Datasets:

ltg

/

nb-samtale-conversations

like 0

[ "Hallo og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket. Det er kulturnatt, og det skjer en bråte ting over hele byen, og det gjør det ekstra hyggelig å se at dere er her. Vi har ett arrangement til i kveld klokka tjueen null om norsk fankultur og Wenche Myhre og det hele, men aller først har vi noe ganske anna på menyen. Vi snakker matkultur og det eksotiske åttitallet, da avokado, ris og pasta brått framsto som mer spennende enn kokte poteter. Og mer spennende enn kokte poteter tør jeg også påstå at panelet som skal sause og sylte og sne i den nære, kulinariske fortid er. Den prisbelønte kokk Harald Osa, forfatter og journalist Torgrim Eggen, forfatter og journalist Marta Breen og samtaleleder og bursdagsbarn Monica Helvig. Gi dem en varm applaus!", "Tusen takk Lars. Vi er altså mer spennende enn kokte poteter. Det var godt å høre. Det var noen som hviska bak her, er vi mer spennende enn fløtegratinerte poteter? Ja, de her er i hvert fall det. Hei og så hyggelig å se at det faktisk sitter folk i salen, det er så deilig å sitte på en scene og se på levende mennesker. Det er jo litt sånn enda at man er litt sånn restriktiv med å bevege seg ut, men jeg er veldig glad for at vi har noen å få litt respons fra her i kveld. Og velkommen, dette blir jo en sånn litt løssluppen mimrekveld om åttitallsmat, og vi skal snakke litt om hva vi hadde på tallerkenen, også litt om hvorfor. Så velkommen til alle i salen, velkommen til dere som ser på streamingen, også har vi da et panel her som jeg glatt gir terningkast seks, Marta, Torgrim og Harald, så velkommen til dere også. Og det glade åttitallet, det er jo et av mine favoritt-tiår, eller mitt favoritt-tiår, og det brakte oss jo masse ny musikk, nye hårfrisyrer, økt velstand, mer likestilling, økt reiseaktivitet, teknologiske nyvinninger, og store endringer både i matbutikker og på kjøkkenet. Og selv så var jeg både barn og tenåring på åttitallet, og det er nok det tiåret da som har preget meg aller mest som menneske, og så var det tiåret hvor jeg fikk en stor interesse for mat og matlaging. Og ett, jeg har bare lyst å fortelle om ett av de første virkelig store matminnene jeg hadde, og kanskje det aller sterkeste matminnet jeg noen gang har hatt, og det var når jeg var ganske liten og ble invitert på middag hjem til en familie som hadde kommet til Norge som båtflyktninger fra Vietnam. Og jeg husker ikke hva vi spiste, det kan jeg ikke gjenkalle, men jeg husker veldig godt opplevelsen av det måltidet. Det skjedde veldig store ting i munnen, det eksploderte, og det spredde seg opp til hodet med en eller annen sånn vill følelse, og så ut i resten av kroppen etterpå, og jeg var helt sånn sjokkert over at smak kunne gjøre noe sånt, at det kunne kjennes i hele kroppen. Og jeg tror det øyeblikket forandra meg ganske mye og gjorde at jeg begynte å jakte på gode smaker fra tidlig alder, og det har jeg fortsatt med, og det tror jeg også panelet her har gjort gjennom tidene, men nå skal vi ikke snakke om meg. nå skal vi snakke med dere og snakke om dere og om åttitallsmat, og jeg tenkte at vi skulle først starte med en slags tur i tidsmaskinen og ta dere i panelet tilbake til åttitallet, og der dere var da. Jeg begynner med deg jeg, Harald Osa. Du var jo mesterkokk på åttitallet. Du var med på å starte Jans mat og vinhus, og det var Stavangers første gourmetrestaurant og en av Norges første gourmetrestauranter, og for det arbeidet så ble du også kåret til årets kjøkkensjef i nittenåttiseks, også var du på kokkelandslaget. Og der tok du en bronse sammenlagt i kokke-OL i nittenåttiåtte var det vel sammen med blant annet Bent Stiansen og Arne Brimi og flere andre kokker vi kjenner i dag som store legender. Og lagleder var også en legende, det var Edgar Ludl fra Park hotell i Sandefjord og Ludls Gourmet som det etter hvert ble hetende. Men kan du fortelle oss litt hva var det som rørte seg på restaurantkjøkkenet på åttitallet? Var det noen nye impulser og retninger? Hva tenkte dere? Hva gjorde dere?", "Ja eg jobba på slutten av syttitalet i Frankrike og kom faktisk heim til Noreg igjen etter tre år i utlendigheit i nittenåtti. Og eg må jo seie det at det var det var eit lite sjokk å komma frå matkulturnasjonen Noreg nei Frankrike med fantastiske råvarer alt du kunne tenka deg og så kom eg heim til Stavanger og det var det var litt trist. Det var ikkje så veldig mykje utval i butikkane iallfall ikkje det eg var vant med, så det var det var ein det var ein spesiell oppleving, det må eg seie og vi starta jo restaurant då i Jans mat- og vinhus i på heilt på slutten av nittenåttiein. Og det eg huskar når me skulle diskutera menyen då for det var jo sånn at på alle restaurantar så var der stort sett rekecocktail. Det var løksuppe. Der var peparsteik og det var biffsnadder, og det måtte alle ha på menyen, og vi hadde svær diskusjon om dette her, om me skulle ha det på menyen, og heldigvis så tok me avgjerd at det skulle me ikkje ha. Me gjorde det vågale og opna restaurant utan å ha det på menyen, og det gjekk bra men eg huskar dei diskusjonane, det var det var utruleg morosamt, men på den tida så var det jo sånn at ein skulle bruka utanlandske råvarer. Det var ikkje nokon stoltheit rundt dei norske råvarene, det var ikkje noko fokus på det. Det skulle vere på ein måte utanlandsk, vere importerte råvarer, utanlandske namn, og så vidare og så vidare. ingen fokus på det norske, og det trur eg var litt veldig typisk for heile åttitalet at det var sånn. Og den som gjekk kanskje i bresjen på den tida var jo var jo Arne Brimi, som stod fram med det norske og norske råvarer og norsk matkultur og ja det tok kanskje tretti år før han fekk rett men han hadde rett då og, men det trur eg var det mest typiske, og det var det utanlandske.", "Jeg så du var gjest på herregud hva heter det, Ingrid Espelid Hovigs fjernsynskjøkkenet etter at du var blitt kåra til årets kjøkkensjef, og da snakka du litt om det her. ", "Fjernsynskjøkkenet.", "Ja.", "Det er en stund siden jeg så det nå, men jeg liker å se sånne gamle det er genialt med NRK-appen, hvor jeg kan gå inn å se fjernsynskjøkkenet og andre spennende ting, og da snakka du litt om akkurat det du snakker om nå. du snakket om at du kom tilbake fra Frankrike, oppdaget en ny verden med råvarer som man ikke fikk tak i her, og en annen kjærlighet til maten snakket du også om.", "Ja.", "Den har kanskje bedra seg nå, men at du kanskje var med på å bygge opp den kjærligheten til maten som vi etter hvert kanskje har etablert i Norge og da, at vi spiser på en annen måte enn før.", "Ja me har jo nå vi har jo fått ein i dag har me fått ein bevisstheit rundt eigne råvarer og eigen matkultur, og der er jo ingen kokkar eller kjøkkensjefar med respekt for seg sjølv som ikkje står fram med vår identitet og alt det der. Ein ser kokkar som leiker seg med mattradisjonane, med vaflar på nye måtar.", "Ja.", "Eg synast det er fantastisk, men det var jo ikkje på den tida.", "Nei.", "Eg huskar altså mange minne som kjem tilbake då men eg kom jo full av mot og lyst til å gjere ting, og eg huskar eg ringte kjøttleverandøren, det var vel Gilde då i si tid som, og spurde om dei kunne skaffa meg oksekjakar, men det var ikkje lovleg å selja. Det var noko som veterinærane fekk for å ta prøver og sånt noko, og så og så var jakta eg på lammeskjenker.", "Ja.", "Nei det var ikkje mogleg å få tak i sjølv om alle lam hadde fire skjenker så var ikkje det mogleg å få kjøpt for dei hang fast på låra var ein del av låra og sånn var det. Heldigvis har det endra seg. Det er masse som har endra seg til det til det betre, men det var det var ein var ein trist tid på mange måtar.", "Ja, vi skal mere inn på det senere.", "Ja. Ja.", "Torgrim, Eggen du var ung og muligens radikal, kan jeg si det, på åttitallet", "På noen måter, ja.", "Ja på noen måter ung og radikal, jeg syns var litt fint i panelet her, og så var du jo bassist i nyveivbandet The Cut, og du var musikkjournalist. Og som en del da av musikk- og kulturmiljøet i Oslo, hvordan var mattrenden der? Hvor var det man spiste og hva spiste man", "Ja altså saken er jo den at jeg i på syttitallet var begynt å bli veldig matinteressert og det skyldtes det skyldtes først og fremst at min mor ble tatt av feminismen. Hun ble hun ble medlem av kvinnefronten, og hun satt i abortkommisjon på Aker som sosionom, og en del av hennes frigjøringsprosjekt var bare å slippe med begge hendene det som tidligere hadde vært hennes husmorplikter da slik hun hadde oppfattet det til da. Ikke for at hun noensinne hadde hatt vist noen interesse for matlaging heller, men så ble ballen spilt over til oss barna egentlig, for faren min var det for sent å gjøre noe med, og jeg som da eldst av fire barn, jeg fikk da som tolv trettenåring ansvaret for å lage middag hjemme. Og det og min mor hadde en venninne som hadde vært gift med en italiensk kunstner og bodybuilder. Han var faktisk Mister Norway en periode, Dante som han så nydelig het, og hun hadde jo da vært hjemme hos hans mamma i Italia og lært å lage italienske retter, pastaretter og sånne ting og dette her sugde jo jeg til meg. Så det så det begynte for meg den lange reisen mot det eksotiske begynte med å lage pastaretter til familien hjemme sånn midt på syttitallet.", "Avansert ja", "Ja men så etter hvert da jeg ble voksen flyttet hjemmefra og sånt så hadde jeg jo dette med meg. Jeg bodde i nittenåtti bodde jeg i kollektiv sånn studentkollektiv hvor det var sånn dette er din dag til å lage mat. Dette er din dag til å gjøre reint, og jeg gjorde jo aldri reint den dagen jeg skulle gjøre reint, men jeg lagde jo mat de dagene jeg skulle lage mat, og hadde det veldig gøy med det.", "Bra av mor.", "Ja helt enig.", "Bra trekk av mor ja, det kan du si. Som musiker fra åtti til åttifire så levde jeg jo stort sett fra hånd til munn, altså levde av brun ris egentlig. Det var det man hadde råd til bortsett fra når vi var ute og reiste, for da var det spise ute hver kveld, spise på ofte spise på de stedene man spilte hvis de hadde matservering, og da kan jeg huske det er ganske fysisk krevende å spille rockemusikk. Jeg kan huske vi jeg ville alltid ha fisk. Har dere fisk, spurte jeg, men det var, nei, vi har bestemt at siden dere er så kjempeflott band og har kommet helt fra Oslo så har vi bestemt at i dag skal dere få biff, så man gikk på scenen med denne herre trehundregrams biffen rullende i magen.", "Ja selvfølgelig. Ja ", "Og biff var ikke fremmed for meg den gangen heller, altså på syttitallet når man gikk ut for å spise så bestilte man biff. Man bestilte flambert pepperstek, og så gikk jeg jo selvfølgelig over til å lage disse flamberte pepperstekene hjemme også etter en stund, men så var det. På midten av åttitallet ble jeg fast ansatt journalist i to år i Dagbladet og så senere hoppa derfra for å drive musikkavisen Beat. Vi spiste mye ute.", "Ja.", "Da fikk i grunnen alle restaurantene i Oslo kjørt seg, og det var det var begynt å dukke opp interessante ting. Vi spiste veldig mye meksikansk av en eller annen grunn. Første meksikanske restauranten i Oslo kom sånn åttifem og het Acapulco. Vi pleide å gå og spise på et sted som het Los Amigos, det var sånn overtidsmiddag. Da var det da var det sånn mugger meg margaritas og egentlig så var vel dette mer en slags tex-mex enn det var enn det var meksikansk. Men det var det hørte liksom sammen med musikken vi skrev om og hørte på og sånne ting, og så husker jeg også fra åttitallet at de japanske restaurantene kom.", "Ja.", "Det var det var stort for oss altså.", "Ja.", "Åttisju kom de første japanske restaurantene, og var en på Skillebekk som het Sakura og en på Aker brygge som het Teppanyaki, og da ble vi kjent med sushi og sånne ting som har blitt som jo har blitt norsk hverdagsmat i dag, men det var fryktelig eksotisk den gangen.", "For det var egentlig ganske eksotisk inn på nittitallet for mange, men du var tidlige ute ja", "Ja da ja da men i hvert fall så i hvert fall så jeg som hadde denne bakgrunnen som hjemmekokk jeg begynte jo å lage denne maten. Jeg i løpet av åttitallet så hadde jeg lagd indisk mat. Jeg hadde lagd japansk mat, sushi også. Jeg hadde lagd indonesisk mat, meksikansk mat selvfølgelig, så repertoaret utvida seg voldsomt da, det og det var en kulturell bølge vil jeg si.", "Ja, virkelig. Hva var favorittrestauranten i Oslo på den tiden der?", "De flytta og de stengte og det var vanskelig å holde og holde seg med en favorittrestaurant gjennom et helt tiår ", "Ja ja.", "Man gikk på teaterkafeen, men ikke for å spise egentlig det var sånne steder som hva var det den het, jeg har skrevet det opp ett eller annet sted her, Storyville som lå i Universitetsgata altså kreolsk restaurant.", "Husker navnet.", "De åpna i nittenåtti. Der kunne man få jambalaya og spareribs, og man kunne til og med få froskelår servert på Storyville. Der var jeg en del men den åttitallsrestauranten som jeg har de mest nostalgiske minnene om var jeg besøkte jeg bare en gang. Det var et sted som het De Soto som lå i Sporveisgata. Husker du det, Harald?", "Nei ikkje det.", "Jos Kerner var kjøkkensjef på De Soto, den opprinnelige rockekokken, den galeste mannen i norsk kokekunst det var sånn det var sånn californisk litt sånn pastell på veggene sånn californisk og ekstremt åttitall.", "Ja.", "Spennende, jeg tenker også jeg har jo alltid tenkt at åttitallet at det var litt sånn magert med restauranter i Oslo, det var jo det i forhold til i dag, men jeg tror liksom mangfoldet var litt større enn det man kanskje var klar over da, hvis man ikke visste om visste om stedene. Nå har vi vært innom restaurantkjøkkenet. Vi har vært innom også kjøkkenet hjemme hos deg men også på en måte Oslo og restaurantverden der ute som spisende gjest, men Marta Breen, du var jo barn på åttitallet, og så var du ung og lovende får vi si så da tenkte jeg nå at som sagt at vi skal flytte oss litt inn i hjemmet.", "Ja.", "Hva var det man spiste til middag hjemme på åttitallet?", "Ja nei jeg hadde jo et ganske mye kjedeligere åttitall enn disse karene her, det skal sies. Jeg bodde jo også i by lille byen Larvik, så der var det vel en kinarestaurant og en pizzarestaurant, og det var det vi hadde på den tida, men det var jo ganske vanlig tror jeg vanlig norsk oppvekst sånn sett. Mamma lagde maten var aleine med to unger og kom hjem fra jobb og dem hadde liksom da denne lille spotten fra halv fem til fem å lage dette på. Så det var ganske lite pretensiøst mye fiskepinner, mye stekte røkt sånne røkt pølse delt i to, mye servert kanskje med litt potetmos fra pose, stekt fiskepudding. Hvis vi var heldig og hun hadde god tid så fikk vi fiskeboller i hvit saus, beste jeg visste, men det tar jo litt tid å røre den derre hvite sausen sammen, men altså det var helt vanlig. Men det som så jeg tror dette var ganske normal mat egentlig, men det som jeg som var stas var at i helga så hadde hun tid, og i helga så koste vi oss mye nesten altså i dag så syns jeg helgene er blitt kjedelige for barnefamilier fordi det er blitt et sånt skjema.", "Ja.", "Ungene bestemmer jo alt. Før så bestemte jo ikke vi så mye, eller på åttitallet så bestemte ikke ungene alt, men det gjør de i dag, så det er liksom sånn det er taco på fredag og pizza på lørdag i liksom nitti prosent av norske hjem trur jeg. Ingen slingringsmonn, hvis du prøver på noe annet så blir det grining så men sånn var det ikke hos oss. Det var mamma som bestemte menyen og vi hadde for eksempel hjemmelagd lasagne ofte noen ganger moussakka også fordi hun ferierte i Hellas og plukka opp noen ideer der og tzatziki og med ja gryteretter som hadde stått lenge litt sånn. Hun hadde med seg litt fra syttitallet, ikke sant, så hun kommer var jo sånn raddismiljø egentlig, så det var jo en sånn spansk oksegryte og den typen ting hadde de liksom med seg litt fra syttitallet. Rødvin lagde dem jo sjøl på baderomsgulvet i en sånn stor tank, da. Og det lukta alltid gjær helbakt ørret, altså hun for det er også liksom sånn i dag så er det laksefileter, det var ikke så mye av det. Kjøpte en hel fisk, skar den opp og putta inn smør og hvitløk og persille og sånn og i aluminiumsfolie bakte poteter hasselbackpoteteter. Så helga var jo stas det, og jeg husker også at hun og dette her det var jo litt sånn Dynastiettiden også ikke sant så man selv om vi var raddiser så vi jo på sånt, så det var det derre skiftet til middag hadde vi begynte vi med på åttitallet. På fredager så bada vi i badekaret og så blei reine og så fikk jeg og søstera mi lov å gå og ta på oss noe fint og så komme ned og være pynta til dette måltidet som var taima til halvsju selvfølgelig sånn at vi kunne liksom se og sitte å se spise foran tv-en, se på halv sju og spise, det var bare helt nydelig.", "Ja. Kjenner meg veldig igjen i det der og særlig den derre halvtime det var det man hadde sånn i hverdagsmiddagen, så var det liksom en halvtime, da måtte det være klart og da var alle kjempesultne og da måtte man i gang, også var det liksom det å løfte opp helgemiddagene litt. Og jeg husker også det der når man var yngre så var det jo litt sånn at man fikk var på middagsbesøk hos andre, ble med noen hjem etter skolen så ble man liksom værende der til det var middagstid, og det var jo alltid veldig spennende å se hva andre spiste. Og jeg vil bare også, egentlig en digresjon, men jeg kom på nå, var noen som sa nå skal det være spagetti og kjøttdeig til middag og så var det akkurat det var. Det var ihjelkokt kjøttdeig og så var det stekt nei ihjelkokt spagetti og stekt kjøttdeig, og det var ikke noe krydder, ikke noen saus, ingenting. Jeg husker jeg var helt sjokkert. Har du noe noen av dere noen minner hvor dere har spist hos andre hvor ja. ", "Altså jeg kan si en ting om akkurat det der å bli spise hos andre. Vi jeg hadde en venninne som de hadde litt mere penger tror jeg fordi at de fikk ting tidlig da, så de hadde mikrobølgeovn veldig tidlig, og de hadde spiskammer som alltid var fylt av masse ting som man bare kunne ta. Sånn var det ikke hjemme hos oss at det bare var liksom fri flyt, men det husker jeg som så at vi var der, men det som litt sånn trist i motsetning til i dag og kanskje folk har litt bedre råd. På den tiden så var det jo sånn at hvis du var hjemme hos noen når det var middag så var det ikke sikkert at du ble invitert på den middagen.", "Nei.", "Det var ganske ofte at du kan gå å sette deg på rommet og vente, og det liksom.", "På rommet, ja. Det sa jo også noe om familien da tenker jeg, både hva som ble servert til middag og om man faktisk fikk lov til å spise sammen med familien, ja.", "Så i dag så er det sånn ganske opptatt av at liksom hvis det er noen i huset som ikke tilhører familien så og det skal være mat så får dem være med på det måltidet, men det var ikke noen selvfølge nei.", "Altså du var jo voksen Harald på åttitallet men i og med at du var og er en mesterkokk, er det sånn at folk syns at det er litt vanskelig å invitere deg på middag, eller", "Ja det trur eg nok at der er mange som har synst opp gjennom åra, men eg trur eg trur at dei aller fleste kokkar er veldig glad i vanleg, heimelaga mat, god tradisjonsmat, då treffer du eit kokkehjarte rundt forbi. Men det er morosamt å høyra det som blir sagt rundt bordet her nå, fordi at det var jo mykje når du ser tilbake så var det veldig mykje rart på åttitalet, men det var jo og ei tid kor der kom utruleg mykje nye impulsar inn, nye råvarer, nye matrettar, det var eigentleg så var det jo ei fantastisk tid der heile folk hadde begynt å reisa meir. Alt opna seg avokadoen kom ikkje sant. Det kom kinakål. Det kom masse spennande ting og du nemnde meksikansk restaurant.", "Ja.", "Eg huskar der var ein restaurant på åttitalet i Stavanger som hadde det klingande namnet Harry Pepper og det var jo ein institusjon i frykteleg mange år og nei der var utruleg mykje spennande på den tida.", "Ja. Veldig mye spennende som skjer ja.", "Kjempe.", "Jeg har spist mye på Harry Pepper ja.", "Ja", "Ja de var de var tidlig ute med en del ting, og det var på grunn av oljearbeiderne, var det ikke det?", "Jo det trur eg var oljearbeidarane. det var ein butikk i Stavanger som het Middleton som var ein gammaldags kolonialbutikk. Det stod faktisk folk bak disken og dei importerte jo massevis av spennande råvarer og produkt frå Amerika til oljeamerikanarane, så vi var nok litt foran på ein på eit vis ja så men du nemnde og peparsteik.", "Vil tro det foran oss her ja.", "Det får meg til å tenke på den tida så og det vara jo lenger langt mykje lenger enn åttitalet så var jo desse kyrne eller oksane eller kva dei nå heiter når dei når dei blir slakta. Dei hadde jo ytrefilet og så hadde dei indrefilet, og resten var enten grytekjøtt eller kjøttdeig og det var sånn.", "Heldigvis har vi kommet lengre i dag da, men det tok ganske lang tid ja.", "Det har det tok veldig lang tid.", "Du var inne på kinakål, det må vi si litt mer om for det er jo en sånn litt morsom ting som sikkert alle her har erfaring med at man trodde at kinakål. Jeg likte det egentlig ikke. Jeg trodde ikke jeg likte det. Kinakål ble brukt som salat med gjerne med maiskorn og Thousand Island dressing og det var jo virkelig ikke godt, men altså men kinakål er jo noe annet enn det ja", "Det er bare fire dager siden sist jeg fikk kinakål servert som salat, strimlet kinakål som salat.", "Ja det lever jo for så vidt ja.", "Det var i Larvik.", "Larvik, typisk.", "Dette lever dette lever videre.", "Ja, det lever hvert fall sånn i på småsteder og sikkert også i Oslo og andre steder, men hvordan er det egentlig man skal bruke. Du nevnte noe om det på bakrommet Torgrim, kinakål ja ikke sant det er det man skal gjøre eller?", "Gjøre med kinakål er å lage kimchi. Altså gjære den med masse krydder og så i på gjære den på glass også videre det. Jeg har bare gjort det to ganger. Man blir stående med dette svære glasset på kjøkkenbenken og er redd for at det skal eksplodere fordi det foregår melkesyregjæring og sånn oppi der. Det er rene vitenskapen.", "Man kan bare wokke det og da altså blir er det ikke godt å liksom å få litt varme på det bare", "Jo, det er veldig godt, varme er det som skal til", "Er en annen tilnærming da.", "Ja for jeg tenker kimchi er jo for det er jo", "Det men varmebehandla?", "Jeg har spist grillpølse med kimchi, aldeles utmerket.", "Ja det er kjempegodt det kan vere kjempegodt, men kinakål er jo ein fantastisk grønsak, men den det er jo godt rått og då i salat, men det er jo aller best når du får stekt den får varmebehandla den, gjerne bresert den i ein gryte, kokt han lenge, så å det er fantastisk mat altså ja.", "Ja. Ja det er helt nydelig helt nydelig og da altså vi snakker om kinakål, vi litt sånn kinamat da som hvis vi kinamat i Norge det var jo også den første kinarestauranten kom vel faktisk på sekstitallet i Oslo, men det var vel ikke allmenn eie før på åttitallet at man begynte å spise kinamat da, som vi kalte det ja du ja.", "Jeg kan huske det, å gå på kinarestaurant med familien min allerede på sekstitallet, Peking House som lå der nede i Munchs gate, og så var det noe oppe i Pilestredet Shanghai House, eller et eller annet sånn noe.", "Ja. Ja. Var det noe? Ja. Szechuan ett eller annet.", "Det var vel da jeg som tiåring, eller hva det kan ha vært, først fikk oppleve dette med sterk mat fordi det sto alltid en sånn flaske med Tabasco på bordet.", "Det har jo mye med kinesisk mat å gjøre ja.", "Kina", "Tabasco er amerikansk lages i Louisiana, men det trodde man liksom man skulle ta det på da og så fikk man jo liksom det sjokket da og oppdaga hva dette gjorde med smaksløkene og sånne ting, men som dere vet altså chili er vanedannende.", "Ja, for det var vel ja. Ja ja.", "Når man først begynner på den galeien så skal man ha sterkere og sterkere og sterkere stoffer, og det fortsatte jeg meg helt til helt til en gang i nittisju da jeg var i nittisju ja da jeg var i Mexico og skulle smake liksom på det virkelig sterke.", "Ja", "Da tok jeg mine dansetrinn på restauranten og følte i grunnen at jeg hadde da har jeg nådd nå har jeg nådd målet mitt ja.", "Nå trudde eg. ", "Nå har du nådd et ja. Jeg hadde den samme opplevelsen i Thailand i nittennittien tror jeg. Der var det, ok ja vi har en grense. Men noe av det altså hvert fall på åttitallet noe av den maten som vi da spiste som vi kalte kinamat hadde ikke alltid kanskje den var litt sånn amerikanisert eller norskifisert. Den hadde kanskje ikke nødvendigvis så mye med ekte altså vi snakker om kinesisk mat å gjøre.", "For det første så er det jo alt vi betrakter som kinamat i Norge er kantonesisk mat altså på grunn av at det var mengder av kantonesere det heter ikke kanton heller det heter Guangzhou heter det ikke sant.", "Ja. Ja.", "Det var mengder av dem som utvandret i løpet av femti og sekstitallet og etter revolusjonen egentlig som en tro og så som da dominerte ikke bare i Norge men i hele den vestlige verden, så det kinesiske kjøkkenet har vi bare så vidt begynt å smake på. Det er enormt.", "Ja.", "Jeg har vært i Kina så jeg har fått smake på en del ting der, men ja nå har det jo kommet flere restauranter i Oslo hvis noen har lyst til å gå ut og spise kinesisk mat så er det ja Dinner ja.", "Dinner er vel ja.", "Ja og den har jo vært siden nittitallet, men nå en hva heter den, Chengdu Szechuan, den er jo helt nydelig.", "Dinner er siden åttitallet tror jeg ja jeg tror faktisk det er det, vi skal vi skal nok tilbake til åttitallet når det gjelder de fleste av de tingene som vi betrakter som vanlig i dag.", "Er det åttitallet ja nei ja", "Ja.", "For det var ja.", "Den første den første indiske restauranten i Oslo åpnet i nittenåttito i Fredensborgveien, den het Ma Raja, åpnet i de gamle fabrikklokalene til pølsemaker Aksel Jensen.", "Ja eller.", "Ja.", "Det var ikke der det var ikke der jeg spiste først, men det jeg tror det første var et sted på Grønland som jeg ikke husker navnet på lenger, men det var også åttitre åttifire rundt omkring der.", "Men Harald du var jo sterkt influert av Frankrike. Du hadde jo vært der i flere år før du starta egen restaurant, men så du også til andre deler av verden etter hvert sånn i kokkekunsten?", "Nei det var jo nok i hovudsak Frankrike og Europa og det europeiske kjøkken, det klassiske kjøkken som var i fokus på åttitalet, det var det ja men eg syntest jo at vi hadde fantastiske råvarer i Noreg då, og så mykje av det, men vi var vel kanskje litt tidleg ute. Me var det.", "Så var det sånn at på åttitallet så bare for å gå litt videre så føler man at man definitivt kanskje tok farvel med den tradisjonelle husmoren, og hvert fall så var det flere kvinner som kom ut i arbeid. Og du var jo litt inne på det Marta, altså det her med den derre halvtimes som man egentlig hadde til å lage middag som tidligere kanskje var litt lengre at man hadde mer tid til å lage mat. og vi skal litt inn på hva det gjorde med matvane vanene våre, men jeg tenkte først, var det virkelig sånn at husmoren var død og begravd på åttitallet?", "Det var jo brutalt framstilt, men ja for så vidt så var det jo veldig mye som skjedde i åra altså i løpet av syttitallet fordi tallene altså i hvis man de tallene som er på syttien, der har jeg lest tall på hvor mange kvinner som var husmødre og det var en den store flertallet av norske kvinner var husmødre på i syttien. Tre prosent av norske barn gikk i barnehage, og så tar du hopper du ti år fram i tid, så er det helt snudd på huet, så da er det på en måte en revolusjon på det feltet da i de åra. Og også statusen til husmora ikke sant fra at du som husmor for det fantes jo husmødre på åttitallet og, men de det var jo ikke noe du slo deg på brystet av for det var jo på en måte blitt rakka ganske mye ned på av feministbølgen, så det var en fase hvor ikke det hvor ikke du fikk så mye kred for det. Det som var kvinneidealet på åttitallet var jo å være i arbeidslivet. Hun tenker jo på den hvis vi ser de derre altså den filmen Working Girl med Melanie Griffith. Man skulle ha skulderputer. Du skulle ha en liten drakt. Du skulle være opp på vei opp liksom, og det var på en måte liksom veldig sånn idealkvinnen den gangen, og da var det jo ikke det å stå å lage hjemmelagd mat som ga trendpoeng da, så og ferdigmaten bidro veldig med det ikke sant at man det var jo ble sett på som. Altså Toro blei jo på åttitallet da sett på som en altså moderne og frigjørende på mange måter når det i vår generasjon så blir det sett på som barnemishandling så det her har forandra seg veldig.", "Ja ", "Men du.", "Jeg hadde.", "Torgrim.", "Jo det oppsto det oppsto jo et slags hull der, et ansvarshull som jeg har prøvd å skildre med den fortellingen om min mor, altså kvinner av kvinner av min generasjon kan ikke lage mat.", "Det er vel litt individuelt.", "Vi håper det ja jeg ble helt sjokkert men du lærte deg å lage mat det var en ja.", "Ja.", "Men på den tida så kom jo det var jo utruleg mykje ferdigmat som kom inn i og der var mykje dårleg ferdigmat.", "Ja.", "Det var jo desse gryterettane, det var jo Toro-gryte, meksikansk gryte og det var massevis, og det var ikkje spesielt godt mykje av dette her viss men vi syntest jo at det var godt då ja.", "Ja det var det. det er jo det er jo rett og slett det at smaken utvikler seg ikke sant og at du på den tiden så var det mye av det som fungerte helt fint til datidens. Også jeg skriver en bok som heter jeg skreiv en bok for noen år siden som het Født feminist hele Norge baker ikke, som er et litt sånn det er mye sånn hjertesukk over at det hadde vært da i så veldig mye nå snakker vi sånn fem seks syv år siden bake kakebaking og cupcakesbaking, og det var en sånn kjempetrend på det. Og så kom det også noe sånn man matpakkebøker, du skulle lage sånne matpakker som skulle ungene skulle synes var stas da med å liksom trykke ut sånne hjerteagurker og skjære og holde på da. Og så blei det liksom så mye av det, og så skulle også matjournalistikken var veldig sånn lag alt fra bånn og Toro er fy og kraft skal du koke hele helga og sånt, så blei det litt sånn ramsløkpesto og ja. Så det blei så det var litt sånn ja så jeg hadde et kapittel som het Kom tilbake gryterett fra Toro alt er tilgitt og det var det er jo liksom fordi at det er jo ja noen som skal for at det du har jo mange andre krav i dag som ikke man hadde på åttitallet. For eksempel så skal man jo følge opp ungene på en helt annen måte i forhold til lekser i forhold til FAU i forhold til å kjøre dem hit og dit. Altså de kravene rundt å følge opp unger på skolen er mye større i dag enn på åttitallet og i tillegg så har vi masse så jobber jo i motsetning til altså selv om kvinner de fleste kvinner da begynte å jobbe ute på åttitallet så jobber folk mer i dag altså. Det er jo det er nå er de aller fleste familier altså der jobber begge så og så skal du da, hvis du da begynner å sette noen sånne høyere krav til at altså skal du skal ha baby så skal den maten også være liksom. Du skal ikke kjøpe sånn glass nei det er fælt, man skal lage det fra bånn og sånn så hvis jo så det var egentlig det som jeg skreiv om da, at du putter masse flere krav som høres fint ut og sånt noe. Vi har jo egentlig lyst til dette. Jeg tror de fleste har lyst til å lage sunn og god hjemmelagd mat, men så blir det bare mere og mere på så da tenker jeg noen ganger så må man kunne stikke hull på den ballongen og så si dette får være bra nok, og jeg tenker at når det gjelder ferdigmat som du sier, ja mye var dårlig, det har jo blitt det har jo blitt bedre heldigvis. Det fins jo så mye gode ferdigmatprodukter i dag. Og jeg leste i en sånn det var en sånn forsker som heter Trygve Eklund, han har doktorgrad i konserveringsmidler, og han har snakka disse kokkene litt imot på eller de ikke kokker men matjournalistikken da litt imot på dette feltet fordi han sier at industrimaten har et ufortjent dårlig rykte. Man får jo inntrykk liksom at alt er farlig og tilsetningsstoffer er farlig og sånn, men han sier at industrimaten har tvert imot vært med på å gi jevnere kvalitet og bedre folkehelse og matsikkerheten er høyere enn noen gang da. Prosessering er ikke nytt sier han, det er ikke mye brød, vin eller ost ute i naturen. Vi har alltid gjort det så industri. Vi har alltid gjort det så industrielt og effektivt som vi kunne, også bestemor brukte hemningsløst de tilsetningsstoffene som var tilgjengelig, og det var liksom deilig å bare godt å høre.", "Det er godt å slappe av litt og. det er jo noen ytterpunkter der liksom med alt av halvfabrikater og alt skal være hjemmelaget. Det fins jo en sånn mellomting og noen ganger så det fins jo også veldig mange gode råvarer som man faktisk kan lage velsmakende og gode middager av som ikke tar så veldig lang tid, så man må det er jo ikke enten eller, hva ja.", "Nei veit du, men du seier at husmora var på veg ut og det er jo heilt sikkert riktig, men kva skjedde med mennene då? Altså eg ser Britt Kåsin sit her i salen og ho var jo ute med ei bok om mat og menn heilt på byrjinga av åttitalet, og menn skulle lære å lage blant anna bakepotet trur eg og kva gjorde menn på den tida då?", "Jo", "Ja.", "Altså ja det vet jo det vet kanskje dere bedre enn meg men.", "Sulta nei saken er nok den at saken er den at når vi kommer lite grann forbi åttitallet, på nittitallet så dette kan jo selvfølgelig være alderen som taler, altså min generasjon jeg ble tredve i nittenåttiåtte ikke sant og så begynte å stifte familier i flertall sånn utover nittitallet så det ble status for menn å kunne lage mat og kjøkkenet begynte å ta preg av at det var mannen som innredet det, altså plutselig så kom den industrielle estetikken, storkjøkkenestetikken kom inn i huset til vanlige folk. Og det var jo ikke grenser for hvor påkosta kjøkkenet ble etterhvert, og hvor og hvor mye utstyret skulle koste også videre, men ut av dette kom det jo faktisk noen ganske habile, mannlige amatørkokker, det gjorde det. Det var det var på nittitallet vi begynte å møtes for å lage mat sammen husker jeg veldig godt, og det foregikk jo med en voldsom vinsmaking i forkant.", "Mykje vin ja var mykje vin.", "Ja det var vin det må til ja", "Sånn det var det var sosial begivenhet på sett og vis.", "Altså Marta, du hadde en.", "Ja nei altså jeg det du beskriver er jo på en måte riktig i visse miljøer ikke sant, og det men jeg tror ikke det var Ola Nordmann likevel. Menn forandra seg ikke like fort som kvinner. Kvinner forandra seg faktisk så masse i veldig altså tok i løpet av de syttiåra og fram. Og så gikk det saktere for mennene og det førte jo til at man fikk masse krangling hjemme fordi at det var en generasjon kvinner som skulle lære opp en hel generasjon menn til å ta et ansvar som ikke de hadde blitt oppdratt i. Så de så det var veldig det gikk ikke så fort selv om og så var det liksom det du sier ikke sant det du snakket litt om den showpregede matlagingen som menn syns var gøy da. Det er jo liksom gøy akkurat når du skal skjære opp en stor kalkun eller kjøpe en kjøpe en sånn maskin hvor du skal hva heter det sånn plastikk og vakuumering og alt det der eller showgrillinga på", "Vakuumering", "Ja sous vide", "Alt dette tar jævlig lang tid og er kjempedyrt, tar veldig lang tid og er kjempedyrt og det er selvfølgelig ikke hverdagsmat dere snakker om nå.", "Ja", "Og grillinga også liksom, der er det er liksom mannen, så det er alt det som, eller sånn høne, grille en høne med sånn ølboks i rompa, det er liksom sånn menn syns var stas.", "Men det er det. Likevel så må det sies at som herr Osa kan stå inne for, når du har er vant til å lage mat så går det fort.", "Ja.", "Ja.", "Ja.", "Altså det tar det tar ikke meg lenger tid å lage en pastarett fra bånn, enn det tar å varme opp et halvfabrikatet ikke sant, altså dette har med trening å gjøre, og det er klart alle fikk ikke den treningen.", "Nei.", "Jeg tenkte på det var morsomt når du sa med dette med kokebøker for menn fordi at jeg leste det var en forsker som hadde forska på disse kokebøkene som var beregna for menn. Og det var liksom det var litt gøy fordi at de første der var jo de tok liksom det var sånn som de første pappabøkene og som liksom skal forklare mannen forskjell fram og tilbake på babyen liksom. Sånn gjør jeg altså liksom det var helt at man liksom snakka til dem som om de var helt tullete da på de første bøkene, og så bevega det seg ganske raskt til mer avansert og til en egen kultur til man i dag kanskje ikke trenger egne kokebøker for menn", "Opp og ned", "Ja det vil jeg tro men på kjøkkenet altså så altså hjemme på åttitallet så var det fremdeles altså flest kvinner som kanskje sto for matlaging har vært litt krangling og det var en noe som var i gjære og noe som bevegde på seg. Men på restaurantkjøkkenet, og særlig i hvert fall på gourmetkjøkken og på kokkelandslaget så var det jo veldig mannsdominert Harald, hva tror du er grunnen til det, eller hva er grunnen til det?", "Nei eg veit ikkje heilt eigentleg, men det var nok iallfall dei som stod fram det var jo stort sett menn, men på kjøkkenet så var der jo faktisk veldig mykje damer og jenter også den gongen, men det var ingen som stod fram ", "Ja. Ja.", "Kvifor det er ikkje det er ikkje så lett og vita eigentleg kva som er grunnen, men ein kan jo alltid spekulera lite grann ikkje sant, det er jo altså kokkefaget er jo var jo den gong og er i dag og eit ganske krevjande yrke.", "Nei.", "Og viss du skal viss du skal på ein måte ha nokon ambisjonar og du jobbar kveld og du jobbar helger og du jobbar når andre har fri, og det er jo rimeleg langt frå familievennleg ikkje sant og då er det jo damene har jo tatt det valet då.", "Ja. Ja. Har du noen kommentar til det?", "Ikkje vere med på den galeien men der.", "Men jeg tenker bare på det med stå altså det hvem som står fram, eller hvem som blir løfta fram, det kan man jo si at det kan jo være hvem som blir sett i et miljø og hvem som får så det tror jeg nok at kanskje var enda sterkere kjønnsstrukturer på åttitallet enn i dag sånn at det var nok også den delen av det.", "Ja", "Men eg må jo seie at nå eg sa innleiingsvis at eg var jobba i Frankrike i tre år eller heilt på slutten av syttitalet. Der var der ingen damer på kjøkkenet.", "Nei ingen overhodet nei.", "Der var det ingen. Når du når eg kom heim så var der jo jenter på kjøkkenet og jenter på skolen og altså på kokkeskolen, og det var liksom heilt det var sånn det var berre sånn så veldig stor forskjell. Det var der, er me og langt framme.", "Det var jo altså fransk kjøkken er jo en helt egen kultur, altså restaurantkjøkken det er jo den har jo et slags sånn militære forbilder egentlig altså med kadaverdisiplin og det med det andre og ja ikke et spesielt kvinnevennlig miljø. Og det er klart at dette ble jo kopiert også i Norge, altså hvis vi går til et sted som Bagatell så var det like tøft å jobbe der som det var å jobbe på en fransk restaurant.", "Ja.", "Du fikk kjeft og du fikk kniver kasta etter deg og i det hele tatt men dette har endret seg. Det er et helt annet miljø på restauranter i dag på restaurantkjøkkenet, og de siste ti årene har jo har jo de første ordentlige store, kvinnelige kjøkkensjefene kommet fram.", "I dag er det heilt annleis ja ja og det er kjempebra og det trur eg vil endra seg i åra som kjem, får eit enda større fokus på der er så fantastisk mykje flinke folk som fortener å stå fram, men det er riktig det som du seier, det var ein kadaverdisiplin.", "Ja.", "Eg blei slått eg i Frankrike og det er ikkje det er ikkje tull altså eg blei skikkeleg slått og kom heim med blå og ømme skuldrer og greier for det så det var tøft men ja.", "Uffa meg", "Men det var altså da for en for en åtte års tid siden i forbindelse med en reportasje jeg skulle skrive så jobba jeg en dag på gourmetrestaurant i Oslo på det som da het Ylajali som det var tilfeldigvis den samme måneden som de fikk sin første michelinstjerne som var reportasje som var litt.", "Helt tilfeldig, eller?", "Det var ikke takket være meg, det kan jeg holdt jeg på å si. Jeg som da hadde lagd mat lenger enn de fleste der hadde levd jeg fikk jo ikke lov til å gjøre noen verdens ting.", "Men du fekk sjå. ", "Men jeg fikk se og jeg fikk gjøre veldig enkle oppgaver, men i hvert fall poenget var at det var to kvinner av åtte tror jeg i kjøkkenbrigaden. Og det var et sånn rolig, behersket tone, altså et miljø som var helt stikk i strid med det jeg hadde hørt og lest meg til fra skal vi si gode gamledager, gode gamledager, helt annen kultur altså.", "Anthony Bourdain, noe sånt ja", "Men jeg tror jo nå, eller vi håper jo og tror som du sier at nå med flere kvinnelige kokkeprofiler da at vi får se enda mere til det i framtiden. Nå tenker jeg vi skal gå lite grann videre, for altså på åttitallet så var det jo også jappetid sånn fra nittenåttitre til åttisju-ish omtrent. Og vi vet jo da at etterspørselen etter dyre forbruksvarer økte, og en ting var jo at det ble solgt veldig mange flere biler, og det og det forårsaka også at det var veldig mange flere alvorlige bilulykker faktisk, men jeg tenkte litt sånn, påvirka jappetiden altså matkulturen? Jeg er litt for ung til å liksom vært inni det, men jeg husker jo at vi snakket om høy sjampanjeføring og østers og russisk kaviar til lunsj, altså hva tenker dere om jappetida? Hva slags påvirkning hadde den inn på matkulturen?", "Du var jo en del av det.", "Ja du var jo det ja jeg vet det.", "Jeg har i hvert fall skrevet en roman om jappetida som skildrer dette her i og jo det var firmakort. Firmakortet kom og det ble svingt, og det ble svingt igjen og helt klart det at det plutselig var mye løse penger ute og gikk i Oslo og helt sikkert også i Stavanger. Så det førte til en oppblomstring i restaurantlivet. Og til ja et fokus på luksusråvarer som vi var inne på tidlig på åttitallet så var disse importert men utover åttitallet ble det mere og mer norsk. Jeg kan huske det siste måltidet jeg kan huske fra nittenåttitallet var et julebord på Fossheim turisthotell i Lom hos Arne Brimi jula nittenåttini.", "I Lom.", "Ja.", "Og da spiste vi bjørn og da spiste vi bare norske råvarer, men helt klart altså sjampanjesalget eksploderte i noen få år altså fra åttifire til åttisju omtrent da krakket kom.", "Ja.", "Jeg jobba selv i en bedrift som igjen kort og berusende stund var finansiert av jappepenger, altså musikkavisen Beat som jo da egentlig ikke hadde livets rett på noen som helst måte sånn økonomisk, men det men vi la oss på den samme livsstilen. Vi spiste hummer til lunsj, hummerbilen kom fra Smør-Petersen klokka tolv. Vi åpna chablis til hummeren. Det var jappetid ja.", "Ja, det var jappetid ja.", "Men det er litt morosamt du seier det når han seier hummar eg får altså i åttitalet var jo det var jo oljealderen i Stavanger, då starta det og det flaut med pengar. Der var så mykje pengar og amerikanarane dei hadde rullar og det var det var firmakort og, men eg huskar ein når du seier hummar så huskar eg ein morosam episode frå ein oljemesse i midt på åttitalet. Der var der min kollega på Jans mat og vinhus han som het Jan då han kom ut på kjøkkenet til meg og så seier han Harald, har du nokon levande hummar? Ja det har eg seier eg, og så leste me opp på eit stort fat og levande hummar inn til eit bord som satt der satt tolv mann på eit langbord og så kjem Jan inn også seier han. Ikkje sant. Og alle var jo opp med hendene og alle skulle ha hummar, og så kom han ut til meg og så seier han alle skal ha, og eg kokte hummar og dei åt og så huskar eg når gjesten skulle gå han som var vert då han kom ut bak kulissene så seier han. Ikkje sant han hadde han hadde jo ikkje tenkt han skulle betale hummar til alle samen. Det ble eit kjempedyrt måltid men så men han hadde råd til det.", "Vi kan vel kanskje se noen klasseskiller der i forhold til hvem som spiser hva på åttitallet, og kanskje også litt sånn skille mellom by og land hva tenker dere ja?", "Å ja det var Oslo var nok var nok ganske annerledes enn resten av Norge, men med et lite unntak for Stavanger. Nå er det jo nå har jo ting endret seg endret seg totalt. Norge er snudd på hodet. Nå er det Trøndelag som er den hotteste matregionen, altså og det er der michelinstjernene renner inn og det er dette er et viktig poeng, altså i nittenåttifire så fikk så kom den første michelinstjerna til Oslo, det var Annen Etage. Hvem var det som var kjøkkensjef der da?", "Uff nei det huskar eg var det Trond Solberg? Ja nei eg huskar det ikkje nei.", "Ja. Det var det var et viktig et viktig vendepunkt sånn at vi begynte å vi begynte å sammenligne oss med det beste internasjonalt, altså i hvert fall noen et lite miljø gjorde det.", "Ja.", "Jeg har tatt med meg et lite sitat som fra husker du Andre Engh?", "Yes.", "Du har kanskje jobba med Andre Engh til og med?", "Nei.", "Han var i hvert fall halvt fransk og sterkt frankofil kjøkkensjef på noen restauranter i Oslo, og han uttalte til VG i nittensyttisju at det norske kjøkkenet er verdens dårligste. Ti år etter var det ikke mulig å påstå det lenger.", "Nei men han hadde rett då.", "Han hadde rett.", "Rett da", "Da hadde det da var da vi nådde bånn egentlig.", "Ja.", "Ja eg trur det. ", "Marta, du hadde vi snakket om det på bakrommet her et du hadde et ja hva skal man si et essay eller et kåseri eller hva det var noe utdrag noe som Dag Solstad har skrevet?", "Dag Solstad ja, for han var nemlig enig med dette her at Norges kjøkken er verdens dårligste, og han hadde på trykk i Klassekampen i nittenåttito som da var på en måte før det begynte og før ja boble og før jappetida festa seg.", "Ja.", "Og det han hadde gjort da han altså det Norske vaner, særlig matvaner og den radikale kvinne het dette kåseriet. Og som da tar for seg den veldig triste matkulturen som han mente vi befant oss i wienerpølser, dølle matpakker ikke sant, hva altså nordmenn skal ha kald kalde brødskiver i en pakke fiskepanetter og sånn. Og så dro han da han går på tur da ute i skogen for å dra til Ullevålseter eller og på noen sånn kafe uti der. Og så hadde han sett for seg at han skulle sette seg ned og spise en god middag da, han var sulten, skulle ha ville ha noe biff eller noe kjøtt og noe rødvin og sånn, men det var jo selvfølgelig ikke det på disse kafeene. Det er jo noen tørre wienerbrød og sur gammal kaffe og kjempeskuffa da over at liksom ikke de hvorfor hadde dette vært liksom en kafe i franske skoger så hadde kjøkkensjefene konkurrert med hverandre om å levere den beste maten på tur og sånn. så det er liksom en mye sånn sutring gjennom hele essayet da, men han er jo morsom da så skriver han liksom etter hvert han skal jo konkludere med årsaken til denne miseren og da står det, jeg sier rett ut at jeg tror at årsaka er venstresidas kvinne. Den radikale kvinnen er til bristepunktet bevisst på at hun er dobbelt undertrykt, og hun foretar seg ikke en handling hvor hun ikke demonstrerer det. Hjemmet for blir for henne en kampplass for ideologisk kamp hvor kampen føres med målestav, hvor alt arbeid skal måles i milligram og centimeter og settes opp på ei liste ved ukeslutt, og på den måten har hun innført småligheten som prinsipp. Og så avsluttes det vel litt sørgelig her med det hele da er hemmende på livsutfoldelsen og gjør at vi alle blir dratt inn i en atmosfære av smålighet, gjerrighet, surhet, hvor den gode kokekunst ikke kan trives, spisekartet vil bestå av fiskepanetter, frossen fisk, røkte pølser, dag ut og dag inn inntil ekteskapet endelig oppløses. Og det har tenker jeg at jeg eller da jeg leste denne artikkelen så for det er liksom samling med artikler han har da så var jeg liksom så enig med han, sånn at selv om ikke selv om ikke den kafekulturen som han beskriver eksisterer i dag så kjenner man jo igjen det hvor vi var for førti år siden. Og så men så er det liksom så jeg er enig i alt helt fram til konklusjonen og jeg er ikke enig i at det er fordi han nevner jo ikke mannen, altså hvis du er så misfornøyd med mannen nei med maten, hvorfor kan du ikke prøve å lage noe sjøl", "Jeg skulle til å spørre, hvor er mannen i dette", "Men og så er det jo også den siden av som jeg var inne på i stad det at denne generasjonen kvinner faktisk gjorde som din mor da. Er jo det er jo derfor vi kom ganske langt på kort tid, at veldig mange sa, nei men nå gidder ikke jeg å ha ansvaret for alt her i hjemmet så vi dere får faktisk bidra dere og. Og det gjorde jo at sønner og fedre og menn måtte og det kan jo vi nyte godt av i dag, så noen ekteskap blei kanskje litt sure, og det blei mye fiskepanetter, men da har vi det alle litt rausere ja.", "Vi kan takke de avbrutte ekteskapene, ja.", "Min far var spesielt vanskelig å temme. Han hadde et par retter som han behersket, det var noe det var noe sånn pyttipannegreier, og det var det ingen som synes var så veldig godt, og så noen ganger da han hadde hatt dårlig tid og det var hans dag å lage middag et par ganger så kan jeg ikke huske at han i da i sesongen kom hjem med nykokte kreps. Det var sesong og han elsket kreps. Det var det beste han visste, og dette her ble da satt fram som middag til en familie på seks da hvor de og så satt han der og sugde på krepsen og sånt noe, og så var det noen som sa, vi blir jo ikke mette av dette her. Ja, så du har lyst til å bli mett, sa faren min, da kan du vel like gjerne ete graut.", "Ja nei, min far, han syntest det var ålreit å få spagetti til middag, viss det var kokte poteter til, for det var jo ikkje, det var ikkje middag utan kokte poteter.", "Ja", "Eg veit ikkje i dag i dag er jo på ein måte poteten har jo forsvunne litt ut av kostholdet. Eg veit ikkje men det eg trur det starta litt på åttitalet iallfall, og så har det gradvis gått feil veg synast eg for poteter er knallgodt.", "Det er veldig godt. Må ta poteten tilbake igjen. Jeg tror vi er på vei, ja.", "Her er en liten her er et lite tilbakeblikk på åttitallet, en artikkel i Aftenposten fra nittenåttiseks hvor man da har satt opp alfabetisk og utreder de nye matbegrepene.", "Ja.", "Der står ord som cappuccino, kebab, chili con carne, quiche, og crêpe, som da er pannekaker men som har da blitt nye og fancy hos Aftenposten, pitabrød, empanadas, brownies og cheesecake.", "Tenk.", "Det er altså nittenåttiseks.", "Tenk ja.", "Det trur eg var i Oslo, det var ikkje ute på bygda.", "Ja det var det var Aftenposten som den gang var en borgerlig avis.", "Ja, Marta. Ja.", "Ja.", "Vi fikk en bok på åttitallet som het Mikke Mus' Kokebok, og den tror jeg var ganske den kom på slutten av syttitallet tror jeg, men var veldig sånn åttitalls altså vi som var barn på åttitallet leste den, og den der blei det mye utvidelse i retning USA da. Det var milkshake og cheeseburger og da tror jeg barna gjennom blant annet den og annen amerikansk påvirkning da begynte å be om den typen mat hjemme. Og McDonalds kom jo i åttito eller åttien til Oslo og sånne ting, og da og da var det jo på en måte det er liksom litt den starten på det som jeg snakka om i stad, det litt triste at det skal være barnemat i helga, men det er jo på en måte ja.", "Åttitre kom McDonalds til Oslo og men jeg husker jo også at på slutten av åttitallet så kom de litt mer fancy burgerstedene", "Ja", "Bollywood, var det?", "Ja, og Beach Club, Cruise Cafe på Aker Brygge.", "Ja.", "Beach Club.", "Der vanka jeg og mine kolleger, fordi vi hadde et sånt litt sånt ideologisk vi hadde ideologiske motiver for å spise hamburgere, for det var nemlig det var nemlig Elvis' favorittmåltid altså. Det var som en nattverd dette å gå å spise hamburgeren, og samtidig følte man seg følte man seg distanserte seg litt fra venstresida og deres evinnelige USA-hat ikke sant. Så vi hadde slagordet gjør din burgerplikt da vi toget vi ned til Aker Brygge for å spise gourmetburgere da, i den grad det var det de lagde den gangen.", "Ja den skal jeg stjele.", "Ja", "Det er burgerplikt. Men dere altså tiden er i ferd med å renne ut. Vi kunne jo sittet her i timesvis men tenkte vi kunne avslutte med på en måte å runde av litt og på en måte trekke en linje fra åttitallet kanskje til i dag? Hvor er vi i dag og hva har vi tatt med oss av det gode og det som ikke er så bra kanskje fra åttitallet Harald, vil du begynne?", "Ja gjerne det altså eg veit ikkje heilt kva vi har tatt med oss, men vi har jo det som eg synest er fantastisk i dag når eg nå snakkar eg om restaurantbransjen og mine kollegaer ute i den bransjen. Den bevisstheita omkring eigne råvarer, stoltheit over eigen matkultur, at vi har på ein måte fått ein sånn matkulturell identitet det synest eg er heilt fantastisk, og det er eg så utruleg glad over me ein. Nå står folk fram og seier at vi har verdas beste sjømat, det har vi hatt heile tida, men plutseleg så har ein på ein måte det har det har sige liksom inn. Vi har fantastiske råvarer på kjøttsida på viltsida. Vi har fantastiske grønsaker, frukt og så vidare. Vi har så utruleg mykje å vere stolt over og eg trur matkulturen og dette kjem til å utvikla seg fantastisk i åra som kjem, fordi at den yngre generasjonen av kokkar som veks opp i dag, dei har eit heilt anna forhold til det. Dei er dei har fått dette inn litt med morsmjølka det med stoltheita og så begynner dei å leike seg med matkulturen vår og utforske den og råvarene. Det synest eg er heilt utruleg fantastisk, og mykje av dette det har jo starta på åttitalet for det var då nye råvarer kom inn, nye impulsar og alt det der, og så saug vi alt til oss og så har det på ein måte fylt seg opp med kunnskap, og så må vi realisere oss sjølv og det trur eg er i ferd med å skje.", "Veldig godt", "Ja et viktig moment er at veldig mye av dette som ble introdusert på nittenåttitallet har mer eller mindre blitt hverdagsmat i dag, altså vi snakker om sushien. Vi snakker om tacoen. Vi snakker om indiske type retter og alt det, men altså det er veldig spennende det Harald snakker om, og det og det trekket som er aller mest spennende syns jeg nå er nesten er avindustrialiseringen av norsk matkultur.", "Ja", "Altså det at mens man på åttitallet da gikk på superen og hadde valget mellom fire forskjellige oster egentlig som ble lagd sentralt i fellesmeieriets apparat, ikke sant. Så i sommer så var jeg en tur i Trøndelag og jeg spiste et par frokoster på Hotell Britannia, der kan du altså gå og hente deg en ostetallerken med sju åtte oster av internasjonal toppklasse. Alle er fra Trøndelag, og alle har sitt særpreg.", "Men Noreg er jo blitt ein ostenasjon.", "Ja og det var vi ikke overhodet den gangen. Dette er spennende.", "Ja veldig spennende.", "Ja nei jeg får bare følge opp på det samme at ikke sant at det er jo det er jo en jeg tenker at Dag Solstad må jo være fornøyd i dag liksom.", "Ja.", "Solstad er ikke fornøyd for han får ikke sild og poteter, og jeg er også sur fordi vi ikke får sild og poteter.", "Nei, ikke sant.", "Ja nei det altså det er jo noe.", "Dette er det norskeste det er det norskeste som er og vi får det ikke.", "Noe er tapt selvfølgelig og sånn, men jeg tenker i det store og hele at man fra at det å gå på kafe restaurant var en noe man gjorde i de store anledninger og som veldig mange aldri gjorde så har vi liksom det tilbudet vi har i dag og at det er såpass på grunn av økonomien så er det noe de veldig mange benytter seg av. Og det som har skjedd med Oslo de siste bare fem seks åra er jo altså det er jo så gøy å bo i den byen her, og hver gang man selv om hva kommer til sentrum så ser man noe nytt og så får man smake noe nytt, og så er det ting som. Så jeg tenker jo at den utviklingen der fra liksom sur kaffe og wienerbrød til hva du enn kan tenke deg gjør jo at det er veldig gøy for oss som er interessert i mat, å bo i byen her.", "Det beriker jo livet, og det når vi snakket om det der med den kjærligheten til maten som de hadde som jeg snakket om innledningsvis her til som de hadde i Frankrike som du ikke opplevde at man hadde i Norge. Jeg tenker jo nå har vi en større kjærlighet til maten, både til de norske råvarene men også til det å nyte maten det at det ikke bare er noe man liksom skal kaste i seg og oppleve maten sammen, altså gå ut og spise sammen, invitere folk på middag. Det er på en måte en viktig måte å omgås på, at vi også snakker om mye mer om det vi spiser enn vi gjorde før da. Man sitter og snakker om smaker og, ja.", "Jammen tenk det at du kan nå kan du faktisk reise landet rundt, heile Noreg rundt, og finne fantastiske spisestader som tar vare på mattradisjonen som leverer lokale råvarer altså Britannia og det er det er det er heilt utruleg. Det er kjempekjekt.", "Det er veldig kjekt jeg var jo ja", "Og så er det litt dyrt og når du reiser då, men sånn er det.", "Ja det er det jo, men man må jo prioritere ja nei prioriteringer, men dere tiden vår er dessverre ute.", "Hyggeleg er det.", "Billig hyggelig men ikke billig.", "Tusen takk Harald, Torgrim og Marta, dette var veldig spennende og interessant. Jeg håper dere i salen også hadde en god opplevelse, og dere som så på hjemme, så gi disse tre en applaus!", "På vegne av Nasjonalbiblioteket, må jeg og få takke det fantastiske panelet bak meg. Takk Marta, takk Torgrim, takk Harald, takk Monica og tusen hjertelig takk til dere som kom og har fulgt med. For egen del så kjenner jeg at kunnskapens tørst for et øyeblikk er slukka, men hungeren etter åttitallet finnes fortsatt. Heldigvis går det an å kjøpe meksikansk gryte i kafeen, og enten dere blir her eller skal videre, kos dere videre! Takk for nå." ]

[ { "id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "Velkommen. Dette er en video som inngår i arrangementsserien Konstruksjonen av Norden. Det er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige satsingen UiO Norden ved Universitetet i Oslo. Jeg heter Tore Rem og jeg leder UiO Norden. Konstruksjonen av Norden tar for seg hva Norden har vært hva vi er og kanskje til og med hva vi skal bli. Og i dag så har vi kommet til det som må kunne betegnes som et virkelig storhending i Nordens historie. Vi skal snakke om reformasjonen i Norden. En reformasjon en reform som kanskje like gjerne kunne kalles en revolusjon. Og vi er så heldig å ha fått med oss Nils Ivar Agøy professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge og dessuten teolog. I tjuesytten så ble det feira reformasjonsjubileum i vår del av verden. Vi må begynne så vidt med begivenhetene som satte det hele i gang. Hva var det man feiret?", "Ja i totusenogsytten det man feiret da det var jo at Martin Luther kunngjorde sine nittifem teser i Wittenberg. og jeg sier kunngjøre, for det er en sånn myte om at han slo dem og spikret dem opp på en kirkedør, og det er vi ikke sikre på. men det er altså Martin Luthers nittifem teser. ", "Så de ble i hvert fall offentliggjort det vet vi ja.", "Det ble de. ", "Denne reformasjonen kom brått må man kunne si. Men den fant også sted i etapper og på ulike vis. Når traff den lutherske reformasjonen Norden?", "Ja som du sier det skjedde litt i etapper og på ulike måter. I Norden var jo delt i to det var Sverige inkludert Finland og så var det Danmark-Norge. Og i Danmark særlig der som jo grenser til Tyskland der hadde man en lang forberedelsestid og det var ganske stor oppslutning om behovet for å reformere den katolske kirke. Så der hadde lutherdommen en viss sånn folkelig popularitet. så kom dette her vi skal ikke gå i veldig stor detalj men altså vi hadde en konge som het Fredrik den første som på en måte forberedte på sett og vis reformasjonen. Men det var hans etterfølger Christian den tredje som i femtentrettiseks virkelig var reformasjonskongen da. Men som sagt i Danmark så var det en folkelig lutherdom. I Norge så var det ikke det. Det var kanskje lite grann tilløp i Bergen men ellers så var Norge et dypt katolsk land. så her ble reformasjonen innført med kongebud ovenfra.", "Ja.", "I Sverige så skjedde dette alt sammen veldig gradvis altså det kom i etapper. Gustav Vasa ble konge i Sverige i femtentjuetre og han brøt sånn gradvis med den katolske kirke og altså.", "Så men altså i vår sammenheng så er det jo så driver vi altså og utforsker denne konstruksjonen av Norden. Og da er det kanskje mest interessant å snakke litt om de kulturelle og politiske konsekvensene av reformasjonen her i nord. Og hvordan reformasjonen har preget våre mentaliteter. Men da begynner vi altså i det religiøse. Hva slags konsekvenser fikk Luthers insistering på troen alene?", "Ja troen alene er jo et av de store slagordene fra reformasjonstida. Og det fikk store konsekvenser fordi i det ligger det jo at man blir frelst altså ved troen alene. Og troen er i sitt vesen individuell. Og i praksis så betydde dette at der katolikker har liksom kirken den katolske kirken som et mellomledd mellom seg og gud så blir i luthersk tenkning eller protestantisk tenkning den enkelte ansvarlig for sin egen frelse. og dette fikk store konsekvenser. På grunn at da fikk jo stater som ville være lutherske de fikk jo på en måte et slags gudegitt ansvar for å sette alle borgere i stand til å ta ansvar for sin egen frelse. Og hvordan skulle de gjøre det vel for å gjøre en lang historie kort man måtte lære folk hvordan de skulle skjønne hva som var den rette lære. Man måtte lære dem å lese. så utdannelsen skolevesenet fikk et veldig puff i ", "Og utdannelse da det var først konfirmasjonsundervisning?", "Det var først konfirmasjonsundervisning men det var jo altså. Det passet ikke så bra i Norge men når kommer med sånn påbud ovenfra om at man skulle ha latinskoler og at. men også ikke bare gutter men også jenter skulle opplæres da de skulle lære å lese. så altså i Norge så kommer dette altså ovenfra. vi får en kirkeordinans på slutten av femtentrettitallet som legger stor vekt på undervisning. og at den som sagt den enkelte må ta ansvar for sitt eget gudsforhold da. ", "Hva var liksom forholdet mellom kirke og stat? Hvordan endrer det seg?", "Ja. Det endrer seg ganske mye. Og det er jo sånn at i middelalderen så har jo kirke og stat vært motpoler det er jo den katolske kirke. I de lutherske statene i Norden som er det vi er opptatt av der smelter jo dette sammen på grunn av at vi får lutherske stater hvor etter hvert kongen fyrsten blir overhodet ikke bare for staten men også for kirka. Og slipper, altså det er jo noe av det som fremkaller reformasjonen, slipper å få godkjent bispeutnevnelser og sånn i Roma, altså blir selvstendig da. Men her har jeg veldig lyst til å bruke et vanskelig ord. Jeg har lyst til å si noe om toregimentslæra. Og det har ikke noe med militære regimenter å gjøre men altså regiment betyr", "Det er nok noen som tror det ja ", "Ja det er veldig lett å la seg forvirre av det. men det er altså et regiment det er en styreform hvor Luther mente at gud styrte verden på to distinkte måter. Det var det verdslige regimentet og det er øvrighet altså det er politiet og domstoler og konger og sånt noe som skal holde styr på det onde i verden. og så er det åndelige regimentet som er som er kirka og som tar seg av menneskenes frelse. og de skal man holde veldig strengt adskilt. Og så skjer det paradoksale i Norden at de blir ikke holdt strengt adskilt. de smelter sammen til den ene monolittiske lutherske stat. ", "Ja nå har vi nevnt et par begreper som er sentrale for lutherdommen. I flukt med det så kanskje kunne nevne det allmenne prestedømmet også. Det er noe jeg vet du har vært opptatt av. Hva kom ut av en av en sånn ide?", "Det allmenne prestedømmet det viser litt til det som vi nevnte i sted at altså i lutherdommen så fins det ikke noe mellomledd mellom den enkelte kristne og gud. Så den enkelte kristne er like man trenger ikke noen kirke man trenger ikke biskoper og prester og sånn for å for å bli frelst. Sånn som man kunne tolke luthersk lære kanskje. Men alle kristne kan være sin egen prest og biskop, sa Luther. Og det var jo en veldig sånn mental omstilling. Så det gjorde at altså det er denne her individualiserende tendensen da. Som oppfordrer altså hvis vi ser det i veldig ørneperspektiv liksom til selvtenkning og egenansvar og sånt noe.", "For det er jo når jeg hører deg snakke nå så tenker jeg ok det er som om det blir en ny omdreining i det vi gjerne tenker på som liksom modernitetens vending mot individet. Kanskje begynner det i karikatur i renessansen men sier du at når reformasjonen kommer så blir det en ny en ny omdreining og en ny et nytt fokus på individet.", "Absolutt. Og altså fra å betrakte folket som en slags umælende masse av undersåtter så blir dette nå borgere som staten må ta et eller annet ansvar for altså og som. Man sier altså for det ligger i den lutherske lære som har ansvar til å tenke sjøl. Så det er dette får store konsekvenser på lengre sikt.", "Og da er vel veien kort til en form for demokratisering. Jeg tenker på Hans Nilsen Hauge og haugianerne. Hvor viktig var den type folkelig bevegelse som en del av lutherdommen her nord?", "Ja da er vi jo framme på sent syttenhundretall og på attenhundretallet. Jeg mener at dette spilte en veldig stor rolle. Og Hauges bevegelse Hans Nilsen Hauges bevegelse er uhyre interessant. For den bygger jo for en stor del nettopp på denne toregimentslæra, som jo ligger i at altså det verdslige regimentet, det som har med verdslig liv å gjøre, det er også etter guds vilje, og det er også helt greit for kristne å befatte seg med. Så de kristne skal ikke bare stenge seg inne i kirkene og senere på bedehusene og sånn de skal ut i samfunnet. De skal delta i næringslivet det har mange vært opptatt. Men ikke minst altså de skal de kan danne foreninger for mange forskjellige altså gode formål men behøver ikke være religiøse formål nødvendigvis. og altså koblingen til demokratisering er sterk etter min mening på grunn av at den foreningskulturen som oppstår på attenhundretallet virker i seg selv demokratiserende. Altså helt vanlige mennesker som da i Norden stort sett har lært når vi kommer fram til attenhundretallet å lese og skrive. Altså myndiggjøring er et stikkord her de blir oppdratt gjennom foreningsliv til å liksom ytre seg og delta i samfunnet på helt andre måter enn før.", "Og dette er bevegelser som også appellerer til de lavere samfunnslagene?", "Absolutt. Det er klart de som tidligst når bredt ut det er nettopp de religiøse. Men så får vi også store sånn nokså folkelige bevegelser lenger ut på attenhundretallet og da vi får sånn som avholdsbevegelsen altså vi får velgjørenhetsbevegelsen. Vi får veldig mange typer vi får den floraen altså organisasjonssamfunnet har jo sin fødsel da.", "Men da spaltes vel også holdt på å si lutherdommen i to fordi haugianismen er jo også i opposisjon og for så vidt forfulgt av statskirken ikke sant?", "Absolutt Hauge i sin første periode han kritiserte jo prester bitende og etsende. Men haugianismen mistet jo en del av det opposisjonelle preget etter at Hauge hadde sittet mange år i fengsel da. Dette er jo en tragedie på mange måter. Men hvis vi ser på de samfunnsmessige konsekvensene altså så er det nok mer et samvirke. Og det er en et viktig poeng med lutherdommen. At med denne toregimentslæra og sånn at mange generasjoner av nordboere er oppdratt ikke til å se på kirke og stat som motpoler. Men ser på dem som altså to ting som begge er etter guds vilje og som da er forent da i Norden. Men dette har ganske store konsekvenser for vår politiske kultur for man ser ikke på staten som en fiende. Nå forenkler jeg veldig da men altså staten den er også noe som jeg som enkeltperson har en del i. ", "Så du vil mene at en del av forklaringen på denne høye tilliten som vi har i nordiske samfunn til staten kan ligge i denne reformatoriske bevegelsen?", "Det vil jeg mene at den absolutt har. Så fins det andre forklaringer også på dette med tillit men altså jeg tror personlig at lutherdommen har en stor innflytelse der.", "Bare helt kort fantes det lignende bevegelser i andre nordiske land som haugianismen?", "Det fantes noe som lignet men altså det var tydeligst og sterkest og tidligst i Norge kan du si. Grundtvigianismen i Danmark gjorde seg gjeldende men den kom seinere. I Sverige så fikk vi så kom ble liksom disse foreningsdannelsene de kom seinere og var svakere. Så altså haugianismen er nesten unik men vi får denne veldige oppblomstringen av foreningsliv i løpet av attenhundretallet i alle de nordiske landene altså.", "Vi tangerte det jo så vidt men altså hva slags syn vil du si at lutherdommen og den lutherske tradisjonen har hatt på arbeid? Det er jo også knytta til det mange vil assosiere med protestantismen altså den det Max Weber kalte den protestantiske etikken.", "Ja synet på arbeid er faktisk også veldig interessant. For altså Luther sa jo ikke bare at den enkelte kristne kunne være sin egen prest og biskop men han sa noe som var veldig revolusjonerende i senmiddelalderen. Han sa at det var akkurat like fint å være snekker. Eller altså tjenestejenta som feide golvet gjorde en like en Gud velbehagelig tjeneste som biskopen som stod og preket. Så altså det var like fint å være kroppsarbeider som å være høyt på strå i samfunnet. Og dette her altså det ble jo ikke fulgt opp i praksis men det lå der som et ideologisk fundament. Og i luthersk lære så er det sånn at alle skal bidra. Hvis du kan arbeide så skal du arbeide selv om du er rik og har råd til å la være. Sånn at det er altså en sånn egalitær impuls i dette kan du si. Og igjen det blir veldig mye syndet mot idealet men det ligger der som et ideal man på en måte ikke kan komme bort fra. så det er så synet på arbeid er viktig altså alle skal arbeide men alt arbeid alt ærlig arbeid da er like bra. ", "Men denne weberske tanken da er det jo som om tro og profitt går opp i en høyere enhet vil du si at det treffer lutherdommen eller er det mer rammer det kalvinismen hardere?", "Absolutt. Nei men nå satte du fingeren på noe veldig viktig for Weber er noe som kommer opp med en gang når man i norsk sammenheng snakker om protestantisme og næringsliv og sånt noe. Men Max Weber altså han det han var det han skrev om i sine berømte verker om protestantisk etikk og kapitalismen. Det var jo med utgangspunkt i andre protestantiske konfesjoner. Det var som du sier kalvinister og det var hollandske reformerte og sånn og nå blir vi litt tekniske her. Men det var til dels religiøse retninger som trodde mer på, for å bruke et vanskelig ord, predestinasjon, altså forutbestemmelse. At liksom man gud hadde utvalgt noen til å bli frelst på forhånd og da kunne man vite om man var frelst hvis man gjorde stor suksess i næringslivet og den type ting. Men altså det Weber skrev for å prøve å konkludere det passer ikke så bra på lutherdommen. Lutherdommen hadde helt fra starten av en viss sånn anti-kapitalistisk tendens. Og det var også sånn at haugianerne i Norge de var ikke bare interessert i å tjene penger. Det var også de var interessert i å tjene penger men det var for å gjøre samfunnet bedre på papiret da. Så Weber er ikke liksom riktig så mye vår mann når vi skal forstå lutherdommen som hvis vi skal forstå andre protestantiske retninger.", "Jeg tenkte at vi kanskje kunne snu på det til slutt ved å begynne der vi er nå. Altså, vi har altså endt opp med noe som gjerne refereres til som den nordiske modellen da. Selv om vi vet at den fins i flere ulike tapninger. Vi har vært innom tillit men den innebærer jo også sosialdemokrati velferdsstat betoning av likestilling mellom kjønnene universelle ordninger. Skulle du oppsummere hva vil du si er det viktigste ingrediensene i den lutherske arven altså sånn som det har blitt forvalta politisk og kulturelt i våre nordiske samfunn.", "Viktigste elementene i den lutherske arven.", "De som har de som har politiske konsekvenser kanskje.", "Ja. Jeg vil si at de to viktigste stikkordene da er tillit, som du har nevnt, og likhet, altså egalitarisme. Men om dette altså med velferdsstaten som et utslag av lutherdommen det er det veldig mye å si. Det har vi sannsynligvis ikke tid til her. Men det er det er mange koblinger som går både på denne her egalitære tendensen, altså til å ikke gjøre stor forskjell på folk. Det er også noe med tilliten til enkeltpersonens både evne og mulighet til å gjøre seg gjeldende som har med mindretallsrettigheter og sånt noe å gjøre og som legger til rette for pragmatiske politiske løsninger. altså til Norden så vil man gjerne ha vil politikere gjerne ha konsensus mens i en del andre politiske kulturer så gjelder det å få femtien prosent av stemmene og så blås i de førtini andre ikke sant. så ja det var et langt svar men det var altså tillit og", "Tillit og likhet.", "Og likhet. Ja.", "Da avslutter vi der. Tusen takk.", "Takk for meg." ]

[ { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "Hallo alle sammen og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket. hyggelig med alle som følger med hjemmefra, og særs hyggelig med dere som har kommet i kveld, når også reperatørene kommer. i kveld er det norsk humor. det skal handle om Pompel og Pilt, om kultstatus. det skal handle om barne-tv, om dukketeater, om humor, om barn. mitt navn er Lars Haga Raavand. jeg jobber med program her på huset, og før jeg nå forlater denne spoten, skal jeg ønske velkommen til kveldens gjester, Liv Guldbrandsen og Yousef Hadaoui. to reparatører er tross alt bedre enn ingen, men aller først altså Pompel og Pilt. ", "Hei folkens, til dere der hjemme, mitt navn er Yousef Hadauoi og jeg har gleden av å ha med meg Liv Guldbrandsen her i dag", "Hallo.", "Hallo Liv. Du jobber i NRK sammen med meg, og du er i en annen litt annen avdeling selv om vi jeg er humoravdelinga, men du er jo det er litt humor det du driver med du også", "Ja. Ja jeg spiller en dokke som heter Fantus, så det er det kommer jeg innom og gjør innimellom da, som er på en måte lillesøsknene til Fantorangen ", "Ja. og som kanskje ikke er like skummelt som dette fordi jeg synes dette var litt skummelt.", "Nei, altså jeg veit jo at du er veldig redd for Pompel og Pilt så jeg så jo også at når dette var så du sånn stivt ned og jeg blir jo egentlig mest veldig glad, men jeg husker når jeg var liten så var jeg veldig redd og det er klart at den dokka jeg spiller er sånn nydelig søt og har øyne som kan blunke. Og når barn ser den så faller de gjerne bakover først fordi de blir så og så går de inn for å kose, og så vil de gjerne putte fingre i munn og øyne, som man vil på ting man skal undersøke når man er barn. Men nei de har en helt annen de den er ikke av denne typen her nei ", "Og det skal vi komme litt nærmere på litt seinere fordi først vil jeg bare snakke litt generelt om Pompel og Pilt, for det ble jo først vist på tv i nittensekstini.", "Ja. ", "Og det var jo en type protest da kanskje mot dere andre som har litt sånn type at i barne-tv da. Det her var jo litt mere sånn fritenkende og surrealistisk, og hva kan jeg spørre deg først, hva er ditt forhold til Pompel og Pilt? ", "Jeg tror det er sånn som mange andre sitt at dette jeg er jo liksom jeg er født i syttifire, så det betyr at jeg har sett reprisene. ", "Ja. ", "Det her ble jo du er jo yngre enn meg igjen, så når hvis du så dette ja hvis du er født i åttien og du har minner om dette så er det klart at.", "Jeg er født i åttien. ja, jeg tror det var åttiseks jeg så det her første gang, hvis jeg ikke tar helt feil så var det noe", "Det var fordelaktig på en måte å være liksom en kanal fordi da er det litt sånn det vi viser det ser du på, altså men jeg så jo på den gullfisken også som var på bare klokka kunne jeg ligge å se på sånn å vente på barne-tv. ", "Det gikk ikke noe annet. ", "Nei jeg så jo på det når det var på tv, men jeg synes jo det var ofte urovekkende jeg satt sånn og skvatt, og jeg hata jo selvfølgelig han Gorgon ikke sant og reparere, hermetisere, ikke sant det var skremmende ", "Men for å si det sånn, det er Pompel og Pilt, det er de som er hovedkarakterene her. Pompel er kanskje han som er litt mest eller som styrer showet, men som aldri som kanskje er litt den feige også her for han sender alltid Pilt inn for å gjøre ting, og så er de to reparatører. ", "Ja. ja. ja ", "Jeg har ikke helt skjønt det greia.", "Ja. ", "Jobber dem er det svart arbeid her eller fordi dem det de var jo", "Nei. altså jeg veit det er ikke sikkert de er helt kvalifisert liksom fordi du ser jo også ofte når de reparerer ting så går det jo i det øyeblikket de går fra den døra som de skal reparere så er jo den på halv tolv. ikke sant alt går jo litt gærent, men du merker jo også når de hvordan de snakker, altså Pompel er jo den voksne han er en voksen mannestemme, mens Pilt er litt mer sånn yngre og snakker litt mer er litt mere sånn uti munnen liksom. Men og det jeg tror mye av akkurat det du snakker om der det der å lage en karakter som er den sjefete, men egentlig den litt feige som det er jo et veldig klassisk humorgrep ja. ", "Og de var jo veldig tidlig ute med dette her, fordi du har jo sett noe sånn lignende som har kommet etter hvert da med to sånn folk som ikke klarer å gjøre ting ", "Ja, hva heter de igjen de derre to naboer holdt jeg på å si?", "Ja du har jo Helland og Halvan blant annet, så men vaktmester Gorgon for det her det sitter den sitter dypt inne.", "Ja ja. ja, men har du noen egne opplevelser med det sånn utover at du så det på tv?", "Ja jeg tenkte å komme til det seinere, fordi vi skal vise flere klipp her i dag, så men bare sånn for å bare for å snakke litt om han da fordi det er han er jo en vaktmester som virker som om han går på noen sterke drugs.", "Å ja, jeg ante noe her ja. kjente traume ja. ja. ja. ", "For han jeg veit ikke om øya hans er igjen hele tida, eller hva det enn er eller om det er bare det at det var veldig og dem ikke hadde råd til å bare putte på noe øyne, for han går jo rundt og er jo helt og bare dukker opp og er skummel og så virker det som. Så har jeg ikke skjønte jeg aldri om han hadde noe familie fordi det var jo noe sånn familiebilder der med Gorgon-familien og den ungen som alltid var sulten og er de jeg vet ikke har du noen er den er den det er hans barn? ", "Ja. ja. ja. det er sånn monsterunge der ja. jeg trur det er hans barn. jeg har alltid trudd at det er hans barn ja. ", "Hvor er barnevernet der liksom det for han har aldri fordi du ser jo aldri de to i samme scene.", "Ja men. så er jo å så det er det du tenkte ja at den han kan ikke sant, men ja. ", "Ja at det hvorfor er den kiden alltid aleine og fordi det er jo en av karakterene der, også.", "Altså her har du så mye interessante tanker, kanskje mest for en psykolog egentlig, men allikevel ja. ", "Er ikke langt komiker psykolog det er liksom men også har du jo migrantene.", "Ja. ja det er ganske gøy og ja migrantene kommer, og har altså vi må, de er jo også utrolig søte liksom, og de dukker bare plutselig opp så men de lukker opp døra så er det sånn å migranter, vær så god.", "Ja. Ja. Ja. Ja fordi når jeg forstod det sånn, det er ikke immigranter da? Det er ikke sånn som ok så det er det er ikke innvandrere som kommer inn?", "Nei altså jeg tenker at det er det litt fordi disse dokkespillerne her, de er jo veldig radikale mennesker ikke sant.", "Ja. ", "Det er jo Mykle-familien og det er jo flere av representantene som er involvert i det dokketeateret som i mange år sitter i bystyret for SF, tidligere SV blant annet. Jeg tenker at de har putta litt inn sånn som alle som lager barnehumor gjør. jeg tolker det hvert fall sånn, men jeg har ikke spurt noen av dem da.", "Ja fordi de du nevnte der skal vi se fordi jeg har navna her. Det var det ble produsert av Bjørg og Arne Mykle i samarbeid med Ebbe Ording.", "Arnebust. ja ", "Så det var de som på en måte og det skal jo sies, nå skal ikke jeg være negativ med Pompel og Pilt selv om jeg har litt traumer fortsatt så er så er jo dette blitt en kultserie, altså folk husker Pompel og Pilt. ", "Ja, det trur jeg og kjempeviktig. En av de, altså noen av de dokkene som er kjempeviktig for hele figurteaterkunsten i Norge trur jeg.", "Og. ", "Det trur jeg man kanskje kan si ja. ", "Og det er jo blitt også oppretta nå i senere tid da Facebook-gruppe, for jeg har vært inne og sett liksom på Facebook, så er det en sånn vi som ble hva er det heter for noe vi som ble skremt av Pompel og Pilt. Det er det er over titusen medlemmer der så det har jo satt et støkk i folk. ", "Ja vi som ble narkomane på grunn av Pompel og Pilt ja. ", "Vi som fortsatt har traumer så men så de du har jo jobba med dukketeater. har du er det her du henter inspirasjonen din fra, eller?", "Litt sånn både og egentlig, altså jeg kjenner jo bare når jeg ser på det nå så synes jeg det er veldig stas når de går sånn rundt, og så tenker jeg sånn, au det er vondt å holde armen så lenge det ikke sant, de har så lange strekk med det. men utover det så synes jeg jo liksom at vi veldig mange jeg veit om som driver med dokketeater har jo et egentlig et mye høyere spillenivå liksom, og hele den derre med de her klønete armene og sånn. men det jeg synes er gøy med det er jo det at de bare de virker som de liksom skikkelig sånn nei her nå bare lager vi lysende baller over vi driter i om de forstår det liksom. Her skal de bare oppleve ting. her bare og det syns jeg jo jeg liker jo den grenseoverskridende greia der, og jeg tror at det absolutt har vært et poeng å ikke lage sånn, vaske tenner nei, vaske-hender-pusse-tenner-tv ikke sant, vær lydig mot herren og ikke sant.", "Ja. ", "De er veldig sånn anti det de er. ", "Hei Trond-Viggo Torgersen.", "Ja, de er liksom frihetlige folk da ikke sant. Det er veldig fint å vaske hender, men det er liksom et eller annet med at hvis all kulturen på en måte er at barnet ikke er perfekt sånn som det er sånn at du skal ikke underholde barnet. du skal gjøre noe med barnet skal få underholdning, også skal barnet bli bedre og flinkere. Ikke sant, det er jo veldig mye barneunderholdning som er sånn. det opplever jeg ikke at de bryr seg filla om liksom. ", "Ja. ", "Jeg tenker ikke at de tenker at barnet skal bli bedre av dette. jeg tenker at de jeg tror kanskje ikke de tenkte at det skulle lage titusen i en gruppe som sier at vi fikk traume, det trur jeg ikke de hadde som mål, men hvem veit altså?", "Men tenker du at dem tenker at barna skal bli verre av dette kanskje, eller? Ja fordi når du driver med dukketeater når du ser de dukkene her, tenker du at dette er gjennomført arbeid fordi dem det er jo ganske stivt, og det og de øya og det er mye her som virker som om dem har prøvd å gjøre det også. ", "Det hender jo man nei det har det ikke tenkt. ja. ", "Jeg prøvde å putte på litt sånn eller sånn i bakgrunnen, og da blir det jo ti ganger verre, og det er sånn og det er liksom den skauen dem går igjennom, og det er liksom det virker som om dem på en måte har gjort alt for at for å skremme livskiten ut kidsa da ", "Ja ja men altså kanskje altså jeg bare tenker at det er jo også veldig svart-hvitt da fordi har de liksom. Jeg prøvde å gå innom jeg var innom NRK i dag også prøvde jeg å gå innom på oppe der hvor i systua, for der lager de liksom veldig mange av dokkene ikke sant på NRK, for å spørre om de hadde fargebilder fra disse denne scenografien fordi det kan jo hende at det har vært helt nydelig.", "Ja.", "Tenk om det har vært supermagisk, også har de sett også er det sånn oi det var kanskje litt hardt, for det er klart med det her skarpe, svarte lyset og. nei det mangler jo bare litt skrekkfilmmusikk så er vi jo helt der det, er klart. ", "Jeg håper ikke du har tenkt til å dra fram de dukkene her igjen til ny generasjon nå.", "Altså jeg skal vurdere det, skal jeg gjøre, kommer plutselig inn i Fantorangen liksom det er Pompel og Pilt, Fantorganen ja. Det ville vært noe. ", "Men skal vi ta også se på et nytt klipp og dette her er jo litt skummelt da.", "Ja vi gjør det. ", "Det er jo alt egentlig, litt skummelt, men akkurat det klippet her som vi skal se nå så kan vi snakke litt rundt etterpå. Kan snurre film. ja det er jo hva tenker du når du ser det her?", "Altså jeg altså han er han er ikke god han Gorgon. Han er jo ikke det, og alt den derre fange også når han driver med mens jeg synes også det er jo en helt fantastisk.", "Han er ikke det. ", "Tenk deg hvor mange ganger de må ha brukt tenk hvor mange opptak de må ha tatt med å få til det derre fallet bort, vi snakker om veldig mange folk som har vært med på å lage det her da. Det er veldig stort nei jeg det er kjempeskummelt, jeg syns det er så skummelt. ", "Ja fordi jeg må fortelle en historie. Jeg har jo to eldre søsken, to søstre som jeg pleide å se på tv med. dem er fire år eldre enn meg, og når jeg så dette første gang så husker jeg at jeg ble veldig redd, veldig redd og jeg måtte sove med lyset på i flere uker på grunn av det her og det la jo mine storesøstre merke til, så de gangene jeg ikke gjorde som de ba meg om så skremte de meg med å nå kommer Pompel og Pilt og skal ta deg, og det var det verste, også jeg da var det var sånn og det å se det.", "Men ble du sånn var det sånn gøy redd, eller var det sånn ekte redd? ", "Nei det var ikke nei det var ikke sånn det var sånn nei vær så snill ikke si det, ikke Pompel og Pilt.", "Det var ikke sånn ikke fang meg, det var ikke sånn nei ikke Pompel og Pilt ja ", "Så det var virkelig det var ille altså og da mener jeg og jeg var jeg var heldigvis ikke den eneste som for jeg hadde jo i barnehagen i den vennekretsen min og barneskolen så var det flere som hadde traumer fra det her, og det her skulle liksom være barne-tv.", "Ja. ja. Ja.", "Hva altså du som jobber i barne-tv, er det sånn?", "Ikke sant, tar du ansvar ja ", "Ja, tar du ansvar for det her liksom? Tar du avstand fra det her det er det dere. ", "Ja aldri ja ", "Jeg må hele tida ta avstand fra nyheter som jeg ikke har med å gjøre, så da lurer jeg på om du også tar avstand fra det her?", "Altså jeg klarer ikke det. jeg syns liksom jeg syns jeg syns ideen er liksom kul. nei men jeg tror at jeg tror at altså det er vanskelig å si. dette er liksom folk som kommer fra en ganske viktig dokketeaterfamilie og har spilt mye dokketeater for barn, og det kan jo hende at de har misforstått. ikke sant det som jeg tenker for jeg har også drevet mye med scenegreier for barn, men da er de veldig ofte i sammen og du kan se når de hvis de blir redde. Sånn jeg har noen ganger skremt barn så de har begynt å gråte, og da må man øve på å ikke gjøre det ikke sant, men du kan ofte vurdere underveis og kjenne på stemninga og skjønne sånn nå har vi godt for langt, eller så sitter de gjerne sammen også er voksne der. det du ikke veit er jo hvem er de hjemme med når de ser på tv, og veldig mange barn ikke sant. det ja ikke sant vi har det er jo hundretusener. det er Norges største scene de viser dette på ikke sant. de sitter jo aleine og uten voksne fordi vi sier jo at vi lager tv barne-tv for barna, men vi lager det jo egentlig for at de voksne skal ta en liten powernap, men sånn at det betyr at mange er aleine.", "Ja.", "Og jeg tror også det å huske på at tv er et sånt supersterkt medium, og i svart-hvitt og med de lydene og med også at disse karakterene er voksne så du kan heller ikke liksom få barna til å være med på illusjonen om at dette er lek. Ikke sant vi leker at han fanger. Vi leker at han kommer etter dem. Ikke sant han er en voksen mann med sinne og stemme som jager Pompel og Pilt som løper mellom liksom sånn rare greier som blinker og ikke sant. ting raser og der er han i kulissene og hva skjer nå ikke sant, og hvis da hvis målet hadde vært å skremme så hadde de vært veldig fint fortalt men hvis målet er å underholde og få folk til å le så er det jo ikke da har de jo faktisk ikke lykkes så godt da. ", "Ja. fordi apropos ikke lykkes så godt, fordi dette her skapte jo ganske mye", "Det tar jeg avstand fra ja. Ja ", "Det skapte et skille da fordi du har jo lærerne på en side som ikke syntes dette var innafor i det hele tatt, også har du liksom kunstnere og altså psykologer også synes ikke dette var. Og du som jobber på en måte i barne-tv eller vi begge veit at når du er var på NRK da så må du gjennom en del ledd før du kommer. Altså når du skal på en måte lage noe eller et få til et prosjekt da så er det jo flere ledd du må igjennom som kvalitetssikrer dette her. ", "Ja ", "Hvor gikk det gærent her, fordi det må jo altså det må jo ha vært noe, altså jeg tenker når noen kommer inn på kontoret og sier, du jeg har en ide her Pompel og Pilt og. ", "Ja du vet du hva, jeg tror jeg tror det går an. Jeg har blitt sensurert noen ganger hvor jeg har vært rasende, hvor folk har sagt sånn dette kan du ikke lage, og jeg er sånn herregud kunsten og sånn, også har det gått tre timer eller en halv uke også har jeg tenkt sånn å tusen takk for at jeg ikke fikk lov til å gå videre med det, fordi det er lett å bli grepet, det er det. jeg husker en gang så spilte jeg med en annen dokke enn det jeg gjør nå også skulle vi lage en scene hvor hun var redd for barnevakta si, og inni det så vi bare, du veit man spinner av kreativ og har dårlig tid ikke sant, også lagde vi en ide om at hun barnevakta ikke sant også sier hun, nå skal jeg lage middag, også ser da den dokka jeg spiller ikke sant at å og på kokeboka så står det hundre oppskrifter med dokker i. Også hadde vi sånn også kakker også står hun sånn med hendene ved siden av brødfjela hvor hun skal skjære gulrøtter, så kommer det sånn kniv ned bam rett ved siden av hånda, også spiller vi med sånn, så tenker vi sånn ja men hvis vi skal gjøre det ordentlig la oss lage en referanse til den og den skrekkfilmen, så er det gøy for de voksne. Men hadde vi med bom også og vi bare adda på og syns det var så bra og bare viser til kollegaene våre, redaksjonssjefen og sånn. Se nå skal du se hva vi har lagd ikke sant, og alle bare, er du helt gal liksom, altså dere kutter kniver rundt og hodet til dokka som er et barn. ", "Nå er vi inne nå er vi inne på noe her. ", "Vi hadde lagd sånn animasjon med bilde av sånn pastarett med sånn dokkelemmer som stakk med sånn ikke sant, og vi bare jammen kjære vene, må ha plass til kunsten ikke sant også var det sånn ja men folk er tre år da ikke sant. ", "Ja. ", "De elsker liksom, de holder bamsen sin om natta, dere bare ikke sant, og det er noe med å liksom man kan bli revet med. ", "Ja. ", "Man kan bli revet ned, og jeg trur akkurat det der å huske på at når du lager underholdning for barn så må du liksom tenke det må du hele tida tenke må ha med det barnet hele tida, også vil jo noen bli redde for alt mulig ikke sant men så mange som det her det er. nei det er det har gått gærent et sted der, trur jeg. ", "Ja var bra du endte i den konklusjonen der ja ", "De har glemt jeg tror de har på blitt grepet, det tror jeg, og jeg tror det har vært skikkelig gøy å lage, det er en storproduksjon, det må ha vært dyrt, det må ha tatt tid, det er mange involvert, det er masse kameraer der. det på en tid hvor filmrull er veldig dyrt, så dette er dyrt så jeg tror at de har tenkt sånn vinn eller nå satser vi, og da er det ikke noe stille altså de har sikkert tenkt sånn, kompromiss er kunstens verste fiende hilsen Picasso ja. ", "Men. men tenker du fordi dette har jo gått, altså det skapt jo blest også har det gått i reprise. Det gikk jo første gang i sekstini, syttiseks også gikk det nittensyttini igjen også åttifem, og i åttifem så ble det bestemt da at den at det aldri skulle vises igjen, men det skjedde jo ikke fordi i nittifire igjen så var dem på igjen.", "Ja. ", "Hva tenker du da? Er dette fordi det var bra eller fordi det du nevnte at dette var dyrt at det var en storproduksjon, så tenker du da at NRK er en sånn at du vi har jo ikke noe å vise i dag, altså bare spill den derre ta kjør på med Pompel og Pilt da fordi altså. ", "Ja. ", "Hva er grunnen til at nå når du veit at dette på en måte skaper frykt da hos kids, også viser du det om og om og om igjen.", "Jeg tror det er fordi NRK er en kjempestor arbeidsplass. det er liksom tretusenfemhundre mennesker som jobber der, og dette er liksom et av Norges største fagmiljøer på å lage barneunderholdning, og det ledes av stadig nye mennesker, og jeg tror at pendelen og diskusjonen der går sånn og ett og noen år så er det sånn.", "Ja. ", "Ja vi må ha Trond-Viggo nakenhet og kroppen vår og sånn, og andre ganger så er det sånn ikke snakk om sex, ikke snakk om sex, også går det tilbake igjen også er det sånn det er veldig bra med noe sånn, skal vi lære barna å lese, også går det sånn nei kan det ikke være noe sånn surrealistisk? Alle ligger på gulvet også kommer det dråper, det var lurt, men jeg tror at de der diskusjonene om hva er det som er bra for barnet, de veksler jo i samfunnet vårt hele tida ikke sant og eller hva er det som er bra kunst og kultur, det pendler jo og absolutt veldig mye her. og du må huske på også at det er liksom en rar blanding syns jeg med barne-tv og NRK fordi familie, foreldre flest de er sånn, de får et barn og da er blir de kjempeopptatt av å ha liksom økologisk maling på veggene og ikke noen giftstoffer og sånn, men de diskuterer faktisk veldig lite hva barna ser på barne-tv. Så du kan gjøre veldig mye egentlig. det stiller store krav til de som jobber der, fordi det kommer egentlig ganske lite kritikk inn. de gangene det er så er det gjerne av religiøst merke, ikke sant at du kanskje har sagt noe om homo eller noe sånn, da er det noen som reagerer på det, men utover det så er det er en jeg tror det er en sånn. Jeg tror at sånn som når du ser der det er et visst mellomrom mellom hver gang du sender det og. Det har vært en diskusjon imellom ikke sant. Hva er linja liksom?", "Også dukker opp en sjef fra Nesodden igjen som lar det her. ", "Ja fordi det er nettopp det, for jeg kjenner nemlig en venn. Jeg spurte så mange venner, er det noen som har positiv erfaring med Pompel og Pilt, og jeg fant en. ", "Og han er fra Nesodden å ja. ", "Nei hun er ikke fra Nesodden, men hun har vokst opp på folkehøyskole og liksom lekt mest med stein altså og vært eksponert fra veldig ung alder med sånn mere sånn avantgarde kunst og ikke sant. Du trenger ikke Lego. Du kan få denne sokken, sånne ting, og for hun bare var sånn å Pompel og Pilt å ikke sant dette er så avansert ikke sant ja. ", "Å herregud. ", "Ja så hun elska det, så og det kan man kan jo si da at la oss si at hun bare det ikke bare er anekdotisk ikke sant at hun ikke bare er litt sånn spesielt menneske som kanskje trenger terapi på en annen måte ikke sant, men at hun på ordentlig kanskje la oss si at. Tenk om det var sånn da at det hun har er uttrykk for et å være et avansert barnepublikum skjønner du?", "Ja ", "Et barnepublikum som bare ser igjennom sånn dette er noe annet, surrealistisk og morsomt på en måte ikke sant, noe helt annet enn det jeg er vant til å se men har blitt eksponert for bittesmå, så jeg får ikke et sjokk av dette uttrykket for jeg trur det er en kombinasjon av det som gjør at barn kan bli veldig stressa. det er både det at det er en del aggresjon ikke sant, og det liker ikke barn, men det er og det med humor på konflikt er jo noe du bruker mye, også er det at det er uvant. Det er tydelig voldsomme, visuelle greier liksom, og ting du skvetter av og ting som er annerledes og rart, og jeg tror kanskje kombinasjonen av det blir veldig mye, men det er ikke nødvendigvis noe dårlig med den siste tingen, hvis du skjønner? ", "Ja. ", "Kanskje hadde dette vært kjempegøy hvis ikke han var så sinna i uttrykket?", "Ikke sant, det ja det jeg vet.", "Ja. og at de ikke var så Pilt også er så hun har så små så liten munn når hun snakker liksom. Hun blir så og de har så stirrende øyne og ikke sant. Ikke han da han er jo helt sløv, men se på henne da. ", "Ja. ", "Hun er jo redd hele tida ikke sant og de og alle armene også. de viser jo hele tida for barn som snakker så godt kroppsspråk som de gjør så er det jo sånn de holder ja. ", "Fordi det for meg da så det er det var øynene som var det skumle her, fordi hvis du ser på øya til Pompel og Pilt, det er et eller annet som og det spisse ansiktet som på en måte det er jo ja.", "Ja. ja. ja, det er jo mye rare øyne der. ja. ja. er litt sånn Øst-Europeisk dokkeinspirert. ", "Så nei men skal vi ta også se et klipp til så, da kjører vi i film.", "Ja, vi gjør det. hold deg fast!", "Dette er altså barne-tv. Og Liv, altså du ser jo selv altså når du når du når den ungen dukker opp og du ser jo måten dem zoomer inn på, også det er den brutale", "Ja. ", "Du ser du skjønner jo hva jeg mener når jeg. ", "Men du, jeg nå skal jeg prøve liksom i min kamp for på en måte yrkesfeller her nå. Er ikke det kamera sitt ansvar, altså når de bruker en sånn skrekkfilmestetikk? Det er jo ikke sånn at liksom Bjørg og Arne Mykle, det er jo ikke deres felt liksom.", "Ja men kan jeg spørre om en ting? Bjørg og Arne.", "Ja. ", "Hvor mye alkohol har vært inni bildet, eller kanskje noe sterkere drugs enn det her. Fordi det å skrive fordi det her sitter du og skriver et manus, og så sitter vi og kaster ball, og så sier du, ja og så skal ungen og så må ha ungen ha mer mat også Gorgon som bare står bak i som står bak den derre gardinen og bare.", "Ja. ja. det er det verste. det er det verste, ja ", "Det ser skummel ut, men altså ", "Mens det er en unge der inne som er som aldri har fått mat, ja ", "Ja som er jævlig sulten, som ikke blir fora så jeg må spørre deg Liv.", "Nei det er. ja. ", "Er dette her innafor i tror du at dette her kunne gått på reprise i dag?", "Altså jeg ikke akkurat nå, men kanskje om et år eller to.", "Ok. ok. ", "Kanskje da sier vi sånn, nå får det være nok her i landet. Vi skal ikke bare kose med barna, sier vi da. ", "Så det. ", "De da blir de alt ja. nei jeg trur ikke det, jeg tror ikke det, og det er ikke bare derfor, men det er også fordi de er det er jo veldig mye dårlig HMS i de liksom anbefaler å gjøre masse ting det", "Fordi greia her er jo på en måte sånn som du nevnte i sta at dette er jo storproduksjon, men for meg ser det egentlig ikke sånn ut fordi ", "Ja. ja. fordi du tenker at de har brukt samme dokka som Gorgon og lille-Gorgon?", "Er ikke Gorgon det bare smekke på en sånn derre så er så er det baby-Gorgon liksom.", "Ja. ja, men er ikke det egentlig veldig lurt på en måte, jo ja?", "Jo du sparer jo inn litt på tid, altså for meg virker det mere som dette har blitt gjort på veldig kort tid da, eller at det er sånn du vi må ha noe dukketeater i løpet av uka vi.", "Desto vanskeligere å en dokke da ja. ja. ja nei det trur jeg ikke det hele tatt, og det er ikke det eneste dokketeateret, for du husker jo også så du på Harold Nelson og Pernille Nelson altså det er faktisk veldig skremmende det og, men det er litt lysere farger, men det er noe veldig rart med den gamle mannen og hun unge jenta og.", "Ja ", "Kom Pernille. ", "Ja. ", "Det er jo liksom ja og de hadde mange andre og ja. ", "Men jeg og", "Det dukka jo opp på den tida altså jeg tenker det var jo litt sånn gullalder for dokkespillere da, sjøl om det er stort sett to familier som driver med det her liksom Strøm og Mykle ikke sant og men allikevel så var det jo mye det var mye dokker.", "Ja. ", "Det var jo Teodor, Titten er jo veldig der har de lært på en måte, tenker du ikke det ja. ", "Men Titten Tei da, for eksempel der var jo der ikke sant for der tenker du at nå har dem lært. ", "Der kommer verdens søteste fyr. Ja.", "Da har dem på en måte og fordi hvis du skulle på en måte sammenligna det du jobber med i dag med Fantorangen og de er det hva er forskjellen i tanke, og måten dere tenker på når dere lager barne-tv nå og det du liksom føler her da, når du ser det her?", "Jeg tenker at vi kanskje vi prøver nok ut mye mer, det trur jeg. ", "Har dere flere er det mere retningslinjer?", "Vi prøver nok ut mye mer, også er vi kanskje snillere eller kanskje vil noen si feigere i forhold til at vi har ikke vi vil ikke skremme barna. det er ikke det vi vil, og det betyr ikke at innimellom så blir barna skremt, og det hender for eksempel sånn la oss si at de krangler ikke sant, la oss si at vi spiller at karakterene krangler så er det alltid et eller annet barn som da er det noen som gråter veldig høyt og blir grepet av det fordi det er et drama, vondt å krangle liksom eller noen mister. Vi har fått noen reaksjoner, for eksempel en gang så sugde Fantorangen opp smokken til Fantus i støvsugeren og det veit vi at det var flere som virkelig ikke sant måtte gå fra rommet når de så det fæle som skjedde der, altså det ble alt for sterkt og måtte gjemme seg bak puta og har det grusomt ikke sant og. så at det er klart at du vil jo liksom treffe på veldig vonde og vanskelige ting i småfolks liv, men jeg tror ikke vi hadde vi hadde nok ikke tatt sånne sjanser som det her nei.", "Ja fordi hvis det la oss nå si at dette hadde blitt vist i dag.", "Vi synes at andre ting er morsomt også, trur jeg.", "Ja så du tenker at med tiden så har vi på en måte så har barne-tv fordi hva står sterkest i dag? Er det pedagogiske tilnærmingen med tv-programmer som forteller om barn eller hvordan de skal oppføre seg, eller fokus på liksom det at tannpuss og spise sunt og den herre som vi nevnte i stad med? ", "Jeg tror begge, jeg tror begge, og jeg tror at det er en evig kamp og en dynamikk mellom de tinga, tror jeg, også det tror jeg er lurt fordi det ene er at det går an å være pedagog og hun er jo pedagog hun Bjørg her ikke sant også ", "På hvilken måte da? ", "Nei hun er jo utdanna pedagog ja", "Bare er du sikker?", "Nei hun er utdanna pedagog, men så er det foreldra på en måte. Altså faren til han Arne der er jo Agnar Mykle, veldig berømt forfatter i Norge, også er mens egentlig er det hans kone nummer to, Axeliane Mykle som er den store kunstneren tror jeg, sånn og den som på en måte er dokke familiemenneske der men nei jeg. ", "Nå skal jeg ikke ha fordommer her men Axeliane da liksom. ", "Ja. ja men det er flott navn da, det høres ut som Anne Liane ja ", "Det er det er liksom nå skal vi liksom skeie litt ut og tenke nytt og. ", "Ja da får du jeg ser du går rett i Nesodden-fordom med en gang. ", "Tror du at de er vaksinemotstander også de", "Hva tenker du? Nei, det tror jeg ikke. Er du vill mann? Dette er opplyste, kule folk liksom. Hans har jo faren hans har jo skrevet om seksualitet og blir dratt for retten, altså dette er dette er folk som kommer fra grenseoverskridelse, og jeg tenker at eller sånn som syns der hvor det er nødvendig da gjør vi det, også får vi ta støyten også kan du si kanskje generasjonene har gjort det på litt forskjellige måter da. Men nei jeg tror dette er veldig bra folk faktisk, det trur jeg. ", "Men la meg spørre deg, hvis du hadde nå?", "Altså jeg veit ikke hvorfor jeg fikk liksom ansvaret med å. Jeg veit ikke hvor det kom fra. Jeg tror det er dokkespilleren i meg som ikke bare. Vi forsvarer veldig hardt Pompel og Pilt kjente jeg nå ja ", "Men la oss nå si, hvis du hadde fått en jobb nå da og dem har sagt, du Liv kan du ta også fornye Pompel og Pilt, ta også tjuetjueto Pompel og Pilt, hvordan ville det sett ut? Hvis du fikk frie tøyler til å nå kan du gå inn å ordne på dukker og fjerne Gorgon helst, eller hvert fall gi han et par gi han noe briller.", "Gjøre alt? Ja her er det liksom du som er redd sjef men unntatt Gorgon da ja ", "Ja nei altså hvis du nå hva er det første du ville tenkt på eller sånn?", "Nei jeg tror jeg ville tenkt på helt sånn tekniske ting først som er sånn bevegelighet, eller noe som kan nyansere det derre litt stive, redde uttrykket også.", "Det med at fordi nå er armene veldig altså dem. ", "Ja jeg tror det at jeg tror at det å liksom ha dokker som kunne spilles på andre måter, men det hadde vært dårlig gjort. Jeg tror man det her må man bare la være akkurat sånn også må man heller lage andre ting, men det men det jeg tror er jo litt sånn det derre med humor og barn ikke sant, jeg tror at det er egentlig så kan de kunne ha hvis det var løst litt annerledes da ikke sant. Fordi det er jo ofte det er jo så barnepublikummet er så det de vokser jo også har de veldig mange ulike stadier, sånn at det du har liksom et publikum som er sånn veldig i bevegelse og også hva de synes er morsomt forandrer seg veldig fort. Så jeg trur at jeg trur at det er der man måtte løst det mest da. De har jo veldig mye humor på konflikt liksom, og jeg syns ikke det er så godt gjort. Jeg syns ikke det er ferdigløst ", "Og det at de må gjennom den skumle skauen og sånn det.", "Ja jeg tenker at det jeg liker egentlig litt det at du ser de liksom komme gående, men den er jo full av mose og det er jo kratt og fælt ja nei jeg hadde ikke klart det. Jeg trur ikke hadde klart å lage noen ny Pompel og Pilt. ", "Du tror ikke det så du tenker at dette er noe vi bare men så du er veldig", "Nei. dette er et skritt i vår utvikling, tenker jeg ja. ", "Ja og du er ikke for å på en måte ", "Brenne det for alltid?", "Ja. ", "Nei ikke i det hele tatt, men jeg tror også det er det jeg tror som er altså kjempefint med det da uff. jeg det er liksom noe med at når folk setter ut aksen der sånn så blir det veldig mye plass til å gjøre andre ting, ikke sant, og vi har jo barnekulturen i Norge er veldig ung på en måte ikke sant, altså vi har jo vi har okkupert land veldig lenge. hovedstaden vår, kulturelt, fungerte veldig lenge fra Danmark. veldig mye av det vi fikk som litt sånn religiøst vi hadde strenge sensurlover her lenge, altså du veit at etter krigen når på en måte sånne som Alf Prøysen og Anne-Cath og Inger Hagerup var involvert i det. De hadde møter. de satt på kafe og diskuterte, hva kan vi gjøre med barnekulturen i Norge? Disse folka, Inger Hagerup og Alf Prøysen går jo inn for å oversette Pippi. de får så masse kritikk, ikke sant, for å lage det man kaller på en måte nonsenskultur, eller kultur som skal være moro for barna sin skyld ikke sant, hvor det ikke er sånn, vær forsiktig lille hånd hvor du rører ikke sant ikke sånn men sånn. Og hvor og hvor du også legger en veldig sånn sterk forventning om at barn er intelligente, og de er perfekte sånn som de er så vi skal ikke gjøre noe med dem. De får lov til å være akkurat som de er og de har et kjempepotensiale for å kunne oppleve ting sånn som alle folk har, men så er spørsmålet, og det tenker jeg at det er helt tydelig at disse folka har hatt. De har hatt veldig høy forventing til at barna kan ta imot dette på en seriøs måte. den var for høy, ikke sant. de er ikke så smarte eller det klarte de ikke, men jeg men jeg tror kanskje at det var en veldig nødvendig ting i vår utvikling. ", "Ja. ", "I vår barnekulturelle utvikling så tror jeg det var nødvendig. Også trur jeg at når det kommer til sånn jo men det kan hende vi klarer å ha to tanker i huet på en gang, at du både klarer å tenke, her er det veldig små folk som vi skal ta å man får helt utslett av å si ta barnet på alvor men ikke sant at her er det små folk som vi skal på ordentlig tenke at er intelligente sjøl om de er veldig korte. Også samtidig tenke at, men vi kan ta hensyn til i at der hvor jeg skjønner at han Gorgon ikke fins så er du overbevist om at han gjør det, ikke sant, og det er jo liksom noe av det gøye med barnepublikumet også, at de har en så absurd stor forestillingsevne, mens her blir den på en måte brukt litt mot dem da og det er jo det jeg tenker du gjør når du skremmer barna veldig. det er at du tar ikke hensyn til at det er på ordentlig, at de trur det på ordentlig liksom ja. ", "Tenker du at de hadde friere tøyler til å tenke mer kunstnerisk på den tida enn det du på en måte har noe på NRK eller er det", "Ja jeg tror det litt både og ja. Det trur jeg kanskje ", "Fordi nå har du tenker du at det er litt mer skrenka inn på for hvilke muligheter man har til å lage nye ting?", "Ja, eller jeg trur i alle fall og jeg kanskje det kanskje det er bra i denne sammenhengen i hvert fall, så kan det hende ja. Jeg tror det er jeg tror vi ja jeg tror det. Jeg veit ikke jeg. dette er jo liksom på den tida, eksisterer ikke samfunnet for høy moral og sånn på den tida? Jo det er jo liksom strengere tider da. Ja, jeg tror det ja. ", "Ja da eller nå, altså jeg føler jo at det er litt motsatt nå, det med å lage humor nå. Folk blir jo mye mer krenka eller det er hvert fall lettere å si fra da enn det. ", "Ja eller er ordet krenka noe som vi har funnet på nå men som har eksistert i andre former hele tida ikke sant.", "Ja. ", "Det er jo jeg husker jo det har jo vært masse humorprogram også før hvor du får liksom tusenvis av klager, og folk faller av stolene sine og får vondt i hjertet, og de får flass og håravfall liksom, men man har ikke sagt at man har ikke anklaget dem for å bli krenka. De har ikke sagt ja at. Jeg bare opplever at noen ganger da så det krenkabegrepet kom når det var andre grupper som sa at de blir fornærma skjønner du ja, så hvis du blir fornærma i det øyeblikket hvis jeg som kvinne for eksempel sier jeg syns ikke den sexy sekretærvitsen er god, å blir du krenka? Det er liksom de samme folka som føler seg sånn, tar du ikke spøk eller, skjønner du, men man tenker sånn vet du hva tåler du en springskalle altså er jo det man får lyst til å svare, men man sier jo ikke det, hvert fall ikke hvis man innimellom er på barne-tv så kanskje ikke ting blir streama ja nei. Her kom et lite innspill i krenkingsdebatten der.", "Ok nå har jeg sparte det verste til eller beste til sist, hvis man kan si det sånn hvis vi kan vise dette klippet her så kan vi snakke litt rundt etterpå.", "Bare klipper det vekk live ja. ja. ja.", "Dette ble jo spilt inn i sekstini, og det var liksom litt samme tid som hasj og marijuana kom til Norge.", "Ja. ja det er din tolkning ", "Tror du at jammen ok hvordan skal du på en måte beskrive denne scenen her?", "Du går liksom veldig fort dit sånn erfaringsmessig så tenker du dette er illegale rusmidler, det er det må være. psykiatri eller rus, helt klart ja. du altså men tror du ikke det er forløperne til Labbetuss egentlig den Moffedillen?", "Moffedilla?", "Ja tror du ikke det er tidligere utviklingstrinn av Labbetuss?", "Ja fordi Moffedille spiser jo nøkler og det. ", "Ja. spiser hun masse nøkler, og de trekker det ut gjennom det Moffedillen ja. ", "Og hva og hva er greia med Moffedille?", "Nei jeg veit ikke, men dører skal ikke låses. Det skjønte du ikke det, ja det er en Moffedille. ", "Ja fordi det er jo en hund, er det ikke en type bichon frise", "Nei det trur jeg ikke. jeg trur det er en helt egen art, også tror jeg at de har lært seg noen danser med dokkene og ledd veldig mye, også har de lagt til det som morsomt. ", "Ja. men du merker jo også sånn måten dem har den felemusikken. Du hører at den er litt sånn vridd eller sånn skrudd om til det mere skumle enn, og det er jo et veldig", "Ja det ja skal ikke være for søtt, helt klart der sånn ja. ", "Det er jo et bevisst grep her som og hva og hva har du å si til ditt forsvar holdt jeg ", "Ja jeg trur det er det. men tenker du at jammen er liksom tenker du på ordentlig, altså på ordentlig at de hater barna lite eller at til har villet skremme liksom, er det ja for ja altså. ", "Skal jeg være helt ærlig, ja. yes. Jammen også her sitter jeg nå og jeg, med all respekt til skaperne, og dette har jo skapt på en måte blest og det folk ikke husker jo ikke det folk husker det her og jeg kommer til å huske det her ut altså til jeg dør også det dette.", "Ja. ikke sant, men du kommer til å våkne skrikende ja. ", "Det har satt et støkk i meg og det er sånn og jeg prøver det på en måte og da jeg fikk dette oppdraget her da og. ", "Så tenkte du hva har Pompel og Pilt med humor gjøre, tenkte du ja. ", "Veit du hva, nei det som skjedde var at jeg satt og så på den scenen en sen kveld også merka jeg at det kom tilbake ting jeg har fortrengt. Ja men virkelig, altså virkelig altså ting jeg har fortrengt og søvnløse netter der hvor jeg liksom sneik meg inn til søstera mi for å liksom prøve å ligge i prøve å få en liten sånn krok å ligge i da fordi nå kommer Gorgon.", "Men de sa sånn, hvis du kommer hit roper jeg på Pompel og Pilt ja. ", "Det var han, også når jeg skulle åpne skap, også fordi søstera mi sa at du Gorgon kan plutselig være bak gardinene og i skapet, det jeg turte ikke å åpne noen skap jeg før jeg var før jeg fylte ti eller noe sånn så det dette sitter jo i meg og jeg prøver nå å analyse.", "Ja nei. ", "Dette er en altså for meg er det som å sitte hos psykologen her nå, så hvis du har noen piller for det her så.", "Ikke sant. du kan bare legge deg tilbake så skal vi gå å legg deg litt på benken. Du men det jeg tenkte litt var jo tenk deg nå om liksom førti år så blir jeg invitert hit til Nasjonalbiblioteket også sier vi sitter det liksom deg i en førtiårig versjon som sier sånn. Jeg har ikke sovet hele livet, jeg på grunn av Fantorangen, altså se på det klippet her også er det sånn også sier du sånn, hva tenkte dere på liksom? Nei altså det var ganske kult på den tida da tenkte litt sånn grensesprengende med litt sånn ja sånn fabelaktige dyr og ikke sant ja.", "Men hun Liv Guldbrandsen. ", "Folk sa det var Ganesha og på samme tid ikke sant, altså ja også får jeg den i fleisen da, det kan jo hende det ja. ", "Ja, det altså jeg tenker at vi har.", "Vet du hva jeg tar sjansen tenker jeg, ja og jeg gjør som mine forgjengere vi tar sjansen, så får vi heller ødelegge en nasjon med barn så ha for kunsten ja nei da uffa meg ja. ", "Du gjør det ja. jeg håper ikke jeg har gjort noe så må du plutselig nå fremover bare begynne med. ", "Ikke lat som du tar hensyn til det, du har gledet deg til å si dette hadde så mye indre trykk nå du kan ikke si alt det også etterpå si sånn men jeg tenker faktisk litt på deg og nei det har du ikke gjort i det hele tatt. ", "Jeg har ikke det ", "Jeg er invitert hit for å snakke koselig om Pompel og Pilt, og i stedet så får jeg ene anklagen etter den andre og du har helt klart litt for mye erfaring med illegale rusmidler, det har du helt klart, for ellers hadde du ikke kommet til det eksempelet igjen og igjen her sånn. ", "Men Liv. ", "Jeg bare nevner det, så det er ikke bare psykologisk du trenger si. ", "Hun er fra østkanten, hun og vet du så hun kjenner meg godt igjen. nei men Liv dette er jo dette er fortid og det du jobber med er nåtid. ", "Ja. ja, snart fortid ja.", "Hva tenker du om barne-tv i fremtiden på en måte? Tror du det kommer til å dukke opp noen sånn type eksempler som det her eller tenker du at vi?", "Å, det får vi håpe altså jo men jeg litt sånn som du sa da i forbindelse med det her krenka-greiene, holdt jeg på å si, eller på den ene sida så tenker jeg sånn. Jeg ønsker meg masse diskusjon om hva vi lager på barne-tv. jeg syns folk burde bry seg om det masse, også bør vi være uenig om det og krangle og være opptatt av det, og vi burde være kjempeopptatt av barnekultur generelt fordi det er kjempegøy, og det er innmari mange som er flinke som driver med masse ting. det er jo litt rart fordi at veldig mange av de sendingene vi har er jo har jo jeg har jo høyere seertall enn gullrekka, veldig ofte liksom.", "Ja. ", "Når vi har møtt sånne barne-tv-folk fra CBB som er liksom engelske barne-tv så har de kokainproblemer og kjører Jaguar, mens vi er sånn vi har liksom knekkebrød med geitost og sitter på t-banen hjem til østkanten, altså vi har mye mer sånn og sånn er jo barnekultur generelt ikke sant, det er det er. alle veit at det er lavere status. du må elske det skikkelig hvis du vil å jobbe med det, og det er dårligere betalt en annen type kultur, men mye av det er på dagen da, det er veldig fint du slipper å jobbe så mye kveld ja, men det som men det jeg tror også nettopp fordi du må virkelig elske det for å jobbe med det så er det faktisk en samling av helt glitrende folk. Og det er verdt for folk å ta en nøye titt på det, også er det også sånn at hvis du er opptatt av at barna dine ikke skal spise giftfremkallende midler, så kan du godt være litt sånn altså kreftfremkallende ting for eksempel eller gift da. du kan godt være litt opptatt av det vi putter inn litt sånn åndelig og, hvis du skjønner hva jeg mener?", "Ja. ", "Det tror jeg er sunt og bra, men i det så tror jeg at akkurat det der med at aksen må bevege seg sånn og at hvis det blir sånn at du aldri kan at ja du må være i et stort rom for å snakke om ting må være stort rom for å snakke om ting. Alt og alt det farlige må vi snakke med barna om. de tåler det. min erfaring er at de tåler det mye bedre enn oss, altså jeg er liksom jeg syns jeg har opplevd barn løse religionskonflikter som presidenter og andre folk ikke altså vi de dreper hverandre og vi er i fredsforhandling. ", "Ja.", "Vi tar det i fem minutter så ordner de den biffen liksom. ", "Ja. ", "Homospørsmålet og alt som jeg har opplevd sånn at det. Jeg har opplevd barn komme og si sånn Eva, tanta di er her, også er det egentlig liksom kjæresten til mora til Eva da, ikke sant, du skal hjem i nittenåttifem, og så sier de sånn nei det er jo ikke tanta, det er mora, så sier de sånn å vi veit det da men det er ikke så mange voksne som forstår det ikke sant. Altså jeg opplever generelt at barn tar veldig mye hensyn til en verden av voksenkonflikter som de må øve veldig mye på å oppleve. Eller de skal dyttes det skal dyttes inn i det før de blir en del av det, og jeg trur at akkurat derfor alle de temaene å snakke om å bruke tid og sånn. jeg trur det går veldig bra, og jeg trur at alt kan tulles med trur jeg faktisk. ", "Der er vi enig. ", "Ja. jeg veit ikke kanskje tulla litt mye i stad. ", "Så.", "Nei men jeg trur at alt kan tulles med. ja det trur jeg, og jeg trur det er gøy det er så gøy med sånn jeg tulla med noen babyer for jeg var på sånn kurs som babyhumor. ", "Jeg tulla med noen babyer.", "Ja jeg tulla med noen babyer, tulla med noen babypersoner. ", "Fortell!", "Jo fordi at det er et eller annet med at det derre første du veit Monthy Python for eksempel, de bruker veldig mye humor på norm ikke sant som betyr at de finner et sted hvor norm er veldig etablert og for eksempel her så kan det være ta kirken for eksempel da altså det er ikke et veldig jeg veit ikke hva jeg skal gjøre der. Jeg reiser og setter meg på feil sted hele tida, men jeg skjønner at det er norm ikke sant, også sier de hvilke fem ting kan du gjøre her som er feil ikke sant og feil er gøy. Og sånn som Pippi er jo veldig mye sånn humor på norm ikke sant at Pippi gjør ting som feil også er det gøy men du må egentlig oppfatte veldig sterkt hva som er norm, så å være så trygg på det at det blir gøy at det er feil og derfor så er det jo ofte sånn at når du leser Pippi for barn som er for unge for det så ser de sånn støtt på deg sånn.", "Ja.", "Føttene på puta det går ikke an ikke sant. hun er slem mot politiet også går det ikke sånn. ", "Eller at faren heter negerkongen også. ", "Ja det er det en del som ikke har skjønt enda at det er feil, men de er skikkelig da de er veldig voksne og burde ha skjønt det. ", "Ja så. ", "Nei men da for eksempel så er det sånn at plutselig så går det fra et år til et annet så skjønner de at det er feil og gøy det med føttene på puta, og da ler de ikke sant mens og det med norm så da er hva er humor på norm for babyer?", "Ja. ", "Og da var det humortekst hvor de sier sånn at humor er jo en komplisert hjernemekanisme du utvikler cirka åtte måneders alder, eller noe sånn, så før det så bare er det du kan more deg over ting men du har humor liksom som er du krever en hvis smartness.", "Så du mener at jeg kommer til å le av dette en dag da nå en dag når jeg forstår det?", "Nei jeg trur du aldri kommer til å le det nei men der det er sånn babyhumor kan du gjøre for eksempel at du sier banan jeg spiser banan, jeg spiser banan, også baby ser interessert på du kanskje spiser banan på spennende måter femti ganger. Se baby, jeg spiser banan! Banan i munnen, banan i munnen, banan i munnen, banan i øret, æ haha ja og da ler baby ikke sant de bare det er babystandup. ", "Ja. ", "De bare knikser med kroppen og ikke sant. det er jo ikke så mye de kan jo ingenting annet enn å liksom også ler de og ler de fordi det er feil og det er liksom alt som er sånn gjentagende, også brudd haha da ler vi og det er jo veldig gøy at de kan det. Og du men det å skjønne når er du norm, hvilke norm er din ikke sant fordi norm vil utvikle seg, og vi vil ha ulik norm. Og hvis du kommer til et sted ikke sant hvor folk ikke går i kirka så er det derre, jammen det går ikke å gjøre sånn i kirka, det er jo ikke gøy for alle fordi bare altså jeg kunne ikke eller sånne ting ja og det er det gøye gøyeste med barnepublikummet.", "Ja. ", "Og det her de prøver trur jeg er liksom litt mange forskjellige ting også mye humor på konflikt da forskjellige viljer og det, kan ikke du gjøre det, nei vet du hva altså og det herre ja.", "Nei men Liv vi lar det være siste ord, og det var fantastisk hyggelig å ha deg her. du har en fantastisk energi, og det var kjempekult, og det jeg ble ikke særlig klokere på Pompel og Pilt men. ", "Men har du det litt bedre inni deg nå, eller? ", "Ja jeg faktisk jeg kjenner en ro og jeg kan sove med lyset av og jeg tør å åpne skap og se bak gardiner, så noe har skjedd da, så det har gått i riktig. ", "Ja ja. så bra, jeg skal sende deg en regning jeg så ja ", "Gjør det ta et. tusen takk til dere der hjemme og tusen takk til publikum. Jeg håper dere har kost dere, og takk for oss og en applaus til Liv Guldbransen." ]

