Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Shoghi_Effendi

2023-02-04

Shoghi Effendi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bahai', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Akko', 'Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Shoghi Effendi Rabbání (født 1. mars 1897, død 7. november 1957 under en reise til London) var den øverste leder for religionen bahai fra 1921 til sin død. Han var dattersønn av sin forgjenger `Abdu'l-Bahá og oldebarn av bahais grunnlegger Bahá'u'lláh.

Shoghi Effendi Rabbání (født 1. mars 1897, død 7. november 1957 under en reise til London) var den øverste leder for religionen bahai fra 1921 til sin død. Han var dattersønn av sin forgjenger `Abdu'l-Bahá og oldebarn av bahais grunnlegger Bahá'u'lláh. == Liv og virke == Han ble utpekt i sin morfars testamente til Beskytteren for det internasjonale bahai-samfunnet i 1921. Shoghi Effendi studerte ved Balliol College, Oxford ved sin morfars bortgang og begynte som ung mann å forme det verdensvide religiøse samfunnet. Han tok sete i Haifa, Israel. Hans virksomhet skjedde gjennom bøker, religiøse kommentarer og brev til troende. Han oversatte også bøker av Báb, Bahá'u'lláh og `Abdu'l-Bahár fra arabisk og persisk til engelsk. Han var opptatt av å utbre bahai til flere land. I 1953 startet han en internasjonal tiårskampanje der pionerer ble sendt ut til en rekke land, og det ble holdt internasjonale konferanser i blant annet Stockholm, New Delhi, Chicago og Kampala. I løpet av hans tid vokste bahai til å bli en verdensreligion med over 400 000 tilhengere i mer enn 200 land.Ved hans bortgang i 1957 ble ledelsen av bahai midlertidig overlatt til en gruppe på 27, kalt Sakens Hender. I 1963 ble det første valgte styret av Det universelle rettferdighetens hus innsatt som bahai-troens lovgivende forsamling. == Referanser == == Litteratur == Shoghi Effendi. Appell til nasjonene, utdrag fra Shoghi Effendi's skrifter. Bahá'í forlag, 1986. ISBN 82-90224-08-7 Bahá'í-troens skrifter. Utvalg og innledende essay av Arne Ruste; oversatt av Arne Ruste og Nasjonalt åndelig råd for bahaier i Norge. Bokklubben, 2007. XLVII, 324 s. (Verdens hellige skrifter; 43). ISBN 978-82-525-6347-4. Av Shoghi Effendi: Menneskehetens enhet; Et mønster for fremtidens samfunn; Verdenssamveldet

Shoghi Effendi Rabbání (født 1. mars 1897, død 7.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A5ne

2023-02-04

Skåne

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Danmarks historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skåne', 'Kategori:Undernasjonale områder i Danmark']

Skåne er et svensk landskap og len (län, tilsvarende norsk fylke). Det er den sørligste delen av Den skandinaviske halvøy, og er det største av de tidligere danske Skånelandene med 1,3 millioner innbyggere. Skåne, som tidligere var delt i Malmöhus län og Kristianstads län, styres siden 1997 av Region Skåne, mens Skåne län ivaretar statens regionale oppgaver. Skåne var en landsdel i Danmark fra 900-tallet til regionen, sammen med resten av Skånelandene, gradvis ble erobret og innlemmet i Sverige i perioden 1658–1720. Adam av Bremen beskriver i 1068 Skåne som Danmarks rikeste, vakreste og viktigste del, med den største befolkningen og et stort handelssentrum. Lund var i en kort periode Danmarks hovedstad, og Malmö var i flere hundre år Danmarks nest største by. Fra omkring 1100 bodde Danmarks erkebiskop i Lund, og her ble det danske riksbanneret Dannebrog oppbevart. Skånemarkedet ved Skanør og Falsterbo var etter Øresundstollen Danmarks viktigste inntektskilde. Erkebispesetet i Lund styrte i en periode over et område som strakte seg fra den nordtyske kyst til Nordkalotten. Allerede på 1000-tallet hadde Skåne ifølge Adam av Bremen 300 kirker, flere enn i hele resten av Danmark. Kirken i Dalby, bygd av Knud IV den hellige i 1060 var Danmarks første stenkirke. I Skåne bodde de rikeste og mektigste danske adelsslektene. Ingen konge kunne bestige den danske tronen uten å ha blitt hyldet av skåningene på Lerbäckshøjen ved Lund. Navnet «Skåne» er sannsynligvis en forvanskning av det oldgermanske 'skadin-auio' (skjær-øy), som også ble overtatt av romerne som betegnelse for 'Skandinavia', hele området nord for Germania (det nåværende Tyskland). Prins Oscar er hertug av Skåne.

Skåne er et svensk landskap og len (län, tilsvarende norsk fylke). Det er den sørligste delen av Den skandinaviske halvøy, og er det største av de tidligere danske Skånelandene med 1,3 millioner innbyggere. Skåne, som tidligere var delt i Malmöhus län og Kristianstads län, styres siden 1997 av Region Skåne, mens Skåne län ivaretar statens regionale oppgaver. Skåne var en landsdel i Danmark fra 900-tallet til regionen, sammen med resten av Skånelandene, gradvis ble erobret og innlemmet i Sverige i perioden 1658–1720. Adam av Bremen beskriver i 1068 Skåne som Danmarks rikeste, vakreste og viktigste del, med den største befolkningen og et stort handelssentrum. Lund var i en kort periode Danmarks hovedstad, og Malmö var i flere hundre år Danmarks nest største by. Fra omkring 1100 bodde Danmarks erkebiskop i Lund, og her ble det danske riksbanneret Dannebrog oppbevart. Skånemarkedet ved Skanør og Falsterbo var etter Øresundstollen Danmarks viktigste inntektskilde. Erkebispesetet i Lund styrte i en periode over et område som strakte seg fra den nordtyske kyst til Nordkalotten. Allerede på 1000-tallet hadde Skåne ifølge Adam av Bremen 300 kirker, flere enn i hele resten av Danmark. Kirken i Dalby, bygd av Knud IV den hellige i 1060 var Danmarks første stenkirke. I Skåne bodde de rikeste og mektigste danske adelsslektene. Ingen konge kunne bestige den danske tronen uten å ha blitt hyldet av skåningene på Lerbäckshøjen ved Lund. Navnet «Skåne» er sannsynligvis en forvanskning av det oldgermanske 'skadin-auio' (skjær-øy), som også ble overtatt av romerne som betegnelse for 'Skandinavia', hele området nord for Germania (det nåværende Tyskland). Prins Oscar er hertug av Skåne. == Historie == Se hovedartikkel, Skånes historieSkåne var opprinnelig et lokalt selvstyrt område, men fra Harald Blåtanns erobring i siste halvdel av 900-tallet ble det en del av Danmark, sammen med Halland, Blekinge og Bornholm. Disse områdene ble samlet kalt Skånelandene.I år 1060 ble Lund erkebispedømme opprettet, som i tiden 1104–1152 var erkebispedømme for alle de tre nordiske rikene, og i 1164–1531 overordnet erkebispedømmet i Uppsala. Lund kom dermed til å fungere som et kulturelt sentrum fram til reformasjonen for både Danmark og Sverige-Finland (mens Norge var uavhengig med sitt eget selvstendige Nidaros erkebispedømme i Trondheim). Nært forhold med Hansaforbundet i nordlige Tyskland førte til et økonomisk oppsving som varte fram til slutten av 1500-tallet. Adam av Bremen beskrev i 1068 Skåne som Danmarks rikeste, skjønneste og viktigste del med den mest tallrike befolkning og som et stort handelsmidtpunkt. Den danske reformasjonen fikk sitt senter i Malmö. Danmarks riksbanner, Dannebrog, ble oppbevart i Lund. Skåne har vært gjenstand for en rekke kriger mellom Danmark og Sverige. Fra dansk side ble Skåne oppfattet som landets kanskje viktigste landsdel og store deler av den danske adelen var sterkt knyttet til Skåne. Ved freden i Roskilde i 1658 ble Danmark tvunget til å avstå Skånelandene til Sverige, men Skåne ble ikke en del av det egentlige Sverige før i 1720. Sverige styrte først området som et generalguvernement, betraktet som erobret utenlandsk land, en slags koloni («inrikes, utländskt land»). Danmark forsøkte under den skånske krig (1675–79) og gjennom en invasjon 1709–1710 under den store nordiske krig å gjenerobre Skåne, men mislyktes etter å ha tapt viktige slag ved Lund i 1676 og Helsingborg i 1710, og på grunn av manglende støtte fra stormaktene Frankrike, England og Nederlandene, som ikke ønsket at samme stat kontrollerte begge sider av Øresund. Etter den store nordiske krig ble området innlemmet i det egentlige Sverige og en tvungen assimilasjonspolitikk (forsvenskning) som varte inn på 1800-tallet ble igangsatt, som tok sikte på å undertrykke dansk språk, kultur og identitet, og lojaliteten til Danmark. Den danske befolkningen i Skåne fortsatte å gjøre motstand og drev partisankrig mot svenskene, og opprørene ble tildels slått ned med stor brutalitet. Sivilbefolkningen ble også utsatt for mange overgrep i områder som var kjent for motstand mot svenskene. En tilsvarende forsvenskningspolitikk, men ikke like hardhendt som i Skåne, ble også ført i de tapte norske landsdelene Båhuslen, Jemtland og Herjedalen, og i resten av Skånelandene med dansk identitet, dvs. Halland og Blekinge. == Symboler == Uoffisiell (allment vedtatt) skånehymne er Nils Hanssons «Sang til Skåne» fra rundt år 1900. Men også Oskar Patrik Sturzenbeckers «Det är ett 'yndigt' land» (som har samme versemål og begynnelse som Oehlenschlägers «Der er et yndigt land» fordi den berømte bladmannen i Helsingborg ønsket at man skulle synge fedrelandets pris etter samme melodi på begge sider av Øresund) fra omkring 1850, Zacharias Topelius «Lund-sletten» fra 1868, samt K. G. Ossianilssons Skånesang fra 1905 og «Här är den bygden som fäderna röjde» av Nils Hildestrand kan også nevnes. == Byer == Båstad Eslöv Helsingborg Hässleholm Höganäs Kristianstad Landskrona Lund Malmö Simrishamn Skanör og Falsterbo Trelleborg Ystad Ängelholm (Engelholm) == Landsdeler == Kullen (Kullabygden) Gønge (Göinge) Østerlen (Österlen) Søndersletten (Söderslätt) == Utvalgte severdigheter i Skåne == Andrerums alunværk Ales steiner Dalby kirke Falsterbohus Glimmingehus Hven Kernen Ladonia Lund Domkirke Sankt Olavs kirke (Österlen) Sofiero Slott Trefoldighetskirken (Kristianstad) Vanås slott == Se også == Skånelandene == Referanser == == Eksterne lenker == skane.com offisiell reiselivsside

Skåne er et svensk landskap og len (län, tilsvarende norsk fylke). Det er den sørligste delen av Den skandinaviske halvøy, og er det største av de tidligere danske Skånelandene med 1,3 millioner innbyggere.

https://no.wikipedia.org/wiki/Semantikk

2023-02-04

Semantikk

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Semantikk', 'Kategori:Språkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber']

Semantikk er den grenen av lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Herunder studeres blant annet fenomener som synonymi, antonymi, hyponymi, metaforer og andre betydningsrelasjoner. I et språkfilosofisk eller informasjonsteoretisk perspektiv kan man snakke om sammenhengen mellom syntaks, semantikk og pragmatikk.

Semantikk er den grenen av lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Herunder studeres blant annet fenomener som synonymi, antonymi, hyponymi, metaforer og andre betydningsrelasjoner. I et språkfilosofisk eller informasjonsteoretisk perspektiv kan man snakke om sammenhengen mellom syntaks, semantikk og pragmatikk.

Semantikk er den grenen av lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Herunder studeres blant annet fenomener som synonymi, antonymi, hyponymi, metaforer og andre betydningsrelasjoner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Andr%C3%A9_Flo

2023-02-04

Tore André Flo

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Flo-familien', 'Kategori:Fotballspillere for AC Siena', 'Kategori:Fotballspillere for Chelsea FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Milton Keynes Dons FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Sogndal Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Stryn Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Tromsø IL', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fotballtrenere for Sogndal Fotball', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i England', 'Kategori:Norske fotballspillere i Italia', 'Kategori:Norske fotballspillere i Skottland', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Stryn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen']

Tore André Flo (født 15. juni 1973 i Stryn) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for Sogndal.Han var en sentral norsk landslagsspiller fra 1994 til 2005. Han la opp som fotballspiller våren 2009 etter å ha spilt én sesong for Milton Keynes Dons FC, men signerte for comeback for Sogndal Fotball 31. mars 2011. Han la omsider opp igjen i 2012. Hans landslagsdebut skjedde 11. oktober 1995 i en privatlandskamp mot England (resultat: 0–0). Flo har spilt 76 landskamper og scoret 23 mål. I 2000 ble Flo solgt til Rangers FC i Skottland som den til da dyreste spiller noensinne til en skotsk fotballklubb og dyreste norske fotballspiller med en overgangssum på 161 millioner kroner. Han bidro også sterkt til det norske fotballandslagets legendariske 2–1-seier over Brasil i fotball-VM i 1998, da han både scoret Norges første mål og skaffet den avgjørende straffen som Kjetil Rekdal scoret på.

Tore André Flo (født 15. juni 1973 i Stryn) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for Sogndal.Han var en sentral norsk landslagsspiller fra 1994 til 2005. Han la opp som fotballspiller våren 2009 etter å ha spilt én sesong for Milton Keynes Dons FC, men signerte for comeback for Sogndal Fotball 31. mars 2011. Han la omsider opp igjen i 2012. Hans landslagsdebut skjedde 11. oktober 1995 i en privatlandskamp mot England (resultat: 0–0). Flo har spilt 76 landskamper og scoret 23 mål. I 2000 ble Flo solgt til Rangers FC i Skottland som den til da dyreste spiller noensinne til en skotsk fotballklubb og dyreste norske fotballspiller med en overgangssum på 161 millioner kroner. Han bidro også sterkt til det norske fotballandslagets legendariske 2–1-seier over Brasil i fotball-VM i 1998, da han både scoret Norges første mål og skaffet den avgjørende straffen som Kjetil Rekdal scoret på. == Bakgrunn == Han ble født inn i en idrettsinteressert familie. I likhet med sine eldre brødre Kjell Rune og Jostein drev han med friidrett og høydehopp ved siden av fotballen. Etter videregående skole fikk han kontrakt med Sogndal Fotball. Hans bror Jarle Flo er også tidligere fotballspiller for Sogndal. Han er også fetter av Håvard Flo og onkel til Ulrik Flo, begge fotballspillere. == Spillerkarriere == Etter en sesong for Sogndal, flyttet han til Tromsø IL og deretter til Sportsklubben Brann i 1996. I Brann spilte han spiss sammen Mons Ivar Mjelde. I sin første sesong for Brann scoret han 19 mål på 24 kamper. Flo ble populær i Bergen, og grunnet suksess også på landslaget ble han ettertraktet i utlandet. Han signerte deretter for Chelsea. Flo fikk 40 seriekamper og 28 mål for Brann i perioden 1996–97. 23 år gammel ankom Flo Stamford Bridge. Der ble han kjent for god teknikk til tross for sin høyde. I skyggen av spillere som Gianluca Vialli og Gianfranco Zola ble han aldri helt fast på laget, men han fikk med seg 112 seriekamper og 34 mål for blåtrøyene. Totalt spilte han 163 kamper og scoret 50 mål for Chelsea FC. Etter fire år i London ble han kjøpt for 161 millioner av Glasgow-klubben Rangers FC. Der gjorde han seg bemerket med et hælsparkmål i sin første kamp. Etter to sesonger ble han solgt til Sunderland. Han fikk én sesong, men etter kun fire mål på 29 kamper ble Flo solgt til Serie A-klubben Siena sommeren 2003. Til tross for en noe lav effektivitet foran mål, ble hans to sesonger i Italia sett på som suksessrike. Sommeren 2005 vendte Flo hjem til Norge og Oslo-klubben Vålerenga. Skadeproblemer gjorde at han ikke levde opp til fansens forventninger og måtte spille en del kamper for reservelaget. Han fikk etter 2006-sesongen ikke fornyet kontrakt med Vålerenga Fotball, og gikk til den engelske førstedivisjonsklubben Leeds. Flo debuterte for Leeds 6. januar 2007 i en FA-cupkamp mot West Bromwich Albion, der WBA vant 3–1. I sin første seriekamp for Leeds 20. januar, igjen mot West Bromwich, scoret Flo allerede etter tre minutter. Leeds tapte kampen 2–3, og Flo pådro seg en skade som satte ham utenfor resten av sesongen. Etter Leeds' nedrykk til Football League One, ble Flo fristilt fra kontrakten, men trente likevel med klubben i oppkjøringen til 2007/2008-sesongen, og undertegnet ny kontrakt kort før sesongstart. 11. mars 2008 annonserte Flo at han la opp som profesjonell fotballspiller. Flo var på banen i 24 kamper for Leeds og scoret fire mål. 21. november 2008 ble det klart at Flo skulle gjøre comeback for den engelske klubben MK Dons. Våren 2009 la han igjen fotballskoene på hylla. Nok et comeback skjedde i 2011, da Flo signerte en kontrakt med Sogndal Fotball. Han debuterte i kamp 30. juli i Sogndals hjemmekamp mot Rosenborg Ballklub. == Trenerkarriere == Den 17. november 2021 ble han ansatt som hovedtrener for Sogndal fra sesongen 2022. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tore André Flo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tore André Flo på Internet Movie Database (no) Tore André Flo hos Filmfront (de) Tore André Flo – Munzinger Sportsarchiv (en) Tore André Flo – FIFA (en) Tore André Flo – UEFA (en) Tore André Flo – Transfermarkt (en) Tore André Flo – Transfermarkt (manager) (en) Tore André Flo – national-football-teams.com (en) Tore André Flo – WorldFootball.net (en) Tore André Flo – Soccerbase.com (en) Tore André Flo – FootballDatabase.eu (en) Tore André Flo – Soccerway (no) Profil på Altomfotball.no (tidlig spiller-periode ikke komplett) (no) Artikkel på Allkunne. (no) Tore André Flo i Store norske leksikon

| kamper1 = 44| mål1 = 21

https://no.wikipedia.org/wiki/Torbj%C3%B8rn_L%C3%B8kken

2023-02-04

Torbjørn Løkken

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1987', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiidrett', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i kombinert', 'Kategori:Norske kombinertløpere', 'Kategori:Norske sykepleiere', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i kombinert']

Torbjørn Løkken (født 28. juni 1963 i Biri i Gjøvik kommune) er en norsk tidligere kombinertløper. Den store sesongen var 1987, da han, 24 år gammel, vant VM i Oberstdorf individuelt, verdenscupen sammenlagt, Svenska Skidspelen og norgesmesterskap. Han ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1987. Han var medlem av Biri IL, og gikk under tilnavnet «Biri'n». Han la opp i 1990. 23. november 2007 fortalte han offentlig om at han i etterkant av karrieren utviklet store rusproblemer, med alkohol, medikamenter og heroin, og i 2006/07 tilbrakte han ett år på et avrusningssenter. Nå er Torbjørn lærer og trener for Wang Toppidrett Hamar.

Torbjørn Løkken (født 28. juni 1963 i Biri i Gjøvik kommune) er en norsk tidligere kombinertløper. Den store sesongen var 1987, da han, 24 år gammel, vant VM i Oberstdorf individuelt, verdenscupen sammenlagt, Svenska Skidspelen og norgesmesterskap. Han ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1987. Han var medlem av Biri IL, og gikk under tilnavnet «Biri'n». Han la opp i 1990. 23. november 2007 fortalte han offentlig om at han i etterkant av karrieren utviklet store rusproblemer, med alkohol, medikamenter og heroin, og i 2006/07 tilbrakte han ett år på et avrusningssenter. Nå er Torbjørn lærer og trener for Wang Toppidrett Hamar. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Torbjørn Løkken – Olympedia (en) Torbjørn Løkken – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Torbjørn Løkken – FIS (kombinert)

| fødested = Biri

https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_R%C3%B8ste_Fossen

2023-02-04

Tor Røste Fossen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fotballtrenere for IK Start', 'Kategori:Fotballtrenere for Rosenborg Ballklub', 'Kategori:Fotballtrenere for Strømsgodset IF', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenere for Norges herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for norske fotballandslag']

Tor Røste Fossen (født 19. juni 1940 i Kolbu på Toten, død 7. august 2017) var en norsk fotballspiller og -trener. Han vokste opp blant annet i Engerdal og Vågå og spilte fotball begge disse stedene. Senere spilte han som junior med stort hell indreløper for Vito på Eidsvoll. Der var han elev ved Eidsvoll offentlige landsgymnas fra 1956 til 1959. Han ble mest kjent fra sin studietid da han med Eldar Hansens hjelp ble keeper i Rosenborg Ballklub (1962–71). Samtidig var han adjunkt og lærer i realfag ved Ugla skole på Byåsen. I løpet av denne perioden ble han seriemester i 1967 og 1969. Han var spillende hjelpetrener under George Curtis en kort tid i 1970. Med Nils Arne Eggen trente han laget til double i 1971, det vil si at de vant serien og cupen. Fossen spilte de siste par minutter og fikk medalje. Han trente laget til finale i cupen i 1972. Han var hovedtrener for laget (1973–74) hvilket ga finale i cupen i 1973. Denne perioden var han trener for juniorlandslaget (1972–76). Røste Fossen trente så Start (1975–77) til bronse i 1975. Deretter kom en lang periode der han hadde ansvaret for landslaget (1978–88), som blant annet kvalifiserte seg til Sommer-OL 1980 og beseiret England i 1981. Senere trente han Frigg Oslo sammen med Hallvar Thoresen (1988–89), Faaberg Fotball (1990), og Strømsgodset Toppfotball (1991) der han med Einar Sigmundstad vant cupen i 1991. Til sist hadde han en kort periode som trener i Frigg Oslo der han gikk over til å være daglig leder frem til pensjonering i 2007. Hans fotballfilosofi er beskrevet i artikkelen «Det nest siste trekket» i bladet Fotball, 6:1983.

Tor Røste Fossen (født 19. juni 1940 i Kolbu på Toten, død 7. august 2017) var en norsk fotballspiller og -trener. Han vokste opp blant annet i Engerdal og Vågå og spilte fotball begge disse stedene. Senere spilte han som junior med stort hell indreløper for Vito på Eidsvoll. Der var han elev ved Eidsvoll offentlige landsgymnas fra 1956 til 1959. Han ble mest kjent fra sin studietid da han med Eldar Hansens hjelp ble keeper i Rosenborg Ballklub (1962–71). Samtidig var han adjunkt og lærer i realfag ved Ugla skole på Byåsen. I løpet av denne perioden ble han seriemester i 1967 og 1969. Han var spillende hjelpetrener under George Curtis en kort tid i 1970. Med Nils Arne Eggen trente han laget til double i 1971, det vil si at de vant serien og cupen. Fossen spilte de siste par minutter og fikk medalje. Han trente laget til finale i cupen i 1972. Han var hovedtrener for laget (1973–74) hvilket ga finale i cupen i 1973. Denne perioden var han trener for juniorlandslaget (1972–76). Røste Fossen trente så Start (1975–77) til bronse i 1975. Deretter kom en lang periode der han hadde ansvaret for landslaget (1978–88), som blant annet kvalifiserte seg til Sommer-OL 1980 og beseiret England i 1981. Senere trente han Frigg Oslo sammen med Hallvar Thoresen (1988–89), Faaberg Fotball (1990), og Strømsgodset Toppfotball (1991) der han med Einar Sigmundstad vant cupen i 1991. Til sist hadde han en kort periode som trener i Frigg Oslo der han gikk over til å være daglig leder frem til pensjonering i 2007. Hans fotballfilosofi er beskrevet i artikkelen «Det nest siste trekket» i bladet Fotball, 6:1983. == Utgivelser == Lek og lær fotball (Adresseavisen forlag, 1972). Med Nils Arne Eggen VM-boka. Mexico, Maradona og andre høydepunkter (1986). Med Bjørge Lillelien Olé Andersen, Fotballstjernenes finter: verdens beste viser deg hvordan (1994). Oversettelse fra dansk. == Utmerkelser == Uttatt til VG's «Årets lag» (1969) Snill Gutt-statuetten (1981) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tor Røste Fossen – Olympedia (en) Tor Røste Fossen – Transfermarkt «Tor Røste Fossen». – NTB scanpix «Tidligere landslagssjef Tor Røste Fossen er død Fossen trente Norges herrelandslag i perioden 1978-1987.». Norges Fotballforbund. Tidligere landslagssjef Røste Fossen er død: – En av de største i norsk fotball hos Wayback Machine (arkivert mai 15, 2020) Landslagsheltene om Røste Fossen: – En mann du ble glad i hos Wayback Machine (arkivert mai 15, 2020)

Tor Røste Fossen (født 19. juni 1940 i Kolbu på Toten, død 7.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trekkspill

2023-02-04

Trekkspill

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Trekkspill']

Trekkspill, også kalt trekkharmonika, er et gammelt instrument med røtter fra både Italia og Russland. Instrumentet finnes i et utall varianter, med knapper, tangenter, melodibass og standardbass. Mest kjent er det gjennom gammeldans, men det brukes også i en rekke forskjellige musikksjangre. I kristne sammenhenger er trekkspillet mest kjent fra Frelsesarmeen og andre lavkirkelige/frikirkelige sammenhenger. Et akkordeon er et trekkspill med polyfone muligheter med to identiske manualer for venstre og høyre hånd; med melodibass i stedet for standbass. Blant norske akkordeonister finnes Geir Draugsvoll, Jostein Stalheim, Frode Haltli, Erik Bergene, Øivind Farmen, Glenn Sørskår, Kai Andre Hansen, Stian Aase og Synnøve Jordalen.

Trekkspill, også kalt trekkharmonika, er et gammelt instrument med røtter fra både Italia og Russland. Instrumentet finnes i et utall varianter, med knapper, tangenter, melodibass og standardbass. Mest kjent er det gjennom gammeldans, men det brukes også i en rekke forskjellige musikksjangre. I kristne sammenhenger er trekkspillet mest kjent fra Frelsesarmeen og andre lavkirkelige/frikirkelige sammenhenger. Et akkordeon er et trekkspill med polyfone muligheter med to identiske manualer for venstre og høyre hånd; med melodibass i stedet for standbass. Blant norske akkordeonister finnes Geir Draugsvoll, Jostein Stalheim, Frode Haltli, Erik Bergene, Øivind Farmen, Glenn Sørskår, Kai Andre Hansen, Stian Aase og Synnøve Jordalen. == Historikk == Det første trekkspillet ble konstruert i 1822 av Friedrich Buschmann. == Instrumenttyper == En klassisk variant av trekkspillet er accordeon. Med dette instrumentet kan man spille alt fra Bach til moderne underholdningsmusikk. == Trekkspillmusikk i Norge == I Norge avholdes det hvert år NM i trekkspill, hvor det konkurreres i en rekke klasser (solist, duett, gammeldans, kammermusikk, orkestermusikk, underholdningsmusikk med mer). For å kunne delta i NM, må utøverne kvalifisere seg gjennom distriktsmesterskap. I 2006 ble verdensmesterskapet i trekkspillmusikk avholdt i Asker. == Trekkspill i ulike musikkformer == === Gammeldans === I Norge er trekkspillet mest kjent fra gammeldans. === Populærmusikk === Trekkspillet har alltid hatt en rolle i populærmusikken. I Norge har artister som Alfred Janson, Prudence, DDE og Odd Nordstoga benyttet trekkspill innen populærmusikken. === Orkestermusikk === Pjotr Tsjaikovskij benyttet trekkspill i sin Orkestersuite nr. 2 i C-dur, op. 53 (1883), Umberto Giordano inkluderte trekkspillet i sin opera Fedora (1898). Men den første komponisten som skrev spesielt for trekkspill regnes å være Paul Hindemith i 1921 med Kammermusik nr. 1. === Jazz === Trekkspillet har også mange dyktige artister innen Jazz, den mest kjente i Norge er vel Frode Haltli. === Tango === Bandoneon er blitt et viktig instrument i Argentinsk tango, men også i Finland og Frankrike er trekkspillet hovedinstrumentet innen tango. === Fransk musette === Musettetrekkspill er karakteristisk for fransk folkelig trekkspillmusikk, men har også forgrenet seg inn i Irsk folkemusikk. === Tejano === I tejano musikken i Texas og Mexico er trekkspillet det viktigste instrumentet. == Kjente trekkspillutøvere == === Norske === Ottar E. Akre, Asmund Bjørken, Alf Blyverket, Ernst Olaf Brune, Stian Carstensen, Sigmund Dehli, Kjetil Skaslien, Øivind Farmen, Frode Haltli, Arnt Haugen, Harald Henschien, Bent Jacobsen, Knut Erik Jensen, Arnstein Johansen, Ottar Johansen, Freddy Kristoffersen, Sverre Cornelius Lund, Eddy «Knerten» Lyshaug, Oddvar Nygaard, Jovan Pavlovic, Anders Saus, Jostein Stalheim, Håvard Svendsrud, Toralf Tollefsen, Ole Jon Hagen. === Utenlandske === Kikki Danielsson (Sverige), Pietro Frosini, Carl Jularbo (Sverige), Art van Damme, Willy Lundin, Astor Piazolla, Ragnar Sundquist. == Se også == Torader Musette Bandoneon European Festival of Accordion Orchestras «DigitaltMuseum: Søk: 'Trekkspill'». == Kilder == Om dragspel i Nordisk familjebok 1909 (Uggleupplagan) == Eksterne lenker == (en) Accordions – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Accordion – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Trekkspill, også kalt trekkharmonika, er et gammelt instrument med røtter fra både Italia og Russland. Instrumentet finnes i et utall varianter, med knapper, tangenter, melodibass og standardbass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Toralf_Tollefsen

2023-02-04

Toralf Tollefsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske trekkspillere', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisens hederspris']

Toralf Louis Tollefsen (født 26. august 1914 i Glemmen, død 27. november 1994 i Oslo) var en trekkspill-maestro fra Fredrikstad, som gjorde internasjonal karriere. Tollefsen ble sagt å spille i en kultivert og briljant stil som rørte ved alle som hørte ham. I 1947 var han solist med symfoniorkester i Royal Albert Hall. Han ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen 1977.

Toralf Louis Tollefsen (født 26. august 1914 i Glemmen, død 27. november 1994 i Oslo) var en trekkspill-maestro fra Fredrikstad, som gjorde internasjonal karriere. Tollefsen ble sagt å spille i en kultivert og briljant stil som rørte ved alle som hørte ham. I 1947 var han solist med symfoniorkester i Royal Albert Hall. Han ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen 1977. == Diskografi == Verdensartisten Toralf Tollefsen. – Sjøholt : Norild Records 1994. Opptak fra 1934-1960 utgitt til 80-årsdagen 26.8.1994 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Toralf Tollefsen på Discogs (en) Toralf Tollefsen på MusicBrainz

Toralf Louis Tollefsen (født 26. august 1914 i Glemmen, død 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim

2023-02-04

Trondheim

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Trøndelag', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Trøndelag', 'Kategori:Trondheim']

Trondheim, tidligere kalt Nidaros og Trondhjem (sørsamisk: Tråante), er en bykommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med 207 595 innbyggere per 1. januar 2021, etter sammenslåingen med Klæbu kommune. Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik, i sør mot Selbu og Melhus, og mot Indre Fosen i Trondheimsfjorden. Byen er hovedsete for fylkesordføreren, men ikke fylkeskommunen eller fylkesmannsembetet, da disse funksjonene er lokalisert i Steinkjer. Byen ble ifølge Olav Tryggvasons saga etablert av Olav Tryggvason i året 997, og byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997. Trondheim er et sentrum for høyere utdanning, og huser den største campusen på landets største universitet. I 1767 ble vitenskapsmuseet opprettet. Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet i 1996. St. Olavs hospital ble opprettet på Øya i Trondheim i 1910, under navnet Nye Trondhjem sykehus. Det er i dag et av Norges største helseforetak og eies av Helse Midt-Norge. Kulturinstitusjoner er også representert i bybildet. Trondheim kunstmuseum ble etablert i 1997 og Rockheim ble åpnet i 2010. Trondheim er et knutepunkt for jernbanen i Norge; her møtes Dovrebanen sørfra med Meråkerbanen og Nordlandsbanen nordover. Europavei 6 går gjennom kommunen, Europavei 14 til Sverige begynner her og Europaveg 39 til Danmark begynner her. Byens flyplass er Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal kommune.

