I 2016 har arbeidet i modul 1 vært konsentrert om prosjekter knyttet til overgangen mellom middelalder og renessanse, og betydningen av reformasjonen for kirker og kirkeinteriør, samt transformasjon av kirkelige bygninger til profanbygninger. Prosjektene i modul 2 har hovedfokus på dokumentasjon av arkeologiske bygningslevninger og har bånd til prosjekter under modul 1. Prosjektene i modul 3 dreier seg om miljøovervåkning og eksisterende bygg i fremtidens klima. I 2016 ble det avholdt to felles samlinger for forskerne involvert i SIS-en. Fokus for den første samlingen var konsolidering av modulene, mens samling nummer to var et skriveseminar med fokus på forskningspublisering. Bygning-SIS koordineres av Tone Olstad. Budsjettet for 2016 har vært på 2 millioner, med et totalbudsjett på NOK 10 millioner fordelt på fem år. Satsingen dreier seg om to hovedproblemstillinger: 1. Hvordan kan byens kulturarv være en ressurs for dagens og morgendagens byplanlegging? 2. Hvordan kan hensynet til ivaretakelse av kulturhistoriske verdier i by innpasses målsettingen om klimatilpasset og bærekraftig byutvikling, kulturelt mangfold og velferd? Forskere i SIS-en har i 2016 arbeidet med prosjektsøknad til NFR (BYFORSK), gjennomført feltarbeid og jobbet med forskningspublisering samt mer allmenn forskningskommunikasjon (blogging, kronikk). Det har vært gjennomført to samlinger for forskerne i SIS'en med fokus på skriving for vitenskapelig publisering. I tillegg har det vært avholdt 6 møter i Byteoretisk forum med eksterne og interne innledere. Budsjettet for 2016 har vært på 2 millioner, med et totalbudsjett på NOK 10 millioner fordelt på fem år. Koordinator er Grete Swensen. : Forskningsarbeidet i Krigsminne-SIS organiseres i fire moduler som fokuserer på problemstillinger knyttet til forståelse og forvaltning av kulturarv fra 2. verdenskrig. I 2016 har forskerne i gruppen innhentet overvåkningsdata og vurdert tilstanden for krigens kulturminner, samt skrevet og publisert vitenskapelig foreløpige resultater fra SIS-arbeidet. I 2016 har det også vært avholdt en felles samling for forskerne i Krigsminne-SIS. Prosjektet strekker seg over en treårs-periode og har et totalbudsjett på kr. 5 mill. Koordinator er Anders Hesjedal.
maalfrid_0cce69dbba36264c470aeb989304b602d8abe2d1_0
maalfrid_nasjonalparkstyre
2,021
no
0.81
Telefonmøte 21.02.2018 10:00 Eventuelt forfall må meldast så fort som råd til tlf. 97737221. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.
maalfrid_0ccec0fdf1484aa016a94bee5ceb870a49a3ad32_22
maalfrid_difi
2,021
no
0.493
ikkje setjast opp noko normtal for ressursbruk til IKT. Det vil uansett vere vanskeleg å setje ei grense mellom det faglege arbeidet og IKT-arbeidet. Tala som er presenterte i dette kapitlet, gir – sett i samanheng med informasjonen frå dei interne intervjua – etter Difis meining grunnlag for å setje søkjelyset på kapasitet og kompetanse i alle administrative funksjonar i Kredittilsynet, bortsett frå arkiv/bibliotek. Arbeidsmiljøundersøkinga i 2008, der resultata er brotne ned per seksjon i administrasjonsavdelinga, understøttar ein slik konklusjon. Arbeidsmiljøundersøkinga gav likevel ikkje heilt like bilete for seksjonane: I økonomiseksjonen var høgt arbeidspress kombinert med full score på trivselsindeksen. I personalseksjonen seier 83 prosent at dei har for mykje å gjere. I IKT-seksjonen opplever dei lite eller ingen overlappande kompetanse, korte tidsfristar og låg toleranse for feil. Mykje ressursar går med til "brannsløkking", og det står ofte 1–2 stillingar ledige. Det interessante er ikkje storleiken i seg sjølv, men storleiken kombinert med kvalitet og kvalifikasjonsnivå samanlikna med dei krava som skal etterlevast, og den kvaliteten som skal leverast. Når det gjeld forkontor-/sekretærtenesta, registrerer Difi at det er eit stort spenn i oppgåvetypane. Det er òg store forskjellar i korleis tenesta fungerer, og det er store forskjellar når det gjeld i kor stor grad ein opplever å få utført dei oppgåvene ein ønskjer. "Gjensidig forventningsavklaring" kan vere eit stikkord for kva Kredittilsynet bør gjere. Vi er usikre på om ei slik avklaring bør gjelde for heile huset eller berre i kvar enkelt avdeling, men opplegget for ei slik forventningsavklaring bør vere felles og initierast sentralt – anten i staben eller i personalseksjonen, eventuelt med ekstern bistand. Når det gjeld plan, budsjett og innkjøp, kan det sjå ut som om Kredittilsynet ligg noko lågt i ressursbruk samanlikna med dei andre verksemdene. Det må likevel takast med i vurderinga at Kredittilsynet kjøper ein del rekneskapstenester.
maalfrid_0ccff225efe8f3ac38ae94fb70e347bd6b065f02_5
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.784
Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 14. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. I I forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten gjøres det følgende endringer: § 9 tredje ledd (endret) skal lyde: § 9 fjerde ledd (nytt) skal lyde: Det kan ikke tildeles strukturkvote dersom a)deltakeradgangen som oppgis er tildelt i rekrutteringsøyemed, og b)fartøyet som tildeles strukturkvote ikke er i samme eie som fartøyet som tas ut av fiske, og som deltakeradgangen oppgis fra. § 11 a første ledd fjerde punktum (ny) skal lyde: Det skal ikke skje tildeling etter annet punktum dersom strukturkvote som oppgis er tildelt første gang som følge av at deltakeradgang tildelt i rekrutteringsøyemed er oppgitt. § 11 b første ledd tredje punktum (ny) skal lyde: Det skal ikke skje tildeling etter første punktum dersom strukturkvote som oppgis er tildelt første gang som følge av at deltakeradgang tildelt i rekrutteringsøyemed er oppgitt.
maalfrid_0cd04c506f282e7ca74f91b6c2f552931eaebcf0_38
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.877
Sammendrag av innhold Kommisjonsforordning om endring av vedlegget i Europaparlament- og Rådsforordning (EF) nr. 231/2012 om fastsettelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer oppført i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 1333/2008 fra Europaparlamentet og Rådet når det gjelder spesifikasjoner for steviolglykosider (E 960) Rettsakten innebærer en endring av spesifikasjonene til søtstoffet Steviolglykosid (E960). Steviosid M finnes naturlig i ekstraktene fra Stevia-planten. Det søkes nå om at dette steviosidet inkluderes i gruppen av steviosider som skal utgjøre 95 % av steviosidene i steviolglykosid (E960). EFSA-vurderingen konkluderer med at de foreslåtte endringene i spesifikasjonene til søtstoffet ikke medfører noen økt helsemessig risiko av betydning. Merknader Rettslige konsekvenser Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 6.juni 2011 nr.668 om tilsetningsstoffer i næringsmidler. Økonomiske og administrative konsekvenser Mattilsynet mener at endringen av spesifikasjonene til steviolglykosid (E960) vil ikke ha noen betydning for næringsmiddelindustrien og dens bruk av søtstoffet. Vi kan heller ikke se at endringen vil kunne ha øvrige økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning for forbrukerne og samfunnet for øvrig. Sammendrag av innhold Rettsakten endrer forordning (EF) nr. 1881/2006 ved å gi egne grenseverdier for PAH i to typer næringsmidler. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en stoffgruppe med flere såkalte gentoksiske karsinogener (kan gi kreft ved å skade arvematerialet). PAH dannes gjennom ulike industrielle prosesser og finnes i maten som tradisjonelle miljøgifter men også som et resultat av behandlingen/produksjonen av næringsmidler (f.eks. røyking og tørking). Grenseverdiene er satt både for benzo(a)pyren (BaP) og summen av fire PAH-forbindelser (inkl. BaP). Verdiene i røykte fiske- og kjøttprodukter ble strengere fra september 2014, men ganske mange medlemsland har fått et treårig unntak for sine tradisjonelt røykte spesialiteter. Røykt brisling fra Østersjøen har nå en høyere grenseverdi enn annen røykt fisk, men siden dette produktet også kan inneholde små sild, har det vært et ønske fra de baltiske landene om at røykt østersjøsild plasseres i samme kategori. Katsuobushi er et tradisjonelt japansk produkt.
maalfrid_0cd04c506f282e7ca74f91b6c2f552931eaebcf0_8
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.511
Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering ............................................... 79 Kapittel I. Kjøretøyer ......................................................................................................................... 79 32016R0646 Kommisjonsforordning (EU) 2016/646 av 20. april 2016 om endring av forordning (EF) nr. 692/2008 med hensyn til utslipp fra lette personbiler og lette varebiler (Euro 6) .......... 79 32016R1788 Delegert kommisjonsforordning (EU)2016/1788 av 14. juli 2016 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 167/2013 hva angår listen over krav til EU- typegodkjenning og om endring og rettelse av delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1322/2014, delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/96, delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/68 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/208 med hensyn til kjøretøyskonstruksjon og generelle krav, miljø- og fremdriftsytelse, bremsekrav og kjøretøyets funksjonelle sikkerhet ................................................................................................................... 80 32016R1789 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1789 av 7. september 2016 om endring av forordning (EU) 2015/504 med hensyn til administrative krav for godkjenning og markedsovervåking av jord- og skogbrukstraktorer ..................................................................... 