[ { "id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "Jeg forbeholder meg retten til å snuble i tekst for dette var vanskelig.", "Hei alle sammen og velkommen til Nasjonalbiblioteket. Det dere akkurat hørte det var lyden av middelalderen i Norge. Først hørte dere Øyonn Groven muren unnskyld Øyonn Groven Myhren som framførte tre solbønner. Hun vil vi få høre mer fra. Det er den eldste, kjente norske musikktradisjonen middelalderballaden som dere fikk høre et utdrag av. Det andre dere hørte det var Frank Kjosås som leste prologen til Magnus Lagabøtes landslov og det er den vi er samla her i dag, nei ikke i kirken og ikke i bedehuset, det høres nesten sånn ut, men her på Nasjonalbiblioteket for å snakke om. Bakgrunnen håper jeg og tror at dere kjenner. Det er delvis at med rett der ute har Codex Hardenbergianus på framsyning i Norge for første gang på fem hundre år som er den flotteste utgaven av landsloven som har vært. Den andre bakgrunnen er sjølsagt den betydningen som Magnus Lagabøtes landslov har hatt i norsk og europeisk historie, rettshistorie, samfunnshistorie, politisk historie og for den saks skyld skrift og kunsthistorie, så det er det store og det lille bakteppet. Vi har på scenen nå meg, Aslak Sira Myhre. Jeg er nasjonalbibliotekar og med meg har jeg Erling Sandmo som er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og i tillegg har han en bigeskjeft som professor på Universitet i Oslo.", "Sånn er det så vi skal lage et slags lyndypdykk, hvis det finnes, i Magnus Lagabøtes landslov og i den herre fantastiske boken som da befinner seg like ved oss. Og vi har samlet noen av som teksten her ville sagt da noen av landets skjønnsomste folk til å snakke om dette. Og det er da et kurs i tre bolker dette her. Det er det først en rettshistorisk del og så er det en del om boken der ute, om tekstkulturen, om skriftkulturen som ligger rundt akkurat dette eksemplaret av landsloven som vi har. Så er det en pause med anledning til å se på herligheten og til og med da til å stille spørsmål til folk som kanskje kan svare, og så er det en siste del om samfunnshistorien og rettskulturen som omgir landsloven og som består i dens praksis. Og da begynner vi med rettshistorien. Og da har vi selveste Jørn Øyrehagen Sunde som er professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen og som er en han skrev mer enn de fleste skjønnsomme menn så jeg skal da ikke snakke om publikasjonslisten hans men han jeg kan nevne at han skrev tre bøker i totusenogfemten to om høyesterett og en om Rosendal. Men i denne sammenhengen så er det da ikke minst relevant at han har skrevet en stor diger sak Speculum Legale rettsspegelen om norsk rettskultur i historisk perspektiv. Velkommen.", "Takk.", "Før Jørn får applaus vi må klappe for de som kom på scenen på det riktige tidspunktet. Og så vil jeg og nevne en annen ting og det er at Jørn i tillegg til å jobbe for Universitetet i Bergen på generelt grunnlag og jobber med et heilt spesielt prosjekt som er land Landslovsprosjektet, som Bergen universitet eller Universitetet i Bergen heter det vel korrekt og Nasjonalbiblioteket har sammen som er et forskningsprosjekt som transkriberer og beskriver og nedskriver alle variasjonene vi kjenner av landsloven og skaper en samla kildekritisk framstilling av det. det er et stort grunnforskningsprosjekt hvor første delen nå er avslutta som skal sluttes i tjuetjuefire når loven og har jubileum. Sa jeg noe feil nå?", "Nei", "Hva er det vi skal snakke om i dag? hva er hva er en landslov?", "Ja altså det er kanskje det aller viktigaste fordi at eigentleg når vi begynner og så snakke om ein landslov i høgmellomalderen så hadde eg vore mest tilfreds viss alle dykk gispa av begeistring. Men for at ein skal få til det så må ein ha litt bakgrunnskunnskap og.", "Må gispe etterpå.", "Ja altså det å lovgje det er ein heilt naturleg del av vår måte å styre eit samfunn på. Vårt eige storting gjer cirka hundreogtjue lovvedtak kvart einaste år, men det som vi ofte gløymer er at det er ein relativt ny måte å styre samfunnet på. Den har vore mykje brukt over heile Europa i cirka tohundre år, men med ein gong vi kjem tilbake før Napoleon så er det å gje lover generelt men ikkje minst lovbøker det er sjeldan. Og i mellomalderen så blei det til saman gitt fire riksdekkjande lovbøker. Det blei gitt ein del som berre var for byar eller provinsar men riksdekkjande lovbøker det var for krevjande for dei fleste og det er der landsloven høyrer heime så i eit sånt lite elitesjikt av lovgjevingsprosjekt inn i europeisk høgmellomalder.", "Og de tre andre er da?", "Ja det er fyrst som er frå Sicilia. Det er den fyrste tolvhundreogtrettiein ingen stor suksess. Den varte i nesten seks hundre år fordi ingen brukte han. Så men det er den fyrste og så har vi som er heilt motsett altså det er eit fantastisk komplekst og flott lovverk laga for Castilla i dagens Spania. Det var ferdig i tolvsekstifem. Det er det flottaste lovverket Europa såg før syttennittifire, men derfor var det so komplisert at han blei trekt tilbake i tolvsyttitre. Det var ingen så klarte å bruka det. Og der er det altså året etterpå kjem landsloven så den er nummer tre og så kjem den svenske landslagen cirka trettenhundreogfemti. Den hentar ein god del inspirasjon av den norske landsloven og det er ikkje minst fordi den svenske kongen på det tidspunktet var konge både i Noreg og Sverige så landsloven er nummer tre av desse.", "Men den mest vellykkede vil du da si.", "Ja og det er eit sånt paradoks. Altså kvifor er han vellukka? Altså det er mange grunnar til det men det fyrste er jo at landsloven er i bruk i fire hundre år. Det er viktig i seg sjølv men dei det tilseier ikkje at eller han varte i fire hundre år men det tilseier ikkje at han var mykje brukt men som Aslak var inne på så har vi jo no gått igjennom alle manuskript og vi har og notert variasjonar. Dette er eit arbeid som Magnus Rindal har leia og som Anna Horn som begge skal opp på scenen har bidratt til men vi har altså trettisju manuskript av landsloven ifrå trettenfemti eller tidlegare og førtisju unike manuskriptfragment. Og viss vi nå gongar opp altså lagar ein kalkyle på kor mange som har gått tapt og deler det på Noregs befolkning i trettenfemti så kjem vi til at landsloven har funnest per eitt eksemplar av landsloven har funnest per elleve hundre og femti innbyggjarar. Det indikerer ein veldig bruk og popularitet. Og så er det jo slik at alle hadde ikkje like stor tilgang til eit manuskript men gir vi eitt manuskript til alle lagmenn, eitt til alle sysselmenn som hadde politimyndigheit, gir eitt til alle kloster, eitt til alle biskopar, ti til erkebispen og tjue til kongen, så har vi likevel eitt manuskript per sekstenhundre innbyggjarar i Noreg igjen. Så det er ein veldig spreiing. ", "Hvorfor jeg må nesten spørre om det hvorfor er det akkurat i Norge og akkurat under Magnus Lagabøte at denne loven blir til? hvorfor lykkes det her og kan du starte der?", "Var eit stort spørsmål så eg må ta eit utval trur eg av faktorar. Den eine er jo det skal vi vere klar over landsloven er ikkje byrjinga på ein norsk lovtradisjon. Det er no ein framhald. Vi har ein lang lovtradisjon og både Den eldre Gulatingsloven og Frostatingsloven eksisterte sannsynlegvis og ei lovbok frå Eidsivatinget og Borgarting. Og både Frostatingsloven og Gulatingsloven har reglar som vi med stor sikkerheit kan føra tilbake til tidleg tusental og reglar vi med mindre sikkerheit men nok men eg trur nok likevel vi kan da føre tilbake til nihundretalet og kanskje åttehundretalet så vi har ein lang lovtradisjon. Det er det fyrste. Så det du har noko å byggja på. Samtidig så er det eit par andre faktorar som speler inn. Vi hadde borgarkrigar i Noreg ifrå ellevetretti fram til byrjinga av tolvhundretalet. Dei var aldri store i omfang men dei varte over lang tid og det gjer at du har ei befolkning som er rett og slett trøytt konflikt og som er veldig mottakeleg for den typen fredeleg samfunnsstyring som landsloven representerer. og så har vi dette fantastiske tolvhundretalet under Håkon den fjerde som er ein konge som opnar opp det norske riket for europeiske impulsar og koplar det allereie med det gode some finst der og skapar ein kultur, både ein politisk kultur og ein intellektuell kultur som gjer landsloven mogleg. Og so skal eg avgrensa meg til ein faktor til og det er jo sjølve Magnus Lagabøte veldig interessant karakter. Han er den einaste kongen i norsk mellomalder som ikkje fører krig. Altså han bruker sine ressursar på å styre samfunnet i med å laga denne lovboka, vi må hugse at det er eit det er eit omfattande arbeid, det tar lang tid å laga denne lovboka, og som har ein slags sånn ein personlegdom som gjorde at han fekk folk til å jobbe saman. Dei konfliktane vi ser før hans regjeringstid og etter hans regjeringstid dei ligg daude når han styrer, så det er litt og eit spørsmål om person og personlege eigenskapar. ", "Men kan vi gripe fatt litt i det fordi at som du sier dette er jo det som vi pleide å kalle den norske høgmiddelalderen og på en måte Norgesveldet og alt dette så det er jo høydepunktet på mange måter i den gamle norske historiefortellingen. Og jeg har lest en plass at altså far til Magnus Lagabøte Håkon den fjerde sendte ut opp til hundre stod det på engelsk altså utsendinger til Castilla og til Italia for å studere rettsvitenskapen på det tidspunktet. Altså hva er det som skjer? Hva jobber de med lovarbeidene der? Hva diskuteres på universitetene i Italia? Hva foregår? Og vi vet at han og sendte diplomatiske forbindelser til Tunisia så det var en ambisiøs mann men det jeg da lurer på er det tenkbart altså er Norge på det tidspunkt et samfunn som har hundre mann å sende ut, eller er det en slags overdrivelse tror du?", "Ja det var eit godt spørsmål desse hundre altså da hundre personar reiser med viss vi skal ta heile den historia reiser med prinsesse Kristina, altså søster til Magnus Lagabøte. Ho blei gift med prins Phillipe av Castilla og då er det hundre personar som reiser ifrå hoffet i Bergen til Castilla. Og dei er der og studerer nettopp denne lovboka som blir laga på dette tidspunktet og dette var altså det var dette alle snakka om sant. Vi lagar ei heilt ny lovbok. Dei har studert prosessen og så har dei kopiert prosessen, ikkje innhaldet. Det er ingen reglar som er like i og landsloven, men prosessen for å lage den er lik. Så det og bakgrunnen for at Kristina blei gift det er jo at kong Alfonso av Castilla ønskjer å ha eit angrep på Nord-Afrika rett og slett, og den største flåten i Europa den er i Noreg. Og det er derfor dei har den der giftingsalliansen og som altså fører lovgivingsideen eller ideen var nok her men du dei kan studere at dette er mogleg når dei er der. Og så har vi dei som har studert altså ein av dei som reiser ifrå hoffet. Ein må ha hatt nesten ein bevisst politikk på å senda ut folk for å studere og ein av dei som har studert er Lodin Lepp som er sendemann. Han er med prinsesse Kristina til Castilla, men han er og heilt sentral i arbeidet med landsloven og den som set punktum for heile dette prosjektet når islendingane får sin eigen lov gitt av Magnus Lagabøte i tolvåttiein. Så du har både denne store delegasjonen og kva dei såg i Castilla, men du har desse unge aristokratane som er ute i Europa på universitet og får idear som dei tar med seg heim.", "Det er jo et fasinerende bilde av Norge i dette og fordi at hvis du da sender hundre mann så sender du har Lodin Lepp og andre på universitetene som studerer dette så og den største flåten i Europa som Philippe tenker at denne kan jeg bruke til å okkupere Nord-Afrika med. Så er det jo et bilde av hvor livet ved hoffet i Bergen da heilt sikkert i Viken og den utkroken her borte i Oslo og har relatert seg til storpolitikken i Europa på nærmest en sånn daglig basis", "Ja altså for det fyrste hoffet er delvis faktisk omreisande på dette tidspunktet sånn at det har vore dette miljøet har flytta seg rundt i Noreg men Håkon den fjerde er blant anna kjent for nettopp å opna hoffet opp for europeisk kultur, det er spesielt den franske. Og han er ein lærd mann, altså ifylgje islandske sagaer så haldt han ikkje tilbake men talte i store forsamlingar på latin, for eksempel. Han initierer omsetjing av ulike diktverk på fransk til norrønt som blei presentert ved hoffet. Sånn at etter desse øydeleggjande borgarkrigane så får vi ein veldig sånn intellektuell oppblomstring faktisk i Noreg der ein hentar inn impulsar men altså koplar det og med det som allereie fanst der ifrå før, og landslovsprosjektet er nok litt utenkjeleg utan den det rammeverket.", "Og er det da utenkelig at nei er det da også en faktor her at Spania er jo på denne tiden har på den tiden som nesten to hundre og femti år igjen til det vi i dag regner som Spania som", "Ja altså Noreg på dette tidspunktet har stabile grenser. Vi reknar det jo ofte som ein stordomstid fordi Noreg er på ikkje sant geografisk utstrekning på sitt største. Viss eg får lov til å omdefinere det som rettshistorikar så vil eg jo seia at det jo fordi vi utrettar store ting, altså det og så kunna bruka lov for og så styre eit samfunn i staden for å bruka fysisk makt det er ein stor ting. Og viss eg får lov til å hoppa litt no i tema berre bitte litt så er det er det flottaste med landsloven og som er aller mest imponerande, det er jo at den tar spesielt omsyn til grupper som ikkje kunne vera på slottet i Bergen der loven også sikkert blei skriven og lobbyera. Altså den gruppa som i størst grad er tilgodesett i landsloven er dei fattige. Dei slepp ikkje inn ein gong sant på slottet men det er dei du tilgodeser, og viss du er ein konge som tilgodeser dei som ikkje har makt til å takka deg og gje deg tenester igjen, då er du ein konge som styrer langt utover eigeninteresse og kort profitt.", "Men du det dette må du utdype og", "Dette må du utdype lenge.", "Ja lenge og vel faktisk. Men altså forklar sånn at en enkel sjel fra Stavanger kan forstå! Hva er det i loven som tilgodeser de fattige som du sier, du har på pekt på kvinner og barn tidligere, og som ikke finnes andre plasser eller som ikke fantes før, altså hva er det for noe? Hvordan finner vi dette når vi leser lovtekstene?", "Ja altså la meg fyrst gje dykk eit eksempel på korleis ein tenkte kring dei fattige i den eldre Gulatingsloven. Den eldre Gulatingsloven har altså røter langt tilbake i tid, iallfall tilbake til byrjinga av tusentalet, men den er nedskriven i det manuskriptet komplett. Det komplette manuskriptet vi har er ifrå tolvseksti, så det er berre fjorten år før landsloven kjem, og der har vi ein regel om gravgangsmenn og den går enkelt og greitt ut på dette. Viss ein frigjeven træl svelt og det er ganske mange frigjevne trælar fordi du er frigjeven træl i fem generasjonar så det er det er ein ganske stor gruppe folk, altså etter frigjeringa så er du frigjeven træl i fem generasjonar. Viss ein frigjeven træl svelt og han har ein familie så har han ingen rettar i høvet til sin tidlegare eiger og hans etterkommarar. Skulle han likevel gå til den tidlegare eigaren å be om mat skal den tidlegare eigaren grava eit stor hola på kyrkjegarden hive alle nedi og den som overlev lengst skal han fø. Det er ikkje ein regel der ein tar omsyn til dei fattige sine behov.", "Det kan du si.", "Og det og det er ikkje ein regel som er blitt slik av rein tilfeldigheiter fordi vi finn seinare i landsloven at gravgangsmenn er ein eigen skatteklasse. Poenget var nemleg at viss du tok inn ein gravgangsmann i staden for å hive han nedi dette holet så skulle du ikkje tapa på det fordi du blei skattlagt etter blant anna kor mange som budde på garden. sånn at det gravgangsmenn denne klassen av frigjevne trælar, dei har funnest og dei blei tatt omsyn til når du utarbeidde skattesystemet, så den regelen gjev uttrykk for haldningar i forhold til dei fattige. Landsloven den har ei innfører indirekte ei almisseplikt overfor dei fattige. Det vil seie at landsloven har ein regel som seier at viss du viss nokon kjem på døra di og tiggar og dei svelt så må du gje dei mat, viss ikkje så kan dei ta det dei vil. Og det er klart det er veldig motiverande regel å ha. Men det er litt viktig her er at den regelen gjeld berre uavkorta kvinner og barn fordi den du har ein annan regel som går ut på at viss det kjem ein mann på døra di og tiggar og vedkommande er arbeidsfør så skal du setje han i arbeid og så skal du heller lønna han for arbeidet med mat. Vil han ikkje arbeide så skal du gje han ein omgang juling og setje han i arbeid så. ", "Jeg synes det er mye sunn fornuft her Erling. ", "Og for all del altså dette er veldig enkle reglar. Det er uttrykt i eit veldig enkelt språk og det såg vi i prologen som Frank Kjosås les og, altså det er sagt eksplisitt i prologen at dette skal vera forståelege sjølv for dei som ikkje heilt har evne til å forstå loven så det er eit veldig enkelt språk. Men sjølve denne distinksjonen som vi her snakkar om med dei to reglane det er ein distinksjon i mellom dei verdig og uverdige fattige. Det går rett inn i ein filosofisk debatt blant anna mellom fransiskanarane i høgmellomalderen. Vi kan føra den tilbake til Gratian i Bologna på elleveførtitalet, så her har dei tatt store filosofiske idear og gjort det veldig enkelt, men dei tilgodeser altså dei svakaste. Det var to enkle eksempel på det.", "Men hvorfor? Så det er jo det er jo da spørsmålet. Hvorfor skal man plutselig begynne å ta dette her hensynet til de fattige? Dette det går jo veldig fort å få tilslutning til landsloven sant. Den må vedtas i rundt omkring i landet. Det går kjempefort og alle synes at dette er en god ide. ", "Ja.", "Hvorfor synes de det?", "Ja det er nok fordi av og til så blir vi litt lurt fordi du viss du ikkje har lovgjeving så har du ikkje eit godt instrument for effektivt å forandra loven og Gulatingsloven den er blitt til og den utviklar seg i ei tid utan den type lovgjevingsmakt. Og på eit tidspunkt so begynner den å komma i utakt med samfunnet men du har ikkje ei lovgjevingsmakt som fort og enkelt kan revidera han utifrå nye haldningar. Så dermed så blir den ståande alt for lenge i forhold til samfunnsendringar og dermed så får vi den bråe overgangen på fjorten år der landsloven presenterer noko heilt nytt. Men det er fordi det er eit samfunn som er overmodent og vi kan og tenkje oss at praksis hadde endra seg noko, men so plutseleg i tolvsyttifire så kjem ein lov med heilt nye prinsipp. Men så er jo spørsmålet kva byggjer den på og den byggjer rett og slett på ein ide fordi at vi tenker kanskje ikkje på det, altså det at menneskjer er like altså i form av den franske revolusjon også vi har den europeiske menneskerettserklæringa og så vidare som reint sekulære idear, det har eit religiøst opphav. Og du introduserer den ideen om at du har ei omsorgsplikt for alle med ideen om at alle er skapt av gud. Det var heilt nødvendig for å introdusere ein fellesskap i si tid. Det betyr ikkje at dei ikkje hadde funnest fellesskap før men den var knytt til dei du var i slekt med. det var ganske mange for det var ut til og med din seksmenning sånn altså alle barn av din tipptipptippolderforeldre var dine slektningar så det er ei stor gruppe men det er langt ifrå alle. Plutseleg så får du altså ein ide om ein universell nesteforhold og det er den landsloven byggjer på.", "Men det her er jo en storslagen visjon da og en flott tanke sant men den plutselige ideen om det universelle er jo er jo et sprang da. Altså hvis man hvis man snudde på det og sa at noe av grunnen til at denne loven slår så eller vinner så rask tilslutning er at den fremstår som et effektivt styringsredskap.", "Ja.", "Og at det er selve arten av politisk makt så å si som er i endring. Man kunne tenke seg det også sant?", "Ja altså det ja og det her det er veldig viktig og to ting ved det du seier no. Det fyrste er jo at du altså lovgjeving blir mogleg og det blir effektivt når du får ein suveren. Det har ikkje vore så altså tinget har drive å endra retten men det er berre stykkevis og delt. No får du ein suveren altså ein konge som kan setja ned komitear, som jobbar med loven, lagar utkast, diskuterer det, forandrar alt i ein heilskap. Du har ein kommandostruktur på det tidspunktet som gjer lovgjeving lettare og då er det lett å tenka at oi sann men då har vi jo gått ifrå demokratiet på tinget til tyrannen på trona. Men så enkelt er det ikkje fordi landsloven, og det er der litt nøkkelen i det du snakkar om no Erling ligg, den legg opp til ein styringsmodell som er veldig kompleks. Altså vi har ein konge, han gjev ein lov som han vil at alle skal følgja, og så har han ein rettsleg administrasjon som består av cirka i tolvsyttifire er det cirka tolv til fjorten lagmenn dei skal på det mesta bli seksten og så har han cirka femti sysselmenn. Det er alt med ein befolkning på kanskje firehundretusen. Korleis i all verda skal han greia å få dei til å følgja ein lov med så få tenestemenn? Men det er då han legg opp til at lagmannen som kongeleg dommar, han skal vere med i alle alvorlege sakar og bestemma kva er rett. Deretter så er det hans meddomsmenn som er tolv regionale personar, dei avgjer bevisspørsmålet. Og så når det gjeld sjølve utmålinga for eksempel av erstatning og slike ting så blir det overlate til seks til tolv heilt lokale personar som kjenner lokale forhold. Her har du tre nivå. Det er sentralstyring, regionalstyring og lokalstyring, og det betyr at når kongen gjev loven så seier han her er rammene som dokker skal halde dokker innanfor, men innanfor dei rammene så har ein regionalt og lokalt veldig stor påverkingskraft og eg trur der ligg litt av suksessfaktoren. Du må godta ein del nye prinsipp, men du får lov til å vera med å utforma korleis dei skal verka i praksis, og litt av denne veldige spreiinga vi har vore inne på og sånn skuldest nok at ein på den måta vann folk sin sitt engasjement i loven. Så det er tyrannen på trona, ja definitivt, og ein konge som gjev ein lov, men utøvinga av han skjer heile tida i samarbeid. Og for å leggja det til kongen går til og med så langt at han seier eksplisitt at viss loven er for streng eller for mild, skal den ikkje følgjast. So lenge dommarane kan bli einig om korleis retten skal vera, så kan dei bestemma det i staden for. men det er klart då har han sin lagmann med i det systemet. Han har si stemma og lagmannen kan sensurera avgjersla. Han kan seie, sjølv om alle dei andre er einige, så kan han seie dette er for langt ifrå loven men dei har altså moglegheit til å fråvika lovens ordlyd og det gjev veldig mykje makt regionalt og lokalt.", "Så dette her er jo da også en rettskultur der loven gir inntak til makten for en breiere eller en et breiere samfunnssjikt enn før sant. At du får du får et rom for en lokal elite som kan gå inn og ta del i den kongelige makten i alle fall på en annen måte enn før sant.", "Ja og det er ganske omfattande kven som kan spesielt bli utnemnde i desse lokale nemndane så er det er ganske brei rekruttering. Det er det.", "Ja for spørsmålet der for det Erling nå sier du at en lokal elite får tilgang i større grad enn før. Jeg vil gjerne snu det spørsmålet på hodet. Det fins jo en type tradisjon i forståelsen av norsk historie som er den historien om den frie norske bonden, samfunnet som ikke er føydalt og så videre og så videre, og det fins mange ting rundt det. Men den enorme gjennomslagskraften som Magnus Lagabøtes landslov har i Norge og Norgesveldet og den lange varigheten han har må jo på et eller annet nivå, som du nå forteller om Jørn, bygge på at den er i tråd med både en rettsfølelse og at den løser et problem, i dette tilfellet fattigdomsproblemet, frigitte treller, moderniseringsbehovet rundt lovverket. Men er kan det tenkes at dette er, sjøl om det ikke høres sånn ut, et åpent spørsmål? Kan det tenkes at det prinsippet som ligger i landsloven om folkelig meddomsvirksomhet folkelig deltakelse at det ikke er embetsmennene men bøndene sjøl som utmåler straff og tar inn bøter og så videre at det bygger på rettstradisjonen før da altså tingordningene og det som har vært førskriftlig tid og at det er en av grunnene til at det går videre. Altså at det ikke nødvendigvis er et brudd men en videreføring av en tradisjon folk opplever som legitim?", "Ja altså tinget har jo hatt og altså på tinget har folk vore representert, så er det veldige diskusjonar om alle sosiale lag og så vidare har vore representert, men altså du har hatt ein relativt vid representasjon på tinget og, det er klart at den tingtradisjonen den byggjer landsloven delvis på. Landsloven erstattar nokon av dei gamle ordningane med ordningar sette i eit nytt system knytt opp mot der du nettopp koplar det kongelege styringsapparatet med folkeleg deltaking. Og det gjer ein på ein veldig effektiv måte. For all del altså det er litt viktig det er ikkje unikt norsk at du har lekpersonar i domssystemet. Det finn du viss vi ser bort ifrå Italia så finn vi det på dette tidspunktet tolvsyttifire stort sett dei fleste plassar. Det som er veldig spesielt er ein styrken på det altså at ein går så langt i å gje meddomsmennene moglegheit til å forandra loven fylle lovtomme rom og så vidare tolka loven. Dei får veldig mykje makt så det er det eina så det er ein styrke i dette som er ganske unik i ein europeisk samanheng og så er det levetida. Altså for det at desse lekdommarane som vi har stort sett som sagt over heile Europa på byrjinga av trettenhundretalet dei fell vekk i eine landet etter andre og århundra og opp igjennom og når du kjem til sekstenhundretalet så er det stort sett borte. Og så har du eit par plassar der det forsett å vera og det er typisk i Norden og England, og i Noreg så har vi jo ein uavbroten tradisjon for denne typen maktblanding mellom lekdommarar og profesjonelle dommarar som går heilt fram til i dag. ", "Bare en siste ting til dette her med.", "Er vi ferdig, får ikkje håpa det", "Nei og vi må se. Vi må se vi må se bilder også.", "Åja ja vi må sjå bilde det var det eg begynte å bli redd no.", "Vi må jo vise fram dette her.", "Skal vi se bilder?", "Men bare akkurat det der med fattigdomsproblemet som jo ikke blir løst men som i hvert fall er håndtert med et ønske om at folk skal overleve.", "Ja.", "Er også en interessant ting sant. Hvorfor vil du at folk skal overleve?", "Ja.", "Hvis vi nå liksom skrur tanken tilbake til null her så er jo dette også den her er tanken om at befolkningen skal være stor. Er det kommer den inn så tidlig?", "Ja altså det er to ting. Det eine er at du har ein grunnleggande verdi, altså viss vi alle er skapt i guds bilde så har du eit eller omsorgsplikt overfor andre og det er veldig viktig med landsloven og har iallfall vore om den altså den tanken har nok vore ulikt fordelt i Noreg på den tida. Den har vore veldig sterk hos Magnus som og det er berre ein sånn liten digresjon før eg svarar på resten av spørsmålet ditt. Magnus Lagabøte er interessant fordi han er nok aldri tenkt å bli konge i det heile tatt, altså når han er to år gammal i tolvførti då blir den eldre broren hans Håkon krona til konge i lag med faren Håkon den fjerde. Så du har altså Håkon den unge og Håkon den gamle som regjerer i lag i sytten år og Magnus han driv med heilt andre ting han. Han er i klosteret til fransiskanarane i Bergen Olavsklosteret og fylgjer førelesingane der og så plutseleg dør broren hans ved eit uhell i tolvfemtisju og så bli Magnus konge. Det hadde han nok ikkje tenkt men så blir han på ein måte fransiskanaren på trona, altså han er forma av tiggarmunkane han, og så blir han konge utan heilt å ha villa det og så fortsett han som munk med krona på. Det er litt der han er så han er fasinerande person. Men så var det til det andre. Jo veldig viktig altså om befolkninga er stor men det er nok viktig at befolkninga er produktiv. Og dei aller fleste reglane som angår fattige i landsloven dei gjeld ikkje almisseplikt eller omsorgsplikt i form av legdsystem og så vidare men det gjeld reglar for å få dei fattige inn i produksjonslivet igjen, altså spesielle reglar som gjer at dei fattige skal ha moglegheit til å rydde seg jord, til å leige seg ei ku, til å ta opp lån. Altså alle desse reglane rett og slett økonomiske reglar har spesielle ting ved seg som gjeld dei fattige og deira moglegheiter. Sånn så loven er veldig retta inn på ikkje berre å gje støtte så du skal overleva men rett og slett få deg inn i samfunnet, og då blir du jo ein av nemndemennene kanskje ein av desse regionale meddomsmennene så du skal inn og opp rett og slett. Sånn er ideen i landsloven. Høyrest frykteleg moderne ut og då blir ein jo alltid mistenksam sant. Kan dei ha tenkt sånn i mellomalderen? Men eg trur altså det. Eg har lese loven ganske mange gonger. ", "Men er ikke dette litt sånn en følgefeil av kristendommen på mange måter? Fordi at altså hvis du leser Gulatingsloven i nedskrevet form så står det for eksempel i Gulatingsloven at her på tinget så skal vi hvert år bli enige om å frigi en trell og så går man gjennom systemet for hvordan man frigjør den trellen og hvordan du fordeler det for sikkert vi i fylket. Trenger bare frigi en til sammen egentlig og det skal gå på rundgang og de andre betaler og så videre. Hvis du bytter ut frigi med ofre så gir den paragrafen mye mer det er mye mer logikk i det da og du ser andre ting som det samme. Du vi skal brygge en helsikes masse mjød til jul for å feire Jesus og Maria mens normalt sett så brygget du jo en helsikes masse mjød til jul for å drikke deg full og feire midtvintersblotet sånn at du har skifta over fra en hedensk til en kristen tradisjon. Neste steget der er at du ikke skal ha treller i det hele tatt.", "Ja.", "Og i en slaveøkonomi å ikke ha treller skaper jo kaos. Det vet vi fra Romerriket tidligere i historien og vi ser det her. og sånn sett så tenker jeg hvis det du beskriver her ja jeg høres ekstremt moderne ut men og en dyd av nødvendighet hvis du nylig har hatt en slaveøkonomi og så har annammet en religion som sier at det får du ikke lov til.", "Ja.", "Og de også samtidig så sier du peker du sjøl på at ettersom samfunnskonstituerende er i oppløsing du har kaos i gatene, folk setter fyr på biler og ikke vet hvor de skal gå", "Ja fyrst berre den samanlikninga og det er veldig viktig altså vi har den dei eldste delane av den eldre gulatingsretten vi kan datere er jo desse som vi kan datere med sikkerheit nokså stor sikkerheit og det er tusenogtjuefire og det er laga av Olav den heilage vedtatt på Moster. Og desse reglane er slik og det er den fyrste sånn forsiktige steg for å kristna samfunnet og då tar du alt som er heidensk og gjev det ein sånn kristen tvist og så seier du at dette får gå i fyrste omgang.", "Ja.", "Og så er landsloven ganske nøyaktig tohundreogfemti år etterpå sant tolvsyttifire og då er du komen der at no er det berre å køyre på. Rett og slett ja men og så er det veldig viktig det du seier at innimellom her så har vi heile ellevehundretalet som eigentleg er det mest interessante århundret kanskje i norsk mellomalder sånn som eg ser det.", "Ikke si det nå.", "Ok men for det at då forsvinn trælsamfunnet og det høyrest jo berre positivt ut men det er klart ein frigjeven træl har ikkje hus. Han har ikkje arbeid. Han har ikkje kapital og trælbefolkninga var ganske stor så vi snakkar om ein ganske sånn stor del av Noregs befolkning som er i fattigdom og så har vi dette med at ættesamfunnet går i oppløysing og dermed så dei som er uheldige og fell i fattigdom har ikkje eit nettverk lenger. Og så ja det er eit samfunn som og då er vi tilbake til det du Erling spurte om kvifor får loven sånn fort gjennomslag men det er fordi det finst så mykje no som ikkje passar lenger med dei lovene som er. Dei er ikkje tilpassa den nye situasjonen og du må gjere noko.", "Det er basis og overbygning.", "Det var det jeg skulle til. Legg merke til at jeg ikke sa det sjøl! Legg merke til at det kom derfra!", "Men vi må se vi må se vi må se litt overbygging her sant. Altså du vil jo at folk skulle gispe nå kan vi vise bilde av.", "Vi skal se vi skal se det og så må vi gi Jørn ett spørsmål til slutt før han må byttes ut på scenen men la oss se et bilde", "Ja men han vil snakke om et bilde.", "Vis bildet!", "Prolog vi vil se prologbildet, så vi vil se bildet av det som Frank Kjosås nettopp leste.", "Ja, får eg lov å gå ned her no?", "Vær så god det han får lov til det?", "Ja takk.", "Du må komme opp igjen.", "Eg må ha litt eg må ha litt avstand. Dette er eitt av dei flotte bilda. No skal dokker jo ut å sjå Codex Hardenbergianus etterpå og legg merke då til at desse avfotograferingane yt ikkje bilda rettferd, altså bilda i sjølve manuskriptet kjem nesten ut. Det nesten som dei er tredimensjonale. Det blir det ikkje på eit slikt fotografi. men dette er altså prologen som Frank Kjosås las. Det er ein illuminasjon. Det vil seie at det er den det er den fyrste bokstaven viss dokker ser ein M der i Magnus som viser eigentleg innhaldet på som på som står på den sida. Altså i den illustrasjonen står alt innhaldet på den sida. Og så skal eg prøva meg på å tolke dette og det er litt sånn risikabelt. Eg er jurist ikkje kunsthistorikar men dette er mi tolking av den M-en. Ein ting som er veldig tydeleg det er jo kongen med krona som sit på ei trona tusen takk og gjev ein lov. Og han gjev loven med venstre hand og så legg merke til høgre! Ser dokker fingeren som peikar opp? Ja, det er eit standardsymbol i mellomalderen for at du er på ein måte i dialog med gud mens du handlar altså så den loven den er gitt av kongen som er guds ombodsmann, så dette er ikkje berre kongen sin lov det er og ein gudslov som blei gitt gjennom kongen. Og så den som tar i mot kan vera ein tingmann eller det kan vera ein lagmann. Den er påfallande lik ein lagmann i ein seinare illuminasjon so eg vel å tolka det som ein lagmann, men det kan vera ein tingmann. Og det er den fyrste delen altså denne handlinga med å gje lovboka, men så begynner det å bli kjempegøy. Fordi ser dokker kongetrona og den lovgjevande handlinga held på ein måte den her litt sånn aggressive svarte fyren i sjakk sant? Og så ser vi at tingmannen blir løfta opp av denne litt sånn meir ok kvite typen. Og så må vi få det stort igjen fordi no er det litt kutta oppe. Det er ikkje det er ikkje bildet altså. Det er rett og slett manuskriptet som er blitt skore på eit tidspunkt, men eg tenker at den svarte fyren er den dokker ser i hjørnet der oppe altså ser dokker ein ulv og i heile tatt så trur eg at det bildet har vore bildet av øydemarka. Det som skjer viss du ikkje får ei lovgjevande handling og du slepp den vonde eller det vonde laus i samfunnet då blir samfunnet ei øydemark. Dette finn vi ganske godt beskrive i Kongsspegelen som blei skrive cirka tolvseksti. Mens det som på ein måte løfter tingmannen opp slik at han kan ta imot loven det er den ok godslege typen der som er her nede kor det er heilt paradisisk. Viss dokker sant. Det ser ut konsekvensen av at ein lov blir gitt så med og så sjå det bildet så kan du verkeleg ta inn kva kongen meiner hans lov betyr. Kan vi ta eitt bilde til", "Nja nei Jørn fordi at de andre skal og få tid og vi skal", "Ok ja unnskyld.", "Vi skal nemlig ta sånne som jobber med dette og snakke om dette øyeblikk og du og du har to minutter igjen av tida di og det er en ting du er nødt til å si før du får gå ned til de andre og det er at du må fortelle oss hvor lenge dette virket.", "Ja", "Vi kan ikke ha amatør.", "Ja.", "Altså hvor lenge er Norge styrt av denne loven av Magnus Lagabøtes landslov? Hvor lenge virker denne loven? Klarer for eksempel Kristian Kvart og knerte han, ja eller nei?", "Nei.", "Hørte dere det?", "Nei altså landsloven er i bruk fram til sekstenåttisju.", "Kristian den femte.", "Kristian den femte ja som knerta og han innfører eit lovverk som er betydeleg dårlegare enn landsloven faktisk.", "Nettopp. Hørte dere det danske.", "Noko av landsloven blei vidareført i tredje bok altså det som gjeld eigedomsrett og eigedomsforhold og slikt på landsbygda så noko av landsloven blei ført vidare og så blir han avløyst på ulike tidspunkt. Gjereplikta blir forandra med ein eigen lov i atten trur det er seksogseksti og så har du liksom enkeltreglar som forsvinn utover attenhundretalet til det er lite enkeltreglar igjen. Visse institutt som blir formulert i landsloven sånn som odelsretten som blei reformulert og allemannsrett og så vidare, dei finst jo den dag i dag, men eg trur ikkje det er det er likevel ikkje enkeltreglane som er den viktigaste arven viss eg trur eg har eitt minutt igjen no den viktigaste arva trur eg er to ting. Det eine er sjølve det å styra samfunnet gjennom lov. Vi er jo eitt av to land i Europa som får to lovbøker før attenhundre. Vi får jo den nye i sekstenåttisju. vi er eit land som har vore styrt av lov og lovbøker over veldig lang tid og vi finn i Noreg i dag ein veldig tiltru til lov som styringsmiddel, altså nordmenn trur at stortingspolitikarar og høgsterettsdommarar og politi og alle vil dei vel. Det trur nitti prosent av alle nordmenn. Og vi er veldig vi er veldig fornøgd med å bli styrt og det har vi moglegvis vore sidan tolvsyttifire. Det er det er den eine arven. Det er den eine arven. Det er litt forenkla sagt men no har jo berre tjue sekunder igjen så då må det bli veldig kort.", "Yes.", "Det neste trur eg og det er det vi skal vera aller stoltast av og det er det som eg sa tidlegare nemleg at landsloven er prega av å ta omsyn til grupper som ikkje hadde lobbyeringsmakt. Det er dei fattige men det er og kvinner og barn, og dette er veldig interessant altså at du så tidleg får ein tradisjon der det ikkje er makt som produserer rett, men det er og visse overordna idear. Det synest eg vi skal vera stolt over at vi har vore flinke til ikkje på alle felt og i alle anledningar for all del, vi skal ikkje herleggjera norsk rettshistorie, men vi har vore relativt flinke og vi har gjort det eit par gonger. Vi feira for eit par år sidan de Castbergske barnelov i nittenfemten for eksempel som og var heilt revolusjonerande dei fyrste i sitt slag i verda som nettopp og tilgodesåg den type grupper. Så vi har vi har klart eit par gonger i historia og det er ein tradisjon vi skal vera stolt over. ", "Veldig bra og så går det an å nevne også at akkurat den siden der var en krone og tjuefemøresmerket i de to frimerkene til syvhundreårsjubileet i nittensyttifire som ble kåret til Nordens vakreste frimerke. Så hvis vi skal ha litt mindre ting å være stolt av.", "Og det var vel det som var det som var i blåfarge Erling?", "En førti med portrettet ja.", "Ja", "Altså det er jo altså dette er jo eit for meg iallfall ein opptakt til den markeringa vi skal ha av landslovens sjuhundreogfemtiårsjubileum i tjuetjuefire. For sjuhundreårsjubileet i nittensyttifire blei markert av to frimerke og eitt føredrag og vi har jo allereie overgått det.", "Veldig bra veldig bra altså", "Tusen takk til professor Jørn Øyrehagen Sunde vi sliter vel mest med det frimerket egentlig.", "Ja.", "Det er litt vanskeligere å få til men dette spørsmålet skal du bare få svare veldig kort på men du har hvis du fikk velge hva for en tekst Frank Kjosås skulle lese nå hva for en ville du valgt da?", "Nei det er det enklaste spørsmålet i kveld. Det er bok eller bolk fire i landsloven kapittel ofte iallfall kapittel atten i dei ulike manuskripta som heiter Om alle dommar og det handlar om korleis ein skal dømme etter landsloven.", "Da spør vi han om han kan det. ", "Da spør vi om ikke Frank har lært seg det. Han har jo pugga hele loven. Tusen takk Jørn og velkommen Frank.", "Tusen takk.", "Vi har jo da altså Jørn Øyrehagens Sundes ord for at dette er en lettfattelig tekst.", "Ja jeg er veldig glad for at han sa akkurat det.", "Ja. Da vet vi hvorfor vi forsto det så godt. Men kanskje vi skal snakke litt om språk må snakke litt om språk og skrift og tekst her og til det har vi da også fått noen av landets beste hoder på dette, nemlig Anna Horn og Magnus Rindal, så da ber jeg de om å komme opp her. Umulig å ikke få en litt sakral stemning av dette her vannskjenking og sånn. Anna Horn og Magnus Rindal er begge norrønfilologer. Anna har du er jo en sånn nesten rendyrket Magnus Lagabøte-forsker sant, virkelig spesialisert på det både med master og ph.d. på landsloven? Og du har sittet her og jobbet med det som forsker. Mens Magnus du har vært professor i norrøn filologi både i Bergen og i Oslo og har vært leder for Nova sant. Dere kjenner hverandre derfra som leder for forskning på oppvekst og aldring. Det er jo dette vi skal snakke om nå også. Det er det. Og stor produksjon på rettshistorie og religionshistorie men da i med filologien som utgangspunktet. Og da skal vi snakke om hva denne boken er for noe som vi har fått tilbake. Og sant hvis jeg spør deg først da og jeg vet at du har lyst til å svare på dette. Hva betyr det at vi har fått denne boken tilbake hit nå, hvis du skulle trekke en historisk linje fram mot det at Codex Hardenbergianus har kommet tilbake til Norge?", "Vi kunne då begynne med handskriftsakene på nittensekstitalet der islendingane kravde utlevert i islandske mellomalderhandskrifta som låg i København. Det var stor strid om dei. Folketinget vedtok i nittensekstiseks ei lov om utlevering, så og så mange handskrift, etter ei liste. Høgsterett godkjende dette i nittensekstiseks og høgsterett sa i nittensyttiein at utleveringa skulle skje utan erstatning. dette var islandske handskrift. Det var veldig vanskeleg å vurdere kva som er islandske og norske for Island og Noreg var på denne tida tolv- og trettenhundretalet ein del av det same kulturelle og politiske fellesskap. Bergen var Islands hovudstad. Norske forskarar på nittensekstitalet kravde ikkje å få handskrifta utleverte. Norske forskarar sitt standpunkt var la samlinga vere urørt i København. Det er det beste for forskinga den norske handskrifta og islandske begge grupper i København og så var dei opptekne av at dei handskriftene som iallfall var norsk kultur ikkje skulle bli utleverte og det blei dei i hovudsak ikkje, men det blir aldri fremma noko krav om utlevering av handskrifter til Noreg. Riksarkivet arbeidde ifrå attenfjorten til år totusen med arkivsaker altså få statsdokument tilbake til Noreg og lukkast å få det meste tilbake. Saka blei avslutta i totusen. Handskrifta ligg i København. Det er mange av dei ligg i Stockholm. Dette ligg i København og eg er veldig glad for at det har kome tilbake og eg må seie at eg er imponert over at nasjonalbibliotekaren i det stille har arbeidd så godt med denne saka at det verkeleg er komme hit førebels då på lån for fem år, så eg vil gjerne klappa på for nasjonalbibliotekaren. Så er jo spørsmålet kva er dette for noko? Dette er då eit av trettini mellomalderhandskrift som vi har av landslova pluss fragmenter. Det er frå cirka trettenhundre til trettenfemti. Det merkar seg ut ved to ting vil eg seie. Det eine er at det var ei kvinne som otta den og handskrifta har fått namn etter ei kvinne, Codex Hardenbergianus, altså Helvig Hardenberg otta dette handskriftet, kona til Erik Rosenkranz lensherre på Bergenhus femtenseksti til sekstiåtte. Det som elles særmerkte handskriftet er at det har illustrasjonar som vi har sett der og det er det einaste seier ein, det kan eg supplere viss eg får tid til det eller får høve til det av det strenge møteleiarane, det er det einaste norske illustrerte handskriftet. Islendingane har mange. Altså britiske miljø og det kontinentale miljøet har jo veldig mange, men dette er det einaste norske. Elles er norsk målekunst frå mellomalderen berre kjent gjennom ein såkalla frontaler eller antemensaler, altså målte framstykke på alterbord, så dette er altså eit unikt dokument som eg er veldig glad for å få tilbake. I nittenåttitre fekk kong Olav i åttiårsgåve ei faksimileutgåve av dette handskriftet, så det viser altså kor verdifullt det er.", "Du er jo nå er du jo forsker på Universitet i Oslo. Og hadde markerte dere dette på pauserommet?", "Ja vi var jo på ferie alle sammen, men jeg hadde en stille markering for jeg visste jo ikke noe om det og jeg leste jo om dette i avisen var på ferie og veldig hyggelige nyheter å få sånn mens solen skinte og varmen bredte seg i hytta. Nei så stor dag altså veldig hyggelig å få en slik beskjed. Og det at det nå har kommet hit for forskning det er jo et håndskrift med mange muligheter mye å se på i dette håndskriftet, ikke bare landsloven. Det er jo flere lover der og.", "Ja og men sant Magnus du ga jo nå noen gode argumenter for storheten ved denne ene utgaven men er den mest interessante, språklig og innholdsmessig?", "Vil du ha eit ærleg svar eller vil du ha?", "Ja det er bare det er bare oss her.", "Kan vi kan få begge ja det er bare oss ja så vi kan ta det ærlige.", "Som sagt når det gjeld dei illustrasjonane det unikt beste. Når det gjeld sjølve teksten, og det har vi studert grundig, så er den som andre tekster kan du seie og sjølve språkforma der den vil sikkert Anna seie litt om og. Den er jo diskutert om den er norsk eller islandsk, det ingen er usamd om det er jo at handskrifta blei til i Bergen. Om det då er norsk eller islandsk skrivaren er norsk eller islandsk illustrasjonar det kan diskuterast. Tekstleg sett så er det mange handskrift.", "Men la men la oss la oss stoppe opp der litt fordi at dere er jo antageligvis, uten at jeg har et stort hierarki, de to fremste ekspertene i Norge og dermed og i verden på akkurat det dokumentet som ligger der ute i monteren nå og som vi skal ha inn i permanentutstillingen vår. Og så sier du Magnus at det er det er unikt i estetisk om du vil altså i kunsthistorien. Innholdsmessig så er det skiller det seg ikke så mye fra de andre og bruksmessig har vi allerede to eksemplar på Nasjonalbiblioteket som har vært mye mer i bruk. De er mye mer slitt, mye mer brukslovbøker enn denne mer estetiske selv om dette og er en bruksbok. men for litt sånn for sånn grunnleggende kan du Magnus først fortelle oss hvilken tid blir dette eksemplaret laget? Du sier at det blir laget i Bergen. Hvem lager det? Hvor lang tid tar det å lage ett hundre og tjue ett hundre og tretti sånne sider altså hva er det vi snakker om her? Det ser jo ut som noe fra Game of Thrones eller Rosens navn for de som har det som referanse. Altså er det noe som ser middelaldersk ut så er det dokumentet der ute på i positiv forstand så forklar oss litt sånn basics grunnleggende!", "I Noreg begynte ein å skrive bøker på pergament sannsynlegvis på tusentalet. Dette er bok på pergament laga av kalveskinn skrive med gåsepenn og med blekk laga blant anna av galleple som vi kan sjå på nokon av figurane i dette handskriftet. Det tok lang tid å skrive ei slik bok. Det gjorde det. Det var ikkje mange som kunne skriva i Noreg eller på Island så det var jo eit utval av folk, og det var mange islandske skrivarar i Noreg. Dette er nok skrive som ei praktbok for lagmannen eller lensherren eller nokon i Bergen. Den boka de ser når vi bestemmer den til Bergen og fyrste halvdel av trettenhundretalet så er det på grunn av språket. vi har ikkje noko anna som seier noko om dateringa og det er det som er det vanskelege med handskrift frå mellomalderen. Dei er ikkje daterte bortsett frå som også som er datert trettentjuefem, men elles er dei ikkje daterte, ikkje heimfesta. Så me må bruka vår kunnskap om språk og skrift for å dette sannsynlegvis er frå trettehundretalet, sannsynlegvis skrive i Bergen. Det de vil sjå der ute det er jo då ei innbinding som inneheld tre band strengt tatt. Det er den fyrste delen som er viktig for oss som inneheld landsloven, men det er også andre delar her, og sånn var det med alle lovbøkene, alle trettini lovhandskrifta at dei inneheld landsloven, men så kom det i tillegg rettarbøter og andre lover og sånn så ein skreiv og fylte på.", "Men Anna da spør jeg deg. Jeg prøver igjen. Hvis jeg skal forestille meg i det disse illuminasjonene som det heter disse fantastisk vakre kalligrafiske illustrasjonene av bokstaver og framsida og så videre som gjør det dette unikt blir til. Hvor mye vet vi om det? Hvem er det som gjør det? Er det for er det en mann er det flere er det?", "Selve illuminasjonene er vel tenker jeg gjort av en mann. Det er liksom en sånn likt en lik strek kan du si gjennom alle initialene gjennom hele lovhåndskriftet men det var ikke nødvendigvis han som skrev som var den som illuminerte. Jeg vil anta at det var to forskjellige personer som gjorde det og det var vanlig i større skriptorier med profesjonelle skrivere at de delte på dette. En av grunnene til at vi kan si at dette er norsk og gjerne Bergen også det er jo bruken av gull. det er jo altså på Island så er det ingen håndskrifter som har gull. Det er altså veldig påkostet med bruk av gull i disse illuminasjonene så dette er et profesjonelt utført håndskrift. Så det er hverken den som har skrevet eller tegnet initialene har vært nybegynnere. Vi har.", "Kan vi ikke kan vi ikke se på det?", "Jo.", "Sant vi har jo da et eksemplar på Nasjonalbiblioteket som har vært der hele tiden så Gulatingsmanuskriptet og det kan vi se på, så kan vi se på hvordan de ser ut når de blir laget i Bergen etterpå.", "Så det var det han trakk ut av dette.", "Ja dette er då den første sida av det som eg likar å kalle Noregs eldste bok som ligg i Noreg. Merk deg det nasjonalbibliotekar! Dette er eit handskrift av Gulatingsredaksjonen av landsloven i frå tidleg på trettenhundretalet og det er i kvart format. Det er jo i grunnen et ganske pent men slite brukt som du sa. Det er kvart format. Det vi har tre mellomalderhandskrift i Noreg av landslova, alle i kvart format, altså lite format. Det betyr jo at det har ikkje vore like attraktive for svenske og danske storfolk som kjøpte inn handskrifta for dei var staselege. Dette er det eldste av dei og etter mi vurdering da den eldste boka som har vore i Noreg alltid ifrå den var skapt til i dag.", "Og så må vi skifte så skal vi se etter.", "Men vi kan jo bare merke oss det som altså det håndskrift nederst her som da er tilføyd seinere og som er et eksempel på det som du har vært opptatt av Anna sant med disse her manuskriptenes etterliv og her er det da noen som har skrevet etterpå hva dette manuskriptet er.", "Ja dette er et Ms står det av Magnus Lagabøtes gulatingslov. Og det er for en ting er jo i det øyeblikket håndskriftet er ferdig skrevet det liksom det som vi i dag har overført og har foran oss men i det var ferdig det lå der illuminasjoner og alt da var liksom da var det nyfødt. Det var da livet begynte og så en var det en eier som overtok og brukte det og så var det ny eier så gikk generasjonene og århundrene. Og dette håndskriftet det holdt stand og det ble bladd i, det ble skrevet litt, det ble solgt og sendt hit og dit, var kanskje flere steder i landet. Det levde et liv og hadde en virkning i sin samtid som er veldig fasinerende. Og det er ikke alltid så lett å vite det hva som har skjedd men disse små marginalia disse notatene i margen kan av og til fortelle oss litt og det er litt spennende å undersøke og gå igjennom håndskriften og bare se. Hvordan har dette håndskriftet levd? Hva har skjedd?", "Ja hvis vi skulle se et eksempel på bergensutgaven av dette her så kunne vi kunne se på den med den store S-en. Det var det hvis vi finner den der nede. Den er så morsom. Dette er da altså Codex Hardenbergianus det som vi skal se nå om et øyeblikk der ja. Dette er begynnelsen på", "Dette inne i det som heiter arvebolken der står dette er den fyrste arven. Det spesielle her er at det er markert med ein stor S som tyder på at det er eit skilje her. det er kapittel sju i arvebolken. Dei seks fyrste kapitla er det som heiter kvinnegifting og det var eigne bolkar i Gulatingslova vanlegvis ikkje i Landslova, men her har dei altså markert at her begynner sjølve arverekkjefølgja. Dei seks fyrste kapitla det er kvinnegifting. Det var jo viktig fordi at det var viktig for arverekkjefølgja kven ein gifte seg med, så dei seks fyrste kapitla dei beskriv då ekteskap, samliv og skilsmisse, så begynner då sjølve arverekkjefølgja her og så er det fem nokre kister over der som viser det ein kan fordele.", "Men altså nå vil jeg bare til protokollen bemerke at dessverre er stavangerutgaven gått tapt men det den var jo veldig mye finere. Men hvis vi nå ser på denne bergensutgaven så sier du Anne at det er antageligvis to personer. Det er en som har håndskrifta som skriver og en som illustrerer.", "Ja.", "Vet vi hvem de er?", "De er jo anonyme, men altså når man åpner et håndskrift for første gang og begynner å se du ser hvordan pennen har liksom truffet pergamentet streken og der slipper pennen du liksom kjenner jo nesten at skriveren snakker til deg. Og du man får et litt personlig forhold til liksom selve dette teksten, du ser han har slitt sittet over dette håndskriftet gjennom måneder og som sagt altså dette her er jo en profesjonell skriver. Vi kan se at han har jo skrevet ganske regelmessig gjennom hele håndskriftet. Det er en del når det gjelder språket, islandske trekk, både i språkutforming ortografien og også i de paleografiske trekkene. For det er litt sånn særegenheter som islendingene hadde for seg og mens nordmenn hadde sine egne visse egne konvensjoner som vi kan skille mellom islandske og norske.", "For jeg tar ikke feil hvis vi sier at man antar at enten så er det en islending som sjøl har skrevet det, eller så må det være en islending som har lært opp og overvåket den som har skrevet. Stemmer det?", "Eller det kan være det forelegget som skriveren kopierte fra. Hvis det var fullt av islandske trekk eller var skrevet av en islendingen så var det kunne man kopiere inn.", "Rett og slett at det er det er en analfabet som bare har skrevet av det noen andre skrev.", "Ja nei man ble jo påvirket av både egen eget språk og det som forelegget sa.", "Vil du kan du si noe nå om femtini vil du gjøre det? Sånn fordi at du har lovet at på femtini kan vi se det?", "Ja altså.", "Femtini der er det et eksempel på den særegenheten som de snakker om her.", "Ja. Fordi. Altså vi det kan være at vi vet litt mer om den skriveren enn det enn det vi gjør om mange av de andre skriverne og det er at det også er et skrivermiljø på Island som vi kan knytte til et spesielt kloster som heter Helgafellklostret. Det er et augustinerkloster på Island. Og der er det også skrevet en del lovbøker og den hånden som vi finner her i Codex Hardenbergianus finner vi også i et av lovhåndskriftene som er skrevet på Helgafell. Og så er spørsmålet da har de bare blitt inspirert av hverandre og slik? Men det er i et av disse islandske så ser vi en hånd som vi altså tror er denne som har skrevet et stykke da i Jonsbok, den islandske landsloven, og så er det et avbrudd hvor en annen har overtatt. Og så altså saken er at vi kan se at han har først vært på Island og skrevet deler av en lovbok, så har han kommet til Norge og skrevet her. Du kan følge hans skrifttegn. Om i løpet av Codex Hardenbergianus så legger han seg til noen nye vaner. Han utvikler liksom endrer litt skriften og så er han kommet da til slutten her. Det er derfor slutten er fordi der har han en del litt sånn skrifttrekk som han ikke har i starten, men så drar han hjem til Island og fortsetter på den boken han holdt på med og da kan vi se at det da har han litt tar han med seg disse trekkene tilbake til Island.", "Ja dette er så utrolig tøft.", "Ja.", "Men det betyr at det du egentlig sier at hvis denne teorien som jo er vanskelig å verifisere hundre prosent det er vanskelig å intervjue noen som var der så sier at du kan følge en gitt munk eller skriftlærds håndskriftsutvikling ved å gjenkjenne tegn og se at han er der. Flytta antageligvis da til Bergen leid inn for å gjøre dette oppdraget på vegne av kongen og hoffet og skrive det ned. Du ser at han er der i kanskje ett år, kanskje to, lenge nok til å på en måte endre litt på skriftsorten sin og sånn og så er han tilbake og fortsetter med jobben han holdt på med på Island. Det er det du sier. ", "Ja, skal jeg vise et eksempel? Er det er vi klare for å gå i dybden bli med forskeren inn? Fordi det er et spesielt tegn i denne gotiske formelle skriften. Altså de hadde to måter å skrive R-en på. Det ene var den rette, den som vi bruker, en stav og så en sånn liten kvist på siden. og så var det en annen som kalles rotunda som ble skrevet obs etter en rund bokstav en O så bare hektet de på en sånn liten boble og så en liten strek nesten som en sånn stor R. og det som var vanlig var at etter O, etter B så kunne denne rotundaen stå og også etter denne en sånn litt spesiell D med en litt rund sånn stav. men det denne skriveren da gjør i løpet av håndskriftet, han gjør det ikke i starten av når han begynner å skrive, men mer og mer, det er at han også begynner å skrive etter andre bokstaver, for eksempel Y som ikke er noen rund bokstav. Så det er jo og det er helt eget særegent for den skriveren, ikke vanlig. og det er derfor jeg hadde lyst til å vise litt her for hvis dere ser på den store finne L-en og så like etter den derre slutten på L-en så står det Y O ja du verden. Y kommer den her dette lille med en prikk og så kommer denne rotunda R-en, den litt rare hakket og også at den da forsvinner ned til venstre. Det vanlige var at den forsvant bort i høyre, så det er også et eget trekk med denne skriveren. Og så drar han hjem til Island og i det som vi da ser at han da fortsatte med så er også dette trekket med. Det er derfor man liksom tenker aha dette kan ha vært samme skriver for det er så særegent for den skriveren.", "Nå ble jeg veldig begeistra for forskning.", "Og så er det en annen morsom ting som egentlig taler ja altså i alle disse både det han skrev før han dro til Norge og her og også etterpå, det er jo såkalte norvagismer. Altså de islandske skrivere som skrev for norske i Norge de la til litt sånn norske trekk. De visste jo de klarte å skille på islandsk og norsk så de liksom prøvde å være litt norske, men disse norske trekkene de har han skriveren allerede før han drar til Norge. Det er noen norske trekk der og, da kan man jo spørre hvor har han fått det fra? Ok han har kanskje hatt norske forelegg eller sånn, men kan han ha vært i Norge før og fått opplæring her? Kan han det?", "Nettopp kan han til og med kan man ha hvis vi ser på tolvhundretallet så ser vi konger som er strategiske i arbeidet med å utvikle loven som sådan. Ser vi her et hoff som er strategisk med å lære opp folk på Island for å hente de inn igjen for å få kunnskap?", "Og her er det altså en som vil ha et flott håndskrift, han vil ha en profesjonell skriver, og kanskje han da visste om denne mannen fordi han allerede har vært i Norge.", "Ja.", "Vi altså vi har ikke bevart noe annet i Norge av norske håndskrifter men og så har han blitt hentet. Jeg vet ikke. Hva sier du Magnus? Jeg kaster det ut.", "Det er velkjent sak at det var islandske skrivarar i Noreg og norske skrivar på Island. Spørsmål om norsk språk og islandsk språk og norske trekk og islandske trekk er eit innfløkt spørsmål. Stephan Karlsson skreiv ei stor artikkel om islandsk bokeksport til Noreg, altså han sannsynleggjer då at nordmenn sendte bestillingar til Island og dei skreiv då for det norske publikum. Det er mange islendingar i arbeid i Noreg, Haukr Erlendsson er den mest kjende lagmannen så det var altså ein veldig tett kontakt. Så eg trur ikkje det er slik at ein har då sendt nokon til opplæring her eller der, men det var altså delar av den same kulturkretsen og norsk og islandsk var litt forskjellig men du kunne veksle. ", "Nei men jeg må jeg må spørre deg om noe Magnus for nå er vi langt inn i bokstavene og det er jo heilt utrolig da og er jo noe av det unike og jeg må og bare understreke det som Jørn sa dessverre så kan ikke alle bla i boka fordi at da har man ikke de tusen og to tusen og ti tusen åra vi skal ta vare på han. Men man får sett noen oppslag og når han havner i utstillinga her nede så vil vi og skifte oppslagene innimellom så man kan komme tilbake til utstillinga cirka hvert sjette måned og se et nytt oppslag. Anbefaler alle å gjøre det.", "Lese videre.", "Lese videre ja. Men de illustrasjonene er altså i levende live noe heilt annet enn det en ser her fordi at de er nesten tredimensjonale. Og du kan se gullet i en detalj som er det er magi rett og slett men det er jo en et innhold her og Magnus og det landlovsprosjektet som du har jobbet på egentlig så har du hatt ditt private landslovenprosjekt i femti år nesten du har laget en faksimileutgave av denne boka allerede på sytti åttitallet og du har gjort det på Gulatingsloven, du har transkribert, skrevet ned og så videre. Det prosjektet vi er inni nå transkriberer jo ikke bare den utgaven her men alle variasjonene som vi har over Landsloven. Og da er det første jeg vil spørre om da er, det stor variasjon mellom de ulike manuskriptene?", "Det er eit veldig godt spørsmål som eg er glad for å få. Det er ein stor variasjon og det er jo det vanlege i mellomalderen at når du skreiv av tekstar så forandra du. Det er ikkje kopiering i vår forstand. Du skapte nye tekstar og dette var legitimt. Det var det. Det som kan overraska ein er at også ein juridisk tekst varierer veldig. Det er store variasjon og vi har jo når vi laga den utgåva som kjem ut til hausten over trur vi har registrert over femti tusen variasjonar når vi har gått igjennom alle dei nesten hundre handskrifta vi har. Det er ein kolossal variasjon. ", "For da for da er det neste femti tusen variasjoner på hundre manuskripter er mange og så peker og Jørn på at dette bare er et lite utvalg av de manuskriptene som har funnes. Og så har jeg da i min enfoldighet nå har jeg studert historie på universitetet trodd at vi at jeg kjente innholdet i Magnus Lagabøtes Landslov fordi at det fantes en oversettelse Taranger som vi leste høyt fra nå og det fantes en tolkning en juridisk tolkning som sa det. Men hvis det er femti tusen variasjoner, hva for en oversettelse har jeg forholdt meg til?", "Den til no best gjeldande for å seie det sånn.", "Ja.", "Det finst ei utgåve i trykt form i attenførtiåtte som blei kritisert allereie i attensyttini fordi den ikkje var god nok. Den utgåva frå attenførtiåtte har då stått heile tida til i haust kjem det ei ny utgåve. Denne utgåva byggjer ikkje på nokon vurderingar av kva som er tekstleg best og det er veldig vanskeleg å vite kva som er det tekstleg beste. Eg trur det er umogleg å kome tilbake til urlandslova ifrå tolvsyttifire så ein må velje med skjønn det som er best. Taranger har brukt eit skjønn. Det har han. Han grunngjev det ikkje alltid. Han hentar inn tekstar ifrå islandske lovbøker og han vel og imellom variantar, så det er ein god tekst men det er ikkje den er ikkje utan lyte.", "Men denne her er jo så disse utgavene er jo da en sånn marg i norsk middelalderforskning i det hele tatt sant, altså førtiåtteutgaven er Kayser og Munch?", "Ja.", "Ja.", "Sant så dette her er jo fedrene ved den moderne norske historieskrivingens vugge, være seg det der med landsloven og her sitter vi fremdeles.", "Men stemmer det at den?", "Har de kan man bare spørre om det har de kan man tenke seg at variasjonen her har vært så store at de har hatt juridiske konsekvenser?", "Ja då må eg spørje Jørn.", "Ja skal eg skal eg berre bruke mikrofon kanskje?", "Tillater publikumet at han svarer?", "Ja.", "Kom igjen!", "Eg skal eg skal rett og slett bruka to minutt for dette er så viktig. Altså vi har vi har alle disse variasjonane. No mange av dei betyr ikkje noko reint juridisk fordi det ulike formuleringar av det same. Det gjev nok tolkingsmoglegheiter men likevel har det ikkje hatt direkte konsekvens, men så har vi mange variasjonar som har det. Og det som er interessant med dette materialet, som er blitt produsert av Nasjonalbiblioteket og Landlovsprosjektet i lag med Anna Horn og Magnus som heilt sentrale personar, det er jo at vi gjennom variasjonane får innblikk i ein juridisk diskusjon for sju hundre år sidan. For eksempel, kven må samtykka til ei kvinne sitt ekteskap? I sytten av dei komplette manuskripta så er det kvinna sjølv, men i tjue manuskript så er det kvinna i lag med sin far eller sine brør eller andre mannlege slektningar og dermed så kan vi plutseleg sjå dette har vore diskutert. Sannsynlegvis har kongen ønskt at ei kvinne åleine kan samtykke til eit ekteskap, men det er slettes ikkje alle dei som har skrive av som har vore einige.", "Dette må vi kunne kalle en ganske vesentlig juridisk variasjon.", "Men som grunnleggende prinsipper jeg vet at du har vært opptatt av dette her forholdet mellom teksten og kapittelbetegnelsene sant. At en ting er teksten for selv om det da er et sånn vi tror Jørn når han sier det men det må jo på en eller annen måte likevel ha vært et ideal å bringe teksten som helhet noenlunde riktig videre. Men kapitteltitlene altså betegnelsene på hva den følgende teksten handler om det varierer mye, gjør det ikke det?", "Jo altså det handler jo litt om hvor mye skjønte de av hva de skrev, altså var det liksom den der helt profesjonelle som bare produserte og skrev av og egentlig ikke forholdt seg til innholdet i en tekst? Det er liksom litt dette her med en annen måte å forholde seg til skriftlighet på fra et sånn muntlig samfunn og der mener jeg å ha sett en utvikling i titlene at i de eldste lovene så skriver de bare om en sak, om en sak, om en sak i titlene. Det ser du i Gulatingsloven for eksempel om en sak, om enda en sak og enda en gang om saker. Og for en lagmann som da skal inn og liksom finne den rette bestemmelsen for å dømme så er ikke det et så veldig stort hjelpemiddel når du bare står saker om saker om en sak. Mens i landsloven så er det mye mer den ja her står det hvis en mann gjør sånn. Ok da kan lagmannen ha få en hjelp da. Da har jo disse titlene en liten funksjon eller hvis han gjør sånn. Her står det om hvis en ja sånn og sånn, altså det står litt mer detaljert om innholdet og det viser jo også at liksom skriverne og folk generelt forholdt seg litt mer til innholdet, ikke bare at tittelen var en konvensjon.", "Og at og at dermed og den de ulike kapitlene som du har forska på og vist til kapitteloverskriftene er om ikke av ulike måter å gruppere på så er det ulike måter å vektlegge innholdet på eller det er metadata rett og slett.", "Absolutt. Ja", "Det er et biblioteksfag. Det er et tidlig biblioteksfag vi er ute for her. ", "For eksempel så er det jo i denne kvinnebolken da så er det et kapittel som handler om veldig mye altså det første kapittelet som handler om at det skal være en giftingsmann som skal forhandle med den vordene brudgommens foreldre. Og det skal være sånn og det skal være medgift og det skal være tilgave fra mannen og alt mulig sånn og også et sted altså. Det skal ikke i klær når det gjelder klær så skal det ikke være mer i kvinnens medgift enn en tredjedel for eksempel. Hun kan ikke liksom ta med seg hele garderoben og det er liksom min medgift, for det altså to tredjedeler av medgiften skulle også mannen kunne ha nytte av. Og i den tittelen i et av disse håndskriftene som da er dette vårt hovedhåndskrift til den nye utgaven så skrev de ja om kvinnegifting og hvor mye kvinnen kan ha i medgift av klær. så det synes den skriveren tydeligvis var viktig å ha med av alle disse mange bestemmelsene som det står om i det kapittelet ganske stort kapittel. Det er den eneste tingen han trekker fram som viktig.", "Nå nærmer vi oss slutten på denne seansen, men Jørn Øyrehagen Sunde tok to minutter. Vi må kunne legge på de to minuttene for å se navnetrekket til Helvig Hardenberg som har eid dette.", "Ja", "Får vi opp den siden med hennes navnetrekk? Der står hun sant.", "Hvem av dere vil peke og forklare?", "Sant nederst Helvig Hardenberg.", "Helvig Hardenberg gis min egen hand. Ho har skrive namnet fleire gonger. Og skriv også at Helvig Hardenberg eig denne boka og det er vanleg i mellomalderbøker at det står den og den eig denne boka og så står det ein trussel for eksempel den som stel meg altså det er boka som taler i eg den som stel meg skal dragast etter håra til helvete.", "Det der har bibliotekene blitt mer liberale med årene vil jeg si.", "Ja", "Men vi.", "Bare.", "Ja.", "Ja nei jeg vil bare si at denne hånden her altså Gustav Storm i sin tid beskrev dette her som en stygg hånd altså håndskriften til Helvig Hardenberg en stygg hånd.", "Grusomt.", "Ja i våre dager da prøver vi å ha litt mer objektive kriterier for å beskrive en håndskrift da det.", "Men vel bare å få vi må vi må stoppa og dvela et lite øyeblikk der fordi at når jeg begynte å snakke om Codex Hardenbergianus jeg tok jo litt tid bare å lære å uttale det så må jeg innrømme at jeg antok heilt intuitivt at Hardenberg var en mann og Hardenberg var han som hadde vært dansk embetsmann i Bergen og så stukket av gårde med manuskriptet etterpå. Noe annet kunne jeg ikke forestille meg. Så det var jo Magnus som fortalte meg at det var ei dame omtrent da i det NRK sto på trappa her når vi kom hjem med manuskriptet. Så hvis vi da prøver å anta at det ikke bare er jeg som er ekstremt sjåvinistisk men at denne fordommen er litt mer allmenn som så. det at dette er en proveniens til en kvinne, det er kvinnehånd som skriver, det er en kvinnelig samler, det er altså en embetsmann som drar hjem men samlingen er navngitt til henne, sier dette og noe om de mulige kvinnerollene på femtenhundretallet altså i den perioden hvor manuskriptet havner i København?", "Vi vil se portrettet.", "Vi vil se vi har bilde Anna.", "Ja.", "Veldig upraktisk nakkeplagg men altså hvor holdt på å si på en skala fra en til ti hvor moderne kan i forhold til på en måte kvinnerolla, kvinnefrihet, kvinnemakt alle de elementene kan denne Helvig ha vært Anna?", "Er litt vanskelig å si altså nå var det mannen hennes var jo var han stattholder eller lensherre på Bergenshus og så dro de tilbake til København igjen nei ja eller til Danmark.", "Lensherre på Bergenhus.", "Og han kan jo de kan jo ha fått tilgang til dette håndskriftet da de var i Bergen, men så er det at på femtenhundretallet så skjer det noe. For det første så er jo Landsloven gjeldende rett fortsatt. Det var ikke på det tidspunktet at ble Landsloven ble samlerobjekt. Det var heller senere da de trykte opp den ble trykt opp denne Kristian den fjerdes norske lov på sekstenhundretallet. Men det som skjedde var jo at alle disse danske lensherrene som kom hit de skjønte jo ingenting av det som sto i Landsloven så de det ble jo satt i gang en prosess om med å oversette Landsloven til dansk. Og det kan jo hende at Rosenkrantz har fått tak i da en dansk oversettelse som han synes var mer hensiktsmessig også forærte han da dette håndskrevet heller i gave til sin hustru så hun kunne ha noe pent å se på. Det er en måte.", "Sant og man kan jo se at dette er øyne som er vant til å se på vakre ting.", "Ja", "Og men det er jo ikke det eneste sant hennes mann var da Erik Rosenkrantz som bygget Rosenkranztårnet i Bergen.", "Ja det er ikke det er ikke små personer i historien. Og om det er ene eller andre grunnen så er det Helvig Hardenbergianus eller Hardenberg som tar dette manuskriptet med seg hjem og som har gitt oss navn til det og som altså nå er tilbake i Norge for første gang siden denne dama her tok det med seg. Stjal det har det blitt sagt noen ganger men jeg tror ikke hun tenkte på det som det den gangen. Men jeg vil avslutte fordi at vi skal ha oss en liten pause. Det er ikke ferdig men jeg må spørre deg Magnus. Magnus Rindal bor på Nasjonalbiblioteket. Jeg traff han første dag jeg var på jobb inne på spesiallesesalen og vi treffes ofte og vi har snakket om dette en stund og du svarte meg den gangen når jeg spurte hva er det viktigste manuskriptet vi skal få inn så sa du Codex Hardenbergianus er det viktigste. Og da må jeg spørre deg til slutt nå, hva er det nest viktigste?", "Etter mi vurdering, men det er ein vanskelegare jobb, det er homilieboka Gamalnorsk homiliebok, den eldste norske boka. Den ligg ved den arnamagnæanske samlinga i København. Viss du klarar det så skal vi ha eit nytt seminar.", "Tusen takk Anna Horn og Magnus Rindal. Kan dere gå. Og da tror kanskje dere det er slutt men det er det ikke i det hele tatt. Dere skal bare få pause. Det er forbudt å gå. Dere har fordi det er mange andre som ville ha de stolene. Jeg bare sier det. Der ute kan dere ta en kikk på selve manuskriptet. Ikke stå for lenge for det er mange som vil kikke på veien. Det er et kvarters pause. Når vi kommer tilbake igjen blir det musikk. Det blir opplesing og det blir en ny samtale denne gangen om loven og menneskene loven gjaldt for om samfunnet rundt så", "Ett kvarter. Ja.", "Det var Øyonn Groven Myhren. Hun er en av de fremste tolkene av de norske middelalderballadene, både i den måten dere hørte det nå, a cappella på noe som kan framstå kanskje som de ble sunget i si tid, og i å nyskape musikk på basis av denne tradisjonen. Og jeg ba Øyonn spesielt om å synge akkurat denne balladen og det er altså balladen om sånn som dere hørte. Det er den eldste kjente balladen vi har. Middelalderballadene de kommer til Norge i hoffet i Bergen hos Håkon, far til Magnus Lagabøte, i den perioden vi akkurat har snakket om, som en del av den europeiske impulsen. Vi vet det at melodiene og den tradisjonen kom i den perioden men så også vet vi at de blir sunget heilt fram til vår tid. Kråkevisa er en middelalderballade altså sanger som er sunget i Norge i åtte hundre år nesten sju åtte hundre år. Men så er det vanskelig å vite hvem er de eldste og hvordan var de før? Men akkurat denne balladen her vet vi noe om fordi at den beskriver et bruderov. Det bruderovet skjer i året tolvåttiåtte. Da tar en svensk stormann på dette tidspunktet er Norge Sverige og Danmark i stadig krig og en svensk stormann som kalles Folke Algotsson, han stikker av med bruden til en dansk stormann. Og de har akkurat vært i krig Magnus Ladelov lade takk har vært i krig internt i Sverige og med danskene alliert på begge lag så de er dette er ikke bare et spørsmål om ei dame det er og et stort spørsmål om allianser. Men når Folke da har stukket av med bruden til en dansk stormann hvor stikker han av? Til Bergen. Og havner i hoffet til hvem? Magnus Lagabøte. Så han er dette er historisk kjent. Han er altså på hoffet har gjemt seg der for å komme unna svenskekongen sin jurisdiksjon. Dette skjer på et gitt tidspunkt omtrent parallelt med altså ti år etter at Landsloven kommer og denne balladen som Øyonn framførte den vet vi at blir til på begynnelsen av trettenhundretallet, omtrent samtidig som kodeksen skrives ned. Så dere hørte nå faktisk så nært vi kan komme lyden og tonene som man kunne høre i Håkonshallen i Bergen i det noen leste høgt fra akkurat den kodeksen som ligger der ute. Er ikke det litt fantastisk? Og før vi nå går videre til neste samtale så skal vi få og høre lovens ord. For siste gang i dag så skal Frank Kjosås få komme opp og nå skal han lese Tyvebolk.", "Så er det ikke sånn at når vi nå har holdt på med denne loven en stund så blir det lettere og lettere å skjønne hva som blir sagt? Dette her var jo ikke noe vanskelig i det hele tatt og det er for det er vi som er blitt så kloke. Vi er da kommet til den siste av de tre samtalene og den handler om loven og samfunnet rundt. Og til det har vi da funnet fremragende middelalderhistorikere nemlig Anne Irene Risøy fra Universitetet i Sørøst-Norge sant og Ola Albert Rønning fra Universitetet i Oslo. Og da er det sånn at de er ikke plukket ut som sånn derre hvilke som helst middelalderhistorikere fra gaten. Anne Irene er har doktorgrad på seksualitet, rett og rettspraksis og reformasjonen i Norge. Mens Ole Albert er doktorgradsstipendiat på Blindern og har et prosjekt om hvordan eder og mer bestemte nektelseseder ble brukt som bevis i de norske lovene fra middelalderen. Så de er da folkene å spørre om det man måtte kunne kalle rettskultur da liksom. Og hvis vi skulle ta utgangspunkt i det som Frank Kjosås leste her om hvordan man hanskes med folk som ikke bare stjeler men som fortsetter å gjøre det, hva kan vi si om det samfunnet som disse lovene forteller om?", "Eg tenker litt tilbake på det som Jørn sa her. Det var vel den berømte bolk tre som oftast paragraf atten dette her med at ein skal vise litt miskunn og ikkje berre direkte tenke hemn og ta igjen, for her er det jo heilt klart at her får ein jo faktisk ein sjanse. Altså er du ein fattig stakkar som stel fordi du faktisk treng denne maten så blir du jo altså behandla veldig mildt i forhold til det som var tankegangen før og også det at du faktisk får fleire sjansar før dei da kva skal eg seie drar dei til Tjuvholmen og heng deg. Så det er heilt klart at det er jo eigentleg berre og så knytte an synest eg til det som folk har sagt før her at det ser ut til no at altså samfunnet her rettskulturen er kvalitativt annleis enn det den har vore før.", "Kan jeg bare spørre om noe om det med en gang? Fordi at Jørn sier denne loven er virksom i fire hundre år og det er noe av det som gjør han vellykka. Men for dere for deg da og dere for en ting er hva som står i lovboka og det høres fint ut. Det står mye det står mye fint i bibelen og det står mye trist i bibelen og det varierer gjennom historien om det er det triste eller det fine man har praktisert. Det vet en i særlig i forhold til straff og miskunn og kjærligheten i hjertet som ligger her. Vet vi noe om rettspraksisen i denne perioden, altså ble da en fattig stakkar som stjal et brød eller fylte nevene med mat faktisk sett på med miskunn eller var praksisen i tråd med dette idealet?", "Altso om vidt det var ein fattig stakkar som det blei miskunn vist miskunn mot altså det er vanskeleg å vite fordi altså no har jo eg sett på seksuelle lovbrot. Og ifrå heile mellomalderen og dokumenta begynner da å poppe opp ifrå slutten av tolvhundretalet så har eg under hundre sakar. Og nokon av dei er berre beskrive kanskje med ein to tre linjer, men eg har trekt linjene heilt fram til sekstenhundretalet og det eg ser er at frå femtenfemti så skjer det nærast ein eksplosjon i tal i talet sakar, men lova er jo framleis den same. Det skjer ingenting nytt lovmessig så eg har jo argumentert for at det totalt sett så gir det meining å sjå da rettspraksisen sei frå trettenhundre til sekstenhundre under eitt og så kan ein da gå inn og så trekke ein del trådar og gjere ein del generaliseringar der. Og det som det som eg har lagt merke til da for eksempel når det gjeld straff for ulike seksuelle lovbrot så kan for eksempel straffa for hor altså vanleg ekteskapsbrot den kan variere ganske masse. Altså det kan gjerne vere ei ku i eitt tilfelle og så plutseleg så ser du at det kanskje er femten kyr og dei har gjerne klaska på nokon sauer og nokon skillingar i tillegg. så det og det tyder jo da på at dei har gått inn og det som jo Jørn også var inne på her at dei gjerne da har forhandla fram eit resultat på tinget litt meir lokalt. Og eit av dei tinga som nok da truleg har tatt omsyn til nettopp fordi ein ser såpass stor variasjon på eitt og same lovbrot, er jo nettopp kva er din evne til å betale for deg eventuelt har du vore utpå før. ", "Nettopp men det men det finner du jo og igjen helt tilbake i Gulatingsloven hvor du ser i Gulatingsloven at altså hvor mye du skal betale i bot for den samme forseelsen for eksempel med å ikke ha brygget øl.", "Ja", "Det varierer noe voldsomt ut ifra hvilket landskap du bor i altså hvor du er i inn forbi Gulatingsdomene hvor du noen plasser må brygge nesten ti ganger så mye øl som andre plasser for den samme forseelsen. Og det antar jeg må være samme prinsipp, altså at det er grøden du har altså hvor mye er du i stand til å produsere, hvordan er jorda, hva har du lokalt altså en lokal tilpasning av straffa som ligger i bunn. Kan ikke det stemme?", "Eg kan ikkje hugse å ha sett at du må kva skal eg seie brygge øl som ei straff at den varierer. Den i Den eldre Gulatingslova den kan eg ikkje hugse, men ein annan ting som gjer det heile kvalitativt forskjellig og det er jo dette her med hemn hemnaspektet. ", "Ja.", "Og det der er det heilt klart eit skilje da med Magnus Lagabøte, både synet på hemn og også synet da på rett og slett i kor stor grad er storfamiliar for å kalle det medansvarlege med deg når det gjeld både å gi og ta imot eventuell oppreising, som altså da kjem i tillegg til eventuelt ein kongeleg eller ein biskoppeleg involvering. Og også det at ein frå Magnus Lagabøte av satsar mykje meir på enten er det kongen som straffar, eventuelt også da med altså med ein oppreising mellom privatpersonar, altså dette herre hemnaspektet at viss du var kva skal eg seie forbanna på meg fordi eg hadde drepe broren din, så og så skulle du no prøve å la dette her da bli løyst i kongeleg regi. Men det er klart det er eit stort problem med og så vite rettspraksis i og med at det er så lite overlevert. Det er det. ", "Hvis jeg kan legge til noe om dette med hva vi kan trekke ut av samfunnet fra denne tyveriregelen da, så en side av det er jo den denne miskunnsdimensjonen som Anne Irene snakker om som jo er veldig viktig, men den andre er jo at dette blir det blir jo slått hardt ned på ikke sant også. Og det tror jeg sier noe om hvor viktig det er i dette samfunnet å handle åpent og offentlig å gjøre ting på en måte som er synlig da fordi tyveri er jo en skjult forbrytelse ikke sant. Det er jo at du gjør noe hvis du stjeler noe så er det noe annet enn å rane noe ikke sant. Du sniker det til deg og den forskjellen da mellom det å handle åpent og det å handle i skjul den er jo nedfelt veldig tydelig i regler om drap for eksempel da hvor drapet det å det å definere som det å drepe noen og så anerkjenne at du har gjort det etterpå. Så hvis du dreper noen i du har vært hjemme hos noen, du har blitt veldig sint og så dreper du noen og så går du går du til gården ved siden av eller gården etter det og sier at du har gjort det så er det en forbrytelse som du kan du kan kompensere for. Du kan betale og så kan du komme inn i samfunnet igjen. men hvis man hvis man myrder noen da, altså hvis man dreper noen og ikke anerkjenner det og så blir man dømt for det etterpå så er det mye verre, så det å handle liksom skjult det er det er litt krise. ", "Også er det vel viktig akkurat det du sier der med at du kan du kan ta det på deg og stå åpent frem og likevel da på et vis være et ærlig menneske.", "Absolutt ja.", "Og da kan du bli hentet inn igjen i samfunnet.", "Ja.", "Hvis denne tyveribestemmelsen der du sier at ja en gang ok to ganger uff men så kommer du til et punkt der er det slutt sant at det er et samfunn som forsøker i det lengste å hente folk inn igjen og så når det virkelig viser seg at det ikke går så straffes de veldig hardt. ", "Det ser sånn ut absolutt ja.", "Og går det an å litt sånn derre mene noe om hvorfor det er så viktig å reintegrere folk? Fordi at noen har jo ment at dette her er en sånn slags nordisk modell for konfliktløsning sant det derre med å streve i det lengste for å få folk tilbake, men det er lov å si at man at dette vet vi jo ikke noe sikkert om sant det derre.", "Nei altså en mulig tolkning av det er jo at på tross av alt vi har hørt i dag om den sterke kongen som lager lov og som kan liksom virke i dette samfunnet på en effektiv måte så er det ganske tydelige begrensninger for det. Og Jørn var inne på det med at det er nødvendig med en ganske stor grad av samarbeid mellom sentralmakten og lokalsamfunnet og at det kanskje er begrensninger da på i hvor stor grad kongemakten for eksempel kan altså dødsstraff for eksempel er jo nesten ikke brukt ikke sant i dette i dette rettssystemet. Man gjør folk fredløse og så er det opp til andre å gjennomføre den straffen da. ", "Men i de sakene dere har og kjenner når dere studerer rettshistorien, i hvor stor grad er dette holdt på å si yrkeskriminelle? I hvor stor grad er dette folk som nettopp kommer fra retten første gang, andre gang, tredje gang, enten fordi at de er fattige, de er fredløse, utenfor, og i hvor stor grad er det bønder som dømmer hverandre i for eksempel arveoppgjør, i grenser, i retten til vatn, altså den type ting hvor man egentlig dømmer hverandre? Altså vet kan man si noe om det?", "Altså eg trur at det har litt å gjere med type lovbrot og, kva vi har overlevert av dokumentasjon på ettertida, fordi veldig mange av dei litt større sakane, altså viss det var blitt gjort drap, viss det var blitt gjort alvorlege seksuelle lovbrot, for eksempel nokon som hadde hatt seg med søskenbarnet sitt, altså det var heilt klart det var veldig alvorlege sakar og då måtte du gjerne ut med ei veldig stor bot. Sei du kanskje måtte betale ein gard eller to og da blei det gjerne skrive nokon skikkelege dokument altså oppsett. Kvifor hadde dette her skjedd? Jo Aslak hadde kanskje både gjort det eine og det andre og måtte møte på tinget for det, og han måtte da ut med to garder til kongens ombodsmann, og da var det jo veldig viktig å få skriftfesta dette her for å bevise da at da hadde eigedomsheimelen gått over til kongens ombodsmann. og du kan seie i dei tilfella der så er det faktisk mykje større sjanse for at ein da har overlevert noko skriftleg som kan fortelje om dette også i dag, enn for eksempel typisk da ein stakkars tjuv som hadde stole og kanskje gjort det eit par gonger til. Og så blir du hangen og så er det kanskje ingenting du kan du kan ta inn i bøter for den brotsverket og da vil ikkje det spegle_av seg i noko kjeldemateriale. Altså det er ingen eigedomar du kan dra over til kongen, ergo så blir ikkje det skrive noko dokument. Så eg trur typar sakar her og har ganske mykje å seie og for kva er det vi kan vite viss vi skal halde oss sånn reint til rettspraksisen her i mellomalderen. ", "Og dokumentene vi har overlevert er jo også utelukkende tror jeg altså dokumenter som er bevart ikke av en et kongelig arkiv men ut altså ut på gårdene ute i distriktene. Og da er det for det første veldig usannsynlig at ting overlever og for det andre så former det i veldig stor grad hva som overlever som Anne Irene sier. Det er og nå har vi jo snakket om på en måte de sexy saken ikke sant, vi har snakket om tyveri og drap, men hva er det nesten alle brevene handler om? De handler om land ikke sant. Hvem eier hva? Hvem har solgt hva til hvem? Hvem har gitt denne gården til dette klosteret? Det er jo det er det som i stor grad overlever og det er ikke så kult da men av.", "Hæ?", "Jo men nokon gonger kan ein jo faktisk få ganske kule opplysningar av det der, for eksempel ein del kyrkjelege jordebøker. Du har no fått den evige rolla som biskopen her Erling, beklagar biskop Erling, men du sit der da med jordeboka di og da kan jo eg gå inn i dag og ta fatt i den. Og da kan eg lese at her kom det da inn jordpart sånn og slik på grunn av at nokon for eksempel da ikkje hadde overheldt fastebestemmingane. Andre kom inn til deg fordi nokon hadde gjort incest altså berre kanskje korte merknadar, men det kan like fullt sjølv i kva skal ein seie litt sånn kjedelege lesestoff som jordebøker så kan det der og dukke opp litt sånn spennande informasjon.", "Jeg merker meg at du at du snakker om min jordebok, enda den mest berømte er jo Aslaks. ", "I tillegg så vil jeg bare at protokollen bemerker at jeg ikke er enig i at de sexy sakene er de som handler om incest og søskenekteskap.", "Jo men han har fått", "Jeg synes de der eiendomssakene er de mest sexy bare så det er sagt.", "Ja ok ja", "Men hvis vi går til samfunnet rundt loven altså rundt disse som dere påpeker at vi har få rettsprotokoller og sånn sett ikke kan si så mye om nøyaktig praksisen på ulike ting så må eg likevel si at dette er jo et lovverk som varer i fire hundre år. og for liksom å sette opp ei sånn tidslinje så betyr jo det at det kommer altså fra høgmiddelalderen fra et tidspunkt hvor korstoga pågår og som og hvor og hvor minnene om det vi kaller vikingtida ligger ganske tett på og passerer gjennom svartedauden, gjennom reformasjonen, gjennom Kalmarunionen og inn i dansketida. Altså det er et det er et enormt spenn av tid mellom det første og det siste året når Christian den femtes lov norsk-danske lov overtar. Vet vi noe om hvor statisk lovpraksisen er i denne perioden? Altså du sier at antageligvis kan vi anta og resonnere bakover men vet vi noe om hvordan innbyggerne folk i Norge forholdt seg til loven? Er han så stabil som det kan se ut eller er det andre ting man tar fram underveis andre paragrafer blir viktige er det endringer og så videre?", "Altså det er jo altså nettopp det du spør om no det er noko av det som har frustrert meg iallfall ganske masse når eg har sete og lese gjennom ein god del rettsdokument. Og det er at du har eg veit da søren om eg nokon gong har sett liksom ein eksakt referanse til loven fordi det er jo det vi er vant med ifrå rettssaker i dag at da ser ein gjerne referanse til lov sånn og slik og paragraf ditt og datt kom til nytte i det og det tilfellet. Men det den type liksom konkrete referansar inn for eksempel da mot landsloven eller mot ein kristenrett det er dessverre så er det ikkje der. Men det du det du på ein måte kan du kan iallfall indirekte sjå at det er truleg da altså at det er landslov eller Landslova sin tenking som har komme til nytte. Så eg vil heller seie det litt meir rundt.", "Et annet mulig poeng altså som ikke går akkurat på hvordan man bruker disse reglene men på hvorfor de varer så lenge er jo at dette også er et samfunn som har en veldig tydelig ide i hvert fall til en viss grad om at bra lov er gammel lov. Altså så det som det som liksom sånn ting skal være er i hvert fall i en viss grad sånn som det alltid har vært da og dette ser man for eksempel når det er bondeopprør i senmiddelalderen på fjortenfemtenhundretallet så refererer man eksplisitt til at til at kongen da for eksempel har forbrutt seg mot sankt Olavs lov og gammel sedvane da. Så denne ideen om at og dette er jo dette er jo liksom bondeeliten ikke sant de rikeste beste kalte de seg selv bøndene i et lokalsamfunn som er vant til å delta i dette systemet sånn som det er konstruert da som.", "Men Olav men speiler det da og en stabil om ikke samfunnsstruktur for at overbygningen apropos Erling endrer seg jo mye i denne perioden og for så vidt og de materielle vilkår gjennom svartedauden som sjølsagt omkalfatrer veldig mye. Reformasjonen kom inn og endrer mye, men er det likevel sånn at bondelivet og bondesamfunnet er relativt stabilt inn forbi det samme i denne perioden som gjør at gammel lov kan virke? Altså at det at man har sånn har det vært fra gammelt av sånn har det alltid vært for far min og far min før det og far min før det og hans far før det og sånn skal det være videre. Det må jo forutsette at livet ligner må det ikke det?", "Jo det jeg vil ikke nå er ikke jeg en sånn materialist da som vil si at alt handler om det men jeg tror at jeg tror at en det til en i stor grad er riktig da at det er en del sånn grunnleggende forutsetninger som ligger til rette og at altså dette denne bondeeliten som fins i høymiddelalderen og senmiddelalderen den blir jo ikke borte på noe vis.", "Men er det ikke også sånn at altså mye av det som har vært sagt i hvert fall her nå da den siste omgangen her er at lovens viser ikke akkurat til han og det er store lokale variasjoner og det er mye slingringsmonn lokalt og du kan gjøre en hel del ting og som ikke direkte er foreskrevet i loven. Og Jørn snakket om hvordan den her loven er eller nei Anna sant snakker når hun snakker om kapitteloverskriftene at de blir mer og mer tydelige på at de er at de ser framover sant at hvis dette skulle skje. Så den er åpen mot fremtiden i noen grad og så er den litt sånn omtrentlig og så gir den stort lokalt spillerom. Så det at den ikke er en trang trøye betyr at du kan vokse i han da at nettopp fordi den er litt sånn rund og omtrentlig og kanskje til og med blir stadig mer rund og omtrentlig etter hvert som den blir eldre kan fortsette å være et bindeledd fordi at den gir et rom å handle innenfor.", "Ja og samfunnet er jo også som det blei sagt her altså det er jo tross alt eit veldig stabilt samfunn. Det store fleirtal er jo busett på landsbygda. Dei driv med akkurat det same som det sine forfedrar og formødrer har gjort og dei rotar seg bort i dei same dumme tinga og gjer dei altså dei så kva skal ein seie brotsverka gjentar seg. Du har same måten du kan drive å krangle om grensegjerde på eller retten til fiskevatn. og det og altså det du har på ein måte fått ein lov trur eg i tolvsyttifire som varar så lenge rett_og_slett fordi den har gyldigheit for samfunnet vidare.", "Det er veldig interessant for jeg tror du det stemmer nok at det er som du sier at forbrytelsen gjentar seg både voldsforbrytelsen eller sedelighetsforbrytelsen om du vil. Altså hor og utroskap gjentar seg men det gjør og krangelen om den stemmen som tar vatnet ned til di mølle eller til din di sag istedenfor til naboen sin. Det er de samme hvert år grensegangene man går opp gjennom mange hundre år. Og som Jørn og var inne på som vi snakket om så er kanskje loven da nødvendig nettopp for å organisere det. Men dere som da har jobbet med rettsdokumentene de skrevne. Altså på gårder i Telemark og i Ryfylke og antageligvis andre plasser i Norge og så vil man finne at i kistene som tar vare på de gamle storbøndene bondeeliten sine relikvier der er det der er det smykker. Det er kroner brudesmykker. Det er forskjellige andre ting og så er det dokumenter, skrevne dokumenter og gjerne dommer om retten til land og vann. Hvordan har vi noen vet vi om hvordan respekten for den nedskrevne dommen var? Du antyder at man kan ha manipulert med hva man ville ha eller kan det stemme? var man var man tilbøyelig til å kunne brenne en dom eller gjemme den eller håpe at han forsvant eller ødelegge den eller hadde det skrevne ordet så stor respekt at man ikke ville funnet på noe sånt tror dere?", "Jeg har et eksempel på det som jeg forsker på disse edene da som brukes som bevis i rettssaker hvor man hvis man har står overfor en anklage så kan man sverge en ed sammen med en et visst antall såkalte mededsmenn da som skal støtte din ditt krav i den saken da. Og det er et eksempel jeg tror det fra slutten av trettenhundretallet hvor det er en mann som heter Olav som har blitt anklaget av to brødre om at han forårsaket deres mors død da han ledet henne over en elv på en hest. Og Olav det eneste dokumentet vi har overlevert fra dette er fra lagmannen i Bergen. Men dokumentet sier at denne saken har blitt avgjort før fordi Olav sverget med elleve edshjelpere som er altså så mange du trenger for å fri deg fra anklagen om drap da om at dette hadde han ikke hadde han ikke gjort med vilje da. Det var et uhell. Og ifølge loven så skulle jo da denne saken være over altså det å sverge en ed det er da er saken ute av verden og det står også i brevet fra lagmannen at dette var skrevet ned og at det var vitner på det på at Olav tok med seg dette brevet til lagmannen i Bergen. Og det måtte han gjøre fordi disse to brødrene hadde tatt saken inn for lagmannen så de aksepterte rett og slett ikke at denne saken var over da. Og i det tilfellet så man kan si ja det er stor respekt for det skrevne ord men kanskje ikke når det når man ikke vil at det skal være sånn som det står da kanskje ", "Ta vare på de dokumentene som støtter ditt syn. ", "Ja ikke sant. Fordi de brevene som er overlevert det er jo i stor grad brev som sier at denne og denne har fått har fått garanti fra kongen på at på at han skal han skal ikke bli utlegd han skal ikke bli fredløs hvis han betaler denne boten ikke sant. så det handler om at man tar vare på de brevene som sier som sier noe om ens egen status om det man det man trenger å ta vare på og det er jo som du påpekte så er det jo masse sånne brev fra Telemark som handler om drap da så enten så er det sånn at folk drepte hverandre helt sinnsykt mye i Telemark, eller så er det sånn.", "Det er sannsynlig.", "Eller er det som Steinar Iversen har påpekt at i Telemark så eide bøndene i veldig stor grad sine egne gårder, og da var det veldig viktig å kunne dokumentere sin egen status og sin egen ja sin egen plass i samfunnet.", "Men det er jo da et sånn konstant element i dette herre lange Magnus Lagabøtes Landlov-samfunnet som nå peker på sant at det er et problem å vite hva som er sant da i vårt tilfelle. Som du har ikke noe politi, du har ikke noe etterforskning i noe særlig grad av det som blir gjort. I veldig mange sammenhenger må påstand stå mot påstand og da har du disse herre edene som kommer inn som bevis. Hvor trygg ville du vært?", "Altså jeg tror jeg kunne fått elleve mennesker til å sverge for meg kanskje men.", "Ja sant for alle på instituttet ville jo.", "Hvis jeg ikke drepte noen på instituttet men jeg tror altså folk i samtiden var også usikre på dette ikke sant. Det er veldig stor altså jeg har ikke lest nesten en eneste tekst fra Norge på tolvhundretallet som ikke i en eller annen form diskuterer eller nevner hvor skummelt det er med mened altså at folk sverger falskt ikke sant. Og dette handler jo ikke bare om hvordan man bestemmer sannhet i rettsaker. Det handler jo om hvordan samfunnet er bundet sammen hierarkisk, for edene brukes ikke bare som bevis men de brukes også som ikke sant jarler sverger ed til kongen lendmennene altså de det aristokratiet sverger ed til kongen. Bøndene sverger ed til kongen. Så hele den politiske strukturen er altså avhengig av dette da så men likevel så er man utrolig usikker på at det faktisk funker da.", "Og eg kom jo til å tenke på at det der er jo ikkje berre eidar heller som blei brukt når ein hadde konkrete rettsakar for altså rett og slett det som vi er kjent med i dag altså vitneføring det blei jo definitivt også brukt. Og det trur eg er omgrep som er eldre enn Landslova og at ein opererer med eigne omgrep som heiter altså det er vitne som ser og det er høyrevitne vitne som har høyrt noko. Og eg har jo også sett fleire formuleringar altså i dokumenta der du har gjerne alle som alle som kan alle som vil har møtt opp da på det lokale tinget. Og så har dei gjerne spørsmålet ja er det no nokon blant dykk gode menn og gode kvinner som her er på tinget som har sett eller høyrt om det har føregått noko i mulm og mørke. Altså så du har og ein ser jo også da at gjerne ja ok. Her var det hadde gjerne alle saman anten sett eller høyrt noko som da gjekk i den retninga. Og viss du da for eksempel da ikkje fekk for eksempel da medeidsmenn eller du fekk nokon gonger bruker dei også borgens menn nokon til å gå i borgen for dei går god for dei så kunne du og da risikere at ja løpet var køyrt.", "Så hvis man skulle være mindre lys til sinns enn Jørn Øyrehagen Sunde kunne man da om sant og det er jo men det er jo vanskelig å være mer lys til sinns enn Jørn Øyrehagen Sunde. Men sant på den ene siden så har du da en lov som på en ny måte beskytter svake grupper og på den andre siden så har du et system for konfliktløsning som styrker de som har solide nettverk.", "Absolutt. Absolutt. Landsloven endrer jo også litt på dette fordi i de tidligere landskapslovene så hadde det jo vært mulig for eksempel å sverge disse edene i veldig stor grad med mennesker du selv valgte ut da og det blir jo litt borte med landsloven hvor de i mye større grad er edshjelpere som du ikke har fullstendig kontroll over. Så det blir moderert dette elementet men det er det er absolutt et interessant element at landsloven ikke kvitter seg med dette systemet på noe som helst vis.", "Men hvis vi skal hvis vi skal prøve å spekulere litt som Erling har lært meg at han har blitt beskyldt for å stå i lause lufta når han spekulerer litt i historien og ikke har noe håndfast empiri under der du ikke kan ha det da men. Hvis vi tenker det edssystemet som dere beskriver her og samtidig tvilen rundt edssystemet som du påpeker er eldre enn landsloven og fins i dag altså fortsatt så vil du se i en amerikansk film at de står og sverger på bibelen og sier og så videre. Altså det er jo ikke det er jo ikke borte vekk sånn sett det er jo altså i kirka når du gifter deg så ble det inntil nylig og spurt er det noen her som har kan vet kan si noe som tyder på at disse ikke skal få lov til å gifte seg som egentlig er det samme. Er det noen her som vet noe som kan gjøre noe med denne saken altså samme praksisen? Er ikke noe av forskjellen her hva er det som autoriserer eden? Altså i førkristen tid så er det er det ætter og æren rundt den. Hvis du har kongemakt så er det kongen som jo egentlig kongemakta som sørger for at du som lensherre faktisk opprettholder løftet ditt til kongen og det er din makt som igjen sørger for det at dine leilendinger faktisk leverer skatten og oppfører seg. Mens her med Magnus Lagabøtes Landslov nå spør jeg egentlig bare litt langt innfører han jo og gud som og har kommet med Gulatingsloven altså man sverger til gud hvor redde var folk for gud? Altså hvis du kom til helvetet og trodde at du kom til helvete for å bryte eden din så satt meneden langt inne. Hvis du ikke tok det spesielt seriøst så var det lettere å lyge antar jeg. Altså så er ikke det en faktor her?", "Jo altså det ser ein jo heilt klart det var også i det førkristne samfunnet fordi ein har overlevert ein del skildringar av vikingar som kom i kontakt med kristne kulturar og nokon gonger så var det da nødvendig å rett og slett sverje eidar, og der vikingane da fekk sverje på rett og slett på sine sverd og sine gudar. Og der er det formuleringar som rett og slett da heilt konkret går ut på at viss ein no sver falskt eller bryt eiden min så må sverdet mitt ramme meg så må skipet mitt ikkje hjelpe meg hjelpe meg når eg treng det og må og også til dels altså påkalling av gudane i fleirtal. Og det er heilt klart når du da kjem inn i kristen tid når du da sver på boka altså på bibelen eller du sver på korset så har du jo da påkalla på ein måte då dei aller viktigaste nye symbola, altså kristne symbola. Og når du då verkeleg begynner å tru på gud og da får guds vreide hengande over deg og så ja eg vil anta at viss eg sjølv verkeleg trudde det så ville nok den da sitte litt langt inne å gjere ein meineid.", "Dette er jo så viktig i Frostatingsloven denne viktigheten av å sverge på det som er hellig. Altså der skal man jo sverge på en hellig bok og man skal sverge på en salmebok hvis man sverger i tyverisaker for eksempel. Og så kan man sverge på en det den kaller for en messebok tror jeg også som antagelig er det nye testamentet eller i hvert fall deler av det. Hvis man sverger i drapssaker da skal man stå nærmere alteret, men så har den også en sånn utrolig interessant passasje om at hvis presten ikke slipper dem inn i kirken så de kan sverge der så kan de bare sverge på døra på utsiden. Så viktig er det altså at man at man tar seg liksom rett til å bare bruke de hellige det hellige materiene man trenger. ", "Kan jeg få spør deg om noe Erling?", "Ja.", "For så vidt jeg husker da kan så har vel egentlig du drevet å skrevet sånn doktorgrad og sånn om kriminelle og vold i samfunnet som kommer rett etter landsloven.", "Ja.", "Stemmer ikke det i overgangen?", "Ja eller sånn som vi sånn som vi har definert det nå da så er det jo innenfor fordi Jørn sa jo da at Magnus Lagabøtes landslov gjaldt til sekstenåttisyv, men det kommer jo en ny lov i sekstennullfire sant som er Kristian den fjerdes norske lov som er en legendarisk dårlig oversettelse av Landsloven.", "Ja.", "Det er rett og slett en skikkelig altså hvis det er noen medlemmer av Norsk oversetterforening her så er det godt dere er organiserte fordi at det arbeidet som ble gjort den gangen, det var ikke faglærte. det var men vi får spørre deg om det og da altså fordi at du har da jobba med voldskriminalitet spesielt i bondesamfunn i Norge i denne perioden på slutten av virketida. Og hvis du skulle se på det å tenke bakover i tid altså fra lovens start og ut tror du i det arbeidet at du er i kontakt med voldskriminaliteten i på tolv slutten av tolvhundretallet og måten man ser på det da, eller tror du at det er for lang avstand til at det egentlig det er linje mellom det? ", "Nei jeg tror nok at det er en du kan godt si at det er noe som henger igjen der. Altså nå mente jeg i denne avhandlingen at voldskriminalitet var noe man hadde funnet på sant at det var en at volden er en et produkt av denne lovgivningen at lovgivningen handler veldig mye om å definere inn og ut av samfunnslivet hva som er ønskelig og ikke. Men man kan godt se den fortløpende bekjempelsen av fysisk maktbruk i privat regi hvis vi kaller det som en forlengelse av en statsbyggingstradisjon som setter inn med Magnus Lagabøte. Og jeg vet ikke om det liksom høres det fornuftig ut?", "Ja og altså viss du viss du ser på liksom den det kva skal ein seie det private initiativ for å løyse ting så synst eg og det var veldig interessant det som det som Jørn altså det scenarioet som Jørn skisserte her at truleg så har ein da forut for landslova på ein måte akkumulert opp at det har komme såpass masse endringar i samfunnet som hadde akkumulert seg opp. Og så kjem da landslova da med veldig masse nytt fordi det er heilt openbert at sånn du har jo da Eldre Gulatingslova da som er i eit altså manuskript som altså like før Landslova kjem. Så har du også Håkon Håkonsson som i innleiinga vel til Frostatingslova i tolvseksti kjem med ein uttale om at no må det bli slutt på den uskikken at når folk skal gjere hemndrap så let dei ikkje det gå utover drapsmannen. Da tar dei den beste mannen i drapsmannen si ætt, så det er heilt klart at det er ein god del ting som skjer heilt inn iallfall i enkelte i enkelte samfunnslag så er det ein del ting som skjer som ein heilt klart ville hekta ord som viking og tidleg mellomalder til men så har det også undervegs skjedd då så masse endringar at da får du plutseleg ein sånn iallfall forsøk på å kjempe_mot det. Men det er heilt klart i kor stor grad du lukkast med det fordi sånn drapsdokument og sånn og begynner jo og først og så vikle inn sånn bitte litt av liksom på byrjinga av trettenhundretalet same med forbroten seksualitet og da ser du jo kva som faktisk funkar sant. Altså da ser du kva som faktisk var blitt løyst sånn røffly i høve da til dei nye prinsippa men vi veit ikkje heilt kor masse er det som framleis blei løyst. Altså på gammal måte da og det ja.", "Vi vet ikke men vi kan se for oss at det som du beskriver her altså den type voldskriminalitet som ikke å tillater hevndrap det vet vi at det ikke kom inn og at det er et samfunnsproblem og at det og som du sier den store mengden fattige som kommer og sånne ting, at det innfører en del prinsipper som kommer fra kanonisk rett, som kommer fra andre steder som er grunnleggende annerledes enn det en har sett før, men at de prinsippene igjen kan gjenfinnes når Erling går ned og kikker på hvordan man definerer vold på sekstenhundretallet så ligger de der ennå altså at de har fulgt det ut mens det er andre prinsipper så som er ute. Men vi har brukt opp tida vår, men jeg lurer på om jeg kan spørre deg om dere om en ting til likevel. Og hvis dere skulle peke på heilt ikke bare som faghistoriker og ikke bare som på en måte det dere har forsket på men si hva ser vi av landsloven igjen i Norge i dag? Hva ville dere pekt på da?", "Kva ser vi i av landslova i det norske samfunnet i dag?", "Ja hva spor etter han?", "Jeg tror kanskje jeg ville liksom hekta meg på det som Jørn sa men vridd det litt annerledes fordi nå har vi sittet her i dag og vi har liksom sagt veldig mye pent om denne loven. Og så har vi også snakket om hvordan de dokumentene vi har fra middelalderen er de som overlever de overlever av en grunn ikke sant, og de aller fleste av de den informasjonen vi har om middelalderen den kommer jo fra eliten. Den kommer fra kongemakten. Den kommer fra kirken i veldig stor grad, og det gjelder jo også den informasjonen vi får om dette samfunnet på tolvhundretallet da, så jeg vil kanskje bare sånn avslutte med at kanskje vi også bør være litt forsiktige med å liksom å akseptere kongemaktens versjon av hvorfor den gjør dette da. For eksempel når Håkon den fjerde sier ok folk dreper hverandre alt for mye er det fordi folk faktisk dreper hverandre alt for mye, eller er det fordi kongen trenger en grunn til å gripe inn i dette samfunnet og til å til å øke sin prestisje på en eller annen måte da. Så kanskje for å være litt sånn bare vri litt på det kanskje det er sånn at det som er den viktigste arven fra landsloven er at vi er veldig glade i å styres som Jørn sa men kanskje vi aksepterer disse maktfortellingene litt for lett da. Ja.", "Det syns jeg var et ganske godt svar.", "Jeg kjente at jeg var klar for replikk det tror jeg Jørn og var men det vi har brukt opp tida. Anne Irene.", "Nei det altså sjølvsagt det er det vi har frå tolvhundretalet er jo som du seier ifrå det er kyrkje- og kongemakt som vi har det. Men samtidig så ser ein jo og når ein kjem utover i seinmellomalderen og at det heilt klart og er at vi da får eit innblikk og i ein god del altså vanlege menneskes liv rett og slett. og det ser også ut til at vanlege menneske og har ein viss oppfatning av at loven er på ein måte til for at ein skal halde den. Og også dette herne med at det og er ein viss form altså kva skal ein seie rettferdstenking innebygd i det og at Aslak som har høg løn om du for eksempel gjer ein skade på meg så skal kanskje du da betale litt høgare oppreising til meg. Altså at du kanskje skal jo at du kanskje skal ha altså litt den tankegangen inne og at det kanskje er noko som altså veldig gradvis og får på ein måte får på ein måte satt seg. For som sagt du desto lengre liksom opp i tid du kjem og sånn og som sagt i seinmellomalderen og framover så får vi også heilt klart og då innblikk i vanlege folk. Kva er dei opptatt av? Kva sakar er dei interesserte i få reist og belyst offentleg? Og dei er også involvert som det er blitt sagt mange gonger her nå når det gjeld både å ta stilling til spørsmål om skuld eller frifinning størrelse på straffa kan jo vere involvert i størrelse på oppreisinga. Og det og det er jo liksom vi har jo faktisk det ennå den dag i eller det går vel kanskje mot slutten da men liksom dette her med at vanlege folk og ennå skal vere involvert i rett og slett å ta stilling til den slags spørsmål.", "Men juryens tid er litt sånn forbi da. ", "Men ikke meddommerne og lekdommerne. De er der fortsatt. Da må vi dessverre si takk til Anne Irene og Ole Albert.", "Tusen takk.", "Gi de applaus. Så er vi ikke heilt ferdige her ennå. For det første så må jeg gi to saksopplysninger korreksjoner til meg sjøl. Det ene er at Jørn er professor i rettshistorie og ikke rettsvitenskap, beklager. Jeg kom på det sjøl og det andre er at det var Eirik Prestehater så var konge i tolvåttiåtte sønn til Magnus Lagabøte og ikke Magnus Lagabøte når flyktningen Folke Algotsson kom med sitt bruderov til Bergen bare så det er klarlagt.", "Veldig bra en sånn errata.", "Ja jeg har sagt så mye feil i dag at jeg må bare rette opp det jeg kommer på i løpet av tida, men jeg vil si noen ting til før vi gir scenen til Øyonn igjen. Og det handler om det prosjektet som både Jørn Øyrehagen Sunde og Magnus Rindal og Anna Horn har vært en del av og som er Landlovsprosjektet som altså Universitetet i Bergen har sammen med Nasjonalbiblioteket og som djupest sett handler om å tilgjengeliggjøre kildene til historien, ikke bare til forskere, men og til dere, til oss, til folket. og en skriver ned alle, transkriberer alt og gir dette ut både i kildekritiske utgaver og etter hvert og i en folkeutgave sånn at Magnus Lagabøtes landslov kan stå i en fin pocket i bokhylla til alle gode opplyste norske borgere som den burde gjøre. Men i tillegg til det så er vi ikke ferdige. Nasjonalbiblioteket som vi er i nå vår rolle er jo å holde den nasjonale hukommelsen, men ikke bare holde han og passe på han, det er og å formidle han. Grunnen til at vi har fått tilbake kodeksen er ikke for at vi skulle forske på han. Det ville de aldri gitt han oss for. Det er for at vi at vi skal formidle. Argumentet som gjorde at danskene ville låne han ut til oss over så lang tid er at vi skal stille den ut og bruke den overfor folk. Vi skal formilde historien. Vi skal gjøre det kjent. Vi skal dokumentere. Ta to eksempler det ene er middelalderballadene som Øyonn framfører. De har vi dokumentert i vår musikkseksjon og folkemusikkarkivet i kraft av en nedskriving av alle tonevariasjoner og alle tekstvariasjoner som er kjente. Finnes på nettet finnes i bind nede. Og så er vi ikke ferdige med lovverket fordi at Magnus Lagabøte lagde ikke bare en landslov, han lagde og en bylov, og Byloven er heller ikke ferdig transkribert. Det er ikke gitt ut kildekritiske utgaver av det og vi har nå satt i gang, og kommer til å sette i gang, et prosjekt sammen med blant annet Jørn og private sponsorer på å og få transkribert og gitt ut Magnus Lagabøtes Bylov og gjort det samme type forskningsmessige arbeidet med det som vi nå har gjort med Landsloven. Det vil jeg bare nevne. Det er et samarbeid mellom oss og private stiftelser og andre som bygger på det arbeidet som allerede er gjort i Landslovsprosjektet og jeg er veldig stolt veldig stolt." ]

[ { "id": "P19", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P19", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" } ]

[ "Hei alle saman, kjekt å sjå dokker her og velkommen til Nasjonalbiblioteket. Eg heiter Eline Kleven og er programsjef her. I programkonseptet Arkivert som vi skal vere med på i kveld så det arrangerer vi med litt sånn ujamne mellomrom gjennom året så går vi tett på små og store ting frå samlinga her på Nasjonalbiblioteket, materiale som ligg i dei fire etasjane under bakken her i arkiva våre og kanskje sjeldan blir løfta fram, eller ting som ofte blir løfta fram men som vi ser på med eit nytt blikk. Og i kveld så skal vi sjå nærmare på breva til Camilla Collett og enda nærmare bestemt på breva frå ein viktig periode i hennar liv, åra mellom attenfemtito og sekstitre i tida etter at ho blei enke, og enda tettare inn på eitt spesielt brev frå eit spesielt år attenfemtitre, eit brev som skildra attkoma hennar til Christiania etter ei tid i København og tilbake til ein by som var herja av kolera, ein epidemi som tok livet av eitt tusen seks hundre av byens førti tusen innbyggarar. Det er eit høgt tal. I fjor så gav Marius Wulfsberg og Mette Witting ut ei kommentert e-bok i serien NB kilder der dei transkriberte dei breva frå den perioden og kommenterte dei i den utgåva. Og det er første gong dei har blitt gjort tilgjengelege akkurat dei breva her for både folk og forskarar og i arbeidet med det her så gjekk Wulfsberg tett på både breva og perioden og inn i krokar og labyrinter på jakt etter meir kunnskap om både Collett og om byen Christiania i attenfemtitre og folka som budde her. Og i den Arkivert-serien som vi er her for i dag så er det Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo som er faste programleiarar. Erling Sandmo han er dessverre heime med feber og sjukdom som herjar kroppen, ikkje verken kolera eller korona trur eg, men han klarte ikkje å stavre seg hit i kveld men Aslak og Marius dei dykkar djupt inn i det på jakt etter svar og kanskje nokre spørsmål. Ta dei godt imot begge to!", "Tusen takk for det Eline og hjertelig velkommen til Marius.", "Takk", "Og tusen takk til alle dere som er her. Sånn så Eline sa så er noe av tanken med dette konseptet Arkivert det er ikke at vi snakker ikke om Camilla Collett bare eller bare et tema. Vi prøver å ta utgangspunkt i en kilde, i ett objekt, i en ting fra samlinga og se hva forteller den oss? Hva kan vi lære av den? Hva kan vi lese ut av den? Hvor kan vi gå derfra gjerne rundt i dette tilfellet her Collett først men og inn i samfunnet rundt i verden rundt. Vi har jeg vet ikke hvor mange millioner men vi nærmer oss vel det er hundre millioner ulike objekter i samlingen til Nasjonalbiblioteket stort og smått, lyd og film, bilde, kringkasting, trykk, plakater, musikk, bøker aviser, og så videre. De er fantastiske. De gir oss en mulighet til å gjøre tidsreiser tilbake i historien, men de er og bare interessante når de får en fortelling rundt seg av en eller annen sort. Og det er noe av det vi prøver å vise. Vi prøver å vise potensialet til fortelling og læring i samlinga vår. så det er det vi jobber med så hvis dere synes vi er smale så er det meininga. Vi skal være smale her og så er tanken at da kan dere gå ut og være smale etterpå for det vi snakker om er tilgjengelig for dere, enten på nettet eller i samlingene våre her, så det er en invitasjon egentlig hele tanken med dette er en invitasjon til dere til å gå og gjøre det samme. Gå å kikk! Gå å se hva vi finner! Og en av de første jeg hadde lyst å invitere til dette det var forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg som sitter her nå. Han har som Mette Witting begravd seg i Collett over lang tid og jeg tror ikke tanken til Marius Wulfsberg var i utgangspunktet at han skulle gifte seg med Camilla Collett og brevene til Camilla Collett når han begynte arbeidet men det har han gjort. Vi har ikke sett han på mange år egentlig han har lært seg å lese gotisk håndskrift som er vanskelig og han har lært seg å lese Camilla Colletts håndskrift som visstnok er enda verre og gjør og arbeidet med transkripsjon, så han er ekstremt tett på disse kildene. og det var noe av det som fasinerte meg og hadde lyst til det sant og høre hva Marius finner så da før vi snakker om dette ene brevet vi snart skal se på skjermen og inngangen til Collett Marius så lurer jeg på om kan du si noe om det arbeidet dere nå gjør med brev? Hvordan går det for seg?", "Vi det er heldigvis en liten gruppe med veldig kompetente transkriptører og som har lang erfaring med tekstkritiske utgivelser, blant annet fra Ibsen. Og vi er jeg er ikke den som har transkribert mest. Det er vi har det er vel Mette Witting og Elisabeth Parmeggiani og Nina Korbu og så har vi en som heter Tone Modalsli som henger over oss med falkeblikk og korrekturleser med det vi våre transkripsjoner. Og det er et møysommelig og tidkrevende arbeid hvis man tror man har lest sakte, før så har man tatt feil å lese Camilla Colletts håndskrift krever at man leser linje for linje strek for strek og sitter og lurer på om det er en V eller en R. Og så setter man disse tegnene sammen og så blir det ord og noen ganger ikke helord men noe som tyder på et ord. Og så leser man videre og så kjenner man igjen en bokstav som fra på et senere tidspunkt og så føyer man inn den og så sakte men sikkert så blir håndskriften et brev med setninger, meningsfulle ord, men også med noe usikkerhet. men det tar man må virkelig øve seg på å være tålmodig og tenke litt sånn og like det og det er en veldig sånn det kanskje hvis man liker å tegne man får noen ganger den samme type konsentrasjon liksom fokus. Man jobber med en tekst på en helt annen måte enn hva jeg har vært vant til tidligere da selv om jeg har vokst opp med under mottoet les sakte, så det mente min veileder og sånt på universitetet var viktig, men det er først nå jeg leser ordentlig sakte ", "Men disse breva bare for å spørre om det ryktet her på Nasjonalbiblioteket sier at det varierer i hvor grad de er lesbare ut ifra hva språk Collett skriver. Og da er mitt spørsmål vet ikke om det stemmer en gang men hvem hvis du ser på de samla breva, hvem er det hun skriver til og hvor mange er det og hva språk skriver hun på og så videre?", "Altså i denne altså vi har utgitt et par eller bolker med disse brevene da. Vi startet med å utgi brevene til Suzannah og Henrik Ibsen, fortsatte med Bjørnstjerne brevene til Bjørnstjerne Bjørnson, og så til Jonas Lie. og så tenkte vi nå har vi liksom gitt ut Colletts brev til norske kjente forfattere men vi tenker vi ikke litt liksom gammeldags? Det er jo Collett vi er interessert i, ikke nødvendigvis de godt ennå mer kjente eller for mange mer kjente forfatterne. Så da endret vi utgivelsen til å gikk over til å utgi brevene kronologisk det vi kaller tentativ kronologi da for vi kan ikke være alltid helt sikre men det er ambisjonen. Og så utga vi brevene til ektemannen Peter Jonas Collett som da er fra attenførtien til femtien. Og så nå har vi utgitt brevene til fra perioden attenfemtito til sekstitre og de er først og fremst til hennes svogere til venninner og til sønnene. Hun hadde fire sønner. Og så er det noen andre brev til han som hjalp henne med å utgi Amtmannens Døtre og på en måte var redaktøren Bernard Dunker, som var en høyesterettsadvokat og blant annet han som forsvarte Markus Trane omtrent samtidig med at Amtmannens Døtre kom ut. Og til andre offentlige personer da en universitetssekretær ja og flere den typen men først og fremst liksom til den nærmeste kretsen i denne bolken. Men så vil det endre seg når vi begynner nå med neste bolk på seks attensekstitallet hvor det blir nye kontakter, nye bekjentskaper, nye venninner, for da endrer livet til Collett seg. hun lever egentlig resten av livet altså fra attensekstitre og til hun dør som nomade på det europeiske kontinent med jevnlige eller årlige besøk i Christiania.", "Men når jeg da spurte deg om du kunne finne ett brev som vi kunne bruke som utgangspunkt for å snakke og så sa jeg jo i oppdraget at vi vil skal snakke liksom om Collett i samfunnet i Christiania hvordan denne byen var, da valgte du det brevet som dukka opp på skjermen der. Ja at da jeg tror det med sakte lesing sklei inn i publikum akkurat da. Jeg ser her at hun forholder seg jo og til margene på en sparsommelig måte og skriver inn der og ja hvorfor valgte du akkurat dette brevet?", "Altså hovedgrunnen det er at i dette brevet så skildrer Collett situasjonen og atmosfæren og stemningen i Christiania under koleraepidemien i attenfemtitre. Og akkurat den passasjen som vi kommer tilbake til den er en av de jeg har brukt jeg har jobbet da men kommentarene, det vil si å identifisere personene som omtales, finne ut når de ble født, når de døde og hvem de var. Og det avsnittet om koleraen og hvordan den hadde rammet nabolaget og bekjentskapskretsen brukte jeg utrolig lang tid på. Det var en av de siste passasjene jeg greide å hvor jeg greide å identifisere navnene personen etter flere forsøk fordi jeg hadde blitt litt flinkere å søke og lete og fått mer kunnskap. og så og det ga en sånn veldig sterk følelse av å liksom komme så tett på Christiania i attenfemtitre som jeg følte det var mulig ikke sant. Men i tillegg er det jo et brev til broren Oscar Wergeland som det er mange andre brev til og som hun hadde. Det er den broren hun hadde tettest kontakt med gjennom hele livet fra ungdommen av og i alle fall i helt til attensekstiårene og det er skrevet til ham som er i Wien. Han var kaptein i militæret, hadde en militær karriere, var en flott karttegner blant annet. Han befinner seg i Wien og har reist dit etter at Collett og Oscar har bodd sammen en periode i København våren attenfemtito nei femtitre mener jeg og så han er liksom en skikkelse da men det var først og det er ikke egentlig at det er et brev til Oscar Wergeland som er grunnen. Det er denne skildringen av koleraen og så tenkte jeg at det da på en måte tok oss ut av den litterære Collett og inn i den historiske situasjonen Collett befant seg i", "Ok da er det liksom to ting som dukket opp her som vi må ta og jeg er litt usikker på rekkefølgen. Du kan få bestemme for det er to nøkkelord som dukker opp her altså det er du beskriver altså Collett kommer til Christiania under en koleraepidemi. Og hun drar fra København som nettopp har hatt sin koleraepidemi som har vært enorm som hun dels har flyktet fra bodd ute på Klampenborg ut forbi og i det hele tatt og så kommer hun inn til en by i kolera og det er to ting det er Christiania og kolera. Hvor skal vi starte, Christiania eller koleraen? Det er kanskje best med Christiania eller? ", "Skal vi begynne med Christiania?", "Ja da har vi juksa litt å tatt med litt flere kilder her. Skal vi finne først denne? Den har vi tatt med av to grunner. Dette er Morgenbladet. Det klarer de fleste å lese. Resten blir nok litt smått men her er de døde av kolera. Og så er det ja her kommer det opp og så er det på baksida her et sted så står det hvor hen der nede så forteller vi at Camilla Collett kommer, stemmer ikke det?", "Jo Fru Collett med to sønner fra København.", "Ankommer Christiania. Det meldes i nyhetene. Det meldes aldri når jeg ankommer Oslo her anmeldte reisende. Hvorfor har ikke Aftenposten dette lenger? Men her er det hun ankommer. Dette er Christiania. Er det ikke sånn?", "Dette er Christiania et kart over Christiania eller en kroki tror jeg det kalles men det er jo et kart over Christiania attenfemtiseks og det tilsvarer langt på vei attenfemtitre. Det hadde ikke skjedd så store endringer. Og ikke sant vi ser jo her hvis jeg kan peke.", "Hvis du øverste knappen så kan du peke. Nei altså kan bare peke på den", "Jeg kan peke her der ja. Hun altså hun ankommer så vidt jeg har forstått så legger dampskipene til her. Hun tar seg gjennom Christiania. Jeg vet ikke helt hvordan men hun har to sønner og av den lille Morgenbladnotisen som så ser vi at hun tar inn i Nye slottsgate som nå skal jeg bare gå litt nærmere som ligger her. Der står det Nye slottsgate selv om jeg skjelver litt på hånden ser jeg. Og for meg var det å Nye slottsgate. Nå vet jeg altså hvem som bodde der for det har jeg også lett og lett etter. Hvor i alle dager bodde Oscar Wergeland? Fordi jeg vi vet av andre brev at hun flyttet inn i Oscar Wergelands gård. Han ga henne litt motvillig lov til å flytte inn i gården fordi han var redd for at sønnene skulle ødelegge tapeten og dørhåndtakene. Og det ble en ganske hva skal vi si en diskusjon mellom fru mellom Collett og broren om dette som man kan lese om i brevene, blant annet i det brevet som vi har tatt utgangspunkt i. Og der var det jo også mange andre som bodde en Kjærulf som var en kollega vil jeg tro av Oscar Wergeland. Han var også i det militære. Det var jo tjenestepiker. Det var hva skal vi si elle altså den som liksom bestyrte i huset og som var veldig krass og Collett følte seg veldig dårlig behandlet av henne. De kom vel på kant med hverandre. Så hun er da en av mange sånne tjenestekvinner som Collett kommer på kant med gjennom livet. Og hun får lov til å bo der en kort stund og finner seg da etter hvert et en leilighet i gård tror jeg det er som ligger i Østre gate dagens Karl Johan. Østre gate begynte der Akersgaten krysset vårt vår Karl Johan da liksom derfra ned til Sentralbanestasjonen det var Østre gate og da er vi her. Og dette er jo det gamle Christiania her hadde jo når Collett og Peter Jonas ektemannen flyttet til Christiania i førtito så flyttet de inn i en leilighet Nicolai Wergeland hadde leid til dem i Dronningens gate vis-a-vis Vår Frelsers kirke også etter hvert og det var her i Kvadraturen hva skal vi si borgere eller folk bodde i København ikke bare borgerskapet handelsfolk alle bodde her i Kvadraturen frem. Men dette begynte å endre seg kraftig i omkring attenfemti hvor det var stor befolkningsvekst. Denne Bernhard Dunker for eksempel som jeg nevnte han bodde her. Anton Martin Schweigaard som også var en venn og bekjent av Collet bodde i Kvadraturen. Hennes svoger Holger Collett som bodde her og det var også her da for å nå ta den berømte episoden om hvordan hun hørte Welhavens stemme så skjedde det også her i Kvadraturen i Herres ved Herres gård i attentretti. Så her var det alle bodde og promenerte og dette var faktisk et sted altså jeg ble helt overrasket når jeg begynte å se på hva var det der? Det var altså ti tolv forlag, masse avisredaksjoner, bokhandlere, note eller musikkforhandlere, det var virkelig det bodde seks syv tusen mennesker der. Og det var vi kan si det må ha vært et kulturelt interessant sted med mye større kulturell og litterær og aktivitet enn jeg var klar over med kafeer og ja i gård i Østre gate så flytter Collett inn i tredje etasje. Og jeg oppdaget at han som eier den hadde akkurat åpnet et spisested i andre etasje med meny og det var da øl- og brennevinsutsalg eller en kafe i førsteetasje. ", "Dette er byen hun kommer til.", "Ja.", "Her kommer hun og det er en by i vekst og den Nye slottsgate som du peker på ligger jo her oppe med det nye relativt nye slottet som om det akkurat har blitt ferdig på det tidspunktet dagens Wergelandsvei er anlagt langs den krysser Slottsgaten der oppe og det ligger bygges og ekspanderes men så komme hun altså til en by som er ramma av kolera. Og da vil jeg gjerne kanskje at vi skal lese. Kan du lese fra brevet, så skal jeg gå tilbake vi har jo så fantastisk teknologi.", "Ja.", "Så nå skal Marius tolke litt av dette for oss. ", "Jeg leser det avsnittet jeg hvor som jeg jobbet mye med eller tok lang tid å identifisere personene. Den første Nikolai er en pleiebror Nicolai Storm Wergeland. Nicolai har jeg sett en gang men han reiste straks til Stockholm igjen hvorfra han ventes igjen neste uke. Sofie hennes svigerinne Sofie Steenstrup gift med Peter Severin Steenstrup som grunnla Akers mekaniske verksted sammen med en annen. ", "Jeg tenker kanskje å aller først å si noe hun beskriver sine bekjente som dør i kolera og det høres på en måte tilforlatelig ut fordi at det er da fem prosent av byens befolkning de strides om det er fire eller fem prosent som dør av koleraen. Og så er det dobbelt så mange som er rammet så det er bare å se i salen her så er det ja det er fem til ti av dere som forsvinner og det er tjue som ligger syke bare her. Det er svære tall og så må vi og huske på at det skjer på tre fire måneder. Altså det er ikke en sånn det er ikke vi snakker ikke lange perioder lange dødsleier og et dødsleie i kolera kan vare i tjuefire timer fra du er smittet til du er død og dør du ikke etter en uke så lever du antakeligvis det går veldig fort og det smitter enormt raskt. Men det er noe interessant med denne koleraepidemien her og det er at Camilla Colletts bekjente dør i kolera og det er vel ikke helt vanlig fordi at dette er jo ikke fattigfolk. Dette er jo bemidlede borgere som og rammes av denne koleraepidemien. Vet du hvor vanlig det var altså hvem er det som rammes i Christiania?", "Når man leser både det den offentlige beretningen som kom om koleraepidemien i attenfemtifire altså boken kom i femtifire og når man leser det er skrevet en stor doktoravhandling om den epidemien og. Så gjøres det et poeng av at koleraepidemien rammet begge kjønn omtrent likt eller likt det er bare snakk om en prosent forskjell knapt det og den rammet alle klasser omtrent likt. Den denne offentlige beretningen den begynner med å nevne to tilfeller av kolera som skjedde litt før den store epidemien og det ene var en embetsmann som bodde vest for byen og det den andre var en arbeider som bodde øst i byen. Og dette er gjennomgående i alle fremstillinger, men hvis man ser på tallene hvem var det som på en måte i fra hvilken klasse samfunnsklasse mistet flest om ikke altså i antall så var det arbeidere. Nå har jeg ikke med det men jeg tror liksom at det var snakk om syv over syv hundre arbeidere eller som er oppført som arbeidere som døde og der blant embetsmennene er det langt færre så sånn sett så var det arbeiderklassen som ble hardest rammet fordi flest av dem døde og det hadde ja hva kan grunnen være fordi koleraen var litt sånn at den ja de visste jo ikke hvordan den men den rammet på en måte alle. Den hoppet fra sted til sted heter det blant annet. ", "Ja og de hadde jo jeg har drevet å prøvd å forberede meg så jeg kunne matche Marius så jeg har lest og noe av det som de trodde på det tidspunktet her så vet de jo ikke hva kolera er altså de har ikke de vet ikke hvordan det smitter. Det finnes en teori om at det smitter via lufta men ikke som dråpesmitte som klimasmitte det finnes teorier om at du ikke skal spise agurker for eksempel, da kan du få kolera og veldig mye annet. Det de ikke vet er at det smitter via vann og de men de vet at det treffer der mange bor tett. Og de ser at det har noe med hygieniske forhold å gjøre og i København for eksempel så var det nesten bare arbeiderklassen som dør. Det de må ha funnet etterpå det er at denne koleraepidemien den oppstår i det en sjømann, hvis jeg ikke husker feil, du må korrigere meg hvis jeg tar feil, blir lagt inn på Rikshospitalet med kolera. Det er jo ofte sjøfolk. Det var det og i Drammen i attentrettitre. Det kom med sjøen inn til Drammen den gangen og. Smitten kommer. Det er en sykdom som stammer fra Asia som var relativt ny. Altså attenhundretallet er koleraens hundre år. Det finnes ikke en sekstenhundretalls-kolera eller noen annen som kommer. Men det at vedkommende da blir lagt inn på Rikshospitalet og Rikshospitalet reint fysisk ligger så langt vest i byen som det gjør, det gjør at vaskevannet antar man da man har brukt på det rommet hvor han ligger det blir kasta ut med Rikshospitalets kloakk eller vaskevann men det går da inn i vannkilden. Det smitter over fra vannrør til vannrør inn i vannkilden og inn i drikkevannet og dermed så treffer du ikke bare de fattigste bystrøka men du tar og inn for andre. Men det må tenker altså det må jo ha vært det å ha en den type vi har jo nå denne her koronaviruset som vi kan lese om hver dag i Dagbladet VG ikke sant og vi kan følge det og vi ser sykehus bygges i Wuhan og vi ser alt dette. Men her rammes man av en pest kan man si som man ikke vet hva er. Det må jo være skrekkelig.", "Ja og kanskje altså noe av det jeg har stusset på når jeg leste Colletts brev for hun har to brev om kolera, det ene er det i Christiania og det andre er den i København. Da bor hun i Klampenborg og så skriver hun til Sofie Steenstrup og hun er hun sier da, enten det nå smitter med luften eller hva det er, jeg har ingen frykt i disse engstelige tider. Og jeg er sikker på at gud holder en hånd over barnene. Så og da så rart at for jeg ville jeg også tenkte liksom la oss si i Christiania da femtito mennesker har dødd siste døgn da ville jeg jo hatt en voldsom vært redd selv men Collett virker ikke å være redd. og så fant jeg en tekst av en tysk forfatter som heter Heinrich Heine som skriver om koleraen i Paris på trettitallet og han er heller ikke redd. han skriver det essayet mens han hører en som en dø av kolera på naborommet og han er heller ikke liksom rammet av frykt og hva kan det komme av? Jo det er ikke liksom bare personlige egenskaper det hadde også med hvordan man forestilte seg at koleraen spredde seg, for til å begynne med trodde man at det var en pest, men så var det noe med smittemønsteret som ikke fikk som de skjønte at det ikke var pest. Og da gikk de bort fra nå må der her er det mange detaljer da men det er to teorier, det ene er kontaguistene som mente at koleraen smittet ved berøring, og for eksempel har vi i vår samling et brev av Hansteen som er perforert og eddikdampet for at det skulle bli fritt for kolerasmitte. Det er fra attentrettitallet men etter hvert så gikk man bort fra den tanken, eller den ble svekket og så trodde man da at det hadde med atmosfæriske forhold, med temperatur, med fuktighet og varme og at det smittet det er den såkalte miasmatiske teorien. Og den var nok det er den ikke sant som da gjør at Collett ikke sant og da er det sånn hvordan kan den ramme noen fremfor andre og ikke ramme alle og det har da med den hva skal vi si den fysiske og kanskje psykiske konstitusjonen til hver enkelt. Drikkfeldighet øker sannsynligheten for kolera og eldre blir lettere rammet og dør av kolera. Så det har noe med den fysiske konstitusjonen først og fremst men det er også en sånn hva skal vi si det ligger nevnes også dette med moralsk levemåte. Så det er liksom og da i attenfemtitre så var det den såkalte miasmatisk dette med temperatur, fuktighet og varme som var liksom forklaringen den rådende forklaringen. Men i vitenskapelige kretser så var det uenighet.", "Nettopp så man tror på en måte det der er veldig interessant for i tidligere i dette brevet hvis man da tror på den miasmatiske teorien det er på en måte min konstitusjon og min personlighet og mitt levned gjør at jeg ikke blir syk. Men så la jeg merke til noe tidligere i dette brevet det er transkribert og ligger altså ute på Bokselskapet kan alle lese det der beskriver hun da sine klagemål mot den der tjenestekvinnen som bestyrer huset hun da har fått låne av sin bror. Og det er jo et veldig mye av den teksten dere ser der er klaging bare så det er sagt. Det er veldig mye klaging.", "Ja over små ting", "Veldig små ting altså det er ikke et du tenker ikke hun vil jeg på fest med når du leser det der. For det er mye sånn ja og så men noe av det hun da klager på er at hun kommer ikke opp med kokt vann til henne på rommet. Sjøl ikke det gjør hun og da leser jo jeg ah du koker vatnet. Du drikker bare kokt vann og hun skjønner jo da tydeligvis ikke at det har med altså samfunnet skjønner ikke at dette forhindrer kolera men det gjør det jo. Den kokingen av vatnet som hun insisterer på å få levert det er jo beskyttelse som de sikkert skal beskytte mot noe annet men hun men hun klager altså over for det vatnet må hun tydeligvis koke sjøl og sønnene hennes de to hun har med seg de må hente brød sjøl. Og hun er jo så forbanna. Hun er altså ja vi stemmer det Marius", "Ja og hun mener at denne bestyreren har kastet støvlene etter dem og liksom de blir behandlet som pakk føler hun.", "Ja og så har hun vært å henta blomsten i det andre huset til broren for å vanne de og så får hun kjeft for at hun har tatt blomstene dertil fordi at det var noen andre som skulle vanne de og det du må bare ikke tro hva de sier om meg når de skriver til deg har bare gjort gode ting. Men og men det bringer meg over på noe annet fordi at hvis vi går tilbake her til fram går vi til den her til Morgenbladet. Og så har vi koleraen på framsida og det er mye kolera i denne utgaven av Morgenbladet. Det hele avissamlingen ligger ute og dere kan se det og det er altså det er det står så mye om det. Det jeg har leste en periode avisa fra første verdenskrig hvor for å se hvor mye første verdenskrig prega alle avissidene og det er det samme her altså det er kolera på hver side i ulike varianter. Men her er altså de anmeldt reisende. Her er da nyheten om at Collett kommer. Kan du klarer du lese dette for oss? For der er det noe som du har fortalt meg om når man ser disse det er jo fantastisk å vite hvem som kommer til byen da og hvor de bor hvis du vil treffe mister Macken og McKelten så drar jeg til Hotel du Nord, det er greit, men hun kommer da altså som fru Collett. Og så kommer det ei som jomfru. Forteller meg litt om dette! Hva altså hva sier det oss at hun heter fru Collett?", "Altså jeg satt nesten en hel dag jeg og leste på den listen eller notisen her for å prøve å finne ut. Fordi ikke sant jeg ble slått av alle mennene de nevnes med titler eller yrke eller ikke sant så de har jo en ganske tydelig identitet knyttet til offentlig yrke. Mens kvinnene der har vi madammer vi har jomfruer og vi har en fru sant altså da begynte jeg hva er hvorfor jomfru en ugift ung kvinne en ikke sant men litt sånn hva er en madam. er det en eldre", "Hva er forskjellen på en madam og en fru?", "Ja er det en kvinne som kanskje eier noe eller noe så jeg ble liksom sittende å prøve å finne ut av det ikke bare sånn ta det for gitt at jeg visste det og så stusset jeg på fru Collett. Hvorfor står det for eksempel ikke enkefru Collett? Fordi i Christianias adressebok over attenfemtiåtte så er ikke Camilla Collett oppført som enkefru Collett. Da hun i attensekstitre reiser til København så skriver hun seg inn på Hotell Føniks som Fru professorinde Collett og her da fru Collett. Og det jeg tror det skyldes at det ikke er enkefru men fru, det er at Collett selv har registrert seg eller skrevet seg inn i passasjerlisten oppgitt tittelen, og at hun ikke sånn som i denne adresseboken ble innført i de offentlige registrene. For der når man ser på de offentlige registrene så er det enkefru Collett i eller dødsboken så er hun står det at enkefru Collett er død. Ikke sant og i ja i andre offentlige registre men her er fru Collett. Så det viser jo at kanskje skal ikke en viss distanse fra det som på en måte var blitt hennes sosiale stilling og offentlige stilling at hun var enkefru. Hun vil være fru og også Fru professorinde. Hun vil i alle fall ikke være enkefru Collett.", "Nei og men det henger jo sammen med noe som vi og finner i disse brevene og som er Camilla Colletts valg når mannen hennes dør. Han dør ung altså ekte ung. De har vært gift i knappe ti år, har fire unger, og et stort hus et stort hus som for så vidt er bygd på Camilla Collett sine penger altså farsarven hennes som har bygd det og hun gjør jo da et valg som preger resten av livet hennes som jeg tenker kan være noe av det samme som det du peker på der og hun velger å ikke bli boende i huset og holde det og holde stuer og være mor til avdøde Colletts barn. Hva er det hun sier selv om det? Du jeg har det ikke i hodet.", "Får jeg lov til å lese? For jeg synes virkelig det er kanskje det sterkeste brevet i denne utgivelsen og et av tror jeg er et av de sterkeste brevene i norsk brevlitteratur.", "Får han lov ja.", "Dere må unnskyld hvis det tar ikke lang tid altså jeg må bare.", "Han skal få lov til å finne det. Det er verdt å høre på.", "Skal vi se? Det er det tredje brevet her. Sånn det er til da Johan Christian Collett som var svogeren til Camilla og som også representerte hennes de øvrige svogerne og svigerinnen skal vi se? Og når Peter Jonas Collett døde så hadde han skrevet en testamentarisk opptegnelse hvor han redegjør for sin økonomiske situasjon. Og han oppfordrer eller ber sine søsken om å bidra økonomisk slik at Collett kan bli boende nei at barna kan bli boende hos Collett og kanskje på et i en mindre leilighet et uten et annet sted i byen. Og så har tydeligvis svogerne og svigerinnen lagt en plan om at de skal hjelpe Collett til å beholde huset og at familien kan vokse opp der eller barna kan vokse opp der. Til å begynne med så eller det tilbudet vil ikke Collett ha ta imot. Hun kommer dem til og med i forkjøpet og avviser det fordi hun har et annet ønske og jeg istedenfor at jeg sier hvordan hun formulerer seg så leser jeg. Så her hva gjør hun? Hun har kommet fram til at det er noe som er viktigere for henne, å være fri i alle sine handlinger, enn å leve på kanskje det hun oppfatter som svogernes nåde og svigerfamiliens nåde i en murvilla i Uraniunborgveien sammen med sine fire sønner.", "Det tror jeg du har helt rett i og det er noe med det ropet i det brevet som du sier som er det at jeg vil være fri. Sant den friheten og jeg tenker for å vende tilbake til der vi er nå så tenker jeg at det den Fru Collett som ankommer meldt i Morgenbladet til Christiania bare to år etter ektemannens død, er denne Camilla Collett. Det er et menneske som og en dame som og en kvinne og en intellektuell som gjør seg fri og som kommer tilbake som Camilla Collett. Hun kan ikke skrive Camilla Collett men hun er i hvert fall ikke enkefru. Hun er i alle fall ikke plassert på en hylle hvor hun skal være resten av livet og utelukkende være det. ", "Skyte inn altså det er jo lett å si sånn hun gjør dette fordi hun vil bli forfatter ikke sant tar det valget. Det tror jeg er for enkelt fordi det her det er ikke sånn at det å være forfatter tror jeg for Collett utelukker det å oppdra alle fire barna eller sønnene. Det har med økonomi å gjøre og at Johan Christian Collett og hans kone som tok til seg eldstemann Robert satt i bedre kår. Han hadde en høy inntekt. Han var den mest velstående av svogerne så det var og dessuten hadde han ingen egen sønn. Dette skriver Collett om i et annet sted. Så derfor gir hun fra seg Robert, plasserer den yngste, Emil, hos en slektning på Hadeland, og reiser i oktober attenfemtito til København med Alf og Oscar for å komme unna, for å få grunn under føttene. Det er veldig triste de brevene hun skriver der. Men i bagasjen så hadde hun også manuskriptet til det som skulle bli Amtmannens Døtre. Vi vet at hun ikke det er ingenting som tyder på at hun skrev på det mens hun bodde i København men da København ble rammet av kolera og hun flyttet i Klampenborg utenfor København så tok hun frem manuskriptet skriver hun i en senere tekst og begynte litt lettere til sinns å fortsette å skrive på det. Så når hun kommer til Christiania tiende september attenfemtitre så har hun skrevet videre på det manuskriptet som senere da så det finnes liksom en forfatterinne bak denne Fru Collett.", "Og der det leder meg over på noe annet som jeg har lyst til å snakke om som er beslekta for det at det å dra til København for å bli fri, for å være intellektuell, for å være forfatter, eller for å komme i kontakt med åndsstrømninger på kontinentet sånn som det var jo ikke bare Camilla Collett som gjorde det. Det ser man hos Kielland, man ser det hos Bjørnson, vi ser det hos mange av disse samtidige mannlig forfatterne som gjør denne reisen eller har leiligheten der og så videre. Men i det så kommer vi da til Bjørnson. Og vi har allerede gitt ut Colletts brev til Bjørnson og arbeidet rundt det, men koleraen den prega jo ikke bare Camilla Collett og den prega jo ikke bare Morgenbladet, den prega jo et helt samfunn. Og du har pekt på noe Marius så skal vi se om jeg finner det her. Her er det utspredelsen av kolera men her har vi Morgenbladet. Dette er leser dere sjølsagt flytende alle sammen. Hvis jeg ikke tar feil så er ser vi her på et morgenblad med en førstesidetekst som er alt dette her som er av Bjørnstjerne Bjørnson, og som er hans anmeldelse av ei bok som ble gitt ut til nyttår eller jul attenfemtitre, ei nyttårsbok, ei kolerabok. Kan du fortell med egne ord Marius, hva er dette for noe og hva har det med kolera å gjøre?", "Jo hvert år kom det ut en altså kom ut såkalt julelitteratur og årlig en nyttårsbok. Og Johan Dahl forleggeren trommet sammen hva skal man si den eldre garde av forfattere, Welhaven, Andreas Munch, avdøde Peter Jonas Collett, Teodor Kjærulf til å bidra. Kanskje ikke med nyskrevne tekster, men med litt eldre tekster og i det jeg tror var en vanskelig altså en vanskelig situasjon så kom denne nyttårsboken ut i desember. Vinje omtaler den i sine korrespondansebrevet i Drammens tidende som en kolerabok. Og Bjørnson anmelder den da i Morgenbladet femtende januar attenfemtifire. Og han nevner at det er en kolerabok, ikke med ordet kolera, men til vi det går frem av avsnitt at vi ikke lenger vet helt hvem som har dødd. Det er en litt sånn uoversiktlig situasjon. Men dette Bjørnson har alt annet enn respekt for den eldre garde. Dette er en raljerende, drepende kritikk av nyttårsboken og av den eldre garde forfattere. Og det går altså den er nådeløs og den svir å lese. Bjørnson er jo tjueen år og tøff i trynet og vil etablere eller vise at det er behov for en ny generasjon forfattere, at det nå skal skapes en ny norsk litteratur som ikke henter sine impulser fra Tyskland og Danmark, men som skal reise seg liksom fra det norske. Og dette regnes som skribenten Bjørnsons debut og når og når jeg når man leser den så er det ikke sånn at man tenker at dette har noe med kolera. Man må vite at Christiania hadde vært rammet av kolera for å forstå enkelte av avsnittene i anmeldelsen. Så hva skal vi si? Dette er jo et altså det finnes jo i litteraturhistorien så er det jo vanlig at unge forfattere tar et oppgjør med de eldre og dette er kanskje det kraftigste generasjonsoppgjøret i norsk litteraturhistorie. Det kan vi i hvert fall foreslå i kveld da ikke sant fordi Bjørnson legger alle disse forfatterne døde og maktesløse og rydder grunnen, selvfølgelig først og fremst for seg selv, fordi selv andre unge skribenter som Paul Botten Hansen får svi litt og det liksom åpner seg noe nytt. Så kan man jo liksom si går han langt over streken? Var dette liksom sånn at Morgenbladets lesere tenkte ja det var på sin plass og sette Andreas Munch Asbjørnsen og liksom ta et oppgjør med dem.", "Asbjørnsen og de andre.", "Eller tenkte de hvordan kan denne skribenten ta et oppgjør med en nyttårsbok som disse forfatterne og forleggerne hadde greid å få ut til tross for at byen hadde vært rammet av kolera? Jeg har ikke noe sikkert svar på dette, men jeg synes det er interessant.", "Og hvis dere da går videre hvis vi går videre her og ser at dette er altså et dikt av den samme Bjørnson hvis jeg ikke tar feil og der står det hvilken tid det er gitt ut i attenfemtifire så kan man spørre seg var raljeringen med i anmeldelsen og gå over streken eller hvordan skulle du oppfatte han? Denne kan man finne i Bjørnson samlende verk samla verk. altså nå hvis jeg ikke hadde truffet Marius, altså hvis jeg ikke hadde hvis vi nå ikke hadde vært gjennom det brevet til Camilla Collett, hvis vi ikke hadde snakket om koleraen, hvis vi ikke hadde sett kartene og sett talla og visst hva som skjedde, så vil dette sett ut som et barnedikt. Det hadde sett ut som sånn ja Bjørnson lagde sånne små rim fallera og kolera og kolera og det høres jo ut som ordrim for oss i dag ikke sant. Det har ikke noe mening det er abrakadabra og sånn ja. Dette kommer altså dette skriver han mindre enn et halvt år etter at seksten hundre mennesker har daua av kolera og så bruker han det i et rim for å gjøre narr av Asbjørnsen og de andre eldre forfatterne.", "Pappen er jo forlegger Johan Dahl. Han ble kalt Pappen. Kjærulf er denne Theodor Kjærulf jeg nevnte. Og sjøl Bombastian, det er Johan Sebastian Welhaven og herr Asbjørn holdt et spyd, det er selvfølgelig Per Christian Asbjørnsen og så videre. Og er P.A. Jensen som virkelig får gjennomgå. Jeg tror ikke han kan ha skrevet en linje etter Bjørnsons anmeldelse, men jeg har ikke fått sjekket da men det er ja det er ikke mye igjen av han i hvert fall så ja.", "Nei men det ja nei du først.", "Altså hvis jeg kan ta et steg et stykke videre inn i norsk litteraturhistorie da fordi det som jeg har liksom lett etter koleraskildringer hos Collett i Colletts altså forfatterskap, ikke brev. Det har jeg ikke funnet. Så jeg har tenkt liksom er det en vei tilbake til litteraturen og det var denne nyttårsboken som liksom ble et spor tilbake til litteraturen. Og denne anmeldelsen i Morgenbladet er den teksten Francis Bull siterer først i sitt bind om norsk litteratur fra attenførtiåtte til verdenskrigen. Ikke sant så og Bull liksom for Bull blir anmeldelsen liksom inngangen til den nye store generasjonen i norsk litteraturhistorie med Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie og så videre og han men hos Bull så er alle blitt friske og koleraen nevnes ikke med et ord det går ikke frem av litteraturhistorien at det var en kontekst og en situasjon omkring Bjørnsons anmeldelse og nyttårsboken. I dag kunne eller hva ville skjedd hvis Bull hadde startet med den sangen der? Ikke sant hva hadde da vært det hadde jo vært jeg vil ikke si det er jo kraft i dette her og. Det er jo sånn hva skal vi si det er jo satire, humor, galgenhumor kanskje. Kolera er bare blitt et abrakadabra", "Det", "Så det jeg syns liksom hva skal vi si den visen da den ga liksom en klang liksom i eller pekte mot denne anmeldelsen og viste liksom en helt annen side av Bjørnson. og dette er jo også like et raljerende oppgjør med denne generasjonen forfattere som han kritiserer her. ", "Ja for jeg tenker to ting når du sier dette. Det ene er jo at jeg må innrømme at jeg ikke visste at det var en koleraepidemi i Oslo i attenfemtitre. Det er jo min svakhet å ikke vite det. Og jeg har aldri lest litteraturen ut ifra det eller tenkt på hvordan det påvirker altså hvordan påvirker disse omgivelsene og hendelsene litteraturen, forfatterne, de intellektuelle? Og det i seg sjøl tenker jeg er interessant når du trekker det fram at når vi skaper en kanon så tar vi jo teksten ofte ut av konteksten og sier at denne teksten er autonom. Den står i seg sjøl. Se den vakre teksten! Se den flotte teksten! Se alt den har! Og det har vi jo ofte rett i og. Det er jo derfor de ofte blir en del av kanon men vi mister samtidig kanskje forfatteren som skriver det og konteksten det står i og hva det er. Og når jeg leser dette og så ser at det ikke er et mororim, men det er tvert imot skrevet oppi noe som heile befolkningen må ha opplevd som dødsens alvorlig, så er det jo en form for både som du sier raljering og utrydding, men det er og et rom for en morbid form for humor og da. Altså det er jo Monty Python på speed i forhold til hva du er villig til å gjøre. Altså tenk hvor krenka altså tenk altså i dag hvis noen hadde gjort dette i dag, hvor mange hadde blitt krenka? Altså hvor mange ville vært og fortalt at mine barn er døde, min onkel er død, og så skriver du dette. Hvordan er det mulig? Hvordan kan man trykke, hvordan kan man og så videre altså? Det gir meg et innblikk altså kombinasjonen da av tekst og kontekst lærer meg noe og om teksten jeg aldri ville klart å lese ut av han som autonom. Gir det mening?", "Absolutt og i dag så ville man kanskje altså nå skal jeg ikke si men det finnes forsøk på å skrive litteraturhistorier som trekker hva skal vi si overraskende forbindelseslinjer da. Og man kunne jo her tenke seg at norsk litteraturhistorie siden det nå er man gjør et poeng at den var hva skal vi si transnasjonal og global fra begynnelsen og ikke nasjonal at norsk litteraturhistorie begynte med at man oppdaget koleraepidemien. Det er altså den moderne norske litteraturhistorien begynte med at koleraen spredde seg fra Gangesdeltaet i attensytten og rammet Europa for første gang. Og det hadde ikke vært så rart, altså det Christiania ble rammet av kolera første gang tror jeg i attentrettito. I attentrettitre eller trettifire utga Henrik Wergeland Den Asiatiske Kolera et drama sant ett år etterpå. Det er den tidligste teksten jeg har litterære teksten jeg har funnet om kolera. Welhaven nevner kolera i Norges Demring og der er det selvfølgelig blitt en metafor på liksom den svekkede tilstanden i nasjonen og behovet for kulturell opprustning og sånn. Og så dukker den da ennå sterkere opp hos Bjørnson og blir hva skal vi si det som lager en altså jeg sier ikke den eneste men en av forutsetningene for at en ny generasjon diktere kan entre scenen. Og hvis man ikke hadde tatt utgangspunkt i den anmeldelsen, så vil jeg jo si her at vi kunne jo gått herfra til Einar Økland. Det hadde vel ikke vært så vanskelig, eller Jan Erik Vold eller ikke sant fordi det er denne lette altså det er ikke denne tunge alvorlige melankolske eller stemningen.", "Absolutt ikke.", "Det er morbid humor. ", "Morbid humor og så kunne vi ha droppet innom Obstfelder på veien bort så ville vi hatt en liten litteraturhistorie for den lyrikken. Men du Marius vi nærmer oss slutten og det er noen ting som jeg skulle ønske vi fikk snakket om som vi ikke får snakket om og det er den som jeg gjerne vil gjøre neste gang. Og det er kretsen rundt Collett og disse menneskene i borgerskapet i Christiania på den tida som hun brevveksler med alt det andre. Men jeg synes det er noe som er viktigere enn kretsen rundt når vi nærmer oss slutt, for nå har vi vært i attenfemtitre og tatt et dykk inn, et lite sånt punktmerke inn i et liv og et forfatterskap og en historie. Men min følelse med det som du og vi jobber med og Mette jobber med og andre jobber med meg og Collett-prosjektet vårt her på Nasjonalbiblioteket så er min følelse at hvert fall oppfatning at du har en slags underliggende tese her, en hypotese eller påstand fra din side som er at den Camilla Collett som finnes i vår kollektive bevissthet, den Camilla Collett vi møter i litteraturhistorien men kanskje enda mer i historiehistorien, Welhaven, Wergeland har vi. De er her oppe på hver sin side. Bernard Herre og så videre er reduksjonistiske i forhold til hvem Camilla Collett var og den skikkelsen hun har vært og var på attenhundretallet. Og at hun er en mye større intellektuell europeisk intellektuell, enn det denne historien om Welhaven egentlig gir noe som helst rom for å fortelle. Og det er jo et liv som begynner etter disse breva altså fra attensekstitre og utover, men stemmer det? Har eg har jeg lest deg riktig?", "Ja altså det er jo det som man blir mer og mer overbevist om når man jobber med disse brevene at Collett liv handlet ikke om en ungdomsforelskelse i Welhaven, selv om en flere generasjoner med litteraturhistorikere har hevdet det. Men det skyldes at man til nå bare har hatt ungdomsbrevene, så det er et bare det vi har visst om henne at hun var forelsket i Welhaven fra hun var seksten til noe og tjue, mens med disse brevene så foldes det jo ut en helt annen Collett, en Collett som vil være fri i alle sine handlinger. Og så ser vi jo på forfatterskapet altså sånn men bare tenk Amtmannens Døtre er jo ikke uten grunn at den allerede i attenfemtifire ble regnet som et moderne fenomen noe nytt og siden har blitt stående som noe nytt, altså som den moderne romanens begynnelse i Norge. Og den kommer da omtrent samtidig med Flauberts Madame Bovary, med Baudelaires Det Ondes Blomster ikke sant. Det er ikke hun er ikke noen sånn representant for at alt kommer til Norge etter at det har kommet til på kontinentet, tvert i mot. Hun er jo i forkant. Jeg tror Bovary kom i femtiseks. Og så kommer det jo altså Karl Marx og Engels er jo kjent for Det Kommunistiske Manifest. Hvorfor er ikke Camilla Collett kjent like kjent for det Fra De Stummes Leir? Altså når man leser Fra De Stummes Leir fra attensyttisyv eller syttini så er jo det i hvert fall den norske kvinnekampens dirrende manifest. Altså les det, er en sånn kraft i de i den teksten at man blir jo slått liksom det er jo en pamflett uten like. Og det er jo et der er jo tar jo hun et oppgjør da med fremstillingen av kvinner i litteraturen. Og det er jo skrevet da i polemikk indirekte stilt inn polemikk med Georg Brandes påstand om det moderne gjennombruddets menn ikke sant som Collett jeg tror hun hadde avfunnet seg med at hun aldri ville liksom bli nevnt av Brandes på den måten. Men med det Fra De Stummes Leir så prøver hun å vise hvordan disse mannlige forfatterne har fremstilt kvinner da, og maner kvinnene til å ikke identifisere seg med de rollene alene identifisere seg med de rollene familielivet tildeler dem, og som men å gå ut av familielivet og inn i samfunnet og kjempe kamp en kamp for sine rettigheter, muligheter, posisjoner. Og det skjer på en hva skal vi si men i en mye sterkere ordelag da enn i Amtmannens Døtre. Og vi kunne ha nevnt andre verker og ja i hvert fall i mine øyne så gjør det Collett liksom til ja skal jeg si sånn også en av de en mye større eller kraftigere forfatter enn jeg hadde forestilt meg da, og som er sånn helt på høyde med ja det den europeiske kanon og kanskje burde hva skal vi si hatt en hun skulle hvert fall vært den femte store. Det skulle vært det minste for å være helt men det har en forlagshistorie det er en forlagshistorie bak det og som også handler om at det litteraturen var en arena først og fremst for menn og at Collett kjempet både mot dem og tidvis med dem litt sånn ettersom. Så men det er liksom noe av eller den historiske konteksten for at hun ikke ble en av de fire store i norsk litteraturhistorie, så det er ikke sånn det var ikke fordi folk liksom var onde eller dumme og sånn. Det var folk at de tenkte annerledes. De levde i et mye mer patriarkalsk samfunn. Det tok lang tid før selv Bjørnson og Ibsen og sånt skjønte hva Collett holdt på med. Det skjønte jo først i attenåtti-årene hadde jo holdt på i tretti år men de var kanskje litt sånn trengte tid på å forstå hva som foregikk selv om det ikke alltid står det i litteraturhistoriene.", "Marius Wulfsberg jeg tror at dette er et godt tidspunkt å slutte på. Det tok Ibsen og Bjørnson tretti år å forstå hva Camilla Collett holdt på med. Og så er det sånn at dere har fått et lite blikk inn både i vår samling her på Nasjonalbiblioteket i ett brev fra Collett og konteksten rundt det, og som dere forstår, dere kan se fram til mer. Nå har vi kommet til attensekstitre. Alt er tilgjengelig på Bokselskap. Alt er transkribert av våre fantastiske forskningsbibliotekarer. Det er lesbart. Det er med kommentarer. og det gir altså ikke bare interessant informasjon for den som er opptatt av Amtmannens Døtre eller Camilla Colletts liv og forfattervirke, men og til alle som er opptatt av historien og vil se litt av det livet som folk mennesker har levd før oss. Tusen takk til Marius Wulfsberg og tusen takk til dere som kom.", "Eg snik meg opp med ein viktig melding som på slutten her. Det her som dokker har skjønt så har vi ikkje berre ein stor vi jobbar masse med brev og har ein enorm brevsamling og i programkonseptet Levende brev så trekk vi fram fleire av dei breva. Nå om to veker den tjueandre februar så er det Levende brev og da er det brev om kamp, både kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp og meir, og da kjem det skodespelarar hit både Gisken Armand og Bjørn Skagestad og Henriette Stenstrup og Petter Winther som kjem for å lese brev om kamp. Kari Slåtsveen er programleiar og Nils Bekk skal spele for oss så velkommen tilbake da og tusen takk Marius og Aslak. Gje dei ein applaus til!" ]

[ { "id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw" }, { "id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" } ]

[ "Dagens gjest har sin ekspertise inn i vår tids viktigste tema klimaendringer, rettferdighet og ressursforvaltning. Hør om da Øyvind Stokke møtte filosofien og aldri klarte å bli kvitt den! Vi skal i dag snakke om rettferdighetsteori og miljøetikk, og vi skal sjekke ut hva anvendt politisk filosofi kan gjøre for oss med dagens utfordringer. Vi har besøk av filosofen Øyvind Stokke. Hva vet du noe om anvendt politisk filosofi Geir?", "Nei jeg trudde hele poenget med filosofi var at det er noe som foregår inni hodet. Det skal ikke omsettes i noe jeg vet ikke. Kanskje jeg er for dum til å vite sånn her ting.", "Nei du tenker på den der Tenkeren, men når Tenkeren kommer ut hva får vi da? Hva er anvendt politisk filosofi Øyvind?", "Anvendt politisk filosofi det er politisk filosofi som det som ligger i ordet anvendt på virkeligheten det er snakk om altså filosofer politiske filosofer jobber jo med prinsipper for rettferdighet for de diskuterer legitimitet i forhold til beslutningsprosesser og det er engasjerte mennesker sånn at jeg tenker at det ligger i den politiske filosofien et ønske om at de prinsippene og de ideene vi har om legitimitet og rettferdighet og så videre, og at det på et eller annet tidspunkt kommer i berøring med virkeligheten. Jeg tenker at det kanskje er litt rart å drive med politisk filosofi hvis du ikke er opptatt av samfunnet av enten det er lokalsamfunnet eller det er den globale virkeligheten som vi nå gjerne også kommer på agendaen som vi sikkert skal berøre litt i dag så.", "Så nå er det sånn at man biologene og oseanografene og de som forsker sier at sytti prosent av isen i Arktis er tint ned.", "Oi Marit jeg vet ikke om vi kan ture videre helt med en gang.", "Jo", "Jeg må jeg må nesten både spørre fordi vi snakker om prinsipper om rettferdighet. Kan du bare spole bitte lite grann tilbake og så si litt mere om hva slags altså eksempler på de her prinsippene? Skal komme tilbake til mer altså men ja.", "Ja det er mange det er mange prinsipper for rettferdighet. Du har jo prinsipper for fordelingsrettferdighet. De står de står sentralt i den i de prosjektene som jeg jobber med da.", "Ja for eksempel?", "Ja for eksempel prinsipper for fordeling av kvoter for utslipp av karbondioksid. Apropos havis altså ikke sant man har den herre og her må vi bygge på klimaforskning ikke sant. Altså man har vitenskapelig kunnskap om sammenhenger her da mellom utslipp ikke sant våre atferd som personer enkeltpersoner som men også som kollektiv som stater ikke sant og det som skjer på opp i havisen da. Og det kan være prinsipper som sier at som det heter på norsk. Altså du har du har dere har levd over evne så å si i Norge som stor oljenasjon verdens sjuende største oljeeksportør og så videre. Ok dere da har så mye skyld i det her. Da må dere være med å reparere. Og da kan det være og det har man jo det er et slags historisk prinsipp også ikke sant at vi har en skyld så å si av gjennom altså at vi som kollektiv altså våre forfedre altså tidligere generasjoner har sluppet ut ikke sant. Men så kan man diskutere er det rettferdig da ikke sant fordi de tidligere generasjonene våre oldefedre hadde og mødre hadde jo ingen anelse om dette sånn at da kommer det andre diskusjoner igjen. Nei sånn kan du ikke og der kommer moralfilosofen inn og pekefingeren.", "Det var det var det der jeg ville plassere deg for det er der du som filosof kommer inn å egentlig ikke tar parti med noen heller men kanskje forsøker å balansere litt den diskusjonen om ansvaret da.", "Ja. Ja. I høyeste grad i høyeste grad det er interessant det du sa med å ta parti ta standpunkt.", "Ja", "Jeg tenker at jeg såpass si enkel i mitt filosofiske hode at for meg så handler det her om god bedre eller mindre altså gode eller mindre gode argumenter. Sånn at føler at jeg har gode grunner til å hevde det jeg hevder så vel så tar jeg på en måte et standpunkt så sant.", "Så hvis filosofen går inn i fattigdomsbekjempelsen så tar dem faktisk et parti for altså ta stille spørsmål ved hvordan kan vi fordele dette så vi får en annen fordeling av godene og da har vi kan noen påstå at man har tatt parti for de fattige. Er det?", "Ja det vil jeg ikke legge skjul på og det er mange grunner til at man kan ta så å si parti med verdens fattige som også er står høyt på agendaen i klimarettferdighet ikke sant for de anses å være de som rammes hardest. Så det har det har noe med skal vi si altså man kan jo vise til menneskerettigheter. Det er jo Simon Caney en av de mest kjente tenkende i dag har jo det som et viktig utgangspunkt, at i den grad de her menneskene mister grunnleggende eller får sine grunnleggende menneskerettigheter skada av konsekvensene av våre utslipp for å si det på den måten så har står vi her i en slags ansvarsrelasjon.", "Herlig men takk for at du er liksom greier ut det der og vi skal snakke mer om klima. Men først er det sånn at det finnes liksom sånn her høyreside politiske filosofer og venstreside politiske filosofer og folk som står midt i det og hvor vil du i så fall plassere deg sjøl?", "Jeg vel ikke så veldig begeistra for å knytte det her til høyre-venstre-aksen og jeg veit ikke hvor opplysende den er for akkurat klima rettferdighet", "Har du filosofer som benekter menneskelig klimapåvirkning?", "Ja altså det er hvert fall klimaskeptikere finner du i mange leire og de skal vi ta på alvor også fordi altså også fordi de har muligens. Altså de har de kan ha et poeng men også fordi det finnes tendenser blant enkelte av de til å skal vi si ha som en slags strategi å holde ordet ta ordet og holde det uten egentlig å ville noen vei. Altså du kommer da med mot det kommer da motargumenter, vitenskapelig begrunnet og så videre fra eksperter og så er det akkurat som det preller av sånn at men så av flere grunner bør vi ta på ta de på alvor. Altså det er viktig med motstand i vitenskapelig diskusjon, men det er også viktig å vere klar over og være kritisk til hvordan den type skal vi si klimaskepsis inn kan innta et offentlig rom og på en måte skade debatten og egentlig uten egentlig å bringe den videre. Og det da skal du være skeptisk. Med høyre venstre for meg for meg er det viktige argumenter og du kan du kan finne veldig kloke folk på høyresida og mindre kloke folk på venstresida og omvendt. ", "Men det handler jo kanskje også om en om en fra et forskningsperspektiv å være situert og så forklare hvor man står. Og da forklarer vi jo ofte det med hvor vi lever og hva vi kan og ikke hvordan politiske parti vi stemme på. Sånn at det er veldig spennende at du trekker det opp Geir fordi at det er en av og til så glemmer forskerne å melde hvor for fra hva slags ståsted de tar sine tankegods med seg videre inn i et felt. Så det flott trukket inn.", "Takk skal du ha føler jeg meg litt smartere starta som ganske dum no litt smartere, men nå skal vi kanskje inn på det som er liksom din ditt hjertesak da. ", "Ja ja nå skal vi ja. Ja for øyeblikket øyeblikkets hjertesak kan vi si den som du det som Øyvind holder på med for tida hvis forklarer publikum jeg har lyst til å gå tilbake til det jeg sa. Så mye av isen tiner som sytti prosent påstås det og det er karbon får veldig mye av skylda for dette. Altså den oppvarminga av klima som vi som alle kjenner til og diskusjonen er neste uunngåelig for alle som kan lese. I på Longyearbyen så begynte ingeniørene å grave hull i bakken og så skulle de fange CO-to-en og så skulle de dytte den ned i lage sånne hvelv eller jeg vet ikke hva man tenkte var. Men man skulle forsøke det så de det sto liksom noen å pikka ned i bakken for å lage hull dype nok hull for å fange CO-to. Det prosjektet har det vært veldig lite snakk om i det siste, men det prosjektet med CO-to-fangst som virkelig har vært mye snakk om det er det som er på Finnfjordbotn, ferrosilisiumverket i Finnfjordbotn. Og der i Troms fylke ja og der har jo den kjente algeforsker Hans Kristian Eilertsen gått høyt på banen. Han er en ekspert på kiselalge blant anna som tåler å leve i nord hvor det er mørketid og lite lys i perioder og som allikevel tar til seg næring og vokser og formerer seg. og han har et prosjekt der hvor han tenker seg at algene kan spise opp CO-to-en og så kan mengden alger bli en del av fôret for krill og det var vel i hovedsak krill sånn som jeg har forstått det og inn i dette nå skjønner de at en algeforsker holder på med sånne type ting.", "En biolog tenker jeg", "Biologer ikke sant og kanskje også ingeniører for hvordan gjør vi det da. Men hva gjør en filosof inn i dette CO-to-prosjektet? Du må redegjøre for oss nå. Hva er din hva er din posisjon i dette prosjektet og hva gjør du?", "Ja det kan jo høres ut som noe veldig mystisk men vi kan jo egentlig bare fortsette der vi slapp. Det er her snakk om som vi vet CO-to om å ta CO-to ut av fabrikkrøyken i det her tilfellet da og gjennom nesten som noe som for en filosof nesten vil være magisk transformere det til noen verdifulle produkt da. Og det er jo kjemi. Det er jo ikke magi. Vi må holde også vi må holde oss på den sida av det men det kan det kan nesten virke magisk ja. Og da handler det om å skal vi si se på det her i både i et lokalt perspektiv men i et større bilde og faktisk et globalt bilde. Vi er tilbake med andre ord til CO-to og utslipp. Finnfjord er i hvert fall det er sånn cirka tiende største utslippspunkt i Norge sånn at det er det er en betydelig en betydelig forurenser på den måten Norge har og det er norsk bedrift jeg trur muligens den siste familieeide i tre generasjoner lokale større bedriften altså fabrikken i landet i et men altså i et land som har store forpliktelser kan komme tilbake til hvor store til å redusere utslipp av CO-to med tanke på igjen på havisen og andre og de fattige som vi har vært inne på. og det er jo så sånn sett så handler det også om i hvor for å være for å knytte det til Finfjord da hvordan kan den her teknologien skal vi si eller hvor hvordan kan Finnfjord ferrosilisium A S gjennom denne teknologien skal vi si bidra til å ta at Norge kan ta et lite skritt til å oppfylle sine forpliktelser.", "I forhold til Parisavtalen.", "I forhold til Parisavtalen. Men også hvordan kan denne teknologien etter hvert kanskje videreformidles altså brukes av andre?", "Men du er det noen ting ser du ser du også på hva som står på spill for vi har det har jo vært det ser jo ikke ut som noe særlig av disse her karbonfangstteknologiene har vært noe særlig vellykka. Hvorfor ikke det og ser du hva som står på spill i en sånn sammenheng?", "Det er ganske mye som står på spill og det er ikke gitt at det her skal vi si lykkes i klimaøyemed eller enn si eller for den slags skyld i miljøøyemed. Altså du vi snakker jo også om en lokal bedrift med et lokalt forurensingspotensiale nær sjøen. Det er snakk om å knytte dette til laksefôr og oppdrettsnæringa er jo under lupen sånn at her er mange ting. Men for å bare svare på det spørsmålet om teknologien her så er det jo en risiko i det som bedriften jo tar vårt prosjekt handler ikke minst om å se på se kritisk på det på dette oljeprosjektet. Vil det skal vi si eller vil vi kunne få utløst det potensialet som vi meiner ligger i det i forhold til klimaet og i forhold til lønnsomhet ikke minst? For det er snakk om som jeg sa å få ut ved andre enden da verdifulle produkter. Laksefôr er ett. Det kan være snakk om drivstoff altså biodrivstoff og andre produkter altså produkter som brukes i andre produkter igjen og som er verdifulle. Og i den grad det her blir lønnsomt så og det er en viktig poeng så tror vi at det har mye for seg. For noe av problemet med den teknologien du nevnte innledningsvis Marit CCS lagring da av dette i hulrom så har den teknologien støtt på mange problemer. Jeg var nede i Bonn i under det siste COP tjuetre og da var det snakk om CCS som skal vi si altså motorveien til framtidens CO-to-håndtering. Men alle forskere vi har vært i kontakt med for eksempel Peter Høyland i geologiprofessor ved Universitetet i Bergen har jobba med det her i mange år og er jo veldig skeptisk holdt på å si klok av skade i forhold til problemene knyttet til både lønnsomhet og gjennomføring. ", "Ikke sant for meg som tok ex.phil. i yngre steinalder så må jeg jo stille spørsmålet kan Aristoteles hjelpe deg, for Aristoteles har vi jo alle hørt om vi som har tatt utdannelse. Og de andre som ikke har tatt utdannelse de har sett han på statuer når de har reist på ferie rundt omkring de som ikke har tatt ex.phil. Kan du bruke Aristoteles til å snakke om CO-to-problematikk eller rettferdighetsetikk?", "I høyeste grad og det gjorde jeg seinest offentlig i Lofoten rett etter Lofoten som der er en rekke internasjonale forskere innafor klima og samfunnsfag og filosofi da undertegna en erklæring der Norge ble bedt om å gå i front for å begrense produksjon og salg av olje og gass. Og da snakker vi om skal vi si som var liksom det engelske ordet for denne konferansen. Alså den her man har man har fokusert både i filosofer har gjort det og politisk og den politiske debatten generelt har gått fram til de siste årene kan vi si, fram til kanskje Marrakech-møtet for to år sia snart klimatoppmøtet der. Da kom det på dagsorden dette med at vi kan ikke bare snakke om det vi har gjort hittil nemlig konsumet altså forbruket altså staters byers individers bruk av CO-to. For det er jo noen som leverer dette bak ryggen på oss hele tida og som tjener penger på det. Og får vi ikke gjort noe med det har de sagt som har vært kritiske da til den tidligere debatten så som så har vi tapt på en måte så vi må ha vært i det minste snakke om begge deler. og det her og da vi da er i Lofoten i Norge så er det jo symboltungt. Da er det igjen altså Norges verdens syvende største eksportør av olje og med en historie i hvert fall tilbake til nittennitti, som jo regnes som det offisielle årstallet da man ikke lengre kan skylde på de det som oldeforeldrene våre kunne si nemlig vi visste jo ikke noe om sammenhengen mellom forurensning og global oppvarming og to grader og de tingene der. så sier man da at altså så er det da derfra fra nittennitti ikke noe det er ikke noe pent syn den historien. Vi har økt faktisk fra vi fikk beskjed fra klimapanelet om at hør her det her er det her er det her er det her er livsfarlig for jorda så har vi altså økt produksjonen med tjuefem prosent.", "Aristoteles.", "Og Aristoteles som nå endelig skal komme inn det er jo han er da i Lofoten og visker oss i øret. Hvis du hvis Norge går foran og begrenser sin produksjon og sitt salg av olje og gass som de jo dere tjener jo mye på så vil dere stå fram som et forbilde. Og Aristoteles' store innsikt i etikken er jo å så å si ta den ned i det sosiale fellesskapet og vise at moralsk læring det er noe som skjer mellom barn og foreldre, mellom borgere i landsbyen og mellom borgere og politikere. Altså at man i bystaten i Aten ikke sant skal vi si utvikler holdninger for hvordan vi skal forholde oss til ulike handlingsvalg, og som er en form for klokskap altså som vi ikke som Aristoteles sier det er ikke noe vi kan som har det gir oss ikke noe verdi å sitte å studere disse holdningene som prinsipper abstrakt og så og si ta en eksamen og vær etikkekspert. Tvert imot så er det her noe du viser i praksis. Det her ikke sant det å det å ta et valg er noe du gjør i en av og til konfliktfylt situasjon der det er mange hensyn å ta og der det ikke er lett å vite nøyaktig hva du skal gjøre.", "Hvordan blei du filosof? Hvordan blei disse temaene ditt levebrød? Hvilken tid hvilken tid våkna den der inspirasjonen til å havne i dette feltet og ta så store dramatiske spørsmål innover deg?", "Nei de kom vel de kom vel de store dramatiske altså miljø miljøspørsmålet kom jo allerede i gymnasdagene eller i videregående som det vel hadde akkurat hadde begynt å kalles da. Og da gikk det på Sør-Helgeland natur og miljøvern og vern av et vassdrag som for øvrig har blitt ble verne vernepark eller nasjonalpark. I dag har det blitt nasjonalpark så det førte fram.", "Lomdal-Visten er det?", "Lomsdal–Visten ja. så det er jeg litt stolt av. Vi var vi satt i de første møtene i stua hjemme hos lederen Morten Linseth så apropos det er viktig å hive seg med. I dag er det ikke vassdrag og i dag er det litt sånn også litt sånn paradoks for må tenke fordi da det den reine energien det vassdraget og så videre ville gitt sant men vi må videre og jeg tok vel med meg det engasjementet inn i inn i universitetsutdanninga mi da. Men jeg begynte før det på Nansenskolen på Lillehammer og gikk et år der, og der ble jeg nok som jeg har sagt trur jeg noen ganger i familien der ble jeg nok skada, for der møtte jeg filosofien og jeg klarte ikke å bli kvitt den, for det er et akademi som de kaller seg som der filosofi på mange måter stod i sentrum skulle man ikke tro men det fins faktisk et sted man kan gå et nesten et år og stort sett snakke med student medstudentene sine om filosofi og samfunnsspørsmål.", "Vakker reklame for Nansenskolen. Dem må vi bare si at altfor få fra nord nordfra som har gått der", "Det er nok riktig. De aller fleste kom fra Viken altså ikke sant Oslo-området.", "Men du har du har jobba med mange spennende tema. Vi har holdt oss på CO-to og klima i dag, du har jobba med Antarktis spørsmål om og forståelse av våre rettigheter der, og du har jobba også med samisk problematikk ressursutnytting. Vi har med store utfordringer nå i de samiske områdene, blant anna med Nussir som vil inn og deponere spillet fra gruvedrift i fjorden og Havforskningsinstituttet har sagt at det bør dem ikke gjøre og det bør dem ikke gjøre. Men vi klarer ikke vi har ikke tid til å komme inn på dette her, men det er jo et sånt enormt ansvar vi snakker om. Finnes det noen kan du dra opp et eksempel på et tema som vi i samfunnet har begynt å bry oss om som kan være til etterfølgelse hvis vi skal få folk til å ha mindre forbruk og mindre karbonutslipp og sånn? Er det har vi fått noe til har vi begynt med noen ting i samfunnet som vi kan være stolte av? Slutte å røyke selvfølgelig det var jo en ting", "Røykeloven sto på dagsordenen på et møte i regi av Forskningsrådet her for to år sia. Dagfinn Høybråtens modige alle trodde at den blir ble skutt ned med en gang. Til slutt så ja i dag står vi der med røykelov og at det er det er for så vidt derfor et ett eksempel på et eksempel som virka, altså et forbilde. Det var man det var mange som var oppe fra Cicero og sa akkurat det at sånn det her må vi på en måte også tenk sånn må vi også tenke om klimaet og om forbruket vårt i forhold til miljø miljøskade. jeg tenker jo at det som jo nå skjer den her plastrevolusjonen som er i gang er et eksempel på det du spør om nå. Er vel det jeg kommer på først og den gir meg sånn håp altså fordi det i fjor så hadde vi vårt første møte i noe som heter nettverket her i Tromsø som er et UiT Fram Norut-nettverk for forskere innafor humaniora og samfunnsfag som jobber med miljø. Altså så etter det møtet så bar vi alle de her plastflaskene vi hadde kjøpt inn til lunsjmøtet eller det var et stiftelsesmøte da altså så vi herlighet vi kan ikke ha møte om miljøforskning på UiT og Fram og Norut og så sitter vi her med plastflasker oppetter tak opp til taket. Så det neste møtet så må vi ha.", "Vannglass.", "Ja.", "Det er faktisk derfor du får glass her på podkasten Observatoriet ja veldig bra.", "Sånn er det sant sånn er det sånn at det er viktig.", "Men det tenker jeg det som har med plast å gjøre det er litt sånn lett å engasjere seg i for at det ser vi hver dag og vi blir veldig berørt av de bildene med av en skilpadde med en sånn her sånn her plastring rundt halsen ett eller anna sånt. Men akkurat det med CO-to det er kanskje litt vanskelig kjenner jeg for meg sjøl også engasjere meg ordentlig i. Jeg skjønner at det er alvorlig, men det er litt vanskelig å forstå.", "Men vi kan jo si at plasten var et problem i flere tiår før noen klarte å knekke koden til hvordan det skulle fortelles. Det var jo når kvalen blei døde og man åpna den også ja det visuelle.", "Det visuelle", "Hva", "Kunst trur jeg også kan være viktig sant i den her sammenhengen. Det er jeg helt sikker på er viktig i den i den sammenhengen sånn som i andre.", "CO-to ja.", "Ja altså miljø og ja og CO-to også og CO-to. Jens Galschiot dansk kunstner var jo offisiell kunstner under Paris-toppmøtet og han har jo fantastiske bilder som visualiserer både at de fattige rammes og at isbjørnene rammes og så det var jo plakaten for Parisavtalen var jo en sånn her et bilde som fanga opp alle de her tingene. også i sentrum så gikk grafen altså som viser da økte utslipp av CO-to fra industrielle revolusjon attenfemti cirka opp til i dag som plutselig eksponentielt da går opp til tjuefemten da som er visualisert som en oljerørledning. Så det er veldig sterk kunst, men jeg vil trekke fram en et eksempel til og det er for det er helt enig med deg. Jeg sjøl klarer heller ikke å relatere meg til den kjemiske gassen CO-to så det blir det blir teori altså. og da tenker jeg liker å trekke fram Bærekraftige liv som oppstod i Bergen for en del år sia, som var rett og slett at man i på Landås en bydel i Bergen satt i gang i et nabolag og fokusere på forbruk altså deleøkonomi dyrke mat bruke vekster i Landåsskogen opp mot Ulriken der. Salat ikke sant vokser jo rundt oss i stedet for og så frakte den fra med biler som da slipper ut CO-to så kan vi altså her vokser det jo rundt føttene våre når vi går på tur på Ulriken og så videre. Bærekraftige liv Landås ble til ti Bærekraftige liv-nabolag i Bergensområdet i dag og jeg tenker at og herved så er da ballen spilt til den de som de første som lager Bærekraftige liv i Tromsø. Det må vi få på plass. jeg tenker at den type den type initiativ er uhyre viktig fordi det gir oss et personlig forhold til rett og slett de materielle og naturlige omgivelsene våre, som til syvende og sist er det vi forholder oss til og som våre praksiser inngår i og som vi ser hele tida. og så vet vi jo at for eksempel det å kle byene våre med trær og planter vil være kanskje en måte også å fange CO-to på ikke sant å gjøre lufta reinere og så videre. Og det er sånn at jeg tenker at den urbane den type urbaninitiativ er veldig viktig fordi vi kommer til å bo i byer ikke mindre men mere ja ikke sant. ", "Ja kanskje vi starter på et nytt tema der men vi skal begynne å avrunde nå. Men jeg tenkte liksom det var en liksom fin tone å slutte på fordi at nei det er jeg er enig med deg at jeg det er kanskje akkurat det å bli påmint selv om man bor i en by med asfalt rundt seg at man ikke distanserer seg helt ifra naturen og blir omgitt av grønne trær og planter og sånn, for å kanskje neste gang kjøpe noe mere bærekraftig av emballasje eller hva det måtte være. Vi er tom for tid ", "Vi er tom for tid, men vi må bare si jeg har bare lyst til å si Geir at disse her temaene det har Øyvind Stokke i sin kronikk sagt at vi må snakke om ved middagsbordet. Vi må snakke med de unge. Vi må snakke med hverandre. Vi må ha det som et gjennomgangstema. Så skal ikke vi bli enige om det Geir at neste kan vi møtes uansett hvor så snakker vi litt om miljøetikk.", "Ja det kan vi gjøre og kanskje særlig CO-to sia det er en av de vanskelige", "Ja. Tusen takk for at du kom Øyvind Stokke.", "Tusen takk, det var veldig hyggelig å diskutere med dere.", "Takk for at du hørte på oss i dag. Hvis du vil høre mer om Øyvind sin forskning, følg med på nettsida UiT punktum N O skråstrek femti, eller følg Facebook-sida vår Observatoriet podkast! Du kan også abonnere på podkasten via Soundcloud iTunes eller andre podkastapper du måtte bruke. Vi høres i neste sending." ]

[ { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "DNA-et vårt er det same frå vi blir fødde til vi parkerer tøflane og kler på oss trepyjamasen, eller kor sant er eigentleg det? Therese Haugdal Nøst, takk for at du kjem hit og velkommen", "Jo", "Du er postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin, opphavleg feltbiolog du har tenk å prøve og forklare til meg og Marit. Før du før du kom inn i vårt studio så diskuterte vi litt noko som vi researcha på deg, nemleg at DNA-et i kroppane våre kan endre seg på ein eller anna måte, og det var litt sånn derre, det var litt merkeleg. Eg trudde DNA var noko som var sånn absolutt det liksom uansett kva som skjer i livet ditt, DNA-et blir_verande det same. Det er i ditt DNA liksom.", "Ja.", "Det er ein sånn ein saying. Har du lyst å forklare korleis ein kan forandra på det?", "Jo nei det er jo som du seier, DNA-et er jo litt fast, og det er jo det som er så fasinerande fordi DNA-et er jo det same i alle cellene dine, så korleis i all verda har du då ein augecelle og ei levercelle og eit hårstrå når DNA-et som ligg bak det er akkurat det same.", "Ja.", "Så cellene har fått ein kode som dei behandlar på ulikt vis, og då bruker eg å forklara det med at som ei notebok så er DNA-et, så på kvar sånn notestrek så står det jo koda inn kva det betyr og viss du kan å spela eit instrument, så kan ein ta den notelinja og spela det, men det blir ulikt om ein gir det til ein trompet, eller om ein gir det til eit piano så blir jo det litt annleis. Og all cellene har ulike notesekvensar som dei spelar av, men noteboka er den same, men ei celle den kan spela ein song, og ei anna celle kan spela ein anna song.", "For så at då det som blir_verande heilt identisk uansett korleis du vrir og vender på det, er melodien, altså tonehøgd og sånt, men du kan forandre på uttrykket?", "Yes.", "Riffet på gitaren for eksempel til Eric Clapton, eller altså det.", "Kan du forandre på tempoet og lydstyrke.", "Ja sånn at det som då er det kan endre nokon små ting i DNA, og det har ein gjerne høyrt om då som mutasjonar som skjer at den koden endrar seg bitte litt.", "Ja.", "Men for deg så er jo alle cellene dine allereie ute i verksemd, så det er kjønnscellene sine mutasjonar som vil ha nokon ting å seia for ditt avkom, men for deg sjølv så er jo alle cellene utskiftbar heile tida, men epigenetikken styrer då uttrykket til noteboka i kvar celle.", "Det er veldig interessant altså epigenetikken styrar uttrykket. Alt er så episk i vår tid så film er episk og vêret er episk og maten er episk.", "Ja.", "Kva betyr epigenetikken?", "Ordet epi betyr berre over, så det er det som ligg utapå DNA-et, sånn at DNA-strengen er jo gjerne ein sånn vridd stige som ein har sett bilete av, og så ligg då epigenetikken som innpakninga. Og jo meir innpakka, jo mindre tilgjengeleg er jo DNA-et, så kvar celle har ulik innpakking sånn at ein kan gå inn og så få ulikt genuttrykk fordi at cellene har ulike delar tilgjengeleg, og det kallar ein då epigenetikken, det som ligg over DNA-et. Og epigenetikken er sånn sett volumknappen i noteboka, så det er kor høgt speler du, så kvar gen kan liksom skruast av og på med genetikken, så kor mykje du får av det den gensekvensen er liksom epigenetikken.", "Ja det er den fløyelsmjuke kva heiter det for noko sånn derre nei eg prøvde å komma på eit eksempel på eit soft instrument og så og så setja det i kontrast.", "Ei harpe?", "Faen eg var ikkje så fornøgd med meg sjølv. Det her burde eg vita. Eg kan namnet på nok instrument.", "Men det som det som eg kanskje synest er litt sånn vanskeleg å forstå det er altså epi det er det som er over så eg forstår at det er ei ramme rundt DNA-et så det kanskje beskyttar det. Men så men så er viss det må beskyttast så er det jo for at det kan påverkast.", "Yes.", "Altså elles så hadde det jo ikkje trengt å beskyttast.", "Nei så det den stabiliteten som ligg i DNA-et for at det skal vera fast er jo veldig avhengig av at det er pakka inn, sånn at viss ikkje så hadde jo DNA-strengen vår vore ganske utsett og sårbar, viss den ikkje hadde vore så godt innpakka, og så har det jo og med lagringsplass å gjera, viss den ikkje er kveila opp og pakka inn så tar den jo stor plass.", "Men er vi er vi menneske i vårt kvardagslege liv, driv vi og pakkar opp?", "Ja og det er der det blir så spennande fordi at DNA-et er jo litt sånn fast som du seier, og det er jo den arvelege biten som vi snakkar om, men kvar kjem miljøet inn fordi miljøet kan påverka epigenetikken.", "Ja.", "Så korleis du lever livet ditt, kva du er utsett for både tidleg i livet og opp gjennom vaksenåra påverkar kva uttrykk du har gjennom då epigenetikken som eit eksempel på at miljø påverkar då uttrykket av det arvelege.", "Herleg for at no har vi liksom no har vi komme til det som er etter ein sånn litt lang intro så er det du forskar på då, så det er det eg kanskje burde ha sagt i starten, men du tilhøyrer forskingsgruppa i systemepidemiologi.", "Yes. Ja. Å seia det", "Ja som forskar på korleis ulike miljøeksponeringar påverkar kroppen vår.", "Ja.", "Og nokon veit vi og nokon faktorar er det no i totusenogatten nitten så er det såpass opplese og vedtatt at viss du røyker så påverkar du genetikken på ein miljømessig måte.", "Ja veit vi det? Eg veit jo at ein kan få lungekreft og bli sjuk av røyk, men eg visste ikkje at ein at det gjorde noko med genetikken det.", "Det er akkurat det her eg jobbar med.", "Ja.", "Så vi har gjort eit studie på lungekreft og sett på røykemarkørar fordi det epigenetikken då det er sånne små flagg inni DNA-tråden. Og vi har då sett på kor mange sånne flagg som vi kan knyta til, og så sjå då i blodprøver frå ein studie vi har, Kvinner og kreft, der vi har sjeldan materiale der vi kan gå inn og så i kvar blodprøve analysera den her DNA-metyleringa som eit eksempel på ein epigenetikk, sånne flagg, og sjå er dei ulik hos dei som røyker og dei som ikkje røykjer. Og saman med forskarar verda over så veit ein om mange sånne flagg som er knytt til røyking. Er du røyker no? Har du røyka før, sånn at det visast i epigenetikken om du slutta å røyka", "Har du røyka før Marit", "Eg har røyka før. Kva du ser viss du hadde sett mine gena eller mitt blod, kva du såg då?", "I Kvinner og kreft-studien så har ein vist at opptil tretti år etterpå så finn ein igjen sånne flagg som er knytt til om dei røyka, så sjølv om ein har slutta så går jo lungekreftrisikoen veldig ned med ein gong, men dei der epigenetiske markørane dei kan ein gå inn og sjå i lang tid etterpå.", "Og det påverkar ikkje berre det er ikkje vi snakkar ikkje berre om lungekreft. Vi snakkar ikkje berre om at røyking har noko har ein sånn epigenetisk innverknad som gir oss lungekreft men det er andre ting og?", "Ja vi ser mest då på dei markørane som har med den eksponeringa du har hatt då, sånn at vi prøver å finna markørar som seier nokon ting om framtidig sjukdom, men for å komma dit så må vi studera meir og kva vi skjønner av dei epigenetiske markørane om eksponering. Så vi har no då jobba mest med lungekreft og røyking og eg skal få lov til å fortsetta å jobba med det, men det finst jo mange studiar som knyter det til anna type livsstilsfaktorar. BMI, nokon ser på trening, nokon ser på. At faktisk så kan ein gå inn i epigenetikken og sjå kor gammal ein er og kor lang tid i livet ein har levd, og ein kan predikera altså estimera kor gammal ein person er basert på dei her markørane i ei blodprøve.", "Så du treng ikkje å vita det. Du kan få blodet mitt og så treng du ikkje vita kva tid eg er fødd og kor gammal eg er?", "Ein kan gjera det.", "Stilig.", "Jøsse namn.", "Ja.", "Å.", "Men dei er då ikkje nøyaktig nok til at ein bruker det til noko anna enn forsking per i dag. Det kan ikkje bruka det til å estimera alder på kven som helst.", "Nei så det er ikkje noko som politiet har fått", "Dei gjer ikkje sånt", "Nei.", "Nei fordi at det var eit stort gjennombrot innanfor både kreftbehandling og forsking i totusenogtre der vi fekk kartlagt DNA-et vårt.", "Ja.", "Og er det då liksom frå start til slutt i den her litle vindeltrappa som vi kjenner igjen frå bileta så veit vi kva alt er og korleis det skal sjå ut eller?", "Ja. Å det høyrest bra ut, men vi gjer nok ikkje det og sjølv om ein kjenner notesekvensen så har ein ikkje skjønt det derre med kva som står om volumet enda og kva instrument som tolkar kvar notesekvens. Ein kjenner liksom den genetiske koden som ein seier, men vi har enda ikkje skjønt alle ledda i at DNA-et ligg i cellekjernen til at du får eit protein ut i cella. Det er mange småsteg der som enda ikkje er heilt kjent.", "Eg har kan eg har litt lyst å gripe fatt i dette at du også er statistikar.", "Eg let som eg er", "Ja du let som du er statistikar for.", "Eg har brukt statistikk som verktøy oppigjennom det har eg gjort.", "Ja fordi at ikkje sant når du bruker statistikk i forskinga di, kor mange pasientar må du ha? Kor mange gonger må du gjere same øvinga før du har ein validitet som gjer at du at du kan seia noko fast? no kan du no skjønner eg at vi er på antydingas nivå eller vi er på vi ser nokon teikn ja.", "Ja. Ja. Vi kartlegg akkurat no.", "Ja", "Vi har.", "Fortel litt om det der korleis!", "I heile Kvinner og kreft då, som er hundre og sytti tusen damer, så må ein opp i så mange damer. Av dei så har vi blodprøver frå cirka femti tusen av dei, og igjen av dei femti tusen så har vi no då venta i tolv år kanskje og vi har hundre og tretti lungekrefttilfelle, og så har vi funne nokon som ikkje har lungekreft. Og herre blodprøva gav dei før dei fekk lungekreft då, sånn at vi prøver og så sjå etter signal som er knytt til framtidig sjukdom men eksponeringstatusen i det dei gir blodprøva. Dei hundre og tretti fortel oss berre det fortel som det eg skal i gang med er eit forskingsprosjekt der ein prøver å gå utover Kvinner og kreft og sjå på tilsvarande type studiar sånn at vi får fleire. For vi må ha fleire, og vi må sjå om det er likeins andre plassar fordi det her statistikken inkluderer nokon ting som vi omtaler som omicsdata.", "Omics?", "Omics så og det er veldig mykje sånn artige namn ein kan henga seg opp i, men alt det der refererast då til som omicsdata, og for eksempel det der markørane for kvar blodprøve så har eg fire hundre og femti tusen tal. Sånn at ein må gjera ein god del statistikk og ein må halda tunga beint i munnen når ein held på med det her då, for kva har vi eigentleg funne ut? Og så er det litt som du seier då, kva har vi eigentleg funne ut imot kva kjenner ein om den genetiske koden og dagens forståing?", "Men femti tusen blodprøver.", "Ja.", "Og hundre og tretti som har fått kreft. Det er jo ikkje noko rasande høgt tal, er det", "Nei, men vi har norske damer sånn at heldigvis så er det ikkje sånn sett veldig mykje lungekreft iblant dei.", "Å ja ok. Vi er liksom på den andre den andre sida eller på den.", "Men i dag i Noreg då så er det jo like mange damer som menn som får lungekreft og damene har tatt igjen menn sånn at no er det likestilling i på lungekreftstatistikken.", "Det var ikkje vanleg for damer å røyke før på kva det var femti sekstitalet, sånn at det tidlegare så har lungekreft vore ein sånn typisk sånn gubbesjukdom men i.", "Nemleg.", "Men i min generasjon så endra vi på det der.", "Ja dokker", "Yes.", "Vi var likestilte", "Dokker tok sneipen.", "Vi tok sneipen", "Ja", "Det er sant.", "Men. Men er det altså vi har jo nemnt røyking for at det er jo ein ganske sånn kjend miljøfaktor.", "Og sterk ja.", "Er det og sterk ja ikkje minst. Er det andre sånn miljøfaktorar som folk kanskje ville bli litt sånn overraska over at påverkar den her som gir ein ekstra crescendo her eller ein liten stakkato der?", "Ja nemleg. Ja nei det er dei litt som du seier då dei intuitive sterke miljøfaktorane dei kjenner ein jo kanskje til at har meir påverking medisinbruk, sånn luftforureining, ja, men det kjem litt an på kva av dei her omicsnivåene ein kikkar på. Vi når vi kikkar på epigenetikken så er den nærare DNA-et. Den er meir stabil enn om du skulle ha sett på genuttrykket for eksempel, så eg har og vore mykje studiar der vi har sett på om kaffidrikking har nokon ting å seia for genuttrykket i blodet til damene vi har der og då.", "Fann dokker noko?", "Litt men problemet der er jo at dei som drikk veldig mykje kaffi det er dei same som røyker veldig mykje, så kva er det ein ser signalet frå? Der må ein igjen halda tunga rett i munnen.", "Ja det er vel der ein får liksom tabloide overskrifter når det ikkje det der er distingvert klart nok nei.", "Men du har jo den her altså det er jo litt sånn interessant. Vi hadde jo ein stor debatt rundt er du fødd sånn eller blir du sånn ikkje sant.", "Ja.", "Det var jo særleg kanskje knytt til Harald Eia sitt litt spekulative eller nokså spekulative tv-serie som kor han brukte metodar som sette alt ting på spissen ikkje sant når det gjaldt kjønn og kjønnsforsking og sånn.", "Ja.", "Det er altså sånn at vi er fødde sånn men vi endrar sånn.", "Ja.", "Er det sånn", "Og epigenetikken har litt meir i vorte sånn, at DNA-koden er meir eller mindre uforandra, men det du lever som det kan vera med å påverka epigenetikken din.", "Ja det har vorte sånn ja. Ja.", "Alt som er sunne vanar kan ein tru at har ein påverking på stabiliteten til det her då.", "Men viss vi då viss vi då tar dette her med at folk sluttar å røyke eller jenter kvinner sluttar å røyke og sånn så seier du tretti år enda tretti år etterpå så ser ein at dei kan få lungekreft, så det er ikkje noko håp. Dei kunne berre fortsette å røyke altså du.", "Jo det er det som er det fine. Lungekreftrisikoen dett eigentleg ganske fort, sånn at det er berre den påverkinga på epigenetikken som hugsar at du har røykt, men kva den funksjonelt betyr i kroppen som heilskap det kjenner ein jo ikkje godt nok sia det tydelegvis er sånn at lungekreftrisikoen dett med ein gong.", "Så i den herren den herre DNA-kjeda så etter kvart som åra går utan altså som røykfri så firast det eine varselflagget etter det andre ned også.", "Ja. Så nokon endrar seg med ein gong og nokon endrar seg sakte, og sånn er det litt med epigenetikkene då.", "Ja.", "Den er litt påverkeleg med ein gong og nokon ting er litt tregt, men den er tregare enn genuttrykket i alle cellene då.", "Ja. Men kort fortalt så kjem vi til verda med eitt sett med DNA, og vi forlet verda med nøyaktig det same settet med DNA.", "Yes. Nesten ja.", "Nesten.", "Ja og når vi reproduserer oss så det er der du seier at der kan det oppstå mutasjonar som", "Ja. Ja viss det skal ha nokon ting å seia for noko anna enn berre ditt liv så då på ein måte døyr du med den mutasjonen som skjedde, men viss den mutasjonen i ein av kjønnskromosoma så blir den jo med vidare.", "Ja.", "Er det nokon eksempel på det? Har vi altså er det er det blir det er det noko dårleg som blir med vidare eller er det noko svakt eller?", "Der har ein jo slumpspel ofte då sånn at det skal ein del til før det blir med vidare, og sånn sett så har jo kroppen reparasjonsmekanismar for å sjekke altså sånn korrekturlesing på DNA-tråden sånn at den kan reparera ting som har blitt skifta om i koden då.", "Ja", "Einegga tvillingar burde vel ha relativt same DNA-samansetning?", "Nemleg.", "Einegga er vel det same heilt det same ja?", "Er ikkje det", "Der skal koden vera akkurat den same.", "Heilt identisk, men så enkelt er det ikkje", "Ja, men så enkelt er det ikkje og der kjem epigenetikken for eksempel inn. Du kan styra korleis uttrykket av den DNA-tråden som er identisk blir uttrykt i cellene, så inni mors liv så kan to tvillingar ha det litt forskjellig, så når dei kjem ut så er dei ikkje identisk.", "Så dei kan ha dei er jo i same livmor og dei er jo dei får jo same næringa men korleis kan dei ha det? Den eine blir puffa bak og den andre fram, eller kva korleis har dei det?", "Litt sånn litt sånn.", "Å ja er det sånn rett og slett miljøet i og berre.", "Og der er då er då der miljøet kjem etter arven. Der har ein eit eksempel på at miljø kan komma og påverka genetisk kode som er lik. Ja.", "For det har eg sett i det eg liker veldig godt det britiske programmet QI som har gått på BBC og der mora dei seg veldig over ein katt som var klona.", "Ja.", "Og det herre avkommet då likna jo hadde ein heilt anna farge enn den herre stammora då frå genetikken, men då er det ein sånn type faktor at det er ein litt sånn anna prosess som skjer i utviklinga av det her fosteret då.", "Ja. Ja og no hugsar ikkje eg heilt kva den katta heiter, men eg ser ikkje bort frå at derre er eit døme på epigenetikk for derre mønsteret i sånn kattefarging det er ein epigenetisk mekanisme.", "Men du kva altså vi vil jo like å tru at den forskinga som drivast på UiT Noregs arktiske universitet at den faktisk er med på forandra verda. Kva tenker du om denne epigenetiske forskinga? Kan den har den potensialet for å for å gjera verda til ein betre stad å vere på?", "Ein kan håpa det. Nei det eg synest spennande det er at det her er markørar at vi er på jakt etter nokon ting som seier oss nokon ting om eksponeringa og om sjukdom, og per i dag så er ein ikkje der at ein kan seia at. Eg har tatt ei blodprøve av deg, du har sånne og sånne markørar i blodet så din risiko for den her sjukdommen i løpet av dei fem neste åra er forhøgd sånn at ein kan bruka dei her markørane til også si nokon ting om risiko for sjukdom før den kjem, og derfor synest eg det er spennande med lungekreft for eksempel. Den oppdagast for seint, og vi har ikkje noko bra verktøy anna enn den diagnoseforløpet som skjer i dag kor du går til legen med symptom som kanskje fangast opp tidleg nok fordi lungekrefttilfella er i stor grad med spreiing.", "Å. ", "Og då er du på ein måte komme for seint inn i sjukdommen.", "Til å bergast.", "Du må litt tidlegare med behandling, så viss epigenetikken og markørar som vi bidreg med å få fram kan bidra til at ein dag hamnar vi der så er eg fornøgd.", "Kunne ein funne ein måte og så reversere dei her markørane på at ein tok ein sånn her anti-røyk etterpå som påverka ja som påverka i motsett retning av det nikotinet og tobakk, tjære og alle dei andre giftstoffa", "Ja", "Ja er det sånn at er det sånn at sunt liv godt sunt liv er den typen motmiddel?", "Motmiddel ja", "Jo litt sånn. Ein veit jo ikkje heilt nok då, men sånn at her hamnar vi tilbake til statistikken og kor kva styrke vi har til å kartlegga det her men antioksidantar for eksempel kan vera med til å trur ein då stabilisera den her markørflagget i DNA-tråden. Så sånn sett ja.", "Og forutan om det så er det vel alt med måte som vanleg som er svaret.", "Ja.", "Det er jo altså det er store det skal store tal til altså mange eksempel på ein skal ha masse materiale.", "Ja.", "Og det skal tenkast rundt og gjerast sikkert nokon sånne statistiske øvingar fleire gonger mange gonger, men du har allereie nemnt store tal og mange gonger skal det gjerast.", "Masse. Ja.", "Korleis hamnar ein i ein sånn type jobb? Korleis blir ein systemepidemiolog?", "Ja det er ingen rett strek for min del iallfall, men det er statistikken som verktøy som har vore med meg dit eg er i dag. Eg gjorde ein doktorgrad på miljøgifter i Tromsøundersøkelsen. Og der og var det at eg kunne gjera statistikken sjølv som gjorde at eg fekk gjort mykje spennande der, og det var ein god utdanning med bra statistisk innføring som gjorde at eg har vore klar for å seia ja eg kan gjera det der så.", "Men det starta jo på ein gard i Nord-Trøndelag med ei nysgjerrig lita jente", "Ja ja.", "Er det noko der du hugsar at har bidrege til at det er noko du har valt å ta med deg inn i som ein profesjonell karriere rett og slett det å søke svar på ting som du lurer på?", "Litt sånn nysgjerrigheit. Eg har vakse opp i fjøra og gå å spekulera på kvifor ein har blekksprutar som går opp og ned i vatnet, kva gjer ei glasmanet, sånne ting.", "Kan du forklare med blekkspruten?", "Nei altså kva er det som det var det som bringa meg inn i å studera biologi då at eg lurte på korleis ting fungerte.", "Ja.", "Korleis kroppen fungerte til ulike dyr og dermed så hamna eg på biologi, og så gjekk eg vidare på toksikologi, og så hadde vi ein god del statistikk.", "Og toksikologi kan vi seia kan du forklare kva det er for dei som ikkje kjenner det ordet frå før av?", "Ja det er jo då eksponering for skadelege stoff då, så eg begynte med dyr, men så blei eg og inkludert i forsking som hadde med menneske å gjera, og så hamna eg inn i tromsøundersøkelsesprøva.", "Kan du svara kort på kvifor blekksprutar går opp og ned i vatnet?", "Å nei du skulle spørja om det ja. Nei dei har sånn derre eit sånn veldig porøst skal kor dei då bruker trykket til å styra kor mykje luft som går inn og ut, så jo lenger ned, jo mindre luft kan det ha, noko sånt.", "Det var den korte varianten så er det heilt sikkert ei heil avhandling om berre det å.", "Ja eg hugsar det fysiologibiten når eg studerte det var det eg synest var spennande, så det er kanskje det som driv meg litt vidare no og då.", "Du har allereie nemnt Tromsøundersøkelsen som vi må jo seia to ord om. Det er ein undersøking som har gått_føre_seg no over mange tiår kor Tromsøs befolkning i ulike mengder og variantar kjem til og blir tatt blodprøve av og målt og vegen og alle desse her tinga som brukast til forsking og som er kanskje i alle fall er Norges største helseundersøking og som står på statsbudsjettet.", "Ja.", "Men sei meg når eg har vore på Tromsøundersøkelse, har du sjekka eller har nokon sjekka mine blodprøvar for miljøgifter?", "Det skal godt gjerast at du er ein av dei, men det har vore ein studie der vi har sett på eit veldig spesielt design som ingen kunne gjera elles i verda kor dei same folka har møtt opp sia syttitalet. Og når dei har gitt blodprøve så har vi fiska opp dei same, og så såg vi på at trendane av miljøgiftene gjekk ned for dei som var forbodne, så det var ei gladsak.", "Å DDT mindre ja.", "Mindre DDT.", "Mindre DDT ja", "Så det som ligg i frysarane borte på Institutt for samfunnsmedisin av blodprøvar det er verkeleg gullmateriale.", "Å ja fantastisk.", "Så bra Marit at du og dine medsøstrer og etter kvart også menn møter opp og gjer dei her greiene men vegen vidare.", "Ja.", "Eg tenker det her er jo det høyrest jo ut som eit sånn uuttømmeleg tema for forsking vidare. Kva er det du gir deg ut på no?", "Ja nei det veit ein jo eigentleg ikkje kvar det endar.", "Følge pengane sei.", "Ja det er litt sånn då, vi må jo få pengar til å gjera dei her studiane sånn at og dei her analysane av DNA-metylering i blod, det er dyrt, så vi treng ganske mykje pengar for å få til og med gjort dei hundre og tretti blodprøvene så gitt at ein får pengar til å fortsette å halda på med det her så synest eg det er såpass spennande at det vil eg vera med på.", "Ja. Ja.", "Vi kan vel seia at dette miljøet som du tilhøyrer er eit ganske stolt og anerkjent miljø leidde av Eilif Unn i mange år så som no er pensjonert forskar men sikkert er der innimellom å trekker ein tråd eller ikkje.", "Ja absolutt.", "Sånn at eg reknar med at dokker har litt status når det når dokker er ute og søker pengar men dokker har også ein ny og ung generasjon inn i dette. Kor mange folk er det som tilhøyrer den gruppa i dag?", "Vi er vel mellom tjuefem og tretti stykk og vi prøver jo å bringa arven vidare. Vi skal prøva å forvalte dei blodprøvane og dei spørjeskjemaa som alle damene har gitt, sånn at det blir mykje nyttig helseforsking ut av det.", "Og vi det er det her noko som går_føre_seg ved alle universitet i Noreg?", "ISM er veldig flinke på undersøkingane sine.", "Ja Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Noregs arktiske universitet?", "Ja. Det stemmer og det Kvinner og kreft-studien og Tromøsundersøkelsen er to veldig store, fine studiar.", "Som er ganske unik.", "Ja.", "Ja.", "Ja.", "Ja eg har sett det etter kvart eg som er litt sånn frå utsida av universitetet at skal vera stolt av Tromøsundersøkelsen her ved universitet i Tromsø Noregs arktiske universitet.", "Ja.", "Rullar betre og betre på tunga det her no ja", "Men vi er jo då og avhengig av at folk møter opp når det spørst at folk spør fyller ut spørjeskjemaa sine og senda inn blodprøver og møter opp.", "Ja. Ja nei det er klart om dokker blir litt sånn prisgitt det.", "Ja.", "Forskingsfeltet om femti år er det igjen same at det har med pengar å gjera eller ser du allereie no nokon sånne her moglege ting som du kunne tenke deg veldig å sjå vidare på? Det er sånn her, får vi meir plast i blodet, eller sånn ting som er litt opp i dagen no då?", "Ja det har vi faktisk diskutert men eg har jobba med blodprøvene i då i ganske mange år og eg synest det er veldig mykje spennande kor mykje vi kan læra ifrå ein blodprøve, og det å kartlegga markørar i blod som eit relativt tilgjengeleg prøvemateriale frå eit menneske, der kan vi læra mykje.", "Ja.", "Så om femti år så håpar eg vi har lært massevis og fortsett å leita etter nye ting ta med oss det vi har lært av og så sjekka nye ting, det vere seg plast, eller kva vi trur vi har eksponert for i dag. Har vi det i blodet så er det jo inni oss.", "Og då vil det også kanskje vere utvikla ein kunnskap som ikkje berre forskarane på Institutt for samfunnsmedisin kan, men også legane blir utdanna i fordi at eg antar at i dag så kjem ingen lege til meg og seier ja Marit, det er så og så lenge sidan du slutta å røyke og no ser vi at det er ein liten fare for at du utviklar lungekreft. Det er ingen som kan gjera det i dag?", "Nei. Vi er nok meir på grunnforsking, og så kjem då det og så omsetja det til ein klinisk kvardag til noko som er i praksis på sjukehusa det er vi eit stykke unna, men vi håpar jo at det vi gjer, bidreg til at det ein dag hamnar i ein sånn setting.", "Ja.", "Ja.", "Fantastisk.", "Veit du vi seier Therese Haugdahl Nøst, tusen hjarteleg takk for at du kom hit og køyrde det litt sånn vaksenopplæring i kva som bevegar seg inn i kroppane våre og også den spennande vegen vidare innanfor eit viktig forskingsfelt, så tusen takk for at du kom.", "Ja. Jo tusen takk for meg.", "Ho Therese Haugdal Nøst kan du lese meir om på UiT punktum N O skråstrek femti, elles kan du høyra fleire forskarar på i iTunes, Soundcloud, og då heiter vi Observatoriet. Søk opp Facebooksida vår som er Observatoriet podkast og vi høyrest! Ha det godt!" ]

[ { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" } ]

[ "Hei her er vi fra rådhuskjelleren igjen med en ny utgave av Store lille Trondheim kommunens podkast.", "Og i studio sitter Harald Schjølberg og. ", "Tone Fagerholt og i dag Harald så er tema byutvikling. De aller fleste av oss er jo opptatt av hvordan byen vår skal se ut både i vårt eget nabolag og i resten av byen hvordan byen skal utvikle seg. ", "På Pappenheim og?", "Ja antagelig hvordan skal vi få til enda bedre medvirkning i byutviklingssaker og helst før det er for seint? Gjesten vår i dag er Grethe Hennissen fra byplankontoret.", "Det her blir alle tiders.", "Velkommen til Store lille Trondheim Grete Hennissen avdelingsleder for indre by på byplankontoret fin tittel.", "Ja takk lang og fin tittel så fint må det være.", "Hva er det beste med å bo i Trondheim?", "Oi det beste med å bo i Trondheim tror jeg er at den er så utrolig fin og at den har så lang historie sånn at uansett hvor du går hen så ser du liksom hele norgeshistorien faktisk og så er den passe stor.", "Og favorittstedet?", "Nei favorittstedet må jo være en plass att med siden av Nidelva. Jeg syns Bakklandstorget er veldig trivelig og over Bakke bro ja egentlig har jeg mange plasser det er vanskelig å velge.", "Du jobber jo med byutvikling og det vil da si planer og strategier for hvordan Trondheim skal se ut i framtiden og det er det mange meninger om eller", "Ja det er litt sånn man har aldri fri fra jobben sin egentlig fordi byutvikling og spesielt kanskje sentrumsutvikling er jo et tema som kommer opp under middagsbesøk hos venner, eller det kan være i familieselskap, eller når man leser Adressa, så jeg vil jo si at jeg er nesten leser om jobben min hver eneste i dag i Adressa.", "Er du og sånn at du får kjeft når du sier at du kommer fra Trondheim kommune? Jeg opplever det enkelte ganger at", "Jeg måtte stå til ansvar ja for det meste om det er brøyting og", "Det er sånn du som jobber i kommunen nå skal du høre her.", "Ja det er litt sånn ja så man står rakrygga ja og prøver å forklare at det er ikke alt man jobber med det er tross alt ja jeg vet ikke jeg fjorten tusen som jobber i Trondheim kommune ja. ", "Men når du er på en middag da og du merker engasjementet hva er det folk er opptatt av?", "Nei det er mange som er opptatt av Olav Tryggvasons gate når dem møter meg da i hvert fall og så er det jo mange som er opptatt av sånn som Nidarøhallen ja biltilgjengelighet parkering", "Torget kanskje?", "Torget ja men kanskje ikke så mye som man kunne ha venta men det var kanskje litt tidligere når det var mye sånn mer sånn uklart. Nå veit man jo mer om framdrift og hva som skal skje ja men mye om det derre med tilgjengeligheten og åpning og stenging av broer og ja.", "Er det mest negativt eller er det noe positivt?", "Jeg vil jo si at alt engasjement er jo positivt og jeg er jo en veldig engasjert person så jeg syns jo veldig gøy å diskutere byutvikling, men det er jo mye sånn i noen fora så får man jo litt stempelet eller sånn man vil får liksom stempelet som at, vi er en gjeng med idioter har jeg jo fått hørt noen ganger og det kan jo være litt sånn der at man hvordan skal man ta den da altså at vi er jo høgt utdanna folk og det er vi har jo virkelig god oversikt over både byutviklinga her i Trondheim men og i andre norske byer og utenlandske byer, men det er jo ingen som sitter på svaret, for hadde jo noen sittet på det geniale svaret om hvordan vi skulle ha bygd byen eller hvordan vi skulle utvikle sentrum så hadde vi jo gjort det og det er jo nettopp det at det er så komplekst, at vi trenger alle dem ulike stemmene og trenger å diskutere og jeg kan gjerne gå i en butikk i Midtbyen og handle og begynne å starte og diskutere sentrumsutvikling for at nettopp jeg vil høre dem ulike stemmene fordi det finnes mange gode innspill fra ulike personer tenker jeg da ulike aktører at det er ingen som sitter på hele sannheten eller hele svaret. ", "Nei også finnes det vel kanskje ikke noe fasit heller?", "Nei det gjør jo ikke det fordi hvem er det som har bygd den perfekte byen? den har ikke jeg sett hvert fall.", "Og en viss saklighet i debatten vil du ha da.", "Ja jeg er jo veldig for det med faktabasert byutvikling så en av de tingene jeg har vært med og innført i sia jeg startet i Trondheim kommune er jo det Midtbyregnskapet, jeg vet ikke om dere har hørt om det, men det er jo nettopp det å få fakta på bordet som vi kan være enig om både næringslivet og kommunen og ja både handelsstanden og gårder og. vi kan liksom kan ha noe vi sier at det her er vi enige om og det er fakta og så skal vi være enig om måla også kan vi diskutere tiltakene i stedet for å både være uenig om målet og hvor vi er hen i dag og hvor vi skal og tiltakene da blir det en sammensausing.", "Men vi snakker nå om og slår fast at det er et stort engasjement rundt byutvikling og da blir spørsmålet hvordan kan det her engasjementet brukes inn i arbeidet med planer og strategier?", "Nei jeg tenker jo at vi i kommunen har et sånn særskilt behov og ønske om å få innspill fra ulike aktører i Trondheim. Vi har jo for det første en veldig høyt utdanna og kompetent befolkning, altså vi har jo to hundre tusen kloke hoder i byen her som kan hjelpe oss. i tillegg så har vi jo et veldig driftig næringsliv som vet hvor skoen trykker også har vi jo veldig mange frivillige organisasjoner og vi har andre offentlige etater altså vi er jo veldig heldige i Trondheim tenker jeg da. herregud så heldig vi er som kan liksom bare vi må få benytta oss av dem her ressursene på en god måte og da må man bruke ulike arenaer og ulike verktøy og for å liksom få dem ulike stemmene på banen. Fordi at det er jo alltid noen som blir veldig stille i en forsamling der du føler at det er noen som er viktigere enn deg sjøl eller som på en måte har mer å komme med da så det er jo liksom det å få etablert ulike former for medvirkning- og innspillsarena da.", "Det veit jeg at dere har jobba en del med i det siste det å utvikle de arenaene hvor folk kan medvirke, kan du komme med noen eksempler på det dere har gjort eller skal gjøre på den fronten?", "Ja altså vi på byplantoret har jo jobba veldig mye med det med det med medvirkning og det skyldes jo at det er jo noe i tiden. jeg trur det holder på å skjer et sånt paradigmeskifte akkurat nå der det liksom at man skal skape byen sammen men nå det siste året i forbindelse med at vi har, vi laga eller vi holder på å lage både sentrumsstrategi og vi lager byutviklingsstrategi og vi lager planer for lokale sentrum i Trondheim, så har jo vi gått sammen og fått testa ut noen nye verktøy og nye arenaer og det vi har for eksempel gjestebud om byutvikling og vi har hatt et innbyggerpanel om byutvikling. vi har veldig mye verksteder der vi både kartlegger på kart eksisterende verdier i dag. Vi prøver å bygge Lego for å se hvordan skal byen se ut i framtida. vi bruker mye digitale verktøy og nå driver vi og bruker en tre-D-modell for å se og gjøre byutviklinga mer forståelig både for innbyggerne men og for politikerne, det tror jeg er veldig viktig at å gjøre det mer rett og slett mer forståelig å bevisstgjøre før man skal gjøre valg da. ", "Så dere driver og tester ut litt forskjellige ting?", "Ja jeg vil si at vi har vært i det siste med å teste ut ting og vi har jo fått mye vi har jo fått tilskuddsmidler til det og da. En ting er jo at vi ønsker å gjøre det og er engasjert i det, men vi har jo blant anna fått sånn innovasjonsmidler fra fylkesmannen i Trøndelag til å få teste ut ulike måter å både medvirke og kommunisere og innhente kunnskap da på nye måter ja.", "Hvordan kan et for eksempel et sånt gjestebud være?", "Nei sånn som vi har valgt å gjøre det da så sender vi ut informasjon til noen som har meldt seg frivillig og så sender dem inn informasjon i etterkant av at dem har hatt et gjestebud der dem har invitert venner og kjente og gjerne at det er et kaffeslabberas eller kanskje dem serverer kaker eller hva det skal være og har et en trivelig stund sammen der dem diskuterer da noen temaer vi har sendt dem på forhånd. Og så tar dem en selfie av seg sjøl og sender den til oss, så det vi er ikke tilstede og vi prøver ikke å påvirke diskusjonen men vi ønsker bare å få en rapport i etterkant av hva dem har diskutert. og måten vi fant dem her innbyggerne det var jo å gi gå ut på Trondheim tjuetretti som er det nettmagasinet vi har på byutvikling i Trondheim i Trondheim kommune og så gikk vi ut på Facebook og sponsa en artikkel og sa hei vi vil gjerne komme i kontakt med engasjerte innbyggere og så var det masse folk som meldte seg.", "Ja men det dem da eventuelt spiller inn da etter et sånt gjestebud hvordan blir det brukt? Får det noe reell betydning for det videre arbeidet?", "Det som jeg tenker er det viktigste er jo å få se hvilket tema dem er opptatt av og det er jo veldig mange som er opptatt av altså kvalitetene nå tar jeg er først og fremst utgangspunkt i det dem har sagt om sentrum da for jo det jeg er mest opptatt ettersom jeg jobber med sentrumsplanen. men det er jo det eksisterende kvalitetene vi har i dag at vi må ta vare på det som er umistelig da i dag og så er jo det mange som er opptatt av det med gåbyen at vi må kunne gå rundt omkring og det er veldig mange som er opptatt av det og, å kunne ta seg fram miljøvennlig og at vi må legge til rette for det og så er det jo en del om metrobuss da og at folk er liksom spent tror jeg egentlig veldig spent på hva hvordan hva metrobuss kommer til å gjøre i forhold til sentrum ja. Så tenker jeg at det er jo ikke at noen gir oss svaret heller fra dem gjestebuda men vi ser hva slags tema folk er opptatt av og det på en måte det vi må fremheve også når vi lager dem her planene. For det er jo ikke sånn at vi legger fram en løsning og så skal dem kommentere bra dårlig på løsning. Det er jo mer sånn hva er de viktige temaene vi må fokusere på.", "Så det blir litt sånn temperaturmåling på en måte?", "Ja rett og slett en temperaturmåling ja. ", "Men hvis folk har lyst og så være med på et sånt gjestebud eller noe anna er det bare da å ta kontakt med dere eller hva gjør dem?", "Da kan dem gå innom på Facebook-sida vår som heter da er det jo Byplankontoret heter den altså på Facebook bare søke opp det eller så har vi nettside som heter framtidstrondheim dott N O der det ligger kontaktinformasjon til alle oss som jobber med dem her planene så tenker jeg bare det å ta kontakt med oss rett og slett. vi vil gjerne ta imot flere og nå er jo pågående gjestebud nå i januar både på campus har det gående noen gjestebud og vi har om barn i by spesielt med tanke på Kjøpmannsgataplanen og så har vi et gjestebud om framtidsbildet i Trondheim sentrum tjuefemti så det er litt mer", "Noen ganger så når vi snakker om store utbyggingssaker som ofte får mye medieoppmerksomhet så kan man jo få inntrykk av at engasjementet kommer litt seint når det mer eller mindre er for seint hvorfor blir det sånn tror du?", "Det har jo med hvordan vi framstiller sakene tidlig i en prosess da at reguleringssaker der mye blir bestemt dem er vanskelige å forstå det er gjerne at det er på et kart og det er noen kodinger i forhold til farger og sånn som på en måte ikke er laget for folk flest men dem er laget for fagfolk og til dels politikere men det er jo der altså det er jo i reguleringsplanene ofte høyder blir bestemt og hva man skal bruke bygningene til og ja slett og slett volumene da og det der trur jeg vi har en vei å gå i forhold til å formidle ting, ikke bare via kart og via tekst, men at for eksempel at vi i framtida i større grad kan bruke tre-D-modeller eller og fysiske modeller, men og at vi kan framstille på en sånn måte at det blir at volumene visuelt kan komme fram for folk på en forståelig måte da. Så jeg er jo veldig jeg er jo en teknologoptimist og jeg tenker jo at sånn VR, AR, tre-D-modell på desktop også kanskje og hvis du går ut med iPhone eller en anna smarttelefon ut i byrommene og kan se hvor høy faktisk bygningene blir da. så tror jeg prosessene kommer til å kanskje bli litt annerledes i framtida.", "Men er det her da fordi du skisserer jo noen muligheter for å gjøre ting annerledes her er det sånne ting som dere nå driver å jobber med for å?", "Veldig mye og staten er jo opptatt av det her så dem gir jo en del midler både til sånn som kartoppmåling og byplan er jo med i sånne digitaliseringsprosesser og byggesak altså mange enheter er med på det her. og blant anna så har vi nå fått pdf-er som kan vise planer i tre-D, altså det er jo noe vi har fått nå nettopp og det er jo en helt måte annerledes måte å framstille på sånn at hvem som helst kan få en pdf og laste den ned lokalt på datamaskinen si. Og når du åpner opp den så kan du se rotere på bildet og se bygninger flere sider så det skjer i disse dager absolutt og det prosjektet som jeg er prosjektleder for Framtidsbilder for sentrum, der vi har jo en tre-D-modell av heile Trondheim sentrum og dem forslagene vi for inn nå til hvordan vi skal forme sentrum i framtida vil jo være tre-D-modeller.", "Så du men du trur at løsningen ligger i det også på en måte mer visualisere planene eller visualisere sånn at det blir lettere å forstå?", "Ja når det gjelder den tidlige fase i for eksempel sånn reguleringsplaner så trur jeg det. For nå er det jo gjerne at debatten starter når byggesaken blir behandla og da er det jo for seint så jo tidligere vi kan gjøre planene forståelig for publikum, jo bedre trur jeg det blir da. Så at det handler om flere ting det handler om mer medvirkning på sånn fysiske arena at man møtes ja og en annen ting er jo liksom at vi må kommunisere ut mer og bedre og klarere og bruke klarspråk og være mye tydeligere i kommunikasjonen. Og så tenker jeg jo å ja mer enn å sette en annonse i avisa som er liksom det som er etter plan- og bygningsloven så er det eneste kravet man stiller til private utbyggere er jo å sette en annonse i Adressa og komme med et innspill til prikk på en epostadresse basert på et kart.", "Kan det være at den saksgangen kanskje er litt forvirrende altså den når du kommer ut med en reguleringsplan at folk ikke skjønner at det her er starten på ett eller anna.", "Ja det er jo det at man melder oppstart da og da sender man jo ut brev til naboene der man forklarer at det er planoppstart og så er det en annonse i avisen det er det som man må gjøre etter loven men hva betyr det? betyr det at noen skal begynne å bygge utafor vinduet mitt i morgen eller? Nei kanskje det er om fem år det er liksom en reguleringsplan kan jo ta lang tid å utarbeide alt ettersom hvor mye kontroverser saken har og hvor mye naboklager det kommer inn eller ja. men det er vanskelig å forstå altså jeg skjønte jo ikke helt hva en reguleringsplan var før jeg startet på byplantoret så jeg går ut fra at ikke dere helt vet hva en reguleringsplan er heller. ", "Nei akkurat så det. ", "Jeg har hvert fall skjønt at det er mye det er mye planer ja av ymse slag. ", "Ja ", "Når det gjelder sånne utbyggingssaker og sånne ting da som så er det vel sånn at det er noen som kjenner reglene og systemet bedre enn andre hvordan sikre at alle får mulighet til å medvirke?", "Ja det er jo det som er det store spørsmålet for jeg tenker at vi når Trondheim kommune lager planer i egen regi sånn som at jeg er prosjektleder nå for sentrumsplan og vi har prosjektleder for lokale sentrum og byutviklingsstrategi og vi holder på med gatebysplan så gjør jo vi utstrakt medvirkning. Vi bruker mye tid i ulike fora få folk med. Men vi kan jo kun vise vei egentlig for det private og offentlige utbyggerne for det er jo ikke pålagt dem å gjøre like mye medvirkning så jeg tenker at vi kan på en måte prøve å være et forbilde og liksom si at det her er lurt vi får bedre planer og bedre strategier av å medvirke og få innspill fra flere, og man ser jo en tendens det er spesielt har jeg jo sett litt ja i Oslo men det er noen utbyggere her i Trondheim og som har begynt å tenke i de baner at man kanskje har litt verksteder for innspill fra naboer og sånne ting. Men jeg tenker vi som byplankontor kan jo kun anbefale det og gjøre det men ifølge loven så er det jo kun dem der annonsene og dem høringsbrevene som blir sendt ut og sånn som må gjøres da for medvirkning er jo ressurskrevende. Ja så det er jo det at det forhåpentligvis blir bedre da. ", "Jeg bare lurer på om vi nærmer oss slutten er det å si? Du ser litt rart på meg.", "Jeg ser bort på deg og så tenkte jeg at ja for så vidt.", "Ja nei jeg kan jo jeg kan jo avslutte jeg hvis at du hvis du ikke har noe mer å fare med.", "Nei jeg var jeg syns jeg har fått mye gode svar her jeg nå ja. ", "Å ja men så bra kanskje noe av det viktigste som vi ikke har snakka om hvordan tror du sesongen blir i år?", "Hvilken sesong?", "Rosenborg så klart endelig noen som ikke brydde seg om fotball.", "Å mannen min er jo så engasjert i fotball og følger med men å nei jeg vi har vel ikke kanskje ikke helt trua men det har jo blitt så mye rabalder i Rosenborg nå så hvordan kan dem få til å få roa og trua på seg sjøl?", "Du trenger ikke å være diplomatisk her altså du kan også få lov til å si at det gir jeg blanke i.", "Nei altså jeg heier jo på Rosenborg selvfølgelig jeg bor i Trondheim og vil at dem skal gjøre det bra men jeg er ikke sånn som setter meg ned å ser på Rosenborg-kamper på tv-en dessverre.", "Kan du si navnet på en spiller da?", "Å hva heter han dansken da han Bendtner Niklas Bendtner han har vel begynt å trene igjen med Rosenborg nå har han ikke det eller skulle han komme tilbake uken her? ", "Nei det er det er like før nå.", "Ja jeg synes jeg så et oppslag om det ja nei det er på det nivået ja.", "Ja men da er vi flere takk for praten.", "Takk for praten." ]

[ { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" } ]

[ "I mer enn tretti år har han Harald Gaski vært en av de fremste innen samisk forskning. Noe av det han er opptatt av er hva språk egentlig kan fortelle oss.", "Ja.", "Harald Gaski. Hei Geir.", "Hallo Marit", "Ja.", "Vi er i det samiske hjørnet i dag.", "I dag er vi i det samiske hjørnet. Og i dag har vi besøk av Harald Gaski som er førsteamanuensis i samisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø som også oversetter og forfatter. Han er forlagseier. Han er nomadisk og kan vel si innledningsvis også at Harald har vunnet flere priser for sin forskning. Han har for eksempel fått den samiske språkprisen Gollegiella gullspråket som jo er en meget høythengende pris og så har han fått universitetet sin formidlingspris. Og i tjuefemten så ga Universitet i Umeå som er Universitetet i Tromsø sitt vennskaps- og samarbeidsuniversitet på Nordkalotten han en utmerkelse som heter Vaartoes-utmerkelsen. Sånn at det er ikke bare vi her som setter pris på han. Han blir satt pris på og han er etterspurt i Denver Colorado. Vet vi", "Okay.", "Harald du har samisk litteratur som ditt felt. Og hva er når du når du skal utforske samisk litteratur hva slags sjangre er det da du går til? Hva er samisk litteratur?", "Ja det er et godt spørsmål og det er jo det har jeg altså brukt ganske mye tid på å finne ut av sjøl også for jeg gikk jo altså gjennom den her vanlige norske eller vestlige utdanningsløpet og lærte om alle disiplinene og grensene og det der så og fulgte jo det så den første læreboka jeg skreiv i samisk litteratur den gikk jo på det samme som altså var egentlig mer eller mindre en oversettelse av det jeg hadde lært. Men så har jeg jo i løpet av årene jeg er antagelig litt treg av meg for det tok jo en tjue år før jeg begynte å problematisere ordentlig omkring det der at de sjangrene stemmer jo egentlig ikke overens med det som er virkeligheta i samisk litteratur. For der er det altså egentlig bare en fordeling mellom det som er knytta til joik altså og det blir da den lyriske del og så det som hører til fortellinger som da er den prosadelen. Og så har vi jo selvsagt altså etter hvert fått forfattere som skriver rene noveller og rene romaner og sånn men altså, men samisk litteratur tradisjonelt har altså vært noe mye mer noe mye videre sånn at de herre begrepene stemmer ikke helt i forhold til virkeligheten. For eksempel altså bare som på samisk altså betyr en bok eller noe som følger et mønster altså så vottemønster og alle den der type mønster det heter også og det der tenkte jeg det er jo fantastisk bilde på nettopp det at noe som følger et mønster det er jo det er ikke bare litteratur det er ikke bare ord og setninger som gjør det. så synes jeg der allerede i definisjonen av litteratur for er altså litteratur på samisk og men grunnordet da er som da er både er noe skrevet og altså noe som hører.", "Mønster ja", "Ja.", "For tradisjonelt så er det ikke så mye nedskrevet, eller?", "Nei det er veldig lite og der også er det litt sånn morsomt vi var jo vi har jo liksom lovprist lapologere og alle de der forskerne som kom utenifra og på en måte ville registrere og i våre øyne utnytte samisk kultur. men altså det", "Deres eiendom da meiner du", "Ja som same ja så, men altså men det vi da i hvert fall må anerkjenne dem for er at de skreiv jo ned ting så uten det så ville vi vært mye fattigere med for eksempel den gamle joikepoesien som jeg har jobba og en god del med også.", "Men hvor altså joikepoesien hvor hvilket felt av det samiske livet defineres gjennom joiken? hvilket felt tematiseres?", "Ja det er faktisk hele livet så altså så for joiken har tror jeg hatt en utrolig sentral posisjon i det samiske. Det har det jo for så vidt fremdeles, men altså men tradisjonelt i alle fall så. For det var det var jo liksom det var både den som uttrykte kristne eller religion, men altså igjen så er det for så vidt ikke religion i og så i og for seg men altså men verdensanskuelse synet på livet altså hvordan du skal leve som et ordentlig menneske her på jord. Og så og så ble jo også joikepoesien da brukt som altså for å fortelle myter og også den samiske historien er beskrevet gjennom joik mellom to veldig lange joiker som da heter som altså er sånn muntlig fortelling om hvordan samene kom til sameland og bosatte landet. For alle har jo kommet ja nei og jeg har jo prøvd å argumentere overfor historikere at her er jo kjempemateriale, men få dem med på noe det er bare vi folklorister som skjønner.", "Men du skal vi.", "Ja for at hun Marit også er folklorist", "Jeg er folklorist ja, men og da er det jo også denne muntlige tradisjonen som er mitt materiale og motsetninga mellom historikere og oss som går bare på det muntlige materialet er at vi er ikke så opptatt av hvilken tid hvordan og hvem. .vi er opptatt av de verdiene og holdningene som du får presentert. Så vi sier jo at sannheten ligger i den menneske verdensanskuelsen ikke sant. ", "Ja", "Men du har tatt den forskninga videre fra den samiske joiken og den samiske fortellingen til også å arbeide med urfolksmetodologi.", "Ja.", "Hva er det?", "Ja ikke sant ja. Ja altså i alle fall først så vil jeg gjerne si at det var for så vidt en naturlig forlengelse for før jeg da blei headhuntet som man sier på nordnorsk til universitetet så jobba jeg som journalist i NRK Sapmi eller det hette jo sameradioen. Og der hadde jeg kulturstoffet og først og fremst og der var det jo oppdaga jeg det var veldig naturlig å se på det her altså det samiske uttrykket i forbindelse med nabofolkene og etter hvert også det at samene ble så aktivt med i urfolksbevegelsen. Så sånn sett så starta jo for så vidt med kunsten også kunst og politikk og. Og så når jeg da begynte å jobbe med samisk litteratur så jeg jo mange paralleller til indiansk litteratur som jeg hadde lest litt før så det var jo naturlig å utvide det å prøve å finne noen felles referansepunkter og sånn. Og fikk jo etterhvert også kollegaer først og fremst i USA og diskuterte med dem altså sånn ulike måter å tilnærme seg den litteraturen på og ulike måter å forstå den og tolke den. og det var der vi da i fellesskap kom fram til det at altså det er ikke sikkert den vestlige vitenskapen som ble utvikla i Grekenland og så og videre framover i Europa, at den stemmer med akkurat verden eller verdensanskuelsen eller livssynet til folk som har vokst opp helt andre steder helt har helt har helt andre kulturelle referanser og historier og sånn. Så ut ifra det så tenkte jeg ja, men da må man jo gå tilbake til språket det samiske språk og se hva slags vurderingskriterier har vi der. Så da begynte jeg å jobbe med det og liksom også jeg hadde jo for så vidt tolka samisk litteratur mente jeg ut ifra samisk forståelse, men altså men likevel innafor en sånn der veldig etablert vitenskapstenkning. Så vokste jo denne her bevegelsen fram. Den har jo hett litt ulike ting. Nå heter den da eller urfolksmetodologi som jeg da heller ikke vet om er så fantastisk godt navn at for det vi diskuterer det her hva som hva som ville være dekkende for det. Men altså men det er jo bare det at det man da prøver man å gå ut ifra den lokale forståelsen og bruker da kunst til det som da defineres som kunst- og kulturuttrykk og altså at å se hvordan det har blitt forstått. og så da i neste omgang gjerne sammenligne den med det som altså er innafor den etablerte vitenskapen, men også i den der sammenligninga så er det jo artig å se på hvordan andre urfolk gjør det med omtrent likedanne tradisjoner så. Og så det har så jeg jobba veldig lenge praktisk med det, men jeg starta jo altså med teori når jeg kom på universitetet så hadde jeg en lang tid med å applisere det og bruke det i praksis også. Så nå er jeg på tur tilbake til teorien så nå er det veldig morsomt å skrive det her teoretisk også omkring akkurat det her så ja.", "Men du har sagt i du har en artikkel som ikke er helt fersk og ny, men som har en tittel som alltid er fersk og ny i mine ører. den heter Et språk å fange ryper i og i den når jeg leser den og det gjør jeg innimellom så tar jeg den opp igjen så har jeg den fornemmelsen av at du prøver å leite frem samene sitt syn på språk. Er det et spørsmål du stiller deg? Hva slags syn har samene på språk? ", "Ja og enda videre altså hva det altså hva innebærer det altså hva når man bruker samisk og det og det er jo nettopp det som er det spennende og altså fordi jeg jo har jo samisk som morsmål og farsmål og er liksom vokst opp med det og studert det sjøl også sånn at og har et mer sånn derre litt sånn filosofisk en litt sånn filosofisk tilnærming til språket og hva det hva altså inn hva er det språket forteller oss for det er jo først og fremst et kommunikasjonsmiddel, men det er jo også reservoaret for nemlig kulturkunnskap og alt det som alle har samla seg opp gjennom generasjoner. Så og det er der jeg da igjen altså jeg gikk tilbake til noen barndomsminner med hvordan min onkel lærte meg å sette opp rypesnarer og det var jo for så vidt en sånn han lærte meg jo det, men altså det han gjorde var han fortalte utrolig mange historier mens han holdt på med det. Som da som jeg den gang synes var litt sånn forstyrrende for at nei men jeg må jo lære det her så vent nå med de historiene men det var poenget var jo selvsagt sånn som jeg har analysert det etterpå han rakk jo å dø før jeg klarte å finne ut i mitt hode hva han egentlig gjorde. men jeg tror nemlig de derre historiene som fulgte med det var jo om folk som da hadde mislyktes først og fremst og som altså som ikke hadde sånn derre gjort ting ordentlig og for eksempel det å sette opp en rypesnare at det må gjøres det må gjøres veldig presist hvis du skal få noe i den fange noe. og han seier jo altså for jeg husker den historien om en som da ikke hadde gjort det riktig og dessuten gikk seg vill og holdt på egentlig å omkomme på fjellet så liksom så jeg spurte jo ja hva har det med meg å gjøre og så og ja og dem svarte jo aldri direkte, det var liksom sånn der ja men det vil du nå oppdage. Og det har jeg tror jeg oppdaga at nettopp det der det at du finner at språket er så knytta til hverdagsaktiviteter at egentlig så lærer du veldig mye gjennom det. Og så og at språket da også har den dimensjonen med at den inneholder den kunnskapen som altså tidligere generasjoner har samla og som da er som er der som et potensiale som for så vidt på en måte gjør seg gjeldene akkurat der og da når du trenger det. så det morsomme var nå jeg skreiv den artikkelen at da kom jo nettopp den der det barndomsminnet fram når jeg skulle skrive om språk og. og nettopp det at språk er jo noe som du kan bruke til å fange med og det er noe du kan fanges av og fanges i så nettopp det at språk er en snare det er jo en metafor og men samtidig er det jo også noe mye mer enn det, men altså. Men det er sånn at jeg har den praktiske sida det er litt sånn derre Wittgenstein også over det at den har jo altså at den teori teoretiske og praktiske sida har virkelig med hverandre å gjøre.", "Men akkurat tilbake til dette med det at du har beveget deg ut i mange landskap, at du har vært er tilgjengelig for etniske festivaler, etniske institusjoner, urfolksinstitusjoner og -miljøer særlig det selvfølgelig det samiske området, men også internasjonalt. Det er jo en sånn veldig mange kjenner til deg, men også fordi du har vært oversetter og tolker av tør jeg å si Sapmis største kunstneriske personlige til nu Nils Aslak Valkeapää eller Áillohaš som han også kalles. Kan du kan du gi oss noen få ord om Áillohaš?", "Ja han som du sier så var han jo jeg er enig i det at i alle fall til nå så er han den største og også nettopp i det der at han han forente jo altså han vi sier han var multikunstner og altså sånn multimedia artist, men altså for han så var jo de her sjangrene de eksisterte jo for så vidt ikke og jeg husker jeg spurte ham en gang om ja hva som kommer først da er det dikt eller er det ideen til et maleri eller er det en joik? Og så sier han nei så ofte så kommer dem samtidig eller altså det ene avføder det andre, men altså han vet ikke hva hvor den første ideen kom sånn at så altså så derfor ble det veldig naturlig for han å både skrive dikt, lage joik og male og også gjøre andre ting men altså men i alle fall de tre sjangrene. Og at han da altså det nyskapende med det var jo også det at de hører jo sammen men altså de kan leses eller tolkes hver for seg men at det på en måte gikk inn i det her det som da etterhvert ble mer sånn urfolksmetodologisk tenkning da at de sjangerdefinisjonene kanskje ikke er skapt for egentlig den. ja kanskje er det ikke skapt for mennesker i det hele tatt av og til er nå vitenskapen så presis og begrensende at menneskelivet er jo mye videre enn det. Så altså så det så det var jo noe av det som var spesielt med han, men samtidig så er det jo det der med at han var også så godt forankret i tradisjonen at han kunne jo utrolig masse av samisk kulturhistorie men alt det han gjorde ble jo likevel nyskapende i forhold til det. så altså så på en måte vet du det der med å levendegjøre og bruke på helt nye måter den tradisjonen som han innehadde.", "Hvordan var det oversette hans dikt?", "Ja det var jo det ble jo etterhvert en lek for vi ble jo også ble jo også venner og godt kjente så for jeg sier jo som en vitenskapsmann og oversetter for oversettere har jo også sin egen stolthet så vi sier liksom at alt er mulig å oversette og det sier han at ja det skal vi nå sjekke og se på. Så i hver nye bok som han laga etter den her første Vindens veier eller Ruoktu vaimmus som da er altså de tre første bøkene satt sammen til en ny så plasserte han altså nå en ut utfordring der med et dikt da som skulle være nesten umulig å oversette. som for eksempel i Beaivi, ahčažan den som han da vant Nordisk råds litteraturpris for så har du jo den reinflokken dikt nummer tohundreogsyttito og altså det hele diktet består av ulike termer for rein altså rein det fins jo en par hundre uttrykk for rein ut fra utseende, alder, kjønn og hvordan hornene står og alt sånn der. Så det hadde han brukt samtidig med sånn derre onomatopoetiske ord for flyttelyder og sånn så altså så det var veldig tydelig for en med inngående kjennskap til samisk reindrift og samisk språk og begrep begreper at det er en reinflokk som er på vandring. Og til slutt så den siste sida eller den nest siste sida der er det altså bare sånn stipla linjer altså spor etter en reinflokk som har vandra sånn i på snø. Så jeg ga forøvrig den derre ene sida bare med den stipla linja som eksamensoppgave til studentene en gang og les den eller tolk den dette diktutdraget. Altså i forbindelse med det diktet som det hører til og så fikk jo bekymra oppringing ifra eksamenskontoret du, den teksten du har sendt det er ingen tekst.", "Men hvordan løste du den utfordringen der?", "Nei altså den det var vi det ville jo vært mulig å oversette og det var det vi hadde en lang og spennende diskusjon både i den oversettergruppa og også med Nils Aslak for altså diktet er totalt på sju eller åtte sider. Og altså og det går an å oversette de derre reindriftsbegrepene og det ville også gå an å bruke samme typografi. Men problemet er at da ville diktet blitt femten eller seksten sider fordi du har ett ord og ett uttrykk på samisk, men så må du jo bruke fler flere ord på norsk for å beskrive det og det kunne vi altså gjort så jeg sier jo til Nils Aslak du skulle bare latt meg gjøre det for at da hadde jo da hadde jo reinflokken blitt større.", "Men vi har fem samiske språk eller dialekter stemmer det?", "Ja eller ja det kan du si, altså tre hoved og så har du også.", "Ja det for at det er nord-, sør- og lulesamisk og så har du?", "Ume og pite også i Norge og så har altså totalt har vi jo ti for at og det er liksom litt morsom nå at alle tre landene altså Norge, Sverige, Finland og også Russland for så vidt har tre hoveddialekter sånn at til sammen så er det liksom det derre tretallet som går igjen litt sånn derre fra historier også.", "Ja og hvordan er status i dag på de språkene? Jeg vet at altså nordsamisk er jo det vi hører på Ođđasat og som er mest tilgjengelig kanskje.", "Jo det er jo også den som er den største gruppa altså den som jeg tror cirka jeg ville vel si åtti prosent av de som snakker samisk snakker nord-samisk så men altså men det betyr jo ikke at det ikke er kulturelle verdier i de andre og det er jo nettopp det fantastiske med samisk er jo altså når vi da snakker om spesialuttrykk så for eksempel så bare som en digresjon så har jo nordsamisk cirka seksti ulike verb for det å gå altså ulike måter å gå på mens sør-samisk som det her snakkes cirka fem hundre mennesker i Norge kanskje maksimum fem hundre, men de har altså åtti så altså det er ikke det er ikke antall språkbrukere som er det avgjørende så det er sånn. Nei så det.", "Men vi sier jo at man er så redd for det biologiske mangfoldet det er vi enige om i verden at vi må sikre det biologiske mangfoldet fire til seks prosent av artene er trua. Men man sier jo at når det kommer til det kulturelle mangfoldet så er det tredve til førti prosent av språkene i verden truet.", "Ja.", "Er det hva er risikoene og hva er truslene mot samisk i dag?", "Det ja det er mange altså den interne trusselen er jo først og fremst er jo at samer innimellom er veldig late til å bruke samisk sjøl og vi er altså for vi er verdens høfligste folk. så altså hvis det sitter to samer eller tre samer sammen å prater og så kommer det en ikke-samisk språklig til så slår man jo umiddelbart over og til norsk eller til det språket som da den som gjesten kan. Og det er jo selvsagt høflig, men samtidig så i den minoritetssituasjonen som samene er i så opplever vi jo det der daglig sånn at egentlig for eksempel på utesteder og også så blir jo altså det er bare norsk som man blir ender opp med å snakke så. Så altså så men ellers er det jo altså hele den herre lange fornorskingstida som da virkelig nå først slår ut selv om den da offisielt tok slutt på seksti-tallet så er det jo de generasjonene etter det da som ikke formidla språket videre til sine barn og. Og altså da får du altså det derre altså det mellomleddet som da mista språket og som nå prøver å ta det igjen gjennom sine barn og barnebarn gjennom skole og barnehager. Og sånn veldig stor aktivitet på det språklige området, men det er jo små miljøer og midlene blir ser ut til å bli bare mindre og mindre til språktiltak så.", "Men altså. En ung mann vokser opp i tana lærer ikke joik, men har både far- og morsmålet er samisk og velger å studere samisk. Eller bli å bli litteraturviter hvordan kom inspirasjon til det på?", "Ja det nei jeg skulle jo ja det har jeg for så vidt aldri fortalt men jeg skulle jo bare gjøre et stopp i Tromsø og studere samisk for jeg hadde lyst til å til å bli flinkere å skrive det for at jeg hadde jo hadde jo ikke noe samisk i skolen men så kunne jo snakke det og så hadde lært meg å lese det men altså men i alle fall for å kunne lære noe mer grammatikk så. Men så men så ble jeg jo grepet av faget da så å så altså så mange andre dimensjoner ved det at det var liksom ikke bare et sånn derre verktøy som jeg skulle lære for så. Også hadde jeg jo også en fantastisk lærer i Nils Jernsletten som da var utrolig flink å bruke alle kaffepauser til den derre den indirekte samiske kommunikasjonen og liksom å snakke om andre ting som var spennende og lage gode historier om tidligere forskere og alt sånn der så altså så hele fagfeltet ble utrolig spennende. Og altså og igjen på den samiske måten han sier jo ikke at du må komme til du må studere så jeg dro jo etter å ha tatt samisk mellomfag og jobba som journalist et par år. Også da i mellomtida og så hadde jo Nils jobba i det skjulte med og sagt at ja, men vi må etablere samisk litteratur som fag også eller altså vi må gjøre som de andre fagene dette kan ikke bare være språk det liksom. Og jeg har en person som virkelig passer inn i den stillinga så da så sånn endte jeg opp der da og liksom at og som vi var inne på så ble det jo litteratur fordi at det var det jeg var henta inn for å bygge opp, men altså men egentlig min stilling har jo for så vidt vært stilling i samisk kultur og forståelse og hva som er.", "Så det han hadde et språk å fange deg i? ", "Ja det stemmer ja okay.", "Du er jo fra en altså oppvokst i en generasjon hvor du ikke hadde et valg om du fikk gå på skole med samisk som hovedmål eller ikke. Det var norsk.", "Ja.", "Og jeg har vel jeg er trettitre år og er fra en generasjon der hvor det har vært helt okay. Hva skjer i neste generasjon for", "Ja hvis det skulle fortsette så blir jo samisk obligatorisk for alle og ikke sant ja. Og det bør det jo for så vidt altså jeg synes jo egentlig alle i Norge burde lære noe om samisk og jeg synes jo det er en skam for nasjonen at altså lærebøkene er så elendige på det samiske innholdet så. Så altså så der har jeg jo slåss enn kamp som er jo ikke ferdig enda men altså men jeg har i hvert fall ikke lykkes så langt for jeg har prøvd hele tida å argumentere overfor skolemyndighetene om det altså at. Og også behovet for å ha samisk i læreboka for ofte altså når det når det da er norske så låner de fra tidligere bøker også blir det liksom det man legger vekt på er nemlig den samiske motstanden mot alt. Så altså samiske barn skolebarn må jo få det inntrykket at samer er mot alt for altså det er jo det man det er Alta-, Kautokeinopprøret, det var det var opprøret i attenfemtito, det er motstand mot inngrep og alt sånn så. Så altså sånn at den derre den rikheten i samisk kultur som det kommer aldri fram det altså det som er spenninga i det samiske så derfor så tar det litt tid før det kommer inn i skoleverket at og at liksom at ikke-samer også begynner å bli mer interessert i det. ", "Det syns jeg er et veldig viktig poeng sånn avslutningsvis så er det jo veldig viktig det du poengterer at konflikt er valgt i veldig mange sammenhenger som det punktet man formidler rundt eller til andre med altså du nevnte Altasaken, Kautokeinoopprøret. Og vi har tungt for å få øye på de gode kontaktsonene der man faktisk virker sammen og man kan vi har sett det i idrett altså i fotballag. Når et fotballag er ute på banen så er dem det laget da vil dem vinne ikke sant, Polarstjernen vil vinne i Vadsø dem vil ikke det er ikke noe tull her. Men i når du dissekerer fotballflokken eller -laget så ser du at det er i alle fall tre har vært det siden fotball ble en folkesport vært tre nasjonaliteter og det behøver ikke være mest norsk det kan ha vært mest samisk. Så hvordan får vi opp disse kontaktsonene og viser at veldig mye godt samliv har vært med på å bygge fabelaktige Sapmi?", "Ja, det er jo det som blir utfordringa og altså det kan når du sier liksom det gode samlivet så kan man jo for så vidt også tenke på altså det finnes jo veldig mange sånn kryss etniske ekteskap og altså der samer har gifta seg med andre og andre har giftet seg med samer. Og altså men å men likevel så har da samisken veldig ofte overlevd og altså til da den derre fornorskingsperioden altså under påvirkning av den, men i alle fall at det samiske må jo ha hatt en verdi for samer fordi at man har holdt på det. og bare å prøve å finne ut av det ville jo være noe sånn kjempespennende for utgangspunkt og kanskje da også forene det med språk at det må jo være verdier i språket som gjør at folk ikke gir opp. Altså tenk vi har levd i intim nærkontakt med den norske majoriteten altså i Norge i et par tusen år eller altså hele den tida som samer har eksistert, men altså likevel så har da den minoriteten klart å holde på kulturen sin og språket sitt. Så det må jo også bety noe så altså så bare det hvis man snur spørsmålstillinga altså ikke det at hvorfor er samer i mot det her men altså men hva har samisk å tilby så tror jeg egentlig man kan. Da begynner det å komme fram nettopp den typen eksempler du har og mange andre der man altså har hatt kulturell utveksling og sett verdien i det å ha ulik bakgrunn og ulik forståelse av tilværelsen kort og godt. ", "Kjære lytter hvis du synes dette var interessant og har lyst til å lese mer kan du nu gå inn på UiT punktum N O skråstrek femti, følg oss gjerne på Facebook under navnet Observatoriepodkast, og husk at du kan abonnere på oss å laste ned episodene på iTunes og Soundcloud. Vi høres." ]

[ { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Hilde Blix, musikkforskar og musikkpedagog, er blant anna opptatt av musikkpsykologi og korleis barn kan bli smartare av musikk. Ho har også brukt det siste året på å skrive ein artikkel i veka om ei kvinne for å gjere oss litt mindre redde for å omtale kvinner som geniale.", "I dag har vi ein ordentleg godbit både for meg som er kanskje over gjennomsnittet interessert i musikk, og for deg som er kanskje over gjennomsnittet interessert i likestilling, Marit.", "Ja, eller i feminisme.", "Ja.", "Ja visst har vi det. Vi har ho Hilde Synnøve Blix på besøk, og ho er dosent i høyrelære på Konsen eller Musikkonservatoriet ved universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet, og Hilde ho har altså tatt doktorgrada i musikk det er jo eit felt vi så vidt kanskje har høyrt om eller sett. Det er ikkje så mange aviser og det er ikkje så mykje merksemd på dette fagområdet, men det er altså eit ei lære altså ein vitskap. Så ho i tillegg til forsking så underviser ho, også har ho eit veldig interessant prosjekt gåande finansiert av forskingsrådet innanfor deira Prosjekt balanse eller Program balanse og det heiter Kjønn og skjønn og alt dette her må vi må komma innom", "Ja", "Vi har jo tid til det, men først altså vi er utstyrt med to øyre og ein munn.", "Ja.", "Det skulle jo bety at vi skulle høyra meir enn vi snakkar.", "Ja er det sånn då", "Er det sånn då nei.", "Heldigvis har vi ein hjerne også, så viss du koplar den på øyre og munn så blir det vanlegvis veldig bra ja.", "Ja men kva er det med fortel oss kva er høyrelære?", "Ja viss ein skal beskriva høyrelærefaget så må ein sikkert også beskriva eit musikkutøvingsstudium tenker eg fordi på musikkonservatoriet så utdannar vi musikarar, og dei skal læra seg å spele eit instrument, og dei skal også læra seg å vera musikarar. Og det består av mange ting, men ein av dei tinga som det verkeleg består av det er å ha eit godt øyre og eit godt øyre for musikk generelt og eit godt øyre for det du held på med sjølv. Det er jo snakk om ei veldig finpussing av små detaljar i det du skal spela, og viss du ikkje er i stand til å høyra kva du held på med så er det vanskelegare å finpussa, så det er jo ein del av faget sånn for eigen høyrsel eller ja blanding av høyrsel og sortering av det du høyrer held vi på med. Og då kan ein læra seg å høyra betre. Ein får jo ikkje ein betre høyrsel i høyrselstestane hos legen, det gjer ein nok ikkje, men ein får finpussa detaljane i det ein høyrer, viss ein trenar på det og det kan alle gjera trena på gehøret sitt, så det held vi på med.", "Så det er samspel med andre ord?", "Samspel ja og for eiga øving å spela også, men i samspel er jo sjølvsagt gehøret ekstra viktig og då er det jo sjølvsagt ein god trening i gehør er jo å øva seg på å samtidig som du utøver sjølv og få med deg kva alle dei andre held på med. Og i ei musikkutdanning så held ein jo også på med å hjelpa kvarandre å bli betre og betre, så då er det jo også å ha nokon teknikkar for korleis ein skal hjelpe kvarandre å bli betre. Og den finpussinga av gehøret den kan vera ganske finurleg, så vi skil ofte mellom det å jobba med gehør generelt og det å jobba med høyrelærefaget, for det kan bli ganske sånn spesifikt. Då jobbar ein systematisk med sånn som ein gjer i andre fag at ein deler det opp i disiplinar for eksempel jobbar vi med rytme på ein spesifikk måte, og så jobbar ein med harmonikk på ein spesifikk måte, og så delar vi det opp i bitar igjen ikkje sant så då blir vi like sære som ein gjennomsnittskjemikar når vi begynner å komma på høgt nivå.", "Har du ein favoritt høyrelæreøving du har lyst å ta med oss her?", "Å artig den kom litt brått på. Ja det kan vi vel alltids finna på når det gjeld det her med å sortera for eksempel kor ein er i eit i eit forløp så kan ein jo seia at viss dokkar syng for eksempel. Ja men det er nydeleg, og så set dokker tal på dei frå ein til fem og opp. Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "Og så syng dokker to.", "To.", "Der var ein.", "To nei.", "Ein.", "Ein to.", "Ein to.", "Ja og her er ein, og så syng dokker opp til fem igjen.", "Ein.", "Ein. Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "En to tre fire fem fire tre to en.", "Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "Og så syng dokker fem.", "Fem.", "Fem.", "Ja og fordi vi har sett tal på dei så hugsar dokker der dei er, for dokker har tal og lyd.", "Ja.", "Sånn startar vi ofte då i høyrelære.", "Ja det som eg ikkje inntrykk av at det er så mykje i Noreg, men eg var ein gong i Aust-Europa kor dei brukte mykje altså den måten der kor altså det var det var dei brukte.", "Ja. Ja.", "For var ganske små barn altså veldig avanserte tonesprang ved å bruka", "Veldig bra ja.", "Og i ulike variasjonar er det noko vi burde slenge inn i Kunnskapsløftet?", "Ja det hadde vore stas. Vi saknar jo ein norsk Zoltan Kodaly eigentleg. Zoltan Kodaly er den ungarske pedagogen som har laga saman med sin kollega Elsebeth har laga eit fantastisk godt og veldig bra progresjon på eit opplegg for å få eit betre gehør, og dei starta allereie i barnehagen i Ungarn med solfege som vi kallar det altså eller solfege kor dei har handteikn på dei same stavingane.", "Ja.", "Trur eg den ja", "Og det her sånn midt i så brukte du armen på forskjellige måtar når du ja.", "Ikkje sant ja og det er nokon ting med at då blir kroppen kopla til den lyden du høyrer inni hovudet, og så får du ei staving som alltid er det femte trinnet i skalaen er alltid så og så vidare, så då har du på ein måte ein veldig godt sånn sorteringssystem for hjernen for å høyra musikk. Men høyrelærefaget eller ja høyrelærefaget jobbar ein også med å forska på korleis høyrselen tar imot signal for eksempel og kor mykje kaos i lydbiletet må du ha for at ting blir kva heiter det forstyrra ikkje sant i lydbiletet. Sånn at faget har mange forskingsretningar, også musikkpsykologi er det mange som held på med, eller mange, vi er jo ikkje så mange", "Ja.", "Eit lite fagfelt, men det er ein del av fagfeltet er musikkpsykologi.", "Fordi at fordi også å ta det litt sånn ut av musikkonservatoriet og omsetteleg til oss folk flest då,", "Ja.", "Så er jo ikkje det her eit fenomen som er berre aktuelt for dei som skal utdanna seg til profesjonelle musikarar.", "Nei.", "Eg har jo sjølv ein gong i tida gått på lærarskulen og der var eg ute i praksis og så korleis musikkundervisninga i barneskulen blei gjennomført på ganske forskjellige vis altså.", "Ja. Ja.", "Og det spende seg frå unnskyld, det spende seg frå ein skule som ikkje hadde musikk på timeplanen. Dei sa at her jobbar vi tverrfagleg og puttar musikk inn i andre fag, og i praksis så ville det seia at i engelsktimane så sette dei på ein cd-spelar med Annie sin Tomorrow, og så sat alle dei ivrige og song med og resten blei ikkje irettesett viss dei ikkje gjorde noko som helst. Og i den andre enden av skalaen så har eg sett altså femteklassingar som har lært seg notasjon og samspel på avansert nivå.", "Ja.", "Kva har du halde på å seia å sseia om det?", "Så mangt. Ja det er jo eit lerret som er", "Ja. Det er kanskje ein eigen på podkast det ja.", "Det er ein podkast ja då, men det kan viss eg skal overføra det frå mitt fag som er gehørfaget då så kan du seia at det finst i overkant mykje forsking som viser at det å halda på med musikk i livet, og då tenker eg alltid frå ein blir vogga av mammaa sin som eller pappaen sin som syng barnesongar. Og det med bevegelse i barndommen, og det å faktisk bruka stemma til å synga, det er så mange element i det som handlar om å vera menneske i det heile tatt, og viss du blir på ein måte frårøva eller fråtatt etter kvart dei moglegheitene så trur eg du mistar nokon ting viktig i livet. For eksempel det å tora å snakka i forsamlingar, viss du aldri har sunge så er det kjempevanskeleg, men viss du har brukt stemma di og er trygg på korleis den høyrest ut, så gir det deg ein kompetanse som du får nesten gratis gjennom å synga mykje i skulen for eksempel. Og så har eg ståltru på at song i skulen, og då tenker eg på at ein faktisk syng og forbetrar songen altså song som fag er kjempe kjemperelevant for alle menneske for sjølvfølelse, for språklæring, for matematikk, for alle dei alle dei typane fag som treng å sortera nokon ting så er musikk veldig, høveleg.", "Ja.", "Ja.", "Og viss du då går på og det å spela eit instrument i tillegg og lesa notar som jo er min mitt har vore mitt hovudfokus i mange år så inneheld det typar aktivitet for hjernen som går på at du både skal tolka symbol, du skal overføra dei til noko fysisk, og du skal utøva det og bruka øyra til å oppfatta. Så det går_føre_seg veldig mykje samtidig inni hovudet ditt når du utøver eit instrument ved å lesa notar også inkludert i det då som gir deg kompetanse som er eg trur det er uvurderleg, og det er masse forsking som støttar det.", "Ja det har eg nemleg høyrt det at du altså sånn i avisa så har du jo den der tabloide litt sånn derre slik får du smartare barn, og det er ved å senda dei på ein musikkaktivitet eller å satsa på praktisk-estetiske fag i skulen.", "Ja ikkje sant", "Men kva retning tar det her i Noreg?", "Ja det var vel eit retorisk spørsmål. Det går jo ikkje altså det går ikkje framover. Faga våre blir mindre og mindre, det følast som dei blir mindre og mindre viktig, og det den herre store legitimeringsbehovet, no må vi legitimera musikkfaga med nettopp det eg sa at det er så bra for hjernen din og sånn. Vi skulle jo ønskja frå vår side at det heldt i massevis å seia at det er herleg å halda på med musikk, og at ein held på med det fordi at kunsten har ein eigenverdi som den enkelte behøver og som samfunnet openbert behøver og at skulen har ei rolle i det er jo ja sjølvsagt var sjølvsagt iallfall.", "I seg sjølv ja. Men vi må vel seia at i samfunnet så har vi jo mange fleire kunstnarar i dag enn vi hadde for berre tjue år sidan, både innanfor utøvande biletkunst, musikk, så vi har mange folk som er i feltet men har vi den politiske merksemda på det?", "Ja.", "Det er vel det er vel kanskje eit pussig misforhold mellom kor mange det er og kor liten merksemd det får.", "Ikkje sant.", "Det er jo ganske digg med sånn matte og dei der faga som er så lett målbare.", "Ja det er det er noko med det trur eg nok ja.", "Er ikkje det noko med det ja?", "Ja og så er det ikkje sånn direkte lønnsamt å halda på med musikk for eit samfunn, men viss ein ser på kva som tener pengar i Noreg så er musikkbransjen enorm.", "Ja altså", "Det er ein av dei største bransjane i Noreg økonomisk sett.", "Og kulturnæringa er dei som veks mest, men vi har jo også ein som heavy metal er jo ein av våre sterkaste eksportartiklar, så det må vi jo aldri gløyma men.", "Absolutt. Ikkje sant ja. Nei.", "Det er sånn brunost og Dimmu Borgir.", "Ja det er brunost. Skal vi venda oss litt, no har vi liksom høyrt om høyrelære. Vi har høyrt om skulen, og så er det dette Kjønn og skjønn-prosjektet som du har halde på med nokon år no, og som eg skjønner går over også i ein ny fase i eit nytt prosjekt, med Kjønn og leiing, men der er det kvalitet du er ute etter. Kva slags kvalitet er det ein måler etter? Kva er prosjektet?", "Ja prosjektet heiter Kjønn og skjønn fordi at akkurat i skjønnsomgrepet ligg det jo veldig mykje kontroversar tenker eg i alle slags fagfelt.", "Så skjønn utvisa skjønn ikkje fager?", "Utvisa skjønn ja nemleg. Ikkje sant ja det aha det kan misforståast, det har eg aldri tenkt på veldig bra ja nei ikkje fager men ikkje for det kan det vel sikkert også vera, men ja sånn at når ein skjønnsvurderer nokon ting så vurderer ein jo kvalitetane til nokon ting, og i musikkfeltet både i akademia men også i musikkfeltet generelt så er det ein stor kjønnsubalanse. Og vi har når vi starta vårt prosjekt på musikkonservatoriet og kunstfakultetet så var det hovudsakleg det her spørsmålet, kvifor er det så få på toppen, kvifor er det så få kvinnelege professorar? Dei få som er songprofessorar, og ein må ha kvinnelege songarar på professornivå fordi at det skal vera både menn og kvinner der, sånn at på ein eller annan måte så er balansen frykteleg ja skeiv. Og i det frie feltet, festivalar for eksempel, i leiing av kulturinstitusjonar også vidare så er det på toppen så er det veldig mykje menn foreløpig kvite norske menn stort sett. Så vi behøver eit større mangfald og vi behøver eit større mangfald på mange på mange ja kva heiter det også horisontalt men det som vi då gjekk inn med var, kvifor er det sånn og kva kan vi eventuelt gjera med det, og heldigvis så er det balanseprosjektet både eit forskingsprosjekt og eit tiltaksprosjekt. Og det synest eg er kjempeflott fordi at det då får ein liksom vore litt i aksjon. Er vel litt aksjonist er det nok i meg tenker eg så då gjekk vi inn i prosjektet med spørsmålet om kan det ha nokon ting med korleis vi vurderer kvalitet å gjera. Når vi seier vi vil vi ser ikkje på kjønn, vi vil berre ha dei beste, vil det seia at vi veit kva dei beste er for nokon ting eller er det også faktisk diskutabelt og kan det vera fleire kvalitetar som vi burde ta vare på. Så vi har vi har i hovudsak tre forskingsprosjekt knytt til det her prosjektet og det eine av dei då går vi inn på når ein skal bli professor i eit fag så søkar ein om eit opprykk, eller ein søker stilling og eit professorat, og då skal ein vurderast av ein komite om ein er professorabel. Og i musikk så består jo det av å sjekka ut kva slags konsertar ein har gjort og høyra på lydopptak, og det er jo ikkje dei der talet_på artiklar som ein vurderer så det er litt anna eit litt anna felt å vurdera i. Og då lurte vi på, kan akkurat det her at det er endå litt meir skjønn inne i biletet ha noko å seia for musikkfeltet i akademia, altså at det blir annleis enn andre fag på den måten. Så vi gjekk ut og så spurde vi folk som var blitt vurderte til opprykk, både folk som har fått og ikkje fått, om vi kunne lese vurderinga av søknadane deira, og så vi har noko sånt som tjuefem vurderingar som vi går igjennom og ser på akkurat no held eg på med å gå igjennom og sjå på. Kva slags ord brukast, er det nokon kjønnsforskjellar her, anten i komitemedlemmene sine kjønn, eller dei som blir vurderte sine kjønn og så vidare, og kva er det eigentleg det kvalitetsomgrepet ein ja ein bruker eller seier at ein forheld seg til, og er det likeins i alle dei forskjellige søknadene for eksempel? Så har vi intervjua garva komitemedlemmer i tillegg då om dei same tinga, og det er også veldig spennande, så det er ting som vi jobbar med å få skrive artiklar om, og så har vi intervjua i tillegg leiarane ved institusjonar som driv med musikkutdanning. Og då har vi intervjua dei om likestillingstiltak, så då går det ikkje spesifikt på det her med kvalitet, men vi har også spurt dei når dei seier sjølvsagt når vi tilset ein professor så er det ei grense for kva tid vi kan kvotera og kvoteringsgrensa går på det må ikkje gå utover kvaliteten. Og så spør vi, men kva er kvalitet då? Ja det er vanskeleg så det er berre noko du ser eller noko du veit, og det der å ja og vi veit jo vi har det jo sånn alle saman at vi meiner at vi veit kva er god kvalitet, og det er heilt ok, men vi må ikkje la det bli ståande urørt heile tida.", "Ja du veit det når du høyrer det.", "Vi må alltid skrapa på det kvalitetsomgrepet og sjekka om det er nokon nyansar her som vi må ta omsyn til, og då tenker eg at kjønn er ein del altså er ein del av den debatten som vi må. er det nokon forskjellar som gjer at kvinner vektlegg andre kvalitetar, eller kvinner har andre kvalitetar, eller kvinner vektlegg andre ting i sitt virke for eksempel? Så det er mange kvinnelege tilsette på universiteta som er meir opptatt av pedagogikk og det å få system til å fungera for eksempel. Kan det vera ein kvalitet som kjem i tillegg til at ein er ein sinnsjukt bra bassist for eksempel. Sånn at det er nokon ting med summen av kvalitetar som ein også kan sjå på.", "Det er kjempespennande felt, men du i den samtidig med at du har halde på med det her Kjønn og skjønn, det skjønne kjønn så har du altså sett i gang du har lært oss at vi skal framsnakka framsnakk ja", "Ja.", "Du har sett i gang eit wikipediaprosjekt. Det skjønner vi er eit nyttårsforsett?", "Ja veit du kva vil jo helst ikkje snakka om det for at eg ligg litt etter på tal ja, men det spørst om det ikkje blir ganske godt inn i tjueatten før alle er ferdig, men det starta eigentleg året før. Fordi at vi når vi jobba med det her med kvalitet og kvinner i synleg leiing så var ei av dei tinga vi festa oss ved det var at når vi tenker vi treng ein person som er heilt strålande til denne jobben, så det første som poppar opp det er ein glimrande man og så tenkte vi ok, men viss vi klarer å sørga for at det også poppar opp ei glimrande dame i sånn iallfall samtidig så hadde det vore bra, og kva skal til for at det gjer det? Og då er det nokon ting med det her med framsnakking, anerkjenning, synleggering, dei her tinga som vi fann ut at det vil vera ein av våre på ein måte litt unike bidrag då til det her balanseprosjektet som vi jobbar i. Så det har vi tatt ganske hardt i på og då starta eg på min private Facebook-konto å legga ut å legga ut ein liten profil om ei berømt dame som eg digga kvar dag i tre hundre og sekstiseks dagar fordi det var skotår og så og den klarte eg å liksom å få i land då i løpet av det året, så kvar einaste dag i tjueseksten så kom det ein kvinneprofil på eit lite avsnitt om bra og det var alskens damer både lokale og internasjonale og så vidare.", "Godt jobba wow.", "Wow flott.", "Og då i løpet av det arbeidet så oppdaga at det er ganske mange av dei damene her som dei ikkje eingong finst wikipediaartikler om, så då kom den ideen om at må iallfall få framskrive dei som mangla på Wikipedia. Og då begynte eg å sjekka ut wiki som plattform eller som leksikon og fann ut at for det første så er det veldig få damer som skriv på Wikipedia. Det har vore ein tendens til at wiki har vore eit litt sånn hardt samfunn med litt sånn geeks som har halde på med det. Og då har det miljøet vore litt sånn uvelkommande for damer, men det har blitt veldig, mykje betre no sånn at både plattforma i seg sjølv er enklare å bruka, og ein blir ønskt velkommen og blir tatt vare på når ein begynner å skriva, så det anbefaler eg alle, å gjera. Og det andre er at det er mykje færre damer som blir skrive om enn menn, og mykje færre tematikkar som interesserer kvinner verda over som blir skrive om, så der det er ein stor jobb å gjera i leksikonverda, og eg meiner universiteta har eit kjempeansvar der. Så då begynte eg å i januar tjuesytten og bestemde eg meg for at kvar veke no så skal eg skriva ein wikipediaartikkel om ei dame som bør finnast på wiki, og det er jo det er jo litt av eit arbeid. det skal jo vera ein ordentleg ein ordentleg leksikonartikkel så må ein jo skriva det ryddig og det må vera kjelder og det må vera ikkje vera ubekrefta informasjon, så då gjekk det ganske bra kjempelenge men dei femtito dei blir nok ferdig i løpet av tjueatten tenker eg ja.", "Det er meir enn godt nok ikkje sant.", "Ikkje sant ja vi må", "Det er meir enn godt nok vil eg seia, men du altså forskar, underviser kven er eigentleg ho Hilde Blix?", "Ja.", "Eg skjønner at du speler horn?", "Ja det gjer eg, og det gjer eg jo mykje nokon gong og lite nokon gong, og dei siste åra med alle dei her tinga så har det jo vore mindre men her_om_dagen så spelte eg julesongar, så det må jo halda for i år.", "Det må halda var sånn du kom inn i musikken du, som musikar sjølv?", "Ja eg begynte å spela i korps når eg var liten i Bodø, og så gjekk eg på Heggen videregåande skule på musikklinja, og så har eg studert ved universitetet i Harstad ja, og så har eg studert på universitetet i Trondheim og tatt musikkvitskap der.", "Harstad.", "Og så flytta eg til Tromsø og begynte som kulturskulelærar og dirigent og dirigerte Skittenelv musikkorps og Tromsø brass og ja nydeleg Dirty River Brassband heiter det jo på fint då ja.", "Å så bra namn Skittenelv musikkorps. Ja", "Og så når eg fekk jobben på musikkonservatoriet så hadde eg allereie undervist litt musikkhistorie og satslære og sånne fag, men akkurat gehør altså høyrelære, det er eit fag sånn midt imellom praksis og teori som fall meg veldig godt for hjartet må eg seia.", "Vi veit jo at du har spreidd deg på fleire felt, høyrelære, kjønn, undervisningsmetodikk, kvar er ditt dine fagområde om femti år?", "Om femti år ja mine fagområde om femti år, ja kjønnsbalansen er jo forhåpentlegvis litt betre då, men det går ikkje av seg sjølv, så vi må jobba på med det. Når det gjeld høyrelærefaget så er jo det også eit av dei små faga som av og til følast litt trua og som av og til kjennast ut som det ja andre kan ta seg av det for eksempel også vidare. Men vi er ganske vi er ganske samla i norden sånn at faget trur eg har ei bra framtid, og eg trur at det vil komma styrkt ut av dei rundane vi har no med studieplanendringar og måten vi riggar musikkutdanninga på, så vi er veldig optimistisk i forhold til det. og så må vi berre fortsetta å rusta opp musikkpedagogikkfaget og ta vare på musikk i skulen, for det er eit stort, ansvar som universiteta har som vi er nøydde til å bruka meir tid på viss ikkje dei skal forsvinna rett og slett.", "Så om femti år så er ikkje det ein sjølvfølge at ein har mykje musikk i skulane?", "Ein har sikkert musikk i skulen, men om den er så kvalitativt bra den undervisninga som er og kva slags musikk undervisninga inneheld det veit eg ikkje. I dag så er det lov for ein lærar å seia at eg orkar ikkje og synga for eg ikkje er så flink til det, og det synest eg ikkje er greitt, så det må vi jo gjera noko med.", "Ja vil ikkje undervisa i matte for at eg liksom diggar det liksom ikkje heilt ja.", "Geografi, kart, kven som bryr seg om kart?", "Då trur eg det står_att å seia tusen takk Hilde for at vi fekk lytte til deg og ønsker deg masse lykke til med vidare arbeid for fleire gode wikipediaartikkel om artiklar om kvinner. Og ikkje minst at vi sånn oss imellom håpar at det er litt meir plass for høyrelære og den slags i skulen og universiteta framover.", "Ja takk for meg. Veldig hyggeleg å vera her.", "Om du vil lese meir om forskinga til Hilde Blix, eller om hennar wikipediaprosjekt, gå inn på websida UiT punktum N O skråstrek femti, eller besøk Facebook-sida vår observatoriet podkast! Kvar torsdag publiserer vi ein ny episode med ein ny spennande forskar. I Soundcloud, iTunes eller andre podkastappar kan du abonnere på oss og også høyra tidlegare episodar. Vi høyrest." ]

[ { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n" } ]

[ "Forskninga hans viser at det å beherske to språk stimulerer hjernen. Mange har et anstrengt forhold til nynorsk, men det er før du har møtt professor og språkforsker Øystein Vangsnes. Hei Geir.", "Nynorsk.", "Ja det er jo ditt yndlingsfag.", "Nei ikke akkurat var litt plagsomt på skolen men nå i dag så har vi en gjest som kanskje kan bidra i hvert fall til å snu den holdningsskuta som både jeg og mange andre kanskje sitter litt langt inne med den her nynorsken da. Jeg trur han har mye spennende å si jeg.", "Ja det er han Øystein Vangsnes. Han er professor på Institutt for språk og litteratur på UiT Norges arktiske universitet og han er jo kjent for å være en ekspert på teoretisk lingvistikk og har tatt det videre inn i tospråklighetsforskninga. Han kommer fra ei vidundelig vakker fruktbygd i Sogn og Fjordane Leikanger og det kan vi høre på dialekten, eller kan vi det Øystein?", "Ja eg veit ikkje kanskje det er litt vanskeleg å høyre det. ", "Har du en til dialekt å by på?", "Ja eg har ein annan å by på som kjem der ifrå då ifrå Sogn ja og det er den eg skal bruka her hadde eg tenkt.", "Ja.", "Veldig bra.", "Det er veldig bra.", "Flott at du er her først nynorsk du har forska på tospråklighet vi skal komme litt tilbake til det og om det gjør barn smartere. Nynorsk gjør det barn smartere?", "Det blir vel altfor enkelt å seie at dei blir smartare av å lære nynorsk eller ha det som opplæringsmål. Me ser at nynorskbarn har oppfører seg litt annleis på ein måte som kanskje er til fordel for dei då. Det verkar sånn. Det er i alle fall vi ser nokon effektar av å komma frå eit nynorskområde.", "Og hvorfor det altså hvorfor skulle det ha noen effekt da?", "Nei altså me må kanskje begynne eit ein annan plass og snakka om at dei siste ti åra so har dei gjort veldig mykje forsking på tospråklege i meir tradisjonell forstand då og dette med å kunna to språk og voksa opp med to språk. der altså ein har ein meir psykologisk innfallsvinkel og ser på den kognitive utviklinga altso korleis deira mentale kapasitet då utviklar seg. Og det som er med nynorskbarn er at for å for å bruka det uttykket då er at dei lærer og samtidig bokmål slik at dei lærer då to dei to norske språka kan du sei og då kan ein stilla spørsmålet skulle det gi noko av dei same effektane som du ser med tospråklege elles? det er kanskje litt overraskande at ein skulle i det heile teke stilla det spørsmålet fordi bokmål og nynorsk er jo tross alt norsk. Det er jo same språket. Offisielt sett så blir det ofte omtalt som det same språket.", "Ja kan man skille de? Kan man si at nynorsk og bokmål er to forskjellige språk?", "Eg kan jo spørje Geir då altså. Du når du skal skriva nynorsk så må du jo passa på at det blir annleis enn bokmålet.", "Ja det er i hvert fall et par ord sånn som kjærlighet og alle spørreordene det husker jeg hvert fall og så er det noen sånn der ja mye endinger som går litt i ball.", "Nettopp endingar så det er eit anna det er eit anna system, eller det er i alle fall andre endingar. Du må heile tida passa på at orda får då ein annan ei anna form då. Og då er det jo to forskjellige kva skal me seie boksar for nynorsk og bokmål i hjernen då og det er jo det ein som meistra begge to må halde styr på. Og jo tidlegare ein lærer seg å meistra dette her, jo meir internalisert kan me seie det blir då i hjernen. Og det ein tenker innanfor tospråklegheitsforskinga er at det er den her kva skal me seie det å skilja mellom dei to språka då i hjernen som og vekslinga mellom dei to boksane det er det som gir nokre effektar på andre område som ikkje har noko med språk å gjera. ", "Ja for at Norge er jo helt jeg synes det er jeg vet ikke om det er mange andre land i verden som har så stor variasjon av dialekter sånn som det vi har. Pleier å når jeg kommer jeg snakker med svensker eller noen sånne eller andre utlendinger og sånn som synes det er vanskelig å skjønne enkelte dialekter sier jeg bare ok. Så man kan jo ta som et eksempel ordet for jeg og bare følge norgeskartet nedover som starter med jeg og som går via jeg og jeg og jeg og jeg og meg og jeg og tilbake til jeg og det er sånn det er en så en sånn voldsom variasjon. Så er det sånn at nynorsk da blir et sånn superspråk hvor du ser de effektene, eller er det egentlig bare for at du har valgt ut akkurat det?", "Her er det fleire ting eg må ta tak i det du sa. For det fyrste for det fyrste så er jo spørsmålet er det så stor dialektal variasjon i Noreg? Og eg er interessert i å vite kva svarte dei desse utlendingane som du da fortalte dette til? ", "Nei jeg bare sa det som en sånn funfact jeg.", "Funfact ja nei for det fordi altso du trenger ikkje gå lenger enn til Sverige så er altso den dei tradisjonelle svenske dialektspekteret er jo mykje større enn det me har i Noreg.", "Sier du det?", "Ja og du har altso ytterpunkta i den svenske dialektfloraen kan du seie er jo so langt ifrå kvarandre at me må nesten snakka om forskjellige språk. Altso dialektane i Västerbotten og Norrbotten altso er ubegripelege. Dei gamle dialektane som dessverre langt på veg er i ferd med å forsvinna. viss du går til indre Dalarna Elvdalen so har du eit ein eit språk som er veldig annleis enn svensk ikkje forståeleg for vanlege ikkje for oss heller. sånn at me har i den norske dialektfloraen då for å bruka det omgrepet so er me stort sett sånn at me klarar å forstår kvarandre. Kanskje Setesdalsdialekt kan vere litt vanskeleg for ein del og nokon meiner trønderar og snakkar litt vanskeleg men altso i det store og det heile so er me forholdsvis det er ikkje so veldig imponerande stor dialektvariasjon i Noreg. ", "Ok skal jeg notere det. Så noterer jeg ikke bruk det på svensker i hvert fall i fremtida.", "Husk funfact er ofte bare", "Men du som du har eit anna spørsmål og det var jo dette med kvifor nynorsk er det er jo fordi at nynorsk er kodifisert og det som er korrekt i det du sa er jo at nynorsk samanfattar norske dialektar, altso det er noko som er overgripande for alle norske dialektar. det er ingen norsk dialekt som er ein direkte som tilsvarar nynorsk direkte men dei aller fleste i dette finn noko i nynorsken som er som i deira dialekt. Mens bokmålet har ein annan eit anna hav. Det kjem jo ifrå dansk gradvis norskifisering av dansk og ein kan godt seia at det er matchar kan du seie talemålet på Østlandet i dag. Der er ganske god korrelasjon då på systemnivå. Men det som er viktig har vore viktig for meg er at det er jo då snakk om to kodifiserte skriftspråk altso det er altso det er laga eit skriftsspråksystem som heiter nynorsk og eit som heiter bokmål. Og dette lærer folk og nokon lærer begge i praksis so lærer alle som har nynorsk som sitt opplæringsmål dei lærer og bokmål. I praksis so er det ikkje alle som lærer bokmål som har det som sitt opplæringsspråk som lærer nynorsk. Og det betyr at det er ein del av den norske populasjonen då som har ein sånn dobbel språkkompetanse.", "Men kan du har altså dere har grepet fatt i det men dere har grepet fatt i det i forhold til ett fylke Sogn og Fjordane.", "Nei det er ikkje heilt sant for me har eit utgangspunkt har vore Sogn og Fjordane og det er fordi at Sogn og Fjordane er det einaste fylket der nesten alle elevar har nynorsk som opplæringsmål i skulen. Men det er likevel sånn at det er berre ein sjettedel av populasjonen av nynorskelevar som bur i Sogn og Fjordane. ", "Men jeg tenker på at dere har stilt noen spesielle spørsmål til de elevene, altså fordi dere ser at elevene i Sogn og Fjordane gjør det veldig bra på skoleundersøkelser og karakterer kompetanseundersøkelser i skolen så ser dere at de gjør det veldig bra. og så har dere en påstand testar dere en påstand som er omtrent sånn her hvis jeg har forstått dere rett at de får elevene i denne dette fylket som har nynorsk har får et fortrinn fordi de lærer disse to språkene. Kan du utdype det? Hva slags fortrinn gir det?", "Ja altso igjen so må me begynne ein annan plass.", "Ja begynn der du der du mener det er riktig å starte!", "Eg har vore med på eit ganske stort tverrfagleg forskingsprosjekt som har sett på regionale forskjellar i skuleresultat og utgangspunktet har vore Sogn og Fjordane fordi elevane der presterer godt på nasjonale prøver. Dei er eg heilt i toppen nesten like gode som i Oslo og Akershus og det som er overraskande med det med det er at dei er det til tross for at utdanningsnivået som er ein viktig faktor for korleis det går på skulen utdanningsnivået blant dei vaksne i det fylket er lågt altså det er lågare enn landsgjennomsnittet. Og det då er forventninga at ein ikkje skal få so gode resultat. til å begynne med så var det ingen som peikte på at det er noko spesielt språkleg med Sogn og Fjordane og der skal eg vere so frekk at eg tek æra for å peike på det då at nesten alle barn.", "Det er ikke frekt. Det er fortjent.", "I Sogn og Fjordane veks opp med nynorsk som opplæringsmål. Og i det større prosjektet så var det mange ulike innfallsvinklar til kvifor elevar i Sogn og Fjordane gjer det betre enn for eksempel i Nord-Trøndelag eller Aust-Agder eller Oppland som var dei andre fylka som var med. Men me tok jo utgangspunkt i det språklege og då stilte det spørsmålet kan det ha noko med språk stimulering å gjere? Og med då å visa til tospråksforsking andre plassar i altso internasjonalt som finn kognitive effektar altså effektar på kva skal me seie utviklinga av hjernen rett og slett", "Kort fortalt så er det rett og slett at tospråklige barn altså barn med for eksempel en forelder fra hvert sitt land eller med hver sine morsmål som lærer begge to er litt sånn der men slår ut i full blomst og blir bedre enn sine medelever.", "Ja dette er jo studiar som sjølvsagt baserer seg på grupper sånn at du må jo ha visst mange med for å kunna seie noko om dette. Det er jo statistikk her sant i botn. So det stemmer men det er jo det er jo ganske spesifikke evner som blir betre utvikla hos tospråklege. Det går på det som i psykologien blir kalla for utøvande kontroll eller eksekutivfunksjonar altso det å styra handling planlegge handlingar kontrollera merksemd og so vidare. det blir betre stimulert viser mange studiar då og det går og på det som blir kalla for mentaliseringsevne eller det å forstå at andre har andre tankar enn deg sjølv. Det er noko som kjem tidlegare i tospråklege. Så dette er nokon evner som ein iallfall vil tru er gode altså betrar føresetnader for læring då. Viss desse her effektane på kognitiv utvikling er reelle so er det forventningar at det vil omsette seg i betre læring og betre skuleresultat.", "Men hvordan undersøker man det hos barn eller hvordan undersøke hvilke forskningsmetoder bruker dere?", "Ja det er ein del velkjente testar då eksperiment som er brukt i innanfor psykologisk forsking sokalla psykometriske testar og det er ein som går tilbake til trettitalet oppkalla etter ein som heiter Stroop. Det går på å du får sjå då nokon ord på farger altso fargetermar så blå raud gul grøn og so vidare der, viss dei er skrivne med same farge som dei på ein måte er då blå med blått blå skrift og raud med raud skrift så er det ingen problem å seie dei fargane fortløpande sant. Men viss du skriv orda med ein annan farge enn det er so viss du skriv raud med blått blå skrift og blå kva heiter det blekk og raud med gul, og so vidare so er det mykje vanskelegare å lesa opp dei fargane. Og grunnen til det er at du må undertrykka den lysta du har til å lesa det som står og det går på eksekutivfunksjonar altså utøvande kontroll. Du må liksom undertrykka den automatiserte evna du har til å lesa for å kunne utføre den oppgåva. So det er eitt eksempel på ein sånn test då og det finst andre også. So me i det her prosjektet i vårt delprosjekt so lagar me eit sånt lite testbatteri som det heiter med tre fire testar. Og valde ut ei gruppe ifrå då eit nynorskområde og ei gruppe ifrå bokmålsområde som då me ut ifrå altso korleis dei kommunane presterer på nasjonale prøvar so var dei ganske like. Og so testa me fyrsteklassingar og femteklassingar og åttandeklassingar for å sjå om det var nokon forskjellar. og hypotesen var at fyrsteklassingane skulle oppføre seg likt altso ingen forskjell og so skulle ein sjå ein effekt då i femte og åttande trinn fordi ein då har hatt mange år med skriftspråkstimulering på skulen. Altso førsteklassingane les kan jo ikkje lesa og skriva. Me vi hadde hundre barn ifrå i fyrste klasse i for nynorsk hundre for bokmål og so hadde me jo cirka førti femteklassingar og hundre åttendeklassingar for kvart språk då. So det er ganske bra mange individ som er med då.", "Og resultatet.", "Hovudresultatet var at det var ingen forskjell på fyrsteklassingane. Det var forskjellar på femte og særleg på åttande trinn, men forskjellane gjaldt ikkje nøyaktigheit, altså dei det var like mykje rett og feil på dei oppgåvene dei fekk men det var ein forskjell på responstid. Og det ein veit ifrå tospråksforsking er at typisk så er tospråklege kjappare men i vårt tilfelle so var det bokmålselevane som var kjappare.", "Sier du det?", "So me fekk altso motsett resultat av det me forventa.", "Nei", "Og det er jo alltid spennande.", "Og jeg er jo ikke forsker men det høres så irriterende ut.", "Det er ja det kan du seie men det er og veldig spennande fordi då har du eg må jo gå litt meir inn i materien då.", "Nyvinning.", "Før desse her åttendeklassingane so hadde me og individdata for nasjonale prøvar i då lesing rekning og engelsk. Og då er spørsmålet er det nokon som helst korrelasjon imellom korleis dei gjer det i våre testar og dei nasjonale prøvane. Og då skulle ein forventa at dei som var raske då på testane våre og ville ha gode resultat på dei nasjonale prøvane. Og dei som var treige skulle ha dårlegare resultat og sånn var det ikkje. Det vil seie det var sånn for bokmålsgruppa. Der var det ein sånn korrelasjon at dei som var raske på testane våre dei var og hadde gode resultat. Men for nynorsksgruppa so var det ingen slik korrelasjon so at det var ingen samanheng mellom korleis dei gjorde på våre testar og korleis dei gjorde det på nasjonale prøvar. Faktisk var det sånn at når du samanlikna dei to gruppene då og nasjonale prøvane så var nynorskelevane betre i matematikk enn bokmålselevane.", "Men hva forteller dette?", "Det fortel eller ein mogleg eit mogleg resultat som me då meiner me har her er at det er ikkje nokon ulempe for nynorskelevane og vere litt treigare. Me snakkar om millisekund her altso men likevel det er målbart. Det er ikkje noka ulempe for dei. Snarare tvert imot kan det verke som det er ein fordel for dei at dei har ein annan type responsstil det er utvikla ein annan type responsstil som potensielt då er fordelaktig.", "Så det responsstil som gir som handler om å ta seg bedre tid altså tenke seg om.", "Ja faktisk rett og slett og det er litt overraskande men likevel veldig spanande.", "Ja", "Utrulig spennende. Hva synes du om den aggressive debattholdninga som har vært de siste årene mot nynorsk i skolen?", "Det er nok mindre og mindre strid altso. Eg trur at når me ser over altso tek eit langt perspektiv på det so er det meir og meir toleranse for den situasjonen og mange ser og fordelane med det og eller iallfall at det ikkje er noko problem altso eg berre minner om at i nittentretten då når Det norske teateret opna med førestilling av Jeppe på berget på nynorsk var det jo gateslagsmål i Oslo. Altso det var tusenvis av folk som slåst i gatene. Og for eit par år sidan so var det jo Jeppe blei jo sett opp på Hålogaland teater på med nordnorsk dialekt og såg me noko slagsmål i Storgata då sant og me har lært oss å bli tolerante overfor språk. so er spørsmålet er me det overfor andre språk som ikkje er norsk og eg trur kanskje at me har ein liten styrke samanlikna med andre land ved at me har hatt den eigne striden då som har vore sant han har vore ganske kva er termen altso mild.", "Og jeg lurer på om vi om vi har nok informasjon ut i samfunnet om godene ved tospråklighet om vi om mange nok vet hva gevinsten er.", "Nei eg trur aldri det kan bli nok for so vidt og so nokon gonger blir eg litt oppgitt.", "Det hørte jeg på volumet økte litt når vi snakket om det her i stad så det er ingen tvil om at du er engasjert i det da.", "Ja nei men det er jo noko eg må berre fortsetta å jobba for altso.", "Hvordan blir man opptatt hvordan inspireres man til å bli lingvist? Hvordan var din vei inn i lingvistikken?", "Ja det sei det altså eg må nok har hatt ein interesse for språk frå ganske tidleg av men altso ein ting var jo at eg som fireåring flytta eg frå Sogn til ein drabantby utanfor Oslo. Så eg budde nokon år av livet på Austlandet og eg bytta dialekt når eg kom dit. Men eg hugsar spesielt ein situasjon mens vi budde på Austlandet det var radioen som sto på det var nyheiter og far mi høyrde på nyheitene og so etter dei norske nyheitene so kom det Oddasat altso nyheitene på samisk. Og då skrudde han av då so sa eg nei ikkje skru av eg vil høyra og det har eg jo tenkt på etterpå at ja eg likte å høyra på samisk då sjølv om eg ikkje skjønte eit kvekk.", "Det høres jo ganske nerdete av en liten gutt å ville høre et sånn helt uforståelig språk.", "Ja eg synes det var fasinerande.", "Husker du hva det var med det? Har du et minne om det?", "Nei det hugsar eg ikkje. Eg hugsar berre at det var eg likte å høyre det som var framand då. Og so i tenåra og så var eg jo merka jo eg var jo litt interessert i språk altso eg var på interrail i Europa og tykte det var spanande med italiensk og so vidare. Og so ja begynte eg på universitetet på eg kunne ha begynt med akvakultur men eg valde språk på Universitetet i Bergen då ja.", "Hva det er jo en altså det er jo nesten sånn her et siste spørsmål på lista for oss som skal få gjester i studio og snakke om forskning. Hva er det av betydning den forskninga du gjør nå vil ha for fremtida?", "Ja forhåpentlegvis so vil det vere dels vere eit bidrag til den større diskusjonen om omkring tospråklegheit då i den internasjonale forskerverda. For oss spesifikt i Noreg so kan det jo vere eit bidrag til heile den debatten om våre altso vårt språkmangfald då og dei to norske språka og synet på det og verdien av det. Og kanskje kan det ogso bidra til at og bokmålselevar får meir nynorsk og ein betre form for nynorskopplæring slik at dei ogso kan få ta del i nokon av desse her godane.", "Ja.", "Det er ikke det er ikke noe rart at han fikk formidlingsprisen ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet i tjuetolv.", "Nei han skal få i hvert fall engasjementsprisen fra meg for jeg som gikk inn her med og jeg nevnte det innledningsvis at har et litt sånn der anstrengt forhold til nynorsk men dægern du er god på å selge inn det her merkelige Ivar Åsen-greiene.", "Og så har vi lært i dag at Ivar Aasen var også i Troms fylke.", "Han var det ja", "Han var i Tromsø i august attenfemtiein nokon varme sommardagar.", "Herlig yes Øystein Vangsnes tusen hjertelig takk for at du brukte tid i lag med oss her i dag.", "Takk.", "Takk for at eg fekk koma.", "Vil du høre mer om språkforskeren Øystein Vangsnes eller andre forskere fra tidligere episoder, gå inn på UiT punktum N O skråstrek femti eller vår Facebook-side Observatoriet podkast! Her deler vi teasere, episoder og moro fra vi blir også veldig glad om dere abonnerer på podkasten via Soundcloud iTunes eller andre podkastkanaler. Nye episoder og ny forsker hver torsdag." ]

[ { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Velkommen til denne videoen. Ett av mange innslag i den store arrangementsserien Konstruksjonen av Norden. Konstruksjonen av Norden er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO Norden ved Universitetet i Oslo. Jeg heter Tore Rem og leder UiO Norden. I denne serien så har vi vært opptatt av hva Norden har vært. Vi skal nærme oss hva Norden er og kanskje til og med hva Norden skal bli. Men vi har ikke mindre enn vært opptatt av hva slags forestillinger vi har hatt om Norden opp igjennom og hva slags forestillinger andre har hatt om oss. I dag så er jeg så heldig å ha med meg Benedicte Gamborg Briså og vi har beveget oss inn i det fabelaktige kartsenteret ved Nasjonalbiblioteket. Og det har vi gjort for å se nærmere på hvordan forestillinger om Norden har manifestert seg på ganske konkret vis i kart. Først Benedicte. Hva slags innganger til Norden har dere her ved dette senteret? Hva har dere å by på?", "Å vi har mye å by på. Vi har det som regnes som den største, og i den grad man kan si komplette samling trykte kart over Norge Norden og nordområdene. De eldste er fra fjortenåttito og de yngste er fra ut på attenhundretallet. Totalt så er det en drøye tusen objekter hvor av hundre gamle atlas og inni dem så er det jo mange kart.", "Men vi skal ikke se på alle dem i dag.", "Nei.", "Og du har funnet fram noe som vi skal se litt nærmere på og nå er jo jeg spent selvfølgelig.", "Ja. Ja. Ja jeg har funnet frem to godbiter som kaster lys over, og i hvert fall kan brukes til å diskutere, dette med Norden og konstruksjonen av Norden. Og det første kartet det er det fine, blå.", "Dette vakre blå.", "Ja det er Martin Waldseemüllers verdenskart fra femtentretten, og ja, det er i original.", "Er jo fantastisk flott. Men her er det vanskelig å kjenne igjen det vi tenker oss som Norden.", "Ja. Norden er altså halvøya vår, er den hvite halvøya under den grønne lange, for det er nemlig Grønland.", "Det er fascinerende.", "Ikke sant. Ja så", "Grønland henger fast i Norden.", "Ja den henger fast i Norden og det var en ganske vanlig måte å tegne inn Grønland på kart på fjorten- og femtenhundretallet.", "Altså hvor begynner det?", "Ja hvor begynner det? Det begynner, vi vet jo ikke om det begynner der, men så langt vi kjenner tilbake, så begynner det med Claudius Clavus' håndtegnede Nordenkart fra fjortentjuesyv. Og så er neste stopp i den litt sånn uklare lenken, det er fra fjortentjuesyv til fjortenåttito. Da ble det første trykte Nordenkart gitt ut, fjortenåttito, og det første trykte verdenskart der Norden er med. Og Claudius Clavus på det kartet fra fjortentjuesyv, der lar han Grønland henge sammen med Nord-Skandinavia. Og det gjøres også på det kartet fra fjortenåttito og det kartet i fjortenåttito olm-utgaven av Ptolemaios Geografia. Det skapte presedens utover hele femtenhundretallet for hvordan man fremstiller Norden på kart. Så dette at Grønland da henger sammen med nordlige delen av Norden, det er med videre. Riktignok på litt ulike måter det er egentlig snakk om i hvor stor grad Grønland plasseres rett nord for Norden eller litt lenger vest i havet og hvor tykt eller tynt det er. Men man visste jo ikke at Grønland er en øy, det ble først fastslått helt klart langt utpå attenhundretallet.", "Men dette er et perspektiv fra kontinentet.", "Ja.", "For en som ikke har greie på dette her så vil jeg jo tenke at vikingene visste det at Grønland var en øy antagelig. At det er en tapt kunnskap som i mellom her.", "Jeg tror ikke det var du, det vet jeg ikke, men jeg tror vel ikke at det var mulig å seile nord for Grønland.", "Nei.", "Nei.", "Så man kunne ikke utelukke at det hang sammen.", "Ikke sant.", "Ja.", "Men årsaken altså en av teoriene om hva som er årsaken her, er jo at det på fjorten- og femtenhundretallet, selv om man hadde mistet kontakt med Grønland, så var man klar over at det var der. Og rent sånn mentalt så hørte det liksom til man visste at det hørte til Norgesveldet og det ble liksom regnet til Norden fremdeles.", "Ja", "Ja. Og i tillegg så var det på fjorten- og femtenhundretallet ganske vanlig at man hektet områder man ikke visste hvor sluttet på områder man kjente. Det forsvinner sånn mot slutten av femtenhundretallet. Da ser man at de i større grad slutter å tegne kysten der hvor de ikke kjenner lenger, eventuelt stipler litt videre.", "Mindre improvisasjon.", "Ja.", "Men altså olm-kartet er bare sånn hvordan du daterte det, men Ptolemaios.", "Ja. Ja.", "Det er mye lenger tilbake da er vi på hundretallet eller noe sånt.", "Det er mye lenger tilbake. Ja hundre hundretallet etter Kristus han var hvert fall greskspråklig, vitenskapsmann, geograf, astronom og skrev et læreverk i karttegning som heter Geografia. For Europa så gikk kunnskapen om det verket, og i det hele tatt bevisstheten om det, gikk tapt, så i middelalderen så kjente man ikke til det. Og så på slutten av trettenhundretallet, tidlig på fjortenhundretallet muligens, så kom det mange mennesker fra Konstantinopel. Man fryktet en invasjon fra osmanerne den kom i fjortenfemtitre. Og de menneskene, da de kom til Europa, så hadde de med seg avskrifter av avskrifter av Ptolemaios' verk Geografia, som hadde vært oppbevart i bysantinske klostre. Og det ble noe helt nytt for Europa. Så vi snakker om gjenoppdagelsen av Ptolemaios på fjortenhundretallet. Og den kunnskapen som var i boken der, den spredte seg ganske raskt. Og Claudius Clavus' håndtegnede kart fra fjortentjuesyv står faktisk bakerst, ganske langt bak hvert fall, i et eksemplar av en håndskrevet et håndskrevet eksemplar av Ptolemaios' Geografia. Som var eid av Guillaume Fillastre. Han var kardinal og det kan se ut som om Claudius Clavus var en av hans assistenter. I dag så er Claudius Clavus' kart oppbevart i kommunebiblioteket i Nancy i Frankrike. Og så etter hvert som man da på fjortenhundretallet begynte å trykke bøker og trykke kart, det gjorde man ganske fort etter at man begynte å trykke bøker, så ble Ptolemaios' Geografia utgitt som trykket bok i mange forskjellige utgaver. Og det som er spesielt med i fjortenåttito, det er at han som var, ja, vi kan si redaktør for den utgivelsen, han sto for og han fikk laget kartene. Han tok inn flere kart, for Ptolemaios og grekerne kjente ikke, selvfølgelig kjente de ikke Amerika.", "Nei.", "Og de kjente jo heller ikke Norden.", "Det var det jeg skulle spørre hvordan kom med Norden ut av det hos Ptolemaios?", "Nemlig, de kjente til Norden til Danmark Skåne egentlig som en lite øy, Skandia.", "Ja.", "Så på Ptolemaios-kartene som da kom fra Konstantinopel, så er jo, så er ikke med selvfølgelig ikke Amerika og ikke med lenger nord enn til Danmark. Så han som var redaktør for den olm-utgivelsen, han fikk laget flere det de kalte tabula moderna, nye kart laget i Ptolemaios-stil. det er rett og slett puslespillbitene utenfor det Ptolemaios kjente til og et av dem er et Norden-kart. Som da muligens hvert fall er inspirert av, bygger på, har kunnskap fra, vi vet jo ikke helt, Claudius Clavus' kart og der er Grønland også lenket til Norden.", "Nitten. Ja.", "Og sånn sett så står Waldseemüllers kart, dette kartet er også fra da en Geografia-utgivelse, står liksom veldig i den tradisjonen om å lenke Grønland til Norden.", "Ja, finnes det alternativer til det?", "Ja. Man var jo man diskuterte jo en del hvordan ting hang sammen på den tiden og da har jeg en annen godbit her. Det startet med at jeg leste Absalon Pedersson Beyers Norges beskrivelse femtensekstisyv til femtensytti. Og der skriver den godeste Absalon, de som i dag beskriver universalem kosmografian, de skriver at Grønland er befestet med Amerika. En fjerde part av verden som er det nyfunnede land.", "Dette høres mer ut som det Trump ønsket seg.", "Ja, du.", "For ikke lenge siden.", "Ikke sant ikke sant, og så tenkte jeg har Kosmografia universalis, ha, det er en bok som heter det.", "Ja.", "Sebastian Münsters store geografiske og historiske verk, femtenførtifire. Kosmografia kaller vi det egentlig bare, kan det være det Absalon henviser til, tenkte jeg. Og da kunne jeg jo bare gå inn her hente frem boken og bla opp, og den er det jeg har her Münsters Kosmografia femtenførtifire. Og her er Grønland lenket til Nord-Skandinavia, til Norden. Så det kan jo ikke stemme også begynte jeg å lure hva i all verden er det som, har jeg tatt feil, har jeg misforstått? Og se på Amerika her særlig i Nord-Amerika så er det kun ett stedsnavn, det er", "Terra Florida.", "Terra Florida, så etter da, så jeg fikk det jo ikke til å stemme, Grønland er jo ikke befestet med, som han skrev, Amerika. Så jeg bladde litt frem og tilbake også på siden foran så er det en slags liten oversettelsestabell av latinske geografiske og topografiske begreper og navn. Der står Terra Florida oversatt med Grünland. Så det kan være det Absalon reagerer på fordi at Amerika som en fjerde verdens del, det reagerer han ikke på. Men at Grønland skal være befestet med Amerika og så er man jo da vant til at Grønland henger sammen med Norden. Så hvis Grønland henger sammen med Amerika eller regnes som en del av det så får det også konsekvenser for hvor hvilken verdensdel vi tilhører. Og dette her skriver han ganske sinna om og dette med Amerika som en fjerde verdensdel var egentlig på femtenhundretallet fremdeles litt i støpeskjeen.", "Når dukker det opp på kart, altså Amerika?", "Amerika, navnet Amerika, dukker opp på et Waldseemüller-kart, altså han som har laget det, femtennullåtte. Der det er første kartet hvor navnet Amerika står og det kartet har en har en ganske morsom moderne historie. Fordi at det ble muligens trykket opprinnelig i så mange som tusen eksemplarer og kun ett er bevart. det er et svært veggkart, men egentlig mange deler som er montert sammen og hengt på veggen. Og det ble i nittennullen gjenfunnet i en muligens avlåst fløy, jeg er ikke helt sikker, på Wolfegg slott i Tyskland. Og ute på totusentallet så ble det solgt til Library of Congress, amerikanske nasjonalbiblioteket, for hundre millioner kroner.", "Utrolig.", "Ja. Og ved den høytidelige overrekkelsen i totusenogsyv så sa Angela Merkel at årsaken til at de hadde sagt ja til at det kunne selges ut av Tyskland og til USA, var på grunn av det USAs hjelp til Tyskland etter krigen. Og det gode forholdet de to landene i mellom etter krigen. Så et gammelt kart til da å hundre millioner kroner, er da rett og slett brukt som en sånn slags vennskapslim, storpolitisk vennskapslim, altså i vår tid. Og Waldseemüller, han plasserte da navnet Amerika på det kartet som da nå er utstilt i Library of Congress på Amerika. Og det var som en sånn hyllest Amerigo Vespucci, som var en av oppdagerne like etter Colombus. Som er var den første som liksom lanserte ideen, var faktisk ganske klar også, at dette her er et nytt kontinent. Han hadde ikke vært over på vestsiden holdt på å si og sett ut i Stillehavet, men han hadde da en helt klar oppfatning at dette her er et nytt kontinent. Og den teorien, den kjøpte Waldseemüller og brukte navnet Amerika på da dette nyfunnede landet. Og etter hvert så ombestemte han seg. Så han da i femtentretten lagde dette her, så har han ser du Amerika er Brasil egentlig, den der, ja, står det ikke noe navn. og av og til på andre kartene hans så står det Terra Incognita, altså ukjent land og da er det jo litt morsomt, fordi at man navnet Amerika, selv om Waldseemüller trakk seg, sluttet å bruke det. Så var, navnet var lansert og det hadde festet seg. Så vi har da navnet på Amerika fra Amerigo Vespucci som mente at det var et eget kontinent, også har vi da innbyggerne som man da lenge har kalt indianere, som da kommer ifra Colombus' teori om at man var kommet til India eller til Østen. Og begge delene er blitt hengende ved, men de kommer fra to ulike oppfatninger av hvordan ting hang sammen. Og oppi alt dette her så er det viktig selvfølgelig for Absalon hvor hva henger vi sammen med?", "Det er jo et slags overordna spørsmål her da som knytter både dette Library of Congress-kjøpet og vår fasinasjon over Grønlands tilhørighet sammen. Altså kart er ikke bare geografi, det er også politikk.", "Ja, det er i høy grad politikk og selvfølgelig når man ikke vet helt. Man vet en del, man tror man vet en del, man antar det for å være sannsynlig at og så i tillegg så spiller all politikken inn. Hvordan skal man gjøre dette her?", "Helt til slutt, når begynner Norden egentlig å ligne på det vi tenker oss som Norden, når begynner det å ligne på moderne kart?", "Ja. Når begynner å ligne? Slutten av femtenhundretallet vil jeg si.", "Ok.", "Vipper vi ut på sekstenhundretallet så er det vi kjenner oss veldig godt igjen på Nordenkart fra slutten av femtenhundretallet og ut på sekstenhundretallet da er det ingen tvil.", "Da takker jeg for en veldig morsom reise. Tusen takk." ]

[ { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "God kveld og hjertelig velkommen hit til Nasjonalbiblioteket. Det er jo ingen her på grunn av covid-nitten-pandemien som gjør at vi alle må holde oss hjemme i størst mulig grad, men vi vet at det er mange som ser på direktestrømmen hjemmefra, og vi er takknemlige både for at dere ser på og for at dere bidrar til å stanse spredningen av viruset ved å bli hjemme. i år så er det ett hundre år siden Jens Bjørneboe ble født. Det er blitt markert over hele landet og her på Nasjonalbiblioteket har vi blant annet en utstilling som viser noe av bredden i Bjørneboes virke, og en av de tingene Jens Bjørneboe ble aller mest kjent for i sin samtid var hans kritikk av det norske fengselssystemet. Det begynte med at Bjørneboe selv satt i fengsel i nittenfemtini etter at han ble dømt for promillekjøring. Der fikk han kjenne på kroppen hvordan samfunnets system for straff, soning og rehabilitering av forbrytere faktisk fungerte, og han kom i kontakt med andre fanger som fortalte ham sine historier ut fra sine perspektiver. Etter endt soning så satte han i gang en stor debatt med en rekke på seks artikler og en konklusjon i Dagbladet, og i nittenseksti ga ut romanen Den onde hyrde som ble lest som en sterk kritikk av fengselssystemet, men fikk Bjørneboes kritikk noen konsekvenser? Er fengselsvesenet annerledes i dag enn det var i nittenseksti og var egentlig Bjørneboes beskrivelser treffende? For å snakke om disse spørsmålene så har vi fått med oss Cathrine Grøndahl. Hun er poet og har gitt ut en rekke diktsamlinger, men hun er også advokat, og i den nye boka De menneskelige boliger som er en antologi om Jens Bjørneboes forfatterskap har hun brukt sine erfaringer fra rettsvesenet for å vurdere Den onde hyrde og debatten som Bjørneboe satte i gang. Hun får selskap på scenen av Andreas Ribe-Nyhus som er filosof og som nylig disputerte med en doktorgradsavhandling basert på sine egne erfaringer som innsatt i fengsel i over ni år. Egentlig så skulle Kaja Schjerven Mollerin, som er forskningsbibliotekar her ved Nasjonalbiblioteket og blant annet har redigert den boka som jeg nettopp nevnte, ha ledet samtalen. Men hun har dessverre blitt forhindret fra å komme på kort varsel og dermed så skal Cathrine Grøndahl og Andreas Ribe-Nyhus få lov til å greie seg helt på egenhånd. Det tror jeg kommer til å gå veldig bra, og da gir jeg ordet til dere. Vær så god!", "Jo takk. ", "Takk. ", "Ja vi må liksom strukturere oss selv og hverandre ja ", "Ja vi får prøve det. ", "Vi tenkte vi skulle det som Kaja sikkert ville spurt oss om er hvordan hva har vi lest av fengselsdebatten og Den onde hyrde, altså hvordan kom vi inn på det og hva tenker vi om det. Har du lyst til å begynne å si noe? Jeg tror du har lest den før meg, eller skal jeg begynne?", "Ja nei du kan godt begynne ja.", "Ja nei for det var litt flaut for jeg har vært ja forsvarsadvokat i tjue år nesten og jeg hadde egentlig et litt sånt vagt bilde av Bjørneboes kritikk av jeg visste jo at han alltid står på de svakes side og at jeg vet at han har kritisert fengselet på ulike måter, men det var veldig vagt, så jeg var egentlig litt glad da Kaja Schjerven Mollerin ba meg skrive om Den onde hyrde til den antologien.", "Ja.", "Så det var egentlig en jeg fikk oppdraget sånn så jeg tenkte dette bør jeg vite mer om, så da leste jeg Den onde hyrde også leste jeg jo også de den fengselsdebatten som han hadde i forkant, altså de artiklene han hadde i Dagbladet ja. Og også skrev jeg en artikkel, og det som slo meg da jeg leste Den onde hyrde er at den først og fremst handler om hvordan det er å oppleve isolasjon når man er et ungt menneske, for den handler jo om Tonnie som er har vært i alle ungdomshjem i hele landet. Han har altså vokst opp i institusjoner, og så går han over til å bli lovbryter og er i fengsler hele tiden han er i. Også sitter han i isolasjon, så det er man kunne tenke seg liksom at det verste i fengsel er ja man kan tenke seg at man blir utsatt for vold nærmest, altså jeg vet ikke hvordan det var på femtitallet, men det er beskrivelsen av det der og være stengt inne i et lite rom over tid som er det helt grufulle. Og han blir hjemsøkt av den lille, trange cella som han har sittet i ukesvis når han var fjorten år, og så fortsetter han på en måte å ha den i seg, og jeg syns det var så utrolig sånn gripende og sterke beskrivelser av hvordan det kjentes og sitte så isolert.", "Ja.", "Og det hadde veldig gjenklang i meg fordi at det er det har vært en sterk kritikk mot bruken av isolasjon i norske fengsler helt opp til nå, og det er brukes isolasjon brukes fremdeles alt for ofte sånn at det tenkte at dette det var sørgelig hvor aktuelt dette var. og hvor presist det var beskrevet, og jeg syns det også var veldig godt gjort å kunne adressere det problemet så tidlig, fordi at vi har jo nå fått økt kunnskap om hvor utrolig skadelig det er. Og man har liksom tenkt seg at det kanskje fint og sitte og tenke på liksom hva man har gjort galt i isolasjon, men det er det er først og fremst fryktelig skadelig da å ja for alle, så det var da utrolig presist så jeg syns det var det var interessant å gå inn i den boka og skrive om det ja. så jeg skrev også en artikkel om norsk isolasjonspraksis da i tillegg men ja. ja det er jo også jeg syns det er jo litt deprimerende hvor aktuell Bjørneboe er i sin kritikk av bruk av isolasjon og av hvordan man straffer syke alkoholikere på den tiden, men nå syke narkomane. Det jo parallell debatt. Også dette som han også tok opp med at man hvordan man behandler folk som sitter på fengslet på ubestemt tid. Altså sitter sikringsfanger, det var jo også et tema i en av artiklene hans, og det er jo heter jo nå forvaring men fremdeles helt opp til ja for ikke så lenge siden så har man har det fremmet sterk kritikk fra fagpersoner av hvor dårlig man er til å behandle og i det hele tatt hjelpe de aller de fangene som sitter på Ila. så det ja nei jeg syns han var utrolig aktuell og presis og ja det var jeg var glad for å for den muligheten til å bli kjent med hans kritikk sånn.", "Men når du sier på den måten, tenker du da at det ikke er gjort så mye med de problemstillingene han måtte fokusere på med isolasjon?", "Ja sånn siden hen ja, altså det har jo vært for det var isolasjon jeg tok for meg, det har vært mange som har fanget opp det ja i det kan ikke si hvordan det har vært i forskningen, det kan kanskje du si mer om. ", "Siden ja.", "Men det har jo vært altså sivilombudsmannen altså ikke minst FN ikke sant disse internasjonale organene som siden nittennittifire har kritisert Norge for å bruke isolasjon i alt for sterk grad. så utenfra men også ja særlig sivilombudsmannen som har fremmet denne kritikken mange ganger, også så har så har myndighetene på en måte ikke respondert. og de har jo sagt altså i totusenogtolv, vi har verdens beste kriminalsystem, vi er så altså det er på en måte ikke noe feil med det her, så det har det har vært den selvforståelsen opp mot en utrolig sterk og vedvarende kritikk av isolasjon. så som har vært utrolig frustrerende for oss som jobber som advokater og ser hvor ekstremt nedbrutte folk blir av isolasjon. ja så har vært det har vært vanskelig å få gjort noe med det, men det som jo var en sånn en grunn til at man kanskje blir jurist etter at jeg hadde vært forfatter en stund er at noe som var litt avgjørende var at man fikk en dom glattcelledommen. Altså noen kollegaer som tenkte at nå vi har så mye kritikk fra mange organer, nå prøver vi dette for retten, og så klarte man å endre deler av den isolasjonsbruken sånn at ja det har måttet mye kritikk fram fra mange hold altså men det jeg tenker har vært viktig med Bjørneboe er at han har vært en stemme som har nådd ut i offentligheten og at offentligheten må bearbeides og at man vet jo aldri hva det er som helt fører til at det blir en endring, men jeg tror han var han har vel vært veldig viktig og han har jo vært veldig uredd men ja. det er jo litt nedslående at det har tatt så lang tid og hadde vært egentlig utrolig ille da på det feltet hele tiden. Hva tenker du om det med isolasjon", "Å ja bare nå tenkte jeg på akkurat det siste fikk jeg bare en tanke jeg leste har du lest den fengselsboka til Foucault?", "Ja den har jeg lest. ", "Der skriver han jo om at allerede helt fra start fengselet ble lagd så kom masse kritikk av fengselet som liksom rehabilitering og man var på en måte allerede klar over det ikke sant i Frankrike på syttenfemti.", "Ja. Ja. På", "Og Norge iallfall attenefemti og med godsfengselet og sånn når det begynte å komme inn så på en måte har jo den derre hva skal jeg si den kritikken nesten bare blitt en del av institusjonen om man kan nesten si det på den måten.", "Ja.", "Men jeg tror jo at Bjørneboe gjorde noe som kanskje var litt annerledes likevel at han gjorde det til litteratur og til noe vi på en måte kunne vi kunne leve oss inn i. vi kunne skjønne hvordan det faktisk var og sitte der isolert, og det er annerledes enn å bare høre tall og høre liksom forskning på det for eksempel. ", "Ja, hvordan kom du kan du fortelle hvordan din inngang i Bjørneboe var, det?", "Ja sånn langt tilbake så tror jeg faktisk det begynte med Bestialitetens historie i på videregående som jeg var veldig opptatt av da og sånn det med ondskapen og det var jo et enormt verk egentlig det da ", "Ja. Men så i forhold til doktorgraden din så har du ikke men denne ja denne Onde hyrde som handler om å sitte i fengsel.", "Også ja.", "Jeg tenkte når jeg skulle møte deg at jeg var interessert i om du syns dette var en treffende beskrivelse for nå sier du at det er jo viktig å få en litterær beskrivelse av hvordan det var, men han satt jo tross alt bare noen fattigslige uker altså han har ikke veldig omfattende fengselserfaring.", "Ja. Nei altså jeg husker jeg leste den for noen år siden og tenkte at kanskje det er en del jeg kan bruke, og så klarte jeg ikke å finne så mye jeg kunne bruke i avhandlingen må jeg innrømme.", "Du har forsket på dette ja. ", "Og så leste jeg den om igjen nå bare for å ha det litt friskt i minne og med tanken at på det der, hva er det jeg egentlig kjenner meg igjen i og hva er det som på en måte hva er det han har fanget inn av om man skal kalle det av fengselet? Noen ting tenker jeg liksom er veldig presist og så er det noen ganger jeg føler at han leser inn noe. ", "Ja. ", "Jeg merka at jeg reagerte veldig når han fikk han Tonnie fikk den cellekameraten som da sitter for det vi i dag ville kalt pedofili.", "Ja. Ja det er en sentral scene hvor han kommer inn der.", "Ja absolutt veldig sentral scene, og det er vel også noe som er tatt ut av virkeligheten på en måte. ", "Ja", "Det skjedde nok ikke sånn at de ble satt sammen i en scene, så det har vel han på en måte konstruert og laget til, men det jeg reagerte på var det at jeg tror i alle fall sånn som jeg kjenner fengselet så ville ikke det vennskapelige forholdet oppstått da", "Nei ja for han kommer inn og er vel nesten sånn suicidal, altså de sier at vi han altså han har bråka så fælt, altså han har vel kommet fra denne Lemmen sittet i institusjon så kommer han opp og er helt suicidal og håper han kommer ut. Men så men de får en sånn er det at de får en nærhet der som du ikke helt tror på ja", "Ja at ja at han sitter og stryker han og roer han, at de blir litt sånn egentlig ganske vennskapelige også selv om han skjønner at han må han begynner å lyve da.", "Ja.", "Han sier at han sitter for noe annet også skjønner han Tonnie at dette er jo kanskje noe man sitter for men det gjør han ikke opprørt, det tror jeg nesten alle fanger i dag ville ha blitt opprørt av da, men det kan ha vært en annen tid.", "Ja.", "Jeg vet ikke nok om kanskje det er bevisstheten om det har forandret seg da. ", "Ja", "Men jeg følte nok at det ble litt sånn skrevet inn, at det var en litt annen agenda Bjørneboe hadde akkurat der da, men andre ting så tenker jeg at han er på en måte. Jeg tenker at han er flink til å fange inn den derre følelsen av å være alene på cella hvordan liksom hvordan det er og det er det ikke så veldig mange som har skrevet noe særlig om egentlig.", "Nei, han sier at man sitter ikke i fengsel, man ligger?", "Det er jo helt riktig. Det er veldig riktig ja det er det ja er helt sånn antikvarisk å kalle det å sitte i fengsel, for det er jo bare en sånn vond plaststol også er det en litt mindre vond seng, så da ligger man jo stort sett ja.", "Sitte i fengsel ja. ja. Ja.", "Ja.", "Ja men den de andre fengselsartiklene, hva tenker du om de? Syns du de har hatt en kritikk som jeg liksom litt raskt oppsummerte men det ja det er var jo flere ting han tar opp og han er mest opptatt av kanskje unge lovbrytere?", "Ja.", "Men er hva er det noe ja det er vel kanskje også ja hva er?", "Også litt med seksuallovbrudd også er det ikke det eller ja nå har jeg lest en samling så jeg vet ikke om jeg heller det er akkurat den akkurat de jeg har lest ", "Ja nei.", "Nei jeg syns jo han tar når jeg tenker på jeg ble kanskje veldig opptatt av mest opptatt av en som jeg tror jeg brukte litt i avhandlingen som handlet om den tenkemåten, hva skal vi si, eller kanskje etosen som de som er på en måte kriminelle har.", "Ja.", "Jeg tror den heter noe sånn Forbryter og bevissthet, noen sånne ting ja nei ok, den syns jeg var liksom et der fanget han noe presist da som jeg har erfart selv ganske mye. ", "Ok ja den tror jeg ikke jeg har lest ja ja akkurat fordi man kan ha litt inntrykk av at han heroiserer forbryteren at han gjør han det der, eller nei at er det litt", "Nei egentlig ikke, eller det er litt tvetydig kanskje men ja men han snakker om at forbryteren har eller det han der kaller forbryteren da har en slags annen moral. Eller kanskje til og med hvor ikke har han snakker om han ikke har moralloven i sitt hjerte, men står utenfor moralen, eller opplever seg sånn på utsiden av moralen da. ", "Ja ok. ", "Og så han begynner med å undre seg over hvordan at alle som har en måte har truffet liksom ordentlige forbrytere merker noe veldig fremmed ved og også prøver han liksom å finne ut hva er dette veldig fremmede, jo det er at ikke man har moralloven i hjertet sitt som han kaller det. ", "Ja og det tenkte du var treffende på noe slags vis ja", "Ja det opplevde jeg var treffende på et vis ja. ", "Ja akkurat ja det er det er jo eller sånn som han rødtopp, vennen til Tonnie da, han er jo liksom den superforbryteren som drar han ut på den gale sti, eller som er litt den sånn må det bare bli skjebnen på en måte ja. ", "Ja ja det kan du si ja ", "En del som anmeldte den, syns at han var vel karikert ja. ", "Ja jeg kan være litt enig. ", "Ja jeg vet ikke hva du tenker om det ja ", "Ja jo nei jeg kan være litt enig, noen ganger så føler man kanskje at Bjørneboe kan dra seg litt mot karikaturer ja ", "Ja han har vel kanskje også tenkt at det var et budskap som altså selv om han beskriver fengslet innenfra men også et budskap som skulle fram med denne boken at det var ikke så viktig å gjøre alle skikkelser like realistiske og mangetydige og sånn men ja. ", "Nettopp. Ja nei jeg tenker vel kanskje det ja og det ja eller så var det jo kanskje altså det var vel kanskje det at det gikk galt med hun Kari som. ", "Ja det er det ja men det og. ja ungdoms ja eller kjæresten til Tonnie som ikke ja så vil finne seg en rørlegger da", "Ja. Ja kan jo forstå det få litt orden på livet sitt.", "Ja. Men det er jo hvert fall ikke en bok som romantiserer det å være kriminell. Han drømmer jo om å være helt vanlig og ha et normalt liv med Kari da, det er jo det som han skulle ønske som han ikke får til, så det er jo men det er jo nesten liksom helt opplagt fra starten at dette går ikke bra fordi ja det er jo han blir jo ikke møtt av noen. ", "Ja absolutt ja han gjør det. nei.", "Han får ikke får ikke noen sjanser av noen, arbeidsgiveren utenfor ja ingen liksom gir han en mulighet til å klare seg, også virker han jo også så som om han er knekket og liksom ja. ", "Han sier vel det ganske tidlig at han er knekt liksom han som er gått ja det nettopp", "Ja det er noe inni ham som har gått i stykker ja og det tror jeg liksom at det er jo det man har hørt fra en del av de som har opplevd for mye altså det er ikke en fjortenåring som er stengt inne i dagesvis var ja og aldri har opplevd et hatt et godt hjem, det er jo helt forståelig at det må gå sånn ja ", "Jo ja det er det. ", "Det som jo hvert fall jeg tenker jeg vil tro har blitt bedre enn på etter Bjørneboe er hvordan man behandler unge lovbrytere. Det jobber jeg ganske mye med og det her har man jo fått en del sånn særregler da med minst mulig bruk av fengsler. Det skal veldig mye til før de settes på isolasjon sånn at jeg tror ikke Tonnie ville behandlet sånn nå det men at selvfølgelig kan det skje overgrep nå, men det er ganske mange gode lovendringer til det bedre for unge lovbrytere, heldigvis. Og det er jo det er lett å ha sympati med unge mennesker, for man tenker de har dårlig dømmekraft, de skal man få på en bedre vei, så det er jo lettere å gjøre det bedre for dem enn for eksempel de som sitter på Ila som blir så veldig marginaliserte og vanskeligere å ha sympati med.", "Så kan man ha litt mer håp nærmest på å liksom på vegne av ungdommen, at ok altså ung allerede og at det nå går det an å skifte kurs da.", "Det er det ikke sant, det er det man kan tenke ja. ", "Men jeg faktisk meine det var første gang jeg leste Den onde hyrde så ble jeg egentlig litt skuffa fordi at jeg hadde trodd at det var mer om fengsel også opplever jeg kanskje historien som at det er at på en måte er fengselskritikken hans der litt smal.", "Ja. ", "Jeg kunne liksom forestilt meg at den kunne man kunne liksom ta tak i flere ting eller kunne liksom men han kanskje han ikke erfarte bredden av fengsel nærmest da, så det han holdt forholdt seg jo på en måte mest til det som hadde med isolasjon å gjøre sant. ", "Ja han gjør virkelig det bare. ", "Ikke så veldig mye det som har med hva skal vi si, det sosiale samspillet med andre fanger, eller ikke så veldig mye heller sosiale samspill mellom med betjentene eller vaktene, altså hvordan liksom la oss si dette litt sånn disiplinsystemet virker inn på fangene.", "Ja på ja akkurat for det virker som om det er basert på at han sitter han har denne promilledommen da også er han om han på sykestua treffer han de som har det dårligst og de har og de har sittet isolert på en måte sånn at han også får han ikke med seg så er det ikke så mye annet, han kanskje.", "For det savnet jeg egentlig, må jeg innrømme ja. ", "Også får han også de historiene fra de grufulle historiene, de som har ligget på ja vært innsperret i flere døgn på en måte i botsfengselet og i ja også det han skriver jo om sånne torturlignende eksempler da, men det er jo ja så det ja det hadde du ønsket mer av, at han skulle snakke om samspill og ja det er det ja. ", "Absolutt ja jeg hadde jo det ja ja for det jeg jo jeg tenker jo at det er jo det er det altså det er jo på en måte hoveddelen av fengselet så og si. Isolasjon er jo bare en liten del av fengselsstraffen som sådan eller en liksom ekstrem del som ikke altså det er ikke det er ikke der hovedparten av de av fangene eller det man utsettes for sånn i hovedtrekk da. ", "Nei. Syns du han har noen kritikk som likevel går inn i rammer det altså han kan jo av og til skrive noe om fangevoktere, men det er jo ikke et sånt strukturperspektiv. Det er jo litt at det nærmest er jeg har inntrykk av at han har sagt noe sted det er nærmest litt sadistiske mennesker som velger å bli fengselsvokter eller ja. Jeg har sett han ja. ", "Ja jeg har også sett han si sånne ting, men her så har han jo på en måte han har vel i hvert fall en veldig en litt sånn omsorgsfull han som beskrives mest, han som er helt på slutten, nå husker jeg ikke Karlsen eller noe sånt, het han det?", "Ja. Ja. Ja for ikke han er ikke han er ikke demonisert, men han er vel den onde hyrde altså det er jo samfunnet er vel den onde hyrden.", "Gustav Kristoffersen ja", "Ja ikke sant ja.", "Ja er det han som er ja det begynte jeg også lure på, hvem er nå egentlig den onde hyrde her, ja det syns jeg var litt interessant å tenke på. ", "Ja hvem tenkte du det kunne er ja. ", "Nei jeg lurte litt altså på ett fikk et innfall at det nesten var gud, men jeg vet ikke om det stemmer altså, det var bare for ja. ", "Ja det er interessant hvis det er det, ja for det er absolutt flere fordi at det er jo altså det er jo alle som det er jo Jesus som er den gode hyrde.", "Ja jeg vet.", "Og det å være en det er jo litt i å være det er jo også og ikke bare og liksom være en vokter men å også skulle ofre seg for flokken sin, men det er jo når du er ond så gjør du ikke det eller også det er jo fengselsvokteren men det er jo også han i på ungdomsinstitusjonen.", "Ja han er kanskje liksom ja han er nok det ja ", "Hovedskurken ja også er det ja det er samfunnet vel på en måte som ikke men så interessant at du tenkte det var gud ja skjebne ja. ", "Jo fordi at det blir så vanskelig å sette ja på en måte skjebne eller gud ja for liksom det var vanskelig å henge helt bjellen på samfunnet også, og han henger de ikke helt på fengselssystemet heller syns jeg, altså på en måte så skyver han jo altså skylden flytter han jo til denne ungdomsinstitusjonen.", "Ja. Ja. Ja. Nei. Ja.", "Han gjentar jo det en ganske mange ganger og det er jo han det kommer det et oppgjør med og så det er jo akkurat som det er skaden er på en måte allerede skjedd før han kommer inn i fengsel, og så bare opprettholdes denne skaden nærmest.", "Ja ja. Ja for jeg har skjønt for da jeg leste doktorgraden din veldig interessant doktorgrad som man kan lese på nettet at den hyrdemetaforen skjønte jeg også Foucault hadde brukt?", "Helt rett.", "Du snakket om myk ja", "Ja det har han ja nettopp. ", "Men det er det er kanskje ikke så rart at man griper til en sånn metafor når man skal beskrive på en måte vokter og en fangebefolkning men jeg den hadde vært brukt før ja.", "Nei. Det nei jeg syns jeg syns egentlig det er for så vidt nærliggende ja.", "Ja. Litt nedsettende å og så snakke om liksom de innsatte som en saueflokk.", "Ja.", "Det er jo de er ikke det.", "Ja det var jo en norsk forsker som skreiv brukte Foucualt litt sånn litt enkelt kanskje som forska på betjenter da og da brukte han det som er sånn paraply på en måte om for liksom hvordan selvoppfattelsen til betjenten er da.", "Ja. Ja. At de ser seg som voktere eller nei som ja ", "Ja eller som hyrde ja Foucault er jo mye litt mer abstrakt poeng. ", "Ja det.", "Han er jo mer sånn ja det sekulariserte hyrdebegrepet som måtte stå som en måte å tenke makt på eller å forstå makten i det moderne samfunn, så det er jo mye mer sånn ja det er ikke det er jo veldig lite konkret egentlig", "Ja. Ja. Ja og det går over det er i alle institusjoner ja. ", "Ja det går over alt det går gjennom absolutt alle institusjoner og hele samfunnet egentlig ja så det er jo veldig sånn avpersonifisert på den måten da, det er jo ikke en hyrde og en tydelig flokk, det er mer en sånn strukturperspektiv sånn", "Ja det er det. Ja men syns du det treffer sånn som du tenker det, at man kan at det er kan være en måte å se det på at det er en hyrde og en flokk?", "Ja altså ja man kan jo prøve å leke seg med en sånn metafor iallfall. Kanskje jo det er men den har liksom noe farer da når man begynner å liksom tenke litt langs den, ok ja altså er fangene da bare hva er det ikke ordentlig mennesker da er de på en måte bare lam eller sauer eller hva det er noe det er noe litt sånn skummelt med ja.", "Det er jo det. Ja nei men det der det er jo en liksom en tittel som man blir sittende og tenke litt over den og fins det en god hyrde men ja ", "Ja man blir det man blir det ja.", "Nei man skulle ønske han blir reddet på slutten, men det skjer jo ikke. ", "Ja nei det skjer jo ikke. nei det er jo kanskje meningen at det skal gå galt nærmest eller.", "Ja jeg har da jeg satt du har jo gått tungt inn i fengselsforskningen. Jeg har bare liksom skrapt litt rundt her så jeg da jeg skulle skrive den artikkelen så lurte jeg på liksom hva slags hvordan Bjørneboe virket i sin tid. Og det jeg har skjønt at han det var jo da han kom med denne kritikken så det var med et altså det hadde en gjorde et voldsomt inntrykk altså det var det for det var på en tid hvor man all samfunnskritikk var veldig forsiktig. ", "Ja.", "Man hadde jo ikke noe undersøkende dokumentarer. Man hadde jo ikke journalistikken og alt var på en annen måte nå så enn nå og da gjør dette voldsomt inntrykk. og han er jo ikke forsiktig akkurat i sin kritikk men og det er jo et sånn veldig mot da så jeg syns også det er vel sånn som han Tore Rem mener altså de mener jo at når han i med fengselsdebatten så blir han den Bjørneboe som vi kjenner som han flytter over fra å ha skrevet for Aftenposten, de vil ikke ha artiklene hans så han publiserer i Dagbladet.", "Nei. Ja.", "Og han står på de venstre intellektuelles side og han ja blir den veldig tydelige, intellektuelle som ja er liksom ja står på de sårbares, utstøttes side. Og jeg tenker liksom at den siden av han kommer så utrolig til sin rett i akkurat fengselsdebatten og trengtes så veldig der, og jeg tenker at siden man har diskutert siden om han liksom kritikk står seg og berettiget og sånne ting men akkurat i fengseldebatten tenker jeg at den at den er helt presis fremdeles. At det og det er jo litt et det er jo et tankekors, men det er vel fordi det nettopp er et felt hvor man har med litt marginaliserte mennesker å gjøre som er usynlige og folk som liksom det er ikke noe altså hvis man skal vinne politisk debatt så er det ikke liksom de isolerte på Ila man vil snakke om. Sånn at de er det er en du vet mer om det denne gruppen enn meg, men det er ja det er et ja jeg syns det var det er utrolig flott at han tok denne debatten da ja.", "Ja han er jo på en måte med å gi en stemme da, rett og slett. ", "Ja han er det til noen som ikke hadde det og sånn som han klarte å føre ordet så ja for jeg ble litt sånn tenkte jo hva er det skal jeg lese nå men jeg leste de artiklene fordi at man kan lure på når det er skrevet for så lenge siden og om det liksom skulle være krakilsk eller overdrevet også ble jeg overrasket tenkte jeg dette er jo helt presist.", "Om ja absolutt.", "Og at han beskriver en kriminalomsorg som mener at de liksom alt er i skjønneste orden og vi her i Norge gjør jo det alt så bra liksom så da er det ingenting å kritisere oss, og så er det akkurat den samme måten det møtes på i dag når det er kritikk mot kriminalomsorgen så er det, men her har vi verdens beste kriminalomsorg. Det er ingenting ja så det er litt interessant at han liksom ja så jeg tenker jo at det. også som Tore Rem skrev om at jeg leste at han som vi snakket om før her at han rett og slett ble han fikk justisministeren for han skrev til justisministeren fikk justisministeren til å bevilge en masse penger til kriminalomsorgen. og ble invitert til å utforme retningslinjer for kriminalomsorgen og det og det ja det er oppsiktsvekkende og nesten litt komisk fordi jeg er jo glad for at ingen forfattere i dag blir invitert til det. ", "Ja det er jo oppsiktsvekkende må man si ja ", "Jeg kan det kan vi ikke gjøre men han kunne det og han altså han burde jo sikkert sittet i en gruppe eller men det er litt av en altså det er litt av en innflytelse å få at justisministeren liksom må punge ut ", "Ja det var vel også noe at ikke det omtrent ikke var noen som fokuserte på fengselet og de fangene så også kom det jo masse eller iallfall en del forskning da i kjølvannet kan man kanskje si. Jeg vet ikke det.", "Og det har jeg også lurt om, vet du om han kom han fordi at det er jo Galtung som sitter i fengsel og det er. ", "Ja.", "Han er jo ganske samtidig med de men er han vet du om han leser noe av dette, er han inspirert?", "Han er jo ganske samtidig. jeg vet ikke om Galtung leser ", "Nei.", "Jeg har ikke sett han referere til, har du sett det?", "Nei jeg har ikke det egentlig. Se litt så det er litt syns han Galtung for han kommer også Galtung når han kommer i fengsel for at han er militærnekter. ", "Ja.", "Han har jo en litt mindre sånn dyster innfallsvinkel. Han blir sånn forskeren i hans blir vekket da. han blir ikke så han ja han er litt annerledes. ", "Ja altså jeg er litt sånn delt til han og, fordi på en side så føler jeg at han det hadde vært gøyere å lest hvis han hadde vært litt mer litterær da eller beskrevet litt mer, for på en måte altså han tenker kanskje veldig at han er forsker da og så er det litt kanskje litt tendensiøst som forskning. Han er veldig altså han prøver jo å være veldig sånn kvantitativ forsker ikke sant og det.", "Ja regner og teller og sånn ", "Ja og måle også har han jo et veldig knøttlite utvalg egentlig, så det er jo ikke kan jo ikke egentlig være det er jo ikke reell kvantitativ forskning han bedriver.", "Nei det var underlig parallelt hvordan de to ulike typene ja skriver.", "Ja det er vel ja det er det er, og begge de to drar det jo egentlig i gang kan man nesten si altså, de gjør det.", "Jeg ser jo sånn som at Thomas Mathisen nevner han i den i forordet i noen bøker og sånn skriver liksom som det er en innledning til og jeg vet ikke hva slags betydning han har hatt for ham men at det hvert fall er det er en impuls da i forskningen og ja.", "Det skulle vært interessant og spurt han om det ja", "Man kunne spurt han ja og også er det jo på en tid hvor disse anstaltene er de er lukket for offentligheten. Altså det var om det var et på Ullersmo var det et fangopprør som pressen ville skrive om også får de ikke husker jeg ikke helt datoen altså og de får ikke tilgang fordi at man mener svaret er det at det skal være ro i anstaltene.", "Å ja.", "Ja, så det er jo på en måte det er jo. ", "Det er det slutten av syttitallet typ eller noe sånt cirka?", "Ja jeg husker ikke, det kan du få sjekke det opp mens så det er jo litt utrolig at det er sånn ja jeg klarer sikkert ikke finne det når jeg sitter her.", "Nei det går bra, du trenge ikke", "Ja nei så det var nei så er jo jeg syns det er veldig jeg det var og man kan vel kanskje søke opp disse artiklene, det er interessant å lese de artiklene nå. Han så også den onde hyrde, så det syns jeg man må gjøre", "Ja jeg er enig i det, enig i det at det er mye å hente der. ", "Ja men ja nei for du har heller ikke for du har jo gått inn i masse forskning på fengsler, men du har ikke har du sett han nevnt nei?", "Som forsker har jeg ikke sett han nevnt så mye nei", "Fordi han har ikke forsket nei på det. ", "Nei men det er jo en type altså forskning har jo bevegd seg den retningen kan man nesten si da sant at det er mere tykke beskrivelser om man skal kalle det da som går mot mer mot litteratur igjen, litt sånn førsteperson så mens akkurat når på denne tiden her nå blir det sånn femti- og sekstitallet så var jo kanskje forskning sånn i en sånn veldig nesten en kvantitativ retning.", "Ja.", "Og man trodde liksom at man kunne lage noen slags objektive innsikter med å ha store, statistiske undersøkelser og sånn, og det har man jo kanskje slutta å tro så eller iallfall i forskningen tror jeg kanskje i media kan virke som man fortsatt tror på det men", "Ja. Ja. Ja det kommer også mindre ut av det, er litt sånn grunne innsikter også din doktorgrad du var jo kommer ganske dypt inn i noen erfaringer så det ja. ", "Ganske grunne innsikter. Ja altså det blir jo en stor forskjell da at det blir liksom at det blir liksom er det ti spørsmål som du spør til hundre tusen eller er det går du dypt inn i noe da så da blir det kanskje en liten overlapping mellom sånn type litteratur og forskning.", "Ja nei så tenker jeg også at han er en sånn påminner om altså det han liksom er sier at han er ungdommens forfatter og at man liksom får ofte en vekker når man er ung og leser han og får en liksom inspirasjon til å være maktkritisk. ", "Ja.", "Også blir man eldre også tenker man at det er da ikke så galt vi er jo alle mennesker som prøver å gjøre så godt vi kan og sånn men det der det er en hvert fall fra den posisjonen som når man er advokat og forsvarer så er det liksom viktig å ikke bli for trygg på at dette systemet fungerer helt utmerket fordi at det er man må alltid undersøke, er det helt sikkert at dette går så bra som vi håper?", "Ja.", "Altså det kom jo denne NAV-skandalen ikke sant, ingen har oppdaget at man har fortolket feil, altså det fins det er alltid sånn at man må være ekstra på vakt og det syns jeg han kan minne meg på når jeg leser ja.", "Ja. Ja opplevde du det når du leste han på en måte opp igjen nå at det traff noe i deg da på en måte?", "Ja jeg syns det at den derre litt sånn utrolig uredde maktkritikken som den er jo den er voldsom, det er liksom formyndermennesker overalt men at det er det er jo sånn at makt det er veldig skummelt å ha makt, det er alltid mulighet for maktmisbruk og at man må ha med seg den. ", "Ja. Ja.", "Man trenger ikke å lese Bjørneboe for å liksom ha med seg en være obs på det, men han er jo veldig god på det. Man kan jo lese diktene hans også og ha få den samme liksom få det samme blikket.", "Ja.", "Det er om å gjøre og være veldig oppmerksom på hvordan makt forvaltes da.", "Ja.", "Nei det nei for når jeg husker når jeg begynte som forsvarer så var jeg liksom kritisk til alt, og nå har jeg vært det i tjue år syns jeg liksom rettssystemet fungerer utrolig bra. jeg tenker det er ikke ja det tenker jeg er ikke en bra jeg nei jeg syns ikke det, men det er liksom sånn at man liksom man kommer inn og sosialiseres inn ja.", "Å ja gjør du det? Å ja å ja så gøy. ja jeg ja og det er interessant ja. ", "Så men jeg tenker selvfølgelig når du velger å være forsvarer så skal du hele tiden utfordre, med fortellingene med om hva som skjer utfordre med juss, så det er jo den posisjonen, men jeg merker at det er ett eller annet sånn som skjer når man har vært for lenge sted, at du tenker ja det her er utrolig mange ", "Ja selvfølgelig ja. ", "Det er jo mange gode dommere og det er jo og aktorer men du må man må ikke liksom sovne inn og tenke at", "Ja jo ", "Vi er her for å hvert fall når man er i et jeg tenker at jeg er i en rettssal for å passe på at ikke makt misbrukes og at rettssikkerhet ikke bare er i et lovverk, men at det blir liksom en realitet da ja. ", "Ja. Ja for du jobber mest som forsvarer? ", "Ja som forsvarer i straffesaker mest og kan jeg ha andre roller og men at jeg syns det er det jeg jo ja så han er jo en sånn slags forsvarertype da ja så det nei det. ", "Ja ja. Ja det er jeg enig i. ja han er liksom en man ikke liksom kan slippe helt, føler jeg.", "Ja.", "Jeg føler han har vært med meg fra jeg var liksom ung og idealist og har liksom bare fortsatt å være med meg på en måte.", "Ja. Ja men har du.", "Jeg er ikke alltid enig i han og sånn, men han er det på en måte likevel da. ", "Men har du sånn tatt avstand fra han og tenker at nå har jeg blitt ja sånn ser ikke jeg verden lenger, eller har du syns du?", "Altså jeg han er jo kanskje litt dystrere enn jeg er, hvis du kan tenke sånn på det tror jeg nok. ", "Ja. Selv med din erfaring ja", "Ja nei men altså jeg har jo litt dystert verdenssyn, men ikke så dystert nei ja så det vil jeg si.", "Nei så bra ja", "Nei men jeg har jeg tror jeg tenker jo at det er liksom bra å ha rom for håp og at man kan liksom ja selv om selv om ting kan være ille nå.", "Ja.", "Hvis man mister liksom håpet så er det jo vanskelig å tenke seg hvordan man skal forandre noe til noe bedre også.", "Ja. Ja", "Og det kan man jo av og til føle at Bjørneboe litt mister, at det blir ganske mørkt mange ganger da.", "Ja det er sant, det er så svartsynt", "Ja", "Han er jo liksom veldig slagferdig, rett og slett ja.", "Ja han er jo det ja", "Ja. ", "Jeg vet ikke om det er greit om jeg spør deg men jeg hvordan har på en måte du jeg husker deg når du debuterte ja og da var jeg veldig opptatt av poesi.", "Ja det er lenge siden, nittifire. Ja.", "Og så husker jeg din diktsamling kom, da det var liksom det en av de liksom de gode diktsamlingene husker jeg, og også lurer jeg på hva som har skjedd ja er du", "Å ja ja nei huff a meg ja, nå er vi litt sånn der ja hva har skjedd med meg Bjørneboe ja det er. ", "Ja nei for jeg leste et sted at du var på en måte du føler at liksom at du nesten har gått inn i jeg vet ikke om du at det ble liksom var for idealistisk å skrive at du ville liksom være mer konkret og jobbe liksom med å være advokat og dermed kunne forandre liksom samfunnet sakte fra innsiden eller hva man skal kalle det eller.", "Ja. Ja det er godt spørsmål altså jeg syns det er litt sånn har ikke helt ja det er ja ja jeg savner litt å kunne skrive, jeg må innrømme det. når jeg liksom sitter og leser meg opp og sånn så tenker jeg hva i all verden hva er det jeg nei det var i takk for det er et litt vanskelig spørsmål men jeg det ble jo litt ensomt å sitte og skrive dikt syns jeg.", "Ja det kan jeg skjønne. ", "At det ble ja det ble å liksom sette meg komme inn på et spor hvor jeg ikke kunne delta i samfunnet også hadde jeg liksom så mange andre interesser. Noen skriver også er det liksom bare det de er opptatt av, også det er liksom bare der deres lys brenner, men jeg følte at jeg var interessert i så mye så jeg studerte jo liksom alt mulig annet ja. ", "Ja ja.", "Så det da tenkte jeg nei hvorfor er jeg havnet her også var det vel litt jeg tror jeg hadde litt sånn grunnleggende opplevelse av å ha lest den Nihilisme av Skirbekk, husker du den derre ja den et ungt menneskes forsøk på å orientere seg, det var det var noen sånne grunnleggende spørsmål om liksom det ondes problem. Og det var Dostojevskij og sånn, hvordan forvalter vi rettferdighet her i samfunnet så det var der hadde jeg en litt sånn motor, så jeg tenkte at jeg hadde lyst til å være med på være et sted hvor det liksom brenner og ja. jeg hadde lyst til å liksom bli forsvarsadvokat ja", "Ja ", "Nei det var rett og slett fordi at det jeg hadde også lyst til å være i kontakt med mennesker som hadde det vanskelig da og ikke sitte bare for meg selv og skrive ja. jeg syns det var også er det jo en måte å bruke språket på når man er i retten ja", "Ja det er det ja, det er det virkelig. Jeg har faktisk tenkt på retten flere ganger som et slags skuespill.", "Ja.", "Er du litt enig i det, ja?", "Ja helt enig ", "Ja føler du at du kan liksom briljere litt språklig?", "Nei jeg føler ikke det nei. ", "Nei du gjør ikke det ok.", "Nei men det den det er jo et utrolig det er så privilegert å komme så tett på mennesker fordi at du mennesker du ikke kjenner i det hele tatt så forteller de om noe av det verste de har opplevd også takk liksom jeg syns det er utrolig generøst at de deler det med meg.", "Ja.", "Og så skal jeg forvalte den historien, presentere den så godt som mulig og hjelpe dem intellektuelt da. Jeg syns jo det er liksom en veldig meningsfull oppgave men ja så er det litt pinefullt når man er glad i språk på andre måter det er jo et fælt språk men hvordan ja nemlig så hvordan har du opplevd rettsvesenet, ja?", "Oi ja det er jo ja også som et teater men ", "Det er ikke lett å.", "Nei og det er jo ikke lett å være den tiltalte.", "Nei ikke lett å bli riktig forstått eller nei. ", "Nei det er det ikke. nei det er vanskelig nei det var nesten litt sjokkarta egentlig det, jeg må si det ja.", "Hva var det som var sjokkartet, syns du, var det", "Nei ja jeg må innrømme, jeg trodde jeg trodde at det skulle være at det ligna litt mer på hva jeg har sett på film, men det gjør det jo ikke. ", "Å ja. Nei.", "Og så trodde jeg det var litt mer sånn at man er opptatt av hva er sant, at sannhet var veldig viktig, at rettferdighet var veldig viktig, og så nei men det er ikke egentlig det. det er et slags spill og det er liksom en konflikt mellom parter, og det er ikke det er ikke sånn man egentlig orienterer seg etter høyere verdier virker det som, det er i hvert fall ikke i mitt inntrykk, så det var litt sånn sjokkerende å oppdage det da.", "Ja. Ja.", "Det må jeg si.", "Ja det er", "Også være liksom den tiltalte som på en måte. ", "Ja, men du som et så oppegående menneske og, altså det er jo mange som liksom kommer inn og er så slitne og nedbrutte, men du må jo virkelig ha hatt ha mye intellektuelle ressurser og tatt det ja. ", "Ja. Men det var ikke til noen hjelp ingenting nei. ", "Nei hva hjalp deg ingenting nei? Hadde det vært bedre om du var litt sånn tror du det?", "Ja jeg tror det tror faktisk det ja. ", "Akkurat for jeg syns ofte at når man skal du har klienter som liksom når du er litt avslappet så er de så flinke til å fremstille seg selv på kontoret så kommer man i retten og så er den nervøsiteten så blir de et sånt, jeg vet ikke om du merker", "Nei men jeg tror heller at det slo litt motsatt vei fordi at kanskje altså man er liksom vant til å se at folk ikke klarer å forklare seg, og når jeg kunne forklare meg så var det en måte ikke så virket det liksom dårlig på en eller annen måte.", "Ja. Akkurat. Ja det virket som du var liksom tillært eller at du litt kynisk eller noe sånt eller ja", "Ja noe sånt. Ja noe sånt tror jeg ja og det er jo så også alle de derre ikke sant jeg har jo lest media ikke sant hvor man liksom sitter og ser på en eller annen kjent tiltalt og ser han viser ingen følelser sant.", "Ja det.", "Også på ett eller annet tidspunkt så kommer det kanskje noe som en antydning til en følelse og det var det eneste da, ikke sant, gjør sånn at det liksom ja jeg trenger ikke nevne navn for så vidt men. Og jeg merka plutselig når jeg var liksom på innsiden av det hvor utrolig vanskelig det var sant og hva skal du hva skal du kommunisere, det blir liksom galt uansett hva slags.", "Ja.", "Liksom hvis du prøvde jeg å huske helt i starten når jeg liksom si at jeg var så lei meg ikke sant, jeg hadde tatt livet av en mann sant og de bare fnøs ikke sant og jeg bare skjønte oi skitt, det der kan jeg i alle fall ikke gjøre, jeg hva skal jeg gjøre da sant. Du så det ble til slutt at jeg bare satt ganske sånn ikke viste noen følelser, fordi at uansett hva jeg gjorde så ville det bare virke mot sin hensikt på en eller annen måte, så det blir litt sånn litt sånn absurd, strategisk tenkning på toppen av det hele da som jeg ble helt sånn man blir nesten litt sånn lam av det. ", "Ja det tror jeg virkelig altså det er ikke noe godt sted for å liksom få fram det man ønsker ja. ", "Nei det er ikke det. ", "Nei det er litt sånn ja. ", "Altså det er veldig det er liksom ja altså jeg følte det var nesten noe eller noe sånn kunstig ved det da det ja. ", "Samtidig kan det jo også være noen ganger veldig noe veldig bra ved at man grufulle hendelser kan man snakke om i et rom uten at man flyr på hverandre.", "Ja.", "Det fins noen opplevelser liksom, men det kommer så an på om det er en.", "Ja.", "Noen ganger tenker jeg at dette var her fikk vi her fikk begge fortalt historien og dette ble gjennomført på en bra måte men det er jo så mange ganger ikke sånn ja. ", "Ja. Nei men hva skjer de gangene det liksom fungerer da på en måte?", "Ja der om det har skjedd noe med de når de kommer inn tenker at de som er etterlatte og de som er eller fornærmede har alltid har ofte behov som ikke en rettssak kan oppfylle, altså hvis du har mistet noen, da er det jo helt ingenting kan bøte på det så man blir alltid skuffet på en måte.", "Ja.", "Men så noen ganger er det for alvorlig, men ofte hvis for eksempel de fornærmede hvis fornærma er veldig redde og så kommer man liksom ut av det så ja så er man ikke så redd lenger, det var jo et menneske. ", "Ja nettopp.", "Jeg var fryktelig redd for noen så her står de og snakker og de er jo ja hvis man ja hvis man kan.", "Ja og de er også redde kanskje eller blir nervøse eller.", "Ja det kan jo det kan være litt sånn katarsis-effekt eller sånn renselseseffekt men det ja. mange ganger ikke jeg er ikke sånn ja overbegeistret når man er forsvarer så er man jo ikke sånn fryktelig begeistret for en fengselsstraff da at det skal løse noe ja men", "Nei men la oss la oss snakke litt om det og", "Ja.", "Jeg har jo masse meninger om fengsel for så vidt da og jeg har jo skrevet en hel avhandling om det", "Ja jeg har ikke kommet til slutten så hvordan er det du hvordan konkluderer du det trenger du ikke si, men hva? ", "Nei det å ja det er det nei jeg hadde egentlig tenkt å spørre deg jeg. ", "Å ja nei jeg det er du som kan men du kan gjerne spørre så kan jeg ja", "For du treffer jo nei jeg vet ikke du treffer kanskje folk flest mest i starten og ikke så mye etter hvert så du får måte du får liksom men du følger du jo i varetektsdelene", "Ja det der skjønner du ja. I varetekt og så ikke sant når de begynner og skal sone også da er oppdraget slutt så jeg.", "Ja. Ja men de har jo måttet ofte kanskje sittet noen måneder eller", "Ja i varetekt kan man følger man dem en stund ja ", "Ja.", "Ja.", "Ja.", "Så dere ja", "Men har du gjort deg noen sånn tanker om skjer det noen opplever du at det skjer noen slags forandring på tiden i varetekt, har du liksom tenkt har du tenkt noe om sånn?", "Og det er burde jeg kunne jeg sikkert det er jo vi merker så veldig stor forskjell fra de den første tiden er så sjokkartet og særlig hvis de sitter på glattcelle så er man fullstendig det er jo og fra de kommer til litt mer sånn vanlig fengsel med enerom og sånn på varetekt det er en veldig.", "Ja. Ja", "Og det som er fælt er at de helt i den første fasen så skal man også forklare seg.", "Ja.", "Da skal man gi den forklaringen som følger deg resten av saken og så er du helt ja det er en veldig ja hvorfor det er sånn altså. ", "Å ja den ideen der. Hvorfor er det sånn?", "Man kan liksom ikke man med en gang skal man gi forklaring selv om snakke senere, så det er det som er", "Jeg husker jo ikke sant altså bare sånn rent hukommelsesmessig så har jeg huska ting jeg har altså detaljene har jo blitt mye mer rikere etter den første forklaringen da sant. ", "Ja akkurat ja. ", "Ja det var liksom alt var nesten hang nesten ikke ordentlig på greip en gang eller ikke sant med en gang også har det blitt tydeligere og tydeligere for meg jo mere tid jeg har fått.", "Ja.", "Å ja sånn var det, skjedde ja, den altså ikke sant så små ting som kom på plass og da blir det så rart når alt måtte være i en sånn ikke sant du må tilbake til den her første forklaring hele tiden, har lyst til å på en måte utdype og berike men nei det blir litt feil fordi at da skal du liksom bare bruke de samme nesten de samme ordene.", "Ja.", "For ellers så har man da en motstand eller motsetninger eller hva det nå enn er da. ", "Ja og spiller på de motsetningene altså så ja.", "Ja de gjør mye ut av det liksom ja også motsetninger som kanskje ikke nødvendigvis trenger å være motsetning heller, så føles det oppkonstrueres motsetninger på et vis det ja.", "Veldig ja nei.", "Jammen du har også du også erfarer det litt sånn?", "Ja nei med det som du sa nå ja å ja det er jo hele det er det med å forsvare så nå kommer vi jo inn mye tidligere kanskje enn man gjorde før, for vi får jo betalt for å være forsvarer fra første avhør. Og det er så viktig at de tenker seg man tenker seg ordentlig om så man skal ha forsvarer i første avhør og liksom ja tenke seg godt om før man går i avhør da.", "Ja", "Ja nei men det er det er ja mange utfordringer.", "Ja nei men jeg tenker jo det er noe der som er litt ja nei jeg har ikke noe alternativ modell til det altså men jeg bare undrer meg litt over at det er noe rart i måten man tenker dette med det første avhøret og liksom hvor viktig på en måte det skal være da.", "Ja det er jo det ja nei. ", "Ja. Man har litt sånn ide om ikke sant hvis man ja hvis det er det er et slags logisk poeng kan man si da ikke sant, hvis du sier A og ikke A eller ja sånt så det så kan det ikke stemme på en måte eller da kan du utlede hva som helst.", "Ja.", "Så da kan man si at man har avslørt en løgn da, hvis man sier to ting som er liksom inkompatible men samtidig er det jo liksom et litt enkelt syn når man kommer til det å skulle huske kanskje traumatiske erfaringer.", "Ja. Absolutt.", "For de har på en måte ofte en litt annen altså de kommer til dem på en litt annen måte i hukommelsen så og si da ", "Og man blir veldig redd og usikker på hvordan man skal begynne å forklare seg og i starten at det er liksom så skremmende alt og hvilke konsekvenser får det at jeg sier det og ikke det, så det er en sånn utrolig sårbar situasjon da ja.", "Ja det er jo det ja. ", "Ja nå har vi snakket i over femti minutter vet vi", "Ja.", "Kanskje Kaja, hvis hun hadde vært her, hadde sagt at vi skulle avslutte eller.", "Ja det kan jeg forestille meg.", "Er det noen ting vi skal jeg tror jeg sa litt om at jeg tenkte Bjørneboe var viktig, har vil du si noe mer på slutten om hvordan hva hvilken betydning du tror Bjørneboe har hatt i akkurat på dette temaet eller feltet, har du noe mer du vil si om det føler at jeg har sagt?", "Ja om Bjørneboe og fengsel?", "Ja tror du?", "Jeg tror jeg vil nesten si det på en annen måte at kanskje jeg håper at Bjørneboe fortsatt skal få betydning ja.", "Ja.", "Det tror jeg.", "Ja hvordan da, med og at man?", "Nei fordi altså det er jo rett og slett det er jo ikke skrevet så veldig mye god litteratur om fengsel enda.", "Nei det er sant.", "Ja så det er på en måte noe å hente der og det er også noe å hente kanskje for som en inspirasjon, som et utgangspunkt til å skrive mer.", "Ja.", "Jeg pekte jo litt på det at jeg savner noe noen sider av ja skulle ønske at han satt på en lenger dom, tror jeg.", "Ja. Huff a meg ja", "Det hadde vært fint for å si det sånn da det er ja da hadde vi kanskje fått litt mere liksom mer.", "Ja. Fått andre aspekter inn ja.", "Fengsel ja liksom flere sider av fengselet beskrevet da, det er det hadde jeg syns var spennende.", "Eller at forfattere kunne da også snakket med folk som har sittet i fengsel ja litt slitsomt om man skulle måtte sitte der selv men ja", "Ja. Nei det er jo for så vidt det. Også har man jo kan jo gå til så og si nabolandet Russland da, der er det jo noen store forfattere som har sittet lenge i fengsel.", "Der er det noen å. Ja dessverre ja han mente jo også at alle dommere burde ha sittet i fengsel for å kunne dømme noen til fengsel.", "Det syns jeg faktisk er et veldig godt prinsipp, det er noe og tenke på ja. ", "Enkelte burde i hvert fall ha sett et fengsel ja.", "Ja for kanskje å ha vært der litt ja titta ja sett og gått der og kanskje kjent på hvordan det er og sitte i en celle.", "Ikke sant ja.", "Nei men det syns jeg faktisk det syns jeg noe noen og enhver egentlig kunne hvis man har mulighet bare. ", "Ja.", "Det ja det kan vi avslutte med da altså den følelsen av å være låst inne, hvor utrolig forskjellig det er for eksempel fra å være på et hotell da fordi formyndere trekker sammenligningen til det når låsen går igjen på utsiden og du ikke kan låse opp.", "Ja. Det er ikke ja.", "Det er det er noe helt annet.", "Det er noe helt annet ja. Og man kan ikke sammenlikne det med å være i isolasjon i korona det er ikke helt. ", "Nei man kan ikke det, men det er faktisk jeg har tenkt noen ganger at det ligner på ikke nødvendigvis på cellesoning men det ligner på mildere former for fengsel. ", "Du har det ja? Ja.", "Det mildeste, la oss si sånn lenkesoning og sånne, det kan ha likheter ved det. ja så jeg tror alle kjenner litt på i hvert fall frihetsberøvelse da.", "Ja det er det. Ja. Ja takk for samtalen ", "Takk for samtalen.", "Tusen takk skal dere ha for en veldig fin og lærerik samtale. takk til dere som har sett på og i neste uke her på Nasjonalbiblioteket så kan dere få med dere en samtale på tirsdag om drapet på Benjamin Hermansen, og hvordan det forandra den norske samtalen om rasisme. Og på torsdag får vi et litt lettere tema, omsider, da skal Yousef Hadaoui og Linn Skåber snakke om den klassiske komiserien Fleksnes' Fataliteter, så følg med på internett og hold deg hjemme så mye du kan fram til vaksinen kommer! Takk for i kveld." ]

[ { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "Er det mulig å forske på musikkteknologi og samtidig være produsent for verdensstjerner som hun Beyonce? Møt han Jon Marius Aareskjold og få siste nytt innen algoritmer og forsinkelse i musikkproduksjon! Marit han Jon Marius Aareskjold er gjest hos oss i dag.", "Jeg er starstruck.", "Det skjønner jeg godt fordi som formell tittel så er det så er han altså førsteamanuensis i musikkteknologi. Men av kan vi si den herre altså det folk flest kanskje ville ha hatt kjennskap til er jo at han har vært produsent og tekniker for veldig store navn, blant anna a-ha, Nils Petter Molvær og Beyonce å. Det er kult.", "Men, altså det.", "Han har vunnet en drøss med eller hvert fall vært delaktig i utgivelser, nå seinest i totusenogsytten hvor Nils Petter Molvær fikk spellemannpris, og der var han Jon Marius produsent. Han er altså du, Jon Marius. Velkommen hit.", "Tusen takk.", "Ja.", "Hyggelig å få være her.", "Ja, så bra.", "Også er han ikke bare førsteamanuensis, men han er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.", "Det stemmer det glemte jeg å si. Er så langt og flott det navnet der.", "Ja", "Ja. Men Jon Marius vi skal snakke om forskninga som du gjør, men først så syns jeg nesten vi har pirra lite grann ved å snakke om de samarbeida du har hatt", "Ja.", "Har du lyst til også ta oss tilbake til en sånn herre sånn kjapp nærmest sånn biografisk gjennomgang av din historikk som", "Ja, absolutt. Altså jeg begynte jo da som seg hør og bør så begynte jeg som sånn du vet sånn studentlydtekniker på Samfundet i Trondheim mens jeg studerte der. Og så balla det lite grann på seg, og så etter hvert så begynte jeg å prioritere da å jobbe med musikken mer og mer. Mindre og mindre studier, mer og mer musikk.", "Og da spilte du sjøl?", "Ja jeg spilte i band spilte i Tre Små Kinesere blant annet.", "Ja.", "Jeg har vært litt sånn hadde med en sånn sampler og var litt sånn det gjorde masse fancy greier sammen med de, og så og så etter hvert så flytta jeg til Oslo og fikk jobb i noen studioer der og endte opp til slutt med sammen med Tromsøs to av Tromsøs store musikalske sønner, Espen Lind og Amund Bjørklund.", "Ja.", "Så jeg hadde jobba i et produksjonsteam sammen med de da, så jeg har tilbrakt utrolig mange tusen timer med de to i studio.", "Hvordan er deres og", "Ja", "Trengt inn i et studio med dem det var greit?", "Ja nei de lukta alltid godt begge to", "Ja det er bra. Ja også veien videre da har det jo begynt å åpne seg.", "Ja altså det som så var det sånn at da jobba vi jo med masse norske sånn David Pedersen, den der Wild at heart og gjorde litt sånn Idol.", "Idol-David.", "Ja Idol-David ja, og fra Andenes, er det ikke det?", "Yes.", "Ja han fantastisk fyr og gjorde og masse norske ting da også en del engelsk-amerikanske ting og hadde et samarbeid med Stargate som mange har hørt om, et stort altså", "Trondheimsbasert ja.", "Ja de var Trondheimsbaserte og da og altså da var de tre stykker da, altså Hallgeir og Mikkel og Tor Erik, og de på en måte tok oss litt under vingen, og da hadde de ganske stort sånn internasjonalt kontaktnettverk, så vi fikk tilgang til og liksom litt sånn med sånn litt kanaler ut da.", "Ja og sånn helt kort, Stargate dem er linka til noen av de største popartistene som vi har i verden.", "Ja og det er et av de et av de største produksjonsteamene i historien faktisk.", "Ok ja", "Ja for liksom de har produsert den nye den siste Coldplay-plata, og de har gjort sånn dem har gjort masse Katy Perry-låter, Fireworks, og liksom gjort en hel altså masse låter da.", "Ja.", "Og virkelig markert seg og åpna liksom det internasjonale musikkmarkedet for en hel generasjon med produsenter fra Norge som vi ser nå gjør det stort da. Og da og da var vi liksom med på den der første bølgen da, og vi satt liksom i studio for vi hadde nabostudio til Mikkel og Tor Erik da i New York, og satt der og mekka, og fikk gjort noen veldig store låter da. De største låtene som på en måte jeg har vært med på da, ikke som å ikke med å skrive men på en måte å spille inn og produsere, det er det er den Irreplacable med Beyonce også er det", "Ja. Monsterhit.", "Det er en ordentlig hit, også er det Hey soul sister med Train.", "Nei.", "Ja den er ja.", "Å den er så catchy.", "Ja og det er sånn fantastisk historie om liksom hvordan når liksom de fikk ikke refrenget til å funke og Espen dro fram ukulelen og liksom ja men kom an vi prøver noe her og ikke sant og det liksom kjempeartig veldig sånn fin prosess da som de hadde med han vokalisten fra Train. Så det så det er jo også vært litt sånn vært med på veldig mye artige ting der. Og så men så på et punkt så jeg har jo familie og unger og alt dette her, og på et punkt så valgte vi da å flytte hjem å flytte til Tromsø for der hadde vi familie. og da var det samtidig med at vi eller grunnen til at vi kunne flytte og at jeg fortsatt kunne jobbe var at vi hadde altså det da var internett blitt raskt nok til at man kunne drive og sende filer fram til sånn ja godt ut på totusentallet så dreiv vi å sendte filer med sendte harddisker med Fedex liksom fram og tilbake. Men så men så på et eller annet punkt sånn ja for en ti tolv år sia så begynte det å bli sånn at du kan bruke YouSendIt da, og det var liksom det store altså sendte vi som sånne pakker med filer, og det var helt fantastisk at man kunne sende ikke sant det var husker når vi fikk det til å virke og bare å.", "Å ja.", "Og det er helt utrolig ikke sant. Da var det sånn at jeg hadde hatt en dialog med en som heter Fredrik Forssman som jobba da som det som de kalte for rockekonsulent og som driver det som nå heter KOFOR her oppe.", "Kompetansesenter for rock?", "Ja og han vi hadde lufta det at vi hadde litt tenkt på å være litt i Tromsø da og så og han drev og skulle sette opp et studio. Også traff vi han tilfeldig egentlig på Kaffebønna, så vi kom vi litt i prat og han men hva skal vi ikke prøve å få til etter annet og ikke sant, og så satt vi på Kaffebønna så satt vi og tegna på en serviett liksom, hva må vi ha for at det skal være et ordentlig studio i Tromsø? Også han er jo så utrolig driftig, sånn at han bare så ringte han meg, det var bare altså noen uker etterpå, så tenkte jeg vet du hva Jon Marius jeg tror faen meg jeg får det her til, også og da var det som ble Kysten studio da som han hadde sådd kimen til der.", "Ja.", "Og det og det da var det først var vi borte på det Kystens hus og i en sånn øvingshall som ble lagd for NOSO der, og så nå er det jo i brannstasjonen nede på TVIBIT for de som ja de som for de som er godt kjent i Tromsø så er det et sånn et svært ungdomshus da som kommunen har bygd opp.", "Ja i Tromsø de som er godt kjent her ja", "Men så det er ikke noe særlig akademisk over det, så tar du en akademisk vending.", "Nei. Ja for da og da er det sånn at da er det den daværende dekanen ved Kunstfaglig fakultet, altså Håkon Stødle og Anne Aagaard som og fortsatt er administrativ leder, de var på utkikk etter noen som kunne undervise i musikkteknologi da. Så og så og så etter litt sånn fram og tilbake, så fikk jeg da på en måte en begynte som timelærer da ikke sant så går man liksom gradene oppover, og nå etter hvert så ble jeg da til slutt førsteamanuensis i musikkteknologi", "Så du kombinerer altså en fulltids akademisk syssel med produksjon av musikk på verdensnivå?", "Ja,og og det er jo det som er fantastisk med det å være ved et kunstfaglig fakultet, fordi at da er det da er det, altså det er jo mitt musikalske virke på samme måte som en altså Sergei som underviser som er professor i piano som gjør konserter og sånn så er det så jeg gjør da produksjoner som en del for å holde meg relevant.", "Ja.", "Og ikke sant og det er jo selvfølgelig veldig artig å vise til studentene at ja her er her er liksom den låta som jeg gjorde med Nils Petter i fjor og den ja han fikk jo Spellemannprisen akkurat og ikke sant.", "Altså produksjonene blir en form for både didaktisk eller pedagogisk empri og forskningsempiri samtidig?", "Det er veldig fin måte å gjøre det på da. Ja det blir det. Absolutt. Sånn at så sånn som det her med Nils Petter-plata den har jeg også gjort en paper på som jeg presenterte nå før jul i fjor og jobber med en artikkel basert på det hvor jeg sammenligner produksjonsprosessen som vi gjorde og med hvordan Jan Erik Kongshaug spilte inn Belonging med Keith Jarrett og Jan Garbarek på syttitallet. Og liksom sammenligna gjort intervjuer med de guttene fra som spilte inn Belonging da og med de som jeg jobba sammen med på.", "Men hva altså jeg skjønner jo at det er jo store forskjeller fra å liksom assosieres med digre altså sånn derre superstjerner og bo i New York og være med på å skrive hitter som drar inn milliarder av dollars til å være her i Tromsø og rett og slett drive forskning og finne ut litt av hvordan ting henger sammen.", "Ja.", "Og det er jo da musikkteknologi.", "Ja.", "Hva var det et vendepunkt der, hvor du bare slapp spaken holdt jeg på å si og sa det her", "Ja nei altså når jeg flytta så var det så var det ikke en da fortsatte jeg egentlig bare i samme altså jeg de fortsatte å sende meg filer, og da var det sånn at når de satt der og jobba så ikke sant så på grunn av tidsforskjellen da så var det sånn at når de liksom dro fra studio om på kvelden sånn i tolvtida så lasta de opp filer, og da hadde jeg det sånn at jeg når jeg kunne levere i barnehagen, mikse og gjøre det som var min del av arbeidet da, og så sende av gårde filene til de dra og hente i barnehagen, og de fikk den akkurat når de kom i studio. Så det var helt sånn perfekt altså, så vi hadde sånn tjuefiretimersoperasjon gående der noen år da.", "På grunn av tidsforskjellen ja?", "Ja. Men så etter hvert så forandra på en måte altså ikke sant musikkbransjen er jo i stor endring også teknologisk, og etter hvert så forandra det lite grann hvordan vi trengte å jobbe, samtidig som jeg fikk altså jeg prioriterte da mer og mer det å jobbe akademisk altså som lærer da. Sånn at jeg fikk større og større stilling og fler og fler studenter, og også trivdes veldig godt med å gjøre det. Sånn at jeg sånn at det var det var ikke liksom en sånn, det var ikke en sånn skift. Når vi kom til Tromsø så var det egentlig bare på en måte at alt det praktiske plutselig gikk opp fordi at sånn altså sånn å bo med to småunger på Manhatten, det er veldig dyrt og veldig upraktisk. Så barnehagen var sånn to etasjer under Rockefeller center, og det var det var bare var bare styr ikke sant sånn at det er mye bedre å for barn å vokse opp her.", "Ja. Ja.", "Det var vi enig om da.", "Du er samboer med en av de holdt på å si største navna i Tromsø, hun Anneli Drecker?", "Ja.", "Ja så", "Absolutt som er stipendiat ved Musikkonservatoriet ja holder på med.", "Ikke sant ja", "Kan vi gå til den der musikkteknologiske forskninga fordi hva når du.", "Ja.", "Vi har jo hatt noen erfaring i Tromsø allerede om at det har vært forsøkt å sende sette opp opera på kinoen, at vi har fått sitte i kinoen og høre opera samtidig som de hørte operaen på Metropolitan.", "Ja. ja.", "Og så vet vi at dere har jobba med å prøve å få til samspill mellom USA som er så har så annerledes tidsfase enn som oss altså man har spilt sammen,", "Ja.", "Lange avstander ikke minst.", "Ja lange avstander både i tid og rom.", "Ja og det dette er det et prosjekt som jeg kom inn i tidlig når jeg etter hvert ble ansatt ved konservatoriet som var World Opera-prosjektet som ble leda av Niels Windfeld Lund som jobber ved dokumentasjonsvitenskap her på i på UiT Norges arktiske universitet og han hadde et større prosjekt gående da allerede som var et samarbeidsprosjekt med Stanford, NYU, McGill og den Det Kungliga Tekniska i Stockholm hvor man hvor vi satt opp et sånn spesiallagd programvare som gjorde at vi kunne altså at vi kunne spille konsert som foregikk på alle de stedene samtidig. Men den og men den det som er utfordringa når du skal spille musikk med noen som er i California, det er det at det er tidsforsinkelse. Og selvfølgelig en ting er jo på en måte at du må sende via masse ruter og sånne ting som introduserer en del forsinkelser. Men så er det også det at du har altså bare altså signalet brer seg i ledningsnettet med lyshastigheten, og bare det gjør at du får liksom en sånn tretti førti millisekund forsinkelse som vil si at istedenfor liksom hvis vi står og snakker sammen så plutselig så hadde vi stått i hver vår ende av en konsertsal og skulle snakke sammen ikke sant. Og da blir det jo klart at dialogen blir vanskeligere ikke sant. Og fordi og det er jo ikke helt umulig å tenke seg at man kunne stått kanskje i hver vår hver sin ende av en konsertsal og spilt sammen. Men i tillegg så er det at du har på grunn av den her nærmikkinga og all måten man må jobbe for å unngå at det blir sånn feedback og masse sånn ekkogreier og sånn så må vi så blir det veldig vanskelig da å spille ikke sant. Hvis vi skal spille liksom holde liksom et tempo og sånn en time og en klokke så blir det en sånn forsinkelse, så blir det helt sånn så det blir sånn hele tida. Og det og det er liksom den store utfordringa når man jobber i innafor det her formatet at du har sånne tidsforsinkelser og litt forskjellige tidsforsinkelser overalt og sånn, og da må man jobbe og det liksom og der var det på en måte vi litt sånn essensen i det arbeidet ble etter hvert å finne det kunstneriske uttrykket som passa i et sånt format. At man måtte liksom skape kunst som fungerte innafor en altså skape musikk som hvor tid time liksom klokke ikke er viktig men samtidig som man er interessant å høre på.", "Men.", "Men hva er neste skritt?", "Neste skritt er og det er en sånn det som vi jobber med, og som det som er litt sånn det store innafor det her utrolig smale fagfeltet, det er jo det er jo da det som kalles for prediksjon.", "Ja.", "Altså prediksjon som er å forutsi.", "En gang til. Prediksjon. Ja.", "Ja.", "Predikere ja.", "Ikke sant ja og liksom det som jeg et prosjekt som jeg er i gang med nå akkurat fått finansiering fra UiT Norges arktiske universitet ikke sant vi har jo noe sånn derre sånn eksperimentelle prosjekt da som man kan få penger til, og da har jeg fått penger til å prøve å utvikle en maskinlæringsalgoritme som kan altså det og den liksom er at å lage en algoritme som kan forutse hva Bugge Wesseltoft skal spille om tretti millisekund.", "Det er ganske kult.", "Det.", "Det er jo det føles ut som en sånn tidsreise nærmest, men det er liksom det er da du, hvis jeg forstår deg rett da, så er det rett og slett man har et kamera som filmer inne i nei inni pianokassa og klarer å beregne at den når den hammeren treffer strengen.", "Ja, nei mye mer mye mer spennende enn det egentlig.", "Ja.", "Å.", "Ja fordi at maskinlæring ikke sant det er jo dette herre det er det at vi kan bruke algoritmer til altså vi kan bruke store datasett og utforme algoritmer som kan på en måte analysere og finne sammenhenger som vi ikke klarer å se fordi at det er så komplekst. Sånn som at dere har fått med dere at NASA har funnet noen nye planeter nå fordi at de har liksom brukt maskinlæringsalgoritmer til å jobbe med det her keplerbildene funnet liksom nye planeter som mennesker da har oversett ikke sant.", "Ja.", "Og på og det liksom det som er tanken da er da å hvis man ut fra et stort la oss si enten Bugge sitt materiale eller en annen musiker, hvis man analyserer store mengder med innspillinger og så håpet er da at den her datamaskinen skal eller det her algoritmen da skal kunne klare å lage et se et mønster som vi ikke kan se. Altså jeg tenker at jeg syns at Bugge er en av de store improvisatorene ikke sant i den i moderne musikk.", "Ja det var derfor det var litt sånn spesielt at du altså jeg hadde skjønt det hvis det var blues. Da veit man som oftest hva hvilken akkord som kommer etter.", "Ikke sant", "Ja.", "Eller notebasert klassisk musikk.", "Ja men og det som er at ikke sant at det og det jobbes jo veldig mye med maskinlæringsalgoritmer innafor det her feltet og særlig da innafor komposisjon, altså prøve å få en maskin en algoritme til å komponere en poplåt og alt mulig sånn, og det er veldig vanskelig fordi at det er det er jo det å komponere er jo to forskjellige ting.", "Ja.", "Det er den kreative outputen, og så er det analytiske, altså du lager noe og så hører du er det bra ikke sant. Og for å være en god komponist så må du ha begge deler, og der er det en liksom og det å klare å lage en algoritme som gjør begge de to tingene, det er veldig vanskelig. Mens det du men og så det å lage en hel Bugge Wesseltoft-sang ikke sant det er det er det krever et geni. Mens hvis du men det å se men å se kanskje et vindu på ti millisekund, fem millisekund, tretti millisekund ikke sant, du spiller så vet du at det kommer du vet mest sannsynlig hva som kommer ikke sant. Og det samme og det og det er liksom hvis Bugge spiller så og liksom så kommer han mest sannsynlig til å spille ikke sant altså skjønner du?", "Ja", "Det er en sånn det er en sannsynlighetsting. Selvfølgelig er det jo på en måte når man snakker om det på det her nivået så blir det litt flåsete, men det men dette her handler altså om å i en sånn her setting hvor man spiller sammen, klarer vi å klarer vi å ta bort den her tidsforsinkelsen med en algoritme?", "Ja.", "Det er utrulig men fordi at du vi snakker jo faktisk om at vi snakker jo på det utøvende planet, men vi snakker jo egentlig om en utøvende planet.", "Ja. Ja veldig spennende, veldig fin betraktning ja.", "Du Kygo-skolen. Det er et engasjement du har gjennom universitetet i Kristiansand?", "Ja. Ja Universitetet i Agder ja.", "Agder er det vel.", "Ja altså jeg har jeg er også førsteamanuensis i musikkteknologi ved Universitetet i Agder, men det men det er en veldig flott utdanning det også. Det er jo jeg gjør jo egentlig mye av det samme som lærer her, altså at jeg underviser, altså lærer studenter hvordan de skal bruke musikkteknologi i det musikalske virket sitt. Men mange av de jeg underviser her i Tromsø er jo musikere som spiller et annet instrument, altså jeg har gitarister og trommiser og sånn de aller fleste eller folk som skriver eller noe sånt. Mens i Agder så er det en ren der er det ren elektronisk musikk, altså at folk jobber kun med laptop, så de kaller det for laptoplinja.", "Å.", "Så spennende ja.", "Så det og det og det kommer vi vel også til å tilby her der jeg vet ikke om vi rekker å tilby det i år, men jeg vet at vi det er snakk om å tilby det, eller ja altså at folk kan gå som produsenter eller som elektroniske musikere da.", "I tjuenitten?", "Det ", "Spiller du sjøl instrument lenger?", "Ja jeg gjør det altså jeg spilte var og spilte Julekveldsvisa med klassen til dattera mi på når vi hadde konsert på Veitasenteret. Det var det var en det var hardt det så jeg spiller.", "Laptop?", "Nei hadde god gammal gitar, men jeg savna laptopen vondt i fingrene og alt mulig ja", "Ja å helt ute av trening.", "Ja ja nei men så men jeg prøver å gjøre det altså sånn det er jo en det er en viktig del av jobben å på en måte å prøve å være våken musikalsk da.", "Altså det her er jo helt det her er jo så stilig for at her er det jo både innenfor forskninga og teknologien, og også i forhold til produksjon av musikk så er liksom verden bare blitt så bitte liten og så tett på.", "Stilig. Ja. Vi skulle nesten hatt mere tid med deg Jon Marius for at det er jo liksom flere ting etter hvert som vi har prata her som jeg tenkte å det her skulle vi snakka mer om.", "Ja", "Det er det er ting som går også på sånne tekniske sånn der nerdeting, men det får vi kanskje ta enten en seinere gang, eller at folk sjekker ut forsknings-paperene dine som du kaller det altså publikasjonene.", "Ja. Ja ja.", "Da går man bare inn på Universitetet i Tromsø, og så googler man Jon Marius Aareskjold, og så kommer man rett inn på hans forskningsidentitetsside ja og da kommer man rett inn.", "Ja", "Yes.", "Men du sa tidligere at det var ved i Trondheim ved på husa altså studenthuset der du begynte Studentersamfundet der du begynte som, men hvorfor teknologi?", "Ja Studentersamfundet.", "Hvorfor tok du ikke gitaren på ryggen og reiste ut i verden? Hvorfor teknologi?", "Nei det altså det føler jeg at på en måte det er det er et godt spørsmål, men jeg føler at det er på en måte det er altså jeg er ikke sånn sinnssykt flink musiker, også er jeg ikke sånn jeg er ikke liksom den flinkeste til å programmere datamaskiner, men jeg er sånn skikkelig bra midt imellom jeg er ganske god på begge deler, så jeg tror det er det at jeg er på en måte", "Flink til å binde de to i sammen.", "Ja jeg er på en måte ganske flink til begge ting, og det ser jeg at det er mange av de andre som er i innafor det her fagfeltet da. De har litt den samme i at det er en sånn at man er en kreativ person og lager musikk, og man nerder helt sykt liksom med å sitte og lage algoritmer og ikke sant.", "Hvor er dette forskningsfeltet om femti år?", "Ja det er veldig spennende altså. Jeg tror det jeg ser sånn som jeg opplever det nå kan det være at det her maskinlæringsgreia bare at det kommer til å kjøre over et stup eller krasje i en vegg eller noe sånn, men sånn som jeg ser det nå så er det på en måte veldig mange av de tinga som vi nå er nødt til å gjøre sjøl det er det gjør datamaskinen for oss. Også tenker jeg at det er veldig lite altså interfacet som man bruker for å deale med, altså når jeg nå sitter jeg ikke sant jeg sitter jo med en skjerm og ei mus og et miksebord på en måte og noen sånn fadere som man drar opp og ned ikke sant, men jeg tenker at det interfacet tror jeg er mye mer sånn altså den", "Hva er interfacet?", "Ja altså måten jeg interagerer med datamaskinen, den tror jeg er helt annerledes. Jeg tror at det der er det.", "Det kan du gjøre med stemme eller med?", "Ja med stemme og med blikk og med hva det nå måtte være, og så sånn og også det at liksom at man alt fra sånn at jeg tenker at datamaskinen mi kanskje ikke står i rommet sammen med meg og det er ikke sant det er masse sånne spennende ting som skjer da. Det tror jeg så.", "Ja. Ja det må jo bli det må kanskje bli femti år til for at jeg syns ikke altså akkurat den her med et tastatur, ei mus og en dataskjerm, jeg synes ikke den har forandra seg nevneverdig på tjue år", "Ja. Nei eller ja og eller femti år ikke sant.", "Ja", "Ja nei det er sant det, men jeg tenker men jeg føler i hvert fall i en sånn musikkproduksjonsverden da, så føler jeg at det er en altså den så tenker jeg at det virker på meg som det er en stor endring der.", "Ja. Jeg tror det var det Jon Marius, og så var det en stor glede å ha deg som gjest her og høre på deg.", "Ja. Takk det samme, så hyggelig også snakke med dere også.", "Ja.", "Også så har jeg lært et par nye ord og det er altså forsinkelse.", "Ja.", "Det er et vesentlig ord hos dere.", "Ja.", "Det er det dere skal unngå, så det kan vi liksom ha som et motto at vi skal liksom forsøke å unngå", "Ja.", "Vi skal få ting til å skje.", "Ja så syns jeg du holdt deg bra Marit, selv om du sa du kom til å bli starstruck.", "Ja.", "Du får ta en selfie med han Jon Marius", "Skal jeg sannelig gjøre", "Ha det godt.", "Yes, ha det bra.", "Takk skal du ha.", "Fikk du lyst til å høre mer om han Jon Marius Aareskjold, kan du lese mere på UiT punktum N O skråstrek femti. Lik gjerne podkasten vår på Facebook under navnet Observatoriet podkast! Neste torsdag kan du lytte til en ny forsker som kan gi deg noe å tenke på." ]

[ { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Forskere ved UiT, Norges arktiske universitet, har utvikla en lita trakt på to centimeter med et filter i bunnen som kan etterligne tarmen vår. Ved hjelp av det her filteret kan forskerne finne ut av hvordan medisin fungerer på mennesker. Marit min venn hallo", "God morgen.", "Har du tatt vitaminene dine i dag?", "En liten D-vitamin.", "Ja ok. Hvordan var den innkapsla?", "Det var bare en sånn bitte liten som så ut som en helt vanlig tablett litt sånn glasur utenpå, men ikke noen sånn stor dings eller noe sånt bare en sånn bitte liten, ikke noen kapsel.", "Ja. For at du spør kanskje hvorfor det, hvorfor spør jeg om en sånn type ting? Det er nemlig for at i dag så er vår gjest professor ok nå skal jeg holde meg fast her i legemiddelteknologi og biofarmasi ved Institutt for farmasi ved Universitet i Tromsø, Norges arktiske universitet hei Gøril ", "Hei.", "Imponerende tittel.", "Du var flink som sa det rett.", "Ja takk for det takk for det.", "Ja", "Og jeg må bare si med det samme du er fra Tysfjord og nærmere bestemt Kjøpsvik.", "Jeg er fra Tysfjorden. Kjøpsvik. Du har inne den rette kj-lyden. Det er bra.", "Ja. Herlig. Hvorfor er det så interessant med hvordan medisin er innkapsla, eller pakka sammen, eller sånn som vi innleda med her, D-vitaminet til hun Marit.", "Altså det er jo all den medisinen som vi ser, eller som pasientene eller brukerne ser, det er jo en heil masse stoffer som er satt sammen. Det er jo ikke bare den derre aktive den som skal gjøre oss friske, for det er jo bare en bitte liten del, men den må være pakka inn på en måte som gjør at det er enkelt å håndtere, altså tabletten går an å ta i, og det er også laga på en sånn måte at de skal få den effekten som de er tiltenkt å ha.", "For du har jo et vell av muligheter. Jeg kan komme på liksom oralt at du putter det i munnen, rektalt at du ja gjør andre ting. Du kan injisere det.", "Hvor du putter det?", "Ok prøvde å være litt sånn ja opp i rumpa da, eller jeg bare jeg bare sier det som det er.", "Ja. Ja, si som det er!", "Ok. Injisere med sprøyte går an. Er det flere?", "Å ja da, du kan ta det vaginalt. Du kan smøre det på huden sånn at det går over huden.", "Ok.", "Du kan inhalere det. Du kan legge det i munnen, ha det øynene. Det er mange, muligheter.", "Så det som er til felles det er egentlig at der er det slimhinner og steder på kroppen som tar opp den der.", "Hvis det er ønskelig at det tas opp.", "Huden gjør ikke det.", "Huden tar også opp noen stoffer og andre ganger så er det jo ønskelig med en lokal effekt, at det ikke tas opp, og da pakker man det inn på andre måter", "Ja å ja. For hvordan er det fungerer hvis jeg tar en tablett, og den havner i først i magesekken også videre ut i tarmen, og det er der den fordeles i kroppen. Hva skjer videre da?", "Når tabletten kommer ned i magesekken, hvis det er en heilt vanlig tablett, så løyser den seg opp der også går den ned i tarmen, og det er der opptaket skjer. Det er der de aktive molekylene blir frigitt, og den går over barrieren, over i blodet og kan sirkulere rundt i kroppen og komme frem til dit det trenges. Så den prosessen med å få den aktive substansen over den her barrieren den kan av og til være utfordrende, og der kan det ha noe å si hvordan medisin pakkes inn.", "Ja på hvilken måte er det utfordrende?", "Altså tarmbarrieren er jo der for å beskytte oss egentlig og for å passe på at vi får i oss de næringsstoffene vi trenger, og altså den har en veldig spesifikk funksjon, og noen stoffer går lett over og andre stoffer vil ikke kroppen ha i seg. Så da må man av og til gjøre noen grep for å få det her til.", "Men du. Sier du at kroppen velger å motstå enkelte stoffer?", "Ja. Kroppen er veldig smart sånn sett. Den tar opp det den trenger, og så det den anser som farlig ofte legemidler vil den kanskje helst ikke ha i seg.", "Er farmasøyten og kroppen enig om at legemidler kan være farlig?", "Nei. Av og til så trenger vi jo legemidler. Legemidler i for store doser er farlig men av og til har man en sykdom, så er det jo også veldig viktig å ha ei effektiv behandling for den her sykdommen, og da må vi av og til lure kroppen lite grann, for å at den skal skjønne sitt eget beste.", "Og der kommer forskere som deg inn for å gi kroppen lite grann redskapa for å rett og slett skille rett fra galt og lure inn det vi faktisk trenger.", "Ja, og kanskje også det som er ennå viktigere er jo at vi må før vi kommer så langt at vi faktisk gir det til et menneske og ser hvordan det skjer i kroppen, så må vi ha en ide om kommer det her til å fungere eller ikke så vi er litt inne på et tidligere stadium før det blir en medisin. Ser vi på innpakninga og så ser vi på er det sannsynlig at den her medisinen blir tatt opp i kroppen, og det er der vi har en liten hemmelig duppedings som vi er veldig fornøyd med.", "Yes. Å den skal vi den skal rett før vi skal tøtsje innom det, men først så skal jeg innrømme at jeg har jo juksa litt. Jeg har snakka med deg litt på forhånd for å prøve å forstå akkurat det her med fordelinga av medisin i kroppen. Og jeg synes du fortalte det på en så veldig flott måte altså at medisinen ikke nødvendigvis altså nærmest som en retningsstyrt missil oppsøker det området den skal, men heller som en spray med parfyme i et rom. Kan du forklare det?", "Altså det som er på en måte drivkrafta når medisiner tas opp i kroppen det er en prosess som vi kaller for diffusjon. Og den foregår sånn at hvis man for eksempel tar parfyme som et eksempel, sprayer jeg en dusj med parfyme i en ende av rommet, så er det høg konsentrasjon av duftmolekyler der, mens i andre enden av rommet så er det veldig lav konsentrasjon eller ingen konsentrasjon. Og da flytter de her duftmolekylene seg ifra der det er høg konsentrasjon til der det er lav konsentrasjon og sprer seg i heile rommet. Den går ikke bare til nesen til personen i andre enden av rommet, men den sprer seg i det rommet den har tilgjengelig.", "Så det derfor det også er viktig å vite hva det er man putter i seg for å vite hva slags bieffekter det kan ha på resten av kroppen, ja. Men så er det altså skal vi snakke om PVPA som er en forkortelse som jeg skal overlate til deg å ta men forklar helt kort hva det er for noe.", "Altså PVPA det er en forkortelse som står for og det er rett og slett en liten to centimeters traktlignende sak med et filter i bunnen, og på det her filteret så kan vi lage for eksempel en kunstig tarmmembran. Vi tar kunstige fettstoffer, blander dem som vi vil og legger dem i et lag på bunnen av den her trakta, og så har vi en liksom-tarm, og da kan vi hvis vi da putter litt medisin på toppen så kan vi se vil det herre gå igjennom tarmmembranen eller ikke, eller er det stor sannsynlighet for at det kommer til å gjøre det? Vi kan jo ikke sette er lik mellom vår tarmmembran og den lille kunstige saken vi har, men vi kan forutsi om det er sannsynlig at den kommer til å gå over eller ikke.", "For at da er altså det her filteret du snakker om det er syntetisk fremstilt. Det er ingen mennesker eller dyr som har måttet bøte med livet for å skaffe til veie det der, og dem har de samme egenskapene som det tarmen har, så som du sier at det som trenger gjennom den det vil trolig trenge igjennom vår tarm også. Hvordan kom dere på det?", "Nei det her det starta jo når jeg var stipendiat så det var jo veilederne mine som hadde den opprinnelige ideen og så gikk det veldig bra. Vi fikk kjempefine resultat så har det bare rett og slett balla på seg.", "Er det sånn begivenhet? Er det enestående? Er det bare vi som har det her ved Norges arktiske universitet?", "Ja altså den er jo utvikla her og det er jo vi som er eksperter på akkurat den herre modellen det fins også andre modeller som også har som mål å kunne forutsi, altså kunstige modeller som har som mål å kunne forutsi om medisiner kommer til å bli tatt opp i kroppen, men akkurat den her er det den er vår", "Supert. Har du tatt patent på den?", "Nei. Vi gjorde ikke det", "Er det mulig?", "Ja nei det", "Hva tenker dere på?", "Det her var jo da for noen år sia i sånn totusenogfem totusenogseks og det var jo veilederne mine som hadde det siste ordet i det her, og de var ikke altså de var forskere eller begge to var professorer, og de var ikke interessert i patenter og innovasjon og. De var interessert i forskning, så vi valgte å publisere, så det ligger åpent for hvem som helst kan lese våre artikler og bruke den her metoden, så vi vil heller spre det glade budskap enn å patentere.", "Forskning for det globale samfunn altså.", "Det er veldig, nobelt gjort da, men er det sånn at du tenker noen dager når det er litt sånn trangt med økonomien at skitt altså, hva om hva om vi bare slang inn en liten søknad?", "Altså hadde vi vært der i dag som vi var i totusenogfem totusenogseks så trur jeg kanskje vi hadde tenkt litt annerledes, for at det er et anna fokus i dag på at man skal patentere, og man skal ha det innovasjonsaspektet i forskninga si. Så det kan være at vi hadde gjort noe anna i dag, men nå gjort er gjort og da får vi bare nyte at vi kan drive forskning og snakke med alle og fortelle alt vi har gjort. Vi trenger ikke ha noen hemmeligheter.", "Men den herre den herre oppfinnelsen som du har vært med på å utvikle, PVPA-en kan du bytte ut det, for nå snakka vi om at det var et filter som kunne gjengi hvordan tarmen ser ut, kan man bytte ut det filteret for eksempel med å etterligne huden etterligne andre deler som man har lyst til å forske på?", "Absolutt og vi har gjort det. Ja da.", "Dere har gjort det. ", "Vi har vi har også laga en sånn dings som etterligner huden. Så det er jo bare hvordan sånn her fettstoffer og komponenter eller ja man putter i den røra man lager filteret ut av som avgjør hva den etterligner. Så hvis man har noe som ligner på huden så etterligner man huden, mens har man noe som ligner mere på tarmen så er det den som er målet å etterligne.", "Og det her er jo noe som jeg skjønner altså nå vet ikke jeg så mye om hvordan dere jobber da, men jeg skjønner det at det her korter ned tida dere trenger å bruke på laboratoriet. Og en anna ganske hyggelig bieffekt ved det er at dere reduserer bruken av forskningsdyr, og det her har dere fått en pris for.", "Det har vi fått en pris for. Vi fikk for noen år tilbake Norecopa sin pris for reduksjon eller erstatning av bruk av forsøksdyr for det er klart altså når", "Hvem var det hvem som ga dere den Norecopa?", "Norecopa. ", "Ja. Hvem er dem?", "Ja det står for", "Jeg blir imponert over du klarer å stokke tunga på det.", "Så det er en altså det er en verdensomspennende organisasjon, mens Norecopa er da den som altså i Norge den norske delen av den her organisasjonen. Så de jobber med å få på plass altså retningslinjer for bruk av forsøksdyr og prøver å erstatte bruk av forsøksdyr der det er mulig, og om man må bruke forsøksdyr at man gjør det i minst mulig grad og gjør det best mulig for forsøksdyra da. Så de syns at vår lille duppedings var såpass lur at den fikk vi en pris for, så det er jo veldig hyggelig.", "Fantastisk", "Også er det jo veldig hyggelig å kunne redde noen forsøksdyr også da.", "Ja. For det der er jo et litt sånn sidetema da, men for meg som ganske vanlig fyr, så er det jo egentlig liksom rotter. jeg vet at det er fluer som blir mye brukt. Dem syns man kanskje ikke så synd på, men hvordan er den bruken som du opplever det?", "Altså nå driver jo ikke vi med forsøksdyr for at vi har jo andre metoder. Jeg har jobba med forsøksdyr i andre forskningsprosjekter. da jobba jeg med mus altså. De som jobber med forsøksdyr er jo oppriktig opptatt av dyra, så dyra har det jo så bra som de kan ha det, men det er klart de blir jo utsatt for litt sånn ubehagelige ting av og til skal du for eksempel forske på brannsår så må jo dyret ha et brannsår, så det er og vi veit jo alle hvordan det er å brenne seg, så det er jo noe med at man men man må jo alltid avveie man må jo teste ut om ting er trygt før man gir det til mennesker, så vi vil aldri komme trur ikke jeg komme dit at vi kan absolutt ikke bruke forsøksdyr", "Det betyr altså at dem innenfor medisin som vitenskap, så setter man mennesket høyere enn dyret. Da er det ikke sånn der man er ikke jevnbyrdige størrelser. Det som er godt for mennesket, det kan koste for dyret.", "Det må vi vel kunne innrømme at sånn er det ja", "Brutale fakta, men det er jo nok mange av oss som er i live takket være gjennombrudd vi har funnet som følge av det.", "Og i grunnforskning så er jo forsøksdyr absolutt nødvendig", "Ja.", "Det er ikke sånn at jeg er motstander av bruk av forsøksdyr, men kan man erstatte det, og kan man redusere bruken, så er jo det veldig fint.", "Ikke sant og det er det jeg syns jo også er veldig positivt at dere har funnet ut det her altså. Du Gøril en landsens jente fra Kjøpsvik via Texas til Tromsø.", "Jeg var innom Tromsø først litt.", "Å ja, ok, ja. Fortell litt om veien du har bak deg!", "Frem til filtret.", "Frem til filtret ja nei jeg vokste som sagt opp i Kjøpsvik og har alltid vært veldig interessert i naturfag. Matte og naturfag det har vært mine fag, og jeg har alltid hatt veldig flinke lærere i de fagene. Så jeg gikk på videregående på i Knut Hamsuns videregående skole som det heter i dag på Hamarøy var et år innom i Trondheim og studerte litt der før jeg kom til Tromsø og tok utdanna meg til farmasøyt.", "Hva var det som gjorde at det var akkurat farmasi?", "Altså farmasien er jo så fantastisk, for det er jo altså det er jo som ei konfekteske. Du får liksom litt av alt. Du har en fot i liksom i biologien, og du har en fot i realfaget, så du lærer jo om heile veien ifra du lager det her molekylet altså lager det på labben kjemien og så må du finne ut hvordan virker det her på kroppen, hvordan tas det opp i kroppen og heilt til slutt, hva er effekten på samfunnet?", "Masse kjemi masse kjemi ja.", "Så du får fulgt det heile veien, så vi kan liksom litt av alt. Vi er litt sånn som poteten. Vi kan brukes overalt.", "Har ser ut som dem har sånn hobbybenk hvor dem sitter og koker og.", "Ja nå fikk jeg lyst til å bli farmasøyt.", "Ja.", "Ja.", "Og når jeg var ferdig som farmasøyt så skulle jeg jo egentlig begynne å jobbe i apotek. Det var det som var planen, men så dukka det opp en mulighet for å ta en doktorgrad, så tenkte jeg ja nei jeg hadde jo kost meg på masteren så det hoppa vi på. Og etter doktorgraden så hadde jeg et år i Texas i San Antonio heilt annerledes enn Tromsø og Nord-Norge, var en veldig fin opplevelse, og så blei det utlyst stilling i Tromsø og da søkte man jo og da fikk man komme heim igjen så det var den korte halvkorte versjonen i hvert fall.", "Ja", "Så det var ingen enkeltpersoner eller artikler eller noen sånn tekster som sa å den veien skal jeg gå. Det var det bare utvikla seg organisk?", "Det er noe med altså det man er interessert i det vil man jo forfølge, så har jeg tenkte jo aldri når jeg gikk på skolen i Kjøpsvik at jeg skal bli professor når jeg blir stor. Det gjorde jeg ikke, men det er noe med å bare forfølge der nysgjerrigheta bringer en som har nok gjort at jeg står her i dag.", "Hun har jo ganske mye sånn nysgjerrighet på hennes CV curriculum vitae, så har hun også skrevet om spørsmål om solkremens holdbarhet, men ikke minst så har hun tatt til orde for at det er en skammelig.", "Du kan si du. Hun er her", "Nå snakker jeg til deg Geir.", "Ja det er greit.", "Forteller noen hemmeligheter men hun har du har gitt til kjenne at du syns det er en skammelig forskjellsbehandling mellom sykdommer som menn har og kvinner har. et eksempel er du går ut med det er jo at altså spesifikke kvinnerelaterte lidelser får ikke midler til. For eksempel så sier du at det hvert år er rundt tre hundre og femti millioner tilfeller nye vaginale infeksjoner i verden, og så får man altså ikke penger til å forske på dette. Hvorfor opprører det deg?", "Jeg har jo utrulig dyktige kollegaer som jobber med og er sjøl litt involvert i de prosjektene som jobber med utvikling av nye medisiner for vaginale infeksjoner, og det viser seg at det er en sånn litt sånn hysj-hysj. Det er liksom ikke noe det er liksom bare syt fra damene sin side om de klager på infeksjoner i underlivet. Det er ikke prioritert, og det er veldig vanskelig å få midler til det. Altså andre mere alvorlige altså brystkreft de er jo ei anna stilling, så jeg skal ikke si at alle kvinnerelaterte sykdommer er i samme situasjon, men de der litt mere som vi ikke snakker så mye om kanskje de har store problemer med å få bli tatt seriøst egentlig og få forskningsmidler. Og det men det berører jo oss alle sammen. Enten er vi kvinner eller så mange andre bor sammen med en kvinne så det er jo et problem som er stort", "Så er vi pårørende ja.", "Og det er jo et kjempestort tall. Tre hundre og over tre hundre og femti millioner nye infeksjoner i året er jo et gedigent tall, så ved å løfte frem den saken så håper vi jo at det kommer ei vending i forhold til ideene rundt hva er det slags sykdommer som krever og skal forskes på, ikke sant. For her er det jo rett og slett en ujevnhet, og her mangler vi jo en liten likestillingspolitikk fra kanskje til og med fra regjeringas side som gir midler til forskningsrådet og til EU så her så har du den andre tingen jeg syns det her syns jeg var kjempespennende at du har skrevet om, og at det er jo en måte du tar faget ditt ut og gjør det samfunnsrelevant for heile globen, men det andre var den der med solkremen. Og da tenker jeg på sånn er det hvordan skal vi vite som alminnelige solkremkjøpere eller medisinkjøpere eller vitaminkjøpere hvor lenge disse her tingene har varer, altså hvor lenge har dem effekt?", "Nå står det jo alltid hvor altså holdbarhetsdato heter det ja på både medisiner og altså solkrem eller andre kosmetiske matvarer, det har vi det også på.", "Matvarer.", "I tillegg så er jo blant anna solkrem er jo litt sånn der står det jo sånne åpne krukkesymbol, så hvis dere går heim og ser på solkremen så er det altså en sånn et lite symbol som viser ei krukke med et åpent lokk. Og under det symbolet så kan det stå seks måneder, tolv måneder, atten måneder, og det forteller hvor lang tid etter at du har åpna produktet ditt er det holdbart. Så det er ikke alltid du kan se på den holdbarhetsdatoen.", "Rett og slett bare skriver med tusj på hvilken tid du poppa av lokket.", "Det er veldig lurt veldig lurt, men hvor mange gjør det? Har du gjort noen gang?", "Å nei men du det her er sånn liten sånn som man kaller det.", "Nå ja. Så det så det handler jo om stabiliteten til produktet, altså hvor lenge er solfilteret hvor lenge virker solfilteret.", "Ja.", "Så det kommer jo an på hvordan du har hvor snill du har vært med solkremen din. Har du hatt den med på stranda i tredve varmegrader kanskje ikke akkurat i Nord-Norge men andre plasser, og så hadde du den med på påskefjellet der den kanskje ble utsatt for litt frost, så er det større sjanse for at du ikke har et bra produkt når du skal smøre deg da", "Det er kjekt å vite. Du Gøril vi må etter hvert begynne å runde av, men du fortsetter jo bare å forske. Det er ikke sånn at du fant på noe lurt nå og så slår du deg til ro med det. Hva er det du kommer til å bruke tida di fremover til nå?", "Skal man vel være såpass ærlig og si at det er jo pengene som bestemmer, så det er jo det som man får finansiering til som man må fortsette med. Men det som er hovedlinja mi akkurat nå det er å fortsette å utvikle den herre PVPA-modellen, gjøre den ennå bedre og gjøre den brukende på ennå flere områder. vi ser jo det at det altså vi utvikler masse nye medisiner, men det er også veldig populært å ta gamle medisiner og pakke dem inn på en ny måte, så da er det veldig viktig å ha modeller som kan si ok er den nye innpakninga bedre enn den gamle?", "Å.", "Så jeg tror det er det er det er viktig å ha gode verktøy når man skal utvikle. Og så er det vel ikke å stikke under en stol at i fremtida så kommer det vel mer og mer matematiske altså datasimuleringer som kommer til å gjøre en god del av jobben, men vi er allikevel avhengig av gode data å putte inn i de her modellene. Så det er mye spennende som vi blir ikke arbeidsledig. Det er altså heilt sikkert", "Nei da, men vi skal holdt på å si sjøsette det og takke så masse for en utrolig spennende prat.", "Takk for at jeg fikk komme. Det var veldig hyggelig å være her.", "Veldig flott. Spennende.", "Kjære lytter takk for at du hørte på. Du kan lese mer om forskninga til hun Gøril på UiT punktum N O skråstrek femti. Følg oss gjerne på Facebook under navnet Observatoriet podkast, og husk at du kan abonnere på oss og laste ned andre episoder på iTunes og Soundcloud. Høres neste gang med en ny interessant forsker." ]

[ { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Forskninga til ukas gjest har bidratt til å avdekke brudd på menneskerettighetene her i Norge. Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, han Marius Storvik, skal i dagens sending lære oss mer om bruk av tvang i psykiatrien. Velkommen til oss Marius Storvik. Du er førsteamanuensis ved juridisk fakultet her på Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.", "Norges artigste", "Vi hører den litt. Den er fin, den. Men vi bare Marit må sparke inn døra her. Fordi det er sjelden vi får muligheten til å snakke med en forsker som har i sin forskning sørga for, eller hvert fall vært medvirkende til, en stor føljetong som VG avslørte. Da når han leverte sin eller hadde sin doktorgradsdisputas, så måtte dagen etter helseministeren på NRK Dagsnytt og rett og slett stå skolerett for de funnene som var avdekka.", "Det er sånn som vi ønsker skal skje hver gang en doktorgrad tas i Tromsø", "Det er det er rått rett og slett Marius. Ok. Hva er det kort fortalt du har forska på?", "Jeg har forska på hva er det som egentlig er lov til å gjøre inne i psykiatriske institusjoner. Det er masse psykiatriske institusjoner, det er masse pasienter og det er masse bestemmelser som er der. Man må på en måte bestemme og styre. Og så er det jeg den første forskeren som har gått inn og sett på, etter at døra er lukket igjen, hva er det egentlig som er lov og hva det er som ikke er lov, og jeg har tatt et dypdykk inn i det.", "Dette der er jo veldig altså det litt sånn derre jeg vet ikke hva på norsk du kaller altså det er en liten sånn titt bakom gardina for sånne som meg som egentlig kjenner veldig lite til hva det er som foregår på institusjoner. Det her er sånne lukka psykiatriske institusjoner.", "Ja. Ja.", "Ja.", "Har du blitt sluppen inn? Har de har folk villet at du skulle se dem i kortene?", "Ja det jeg fant ut at jeg skulle gjøre, det var det at jeg ville gjerne vite hva det er som skjer overalt, og jeg kunne ikke lage til et spørreskjema, og jeg kunne ikke dra inn og besøke alle institusjonene. Så skreiv jeg et brev til institusjonene, så sier jeg kan dere sende meg rutinene deres og fortelle meg hva er det dere meiner at skal skje i disse situasjonene? Og så fikk jeg en masse svar, og så har jeg sittet og lest de her rutinene og funnet ut hva er det som dem meiner at skal skje. Men det er klart jeg vet jo ikke hva det er som egentlig skjer. Jeg bare vet hva det er institusjonene meiner skal skje dersom ting fungerer optimalt. Og det er jo problemet, fordi at når jeg sammenligna det her med jussen så er det jo et systematiske avvik mellom rutinene og hvordan jussen er, sånn at hvis de her rutinene hadde blitt vurdert av en domstol så ville domstolen ha sensurert rutine etter rutine. Og det er jo det jeg da har funnet ut.", "Og det som er juicy her da, eller som er kanskje det mest alvorlige, det er brudd på menneskerettighetene.", "Yes.", "Og da sier jeg i Norge? Det er jo sånn man tenker om diktaturer og plasser som er langt etter oss på lista over verdens beste land å bo i.", "Ja og det men det men det er jo ei utvikling hva er menneskerettighetene og hvordan utvikler dem seg, fordi at menneskerettighetene har på en måte blitt en standard, ikke sant. Det begynner på en måte som et minimumsstandard at menneskerettighetene at staten skal la være å ta livet ut av borgerne sine. Og så utvikles det, sier man ok, men vi må forvente litt mer av statene og vente litt mer av statene. Så skrus den litt til, også øker standarden, og så lager man til noen generelle menneskerettigheter som gjelder, og så får alle landa noe også strekke seg etter. Og i forhold til det her området så er det en ting som domstolene har jo ikke vært inne i det før det. Så det har vært noe som institusjonene har styrt sjøl, og det har på en måte vært forvaltninga sitt område. Og så har man da gjennom menneskerettighetene, så har det kommet en del saker opp som har vist noen standarder for hvordan skal det være. Og det er de sakene som jeg så har brukt inn i forhold til det norske systemet og sett hvordan ville det norske systemet vært i forhold til det her.", "Så det vi har altså vi trenger ikke å ha et eget lovverk. Vi kan ha bruke bare menneskerettighetene og for å ha de beste standardene for vår ivaretagelse av psykiske pasienter.", "Ja og nei. Fordi at du kan si at menneskerettighetene setter en standard for hva som er lov og hva som ikke er lov. Men så er det jo også sånn at hvis man for eksempel skal gripe inn av man har et rett på et privatliv etter menneskerettighetene, mens privatlivet kan jo ikke være absolutt, men menneskerettighetene stiller krav for at hvis du skal gripe inn i privatlivet, så må du ha en lovhjemmel for det. Og det er en del av de her plassene hvor lovverket bare henger etter, hvor man ikke har laga til lovverk som passer overens, hvor karta og terrenget ikke passer sammen.", "Vi skal gå helt kjapt igjennom hva de her bruddene kan være.", "Ja.", "Og det her er altså jeg skal liste opp fem eksempler som du tidligere har kommet med. Og alle de er vel egentlig innafor når det kommer til psykiatrisk altså sånn prosedyrer eller, jeg vet ikke hva det heter, rutiner, men det er bruken av det du har kritisert, og det er altså tvangsmedisinering.", "Ja.", "Det er bruk av belteseng.", "Ja.", "Og det skal vi komme mere tilbake til. Det er bruk av isolat.", "Ja.", "Noe som heter ingen utgang første døgn.", "Ja.", "Forklare helt kort hva det er for noe?", "Når en pasient blir sjuk, kontakter det psykiatriske sjukehuset og blir lagt inn heilt frivillig, så er det en rutine på sjukehusene på institusjon om at pasienten får ikke lov til å forlate sjukehuset før det er gått et døgn. Det er klart da foretar man med frihetsberøvelse og stenger igjen døra og av en frivillig innlagt pasient uten at det finnes et rettsgrunnlag for det. Og problemet er jo selvfølgelig at for noen pasienter, så er det sånn at da er det faktisk en grunn til at her må man vurdere dem. Her må man foreta en akutt vurdering, og det kan være noen særlige nødstilfeller hvor man faktisk må nekte. Men så problemet er at man lager til ei rutine som gjelder alle sammen, og det er jo fordi at man da skal slippe å si til pasienten at nei, vet du hva, vi tør faktisk ikke å sleppe deg ut. Da sier man det at vi har ei rutine som sier at ingen her får lov til å gå ut første døgnet, og da har man laget en generell regel som gjelder alle sammen, og hvor den blir uholdbar.", "Veldig greit som en gjennomgang. Kontinuerlig observasjon er det siste, og det ligger vel litt i ordet.", "Ja, når en pasient ønsker å ta livet sitt ønsker å ta", "Er syk nok til å ta.", "Er syk nok til å. Så er klart, da er det institusjonen sitt ansvar å passe på at pasienten ikke gjør det. Og da for noen pasienter så må dem da fotfølge dem døgnet rundt og være frimerker at dem må være på en armlengdes avstand tjuefire sju, også når pasienten er på toalettet og i dusjen. Også er det klart at det her er jo noe som er nyttig, og det er noe som institusjonen plikter å gjøre. Problemet er at det griper jo inn i pasienten sitt privatliv, og det institusjonene da gjør er at dem bare beslutter det her. Dem fatter ikke et vedtak om det. De underlegger det ikke noen form for kontroll. Det betyr at pasienten, hvis den ikke ønsker å få at noen skal se på den når den er på do og i dusjen, så blir den fratatt all klagerett for det. Sånn at tiltak et er på en måte fornuftig og riktig, men gjennomføringa blir uriktig, hvor man ikke bruker det regelverket som er der for å sikre at det blir lovlig.", "Altså for meg den. Dette her både med observasjon og innestengtheta, det får er jo så smertefullt å tenke på at råderetten over ens eget liv ikke er til stede, at man liksom på en måte ikke har får lov til å gjøre sine egne valg, at og man får heller ikke lov til å diskutere de valgene andre gjør. Det man tar det tas bare beslutninger. Sånn at man blir helt man blir helt stengt inne i en prosedyre eller en et regelverk som institusjonene lager seg. Men kan det være kan det være grunn til å se i nåde til disse institusjonene?", "Å ja. For det er klart, for dem som jobber på institusjonene, dem gjør sitt beste, ikke sant. Dem får utlevert en sprekksjuk pasient som dem tenker hva skal vi gjøre for å berge livet til denne pasienten? Hva skal vi gjøre for å gjøre den her pasienten frisk? Og de ansatte på institusjonene er dyktige mennesker med en høy etisk bevissthet som gjør sitt beste for å gjøre mennesker friske. Sånn at sånn at dem kan vi jo ikke kritisere. Så problemet her er jo det er dem systemene rundt dem som gjør at de ansatte blir nødt til å utsette, altså krenke pasientene sine menneskerettigheter, i sine forsøk, ikke sant, og det her viser på en måte at et systemet at det er regelverket som systematisk er for dårlig, som ikke er tilpassa den virkeligheten. Kart og terreng passer ikke sammen.", "Viktig presisering der, at ikke det her er en slags sånn her sånn uthenging av dem som faktisk har det her som jobb.", "Det er kjempeviktig.", "Ja, bruk av belteseng. Og for meg som aldri har vært på en psykiatrisk institusjon før, så får jeg sånn et bilde av liksom Hannibal Lecter ifra hva heter det for noe, Silence of the lambs. Og han er liksom bundet fast, og det er liksom maske og det hele, men det her er kanskje ikke en så drøy versjon.", "Nei, det er hvert fall ikke vanlig med masken.", "Nei. Ok men i hvert fall det er folk som blir frihetsberøva ved å bli bundet fast i en seng eller stol.", "Altså med belter ikke med tau, men med belter. Det er jo derfor det derfor det heter belteseng.", "Ja, og det er greit.", "Ja, i utgangspunktet så kan man jo si det. Altså hvis en pasient er går til angrep på personalet eller går til angrep på andre pasienter og er på en måte så fysisk utagerende så kan det oppstå situasjoner der man er nødt til å ta kontroll på pasienten, og at det ikke er noen andre utveier at man må legge pasienten i belteseng for å ta kontroll på pasienten. Så derfor så er det jo i utgangspunktet så er det greit og regelverket åpner opp for det.", "Men samtidig er det ikke greit.", "Men samtidig så er det ikke greit", "Hvorfor ikke det?", "Og det er fordi at fordi at det må underlegges en streng kontroll, fordi at det her er jo det mest inngripende du kan gjøre ovenfor en person. Og da betyr det at da må du også sikre rettighetene til de pasientene som ligger her. Også er det sånn at de her pasientene som blir lagt i belteseng, dem har i praksis ikke noe klagerett. Altså av dem som blir innlagt på institusjon så er det sånn at sekstifire eller sekstiåtte prosent, avhengig av hvilket år du undersøker, klager på at dem blir innlagt på institusjon, men når dem så blir lagt i belteseng så er det under to prosent som klager på det. Det betyr at selv om at dem har en formell klagerett så i praksis så får dem har dem da ikke en klagerett. Det betyr at praktiseringa av beltesengbruken er fullstendig overlatt til hvilke rutiner det er som finnes på institusjonen. Og det betyr at når da det rutinene sier at det skal være et krav til at det skal være så kort tid som mulig så ser jo den rutina tilsynelatende god ut, men hva hvordan praktiseres det? Jo da praktiseres det med at du da får et gjennomsnitt på to komma ni timer, mens regner du om til medianen, er tolv komma tre timer. Og så er det spørsmål hvor lenge skal det her være? Jo og da sier de menneskerettslige standardene at det maksimal grense er på seks timer. Og så sier dem det at i enkelte ekstraordinære tilfeller kan man tillate opp til tjuefire timer. Når man da har en median i Norge på tolv komma tre timer så varigheten strekker seg mye lengre enn det som er de menneskerettslige standardene. Og da kommer jo problemet inn at når pasienten ikke har en klagerett, de her sakene aldri kommer opp for domstolssystemet, det blir på en måte aldri skjedd en balansering ut av det, så får du da utvikling av en praksis hvor man ser at det er en desperate situasjon, man legger pasienten i belteseng, og så blir den bare liggende. Sånn at det vanligvis så er vil være greit at man legger pasientene i belteseng. Problemet er hvor lenge er det pasienten blir liggende, og hvordan forsvarer man at den blir liggende så lenge? Og da er det sånn at det man da gjør er at man da sier at man da spør kan vi slippe opp pasienten? Altså man er pasienten rolig nok til at kan stille den opp? Men det blir ifølge de menneskerettighetsdomstolen, så er det et feil spørsmål. Spørsmålet er dersom pasienten nå ikke hadde i lagt i belteseng, er den da så urolig, aggressiv og truende at vi ville ha lagt den i belteseng på nytt? Og det er to ulike spørsmål, og at man stiller det uriktige spørsmålet.", "Og der du går inn også ser du for eksempel hvis det ikke er oppgitt at pasienten sover, da er ikke vedkommende til skade for", "Åpenbart ikke.", "Nei. Den som sover synder ikke sier man.", "Nemlig.", "Så det er et brudd da på menneskerettighetene.", "Ja.", "Sovna i beltesenga.", "Ja, sovna i beltesengen. Det er klart at når pasienten er så rolig at den sovner i beltesenga så har pasienten ikke noe i belteseng å gjøre. Da skal pasienten løsnes fra beltesenga.", "Noe annet som var med i den VG-avsløringsreportasjen, det var også at det blir oppgitt tidspunkt for når pasienten ble bundet opp i beltesenga. Så var det blankt på når vedkommende ble sluppet løs.", "Ja og det og det altså det påligger staten når man legger noen i belteseng, så er man nødt til å dokumentere at varigheten er så kort tid som mulig. det betyr at det i de sakene som vært oppe så har staten måttet dokumentert for hver time at det fortsatt er nødvendig å ha pasienten i belteseng. Og i de systemene som finnes for belteseng i Norge så er det ingen altså det finnes ingen standardiserte protokoller eller systemer som stiller et krav til at man hver time må dokumentere det. Det betyr at hvis du får en sak hvor en pasient har ligget i belteseng i gjennomsnittet på to komma ni timer, så er det sånn at da vil man mangle den dokumentasjonen som viser at det var nødvendig å ha pasienten i to komma ni timer. Og det gjør at hvis den pasienten som ligger på en heilt vanlig gjennomsnittlig beltesengbruk, så vil den likevel vinne fram og få konstatert dens menneskerettigheter krenka fordi at institusjonen ikke kan dokumentere at det var nødvendig. Og da er det ikke noe med at det nødvendigvis er en uriktig vurdering, men da handler det om at pasienten sine rettigheter ikke blir godt nok ivaretatt.", "Altså jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det er å faktisk være i gangene på en psykiatrisk institusjon og kjenne på at jeg føler meg så trua at det her altså man må ty til de ekstreme tiltakene. Så for å forklare lite grann liksom hva som er alternativene til det her hvis man har en sånn ekstremt utagerende kjempesyk person som man trur at eneste alternativet er å binde dem fast og sørge for at dem ikke gjør mer skade. Hva er alternativa til det som ikke går imot menneskerettighetene?", "Altså du kan si at du har du har fire måter å ta å løyse de her situasjonene på sant. Det ene det er ved å ta en eller annen fysisk kontroll på pasienten, at du holder han fast, legger han i belteseng eller du gjør noe sånn, sant. Du tar kontroll på kroppen til den. Det andre det er at du tar kontroll på omgivelsene, at du plasserer han inn på en plass hvor den ikke kan gjøre skade ikke sant. Du legger inn på et mykt rom der han kan slå fra seg, der han kan springe rundt omkring. Det tredje er at du kan gi den en medikamentell roa ned. Altså du kan han ei sprøyte i rumpa sånn at den roer seg heilt ned. Men det fjerde, det er at du det er at du gir han rom, at du lar være å skape den situasjonen. For de fleste av de her situasjonene dem oppstår i en konfrontasjon mellom pasient og personal. Altså pasienten står opp klokka halv tolv på natta og sier jeg skal ha kveldsmat. Også sier personalet kveldsmaten var servert klokka ti, du får ikke kveldsmat. Også sier pasienten ja, men jeg er sulten, jeg vil ha kveldsmat. Også oppfatter personalet at her er pasienten hissig og aggressiv, og istedenfor at man da åpner opp kjøleskapet og gir kveldsmat til pasienten, så drar man på alarmen, så kommer det sju personaler til som står og passer på at denne situasjonen holder på å utvikle seg. Og så opplever pasienten det her som truende og slår etter personalet. Det er klart, da har pasienten slått etter personalet, og da har man anledning til å bruke de her tiltakene for å ta kontroll på situasjonen, men poenget er at denne situasjonen kunne ha vært unngått ved forebyggende tiltak.", "Altså jeg har jeg får en liten fornemmelse av at det er bare halve bildet, at det kan være litt naivt å tenke at alle tilfeller kan behandles på denne måten, at man imøtekommer pasienten. Altså jeg psykiatrien er jo helt annerledes enn for eksempel. Min kjennskap til tvang er en far som fikk alzheimer og som ramla og brakk lårhalsen på hjem og som ikke turte å begynne å øve seg å gå, ikke sant. Og vi gikk kom hver så ofte vi kunne for å prøve å få han til å gå, og vi ba personalet om å gå med han, på disse her høye gåstolene, gå med han, få han opp på beina. Det skulle ikke være noe problem å få han opp på beina, sterk fysisk fyr. Også sier de han nekter. Altså det er vi kan ikke bruke tvang, svarer personalet. Og da tenker jo jeg at begrepet tvang og begrepet behandling er veldig vanskelig fordi at og imøtekommenheten overfor pasienten er veldig sammensatt. Så sier din empiri at det er så enkle ting som at du blir nekta kveldsmat som er gjør at du havner i belteseng da? Altså er ikke det mere komplisert enn som så?", "Nei altså eksemplet med belte med kveldsmat. Det er en det er en venn ut av meg som var innlagt og som fortalte den historien. Sånn at den er i det er i det er den er en faktisk empirihistorie.", "Empiri.", "Men i forhold til akkurat det du drar opp her så er det sånn at men tilfellene er veldig vanskelig. Og en av de tingene som jeg har funnet i forhold til regelverket det er det at du har ett sett for regler med behandling, så er det et anna sett med regler for sikkerhetstiltak. For spørsmålet er hvorfor skal du gjøre noe mot denne pasienten sant. Dersom du gjør ting for at pasienten skal bli frisk så er det et behandlingstiltak, og da er det ett sett med regler. Dersom du gjør det for at for å hindre skade, for å hindre at pasienten går til angrep på noen, så er det et anna sett med regler. Og det er vel en av de grunnleggende tingene som jeg har funnet. Og i forhold til det eksemplet med din med din far, så er det sånn at det vil jo da være at man da skal gjøre det tiltaket for behandling. Og da er det jo sånn at etter pasient- og brukerrettighetsloven, så har man lov til å bruke tvang i et sånt tilfelle fordi at det er behandling, og det er nødvendig. Sånn at og der har regelverket blitt endra, og hvor man har fått hjemler til, og hvor det er fornuftige og gode regler. Og tenker at hvis man får noen av de reglene inn i psykiatrien og får de samme fornuftige, gode reglene der og får regelverket til å være litt bedre, så er jeg fornøyd.", "Men kan vi si snakke litt om empiri, for det var så spennende at du trakk opp denne kompisen din som hadde ei erfaring. Og jeg regner jo med at i de rapportene eller de tilbakemeldingene du har fått fra alle disse institusjonene hvor du, så er det jo de ansatte som beskriver virkeligheten.", "Ja.", "Har du hatt tilgang til materiale hvor pasienter har beskrevet virkeligheten, bortsett fra denne kameraten din?", "Nei det har jeg i liten grad, fordi at det jeg har gjort er det at jeg har tatt utgangspunkt i rutinene. Så har jeg sett hvilke rutiner er det for eksempel det er vi snakker om i forhold til dokumentasjon av varighet. Så har jeg prøvd og sett på hvilke rutiner er det som finnes for en dokumentasjon av varighet her. Så har jeg sett at ok men de rutinene finnes ikke. Og så har jeg så også fått gjennom VG sine oppslag, så har jeg også fått tilgang på det materialet som dem har henta inn og hvor jeg har sittet og kosa meg med det og gjennom det har fått tilgang til en til en altså til en empiri til en til en forståelse. Og så har jeg også vært mye rundt omkring på konferanser, på seminarer, besøkt sjukehus og holdt foredrag på, ikke sant, fagdager på sjukehus og sånn, og da møter jeg jo personalet og hører deres historier. Og så møter jeg pasientene og pasientene sine brukerrepresentanter og hvor jeg hører alle de historiene, og det gir en forståelse. Men samtidig så er det jo altså jeg er jo jurist, og den juridiske forskninga er jo tekstbasert. Sånn at det jeg jo gjør det er det at jeg tar tak i tekstene, men så forstår jeg jo tekstene basert på en fortelling om virkeligheten.", "Og det er jo neste kan vi si bolk da. At det er ikke bare gjennom bøkene du har både engasjementet ditt og erfaringer fra det, hva det heter for noe, helsevesenet. Psykiatrien var det jeg skulle ute etter. Kan du fortelle lite grann om din bakgrunn.", "Ja. Jeg var jeg er jo vokst opp altså faren min var sosionom og jobba på barnevernsinstitusjon, og mora mi hun var psykiatrisk sykepleier og jobba inne på lukka psykiatrisk sjukehus en periode. Og jeg var jo unge og hørte noen historier og tenkte og skjønte aldri heilt det der. Men så når jeg var blitt voksen i på en måte som ung som ung voksen så hadde vi et åpent hjem i en periode, hvor da vi en kveld i uka så kom det masse folk hjem til oss. Og plutselig så kom det i hadde vi en situasjon hvor vi hadde en som var lege på den psykiatriske avdelinga, og så var det plutselig masse folk som var pasienter der som da møttes hjemme hos oss. Og hva er det her og hvor jeg så møtte de historiene ifra de pasientene og ifra legen og tenkte at det her var det her var interessant. og så begynte jeg å studere, og så i studietida så tenkte jeg da at jeg skulle skrive en masteroppgave om psykiatri, for jeg tenkte at basert på de herre opplevelsene før så tenkte jeg det her var interessant. Og så tok jeg sommerjobb på et psykiatrisk sjukehus, og så skrev jeg dagbok derifra hver dag og vurderte den tvangen og tenkte at dette var fornuftig og god tvang og tenkte at all den tvangen som jeg hadde vært med og praktisert og legge pasienter i belteseng, det var rimelig og forsvarlig og tenkte at det sånn måtte det gjøres. Og så slutta jeg der på sommerjobben, og så begynte jeg å jobbe på en barnevernsinstitusjon for ungdommer med alvorlige atferdsvansker. Og så opplevde jeg de herre situasjonene kom opp akkurat de samme situasjonene der jeg tenkte at jo, hvor er beltesenga, ikke sant nå dette må løyses på den måten, og så sa at nei, men det er barnevernsinstitusjon, vi har ikke belteseng. Vi hadde ikke tilgang på de tvangsmidlene. Også står den ungdommen der og truer og slår, så jeg tenker at jeg må finne en anna måte å gjøre det her på. Og så fant vi andre måter å løyse de situasjonene på som jeg ville ha løyst fire måneder før ved å legge den i belteseng.", "Et eksempel på det.", "Nei en ungdom som slår, som er aggressiv, som og så er det sånn at ja, istedenfor at den da er aggressiv og slår på meg, istedenfor at jeg da møter den aggressiviteten ved at jeg må ta kontroll på den, så sier jeg greit. Bare du jeg går jeg går inn på personalrommet og venter til du har gjort deg ferdig. Og så er det sånn at ja greit, så knuses det fem fat, og så er det å rydde litt opp etterpå, men det oppstår ikke en voldssituasjon, sant. Den volden som ungdommen møter, jeg trenger ikke alltid å møte den med vold. Men det oppstår likevel situasjoner som må møtes med vold. Altså det finnes situasjoner man må ta kontroll på dem, og da er det viktig at man har et rettslig regelverk for det. Ja", "Det syns jeg er en ganske sammensatt og grundig bakgrunn da for å kunne uttale seg om det her.", "Men. Men den der masteroppgaven, den skreiv du på juss?", "Ja den skreiv jeg på juss.", "Ja. Ja.", "Da sammenligna jeg de herre voldsutageringssituasjonene i barnevern og psykiatri hvor jeg ser er det noen forskjeller mellom de her situasjonene? Er det noe som skal tilsi at reglene her er ulike? Og så konkluderte jeg med at nei, jeg klarer ikke å tilsi at det er noe som skal tilsi at reglene her er ulike reint prinsipielt fordi at begge er en sikkerhetssituasjon, begge er en faresituasjon. Og da betyr det at de tiltakene som man da må bruke for å stoppe den her, dem bør da også i prinsippet være lik.", "Vet du hva jeg Geir jeg er så begeistra og forvirra på samme tid fordi at min inngang til juss er jo ei stor, tørr, rød bok og i alle fall mest menn nitti prosent menn i kapper. Også er det faktisk forskning og som griper inn og forsøker å forklare hverdagslivet på så alvorlige og skjulte institusjoner som psykiatriske institusjoner må være med lukka dører og nedrulla gardenier. Så det er jo utrolig spennende at vi får opp ei forskning som kan hjelpe til å endre vilkårene for de av oss som noen ganger ikke får til å sitte ved kjøkkenbordet hjemme heile tida. Og tenker jeg det er fabelaktig.", "Det er det. Og vi pleier å dra litt sånn herre sånne historiske linjer her. Vi pleier å trekke holdt på å si bla kalenderen frem til altså femti år i tid fremover. Men jeg syns i det her tilfellet så må vi nesten gå litt tilbake igjen også, fordi det her er jo altså man kan jo si at det høres drøyt og grovt ut i totusenogatten at det brytes menneskerettigheter i Norge. Men psykisk helse for femti år sia, kan du beskrive det hvordan det var?", "Det altså det historisk sett så var det jo sånn at når pasienten ble innlagt på institusjonen, så var det sånn at man hadde en rettslig kontroll av plasseringa, men når døra var lukket igjen bak den så var det heilt overlatt til legen sitt skjønn. Hva er det som skal gjøre? Hva er det som ikke skal gjøre? Og det gikk jo veldig galt, hvor du hadde lobotomi, du hadde svære sovesaler, du hadde utstrakt bruk av beltesenger, hvor det på en måte var ei oppbevaring. Og det hadde jo sammenheng med det at man hadde ikke behandlingsmetoder. Man hadde ikke rom for å gjøre noe med det her, sånn at man var nødt til å gjøre det man kunne. Men så skjer det da ei utvikling, to utvikling. Det skjer ei medisinsk utvikling hvor man får noen nye tiltak. Man får noen nye medisiner som har en effekt, selv om at det er et medisinsk omstridt spørsmål i hvilken grad dem virka, men det er utafor mitt fagområde, så det lar jeg ligge. Men så er det også en juridisk utvikling, hvor det stilles et krav til at det skal være en rettslig kontroll av det som skjer inne på institusjonene. Og det er det som jo jeg da har gått inn på. Det er jo det som hvor jeg oppdaga det at her er det kommet et krav til det uten at det egentlig er blitt fulgt opp. Hvor det er en praksis, ikke en rettslig kontroll.", "Viktigheta av de her tingene du har avdekka også det er jo for å også holde oss litt sånn på tå hev i forhold til hvem som lovgir og hvem som utfører.", "Ja.", "Der synes jeg du har et fantastisk artig og bra eksempel.", "Ja. Ja for jeg tenker på at altså jeg tenker på Kardemomme by. Fordi at han politimester Bastian i Kardemomme by ikke sant, han synger eller lager kardemommeloven, og så er han politimester som er den utøvende makt, og så bestemmer han at røverne skal i fengsel. Og det gjør jo han til lovgivende, utøvende og dømmende makt. En klassisk diktator. Og så tenker man at jo, men han var jo en snill diktator ikke sant. Og så er det sånn at ja, men var han nå egentlig det? Fordi at her har du Kasper og Jesper og Jonatan i utkanten av Kardemomme by som holder på å sulte i hjel. Hadde Kardemomme by vært snill og grei så hadde dem vel hjulpet Kasper og Jesper og Jonatan. Og Kasper og Jesper og Jonatan, de står der hvordan skal vi overleve? Vi drar til byen og tar med oss løva på dagtid. Så tenker nei da blir dem det ville ikke være grei og snill. Så drar den og lar dem løva være hjemme, drar ut midt på natta og synger og ellers så tar vi så lite som vi kan og prøver å være grei og snill. Sånn at saken er det at med en diktator ikke sant, der du har på en måte en tredeling, altså du har samla funksjonene på samme, så får du ikke en maktfordeling. Og det er jo det som er funnet mitt i forhold til psykiatrien ikke sant, at de dem som jobber på institusjonene, det er dem som lager til rutinene til dem som praktiserer rutinene, og fordi at det ikke finnes noen praksis klagerett så er det også dem som er dommere etter dem. Og det gjør det at selv om at dem i likhet med Bastian gjør sitt beste for å være snill og grei, så blir det likevel dem blir likevel diktatorene. De snille diktatorene. Og det som jo er håpet mitt det er jo at man skal få til ei sånn her ei fordeling av den her makta, at du skal få et system hvor du får noen som ser dem i kortene for å se på at ja, men fungerer det her godt nok?", "Det neste forskningsprosjektet må være å se på hvis man klarer å fordele makta, vil man da du må samarbeide med psykiatrien da vil man da få pasienter som blir friskere.", "Og det veit vi. Vi veit det finnes forskning på det der man på en måte har fått redusert tvangen, der pasientene har fått en økt brukermedvirkning på hva er det som skal skje når de utageringssituasjonene oppstår, så kommer det færre utageringssituasjoner og man reduserer tvangen. En plass så er det blitt dokumentert man reduserer tvangen med åtti prosent fordi at man har klart og tenkt på hvordan man skal løyse de her situasjonene på en anna måte ved å få til en større balansering. Så det gir bedre behandling og mindre vold og mindre tvang.", "Ja så det er i praksis det du tenker og håper at forskninga di har ført til om femti år.", "Ja det er det.", "Fabelaktig.", "Veldig god er du også til å forenkle og gjøre deg forståelig og også ufarliggjøre lite grann. For at jeg tenker det er sikkert litt sånn touchy. Vi har vært inne på også at det er fort gjort å at dem som står i det og jobber med det føler seg litt sånn uthengt på det her. Men", "Men var det forenkling? Jeg syns faktisk at han la inn noen flere membraner. Vi måtte vi må analysere dette dypere enn vi har gjort til nå. Vi må forstå det som mer komplisert og komplekst. Vi må forstå pasienten ikke som en pasient, men som en person med alle menneskerettighetene i behold uansett hvor syk vedkommende er. Så jeg syns han kompliserer på en nydelig måte", "Takk for det", "Men tusen hjertelig takk for at du kom hit og ville snakke med oss. Også oppfordrer jeg alle som hører på det her til å bare google navnet ditt og VG avslører, og så er det en veldig spennende sak fra et par år tilbake der. Eller gå inn på nettsidene våre UiT punktum N O skråstrek femti hvor vi ser en liten kronikk. Men takk for at du kom hit. Fikk du lyst til å høre mer om han Marius Storvik eller andre forskere ved UiT Norges arktiske universitet kan du lese mer på UiT punktum N O skråstrek femti. Lik gjerne podkasten vår på Facebook under navnet Observatoriet podkast! Neste torsdag kan du lytte til en ny forsker eller bla deg tilbake i katalogen og høre på noen gamle episoder. Uansett håper jeg vi høres." ]

[ { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Når Inger Greve Alsos henter borkjerner i innsjøer i Nord-Norge jakter hun på spor etter liv. Ved hjelp av DNA kan hun avsløre hvilke planter og dyr som har levd her for opptil tjuefem tusen år siden. Nå vil hun at kunnskapen skal hjelpe oss til å forstå dagens prekære klimasituasjon. Jeg forbinder botanikk med fine planter som er festet på presset og festet på ark og blir oppbevart i herr og fru barium eller hva man nå kaller det for. Vi har Geir på besøk en botaniker professor i botanikk ved Tromsø museum UiT Norges arktiske universitet som heter Inger Greve Alsos som jeg ikke i det hele tatt forbinder med sånn blomsterplukker planteplukker.", "Nei fordi vi har jo researcha litt i forkant her, og jeg kjenner meg egentlig ikke igjen i det jeg tenkte det jeg la i botanikk som er liksom hagestell. det her er snakk om historie. det er hvordan Nord-Norge og landet for øvrig blei forma som det blei. Utrolig spennende greier så jeg kan ikke vente med å komme i gang.", "Og det vi snakker minst om tjuefem år tusen års historie. Vi må altså si velkommen Inger.", "Tusen takk.", "Ja og så kan vi jo legge til at for de som er interesserte i sånne juicy detaljer at Inger er en av de seks som leder Toppforsk-prosjektet for Universitetet i Tromsø, og Toppforsk er allerede et stempel på at dette er viktig forskning. Botanikk og biosystematikk og taksonomi. Hva har det med DNA å gjøre?", "Hva er taksonomi for noe?", "Taksonomi det er læren om artene.", "Ja det er det å beskrive artene. Så for i det hele tatt å kunne snakke om naturen så må vi sette navn på ting. For ellers så vet vi ikke hva vi snakker om. Så vi gir plantene navn. Og vi ser på hva er den planten og hva er en annen plante, og alt det her det har jo botanikerne gjort i århundrer. Og nettopp som du sa samlet inn planter, presset i herbarium, lagt i Tromsø-herbariet for eksempel i Oslo tilsvarende Trondheim og Bergen. Og det her har virkelig fått nytt liv nå etter at vi har kommet så langt med DNA-analyser. For nå kan vi gå inn i våre gamle herbarier og ta ut en bitte liten bit av det planten som ligger der pent presset, og så kjøre en DNA-analyse av det og sånn lager vi oss et DNA-referansebibliotek over alle planter i Norge.", "Altså et nesten sånn eller arkiv for planter.", "Ja et livsarkiv. Og det som da som danner grunnlag for si vår kanskje vårt mest moderne verktøy i utforsking av vegetasjonshistorien, nemlig det at vi kan se på miljøprøver, vi kan nå gå ut og ta innsjøsedimenter. Så en innsjø er så naturlig over akkurat det som har vokst rundt en innsjø. Og så ja.", "Ja for det trekker ned som en sånn her wokpanne.", "Ja du kan tenke deg rundt en innsjø i dag så løvet felles om høsten og noe ut av det blåser ned i innsjøen. Noe føres ned med bekken. alt som vokser rundt der over årtusener vil liksom lagres litt av det vil lagres på bunn av innsjøen. Så med tiden så bygges det opp et tjukkere sånn sedimentlag på i innsjøen. Og det kan vi gå ut vi går gjerne ut til det dypeste punktet på innsjøen samler lengst mulig kjerner, kanskje tre til fem meter, kanskje ti meter hvis man er på en større innsjø. Og så kan man datere de forskjellige lagene, og så kan man kjøre en DNA-analyse. Og den DNA-analysen gir bare masse små DNA fragmenter som i seg sjøl ikke sier noen ting.", "Altså du har gått fra", "Men da ja.", "Du har gått fra å plukke blomstene til å bore altså sette ned bor for å få kjernen i boret med deg hjem.", "Ja så jeg har med meg det her naturens arkiv over hva som har vokst på akkurat den her plassen over de siste ti femten kanskje tjuefem tusen år. Og så tar jeg dem med meg inn i DNA-labben, og så gjør en DNA-analyse og får ut ørsmå DNA-fragmenter, rett og slett en altså en DNA-kode som jeg da kan matche mot det referansebiblioteket vi har lagd basert på herbariet.", "Men hvor dypt går dere, altså hvor lang kan en sånn kjerne være?", "Vi går nå langt så langt som vi klarer så jeg tror de fleste plassene så er det kanskje en opptil fem seks meter, ikke stort sett ikke noe mer enn det. det kan godt være ti tusen år i bare to meter.", "Men jeg tenker kommer jo sikkert litt sånn tilbake til hva som i utgangspunktet fikk deg er interessert i det her, men det må jo ha vært liksom lukten av blomster og fine farger og sånt. Tenker nå jeg da når man når man begynner med botanikk. Mens her er det rett og slett bare en knallhard jordprøve som du må plukke ut sånne små fragmenter, det er ikke sånn at du ser hvordan plantene så ut for tjue tusen år sia.", "Jeg ser jeg ser ikke. Når jeg går i kjernen min så ser jeg ikke, men jeg kan matche den så finne for eksempel kanskje var det reinrose kanskje var det en annen plante som vokste akkurat der for ti tusen år sia, og så kom kanskje bjørkeskogen inn for åtte tusen år sia så sånn kan jeg liksom se på hvordan vegetasjonen har endret seg gjennom tidene.", "Og det er dette dere gjør i ECOGEN som er navnet på Toppforsk-prosjektet, det er en av de tingene dere gjør.", "Ja det er det vi prøver på i ECOGEN det er å rekonstruere vegetasjonen over hele denne her perioden. fordi si det meste av informasjonen vi har om endring i naturen det er basert på sånn kortvarige overvåkningsstudier. Vi begynte med vegetasjonsovervåkning kanskje ti tyve år siden kanskje tretti år siden noen få plasser. og det er liksom de datarekkene vi har. Og så vet vi at ok fem kalde somre gjorde det med vegetasjonen, høyere beitepress gjorde det og det, men vi har sett det bare over noen få år. Vi vet ikke langtidsendringene.", "Hvor langt tilbake kan dere gå med sånn borekjernemetodikk? ", "Vi har vi har to plasser hvor vi har kjerner som går over tjuefem tusen år så det er Andøya i Nordland som var det eneste området som ikke var nediset i Norge under siste istid. Så isen dekte hele Norge, Sverige, Finland og sannsynligvis mesteparten av Kola, gikk ned til England, men akkurat nordspissen av Andøya der er kontinentalsokkelen så bratt at det gikk bare rett ned. Så der var det isfrie områder så det siste tjueseks tusen år sia.", "Hvordan vet dere det?", "Fordi vi har C-fjorten-dateringer som går så langt tilbake i tid, og vi har en kontinuerlig kjerne og planter gjennom hele den perioden.", "Har du noen ikke sant det er det er jo juicy. Det er også veldig spennende at det faktisk ikke var is på spissen av Andøya. Visste du det?", "Ja men ja men jeg tenkte at er det en plass som er isfri i Norden og når ingen andre er det så må det jo være liksom nede med Kristiansand og der. Det tenkte jeg jo det mest logisk at det er den sørligste, som er nærmest det varme delen av jorda. Men.", "Ja nei det er det er lokale forholdet, det er berggrunnen rett og slett formasjoner i fjell og fjorder som gjør og spesielt denne bratte kontinentalsokkelen der som gjør at akkurat der så rant brearmene bare rett ut i sjøen.", "Men hva var der altså hva dere har avslørt for tjueseks tusen år siden hva finner dere levde på den spissen? ", "Altså de aller eldste lagene så finner vi sånn fjellvalmue for eksempel som man finner høyt på Dovrefjell og på Svalbard, fjellvalmuen som er overalt på Svalbard i dag, hvor det er også mange lokale arter så det er litt spesielle interessant interessante arter. Den finner vi helt fra starten. Vi finner forskjellige sorter gress, vi finner noen urter men som vi ikke har alle har vi ikke bestemt til art, men så finner vi i noen perioder også så finner vi DNA av furu og gran. Og det er veldig sånn uventet på Andøya.", "På Andøya? ", "Og det var ikke det vi hadde ventet å finne der for å si det sånn.", "Det er jo en sånn frase jeg har vokst opp med, nord for rana vokser ikke grana naturlig.", "Men vi snakker nå om kanskje rester etter forrige varmeperiode. For det har jo vært varmt før, og det er jo det som er interessant. Det har jo vært varmeperioder eller kuldeperioder og med å studere de her periodene så får man en sånn indikasjon på hva skjer nå når det blir varmere. For det har det", "Ok for da er vi tilbake.", "Da er vi på vi har litt sånn usikre dateringer sånn som det er begrenset antall med funn som går så langt tilbake i tida. Så vi korrelerer flere kjerner og sånt og vi ser at det er ganske stor sammenheng i de undersøkelsene som er gjort der, både tidligere studier av pollen og makk og fossiler og sånn frø og sånn som vi har funnet der at det er noen perioder som helt klart var varmere enn andre. Vi vet også at det var åpent hav der. Og vi vet at det var en alkekongekoloni der. Vi har funnet masse bein. ", "Når da", "For rundt atten til tjue tusen år sia.", "Hoi.", "Ja vi har funnet både DNA av det, og mine kolleger har funnet bein av alkekonge så vi vet at det var åpen sjø. Vi vet at fugler i dag bringer masse næring inn på land. altså sjøfuglene bringer masse næring inn på land. På Svalbard for eksempel de frodigste grønne liene du finner på Svalbard, det er jo under fuglefjellene. og altså lav temperatur i seg sjøl er ikke det største problemet for plantene. lav temperatur sakker ned alle sånn næringssykluser, sånn at det blir lite næring tilgjengelig for plantene. og det å ha en sånn her næringskilde som de her fuglene har brakt med seg masse inn, det gir det kan kompensere for lav temperatur. Sånn at planter som ellers ikke ville kan ha vokst kanskje under de temperaturforholdene kan klare å få nok næring og vokse det er i prinsippet det samme som du gjør i hagen din. ", "Gjødsle.", "Ja med å gjødsle ja sant da får du masse flotte mer sørlige arter til å vokse i hagen så du slutter å gjødsle og slutter å luke bort konkurrentene så dør de, men så lenge de får denne lokale gjødselen så klarer de seg.", "Du har altså fem seks meter borekjerner så tar du hjem til Tromsø museums botaniske magasin og der ligger alle plantene pent i på ark. kan denne borekjerna som du da undersøker og klarer å se variasjoner over disse tyve tjuefem tusen årene, kan den kan den samles på noen måte? Er det er det du gjør en undersøkelse og så måker du ut jorda og i hagen ja.", "I hagen.", "Ja nei jeg gjør først og fremst undersøkelsen og så gjør vi en del sånn geologiske undersøkelser på den også for å vite fordi det her er jo sedimenter som har blitt tilført til innsjøen og det sier noe om hvor mye ras var det, var det mye var det veldig fuktig, så har du mer avrenning, så får du mer akkumuleringer av sedimenter som høyere akkumulasjonsrate. så det sier masse mye om både temperatur og nedbør i området.", "Så hvis det var mye avrenning så var det var det varmere for da tinte isen lite granne, er det", "Det kan være avrenning fra isbreen, men det kan også være rett og slett at det var mer åpent hav, økt nedbør og mer avrenning på grunn av det.", "Men altså og da kommer vi over på dette her spennende med botanikken og klimaendringen. Hvordan kan disse funnene over tid hvordan kan den være en hjelp for å forstå fremtida forstå det som skjer i dag og fremtida?", "Altså det som det som vi forventer først og fremst med klimaendringen, hvis du tenker på liksom Norge og spesielt Nord-Norge, det er jo at de den delen av floraen våre som er tilpasset å vokse i fjellet eller liksom lengst nordligst i Finnmark og sånn de vil kanskje få det verst. Det er ofte arter som er veldig god på å klare seg med nøysomme arter, de klarer seg med lite temperaturer altså lave temperaturer, lite næring, men de er ikke konkurransesterke. Så hvis det kommer hvis det blir varmere og en høyere art vokser ved siden av den så tar den alt sollyset, den tar næringen, de blir utkonkurrert. Og hva skal de her små arktiske artene gjøre da? skal de hoppe over til Svalbard? Grønland? Eller er det de er liksom sånn de er fanget på ytterkanten av sitt utbredelsesareal.", "På kanten av stupet.", "På kanten av stupet ja bokstavelig talt. Så jeg har vært veldig interessert i hva skjer med arter når de er fanget på kanten av stupet? Og jeg har sett mye på hva hvordan kom de til Svalbard for eksempel? og det har vi funnet ut at det var masse spredning i fra altså akkurat da isen begynte å smelte, det gikk fort. mange arter kom inn veldig fort.", "Med fugler?", "Sannsynligvis veldig mye med havis. Havisen fungerer som en sånn ferge. Den transporterer ting rundt. Og ofte igjen i kombinasjon med drivtømmer og litt sånn løst materiale som erosjon de store russiske elvene, erosjon i kanten der. og det her det kommer opp og havner opp i driftis og så tar det bare noen få liksom å komme rundt Svalbard og ned på norskekysten for eksempel, vi ser jo drivtømmer her i dag som kommer fra russiske elver, så vi vet at det her er en transportrute. Så det har nok vært viktig fortida. Man må se på akkurat de her periodene, hva skjedde under den der holocene oppvarminga altså rundt ti elleve tusen år siden da vi hadde en veldig rask varming. Hva skjedde da med de arktiske artene sånn sannsynligvis vi håper virkelig at vi finner noen i de borekjernene vi har fra Nord-Norge i dag. forsvant de alle sammen fra floraen da? Eller er noen av de fortsatt? Kan vi for eksempel i bunnen av våre kjerner, det som representerer den kuldeperioden sånn rett etter siste istid, kan vi der finne noen arter som vi har på Svalbard i dag eller på Grønland men som ikke finnes i Norge i dag? hvis det er det så tyder det jo på at arter dør ut. Hvis vi derimot finner omtrent de samme artene som er i området fortsatt i dag, bare litt høyere oppe kanskje i litt mindre lommer eller noe sånt, så vil jo det si at artene har en utrolig evne til å klore seg fast og overleve selv med temperaturøkningen på to tre grader.", "Du det der er jo altså å reise uten å måtte utløse fergebillett bare ta seg tur opp til Arktis det er jo helt fabelaktig. Men vi har jo mange mennesker som kjøper billett og reiser til Svalbard. Det har du også vært involvert i å forske på.", "Ja, for jeg har vært opptatt av hva gjør alle de nye artene til naturen vår? Vi vet for eksempel at vi har vi har noen arter i nordlige Canada som vi vet at vikingene tok med seg og de fortsatt er etter tusen år. Hva vil skje med alle de plantene som nå kommer inn her, alt som løper løpsk og ut av hagene våre? Alt det vi har med oss. Jeg hadde en student som satt på flyplassen oppe på Svalbard. Og passasjerene som kom inn de fikk tilbud om gratis skorens. Og han skrapte da av skit og sånn fra såla, og inni der så er en del frø i de skolissene innimellom skolelisser og borrelås og sånt så var det masse frø. opptil hundre frø eller mer på ett par sko. Og vi prøvde å spire det her ved dagens Svalbardtemperatur. Vi gjorde et selvfølgelig ikke ute. Vi gjorde det inne i klimalaboratorium. Og en fjerdedel av de spirte. Og så kan man tenke at frø kan jo godt leve i jorda i ti år, kanskje hundre år, og da er det varmere, og da kan alt det her spire. Det er så enkelt å bare vaske skoene før du reiser i dag. Også og så unngå å få alle de frøene transportert opp til så sårbare områder. Så det er lett å gjøre noe for å forhindre at de kommer inn i dag. Men hvis de først har spredd seg. Ser man på andre områder som Hawaii eller noe sånt som det er helt ekstremt hvor man bare finner lommer av den stedegne vegetasjonen alt annet er innført. Det", "Ja for det er der kjenner ikke jeg til eller du snakker om det som om det er en selvfølge, men du må forklare også litt hva som er problemet med det. Altså ja er det ikke liksom naturlig seleksjon da", "Ja det ja det kan du si, men vi påfører det er også noe som jeg virkelig ønsker å se i de her kjernene fra Nord-Norge. Når vi snakker om innførte arter i dag, så har vi satt en grense på attenfemti. Det som var registrert i attenfemti det tenker vi det hører til her i naturen, og det som var før nei det som kom etter det kan være innført ja fremmede arter, men egentlig så tenker vi at kanskje menneskene lenge før den tid også har tatt med seg arter. Og noen av de har kanskje forårsaket store endringer, og så tenker vi vil vi ha de endringene eller ikke, og andre har kanskje ikke gjort noe medført noen store endringer i det hele tatt, de er kanskje dårligere tilpasset våre lokale forhold enn de som faktisk har.", "De bare er der de gjør ikke vesen av seg.", "De er de bare de bare er der og gjør ikke noe seg. Og med alle de endringene vi ser nå i naturen så tenker vi, hva skal vi fokusere på? hvor skal vi sette inn innsats for å bevare noe? vi kan ikke gjøre det overalt. Vi må fokusere. Og da må vi vite hva_slags type endring er endrer vegetasjonen til kanskje noe som vi ikke ønsker. Hva_slags type endring er ufarlig eller si beholder samme naturverdiene vi har i dag. Og hva kan vi gjøre? for eksempel med hvilke av endringene skyldes klima? Hvilke av endringene det menneskelig aktivitet, for eksempel at vi har hugget ned skog, at vi har plantet skog, eller at vi har reinbeite, at vi har sauebeite? Er reinbeite og sauebeite lik påvirkning på vegetasjonen, har de forskjellig påvirkning? blir det varmere så vil jo kanskje tregrensa gå opp. Det herre buskas og sånt får mer nordlig utbredelse og høyere opp i fjellet, men kanskje hvis man vi setter på en stor saueflokk så kan man motvirke temperaturendringen. så man kjenner til liksom kan vi hvordan kan vi ved vår bruk av naturen motvirke de endringene som ikke er ønsket som vi som vi nå får på grunn av at av klimaendringene?", "Jeg blir nesten litt sånn svimmel av å høre på det der. Det høres så vanskelig ut. Det høres jo helt umulig ut. ", "Det gjør jo det, jeg er enig med at det høres litt. Og så og så høres litt høres det litt politisk ut. for hvem skal ta de valgene? Og hvem så hvem skal ta de valgene, og hvis vi skal og hvis vi skal ta noen valg hvis og du og jeg må velge Geir, hvem skal vi høre på? hvem sine råd er gode å få? Så da er det liksom tilbake til den der borekjerna eller alle de borekjernene dine. For der regner jeg med at når dere har kommet i dybden på analysen, så vil dere kanskje gi noen pekepinner på hva. Hvis du har hatt valmuen fra tjueseks tusen år siden, så er jo det å sikre valmuens overlevelse for meg en hjertesak nesten og det vil kanskje være sånn med de andre. dere vil kunne se hva er har slappa helt av, og blitt nesten borte under frost eller under varme antar jeg. Og det da er det DNA.", "Da er det DNA vi bruker for å og at vi må rett og slett lære mer om hvilke endringer skjer over tid. For eksempel bjørkemålerangrep. Store altså veldig synlige sånne bjørkemåleangrep. men bjørkemålerangrep når du får hele altså alt løvet på.", "Bjørkemåler", "Bjørkemåleren", "Nå skjønner jeg bjørkemålerangrep bjørkemåleren. Når den har spist opp et stort område så all alle ser at der skjer det noen ting, men kanskje femti år etter har systemet gått tilbake til det var. Er det noe vi ja eller er det faktisk noe som vi må være obs på? Uten kunnskap så kan vi ikke ta noe valg. Så det er det er vår jobb det å frembringe den kunnskap som sier noe konsekvenser av de valgene vi tar.", "Men for dem så sitter og lurer på om akkurat det eksempelet der. Er det noe vi har påført naturen gjennom global oppvarming eller innført fremmede arter, eller er det bare noe som skjer?", "For å finne svaret på det så må vi gå inn i og ikke bare se på DNA til planter, men også se på DNA til bjørkemålere. Også se om det er noen korrelasjon. Når du får hvis du da klarer å finne bjørkemåler-DNA og ser at det samtidig er en endring i hva_slags planter vi finner, da vet vi at den forårsaker en endring. Hvis vi finner bjørkemåler-DNA og planten er liksom viser det samme både før og etter, ok da er det her innenfor den variasjonen som naturen tåler og liksom fikser på egenhånd.", "Veldig godt eksempel da ja ", "Det er jo litt det er jo spennende med det med den metoden. altså det er jo før så hadde vi jo plantearkene i herbariet og så gikk vi og så på dem og så om en plante ligna på den andre og så sa vi ja, det her den samme som den vi har fra før og sånn. Og nå bruker man DNA og det er jo en sofistikert metode. det skal jo være totale reine rom, sterile rom, og det skal gjøres på en ordentlig laboratorie av mennesker som ikke forurenser det skjønner ikke forurense det. Men er ikke DNA er ikke det et politiverktøy, er ikke det noe som handler om kriminalitet og", "Det er også litt fascinerende en", "Er det samme instrumentet, den samme teknologien som dere bruker, som?", "Ja vi er altså det vi utvikler på si med hensikt å studere naturen det er akkurat samme utviklingen som brukes nå for eksempel i tollkontroll. Har du har du med deg en veske av et dyr som ikke lov å jakte på for eksempel? Det brukes i matkontroll, den fisken en fiskefilet som bare av seg selv de som er god på fisk kan ikke alltid identifisere en fiskefilet, da kan du gjøre en DNA-analyse for å se hva slags fisk var det. eller hvis du går og kjøper en dyr teblanding som virkelig skal helbrede deg for det meste så kan du kjøre en DNA-analyse og se var den var de her veldig sjeldne spesielle plantene med medisinsk virkning, var de faktisk i den her teen, eller er det bare humbug.", "Så det er visst en avsløring.", "Ja det er en avsløring ja. ja men også kriminalitet. Man kan se man kan ta for eksempel fra mistenktes sko kan man ta litt jord, og så kan man sammenligne det med åstedet og se om man finner samme DNA-spor i det. Det akkurat når det gjelder at det skal liksom være gyldig som bevis i rettsak så er det litt sånn på si vår. Det vi gjør på metodeutviklingssida, det kommer til å liksom ha helt konkrete konsekvenser for hva man gjøre i rettsalen i fremtida. foreløpig så er vi som du sier vi har forurensning, vi går vi dress og altså vi har på oss de hvite vi ser ut som vi skal inn på operasjonsstua når vi går inn på DNA-labben. Tenker på hva vi har spist til frokost har munnbind foran, men tenker liksom kan det komme noe fra oss og sånt. Men nå har vi begynner vi å få mer peiling på hvor det kommer fra i begynnelsen, vi var så nervøse når vi gikk inn der altså forferdelig. ", "Ja for det ville vært litt rart hvis det viste seg at dem hadde liksom Snickers for ti tusen år sia hvis det er noen som hadde det i munnvika og mista.", "Ja så vi begynner vi begynner å forstå det mer, men vi og hvis når vi får enda litt mer forståelse om det så tenker jeg at det her holder som bevis i rettsak, ja. ", "Så dette grønne forskningsfeltet som jo botanikk er i mine øyne det har altså de mest sofistikerte metodene og laboratoriene i dag, så det er jo det er jo en utrolig spennende utvikling. Men Inger hvordan havna du i botanikken? Hva var det som fikk deg dit? Altså du har du har flytta mye rundt i livet ditt når du var liten jente. Du har skarre-r fra Bergen og født i Tyskland og Hammerfest kjenner du like godt som bukselomma di, og så ble du botaniker. Du kunne blitt flyvertinne for eksempel, eller reiseguide på hurtigruta eller ingeniør på Statoil i Hammerfest eller.", "Nei jeg tror jeg har alltid vært glad i blomster og dyr jeg hadde vinduene fulle av potteplanter da jeg gikk på barneskolen, og det tror jeg ikke så veldig mange andre som hadde. Jeg var veldig glad i dyr også på det meste så hadde familien tre hunder, syv akvarier. Jeg drev med oppdrett av forskjellige akvariefisker som måtte være spredd. jeg hadde femten kaniner, skilpadde, en undulat så altså og hadde egentlig tenkt å bli veterinær. Og så begynte på biologi og kjemi her samtidig, og så trivdes så godt på biologi. Og hadde nok egentlig kanskje tenkt litt mer på zoologi, men så var det et prosjekt på hvitkinngås på Svalbard hvor de tenkte trengte noen som kunne se på hvordan vegetasjonen påvirker hvordan gåsa hekker og hvordan hvor godt den passer reiret og hva den spiser og sånt. Så da havnet jeg der, og så ble det så har botanikken har mange fordeler. Den er der, du kan gå ut og studere den, er på samme plass, du finner den igjen når du har for mye store data og og jeg har alltid vært glad i blomster og spesielt fjellplanter ja.", "Inger jeg gleder meg til å høre mer av hva dere finner. Sender du ut nyhetsbrev?", "Det kommer innimellom, ja.", "Nei jeg vil bare legg meg på den lista der.", "Tusen takk Inger, det er vært fantastisk artig å være med deg bakover tjueseks tusen dommer på bakover i tid til spissen av Andøya, og å få alle de den innsikten i hva vegetasjonshistorier kan gjøre for oss for at vi skal forstå hvor vi står i dag, og hva slags eventuelle, og nå sier jeg eventuelle en gang til, håp det er for framtida. Takk skal du ha.", "Sjøl takk.", "Vil du vite mer om for eksempel hva som levde på den lille tuppen av Andøya som var isfri under forrige istid? Ja da kan du lese mer om forskninga til Inger på UiT punktum N O skråstrek femti. Vi høres neste gang med en ny, interessant forsker." ]

[ { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Hva er det som driver en basehopper til å kaste seg ut fra et høyt fjell bare med en liten skjerm på ryggen? Han Audun Hetland forsker på motivasjon blant dem som holder på med ekstremsport. For å få svar på sine spørsmål gikk han til det ekstreme skrittet å begynne med basehopping sjøl.", "Hei Geir.", "Hallo", "Hei Audun.", "Hei du.", "Geir vi har besøk av han Audun Hetland. Han er førsteamanuensis i psykologi. Han jobber på et senter for snøskredforskning og utdanning ikke minst. Og han har ekstremsport som sitt forskningsområde. Noen vil huske han fra forsker grand prix i nasjonalt forsker grand prix i tjueelleve.", "Hm.", "Den vant han. Og da var temaet basehoppere som er også tema for hans doktorgrad.", "Wow.", "Ja. Ja.", "Og det er jo et tema. Basehoppere er jo et tema som ikke bare får oss til å tenke på ekstrem men også får oss til å fryse på ryggen. For det er jo også et område hvor vi med veldig jevne mellomrom hører om folk som blir tatt av fjellene. Fjellet tar sine offer. Hvordan forsker man på sånt?", "Nei det er ikkje så det er ikkje så enkelt fordi at det som me har lyst på altså det som eg held på med det er motivasjon. Eg lurer på kva er det som driv desse folka sant når du gjer noko som er såpass farlig. Også gjer du det frivillig. Så kva kvifor det? Og det å forske på motivasjon det er vanskelig fordi at det er liksom det å ta tak i den der indre drivkrafta det den er vanskelig å måla. Så for å få til det så må me finne ut kva folk føler. Og det høyrest jo enkelt ut kanskje men. Fordi at dei fleste kan seie kva dei føler akkurat no. Men viss skal liksom, kva følte du i går, då blir det ein sånn ja nei, no skal du høyra. Og så og så kjem. Og då kjem hukommelsen vår inn og den fyller inn og den er konstruktiv og stemmer ikkje alltid. Så for å finne ut det så måtte eg vera måtte eg vera der og då med dei. Så eg var på fjellet med basehopparane", "Du sto altså der og så når dem hoppa ut?", "Ja det er det. Me filma dei på toppen og så utstyrte me dei med eit hjelmkamera så dei filma hoppet sitt sjølv. Sånn at eit døgn seinare så fekk dei sjå den filmen for også sjå om det og kunne liksom løfte opp igjen i minnet den her opplevinga, så me kunne måla han ein gong til. Så me spurde de direkte etter dei hadde landa også spurte me dei eit døgn etterpå for også sjå kva handlar dette eigentleg om? Korleis følast dette her?", "Fikk du nok empiri av det?", "Eg gjorde ikkje det. Det me oppdaga jo ein haug med problem akkurat her. Fordi at viss du spør ein basehoppar om han er redd etter han har landa, så er svaret sånn ja litt. Men eg har jo og pulsdata på alle desse basehopparane sant. Og viss du held det svaret deira på frykt opp imot pulsen så stemmer det ikkje i heile tatt. Dette her er jo folk som har stått i ro lenge. Heilt på toppen kanskje liksom ein fem og førti minutt kanskje til og med ein time. Men dei er tett på makspuls. alle. Og er der liksom.", "Før dem hopper ?", "Ja før dei hoppar. Og der var eg hadde ein han hadde to hundre og kva var det nå han hadde to hundre og ja nesten tretti i puls. Og han har stått i over ein time og han var nesten førti år og liksom korleis får du til det? Jo. Når du er redd nok så er pulsen høg. Men etterpå så seie nei var ikkje så veldig redd. For då har du allereie overlevt. Så for å finne ut dette her for å finne ut korleis ting følast så er du eigentleg nøydt til også vere der. Liksom du er nøydt til å fange den opplevinga mens han er_i_gang. Så det har me jobba med etterpå då med folk på ski og med ansiktskamera analysert ansiktsuttrykk og liksom ja prøvt på alle mulige vis også ta tak i dette her, den opplevinga.", "Men du gikk mer ekstremt til verks når det gjelder basehopperne enn å måle ansiktsuttrykk og", "Jo.", "Ja for det eneste jeg klarer å komme på da det er jo at man hopper sjøl.", "Ja det var jo altså ideelt sett så skulle eg liksom eg skulle kunne stoppe tida også liksom eller hoppe etter dei med ein mikrofon. Sant og liksom", "Hva føler du nå da nå da?", "Det altså du kan ikkje hoppe etter dei med mikrofonen så eg kunne måla før og etterpå der men eg kom inn til eg kom inn til Kjerag og skulle forske på desse her basehopparane. Og tenkte at eg skulle stå på toppen også skulle eg alliera meg med ein med han som køyrde båten. For det var sånn båtskyss nede. Han kunne levera desse spørjeskjemaa for det var det var heilt avgjerande at dei fekk dei direkte etterpå. Og at du var sikker på at dei hadde fylt dei ut der og då. Altså går det ti minutt så er dataa ikkje så gode og går det ein halvtime så er dei ubrukelege og det må eg veta. Men han kunne ikkje det han satt midtfjords og så eg var aleine. Så han sa at det der begynner nybegynnarkurs i basehopping her på torsdag. dette var ein onsdag så det begynner i morgon. Så du kan berre meld deg på kurs også blir du med. Eg var ein erfaren fallskjermhoppar den gongen. Men eg hadde eg hadde ingen planar om å drive med basehopping. Men det blei liksom dette høyrest jo dumt ut men det blei løysinga på eit problem. Så eg blei med på det kurset og fekk låna skjerm og hjelm og liksom alt det der greiene der. Og blei med opp på fjellet så alle hoppa og eg filma og styrte og putta videokameraet i lomma også hoppa eg etter. ", "Åh.", "Men du ga€", "Dægern jeg må bare si det er. Det er kanskje et av de mest ekstreme sånn forskningsmetodene jeg har hørt. ", "Feltarbeid mest ekstreme feltarbeid ja", "Feltarbeider ja.", "Det var jo det er jo forferdeleg altså fordi at eg syntest det var så fælt. Fordi at du er så du er så redd.", "Du hadde ikke lyst", "Nei eg hadde jo slettes ikkje lyst. Og det altså fyrste gongen då er det då er det jo i instruerte former då. og det er jo du kan ikkje seie at det er kontrollert men det då har du ein instruktør som er med deg og liksom passar på alt han kan passa på. Men har du hoppa så har du hoppa då er du åleine. og då er det jo opp til deg viss ikkje du trekker i det handtaket så dør du så det er liksom så enkelt. Men eg var jo redd då. Og eg var akkurat like redd hoppet etterpå og neste hopp og neste hopp og sånn. Sånn fortsette det liksom i tjuefire av tjuefem hopp var eg aldeles livredd. og det er så vondt å vera så redd. Så det at du har du har liksom verkeleg ikkje lyst. ", "Hva var pulsen din på da?", "Ja nei den eg har eg målte han på fyrste hoppet og då var han tett på makspuls altså hundre og åttifem eller noko sånt. Og då hadde eg stått i ro ein time", "Ja.", "Så det så det er fælt det er vondt å vera redd. Men det løyste seg liksom til slutt. På det på det siste hoppet.", "Hopp tjuefem?", "Hopp tjuefem. Det det var då eg skjønte at no måtte eg slutta fordi at då gjekk det frå å vera veldig vondt til å vera så fantastisk at det kunne bli avhengigheitsskapande nesten.", "Men altså. Hør nå her", "Hør nå her sier hun Marit nå skal vi lytte.", "Hør nå her du har altså gått så dramatisk til verks at du ikke bare har gitt dem et skjema eller snakka med dem før dem hoppa eller snakka med dem dagen etterpå hvis dem filma noe som er tatt med hodet med kamera på hjelmen og sånn. Du har også gjort det sjøl. Til hvilken nytte hva skal vi bruke den altså hva du bruker den forskninga til? Hva er det hva den svarer hva slags svar får vi på det?", "Nei. Eg er jo eigentleg ikkje så interessert i ekstremsport. Altså det høyrest kanskje litt dumt ut, men eg er ikkje så interessert i kva som rører seg i hovudet på ein ekstremsportsutøvar fordi at han er ein ekstremssportsutøvar på men dette her det handlar om noko ganske basalt. det her handlar om motivasjon og du kan jo seie at det her handlar liksom kanskje og om læring. altså kva og det er enklare å sjå på det ekstreme for også kunne seie noko om det normale. så derfor er det interessant også sjå på ekstremsportsutøvarane. Altså der så er motivasjonen tydelegare. det er liksom det er eit mykje enklare bilde enn det enn det vil vera elles. og då kan me sjå på liksom kva ok dette her det handlar om også strekka seg ikkje sant. Det her er det er skummelt. Det er farleg. Det er for alle ubehageleg fordi at du gjer noko som du er redd for. også gjer du det likevel korfor det? Det her det handlar om meistring sant det handlar om å sette seg mål som er heilt på kanten av det du klarar. strekka seg etter dei. Gjennomføre det. Og kva skjer då? jo då kjem der viss du får det til så kjem det sånn ein veldig meistringsfølelse. Og det er akkurat den der altså korleis følelsane våre speler inn her som er interessante. og det er ikkje interessant berre i ekstremsport. det kan vera likså interessant i ein når du tenker på skule for eksempel. ", "Altså veksler du altså inn ordene eller tilstandene for redsel og det å møte farer som en del av det å mestre?", "Ja fordi at viss du skal få til viss du skal få til noko. Viss du skal meistre noko så må det så må det jo vera ein konsekvens. Tenk på det som musikk då. Altså viss du skal spela piano. Sit du på ein scene og du speler piano. så betyr det jo noko om der er nokon i salen. sant?", "Ja.", "Viss det sit tre hundre mann og ser på at du speler. Så er så liksom så er det mykje vanskelegare. Fordi at viss du då ikkje får det til, så er det tre hundre mann som liksom som sit og ser på deg. og det er veldig ubehageleg. men viss du får det til så vil eg tru at det er mykje meir givande enn viss du var der aleine. Viss du speler heilt perfekt men du er den einaste i heile verda som får høyra dette her. det kan jo vera kjekt det. Men viss der er tre hundre mann som i tillegg ser på det. då trur eg at det då kjenner du på den der veldige meistringsfølelsen som er som eg trur er ganske intens. og den det vil vera heilt det same som i ekstremsport.", "Jeg har tenkt på mange ganger akkurat det her med det du bruker som eksempel med scene der og sånt at det er ikke sånn at det hadde vært noe problem hvis du tok og sorterte ut det publikummet i hver enkelt person som er der til stede. men summen av alt blir så overveldende at det bare stopper seg for noen. ", "Ja og den fordi at det då må du du må ta i sant altså du må du må verkeleg yta det beste du kan der og då. Også har det ein konsekvens om det ikkje går godt. Og i ekstremsport så er det jo ein konsekvensen veldig altså tydeleg. altså gjer du det gjer du ein grov feil så døyr du kanskje. Eller du liksom blir alvorleg skada. Gjer du ein alvorleg feil på ein scene så er liksom du kjem ifrå det med helsa i behald. Men du får liksom du får deg ei ripe. Og det er me veldig redd for.", "Altså jeg tenker jeg tenker jo at psykologifaget som er ditt fag har jo jeg nesten alltid tenkt på som et fag som er vesentlig fordi det kan. Psykologer kan hjelpe mennesker som har ondt.", "Ja.", "Altså de kan hvis du blir deprimert hvis du altså hvis livet går deg imot eller du sjøl har problemer så kan du psykologer komme og har redskap og verktøy for å hjelpe deg over. Og kan forstå menneskesinnet når mennesket har det ondt. Men her gjør man mennesket ondt holdt jeg på si. Hvor gammel er ekstremsport som psykologisk forskningstema?", "Dette her det med ekstremsport og det å frivillig utsette seg for risiko er jo noko som har vore eit spørsmål lenge. Og viss du går langt nok tilbake igjen så sa jo ho Anna Freud. Det er dotter til Sigmund Freud som er liksom ein av dei ruvande skikkelsane i psykologiens historie. Ho sa at det å frivillig utsette seg for risiko det er ein sjukdom som bør behandlast. Og sånn såg ein på det då og liksom og det er jo heilt fornuftig det. Men så har dei framover i historia då ein si attenhundretalet og framover. Så har dei sett på at nja kanskje ikkje at folk er heilt dei er kanskje ikkje sjuke i hovudet men det må vere noko spesielt med dei, og så er det. Og jo meir me ser på dei jo mindre spesielle blir dei. og så og det finn eg og igjen i mi forsking at dei som er ekstremsportsutøvarar, det er jo det er vanlig folk sånn som deg og meg og liksom det kunne vore oss. Og det er kanskje litt meir tilfeldig kven det altså kor du endar opp. Fordi at det som me gløymer. Og det her det er ein fordel å ha vore med fordi at då kan du ta på deg brillene til ein ekstremsportsutøvar. Viss du ser på dei frå utsida så ser for eksempel basehopping det ser jo ut som galskap. Altså og viss du endar opp på fjellet utan trening så er det galskap sant. Og då er eg einig med ho Anna Freud då bør du få då er du sjuk og bør få behandling. Men det me gløymer det er at dei som driv med basehopping. Det er jo dei er spesialistar. Dei er spesialistar på å fly kroppen sin ut ifrå fjellet som dei dette kan dei. og før du stiller på fjellet som basehoppar så er det så har du lang trening, masse fartstid. Så det blei liksom eit nytt steg. Tenker på det litt som Aksel Lund Svindal for eksempel. Når han dundrar ned den løypa i Kitzbühel. Så er det så det er jo sjølvsagt for oss at han har trent.", "Ja.", "Viss eg skulle gjort det same, så hadde det vore galskap. Men for han så er det så er det innafor.", "Hva er det som gjør at Audun lille Audun blei opptatt av først psykologi og så det ekstreme innenfor psykologien. Hva er hva som. Hvor du møtte dette faget?", "Nei eg trur jo fyrst og fremst at eg trur at nesten alle er interessert i psykologi fordi at me går liksom og stiller oss dei spørsmåla ofte. Liksom altså korfor gjorde han sånn eller korfor gjer ho det eller korfor tenker eg det? Altså me lever jo i eit i eit samfunn med folk og så. Så der trur eg alle har ein eller annan slags interesse. for min del så var det veldig tilfeldig fordi at eg skulle eigentleg ikkje studere psykologi. Men eg hadde ein kompis som lurte på om eg hadde lyst til å vere med å segla. Og det ville eg, så då trong eg pengar. Og den gongen så satt eg med studiekatalogen og bladde igjennom også er det liksom nei det var oppmøte på alt mogleg også er det så kom eg til psykologi. Og der trong eg berre møte opp ein gong i året og ta eksamen. Og det var perfekt. Det var den gongen det er ikkje sånn nå lenger men altså. Så.", "Nå er det læreren som sier det er ikke sånn lenger", "Nå. Men då den gongen så kunne eg så kunne eg gjere det. ja då så eg handla pensum også tok det med meg om bord i seglbåten også begynte me å segla. Og me hadde vår fyrste sånn samarbeidskrise etter fire timar. For eg skjønte jo fort at liksom psykologi er jo noko veldig viktig men eg brukte tre år på å segla jorda rundt eller segla rundt Stillehavet. Også kom eg tilbake til Noreg ein gong i året og tok eksamen, bytta pensum, og reiste ut igjen sånn at. Og i løpet av den tida så hadde eg budd på ein bitte liten seglbåt i saman med i saman med eit par andre. Og ja verkeleg fått kjent på liksom at det gnissa litt så psykologi var jo noko som eg skjønte at var viktig der. Også hadde eg fått masse tid til å lesa. For du veit at det å segla jorda rundt. Da har du utruleg mykje tid og du berre sig bortover. Så eg hadde verkeleg fått lest og kom glødande interessert tilbake igjen og liksom fortsette med denne her forskinga på opplevingar. Og enda opp med dette her basehopparane.", "Men var det noe på sjøen du opplevde som inngangsporten til det som har med ekstreme å gjøre? Eller er det bare sånn du er?", "Nei eg nei eg det ekstreme er. Det er kanskje det at der er det litt tydelegare. Me opplevde veldig mykje som var som var både skummelt og krevjande på havet. Alt som og ting som eg ser på no i ettertid. At liksom her skulle me hatt ein nordnorsk fiskar som kunne liksom snakka vett til oss. Fordi at her var me heilt liksom her hadde me absolutt ikkje peiling på kva me heldt på med. Altså der er fleire sånne og me hadde eit nestenforlis og liksom", "Oi.", "Så det var det var dramatikk der. Men akkurat denne her fasinasjonen eller liksom det der store spørsmålet kva som driv folk. Det trur eg har vore med meg lenge. Også er det litt enklare også sjå det når det kjem til ekstremsport. Altså det her det du held på med er livsfarleg liksom korfor i all verden? Då blir svaret blir kanskje litt tydelegare.", "Altså ja tilbake til det der ekstremsport og læring som du nevnte også tidligere med mestring. Hvis vi hvis jeg forsto deg rett så snakker du om at frykten er et redskap for mestring. Og sammen blir dette gir dette også en ny posisjon er det", "Ja du kan du kan seie det sånn at det me har jo et sett med følelsar og kvar ein av dei har sin spesifikke funksjon. frykt er veldig viktig altså viss du viss du hadde kan leva eit liv utan frykt så er ikkje det sikkert at det går så godt. Fordi at frykt er med også ta vare på oss. Og frykt er jo eit stoppsignal viss du gjer noko som kan vere farleg for deg så blir du redd. Då stoppar du opp også begynner du også sjå etter alternativ liksom også er det. Viss du ser brøytebilen komme rasande imot deg når du er når du er midt på gata så kan det hende at du liksom du kjenner eit stikk i magen. det er veldig lurt sånn overlevingsmessig frykt kjempebra. Men så har du andre følelsar som og har sine funksjonar interesse for eksempel. Det er det er ein interesse for også læra for å utvikla seg og for også voksa som menneske. Og det som er interessant der det er at er du liksom interesse og engasjement dei. Du kan seie at det er jo den raketten me sit på sant. Då hadde me ikkje hatt den driven for også læra som er styrt av interesser og engasjement så hadde me framleis krabba rundt på golvet sant i bleier utan språk. Det her er jo det her er jo med også dra oss vidare det er jo berre å sjå på ein toåring liksom som eller sjå på ein eittåring som skal læra seg å gå.", "Ja", "Sant kor engasjert og kor interessert og liksom og kor frustrert han er viss det ikkje går sant. Og frustrasjon er det er og viktig altså fordi at det blir du frustrert så er det så gjev du berre endå meir gass liksom. Eg fekk det ikkje til også tar du i litt ekstra sant. Og så kjem glede då og det. Her kan eg jo fortelje om eg kan liksom fortelje om det der hoppet det siste hoppet som gjorde at eg avslutta som basehoppar. Fordi at det er eit godt eksempel på glede til nå dei tjuefire fyrste hoppa så hadde så hadde kvart hopp vore veldig mykje frykt. Fordi at eg er så langt ute av komfortsona at det er det er berre vondt. Og når eg landa så var eg framleis så langt ute av komfortsona at det var berre tomt. Der var ikkje da var der liksom ikkje noko anna der. Og alle kom liksom og skulle gje ein high five og kjempebra Hetland liksom. Eg syntest ikkje det var berre for det var berre så langt ute av komfortsona. Det var ikkje kjekt. Men eg måtte gjere dette igjen og igjen og igjen og igjen. Parallelt så dreiv eg og forska på fallskjermhopparane sant. Eg var med der og fekk trent liksom heilt spesifikt på dei eigenskapane eg trong. Også kom eg tilbake igjen til Kjerag og skulle ha ein ny sånn periode med datainnsamling. Og dette var liksom fyrste hoppet i den andre perioden. Så eg fylte folk opp og liksom filma. Alle hadde hoppa og eg stod aleine på toppen. Og så skjedde det noko rart fordi at fram til det så var det likt. Eg hadde stått der og liksom styrt med mine greier men så blei det stille alle liksom alle hadde reist og eg stod der igjen aleine. Og så senka der seg ein sånn ro. Det der er sånn som du nesten må oppleva trur eg før du forstår det. Men ikkje fordi at ikkje sånn at eg var roleg og avslappa nei veldig konsentrert. Men ein indre ro på eit eller anna vis. Og for fyrste gong så kunne eg liksom eg kunne sjå det er jo det er jo ein fantastisk plass. Viss du altså det å stå på Kjerag du ser utover Lysefjorden og du liksom du ser innover Ryfylke det er nydeleg. Og for fyrste gong så kunne eg liksom ta inn det å sjå at liksom det er fint vêr og det er nydeleg det er fint her. Altså det er flott. Også gav eg beskjed på radioen at ja nå kjem der ein hoppar og då sa han ja ver så god. Så gjekk eg ut på kanten også kunne eg liksom berre trekka lufta heilt ned i magen og veta at ok nå. Også hoppar eg. Også fungerer det heilt perfekt. Og eg flyr som ei sånn ei svale eller ein rakett altså sånn og det er så kjekt sant. Og i lufta og sånn det er sånn boblande glede som er heilt sånn overveldande. Og når det verkeleg fungerer så er det du flyr jo fort og. Altså ein du har to hundre kilometer i timen mot bakken også kanskje hundre og tjue ut ifrå fjellet. Altså det der er masse bevegelse her altså. Men der er jo ein definitiv slutt sant. Bakken kjem jo. Så du må jo ein eller annan gong slutta dette her må liksom trekka i den snora. Men denne gongen her hadde eg ikkje lyst til å slutta sant for det var så kjekt. Og bakken kjem nærmare og nærmare og nærmare. Du har jo ikkje noko instrument så det er jo berre det at du ser og når ting på bakken begynner å bli store veldig fort sant. Då bør du verkeleg trekka fallskjermen det er jo sånn eg veit at nå bør eg trekka nå litt til litt til for det er så kjekt. Til slutt så trekker eg fallskjermen. Den opner fort eg rekk akkurat å ta ein sving og så snu han rundt også landa. Og då var eg var heilt sånn ja. Eg var så glad eg var liksom så jublande. Men det var jo ingen av dei andre dei som dei erfarne gutane som sto der og såg på meg, dei. Dei berre såg på meg også liksom rista på hovudet og sa at ja vel Hetland du begynner å strekke strikken nå. det visste eg at det gjer eg fordi at det her var så kjekt at nå begynte eg å. Eg begynte å strekka strikken uten at eg hadde kompetanse til det og det er fyrst då det er skikkeleg farleg. Så då visste eg at det her det her er heilt slutt. Også måtte eg forske på noko anna. Då er", "Dægern altså. Det er det var din finale", "Då var det min finale då ringte eg til då ringte eg tilbake til han som var rettleiaren min i Tromsø også. Og fyrst då forklarte eg korleis eg hadde samla data. Og då fekk eg ikkje lov å samla meir heller det var nå det men men då var det slutt, då", "Men det er jo en utrolig spennende det er ei dramatisk fortelling med en spennende slutt. Fordi det handler jo om at du faktisk er i stand til å se faren ikke sant du ser faren i det.", "Ja.", "Og når du nå jobber ved Senter for snøskredforskning.", "Ja.", "Så må vi jo si til de som ikke er kjent med Troms fylke at vi har veldig høye tall når det gjelder ulykker med snøskred. Vi har mista mer mange fler enn vi hadde tenkt. For når jeg var ung jente jeg skulle gå i snøskred for vi trudde det var noe vi kunne. Før vi begynte å gå til fjells så mye som vi gjør nå så trudde vi at vi kunne eller det var liksom ikke et tema. Men nå jobber dere med akkurat dette skumle snøskred. Og hva er det hva er det dere hva er samfunnsrelevansen i å forske på snøskred?", "Nei du kan jo seie at det snøskred er det er det er eit stort problem. Det tar det tar mange liv. I tillegg så er det i Troms så går det jo nesten ein veg på nedsida av eitkvart fjell. Sånn at det er ein det er ein fare ikkje berre for dei som ferdast til fjells med ski på beina eller med truger eller snowboard eller skuter eller kva som helst. Men og dei som bur i skredutsette område dei som køyrer på vegen, altså om det er postmannen eller brøytebilsjåføren eller liksom om det er me så altså. Så snøskred er noko som me må ta på alvor og kanskje ennå meir nå enn før. Både fordi at der er fleire som beveger seg i skredfarleg terreng, men og fordi at klimaet ser ut til å endra seg. Og i ein sånn snøskredsetting så ser det ut til å bli verre ikkje betre. Sånn at me er nøydt til også forstå. Ikkje plent meir om korfor snøskreda løyser fordi at det har ingeniørane gjort for lenge sidan. Men meir om psykologien i det altså korleis kan folk ta betre avgjerder når det kjem til snøskred? Korleis kan dei som ferdast i skredterreng ta klokare val sånn at dei kjem levande heim igjen? Og korleis kan dei som skal ta dei avgjerdene om å opne eller stenga vegen ha betre avgjerdsgrunnlag? Sånn at dei kan og ta trygge val for alle oss som bur her oppe.", "Det gjelder vel all ekstremsport hvordan.", "Ja det handlar jo det å vere ekstremsportsutøvar det gjer deg paradoksalt nok veldig fokusert på sikkerheit. Fordi at det altså alle som driv med ekstremsport dei eg kjenner ingen der som har eit sånn eit utprega dødsønske sant. Du har lyst til å gjere dette igjen og igjen og igjen. Og då er du veldig sikkerheitsfokusert kva kan eg liksom korleis kan eg minimere risikoen sånn eg at eg kan gjere dette her igjen? Det handlar ikkje om at du søker risiko for risikoen sin del men liksom på tross av at det er risikabelt så har du lyst til å gjennomføra denne aktiviteteten.", "Vi skal begynne å runde av vi har snakka lenge sammen. Men jeg er litt sånn opptatt av den læringa. Altså det dere finner ut om læring og mestring og de små stegene og at man behersker frykten til slutt ikke sant. Har skoleverket dagens pedagoger vår måte å utdanne lærere på. Har vi denne typen informasjon tett nok inn til vår oppdragelse av barn?", "Eg trur alltid at me kan utvikle oss og at me kan bli betre. Det håper eg då verkeleg. Nå dagens lærarar trur eg er veldig flinke. Og i Tromsø så er det så har dei gjort ein formidabel jobb med liksom med utdanning av lærarar. Og sånn at den har eg all mogleg respekt for. Så men eg trur me er nøydt til å kunne la dei som skal læra noko liksom. Dei er nøydt til å få prøva. Dei er nøydt til å få prøva å feila. Og me skal passe oss for å laga eit samfunn der det der det ikkje er mogleg å feila. Fordi at det veldig mykje læring det kjem av prøving og feiling. Og viss det ikkje blir lov å feila på noko vis så er ikkje det at folk sluttar å feila men dei sluttar å prøva. og viss folk sluttar å prøva då kjem me då kjem me ikkje vidare. Sånn at det. Og eg trur me skal vere litt forsiktige og med også med også polstra alle ungane våre heilt. Skal du klatra opp i det treet så er det jo så kan det hende at liksom så må du godta nokon knekte armar og liksom nokon blåveisar for det høyrer med.", "Det er jo en fantastisk melding ut. For en klokere, og mer intelligent verden.", "Ja jeg kjenner meg veldig igjen. Ja.", "Mest tør noe, prøv dere ikke sant. La ungene få lov til å utsette seg for de farene som.", "Ja.", "Ja innafor avgrensa rammer då sånn at det er. Du treng ikkje la dei leika på vegen sant det er ikkje det. Men dei må få lov å liksom kjenna litt på livet. Det må vera lov å slå seg litt det må liksom eg seier ikkje at dei skal sykla utan hjelm liksom men det", "Ikke basehopp valgfag i barneskolen.", "Nei ikkje nei. Nei basehopping det høyrde til førre generasjon det anbefaler eg ingen liksom det", "Nei.", "Audun tusen takk det har vært en veldig spennende samtale. Og vi må da fortsette i vår verden uten å være så veldig redd for frykt.", "Ja.", "Takk for at du hørte på oss i dag. Vil du lese mer om forskninga til han Audun kan du gå inn på nettsida UiT punktum N O skråstrek femti eller facebooksida observatoriet podkast. Du kan også abonnere på podkasten via Soundcloud itunes eller andre podkastapper. Vi høres." ]

[ { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Nasjonalbiblioteket har fleirsporsopptak av mange kjente, norske albuminnespelingar. Me skal sjå litt nærmare på nokon av dei, og me begynner med ein av dei fire store i norsk rock, nemleg Raga Rockers. i nittenåttitre så spelte dei inn debutplata si The Return of the Raga Rockers. Tredjespor på den plata heitte Drept kjendis og me skal høyra litt på den låten i lag med låtskrivar og vokalist Michael Krohn. velkommen Michael og tusen takk for at du er med. ", "Takk ", "Altså Drept kjendis, sånn som eg har forstått det, så har det vore ein sånn gjengangar på Raga sine settlister oppigjennom?", "Ja det er omtrent den eneste låta vi alltid har spilt, bortsett fra de siste årene faktisk da tok vi den ut, men da har vi spilt den liksom jevnt og trutt i tretti år, så det var omtrent den eneste låta vi aldri ble lei så. ", "Ja. kvifor trur du at det er sånn?", "Det er litt variasjoner i den, og den er liksom så har den litt annen type rytme enn mange av de andre låtene, er liksom sånn litt sånn galopperende og vi har ikke så mye av det så da ble det liksom litt sånn avbrekk fra mer bom å spille en sånn låt, så har den bare blir ikke lei av den så også er den fengende ikke minst", "Er det ja sant for det var det eg lurte på om det er liksom ein personleg favoritt, eller er det ein sånn publikumsfavoritt?", "Nei det er ikke sånn den er liksom sikkert oppe blant topp femti nei da topp tjue så nei da men det er sånn noen hva skal jeg si, noen låter går ut på dato på en måte sånn for meg uten at det er liksom. jeg kan føle at det er sånn, hva skal jeg si, det er noen låter vi må spille sånn som Noen å hate og Slakt og Hun er fri, så selv om man liksom er lei av øve på dem så må man spille dem live fordi at hvis ikke så føler folk seg snytt. Men det er egentlig bare de tre låtene som er sånn da men ellers så er det som sagt noen låter kan man liksom bli sånn, hva skal jeg si, jeg liker helst å spille låter som jeg på en måte kan leve meg inn i. ", "Ja. ", "Ja som er på en måte at det liksom på en måte er aktuelle for meg og da, men den siste turneen vi hadde da har alltid vært litt sånn sær på om også at jeg liksom utfordrer publikum litt igjen for sant jeg spiller litt sånn sære låter, kanskje låter som ikke er så kjente og liksom sånn da, men på de siste tre årene har jeg bare nå gir jeg bare folk akkurat det de vil ha. Også har vi kjørt mer sånn og ikke spilt så variert, ikke så mye sånn syntbaserte låter sånn som sånn som Drept kjendis er ganske mye sånn synt og keyboard, men nå har jeg kjørt mer sånn rein gitarrock og egentlig ja gjort det sånn da på en måte for å lefle med massenes gunst eller hva jeg skal si ", "Me skal me kan jo ta også høyra litt på nå har me allereie høyrt litt på ferdigversjonen av Drept kjendis. Me kan høyra litt på korleis den høyrdest ut den gongen den blei spelt inn, for dei som satt inni kontrollrommet når dokker fire spelte inn.", "Ja. Ok, det er spennende. ja. ", "Ja. ", "Er greit det. ", "Dette her er jo let gull godt, men dette er jo då før miks og før effektar og.", "Ja. ok, jeg syns det var bra nok. Jeg skulle kanskje ikke prøvd å mikse i det hele tatt det jeg ofte syns å huske i gamle dager, var at jeg liksom på en måte var litt sånn var ikke så trygg på meg sjøl som vokalist, så da ble det ofte at jeg sa altså legg vokalen lav putt på masse romklang liksom på en måte, jeg hørte liksom på en måte sangen så godt selv. Så men for folk som står utenfor, ja jeg hører ikke teksten ordentlig og sånn, så det som er vanlig er å dra på litt så folk skal høre, mens jeg var sånn nei få det ned og teksten står på coveret allikevel og som ja. ", "Ja. ja i dag har me iallfall sjansen til å verkeleg høyra teksten, men det som me høyrer nå altså dette er jo første gong dokker er i studio.", "Ja nemlig. ja.", "Dokker har ikkje halde på så forferdeleg lenge?", "Vi har vel kanskje spilt et års tid før vi gikk i studio tenker jeg sånn kanskje litt mer, jeg er ikke helt sikkert på det, men sånn så fort vi hadde låter nok så var det bare å få gjort det, så vi gikk liksom i utgangspunktet så er vi jo amatører da at vi er liksom ikke skolerte musikere men alle kunne liksom hva skal jeg si basicen da. ", "Ja. ", "Man kunne liksom det grunnleggende, man kan liksom akkordene og man kan liksom de grunnleggende rytmene, så hvis man skal liksom vente til man hadde vært liksom dyktig da så måtte vi venta i tjue år for å spille inn den første skiva.", "Ja. ", "Så vi tenkte liksom det er bare med å få låtene ned sånn at de på en måte er der også kan man så følte jeg alltid at Raga ofte var bedre liveband enn studioband, så da tenkte jeg at liksom da får folk hørt det, altså de kjenner igjen låtene også får de liksom på en måte denne kraftpakka live da på en måte.", "Ja.", "Så det var også litt sånn at det var ikke noe vits i å begynne å vente liksom, det var bare å få skiven ut så fort man hadde nok låter egentlig tenkte jeg da.", "Kor mange konsertar hadde dokker spelt, trur du", "Det vet jeg ikke. Det var liksom mye privatfester, og det var ikke de store det var ikke noe sånn det var ikke noen arenaer og det var ikke noe.", "Det var ikkje Rockefeller liksom nei. ", "Nei det var liksom mere mindre og klubber og sånne ting da som ja mest i Oslo-området, men det tok ikke så lang tid før vi spilte i Bergen og Stavanger og Trondheim og for det er liksom et nettverk, hva skal man si, undergrunnsnettverket da, og studentene de har alltid liksom på en måte vært da i publikumet vårt og liksom studentersamfunnet. Ja i Trondheim og i Bergen sånn liksom hadde vi ikke hatt dem så hadde vi ikke kommet oss ut av byen omtrent tenker jeg, så de har alltid vært at de er interessert i hva som skjer på en måte hva skal si ved siden av kommersverdenen da på en måte som ja i undergrunnen rett og slett, så for det har alltid vært en det har alltid bobla og grodd der da, og vi har det er egentlig liksom der det er der vi hører hjemme da eller ja hørte hjemme i hvert fall så.", "Ja. ", "Også treffer man de andre bandene som også er i samme kategori så kommer de til Oslo, også spiller de kanskje sammen med oss der etter hvert, at man liksom på en måte blir kjent med de forskjellige banda og ja, så når man kommer til byen der så husker man det fra forrige gang og blir invitert på fest hjemme hos dem, og at det blir et slags sånn at man blir helt kjent med folk og veldig hyggelig, veldig hyggelig.", "Så då har dokker altså spelt litt på fest og litt sånn ja møtt folk og også er dokker i studio også og då speler dokker inn live?", "Ja så bass, trommer, gitar, også legger jeg på noe som heter ledevokal at jeg er bare sånn at folk skal vite hvor i låta dem er også når det er gjort så er det å legge på vokal på nytt igjen og prøve å gjøre ordentlig også er det pålegg da eventuelt liksom keyboard og det er litt koring på den sangen der og. En venninne av meg som het Christin som synger sånn får litt sånn englegreier der, og en gammel kompis som het Johnny som spilte litt synt så det er liksom oppskriften da. Men så vidt jeg kan huske så er det liksom en vokal som går hele veien, at det er liksom man liksom på en måte har et par takes hvor man går for en av dem, men det som er ble vanlig etter hvert da er at man synger flere spor så tar man de beste setningene. så man liksom klipper det sammen sånn fordi liksom så der synger kanskje de tre første, men så bli jeg sur på den fjerde og der er den bra der så da putter man det sånne ting gjorde man mer etter hvert. Så nå sånn i våre dager da, når alt er blitt mer digitalt, så kan man for eksempel ta en sånn så kan du ta enkelttoner og liksom å manipulere det digitalt da sånn at det liksom blir reint hele veien, så du får den derre drar tonen opp og ned. nei da så det er også litt sånn man bruker masse triks og når jeg liksom bare for og sammenlikne da nå med da hva skal jeg si, det er mere kunnskap om hvordan man skal få til lyder bra så den gang så ok, man hadde romklang og sånn, men da er det liksom kompressorer og man gjør mye mer sånn ting med og alt mulig sånn for å optimalisere stemmen da. ", "Ja ", "Så ofte jo mere kunstig det er, jo bedre, ofte syns jeg det blir på en måte for jeg føler at det gjør stemmen bedre og gjerne at man også som det er et gammalt triks da som liksom helt fra Beatles da at man ofte synger to stemmer og blander dem, for hvis det er litt ujevnheter så akkurat som de flater hverandre ut litt, så det er altså sånn triks man bruker ofte at man synger dobbelt. ja, så alt dette her bruker jeg da for å få ut. ", "Ja men her brukte dokker jo ikkje desse herre triksa så mykje.", "Nei for jeg er personlig har jo aldri jeg visste jo ikke om disse tingene egentlig, for jeg var liksom temmelig fersk, så å liksom å så det med å liksom miksedelen det har jeg egentlig aldri hatt noe, det er først nå egentlig har begynt å skjønne mer av de tingene, så jeg vi var helt avhengige av at teknikeren på en måte var dyktig og kunne få fram det beste. Jeg var mer opptatt av balanser, det var jeg ganske hekta på så men ja så det er mye så vi så man har rett og slett lært mens man har holdt på fra skive til skive, så har man liksom lært litt hver gang, iallfall lært hva man ikke skal gjøre en gang til så", "Ja. ja. det er vel litt sånn ein lærer for kvar gong at det nokon ting går bra og nokon ting nokon ting ville ein kanskje gjort annleis i ettertid.", "Det blir sånn ja. ja det sånn som det jeg har følt med man snakker liksom om produsenter da, så tenker jeg liksom når det gjelder produsent hvis du skal ha inn en utenifra som skal hva skal jeg si begynne å arrangere låtene for meg og bestemme liksom, nei det må være sånn og liksom gjenta det temaet så og så mange det vil ikke jeg ha noe av da for jeg mener at jeg vet best selv hvordan jeg vil ha det. Men jeg kunne trengt hvis en produsent også mener en som på en måte kunne dratt lydbildet og gjort det mere proft og troverdig og sånne ting så skulle jeg gjerne hatt det, for det har alltid vært teknikeren sammen med bandet som har gjort det, men da hadde det kanskje vært kjekt å fått en utenifra som sagt, som ikke blanda seg inn i låtene men bare blanda seg inn i lyden, for det har jeg ikke peiling på liksom hadde ikke noe peiling da så. det har jeg savna, og syns det var litt dumt i ettertid da på en måte at jeg syns ikke liksom det fulle potensialet har kommet ut. ", "Ja. Me kan høyra bitte litt på enkelte utval ifrå songen her, gitaren er jo viktig i Raga så eg tenkte me berre skulle høyra litt på den. ", "Det kan vi gjøre. nei da, det er også sånn ting som er blitt kanskje vanligere i ettertid, at man liksom legger på to gitarer da, så man liksom har dem i stereo for eksempel også komme soloen den kommer i midten. Når vi var i studio så fikk vi beskjed om at han ikke kunne spille så høyt på forsterkeren fordi at vi står i samme rom, så det ikke skulle bli overhøring for å få liksom de forskjellige instrumentene klarest skilt for at det gjør det lettere å mikse etterpå og for å få liksom det at gitaren skal, at det skal knurre litt i gitaren så må du dra på litt for at forsterkeren skal vrenge ikke sant da får du mer sånn da. Så det er jo en av grunnene til at den gitaren er veldig sånn kling så når vi spilte live så var det mere så ja. ", "Så dette var eigentleg ikkje sånn som dokker hadde sett for dokker at det skulle?", "Jo da, det var ikke så langt unna egentlig, men likevel det er veldig cleant da og veldig snilt, så jeg er ikke sikker på om han har Korus på den gitaren der som gir en slags effekt om det var på gitaren eller ble lagd i studio for jeg husker at han ville bruke Korus-pedal mens jeg sa nei det får du ikke lov til, for jeg var ganske sånn bestemt på at liksom nei da blir det altfor sukkersøtt og jeg tror han prøvde å snike det inn litt av og til uten at jeg merka det ", "Ja, det blir jo ofte litt sånn forhandlingssituasjonar når ein er i studio. ", "Ja sånn som bandet har liksom forhandla, nei det blir jo litt av det i studio, men når jeg lager låter så spiller jeg kassegitar så har jeg bare akkordrekkefølgen egentlig også har jeg en ide på hvordan jeg vil ha det, at liksom der spiller du også går opp og det er refrenget og, så jeg har liksom på en måte noen ideer som jeg sier til bandet, så og det er det vi følger i studio og så vi følger, da har vi liksom bestemt oss på forhånd åssen vi vil ha det. ", "Ja, men dokker hadde jo ein produsent me dokker og i det her, Helge Gaarder. ", "Ja det hadde vi så ja vi hadde med Helge Gaarder som produsent som jeg da kjente fra før av, spilte sammen i Kjøtt og han har jo liksom på en måte hadde vært liksom mer i det produsentleddet, for når jeg spilte med Kjøtt så bare spilte jeg trommer, så jeg var ikke satt ikke å miksa de skivene etterpå eller gjorde noe med det utover det.", "Ja. ja. ", "Nei så da var liksom ideen med det var at teknikerne eller han var i å for seg ålreit han, men alle de teknikerne som fantes da var da så liksom sånn reine hva skal jeg si som det fantes ikke den gangen. så de fleste hadde liksom erfaring mer med jazz og viser og sånne ting, så tenkte jeg at liksom ved å få inn han var liksom det nærmeste man kunne komme en produsent da så på en måte kanskje kunne gå litt mer i dybden og forstå kanskje litt kunstneriske uttrykket vi var ute etter, at det ikke bare er å spille inn og få det ut av høytaleren men at man legger inn litt stemninger og litt klanger som på en måte. og det gjorde han veldig bra så liksom de låtene er mer sånn rett fram rock, det er det ikke så mye på men de det er noen stemningslåter der og da lagde han på en måte var det han som på en måte skapte det lydbildet som skulle underbygge hva skal jeg si låtas det den låta prøvde å si da.", "Så det ja då skjønner eg litt, for eg tenkte at det var sånn overraskande val å ta med for du hadde jo eigentleg slutta i bandet hans så ", "Ja, men det er ikke så mange jeg kjente som i det hele tatt visste noe som helst så det man kunne gjort jeg så en film om bare for å ta et sånn sidesprang om Gasoline for en stund siden som går på som er på Netflix og de var jo også sånn som bare spilte rett inn og de lød som de lød også fikk de plutselig en produsent fra England da. ", "Nei. ", "Også tenkte de liksom Kim Larsen først at han derre arrogante engelskmannen skal ikke komme å skru på forsterkeren min og sånn, men så ble det til at han gjorde det likevel da, også måtte de gutta bare skjønne at han fyren der, han fikk det bare til å hva skal jeg si heva det opp på et høyere nivå da. det var liksom da de plutselig begynte å selge fra tjuefemtusen til hundretusen skiver i Danmark og sånn da, og det var liksom mente de var fordi han fyren der hadde en ekspertise som, hva skal jeg si, England, Amerika, kanskje litt i Sverige, jeg vet ikke men iallfall England og Amerika, de har liksom holdt på med mye lenger. og kunne komme med det som rett og slett hevet det opp for det går jo rett og slett på hva man åssen man manipulerer lyden så ja. ", "Det er jo kanskje det ein ikkje veit i dag at teknikarane den gong ikkje eigentleg hadde nokon omgrep om korleis rock skulle høyrast ut. ", "Nei jeg har ofte følt selv at når jeg har lagd demoteiper liksom bare sånn i en kjeller, så har det på en måte blitt dårlig lydkvalitet, men det har liksom blitt riktig, blitt mer sånn kjellerlyd og har liksom ikke vært så proft og liksom jo mer liksom dyre og fancy studio man har vært i, jo mere sterilt og dødt blir det. for da blir man sånn ok blir litt sånn derre man tør ikke mene for mye og man veit ikke hva de knappene betyr ikke sant, det er sånn svært og så det har ikke nødvendigvis vært heldig for oss til å begynne med når vi liksom kom i dyre studioer. jeg følte ikke at jeg føler at det kunstneriske uttrykket nødvendigvis ikke ble hva jeg var ute etter da, men det mer dro seg en annen vei da på en måte, så det høres ofte ut som hva skal jeg si litt sånn dyre demoteiper da istedenfor et fullendt produkt da i mine ører. ", "Du er jo sånn som kom me snakka jo litt om Kjøtt du er jo eller du var jo eigentleg trommis, så me kan ta også høyra bitte litt på trommene her sjølv om det ikkje er din det er det ikkje du som speler trommer her. ", "Nei da, så der har jeg også en helt klart formening om åssen ting skal være, så nå er det ikke sånn at jeg legger meg opp i du kan tenke deg sånn hvis han vil spille istedenfor så er ikke nødvendig at jeg liksom sånne småting, men liksom hvor ting skal plasseres, det er jeg liksom ganske bestemt på. men han trommeslageren Jan vi er jo gamle barndomsvenner, så han spilte jo guttemusikken, så han kunne jo som gjør at han spiller ganske bra syns jeg ikke sant har med det med stortromma, og han er mye bedre enn meg sånn rent teknisk. og det gjelder i for seg stort sett alle musikerne jeg har spilt med at jeg kunne liksom slafsa meg gjennom på ett eller annet vis, men de er flinkere enn meg ofte, de musikerne jeg spiller, så jeg kan bare tenke det ut også kan jeg si spill sånn og sånn og sånn så for meg så er det gunstig da ", "Ja det er en del synt på denne plata her og det var jo ikkje dokker hadde ikkje det med live på denne tida.", "Nei ikke som jeg kan huske i hvert fall, så i ettertid så har vi hatt med synt og litt forskjellige folk på det lite grann, men nei så når vi spilte live så var dem bare rett fram og ikke de detaljene som det skaper da, det var det ikke.", "Det er til og med ein syntsolo på Drept Kjendis. ", "Ja. og for eksempel den da, bare for å si det sånn den er det han som har komponert selv da, så den så det er ikke mitt arrangement.", "Ja. det er han Johnny Yen?", "Ja Johnny Yen ja, så den har liksom alle de tingene, så det så det er det ikke jeg som har komponert da, bare for å si det, så det er hans arrangement.", "Då høyrer me litt på den. her ein høyrer manuell jobbing. ", "Nå blir det liv, nå kommer biesvermen. var kult det der. ", "Ja, men korleis for dokker spelte jo ikkje med Johnny Yen til vanleg, så kva korleis", "Nei du kan tenke deg alle mulige folk jeg kjenner, det er alltid de som blir med på plater og sånn, det er venner og bekjente ikke sant, det er folk man har liksom møtt på ja hva skal jeg si på klubber og liksom folk man begynner å prate med og så det er liksom litt og hva skal jeg si de man har med inn er ofte litt sånn tilfeldig.", "Ja. ", "Nå var jo han med på Forbudte følelser og men for eksempel plate nummer tre som heter Varme Dager da hadde vi en saksofonist med, og han var med fordi jeg traff han på byen og så begynte vi å prate ikke sant ja jeg spiller saksofon, kom og bli med på den skiva et halvt år etter liksom trenger jeg deg å prøve litt saksofon og sånn. Så ofte så er det litt sånn tilfeldigheter hvem som er med som ekstramusikere, så men jeg kjente ikke noe særlig med syntspillere uansett da, så hvis jeg først skulle ha det med så var det egentlig litt naturlig at det ble han.", "Ja. Men var det sånn at du hadde tenkt at denne låten skal ha ein syntsolo?", "Ja det jeg kan ikke huske det sånn konkret, men jeg regner med det", "Ja så det hadde ikkje vore nokon gitarsolo eller noko anna på den liksom nei.", "Nei ikke på det der ikke på det nei. ", "Så dokker hadde litt gjestar, var det fleire gjestar på plata enn ho veninna din som var med å kora og?", "Ja det var de to, så var det en tredjemann en kompis av meg som heter Lasse for han var romkameraten mi på folkehøyskolen. Og da sa jeg husker jeg sa til han at jeg kommer til jeg skal bli rockestjerne og jeg skal lage en plate og du skal få lov til å være med på den, så ett eller annet på noen av de andre låtene så er det noe sånn og litt sånn triangel og noe sånn så det var liksom hans bidrag på plata fordi at jeg måtte jo holde det jeg hadde sagt da.", "Ja, for han er kreditert med eller noko sånn trur eg ja. ", "Ja ikke sant ja så han har noen sånne noen sånne", "Ja, for eg lurte litt på kva så det er berre nokon sånne småting, men det var eigentleg mest fordi du hadde lovt han at. ", "Ja det er litt sånn kompis så sånn var det. jeg hadde sikkert klart å gjort det sjøl men måtte finne på noe til han. ", "Me må jo snakke om det som folk er veldig opptekne av og det er jo stemma din og teksten din og.", "Jeg kan godt si noe om det, fordi man er jo inspirert av forskjellige band da, så et av de banda som har liksom i hva skal jeg si hjulpet meg med å finne min retning det er Ramones, og noe av det som kjennetegner de det er at de har litt sånne glade, popete melodier med litt sånn groteske lettere groteske tekster. så det blir sånn derre selvmotsigende da, og det er jo denne her og da for det er jo egentlig en popmelodi, men han jeg-personen han tilbyr seg å drepe han kjendisen fordi livet hans er så tomt og meningsløst. og det er jo også litt for at det var jo en sånn periode det var liksom det var litt sånn mer av det kjendiser ble drept og sånn så egentlig så er det en humoritisk låt i den forstand at liksom, jeg kan hjelpe deg med å slippe problemene dine hvis det er det du vil. men undertonen er jo at verden er syk da på en måte ikke sant at det er ting som har gått litt som har avspora litt, så og sånn er mye av de tingene, at jeg er liksom et slags det er en humor litt sånn galgenhumoristisk. ", "Ja. ja.", "Men det ligger ofte en litt sånn litt mørk undertone under der da, men samtidig så tenker jeg også at jeg vil at det jeg lager skal være underholdende da, men det er jo ikke sånn hva skal jeg si med film på en måte, hvis du ser en film som bare er helt sukkersøt hele veien så blir det liksom litt for mye sukker da. det kan være ålreit å ha litt sånn forskjellige elementer og at ting kan kanskje være litt, hva skal jeg si, irrasjonelt eller selvmotsigende, at det å gjøre det mer interessant da, det skaper mere dybde på en måte eller hva jeg skal si. Ikke at jeg syns det er så veldig dypt men ja", "Men det er jo eit spenn der mellom på ein måte ja uttrykket og at teksten er litt sånn mystisk. ", "Ikke sant og det er sånn triks jeg har brukt det hva skal jeg si det er en av de effektgreiene jeg bruker da.", "Ja me høyrer litt på altså du har jo snakka om at vokalen du hadde ikkje så god sjølvtillit på dette her med synginga din og sånn, så me kan jo me kan jo verkeleg høyra på vokalen her.", "Nei. det er liksom det også må synge litt sånn barnslig og naivt da på en måte, og man har liksom jeg skal hjelpe han å ta livet av seg siden han ikke tør å gjøre det sjøl. ", "Ja. ja sant det er jo eigenteig eit ganske drygt tilbod du kjem med, men kva type vokalist er du er du gjer du masse takes og er ute etter liksom perfeksjon, eller er det liksom smeller det inn på eitt forsøk?", "Ikke sant så. jeg kan jeg kan si at jeg lagde en soloplate nå for ikke så lenge siden hvor jeg var en produsent da som fikk meg til å synge hver låt tjue ganger da, eller og jeg blir helt sprø av det for jeg har ikke tålmodighet, så når jeg lager mine egne ting så er det par tre takes også får det bare briste eller bære. Jeg har ikke tålmodighet til det greiene der så jeg liker at ting går kjapt. Og samme hvis man må ta mange takes så begynner jeg liksom å kjede meg og nei da går vi heller videre så får vi heller komme tilbake igjen til det siden, så og den gangen det var som var vanlig at du hadde en uke på å spille inn også en uke på å mikse og det er ikke liksom for mye, men det er ikke for lite heller, det holdt liksom akkurat. ", "Ja. ", "Noe som hadde vært veldig dumt, ikke på den plata men på andre, er liksom at man hadde hatt en sånn tidsfrist på at man bestemmer utgivelsesdatoen. så jeg syns det er veldig synd at man ikke kunne liksom kanskje lage det ferdig også komme tilbake kanskje etter en måned eller tre, fire uker, ta å hørt litt på det og liksom gått inn der og fiksa litt på det og sånn og kanskje liksom lagt plata på lager omtrent, så den var klar før man sa ok vi gir den ut der istedenfor å måtte ha den deadlinen å jobbe med og ikke liksom på en måte føle at man ikke ble ordentlig ferdig da. det er liksom etterpåklokskap er noe jeg skulle ønske at jeg sånn som når jeg lager ting nå for jeg sitter jo litt og pusler litt på egenhånd, da tenker jeg at jeg lager alt fiks ferdig sånn at det ikke er noe stress også kan man bestemme når man skal gi det ut, så man slipper å havne i den fella der. ", "Så du veit du er ferdig ja?", "Ja helt optimalt blir det aldri, men jeg vet sånn som med Raga, vi tenkte alltid når du spilte live i hvert fall nå i seinere år at vi skulle alltid opp i åtti prosent da av hva vi var gode for og klarte vi nitti så var vi kjempefornøyde, og opp over det kommer du aldri for det er alltid noen småting. og det kan gå greit også at det er litt det trenger ikke være perfekt heller, men det kan kanskje mere gå på å få til groove og ikke sant liksom at man slår ett slag feil eller at det er litt sånn småting, det er ikke så farlig. men under åtti prosent da, det var ikke akseptabelt liksom sånn hvis vi var nede i sytti og seksti på en konsert, det er lenge siden vi har vært da ble det sånn oppvask på bakrommet etterpå liksom nei vi må øve mer og det her holder ikke og nå må du ta deg sammen og sånne ting men som sagt, mellom åtti og nitti, da var det er greit og sånn og noe høyere enn det kommer man ikke, men det er som sagt det er greit. ", "Men når det gjeld liksom altså teksten her og sånt på Drept kjendis, er det ein ja du nemnde jo så vidt at det var jo mykje som hadde at det var nokon folk som hadde blitt altså kjente folk som var blitt drepne ", "Ja John Lennon blant annet, selv om akkurat det klarte jeg ikke helt le av, det var sånn moteguru også tror jeg som røyk borti California der. Men jeg husker ennå når jeg liksom var på Narvesen og så den overskriften i Dagbladet, John Lennon skutt eller sånn, at det sjokkerte meg liksom fordi jeg var barn i sekstiåra og liksom jeg har vokst opp med Beatles og det er liksom soundtracket til barndommen min da, også var jeg tenåring i syttiåra så var jeg liksom en ung mann i åttiåra så nei da altså det likte jeg dårlig. jeg tenkte hva er vitsen med det liksom, han er jo kul ikke sant", "Ja trur du det hadde noko med at du at du kom på i det heile tatt å skrive ein låt som Drept kjendis? ", "Nei det tror jeg ikke, jeg tror kanskje gikk sånn derre jeg veit ikke jeg liksom alltid vært litt sånn opptatt av sånn derre vinnere, tapere, de mislykkede, de vellykte, og har egentlig gått igjen i noen av tingene jeg skriver, så jeg tenker liksom hva gjør det med deg på en måte og liksom på en måte særlig kanskje i Amerika der hvor det er veldig sånn vinnerkultur. Å liksom på en måte å være en taper da og ikke syns selv at du fortjener det ikke sant da kommet fort, sånn som han Lennons morder, han var jo misunnelig, han var sjalu ikke sant, han følte seg som en og ville bli en ikke sant, så det var liksom eneste måten han kunne få til det på da så at så det er jo liksom det er jo psykologi ligger på en måte i mye da, så jeg tenker ofte sånn. ja jeg prøvde å, hva skal jeg si, ja tapernes psykologi da som liksom de forskjellige emosjonene de på en måte får da fra oppgitthet til raseri til at det er på en måte noe jeg kan skrive om da, for det går jo ofte i hva skal jeg si en ting man prøver jo hele tiden å finne på ting å ha noe å skrive om. også men det som liksom har vært min måte også da det er å ha en slags kynisk, ironisk distanse da at jeg så noen ganger når jeg synger i jeg-form så mener jeg egentlig du og noen ganger når jeg synger i du-form så mener jeg egentlig jeg, at jeg vrir litt på alt da, så det på en måte blir en låt som lever sitt eget liv. men ett eller annet sted inni det så ligger jo ligger jo jeg på en måte da, men jeg er ikke sånn som liksom står og vrenger liksom fram ah følelsene mine og sånn. jeg holder en slag sånn litt sånn distanse til det hele på en måte da. ", "Når du syng og sånt, er det kva er du oppteken av i sånn som når du skal gjere ein sånn vokalperformance", "Å synge rent. ", "Det er pitch rett og slett, det er det handlar om?", "Så jeg føler at jeg er god på frasering da siden jeg da på en måte har rytme og de tingene der, men det er liksom det at jeg ikke vil synge surt og det kan jo skje. også tenker jeg også live så noe som har begynt å plage meg de senere årene for jeg tenkte alltid at det var så jævlig femi å ha sånne ting i øra og sånn da, så jeg ville liksom ikke ha det, men så begynte jeg å merke liksom når det var liksom et kvarter igjen av konserten at jeg rett og slett begynte å bli tonedøv for jeg fikk så jævla juling vet du, vi spiller så høyt så de siste årene så har jeg begynt med sånne greier i ørene som demper det ti desibel. og det stort sett tar bort hva er det mest slitsomt for ørene at jeg står foran slagverket. så jeg får du symbalskvalet inn i øra ikke sant så da og når jeg hadde de i ørene, så ble det liksom mer sånn til å begynne med da sånn oppvask på hendene, hva skal jeg si, sånn at du liksom ikke kjenner det varme vannet, du får ikke med og mye av nytelsen ligger jo oppi der så så det blir liksom at dette tok bort min personlige glede og hva skal jeg si at jeg fikk ikke den nytelsen. Men så vendte jeg meg til det også begynte jeg å syns det var ålreit og liksom må jeg si når jeg sto på øvinga også liksom tenkte jeg at det er bra så tok jeg ut dem, også når jeg hørte hvor vanvittig høyt vi har spilt i alle år så at jeg ikke har fått tinnitus, det er et under. ", "Ja. ", "Så det er jeg glad for, at jeg har sluppet nei da, det har vært brutalt altså.", "Det er godt å høyra. trur du at teksten på Drept kjendis er liksom like aktuell i dag?", "Nja når er det liksom en stund siden det har blitt drept noen kjendiser egentlig så. ", "Eg tenker meir på at i dag så er det jo veldig og eit veldig sånn kjendisfokus, så me har kanskje fleire kjendisar enn. ", "Det er jo mye gærninger der ute. nja ja jeg føler at det egentlig har vært sånn alltid altså iallfall i min tid men nå har det jo liksom gått mer over liksom at dem skyter på skoler og sånn da det er liksom så det er iallfall tydelig at det er mange folk der ute som har noe som bobler inni dem som vil ut som ikke er hva skal jeg si som er mørkt da ikke sant så. ", "Ja. ja. ", "Men det er også en måte med humor, det er jo også et skjold da fordi at hvis man tar alt på blodig alvor så blir man jo klin gæren så jeg tror det er bra for, hva skal jeg si, sin egen mentale helse å på en måte ha humor og ha litt distanse på ting. og det er ofte sånn at liksom ofte det som er, hva skal jeg si, det som man ikke kan spøke med det er ofte det man spøker med, at man ler av det for på en måte å ufarliggjøre det for seg selv, for som sagt da hvis man tar liksom verden på blodig alvor så blir man jo. jeg har jo hatt perioder i livet hvor jeg har vært mere depressiv og det er kanskje liksom da jeg kanskje ikke har liksom klart å le da på en måte så det kommer an på liksom åssen man velger hvordan man velger å se verden da man liksom på en måte, hvis man først velger å dykke inn i hva skal jeg si verdens ondskap da og ta det innover seg da, så er det jo helt grusomt hva som skjer der ute. så ja så man må finne forskjellige forsvarsmekanismer egentlig for å klare å være lykkelig selv i hverdagen da, for det er ikke noe hvis du blir en ulykkelig til så er ikke det noen løsning heller liksom, så i hvert fall sånn er det i mitt liv da, jeg prøver å være glad gutt og det er det jeg føler at jeg egentlig er. når jeg var liten og sånn så var jeg utadvendt og sånt så liksom de eventuelt hva skal jeg si mørke sidene jeg har fått etter at jeg vokste opp, det henger litt sammen med oppveksten men også liksom at man liksom på en måte skjønner mer og tar ting man liksom hele tiden blir konfrontert med ting da sånn via media og alt. Så man må jo liksom forholde seg til det på et eller annet vis.", "Ja tusen takk for at du har vore med i dag og gjort oss lite grann klokare.", "Selv takk.", "Også kjem det fleire arrangement som det her frå Nasjonalbiblioteket, så følg med oss vidare!" ]

[ { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" } ]

[ "Velkommen Ronni.", "Tusen takk.", "Me skal snakka om Ten Thousand Lovers ja. ", "Ja.", "Det er andre singel ifrå Tell No Tales som kom ut i nittenåttisju.", "Ja.", "Det er den største hitten til TNT.", "Nei det er egentlig ikke det, den største hiten til TNT er faktisk både i Intuition ei låt som het Intuition som kom på albumet etterpå, men også Tonight I'm Falling så det var ikke den største", "Ikkje det? Allereie.", "Men her i Norge så var det helt opplagt den aller største.", "Eg hadde Intuition på kassett, berre så det er sagt, så eg kjenner den plata yes. ", "Intuition på kassett, men da var ikke du gammel altså, da var du seks eller nå sånt ja og det låt ok på kassett eller?", "Ja noko sånn ja ja altså det var heilt.", "For vi snakker om Ten Thousand Lovers, derfor så er det viktig med sånn førstehåndskunnskap fra intervjueren, at hvordan følte du det som seksåring på kassett? Den virker med det virker på seksåringen og, ikke sant? Gjorde det, og så virker det på sekstenåringen, tjueseksåringen, og nittiseksåringen tror jeg den låta.", "Ja.", "For den har noe rart ved seg", "Kva er ditt forhold til den songen i dag?", "Forholdet til sangen er jo at den sangen den skulle jo egentlig aldri skje for TNT vi var jo ferdig med det albumet som heter Tell No Tales. Og meg og Diesel vi da det var liksom siste vi snakker jo nittenåttiseks siste året vi drikker da bandet. og men meg og Diesel da vi er da på et diskotek og diskomusikken var like jævlig da som nå. Det var akkurat samme skitten litt saktere kanskje, der var hundre og tjuefire. Jeg veit da faen hva dem driver på med i dag, men akkurat samme skitten. Men i en bit der så var det en slags dobbelbeat på ei basstromme som du kan høre på verset på Ten Thousand Lovers som går så vi jobber så vi så vi dro fra den greia også neste morgen jeg hadde jo det riffet, det hadde jeg skrevet, men jeg hadde ingen sang, men det her passer perfekt til den beaten og det skjønte jeg den morgenen, så vi tok da den beaten og hvis man hører på refrenget så snur beaten, da går det også så er det forskjell så det er dobbeltslag som på en måte i basstromma som lager en fantastisk komposisjon av Diesel Dahl faktisk akkurat det som skjer. Men vi mangler jo et refreng så jeg dro da opp til Dag Ingebrigtsen som hadde da ei linje, Ten Thousand Lovesongs var linja, så tok jeg da og det refrenget og jeg trur ikke vi drev mer enn tredve minutter på det. Jeg bare ble tok med meg ideen jeg på en måte, men det er klart at Ten Thousand Lovesongs det var veldig Trøndelag. det hørtes jo utrolig kjedelig ut, det var ikke sant men så ble det Ten Thousand Lovers og vi dro jo på øvingslokalet og begynte å øve inn den låta. Tony Harnell skrev jo da versa på sangen og det endte jo opp med at Diesel Dahl da kjøpte Ingebrigtsens lille ide da på låta og bytta den mot en Subaru en bil", "Er det sant?", "Ja vi var barn ikke sant. Ja han Diesel Dahl kjøpte Ingebrigtsens lille andel for en Subaru. ", "Så dokker kjøpte på ein måte refrenget av.", "Men ok vi andre måtte jo jobbe på og det er masse figurasjoner her og han Wolfgang Plagge har jo analysert den låta der ganske kraftig sånn rent harmonisk sett, og dette er ikke noe enkel musikk. det er ganske avanserte akkorder. hvis det er noen som lurer på så kan jeg si at verset starter med en ciss-moll septim som da går til en ciss-moll septim pluss fem, som da går og så videre, og så videre. det er ikke noe det er ikke noe vanlig rocke-akkorder i den herre låta. det er ganske avanserte. men vi var veldig opptatt av det harmoniske greia, det som lå mellom niere. Og for eksempel hvis du tar en ciss-moll der skjønner jeg at folk ikke skjønner når jeg snakker om dette her, men hvis du tar en ciss-moll septim pluss fem og sammenligner det med en nierakkord for eksempel en h-ni rein nierkord der, så vil du oppdage at det har samme klangfargeverden. Og det fortsetter vi med etter den låta. Der er det dem klangfarga der ligger til grunn for hele greia. det er faktisk mye spenningstoner i komposisjon da. ", "Var det nytt med den songen her, eller er det", "Det var nytt. Vi hadde jo begynt å lukte på det, men det kom ut i full på den og vi bare fortsatte og det har vi eller jeg har jo alltid fortsatt med dette i min musikk, også og bare fortsatt med den med den tankegangen at det er en type nier og sekser og sånn som. ", "Som gjer at musikken blir spennande å høyra på.", "Du og du skriver jo du skriver jo noen enkle akkorder på gitar, og ofte heter dem jo noe mye mer avansert enn det ser ut som ikke sant spesielt på gitar. ", "Absolutt.", "Piano har jo en type veldig sånn logisk greie mens en gitar der kommer det masse rare tall i akkorden bare ved å slå en rar ting så.", "Ja. absolutt. ja. ", "Og det er jo gitaristens store fortrinn da, at vi kan omgi oss med fantastiske store tallakkorder uten å sitte der sitte sånn så hvert fall den låta den kom til sånn og dette var jo dette var jo låt som ikke skulle være med på plata.", "Ja. ja den var fordi dokker hadde allereie spelt inn plata.", "Vi hadde spilt inn skiva. Vi hadde spilt inn skiva så vi gikk inn og det var bare to uker før den skulle mastres, så vi gikk inn i studio gikk på øvingslokalet et par dager og følte vel at vi hadde den låten som vi trengte på plata. Det var ikke noe mer enn det. Vi hadde ikke noe begrep om at det skulle bli en hitlåt liksom.", "Men dokker hadde ein eller annan sånn hunch då som gjorde at dokker tenkte denne her ", "Det var ei god låt. vi tenkte vi tenkte at vi vil vi vil bare at dette til oss den dag i dag så er alle låtene like bra på den skiva, så men mens da publikum har valgt ut at den var finest. ikke sant vi ga akkurat samme energien på hele den plata på alt, og det trur jeg er en utrolig sånn riktig måte å tenke musikk på, altså at du ikke driver og jakter etter en hit liksom, dette her er noe som det kommer og da ser du gjengen din. ", "Ja. ", "Du ser smila og musikerne rundt deg. Du ser smila sprer seg produsenten, da veit du at du kanskje har noe kult på gang. om det var hit? Hvis du ser i dag, det har ikke vært ei rockelåt på radioen på tjuefem år ikke sant, altså NRK dem har jo rockekanaler nå spesielle rockekanaler, så står det jævla samme det som det står samme playlist. jeg vil gjerne være med på den jeg med Ten Thousand Lovers og Iron Maiden og Metallica og det er vi sannsynligvis, men det er jo også utrolig mye anna musikk som så radioen har et ansvar for å faktisk ta tak i og tv for den saks skyld. ", "Men denne låten her blei iallfall den blei spelt på radio.", "Den ble jeg spilt på radio for det at det gikk jo ikke lang tid fra altså fra vi spilte den inn til at der her var mikse den, så gikk det jo bare ei ukes tid og så ble skiva i sin helhet mastret. Og derifra trur jeg det bare gikk ei uke. Og nei så kom vel skiva ut, alt det var et jævla trykk på den tida som i dag men i da krevdes det mye større markedsplaner og sånn, så hvis du lå etter som kunstner så måtte du bare speede opp for datoen var datoen. Så kom jo den her og det var ikke første singel Ten Thousand Lovers fra den plata, det var ei låt som het Everyone's a Star som gjorde det bra i Amerika og mens jeg hørte det jo ganske fort og merket det på vennene mine at Ten Thousand Lovers, faen er hva er det her for noe? Men den kom jo da som singel nummer to singel som nummer en i Norge, men i resten av verden så var det singel nummer to.", "Ja. no skal me ta også høyra litt på altså rett frå teip då for no skal me høyra korleis høyrdest det ut når dokker hadde spelt inn yes.", "Oi. ", "Ja det er det er kanskje det er kanskje ei stund sidan du har høyrt det sånn, men kva tenker du når du høyrer det nå umiksa?", "Jeg tenker på at vi jobber som band tenker jeg at vi jobber systematisk syv dager i uka, det var ikke noe anna som gjaldt, og når vi ikke spilte så øvde vi men vi turnerte veldig mye.", "Ja.", "Kan ta et eksempel i nittenåttitre det er jo veldig lenge sia, det året spilte vi jo hundre og sytti konserter, så vi var jo aldri hjemme eller det var det tenker jeg og jeg tenker på at vi var i en sammensveisa gjeng med ambisjoner, tenker jeg nå hører det, også tenker jeg sånn rent musikalsk så tenker jeg at ideen er da fulgt opp veldig stramt. Man hører jo vi øker på det starter jo på hundre og et eller anna og da før låta er over så har det økt med seks sju tellere tenker jeg som får klikket så. ", "Men det er ein bra ting, er det ikkje det?", "Det er en bra ting, og hvis du hører mye av den rocken den gode rocken fra syttitallet så det er ikke noe begrep du altså aldri hørt en kommentar om at Led Zeppelin øker på eller så det ble et eller anna, og som har vært sia en altså jeg tror etter Ten Thousand Lovers kom, det var først etter det alt skulle være på griden. ", "Ja.", "Da kom før det så hadde vi faktisk lov, men nittenåttisju etter nittenåttisju så har jo folk grønsjen og alt har vært på griden, stått på klikk tikk det var sånn døv, amerikansk tromming ikke sant. ", "Altså på griden, at det skulle følga ein heilt fast. Ja. ", "Så det er det som har ødelagt rocken nå, at den gikk på griden ikke sant", "Det er sikker delte meiningar om det, men eg tenker det at det har litt sånn ja at ein det at ein aukar viser på ein måte og at ein det er at det er glede og det gir energi. ", "Ja. Og spesielt at ingen har kommentert det ikke sant, at det var ikke avslørt før nå til deg. ", "Ja. nei, altså eg har ikkje tenkt på det når eg har høyrt det i det heile tatt. ", "Ja men ta deg ikke sant, og ikke jeg heller og aldri hørt noen kommentarer fra radio eller noen profesjonelle musikere eller noen ting, at du gutter øker det ikke noe jævlig da på Ten Thousand Lovers? Vi gjør det, men vi gjør det gradvis og bevisst ikke sant", "Ja. Ja nei det er rått. Me høyrer på, når me høyrer på det sånn umiksa og sånn så er det jo iallfall altså den største forskjellen sånn sonisk er jo kanskje det at det er ganske tørt i forhold til korleis den endelege miksen blei.", "Ja. åssen kom ja at masse klanger men også på den tida dem hadde jo bare fire klanger. Dem hadde kanskje en leksikonklang også hadde dem en jeg husker ikke hva dem heter en dansk klang det var ikke så mange klanger, og sånne klangfjærer da som så mye av det du hører er jo så det er ikke noe på den ferdige produktet, men det er klart her hører du jo det helt tørt.", "Ja skarptromma er tørr, vokalen er heilt tørr men kan du liksom seie, kva du hugsar du frå liksom sjølve innspelinga så dokker? ", "Det er ikke noe ja ", "Dokker gjorde det live eller bygde dokker opp?", "Vi spilte inn live. Først gikk vi på øvingslokale øvde inn der, og så da dreiv jeg spilte vi inn da en del takes, kanskje sju åtte ti takes, for den saks skyld og så var det da ett som da pekte seg ut.", "Ja.", "Og det taket da er utgangspunktet for den låta, så da gikk jeg inn og dubbet mine gitarer, det vil si at jeg la på flere takes med flere gitarer og la da seks gitarer på det du hører her. Er jo seks gitarer tre til venstre, tre til høyre så som da lager den sounden og det du må også huske på den tida så var det penger i bransjen, så jeg kunne da sitte der og dubbe det til perfeksjonisme da.", "Ja du kunne bruka lang tid i studio.", "Ja jeg skulle da lage replikaer av nummer en da som var sjølve taket ikke sant, så kunne jeg gå og da plukke ut og så gikk jeg da på verset som jeg da hadde lagd en sånn figur som er den ciss-moll septim pluss fem saken. Også tenkte jeg nei faen nå gir vi faen i dette herre heavy metal greiene og bare lufter vi greien ikke sant, og så legger vi akustisk gitar der, og da la vi da på en slavetape, for dette her var jo analogt, så det var ikke en million digitale spor og sånn. ", "Sant.", "Du du hadde veldig begrenset type sporing da. men da la vi jeg mener det var nitti, men derfor jeg sa sytti akustiske gitarer, men det var nok sannsynligvis nitti som det blir akkurat samme figuren så kom elgitaren og så kom akustiske gitaren.", "Som er dubba sytti gonger.", "Så det er vekselbruk da mellom, så det her ble dubba da opp til nitti ganger, og så ble da det som det heter eller som det heter kanskje i dag, da er den to spor, så det du hører på den tapen her er jo ganske massive, og det gjelder jo også vokalene koringer og sånn. ", "Ja. ", "Det er jo massivt", "Ja at det har vore mange spor som dokker har køyrt ned på enkeltspor. ", "Masse spor, men dette her dette skjedde jo analogt. I dag kan du jo ha en drittunge ikke sant som sitter på Grünerløkka og men dem dubber jo ikke en gang ikke sant, dem har alle verktøy men dem har jo ikke skjønt faget. Der så gjør dem faen ikke i det en gang ikke sant, men i dag kan du ha en drittunge som sitter der med den maskina si, altså man har muligheten til å leke faget men man gjør det ikke.", "Me må høyra litt på dette herre eg synast det er utruleg fasinerande, eg har aldri høyrt om eller eg innbilte meg at eg aldri hadde høyrt ein gitar som var dubba sytti gonger, men det er det har eg jo då tydelegvis gjort.", "Jeg kan jo ta noen av dine heltinner sikkert hvis du ser på Joni Mitchell, det er ikke noe smådubbing her på noen av greiene og sånn på dem store produksjonene.", "Då går dei opp i sytti repetisjonar av det same", "Det dem gjør det som er nødvendig for å få det elementet magisk.", "Ja. ja ok me må høyra litt på gitarane. Skal me ta me tar også høyrer litt på me høyrer på kassegitaren først me ", "Skal vi jeg trur vi skal begynne med kassegitaren, det er det er essensen, for der det er ikke mange som har tenkt over, men den er jo utrolig hyggelig.", "Ja. ", "Den kunne jo vært sånn nesten på sånn derre Allsang på Grensen ikke sant. på og hvis du hører den så er den også sikkert dubben er litt sånn halvren gitar. Men ", "Ja det ligg eit eller anna som vrenger i botn i botn under kassegitaren.", "Ja ikke sant så der med den nitti akustiske og så et par vrenggitarer da, men du skjønner, så og der vil jeg tro overveiende sannsynligvis da er fra det taket den vrengen som ligger der også dubber vi over. Jeg husker ikke takk for men dette er jo snart hundre år sia, men jeg prøver å huske det jeg det jeg husker ja.", "Men du har denne kassegitaren med effektar og altså den har jo noko sånn ", "Nei det her ble helt tørt. Det var ikke det verktøyet hadde vi ikke.", "Det er heilt. ", "Det var i din verden baby. Det her var sånn da vi digitale verktøy som du kan skru på så mange du vil men det var ikke sånt, så vi måtte bare så alt som har med klanger da skjedde da på et stereospor ikke sant.", "Skjønner, kor lang tid brukte du trur du på liksom?", "Jeg brukte en dag på dem. Nessjø ville jo ha med seg dubbede eller sytti eller nitti, det er jeg usikker på, og det er klart at men det er figuren er ikke så lang. men så er det klart jeg måtte jo gjøre det gikk ikke an også kopiere for det var jo ikke på klikk så måtte jo gjøre det er bare unike framstillinger også dubbe det nitti ganger og det er klart jeg spilte jo hvert spor spilte jeg kanskje ti ganger feil før jeg fikk det sporet, og han var utrolig pirkete Bjørn Nessjø produsenten da på det her. som var ung på den tida ung utrolig ambisiøs produsent og det var bare rett og slett det eneste studio i Norge på den tida som hadde peiling og på få det noe i nærheten av internasjonalt, du skjønner det var Nidaros", "Ja, for dokker spelte inn i Trondheim.", "Vi spilte inn i Trondheim, det var så vi ble jo og det var helt riktige valg, så vi gjorde jo fire album med Bjørn Nessjø på kjøpet og det angrer jeg ikke på ", "Ja. me høyrer litt på skal me ta også høyra litt på flaggskip-riffet og?", "Flaggskipriffet ja og det riffet er jo et mystisk riff også. Et riff kommer jo ikke ut fra intellektualisering, det kommer jo bare ut fra å lage et kult riff og sånn tror jeg det var, det var ikke noe sånn.", "Det var kom kjapt på ein måte ja.", "Ja det kom det kom ganske kjapt altså, men så var det hva du skulle bruke det til, det tok en stund før jeg skjønte at det var til den sangen.", "Det måtte ein kveld på diskoteket til.", "Ofte er jo tungrock sånn at du lager et riff også fortsetter riffet også står gutta og synger oppå riffet ikke sant. du har denne ungdomsskole apegreien, den likte vi aldri vi. Vi synes riffet skulle være riffet, verset var verset, refrenget var refrenget, og så kommer riffet igjen og ja.", "Me høyrer på riffet. ", "Å ganske prog dette.", "Ja", "Det er det er progressivt den skitten der doble slag, kjenner det kicket ", "Ja. Tenker du det er liksom dette er jo sikkert ein del lyttarar som oppfattar veldig sånn umedvite eigentleg, det der rytmiske. ", "Ja jeg håper jo det er ikke før den samtalen her dem skal tenke over det bevisst, så kanskje vi ødelegger.", "At du skal tenke over det nei, men trur du det er liksom er litt noko av nøkkelen til at songen opplevast?", "Jeg trur at det ligge en prog i bånn her, at vi var jo kom jo fra fire forskjellige band TNT.", "Ja. ", "Vi var jo satt i sammen. Det var jo en konstruksjon. Det var jo Dag Ingebrigtsen fra The Kids, også var det Diesel Dahl fra vinneren av NM i rock det året som heter Hot Lips, også var det meg fra da femte plass i NM i rock det året som het Rockfire, også var det en bassist fra Oslo som fra et band som het Red. så vi kom jo fra fire forskjellige band vi som bare skulle møtes for å sjekke en flipp også blei jo lite visste vi at det blei jo livet vårt ikke sant, så hele TNT var en konstruksjon.", "Ja. Ja. tenk det.", "Det var ikke noe kameratskap i bånn eller noe sånn at vi du skjønner, det var bare helt.", "Så var plateselskap eller nokon andre ja men denne her dette her riffet, har du nokon formeining om eller hugsar du korleis du liksom", "Mye møter. Ja, og jeg husker ikke åssen jeg var jeg bare husker på den tida så bare skrev jeg riff og riff og riff og riff og riff og riff, altså jeg husker ikke så mye av kanskje akkurat hvordan. jeg husker at jeg hadde en versjon av det før som var litt annerledes og sånn men med det riffet også ble jo dette sjølsagt utvikla i sammen med bandet, og det er masse figurasjoner der hvis du hører refrenget altså det er masse sånne småting vet du, hvis man begynner å høre på det, som faktisk er ganske prog som det er helt utrolig at et kommersielt publikum da aksepterte ", "Ja. Det var tider ", "Ja det var tider. i dag så er det ikke sånn, i dag er det bare fy faen dem har dårlig sexliv dem den ungdommen som puler etter det soundtracket det livet der ja det var bare helt utrolig snakk om det er ikke noe motjukk i musikken liksom. ", "Det kjem sikkert til å komme nokon undersøkingar på det. ", "Det er bare helt sånn derre ", "Altså ein tenker jo på TNT og heavy metal som ein sånn maksimalistisk, at ein er inn forbi ein maksimalistisk sjanger, men sjølve komposisjonen her er ganske stram eigentleg. ", "Ja. Han er ganske stram jeg føler vel TNT ikke passer egentlig inn i den heavy metal vi var alltid for harmonisk og tonearten var feil. Dette herre går jo liksom i a, mens mye av tungrocken er D tune og litt sidrumpa i sittet spør du om meg ikke sant, og dette var jo noe som vi på en måte det var jo band før oss som satte standarden for en type freshere musikalsk tenkning da i forhold til tungrock. Rush for eksempel ikke sant at konstante modulasjoner, så hvis du ser på Ten Thousand Lovers så starter jo riffet er jo i e-dur ikke sant e-dur, a-dur type verset er jo en parallell toneart ciss-moll. Men der vi tar det store grepet er jo rett før refrenget som vi da går fra ciss-moll til en a-dur til en d-dur og da kommer vi oss på et bemerkelsesverdig kult vis inn i a-dur som refrenget går i a-dur. Og da kan du si at da ok da er vi tilbake til bluesen så sånn harmonisk sett, men det er det er irrganger her harmonisk sett og hvis du hører på gitarsolen, vi modulerer igjen. Ikke sant også kommer det jo da nytt refreng etter gitarsolo modulerer men så modulerer den på nytt på siste refrenget så det er modulasjon på modulasjon på modulasjon, og det er vel noe som gjenkjenner TNTs musikk. ", "Ja. ", "Det er konstante modulasjoner. Det er ofte fra første vers til andre vers så er vi ikke samme, litt sånn som Cheap Trick. Queen er også der. du kan tru at det andre verset er i samme tonearten, men det var faktisk en halvtone under det første du hørte og det lager en sånn stringent jævla kul greie", "Ja. var dette noko var dokker sånn musikkteoretikarar? Hadde dokker peiling på kva dokker gjorde, eller berre gjorde dokker det?", "Altså sånn musikkteoretiskmessig så var jo bassisten var jo godt opplest og jeg er jo det på harmonikk og notasjoner og alle sånne ting. ", "Ja. ", "Det så det var jo en grunnleggende interesse for klassisk musikk som vi jo har og The Beatles og Queen samtidig. TNT var jo et anna band. vi hadde kom inn andre folk som digger og ACDC og Status Quo og sånn ikke sant og vi ingen av oss liker samme musikken den dag i dag. Vi har vidt forskjellige musikalske interesser, så jeg trur det er jeg trur det er veldig skummelt som band da å jobbe med likesinnede, at alle i bandet digger samme band har samme inspirasjonskilden ikke sant. Det trur jeg er hemmende mens TNT har og har enda altså lange diskusjoner om hvem som da er hva som er det mest guddommelige. i TNT så er vi alle enige om at det er Beatles og Queen, det kan vi enes om ikke sant, det er det er jo de to store som kanskje er opplagt, men altså du slipper ikke unna dem som Beethoven og så videre.", "Det er jo ein del sånn kombinasjonsspor på dei råopptaka her.", "Ja. ", "Altså det begynner med kassegitar eller synt, og så går det over i nokon på ein kassegitar, også plutseleg så er du over i ein gitarsolo på eitt på eitt og same spor.", "Ja. Ja på samme på samme spor, og det kommer av at det ble tatt opp på begrensa antall spor. det er kanskje vanskelig for et ungt menneske å forstå i dag, men da hadde du liksom tjuefire spor å forholde deg til, så da måtte du kanskje da men så hadde vi og noe som heter slavetaper så du hadde mastertape også hadde du slave, og det her låt jo fantastisk og da den masteren da den sendte da tok vi en stereomiks fra master der vi hadde så og så ble den lagt inn på en slave for eksempel å kore på.", "Ja. ", "Og der gjorde det da mulighet til at vi kunne kore og kore og kore, også når vi men så var det analogt, så når vi hadde koret seks spor så måtte du spille ned det ned på to spor for eksempel. Også sånn fortsatte du til du hadde fylt opp tapen, da gjorde vi det. vi fylte den opp ", "Ja. ja det er jo mykje, det er jo heftig koringar her. ", "Vi ikke sant vi fylte den opp og dette det er klart dette krevde jo mye mer jobb enn for eksempler i dag, men sånn i dag så låter det heller ikke like bra for at det her var jo analogt. Nå i dag så prater vi trettito bit, det er jo den musikken som dagens artister det er maks oppløsning liksom. herre analog tape er jo sjuhundre bit oppløsning. Det er ikke noe null og ett tall som lager lyden din. Det er all alle frekvenser blitt tatt opp på analog tape alle sjikta det er det den store forskjellen. Det er derfor Abby Road med Beatles låter mye bedre enn all anna popmusikk i dag og fremdeles selger de fire millioner skiver hvert år. ", "Ja. Eg trur ikkje det er så kontroversielt å seie det eigentleg, for det kan eg hugsa frå eg begynte å spele i band at ting som var spelt inn på teip det var det råaste, det let best ja. ", "Ja. Det er det råeste, og det er det enda så kanskje vi skal gjøre det på hvis vi skal gjøre noe i sammen. Jeg har teipen, maskina står der, det er bare og det er noe hvis man har det gode taket, det er uslåelig ja helt uslåelig. ", "Fantastisk. Vil du høyra på din eigen gitarsolo eller?", "Må jeg men jeg veit du jeg kan si at det var presisjon. Jeg var tjuetre år når jeg spilte inn den soloen og det er noe baklengslyder. Jeg husker jeg dro en sånn volumknapp på vi reverserte noe og vi lagde en slags konstruksjon av den nå, så hver solo på TNT er på en måte en egen komposisjon som stikker av fra resten av låten akkurat som Queen. man bør ikke drive å gnage oppå samme låta. det er lov et solostrekk å bare stikke helt av helt ny verden, men så er trikset da å prøve å hvordan man kommer seg tilbake inn att. Det kan være vanskelig når en stikker av musikalsk, da er du jo å sjekke sjøl, hvis når du skriver låter lengre du går ut og så plutselig så er du toneartmessig og sånn så er du men det satt opp til dit ikke sant, den trur jeg mange musikere har følt på, men den man tar en sjanse på og det fins alltid en vei ut. Skal vi høre på den da?", "Vi høyrer korleis du løyste det her ja. ", "Vi hører på ja og ja og åssen vi finner en da en vei ut. Det er bra det er bra og jeg kan si at på den tida ingen som spilte gitar sånn da, og det er ingen som spiller gitar sånn nå for det er så rart. jeg tenker jo som gitarist så tenker jeg jeg er jævlig inspirert av Spike Jones, altså all hele den greia det herre på en måte også og innta Queen-ting liksom den derre fullstendig kulturelle brekket da i måten å tenke gitarsoler og tenke gitarspill på i det hele tatt. så kan dem andre stå der med skinnbuksa si. Og gjorde det aldri heller liksom ", "Nei det er men det er ein eg tenker det er ein kul for dette her er jo fritt, veldig fritt, samtidig som at du har oversikt og du veit kva du kva du held på med så det er ein spennande kombinasjon. eg altså eg veit jo altså masse sånn nittitals noiserock der ein driv og gjer heilt random ting på gitar, men det er folk som ikkje er så god å spele som deg gjerne. ", "Nei dem ble aldri så bra disse grønsjgutta vet du. dem var lagde kule riff og sånn men dem kunne jo aldri ha spilt gitarsoloer, og dessuten var det forbudt med gitarsoler hele grønsjen var jo plutselig ja plutselig forsvant gitarsolen.", "Sant det. ", "Dem hadde essensen av rocken grønsjen men de mangler gitarsoloer, og derfor så var det en tungrocksjanger som ikke overlevde sånn som heavy metal eller ikke sant som i beste fall er en apostrof nå hvis du spør. ", "Jammen du tenker at du tenker at gitarsoloen er på ein måte det som.", "Jeg tenker at hva er tungrock uten gitarsoloer? det er det er kjedelig og hva heter det heter grønsj det er tungrock uten gitarsoloer nei ja vi hørte ikke på noe av den driten der, og han sa det Jean Simmons vet du han sa grønsj sa han. Sånne kortbukser og skjegg og ustelte gutter, dem virka rensa svømmebassenget til jammen altså det. ", "Det er sånn som skjer når du ikkje er kjapp nok til å spele ordentlege gitarsoloar.", "Vi jammen det er det er lov også plassere det der ikke sant, fordi at det er dette er guttas verden ikke sant. grønsj", "Ok men tilbake til denne her soloen. ", "Kunne ikke sagt det bedre sjøl.", "Den er jo eit flettverk av forskjellige ting. hugsar du noko?", "Jeg husker ikke veldig mye. det skal vi gå inn på, men jeg husker at det var. vi hvis vi spiller det en gang til og tar den rytmegitaren og soloen i sammen bare dem to gitarelementene så skjer det noe der fordi den ene gitaren går så altså det er komponert og tenkt ut. det må det ha vært kanskje ikke for at mye av det var improvisert når vi gjorde det, men akkurat her høres ut som vi i hvert fall hadde en tanke bak det, men det skjedde jo bare på ei uke. det var dårlig tid for dette skulle ut og det gjør deg jævlig stressa ", "Ja sant. sant.", "Skal vi fyre av den med rytmegitar og sologitar? Det er jo litt interessant, for at det er der det der det skjer. Den ene er ikke så interessant uten dem andre. Det er rart. det er ikke noe vanlig gitarsolo, det kan jeg si det er fryktelig rart når man hører det sånn, å det er deilig det. ", "Heilt herleg. Det me kunne sikkert snakka om gitar veldig lenge men. ", "Gitar er veldig viktig å snakke om her for det som skjer med gitarlyden her så som da skiller og som alltid har skilt meg fra en måte type jobbe gitar på, er at jeg har alltid spilt Marshallforsterkere, og jeg spiller akkurat samme forsterkeren nå som jeg gjorde når jeg var atten år.", "Ja. ", "Den har vært med over hele verden og jeg har to. Jonny and Ronny heter disse to, og dem har vært med meg nå i da førti år og hvis den ene svikter så funker jo i hvert fall den andre og men ofte spiller jeg da i stereo på disse herre. men det jeg gjør på alle disse av platene er at den forsterkeren så tar jeg høyttalerkabinettet også tar jeg høyttalerkabelen også blir den lodd inn på en høyttaler, så gitarlyden har bare på en liten høyttaler. Det er spilt kjempehøyt på en høyttaler som gjorde da at høyttaleren, hver uke så sprengte jeg en og så ble den bytta ut, altså alt trykket er på en høyttaler.", "Ja. ", "Det er ikke sånn som du ser et høyttalerkabinett så er det også satt en mikrofon foran en høyttaler, men så er det tre rundt deg som lager lyd og faser og støyer ikke sant så dem ikke ", "Du køyrer alt inn i eitt element liksom.", "Kun ett element på plateinnspillinger for da slipper du all den omliggende faselyden og sånn, også bare også blir det jævlig også går det til helvete, så det er en viktig det er jo mange som har lurt på ikke sant åssen i helvete får du den gitarlyden, men det er jo mye av den at den er faktisk ganske liten.", "Er det her har du akkurat soloen er nok ikkje gjort så mange gonger men har du dubba elgitarane mykje her og sånn som med kassegitaren?", "På soloen det er ikke noe i den. ", "Ikkje på soloen men på riffet og dei tinga der. ", "Eller på riffet er det jo seks gitarer så hovedriffet så er det da sytti til nitti eller det veit jeg ikke, men hvert fall liksom på akustisk gitar og soloen er vel primært en solo også er det kanskje andrestemme høres det ut som her og der som jeg har lagt på ei lita andrestemme ja jeg var jo veldig fan og er det fremdeles av alt som heter George lukter George Harrison og Brian May, alt dette han har gjort utafor Queen og liksom disse tinga her og Brian Eno, altså Bowie og disse greiene der da ", "Ein av dei første eller det er litt morosamt fordi i forhold til gitar og ting som læt bra i studio og sånt så noko av det første eg har eigentleg hatt med meg deg i heile min karriere som liksom musikar i studio. Fordi når eg begynte å spele i band og flytta til Oslo så blei det fortalt ein historie om deg i studio.", "Ja. ", "Der du eg aner ikkje kva innspeling det var eller nokon ting men du hadde vore i studio og jobba, og så hadde noko plutseleg så var det noko som let veldig bra, så hadde du sagt sånn, ikkje rør ein knott, dubb han tolv gongar!", "Ja.", "Og det blei ein sånn saying når me var i studio og jobba med Harrys Gym og sånn så viss noko let viss noko let bra så var det sånn, perfekt gitarlyd, ikkje rør ein knott, dubb han tolv gonger!", "Nettopp det er viktig. ", "Me sa me sa det mellom oss. eg skal innrømma at me dubba ikkje ting så mange gonger som du gjer. ", "Nei men jeg men likevel bare kjør på du gjør som du.", "Så du eg har hatt din eg framleis den dag i dag så seier eg så seier eg ikkje rør ein knott viss noko læt bra, så slo det meg først no at det er deg eg har det frå.", "Ja er du ikke enig det må du alltid gjøre fordi du veit det i deg sjøl, bare stopp da du vet det er øyeblikket, og da kan det være en eller annen idiot som skrur på en knapp så var alt ødelagt.", "Ja.", "Jammen det er sant, det er jo jeg har ikke skifta gitarstrenger sia jeg var atten år.", "Det er det er oppskrytt å skifte gitarstrengar altså det bør ein gjere sjeldnast mogleg.", "Råd vi gir vet du så jeg har ikke kjøpt gitarstrenger heller siden jeg var nitten så.", "Du får dei kanskje eller, ja?", "Ja det er jeg har ikke kjøpt en drit der det kjøpte.", "Det er juks. ", "Jeg husker jeg kjøpte du veit jeg er jo jeg er jo musikkbutikkens dårligste kunder altså jeg på førti år så har jeg har kjøpt tre bottlenecks liksom, også et akustisk sånn som jeg trengte for en gitar eller strengesett. Jeg har ikke kjøpt noen ting, vet hvorfor da, ikke på grunn av at det har så jævlig, men fordi jeg spiller akkurat samme greiene som jeg.", "Aha, eg trudde det var nå du skulle fortelja at du hadde sånne feite sponsordealer og alt. ", "Nei jeg har det, jeg har masse, feite sponsorer men enden på visa jeg spiller jo akkurat det samme allikevel så det er ikke noe.", "Same gitarar og ja. ", "Samme alt og ikke forandret en ting fra jeg var atten år, samme gitaren, samme boksen, samme wah-wah-pedal, samme tape-ekkopomaskinen, samme forsterkeren, samme", "Ja. kvifor forandre ein suksess liksom?", "Nei herregud forandrer da ikke det. Nei jeg trur jeg skal finne på en ny gitarlyd jeg skjønner du og det skjønte jeg i hvert fall når jeg hørte Ten Thousand Lovers. Jeg trur ikke jeg skal drive også meg sjøl på gitarlyd. Det er liksom og den er ganske slank den gitarlyden, den har jo ikke så han det altså i TNT-musikken så er det ingenting som går under hundre hertz i produksjonen. Det er sånn moderne musikk. Det er sånn Oslo City få på noe rørgreier da så begynner du å det er ikke noe sånn under hundre hertz så er uinteressant i rock og pop i bunn og grunn, kanskje vi kan gå ned til nitti på en god mandag for å følge opp samtida, men dette å følge opp samtida er jævlig farlig og fordi at det er du er alltid gammeldags før skiva di skal ut.", "Ja. Ja.", "Du kunne føle du var når du gjorde det, så var du gammeldags.", "Beste er kanskje berre å følga overtydinga.", "Bare følg den på alt ", "Skal me ta også høyra lite grann på vokal?", "Vokalen han altså Tony Harnell Tony Harnell du må huske på at Tony Harnell på den tida og fremdeles du kan skjære glass med den stemmen. ", "No har me snakka mykje om gitar så. ", "Det er ikke kødd en gang, hvis du satte opp sjampanjeglass inni studio på den tida når han gikk oppå disse høye der vet du det trykte og så på øre, og det er mange gutter som kommer oppi der, men ikke med sånn kraft som han gjorde der. det er det er det som gjorde han til guden til disse som kom seinere. Det er jo mange som har han som gud nå i dag ikke sant, men han det var ikke noe falsett her, det var full voice oppi altså oktavene ikke sant som er helt sinnssykt, så kunne vi ikke kutte glass med det.", "La oss høyra kva han gjorde i studio. ", "Ja la oss høre på glasskutting. han går opp og han var og det er klart altså at på den tida når vi turnerte der så var det jo når vi hadde så plutselig så dukket det opp flere tusen bikkjer vet du utafor konsert.", "Ja han.", "Dem trudde det var sånn hundefløyte, så dem sto og sjekka ut og sånn hunder, det kom flere tusenvis med bikkjer. ", "Så ja dette her er jo heilt sånn rått sunge", "Dette er sunget i flydur. ", "Ja. ", "Dette er ikke fiss-moll. dette er flydur. det er høyt. ", "Men sjukt imponerande å høyra på det fordi det er så reint og så bra sunge, rett og slett. ", "Ja det var da han hva skal jeg si, det var jo kun dem krava da, enten så var du hadde du spilte rein gitar og sang reint, eller så sang du surt da og sang du surt og spilte surt så hadde du ikke noe karriere, så det var jo jævlig god silingsmekanismer da. Det var jo ganske greit. I dag kan du skru på noen knapper og ja. ", "Ordna det ja. ", "Jeg kan føle litt på det at vi er jo omgitt av jævla mye slakk musikk nå i forhold til det jeg hører, altså nå har jeg ikke hørt på at jeg ikke har hørt det kan hende på når den er på radioen men da skrur jeg den av for jeg har hørt den og lagd den liksom. Nei men jeg hører jo at det er mye mer i dette herre enn mye av den herre firekantpopmusikken som hvem som helst kan kjøpe seg jævla maskin og trykke på seg knappa ja jeg blir syk av den musikken det kan jeg si. algoritmemusikk som er både beregnet i arrangementet ut fra du har gått på Berkeley Music University også på LIPA liksom det kan jeg si. ", "Dette er jo lyden av menneske som. ", "Det er ikke det som er det er ikke frihet til å lage musikk og derfor så lever vi da i en sånn jævlig statisk verden, men nå kommer disse herre ynglingene som da kommer ut fra også skal gi oss jævla musikk. ", "Du har ikkje tru på sånn rockeskular og sånn?", "Nei jeg har ikke trua på jeg har ikke trua på utdanning i musikk i det hele tatt. Jo da får du gå på klassisk komponiststudie liksom eller så. ", "Begynner jo å nærma deg det nivået i denne musikken her då. det er ganske avansert. ", "Dette er avansert og jeg har vært en jeg kunne alle Bach-invensjonene når jeg var fjorten liksom begge stemmene for gitar og sånn, så jeg har alltid vært en for klassisk musikk men. og du behøver ikke være flink, for jeg digger jo utrolig mye undergroundsmusikk og fra Lou Reed på den ene sida til helt dirty shit altså, så musikk er jo så mye mer enn det. Men hva skal jeg hva skal jeg si i musikk det lønner seg å lære seg å snakke for man begynner å prate. Jeg har faktisk lyst til å nevne hvis man hører den herre låta her så er den da spilt inn på en SSL fire tusen E miksepult nittensyttini serie nummer to. Og den miksepulten i samme perioden så spilte den inn veldig mange klassikere, kanskje vi skal innom noen andre av disse klassikerne, men Splitter Pine for eksempel med DumDum er jo spilt inn på akkurat samme pulten det kanskje kommer kongen, det er samme.", "Ja.", "Så da etter hvert som Nidaros forandrer seg og det ikke ble så mye rock lenger og sånn så kom jo den miksepulten da for salg, så jeg kjøpte jo den så jeg har jo den miksepulten så teknisk sett så kan jeg og jeg har akkurat samme gitaranlegget så kan jeg da teknisk sett gå inn og lage ganske gode replikaer i sound da så det er vel slutten på egentlig Ten Thousand Lovers historie, at jeg klarte å ta babyen hjem att, for det her er det en pult som faktisk kanskje det viktigste er den som sitter og lager denne egenkarakteren på den sounden, kall det lo-fi, kall det hi-fi, men det er kult det er god mid ", "Så det er liksom eit arbeidsverktøy som du har med deg den dag i dag?", "Det er et arbeidsverktøy som jeg har med meg en dag i dag, og Paul Waaktaar fire tusen E, Pete Gabriel fire tusen E, så jeg våkner opp hver morgen til denne babyen der og elsker det.", "Me går litt tilbake til songen igjen, også me oppdaga noko når me høyrde på slutten så me tar berre og høyrer den ferdig miksa versjonen høyrer slutten på den først.", "Det er klangene som gjør det klangplaten og ", "Så skal me berre høyra på den råopptaket berre å samanlikne. ", "Det ikke noe og så er det ikke noe digitale klanger, det er sånn det er sånn rør som lå oppi andreetasjen, det er klangplate.", "Ja. ", "Ja så du bare sang gjennom et rør også tok det opp og du kjenner den feelingen da det er den sounden.", "Ja ", "Det er ikke jevnverdig den forstand. Det er plater som gjør det.", "Ja. Me skal me berre høyrer samanlikne litt med råopptaket. ", "Stevie Nicks ja Stevie Nicks er jo dronninga mi ikke sant, det er jo. jeg hadde jo date med Stevie Nicks jeg som jeg klarte å fucke opp. ", "Kva i himmelens namn var det du gjorde da, viss du treng ikkje fortelja det viss du ikkje vil det. ", "Nei det kan jeg. Jeg backer ut ja backer ut. ", "Du backa ut ja.", "Men det var Stevie Nicks. Her er borte. Det tok vi ikke med. Var ganske tøft riff da. Det er tøffere det her sluttriffet vi brukte dem aller fleste norske riffa i dag det er jo det for faen kjør på, det er ny låt da. det er jo det.", "Ja du kan jo det er berre å fortsetta der me slapp ", "Nei det nei det du kan du kan få lov å bruke riffet du, så får vi se om du finner ut av det. For det tar ei stund å finne opp i et sånn riff", "Skal gjere mitt. ", "Det tar litt tid altså ", "Kva skjedde her da? Dette her er jo ikkje med kva var planen på ein måte?", "Her ble her ble klippet ut nei det ble klippet ut, og det vi spilte inn og en versjon til som det var hakk i plata. ideen var at det skulle ende med et hakk plata at vi bare skulle ende ut et spilt hakk plata, og vi elsket det men det ble litt mye da, så det var en to, tre versjoner av akkurat det temaet men. Ja hva skal jeg si drøye saker.", "No har me hatt no har me vore lenge i nittenåttisju. Kva er liksom dine tankar om musikk og det å vere låtskrivar og artist i dag?", "Ja. Nittenåttisju tenker jeg at jeg da har fått lov å leve en drøm, med helsa da egentlig har ikke jeg har bare levd på en sky, og aldri steppe ned også så det har egentlig vært ei jævlig hyggelig reise. Der har vært noen nedturer og det har jo alle i livet, men sånn status som musiker er at jeg er mer sulten.", "Ja for du er veldig aktiv framleis.", "Enn noensinne ja og men dette går også i bølger. Plutselig så kan det gå to år og jeg går og skal det ikke snart komme ei låt da? Og det trur jeg mange kan føle på og da kan jeg få panikk, men så veit jeg innerst inne at det kommer så lenge jeg er på musikken sin side da, og at den får lov å bruke med som verktøy kroppen min da som verktøy, så jeg alltid hatt en sånn feeling at jeg er fjernstyrt, at jeg er et verktøy for noe som er utafor meg.", "Så du skal ikkje prøva å ta for masse kontroll og styra ting for masse.", "Nei jeg er bare verktøyet for noe som er utafor meg, og det kan høres jævlig ut og folk kan si å spekulere masse i det, men det er det er fakta, og det trur jeg mange musikere føler på at vi er verktøy for noe som er utafor oss. Når den gode låta kommer og det er noe som kommer utenifra her vet du, det er ikke altså alltid indre, det store kommer jo bare deisende ned ikke sant. ", "Ja det er eit eller anna der som alltid kjem til å vere eit mysterium ", "Også så mi framtid må være også stimulere det norske fortsette med å stimulere det norske musikklivet og bruke mine verktøy for å prøve å hjelpe andre artister framover, og også kommer jeg sjøl i kraft av karmaen i det og det holder for meg liksom det er ikke noe. jeg har ikke noe økonomiske motiver lenger, altså i TNT vi tjente vår første million dollar når vi var tjueen så ja det er vel svaret, så Ten Thousand Lovers in One, det kan også føre til dollars. ", "Ja. Ja.", "Det er en god avslutning, hæ?", "Nydeleg du tusen takk ein glede å ha deg her, Ronni. ", "Vi slutter der.", "Då høyrer me gjennom heile låten og korleis den enda opp til slutt." ]

[ { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" } ]

[ "Hei alle saman og velkommen til Nasjonalbiblioteket. Eg heiter Eline Kleven og er programsjef her, og ofte så seier ein at ein må kjenne fortida si for å kjenne si eiga tid, men korleis fortida formidlast og korleis vår eigen historie forteljast er gjenstand både for diskusjon og endring gjennom tida. Og Nasjonalbiblioteket i haust så starta vi jo fleire nye arrangementskonsept der vi på ulike vis ser på dei lange linjene i vår historie og dei små delane i vår historie for å lære litt meir om korleis historia vår har blitt til. eitt av de programkonsepta har premiere i dag. Min kilde heiter den og her inviterer vi historikarar og forfattarar til å ta med seg sin favorittkjelde, den kjelda som kanskje har vore ein nøkkel til forståing, eller ein kjelde dei stadig vender tilbake til, eller ein kjelde dei berre har blitt umåteleg begeistra for av ein eller anna grunn. Og seinare i haust og no røper eg frå det programmet som lanserast på tysdag seinare i haust så kjem Tore Skeie og tar med seg sin favorittkjelde og Marthe Michelet med det same, men i kveld så for å opne den serien her så får vi besøk av professor i historie Hilde Gunn Slottemo. Ho har tatt med seg ein kjelde som fortel oss veldig masse om både staten Noreg og om folk som har budd her, Beretninger om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge og nærare bestemt skildringa frå Akershus amt i attennitti. Ho skal snakke med historikar og programmedarbeidar her på Nasjonalbiblioteket Ola Innset. Ta dei godt imot begge to!", "Introduksjon takk for at dere har kommet kan kanskje bare begynne rett på Beretninger om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge hvorfor var er det for noe?", "Det er et veldig fantastisk kildemateriale fordi at det er så veldig bredt. Det er da beretninger som distriktslegene i Norge ble pålagt å skrive rapporter fra sitt medisinaldistrikt altså sitt legedistrikt det ble dem pålagt i attennulltre. Og så ble det samla inn da av amtslegen og så sendt over til nasjonale myndigheter for at myndighetene skulle ha oversikt over helsesituasjonen i befolkninga og kunne på en måte ta grep for å bedre helsesituasjonen og sykdomsforholdene. og det er et kildemateriale som er sånn det forteller så mye for det forteller om helseforhold og sykdommer som fantes, men det forteller om veldig mye mer om hvordan det var å leve i Norge på den tida. ", "Ja for hvorfor har du valgt akkurat den kilden her som din favorittkilde?", "Nei det er ja det er en favorittkilde fordi at den er nettopp som jeg sier såpass brei den forteller om så mye den er utgitt da årlig fra attennulltre. Og ifra attenfemtifire tror jeg det var så ble den utgitt i altså i Statistisk sentralbyrå årlige rapporter og der er det inndelt i amt så du har oversikt over hvert amt og legedistriktene i hver enkelt amt. Og det dem forteller om medisinske situasjonen i amtet, men det forteller og veldig mye om hvordan det var å leve der, altså hvordan vanlige folk i Norge hadde det på et bestemt tidspunkt. Og det vi har jo en del kilder til såkalte vanlige folk sin liv, men denne her er en kilde som er ganske interessant fordi at den forteller om på en måte hverdagslivet til vanlige mennesker. samtidig så er det en kilde og som forteller veldig mye om legene sjøl, altså det forteller noe om deres blikk på fortida altså deres eller deres blikk på befolkningen deres blikk på andre mennesker så det er en kilde som kan brukes på mange måter. jeg er jo ikke medisinhistoriker så for medisinhistorikere så er det på en måte en unik kilde fordi at det sier veldig mye. jeg er jo først og fremst sosialhistoriker og er jo opptatt av det kilden forteller om sosiale forhold og hvordan det var å leve for folk i et bestemt område. ", "Ja for nå er du inne på noe som jeg husker det ringer så vidt en bjelle fra første semestre på bachelor i historie nemlig skillet mellom å bruke en kilde som levning og å bruke en kilde som beretning.", "Ja det er et grunnleggende skille for historikere det er sånn som du terper på i når du tar årsstudium eller begynnerstudiet i historie altså å bruke en kilde som en levning det er altså da er det som en rest fra fortida. ", "Det husker jeg ikke helt hva er kan du?", "Alle kilder er levninger altså da er dem jo på en måte overlevering fra attennitti da for å bruke den her kilden altså den forteller noe om hvordan dem så på situasjonen da. Og så er kan en kilde og brukes som en beretning og da forteller kilden kan den brukes til å fortelle om forholdene utenfor seg sjøl, altså den forteller da om i dette tilfellet om legene sin vurdering av situasjonen altså i helseforholdene hvordan det var. Altså hvor mange hadde tuberkulose, hvor mange leger fantes, hvor mange dødde det året i det distriktet, hvilke sykdommer hadde dem, og så videre det er forskjellen på levning og beretning. ", "Da er det på en måte sånn at du kan du kan både få en del fakta om fortida men du kan også få noe mer eller?", "Du som fakta om fortida kan du si så er det brukt som ei beretning. Som levning så er det forteller det om hvordan legene vurderte situasjonen altså hvordan legene så på. Altså legene var jo på en måte en veldig altså dem hadde en høg posisjon i et lokalsamfunn og dem var borgerskapets representanter i lokalsamfunnet. Dem hadde vurderinger av de andre altså av befolkninga i lokalsamfunnet som det forteller like mye det forteller både om hvordan det var å leve for vanlige folk men det forteller og veldig mye om hvordan legene vurderer det. Og dermed så forteller det om dem sjøl og om hvem dem er legestanden.", "Det hørtes litt mer komplisert og tolkete ut enn bare fakta om hvor mange som hadde influensa. det blir det vanskeligere å jobbe med det på den måten eller synes det er mer spennende?", "Nei det blir mer spennende synes jeg fordi at du nettopp at det er en kilde som kan brukes på veldig mange måter på kan altså den forteller er veldig rik da synes jeg.", "Og når kom du over den her og hvorfor vil du jobbe med det?", "Jeg har jo skrevet flere lokalhistorier fra Rana kommune blant anna og så har jeg skrevet Skedsmo kommunes historie. og for lokalhistorikere så er nok medisinalberetninger noe som brukes en del som kildemateriale fordi at det gir en ganske god kjennskap til kunnskap om informasjon om det bestemte lokalsamfunnet. Når jeg begynte å bruke medisinalberetningene det husker jeg ikke lenger. Men jeg tror det er såpass vanlig materiale å bruke for sosialhistorikere som jobber med avgrensa steder avgrensa plasser sånn som jeg har gjort da i Rana og i Skedsmo som vi har valgt i det her tilfellet da Akershus amt. ", "Og nå skal vi rett og slett ta en liten kikk på en viktig kilde til hvordan det var å leve i attennitti. Vi kan se vi har fått et sånt fint dokumentkamera som det heter kikke på det her den observante leser med godt syn vil se at det står litt i parentes på fransk her det viser seg at det er fordi og hele det er et helt forord også på fransk fordi fransk var liksom statistikkens språk på den tida her. Og det fikk jeg vil ikke si streng beskjed men det ble hinta om fra Statistisk sentralbyrå sin bibliotekar da jeg fikk låne den her at de har en veldig stolt historie nemlig at i nittenførtitre så ville den tyske okkupasjonsmyndigheten at det her franske forordet i medisinalberetningen skulle byttes ut med et på tysk. Og det motsatte de seg da i så stor grad at de trenerte arbeidet med medisinalberetningene i så stor grad at det ikke kom noen verken i nittenførtitre eller førtifire, det kom ikke før i nittenførtifem og da var mye tjukkere da så det er de veldig stolte av på SSB rett og slett. men vi skal dra bla oss fram til Akershus amt og hva har vi her? Vi har tabeller og det er delt opp i ulike kretser og områder.", "Ja det vi ser er altså vi ser amtet i seg sjøl som er inndelt da i flere legedistrikter Akers Ullensaker Høland og Follo og så ser vi da det kommunene som ligger inn under det tilsvarer det legedistriktet. Jeg jobba jo som jeg sa med Skedsmo så da var det jo i så fall da var det jo Aker legedistrikt jeg så på som da består av Aker Asker Bærum Nittedal og Skedsmo. så står det videre det er ikke så lett å se det men det står om flateinnhold det står innbyggertall på det bestemte året altså her i attennittien antall leger i det distriktet, antall jordmødre, og antallet hjelpevaksinatører som det het. Altså da som var altså hjelperne til legen da så det bare der er på en måte har du starten altså det gir en gir en kilde som gir oversikt over sånn helt grunnleggende kunnskap om et lokalsamfunn.", "Men sånn som flateinnhold og innbyggertall og sånn det kan man finne ut på andre måter?", "Det kan en finne på andre måter og absolutt.", "Men akkurat det med hjelpevaksinatorer er ganske få andre steder så da hadde de altså tre hjelpevaksinatorer i Aker og bare en i Asker her står det da om de ulike sykdommene og hvor mange utbrudd det har vært det er tyfoidfeber, barselfeber, vannkopper og skarlagensfeber, det var det mye av.", "Dem går jo gjennom her de viktigste sykdommene på en måte som herja i til enhver tid og gir en tallmessig oversikt over antallet syke og antallet døde av de ulike sykdommene sånn at tallmaterialet er en viktig del av denne kilden. Samtidig så er det en ganske frodig tekst og det er kanskje den teksten som følger som jeg synes er mest interessant å jobbe med for det gir dem vurderinger av altså hvordan skal dette tolkes, hva skyldtes de ulike sykdommene dem gir fortellinger om, vær og klima. Altså hadde det vært dårlig vær uvær sånn så hadde det betydning for levestandarden og helsesituasjonen i befolkninga. Dem gir vurderinger om kosthold, om levemåte, om sedelighet, om altså en rekke sånn mer etnologiske informasjon om de enkeltes om det enkelte samfunnet da. Jeg glemte litt i sted å si litt om på en måte bakgrunnen for disse medisinalberetningene at dem altså nevnt at dem ble legene ble pålagt å begynne og skrive dem i attennulltre og bakgrunnen for det er jo på en måte altså syttenhundretallet hadde vært en periode med mange epidemier og mange sykdommer. pest for eksempel var en tilbakevendende et problem på syttenhundretallet det er ikke sånn som en del tror at det er på en måte svartedauden som er pesten. Pest har vært vanlig på en måte gjennom mange hundre år sjøl om det er den svartedauden vi kjenner som sjølve pesten så har det vært vanlig. men i det hele tatt så har det jo vært mange epidemier folk hadde svak helse lav gjennomsnittlig levealder og en utbredd sykelighet blant befolkningen og særlig var det høg spedbarnsdødelighet som var det store problemet. så det som da skjer utover på altså siste delen av syttenhundretallet du begynner å få ønske om å ha at myndighetene må ta mer grep for å bedre helsesituasjonen i befolkninga og det ja dem begynner å på en måte utvikle det vi kan se på som det moderne helsevesenet altså vi for i totusenogtre var det vel så feira vi firehundreårsjubileet til det moderne helsevesenet. Så det er regnet tilbake til skal vi se det blir sekstennulltre. Blir det ikke det hoderegninga mi. Og da valgte en den første offentlig ansatte legen. Han vart ansatt i Bergen og het jeg er så dårlig med å huske på navn men han hette", "Hippokrates var det han?", "Nei det var nok ikke det. Hvert fall han vart ansatt i Bergen og han der fra da regner vi det moderne norske helsevesenet, men så er det på en måte på attenhundretallet du begynner å få på en måte enda mer satt i system da med sunnhetskommisjoner og sunnhetslov og da den rapporteringa som legene kom med.", "For det forteller jo på en måte historien om selve sunnhetstilstanden da, om helsa hvordan den helsa til folk men så forteller den jo samtidig historien om de som forsøker å gjøre noe med det i legene men også de som forsøker å få kontroll og oversikt over samfunnet, for staten er jo ikke noe sånn statisk som har vært det samme hele tida. det er jo noe som skjer akkurat på den tida her at staten måtte vokse fram på en litt annen måte enn før og forsøke å få kontroll og oversikt ", "Forsøker det den moderne stat som begynner å ha ønsker å ha oversikt og kontroll over helsesituasjonen i befolkninga og det her handler jo om på altså det er en stor diskusjon blant historikere om altså du begynner å ha nedgang i dødelighetstallene fra siste halvdel på syttenhundretallet og framover. Altså da går dødsratene ned og du får befolkningsvekst og det samtidig som du får industrialisering, du får urbanisering, altså folk flytter inn til byene, du får en stor arbeiderklasse og med det så får du nye typer sykdommer, nye typer helseutfordringer, særlig blant fattige folk og i arbeiderklassen. så det og er jo med å legge et grunnlag for at myndighetene ønsker å gjøre noe med den helsesituasjonen som oppstår og da det er den moderne nasjon begynner på en måte å skal ha kontroll over helsesituasjonen i befolkninga. Så det er noe med at det forteller noe om den moderne staten sin fremvekst samtidig som det forteller om både demografiske forhold og sosiale forhold og økonomiske forhold i Norge på den tida når det moderne helsevesenet vokser fram. Det handler om at dårlig helse var et økonomisk problem og for myndighetene. Dem var nødt til å gjøre noe med helsesituasjonen for at for å bedre økonomien og i landet.", "Og det er jo en sånn opplysningstankegang til grunn her også om at verden rett og slett skal bli bedre ved hjelp og kunnskap legevitenskapen da i det tilfellet her. ", "Ja så da er vi tilbake til tabellen igjen jeg snakket oss litt bort da er dem på en måte kommer med det tallmaterialet da som dem har oversikt over altså rapporterer veldig detaljert og grundig over de ulike sykdommene som finnes som fantes og som hadde betydning. På attenhundretallet så var det særlig difteri som var den store problemet skal vi se jeg må bare", "Ja det var ganske mye det var faktisk fem hundre og åtte behandlede tilfeller av difteri.", "Ja. ", "Herav døde hundre og ti så det er jo ikke så veldig god", "Og kolera altså kolera var et stort problem som er en akutt tarminfeksjon som fremdeles er et problem i andre deler av verden men som var et helseproblem særlig knytta til vann og vann renheta på vannet. Også i løpet av attenhundretallet særlig siste delen på attenhundertallet så er det tuberkulosen som blir det store helseproblemet siste delen på attenhundertallet og framover på nittenhundretallet så er det så er det.", "Spesielt skarlagensfeber de er opptatt av her da at sunnhetstilstanden har vært mindre tilfredsstillende i det skarlagensfeber har vært ikke lite utbredt. Nå vet ikke jeg hva skarlagensfeber er. Er vet du det?", "Ja men jeg kan ikke å ta det på ", "En varm feber, men det er jo mindre dødelighet enn difteri i hvert fall, men hvis vi går bort videre fra sjølve tallene og hvilke sykdommer de hadde så står det mye interessant der og spesielt kanskje under det som kalles hygieniske forhold. Og der har vi jo henta det tittelen på dagens samtale kan lese så vidt hva som står her skal vi se.", "Jeg kan lese det her jeg har det her ja.", "Ja du har det der. Les det der!", "Det er fra Ullensaker distrikt så er det da distriktslegen der som har skrevet som har rapportert inn og der skriver han at allmuens levesett har de siste år ikke undergått syndelige forandringer. Dog må det antas at den i det hele forbedres. Man bruker nu alminnelig, velstekt brød, dels fra byene, dels fra bygdenes bakeri. Kaffen misbrukes især like overfor den oppvoksende barneflokk der tømmer den i store kvantiteter hvorav man især kan se merker i de fattige familier. Det er av liten råd til avveksling med annen kraftigere næring. Barnene ser gråbleke ut, er magre, anemiske, klager over kardialgi og andre fordøyelsesbesværligheter. Så den er jo tittelen på.", "Barnene ser gråbleke ut det høres jo ikke bra ut.", "Ja og da var det jo kaffen som var det store problemet som var forklaringa til han legen på at de helseproblemene. Og det er verdt å merke seg at kaffen er en gjenganger i veldig mange medisinalberetninger for jeg har jo gått gjennom medisinalberetninger både for Trøndelag som jeg kommer fra sjøl og Rana og Skedsmo og Akershus da og andre. Og det er en gjenganger altså kaffen var ei kilde til bekymring hos legene i den tida. ei forklaring dem gir sjøl på at det ble drukket så mye kaffe og at det ble et problem er at meieriene vokser fram på denne tiden og at bøndene da foretrekker å selge melka til meieriene istedenfor at folk drakk den direkte for dem tjente mer penger på det. Og dermed så begynner det befolkninga å drikke mer kaffi isteden for å drikke melk. ", "Altså før hadde de melk til eget bruk og så ble det til en vare.", "Også selger dem selger dem det isteden til meieriene å drikke kaffe isteden er forklaringen som legene gir sjøl på det.", "Så kaffe var kaffe var billigere enn melk da?", "Ja og ja det ble altså dem kunne tjene penger på å ha kontantinntekter på ", "Men så ga de kaffe til barna.", "Ja det var det gjorde dem. og det og men ikke bare det men kaffen var jo og bekymring ikke bare for barna men for og den voksne befolkninga altså jeg har mange kilder på en måte på legene sin bekymring over kaffekjelen som stod på hele dagen. Folk drakk kaffe fra tidlig morgen til seint på kveld og det ble dårlig av det. så det er mange sånne frodige beretninger om det med kaffen, så det var ei var ei reell bekymring dem hadde for at kaffen var helseskadelig. Vi har det jo litt i dag og du har jo stadig diskusjoner du har VG og Dagbladet som slår opp på framsida og sier at altså hvor mye kaffe kan du drikke og er det skadelig eller er det ikke så vi så den", "Det går jo altså det går jo en del kaffe i løpet av en dag på det huset her vet jeg men det er ikke men hadde de grunn til å være?", "Det vet jeg ikke. Jeg er ikke medisiner så jeg kan ikke noe om det men jeg kan på en måte si noe om på en måte en hva er det et uttrykk for, hva er det handler om, hvordan hva er det vi kan bruke det til å fortelle noe om og jeg vet ikke om det er reelt eller ikke altså om på en måte medisinere vil i dag være enige om at kaffe er et helseproblemet eller ikke. Og hvis en skal tru da det avisoppslagene og sånn så er dem jo ikke enige om det altså det er jo noe som på en måte er diskusjoner om så det er nok mere sånn det er noe med at medisinalberetningene og legene sin meldinger hit dem er uttrykk for omsorg. For det for det var det nok det var nok ei reell bekymring for at helsesituasjonen i fattige lag av befolkninga den var for dårlig. Det var et ønske om å hjelpe ønske om å gjøre noe samtidig så er det og mye makt. og den koblinga mellom makt og omsorg den synes jeg er veldig interessant, altså dem hadde på en måte makt til å moralisere og til å til å komme med dommer over andre mennesker sitt liv i omsorgen sitt navn en reelt følt omsorg men som på en måte hadde den maktaspektet ved seg samtidig. ", "Ja for det blir jo en veldig sånn ovenfra og ned holdning da som kommer til uttrykk i de dokumentene her, men du tror de du tror at de mente det godt?", "Ja det tror jeg også har jo befolkninga og utvikler jo etterhvert en veldig sterk tillit til legene altså legene var jo på en måte tok over nesten guds rolle sant, dem var herskere over liv og død, dem hadde en veldig tillit til at legene kunne gjøre noe. som nei at dem erstatter jo altså så kvakksalvere og kloke koner og får en på en måte sånn autoritet og blir en sånn sannhet i befolkninga folk har tillit til at det dem står for det er det er på en måte sant og det er rett. Og utviklinga av antallet leger altså det vokser jo og denne tida. I på begynnelsen på syttenhundretallet så var det fem leger i Norge mener jeg å huske på så blir det i attenfjorten er det rundt femti og så rundt attenfemti så er det tre hundre og femti. Så det er det klart at du begynner å få en dem begynner jo å være bosatt og ha innflytelse over hele landet ha sin legedistrikter over hele landet.", "Og hva slags samfunnssyn tror du på en måte de hadde, eller hvordan kommer det til uttrykk her?", "Nei det som jeg sier altså det er en blanding av makt og omsorg og det er mange sitater fra legene som er oppriktig opptatt av å hjelpe og bedre situasjonen men jeg tror nok samtidig at dem er blind for og ikke ser på en måte at dem har en overordna posisjon og står i et maktforhold til dem snakker til da.", "Det var et arrangement her i forrige uke om ny bok om Eilert Sundt som handla en del om det at han var jo en del av den bevegelsen som handla om å dra ut til fattigfolk og forbedre dem og gjøre livet bedre for dem nesten mot deres vilje. og så snudde han nærmest tvert om da og kom fram til at det var for mye moralisering var for mye ovenfra og ned og at i stedet for å dømme fattigfolk for hvordan de levde så burde man prøve forstå hvorfor de valgte å gjøre det på den måten. og han ble jo så vidt jeg har forstått litt sånn nesten utstøtt da fra det gode selskap at han liksom hadde nesten snudd opplysningstanken ryggen da men jeg vet ikke om det om det er på en måte spor av det samme i dag. at liksom staten via legene eller ved andre på en måte moraliserer over folks livsførsel og tenker at men på en slags omsorgsfull måte innimellom eller? ", "Ja du har du det har du på en måte i kraft av at du har hierarkiske relasjoner og noen har makt så å til å til å definere hva som er rett og gal livsførsel. men det er ikke bare legene i dag, du har jo mange andre og som deltar i den samme på en måte debatten om hva som er rett og gal livsførsel. Media har en veldig viktig rolle i dag og på en måte kanskje tatt over den på en måte tatt over den posisjonen som legene hadde med at dem er den offentlige debattarenaen der du på en måte får presentert syn på hva som er rett og gal livsførsel. Altså det du er jo stadig at du har laussalgsavisene og tabloidavisene med nettopp sånn test deg selv og lever du sunt og du drikker for mye kaffe eller du drikker for mye alkohol. Det du trimmer ikke nok, du har ikke altså du lever ikke på rette måten. Så på en måte så kan du si at dem har fått en altså det er det kanskje tydeligste uttrykket for i dag altså legene er nok mye mer dempa og har sånn vitenskapssynet på at mye mer drøftende å på den ene sida sånn på den andre sida sånn. Du har ikke noen leger som går ut og sier at sånn må du leve, sånn må du ikke, mens tabloidavisene er mye mer uttrykket på en måte det unyanserte synet da", "Det gjorde legene før tenker du de var ganske direkte på hva som var riktig å gjøre og hva som ja.", "Dem ja og det var ja og det var jo og men det var som sagt jeg mener veldig bestemt at det er og en omsorgsdimensjon til det. Skal jeg lese et enda et sitat eller fra ja fordi at enda altså når jeg sa det at kaffen er noe som går igjen over i veldig mange av medisinalberetningene.", "Gjerne.", "Andre er jo bekymringa for alkoholbruken det er ikke så veldig tydelig akkurat i den kilden fra Akershus ifra attennitti ja jeg har brukt flere så jeg har jo sett det mønsteret som går igjen og da er alkohol et tilbakevendende problem. ", "Du har brukt flere og selvfølgelig.", "Her er det et sitat da om at nytelsen av øl og brennevin er derimot ganske påtagelig avtagende. Utskjenkingen av øl er blitt nektet på alle skyss-stasjoner. Distriktets ja altså det var vel det som står om alkoholbruken. Og det er sånn altså dem kommenterer og sånn hvor selges det alkohol hen? Er det lett tilgjengelig? Er det altså hvor skaffer folk det? Er det mye hjemmebrenning som foregår? Er det edruelighetstilstand? Hvordan er den i befolkninga så i tillegg til kaffe så er alkohol en ut av det tingene som går igjen.", "De hadde nok et veldig sånn samfunnsperspektiv da åpenbart kanskje mer enn det finnes noe som heter folkehelse og samfunnsmedisin i dag også men det er kanskje den gangen virker det som at leger var på en måte ledende skikkelser i samfunnet og som hadde oversikt over det hele utviklinga på en måte på en helt annen måte. Men jeg tenkte vi skulle gå videre og se da på nemlig hva du har brukt denne kilden til for du har ikke bare gjengitt fakta og sitater. Du har brukt den boka der. Det er da en bok om Skedsmos historie som vi snakka om og nå sitter vi jo faktisk i rommet som har den lokalhistoriske samlinga med lokalhistoriske verker fra hele Norge, så den boka til Hilde Gunn om Skedsmo står der nede under A for Akershus som det var et fylke som het en gang og det som jeg syns er aller mest spennende jeg har drevet å lest den her og jeg tenkte ja det blir jo nå må jeg må lese litt om Skedsmos historie det blir sikkert jeg hadde ikke så store forhåpninger men det viste seg å være en pageturner altså så hvis dere mot formodning ikke har lest Skedsmos historie ennå så anbefaler jeg den veldig. For et av de et av de grepene du har gjort er jo at du har laget det du kaller syntesekarakterer basert på blant annet den informasjonen her kan du si noe mer om det?", "Det kan jeg hvor lang tid har jeg nei jeg lager det som jeg kaller syntesetyper eller syntesekarakterer og altså syntesetyper er fiktive skikkelser som jeg bruker til å formidle historier gjennom. Begrepet syntese det kommer av altså at jeg bruker det kommer av at en syntese er på en per definisjon en sammentrekning av deler til en ny helhet og det er nettopp det jeg gjør i den boka altså at jeg skaper syntesetyper. Jeg bruker et kildemateriale trekker sammen det til et nytt en ny helhet og skaper da den nye helheten er fiktive personer som jeg bruker som formidlingsgrep det er selvfølgelig et kontroversielt grep og historikere er nok uenige om at det er rett å gjøre det om at det er mulig å gjøre det.", "Ja for det er jo ganske vanlig liksom i litteraturen å finne på personer i fortida men blant historikere kan jeg røpe så er det å finne på ting er liksom ikke så populært alltid.", "I litteraturen så er jo dette nei og neimen dem er jo ikke påfunnet altså dem er jo ikke fantasi i den forstand at jeg har diktet fritt. Dem er jo basert på et kildemateriale og jeg har jo fotnoter og litteraturreferanser og kildehenvisninger som sier at den typen er basert på sånn og sånn og sånn, blant anna da medisinalberetningene. Og så skaper jeg da personer som jeg kaller hva han heter han Peder er det han heter han første lille gutten jeg starter med og en del sånn personer som jeg bruker til å formidle med. Og tanken er jo at altså til vanlige folk i gåseøyne til fattigfolk så dem har ikke etterlatt seg så veldig mye kildemateriale. Det å skape breie fyldige fortellinger om vanlige folk det er ikke så lett fordi at det skriftlige materialet som er nedfelt, det er mangelfullt. altså dem som i størst grad har etterlatt seg skriftlig materiale er at den skriveføre befolkninga og borgerskapet og overklassen kan du si. Så tanken er da at jeg bruker det kildematerialet jeg har, og så prøver jeg å levendegjøre det gjøre det mer levende med å skape da syntesetyper altså fiktive skikkelser men kildebasert skikkelser. Og der jeg starter da med Johan som er en liten gutt som jeg starter med la meg starte denne boka med et skrik. Det kommer fra Johan, et nyfødt lite spedbarn. Han er formet i min tanke, skapt av mitt språk, en ikke-eksisterende baby i en fortids bondebygd. Der ble han født en vinterkveld i attenfemti som en av Skedsmo herreds drøyt tre tusen innbyggere og så kommer jeg med beskrivelse og fortelling om Johan og hvordan han kunne ha levd, hvordan hans liv kunne ha blitt hvis han hadde levd basert da på kildemateriale. Jeg prøver å være ryddig med å si at han er en fiksjon og med men hva er det basert på ja.", "Ja for det altså det er jo et problem at vi i den grad vi skal basere historieskrivinga på fakta og ting vi vet så vet vi jo forsvinnende lite om de aller fleste som har levd. Det er kun de aller færreste som vi vet noe ordentlig om, som vi har store fortellinger om, vi vet hvordan de var, hva de gjorde og så videre. Mens en av de få tingene vi har da om vanlige folk på den tida her i Akershus amt rundt attennitti er sånne ting som det er her. så jeg synes det er utrolig spennende at du klarer å bruke det til å gjenskape de samme personene på lik linje som Schweigaard eller noen større personer som vi vet mye mer om at du klarer å bruke det. Men det er jo ganske liksom til å være lokalhistorieskriving det vi nettopp har hørt nå. ", "Det er det og men oppgaven min oppdraget mitt da fra Skedsmo kommune som var oppdragsgiver i for denne boka det var nettopp å prøve å utfordre kommunehistorie som sjanger. Det var på en måte bestillinga til meg fra kommunen. For det at tanken var at kommunehistorie var en sjanger som hadde på en måte satt seg litt og var litt traust litt den var moden for å på en måte prøve ut nye grep så jeg fikk frie tøyler fra oppdragsgiver og si at på en måte prøv se hva er det du får til. Og det er klart at det var en kjempesjanse og så kan jeg si nå i ettertid at noe fungerer og noe fungerer ikke men jeg tenker jo at det å prøve ut nye ting det er jo helt grunnleggende for i akademia altså det er på en måte helt og et av grunnprinsippene i akademisk forskning det. Det at vi skal være villig til å prøve og dermed være villig til å feile og si at noe fungerer noe fungerer ikke, men det men det er klart det er det er kontroversielt det jeg har gjort og en del historikere har nok vært ganske kritisk til det. men det som jeg synes er interessant er at den primære målgruppa her som kanskje først og fremst er da innbyggerne i Skedsmo og i Akershus, dem har vært veldig begeistra. Altså det er noe med å skrive på måter som appellerer til folk som ikke nødvendigvis er akademikere eller som er som ikke leser historiebøker hver dag og tung teori og faglitteratur hele tida så det er noe med at du jeg prøver å skrive på måter som kan være breiere appellerende da. ", "Og de og folk kan jo finne på å lese en biografi om Napoleon på en måte mens de kan antakeligvis ikke sette seg ned og lese medisinalberetninger da, så da gjør du jo gjør du jo historien om vanlige folk levende på samme måte som historien om store folk.", "Ja og får individualisert den for det er vel noe med at du når du får løfta fram enkeltindivider så er det mye lettere og på en måte få et forhold til det du leser tror jeg. Det er noe med altså du altså det er ikke uten grunn at biografier er et veldig populært populære bøker det selges mye av og skrives mye av. Og det er noe sånn dette er en slags sånn minibiografier over vanlige folk i en i en hundreogfemtiårsperiode.", "Kan vi få noen eksempler eller på hvordan da medisinalberetningen har kommet til liv?", "Ja skal vi se det er ikke bare basert på medisinalberetningene men det er hvert fall jeg kan lese et lite utdrag det her er vi da blitt kjent med Johan som vokser opp da i Skedsmo blir etterhvert sagbruksarbeider i Lillestrøm. Altså Lillestrøm var jo en sagbrukskommune med flere sagbruk som lå der. Han blir sagbruksarbeider, gifter seg etterhvert med Karen som og er en fiktiv skikkelse selvfølgelig, dem får unger og Karen blir da etter hvert ramma av sykdom. Hun får tuberkulose. og det er det kan lese litt så la oss bevege oss enda noen år framover i tid og inn på det lille kjøkkenet til Johans familie der husholdet er samlet rundt middagsbordet. Hadde han nå enda hatt og så er det sitat varm kaffe til henne og helst et glass konjakk, som var da altså det er et sitat fra en kilde.", "Hvor er det sitatet fra?", "Det er ikke fra medisinalberetninga jeg lurer på om det er en anna kilde ", "Jeg tror det er en sånn en sånn muntlig beretning. ", "Det er en ja det stemmer, det er ikke ut av det livsfortellingene eller livshistoriene som er samla ut av norsk folkeminne som ligger på folkemuseet som livsfortellinger som folk har skrevet sjøl og fortalt sjøl. Så det er en annen person som har sagt det eller som har skrevet det men som jeg da legger i munnen til Johan eller i tankene hans.", "Og det er jo mange andre små detaljer der som på en måte er henta fra. ", "Det ja altså dette er jo på en måte gir jeg noe om informasjon og kunnskap om altså lys altså hvordan du på en måte skumringstimen det gir noe om arbeidet altså hvordan han kom fra arbeidet noe om altså hennes husarbeid og vaskemetoder det jeg utbroderer det jo mer seinere og gir mer informasjon om det, hva som var vanlig, hvordan dem går inn i noen mønster. Sånn at det er jo det er en bitene med det litt mer litterære passasjene, dem er brutt opp med mer sånn tradisjonell historieformidling der jeg drøfter hva er det denne kilden forteller? Hvor vanlig var det? Hva er forklaringen på det og så videre og så videre.", "Og det er veldig flott skrevet jeg liker særlig det om at de ikke kunne skru på parafinlampen ennå for da holder den ikke lenge nok, men så er det jo litt diktning også og når tenker du har du liksom noe system for når du kan finne på når du kan bruke fantasien og eller hva fantasien din er basert på da?", "Altså jeg har jo et innledningskapittel til denne boka der jeg prøver å redegjøre for dette her og jeg har skrevet noe flere artikler om det der jeg prøver å diskutere det grepene jeg tar. Og der er jo mi min på en måte påstand er jo at når vi skriver historie så har vi bestandig med oss et språk som vi har felles med skjønnlitteraturen. Så det å skrive faglitterært og skrive vitenskapelig det på en måte har noe som er beslekta med skjønnlitterær skriving fordi at vi bruker et språk som er felles for oss. Og vi bygger sammen da språket vårt til nye fortellinger som i seg sjøl har er meningsbærende, som har på en måte betydninger knytta til seg. så sånn sett så er det jeg gjør prøver jeg å diskutere er ikke prinsipielt vesensforskjellig fra skjønnlitteraturen, men det er beslekta samtidig som det har altså har ting ved seg som gjør og dette likevel i vitenskap. altså det er det er både på en måte beslektet med skjønnlitteraturen og det er vitenskapelig på en måte og har en vitenskapelig signatur.", "For du har jo gått veldig grundig til verks men når man leser det først så kan man tenke å det var jo en fin scene på en måte som noen har funnet på men så går man inn og ser og så er det fotnoter også man ser inn i fotnoten og skjønner hvor hvorfor du har skrevet på akkurat den måten og akkurat den detaljen på den måten og sånn. Har du et eksempel til eller?", "Det kan jeg jo lese litt om jeg hopper da noen sider der jeg har diskutert litt mer om jobben til han til han Johan og Karen og hva som skjedde med dem. Og litt sånn overordna perspektiv på noen mønster for hva som hvordan utviklinga er i Skedsmo. Så fortsetter jeg da med at da Karen satt ved kjøkkenbordet med mørke tanker i sitt ellers lyse sinn, var det særlig redselen for sykdom som opptok henne. Hun hadde hostet stygt lenge og hun kjente seg slapp og uvel. Om nettene merket hun feberen som herjet i kroppen og de siste månedene var hun blitt tynn og mager. Karen var ikke den eneste som slet med sykdom i og så kommer det da et sitat fra medisinalberetninga. Sunnhetstilstanden var i det hele mindre god, navnlig flere steds på Romerike, hvor især en utbredt epidemi av difteri bidro til en til den forøkede sykeligheten sukket amtslegen i attenseksti. Altså noen år før oss nei.", "Det var ikke den jeg det ligna ganske mye på det han skrev i attennitti.", "Og fortsatte, ved siden av denne forekom også andre epidemier innen amtet, således av nervefeber, skarlagensfeber, blodgang, kikhoste og kusma. Og så er på en måte min kommentar igjen de store epidemiene som tidligere hadde ført til skyhøye topper i dødsraten var på retur, men ble erstattet av sykdommer knyttet til tettstedsutvikling, økt samferdsel, dårlige boforhold og slette hygienisk forhold. Altså her veksler jeg går jeg over til historikerkommentaren der jeg kommenterer på en måte det legen sier, altså kommenterer kilden som historikere gjør i ordinære historietekster. så her har jeg på en måte et avsnitt der jeg har både på en måte den fiktive syntesetypen Karen, jeg har et direkte sitat fra medisinalberetninga, og jeg har min historiefaglige kommentar til det, så den typen vekslinger er det mellom i hele boka da.", "For det er jo sånn når det er av de og det var smålenene hvor jeg er fra men når det er X antall personer som har hatt tuberkulose da så er det jo plausibelt å anta at de har synes det var litt vanskelig og at det har at det er jo skjebner da i alle de tallene men som vi ikke har som vi har jo ikke tilgang til dem. Mens vi vil jo kanskje vite noe om det likevel og du skriver jo en del liksom om hvordan de føler seg og da har du jo liksom. ", "Ja det er klart det kan jeg jo ikke vite og jeg har jo jeg diskutere jo det mer grundig i et metodekapittel altså jeg kan jo ikke vite hva menneskene følte før så det har vi i liten grad kilder til men jeg kan anta noe ut ifra altså generell historiekunnskap om perioden. Og altså hva jeg mener på en måte er fruktbar tolkning av det da. Skal jeg lese et lite avsnitt til fra Karen videre? Og så skriver jeg da om nettopp tuberkulose, hvordan den ramma, hva vi vet om det sånn historiefaglig sett, altså hvem ble ramma, hvordan utvikla seg sykdommen seg og så videre. Så det og er et eksempel på en måte hvor du hvor jeg kombinerer da den fiktive personen med kildene og min historietolkning og kommentar til det", "Jeg tenker at du må bruke på en måte dine egne menneskekunnskaper også og dine og hva du vet om følelser, mens de kunnskapene handler om hvordan folk føler seg nå. Tror du tror du det er et belegg for å tro at folk følte på lignende måter før?", "Nei jeg det er et veldig vanskelig spørsmål jeg trur ikke det er sånn som altså Sigrid Undset er jo ofte sitert på altså et veldig kjent utsagn om at der hun sier noe sånt som at menneskenes hjerter forandrer seg aldeles intet og hun påstår at det er på en måte menneskelige følelser er på en måte konstant over tid. Dem er samme på i middelalderen som dem er i til moderne mennesker i dag. Og det trur jo ikke jeg trur at det måten vi føler på hva vi føler og hva hvordan vi uttrykker følelser det er jo noe som er historisk foranderlig. men likevel så tenker jeg jo at noe er det på en måte så altså dødsangst har sannsynligvis alle mennesker hatt. Opplever du å miste en unge så opplever du sorg. Altså sånn du kan gå ut ifra noen likheter må du kunne si at det er, eller så blir det på en måte litt sånn absurd å si at du altså noe menneskelig fellestrekk er det over tid. Men det er kompliserte diskusjoner altså sånn at sånn at jeg men jeg mener jo at i akkurat de tilfellene jeg gir eksempler og prøver å si noe om følelser så er det litt basert på kildene men og litt sånn at jeg vil anta at sånn kunne vært da og. Men jeg kan jo kildebelegge alt der og det er det jeg tenker som gir den friheten som den skrivemåten gir og at altså at du det jeg bruker en generell historiekunnskap sjøl om ikke alt er kildebelagt.", "Så hadde de jo i hvert fall når man snakker basert på medisinalberetningen så hadde de jo hadde de jo mye dårlig da, de hadde jo ganske ille, men de må jo ha hatt det bra også innimellom.", "Ja det", "Men dem var jo veldig fattige og det skriver du også litt om at de hadde på en de var veldig fattige med og de hadde samtidig var jo før egentlig arbeiderbevegelsen vokste fram i noen ordentlig grad så det ikke fantes nødvendigvis noe sånn de kunne kanaliseres ut i da den frustrasjonen over de forholdene man opplevde. Men det er jo ikke sikkert de opplevde det som frustrerende heller, eller?", "Vanskelig å si", "Vanskelig å si.", "Jo klart det var jo en frustrasjon sikkert over situasjonen altså over sykdom over at det dem så, samtidig som dem levde jo med det, dem var jo vant til det, dem var på en måte dem var vant til sykdom på en helt anna måte enn vi er i dag.", "Ja og du nevnte litt om det i stad men hele det her grepet med å bruke statistikk og virkelige fakta til å dikte fram personer som ikke har levd men som kunne ha levd fikk du en del motbør for det også i du nevnte at de vanlige leserne var de mer positive.", "Ja men absolutt og historikere altså det har vært blanda der vil jeg si jeg hæ ja takk", "Jeg er veldig positiv ja.", "Det er det flere som er. Det jeg prøvde var jo å invitere til en debatt. Jeg skulle ha ønska at vi kunne på en måte tatt på alvor de grepene jeg gjør og så på en måte diskuterte dem, hva fungerer, hva fungerer ikke? Det ble det ikke det synes jeg er litt synd. Jeg synes at på en måte at det var verdt å ta en sånn faglig diskusjon om hva hvor langt fører det, hva kan vi gjøre, hva kan vi ikke gjøre? For det var jo ikke på en måte et forsøk på å si at ikke si at her har jeg svarene, her er måten vi skal gjøre det på, men å si at dette er en mulighet blant flere muligheter. Hvilke andre muligheter er det hvordan kan vi gjøre ting på nye måter? At på en måte prøve å åpne opp feltet nettopp ut ifra en sånn tanke om at dette her er diskusjoner som vi må ta og det å prøve ut ting på en måte skal vi ikke være så redde for. og særlig i akademia så skal vi ikke være redd for å teste ut hvor vi kan hvor langt vi kan gå.", "Det blir jo et veldig fattig bilde av fortida hvis vi ikke har med fattigfolk siden de aller fleste var veldig fattige, og det blir jo også fattig forståelse av det hvis det eneste vi får vite om dem er statistikker og tall da, så jeg syns det er veldig vellykka. Har du noe du har lyst å tilføye?", "Nei vi har vel fått snakka om en del om", "Da takker jeg så mye for at du ville komme på premieren for Min kilde. Som Eline nevnte så blir det to arrangementer til av den her typen med henholdsvis Marte Michelet den tjuefemte november og Tore Skeie den tredje desember. Det kommer et helt nytt program for Nasjonalbiblioteket i neste uke. Og så må jeg også nevne på lørdag så skal det holdes et veldig flott foredrag i denne sal klokka to. Det er Trygve Riiser Gundersen som er litteraturviter og forlegger som skal snakke om haugianerbevegelsen og bøkene de leste. Det tror jeg blir veldig fint og jeg håper mange vil komme da. Tusen takk for at dere kom hit nå i kveld." ]