Trondheim, tidligere kalt Nidaros og Trondhjem (sørsamisk: Tråante), er en bykommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med 207 595 innbyggere per 1. januar 2021, etter sammenslåingen med Klæbu kommune. Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik, i sør mot Selbu og Melhus, og mot Indre Fosen i Trondheimsfjorden. Byen er hovedsete for fylkesordføreren, men ikke fylkeskommunen eller fylkesmannsembetet, da disse funksjonene er lokalisert i Steinkjer. Byen ble ifølge Olav Tryggvasons saga etablert av Olav Tryggvason i året 997, og byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997. Trondheim er et sentrum for høyere utdanning, og huser den største campusen på landets største universitet. I 1767 ble vitenskapsmuseet opprettet. Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet i 1996. St. Olavs hospital ble opprettet på Øya i Trondheim i 1910, under navnet Nye Trondhjem sykehus. Det er i dag et av Norges største helseforetak og eies av Helse Midt-Norge. Kulturinstitusjoner er også representert i bybildet. Trondheim kunstmuseum ble etablert i 1997 og Rockheim ble åpnet i 2010. Trondheim er et knutepunkt for jernbanen i Norge; her møtes Dovrebanen sørfra med Meråkerbanen og Nordlandsbanen nordover. Europavei 6 går gjennom kommunen, Europavei 14 til Sverige begynner her og Europaveg 39 til Danmark begynner her. Byens flyplass er Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal kommune. == Historie == Man regner med at byen ble grunnlagt i år 997 av Olav Tryggvason. Arkeologiske funn tyder på at det også har vært bosetninger rundt Nidelvas utløp også før den tid utover gårdsbruk, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet. Det er gjort gravfunn som bekrefter bosetting på Nidarneset sentralt i dagens bykjerne rundt 400 f.Kr.Nidarosdomen ble bygd mellom 1070 og 1300, og er Norges mest sentrale kirke. Grunnloven av 1814 slo fast at den skulle være kroningskirken for Norges regent; dette gjelder ikke lenger, men siden 1958 har den blitt brukt til signing av de kongelige. Ifølge tradisjonen er Nidarosdomen gravkirken til Olav den hellige; imidlertid har senere utgravninger i Trondheim avdekket Clemenskirken, hvor helgenkongens kiste ble satt på alteret i år 1031, året etter slaget på Stiklestad. Nidaros bispedømme ble opprettet mellom 1070 og 1080; omkring 1152 ble det opphøyd til et katolsk erkebispedømme som eksisterte frem til reformasjonen i 1537. Mellom 1434 og 1537 preget erkebiskopene i Nidaros egne mynter. Ladejarlene hadde sin base i Nidaros fra slutten av 800-tallet frem til 1029. Flere av middelalderkongene residerte også her. En bybrann i 1681 var en av de utløsende årsaker til byggingen av Kristiansten festning; denne festningen fikk betydning under den store nordiske krig 1700–1721. Kommunen fikk sin nåværende utstrekning den 1. januar 1964 da Trondheim ble slått sammen med de fire nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Som følge av den siste kommunereformen, ble Klæbu innlemmet i Trondheim den 1. januar 2020. Ved slutten av 1000-tallet vokste byen meget raskt. Det ble blant annet anlagt ei steinkirke ved St. Olavs gravplass, hvor Nidarosdomen ligger i dag. Det ble også anlagt bro over elva omtrent der hvor dagens Elgeseter bru ligger. I 1219 opplevde Trondheim den første kjente bybrannen, og noen år senere, i 1295, ble store deler av byen lagt i aske av en annen brann. Da Nidaros erkebiskopsete ble opprettet i 1152 vokste byen ytterligere, og fra 1200-tallet kjenner man til nær tjue kirker under setet. Det ble også anlagt en rekke klostre i byen, blant annet på Elgeseter, Bakke gård og Munkholmen. Fra 1600-tallet kom økt handelsvirksomhet byen til gode. Byen begynte å vokse vestover, og den første bebyggelsen på Bakklandet oppsto. I 1681 la den såkalte Hornemansbrannen igjen store deler av Trondheim i grus, noe som førte til at Christian V bestemte at det skulle legges en helt ny byplan for Trondheim for å forhindre fremtidige branner fra å skape like stor ødeleggelse. Oppgaven ble gitt til den luxemburgske generalmajoren Johan Caspar de Cicignon, som fremmet en byplan med brede og rette gater med et sentralt torg. Til tross for dette oppsto det flere store branner gjennom 1700- og 1800-tallet. Det ble fremmet lov om murtvang på sentrumsbebyggelsen, men før dette ble vedtatt ble byen raskt gjenoppbygget med trebebyggelse. Mange av dagens trebygg i sentrum stammer fra midten av 1800-tallet. Etter andre verdenskrig måtte store deler av den gamle bebyggelsen vike til fordel for ny næringsvirksomhet. Cicignons byplan fra slutten av 1600-tallet er likevel nokså fremtredende i dagens Trondheim. == Bynavn og bystrøk == Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var stedet først kjent under navnet Nidaros (norrønt Niðarós), som betyr byen ved oset av Nid. Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152 ble navnet latinisert til Trundum (Trundensis) i Vatikanet. Nidaros trundensis betyr rett oversatt Nidaros av trundum eventuelt trondæm (Trønderfylkene). Hos Eirik Ivarsson anno 1192, heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma. Nidaros-navnet på byen kom senere i bakgrunnen av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537. Þrónd(h)eimr eller Þránd(h)eimr, som opprinnelig var et navn på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag, sto for «trøndernes hjem». Første ledd er folkenavnet þrǿndr, «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet þróask, «vokse» (med den samme roten som i «trives»), som da kan oversettes som 'sterk, fruktbar'. Den latinske varianten Trundum kan eventuelt forklares som en gjengivelse av den norrøne formen for dativ flertall av þrǿndr, som kan ha forekommet ofte i uttrykk som hos trønderne.I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen Trondheim /Tronhjæm ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til T(h)rondhjem og Trondhjems len for Trondheims len, så dette navnet var i bruk fra 1500-tallet. I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en folkeavstemning om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg. Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» kompromissforslag lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.Trånnhjæm (-em) er en hyppig forekommende uttale av bynavnet blant byens befolkning, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på (nye og gamle) foreninger og bedrifter. Så sent som i 2007 ønsket en bystyrerepresentant å blåse liv i diskusjonen rundt bynavnet. === Trehusbyen === Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, og kalles derfor trehusbyen. Fra fisker- og arbeiderstrøket i Ilsvikøra i vest, via 1840-tallsbebyggelsen på Sanden og Løkkan, bryggerekkene og trehusbebyggelsen i Nerbyn, bryggene i Kjøpmannsgata, trehusene på Bakklandet, Rosenborgbebyggelsen og arbeiderboligene på Lademoen og Reina i øst, kan man trekke en mer eller mindre uavbrutt linje gjennom trehus. De er bygd i ulike perioder, fra tidlig 1700-tallet, med et tyngdepunkt fra siste halvdel av 1800-tallet. === Navn på andre språk === Byens andre offisielle navn, Tråante, er sørsamisk. Ettersom sørsamisk er et kasusspråk, bøyes bynavnet Tråante i sju ulike kasus: Tråante – Trondheim – nominativ Tråanten – Trondheim sin – genitiv Tråantem – Trondheim – akkusativ Tråantese – til Trondheim – illativ Tråantesne – i Trondheim – inessiv Tråanteste – fra Trondheim – elativ Tråantine – med Trondheim – komitativ Trondheim kommune er derfor Tråanten tjïelte med genitiv -n (eieform) i Tråanten (teknisk sett Trondheims kommune). Dette er den vanlige måten å skrive sørsamiske kommunenavn på. På sørsamisk har byen også blitt kalt Stoerresjeltie som betyr "det store kirkestedet" eller "den store markedsplassen".Trondheim har også navn på flere andre samiske språk. På nordsamisk brukes både Troandin og Roandin om Trondheim. Troandin brukes i de nordlige dialektene, mens Roandin brukes i tornesamisk. Lulesamisk bruker Roandem, og på pitesamisk heter byen Tråndem.Blant kvenene i Nordreisa har Tronjami blitt brukt som kvensk navn. På romani ('taterspråk') blir byen kalt for Trøntusfåron, som betyr "Trønderbyen". Tidligere ble skrivemåten Drontheim brukt på tysk, den var ment å gjøre korrekt uttale lettere, men den skrivemåten har gradvis gått ut av bruk. == Geografi == Berggrunnen i kommunen består hovedsakelig av metamorfe bergarter, med enkelte unntak. Byen ligger i Trondheimsfeltet, som preges av kaledonske skiferbergarter. Nidelva renner gjennom byen fra sør mot nord, og munner ut i Trondheimsfjorden. Den flate landtungen som dannes ved elvas løp ligger sentrumsbebyggelsen. Videre østover mot fjorden preges landskapet av lavland og kulturlandskap, som derfra går videre til høyere platåer. Rundt Jonsvatnet i sørøst er landskapet preget av åser med høyder på omtrent 400 meter. Sørvest for Nidelva finner man Heimdalsplatået, og videre vestover finner man flate og fruktbare leirjordsområder, hvor man finner store jordbruksareal. De høyeste toppene i kommunen finnes i Brungmarka sør i kommunen, med Kråkfjellet som det høyeste, 816,7 moh. I Bymarka er Storheia (565 moh.) og Gråkallen (552 moh.) de høyeste. I Ferdaminni beskriver Aasmund Olavsson Vinje synet av Trondheim slik: «Naar du stend upp i Steinberget og ser ned paa byen, so ringar Nidelvi seg paa øvre sida og fjorden paa nedre, so bygrunnen ser ut som ei pylsa med Iletangen som hals. Skulde dette bilætet vera for stygt, kann eg segja at byen ser ut som eit hjarta.» === Klima === Trondheim har et mildt og fuktig klima, som preges av byens beliggenhet i utkanten av Vestavindsbeltet. Byen ligger innenfor den tempererte klimasonen, men ikke så langt unna polarklimasonen. Beliggenheten mellom den varme luften i sør og den kalde i nord gir et noe ustabilt klima. == Demografi == Trondheim har 207 595 folkeregistrerte innbyggere per 1. januar 2021). Den 30. september 2009 ble byens innbygger nummer 170 000 født. Dersom man medregner studentene som ikke melder flytting til byen, er det faktiske innbyggertallet vesentlig høyere. I 2011 var det tilsammen 31 133 registrerte studenter ved institusjonene NTNU (21 913), HiST (8 035) og DMMH (1 125). I tillegg kommer en rekke mindre utdanningsinstitusjoner. I en kommunal rapport fra november 2006 anslås det at kun 8 000 av disse studentene er folkeregistrert i Trondheim.Trondheim er den tredje mest folkerike kommunen i Norge, men blir av Statistisk sentralbyrå regnet som det fjerde største tettstedet, da Stavanger og Sandnes regnes som et felles område. Tettstedet Trondheim har 194 860 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet har en befolkningstetthet på 3 289 innbyggere per kvadratkilometer. Trondheimsregionen har 279 234 innbyggere (1. januar 2021). Trondheim er en by i vekst. Fødselsoverskuddet har vært på 1 200–1 300 i 2008 og 2009, mens det var mellom 700 og 1 000 pr år i perioden 1997-2007. Netto innflytting er også positiv, og har vært over 1 000 personer pr år siden 2005, med 2006 og 2007 som de høyeste, med hhv. 2 183 og 2 462 personer. I 2010 ble det født ca. 2 600 barn i Trondheim, det høyeste tallet på 35 år. 8,4 % av byens befolkning har innvandrerbakgrunn. == Samfunn == === Politikk === Trondheim bystyre består av 67 representanter, og 10 partier er representert. Kommunen har Norges største bystyre og styres etter formannskapsmodellen. Flertallskonstellasjonen består i perioden 2019–2023 av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. === Offentlige etater === Trondheim er sete for Fylkesmannen i Trøndelag, Nidaros bispedømme, Domstoladministrasjonen, Norges geologiske undersøkelse, Direktoratet for arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning og regionale kontorer for mange offentlige etater. ==== Helsevesen ==== Sykehuset St. Olavs hospital ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi. ==== Militærvesen ==== I Trondheim finnes følgende militæravdelinger: Luftkrigsskolen Rustkammeret Luftforsvarets musikkorpsTidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: Distriktskommando Trøndelag, Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag, Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon Gråkallen på Gråkallen. === Administrative bydeler og distrikter === Trondheim hadde tidligere seks administrative distrikter: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført bydelsinndeling basert på NAVs organisering. Disse bydelene er: Midtbyen bydel omfatter sentrum (Midtbyen), Tyholt, Byåsen, Trolla og Ila. Østbyen bydel omfatter Møllenberg, Nedre Elvehavn, Lade, Strindheim, Charlottenlund, Vikåsen og Ranheim. Lerkendal bydel omfatter Lerkendal, Nardo, Flatåsen og Moholt. Heimdal bydel omfatter Heimdal, Byneset, Tiller, Kolstad, Saupstad og Kattem. === Vennskapsbyer === Trondheim har vennskapssamarbeid med både nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. Ramallah Petah Tikva Odense Norrköping Dunfermline Tammerfors Darmstadt Graz Split Vallejo Tiraspol Klaksvík Kópavogur Keren Östersund == Næringsliv == Se Sør-Trøndelag#Fylkets største bedrifter for en oversikt over kommunens 20 største bedrifter == Samferdsel == Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, skipstrafikk og veitransport. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk både sjøveien og landeveien til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa. En sykkelheis har siden 1993 dyttet 200 000 syklister opp den 130 meter lange Brubakken. Trondheim er svært trafikkert, og innførte samme parkeringsavgift for elbiler som for andre motorvogner i 2017. === Trondheim havn === På Trondheim havn transporteres både gods og passasjerer, fra inn- og utland. I 2008 var det 4 717 anløp i Trondheim havn.Hurtigruten har to daglige anløp på Brattøra, i tillegg frakter hurtigbåtene passasjerer til og fra tettsteder så langt sør som Kristiansund. I 2008 gikk i alt 1,34 millioner tonn gods over kaiene i Trondheim. Av transportaktivitet i havneområdet tilkommer jernbane- og veitransporten, og omlasting mellom de tre transportformene, tilknyttet logistikknutepunktet på Brattøra. Havna drives og forvaltes av Trondheim Havn IKS. === Nordre avlastningsvei === Nordre avlastningsvei er en øst-vest forbindelse i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i april 2007, mens forbindelsen over Brattøra ble åpnet i månedsskiftet mai/juni 2010. === Buss === Busstilbudet i Trondheim administreres siden høsten 2009 gjennom det fylkeskommunale selskapet AtB. De ulike bussrutene legges ut på anbud og selve kjøringa gjennomføres av bl. a. Boreal Buss, Tide Buss, Trønderbilene og Vy Buss. De fleste bybussene i Trondheim bruker fossil gass fra Nordsjøen som drivstoff, men fra høsten 2015 blir biogass faset inn. Noen bybusser er el/diesel-hybrider, mens busser på distriktsrutene fortsatt bruker konvensjonelle dieselmotorer. === Jernbane === Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da Trondhjem–Størenbanen ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru. I forbindelse med anleggelsen av Meråkerbanen i 1883 ble det åpnet en ny jernbanestasjon på Brattøra. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser. === Trikk === Trikkelinja Gråkallbanen har i mange år vært et omstridt tema i Trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I 1990 ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet Veolia Transport. === Fly === Trondheims lufthavn Værnes, ligger i Stjørdal kommune, øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Trondheim, bl.a. SAS, Norwegian, Widerøe, KLM og Wizz Air. == Medier == Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet Adresseavisen som har hovedkontor på Solsiden, og NRK, som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på Tyholt. === Aviser === Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun Adresseavisen som har overlevd. «Adressa» utkom første gang i 1767 og er landets eldste. Avisa Trondheim (opprinnelig Arbeider-Avisa) gikk inn i 1996. Trondheimsavisa opphørte i 1991 (som dagsavis under navnet Nidaros i 1957), Dagsavisa i 1954, Ny Tid i 1947 og 1939, og byens største avis frem til den andre verdenskrigs slutt, Dagsposten i 1945. Gratisavisa Byavisa ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut hver tirsdag. Mellom januar og august 2008 kom den nye ukeavisa, Arbeideravisa ut, i 2011 ble denne relansert som nettavis med LO i Trondheim som utgiver. Studentavisen Under Dusken ble etablert i 1914 og er Skandinavias eldste nålevende studentavis. Nyttårsaften 2019 ble den heldigitale avisa Nidaros startet opp av lokalaviskonsernet Amedia. === TV === Trondheim har én TV-stasjon, NRK1 som sender den lokale nyhetssendingen Midtnytt. NRK Trøndelag produserer også tv-innhold til rikssendingene. Adresseavisen hadde tidligere en TV-kanal kalt TV-adressa. De sendte lokale nyheter og TVNorges programmer. Den er nå gått over til å være en ren web-tv uten faste sendinger på eteren. Borettslaget Risvollan har også en egen TV-kanal, TVRisvollan. === Radio === NRK har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler (P1 og P3) samt musikkanalen NRK mP3 til Trondheim. Foruten NRKs lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet Radioadressa, som er eid av Adresseavisen. Radio Revolt er studentradioen i Trondheim, med nære bånd til Studentersamfundet og Studentsamskipnaden i Trondheim som er eiere gjennom Studentmediene i Trondheim. == Kultur == === Tusenårssted === Kommunen valgte fem ulike tusenårssteder, og disse er: Erkebispegården med Hadrians plass og tilliggende områder Furua ved Skjelbreia Saupstad bydelspark Blusuvold plass, Kvilhaugen SlupplundLes mer her: Trondheim kommunes tusenårssteder === Kulturinstitusjoner === Trondheim folkebibliotek Trondheim Symfoniorkester & Opera Trøndelag Teater === Museer === Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg Trondhjems sjøfartsmuseum Vitenskapsmuseet Vitensenteret i Trondheim Rustkammeret Ringve Museum Rockheim Justismuseet Sporveismuseet i Trondheim Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Det jødiske museum Norsk Døvemuseum Trondheim kunstmuseum === Severdigheter === Nidarosdomen Erkebispegården Munkholmen Kristiansten festning Ringve Museum Stiftsgården Tyholttårnet Studentersamfundet i Trondhjem Vår Frue kirke Bryggene Bakklandet Lerkendal stadion Walk of Peace Rockheim Bymarka Gråkallbanen og Sporveismuseet i Trondheim Pirbadet Ravnkloa === Romaner med handling fra Trondheim === En rekke romaner har hele eller en del av handlingen lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien «En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten : diktertekster om 1000 år i Trondheim», redigert av Einar Rædergård, utgitt 1997. Victor Hugo. Fangen på Munkholmen (Han d'Islande) Johan Falkberget. Blant annet romanserien Nattens brød og romanen Bør Børson veksler mellom byen og bygder i og omkring Røros. Kristian Kristiansen. Trilogien Adrian Posepilt. Klokken på Kalvskinnet. Jesper Nattmann. Peter Egge – en lang rekke romaner Johan Bojer – en lang rekke romaner Fredrik Skagen, Idar Lind, Kim Småge, Tore Oksholen og Jørgen Brekke. Flere kriminalromaner Anne B. Ragde. Romanene Berlinerpoplene, Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger. Barnebokserien Felix-bøkene. Erlend Loe. Tatt av kvinnen Sigrid Undset. Blant annet trilogien om Kristin Lavransdatter Erling Pedersen. Din plass på jorda, første bind i Skredesyklusen Willy Ustad. Bokseriene Fire søsken og Journalisten Fredrik Skagen. Kriminalromanen God natt elskede Frank Schätzing. Spenningsromanen Svermen Jostein Gaarder. Sofies verden. Svein K. Rasmussen. Makten trives i skyggene. Trondheim 1674. === Trondheimssanger === «Nidelven stille og vakker du er» (Oskar Hoddø) «Trondheimsnatt» (Åge Aleksandersen) «Æ Længte hjæm» (Petter Wavold) «Litjvisa mi» (Otto Nielsen) «Hjemve (Trondhjem, Trondhjem, at æ reist i fra dæ)» (Tekst: Odd Nansen) == Kjente personer fra Trondheim == Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720), sjøhelt John Lyng (1905–1978), statsminister 1963, utenriksminister 1965–1970 Agnar Mykle (1915–1994), forfatter Jo Benkow (1924–2013), stortingspresident 1985–1993 Arnfinn Bergmann (1928–2011), skihopper, OL-mester Håkon Bleken (f. 1929), maler Arve Tellefsen (f. 1936), fiolinist Liv Ullmann (f. 1938), skuespiller, regissør Odd Iversen (1945–2014), fotballspiller Odd Reitan (f. 1951), kjøpmann, Rema-gründer Håkon Gullvåg (f. 1959), maler Johannes Høsflot Klæbo (f. 1996), langrennsløper, OL-mester == Se også == Trondheim og omland Trøndelag == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Trondheim – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Trondheim hos Wikivoyage Værvarsel og -kart for Trondheim trondheim.com offisiell reiselivsside Kultur i Trondheim på kart fra Kulturnett.no Interaktivt kart over Trondheim «DigitaltMuseum: Søk: 'Trondheim'». Arkivet Sted og navn i Trondheim finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket om omfatter 3 esker maskinskrevne kartotekkort som danner grunnlaget for boken "Sted og navn i Trondheim".

| kart = NO 5001 Trondheim.svg

https://no.wikipedia.org/wiki/Turboneger

2023-02-04

Turboneger

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Band etablert i 1989', 'Kategori:Turboneger', 'Kategori:Vinnere av Alarmprisen', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen']

Turboneger (Turbonegro på engelsk) er et norsk hardrock/punk-band fra Nesodden.

Turboneger (Turbonegro på engelsk) er et norsk hardrock/punk-band fra Nesodden. == Historie == Gruppen ble dannet i 1989 av Rune Grønn, Pål Bøttger Kjærnes og Thomas Seltzer på Nesodden. Turboneger kaller musikken sin for «deathpunk». Turboneger drev lenge som et undergrunnsband og oppnådde ganske mange tilhengere – såkalte «turbojugend» – med albumene Ass Cobra (1996) og Apocalypse Dudes (1998), men ble så oppløst etter Hans-Erik Dyvik Husbys heroinsammenbrudd under Europa-turneen i 1998. I 2002 ble de gjenforent, og opptrådte på Quartfestivalen samme år. I 2003 gikk singelen «Fuck The World» fra albumet Scandinavian Leather rett til værs på hitlistene i Norge. For dette albumet fikk bandet Spellemannprisen 2003 i klassen rock og Alarmprisen 2004 i samme klasse. De vant dessuten klassen for beste liveband under Alarmprisen 2003 og Alarmprisen 2004 og Gammleng-prisen i klassen rock i 2006. For videoen til «Do You Do You Dig Destruction» ble de nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen årets musikkvideo. I juli 2010 sluttet Hans-Erik Dyvik Husby i bandet, 17 år etter han ble med som vokalist. Sommeren 2011 returnerte bandet med Tony Sylvester som vokalist under en «Turbojugend»-tilstelning i Hamburg og året etter ga de ut albumet Sexual Harassment. Bandet ble nominert til Spellemannprisen 2018 i klassen rock for Rock’n’roll Machine. == Medlemmer == Tony Sylvester / «Caesar Proud» / «Duke Of Nothing» – vokal (2011–) Thomas Seltzer / «Happy-Tom» – bass (tidligere slagverk) (1989–) Knut Schreiner / «Euroboy» – gitar (1996–) Rune Grønn / «Rune Rebellion» aka «Rune Protrude» og «Brune» – gitar (1989–2007, 2011–) Tommy Akerholdt / «Tommy Manboy» – trommer (2011–) Haakon-Marius Pettersen / «Crown Prince Haakon-Marius» – keyboard (2015–) === Tidligere medlemmer === Hans-Erik Dyvik Husby / «Hank von Helvete» – vokal (1993–2010) Harald «Harry» Fossberg – vokal (1990–1993) Pål Erik Carlin – vokal (1989–1990) Vegard Heskestad – gitar (1989–1990) Bengt «Bingo» Calmeyer – bass (1991–1996) Ole Martin Martinsen – bass (1990–1991) Anders Gerner / «André Grandeur» – trommer (1996) Carlos Carrasco – trommer (1989–1990) Tor Kristian «TK» Jenssen – trommer (tidlige band-øvninger, 1989) Christer Engen / «Chris Summers» / «Prince of Drummers» – trommer (1997–2008) Tomas Dahl / «Caddy» – trommer (2008–2010) Pål Bøttger Kjærnes / «Pål Pot Pamparius» – gitar/keyboard/dans (1989–2012) == Diskografi == Route Zero (EP) (1989) Turboloid (EP) (1990) Hot Cars and Spent Contraceptives (1992) - utgitt som Helta Skelta i Tyskland i 1993 Never Is Forever (1994) Ass Cobra (1996) Apocalypse Dudes (1998) Darkness Forever! (live) (1999) Love It to Deathpunk - The Life & Times of Turbonegro (2001) Scandinavian Leather (2003) Party Animals (2005) Retox (2007) Sexual Harassment (2012) RockNRoll Machine (2018) == Galleri == == Referanser == == Litteratur == Håkon Moslet: TRBNGR – Sagaen om denimfolket 2007 == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Turbonegro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Turboneger på Internet Movie Database (en) Turboneger på Apple Music (en) Turboneger på Discogs (en) Turboneger på MusicBrainz (en) Turboneger på SoundCloud (en) Turboneger på Spotify (en) Turboneger på Songkick (en) Turboneger på Last.fm (no) Turboneger på Rockipedia (en) Turboneger på AllMusic (en) Turboneger på Twitter (en) Turboneger på Facebook (en) Turboneger på Instagram Turboneger på Myspace Omtale på mic.no Intervju og omtale i Dagbladets magasinet oktober 2007

| medlemmer = Happy-TomEuroboyCeasar ProudRune RebellionTommy Manboy

https://no.wikipedia.org/wiki/Geologisk_tidsskala

2023-02-04

Geologisk tidsskala

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Stratigrafi']

Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag. Jordas tidsskala uttrykkes i millioner år før nåtiden (engelsk: million years before present, eller mya). For forståelsens skyld hender det at man i framstillinger representerer hele jordhistorien som ett døgn, og hvor mennesker bare har eksistert i «25 sekunder» (25/86400 av jordhistorien tilsvarer 1,3 millioner år). Tiden er inndelt i navngivne perioder som er definerte av arbeidsgrupper innenfor International Commission on Stratigraphy. En internasjonal kommisjon ved navn International Union of Geological Sciences (IUGS) er en del av UNESCO og arbeider med geologiske spørsmål. Definisjonen av jordas tidsenheter gjøres ved hjelp av metoder som biostratigrafi og radiometrisk dateringsmetoder innen geokronologi, der man kan få fram absolutte aldre på ulike bergarter. Tiden før kambrium kalles generelt for prekambrium, men den korrekte inndelningen er arkeikum og proterozoikum. Opprinnelig ble termen benyttet for all tid før det fantes kjent liv, dvs før kambrium. Vend er et eldre navn på den yngste delen av proterozoikum. Idag kalles den delen av jordens historia for ediacara. Tiden fra og med kambrium kalles fanerozoikum. De tre eonene arkeikum, proterozoikum og fanerozoikum er delt inn i æreaer, som igjen er delt inn i epoker.

Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag. Jordas tidsskala uttrykkes i millioner år før nåtiden (engelsk: million years before present, eller mya). For forståelsens skyld hender det at man i framstillinger representerer hele jordhistorien som ett døgn, og hvor mennesker bare har eksistert i «25 sekunder» (25/86400 av jordhistorien tilsvarer 1,3 millioner år). Tiden er inndelt i navngivne perioder som er definerte av arbeidsgrupper innenfor International Commission on Stratigraphy. En internasjonal kommisjon ved navn International Union of Geological Sciences (IUGS) er en del av UNESCO og arbeider med geologiske spørsmål. Definisjonen av jordas tidsenheter gjøres ved hjelp av metoder som biostratigrafi og radiometrisk dateringsmetoder innen geokronologi, der man kan få fram absolutte aldre på ulike bergarter. Tiden før kambrium kalles generelt for prekambrium, men den korrekte inndelningen er arkeikum og proterozoikum. Opprinnelig ble termen benyttet for all tid før det fantes kjent liv, dvs før kambrium. Vend er et eldre navn på den yngste delen av proterozoikum. Idag kalles den delen av jordens historia for ediacara. Tiden fra og med kambrium kalles fanerozoikum. De tre eonene arkeikum, proterozoikum og fanerozoikum er delt inn i æreaer, som igjen er delt inn i epoker. == Tidsskala == Tidsskalaen til høyre viser en navngitt inndeling av Jordens historie de siste 542 millioner årene, med angivelse av hvilke hovedavsetninger (bergarter) som dominerer fra hver enkelt periode. == Se også == Jordens tidsaldre == Kilder == Gradstein et al. 2004. The geological Time scale 2004 == Eksterne lenker == International Commission on Stratigraphy

Tidsskala er et uttrykk som viser til den grad av nøyaktighet man velger når et sett av hendelser skal tidsfestes. Forskjellige fag og fagområder arbeider med begivenheter med høyst forskjellige tidsskalaer og flere tidsskalaer kan eksistere innen ett fagområde.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ti%C3%A5r

2023-02-04

Tiår

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidsenheter', 'Kategori:Tiår']

Et tiår, også kjent som et desennium er en periode på ti år. Se på følgende sider for tiårstrender: 2000-årene, 2010-årene 1900-årene, 1910-årene, 1920-årene, 1930-årene, 1940-årene, 1950-årene, 1960-årene, 1970-årene, 1980-årene, 1990-årene 1800-årene, 1810-årene, 1820-årene, 1830-årene, 1840-årene, 1850-årene, 1860-årene, 1870-årene, 1880-årene, 1890-årene 1700-årene, 1710-årene, 1720-årene, 1730-årene, 1740-årene, 1750-årene, 1760-årene, 1770-årene, 1780-årene, 1790-årene 1600-årene, 1610-årene, 1620-årene, 1630-årene, 1640-årene, 1650-årene, 1660-årene, 1670-årene, 1680-årene, 1690-årene 1500-årene, 1510-årene, 1520-årene, 1530-årene, 1540-årene, 1550-årene, 1560-årene, 1570-årene, 1580-årene, 1590-årene 1400-årene, 1410-årene, 1420-årene, 1430-årene, 1440-årene, 1450-årene, 1460-årene, 1470-årene, 1480-årene, 1490-årene 1300-årene, 1310-årene, 1320-årene, 1330-årene, 1340-årene, 1350-årene, 1360-årene, 1370-årene, 1380-årene, 1390-årene 1200-årene, 1210-årene, 1220-årene, 1230-årene, 1240-årene, 1250-årene, 1260-årene, 1270-årene, 1280-årene, 1290-årene 1100-årene, 1110-årene, 1120-årene, 1130-årene, 1140-årene, 1150-årene, 1160-årene, 1170-årene, 1180-årene, 1190-årene 1000-årene, 1010-årene, 1020-årene, 1030-årene, 1040-årene, 1050-årene, 1060-årene, 1070-årene, 1080-årene, 1090-årene 900-årene, 910-årene, 920-årene, 930-årene, 940-årene, 950-årene, 960-årene, 970-årene, 980-årene, 990-årene 800-årene, 810-årene, 820-årene, 830-årene, 840-årene, 850-årene, 860-årene, 870-årene, 880-årene, 890-årene 700-årene, 710-årene, 720-årene, 730-årene, 740-årene, 750-årene, 760-årene, 770-årene, 780-årene, 790-årene 600-årene, 610-årene, 620-årene, 630-årene, 640-årene, 650-årene, 660-årene, 670-årene, 680-årene, 690-årene 500-årene, 510-årene, 520-årene, 530-årene, 540-årene, 550-årene, 560-årene, 570-årene, 580-årene, 590-årene 400-årene, 410-årene, 420-årene, 430-årene, 440-årene, 450-årene, 460-årene, 470-årene, 480-årene, 490-årene 300-årene, 310-årene, 320-årene, 330-årene, 340-årene, 350-årene, 360-årene, 370-årene, 380-årene, 390-årene 200-årene, 210-årene, 220-årene, 230-årene, 240-årene, 250-årene, 260-årene, 270-årene, 280-årene, 290-årene 100-årene, 110-årene, 120-årene, 130-årene, 140-årene, 150-årene, 160-årene, 170-årene, 180-årene, 190-årene 10-årene, 20-årene, 30-årene, 40-årene, 50-årene, 60-årene, 70-årene, 80-årene, 90-årene Se også 0-årene, som var en niårsperiode som startet vår tidsregning.

Et tiår, også kjent som et desennium er en periode på ti år. Se på følgende sider for tiårstrender: 2000-årene, 2010-årene 1900-årene, 1910-årene, 1920-årene, 1930-årene, 1940-årene, 1950-årene, 1960-årene, 1970-årene, 1980-årene, 1990-årene 1800-årene, 1810-årene, 1820-årene, 1830-årene, 1840-årene, 1850-årene, 1860-årene, 1870-årene, 1880-årene, 1890-årene 1700-årene, 1710-årene, 1720-årene, 1730-årene, 1740-årene, 1750-årene, 1760-årene, 1770-årene, 1780-årene, 1790-årene 1600-årene, 1610-årene, 1620-årene, 1630-årene, 1640-årene, 1650-årene, 1660-årene, 1670-årene, 1680-årene, 1690-årene 1500-årene, 1510-årene, 1520-årene, 1530-årene, 1540-årene, 1550-årene, 1560-årene, 1570-årene, 1580-årene, 1590-årene 1400-årene, 1410-årene, 1420-årene, 1430-årene, 1440-årene, 1450-årene, 1460-årene, 1470-årene, 1480-årene, 1490-årene 1300-årene, 1310-årene, 1320-årene, 1330-årene, 1340-årene, 1350-årene, 1360-årene, 1370-årene, 1380-årene, 1390-årene 1200-årene, 1210-årene, 1220-årene, 1230-årene, 1240-årene, 1250-årene, 1260-årene, 1270-årene, 1280-årene, 1290-årene 1100-årene, 1110-årene, 1120-årene, 1130-årene, 1140-årene, 1150-årene, 1160-årene, 1170-årene, 1180-årene, 1190-årene 1000-årene, 1010-årene, 1020-årene, 1030-årene, 1040-årene, 1050-årene, 1060-årene, 1070-årene, 1080-årene, 1090-årene 900-årene, 910-årene, 920-årene, 930-årene, 940-årene, 950-årene, 960-årene, 970-årene, 980-årene, 990-årene 800-årene, 810-årene, 820-årene, 830-årene, 840-årene, 850-årene, 860-årene, 870-årene, 880-årene, 890-årene 700-årene, 710-årene, 720-årene, 730-årene, 740-årene, 750-årene, 760-årene, 770-årene, 780-årene, 790-årene 600-årene, 610-årene, 620-årene, 630-årene, 640-årene, 650-årene, 660-årene, 670-årene, 680-årene, 690-årene 500-årene, 510-årene, 520-årene, 530-årene, 540-årene, 550-årene, 560-årene, 570-årene, 580-årene, 590-årene 400-årene, 410-årene, 420-årene, 430-årene, 440-årene, 450-årene, 460-årene, 470-årene, 480-årene, 490-årene 300-årene, 310-årene, 320-årene, 330-årene, 340-årene, 350-årene, 360-årene, 370-årene, 380-årene, 390-årene 200-årene, 210-årene, 220-årene, 230-årene, 240-årene, 250-årene, 260-årene, 270-årene, 280-årene, 290-årene 100-årene, 110-årene, 120-årene, 130-årene, 140-årene, 150-årene, 160-årene, 170-årene, 180-årene, 190-årene 10-årene, 20-årene, 30-årene, 40-årene, 50-årene, 60-årene, 70-årene, 80-årene, 90-årene Se også 0-årene, som var en niårsperiode som startet vår tidsregning.

Et tiår, også kjent som et desennium er en periode på ti år.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_R._Jacobsen

2023-02-04

Tom R. Jacobsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for IF Fram', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Tom Rüsz Jacobsen (født 20. februar 1953 i Tjølling) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var målvakt, og spilte 26 landskamper for Norge. På klubbnivå representerte han Fram Larvik, Bryne Fotballklubb og Vålerenga Fotball.

Tom Rüsz Jacobsen (født 20. februar 1953 i Tjølling) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var målvakt, og spilte 26 landskamper for Norge. På klubbnivå representerte han Fram Larvik, Bryne Fotballklubb og Vålerenga Fotball. == Karriere == Tidlig på 70-tallet spilte han på Halsen før han gikk til Fram i 1972. I 1978-79 spilte han for Bryne. I 1979 spilte han en fantastisk kamp mot Rosenborg på Lerkendal da Bryne vant 3-1. Jacobsen gikk til Vålerenga i 1980 for rekordsummen 100 000 kr og spilte der frem til 84. Deretter spilte han for Fram fra 1985 til 1987. Etter dette var han spillende trener for Langesund I.F på slutten av 80-tallet og rykket opp med klubben fra 4. til 3. divisjon i 1988. I 1983 ble han kåret til 1.divisjons nestbeste spiller etter Svein Fjælberg. Var redningen hans på Sten Glenn Håbergs kanonlobb på Kristiansand stadion i 1983 århundrets beste? Eller hva med stupredningen på 5-meteren mot Kongsvinger på Bislett samme år? Jacobsen spilte forøvrig en kjempekamp mot LSK på Åråsen i nest-siste serierunde i 83' (0-0) som sikret seriegullet den sesongen. Tidlig i sesongen reddet han et straffespark i 0-0 kampen borte mot Viking. For V.I.F. spilte han 100 seriekamper og slapp inn 92 mål. I seriekamp nummer 99 ble han skadet etter 65 minutter og måtte byttes ut. For å få sin hundrede kamp, spilte han bare de siste to minuttene av den neste kampen med brukket arm. Jacobsen var også tapende cup-finalist mot Moss i 1983 (0-2). I semifinalen mot Steinkjer på Bislett (som VIF vant 1-0) reddet Jacobsen to skudd med retning mot vinkelen i løpet av noen få sekunder og hjalp dermed klubben til sin andre cupfinale på tre år.Under sin tid i Vålerenga holdt Jacobsen nullen i 42 av de 99 seriekampene han startet og ble kåret til banens beste spiller på VG-børsen i 10 av disse. Jacobsen ble seriemester tre ganger med klubben, i 1981, 1983 og 1984 og cupmester i 1980 da VIF slo Lillestrøm 4–1 i finalen. === Landslagskarrieren === Tom R. Jacobsen debuterte på A-landslaget mot Sovjetunionen i 1975, mens han spilte for 3.-divisjonsklubben Fram Larvik i en kamp Norge tapte 4–0. I sine syv første opptredener på A-landslaget opplevde han at Norge ikke skåret et eneste mål. I 1978 berget han 0-0 mot Irland på Ullevål, med et panter-sprang i sluttminuttene. I Lokeren samme år var han fullt på høyde med Jean-Marie Pfaff i Belgias mål, i en kamp som endte uavgjort 1-1. Jacobsen spilte sin antatt beste landskamp mot Sveits i Bern i 1980 da Norge vant 2–1 og han ble belønnet med 10 poeng på VG-børsen. Jacobsen spilte på A-landslaget i perioden 1975–1983, og fikk gullklokka etter sin 25 A-landskamp mot Bulgaria sommeren 1983. Han fikk tilsammen 26 landskamper. Jacobsen var også ubenyttet reserve 18 ganger på A-landslaget. == Meritter == Seriemester i Norge: 1981, 1983 og 1984 Cupmester i Norge: 1980 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tom R. Jacobsen – Transfermarkt (en) Tom R. Jacobsen – national-football-teams.com (en) Tom R. Jacobsen – WorldFootball.net (en) Tom R. Jacobsen – EU-Football.info (no) Tom R. Jacobsen – Norges Fotballforbund

| landslagår = 1975–1983

https://no.wikipedia.org/wiki/Togo

2023-02-04

Togo

['Kategori:1°Ø', 'Kategori:8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1960', 'Kategori:Statstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Togo', 'Kategori:Togostubber', 'Kategori:Viktige stubber']

Togo (også Togoland), offisielt Republikken Togo (fransk: République Togolaise) er en afrikansk republikk, som i vest grenser mot Ghana, i øst mot Benin og i nord mot Burkina Faso. Mot sør har landet en 56 km lang kyststripe mot Beninbukta, en del av Guineabukta. Landet er smalt og avlangt og har både savanner og sletter. Området som Togo nå besetter har vært styrt av både Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Sistnevnte gjorde landet seg uavhengig fra offisielt i 1960, og fransk er Togos offisielle språk. Togo er medlem av blant annet Den vestafrikanske økonomiske og monetære union, Den islamske konferanse og Verdens handelsorganisasjon.

Togo (også Togoland), offisielt Republikken Togo (fransk: République Togolaise) er en afrikansk republikk, som i vest grenser mot Ghana, i øst mot Benin og i nord mot Burkina Faso. Mot sør har landet en 56 km lang kyststripe mot Beninbukta, en del av Guineabukta. Landet er smalt og avlangt og har både savanner og sletter. Området som Togo nå besetter har vært styrt av både Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Sistnevnte gjorde landet seg uavhengig fra offisielt i 1960, og fransk er Togos offisielle språk. Togo er medlem av blant annet Den vestafrikanske økonomiske og monetære union, Den islamske konferanse og Verdens handelsorganisasjon. == Naturgeografi == Togo er et langt og smalt land, om lag 600 km langt og mellom 50 og 150 km bredt. De nordligste delene av Togo karakteriseres av savanner. De midtre delene av Togo er kupert terreng. De sørlige delene ved kysten er dominert av marskområder, sletter og laguner. Større elver er Oti, Mono og Kara. == Demografi == Ved folketellingen i 2010 hadde Togo 6 191 155 innbyggere. === Største byer === Lomé (837 437 innbyggere) Sokodé (118 000) Kara (104 000) Kpalimé (96 000) Atakpamé (81 000) == Historie == Portugiserne var de første europeerne som kom til Togo på 1400-tallet. Landet hadde sammen med Benin en sentral plass i slavehandelen i flere hundre år, men ble ikke kolonialisert av europeere før på slutten av 1800-tallet. I 1884 ble deler av dagens Togo et tysk protektorat. Flere overenskomster forhandlet frem de neste årene med Frankrike og Storbritannia definerte det eksakte grenseforløpet i den eneste tyske kolonien i Nordvest-Afrika. Kolonien omfattet også et større område som i dag ligger i Ghana. I begynnelsen av første verdenskrig (1914) invaderte britiske tropper landet fra vest, franske tropper fra øst. Den delen som ble holdt av britene ble til British Togoland og ble en del av Ghana etter en folkeavstemning i 1954. Den østlige delen, holdt av franskmennene, ble i 1918 et fransk mandatområde (fransk: Togoland français) og til dagens Togo. Etter annen verdenskrig skiftet mandatet for de to områdene fra Folkeforbundsmandat til FN-mandat, men Frankrike og Storbritannia forble mandatholdere. Togo oppnådde sin selvstendighet gradvis fra 1955 og til full uavhengighet 27. april 1960. Sylvanus Olympio vant presidentvalget i 1958 og ble landets første president. Olympio prøvde etter hvert å undertrykke sine politiske motstandere og forby konkurrerende partier. Det førte til et kupp 13. januar 1963 der Olympio ble drept. Opposisjonspolitikeren Nicolas Grunitzky returnerte fra sitt eksil og overtok regjeringsansvaret som statsminister (et verv som han hadde også fra 1956 til 1958); han ble valgt til president i mai 1963. Han støttet seg på militæret, men hans maktbasis ble svakere etter hvert, og et nytt kupp 13. januar 1967 førte til at oberstløytnant Étienne Eyadéma (senere Gen. Gnassingbé Eyadéma) ble president. Han etablerte et militærdiktatur og forble president de neste 38 år. I en periode mellom 1990 og 1993 måtte Eyadéma gå med på at en «nasjonalkonferanse» skulle lage en overgangsgrunnlov som kunne ha ført til en demokratisk stat. I maktspillet som foregikk i denne perioden greide Eyadéma etter hvert å få overtaket. I de neste årene måtte han gi opposisjonen noen rettigheter, men klarte å holde makten til sin død 5. februar 2005. Militæret utnevnte hans sønn Faure Gnassingbé til ny president. Dette ble bekreftet i et svært omstridt valg i april 2005. == Politikk og administrasjon == === Administrativ inndeling === Togo er oppdelt i fem regioner, fra nord til sør: Savanes, Kara, Centrale, Plateaux og Maritime. === Menneskerettigheter === Togo har fengselsstraff inntil tre år for homofili. == Næringsliv == == Oppføring på UNESCOs liste == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Koutammakou, Batammaribaenes land – kulturlandskap, byggeskikk == Se også == Liste over Togos presidenter Liste over tidligere tyske kolonier == Referanser == == Litteratur == Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 45. ISBN 8251607450. Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 67. ISBN 8254002312. == Eksterne lenker == (no) Statistikk og andre data om Togo i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Togo (også Togoland), offisielt Republikken Togo (fransk: République Togolaise) er en afrikansk republikk, som i vest grenser mot Ghana, i øst mot Benin og i nord mot Burkina Faso. Mot sør har landet en 56 km lang kyststripe mot Beninbukta, en del av Guineabukta.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thorbj%C3%B8rn_Jagland

2023-02-04

Thorbjørn Jagland

['Kategori:AUFs ledelse', 'Kategori:Ap-politikere i Buskerud', 'Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Arbeiderpartiets ledere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Generalsekretærer', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelkomiteens ledere', 'Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Norske tvillinger', 'Kategori:Norske utenriksministre', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sekretærer i Arbeiderpartiet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Stoltenberg I', 'Kategori:Stortingspresidenter', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Buskerud', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap', 'Kategori:Æreslegionen']

Thorbjørn Jagland (født 5. november 1950 i Drammen) er en norsk politiker (Ap) og tidligere statsminister, stortingspresident og utenriksminister. Han var Norges statsminister fra 1996 til 1997, utenriksminister fra 2000 til 2001, leder for Arbeiderpartiet fra 1992 til 2002, og stortingspresident fra 2005 til 2009. Jagland ble første gang valgt inn på Stortinget i 1993 som representant for Buskerud, og han satt på Stortinget til han ikke tok gjenvalg i 2009. Fra 1. oktober 2009 til 18. september 2019 var han Europarådets generalsekretær.