82 Vedlegg XIII. Transport ...................................................................................................................... 83 Kapittel III. Transport med jernbane ................................................................................................. 83 32014L0082 Kommisjonsdirektiv 2014/82/EU av 24. juni 2014 om endring av europaparlament- # og rådsdirektiv 2007/59/EF hva gjelder generell yrkesmessig kompetanse og krav til medisinsk skikkethet og førerbevis ................................................................................................................ 83 32014L0088 Kommisjonsdirektiv 2014/88/EU av 9. juli 2014 om endringer i Europaparlament- # og rådsdirektiv 2004/49/EF hva gjelder felles sikkerhetsindikatorer og felles metoder for å beregne ulykkeskostnader ............................................................................................................ 84 32016L0882 Kommisjonsdirektiv (EU) 2016/882 av 1. juni 2016 om endring av direktiv 2007/59/EF vedrørende språkkrav ................................................................................................ 85 RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING .......................................... 86 Vedlegg XIII. Transport ...................................................................................................................... 86 V. Sjøtransport ................................................................................................................................... 86 32016D0566 Kommisjonsbeslutning (EU) 2016/566 av 11. april 2016 om etablering av Styringsgruppen på høyt nivå vedrørende Det digitale maritime system og digitale marine tjenesteytelser og om oppheving av vedtak 2009/584/EF ...........................................................
maalfrid_0cd08d82d3a982d6904a2dfcd3d5c90fd11908a1_43
maalfrid_uib
2,021
no
0.713
Som forklart i 3.2.1., har jeg data for de ulike import- og eksportverdiene i løpende priser. Nominelle størrelser er ikke justert for prisstigningen i de ulike landene, og kan dermed gi feilaktige resultater når de sammenlignes. For å finne reelle verdier, deflaterer jeg handelsverdiene med KPI for USA. Dette innebærer en antakelse om at Kjøpekraftsparitet (KKP) gjelder. Konsumprisindeksene som brukes er hentet fra OECD databasen. Jeg bruker de samme kildene når jeg jobber med samme type data. Dette for å være konsekvent. Fordi jeg har fire mulige verdier for handel (som forklart under 4.2.2.1.), gir dette 94 observasjoner med import- og eksportverdier per landpar: 47 verdier med eksport fra a til b (A1) og import fra a til b (A2) og 47 verdier med eksport fra b til a (B1) og import fra b til a (B2). For å finne de totale handelsverdiene, legger jeg sammen (A1) og (A2) (kaller denne for A) og plusser (B1) med (B2) (kaller denne for B). Dette halverer observasjonene for et gitt landpar til 47. Videre aggregerer jeg data for hver femårs periode: jeg tar gjennomsnittet fra femårs perioder av de to verdiene (A og B): 1961 – 1965, 1966 – 1970, 1971 – 1975, 1976 – 1980, 1981 – 1985, 1986 – 1990, 1991 – 1995, 1996 – 2000 samt fire års periode 2001 – 2004. Totalt får jeg dermed 9 tidsperioder og dataene reduseres ytterligere til kun 9 observasjoner for A- verdier og 9 observasjoner for B- verdier. Når jeg konstruerer totale handelsverdier for femårs periodene, benytter jeg meg av det geometriske gjennomsnittet: lnhandel = 2 ) B ln( ) A ln( . Dette gjøres for samtlige ni tidsperioder og gir 9 verdier som brukes videre i STATA. Det er denne variabelen som er den avhengige variabelen og kalles for lnhandel. 26 De reelle valutakursene konvergere mot et stabilt nivå på lang sikt. For industriland tar det ca. 3–5 år før halvparten av avviket er eliminert, alt annet gitt (Parsley & Wei (2001)). 27 Jfr. 4.2.1.
maalfrid_0cd08d82d3a982d6904a2dfcd3d5c90fd11908a1_85
maalfrid_uib
2,021
no
0.61
Når jeg inkluderer to og to instrumenter for valutakursen, (m2gad og mip, m2gp og mid), er koeffisienten for valutakursen helt lik i begge tilfeller når tidseffektene taes med: (sdd) = 0,01. De estimerte verdiene er likevel heller ikke her statistisk signifikante. Når modellen estimeres uten tidseffekter, er derimot effekten av valutakursvolatilitet på handel negativ og statistisk signifikant, men også her er koeffisientverdiene lave, noe som tyder på at den negative effekten er liten. Resultatene fra Hausman-testen viser også at variabelen for valutakursvolatilitet er endogen i handelslikningen. -0,01 (0,002) -3,37 - - - m2gad mip 0,01 (0,003) 1,91 25,33 7,57 Within = 0,504 Between= 0,414 Overall =0,474 0,028 m2gp mid 0,01 (0,004) - -0,036 (0,002) -20,16 - - - m2gad mip -0,02 (0,003) -5,05 26,85 7,37 Within = 0,441 Between= 0,389 Overall =0,435 0,000 m2gp mid -0,01 (0,003) a) Fra regresjon: i avst b b sdd ... ln 1 0 54 Programmet på STATA, xtivreg2, estimerer kun fast effekt- og første differanse- modeller. Derfor er det ikke mulig å få Sargen-test observatorer for disse modellene.
maalfrid_0cd0ae147f46b5c3e287cb1560cb982ee309d54b_6
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.788
Figur 2. Import av adressedata. I neste steg brukte vi data fra Telenors linjekartotek for kobbernettet og koblet disse mot EDR-data. På denne måten fikk vi informasjon om linjelengde, linjens beskaffenhet og hvilken telesentral som linjen er koblet til.
maalfrid_0cd1df221647385fea5fde8d439b6c400f57f7d9_113
maalfrid_regjeringen
2,021
nn
0.526
Posten er retta mot resultatområda Klima og Naturmangfald. Posten skal dekkje utgifter til tiltak for å restaurere myr og anna våtmark, planlegging og oppfølging av desse tiltaka. Posten kan nyttast til restaurering både inne i og utanom verneområde og til å gjennomføre nødvendig overvaking av effektane av gjennomførte tiltak. Posten kan òg nyttast til ei insentivordning for å få til frivillige avtaler for restaurering av myr og våtmark på privat grunn utanfor verneområde. Føreslått løyving er på om lag 17,1 mill. kroner på posten for 2021. Om det etter tildelingar til restaurering av våtmark blir midlar til overs, kan desse bli nytta til restaurering av andre karbonholdige naturtypar eller innhenting av kunnskap knytt til slik restaurering. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet samarbeider om restaurering av myr og anna våtmark i perioden 2016–2020 etter ein plan dei to direktorata utarbeidde i 2016. Arbeidet har vore retta inn slik at det medverkar til å oppfylle regjeringa si målsetjing om reduserte klimagassutslepp, tilpassing til klimaendringane og betring i økologisk tilstand. Døme på tiltak er tetting av grøfter i myr og større restaureringstiltak som remeandrering av elveløp. Kostnadseffektive tiltak skal prioriterast, og restaurering skal skje etter avtale med grunneigarar og rettshavarar. I løpet av 2020 vil Miljødirektoratet revidere planen, for ein ny periode 2021–2025. Restaurering av myr har mellom anna til formål å redusere klimagassutslepp frå drenerte myrar. Tetting av grøfter fører grunnvatnet tilbake til det naturlege nivået og hindrar at torvlaget i myra med høgt innhald av karbon blir ytterlegare nedbrote. Slik restaurering er ifølgje FNs klimapanel eit kostnadseffektivt tiltak for å redusere klimagassutsleppa i jordbrukssektoren. Restaurering av myr og anna våtmark kan vere eit tiltak for klimatilpassing fordi intakte våtmarker mellom anna kan dempe flaumtoppar. Restaurering vil òg betre den økologiske tilstanden i myr og anna våtmark, og betre og auke tilgangen på leveområde for ei rekkje truga artar. Det er behov for ei bestillingsfullmakt under posten på 1,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V. Ei nasjonal rammeavtale for entreprenørar kom på plass hausten 2019. Kurs og seminar for å heve kompetansen om restaurering av myr blei gjennomført for entreprenørar, Statens naturoppsyn og fylkesmannen. Enkelte fylkesmenn har trass i dette meldt frå om at dei ikkje har nødvendig kapasitet til å planleggje og gjennomføre restaureringsprosjekt. I perioden 2016–2019 er det til saman gjennomført restaureringstiltak i 60 myrar i verneområde. Døme på verneområde der det blei restaurert myr i 2019 er Gaupesteinmarka naturreservat i Oslo og Viken, Skjellingshovde naturreservat i Innlandet og Åmsmyra naturreservat i Møre og Romsdal. I 2019 blei det også restaurert myr på areal som ikkje er verna, mellom anna på eigedommen til Oslo kommune. Seinhausten 2019 kom det på plass ei avtale mellom Statskog SF og Miljødirektoratet om restaurering av myr og anna våtmark på Statskogs grunn utanfor verneområde. Det blei i 2019 sett i gang eit femårig program for overvaking av klimagassar på to myrar i Regnåsen– Hisåsen naturreservat i Trysil kommune i Innlandet fylke.
maalfrid_0cd1df221647385fea5fde8d439b6c400f57f7d9_156
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.517
