id
stringlengths 4
6
| messages
sequence | speakers
list | source_type
stringclasses 2
values |
|---|---|---|---|
nb-1 | [
"Hallo og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket. Det er kulturnatt, og det skjer en bråte ting over hele byen, og det gjør det ekstra hyggelig å se at dere er her. Vi har ett arrangement til i kveld klokka tjueen null om norsk fankultur og Wenche Myhre og det hele, men aller først har vi noe ganske anna på menyen. Vi snakker matkultur og det eksotiske åttitallet, da avokado, ris og pasta brått framsto som mer spennende enn kokte poteter. Og mer spennende enn kokte poteter tør jeg også påstå at panelet som skal sause og sylte og sne i den nære, kulinariske fortid er. Den prisbelønte kokk Harald Osa, forfatter og journalist Torgrim Eggen, forfatter og journalist Marta Breen og samtaleleder og bursdagsbarn Monica Helvig. Gi dem en varm applaus!",
"Tusen takk Lars. Vi er altså mer spennende enn kokte poteter. Det var godt å høre. Det var noen som hviska bak her, er vi mer spennende enn fløtegratinerte poteter? Ja, de her er i hvert fall det. Hei og så hyggelig å se at det faktisk sitter folk i salen, det er så deilig å sitte på en scene og se på levende mennesker. Det er jo litt sånn enda at man er litt sånn restriktiv med å bevege seg ut, men jeg er veldig glad for at vi har noen å få litt respons fra her i kveld. Og velkommen, dette blir jo en sånn litt løssluppen mimrekveld om åttitallsmat, og vi skal snakke litt om hva vi hadde på tallerkenen, også litt om hvorfor. Så velkommen til alle i salen, velkommen til dere som ser på streamingen, også har vi da et panel her som jeg glatt gir terningkast seks, Marta, Torgrim og Harald, så velkommen til dere også. Og det glade åttitallet, det er jo et av mine favoritt-tiår, eller mitt favoritt-tiår, og det brakte oss jo masse ny musikk, nye hårfrisyrer, økt velstand, mer likestilling, økt reiseaktivitet, teknologiske nyvinninger, og store endringer både i matbutikker og på kjøkkenet. Og selv så var jeg både barn og tenåring på åttitallet, og det er nok det tiåret da som har preget meg aller mest som menneske, og så var det tiåret hvor jeg fikk en stor interesse for mat og matlaging. Og ett, jeg har bare lyst å fortelle om ett av de første virkelig store matminnene jeg hadde, og kanskje det aller sterkeste matminnet jeg noen gang har hatt, og det var når jeg var ganske liten og ble invitert på middag hjem til en familie som hadde kommet til Norge som båtflyktninger fra Vietnam. Og jeg husker ikke hva vi spiste, det kan jeg ikke gjenkalle, men jeg husker veldig godt opplevelsen av det måltidet. Det skjedde veldig store ting i munnen, det eksploderte, og det spredde seg opp til hodet med en eller annen sånn vill følelse, og så ut i resten av kroppen etterpå, og jeg var helt sånn sjokkert over at smak kunne gjøre noe sånt, at det kunne kjennes i hele kroppen. Og jeg tror det øyeblikket forandra meg ganske mye og gjorde at jeg begynte å jakte på gode smaker fra tidlig alder, og det har jeg fortsatt med, og det tror jeg også panelet her har gjort gjennom tidene, men nå skal vi ikke snakke om meg. nå skal vi snakke med dere og snakke om dere og om åttitallsmat, og jeg tenkte at vi skulle først starte med en slags tur i tidsmaskinen og ta dere i panelet tilbake til åttitallet, og der dere var da. Jeg begynner med deg jeg, Harald Osa. Du var jo mesterkokk på åttitallet. Du var med på å starte Jans mat og vinhus, og det var Stavangers første gourmetrestaurant og en av Norges første gourmetrestauranter, og for det arbeidet så ble du også kåret til årets kjøkkensjef i nittenåttiseks, også var du på kokkelandslaget. Og der tok du en bronse sammenlagt i kokke-OL i nittenåttiåtte var det vel sammen med blant annet Bent Stiansen og Arne Brimi og flere andre kokker vi kjenner i dag som store legender. Og lagleder var også en legende, det var Edgar Ludl fra Park hotell i Sandefjord og Ludls Gourmet som det etter hvert ble hetende. Men kan du fortelle oss litt hva var det som rørte seg på restaurantkjøkkenet på åttitallet? Var det noen nye impulser og retninger? Hva tenkte dere? Hva gjorde dere?",
"Ja eg jobba på slutten av syttitalet i Frankrike og kom faktisk heim til Noreg igjen etter tre år i utlendigheit i nittenåtti. Og eg må jo seie det at det var det var eit lite sjokk å komma frå matkulturnasjonen Noreg nei Frankrike med fantastiske råvarer alt du kunne tenka deg og så kom eg heim til Stavanger og det var det var litt trist. Det var ikkje så veldig mykje utval i butikkane iallfall ikkje det eg var vant med, så det var det var ein det var ein spesiell oppleving, det må eg seie og vi starta jo restaurant då i Jans mat- og vinhus i på heilt på slutten av nittenåttiein. Og det eg huskar når me skulle diskutera menyen då for det var jo sånn at på alle restaurantar så var der stort sett rekecocktail. Det var løksuppe. Der var peparsteik og det var biffsnadder, og det måtte alle ha på menyen, og vi hadde svær diskusjon om dette her, om me skulle ha det på menyen, og heldigvis så tok me avgjerd at det skulle me ikkje ha. Me gjorde det vågale og opna restaurant utan å ha det på menyen, og det gjekk bra men eg huskar dei diskusjonane, det var det var utruleg morosamt, men på den tida så var det jo sånn at ein skulle bruka utanlandske råvarer. Det var ikkje nokon stoltheit rundt dei norske råvarene, det var ikkje noko fokus på det. Det skulle vere på ein måte utanlandsk, vere importerte råvarer, utanlandske namn, og så vidare og så vidare. ingen fokus på det norske, og det trur eg var litt veldig typisk for heile åttitalet at det var sånn. Og den som gjekk kanskje i bresjen på den tida var jo var jo Arne Brimi, som stod fram med det norske og norske råvarer og norsk matkultur og ja det tok kanskje tretti år før han fekk rett men han hadde rett då og, men det trur eg var det mest typiske, og det var det utanlandske.",
"Jeg så du var gjest på herregud hva heter det, Ingrid Espelid Hovigs fjernsynskjøkkenet etter at du var blitt kåra til årets kjøkkensjef, og da snakka du litt om det her. ",
"Fjernsynskjøkkenet.",
"Ja.",
"Det er en stund siden jeg så det nå, men jeg liker å se sånne gamle det er genialt med NRK-appen, hvor jeg kan gå inn å se fjernsynskjøkkenet og andre spennende ting, og da snakka du litt om akkurat det du snakker om nå. du snakket om at du kom tilbake fra Frankrike, oppdaget en ny verden med råvarer som man ikke fikk tak i her, og en annen kjærlighet til maten snakket du også om.",
"Ja.",
"Den har kanskje bedra seg nå, men at du kanskje var med på å bygge opp den kjærligheten til maten som vi etter hvert kanskje har etablert i Norge og da, at vi spiser på en annen måte enn før.",
"Ja me har jo nå vi har jo fått ein i dag har me fått ein bevisstheit rundt eigne råvarer og eigen matkultur, og der er jo ingen kokkar eller kjøkkensjefar med respekt for seg sjølv som ikkje står fram med vår identitet og alt det der. Ein ser kokkar som leiker seg med mattradisjonane, med vaflar på nye måtar.",
"Ja.",
"Eg synast det er fantastisk, men det var jo ikkje på den tida.",
"Nei.",
"Eg huskar altså mange minne som kjem tilbake då men eg kom jo full av mot og lyst til å gjere ting, og eg huskar eg ringte kjøttleverandøren, det var vel Gilde då i si tid som, og spurde om dei kunne skaffa meg oksekjakar, men det var ikkje lovleg å selja. Det var noko som veterinærane fekk for å ta prøver og sånt noko, og så og så var jakta eg på lammeskjenker.",
"Ja.",
"Nei det var ikkje mogleg å få tak i sjølv om alle lam hadde fire skjenker så var ikkje det mogleg å få kjøpt for dei hang fast på låra var ein del av låra og sånn var det. Heldigvis har det endra seg. Det er masse som har endra seg til det til det betre, men det var det var ein var ein trist tid på mange måtar.",
"Ja, vi skal mere inn på det senere.",
"Ja. Ja.",
"Torgrim, Eggen du var ung og muligens radikal, kan jeg si det, på åttitallet",
"På noen måter, ja.",
"Ja på noen måter ung og radikal, jeg syns var litt fint i panelet her, og så var du jo bassist i nyveivbandet The Cut, og du var musikkjournalist. Og som en del da av musikk- og kulturmiljøet i Oslo, hvordan var mattrenden der? Hvor var det man spiste og hva spiste man",
"Ja altså saken er jo den at jeg i på syttitallet var begynt å bli veldig matinteressert og det skyldtes det skyldtes først og fremst at min mor ble tatt av feminismen. Hun ble hun ble medlem av kvinnefronten, og hun satt i abortkommisjon på Aker som sosionom, og en del av hennes frigjøringsprosjekt var bare å slippe med begge hendene det som tidligere hadde vært hennes husmorplikter da slik hun hadde oppfattet det til da. Ikke for at hun noensinne hadde hatt vist noen interesse for matlaging heller, men så ble ballen spilt over til oss barna egentlig, for faren min var det for sent å gjøre noe med, og jeg som da eldst av fire barn, jeg fikk da som tolv trettenåring ansvaret for å lage middag hjemme. Og det og min mor hadde en venninne som hadde vært gift med en italiensk kunstner og bodybuilder. Han var faktisk Mister Norway en periode, Dante som han så nydelig het, og hun hadde jo da vært hjemme hos hans mamma i Italia og lært å lage italienske retter, pastaretter og sånne ting og dette her sugde jo jeg til meg. Så det så det begynte for meg den lange reisen mot det eksotiske begynte med å lage pastaretter til familien hjemme sånn midt på syttitallet.",
"Avansert ja",
"Ja men så etter hvert da jeg ble voksen flyttet hjemmefra og sånt så hadde jeg jo dette med meg. Jeg bodde i nittenåtti bodde jeg i kollektiv sånn studentkollektiv hvor det var sånn dette er din dag til å lage mat. Dette er din dag til å gjøre reint, og jeg gjorde jo aldri reint den dagen jeg skulle gjøre reint, men jeg lagde jo mat de dagene jeg skulle lage mat, og hadde det veldig gøy med det.",
"Bra av mor.",
"Ja helt enig.",
"Bra trekk av mor ja, det kan du si. Som musiker fra åtti til åttifire så levde jeg jo stort sett fra hånd til munn, altså levde av brun ris egentlig. Det var det man hadde råd til bortsett fra når vi var ute og reiste, for da var det spise ute hver kveld, spise på ofte spise på de stedene man spilte hvis de hadde matservering, og da kan jeg huske det er ganske fysisk krevende å spille rockemusikk. Jeg kan huske vi jeg ville alltid ha fisk. Har dere fisk, spurte jeg, men det var, nei, vi har bestemt at siden dere er så kjempeflott band og har kommet helt fra Oslo så har vi bestemt at i dag skal dere få biff, så man gikk på scenen med denne herre trehundregrams biffen rullende i magen.",
"Ja selvfølgelig. Ja ",
"Og biff var ikke fremmed for meg den gangen heller, altså på syttitallet når man gikk ut for å spise så bestilte man biff. Man bestilte flambert pepperstek, og så gikk jeg jo selvfølgelig over til å lage disse flamberte pepperstekene hjemme også etter en stund, men så var det. På midten av åttitallet ble jeg fast ansatt journalist i to år i Dagbladet og så senere hoppa derfra for å drive musikkavisen Beat. Vi spiste mye ute.",
"Ja.",
"Da fikk i grunnen alle restaurantene i Oslo kjørt seg, og det var det var begynt å dukke opp interessante ting. Vi spiste veldig mye meksikansk av en eller annen grunn. Første meksikanske restauranten i Oslo kom sånn åttifem og het Acapulco. Vi pleide å gå og spise på et sted som het Los Amigos, det var sånn overtidsmiddag. Da var det da var det sånn mugger meg margaritas og egentlig så var vel dette mer en slags tex-mex enn det var enn det var meksikansk. Men det var det hørte liksom sammen med musikken vi skrev om og hørte på og sånne ting, og så husker jeg også fra åttitallet at de japanske restaurantene kom.",
"Ja.",
"Det var det var stort for oss altså.",
"Ja.",
"Åttisju kom de første japanske restaurantene, og var en på Skillebekk som het Sakura og en på Aker brygge som het Teppanyaki, og da ble vi kjent med sushi og sånne ting som har blitt som jo har blitt norsk hverdagsmat i dag, men det var fryktelig eksotisk den gangen.",
"For det var egentlig ganske eksotisk inn på nittitallet for mange, men du var tidlige ute ja",
"Ja da ja da men i hvert fall så i hvert fall så jeg som hadde denne bakgrunnen som hjemmekokk jeg begynte jo å lage denne maten. Jeg i løpet av åttitallet så hadde jeg lagd indisk mat. Jeg hadde lagd japansk mat, sushi også. Jeg hadde lagd indonesisk mat, meksikansk mat selvfølgelig, så repertoaret utvida seg voldsomt da, det og det var en kulturell bølge vil jeg si.",
"Ja, virkelig. Hva var favorittrestauranten i Oslo på den tiden der?",
"De flytta og de stengte og det var vanskelig å holde og holde seg med en favorittrestaurant gjennom et helt tiår ",
"Ja ja.",
"Man gikk på teaterkafeen, men ikke for å spise egentlig det var sånne steder som hva var det den het, jeg har skrevet det opp ett eller annet sted her, Storyville som lå i Universitetsgata altså kreolsk restaurant.",
"Husker navnet.",
"De åpna i nittenåtti. Der kunne man få jambalaya og spareribs, og man kunne til og med få froskelår servert på Storyville. Der var jeg en del men den åttitallsrestauranten som jeg har de mest nostalgiske minnene om var jeg besøkte jeg bare en gang. Det var et sted som het De Soto som lå i Sporveisgata. Husker du det, Harald?",
"Nei ikkje det.",
"Jos Kerner var kjøkkensjef på De Soto, den opprinnelige rockekokken, den galeste mannen i norsk kokekunst det var sånn det var sånn californisk litt sånn pastell på veggene sånn californisk og ekstremt åttitall.",
"Ja.",
"Spennende, jeg tenker også jeg har jo alltid tenkt at åttitallet at det var litt sånn magert med restauranter i Oslo, det var jo det i forhold til i dag, men jeg tror liksom mangfoldet var litt større enn det man kanskje var klar over da, hvis man ikke visste om visste om stedene. Nå har vi vært innom restaurantkjøkkenet. Vi har vært innom også kjøkkenet hjemme hos deg men også på en måte Oslo og restaurantverden der ute som spisende gjest, men Marta Breen, du var jo barn på åttitallet, og så var du ung og lovende får vi si så da tenkte jeg nå at som sagt at vi skal flytte oss litt inn i hjemmet.",
"Ja.",
"Hva var det man spiste til middag hjemme på åttitallet?",
"Ja nei jeg hadde jo et ganske mye kjedeligere åttitall enn disse karene her, det skal sies. Jeg bodde jo også i by lille byen Larvik, så der var det vel en kinarestaurant og en pizzarestaurant, og det var det vi hadde på den tida, men det var jo ganske vanlig tror jeg vanlig norsk oppvekst sånn sett. Mamma lagde maten var aleine med to unger og kom hjem fra jobb og dem hadde liksom da denne lille spotten fra halv fem til fem å lage dette på. Så det var ganske lite pretensiøst mye fiskepinner, mye stekte røkt sånne røkt pølse delt i to, mye servert kanskje med litt potetmos fra pose, stekt fiskepudding. Hvis vi var heldig og hun hadde god tid så fikk vi fiskeboller i hvit saus, beste jeg visste, men det tar jo litt tid å røre den derre hvite sausen sammen, men altså det var helt vanlig. Men det som så jeg tror dette var ganske normal mat egentlig, men det som jeg som var stas var at i helga så hadde hun tid, og i helga så koste vi oss mye nesten altså i dag så syns jeg helgene er blitt kjedelige for barnefamilier fordi det er blitt et sånt skjema.",
"Ja.",