[ { "id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "Kjære alle sammen velkommen til Nasjonalbiblioteket og denne markeringen av at det i år er fem hundre år siden Norge for første gang tok i bruk boktrykkerkunsten. Mitt navn er Marte-Kine Sandengen og jeg er utstillingsansvarlig i Nasjonalbiblioteket. Vanligvis lager vi utstillinger her på huset der vi anstrenger oss for å formidle bøkenes innhold. vi leter etter gode måter å formidle teksten på, vi fortolker og sammenligner, vi forsker og spekulerer i fortellingene. I utstillingen Lause typer og stramme bind som åpnet tidligere i dag bryr vi oss i liten grad om bokas innhold. Om det så er bibelens budskap folkeeventyrenes folklore Wergelands høystemte diktning eller Vigdis Hjorts familiedrama så er det ikke det vi har vært opptatt av denne gangen. Det som har vekket vår begeistring og interesse er hva slags format en bok er utgitt i, hva slags type innbinding boken har, og hva slags papir den er trykket på. Med fare for å bli overfladiske har vi denne gangen konsentrert oss om boken som fysisk objekt om alt det som gjør at vi kan kjenne, se, lukte og høre en bok. For også bokens form er ladet med mening. At Tormod Torfæus sin norgeshistorie er utgitt i stort format og på godt papir forteller oss mye om den sosiokulturelle statusen for nasjonal historieskriving på syttenhundretallet. At Bjørnsons bondefortellinger om Synnøve Solbakken blir utgitt med den folkelige skriften Fraktur lenge etter at Antiqua ble brukt på hans øvrige forfatterskap forteller oss mye om hvilken lesergruppe boken henvendte seg til. At boken om Snorre sel har illustrasjoner spekket med politisk symbolikk i utgivelsen fra nittenførtien mens den i en senere utgave fra nittensyttito har nye illustrasjoner som best kan karakteriseres som apolitiske viser med tydelighet hvordan den samfunnspolitiske konteksten har virket inn på utformingen av boken. I dag i tjuenitten har den trykte boken fått selskap av andre medietyper for tekstformidling. Vi har lydboken og vi har e-boken. Disse nye formene fører ikke bare til at bøkene får en ny økonomisk og sosiokulturell verdi, det fører også til endringer i hvordan vi sanser en bok. Hvordan påvirker det oss at bøker som før var store eller kanskje små nå er like store på skjermen? Papir lukter. Kanskje lukter det trykksverte, kanskje mugg, kanskje kaffesøl, men hva lukter lesebrett? Lydboka leser du samtidig som du vasker huset. På enkelte lesebrett kan du til og med velge å endre skrifttype etter egen preferanse. Alt dette er gøy og interessant og tegn på at vi står midt oppi det største paradigmeskiftet siden Gutenberg en ypperlig anledning for oss i Nasjonalbiblioteket til å utforske bokformens betydning. Jeg håper alle dere som er her i dag vil besøke utstillingen og reflektere over hva bokas form har å si for deg. Muligheten står der helt fram til attende januar tjuetjue. Sjølv om det er svært mange som har bidratt i arbeidet med det denne utstillingen vil jeg benytte anledningen her og nå til å løfte fram Anne Eidsfeldt spesielt for det store og imponerende arbeidet hun har gjort. Anne er forskningsbibliotekar og i Nasjonalbiblioteket og fagansvarlig for utstillingen Lause typer og stramme bind og den kan for de av dere som ikke allerede har vært der altså ses i rommet vis-a-vis gangen her. Og på hedersplass i utstillingen viser vi de to første norske trykte bøkene altså Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. Og det er jo akkurat de to bøkene det skal handle om her på scenen i kveld så med det så ønsker jeg Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo opp på scenen.", "Hei alle saman. Me skal på tidsreise igjen. Året er femtennitten. Det er fem hundre år sidan og me er i Noreg nærmare bestemt i Nidaros kor erkebispesetet ligg. Me er i eit land som framleis er ein del av Kalmarunionen, eit land som er ferdig med svartedaude og snart skal gå inn i reformasjonen, men det er det ingen som veit noko om ennå. Me er i eit Skandinavia kor danske kong Hans og hans son Christian dette med Hans skjønner eg ikkje heilt, han burde heitt Fredrik, men det finst altså ein dansk kong Hans midt inni rekka av Christianer og Fredriker. Det eg har prøvd å retta det, men det lar seg ikkje gjere. Det har kome på internett så det han heiter altså Hans, men danske kong Hans og hans son Christian er framleis konge i Noreg, Sverige og Danmark. Framleis blir kongen valt som konge iallfall formelt eller utpekt av riksrådet i alle tre rike. Dette skal og ta slutt, men det veit ingen ennå. Det som derimot skjer det er at Sten Sture i Sverige og Knut Alvsson i Noreg støtta frå Sverige leier bondeopprør eller lågadelsopprør mot den danske kongen med jamne mellomrom. I Noreg så er det blir Knut Alvsson drept det medfører effektivt at dette opprøret slås ned men framleis er misnøya stor, svært stor, men det finst ingen organisasjon som kan fremma riksrådet og det norske folkets sak kanskje utanom ein. rariteten at Noreg er eit rike som eigentleg berre har ein nasjonal organisasjon og den er for sikkerheits skyld styrt frå Roma. Det er den katolske kyrkja eller då på dette tidspunktet ikkje den katolske kyrkja, den einaste kyrkja og kyrkjemakta. Og denne kyrkjemakta, som altså ikkje veit at den snart er på veg til å forsvinna frå Noreg, bestiller i femtennitten det største opplysnings- eller skolerings- eller kunnskaps- eller bokprosjektet i Noreg sidan Magnus Lagabøtes landslov blir nedskrive og spreidd til alle embetsmenn alle domsavseiingar alle ting og storbønder i Noreg nesten tre hundre år før. og det er Missale og breviariet Nidrosiensis. Dei bøkene er i utstillinga der inne og dei bøkene er då heilt nye. Det skal vere ein ny liturgi ein samla liturgi ein missale som skal ligga i alle landets kyrkjer meir enn tolv hundre i talet eit breviarie som eigentleg er nesten er som ei pocketbok som prestar og geistlege skal ha med seg rundt i heile landet. Det trykkast opp og bestillast frå Paris og frå København eit gigantprosjekt. det er byrjinga på den norske bokhistorie.", "Sant og utan denne historia så hadde vi då ikkje sete her i dag så då ville det vore heilt andre ting i biblioteket.", "Ja.", "Til å snakke om dette så har vi då forskingsbibliotekarane Espen Karlsen og Bente Lavold som er her og som er flinke folk som kan mykje om desse to bøkene og dei skal få komme inn om ein bitte liten stund på aller statelegaste maner. Men for då å skape den derre tidsreiseillusjonen så skal det vere bitte lite grann musikk og det er då Lux illuxit som er ein sekvens altså ein kyrkjeleg lovsong til bruk i messen og dei er til dels utskiftbare. Og denne Lux illuxit er ein av dei to som har ein særleg knyting tilknyting til Olavsfeiringa. så vi er midt inni denne kyrkjehistoria her og vi høyrer det då i opptak framført av Schola Santae Sunnivae. Også kan skal eg vinke til dokker når dokker kan komme inn. Alle som skal bli intervjua i denne Arkivert-serien skal heretter komme inn på akkurat denne måten noko sånn lokalt lite Lucia-tog og spesielt latinistane frå skal komme inn sånn.", "Men så må dei få applaus etterpå og det må me læra så nå må me klappa for dei.", "Ja sant og så no skal eg legge til også at som ein teknisk nyvinning så har vi nå ein sånn skjerm føre scenen sånn at vi ikkje skal sitte og brekke nakken på å sjå bak oss, så viss vi ser ned så er det verken i andakt eller i sjenanse. Det er i pur interesse. så Bente fortel oss kva det er vi ser her!", "Ja her ser vi då dei to bøkene som dokker kanskje har sett der inne allereie men dokker ser dei på skjermen og vi har satt dei opp sånn for dokker skal sjå at det eine den eine er ein stor bok sant det ser dokker veldig tydeleg her. Den skal ligge på alteret, den skal vere tydeleg og lett å lese til og med for dei som ikkje ser så godt og det gjorde kanskje ikkje prestane heller på den tida. og så er det den litle boken sant som dei skal ha når dei går rundt og har dei åtte daglege eller døgnlege messene. Så kan dei ha med seg kvar ein prest hadde ein sånn i handa slår opp og går rundt med den og eg har eg har så vore så heldig å få lov til å halde desse i handa og kjent der den litle den er god å ha i handa. og den store er stor og den slår seg opp på ein veldig flott måte, så for å seie litt om det materielle, det er veldig stort og flott med det materielle altså då skjønner ein mykje meir korleis ting har fungert, så det skal vi ta med oss. ", "Kor tung er den enn er den litle?", "Eg har jo ikkje veid den. Eg har liksom veid noka bøker men den har eg ikkje veid men den er liksom som du føler at det er liksom godt å ta han. Den passar inn.", "Altså for er den er den til å ha i den er jo veldig tjukk sant? Som dei ville seie på litt over ni hundre sider. ", "Ja den er ja. Ja den er noko sånt og den har jo og blitt tjukkare fordi at den er rekonstruert den vi har då, så den har blitt litt tjukkare enn den eigentleg var og den det derne ja.", "Berre for å ta det med ein gong for det at av dei to bøkene her missale og breviariet me skal snakka litt seinare om kor mange som blei trykt men tolv hundre er eit minimumstal som er ganske trygt i alle fall så har me tre av Missalen. Det er den store. Me har tre eksemplar i vårt bibliotek. Det er ti i Noreg i augeblikket. ligg ein for sal i Sverige som ingen har råd til å kjøpa men breviariet som er den litle den har me ein kopi av og den er i tillegg samansett av ulike variantar som er sydd saman. Er det er det rett og slett fordi at den eine har vore beskytta og lege stilt i kyrkja mens den andre den litle har vore på tur og blitt mykje meir slitt?", "Det kan vere at det er derfor dei er på ein måte brukt opp, men det er jo veldig vanskeleg å seie noko om sånne ting då men det er sjølvsagt den har vore ein meir ein bruksbok og den Missale var jo lenger i bruk. For når reformasjonen då kom så var det jo ikkje behov for prestar som gjekk rundt å bad bønner heile døgnet. Men eller desse ofte tidebønnene mens Missale kunne ein bruke heilt fram til femtensyttifire. Då kom der ein ny messebok, men i det mellomspranget der så hadde dei ikkje noko så då brukte dei jo då måtte dei jo bruke noko. så då var det jo praktisk å ha den så den har liksom lege lengre i kyrkjene og kanskje ja sloppe unna på grunn av det. ", "Nå ser me altså på fyrste sida og oppslaget her og der inne så kan ein sjå der dei er slått opp, men du har jo bladd i desse bøkene og det er det veldig få menneske forunnt å få lov til og har ein følelse av heilskapen. Altså viss ein blar gjennom Missale den store boka kva er det ein ser då altså korleis kan du beskriva det for meg?", "Ja det fyrste det er måten å opne ein sånn stor bok på det er å halda han opp og så opne han la han falle opp så det er ein sånn og det er ein veldig fin ting å gjere. men då ein ser jo mange sider med skrift der er ikkje der er i breviariet er det veldig mykje bilde men det er der ikkje i Missale der er der er jo våpenskjoldet som dokker ser her det store våpenskjoldet til Erik Valkendorf det er jo fantastisk flott. og viss ein då skulle opne frå byrjinga så ville ein jo se våpenskjoldet til Valkendorf.", "Då må me stoppa der. Her er våpenskjoldet og til Erik Valkendorf og kven vil du fortelje oss kven Erik Valkendorf er?", "Ja. Valkendorf han var jo ein dansk adelsmann og han må jo ha vore veldig gåverik. Han studerte i Greifswald og det må eg berre seie at ein av dei breviariene vi har dei ligg i Greifswald som er hans stad. Det er jo litt fint. Den det eiges av ein slektning eller av ein annan nei ikkje av ein slektning det var feil å seie. Ein slektning hadde dei ein annan Valkendorf. Men kva eg skal seie om han det seier noko om han at han var både ein kyrkjefyrste og ein verdsleg fyrste. sant du ser hjelmen her. Han var ein riddar. Han var ein adelsmann. Og så ser vi og mitraen oppå og der ikkje sånt pavemitraen eller biskopmitraen og så ser han posisjonskorset og vi ser bispestaven.", "Og Erik Valkendorf som me snakkar om her er då ein dansk adelsmann som og er den nest siste erkebiskopen i Nidaros og det er han som bestiller bøkene og det er derfor dette og står på tittelbladet. Og hans etterfølger er Olav Engelbrektsson som er den siste erkebiskopen og som til slutt må flykta frå landet men det må eg seie at det gjer og Erik Valkendorf.", "Ja han må han må jo flykte eller han blir jo venn uvenner med Christian den andre og han blir jo og uvenner med Sigbrit moren til Dyveke som er denne herne denne famøse historia. Valkendorf er jo ein av dei som samarbeider med å få samla inn medgifta til Elisabeth som Christian skal gifte seg med sant og ho då vil jo ikkje ho at det skal sitte Dyveke skal sitte der og vere kongen sin kjæraste. Det er jo ikkje noko særleg det vil ho ikkje. Og Sigbrit vil i alle fall ikkje det Dyvekes mor ikkje sant så Valkendorf klarar jo å legge seg skikkeleg ut med denne mektige Sigbrit. ", "Det er jo ein heilt fantastisk historie altså.", "Ja men det er jo og på ein måte ja det er jo og det er jo ikkje berre den herne historia her. Det er jo og det at Valkendorf er jo kanskje ikkje den mannen Christian den andre trur han er. Han trur jo her han har jo satt inn sin mann. Han har trossa dei norske det norske dei norske eller kyrkjelege og satt inn sin mann. og då håper han at han skal få gjennomført sitt ikkje sant og noko av det han vil han vil ha inntekt med ressursane frå for eksempel frå fiskeria.", "Kor skummelt var det å bli uvennar med Christian den andre?", "Eg trur ikkje det var så kjekt då. Det gjekk jo ikkje så godt då i dette tilfellet. det gjorde jo ikkje det ikkje for han.", "Nei sant for dette her er jo då for Valkendorf har formelt sett erkebispetittelen til sin død i femtentjueto har han vore i Roma som han har stukke av til. Men han blir då uvennar med Christian den andre etter at Christian den andre har satt i gong det stockholmske blodbad for å slå ned oppstanden i Sverige så Christian den andre er jo ein heilt vill figur her.", "Og ein fyr som då ifølge Valkendorf viss du hadde spurt han og han hadde sete her så ville han sagt at han utnemna heilt ukristelege biskopar sånn som biskopen av Oslo som han då hadde utpekt som Valkendorf meinte var eit utyske enkelt og greitt. men i forlenginga av det for at me snakka altså om ei bok bestilt av ein dansk adelsmann som er biskop erkebiskop i Nidaros med ein norsk liturgi ein biskop som må stikke av frå Christian den andre etterfølgt av ein annan biskop som må stikke av. Han er norsk Olav Engelbrektsson. Det var faktisk faren hans som var med på å drepa futen. Dei dreiv mykje med futedrap på den tida og. Det var veldig populært faktisk. Det eg trudde ofte at det var ein slags vits at ein dreiv og drap futen i Setesdal men det gjorde dei altså årleg. Å vere dansk fut i dalane i Noreg var ein skummel jobb akkurat på byrjinga av femtenhundretalet og slutten av fjortenhundretalet. Men i alle fall desse to er kyrkjefyrstar men dei er jo og politiske leiarar for den siste norske organisasjonen.", "Ja.", "Stemmer ikkje det?", "Jo dei er jo det. Dei sit jo der og dei og Valkendorf prøver jo og å komme seg til København for å snakke saken for riksrådet der men det er jo då det er jo då det skjer han kjem seg jo aldri der.", "Men bøkene dei trykker og då vil eg trekke Espen inn for at desse bøkene som då dei norske erkebiskopane trykker og som på mange måtar er dette erkebiskopsetet i Nidaros er jo då norsk i motsetning til kongen i København og eit riksråd som ikkje verkar. Dei er jo ikkje akkurat på norsk. Dei er jo på latin og du Espen er så vidt eg veit den einaste reine eksperten me har på norrøn latin. eg kjenner ingen andre iallfall.", "Ja ok.", "Då vil eg først spørje deg altså det enkle spørsmålet fyrst. Kva står det i desse bøkene?", "Altså Missale gir altså alle tekster for messene i kirkeåret først og så ja det begynner med en kalender over alle det er helgendager men også helligdager som faller på faste datoer. Det er i en kalender aller først. Og så er det dette herre som er altså som er da for kirkeåret. Og så er det messens fellesdel kanon og så er det så kommer det som heter eller altså det er helgenåret og det går jo da kronologisk også. Også er ja.", "Breviariet.", "Ja du jeg fikk ikke med hele innholdet men jeg vet ikke om det interesserer men.", "Nei du kan ta kortutgåva.", "Ja nei de har også en fellesdel som heter altså fellesdelen for helgener altså da kan man har man nye helgener og så er det så brukte de gjerne ja så kunne man gå til kommunene for å finne tekster. Men det er av typen for biskoper som var martyrer og biskoper som ikke var martyrer og så videre altså i forskjellige kategorier.", "Det er jo kategoriar me brukar sjeldan i daglegtalen i dag, martyrbiskop, ikkje martyrbiskop, halvmartyr, kan komma til å bli martyrbiskop.", "Ja ja.", "Huff då.", "Det er liten tilvekst på martyrfronten ", "Ja det huff.", "Så.", "Men fordi at dette er altså det som du seier missalen i kyrkja som gjer oversikta breviariet som er meir utdjupande og fragmentert og gir meir og men.", "Ja.", "Du som du sa du fekk ikkje med deg alt men du kan jo lesa dette rett og slett.", "Ja.", "Og der er det jo to så vidt eg altså tre bøygar ein må komma over. Nummer ein du må kunne lesa gotiske bokstavar. Det er det mogleg å læra seg. Nummer to ein skal lesa latin. Det er det jo og mogleg å læra seg sjølv om dei færraste eg kjenner kan det. Men så nummer tre og det er der eg er veldig nysgjerrig for det at det held visstnok ikkje å lesa latin. Du må kunna lesa norrøn latin, og då er spørsmålet mitt kva er norrøn latin?", "Ja det er vel altså det er jo slik at egentlig jeg synes at latinen i Norge er altså latinen i Missale og breviariet er internasjonal.", "Ok.", "Og den har jo gamle røtter og altså opprinnelsen ligger i noe som heter sakramentarier som var en oppsto i senantikken. Altså over de karolingiske sakramentariene da altså fra Karl den stores tid så var det de ble utvidet til missaler altså man ja altså da ble bønnene mange det kom inn sangtekster og ja.", "Ja.", "Det blir en mye større bok rett og slett.", "Ja.", "Og det er da Missale som kanskje har vært den vanligste bok i Norge altså i hvert fall så er det flest missaler som er dokumentert fysisk i dag.", "Ja.", "Ja. ", "Men så seier du at skal eg berre dette er eit viktig spørsmål, dette må eg finne ut av. Du seier at latinen i desse er internasjonal men står det i motsetning til annan latin som du les frå i perioden før i norrøne tekstar eller på latin?", "Ja altså det man kan si at de gammelnorske latintekstene altså det begynner jo med Historia Norvegia Norges historie på midten av ellevehundretallet den er faktisk altså i bunn og grunn så følger den klassisk grammatikk med visse sånne avvik. Vi så også når det gjelder ortografi så avviker det jo fra standard klassisk latin men da nå det er ganske rett opp og ned. Altså der vel det som vi ofte forbinder med ting i middel altså språklige trekk i middelalderlatinen kommer gjerne med skolastikken på slutten av ellevehundretall og tidlig tolvhundretall. Og det vi har jo altså de tre store det er fire store litteraturverk. Den første er Historia Norvegia og den og som er Norges historie og så er det Theodoricus monachus' historie om det eldste norske kongene fra cirka elleveåtti. Og den har dedisert til erkebiskop Øystein som jo er den altså viktige tidlige erkebiskop i Norge og så er det da Passio Olavi som er knytta til selve erkebispesetet og som er helt som er samtidig, og der har jo erkebiskopen selv skrevet en del av teksten. Og det og så er det da en tekst som kanskje har blitt til i Tønsberg. Det er om danenes ferd til Jerusalem som ble til cirka år tolv hundre i Tønsberg og. ", "Ja.", "Det er en underlig form for latin. Det er veldig sånn senantikk veldig maniert og veldig ordrik og ganske ullen i formuleringene syns jeg sånn", "Men ein rar ting rar sånn språkting med dette her og det blir jo litt borte i alle sidene men dette er også eller sånn. Nei det er breviariet det som også er den første trykte teksten på norsk.", "Ja.", "Sant fordi at det er ein side som er på norsk og kva slags", "Ja det er to sider er det. To sider liste over fastedager.", "To sider.", "Men kvifor er lista for det er altså sånn dette som me skjønner latin og eg prøver å få ut av han forskjellen på norsk norrøn latin og klassisk latin. Eg føler ikkje at eg har fått heilt svar ennå.", "Jammen det kan jeg da må jeg få lov å jeg kan godt snakke litt om det men det var ikke det jeg trodde vi skulle snakke om i dag men. Altså det med norsk latin altså det da vil jeg særlig gå til dokumentmaterialet altså.", "Ja.", "For der altså det er jo altså man det jeg har notert er jo at man har en veldig fasttømret terminologi altså for de gammelnorske begrepene som for eksempel og så videre som man støter på i sagalitteraturen og i gammelnorske dokumenter. altså så det er et veldig fast terminologisk system på latin.", "Nettopp.", "For alt dette.", "Nettopp og då er spørsmålet mitt til Bente og deg men Bente fyrst altså kvifor er det då fordi at midt oppi all denne latinen så er det to sider på norsk og det er fastedagane. Kvifor i alle dagar Bente er det", "Ja.", "Jeg kan si noe mer om det fordi prekenen var på gammelnorsk og den er ikke med i Missale. Det hadde man en egen bok til.", "Så preika er på gamalnorsk. Ja dei fekk lov til å preika. Det fekk dei over heile verda på sitt eige språk men kvifor er dei der jækla fastedagane skrive på norsk?", "Ja dei er jo dei er jo tatt med frå det er jo eit innlegg som er tatt vel frå er det Jon Raudes biskop Jon Raude på tolvhundretalet. Så dei har tatt dette inn veit ikkje som ein slags sånn derne kortversjon eller då seier eg nå sit eg å tenker litt. Eg må innrømme det. men det er tatt inn som eit sånt innlegg som ein sånn kortversjon eit sånn ja tenker eg. ", "Men det men det språket i den norsken der. Beklagar altså det var ikkje varsla at vi skulle snakke om desse her tinga men det er faktisk berre det vi skal snakke om", "Ja.", "Det er ein det er nær det norrøne?", "Ja for det er vel litt sånn diskutert kva det eigentleg er for noko for det er litt sånn merkeleg for nokon snakkar om at det er liksom litt sånn svenskaktig. Nå er det kanskje nokon norrønfilologar som veit meir om det. ", "Ivar Berg som har skrevet om det han mener vel egentlig at det er det er ganske standard norrønt fra annen halvdel av tolvhundretallet, altså det er egentlig en mye eldre språkform enn", "Ja. Ja.", "Som bekreftar teorien om avskrift men altså dei har henta inn fastedagane frå ein tekst som på dette tidspunktet er tre hundre år gammal, så du har då ein relativt moderne latin ifølge Espen i desse bøkene, mens du har ein anakronistisk norrøn i den norske men det er trykt og det gjer at det er det fyrste trykte. Men me må anta for det dette er jo eit tidspunkt kor norrønt er i ferd med å døy som språk altså som talespråk det er norrønt er blitt latin i betydning at det er eit skriftspråk ein bruker i jussen i Noreg men som ein i færre og færre skjønner noko av på det tidspunktet her. Og den men den teksten som er oppført som den fyrste trykte norske tekst er ifølge det som Espen seier nå faktisk allereie tre hundre år gammal og ute av bruk når han trykkast.", "Ja sant for dette her er jo det herre bildet her er jo er jo nettopp eit bilde på situasjonen med den her rare blandinga og overraskande blandinga av kva som er nytt og kva som er gammalt i desse tekstane. For det at den som då det språket som er berar av det nye her er latinen og mens det norske er heilt arkaisk. ", "Det er heilt arkaisk.", "Så vil du klikke?", "Eg skal prøve å peika berre fortsett du skal eg peika etterpå.", "Sant og men det kjem jo til syne på bildet her også sant at missalen Missale har vore opna så ettertrykkeleg at fortida skinnar igjennom.", "Ja.", "Nå skal me snart få komma inn i boka og men før me går inn i boka så skal eg berre tenkte eg at me skulle ta det. Viss dokker ser her det er altså ryggen og me er nå i ei tid kor ei bok ikkje er ei bok sånn som me kjenner den då. Det er ei trykt bok men dei har berre trykt sidene. Binda kjem til seinare. Bøker blir bundne blir levert utan bind og så bindast dei inn på staden eller eit bokbinderi. i klostera batt dei inn sjølv. Kongane hadde eige bokbinderi. I byane fanst det bokbinderi og her er då innbindingar og der ser me viss me ser nøye etter at innbindinga her har sin eigen tekst. Kva er det Espen?", "Jo nå har konserveringen og vært så vennlig å åpne opp så jeg kunne se hva det var. Og det er altså det er et pergamentfragment som er hentet fra en messebok fra ellevehundretallet og åpenbart fra Tyskland, altså det er tysk musikknotasjon og ja ", "Så det er altså sånn at det dei har gjort er at dei har bunde inn boka med ein gammal bok. Er det den dei ikkje hadde bruk for lenger?", "Ja da hadde man fått en ny fin trykt en og da kunne man kvitte sammen med den gamle og men den gamle har nok vært i bruk. Altså hvis innbindingen skjedde i Nidaros så har den nok vært i bruk altså fordi dette er en bok eller et fragment av en bok av høy kvalitet og i stort format altså en type bok man ville finne i et senter. og så helt bak i permen og der er syns det så lite og der er det også noen mindre lapper fra en bok som må være fra åttehundre- eller nihundretallet faktisk så ja men om ja.", "Er det berre eg som blir lei meg for det at dei øydela den vondt inni meg.", "Jo men det er jo sånn som psykologane har jo då i alt dei som dei har jo berre kassert dei gamle BDSM-manualane for diagnostisering av psykopatar for dei får ein ny så dette her er eigentleg berre lenge før. ", "Kva er det som føregår i hovudet hans", "Men sant kan vi ikkje sant Bente du er jo då ekspert på det visuelle her sant og sant det er noko med det der litt sånn overraskande at her har ein og det er jo eit interessant spørsmål i seg sjølv kvifor er det så viktig å gjere alle gudstenester like? Kvifor må du eigentleg det? Og når det er så viktig og det må ein jo tru då har med liksom forholdet til gud og gjere at du i det heile tatt skal ha ein kyrkje så må det vere ein institusjon og det må vere eit einsarta forhold til gud kanskje og det du får då er ein manns våpenskjold bang på tittelsida og han dukkar jo opp igjen og igjen i desse bøkene.", "Ja. Dei er jo det.", "Kva er det han driv med altså kvifor så opptatt Valkendorf av å komme til syne i desse bøkene?", "Veldig han ja. Han er jo veldig opptatt av det. Han og Øystein Ekroll har jo vist korleis han synleggjer seg sjølv i oktogonen i Nidarosdomen der han har ordna så setter han på ein måte seglet sitt for å vise at her har han vore. Men eg trur han gjer det jo kanskje av personlege ting men eg trur og han snakkar han vil konsolidere erkebispedømmet sitt Nidaros og liksom å vise litt musklar på ein måte eller tydeleggjere at dette her er kva det er for noko. Og det gjer han jo med eit sånt eit sånt våpenskjold så dette er jo nesten ein slags logo ikkje sant. Du seier set merket ditt der og gjer det kjent og alle kan sjå det så det er veldig sånn konsoliderande tenker eg å bruke det.", "Men det gjer han ikkje. Altså det er ikkje hovmodig då å gjere det?", "Jo ein kan jo seie det og ikkje sant det", "Det er jo ein det er jo ein dødssynd.", "Det er det ja og ja du tenker at det er ein dødssynd å sette det ja kanskje det.", "Er ikkje det ja.", "Men eg tenker og sånn parallelt viss ein vil gå litt fram i tid så ser vi jo reformasjonsbiblane korleis då kongane smeller opp portrettet sitt våpenskjoldet sitt og det. Så det er ikkje dei følger godt etter etterpå så han er jo ikkje aleine om å gjere den herne synleggjeringa og på alterskap eller kyrkjeinventar så ser ein det jo overalt. Så det var ganske utbreitt så viss det var dødssynd så var det jo mange som lå dårleg an tenker eg så", "Og så er det og det Erling eg veit ikkje om dette stemmer men dette er det er jo det dette er dei fyrste bøkene som trykkast for Noreg i det heile tatt altså dette er rett og slett den fysiske starten på den trykte bokhistoria. Og viss du ser bokhistoria før det altså manuskripta eller det som dei oppfattar som bøker så var jo alle dei signerte i betydning at binde innbindinga ville signalisere kven som eigde det kven si bok det var kva bibliotek det tilhøyrde kven altså rang orden og så vidare. Me ser det i atlasa dine nedi kartsenteret at dei kom i ein form kor kongen bind det inn sjølv og signaliserer dette rundt det. Så dei har jo ingen veldig har jo ikkje veldig mange generasjonars erfaring med trykkpressa og at dette er masseproduksjon så det at ein set seglet sitt på boka er jo eigentleg det ein alltid har gjort. Forskjellen at det kjem jækla mange eksemplar av denne boka her sånn at det er ikkje eitt og eitt.", "Ja ikkje sant det blir veldig", "Og berre for å ta over til det for det må me få klarlagt kva veit me om opplaget på desse bøkene?", "Ja det vi har jo vi veit det vi veit om det er på ein måte sånn estimat for ein har jo ikkje noko kontraktar og kor mange det er så dei har regnt ut kor mange dette skulle jo vere i alle kyrkjene i erkebispedømmet. Og viss og det var ganske stort viss vi regner med liksom fastlands-Noreg også inkluderer Bohuslen og Herjedalen og så har vi Island som må leggast til og Ferøyene så blir dette her sånn cirka femten hundre kyrkjer. og så må vi tenkte at om breviariet i nokon kyrkjer var det jo meir enn ein prest så der trengte dei kanskje fleir så då kan ein liksom kanskje tenke attenhundre og dette er jo veldig store tal veldig store tal. ", "Ja.", "Men samtidig så er det jo og ein den boka som ikkje blir trykt er ein pasjonale til meir privat bruk den har vi ein kontrakt på.", "Ja. Ja.", "Det er det vi har og då bestiller dei tolv hundre eksemplar. Sant så her er der og store tal og det er jo Valkendorf som bestiller dette i femtentjue. ", "Så dette må så dette må kyrkjene bestille og betale sjølv.", "Ja dei betaler dei eller nei dei betaler eller prestane må jo på ein måte kjøpe det og dei lokkar jo med avlat ja", "Ja sant for det er jo noko heilt anna enn å få Dagbladet med når du kjøper bok i butikken sant at du får førti dagars avlat.", "Ja. Du får ja du får ikkje eit sånt nett du får avlat", "Men det betyr at me trur at det er minimum tolv hundre mest sannsynleg femten og atten hundre", "Ja.", "Men så er det ein akkurat det dokker seier nå gjer at det kanskje skurrar litt for viss det er erkebiskopen som bestiller det inn og så skal han selja det ut til kvart enkelt kyrkje eller prest så, veit vel han som alle andre at det er ikkje sikkert alle har råd eller kjem til å gjere det. Og kjem altså ein kvar forleggar vil jo då vurdera kor mykje lager du er villig til å sitta inne med for det kor mykje du tar inn. Men kva vil du tru Espen kor mange?", "Altså når hvor mange bøker? Altså det er jo litt problematisk for vi vet jo ikke riktig altså Jan Brendalsmo gjorde et estimat på trettenhundreogfemti kirker i middelalderens Norge altså eller det er i og for seg sånne som er dokumenterte. Og så er det andre forskere som mener at det er og det mener også han fordi det blir stadig oppdaget eller dokumentert flere kirker så vi vet ikke riktig. Det dristigste anslaget er to og et halvt tusen.", "Så ein plass me er altså ein plass mellom minimum tolv hundre antakeleg femten hundre og to og eit halvt tusen. ", "Ja.", "Men det eg tenkte eg skulle seie om dette berre for å sette dette litt i perspektiv viss du er norsk forleggar i dag av dei store Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug skal gi ut ein skjønnlitterær roman eller ein sakprosabok av middels størrelse så vil du trykka to tusen eksemplar. Det er eit stort opplag to tusen er eit opplag på ei bok du veit kjem til å selja i Noreg med fem millionar innbyggarar i tjuenitten. Minimumsopplaget ditt vil ligga på rundt tusen tolv hundre for å dekka innkjøpsordninga viss du veit at du fell under den på skjønnlitteratur. Viss du er på sakprosa og ikkje trur du fell inn under den så er opplaget ennå mindre. mange nei ikkje mange fleirtalet av bøker som gis ut i Noreg i dag seljer langt mindre enn tusen eksemplar store fleirtal av utgivingar seljer langt mindre enn tusen eksemplar. Og altså for fem hundre år sidan så kom det eit opplag som i dag ville gjort at du var innom på bestseljarlistene til Tronsmo eller Dagbladet eller VG. ", "På ein anna side altså ein bok som i dag vil kunne lokke med førti dagars avlat ville nok oss selje ganske mykje.", "Nei det er sant.", "Det er insitamentet til å skaffe seg den boka det er veldig sterkt.", "Ja men skal me nå skal me begynna å gå inn nå har me har ikkje opna boka ennå skal me begynna å gå inn?", "Vi ikkje sjå på eit bilde til av Erik Valkendorf eller sjå på den visuelle profilen i denne boka?", "Kva er dette?", "Ja sant kva er det vi ser her Bente?", "Ja for dette bildet er jo som kjem etterpå tittelbladet når du opnar boka og så er det på den sida så det ligg liksom rygg i rygg med tittelbladet og det er jo vi som vi ser liksom mest iaugefallande det er jo den Olav som sit heilt øvst. Og han har ein øks og han har ein globe i handa og han sit med krone. Han er ein kongehelgen og glorien er ein stol og så står det jo at han er Olav Noregs konge. Også det pussige er jo med dette bildet det er jo denne herne skapningen som ligg under føtene hans. Dette her ser jo ut som ein", "Firfisle med krone og ansikt.", "Firfisle ja med ja det er det ser ut som og det er det ser ut som.", "Ja", "Eller ein nokon har sagt at det ser ut som ein krokodille. Dette er jo sånt som er morosamt å spørje når ein reiser rundt då kva ser dette ut som? Men så då er det jo forskjellege teoriar på kva dette her er for noko og det er jo og det kan vi jo tenke at vi veit jo ikkje noko om det men dette her som eg seier nå det baserer seg på legender som var utbreidd i tida som mange kunne i alle fall kanskje prestane som visste så når dei såg dette her så tenkte dei at vi kunne tenke ja kanskje det er på ein måte Olav før han blei kristen då ikkje sant den heidenske utgåva. Hans ser jo ung ut. men så er det andre liksom litt meir morosame variantar då som knyter det til Olav sin kappseglas med broren Harald og Harald var hedensk. og han og då er jo denne herne firfisla eller salamanderen eller kva ein skal kalle det dette er då den heidenske Harald. Og det er etter at dei har kappseglt og då har det er jo på ein søndag så Olav går jo sjølvsagt til messe, mens Harald han derne han tjuvstartar og begynner med ein gong å segle oppover. Men Olav har jo gud på sin side og det er jo veldig viktig å ha gud på sin side så då utrustar han gud Olav med evna til å og segle over land så han då segler liksom rett opp frå Danmark over fjella. Og det jo er jo eit av segna er jo då at han då blir Ny-Hellesund laga for då segler jo båten berre gjennom alt fjell og der er mange stader som dei har seglt opp på denne turen og han kjem jo tre dagar før broren og han vinnar Noregs krone. det er liksom det er ein", "Altså på vegne av ha av Harald viss dette er Harald Hardråde så vil eg protestera hardnakka på at dette er rein historieforfalsking.", "Åja", "Berre bløff hans han var aldri noko firfisle og.", "Han ville aldri blitt det heller men ein annan ein annan variant og den er jo og fantastisk den er frå Legenda Aurea den tyske trykte eller hanseatiske versjonen. Det er at det er og denne same Harald ikkje sant det er han som er skurken her men denne gongen er han ikkje ein drage. Eller han då tar Olav til fange og han korsfester han sånn og der er til og med bilde i Andenes kyrkje av Olav som heng på korset som Kristus så dette har liksom festa seg. Mange tenkte det men det vi er ikkje ferdig ennå. Han heng på korset i tre dagar. Han blir tatt ned og kasta på eit bål ikkje sant for han skal brenne og så ligg han jo der men han kjem ut igjen men saman med han så kjem der ein drage så då som då drep Harald og alle dei andre. Så dette er då den gode draken og viss ein ser på denne draken så ser han jo kanskje litt snill ut då ", "Altså.", "Eller.", "Altså her vil eg berre seie at dette er heilt ukjent for meg. Eg har ", "Det er jo veldig flott då. ", "Flott det i lenge etter at desse kongane var døde så dreiv dei på fant på ting var det er jo ein katolsk altså heilt openbart ein sånn katolsk helgenmytologi som ein byggar opp rundt som jo er stikk i strid med det som står i Snorre og islandssagaene. ", "Ja.", "Det er jo poenget.", "Ja ja", "Det står ingenting sånt der. ", "Men det er sånn det er sånn livet er sant. ", "Ja sant der har vi Olav og der har vi draken.", "Ja.", "Og her.", "Der har vi Valkendorf. ", "Der er Valkendorf så han er mellom nivået av konge og drage så er det Valkendorf.", "Ja han er. Og så ser vi rett under der så på dei tre små bilda så ser vi Kristus. Så Valkendorf har jo plassert seg sjølv fantastisk godt. ", "Fantastisk.", "Sant han har jo det. Her er det mykje å lære sant ", "Jo men sa men det men det fasinerer meg djupt det der med desse bøkenes underlege turneringar og forholdet mellom det som er gammalt og det som er nytt. Sant at ein plasserer seg sjølv kanskje då hvis desse herre legendene som du fortel om har noka føringar frå dette bildet som då sikkert er sannsynleg sidan du fortel oss det", "Ja.", "Sant så kombinerer det eit slags historisk materiale med eit evig religiøst materiale og eit heilt sånn personleg nåtidnivå midt i.", "Ja.", "Så det derre altså så kva tidsnivå er det eigentleg religionen utspeler seg igjen?", "Men la oss gå vidare til akkurat dokker stiller spørsmål om tidsnivået her altså kor me er hen fordi at me altså bok bokverk handlar jo om ulike ting. Det eine er sånn at dei har trykt boka altså metoden dei gjer det på som gjer masseproduksjon og så er det utsjåande det visuelle som me ser her. Og så og så er det tekstens innhald og me må jo anta ville eg tenkt reint sånn logisk at når du då lagar dette gigantprosjektet og dette skjer jo det var derfor eg nemner reformasjonen i innleiinga og. Altså dette skjer jo berre tiår før boktrykkarkunsten riv den katolske kyrkja av makta i Noreg kongeriket Danmark-Noreg og delar av Nord-Europa ikkje sant og kor les bibelen sjølv les teksten sjølv trykkar flygeblad i store mengder mogleggjer protestantismen reformasjonen. Og her er det då den katolske kyrkja som masseproduserer ein liturgi. Og då og det bringar meg til innhaldet altså ein vil jo tenke at ein nå då standardiserer ein liturgi at ein bruker dette på ein eller annan måte sånn at sånn skal kyrkja vere sånn gjer me det tar grep på ein eller annan måte. Og då er spørsmålet innhaldet i teksten Espen altså korleis står liturgien i Missale og breviariet i forhold til den som var før?", "Ja altså grunnleggende for liturgien i Nidaros var den store Nidaros-ordoen fra tidlig tolvhundretall og den holdt på å si den gir retningslinjer for både Missale og breviariet. og men det gir jo ikke hele tekster det er jo det gir jo begynnelsesordene så man visste hvilke tekster som gikk inn rett og slett så du da får man både messens og tidebønnenes liturgi. Og", "Skal vi berre definere ordoen her?", "Altså ordo ja retningslinje egentlig den det er jo en veldig stor og omfattende bok i den trykte utgaven. Den er noen hundre sider så. Og det er klart at det altså disse to bøkene er ikke nøyaktig følger ikke ordoen nøyaktig hele veien altså da det er det er gått tre hundre år så man har nok hatt en viss utvikling. Og den er vel ikke sånn skikkelig undersøkt i detalj altså det å og det er jo også tekster i Missale som ikke fins i ordoen for eksempel om en legende om tornekronen fra som er norsk fra tolv syttitallet som jo kom etter ordoen er jo da. Men det er vel mer en jeg vil det må være en mer altså videreutvikling altså det er ikke noe.", "Men du seier at sidan denne ordoen eksisterer så er liturgien allereie standardisert så det er ikkje den fyrste standardiseringa av norsk liturgi. Det er berre ein modernisering av det som allereie har vore. Er det sånn?", "Ja men det er det er andre aspekter i dette for majoriteten av de bøker som er dokumentert i Norge altså da er da gjerne i form av løse fragmenter i Riksarkivet. Og det der er sikkert et par hundre missaler eller kanskje vel så det altså det vil ta litt tid og jeg tror jeg kom til hundre og sekstisyv en gang men nå tror jeg det er identifisert flere og majoriteten av dem havner på ellevehundretallet. Men så har man jo også noen ut på tolvhundretallet så finnes det missalefragmenter som følger ordo altså allerede veldig tidlig. Så og det fins en del bøker fra Oslo og Bergen bispedømmer som Lilli Gjerløw publiserte om da som var rett og slett tidlige messebøker altså også paleografisk skrevet i Norge. ellers så er det jo veldig mange andre lag altså det er jo noe det er jo ting fra tusentallet altså ja. ", "Det betyr at me har ein liturgi som eksisterer. Den er her det i missalen er det justeringar men det er trykkarkunsten og det å spreie han og den effektiviseringa som ligg i det at dei blir like. For det at altså til forskjell frå at du kan det viss eg forstår deg riktig Espen så kan det godt ha funnest eller mest sannsynleg ha funnest tolv til femten hundre missalar i norske kyrkjer før missalen kom for alle har hatt ein messebok men dei har ikkje vore identiske. Sjølv om liturgien er nokolunde lik så er det manuskript, handskrifter variasjonar, aldersforskjellar og så vidare. Nå blir det likt. Nå får alt likt. Alle får nytt på ein gong. Ny lærebok, den kjem her. Her er Tegn i tiden to ver så god. ", "Og innleiinga seier at det står så dårleg til og vi har ingen bøker og dei er som gamle og elendige og utdaterte alle saman men det. ", "Det er retorisk altså nå regner man vel kanskje med at altså vi vet jo ikke riktig hvor mange bøker hver kirke har hatt. Men altså forske forskrifter fra England for slutten av tolvhundretallet og Norge var veldig ofte likt på England de regnet med en kanskje en åtte ti bøker og noen hadde mer og andre færre. Også kan man jo se på de islandske måldagene altså inventarlistene fra tidlig trettenhundretall og da ender man jo gjerne opp. Men jeg skrev vel en gang i bok som het Latin Manuscripts of Medieval Norway at jeg regnet vel med at kirkene i hvert fall eide en fjorten femten tusen bøker. altså håndskrevne ikke da regnet jeg ikke med trykkene altså det altså det altså det er et forslag med visse reservasjoner men ja.", "Så det finst bøker i store mengder men dette er openbert ein standardisering og ein tiandedel av viss Espen har rett då mellom ein tiandedel og ein åttandedel av den samla bokmengda som fanst før dette tidspunktet i eitt trykk og det er berre ei av dei. og så kan du dobla det og seie at ja men til saman så er me opp på tjuefem prosent cirka av det som har funnest bøker før i dette trykket som Valkendorf gjer. Men så sa du noko Bente som du må forklara for du sa at missale-boka var i bruk til om lag femtensytti og då kjenner eg at då gjer eg sånn igjen fordi at eg har lært at mellom femtennitten og femtensytti har det vore reformasjon. Og då har dei skifta både språk og truvedkjenning og veldig mykje anna så korleis kan dei ha den same messeboka?", "Dei brukte den det er jo det er jo på ein måte ikkje alltid eit sånt reint brott med reformasjonen. Reformasjonen var jo mykje ein politisk hending og ein administrativ hending eller eit nokon seier jo til og med at det var eit slags kupp då at Danmark på ein måte tok Noreg og overfalle Noreg for å få ut ressursar. men så det var ein slags kontinuitet og dei og i messene prestane var jo der ikkje sant det var jo dei same gamle prestane. Dei ble jo omskolert til ein viss grad og etter kvart, men dei brukte jo dei bøkene dei alltid hadde brukt. Og alterskapa hang i dei fleste kyrkjene og mykje av praksisen var jo den same så det var på ein måte ikkje nå er det reformasjon altså på var alt annleis og alt var nytt så det var praktisk. ", "Det var det var altså det du seier at reformasjonen sånn som me har lært om han er eigentleg ein politisk hending og religiøst sett så fortset dei i stor grad som før. Dei kan ha messe på latin framleis, dei les frå dei same og så vidare. Men kva tid kvifor går han då ut av bruk i femtensytti", "Messer på latin ble feiret i Norge i hvert fall til sekstennittini faktisk. Altså du kan si før prekenen og det altså det sekstennullfire så ble det innført en ordning at man kunne ha. Altså nå vet vi jo ikke altså jeg vet jo ikke riktig hvilke bøker de brukte men altså det var mye mer latin lenger altså det er ikke slik at så kom reformasjonen og så vips så var", "Men var det ikkje periodar her kor det var forbydt å bruka latin altså offisielt sett?", "Nei.", "Aldri?", "Det var det ikke.", "Så mytologien om abrakadabra og så vidare det er berre er mytologi det er tull.", "Det er det er mytologi. Helge Fæhn skriver at man det var i hvert fall til sekstenåttitallet og helst til sekstennittini. ", "Autorisert bruk av latin i norske kyrkjer i messe.", "Ja", "Og kan då teoretisk sett missalen ha vore i bruk i Setesdalen framleis i fram til då?", "Ja teoretisk i hvert fall så altså det ble jo liggende i kirkene og.", "Altså i Røldal var dei katolikkar til godt ut på attenhundretalet. Setesdal er litt meir kommunikasjon. Det er litt meir kontakt med omverda.", "Om Setesdal så seier dei at dei blei ikkje kristne før dei fekk telefon.", "Nei", "Nei så dei kan ha hoppa over alt dette. ", "Men sant det som men ein ting er jo då at ein kan strekke kontinuiteten i dette fram til langt utpå sekstenhundretalet og slutten av sekstenhundretalet. Men noko av det slåande her er jo også at liksom bruken av trykkarkunst normeringa av truslivet og sånn derre stadfestinga av makta som ligg i boka trekk jo også det som for oss vil likne på reformasjonstrekk lenger tilbake i tid også sant med den der insisteringa på at det her nå blir det ordning. Og er det sånn? Er dette herre ein er dette ein altså i kva grad er dette ein røyning på å reformere liturgien og kor spesiell er den norske liturgien i ein vidare europeisk samanheng?", "Altså det man kan si er at det er vel aller mest er det sånn jeg oppfatter det da så er det et forsøk mer på å standardisere liturgien. Altså det er klart at altså trykkeren skriver forordet til Missale. Han har jo rett i altså han har rett i det at det er veldig mange gamle bøker. At det er så få bøker er kanskje ikke riktig og det er kanskje en veldig hovedvekten på ellevehundretallet i det norske materialet som kan ha vært nå vet nå tviler jeg på at Valkendorf eller Olav Engelbrektsson kunne datere manuskripter til ellevehundretallet. De ville bare anta at de var veldig gamle. Så altså paleografi er jo en mer altså er en nyere vitenskap sånn sett så.", "Men altså Erling spør om det er norsk liturgi i som er annleis enn la oss seie ein svensk dansk nederlandsk fransk tysk.", "Ja. Ja. Altså det mest innlysende er jo for eksempel at da det er jo da en veldig altså det er jo en sterk vekt selvsagt på norske helgener i Sanktorale men det men det er også andre ting i Nidaros for eksempel Swithun i tillegg til breviariet. der er det jo tekst som er eldre enn tusenogsekstiseks altså før normannernes erobring av England som ikke vil som ikke dukker opp noe annet sted nesten etter tusenogsekstiseks. Så vi har jo.", "Så den så det er du finn som historikar då og ikkje teolog så kan ein gå inn å spora ting i kva for ein helgen vel dei kva for ein tekst vel dei kva for ein salme vel dei og seie at ja dette er den same som i Winchester altså for eksempel med Sankt Swithun. Me må anta at det er ein kontakt med Winchester som gjer at det er Winchester og Nidaros som har dette og så vidare. så du kan spora ein teologi eller ein liturgi då som skil seg frå den som ein ville funne i Marseille på same tidspunkt.", "Og kan ein sant viss eg forstod deg eller viss eg forstod dokker rett sant når vi har snakka om at dette her tidlegare i dag, så inneheld Missale eit større ein eit større utval av sekvensar altså sånn derre utskiftbare delar av messen enn ein kjenner frå nokon annan stad ikkje sant.", "Ja altså det er jo altså sekvenser og det er et liturgisk sangparti som kom foran evangeliet. Og sekvensrepertoaret i Nidaros er veldig stort altså det i Missale så er det bare førtito sekvenser men i Nidaros-ordoen tror jeg hadde var det hundre og atten altså.", "Og kva betyr det betyr det betyr det ein liturgi som føyer seg tettare inn mot dagleglivet altså er det ein eit trusliv som vil vere tilpassa fleire situasjonar enn vanleg?", "Altså du det tør jeg ikke si rett og slett. Altså det man kan si er jo at det var ikke bibelske liturgiske men ikke-bibelske tekster i sekvensene da så. Men om det har så mye med dagliglivet å gjøre det tør jeg ikke si rett og slett ja så men det som er bemerkelsesverdig i Nidaros er jo er det høye antallet rett og slett og det har fått internasjonalt oppmerksomhet for det kom en bok for en ti femten år siden av en gruppe internasjonale forskere om Nidarossekvensene og da er tydeligvis et unikt og stort material og da. Men de prøver jo da å spore retten også til forskjellige deler av Europa hvor sånn musikalsk og ja tekstmessig.", "Før me går vidare det er to ting. Erling du som har peikaren nå kan du bla litt sånn at me får sjå litt inni boka og. Me har ennå berre komme til initialene der ja. Bente eg vil litt tilbake til sjølve boka. Me har etablert at den er trykt i eit grassat stort opplag. Den er trykt for Noreg det finst to sider på norsk eller på norrønt i han. Det me er nå på liturgien og den baserer seg på Nidarosliturgien så det er alle desse tinga her, men den er jo ikkje trykt i Noreg. Den er trykt i høvesvis København og Paris. Det skal ennå gå viss eg ikkje husker heilt feil hundre og femti år nesten før me får ei trykkpresse i Noreg.", "Ja minst.", "Minst. På Island fekk dei ein ti tjue år etter at den var oppfunne og me var to hundre år etter. Men sjølve prosessen av å trykka boka altså Erik Valkendorf sit i Trondheim får trykt dette ut. Kan du fortelje litt om det altså kva skjer når ein bestiller ei bok?", "Bestiller bok ja han reiser jo ikkje ned sjølv, men han sender ein på ein måte ein som skal passe på og då er det jo denne herne Johannes Rev som er sekretæren hans på ein måte og han er i Paris for dette er eit breviarie og det blei jo trykka i Paris. Og han reiser til Paris og studerer og er der vel i to år og passer på eller passer på eg veit ikkje heilt kva han gjer men han er iallfall der og.", "Leser korrektur.", "Ja han gjer sånne ting blant anna ja.", "Ja. Så han altså overvaker trykkeprosessen.", "Ja han overvaker trykkprosessen og han ja han kanskje på med bilde og sånt eg veit ikkje heilt kva han.", "Er det ein er det ein stor investering for erkebispesetet å gå til dette skritt og trykka?", "Det er det jo det er jo veldig stor investering. Dei satsar jo masse på dette her.", "Ja.", "Det viser jo på ein måte kor viktig det er og dei og dei trykker jo hos og Valkendorf har jo veldig gode kontaktar og dei er i kontakt med dei fremste trykkarane i Paris. Og så sa då viser dei til gode trykkarar ein som er Johannes Kerbriant og så trykker desse her og dei er liksom gode solide handverkarar som er liksom på høgde med nesten det beste i Paris. og Paris er jo ein by der dei er veldig gode på å trykke bønnebøker og pasjonaler. ", "Og missale er trykt i København?", "Ja av Paul Rev som er broren til denne her Johannes Rev.", "Så den eine plassen så denne Johannes Rev sit godt i det. Han får trykt den eine boka hos bror sin også får han ha to år i Paris kor han liksom står og ser på trykkpressa og elles drikk vin og har det fint.", "Ja. Ja og han er og han kjem og i Amsterdam denne herne tredje boka som ikkje blir noko av der sit opptrer jo han og på denne kontrakten i april femtentjue.", "Ja der", "Så han er på ein måte han er overalt.", "Han er overalt.", "Han som er regnt som ein skurk?", "Ja han er regnt som ikkje heilt", "Så er det den ja så det er den tredje broren Mikkel som er som er sit endå verre i det men.", "Men han har ein agent ute denne Johannes Rev som er ute og trykker og som trykker hos bror sin i det her høyrast altså så suspekt ut. Skal me berre seie det at i dag så hadde Riksrevisjonen komme med ein gang. Det hadde ikkje gått og i Paris og trykke det. Nå må eg berre spørje dette spørsmålet eg ikkje veit svaret på men veit me korleis bøkene kom frå Paris og København til Noreg?", "Ja dei reiste jo sannsynlegvis med båt då. Det var jo det den lettaste måten å kanskje la på Seinen ut til kysten med prammar lasteprammar og så gjekk dei med enten koggar som var litt saktegåande eller med raskare båtar kanskje med koggar for det var jo ganske mykje dei skulle frakte.", "Og då opp til Nidaros for det må ha vore ganske det er det er litt last i den koggen viss dei kjem samtidig.", "Ja det er jo det og. Det er veldig mykje og spørsmålet er jo det er vel uavklart om dei batt inn dei batt kanskje inn ein del i Paris. Og viss du bind dei inn så blir det jo straks mykje tjukkare og tyngre så det nokon blei antakeleg bunde inn og så kanskje resten blir bunde inn etter kvart, men det er vel ikkje heilt klart. Det veit vi ikkje noko eksakt om.", "Sannsynligvis altså vi vet jo at altså breviariet regnes som innbundet i Paris og de innbundne eksemplarene som finnes er nok definitivt bundet inn der. Men det er veldig det er jo en diskusjon om hvorvidt Missale ble bundet i København eller i Nidaros. altså problemet er handler om økonomi. Altså det vanlige var at hvis man bandt inn altså på trykkestedet så var det sjeldent hele opplaget. Altså det vet vi ikke. en annen ting er det at altså Missale har jo vært det antas vanligvis å være innbundet i Nidaros altså problemet med å binde det inn i København og et stort opplag i stort format. En ting jeg vet ikke om Paul Rev selv drev med innbinding. Det vet jeg rett og slett ikke og jeg vet ikke om det er om han så gjorde det om det fortsatt fins originalbindinger av Paul Rev. Men det er et problem i den norske økonomien og det er det at store kontantbeløp var krevende, altså det var mye enklere for erkebiskopen å gjøre dette innenfor holdt på å si nærmest sin egen husholdning eller en slags bytte av tjenester i Nidaros altså. Og det er jo funnet bokbinderutstyr ved erkebispegården.", "Det du seier nå er at rett og slett me er på eit tidspunkt i historia kor du bestiller og lover å kjøpa bok. Den må du betale cash for det må skje i København. Du har ikkje nokon trykkpresse. og det å skaffa kontantar til å og binda inn når du og har ein bestilling i Paris sjølv om du er erkebiskop i Noregs aller mektigaste organisasjon og verdas historisk sett sterkaste organisasjon på det tidspunktet, så kan det rett og slett vere at det då var det betre å få det opp og binda det inn hos deg og betala med korn og kyr og smør og bytta enn å prøva å oppdriva cash.", "Ja.", "Ja for då kan ein jo og tenke at dei som skulle overta bøkene i kyrkjene kanskje ville ta dei og få", "Kunne gjere det sjølv å gjere det same som me ser på Missale her nemleg å ta den gamle missalen og seie at nå er me ferdige då kan me sy den fint rundt og så har me noko å binda inn med. for Paul Rev kan vel ikkje ha bunde inn med missalen frå som me såg i det eksempelet her i ryggen.", "Altså bundet inn.", "Med altså med viss bøkene er innbunde med gamle missaler altså gamle kyrkjene så har enten han Paul Rev kjøpt opp eit helsikes masse gamle messebøker eller så er det meir sannsynleg at det har skjedd lokalt på staden då. ", "Ja nettopp. ja. Ja.", "Ja.", "Jeg tror det.", "Ja.", "Altså det vanlige var faktisk at bøker ble levert i materie men ja.", "Men kan du bla oss vidare Erling har me meir bilde eller er det ", "Ja litt ja sant vi har nokon veldig bra bilde her altså.", "Sjå her har dokker ei side. Sånn ser Missale ut. Stemmer ikkje det eller er det", "Jo det er ein missale.", "Det er Missale.", "Men det er veldig rar side.", "Ja var det så rart du tenker det.", "Nesten for at det er akkurat som at det er noko som manglar her oppe i høgre", "Ja det manglar jo ein bokstav og det manglar jo ein bokstav i teksten og for der er viss dokker ser heilt øvst i tekstfeltet under der det står kan du bruke den tingen din? Då skal det eigentleg nei på bokstaven der står der ein E heilt øvst og det skal eigentleg det manglar ein T. Det skal stå T og så vidare. så det manglar heilt opplagt ein T og når eg såg der så er der eit tomrom så ein tenker jo liksom her kunne dei jo berre trykt ein T og det har dei gjort i Lund Missale så har dei trykt ein fin T.", "Men den er jo T-en er jo på sida", "Ja ikkje sant det er jo det ein det er det liksom ein ser at dette her er jo eit typisk T-kors det har jo det er berre det ser ut som ein T.", "Ja. ", "Og så ein kan jo tenke seg at dette bind sidene saman ikkje sant. Det som manglar står på sida ved sidan av. Og her.", "Men då er det rart at dei har latt den ruta stå open. ", "Ja det er veldig rart og dette herne tomrommet er jo større enn dei andre missalene sånn som ja i København og Lund og Åbo. Så det er det er veldig rart at dei har laga så stort. Eller tenker dei at det er på ein måte ein slags overgang mellom den trykte boka og den handskrive boka at det er.", "Du skal fylla inn sjølv. ", "Ja du.", "Det er nok en typografisk effekt. Altså det i mange altså mange tidlige trykk så har man jo faktisk satt av plass til å fylle initialer. Det er ikke gjort i noen eksemplarer av Missale og alt er trykt altså alle initialer er trykt. men det men det er nok men altså dette har jo Rev det er krusifikset der har han overtatt fra Matthæus Brandis som trykte København-missale i femtenti.", "Ja", "Og det er så det er det er det er brukt tidligere. Men dette er nok mer enn typografisk effekt det er ikke ment å fylle i en initial manuelt der.", "Men det er jo morosamt vi ser jo eksempel på at folk har prøvd å fylle dei ut sjølv då og det er jo veldig freistande meir eller mindre vellykka bokstavar som er satt inn for det er jo sånn at ein føler det er jo eit tomrom der. Og kvifor har dei satt av så stor plass?", "Men det finst eit anna tomrom her kor dette er sjølvinnfyllingsbok viss du blar litt Erling for eg trur me har notelinjer her og. Har me ikkje det? Og her fordi at dette er jo ei bruksbok kor ein skal og altså i løpet av ei messe så skal det syngast og spelast og då er det jo ikkje berre tekst då er det og musikk og då får me dei sidene her.", "Og det var det at Paul Rev hadde ikkje han kunne ikkje trykke notasjon eller noter så desse her måtte jo fyllast ut for hand. Og her ser du nokon verkeleg har slått seg laus eller gjort feil eller dokker ser på denne borden så her er det og noko har dei gjort og noko har dei ikkje gjort og dei missalen eg har prøvd å sett på ein del av missalene for der ligg og digitalisert på i København der ein kan sjå på ganske mange og nokon har ikkje noko i det heile tatt mens andre har det meir eller mindre kva dei har fylt inn.", "Så er det noko som er veldig stramt og flott då er ikkje mykje sjølvutfylling. ", "Ja det er veldig flott. Nei her er alt fylt ut frå før så det er og det er sånn typisk sånn ein ser i bønnebøker som er trykt i Paris så ser ein desse herne rammene rundt. Og viss der er og det er jo ein veldig flott forteljing ja.", "Eg ønskjer berre for dette viser jo synst eg veldig tydeleg at desse bøkene framleis er ein tid i boktrykkarkunsten kor ein og skodar bakover altså ser mot dei handskrive kodeksane og kyrkjebøkene kor du har illuminasjonar kor det er ein kunstnar som uttrykker seg for på ei trykkeplate. Og gjer den der borden der. Dei fant fort ut at det skulle dei slutta med.", "Ja det ja men det er jo viktig informasjon då som ligg liksom og her i det våpenskjoldet men her ser ein jo og heilt nedst så ser dokker varselet eller engelen som kjem til Maria som ligg der. Og så er det dei to fyrane på sida som er litt sånn uklare kven eigentleg er. Og så ser ein på ein måte den gammal dette er jo frå det nye testamentet det er jo det nye som kjem den nye pakta og så er det på ein måte her ser ein stadane frå fyrste mosebok der gud er den store skikkelsen som står på sida i midten og held handa opp. Også ser dokker over den så ser dokker ein sånn engleskare, men under så ligg der to englar og ein av dei har tydeleg eit horn. Så dette er liksom dei falne englane det er dei som har ja falt ned frå ", "Kven er kven er denne teikninga meint for?", "Den er meint dette er jo ein bok for prestar.", "Men er det trur du teikninga er til presten eller er det sånn at når nokon ser at presten les ei bok og så ser dei teikninga?", "Ja at dei vil det ja for at du kan jo tenke at nokon tok denne boka som ikkje var prestar og begynte å bla i han. Det kan jo ein tenke med alle bøker men om dei skjønte det", "Ja.", "Men det er jo ting som er kjent då frå kyrkja dei har møtt før og kjenner til. Og det er jo det på ein måte sjølv om dei ikkje alle skjønte latin så hadde dei høyrt det så mange gonger og sett det praktisert så dei kunne det på ein måte då og dei skjønte det så det kan vere at då dei så desse teikningane så har det komplementert teksten.", "Så det er i alle fall lett å tenke at denne boksida er mynta på Gerhard Munte for dette er ein design som ein vil kjenne igjen frå jubileumsutgåva av Snorre med desse herre bordene rundt. Har det vore ein sånn? Men altså der Gerhard Munte-estetikken kjem jo frå eit stad. ", "Ja men Erling me nærmar oss me er eigentleg på overtid ", "Ja men sant vi må berre høyre nå må vi spørje Bente som har reist med desse bøkene berre heilt kort sant fordi at ho snakka om at dei kanskje reiste i koggar viss dei har god tid og i dag er dei i koffertar. ", "Vi reiser i koffertar som er klimaregulert sånn og er der er masse sånn emballasje inni dei så dei ligg veldig støtt og der er hengelåsar på koffertane og vi er alltid to og vi ser på det heile tida. og dei er men eg må berre seie at.", "Også har du sånn handjern som lenkar dei fast ikkje sant?", "Ja men ja nei det nekta vi ja ", "Ja det.", "Ja men dei er lenka saman to og to.", "Ja.", "Ja dessverre. Men eg ville berre seie at noko av det eg synst er fint med å reise med bøkene det er at vi reiser med dei eksemplara vi har som vi har i våre magasin men eigentleg så tenker eg at bøkene kjem litt heim. for det er jo på ein måte dei har jo vore i alle desse kyrkjene rundt omkring ikkje sant eg var i Bergen og snakka for femte- og sjetteklassingar og det var i Jesu Kristi nei Kristi krybbe skole rett ved sida av Mariakyrkja. så dei tok liksom den at her i den kyrkja rett ved sida av deg liksom for rett ved sida av alle i Ørsta der vi har vore i Sarpsborg i Stavanger og i Hamar så har dei hatt desse bøkene. Så dei høyrer på ein måte til der og sjølv om dei ikkje er der nå. ", "Espen teksten som me har vore inne på her er altså på latin med og utan variasjon med og utan norrønt tilsnitt og så vidare. Espen jobbar altså og på å fullføra eit gigantisk prosjekt som blei iverksett i mellomkrigstida som var å laga ei ordbok over norrønlatinen. Det har vore litt stillstand i etterkrigstida på det prosjektet men me jobbar med det nå på Nasjonalbiblioteket for å fullføra det sånn at norrønlatinen skal vere tilgjengeleg for andre enn berre Espen i heile verda eigentleg ville vore greitt. men spørsmålet mitt til deg Bente har reist med bøkene. Bøkene reiste i si tid og var ute i kyrkjene. Me må jo anta at dei tolv hundre eller femten hundre prestane som skulle halde messer forstod latin sånn nokolunde sjølv om det ikkje er nokon garanti for det heller viss eg viss der er ein kontinuitet frå tolv-trettenhundretalet. Men kven var det som beherska latin i Noreg i femtennitten?", "Altså det var nok mange som eller mange og mange altså det men det er nok flere enn vi tror. Altså vi vet jo at for eksempel når italieneren i Lofoten så kunne han snakke på latin med den lokale presten. Altså det var den måten de kunne kommunisere på og altså latin var altså i utenriks altså i kontakt med utlandet så var jo latin en selvfølge. Og da det er jo altså til og med kontakt med Russland foregikk på latin i norsk middelalder.", "Så det betyr at prestane snakka latin eller sånn nokolunde diplomatar handelsfolk. ", "Ja de norske kongene det er noen og flere av dem vi vet holdt taler på latin Håkon den femte Magnusson for eksempel.", "Ja og men når me er i femtennitten trur du at Christian og Hans kunne snakka på latin?", "Ja på den tiden det var vel var det ikke Christian den første var det ikke jeg tror det var ved pavestolen så sa de at han at han var et vakkert dyr det var bare så synd han ikke kunne snakke.", "Nettopp.", "Nettopp.", "Ja ok.", "Men jeg tror at kongene etterpå de kunne det og vi vet at for eksempel den russiske tsarens utsendinger til Sten Sture i Sten Sture og de russiske diplomatene snakket sammen på latin. ", "Det er interessant for det betyr at ein må og anta at både høgadel men kanskje og lågadel beherskar latin som ein del av danninga. Stemmer det Bente? Trur kva trur du? Erling kva trur du? Du er historikar. Du er professor. Du må vita det.", "Ja eg veit det. ", "Ja men du vil ikkje seie det?", "Nei", "Nei men sant altså folk med folk med utdanning vil jo i ein eller anna form ha lært latin.", "Ja. Og kor mange kan det ha vore sånn på titalets anslag.", "Eg trur Espen veit det. ", "Altså det er klart at ja jeg skrev om kapittelet om latin og gresk for Norsk språkhistorie så jeg så litt på det der, men det var veldig vanskelig å få noe slags statistikk. Men altså det er veldig mange eksempler på latinbruk altså for eksempel ved Håkon den femte Magnussons hoff altså en stormann reiser seg opp og holder en tale på latin så spretter Håkon den femte Magnusson opp og svarer med en lang tale på latin. Altså Håkon Håkonsson lot lese latinske bøker for seg på dødsleiet og Olav Kyrre håndterte rundt tusenogsytti latinske kodekser altså så vi har det gjennom middelalderen. Men jeg vil regne med at det har nok vært en del latinkyndighet altså ved hoffet for å si det sånn altså og det har nok vært Alva Tornberg for eksempel som ambassadør i London kommuniserte på latin.", "Då me må kunne anta at utifrå det at me ikkje veit kor mange men antakeleg og det er interessant Bente for fyrste gong du viste meg så trudde eg det var folkespråk.", "På slutten av tolvhundretallet. ", "Men sidan det er femtennitten så vil eg då tippa at utifrå det eg høyrer dokker seier av dei to sidene som då er skrive på norsk eller men som då er norrønt og dei resterande ni hundre pluss fire fem hundre sidene som er skrive på latin, var det antakeleg fleire i Noreg som las latinen enn norrønten når det kom ut. For i femten nitten så er det ikkje mange i Noreg som forstår ein norrøn tekst.", "Altså parallellen her må jo vere sant at framleis så har du ikkje fått eit nytt lovverk etter Magnus Lagabøtes landslov som vi har snakka mykje om her før og dei treng jo dette her sant for samfunnet utviklar seg sjølv om lovboka står stille. og då veit vi at særleg når då bøndene fekk ansvar for å dømme på bygdetinga så sleit dei med å lese loven som sirkulerte i ulike avskrifter og litt sånn ad hoc omsetjingar så då er det jo heilt klart eit akutt problem at dei ikkje skjønner kva som står i loven men det er jo då frå femtennittitalet.", "Ja så eg er litt tidleg ute.", "Nei men der svarer eg deg berre for at du ikkje kan svare på ja. ", "På det andre spørsmålet. Det siste spørsmålet før me skal gi oss dei som vil sjå bøkene kan gå inn etterpå. Dei ligg rett i syninga der og eg anbefaler folk å gjere det men det er eit spørsmål til. dette er dei to fyrste bøkene på norsk. Veit med kva tid dei den tredje og den fjerde kom ein trykk bok trykte bok i Noreg? Kor lang tid tar det før dei gjer det igjen?", "Ja det er den som blei trykka i sekstenførti førtitre ja. Og da er det ein danske som kjem og trykker. ", "Og det er ganske interessant altså me snakkar om altså femtennitten desse to kjem og så snakkar me om hundre og tjue år før trearen og firaren kjem og ennå fleire år før den fyrste trykkpressa kjem faktisk til Noreg. så det er desse to bøkene er unike på veldig mange måtar og sånn at dei står heilt aleine i starten av norsk bokhistorie som i dag har i år har femhundreårsjubileum. skal me seie at det var nok?", "Sei at det var nok! Det er mange ting å seie til det men nok er nok.", "Bente og Espen tusen takk for at dokker kom. Tusen takk til publikum. Eg anbefaler alle å gå og sjå i utstillinga etterpå viss dei ikkje har gjort det og viss dei har gjort det ein gong gå og sjå ein gong til. Tusen takk for oss." ]

[ { "id": "P46", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" } ]

[ "Hallo alle sammen og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket og Målstova. Her skulle det ideelt sett vært stappfullt av hoder, men i det minste har jeg tre kloke hoder bak meg her. Er Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen som har satt seg fore å gi oss Shakespeare komplett. De har allerede de vært gjennom Shakespeares komedier, tragedier og lyrikk, og nå har de også fått med seg forfatter Aage Borchgrevink til å se på Shakespeares historiske spill. Og da gir jeg rett og slett ordet til dem.", "Velkommen til Shakespeare komplett, ei samtalerekke i fire delar der me gjev deg oversikta over heile det kunstnariske virket til herr William Shakespeare. I kveld så er tida komen til historiespela og me vil dermed gje eit djupdykk ned i dei blodige intrigane som skjuler seg bak den britiske kongerekka. Velkommen til deg Aage veldig kjekt å ha deg med.", "Tusen takk.", "Korleis kom du til denne delen av Shakespeare historiespel?", "Egentlig så tror jeg det handler litt om at jeg ikke helt skjønte hvordan ting fungerte i ungdomsskolen og så ble jeg opptatt av makt og disse skuespillene her de tematiserer jo det på veldig mange måter. Senere så har jeg jo i mange år jobbet i noe som heter Helsingforskomiteen menneskerettighetsorganisasjonen og fulgt veldig mye med blant annet på utviklingen i Russland da siste tjue og tretti år egentlig. Og der er det veldig mange paralleller egentlig til disse skuespillene og hvordan makta er veldig teatralsk da og fremstilles og projiseres på veldig mange rare måter og veldig utstrakt bruk av historier da i fremstillingen av makt. Mere historier enn faktiske valg kan du ofte si.", "Med historiespel så snakkar jo me då om dei ti skodespela som er klassifiserte som historiespel i den fyrste folioutgåva av Shakespeares samla verk frå sekstentjuetre. I det er ti skodespel i tillegg til Edvard den tredje som er eit meir nyleg kanonisert skodespel der Shakespeare skreiv iallfall delar. Og det er jo snakk om ein samling veldig forskjellige skodespel men dei er alle då dramatiseringar av britiske kongars vekst og fall i dei fire hundre åra før Shakespeare si eiga tid. Og det dei har til felles kan ein vel sei det er at det er dei gjev oss ei tolking av historie der makta ikkje blir fordelt etter eit allment gyldig prinsipp. Det er meir makt er noko som blir tilkjempa noko som blir vunne noko som blir tapt. Og det handlar om krig, det handlar om alliansebygging, det handlar om manipulasjon, so det me vel heilt innleiingsvis og generelt kan seie er at Shakespeare gjev oss ei historie forma av menneske og menneskelege aktørar på godt og vondt. Men sjølve kategorien historiespel den er jo fyrst og fremst noko som redaktøren av folieutgåva gav oss.", "Både og fordi at som jeg tror jeg har nevnt tidligere sant så er jo er jo er det jo slik at dronning Elizabeth hun oppretter da sin egen trupp i femtenåttitre som skal være en slags goodwill-ambassadører. Og mye av det de gjør er å reise rundt å faktisk fremstille versjoner av historien i relativt idylliserende lys tror jeg vi kan si men ikke bare men at det er en slags propagandafunksjon. Så det finnes veldig mange historiespill fra sånn ganske tidlig av femtenåtti tidlig nittitall og så videre men de mange av de historiespillene til Shakespeare når de kommer ut i bokform på femtennittitallet så blir de fremstilt som tragedier. Tragedien om kong Rikard den tredje for eksempel. Og det er en av grunnene til at det ikke er så mange andre tragedier fra Shakespeare sånn på denne tiden her snakket om at et var ganske få innledningsvis men da når de setter sammen Folioutgaven i sekstentjuetre så er det redaktørene Heminges og Condell som grupperer disse historiespillene som og det de gjør da er at de ikke går fram kronologisk på den i den rekkefølgen de er blitt skrevet i men at de setter det opp fra begynnelse. Du begynner med King John som er den tidligste kongen Shakespeare skriver om. Og så slutter de med Henrik den åttende som jo er pappaen til dronning Elizabeth som er det siste stykket vi vet at Shakespeare har jobbet på også som er fra sekstentretten og et samarbeid med John Fletcher som har skrevet to tredjedeler av det men der selve fødselen til dronning Elizabeth er en av de viktige hendelsene. Men det er en anomali altså som også setter et slags sånn punktum for hele Shakespeares karriere fordi at fordi at vi vet at mens det ble spilt under tittelen All is True i sekstentretten så brant også The Globe alle de andre skuespillene er fra dronning Elizabeths tid i denne kategorien.", "Ja og det får jo visse konsekvensar for kva me kan anta eller måten dei heng saman med si eiga tid på.", "Absolutt og dette her er jo tekster som bare det er ikke det at de bare kan fungere under dronning Elizabeth men de kan bare oppstå under dronning Elizabeth. Så hvis vi tenker da at de begynner som en slags sånn statlig propaganda, så er jo det som skjer da på femtennittitallet at man begynner å skjønne at dronningen kommer ikke til å få barn. Dette kommer ikke til å bli et vanlig arvelig monarki der en sønn tar over etter sin far eller sin mor men at det blir en annen form for maktovertakelse og regentskifte. og da blir jo det å iscenesette disse ulike delene av historien det blir en måte å gå gjennom de måtene dette kan skje på ikke sant og vi får en og hvor du ofte fokuserer på alt annet enn fredelige maktovertagelser. ", "Ja så det ein på ein måte kan seie det er at dette er skodespel som tematiserer samtidig politikk altså femtennittitalspolitikk gjennom fjortenhundretalspolitikk i ei tid da sensuren elles sto veldig sterkt. Det var jo faktisk ikkje lov å snakke høgt om kva som skulle skje når Elizabeth ein gong dør.", "Nei og det blir jo verre å verre utover i regimet hennes også og det siste stykket Shakespeare skriver i denne rekken det er altså Henrik den femte er fra femtennittini. Etter det så er det ikke trygt å skrive historiske skuespill lenger.", "Ja så Shakespeare sin omgang med fakta altså kva som reint faktisk skjedde den er omtrentleg me må kanskje åtvare om viss folk er veldig opptatt av den slags så vel så", "Helt på tur men den er ikke det er ikke det handler om.", "Dei som døyr dei døyr og ikkje sant han stemmer men dei er jo hans førestillingar om korleis ting kunne ha skjedd og vel så mykje som historiespel som såleis så er det jo då politiske spel. Det handlar om makt som sagt og det er jo noko av det som gjer dei så grunnleggande moderne det er jo det at i Shakespeare sin versjon so speler historia seg ut som ein konsekvens av menneskelege handlingar. Det er ikkje guds intervensjon for å seie det slik. ", "Og det gjør nettopp at i disse stykkene så er det en slags pågående undersøkelse, ikke bare av hva makt er men også av hva er historien, hvilke krefter er det som former historien? Vet ikke om du har tenkt noe mer på det rundt det Aage?", "Men det så det kommer jo veldig tydelig fram hans interesse for mennesket i det hele da og på en måte men slik som hele kongetittelen er skal liksom da være gudommelig sanksjonert. Og legitimitet er jo et sånt spørsmål alle disse skuespillene brukes veldig lang tid på ættetavler og den type ting som skal på en måte forklare liksom en viss kongens rett over ja Henrik den femtes rett over Frankrike for eksempel eller etter eller annet slikt. Så når det kommer til stykket så er det jo mere den rå makten og det er på en måte samspillet mellom dette legitimitetsbehovet og den rå maktbruken er det som gjør dette interessant og mellom der så står det alle menneskene på den ene eller på den annen måte da", "Og det er jo det er jo viktig å understreke at dette her er jo ikke bare maktkritikk heller på noen måte fordi at altså det Shakespeares kompani lord Chamberlains menn de opptrådde ofte for dronning Elizabeth og da er det selvsagt grenser for hvor langt du kan gå i en type kritikk av makta. ", "Poenget i mange av disse spillene handler jo om at på en måte når senteret når kongen når monarken er svak så er det ingen ende på den det kaoset som kommer til å følge av det sånn at det er jo også en altså en maktkritikk av dårlig makt da. Men nei den er ikke det er ikke noe enkel kritikk av makten som sådan nei, det er det ikke.", "Nei no skal me prøva å ta oss gjennom alle stykka og me kjem til å nærma oss dei i den rekkefølga dei er skrive.", "Ja ikke som i folioen.", "Ikkje som i folioen altså da med og da dermed altså for å seie det på då vi begynner på episode fire.", "Ja.", "Ja og der finst det finst ein ganske etablert måte å sjå på historiespela på der ein delar dei opp i sekvensar der den fyrste sekvensen tematiserer Rosekrigen og den andre sekvensen tematiserer Henrik den fjerde og Henrik den femte. Det er ein viss eit element av konstruksjon over det, for dei vart nok ikkje skrive heilt som sekvensar som såleis av Shakespeare.", "Altså på et eller annet tidspunkt sånn så skjønner man at Shakespeare får en ide om at dette her kan han jobbe videre med og at det at han kan knytte det sammen på ulike måter men det er veldig farlig å gå ut fra at Shakespeare tenkte dette på dag en. Først skal jeg bruke ti år på dette eller fem år på dette så skal jeg bruke fem år på dette og så er jeg ferdig. Det den tanken tror jeg aldri har vært der, men at det har vært en slags sånn kommersiell logikk og en kunstnerisk logikk, det tror jeg absolutt at man kan snakke om.", "Så då kjem me jo då til den såkalla då begynner me rett og slett med den såkalla rosekrigsekvensen. Kva er det kor hen kor hen er vi no Marius?", "Da er vi veldig tidlig faktisk i Shakespeares karriere og det er vel mange eller flere som tenker at Henrik den sjette-skuespillene er noe av det aller første Shakespeare skriver. Og vi vet også at det er en heidundrende suksess. Så er det jo tre stykker da om Henrik den sjette som alle sammen er fra sånn tidlig femtennittitall. Og ikke bare er det episode fire men denne disse tre stykkene om Henrik den sjette begynner egentlig med det vi tenker på som andre Henrik den sjette og så kommer tredje Henrik den sjette og så blir første Henrik den sjette skrevet som en slags prequel til toeren og treeren. ", "Men for enkelheits skuld så kan me då etablera at desse tre skodespela, Henrik den sjette del ein, to, tre, dei dekker den historiske epoka frå Henrik den femte sin død i fjortentjueto fram til Henrik den sjuande kjem til makta i fjortenåttifem. Og med det så gjev han oss både oppspelet til og gongen i og avslutninga av Rosekrigen som var ein meir enn tretti år lang borgarkrig i England der huset York og huset Lancaster kjempa om retten til den britiske kongetittelen. Og Henrik den sjette del ein den gjev oss då fortellinga om korleis England taper territorium i Frankrike og korleis ein veldig ung og veldig påverkeleg kong Henrik den sjette vert til ei brikka i eit stadig meir eskalerande maktspel med hoffet. Og so i del to så har Henrik blitt myndig, han har gifta seg. Han overtek trona men han har han er framleis ein veldig svak regent. Han vert manipulert rundt alle rundt seg inkludert ikkje minst av si eiga kone dronning Margerete. Og det endar då med at ein av dei mektigaste adelsmennene ved hoffet hertugen av York går opent ut og erklærer sin så får ein rett og slett rosekrigen og alle slaga dei blir skildra i del tre. Og det endar med at kong Henrik den sjette blir drepen av Rikard av York og Edvard den fjerde frå huset York går inn i rolla som konge av England ja. Det er dette er jo rosekrigen er jo kjent som inspirasjonen til George R.R. Martin som då han skreiv Game of Thrones og det er jo ikkje så vanskeleg å forstå.", "Nei det ja hvor skal man begynne der egentlig? Altså det mest opplagte ligger jo eller i hele fra starten av Game of Thrones hvor på en måte de to husene som står mot hverandre da er eller kongeslektene er Stark og Lannister som jo er York og Lancaster. Det er jo veldig likt men da jeg da jeg da jeg så den jeg ikke noe sånn kjempe Game of Thrones fan men var litt klistra første sesongene. Det var jeg. Og en av de tingene jeg synes var veldig interessant med den sånn tv-serien hvordan den hvordan den på en måte altså forholdt seg til publikum var at den brøt med den liksom sånn sentrale mest sentrale da av alle sånne tv-seriekonvensjonene, som er slik at publikum de kommer for konseptet men så blir de sittende foran tv på grunn av karakterene. Og slik så er det at du kan føle at på en måte alle tv-serier etterhvert begynner å ligne på hverandre handler jo med dette her at det blir sånn karakterbasert. Mens i Game of Thrones i første sesongen så er jo da protagonisten altså den skikkelsen vi ser mest til det er jo en av Ned Stark heter han da en av lederne fra det noble men litt ville nord litt engelsk kanskje. Og han blir ganske sånn brutalt hugget hodet av helt på slutten så da skjønner vi at den kontrakten med at på en måte at dette skal sitte her for karakterene den gjelder ikke her. Her er det historien med stor H. Og det er jo liksom noe av det samme i disse ti skuespillene her at du når du leser dem og i sammenheng så får du en eller annen sånn stor og episk og ganske sånn overveldende følelse av historie som utspiller seg. På tross av at disse skikkelsene dominerer enkelte stykker så er det er det en større kraft som på en måte driver gjennom hele da. så det tenker jeg er noe George Martin var ganske bevisst på da han jobba med sine ting. ", "Berre ein konkret i Henrik den sjette-stykka og så er det jo det me i seinare stykke får ein mykje meir vektlegging av den enkelte kongens vekst og fall, så i Henrik den sjette så er jo ikkje kongen så viktig eigentleg.", "Nei og det faktisk så jeg leste jo disse stykkene for mange år siden men ikke i kronologisk rekkefølge og har alltid slitt med å liksom få hode og hale på dem og klare å skille hvem var hvem og alt dette her. Men så leste jeg dem jo om igjen da som sånn oppkjøring til dette her og det som slo meg var jo at jeg synes de fungerte mye bedre etter at jeg hadde sett X antall HBO-sesonger og kanskje særlig Game of Thrones fordi at da la jeg merke til at hver akt i særlig andre og tredje Henrik den sjette som er de som er skrevet først, de er bygget opp som episoder som er handler om det er en hendelse som står sentralt men så er det en større storyline som ruller og går og du vet ikke helt hvor vi kommer til å ende opp eller hvem vi kommer til å komme innom underveis. Så det er en slags sånn tv-sesongmåte å skrive et forløp på som Shakespeare bryter med allerede tror jeg med Rikard den tredje som jo springer rett ut av dette her fordi at fordi at her er det nettopp det er personen Richard den tredje som står i sentrum. Mens Henrik den sjette er jo en ganske svak konge som vi har vært innom. Han er interessant nettopp fordi at han vil helst ikke være konge. Og det tenker jeg er noe av det som er veldig fasinerende med denne tidlige tredeleren det er at det er at vi begynner etter gullalderen. Og gullalderen det er Henrik den femte som har vært og erobret Frankrike og vender hjem med fransk kone og så videre og så er det er høydepunktet og så begynner vi når alt begynner å falle fra hverandre. Og det er jo et ganske fasinerende konsept som jeg tror sikkert fungerte strålende, men det var også på et tidspunkt før man hadde fått disse klassiske Shakespeare-tragediene som dreier seg om en eneste person.", "Dette var jo veldig populære stykke i si eiga samtid så på det nivået så fungerte det heilt openbert.", "Det er ganske interessant persongalleri da det er jo som du var inne på det er mange interessante kvinner for eksempel.", "Ja det som er dette er jo Jeanne d'Arc dukkar jo for eksempel opp i del ein som", "Demonisk heks.", "Som ei demonisk heks men det som jo er interessant er at fordi at historiespela er ikkje kjent for det er ikkje her dei beste kvinnerollene ligg. Men kanskje den beste kvinnerolla som er det er dronning Margrethe eller Margaret. Og ho er faktisk den einaste skikkelsen som er med i alle både av dei tre Henrik den sjette-stykka og Rikard den tredje som kjem direkte etterpå. Og ho er har ikkje den same sånn kompleksiteten som dei beste Shakespeare-rollene har. Hun er ganske vond men ho er veldig eller sånn ho er en ho er en veldig fasinerande figur. Ho har masse makt. Ho får mykje plass. Ho har masse snakketid og ho er mykje ho har mykje meir agens og handlekraft enn det", "Hun er ikke ond men det er bare det at altså alt denne krisen utløses jo ved at den unge Henrik den sjette bestemmer seg for å gifte seg med Margrete uten medgift og gir samtidig fra seg masse land i Frankrike. Og så har hun da et forhold til en annen mann som egentlig vil ha henne for seg selv, Suffolk som dukker opp, men han dør og hun forblir og da Henrik prøver å gi fra seg makten mer sånn så er det hun som griper inn.", "Ho er ganske vond i ei scene der ho tek livet av hertugen av York samtidig som ho og når han ho fortel han at sonen hans er drepen og for å tørka tårane så gjev ho han ein handduk dyppa i sonens blod og det.", "Det liker vi.", "Ja.", "Det er jo veldig for å for å si det slik. Men jeg tenker også at hennes ondskap er veldig mye en konsekvens av nettopp monarkens svakhet egentlig. At han er så tafatt setter alle de andre tingene i spill, fordi det er der på en måte hele intrigene rundt det tomrommet i midten settes i sving av ham. Og jeg synes også han er en veldig interessant skikkelse selv om han får veldig mye mindre altså dette her med å ha svake hovedroller det er jo flere av disse historiestykkene og mange av de andre Shakespeare-stykkene sånn sett også som har det. Men det som er litt sånn trist for Henrik den sjettes del da er at han får liksom mindre å meske seg med sin egen svakhet enn en del av de andre han har ikke så mye å spille på der, men han er han er interessant i det at han at liksom selve skikkelsen er en er en form for sånn kritikk av religiøsitet og da tenker jeg ikke sant. Han kona sier jo til ham at hun trodde han skulle være lik denne Suffolk hennes elsker litt sånn innuendo men han vil bare be sier hun. så han på en måte alt som er litt sånn utfordrende da går han og begynner å be og", "Han begynner også å gråte.", "Ja nettopp det tar seg dårlig ut og så sier han sånne fatale ting og når du virkelig vet at du er i trøbbel han sier sånn sier han. Og da skjønner jeg nei nå kommer det bare til å bli slakting feide og krig heretter.", "Han vil jo ikke være konge. Han skulle bare ønske at han kunne slippe å være konge uten å måtte bli drept", "Men Henrik den sjette han er altså han er ein han er ein følsam sart sjel som ikkje vil bli konge men i neste skodespel Rikard den tredje då møter me hans rake motsetning. Det er ein hardhaus som gjer alt han kan for å bli konge.", "Absolutt.", "For på slutten av Henrik den sjette skodespela det som skjer er jo altså da at Henrik den sjette blir drepen av Rikard av York broren til den neste kongen.", "Edvard.", "Ja Edvard men Rikard han har jo ikkje tenkt å stoppe der og han er tittelfiguren i det neste stykket som er strukturert meir som ein tragedie altså det er Rikard den tredjes vekst og fall. Og ja her begynner jo på ein måte Shakespeare verkeleg å komme inn i dette her grepet om den komplekse fasinerande enkeltpersonen. ", "Absolutt og noe av det som er litt ganske interessant sånn teaterhistorisk eller forfatterskapshistorisk er jo at de tre første eller de tre Henrik den sjette-stykkene regner man med at er samarbeidsprodukter. Det er det er flere dramatikere som har gått sammen og jobba fram dette her. Mens Rikard den tredje er fullblods Shakespeare og her får vi altså fra første scene så er det Rikard som kommer fram og snakker til oss og snakker med publikum og sier her er jeg, dette er min plan.", "Det er jo det som gjør også skuespillet så interessant tenker jeg sånn dramatisk da at han hele tiden han har et offentlig ansikt liksom i selve skuespillet og så har han hele tiden disse herre sidereplikkene direkte til deg liksom hvor han forteller om det egentlige motivene. Og det er jo også så utrolig genialt grep for du får jo da på en måte du blir trukket til han når han er på den måten og får en viss sympati med da den mest liksom nedrige skikkelsen i litteraturhistorien omtrent.", "Jo men det er akkurat det skapes en allianse mellom publikum og Rikard. Han er jo en heslig figur på mange måter som bare er opptatt av seg selv og spiller spillet og er en sånn skikkelig Machiavelli-skikkelse.", "Så stygg at hunder bjeffer når han går forbi.", "At hunden bjeffer når han går forbi og i stand til å bortforklare sin egen ondskap ved å vise til sin misformede kropp og så videre. Men det at han lager en allianse til publikum samtidig som han aldri viser sitt sanne ansikt for noen andre i stykket, gjør også at altså det er en sånn dobbelthet som ligger i dette uttrykket ikke sant hykler det kommer egentlig fra gresk betyr skuespiller. Så han er den fødte skuespiller og da kommer det inn en sånn derre metateatral bevissthet hos i Shakespeare som aldri egentlig forlater.", "Og det synes jeg er kjempeinteressant og det er jo en sånn parallell nok en gang til tilbake til jobben min og i sånn post-sovjetisk politikk så er det jo på et tidspunkt hvor han på en måte sitter med bønneboken liksom og på en måte nei jeg vil ikke bli kongen deres jeg, det blir jo alt for mye for meg, og på en måte da regisserer på en veldig sånn.", "Det er jo Putin ja.", "Ja eller det minnet meg om han der turkmenske presidenten som ble kalt Turkmenbashi, turkmenernes far, for da var det slik at parlamentet de stemte for at han skulle være president for livstid og han sa nei men tredje gangen de stemte for at han måtte være det da måtte han gi seg for i grunnloven står at tre ganger så er du bundet, så da ble han det.", "Det er det jo nok av altså Rikard den tredje har jo den her heilt klassiske tragediestrukturen. Det er hans vekst der han ryddar alle av banen og inkludert sin eigen bror og blir konge, men etter at han er blitt konge så går det ganske raskt nedover igjen men han er som du seier han er jo ein av dei på ein måte minst sympatiske karakterane til Shakespeare som me likevel får den her fasinasjonen for han er så sabla interessant. Det er jo han som er den soleklart mest interessante", "Ja det vi føler er jo at verden er hyklersk, ikke han, ikke siden han snakker med oss.", "Det er jo viss ein kan trekke fram ei scene så er det jo ganske tidleg i stykket der han har lagt for dagen sin vonde natur.", "For oss.", "For oss og so møter han ei viss Lady Anne som er enka etter.", "Warwick som han har drept i tredje Henrik den sjette. ", "Warwick. Som han har drepen. Så han møter og han har ikkje berre drepe mannen hennar men han har og drepe svigerfaren hennar som er Henrik den sjette og ho går i sørgeklede for desse mennene som ho har tapt. Og så møter Rikard og så møter ho Rikard som ho sjølvsagt foraktar for ho veit at han har drepe han og han nektar ikkje for at han har drepe begge desse mennene. Og likevel så i løpet av den her dei har med kvarandre så greier Rikard den tredje eller framleis berre Rikard då å overtale Lady Anne til at ho skal gifte seg med han. Og korleis i all verda han greier det jo det er jo nettopp fordi at dette er ein mann som einaste han har å stole på her i verda det er sitt eige snakketøy, det sin eigen evne til å manøvrera seg mellom menneske.", "Det minner meg om en sånn der David Foster Wallace-novelle som heter The Asset hvor det er en fyr som forteller en annen fyr hvor vellykket han er til å sjekke damer fordi han har en sånn en arm som er helt deformert som en liten finne og når han begynner å snakke om den eller vise den fram eller får noen til å ta på den så har han dem i sin hule hånd liksom så det er jo det er jo samme greia her. Men jeg bare tenkt å gå litt tilbake fordi veldig imponerende altså dette denne oppsjekkingen ved liksom båren til den til den døde ektemannen er jo er jo det er jo en helt fantastisk scene men men noe av dette kvinnesynet i de derre i de første Rosekrig skuespillene er jo litt snurrige. Slik er det jo litt med altså Joan of Arc er jo bare en hykler og en og en hore egentlig. Hun later som hun er madonna, er sjølsagt en hore og det er jo litt det samme greia som er med denne Anne da ikke sant. Hun står der så from og så fin men så lar hun seg bare gå rett i armene på mannens morder", "Det er ikkje en veldig interessant rolle å spele for etter den her scenen så forsvinn.", "Altså ja hun forsvinner ut men altså jeg tenker.", "Hun har jo en interessant ting hvor hun sier at hun blir offer for sin egen forbannelse for hun står jo og forbanner ikke bare mannens morder men også den kvinne som måtte gifte seg med dette monstret og ja så ble det meg selv.", "Jeg tenker at det at det er to litt forskjellige skikkelser likevel fordi at det interessante med Joanne D'Arc er jo at hun ligner veldig på Marlowes Doktor Faustus, fordi at hun har inngått en slags pakt med djevelen som gir henne da nærmest ubegrenset makt og evne til å vinne over sine fiender helt fram til det øyeblikket da det er over. Og da går hun rundt på slagmarkene og sier ånder kommer dere å hjelper meg og så bare står de der og så sier de. Mens Anne hun er mer enn figur for publikum tenker jeg. Nei det som skjer med henne er det som skjer med oss ikke sant. Vi ser han der jævelen, vi vet akkurat hvem han er, og vi klarer ikke la være å gi ", "Nei han er litt uimotståelig.", "På slutten av Rikard den tredje så har jo så kjem Rikard den tredje blir jo då velta. Det er ein tragedie tross alt. Og den som kjem inn det er Rikmund Richmund", "Som blir Henrik den sjuende.", "Han blir Henrik den sjuande altså dronning Elizabeths sin bestefar og han har tatt makta og på den måten så kan du seie sånn å det er alt dette her har ført han til at no er Tudorane endeleg på makta. Sånn kan du seie det eller sånn kan ein sjå på det. Samtidig så det Shakespeare til no har vist oss er jo ein eit ganske tilfeldig maktspel der balansen har vippa i den eine og den andre retninga og til slutt så sto det meir eller mindre tilfeldig ein Tudor med makta og han er heller ikkje han er ein han.", "Ja altså vel vi snakket om det på forhånd og du sa han er prototypen på Brandon Stark, den som går seirende ut av Game of Thrones og som ingen er interessert i det hele tatt.", "Men no må me faktisk komme oss vidare. Me skal me nærmar oss det som mange ser på ein måte så som hovudverka innafor historiesjangeren nemleg Henrik den fjerde- og femte-stykka. Men me skal nett innom to litt mindre kjente stykke fyrst nemleg fyrst Edvard den tredje som vart skriven i femtennitti og nittitre og ganske nyleg er blitt godtatt som ein meir eller mindre Shakespeare.", "Ja altså den dette er jo et litt interessant for det er ikke når kommer det stadig rennende noen sånne mulige kandidater til Shakespeare-kanon, men Edvard den tredje har altså vært med oss nå i cirka tjue år og det vel ingen som egentlig elsker det stykket. men vi vet at Shakespeare har skrevet en del av det via sånn vitenskapelige utregninger og sånne ting. Men det stykket er egentlig kanskje mest interessant det er ikke så veldig bra bare så det er sagt men det er kanskje mest interessant fordi at Edvard den tredje er jo den som på en måte er det er barna hans som setter i gang Rosekrigene. Sånn litt på en måte. Han er da sønn av Edvard den annen som den homofile svake kongen som Marlowe skriver om og så og så forsøker han da å dra til krig i Frankrike og sånn men det er en sånn det er ikke noe godt stykke men han er en veldig sånn ambivalent karakter. Han forsøker å forføre en gift kvinne. Når sønnen holder på å dø på slagmarken så sier han bare nei jeg vi skal ikke hjelpe ham. Nå har han muligheten til å vise hva han er verdt. Og så kommer de liksom tre ganger han holder på å dø så sier han jeg har flere sønner og dette er den beste måten å dø på sier han så", "Mer Stalin enn Putin det der.", "Mer Stalin enn Putin kanskje. Så men det er ikke det er ikke et veldig interessant stykke altså det er det ikke. Men mens John kong Johan er faktisk viser en slags overgang til noe annet igjen tenker jeg. Det her er vi altså langt før rosekrigene så det er ingen forbindelse der og det finst også et annet stykke fra omtrent fra femtenåttini skrevet av George Peele som har omtrent akkurat den samme historien. Men det vi ser i Kong Johan som altså handler om at kong Johan opplever at hans legitimitet er truet fordi det fins en annen arving, lille Arthur en gutt som har et sterkere krav på tronen enn han, bestemmer han seg da for å for å ta livet av sin unge rival og det er sånn hvis du har et barn i Shakespeare sånn så kommer det til å dø ganske fort. Det kommer til å gjøre vondt. Men det er noen det fine med kong Johan er at det er noen veldig sånn sterke scener der først når han der lille Arthur blir stjålet og satt i fengselet sånn så er det moren hans som har en sånn utrolig rørende sånn sorgscene.", "Ein av få liksom sterke mødrer i Shakespeares historier.", "Absolutt.", "Det er jo far og son men akkurat mora i kong har ein ja.", "Og han som får i oppdrag å drepe ham han klarer ikke å gjøre det og det er noe sånn veldig sånn intense scener der vi eller der hvert fall jeg opplever at det er noe som holder på å skje i Shakespeare og det er det at han blir mer opptatt av de episodene av det som skjer mellom folk enn av historien med stor H. Og i kong Johan også så er det sånn der kan du virkelig ikke peke på noe historisk forsyn eller noe sånn, der er det ingen legitimitet og bare forsøk på å posisjonere seg og ingen som egentlig klarer å leve opp til sitt beste selv kan du si.", "Det er vel et stykke som har bedre tittel på norsk enn på engelsk det der altså Johan uten land er da", "No kjem me til det som blir som sagt ja det blir gjerne kom betona som høgdepunktet", "Gullrekka.", "Gull innanfor historiespel. Det er altså dei fire spela som gjev oss overgangen frå Rikard den andre til Rikard den fjerde og over til Henrik beklagar Rikard den andre, Henrik den fjerde og Henrik den femte, som er altså historisk før Henrik den sjette.", "Ja det er en slags prequel til Henrik den sjette-spillene som Shakespeare starter karrieren med. Noe av det som også er veldig fasinerende i Kong Johan for å for å ta det, er at nettopp den scenen hvor kong Johan får vite eller har sendt bud for å drepe denne lille Arthur og så vender da adelsmennene seg mot ham samtidig. Og så forsøker han å fraskrive seg ansvaret og så viser det seg at Arthur fortsatt lever og så blir han veldig sånn ja men jeg der kan dere se jeg mente ikke noe vondt og så faller lille Arthur ned og dør og sånne ting. Det er en scene som er veldig lett å lese opp mot noe som faktisk tilhørte elizabethanernes nære fortid som var at dronning Elizabeth jo hugget hodet av Mary som fordi hun hadde konspirert mot henne. Det er veldig sånn tette bånd mellom historie og samtid der altså Rikard den annen.", "Ja den såkalla Henriaden altså det begynner med Rikard den andre. Det er eit skodespel frå rundt femtennittifem, omtrent same tid som Shakespeare skriv Romeo og Julie, En midtsommernatts drøm. Det er verkeleg Shakespeare i godform. Og det som er at Rikard den andre det er og strukturert som ein tragedie som følger tittelkarakterens vekst og fall. Og Rikard den andre er ein rettmessig konge av England, men han er og ein konge som neglisjerer det politiske spelet og nødvendigheita av å bygge alliansar, nødvendigheita av å vere på god fot både med folk i hoffet og med folket. Så det som skjer er at han mistar gradvis grepet over kongemakta.", "Kan bare skyte inn før jeg gir ordet til Aage at det er veldig tydelig i begynnelsen første scenen i Rikard den annen der er det altså en konflikt mellom er det Mowbray?", "Ja Mowbray og Bullingbrook.", "Da vår venn Bullingbrook som senere blir Henrik den fjerde og når du kommer inn i det stykket og ser det så er det umulig å finne ut hva den konflikten egentlig dreier seg om, hvem som har gjort hva, hvem som beskylder hva hvem for hva, hvem som har rett, hvem som har feil. Og så bryter da Rikard den annen helt sånn helt sånn tilfeldig nærmest inn. Nemlig han bare avbryter den duellen som de skal ha og så sier han at ok du Mowbray du blir forvist for alltid. Du Bullingbrook du blir forvist for noen år og det er fullstendig vilkårlig men", "Enda mer vilkårlig først sier han ti år og så plutselig ombestemmer han nei seks år.", "Han begynner å forhandle og da fremstår han også som en veldig sånn svak hersker fordi at skal du være vilkårlig så må du være absolutt det.", "Og det som då altså det er jo her blir handlinga i stykket blir lagt med at Rikard den andre forviser Henrik den han forviser Henrik Bullingbrook.", "Fremtidige ja.", "I tillegg så tek han etter at faren til Henrik Bullingbrook John Gaunt døyr så tek Rikard den andre landet hans. Han tek farsarven til Henrik Bullingbrook.", "Fordi han vil gå til krig.", "Fordi at han vil gå til krig mot Irland. Og då får Henrik Bullingbook ein unnskyldning til å komme tilbake til England og sakte men sikkert så bygger han seg opp støtte og sakte men sikkert, det er litt uklart korleis, så blir det eit slags krav om at han skal bli konge.", "Moralen er gå ikke til krig mot Irland egentlig", "Ja ikke sant ja det var jo det de holdt på med på akkurat den tida.", "Ja det var ja de gjorde jo det faktisk rent faktisk ja nei det gikk også skikkelig dårlig ja.", "Men Rikard den andre er jo og ein av Shakespeares verkeleg mest minneverdige karakterar.", "Ja det jeg syns det er kanskje av alle de stykkene her så var det som jeg syns var sånn morsomst å lese igjen egentlig og som har mer og det er jo kanskje litt her igjen så er det jo denne svake monarken svake kongeskikkelsen. Men det jeg tenkte på liksom når jeg tenkte på det han som skikkelse det er at også dette her er sånn oppdagelsestiden altså Amerikas oppdagelse og koloniene og vitenskapen første tid og så videre. Men det som på en måte ja blir kanskje litt sånn klisje å si men Shakespeare er veldig mye en sånn oppdager av det indre og da syns jeg denne Richard den andre er jo på en måte en sånn proto-Hamlet da en før-Hamlet egentlig. Hamlet sier jo det derre ikke sant og så og der er det på en måte dette her det indre det indre livet er liksom. og en lignende scene er jo på slutten her hvor Richard sitter i en eller annen i ja i et. Sorry men da har han en samtale med seg selv der hele hans indre liksom verden kommer frem og du ser at han er på en måte fremdeles da altså det indre. Så som sånn skikkelse så tenker jeg liksom et moderne menneske da og at det virkelig er liksom her er det.", "Jeg tror jeg tror du har helt rett. Jeg tror det er her mye av det moderne selvet oppstår og at det er at det er den dreiningen i Shakespeares forfatterskap der også at den ytre historien den er ikke så viktig lenger.", "Der ser du jo veldig hvis du sammenligner han og Henrik den sjette så ser du en stor endring som har skjedd.", "Og det som er fasinerende med Rikard den annen er at han er jo ikke noen veldig interessant type i seg selv, men han blir interessant for seg selv. Og det skjer i det øyeblikket han minster makten og han ikke lenger kan støtte seg til den offisielle det offisielle selvet som han har vært vant til å ha og som på en måte er den bekreftelsen han har fått. Når den bekreftelsen faller bort, så begynner han å stille spørsmålet men hvem er jeg egentlig?", "Ja.", "Og det gjer jo det at han blir ein meir og meir fasinerande figur etter kvart som han mistar makt.", "Yes.", "For det som skjer er jo at han blir erstatta av Henrik Bullingbrook og Henrik Bullingbrook går inn og det er litt uklart nesten. Er det Rikard den eller er det Rikard som frivillig gjev frå seg makta, eller er det Henrik som tek makta? Og du kan eigentleg spela det stykket litt begge vegar men uansett så er det at Henrik Bullingbrook han er jo ein ganske kjedeleg type samanlikna han er han er. Han er han er sterk, han har makt, men det er Henrik den nei det er Rikard som blir poeten og som blir filosofen og så gjev oss nokon av dei mest fantastiske einetalane i heile Shakespeares virke eigentleg. Og i og rundt dette her då og rundt desse her to personane så er jo kjernespørsmålet, er det riktig å avsette ein monark? Kva kan legitimera kor tid har ein konge sjølv tatt frå seg retten til å regjera?", "Ja.", "Og", "Og det er et veldig betent politisk spørsmål på den tiden. Og det bare før vi går videre til Henrik den fjerde-stykkene så kan vi bare nevne det da at dette stykket har jo en et sånn historisk nedslag fordi at det var jo veldig populært blant tilhengerne til jarlen av Essex som nettopp kom tilbake da fra krigen i Irland og ikke hadde fått det til noe særlig og forsøkte å iscenesette et slags opprør mot dronning Elizabeth der han skulle ta makten. Og for å på en måte oppildne tilhørerne sine så leide de da The Globe og Shakespeares kompani og fikk dem til å sette opp Rikard den annen. Og dette var ganske betent fordi at i femtennittini så hadde det kommet et i en historisk framstilling av akkurat de samme hendelsene som hadde blitt som hadde blitt forbudt faktisk, mye fordi at den hadde en tilegnelse til Essex. Så men Shakespeare slipper unna da. Det som skjer er at dagen etter denne forestillingen så faller hele dette opprøret fra hverandre. Essex blir satt i fengsel og etter hvert halshugget. Jarlen av Southampton som Shakespeare dediserer dedikerer dediserer unnskyld disse tidlige langdiktene sine til blir satt i", "Fordi det var en mulig kjæreste elsker av Shakespeare også.", "Fall en nær forbindelse ikke sant. han er da Essexs høyre hånd, men han blir ikke dømt til døden. Så det vi ser er at er at mot slutten her sånn så er dette spørsmålet om en hersker som mister makten og selv om dette stykket er ikke egentlig opptatt av først og fremst er det riktig eller ikke men det er men det blir mer opptatt av hvordan Rikard opplever dette her. Men det er brennbare ting sånn mot slutten av femtenhundretallet.", "Bare si sånn helt kort da dette her er jo altså det altså det troneranet fra Richard er jo på en måte den opprinnelige synd som driver alle hvis du leser den kronologisk da. Det er jo på en måte hele der og da er det liksom først på slutten med Henrik den syvende og hans giftemål med en York-prinsesse eller York-adelsdame som på en måte er den er den liksom endelige den på en måte liksom komedieaktige gode slutten da på noe vis liksom.", "Men som ikke blir", "Men som ikke blir det selvsagt. Men jeg tenker jo at her er det på en måte noe fordi Shakespeare har jo stor interesse også for romersk historie og den starter jo egentlig med brodermordet ikke sant altså Romulus dreper Remus i det han kommer inn og romerne sa hele tiden at dette er en forbannelse over oss og dette gjentar seg gjennom hele vår historie. Og det er noe liksom sånn paralleller da som Shakespeare forsøker å fra romersk historie inn i inn i hans liksom engelske historie han forsøker å putte og som og har også noe å gjøre med utviklingen av en engelsk sånn imperieselvfølelse da.", "Ja og Henrik sin tilraning av trona frå Rikard kastar jo og lange skuggar inn i dei neste spela som er Henrik den fjerde del ein og del to, og Henrik den femte som kjem etterpå. Og desse tre spela dei er skrivne mellom femtennittiseks og femtennittini, og dei krinsar jo ja faktisk ikkje so mykje om Henrik rundt Henrik den fjerde. Det krinsar mykje meir om konsekvensane av at Henrik fekk trona på litt shady grunnlag.", "Og det siste han sier da i Rikard den annen er jeg skal dra til Jerusalem for å bøte for min synd, og så i Henrik den fjerde-stykkene sånn så sier han det funka ikke", "Altså han seier veldig sånn her eg skulle eigentleg reiste til Jerusalen men her eg har masse opprør i mitt eige rike, Jerusalem må berre vente, for det som skjer er at", "Skulle vært i kirken men det måtte ja.", "Henry Bullingbrook han er altså då blitt kong Henrik den fjerde. Uro truge på alle på alle horisontar. Det er ei ulmande misnøye blant hans tidlegare allierte og det flammar då opp til eit fullblods opprør som er leia an av den Hotspur den heite sporen Hotspur og samtidig så har du då kongen sin eigen son prins Hal. Han er mest opptatt av å leva livets glade dagar i Londons gater som en ung spelar saman med kanskje ein av livets gladaste gutar.", "Ja for livets glade gutter går solen aldri ned.", "Sir John Falstaff.", "Nemlig.", "Dette her er jo dette er kan me seie at det er Shakespeares mest elska figur?", "Ja det kan vi si han. Han stikker jo av med hele stykket og det er jo er jo noe av det som på en måte er forberedt lite grann i king John som vi snakket om og i den vendingen inn i Rikard den andre er at disse karakterene blir på en måte større enn den historien de spiller og ingen er større bokstavelig talt enn John Falstaff som er fryktelig.", "Han er jo nærmest ikke en karakter men et slags prinsipp.", "Ja han er et slags prinsipp ja. Han er lystprinsippet.", "Du må introdusera han for dei som ikkje har han heilt present.", "Det kan jeg gjøre. Altså Falstaff er i utgangspunktet ikke en historisk skikkelse. I den første versjonen av dette stykket så ble han kalt John Oldcastle etter en historisk skikkelse som fantes, men han hadde da etterkommere som gikk hardt ut og krevde en et navneskifte. Så da finner Shakespeare opp denne figuren som John Falstaff. Og Falstaff er da en gammel feit og fryktelig morsom skurk som er mest opptatt av å nyte livet og ta for seg av alt livet har å by på. Og han blir da en slags en slags mentor for da denne unge prins Hal, en alternativ farsskikkelse kan du si, som er et slags kaoselement og som gjør at da Hal tilsynelatende ikke kan brukes til noe fordi at han er bare sammen med Falstaff som vi godt kan se på som en slags sånn skyggebilde av denne kongen som egentlig er illegitim ikke sant. Men det Falstaff ikke vet men kanskje aner er jo at prins Hal bare bruker han fordi at han det sier han tydelig tidlig i første Henrik den fjerde-stykket han iscenesetter seg selv rent teatralt. Og i så måte så er han en direkte etterkommer av Rikard den tredje for å si det sånn. Han iscenesetter seg selv som den fortapte sønn. Den fortapte sønn som forlater sin farsarven sin går ut i verden sløser med den og så har han tenkt å gjøre en omvendelse og komme tilbake og ta makten og heve seg over dette her.", "Fordi da vil han få så mye mere kraft hvis han på en måte først er mørk og så blir lys. Da skinner han så mye sterkere det.", "Men dette springer jo ut fra en analyse av at kong Henrik den fjerde er svak fordi at han er illegitim. Han har ikke han har ikke den legitimiteten som skal til den autoriteten som konge og derfor er riket i oppløsning. så Hal tenker at det han gjør er at han på en måte adskiller seg fra den farsfiguren sånn at han kan tre inn som en rettmessig arving og overraske alle mot slutten.", "Så på ein måte kjernen i Henrik den fjerde er prins Hal og hans på ein måte farsfigur og spesielt synst eg at forholdet mellom prins Hal og Falstaff er livåra i dette stykket. Den når jo eit heilt sånn fantastisk dramatisk høgdepunkt i akt to scene fire for da er berre for å så er jo då Falstaff og Hal er på vertshuset i London i Eastcheap.", "Det er livsåren absolutt.", "Det er det ikke det.", "Ja.", "Det var den beste produktplasseringen i litteraturhistorien akkurat", "Eg var plutseleg i Harry Potter-universet, men det dei er på dette vertshuset i London og så kjem det eit bod som seier at prins Hal må innfinne seg på slottet i morgon tidleg for kongen vil snakke med han. Og då seier Falstaff du kjem til å få kjeft let oss øva på denne scena. Eg kan vere kongen og så er du deg sjølv, og så skal me spela ut den audiensen hos kongen. Og resultatet det er jo kanskje eit av liksom dei mest intense, gnistrande, dramatiske augeblikka.", "Det er et fantastisk sånn metateatralt øyeblikk fordi at de spiller da et lite skuespill for hverandre og seg selv og i løpet av det skuespillet så for det første så får du etablert at disse folka her de kjenner hverandre. De er nære. De kan etterligne hverandre. De kjenner hverandres måte å tenke og være på i verden. men samtidig så er det som iscenesettes det er på en måte det sviket som Hal planlegger å gjøre mot Falstaff også, fordi at når Falstaff da er kongen sånn så begynner han å snakke om at men du må komme men du må for all del ta med deg Falstaff han du kan kvitte deg med alle andre men ikke med gode tjukke gamle ærverdige Falstaff. Han må du ta med deg videre inn i æren og så fordi at hvis du kvitter deg med Falstaff så kvitter du deg med verden.", "Ja", "Riktig.", "Då svarer prins Hal desse utruleg enkle men mangetydige orda", "Ja veldig nifs men Hal er jo en nifs figur det er jo en annen berømt Hal, altså den fra liksom totusenogen En romodysse så det er noe et eller annet robotaktig ved Hal hele veien syns jeg på noe vis det kalkulerende. Han er jo den beste spilleren og også på den måten at han får jo ting skikkelig til da gjennom hele veien, men det er jo et eller annet at du mister jo sympatien helt for han når han fornekter egentlig Falstaff på slutten.", "Det er sånn Henrik den fjerde del to sluttar jo med det at prins Hal er då endeleg blitt konge han er blitt Henrik den femte og Falstaff kjem til han frydefull for no tenkte han", "Nå skal vi endelig ja", "No er kompisen min blitt konge skjer er jo at.", "Skal vi cashe inn her.", "Han avviser han fullstendig.", "Han avvisar han og me er vel så vidt eg veit så er me litt samstemte i at kong Henrik den femte er eit mykje dårlegare og kjedelegare stykke nettopp fordi at det manglar jo Falstaff.", "Ja altså rent historisk altså teaterhistorisk så kan det være så enkelt som at den som spiller Falstaff og som rollen er skrevet for er komikeren Will Kemp som forlater Lord Chamberlains menn på et eller annet tidspunkt. Men samtidig så er det er det er på en måte det spillet Hal holder på med i de Henrik den fjerde-stykkene, det dreier seg om at han skal komme i den posisjonen der han kan bli den heltekongen som de tidlige stykkene tar for gitt at han er. Problemet er bare det at når han da avviser og forkaster Falstaff, så forkaster han også alt det som gjør at vi er glad i ham og er interessert i ham.", "For du er ikkje så glad i Henrik den femte som stykke heller.", "Nei jeg er ikke det jeg syns jo på en måte det er sånn hele det første handler jo veldig mye om ære og egentlig hele det gjør jo hele den triologien der da sånn at Hotspur er jo den som han da han snakker jo bare ære og Hal sier jo også om ham denne opprøreren at han er den mest ærefulle av dem alle. Mens i det skuespillet det stykket så har jo Falstaff en sånn veldig berømt enetale om ære. Hva er ære? Er det kan det liksom brukes til å reparere en arm? Nei. Hva er det? Det er bare et ord. Det er luft. Det er ingenting. ære hadde han som døde sist onsdag. Hva har han nytte av det nå? Så han poengterer jo greia der hele tiden og ja nettopp sånn at hvis han skulle på en måte slippe til med noe sånt som det der i Henrik den femte så ville på en måte liksom hele greia sett litt annerledes ut.", "Rett og slett ja. ", "Fordi her er det jo også Henrik den femte handler jo litt om at på en måte for å vaske seg for synden ved dette kronranet tronranet til faren så drar han for å erobre Frankrike egentlig alltid en god strategi", "Litt tynt grunnlag seie.", "Ja der er det også en veldig sånn lang ættetavle og noen greier i begynnelsen for å forklare hvorfor han gjør dette her. Men hele tiden så er det spillet som jeg av det og noe av grunnen til at jeg ikke liker det er jo at det har kanskje vært brukt i litt sånn filmene filmatiseringene for eksempel understreker jo det liksom sånn derre egentlig sjåvinistiske da altså engelsk nasjonalistiske aspektet. Og så har det en eller annen sånn derre grunnleggende så ser jeg på det som en form for jeg tenker alltid på fotball når jeg ser det stykket du har for eksempel den derre etter slaget ved Agincourt, den store hendelsen i stykket, så er det en oppsummering av at ti tusen franskmenn døde og tjueni engelskmenn. Og det får meg til å tenke på han BBC-reporteren som leser liksom resultatene fra sånn etter hverandre sånn Leyton Orient og ja. Så det er noe det er noe det er noe med det som gjør at jeg ja altså det er flott stykke og sånt. Og den mest berømte talen der er jo er jo talen til Henrik den femte når på en måte de ser at franskmennene kommer ved Agincourt og de er fem ganger så mange og de mister litt motet så snur han hele med å si at jo færre vi er, jo større ære for hver og det tenker jeg på en så sånn prototypisk sånn som alle kapteiner i fotball har da, så han er liksom fotballkaptein Henrik den femte.", "Men jo men samtidig da dette her er jo akkurat samme som skjer i Edvard den tredje, for så vidt ikke sant, men i Edvard den tredje sånn så er det er det er det er greit. Men det Shakespeare gjør når han skriver disse Henrik den fjerde- og Henrik den femte-stykkene er at han tar utgangspunkt i at alle tenker at Henrik den femte er høydepunktet i Englands historie eventuelt før nå. Men ved hjelp Falstaff-skikkelsen og den relasjonen mellom dem og det at Falstaff blir en representant for alt det som gjør livet verdt å leve og på en måte setter det opp i kontrast til det politiske spillet, så undergraver han ikke Hals legitimitet som konge men som en person som vi er interessert i å heie på. Du kan gjerne se det lage en patriotisk forestilling av Henrik den femte der Hal er helten. Men du kan også se det", "Men det er jo det derre patriotisme er en skurks siste flyktested eller fluktsted eller ja.", "Ja men du kan også se det se det motsatt og se at ok han vinner kanskje den store kampen men han har tapt våre hjerter.", "For eg og eg greier ikkje heilt å lese eg er liksom litt sånn i og i team ikkje Henrik den femte og det er fullt mogleg å lese det.", "Jeg hater ham", "Det er jo sjølvsagt fullt mogleg å lese den som ein sympatisk figur. Det er det nesten alltid hos Shakespeare, den her tvitydigheita. Men for meg så er han ein krigshissar så som prøver å rettferdiggjere sitt eige sin eigen på", "Altså mulig jeg tar farge av jeg jobber jo liksom da i en menneskerettighetsorganisasjon og dette er en mann som da han på en måte truer og plager de sivile. Han henretter krigsfangene. Han går til krig på et svært tvilsomt grunnlag. Han ville vel kanskje bli dømt for aggresjon i den internasjonale straffedomstolen i Haag for den invasjonen av Frankrike så.", "Og da skal det jo seiast at Shakespeare er ikkje blind for dette her fordi at han gjev oss jo nokon av dei finaste scenane i Henrik den femte er jo når han plutseleg før den her kampen slaget i Agincourt så går han inn og så og så og så visar han samtalen mellom soldatar som sit og gruer seg til kampen ikkje sant. Kvifor skal me døy for dette herne her og er det eigentleg ein rettferdig kamp? Og så kjem Henrik den femte inn og skal liksom han er han er skjult så han berre sit og høyrer på dei. Og han greier jo eigentleg ikkje å rettferdiggjere det så det er eit veldig sånn fint blikk for dei vanlege menneska som ikkje det er ikkje berre her i historiespela at det kjem inn det er noko som me kan spore i mange spel at Shakespeare ser dei vanlege menneska som offer.", "Og det er ikke bare det men noe av det vi får vite et skuespill også er jo hva han har gjort med vennene til Falstaff etter at han kom til makten. Horene og løsgjengerne og hele den gjengen der, de er jo rydda vekk. ", "No begynner me å gå tom for tid. Me har eitt me har på ein måte litt Henrik den åttande igjen. Det er to tredjedelar av det stykket Henrik den åttande som ikkje er skrive av Shakespeare antakeleg. Er det noko me likevel kan seie om det som eit som eit Shakespeare-stykke?", "Ikke egentlig", "Altså eg tenker altså eg tenker jo at noko av det som kan vere interessant er jo ja for det fyrste so er jo dette her det er jo veldig tett opp mot det er jo skrive mykje seinare enn dei andre stykka og det er tettare opp mot Shakespeare si eiga tid og det endar jo og litt sånn det endar med at dronning Elizabeth", "Jeg kan si jeg kan si dronning Elizabeth blir født i løpet av dette stykket. Det som er interessant med det sånn historisk altså dette er altså skrevet lenge etterpå femten år etter eller fjorten år etter Henrik den femte. Det som er interessant med det er jo at det ikke er et maktkritisk stykke i det hele tatt. Det handler ikke om krig. Det er et en diplomatisk fremstilling av nær fortid der alle konflikter er tonet ned og det gjør også at det er mye mindre givende. Jeg har ikke sett det spilt så det kan hende at det er noen kvaliteter ved det stykket som kommer ut i en teaterproduksjon som jeg ikke ser på siden men først og fremst så slår det meg som en sånn hva skal vi si en et sukk", "Men det sluttar derimot med eit faktisk bang for det at under det var under ein produksjon av Henrik den åttande at ein kanon vart fyrt av som ein del av produksjonen på The Globe og det enda opp med å antenne halmtaket på The Globe og dermed så brann", "Så hele The Globe brant ned og muligens var det som gjorde at Shakespeare trakk seg tilbake fra teaterlivet.", "Og på den melankolske noten så skal me takke for oss Aage, tusen takk for at du var med på den her samtalen. Veldig glad for at du tok deg tid. Marius, takk for laget.", "Takk.", "Og tusen takk for at du har følgt med. Me sjåast!" ]

[ { "id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" } ]

[ "God kveld og hjertelig velkommen inn hit på Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Mitt navn er Ola Innset. Jeg er historiker og jeg jobber her på Nasjonalbiblioteket. Under vignetten Min kilde så har vi på Nasjonalbiblioteket en serie hvor vi inviterer historikere eller sakprosaforfattere til å ta med seg en slags yndlingskilde og fortelle oss litt om den og hvordan de har brukt den med det mål at vi skal lære litt om det temaet men også om hvordan historie skrives og hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. Og jeg sa historiker eller sakprosaforfatter men i kveld så har jeg vært så heldig at jeg har fått en av Norges mest anerkjente sakprosaforfattere som også er historiker. hjertelig velkommen hit Ivo de Figueiredo. ", "Takk.", "Du er jo kanskje aller mest kjent for din store Ibsen-biografi som blant annet er kommet ut på engelsk på Yale University Press og vunnet mange priser og så videre men nå har du altså gitt deg i kast med en annen av våre aller største kunstnere en annen nasjonalskatt nemlig Edvard Munch. Du jobber med en biografi om han. hvordan går det? Er det lov til å spørre om det", "Det går bare bra takk det er et prosjekt som er kjempesvært mye større enn Ibsen. Jeg har sittet med det i tre år og kommer til å sitte i en stund til så det er veldig fint å bli trukket ut av munkecella for det er det jeg lever i arbeidet med denne herre biografien her.", "Og hvorfor er det større enn Ibsen? Går det an å spørre om det?", "Det er større fordi Ibsen var en ryddig kar som skreiv tjuesyv skuespill sånn i pen rekkefølge mens Munch er som en sånn en sånn fyrverkeri som spruter ut tegninger og altså verk altså det er det er uoverskuelig. Han levde uoverskuelig. Han farta rundt som om han levde på interrail halve livet og han har etterlatt seg et kaos av papirer og brev og ja et kaos et fantastisk kaos men likefullt et kaos. ", "Det høres ut som en som en utfordrende jobb for en biograf og det er en ett av de mange papirene du har tatt med til oss i dag som vi har i faksimile her. Hva er det her det som gis i sånn metadata som det heter på bibliotek", "Ja nei dette var et tøft valg for det er så mye jeg kunne ha valgt, men jeg valgte nå dette lille notatet av Munch som han skreiv vinteren attenåttini nitti mens han bodde i Saint-Cloud utenfor Paris et viktig periode hvor han begynte så vidt vi vet å skrive mer systematisk. og Munchs tekster består i hovedsak av to bolker. Det er brevene og så er det de litterære tekstene som er selvbiografiske for en stor del etter jeg holdt på å si oppskrift fra Hans Jæger. ", "Har du lyst til å begynne å lese? Det fire sider totalt. Har du lyst til å lese første for oss?", "Jepp det skal jeg gjøre og da leser jeg ikke de kråketærne der fordi disse her er transkribert av Munchmuseet og er tilgjengelig på e-munch dott N O, så da kan man følge med, men jeg vil starte fra toppen ", "Triste saker. Det går kanskje an å begynne med å spørre hvem er det som skriver det her eller hvem er Munch når han skriver det her? Hvor er han i livet sitt?", "Dette er en tredjepersons ja hvor han var i livet sitt da han skreiv det. Ja altså han hadde Munch tok opp penselen i attenåtti som en veldig ung mann og begynte å delta med utstillinger og i Kristianias kunstliv fra attenåttito og fikk sitt store gjennombrudd med det syke barn på høstutstillinga i attenåttiseks. så dette er Munchs første fase så hvor han da er en del av den naturalistiske generasjonen en og i og for seg sprenger det formatet. Men han er nok på jakt etter et kunstnerisk program og en retning framover den vinteren hvor han drar til Paris. Han er en tur i Paris i attenåttifem men det er bare en kort studietur, men høsten attenåttini da drar han for å lære og fullføre sin utdanning. Mens han er der i desember så dør faren. Han er fattig og han er utafor. Han vil ikke gå på skole som de andre og han flytter ut av bykjernen i Paris og bor der i en noen uker aleine og er syk og deprimert og begynner da å skrive. Og veldig mange av de tekstene vi har om hans liv hans unge liv har vi altså kildene er han sjøl og det er høyst tvilsomme kilder hvis man skal lese dem for sitt pålydende. ", "Og hvorfor begynner han å skrive tror du?", "Ja det er jo en det er jo en tanke i tida. Nå skal det sies at han har en kamerat som han møter er ute i Saint-Cloud og det er en dansk ung dansk jødisk dikter som heter Emmanuel som het Emmanuel Goldstein. Det var en underlig skrue som skreiv en diktsamling hele livet og den skreiv han til gjengjeld om og om igjen og den handla om den første kjærligheten som han ikke fikk. Det var hans livsprosjekt. Så de har samtaler som nok har påvirka Munch en del der ute om både det ene og det andre men ikke minst om tapte kjærligheter. og man kan tenke seg at han inspirerer Munch til å skrive men det men det har jo altså på forhånd så har jo Munch kommet fra Kristiania hvor han har vært i utkanten av Kristiania-bohemen hvor Hans Jæger jo da er den som har proklamert dette at man må skrive sitt liv så det er en tanke i tida at han griper til pennen.", "Og du sa det at han hadde på en måte slått igjennom så på et vis så er det liksom at han har fått en slags bekreftelse på at han har noe å fare med men så må han jo på en måte videre derfra. Det er liksom til den det vanskelige andreboka som de sier i litteraturen eller den vanskelige andreplata i musikken at han liksom må bygge videre på det og finne ut.", "Altså Munch var sin generasjons duks. Han var den beste av sin generasjon og løfta fram av alle som enorme forventninger til ham. Med Det syke barn så hadde han malt et uhørt bilde. Han hadde begått en overskridelse. Han hadde måttet etablert seg som en avantgarde, men det er ikke så greit å være avantgarde helt aleine. Du må ha en retning. Du må ha et program. Så det som skjer etter dette første maleriet som vi skal snakke om seinere mer i detalj som er så radikalt nytt og som overskrider selv også naturalistenes program ja det som skjer etter det er at han trekker seg tilbake og maler i et tryggere formspråk. Og jeg tror det har å gjøre med at for å bryte normene særlig på den tida hvor kunstens regler var mye strammere enn det vi det vi har i dag så må du vite hvor du skal hen. Så han leiter. Det gjør han i for seg veldig mye i hele sitt liv. Han er en mann som leiter hele tida leiter etter nye løsninger etter nye former. Men dette er den første virkelige søkende perioden hvor han forsøker å finne fram og han gjør det da det er som om han på en måte gjør det gjennom skrift og tanker før han gjør det i kunsten.", "Ja for jeg kan jo tenke meg at det å liksom få den tidlige store suksessen må jo på en måte være ekstremt stimulerende men det kan jo sikkert også være veldig oppleves veldig skremmende liksom hvor tar du det derfra?", "Ja han virker altså ikke skremt denne mannen og det er det som er noe av det merkverdige og fasinerende ved ham er at han er så avantgardistisk så tidlig og så innstendig holder på det. Det er noe av det som jeg aldri helt klarer å forklare hvor han har dette motet fra, for dette er jo en form for mot som han høsta respekt for men som også krevde at han fulgte opp ja.", "Ja. Og hvis vi går tilbake til teksten, det er jo litt uklart hva det er som skjer her. Det er noen som dør. Det såpass skjønner vi, men det er litt uklart hvem og det er snakk om at jeg er seksti år selv om vi vet at Munch var mye yngre da han skrev det. Hva hvordan skal man", "For dette er en tredjepersonsfortelling om mannen som er seksti år som forteller har den første replikken der. Det er hans far Christian Munch.", "Så han skriver fra sin fars sted?", "Ja. ", "Har du lyst til å lese de neste to sidene også?", "Neste to sidene i ett.", "Ja like greit.", "Ja.", "Her er det mye som skjer og det er til og med strøket over store deler.", "Ja.", "Hvordan forholder du deg til det som historiker og biograf når du", "Vel Munch skriver som han maler. Du han viser prosessen hvordan verket har blitt til. Når jeg skriver biografien min så har jeg mange av disse passasjene blant annet når jeg siterer herfra så har jeg med disse overstrykningene for å vise at dette er ikke hugget i stein. Dette er Munch som tenker når han skriver. skrifta du ser skrifta har denne nervøse hastige og som er så veldig typisk for Munch og det er det samme når han skriver brev. Når han skriver brev til folk så er det gjerne ti til femten utkast for hvert brev. ", "Men han vil likevel liksom vise fram arbeidet som gjorde at han at han kom dit da. ", "Ja nå er jo dette her håndskrevne materialer så det er jo aldri vært ment å rammes inn. Han utga jo ikke disse tekstene. Det var bare noen små brokker han langt seinere utga. Han hadde nok ambisjoner på ulike stadier i livet om å utgi noe lenger og men det skjedde ikke. men maleriene så er det jo stort tema både i samtida og seinere at han at han stilte ut uferdige malerier det var den store kritikk selvfølgelig den gangen at de var uferdige. Tekstene er også uferdige så selv om ikke de er ment for publisering som de er så er det den samme holdninga til stoffet og til arbeidsprosessen som du kan se i tekstene.", "Og så er det noe det er noen karakterer holdt jeg på å si som dukker opp her. Det er Maja og er det en som heter og Karlemann og Kapteinen ", "Kapteinen er da far sjøl Christian Munch. Karlemann er Edvard og Maja er hans søster Sofie som ligger for døden med tuberkulose. ", "For så skjer det jo helt mot slutten der skjer det også noe spennende at hun ber om å bli satt opp i en stol.", "Ja så og det er også en overstrøket tekst. Så det er litt artig her fordi den overstrøkne teksten midt på arket her der står det hun ville opp og sitte. Skal vi se de ledet henne bort til stolen men hun følte seg enda trettere her. Hun ville tilbake igjen. Han har nå strøket over det og så har han gjentatt det på en litt annen måte litt lenger ned. Og dette er jo motivet i Det syke barn. ", "Ja da kan vi jo avsløre det bildet at han da skriver han på en måte fra at hun ligger i sengen så kommer hun opp i den stolen som er motivet fra det maleriet han hadde malt flere år tidligere. ", "Ja. Ja i dette maleriet og det seinere maleriet Vår så er det en syk jente som sitter i en stol med stor pute bak seg tuberkuløs og ser ut av vinduet i Vår og her da som vi ser sammen med det som skal være moren.", "Og det maleriet handler om at søsteren hans dør", "Ja det er ikke så opplagt det at det er søsteren som at dette er jo veldig kjent alle kjenner Det syke barn malt i attenåttifem åttiseks. I samtida så var det er det ingen kilder som nevner at dette er Sofie. Sofie døde altså i høsten attensyttisyv da hun var femten år og Edvard var fjorten så det var storesøstera som døde. men ingen modellen til jenta er en er en jente fra Grünerløkka som het Betzy Nilsen som hadde dette rette rødhåra bleke utseende og satt modell og modellen for moren er tante Karen. Som tok seg av familien Munch altså ungene i familien etter at moren Laura døde. Moren døde i attensekstiåtte så alt det her det er to tuberkulosedødsfall bak i så langt i familiens liv. men teksten er jo skrevet attennitti og den nevner heller ikke Sofie. Det første jeg har så langt kommet over jeg har ikke jeg er ikke helt ferdig med å gå igjennom alle kildene men jeg kan foreløpig ikke se at man nevner at Munch nevner Sofie i forbindelse med Det syke barn før etter år århundreskiftet.", "Så det er liksom noe med at fortida og kunsten han har lagd til hans egen fortid og kunsten han har lagd i sin egen fortid blandes inn i det øyeblikket han sitter i nåtid hvor han forsøker å på en måte jobbe fram en slags kunstnerisk prosjekt for seg selv da.", "Altså når du jobber med Munchs biografi så må du jobbe to veier som han gjorde. Han levde si framover som vi alle gjør og var jo en avantgarde han malte for framtida men han jobber samtidig og mer og mer etterhvert bakover altså i tekster så går han bakover og ordner opp i sitt eget liv og kunstnerskap og syr ting sammen. og da er det jo farlig å bruke de kildene som han har skrevet som en gammel mann som kilder til samtida i ungdommen for de er da forma av den gamle mannens blikk. og det han veldig tydelig gjør er at han da i retrospekt gjør Det syke barn til et sånt opphavsbilde til hele kunstnerskapet hvor alt henger sammen og alt gir en meningsfull utvikling. men det er jo da selvfølgelig en etterpåkonstruksjon som kommer da suksessivt gjennom kunstnerskapet. Han er tilbakeskuende egentlig hele tida så det er det er altså et puslespill å prøve og så se disse herre når de ulike mytene og forestilingene blir skapt langs denne veien. Men vi det er jo helt rimelig å anta at han hadde Sofie i tankene da han malte det. Det kan vi jo bare tenke oss at han brukte tante Karen som modell gjør jo det samme men samtidig så er det jo klart at Det syke barn var et veldig kjent motiv et sentimentalt motiv som vi kunne finne i rein kitsj versjon Christian Krohg malte det Syk pike. Hans Heyerdahl det døende barn noen år før. Så det jeg tror Munch jeg tror han gjør her det her for her kan vi jo bare spekulere er å ta et ganske sentimentalt kjent motiv og som folk kjenner igjen og som berører hjertet ikke sant det er døende barn. Og kombinere det med en utrolig radikal form. Akkurat som om han vil forvirre og forføre publikum ved at man både skal bli rørt og provosert på samme tid.", "Ja for du snakka om det før at det bildet der er så et uhørt bilde kalte du det.", "Ja.", "Hva er det som på en måte er så overskridende i hans tid med den måten å måle på?", "Ja først må jeg er det viktig å si at dette er ikke helt det samme bilde som vi så som folk så den gangen fordi han gjorde noe han retta litt på det seinere. Den gang han var la på litt mer farger litt rødt og grønt og så det første det opprinnelige bildet var enda mer sånn brungrumsete. og så var det noen rennende striper som vi kjenner fra anmeldelsene som tydeligvis er fjerna siden. Men ja nei for å forstå det så må vi forstå hvor igjen da hvilke hvor faste forventninger mennesker hatt til kunst det gjelder alle kunstarter og hvor provosert man kunne bli når man hvis man brøyt det. og en ting er jo impresjonismen og land og friluftsmalerier som jo for så vidt var provoserende nok men dette går videre fordi altså det er uferdig det er det forekommer folk å være grelt uskjønt. Se på hendene til jenta de er ikke ferdig malt en gang. man forventa den gangen å se motivet sånn som du ser Brudeferden i Hardanger. Du ser motivet. Formen kommer ikke i veien. Du ser ikke malingsstrøka. Du ser var hva virkemidlene skal vise. og så har man jo idealismens tanke bak at det kun skulle være noe som løfta opp det skulle være skjønt og det skulle være godt det skulle ikke være noe som provoserte og dro ned og dette her forbryter seg mot absolutt alle tenkelige regler. Og det skiller seg jo også så ut i samtida at man kan spørre seg hvor i all verden kom det fra og hadde jeg det er klart det er det som er så jeg er jo historiker jeg er ikke kunsthistoriker så jeg blir jo veldig interessert i samfunnet jeg da når jeg kommer til en sånn et sånt problem. Jeg vet ikke hva som fikk en ung mann tjuetre år gammal til å sende inn til høstutstillinga noe han visste kom til å bli fullstendig skandale. Hadde jeg visste det så ville jeg kanskje blitt en skandaløs genial kunstner sjøl men det er jeg ikke. Men jeg kan si jeg tror at kanskje alt jeg kan gjøre er å prøve å si noe omstendighetene da som gjør det mulige at man får et klima for den type overskridelser for det er så fasinerende å se hvordan Kristiania og Norge på det tidspunktet kunne avføde så mye kunstnerisk kraft som fikk så stor innvirkning i Europa. Altså vi hadde et slags vindu i attenåtti og nittitallet særlig hvor Skandinavia og kanskje særlig Norge hadde sånn var sånn kulturell kraft som fikk en stor innflytelse særlig i det tyske området.", "Ja for det er jo veldig en utkant vi snakker om her.", "Vel det jeg prøver å gjøre er å se på dette å komme fra en provins en provinsnasjon og for så vidt til dels også en postkolonial nasjon som Norge var at det fantes en ressurser i det altså ikke bare at det var en ulempe. og det ok det var nå en kort kunsthistorie og da må vi det som i grunn sammenfaller fint med når Munch begynte å male attenåtti det er jo da den store hjemkomsten altså hvor det man kaller annengenerasjon norske kunstnere begynner å etablere seg hjemme før det så har de gjerne bodd i Tyskland og holdt seg andre steder. men man begynner å få et norsk kunstmiljø og det er da Christian Krohg Werenskiold Harriet Backer hele den tallrike generasjonen. så de kommer hjem med radikale ideer fra den store kunstmetropolen som er Paris. Der har man liksom der er impresjonismen. Der er de store liksom moderne eksessene i maleriet. Og det som er slående og som forundrer meg at ikke flere har stussa over før er hvor lett det var for disse kunstnerne å få gjennomslag for denne kunsten dette radikale kunstsynet i Norge i den lille ravnkroken vi var i hvis det er da en riktig betegnelse. Men det er altså en slags korrespondanse mellom provinshovedstaden Kristiania og metropolen Paris hvor ideer flyter ganske fritt. ", "De hadde jo kanskje med seg en slag autoritet det da når de kom tilbake fra det store utland. ", "Vel de var ganske autorative typer, men viktigere er det at i Norge så fantes det knapt en kunstinstitusjon et rudimentært nasjonalgalleri altså teater ikke noe ordentlig nasjonalteater. Ikke sant vi hadde det jeg vil si kalle for et lavt dannelsestrykk. Vi var litt barbariske rett og slett. vi hadde ingen kunstinstitusjon som var altså ikke noe akademi ingen utvikla kritikerstand som man hadde i de store europeiske landene og det ga en form for åpning for ikke bare Munch men altså det her starta med Ibsen. Som også er det jeg kaller en slags dannet barbar i den forstand at Ibsen kjente til kulturarven i Europa men vokste opp i en nasjon som ga liksom rom for disse galskapene som han kunne gjøre ja som viser seg med Brand den type overskridende verk i sin tid. Og Munch har mye av det samme og kanskje enda mer fordi litteraturen er jo veldig fri veldig enkel, der trenger du bare en penn og et papir så kan du skrive en bok, mens teateret og billedkunsten krever mye mer organisasjon og institusjoner som ikke fantes på denne måten i Norge. og det gjør at kunstnerne veldig raskt får en stor makt i Norge og etablerer seg med høstutstillinga i attenåttito og da får man det man kan kalle den norske modellen som vi kjenner igjen fra til og med vår tid hvor altså kunstnerne og staten forhandler om å utforme kunstlivet. Mens de herre tunge autoritetene akademiprofessorene som du hadde andre steder som virka konserverende på kunsten de hadde vi liksom ikke her på den samme måten. jeg kan ikke si alt for det er ganske mye men det er et eller annet en form for autonomi i Kristiania på i Munchs tid. Han har jo da han begynner å male som en ung mann sammen med sine venner og de som er hans fedregenerasjon er bare ti til femten år eldre enn han. Det er Christian Krohg, Eilif Peterssen alle de her. De er bare noen få år eldre enn han og de er sjøl veldig aktive og har mange år foran seg og har sin egen revolusjon så han valser liksom i hælene på noen andres revolusjon. og kommer til sin først sitt første gjennombrudd rundt i attenåttiseks da og det er jo akkurat da akkurat da den politiseringa av kunsten begynner også toppe seg hvor man begynner å søke kunst for kunstens skyld. så hans revolusjon blir ikke politisk han har jo ingen tendensdikter eller maler sånn som Christian Krohg for eksempel var det. Han vet han lærer av sine læremestere at han skal bryte ny grunn. De oppfordrer sine elever til å bryte regler inkludert sine egne, så det er en veldig sånn revolusjonær stemning i Kristiania på den tida. så kan du legge til det personlige at han kommer fra en familie som har falt fra embetsstanden bor på Grünerløkka på feil side av elva i og er på en måte også sosialt noe løsrevet fra sin stand da. og han er i tillegg så er han syk gjennom barndommen så han har på en måte det bortskjemte barnets privilegier altså det syke sykesengas privilegier. Han blir tatt godt vare på og blir oppmuntra til å utvikle evnene sine i senga isolert, så den form for autonomi som han oppnår finner man både i familien, man finner det i offentligheten og man finner det i den provinsielle nasjonen Norge. ", "Og ut av det får vi det her.", "Tydeligvis.", "Skal vi gå tilbake til brevet hvis du leser eller teksten hvis du leser den siste sida også?", "Jepp det er den siste sida. Da er det altså Maja som ligger der i senga. Nå begynte jeg på feil side jeg beklager hun ligger fremdeles i senga.", "Ja", "Jeg begynner igjen. Det er hele fragmentet.", "Så det er jo det er jo en veldig sånn traumatisk barndomsopplevelse som skildres eller forsøkes på en måte gis en slags litterær form. Og det handler jo mye om sykdom og Munch levde jo med sykdom rundt seg. Hvordan tror du liksom det med sykdom bidro til å forme han som kunstner?", "Og veldig mye men jeg kom på at jeg må bare fullføre dette her hva han gjør her i denne teksten hvis det er greit. ", "Selvfølgelig. ", "Fordi ja det henger jo i og for seg sammen med sykdom fordi den tradisjonelle forståelsen av Munch er jo at han var hjemsøkt av sykdommen og familiens arv. Altså det gikk både tuberkulose i familien på særlig på morsida og nerveproblemer og hold på å si galskap mentale problemer på farssida. Og han på en måte er hjemsøkt av det her og siden faren dør rett før han skriver dette her så har man tenkt seg at han da blir hjemsøkt av minner og at han da de måtte det er en forestilling om at han da maler rett ut fra levra fra hjertet sitt ikke sant fordi han er hjemsøkt av fortida. men fullt så enkelt er det ikke. Disse tekstene er like mye prega av en bevisst jakt på et kunstnerisk program. Så han søker altså det er ikke bare at de minnene hjemsøker ham. Han oppsøker minnene systematisk og ikke bare minnene han er også opptatt av sanseoverskridende opplevelser. dette er inngangen til attennittitallet hvor man er nesten besatt av denne ideen om at det er en sammen at alt henger sammen kropp og sjel, og kosmos, naturen og menneske. det er en motreaksjon på den liksom beinharde kalde positivismen altså Darwins funn naturvitenskapenes framgang som og den teknologiske utviklinga i det moderne samfunnet som er jo både fasinerer mennesker og overbeviser mennesker. Det var vanskelig å avvise utviklingslæra og så videre men samtidig ble frarøva sin sjel. et slags gudssavn som slår inn ved inngangen til attennittitallet og som vi da kaller det nyromantikken eller du kaller det for symbolismens tiår så er det fasinerende tiår du kan kalle det holismens tiår ville vært bedre. Man forsøker å på en måte å samle verden igjen. det har mange retninger antroposofi, spiritisme, teosofi. Alt går på en måte ut på det samme, å prøve å hele verden igjen, ikke ved å sette opp noen motsetninger mot vitenskapen, men ved å se sammenhengen. så man blir intenst opptatt av alt som har med elektrisitet å gjøre, for det er jo magisk. Det er et det er magiske krefter som binder oss sammen. Dette er New Age i original tapning. og det samme og med da ja man sier at det er erindringsbilder, men han er altså veldig opptatt av hvordan da sansene henger sammen og minnene også henger sammen så derfor går han også inn i søsterens sykdomssituasjon men også i sine egne sykdommer. Jeg tror han skriver mange av disse tekstene mens han sjøl har feber, for han er opptatt av hvordan fargene og hvordan rommet endrer seg og hvor hvis du ser hva han skriver om Maja at hun at hun ligger der og urolig om og fantaserer og hvordan fargene endrer seg. Altså dette er mange tekster hvor han skriver om hvordan sansene liksom forvrenges, for han er opptatt av dette grenselandet og denne sammenhengen mellom mennesket og ja.", "Og du snakka om at liksom nei få høre.", "Ja nå er jeg i gang.", "Nei du snakka om på en måte den romantiske ideen er at han hjemsøkes av disse minnene fordi det bare blir sånn, mens det du sier at han vil gjerne hjemsøkes. ", "Jeg tror han blei hjemsøkt for faren døde og det var nok veldig vondt. Det var en veldig komplisert forhold til faren sin så vi det er ikke noe enten eller her men det inngår altså i en i en bevisst søken. og det er viktig hvis man hvis noen her ut vil skrive en ny biografi om Munch det må dere bare gjøre så vil jeg gi ett råd og det er å huske at uansett hva Munch snakker om uttaler seg om gjør så handler det om en ting og en eneste ting hans egen kunst. alt han gjør uansett om det er noe grusomt om og sett om han kommer i en fylleslagsmål på en bar så vil det være en noe han bruker formidler som en del av kunsten men også oppbygning av på en måte kunstnerimaget eller kunstnerpersonaen. Alt dette henger sammen. Så det gjør han også med sin egen familie. At hun dør av tuberkulose det er ganske da kommer vi inn på sykdom. Du har disse to. Du har nerver og du har lunger tuberkulose og du har det man den gangen veldig enkelt kalte nerver som kan være en samlebetegnelse for alle mentale problemer. motebetegnelsen den gangen var forresten nevrasteni et begrep som oppstår i USA på attensekstitallet og som sprer seg veldig i Europa på attenåttitallet og framover. Og det er rett og slett en sånn litt sånn uklar diagnose på det man oppfatter som umuligheten av å leve i et moderne samfunn. Altså alle disse kaskaden av inntrykk som det industrisamfunnet som begynner å påføre mennesket er for mye for mange og man får utslag som utmattelse tretthet livslede og så videre. Dette høres jo veldig kjent ut i dag. ", "Og Munch led av nevrasteni da eller identifiserte han seg som en som?", "Den første han ville ikke brukt det ordet og det er interessant. Ordet kom på mote. Den norske kritikeren Andreas Aubert skriver rundt den tida nå husker jeg ikke det nøyaktige årstall men rundt attennitti så sier han at Munch er en typisk nevrasteniker. men Munch gjør ikke det og det er ganske viktig fordi han ja altså han ser på sykdom til og med galskap som en form for ressurs så lenge han får lov til å definere det sjøl. Men la oss ta det i rekkefølge la oss ta lungene og nervene først for nå roter jeg litt med kronologien fordi det er en kronologi. Lungene tuberkulosen er romantikkens høyromantikkens sykdom. Det er også en slags ressurs. Den bleke kunstneren som har en sånn hvit gjennomskinnelig hud noe eterisk ved seg som om han står i forbindelse med noe himmelsk allerede. det er en Susan Sontag har jo skrevet en hel bok eller egentlig en halv bok om tuberkulosens metaforikk og det passer veldig godt til Munch. Han har denne romantiske sida ved seg. og beskrivelsen av Sofies død passer veldig godt inn i en sånn type tuberkuløs metaforikk hvor den ja for tuberkulosen først så ramma det jo unge mennesker. I en tid med høy dødelighet så var det akkurat sånn mellom når det var jeg vet ikke når du var mellom åtte og fjorten år så skulle du jo leve. Men tuberkulosen ramma ofte de unge menneskene så det var desto mer tragisk men selve tuberkulosen har jo en sånn en slags sånn skjønnhet over seg. vel den er ikke så den var selvfølgelig ikke så skjønn i virkeligheten men man hadde sterke forestillinger om at det var noe skjønt altså at det barn eller voksne unge mennesker lå der blekt og døde sakte med en hud som blei blek og nesten transparent. det var fukt i lungene fukt og sykdommen trodde man kom fra fukt i lufta så kroppen blei oppløst på et vis for å sette sjelen fri. Det døende barnet blir jo får jo sin egen vri altså det døende barnet blir klokt og sier vise ting trøstens ord. dette her finner vi i litteraturen også og Sofie tillegges jo en viss hun trøster de som er rundt henne. Himmelen kan liksom ses i det skinnet i øynene hennes. Den unge Munch som vandrer rundt på Karl Johan som en liksom autokratisk dandy er også en blek altså han går som en sånn gjenoppstanden Lasarus fra graven til Grand på en sånn på den type romantiske viset. Så det er på en måte en arv man har da fra høyromantikken og som man finner personifisert i moren og søstera den ene søstera altså Sofie. Og så har du faren Christian og den andre søstera Laura. De har begge sterke nevrotiske tendenser og begge også særlig Laura store mentale blir mentalt syk. Der har du nervene som Munch mer og mer identifiserer seg med så det tuberkuløse ved ham imaget der det måte fader litt ut. Du ser det sist i et ja i Selvportrett med sigarett fra attennittifem så har du litt av det her imaget men så blir han mer og mer av en nervebunt. Men det er viktig for Munch at det ikke at han blir sett på som en nervøs kunstner og går man til idehistorie og mental men og mentalitetshistorien så ser man at det er dette er jo et fenomen et elitefenomen kan du si det å være nervøs. Det var en adekvat reaksjon på det moderne liv for et skapende menneske. Og når jeg nå Munch hadde store krise er fra nittento til nittenåtte og der er det altså så mye nerver og det er bare nerver. Og for nerver er og da mener jeg nerver altså det betyr ikke det er ikke så har du nerveproblemer så betyr ikke det at du er syk i hodet. Det er rett og slett nervene som brister. Så Munch var jo redd da krisa var som sterkest for at han skulle bli tatt for å være en alminnelig gal og bli sperra inne. Så han for eksempel høsten nittenåtte så er han på jakt etter se han må legge seg inn for da går det virkelig dårlig men han er redd for å at han skal bli rett og slett låst inne og bli tatt for å være en alminnelig sinnssyk. Han er jo en gal kunstner og det er det han også vil være ja.", "Ja så han prøver liksom å finne den balansen mellom fordi når du snakker om at han bruker det som en del av sin kunstnerperson og så videre så er det jo nærliggende å tenke at han at han later som litt eller at han liksom at han bruker det. ", "Ja og det tror jeg er en stor feil da fordi og jeg vil i alle fall ikke være en sånn biograf som knuser alle disse mytene og si at alt er bare påtatt og alt er image for da hva sitter man igjen med da et bilde av en sånn kunstner som sitter i joggedressen hjemme og planlegger hvordan han skal gå ut og ta på seg kunstnerklær og se ut som en kunstner. Sånn var det selvfølgelig ikke. dette er sterkt selvopplevd og erkjent og vi må jobbe litt for å forstå hvor virkelig dette kan ha vært for Munch. Samtidig er det klart at det er en form for dramaturgi en form for performativ side ved hvordan disse kunstnerne levde. Se på Hamsun som gjør så mye rart. Han gjør jo like mye pussigheter som romankarakterene hans gjør det. Dette er en måte å leve i offentligheten på som kan virke rart for oss, men dette er jo attenhundretallet. Dette er den det århundret hvor menneskene ifører seg flytter til byene og blir masser ifører seg industrilagde klær. Man får det som Edgar Allen Poe allerede i attenførti skreiv en novelle om og kalte kunstnerne bohemene noen av dem valgte på en måte å snu på det og invertere forholdet mellom det private og det offentlige og spilte ut sine autentiske selv i offentligheten. Munch gjør det hele tida. Ja og han gjør det med god hjelp av alkohol. Jeg har en mistanke om at veldig mange skal man først sette noen diagnoser på Munch sånn helsemessig så var han altså en beinhard alkoholiker i disse kriseåra. ", "Og hvor går liksom grensa mellom den her iscenesettelsen eller måten å være i verden på og det som er det kunstneriske arbeidet som man kan også se for seg at er mer mindre spennende på en måte da står den jo på en måte et sted og maler.", "Vel nevnte Emmanuel Goldstein syns jeg så langt sier det best. Han sier at nå husker jeg ikke det jeg får parafrasere sitatet. Han sier at Munch han Munch føler at han må la alt som er inni han komme ut hvis ikke så er han redd for å miste det originale ved seg. så alt det gale han tenker på må han si rett og slett og det gjør han. Og jeg tar jo med alle anekdoter som og det er jo som en dette er jo samtidig hvor filmen kom ikke sant og slapstick er jo det første som kommer på film folk som snubler politifolk som slår andre i huet med køller. Munch gjør alt sammen. og han kommer opp i disse situasjonene og han gjør det med vilje og når han kommer ut av det og samme hvor han mye han er ydmyka og hvor mye han er banka opp og hvor blodig han kommer ut av en slåsskamp så sørger han for å sende skrive til tante Karen kanskje eller en venn. hvis avisene har skrevet om det og det gjorde de selvfølgelig kan dere sende meg tre eksemplarer jeg vil gjerne sende det til Tyskland til mine venner der. Så han ser PR-verdien av hva han kommer opp i hele tida.", "Men tenkte han også at det at han var i alle de situasjonene kom til å gjøre han bedre til å male også på et eller annet vis?", "Ja det er helt klar overbevisning. Og du ser det når han få på sitt mest gale for han er han er ganske han er mye drøyere enn jeg trodde faktisk når jeg begynner å se på det. Ha i nittento til nittenåtte så all mange har sikkert hørt om dette skuddet i fingeren som han fikk da han krangla med den dama som han kom nærmest til å bli kjæreste med som han blei var kjæreste med strengt tatt i nittento. Og dette skuddet i fingeren dette blir et traume som han ikke slipper og i de neste åra så skriver han om og om igjen han kommer ikke Tulla blir Tulla Larsen hun blir liksom en djevel. Og med henne i en sånn djevelens trio er teaterkritikeren Sigurd Bødtker som var i nærheten da dette her skjedde i dette skuddet falt og Gunnar Heiberg forfatteren og dramatikeren som overhodet ikke var i nærheten. Han bodde et helt annet sted. Han bodde i Tyskland. Mens i Munchs hode blir disse tre en sånn trio som forfølger han i fylleslaga i Berlin så ser han deres ansikter i andres menneskers ansikter og de blir altså sånne demoner som forfølger han. Og det er så drøyt at du kan nesten ikke fake det. Og men du ser at han bruker dette her i kunsten. Det et av hans beste bilder fra denne tida her er jo Marats død et maleri av en naken kvinne med rødt hår som står ved senga til en et lik av en mann som ligger med hånda ned en blodig høyrehånd. det er et bilde som det er jo åpenbart skuddsåret i handa et bilde som minner veldig om Caravaggios Kristi begravelse for det er jo han har jo allerede vært gjennom en Kristusidentifikasjon altså kunstneren er en Kristus som må ofres ofre seg selv for å skape kunst. kan si at det er oppskrudd man kan si mye rart. Dette er en teatralsk patosfylt tidsalder, men den har skapt kunst som berører ennå.", "Hvis vi skal dra det litt tilbake igjen til utgangspunktet så da kan man kanskje si da at den kilden her og det brevet det er eksempel da på Munchs metode og hvor hele hans liv alt det han gjør går inn i en slags kunstnergjerning.", "Det er en veldig konsistens i utviklinga hans jeg syns det men det er noen tilstramninger. Altså han gjør mange han gjør det altså han er også sånn som tester ut ulike stiler og ser man strengt på det så å ja her har han tydeligvis ikke vært helt seg selv altså han begir seg inn på prosjekter som ikke passer helt inn i å på en måte den han er men som hans metode hans holdning er ganske konsistent. Men etter han treffer denne Tulla Larsen i attennittiåtte og de følgende åra er han ikke så produktiv og da har han en stor krise hvor han og løper hvor egentlig hun løper etter han og han løper motsatt vei. og det de åra der så utvikler han en type det virker som han strammer til denne kunstneridentiteten sin og han begynner å bli sånn eksplisitt med sine Kristusidentifikasjoner. Kunstneren er en Kristusfigur som ikke kan ta del i det jordiske men må vie seg det hellige altså kunsten. så det den strammes til på en måte og egentlig er jo det her avantgardens posisjon for som jeg åpna med å si at han var så tidlig markerte seg så tidlig og så voldsomt som en avantgarde. Så hva er avantgardens oppgave egentlig? Jo det er jo å selge til publikum de bildene de ikke vil ha. Avantgarden er framtidens kunstner ", "Overbevise publikum om at det han lager er det som er framtida?", "Ja for hvis han selger for penger så er han jo en kommers, ikke sant? Dette er jo varesamfunnet. Bilder var jo varer men han skulle være noe bedre enn en kjøpmann. Så hvordan er det avantgarden skal selge til publikum det de ikke vil ha for det han må jo selge til publikum. Han må selge. Han er helt besatt av å skulle selge. Han vil tjene penger. men hvordan gjør du det? Jo du må heve deg over markedet og massene som en Kristus på korset og først ved å være heva over det hele så kan du selge bildene dine til massene og markedet. ", "Så helt til sist hvordan har du brukt det her og sånn i en praktisk og liksom har noen refleksjoner om hvordan du som biograf kan forholde deg til noe sånt da?", "Ja det problemet med dette dokumentet er det samme som er problemet eller utfordringa med hele Munch altså både se gjennom strategien hans ikke gå på bløffene han er luring men samtidig finne alvoret i det. ", "Ja at det er noe ekte i bløffen og.", "Ja altså ja og det er jo det som er litt gøy som gjør det veldig gøy å skrive og særlig hans biografi er at den altså vi som skriver sakprosa vi er jo bundet til kildene. Vi kan ikke det er alltid de det er alltid hvis noen dør så kan du banne på at de dør før de dramaturgisk sett burde dø det er ikke sant. Vi kan ikke pakke det inn i en slags romanform men hvis man følger hvis man tenker som jeg gjør at historien er ikke er det som skjedde men det er også våre menneskelige forestillinger om hvordan ting henger sammen. Og hvis du får med begge de elementene ja da kan jeg i Munchs tilfelle bruke hans dramaturgi på seg selv avsløre det skrive med og skrive mot. Fordi det er jo det er jo noe dønn alvorlig i det hele selv i det performative. Det er sannheter selv i løgnene han kommer med.", "Kanskje kronen på kunstverket som var Edvard Munchs liv blir din biografi Ivo. Vi gleder oss til den kommer. Tusen takk for at du kom hit og snakka med oss. tusen takk til dere som så på hjemmefra. Dette var det siste arrangementet her på Nasjonalbiblioteket før påske men følg med så kommer det mange flere spennende digitale arrangementer etter påske og forhåpentligvis kan vi slippe folk inn i salen etter hvert også. Takk for i kveld." ]

[ { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "Hvordan er den psykiske helsetilstanden til den samiske befolkninga? Hun Siv Kvernmo er professor i barne- og ungdomspsykiatri ved UiT Norges arktiske universitet og forsker på psykisk helse blant barn og unge i urbefolkning. Hør på noen av hennes funn i ukas episode av Observatoriet!", "Siv er altså Siv Kvernmo. Hun er professor ved Institutt for klinisk medisin. Hun er spesialist på barne- og ungdomspsykiatri, og hun har en lang fortid ute i spesialisttjenesten. Jeg må bare si, Geir, vet du når man når man blir lege så er man jo på doktorskolen og det tar noen år, men når man blir psykiater så er man både på doktorskolen og så har man fem og et halvt års spesialisering etterpå. Så vi snakker om en meget skolert kvinne og hun har vært både i Karasjok og i Alta og ved UNN på barnepsykiatrisk klinikk barne- og ungdomspsykiatriske klinikker overalt, og nå er hun altså ved Universitetet i Tromsø.", "Og akkurat nå er hun her hos oss.", "Og akkurat.", "Det er vi veldig glad for. ", "Ja det synes vi er heilt fantastisk. Og vi skal snakke om barne- og ungdomspsykiatri, og vi skal snakke om den dette feltet i kontekst til samisk- og urfolkshelse. Passer det deg?", "Det passer veldig godt. Ja.", "Er det ditt felt?", "Det er mitt felt", "Ja.", "Disse er mine felt for å si det sånn.", "Har da har jeg lyst til å begynne med å spørre, altså for oss som er lærere og folkeminneforskere og alt mulig anna, så er jo helse på en måte. Det er liksom medisin og helse og sånn, det er liksom en stor sekk. Hva gjør det å sette en samisk bindestrek helse eller urfolk bindestrek helse, hva gjør det med feltet?", "Jeg trur det første folk tenker på da at vi kobler kultur til mennesker ikke sant til helse, og det gjør vi jo for så vidt eller etnisiteter men trur det aller viktigste er at vi prøver å se hver enkelt pasient eller hvert enkelt menneske i en sammenheng. Altså det kan handle om hvor du bor hen, altså det geografiske, det regionale. Det kan også handle om hva slags kultur du vokser opp i eller befinner deg i, eller det kan handle om de psykososiale forholda rundt det, altså samfunnet som sådan.", "Så vi det er situert kunnskap, altså hvor mennesker befinner seg og hvilken kultur det tilhører som er ramma for en sånn betegnelse.", "Ja man kan godt si kalle det for en kontekst som mennesker befinner seg, eller bor i, eller lever i.", "Ja.", "Men er det sånn at man da kan liksom kappe opp Norge i sånn her kakestykker, også er det litt sånn her og så er det litt sånn der og så vet jeg at det er mange myter rundt akkurat Finnmark og de samiske populasjonen som er der. Hva er det du legger merke til der av forskjeller, eller ja?", "Aller først så har jeg liksom lyst til å ta tak i det med samisk og Finnmark, fordi at samisk er så mye mer enn bare i Finnmark ikke sant. Det er det som er så folk kanskje ikke på en måte har oppdaga helt, er at det samiske er like variert som det norske eller ikke-samiske ikke sant. En samisk bygd i Nord-Trøndelag, den er like forskjellig fra Karasjok og Kautokeino som for eksempel Oslo er ifra Bodø eller Tromsø, så det er denne variasjonen, det her mangfoldet i det samiske samfunnet som jeg er opptatt av. Jeg er ikke opptatt av å se liksom de kjernesamiske områda som det som representerer det samiske sant. Jeg vil se liksom hvordan for eksempel dette med helse eller psykisk helse som jeg er opptatt av, hvordan det varierer fra ett sted i for eksempel Nord-Norge til et annet sted som har ei samisk befolkning.", "Du er mere opptatt av å også sammenligne altså småbygder enn geografiske områder da?", "Ja eller småbygder mot en storby sånn som Tromsø.", "Ja.", "Hvordan er det å vokse opp som for eksempel samisk ungdom her versus for eksempel i Karasjok. Det som er forskjellen er jo det at i Karasjok og Kautokeino som er liksom disse tradisjonelle, samiske områda, så er på en måte den samiske befolkninga majoriteten. De har altså du hører samisk heile dagen ikke sant. Du kan gå i en butikk. Du kan bruke samisk. Du hører samisk på radioen. Du lærer samisk fra barnehagen til du går ut av høyskolen i Kautokeino. Det du er liksom omgitt av det samiske på alle kanter, men det er du ikke i Tromsø.", "Nei det må jeg bare skyte inn at det har jeg faktisk opplevd en gang. Jeg var på påskefestivalen i Kautokeino og det er første gangen jeg har følt meg som en utlending i eget land altså.", "Eller som en minoritet", "Ja faktisk. Akkurat sånn.", "Ja. Nettopp.", "For jeg syns det var nesten litt sånn der frekt at folk gikk rundt å ikke snakka så jeg forsto det ja.", "Ja. Ja nettopp ja.", "For vi og minoritetserfaringa er kjempeviktig, og da kommer vi til barn og unge ikke sant, for at de skal jo nå hvis de bor i Karasjok og Kautokeino og er i dette samiske så skal de jo de fleste av dem er tvunget til å gå komme ut av dette, altså besøke andre områder, ta utdannelsen sin et annet sted. Hva er disse overgangene? Er de er de overgangene er de greie for de klassiske barn som unge som er vokst opp i samiske?", "Jo jeg trur faktisk i dag så er de ganske greie for de aller fleste. vi må også huske på at innad i det samiske samfunnet, sånn som for eksempel Karasjok eller Kautokeino, så er det ganske stor variasjon i befolkninga der, og blant annet så kan du si at Kautokeino og Karasjok har den har en veldig høyt utdanna kvinnepopulasjon, kvinnebefolkning, og det er på høyde med Oslo, og det er over Tromsø ikke sant. Det er liksom de har en veldig stor andel som er sykepleier, lærere, leger, tannleger og så videre, og det forbauser jo veldig mange, mens på blant menn igjen ikke sant så er det er utdannelsesnivået lavere. Men det betyr jo at i disse tradisjonelle, samiske områda, så har du også sånn sosiodemografisk ganske stor grad av variasjon, fra de helt tradisjonelle som lever innafor reindrifta, til barn og unge som vokser opp med begge foreldre som leger eller hva det måtte være. Så dette skaper jo ulike sånne undergrupper av også samisk ungdom som opplever verden der ute forskjellig. Mange reiser mye. De lærer norsk gjennom tv. De lærer engelske gjennom Youtube, på internett, ikke sant. De er de er godt skolert språklig og greier seg derfor ganske bra, også når de kommer ut i samfunnet, til forskjell for eksempel fra tjue år tilbake.", "Vi kjenner jo til altså snakker om myter men vi kjenner jo til at det snakkes om at urfolksungdom verden over sliter og med den psykiske helsa, vi skal snakke om den psykiske helsen da som er ditt felt. Hvordan er helsetilstanden hos samiske ungdom barn og unge i dag?", "Ja altså vi veit veldig lite om barn egentlig. Vi har vi har bare en studie av fireåringer som er ja femten tjue år gammel, og så har vi det andre som vi veit er om gjelder ungdom da, og der er det jo veldig liten forskjell i psykisk helse, hvis vi ser på forekomsten mellom norsk nei mellom samisk og ikke-samisk ungdom, også når det gjelder barn. Altså de greier seg omtrent like bra og skårer likt på de instrumenta vi bruker da, men så er det noen faktorer som kan som kan liksom påvirke i negativ retning, og det kan for eksempel være det at man samisk ungdom de blir når de er der ute i den i den norske verden ikke sant, så opplever de diskriminering, rasisme som kan virke negativt inn. For eksempel hvis du da reiser til Alta eller til Tromsø og går på skole, og du er langt borte fra familien din og venner og sånt og lokalmiljøet som støtter deg og så opplever du diskriminering sant, så kan det være en negativ faktor i livet ditt, også for din psykiske helse.", "Men en annen myte er jo at altså vi vet jo vi vet faktisk at det er en stor hyppighet av selvmord i arktisk. Hvordan er det i den samiske befolkninga?", "Ja det har jo vært litt høyere i den samiske blant den samiske befolkninga sammenligna med den ikke-samiske da, så vi ser på litt eldre undersøkelser av selvmord over tid da. Og det har vært i sånne undergrupper av blant samiske menn, spesielt da som har vært levd i den tradisjonelle for eksempel reindrifta, eller den tradisjonelle samiske verden, og så forlatt den, så har vi sett at forekomsten har vært litt høyere. Og vi har også hatt kan du si en periode på åttitallet da hele verden, også Norge forøvrig, opplevde veldig høye tall angående selvmord så har vi hatt høyt et høyt antall også i de samiske områda i sånn kjernesamiske områda. Men nå har vi jo på en måte flata litt mere ut da, men vi veit jo det at for eksempel Arktis og Grønland har en Grønland har jo for eksempel de høyeste selvmordstalla i hele verden, og spesielt blant unge menn da.", "Blant en inuittbefolkning på Grønland ja.", "Ja men også en del blant dansker ikke sant, men det er jo en de er jo en minoritet da på Grønland.", "Men når du går ut og forsker på barn og unges psykiske helse, sånn som du gjorde til doktorgraden din, hva er det du gjør? Hva altså hvordan gjør du det reint metodisk og perspektivmessig? Hvordan forsker man på dette?", "Ja hvordan forsker man ja? Ja det fins mange forskjellige måter å gjøre det på, men det jeg har gjort det er at det jeg har gått ut i skolen og spurt ungdom hvordan har de det ikke sant. Og da har vi henvendt oss til den siste undersøkelsen vi gjorde, da tok vi alle ungdomsskolene i heile Nord-Norge ikke sant og for å finne ut hvem som var samisk da, så hadde vi en del spørsmål om etnisitet, om språk hos de sjøl, hos besteforeldre og foreldre. Også laga vi grupper ikke sant så definerte vi hvem er det som kan på en måte regnes som samisk her da, og det var en ganske vid definisjon. Ja så", "Ja hva det var kriteria da?", "Ja da satte vi sånn nesten a la det som man har på Sametinget i dag for å stå i samemanntallet.", "En oldeforelder.", "Nei vi spurte ikke om oldeforelder. Vi spurte om besteforeldre og foreldre, og så spurte vi hvordan de definerte seg sjøl da.", "Også spurte dere da om stilte dere også spørsmål om psykisk helse. Gjorde dere dette muntlig, eller var det en skriftlig", "Det var en det var spørreskjema.", "Ja og spør hvordan dem er føler hva spør man? Har du det bra i dag, eller hvordan har du det, eller hva man spør om?", "Hvor nært er du å ta livet ditt nå?", "Ja", "Ja det kan ja man spør jo veldig altså når det gjelder selvmord så spør man jo har du noen gang prøvd å ta livet ditt? Har du tenkt på å ta livet ditt, og hvis du har prøvd, hva har hva slags metode har du prøvd med og så videre, og var du berusa for eksempel når du prøvde, og var noe som hadde hent like før? Ellers når det gjelder psykisk helse så bruker vi ofte sånne standardiserte mål på psykisk helse som man bruker over hele verden hvor man har en ganske mange spørsmål om psykisk helse. Også prøver man å liksom kategorisere dem inn i om det er det vi kaller for emosjonelle problem, altså følelsesmessige problem, eller om det er for eksempel mer i retning av atferd sånn som ADHD, eller om det handler for eksempel om ja hva vi skal si angst ja depresjon og så videre.", "Nå er vi jo mye inne på de herre litt sånn dystre statistikkene, men du er jo en utmerket talsperson for også de fine tinga som vi kan lese ut av undersøkelser gjort for eksempel ved de metodene som du har brukt da. Kan si litt om dem, de positive tinga?", "De positive tinga. Ja det kan jeg godt si, at hvis man for eksempel tar dette med nordnorsk og samisk ungdom, så kommer vi jo veldig godt ut av det sammenligna med for eksempel andre urfolk eller andre arktiske områder ikke sant. Så det så man kan jo spørre seg, ja hva er det som gjør at for eksempel samisk ungdom da er, sammenligna med veldig mange andre urfolksgrupper rundt omkring i verden, kommer så godt ut da? Ikke sant. Og det er jo positivt, for det betyr jo at man kan bidra til å belyse altså hvordan kan man fremme god psykisk helse hos andre urfolksungdom?", "Men hva er det som gjør at samisk ungdom kommer så godt ut av?", "Ja altså det vi finner at det er veldig lite av sånne sosioøkonomiske forskjell mellom samisk og ikke-samisk ungdom ikke sant. Det er som jeg var inne på i sted så har vi liksom et høyt utdanningsnivå blant foreldra som betyr mye vi har gode levekår vi har et godt helsevesen. Vi har skoler hvor ungdom trives eller barn og unge trives. Ja en rekke sånne faktorer som betyr noe i barn og unges liv. Så det trur jeg kanskje, og spesielt dette med levekår og de sosioøkonomiske forholda betyr mye.", "Er en eksportartikkel? hører andre fagmiljøer på dere når dere gir disse?", "Ja det er ganske morsomt for det gjør dem altså. Jeg var nede i Australia og holdt foredrag i Alice Springs som er liksom midt i hjertet av Australia, og på sykehuset der så fortalte jeg litt om undersøkelsene våre og de var helt overraska over at det sto så bra til. Og når jeg liksom beskreiv liksom litt av det samiske samfunnet, eller det nordnorske samfunnet, hvor vi har veldig mange for eksempel samiske leger sammenligna med andre urfolk, så fikk de liksom hakeslepp. Hvordan går det an og sånn. Men jeg trur at man må tenke at det samiske samfunnet etter krigen, det fikk også utvikle seg på en sterk måte sånn så det øvrige norske samfunnet. Fordi at utdanning var gratis ikke sant, og man skulle ha lik tilgang til utdanning, så betydde det også at den samiske ungdommen ungdomskohorten eller befolkninga fikk da ta del i hva jeg skal tilbuda i Norge. Sjøl om de på en måte var samiskspråklig og sånn, så hadde vi kvoter for samiske leger for eksempel, eller tannleger, fysioterapeuter, psykologer som vi fortsatt har som gjør at vi har fått en veldig høy andel av ja godt utdanna for eksempel helsepersonell, men også andre.", "Det har vært hevda, eller det hevdes fortsatt, at i den samiske kulturen eller kulturene, de samiske kulturene så er taushet et aktivt redskap. Man tier stille om ting. Det sies jo for eksempel at hvis man er uenig så protesterer man ikke. Man holder kjeft og man sier også at i mange sånne familier eller i lokalsamfunn så er taushet på en måte en del av det sosiale instrumentet, og at det er årsak til at man sliter med forskjellige ting. For eksempel har vi i tjuesøtten så blei jo Tysfjordsaken på en måte bredt ut som Tysfjordsaken som handler om at i et lite lokalsamfunn er det svært mange seksuelle overgrep av mindreårige og mye mishandling og misbruk. Hva er hva tenker du om dette med at man snakker om at det samiske samfunnet spesielt bruker taushet til å holde folk nede eller undertrykke uforstand?", "Jeg trur ikke det handler at det er primært for at man vil undertrykke noen, at man er taus, altså det kan altså taushet er jo i alle kulturer ikke sant også bare hvordan man bruker det forskjellig. Men du kan si at det kan godt være en kontekst hvor en same, eller noen samisk ungdom, eller voksne for den saks skyld er sammen med en ikke i en ikke-samisk gruppe og hvor man kanskje ikke velger å ta ordet. Og det kan være av autoritetsfrykt, eller kan være for at man føler seg som en minoritet og så videre, men det kan også være sånn at det er kanskje mer utbredt i det samiske at man bruker man er ikke redd for taushet. Jeg vil ikke se på det som noe negativt nødvendigvis. Man er ikke man kan godt tie stille. Man kan la tida gå. Man kan la folk komme til orde. Man er ikke så pågående som kanskje i den vestlige verden hvor alle vil ha albuen frem og liksom heve stemmen og så videre, så og men der igjen så vil jeg bare liksom poengtere at det der er jo forskjellig ikke sant. Det varierer jo også. I min familie så er vi ikke noen taus familie ikke sant. Der prater alle i munnen på hverandre og hever røsten og så videre.", "Ja har du en samisk familie?", "Ja.", "Ja", "Jeg er jo same sjøl så er jo liksom har jo det så og det mens i andre deler av familien eller i andre blant samiske venner og bekjente som møtes så kan folk være litt mer stille og så videre, men det trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Men når vi kommer til sånn ting sånn som for eksempel dette med Tysfjordsaken, altså den så ser jeg på taushet på en annen måte fordi at dette handler jo om et tabu, et tema som veldig mange lokalsamfunn opplever, ikke bare de samiske. Dette er ikke et samisk fenomen ikke sant. Dette er et fenomen som finnes overalt, i alle samfunnslag, i alle mulige samfunn, så er jo det å liksom det å fortelle om et overgrep, om det er vold eller om det er seksuelt, det er jo tøft for ethvert menneske, og det ser vi jo at vi har mørketall mange plasser ikke sant. Det er ikke bare i Tysfjord ikke sant. Det er mange andre plasser som kommer opp når vi hadde metoo-kampanjen ikke sant hvor vi ser at det bare ploppet opp en masse fortellinger om overgrep i alle mulige miljøer. Så det tenker jeg handler mer om dette med at det er tabu og at man ja kanskje er redd for å liksom blottstille seg sjøl, eller blottstille ei gruppe sånn som den samiske befolkninga, eller et lokalsamfunn, eller ja hva det måtte være.", "Så da er ikke tausheten på en måte noen ting som vi verken overgrep eller taushet er noen ting som vi kan klistre fast til den samiske kulturen.", "Nei jeg tenker at det ikke er.", "Det ikke er det, men en annen myte er jo dette med at urfolk drikker så mye og at samene drikker. Samene drikker", "Ja mye vitser om det.", "Ja men.", "Ja det er veldig mye vitser om det, og det er veldig interessant fordi at en av de første studiene vi gjorde det var blant videregående skoleelever og det var jo i var vi rundt i nesten heile Nord-Norge. Og da målte vi nettopp dette med konsum av alkohol da og vi spurte ungdommene hva dem sjøl drakk, hvor mye dem drakk, og hva foreldra hvordan foreldra deres drakk, og hvor mye foreldra drakk. Og det interessante var jo at av det vi fant ut at den samiske ungdomsgruppa, de drakk jo minst sammenligna med ikke-samiske. Og samiske foreldre drakk mindre enn såkalte norske foreldre, og det var og de samiske mødrene som bodde i indre Finnmark, de drakk nå utrulig lite, så heile den her myten om at den samiske befolkninga drikker mye den falt til jorden. Så det kan jeg fortelle dere at det gjør de det har vi ingen belegg for å hevde, men det som er interessant fordi at da vi da begynte vi å se på ja hva er det hva kan det skyldes at det blir ei sånn en sånn stereotypi om at samer drikker så mye? Og da var vi og så på for vi hadde spurt ungdommen, ja når du tar en fest eller når du drikker alkohol, hvor drikker du alkohol da? Ikke sant. Er du ute på fest? Er du lag med venner? Er du eller sitter du hjemme på rommet, eller er dere i et lukka selskap, eller hva det måtte hjemme aleine-fest. Og det som var forskjell da at de samiske ungdommene de drakk oftere ute i det offentlige rom, og de var der er dem jo mer synlig og ikke sant så det at de satt ikke så mye hjemme på rommet og drakk eller på hjemme aleine-fest. Så det så det kan godt være en av grunnene til at man blir så at det blir en sånn myte om at samer drikker så mye.", "Du sier også at de med minoritetsbakgrunn, og da særlig samiske, blir mere hardhuda ute i samfunnet av å bli eksponert eller bli forberedt på diskriminering. Kan du fortelle litt om det?", "Ja det er da vi altså vi i den ene eller den siste ungdomsundersøkelsen vi gjorde så spurte vi jo da om diskriminering og rasisme, og vi fant jo ut at som vi hadde for så vidt forventa at samisk ungdom, de blei mer utsatt for rasisme og diskriminering. Men når vi da så på sammenhengen mellom rasisme og diskriminering og psykisk helse så og sammenligna liksom samisk og ikke-samisk ungdom, så fant vi ut at for samisk ungdom så hadde det inga betydning altså det vi kaller for signifikant betydning at du blei diskriminert. Altså du hadde ikke noe dårligere psykisk helse, men hos ikke-samisk ungdom, eller det vi kaller for norsk ungdom, så fant vi ut at det hadde en betydning i negativ retning. Og da begynte jo vi å liksom lage hypoteser, hva skyldes det her, og vi snakka med en del ungdom og det vi liksom landa på, en sånn forklaring var det at samisk ungdom de lærer hjemme at du kommer til å bli diskriminert. Du kommer til å møte forskjellige holdninger, negative holdninger til din samiskhet eller samiske tilhørighet så bare vær forberedt! Dette er noe som foreldre lærer sine barn. Mens den norske befolkninga, de har lærer ikke det ikke sant så når du da er norsk.", "De kommer ut som toppen av næringskjeden", "Ja på toppen av næringskjeden og så får de et kraftig fall hvor så det er noe med det, altså sjøl om det er negativt så lærer du å mestre situasjonen ikke sant så det og det trur jeg at foreldre forbereder ungene sine på det.", "Ja hvordan har du endt opp med forskning og spesialitet innafor barne- og ungdomspsykiatri og ja?", "Ja er et godt spørsmål. Jeg trur at jeg ganske tidlig bestemte meg for når jeg var når jeg utdanna meg som lege at jeg hadde lyst til å jobbe med barn, men jeg hadde ikke jeg tenkte ikke på barne- og ungdomspsykiatri. Jeg tenkte liksom jeg hadde lyst til å bli gynekolog ikke sant. Det var det jeg var veldig ja fingernem og likte å skjære, likte kirurgi veldig godt samtidig som jeg likte å jobbe med barn og kvinner da kvinnehelse. Men så flytta jeg jo til Karasjok, og der var det inga gynekologisk avdeling, og så hadde vi en veldig ivrig, pågående overlege på BUP der som da spurte om ikke jeg ville jobbe i BUP og da jobba jeg som allmennpraktiker, så sa nei det hadde jeg egentlig ikke noe lyst til, jeg hadde lyst til å være allmennpraktiker. Men hun sa du kan i hvert fall ta ett år ja som en del av spesialiteten i allmennmedisin, og å gjorde jeg det og der ble jeg værende og etter ei stund så fant jeg ut at da nei etter ei stund så hadde vi faktisk den herre suicidbølgen som gikk i Karasjok og da", "Selvmordsbølgen ja.", "Ja selvmordsbølgen som gikk i Karasjok og da var det jo helt utrulig hva du kunne lese i avisene altså Dagbladet og VG og.", "Ja jeg husker ikke det.", "Nei du husker ikke det men jeg husker det veldig godt, for der sto det liksom med store feite typer overskriften at samisk ungdom har mista sin identitet og derfor tar de livet av seg, og jeg tenkte at det her stemmer ikke. Det der bildet stemmer ikke med de ungdommene jeg har jobba med som da har tatt livet sitt. De har en godt forankra samisk identitet, men hva er det da som gjør at de velger å velger bort livet, og da bestemte jeg meg for at jeg ville faktisk gjøre en undersøkelse som så på psykisk helse og prøve å finne noen sånne forklaringsmodeller til at hvorfor ungdom har det vanskelig.", "Vi er dessverre tom for tid Marit.", "Altså vi er", "Jeg vet at vi har så mange ting vi skulle ha spurt om nå du har vært veldig, dyktig til å forklare et felt som er vanskelig. Det er tungt å snakke om fordi at det er mye trasig inni det men", "Ja det er jo egentlig det er jo egentlig et under at vi kan snakke så lett og lystig om så dystre ting, men det er jo håp i alt som forskes på. Det man her er det jo alle fall noen som forsker for å gjøre verden bedre. Tusen takk, Siv.", "Takk for meg og bare hyggelig.", "Takk for at du var med oss i dag. Vil du lese mer om forskninga ved UiT Norges arktiske universitet finner du den på jubileumssidene våre UiT punktum N O skråstrek femti. Lik oss gjerne på Facebook, på Observatoriet podkast, hvor vi deler alt fra kronikker til materiale. Vi høres." ]

[ { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Det er ein glede å ønska velkommen til denne samtalen som inngår i den store arrangementsserien Konstruksjonen av Norden eit samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege satsinga UiO Norden ved Universitetet i Oslo. Eg leier UiO Norden og eg heiter Tore Rem. I dag skal vi spole riktig langt tilbake. Det vi forsøker i denne serien er jo å utforske kva Norden har vore og kva Norden er. Kva slags forståing vi har hatt av oss sjølve, kva betyr denne nordiske modellen? Og når vi undersøker våre førestillingar om den såkalla nordiske modellen, så kjem gjerne spørsmålet om kjønn om kvinner og likestilling opp. I det første arrangementet i denne serien så gjorde Bergsvein Birgerson eit poeng av at vikingtid og mellomalder framleis var verksame krefter i våre nordiske identitetsprosjekt. Og om nokon enno bruker eit omgrep som den nordiske kvinna, så kan det vel hende at det gir assosiasjonar til staute vikingkvinner til noko kraftfullt og wagnersk, eller kan hende til den stolte og mektige husfrua, den kvinnelege vikingen som har full kontroll på alt innandørs. Men her vil eg tru at det i populærkulturen finnast fleire også motstridande forteljingar om korleis kvinner i Norden i vikingtida faktisk levde sine liv og utøvde sine roller. For å nærma oss kva vi faktisk veit om kvinneroller i vikingtida så er eg vore så heldig å få med meg Unn Pedersen førsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo. Velkommen.", "Takk.", "La oss først forsøke å etablere om det finst noko Norden i vikingtida. Er det mogleg å seie noko om det, altså om det finst ein felles kultur i det nordiske området?", "Då er vel svaret på mange måtar ja og nei. Det som jo kjenneteiknar vikingtida er jo i stor grad det regionale at ein har ein lokal og ei regional tilknyting, men samtidig så er det jo openbert at det finst sterk samhandling særleg då innanfor Skandinavia. Ein har liknande drakt, ein har liknande materiell kultur på mange måtar. Ein forstår kvarandre ein reiser mellom stader og ikkje minst så reiser ein ut og treffer kvarandre andre stader i Nord-Europa og elles i verda.", "Så den veldige reiseverksemda var noko som kunne bidrege til å bekrefte ein felles identitet på eit eller anna vis?", "Det ser absolutt sånn ut ja.", "Eg lurer på om vi kanskje først skulle snakke lite grann om kva slags kjelder vi har til denne perioden. Altså korleis kan vi i det heile tatt finne ut av korleis kvinner levde sine liv i ein periode som altså varer omtrent frå år åttehundre til år tusenogfemti?", "Som arkeolog så ville eg jo seie då at særleg i den tidlege delane så er jo det arkeologiske materialet veldig vesentleg og då er jo gravematerialet noko av det som viser oss både kvinner og menn. For der finn vi desse grava kor ein er kledd i sin drakt og ein har fått med seg veldig mange gjenstandar. Det er jo det som kjenneteiknar vikingtidas gravskikk er at det er så godt velutstyrte graver så det gir oss eit bilete. Og i tillegg så har vi jo også eit materiale alt frå tekstila i Oseberggraven, små miniatyrfigurar som rett og slett viser oss menneska og korleis dei har set ut. Og så er det sjølvsagt denne rikdommen av skriftlege kjelder, og som jo på ein til ein stor grad er det er blikket utanfrå det er blikket frå dei som opplever vikingane plyndringane altså då kyrkjas menn særleg. Og det er utanfrå i tid, mellomalderens forfattarar som attskaper forteljingane om vikingtida.", "Så i stor grad også retrospektivt då i dei skriftlege kjeldene ja.", "Rett og slett. Ja.", "Kva betyr det å forhalde seg primært til dei materielle kjeldene som eg reknar med at du først og fremst gjer altså til tingas tale? Altså eg innbiller meg at det gir eit større tolkingsrom kanskje men at det samtidig er enda vanskelegare enn det å skulla forhalde seg kritisk til skriftlege kjelder. Kva tenker du om det?", "Eg tenker at det gir ein enorm moglegheit til å forhalde seg kritisk til skriftlege kjelder fordi du ser noko av det som dei skriftlege kjeldene ikkje fortel om, du ser for eksempel breidda av roller, du ser alle dei som utelatast i skriftlege kjelder og du ser eit mangfald. Og så er det sjølvsagt mange utfordringar med å tolka materiell kultur men det er det trass alt også med skriftlege kjelder. Vi menneske vi er veldig glad i å redigere og framstille oss sjølve sånn som vi helst vil og det er jo det vi ser med grava. Men det arkeologiske materialet omfattar jo også spor etter aktivitet, spor etter ritual, spor etter kvardagsliv, gardar, bygningar, dei tidlegaste byane. Og her kan vi liksom nøsta saman frå mange vinklar og også ta med det skriftlege materialet å få då sett eit stort materiale i spel.", "Så det fungerer ikkje berre supplerande men også korrigerande i ein del tilfelle.", "Ja.", "Så korleis må vi jo spørja, altså korleis har forskingsmiljøet tradisjonelt forhalde seg til spørsmålet om kvinnenes rolle? Korleis har vikingkvinnene blitt framstilte og oppfatta i forskingstradisjonen?", "Ein kan vel seia at forholdsvis lenge så var kvinna ein bifigur. Sjølve periodeomgrepet ikkje sant vikingtida gir oss assosiasjonar til vikingar desse mannlege utreisande. Og det har sett sine føringar og gjort at menn og ikkje minst mektige menn har stått først i forteljingane. Og så har kvinnene vore der og det liksom har blitt nokon kva skal vi seie litt sånn karikerte kvinnefigurar og.", "Er det denne husfrua?", "Det er blant anna husfrua det er jo då som styrer garden men helst innandørs innanfor husets fire vegger som har nøklar i beltet og som står bak og som eggar kanskje då sin mann.", "Ja.", "Og på den eine sida så er jo det heilt sikkert noko realitet i det, men går ein det arkeologiske materialet i saumane så ser ein eit mykje meir nyansert bilete.", "Egger sin mann altså det er ein sånn det høyrst jo veldig ut som ein stereotypi, men ikkje sant det er noko vi har arva frå sagaene altså for ein funksjon kvinna har er å halde på seie oppmuntre mannen til hemn for eksempel.", "Det er noko vi har ja. Ja.", "Ja.", "Men går vi for eksempel til det arkeologiske materialet så er det jo noko ein kan sjå og det er dette her paret ein mann og kvinne som opererer saman. Det ser vi jo for eksempel i nokon bitte små figurar som heiter gullgubbar, der står dei saman, retta mot kvarandre. Eit aristokratisk par kan vi seie.", "For det tenkte eg å spørje altså kva er det, altså kva er det som tyder på at det kan ha forhalde seg annleis? At kvinner kan ha hatt andre roller enn det som har blitt fanga opp i den tradisjonelle forskinga då lenge?", "Ja. Det kan ein sjå mange stader, ein kan jo for eksempel sjå i gravmaterialet. Når ein byrjar å kikka i gravmaterialet så finst det jo kvinner som er i mange av dei rollene ein tradisjonelt har tilskrive menn. Eit eksempel vil jo vere kvinner med vektutstyr, då er du ein person som assosierast med handel så då er det ikkje noko handelsmann, men det er ein det er handelsfolk. Du ser det i handtverkarar og du ser det ikkje minst i tekstilhandtverkarar. Og då handlar det også ikkje sant korleis ser ein på ein aktivitet? Er tekstilhandverket det ein driv med heime? Nei ikkje berre i for der ser du ikkje sant seglet blir viktig ein har ein mest sannsynleg ein produksjon av veldig profesjonell tekstil som er etterspurt i store delar av Nord-Europa og då er du jo ikkje berre ein som lagar litt klede heime. Du er ein som er i ein industri og ein kan vel eigentleg sjå kvinner som bygger opp formuar på tekstilproduksjon særleg tidleg vikingtid.", "Kva med våpen, er det er det noko ein assosierer med kvinner på den tida?", "Ja. Nei det er det ikkje og det har jo vore vanleg å seie våpen og menn og ser du på gravmaterialet som ein heilskap så er det heilt klart mens ja at våpen det finst hovudsakleg då i mannsgraver. Men det vi har sett i det siste er at det er hovudsakleg, det finst kvinnegraver med våpen og det kanskje mest morosame tilfellet synest eg, er ein grav frå Birka vikingtidsbyen ved Mälaren like ved Stockholm. Der er ein grav. Ein har veldig lenge sagt dette er jo ein krigar, ein krigar er rang fordi han har jo då eit fullt våpensett. Der er skjelettet bevart, det er det ikkje i alle graver frå vikingtida, men likevel har ein sagt mann trass_i at nokon beinekspertar var litt sånn jammen er ikkje dette noko som kan likna på ei kvinne? Så blei det foreslått igjen no nokon år tilbake og så føretok ein DNA-analyse og no kan ein seie dette er jo ein kvinne. Og det som kanskje har vore mest overraskande for nokon av oss forskarar i dag har vore at den omtolkinga den møtte ganske stor motstand i forskingsmiljøa blant nokon som tidlegare har vore de som har vore veldig raske med å seie har du gjenstandar så kan du seie noko om personens aktivitet. Mens no når ein plutseleg fann då eit ein kvinne med våpen så var det sånn å men det er ikkje sikkert ho er ein krigar.", "Så det betyr altså at det ser ut til at iallfall til ein viss grad var mogleg for kvinner også å ha makt.", "Absolutt mogleg for kvinner å ha makt og det som eg trur verkeleg illustrerer det, er jo eit gravfunn som dei fleste av oss her i Noreg kjenner veldig godt, det er Oseberggraven. Oseberg for det første så eg overraska det jo litt forskarane når det viste seg at den storslåtte grava hadde ikkje berre ein kvinne, men to kvinner der er også skjeletta bevart. Men likevel så opp igjennom heile forskingshistoria så har dei aller fleste arkeologar og historikarar og andre vikingtidsforskarar vore veldig forsiktige med å seie dette er ein politisk figur. Det er i nokon tilfelle vore snakka om makt, men då blir det religiøs makt.", "Ja for då er det denne rolla med seiding altså trolldomskunstar og vi det var reservert for kvinner tyder det på.", "Seid ja og eller iallfall kvinner stod sterkt i det ja. Så altså så der blei det liksom mellom graver som var påfallande like sånn som Gokstad og Oseberg så kjem det to veldig forskjellige tolkingar som kanskje viser nokon av dei underliggande tolkingspremissane då som har vore sett for vikingtidsforsking.", "Korleis skil manns- og kvinnegraver seg frå kvarandre? Er det er det mogleg å seie noko om det eller har du nokon eksempel på det?", "Det er det mogleg.", "Reknar med at Osebergskipet går inn i den eksempelsamlinga.", "Det som du kan seie at det er to trekk som er klare det eine er at i mange graver, ikkje alle, så er ein høvesvis kvinne og mann. Det er drakta som viser det, særleg smykka, det er jo det vi har bevart, men det er også andre typar gjenstandar sånn som at dominerande så er våpen i mannsgraver tekstilreiskapar for eksempel i kvinnegraver. Men så kjem alt det utstyret ein har felles. Det er matlaging, det er utstyr for reiser, det er følgesveinar, hundar og hestar. Og det er alt som på ein måte er knytt til kanskje også det å ta med seg mat til den neste verda.", "Då har vi altså opna opp dette desse kjønnsrollene lite grann iallfall er det mogleg å seie noko om korleis rang og funksjon, kva det betydde altså går det an å seie at det var like viktig som kjønn då eller viktigare?", "Det er kanskje det som ein også har opna veldig opp i dei siste åras forsking å sjå meir det mangfaldet. Og på ein måte skrive inn ein historie kor alle sjikt i samfunnet er representert og det veldig mykje å seie for korleis ein forstår menns liv i vikingtid også. Og vi har jo fått også ny forståing av eit kjeldemateriale, at vi har då desse byane dei første byane som kjem på åttehundretalet og som på ein måte skaper nokon nye sosiale møteplassar og nye sosiale arenaer, kor også alle typar rollar antakeleg omformast.", "Ja for det lurte eg på også i kva grad funna på landsbygda skil seg frå desse funna i byane, er det først og fremst at ein har fleire lag på eit eller anna vis og fleire funksjonar?", "Ja og særleg kanskje det at dei fleire funksjonane kjem fram og kanskje særleg det at vi har jo for eksempel eit stort avfallsmateriale etter handverksproduksjon som gjer at vi ser at noko av det vi har i gravene, sånn som smykkar, er eit utval. Det finst også smykke for eit endå breiare sjikt, det finst billigsmykke og smykkar som på ein måte har ein mykje meir sånn europeisk utbreiing som då finst også dei skandinaviske vikingtidsbyane på åttehundretalet.", "I denne tv-serien som mange har sett, The Vikings, så får ein dette er ein veldig overflatisk parafrase av det som skjer men så får ein inntrykk av at vikingkvinner verkeleg har dei kan rokka ved mannens autoritet. Dei kan ta eigne val, dei kan gå ut over det vi kanskje flåsete kunne kalla nittenfemtitalets tradisjonelle kjønnsroller. I kva grad vil du seie at det er historisk informert og i kva grad er det berre ein postmodernistisk eller anakronistisk lek med stereotypiar?", "Eg tenker at det er nokon trekk i Vikings kor dei har gjort god research og dei har jo også hatt fagfolk inne. Og sjølvsagt noko av det er jo tidas ånd men breidda av rollefigurar den synest eg faktisk er absolutt interessant at dei har fått med. Og eg tenker at dei også utfordrar oss som forskarar.", "Så ein sånn openberr konklusjon frå det ein har funne ut i seinare år er at desse kjønnskategoriane ikkje var så rigide som ein lenge tenkte. Eg lurer på sånn avslutningsvis berre eit meir teoretisk metodologisk spørsmål. Altså i vår tid så har vi jo openbert nye og til dels revolusjonerande idear om kjønn, om flytande kjønn og mindre faste kjønnskategoriar og rollar. Ser du faren for at ein projiserer dette her tilbake på denne ganske så fjerne fortida eller ser du det først og fremst som produktivt, at det gir anledning til å stille nye spørsmål?", "Eg er nok på det siste at det er produktivt fordi eg tenker det er ein styrke at vi alltid ser fortida med våre tidsblikk. Og no har det vikingtidsforskinga prega av dei andres blikk dei som på ein måte levde i eit mannsdominert samfunn på attenhundretalet for eksempel. Og det at vi no ser heilt annleis på kva kjønn er, kva identitet er, kva som gjer deg sterk, kva som gjer deg svak, og det moglege spelet som kan vera i å ha fleire ulike identitetar som du bruker til ulike tider, det trur eg er ein styrke for forskingar.", "Tusen takk.", "Takk skal du ha." ]

[ { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e" } ]

[ "Hei alle saman og velkommen til Nasjonalbiblioteket. Så hyggeleg og sjå så mange her. Vi har gleda oss veldig til den kvelden her. Eg heiter Eline Kleven og er programsjef her, og åtte meter under bakken her på Solli plass så ligg vår felles hukommelse, den norske kulturhistoria sånn som den har sett ut på trykk frå mellomalderen til i dag. Her blir den passa godt på. Den er trygt bevart i lukka rom og med tunge dører og riktig temperatur og luftfuktigheit sånn at vi kan ta vare på den i minst tusen år til. Men hukommelsen må jo og bli aktivert. Den må liksom luftast litt den og for at den skal verke og no har nysgjerrigperane Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo tatt på seg oppgåva om å finne fram noko av det mest aller mest fantastiske dei kan finne i Nasjonalbiblioteket si samling og fortelje om det dei finn til alle oss andre. Og i serien Arkivert som er starta i dag inviterer dei med seg ein ekspert kvar gong til å spørje om alt det dei og vi lurer på om alle dei tinga vi ikkje visste at fanst og dei tinga vi kanskje har gløymt litt. Erling Sandmo han er til dagleg professor i historie ved Universitetet i Oslo og forskar to her på Nasjonalbiblioteket. Han er ein av dei akademikarane som evnar å fortelje og formidle historia på ein sånn måte at når vi høyrer på han så blir vi liksom engasjert i dei minste små detaljane om ting som vi ikkje ante at vi var interesserte i. Og formidle det har han gjort i ein årrekke på tv og radio gjennom foredrag og bokutgivingar no sist gjennom ein bokutgiving som vi gav ut her på Nasjonalbiblioteket og lanserte på tysdag om sjømonster og uhyre. Uhyrlig heiter den. Aslak Sira Myhre sjefen han har sitt daglege virke her i gangane på Nasjonalbiblioteket som direktør. Han alle som har møtt Aslak og høyrt Aslak nokon gong veit at han har ein sånn utømmeleg nysgjerrigheit på omtrent kva det skulle vere, og eg veit at han har gledd seg veldig til i kveld no når han og Erling saman med Benedicte Briså skal finne ut meir om korleis verda såg ut for folk som kom før oss. Så scena er dokkers vær så god. ", "Hei Erling.", "Hei.", "Hei alle saman. Dokker er sjølvsagt blitt informert om at dokker ikkje får gå før valet er slutt. Det er ganske mykje me skal snakka om. Det er alvorlege tema", "Vi er ikkje her for å snakke tull.", "Nei det er me ikkje. Dei andre trur at me har ein time, men det blir meir.", "Nasjonens hukommelse sant.", "Me er her som Eline sa for det at me startar ein ny serie, og det er fyrste gong for Erling og meg akkurat som det er fyrste gong for dokker. Viss me trør litt feil eller skeiar litt ut så må dokker ha oss tilgitt. Me skal prøva oss fram. Det einaste som er heilt sikkert er at me kjem til å fortsetta uansett korleis det går. Og grunntanken er som Eline seier det er Erling og eg som har tenkt ut dette heilt sjølv ut ifrå at det finst så utroleg mange enkeltobjekt ting i vår samling og på museum rundt omkring i heile landet elles og som har så mykje historie i seg. Men så får du aldri tid til å gå inn i det objektet og snakke om det å finna alle historiene som ligg rundt, og du får ikkje får liksom aldri plass til verkeleg gå inn også tenkte me at det må me jo gjere.", "Så nå har vi ein heil time til å snakke om heile verda.", "Ja det er uendeleg med tid me har fått satt av. Men det me tenkte me skulle gjere er at me skal prøva å spinna historier ut av eit objekt og så har me litt støtteobjekt også viser me fram det me har, og i dag så skal me snakke om kart og me skal ikkje snakke om uhyre for det gjorde Erling her tidlegare og uhyrebok og Uhyrlig den finst her nede med kartuhyre. Me skal kanskje komma inn på Ginsberg-samlinga som er den samlinga som me er i ferd med å få til Nasjonalbiblioteket her, men det er heller ikkje det som er tema. Me skal snakka om eitt spesielt kart, og me skal snakka om det kartet med vår kartekspert her på Nasjonalbiblioteket som kan meir enn både meg og Erling til saman om kart. Stemmer ikkje det?", "Jo eg trur det er ikkje noko samanlikningsgrunnlag her men vi kan vi er kompetente til å spørje.", "Nei det er ikkje det. Me skal spørje. Dokker skal få møta Benedicte Briså som er kartekspert og forskingsbibliotekar på Nasjonalbiblioteket og ein av dei som kan aller mest av kart i verden trur eg. Dei er ein sånn ti stykk som kan alt, og dei møtast ein gong i året og ho har me her hos oss og ho skal få visa oss det kartet me skal snakke om. Men fyrst ønsk Benedicte hjarteleg velkommen! Du må inn i midten. Det er du som kan.", "Takk ", "Sånn og så kan me få kartet som og ligg i monteret bak så kan me kikka på det. Dokker skal me få det opp på skjerm. Klarar me det? Det klarar me. Der er det. Dette kartet er i sin fysiske form akkurat nå i eit monter der ute normalt sett i sikringsmagasinet vårt her nede, og då Benedicte må me starta med å spørje deg kva er det me ser på?", "Å dette her er en av mine absolutte favoritter. Det er Cornelis de Jodes verdenskart fra femtennittitre utgitt i Antwerpen som var den altså det var det største finans- og handelssenteret i Europa på slutten av femtenhundretallet. Og det var der altså det byen virket som en magnet på gravører, bokbindere, trykkere, kartutgivere, kartografer, alle som drev med kunnskapsproduksjon på et eller annet vis. Og Gerard de Jode, Cornelis' far, han var en del av dette. Sønnen hans var en del av dette her, og kartet er fra et atlas som da altså blir utgitt i femtennittitre og det viser verden i det som heter dobbelthemisfære i polarprojeksjon. Det vil ja det vil si at du har en kule jorden er en kule og så er det da den nordlige og den sørlige halvkule satt opp, så det vil si at vi har Nordpolen i midten der og Sydpolen i midten der.", "Sjølvsagt.", "Og siden det ikke fins noe sentrum på en kule så ligger Norge nesten midt i verden. Og ja yes og en av grunnene til at dette her er en av mine favoritter det er at kartet bærer både på gammel, overlevert kunnskap og det som var siste nytt da det ble laget.", "Sant.", "Så det er liksom der får man får i både pose og sekk her. Noe av det gamle det er ser dere i midten på Nordpolen der så er det et sånt Nordpolkontinent som er firedelt, og det er siste rest av middelalderens forestilling om paradis som et fysisk sted på jorden. Men i middelalderen så opererte man med verdenskart. De var religiøst funderte. De hadde Jerusalem i midten. De var runde, men de hadde øst opp, og man får da for seg at paradis lå helt øst i verden og ut eller i paradis der renner de fire verdenselvene ut. Nå krangler man lite grann om akkurat hvilke fire elver det er. Det er i hvert fall Eufrat og Tigris og det er mange gode kandidater til de to andre. Disse fire verdenselvene er omtalt i Første mosebok som da at de har sitt utspring i paradis og på verdenskartene i middelalderen så var da paradis helt øverst siden middelalderkartene hadde øst opp. Og så på fjortenhundretallet så begynte man å tegne kart med nord opp en mye mere vitenskapelig tilnærming til det med å tegne kart. De var ikke så religiøst fundert lenger og så hang da på et vis paradis igjen på toppen selv om man da fikk nord opp, og man tegnet jo ikke alltid kartene med nord opp. Av og til så tegnet man det sånn som dette her for og så få frem jordkloden skikkelig. Men det firedelte Nordpolkontinentet som nå har fått mere fjorder enn egentlig elver det er en siste rest av denne forestillingen ja.", "Du hadde meir å seie?", "Ja jeg skulle si at det er det er en det er en annen grunn annet enn denne kjempesvære snuoperasjonen på fjortenhundretallet.", "Stopp der litt før du går vidare fordi at du kan ikkje berre fortelje at dei har flytta himmelen frå aust til nord og til Nordpolen og så berre stoppe", "Nei.", "Vi kan si mykje om det, men eg lurer på korleis ville det eigentleg vere viss vi skrudde av lyset?", "Ja par ting.", "Ja skru av lyset!", "Det er veldig bra.", "Sånn.", "Åh deilig.", "Er det framleis dårleg? vi må vente på at det blir mørkare ja.", "Det er for lyst ute. Eg beklagar denne salen her er då konstruert i nittentretten og var topp moderne fordi at då lys frå etasjane over og ned i dette rommet her og det er fantastisk fint bortsett frå når du skal bruke prosjektor på storskjerm.", "Ja.", "Men altså trøysta får då vere at problemet vårt er at nord er opp.", "Ja.", "Derfor det er så lyst ute.", "Ja men", "Så dette skulle vi aldri dette skulle vi aldri ha gjort.", "Men altså fordi at fordi at viss me ser på det kartet ditt her Benedicte og ser på dette kartet så er det jo det er jo ganske presist. Afrika er overraskande presist også frå ein svær elv som ligg mykje lenger sør enn dei har teikna inn. Middelhavet ser presist ut. England, dei britiske øyer ser presist ut. Det begynner å bli litt svakare når du passerer Lofoten oppover Noreg så er det ikkje så topp men så og Grønland er der, og Island er der og så set dei opp desse fire hjarteklaffane på toppen der kor det nærmaste er Novaya Zemlya. Den finst jo, men dei tre andre finst jo ikkje. Og så seier du at det er himmelen. Det er paradis det er paradis på jord som er ein leivning frå ein førestilling om at den ligg i aust og at alt godt kjem aust frå og sol og sånn. ", "Paradis på jord. ", "Men når han vår mann Gerard lagar dette viss me skal reisa til hans hovud han teiknar eit presist kart som liknar på våre verdskart i delar av det. Og så legg han inn paradis i nord i Noreg han enten ikkje har peiling på eller førestiller seg at kva trur han på dette sjølv?", "Det var faktisk en ganske stor debatt i Antwerpen i siste halvdel av femtenhundretallet hvorvidt dette Nordpolkontinentet fantes eller ikke, og det fantes ulike retninger og de var veldig uenige. noen var veldig klar på at nei dette fins ikke og andre de støttet seg blant annet på en jesuittmunk som het som skrev om at på Nordpolen der er det så deilig klima at der lever mennesker, dyr og planter evig. Så han kan jo ikke akkurat ha vært nordover kan man jo regne med.", "Han har ikkje vore i Tromsø.", "Nei ikke sant også støttet de seg på et verk som i dag er tapt som kalles Ineventio fortunata fra trettenhundretallet og som man bare kjenner av omtale i fra fjorten- og fremtenhundretallet som operer med dette firedelte Nordpolkontinentet. Så det er liksom det er en ting som er med fra slutten av fjortenhundretallet og gjennom hele femtenhundretallet og så etter at man begynte å reise på ja oppdagelsesferder rett og slett i nord. Nederlenderne spesielt slutten av femtenhundretallet Willelm Barents og sånt noe så forsvinner dette her rett og slett.", "Men til det derre spørsmålet om dei trur på det så er det jo interessant å sjå kva dei kva som er sjangernemninga her sant. Fordi noko av usemja om kva kart liksom kan seiast å vere bilde av og på kva måte dei kan seiast å avbilde komme til syne i kva namn dei forskjellige kartografane set på utgivingane sine sant og at du har atlas som då vinn fram som blir det store ordet. Og så har du Ortelius som kallar det for teater, verdens teater mens dette her er frå det vi ville kalle eit atlas men som de Jode kallar verdas spegel sant eit spekulum.", "Ja.", "Så før vi begynner å snakke inngåande om dei trur på det eller ikkje så må vi huske at han kallar det eit spegl. Sant det er ikkje ein direkte avbilding, men det er noko du kan sjå i for å forstå noko meir.", "Ja.", "Men betyr det at for du skal få fortelja om det andre du synst er interessant og Benedicte men eigentleg betyr det at dette kartet me ser her for den som lagar kartet ikkje nødvendigvis er det me oppfattar som eit kart? Altså betyr det at det ein sjanger som me ikkje har i dag som finst oppi nord altså ein førestillingsverd, eller er me i ei brytningstid kor dette eigentleg er opplysningstida som slåst med pavemakt og Vatikanet og skolastikken og er i ferd med å seira_over det?", "Det er både en brytningstid femtenhundretallet var definitivt det men altså når det gjelder kart så tenker jeg et kart viser aldri verden som den er. Selv ikke våre moderne kart gjør det fordi at det er alltid valg om skal man vise byer, skal man vise fiskeplasser, skal man vise sykdom blant befolkningen eller hva skal man gjør for noe ikke sant? Og her så er det samme gamle problemet som vi sliter med fremdeles, og det er det derre med en rund kule som skal projiseres på et flatt underlag så bare der har du det med at verden ser selvfølgelig ikke sånn ut. Dette er sånn man har valgt å fremstille den for å få frem det man vil få frem. Og så er jo spørsmålet da hva de Jode her ville få frem han vil selvfølgelig ha frem mest mulig av det nederlenderne visste om verden og der har du det som var moderne den gang ikke sant. Amerika er med. Magellanstredet er med. De stedsnavnene spesielt langs kysten de kjente til de er med og så har du da dette herre oppi nord som de da ikke var helt sikre på sånn at delvis dreide seg litt om tro delvis dreide seg litt om hva har man egentlig funnet ut. Fordi at på den rosa hva blir det da det blir den nedre høyre delen av det firkløveret der den rosa.", "Erling", "Den.", "Ja der står det Novaya Zemlya også står det et eller annet med altså engelskmenn og femtenfemti, og det var en ekspedisjon oppover en engelsk ekspedisjon og jeg husker ikke hva han andre het. Og de regnes som de første som var på Novaya Zemlya. Man regner med at det var Novaya Zemlya de var på, men der står det femtenfemti og de var der i femtitre så det er liksom litt cirka.", "Folk frå Sibir hadde jo vore der sant, så dei som budde oppi der dei.", "Folk fra Sibir hadde vært på Novaya Zemlya ja, og det viser jo også at ja han omkom der oppe. De klarte å komme seg tilbake til Kolahalvøya og der frøs de i hjel men ble funnet senere av russiske handelsmenn og dagboken hans den endte da etter hvert opp i England og det er sånn vi vet dette.", "Så dette her er eit sant det er jo det er jo eit reknestykke som berre så vidt går opp sant. Ein kule har ikkje ein topp, men dette er eit bilde av at han har ein topp men toppen er ikkje på toppen.", "Nei den er midt i.", "Den er i midten. Fordi himmelen er øvst sant, og det er enklare når det er aust fordi at då kallar vi det Orients og så er det ein orienterer seg mot, så det er topp verda har ein topp i språket sant når vi snakkar om å orientere seg så er det solen.", "Ikke sant men faktisk allerede Platon diskuterte dette her med hvordan kan man snakke om oppe og nede på en kule, for hva er egentlig oppe og nede på en kule, så jeg mener dette går så langt tilbake.", "Så her får du begge delar. Sånn her har dei blitt einige om at nord er opp på siviliserte kart fordi ein har komme dit i kartteikningane at nord er jo eigentleg opp her sant, men det er då verda sett ovenfrå sant.", "Ja det er det her ja her er ja.", "På ein annan måte enn den er sett at ein plasserer seg over toppen på verda og ser ned.", "Men nå viss me då går til motsett ende då fordi at denne Nordpolen som ikkje er Nordpolen men fire kontinent og ein leivning av Jerusalem eller ja Paradis den har jo sin motsetnad på Sørpolen. Og der altså nederlendarane hadde ganske kort veg til Nordpolen. Til Antarktis hadde dei veldig lang veg, og det gjenspeglar seg kanskje og fordi at dokker ser at der er det jo eit kjempekontinent som heiter Terra Australis. Stemmer det?", "Ja.", "Kva er det?", "Det er altså Terra Australis betyr rett og slett det sørlige land. Vi kaller det jo Antarktis i dag så har du Arktis på toppen og så har du det motsatte antiarktis i bånn. Og man har helt tilbake til antikken operert med at jorden som en kule ikke sant og så hadde man en formening om at det var store et stort kontinent på toppen. Man visste ikke helt hva det var. Nå viste det seg at det er jo en iskappe, men det er jo en annen sak. Men da må det være noe stort i bånn også fordi at hvis du har noe stort på og tungt på toppen av en kule så vil den tippe så da må det være noe stort i bånn, så man opererer da med Arktis og antiarktis. Augustin kirkefader Augustin på firehundretallet han snakker om de som eventuelt måtte bo der nede kaller dem antipoder, og han argumenterer mot det fordi at han sier at de kan ikke stamme fra Adam. Fordi at det er umulig å komme seg gjennom den varme sonen på midten og da er det jo snakk om Sahara for så vidt og ergo så bor det ingen der nede, men de kalte dem jo da antipoder de som da går opp ned og han var da mot det. Men grunnen til at det da er tegnet inn her er for det første at man alltid hadde operert med at det er et eller annet der nede og selvfølgelig hadde det vært sjøfolk som hadde vært ute av kurs noen hadde sett noe. Etterhvert så oppdaget man jo en at en del av det man hadde sett kunne seiles rundt. Det var Sør-Georgia, det var Falklandsøyene, det var Ildlandet og så er faktisk dette Terra Australis det henger igjen som navn på dagens Australia, for det tok litt tid før man fant ut at man faktisk kunne seile rundt Australia også at det ikke var en del av dette kontinentet man forutsatte i syd.", "Ah så det er det er litt Australia og litt Antarktis og litt fri fantasi?", "Det er litt Australia ja. Ja.", "Og så er det ja eller ja jo men sant fri fantasi er jo ein ny oppfinning. Det dei har ikkje trur fantasien er ikkje sloppe heilt fri enda sant for det er då Terra Australis Inkognita sant så dette herre er uoppdaga.", "Ja uoppdaget.", "Dette veit vi ikkje enda sant, men vi kjem til å vite det.", "Ah.", "Dei kjem til å vite det er sant det er noko av det aller finaste med dei Inkognita.", "Men kan eg berre spørje deg om ein ting Benedicte for du snakka om kyrkjefaderen Augustin på fire hundre etter Kristus ikkje sant, og dette er ein periode kristendommen får sin form, Bibelen får sin form, alt dette fester og så seier du at han opererer med ein diskusjon om antipodane på den andre sida av kloden. Vil det seie at Augustin opererer med jorda som rund?", "Ja det har man alltid gjort. Det er en moderne myte delvis ja sannsynligvis som et resultat av den industrielle revolusjonen at man at denne myten om at man i gamle dager trodde at jorden var flat.", "Nettopp.", "Det har man aldri trodd. Kirken har alltid forholdt seg til at den er rund.", "Så kyrkja har aldri brent nokon fordi at dei sa at jorda var flat. Kan du ta deg ein runde i skoleverket og informera om dette?", "Har vært rundt et par steder, men jeg tar gjerne noen runder til ja. Så fordi at det er det er at det er gjerne en sammenblanding mellom dette her at å de brente folk fordi at de sa at jorda var rund, resten trodde den var flat og striden mellom vitenskapen og kirken når det gjelder hvorvidt det er jorden eller solen som er i midten. Fra antikken og frem til Kopernikus femtenførtitre med hans bok så opererte man med et geosentrisk verdensbilde. Jorden i midten, jorden som en kule i midten av universet, viktigste av guds skaperverk i midten og så kom da dette med at nei det er ikke jorden det er solen som er i midten, og det oppfattet kirken som en degradering av guds skaperverk. Da skulle vi liksom være en planet på lik linje med andre og det var ikke noe særlig.", "Det ville gud aldri funne på.", "Så Kopernikus' bok den ble forbudt og Galileo Galilei snaue hundre år etterpå utpå sekstenhundretallet han hevdet det samme. Fremdeles ikke stuereint, så han fikk livsvarig husarrest og måtte offentlig avsverge teorien om et heliosentrisk verdensbilde altså helios sol i midten. Så dette her med flat og rund og det er en sammenblanding med hvorvidt det er jorden eller solen som er i midten.", "Som seier men det eg synst det og er interessant for det seier noko ganske vesentleg om tida etterpå for at ein har då gjort folk mykje dummare enn det dei var. Og latt som at folk då alle bilda av dei nå tipper med over kanten av jorda, me kan ikkje segla der, vikingane skjønte ikkje det for då trudde dei tippa over, alle trudde dette, men mens rariteten er at det har ikkje funnest folk som har seglt og trudd at jorda var flat samtidig. Stemmer ikkje det?", "Hvert fall ikke som hvert fall ikke som vi har noen skriftlige kilder om. Vi vet selvfølgelig ikke hva folk flest trodde fordi at folk flest var analfabeter, og de skriver ikke ned hva de tenker, men man kan jo tenke seg at folk flest altså hva er verden for folk flest? Kanskje verden er et bestemorfang ikke sant? Ikke sant", "Det er ein filosof frå Innlandet som sa så.", "Og verden er kanskje gården, bygda, grenda, landsbyen, skogen, fjellet, ørkenen du forholder deg til. Og det er jo først med de store sjøreisene på ja altså i starten med oppdagelsen av Amerika fjorten- og femtenhundretallet hvor man altså får kontakt med andre siden av jorden, så det er jo først da man faktisk er rundt. Før det så det er ikke uten grunn det ble kalt Mare Nostrum altså Middelhavet det var det man forholdt seg til i veldig lang tid, og vi var i utkanten av det ja.", "Men du eg trur eigentleg at eg tru det eller ei avbraut deg på eit tidspunkt for du sa at det var ein annan ting du synst var kjekt med dette kartet og?", "Ja jo Antarktis grunnen til at det heter Arktis og Antarktis det har med astronomi å gjøre. Arktoi gresk betyr bjørn stjernebildet Store bjørn ja en del av det er Karlsvognen og Karlsvognen består av syv stjerner.", "Store bjørn ja. ", "Hvis dere tenker dere den sånn så peker den syvende stjernen peker ut Nordstjernen så det er da pekt ut av stjerne nummer syv. Og på kartet her så står det hvis jeg ikke tar helt feil omtrent ved ja der yes og sept syv det er det latinske ordet for nord altså pekt ut av stjerne nummer syv. Og dette med Karlsvognen og Store bjørn der har du den russiske bjørnen og på sånn som Herefordkartet som er da et middelalderkart fra omtrent år trettenhundre håndtegnet selvfølgelig der er det tegnet inn en bjørn i Russland så", "Og ein skiløpar i Noreg.", "Og en skiløper i Norge. Svenskene har fått en ape. Så bjørnen, Karlsvognen, Nordstjernen det er da nord og så har du Antarktis som er da det motsatte av det. Jeg tror det var det jeg skulle si sikkert noe annet og.", "Bra som då altså var ein mot ein mot motbjørn?", "Som en motbjørn ja", "Rimelegvis.", "Men berre eitt spørsmål til rundt det, altså dette er me på altså i femtennittitre året femtennittitre og me er i Antwerpen som er senteret for denne vitskapen. Er dette state-of-the-art i femtennittitre? Altså er han er dette det beste kartet er de Jode liksom fremst blant sine likemenn eller finst det andre rundt han som lagar betre kart eller dårlegare kart eller større kart eller altså er han korleis er dette er dei mange? Er det han er det?", "Det er jo sånn ordentleg konkurranse her sant at dei han strever med Ortelius då vel først og fremst.", "Det ordentlig konkurranse.", "Ja.", "Ja og han gikk tapende ut av den kampen. Ortelius er liksom den store atlasutgiveren, det vil si han utga det som vi regner som det første atlas. Før det så var det bøker med kart. Han standardiserte kartene sine. Han satte sidetall paginerte sidene, så vi regner Ortelius' atlas femtensytti og alle utgavene som kom etter det som det første atlaset. De Jode han trykket og utga faktisk det første verdenskartet til Ortelius i femtensekstifire, så de samarbeidet da. Og så begynte de Jode det er dette er da far de Jode han begynte å som kartograf selv, men han klarte ikke å matche Ortelius på det kommersielle i det hele tatt.", "Han konkurrerte på pris har eg lese. Sant han er billigare.", "Han er billigere og opplagene er færre, men selvfølgelig så er det masse arbeid bak å gravere kobberplater for et helt atlas så han tapte ordentlig. Mange mener at Ortelius nei at de Jodes kart er bedre enn Ortelius sine, men Ortelius hadde et kjempenettverk over hele Europa og klarte virkelig å selge ut dette her. I tillegg så var Ortelius venn med Plantin. Det Plantin hadde det største trykkehuset, forlagshuset i hele ja man sier av og til Vest-Europa og av og til hele Europa og var hans trykkehus det er et kjempesvært bygningskompleks står på Unescos verdensarvliste. Arkivene står på Unescos dokumentarvliste og det var liksom salongen der folk møttes, og der vanket både Ortelius og de Jode også. Og det er klart at kombinasjonen av Ortelius og Plantin hvor de hadde hver sine enorme nettverk på litt ulike områder ut i Europa det var nok utslagsgivende hvor de Jode ble en av mange som lagde veldig fine ting men som ikke helt klarte å matche den kommersielle biten der.", "Dette her er ein sant dette er det ikkje sånn at dette her er ein sånn ein alleuropeisk avantgardesalong, for det er jo ikkje då berre geografane og kartografane som vankar her men også anatomane for eksempel sant. At Vesalius som lagar det første store læreboka om anatomi, han er jo der, og dei presenterer då sine utforskingar av menneskekroppen i bøker som då kan heite anatomiske atlas. Så det så dette her så det er så mange disiplin som høyrer saman i den herre tida her og anatomien og geografien er ikkje så langt frå kvarandre heller og dei har dei er kanskje aller nærmast. Dei få åra når ein held på å teikne jordkloden som eit hjarte sant og at du då får anatomiske atlas som liknar på geografi og så geografiske atlas der verdsdelen blir presentert som kroppsdelar, og den sentrale kroppsdelen er jo då den hjarteforma verda.", "Men er fantastisk så dei sit og teiknar opp rett og slett kroppen, mennesket i detalj og verda i detalj.", "Det er fint altså, tenk at dei har sete og snakka om det.", "Ja altså de kartlegger alt.", "Dei men det er noko som du må dokker eller dokker må forklara for meg begge to eigentleg, fordi du seier at denne de Jode han teiknar fine kart, men han har ikkje nettverket og han har ikkje trykkeriet, mens denne Ortelis.", "Ortelius.", "Ortelius han er ein han er Rimi-Hagen, altså han har masse butikkar overalt, altså kva fordi at du seier du beskriv det jo nærmast som ein sånn kommersiell industri altså ein kartindustri kor det er konkurransen her rett og slett i marknaden.", "Ja ", "Han når ikkje dette kartet når ikkje marknaden, mens Ortelius' når marknaden seier du. Men kva vil det seie? Kva er marknaden? Kven er marknaden? kven kjøper? Kva er eit stort opplag? Kva er ein stor utspreiing?", "Ja på siste halvdel av femtenhundretallet utover hele sekstenhundretallet så ble atlas status. Altså man drev handel med hele verden spesielt da nederlenderne handelen med hele verden og for å vise at du var moderne, at du var en mann av verden så hadde du atlashylla du hadde kart på veggen. Hvis du ble portrettert så var det gjerne da med globus med kart med atlas så det å være utadrettet var moderne, så de som kjøpte det var selvfølgelig altså konger og fyrster av ymse slag. Men det var også etter hvert rike handelsmenn og etter hvert som man ble bedre og bedre på trykketeknologien sånn at altså man snakker om en begynnende masseproduksjon her. Så var det flere og flere handelsmenn også her i Christiania som kjøpte atlas og hadde hjemme rett og slett.", "Eg las også at sånn derre til fordi at de Jode er jo liksom ein tapande figur her sant, og det er morosamt og det er jo ein liten detalj også at då dette kartet blei trykt så hadde han vore død i to år, så det er enka hans som driv businessen Pascina.", "Også er det også er det ja og så er det sønnen med", "Ja men i i boken som forsøkte å finne de Jode i så var det også liksom antyda at han og Ortelius også er personlege fiendar sant og at det har vore eit tidspunkt der de Jode kanskje hadde eit litt betre nettverk og hadde moglegheita til å hjelpe Ortelius fram med å inkludere noko av hans kart i ein utgiving. Og så sa han nei så droppa han Ortelius-karta, så Ortelius tok det igjen sant og utkonkurrerte de Jode som nå er ein skyggefigur.", "Ikke sant. Ja sant.", "Men viss me går eit lite sprang ut av sjølve kartets historie som på ein måte og kartets opphav og kven har teikna det og til kva dette avbildar. Erling du er jo historikar og kan sånn sett alt om alt i heile verda antar eg. Verda i femtennittitre altså her er verda avbilda ut ifrå det Benedicte seier meir eller mindre state-of-the-art sånn som ein så verda geografisk, men kva slags verd er det inni her, menneska, folka? Kva slag verd er verda i femtennittitre?", "Ah det var jo eit hendig lite spørsmål ja.", "Ja greit_ut kort!", "Men sant kunne ein altså ein kunne jo begynne med å seie noko om den derre Nordpol-klatten i midten der altså fordi dette her er som Benedicte seier ein tid som er ein brytningstid på mange måtar sant, som alle tider er det. Men at noko av det som er rart med de Jode-kartet er då at den forvaltar ein fortid sant på ein måte som Ortelius gjer i veldig liten grad. Den har bilde av noko gammalt nemleg trua på denne dette jord nord nordkontinentet som verdas sentrum, som den vedlikeheld frå gammalt av som eit sånn ein sånn etterleivning av religionen i ein stadig meir verdsleggjort verd. Og det er jo ganske strukturerande her og viktig sant femtennittitre splittinga mellom katolisisme og protestantisme har komme så langt i Europa at sjølv svenskane gjennomfører reformasjonen. Dei er jo liksom dei siste i Vest-Europa med kyrkjemøtet i Uppsala i femtennittitre det same året. Spanjolane har underkua det spanske Amerika sant at dei har dei har kontroll der. Trekanthandelen mellom Afrika og Amerika og Europa er så vidt komme i gong sant. Den har eit lite omfang samanlikna med det skulle bli på seksten og syttenhundretalet, men det er der. Og ein fraktar blant anna då fargar frå Amerika indigo og Cochenillebiller sant sånn derre fargestoff som vi før hadde som forsterka rødt viss vi hadde drukke Campari for noko tiår sidan så ville vi fått vi fått i oss den derre cochenillestoffet. Og så men det men det er Europa sant, men det er jo ein tid der liksom verda held på å bli globalisert med utgangspunkt i ein dynamisk europeisk økonomi her. Og så er jo sjølvsagt då Kina heilt konsolidert sant stort sterkt rike utan noko sånn veldig begjær etter å ta del i ein europeisk tidleg globalisert økonomi.", "Nei fordi dette er vel nå må du korrigera meg viss eg tar feil for dette er eit tidspunkt som du seier kor Europa, Spania, Nederland portugisarane som er på veg ut av historia og engelskmennene som er på veg inn i historia dei har fått kontroll over det amerikanske kontinentet. Dei har kysten av Afrika på iallfall vestkysten heile vegen rundt. Ein er på veg mot Australia og Stillehavet. Arabarane er framleis i Midtausten, men du har handel og brytningar der. Silkevegen er for lengst etablert men så har du det området som då blir aust her altså frå India og austover. Altså India er jo ein del av denne verda som du beskriv men så kjem ein til Kina, koreanske riket, Japan. Dei er jo ikkje ennå ein del av de Jodes eller Ortelius' eller Europas verd. Dei har jo sin eigen verd framleis, har dei ikkje det?", "Jo sant vi er jo ikkje del av deira verd enda sant du har portugisarane i Makao og så får nederlendarane lov til å lage eitt ein handelsforbindelse med Japan sant, men elles er jo utvekslinga her ytst avgrensa sant. Så ekspansjonen mot vest og Amerika handlar då om å om å legge landet under seg og underkue folka som er der og suge ut alt det sølvet som finst. Mens i aust så går då først og fremst portugisarane inn i eit etablert handelsnettverk der dei konkurrerer med arabarane og vinn eit sjøhegemoni fordi skipa deira er betre væpna.", "Liksom to ting for det eine er og eit sånt då gjer Kina eit val ikkje sant for då Kina og det var tidspunktet me vel å ekspandere så vel kinesarane å gjere det motsette og si at nei men me har kartlagt alt og det er ingenting interessant for oss der ute. Alt med har funne er dårlegare enn det me har sjølv. All påverking me kan få utanifrå vil påverke oss negativt og trekk seg inn over i same perioda som me går ut. Det er jo eit slags sånn brytningspunkt i desse to verdene. Men spørsmålet mitt til deg Benedicte er kan me lesa det ut av kartet? For det ser ut for meg som at Afrika, Amerika, Europa er relativt presist utteikna og at jo lenger aust me bevegar oss jo mindre presist er kartet. Stemmer det?", "Ja det stemmer. Egentlig så er det liksom til Det kaspiske hav som man kjente til sånn fra gammelt av.", "Er det nå eg skal prøve å zoome?", "Ja nå skal Erling prøva å zooma. Dette han har lang utdanning, veldig lang utdanning. Det er derfor han gjer det. Såg dokker det?", "Ja.", "Viss du har vore professor i ti år så klarar du sånt.", "Og Det kaspiske hav er da den oppe til høyre av de to store innsjøene der og rundt og spesielt liksom sånn nordøst for det Kaspiske hav det var liksom det østligste man fra gammelt av egentlig kjente til. Og den greske historikeren Herodot er ikke det firehundretallet før Kristus omtrent. Han snakker da om Skytia og det er det er det de kaller områdene der, og der må det bo noe som er skrekkelig farlig. Det er langt unna oss. Der er det han beskrev som menneskeetere, kannibaler. På dette kartet så står det ikke tegnet inn fordi at her er det ja vi er et ja.", "Vi er ein annan stad eller?", "Så på veldig mange mere sånn verdensdelskart på fjorten- og hele femtenhundretallet så står det ofte kannibaler, sånn et eller annet sted nord for Det kaspiske hav. Men på femtenhundretallet spesielt siste halvdelen så har man et område som er enda mindre kjent enn rundt Det kaspiske hav, og det er Amerika. Så der sklir det mer og mere over til at man da plasserer kannibaler i Amerika og her står det da i Brasil. Og en av grunnene til det er at Ortelius igjen, han med da dette vellykkede atlaset, en av hans kilder for hvordan han skulle fremstille Amerika på tittelsiden i atlaset sitt det var en som het Hans Staden som hadde vært i et nesten ett år langt ni måneder langt fangenskap hos tupinambaindianerne i Brasil. Og han skriver da om alt det skrekkelige han har hadde opplevd der og at de var kannibaler. Så dette her sklir liksom over fra at det ytterste man kjente til type Skytia i antikken og fjorten- og første halvdel av femtenhundretallet så har man funnet noe som er enda verre og enda mindre kjent og som er enda mere uoversiktlig, altså Amerika med kannibaler der og med øyenvitneskildringer i tillegg ikke sant.", "Ja sant to verkeleg store Staden og Lery, og Staden kom då vel også med sånn heilt fantastiske illustrasjonar i femtennittitre utgåva til Lery vi kunne vi kan jo ha ein kannibalkveld også.", "Ja.", "Ja for dei flytta seg jo etter kvart til Afrika og Stillehavet gjorde dei ikkje det? Dei forsvann jo frå Brasil.", "Kannibalar er mobile.", "Ja de forsvant fra Brasil", "Det tar lang tid.", "Blei dei fortrengt?", "Fortrengt ja.", "Det tar lang tid. Gomes altså den store brasilianske operakomponisten Gomes opera Il Guarany som då er sånn samtidig med Verdi har då framleis kannibalar med i handlinga.", "Ah.", "Men her på dette kartet her så har vi jo då dette er fint då det er både kannibalane her heilt på grensa men så er jo skytarane med her framleis også sant eller ikkje om ikkje skytarane så er det her sant.", "Ja.", "Så dei er med men dei er då i verdas sentrum innanfor polarsirkelen saman med California. Men det er ikkje feil. Dette er eit verdsbilde Aslak. Det er ikkje feil.", "Nei eg seier ikkje at det er feil, men eg skulle til å spørje deg om Benedicte nei du trur at eg er eg er eg er opensinna. Eg kan forstå eg kan prøva å akseptere mange verdsbilde, men spørsmålet eg er for at me forbind jo og kart med ikkje berre ein gjengiving av verda.", "På den tiden så var California. ", "Me forbind jo og kart med orientering i verda, altså at du bruker kartet når du skal fram. Men er dette har dette nokon likskap med Google maps i det heile tatt, altså er det nå har nokon nokosinne orientert seg etter eit sånt kart som dette? Brukte dei det til å segla, til å reisa?", "De brukte nok ikke et verdenskart som dette her til å seile etter. Dette er et statusobjekt.", "Det er eit reint statusobjekt og dei karta som var funksjonelle, altså dei karta du brukte som kart som var reiskap for å orientere seg, er dette kartet basert på dei eller ikkje?", "Yes. Du delvis en del av stedsnavnene er basert på det men brukskartene, sjøkartene, de tidligste vi kjenner av dem fra tolv trettenhundretallet over Middelhavet kalles porto havn. Så det er rett og slett altså et havnekart og stort sett da så er det stedsnavn tett i tett i tett i tett langs kysten, og det er litt sånn samme funksjon som dagens t-bane-kart neste stasjon er, og det som er til siden er helt irrelevant. Og det brukte det brukte de og seile etter og mesteparten av de kartene der de viste jo da Middelhavet og litt oppover Atlanterhavskysten men bare noen få ganger så langt nord som til Norge. Vi var ikke akkurat kjerneområdet for de som drev handel i Middelhavet nei så men sånn som et verdenskart som dette her har i seg enkelte elementer blant annet at du finner de viktige handelsstedene.", "Nei.", "Men det er et annet konsept rett og slett, og fargen her viser også at dette her blåfargen viser at det er et statusobjekt, fordi at den var ikke rimelig.", "Ja.", "Før man eller seks tusen år tilbake kjenner man til gruver i Afghanistan. Og av steinen brukes som smykkesten i dag så lagde man fargepigmentene fargen ultramarin. Det er denne her, og den er en sånn litt transparent ofte midnattsblå og den var så dyr at de beste pigmentene var dyrere enn gull og de ble da de var ikke akkurat kortreiste. De kom da fra Afghanistan, silkeveien altså med kamelkaravane gjennom ørkenen til Midtøsten og videre til Europa. Og da tyrkerne erobret Bysants på midten av fjortenhundretallet så strupte de deler av dette her, så da fikk Europa problemer med å skaffe seg blåpigmenter også må de måtte de begynne og så finne andre løsninger for å lage blåfarge.", "Det er ein å sjå framleis sant? Når ein ser på grøne maleri frå seint fjortenhundretal så har dei blitt svarte sant. Det er så mykje sånn derre feilslåtte eksperiment når ein skal lage grønfargar og blande blå og gul sant fordi at du har så dårleg fargestoff fordi Konstantinopel har falt.", "Dårleg blåfarge.", "Ja nemlig.", "Så det er så mykje som går galt når du ikkje får ordentleg blåfarge eller ikkje har råd til å betale for det sånn.", "Og det er klart at dette her kommer jo da fra et atlas, så man må jo kunne gå ut fra at hele atlaset var kolorert sånn som dette her. Vi har ikke vært.", "Og det betyr at dette var jækla dyrt kort fortalt.", "Ja kort fortalt det er ikke uten grunn at man har betegnelsen kongeblå eller at Jomfru Marias kjole eller kappe ofte er blåfarget i kirkekunst.", "Så den dagen så på den tiden så var jo blåmåndag det finaste du kunne ha.", "Og det betyr at rett og slett at fordi at Konstantinopel fell så tar det Ottomanske riket kontroll over handelen frå Afghanistan, altså dei tar den siste enden av Silkevegen for vår del då den som går inn i Europa og seier nei det får det vere. Og då for eg har gjort eg har og gjort litt research dette er jo og eit tidspunkt kor den evige kampen mellom habsburgarane, altså det Østerrik-Ungarske kongedømmet og keisardømmet og ottomanarane går_føre_seg så den delen av verda som ligg nærmast Konstantinopel der er det krig. Der har me heldt eg på å seie kven er me habsburgarane har tatt tilbake Kroatia men då begynner omgåande krigen i Ungarn.", "Du og dei andre habsburgarane altså.", "Ja", "Ja men det er klart då blir då blir fargen veldig dyr viss du skal ha det gjennom ein krig.", "Viss du skal gjennom ein krig og så veit me og at det er og sånn reint kuriøst at borti viss du kan peika på Korea klarar du det Erling? Nei eg må sjå litt lenger opp det er ikkje det oppi der ein plass så ligg nok Japan som øyene der ute og ein utstikkar", "Der Japan er der.", "Japan er der då er Korea rett inn der. Det er eit ekstremt dårleg kart.", "Japan er den gule.", "Her kan du verkeleg ikkje orientera deg.", "Her er Malaysia.", "Der er Malaysia ja og så ligg Japan i nordaustpassasjen i alle fall der har Japan okkupert Korea.", "Det er den det er den gule der.", "Det gjer dei jo med jamne mellomrom og så har dynastiet i Korea dei har alliert seg med Ming-dynastiet i Kina og er i ferd med å ta tilbake den koreanske halvøya slaget i Pyongyang det er der han Kim Jong Un held til nå som dei vinn og så står det slag i Han Jo som er i sør. Over der. Så dette her er både i aust. Sjølv om me ikkje hadde sjølv om europearane då ikkje hadde så mykje peiling på dette tidspunktet så hadde dei sjølv ganske gode skriftlege kjelder mildt sagt å seie kva som skjer og i Europa på kontinentet har me det og i koloniane. Men viss me då zoomar inn på den litle, rare tingen som er oppe mot nærmast Novaya Zemlya kor me held til.", "Ja takk.", "Den går til her til der som det heiter Lappia og kva heiter me heiter me. Der korleis har me det her?", "Trur eg", "Ja Bergen er teikna inn og ikkje Oslo til glede for deg Erling så har ein gjort.", "Kor er kor er Stavanger igjen?", "Det er det var derfor han tapte konkurransen. Eg er heilt sikker på at han andre hadde med Stavanger. Men korleis er det her Erling i femtennittitre? Forheld me oss til denne verda her som me ser på kartet? Forheld folk i Noreg seg til det og i tilfelle kven? Kva slags land er Noreg?", "Noreg er eit land med ein pur ung Kristian den fjerde sant som då nettopp har vore å på tur i og blitt krona. Og sant i dette er to år etter at dei har oppretta sorenskrivarembetet i femtennittiein. Nokon av oss har liksom ikkje heilt komme til hektene etter sorenskrivarjubileet i nittennittiein enda, men det er klart at det er men sant dette her er reisande folk.", "Ja.", "Det er klart at Noreg er eit land som forheld seg til verda og sant det er veldig kort ned her rett. Bergen sjølvsagt er jo då ein global by men frå sørlands frå sørlandskysten også ned her så er det veldig kort. Og Sølvi Sogner har skrive nydeleg om andelen av norsk ungdom som reiser og får jobb i Nederland sant. Og at på sekstenhundretalet iallfall så er jo då nordmennene ein veldig viktig del av mannskapet som bemannar nederlandske skip og ikkje minst dei då som seglar til Austen for å handle. Slutten av femtenhundretalet er tidleg her altså sant dei ostindiske kompania er jo ikkje etablert enda, men folk i Noreg reiser. Den veldig sånn intense kontakten med den lærde kulturen har jo alltid vore selektiv, sant. Du har miljø rundt domkyrkjene, katedralskolane som er som er lærde sant men elles så er det vel det er klart ytst selektivt men som alle stadar kven det er som har dei store kontaktane, men sant det er ikkje det er ikkje langt til Tycho Brahe heller", "Nei og veldig mange av dem altså mange norske, lærde biskoper, sønnene av dem, ble sendt rett og slett i lære hos Tycho Brahe på observatoriet hans på Ven dansk øy på femtennittitallet. Sønnen til biskop Jens Nilsen ble sendt dit blant annet. Og vi vet at flere andre nordmenn var nedover, tilbrakte tid der og var en del av miljøet der som rett og slett var en litt sånn avlegger av universitetet i København og som faktisk ble så viktig etter hvert at universitetet la det ned. De kunne ikke ha den konkurransen der nei, så deler av Norge deltok definitivt i miljøer som diskuterte alt fra geosentrisk og heliosentrisk verdensbilde til reformasjonen.", "Nei det forstår eg godt. Bli kvitt det!", "Vi vet blant annet at hos Tycho Brahe så var det folk fra begge sider i begge de to debattene, og midt oppi dette her så var det da unggutter på tur for å lære norske unggutter ja.", "Ja.", "Sant og det mest spektakulære kartet over Norden frå femtenhundretalet Olaus Magnus' kart er jo då laget av ein eksilsvenske som reiste frå Stockholm til Gdansk, Venezia og Roma og utbreidde kunnskap om Nordens geografi med eit kart då som er frykteleg mykje meir detaljert og nøyaktig enn dette. Men dette er jo også sånn sett eit kart som viser kor avgrensa kunnskapssirkulasjonen likevel var sant, at du hadde allereie kart over Norden som var veldig mykje meir presis enn dette, men det interesserte ikkje de Jode.", "Men var dei i ulike sirklar? Fordi at Olaus Magnus som jo då drar han drar jo nødvendigvis frivillig, altså han drar jo fordi at han er katolikk og tilhøyrer på ein måte det katolske nærmast teologiske adelsstanden i Nord-Europa og Sverige som du nemnde er på veg mot å fullføre reformasjonen sin. Så han endar jo opp i eksil så vidt eg veit nede i Vatikanet og skriv om det landet han ikkje kan dra tilbake til fordi at der er katolikkar blitt forbydt, mens de Jode og dei i Antwerpen dei er jo eit senter for protestantane og for ekstremprotestantane. Altså verkeleg dei som er så protestantiske at dagens muslimar ville framstå som reine, spake lam i forhald til kor protestantisk dette her faktisk er. Så er men er dei så dei har dei hadde dei møttest til krig så ville dei jo drepe kvarandre men er det har dei ein felles kunnskapssirkulasjon på tvers av den skillelinja?", "Sant viss ein vil vere forblomma her og det vil ein vel sant, kunne ein ikkje då tenke seg at karta er eit sted der protestantar og katolikkar kan møtast?", "Jo det tror jeg for det virker som om de hadde kontakt også på tvers av religiøse stridigheter, og det virker som om de leste de samme bøkene, henviste til de samme vitenskapsmennene så det var nok mye av de samme bøkene som var i sirkulasjon. Det var ikke et klart skille mellom katolikker der og protestanter der og hva de leste dette gikk over i hverandre og sånn som i Nederland ja protestanter, men det var også andre inn og ut der. Og en del av dem noen endte opp i England i perioder og så var det enklere å komme tilbake igjen og da hadde de fått med seg litt av det engelske, så dette her gikk nok over i hverandre altså.", "Me har snart brukt tida vår og så er det sånn at.", "Ja skal vi ta neste kart nå?", "Det er det er det eg som er sjef for. Du peikar og zoomar. Eg skifter kart. Her har me kvar vår sånn. Det er viktig. Nei det som er at me har lovt å seie noko om den samlinga kart som kjem, for dette er eit kart me har nå, altså me begynte å få ned i kjellaren. Me skal til få til saman eitt tusen to hundre og åttifire kart trur eg meir eller mindre frå Ginsberg-samlinga som kjem hertil. For dei strekk seg frå fjortenåttito og fram til vår tid eller byrjinga av nittenhundretalet sånn i utstrekning. Og dokker har vore inne på begge to at det me ser her er ei brytningstid på slutten av ei utvikling kor kartet som religiøs framstilling av verdsbildet er i ferd med å komma forsvinna. Og kartet som atlas, som ein presis gjengiving av geografi er i ferd med å få hegemoni men framleis ikkje framleis har me ikkje komme dertil. Og då tenkte eg at me skulle prøva å visa med det siste det andre kartet me skal visa som kjem frå Ginsberg-samlinga og som er i det andre monteret bak der kor fort dette gjekk, for me skal jo ikkje zooma meir enn femti år tilbake i tid. Stemmer det? Kor langt er det me går?", "Vi skal tilbake til fjorten ja altså vi skal tilbake til femtenførti ja.", "Ja.", "Ja.", "Og i femtenførti så ser det sånn ut.", "Der. Men.", "Kva er dette?", "Dette her er og nå må jeg liksom ta litt sats og starte litt lenger bak geografen Ptolemaios levde i det andre århundret etter Kristus i Aleksandria i Nord-Afrika. Han jobbet ved biblioteket der, og han skrev en bok som heter Geografia. Det er rett og slett et læreverk i hvordan tegne kart. Det var bare det at Ptolemaios' verk det endte opp i Øst-Romerriket det vil si Bysants. Det endte opp i ikke opp i Vest-Romerriket det vil si Europa så for Europas del så gikk den greske geografiske vitenskapelige arven den gikk i glemmeboka. Og så i forkant av da at tyrkerne erobret Bysants i fjortenfemtitre så hadde det vært urolig veldig lenge og på slutten av trettenhundretallet og tidlig fjortenhundretallet så kom det ganske mange mennesker flyktende fra øst mot vest det vil si inn i Europa. Og de hadde med seg avskrifter av avskrifter av Ptolemaios' verk Geografia som da hadde vært oppbevart i bysantinske klostre. De eldste av de avskriftene er fra tolvhundretallet. Originalen av Ptolemaios er tapt. Det er femtitre av dem femtitre greske Ptolemaios-avskrifter. Det er bare seksten av dem som inneholder kart og nå kan man si at vi vet ikke kan ikke si helt sikkert at Ptolemaios' original inneholdt kart fordi at vi har den jo ikke men altså man må jo kanskje kunne gå ut fra at et læreverk i hvordan du skal tegne kart inneholder kart.", "La oss la oss la oss tenka oss det.", "Så la oss si det ja ikke sant. Og grekerne opererte med at nord er opp så er det den snuoperasjonen fra å ha øst opp på middelalderkartene til å ha nord opp, og det er rett og slett fordi at grekerne de hadde en vitenskapelig tilnærming til hvordan man tegnet kart. De hadde ikke en religiøs tilnærming og hvis man tenker seg jordkloden så er jo jordaksen som jorden snurrer rundt det er hvis man tar en strikkepinne og stikker gjennom en appelsin og snurrer rundt ikke sant der har du Nordpolen og Sydpolen. Det var naturlig for dem og ta utgangspunkt i når man tegnet kart altså med nord opp. For dem så var øst bare en himmelretning. Kristendommen var ikke kommet enda.", "Men er nord er nord opp i verkelegheita?", "Det syns jeg ja. Så da på fjortenhundretallet så gjenoppdaget rett og slett Europa Ptolemaios og hans verk disse avskriftene fra tolvhundretallet disse femtitre de ble da skrevet av Europas lærde oversatt til latin selvfølgelig fra gresk til latin. Og etter hvert som trykkerkunsten ble oppfunnet så ble boken med kart utgitt i trykket form og i mange utgaver utover jeg tror de siste kommer på langt ut på sekstenhundretallet. En av de som gjorde det var Sebastian Münster. Førsteutgaven av hans utgivelse av Ptolemaios' Geografia kom i femtenførti. Det er den som ligger bak der og her har vi da slått opp på verdenskartet som beskrevet av Ptolemaios", "Sant så dette her er sant viss du nå rent hypotetisk skulle spørje om ein trudde at verda så sånn ut i femtenførti så er svaret opent sant, for dette her er eit bilde av karthistorie.", "Ja det er det fordi de var fullt klar over at dette her er jo nesten altså tretten hundre år gammelt men allikevel så var det da det kom på fjortenhundretallet det beste de hadde. Man gikk i løpet av fjortenhundretallet kjapt over fra å da tegne øst opp og Jerusalem i midten til å tegne sånn som dette her og samtidig så hadde man jo da oppdagelsen av Amerika, så man var fullt klar over at det er ting som ikke er med hos Ptolemaios her. Fordi at grekerne de kjente da til fra Kanariøyene var vestligste de kjente til og til Kina i øst. Og i sør det den øya nede til høyre der Taprobana det er Sri Lanka også sånn omtrent til Sahara for man kommer jo ikke gjennom der. Også opererer han med et sånt kontinent i syd og i nord så kjente de grekerne til Danmark, Skåne men ikke Norge og liksom nordlige Skandinavia i det hele tatt, men det kjente man jo til på femtenhundretallet. Så dette her er en modifisert Ptolemaios-versjon siden vi da har fått med som dere ser øverst hvor det står er det står?", "Ja", "Ja så altså de nordlige regioner så en modifisert utgave hvor vi er med", "For dei har bygt ut laga eit lite påbygg, eit anneks til Ptolemaios.", "De har bygget ut. ja så vi er vi er utenfor rammen, men vi er med.", "Her er det folk likevel.", "Men det vil då seie berre for å seie at for at Münster gir ut dette femti år før det kartet me har sett sist og så seier dokker viss eg forstår dokker riktig at han visste at verda ikkje så sånn ut men så seier dokker at han hadde ikkje noko betre alternativ.", "På siden foran så er det et moderne kart, et moderne verdenskart, men det var litt vanskelig å få oppslag på to sider når vi skulle stille den ut der hvor det er litt sånn som vi har på innersiden av permer i dagens atlas hvor du har hele jordkloden men den er brettet ut og litt flattrykt, men du ser hele jorden.", "Nettopp. Nettopp. Nettopp.", "Og vi vet jo også at det er ikke sånn det ser ut, for du kan ikke se baksiden, men man har da gjort noen litt smarte, grafiske grep for og så få frem det hele, og det har det har Münster på siden foran og her viser han hvordan det var av Ptolemaios.", "Men kvifor gjer han då viss han allereie har eit kart føre der kor han har teikna verda sånn som me trur at han ser ut nå og så er det her sånn som Ptolemaios såg ut men så tenker han samtidig nja, men Ptolemaios fekk jo ikkje med seg Noreg eller ok dei nordlege regionane då, men Noreg det må me ta med, for han tar jo ikkje inn Amerika. Han tar ikkje inn noko i altså kva er det som driv dei til å teikna inn akkurat desse områda her?", "Ptolemaios ble en sånn autoritet i løpet av fjortenhundretallet fordi at da var det så veldig mye bedre enn det man var vant til å ha at det hang med veldig lenge etterpå selv lenge etter at man var fullt klar over at dette her er fullstendig utdatert.", "Men dette her sant det er det er jo eit heilt supert spørsmål sant kvifor ja for eg veit ikkje ordentleg, men dette her er jo dette her er eit bilde av sånn tenkte vi før sant.", "Ja forklar", "Og det er morosamt fordi at dette her er femtenførti då vi kanskje eigentleg er tilbøyeleg til å meine at folk ikkje er så veldig opptatt av historia og at den derre med sånn var det før og sånn er det nå er ikkje noko vi ser så veldig mange andre stader i intellektuell debatt på den tida sant, at ein er opptatt av fortidas samtidigheit. Men her sånn var det før og så signaliserer ein på nokon måtar at ja men det var ikkje heilt riktig. Og den eine er då at dei har hundre og åtti grader som sånn at du skjønner fordi at det er då hundre og åtti og så er det hundre og åtti her sant så det er hundre og åtti grader til på baksida. Men det der altså at altså kvifor skal ein ha med det?", "Ikke sant.", "Kvifor skal du rette på Ptolemaios akkurat på den nordlege? Det er jo bor jo berre tullebukkar oppi der likevel. Er det ja?", "Viss du skal spekulera for det eine kan jo vere at ein tenker som så at Ptolemaios er ein så stor autoritet, og dette er vårt kontinent, det er vårt heimland, det er kjent område, me kan ikkje la han ta feil der, altså me må på ein måte han må ha altså at du at du på ein måte vil at autoriteten skal vere litt betre. Europeiske kontinentet i den grad me er jo ikkje eit kontinent me er Vest-Asia men teoretisk sett då kontinentet vårt, eller så er det. Er det skjer det noko? Altså er dette på eit tidspunkt kor dei har begynt å importera så mykje bacalao til Middelhavet igjen at det ville vore ein det ville vore så ille å ta å ikkje ha med bacalaoens hjemland at", "Men sant når ein ser på England og Irland her oppe. Sant så dårlege kart har ein jo ikkje hatt over England og Irland på to hundre år.", "Nei.", "Altså eigentleg litt sånn som EU kjem til å teikne England sine landskart ganske snart.", "Ja sant men Irland kjem til å bli større etter kvart.", "Ja Irland veks, det er nok sant.", "Men det finnes andre Ptolemaios-utgivelser på femtenhundretallet som ikke har med den derre ekstra puslespillbiten utenfor i nord som vi er.", "Så Münster er forut for sin tid og skjønner at me må ha med nordmennene?", "Ja nei han er nok bare en av flere som velger den løsningen og en av grunnene kan være at vi vet at han hadde kontakt med flere dansker. Peder Ogsø på sin dannelsesreise i Europa som senere ble og dette er det andre som kan mer enn meg hvert fall adel han bodde hos familien Münster da han var i Basel. Og Münster hadde kontakt med flere dansker og med svenskekongen og så han hadde gode kontakter i nordområdene.", "Ja sant han veit jo kjenner jo godt til arbeidet til", "Så han og vi vet at han brevskrev med flere av dem og spurte om geografiske opplysninger. Var ikke alle han fikk svar fra og han var litt oppgitt av det men så hører det også med her at en Ptolemaios-utgivelse som kom i fjortenåttito, altså dette er femtenførti i fjortenåttito. Olm i Syd-Tyskland der er det med seks såkalte nye tavler, og det vil si kart over områder som er da puslespillbiten utenfor det som var kjent av Ptolemaios, og der er det første trykte nordenkartet med. Vi er en sånn og det Münster har gjort her er at han har inkorporert det kartet riktignok veldig skjematisk i verdenskartet her, og det ser vi hos flere andre også men ikke hos alle.", "Det kan kanskje og då viss me skal gjere det prosaisk vere så enkelt som at viss han skulle ha teikna inn Amerika her så ville han teikna om heile Ptolemaios men der oppi nord var der plass til å teikne inn det. Det gjekk an.", "Ikke sant lettere å få det til ja. ", "Det var ikkje noko der frå før. Ja men", "Men det er fint gjort med det at det er hundre og åtti grader her sant og at eit kvart lærd menneske vil då skjønne at det må vere hundre og åtti mens det der Olm-kartet det er jo då sant og det då klør ein jo i heile kroppen når ein ser det sant.", "Det må vere noko anna ein annan plass ja", "Då veit du ikkje om Amerika.", "Men så er det og noko som er veldig fint med det kartet der som er Nilen og som er for dei som då las sine foreldres eller besteforeldres barnebøker om av Sir Earl Haggard var det ikkje det han heitte altså Kong Salomons miner og alle desse tinga og her og Livingston og Stanley. Altså det var jo den store mytologien på attenhundretalet i England med Nilens kjelde ikkje sant. Altså på i Livingston-tida så ser det at det var og eit stort spørsmål for Ptolemaios to hundre år etter Kristus. Nilens kjelde og vegen til der Nilen renn frå er jo sjølve startpunktet", "Dette er månefjella ikkje sant.", "Jo.", "Det er månefjella som ligg her inne så renn Nilen ned frå månefjella og ut.", "Men altså kjære venner me har eg lovde eller eg sa at me skulle holde på til etter valet men det var altså ein spøk. Eg har fått beskjed at me skal bruka om lag ein time og nå har ein brukt meir enn ein time, så me må nærma oss ein slags avslutning sjølv om me eigentleg berre er på byrjinga.", "Vi kan jo fortsette på eit rom ved sidan av. ", "Ja så dei som vil kan vere med inn der også nei men det som eg gjerne vil at dokker skal seie noko om frå kvart dykkar ståstad nå fordi at er denne samlinga som dokker begge to har vore med å sette å vore bidratt til at me har fått til Noreg. Viss du Benedicte kan fortelja oss kort kva litt om kva er det som kjem? Kva er det me får for noko? Kva er det for noko i den samlinga? Og viss du Erling som historikar kan seie bitte litt om kva det kan bety for ein historikar altså kva du kan bruka det til, klarer dokker det?", "Ja jeg skal snakke fort ja det vi får det er fra den Olm-utgivelsen i fjortenåttito den Ptolemaios-utgivelsen der Norge for første gang er med. Verdenskartet er litt i den utgivelsen er litt sånn som dette her hvor det nordenkartet liksom er inkorporert i verdenskartet også. Det får vi og derfra og videre fremover ut attenhundretallet litt inn på nittenhundretallet så får vi da altså det som Ginsberg har klart å oppdrive gjennom trettifem års samling av kart over Norge. Og det er ikke bare det at det er kart over Norge, men disse kartutgiverne tidligere de omgraverte platene sine når de fant ut at oi Oslofjorden der er Nesoddlandet, Bunnefjorden ned der det hadde ikke vi med og så pusset de på platene og så graverte de inn det i neste utgave. Og så har du den franske utgaven av dette her med noen ekstra opplysninger på baksiden av kartet, og han har da samlet på alt sammen hele veien sånn at vi nå rett og slett kan følge historien i hva resten av verden og vi selv kan om Norge. Følge Norgeshistorien fra utgave til utgave, og der ligger ofte historien mellom utgavene hvor du da kan følge alt helt fra fjortenåttito og ut attenhundretallet.", "Så det er rett og slett det er ikkje berre sånn at når nokon som Ortelius eller de Jode gir ut eit atlas så har me eit utgåve av det atlaset, men me har kvar gong dei gjorde ein endring i atlaset så har me den utgåva og. Stemmer ikkje det?", "Jo det er akkurat det og i tillegg", "Finst det noko liknande i verda?", "Nei det fins ikke noe liknende i verden og i tillegg så har jo han da også gjort noe som institusjoner ikke har muligheten til å gjøre og det er at når det dukker opp et eksemplar på markedet av et kart han har men som er i penere forfatning så har han solgt sitt eget og kjøpt det. Så han har jo striglet samlingen sin på en måte som vi ikke har mulighet til å gjøre, fordi at hvis vi har det kartet uansett hvor dårlig forfatning det er så går vi ikke og kjøper et likt et, men det har han da altså gjort, så det vil si at disse kartene er i utrolig bra stand. Og alle de utgavene han har klart å få tak i, han har selvfølgelig ikke alt vi har ting han ikke har, så hans samling sammen med vår vil være den beste over Norge og nordområdene noensinne.", "Kva betyr det Erling?", "Eg er einig med Benedicte også men sant også det derre sant det gir jo moglegheita til å halde på å stille spørsmålet om kva er dette kartet eit bilde av? På kva måte avbildar det? Kva konvensjonar og kompleksitetar og sånn herre paradoks er det som det inneheld altså alle dei derre anledningane til å sjå sånne knutar som kvifor er dei nordlege områda retta inn i kartet til Ptolemaios? Kva er det eigentleg som er opp og ned på de Jode-kartet? Kordan vil dei derre spørsmåla som handlar om tid og verdsbilde og former for undring og begjæret etter territorium og grenser komme til syne samtidig som det forandrar seg langsamt i pakt med verdsbilde og politiske interesser. Sant alt det andre som kartet er kan vi då studere på nærmare hald enn ein kan gjere ja kanskje ikkje med noko anna område i verda.", "Nei jeg tror faktisk ikke det.", "Det er såpass.", "Det er såpass.", "Sant. Så den finaste er jo det er jo flott då er det ikkje det den finaste altså viss då karta er det historiske sjølvportrettet her så er det beste sjølvportrettet her oppe. Kor? Der. Det er oss.", "Ja.", "Det er vi som har det, så dette er hemnen for dette bildet. Nå er det vi som veit mest om kart og oss sjølv eller kan vite det. Nå har vi berre sete og forska på dette i eit du er glad i tusenårsperspektiv er du ikkje det tusen år med denne samlinga ja.", "Nok arbeid for tusen år. Og dei karta dei har me ikkje berre fått men me har og lovt både Ginsberg som har samla dei og sparebanksstiftelsen som har kjøpt dei til oss at me skal visa dei fram. Så me skal etablera i løpet av neste år eit kartsenter kor karta vil vere tilgjengelege og moglege å sjå ikkje berre dei som er på utstilling men og store mengder av kartblada. Me må gøyma vekk dei dyraste atlasa fordi at eit sånt atlas det skal eg kanskje ikkje seie høgt men eit sånt dei eldste atlasa dei eg må jobba i mange år før eg har tent så mange pengar som eit sånt atlas koster, så dei kan nokon finna på å ta med seg og betala lunsjen for den dagen. Men alt det andre vil me visa fram og gjere tilgjengeleg til oss skal etablera og med det så må me slutta dagens samtale om kart så me seier tusen takk til Benedicte Briså som har komme her hos oss." ]

[ { "id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P53", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw" } ]

[ "Hei, og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket. kunnskap er visstnok den beste vaksine mot uvitenhet, og fordi dette er et digitalt arrangement, slipper man her å stå i kø. jeg heter Lars Haga Raavand og er en av dem som jobber med program her på huset. rett bak meg har jeg et uhyre kompetent og kunnskapsrikt panel. de skal gi oss det historiske bakteppet for det medisinske fenomenet som dem siste månedene har skapt overskrifter som aldri før, nemlig vaksinen, men hva er egentlig en vaksine? Hva skal til for at en vaksine ser dagens lys, og hvordan ser vaksinens historie ut i Norge, og hvilke sykdommer har det blitt brukt mot? Velkommen til førsteamanuensis ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Tone Druglitrø, professor i historie, Ole Georg Moseng og idehistoriker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Siv Frøydis Berg.", "Ja det er så utrolig hyggelig å ha dere her Ole Moseng og Tone Druglitrø. Endelig skal vi få snakke om vaksinene i Norge. vi skal snakke litt om hva en vaksine er, hvilke sjukdommer som har vært aktuelle å bruke vaksiner på og kanskje noe av det som er noe som vil samle dere begge er det her, hvordan kommer de i stand? Hvordan får vi hvordan vil en hvordan blir en vaksine operativ, hvem er det som hjelper til? Hvordan blir den til i laboratoriet, i samfunnet, i lovverket og så videre, men siden vi er på Nasjonalbiblioteket så har jeg laga tok jeg en liten test innpå N-gramtjenesten vår. Her ser dere ordet vaksine det her viser forekomsten av ord i det digitaliserte materialet vårt. Jeg har valgt ut avisene bare for å se når dukker ordet vaksine opp for første gang, hvor altså om når blir det brukt, og jeg har ikke trunkert da hadde vi fått opp vaksinering forskjellige varianter av vaksine. Men dere ser jo da en topp på begynnelsen av attenhundretallet så skjer det noe rundt nittentjue nittenseksti og tjuetretten, altså vi har ikke den går jo ikke lenger, men vi veit jo også at det skyter jo høyt opp i været når vi kommer til vår tid. Men jeg lurer på om vi starter lite grann med den aller første vaksinen, før vi før vi bare snakker bitte lite grann om hva er egentlig en vaksine? Ole, har du", "Ja den første ordentlige vaksinen som vi kan snakke om den kom jo rundt attenhundre, og det var jo et gjennombrudd, altså kanskje et av de største gjennombruddene i medisinhistorien i det hele tatt. Altså for første gang så var det mulig å tenke seg at man kunne gjøre mennesker usårbar ovenfor sjukdommer som var veldig farlig og i verste fall dødelige og som førte til ganske høy dødelighet da den kom, nemlig kopper. Som hadde eksistert antagelig siden tidenes morgen og som nå i Europa da, rundt attenhundre, blir stoppet ved hjelp av dette nye revolusjonerende virkemiddelet og koppevaksine var et ordentlig gjennombrudd, altså da det viste seg å være effektivt for det første og forholdsvis ufarlig, at den hadde ikke noe særlig bivirkninger som de kunne snakke om, så sto jo Europas statsledere oppå hverandre for å få tak i dette her sånn at de kunne vaksinere befolkningen sin, ikke minst fordi Europa jo var i krig. Vi var midt inne i Napoleonskrigen og Napoleon var selvfølgelig en av de aller ivrigste til å få tak i denne vaksinen, så trygge at han være sikker på at han hadde soldater tilgjengelig døde jo mange av dem i Russland underveis da, men de var kan i hvert fall de var i hvert fall koppevaksinerte, antagelig mange av dem. ", "Men åssen sjukdom var egentlig den her koppesjukdommen, åssen virka den?", "Kopper er en virussykdom som fører til bitte små vabler over hele huden. Vi kan se bilder av koppepasienter, og det ser veldig fælt ut, er sånne bitte små sånne ja sånn ertestore vabler over ansiktet og. Og men det har ikke så veldig høy dødelighet, kanskje tjue prosent eller en sånt, men det gjør også at folk som får det og overlever de får arr i huden. Så mange bilder fra altså fra mellomkrigstida eller helt fram til også rett etter annen verdenskrig vil man kunne se at folk har kopparrete ansikter. Elisabeth den første, altså den engelske dronninga som levde på begynnelsen av sekstenhundretallet, hun skal ha hatt koppearr såpass ille at hun måtte sminke seg veldig kraftig. Men kopper er jo også en sjukdom som har noen spesielle egenskaper, den dette viruset det har ikke noe har ikke noe oppholdssted utenom menneskekroppen. Så det smittes bare via mennesker, og det smittes på samme måten som koronavirus, altså gjennom luft som blåses ut i lufta, altså hvis man nyser i en gymsal så har man liksom gjort det. Og grunnen til at koppervaksinene var så effektive det er det at de ikke har noen vertsorganismer utenom menneskekroppen. Så da vaksineprogrammene ble effektive så endte det med det at WHO kunne erklære at kopper var den var utryddet fra jordens overflate, og det gjorde de i nittenåtti. Og det er den eneste sykdommen som WHO har sagt det om da, og det var på grunn av sånn massive og veldig kostbare vaksinasjons programmer som ble satt i verk over hele verden.", "Så koppevaksinen, den virka den virka men?", "Den virka veldig godt.", "Ja og hvordan altså hvordan fant man ut av hva slags vaksine det her, altså hvordan utvikla man denne vaksinen?", "Men det er en ganske spennende ting at på en måte koppervaksine, og den formen for vaksinering som var enda hundre år før det, må vi også oss å snakke litt om at vaksiner egentlig er minst to hundre år gammel oppfinnelse. de har sammenheng med man kan snakke om sånn folkemedisin, altså kunnskap om at enkelte sjukdommer kunne formidles på en sånn måte at at man ikke ble syk hvis man fikk en liten en liten snei av sykdommen så lærte man seg da gjennom sånn lang erfaring mange generasjoners erfaring at man da ikke ble syk på ordentlig. og man fikk opp en immunitet ja, og det var altså kunnskap som lå langt nede i folkemedisinen og som ble plukka opp da av engelske leger.", "Nemlig, man fikk opp en immunitet. ", "Og den mest kjente av dem han het Edward Jenner, og han holdt til han var landsbylege i et eller annet sted i Gloucester i England på slutten av syttenhundretallet, og han hadde lært da i sitt lokalsamfunn at budeiene der de fikk aldri kopper.", "Nettopp og der har vi den derre tilstedeværelsen av dyr. De var jo sentrale i utviklingen av koppevaksine, og Tone du har jobba med dyr i tilknytning til vaksineutvikling og sånn men kan ikke du si noe litt generelt kanskje om betydningen av dyr og utviklinger av sjukdom?", "Ja det kan jeg altså ordet vaka kommer vel av ku, altså fra da Edward Jenner sitt arbeid med kukopper, så der har du allerede den koblinga til dyret da og ikke-mennesker i vaksineutviklinga. Men for de mer altså i moderne tid da så kan man jo si altså har jo dyr vært helt essensiell for å diagnostisere sykdom, men også for å utvikle vaksiner til bruk i mennesket. Og da har du jo altså koppervaksinen der kukopper ble brukt, også har du poliovaksinen der man brukte aper også har du jo da hvilke andre eksempler altså influensavaksinen, der man brukte hønseegg det er jo sånn fantastisk overskrift i nittenseksti i en norsk avis der det står hønseegg skal nå befri Oslo fra influensa for eksempel. Og da det var knytta til arbeid dem gjorde på viruslaboratoriet på Folkehelseinstituttet da for å bekjempe influensa viruset og sesonginfluensaen da. Og da der var det på det viruslaboratoriet var det både hønseegg, mus, marsvin, kanin, aper også videre da, der alle disse dyra på en eller annen måte ble brukt i den der prosessen rundt det å skulle bekjempe en virusepidemi ja. ", "Men hvis vi går lite grann tilbake til koppene fordi at det du sier er at dyra de blir egentlig mer og mer viktig hvert fall til å utvikle vaksinene. Men her er det en del av folkemedisinen sier du Ole den her nærheten til disse dyra og hvordan man på måtte naturlig skjønner sammenhengen. ", "Ja det han det denne legen og andre leger også, men det er han som er mest kjente av dem. Det de hørte da av folk i nær nærområdet det var det at disse budeiene de hadde vært i kontakt med kuer og fått en sjukdom som de kalte for kukopper som gir sånn lignende symptomer som kopper. Man får et utslett på huden også blir man lite grann syk også går det over, og hvis de hadde fått det så ble det ikke utsatt for de farlige koppene. Og da brukte han det som et utgangspunkt da, og de gjorde et eksperiment, og han brukte da barn og voksne og injiserte da eller skrapet inn kukoppevirus i huden deres. Og ga dem denne kukopper-sykdommen også ventet han i fjorten dager også ga han dem ekte kopper etterpå, og da kan man spørre om det var etisk forsvarlig, og det var det antagelig ikke. Han ville vel blitt satt i fengsel hvis han hadde gjort noe sånt nå, men det var såpass effektivt at han ga ut en bok da som kom i syttennittiåtte som da altså ble grunnlaget for dette her, og det er det prinsippet som vi kaller for kryssimmunitet. Det vil si at to virus som ligner hverandre kan gi immunitet for begge, eller to virus som ligner hverandre hvor den ene er farlig og den andre ikke er farlig så kan nok den som ikke er farlig det kan gi immunitet også for den sykdommen som er farlig.", "Men altså de eksperimenterte jo med både barn og voksne, og det var jo ikke uten risiko, og det gikk jo dårlig for en del av de her men åssen fikk de det til tross altså motstanden mot", "Ja det som var fint med dette kukoppeviruset da det var at det ga nokså svake symptomer, og at det var nesten ikke noe bivirkninger med det i det hele tatt. det som kunne være farlig var selvfølgelig hvis disse knivene som de brukte for å rispe dette her inn var forurensa av bakterier, da kunne de få infeksjoner selvfølgelig, men det rapporteres ikke noe særlig om bivirkningen av dette her. Men det som var utgangspunktet for enda hundre år før det, var jo en risikosport, og det er også en sånn kunnskap som kommer fra folkedypet fra folkemedisin. Og det er simpelthen et en situasjon hvor man risper inn ekte det farlige koppeviruset i huden i veldig små mengder og veldig grunt under huden sånn at det ikke skal gi ordentlig sykdom som også da blir grunnlag for en immunitetsreaksjon. Det er det som kalles for inokulasjon, og da bruker man altså det farlige koppeviruset og det ble det ble gjort i Europa første gang sånn rundt ja syttenfemten syttentjue. Da var det en kona til den britiske ambassadøren i Tyrkia, Lady Mary Montagu, en heltinne av sitt kjønn sier en av de norske legene om henne. Hun hadde lært av sine av sine venninner i Tyrkia om dette prinsippet at man da rispa inn kopper i huden til barn også fikk de ikke kopper. Hun fikk bare en liten, svak sykdom også ble de ja immune mot kopper, og hun tok med seg dette her hjem til England da, og store gjennombruddet var da hun fikk overtalt prinsen av Wales til å inokulere to av døtrene sine inne i syttentjueto og da ble det ganske stor sak. Da var det tusenvis av barn da som ble inokulert, også i Norge så ble det gjort noen forsøk. Det første vi kjenner til er fra syttenfemtifem, men det som skjedde det var jo det at det var en viss risiko med det så jeg har regna ut at, av de jeg kjenner til i hvert fall, noen hundre inokulasjoner i Norge, så var det omkring to prosent av disse barnene som døde. Det som er kanskje interessant da, når det gjelder vaksinenes kulturhistorie er at dette ble sett på som en akseptabel risiko. Så man tenkte at det var verdt å risikere to prosent dødsfall blant barn for at en sånn ordentlig koppeepidemi ikke skulle ta livet av enda flere. Det er altså et nokså tvilsomt etisk argument.", "Jo, men det er jo et regnestykke i utvikling av vaksiner som vi kjenner igjen nå også, det at man vurderer hvor mye det koster i forhold til hva det smaker da. ", "Det er et regnestykke altså. ", "Ja og jeg tenker også altså sånn som vi ser nå så har jo vaksineutviklinga skjedd så fort. det er jo noen av den noe av den teknologien som ligger til grunn for det som gjøres nå med den altså de MRNA-typene altså det er jo en teknologi som har vært i utvikling en stund. Men det ser vi med korona så har det da bare eksplodert som en som en mulighet som en type vaksine, og det er på en måte først nå man kanskje også gjør altså faktisk setter i verk da sånne type vaksiner i en i større befolkninger. Og det da kan man jo fort også kalle det et form for eksperiment da, selv om det kan framstå som litt sånn betent å gjøre det også, men det så man jo også under polio polioepidemien ikke sant på førti og femtitallet. Og når vaksinene kom da, altså i utviklingen av vaksinene så var det jo også masse altså at man masseutprøving av disse vaksinene som da som da involverte barn da, siden barn var også dem som ble mest ramma og enklest ramma av polioviruset. Så ble det jo utført store sånne kliniske forsøk som involverte barn der også barn ble syk og fikk polio da, rett og slett. Så den risikodimensjonen er jo alltid tilstede, i hvert fall når man setter i gang storskala vaksinering av ganske nye vaksiner som man da ikke vet helt hva bieffektene er, eller si ettervirkningene er av da og det. vi ser jo nå under korona nå under koronapandemien så lærer vi jo noe nytt nesten hver dag om bieffekter og effekter og så videre av disse vaksinene som blir satt. ", "Er det riktig at det er disse MRNA-vaksinene som har ført til rapporten om blodpropp?", "Nei det er jo den AstraZeneca, så det er jo ikke en MRNA-vaksine, det er jo en sånn virusvektorvaksine, noe mere teknisk og gå inn i det vet jeg ikke om jeg tør å begi meg ut på her, men det er ikke en MRNA-vaksine. det har vel blitt rapportert noen tilfeller av blodpropp knytta til noen av disse MRNA-vaksinene også, men det er litt sånn uklare forbindelser sant, og man det er ikke det er vanskelig å si. det kommer jo sånne rapporter hele tiden også så vi vil jo sikkert vite mere og om noen år tipper jeg rundt det her, men det er jo nettopp det der at det ligger en sånn innebygd usikkerhet i det da så det er på en måte det er det vi kan få nå, det er det beste vi kan få nå på et vis ja. ", "Det er jo en det har jo skjedd en voldsom endring av både utviklingen av vaksiner fra kopper til sånn som polio og til situasjonen i dag da knytta til produksjonen av vaksine. Hvordan man setter det i system, standardiserer du har jobba med poliovaksine, Tone. Og du altså du har skrevet om standardiseringen av både altså bruken av dyr i laboratoriene, og den lovlige og legale altså hvordan egentlig systemet Evang satte det her i storskalasystem da.", "Det her skjedde jo som følge blant annet av polio, og det var liksom litt i tiden at Karl Evang blant annet da som var helsedirektør på det på det altså på nittenfemtitallet. Han sto jo i var jo en av dem som sto i front for å for å få etablert det her viruslaboratoriet på Folkehelseinstituttet. Og det virus ved lansering av viruslaboratoriet i nittenfemtini så ble jo det lansert da som landets fremste våpen i kampen mot virus og smittsomme sykdommer. Så det var enorm tiltro til det her laboratoriet, eller laboratoriets rolle generelt da i å bekjempe sykdom og trygge folkehelsa. Og det her var et sårt tiltrengt laboratorium på Folkehelseinstituttet som da skulle drive med liksom nyvinnende virusforskning, men også drive på med å utvikle vaksiner da. Og en helt sentral del av det her var jo dyrene så det å få også få etablert en ny, moderne dyrestall var da en viktig del av det prosjektet her. ", "Åssen fikk de tak i dyra, altså hvilke dyr ville de bruke, kunne de ta hvilke som helst, altså en ku er en ku men?", "Ja nei det var i veldig stor grad mus som og kaniner som var blei brukt og som var av interesse. musene ble jo også var jo også dem som tidlig ble standardisert innenfor den vitenskapelige konteksten av det vil si at dem ble genetisk avla med bestemte egenskaper, men også det at man klarte å kontrollere den bakteriefloraen som fantes inne i dyret da. så dem disse musene ble jo kalt spesifikk patogenfri frie dyr sånn man kunne liksom på en måte vite hvilke patogener dem ikke hadde da, ikke sant. så det så det her var jo også de blei jo også fremma som enormt sånn nyvinnende en nyvinnende teknologi i laboratoriet som der man kunne gjøre store repetitive forsøk da på helt identiske mus i stor i stor skala. Så det var disse musene, også hadde vi faktisk.", "Men de har jo da nærmest blitt teknologi, de dyra da?", "Ja man kan jo kalle det de var jo teknologi men de var jo også i stor grad natur og biologi tenkte jeg å si, for det var jo enormt mye utfordringer inne på den dyrestallen med at det for eksempel brøt ut altså smittsomme sykdommer blant dyr blant disse dyra. Man fikk ble jo også kjent med at det var dem utvikla egne laboratoriumdyrsykdommer, så det var sykdommer som var spesifikk for disse laboratoriemusene som man ikke kunne finne i liksom i ville mus ute i naturen som også er enormt interessant. Så disse var jo er jo i grenseland mellom natur og teknologi, så, ja så hadde også faktisk folkehelseinstituttet lenge det var jo også lenge før det her så hadde de også kaniner og hester på Bygdøy Kongsgård der de avla frem disse kaninene selv da. Men disse standardiserte musene dem blei kjøpt inn fra større produsenter i Sverige og Tyskland og England som da hadde på en måte investert mye penger i og produsere sånne type dyremodeller. ", "Så det er jo det er jo noe som skjer her med bredden og skaleringen på vaksinetenkning da. Altså når du får når du får etablert et institutt for vaksineutvikling nasjonalt, som da åpenbart samarbeider med store aktører internasjonalt, farmasi-industrien, andre land, steder hvor de oppretter disse spesialiserte dyrene da ", "Ja en annen interessant del av den historien her med dyrene som kom i forbindelse, spesielt med vaksineutvikling, er jo da disse apene som jeg nevnte tidligere som var knytta til polio, testing av polioviruset og utvikling av poliovaksine. Da var det særlig apenyrer man var ute etter, men Folkehelseinstituttet begynte jo da og importere aper fra India i blant annet, og det her var på nittensekstitallet siste registrerte ape ved Folkehelseinstituttet var i nittensyttiåtte. og det var da ble avslutta da, og det hadde jo også sammenheng med dyrevernloven som kom i nittensyttifire, og det her var jo en det med bruk av aper var jo også en veldig ble jo også blåst opp veldig mye av dyrevernsaktivister og man kan se veldig mange sånne voldsomme overskrifter i norske aviser i akkurat den perioden der forskere blir fremstilt som barbariske folk som driver med hensynsløs aktivitet på dem her stakkars apene da. men disse apene var jo også bundet opp i en sånn global økonomi på en måte der det var altså aktører som sant sto for å fange apene stalle_opp dem, få skipa dem fra India eller Filippinene, eller ja de flere land i Asia, via de som kom til Norge kom via en dyrehandel handler i København som het dyrehandler Krag, også kom dem da til Norge da etter dem hadde vært i liksom karantene nødvendig karanteneperiode og sånn. Men det som viste seg var at disse dyra hadde jo en strevsom reise fra den lange reisa fra India, så det førte til at veldig mange døde, også var det veldig mange som døde når dem kom til Folkehelseinstituttet fordi dem ja det ble beskrevet som tegn på vantrivsel blant annet da at det var rett og slett var det som var årsaken til dødsfallene så det ble jo etter hvert også altså veldig upraktisk å importere sånne type dyr, upraktisk og dyrt og stalle_opp dem, mangel på ekspertise rundt aper generelt. Også ja også ble det da også veldig betent sak i offentligheten da, det å skulle bruke disse apene, så da ble det jo avsluttet til slutt og man begynte å importere apenyrer fra Sverige i stedet direkte ja i stedet for hele apemodeller. ", "Så tok du bare nyra ja, enklere det ja, men da har man altså et system som er ganske stort på det tidspunktet her og aksepterte ikke sant altså vaksinen at det er statens ansvar", "Ja ", "Å ta vare på befolkningens helse, det var et prinsipp som ble etablert lenge før Ole, men jeg vil bitte lite grann tilbake til koppene fordi at det begynner jo der med denne tvangen, altså noen bestemte at nå skal du vaksinere deg ", "Ja det ble bestemt, og det er jo prisverdig med de helsemyndighetene altså rundt attenhundre da koppevaksinen kom og ble gjennomført som programmer i stort sett hele Europa at de tok de tok det ansvaret på alvor. de tok ansvaret for undersåttenes helse på alvor. i Sverige så ble det innført bøter for de som ikke som ikke ville vaksinere seg, i Danmark-Norge så valgte man en kanskje enda mere effektiv metode. man vet den koppervaksineloven som kom i attenti så ble det bestemt at ingen barn kunne få konfirmasjon uten at de kunne vise frem koppervaksineattesten sin ", "Å hvis vi bytter for da har vi en sånn attest der rett og slett den er fra attenførtiåtte den da ja ", "Ja. ", "Ja. ", "Bra, ja der har vi en der har vi den koppervaksineattesten og den er fra attenførtiåtte og den viser jo navn og bosted og når den vaksinen er satt. Og da ble prestene de ble pålagt å ha en egen kolonne i kirkeboka hvor i tillegg til konfirmanten så skulle de da ha en kolonne med vaksinasjon. Og der var det endeløse rekker med vaksinert, vaksineattest, altså som sånn også var det noen få unntak og det var når de kunne istedenfor å vise fram attesten så kunne de vise fram det kopparra trynet sitt og da kunne presten skrive at har hatt de naturlige kopper i barndommen.", "Attest god nok. ", "Det var attest god nok hvis de kunne vise at de hadde hatt kopper, og da var det immun i begge tilfeller så var det altså immune resten av resten av livet, og i attenelleve så kom det en styrking av den loven, da fikk man heller ikke lov å gifte seg uten at man kunne vise fram attest for koppevaksine og det var godt nok. For hvis man skulle leve uten å være konfirmert, eller leve i et samliv uten å være gift, så var det samme som å leve utenfor samfunnet, så det var jo en kjempeeffektivt sperre for å unngå denne eventuell motstand mot koppervaksinen. ", "Var det noe var det noe motstand?", "Det er et felt som har vært undersøkt altfor lite. Det vi har sett er at det kan ha vært noen religiøse minoriteter som.", "Ja for da skulle man jo tenke kanskje det går på nettopp det å få dyrestoffer blanda inn i. ", "Ja eller det å tukle med naturen. Det var kanskje det som var argumentet, men det den norske kirken var jo veldig med på dette her.", "Ja for det var jo prestene som ", "Ja prestene var ofte veldig sentrale i de lokale vaksinasjonsprogrammene, og de hadde en viktig rolle for de var jo ofte den eneste statlige embetsmannen i bygdene. Og hadde nesten alle prester hadde veldig høy tillit blant befolkningen så hvis presten var med på det, så var folk med også. Men vi ser jo sånn omkring attenti at også at det er noe motstand, altså bønder i Østerdalen de lurer litt på hvor viktig dette er og nekter å være med på, ta med seg barna hjem og sånn og vil ikke ha noe med det å gjøre. Men etter hvert så blir dette her et ganske et veldig effektivt system hvor det er lærere og prester og andre som stiller opp som sånne hjelpevaksinatører. I Sverige går de enda lenger, der bruker de altså helt bevisst det den kirkelige administrasjonen som sentral for å få koppevaksine spredt rundt til bygde-Sverige. Og det gjør at de er mye mere effektive i Sverige enn i Norge med utbredelse av koppevaksine. De er mye flinkere i Sverige enn i Norge på mange områder, også der ja og det er altså en viktig ting dette her med at myndighetene er villig har både evne og vilje til å sette i verk tiltak altså og gi litt blaffen i konsekvensene.", "Nei så det. ", "De kjører i vei, dette er viktig, og utvide og ta tak i en tankegang om at statens makt og velstand er avhengig av en stor og frisk befolkning.", "Så det er jo det er jo et ekko opp til Evang igjen, som vi nettopp snakka om, at altså at det er den viktigste ressursen en stat har er en frisk arbeidsstamme sånn at den her tanken om at det er statens ansvar å holde individene friske den er jo godt etablert.", "Joda, og i tillegg så er det jo en god en god slump humanisme inni bildet også.", "Selvsagt.", "Det er snakk om Evang og Erna Solberg, så er balansen mellom humanisme og sånn helt sånn befolkningsmessig pragmatisme, er veldig annerledes enn den var på slutten av syttenhundretallet. ", "Ja da. ja og hele teknokrattenkningen er jo også alltid veldig blanda da, det er mange motiver. ", "Men de hadde en tanke om humanisme, at man skulle bidra til å beskytte menneskene også på slutten av syttenhundretallet altså det hadde de. ", "Men det som er interessant med vaksiner er jo nettopp at det har alltid vært litt kontroversielt, altså mer eller mindre kontroversielt. Og det kan man se ved alle sånne store vaksinasjonsinitiativ, men også disse mere altså barnevaksinasjonsprogram og sånn så ser man jo at det er at det den motstanden eller skepsisen også videre, den eksisterer jo og er der. bare kommer til uttrykk i litt ulike former, det er jo selvfølgelig kontekstavhengig, altså at det kommer til kommer an på det historiske øyeblikket det skjer, men også hvordan sykdommene, altså hvordan de forløper seg også videre da. ", "Ja og hvor fæle sjukdommene var, altså det er jo skremmende i seg sjøl når du får sykdommer som sånn ja tuberkulose altså som rammer.", "Ja ikke sant ja. ", "Altså det her var jo fattigmannssjukdom, men det var jo barn og det var altså så som man kunne på en måte stigmatisere, men det var jo svær sjukdom som ramma voldsomt og hardt i alle samfunnslag, også jeg har et sånt lite bilde på tuberkulosen.", "Ja. ", "Det er en fabelaktig plakat som sier noe både om dyra og menneskene og eller innsikten og smitte og opplysning og frykt og strategi. Den er det ser hvert fall jeg den da, altså tuberkulosen har du jobba masse med Ole. Det var jo en sykdom hvor man ikke hadde noen vaksine og til man hadde ikke noe altså hva var det Lockmann sa, her er det bare hygienen som står tilbake, det eneste man kunne gjøre man møtte denne sjukdommen var å jobbe med hygieniske tiltak og forebygging da ", "Tuberkulose har jo en veldig spennende når er denne plakaten fra? er den fra en nittentrettitallet", "Det er fra nittentolv.", "Nittentolv oj akkurat. Nei det er det er veldig spennende med tuberkulose fordi at den var på en måte den siste av infeksjonssykdommene som hadde noen betydning. vi gjennomgår altså Europa gjennomgår en sånn endring når det gjelder dødsårsaker. I førmoderne tid så er infeksjonssykdommer det klart viktigste dødsårsaken, og det og de blir borte som dødsårsak også overtas viktigste sånn første og andreplassen overtas da av kreft og hjerte-karsykdommer så. men så er rundt attennitti nittenhundre så er tuberkulosen eneste som er igjen av infeksjonssykdommer som fortsatt har veldig stor betydning. Det dør sju tusen mennesker i Norge hvert eneste år omkring attennitti av tuberkulose, og da er det to, tre, fire ganger som er sjuke, så det er ganske svært. Og i løpet av mellomkrigstida og fram mot nittenførti omtrent så er så forsvinner, eller den forsvinner ikke, men den blir veldig mye mindre viktig som folkesjukdom tuberkulose er bare under en tredel av dødeligheten før inngangen til annen verdenskrig. Og så kommer vaksine da, BCG-vaksiner som vi kjenner kommer nittenførtisju og antibiotika kommer omtrent samtidig, og da har man effektive legemidler, men fins ikke effektive legemidler før det, men likevel så går altså denne kurven altså dramatisk nedover. Hvorfor det? Jo det har med sånne opplysningskampanjer som dette å gjøre, altså simpelthen sånn informasjon og det er på grunnlaget av denne av denne altså sånn voldsomt gjennombrudd da i sykdomsforståelse, som kommer med innføring av bakteriologi omkring attenåtti nitti nittenhundre hvor man hvor man da får forståelsen av at spesifikke sykdommer forårsakes av spesifikke patogenorganismer, altså virus eller bakterier. Man kjente ikke til virus, men man kjente til bakterier, og på grunnlag av det så har man et sånt teoretisk fundament som gjør at man kan sette i verk sånne kampanjer som det der. Og da løper altså helsearbeidere, sykepleiere, leger sykepleiere sykler rundt i Norge og skrur opp sånne emaljeskilt på bedehus og jernbanestasjoner hvor det står spytt ikke på gulvet ikke sant og det er kjempeeffektivt. spytt ikke på gulvet! Ikke drikk av samme kopp! Ikke ligg i samme seng som en som er syk! Vask deg på henda og alt det der, som liksom nå sitter i ryggmargen hos oss. ", "Ja det er jo. ", "Og som og som vi har tatt vi har tatt tilbake mye av det der i koronaens tid. Og det er det som er effektivt altså mot tuberkulose, så det går an å og bekjempe sykdommer uten tilgang til moderne legemidler, effektive legemidler, fantastisk plakat.", "Vi har jo nå snakka om altså hvordan opplysningstenkningen legger seg inn i inn i utviklingen, men altså motstanden mot dette her da", "Ja den viktigste motstanden mot sånne strategier som tar sikte på å bekjempe sykdommer kommer vel egentlig fra en sånn liberalistisk hold da. Et gjennombrudd i Norge var jo denne loven om eller loven om bekjempelsen av tuberkulose ble kalt for tuberkuloseloven som kommer i nittenhundre. den innfører da en del en del sånne nokså stramme tiltak som at leger skal bli har plikt til å til å rapportere inn sykdomstilfellet, og også at folk skal kunne tvangsinnlegges på sykehus ", "Det er jo ganske dramatiske inngrep i enkeltmenneskenes. ", "Ja da jeg kjenner til eksempler fra Nord-Norge hvor hus blir brent på grunn av at det er oppdaga tuberkulosesmitte, og at man ikke tar sjansen på at dette skal spre seg videre, og det er ganske dramatisk. Og motstanden mot dette her sånn kommer da hovedsakelig fra et så en liberalistisk hold, altså næringslivet, hvor man tenker at delvis at handel skal bli skal bli skal bli skadelidende og delvis at det er et inngrep mot menneskets enkeltmenneskers frihet.", "Ja ", "Og det er jo også argumenter som vi ser i dag.", "Vi snakka om vi snakka om forbindelsen mellom politikk og vitenskap og hvordan andre aktører kommer inn og begynner å melde seg også knytta til dyrevern, altså så til dyreforsøk når vaksiner skal utvikles.", "Ja ja. ", "Kan du si litt om det?", "Ja jo det kan jeg gjøre, altså jeg det har vel kanskje muligens vært en tettere kobling mellom motstand mot dyreforsøk og motstand mot vaksiner tidligere, altså i første halvdel av nittenhundretallet. og det var knytta til det her altså viviseksjon altså det å gjøre forsøk i levende dyr. og der kan man har jeg vært innom kilder der man kan spore at det er at dem her to sakene på en måte sammenfalles da, altså at man altså de som er mot vaksiner er også mot viviseksjon da. og det handler vel litt om altså kom litt fra religiøst hold, muligens sånn utenfor liksom statskirkemiljø der man da både tenker på liksom kroppens både dyrekroppens og menneskekroppens på en måte integritet da. og det med å skulle inokulere eller liksom tilføre kroppen noe fremmed, rett og slett, at det var det var unaturlig. Og det samme er jo på en måte med dyret som også da blir en altså det er jo natur, og natur er også noe vi tar vare på og ikke skal pine eller gjøre vold på da. og det har jo akkurat den biten har jo blitt videreført i mere nyere altså i dyrerettighetskamp. men kanskje da i mindre grad med et en religiøs innpakning da, men jeg tror vaksinemotstand liksom fra dyrevernloven som kom i nittensyttifire og det rundt der er veldig mangefasettert. det er kobla på mange ulike kunnskapsgrunnlag, verdensforståelser, forståelser av helse, kropp, hva som er naturlig og hva som er unaturlig, og det kan du spore til mange ulike miljøer tror jeg egentlig. og er egentlig ikke noe sånn derre det er vanskelig å si noe sånn entydig om hva vaksinemotstand er og hva det inneholder. men det er helt klart det er jo at det viser fram at den selv om den medisinvitenskapens logikk er rådende og har en stor har stor makt på en måte da i samfunnet så er det er det fortsatt andre forståelsesrammer som er i spill i da. sånn at vitenskapen har ikke en sånn derre ensretta, totaliserende makt på å på kunnskap, for å si det sånn nei. ", "Nei også er det jo så er det jo også sånn at det er kapital knytta til denne kunnskapsutviklinga, og jeg tenker på den her store industrien hva slags hva slags rolle har det hatt, altså for utviklinger av vaksiner som kanskje ikke har blitt tatt i bruk jeg tenker på ebola.", "Ebola er jo et eksempel på det kan brukes i hvert fall som et eller et sånt litt tvilsomt eksempel på hvordan den du kan snakke som om som om det farmasøytisk-industrielle komplekset har litt ganske kraftig makt. Altså ebola er jo en sjukdom som spres via aper ja og først og fremst knytta til Vest-Afrika og har hatt noen utbrudd, og det viruset har vært kjent siden nittensyttitallet.", "Ja det er ja nittensyttiseks er det første kjente ja ", "Ok ja også blir det da utvikla man begynner å utvikle vaksiner mot dette her, også kommer de et stykke på vei sånn omkring nittennitti på nittennittitallet, gjør de ikke det?", "Så vidt jeg vet så begynte dem å utvikle på nittenåttitallet, men det var det gikk veldig tregt, lite penger som gikk inni det og også at kapital spiller en rolle da for utvikling av vaksine, og at det er liksom store industrielle aktører som er inne. og hvis det da ikke lønner seg til land som ikke er så kjøpesterke på en måte og utvikle vaksinen så gjør man det heller ikke, så her har man jo sittet på innsikt om ebolaviruset og kanskje muligens også kunnet da ha utviklet effektive vaksiner uten at man har gjort det. ", "Mye tidligere og det ", "Ja og det man ja altså nå ser vi med koronaen, der man på en måte snur seg om med en gang og er klarer å slå alle rekorder på vaksineutvikling, så er jo veldig interessant ja. ", "Det er vel bekymringsfullt dette med den derre globale urettferdigheten i fordeling av legemidler skal jeg tenke meg, altså når hvis når koronaviruset har slår ut veldig hardt i eller hvis vi Lagos, Nigeria eller så vil det ikke nødvendigvis være slik at de har like god tilgang på vaksine der som vi har i på Frogner i Oslo. ", "For det er jo noe med når er det en epidemi slutter eller en pandemi slutter, altså sjukdommer man kan møte dem med vaksiner et sted, men det dukker opp andre steder igjen og det har blitt mobilitet på en helt annen måte. så når avsluttes disse ", "Ja det er dette kretsløpet altså mellom naturen og mennesket som jeg tror er det er veldig viktig. Altså man snakker jo om korona nå som antagelig har en forbindelse med flaggermus fordi at disse virusstammene ligner hverandre ganske mye, så man regner med at det er en sånn som et slektsledd som har gått igjen der men og da kan har jeg fått har jeg hørt argumenter om at ja det er vår utnyttelse av de ville dyra som er skyld i disse i disse pandemiene. men det kan jo ikke være tilfellet fordi at vi har jo omgitt oss med dyr helt siden ja vi må tilbake ti tjuetusen år altså. og det er liksom den virkelig den første av de store revolusjonene i menneskehetens historie altså overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn, da skjer det noe, og da får vi da får vi både kontakt med husdyr, og da kommer pandemiene. fordi pandemiene følger husdyra, så hester og kuer og sånt og hvis vi skulle unngått pandemier så måtte vi hoppe over det der steget der. Og da hvis vi da fortsatt hadde vært jegere og sankere og løpt rundt i skogen på jakt etter maurslukere og elefanter så hadde vi antagelig vært mye friskere.", "Ja, men man ser jo ebolaviruset ble er faktisk også koblet til flaggermusene ja, vi nevnte aper i sted men det tror jeg det også har blitt knytta til flaggermusene, bare korriger det men man ser jo flere eksempler på at det har vært virusutbrudd som følge av at man har forstyrra naturlige habitater i sånn type jungelområder og sånne ting. Og det er jo blant annet disse apene som jeg har sett på da der man der importen og den enorme skalaen på importen av aper fra asiatiske land til nei til Europa i forbindelse med poliovaksinen, var jo blant annet gjorde jo at naturlig habitat i apebestander i India døde ut døde ut eller holdt på å dø ut. India måtte jo ved flere anledninger etablere embargo på salg av aper da fra landet sitt for eksport av aper. også se på et senere tidspunkt, på nittitallet, så ble det jo oppdaga ebolavirus i aper fra Filippinene, og det var jo også veldig overraskende fordi man hadde jo aldri oppdaga ebolaviruset på det asiatiske kontinentet, det tilhørte jo på en måte Afrika. også ble det da var det noen aper da som blei importert til USA, også ble det oppdaga at dem var syk ved av en type ebolavariant da som ble senere ble kalt Reston, som Reston er etter det stedet i USA der det ble oppdaga og det her viste seg å ikke være så farlig for mennesker som det ebolaviruset som man finner i Afrika, og det har for øvrig også blitt laget en laget en laga en sånn Hollywood-blockbuster-film som heter The Outbreak som ble ja i nittennittiseks eller noe sånn nittennittifem så kom den filmen, og det er basert på det utbruddet der.", "Med Dustin Hoffman?", "Med Dustin Hoffman ja og noen andre sånn skikkelig store. så det altså så det her har jo det vært, altså man ser jo at man forstyrrer altså det skjer noen forstyrrelser da så jeg tenker til dels så er det jo kobla til det er jo nettopp kobla til naturen da og jeg vil sånn evolusjonshistorisk sett så er det jo også veldig spennende. jeg skulle jo nesten ønske jeg var evolusjons ja biolog eller et eller annet for å for å prøve å forstå da hvordan ja hvordan de virusene tar form og hvorfor det sprer seg på den måten det gjør da, disse ukjente litt mer voldsomme virusene ja. ", "Ja. og det er jo en helt altså det er jo en veldig kontrast til den her tydelige historien med vaksinene både altså i Europa og Norge hvor det er så smått. Altså det har jo vært et samarbeid og kjennskap til kunnskapsutvikling selvfølgelig fra Norge til andre land i medisin og folkemedisin og sånne, altså det har jo vært mange av den men det har likevel vært innafor et mye en mye mindre skala enn det vi har nå da med den globale situasjonen og trusselen fra naturen som oppleves på en helt annen måte.", "Ja. ", "Og dyra som kanskje da tar en sånn trussel sånn trussel for mat kanskje mer enn som en mulighet til utvikle vaksiner. ", "Man kan jo lure på hvorfor altså hvis vi hvis vi etablerer at det er en sammenheng mellom globalisering og spredning av pandemi. Det er helt utvilsomt at det er det, altså hvis folk kan flytte seg fort fra et kontinent til et annet med jetfly eller dampbåt eller hva det nå er så er det en effektiv måte å spre, ikke bare varer og kultur, men også sykdommer.", "Ja. ", "Ja.", "Men er det likevel sånn at globalisering har aldri vært så kraftig som den har vært i de siste hundre åra, men samtidig så må vi tilbake til spanskesyken for å finne en pandemi som er like omfattende som korona. Hvorfor er det sånn at disse pandemiene ikke har vært så voldsomme? Vi har jo hatt koronapandemier tidligere, altså andre typer, SARS og MERS, men de har de har jo ikke medført mer enn noen få tusen dødsfall. Korona er nå oppe i tre millioner, er det ", "Ja. ", "Og det øker jo raskt så det er liksom den kraftigste siden spanskesyken påstås å ha tatt livet av mellom femti og hundre million mennesker. Hvorfor er det sånn at vi nå lever i en globalisert verden aldri før, men likevel har vi ikke hatt disse kjempepandemiene, hvorfor er det sånn?", "Det er et veldig godt spørsmål, veldig godt spørsmål ja og litt sånn realitetsorientering også på en måte da, også fordi det er jo.", "Jeg kan ikke svare ordentlig på det. ", "Vi kommer nok ikke videre på det. ", "Jeg tenker det på nittitallet så og spesielt i en amerikansk kontekst så vokste jo fram liksom veldig det derre eller kanskje på åttitallet også, den liksom den tanken om en slags sånn der biologisk terror ikke sant biologisk krigføring som også er knytta til virus som på en måte forsterker hele det der med, disse farlige virusene og disse det fremmede utenfor og oss vi må beskytte oss her inne ikke sant, og ja og isolere oss og alt det der da, så det er jo liksom det er jo også jeg tenker vi må ikke havne i den fella på en måte i nå under korona heller, selv om det føles altså det har føltes litt sånn ut da at man er litt i en krig på et vis. men det å anerkjenne at vi er så tett kobla på det som foregår langt der langt der borte er jo er jo viktig. men heller det å kanskje å tenke på det som en slags sånn derre felles sårbarhet da, der koronaen har vist hva som er mulig og forhåpentligvis worst-case-scenario på en måte. ja og at det er noe vi må hvert fall tenke på også framover ja. ", "Ja. ja ", "Det er jo rett og slett en veldig fin oppsummering av nå har vi jo vært gjennom vaksinene altså knytta til noen av sjukdommene i Norge som har vært som har vært viktig og tenkningen knytta til både utviklingen av vaksinen og motstanden mot den. Men også den her overordna hvordan griper det inn i frihet og måten å se mennesker som en del av naturen sammen med teknologien og politikken å gjøre da.", "Ja. ", "Så jeg lurer på om vi rett og slett holder ditt dine siste ord i tankene også sier vi tusen takk for samtalen Ole Georg Moseng og Tone Druglitrø. " ]

[ { "id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "Yes mine damer og herrer velkommen skal dere være hit til Nasjonalbiblioteket. Mitt navn er Yousef Hadaoui og i dag skal vi kose oss skikkelig altså bror. Og hvis du ikke liker at jeg sier bror da er du på feil sted for i dag skal vi snakke om brorskap og brødre, rettere sagt brødrene Dal og med meg har jeg en jeg anser som min bror en bror fra en annen mor nemlig bror Tufte Johansen.", "Ja takk bror.", "Åssen går det bror?", "Det går fint, så fint som det kan. Det er veldig lange, ensformige dager som gjør at man når noen ringer fra Nasjonalbiblioteket så sier man ja.", "Da er det på den med en gang.", "Jeg sa ja før jeg visste hva det var.", "Det er koselig å høre. Du sa ikke ja på grunn av meg?", "Jeg hadde sagt ja da og ja da hadde jeg sagt ja.", "Fordi Bård du var jo min første arbeidsgiver", "Var den første som ga deg lønn.", "Første som ga meg lønn i NRK og.", "Ja i NRK ja for du hadde hatt sommerjobber og sånn.", "Ja jeg har hatt sommerjobb. Jeg har gått med avisa og kjørt budbil og det.", "Men det var første bransjejobben.", "Første bransjejobben.", "Ja.", "Og du tok meg godt imot og inn under vingene dine og jeg følte en veldig trygghet i å jobbe med deg og jeg lærte veldig mye av å observere og se hvordan dere jobber du og Harald så det var dette var i totusenogti så jeg vet ikke om du husker noe fra det jeg men.", "Selvfølgelig husker jeg husker alt fra det der det er jo ikke så ti år siden ja jeg var en liten gutt på den tida så jeg husker ikke så mye. Nei det var det jeg husker da du kom inn første gang så var det jo du hadde med deg euntouragen ditt Nasser og han var vel egypter var han ikke det.", "Stemmer. Egypter.", "Egypter så det var liksom det var gata.", "Og manageren min og den jødiske manageren som jeg hadde.", "Ja så det er gøy at det er jødisk manager til en egypter og det følte jeg følte gata kom inn. Urix på syre kom inn så det var veldig forfriskende og bra og det er bra det går bra med deg.", "Takk skal du ha Bård. Men det jeg også lurer på er du var min første husker du din første arbeidsgiver eller din første jobb?", "Ja altså jeg var jo liksom krongla meg inn i NRK med å vinne en audition til et program som ikke ble noe av så det ble aldri noe men da var det liksom da hadde jeg blitt litt lagt merke til. Men så fikk jeg siviltjeneste som hvis du er ung hvis du nekta militæret så fikk isteden for tolv måneder i militæret så fikk du atten måneder siviltjeneste.", "Siviltjeneste.", "Og da kunne du jobbe sånn Blindeforbundet Blå Kors Røde Kors og så videre men jeg fikk da i NRK og da begynte jeg faktisk i barne- og ungdomsavdelingen som Brødrene Dal ble spilt inn til barn og barneavdelingen var det vel kanskje det ble spilt inn i. ", "Fordi Bård jeg har med et lite klipp her som jeg har lyst til å vise deg.", "Ja, min første tv-opptreden.", "Det tror jeg eller det.", "Det er det trur jeg altså, jeg mener bestemt det er det.", "Så vi kan jo ta en titt på det så får vi se.", "Jeg tror jeg leverer ganske bra altså.", "Og der ser du ser jo det er et sted du ser inn i kamera og så du liksom du må driver og holder på i bakgrunnen der.", "Det jeg husker fra det opptaket det var veldig stort å være med på jeg var da det da det var sånn man trengte prod.asser ikke sant løpegutter så da var det sånn å du får på deg noe kostyme også men da husker jeg at Trond Kirkvaag er jo han var jo et fantastisk morsomt menneske funny ikke sant og så skulle jo Kjell-Magne Bondevik komme på som dere så på den scenen. Og da dette her var da nittifire så mobiltelefoner var jo liksom ja du vet kjempestore svære men da var det mobiltelefon på settet og så tok Trond Kirkvaag og gikk rundt hjørnet med mobiltelefonen og så lata han som han var Kjell-Magne Bondevik til produsentene på settet.", "Det var sekk og.", "Og da var han sånn det er Kjell-Magne her klarer ikke jeg å etterligne han så godt da jeg sitter i limousinen min nå jeg trenger noe jeg trenger noe kaldt å drikke ja hva skal du ha nei jeg kunne godt tenkt meg champagne og holdt han på og hva skulle ha og han hadde kjøpe røyk til han og alle trodde at det var han. og Kjell-Magne Bondevik om han skal ha røyk og det ble det oppstyret, så da husker jeg var sånn fader for en kul type det overskuddet og den lekenheten og så flink til å parodiere da. Så da dermed så kjenner jeg de det er jo det er jo nostalgisk først og fremst dette her da å se Brødrene Dal for det var jo noe man var veldig fan av når man var veldig ung gutt, men derfor har jeg litt bakgrunnsinfo fra settet og.", "Fordi bare for å nevne det Brødrene Dal det er jo et KLM eller de tre gutta Kirkvaag Lystad og Lars Mjøen og første serien var jo Brødrene Dal og professor Drøvels hemmelighet og det var i nittensyttini og da var du elleve. ", "Nittensyttini da var jeg ti.", "Ti år var du ti år og så kom Brødrene Dal og spektralsteinene i nittenåttito og Brødrene Dal og legenden om Atlantis i nittennittifire og til sist i totusenogfem Brødrene Dal og Karl den tolvte gamasjer. ", "Ja det var sånn i tydeligvis ide totusenogfem nittennullfem Norge Sverige. Ja.", "Fordi det jeg lurte på Bård hva er ditt personlige forhold til Brødrene Dal?", "Mitt de da den første serien de to første da var jeg ti og tretten år så var det vel ingenting jeg gleda meg mer til å se på tv. Altså første da jeg var ti år da var det bare vente på det og da var det jo som du vet det var jo liksom en ørken. Det var jo ingenting som var gøy på tv. Det var barne-tv var lite grann. Det var for eksempel ikke barne-tv på mandager for det måtte ikke bli for mye tv bestemte NRK. Så det var bare den halvtimen da tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag. Var det søndag? Jeg vet ikke. Så når det kom så var det så jeg føler at det er vel ingen komikere nesten som har hatt så mye forventningspress som den andre serien for vi satt sånn å fulgte men vi var veldig velvillig publikum da. så jeg tror også. Det er veldig mye ordspill der ikke sant som gjorde at du gradvis skjønte det og du måtte få forklart Gaus, Roms og Brumund Dal Brumunddal det er noe det er noe som heter Gausdal også fant vi ut og det var jo faktisk det går opp dette her så det var veldig sånn", "Det er litt sånn morsomt at du at du skjønte det fordi for meg da som jeg har også vokst opp med Brødrene Dal, Gaus, Roms og Brumund Dal. Jeg skjønte jo ikke det før egentlig nå nylig at det var at det var liksom.", "Men var det ikke sånn nettopp å være liksom ung gutt og ung jente at du kunne sitte og så se de padler i båten Elvegris sånn så sier faren din det var for noe som heter Tigris var en annen båt så derfor kalte de den Elvegris da lo dere liksom for du var så keen på at det skulle være gøy.", "Ja men ikke sant faren min tenkte jo ikke det han hørte bare gris ikke sant og da tenkte han at det er haram det er der", "Det er harambåt. De er gærne.", "De er gærne ja det nå er de på vei inn i helvete og den pakka der da så fordi som i motsetning til for eksempel Fleksnes da og Karl og Co altså Mot i brøstet som har vært innvandrernes store favoritt.", "Mot i brøstet også.", "Ja veldig og.", "Hvorfor det da tro?", "Jeg tror det er på grunn av han Nils Vogt eller han Karl da som skriker og hoier og", "For det han er så sinna?", "Ja sinna og liksom sier ifra da ja og det på en veldig sånn hissig aggressiv måte og det traff en nerve.", "Så det er derfor liksom det er der flerkulturelle får sinnet sitt fra det er Karl og Co liksom de bare eksploderer liksom.", "Det er der dem forbilder gode forbilder så.", "Nei men du men du var jo da du var jo for ung til å se de første?", "Jo, men altså det gikk jo i reprise.", "Det er det gjorde.", "Så det var vi jeg har noen klipp som jeg skulle vise deg som virkelig satte en støkk i meg da men før vi går dit så har jeg lyst til å vise deg en video til.", "Ja.", "Så kan vi snakke litt om den. Det er jo en syretripp det greiene her da hvis når du ser det nå i dag så tenker jeg jo bare de gutta her har jo gått på noe det har vært noe inni bildet her.", "Ja. Men du den er jo den scenen sånn rent sånn humorfaglig så er den jo bygd opp for et ungt publikum litt rart for det du skjønner jo ikke bæret før helt på slutten av scenen når han kommer med det engelsksyke som jo er et det er en gammel sjømannsykdom som jo man heller ikke de skjønner da. Så det er veldig den er ganske rart bygget opp. Trond spiller jo veldig bra der da og så nei jeg husker den scenen ja som rar.", "Ja fordi beskrivelsen på karakterene her da hvis jeg kan bare lese opp en sånn redigert beskrivelse det er for Gaus skulle egentlig vært med på Amundsens syd sydpolekspedisjon i nittenelleve hadde det ikke vært for at han ikke var født ennå, oppfant tomannsteltet og benyttet feriene til brevandring og smalvandring i Jotunheimen. Roms er den i landet som har kommet lengst inn i Sognefjorden og granskauen, har ullmedalje i saueklipp, snakker mange språk, blant annet flytende salmiakk. Brumund holder sammen med Fantomet verdensrekorden i å holde pusten under vann, er også vegg-til-veggetarianer.", "Jo men det er jo altså du må bestemme deg", "Men du lo godt av det her da altså på.", "Jeg husker det liksom det er det er i den stilen så hvis du er hvis det hadde vært sånn om å gjøre å ikke le konkurranse etterhvert så blir du sur eller så begynner du å le men. Så humoren deres var på en måte det skal de ha at det går jo tregt fordi det er for gammalt da ikke sant som den scenen vi så her men det er ganske tettpakka med vitser hele tida. Det er ordspill og det er visuelle vitser og det er fysiske vitser. Det er liksom hver eneste situasjon var fylt vil du ha vann jeg sa tann ikke sant skjønner du alt er en stol og så videre.", "Men tror du at de har det altså som slik jeg har fortsatt altså er dette er jo veldig inspirert av britisk humor som Monty Python blant annet.", "Ja.", "Har du blitt inspirert av de gutta her?", "Ja jeg hørte faktisk at de var litt inspirert av de derre Beatles-filmene også.", "Ok.", "At det var den der Beatles-filmen var sånn crazy lyder og liksom bånn rukkel og rakkel tut og kjør liksom og ordspill og så selvfølgelig med Monty Python også som man kan se spor av da.", "Og Benny Hill og men den derre løpinga inn og ut.", "Ja litt den farta, fordi hva var det de kom fra? De før det så var det jo mere teateraktig mere alvor og mere liksom lenger ting så dette her var jo veldig lett og tullete og flippete da i forhold til det alvorlige. Og så vet jeg ikke om det er jo ikke alt er jo ikke en motreaksjon det er jo bare forskjellig spor men jeg opplevde at de var de første i alle fall jeg så som dette er jo veldig skriptet altså dette er skreven humor. Du føler ikke at det er noe improvisasjon her det er ordspill og vendinger som er det er nøye skrevet da. Så veldig inspirasjon har det nok ikke vært bortsett at liksom at du ser at her er det skrevet her er det tett med vitser her går det an å det går an å fylle på med morsomheter uavhengig av om man skal gå for ordspill eller andre typer morsomheter da så.", "Men ser du noen likhetstrekk som dere har som du har gjort da på en måte?", "Og det er litt artig for Trond Kirkvaag vi var jo i samme gangen Harald og jeg og vi Lystad og Mjøen jobba ikke der men Trond hadde jo fast jobb der i NRK så han satt på kontor liksom så når vi liksom var helt liksom i starten med noe litt sånn Lillelørdag-aktig så sa vi sånn kan vi ikke spørre Trond du kan vi ikke liksom hva om vi lurer så på hva som funker og ikke kan vi ikke møtes og diskutere litt humor og vise klipp hva som funker og ikke funker og liksom sånn liten gruppe liksom. Og da sa han bare nei enten så funker det, eller så funker det ikke.", "Ok det var det var ikke noe å hente der. ", "Da skjønte vi ok han er ikke sånn type analytisk. Han er nok var nok mer naturbarnet. Få en parykk få et manus og så kjører vi på.", "Fordi en annen fyr da som du ikke ser her er Tom Mathisen.", "Ja.", "Han har også en viktig rolle her føler jeg da", "Om han har ja.", "Ja med cliffhangerens konge liksom med den hans og jeg tenkte han er jo bølergutt Tom Mathisen.", "Ja det er han ja.", "Så jeg kjenner jo han litt fra før av litt sånn snikskryt. Det er sånn alltid hyggelig å se han. Jeg har spilt fotball med sønnen hans.", "Nei jeg har også bare truffet han sånn profesjonelt da han har vært gjest i studio og litt sånn.", "Ikke noe jobbing", "Ikke noe jobba ikke jobba med han nei jeg forunderlig type for han er altså så Tom Mathisen er jo så utrolig morsom, men så virker det som han er han er bare alltid helt lik", "Han er litt sånn lost", "Lost. Sånn som jeg husker det og det så jeg gjennom og da ser du jo i starten så har han bare sånn hva skjer med Brødrene Dal er det slutt eller kanskje ikke slutt eller kanskje nesten slutt se neste episode som var sånn bare men etterhvert så gleda jo seg alle til den slutten. Så etterhvert så fikk han jo mer og mer plass og det ble jo et forventningspress på at den hva er det han skal si for noe morsomt nå og.", "Og det er ikke ofte i sånn voiceover-stemme at folk bare venter på voiceoveren.", "Og det er vel sånn som skjer med humor at de så vel ikke det komme, så de første manusa var bare sånn er det slutt er det snutt og så etterhvert så var det enda flere vitser der også da. Her har han fått så mye plass men det er ganske men det er ganske jeg følte de var ganske heldige fordi det er alltid det vet jo du og å lage en sketsj lage noe med en morsom slutt det er dritvanskelig. Så dette her var en gavepakke for dem fordi de visste at ok så har vi han ko-ko-mannen der som kommer og gjør at folk ler det siste de gjør er å ler og så kommer rulleteksten.", "For folk husker jo stort sett det første og det siste en ser nesten så.", "Ja vi gå går ut med smil så er mye gjort da, så det var de heldige med.", "Bård det jeg også lurte på med her fordi vi snakker om det var noen likhetstrekk fordi dere har jo på så hatt en serie som Tre brødre som ikke var brødre og Ut i vår hage og sånn. Det er jo det er jo noen likhetstrekk her. Er det ikke det?", "Det hvis det er noe det er vanskelig for meg å si men det som er likhetsstrekk det er jo selvfølgelig vi er tre gutter og som Atle og Harald og jeg men den det likhetstrekket med at liksom du ser at KLM de jobba med manuset. Det var tettpakka med vendinger og overraskelser og litt syrete og det prøvde jo vi å legge lista veldig høyt da og gå noen runder til og prøve å liksom. Hva kan vi overraske med? Så var vel de mere surrealister enn det vi var da er også de det er Monty Python-stilen hvor det plutselig. ", "Nå skal jeg straks vise et klipp som virkelig satt en støkk i meg fordi det jeg også vil frem til her er at jeg så jo Brødrene Dal første gang ja sånn rundt tror jeg var sånn ti elleve år. Synes det var gøy og skjønte ikke alt som ble sagt og jeg hadde på en måte ikke muligheten til å spørre far da du pappa hva er det han hva er det de mener for noe her for han syns han syns ikke det her var noe særlig i det hele tatt og det er jo litt på grunn av sånn type ordspill og sånn da som hvis du ikke fått med deg det så sliter du på en måte med resten og bare", "Det er veldig det er veldig sånn masse referanser her sånn norske referanser så du blir bare irritert når du. Det hadde jeg også blitt.", "Og bare og den stemmen til Tom Mathisen hvis du ikke forstår helt hva han sier og jævlig mye mas jævlig mye mas. Men jeg har lyst som sagt å vise et klipp først og så kan vi prate litt rundt det etterpå. Er det her barne-tv? Altså det siste altså det sitter fortsatt i meg akkurat", "Er det øynene de øynene som er skumlest eller?", "Yes og bare snakke om spøkelser også avslutte med de øya der, altså jeg sov ikke aleine jeg på flere uker. Jeg måtte sove med lyset på og det var. Altså er dette også kunne det her vært vist som barne-tv i dag?", "Ja men jeg husker faktisk at jeg viste det også til sønnen min når han var ung og jeg husker at det var noen perioder der hvor det var veldig stille mens han så på. Jeg skjønte oi dette syns han jo faktisk er skummelt og da var det akkurat som han var mere opptatt av hva som skulle skje enn humoren da fordi hvis du er så redd så ler du jo ikke.", "Ja da blir du altså du blir helt.", "Men du ser jo at de prøver å eller det vet jeg ikke om de gjør bevisst men de spiller jo generelt litt sånn barneteater, altså de prøver ikke spille ordentlig gjennom hele serien. Det er liksom tullespilling da. Jeg vet ikke om det er en sånn om det var en flipp og med det var så mye ordentlig skuespillere på tv at det var liksom amatørenes da men de prøver å lette det litt med og hun kommer ut døren hvor skal vi legge fellen da hm vet ikke altså sånne ting, men det var nok fordi at de kanskje visste at det var litt skummelt da.", "Med sånn overspill ja for du har jo den altså den bakgrunnsmusikken og hele den liksom", "Ja det var det nei men du altså det var jo mye mer større toleranse for å skremme barn før.", "Ja det var det Pompel og Pilt altså det er jo shit å se på.", "Jo jeg tror ikke man tok hensyn til barn på samme måte. Vi tok hensyn til de voksne klaga på at det var banning eller den gjør narr av prester men ikke at barn ikke sov. Nei det de får vente til de blir voksne kan de begynne å klage da.", "Tror du det kunne funka i dag og vise det her til barna i dag uten å få en klagestorm?", "Ja det vil.", "Tror du det?", "Nei kanskje ikke den jeg vet ikke jeg er ikke kjent det er så lenge siden jeg var sivilarbeider i barneavdelingen så jeg vet ikke men den litt for skummel var den nok ja.", "Ja jeg har ett klipp til som jeg har lyst til å vise og det er fra den Legenden om Atlantis.", "Barn i Mikkel rev satt og skrev jeg skjønner det.", "Yes Bård dette er jo funny da. Det er jo humor på bekostning av minoriteter.", "Ja er det jeg bare tuller men jeg må først før vi går videre det som gjennom hele serien nå det må skryte var sånn gamle NRK med et kjempestort kostymelager og rekvisitør altså det er et rekvisittbonanza gjennom de episodene med rigg og kostymer. Og jeg tror liksom hele kostymeavdelinga i NRK er liksom tror må være bygd opp av KLM rett og slett ja det er helt fantastisk. Ja nei altså over på hva som er greit og ikke greit lenger nå så er det jo. Men tror du noen same på den tiden reagerte på det?", "Det trur jeg faktisk ikke.", "Det tror ikke jeg heller.", "Nei og jeg tror altså sånn som litt den tida vi lever i dag altså dem har jo dem har jo gjort humor på bekostning av andre minoriteter og som blant annet indianere, Ali Babu og kinesere og den pakka der. Her har du kanskje det du og Harald har jo også tulla litt med minoriteter. Jeg syns at det har vært kjempegøy. Jeg elsket jo den det handler om respekt og Jølsrud se på meg Jølsrud når jeg altså hadde det vært innafor i dag tenker du?", "Tenker du på den eller det vi gjorde da?", "Dere altså det her egentlig.", "Nei jeg har jeg har en følelse av at vi ikke hadde skrevet den sketsjen sånn nå. Jeg trur iallfall hatt mer liksom og lurt på hva var det vi ville så.", "Men trur du at det er fordi folk er mere hårsåre i dag eller er det mere sånn at folk tåler litt mindre tenker du?", "Ja jeg tror kanskje at vi har blitt redd for at liksom når du går inn på et touchy så det er mere touchy nå så folk har blitt seerne hadde blitt sånn hva er det dere vil med dette her. Hva er det budskapet er her? Men de kjørte jo gjennomgående bare fordommer og ordspill og var", "Siamesiske tvillinger", "Jeg tror ikke noen samer blir sure av det altså.", "Ikke sant så.", "Nei men lapp men det er jo bare sånn lapp er ikke det er ikke det skal du ikke si.", "Nei.", "Ikke sant så er det bare sånn da sier man ikke det da dermed hadde du ikke gjort det. Da hadde man jo kanskje funnet på noe annet gøy da.", "Fordi nå det har vi det har jo vært noen runder nå de siste åra da som for eksempel med Nissene over skog og hei og på grunn av den Ernst Øyvind-karakteren til Espen Eckbo og sånn da som på en måte var dritfet da og ingen som klagde da og så er det liksom gått ti år da og så har det bare dukka opp på skjermen igjen og så er folk på han. Hva tenker du kan være hva er greia der liksom jeg?", "Nei det er så det er jo en det er jo en litt sånn minefelt føler jeg de har ikke rett alltid heller de som klager og det bør være overalt enten det er kristne eller det er FrP-velgere eller det er muslimer eller funksjonshemma. De har ikke alltid rett, men du må man må liksom lytte. Man må ta det inn, og når du først begynner å ta det inn så automatisk så begrenser det handlingsrommet. Det gjør jo det hva du kan", "Så du tenker at du ville vært mer begrensa i dag hvis du skulle gjort sånn type Åpen post eller altså sånn og den.", "Ja er du gæren ja det var jo. Ja nå gjorde jo ikke vi noe var noe kanskje noe litt vi var litt sånn som deg face.", "Du jeg altså Bård helt seriøst jeg syns det er faktisk noe av det morsomste jeg har sett på tv på norsk tv og Åpen post når dere holdt på der så for meg da jeg føler at det er mye sånn secondhand krenking da. Det er mange nordmenns etniske nordmenn som krenkes ovenfor sånne som meg da det er jo sånn som kan være.", "Du trenger ikke det.", "Nei vi trenger ikke det. Vi trenger ikke hjelp til akkurat den biten der.", "Nei så jeg føler at det han den som har sagt det smarteste om det er Ricky Gervais som er sånn ok du blir sur og klag og så er det opp til komikeren tåler du den dritten og hvis ikke du tåler det så må du være snillere eller være mer omtenksom for alt er jo lov i utgangspunktet. Men du har ikke lyst til å spille på de enkleste fordommene da uten at det er en annen innpakning eller uten at du har noe mer du vil si da.", "Fordi apropos det med storm da. Du har jo vært i en storm type storm som jeg også havna i. Du var jo en kyllingmann og jeg hadde med ulv i studio så vi har på en måte vært igjennnom.", "Ja det hadde du. Ja det ble de sinte ja.", "Ja og det og det husker jeg at da det da stormen var som verst da så husker jeg at jeg møtte deg nede for vi skulle ha Nytt på nytt jeg skulle være med på der også da sa jo du bare ja Yousef bare ta det helt med ro liksom. Når det går litt tid så glemmer folk og eller folk kanskje ser på det på en litt annen måte da. Tenker du det samme sånn som jeg da du gjorde kyllingstuntet så var jo det var ikke det et helvete for deg?", "Jo jeg fikk jo mye ros også men på et eller annet si jeg tror jeg er ikke så veldig opptatt av det der ettermælet og folk tror og misforstår for jeg husker at etter det kyllingstuntet så fikk jeg fikk jeg veldig mye kritikk og så begynte det å snu litt for folk skjønte satiren. Så tenkte jeg sånn ok nå har det kommet rett vei her for det var Jan Kjærstad var ute og forsvarte meg og veldig sånn nei det kom ut hva jeg ville og så åpner jeg lørdagskryssordet på faren min hadde lørdagskryssordet han løser kryssordet i VG så var det bilde av meg og så begynte han å løse kryssordet og så kom det sånn bilde av meg dummet seg loddrett ut på altså det var et eller annet sånn fæl tekst nedover. Så da også på en på en eller annen måte så vi tramper jo og velter glass og noen bommer og treffer. Vi kan ikke være så opptatt av hvordan det hvordan det kommer ut ettermælet ditt egentlig. Sånn at det har jeg ikke vært så innmari opptatt av å liksom forsvare noe av det vi har gjort egentlig og derfor har jeg vært sånn viss noen reagerer veldig på det ta det ta det bort hvis dere vil NRK hvis noen reagerer på at vi har kledd oss ut feil eller et eller annet. Altså vi er da bare noen karer som har prøvd å lage humor liksom og pushe noen grenser og ha det gøy og finne på noe som ikke har blitt funnet på før og så når det går skreis så jaja så gjør det men derfor men du kan jo si at hvis vi trekker det dagens klima da inn i den verdenen der så kunne jo på en måte dagens klima gjort den litt bedre for du hadde ikke spilt på de altså lappemarkedet. Altså skjønner du? Du måtte liksom gått en runde ok vi kan ikke ta de der nederste vi kan ikke ta en kineser som ikke kan prate riktig liksom. Nei ok vi må opp.", "Opp et par hakk der.", "Ja det må være noe annet da. Så det at man får litt motstand og må tenke seg om og kan være bra. Jeg skulle se gjennom noen greier og det fordomsfulle greier der sånn og der ble den scenen hvor kineseren ikke kan si R og tenker at så tenker jeg at ja det der rart at det gikk gjennom på den tida.", "Ja.", "Men da er det en telefonsamtale hvor en jente ringer og forteller at er der og så kommer faren for å slå henne i bakgrunnen. Å må du legge på jeg skal ta deg. Det var på tv. Det også var på tv et barn som blir slått av faren sin så det var veldig mye som passerte da.", "Ja og det gjør det ikke i dag.", "Nei.", "Så i dag har vi jo men er det til det bedre eller til det verre tenker du? Altså det at vi på en måte har blitt litt sånn for jeg føler jo også at jeg må tenke veldig mye over hva jeg gjør. Fordi jeg har jo en karakter en sånn nigeriansk karakter som er sånn men ja og jeg kunne jo ikke jeg fikk jo da jeg spurte om jeg kunne liksom gjøre meg mørkere da så ble jo det et problem og det er et problem som jeg aldri har på en måte jeg har bare tenkt.", "Høres så blackface gjelder for deg og.", "Det gjelder for meg og.", "Altså jeg tror ikke det problemet eneste problemet jeg et av problemene jeg i hvert fall ser nå er at det er en del komikere som er veldig flinke men som er litt tynnhuda og redd for kritikk. La oss si for eksempel Herman Flesvik jeg vet han er ikke noe glad i kritikk og når han skal skrive nå så trur jeg han er ganske livredd for han er så svær ikke sant. Robert Stoltenberg som du også kjenner er jo livredd så det så det er jo det de som de som blir så sinte de har faktisk litt makt over noen da men ikke over oss.", "Ikke over oss Bård så tusen hjertelig takk Bård for at du kom. Jeg ønsker deg lykke til videre og du skal jo sikkert ut og fiske litt og kose deg så har du noen spesielle steder du drar til da?", "Ja det skal jeg. Jeg begynner i lavlandet der vinteren har sluppet taket først Østfold, så beveger jeg meg oppover Hemsedal og oppover til Finnmark.", "Elvegris og den pakka der.", "Ja nei takk for at jeg fikk komme.", "Takk skal du ha Bård." ]

[ { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "Hei alle saman og herregud det er det her er første arrangementet vårt på nesten eit år. Åh vi går liksom rundt med litt sånn sommarfuglar i magen og korleis var det vi gjorde det her igjen og sånn, men når vi ser alle dokker så blir ein berre heilt sånn ustyrteleg glad. Så det er en stor dag på mange vis i år så ville Gunvor Hofmo fylt hundre år. Ja må seie det no fekk eg beskjed av teknikaren min om å seie velkommen til dokker som følger med på straumen der heime. Gløymde det sjølvsagt blei så opptatt av dokker som var her, men det er mange som følger oss framleis heime som ikkje kunne komme hit i dag. Men i år så ville Gunvor Hofmo fylt hundre år. ho er ein diktar som har satt sine heilt sånn særeigne spor i norsk litteratur og vi kjenner kanskje særleg godt til dikta hennar om etterkrigstida eller om krigsårene og om forholdet til kjærasten Ruth Maier. Om tida på Gaustad og den heilt sånn unike og sterke måta som ho skildra sorg og einsemd som rykka oss ut av det vante og kvardagslege. Samtidig så er det sider ved Hofmos dikting som kanskje ikkje er like godt kjent for dei aller fleste av oss som når ho skriv om Oslo om verdskonfliktar og om forholdet sitt til dyra og naturen og om verkelegheita og fellesskapet som prega så masse av diktingane. Og i haust så forsøker vi her på Nasjonalbiblioteket å finne litt sånn nye og kanskje meir ukjente inngangar og lesingar til Hofmos forfattarskap. og i utstillinga Ja er det kortaste ordet i verda som opner i dag viss dokker ikkje har vore å sett den enno så anbefaler eg ein tur no etter arrangementet eller så står den her heilt fram til desember så det er mange moglegheiter. Der dannar sju ganske ulike dikt inngangar og lesingar til Hofmos univers. Og gjennom eit ganske stort arrangementsprogram gjennom hausten videoreportasjar og anna formidling så ser vi vidare på spor ho har etterlate seg i litteraturen og i samfunnet. Og først ut i kveld så skal vi snakke om Hofmo og musikken. Hofmos dikting har vore ein sånn stor kreativ inspirasjon både for kunstnarar og musikarar opp gjennom åra, blant andre artistane vi har her i dag Susanna Wallumrød og Tuva Syvertsen som begge har tonesett dikt av Hofmo. Dei skal møte Kaja Schjerven Mollerin som er forfattar og litteraturkritikar og fagansvarleg for den utstillinga dokker kan sjå her til samtale, men først Tuva Syvertsen vær så god. ", "Ja det var nesten litt fristende å bare bli i musikken nå, men det blir kanskje også litt rart siden vi først sitter her. Tusen takk for en fantastisk fin fremføring Tuva takk for introduksjonen Eline. I en liten prosatekst i diktsamlingen med den lysende tittelen Gjest på jorden skriver en femti år gammel Gunvor Hofmo kanskje hører jeg en spinkel tone ennå fra det lyse værelse med fiolinen og gitaren liggende som skumringsløfter. Den som har lest Hofmo vet at forfatterskapet er fullt av musikk. Jeg tenker ikke bare på musikaliteten i språket altså den særegne klangen av språklige nydanninger. Tenk bare på et ord som skumringsløfter. Jeg tenker på alle instrumentene som dukker opp i diktene hennes og hvor glad hun var i ord som sang, tone, melodi, musikk. Her er salmesang og Schuberts lieder og en liten pike som synger så du vesle spire ung. Her er den ensomme som hører en ensom tone over de skumrende fjell. her er den tenksomme som sier ta fra natten sorgen slik spillemannen tar fra gud musikk. Her er skikkelsen hun kaller kollektivmennesket som slutter seg til andre et fellesskap under røde flagg og synger opp alle jordens bundne trell. og her er den oppvåknede som innser at alt du har glemt stiger opp i deg som dypets musikk. ikke så rart kanskje at Hofmo skulle bli omfavnet ikke minst av musikere. Og jeg har lyst til å starte denne samtalen med å spørre dere litt om hva som var deres første møte med Hofmo. Hva fanget interessen deres? Hvordan kom dere bort i henne?", "Skal jeg begynne nei jeg tenkte på det før jeg kom hit at jeg husker faktisk ikke akkurat hvem som introduserte meg for Hofmo sine dikt men jeg husker at og jeg vet ikke egentlig om det var dikta først eller om det var historien hennes da som gjorde at jeg leste dikta etterpå. Men jeg men jeg husker at det gjorde enormt inntrykk på meg da jeg først gjorde det. også jeg må jo være ærlig og si at det som i utgangspunktet gjorde at jeg ble så interessert i Hofmo var jo egentlig det at hun at jeg følte et visst slektskap der på den måten at jeg viste jeg fikk med meg at hun at hun hadde levd lesbisk. Og denne historien med Ruth Meier og jeg leste Ruth Meiers dagbok og sånn og det var på en måte det var på en måte min inngang da at jeg.", "Altså du leste dagbøkene faktisk før diktene?", "Ja eller det var litt sånn samtidig eller altså da jeg først oppdaget det så ble jeg så fascinert av historien. Og så ja så er det noe med at det er ikke så mange jeg var i det her var tidlig tjueårene da at jeg oppdaget Hofmo og jeg var jo veldig sånn på søken etter forbilder og jeg ville gjerne skrive selv. og da jeg oppdaget Hofmo så eskalerte på en måte den lysten til å skrive da og samtidig selvfølgelig.", "Var du allerede i gang med egen skriving eller?", "Ja jeg var jo det men jeg innså jo det ganske fort at det var det var jo ikke det var jo ikke bra det var ikke bra ", "Sånn i møte med Hofmo mener du?", "Nei men det er noe med det derre med å det med forbilder er utrolig viktig og og jeg ble jeg egentlig så ble jeg ganske jeg ble ganske forbanna for at ingen hadde introdusert meg for diktene hennes tidligere da for jeg kan ikke huske på noe tidspunkt i løpet av skolegangen og sånt at det kom opp så nei jeg var syntes det var rart ", "Ja hvordan var det for deg Susanna?", "Ja apropos skolen så var det der jeg hørte om Hofmo og leste Hofmo for første gang.", "Å ja dere gikk ikke på samme skole altså. ", "Nei vi gjorde ikke det så det husker jeg fra ungdomsskolen at det var en del av pensum og.", "Altså sånn enkeltdikt i antologier sånne ting?", "Ja jeg skal ikke si helt for sikkert hvilket dikt det var, men jeg tror kanskje det var Fra en annen virkelighet som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg å lese det noe utover det lærte vi jo ikke sånn veldig mye om altså jeg er jo helt enig i at det er jo hennes diktning og rolle og historie og alt er jo vært underkommunisert kan man jo si", "Ja så er det vel også vil jeg uten at jeg nå husker ikke jeg hvilket årstall du er født i men jeg går ut ifra at du da gikk på ungdomsskolen på et tidspunkt nesten ingen visste noe om Gunvor Hofmos historie altså det visste eller hennes mer sånn biografiske historie da. Den ble jo mer kjent i og med utgivelsen av Jan Erik Volds Mørkets sangerske og etter hvert også med dagbøkene til Ruth Maier sånn at det har jo vært et liv som har vært ja mange som få har visst noe særlig om. ", "Absolutt. Ja ikke sant. Ja det har du rett i. Etter jeg var ferdig på musikklinja så begynte jeg å jobbe i en bokhandel og da jeg regner med det var Gyldendal siden det er har vært Hofmo sitt forlag hele veien ga ut en liten ja ikke sant ja.", "Ja hun ble jo refusert på Aschehoug ja med sin debutsamling så flaks for Gyldendal ", "Absolutt da husker jeg de sendte ut en bok som heter Jeg glemmer ingen som var altså jeg vil anta det bare var noen få av diktene så da fikk jeg liksom da fikk jeg den i fleisen igjen det bare å ja det var jo det var jo det her. Så da begynte jeg å lese litt mer Hofmo igjen og så forsvant det for meg.", "Ja så hun har ikke fulgt dere sånn hele veien men sånn", "Nei det har vært litt sånn av og på siden jeg antar at det var fordi jeg var ung når jeg først leste det, men det har hele veien gjort veldig sterkt inntrykk på meg", "Hvis dere skulle prøve å sånne ting er det jo ofte vanskelig å si eller forklare fordi ofte er det jo bare en følelse når noe treffer en som virker veldig sterkt igjen, men hvis dere skulle prøve å kretse inn hva er det ved Hofmos diktning som gjør at det treffer dere eller som at det har betydd noe for dere eller at der og da men også sånn i ettertida da. Dere har jo etter hvert hatt med hatt henne med dere i noen år.", "Ja nei det er jo ja det er selvfølgelig vanskelig å sette ord på det, men det er jeg vet ikke jeg tror jeg kan snakke for oss begge egentlig når jeg sier at det med altså det med lidelse er ganske sånn sentralt. Det er jo noe du har jobbet veldig mye med i dine egne tekster og ", "Ja.", "Og noe jeg vet ikke for meg handler det nok mye om det der med at noe det å kunne det å kunne lage noe så vakkert ut av ut av det som er så forferdelig vanskelig i livet da det er på en måte det ja det var hennes måte å overleve på vil jeg anta og det er det kan jeg kjenne meg veldig igjen i da. Og det er liksom det som hvis jeg skal se litt stort på det så er det faktisk det som treffer meg mest at det er at ja at det er en slags sånn derre det er det er det er overlevelse på en måte. Ja.", "Er den som føles av gjenkjennelse og eller altså mer sånn eksistensielt altså?", "Ja definitivt og så er det jeg vet ikke det jeg da jeg var yngre så ble jeg leste mye sånn ja sånn folkediktning da jeg liksom var veldig opptatt av liksom gamle tradisjonstekster også stevetekster og sånne ting som, som stiller ganske strenge krav til symmetri og sånt så det, så også da jeg leste Hofmo så ble jeg også veldig ja veldig satt ut av hvor fritt det var på en måte. Og det var det var noe det ligna ikke på noe jeg hadde lest før da i det i det hele tatt. Jeg vet ikke om jeg har noe mer fornuftig å si akkurat nå ", "Det holder i massevis det vil du supplere med noe Susanna?", "Ja jeg tenker at det herre veldig direkte språket hennes om sånne tunge temaer da som liksom sorg og ensomhet og død men også overlevelse og kjærlighet og at det er så. Det føles som det er som bare kutta inn til beinet. Det er ikke noe det er som det aller viktigste som trengs å sies. Det er det som står i dikta hennes og det bare går rakt inn. Det er det rører meg da.", "Det er jo også litt slående ved det forfatterskapet at på den ene siden så har det en så altså sånn disse store tunge temaene som ja smerte og lidelse og krigen ligger bak og et veldig opprivende tapserfaring, samtidig som det er et univers med så mye sanselighet og beskrivelser av også veldig frydefulle øyeblikk, altså det er jo veldig mye lys i det forfatterskap også, eller det er i hvert fall min lesning av det da jeg vet ikke hva dere om dere tenker det samme men", "Ja. Jeg tenker helt klart det er sånn.", "Altså en livskraft eller hva man skal beskrive det.", "Ja det er jo det er jo veldig kraftige saker så det er det er mye natt og det er mye mørke og sånn men det er jo også stjernene og lyset og ild og det er ja det er som du sier det er veldig mye livskraft der.", "Og det er jo ja og jeg vil jo også si at det at den. ja apropos kraft og retning og sånn den produktiviteten hun hadde i lange eller i perioder da synes jeg er utrolig imponerende og ikke minst inspirerende da. At det er noe med at ja det er min erfaring er i alle fall at man må man må skrive mye altså når man først er i siget.", "Ja utnytte vinduet. ", "Ja det virker som hun hvert fall gjorde det da at, altså det virka som det var en sånn helt utømmelig på en måte.", "Jeg tenkte på det du sa i sted med forbilder og som hun sikkert på noen måter har vært for deg også Susanne altså da vi i planleggingen av denne utstillingen og dette jubileet og sånn så tenkte vi litt på hva slags bilde av Hofmo vi skulle vise altså sånn det hovedbildet da. Og det er jo for det er noen bilder av Hofmo som altså disse mest ikoniske fra altså de tidlige forfatterportrettene som har sirkulert, men så valgte vi i stedet et bilde som er litt sånn utypisk hvert fall for den liksom litterære offentlighetens oppfatning av Hofmo kanskje ", "Det med de brillene ja. ", "Ja med brillene og den røyken som er det bildet som nå men altså hvor hun ser bare fantastisk kul ut.", "Det er jo det er så de er så kule de brillene, å.", "Ja jeg ville bare at dere skulle gratulere med valget. Nei det var ikke det jeg ville, men dere må gjerne gjøre det og men. nei men fordi det har litt å gjøre med liksom hva slags kunstnertype man tenker seg at hun er og ikke sånn at i og med at disse tidlige møtene på en eller annen måte ga en følelse av at her var det et forbilde eller kunne det være et potensielt forbilde. altså var det noe med tenkte dere allerede da på kunstnertype hva slags kunstnertype hun var, eller gikk det mer på det at hun skrev og var en person som satte ord på altså?", "Nja nei jeg lurte har lurt veldig mye på åssen hun var fordi at det vet jo ikke jeg men det er jo litt rart det der når man fordi hun altså jeg vet ikke jeg var vel kanskje tolv år da hun døde så men", "Ikke jeg", "Men når folk er allerede døde når man oppdager dem så tenker man liksom at det er så forferdelig lenge siden også så for meg så har hun jo bare alltid vært en sånn mytisk skikkelse på en måte akkurat som hun ja jeg vet ikke som et eventyr men jeg skjønner jo at ikke det er sånn. Men så ja jeg har vært veldig sånn absolutt veldig som jeg sa innledningsvis at jeg har vært veldig nysgjerrig på åssen hun var åssen hun levde og åssen ja åssen hun prosesserte ting da. Jeg skulle gitt ganske mye for å bare ta henne i hånda og prate med henne i ti minutter.", "Det tror jeg det er flere i lokalet her som kunne ha ønsket seg. Det spørs om hun var den typen.", "Ja jeg har møtt et par et par mennesker som har møtt henne og det er morsomt å høre om.", "Ja hvordan da, altså var det sånn morsomt anekdotisk materiale?", "Nei ikke nødvendigvis men bare sånn jeg blir veldig nysgjerrig på og det er det er fint å høre om at hun at hun også var litt ute i samfunnet, selv om det er jo understreket på en måte nok antageligvis at hun var syk i perioder og innlagt og", "Levde vel et tilbaketrukket liv i perioder i hvert fall. ", "Ja så det er fint å ja høre om at hun har vært ute på konsert for eksempel og tatt seg et glass rødvin og.", "Sånn som vi også kan begynne å gjøre igjen.", "Ja.", "Det er ikke så fryktelig lenge til du skal spille litt for oss Susanna. Men jeg har lyst til å bare spørre dere også du spilte Tuva du spilte noe eller en sang som eller satt melodi til Hofmos dikt som heter Melodi rett og slett apropos.", "Melodi til melodi. ", "Ja den så vidt jeg husker er den fra debutsamlingen er den ikke det den teksten ikke at det spiller så stor rolle men jeg lurer litt på hvordan fant dere fram til de tekstene dere ville sette melodi til altså?", "Nei altså det var det var jeg bare leste jeg tror det var jeg hadde den diktsamlinga som jeg som jeg bare leste den og så også hadde jeg jo tenkte jeg sånn eller. Det der å sette melodi til dikt er jo en altså det er en øvelse som det er vanskelig eller det er veldig ofte ikke så vellykka da såpass ærlige må vi være. ", "Ja hvordan da fordi?", "Nei jeg syns ofte at man kan høre eller at det blir litt sånn det er vanskelig å få det til å sitte men i hvert fall", "Altså at man hører at det har vært en et tekstlig forelegg på en måte at teksten ikke er blitt til med musikken?", "Ja at det blir litt sånn lag på lag med ting da så men av og til så får man det til og jeg prøvde meg på mange Hofmo-dikt akkurat da og så jeg føler vel egentlig at det bare var ett jeg fikk til og det var det er et som heter Det er ingen hverdag mer som vi har spilt inn det bandet som jeg spiller i som heter Valkyrien Allstars og den låta spiller vi fortsatt, og den som jeg spilte i stad har vi har vi spiller vi også, men den spiller vi i en sånn slags springartakt. Nå så kjørte jeg bare en helt vanlig vals for anledningen. Men neimen det er noe med at den ikke sant noen ikke sant som det melodidiktet det ligger jo og det er en vals på en måte eller var det i hvert fall for meg så ganske sånn streit. men så med en gang ting blir litt mindre symmetriske og litt mer kronglete og sånn så står man overfor noen utfordringer for det med en gang de med gang det det er veldig fort at melodien kan komme i veien for teksten og det er det er noe som jeg er veldig fascinert av egentlig det der samspillet mellom melodi og tekst hvor hårfint det ofte er da og hvor små ting som kan gjøre at det funker. Ja det er det er veldig det er fasinerende. Men jeg har jeg stoppa etter vi gjorde de to låtene så etter det så har jeg aldri prøvd å tonesette noe mer Hofmo fordi at jeg tenkte vel innerst inne at faen det her er jo bare dumt liksom men", "Fordi du var redd for at det skulle gå galt eller?", "Ja eller jeg følte vel kanskje ikke at det at det trengtes da men da jeg fikk vite at jeg skulle være med her så og så begynte jeg å lese jeg har den derre samla mursteinen. jeg begynte å lese i den og da fikk jeg da fikk jeg jo lyst til å prøve meg igjen for jeg tenker at nå jeg er litt mer jeg har blitt voksnere enn jeg var da jeg jobba med det materialet første gang og det kan hende at det at det er noe mer å hente", "Var det noen spesielle dikt du falt for eller?", "Ja altså det er egentlig veldig mye på en måte altså det er ikke noe jeg har ikke noe spesifikt i tankene men.", "Nei jeg skjønner men", "Men det er det kan jo du sikkert si mer om og for du har jo jobba med mye mer med Hofmo-materialet enn jeg har gjort og det er jo en. Det er ganske det tar veldig lang tid ofte da før man liksom får landa det på et sted hvor man hvor det ikke er liksom blir dårligere enn det var da det bare sto på papiret da synes jeg i hvert fall", "Det er sant. ", "Kanskje du rett og slett kan spille litt for oss nå og så kan du. ", "Nå er det jo veldig skummelt å spille etter alt det du har sagt da. ", "Det her det kommer aldri til å gå bra Susanna. ", "Så kan vi så kan vi snakke litt så kan du fortelle litt om hvordan du fant dine dikt etterpå. Tusen takk Susanna det var fantastisk fint begge disse to sangene inngår på dette albumet som heter Jeg vil hjem til menneskene og som kom i totusenogelleve faktisk samme ja se der kanskje den til og med er til salgs etterpå en god gammeldags CD.", "Ja rett og slett.", "Ja jeg selger CD-spillere der ute", "Det er veldig bra siden jeg har med meg CD-er for salg.", "Ja det er bra da finner vi ut av det etterpå og", "Dere må ja hvis dere har hvis dere har penger så må dere kjøpe den CD-en altså fordi at den fins ikke på internett.", "Nei det var det vi fant ut eller jeg fant ut denne uken og riktignok fikk jeg slapp å få finne ut av det selv men jeg fikk høre det. Hvorfor ikke egentlig?", "Nei det er jo noen bitre plateselskapfolk.", "Javel ok ja vi trenger ikke å gå noe nærmere inn på det men.", "Vi la oss ikke rippe opp i det.", "Nei", "Skal bare se hvem det er.", "Med andre år et slags klenodium publikum kan få tak i etterpå ja. Er det ti elleve sanger på denne ja det er i hvert fall et det er en ren Hofmo-plate rett og slett", "Ja det er vel det er elleve det er det ja.", "Kan du fortelle litt om hvordan fant du fram til de tekstene du ville sette melodi til hvordan Tuva fortalte jo litt i sted kan?", "Ja jeg satt med denne boka som Tuva ja mursteinen samlede", "Mursteinen.", "Og leste dikt og syns det var veldig fint. og så kom jeg i snakk med en forfatter som heter Håvard Rem som sa at det ikke fantes så masse tonesettinger av Gunvor sine dikt", "Det er en del komponister faktisk som har satt.", "Ja altså det er jo satt musikk til og så er det kanskje diktlesing og sånn men at det ikke var så mye sanger da med altså tonesetting av selve diktene. ", "Nettopp ja.", "Så det gjorde meg veldig nysgjerrig fordi jeg var litt sånn hæ hva dette er jo veldig sangbart ", "Hva er det som gjør det så sangbart tenker du hvis det går an å sette ord på det?", "Ja det er altså nå er det jo en god blanding av dikt som er liksom satt opp litt mer sånn tradisjonelt med rim og rytme på en måte og de som er litt mer lagt opp så jeg vil kanskje si at jeg starta nok med et av de som jeg starta med Vinterkveld som er liksom første diktet i første samlinga.", "Der åpner forfatterskapet rett og slett.", "Ja litt fordi det minte meg om en salme. Og siden jeg liksom vokst opp på bedehuset og med veldig mye salmer i bagasjen så ja det minte meg om en salme så jeg fikk lyst til å synge den så ", "En bestemt salme eller bare altså salmesangen på en måte?", "Nei salmer ja altså salmer som en sjanger på en måte og litt sånn både vers og oppbygning og sånn. Så sånn bortsett fra det så vil jeg jo altså hva er det som gjør at det er so sangbart jeg hører melodier. Ja", "Ja det var litt som Tuva sa i sted dette er en vals er det ikke?", "Men du spilte jo en vals i stad du og.", "Ja så det er bare ja det er sånn er det sangbart for meg jeg hører at jeg kan synge det jeg får lyst å synge det også", "Det er jo sånn det er jo egentlig det tenker jeg ofte at mer for meg da hvert fall at det handler om at man har lyst til å ha de orda i munnen altså. Det er det er motivasjonen på en måte", "Jeg skjønner.", "Ja for det og det og det er jo altså jeg er jo helt enig i at tonesetting av dikt er på en måte noe av det skumleste og mest risky du kan gjøre. Og som jeg også har liksom sett tenkt som jeg tenkte før det her skjedde at liksom det skal ikke jeg holde veldig mye på med fordi at det er liksom ", "Det er dritskummelt.", "Det dritskummelt og det er også. det er veldig mange tilfeller tenker jeg der man på en måte lener seg på noe som står så utrolig sterkt på egen hånd da og ikke kanskje tilfører så veldig mye eget sjøl ", "Samtidig virker dere jo begge sånn utenfra sett da eller sett fra mitt sted som musikere som har brukt litteraturhistorien eller at det har vært en veldig sånn stor kilde til kreativitet for dere.", "Ja så det er jo litt paradoks men det er jo liksom men det er kanskje noe med det også som", "Ja men det er jo.", "At det er noe med det som er både skummelt og liksom nesten umulig så at det blir litt interessant å prøve å gjøre det også og prøve å finne ut av det. Og det er jo ikke sånn at jeg liksom sitter hjemme med diktbøker og synger i vilden sky og vil liksom synge alt jeg leser. det er jo ikke sånn, så det er jo liksom jeg har jo glede av å lese. og jeg har veldig glede av ord på papir så jeg må absolutt ikke høre det med musikk men jeg fikk nå i hvert fall veldig lyst til å gjøre det med Gunvor sine dikt. Og har fått veldig mye god respons på det også, men det er jo det hender jo at det er noen som har veldig sterkt forhold til disse diktene eller til et dikt spesielt dikt eller som liksom. Ja kanskje ikke syns at det ble så bra som de som de hadde tenkt seg at det kunne bli eller som eller kanskje man ikke. ", "Men får du mange sånne tilbakemeldinger?", "Hæ?", "Du får mange sånne tilbakemeldinger?", "Nei ikke mange men det hender jo og det er jo forståelig det er jo liksom man det er det er jo sånn med altså jeg synger jo andres låter også iblant og tolker det andre har gjort da andre har skrevet.", "Ja og de", "Og det er jo litt på samme vis da at det er liksom hvis man har veldig sterkt forhold til noe og det skal være på den måten også kommer noen andre å tuller med det liksom. ", "For et er en variant kanskje av coverlåter dette?", "Ja det er jo litt samme altså du tar noen andres åndsverk og høvler over dem liksom. Sånn det passer deg eller og det er jo ja altså det er selvfølgelig jeg har hatt det sånn med veldig mange ting også med folkemusikken egentlig som jeg ikke i hvert fall ikke i starten følte at det var en var min da selv om den er jo det. Den er jo alles. Men en det skal man skal passe på å ikke ha bli ha for mye respekt for ting og tang og det gjelder jo og det gjelder jo dette her også for det verste som kan skje er at det ikke blei helt knall liksom. Men det materialet finnes jo det fins det står jo der det kan ikke ødelegges.", "Ja", "Da skal du henge i ganske godt. Så man må jo bare prøve og jeg må jo si for meg så har jeg ofte brukt andres tekster fordi jeg ikke eller for jeg ikke greide å skrive sjøl også etterhvert som jeg har fått litt mer dreisen på det så minsker behovet litt egentlig for å bruke andres tekster og, men bortsett men bortsett fra innimellom da sånn som med Hofmo for eksempel det går liksom ikke over det", "Ja får du litt fortsatt lyst til å sette melodi til nye ting?", "Ja jeg får jo det men nei jeg vet ikke det", "Ja altså jeg trodde vel egentlig at jeg ikke skulle altså jeg har laga flere tonesettinger enn de som er på den plata her for jeg fortsatte etter vi hadde spilt inn plata og sånn og var i en god stim så. Men sånn bortsett fra det så tenkte jeg ikke at jeg skulle liksom være den som på en måte stadig tonesetter ting. Men jeg snubla jeg over Boudelaire og fikk en veldig sterk opplevelse med det som er veldig det er sammenlignbart da med Hofmo fordi det er sånn plutselig så er det bare noe som treffer deg veldig. og som liksom ja dette vil jeg synge dette hører jeg liksom noe klanger til. Og det er jo utrolig interessant og det er liksom det er en sånn dør inn i mitt eget kunstnerskap som bare liksom man kommer inn fra en annen vinkel eller man liksom ser noe og man setter lyset på noe annet eller. Det er mye av de samme temaene. Som du sa Tuva at de tingene jeg skriver om er jo veldig mye av de samme temaene både for Hofmo og Boudelaire og altså og sånn ser jeg jo også på Valkyrien-materialet da. At det er jo en blanding av tekstforfattere og det er deres ting om hverandre men man tenker jo ikke på det når man når man hører på det, så man tenker jo ikke å dette er jo ikke egentlig ditt. Man tenker liksom man tenker jo det er dere og det er deg og det er og det er jo noe som er det er noe som er veldig fint med det da at det er et nytt blikk og en ny stemme som liksom løfter fram for eksempel Hofmo.", "Nei ja og det er jo også en ting som en positiv bivirkning da altså det vi har blant annet reist veldig mye rundt på skoler og spilt for ungdomsskoler og videregående skoler og spilt disse Hofmo-tekstene og bare det at man kan bidra til at flere får høre det som forholdsvis tidlig i livet da synes jeg er givende da.", "Jeg og.", "Det er jo litt sånn det var helt sikkert en tilfeldighet men disse platene deres kom jo ut i samme år begge i totusenogelleve, gjorde de ikke det eller?", "Jo de gjorde det.", "Var ikke det litt rart?", "Det er kjemperart", "Fikk vi konstatert det og ja", "Samme plateselskap og men", "Ikke samme skole men samme plateselskap.", "Men altså den plata vår er fortsatt på internett.", "Ja. ", "Ok så der var det ikke noen konflikt?", "Men ja du er kanskje litt bedre venner med. ", "Ja jeg har ja det er smøring inni bildet. ", "Ja jeg skjønner.", "Vi skal gå inn for landing snart så da kan vi ta den etterpå litt kanskje alt for stort spørsmål å komme trekkende med til slutt men det var litt sånn i forlengelsen av det dere snakket om nå jeg får bare lyst til å spørre dere sånn mer generelt i deres virke, hvordan ser dere på forholdet mellom poesien og musikken altså ordene og tonene?", "Ja det er jo på meninga med livet det liksom.", "Ja det er det ", "Har ikke du nesten sluttet? Susanna hva tenker du?", "Ja nei det er det er jo det vi holder på med det er ord og musikk.", "Ja der må ja det bli svulstig det her vet du fordi at.", "Vi starta på meningen med livet så du har litt å gå på", "Nei men jeg vet ikke om hva det er jeg men det er bare ingenting som gir meg større tilfredsstillelse enn å få de to tinga til å funke sammen. Det er akkurat som nei vet ikke det er noe da det er som en sånn kanal ut av seg sjøl altså. Ja det var den eneste måten jeg vet hvert fall å få ut ting på altså på en noenlunde fornuftig måte ja.", "Ja nei det er jo det er essensielt for livet det.", "Tusen takk for at dere kom hit og ville snakke om dette som er så viktig for oss alle sammen her i dag.", "Takk", "Og takk til publikum som var her fysisk tilstede. Takk til alle som sitter og ser på rundt om i stuene deres eller hvor dere sitter. Det legger ikke vi oss oppi ha det bra!" ]

[ { "id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "Hei og hopp og velkommen til nok en utgave av store lille Trondheim.", "Fra det store studioet i rådhuskjelleren.", "Ja stort og stort kan sikkert diskuteres men ja vi kaller det", "Det er relativt.", "Mitt navn er Tone Fagerholt.", "Og jeg er Harald Schjølberg.", "Og i dag så skal vi møte ei som står på og brenner for å skape en enda bedre eldreomsorg i Trondheim, og det gjør hun gjennom å engasjere seg i brukerrådsarbeid. Det er nemlig sånn at her i kommunen så skal alle skoler, barnehager, sykehjem, hjemmetjenesten med flere ha hvert sitt brukerråd, så det betyr at det er mange innbyggere som gjør en viktig jobb med det å være med i brukerråd. Vi skal da møte ei av dem. Brit Anna Lie er gjesten vår herre gangen.", "Og det her kommer til å bli alle tiders.", "Velkommen til store lille Trondheim Brit Anna Lie.", "Tusen takk.", "Vi spør deg som vi gjør med alle som kommer på besøk til studioet vårt her i rådhuskjelleren, hva er det beste med å bo i Trondheim?", "Det beste med å bo i Trondheim for meg det er at vi har bymarka.", "Kort og godt.", "Bymarka bruker sommer som vinter på ski og på til fots og ja altså det er en stor glede for meg.", "Neste spørsmål det bruker jo å være hva er favorittstedet ditt så det spørs om du allerede har svart på det da.", "Da er svaret det samme, det er bymarka overalt i bymarka.", "Ja yes. Du er her er en lang tittel så jeg må nesten ta sats her nå koordinator for nettverket av brukerrådsledere ved sykehjem og helsehus.", "Trekk pust trekk pusten godt nå. Ja veldig bra Tone veldig bra.", "Ble det rett ja yes. Men det er da sånn at sånn som jeg har forstått det så har alle sykehjem og helsehus sine egne brukerråd med egne ledere og du er nå her og representerer da et nettverk av disse brukerrådslederne. Ikke sant?", "Ja.", "Ja. Hvorfor har du engasjert deg i brukerråd?", "For noen år siden så da var mora mi, eller mamma da som jeg sier, åttini år gammel var fortsatt i arbeid ikke for at hun trengte å tjene penger men for at det var naturlig å holde seg i aktivitet. Satt også eksamensvakt, men søstera mi og jeg vi begynte å merke at mamma begynte rote litt. Fikk etter noen uker så ble mamma diagnostisert med langtkommende Alzheimer og fikk plass på Brundalen helse- og velferdssenter. Der ble jeg mer eller mindre pressa inn i et brukerråd på det første pårørendemøtet og det var mitt første møte med et sykehjem. Så sånn var min sånn inntreden til brukerråd.", "Ja og siden så har du holdt på med det.", "Holdt på", "Ja", "Vært ustoppelig nærmest.", "Ja nesten. Hva er det for hva er det dere gjør i et brukerråd?", "Nå er vi jo så heldige i Trondheim kommune at politikerne tilbake i totusenogfire vedtok at brukerråd skulle være kommunens formelle organ for brukermedvirkning så, i kommunen vår til motsetning til veldig mange andre kommuner så er det politisk vedtatt. det er også vedtatt at brukerrådet skal være et rådgivende organ for enhetsleder, egne retningslinjer for brukerråd som også er politisk vedtatt. Og saker i brukerrådet kan være enhetens kompetanseplan, bemanning, aktiviteter, for beboerne. Altså ingen sak er for liten og ingen er for stor, men brukerrådet skal ikke behandle personalsaker og ikke enkeltsaker.", "Har dere noe reell innflytelse, eller er det litt sånn sandpåstrøingsorgan?", "Klart det herre her altså basert på dialog det at man skal bringe opp saka og enhetsledere på sykehjemmet eller på helsehuset. Jeg har jo en sekretærfunksjon. Men retningslinjene sier også det at det skal mye til for at en enhetsleder ikke lytter, men i og med at vi har organisert oss i et nettverk som jeg kan si litt om litt seinere så mener vi at vi ja vi har innflytelse.", "Dere representerer da på en måte pårørendestemmen. I hvordan eller i eller i det i det her da hvordan er det vanskelig å få pårørende som ofte kan ha en litt tøff situasjon til å engasjere seg i og være med i brukerråd?", "Ja det der går litt i perioder ut på enhetene. I perioder så kan det være ganske mange pårørende som er engasjert og så kan det være mere utfordrende. For vi må jo huske på det at de her pårørende har jo det ganske tøft og i og med at de har fått sin kjære på sykehjemmet, selv om sikkert størsteparten er veldig glad og for at deres kjære har fått plass så er det jo noe i det at i tillegg til å være pårørende da så er det en forventning om at man skal stille opp i brukerråd. så svaret er ja det kan være utfordrende.", "Ja for jeg vil jo anta at alle ikke nødvendigvis har ork til det.", "Ja enig du har rett. ", "Så blir det sånn da at det blir det blir noen ildsjeler som drar lasset?", "Det og er litt ulikt altså. Den enkelte enheter har veldig stabile brukerråd hvor beboerne bor gjennom flere år. Noen av oss velger å delta etter at vår kjære er dø, så det er litt ulikt. Det er jo tjuesyv enheter så det her ja det er litt det er ganske stor variasjon.", "Du fortalte litt om mora di innledningsvis som årsak til at du ble at du begynte å være med i brukerråd. Hva er det gir deg det engasjementet du har der?", "Mamma sa selv om mamma var langtkommende dement eller med Alzheimer så sa mamma du må stå på for eldreomsorgen Brit Anna og det er nesten sånn at jeg kjenner på at det er i arva etter mamma at det er rett å gjøre det her. Og i tillegg til at jeg har et annet familiemedlem som også er alvorlig syk og som til tider er på noen av byens helsehus, så gir det meg også noe selv i forhold til det at jeg vet at saken er viktig og det at man snakker. Ja du nevnte at vi snakker på vegne av pårørende, men man snakker jo og på vegne av de sykeste blant oss den skrøpelige eldre sykehjemsbeboeren som ikke da har en stemme ut i den offentlige debatt. Så sånn sett synes jeg det er det er todelt. Det er viktig for meg selv, men og viktig for alle sykehjemsbeboere og det er vel ett tusen fem hundre sykehjemsbeboere i Trondheim kommune.", "Det er jo mange meninger om eldreomsorgen i Trondheim kommune. Hvordan står det til ut ifra ditt ståsted?", "Det som vi har lagt som grunn for den her organiseringa av nettverket er at mye er bra i eldreomsorgen, mye kan bli bedre. En visjon til nettverket er sammen for en god eldreomsorg. Vi ser at på mange områder så har Trondheim kommune kommet langt det i forhold til det at det er kompetanseplaner det at det nå er tilsatt serviceverter det at det er vedtatt en eldreplan som går fra to seksten til to tjueseks som har en opptrapping i forhold til bemanning. Men på andre områder som det har jo med bemanning det og da det er jo en marginal bemanning på ettermiddag og på helg og på natt. Så det gir jo ja hvert fall meg påfyll for oss å stå på videre at vi må vi må komme oss litt høyere på bemanning spesielt på ettermiddag og helg og natt.", "Hvordan skal dere i brukerrådene bidra til å få til det?", "Altså vi har jeg kan jo blant anna fortelle det vi har gjort i dag. Vi har sendt ut invitasjon til speeddate til alle gruppelederne og alle fraksjonslederne i helse og velferd i helse- og velferdskomiteen. Inviterer dem tredje og sjette juni på møterom opp her i rådhuset. Og hvor vi utfordrer dem blant anna på å si noe om fremtidens sykehjem, heldøgns omsorgsbolig og helsehus. Spesielt rundt områdene økonomiske prioriteringer, på sykepleiere, på vernepleiere, helsefagarbeidere og sykehjemslegens rolle og funksjon. Så vi tror at det at vi utgjør altså at vi snakker på vegne av vi har tenker litt sånn at når det er ett tusen fem hundre sykehjemsbeboere, hver sykehjemsbeboer har kanskje fire eee pårørende. Noen har jo mange flere. Noen har ingen. Så tenker vi at vi representerer en seks til sju tusen personer. Så sånn sett så vi utgjør jo egentlig en sånn maktfaktor uten at vi skal utnytte det. Så sånn sett så tror vi at vi kommer til også i fremtida å bli hørt og vi er blitt hørt på veldig mange områder siden vi starta den her organiseringa.", "Vi hadde jo en gjest her forrige gang Ane Bjøru Fjellseter som er en av kommunens to eldrepsykologer og hun hadde en veldig klar visjon om at Trondheim skulle bli verdens beste by å bli gammel i intet mindre", "Ja", "Hva tenker du om det?", "Jo men jeg kan eee slutte meg til det. Ane er jo ei dyktig dame hun sånn at ja kan være enig i det. Det kan jeg.", "Er det noe realisme i det?", "Verdens beste ja altså det er jo lov å ha hårete mål.", "Ja hvis det skulle være noen plass så må det nå være i Trondheim.", "Ja det var bra sagt ja det ja.", "Sant ja et av målene for helse- og omsorgstjenestene er at dem skal styrke samarbeidet med pårørende for å oppnå et best mulig tjenestetilbud og sikre at pårørendes behov blir ivaretatt. Det står det i handlings- og økonomiplanen. Hvordan bør kommunen gjøre det tenker dere?", "Da er vi jo så heldige i den her kommunen at vi har en kommunaldirektør for helse og velferd som heter Helge Garåsen. Han mener vi er en ildsjel på det her området hvis man kan kalle en kommunaldirektør en ildsjel. Han har sånn som vi opplever det siden vi ble organisert i totusenogfemten ønska oss velkommen inn, lytter til oss, deltar på møter, involverer oss i ulike prosesser. Vi har blant anna deltatt i plangruppa for bygging av nye Risvollan helse- og velferdssenter. Deltatt i den her økt pasientnær pleie referansegruppa til rådmannen i forbindelse med den her organisasjonsendringa med i forhold til tilsetting av avdelingsledere. Har også gitt innspill på de her retningslinjene for tildeling av heldøgns omsorgsbolig og sykehjemsplass til eldreplan. Helge Garåsen opplever vi stiller opp alltid for oss og det at vi mener at han er en ildsjel i forhold til det å lytte til pårørendes stemme. Ja pårørende kan si mye forskjellig. Og da er det selvfølgelig tror vi også enklere for Helge Garåsen når vi har organisert oss og at det her nettverket har satt ned en arbeidsgruppe og da hvor jeg er koordinator og hvor man da lettere og kan samhandle på toppnivå i kommunen. Men valgene til Helge Garåsen med det å ønske oss velkommen inn og være en døråpner mener vi er helt unikt i landssammenheng. Jeg er hvert fall ikke noe eksempel fra andre kommuner hvor en kommunaldirektør for helse og velferd har gjort det samme som Helge Garåsen.", "Så han skulle ha vært rett og slett inn i inn i ramme", "Han skulle det og så må dere invitere han på neste sånn oppfølgingsmøte i forhold til eldreomsorgen som vil utfordre Helge Garåsen på ulike områder.", "Nei det var jo i uhemma skryt. Det er jo ikke så ofte de herre kommunaldirektørene får såpass til godord med seg.", "Nei men det er på sin plass men vi presiserer og herre her at mye er bra i eldreomsorgen og mye men mye kan også bli bedre. Så selv om vi altså nå skryter i forhold til Helge Garåsen som er vel fortjent så sier alltid Garåsen og at dere må komme med det som også er negativt. Men det hvordan man i disse relasjonelle tider så er det jo litt hvordan man snakker til hverandre hvordan man bringer sakene frem. vi har bevisst valgt det er jo første gangen vi egentlig er i media, for vi har valgt en nedtona rolle nettopp for å gjøre oss mere robust. Det å knytte god kontakt og ha legitimitet hos alle enhetslederne, hos rådmannen, hos Helge Garåsen, hos stab det har vært viktig for oss sånn at vi ikke blir en motpol men at vi sammen kan få til en god eldreomsorg.", "Hvis vi går litt ned på sånn enhetsnivå hvordan få til eller hva er det som gjør at det man får til en god dialog og godt samarbeid mellom ja helse- og velferdssentre og de pårørende?", "Alt tror vi har med ledelse. Det må være en enhetsleder som ser nytten og viktigheten av en god dialog. Det må ligge inn i kompetanseplan. Det må være noe som snakkes om på personalmøter. Har jo i Trondheim kommune herre helhetlig pasientforløp hvor ulike stoppunkter er blant anna herre kontakten med pårørende. Men vi liker jo også herre her og så snu lyset mot oss selv. Vi hadde jo senest. Du nevnte jo eldrepsykologen Ane. Vi hadde jo Ane og på et møte for noen uker siden hvor Ane da snakka om hvordan man kommuniserer best mulig for også å nå frem med saker. Så klart velger man en dialogform for kommunikasjon så tror vi at det og bidrar til at alle parter på et sykehjem får en bedre tone mellom hverandre. Og når man da har opparbeida tillit så tror vi at det også er lettere da både for ansatte og pårørende å ta opp alvorlige saker eller eventuelt et brudd for da ligger tilliten i botn. Men det krever noe av pårørende, og det krever noe av ansatte og lederne.", "Hvordan fungerer det der i dag?", "Altså vi synes at. Det vi i hvert fall får tilbakemelding på fra brukerrådsledere at de mener at etter at nettverket ble organisert og det at ja vi har jo blant anna et sånt dialogforum med deler av enhetsledernettverket. Det at vi alltid har møtene i nettverket har fire møter hvert år med ulike faglige tema ute på enhetene det at man snakker sammen det. Altså vi opplever at den her kommunikasjonen på enkelte altså på de fleste enhetene er god men at den største utfordringa fortsatt i Trondheim kommune og sikkert mange andre kommuner det er at det er store ulikheter rundt på enhetene. Så et av våre mål er at likhet på det her er også viktig", "Hva slags ulikheter tenker du på da?", "Nei det kan være ulikt i tjenestetilbudet. Et eksempel kan være ved innføring nå av serviceverter som Trondheim kommune og er helt spesielle på. Det at det er tilsatt personell som ikke har helsefaglig utdanning men som skal jobbe på kjøkkenet. Det å se den enkelte beboer hva beboeren ja liker til frokost liker til lunsj sikre at det bakes. Det snakkes så mye om ernæring og kosthold, men Trondheim kommune har allerede holdt på med herre her nå i jeg tror det er cirka ja jeg tror det er sytti stykk sytti serviceverter som er tilsatt. Men klart vi hører at de her servicevertene de gjør litt ulikt ut på enhetene. Så målet hvis vi bruker det som et eksempel da er da likhet. Det at ja.", "Mest mulig likt tilbud overalt.", "Ja men da snakker vi ikke om den individuelle pleien men tjenestetilbudet.", "Lik ulikhet ja.", "Ja.", "En annen ting men det snakkes ofte om pårørende som ressurs at pårørende skal være en ressurs. Altså men så tenker jeg samtidig at det kan jo kanskje være litt sånn krevende noen ganger å være det for det er jo krevende nok i seg sjøl å være å være pårørende ja skjønner dere hva jeg hvor jeg vil hen?", "Jeg skjønner hvor du vil. Og klart i forhold til at jeg og er pårørende så kjenner man jo til tider at man kan bli sliten. Men så har vi for å sette det litt på spissen stilt oss noen spørsmål at et av våre ønsker i nettverket er at man kunne ha starta noen type pårørendeforening på alle sykehjemmene. Fordi hvis man går til småkommuner som for eksempel Tydalen eller Klæbu som vi nå vi skal slå oss sammen med. Klæbu sykehjem har hatt pårørendeforening i tjuefem år. Vi hører veldig ofte at pårørende er veldig sliten og da har vi lurt på hvorfor er dem mere sliten i Trondheim enn dem er i andre kommuner i forhold til det med etablering av pårørendeforening. Noen sier ja men Brit Anna herre her er det er en storby. Oppi Klæbu så kjenner alle hverandre. Så vi har forståelse for at vi pårørende kan være sliten men hvis du har din kjære i flere år på et sykehjem så kanskje den her slitenheta går over håper vi sånn at du kanskje orker å engasjere deg i brukerråd eller i en pårørendeforening.", "Men du vil gjerne ha en pårørendeforening. Hva er det den kan bidra med?", "Altså til motsetning til brukerråd så kan en pårørendeforening for eksempel sånn som dem har nå etablert på Charlottenlund helse- og velferdssenter kan bidra med aktiviteter for beboerne. For det er jo ikke til å stikke under en stol at om noen år så blir vi ganske mange flere eldre. Trur også at pårørende og byenes befolkning må ta inn over seg at kanskje må man begynne etter hvert å bidra litt mere ut på enhetene sånn at tjenestekvaliteten kan opprettholdes uten at pårørende skal pålegges noe ansvar for tjenestetilbudet. Men igjen vi forventer ikke at pårørende skal verken ha ork eller energi til det her men det er et ønske og litt det herre hårete mål. For noen enheter klarer det. Noen andre har ikke kommet så langt enda.", "Vi begynner å nærme oss en litt sånn avslutning her men hvis du skal si hva er ditt største ønske for eldreomsorgen i Trondheim?", "Største ønske ja at.", "Her er sluttappellen her nå", "Ja", "Nå må du ta i", "At alle beboere har det altså får godt stell og pleie og at det beboeren føler at sykehjemmet er hjemmet deres. Og at pårørende føler seg velkommen og bidrar med det dem sjøl etter evne og ressurser kan tenke seg inn på hjemmet eller på sykehjemmet, og at vi sammen får til en god eldreomsorg.", "Hørtes veldig bra ut ja.", "Ja absolutt.", "Vi kan slutte oss til den.", "Ja.", "Ja.", "Er vi nå du har kanskje hørt podkasten her før?", "Ja", "Du har du har hørt den helt til slutt? Du har hørt gjennom alt? Vi bruker å avrunde med sportsavdelinga her skjønner du. Og vi vil også ha noe kvalifisert synsing når det gjelder Rosenborg. Nå har vi altså hatt tre treningskamper på rad uten å score mål. Og nå ser det ut som vi kommer til å spelle hele sesongen med to sittende midtbanespillere. Hva synes du om det?", "Jeg er litt bekymra og vet ikke om akkurat den", "Vi antok at det var sånn det hang sammen.", "Skal jeg jeg håper jeg enda syns ikke jeg treneren har den nye treneren har vist sitt potensiale. Jeg håper at treneren viser seg frem også enda mer sånn at Rosenborg kommer på skinnene igjen.", "Skinnene igjen ja. Var betryggende å høre.", "Takk for praten.", "Takk i like måte." ]

[ { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" }, { "id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t" } ]

[ "Førjulstida kjenner de fleste av oss som koselig og god, men levde du for noen hundre år sia, så tradisjoner som for eksempel Luciadagen veldig annerledes ut.", "Liv Helene Willumsen, velkommen til oss.", "Tusen takk.", "Geir hun Liv Helene hun er noe så sjelden som en kvinne som har to doktorgrader. Ja oi du kan godt si oi ja. Hun har en doktorgrad i litteraturvitenskap der hun har skrevet om Regine Normann og hennes forfatterskap, også en doktorgrad i historie der hun har skrevet om de nordnorske trolldomsprosessene på sekstenhundretallet.. Så både vi har en kvinne som både representerer litteraturvitenskapen og historien som vitenskap. Og det er særlig spennende for meg som forklorist Liv Helene, å ha deg her som gjest i dag.", "Det er spennende for meg å være her som gjest også.", "Jeg tenker meg sånn helt uten å uten å kjenne det materialet som du har brukt for å skrive disse to doktorgradene, så tenker jeg meg så godt som du gjør ikke sant og at dem er fremmed både for Geir og meg, så tenker jeg meg at du har når du har vært inne i disse, så har du kommet langt inn i den nordnorske fortellertradisjonen og folketrua. Kan det stemme?", "Ja det vil jeg si at det som binder sammen de her to store forskningsarbeidene som jeg har gjort i doktorgradene, det er fortellinger. Det er fortellingskunst at folk i muntlige samfunn som vi er vitne til på sekstenhundretallet og i det samfunn som Regine Normann kjente fra attenhundretallet, så er det fortellingskunst som er det som binder sammen de her to områdene. Regine Normann sitt forfatterskap og de historiske trolldomsprosessene på sekstenhundretallet. Og grunnen til at fortellinga kommer inn i trolldomsprosessene, det er at i Finnmark har vi et stort antall kvinner som anklages for å ha utført trolldom. Disse kvinnene føres for retten, og når de står der i rettslokalet og blir forhørt av en myndighetsperson så presses de til å avlegge en tilståelse. De presses ganske hardt. Det er bruk av tortur og det er harde pressmidler, og grunnen til at de presser så hardt er at det skal komme ifra deres egen munn at de har utført trolldom og at de har inngått en pakt med djevelen. En farlig tilståelse å komme med, for neste steget er bålet. Men disse tilståelsene, det har opptatt meg helt ifra jeg begynte å lese disse rettsreferatene, for disse tilståelsene, de er forma som fortellinger. Kvinnene gjør det de kan. De holder seg sjøl oppreist som et menneske heilt til siste slutt ved å avlegge ei fortelling i en rettssal. Og i denne fortellinga er der innvevd både det de kan av tradisjonskunst og det de kan om forskjellige merkedager i året, samtidig som de tar inn nye og farlige ideer om at de har vært med på samlinger av trollfolk med djevelen til stede. Så det er det at de kan fortelle er fellesnevneren, vil jeg si, for disse kvinnene på sekstenhundretallet anklaga for trolldom og Regine Normann sin fortellerkunst.", "Men da er fortellinga en mestringsområde, og når du nå har nevnt merkedager så er det altså, vi må bare si det som det er, i dag er det trettende desember. Det er Luciadagen. Og det er en.", "Den her podkasten kommer ut", "Ja og hvis man hører den i reprise så kan dem høre det når som helst, men når vi lager den så er det altså trettende desember og", "Vi sier det at vi lager den litt før. Vi skal vi være såpass ærlig. Nå ødelegger jeg ok sorry", "Klovn men i alle fall så er det sånn at den trettende desember har vært en sterk dag i fortellertradisjonen og i folketrua. Og det interessante med den er nå at den kobler den offisielle katolske tradisjonene og den folkelige. Hva du hva du tenker om den her dagen? Hva_slags dag er det?", "Ja det er jo en dag hvor man begynner å nærme seg jul. Og i dag tenker vi sånn vi er på vei imot den lengste og mørkeste dagen og lengste og mørkeste natta. Men de tenkte tidligere når de hadde en anna kalender, som heter den julianske kalender, så tenkte de at vintersolverv falt på trettende desember og at det var lengste natta. Og dermed tenkte de også med en gang lengste natta, det er det mest farlige, da åpnes det opp for forbindelser mellom vår verden og den andre verden som ikke er åpen på andre dager enn disse merkedagene i året. Og derfor er det at dette har fulgt med i tradisjonen og i fortellergrep kan du si, også på seinere perioder av historien. Og vi har jo nå en anna dag som er den lengste og mørkeste, men trettende desember stammer altså ifra denne annerledes kalenderen.", "Så i våre dager når ungene går rundt og deler ut boller og har hvite kjortler og lys i håret og sånn, så fremstår den som en sånn veldig snill dag, at altså sånn dele på goder ikke sant, men det var ingen snill dag i den førmoderne tid.", "Jeg vil si at alle de her merkedagene som vi snakker om som er viktige merkedager, det er den mørke dagen før jul, det er sankthans, det er påske. De var ikke snille dager, for de var veldig store og jeg vil si mørke krefter som var i sving i dette møtet at man kunne komme imellom den verden vi tilhører og den ukjente verden hvor mye farlig eksisterte.", "Kanskje det bare er halloween som har overlevd som en sånn litt skummel dag da.", "Ja det vil jeg si at den er alle fall blitt skummel etter hvert altså med de virkemidler som knyttes til den, men opprinnelig så vil jeg si det at der var egentlig ikke mye som var veldig snilt i dette bildet.", "Eller er blitt skummel med ja,", "Fordi at vi også befinner oss på ei tid i historia, i tidlig moderne tid altså, hvor mennesker ikke tenkte rasjonelt og skjønte hva var det som forårsaka katastrofer, hva var det som gjorde at dyr og mennesker blei sjuke og døde? Altså man tenkte annerledes i forhold til tragedier som inntraff, og det tror jeg har gjort at man kobla det mere til dystre skapninger enn til snille skapninger.", "Kan du huske noe fra din barndom om denne her Luciadagen? Var den du kommer jo fra Bø i Vesterålen, det er jo Regine Normann-området, fortellertradisjonen sto sterkt, var denne dagen noen gang nevnt blant dine besteforeldre eller foreldre?", "Foreldre faktisk eller altså denne tida før jul fikk jo vi som unger da forklart at det her var ei veldig farlig tid, og vi hadde i Bø i Vesterålen et ord som hette juleskokker. Altså at det var noen som kunne gå rundt og gi juleskokker, at det var denne tida før jul kunne det komme noen inn og sånn som jeg fikk det forklart, kunne hvis de kom inn i husene og inn i soverommet, så kunne de piske føttene våre med einer og med sånn der greiner. Så derfor var det veldig viktig de her dagene før jul å låse ytterdøra, sånn at det ikke skulle komme inn noen å gi denne juleskokken.", "Vi kjenner jo også fra den eee Luciadagen at den er litt dobbel, for på den ene sida sett så er det der at dyrene kan snakke og alle disse her sterke kreftene som er ute som gjør det skummelt, men det er altså den natta er det også mulig å ta bud om hvem du skal få som ektemann. Du kan altså sette skoene dine i kors den natta, som du også kan på sankthansnatta, også kan du liksom be ei bønn før du legger deg, og da skal du i løpet av natta drømme din livsledsager. Lussi den fromme, kom vil du til meg komme er liksom det verset som sies, så det viser hvor tvetydig disse dagene er. Men vi la oss gå fra Luciadagen. Hva sier hva finner du i trolldomsprosessene om denne perioden? Hva er det liksom hva er det slags fortellinger som trer frem knytta til jul?", "Da vil jeg gå til de første alvorlige trolldomsprosessene i Finnmark. De starta i sekstentjue. Det er heile sekstenhundretallet som er perioden for trolldomsprosessene i Finnmark, fra begynnelse til slutt på sekstenhundretallet. Men det kom i sekstentjue inn noen ideer som ikke var kjent før, og det her var lærde ideer fra Europa om at et menneske kunne gå inn i en pakt med djevelen. Og når vedkommende hadde gått inn i denne pakten med djevelen, så fikk du overført kraft fra djevelen til å utføre trolldomsgjerninger.", "Og skaffe deg sjøl goder som de andre", "Ja, å utføre farlige og alvorlige trolldomsgjerninger. Dette var forskjellig ifra den tradisjonelle trua, den gammeldagse trua på trolldom, som jeg kaller det for, den gammeldagse trua at du kan kaste trolldom. Noen mennesker kan fra de er født omtrent kaste trolldom over mennesker og dyr, altså de har i seg noe som gjør at de har denne evnen til å kaste trolldom.", "Det som vi i Nord-Norge har begrepet gande for.", "Ja det ligner veldig på det begrepet som er å kaste gand over noen og det herre nye trolldomsbegrepet som kom inn fra Europa og som har vært betydningsfullt for utviklingen av trolldomsprosesser i Europa. Det var ikke bare det at du gikk inn i denne pakten med djevelen, men det var også det at du hadde vært med på samlinger med mange trollfolk. Og midten av denne samlinga, det var djevelen sjøl som innehadde. Og de herre tankene om at man var samla mange og at man tilbad djevelen på disse samlingene, det førte til at i et forhør når det kom til dette punktet at du fortalte den som ble anklaga forklarte at de hadde vært med på en trolldomssamling, så kom bestandig opp neste spørsmål hvem andre var tilstede? Og da er det du får en type trolldomsprosesser, en type rettslige prosesser hvor veldig mange blir tiltalt for trolldom i løpet av veldig kort tid. Bare noen måneder ofte, under et år, fordi de får mange navn på bordet. Så det er i denne forståelsen av de nye trolldomsideene kobla til noen tragedier som har skjedd oppe i Finnmark like før at vi nærmer oss jul. Og disse første som blir anklaga for trolldom i en sånn kjedeprosess hvor mange var anklaga samtidig, det skjer i sekstentjue sekstentjueen, skjer i løpet av noen måneder. Og det de er først anklaga for, det er å ha skapt en storm tre år tidligere i sekstensytten hvor ti båter ifra Kiberg og Vardø gikk ned, og det var førti mennesker som omkom. Dette er det de tilstår, og ei av de som har avlevert en sånn tilståelse, det er i sekstentjueen. Hun sier at de bandt hver deres knute på et stykke snøre, og hver blåste derpå. Så kom det onde vær, og de mange folk blev. Yttermere bekjente hun at hun forgangen julenatt, altså forrige julenatt, så hentet Marit Olsdatter henne i Bergen. Og hun var i en hundelignelse og satte henne ned i Vardøen på Ballvollen, og hun selv var i en tispelignelse. Det var der flere forsamlet, og to var i vargelignelse, altså som ulver. Og dette er det at denne kvinna forteller i en rettssal. Og flere av disse kvinnene, der ti mennesker ble brent i løpet av de her månedene, så er det de samme motivene som kjem opp. Nemlig at de har vært årsak til at disse båtene gikk ned og førti mennesker omkom julenatt og at de har vært med på ei trolldomssamling. Og ikke bare i Vardø på Ballvollen, på en plass der de speller ball, men også farer de etter at de har vært på Ballvollen, flyr de gjennom luften ned til Bergen og har ei trolldomssamling på Lyderhorn, som er heksefjellet utafor Bergen. Sånn at det vi ser i de her fortellingene, som da er kobla til julenatt.", "Altså julenatt Liv Helene, det er natta fra julaften til første juledag. Den natta vi snakker om.", "Ja.", "Så det er den altså den sterke natta. Det er da det er da man virkelig ikke skal se ut gjennom vinduene sine.", "Kan være veldig mye ute i mørket som vi ikke ser og som vi heller ikke skal se.", "For det som er interessant her, hvis jeg får lov til å skyte inn det i Nord-Norge eller i Norge som sådan, så har vi mange sagn om denne natta, i Nord-Norge har vi flest, og de handler om at de døde går til gudstjeneste i de kirkene som eksisterer. Altså de kirkene som befolkningen ellers ville bruke første juledag, da er dem på gudstjeneste, og alltid er det et eller annet levende vesen, menneske, som forviller seg inn og som det er en stor risiko forbundet til det. For eksempel så ja så er det en liten gutt oppi Finnmark som har sovna av når det er vanlig gudstjeneste, også våkner han også ser han bestemora som er død ikke sant, også berger hun han for hun klarer å få han til å gjømme seg bak alterringen, innenfor alterringen, og då blir han berga. Ellers så ville han ha dødd, så ville han døde tatt han med seg. Så det er tradisjoner som har vart ganske langt opp mot vår tid om.", "Dystre greier.", "Ja og det er veldig sånn spennende, og jeg syns jo at når de unge ser sånne horrorfilmer så tenker jeg vår fortellertradisjon er mye sterkere ja", "Ja og dette med gudstjenester kommer faktisk også inn i denne kjedeprosessen, for ei av de som var med på det her samlinga på Ballvollen i Vardø hun er ifra Vadsø. Så når de er ferdig med den her samlinga så farer hun tilbake til Vadsø, og hun kommer akkurat tilbake til Vadsø når hun hører kirkeklokkene kime inn til gudstjeneste.", "Å ja så det er liksom ja.", "Så det er så tidlig, altså fire hundre år sia er allerede de her tankene disse koblingene altså, og kontrastene mellom det overnaturlige, trolske og det religiøse, de er allerede inne i en muntlig tradisjon.", "Det er liksom, holdt på å si, er nesten som en synkretisme. De gror inn i hverandre og nærer hverandre på en måte. Men da har vi hatt hun det er jo en det er jo en sann historie at ti på åtte gikk forsvant ikke sant, og førti mennesker, førti menn antar jeg, drukna. Så det er jo en sann historie. Er hun den eneste som nevner det i den trolldomssaken? Er det bare en sak det kommer opp?", "Nei det kommer opp i de herre som bekjenner eller avlegger tilståelser i denne kjedeprosessen i sekstentjue tjueen. Så kommer det opp i de fleste av disse tilståelsene både at de har vært og forårsaka de her forlisene og at de har vært med på disse trolldomssamlingene i Vardø på Ballvollen og i Bergen. Så det er du kan si at det er ganske samstemt det som de tilstår at de har forårsaka av tragedier og at de har vært med på noe som er veldig farlig, nemlig de her møtene hvor djevelen har vært med. Men det som er veldig interessant med disse tilståelsene som fortelling og som jeg syns knytter veldig an til folketradisjonen, det er at ingen tilståelse er lik. Alle er individuelle. De forma det på sin egen måte. Vi skulle jo tru det her at skriveren satt bare og skreiv ned stereotype punkt for punkt hva er det de bekjenner, men det gjør han ikke. Han forteller hva slags ord de bruker. Han går inn på det individuelle ved hver sin språkføring, detaljer de bruker, ord, muntlighetstrekk, ord de bruker fra sitt muntlige språk og sin dialekt. Sånn at den herre vekten på individualitet er faktisk det som jeg syns er noe av det viktigste å få fram ved trolldomsprosessene, nemlig at dette var enkeltmennesker. De levde i disse samfunnene. De blei anklaga en for en. De var mennesker med et liv og med en ramme rundt seg og med sin egen stemme. Og det er det jeg syns er viktig å få fram. De er ikke nummer i ei rekke. Det vi ser og det som kommer fram for eksempel på Steilneset minnested i Vardø, det er at her er det mange mennesker som er anklaga for en forbrytelse de aldri kunne ha gjort. Trolldom kan du ikke utføre. Du kan ikke bevise det. Mange mennesker er anklaga. Og når du går inn i denne lange korridoren, denne lange bygninga på Steilneset minnested i Vardø som er minnested for de som mista livet under trolldomsprosessene, så kan du ikke la være å legge merke til, fordi du får minnetavle opp på begge sider når du går igjennom hundreogtrettifem meter lang korridor, alle har navn. Alle har vært individuelt anklaga. Alle har en stemme fordi at jeg som har skrevet disse tekstene har gjengitt noe av tilståelsen deres. Hva er det de sjøl har sagt når de står der i rettslokalet? Sånn at dette med fortellinger, det er ikke bare at de kan fortellingskunsten. Men det er faktisk noe med at de i den forferdelige situasjonen det er å stå tiltalt for trolldom som de visste var veldig farlig og visste også at de var nær en dødsdom, så klarer de å holde seg sjøl oppreist som et menneske ved at de forteller sin individuelle utforming av ei fortelling.", "Vi må ha vi må bruke litt tid på Steilneset. For de som ikke er kjent med det og som hører på denne podkasten, så er det har man altså valgt å lage Nord-Norges mest sofistikerte minnested, mest eksklusive minnested, på neset som heter Steilneset i Vardø. Og det har to hovedelementer. Det er liksom en sånn konseptminnesmerke på en måte. Det ene er et metalliskaktig, veldig sånn glassaktig bygg på fire vegger som du går inn i og inni det er en stol som har en ild som brenner hele tida. Og det er inni den dette bygget at den anerkjente, velkjente amerikanske kunstneren Louise Bourgeois har laga denne stolen, det er hennes kunstverk. Og i det men selve det bygget og i det bygget du snakker om, dette lange bygget, så er det en arkitekt også anerkjent arkitekt som du må fortelle oss hvem er som har laga.", "Ja Steilneset minnested, som er minnested for ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark, har det er bygd på tre komponenter. Det er kunst, arkitektur og historie. Kunst er denne installasjonen som står i en glasspaviljong, en frittstående glasspaviljong, og der er det en brennende stol. Over stolen er det montert syv ovale speil, som avspeiler objektet i midten, avspeiler stolen fra forskjellige vinklinger. Så du får veldig sterkt inn dette med at når du avspeiler et objekt, så er det vinklinga på den avspeilinga som gjør hva er det du ser i denne speil. Og de som går rundt denne installasjonen, rundt denne stolen som har en femfingra flamme i midten, de blir også sjøl fanga inn et av de speilene, sånn at du er ikke lenger en tilskuer, men du er faktisk en deltaker. Og stiller jo dette veldig vanskelige spørsmål hvordan ville du på sekstenhundretallet ha befunnet deg om du hadde levd på den tida og vært involvert i anklager mot angivelige trollfolk. Den andre bygninga på Steilneset er hundreogfemti hundreogtrettifem meter lang bygning, ei trakt, en lang korridor, og denne korridoren, da går du igjennom heile korridoren med minnetavler på begge sider.", "Den er ikke så brei, så du kommer ikke unna.", "Det er to kan gå ved siden av hverandre, så du får disse minnetavlene over de nittien ofrene veldig tett inn på deg, og enten du går fort eller sakte kan du ikke unngå å se her er det veldig mange navn, her er det enkeltmennesker. Og du kan heller ikke unngå å se at det er en veldig gjentagelse av dommen, nemlig til ild og bål. Det eneste som er inne i den her lange korridoren er de nittien ofrene sine minnetavler, ingenting anna. Og det var enighet mellom arkitekten og meg som har da har skrevet alle tekstene på disse minnetavlene ut fra informasjon fra originalkildene. Altså det skulle ikke være noe anna enn de nittien ofrene og man skulle gå rett på de. Når man kommer inn ei dør inn til denne korridoren, da møter du enkeltofre med en gang. Der er ingen buffer. Det eneste som kan gi lys, små lysglimt når du er inne i denne korridoren, det er nittien små vinduer som er montert i ulik høyde du kan se ut. Himmel, hav eller jord. Og det er den måten du har så å si å unnslippe på, det er hvis du ser ut de herre små vinduene, og fremfor hvert vindu er der ei lyspære, ei enkel lyspære. Så det er veldig enkel symbolikk, og det er en minimalistisk arkitektonisk utforming av dette rommet som gjør at disse minnetavlene, nemlig ofrene, det som er grunnen til at minnestedet er bygd, de kommer veldig godt fram. Altså innholdet i dette minnestedet er ofrene for trollsprosessene.", "Jeg må ta en tur og se.", "Ja du må ta en tur og se. Hvem er arkitekten?", "Arkitekten er en sveitsisk stjernearkitekt som har fått Pritzkerprisen i arkitektur. Han heter Peter Zumthor og han holder til i en liten landsby i Sveits som heter Haldenstein. Så da jeg skulle begynne å skrive disse tekstene til Steilneset, så var det første jeg gjorde at jeg reiste ned og snakka med arkitekten, og vi blei enig om hva slags uttrykk er det vi skal gi innholdet i dette minnestedet. Hva er det vi vil vise? Og vi var veldig enig. Vi vil vise individer. Vi vil vise enkeltpersoner.", "Det i dag så er det jo sånn at du sier allerede at dit må du komme, Geir, for å se, og det er jeg helt enig med deg. Men for de som ikke har sjansen til å komme til Vardø, så går det an å skaffe seg boka om Steilneset og lese om det, for det er godt beskrevet i ei bok som dekker prosessen og dekker innholdet og som akkurat av dette. Men nå går vi altså tilbake til jula.", "Ja.", "Nå hadde du så fin en fortelling her om dette, eller fin fortelling, det var kanskje feil ord valgt, men fortellinga om det forliset og den julenattssamlinga.", "Som gjorde seg om til hunder og ulver", "Ja ikke sant og kommer i hammen av. Det er også en gammel tradisjon, dette at man kunne ta dyrsham, så hvis du ofte så kan man jo tenke opp et menneske at det der er altså faktisk en due ja. Men er det andre steder i rettsprotokollene hvor jula kommer til uttrykk i disse mestrings- og livsfortellingene som du refererer til?", "Ja det fortsetter ut gjennom sekstenhundretallet, og jeg har veldig lyst til å lese rett opp fra rettsprotokollen en sak ifra den siste store kjedeprosessen. Det var i sekstensekstito sekstitre. Det var den siste krampetrekning vil jeg si i Finnmark. Fra høsten i sekstensekstito og fram til april i sekstensekstitre, så var det altså mer enn tretti mennesker anklaga for trolldom, kvinner, alle kvinner. Det er kvinner i disse kjedeprosessene, og det er norske kvinner som er mest utsatt. Og denne siste kjedeprosessen i Finnmark, den satte på sett og vis et punktum for de herre veldig intensive forfølgelsene av trollfolk, og blant annet var det seks småjenter var anklaga for trolldom da i sekstensekstitre. Men i den her rekken av tilståelser som blei levert og tjue kvinner blei brent i løpet av de her månedene, brent levende i Finnmark på Steilneset. Det er en av tilståelsene som ei dame som heter Solveig Nilsdatter avlegger og som jeg syns er fin. Både fordi den illustrerer dette med at merkedager og jul og trolldom det er ikke noe som bare har med Finnmark eller Nord-Norge å gjøre, for hun tilstår at hun har vært på Dovre og der holdt julefeiring. Men det er også noe med at du får faktisk inn allerede nå er vi bare litt over midten av sekstenhundretallet, så vi er nesten fire hundre år tilbake i tid, men vi får faktisk inn et motiv som brukes veldig mye i eventyr. Nemlig det Askepott som danser av seg en sko. Cinderella på engelsk. Så hun Solveig Nilsdatter, hun tilstår altså i dette året sekstensekstitre. Enn og bekjenner og foregir Solveig at forgangen år om julenatt var de med hverandre på Dovrefjell, hvor da iblant var liren med mange flere utallige, som hun ikke kunne kjent. Der sammesteds danset enhver, og liren danset sin ene sko fra med fanden. Der hun beklaget seg hennes sko var borte, ga fanden henne en igjen og skjenket den slemme satan den med vin og øl ut av en skål. Og var han skikket som en stor, svart, lang hund. Solveig var ute i en liten svart hunds habitt, og liren var ute i en svart katts lignelse.", "Ja, det er ganske sterke, men nå har vi altså dem har i det første sitatet, så dro dem til Ballvollen, også dro dem til Lyderhorn, og nå har dem vært i har hun vært i Dovre, men hva med resten av verden, for vi har jo så gode rettsprotokoller fra Finnmark, vi. Ofte kan man få den ideen at ting bare skjer i har skjedd i Finnmark, men hvordan ser det ut ellers? Du har jo vært i Skottland og", "Ja da de har mange sånne. I Norge har vi jo heksefjell for eksempel i Sogn og Fjordane som heter Hornelen, hvor det er tradisjon på og hvor de hadde tromming som juleslått og hadde fering der. Og vi har jo i vi har Bloksberg, og vi har mange steder i Europa. Og i Skottland har de jo ikke så mye fjell, så der var det mye mark. Men i denne mellomperioden, altså fra de møttes på Ballvollen i sekstentjue og til sekstensekstitre, så er det jo kommet opp dette møtepunktet på Domen fjell utafor Vardø. Det er et kjent heksefjell. Men jeg har lyst å nevne når det gjelder Skottland at der er også en tradisjon knytta til jul og faktisk litt influert av muntlig tradisjon ifra Norge. På Shetland så er det ei kvinne, Shetland som er de øyene som ligger langt nord i Skottland og som en gang var under norsk dansk herredømme, på Shetland så er det ei kvinne som tilstår at ho har sett troll. Det skrives i skotsk T R O W I S. Hun har sett troll komme ut av en ås, og det var rundt et hus hvor det var mye fester og dans spesielt om juletider. Og da skriver de juletider Y U L E,", "Sånn som det norrøne språket, ikke sant, ja.", "Du har ja de har reminisens ifra det gamle norrøne språket.", "Ja. Men det er jo det er jo kjempespennende, og nå når vi har så lett liksom for å snakke om at jula er tradisjon og at vi at vi liksom forfølger en tradisjon. Det de julene vi rigger til nå for tida har jo bare biter igjen av denne her trolldommen", "Jeg må si det gjelder egentlig alle de anledningene vi har vært innom nå at dem er jo ikke til å kjenne igjen ifra fra mye av det her ja.", "Nei det er jo gjort i etter hvert som århundrene har gått og så har jo kan du si preget eller karakteren av de herre merkedagene sånn som de framtrer i tradisjonen forandra seg mye. Det gjelder jo gjelder jul. Det gjelder jo også sankthans. Det gjelder Hallowen, og da har jeg lyst til å nevne også at halloween allerede på slutten av femtenhundretallet er nevnt i skotske trolldomsprosesser. Det skrives da i femtennitti nittien er det noen veldig kjente trolldomsprosesser i Skottland på en plass som heter North Berwick. Det er omtrent en time ifra Edinburgh. Og på denne plassen, så er det ei berømt trolldomssamling som finner sted i kirka. Svart messe, med djevelen på preikestolen og opprop av menigheten, svarte lys, og så skal han høre hvor mye ondt de har gjort sia siste møte, men dette berømte denne berømte samlinga da, den er på", "Var det ja ikke. Det er vært er veldig spennende å snakke med deg Liv Helene om dette. Og hvis vi skulle hvis folk skulle tenke seg at all magi er borte, og det ikke ligner, sånn som du sier Geir, ikke ligner på noe annet, så skal man jo huske at i det å ha noen spesielle dager i året hvori man får lov til å gi hverandre oppmerksomhet og være god med hverandre, så er det mye magi. Det er mye magi i omsorg så om vi har mista det onde, så har vi er det stor plass til å utøve god omsorg i den perioden vi nå går inn i, altså i juletida.", "Kan gå rundt og dele ut lussekatter til kollegene dine og synge sanger og er det mye koselig man kan gjøre.", "Mye koselig og til jul, så kan man gi hverandre små gaver som viser at man anerkjenner hverandre, for det er ei anerkjennelse i det ja.", "Og jeg vil jo si da også at nå er da heldigvis fargen på lysene skifta ut fra svart til kvitt.", "Ja det er helt riktig. Tusen takk Liv Helene for en spennende samtale.", "Takk i like måte.", "Sjekk ut kronikken til hun Liv Helene Willumsen på UiT punktum N O skråstrek femti og ta en titt i arkivet til Observatoriet og se om det er noe du liker! Vi finnes på iTunes og Soundcloud. Tusen takk for oss." ]

[ { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Kjære publikum, hjertelig velkommen til Nasjonalbiblioteket til Målstova og til det første arrangementet om populærmusikk og dans. Og velkommen til alle som følger oss på internett. Det vil jeg tro kanskje er flesteparten akkurat i disse tider. Jeg vil først benytte anledningen til å allerede nå informere om det neste arrangementet i denne serien. Det finner sted her hos oss, og på internett, den tjueandre oktober og har fått tittelen Fra platting til parkett, og temaet er populærmusikkens påvirkning og innvirkning på ulike former for pardans. Panelet da er satt sammen av en dansebandforsker, en låtskriver og musikkprodusenten til Skal Vi Danse. den tjueandre oktober der altså, men i kveld så skal det dreie seg om noe annet og kveldens samtaleleder er Ingrid Kindem. Hun er komponist og musikkprodusent til flere danseproduksjoner. Hun skal samtale med et panel som er satt sammen av ulike personligheter fra forskjellige arenaer innenfor dansefeltet. Temaet er ensembledans, som kan være både underholdning, kulturarv, samfunnskritikk og aktivisme og mange vinklinger å ta tak i her, så jeg sier bare vær så god til Ingrid. ", "Dere kan komme inn dere som skal være med i panelet. Mens de setter seg så må jeg få lov til å ønske dere velkommen og velkommen til en samtale med utgangspunkt i populærmusikkens dansehistorie. Dansen den kan være en personlig opplevelse. Den kan være tosom, og den kan også være ren underholdning eller oppvisning fra en scene, og den kan også være samfunnskritisk, og vi har i dag invitert noen fornemme gjester her som uttrykker seg gjennom dans. Velkommen Halgrim Hansegård, Elisabeth Svarstad og Carina Carlsen. De må få en applaus. Dere arbeider jo med helt forskjellige danseformer, men jeg tenker likevel at dere har noe felles, for dere utfordrer oss på forskjellige måter. Dere utfordrer holdningene våre, og dere utfordrer dansehistorien og ikke minst dette med tid og rom for dans, det utfordrer dere. Og overskriften i dag det er karstykker og burlesk og da har jeg lyst til å begynne med deg jeg Halgrim, karstykker det kan du mye om. Du er danser og koreograf. Du startet ensemblet FRIKAR. Det er jo et danseensemble som har satt store fotavtrykk i norsk kulturliv. Du er norgesmester i laus eller halling som mange kaller det flere ganger. Du har jo til og med en kongepokal i det, er ikke mange som har tror jeg, og så har du blitt tildelt flere internasjonale priser for din koreografi. Og jeg har litt lyst til å ta et lite blikk på hva du gjør og hvordan du presenterer deg, for jeg har nemlig vært på nettet, så ta en liten kikk på dette.", "Ok.", "Fantastisk, må få en applaus.", "Ein blyg presentasjon det ", "Nei men du utfordrer jo rom og hva som er fysisk mulig å få til i dansen din. Har du noen si om hvordan du velger å uttrykke deg?", "Når eg vaks opp så var eg kanskje ikkje sånn veldig sterk sosial i vennegjengar og slike ting og derfor jobbe med energi var viktig for meg. og då vart det veldig mykje leik i skog også oppdaga eg hallingdansen gjennom det å spele hardingfele. og fann veldig mykje fridom i den da der det ikkje var så viktig å skulle uttrykke ei konkret historie kanskje ikkje bli forstått på same måte som i som i teater eller i klasserommet. så ja hallingdansen vart veldig viktig for meg da i oppveksten.", "Musikken vi hørte her, hvor kommer den fra?", "Musikken som var på denne filmen her er vel ikkje så veldig relevant i forhold til det eg jobbar med til dagleg eigentleg, men veldig glad i å bli kjent med ulik type musikk. Eg har jobba veldig mykje med mange ulike musikarar, ulike sjangrar og slik, og har eigentleg alltid jobba med levande musikk på scenen, så det er fyrst nå i år i produksjonen Skaut da at eg har utfordra meg sjølv på musikk som har vore på teip da.", "Men jeg tror vi hopper til deg Elisabeth, i tillegg til å danse selv så er du dansehistoriker, kan du si litt om det?", "Ja. ja jeg er jo utdanna danser og pedagog fra Balletthøgskolen, men så har jeg tatt akademisk mastergrad og doktorgrad. Så jeg disputerte for ja litt over to år sia med en avhandling om dans som sosial dannelse i Norge på syttenhundretallet.", "Jeg har jo hørt om deg før, men jeg tok et lite sånn Google-søk, det tenker jeg er litt sånn kjekt for å få et overblikk, så skal vi se hva vi fant på deg. Da slo jeg opp på Elisabeth Svarstad og så søkte jeg på bilder, og i og med at dette her begynner med karstykker så ser jeg oppe til høyre der så står det ekte mannfolk danser menuett.", "Ja. ", "Du som er dansehistoriker, du må du må forklare det, hva innebærer dette?", "Ja. Ja det kom altså det er jo et intervju eller en artikkel som er skrevet om doktorgradsarbeidet mitt, og det er det er sant, ekte mannfolk danser menuett, i hvert fall på syttenhundretallet fordi menuetten hadde en veldig sterk stilling. Det er jo fransk hoffdans, og vi snakker jo om altså de helt øverste i samfunnet her, og da det er veldig mye å si om menuetten, men den ble sett på som det klassiske, det du måtte ha som et grunnlag for å kunne danse bra. Det var den første dansen man lærte når du begynte å ta dansetimer og så sto den for både etikette og at det var får god teknikk. du får holdning. Du kan lære deg å hilse og sånn, så dansemesterne underviste alltid den dansen først, så den måtte du lære deg, og i forskninga mi så jeg lurte jo veldig hva dansa folk i Norge på syttenhundretallet.", "Ja. ", "Jeg visste jo mye om hva som foregikk i Europa, men det svaret på det var siste nytt fra Paris, så her fant jeg også ut at alle måtte danse menuett hvis du snakker om eliten da. De som tok dansetimer ja og ja og ekte mannfolk ja fordi et ekte mannfolk måtte kunne ri, fekte og danse.", "Å ja.", "Sånn var det i Frankrike og sånn var det gjerne her og.", "Se der ja. Vi ser jo også at du driver din egen ballettskole, det er flotte kostymer her og du omgås musikere der ser jeg, Hemsing står det her og det er koreografen Kari Anne Bjerkestrand og vi får liksom et lite overblikk er litt glad for Google også jeg, det må jeg si. men du har en liten utfordrer skjønner du når det gjelder kostyme, for ved siden av meg her så sitter jo Carina Carlsen og jeg gjorde nemlig det samme med henne tok et lite sånt Google-søk og da fikk vi altså dette. du har et kunstnernavn, Titti Von Hassel Fifi Von Hassel unnskyld men dette er spennende. Du driver med burlesk og det er jo også i tittelen i dag.", "Ja.", "Har du lyst til å kommentere noen av disse bildene, hvor det er fra?", "Ja det er jo det er heldigvis ikke det verste du kunne funnet begynner med det ja her er det nok mest fra Norge. Det er litt Cinemateket og ja jeg tror det er ett fra Kristiansand og det er litt det er litt forskjellig her fra ulike show vi har gjort ja. ", "Her ser jeg øverst så står det gjett om det provoserte at jeg kastet prikk", "Ja det var ", "Det er mulig hvis man klikker på det så kan man få hele teksten, men du kaller deg selv ja.", "Ja en kroppspositivist, men jeg er også en fettaktivist så det er litt sånn det er mange det er mange hatter her men ja. ", "Ja. Ja, men jeg tror du må si litt mer om det.", "Når jeg begynte med burlesk altså burlesk er jo dette her kan være dette her. jeg liker jo å dra den helt ut så og jeg er tjukk og svetter mye så av og til så detter ting som ikke skal dette de detter av. og da jeg syns det er helt greit fordi det er noe sånt provoserende ved at en person, og spesielt en kvinne med min kropp, gjør det her og er liksom så skamløs på scenen. og det skaper litt diskusjon i publikum, og det syns jeg er det er det jeg vil. de som lar seg provosere, de lar seg provosere, og så håper jeg at de tenker litt over hvorfor, og de som lar seg begeistre det de håper jeg også tenker litt over hvorfor de lar seg begeistre. når det gjelder til kroppspositivisme da holde tunga rett i munnen når man sier det, handler om den individuelle reisen. jeg har hatt spiseforstyrrelse i tjue år og det er mange ting, mange lag her, men det er noe med å lære å like seg selv, altså vi lever i et samfunn som hele tiden uansett hva slags kropp du har eller kjønn eller i det hele tatt som forteller deg at det er noe feil med deg og det må du rette på. kom å kjøp våre produkter så skal du bli bra, men så trenger du det her og for helt bra er det fortsatt ikke sant. Vi biter jo på den alle sammen, det er det vi er lært opp til, så det er kroppspositivismen, det å liksom lande litt og tenke vet du hva, jeg trenger ikke den kremen jeg eller brystvortebleker eller hva det enn måtte være, jeg er bra nok. Fettaktivist da det er mange som steiler litt av det, men det er en sånn systematisk diskriminering altså store mennesker det er jo bevist kom en norsk doktorgrad som er sluppet nå i år som viser at store mennesker får dårligere helsehjelp enn tynne mennesker. Og da er det den diskrimineringen som rammer tjukke mennesker og der kommer jeg inn, så jeg prøver å jobbe litt politisk med det her da så ja jeg pleier å fleipe med at jeg er en politisk lykkepille i stringtruse. ", "Men er veldig glad for å ha deg med i denne samtalen", "Jeg er veldig glad for å være her, jeg må bare si det at for meg er det litt sånn skrekkblanda fryd, det blir litt sånn ærefrykt her så ja takk. ", "Men vi skal se et videoklipp også. Du har vært med i Idol Burlesk og her har vi et lite utdrag. Sånn takk. Ok. En applaus for det. Her var det storband.", "Det er en badevekt ja det er en badevekt jeg går opp og ned på da, bare så det er sagt.", "Å ja for det er veldig mye humor i dette du, hvor kommer burlesken fra egentlig?", "Det er mange historier, vi diskuterte det litt i stad så hvis noen har noen innvendinger her altså det fins mange. jeg er jo sinnafeminist så jeg liker en sånn historie. De sier jo det at dette her var fattigmannsvariete sånn at burlesken er standupen og dragens mor for eksempel, og så danset man jo naken. man gjorde narr av øvrigheta. Folk med penger og sånn fikk gjennomgå, det likte de jo ikke, så da ba de det blei forbudt å danse naken og da satte man på disse puppeduskene, og da blir det bare enda frekkere, så de skøyt seg sjøl i foten der. Men rundt jeg det siste jeg leste var attenfemtitatallet så var det da en britisk kabaretartist som het Lydia Thompson som dro til Amerika sammen med da The Busty Blondes så ja. ", "Da vil vi holde litt på historier enda Elisabeth, fordi du har sendt meg noen bilder også, og vi har jo sett mye nå som er liksom overdådig i forhold til kostymer og sånn, men du sendte et bilde av Apollon, kan vi få se det? Det vil jeg gjerne at du kommenterer, hva er det vi ser?", "Ja det her er Ludvig den fjortende som i rollen som Apollon, og kostymet er jo bare gull veldig overdådig ikke sant. Og ja sånn som han står så er det jo veldig sånn demonstrerer makt og enevelde og alt det. Og det er flere ting å si om altså han står jo med føttene vridd utover og veldig rett i kroppen, akkurat sånn som dansen var på den tida, og Ludvig den fjortende han var glad i danse og veldig flink til han var kjent for å være en god danser. og han gjorde veldig mye for dansen. Han lagde det første ballettakademi i sekstensekstien, og satte og bidro til at dansen virkelig ble satt i skole. han hadde ansatte dansemestre og mange andre kunstnere, komponister og sånn, og han brukte sjøl dansen til å vise seg fram som en ung og frisk og sprek monark eller ja. ", "Ja spørs om vi skal tipse Kong Harald, det men det hadde jo vært litt morsomt å sett litt hva du bedriver på scenen også da så vi har ett klipp fra en forestilling som heter Rubinhjertet. ", "Ja. ", "Kan vi få se det? Takk ja. Jeg spurte da når vi satt bak her om du spilte noe instrument så sier hun nei men det å spille kastanjetter på den måten, det er ikke lett.", "Nei man må øve, du må øve på det, men det gjorde dem så den dansen som dere så eller begge de koreografiene der er det er koreografier fra syttenhundretallet, skrevet ned av Ludvig den fjortendes dansemestre og den ble dansa med kastanjetter.", "Ja må øve på det ja. ", "Ja.", "Og her bruker du levende musikere.", "Ja. ", "Ja. Halgrim, du vi sendte jo litt sånn mailer til hverandre og du nevnte et sted at det var viktig å utfordre dansehistorien.", "Ja du veit når du veks opp som folkedansar så har me jo veldig mykje skriftlege kjelder tilbake til sekstenhundretalet, men når du kjem lenger tilbake att så får ein på ein måte vita at det er kanskje ikkje så mykje så mykje meir. Det var kanskje litt rekkedans i mellomalderen og slik.", "Ja.", "Men så har eg vore veldig nysgjerrig da, fordi det er jo helleristningar som er funne i Noreg tilbake att til ja fem tusen seks til seks tusen to hundre år tilbake att som viser dans. Og der bevegelsane som er på ein måte rissa fast i berget likna veldig på dei bevegelsane me gjer i hallingdansen i dag da.", "Ja.", "Så eg har vore veldig nysgjerrig på kvifor dansa dei, korleis funksjon hadde det og korleis har det utvikla seg gjennom merovingertid og vikingtid og sakte men sikkert fram til dag da. Og også når du viss du går på dansehøgskule og slik så er det jo avgrensa korleis type dansehistorie som blir som blir fortalt.", "Ja. ", "Og det har vore mykje scenisk dans også ja for eksempel ifrå folkedansarar tilbake til attenfemtitalet og slike ting som ofte ikkje har vore lagt nokon særleg vekt på da i den i danseinformasjonen si historieforteljing, for eksempel.", "Ja så vi må grave litt mer i historien.", "Eg tenker at det ein ting er liksom stoltheit og eigen kulturarv og slik, men og også er det og ein kreativ ressurs som ein kan nytte seg av. så synast eg og på ein måte at når du pratar om norsk kulturarv så blir det ofte skilt mellom norsk kulturarv og samisk kulturarv, men så men så er det eigentleg ein felles kulturarv når du går langt nok tilbake att, men den historia lærer me ikkje så mykje om.", "Nei, men det kan jo være et fint prosjekt for Nasjonalbiblioteket, eller grave litt i kildene?", "Ja det tenker eg ja veldig glad for at eg har hatt liksom open nettside dei siste månadane, når me liksom ikkje har fått jobbe med dans så går det an å liksom saumfara Nasjonalbiblioteket etter kjelder til dans, og det synast eg har vore veldig artig.", "Hva tenker du om det Halgrim sier her, Elisabeth?", "Jeg tenker at det er veldig viktig det du sier fordi at det er har ofte sånn litt dansehistorie har vært litt for opptatt av å finne en sånn rød tråd, en sånn dansens utvikling. Men så er det jo sånn at det skje det går ikke an å trekke en sånn rett linje, fordi det er alltid påvirkning, og ting har gått parallelt, og det har vært utveksling. Og jeg kunne si mye om dette her, men særlig er jeg også opptatt av det folkelige sammen med det som har blitt teaterdans da, som vi kaller det mer performative. for i barokkdansen da eller i dansen i barokken så pleier jeg å si at det er jo ingenting som oppstår i en ballsal. det er inspirasjon fra andre steder, fra den folkelige dansen nesten alltid, og så er det stilisert og satt i en ny form, men så er det jo og det med kildene ikke sant, hvilke kilder har vi og hvilke kilder er det som er synlige? Det styrer jo veldig hvordan historiebøkene har blitt skrevet. Ja så jeg mangfoldet og bredden og den tidlige dansehistorien er kjempeviktig å få satt mere lys på. ", "Jeg har lyst til å snakke litt om musikk. Jeg er litt nysgjerrig på deres forhold til musikk hvordan dere velger musikk også videre. Karina, du jeg spurte deg om du spilte noe, du sa du hadde prøvd deg litt på en ukulele ", "Jeg leste at det var så innmari lettvint å lære seg ukulele. Jeg var ikke tålmodig nok, for å si det sånn, så nei jeg spiller ikke", "Men i noen av de klippene som jeg har sett med deg der er det bruk av ganske storslått musikk storband. Det har jeg sett i en del burleske klipp. Bruker dere klipp som og musikk som passer til kostymer? Skal det være en tidskoloritt eller bryter dere med det eller er det kan du si noe om det?", "Det er veldig vanskelig å svare på noen gjør jo denne klassiske burlesken, den som mange sikkert kjenner fra liksom femtitallet med vifter og ja Dita Von Teese for de som kjenner til henne, det er jo de bruker jo storband. jeg gjør det på en fordi det var den første jeg lagde, den vi så klipp fra og da tenkte jeg at det var regler jeg måtte forholde meg til, men det er det som er så deilig med denne burlesken, du kan bare bryte alle regler. så nå bruker jeg musikk som den må treffe meg på et vis eller passe, og prøvde jeg å tenke etter hva går jeg etter først, er det musikken eller kostyme eller hva, men det er historien jeg går etter. jeg vil jo gjerne fortelle noe og veldig ofte så handler det om jeg har en hvor jeg på slutten, altså jeg kommer ut som Miss America og så har jeg kler jeg av meg så har jeg kirurgiske merker over hele kroppen, liksom sånn skulle jeg ha sett ut. og så blir jeg sint og står og skriker på publikum og så vasker jeg det vekk, og så helt til slutt da drar jeg av parykk og alt så ta opp en hamburger fra trusa og så pleier jeg å sitte sånn skrevs og spise den og se på folk, så er det igjen da provoserende. vi skal ha show snart hvis noen vil komme å se det, nei men jeg har en annen en nå hvor jeg nå har prøvd å gjøre den har jeg jobbet med i fire år og jeg har fortsatt ikke funnet musikken, så musikk er kjempeviktig og det er veldig vanskelig.", "Ja får anledning til det men du da har jeg et forslag til deg fordi da foreslår jeg at du bestiller musikk, for det finnes så mange komponister vet du, innen alle sjangere, som sitter og venter på oppdrag, så det kunne jo vært litt spennende å samarbeidet og lagd noen ny musikk til det du ønsker å formidle ja. ", "Ja absolutt, så hvis noen her eller på livestream ser, bare ta kontakt. ", "Nå har vi jo arbeidsformidling her i dag også.", "Ja, men det hadde vært spennende. ", "Ja Halgrim, jeg mener at du har sagt en gang at du hadde ikke gjort det samme i dag eller vært den samme som utøver hadde det ikke vært for Kulturskolen, og var det Spellmannslaget det sto?", "Ja altså eg var jo frykteleg fasinert av fele på tv når eg var seks år, og så kom eg heimatt ein dag og då hadde det var det ein spelmann der som heitte Trygve Bølstad, han reiste Valdres rundt og heim til folk. Og det var gjennom Øystre Slidre spel og dansarlag, men så tok kulturskulen over den biten etter kvart da, så fekk jo gå og lære felespel då i ja fjorten år kanskje ja. Så og med ein gong me begynte å spela til dans så var jo dans minst like spennande for meg. Og det å liksom bli pusha opp på ei scene tidleg og til og med liksom begynne å sjå ei næring i det når du er ein unge har vore til inspirasjon det.", "Du bruker mye hardingfele mer den tradisjonelle spellmann i en del forestillinger, men du bruker jo også lydkollasjer og sånn som vi så i det første klippet her. Jobber du med mange forskjellige musikkuttrykk?", "Ja og eg jobba mykje saman med komponistar da. Og eg tenker iblant så har du ein sånn ytre utfordring viss du ser tilbake att på helleristningane frå gamalt av med sjamanmasken og trommer og slike ting, så var kanskje funksjonen det å komma i transe moglegvis. Og då har du ein ytre utfordring som er så vanskeleg at det er fint at både musikk og dans spelar skikkeleg saman.", "Ja.", "Mens når me lagar danseførestillingar i dag så er det jo ofte at ein ynskjer meir konflikt mellom musikk og dans og då ser eg ofte på det og at ikkje musikken skal vere ein soleklar heimebane for dansen på ein måte då.", "Tenker du da på kontraster at musikkuttrykket skal være kontrast til dansen rytmisk musikk til flytende dans for eksempel, er det du tenker på?", "Ja det ja det kan vera det, eg hugsar ein gong eg var i Kina på eit kung fu-kloster og laga koreografi saman med munkar der, og då hadde Marcus Paus som laga meir sånn derre europeisk samtidsklassisk musikk, på ein måte, slik at ingen av oss vart på heimebane med vår folkemusikk. Men at det var eit tredje uttrykk på ein måte som gjer at han kanskje ikkje går for dei enklaste løysningane og må gå litt i djupet for å finne ut korleis ting skal prata saman då og det ", "Og anledning til å skape noe nytt.", "Ja, ikkje minst. ", "Men jeg har også fått et videoklipp med deg hvor du har laget en koreografi til tre dansere, kanskje vi skal se på den GotoGuta?", "Ja. GotoGuta ja", "Ja. vi tar en liten kikk. ja nydelig. Slik jeg oppfatter dette så er det veldig tett sammenheng med musikk og dans her.", "Ja i ", "Det er nesten sånn at det følger hverandre hele veien.", "Ja", "Det er nesten ekstremt eksempel på det.", "Ja det kan du seia, og i mykje dans som blir laga i dag så er det veldig mykje kontrastering mellom dans og musikk, og i GotoGuta så hadde eg lyst til å berre ha hardingfelemusikk uansett om me skal opptre med det i utlandet at folk skal få utfordringar med å høyre på hardingfelemusikk i ein time. Og at me heller kan bruke dansen til å få fram litt ulike lag av musikken og visualisere det da. Så det prøvde me å akkurat i Skoldmøyslaget her så delte me opp dei tre dansarane i tre ulike stemmer, på ein måte, som henta fram litt ulike ting frå musikken, men totalen blir jo noko som er veldig tett på musikken då. ", "Så publikum får rett og slett litt hjelp til å forstå en musikkform som til tider er ganske kompleks. Skjoldmøyslaget det er jo er jo nei det er jo det med tellingen og ornamentikken og det er mye som skal understrekes her, så det er jo en nydelig måte å gjøre det på, veldig flott det klippet ja. ", "Ja det går ikkje i åttarar der, for å seie det slik. takk for det ", "Og det er jo en kommentar også til det du nevnte med kontrasterende musikk da, hvor det liksom ikke skal være noen kaller det liksom smør på flesk hvis det blir for mye av det samme, men her så bruker du rett og slett å understreke musikken og tydeliggjøre og løfte den frem.", "Ja er jo vorte eit slik skjellsord på ein måte innafor dans, da at det at det er ein til ein forhold mellom musikk og dans, det synast mange er frykteleg kjedeleg. Men så er det jo slik at viss du spelar Skjoldmøyslaget for dei fleste så skjønner dei nesten ikkje bæret, sjølv om me spelar det for profesjonelle dansarar så er det ganske vanskeleg å komme inn i og tolke, rett og slett. Så da tenker eg det er musikk som kanskje kan fortene å bli visualisert og gjort meir tilgjengeleg da.", "Det hørtes spennende ut at danserne følger hver sin stemme, også i musikken.", "Ja. ", "Det er jo en fin måte å jobbe på, polyrytmikk og ikke sant ting som går mot hverandre og ja så. Elisabeth, vi har jo et klipp med deg og. Du bruker jo mye levende musikere.", "Ja bruker bare det. ", "Bare det og ofte stor ensembler. ", "Ja. Ja det kan du kan være små og men. ", "Vi skal se et eksempel på det. Vi har fått et videoopptak med åpningskonserten på festivalen Oslo Early, det er fra tjuenitten så det er ikke så gammelt klipp heller. La oss få se på dette. Ja nydelig. Der var det mye kompetanse her er det mye kompetanse om tidlig musikk og de musikerne som sitter oppå der, fortell oss hvem de er og!", "Ja det er det. ja det er Barokkanerne som er et tidligmusikkensemble, og det er dem som står bak den festivalen, så ja det var et veldig fint prosjekt. Og jeg kan si akkurat den dansen jeg gjorde der, den heter Les Caracteres de la Danse og er et stykke av Rebel heter komponisten på syttenhundretallet. Som har skrevet et ganske langt stykke som inneholder veldig mange jeg trur det er kanskje elleve eller tolv dansesatser. Og den har det vært vi veit at det er veldig kjente solodansere på syttenhundretallet som har dansa til det stykket der. Men koreografien fins ikke bevart da, så det dere så nå det er min koreografi men basert på syttenhundretallsdanser så det er det er et fin en fin måte å høre mange forskjellige av de ulike dansesatsene som fantes i barokken da. ", "Men du samarbeider også med komponister. Jeg syns jeg leste at du hadde jobbet med Eivind Buene nylig.", "Ja det har jeg.", "Ja, hva var det for et prosjekt?", "Det var et prosjekt på operaen i samarbeid med en prosjekt altså en gruppe som kaller seg Babyopera, så vi har lagd barokk opera for barn null til tre år men med nyskreven musikk. og det har blitt to veldig fine forestillinger og begge er lagd nå i år egentlig, skulle hatt premiere i juni, men det måtte utsettes, så nå var det premiere akkurat nå på Ultima-festivalen.", "Og koreografien da er inspirert av de det tidlige uttrykket ikke sant, det er det du jobber med ", "Ja da ja og regissøren ønsket det ville ha det barokk stil, så jeg har jobba med dans altså koreografi, men også kroppene, det er to sopraner som gjør hele den forestillingen da. så dem gjør barokke gester og holder stilen fra ende til annen, vil jeg si ", "Vi skal snakke litt om dette her med holdninger også og hva som er akseptabelt dette med dannelse dette med karstykker. Jeg har lurt litt på, er det liksom noe som er forbeholdt menn du har jo gjort mye med det, ikke sant Hallgrim?", "Nei ja nei altså det er jo mange som kanskje trur det før dei set seg inn i det då, men det er jo ei dame som heiter Åse Rime på slutten av syttenhundretalet. Ho dreiv og passa ungen sin med og kyrne sine, men så vart kyrne fråstolne så ho måtte finne barnepassar. Og så kasta ho seg på hesten og spora opp desse kyrne på ein gard nedi Hallingdal og slapp dei ut på jordet så dei fekk eta godt gras før ho stilte seg på tunet framfor døra til han tjuveradden og spente rundt, kasta repeterande og mana mannen ut. Og han sa seinare at han torde ikkje komma ut fordi ho hadde tjukklegger som ein mann.", "Vi skal altså se et videoklipp med en koreografi du har laget. Det er et prosjekt som heter Skaut ja takk. ja det var karstykker, det. hvem er disse danserne?", "Det er fem flotte dansarar som har vore med i tre år på et FRIKAR X som er eit sånt Talent Norge-program. Dei ho eine, ho Anita, ho har folkedansbakgrunn mens dei andre dei har bakgrunn innafor jazz- og samtidsdans, og dei har desse tre åra gått inn i folkedanskvalitetar og har vorte ganske gode på det. Og det synast eg har vore veldig spennande, og me laga då ei førestilling som heitte Skaut som gjekk litt inn på skautet og dekking av kroppar. Og me hadde lyst til å kanskje i eit ordskifte som er ganske polarisert å sjå litt på nyanse og i det med dekking. Og eg synast jo og det er litt artig iblant å ta ja symbol som me kan vere stolte av i utgangspunktet, slik som bunadsskautet, og sjå litt på kor strengt det har vore med det og kor tett knytte det har vore til den kristne religionen. Og at det kan vere interessant å ha det med in mente når me begynner eller når ordskiftet begynner å prate om hijab og nikab og slik og korleis plass det har i den norske kulturen da.", "Vi skal også se på et tv-øyeblikk, vil jeg kalle det. Fordi i og med at vi snakker om nå med holdninger og hvem kan danse på hvilke arenaer og hvor, så meldte jo du deg på i Norske Talenter Carina. Gikk på TV-to, var det ja lørdag etter ni?", "Ja. Ja jeg kom på etter ni. ", "Du kom på vi skal se et lite klipp av det også. Liker det, ja en applaus. den ene dommeren vi så filmet mye her, han X-et deg ut. Han trykket på den knappen ganske tidlig", "Ja og før det så gjemte han seg bak Linn Skåber og det var det var mye som skjedde der. ", "Det var det og det var jeg har jo sett hele klippet og det er klart den interaksjonen mellom deg som utøver og en som skal bedømme, den var veldig rar egentlig.", "Ja.", "Men det endte jo med et stort smil til slutt da, men hva tenker du selv når du melder deg på en sånn konkurranse?", "Jeg hadde jo aldri trodd at jeg skulle nå dit, for å si det sånn, men dette her er jo nå fem år siden så jeg var jeg hadde ikke holdt på så lenge da litt klokere så hadde jeg nok ikke kanskje gjort det nå. altså jeg må bare si det at når jeg ser disse klippene satt opp mot dere andre så blir jeg sånn ho, jeg tenker at jeg er sånn rytmisk svinser mot profesjonelle dansere, så det er det hva det hva het det provokasjonsøyeblikket som jeg tar med meg herifra. Det var veldig rart jeg husker at jeg syns det var litt sånn umodent og veldig rart der og da. Men egentlig så han reagerer jo sånn som veldig mange gjør når de ser ikke bare når jeg gjør burlesk men altså han ble for meg nesten et symbol på opplevelser jeg har hatt oppigjennom livet da på bakgrunn av at jeg er tjukk. ja og så syns jeg syns det var en veldig sånn nydelig kontrast fordi han reagerte som han gjorde og så ble det jo masse bråk i ettertid, selvfølgelig, tenk en pupp på tv en tjukk pupp på tv. Men så var det en mor som kom bort til meg etter at hele sendingen var ferdig, og hun hadde en tre år gammel sønn, han var helt vill. han elsket det, var det fineste han hadde sett hele kvelden fordi han så fjær, det var glitter og jeg var blid og det var fin musikk ikke sant, så hvem er det som har seksualisert og problematisert det øyeblikket, jo det er jo de voksne menneskene. altså ja så jeg syns og hvem er det som påfører skam og hvem arver den ja. ", "Men det er viktig å snakke om disse tingene i ordskiftet og det er jo aktualisert nå i forbindelse med den konkurransen som heter Skal Vi Danse. Vi skal snakke om pardans neste gang men der er det jo en av danserne, Birgit Skarstein, hun sitter i rullestol, og det hagler med hatmeldinger på nett med at ikke hun skal ha plass på det dansegulvet. Så jeg tror det er veldig viktig at vi tar litt tak i de fordommene folk har og dette med forhold til egen kropp og slik at alle kan få lov til å utøve dans.", "Det er den normen tenker jeg som er så satt, og så tror jeg ikke vi jeg tror ikke vi tenker over det før den blir utfordra og den normen kom jo fra et sted, dette er jo ting vi lærer fra vi er små, så tenker det er fint hvis man kan møte fordommene sine og ta litt tak i de. Jeg tenker det er forskjellen der da, de som velger å ta tak i de og de som da sender Birgit Skarstein en hatmelding fordi hun sitter i rullestol og skal danse liksom ja. ", "Man er nødt å sparke opp noen dører litt hardt for å komme videre ser det ut til, men det er jo ikke alle rom som er åpne for dans sånn som i musikken så har vi jo paralleller i hardingfela som var djevelens instrument. det skal ikke joikes i noen kirker, og man skal også være litt ydmyk hvis man vil spille runebomme for eksempel. er det paralleller til dette til dansen hvor dere føler at dere ikke hører hjemme, eller er uønsket rett og slett?", "Eg vart jo litt overraska i tjueatten då eg dansa i ei lokal kyrkje og soknerådet gjekk imot at eg skulle danse der seinare. Det var sånne haldningar som eg tenkte kanskje me var forbi men så etter å ha prata med dei så forstår eg liksom og at det går liksom på den evige debatten rundt om kroppen kan ha romme åndelegheit. Og at det er fortsett ikkje er ein sjølvfølge i kyrkja og ja. I mellomalderen så forbaud jo kyrkja dans etter kvart når dei begynte å miste kontrollen over dansen og dansen var så sterk. Og det har liksom ikkje kome heilt tilbake att der det, eller eg tenker liksom at det å bevege seg kan vera ein kjempefin måte og å komma litt forbi fornufta og opne seg for åndelegheit da. så det er det er nok ikkje berre joiken og runebomma som har slite med kyrkja. ", "Nei, hva med deg Elisabeth?", "Ja jeg det er jo overraskende at det fortsatt er sånn bare to år sia. Jeg har også opplevd det med barneballettgruppe en gang for det er kanskje ja atten år sia eller noe sånn, da blei det store måtte ta ordentlige runde for vi skulle ha juleavslutning og det var jo barn mellom ja fire til kanskje tretten fjorten år. Og det ordna seg, men jeg var da også overraska over at det var et spørsmål å stille, men sjøl så har jeg dansa i mange kirker jeg fordi at det er jo ofte at barokkmusikere blir eller spiller i kirker. Det er jo veldig fint rom å ha konsert i, og da har det ikke vært noe spørsmål om det. Men jeg tenkte å si en annen ting og som jeg har tenkt mye på jeg underviser mye musikkstudenter og dansemusikken er jo også veldig tilstede i kirkemusikken i historien. for komponistene som skreiv, dem skreiv jo for både ballsal og høymesse, og du kan jo høre menuetter og sarabander og da tenker jeg at det er kanskje et veldig fint grep og. At de som sitter i, jeg veit ikke jeg, to timer kanskje og hører så har kan du kanskje få noen kroppslige fornemmelser av den menuetten som du har trent og trent og trent og hatt fin opplevelse i ballsalen så er det noe som snakker til kroppen. Selv om du sitter der med og det handler om sjelen ja.", "Det klippet vi så her, der danset jo du i en kirke, det var Jakobskirken, ikke sant, men det har vært danset i Nidarosdomen vet jeg, mange ganger og det er bra.", "Ja. Ja.", "Men nå er det jo en mulighet gjennom kringkasting da og internett og TikTok og alt mulig å vise fram dans den herre prosessen med hvem som tillater folk å danse eller spille. Den er jo demokratisert nå med de nye sosiale mediene vil jeg si, plutselig når man ut til et veldig mye større publikum. Og Halgrim vi skal ikke spille videoklippet, men du var jo med Alexander Rybak da han vant den internasjonale Eurovision Song Contest så jeg har tatt en sånn skjermdump her. Tror du det har hatt noe betydning for mulighetene dine for å utvikle FRIKAR danse nå et større publikum det øyeblikket tv?", "Ja me hadde jo drive på da sia totusenogseks, og dette var i totusenogni og det var på ein måte allereie eit veldig travelt år og så kom dette på toppen. Og eg trur eigentleg kanskje heile folkedans-Noreg var ikkje heilt klar på ein måte, fordi det vart lange køar på folkedanskurs og slik etterpå, og det var jo veldig inspirerande for rekrutteringa nokre år. Og det er klart at det også det gjorde også at me fekk eit større publikum på meir kunstneriske ting som me har gjort og, så det har vore ein viktig kanal ut til det norske folket ", "Vi skal se litt på dette der med nesten sånn dansefeber. det er jo mye populærmusikk kanskje en låt som er utgangspunktet for danser tenker alle har vært i et eller annet selskap og plutselig befinner seg midt i en jenka eller en Macarena eller fugledans er det noen som har vært med på. så jeg fikk litt lyst å peke litt på nettets kraft i forhold til å lære oss å danse. vi skal se på et musikklipp og det er kanskje den musikkvideoen som er bortimot mest sett det er bortimot fire milliarder ganger. det er en artist fra Sør-Korea, la oss se på Gangnam Style. sexy lady kan hva er årsaken til populariteten? Er det kjente elementer? er det bevegelser som går igjen? Hvorfor snakker alle om dette? Barack Obama har kommentert det og statsledere og presidenter og en låt fra Sør-Korea.", "Ja eg trur dei fleste elskar eller dei fleste liker å danse og det mange har behov for å bevege seg frå me liksom er før me lærer å prate. og så er det jo veldig lett å liksom føle seg vurdert, ikkje sant, når ein skal danse og gjer at veldig mange held att, og når det kjem ein slik ein med enkle bevegelsar der ein føler at dette kan eg gjera utan å bli vurdert så trur eg det er ein letting for mange da.", "Jeg syns den koreografien faktisk er litt vanskelig jeg da men vi gjorde den på et burlesk-show en gang og det var mye ja det var mye gærne føtter men ja. ", "Er det hest dette her eller er det?", "Det jeg ja det er jo det du ser jo han er jo i et ridehus så er det masse hester og så har jeg lest at akkurat det mjauer en katt her at akkurat denne melodien er samfunnskritikk av rikmannsområdene i Sør-Korea. Og når man ser på videoen jeg satt og så nå selvfølgelig er det liksom. det er husmødre som driver med yoga. De er i et ridehus og mye bling, og det syns jo jeg er litt gøy da, at det er samfunnskritikk pakka inn i men jeg tror ikke han var klar over at vi i Norge og skulle danse den.", "Nei men faktisk når det gjelder låtskriving så er det et miljø for det man kaller k-pop her i Norge. Det er mange låtskrivere som jobber i Sør-Korea og så er det noen som jobber i Japan j-pop og de skriver musikk til danseensembler eller artister som har mye koreografi enten det er sånne boyband eller på forskjellige grupper. Det kan være ti tolv dansere så det er det faktisk en del låtskrivere som jobber med, så det kan nok hende at vi får flere sånne danser framover som alle danser. Men hvordan lærte vi oss danse før vi hadde internett da, fordi nå kan vi jo se på en video enten det er TikTok eller YouTube eller å kopiere, men det har jo ikke alltid vært slik.", "Ja", "Du nevnte jo dette med at noe var nedtegnet kanskje på fjellvegg og sånn, der kunne man kanskje lære litt, men Elisabeth du sendte meg noen bilder, ja kan vi se den som heter Tom Linn som Menuett?", "Nei. Ja. Ja.", "Ja.", "Det er et bilde fra en dansemanual fra syttentrettifem London som viser koreografien altså dansen tegna ned i notasjon på gulvet, og så er det blir den jo litt sånn tredimensjonal hvis man kan si det her fordi da får du personene i action eller hvert fall i et stillbilde. Så jeg tok det med for å vise hvordan dansens trinn kunne skrives ned som er jo selvsagt veldig fint for oss som har lyst til å forske og utøve dans fra barokken i dag. men det var også for distribusjon altså fordi at andre hoff det var dansemestre da som jeg sa i stad som koreograferte dette og så skreiv dem det ned også kom det ut samlinger flere i året. Også ble det sendt da til andre hoff sånn at alle kunne lære seg det nyeste repertoaret, og så kunne møtes på ball og danse de samme dansene selv om du ikke kunne dra til akkurat den dansemesteren. ja.", "Vi har også et oppslag fra en dansebok, se der ja.", "Det er en dansebok som fins i arkivet her på Nasjonalbiblioteket.", "Det er spennende.", "Det er en av hovedkildene jeg brukte i doktorgradsarbeidet mitt. Da samla jeg dansebøker fra norske arkiver mellom syttenfemti og attentjue og dette er en av dem, og det er jo ikke så lett å se hvor stor den boka der er, men den er ikke større enn en sånn litt sånn stor fyrstikkeske. og det er cirka hundre dansebeskrivelser i den lille boka, og den kunne du putte i lomma og så ta med kanskje på dansetimene eller på ball, og så danse til den musikken som står der. så er det formasjoner dette er jo dans for flere i på rekke så du ser personene er de talla der også er det hvordan dem beveger seg i forhold til hverandre og i det settet da og i rommet", "Hvordan har dere lært dere å danse innenfor folkedansen, er det?", "Jo, altså det har jo vore sjølvsagt litt kurs og slike ting, men eg vaks opp eg var så heldig at eg vaks opp med ein stølsgranne som heiter Njut Stensrud som var ein slags sånn ja legende. Han døydde for ti år sidan nitti år gamal og kunne liksom eg skjønte etter kvart som eg vart tenåring at han kunne jo frykteleg mykje om dans gamal stordansar. Og då sette eg meg ned med han, og liksom han fortalde om bevegelsar som han hugsa frå før andre verdskrig men som han ikkje hadde sett etterpå. det vart jo ikkje så kult med norsk kultur etter nasjonalismen sin flørt med folkedansen. Og så var det på prøve litt dei munnlege beskrivingane han hadde og ja slik var det, eller nei det var ikkje heilt slik, så det var liksom den viktigaste tradisjonskjelda mi da. så finst det jo mykje nedskrive og slike ting, men den derre ordbaserte eller den munnlege tradisjonen har jo vore veldig viktig og sjølvsagd sjå dansarar da danse saman med eldre dansarar.", "Men er det mye sånn som i selve folkemusikken at det er dialekter fra dalføre til dalføre? Jeg var på Folkemusikkveka i Ål en gang og da husker jeg det satt mange med hardingfele rundt bordet, og de men de spilte samme slåtten men de kom den hadde forskjellig dialekt så de spilte ikke sammen.", "Ja. Ja. Nei ja ikkje sant ja.", "De spilte hver sin gang, er det slik i dansen også, at det er forskjellig dialekter nesten fra dalføre til dalføre?", "Ja du veit Noreg har jo nesten forskjellig DNA liksom i rytmen spesielt i polsen og springaren som er tredelt, og det er jo faktisk litt spesielt som dansar det at du representerer deg sjølv, men du representerer også dalen du er ifrå. Så estetisk så må du liksom ta litt fleire omsyn enn ein samtidsdansar kanskje gjer da å finne den balansen mellom kor mykje du skal representere dalen og kor mykje individuelle val du vil ta da. ", "Ja, fordi dette med tyngden på slagene også har jo veldig mye å si for dansen. hvor tung skal toeren være ikke sant at de ikke er helt like eller tyngden på taktslagene da, jeg vet ikke. dette med telling er jo også veldig interessant for en som skal lage musikk til dans. Opplever jo ofte at dansere kanskje teller åttere, men det er litt forskjellig i forhold til de danseformene dere jobber med. Der er ikke mye åttere tenker jeg.", "Det er ikke alt som går opp i åtte jo men i barokkmusikken er det jo det da, men det er jo jeg syns det er veldig spennende når det ikke gjør det ja.", "Nei, overhodet ikke. Ja for dette med åttere det er av og til helt uforståelig for oss som komponister vet du når vi ser jo men dette her er jo tretakt, hva i all verden er det dere teller?", "Ja ja", "Ja da må vi liksom prøve å løse det på ett eller annet vis da. ", "Altså eg tenker liksom meir den derre underdelinga i musikken kor du vekta og slik påverkar korleis du fører kroppen. Og om du har eit fall i kroppen og at du blir riven framover inn i transe, eller om det er meir ein sånn balansert holtdans som passar betre i ærverdige bryllaup ikkje sant og slik. Så det så meir enn kor mange kor mange slag du skal telje om gongen så er det litt sånn derre på mikronivå har ganske mykje å seie for energien da. ", "Og den endrer seg jo for hver situasjon ikke sant. Når du har live tilstede musikere i rommet og dansen føyer seg inn så blir det spillet kan utfordres hver gang av hvordan du legger det, for musikken gir jo til dansen, men dansen kan jo gi til musikken og.", "Ja. Ja. Ja, og alle menneske går jo på sitt vis, det er nesten som fingeravtrykk så korleis du sviktar deg gjennom etter taktslag er jo veldig forskjellig frå person til person. Og i folkemusikken og korleis du spelar ei rytme sjølv om du har mange spelmenn som spelar Valdresspringar så blir det likevel forskjellig asymmetri ut ifrå den enkelte personen da.", "Det er jo mange danseformer vi ikke har fått snakket om, men vi må begynne å avrunde, men jeg tenkte kanskje det er noen i salen som har spørsmål til disse som er i panelet, for det er mulig det. Nei her har man fått masse å tenke på men vi har jo et mangfoldig spekter i av dans i Norge, må jo si det. det har jo vokst opp mange danseensembler, mange av de kaller seg dansecrew. vi ser jo karstykker eller streetdance som kanskje opprinnelig var tenkt for en solodanser, men som nå overføres i store ensembler hvor presisjon er veldig viktig. Og det har vært veldig spennende å se veldig mange av de dansegruppene som har kommet de siste årene. Vet ikke om dere har noen kommentarer til det mangfoldet. Jeg har bare lyst å si noe til akkurat musikken fordi jeg har jobbet med noen folk som jobber med breakdans. og de snakket om at musikeren eller den formen kommer jo fra USA da og var jo gatedans og de hadde ikke råd til musikere var ikke alltid det var musikere tilgjengelig rundt heller så de tok med seg vinylplatene sine. og så begynte de å scratche og så laget de ny musikk basert på vinylplater ikke sant og så hadde de to plater snurret og lagde rett og slett en remiks da, eller kollasj av musikk og kunne også justere tempoet på det. ", "Ja", "Det kunne man jo hatt et eget en egen time og en egen samtale om, men hva tenker dere om de nye ensemblene som kommer?", "Eg synast det er kjempespennande at det kjem det blir fleire og fleire uttrykk innafor dans, subkategoriar og slik, og det kan og berike eigen kultur tenker eg, slik som det å snurre på hovudet er jo ein gamal bevegelse ifrå attenhundretalet som har vorte brukt i hallingdansen. Men eg hadde ingen å lære dette av eigentleg, og då var det ein breakdansar ifrå Iran som eg trena ilag med her. Navid ja og fekk masse gode tips, ikkje sant, og då er det mykje lettare å få opp att slike bevegelsar i vår eigen tradisjon da.", "Navid eller? Jeg tenkte vi skulle avslutte med et klipp som speiler nettopp det vi snakker om nå, fordi det har jo vært diskutert om det er plass for alle ensembler i forskjellige rom, og Den Norske Opera og Ballett, der er det blitt ganske høyt under taket. Jeg har lyst at vi avrunder denne kvelden med et videoklipp av et dansecrew som heter King Wings hvor de har gjort et samarbeid med Nasjonalballetten. Tusen takk Halgrim, Elisabeth og Carina, en applaus til de. Tusen takk for at dere kom, og tusen takk til dere på teknikk og som har strømmet det her. Vi hadde ikke klart oss uten dere. Ja men takk." ]

[ { "id": "P59", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e" }, { "id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]

[ "I dag kan du for første gang høre en hund i podkasten, eller du må høre godt etter fordi hunden er nemlig spesialtrent i å utstråle ro og trygghet for folk med tannlegeskrekk. Tannlegen Marit", "Tannlegen er min beste venn", "Har du gode minner fra tannlegestolen?", "Ja de siste årene har jeg hatt en helt fantastisk tannlege og han har endra på hele min barndoms traume i tannlegestolen. I min barndom hadde vi skoletannleger i Tromsdalen og jeg kan love deg at det var litt av en opplevelse altså.", "Ja jeg hører jeg har hørt mange skrekkhistorier ifra fra din generasjon. Sjøl så har jeg en oppvekst i tannlegestolen var uheldig da jeg var elleve år og slo ut fire tenner når jeg hoppa på ski så jeg har gjort jeg har sona min tid men noe sånn derre noe stor skrekk har jeg egentlig aldri hatt. Men vi har en gjest i dag som forsker på ikke tannlegeskrekk men hvordan folk som lider av det kan beroliges av en hund.", "Ikke sant. Velkommen Barley.", "Velkommen Barley og velkommen Anne Margrete Gussgård som er den stolte eieren av hunden Barley.", "Takk.", "Du er først og fremst førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi her på Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, men har en ganske imponerende CV når det kommer til akkurat det feltet med tannhelse for både mennesker og dyr. Vi skal komme lite grann tilbake til det, men grunnen til at du er her eller kanskje hovedgrunnen, det er selvfølgelig artig med dyr, men du har forska på effekten en terapihund kan gi for barn i tannlegestolen. Fortell litt om bruk av hund i tannklinikken.", "Ja du sier at jeg har forsket. Jeg holder på med et veldig spennende forskningsprosjekt som går ut på å se om det å bringe inn en spesialtrenet terapihund i tannklinikken kan ha en positiv og beroligende effekt på engstelige pasienter.", "Ja bra spesifisert.", "Eller pasienter som av en eller annen grunn vegrer seg for å gå til tannlegen.", "Er det pasienter som man normalt ville ha gitt noe lystgass eller noe sånn? Er det så alvorlig, eller er det folk som synes det er litt ubehagelig?", "Til de som blir tatt med i dette forskningsprosjektet så er det så alvorlig som du sa, hvor alternativet ofte vil være en form for sedasjon, beroligende medikamenter, lystgass, kanskje til og med narkose.", "Ja. Men du?", "Det er alvorlig.", "Ja det er alvorlig, men det er jo bra. Jeg tenker alle muligheter vi får til å slippe å forgifte kroppen med ting som vi normalt kan unngå og med bruk av en hund. Det høres jo nesten litt for enkelt ut til å være sant.", "Ja ikke sant. ", "Ja.", "Men nei vi må vi må nesten få vite hva slags hund det er. Det, altså i lag med oss så er vår fjerde, vår fjerde deltaker er en vakker, jeg skal si linfarga, nesten eggeskallfarga hund. Men hva slags hunder kan man bruke til dette?", "Man kan i utgangspunktet bruke alle slags hunder, men det er veldig viktig at hunden er plukket ut spesielt fordi den har et godt lynne. Så det er lynnet, altså adferden til hunden, hva slags type hund det er i forhold til hvordan den oppfører seg som er aller viktigst. Det at jeg valgte han som er med oss her i studio i dag Barley, han er en labradoodle og det er en krysning mellom labrador og kongepuddel. Det er ikke noen garanti for at han skal ha et fantastisk gemytt av den grunn, men man håper jo at roen fra labradoren og kanskje enda litt glupere storpuddel gjerne, blir en veldig god kombinasjon. Og det har det blitt i dette tilfellet her. Han er jo i tillegg en såkalt fjerdegenerasjons labradoodle, så mor er labradoodle og far er labradoodle og så må vi gå fire generasjoner tilbake for å finne en labrador eller en kongepuddel i grenene hans.", "Så kort fortalt så er det en hund som er som har det beste fra begge verdener. Det er sosiale evnene til labradoren og det er den røytefrie pelsen som mange setter pris på.", "Absolutt.", "Men da jeg ønska veldig sterkt at du skulle ha med en hund her så tenkte jeg at det kom til å være en litt sånn spennende med litt sånn lyder av halen som slår i bordet og pesing og sånn som jeg husker. Jeg har vokst opp med labrador og det var aldri stille rundt dem. Men jeg trur for dem som lytter til det her at kunne da kunne vi ha snakka om den hunden og den hadde ikke vært for at han er så stille, så kanskje noen som hører at du han krafser litt nært mikrofonen og det er vel egentlig for at han er litt lenge sia han har fått en godbit", "Ja akkurat i studiet i dag så har jeg tatt med godbitene.", "Ja", "Men ellers når vi jobber i tannklinikken så bruker jeg jo ikke godbiter. Han er en hund som du selv har observert veldig rolig. Han er veldig glad i mennesker. Han kom jo glad og logrende inn her i dag og skulle absolutt bort og hilse på alle i rommet. Så han er enormt flink til å se at ja men vi har deg og vi har en til og så var det jo en tekniker her også, så han tar seg en runde og sørger for at han får sagt hei til alle sammen. Og halen den går, men lyd det er det veldig lite av.", "For at jeg merka han var så rolig i bevegelsene.", "Ja.", "Var ingen brå bevegelser. Han det er akkurat som han glei inn i studioet her. Og etter det også, bare den måten han hopper opp på bordet som han står på nå, grasiøs og flott hund. Men jeg lurer på om hvis det er ok at altså at du viser oss hvordan du ville ha satt i gang en sånn sesjon da med en pasient. Hvis nå for eksempel da hun Marit kom til barnetannlegen en gang før bedøvelsens tidsregning og trengte litt ekstra omsorg da.", "Ja det trur jeg tid ja.", "Hva er måten du instruerer både hunden og pasienten på da?", "For det første så ville jeg da ha møtt Marit aleine først slik at hun og jeg fikk tatt en prat og at jeg fikk tatt en vurdering av Marit. Egner du deg til å ha hund i tannlegestolen? Rett og slett for å også ta hensyn til Barley, fordi ja han er spesialtrent. Vi har gått gjennom en ettårig utdanning for å trene han spesielt til terapihund, men en del av treningen, veldig mye av treningen, den går jo ut på at jeg skal lese min hund og at jeg skal kunne være sammen med han. Vi er jo sertifisert som et team, slik at når han skal jobbe så er det min oppgave å sjekke at arbeidsforholdene er gode for han. Og det er ikke alle tobente som skal ha en terapihund i tannlegestolen. Så det begynner alltid med et møte mellom tannlegen og pasienten. Eller da i og med at jeg er både hundefører og tannlege så vil jeg ta en prat med Marit først og høre litt om hvem du er og hva du forventer av et tannlegebesøk. Og så hvis vi da blir enige om at du skal møte hund, så vil du få møte hunden og da ideelt sett på venteværelset først, slik at dere kan også få tid til å få hilst på hverandre og få en relasjon.", "Ja.", "Og jeg tror jo nå hvis du begynner å prate med han, nå sitter han jo og titter på meg, men han vil jo da ta kontakt med deg igjen, og så vil du kunne sitte og klappe og kose litt på han.", "Ja. Barley? Hei Barley er du her? Hei fin du er. Skal vi to være litt sammen? Skal vi det? Vi snakke litt sammen? Hei ja.", "Der kommer han bort.", "Ja ja.", "Og det som da er spesielt som du ser nå, han tar blikket ditt.", "Ja. Ja.", "Han titter på deg.", "Ja hei.", "Stirrer rett inn i øya.", "Ja.", "Ja.", "Fantastisk. Vi kunne jo godt hatt en sånn tannlegetime jeg og du trur jeg. Det hadde gått riktig bra.", "Ja og så titter han på meg for å få bekreftelse på at er dette greit. Og det er så moro å se fordi jo mer jeg jobber med han jo mer kan jeg la han jobbe aleine. Nå passer jeg litt ekstra på så han ikke skal ramle ned av bordet.", "Du ikke skal slå deg ja", "Han er på et bord her for de som ikke ser det, men du ser at han er veldig klar over at nå skal han ha kontakt med deg.", "Hun Anne må passe på ja", "Og det gjør han.", "For han kommer veldig tett på. Han er veldig nært ansiktet. Og han har ingen sånn sjenanse for kikke rett inn ikke sant, kommer helt nært.", "Ja men samtidig ikke noe sånn der invaderende så", "Nei så og så da hvis jeg nå satt i en tannlegestol, hadde kommet inn og vi var ferdig med venteværelset og hadde hilst og jeg satt i tannlegestolen, ville han da lagt seg oppå meg?", "Det kunne han gjort.", "Ja.", "Hvis du hadde kommet opp til oss på Institutt for klinisk odontologi, så har vi det så fint at vi har en et veterinærløftebord.", "Ja.", "Ordentlig løftebord slik som det er på veterinærklinikkene. Hvis noen av dere har hund eller lytterne har hatt en hund så vet man at de bordene de er ofte slik at de kan heves og senkes. Slik at da har vi et bord som står ved siden av tannlegestolen med låsbare hjul så det er helt trygt og sikkert for hunden. Og det kan heves og senkes i akkurat samme høyde som tannlegestolen.", "Å ja.", "Så han kan ligge på det, og det kan være en grei løsning av og til, men han kan også sånn som du nevnte ligge i fanget ditt hvis du ønsker det. Eller at du kanskje bare ville hatt han liggende i kroken på gulvet som en dørvokter, som en som ga beskjed til det vi kaller reptilhjernen din om at her er det bare fred og ro. Du kan slappe av.", "Reptilhjernen min, utdyp det litt.", "Du vet hvis vi går langt tilbake i tid så levde vi mye tettere med dyrene. Vi er jo på sett og vis dyr vi og. En hund som ligger og sover gir veldig gode signaler om at her er det ingen fare. Så hvis du tenker deg at du er ute på jakt eller at du er ute og sover i telt, hvis hunden står og er aktiv og passer på så er det kanskje et eller annet han værer eller passer på, men legger hunden seg ned for å bare slappe av og sove, så er det ganske trygt. Og det er et det er et signal som vi kanskje ikke tenker over men som underbevisstheten din, kan vi heller si, ville ha fanget opp. Så det kan også være en god måte å ha en hund inni tannklinikken på at du sånn som nå, står jo du og klapper og koser, at du får gjøre det i forkant. Og så legger han seg på hjørnet i hjørnet av rommet, og så kan du kanskje klare å sitte i tannlegestolen uten at du har hunden helt nært akkurat mens jeg undersøker eller behandler deg.", "Aldri sett deg så rolig før Marit, så kanskje vi burde invitere han Barley flere ganger hit for stressende innspillingsdager. Men nå har dere jo, dere er midt i den forskninga her. Hva er det så langt som er høydepunktene? Har du noe du har kan gi litt sånn sniktitt på av resultater?", "Det vi ser det er noe av det samme som vi opplever i studioet akkurat nå at han har en helt fantastisk ro og den smitter over på de som får lov å sitte og klappe og kose på han. Det har man sett fra andre studier. Så det vet vi en del om at når man klapper og koser på en hund slik som Marit gjør akkurat nå, så går pulsen ned, blodtrykket går ned. Vi får mer av disse gode hormonene sånn som oksytocin og så produserer vi mindre stresshormoner, så det er for så vidt ikke noe nytt. Det har man sett i andre sammenhenger mellom hund og menneske, men det har vi ikke klart å få målt i en tannlegesituasjon, så vi håper jo at vi i studiet også får noen målbare resultater utover det jeg kan observere. Pasientene er så langt veldig fornøyd. I og med at det er barn i nei i forskningen vår, så har vi jo med foresatte. Det er jo alltid en forelder med inn i klinikken. Rapporteringa tilbake fra både barn og foreldre til nå er jo slik at både mine kolleger og jeg får tårer i øynene av og til. Fordi det er pasienter som tidligere ikke har klart å sitte i tannlegestolen på en rolig og avslappet måte som nå sitter så avslappet at man skulle tro de var dopet ned, men det er de definitivt ikke.", "Men du er du er du tannlegen i disse sammenhengene, eller er du forskeren som ser på tannlegen og barnet og har med deg og har og gjør arbeidet med du og Barley gjør, arbeider bak? Er dere er dere foran og bak eller er du hvilken side av i forskninga er du på", "Veldig viktig spørsmål Marit så det er jeg glad for at du spør om. I forskningen så er jeg kun hundefører. Da er det min oppgave å passe på Barley og sørge for at han har det bra og at han gjør det han skal gjøre uten at han gjør noe på kommando. Han er trent for å synes det er hyggelig å treffe mennesker. Belønningen hans er at han får lov å klappe og kose, men han tilpasser seg den pasienten han har i stolen. For noen pasienter, de er litt mere reserverte. Andre pasienter ønsker å nærmest bare kaste seg om halsen på hunden og ha veldig nærkontakt med en gang, og det leser han. Jeg blir bare mer og mer imponert over hva hunden klarer å fange opp av signaler fra tobente som vi mennesker ikke er like gode på. Jeg har vært tannlege i tretti år og anser meg som ganske god til å lese kroppsspråk, til å tilpasse min væremåte og min behandling etter hvem jeg behandler, men han trumfer min kapasitet til fulle. Han plukker opp så mye mer, så det er jo bare morsommere og morsommere å jobbe med han og se at han så til de grader tilpasser seg den situasjonen han er oppe i.", "Og det her er ikke noe det er ikke noe tilfeldighet heller at det var akkurat han Barley som endte opp i tospann med deg. Skjønte jeg var en ganske sånn møysommelig utvelgelse. Noen ord om det, hvordan han endte opp hos deg?", "Ja det var en ganske så omfattende leting etter den ideelle hunden som kanskje skulle bli terapihund. Så jeg endte opp nedi Sør-Sverige, i Skåne. Og det noen vil jo si det er galskap å fly fra Tromsø ned til Oslo for å så toge i syv timer og skulle se på hund i første omgang og senere hente hund. Men han kommer fra et rehabiliteringssenter der de holder på med hest og hestestøttet terapi. Nå også hundeassistert terapi. De er ganske så nøye på hvem de selger hunder til. Og i og med at jeg var så nøye på hvor jeg skulle skaffe hund så ble det en veldig god match. Så jeg syns jeg var veldig heldig med å finne et riktig sted hvor jeg visste at her hadde han en veldig god start. At de første åtte ukene hjemme hos sin biologiske mor og oppdrettere, det var så godt som det kunne få blitt. Men så begynte jo min jobb etterpå da med å skulle trene han og belønne han for å være rolig og se om det lot seg gjøre å trene han opp til en terapihund. Og da igjen med en som skulle jobbe spesifikt inn i en tannklinikk.", "Men du i den tannklinikken ikke sant, du sa du har trent han opp og sånn så sa du at han kunne ligge i et hjørne, eller han kunne være ved siden av pasienten, eller til og med på pasienten. Men jeg har altså lest vi har lest oss litt opp på deg og vi har også lest at han kan være en demonstrasjonshund. Hva er en demonstrasjonshund?", "Det kan jo være et oftest et barn men også en voksen som ikke tør å sette seg opp i tannlegestolen, kanskje fordi de ikke helt vet hva som skal skje. Og da kan jo vi forklare og fortelle hva som skjer, men han kan jo da hoppe opp og vise, så det har vi trent mye på.", "Han gaper opp og han.", "Han gaper på kommando.", "Sånn kjent sånn tv-triks det er sånn nei", "Ja", "Ja, takk. Ser hvor god jeg er på det, men rett og slett altså en ting som bare hvordan man finner plass på i stolen gaper opp og. Det er ikke sånn der at han må ha ei instrumenter og sånt inn i munnen sin også?", "Han kan det. Det kan jo være at han hopper opp i stolen og så kan vi kjøre stolen opp og ned. Små barn syns jo av og til det er litt morsomt, at disse tannlegestolene kan heises opp og de kan heises ned, og hvis dere husker når dere er hos tannlegen så pleier jo vi også legge ryggen bakover slik at dere mer eller mindre ligger. Og det er han også vant til, så hvis jeg er litt treig på å legge ryggen bakover så kommer han gjerne med labben og ber om at hallo nå må du nå skal det nå skal det gå bakover her. Og så legger han seg ned med hodet på hodestøtten. Og da kan jeg stoppe der og si at ja men sånn går det an å bare sitte og slappe av i tannlegestolen. Eller jeg kan ta frem denne herre som vi blåser luft med vet du. Vi tannleger blåser jo gjerne litt på tennene. Og når jeg tar fram den og sier gap opp, så gaper han. Så da kan vi vise at så greit er det, eller jeg kan ta frem speil og det vi tannleger kaller en sonde den vi pirker med og undersøke tennene hans og vise at det går også helt greit.", "Altså det som jo kanskje er aller verst hos tannleger det har blitt bedre og bedre men som jeg husker veldig godt fra min barndom det er jo lyden. Den borelyden som før hørtes ut som du hadde et helikopter over hodet, men nå er det jo blitt snillere og snillere. Tåler han også denne lyden?", "Og det er jo også noe vi har trent veldig mye på. Slik at det året han holdt på med en terapihundutdanning sammen med meg, vi er jo utdannet som et team, så brukte vi veldig mange timer inne i tannklinikken bare på å trene på uten pasient hopp opp i stolen. Stolen går opp og ned. Den lager også lyder. Ta frem et vanlig bor. Ta frem et annet bor. Vi har jo det vi kaller ofte støvsugeren til barn den som slurper opp alt spyttet eller vannet, så det er veldig mye lyder jo mer man tenker over det da vi virkelig begynte å se på dette, så er det et ganske stort repertoar som han selvfølgelig da skal være vant til og ikke reagere negativt på, og i grunnen ikke reagere på i det hele tatt. Så det var time etter time med hva noen vil si tørrtrening, før jeg etter hvert da fikk inn kolleger, venner, noen tannlegestudenter, noen tannpleierstudenter som lekte pasient og som satt i stolen. Og så har vi jo etter at han ble godkjent etter ett år også begynt med ekte pasienter.", "Det er fantastisk hva vi har gjort hundene til altså fra å være glupske ulver til å sitte og gape i en tannlegestol. Det er ganske fasinerende.", "Eller stemmer det at vi har gjort hundene til det? Kan det hende at dette har vært en av deres kvaliteter som vi overså tidligere, men som vi, som vi er begynt å bli mere følsomme på? At dyret er mye mer enn sånn som setterne er rypefinnere eller noen er sauehunder eller altså. Hva tenker du om relasjonen mennesker og dyr?", "Jeg tenker at det er vi blitt mye mer oppmerksom på i den senere tid. Det er også kommet mye mere vitenskapelig forskning som titter på akkurat dette med relasjonen mennesker dyr relasjonen hund menneske. Dette med at hunden som oftest speiler eier. Det sies jo hvis man begynner å titte rundt at hund og eier ofte ligner på hverandre. Men hvis man ser mere på ikke bare det ytre utseende men væremåten, så er det ikke bare noe vi ser og tror, men det viser seg faktisk å stemme også ut ifra nyere vitenskapelige publikasjoner. De plukker opp signaler spesielt fra eier. Så det er jo også min oppgave å være så rolig jeg kan når jeg går inn i en treningssituasjon eller en reell tannbehandlingssituasjon sammen med han. Slik at ikke jeg viser at her er jeg nervøs eller at jeg gruer meg men at han kan få påfyll av min ro som gjør at han igjen blir enda roligere og at det kan virke på pasientene.", "Får jeg lov til å følge opp?", "Ja.", "Altså du sa at hunden speiler eier, men speiler eier hunden?", "Jeg tror nok hvert fall for min del at han også er med på å gi meg veldig mye. At han også virker beroligende på meg fordi vi er så tette. Den terapihundutdanningen jeg har gått på i regi av Hundens hus er veldig opptatt av at dette er først og fremst relasjon. De har et motto relasjon før prestasjon. Enhver som har jobbet mye med hund vet at når vi trener hund så finnes det forskjellige treningsmetoder man kan bruke for å lære hunden til, ja jeg vi kalle det alminnelig hverdagslydighet. Og det er viktig. Det må ligge i bunnen. Men når han går på jobb sammen med meg som terapihund, så skal det først og fremst være på grunn av den relasjonen vi har. Det dreier seg ikke om at han skal gjøre det ene eller det andre på kommando. Ja han hopper opp i tannlegestolen på kommandoen hopp opp i stolen, og ja han gaper opp når jeg sier gap opp for det er vi det er han trent til. Men det å tilpasse seg og beroligende berolige pasientene det er ikke en fast oppskrift. Det er noe han gjør fordi han så til de grader intuitivt merker hva han hvordan han kan jobbe med enten deg Marit eller en annen som synes at dette er litt utrygt litt annerledes enn det de er vant til. Og det hadde ikke han fått til hvis ikke vi hadde hatt en så god relasjon i bunnen.", "Og det er virkelig imponerende deres bakgrunn. Dere er da altså Norges kanskje hvert fall på papiret best trente ekvipasje når det kommer til terapihund for tannleger i hvert fall eller kanskje for terapihund generelt.", "Jeg skal ikke påta meg mer enn hva jeg kan stå for. Men så vidt jeg vet så er det ingen andre terapihunder som jobber i tannklinikk og som har en like omfattende utdanning som det han og jeg har til sammen.", "Og ikke nok med det men du er også da eneste i Norden som forsker på det her.", "Det er riktig så vidt jeg vet igjen. Det har vært gjort veldig lite forskning på hund i tannklinikk generelt. Det er knapt nok noe dokumentert. Og det er jo også noe av grunnen til at vi må få denne forskningen gjennomført og vi må få det publisert. For det er jo slik i vitenskapsverdenen at det holder ikke at vi bare ser og synes og kan komme med rørende historier. Det er ikke godt nok forskningsmessig. Så blir det jo spennende da å se om dette lar seg dokumentere. Derfor har vi jo denne relativt lille piloten nå i første omgang. Men som jeg har snakket litt om så langt så ser vi en veldig god tendens. Det er jo rasende morsomt. Det er jo også noen mennesker som går rundt og ikke kommer til tannlegen i det hele tatt. Universitetet i Tromsø lagde en videosnutt for i tjueseksten. Noen pasienter har faktisk sett på den videosnutten om terapihunden Barley, da holdt vi jo bare på med trening, og så tatt kontakt fordi de ikke har vært hos tannlege på ti år femten år tjue år og spurt om de kan få lov å komme. Fordi de har sett på videoen de har sett han og så har de sett meg og så har de tenkt at kanskje de nå kan tørre å hvert fall komme inn døren.", "Det er fantastisk for en av de altså virkelig sånn i vår tid hvor vi skal være så ung og vakker hele livet så ei av de virkelig store skamfulle sidene er jo hvis man har dårlige tenner ikke sant, at det er liksom en av de tinga som man ser på som veldig negativt. Og du ser jo folk gå liksom med leppene rundt tennene for å skjule eventuelle feil og mangler og så dårlig stelte tenner, så det å åpne opp for muligheten til å til å gå til tannlegen på en sånn måte det er jo helt fantastisk. Men Anne det her er ikke første gangen du jobber med dyr. Du har også vært du har også ei annen type fortid som men som tannlege og hunder kan du og dyr. Kan du kan du fortelle oss litt om din bakgrunn?", "Jeg er tannlege og har vært det i over tretti år, men jeg har jobbet som tannlege også for hund og katt i cirka ti år. Og det kom en liten latter her og ofte så gjør det når jeg sier at jeg har vært tannlege for hund og katt", "Jammen jeg fikk jeg fikk bare et sånt bilde av en hund eller en katt som har tannlegeskrekk og som må ha en sånn der ei lita mus eller noe sånn der ved siden av der og det var bare hodet mitt som jobba litt i høygir der men jo fortsett.", "Da jeg var ferdig tannlege i så satte jeg i gang som tannlege for hund og katt på Groruddalen dyreklinikk i Oslo og holdt på med det samtidig som jeg halvparten av tiden var tannlege for tobente mennesker. Det å jobbe som tannlege for hund og katt det var ikke så vanlig på den tiden så der var jeg en pioner. Fikk lov å utvikle det sammen med Torbjørn Owren som da var sjef på dyreklinikken. Det å jobbe med veterinærer og dyr var jo kjempespennende. Men det var jo også spennende fordi at jeg så at den munnhelsen til hundene den påvirket jo ikke bare den fysiske helsen til hundene den påvirket også adferden til hundene. Så vi så at det å ta hånd om sykdom i munnhulen det hadde betydning for totalhelsen og da tenker vi både fysisk og psykisk. Nå vet vi at det er sånn og vi vet at det er også slik for mennesker. Så det å ha hatt såpass lang tid på en dyreklinikk og så ha vært litt innom både privat og offentlig tannlegevirksomhet. Jeg har vært syv år i Canada og jobbet med kreftpasienter som har kreft i hode- og halsområdet. Og jeg kommer tilbake til Norge i tjuetolv. Og det å nå få lov å være tannlege spesialist i tannløsningssykdommer og i tillegg ha en stilling på universitetet her hvor jeg kan få lov å forske, også får jeg lov å undervise i tillegg. Det er jo en drømmeverden. Jeg får jo tatt med alt det beste fra det jeg har lært meg frem til nå. Også får jeg sett at for noen pasienter som ikke tør å komme til tannlegen eller som opplever at det å komme til oss tannleger er forferdelig skummelt, kanskje så mye at de ikke engang kommer. Kanskje kan denne firbente lodne karen som nå har lagt seg ned til og sovna på bordet ved siden av her kanskje kan han bidra til at de får den hjelpen de trenger.", "Men uansett jeg synes det er utrolig spennende og jeg gleder meg til å se hvordan utkommet av det her studiet blir jeg er uansett sikker på at han Barley og du skaper gode minner ifra tannlegestolen for mange som kanskje hadde grøssa resten av livet og litt faller litt inn i den kategorien du sier at dem ikke oppsøker tannlegen på ti tjue tretti år. Jeg ønsker dere lykke til og tusen takk for besøket.", "Ja takk skal du ha Anne og takk Barley.", "Takk Barley flink bisk.", "Takk for at vi fikk komme.", "Hun Anne Margrete Gussgard har skrevet en flott kronikk som du kan finne på UiT punktum N O skråstrek femti. Og ellers så kan du høre på andre forskere som forteller om sine spennende ting på iTunes, Soundcloud og andre podkastapper. Vi heter fortsatt Observatoriet. Vi høres." ]

[ { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" }, { "id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n" } ]

[ "Hei og velkommen til denne videoen som inngår i arrangementsserien Konstruksjonen av Norden her ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Konstruksjonen av Norden er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige satsingen ved Universitetet i Oslo UiO Norden. Jeg heter Tore Rem og leder UiO Norden. Gjennom denne arrangementsserien så skal vi se på hva Norden har vært, hva slags forestillinger vi har hatt om Norden og hva Norden er i dag og hva denne vidgjetne nordiske modellen er for noe og hvilke utfordringer den står overfor. Men i dag så skal vi ta for oss Kalmarunionen. Og jeg er veldig glad for å ha med meg Hilde Sandvik professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hvis jeg ikke hadde hatt det så hadde jeg ærlig talt ikke kommet noen vei. Jeg spør kun. Men la oss begynne med å etablere vet vi hvorfor det ble akkurat denne smålandske småbyen Kalmar som ble åsted for en unionsavtale syttende juni trettennittisju?", "Det har jeg ikke så veldig godt svar på egentlig. Jeg kan heller svare motsatt det ble ikke i Roskilde domkirke, det ble ikke i Trondheim i domkirka der, det ble ikke Uppsala. Altså man valgte på en måte ingen av de andre så store hovedkirkene eller hovedstedene, men man valgte et slott i Kalmar. Og det ligger da både dansk og svensk hadde adgang til", "Så på et vis kanskje et slags diplomatisk grep?", "Ja.", "Ja for meg så gir Kalmar unionen gode assosiasjoner, altså det er som om dette er et gyllent øyeblikk i Nordens historie.", "Ja.", "Men det kan jo være at jeg har et romantisert syn på hva dette var for noe eller for å ja kanskje man kunne spørre hvor tror du jeg har det fra? Hvem er det som har formet i stor grad har formet våre oppfatninger av Kalmarunionen?", "Jeg tror kanskje du kan ha det fra skandinavistene på attenhundretallet faktisk. De ønska seg kanskje å gjenopprette noe a la Kalmarunionen, men da skulle det være et slags folkenes forbund, ikke et fyrstenes forbund. Og ja. Men hadde du lest norsk norske historikere så hadde du kanskje forbundet denne tida her med Norges nedgang og alt sånt. Men hadde du vært opptatt av fred i historie så hadde du kanskje også tenkt at ja, Norges nedgang, men det var en tid med fred. Kanskje du ville ha forbundet det med fred og det å lage fred og kunne gjøre ting som politisk håndverk og at du hadde syns det var fint så det kan være mange grunner for deg til at du har tenkt noe fint om Kalmarunionen.", "Godt da er det da er det begrunnet. Vi skal tilbake til det med fred og sikkert flere av de andre tingene du nevner men vi må vite litt om denne dronning Margrete først. Altså hvem var hun altså da hun ble valgt til norsk riksstyrer så fikk hun den fine tittelen mektig frue og husbond. Det liker jeg ganske godt men hvem var hun? Hun er blitt kalt dronningen som forandret historien.", "Og hvordan kom man hvordan blir man en sånn person? Hun var dansk kongedatter, datter av Valdemar Atterdag han som klarte å reise Danmark opp igjen fra at hele Danmark var pantsatt til holsteinerne. Ti år gammel blir hun gift med Håkon i konge i Norge og sytten år gammel blir hun mor til Olav sønnen. Og hun er har ikke noe sentral plass i den danske arverekken, men både storebroren hennes Christoffer og faren dør. Slik at sønnen Olav får faktisk eller hun klarer å få han gjort, sammen med mannen sin Håkon da, til dansk tronarving. Ja. Også er det store at hun klarer da å også fordi at mannen hennes Håkon er dø, så må hun, og Olav er mindreårig så får hun det norske riksrådet til å utnevne seg til denne flotte tittelen. og så er det at hun fra mannen sin har liksom et arvekrav, og Olav har et arvekrav på Sverige gjennom Folkungaætten. For på trona i Sverige så sitter det nå en tysker, som de kaller det. Ja det er ikke helt sikkert man kan kalle han tysker, men likevel. Og han og derfor så klarer hun å få med seg stormennene også til å gå til krig mot han, mot Albrecht av Mecklenburg. Også klarer hun å også vinne Sverige for sin søsterdattersønn Erik fordi at det fryktelige er sytten år gammal, så dør Olav og da må hun finne en erstatter og det er vel også en del av hennes kløkt, at hun faktisk klarer å få altså finne en som kan da være tronarving.", "Ja for man lurer jo på hvordan en kvinne kunne spille en så viktig politisk rolle i den tida. Altså det må jo ha hatt noe med personlige egenskaper å gjøre og kanskje noe med et institusjonelt rom som var tilgjengelig?", "Ja absolutt, jeg tror man legger vekt på barndommen i Danmark at hun har sett sin fars kamp for å gjenvinne Danmark og har oppfatta noe der. Også er hun oppdratt i Vadstena klosteret som da er et av de mektige kulturstedene i Norden ved hjelp av søstre derfra. så hun har fått en skolering i nordiske stormenn, deres interesser, politisk kløkt. Så man kan tenkte at politisk kunnskap, det kan komme fra mange steder også har hun opplevd å være fattig dronning i Norge hvor det nesten ikke er mat å få når hun er dronning på Akershus da. Regner gjennom taket og tyske kjøpmenn i byen vil ikke gi henne mat og", "Margrete var likevel åpenbart ikke den eneste aktøren i det maktspillet. Hvilke parter var det som inngikk i dette her? Altså handlet det som det ofte gjør om en ytre fiende eller var det med komplisert?", "Ja. Det er mer komplisert, men det handler også om en ytre fiende. Det hadde bygd seg opp en sterk holsteinsk adel i altså sør i for Danmark som hele tiden hadde pretensjoner. Ville prøve det hadde var en sterk hansa den de hadde slutta seg sammen i tyske byer slutta seg sammen i et stort forbund som også Baltikum og utover. Så det er jo litt å være verna mot dem. Så det er der en form for ytre makt som man gjerne ville stå sterkt samla om. også var det utmattende kriger mellom nordiske land som stormenn dels kunne ha interesse av men ikke alltid. Og riksrådene i de forskjellige landene, altså det var riksråd som hadde vært kongenes råd før, de ønska nok også på denne tiden her å få til et slikt forbund ja. Men det er ulike interesser der og ulike ulik grad av interesse hvor hva slags type union man har lyst på så klart.", "I denne serien arrangementer Konstruksjonen av Norden så skal vi også høre om de nordiske krigene. Men her er det altså snakk om noe atskillig bedre om fred. Hvordan du har antydet det men altså hvordan man fred mulig hvor lenge varte denne freden? Det altså det man tenker seg altså er freden er det et lite unntak i et langt strekk av historien her et unntak som bekrefter regelen om krig?", "Altså hun må jo gå til krig for eksempel for å vinne for å vinne Sverige så hun bruker ofte krig som maktmiddel selv. Men fra trettennittisju, altså når Kalmarunionen kommer i stand, så er det stort sett fred mellom de nordiske landene fram til kan man si når. Ja det er litt forskjellig altså Sverige vil alltid ønske å bryte ut og det er kriger mellom de nordiske landene fra andre halvdel av fjortenhundretallet. Og unionen den brister ved flere tidspunkt utover på fjortenhundretallet. Først ved Engelbrekt Engelbrektsson som gjør opprør i Sverige i fjortentrettifire og også ja noen flere brudd som kommer fra svensk side når det endelig ender med Stockholms blodbad i femtentjue. Men og da er det også slutt altså Vasa-ætten etablerer seg som kongedynasti i Sverige så da er det ikke noe nordiske samarbeid mer. Men fram til da så er det vekselsvis at de prøver seg med slike kongefellesskap. Men man kan si at det er såpass det er gnisninger også fordi at det dreier seg jo om hva slags makt kongen utøver og eller dronninga utøver. Og hvis dronninga gjør mot det som riksrådene egentlig ønsker og plasserer sine folk på slottene rundt omkring eller i de mektigste lenene så kommer man gjerne i interessekonflikt med det aristokratiet da i det ene landet.", "Ja for det er jeg litt nysgjerrig på for nå har vi jo snakket om Margrete om Erik og Olav og. Men hva slags makt hadde adelen altså jeg vet at man pleier å skille mellom bakgrunnen for det brevet som erklærte at Erik ble kronet til konge og selve unionsbrevet. Kan du si litt om det?", "Ja. Man det ene det flotte kroningsbrevet det er sånn det er et nydelig brev sett utferda på pergament å veldig flott og det sier at nå er vi enige om Erik skal være konge og slik. Og så sier det ikke så veldig mye mer. Også finnes det en noe som man har antatt det er en slags kladd på papir hvor det også er en god del segl under, men det beskriver mye mer en form for styre hvor riksrådene skal ha suverenitet. Hvor de skal hjelpe hverandre men på sånn og sånn betingelser altså det er et mye mer riksråds riksrådskonstitusjonelt dokument da mens kroningsbrevet er gir mye sentralmakt til kongen.", "Ja.", "Eller dronninga.", "Ja. Dette er politiske begivenheter selvfølgelig men er det mulig å si noe om de kulturelle konsekvensene det fikk altså for eksempel for språkutviklingen?", "Ja. Særlig for Norge altså jeg nå tar jeg et norsk perspektiv på dette her. Danmark blir hovedland, Danmark blir administrasjonssentrum. Og det er blant annet fordi at Margrete kommer ikke så ofte til Norge, hun legger liksom all sin administrasjon til ja til Danmark. Riksseglet ble førte dit det meste av liksom kansellipraksisen til konge dronning kommer ut fra Danmark og betyr at du får ikke sånt administrasjonssentrum, som man kanskje kunne tenke seg hadde vært normerende. men kanskje enda viktigere er jo når vi kommer fram til reformasjonen, at det blir ikke laga noen bibel på norsk. Det kommer en bibel på dansk i femtenfemti og det kommer en bibel på svensk rundt på femtenførtitallet, en på finsk, på islandsk, men ingen på norsk. Slik at det at det ikke er et administrasjonssentrum, at det ble flytta til Danmark, det er ganske interessant. Også kan man jo spørre jo men det var jo kirka var jo det var jo kanskje den sterkeste makta i Norge likevel og der er det jo en form for administrasjon. Og det er sant men der går det jo også en del på latin og slikt men man kunne tenkt seg at hvis det hadde vært administrasjonssentrum knyttet til kirkene så ville man kunne hatt en ja bevart et norsk språk i større grad. ", "Da er vi litt inne på det med altså holdt på å si symmetrien mellom disse tre nasjonene da. Da antyder du at tyngdepunktet lå i København eller i Danmark? Og hva slags rolle spilte Norge da var det bare en kasteball i dette?", "Norge var viktig strategisk helt opplagt altså Margrete instruerer Erik, altså man må jo si at Erik ble valgt til konge men det er Margrete som styrer, ja, til hun dør i fjortentolv. Men ja men hun instruerer han og da dreier det seg om liksom det passe på avtalene med hansaen veldig viktig med tilførselen av de fra de rike norske fiskeriene, altså tørrfiske. Så absolutt altså, det å besette kunne besette hvem som blir biskop erkebiskop det ligger i hennes hånd ikke sant, så det gjelder og altså strategisk politisk, absolutt. men ikke slik at det er noe hovedland i det hele tatt. og det er vel heller slik at en del sterke danske adelsmenn gifter seg inn i norske adelsslekter, skaffer seg dermed trehundre firehundre gårder store gods, altså Krummedike-slekta er et eksempel på det, seinere Vincens Lunge ja, alle disse, Rosenkrantz.", "Vi var innom adelen altså men altså når vi når jeg tenker på den perioden så tenker man vel ofte at ok da skapes det altså en følelse av nordisk tilhørighet og en eller annen form for samforståelse. Men det gjelder det alle klasser er vel et ledende spørsmål? Det jeg regner med at det har større betydning for den klassen du nå har vært innen altså adelsklassen enn for andre klasser?", "Jeg tror. Ja. Det historikere pleier å forklare den det som skjer med disse ekteskapene på kryss og tvers av landegrensene som en viktig grunnlag for at du adelen får eller aristokratiet da får interesser i alle land. Og det blir veldig viktig for valgene de gjør også. Og det blir viktig for rollen som hva hvordan riksrådene handler når det kommer til tidspunkt hvor de faktisk kan velge ja så ja nei de.", "Så det gjelder også svenske. Gjelder det svenske familier i Norge også?", "Ja", "Ja for eller så tenker man seg ofte det at det dansk-norske", "Ja. Det er det store kjente Alv Knutsson-opprøret ikke sant som er han kommer fra den slekta og har sånn på begge sider. Den rikeste i Norge på femtenhundretallet Gørvel Fadersdatter hun eide seks hundre gårder i Norge men hadde sitt mest av sitt gods nedover i Sverige og i Skåne som da var dansk. Men ikke sant en da som hadde på alle sider.", "Etter at vi har tatt for oss disse nordiske krigene så kommer vi jo til reformasjonen. Er det mulig å se noen forbindelser fra Kalmarunionen konsekvenser av den når det gjelder reformasjonen også?", "Det er det altså en av grunnene til at reformasjonen kommer til Danmark-Norge det er jo at Christian den tredje som blir konge her. Han er også hertug av Holstein og Slesvig og er tilstede i på riksdagen i Worms og hører Luther stå der å si at jeg står her og kan ikke annet og troen alene og blir grepet av Luthers kraft og overbevist lutheraner. Men samtidig antagelig også har sans for den makten som protestantismen gir en konge ved å ta makten over kirkegods og bli overhode for kirka. Og det og der kan man jo si at det at Danmark ikke er blitt en holsteinsk fyrstedømme som det kunne blitt hvis ikke Waldemar Atterdag hadde ikke sant, men at det faktisk er en dansk-norsk konge som da, tar det valget det er også interessant da men Sverige blir jo også grepet av reformasjonen men gjennomfører det på en helt annen måte igjen under Gustav Vasa.", "Jeg tror vi skal runde av men vi begynte jo med å snakke litt om skandinavismen og hvor jeg hadde fått mine forestillinger fra. Den skal vi også tilbake til i denne arrangementsserien men er det mulig sånn avslutningsvis å si noe mer om konsekvensene av Kalmarunionen. Altså av om virkningshistorien? Ja det er jo sånn man tenker ok var den bare et uttrykk for et vilkårlig maktspill som førte til stabilitet i en kort periode av nordisk historie eller var den eller i hvert fall ble den også uttrykk for en ide?", "Den er jo en ide om at det går an å gjøre slike ting med politiske som politisk håndverk å lage unioner og unioner er det veldig mange av på den tida her altså tenk på England-Skottland, tenk på Spania Ferdinand og Isabel, tenk på Polen-Litauen altså det er masse slike unioner. Som politisk håndverk via dynastier som gifter seg sammen, absolutt. også er det vel en tanke om at du kan lage fred og ha en felles altså sterkere forsvar mot ytre. men så er det vel også den politiske lærdommen som ligger i det at ubalanse mellom landene er en slik ja det er det er det er på en måte den svakheten unionene har at det kan bli misnøye. Og det kan bli så sterk misnøye at man sier opp sin troskap slik som svenske stormenn gjorde til Christian den annen. Og man kan som konge eller dronning bli frista til å bruke for sterke maktmidler mot elitene i de forskjellige landene og skattebyrdene som man kan legge på folk kan bli altfor tunge når man skal drive krig mot de ytre fiendene som, for det må vi jo si altså under Kalmarunionen var det også krig mot ytre fiender sånn som mot Holstein.", "Så noen generelle ting av den art du antyder er det mulig å lære av også når den når nordisk ministerråd nå vil gjøre Norden til den mest integrerte regionen i verden.", "Ja, og da tror jeg de skal lytte til norske og finske og islandske erfaringer med det å ikke være hovedland i unioner.", "Tusen takk for samtalen Hilde Sandvik. " ]

[ { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e" }, { "id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e" } ]