2020–2021 157 Klima- og miljødepartementet Enova gav 1 054 mill. kroner i støtte til 155 industriprosjekt, som utgjorde 19 pst. av totalt tildelt støtte i 2019. Industriprosjekta medverkar sterkt med resultat på alle målindikatorane. Sektoren er den største bidragsytaren på klima- og energiresultat og nest størst på innovasjonsresultat. Enova gav 998 mill. kroner i støtte til 841 prosjekt innanfor transportsektoren, som utgjorde i underkant av 18 pst. av totalt tildelt støtte i 2019. Transport er den sektoren som har størst potensial for å gjennomføre klimatiltak utanfor kvotepliktig sektor. Transportprosjekta bidrog nest mest til klimaresultat, etter industrien, og medverka òg med ein stor del av resultata innanfor energi og innovasjon. Prosjekt som vidareutviklar energisystemet, tok imot 2 869 mill. kroner i støtte, som utgjorde om lag 51 pst. av totalt tildelt støtte i 2019. Hywind Tampen utgjorde ein stor del av tildelinga til dette området med ein støttesum på 2,3 mrd. kroner. Denne sektoren medverkar med dei største effektresultata i Enovas portefølje og er den sektoren som medverkar mest reindyrka til styrking av forsyningstryggleiken. Innanfor bygg og eigedom har Enova i 2019 støtta totalt 246 prosjekt. Den største delen av støtta har gått til oppgradering til beste tilgjengelege teknologi i eksisterande bygg. Til saman fekk bygg og eigedom 323 mill. kroner i støtte, noko som utgjorde om lag 6 pst. av totalt tildelt støtte i 2019. Prosjekta er kvar for seg små, men bidreg på forsyningstryggleik og noko på innovasjon. Bustad og forbrukar er ein viktig sektor for å skape eit breitt engasjement og setje søkjelys på gjennomføring av energi- og klimatiltak. Sektoren er òg viktig sett i eit energisystemperspektiv for å utvikle samspelet mellom energisystem, transport og bygg. Sektoren er kjenneteikna av mange små prosjekt. Denne sektoren medverkar med både energi- og klimaresultat. Den viktigaste satsinga her er Enovatilskotet, som utgjorde om lag 6 pst. av totalt tildelt støtte i 2019. Avtaleperioden blei i 2015 utvida med eitt år for å ta inn nye føringar for satsinga på miljøvennleg transport og ei rettsbasert ordning for enøktiltak i hushalda. Resultatmålet blei samtidig auka til 7 TWh innan utgangen av 2016. Korrigert for kanselleringar kontraktsfesta Enova energi- og klimaresultat tilsvarande 9,1 TWh for perioden 2012–2016 og oppfylte dermed resultatmålet med god margin. Tabell 1.6 gir ei oversikt over disponerte midlar, kontraktsfesta energiresultat, forventa resultat frå igangsette anlegg, sluttrapporterte energiresultat og realiserte energiresultat per satsingsområdeområde for perioden 2012–2016. Tabellen viser at 97 prosent av energiresultatet er knytt til prosjekt som er sette i gang, sluttrapporterte eller realiserte. Område Disponerte midlar (mill. kroner) Klimaresultat (kilotonn CO2-ekv.) Energiresultat (GWh/år) Effektresultat (MW) Innovasjonsresultat (mill. kroner)
maalfrid_0cd1df221647385fea5fde8d439b6c400f57f7d9_198
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.702
2020–2021 199 Klima- og miljødepartementet Parisavtala, krev mellom anna avtale med vertslanda om korleis slike utsleppsreduksjonar skal bokførast for å sikre at verknadene av eit tiltak ikkje blir rekna dobbelt. Gjennom kvotekjøpsprogrammet arbeider Klima- og miljødepartementet med å vidareutvikle dagens kvotesystem med sikte på å prøve ut ordningar som er tilpassa Parisavtala. Klima- og miljødepartementet deltek i Transformative Carbon Asset Facility (TCAF), som blei lansert i samband med klimakonferansen i Paris og erklært operativt i mars 2017. Fondet skal utvikle pilotar for samarbeidsformer tilpassa ein ny mekanisme under Parisavtala. Formålet med slikt samarbeid er å medverke til varig omlegging i utviklingsland gjennom program som støttar utvikling av lågutsleppsløysingar for sektorar i eit land. Bruk av økonomiske verkemiddel, mellom anna prising av klimagassutslepp, kan til dømes vere eit sentralt element i ei slik omlegging. Fondet skal medverke til at utviklingslanda aukar ambisjonane sine. I innmeldingar til FNs klimasekretariat før klimakonferansen i Paris indikerte fleire utviklingsland eit klart høgare ambisjonsnivå om dei får internasjonal støtte til å gjennomføre tiltak. Samarbeidsprogram, til dømes program gjennom TCAF, kan bli viktige verkemiddel for slike tiltak. Gjennom Parisavtala har alle land forplikta seg til å vurdere måla sine kvart femte år med sikte på å heve ambisjonane. Samarbeid mellom land om gjennomføring av tiltak kan bli avgjerande for nivået på ambisjonane. TCAF skal levere målbare resultat i form av verifiserte utsleppsreduksjonar som deltakarane i fondet eventuelt kan bruke som bidrag til å nå nasjonale mål (NDC). Fondet vil vere resultatbasert, betaling for utsleppsreduksjonane vil som hovudregel først skje når resultat er dokumentert. Arbeidet med slike omfattande program er krevjande og tek lang tid. Mange land har behov for omfattande kapasitetsbygging og utveksling av teknisk kunnskap for å kunne etablere program med høg miljøintegritet. Som eit resultat av dette bruker ein lang tid på å diskutere og utvikle programforslag. Det er dermed uvisst når, og i kva grad, TCAF vil føre til reduserte utslepp av klimagassar. Det har vist seg ønskeleg å supplere TCAF med utprøving av samarbeid gjennom andre kanalar, til dømes bilateralt samarbeid eller samarbeid gjennom ein annan institusjon enn Verdsbanken. Klima- og miljødepartementet ber derfor om ei fullmakt til å inngå avtaler om levering av utsleppsreduksjonar som går ut over den ramma som alt er bunden i TCAF. Ei slik utvida fullmakt vil gjere det mogleg å styrkje arbeidet med å utvikle samarbeidet med andre land utanfor EU, og medverke til at vi kan dekkje eit behov for utsleppsreduksjonar når Noreg skal bli klimanøytralt frå og med 2030. I samsvar med Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid er det gjennom EØS-komitéavgjerd nr. 269/2019 inngått ei avtale med EU der Noreg og EU-land samarbeider om å redusere klimagassutsleppa med 40 pst. i 2030. Denne reduksjonen skal takast innanfor EØS, utan å rekne med effekten av eventuelle tiltak i land utanfor EØS-området.
maalfrid_0cd1df221647385fea5fde8d439b6c400f57f7d9_241
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.526
2020–2021 243 Klima- og miljødepartementet Det var stor interesse for å søke om midlar frå CLIMIT i 2019. Det vart tildelt om lag 176 mill. kroner i støtte til 45 nye prosjekt gjennom programmet. Den aukande interessa for CO2-handteringsløysningar er særleg merkbar i CLIMIT-Demo, der industrien sjølv i større grad etterspør teknologi for å kutte klimagassutsleppa. Regjeringa sine ambisjonar for fullskala CO2-handtering har òg vore ei viktig orsak til auka interesse. Teknologi som er utvikla og støtta i CLIMIT har stor relevans for det norske demonstrasjonsprosjektet for fangst og lagring av CO2 som regjeringa vil bidra til å realisere. Det er òg prosjekt som vurderer å dra nytte av infrastrukturen til dette prosjektet. I 2020 la regjeringa fram sin hydrogenstrategi, og styrka satsinga på hydrogenrelatert forsking og teknologiutvikling i samanheng med det. Departementet vil bidra til ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av dei fornybare energiressursane. Dette gjeld miljøomsyn ved utbygging av vind- og vasskraftanlegg og ved nettutbygging. Departementet vil òg leggje til rette for miljøforbetring i allereie regulerte vassdrag. Departementet vil prioritere arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i 2021. Departementet vil følgje opp Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen i lys av behandlinga av meldinga i Stortinget. Områda Utsira Nord og Sørlege Nordsjø II er opna for søknader om fornybar energiproduksjon til havs frå 1. januar 2021. Departementet vil arbeide vidare med utviklinga av vindkraft til havs. Departementet vil følgje opp arbeidet Noregs vassdrags- og energidirektorat gjer med å betre samfunnets evne til å handtere risiko for flaum og skred. Regjeringa satsar breitt på å utvikle kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2. Arbeidet for å fremje CO2-handtering som eit klimatiltak internasjonalt held fram. Det vidare arbeidet for å etablere ein heil kjede for fangst, transport og lagring av CO2 vert følgt opp i tråd med avgjerda som Stortinget tek. Ei avgjerd om statleg støtte til prosjektet inneberer at det vert realisert og går vidare i 2021. Regjeringa vil følgje opp hydrogenstrategien, og har foreslått ei eiga løyving til hydrogen i statsbudsjettet for 2021. Regjeringa si satsing på miljøvennleg energiforsking vil byggje vidare på FME-ordninga, ENERGIX og CLIMIT. FoU-strategien Energi21 gir styresmaktene og industrien råd på innrettinga av satsinga. Offentleg støtte til energiforsking skal medverke til ei effektiv og berekraftig utnytting av nasjonale energiressursar og til ei effektiv, robust og miljøvennleg kraft- og energiforsyning i Noreg. Satsinga skal vere med på å utvikle miljøvennlege produkt, tenester og prosessar, mellom anna nye teknologiar for fornybar energi, energieffektivisering og CO2-handtering. Den offentlege satsinga på energiforsking skal òg medverke til næringsutvikling og til å byggje opp samfunnsfagleg kunnskap til dømes om effektar av klimaendringar på energiområdet (auka nedbør, flaum, redusert oppvarmingsbehov osv.). Offentleg støtte til FoU og kompetansebygging i petroleumssektoren er viktig for å sikre ei effektiv og miljøvennleg utnytting av petroleumsressursane og samtidig medverke til utvikling av den norske petroleumsnæringa som vår fremste høgteknologiske kunnskapsindustri. Redusert miljøpåverknad og lågare klimagassutslepp er viktige mål for forskingsprogramma PETROMAKS 2 og DEMO 2000. Dei tre sentera for petroleumsforsking (PETROSENTER), ikkje minst lågutsleppssenteret, står òg sentralt i satsinga.
maalfrid_0cd1df221647385fea5fde8d439b6c400f57f7d9_284
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.621