"Ungene bestemmer jo alt. Før så bestemte jo ikke vi så mye, eller på åttitallet så bestemte ikke ungene alt, men det gjør de i dag, så det er liksom sånn det er taco på fredag og pizza på lørdag i liksom nitti prosent av norske hjem trur jeg. Ingen slingringsmonn, hvis du prøver på noe annet så blir det grining så men sånn var det ikke hos oss. Det var mamma som bestemte menyen og vi hadde for eksempel hjemmelagd lasagne ofte noen ganger moussakka også fordi hun ferierte i Hellas og plukka opp noen ideer der og tzatziki og med ja gryteretter som hadde stått lenge litt sånn. Hun hadde med seg litt fra syttitallet, ikke sant, så hun kommer var jo sånn raddismiljø egentlig, så det var jo en sånn spansk oksegryte og den typen ting hadde de liksom med seg litt fra syttitallet. Rødvin lagde dem jo sjøl på baderomsgulvet i en sånn stor tank, da. Og det lukta alltid gjær helbakt ørret, altså hun for det er også liksom sånn i dag så er det laksefileter, det var ikke så mye av det. Kjøpte en hel fisk, skar den opp og putta inn smør og hvitløk og persille og sånn og i aluminiumsfolie bakte poteter hasselbackpoteteter. Så helga var jo stas det, og jeg husker også at hun og dette her det var jo litt sånn Dynastiettiden også ikke sant så man selv om vi var raddiser så vi jo på sånt, så det var det derre skiftet til middag hadde vi begynte vi med på åttitallet. På fredager så bada vi i badekaret og så blei reine og så fikk jeg og søstera mi lov å gå og ta på oss noe fint og så komme ned og være pynta til dette måltidet som var taima til halvsju selvfølgelig sånn at vi kunne liksom se og sitte å se spise foran tv-en, se på halv sju og spise, det var bare helt nydelig.",
"Ja. Kjenner meg veldig igjen i det der og særlig den derre halvtime det var det man hadde sånn i hverdagsmiddagen, så var det liksom en halvtime, da måtte det være klart og da var alle kjempesultne og da måtte man i gang, også var det liksom det å løfte opp helgemiddagene litt. Og jeg husker også det der når man var yngre så var det jo litt sånn at man fikk var på middagsbesøk hos andre, ble med noen hjem etter skolen så ble man liksom værende der til det var middagstid, og det var jo alltid veldig spennende å se hva andre spiste. Og jeg vil bare også, egentlig en digresjon, men jeg kom på nå, var noen som sa nå skal det være spagetti og kjøttdeig til middag og så var det akkurat det var. Det var ihjelkokt kjøttdeig og så var det stekt nei ihjelkokt spagetti og stekt kjøttdeig, og det var ikke noe krydder, ikke noen saus, ingenting. Jeg husker jeg var helt sjokkert. Har du noe noen av dere noen minner hvor dere har spist hos andre hvor ja. ",
"Altså jeg kan si en ting om akkurat det der å bli spise hos andre. Vi jeg hadde en venninne som de hadde litt mere penger tror jeg fordi at de fikk ting tidlig da, så de hadde mikrobølgeovn veldig tidlig, og de hadde spiskammer som alltid var fylt av masse ting som man bare kunne ta. Sånn var det ikke hjemme hos oss at det bare var liksom fri flyt, men det husker jeg som så at vi var der, men det som litt sånn trist i motsetning til i dag og kanskje folk har litt bedre råd. På den tiden så var det jo sånn at hvis du var hjemme hos noen når det var middag så var det ikke sikkert at du ble invitert på den middagen.",
"Nei.",
"Det var ganske ofte at du kan gå å sette deg på rommet og vente, og det liksom.",
"På rommet, ja. Det sa jo også noe om familien da tenker jeg, både hva som ble servert til middag og om man faktisk fikk lov til å spise sammen med familien, ja.",
"Så i dag så er det sånn ganske opptatt av at liksom hvis det er noen i huset som ikke tilhører familien så og det skal være mat så får dem være med på det måltidet, men det var ikke noen selvfølge nei.",
"Altså du var jo voksen Harald på åttitallet men i og med at du var og er en mesterkokk, er det sånn at folk syns at det er litt vanskelig å invitere deg på middag, eller",
"Ja det trur eg nok at der er mange som har synst opp gjennom åra, men eg trur eg trur at dei aller fleste kokkar er veldig glad i vanleg, heimelaga mat, god tradisjonsmat, då treffer du eit kokkehjarte rundt forbi. Men det er morosamt å høyra det som blir sagt rundt bordet her nå, fordi at det var jo mykje når du ser tilbake så var det veldig mykje rart på åttitalet, men det var jo og ei tid kor der kom utruleg mykje nye impulsar inn, nye råvarer, nye matrettar, det var eigentleg så var det jo ei fantastisk tid der heile folk hadde begynt å reisa meir. Alt opna seg avokadoen kom ikkje sant. Det kom kinakål. Det kom masse spennande ting og du nemnde meksikansk restaurant.",
"Ja.",
"Eg huskar der var ein restaurant på åttitalet i Stavanger som hadde det klingande namnet Harry Pepper og det var jo ein institusjon i frykteleg mange år og nei der var utruleg mykje spennande på den tida.",
"Ja. Veldig mye spennende som skjer ja.",
"Kjempe.",
"Jeg har spist mye på Harry Pepper ja.",
"Ja",
"Ja de var de var tidlig ute med en del ting, og det var på grunn av oljearbeiderne, var det ikke det?",
"Jo det trur eg var oljearbeidarane. det var ein butikk i Stavanger som het Middleton som var ein gammaldags kolonialbutikk. Det stod faktisk folk bak disken og dei importerte jo massevis av spennande råvarer og produkt frå Amerika til oljeamerikanarane, så vi var nok litt foran på ein på eit vis ja så men du nemnde og peparsteik.",
"Vil tro det foran oss her ja.",
"Det får meg til å tenke på den tida så og det vara jo lenger langt mykje lenger enn åttitalet så var jo desse kyrne eller oksane eller kva dei nå heiter når dei når dei blir slakta. Dei hadde jo ytrefilet og så hadde dei indrefilet, og resten var enten grytekjøtt eller kjøttdeig og det var sånn.",
"Heldigvis har vi kommet lengre i dag da, men det tok ganske lang tid ja.",
"Det har det tok veldig lang tid.",
"Du var inne på kinakål, det må vi si litt mer om for det er jo en sånn litt morsom ting som sikkert alle her har erfaring med at man trodde at kinakål. Jeg likte det egentlig ikke. Jeg trodde ikke jeg likte det. Kinakål ble brukt som salat med gjerne med maiskorn og Thousand Island dressing og det var jo virkelig ikke godt, men altså men kinakål er jo noe annet enn det ja",
"Det er bare fire dager siden sist jeg fikk kinakål servert som salat, strimlet kinakål som salat.",
"Ja det lever jo for så vidt ja.",
"Det var i Larvik.",
"Larvik, typisk.",
"Dette lever dette lever videre.",
"Ja, det lever hvert fall sånn i på småsteder og sikkert også i Oslo og andre steder, men hvordan er det egentlig man skal bruke. Du nevnte noe om det på bakrommet Torgrim, kinakål ja ikke sant det er det man skal gjøre eller?",
"Gjøre med kinakål er å lage kimchi. Altså gjære den med masse krydder og så i på gjære den på glass også videre det. Jeg har bare gjort det to ganger. Man blir stående med dette svære glasset på kjøkkenbenken og er redd for at det skal eksplodere fordi det foregår melkesyregjæring og sånn oppi der. Det er rene vitenskapen.",
"Man kan bare wokke det og da altså blir er det ikke godt å liksom å få litt varme på det bare",
"Jo, det er veldig godt, varme er det som skal til",
"Er en annen tilnærming da.",
"Ja for jeg tenker kimchi er jo for det er jo",
"Det men varmebehandla?",
"Jeg har spist grillpølse med kimchi, aldeles utmerket.",
"Ja det er kjempegodt det kan vere kjempegodt, men kinakål er jo ein fantastisk grønsak, men den det er jo godt rått og då i salat, men det er jo aller best når du får stekt den får varmebehandla den, gjerne bresert den i ein gryte, kokt han lenge, så å det er fantastisk mat altså ja.",
"Ja. Ja det er helt nydelig helt nydelig og da altså vi snakker om kinakål, vi litt sånn kinamat da som hvis vi kinamat i Norge det var jo også den første kinarestauranten kom vel faktisk på sekstitallet i Oslo, men det var vel ikke allmenn eie før på åttitallet at man begynte å spise kinamat da, som vi kalte det ja du ja.",
"Jeg kan huske det, å gå på kinarestaurant med familien min allerede på sekstitallet, Peking House som lå der nede i Munchs gate, og så var det noe oppe i Pilestredet Shanghai House, eller et eller annet sånn noe.",
"Ja. Ja. Var det noe? Ja. Szechuan ett eller annet.",
"Det var vel da jeg som tiåring, eller hva det kan ha vært, først fikk oppleve dette med sterk mat fordi det sto alltid en sånn flaske med Tabasco på bordet.",
"Det har jo mye med kinesisk mat å gjøre ja.",
"Kina",
"Tabasco er amerikansk lages i Louisiana, men det trodde man liksom man skulle ta det på da og så fikk man jo liksom det sjokket da og oppdaga hva dette gjorde med smaksløkene og sånne ting, men som dere vet altså chili er vanedannende.",
"Ja, for det var vel ja. Ja ja.",
"Når man først begynner på den galeien så skal man ha sterkere og sterkere og sterkere stoffer, og det fortsatte jeg meg helt til helt til en gang i nittisju da jeg var i nittisju ja da jeg var i Mexico og skulle smake liksom på det virkelig sterke.",
"Ja",
"Da tok jeg mine dansetrinn på restauranten og følte i grunnen at jeg hadde da har jeg nådd nå har jeg nådd målet mitt ja.",
"Nå trudde eg. ",
"Nå har du nådd et ja. Jeg hadde den samme opplevelsen i Thailand i nittennittien tror jeg. Der var det, ok ja vi har en grense. Men noe av det altså hvert fall på åttitallet noe av den maten som vi da spiste som vi kalte kinamat hadde ikke alltid kanskje den var litt sånn amerikanisert eller norskifisert. Den hadde kanskje ikke nødvendigvis så mye med ekte altså vi snakker om kinesisk mat å gjøre.",
"For det første så er det jo alt vi betrakter som kinamat i Norge er kantonesisk mat altså på grunn av at det var mengder av kantonesere det heter ikke kanton heller det heter Guangzhou heter det ikke sant.",
"Ja. Ja.",
"Det var mengder av dem som utvandret i løpet av femti og sekstitallet og etter revolusjonen egentlig som en tro og så som da dominerte ikke bare i Norge men i hele den vestlige verden, så det kinesiske kjøkkenet har vi bare så vidt begynt å smake på. Det er enormt.",
"Ja.",
"Jeg har vært i Kina så jeg har fått smake på en del ting der, men ja nå har det jo kommet flere restauranter i Oslo hvis noen har lyst til å gå ut og spise kinesisk mat så er det ja Dinner ja.",
"Dinner er vel ja.",
"Ja og den har jo vært siden nittitallet, men nå en hva heter den, Chengdu Szechuan, den er jo helt nydelig.",
"Dinner er siden åttitallet tror jeg ja jeg tror faktisk det er det, vi skal vi skal nok tilbake til åttitallet når det gjelder de fleste av de tingene som vi betrakter som vanlig i dag.",
"Er det åttitallet ja nei ja",
"Ja.",
"For det var ja.",
"Den første den første indiske restauranten i Oslo åpnet i nittenåttito i Fredensborgveien, den het Ma Raja, åpnet i de gamle fabrikklokalene til pølsemaker Aksel Jensen.",
"Ja eller.",
"Ja.",
"Det var ikke der det var ikke der jeg spiste først, men det jeg tror det første var et sted på Grønland som jeg ikke husker navnet på lenger, men det var også åttitre åttifire rundt omkring der.",
"Men Harald du var jo sterkt influert av Frankrike. Du hadde jo vært der i flere år før du starta egen restaurant, men så du også til andre deler av verden etter hvert sånn i kokkekunsten?",
"Nei det var jo nok i hovudsak Frankrike og Europa og det europeiske kjøkken, det klassiske kjøkken som var i fokus på åttitalet, det var det ja men eg syntest jo at vi hadde fantastiske råvarer i Noreg då, og så mykje av det, men vi var vel kanskje litt tidleg ute. Me var det.",
"Så var det sånn at på åttitallet så bare for å gå litt videre så føler man at man definitivt kanskje tok farvel med den tradisjonelle husmoren, og hvert fall så var det flere kvinner som kom ut i arbeid. Og du var jo litt inne på det Marta, altså det her med den derre halvtimes som man egentlig hadde til å lage middag som tidligere kanskje var litt lengre at man hadde mer tid til å lage mat. og vi skal litt inn på hva det gjorde med matvane vanene våre, men jeg tenkte først, var det virkelig sånn at husmoren var død og begravd på åttitallet?",
"Det var jo brutalt framstilt, men ja for så vidt så var det jo veldig mye som skjedde i åra altså i løpet av syttitallet fordi tallene altså i hvis man de tallene som er på syttien, der har jeg lest tall på hvor mange kvinner som var husmødre og det var en den store flertallet av norske kvinner var husmødre på i syttien. Tre prosent av norske barn gikk i barnehage, og så tar du hopper du ti år fram i tid, så er det helt snudd på huet, så da er det på en måte en revolusjon på det feltet da i de åra. Og også statusen til husmora ikke sant fra at du som husmor for det fantes jo husmødre på åttitallet og, men de det var jo ikke noe du slo deg på brystet av for det var jo på en måte blitt rakka ganske mye ned på av feministbølgen, så det var en fase hvor ikke det hvor ikke du fikk så mye kred for det. Det som var kvinneidealet på åttitallet var jo å være i arbeidslivet. Hun tenker jo på den hvis vi ser de derre altså den filmen Working Girl med Melanie Griffith. Man skulle ha skulderputer. Du skulle ha en liten drakt. Du skulle være opp på vei opp liksom, og det var på en måte liksom veldig sånn idealkvinnen den gangen, og da var det jo ikke det å stå å lage hjemmelagd mat som ga trendpoeng da, så og ferdigmaten bidro veldig med det ikke sant at man det var jo ble sett på som. Altså Toro blei jo på åttitallet da sett på som en altså moderne og frigjørende på mange måter når det i vår generasjon så blir det sett på som barnemishandling så det her har forandra seg veldig.",
"Ja ",
"Men du.",
"Jeg hadde.",
"Torgrim.",
"Jo det oppsto det oppsto jo et slags hull der, et ansvarshull som jeg har prøvd å skildre med den fortellingen om min mor, altså kvinner av kvinner av min generasjon kan ikke lage mat.",
"Det er vel litt individuelt.",
"Vi håper det ja jeg ble helt sjokkert men du lærte deg å lage mat det var en ja.",
"Ja.",
"Men på den tida så kom jo det var jo utruleg mykje ferdigmat som kom inn i og der var mykje dårleg ferdigmat.",
"Ja.",
"Det var jo desse gryterettane, det var jo Toro-gryte, meksikansk gryte og det var massevis, og det var ikkje spesielt godt mykje av dette her viss men vi syntest jo at det var godt då ja.",
"Ja det var det. det er jo det er jo rett og slett det at smaken utvikler seg ikke sant og at du på den tiden så var det mye av det som fungerte helt fint til datidens. Også jeg skriver en bok som heter jeg skreiv en bok for noen år siden som het Født feminist hele Norge baker ikke, som er et litt sånn det er mye sånn hjertesukk over at det hadde vært da i så veldig mye nå snakker vi sånn fem seks syv år siden bake kakebaking og cupcakesbaking, og det var en sånn kjempetrend på det. Og så kom det også noe sånn man matpakkebøker, du skulle lage sånne matpakker som skulle ungene skulle synes var stas da med å liksom trykke ut sånne hjerteagurker og skjære og holde på da. Og så blei det liksom så mye av det, og så skulle også matjournalistikken var veldig sånn lag alt fra bånn og Toro er fy og kraft skal du koke hele helga og sånt, så blei det litt sånn ramsløkpesto og ja. Så det blei så det var litt sånn ja så jeg hadde et kapittel som het Kom tilbake gryterett fra Toro alt er tilgitt og det var det er jo liksom fordi at det er jo ja noen som skal for at det du har jo mange andre krav i dag som ikke man hadde på åttitallet. For eksempel så skal man jo følge opp ungene på en helt annen måte i forhold til lekser i forhold til FAU i forhold til å kjøre dem hit og dit. Altså de kravene rundt å følge opp unger på skolen er mye større i dag enn på åttitallet og i tillegg så har vi masse så jobber jo i motsetning til altså selv om kvinner de fleste kvinner da begynte å jobbe ute på åttitallet så jobber folk mer i dag altså. Det er jo det er nå er de aller fleste familier altså der jobber begge så og så skal du da, hvis du da begynner å sette noen sånne høyere krav til at altså skal du skal ha baby så skal den maten også være liksom. Du skal ikke kjøpe sånn glass nei det er fælt, man skal lage det fra bånn og sånn så hvis jo så det var egentlig det som jeg skreiv om da, at du putter masse flere krav som høres fint ut og sånt noe. Vi har jo egentlig lyst til dette. Jeg tror de fleste har lyst til å lage sunn og god hjemmelagd mat, men så blir det bare mere og mere på så da tenker jeg noen ganger så må man kunne stikke hull på den ballongen og så si dette får være bra nok, og jeg tenker at når det gjelder ferdigmat som du sier, ja mye var dårlig, det har jo blitt det har jo blitt bedre heldigvis. Det fins jo så mye gode ferdigmatprodukter i dag. Og jeg leste i en sånn det var en sånn forsker som heter Trygve Eklund, han har doktorgrad i konserveringsmidler, og han har snakka disse kokkene litt imot på eller de ikke kokker men matjournalistikken da litt imot på dette feltet fordi han sier at industrimaten har et ufortjent dårlig rykte. Man får jo inntrykk liksom at alt er farlig og tilsetningsstoffer er farlig og sånn, men han sier at industrimaten har tvert imot vært med på å gi jevnere kvalitet og bedre folkehelse og matsikkerheten er høyere enn noen gang da. Prosessering er ikke nytt sier han, det er ikke mye brød, vin eller ost ute i naturen. Vi har alltid gjort det så industri. Vi har alltid gjort det så industrielt og effektivt som vi kunne, også bestemor brukte hemningsløst de tilsetningsstoffene som var tilgjengelig, og det var liksom deilig å bare godt å høre.",