Thorbjørn Jagland (født 5. november 1950 i Drammen) er en norsk politiker (Ap) og tidligere statsminister, stortingspresident og utenriksminister. Han var Norges statsminister fra 1996 til 1997, utenriksminister fra 2000 til 2001, leder for Arbeiderpartiet fra 1992 til 2002, og stortingspresident fra 2005 til 2009. Jagland ble første gang valgt inn på Stortinget i 1993 som representant for Buskerud, og han satt på Stortinget til han ikke tok gjenvalg i 2009. Fra 1. oktober 2009 til 18. september 2019 var han Europarådets generalsekretær. == Biografi == Jagland vokste opp i en arbeiderklassefamilie i Lier i Buskerud. Han har en tvillingbror, Helge, som også har vært aktiv i politikken, blant annet som kommunerepresentant i Lier. Faren, Helge Thorbjørn Jagland (1919–2009), var sveiser og fagforeningsmann. Moren, Ingrid født Bjerknes (1922-2006), var kokk. Farfar Hansten Oskar Johansen (1897–1966) kom fra Øvre Rendal i Hedmark og endret etternavn til Jagland da han flyttet familien til Lier i 1950-årene.I 1969 påbegynte Jagland det sosialøkonomiske embetsstudiet ved Universitetet i Oslo, men han avla ikke avsluttende embetseksamen.Han giftet seg med journalist Hanne Grotjord i 1975 og de har to sønner. === Forfatter === Jagland har utgitt flere bøker, deriblant Min europeiske drøm i 1990, Brev i 1995, Vår sårbare verden i 2001 og Ti teser om EU og Norge i 2003. == Karriere i norsk politikk == Jagland meldte seg inn i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) i Buskerud som 13-åring, og var dens leder i perioden 1973–1976. I perioden 1975–1983 var han dessuten medlem av fylkestinget i Buskerud. Han ble observatør ved FNs hovedforsamling høsten 1976, hvoretter han i 1977 ble leder for AUF sentralt, en stilling han hadde til 1981. Det var i denne perioden at AUF forlot sin NATO-motstand for godt. I 1981 ble han utredningssekretær i Det norske Arbeiderparti. Han ble konstituert partisekretær i 1986–1987 og valgt partisekretær fra 28. mars 1987 til 8. november 1992. Han var sekretær i komitéarbeidet som la grunnen for partiets politikk i stortingsperioden 1986–1989. Deretter tok han over som leder i Arbeiderpartiet i 1992 etter Gro Harlem Brundtland, et verv han beholdt frem til 10. november 2002 da det ble overtatt av Jens Stoltenberg. På Stortinget har han vært Arbeiderpartiets førsterepresentant i tre stortingsperioder (1993–1997, 1997–2001 og 2001–2005), og han var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1993–1996 og 1997–2000. Jagland var medlem av Stortingets Utenrikskomité fra 1993 og ledet komitéen fra 2001 til 2005. Dessuten var han medlem av Lagtinget, Den utvidede utenrikskomiteen samt Forsvarskomiteen. Jagland har også vært leder av Stortingets valgkomité. === Statsminister === Etter at Gro Harlem Brundtland valgte å avslutte sin karrière som politiker 25. oktober 1996 ble Jagland hennes etterfølger som statsminister, ett år før stortingsvalget i 1997. Da Jagland leverte sin tiltredelseserklæring 29. oktober ble uttrykket «Det norske hus» lansert som et bilde på verdifellesskapet i det norske samfunnet. Uttrykket fenget, men ble også gjenstand for harselas i mediene. Politikken som var blitt etablert av Brundtland, ble ikke endret i perioden med Jagland. Året som statsminister ble allikevel preget av mye uro, særlig som følge av utskiftninger av statsråder. Terje Rød-Larsen valgte å gå av som planleggingsminister etter 35 dager, før Grete Faremo trakk seg som følge av Berge Furre-saken. Også Anne Holt valgte å gå av som justisminister etter kort tid. Under valgkampen gav Jagland velgerne et ultimatum som gikk ut på at han og Arbeiderpartiet ville gi fra seg regjeringsposisjonen dersom partiet ikke fikk like god oppslutning som ved forrige stortingsvalg. Arbeiderpartiet hadde da fått 36,9 % av stemmene. Arbeiderpartiet fikk kun 35 prosent av stemmene ved valget i 1997, og Jagland fulgte dermed opp med å gå av som statsminister. Jaglands regjering ble etterfulgt av Kjell Magne Bondeviks første regjering. === Utenriksminister === Han var utenriksminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001. Deretter ble han leder i Utenrikskomiteen på Stortinget. === Stortingspresident === Etter stortingsvalget i 2005 ble Jagland valgt til stortingspresident og ble dermed den fjerde (etter Jørgen Løvland, Johan Ludwig Mowinckel og Ivar Lykke) som har innehatt posisjonene som statsminister, utenriksminister og stortingspresident. I sin periode som stortingspresident spilte Jagland en aktiv rolle i samfunnsdebatten, men engasjerte seg ikke i den partipolitiske debatten. Jagland har engasjert seg mye i norsk Europa-politikk og er en varm tilhenger av norsk medlemskap i EU. I 2002 fikk han prisen «Årets europeer» av Europeisk Ungdom. === Stortingskomiteer === 1993–1996: Medlem av utenrikskomitéen 1997–2000: Medlem av utenrikskomitéen og den utvidede utenrikskomitéen 2000–2000: Leder av utenrikskomitéen 2001–2005: Leder av utenrikskomitéen og den utvidede utenrikskomitéen 2005–2009: Medlem av forsvarskomitéen og den utvidede utenrikskomitéenI perioden 1993 til 2000 var Jagland parlamentarisk leder, med unntak av året som statsminister mellom 1996 og 1997. Den 23. februar 2000 blir Jagland ny leder av utenrikskomiteen, mens Aps nestleder Jens Stoltenberg tar over som parlamentarisk leder. Under en måned senere danner Stoltenberg regjering med Jagland som utenriksminister, mens Hill-Marta Solberg tar over som parlamentarisk leder. == Internasjonal politikk og andre verv == === Generalsekretær i Europarådet === Jagland annonserte 23. september 2008 at han ikke stilte til gjenvalg som stortingsrepresentant høsten 2009 da han i stedet stilte som kandidat til generalsekretær i Europarådet da denne skulle velges i 2009. Den 29. september 2009 ble han valgt av Parlamentarikerforsamlingen, og han tiltrådte 1. oktober 2009. Han har gjennomført en omfattende endring av Europarådet og har styrket organisasjonens samarbeid med EU.Den 24. juni 2014 ble han gjenvalgt for fem nye år. Den 18. september 2019 etterfølges han av Marija Pejčinović Burić. === Leder for Den Norske Nobelkomite === I perioden 2009–2015 var Jagland leder for Den Norske Nobelkomite. Den første prisen under hans lederskap ble gitt til USAs president Barack Obama. Jagland uttalte ved sin tiltreden at han ønsket at EU skulle få fredsprisen, og organisasjon ble tildelt prisen i 2012, mens Jagland var generalsekretær for Europarådet. Den 3. mars 2015 ble det klart at Kaci Kullmann Five overtok ledervervet i nobelkomiteen.Thorbjørn Jagland har vært styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. == Utmerkelser == Jagland ble i 2013 gjort til kommandør av Æreslegionen. I 2016 ble han tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016. == Bibliografi == Thorbjørn Jagland: Du skal eie det selv. Memoarer fra et politisk liv, Cappelen Damm 2020 Thorbjørn Jagland: Hardtslående humanisme, i Menneskeverd. Festskrift til Inge Lønning, Oslo: Forlaget Press, 2008, s. 25–34. Thorbjørn Jagland: Ti teser om EU og Norge, Oslo: Aschehoug, 2003. Thorbjørn Jagland: Vår sårbare verden, Oslo: Aschehoug, 2002. Thorbjørn Jagland: «Willy Brandt, die norwegische Arbeiterpartei und die Aussenpolitik Norwegens», i Thomas Sirges og Birgit Mühlhaus (red.): Willy Brandt: Ein deutsch-norwegisches Politikerleben im 20. Jahrhundert, Frankfurt am Main: Peter Lang, 2002, s. 49–58. Thorbjørn Jagland: Brev, Oslo: Tiden, 1995. Thorbjørn Jagland: Min europeiske drøm, Oslo: Tiden, 1990. Thorbjørn Jagland og Sverre Bergh Johansen (red.): Før det blir for sent. Atomkrig eller nedrustning, Oslo: Tiden, 1982. Thorbjørn Jagland (red.): Atomvåpen og usikkerhetspolitikk. Bidrag fra 27 forfattere, Oslo: Tiden, 1980. == Se også == Thorbjørn Jaglands regjering (25. oktober 1996–17. oktober 1997) Det Norske Hus == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Thorbjørn Jagland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Thorbjørn Jagland på Internet Movie Database Thorbjørn Jagland på Twitter (no) Thorbjørn Jagland hos Stortinget (no) Thorbjørn Jagland hos Norsk senter for forskningsdata Wikiquote: Thorbjørn Jagland – sitater

Thorbjørn Jagland (født 5. november 1950 i Drammen) er en norsk politiker (Ap) og tidligere statsminister, stortingspresident og utenriksminister.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Ingebrigtsen

2023-02-04

Tommy Ingebrigtsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1995', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1997', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1999', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skihopping', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiidrett', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i skihopp', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Verdensmestere i skiflyging', 'Kategori:Verdensmestere i skihopping']

Tommy Wiggen Ingebrigtsen (født 8. august 1977 i Trondheim) er en norsk tidligere skihopper fra Trondheim som representerte Byåsen IL/ Trønderhopp. Han ble verdensmester i storbakken i Thunder Bay i 1995, bare 17 år gammel. Han fikk kallenavnet «Tigern» av presse og fans. Han ble tildelt Olavstatuetten og Stiftelsen Morgenbladets gullmedalje i 1995.

Tommy Wiggen Ingebrigtsen (født 8. august 1977 i Trondheim) er en norsk tidligere skihopper fra Trondheim som representerte Byåsen IL/ Trønderhopp. Han ble verdensmester i storbakken i Thunder Bay i 1995, bare 17 år gammel. Han fikk kallenavnet «Tigern» av presse og fans. Han ble tildelt Olavstatuetten og Stiftelsen Morgenbladets gullmedalje i 1995. == Idrettskarriere == Ingebrigtsen fikk mange gode resultater fra skiflyging. Han satte verdensrekord i skiflyging med 219,5 meter i Planica 1999. Han ble nr. 4 i VM i skiflyging i Vikersund i 2000 og nr 5 i Planica i 2004. Etter en tung periode kom han tilbake i VM 2003 i Val di Fiemme hvor han tok sølv i normalbakke. Han var nummer seks etter 1. omgang, men med et kjempehopp på 105 meter i den siste omgangen klatret han opp på sølvplass. Adam Małysz ble verdensmester etter bakkerekordhopp på 107,5 meter i andre omgang. Tommy Ingebrigtsen avsluttet også verdenscupsesongen 2004 godt, og var blant de ti beste i alle rennene. Han har tatt både gull, sølv og bronse i skiflyging opp gjennom årene, senest i Kulm 2006. I OL 2006 i Torino fikk han bronse i laghopp, til tross for et uheldig hopp på 116 meter. Her var det Lars Bystøl og Roar Ljøkelsøy som imponerte stort, mens Bjørn Einar Romøren hoppet middels. Ingebrigtsen ble vraket fra hopplandslaget ved sesongslutt hoppsesongen 2006/07 etter å ha levert dårlige resultater i kontinentalcupen (26.-plass som beste plassering) og valgte derfor å legge opp som skihopper. Han var inntil 2011 den nordmannen som har hoppet nest lengst med sine 231 meter fra Planica i 2005. Samme helgen falt han på 236 meter. === Sammenlagtplasseringer i verdenscupen === == Musikk == Tommy Ingebrigtsen er sønn av artisten Dag Ingebrigtsen og spilte tidligere gitar i progrock-bandet Arabs in Aspic. Han startet som gitarist i folkrock-bandet Draugmyr i 2008. Fra sommeren 2019 reinkarnerte Tommy gitarkarrieren sin i bandet The Flying Norsemen. == Diskografi == === Arabs in Aspic === AlbumProgeria (2003) Far Out In Aradabia (2004) Progeria/Far Out In Aradabia (2009) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tommy Ingebrigtsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tommy Ingebrigtsen på Internet Movie Database (en) Tommy Ingebrigtsen – Olympedia (en) Tommy Ingebrigtsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Tommy Ingebrigtsen – FIS (skihopping) (pl) Tommy Ingebrigtsen – skijumping.pl

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Tenochtitlan

2023-02-04

Tenochtitlan

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Arkeologiske steder i Mexico', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Aztekiske bosetninger', 'Kategori:Historiske steder i Mexico', 'Kategori:Kunstige øyer', 'Kategori:Mexicostubber', 'Kategori:Opphør i 1521', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1325', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1428', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Viktige stubber']

Tenochtitlan var en aztekisk by, grunnlagt 13. mars 1325.

Tenochtitlan var en aztekisk by, grunnlagt 13. mars 1325. == Grunnleggelsesmyte == Ifølge aztekiske legender skulle deres lange vandring fra urhjemmet Aztlán avsluttes når de fant en ørn som spiste en slange på en kaktus. Dette så de på en øy i Texcocosjøen, og det ble tatt som et tegn på at man hadde kommet frem. Denne scenen kan gjenfinnes i Mexicos flagg og riksvåpen. == Historie == Altepetl Tenochtitlán ble grunnlagt i 1325 av mexicaene Tlatoani (Tenoch) som etterhvert betød formidler eller talsmann (fra tlatoa for «å tale»). Fra en sped begynnelse utviklet byen seg raskt på grunn av chinampajordbruket. Chinampaer var kunstige øyer som det ble dyrket grønnsaker på, og byen grodde utover i sjøen. Etter hvert kontrollerte også aztekerne store deler av Mesoamerika, og byens betydning steg. I 1428 dannet Tenochtitlan den aztekiske trippelalliansen sammen med Texcoco og Tlacopan, og ble raskt den dominerende parten i alliansen. Utover på 1400-tallet utviklet Tenochtitlan seg til å bli Amerikas største by, og anslagene for innbyggertall i 1519 er på mellom 500 000 og 1 000 000, som var langt mer enn de største byene i Europa hadde på denne tiden. Tar man med overslag fra Østens store byer burde Tenochtitlan da ha vært i det minste verdens åttende største by. Store dikeanlegg beskyttet byen mot oversvømmelser i sjøen, og moloer knyttet byen til fastlandet i nordvest, vest og sør. Markedet lå i bydelen Tlatelolco, som tidligere hadde vært en egen by, men som grodde sammen med Tenochtitlan. Templo Mayor, den store tempelpyramiden, sto midt i Tenochtitlan. Byen ble angrepet av spanske tropper under Hernán Cortés og deres allierte fra forskjellige undertvungne nasjoner i april 1521, og i august samme år opphørte kampene i bydelen Tlatelolco. Da lå hele byen i ruiner. Byen heter nå Mexico by, og er Mexicos hovedstad. Ruinene av aztekernes majestetiske byggverk kan ses blant annet i byens historiske sentrum og i Tlatelolco. == Se også == Liste over tlatoanier == Tekster på norsk == Diego Durans tekster «Reisen fra Aztlán og grunnleggelsen av Tenochtitlan» og «Reisen tilbake til Aztlán» er utgitt på norsk i antologien Myter fra Meso-Amerika, 2007. == Litteratur == Coe, Michael D. (2008). Mexico: From the Olmecs to the Aztecs. New York, New York: Thames & Hudson. Cohen, Sara E. (Mars 1972). «How the Aztecs Appraised Montezuma». Society for History Education: The History Teacher. 5 (3): 21–30. Cortés, Hernán (1969). Five Letters of Cortés to the Emperor. Morris J.Baynard (ed. and trans.). Díaz del Castillo, Bernal (1963) [1632]. The Conquest of New Spain. Penguin Classics. J. M. Cohen (trans.) (6th printing (1973) utg.). Harmondsworth, England: Penguin Books. ISBN 0-14-044123-9. OCLC 162351797. Smith, Michael E. (Mai 2005). «City Size in Late Post-Classic Mesoamerica» (PDF). Journal of Urban History. Beverly Hills, CA: SAGE Publications. 31 (4): 403–434. OCLC 1798556. doi:10.1177/0096144204274396. Besøkt 1. februar 2008. Soustelle, Jacques (1984). La vida cotidiana de los aztecas en visperas de la conquista (spansk). Mexico City: Fondo de Cultura Economica. Stannard, David E. (1992). American Holocaust: Columbus and the conquest of the New World. New York, New York: Oxford University Press. Walker, Charles (1980). Wonders of the Ancient World. New York, New York: Crescent Books. Townsend, Camilla. Malintzin's Choices: An Indian Woman in the Conquest of Mexico. Albuquerque: University of New Mexico Press, 2006. Print. Calnek, Edward. "Settlement Pattern and Chinampa Agriculture at Tenochtitlan." American Antiquity 37.1. (1973) 190–95. Calnek, Edward. "El sistema de mercado en Tenochtitlan." In Economía política e ideología en el México prehispánico. Eds. Pedro Carrasco and Johanna Broda, pp. 97–114. Mexico City: Centro de Investigaciones Superiores del Instituto de Antropología e Historia, 1978. Calnek, Edward. "Tenochtitlan in the Early Colonial Period." Acts of the XLII International Congress of Americanists 8, 1976 (1979) 35–40. Calnek, Edward. "Tenochtitlan-Tlatelolco: the Natural History of a City." In El Urbanismo en Mesoamérica/Urbanism in Mesoamerica, vol. 1. edited by W.T. Sanders et al., 149–202. Mexico City: Instituto Nacional de Antropología e Historia; University Park: Pennsylvania State University 2003. Gibson, Charles. The Aztecs Under Spanish Rule. Stanford: Stanford University Press 1964. ISBN 978-0804709125 Mundy, Barbara E. "Mapping the Aztec Capital: the 1524 Nuremberg Map of Tenochtitlan, Its Sources and Meanings." Imago Mundi 50 (1998), 1–22. Mundy, Barbara E. "Place-Names in Mexico-Tenochtitlan." Ethnohistory 61 (2) Spring 2014. 329–355. Mundy, Barbara E. The Death of Aztec Tenochtitlan, the Life of Mexico City. Austin: University of Texas Press 2015.ISBN 978-1477317136 Toussaint, Manuel, Federico Gómez de Orozco, and Justino Fernández, Planos de la Ciudad de México. XVI Congreso Internacional de Planificación y de la Habitación. Mexico City: Instituto de Investigaciones Estéticas de la Universidad Nacional Autónoma de México 1938. Townsend, Richard F. State and Cosmos in the Art of Tenochtitlan. Studies in Pre-Columbian Art and Archeology 20. Washington D.C., Dumbarton Oaks 1979. == Referanser ==

Tenochtitlan var en aztekisk by, grunnlagt 13. mars 1325.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tanzania

2023-02-04

Tanzania

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:6°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1964', 'Kategori:Tanzania']

Den forente republikken Tanzania er et land på østkysten av Afrika. Det grenser til Kenya og Uganda i nord, Rwanda, Burundi og Den demokratiske republikken Kongo i vest og Zambia, Malawi og Mosambik i sør. I øst ligger Indiahavet. Landet har vært medlem av Samveldet siden det fikk uavhengighet i 1961. I 1964 ble Tanganyika forent med Zanzibar og dannet den forente republikken av Tanganyika og Zanzibar, senere omdøpt til dagens navn. Tanzanias hovedstad ble offisielt flyttet fra Dar-es-Salaam til Dodoma i 1996, men mange av styresmaktens kontorer ligger fortsatt i den gamle hovedstaden.

Den forente republikken Tanzania er et land på østkysten av Afrika. Det grenser til Kenya og Uganda i nord, Rwanda, Burundi og Den demokratiske republikken Kongo i vest og Zambia, Malawi og Mosambik i sør. I øst ligger Indiahavet. Landet har vært medlem av Samveldet siden det fikk uavhengighet i 1961. I 1964 ble Tanganyika forent med Zanzibar og dannet den forente republikken av Tanganyika og Zanzibar, senere omdøpt til dagens navn. Tanzanias hovedstad ble offisielt flyttet fra Dar-es-Salaam til Dodoma i 1996, men mange av styresmaktens kontorer ligger fortsatt i den gamle hovedstaden. == Naturgeografi == Tanzanias geografi er variert – landet strekker seg høydemessig fra havnivå i sørøst til fjellrike områder i nordøst – hvor man kan finne Afrikas høyeste punkt, Kilimanjaro (5 892 moh.). I nord, vest og sør er landet avgrenset av Victoriasjøen, Afrikas største innsjø, Tanganyikasjøen, Afrikas dypeste innsjø – som på sitt dypeste er 1 471 meter under havnivå, og Malawisjøen. Tanzania har mange fjellrike områder, hvorav de høyeste ligger i nordøst. Her finnes blant annet fjellene Kilimanjaro og Meru, som begge er utdødde vulkaner. Her befinner også Eastern Arc Mountains seg, en rekke noe lavere fjell som i stor grad er dekket av fjellskog. Nord i landet ligger Serengeti nasjonalpark, kjent for sin årlige migrasjon av millioner av gnuer, i tillegg til mengder med løver, leoparder, elefanter, neshorn og afrikanske bøfler. Nær parken ligger Olduvai-ravinen hvor mange av de eldste hominid–fossilene og gjenstander er blitt funnet. Andre arkeologisk viktige funn er det eldste beviset på hominidenes bruk av tre ved Kalambo-fallene på grensen til Zambia. Videre vestover ligger Victoriasjøen på den kenyansk–ugandisk-tanzanianske grensen. Dette er den største innsjøen i Afrika og er tradisjonelt utpekt som Nilens kilde. Sørvest for denne skiller Tanganyikasjøen Tanzania fra Den demokratiske republikken Kongo. Denne innsjøen regnes som den nest eldste og nest dypeste innsjøen i verden etter Bajkalsjøen i Sibir. Det sentrale området i Tanzania er et stort platå med savanne og nasjonalparker i sør og jordbruksland lengre nord. Den nye hovedstaden, Dodoma, ligger her, selv om mye av styresmakten fremdeles befinner seg i Dar-es-Salaam. === Klima === Den østlige kystlinjen av Tanzania er varm og fuktig. Her ligger Tanzanias største by og tidligere hovedstad, Dar-es-Salaam. Rett nord for byen ligger øya Zanzibar, et semiautonomt territorium som er kjent for sitt krydder. Øyas mindre kjente søsken, Pemba, ligger lengre nord. Klimaet i Tanzania varierer fra varmt og fuktig på kysten til mer temperert klima i det høyereliggende sentrumet av landet. Tanzania har to regntider, en lang og tung fra mars til mai, og en kortere, lettere fra november til januar. Hele landet har i prinsippet tropisk klima, bortsett fra i de høyeste fjellene hvor temperaturen er lavere spesielt om natten. Normal årsnedbør er de aller fleste steder over 1 000 mm ved kysten, og opp til 1 500 mm på de våteste områdene. I det indre av landet er normal årlig nedbørmengde mellom 500 og 1 000 mm, men her er nedbøren imidlertid veldig sporadisk både med hensyn på tid og sted. Kun de høyeste fjellene får mer nedbør enn kystområdene. == Demografi == Befolkningsfordelingen i Tanzania er svært ujevn. Befolkningstettheten varierer fra én person pr. km² i tørre regioner til 51 pr. km² i fastlandets fuktigere høyland til 134 pr. km² i Zanzibar. Mer enn 80 % av befolkningen bor på landsbygda. Dar-es-Salaam er den største byen, Dodoma i innlandet av Tanzania er den nye hovedstaden. Den afrikanske befolkningen består av mer enn 120 etniske grupper, og av disse har sukuma, haya, nyakyusa, nyamwezi og chaga mer enn én million medlemmer. Blant andre stammer kan pare, shambala og ngoni nevnes. Flertallet av tanzanianerne, inkludert store stammer som sukuma og nyamwezi, er bantuer. Grupper av nilotere eller av lignende opphav inkluderer de nomadiske masaiene og luoene, begge finnes i større antall i nabolandet Kenya. To mindre grupper snakker khoisan-lignende språk. Kushitisk-språklige folkeslag, opprinnelig fra de etiopiske høylandene, bor i noen få områder av Tanzania. Andre bantustammer var flyktninger fra Mosambik. Selv om mye av Zanzibars afrikanske befolkning kom fra fastlandet, hevder en gruppe kjent som shiraziere sin opprinnelse fra den antatte øyas tidlige persiske bosettere. Ikke-afrikanske innbyggere på fastlandet og Zanzibar utgjør 1 % av befolkningen. Det asiatiske samfunnet, inkludert hinduer, sikher, sjia- og sunni–muslimer og goanere, har gått ned med 50 % i det siste tiåret til 50 000 på fastlandet og 4 000 i Zanzibar. Det er antatt at 70 000 arabere og 10 000 europeere bor i Tanzania. Hver etnisk gruppe har sitt eget språk, men nasjonalspråket er swahili, et språk som tilhører bantu-språkene. Det andre offisielle språket er engelsk. Andre språk som blir snakket er indiske språk og portugisisk, begge snakkes av mosambikiske svarte og goanere. == Historie == Kystlinjen til Tanzania har vært preget av mye stridigheter, først fra portugisere og arabere, og senere mellom ulike europeiske makter. Tanzania var tidligere en del av Tysk Øst-Afrika. I 1891 koloniserte tyskerne fastlandet og styrte det direkte fra de tyske styresmaktene. Landet Tanzania er et resultat av den politiske unionen mellom fastlandet Tanganyika og øyene Zanzibar og Pemba etter Zanzibar-revolusjonen. De to delene hadde fått uavhengighet fra Storbritannia hver for seg, fastlandet i 1961 og øyene i 1963. Julius Nyerere ble landets første president i 1962. Tanzania erklærte krig mot Uganda etter at Uganda hadde invadert og forsøkt å annektere den nordlige tanzanianske provinsen Kagera i 1979. Tanzania kastet ikke bare ut de ugandiske styrkene, men invaderte selve Uganda etter å ha innrullert landets eksilugandere. 11. april 1979 ble Idi Amin tvunget til å oppgi hovedstaden Kampala. Den tanzanianske hæren tok byen med hjelp fra ugandisk og rwandisk gerilja. Amin flyktet i eksil [1]. Nyerere gav fra seg makten til Ali Hassan Mwinyi i 1985, men beholdt kontrollen over det styrende partiet, Chama cha Mapinduzi (CCM), som formann frem til 1990, da han gav ansvaret til Mwinyi. Ett-partistyret tok slutt i oktober 1995 da Tanzania holdt sitt aller første flerpartivalg. CCM vant valget med stor margin og dets kandidat Benjamin Mkapa ble etterpå tatt i ed som den nye presidenten i Tanzania 23. november 1995. I desember 2005 ble Jakaya Mrisho Kikwete valgt til landets fjerde president for fem år. Han ble i november 2015 etterfulgt av John Magufuli, som også ble gjenvalgt til en ny femårsperiode i 2020. Magufuli døde imidlertid 17. mars 2021, og ble dermed etterfulgt av sin visepresident Samia Suluhu, som med det ble Tanzanias første kvinnelige president – hun var også den første kvinnelige visepresidenten da hun ble valgt med Magufuli i 2015.Et av de dødeligste bombeattentatene mot amerikanske ambassader skjedde i byen Dar-es-Salaam i 1998, det andre var i Nairobi, Kenya. Undersjøiske jordskjelv i 2004 på den andre siden av Indiahavet førte til en tsunami som traff Tanzanias kystlinje og drepte 11 mennesker. En oljetanker gikk også midlertidig på grunn i Dar-es-Salaam og skadet en oljeledning. == Politikk og administrasjon == Tanzanias president og nasjonalforsamling er valgt gjennom direktevalg for en femårsperiode. Presidenten utnevner en statsminister som tjener som regjeringens leder i nasjonalforsamlingen, samt velger sitt kabinett fra nasjonalforsamlingens medlemmer. Grunnloven gir også presidenten makt til å nominere ti ikke-valgte medlemmer av parlamentet, disse kan også bli kabinettsmedlemmer. Nasjonalforsamlingen har kun ett kammer. Lover som blir vedtatt av nasjonalforsamlingen er gyldige for Zanzibar kun i spesifikke unionssaker. Zanzibars representantenes hus har bestemmelsesrett over alle saker som ikke har med unionen å gjøre. Forsamlingen kan innføre lover for Zanzibar uten godkjennelse fra unionssregjeringen så lenge den ikke involverer unionssaker. Lengden på embetet til presidenten i Zanzibars representantenes hus er også fem år. Det semiautonome forholdet mellom Zanzibar og unionen er relativt unikt som styreform. Tanzania har et femdelt rettssystem som kombinerer rettssystemene til stammenes, islamske og britiske lov. Appellene er fra de primære domstolene gjennom distriktsdomstolene, borgerlig magistratsrett til høyesterett og appelldomstolen. Dommerne er utnevnt av justisministeren med unntak av appelldomstolen og høyesterett som er utnevnt av presidenten. Zanzibars rettssystem er parallelt med unionens, og alle saker som er oppe i domstolene i Zanzibar, med unntak av dem som inneholder grunnlovsmessige og islamsk lov, kan appelleres til appelldomstolen til unionen. En kommersiell domstol ble etablert i september 1999 som en avdeling av høyesterett. === Administrativ inndeling === Administrativt er Tanzania delt inn i 31 regioner, 26 på fastlandet, 3 på Unguja og 2 på Pemba, Unguja og Pemba utgjør Zanzibar. 99 distriktsråd har blitt opprettet for å øke lokal autoritet. Disse distriktene er også nå referert til som lokal styresmakt. For tiden er der 114 råd som opererer i 99 distrikter, 22 er urbane og 92 er på landsbygda. === Menneskerettigheter === Tanzania har straffen livstid i fengsel for homofili. == Næringsliv == Økonomien er svært avhengig av landbruket som står for halve landets BNP, gir 85 % av eksporten og sysselsetter 90 % av arbeidsstyrken. Topografien og de klimatiske forholdene derimot, begrenser kultiverte avlinger til bare 4 % av landets areal. Industrien er hovedsakelig begrenset til foredling av landbruksprodukter og lette konsumentvarer. Verdensbanken, det internasjonale pengefondet og bilaterale donorer har skaffet midler til å rehabilitere Tanzanias nedadgående infrastruktur. Norge har hatt Tanzania som en av sine prioriterte samarbeidspartnere siden 1966. Tanzania er det landet som gjennom årene har fått mest bistand fra Norge [2]. Tanzania har store naturressurser som gullforekomster og flotte nasjonalparker som forblir underutviklet. Veksten fra 1991 til 1999 førte til en oppgang i industriproduksjonen og en betydelig økning i utvinningen av mineraler, ført an av gull. Leting etter naturgass i Rufiji-deltaet ser lovende ut og produksjonen har allerede startet [3]. Nylige bankreformer har hjulpet økende vekst og investeringer i den private sektoren. Kortsiktig økonomisk fremgang er også avhengig av å begrense korrupsjon og nedskjæring av unødvendige offentlige utgifter [4]. Forlenget tørke i de tidlige årene av det 21. århundre reduserte kraftig kapasiteten i elektrisitetsproduksjonen. Rundt 60 % av Tanzanias elektrisitetsforsyninger blir generert gjennom vannkraftverk [5]. Det vil antagelig ta noen år å gjennomføre planene om å øke produksjonskapasiteten gjennom gass og kull. I mellomtiden blir utsiktene for økonomisk vekst svekket [6]. 77 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på én dollar om dagen (IMF) (2005). == Samfunn == === Massemedia === Daily News er den eldste avisa i Tanzania og er statseid, mens Televisheni ya Taifa er det statseide televisjonsnettverket. Radio Tanzania Dar es Salaam er Tanzanias statseide radionettverk. Tanzania har også mange privateide medier, og kringkasting fra BBC Radio, Voice of America og Deutsche Welle kan også høres i Tanzania. == Kultur == Tarabu-musikken [7] er en sammenblanding av swahilisanger sunget i rytmisk stil krydret med arabisk eller, til tider, indiske melodier. Den er en ekstremt livlig kunstform som har sitt utspring i klassisk kultur, men som likevel er veldig populær blant kvinner og som hele tiden trekker fra gamle og nye kilder. Tarabu utgjør en betydelig del av det sosiale livet til swahili-folket langs kystområdene, særlig Zanzibar, Tanga og til og med lengre i Mombasa og Malindi langs kysten av Kenya. Uansett hvor de swahili-språklige menneskene dro, fulgte tarabu-kulturen med dem. Den har trengt så langt som til Uganda. I Rwanda og Burundi i Øst-Afrikas indre konkurrerer tarabu-kulturen med andre vestliginspirerte grupper i popularitet. I disse dager finner en tarabu-revolusjon [8] sted, og mange opphetede debatter fortsetter om musikken som er blitt dramatisk endret av fenomenet East African Melody. Melody som de hengivent kalles av sine hovedsakelig kvinnelige fans, spiller moderne tarabu som for første gang er tarabu som kan danses til og har direkte lyrikk som går utover den lyriske antydningen til eldre grupper som Egyptian Musical Club og Al-Wattan Musical Club hvor betydningen i deres sanger bare var alluderende og aldri direkte uttrykt. I dag er tarabusangene eksplisitte og til og med grafiske i seksuell tilknytning. Mye av musikken i dag av grupper som Melody og Muungano er komponert og spilt på keyboard, noe som gjør at gruppene er mye mindre enn de «virkelige tarabu»-orkestrene og derfor er mer i stand til å reise og spille i regionen og utenfor regionen de hører hjemme. Mbaraka Mwinshehe var den mest populære og originale musikeren i Tanzania. Der er også en større innflytelse fra musikere fra Den demokratiske republikken Kongo som kom inn i landet som flyktninger og har slått seg ned i landet. Men i senere år, hovedsakelig fra midten av nittitallet, har en ny generasjon musikere dukket opp og kommer med populære toner og som konkurrerer med Kongo-gruppene i popularitet og publikumstekke. Tanzanianske artister har laget en ny stil som blir kalt «Bongo Flava» som blander alle typer melodier, rytmer og lyd. Trenden blant tanzaniansk musikkonsumenter har begynt å endre seg mot å favorisere produkter fra sine lokale artister som synger swahili, det nasjonale språket. Fremveksten av utallige FM-musikkstasjoner og billige produksjonsstudioer har vært en betydelig årsak til musikkindustrien i landet. Samtidige artister som Juma Nature, Lady Jaydee, Mr. Nice, Mr. II, Cool James, Dully Sykes, Ras Nas og mange andre har en stor tilhengerskare i landet og nabolandene. == Oppføring på UNESCOs liste == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Kilimanjaro nasjonalpark – landskapsvern, dyre- og planteliv Ngorongoro naturvernområde – landskapsvern, kulturlandskap Ruinene av Kilwa Kisiwani og ruinene av Songo Mnara – tradisjonell arabisk/koloniarkitektur Selous viltreservat – pattedyrvern Serengeti nasjonalpark – pattedyrvern Steinbyen på Zanzibar – tradisjonell arabisk/swahili-arkitektur Bergkunsten i Kondoa – bergkunst == Se også == Liste over byer i Tanzania == Referanser == == Litteratur == Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 59. ISBN 8251607450. Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 50. ISBN 8254002312. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tanzania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tanzania – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tanzania.eu === Styresmakten === (en) The United Republic of Tanzania offisiell side === Nyheter === (en) Daily News IPP Media ThisDay (en) Arusha Times (en) AllAfrica.com – Tanzania lenker til nyhetsoverskrifter === Media === TVT Televisheni ya Taifa TVZ Television Zanzibar ITV Independent Television StarTV Star Television 5EATV Channel 5 RTD Radio Tanzania Dar es Salaam Radio One East Africa Radio === Forretningsliv === Confederation of Tanzanian Industries Tanzania Economic Forum === Overblikk === (en) BBC News Country Profile – Tanzania (en) Open Directory Project – Tanzania US State Department – Tanzania (no) Statistikk og andre data om Tanzania i FN-sambandets nettsted Globalis.no === Dyreliv og beskyttede områder === Tanzania National Parks – TANAPA Tanzania Wildlife Research Institute – TAWIRI Wildlife of Tanzania - bilder

Jamhuri ya Muungano wa Tanzania

https://no.wikipedia.org/wiki/Tigerstaden

2023-02-04

Tigerstaden

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Oslo']

Tigerstaden er et kallenavn for Oslo som opprinnelig er brukt for å beskrive Oslo som en farlig og ubarmhjertig storby.