Ifølgje klimalova skal det gjerast greie for klimaeffekten av framlagt budsjett. I dette kapittelet blir det gjort greie for dette. Det er metodisk krevjande å anslå klimaeffekten av statsbudsjettet, og dette er noko som må utviklast over tid. Det er fagleg krevjande å anslå den fulle effekten av både ny og etablert politikk på utviklinga i klimagassutsleppa og å tidfeste effekten på utsleppa på kort og lengre sikt. Forsking og utvikling og bruk av klimavennleg teknologi er eit døme. Slik teknologi er viktig for å løyse klimaproblemet, og Noreg bruker betydelege ressursar på utvikling av klimavennleg teknologi. Det er vanskeleg å anslå klimaeffekten av denne ressursbruken. Det er til dømes usikkert når, i kva grad og i kva sektor auka innsats på forsking og teknologiutvikling resulterer i nye teknologiar og løysingar som reduserer utsleppa. I tillegg er det vanskeleg å anslå kor stort spreiingspotensialet for teknologiane er. I tilfella der ein manglar treffsikker metodikk, vil ein derfor, i tråd med forarbeida til klimalova, måtte oppfylle dette punktet gjennom kvalitative beskrivingar etter beste faglege skjønn av dei satsingane i budsjettet som ein meiner har vesentleg effekt på klimagassutsleppa. Det er behov for å vidareutvikle den faglege metodikken for å gjere greie for klimaeffekten av framlagt budsjett på ein god måte. Regjeringa har sett ned (15. juni 2018) eit teknisk berekningsutval for klima som mellom anna skal sjå på metode for betre å vurdere og eventuelt berekne klimaeffekten av statsbudsjettet. Sjå boks 14.1 for ei oversikt over arbeidet deira. Statsbudsjettet er komplekst både på utgiftsog på inntektssida. Budsjettet inkluderer over 1700 ulike budsjettpostar, og beskrivingane som er utarbeidde av dei ulike departementa er prega av at det er stor variasjon mellom ansvarsområda til dei forskjellige departementa. Samstundes er det likevel nokre likskapstrekk med omsyn til eventuelle klimaeffektar. Den første rapporten blei levert i juni 2019 og hadde hovudvekt på vurderingar av metode og tiltaksanalysar. I første rapport peiker utvalet på at det ikkje ligg føre enkle og handterbare metodar for korleis klimaeffekten av budsjettet kan bli anslått. Det inneber at før ein kan berekne klimaeffekten av budsjettet, er det behov for å ta stilling til ei rekkje val og avgrensingar, mellom anna spørsmål om kva som skal vere referansen når utsleppseffekt blir berekna, kva for utsleppseffektar som skal takast med, og kva tidshorisont effektar skal bereknast for. Utvalet peiker også på andre spørsmål som reiser seg, slik som korleis ein skal ta omsyn til at budsjettpostar samspeler med kvarandre og anten kan forsterke eller svekkje effekten av utsleppa. Den andre utvalsrapporten vart levert i juni 2020 og vurderte metodar for verkemiddelanalysar på klimaområdet og utgreiing av klimaeffekten i statsbudsjettet. Som eit første skritt i arbeidet med klimaeffekten av statsbudsjettet har utvalet vurdert ulike tilnærmingar til korleis ulike løyvingar på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside kan kategoriserast. Utvalet peiker vidare på at kategorisering i seg sjølv gir ingen informasjon om klimaeffekten og bør berre brukast til å sortere ut postar det bør gjerast nærmare utsleppsutrekningar av. Utvalet tilrår å arbeide vidare med metodeutvikling for isolerte «nedanfrå og opp»-utsleppsutrekningar for ulike kategoriar av budsjettpostar, og at det blir vurdert om det skal utviklast ein supplerande metode for heilskapleg «ovanfrå og ned»-evalueringar med formål å fange opp dobbeltteljing og synergiar og anslå ein samla klimaeffekt av budsjettet.
maalfrid_0cd1df221647385fea5fde8d439b6c400f57f7d9_38
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.254
(i 1 000 kr) Kap. Nemning Rekneskap 2019 Saldert budsjett 2020 Forslag 2021 Pst. endr. 20/21 4420 Miljødirektoratet 148 327 150 813 148 655 -1,4 4423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø 226 1 000 1 027 2,7 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet 741 457 709 460 708 264 -0,2 Sum kategori 12.20 890 010 861 273 857 946 -0,4 (i 1 000 kr) Kap. Nemning Rekneskap 2019 Saldert budsjett 2020 Forslag 2021 Pst. endr. 20/21 4429 Riksantikvaren 6 895 6 141 6 337 3,2 Sum kategori 12.30 6 895 6 141 6 337 3,2 (i 1 000 kr) Kap. Nemning Rekneskap 2019 Saldert budsjett 2020 Forslag 2021 Pst. endr. 20/21 4471 Norsk Polarinstitutt 100 160 89 615 86 821 -3,1 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet 20 456 20 670 20 670 0,0 Sum kategori 12.60 120 616 110 285 107 491 -2,5 (i 1 000 kr) Kap. Nemning Rekneskap 2019 Saldert budsjett 2020 Forslag 2021 Pst. endr. 20/21 4481 Sal av klimakvotar 4 908 388 8 288 459 1 022 183 -87,7 Sum kategori 12.
maalfrid_0cd1df221647385fea5fde8d439b6c400f57f7d9_82
maalfrid_regjeringen
2,021
nn
0.598
2020–2021 83 Klima- og miljødepartementet sentvise bidraget frå eit land til budsjettet er proporsjonalt med bruttonasjonalinntekta i landet. Når det gjeld dei andre internasjonale organisasjonane, er det Meteorologisk institutt som er medlem. Storleiken på løyvinga på posten er òg avhengig av svingingar i valutakursane og aktivitetsnivået i dei ulike organisasjonane. Mesteparten av utgiftene er knytte til den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT). Det nye polarbanesatellittprogrammet (EPS-SG) har ført til ein auke i bidraget frå Noreg til EUMETSAT dei seinare åra, med ein topp i 2018. JASON-programmet under EUMETSAT medverkar òg til å halde utgiftene til EUMETSAT på om lag same nivå. Regjeringa føreslår ei løyving på 142,9 mill. kroner. EUMETSAT er den største og viktigaste samarbeidsorganisasjonen, og i 2019 var bidraget frå Noreg på 117 mill. kroner. EUMETSAT driftar ei rekkje ulike satellittar for meteorologiske data. Særleg polarbanesatellittane er viktige for varslinga av vêret i Noreg. Eit nytt polarbanesatellittprogram (EPS-SG) blei starta i 2015. Første nye satellitt i dette programmet skal ifølgje planen sendast opp i tredje kvartal 2022 og den andre satellitten eit år seinare. Viktig er òg det geostasjonære satellittprogrammet METEOSAT, som no førebur tredje generasjons satellittar (MTG). Det har vore nokre forseinkingar i programmet, og første nye satellitt i dette programmet skal ifølgje planen skytast opp i 2021. Noreg er eitt av 22 medlemsland i det europeiske reknesenteret ECMWF. I tillegg har tolv land status som samarbeidsland og dermed tilgang til produkt frå ECMWF. ECMWF har dei beste globale tidøgnsvarsla i verda og er leiande på utvikling av numeriske berekningsmodellar for vêrvarsling. ECMWF har òg ei sentral rolle i det europeiske Copernicus-samarbeidet. I 2019 var bidraget frå Noreg på 13 mill. kroner. I 2017 blei det avgjort å flytte datasenteret til ECMWF frå Reading i England til Bologna i Italia. Datasenteret i Bologna skal opnast i 2020, og då vil dei nye tungreknemaskinene til ECMWF vere installerte der. I løpet av 2020 skal det avgjerast om ECMWF skal etablere eit forskingssenter i eit land som har full tilgang til relevante forskingsprogram i EU. EUMETNET er eit nettverk mellom dei nasjonale meteorologiske institutta i Europa for å nytte ressursane mest mogleg effektivt. EUMETNET driv felles program innanfor det europeiske meteorologiske observasjonssystemet. For å nå måla sine er MET heilt avhengig av europeiske samarbeidsprosjekt mellom dei meteorologiske institutta. I 2019 var bidraget frå Noreg på 1,8 mill. kroner. EUMETNET, saman med EUMETSAT og ECMWF, speler ei viktig strategisk rolle som overbygning for den meteorologiske infrastrukturen i Europa og som kontaktpunkt overfor EU når det gjeld meteorologi. ECOMET syter for at observasjonane og dei numeriske prognosane frå dei nasjonale meteorologiske institutta i Europa er tilgjengelege for private kommersielle aktørar, og for at den kommersielle aktiviteten i dei nasjonale meteorologiske institutta oppfyller konkurranselovgivinga. FN-organisasjonen WMO syter for global utveksling av meteorologiske observasjonar i nær sanntid mellom dei 193 medlemslanda og -territoria. Vitskaplege nyvinningar innanfor varsling av vêr blir òg i stor grad gjorde tilgjengelege for alle verdas meteorologiske institutt gjennom WMO. WMO har mellom anna ei satsing spesielt retta mot å utnytte sesongvarsling og klimaprognosar betre i u-land som er sårbare for tørke og flaum (Global Framework for Climate Services). Tilskotet frå Noreg til WMO i 2019 var på 5,6 mill. kroner.
maalfrid_0cd32e753e7ca9c14ace1332cbc44a45aca1c7ba_11
maalfrid_regjeringen
2,021
no
0.264
cermeter), keramiske produkter samt blandinger som inneholder uran avsvekket på U 235, thorium eller forbindelser av disse produkter 2844401000 - Radioaktive reststoffer 5 A 2844409000 - Andre 5 A 2844500000 - Brukte (bestrålte) brenselelementer fra kjernereaktorer 5 A 2845100000 - Tungtvann (deuteriumoksid) 5 A 2845900000 - Andre 5 A 2846100000 - Ceriumforbindelser 5 A 2846900000 - Andre 5 A 2847000000 Hydrogenperoksid, også i fast form i forbindelse med urea. 10 B 2848000000 Fosfider, unntatt ferrofosfor, også om de ikke er kjemisk definerte. 5 A 2849100000 - Av kalsium 10 A 2849200000 - Av silisium 10 A 2849901000 - Av wolfram 5 A 2849909000 - Andre 5 A 2850001000 - Blynitrid 5 A 2850002000 - Azider 5 A 2850009000 - Andre 5 A 2852001000 - Kvikksølvsulfater 10 B 2852002100 - Merbromin (INN) (kvikksølvkrom) 5 A 2852002900 - Andre 10 A 2852009000 - Ellers 5 A 2853001000 - Cyanogenklorid 5 A 2853003000 - Destillert vann, vann for måling av elektrisk ledningsevne og vann av liknende renhet; flytende luft og renset luft 10 B 2853009000 - Andre 5 A 2901100000 - Mettede 5 A 2901210000 - Etylen 5 A 2901220000 - Propen (propylen) 5 A 2901230000 - Buten (butylen) og isomerer derav 5 A 2901240000 - Buta-1,3-dien og isopren 5 A 2901290000 - Andre 5 A 2902110000 - Sykloheksan 5 A 2902190000 - Andre 5 A 2902200000 - Benzen 5 A 2902300000 - Toluen 5 A 2902410000 - o-xylen 5 A 2902420000 - m-xylen 5 A 2902430000 - p-xylen 5 A 2902440000 - Blandede xylenisomerer 5 A 2902500000 - Styren 5 A 2902600000 - Etylbenzen 5 A 2902700000 - Kumen 10 A 2902901000 - Naftalen 5 A 2902909000 - Andre 5 A 2903111000 - Klormetan (metylklorid) 5 A 2903112000 - Kloretan (etylklorid) 5 A 2903120000 - Diklormetan (metylenklorid) 5 A 2903130000 - Kloroform (triklormetan) 5 A 2903140000 - Karbontetraklorid 5 A 2903150000 - Etylendiklorid (ISO) (1,2-dikloretan) 10 A 2903191000 - 1,1,1-trikloretan (metylkloroform) 5 A 2903199000 - Ellers 5 A 2903210000 - Vinylklorid (kloretylen) 5 A 2903220000 - Trikloretylen (trikloreten, TRI) 5 A 2903230000 - Tetrakloretylen (perkloretylen) (tetrakloreten, PER)