"Det er godt å slappe av litt og. det er jo noen ytterpunkter der liksom med alt av halvfabrikater og alt skal være hjemmelaget. Det fins jo en sånn mellomting og noen ganger så det fins jo også veldig mange gode råvarer som man faktisk kan lage velsmakende og gode middager av som ikke tar så veldig lang tid, så man må det er jo ikke enten eller, hva ja.",
"Nei veit du, men du seier at husmora var på veg ut og det er jo heilt sikkert riktig, men kva skjedde med mennene då? Altså eg ser Britt Kåsin sit her i salen og ho var jo ute med ei bok om mat og menn heilt på byrjinga av åttitalet, og menn skulle lære å lage blant anna bakepotet trur eg og kva gjorde menn på den tida då?",
"Jo",
"Ja.",
"Altså ja det vet jo det vet kanskje dere bedre enn meg men.",
"Sulta nei saken er nok den at saken er den at når vi kommer lite grann forbi åttitallet, på nittitallet så dette kan jo selvfølgelig være alderen som taler, altså min generasjon jeg ble tredve i nittenåttiåtte ikke sant og så begynte å stifte familier i flertall sånn utover nittitallet så det ble status for menn å kunne lage mat og kjøkkenet begynte å ta preg av at det var mannen som innredet det, altså plutselig så kom den industrielle estetikken, storkjøkkenestetikken kom inn i huset til vanlige folk. Og det var jo ikke grenser for hvor påkosta kjøkkenet ble etterhvert, og hvor og hvor mye utstyret skulle koste også videre, men ut av dette kom det jo faktisk noen ganske habile, mannlige amatørkokker, det gjorde det. Det var det var på nittitallet vi begynte å møtes for å lage mat sammen husker jeg veldig godt, og det foregikk jo med en voldsom vinsmaking i forkant.",
"Mykje vin ja var mykje vin.",
"Ja det var vin det må til ja",
"Sånn det var det var sosial begivenhet på sett og vis.",
"Altså Marta, du hadde en.",
"Ja nei altså jeg det du beskriver er jo på en måte riktig i visse miljøer ikke sant, og det men jeg tror ikke det var Ola Nordmann likevel. Menn forandra seg ikke like fort som kvinner. Kvinner forandra seg faktisk så masse i veldig altså tok i løpet av de syttiåra og fram. Og så gikk det saktere for mennene og det førte jo til at man fikk masse krangling hjemme fordi at det var en generasjon kvinner som skulle lære opp en hel generasjon menn til å ta et ansvar som ikke de hadde blitt oppdratt i. Så de så det var veldig det gikk ikke så fort selv om og så var det liksom det du sier ikke sant det du snakket litt om den showpregede matlagingen som menn syns var gøy da. Det er jo liksom gøy akkurat når du skal skjære opp en stor kalkun eller kjøpe en kjøpe en sånn maskin hvor du skal hva heter det sånn plastikk og vakuumering og alt det der eller showgrillinga på",
"Vakuumering",
"Ja sous vide",
"Alt dette tar jævlig lang tid og er kjempedyrt, tar veldig lang tid og er kjempedyrt og det er selvfølgelig ikke hverdagsmat dere snakker om nå.",
"Ja",
"Og grillinga også liksom, der er det er liksom mannen, så det er alt det som, eller sånn høne, grille en høne med sånn ølboks i rompa, det er liksom sånn menn syns var stas.",
"Men det er det. Likevel så må det sies at som herr Osa kan stå inne for, når du har er vant til å lage mat så går det fort.",
"Ja.",
"Ja.",
"Ja.",
"Altså det tar det tar ikke meg lenger tid å lage en pastarett fra bånn, enn det tar å varme opp et halvfabrikatet ikke sant, altså dette har med trening å gjøre, og det er klart alle fikk ikke den treningen.",
"Nei.",
"Jeg tenkte på det var morsomt når du sa med dette med kokebøker for menn fordi at jeg leste det var en forsker som hadde forska på disse kokebøkene som var beregna for menn. Og det var liksom det var litt gøy fordi at de første der var jo de tok liksom det var sånn som de første pappabøkene og som liksom skal forklare mannen forskjell fram og tilbake på babyen liksom. Sånn gjør jeg altså liksom det var helt at man liksom snakka til dem som om de var helt tullete da på de første bøkene, og så bevega det seg ganske raskt til mer avansert og til en egen kultur til man i dag kanskje ikke trenger egne kokebøker for menn",
"Opp og ned",
"Ja det vil jeg tro men på kjøkkenet altså så altså hjemme på åttitallet så var det fremdeles altså flest kvinner som kanskje sto for matlaging har vært litt krangling og det var en noe som var i gjære og noe som bevegde på seg. Men på restaurantkjøkkenet, og særlig i hvert fall på gourmetkjøkken og på kokkelandslaget så var det jo veldig mannsdominert Harald, hva tror du er grunnen til det, eller hva er grunnen til det?",
"Nei eg veit ikkje heilt eigentleg, men det var nok iallfall dei som stod fram det var jo stort sett menn, men på kjøkkenet så var der jo faktisk veldig mykje damer og jenter også den gongen, men det var ingen som stod fram ",
"Ja. Ja.",
"Kvifor det er ikkje det er ikkje så lett og vita eigentleg kva som er grunnen, men ein kan jo alltid spekulera lite grann ikkje sant, det er jo altså kokkefaget er jo var jo den gong og er i dag og eit ganske krevjande yrke.",
"Nei.",
"Og viss du skal viss du skal på ein måte ha nokon ambisjonar og du jobbar kveld og du jobbar helger og du jobbar når andre har fri, og det er jo rimeleg langt frå familievennleg ikkje sant og då er det jo damene har jo tatt det valet då.",
"Ja. Ja. Har du noen kommentar til det?",
"Ikkje vere med på den galeien men der.",
"Men jeg tenker bare på det med stå altså det hvem som står fram, eller hvem som blir løfta fram, det kan man jo si at det kan jo være hvem som blir sett i et miljø og hvem som får så det tror jeg nok at kanskje var enda sterkere kjønnsstrukturer på åttitallet enn i dag sånn at det var nok også den delen av det.",
"Ja",
"Men eg må jo seie at nå eg sa innleiingsvis at eg var jobba i Frankrike i tre år eller heilt på slutten av syttitalet. Der var der ingen damer på kjøkkenet.",
"Nei ingen overhodet nei.",
"Der var det ingen. Når du når eg kom heim så var der jo jenter på kjøkkenet og jenter på skolen og altså på kokkeskolen, og det var liksom heilt det var sånn det var berre sånn så veldig stor forskjell. Det var der, er me og langt framme.",
"Det var jo altså fransk kjøkken er jo en helt egen kultur, altså restaurantkjøkken det er jo den har jo et slags sånn militære forbilder egentlig altså med kadaverdisiplin og det med det andre og ja ikke et spesielt kvinnevennlig miljø. Og det er klart at dette ble jo kopiert også i Norge, altså hvis vi går til et sted som Bagatell så var det like tøft å jobbe der som det var å jobbe på en fransk restaurant.",
"Ja.",
"Du fikk kjeft og du fikk kniver kasta etter deg og i det hele tatt men dette har endret seg. Det er et helt annet miljø på restauranter i dag på restaurantkjøkkenet, og de siste ti årene har jo har jo de første ordentlige store, kvinnelige kjøkkensjefene kommet fram.",
"I dag er det heilt annleis ja ja og det er kjempebra og det trur eg vil endra seg i åra som kjem, får eit enda større fokus på der er så fantastisk mykje flinke folk som fortener å stå fram, men det er riktig det som du seier, det var ein kadaverdisiplin.",
"Ja.",
"Eg blei slått eg i Frankrike og det er ikkje det er ikkje tull altså eg blei skikkeleg slått og kom heim med blå og ømme skuldrer og greier for det så det var tøft men ja.",
"Uffa meg",
"Men det var altså da for en for en åtte års tid siden i forbindelse med en reportasje jeg skulle skrive så jobba jeg en dag på gourmetrestaurant i Oslo på det som da het Ylajali som det var tilfeldigvis den samme måneden som de fikk sin første michelinstjerne som var reportasje som var litt.",
"Helt tilfeldig, eller?",
"Det var ikke takket være meg, det kan jeg holdt jeg på å si. Jeg som da hadde lagd mat lenger enn de fleste der hadde levd jeg fikk jo ikke lov til å gjøre noen verdens ting.",
"Men du fekk sjå. ",
"Men jeg fikk se og jeg fikk gjøre veldig enkle oppgaver, men i hvert fall poenget var at det var to kvinner av åtte tror jeg i kjøkkenbrigaden. Og det var et sånn rolig, behersket tone, altså et miljø som var helt stikk i strid med det jeg hadde hørt og lest meg til fra skal vi si gode gamledager, gode gamledager, helt annen kultur altså.",
"Anthony Bourdain, noe sånt ja",
"Men jeg tror jo nå, eller vi håper jo og tror som du sier at nå med flere kvinnelige kokkeprofiler da at vi får se enda mere til det i framtiden. Nå tenker jeg vi skal gå lite grann videre, for altså på åttitallet så var det jo også jappetid sånn fra nittenåttitre til åttisju-ish omtrent. Og vi vet jo da at etterspørselen etter dyre forbruksvarer økte, og en ting var jo at det ble solgt veldig mange flere biler, og det og det forårsaka også at det var veldig mange flere alvorlige bilulykker faktisk, men jeg tenkte litt sånn, påvirka jappetiden altså matkulturen? Jeg er litt for ung til å liksom vært inni det, men jeg husker jo at vi snakket om høy sjampanjeføring og østers og russisk kaviar til lunsj, altså hva tenker dere om jappetida? Hva slags påvirkning hadde den inn på matkulturen?",
"Du var jo en del av det.",
"Ja du var jo det ja jeg vet det.",
"Jeg har i hvert fall skrevet en roman om jappetida som skildrer dette her i og jo det var firmakort. Firmakortet kom og det ble svingt, og det ble svingt igjen og helt klart det at det plutselig var mye løse penger ute og gikk i Oslo og helt sikkert også i Stavanger. Så det førte til en oppblomstring i restaurantlivet. Og til ja et fokus på luksusråvarer som vi var inne på tidlig på åttitallet så var disse importert men utover åttitallet ble det mere og mer norsk. Jeg kan huske det siste måltidet jeg kan huske fra nittenåttitallet var et julebord på Fossheim turisthotell i Lom hos Arne Brimi jula nittenåttini.",
"I Lom.",
"Ja.",
"Og da spiste vi bjørn og da spiste vi bare norske råvarer, men helt klart altså sjampanjesalget eksploderte i noen få år altså fra åttifire til åttisju omtrent da krakket kom.",
"Ja.",
"Jeg jobba selv i en bedrift som igjen kort og berusende stund var finansiert av jappepenger, altså musikkavisen Beat som jo da egentlig ikke hadde livets rett på noen som helst måte sånn økonomisk, men det men vi la oss på den samme livsstilen. Vi spiste hummer til lunsj, hummerbilen kom fra Smør-Petersen klokka tolv. Vi åpna chablis til hummeren. Det var jappetid ja.",
"Ja, det var jappetid ja.",
"Men det er litt morosamt du seier det når han seier hummar eg får altså i åttitalet var jo det var jo oljealderen i Stavanger, då starta det og det flaut med pengar. Der var så mykje pengar og amerikanarane dei hadde rullar og det var det var firmakort og, men eg huskar ein når du seier hummar så huskar eg ein morosam episode frå ein oljemesse i midt på åttitalet. Der var der min kollega på Jans mat og vinhus han som het Jan då han kom ut på kjøkkenet til meg og så seier han Harald, har du nokon levande hummar? Ja det har eg seier eg, og så leste me opp på eit stort fat og levande hummar inn til eit bord som satt der satt tolv mann på eit langbord og så kjem Jan inn også seier han. Ikkje sant. Og alle var jo opp med hendene og alle skulle ha hummar, og så kom han ut til meg og så seier han alle skal ha, og eg kokte hummar og dei åt og så huskar eg når gjesten skulle gå han som var vert då han kom ut bak kulissene så seier han. Ikkje sant han hadde han hadde jo ikkje tenkt han skulle betale hummar til alle samen. Det ble eit kjempedyrt måltid men så men han hadde råd til det.",
"Vi kan vel kanskje se noen klasseskiller der i forhold til hvem som spiser hva på åttitallet, og kanskje også litt sånn skille mellom by og land hva tenker dere ja?",
"Å ja det var Oslo var nok var nok ganske annerledes enn resten av Norge, men med et lite unntak for Stavanger. Nå er det jo nå har jo ting endret seg endret seg totalt. Norge er snudd på hodet. Nå er det Trøndelag som er den hotteste matregionen, altså og det er der michelinstjernene renner inn og det er dette er et viktig poeng, altså i nittenåttifire så fikk så kom den første michelinstjerna til Oslo, det var Annen Etage. Hvem var det som var kjøkkensjef der da?",
"Uff nei det huskar eg var det Trond Solberg? Ja nei eg huskar det ikkje nei.",
"Ja. Det var det var et viktig et viktig vendepunkt sånn at vi begynte å vi begynte å sammenligne oss med det beste internasjonalt, altså i hvert fall noen et lite miljø gjorde det.",
"Ja.",
"Jeg har tatt med meg et lite sitat som fra husker du Andre Engh?",
"Yes.",
"Du har kanskje jobba med Andre Engh til og med?",
"Nei.",
"Han var i hvert fall halvt fransk og sterkt frankofil kjøkkensjef på noen restauranter i Oslo, og han uttalte til VG i nittensyttisju at det norske kjøkkenet er verdens dårligste. Ti år etter var det ikke mulig å påstå det lenger.",
"Nei men han hadde rett då.",
"Han hadde rett.",
"Rett da",
"Da hadde det da var da vi nådde bånn egentlig.",
"Ja.",
"Ja eg trur det. ",
"Marta, du hadde vi snakket om det på bakrommet her et du hadde et ja hva skal man si et essay eller et kåseri eller hva det var noe utdrag noe som Dag Solstad har skrevet?",
"Dag Solstad ja, for han var nemlig enig med dette her at Norges kjøkken er verdens dårligste, og han hadde på trykk i Klassekampen i nittenåttito som da var på en måte før det begynte og før ja boble og før jappetida festa seg.",
"Ja.",
"Og det han hadde gjort da han altså det Norske vaner, særlig matvaner og den radikale kvinne het dette kåseriet. Og som da tar for seg den veldig triste matkulturen som han mente vi befant oss i wienerpølser, dølle matpakker ikke sant, hva altså nordmenn skal ha kald kalde brødskiver i en pakke fiskepanetter og sånn. Og så dro han da han går på tur da ute i skogen for å dra til Ullevålseter eller og på noen sånn kafe uti der. Og så hadde han sett for seg at han skulle sette seg ned og spise en god middag da, han var sulten, skulle ha ville ha noe biff eller noe kjøtt og noe rødvin og sånn, men det var jo selvfølgelig ikke det på disse kafeene. Det er jo noen tørre wienerbrød og sur gammal kaffe og kjempeskuffa da over at liksom ikke de hvorfor hadde dette vært liksom en kafe i franske skoger så hadde kjøkkensjefene konkurrert med hverandre om å levere den beste maten på tur og sånn. så det er liksom en mye sånn sutring gjennom hele essayet da, men han er jo morsom da så skriver han liksom etter hvert han skal jo konkludere med årsaken til denne miseren og da står det, jeg sier rett ut at jeg tror at årsaka er venstresidas kvinne. Den radikale kvinnen er til bristepunktet bevisst på at hun er dobbelt undertrykt, og hun foretar seg ikke en handling hvor hun ikke demonstrerer det. Hjemmet for blir for henne en kampplass for ideologisk kamp hvor kampen føres med målestav, hvor alt arbeid skal måles i milligram og centimeter og settes opp på ei liste ved ukeslutt, og på den måten har hun innført småligheten som prinsipp. Og så avsluttes det vel litt sørgelig her med det hele da er hemmende på livsutfoldelsen og gjør at vi alle blir dratt inn i en atmosfære av smålighet, gjerrighet, surhet, hvor den gode kokekunst ikke kan trives, spisekartet vil bestå av fiskepanetter, frossen fisk, røkte pølser, dag ut og dag inn inntil ekteskapet endelig oppløses. Og det har tenker jeg at jeg eller da jeg leste denne artikkelen så for det er liksom samling med artikler han har da så var jeg liksom så enig med han, sånn at selv om ikke selv om ikke den kafekulturen som han beskriver eksisterer i dag så kjenner man jo igjen det hvor vi var for førti år siden. Og så men så er det liksom så jeg er enig i alt helt fram til konklusjonen og jeg er ikke enig i at det er fordi han nevner jo ikke mannen, altså hvis du er så misfornøyd med mannen nei med maten, hvorfor kan du ikke prøve å lage noe sjøl",