Tigerstaden er et kallenavn for Oslo som opprinnelig er brukt for å beskrive Oslo som en farlig og ubarmhjertig storby. == Historie == Bruken av Tigerstaden om Oslo kan føres tilbake til Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Godt mot (først kalt Siste sang), i samlingen Digte og sange fra (1870). I diktet skildres en kamp mellom en landsens hest og en tiger (symbol på byen). I en artikkel i Morgenbladet i 1889 uttales at Bjørnson utslynger hånende ord mot Christiania, «denne kolde by, som han tidligere har kaldt 'tigerstaden'». Senere er Tigerstaden brukt av blant andre Christian Krohg, Nils Collett Vogt og Rudolf Muus. == Bruk i dag og tigerskulpturer == Begrepet brukes i dag som oftest av folk som bor utenbys uten nødvendigvis med den negative referansen det opprinnelig hadde. For mange folk i Oslo selv er begrepet positivt ladet og brukes med stolthet. Flere idrettslag i Oslo bruker i dag tiger som navn, logo eller maskot, inkludert Centrum tigers basketklubb, Oslo Tigers Ishockeyklubb, Tiger Karateklubb og roller derby laget Oslo Tiger City Beasts. Som en referanse til begrepet ble det også plassert en rekke skulpturer av tigre på Fridtjof Nansens plass foran Oslo rådhus i jubileumsåret 2000, og en større bronseskulptur av en tiger laget av billedhuggeren Elena Engelsen og gitt av bedriften Eiendomsspar på Jernbanetorget foran Oslo sentralstasjon og et par andre steder rundt i hovedstaden. === Tigerskulpturen på Jernbanetorget === Ideens opphavsmann og fremste forkjemper var arkitekt Thore Svingen (1945-2010). Thore Svingen kjente godt til Bjørnstjerne Bjørnsons uttrykk «Tigerstaden». Han kontaktet Mentz Schulerud, som støttet at tigeren burde stå på Jernbanetorget. Til Oslos tusenårs-jubileum år 2000 ønsket Eiendomsspar å gi kommunen en gave. Dermed ble Elena Engelsens tigerskulptur plassert på Jernbanetorget. == Referanser ==

Tigerstaden er et kallenavn for Oslo som opprinnelig er brukt for å beskrive Oslo som en farlig og ubarmhjertig storby.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tokyo

2023-02-04

Tokyo

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:139°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hovedsteder i Asia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker oversatt tittel og mangler originaltittel', 'Kategori:Tokyo', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL']

Tokyo (東京) (betyr «den østlige hovedstad») er et prefektur, hovedstad i Japan, og landets største by. Ti prosent av Japans innbyggere, ca. 14 millioner, bor i Tokyo, og danner sammen med Yokohama og Kawasaki verdens største byområde med litt over 38 millioner mennesker. Tokyo ligger på Kantō-sletten på østsiden av Honshū. Tokyo er forretnings-, handels- og industrisenteret i Japan og også i Asia. To elver renner gjennom byen. Den ene er Sumida som renner fra nord til sør og ut i Tokyobukta. Den andre er Tama som renner fra vest til øst. Tama er også grensen mellom Tokyo og nabobyen Kawasaki.

Tokyo (東京) (betyr «den østlige hovedstad») er et prefektur, hovedstad i Japan, og landets største by. Ti prosent av Japans innbyggere, ca. 14 millioner, bor i Tokyo, og danner sammen med Yokohama og Kawasaki verdens største byområde med litt over 38 millioner mennesker. Tokyo ligger på Kantō-sletten på østsiden av Honshū. Tokyo er forretnings-, handels- og industrisenteret i Japan og også i Asia. To elver renner gjennom byen. Den ene er Sumida som renner fra nord til sør og ut i Tokyobukta. Den andre er Tama som renner fra vest til øst. Tama er også grensen mellom Tokyo og nabobyen Kawasaki. == Historie == Byen, som tidligere het Edo (sammensatt av ordene sund og munning), var en liten by, men begynte for alvor å vokse i forbindelse med byggingen av en borg i byen i 1457. Da Tokugawashogunatet ble dannet i 1603 ble Edo dets regjeringsby, selv om keiseren fortsatt bodde i Kyoto, som fortsatte å være den formelle hovedstaden. Da shogunatet falt i 1868 beordret keiseren at byen skulle bytte navn til Tokyo, den østlige hovedstad, da Kyoto var den vestlige hovedstad. Tokyo har vært allment akseptert som Japans hovedstad siden 1869. Den 1. september 1923 ble Kantō-regionen rammet av et stort jordskjelv og av de over 140 000 mennesker som døde var 70 387 Tokyo-innbyggere. Byen ble ødelagt av branner startet som følge av dette jordskjelvet. Til tross for denne katastrofen bygde man opp byen igjen og befolkningen vokste frem mot starten på andre verdenskrig. De første bombene over Tokyo ble sluppet 18. april 1942 og frem til slutten på krigen i 1945 ble Tokyos befolkning mer enn halvert. Det mest omtalte bombeangrepet skjedde 10. mars 1945, som drepte 105 400 mennesker og gjorde 1 000 000 hjemløs. Etter krigens slutt plasserte de allierte sitt okkupasjonskontor i den sønderbombede byen, og oppbyggingen kom raskt i gang takket være amerikansk hjelp.På grunn av disse tragiske hendelsene, har ikke byen mange historiske kulturminner. I 1964 var Tokyo vert for de Olympiske Sommerlekene. I 1970-årene økte befolkningen drastisk da mange arbeidere forlot landsbygden for å flytte inn til byen. Dette, sammen med den raskt voksende økonomien, gjorde Tokyo til en verdensby som la grunnlaget for den økonomiske boblen som sprakk i begynnelsen av 1990-årene. == Klima == == Demografi == Per oktober 2012, var befolkningstallet 13,506 millioner i Tokyo, med 9,214 millioner som bodde i Tokyos 23 spesialdistrikter. Om dagen vokser befolkningstallet med over 2,5 millioner på grunn av ansatte og studenter som bor utenfor Tokyo. Denne effekten er enda mer synlig i de tre sentrale spesialdistriktene Chiyoda, Chūō, and Minato, hvis totale befolkningstall i 2005 var 326 000 om natten, men 2,4 millioner om dagen.I 1889 bodde det 1 375 937 mennesker i byen Tokyo og 1 694 292 mennesker i prefekturet Tokyo. Samme år var det 779 registrerte utenlandske statsborgere i Tokyo. De fleste var briter (209), amerikanere (182) og kinesere (137). == Økonomi == Tokyo er Japans største økonomiske senter. De fleste av Japans bank-, forsikrings-, finans-, medie- og telekommunikasjonsfirma har sine hovedkontor i byen. Til tross for at Japan fortsatt ikke har kommet seg etter at finansboblen sprakk i 1990, er Tokyo en av de ledende økonomiske motorene i Asia.Byen kan ellers skilte med å være verdens sterkeste storbysamfunnsøkonomi. I 1988 utgjorde primærnæringer 0,2 % av totalnæringen i Tokyo; sekundærnæringer utgjorde 25,5 %, mens tertiærnæringer utgjorde 74,3 %. === Boliger === I 2020 var størrelsen på en gjennomsnittsbolig i Tokyo 65,9 m². Gjennomsnittsprisen for en blokkleilighet i Tokyos 23 spesialdistrikter var i 2020 72,86 millioner yen (omtrent 673 290 US dollar) og i 2018 for en enebolig 64,87 millioner yen (omtrent 603 000 US dollar). I 2018 var størrelsen på en ny enebolig 97,6 m². === Selskaper med hovedkontor i Tokyo === == Geografi og administrative divisjoner == === Bydistrikter === Tokyo er oppdelt i 23 spesialdistrikter (特別区 tokubetsuku), alle med sine egne borgermestre og bystyrer, som ligger under det som på engelsk heter Tokyo Metropolitan Government. Adachi Arakawa Bunkyo Chiyoda Chuo Edogawa Itabashi Katsushika Kita Koto Meguro Minato Nakano Nerima Ota Setagaya Shibuya Shinagawa Shinjuku Suginami Sumida Toshima Taito === Byer === Vest for de 23 spesialdistriktene består Tokyo av byer (市, shi), som har en liknende juridisk status som byer andre steder i Japan. Mens disse for det meste tjener som «sovebyer» for de som jobber i Tokyo, har også noen av disse byene en lokal kommersiell og industriell base. Samlet er disse byene ofte omtalt som Vest-Tokyo. Akiruno Akishima Chofu Fuchu Fussa Hachioji Hamura Higashikurume Higashimurayama Higashiyamato Hino Inagi Kiyose Kodaira Koganei Kokubunji Komae Kunitachi Machida Mitaka Musashimurayama Musashino Nishi-tokyo Ome Tachikawa Tama === Nishi-tama === Lengst vest finnes det eneste kommanderiet (郡, gun), Nishi-Tama. Store deler av dette området er fjell og ikke passende for urbanisering. Det høyeste fjellet i Tokyo, Mount Kumotori, er 2 017 m høyt, og andre fjell i Tokyo er Mount Takasu (1 737 m), Mount Odake (1 266 m) og Mount Mitake (929 m). Okutamasjøen er Tokyos største innsjø. Hinode Mizuho Okutama Hinohara, landsby ==== Øyer ==== Tokyos utenforliggende øyer ligger så langt bort som 1 850 km fra det sentrale Tokyo. På grunn av øyenes avstand til fastlandet, er de styrt lokalt av avdelinger av Tokyos bystyre. De fleste øyene er klassifisert som landsbyer. Izuøyene; Oshima, Miyake, Hachijo. Ogasawara-øyene. Ogasawara inkluderer, fra nord til sør, Chichi-jima, Nishinoshima, Haha-jima, Kita Iwo Jima, Iwo Jima og Minami Iwo Jima. Også inkludert er to små utenforliggende øyer: Minami Torishima, det sørligste punktet i Japan og med en avstand på 1 850 km den fjernest liggende øyen fra det sentrale Tokyo, og Okino Torishima, det sørligste punktet i Japan. Iwo-beltet og de utenforliggende øyene er for det meste ubebodd, men de tre øyene nærmere Honshu er bebodd. == Templer og palasser == Keiserpalasset. Palasset er bygget over ruinene av Edo-borgen. Det nåværende palasset ble ferdigbygd i 1968, etter at det forrige palasset (som ble ferdig i 1888) ble ødelagt i luftangrep i 1945. Meiji-tempelet. Tempelet er meget vakkert og ble bygget i perioden 1867–1912. Store deler av tempelet ble ødelagt under 2. verdenskrig, men er nå gjenoppbygget i sin originale stil.Asakusa Kannon-templet. Tokyos eldste buddhisttempel. == Kultur == Kokuritsu-gekijo (nasjonalteateret). Kabuki-teateret. I dette teateret spilles kabuki, en 400 år gammel japansk teaterform. Edo Tokyo-museum. Historisk museum fra Edoperioden. Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseet rommer over 89 000 kunstgjenstander og ligger i Ueno-parken. Sumo-bryting. Utøves på Kokugikan Sumo stadion ved Ryogoku stasjon. Her arrangeres det seks nasjonale stevner hvert år. Tokyo Tower. Et 333 meter høyt tårn. Tokyo Skytree. Et 634 meter høyt tårn. Verdens høyeste tårn (per 2016). == Fauna og flora == 370 ut av de 570 fugleartene som finnes i Japan er blitt observert i Tokyo. Andre villdyr som lever i innenfor Tokyo-prefektur er Capricornis crispus (en slags geit), Nyctereutes procyonoides viverrinus (en slags mårhund), rev, pteromyini (en slags flyveekorn), harer og ekorn. Tokyos offisielle tre er tempeltreet. Andre vanlige trær i Tokyo er Prunus serrulata (en art kirsebærtre), Zelkova, Quercus dentata (en slags eik) og Quercus acutissima (en slags eik). == Kjente områder == Ginza. Dette området har enorme shoppingsentere, eksklusive boutiques og meget dyre restauranter. Her ligger også Kabuki-teateret (se over). Asakusa. Området er preget av smale, små gatestumper. Asakusa-templet ligger i dette området (se over). Vest-Tokyo har to nasjonalparker; Chichibu-Tama, som ligger i Nishitama og Meiji no Mori Takao, som ligger rundt Takao-fjellet sør for Hachioji. HarajukuNasjonalparken Ogasawara tilhører administrativt Tokyo, men ligger omtrent 1 000 kilometer sør fra bykjernen. == Vennskapsbyer == New York, USA (siden 1960) Peking, Kina (siden 1979) Paris, Frankrike (siden 1982) New South Wales, Australia (siden 1984) Seoul, Sørkorea (siden 1988) Jakarta, Indonesia (siden 1989) São Paulo, Brasil (siden 1990) Kairo, Egypt (siden 1990) Moskva, Russland (siden 1991) Barcelona, Spania (siden 1992) Berlin, Tyskland (siden 1994) Roma, Italia (siden 1996) Greater London Authority, Storbritannia (siden 2015) == Trivia == Sofia Coppolas film Lost in Translation utspiller seg i Tokyo. I 2019 ble Tokyo rangert som den tryggeste by i verden for tredje år på rad av Economist Intelligence Unit. == Se også == Bombingen av Tokyo == Referanser == == Eksterne lenker == (ko) Offisielt nettsted (en) Tokyo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) 東京 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tokyo hos Wikivoyage Typo3 Tokyo Group side Tokyo Disneyland

| bilde =Tokyo Montage 2015.jpg

https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Edison

2023-02-04

Thomas Edison

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med filmlenker hvor P345 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker med P345 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 18. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Filmpionerer', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oppfinnere fra USA', 'Kategori:Personer fra Erie County i Ohio', 'Kategori:Personer fra Huron County i Ohio', 'Kategori:Personer fra Port Huron', 'Kategori:Personer fra USA av nederlandsk opphav', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Thomas Alva Edison (født 11. februar 1847 i Milan i Ohio, død 18. oktober 1931 i West Orange i New Jersey) var en amerikansk oppfinner og forretningsmann av nederlandsk slekt. Han oppfant og utviklet mange gjenstander som påvirket verden i stor grad, inkludert fonografen og lengevarende lyspære. «Trollmannen fra Menlo Park», som han ble døpt av en avis, var en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke, og er derfor ofte tilkjent tilblivelsen av det første industrielle forskningslaboratorium. Edison er ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien, med 1 093 amerikanske patenter, og mange andre i Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Thomas Alva Edison (født 11. februar 1847 i Milan i Ohio, død 18. oktober 1931 i West Orange i New Jersey) var en amerikansk oppfinner og forretningsmann av nederlandsk slekt. Han oppfant og utviklet mange gjenstander som påvirket verden i stor grad, inkludert fonografen og lengevarende lyspære. «Trollmannen fra Menlo Park», som han ble døpt av en avis, var en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke, og er derfor ofte tilkjent tilblivelsen av det første industrielle forskningslaboratorium. Edison er ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien, med 1 093 amerikanske patenter, og mange andre i Storbritannia, Frankrike og Tyskland. == Familiebakgrunn == Edisons forfedre emigrerte fra Nederland til New Jersey i 1730. Da koloniene erklærte uavhengighet valgte Thomas' oldefar John Edison å forbli tro mot England, noe som førte til at han ble arrestert. Etter å ha vært nær ved å bli hengt tok han med familien og flyktet til Nova Scotia i Canada i 1784. Der slo han seg ned på land som kolonimyndighetene ga til personer som hadde vært lojale mot England. John Edisons barnebarn Samuel Ogden Edison Jr. (1804–1896) livnærte seg av forskjellige jobber hele livet, alt fra taktekking til å jobbe som skredder eller krovert. I 1828 giftet han seg med Nancy Matthews Elliott (1810–1871) fra Chenango County i New York. Samuel Edison var ikke like lojal mot britene som bestefaren hadde vært. I 1837 deltok han i MacKenzie-opprøret som krevde landreformer og selvstyre fra Storbritannia. Opprøret mislyktes. Som bestefaren hadde gjort før ham, måtte Samuel Edison flykte for å redde livet. Men i motsetning til hva bestefaren hadde gjort dro Sam sørover. Han krysset grensen til USA og slo seg først ned i Port Huron i Michigan mens han inntil videre lot kona Nancy og barna være igjen. Etterhvert flyttet han og familien til Milan i Ohio. Der fikk de tre barn til, med Thomas Edison som den syvende og siste i barneflokken. == Barndomsår og ungdomstid == Thomas Edison ble født i Milan i Ohio den 11. februar 1847. Foreldrene var Samuel Ogden Edison jr. (1804–1896) og Nancy Matthews Elliott (1810–1871). Edison begynte på skolen da han var sju år gammel. Men etter 12 uker på skolen mistet læreren tålmodigheten med den hyperaktive og masete Edison som hele tiden stilte spørsmål og etter lærerens mening oppførte seg temmelig selvsentrert. Læreren hadde også lagt merke til at Edisons hode var betydelig større enn normalt for en sjuåring, og han konkluderte med at Edison var dum eller «surrete i hodet». Etter dette tok moren, som tidligere hadde vært lærer, Edison ut av skolen og ga ham hjemmeundervisning. I tillegg til foreldrenes hjemmeundervisning leste Edison praktisk talt alle bøkene på det lokale biblioteket. Han var særlig interessert i bøkene om vitenskap. Som tolvåring begynte Edison å selge sukkertøy og aviser på toget mellom Port Huron og Detroit, og noen år senere skulle en dramatisk hendelse få stor innvirkning på livet hans. Da han var 15 reddet han Jimmie MacKenzie fra å bli overkjørt av et løpsk tog, og faren til Jimmie, som var stasjonsbetjent på Mount Clemens stasjon i Michigan, var så takknemlig at han lærte Thomas hvordan han skulle bruke telegrafen. Edison fikk jobben som telegrafoperatør da en telegrafist skulle gå ut i borgerkrigen. Han fikk jobben til tross for sine hørselsvansker, men Thomas' tunghørthet hadde også sine fordeler. Den gjorde at han lettere klarte å koble ut støyen rundt seg. Da han var 19 flyttet Edison i 1866 til Louisville i Kentucky, der han som ansatt i Western Union opererte Associated Press' nyhetstelegraf. Edison ba om nattskift slik at han fikk god tid til å holde på med sine to favorittsysler - lesing og eksperimentering. Til slutt kostet det sistnevnte ham jobben. En natt i 1867 arbeidet han med et blysyrebatteri da han sølte svovelsyre på gulvet. Det rant mellom gulvbordene og ned på sjefens skrivebord i etasjen under. Den neste morgenen fikk Edison sparken.En av hans mentorer i de første årene var en telegrafoperatør og oppfinner ved navn Franklin Leonard Pope, som lot den fattige unggutten bo og arbeide i kjelleren i sitt hjem i New Jersey. Noen av de første oppfinnelsene Thomas Edison gjorde var relatert til telegrafen, blant annet en telegrafskriver som skrev aksjemeldinger på en papirstrimmel. Edison søkte patent for første gang den 28. oktober 1868, det var søknad om patent på en elektrisk stemmeteller (U.S. Patent 90,646), som ble innvilget 1. juni 1869. == Egen familie == Edison giftet seg med Mary Stilwell den 25. desember 1871. De fikk tre barn, Marion Estelle Edison, Thomas Alva Edison Jr. og William Leslie Edison. Mary døde i 1884. Da han var 39 år gammel giftet Edison seg for annen gang, denne gangen med nitten år gamle Mina Miller. De giftet seg den 24. februar 1886. Med henne fikk han tre barn til, Madeleine Edison, Charles Edison, og Theodore Edison. Charles Edison tok over firmaet etter farens død. == Oppfinneren == Thomas Edison startet sin oppfinnerkarriere i Newark i New Jersey med å finne opp en automatisk reléstasjon og annet utstyr som forbedret telegrafen. Men den oppfinnelsen som gjorde Edison berømt var fonografen, som han fant opp i 1877. Edison ble kjent som «Magikeren fra Menlo Park, New Jersey», hvor han bodde. Den første lydopptakeren var konstruert med en sylinder av tinnfolie. Den hadde dårlig lydkvalitet, og sporet ble ødelagt når den ble avspilt, så den kunne bare spilles av én gang. I 1880-årene videreutviklet Alexander Graham Bell, Chichester Bell og Charles Tainter fonografen da de laget en sylinder av voksbelagt kartong. Konkurransen med Bell var en av grunnene til at Thomas Edison fortsatte å videreutvikle sin egen «fullkomne fonograf». == Menlo Park (1876–1881) == Edisons første store oppfinnelse var det første industrielle forskningslaboratorium, bygd i Menlo Park, New Jersey. Det var den første institusjonen bygd kun for å produsere konstante teknologiske innovasjoner og forbedringer. Edison fikk patentene for mesteparten av oppfinnelsene som ble til der, selv om mange ansatte gjorde mye forskningsarbeide og utvikling under hans ledelse. Staben hans ble generelt gitt beskjeder om hva den skulle gjøre, og han drev dem hardt. Den store forskningsgruppen som inkluderte ingeniører og andre arbeidere baserte mye av sin forskning på det andre der hadde gjort før dem. Nær alle Edisons patenter var såkalte utility patents, som var beskyttet i 17 år. Disse var hovedsakelig av elektrisk, mekanisk eller kjemisk art. Omtrent et dusin patenter var design patents, beskyttet opp til 14 år. Som de fleste patenter var også de fleste av Edisons oppfinnelser forbedringer av tidligere oppfinnelser. Fonografen derimot, var den aller første maskin som kunne ta opp og avspille lyder.Edison oppfant ikke den første elektriske lyspæren, i stedet utviklet han den første praktisk brukbare glødelampen. Flere tidligere typer hadde vært lagd, blant annet en type Edison kjøpte rettighetene til av oppfinnerne Henry Woodward og Mathew Evans.Andre oppfinnere av lyspærer var Moses G. Farmer, Joseph Swan, James Bowman Lindsay, William E. Sawyer, Humphry Davy, og Heinrich Göbel. Noen av disse lyspærene hadde ekstremt kort levetid, høye produksjonskostnader og høyt strømforbruk. Disse egenskapene gjorde dem vanskelige å produsere på en lønnsom måte. Edison tok de beste egenskapene fra disse tidlige modellene og satte folkene sine i sving med å lage mer varige pærer. I 1879 hadde han skapt et nytt konsept: en høy-ohmig lampe i vakuum, som kunne brenne i hundrevis av timer. Mens de tidligere oppfinnerne hadde skapt elektrisk lys i laboratorier helt siden en demonstrasjon av en glødende tråd gjort av Alessandro Volta i 1800, hadde Edison konsentrert seg om kommersiell anvendelse og var i stand til å selge konseptet til hjem og bedrifter ved å masseprodusere relativt lengelevende lyspærer og skape et komplett system for generering og distribusjon av elektrisitet. Laboratoriet i Menlo Park ble gjort mulig med salget av kvadrupel-telegrafen som Edison fant opp i 1874. Denne kunne sende fire signaler over telegraflinja samtidig. Da Edison spurte Western Union om et tilbud, ble han sjokkert over det uventet høye beløpet de tilbød; de kjøpte patentrettighetene for $10,000. Kvadrupeltelegrafen var Edisons første store finansielle suksess. På litt over et tiår hadde Edisons Menlo Park-laboratorium utvidet seg til å dekke to kvartaler. Edison sa at han ønsket å ha «et lager av nesten hvert eneste tenkelige materiale». Et avisartikkel trykket i 1887 avslører seriøsiteten i denne påstanden, de skrev at laboratoriet inneholdt «åtte tusen typer kjemikalier, hver type skrue laget, hver størrelse nål, hver type ledning eller wire, hår fra mennesker, hester, griser, kyr, kaniner, geiter, katter, kameler...silke av alle typer, kokonger, forskjellige typer hover, haitenner, rådyrhorn, skilpaddeskjell...kork, harpiks, lakk og olje, strutsefjær, påfuglhale, rav, gummi, alle mineraler...».Over pulten sin hadde Edison en plakett med Joshua Reynolds sitat: Det er ingen tilflukt en mann ikke vil søke for å unngå arbeidet med virkelig å tenke Sitatet var etter sigende også plassert flere steder rundt om på anlegget. === Kullkornmikrofonen === I 1877-1878 oppfant og utviklet Edison kullkornmikrofonen som sammen med Bell-mottakeren ble brukt i telefoner fram til ca. 1960-årene. Etter lange patentforhandlinger avgjorde en føderal domstol i 1892 at Edison – ikke Emile Berliner – var oppfinneren av kullkornmikrofonen. Kullkornmikrofonen ble også brukt til radiosendinger og offentlige taler. === Elektrisk lys === Etter mange eksperimenter med platina og andre metaller, kom Edison tilbake til en glødetråd av karbon. Den første suksessfulle testen var på 22. oktober 1879; og varte i 13,5 timer. Edison fortsatte å forbedre denne typen og leverte 4. november 1879 patent nr.223,898 (innvilget 27. januar 1880) på en elektrisk lampe med «en glødetråd eller spiral av karbon...koblet til platinakontakter.» Selv om patentet beskrev flere måter å lage glødetråden av karbon på, inkludert »bomull- og lintråd, tresplinter, papirer brettet på forskjellige måter,» var det ikke før flere måneder etter at patentet var innvilget at Edison og hans medarbeidere oppdaget at en karbonisert bambus-glødetråd kunne vare over 1 200 timer. Edison kjøpte et lyspærepatent, nr.181 613 utstedt 29. august 1876, av Henry Woodward og fikk en eksklusiv rett på Woodwards kanadiske patent. Disse patentene dekte en karbontråd i en luftfattig pære. I 1878 stiftet Edison Edison Electric Light Company i New York med flere investorer på laget, inkludert J. P. Morgan og flere medlemmer av Vanderbilt-familien. Firmaet ble i 1892 slått sammen med konkurrenten Thomson-Houston og fikk etter sammenslåingen navnet General Electric. Edison arrangerte den første offentlige demonstrasjonen av lyspæren sin 31. desember 1879 i Menlo Park. Det var på den tiden han sa «Vi vil gjøre elektrisitet så billig at bare de rike vil bruke stearinlys.»Firmaet til George Westinghouse kjøpte rettighetene til Philip Diehls konkurrerende induksjonslampe i 1882 for $25,000, og tvang på den måten rettighetshaverne til Edisonpatenten til å ta seg mindre betalt, og til å gjøre lyspærene rimeligere.8. oktober 1883 avgjorde det amerikanske patentkontoret at Edisons patent var basert på arbeidet til William Sawyer, og derfor ugyldig. Konflikten vedvarte i nesten seks år, til 6. oktober 1889, da en dommer bestemte at Edisons krav for forbedring av lyspæren basert på «en høy-ohmsk karbon-glødetråd» var gyldig. For å unngå en mulig rettstvist med Joseph Swan, som holdt et britisk patent utstedt et år før Edisons, dannet Edison et firma sammen med Swan (Ediswan), som markedsførte oppfinnelsen i Storbritannia. Nasjonalteateret i Brno i det som i dag er Tsjekkia, var den første offentlige bygning i verden som brukte Edisons elektriske lamper. Installasjonen av anlegget ble foretatt under oppsyn av Edisons assistent Francis Jehl. === Elektrisk kraftdistribusjon === Edison tok patent på et system for distribusjon av elektrisk energi i 1880, noe som var essensielt for å kunne dra fordel av oppfinnelsen av lyspæren. 17. desember 1880 grunnla han Edison Electric Illuminating Company, som var selskapet som etablerte verdens første investor-eide kraftstasjon i 1882 på Pearl Street Station i New York. 4. september 1882 skrudde Edison på stasjonens generator, og forsynte 59 strømkunder på nedre Manhattan med 110 V likespenning. I januar tidligere samme år hadde Edison startet det første dampdrevne kraftverket på Holoborn Viaduct i London. Likespenningsanlegget forsynte gatebelysning og flere private boliger i nærheten av stasjonen. === Strømkrigen === Edisons fremste egenskap delte han med sin venn Henry Ford, nemlig evnen til å maksimalisere inntjeningen gjennom masseproduksjonssystemer og håndheving av intellektuelle rettigheter. På denne måten bidro han til å minimere inntektsmulighetene til andre oppfinnere som tenkte mer på langvarige og høyeffektive teknologiske nyvinninger. Edison markerte seg ofte som motstander av teknologisk innovasjon og forandring, kanskje fordi det kunne representere en trussel mot hans forretningsmodell. George Westinghouse og Edison ble motstandere på grunn av Edisons markedsføring av likestrøm for elektrisk kraftdistribusjon på bekostning av den lettere overførbare vekselstrømmen utviklet av Nikola Tesla og promotert av Westinghouse. I motsetning til likestrøm kan vekselstrøm transformeres opp til veldig høye spenninger og overføres over lange avstander gjennom tynnere og mindre kostbare ledninger for så å bli transformert ned igjen for distribusjon til sluttbrukere. I 1887 var det 121 Edison-kraftstasjoner i De forente stater som leverte likestrøm til kunder. Da likestrømmens begrensninger begynte å interessere publikum, lanserte Edison en propaganda-kampanje mot vekselstrøm med det mål å overbevise folk om at vekselstrøm var for farlig til å kunne benyttes. Problemet med likestrøm var at det bare var økonomisk lønnsomt å levere kraft i en radius på omtrent 2,5 km fra kraftstasjonen. Da George Westinghouse foreslo å bruke høyspent vekselstrøm i stedet, siden den kunne føre elektrisitet hundrevis av kilometer med minimalt tap, innledet Edison en «strømkrig» for å forhindre vekselstrøm fra å komme i bruk. Tross Edisons forakt for dødsstraff, førte krigen mot vekselstrøm til at Edison ble involvert i utvikling og promotering av den elektriske stolen som en demonstrasjon på vekselstrømmens dødelige potensial i motsetning til den «tryggere» likestrømmen. Han førte en kort, men intensiv kampanje for å forsøke å forby vekselstrøm eller begrense den øvre tillatte spenningen. Som del av denne kampanjen henrettet Edisons ansatte dyr for å demonstrere hvor farlig han mente vekselstrømmen var. En av de mer bemerkelsesverdige øyeblikk i Edisons dyreavrettinngskampanje, var i 1903 da hans arbeidere tok livet av elefanten Topsy med vekselstrøm. Elefanten hadde drept flere mennesker etter å ha slitt seg ved Luna Park i New York, og eierne ønsket elefanten avlivet. Denne avrettelsen ble filmet av Edisons folk. Til tross for Edisons anstrengelser ble likestrøm erstattet med vekselstrøm på de fleste bruksområder i produksjon og overføring av elektrisk energi, hvilket medførte en enorm utvidelse og effektivisering av kraftdistribusjonen. Etter fremveksten av moderne kraftelektronikk har likestrøm fått en renessanse som høyspent likestrømsoverføring (HVDC), spesielt der overføringen skjer via sjøkabler fordi likestrøm gir mindre kapasitivt tap i overføringen. Likestrøm hadde den fordelen at store batteribanker kunne holde spenningen oppe gjennom korte brudd i strømforsyningen. Lavvolts likestrøm var fortsatt i bruk i en del år i sentrumsnære områder, og det var fremdeles 1 600 likestrømskunder i New York i 2005, og denne tjenesten ble først stoppet 14. november 2007. Undergrunnsbanen i New York drives fremdeles på likestrøm. === Fluoroskopi === Edison sies å ha designet og bygd det første kommersielle fluoroskopet, maskinen som tar røntgenbilder. Hans maskin forbedret teknikken med å ta slike bilder, som opprinnelig var utviklet av Wilhelm Röntgen. Maskinene som brukes i dag er essensielt like som den Edison bygde. Under utviklingen av fluoroskopet holdt Edison på å miste synet, og en assistent, Clarence Dally, var nær ved å miste livet etter en overdose røntgenstråler. Han døde senere, antagelig av senskader etter strålingen. Edison uttalte i 1903 «Ikke snakk til meg om røntgenstråler, jeg er livredd dem». == West Orange og Fort Myers (1886–1931) == Edison flyttet fra Menlo Park etter at Mary Stilwell døde og kjøpte i 1886 et hus som bryllupsgave til Mina i West Orange i New Jersey. I 1885 hadde han kjøpt eiendom i Fort Myers i Florida, og bygde det som senere ble kalt Seminole Lodge som et vinterferiested. Edison og hans kone Mina tilbrakt mange vintre i Fort Myers der de slappet av og Edison prøvde å finne en innenlandsk kilde for naturgummi. Henry Ford bodde senere bare noen hundre meter unna Edison på sitt vintersted i Fort Myers. Edison bidro også med teknologi som ble brukt i biler. De forble venner helt fram til Edisons død. == De siste årene == I 1911 ble Thomas Edisons firma omdøpt til Thomas A. Edison Inc. Firmaet ble mer strukturert, og Edison ble mindre involvert i de daglige oppgavene. Han var likevel aktiv i virksomheten helt frem til slutten. Bare måneder før han døde i 1931 satte Delaware, Lackawanna & Western Railroad (DL&W) inn elektriske tog på forstadsbanen fra Hoboken til Gladstone, Montclair og Dover i New Jersey. Overføringen foregikk ved hjelp av en overhengende kjøreledning og hele prosjektet ble gjennomført under Edisons veiledning. Til manges overraskelse, sto han ved spakene da det eller første flervognstoget forlot DL&Ws terminal i Hoboken], og han førte toget hele veien til Dover.Edison kjøpte barndomshjemmet i Milan i Ohio i 1906. Ved sitt siste besøk i 1923 ble han sjokkert over å se at det fortsatt var opplyst av oljelamper og stearinlys. Thomas Edison døde 18. oktober 1931 av diabeteskomplikasjoner i sitt hjem «Glenmont» i Llewellyn Park i New Jersey, som han kjøpte i 1886 i bryllupsgave til sin kone Mina. Mina døde i 1947. Edisons siste pust er visstnok lagret i et testrør oppbevart på Henry Ford-museet. Ford overtalte ifølge historien Charlie Edison til å forsegle et testrør med luft fra Edisons soverom kort etter hans død. En dødsmaske i gips ble også laget. == Edisons patenter == Edison fikk 1093 patenter i USA, og en rekke patenter i europeiske land. Alt i alt fikk han 1093 patenter. Noen av de viktigste patentene til Edison er: Fonografen Bilderøret Diktafonen Edison sørget for finansiering av Guglielmo Marconis arbeider med radioen, og fikk flere patenter ifb med dette. Tatoveringsmaskinen Lyspæra == Anerkjennelser == Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Thomas Edison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Thomas Alva Edison – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Thomas Edison på Internet Movie Database (en) Thomas Edison hos The Movie Database (en) Thomas Edison på Discogs (en) Thomas Edison på MusicBrainz (en) Thomas Edison hos American National Biography (en) Familiealbum (engelsk) (en) Biografi (engelsk) (no) NRK Newton

Thomas Alva Edison (født 11. februar 1847 i Milan i Ohio, død 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/Transistor

2023-02-04

Transistor

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Halvlederkomponenter', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1947', 'Kategori:Oppfinnelser fra USA']

Denne artikkel omhandler elektronikkomponenter. For transistor i betydningen radiomottager, se transistorradioEn transistor er en elektronisk komponent som brukes sammen med andre elektroniske komponenter til å forsterke eller generere signaler, eller som en bryter for å slå på og av signaler eller energitransport. Den har tre tilkoplinger og er fremstilt av et halvlederkrystall. To av tilkoplingene brukes til å styre strømmen som går gjennom den tredje tilkoplingen og en av styretilkoplingene. Den styrte energien er større enn den som trengs til å styre, noe som gir energetisk forsterkning av et signal. Transistoren brukes både i analoge og i digitale kretser. Transistorer kan finnes som enkeltkomponenter pakket i et hus med tilkoplinger, eller de kan, sammen med ledningsføring og andre komponenter, pakkes tett sammen i et stort antall inne i en funksjonell enhet, kalt en integrert krets. Den første funksjonsdyktige transistoren ble utviklet i 1947 og transistorer ble tilgjengelige fra rundt 1950. Transistoren overtok etterhvert de fleste bruksområder som frem til da hadde vært forbeholdt radiorøret. Betegnelsen transistor er sammensatt av ordene transfer resistor, som antyder en styrbar motstand.