Dataset Card for NBAiLab/NCC

The Norwegian Colossal Corpus is a collection of multiple smaller Norwegian corpuses suitable for training large language models. We have done extensive cleaning on the datasets, and have made them available in a common format. The total size of the NCC is currently 45GB.

How to Use

from datasets import load_dataset
data = load_dataset("NBAiLab/NCC", streaming=True)

Download Data

If you do not want to use the HuggingFace Dataset-library for training, or if you want to do additional pre-processing, it is also possible to download the files locally.

# Clone the training set
git clone https://huggingface.co/datasets/NbAiLab/NCC

# Create one large training file of all shards without unpacking
cat NCC/data/train*.gz > onefile.json.gz
List of all the files.

Dataset Summary

The NCC dataset contains json lines with language training data. Here is an example json line:

{
"id": "1006205",
"doc_type": "cc100",
"publish_year": 2021,
"lang_fasttext": "nn",
"lang_fasttext_conf": "0.641",
"text": "Eg har ein PLAN! KOS deg og ha ei fin helg"
}

Data Fields

id: String with id to source of line and a unique identifier
doc_type String describing type of media text extracted from (I.e. book,newspaper etc)
publish_year Integer. The year text published. When year is undetermined it is set to 2021.
lang_fasttext String. Language of text identified by FastText
lang_fasttext_conf String. Confidence calculated by FastText
text String. The complete utf-8 document. If longer than 1M characters it is split.

Dataset Creation

We are providing a train and a validation split. The standard size of the validation is a single 1GB file, while train is sharded in 1GB chunks. All files are gzipped.

Build date: 13122021

Initial Data Collection and Curation

The procedure for the dataset creation is described in detail in our paper.