"Jeg skulle til å spørre, hvor er mannen i dette",
"Men og så er det jo også den siden av som jeg var inne på i stad det at denne generasjonen kvinner faktisk gjorde som din mor da. Er jo det er jo derfor vi kom ganske langt på kort tid, at veldig mange sa, nei men nå gidder ikke jeg å ha ansvaret for alt her i hjemmet så vi dere får faktisk bidra dere og. Og det gjorde jo at sønner og fedre og menn måtte og det kan jo vi nyte godt av i dag, så noen ekteskap blei kanskje litt sure, og det blei mye fiskepanetter, men da har vi det alle litt rausere ja.",
"Vi kan takke de avbrutte ekteskapene, ja.",
"Min far var spesielt vanskelig å temme. Han hadde et par retter som han behersket, det var noe det var noe sånn pyttipannegreier, og det var det ingen som synes var så veldig godt, og så noen ganger da han hadde hatt dårlig tid og det var hans dag å lage middag et par ganger så kan jeg ikke huske at han i da i sesongen kom hjem med nykokte kreps. Det var sesong og han elsket kreps. Det var det beste han visste, og dette her ble da satt fram som middag til en familie på seks da hvor de og så satt han der og sugde på krepsen og sånt noe, og så var det noen som sa, vi blir jo ikke mette av dette her. Ja, så du har lyst til å bli mett, sa faren min, da kan du vel like gjerne ete graut.",
"Ja nei, min far, han syntest det var ålreit å få spagetti til middag, viss det var kokte poteter til, for det var jo ikkje, det var ikkje middag utan kokte poteter.",
"Ja",
"Eg veit ikkje i dag i dag er jo på ein måte poteten har jo forsvunne litt ut av kostholdet. Eg veit ikkje men det eg trur det starta litt på åttitalet iallfall, og så har det gradvis gått feil veg synast eg for poteter er knallgodt.",
"Det er veldig godt. Må ta poteten tilbake igjen. Jeg tror vi er på vei, ja.",
"Her er en liten her er et lite tilbakeblikk på åttitallet, en artikkel i Aftenposten fra nittenåttiseks hvor man da har satt opp alfabetisk og utreder de nye matbegrepene.",
"Ja.",
"Der står ord som cappuccino, kebab, chili con carne, quiche, og crêpe, som da er pannekaker men som har da blitt nye og fancy hos Aftenposten, pitabrød, empanadas, brownies og cheesecake.",
"Tenk.",
"Det er altså nittenåttiseks.",
"Tenk ja.",
"Det trur eg var i Oslo, det var ikkje ute på bygda.",
"Ja det var det var Aftenposten som den gang var en borgerlig avis.",
"Ja, Marta. Ja.",
"Ja.",
"Vi fikk en bok på åttitallet som het Mikke Mus' Kokebok, og den tror jeg var ganske den kom på slutten av syttitallet tror jeg, men var veldig sånn åttitalls altså vi som var barn på åttitallet leste den, og den der blei det mye utvidelse i retning USA da. Det var milkshake og cheeseburger og da tror jeg barna gjennom blant annet den og annen amerikansk påvirkning da begynte å be om den typen mat hjemme. Og McDonalds kom jo i åttito eller åttien til Oslo og sånne ting, og da og da var det jo på en måte det er liksom litt den starten på det som jeg snakka om i stad, det litt triste at det skal være barnemat i helga, men det er jo på en måte ja.",
"Åttitre kom McDonalds til Oslo og men jeg husker jo også at på slutten av åttitallet så kom de litt mer fancy burgerstedene",
"Ja",
"Bollywood, var det?",
"Ja, og Beach Club, Cruise Cafe på Aker Brygge.",
"Ja.",
"Beach Club.",
"Der vanka jeg og mine kolleger, fordi vi hadde et sånt litt sånt ideologisk vi hadde ideologiske motiver for å spise hamburgere, for det var nemlig det var nemlig Elvis' favorittmåltid altså. Det var som en nattverd dette å gå å spise hamburgeren, og samtidig følte man seg følte man seg distanserte seg litt fra venstresida og deres evinnelige USA-hat ikke sant. Så vi hadde slagordet gjør din burgerplikt da vi toget vi ned til Aker Brygge for å spise gourmetburgere da, i den grad det var det de lagde den gangen.",
"Ja den skal jeg stjele.",
"Ja",
"Det er burgerplikt. Men dere altså tiden er i ferd med å renne ut. Vi kunne jo sittet her i timesvis men tenkte vi kunne avslutte med på en måte å runde av litt og på en måte trekke en linje fra åttitallet kanskje til i dag? Hvor er vi i dag og hva har vi tatt med oss av det gode og det som ikke er så bra kanskje fra åttitallet Harald, vil du begynne?",
"Ja gjerne det altså eg veit ikkje heilt kva vi har tatt med oss, men vi har jo det som eg synest er fantastisk i dag når eg nå snakkar eg om restaurantbransjen og mine kollegaer ute i den bransjen. Den bevisstheita omkring eigne råvarer, stoltheit over eigen matkultur, at vi har på ein måte fått ein sånn matkulturell identitet det synest eg er heilt fantastisk, og det er eg så utruleg glad over me ein. Nå står folk fram og seier at vi har verdas beste sjømat, det har vi hatt heile tida, men plutseleg så har ein på ein måte det har det har sige liksom inn. Vi har fantastiske råvarer på kjøttsida på viltsida. Vi har fantastiske grønsaker, frukt og så vidare. Vi har så utruleg mykje å vere stolt over og eg trur matkulturen og dette kjem til å utvikla seg fantastisk i åra som kjem, fordi at den yngre generasjonen av kokkar som veks opp i dag, dei har eit heilt anna forhold til det. Dei er dei har fått dette inn litt med morsmjølka det med stoltheita og så begynner dei å leike seg med matkulturen vår og utforske den og råvarene. Det synest eg er heilt utruleg fantastisk, og mykje av dette det har jo starta på åttitalet for det var då nye råvarer kom inn, nye impulsar og alt det der, og så saug vi alt til oss og så har det på ein måte fylt seg opp med kunnskap, og så må vi realisere oss sjølv og det trur eg er i ferd med å skje.",
"Veldig godt",
"Ja et viktig moment er at veldig mye av dette som ble introdusert på nittenåttitallet har mer eller mindre blitt hverdagsmat i dag, altså vi snakker om sushien. Vi snakker om tacoen. Vi snakker om indiske type retter og alt det, men altså det er veldig spennende det Harald snakker om, og det og det trekket som er aller mest spennende syns jeg nå er nesten er avindustrialiseringen av norsk matkultur.",
"Ja",
"Altså det at mens man på åttitallet da gikk på superen og hadde valget mellom fire forskjellige oster egentlig som ble lagd sentralt i fellesmeieriets apparat, ikke sant. Så i sommer så var jeg en tur i Trøndelag og jeg spiste et par frokoster på Hotell Britannia, der kan du altså gå og hente deg en ostetallerken med sju åtte oster av internasjonal toppklasse. Alle er fra Trøndelag, og alle har sitt særpreg.",
"Men Noreg er jo blitt ein ostenasjon.",
"Ja og det var vi ikke overhodet den gangen. Dette er spennende.",
"Ja veldig spennende.",
"Ja nei jeg får bare følge opp på det samme at ikke sant at det er jo det er jo en jeg tenker at Dag Solstad må jo være fornøyd i dag liksom.",
"Ja.",
"Solstad er ikke fornøyd for han får ikke sild og poteter, og jeg er også sur fordi vi ikke får sild og poteter.",
"Nei, ikke sant.",
"Ja nei det altså det er jo noe.",
"Dette er det norskeste det er det norskeste som er og vi får det ikke.",
"Noe er tapt selvfølgelig og sånn, men jeg tenker i det store og hele at man fra at det å gå på kafe restaurant var en noe man gjorde i de store anledninger og som veldig mange aldri gjorde så har vi liksom det tilbudet vi har i dag og at det er såpass på grunn av økonomien så er det noe de veldig mange benytter seg av. Og det som har skjedd med Oslo de siste bare fem seks åra er jo altså det er jo så gøy å bo i den byen her, og hver gang man selv om hva kommer til sentrum så ser man noe nytt og så får man smake noe nytt, og så er det ting som. Så jeg tenker jo at den utviklingen der fra liksom sur kaffe og wienerbrød til hva du enn kan tenke deg gjør jo at det er veldig gøy for oss som er interessert i mat, å bo i byen her.",
"Det beriker jo livet, og det når vi snakket om det der med den kjærligheten til maten som de hadde som jeg snakket om innledningsvis her til som de hadde i Frankrike som du ikke opplevde at man hadde i Norge. Jeg tenker jo nå har vi en større kjærlighet til maten, både til de norske råvarene men også til det å nyte maten det at det ikke bare er noe man liksom skal kaste i seg og oppleve maten sammen, altså gå ut og spise sammen, invitere folk på middag. Det er på en måte en viktig måte å omgås på, at vi også snakker om mye mer om det vi spiser enn vi gjorde før da. Man sitter og snakker om smaker og, ja.",
"Jammen tenk det at du kan nå kan du faktisk reise landet rundt, heile Noreg rundt, og finne fantastiske spisestader som tar vare på mattradisjonen som leverer lokale råvarer altså Britannia og det er det er det er heilt utruleg. Det er kjempekjekt.",
"Det er veldig kjekt jeg var jo ja",
"Og så er det litt dyrt og når du reiser då, men sånn er det.",
"Ja det er det jo, men man må jo prioritere ja nei prioriteringer, men dere tiden vår er dessverre ute.",
"Hyggeleg er det.",
"Billig hyggelig men ikke billig.",
"Tusen takk Harald, Torgrim og Marta, dette var veldig spennende og interessant. Jeg håper dere i salen også hadde en god opplevelse, og dere som så på hjemme, så gi disse tre en applaus!",
"På vegne av Nasjonalbiblioteket, må jeg og få takke det fantastiske panelet bak meg. Takk Marta, takk Torgrim, takk Harald, takk Monica og tusen hjertelig takk til dere som kom og har fulgt med. For egen del så kjenner jeg at kunnskapens tørst for et øyeblikk er slukka, men hungeren etter åttitallet finnes fortsatt. Heldigvis går det an å kjøpe meksikansk gryte i kafeen, og enten dere blir her eller skal videre, kos dere videre! Takk for nå."
] | [
{
"id": "P36",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P45",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P25",
"gender": "m",
"orthography": "nn",
"dialect": "sw"
},
{
"id": "P64",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P48",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P36",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
}
] | live-event |
nb-2 | [
"Velkommen. Dette er en video som inngår i arrangementsserien Konstruksjonen av Norden. Det er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige satsingen UiO Norden ved Universitetet i Oslo. Jeg heter Tore Rem og jeg leder UiO Norden. Konstruksjonen av Norden tar for seg hva Norden har vært hva vi er og kanskje til og med hva vi skal bli. Og i dag så har vi kommet til det som må kunne betegnes som et virkelig storhending i Nordens historie. Vi skal snakke om reformasjonen i Norden. En reformasjon en reform som kanskje like gjerne kunne kalles en revolusjon. Og vi er så heldig å ha fått med oss Nils Ivar Agøy professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge og dessuten teolog. I tjuesytten så ble det feira reformasjonsjubileum i vår del av verden. Vi må begynne så vidt med begivenhetene som satte det hele i gang. Hva var det man feiret?",
"Ja i totusenogsytten det man feiret da det var jo at Martin Luther kunngjorde sine nittifem teser i Wittenberg. og jeg sier kunngjøre, for det er en sånn myte om at han slo dem og spikret dem opp på en kirkedør, og det er vi ikke sikre på. men det er altså Martin Luthers nittifem teser. ",
"Så de ble i hvert fall offentliggjort det vet vi ja.",
"Det ble de. ",
"Denne reformasjonen kom brått må man kunne si. Men den fant også sted i etapper og på ulike vis. Når traff den lutherske reformasjonen Norden?",
"Ja som du sier det skjedde litt i etapper og på ulike måter. I Norden var jo delt i to det var Sverige inkludert Finland og så var det Danmark-Norge. Og i Danmark særlig der som jo grenser til Tyskland der hadde man en lang forberedelsestid og det var ganske stor oppslutning om behovet for å reformere den katolske kirke. Så der hadde lutherdommen en viss sånn folkelig popularitet. så kom dette her vi skal ikke gå i veldig stor detalj men altså vi hadde en konge som het Fredrik den første som på en måte forberedte på sett og vis reformasjonen. Men det var hans etterfølger Christian den tredje som i femtentrettiseks virkelig var reformasjonskongen da. Men som sagt i Danmark så var det en folkelig lutherdom. I Norge så var det ikke det. Det var kanskje lite grann tilløp i Bergen men ellers så var Norge et dypt katolsk land. så her ble reformasjonen innført med kongebud ovenfra.",
"Ja.",
"I Sverige så skjedde dette alt sammen veldig gradvis altså det kom i etapper. Gustav Vasa ble konge i Sverige i femtentjuetre og han brøt sånn gradvis med den katolske kirke og altså.",
"Så men altså i vår sammenheng så er det jo så driver vi altså og utforsker denne konstruksjonen av Norden. Og da er det kanskje mest interessant å snakke litt om de kulturelle og politiske konsekvensene av reformasjonen her i nord. Og hvordan reformasjonen har preget våre mentaliteter. Men da begynner vi altså i det religiøse. Hva slags konsekvenser fikk Luthers insistering på troen alene?",
"Ja troen alene er jo et av de store slagordene fra reformasjonstida. Og det fikk store konsekvenser fordi i det ligger det jo at man blir frelst altså ved troen alene. Og troen er i sitt vesen individuell. Og i praksis så betydde dette at der katolikker har liksom kirken den katolske kirken som et mellomledd mellom seg og gud så blir i luthersk tenkning eller protestantisk tenkning den enkelte ansvarlig for sin egen frelse. og dette fikk store konsekvenser. På grunn at da fikk jo stater som ville være lutherske de fikk jo på en måte et slags gudegitt ansvar for å sette alle borgere i stand til å ta ansvar for sin egen frelse. Og hvordan skulle de gjøre det vel for å gjøre en lang historie kort man måtte lære folk hvordan de skulle skjønne hva som var den rette lære. Man måtte lære dem å lese. så utdannelsen skolevesenet fikk et veldig puff i ",
"Og utdannelse da det var først konfirmasjonsundervisning?",
"Det var først konfirmasjonsundervisning men det var jo altså. Det passet ikke så bra i Norge men når kommer med sånn påbud ovenfra om at man skulle ha latinskoler og at. men også ikke bare gutter men også jenter skulle opplæres da de skulle lære å lese. så altså i Norge så kommer dette altså ovenfra. vi får en kirkeordinans på slutten av femtentrettitallet som legger stor vekt på undervisning. og at den som sagt den enkelte må ta ansvar for sitt eget gudsforhold da. ",
"Hva var liksom forholdet mellom kirke og stat? Hvordan endrer det seg?",