Denne artikkel omhandler elektronikkomponenter. For transistor i betydningen radiomottager, se transistorradioEn transistor er en elektronisk komponent som brukes sammen med andre elektroniske komponenter til å forsterke eller generere signaler, eller som en bryter for å slå på og av signaler eller energitransport. Den har tre tilkoplinger og er fremstilt av et halvlederkrystall. To av tilkoplingene brukes til å styre strømmen som går gjennom den tredje tilkoplingen og en av styretilkoplingene. Den styrte energien er større enn den som trengs til å styre, noe som gir energetisk forsterkning av et signal. Transistoren brukes både i analoge og i digitale kretser. Transistorer kan finnes som enkeltkomponenter pakket i et hus med tilkoplinger, eller de kan, sammen med ledningsføring og andre komponenter, pakkes tett sammen i et stort antall inne i en funksjonell enhet, kalt en integrert krets. Den første funksjonsdyktige transistoren ble utviklet i 1947 og transistorer ble tilgjengelige fra rundt 1950. Transistoren overtok etterhvert de fleste bruksområder som frem til da hadde vært forbeholdt radiorøret. Betegnelsen transistor er sammensatt av ordene transfer resistor, som antyder en styrbar motstand. == Oversikt == ==== Forsterkning ==== Med en transistor kan en større elektrisk strøm gradvis styres ved hjelp av en mindre strøm, slik radiorøret kan (for røret med spenningsstyring). Dette til forskjell fra reléer som bare kan slå store strømmer enten på eller av ved hjelp av mindre strømmer. Den gradvise styringen er essensiell for å kunne oppnå energetisk signalforsterkning. Med en transformator kan spenningsforsterkning eller strømforsterkning av et signal oppnås, men ikke energiforsterkning. Et mikrofonsignal kan eksempelvis ikke drive en høyttaler; signalet må først forsterkes energetisk. I ytterpunktene av det gradvise, eller analoge, styringsområdet ligger de funksjonene som betegner en bryter: Fullt 'på' eller fullt 'av'. Komponenter som må brukes for å oppnå energetisk signalforsterkning kalles aktive komponenter. Transistorer og radiorør er de eneste kjente aktive komponentene. ==== Frekvenser ==== Frekvensmessig kan transistorer forsterke alt fra likespenningssignaler til frekvenser over 100 GHz, men dagligdagse transistorer slutter å forsterke i MHz-området et sted. Store transistorer som behandler stor effekt er langsommere enn små transistorer. ==== Halvledermaterialer ==== Alle transistorer er fremstilt av et halvledende krystallgitter, i dag for det aller meste av grunnstoffet silisium. Germanium var enerådende rundt de første 20 år etter oppfinnelsen. Sammensatte krystaller som galliumarsenid og silisiumkarbid er i bruk i dag for spesielle anvendelser, liksom Silisium-Germanium legeringer. Av prosessteknologiske årsaker tok silisium over fra germanium, først og fremst fordi det med silisium kan dannes oksidlag som er velegnet for kjemisk prosessering. Der var også andre årsaker, som høyere lekkstrømmer, begrenset maksimalspenning og dårligere temperaturstabilitet for germanium. ==== Størrelser ==== Transistorer kan i dag (2014) fremstilles så små at det er plass til millioner av dem på en kvadratcentimeter. Når større spenninger og strømmer skal behandles blir transistorene fremstilt adskillig større for å kunne lede bort varmetapene til omgivelsene. Som enkeltkomponenter er de også større; de pakkes inn i plast- eller metallhus, med tilledninger, og er minst et par mm store for mekanisk å kunne behandles (identifiseres, flyttes på, loddes) av mennesker. Analoge kretser forlanger større transistorer enn digitale kretser. I analoge kretser ligger det alltid en spenning over transistoren og det går alltid en strøm gjennom den. Produktet av strøm og spenning er lik den effekten som transistoren får tilført, og som termisk må ledes bort. Digitale kretser bruker transistorene som brytere, som ideelt sett ikke avgir varme. Svært kraftige transistorer kan være så store som en tommel. ==== Polariteter ==== I motsetning til radiorøret kan alle transistortyper fremstilles i hver av to mulige polariteter. Både strømmer og spenninger har motsatt retning av hverandre i de to typene. Bokstaven N assosieres ofte med den ene, bokstaven P med den andre typen, der N og P antyder Negativ og Positiv. Radiorør er i denne sammenheng å betrakte som N. ==== Transistortyper ==== Transistorer kan bygges etter forskjellige arbeidsprinsipper, der de to hovedtypene kalles bipolar transistor, en kortform for "Bipolar Junction Transistor", forkortet BJT felteffekttransistor, "Field Effect Transistor", forkortet FETBegge hovedtypene har tre terminaler, men terminalene har forskjellige betegnelser. En BJT kjenner terminalene E, B og C, fra engelsk Emitter, Basis, Collector (norsk: Sender, Base, Samler) En FET kjenner terminalene S, G og D, fra engelsk Source, Gate og Drain (norsk: Kilde, Port, Utløp)(De norske betegnelsene er uttrykkelig ikke i bruk; de tjener her kun som oversettelser. På norsk kan dog terminalnavnene Base og Kollektor brukes, men terminalnavnet Kollektor i kortform er helst C, ikke K). ====== BJT- eller bipolare transistorer ====== Krystallet i transistorene er fremstilt slik at det danner to dioder koplet i serie. Diodene har forskjellige lederetninger slik at det ikke kan gå strøm noen vei i seriekoplingen ende-til-ende; en av diodene vil sperre. Endepunktene er kollektor og emitter. Basen er tilkoplet midtpunktet, som er enten felles anode for begge diodene (N-typer) eller felles katode (P-typer). Kollektor-base-dioden forspennes i sperreretningen og emitter-base-dioden i lederetningen. Transistorvirkningen oppstår i den felles basen og består i at C-B-dioden kan styres til å lede strøm likevel. Hvordan dette foregår fysisk er beskrevet nøyere i kapitlet "halvledere" nedenfor. Den styrende strømmen går gjennom base-emitterdioden og den styrte strømmen gjennom begge diodene, altså mellom kollektor og emitter. ====== Felteffekttransistorer ====== Felteffekttransistorer deles i to underkategorier med noe forskjellig oppbygning. I begge kategorier ledes strømmen gjennom en halvlederkanal forbundet til drain og source. Et ytre felt (sett fra kanalens indre) som styres av spenningen mellom gate og source er i stand til enten å modulere kanalens ledende areal (JFET) eller å trekke ladningsbærerne i kanalen ut av området (MOSFET). Dette er felteffekten: Kanalens ledningsevne styres av feltet som settes opp av inngangsspenningen. Her beskrives retninger for N-typer i det videre. De har positiv spenning på Drain i forhold til Source. JFET: Her ligger det en diode som er forspent i sperreretningen, mellom kanalen og gate. Feltet mellom katode og anode i dioden er feltet som styrer kanalens oppførsel. Uten noe felt leder kanalen godt; en negativ spenning på gate, sett fra source, må tilføres for å redusere kanalens ledningsevne. For å knipe kanalen helt igjen slik at den ikke lengre leder noe strøm, trengs en viss negativ spenning. Denne kalles på engelsk 'pinch-off voltage'. Det går en liten (uønsket) lekkstrøm i dioden, som det gjør i alle dioder som er forspent i sperreretningen. J i JFET står for Junction = forbindelse, som et presisert motstykke til FET-er med isolert gate, altså uten forbindelse, se nedenfor. JFET-er lages aldri for kraftformål. JFET har særlig lav egenstøy og egner seg derfor til forforsterkere.På prinsippskissen ses en snittegning av transistoren. Tegningen viser en klar symmetri om gate. Det er også i virkeligheten slik, mange JFET-typer er i datablader spesifisert som symmetriske, og S og D-terminalene kan forbyttes. De fleste typer er imidlertid fremstilt som ikke-symmetriske. MOSFET eller også IGFET: Kanalen påvirkes av feltet fra inngangen gjennom et tynt, godt isolerende sjikt. Sjiktet fremstilles av et metalloxid, i betegnelsen kommer 'MOS' herfra. IG betyr 'Insulated Gate'. Sistnevnte er egentlig en mere treffende betegnelse fordi metalloksid som isolator ikke brukes lengre, men MOS er blitt en meget innarbeidet betegnelse. Også her ligger kanalen mellom drain og source. Gate koples til en ledende flate nær kanalen, og er isolert fra den gjennom isolasjons-sjiktet. Her er det altså ingen forbindelse (junction) med Gate. Feltet mellom gate-lederen og source bestemmer også her kanalens ledeevne.Til forskjell fra andre transistortyper inneholder MOSFET-er konstruksjonsbetinget oftest en diode mellom drain og source som ved normal bruk blir forspent i sperreretningen. På noen skjemasymboler tegnes denne dioden inn og symbolet får to dioder. MOSFET-typene deles nå igjen i to undergrupper. Depletion MOSFET: (Depletion = utarming). Kanalen lages slik at den oppfører seg likt JFETen sin, idet den leder godt uten spenning på gate i forhold til source. En negativ spenning (sett fra source) må til for å minke kanalens ledningsevne. Dette er utarmingen. Enhancement MOSFET (Enhancement = forøkning). Kanalen lages slik at den ikke leder strøm uten å få tilført spenning til gate i forhold til source. Spenningen må økes for at kanalen skal lede. Dette er forøkningen.Enhancement MOSFET er den mest brukte FET-typen. Den er enerådende i alle vanlige digitale regneenheter, som mikroprosessorer, i dag. Den er også populær i analoge kretser, både til småsignal- og kraftformål. Alle FET transistorer øker drain-source-strømmen når inngangsspenningen gate til source øker i verdi. Polaritetene er som nevnt motsatt for N- og P-typer. ==== Polaritetsbetegnelser ==== De bipolare transistorene assosiert med N kalles NPN-typer, og for P er det PNP. Kollektorspenningen gjøres positiv for NPN og negativ for PNP, sett fra Emitter. For alle felteffekttransistorene er betegnelsen N-kanal eller P-kanal typer, på engelsk N-channel og P-channel. Drainspenningen gjøres positiv for N-kanal typer og negativ for P-kanal typer, sett fra source. ==== Symboler for transistorene ==== Alle transistorene her er snudd slik at den positive terminalen er oppe. Hovedstrømmen, den som blir styrt, går alltid nedover her. Styringen er alltid gjennom E-B eller S-G og den styrte strømmen går gjennom C-E eller D-S i en eller annen retning. BJT-transistorer: P-kanal FET-er: N-kanal FET-er: Pilene går alltid INN for N-typer FET, noe som gjør det lett å huske. For de bipolare typene er det omvendt, der kan NPN assosieres med Not In. === Andre transistortyper === Det fins flere transistortyper enn de som er nevnt til nå. Flere av dem er ganske eksotiske og noen blir ikke laget lengre. Nedenfor beskrives bare en type, kalt IGBT, da den er blitt meget populær. Noen koplinger kalles transistorer, men er ikke annet enn én eller to vanlige BJT transistorer koplet sammen, og med en motstand eller to i tillegg. Darlingtontransistorer og Sziklaitransistorer er bygd av to transistorer og en eller to motstander, og en såkalt 'digital transistor' er en PNP- eller NPN-type som har fått en spenningsdeler til basen for enklere design i digitale kretser. Dobbeltransistorer er komponenter med seks eller fem ben (de to emitterne kan være koplet sammen) som inneholder to mest mulig likeartede transistorer. Dette er viktig i noen koplinger, men det er likevel to helt vanlige transistorer i pakken. Fototransistorer er også vanlige transistorer, men lys kan treffe P-N-overgangen til B-E-dioden og slå løs elektroner der, noe som fører til basestrøm. IGBT (eng: Insulated Gate Bipolar Transistor) ble utviklet på 1980- og 1990-tallet og er nå (2014) i tredje generasjon hvor barnesykdommene er overkommet. Den er en slags blandingstransistor, med MOSFET inngang og bipolar kropp. Tilsvarende heter tilkoplingene Emitter, Gate og Collector. IGBT-er brukes kun til kraftelektronikk, og da stort sett som brytere. De er meget hurtige både ved på- og avslag, og kan fremstilles både for svært høye strømmer og spenninger. Det brukes ofte pulsbreddemodulasjon av en solid likespenning før den tilføres lasten, noe som utenfra virker som analog styring, men der effekttapene minimeres. De finner stor anvendelse i elektriske biler, men også i pulsede kraftforsterkere (klasse D) for høyttalerdrift. Transistorene kobles ofte sammen i parallelkopling og pakkes i kraftige moduler. IGBT-er har ikke en intern diode i sperreretning mellom source og drain, slik som MOSFET typer har. Ved bruk mot induktiv last overtar denne dioden strømledning den andre veien i den passive fasen. Den trenger ikke egen styring for dette, noe som er meget praktisk. I dette tilfellet kalles dioden en friløpsdiode (freewheeling diode). I IGBT moduler kan slike dioder være tilføyd som ekstra komponenter. == Halvledere == Her gjennomgås i kompakt form halvlederes oppførsel og fremstilling, samt de grunnlegende mekanismene i dioder og transistorer. Det handler her utelukkende om faststoff-halvledere brukt til elektroniske komponenter, ikke om halvledere generelt. Det introduseres også en del begreper som er knyttet til elektronisk halvlederteknikk. Utgangspunktet for en halvleder er et egnet grunnstoff som forekommer i krystallinsk form. På engelsk brukes uttrykket 'solid state' for å si at det ikke dreier seg om en gass eller væske. Krystallene gros langsomt ved høy temperatur i ovner og resultatet er et meget homogent og rent (99.9999999 %, eller 1:1 000 000 000) krystall. I denne prosessen blir krystallet av praktiske grunner ofte målrettet forurenset (dopet), men her betraktes først et rent krystall, som kalles en intrisikk halvleder. Krystallet vil ikke kunne lede strøm siden det mangler bevegelige, eller frie, ladningsbærere. Elektroner er i sum bundet til hver sitt atom, selv om de enkeltvis på grunn av termisk energi gjerne bytter plasser med hverandre. Det er helst stoffer med fire elektroner i valensbåndet, som germanium og silisium, som brukes til halvledere for elektronikk. Se Bohrs atommodell og Det periodiske system. I metaller finnes det en del naturlig frie elektroner, altså elektroner som ikke er bundet til atomene sine. Disse sørger for at metall kan lede strøm godt. Det grodde krystallet er stort. Det deles senere opp i tynne skiver (eng: wafers) og poleres, og på hver skive lages et antall halvlederkomponenter (eng: die, dies) som senere skjæres ut enkeltvis. === N-type === Hvis krystallet målbevisst forurenses litt av et annet grunnstoff som har flere elektroner enn fire i valensbåndet, som fosfor eller arsen med fem elektroner, vil disse atomene kunne styres til å fordele seg jevnt i krystallet. Det overskuddet av elektroner som fremmedatomene har, blir da til frie elektroner; de kan fritt vandre hvorhen de vil i krystallet. Det dopede krystallet kan nå lede strøm med elektroner som ladningsbærere. Fremmedstoffet kalles i denne sammenhengen en donor (giver) siden det gir fra seg elektroner. Halvlederen gis betegnelsen N-type siden elektroner er negativt ladet. === P-type === Krystallet kan også gjøres ledende på en annen måte; det kan dopes med andre stoffer. Bor og aluminium har færre elektroner i valensbåndet enn halvledermaterialet; begge har tre. At mangel på elektroner kan føre til lede-egenskaper er ikke helt intuitivt. Som før fordeles fremmedstoffets atomer jevnt fordelt i krystallgitteret. Mangelen på elektroner merkes av naboatomene i vertskrystallet, og elektroner der som befinner seg i valensbåndet blir sterkt tiltrukket av mangelstedet. Et elektron besøker da gjerne fremmedatomet en tid, og etterlater et nytt, tomt sted, denne gang i vertsatomet. Et elektron i dets naboskap tiltrekkes på samme vis av det nye mangelstedet og slik vandrer en tom plass videre. Ledning av strøm betyr her at elektronet vandrer fra plassen sin til den neste mangelplassen. Mangelplassen og elektronet bytter derved plass. ==== Hull ==== Det kan lønne seg å gå bort fra betraktningen av bare elektroner. Et sted hvor elektronet mangler, altså en mangelplass, kan kalles et hull, og hull kan sies å bevege seg i motsatt retning av elektronet. Et hull har i denne betraktningen en positiv ladning. Selv om det kun er elektroner som virkelig beveger seg, er det lettere å beskrive, tenke og beregne ved å innføre hullet som en egen ladningsbærer. Fremmedstoffet kalles nå en akseptor da det aksepterer mottak av elektroner. Halvlederen er nå av P-type, siden den har positive ladningsbærere. Felteffekttransistorer har eksempelvis slike dopede halvledere i den strømledende kanalen (se senere), som gir navn til N- og P-kanal FET-er. Merk at strøm i vanlig elektronikk kan betraktes som ledet av positive ladningsbærere. Dette fordi strømretningen er definert som den motsatte retningen av elektronstrømretningen, den flyter altså fra pluss til minus i en last. ==== Mobiliteter ==== Det viser seg at elektroner er litt mere lettbevegelige enn hull. Uten å gå inn på hvorfor det forholder seg slik, fører det til at N-type transistorer i samme teknologi blir noe hurtigere enn P-typer (se lengre ned). N-typer har altså høyere øvre grensefrkvens. Dette igjen har ført til at N-type transistorer favoriseres over P-typer. Emitter legges i retning jord og kollektor mot forsyningen i forsterkertrinn, og siden forsyningen er positiv ved bruk av N-typer, blir spenningsforsyningene i de fleste enpolaritets koplinger positiv i forhold til jord. Germanium oppviser høyere mobiliteter enn silisium og er slik hurtigere, men andre faktorer gjør at silisium likevel foretrekkes. For høyere mobiliteter enn germanium har, anvendes gjerne galliumarsenid. === PN-overgangen === Det rene krystallet kan gis akseptorer eller donorer på en slik måte at de trenger noe inn i dybden i krystallet. Når donorer tilføres den ene siden og akseptorer den andre siden av en svært tynn halvlederplate, dannes en såkalt P-N-overgang midt i. Akkurat i overgangen vandrer elektroner over til akseptorene og hullene over til donorene på grunn av de elektrostatiske kreftene, og de blir værende der. Overgangen har da ikke lengre frie ladningsbærere (den er tømt, eng: depleted) og den isolerer, noe som kan måles ved og med små spenninger. Donoratomene i N-sonen (fastsittende) er nå blitt positive ioner, og i P-sonen sitter negativt ladete akseptoratomer som fastsittende ioner. Dopingen som helhet setter opp et elektrisk felt over overgangen, nå også kalt barrieren (eng: barrier). Elektronene i N-delen kalles majoritetsbærere fordi det er langt flest av dem der. Likeledes er hullene i P-delen majoritetsbærere der. En ytre spenning kan tilkoples mellom N-delen og P-delen. Feltet fra spenningen ligger over overgangen og virker inn på ladninsbærerne ved elektrostatiske krefter. Settes den negative spenningen til P-delen og den positive til N-delen, vil elektronene i N-delen tiltrekkes av den positive spenningen og hullene i P-delen av den negative. Overgangen blr derfor bredere og det vil ikke flyte strøm gjennom den. Overgangen kalles utarmingssonen (eng:depletion Zone) eller romladningssonen (eng: space charge layer). Ompoles den påtrykte spenningen, vil den positive siden av spenningen ligge til P-delen og den negative til N-delen. Spenningens negative side vil nå frastøte elektroner i N-delen, og hull frastøtes i P-delen av den positive delen av spenningen. Overgangen blir således kortere. Økes spenningen nok, blir overgangen smal nok til at elektroner kan krysse den og injiseres inn i P-delen. Likeledes blir hull injisert inn i N-delen. Inne i overgangen rekombineres elektroner og hull. Dette fører til en strømledning gjennom krystallet: Elektronstrømmen går inn i N-delen og den samme mengden strøm går ut av P-delen ved hull-ledning etter rekombinasjonen i midten. Økes påtrykt spenning ytterligere, vil strømmen naturligvis bli sterkere. ==== Dioden ==== En PN-overgang er hovedinnholdet av en diode. Resten utgjøres av de metalliske tilkoplingene til krystallet, som blir utført slik at de blir ohmske resistanser. Mengden av strøm som flyter i lederetningen er eksponentielt stigende med påtrykt spenning, så en grensespenningsverdi for at strømledning skal finne sted kan ikke defineres. Likevel kan det sies at med rundt 0.6 V for silisiumdioder vil strømmen ligge i mA-området. Germanium trenger for mA-området rundt 0.25 til 0.3 V spenning. Strøm-spenning-sammenhengene er noe temperaturavhengige. Terminalen som er forbundet med P-delen kalles diodens anode og N-delen er forbundet med diodens katode. Diodesymbolet er en pil, og lederetningen av strøm følger pilens retning; strømmen går inn i anoden og kommer ut av katoden. Elektroner går da inn i katoden. At den isolerende utarmingssonen blir lengre jo større spenning som tilføres i diodens sperreretning utnyttes i kapasitetsdioder for å oppnå en spenningsstyrt kapasitet. === Grader av doping === Fremmedatomene er ikke mange i forhold til antall vertsatomer. En konsentrasjon av 1:50 000 er ansett som meget kraftig doping av silisium; og 1:5 000 000 000 som en meget svak doping. Forurensningen i et rent krystall består hovedsakelig av atomtyper som ikke fører til frie ladningsbærere, altså til nyttig doping. === Masker === Under fremstillengen gjøres en utstrakt bruk av midlertidige masker. En maske er et lag eller sjikt som begrenser området som behandles av prosessen. Masken dekker områder som ikke skal behandles, og er åpen der prosessen, for eksempel doping, skal foregå. Masken består av et sjikt som tåler prosessen uten å skades. Ved legging av masken er den lysfølsom. Sjiktet påføres først hele overflaten for etter tørking å bli belyst med maskens form. Deretter blir sjiktet kjemisk behandlet slik at de belyste delene vaskes vekk (eller omvendt, alt ettersom). Etter at prosessen er ferdig blir hele masken vasket vekk. Presisjonen av masken ligger i nm-området; belysningen foregår ikke nødvendigvis med synlig lys. === Endring fra P- til N-type halvleder eller omvendt === I løpet av fremstillingsprosessen er det ikke noe problem å forvandle P-typer halvledere til N-typer eller omvendt, og det gjøres da også i stor utstrekning. Eksemplet over med å dope en tynn plate med akseptorer fra den ene siden og donorer fra den andre siden tilhører fortiden. I dag gros krystallet som for eksempel N-dotert før det blir kuttet opp i skiver. Ved å utsette umaskerte soner på den ene siden av skiven for et P-doterende stoff en tid i en ovn eller slik (det fins mange muligheter), vil halvlederen etterhvert inneholde like mange donorer (de gamle) som akseptorer (de nye). Dette nøytraliserer dopingen og krystallet har globalt ingen frie ladningsbærere lengre. Etter mere tid vil akseptorene være i flertall og krystallet er blitt til en P-type halvleder. Denne prosessen blir også kontrollert i dybden, slik at N-typen fortsatt ligger i bunnen, og geografisk ved hjelp av en midlertidig maske slik at N-materialet ligger på kanten og omgir den nye P-typen halvleder som er i midten. ==== Dioder, fremstilling ==== En P-N-overgang er oppstått og skiven (waferen) kan etter metallisering av terminalene kuttes opp, og bitene kan monteres som dioder med tilkopling av ringen (N, katode) og øya i midten (P, anode) til ytre terminaler. ==== Transistorer, fremstilling ==== Prosessen kan gjentas ved tilførsel av et N-dopende grunnstoff, ikke så dypt som P-området stikker og ikke så stort som det, men inne på P sitt område. Resultatet er to ringer (N ytterst og P innenfor) og et midtparti N, og alle ligger tilgjengelig på overflaten. Disse tre områdene kan metalliseres og etter oppdeling av skiven få påsatt tilkoplinger. Området er blitt en NPN type transistor og inneholder to dioder, eller PN-overganger. Den ytterste ringen er størst og lages som kollektor, fordi kollektoren er den delen av en transistor som til vanlig får tilført den største effekten. Kollektoren kan koples termisk til en kjøleflate. Den koples da gjerne også elektrisk til denne for ikke å redusere varmeledningen. Basen er felles for begge diodene, og den lages tynn for å oppnå transistorfunksjonen, se nedenfor. Se ellers prinsippskissen av en transistor under Oversikt/Transistortyper, NPN planar transistor, for illustrasjon. == Transistorene: Funksjonsbeskrivelser og grafer == === Den bipolare Transistoren, funksjon === En NPN transistor består som sagt av tre lag av halvledertypene N, P og N. Tilkoplingene til de tre lagene får i transistorer navnene emitter, base og kollektor. Baseområdet er gjort forholdsvis kort og emitteren er mye kraftigere dopet enn base og kollektor er. Siden en enkelt P-N-overgang representerer en diode, består transistoren av to dioder med basen tilkoplet begge. Basen er enten en felles anode (NPN-typer) eller felles katode (PNP-typer) for de to diodene. Ved bruk av bipolare transistorer forspennes B-E dioden i lederetning og C-B dioden i sperreretning. Eksempelvis for en NPN transistor er da emitteren mest negativ, basens spenning ligger rundt 0.6 V høyere, og kollektorspenningen kan ligge så høyt som transistoren tåler, eller lavere. I P-N overgangen i dioden mellom base og emitter rekombineres hull og elektroner, og elektroner injiseres i baseområdet, som nevnt over under P-N-overgangen. Disse elektronene kan rekombinere med hull der som i en diode, men feltet fra kollektoren (+) er sterkt og trekker de fleste elektroner til seg som før rekombinasjon finner sted. Dette går forterte jo tynnere basen er fremstilt. Det tallmessige forholdet mellom de elektronene som går mot kollektor og de som rekombinerer til å danne strøm i basen, er lik strømforsterkningsfaktoren β. Strømmen i kollektor ledes i C-B-diodens sperreretning. I denne dioden er hull normalt ladningsbærere, så strømmen til kollektor ledes nå av minoritetsbærere, elektroner her. BJT-er kalles også minoritetsbærer-typer transistorer. Transistorene kalles bipolare fordi både minoritets- og majoritetsbærere deltar i funksjon og strømledning. Felteffekttransistorer er unipolare, siden kanalen enten er fremstilt av P- eller av N-type halvleder. ==== Graf ==== Diagrammet viser grafisk forholdene i en typisk NPN-transistor. Kollektorstrømmens verdi leses på den loddrette aksen (y-aksen) Ic. Kollektorspenningens verdi (mot emitter) vises på den horisontale aksen (x-aksen) Uce. De fire sorte kurvene gjelder for forskjellige faste basestrømmer IB1 (svak) til IB4 (sterkere). Fra disse kurvene kan en avlese at mere base-emitterstrøm fører til høyere kollektorstrøm. At kurvene har lik avstand til hverandre viser at Ic og Ib har en noenlunde linjær sammenheng, og det har blitt vist over at sammenhengen er gitt av strømforsterkningsfaktoren β. Diagrammet viser også at strømmen i kollektor er nesten helt uavhengig av kollektorspenningen der den er flat. Dette kan omskrives til å si at transistoren er en ganske god konstant-strømkilde. Diagrammet viser også to områder som har med bruk av transistoren som bryter å gjøre. Disse områdene er her grafisk noe overdrevne for klarhetens skyld; kurvene ligger noe nærmere aksene enn vist. Cut-off kalles området der basestrømmen er null, og det flyter derfor heller ikke kollektorstrøm. Området ligger under den horisontale røde linjen nede i diagrammet. Dette tilsvarer en åpen bryter; det går ikke strøm, selv med store spenninger. Saturation viser metningsområdet, som tilsvarer at bryteren er på. Det ligger bare en liten spenning over bryteren uansett hvor kraftig strøm det går gjennom den. I en virkelig bryter av metallkontakter er denne spenningen svært nær null. Transistoren oppviser en liten spenning som ikke kan gjøres særlig mindre enn ca. 0.2 V. Denne spenningen kalles metningsspenningen for transistoren. I resten av området, altså på omtrent hele flaten, kan spenninger og strømmer kontrolleres analogt; området kalles det aktive området. I en forsterkerkopling beveger spenninger og strømmer seg i dette området. En gitt DC-spenning og en gitt DC-strøm utgjør et punkt et sted i diagrammet. Produktet av strømmen gjennom transistoren og spenningen over den utgjør effekten som tapes i, eller varmer opp, eller (slang) koker bort i transistoren. Langs den røde punkterte kurven vises spenning og strøm for et fast effekttap; alle punkter på linjen fører til den samme verdien for effekttapet. Her er det effekttapet som transistoren er spesifisert for maksimalt å tåle over tid, altså med DC strømmer og spenninger, som er vist. Transistoren får ikke drives over denne kurven, da skades krystallet av høye temperaturer. At spenning-strøm-grafene kan tegnes godt utenfor dette området kommer av at verdiene kan måles med korte pulser i stedet for med DC. For en kort puls rekker ikke tiden til å varme opp krystallet til destruktive temperaturer. Dette er også tillatt å gjøre i praksis. Strømmen må likevel alltid ligge lavere enn Ic (max) og spenningen alltid ligge lavere enn Uce (max). Kurven for maksimalt tap er en hyperbel, og den kalles for transistorer effekthyperbelen. ==== Second breakdown ==== Begrepet second breakdown (eng: omtrent «annet sammenbrudd») er et destruktivt fenomen som er viktig for design med bipolare effekttransistorer. Fenomenet skyldes at krystallets ledningsevne stiger med temperaturen. På en større krystallflate fordeler temperaturen seg selvfølgelig ikke helt likt. Når mye effekt tilføres, vil det gå større lokale strømmer der temperaturene er høyest. Dette igjen fører til at det eller de varme punktene får mer tilført effekt enn de andre stedene. Dette er en positiv tilbakekobling som fører til et termisk runaway-fenomen; til slutt oppstår en eller flere varmetunneler som ødelegger krystallet ved lokal overoppheting. Av den grunn har grensediagrammet for spenning og strøm for en effekttransistor fire begrensende linjer. Fra venstre: 1) Maksimal strøm, vertikal akse, gitt av bondetråden, den interne forbindelsen mellom krystallet og terminalen. 2) Effekthyperbelen, hvor U • I = konstant = maksimal tillatt effekt. 3) Second breakdown-linjen, som reduserer effekthyperbelen. 4) Spenning, horisontal akse. Større spenninger fører til egenledning. Dette kalles "first breakdown" (første sammenbrudd) og er uskadelig hvis egenlednings-strømmen ikke blir så stor at maksimal-effekten overskrides. Egenledningen skyldes skred-effekten, hvor feltet over krystallet blir så sterkt at ladningsbærere trekkes løs i krystallet. MOSFET-effekttransistorer har negativ temperaturkoeffisient for krystallets ledningsevne og er dermed automatisk beskyttet mot dette fenomenet. Dette gjør at MOSFET-krafttransistorer er ganske robuste. Begge aksene i diagrammet er her logaritmiske, da blir en hyperbel til en rett linje. ==== Snudd bipolar transistor ==== En bipolar transistor kan også funksjonere når emitter og kollektor bytter plass. Transistoren vil fortsatt virke på normalt vis og den vil beholde polariteten sin; PNP snudd er enda PNP. Transistoren sies å drives i 'revers'. Maksimal spenning på den nye kollektoren reduseres til ca. 5 V og strømforsterkningen β blir sterkt redusert. Redusert β kommer av at den nye emitteren er svakt dopet, redusert maksimalspenning følger av at kollektor er hardt dopet og virker som en zenerdiode mot basen. En fordel ved å gjøre dette er at metningsspenningen kan gjøres lavere enn mulig på andre måter med bipolare transistorer. Denne innsikten ble naturligvis mindre viktig da MOSFET-er med lav indre motstand kom på markedet. === Felteffekttransistorer, funksjon === Her beskrives retninger for N-typer i det videre. De har positiv spenning på Drain i forhold til Source. For P-typer er retningene av spenning og strøm motsatt. ==== JFET ==== Her er vist strøm-spennings karakteristikker for en N-kanal JFET transistor. Grafen til høyre viser drain-strømmen som funksjon av styrespenningen Vgs. Her har drain maksimalt tillatt spenning, som ses ved den horisontale stiplede linjen øverst, som projiserer drainstrømmen mellom grafene. Styrespenningen er negativ og drainstrømmen blir null ved Vp, pinch-off og lavere spenninger. Stort høyere styrespenninger enn null er umulig på grunn av inngangsdioden, som da ville begynne å lede. Til høyre vises drainstrømmen som funksjon av drain-source-spenningen for noen utvalgte styrespenninger Vgs. Den øverste kurven gjelder for styrespenningen null, og helt nederst, merket 'channel off' vises at ingen strøm flyter ved Vp eller lavere styrespenninger. I den linjære regionen til venstre oppfører transistoren seg som en ohmsk motstand, særlig ved små spenninger nær origo. En ideell motstand vises som en rett linje gjennom origo, og linjens stigning gis av resistansverdien. I metningsområdet er sourcestrømmen mettet, mere strøm kan ikke flyte med den gitte inngangsspenningen. I dette området flyter en tilnærmet konstant strøm (nesten horisontale grafer) for en gitt inngangsspenning, nesten uavhengig av sourcespenningens størrelse. Dette området brukes i forsterkerkoplinger og kalles også det aktive området. (For bipolare transistorer har 'metningsområde' en helt annen betydning, nemlig der transistoren er styrt til å lede så godt som den kan.) JFET som bryter: I 'av'- stillingen er bryteren styrt med en spenning som er lavere enn pinch-off-spenningen. Det flyter ikke strøm; bryteren er åpen. I 'på' stillingen: I diagrammet kan ses hvorfor JFETen ikke brukes for store strømmer: Når bryteren er på, Vgs = 0, oppviser transistoren en betydelig motstand som sørger for et spenningsfall når det går substansiell strøm. Spenningsfallet sammen med strømmen ville sørge for et betydelig effekttap i transistoren. JFET brukes derfor bare ved småsignaler; en effekthyperbel er ikke interessant å vise. Det ble nevnt over at en JFET har lav egenstøy. Det er særlig 1/f-støyen som er lav, noe som gjør transistoren støymessig velegnet for å forsterke lave frekvenser. For termisk støy egner transistoren seg best ved høye impedansnivåer, som ved elektret- og kondensatormikrofoner. Pinch-off-spenningen for en enkelt transistor har en klart definert, målbar, verdi. Pinch-off-spenningen er ellers en svært varierende parameter, altså innenfor samme transistortype. Et godt design tar hensyn til at Vp-spenningen kan være forskjellig fra eksemplar til eksemplar. Pinch-off spenningen er noe temperaturavhengig. ==== MOSFET eller IGFET ==== Source og drain er utført som to nærliggende ledende (hardt dopede) områder inne i krystallet. Gate er en elektrode plassert like over området mellom drain og source, men isolert fra det med et isolerende sjikt. Kanalen kan styres på to forskjellige vis, som gir oppav til to forskjellige typer MOS-transistorer, enhancement-typer og depletion-typer, se nedenfor. Området i krystallet like under gate er (depletion typer) eller blir til kanalen (enhancement typer). Enhancement MOSFET (Enhancement = forøkning). Krystallet selv er lett P-dopet for en N-kanal transistor. Når gate gjøres positiv, frastøter feltet hullene i P-materialet. Elektroner fra det sterkt dopede source-området trekkes i retning mot gate og sørger for strømledning gjennom krystallet, like under gate. Dette blir nå til kanalen, som ikke oppstår før transistoren tilkoples spenninger. Kanalen blir ganske tynn på grunn av gate sin lokale tiltrekning. Fordi det opprinnelige P-doterte krystallet nå leder elektroner i stedet for hull i den tynne kanalen, kalles kanalen også inversjonslaget (eng: inversion layer). Elektrontrømmen går fra source til drain i N-typer. Betegnelsene source og drain kommer fra elektronkilden og elektronutløpet. Depletion MOSFET: (Depletion = utarming). I motsetning til Enhancement MOSFET-typer fremstilles kanalen, plassert like under gate, godt ledende ved hjelp av et tynt, dopet sjikt under gate og MOS isolasjonssjiktet. Kanalen er altså alltid til stede. Ladningsbærerne frastøtes av gatespenningen, som i N-typer må gjøres negativ for å redusere ledeevnen. Dette kalles utarming. At ledeevnen må reduseres med tilført negativ spenning er likt som for JFET-er og radiorør.Strøm-spenning-karakteristikkene er i prinsipp ganske like for alle MOSFET-typer. Fortegnene endres mellom N- og P-typer, og styrespenningens område får andre grenser mellom enhancement- og depletion-typer (henholdsvis positiv og negativ styrespenning). For effekt-typer tegnes for det meste også effekthyperbelen inn i grafene. Også MOSFET-typer kan drives over effekthyperbelen for pulser som er korte nok til at krystallet alltid holdes innenfor et sunt temperaturområde. MOSFET typer oppviser ikke noen second breakdown-mekanisme, som bipolare transistorer gjør. Det linjære området kan lages svært smalt for MOSFET-typer (det ledes høy strøm med svært lavt spenningsfall over transistoren; diagrammet overdriver størrelsen på spenningen i det linjære området). Dette gjør MOSFET-typer svært velegnete både for kraftforsterkere og som brytere. Motstandsverdien ved 'på' kan ligge helt nede til 1 mOhm for kraftige transistorer (2014). Motstandsverdien er mye høyere for mikroskopiske typer som brukes i mikroprosessorer, men det går knapt strøm ved slik bruk. Fordi det knapt oppstår effekttap hverken når bryteren er av (strøm ~ null) eller på (spenning ~ null), kan slike transistorer pakkes utrolig tett sammen. Nedenfor vises en liten oversikt over utviklingen for mikroprosessorer i de siste årene. 'Technology node' er en klassifisering av de minste størrelsene som fotolitografiske metoder kan frembringe. I 2012 kunne altså en chip med 7 milliarder transistorer lages. ===== Gate overslag ===== MOSFET-enes nesten ideelle isolasjon i GS-strekningen fører til en spesiell fare for ødeleggelse som kun gjelder denne type transistor. For at følsomheten, transkonduktansen eller forsterkningen skal bli så stor som mulig er transistoren bygd for å danne et sterkest mulig felt for en gitt inngangsspenning. Metalloksidsjiktet fremstilles derfor så tynt som praktisk mulig. Av den grunn tåler sjiktet ganske lite spenning før den fører til et destruktivt overslag. ±20–30 volt er blitt vanlige industrielle grenser for maksimal GS-spenning. Fremfor alt statisk elektrisitet kan lett lade opp GS-kondensatoren som sjiktet utgjør. I en ferdig kopling finnes det alltid en strømvei som lader ut gatespenninger når koplingen er strømløs; transistorene er mest utsatt når de håndteres som enkeltkomponenter. == Bryter- og forsterkerkoplinger == Her vises noen enkle og fundamentale koplinger som belyser transistorens oppførsel. Noen koplinger er praksisfjerne, men skal være illustrative ved å fokusere på transistoren selv, med et minimum av andre komponenter. === Koplinger med bipolare transistorer === ==== Bryter ==== Her vises en NPN transistor som brukes som en bryter for en glødelampe. Basestrømmen IBE blir (6-0.6)V/1kOhm = 5.4 mA. Motstanden er nødvendig for å begrense basestrømmen siden basespenningen knapt kan gå over 0.8V på grunn av B-E-dioden. Lampestrømmen = kollektorstrømmen = ICE er langt høyere enn basestrømmen. For β lik 200 x kan transistoren lede opptil 1.08 A i kollektor.Transistoren kan da slå 6 W på og av. Med en metningsspenning på 0.2 V får transistoren selv tilført bare 0.2 W. Når bryteren er åpen, flyter ingen strømmer. ==== Spenningsforsterker, prinsipp ==== Bildet 'NPN-transistor i en enkel forsterkerkopling' viser forholdene ved bruk av NPN-transistoren BC547B til spenningsforsterkning. Transistoren er en populær allround småsignaltype. Her er basestyringen gitt ved en fast spenning V1 med tillegg av inngangs-vekselspenningen V2. Koplingen kalles et felles-emittertrinn, siden emitter er felles for både inn- og utgangssignaler, her jord. Transistorens kollektorkrets drives av en 12 V spenningsforsyning, kalt V+. I kollektoren kan det flyte en maksimal strøm på 12V/5kOhm = 2.4 mA. Strømaksen er til høyre for grafene. Forsterkeren som helhet er spenningsstyrt med et spenningssignal inn på basemotstanden R2 = 50 kOhm. Transistoren selv blir her strømstyrt; basespenningen ligger noenlunde fast nær 0.6 V, og basestrømmen blir gitt av inngangsspenningen minus diodespenningen, delt på R2. I kretssimulatoren kan y-aksen til grafene fritt skaleres, individuelt for hvert signal. Slik kan signalene gjøres tydelig synlige. Skaleringene kan avleses øverst, der skriftfargen er tilpasset graf-fargen. Grafene kan også gis fortegn etter ønske. Her er det satt inn minus foran noen grafer, for å få strømmene til å gå inn i transistoren. n004 er basetilkoplingen og n003 er på andre siden av R2, inngangen. Navnene ble gitt av simulatoren da den ikke fikk opplyst andre navn fra skjemaet. Inngangssignalet består av en likespenning på 0.82 V og et 200 Hz sinussignal med 0.3 V amplitude. Simulasjonen varer 10 ms og grafene viser derfor to signalperioder. Inngangssignalet, som er skalert opp 10x, kan ses som den mørkegule grafen mellom 11.2 og 5.2 V på skalaen. Signalet er 0.82 +/- 0.3 V = 1.12 til 0.52 V. Den resulterende inngangsstrømmen ses som den røde grafen, som er skalert opp 200 ganger. Den leses av som 0 til 1.8 mA, som tilsvarer 0 til 9 uA. Basisdioden sørger for å holde basespenningen på rundt 0.65 V, spenningen kan ikke bli vesentlig større uten at store strømmer flyter. Base-emitterspenningen kan ses på den magenta grafen, som også er skalert opp 10 x. Den viser at signalet blir komprimert i de positive halvbølgene, men synker lett der inngangsstrømmen blir lav, her ved ca. 4 ms på tidsaksen. Siden transistoren i koplingen er strømstyrt, vil denne forvrengningen ikke merkes i utgangssignalet; grafen er kun tatt med for illustrasjon. Den blå og den grønne grafen viser henholdsvis spenningen på og strømmen gjennom kollektor. Inngangs-vekselspenningen er for illustrasjonens skyld gitt et så kraftig signal at grenseområdene for transistoren kommer med i grafene; signalet klippes litt flatt helt øverst og nederst. Det er ikke brukt skaleringer. Det ses at utgangssignalet er i motfase med inngangssignalet. Ved mindre signalspenning ville forvrengningen bli nær usynlig; utgangssignalet ville vært nær sinusformet. Ved tiden rundt 1.8 ms er inngangssignalet høyest. Da går det maksimal strøm i transistoren, begrenset av V+ og R1 til 2.4 mA, som vist over. Ved maksimal strøm er spenningsfallet over R1 maksimal og utgangsspenningen minimal. Spenningen over transistoren er 0.1-0.2 V et sted, bedre (med mindre spenningsfall) kan ikke transistoren lede. Transistoren er her mettet. Rundt 4 ms i tid er inngangsspenningen lavest. Som kan ses av den røde kurven, basestrømmen, blir styrestrømmen til transistoren slått helt av. R1 har da ikke noe spenningsfall og kollektor (VUT) får full forsyningsspenning, 12 V (blå graf). Kollektorstrømmen (grønn) er null her. Forsterkningsberegning: Uforvrengt (uklippet) ville utgangsspenningen vært rundt 15 Vpp (14 V topp, -1 V bunn). Inngangs-signalspenningen er 0.6 Vpp; dette forsterkertrinnet har altså en moderat signal-spenningsforsterkning på ca. 25 ganger. Den moderate forsterkningen skyldes den høye verdien som er valgt for eksemplets R2. Transistorens strømforsterkning β kan også avleses. I arbeidspunktet (som er de verdier vi ville fått uten inngangssignal V2) er inngangsspenningen 0.82 V, her ved ca. 2.4 ms. Basestrømmen (rød) avleses til 0.7 mA/200 = 3.5 uA. Kollektorstrømmen (grønn) avleses til 1.3 mA og strømforsterkningen blir rundt 1.3/0.0035 = 370 x. Databladet oppgir β til typisk 330x for BC547B. Den grå kurven viser transistorens tilførte effekt til enhver tid, skalaen er helt til venstre. Effekten er hovedsakelig gitt av kollektorstrømmen ganger kollektorspenningen, men også basestrømmen ganger basespenningen gir noe effekt og er tatt med i beregningen. Ved utgangsspenningens minimal- og maksimalverdier er tapt effekt nær null; da er henholdsvis kollektorstrømmen null eller kollektorspenningen null. Dette skjer to ganger i perioden, derfor har effekttapet dobbel frekvens. Imellom, i transistorens aktive område, er effekttapet størst. Omtrent 3 mW kan avleses som en middelverdi, spissverdien er noe over 7 mW. === Koplinger med felteffekttransistorer === ==== JFET forsterker ==== Bildet 'N JFET transistor i en enkel forsterkerkopling' viser forholdene ved bruk av N-FET transistoren 2N3819 (en høyfrekvenstype, 700 MHz) som en enkel spenningsforsterker. Inngangssignalet (mørkegult) er lagt til å svinge om -2.2 VDC og amplituden til signalspenningen er 0.6 V. Frekvensen er 20 kHz og tidsvinduet viser to perioder. Utgangsspenningen er vist blå og drainstrømmen grønn. Som det kan ses på strøm-spennings-karakteristikken for en J-FET, trengs en viss spenning på drain for at det skal gå en drainstrøm, synlig på grensen til 'linear region'. Utgangsspenningen ved maksimal utstyring ved tiden 10 us klippes nede ved 1 V (da har R1 11 V over seg) og strømmen klippes følgelig ved 2.2 mA. Minimal utstyring ved ca. 40 us viser at inngangen drives til nær pinch-off-spenningen ved -2.8 V, men ikke helt. Databladet spesifiserer denne spenningen til 'høyere enn -8 V'. Den flattrykte formen på spenningskurven kommer av at VGS/IDS-kurven flater ut mot venstre. Spenningsforsterkningen kan ikke leses klart ut på grunn av forvrengningene, men med nedsatt utstyring ble den i simulatoren funnet til å være 10.7x. Transkonduktansen er oppgitt i databladet til å være 'typisk 5.6 mS'. Hvis forvrengningene overses, leses en signalstrøm på drain til å være ca. 3 mApp med inngangsspenningen 0.6 Vpp, noe som gir 5 mS transkonduktans. I arbeidspunktet er UUT lik 7.8 V og drainstrømmen ID 840 uA. Inngangsstrømmen (ut av gate her) er vist rød. Den svinger om null og viser strømmen for lading og utlading av transistorens interne (parasittiske) kapasiteter i løpet av perioden. Amplituden er proporsjonal med frekvensen. Denne strømmen blir relativt rufsete der transistoren drives inn i og ut av metning. Amplituden er skalert opp 1000 ganger og er 0.9 uA for 20 kHz. De instantane effekttapene er vist i grått med skala til venstre. ==== NMOS bryter ==== Bildene viser bruk av NMOS krafttransistoren BSB014N04LX3 G mot sine grenser. Koplingen simulerer på- og avslag av 400 A strøm til en 0.1 Ohms lastmotstand ved 20 kHz. De to siste bildene viser på- og avslag forstørret i tid. Tapene i transistoren er ca. 82 W ved 50 % på. Databladet setter grenser ved 40 V på drain, ved 400 A pulset strøm og effekttap på 89 W. Pakken (huset) er bare 5x6.5 mm stor, med en tykkelse på 0.7 mm. Transistoren trenger en ekstern kjøleflate i tillegg. De interne kapasitetene er oppgitt til 140 pF g-s (millerkapasiteten), 12.7 nF (gate til source og drain (kortsluttet ved måling)) Ciss, og 2.4 nF (drain til source og gate) Coss. Akkurat i overgangene får transistoren tilført opptil 4 kW i korte øyeblikk; da er det både spenning over og strøm gjennom transistoren samtidig. I simulasjonen er gatespenningen satt til 0 og 10 V, samt å bruke 0.1 us på transienten. Gatestrømmen (rød) er skalert opp 100 ganger, og blir maksimalt +/- 1.6 A. Denne strømmen må driverkretsen være i stand til å levere, ved over 10-20 MHz bandbredde. Spenningsfallet i R2, gatemotstanden på 1 Ohm, kan ses på den lyseblå og den mørkegule grafen. Hoveddelen av tapene i transistoren kommer fra spenningsfallet i 'på' som kan leses av til 0.4 V. En overslagsberegning gir da et tap på 0.4*400/2 = 80 W. Transienteffekten på 4 kW bidrar altså ikke mye til transistortapene her. == Matematiske beskrivelser == For transistorer, som ved de fleste mekanismer, kan det lages matematiske modeller som mer eller mindre nøyaktig beskriver dem, eller i det minste viktige deler av deres oppførsel. === Den bipolare transistoren === En enkel, men ganske nøyaktig modell av strømforsterkningen får vi med Ebers – Molls modell. Den ser på hFE (en alternativ betegnelse for β) som konstant gitt av αF, der F står for 'Forward'. Strømmene uttrykkes ved to ligninger: I E = I E S ( e V B E / V T − 1 ) {\displaystyle I_{\mathrm {E} }=I_{\mathrm {ES} }(e^{V_{\mathrm {BE} }/V_{\mathrm {T} }}-1)} som for ikke-mikroskopisk strøm er identisk med I E = I E S ( e V B E / V T ) {\displaystyle I_{\mathrm {E} }=I_{\mathrm {ES} }(e^{V_{\mathrm {BE} }/V_{\mathrm {T} }})} , og I C = α F I E {\displaystyle I_{\mathrm {C} }=\alpha _{F}I_{\mathrm {E} }} hvor I E {\displaystyle I_{\mathrm {E} }} er emitterstrømmen, I C {\displaystyle I_{\mathrm {C} }} er kollektorstrømmen, α F {\displaystyle \alpha _{F}} kalles felles-base-forover-kortslutningsstrømforsterkning (0,98 til 0,998), I E S {\displaystyle I_{\mathrm {ES} }} kalles revers metningsstrøm av base-emitter-dioden (størrelse omtrent 10−15 til 10−12 ampere), V T {\displaystyle V_{\mathrm {T} }} er den såkalte termiske spenningen (omtrent 26 mV ved romtemperatur ≈ 300 K), V B E {\displaystyle V_{\mathrm {BE} }} er base-emitter-spenningen, og h F E = 1 1 − α F {\displaystyle h_{\mathrm {FE} }={\frac {1}{1-\alpha _{\mathrm {F} }}}} er strømforsterkningsfaktoren, lik βDen termiske spenningen er gitt ved V T = k T q {\displaystyle V_{\mathrm {T} }={kT \over q}} hvor k er Boltzmanns konstant og lik 1,38 • 10−23, T er den absolutte temperaturen i kelvin og er lik 273,15 + °C, og q er elektronets ladning og er lik 1,6 • 10−19 coulomb.Uttrykt med ord og sett bort fra natukonstanter og temperatur: Emitterstrømmen stiger eksponensielt med base-emitterspenningen, og Kollektorstrømmen er nesten lik emitterstrømmen. Forskjellen mellom emitterstrømmen og kollektorstrømmen er basestrømmen. Forholdet mellom kollektorstrømmen og basestrømmen er strømforsterkningen. Ebers -Molls modell fører til ligninger som sier at transistoren i prinsippet er en transkonduktans-forsterker, idet den får spenning inn, VBE som styrer en strøm ut, IC. Transistorens forsterkning måles altså i A(ut)/V(inn), som har dimensjonen for konduktans, S. Ebers-Molls ligninger beskriver inngangen som spenningsstyrt. Beskrivelsen er korrekt over minst seks dekader med strøm, men spenningsstyring av bipolare transistorer er likevel ikke gjennomførbart i praksis. Forspenningen av basedioden krever 0,4–0,8 V, og denne spenningen er svært temperaturavhengig, som modellens ligninger også sier gjennom VT. Ligningene viser en sterk ulinearitet – eksponensialfunksjonen – for en spenningsstyring. Med strømstyring er det i praksis mye lettere; strømforsterkningen er noenlunde konstant, som nevnt over. Videreførende, mer nøyaktige modeller er fremfor alt viktig i elektroniske kretssimulatorer som med datakraft prøver å etterligne oppførselen til elektriske og elektroniske koblinger så nær virkeligheten som mulig. To utvidete modeller er Standard og Modifisert Gummel-Poon, kalt SGP og MGP. === Felteffekt-transistorene === Felteffekt-transistorer av alle typer kan beskrives ved noenlunde de samme ligningene. Som grafene og teksten over viser, har transistorene to distinkte arbeidsområder, det ohmske eller linjære området for små d-s spenninger, og det aktive eller metnings-området for høyere drainspenninger. Disse to områdene beskrives hver for seg med forskjellige matematiske tilnærmelser. Det skilles likevel mellom JFET-er og MOS depletion og enhancement typer fordi betegnelser ikke er like mellom typene. ==== JFET ==== I det aktive området (eng: Saturation region) er drainstrømmen noenlunde uavhengig av drainspenningen, som følgelig da ikke inngår i ligningen. I D = I D S S ( 1 − V G S V P ) 2 {\displaystyle I_{D}=I_{DSS}\left(1-{\frac {V_{GS}}{V_{P}}}\right)^{2}} hvor Formelen kan for greiere lesbarhet forenkles til I D S = k o n s t ( V G S − V P ) 2 {\displaystyle I_{DS}=konst({V_{GS}}-{V_{P}})^{2}} , siden VP er en konstant.Formelen sier med ord at draistrømmen øker kvadratisk med hvor mye høyere gatespenningen er enn pinch-off-spenningen. Dette medfører at avstanden mellom de horisontale linjene (konstant drainstrøm) ligger tettere nede i diagrammet når gatespenningen har samme verdisprang fra graf til graf. Dette fører til noe forvrengning i en forsterkerkopling. I det linjære, eller ohmske, området beskrives sammenhengene som I D = 2 I D S S V P 2 ( V G S − V P − V D S 2 ) V D S {\displaystyle I_{D}={\frac {2I_{DSS}}{V_{P}^{2}}}\left(V_{GS}-V_{P}-{\frac {V_{DS}}{2}}\right)V_{DS}} Der VDS er drainspenningen mot source. Området kalles linjært eller ohmsk fordi kurvene er rettlinjet der de går gjennom origo, slik det er for motstander. Da har VDS en lav verdi. For små VDS får kvadratleddet VDS2 liten betydning og kan strykes for tilnærmet beregning. (VGS-VP) kan kalles drivspenningen her, og formelen sier da at RDS blir omvendt proporsjonal til drivspenningen. R D S = V D S I D = V P 2 2 I D S S ( V G S − V P ) = k V G S − V P {\displaystyle R_{DS}={\frac {V_{DS}}{I_{D}}}={\frac {V_{P}^{2}}{2I_{DSS}(V_{GS}-V_{P})}}={\frac {k}{V_{GS}-V_{P}}}} hvor RDS er motstandsverdien mellom drain og source. Tas kvadratleddet med blir kurven krum, som den gjør for noe større VDS. Felteffekttransistorer oppviser slik en styrbar motstand i det linjære området. Dette området strekker seg opp til der VDS er lik VGS-VP, drivspenningen. ==== MOSFET ==== Den inngangsspenningen VGS som skal til for å slå av sourcestrømmen kalles for MOSFET-er Vth for terskelspenning (eng: threshold voltage). Den kjennes igjen for JFET-er som pinch-off spenningen. For N-kanal transistorer er Vth negativ for depletion-typer og noe over null for enhancement-typer. I det linjære området blir drainstrømmen I D S = 2 k o n s t ( ( U G S − U t h ) ⋅ U D S − U D S 2 2 ) {\displaystyle I_{\mathrm {DS} }=2konst\left(\left(U_{\mathrm {GS} }-U_{\mathrm {th} }\right)\cdot U_{\mathrm {DS} }-{\frac {{U_{\mathrm {DS} }}^{2}}{2}}\right)} som tilsvarer formelen for JFET-transistoren. Motstandsverdien kan beregnes på tilsvarende vis. Metningsområdet for MOSFET-er beskrives ved: I D S = k o n s t ( U G S − U t h ) 2 {\displaystyle I_{\mathrm {DS} }={konst}\left(U_{\mathrm {GS} }-U_{\mathrm {th} }\right)^{2}} der verdien for konstanten, en forsterkningsfaktor, er den samme. Enhancement MOSFET transistorer er blitt populære fordi det ikke trenges negative spenninger for å drive dem. Enhancement-typer er i tillegg populære fordi de ikke leder før de får tilført et eksternt styresignal. De kan ikke lede av seg selv. == Transistorkoblinger == For å få den høyst ulineære komponenten transistor til å arbeide til å gi nesten helt lineære forsterkere, benyttes forskjellige erkjennelser som er samlet opp med tiden. Faget som hovedsakelig beskjeftiger seg med dette kalles elektronikk. Det gjøres en utstrakt bruk av motstander, som er meget lineære strøm-til-spennings-omformere og omvendt. Motstander brukes også som spenningsdelere til å sette opp arbeidsbetingelsene for transistoren. Forsterkertrinn kobles et sammen på en slik måte at de uønskede egenskapene ikke oppstår, gjøres svært små eller kompenseres for, mens de ønskede egenskapene gis så gode forhold som mulig. Det blir også gjort en utstrakt bruk av negativ tilbakekobling, ofte ganske subtilt som ved en enkel emittermotstand. Negativ tilbakekobling medfører at vi øker lineæritet mot å gi fra oss forsterkningsmengde. Vi finner opp en rekke transistorkoblinger med funksjoner som vi kan anse som byggeklosser som det er lett å sette sammen.En ikke fullstendig liste slike byggeklosser er (tall i parentes viser til at flere transistorer enn angitt kan brukes for ytterligere forbedring): === 1 transistor === Felles emitterkobling: det typiske én-transistors forsterkertrinnet, med mest effektforsterkning (både signalstrøm og -spenning forsterkes). Basis er inngang, kollektor er utgang. Felles-basiskobling: er god for HF, lav inngangsimpedans, ingen strømforsterking. Emitter er inngang. Felles-kollektorkobling eller emitterfølger, strømforsterkeren uten spenningsforsterkning. Basis er inngang, emitter er utgang. Bryteren: gir full spenning eller strøm ("på"), eller er null ("av"), til en last eller som et digitalt signal Konstant-strømkilde for DC (2, 3) Fasesplitter: som deler signalet opp i to like sterke signaler med motsatt fase Bootstrap forsterkertrinn: forsterkningen brukes til å lette styringen ved å bruke en del positiv tilbakekobling (2+) VBE-strekker: brukes som enkel småspennings forsyning, ofte til forspenningskontroll av utgangstrinnet i effektforsterkere === 2 transistorer === Kaskoden Darlingtontransistor: to likepolaritets transistorer (strømforsterkere) etter hverandre, enorm strømforsterkning Sziklaitransistor: to forskjelligpolaritets transistorer (strømforsterkere) etter hverandre, enorm strømforsterkning Strømspeil: strømmen som sendes inn i én terminal (mot en spenningsforsyning) trekkes spenningsuavhengig i en annen terminal (3) Differensialforsterker: klassisk inngang til effektforsterkere og operasjonsforsterkere (4) Et utall forsterkerkonfigurasjoner === Spesifisering av bipolare transistorer === Transistorer spesifiseres i et datablad (eng: datasheet). Databladene spesifiserer alt mulig som konstruktørene kunne tenke seg å være interessert i. Både begrensende og beskrivende tall eller grafer angis. Det gjelder elektrisk relevante spesifikasjoner for strøm, spenning, effekt, temperatur og hurtighet, men også mekaniske mål og anbefalt loddemetode for serieproduksjon. Noen av de viktigste størrelser er Maksimal spenning VCEO. Det gjelder i hovedsak kollektordiodens sperrespenning. Det vanlige området er fra 30 til 80 volt, men det finnes spesialtyper som tåler flere tusen volt. Hvis spenningen overskrides, vil krystallet begynne å lede på samme vis som en Zener-diode. Dette er i seg selv ikke destruktivt, men transistoren skades dersom krystalltemperaturen blir for høy på grunn av effekttapet. Maksimal strøm i kollektoren ICmax. Småsignaltyper tåler typisk 50 til 250 mA, men det er ikke egentlig noen grense oppover. Det skilles mellom korte strømpulser og kontinuerlig strøm i spesifikasjonene. Strømforsterkningsfaktoren hfe eller β {\displaystyle \beta } . Den er ofte gitt som en graf eller samling av grafer. Den stiger gjerne litt med kollektorstrømmen for plutselig å avta ved høye strømmer. Verdien kan ha forholdsvis stor spredning mellom individuelle transistorer, og et godt design bør være en krets som er relativt uavhengig av denne verdien. En minimumsverdi er ofte oppgitt. 100 til 400 er vanlige verdier for småsignaltyper. Noen småsignal typer tilbys som undertyper med forskjellige forsterkningsfaktorer. Emitter – base-spenning VEB0. Denne gjelder for sperreretningen av BE-dioden og er oftest å finne i 5–6 V-området. Dioden oppfører seg her som en Zener-diode med 5-6 V. Maksimalt tillatelig tilført effekt Ptot. Tilført effekt fører til oppvarming av krystallet. Oppvarmingen kommer i tillegg til omgivelsestemperaturen. Man anbefaler å holde krystallet under 150 grader i alle tilfeller, både i bruk og under lagring. Man regner i allmennhet med at for silisium øker feilkvoten til det dobbelte for hver 10 grader økning av temperaturen. Maksimal effekt blir gitt for forskjellig grad av ekstern kjøling. Termisk motstand Rth oppgis i grader K per watt. Denne beskriver hvor godt varmen ledes fra krystallet til overflaten eller kjøleflaten for effekttransistorer. Metningsspenningen VCEsat. Transistoren kan aldri klare å trekke kollektorspenningen helt til emitterspenningen, altså lede uten noe spenningsfall over transistoren. Både basen og kollektoren tilføres oppgitte strømmer og metningsspenningen oppgis for disse betingelsene. Lekkstrøm i kollektor til base ICB0 (engelsk: cutoff current). Kollektordioden er ikke perfekt, men lekker en liten strøm. Emitteren er åpen; emitterstrømmen er 0 ved denne målingen. Denne strømmen stiger sterkt med temperaturen. Kollektorkapasiteten mot base. CCB. Denne kalles også millerkapasiteten og kan begrense øvre grensefrekvens. Se kaskode. De to andre parasittkapasitetene (CE og EB) oppgis også, men de er for det meste mindre viktige. Transisjonsfrekvensen fT. Ved denne frekvensen er strømforsterkningen lik 1. fT er derfor den høyeste frekvensen som kan forsterkes. Støytallet F. F angis i dB ved gitte betingelser. == Eksterne lenker == (en) Transistors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