Summary

Words Documents Words/Document
6,911,586,727 20,917,675 330

Document Types

Source Words Documents Words/Document
newspaper_ocr 2,019,172,814 10,096,429 199
parliament 1,301,766,117 9,528 136,625
books 861,465,697 24,253 35,519
newspapers_online_nb 498,332,475 3,524,772 141
maalfrid_regjeringen 349,343,939 892,588 391
maalfrid_ssb 271,937,800 828,420 328
maalfrid_uio 176,745,817 751,267 235
government_nb 136,708,062 3,557 38,433
wikipedia_download_nbo 113,329,140 535,461 211
maalfrid_fylkesmannen 99,939,610 449,592 222
publicreports 80,064,396 3,365 23,793
maalfrid_nve 64,609,848 292,784 220
maalfrid_patentstyret 63,837,646 209,584 304
maalfrid_ntnu 55,971,873 192,626 290
newspapers_online_nn 43,149,641 171,173 252
maalfrid_vegvesen 32,450,469 161,175 201
maalfrid_norad 32,202,942 91,763 350
maalfrid_skatteetaten 31,882,657 80,846 394
maalfrid_fhi 31,871,442 140,194 227
maalfrid_uib 27,712,377 112,818 245
wikipedia_download_nno 27,663,544 146,512 188
maalfrid_forskningsradet 23,443,748 71,562 327
maalfrid_nasjonalparkstyre 20,736,447 91,501 226
government_nn 18,610,692 1,091 17,058
maalfrid_nmbu 17,907,445 68,848 260
maalfrid_oslomet 17,407,503 46,307 375
maalfrid_domstol 16,292,032 49,334 330
maalfrid_banenor 15,920,725 68,387 232
maalfrid_nav 15,723,055 71,531 219
maalfrid_landbruksdirektoratet 12,774,416 46,570 274
maalfrid_helsedirektoratet 12,694,234 47,944 264
maalfrid_nokut 9,832,531 37,396 262
maalfrid_hi 9,694,223 37,626 257
maalfrid_nbim 9,678,937 17,870 541
maalfrid_norges-bank 9,626,503 36,197 265
maalfrid_udir 9,453,782 36,946 255
maalfrid_vkm 9,188,598 30,393 302
maalfrid_distriktssenteret 9,086,174 37,178 244
maalfrid_ngu 9,026,168 33,547 269
maalfrid_ptil 8,996,190 33,497 268
maalfrid_miljodirektoratet 8,828,395 32,371 272
maalfrid_nord 8,802,563 43,733 201
maalfrid_fiskeridir 8,045,882 32,446 247
maalfrid_difi 7,467,866 34,426 216
maalfrid_hivolda 7,461,196 25,450 293
maalfrid_havarikommisjonen 7,334,165 24,622 297
maalfrid_mattilsynet 7,326,160 26,358 277
maalfrid_kulturradet 6,956,595 21,649 321
maalfrid_ks 6,839,365 27,022 253
maalfrid_kystverket 6,512,591 30,055 216
maalfrid_udi 6,345,375 18,914 335
maalfrid_uia 5,832,520 23,335 249
maalfrid_khrono 5,686,278 19,424 292
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen 5,651,351 33,141 170
maalfrid_helsetilsynet 5,580,676 17,686 315
maalfrid_moreforsk 5,470,783 20,893 261
maalfrid_veiviseren 5,157,221 17,495 294
maalfrid_dsb 5,143,024 17,449 294
maalfrid_jernbanedirektoratet 5,101,355 20,351 250
maalfrid_vetinst 4,662,672 14,460 322
maalfrid_legemiddelverket 4,569,806 19,668 232
maalfrid_imdi 4,537,868 14,935 303
maalfrid_forsvarsbygg 4,472,564 18,470 242
maalfrid_dsa 4,393,788 15,495 283
maalfrid_hiof 4,364,019 22,427 194
maalfrid_husbanken 4,359,460 13,863 314
maalfrid_sdir 4,338,436 14,473 299
maalfrid_inn 4,300,844 25,864 166
maalfrid_konkurransetilsynet 4,280,144 11,961 357
maalfrid_ehelse 4,233,526 21,826 193
maalfrid_arkivverket 4,218,291 15,343 274
maalfrid_klagenemndssekretariatet 4,104,721 11,691 351
maalfrid_sprakradet 4,005,809 14,874 269
maalfrid_dibk 3,792,967 14,975 253
maalfrid_nhh 3,792,781 15,043 252
maalfrid_kartverket 3,598,463 18,131 198
maalfrid_riksrevisjonen 3,528,690 10,396 339
maalfrid_nibio 3,396,033 16,871 201
maalfrid_bufdir 3,387,893 11,579 292
maalfrid_met 3,356,332 17,862 187
maalfrid_toll 3,336,406 13,219 252
maalfrid_artsdatabanken 3,196,766 9,021 354
maalfrid_politiet 3,082,747 10,142 303
maalfrid_nkom 3,031,304 9,633 314
maalfrid_vestlandfylke 2,966,953 11,694 253
maalfrid_uis 2,885,846 9,702 297
maalfrid_sykkelbynettverket 2,754,546 11,445 240
maalfrid_seniorporten 2,593,111 7,984 324
maalfrid_npd 2,535,859 10,553 240
maalfrid_nlr 2,530,197 15,244 165
maalfrid_bioteknologiradet 2,379,665 5,927 401
maalfrid_aldringoghelse 2,332,131 6,478 360
maalfrid_custompublish 2,330,380 8,825 264
maalfrid_arbeidstilsynet 2,326,331 6,693 347
maalfrid_nyemetoder 2,276,635 10,363 219
maalfrid_sjt 2,239,696 11,103 201
maalfrid_riksantikvaren 2,233,138 8,664 257
maalfrid_hvl 2,165,433 9,444 229
maalfrid_luftfartstilsynet 2,088,085 9,828 212
maalfrid_dfo 2,060,433 8,913 231
maalfrid_ldo 2,056,708 7,312 281
maalfrid_forbrukerradet 1,929,812 7,285 264
maalfrid_kompetansenorge 1,923,415 10,096 190
maalfrid_himolde 1,856,842 9,819 189
maalfrid_usn 1,734,859 7,077 245
maalfrid_naku 1,696,586 5,066 334
maalfrid_medietilsynet 1,598,235 6,556 243
maalfrid_matematikksenteret 1,581,486 7,303 216
maalfrid_diku 1,550,481 6,243 248
maalfrid_godeidrettsanlegg 1,522,131 6,170 246
maalfrid_forskningsetikk 1,479,997 5,333 277
maalfrid_dirmin 1,457,313 5,282 275
maalfrid_naturfag 1,448,510 5,913 244
maalfrid_diskrimineringsnemnda 1,431,280 4,075 351
maalfrid_arbeidsretten 1,323,188 4,367 302
maalfrid_fellesstudentsystem 1,316,301 9,939 132
maalfrid_nupi 1,282,750 5,444 235
maalfrid_folketrygdfondet 1,199,268 4,279 280
maalfrid_anskaffelser 1,136,728 5,264 215
maalfrid_miljopakken 1,121,356 5,312 211
maalfrid_nb 1,077,533 4,190 257
maalfrid_nih 1,065,929 5,099 209
maalfrid_npolar 1,061,108 2,687 394
maalfrid_statsbygg 1,049,900 4,205 249
maalfrid_kriminalitetsforebygging 1,042,282 4,299 242
maalfrid_unit 1,040,247 6,280 165
maalfrid_valgdirektoratet 981,884 8,914 110
maalfrid_barneombudet 941,021 2,705 347
maalfrid_lottstift 934,726 3,469 269
maalfrid_aho 916,586 4,369 209
maalfrid_sykehuspartner 907,602 4,397 206
maalfrid_datatilsynet 890,993 2,730 326
maalfrid_naturfagsenteret 875,201 3,700 236
maalfrid_khio 828,420 3,280 252
maalfrid_samordnaopptak 798,171 2,383 334
maalfrid_xn--miljlftet-o8ab 792,263 3,333 237
maalfrid_spesialenheten 789,858 2,044 386
maalfrid_helsenorge 765,010 2,961 258
maalfrid_skrivesenteret 760,898 3,993 190
maalfrid_mareano 742,338 3,624 204
maalfrid_fiskeridirektoratet 732,844 2,363 310
maalfrid_sykehusinnkjop 703,081 4,186 167
maalfrid_justervesenet 599,743 1,926 311
maalfrid_matportalen 598,494 2,253 265
maalfrid_sshf 588,437 1,946 302
maalfrid_pasientsikkerhetsprogrammet 579,179 4,541 127
maalfrid_spk 556,790 1,960 284
maalfrid_nhn 554,965 3,438 161
maalfrid_bibliotekutvikling 546,756 3,132 174