"Ja. Det endrer seg ganske mye. Og det er jo sånn at i middelalderen så har jo kirke og stat vært motpoler det er jo den katolske kirke. I de lutherske statene i Norden som er det vi er opptatt av der smelter jo dette sammen på grunn av at vi får lutherske stater hvor etter hvert kongen fyrsten blir overhodet ikke bare for staten men også for kirka. Og slipper, altså det er jo noe av det som fremkaller reformasjonen, slipper å få godkjent bispeutnevnelser og sånn i Roma, altså blir selvstendig da. Men her har jeg veldig lyst til å bruke et vanskelig ord. Jeg har lyst til å si noe om toregimentslæra. Og det har ikke noe med militære regimenter å gjøre men altså regiment betyr",
"Det er nok noen som tror det ja ",
"Ja det er veldig lett å la seg forvirre av det. men det er altså et regiment det er en styreform hvor Luther mente at gud styrte verden på to distinkte måter. Det var det verdslige regimentet og det er øvrighet altså det er politiet og domstoler og konger og sånt noe som skal holde styr på det onde i verden. og så er det åndelige regimentet som er som er kirka og som tar seg av menneskenes frelse. og de skal man holde veldig strengt adskilt. Og så skjer det paradoksale i Norden at de blir ikke holdt strengt adskilt. de smelter sammen til den ene monolittiske lutherske stat. ",
"Ja nå har vi nevnt et par begreper som er sentrale for lutherdommen. I flukt med det så kanskje kunne nevne det allmenne prestedømmet også. Det er noe jeg vet du har vært opptatt av. Hva kom ut av en av en sånn ide?",
"Det allmenne prestedømmet det viser litt til det som vi nevnte i sted at altså i lutherdommen så fins det ikke noe mellomledd mellom den enkelte kristne og gud. Så den enkelte kristne er like man trenger ikke noen kirke man trenger ikke biskoper og prester og sånn for å for å bli frelst. Sånn som man kunne tolke luthersk lære kanskje. Men alle kristne kan være sin egen prest og biskop, sa Luther. Og det var jo en veldig sånn mental omstilling. Så det gjorde at altså det er denne her individualiserende tendensen da. Som oppfordrer altså hvis vi ser det i veldig ørneperspektiv liksom til selvtenkning og egenansvar og sånt noe.",
"For det er jo når jeg hører deg snakke nå så tenker jeg ok det er som om det blir en ny omdreining i det vi gjerne tenker på som liksom modernitetens vending mot individet. Kanskje begynner det i karikatur i renessansen men sier du at når reformasjonen kommer så blir det en ny en ny omdreining og en ny et nytt fokus på individet.",
"Absolutt. Og altså fra å betrakte folket som en slags umælende masse av undersåtter så blir dette nå borgere som staten må ta et eller annet ansvar for altså og som. Man sier altså for det ligger i den lutherske lære som har ansvar til å tenke sjøl. Så det er dette får store konsekvenser på lengre sikt.",
"Og da er vel veien kort til en form for demokratisering. Jeg tenker på Hans Nilsen Hauge og haugianerne. Hvor viktig var den type folkelig bevegelse som en del av lutherdommen her nord?",
"Ja da er vi jo framme på sent syttenhundretall og på attenhundretallet. Jeg mener at dette spilte en veldig stor rolle. Og Hauges bevegelse Hans Nilsen Hauges bevegelse er uhyre interessant. For den bygger jo for en stor del nettopp på denne toregimentslæra, som jo ligger i at altså det verdslige regimentet, det som har med verdslig liv å gjøre, det er også etter guds vilje, og det er også helt greit for kristne å befatte seg med. Så de kristne skal ikke bare stenge seg inne i kirkene og senere på bedehusene og sånn de skal ut i samfunnet. De skal delta i næringslivet det har mange vært opptatt. Men ikke minst altså de skal de kan danne foreninger for mange forskjellige altså gode formål men behøver ikke være religiøse formål nødvendigvis. og altså koblingen til demokratisering er sterk etter min mening på grunn av at den foreningskulturen som oppstår på attenhundretallet virker i seg selv demokratiserende. Altså helt vanlige mennesker som da i Norden stort sett har lært når vi kommer fram til attenhundretallet å lese og skrive. Altså myndiggjøring er et stikkord her de blir oppdratt gjennom foreningsliv til å liksom ytre seg og delta i samfunnet på helt andre måter enn før.",
"Og dette er bevegelser som også appellerer til de lavere samfunnslagene?",
"Absolutt. Det er klart de som tidligst når bredt ut det er nettopp de religiøse. Men så får vi også store sånn nokså folkelige bevegelser lenger ut på attenhundretallet og da vi får sånn som avholdsbevegelsen altså vi får velgjørenhetsbevegelsen. Vi får veldig mange typer vi får den floraen altså organisasjonssamfunnet har jo sin fødsel da.",
"Men da spaltes vel også holdt på å si lutherdommen i to fordi haugianismen er jo også i opposisjon og for så vidt forfulgt av statskirken ikke sant?",
"Absolutt Hauge i sin første periode han kritiserte jo prester bitende og etsende. Men haugianismen mistet jo en del av det opposisjonelle preget etter at Hauge hadde sittet mange år i fengsel da. Dette er jo en tragedie på mange måter. Men hvis vi ser på de samfunnsmessige konsekvensene altså så er det nok mer et samvirke. Og det er en et viktig poeng med lutherdommen. At med denne toregimentslæra og sånn at mange generasjoner av nordboere er oppdratt ikke til å se på kirke og stat som motpoler. Men ser på dem som altså to ting som begge er etter guds vilje og som da er forent da i Norden. Men dette har ganske store konsekvenser for vår politiske kultur for man ser ikke på staten som en fiende. Nå forenkler jeg veldig da men altså staten den er også noe som jeg som enkeltperson har en del i. ",
"Så du vil mene at en del av forklaringen på denne høye tilliten som vi har i nordiske samfunn til staten kan ligge i denne reformatoriske bevegelsen?",
"Det vil jeg mene at den absolutt har. Så fins det andre forklaringer også på dette med tillit men altså jeg tror personlig at lutherdommen har en stor innflytelse der.",
"Bare helt kort fantes det lignende bevegelser i andre nordiske land som haugianismen?",
"Det fantes noe som lignet men altså det var tydeligst og sterkest og tidligst i Norge kan du si. Grundtvigianismen i Danmark gjorde seg gjeldende men den kom seinere. I Sverige så fikk vi så kom ble liksom disse foreningsdannelsene de kom seinere og var svakere. Så altså haugianismen er nesten unik men vi får denne veldige oppblomstringen av foreningsliv i løpet av attenhundretallet i alle de nordiske landene altså.",
"Vi tangerte det jo så vidt men altså hva slags syn vil du si at lutherdommen og den lutherske tradisjonen har hatt på arbeid? Det er jo også knytta til det mange vil assosiere med protestantismen altså den det Max Weber kalte den protestantiske etikken.",
"Ja synet på arbeid er faktisk også veldig interessant. For altså Luther sa jo ikke bare at den enkelte kristne kunne være sin egen prest og biskop men han sa noe som var veldig revolusjonerende i senmiddelalderen. Han sa at det var akkurat like fint å være snekker. Eller altså tjenestejenta som feide golvet gjorde en like en Gud velbehagelig tjeneste som biskopen som stod og preket. Så altså det var like fint å være kroppsarbeider som å være høyt på strå i samfunnet. Og dette her altså det ble jo ikke fulgt opp i praksis men det lå der som et ideologisk fundament. Og i luthersk lære så er det sånn at alle skal bidra. Hvis du kan arbeide så skal du arbeide selv om du er rik og har råd til å la være. Sånn at det er altså en sånn egalitær impuls i dette kan du si. Og igjen det blir veldig mye syndet mot idealet men det ligger der som et ideal man på en måte ikke kan komme bort fra. så det er så synet på arbeid er viktig altså alle skal arbeide men alt arbeid alt ærlig arbeid da er like bra. ",
"Men denne weberske tanken da er det jo som om tro og profitt går opp i en høyere enhet vil du si at det treffer lutherdommen eller er det mer rammer det kalvinismen hardere?",
"Absolutt. Nei men nå satte du fingeren på noe veldig viktig for Weber er noe som kommer opp med en gang når man i norsk sammenheng snakker om protestantisme og næringsliv og sånt noe. Men Max Weber altså han det han var det han skrev om i sine berømte verker om protestantisk etikk og kapitalismen. Det var jo med utgangspunkt i andre protestantiske konfesjoner. Det var som du sier kalvinister og det var hollandske reformerte og sånn og nå blir vi litt tekniske her. Men det var til dels religiøse retninger som trodde mer på, for å bruke et vanskelig ord, predestinasjon, altså forutbestemmelse. At liksom man gud hadde utvalgt noen til å bli frelst på forhånd og da kunne man vite om man var frelst hvis man gjorde stor suksess i næringslivet og den type ting. Men altså det Weber skrev for å prøve å konkludere det passer ikke så bra på lutherdommen. Lutherdommen hadde helt fra starten av en viss sånn anti-kapitalistisk tendens. Og det var også sånn at haugianerne i Norge de var ikke bare interessert i å tjene penger. Det var også de var interessert i å tjene penger men det var for å gjøre samfunnet bedre på papiret da. Så Weber er ikke liksom riktig så mye vår mann når vi skal forstå lutherdommen som hvis vi skal forstå andre protestantiske retninger.",
"Jeg tenkte at vi kanskje kunne snu på det til slutt ved å begynne der vi er nå. Altså, vi har altså endt opp med noe som gjerne refereres til som den nordiske modellen da. Selv om vi vet at den fins i flere ulike tapninger. Vi har vært innom tillit men den innebærer jo også sosialdemokrati velferdsstat betoning av likestilling mellom kjønnene universelle ordninger. Skulle du oppsummere hva vil du si er det viktigste ingrediensene i den lutherske arven altså sånn som det har blitt forvalta politisk og kulturelt i våre nordiske samfunn.",
"Viktigste elementene i den lutherske arven.",
"De som har de som har politiske konsekvenser kanskje.",
"Ja. Jeg vil si at de to viktigste stikkordene da er tillit, som du har nevnt, og likhet, altså egalitarisme. Men om dette altså med velferdsstaten som et utslag av lutherdommen det er det veldig mye å si. Det har vi sannsynligvis ikke tid til her. Men det er det er mange koblinger som går både på denne her egalitære tendensen, altså til å ikke gjøre stor forskjell på folk. Det er også noe med tilliten til enkeltpersonens både evne og mulighet til å gjøre seg gjeldende som har med mindretallsrettigheter og sånt noe å gjøre og som legger til rette for pragmatiske politiske løsninger. altså til Norden så vil man gjerne ha vil politikere gjerne ha konsensus mens i en del andre politiske kulturer så gjelder det å få femtien prosent av stemmene og så blås i de førtini andre ikke sant. så ja det var et langt svar men det var altså tillit og",
"Tillit og likhet.",
"Og likhet. Ja.",
"Da avslutter vi der. Tusen takk.",
"Takk for meg."
] | [
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P63",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P49",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
}
] | live-event |
nb-3 | [
"Hallo alle sammen og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket. hyggelig med alle som følger med hjemmefra, og særs hyggelig med dere som har kommet i kveld, når også reperatørene kommer. i kveld er det norsk humor. det skal handle om Pompel og Pilt, om kultstatus. det skal handle om barne-tv, om dukketeater, om humor, om barn. mitt navn er Lars Haga Raavand. jeg jobber med program her på huset, og før jeg nå forlater denne spoten, skal jeg ønske velkommen til kveldens gjester, Liv Guldbrandsen og Yousef Hadaoui. to reparatører er tross alt bedre enn ingen, men aller først altså Pompel og Pilt. ",
"Hei folkens, til dere der hjemme, mitt navn er Yousef Hadauoi og jeg har gleden av å ha med meg Liv Guldbrandsen her i dag",
"Hallo.",
"Hallo Liv. Du jobber i NRK sammen med meg, og du er i en annen litt annen avdeling selv om vi jeg er humoravdelinga, men du er jo det er litt humor det du driver med du også",
"Ja. Ja jeg spiller en dokke som heter Fantus, så det er det kommer jeg innom og gjør innimellom da, som er på en måte lillesøsknene til Fantorangen ",
"Ja. og som kanskje ikke er like skummelt som dette fordi jeg synes dette var litt skummelt.",
"Nei, altså jeg veit jo at du er veldig redd for Pompel og Pilt så jeg så jo også at når dette var så du sånn stivt ned og jeg blir jo egentlig mest veldig glad, men jeg husker når jeg var liten så var jeg veldig redd og det er klart at den dokka jeg spiller er sånn nydelig søt og har øyne som kan blunke. Og når barn ser den så faller de gjerne bakover først fordi de blir så og så går de inn for å kose, og så vil de gjerne putte fingre i munn og øyne, som man vil på ting man skal undersøke når man er barn. Men nei de har en helt annen de den er ikke av denne typen her nei ",
"Og det skal vi komme litt nærmere på litt seinere fordi først vil jeg bare snakke litt generelt om Pompel og Pilt, for det ble jo først vist på tv i nittensekstini.",
"Ja. ",
"Og det var jo en type protest da kanskje mot dere andre som har litt sånn type at i barne-tv da. Det her var jo litt mere sånn fritenkende og surrealistisk, og hva kan jeg spørre deg først, hva er ditt forhold til Pompel og Pilt? ",
"Jeg tror det er sånn som mange andre sitt at dette jeg er jo liksom jeg er født i syttifire, så det betyr at jeg har sett reprisene. ",
"Ja. ",
"Det her ble jo du er jo yngre enn meg igjen, så når hvis du så dette ja hvis du er født i åttien og du har minner om dette så er det klart at.",
"Jeg er født i åttien. ja, jeg tror det var åttiseks jeg så det her første gang, hvis jeg ikke tar helt feil så var det noe",
"Det var fordelaktig på en måte å være liksom en kanal fordi da er det litt sånn det vi viser det ser du på, altså men jeg så jo på den gullfisken også som var på bare klokka kunne jeg ligge å se på sånn å vente på barne-tv. ",
"Det gikk ikke noe annet. ",
"Nei jeg så jo på det når det var på tv, men jeg synes jo det var ofte urovekkende jeg satt sånn og skvatt, og jeg hata jo selvfølgelig han Gorgon ikke sant og reparere, hermetisere, ikke sant det var skremmende ",
"Men for å si det sånn, det er Pompel og Pilt, det er de som er hovedkarakterene her. Pompel er kanskje han som er litt mest eller som styrer showet, men som aldri som kanskje er litt den feige også her for han sender alltid Pilt inn for å gjøre ting, og så er de to reparatører. ",
"Ja. ja. ja ",
"Jeg har ikke helt skjønt det greia.",
"Ja. ",
"Jobber dem er det svart arbeid her eller fordi dem det de var jo",
"Nei. altså jeg veit det er ikke sikkert de er helt kvalifisert liksom fordi du ser jo også ofte når de reparerer ting så går det jo i det øyeblikket de går fra den døra som de skal reparere så er jo den på halv tolv. ikke sant alt går jo litt gærent, men du merker jo også når de hvordan de snakker, altså Pompel er jo den voksne han er en voksen mannestemme, mens Pilt er litt mer sånn yngre og snakker litt mer er litt mere sånn uti munnen liksom. Men og det jeg tror mye av akkurat det du snakker om der det der å lage en karakter som er den sjefete, men egentlig den litt feige som det er jo et veldig klassisk humorgrep ja. ",
"Og de var jo veldig tidlig ute med dette her, fordi du har jo sett noe sånn lignende som har kommet etter hvert da med to sånn folk som ikke klarer å gjøre ting ",
"Ja, hva heter de igjen de derre to naboer holdt jeg på å si?",
"Ja du har jo Helland og Halvan blant annet, så men vaktmester Gorgon for det her det sitter den sitter dypt inne.",
"Ja ja. ja, men har du noen egne opplevelser med det sånn utover at du så det på tv?",
"Ja jeg tenkte å komme til det seinere, fordi vi skal vise flere klipp her i dag, så men bare sånn for å bare for å snakke litt om han da fordi det er han er jo en vaktmester som virker som om han går på noen sterke drugs.",
"Å ja, jeg ante noe her ja. kjente traume ja. ja. ja. ",