En transistor er en elektronisk komponent som brukes sammen med andre elektroniske komponenter til å forsterke eller generere signaler, eller som en bryter for å slå på og av signaler eller energitransport. Den har tre tilkoplinger og er fremstilt av et halvlederkrystall.

https://no.wikipedia.org/wiki/Telegrafi

2023-02-04

Telegrafi

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kystradio', 'Kategori:Telegrafi']

Telegrafi er formidling av meldinger utført av apparater eller innretninger i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et optisk eller elektrisk telegrafsystem. Meddelelsene overføres ved fastlagte kodesystemer. Et tegn kan angi en bestemt bokstav i et alfabet (bokstavtelegrafi) eller et helt ord eller en hel setning (signaltelegrafi). Ordet telegrafi er dannet av de greske tele og graphein, det vil si «fjern» og «skrive». Navnet telegraf ble foreslått av den franske diplomaten Miot som betegnelse på brødrenes Chappes optiske tachygraphe.

Telegrafi er formidling av meldinger utført av apparater eller innretninger i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et optisk eller elektrisk telegrafsystem. Meddelelsene overføres ved fastlagte kodesystemer. Et tegn kan angi en bestemt bokstav i et alfabet (bokstavtelegrafi) eller et helt ord eller en hel setning (signaltelegrafi). Ordet telegrafi er dannet av de greske tele og graphein, det vil si «fjern» og «skrive». Navnet telegraf ble foreslått av den franske diplomaten Miot som betegnelse på brødrenes Chappes optiske tachygraphe. == Historie og typer == Telegrafien omfatter forskjellige signalsystemer som har blitt brukt opp gjennom historien: Optisk telegrafi: Ild- og røyksignaler (bauner og varder) Chappe-telegrafen Luketelegraf Klaffetelegraf Lystelegraf (heliotrop) Semafor (flagg) Akustisk telegrafi: Trommetelegraf Luftvernsirener Fløytesignaler Elektrisk telegrafi Trådløs telegrafi Det første vellykkede systemet for telegrafi kom ikke før 1844 med den elektriske telegrafen, men eksperimenter med ulike former for fjernskriving hadde pågått siden 1770-årene. Oppfinnelsen ble gjort av Samuel Morse. Systemet baserte seg på at en elektrisk krets ble vekselvis sluttet og brudt ved hjelp av en telegrafnøkkel (sender). Til telegrafen laget Morse en egen representasjon av det latinske alfabetet av kombinasjoner av kun to ulike signaler, korte og lange, med en kort pause mellom hver. Det ble naturlig nok kjent som morsealfabetet, som han også fikk patent på. Andre prøvde seg med system som automatisk reproduserte alle tall og bokstaver. Tidligere overførte man meldinger over lange strekninger ved hjelp av flagg, fakler og lignende. Et optisk telegrafsystem var i drift langs norskekysten nord til Namsos fra 1808 til 1814. Det Norske Telegrafvæsen åpnet Norges første sivile telegraflinje i 1855. Den gikk mellom Christiania og Drammen. Også Norges Statsbaner benyttet slik linjetelegrafi på de fleste baner frem til midten av 1900-tallet, og enda i dag blir det brukt til å sjekke for linjebrudd på baner uten annet signalsystem, bl.a. Nordlandsbanen nord for Mosjøen. Dette fordi telegrafsignalene går i selve skinnegangen, som betyr at de vil brytes (ikke nå frem) hvis det er brudd på linja, f.eks. om en sporveksel står i feil posisjon. En kjent nordmann med slik telegrafistutdannelse var KrF-politikeren Kåre Kristiansen. Med telegrafen ble det mulig å øyeblikkelig sende informasjon med telegraftråder, og morsetegnene ble samtidig automatisk overført til en lang løpende papirremse som kunne oppbevares og leses senere. Den første morsetelegraflinjen ble opprettet i 1845 mellom Washington, D.C. og Baltimore, og morsetelegraflinjen slo raskt ut sin konkurrent visertelegrafen. Både i Europa og USA spredde telegrafnettet seg raskt. En av grunnene til dette var pressens voksende behov for ferske nyheter. I 1858 ble det aller første telegrammet sendt over Atlanterhavet gjennom en kabel. == Radiotelegrafi == I 1890-årene begynte blant andre Nikola Tesla å eksperimentere med trådløs telegrafi. Ved århundreskiftet sendte Marconi bokstaven «S» over Atlanterhavet fra England til Newfoundland. Et av Albert Einsteins kjente sitater omhandlet radiotelegrafi: «Telegrafi med tråd er en slags meget lang katt; når man drar den i halen i New York mjauer den i Los Angeles. Radio fungerer eksakt på samme måte – bortsett fra at det ikke finnes noen katt.»Telegrafi er den eldste form for kommunikasjon som tok i bruk radiobølger. Telegrafi ble først brukt på linjenettet i USA. Senere ble det i utstrakt bruk benyttet maritimt mellom skip og kystradiostasjoner. Kommunikasjonen benytter telegrafialfabetet («morsekoden») utviklet av Samuel Morse som består av ulike kombinasjoner av prikker og streker. Derfor har signalene hatt lang rekkevidde på kortbølgen selv med bruk av minimal effekt. Etter 1980-tallet har telegrafi vært benyttet i svært liten grad, men er fremdeles populær blant radioamatører som sender fra egne amatørradiostasjoner. En person som benytter telegrafi kalles en telegrafist. En dyktig telegrafist kan ved hjelp av en morsenøkkel sende minst 20 ordgrupper på fem tegn hver i minuttet. Tidligere utstedte Teledirektoratet 1. og 2. klasses skipsradiotelegrafistsertifikat, etter avlagt og bestått eksamen ved en av landets radioskoler. Kravet til andreklasses sertifikat var sending og mottak av 20 ord pr. minutt, mens det for førsteklasses sertifikat var 25 ord pr. minutt. Vardø radio var den siste kystradiostasjonen i Norge som førte telegrafi. Denne tjenesten ble nedlagt ved årsskiftet 2002/2003. Fra 1. februar 1999 var Vardø radio den eneste stasjonen i Vest-Europa som fortsatt brukte mellombølgetelegrafi i nød- og sikkerhetsarbeidet, etter avtale mellom Norge og Russland. 31. desember 2002 kl. 24.00, opphørte telegrafitjenesten også ved Vardø radio. == Referanser == == Litteratur == John McCain, Mark Salter (2007). Hard Call : Great Decisions and the Extraordinary People Who Made Them. New York: Twelve Hachette Book Group. == Eksterne lenker == (en) Telegraphy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Teleprinter – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Fjernmeldingstjeneste i gamle dager Arkivert 15. juni 2010 hos Wayback Machine. Norsk telemuseum

Telegrafi er formidling av meldinger utført av apparater eller innretninger i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et optisk eller elektrisk telegrafsystem. Meddelelsene overføres ved fastlagte kodesystemer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tall

2023-02-04

Tall

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Tall']

Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling. I det indisk-arabiske tallsystemet har vi tallsymbolene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og ett eller flere av disse symbolene brukes til å representere tall. Et tall kan være flersifret, og da kaller vi tallsymbolene for siffer i tallet.

Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling. I det indisk-arabiske tallsystemet har vi tallsymbolene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og ett eller flere av disse symbolene brukes til å representere tall. Et tall kan være flersifret, og da kaller vi tallsymbolene for siffer i tallet. == Ulike typer tall == Tallene kan klassifiseres i ulike mengder, og i matematikken bruker vi bestemte symboler for å symbolisere disse mengdene. === Naturlige tall === Se hovedartikkel: Naturlige tallDe naturlige tallene er de mest kjente, og det er disse tallene barn blir kjent med når de lærer å telle. Naturlige tall er positive, hele tall, altså 1, 2, 3, 4, 5, ... I vårt titallsystem (som blir brukt over nesten hele verden) blir tallene representert ved ti ulike tallsymboler, fra 0 til 9. Tall som er større enn 9 blir representert ved to eller flere tallsymboler som utgjør sifrene i tallet. Symbolet for mengden av naturlige tall er N . {\displaystyle \mathbb {N} .} === Hele tall === Se hovedartikkel: Hele tallDe negative tallene er de tallene som er mindre enn null. De representeres ved å indikere det motsatte positive tallet med et minus-tegn foran. For eksempel kan et positivt tall representere saldoen i en bankkonto, mens et negativt tall kan representere uttak. Når vi kombinerer de negative heltallene med de naturlige tallene og null, får vi mengden av hele tall, symbolisert ved Z . {\displaystyle \mathbb {Z} .} === Rasjonale tall === Se hovedartikkel: Rasjonale tall. Se også: Irrasjonale tall.De rasjonale tallene er de som kan uttrykkes som en brøk med en teller (som er et heltall) og en nevner som er forskjellig fra null. Brøken m / n {\displaystyle m/n} er den størrelsen du får når et helt tall m {\displaystyle m} blir delt i n {\displaystyle n} like store deler. To ulike brøker kan representere det samme tallet, for eksempel representerer 1/2 og 2/4 det samme tallet. Brøkene kan være negative, positive eller null. Symbolet for de rasjonale tallene er Q . {\displaystyle \mathbb {Q} .} === Reelle tall === Se hovedartikkel: Reelle tall. Se også: Imaginære tall.De reelle tallene er alle de tallene som kan representeres ved punkter på en linje, det vil si alle naturlige tall, alle heltall, alle rasjonale tall og også de irrasjonale tallene, det vil si de tallene som ikke kan uttrykkes som en brøk. Et eksempel på et slikt irrasjonalt tall er 2 {\displaystyle {\sqrt {2}}} , som hører med til de reelle tallene, men kan ikke skrives som et brøk eller som et desimaltall med et endelig antall siffer. Symbolet for de reelle tallene er R {\displaystyle \mathbb {R} } . === Komplekse tall === Se hovedartikkel: Komplekse tallDe reelle tallene kan utvides med de komplekse tallene C {\displaystyle \mathbb {C} } . Historisk sett oppsto disse tallene ut fra spørsmålet om det er mulig å trekke ut kvadratroten av et negativt tall. Ut fra undersøkelser av denne problemstillingen ble det oppdaget et nytt tall − 1 {\displaystyle {\sqrt {-1}}} , representert ved symbolet i. De komplekse tallene består av alle tallene på formen a + b {\displaystyle a+b} i, hvor a {\displaystyle a} og b {\displaystyle b} er reelle tall. Dersom a {\displaystyle a} er null, kaller vi a + b {\displaystyle a+b} i for et imaginært tall. Dersom b {\displaystyle b} er null, får vi et reelt tall. Komplekse tall korresponderer med koordinatene til punkter i det komplekse planet. I det komplekse planet måles de reelle tallene langs førsteaksen (x-aksen) og de imaginære tallene langs andreaksen (y-aksen) i et koordinatsystem. == Tallenes historie == Gjennom arkeologiske utgravninger datert 30 000 år f.Kr. har det blitt funnet ulvebein med 55 streker systematisk risset inn. Dette er noen av de eldste forløperne til tallsystem vi har. Det er uvisst hva dette ulvebeinet ble brukt til, men det er sannsynlig at det har blitt brukt til å holde oversikt over ett eller annet (for eksempel en dyreflokk, tidssykluser i en kalender eller lignende). Babylonerne hadde det eldste plassverdisystemet vi kjenner til, med 60 som grunntall. Det eldste titallsystemet vi kjenner tilhørte de gamle egypterne, men dette var et additivt tallsystem. == Aspekter ved tallbegrepet == I forbindelse med barns læring av tallbegrepet skiller vi ofte mellom noen hovedaspekter: Kardinaltall Ordinaltall Tall som identitetFor at barn skal få en full forståelse for tall og telling, må det få erfaring med alle de ulike måtene tallene kan opptre på og lære å skille mellom dem. === Kardinaltall === Kardinaltall kaller vi det når tallordet forteller noe om hvor mange. Dette kan vi også kalle for mengdetall eller antall. Her skiller vi ofte mellom to hovedtyper: Hovedtype A: Tallordet angir antallet objekter, for eksempel 5 klosser. Hovedtype B: Tallordet angir antallet måleenheter, for eksempel 4 meter.Når barn utvikler kardinaltallsbegrepet, ser vi ofte eksempler på at noe av det første de lærer er å skille mellom en-to-mange. Små barn kan ofte skille mellom små mengder, mens større mengder blir bare betegnet som mange. Dersom barnet har et fullt utviklet kardinaltallsbegrep, innebærer det at de: kan telle kan svare på spørsmålet om hvor mange ved å oppgi det siste ordet i tellingen har antallskonservering (dvs. at antallet er uavhengig av hvordan en teller, hva slags objekter som telles, osv.) === Ordinaltall === Ordinaltall er tallord som forteller om hvor et objekt er plassert i en serie eller rekkefølge. Dette kaller vi for ordenstall eller rekkefølgetall. Et eksempel på dette er datoer, som beskriver en rekkefølge og ikke et antall. Dersom et barn har ordinal forståelse, kan det sortere ulike gjenstander etter størrelse eller andre egenskaper. === Tall som identitet === Tall som identitet bruker vi når tallordet brukes som identifikasjon, for eksempel når en buss har nummer 60, eller et hus har nummer 39. Da er ikke tallordet knyttet til antall eller rekkefølge, og det blir mer som en merkelapp. === Algebra === Algebra generaliserer tall ved at bokstaver eller andre symboler representerer tall. Dette brukes for å beskrive mønster og sammenhenger. Algebra brukes også i fagene geometri og funksjoner. == Store tall == For forklaring på hvorfor store tall kan ha motstridende navn på andre språk, se den korte og den lange skalaen for store tall. Million har 6 nuller, 106 Milliard har 9 nuller, 109 Billion har 12 nuller, 1012 Billiard har 15 nuller, 1015 Trillion har 18 nuller, 1018 Trilliard har 21 nuller, 1021 Kvadrillion har 24 nuller, 1024 Kvadrilliard har 27 nuller, 1027 Kvintillion har 30 nuller, 1030 Kvintilliard har 33 nuller, 1033 Sekstillion har 36 nuller, 1036 Sekstilliard har 39 nuller, 10 39 Septillion har 42 nuller, 1042 Septilliard har 45 nuller, 1045 Oktillion har 48 nuller, 1048 Oktilliard har 51 nuller, 1051 Nonillion har 54 nuller, 1054 Nonilliard har 57 nuller, 1057 Desillion har 60 nuller, 1060 Undesillion har 66 nuller, 1066 Dodesillion har 72 nuller, 1072 Tredesillion har 78 nuller, 1078 Quattordesillion har 84 nuller, 1084 Kvindesillion har 90 nuller, 1090 Seksdesillion har 96 nuller, 1096 Googol har 100 nuller, 10100 Septendesillion har 102 nuller, 10102 Oktoesillion har 108 nuller, 10108 Novemdesillion har 114 nuller, 10114 Vigintillon har 120 nuller, 10120 Unvigintillion har 126 nuller, 10126 Dovigintillion har 132 nuller, 10132 Trevigintillion har 138 nuller, 10138 Kvartvigintillion har 144 nuller, 10144 Kvintvigintillion har 150 nuller, 10150 Seksvigintillion har 156 nuller, 10156 Septenvigintillion har 162 nuller, 10162 Octovigintillion har 168 nuller, 10168 Novemvigintillion har 174 nuller, 10174 Trigintillion har 180 nuller, 10180 Untrigintillion har 186 nuller, 10186 Dotrigintillion har 192 nuller, 10192 Trerigintillion har 198 nuller, 10198 Dogoogol har 200 nuller, 10200 Centillion har 600 nuller, 10600Ordene er sammensatt av et latinsk prefiks og en endelse fra million. Det latinske tallet i prefikset svarer til eksponenten som må benyttes dersom tallet skrives som potens med million som grunntall. Eksempelvis er tri = tre og trillion er lik 1000000 3 {\displaystyle 1000000^{3}} tilsvarende kvadr = 4 og kvadrillion er lik 1000000 4 {\displaystyle 1000000^{4}} , kvint = 5 og kvintillion er lik 1000000 5 {\displaystyle 1000000^{5}} etc. Betegnelsene fortsetter således i det uendelige. I praksis benyttes meget sjelden betegnelser på større tall enn milliard. Dette har både sammenheng med fare for sammenblanding med de amerikansk-engelske formene og at ordene er generelt lite kjente. I vitenskapelig sammenheng foretrekker man å benytte enten SI-prefiks eller eksponensiell notasjon. === Billion og trillion internasjonalt === Den amerikanske betydningen av billion, trillion, quadrillion og quintillion er henholdsvis 109, 1012, 1015 og 1018 (altså europeisk milliard, billion, billiard og trillion). Brasil og engelskspråklige land benytter i stor grad den amerikanske forståelsen av ordene, spesielt innenfor finansliv og journalistikk. De fleste andre land som bruker disse ordene holder seg til samme forståelse som Norge. === Andre store tall === En googol er 10 100 {\displaystyle 10^{100}} , og har altså 100 nuller. En googolplex er 10 10 100 {\displaystyle 10^{10^{100}}} , og har én googol nuller. Grahams tall er det største tallet som er blitt brukt i et matematisk bevis. == Se også == Nummer Tallord Tallsystem Tallsymbolikk == Litteratur == Solem, I.H. og Reikerås, E.K.L. (2001). Det matematiske barnet. Bergen: Caspar Forlag. ISBN 82-90898-26-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Ifrah, Georges (1997). All verdens tall. Oslo: Pax. ISBN 8253018878. == Eksterne lenker == Gamle talltegn (på tysk)

Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling. I det indisk-arabiske tallsystemet har vi tallsymbolene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og ett eller flere av disse symbolene brukes til å representere tall.

https://no.wikipedia.org/wiki/Taekwondo

2023-02-04

Taekwondo

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2013-12', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-11', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Taekwondo']

Taekwondo (koreansk/hanja: 태권도/跆拳道, uttale , refereres også til som taekwon-do, tae kwon do og tae kwon-do) er opprinnelig et koreansk selvforsvarssystem og militært nærkampsystem, som gjennom det tyvende århundre også har utviklet seg til en global internasjonal idrett og en olympisk konkurranseidrett. Taekwondo stod for første gang på OL-programmet som offisiell gren i sommer-OL i Sydney 2000, hvor Trude Gundersen ble Norges første medaljevinner. Gundersen overrasket med OL-sølv i klassen kvinner -67 kg. Det finnes hovedsakelig to former for taekwondo, som internasjonalt er forbundet med enten verdensforbundet World Taekwondo (WT) eller det splittede forbundet International Taekwon-Do Federation (ITF). WT er det største forbundet, og er offisielt anerkjent av IOC. WT er en såkalt "all style" organisasjon, hvor ulike stilarter er inkludert, men hvor man på konkurransearenaen samles rundt felles konkurranseregler i kamp/sparring og mønster definert av Kukkiwon. Norges Kampsportforbund er det særforbundet i NIF, som organiserer taekwondo, karate, jujutsu og wushu i Norge, og som arrangerer de offisielle Norgesmesterskapene innenfor de ulike idrettene. Taekwondo er blant de ti mest utbredte idretter i verden. Navnet «taekwondo» er sammensatt av tre ord som betyr følgende: Tae: fot, sparke, knuse med foten. Kwon: Hånd, slå, knuse med hånden. og Do: Kunst, metode, vei. Taekwondo har fått impulser fra mange kampsporter, blant andre: Shotokan Karate, Taekkyeon og Subak.