maalfrid_nysgjerrigper 535,804 2,907 184
maalfrid_nodnett 533,867 2,678 199
maalfrid_une 511,400 1,239 412
maalfrid_giek 502,431 1,787 281
maalfrid_kriminalomsorgen 499,999 1,937 258
maalfrid_samas 499,805 2,537 197
maalfrid_kunstkultursenteret 467,300 1,410 331
maalfrid_stami 456,197 1,185 384
maalfrid_ceres 448,410 1,940 231
maalfrid_kjonnsforskning 444,446 1,295 343
maalfrid_nynorsksenteret 433,943 1,987 218
maalfrid_gjenopptakelse 423,318 1,473 287
maalfrid_nsm 421,394 1,470 286
maalfrid_nfi 419,812 1,523 275
maalfrid_nidsenter 412,906 1,621 254
maalfrid_nasjonalmuseet 392,476 1,090 360
maalfrid_forbrukertilsynet 380,902 1,203 316
maalfrid_natursekken 378,882 3,508 108
maalfrid_fordelingsutvalget 342,588 1,349 253
maalfrid_digdir 339,020 2,061 164
maalfrid_beccle 337,100 1,529 220
maalfrid_romsenter 332,757 1,138 292
maalfrid_forsvaret 320,504 1,162 275
maalfrid_geonorge 300,033 1,621 185
maalfrid_ovf 267,031 945 282
maalfrid_universell 257,366 2,130 120
maalfrid_politihogskolen 250,771 1,182 212
maalfrid_vinmonopolet 246,409 670 367
maalfrid_forbrukereuropa 241,455 961 251
maalfrid_ombudsmann 233,934 425 550
maalfrid_vea-fs 223,523 1,245 179
maalfrid_pkh 206,925 814 254
maalfrid_energimerking 206,281 893 230
maalfrid_npe 203,935 976 208
maalfrid_traumebevisst 198,571 2,253 88
maalfrid_opplaringslovutvalget 196,877 555 354
maalfrid_regionaleforskningsfond 183,677 967 189
maalfrid_helfo 180,231 903 199
maalfrid_nafkam 179,367 578 310
maalfrid_jernbanemagasinet 178,723 422 423
maalfrid_polarhistorie 169,000 383 441
maalfrid_aasentunet 165,549 543 304
maalfrid_riksteatret 159,324 798 199
maalfrid_realfagsloyper 151,688 732 207
maalfrid_koro 146,022 550 265
maalfrid_unknown 142,036 713 199
maalfrid_politietssikkerhetstjeneste 133,119 436 305
maalfrid_squarespace 128,756 437 294
maalfrid_whocc 122,839 664 184
maalfrid_konfliktraadet 122,030 379 321
maalfrid_okokrim 119,794 381 314
maalfrid_sismo 112,844 315 358
maalfrid_brreg 111,847 564 198
maalfrid_riksmekleren 109,521 553 198
maalfrid_sivilforsvaret 100,202 524 191
maalfrid_akkreditert 99,837 491 203
maalfrid_radetfordyreetikk 99,157 441 224
maalfrid_lanekassen 97,196 309 314
maalfrid_digidel 96,505 611 157
maalfrid_generaladvokaten 91,998 297 309
maalfrid_nyinorge 90,938 204 445
maalfrid_ffi 82,147 224 366
maalfrid_kulturminnefondet 80,111 417 192
maalfrid_lokforerskolen 79,840 409 195
maalfrid_uit 78,361 556 140
maalfrid_varsom 77,220 540 143
maalfrid_dekom 71,635 1,324 54
maalfrid_omsorgsforskning 71,212 323 220
maalfrid_lektor2 70,137 559 125
maalfrid_yrkesfisker 68,384 457 149
maalfrid_unesco 67,322 352 191
maalfrid_openaccess 64,278 192 334
maalfrid_ssn 64,072 307 208
maalfrid_nlb 58,927 206 286
maalfrid_riksadvokaten 57,938 156 371
maalfrid_laudim 57,018 388 146
maalfrid_sivilrett 45,214 145 311
maalfrid_denkulturelleskolesekken 44,673 231 193
maalfrid_htu 43,390 170 255
maalfrid_informasjonskompetanse 40,492 330 122
maalfrid_finansportalen 40,333 187 215
maalfrid_yr 39,045 540 72
maalfrid_dep 38,796 125 310
maalfrid_kulturped 37,718 99 380
maalfrid_feide 36,541 265 137
maalfrid_fug 35,253 123 286
maalfrid_helseklage 33,612 127 264
maalfrid_matogindustri 31,232 207 150
maalfrid_nbsk 28,847 199 144
maalfrid_sinn 27,467 151 181
maalfrid_vergemal 24,189 80 302
maalfrid_konkursradet 24,072 78 308
maalfrid_norec 22,496 78 288
maalfrid_kulturoghelse 20,504 146 140
maalfrid_nasjonaleturistveger 20,237 111 182
maalfrid_hjelpelinjen 19,476 86 226
maalfrid_iearth 19,175 149 128
maalfrid_russamtalen 19,035 69 275
maalfrid_xn--kvinneligomskjring-1ub 18,607 79 235
maalfrid_memu 17,820 101 176
maalfrid_regjeringsadvokaten 17,416 55 316
maalfrid_nynorskbok 16,777 91 184
maalfrid_xn--tilbakefring-2jb 15,814 49 322
maalfrid_fordelingsutvalet 15,473 35 442
maalfrid_xn--forskerfr-t8a 15,235 160 95
maalfrid_skattefunn 15,121 52 290
maalfrid_samfunnskunnskap 15,110 60 251
maalfrid_shiprep 14,632 146 100
maalfrid_skeivtarkiv 14,159 63 224
maalfrid_haldenfengsel 13,655 38 359
maalfrid_ringerikefengsel 13,582 22 617
maalfrid_forbrukerklageutvalget 13,472 51 264
maalfrid_sevuppt 13,467 53 254
maalfrid_transport21 13,307 43 309
maalfrid_pts 13,112 42 312
maalfrid_mhfa 12,591 146 86
maalfrid_ah 11,787 36 327
maalfrid_nettvett 11,353 44 258
maalfrid_uh-it 10,411 272 38
maalfrid_designavgang 10,164 75 135
maalfrid_fishgen 10,084 28 360
maalfrid_valg 8,797 48 183
maalfrid_altinn 7,875 48 164
maalfrid_global 7,833 35 223
maalfrid_miljoklagenemnda 7,797 35 222
maalfrid_spinn-inn 7,699 48 160
maalfrid_kantinekurset 7,397 54 136
maalfrid_bastoyfengsel 7,142 56 127
maalfrid_havmiljo 6,926 59 117
maalfrid_norskpetroleum 6,107 120 50
maalfrid_voldsoffererstatning 6,079 27 225
maalfrid_musikkbasertmiljobehandling 5,186 39 132
maalfrid_prosjektveiviseren 5,154 15 343
maalfrid_aldersvennlig 4,877 31 157
maalfrid_barentswatch 4,829 32 150
maalfrid_kk-utvalget 4,697 19 247
maalfrid_fmfiavo@fylkesmannen 4,397 61 72
maalfrid_utdanningiverden 4,369 14 312
maalfrid_agropub 4,202 15 280
maalfrid_overgangsbolig 3,649 35 104
maalfrid_forsvaretsmuseer 3,499 34 102
maalfrid_okopark 3,282 12 273
maalfrid_pst 2,866 14 204
maalfrid_sikkerhverdag 2,786 19 146
maalfrid_arkitektur 2,436 15 162
maalfrid_velgekte 2,287 10 228
maalfrid_utdanning 2,009 12 167
maalfrid_grunderskolen 1,994 7 284
maalfrid_umb 1,958 9 217
maalfrid_romerikefengsel 1,761 16 110
maalfrid_oslofengsel 1,756 8 219
maalfrid_lokalhistorie 1,657 11 150
maalfrid_hjorteviltregisteret 1,600 5 320
maalfrid_alleteller 1,511 7 215
maalfrid_addlab 1,507 10 150
maalfrid_webhuset 1,409 5 281
maalfrid_lykillinn 1,349 4 337
maalfrid_kulturfag 1,215 6 202
maalfrid_anleggsregisteret 928 5 185
maalfrid_unimus 738 2 369
maalfrid_mangfoldsprisen 597 3 199
maalfrid_algae2future 456 8 57
maalfrid_mammapresenterer 447 2 223
maalfrid_karriereveiledning 391 27 14
maalfrid_nodsms 351 4 87
maalfrid_kildekompasset 302 1 302
maalfrid_praksisfou 297 1 297
maalfrid_retttilaalese 246 3 82
maalfrid_indreostfoldfengsel 215 3 71
maalfrid_xn--kroppsvingsforskning-gcc 205 2 102
maalfrid_pahoyden 154 1 154
maalfrid_norren 42 1 42