"For han jeg veit ikke om øya hans er igjen hele tida, eller hva det enn er eller om det er bare det at det var veldig og dem ikke hadde råd til å bare putte på noe øyne, for han går jo rundt og er jo helt og bare dukker opp og er skummel og så virker det som. Så har jeg ikke skjønte jeg aldri om han hadde noe familie fordi det var jo noe sånn familiebilder der med Gorgon-familien og den ungen som alltid var sulten og er de jeg vet ikke har du noen er den er den det er hans barn? ",
"Ja. ja. ja. det er sånn monsterunge der ja. jeg trur det er hans barn. jeg har alltid trudd at det er hans barn ja. ",
"Hvor er barnevernet der liksom det for han har aldri fordi du ser jo aldri de to i samme scene.",
"Ja men. så er jo å så det er det du tenkte ja at den han kan ikke sant, men ja. ",
"Ja at det hvorfor er den kiden alltid aleine og fordi det er jo en av karakterene der, også.",
"Altså her har du så mye interessante tanker, kanskje mest for en psykolog egentlig, men allikevel ja. ",
"Er ikke langt komiker psykolog det er liksom men også har du jo migrantene.",
"Ja. ja det er ganske gøy og ja migrantene kommer, og har altså vi må, de er jo også utrolig søte liksom, og de dukker bare plutselig opp så men de lukker opp døra så er det sånn å migranter, vær så god.",
"Ja. Ja. Ja. Ja fordi når jeg forstod det sånn, det er ikke immigranter da? Det er ikke sånn som ok så det er det er ikke innvandrere som kommer inn?",
"Nei altså jeg tenker at det er det litt fordi disse dokkespillerne her, de er jo veldig radikale mennesker ikke sant.",
"Ja. ",
"Det er jo Mykle-familien og det er jo flere av representantene som er involvert i det dokketeateret som i mange år sitter i bystyret for SF, tidligere SV blant annet. Jeg tenker at de har putta litt inn sånn som alle som lager barnehumor gjør. jeg tolker det hvert fall sånn, men jeg har ikke spurt noen av dem da.",
"Ja fordi de du nevnte der skal vi se fordi jeg har navna her. Det var det ble produsert av Bjørg og Arne Mykle i samarbeid med Ebbe Ording.",
"Arnebust. ja ",
"Så det var de som på en måte og det skal jo sies, nå skal ikke jeg være negativ med Pompel og Pilt selv om jeg har litt traumer fortsatt så er så er jo dette blitt en kultserie, altså folk husker Pompel og Pilt. ",
"Ja, det trur jeg og kjempeviktig. En av de, altså noen av de dokkene som er kjempeviktig for hele figurteaterkunsten i Norge trur jeg.",
"Og. ",
"Det trur jeg man kanskje kan si ja. ",
"Og det er jo blitt også oppretta nå i senere tid da Facebook-gruppe, for jeg har vært inne og sett liksom på Facebook, så er det en sånn vi som ble hva er det heter for noe vi som ble skremt av Pompel og Pilt. Det er det er over titusen medlemmer der så det har jo satt et støkk i folk. ",
"Ja vi som ble narkomane på grunn av Pompel og Pilt ja. ",
"Vi som fortsatt har traumer så men så de du har jo jobba med dukketeater. har du er det her du henter inspirasjonen din fra, eller?",
"Litt sånn både og egentlig, altså jeg kjenner jo bare når jeg ser på det nå så synes jeg det er veldig stas når de går sånn rundt, og så tenker jeg sånn, au det er vondt å holde armen så lenge det ikke sant, de har så lange strekk med det. men utover det så synes jeg jo liksom at vi veldig mange jeg veit om som driver med dokketeater har jo et egentlig et mye høyere spillenivå liksom, og hele den derre med de her klønete armene og sånn. men det jeg synes er gøy med det er jo det at de bare de virker som de liksom skikkelig sånn nei her nå bare lager vi lysende baller over vi driter i om de forstår det liksom. Her skal de bare oppleve ting. her bare og det syns jeg jo jeg liker jo den grenseoverskridende greia der, og jeg tror at det absolutt har vært et poeng å ikke lage sånn, vaske tenner nei, vaske-hender-pusse-tenner-tv ikke sant, vær lydig mot herren og ikke sant.",
"Ja. ",
"De er veldig sånn anti det de er. ",
"Hei Trond-Viggo Torgersen.",
"Ja, de er liksom frihetlige folk da ikke sant. Det er veldig fint å vaske hender, men det er liksom et eller annet med at hvis all kulturen på en måte er at barnet ikke er perfekt sånn som det er sånn at du skal ikke underholde barnet. du skal gjøre noe med barnet skal få underholdning, også skal barnet bli bedre og flinkere. Ikke sant, det er jo veldig mye barneunderholdning som er sånn. det opplever jeg ikke at de bryr seg filla om liksom. ",
"Ja. ",
"Jeg tenker ikke at de tenker at barnet skal bli bedre av dette. jeg tenker at de jeg tror kanskje ikke de tenkte at det skulle lage titusen i en gruppe som sier at vi fikk traume, det trur jeg ikke de hadde som mål, men hvem veit altså?",
"Men tenker du at dem tenker at barna skal bli verre av dette kanskje, eller? Ja fordi når du driver med dukketeater når du ser de dukkene her, tenker du at dette er gjennomført arbeid fordi dem det er jo ganske stivt, og det og de øya og det er mye her som virker som om dem har prøvd å gjøre det også. ",
"Det hender jo man nei det har det ikke tenkt. ja. ",
"Jeg prøvde å putte på litt sånn eller sånn i bakgrunnen, og da blir det jo ti ganger verre, og det er sånn og det er liksom den skauen dem går igjennom, og det er liksom det virker som om dem på en måte har gjort alt for at for å skremme livskiten ut kidsa da ",
"Ja ja men altså kanskje altså jeg bare tenker at det er jo også veldig svart-hvitt da fordi har de liksom. Jeg prøvde å gå innom jeg var innom NRK i dag også prøvde jeg å gå innom på oppe der hvor i systua, for der lager de liksom veldig mange av dokkene ikke sant på NRK, for å spørre om de hadde fargebilder fra disse denne scenografien fordi det kan jo hende at det har vært helt nydelig.",
"Ja.",
"Tenk om det har vært supermagisk, også har de sett også er det sånn oi det var kanskje litt hardt, for det er klart med det her skarpe, svarte lyset og. nei det mangler jo bare litt skrekkfilmmusikk så er vi jo helt der det, er klart. ",
"Jeg håper ikke du har tenkt til å dra fram de dukkene her igjen til ny generasjon nå.",
"Altså jeg skal vurdere det, skal jeg gjøre, kommer plutselig inn i Fantorangen liksom det er Pompel og Pilt, Fantorganen ja. Det ville vært noe. ",
"Men skal vi ta også se på et nytt klipp og dette her er jo litt skummelt da.",
"Ja vi gjør det. ",
"Det er jo alt egentlig, litt skummelt, men akkurat det klippet her som vi skal se nå så kan vi snakke litt rundt etterpå. Kan snurre film. ja det er jo hva tenker du når du ser det her?",
"Altså jeg altså han er han er ikke god han Gorgon. Han er jo ikke det, og alt den derre fange også når han driver med mens jeg synes også det er jo en helt fantastisk.",
"Han er ikke det. ",
"Tenk deg hvor mange ganger de må ha brukt tenk hvor mange opptak de må ha tatt med å få til det derre fallet bort, vi snakker om veldig mange folk som har vært med på å lage det her da. Det er veldig stort nei jeg det er kjempeskummelt, jeg syns det er så skummelt. ",
"Ja fordi jeg må fortelle en historie. Jeg har jo to eldre søsken, to søstre som jeg pleide å se på tv med. dem er fire år eldre enn meg, og når jeg så dette første gang så husker jeg at jeg ble veldig redd, veldig redd og jeg måtte sove med lyset på i flere uker på grunn av det her og det la jo mine storesøstre merke til, så de gangene jeg ikke gjorde som de ba meg om så skremte de meg med å nå kommer Pompel og Pilt og skal ta deg, og det var det verste, også jeg da var det var sånn og det å se det.",
"Men ble du sånn var det sånn gøy redd, eller var det sånn ekte redd? ",
"Nei det var ikke nei det var ikke sånn det var sånn nei vær så snill ikke si det, ikke Pompel og Pilt.",
"Det var ikke sånn ikke fang meg, det var ikke sånn nei ikke Pompel og Pilt ja ",
"Så det var virkelig det var ille altså og da mener jeg og jeg var jeg var heldigvis ikke den eneste som for jeg hadde jo i barnehagen i den vennekretsen min og barneskolen så var det flere som hadde traumer fra det her, og det her skulle liksom være barne-tv.",
"Ja. ja. Ja.",
"Hva altså du som jobber i barne-tv, er det sånn?",
"Ikke sant, tar du ansvar ja ",
"Ja, tar du ansvar for det her liksom? Tar du avstand fra det her det er det dere. ",
"Ja aldri ja ",
"Jeg må hele tida ta avstand fra nyheter som jeg ikke har med å gjøre, så da lurer jeg på om du også tar avstand fra det her?",
"Altså jeg klarer ikke det. jeg syns liksom jeg syns jeg syns ideen er liksom kul. nei men jeg tror at jeg tror at altså det er vanskelig å si. dette er liksom folk som kommer fra en ganske viktig dokketeaterfamilie og har spilt mye dokketeater for barn, og det kan jo hende at de har misforstått. ikke sant det som jeg tenker for jeg har også drevet mye med scenegreier for barn, men da er de veldig ofte i sammen og du kan se når de hvis de blir redde. Sånn jeg har noen ganger skremt barn så de har begynt å gråte, og da må man øve på å ikke gjøre det ikke sant, men du kan ofte vurdere underveis og kjenne på stemninga og skjønne sånn nå har vi godt for langt, eller så sitter de gjerne sammen også er voksne der. det du ikke veit er jo hvem er de hjemme med når de ser på tv, og veldig mange barn ikke sant. det ja ikke sant vi har det er jo hundretusener. det er Norges største scene de viser dette på ikke sant. de sitter jo aleine og uten voksne fordi vi sier jo at vi lager tv barne-tv for barna, men vi lager det jo egentlig for at de voksne skal ta en liten powernap, men sånn at det betyr at mange er aleine.",
"Ja.",
"Og jeg tror også det å huske på at tv er et sånt supersterkt medium, og i svart-hvitt og med de lydene og med også at disse karakterene er voksne så du kan heller ikke liksom få barna til å være med på illusjonen om at dette er lek. Ikke sant vi leker at han fanger. Vi leker at han kommer etter dem. Ikke sant han er en voksen mann med sinne og stemme som jager Pompel og Pilt som løper mellom liksom sånn rare greier som blinker og ikke sant. ting raser og der er han i kulissene og hva skjer nå ikke sant, og hvis da hvis målet hadde vært å skremme så hadde de vært veldig fint fortalt men hvis målet er å underholde og få folk til å le så er det jo ikke da har de jo faktisk ikke lykkes så godt da. ",
"Ja. fordi apropos ikke lykkes så godt, fordi dette her skapte jo ganske mye",
"Det tar jeg avstand fra ja. Ja ",
"Det skapte et skille da fordi du har jo lærerne på en side som ikke syntes dette var innafor i det hele tatt, også har du liksom kunstnere og altså psykologer også synes ikke dette var. Og du som jobber på en måte i barne-tv eller vi begge veit at når du er var på NRK da så må du gjennom en del ledd før du kommer. Altså når du skal på en måte lage noe eller et få til et prosjekt da så er det jo flere ledd du må igjennom som kvalitetssikrer dette her. ",
"Ja ",
"Hvor gikk det gærent her, fordi det må jo altså det må jo ha vært noe, altså jeg tenker når noen kommer inn på kontoret og sier, du jeg har en ide her Pompel og Pilt og. ",
"Ja du vet du hva, jeg tror jeg tror det går an. Jeg har blitt sensurert noen ganger hvor jeg har vært rasende, hvor folk har sagt sånn dette kan du ikke lage, og jeg er sånn herregud kunsten og sånn, også har det gått tre timer eller en halv uke også har jeg tenkt sånn å tusen takk for at jeg ikke fikk lov til å gå videre med det, fordi det er lett å bli grepet, det er det. jeg husker en gang så spilte jeg med en annen dokke enn det jeg gjør nå også skulle vi lage en scene hvor hun var redd for barnevakta si, og inni det så vi bare, du veit man spinner av kreativ og har dårlig tid ikke sant, også lagde vi en ide om at hun barnevakta ikke sant også sier hun, nå skal jeg lage middag, også ser da den dokka jeg spiller ikke sant at å og på kokeboka så står det hundre oppskrifter med dokker i. Også hadde vi sånn også kakker også står hun sånn med hendene ved siden av brødfjela hvor hun skal skjære gulrøtter, så kommer det sånn kniv ned bam rett ved siden av hånda, også spiller vi med sånn, så tenker vi sånn ja men hvis vi skal gjøre det ordentlig la oss lage en referanse til den og den skrekkfilmen, så er det gøy for de voksne. Men hadde vi med bom også og vi bare adda på og syns det var så bra og bare viser til kollegaene våre, redaksjonssjefen og sånn. Se nå skal du se hva vi har lagd ikke sant, og alle bare, er du helt gal liksom, altså dere kutter kniver rundt og hodet til dokka som er et barn. ",
"Nå er vi inne nå er vi inne på noe her. ",
"Vi hadde lagd sånn animasjon med bilde av sånn pastarett med sånn dokkelemmer som stakk med sånn ikke sant, og vi bare jammen kjære vene, må ha plass til kunsten ikke sant også var det sånn ja men folk er tre år da ikke sant. ",
"Ja. ",
"De elsker liksom, de holder bamsen sin om natta, dere bare ikke sant, og det er noe med å liksom man kan bli revet med. ",
"Ja. ",
"Man kan bli revet ned, og jeg trur akkurat det der å huske på at når du lager underholdning for barn så må du liksom tenke det må du hele tida tenke må ha med det barnet hele tida, også vil jo noen bli redde for alt mulig ikke sant men så mange som det her det er. nei det er det har gått gærent et sted der, trur jeg. ",
"Ja var bra du endte i den konklusjonen der ja ",
"De har glemt jeg tror de har på blitt grepet, det tror jeg, og jeg tror det har vært skikkelig gøy å lage, det er en storproduksjon, det må ha vært dyrt, det må ha tatt tid, det er mange involvert, det er masse kameraer der. det på en tid hvor filmrull er veldig dyrt, så dette er dyrt så jeg tror at de har tenkt sånn vinn eller nå satser vi, og da er det ikke noe stille altså de har sikkert tenkt sånn, kompromiss er kunstens verste fiende hilsen Picasso ja. ",
"Men. men tenker du fordi dette har jo gått, altså det skapt jo blest også har det gått i reprise. Det gikk jo første gang i sekstini, syttiseks også gikk det nittensyttini igjen også åttifem, og i åttifem så ble det bestemt da at den at det aldri skulle vises igjen, men det skjedde jo ikke fordi i nittifire igjen så var dem på igjen.",
"Ja. ",
"Hva tenker du da? Er dette fordi det var bra eller fordi det du nevnte at dette var dyrt at det var en storproduksjon, så tenker du da at NRK er en sånn at du vi har jo ikke noe å vise i dag, altså bare spill den derre ta kjør på med Pompel og Pilt da fordi altså. ",
"Ja. ",
"Hva er grunnen til at nå når du veit at dette på en måte skaper frykt da hos kids, også viser du det om og om og om igjen.",
"Jeg tror det er fordi NRK er en kjempestor arbeidsplass. det er liksom tretusenfemhundre mennesker som jobber der, og dette er liksom et av Norges største fagmiljøer på å lage barneunderholdning, og det ledes av stadig nye mennesker, og jeg tror at pendelen og diskusjonen der går sånn og ett og noen år så er det sånn.",
"Ja. ",
"Ja vi må ha Trond-Viggo nakenhet og kroppen vår og sånn, og andre ganger så er det sånn ikke snakk om sex, ikke snakk om sex, også går det tilbake igjen også er det sånn det er veldig bra med noe sånn, skal vi lære barna å lese, også går det sånn nei kan det ikke være noe sånn surrealistisk? Alle ligger på gulvet også kommer det dråper, det var lurt, men jeg tror at de der diskusjonene om hva er det som er bra for barnet, de veksler jo i samfunnet vårt hele tida ikke sant og eller hva er det som er bra kunst og kultur, det pendler jo og absolutt veldig mye her. og du må huske på også at det er liksom en rar blanding syns jeg med barne-tv og NRK fordi familie, foreldre flest de er sånn, de får et barn og da er blir de kjempeopptatt av å ha liksom økologisk maling på veggene og ikke noen giftstoffer og sånn, men de diskuterer faktisk veldig lite hva barna ser på barne-tv. Så du kan gjøre veldig mye egentlig. det stiller store krav til de som jobber der, fordi det kommer egentlig ganske lite kritikk inn. de gangene det er så er det gjerne av religiøst merke, ikke sant at du kanskje har sagt noe om homo eller noe sånn, da er det noen som reagerer på det, men utover det så er det er en jeg tror det er en sånn. Jeg tror at sånn som når du ser der det er et visst mellomrom mellom hver gang du sender det og. Det har vært en diskusjon imellom ikke sant. Hva er linja liksom?",