Taekwondo (koreansk/hanja: 태권도/跆拳道, uttale , refereres også til som taekwon-do, tae kwon do og tae kwon-do) er opprinnelig et koreansk selvforsvarssystem og militært nærkampsystem, som gjennom det tyvende århundre også har utviklet seg til en global internasjonal idrett og en olympisk konkurranseidrett. Taekwondo stod for første gang på OL-programmet som offisiell gren i sommer-OL i Sydney 2000, hvor Trude Gundersen ble Norges første medaljevinner. Gundersen overrasket med OL-sølv i klassen kvinner -67 kg. Det finnes hovedsakelig to former for taekwondo, som internasjonalt er forbundet med enten verdensforbundet World Taekwondo (WT) eller det splittede forbundet International Taekwon-Do Federation (ITF). WT er det største forbundet, og er offisielt anerkjent av IOC. WT er en såkalt "all style" organisasjon, hvor ulike stilarter er inkludert, men hvor man på konkurransearenaen samles rundt felles konkurranseregler i kamp/sparring og mønster definert av Kukkiwon. Norges Kampsportforbund er det særforbundet i NIF, som organiserer taekwondo, karate, jujutsu og wushu i Norge, og som arrangerer de offisielle Norgesmesterskapene innenfor de ulike idrettene. Taekwondo er blant de ti mest utbredte idretter i verden. Navnet «taekwondo» er sammensatt av tre ord som betyr følgende: Tae: fot, sparke, knuse med foten. Kwon: Hånd, slå, knuse med hånden. og Do: Kunst, metode, vei. Taekwondo har fått impulser fra mange kampsporter, blant andre: Shotokan Karate, Taekkyeon og Subak. == Etymologi == Direkte oversatt betyr «taekwondo» fot, hånd og kunst/vei. Tae (fot), symboliserer kroppens nedre deler, altså bena. Kwon (hånd) symboliserer kroppens øvre del, altså overkroppen. Do (kunst/vei) symboliserer hodet, det vil si tanken eller ånden. == Eldre historie == Historisk plasserer man gjerne starten på den koreanske kampkunsten til perioden da de tre kongedømmene Silla, Koguryo og Baek Je eksisterte for over 2000 år siden. Silla-dynastiet var utsatt for konstante angrep fra sine større naboer, Baek Je fra vest og Koguryo fra nord. Det var derfor svært avgjørende for Silla å bygge opp en sterk militær styrke med sterke ledere for å bevare sin uavhengighet og frihet. Den 24. kongen, Chin Heung, tok initiativet til å danne en elitegruppe av krigere som fikk navnet Hwa-Rang Do. De ble trent i en streng mental og fysisk disiplin, og fulgte følgende læresetninger som ble satt av den vise koreanske buddhistmunken og læreren Won Kang: Lojalitet til kongen Lydighet overfor foreldre Tillit blant venner Aldri trekke seg tilbake i kamp Drepe rettferdigDisse unge krigerne ble undervist i kampkunster, hovedsakelig Tae Kyon og Soo Bak. Hwa-Rang Doens trening inkluderte fjellklatring og svømming i isfrosne elver. Disse krigerne ble svært berømte for sitt mot, og nøt stor respekt også blant sine motstandere. == Kwan (hovedskoler) == De forskjellige «taekwondo»-stilene ble frem til vår tid praktisert på forskjellige kampkunstskoler (kwan), og stilene tok navn etter hver kwan. En regner i dag med fem kwaner: Moo Duk Kwan, grunnlegger Hwang Kee. Ji Do Kwan, grunnlegger Yun Kwei Byong. Chang moo Kwan, grunnlegger Lee Nam Sak. Chung Do Kwan, grunnlegger Won Kook Lee. Oh Do Kwan, grunnlegger Choi Hong Hi.På begynnelsen av 1950-tallet tok den sørkoreanske regjeringen initiativ til møter mellom alle kwanlederne for å samle all koreansk kampkunst til én stil. Det første Koreanske særforbundet for Taekwondo, Korean Taesoodo Association (KTA) ble opprettet i 1955, og arbeidet ble påbegynt om å samle de ulike stilartene. General Choi Hong-hi, grunnleggeren av Oh Do Kwan, foreslo senere å skifte navnet på organisasjonen fra Taesoodo (som betyr det samme som Taekwondo) til Taekwondo, fordi det lignet mer på den gamle koreanske stilarten Taekkyon, og fordi det illustrerte tanken bak kampkunsten. Dette godtok de andre Kwanlederne, og etterhvert også den Sørkoreanske regjeringen, som bestemte seg for å sponse Korean Taekwondo Association (KTA) i 1959. Da de ulike kwanene i KTA på denne tiden hadde hver sine sett med mønstre og grunnteknikker, ble medlemmene enige om å utvikle en samlet stilart, med et felles sett med mønstre og grunnteknikker, basert på innspill fra samtlige kwaner i KTA. Som følge av intern uenighet rundt utviklingen av en samlet Taekwondo-stilart, brøt Choi Hong Hi ut av KTA i 1965, og startet sitt eget forbund, ITF. Dette forbundet er en direkte videreføring av General Choi sin skole Oh Do Kwan, og baserer seg på Chang Hon-pensumet som ble utviklet av Choi Hong Hi. General Choi flyttet deretter hovedsetet til ITF-Taekwon-Do til Canada, og han valgte å endre skrivemåten til i sin stilart til «taekwon-do», både for å tydeliggjøre avstand til KTA og stilarten de resterende Kwanene var i ferd med å utvikle, og for å illustrere at Taekwon-do består av to aspekter – det fysiske og det mentale – som samtidig avhenger av hverandre; dette vist ved bindestreken. De resterende kwanene forble i KTA, og fortsatte utviklingen av en felles stilart som skulle ta vare på særpregene til alle medlemskwanene, under navnet Taekwondo. Denne samlede stilarten er i dag kjent som Kukki-Taekwondo (som betyr «nasjonal taekwondo» på Koreansk). Stilarten administreres og defineres av Kukkiwon («Den nasjonale skolen" på koreansk), som ble opprettet i 1972, og som befinner seg i Soul i Sør-Korea. I tillegg ble de ulike kwanene etterhvert enige om et felles sparrings og konkurranseregelverk, og organisasjonen World Taekwondo Federation (i dag kjent som World Taekwondo) ble opprettet i 1973 for å administrere de rent sportslige sidene av Kukki Taekwondo. Det er dette konkurranseregelverket som benyttes i OL. Kukki Taekwondo er i dag nasjonalsporten i Sør-Korea. Selv om de ulike kwanene offisielt ble «nedlagt» som følge av sammenslåingen til Kukki-Taekwondo, fortsatte flere av Kwanene å operere parallelt utenfor rammene av KTA. Derfor er det fremdeles en god del Taekwondo-utøvere verden over som både er tilknyttet Kukkiwon og WT, og samtidig benytter det opprinnelige Kwan-navnet på Taekwondo-stilarten de er tilknyttet. Eksempler på dette er Moo Duk Kwan Taekwondo, Ji Do Kwan Taekwondo, etc. Internasjonalt finnes det i dag to hovedretninger innen Taekwondo: Kukki (nasjonal) Taekwondo, som er knyttet til WT (World Taekwondo) og Kukkiwon (den nasjonale skolen). ITF (International Taekwon-Do Federation)I tillegg finnes det flere mindre Taekwondo-retninger som er mindre geografisk utbredt. Eksempler på disse er: Global Taekwon-Do Federation (GTF) American Taekwondo Association (ATA) John Rhee Taekwondo == Kampene == Utøvere i taekwondo (WT) får poeng for spark mot hodet og beskyttelsesvest og slag mot vest. I tillegg er det mulig å vinne på knockout. For at en fot eller hånd-teknikk skal være bli registrert i det elektroniske scoringssystemet, og gi poeng, må den være kraftig nok til at den produserer mer enn et definert minimumsnivå av energi. I en turnering er den som taper en kamp, enten på knockout eller på poeng, som er ute. Et unntak fra dette er utøvere som blir slått ut av dem som går til finalen. De utslåtte får da være med i en rekvalifisering og kan komme helt til bronsefinalen. Hver WT-kamp går over 3 runder à 2 minutter med 30 sekunders pause mellom rundene. Ved uavgjort etter tre runder, blir det sudden death i den fjerde. Treff mot et tellende punkt på motstanderens kropp gir ett poeng, mens roterende spark (mer enn 180') gir tre poeng. Spark mot hodet gir tre poeng, mens roterende spark mot hodet (mer enn 180') gir fire poeng. Elektroniske vester og sokker med magnet benyttes for å registrere treff/poeng. Som nevnt over, kreves det ordentlig kraft i sparket før treff registreres. Treffkraft justeres etter tabell i henhold til klasse Knockout er tillatt, det vil si at en utøver blir slått ut av et godkjent slag eller spark. Da blåser dommeren av kampen. == Beltefargenes betydning == HvitSymboliserer begynnelsen, uskyldighet og harmløshet. Et tegn på at kunnskapens frø er sådd og at nybegynneren har liten kjennskap til taekwondoGult / OrangeSymboliserer fundament, jorden – hvorfra en plante tar rot og springer ut. Det kan også symbolisere den første solstrålen som varmer og gir liv til planten. Grunnlaget for taekwondo blir lagt.GrøntSymboliserer utvikling og plantens vekst. Ferdighetene begynner å utvikle seg, og kunnskapen om taekwondo øker.BlåttSymboliserer forståelse, himmelen som planten vokser mot, og vannet som gir den næring. En gjenspeiling av elevens fremgang og bedret innsikt i taekwondo.RødtSymboliserer den glødende varmen fra solen som får planten til å vokse ytterligere. Fargen er ikke minst et symbol på fare, en beskjed til eleven om å trene selvkontroll og en advarsel til en motstander om å holde seg unna. Bruken av teknikk kan være farlig da eleven mangler innsikt om sine ferdigheter.SortSymboliserer mørket bortenfor solen, ro, selvtillit og tro på egne ferdigheter. Sort er det motsatte av hvitt, og er derfor et symbol på modenhet, fullkommenhet og perfeksjon i taekwondo. Det indikerer også at bæreren er upåvirket av mørke og fare.Hovedhensikten med bruk av belte i denne formen for selvforsvar, er at de representerer den filosofiske betydningen av taekwondo, og samtidig skiller mellom de ulike gradene. Normalt foregår cup-graderinger tre ganger i året. Den første graderingen i året skjer vanligvis ved påske, den andre rett før sommeren og den siste rett før juleferien. Graderingen varer ca. 1/2–2 timer. Graderingen deler studentene opp i puljer etter beltefarge og alder. Til hver gradering hentes det inn en ekstern sensor/master. Ifølge NTN (National Taekwon-Do Norway) bør det gå minst 3 måneder før man prøver seg på nytt belte frem til rødt belte. Deretter skal det gå minst et halvt år mellom hver stripe. Fra 3 svarte striper (1. gup-2) til 1. dan skal det gå minst 9 måneder. Dette gjelder ikke ellers i ITF. Der går man rett opp til 1. dan sort belte etter å ha innehatt 1. gup (rødt belte med en sort stripe) i 6 måneder. Fra 1. dan til 2. dan må utøveren ha trent i minst to år, fra 2. dan til 3. dan må utøveren ha trent i minst tre år og slik fortsetter det. == Graderingsystemer == Kukki Taekwondo (WT) og International Taekwon-Do Federation (ITF) har forskjellige graderingssystemer. I tillegg opererer norske Mudo Instituttet, som ellers er tilknyttet Kukkiwon, med et eget beltesystem. == Olympiske leker == Taekwondo ble offisiell OL-gren i Sydney 2000, etter å ha vært prøvegren i Seoul 1988, og Barcelona 1992. Norge vant sølv i OL i Sydney 2000 ved Trude Gundersen (-67 kg) og sølv i OL i Beijing 2008 ved Nina Solheim (+67 kg) I VM og EM er det normalt åtte vektklasser for hvert kjønn, men på grunn av at det utdeles få OL-plasser i taekwondo, er vektklassene i OL større, og slått sammen til fire klasser for hvert kjønn. Kvinner: -49 kg, -57 kg, -67 kg, og +67 kg. Herrer: -58 kg, -68 kg, -80 kg, og +80 kg. For å kunne kvalifisere seg til OL, må en nasjon vinne kvoteplasser. Utøvere kan kvalifisere seg gjennom en rankingliste, hvor du opparbeider deg rankingpoeng gjennom å vinne store mesterskap. VM, EM, World Grand Prix, samt store åpne mesterskap, kalt A-stevner. De seks beste i rankinglisten i hver OL-klasse før et sommer-OL, tildeles automatisk en kvalifisering. De resterende plassene vinnes gjennom å bli blant de to beste i hver OL-vektklasse, i en egen OL-kvalifisering for hver enkelt verdensdel. En nasjon kan maksimalt stille med to herrer og to kvinner i kvalifiseringen eller gjennom rankingen. Det betyr at en nasjon maksimalt kan kvalifisere fire utøvere til sommer-OL. Norge har hatt med deltakere på kvinnesiden i 2000, 2004, 2008 og 2016. Første norske herre klarte OL-kvalifiseringen for 2020 i Tokyo. Trude Gundersen fra Bergen deltok i Sydney 2000 hvor hun tok sølv. Nina Solheim fra Namsos deltok både i Athen 2004 hvor hun røk ut med skade i kvarfinalen, samt i Beijing 2008 hvor hun kom tilbake å tok sølv. Norske Tina Røe Skaar vant den europeiske OL-kvalifiseringen i 2016, og deltok i sommer-OL i Rio. Hun tapte første kamp 2-8 mot serbiske Milica Mandic, som vant OL-gull i London 2012. Richard Ordemann kvalifiserte seg til OL i Tokyo 2020. Hvor kan tapte bronsefinalen i klassen -80 kg. OL-grenen fullkontakt konkurransekamp som organiseres i World Taekwondo, regnes idag som en verdensidrett, med over 70 millioner utøvere, og 202 medlemsnasjoner. == Organisasjoner == Det er i hovedsak to store internasjonale taekwondo-forbund. Dette er World Taekwondo (WT, stiftet 1972) og International Taekwon-Do Federation (ITF, stiftet 1966). I tillegg finnes det enkelte nasjonale forbund ulike steder i verden, f.eks. det amerikanske American Taekwondo Association (ATA), som opererer med egne konkurranseregelverk og mønstre. ITF er idag delt i tre organisasjoner etter General Choi Hong Hi gikk bort i 2002. ITF fokuserer i større grad på de tradisjonelle aspektene ved taekwondo, og i mindre grad på toppidrett. ITF har siden 2002 vært preget av intern politisk uenighet, som førte til at verdensorganisasjonen ble delt i tre organisasjoner med samme navn. Alle tre hevder å være den «riktige» organisasjonen. Alle de tre ITF-organisasjonene arrangerer egne EM og VM, og lignende. WT er på sin side offisielt anerkjent av IOC, og en offisiell OL-gren da denne organisasjonen siden stiftelsen har hatt som mål om å utvikle taekwondo til en global konkurranseidrett, i tillegg til å fremme de tradisjonelle aspektene ved idretten. WT er idag den desidert største internasjonale organisasjonen innenfor taekwondo, uansett stilart. WT er også en såkalt "all style" organisasjon, hvor ulike stilarter er inkludert, men hvor alle samles rundt felles konkurranseregler i kamp/sparring i VM, OL og lignende. De fleste taekwondoklubber i Norge idag, er organisert i Norges Idrettsforbund, og særforbundet Norges Kampsportforbund som er den offisielle representanten for taekwondo, karate, jujutsu og wushu i Norge. Innen Norges Kampsportforbund er det to taekwondo-seksjoner. En WT-seksjon og en ITF-seksjon. Under ITF-seksjonen finner vi tre stilartsorganisasjoner: Norges Taekwon-Do Forbund (NTF), National Taekwondo Norway (NTN) som offisielt gikk inn i ITF i januar 2006, samt den mindre organisasjonen Advanced Taekwondo Norway (ATN). NTN er i dag den største enkeltstående stilartsorganisasjonen i taekwondo med over 11 000 medlemmer per 2017. Under WT-seksjonen er det ca. 7000 medlemmer. Dette tallet gir likevel ikke et riktig bilde av hvor mange som bedriver WT taekwondo i Norge fordi store deler av WT i Norge organiseres under den kommersielle aktøren Mudo Instituttet A/S, som driver flere taekwondosentre over hele landet med rundt 5500 medlemmer, og som oppretter lokale konkurranseklubber for dem som vil hevde seg i nasjonale og internasjonale mesterskap. Totalt sett vil det si at rundt 12 500 mennesker bedriver WT taekwondo. Tar vi med WT og ITF-seksjonen vil det si at taekwondo totalt sett bedrives av rundt 23 500 mennesker landet rundt. Dette gjør taekwondo til Norges største kampsport/kampkunst. == Taekwondo i Norge == === Historikk === Taekwondo kom til Norge i midten av 1970-årene, og ble i 1985 organisert i Norges Idrettsforbund gjennom Norges Karate- og Taekwondoforbund. Forbundet ble i 1992 en seksjon i Norges Budo Forbund, som i 2000 skiftet navn til Norges Kampsportforbund (NKF). NKF består av to taekwondoseksjoner, som omfatter WT-taekwondo og stilarten ITF-taekwondo. WT-taekwondo er den idrettsfokuserte delen av den sydkoreanske nasjonalsporten taekwondo, «kukki taekwondo» (som betyr «nasjonal taekwondo»). WT er internasjonalt en IOC-godkjent organisasjon som samler alle de tradisjonelle kampsportskolene, eller kwan, som gikk sammen om å danne Korea Taekwondo Association (KTA) i 1959, under like konkurranseregler i VM, OL og lignende. WT er det største internasjonale forbundet i verden innenfor taekwondo, men er i motsetning til ITF en ren sportsorganisasjon med fokus på et konkret fullkontakt sparringsregelverk. Den tradisjonelle, kampkunst-fokuserte delen av Kukki Taekwondo, organiseres derimot gjennom Kukkiwon, og det er Kukkiwon, og ikke WT, som organiserer kravene til Dan-grader innenfor Kukki Taekwondo, samt opprettholder et arkiv over alle som har gradert seg til en dan-grad. Offisielt ble det første Norgesmesterskapet i taekwondo arrangert i 1986. ITF-taekwondo er mer fokusert på tradisjonell taekwondo, enn toppidrett. Det er ikke en verdensidrett, er mer basert på semikontakt i kamper, og har et stort fokus på historie og lære tilknyttet Choi Hong Hi. ITF er tilknyttet en egen stilartsorganisasjon, (NTN) som står for National Taekwon-Do Norway og som er den største norske stilartsorganisasjonen i Norge for denne taekwondogrenen. NTN er gjennom Norges Kampsportforbund (NKF) medlem av Norges Idrettsforbund (NIF). NKF og NIF forholder seg til World Taekwondo internasjonalt. NTN het til 2002 Global Taekwon-Do Norway, men meldte seg da ut av den mindre internasjonale organisasjonen Global Taekwon-Do Federation (GTF), som i 1990 sprang ut av ITF. NTN gikk i 2006 på ny inn i ITF, som da var delt i tre organisasjoner med samme navn (fra 2002). Det finnes også andre og mindre nasjonale taekwondo-organisasjoner, og noen få klubber har valgt å stå utenfor Norges Idrettsforbund. Taekwondo har i Norge spredd seg fra tre hovedbaser, en i Oslo, en i Trondheim og en i Sogndal. Det har vært kontakt mellom basene i Oslo og Trondheim, men den har ikke vært utpreget stor. Det finnes flere hundre taekwondo-klubber i Norge. De fleste er forbundet opp internasjonalt med WT eller den splittede organisasjonen ITF, mens andre klubber hører til mindre forbund og stilarter. I større byer og tettsteder, finnes det gjerne flere klubber fra forskjellige forbund/stilarter. Samt også noen nasjonale enkeltklubber og mindre nasjonale stilartsforbund som velger å stå utenfor Norges Idrettsforbund. === Utviklingen i Oslo === Ser vi på utviklingen i Oslo, begynte det med Wolfgang Wedde, som kom til Norge på slutten av 1960-tallet. Wedde hadde trent litt TKD i Tyskland før han kom til Norge og startet skole i Oslo. Han hadde ikke så mye kunnskap om TKD, men de trente de første hyongene til Choi Hong Hi. Ellers ble det lagt mye vekt på styrketrening og generell trening grunnet litt manglende kunnskap i TKD. Wedde stod selv for gradering av sine medlemmer. Det ble først fart på utviklingen da Tien Ton That kom til Norge fra Vietnam i 1975. Han hadde da trent TKD i Vietnam under Kim Tae Sup, og kom til Norge med sort belte 3. dan. Tien fikk da tilbud om å være instruktør hos Wedde, men ville heller starte egen klubb, hvilket han gjorde. 17. desember 1977 stiftet Tien det første TKD-forbundet i Norge, Norsk Tae Kwon-Do Forbund (NTF). På denne tiden var det ikke så mange som engasjerte seg i om man trente ITF eller WTF, og følgelig var NTF verken tilknyttet ITF eller WTF. Etterhvert ble det nødvendig å tilknytte seg et forbund, og NTF valgte da WTF, da WTF på den tiden hadde blitt tatt opp i IOC, og følgelig hadde det største potensial på sikt. Men som så altfor ofte i TKD, dukker det opp problemer i forbindelse med organisering. Tien ønsket å melde NTF inn som en egen gruppe i Norges Idrettsforbund (NIF). Karate var allerede medlem, men på grunn av at Karate var så lite, hadde de ikke status som fullverdig medlem. TKD ville helt sikkert fått samme problemet, da TKD var mye mindre enn Karate på den tiden. Karate ønsket derfor at TKD og Karate skulle gå sammen til et forbund, og på den måten bli store nok til et fullverdig medlemskap i NIF. Tien ønsket ikke dette, da han mente at TKD er TKD og Karate er Karate. I tillegg fryktet Tien at Karate ville få størst innflytelse i det nye forbundet grunnet at de hadde flere medlemmer. Det hele endte i 1984 med at en del av Tien sine høyeste graderte valgte å bli med Karate og stifte Norges Karate og Tae Kwon Do Forbund (NKTF) og startet Tøyen Tae Kwon Do Klubb, mens Tien valgte å bli stående utenfor NIF. NKTF har senere tatt opp andre kampsporter. Fra skifte av navn til Norsk Budo Forbund (NBF), skiftet de i år 2000 navn til Norges Kampsportforbund (NKF). Tien har fortsatt å undervise tradisjonell TKD, mens TKD-gruppen i NKTF skiftet stil fra Hyong til Poomse, og har utviklet seg mer i retning av en sport, som mesteparten av WTF. Grunnet NKF sitt medlemskap i NIF, er det utøvere fra NKF som representerer Norge i internasjonale mesterskap. Dette har ført til at en del utøvere som er dyktige i kamp har forlatt Tien til fordel for NBF for å kunne delta i internasjonale konkurranser. Tien har mer eller mindre sluttet å instruere idag. === Utviklingen i Trondheim === I Trondheim startet utviklingen med Hans Kolbenstvedt. Kolbenstvedt hadde trent TKD i USA under Jhoon Rhee, og var gradert opp til brunt belte. Han kom til Norge i 1970, og begynte å undervise på NTH. Han startet å trene TKD i NTH sin Idrettsforening (NTHI) samme år. I løpet av et par år hadde de 40 medlemmer. Det gikk greit i starten, for Kolbenstvedt kunne gradere opp til blått belte, men etterhvert som folk steg i gradene, fikk de en fra en Karateskole (Gunnar Nordahl, nå president i NBF) til å gradere videre. Dette gikk bra til tross for at de gikk Choi sine hyonger og ikke kata. Men Kolbenstvedt hevder at det på den tiden var liten forskjell på TKD og Karate. Jan-Erik Lehn (Rasmussen) startet å trene under Kolbenstvedt i NTHI i 1973. Midt på 1970-tallet ble NTHI-gruppen overtalt til å skifte til Karate, siden det var så liten forskjell og det på den tiden nesten ikke fantes noe TKD-miljø i Norge. Utøvere fra NTHI startet nå opp en Karateskole i byen utenfor NTHI, og gruppen på NTHI kalte seg nå for NTHI Karate. På den tiden reiste Lehn til Sverige og besøkte Master Lim Won Sup, som var sjef for TKD i Sverige. Lehn ble gradert til sort belte av ham. Tien hadde også kontakt med Lim, men Lim ønsket at Tien skulle knytte seg til Lim, slik at Norge og Sverige fikk felles TKD-forbund. Tien ønsket ikke dette, for han mente Norge var Norge og Sverige var Sverige. Så Tien stiftet som tidligere nevnt NTF. Lehn beholdt derimot kontakten med Lim og fulgte med på den utviklingen som skjedde i Sverige. Det førte Lehn til å drive med ITF TKD. Da Lehn kom tilbake til Norge etter sitt besøk i Sverige overtalte han de beste instruktørene i Trondheim til å bli med ham og starte Trondheim TKD klubb. På denne tiden var faktisk Lehn medlem av Tien sitt forbund NTF, men i 1980 stiftet han sitt eget forbund Norges Taekwon-Do Forbund. En annen organisasjon, World Taekwondo Federation (WTF), ble stiftet i 1973, og denne ble i 1980 anerkjent av Den internasjonale olympiske komité. WTF har hovedsete i Seoul i Sør-Korea og 182 medlemsland (per 2006). Arrangerer VM annethvert år fra 1973 (kvinner 1987). European Taekwondo Union sprang ut fra WTF i 1976 og har arrangert EM fra samme år. Taekwondo er OL-idrett fra 2000 (i fire vektklasser begge kjønn) etter å ha vært demonstrert i 1988 og 1992. === Oppstart av Taekwondo på Sørlandet === Etter mer enn ett år med undervisning og trening ble Taekwondo Sør stiftet av mester Mehrdad Manouchehri i Kristiansand i 1987.Han hadde med seg sine kunnskaper fra Iran, der han blant annet var instruktør ved NEZAJA, det iranske militæret. Under Manouchehri ble det etterhvert også etablert klubber i Mandal, Evje og Lillesand. == Gradering == Drakten ligner karatedrakten med et farget belte rundt livet som tegn på dyktighetsgraden. Det er ti læregrader med beltefarger (i stigende grad) hvit, gul, grønn, blå og rød; mestergradene (dan) bærer svart belte og er delt (i WTF) i ti undergrader. === Konkurranseregler i WT === En kamp foregår på et 8 × 8 m stort kampområde og varer ordinært tre omganger à 2 min. Utøverne bærer beskyttelsesutstyr på hodet, overkroppen, underlivet, underarmene og leggene. Dommere tildeler poeng for korrekt utførte slag/spark mot overkropp eller hode, og kampen kan vinnes på poeng, knockout, oppgivelse, diskvalifikasjon eller ved at dommeren stopper kampen. Utøverne er delt i åtte vektklasser, fra inntil 54 kg til over 84 kg for menn og fra inntil 47 kg til over 72 kg for kvinner. Man konkurrerer også i utførelse av forskjellige mønstre av teknikker og bevegelser mot en tenkt motstander, samt i knusing av objekter som planker, murstein o.l. med hender, albuer eller føtter. == Begreper == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Taekwondo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Taekwondo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Poomsae- Oversikt Norges Kampsportforbund

Taekwondo (koreansk/hanja: 태권도/跆拳道, , refereres også til som taekwon-do, tae kwon do og tae kwon-do) er opprinnelig et koreansk selvforsvarssystem og militært nærkampsystem, som gjennom det tyvende århundre også har utviklet seg til en global internasjonal idrett og en olympisk konkurranseidrett.

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

2023-02-04

Tønsberg

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Vestfold', 'Kategori:Tønsberg']

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad. Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene. Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende. Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad. Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene. Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende. Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet. == Naturforhold == Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Snippane på 399,6 moh. Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er morenejord, dels leirjord avsatt på tidligere havbunn. Det store raet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker. Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet raviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen. Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden. Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Presterødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater. Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde. == Næringsliv == Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet. Tønsberg by er et administrasjonssentrum for Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant Sør-Øst politidistrikt, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer. Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst, skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø er nedlagt. Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire. Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i Sem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960. Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og Tinesmeieri samme sted. Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene. Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet. Med 10,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO2-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. == Innbyggere og tettsteder == Tønsberg og øya Nøtterøy i Færder kommune sør for byen er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 10 av 986 et i landet. Tettstedet hadde 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Av disse bodde 36 699 i Tønsberg kommune og 17 881 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim. De andre tettstedene i kommunen er Barkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 2 706 innbyggere, Kirkevoll/Brekkeåsen med 939 innbyggere, Revetal/Bergsåsen med 2 441 innbyggere, Linnestad med 314 innbyggere, Gretteåsen med 214 innbyggere, Solerød med 546 innbyggere og Skjeggestadåsen med 771 innbyggere i nord. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Sandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 708 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 58 innbyggerne Tønsberg kommune. Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen. Tønsberg kommune har de siste årene hatt en folkevekst på over ni prosent. Tønsberg er sentrumskommune i Tønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold. Mange arbeidstakere i Tønsberg pendler til Oslo flere ganger i uken. Se også: Liste over Tønsbergs gater. == Klima == == Politikk == Se også utfyllende artikkel - Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg === Kommunestyrevalget 2019 === == Historie == Ifølge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før 872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, etter den islandske skalden Are Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da historikeren Halvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer. En alternativ oppfatning bygger på arkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at Kaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by». På Olav den helliges tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i 1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den anglonormanniske historikeren Ordericus Vitalis. Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by. Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by: Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet. Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner. Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt. Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der. Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Ved Haugar lå Gråbrødreklosteret. Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536, og byen lå nede i over hundre år. Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass. Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet er nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo. Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme. === Grenseendringer og sammenslåinger === Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune, og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere. Under Kommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 av Erna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg. I september 2016 vedtok kommunestyret i Re kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet Vear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017. Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900. === Historiske innbyggertall === 1769: 1281 1801: 1543 1845: 2245 1900: 8611 1920: 13 000 1930: 12 000 1960: 12 591 1980: 9247 1987: 8896 1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune 2000: 34 716 2005: 36 452 2009: 38 946 (1. april 2009) === Navnet Tønsberg === Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet tún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.. Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen Tønsberg tok gradvis over under dansketiden. Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG. == Kultur, idrett, turisme o.l. == Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren. Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag. Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport. Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane. === Kulturminner og turistattraksjoner === Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg. Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915. Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og Norges tredje mest populære turistby, kun slått av Bergen og Kristiansand. === Kulturinstitusjoner og foreningsliv === Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner. === Kulturarrangementer === I 2011 bygges en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip står bak, og arbeidet foregår på Lindahlplan, nær ved Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i januar 2011, og sjøsettingen skal etter planen foregå høsten 2011. Skipet skal brukes i forskning og formidling av vikingtiden i Vestfold. Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber. Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år. I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk). Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg. === Idrett === Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. IL Flint og FK Eik Tønsberg er byens to beste fotballag. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller. Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge. Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri. === Medier === Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for nabokommunene Færder, Horten og Holmestrand, i tillegg til deler av Sandefjord (tidligere Stokke og Andebu kommuner). Avisa utgir også bilaget Vestviken 24 som skriver om næringslivet i Vestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonen VF24. I 2005 kom også Byavisa Tønsberg, som er Tønsbergs lokale gratisavis. Den har hele Tønsberg som dekningsområde. Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio. Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988. NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her. === Språk og dialekt === Tønsbergmål er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og Nøtterøy i nabokommunen Færder. Dialekten er en del av dialektgruppen vestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppen vikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i Telemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som både en vikværsk og en telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er at i flertallsord som ender på -ene og -er blir e-en erstattet av en a i bestemt form og en æ i ubestemt form. Eksempler på dette er bilær, båtær og syklær i ubestemt form, og bilane, båtane og syklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også y-en ofte erstattet med en ø som for eksempel i ordene løst, pønt, brølløpp, brøst og høtte. Tønsbergenserne bor i Tønsberg, de kjørær mellom tunnelen, de sittær helt innte hverandre og de likær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barna likær å læike. I dialekten brukes også jamvekt (kløyvd infinitiv), det vil si at svake infinitivsverb ender med en e mens sterke infinitivsverb ender med en a, som for eksempel i væra og høre. Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formen ikkje, akkurat som i nynorsk og vestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet med sandefjordsmålet, larviksmålet, hortensmålet og holmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i Revetal, Andebu, Fon og Vivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel vakent som betyr voldsom, fævvel som betyr fugl, å mævvle som betyr å spise, jålepåsa som betyr sminkepung, krimsjuke som betyr forkjølelse, atal som betyr vrang/vanskelig, stim som betyr stress og hælække som betyr orker ikke.Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/ikkje» og «kjørær» (kjører) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte» og «kjævvrær» i Fon og Vivestad. Tønsbergmålet er sammen med resten av vestfoldmålet og grenlandsmålet et vikværsk flatbygdmål, men har en del innslag fra Aust-Telemark, Vest-Telemark, Setesdal og Numedal, som snakker fjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. Underdialekter som utpreger seg er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune, som i større grad er påvirket av midtlandsk og setesdalsk. Tønsberg er en tospråklig kommune med norsk som majoritetsspråk og romanes/romani som minoritetsspråk. === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet. === Vennskapsbyer === Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland). I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg. == Kjente personer med Tønsberg-tilknytning == Utdypende artikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytningJohan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) eidsvollsmann, stattholder i Norge Svend Foyn (1809–1894), hvalfangstpioner Johan Sverdrup (1818–1892), politiker fra Venstre og statsminister 1884–1889 Vincent Stoltenberg Lerche (1837–1892), kunstmaler Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder Ole Olsen Lian (1868–1925), fagforeningsleder og politiker Per Asplin (1928–1996), sanger og entertainer Jahn Teigen (1949–2020), vokalist Magnus Carlsen (1990–), verdensmester i sjakk === Grupper === Seigmen, rockegruppe Jaga Jazzist, eksperimentell gruppe Ravi & DJ Løv, rapgruppe Prima Vera, underholdingsgruppe == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tønsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk fra Tønsberg (no) Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad (no) Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg (no) Webkamera fra Tønsbergs Blad (no) Bilder fra Tønsberg (no) Bilder fra Slottsfjellet === Historie === (no) Tunsberg før år 1000 – fra gård til by? (no) En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn (no) Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no (no) Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950 (no) Om middelalderbyen Tønsberg på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune (no) Pilegrimsbyen Tønsberg (no) Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-) på Arkivportalen (no) Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837-1987) på Arkivportalen (no) Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837-1987) på Arkivportalen

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på (per ) er den Norges tiende største byområdetettsteder i Norge Store Norske Leksikon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_Haagaas

2023-02-04

Theodor Haagaas

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lærebokforfattere', 'Kategori:Norske matematikere', 'Kategori:Norske offiserer i Sjøforsvaret', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Halden kommune']

Theodor Christian Petersen Haagaas (født 15. juni 1873 i Tistedalen, død 25. desember 1961 i Oslo) var en norsk skolemann og lektor i matematikk. Han var medeier av Frogner skole og Nissens Pikeskole 1913–1918 og grunnla og eide Haagaas Artiumskursus på Frogner i Oslo, et privat gymnasium som eksisterte 1915–1955 og som var datidens mest kjente «studentfabrikk». Haagaas var også lektor i matematikk ved Frogner skole i periodene 1900–1918 og 1920–1944. Han var redaktør for oppgavesamlingene i matematikk med tittelen Haffner og Haagaas, som ble utgitt i perioden 1925–1979 og som var den mest brukte oppgavesamlingen i matematikk i norske gymnaser gjennom mye av 1900-tallet. Han ble beskrevet som en særpreget og ukonvensjonell lærerpersonlighet med en skarp humoristisk sans, og ved sin død omtalt som «en meget kjent norsk skolemann» og en original lærerpersonlighet. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1949.