Languages

Language Words Documents Words/Document
no 5,050,204,120 17,297,389 291
da 956,902,188 573,891 1,667
en 465,995,414 1,492,442 312
nn 300,899,541 996,423 301
fr 47,940,290 104,402 459
de 27,183,001 84,381 322
sv 18,630,614 118,490 157
es 9,680,448 41,167 235
fi 8,147,675 47,314 172
et 3,343,002 24,597 135
cs 2,679,945 22,129 121
pt 2,483,482 16,011 155
oc 2,085,653 4,827 432
nl 1,925,159 11,549 166
zh 1,387,980 7,834 177
uk 1,380,457 4,911 281
ca 1,360,247 4,455 305
la 1,282,377 792 1,619
it 1,248,690 8,266 151
ru 1,217,385 6,618 183
eu 761,518 2,926 260
pl 748,690 9,088 82
hu 670,109 8,637 77
fa 465,810 1,934 240
ja 349,409 4,944 70
is 294,373 1,150 255
id 232,384 2,070 112
ar 205,109 1,162 176
sl 140,730 1,859 75
vi 139,913 992 141
so 129,162 593 217
hr 124,022 1,079 114
el 119,190 615 193
lv 106,604 121 881
tr 94,110 1,631 57
eo 82,282 861 95
ro 81,545 636 128
sr 70,702 939 75
lt 69,725 865 80
gl 64,862 690 94
war 57,248 269 212
ko 53,772 958 56
th 50,077 330 151
am 46,449 325 142
sk 39,362 1,005 39
ceb 35,836 314 114
sq 35,320 240 147
ml 34,225 156 219
tl 30,242 168 180
kk 27,747 69 402
mn 21,540 22 979
sw 18,465 70 263
sh 17,197 212 81
gu 16,973 13 1,305
pnb 16,947 73 232
ur 16,086 174 92
bg 16,014 89 179
mk 13,444 64 210
ckb 9,312 43 216
ku 8,392 55 152
ast 7,957 72 110
az 7,879 57 138
ms 7,034 492 14
uz 6,990 59 118
ta 4,107 59 69
ga 3,971 183 21
fy 3,844 69 55
hy 3,548 44 80
pa 3,270 16 204
hi 2,812 41 68
be 2,582 61 42
bo 2,551 1 2,551
ht 2,521 10 252
bs 2,294 67 34
min 2,215 19 116
als 1,946 65 29
su 1,841 29 63
nds 1,794 161 11
bn 1,790 21 85
af 1,739 31 56
cy 1,673 50 33
qu 1,498 14 107
ps 1,364 13 104
jv 1,344 89 15
my 1,107 15 73
mt 980 17 57
si 944 29 32
te 888 18 49
ilo 716 24 29
io 715 15 47
br 694 41 16
km 690 12 57
tt 684 22 31
gn 665 12 55
as 584 2 292
ug 581 6 96
kv 562 3 187
pam 480 2 240
kw 466 18 25
vep 419 34 12
he 408 17 24
kn 407 19 21
jbo 368 27 13
ka 359 21 17
wa 282 40 7
azb 216 1 216
ky 215 10 21
ba 203 5 40
gom 174 12 14
ia 146 16 9
mr 138 10 13
tg 129 3 43
lmo 127 25 5
pms 110 16 6
lb 109 24 4
yo 76 8 9
vec 67 3 22
rue 67 2 33
sco 61 6 10
ie 59 11 5
hsb 57 3 19
ne 56 6 9
cbk 46 2 23
bar 46 7 6
or 44 2 22
eml 38 6 6
mg 38 8 4
tk 36 4 9
os 36 3 12
arz 31 1 31
li 29 6 4
gd 29 2 14
diq 20 2 10
lrc 20 1 20
yue 19 1 19
dsb 19 1 19
nap 16 1 16
wuu 14 1 14
sd 14 1 14
nah 14 2 7
frr 13 3 4
cv 12 1 12
rm 12 2 6
bh 8 1 8
bcl 8 1 8
co 7 1 7
ce 4 1 4
new 4 1 4
vo 3 2 1
gv 3 1 3
mzn 3 1 3
lo 2 1 2
scn 1 1 1

Publish Periode

Decade Words Documents Words/Document
2020 4,032,982,357 10,797,378 525
2010 363,211,627 2,470,629 1,509
2000 457,771,365 1,744,119 2,771
1990 784,988,891 2,569,962 3,050
1980 164,680,152 550,943 3,009
1970 190,239,660 848,385 2,222
1960 152,915,130 853,148 1,806
1950 100,138,177 489,490 2,041
1940 125,379,101 583,177 2,301
1930 36,535,860 716 507,173
1920 52,070,676 1,087 483,201
1910 63,920,279 1,255 501,227
1900 61,593,303 1,164 525,050
1890 88,616,464 1,814 485,506
1880 59,549,399 1,087 550,945
1870 26,541,488 634 406,854
1860 39,854,074 710 543,956
1850 55,078,195 864 635,165
1840 31,307,769 534 583,077
1830 18,377,415 374 479,400
1820 4,821,598 147 339,040
1810 1,013,747 58 130,214

Considerations for Using the Data

This corpus contains data under copyright and is not allowed to be used outide the National Library of Norway. The dataset should not be distributed.

Discussion of Biases

Please refer to our paper.

Dataset Curators

Freddy Wetjen and Per Egil Kummervold

Licensing Information

Various licences applies to different parts of the corpus. Every document in the corpus has a tag telling what "doc_type" it belongs to. If you are unable to accept any of the licenses, you should filter out the "doc_type" with a conflicting license. The collation of the dataset itself is under CC BY-SA 3.0.

Doc_type License
government_nb, government_nn, parliament, publicreports, lovdata_cd_*, maalfrid_* NLOD 2.0
newspapers_ocr, newspapers_pdf, books CC0 1.0
newspapers_online_nb, newspapers_online_nn CC BY-NC 2.0
opensubtitles, wikipedia CC BY-SA 3.0

Citation Information

We are preparing an article with detailed information about this corpus. Until it is published, please cite out paper discussing the first version of this corpus:

@inproceedings{kummervold-etal-2021-operationalizing,
title = {Operationalizing a National Digital Library: The Case for a {N}orwegian Transformer Model},
author = {Kummervold, Per E  and
De la Rosa, Javier  and
Wetjen, Freddy  and
Brygfjeld, Svein Arne",
booktitle = {Proceedings of the 23rd Nordic Conference on Computational Linguistics (NoDaLiDa)},
year = "2021",
address = "Reykjavik, Iceland (Online)",
publisher = {Link{"o}ping University Electronic Press, Sweden},
url = "https://aclanthology.org/2021.nodalida-main.3",
pages = "20--29",
abstract = "In this work, we show the process of building a large-scale training set from digital and digitized collections at a national library.
The resulting Bidirectional Encoder Representations from Transformers (BERT)-based language model for Norwegian outperforms multilingual BERT (mBERT) models
in several token and sequence classification tasks for both Norwegian Bokm{aa}l and Norwegian Nynorsk. Our model also improves the mBERT performance for other
languages present in the corpus such as English, Swedish, and Danish. For languages not included in the corpus, the weights degrade moderately while keeping strong multilingual properties. Therefore,
we show that building high-quality models within a memory institution using somewhat noisy optical character recognition (OCR) content is feasible, and we hope to pave the way for other memory institutions to follow.",
}
Edit Dataset Tags

Models trained or fine-tuned on NbAiLab/NCC

None yet