"Også dukker opp en sjef fra Nesodden igjen som lar det her. ",
"Ja fordi det er nettopp det, for jeg kjenner nemlig en venn. Jeg spurte så mange venner, er det noen som har positiv erfaring med Pompel og Pilt, og jeg fant en. ",
"Og han er fra Nesodden å ja. ",
"Nei hun er ikke fra Nesodden, men hun har vokst opp på folkehøyskole og liksom lekt mest med stein altså og vært eksponert fra veldig ung alder med sånn mere sånn avantgarde kunst og ikke sant. Du trenger ikke Lego. Du kan få denne sokken, sånne ting, og for hun bare var sånn å Pompel og Pilt å ikke sant dette er så avansert ikke sant ja. ",
"Å herregud. ",
"Ja så hun elska det, så og det kan man kan jo si da at la oss si at hun bare det ikke bare er anekdotisk ikke sant at hun ikke bare er litt sånn spesielt menneske som kanskje trenger terapi på en annen måte ikke sant, men at hun på ordentlig kanskje la oss si at. Tenk om det var sånn da at det hun har er uttrykk for et å være et avansert barnepublikum skjønner du?",
"Ja ",
"Et barnepublikum som bare ser igjennom sånn dette er noe annet, surrealistisk og morsomt på en måte ikke sant, noe helt annet enn det jeg er vant til å se men har blitt eksponert for bittesmå, så jeg får ikke et sjokk av dette uttrykket for jeg trur det er en kombinasjon av det som gjør at barn kan bli veldig stressa. det er både det at det er en del aggresjon ikke sant, og det liker ikke barn, men det er og det med humor på konflikt er jo noe du bruker mye, også er det at det er uvant. Det er tydelig voldsomme, visuelle greier liksom, og ting du skvetter av og ting som er annerledes og rart, og jeg tror kanskje kombinasjonen av det blir veldig mye, men det er ikke nødvendigvis noe dårlig med den siste tingen, hvis du skjønner? ",
"Ja. ",
"Kanskje hadde dette vært kjempegøy hvis ikke han var så sinna i uttrykket?",
"Ikke sant, det ja det jeg vet.",
"Ja. og at de ikke var så Pilt også er så hun har så små så liten munn når hun snakker liksom. Hun blir så og de har så stirrende øyne og ikke sant. Ikke han da han er jo helt sløv, men se på henne da. ",
"Ja. ",
"Hun er jo redd hele tida ikke sant og de og alle armene også. de viser jo hele tida for barn som snakker så godt kroppsspråk som de gjør så er det jo sånn de holder ja. ",
"Fordi det for meg da så det er det var øynene som var det skumle her, fordi hvis du ser på øya til Pompel og Pilt, det er et eller annet som og det spisse ansiktet som på en måte det er jo ja.",
"Ja. ja. ja, det er jo mye rare øyne der. ja. ja. er litt sånn Øst-Europeisk dokkeinspirert. ",
"Så nei men skal vi ta også se et klipp til så, da kjører vi i film.",
"Ja, vi gjør det. hold deg fast!",
"Dette er altså barne-tv. Og Liv, altså du ser jo selv altså når du når du når den ungen dukker opp og du ser jo måten dem zoomer inn på, også det er den brutale",
"Ja. ",
"Du ser du skjønner jo hva jeg mener når jeg. ",
"Men du, jeg nå skal jeg prøve liksom i min kamp for på en måte yrkesfeller her nå. Er ikke det kamera sitt ansvar, altså når de bruker en sånn skrekkfilmestetikk? Det er jo ikke sånn at liksom Bjørg og Arne Mykle, det er jo ikke deres felt liksom.",
"Ja men kan jeg spørre om en ting? Bjørg og Arne.",
"Ja. ",
"Hvor mye alkohol har vært inni bildet, eller kanskje noe sterkere drugs enn det her. Fordi det å skrive fordi det her sitter du og skriver et manus, og så sitter vi og kaster ball, og så sier du, ja og så skal ungen og så må ha ungen ha mer mat også Gorgon som bare står bak i som står bak den derre gardinen og bare.",
"Ja. ja. det er det verste. det er det verste, ja ",
"Det ser skummel ut, men altså ",
"Mens det er en unge der inne som er som aldri har fått mat, ja ",
"Ja som er jævlig sulten, som ikke blir fora så jeg må spørre deg Liv.",
"Nei det er. ja. ",
"Er dette her innafor i tror du at dette her kunne gått på reprise i dag?",
"Altså jeg ikke akkurat nå, men kanskje om et år eller to.",
"Ok. ok. ",
"Kanskje da sier vi sånn, nå får det være nok her i landet. Vi skal ikke bare kose med barna, sier vi da. ",
"Så det. ",
"De da blir de alt ja. nei jeg trur ikke det, jeg tror ikke det, og det er ikke bare derfor, men det er også fordi de er det er jo veldig mye dårlig HMS i de liksom anbefaler å gjøre masse ting det",
"Fordi greia her er jo på en måte sånn som du nevnte i sta at dette er jo storproduksjon, men for meg ser det egentlig ikke sånn ut fordi ",
"Ja. ja. fordi du tenker at de har brukt samme dokka som Gorgon og lille-Gorgon?",
"Er ikke Gorgon det bare smekke på en sånn derre så er så er det baby-Gorgon liksom.",
"Ja. ja, men er ikke det egentlig veldig lurt på en måte, jo ja?",
"Jo du sparer jo inn litt på tid, altså for meg virker det mere som dette har blitt gjort på veldig kort tid da, eller at det er sånn du vi må ha noe dukketeater i løpet av uka vi.",
"Desto vanskeligere å en dokke da ja. ja. ja nei det trur jeg ikke det hele tatt, og det er ikke det eneste dokketeateret, for du husker jo også så du på Harold Nelson og Pernille Nelson altså det er faktisk veldig skremmende det og, men det er litt lysere farger, men det er noe veldig rart med den gamle mannen og hun unge jenta og.",
"Ja ",
"Kom Pernille. ",
"Ja. ",
"Det er jo liksom ja og de hadde mange andre og ja. ",
"Men jeg og",
"Det dukka jo opp på den tida altså jeg tenker det var jo litt sånn gullalder for dokkespillere da, sjøl om det er stort sett to familier som driver med det her liksom Strøm og Mykle ikke sant og men allikevel så var det jo mye det var mye dokker.",
"Ja. ",
"Det var jo Teodor, Titten er jo veldig der har de lært på en måte, tenker du ikke det ja. ",
"Men Titten Tei da, for eksempel der var jo der ikke sant for der tenker du at nå har dem lært. ",
"Der kommer verdens søteste fyr. Ja.",
"Da har dem på en måte og fordi hvis du skulle på en måte sammenligna det du jobber med i dag med Fantorangen og de er det hva er forskjellen i tanke, og måten dere tenker på når dere lager barne-tv nå og det du liksom føler her da, når du ser det her?",
"Jeg tenker at vi kanskje vi prøver nok ut mye mer, det trur jeg. ",
"Har dere flere er det mere retningslinjer?",
"Vi prøver nok ut mye mer, også er vi kanskje snillere eller kanskje vil noen si feigere i forhold til at vi har ikke vi vil ikke skremme barna. det er ikke det vi vil, og det betyr ikke at innimellom så blir barna skremt, og det hender for eksempel sånn la oss si at de krangler ikke sant, la oss si at vi spiller at karakterene krangler så er det alltid et eller annet barn som da er det noen som gråter veldig høyt og blir grepet av det fordi det er et drama, vondt å krangle liksom eller noen mister. Vi har fått noen reaksjoner, for eksempel en gang så sugde Fantorangen opp smokken til Fantus i støvsugeren og det veit vi at det var flere som virkelig ikke sant måtte gå fra rommet når de så det fæle som skjedde der, altså det ble alt for sterkt og måtte gjemme seg bak puta og har det grusomt ikke sant og. så at det er klart at du vil jo liksom treffe på veldig vonde og vanskelige ting i småfolks liv, men jeg tror ikke vi hadde vi hadde nok ikke tatt sånne sjanser som det her nei.",
"Ja fordi hvis det la oss nå si at dette hadde blitt vist i dag.",
"Vi synes at andre ting er morsomt også, trur jeg.",
"Ja så du tenker at med tiden så har vi på en måte så har barne-tv fordi hva står sterkest i dag? Er det pedagogiske tilnærmingen med tv-programmer som forteller om barn eller hvordan de skal oppføre seg, eller fokus på liksom det at tannpuss og spise sunt og den herre som vi nevnte i stad med? ",
"Jeg tror begge, jeg tror begge, og jeg tror at det er en evig kamp og en dynamikk mellom de tinga, tror jeg, også det tror jeg er lurt fordi det ene er at det går an å være pedagog og hun er jo pedagog hun Bjørg her ikke sant også ",
"På hvilken måte da? ",
"Nei hun er jo utdanna pedagog ja",
"Bare er du sikker?",
"Nei hun er utdanna pedagog, men så er det foreldra på en måte. Altså faren til han Arne der er jo Agnar Mykle, veldig berømt forfatter i Norge, også er mens egentlig er det hans kone nummer to, Axeliane Mykle som er den store kunstneren tror jeg, sånn og den som på en måte er dokke familiemenneske der men nei jeg. ",
"Nå skal jeg ikke ha fordommer her men Axeliane da liksom. ",
"Ja. ja men det er flott navn da, det høres ut som Anne Liane ja ",
"Det er det er liksom nå skal vi liksom skeie litt ut og tenke nytt og. ",
"Ja da får du jeg ser du går rett i Nesodden-fordom med en gang. ",
"Tror du at de er vaksinemotstander også de",
"Hva tenker du? Nei, det tror jeg ikke. Er du vill mann? Dette er opplyste, kule folk liksom. Hans har jo faren hans har jo skrevet om seksualitet og blir dratt for retten, altså dette er dette er folk som kommer fra grenseoverskridelse, og jeg tenker at eller sånn som syns der hvor det er nødvendig da gjør vi det, også får vi ta støyten også kan du si kanskje generasjonene har gjort det på litt forskjellige måter da. Men nei jeg tror dette er veldig bra folk faktisk, det trur jeg. ",
"Men la meg spørre deg, hvis du hadde nå?",
"Altså jeg veit ikke hvorfor jeg fikk liksom ansvaret med å. Jeg veit ikke hvor det kom fra. Jeg tror det er dokkespilleren i meg som ikke bare. Vi forsvarer veldig hardt Pompel og Pilt kjente jeg nå ja ",
"Men la oss nå si, hvis du hadde fått en jobb nå da og dem har sagt, du Liv kan du ta også fornye Pompel og Pilt, ta også tjuetjueto Pompel og Pilt, hvordan ville det sett ut? Hvis du fikk frie tøyler til å nå kan du gå inn å ordne på dukker og fjerne Gorgon helst, eller hvert fall gi han et par gi han noe briller.",
"Gjøre alt? Ja her er det liksom du som er redd sjef men unntatt Gorgon da ja ",
"Ja nei altså hvis du nå hva er det første du ville tenkt på eller sånn?",
"Nei jeg tror jeg ville tenkt på helt sånn tekniske ting først som er sånn bevegelighet, eller noe som kan nyansere det derre litt stive, redde uttrykket også.",
"Det med at fordi nå er armene veldig altså dem. ",
"Ja jeg tror det at jeg tror at det å liksom ha dokker som kunne spilles på andre måter, men det hadde vært dårlig gjort. Jeg tror man det her må man bare la være akkurat sånn også må man heller lage andre ting, men det men det jeg tror er jo litt sånn det derre med humor og barn ikke sant, jeg tror at det er egentlig så kan de kunne ha hvis det var løst litt annerledes da ikke sant. Fordi det er jo ofte det er jo så barnepublikummet er så det de vokser jo også har de veldig mange ulike stadier, sånn at det du har liksom et publikum som er sånn veldig i bevegelse og også hva de synes er morsomt forandrer seg veldig fort. Så jeg trur at jeg trur at det er der man måtte løst det mest da. De har jo veldig mye humor på konflikt liksom, og jeg syns ikke det er så godt gjort. Jeg syns ikke det er ferdigløst ",
"Og det at de må gjennom den skumle skauen og sånn det.",
"Ja jeg tenker at det jeg liker egentlig litt det at du ser de liksom komme gående, men den er jo full av mose og det er jo kratt og fælt ja nei jeg hadde ikke klart det. Jeg trur ikke hadde klart å lage noen ny Pompel og Pilt. ",
"Du tror ikke det så du tenker at dette er noe vi bare men så du er veldig",
"Nei. dette er et skritt i vår utvikling, tenker jeg ja. ",
"Ja og du er ikke for å på en måte ",
"Brenne det for alltid?",
"Ja. ",
"Nei ikke i det hele tatt, men jeg tror også det er det jeg tror som er altså kjempefint med det da uff. jeg det er liksom noe med at når folk setter ut aksen der sånn så blir det veldig mye plass til å gjøre andre ting, ikke sant, og vi har jo barnekulturen i Norge er veldig ung på en måte ikke sant, altså vi har jo vi har okkupert land veldig lenge. hovedstaden vår, kulturelt, fungerte veldig lenge fra Danmark. veldig mye av det vi fikk som litt sånn religiøst vi hadde strenge sensurlover her lenge, altså du veit at etter krigen når på en måte sånne som Alf Prøysen og Anne-Cath og Inger Hagerup var involvert i det. De hadde møter. de satt på kafe og diskuterte, hva kan vi gjøre med barnekulturen i Norge? Disse folka, Inger Hagerup og Alf Prøysen går jo inn for å oversette Pippi. de får så masse kritikk, ikke sant, for å lage det man kaller på en måte nonsenskultur, eller kultur som skal være moro for barna sin skyld ikke sant, hvor det ikke er sånn, vær forsiktig lille hånd hvor du rører ikke sant ikke sånn men sånn. Og hvor og hvor du også legger en veldig sånn sterk forventning om at barn er intelligente, og de er perfekte sånn som de er så vi skal ikke gjøre noe med dem. De får lov til å være akkurat som de er og de har et kjempepotensiale for å kunne oppleve ting sånn som alle folk har, men så er spørsmålet, og det tenker jeg at det er helt tydelig at disse folka har hatt. De har hatt veldig høy forventing til at barna kan ta imot dette på en seriøs måte. den var for høy, ikke sant. de er ikke så smarte eller det klarte de ikke, men jeg men jeg tror kanskje at det var en veldig nødvendig ting i vår utvikling. ",
"Ja. ",
"I vår barnekulturelle utvikling så tror jeg det var nødvendig. Også trur jeg at når det kommer til sånn jo men det kan hende vi klarer å ha to tanker i huet på en gang, at du både klarer å tenke, her er det veldig små folk som vi skal ta å man får helt utslett av å si ta barnet på alvor men ikke sant at her er det små folk som vi skal på ordentlig tenke at er intelligente sjøl om de er veldig korte. Også samtidig tenke at, men vi kan ta hensyn til i at der hvor jeg skjønner at han Gorgon ikke fins så er du overbevist om at han gjør det, ikke sant, og det er jo liksom noe av det gøye med barnepublikumet også, at de har en så absurd stor forestillingsevne, mens her blir den på en måte brukt litt mot dem da og det er jo det jeg tenker du gjør når du skremmer barna veldig. det er at du tar ikke hensyn til at det er på ordentlig, at de trur det på ordentlig liksom ja. ",
"Tenker du at de hadde friere tøyler til å tenke mer kunstnerisk på den tida enn det du på en måte har noe på NRK eller er det",
"Ja jeg tror det litt både og ja. Det trur jeg kanskje ",
"Fordi nå har du tenker du at det er litt mer skrenka inn på for hvilke muligheter man har til å lage nye ting?",
"Ja, eller jeg trur i alle fall og jeg kanskje det kanskje det er bra i denne sammenhengen i hvert fall, så kan det hende ja. Jeg tror det er jeg tror vi ja jeg tror det. Jeg veit ikke jeg. dette er jo liksom på den tida, eksisterer ikke samfunnet for høy moral og sånn på den tida? Jo det er jo liksom strengere tider da. Ja, jeg tror det ja. ",
"Ja da eller nå, altså jeg føler jo at det er litt motsatt nå, det med å lage humor nå. Folk blir jo mye mer krenka eller det er hvert fall lettere å si fra da enn det. ",
"Ja eller er ordet krenka noe som vi har funnet på nå men som har eksistert i andre former hele tida ikke sant.",
"Ja. ",
"Det er jo jeg husker jo det har jo vært masse humorprogram også før hvor du får liksom tusenvis av klager, og folk faller av stolene sine og får vondt i hjertet, og de får flass og håravfall liksom, men man har ikke sagt at man har ikke anklaget dem for å bli krenka. De har ikke sagt ja at. Jeg bare opplever at noen ganger da så det krenkabegrepet kom når det var andre grupper som sa at de blir fornærma skjønner du ja, så hvis du blir fornærma i det øyeblikket hvis jeg som kvinne for eksempel sier jeg syns ikke den sexy sekretærvitsen er god, å blir du krenka? Det er liksom de samme folka som føler seg sånn, tar du ikke spøk eller, skjønner du, men man tenker sånn vet du hva tåler du en springskalle altså er jo det man får lyst til å svare, men man sier jo ikke det, hvert fall ikke hvis man innimellom er på barne-tv så kanskje ikke ting blir streama ja nei. Her kom et lite innspill i krenkingsdebatten der.",
"Ok nå har jeg sparte det verste til eller beste til sist, hvis man kan si det sånn hvis vi kan vise dette klippet her så kan vi snakke litt rundt etterpå.",
"Bare klipper det vekk live ja. ja. ja.",
"Dette ble jo spilt inn i sekstini, og det var liksom litt samme tid som hasj og marijuana kom til Norge.",
"Ja. ja det er din tolkning ",
"Tror du at jammen ok hvordan skal du på en måte beskrive denne scenen her?",
"Du går liksom veldig fort dit sånn erfaringsmessig så tenker du dette er illegale rusmidler, det er det må være. psykiatri eller rus, helt klart ja. du altså men tror du ikke det er forløperne til Labbetuss egentlig den Moffedillen?",
"Moffedilla?",
"Ja tror du ikke det er tidligere utviklingstrinn av Labbetuss?",
"Ja fordi Moffedille spiser jo nøkler og det. ",
"Ja. spiser hun masse nøkler, og de trekker det ut gjennom det Moffedillen ja. ",
"Og hva og hva er greia med Moffedille?",
"Nei jeg veit ikke, men dører skal ikke låses. Det skjønte du ikke det, ja det er en Moffedille. ",
"Ja fordi det er jo en hund, er det ikke en type bichon frise",
"Nei det trur jeg ikke. jeg trur det er en helt egen art, også tror jeg at de har lært seg noen danser med dokkene og ledd veldig mye, også har de lagt til det som morsomt. ",
"Ja. men du merker jo også sånn måten dem har den felemusikken. Du hører at den er litt sånn vridd eller sånn skrudd om til det mere skumle enn, og det er jo et veldig",
"Ja det ja skal ikke være for søtt, helt klart der sånn ja. ",
"Det er jo et bevisst grep her som og hva og hva har du å si til ditt forsvar holdt jeg ",
"Ja jeg trur det er det. men tenker du at jammen er liksom tenker du på ordentlig, altså på ordentlig at de hater barna lite eller at til har villet skremme liksom, er det ja for ja altså. ",
"Skal jeg være helt ærlig, ja. yes. Jammen også her sitter jeg nå og jeg, med all respekt til skaperne, og dette har jo skapt på en måte blest og det folk ikke husker jo ikke det folk husker det her og jeg kommer til å huske det her ut altså til jeg dør også det dette.",
"Ja. ikke sant, men du kommer til å våkne skrikende ja. ",
"Det har satt et støkk i meg og det er sånn og jeg prøver det på en måte og da jeg fikk dette oppdraget her da og. ",
"Så tenkte du hva har Pompel og Pilt med humor gjøre, tenkte du ja. ",
"Veit du hva, nei det som skjedde var at jeg satt og så på den scenen en sen kveld også merka jeg at det kom tilbake ting jeg har fortrengt. Ja men virkelig, altså virkelig altså ting jeg har fortrengt og søvnløse netter der hvor jeg liksom sneik meg inn til søstera mi for å liksom prøve å ligge i prøve å få en liten sånn krok å ligge i da fordi nå kommer Gorgon.",
"Men de sa sånn, hvis du kommer hit roper jeg på Pompel og Pilt ja. ",
"Det var han, også når jeg skulle åpne skap, også fordi søstera mi sa at du Gorgon kan plutselig være bak gardinene og i skapet, det jeg turte ikke å åpne noen skap jeg før jeg var før jeg fylte ti eller noe sånn så det dette sitter jo i meg og jeg prøver nå å analyse.",
"Ja nei. ",
"Dette er en altså for meg er det som å sitte hos psykologen her nå, så hvis du har noen piller for det her så.",
"Ikke sant. du kan bare legge deg tilbake så skal vi gå å legg deg litt på benken. Du men det jeg tenkte litt var jo tenk deg nå om liksom førti år så blir jeg invitert hit til Nasjonalbiblioteket også sier vi sitter det liksom deg i en førtiårig versjon som sier sånn. Jeg har ikke sovet hele livet, jeg på grunn av Fantorangen, altså se på det klippet her også er det sånn også sier du sånn, hva tenkte dere på liksom? Nei altså det var ganske kult på den tida da tenkte litt sånn grensesprengende med litt sånn ja sånn fabelaktige dyr og ikke sant ja.",
"Men hun Liv Guldbrandsen. ",
"Folk sa det var Ganesha og på samme tid ikke sant, altså ja også får jeg den i fleisen da, det kan jo hende det ja. ",
"Ja, det altså jeg tenker at vi har.",
"Vet du hva jeg tar sjansen tenker jeg, ja og jeg gjør som mine forgjengere vi tar sjansen, så får vi heller ødelegge en nasjon med barn så ha for kunsten ja nei da uffa meg ja. ",
"Du gjør det ja. jeg håper ikke jeg har gjort noe så må du plutselig nå fremover bare begynne med. ",
"Ikke lat som du tar hensyn til det, du har gledet deg til å si dette hadde så mye indre trykk nå du kan ikke si alt det også etterpå si sånn men jeg tenker faktisk litt på deg og nei det har du ikke gjort i det hele tatt. ",
"Jeg har ikke det ",
"Jeg er invitert hit for å snakke koselig om Pompel og Pilt, og i stedet så får jeg ene anklagen etter den andre og du har helt klart litt for mye erfaring med illegale rusmidler, det har du helt klart, for ellers hadde du ikke kommet til det eksempelet igjen og igjen her sånn. ",
"Men Liv. ",
"Jeg bare nevner det, så det er ikke bare psykologisk du trenger si. ",
"Hun er fra østkanten, hun og vet du så hun kjenner meg godt igjen. nei men Liv dette er jo dette er fortid og det du jobber med er nåtid. ",
"Ja. ja, snart fortid ja.",
"Hva tenker du om barne-tv i fremtiden på en måte? Tror du det kommer til å dukke opp noen sånn type eksempler som det her eller tenker du at vi?",
"Å, det får vi håpe altså jo men jeg litt sånn som du sa da i forbindelse med det her krenka-greiene, holdt jeg på å si, eller på den ene sida så tenker jeg sånn. Jeg ønsker meg masse diskusjon om hva vi lager på barne-tv. jeg syns folk burde bry seg om det masse, også bør vi være uenig om det og krangle og være opptatt av det, og vi burde være kjempeopptatt av barnekultur generelt fordi det er kjempegøy, og det er innmari mange som er flinke som driver med masse ting. det er jo litt rart fordi at veldig mange av de sendingene vi har er jo har jo jeg har jo høyere seertall enn gullrekka, veldig ofte liksom.",
"Ja. ",
"Når vi har møtt sånne barne-tv-folk fra CBB som er liksom engelske barne-tv så har de kokainproblemer og kjører Jaguar, mens vi er sånn vi har liksom knekkebrød med geitost og sitter på t-banen hjem til østkanten, altså vi har mye mer sånn og sånn er jo barnekultur generelt ikke sant, det er det er. alle veit at det er lavere status. du må elske det skikkelig hvis du vil å jobbe med det, og det er dårligere betalt en annen type kultur, men mye av det er på dagen da, det er veldig fint du slipper å jobbe så mye kveld ja, men det som men det jeg tror også nettopp fordi du må virkelig elske det for å jobbe med det så er det faktisk en samling av helt glitrende folk. Og det er verdt for folk å ta en nøye titt på det, også er det også sånn at hvis du er opptatt av at barna dine ikke skal spise giftfremkallende midler, så kan du godt være litt sånn altså kreftfremkallende ting for eksempel eller gift da. du kan godt være litt opptatt av det vi putter inn litt sånn åndelig og, hvis du skjønner hva jeg mener?",
"Ja. ",
"Det tror jeg er sunt og bra, men i det så tror jeg at akkurat det der med at aksen må bevege seg sånn og at hvis det blir sånn at du aldri kan at ja du må være i et stort rom for å snakke om ting må være stort rom for å snakke om ting. Alt og alt det farlige må vi snakke med barna om. de tåler det. min erfaring er at de tåler det mye bedre enn oss, altså jeg er liksom jeg syns jeg har opplevd barn løse religionskonflikter som presidenter og andre folk ikke altså vi de dreper hverandre og vi er i fredsforhandling. ",
"Ja.",
"Vi tar det i fem minutter så ordner de den biffen liksom. ",
"Ja. ",
"Homospørsmålet og alt som jeg har opplevd sånn at det. Jeg har opplevd barn komme og si sånn Eva, tanta di er her, også er det egentlig liksom kjæresten til mora til Eva da, ikke sant, du skal hjem i nittenåttifem, og så sier de sånn nei det er jo ikke tanta, det er mora, så sier de sånn å vi veit det da men det er ikke så mange voksne som forstår det ikke sant. Altså jeg opplever generelt at barn tar veldig mye hensyn til en verden av voksenkonflikter som de må øve veldig mye på å oppleve. Eller de skal dyttes det skal dyttes inn i det før de blir en del av det, og jeg trur at akkurat derfor alle de temaene å snakke om å bruke tid og sånn. jeg trur det går veldig bra, og jeg trur at alt kan tulles med trur jeg faktisk. ",
"Der er vi enig. ",
"Ja. jeg veit ikke kanskje tulla litt mye i stad. ",
"Så.",
"Nei men jeg trur at alt kan tulles med. ja det trur jeg, og jeg trur det er gøy det er så gøy med sånn jeg tulla med noen babyer for jeg var på sånn kurs som babyhumor. ",
"Jeg tulla med noen babyer.",
"Ja jeg tulla med noen babyer, tulla med noen babypersoner. ",
"Fortell!",
"Jo fordi at det er et eller annet med at det derre første du veit Monthy Python for eksempel, de bruker veldig mye humor på norm ikke sant som betyr at de finner et sted hvor norm er veldig etablert og for eksempel her så kan det være ta kirken for eksempel da altså det er ikke et veldig jeg veit ikke hva jeg skal gjøre der. Jeg reiser og setter meg på feil sted hele tida, men jeg skjønner at det er norm ikke sant, også sier de hvilke fem ting kan du gjøre her som er feil ikke sant og feil er gøy. Og sånn som Pippi er jo veldig mye sånn humor på norm ikke sant at Pippi gjør ting som feil også er det gøy men du må egentlig oppfatte veldig sterkt hva som er norm, så å være så trygg på det at det blir gøy at det er feil og derfor så er det jo ofte sånn at når du leser Pippi for barn som er for unge for det så ser de sånn støtt på deg sånn.",
"Ja.",
"Føttene på puta det går ikke an ikke sant. hun er slem mot politiet også går det ikke sånn. ",
"Eller at faren heter negerkongen også. ",
"Ja det er det en del som ikke har skjønt enda at det er feil, men de er skikkelig da de er veldig voksne og burde ha skjønt det. ",
"Ja så. ",
"Nei men da for eksempel så er det sånn at plutselig så går det fra et år til et annet så skjønner de at det er feil og gøy det med føttene på puta, og da ler de ikke sant mens og det med norm så da er hva er humor på norm for babyer?",
"Ja. ",
"Og da var det humortekst hvor de sier sånn at humor er jo en komplisert hjernemekanisme du utvikler cirka åtte måneders alder, eller noe sånn, så før det så bare er det du kan more deg over ting men du har humor liksom som er du krever en hvis smartness.",
"Så du mener at jeg kommer til å le av dette en dag da nå en dag når jeg forstår det?",
"Nei jeg trur du aldri kommer til å le det nei men der det er sånn babyhumor kan du gjøre for eksempel at du sier banan jeg spiser banan, jeg spiser banan, også baby ser interessert på du kanskje spiser banan på spennende måter femti ganger. Se baby, jeg spiser banan! Banan i munnen, banan i munnen, banan i munnen, banan i øret, æ haha ja og da ler baby ikke sant de bare det er babystandup. ",
"Ja. ",
"De bare knikser med kroppen og ikke sant. det er jo ikke så mye de kan jo ingenting annet enn å liksom også ler de og ler de fordi det er feil og det er liksom alt som er sånn gjentagende, også brudd haha da ler vi og det er jo veldig gøy at de kan det. Og du men det å skjønne når er du norm, hvilke norm er din ikke sant fordi norm vil utvikle seg, og vi vil ha ulik norm. Og hvis du kommer til et sted ikke sant hvor folk ikke går i kirka så er det derre, jammen det går ikke å gjøre sånn i kirka, det er jo ikke gøy for alle fordi bare altså jeg kunne ikke eller sånne ting ja og det er det gøye gøyeste med barnepublikummet.",
"Ja. ",
"Og det her de prøver trur jeg er liksom litt mange forskjellige ting også mye humor på konflikt da forskjellige viljer og det, kan ikke du gjøre det, nei vet du hva altså og det herre ja.",
"Nei men Liv vi lar det være siste ord, og det var fantastisk hyggelig å ha deg her. du har en fantastisk energi, og det var kjempekult, og det jeg ble ikke særlig klokere på Pompel og Pilt men. ",
"Men har du det litt bedre inni deg nå, eller? ",
"Ja jeg faktisk jeg kjenner en ro og jeg kan sove med lyset av og jeg tør å åpne skap og se bak gardiner, så noe har skjedd da, så det har gått i riktig. ",
"Ja ja. så bra, jeg skal sende deg en regning jeg så ja ",
"Gjør det ta et. tusen takk til dere der hjemme og tusen takk til publikum. Jeg håper dere har kost dere, og takk for oss og en applaus til Liv Guldbransen."
] | [
{
"id": "P36",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P37",
"gender": "f",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
},
{
"id": "P67",
"gender": "m",
"orthography": "bm",
"dialect": "e"
}
] | live-event |
nb-4 | ["Jeg forbeholder meg retten til å snuble i tekst for dette var vanskelig.","Hei alle sammen og vel(...TRUNCATED) | [{"id":"P19","gender":"m","orthography":"bm","dialect":"w"},{"id":"P7","gender":"m","orthography":"b(...TRUNCATED) | live-event |
nb-5 | ["Hei alle saman, kjekt å sjå dokker her og velkommen til Nasjonalbiblioteket. Eg heiter Eline Kle(...TRUNCATED) | [{"id":"P15","gender":"f","orthography":"nn","dialect":"w"},{"id":"P7","gender":"m","orthography":"b(...TRUNCATED) | live-event |
50f-6 | ["Dagens gjest har sin ekspertise inn i vår tids viktigste tema klimaendringer, rettferdighet og re(...TRUNCATED) | [{"id":"P41","gender":"f","orthography":"bm","dialect":"n"},{"id":"P20","gender":"m","orthography":"(...TRUNCATED) | podcast |
50f-7 | ["DNA-et vårt er det same frå vi blir fødde til vi parkerer tøflane og kler på oss trepyjamasen(...TRUNCATED) | [{"id":"P20","gender":"m","orthography":"nn","dialect":"n"},{"id":"P60","gender":"f","orthography":"(...TRUNCATED) | podcast |
tr-8 | ["Hei her er vi fra rådhuskjelleren igjen med en ny utgave av Store lille Trondheim kommunens podka(...TRUNCATED) | [{"id":"P62","gender":"f","orthography":"bm","dialect":"t"},{"id":"P26","gender":"m","orthography":"(...TRUNCATED) | podcast |
50f-9 | ["I mer enn tretti år har han Harald Gaski vært en av de fremste innen samisk forskning. Noe av de(...TRUNCATED) | [{"id":"P41","gender":"f","orthography":"bm","dialect":"n"},{"id":"P20","gender":"m","orthography":"(...TRUNCATED) | podcast |
50f-10 | ["Hilde Blix, musikkforskar og musikkpedagog, er blant anna opptatt av musikkpsykologi og korleis ba(...TRUNCATED) | [{"id":"P41","gender":"f","orthography":"nn","dialect":"n"},{"id":"P20","gender":"m","orthography":"(...TRUNCATED) | podcast |
End of preview. Expand
in Dataset Viewer.
YAML Metadata
Warning:
The task_categories "conversational" is not in the official list: text-classification, token-classification, table-question-answering, question-answering, zero-shot-classification, translation, summarization, feature-extraction, text-generation, text2text-generation, fill-mask, sentence-similarity, text-to-speech, text-to-audio, automatic-speech-recognition, audio-to-audio, audio-classification, voice-activity-detection, depth-estimation, image-classification, object-detection, image-segmentation, text-to-image, image-to-text, image-to-image, image-to-video, unconditional-image-generation, video-classification, reinforcement-learning, robotics, tabular-classification, tabular-regression, tabular-to-text, table-to-text, multiple-choice, text-retrieval, time-series-forecasting, text-to-video, image-text-to-text, visual-question-answering, document-question-answering, zero-shot-image-classification, graph-ml, mask-generation, zero-shot-object-detection, text-to-3d, image-to-3d, image-feature-extraction, other
NB Samtale — Conversations
This dataset contains extracted and cleaned conversations from the NB Samtale corpus. The original is a speech corpus made by the Language Bank at the National Library of Norway. The corpus contains orthographically transcribed speech from podcasts and recordings of live events.
- Downloads last month
- 0