Theodor Christian Petersen Haagaas (født 15. juni 1873 i Tistedalen, død 25. desember 1961 i Oslo) var en norsk skolemann og lektor i matematikk. Han var medeier av Frogner skole og Nissens Pikeskole 1913–1918 og grunnla og eide Haagaas Artiumskursus på Frogner i Oslo, et privat gymnasium som eksisterte 1915–1955 og som var datidens mest kjente «studentfabrikk». Haagaas var også lektor i matematikk ved Frogner skole i periodene 1900–1918 og 1920–1944. Han var redaktør for oppgavesamlingene i matematikk med tittelen Haffner og Haagaas, som ble utgitt i perioden 1925–1979 og som var den mest brukte oppgavesamlingen i matematikk i norske gymnaser gjennom mye av 1900-tallet. Han ble beskrevet som en særpreget og ukonvensjonell lærerpersonlighet med en skarp humoristisk sans, og ved sin død omtalt som «en meget kjent norsk skolemann» og en original lærerpersonlighet. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1949. == Bakgrunn == Theodor Haagaas vokste opp i Tistedalen, der faren Theodor Christian Haagaas (1823–1899) var sagbruksdirektør i Saugbrugsforeningen og skipsreder. Moren Nora var født på Eidsfoss av svenske foreldre fra Lennartsfors og døde av tuberkulose i 1887, 41 år gammel. Faren var født på gården Haagaas nordre i Trøgstad og bodde på herregården Veden gård fra 1892; Veden hadde også tilhørt Theodor Haagaas' morfar Johannes Petterson i 1850-årene. Morfaren var oppvokst i små kår på Lennartsfors i Sverige – faren var analfabet og trolig av skogfinsk opprinnelse – og flyttet til Norge som jernverksarbeider i 1844. Der foretok han en klassereise, ble støpermester og eier av en herregård, og familien etablerte seg fra midten av 1800-tallet i borgerskapet i Haldenområdet. Theodor Haagaas var nevø av jernverksdirektør Robert Edgren og av krigsadvokat og borgermester Hans Johannesen. Theodor Haagaas gikk på Frederikshalds lærde og realskole og tok examen artium på latinlinjen i 1891, tilleggsprøve for reallinjen og tok deretter anneneksamen og studerte i flere år realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Rundt århundreskiftet studerte han også jus ved universitetet, men avbrøt dette studiet da han fikk fast jobb ved Frogner skole. Som student bodde han på Studenterhjemmet, der han hadde vervet som storkansler. Også fetteren, senere cand.jur. Sverre Haagaas (1872–1903), bodde der. Som tenåring hørte han til skiidrettens pionérer i Tistedalen sammen med August Thomassen og Carl Oscar Thomassen rundt 1885–1886. I sin ungdom var han engasjert i Høyre og «meget politisk interessert», som han senere skrev.Han var gift med lærer ved Nissens Pikeskole Henriette Wegner Paus (1879–1942), datter av de kjente skolefolkene Bernhard Pauss og Henriette Wegner som ledet og eide Nissens Pikeskole i flere tiår; ektefellen var blant de første kvinnene som tok artium, og hadde studert språk og litteratur i flere år ved universitetet. Blant deres fire døtre var freds- og kvinnesaksforkjemperen Henriette Bie Lorentzen. Theodor Haagaas var onkel til forleggeren Henrik Groth, fetter til den svenske grevinnen Karin Trolle-Wachtmeister og morfar til tidligere arbeids- og velferdsdirektør Joakim (Theodor Haagaas) Lystad. Han bodde med sin familie i en årrekke i Riddervolds gate 9 på Briskeby/Bak Slottet, der et blått skilt fra Oslo Byes Vel minner om datteren Henriette Bie Lorentzen. I 1935 flyttet de til Lyder Sagens gate 25 på Fagerborg. == Tidlig karriere == Theodor Haagaas var i 1890-årene først sivilt engasjert skipsforvalter i marinen. 18. mai 1898 ble han sammen med juristene Jens Johan Riser og Hans Stephan Knap ansatt av Forsvarsdepartementet i deltidsstilling som midlertidig underintendant (forvaltningsoffiser) med rang som sekondløytnant i det midlertidige intendanturkorpset i marinen. Han stod i stillingen frem til 1902, da det midlertidige intendanturkorpset ble erstattet av Marinens Intendantur, som i flere år hadde vært under planlegging. Han deltok på flere skipstokt; i 1899 var han f.eks. beordret som skipsforvalter på kanonbåten Frithjof. Han underviste også ved skoler i Christiania, Frederikshald, Hønefoss og Kongsvinger. == Frogner skole == I 1900 ble han ansatt som lærer i matematikk ved privatskolen Frogner skole; i 1911 ble han inspektør ved skolen og i 1913 ble han også medlem av Frogner skoles interessentskap, dvs. medeier i skolen og naboskolen Nissens Pikeskole. Skolene ble solgt til kommunen i 1918. I 1917 ble Haagaas utnevnt i statsråd til overlærer ved Drammens offentlige høiere almenskole, med tiltredelse i august 1918, og ble dermed embetsmann. Han sluttet i denne stillingen i 1920 og var deretter lektor ved Frogner skole fra 1920 til 1944; han var også inspektør for Harbitzgatens avdeling til den ble nedlagt i 1927. Han var i en årrekke kasserer i Den akademiske lærerstands understøttelsesselskap. Han var oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet som sensor i matematikk ved examen artium i flere tiår. == Haagaas Artiumskursus == I 1915 startet han privatskolen Haagaas Artiumskursus (ofte kalt Haagaas skole eller Haagaas gymnas) sammen med Henning Tønseth og flere andre lektorkolleger ved Frogner skole og Nissens Pikeskole. Skolen holdt til i Frogner skoles lokaler i Niels Juels gate 52. Haagaas Artiumskursus var opprinnelig beregnet på voksne, men fikk raskt en bredere elevbase. Den tidligere eleven Mosse Jørgensen har skrevet: «Haagaas artiumskursus var en god skole. Om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den. Lærerne der var kjente og erfarne lektorer fra de høyere skolene i Oslo». Haagaas underviste selv i matematikk ved privatskolen og var skolens bestyrer. Under andre verdenskrig flyttet skolen midlertidig til Hammersborg skole. Krigen var en vanskelig tid for Haagaas, både for skolen og personlig; datteren Henriette hadde blitt arrestert av nazistene i 1943 og sendt som Nacht und Nebel-fange til konsentrasjonsleiren Ravensbrück mens svigersønnen Øyvind Bie Lorentzen hadde flyktet til Sverige; deres to små barn var igjen i Norge og bodde hos morfaren. I løpet av krigen sank elevtallet ved Haagaas' skole kraftig, men i skoleåret 1945–1946 vendte elevene tilbake. Dette ble også Haagaas' siste år som lærer, og han pensjonerte seg da «fredskullet» hadde tatt sine eksamener våren 1946. I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas Artiumskursus fem gymnasklasser og 127 elever, hvorav 89 gutter og 38 jenter. 116 avla examen artium. Skolen hadde 20 fast ansatte lærere. Skolen var i sin helhet finansiert ved skolepenger. Haagaas Artiumskursus ble nedlagt i 1955. == Haagaas som lærer == Haagaas ble ved sin bortgang beskrevet som «en meget kjent norsk skolemann» og en original lærerpersonlighet. Morgenbladet omtalte ham som «en pedagog som gjorde matematikktimene til usedvanlige stunder»: «Haagaas var i ordets beste forstand en original. Hans pedagogiske metoder var båret av usentimental varme, og hadde en langvarig fruktbar virkning fordi de var så naturlige og ukonvensjonelle, skapt av mannen selv». Haagaas hadde ifølge den tidligere eleven Harald Throne-Holst «en sterk og aktiv humoristisk sans». Jon Dørsjø skriver at «Haagaas var elsket og fryktet. Ingen kunne som han ta en situasjon og spidde den fast med en lynkjapp replikk». I debatten om Forsøksgymnaset i 1967 mintes den tidligere eleven og kulturredaktør i Morgenbladet Erik Egeland skoledagene på Haagaas' «festlige og saklige private artiumskursus», og omtalte Haagaas som en særegen lærerpersonlighet «som suverent omformer sine omgivelser»: «Han trosset alle pedagogiske moteregler (...) Han var da også saklig som høyfjellet, men herlig lunefull i sin læremåte. (...) Han kunne som storladne naturer være ganske rå, men aldri ondskapsfull». Den tidligere eleven Einar Gløersen beskrev ham som «en lærer av den gamle skole» og «en ruvende skikkelse, et festlig menneske». Finn Alnæs skrev i Morgenbladet i 1956 under overskriften «En pedagogisk trollmann» om sine erfaringer med Theodor Haagaas; Alnæs skrev at Haagaas «var og er verdens morsomste lærer, et overskudd av vidd og underfundighet». == Haffner og Haagaas == Fra 1925 til 1959 var Haagaas redaktør for en rekke oppgavesamlinger i matematikk til examen artium (både språk- og realartium) med tittelen Haffner og Haagaas (i enkelte utgaver frem til 1940 skrevet Haagaas og Haffner), sammen med Einar Haffner frem til dennes død i 1935 og deretter alene. Oppgavesamlingene ble opprinnelig utgitt av H.J. Haffners Forlag og ble siden overtatt av forlaget Damm. Lektor Harald Sogn overtok som redaktør i 1959. Haffner og Haagaas utkom i flere titalls utgaver, og kom i sin siste utgave i 1979, da med Kjell Gjævenes som redaktør. Læreverket var den ledende matematiske oppgavesamlingen på gymnasnivå i Norge over mer enn 50 år. == Utmerkelser == Han ble i 1949 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin ledelse av Haagaas Artiumskursus og for «å spre kultur og dannelse i så vide kretser». == Sitater == «Hvis vi har to tvillinger og den ene heter Clariss og den andre heter Magdalena, og vi sier at Clariss er lik Magdalena, da er det en ligning» == Referanser == == Litteratur == Mosse Jørgensen: «Haagaas Artiumskursus», i Skoler jeg møtte, Pedagogisk psykologisk forlag, 1997, s. 42–51. Leif B. Lillegaard, Tigerstaden, 1983

Theodor Christian Petersen Haagaas (født 15. juni 1873 i Tistedalen, død 25.

https://no.wikipedia.org/wiki/Topaz

2023-02-04

Topaz

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1969', 'Kategori:Filmer lagt til Cuba', 'Kategori:Filmer lagt til Frankrike', 'Kategori:Filmer om den kalde krigen', 'Kategori:Filmer regissert av Alfred Hitchcock', 'Kategori:Spionfilmer', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA']

Topaz er en amerikansk politisk thriller fra 1969 regissert av Alfred Hitchcock. Filmen handler om spillet i det hemmelige etterretningsvesenet i USA, Sovjet og Frankrike under Cubakrisen i 1962. Det oppdages at noen selger Nato-hemmeligheter til Sovjetunionen. Den kalde krigen er bakteppe. De fremste rollene spilles av Frederick Stafford, Dany Robin, John Vernon, Karin Dor, Claude Jade, Michel Subor, Michel Piccoli, Philippe Noiret og John Forsythe. Manus bygger på en roman av Leon Uris fra 1967 som er løst basert på en virkelig hendelse som fant sted i det franske etterretningsvesenet i 1962

Topaz er en amerikansk politisk thriller fra 1969 regissert av Alfred Hitchcock. Filmen handler om spillet i det hemmelige etterretningsvesenet i USA, Sovjet og Frankrike under Cubakrisen i 1962. Det oppdages at noen selger Nato-hemmeligheter til Sovjetunionen. Den kalde krigen er bakteppe. De fremste rollene spilles av Frederick Stafford, Dany Robin, John Vernon, Karin Dor, Claude Jade, Michel Subor, Michel Piccoli, Philippe Noiret og John Forsythe. Manus bygger på en roman av Leon Uris fra 1967 som er løst basert på en virkelig hendelse som fant sted i det franske etterretningsvesenet i 1962 == Handling == Den russiske avhopperen Kusenov avslører at det er lekkasje i toppsjiktet i Frankrike. André Devereaux settes på saken og han finner etter hvert ut at det eksisterer en spionring med kodenavnet «Topaz» som selger Nato-hemmeligheter til Sovjetisk etterretningsvesenet. == Om filmen == Den har fått 71 % på Rotten Tomatoes.Produksjonskostnadene var på rundt fire millioner dollar.Den ble tildelt tre priser av National Board of Review (regi, mannlig birolle og «Top Ten films»). == Roller == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Topaz på Internet Movie Database (no) Topaz hos Filmfront (sv) Topaz i Svensk Filmdatabas (da) Topaz i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Topaz på Allociné (nl) Topaz på MovieMeter (en) Topaz på AllMovie (en) Topaz på Turner Classic Movies (en) Topaz på Rotten Tomatoes (en) Topaz på Box Office Mojo

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Tid

2023-02-04

Tid

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Grunnleggende konsepter i metafysikk', 'Kategori:Metrologi', 'Kategori:Romtid', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tid']

Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid. Hvis tid menes som tidspunkt måles den i år, måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder, og kan angis ved klokkeslett, avhengig av hvilken tidsberegning som blir brukt. Tid kan også bety intervallet mellom to hendelser. SI-enheten for tid er sekund (s). Tid kan også vise til et spesifikt øyeblikk i tiden, et større tidsintervall i fortid, nåtid eller fremtid eller betegne en særegen periode som gjentar seg. Tid er et omdiskutert abstrakt begrep og har vært og er gjenstand for diskusjon innenfor religion, filosofi og vitenskap. I moderne fysikk går man bort fra konseptet om absolutt tid; ifølge relativitetsteorien er samtidighet et relativt begrep. Tid kan også beskrives som det som setter det energi påvirker i rekkefølge.

Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid. Hvis tid menes som tidspunkt måles den i år, måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder, og kan angis ved klokkeslett, avhengig av hvilken tidsberegning som blir brukt. Tid kan også bety intervallet mellom to hendelser. SI-enheten for tid er sekund (s). Tid kan også vise til et spesifikt øyeblikk i tiden, et større tidsintervall i fortid, nåtid eller fremtid eller betegne en særegen periode som gjentar seg. Tid er et omdiskutert abstrakt begrep og har vært og er gjenstand for diskusjon innenfor religion, filosofi og vitenskap. I moderne fysikk går man bort fra konseptet om absolutt tid; ifølge relativitetsteorien er samtidighet et relativt begrep. Tid kan også beskrives som det som setter det energi påvirker i rekkefølge. == Skriveregler == Iht. Språkrådet, skal klokkeslett angis slik: kl. 13 kl. 1300 kl. 13.00 kl. 13:00 kl. 9.05 kl. 0905 kl. 09.05 kl. 09:05 Firesifra klokkeslett kan skrives enten med punktum eller med kolon mellom timer og minutter. Merk at forkortelsen kl. for klokken skal ha punktum. Nøyaktige klokkeslett kan skrives enten som kl. 14.05.02,3 eller kl. 14:05:02,3, det vil si med timer, minutter, sekunder og tidels sekund. Ved tidtaking blir det enten 15.46,6 eller 15:46,6, det vil si 15 minutter og 46,6 sekunder (Knut Johannesen, Squaw Valley, 1960). == Den allmenne oppfatningen av tid == Tid betraktes som noe som stadig er i bevegelse og som man stort sett har lite kontroll over. Til forskjell fra de tre romlige dimensjonene kan man ikke bevege seg fritt i tid, men er bundet til å følge tidens «strøm» eller «flyt». Man kan imidlertid stadfeste et tidspunkt med et klokkeslett og/eller en dato. === Tidsregning === Hendelser tillegges tidspunkter, gitt i år, måneder, dager, timer, minutter og sekunder etter en gitt hendelse. Når mange tidspunkter måles i forhold til samme referansehendelse, kan man kalle det en kalender. Den kalenderen som brukes mest i verden idag er den gregorianske kalenderen som ble innført av pave Gregor XIII i mange katolske land i 1582 – 1587 (i Norge 1. mars 1700). Denne kalenderen har Jesu Kristi antatte fødsel som referansehendelse; alle hendelser måles derfor i tidsenheter etter denne hendelsen. === Tidsmåling === Jordens dreining om sin egen akse er såpass konstant at denne har i hele menneskets historie blitt brukt som en tidsmåler, og ett døgn er tiden jorden bruker på én omdreining. Rotasjonen har som regel ikke blitt målt direkte, men ved å se på solens tilsynelatende bevegelse over himmelen. Jorden går også i bane om solen med en relativt konstant periode. Denne perioden defineres da som ett år. Ett år er delt inn i tolv måneder. Månedene er delt inn i et forskjellig antall dager, fra 28 til 31. Dagene er delt inn i 24 timer, og én time er delt inn i 60 minutter. Ett minutt er igjen delt inn i 60 sekunder. Med innføringen av et standardsystem for tid og lengde, SI, ble også sekundet standardisert. Definisjonen av ett sekund er Ett sekund er varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer over­gangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden for cesium 133-atomet ved temperaturen 0 kelvin. Minutt, time og dag er "ikke-SI"-enheter fordi de ikke bruker desimalsystemet og også på grunn av behovet for skuddsekund. De er imidlertid offisielt akseptert brukt med det internasjonalt systemet, SI. Det er ikke noe fast forhold mellom sekunder og måneder eller år siden måneder og år har betydelige variasjoner i lengde.Justervesenet hjelper til med å opprettholde den korrekte definisjonen på sekundet ved bruk av flere atomur. Norge har sluttet seg til den internasjonale standarden ISO 8601 som skrivemåte for dato og tid. Det norske fødselsnummeret følger imidlertid ikke denne standarden. === Historie === Innen fagdisiplinen historie er tid et viktig begrep, da som oftest som et mål på når i historien en hendelse inntraff. Til dette brukes kalendersystemet (se over). Kausalitet er også et viktig begrep innen historie, da man ofte er opptatt av å undersøke hva som forårsaket en gitt historisk hendelse. === Filosofi === Man kan si at en hendelse inntreffer etter en annen hendelse. Videre kan man måle hvor lenge en hendelse inntreffer etter en annen, som blir tidsdifferansen mellom de to hendelsene. En måte å definere begrepet etter på, er basert på antagelsen om kausalitet; menneskehetens streben etter å øke forståelsen og å måle tid gjennom å utarbeide kalendrer og klokker. Denne kunnskapen har vært en stor drivkraft for vitenskapelige oppdagelser. == Moderne fysikks oppfatning av tid == I relativitetsteorien utfordres konseptet «absolutt tid». På grunn av lyshastighetens konstante verdi i alle inertialsystemer kan to hendelser som oppfattes som samtidige av én observatør, oppfattes som å ha skjedd ved forskjellige tidspunkter av en annen. Konseptet kausalitet må da revurderes, og man kan sette opp et «verdensdiagram». I et slikt diagram tegner man hendelser som kan nås med et lyssignal innenfor en lyskjegle, og de øvrige hendelsene tegner man utenfor denne kjeglen. De hendelsene som ligger innenfor lyskjeglen kan da fortsatt sies å være kausalt forbundet, og man kan dele inn disse hendelsene i «fortid» og «fremtid»; for to hendelser som ligger utenfor kjeglen er det ikke entydig bestemt hvilken hendelse som skjer først. == Sitater om tid == «Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.» – Parkinsons lov «Den eneste tiden som betyr noe er din egen.» «Det tar alltid lengre tid enn du forventer, selv om du regner med Hofstadters Lov.» – Hofstadters lov (Douglas Hofstadter) «Fremtiden kommer av seg selv, fremskrittet ikke.» – Poul Henningsen «Hva er tid? Hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.» – Augustin av Hippo «Om hundrede år er alting glemt.» – Dikt av Knut Hamsun (i Det vilde kor, 1904) «Tid er bevegelse. Hadde alt stått i ro, så hadde ingenting eldest og ingenting forandret seg.» «Tid er den beste lærer; dessverre dreper den alle sine studenter.» «Tid er det du måler med en klokke.» – Albert Einstein «Tid er det som hindrer alt fra å skje på én gang.» «Tid er det som hindrer lyset å nå oss.» – Mester Eckhart «Tid er penger.» – Benjamin Franklin «Tiden er alltid ny, og derfor tidløs.» – Jiddu Krishnamurti «Tiden er Guds måte å hindre alt fra å hende på én gang. Rommet er det som hindrer alt fra å hende meg.» – John Archibald Wheeler «Tiden går ikke, den kommer.» – Afrika «Tiden leger alle sår.» – ukjent == Se også == Alder Atomur Kalender Klokke Radiostyrt ur Tidsenheter Tidevann Tidsdeling Tidsklemme Tidsreise Tidsskala Tidssone Tidtakingens historie == Referanser == == Litteratur == NorskHenri Bergson: Tiden og den frie vilje. Oversatt til norsk og redigert av Hans Kolstad. Aschehoug Oslo 1990. Truls Wyller: Tid og rom Et filosofisk essay, 2006 / ISBN 9788215009674. Truls Wyller: Hva er tid –Tiden – den styrer alle menneskers liv! Men hva er egentlig tid?, 2011 / ISBN 9788215015156.EngelskBarbour, Julian (1999). The End of Time: The Next Revolution in Physics. ISBN 0-19-514592-5. Davies, Paul (1996). About Time: Einstein's Unfinished Revolution. ISBN 0-684-81822-1. Feynman, Richard (1994) [1965]. The Character of Physical Law. Cambridge (Mass): The MIT Press. s. 108-126. ISBN 0-262-56003-8. Galison, Peter (1992). Einstein's Clocks and Poincaré's Maps: Empires of Time. New York: W. W. Norton. ISBN 0-393-02001-0. Highfield, Roger (1992). Arrow of Time: A Voyage through Science to Solve Time's Greatest Mystery. Random House. ISBN 0-449-90723-6. Kennedy J. B. (2003). Space, Time and Einstein. An Introduction. Chesham: Acumen. Mermin, N. David (2005). It's About Time: Understanding Einstein's Relativity. Princeton University Press. ISBN 0-691-12201-6. Arkivert 16. juli 2015 hos Wayback Machine. Penrose, Roger (1999) [1989]. The Emperor's New Mind: Concerning Computers, Minds, and the Laws of Physics. New York: Oxford University Press. s. 391-417. ISBN 0-19-286198-0. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. Price, Huw (1996). Time's Arrow and Archimedes' Point. Oxford University Press. ISBN 0-19-511798-0. Reichenbach, Hans (1999) [1956]. The Direction of Time. New York: Dover. ISBN 0-486-40926-0. Rovelli, Carlo (2006). What is time? What is space?. Rome: Di Renzo Editore. ISBN 88-8323-146-5. Arkivert fra originalen 27. januar 2007. Stiegler, Bernard, Technics and Time, 1: The Fault of Epimetheus. Whitrow, Gerald J. (1973). The Nature of Time. Holt, Rinehart and Wilson (New York). Whitrow, Gerald J. (1980). The Natural Philosophy of Time. Clarendon Press (Oxford). Whitrow, Gerald J. (1988). Time in History. The evolution of our general awareness of time and temporal perspective. Oxford University Press. ISBN 0-19-285211-6.

Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid. Hvis tid menes som tidspunkt måles den i år, måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder, og kan angis ved klokkeslett, avhengig av hvilken tidsberegning som blir brukt.

https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8dedom

2023-02-04

Jødedom

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Jødedom', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider']

Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen. Trosprinsippene og historien til jødedommen danner hoveddelen av grunnstammen til de abrahamittiske religionene, innbefattet kristendommen og islam (med avledede religion bahai). Den hebraiske Bibelen, Tanákh, er delt inn i tre skrifter, Toraen (Loven), Neviim (profetene) og Ketuviim (skriftene). Tanákhen er også en hellig skrift for de kristne og kalles av dem Det gamle testamentet. De siste ca. 2500 årene har jødedommen ikke vært monolittisk i praksis, og har ikke rettet seg fullt ut etter noen enkelt sentralisert og allment godkjent autoritet eller bindende dogme. Til tross for dette har jødedommen i alle sine variasjoner holdt seg relativt tro mot en rekke religiøse prinsipper. Det mest sentrale av disse er troen på én enkelt, allvitende Gud som skapte universet og fortsatte å spille en rolle i det. Etter jødisk tro inngikk Gud som skapte verden en pakt med det jødiske folket og åpenbarte sine lover og bud slik som de står i Toraen. Jødisk religiøs og kulturell praksis har utgangspunkt i studiet og utøvingen av disse lovene og budene slik de blir tolket av de ulike antikke og moderne autoritetene. Jødedommen lar seg ikke enkelt definere inn i konvensjonelle vestlige kategorier som religion, etnisitet eller kultur – delvis på grunn av sin godt over 3000 år gamle, sammenhengende historie. På denne tiden har jødene opplevd slaveri, anarkistisk selvstyre, teokratisk selvstyre, erobring, okkupasjon og eksil. Det jødiske folket har vært i kontakt med, og påvirket av, gammelegyptisk, babylonsk, persisk, hellenistisk og romersk kultur, såvel som renessansen, opplysningstiden og 1800-tallets nasjonalromantikk og nasjonalisme. Ut ifra denne bakgrunnen har Danie Boyarn hevet at «Jewishness disrupts the very categories of identity, because it is not national, not genealogical, not religious, but all of these, in dialectical tension.» («Jødiskhet strider mot selve grunnkategorien ‘identitet’, fordi den ikke er nasjonal, ikke genealogisk, ikke religiøs, men alle disse i dialektisk spenning.») I det 1. århundre fantes en rekke grupperinger i Israel, fariseere, saddukeere, zelotter, essenere og kristne. Etter ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr., forsvant de fleste av disse grupperingene, bortsett fra to. De kristne brøt etter hvert med jødedommen og kom til å se på seg selv som en egen religion. Fariseerne overlevde i form av rabbanittisk jødedom, det som idag simpelthen kalles jødedom. Jødedommen omfatter i dag flere retninger, blant de viktigste er ortodoks jødedom, konservativ jødedom, rekonstruksjonistisk jødedom, reformjødedom, humanistisk jødedom, karaittisk jødedom og Beta Israel (falasha-jødedom). Samaritansk religion regnes ofte også som en del av jødedommen, dog regner samaritanene selv seg som tilhengere av en uavhengig religion, noe som også støttes av mange ikke-samaritaner. Samaritanenes lære er basert på religionen til restbefolkningen i det nordlige Israel i tiden etter tistammerikets fall, og anerkjenner bare Mosebøkene som hellige skrifter. Enkelte mener også at begrepet jødedom foruten den jødiske religionen omfatter jødenes kultur. Jødedommen sees som en dualisme som inneholder både nasjonale og religiøse elementer. Folk i vesten antar ofte at jødedom, slik som kristendom, kun er en tro og derfor mangler nasjonal bevissthet. Men helt fra starten (genesis) av har jødedommen omfattet både nasjon og religion. Når man konverterer til jødedommen konverterer man ikke bare til en tro, men man blir også «naturlige innbyggere» i den jødiske nasjonen, dette går tydelig fram av den kanskje mest kjente konverteringen – når Rut i Bibelen forteller Naomi: «Ditt folk er mitt folk». I andre religioner er det vanlig med periodiske pilegrimsreiser til hellige steder hvor den troende kan oppnå en høyere form for kommunikasjon med (en) Gud. Men når både religiøse og ikke-religiøse jøder i hundrevis av forskjellige land ber om «Neste år i Jerusalem», så mener de noe helt annet: ikke bare et individs lengsel etter å returnere til et hellig sted for å be, men et helt folks ønske om å returnere for på ny å gjenoppbygge deres nasjonale hjem, hvor Jerusalem var hjertet. Det jødiske bønneritualet er kodifisert i en siddúr (bønnebok). Man ber i utgangspunktet tre ganger daglig — enten privat eller i synagogen. Det anslås å være ca. 12,9 millioner tilhengere av jødedommen på verdensbasis [1].

Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen. Trosprinsippene og historien til jødedommen danner hoveddelen av grunnstammen til de abrahamittiske religionene, innbefattet kristendommen og islam (med avledede religion bahai). Den hebraiske Bibelen, Tanákh, er delt inn i tre skrifter, Toraen (Loven), Neviim (profetene) og Ketuviim (skriftene). Tanákhen er også en hellig skrift for de kristne og kalles av dem Det gamle testamentet. De siste ca. 2500 årene har jødedommen ikke vært monolittisk i praksis, og har ikke rettet seg fullt ut etter noen enkelt sentralisert og allment godkjent autoritet eller bindende dogme. Til tross for dette har jødedommen i alle sine variasjoner holdt seg relativt tro mot en rekke religiøse prinsipper. Det mest sentrale av disse er troen på én enkelt, allvitende Gud som skapte universet og fortsatte å spille en rolle i det. Etter jødisk tro inngikk Gud som skapte verden en pakt med det jødiske folket og åpenbarte sine lover og bud slik som de står i Toraen. Jødisk religiøs og kulturell praksis har utgangspunkt i studiet og utøvingen av disse lovene og budene slik de blir tolket av de ulike antikke og moderne autoritetene. Jødedommen lar seg ikke enkelt definere inn i konvensjonelle vestlige kategorier som religion, etnisitet eller kultur – delvis på grunn av sin godt over 3000 år gamle, sammenhengende historie. På denne tiden har jødene opplevd slaveri, anarkistisk selvstyre, teokratisk selvstyre, erobring, okkupasjon og eksil. Det jødiske folket har vært i kontakt med, og påvirket av, gammelegyptisk, babylonsk, persisk, hellenistisk og romersk kultur, såvel som renessansen, opplysningstiden og 1800-tallets nasjonalromantikk og nasjonalisme. Ut ifra denne bakgrunnen har Danie Boyarn hevet at «Jewishness disrupts the very categories of identity, because it is not national, not genealogical, not religious, but all of these, in dialectical tension.» («Jødiskhet strider mot selve grunnkategorien ‘identitet’, fordi den ikke er nasjonal, ikke genealogisk, ikke religiøs, men alle disse i dialektisk spenning.») I det 1. århundre fantes en rekke grupperinger i Israel, fariseere, saddukeere, zelotter, essenere og kristne. Etter ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr., forsvant de fleste av disse grupperingene, bortsett fra to. De kristne brøt etter hvert med jødedommen og kom til å se på seg selv som en egen religion. Fariseerne overlevde i form av rabbanittisk jødedom, det som idag simpelthen kalles jødedom. Jødedommen omfatter i dag flere retninger, blant de viktigste er ortodoks jødedom, konservativ jødedom, rekonstruksjonistisk jødedom, reformjødedom, humanistisk jødedom, karaittisk jødedom og Beta Israel (falasha-jødedom). Samaritansk religion regnes ofte også som en del av jødedommen, dog regner samaritanene selv seg som tilhengere av en uavhengig religion, noe som også støttes av mange ikke-samaritaner. Samaritanenes lære er basert på religionen til restbefolkningen i det nordlige Israel i tiden etter tistammerikets fall, og anerkjenner bare Mosebøkene som hellige skrifter. Enkelte mener også at begrepet jødedom foruten den jødiske religionen omfatter jødenes kultur. Jødedommen sees som en dualisme som inneholder både nasjonale og religiøse elementer. Folk i vesten antar ofte at jødedom, slik som kristendom, kun er en tro og derfor mangler nasjonal bevissthet. Men helt fra starten (genesis) av har jødedommen omfattet både nasjon og religion. Når man konverterer til jødedommen konverterer man ikke bare til en tro, men man blir også «naturlige innbyggere» i den jødiske nasjonen, dette går tydelig fram av den kanskje mest kjente konverteringen – når Rut i Bibelen forteller Naomi: «Ditt folk er mitt folk». I andre religioner er det vanlig med periodiske pilegrimsreiser til hellige steder hvor den troende kan oppnå en høyere form for kommunikasjon med (en) Gud. Men når både religiøse og ikke-religiøse jøder i hundrevis av forskjellige land ber om «Neste år i Jerusalem», så mener de noe helt annet: ikke bare et individs lengsel etter å returnere til et hellig sted for å be, men et helt folks ønske om å returnere for på ny å gjenoppbygge deres nasjonale hjem, hvor Jerusalem var hjertet. Det jødiske bønneritualet er kodifisert i en siddúr (bønnebok). Man ber i utgangspunktet tre ganger daglig — enten privat eller i synagogen. Det anslås å være ca. 12,9 millioner tilhengere av jødedommen på verdensbasis [1]. == Jødiske helligdager == De jødiske festene og helligdagene (haggim) tar som regel utgangspunkt i sentrale begivenheter i det jødiske folkets historie. === Sabbat === Den viktigste helligdagen i jødedommen er sabbatten; en ukentlig helligdag som feires fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Bakgrunnen for sabbaten er beretningen fra andre Mosebok, hvor Gud etter at han i seks dager arbeidet med å skape verden hvilte på den syvende dagen. Sabbatten tjener således som en hviledag som samler hele familien, en dag det ikke er tillatt å arbeide. Sabbatten er foreskrevet i de ti bud. === Pesach === En av de viktigste festene i jødedommen er Pesach, som tilsvarer den kristne påsken. Pesach feires til minne om befrielsen fra slaveriet i Egypt (exodus) og kalles også "De usyrede brøds fest", fordi usyret brød spiller en sentral rolle både før og under festen. Huset renses omhyggelig for alt av syret (gjæret) mat, og alt husgeråd som har vært i berøring med syrede matvarer erstattes av spesielt Pesach-service. Høytidens sentrale begivenhet er seder, et fellesmåltid som avholdes på festens første aften, hvor det spises en rekke tradisjonelle retter som symbolsk knyttes opp til flukten fra Egypt. === Sjabuót === Ifølge tredje Mosebok er jødene forpliktet til å telle 7 uker fra Pesachs andre dag. Etter disse 7 ukene (49 dager) kommer Sjabuót-festen. Sjabuót betyr egentlig "uker". På sjabuót takker jødene Gud for mottagelsen av Toraen. === Sukkot === Sukkot eller løvhyttefesten minnes israelittenes vandring gjennom ørkenen etter flukten fra Egypt og faller sammen med frukthøsten. Sukkot feires ved at man konstruerer små hytter som dekoreres med frukt og grønnsaker. I disse hyttene spiser og sover man de syv dagene festivalen varer. === Rosj hasjaná === Rosj hasjaná betyr "årets begynnelse" (egentlig hode) og feires som det jødiske nyttår, selv om høytiden faller på den syvende måneden i den jødiske kalenderen. Festen feirer skapelsen av verden og innleder også de såkalte botsdagene, ti dager som varer fram til Yom Kippur, når folk oppfordres til å be om unnskyldning til folk de har gjort urett mot. === Jom kippúr === Forsoningsdagen Jom kippúr var i førkristen tid den ene dagen i året da den jødiske ypperstepresten trådte inn i tempelets aller helligste rom for å utføre et ritual som skulle skaffe hele det jødiske folk soning for sine synder. I moderne jødedom er dagen viet til bønn, faste og botsgjerninger sentrert rundt renselse og Guds nåde. Yom Kippur er således kulminasjonen på botsdagene og regnes ofte som den mest betydningsfulle enkeltstående helligdagen. === Hanukka === Hanukka, også kjent som Channukkah, kalles den jødiske lysfestivalen. Ordet Hanukka betyr "å dedikere", og helligdagen faller typisk omkring de kristne helligdagene jul. Chanukah feires med å tenne de åtte lysene i lysestaken kjent som hanukkia over de åtte dagene Hanukka varer. Dette skal symbolisere de 8 dagene da den jødiske gruppen Makkabeerne fikk en lampes olje til å vare i åtte dager, selv om det ble vurdert at oljen bare var nok til en dags bruk. Helligdagen har blitt mer populær etter at julen har fått et større kulturelt innhugg i den vestlige verden, og anses nå for å være en helligdag som spesielt henvender seg til barn. I den forbindelse er det vanlig å gi gaver til hverandre hver dag i de 8 dagene, og gi sjokolade kjent som Hanukka Gelt (Gelt er et yiddish og tysk ord som betyr penger) som er formet som gullmynter til familien. == Jødedommens tekster == Jødene kalles ofte «Bokas folk», og jødedommen har en lang intellektuell tradisjon som fokuserer på tekstbasert torástudium. Dette avsnittet er en strukturert liste over sentrale verk i jødisk praksis og tenkning. Tanákh (Den hebraiske Bibelen, svarande til det kristne Det gamle testamentet) som er delt i de tre delene Tora, Nebiim og Ketubim, og jødiske bibelstudium, som inkluderer: Mesorá Targúm Jødisk bibelsk eksegese (jfr også Medrásj) Verk fra den talmudiske perioden (klassisk rabbinsk litteratur) Misjná med kommentarer. Talmúd; i sine to versjoner Talmúd jerusjalmí og Talmúd bablí, begge med kommentarer. Toseftá og de mindre massekhtót. Medrasjisk litteratur: Halakhá Aggada Halakhisk litteratur De største samlingene av Halakhá (jødisk religiøs og verdslig lov og skikk) Misjné Torá med sine kommentarar. Arba‘á turím («Tur») med kommentarer. Sjulḥán ‘arúkh med kommentarer. Andre bøker om jødisk lov og skikk Responsa-litteraturen Jødisk tenking og etikk Jødisk filosofi Kabbalá Ḥasidiske verk Jødisk etikk og musárbevegelsen Siddúren (den jødiske bønneboka) og jødisk liturgi Jødiske bønner og velsignelser Pijjutím (klassiske jødiske dikt) Kerobá Pizmón Bakkasjá == Se også == Det mosaiske trossamfunn Haredisk jødedom Mizrahisk jødedom

Tro eller tru kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Trekkie

2023-02-04

Trekkie

['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Star Trek']

Trekkie, eller trekker, er betegnelser som brukes på ihuga fans av science fiction-franchisen Star Trek. Alle «trekkies» er forøvrig ikke helt like. Enkelte kan ha ulike serier de foretrekker mer enn andre. Mens enkelte er fan av orignalserien fra slutten av 1960-tallet finnes det andre som er mest glad i Star Trek - The Next Generation, eller en av de andre seriene som er laget. Det finnes også fans av pocketbøkene som omhandler rollefigurer og hendelser i Star Trek-universet. Enkelte Trekkies reiser regelmessig på Star Trek-samlinger (ofte kalt «cons»), og er noen ganger bitre rivaler av ihuga Star Wars-fans. Slike samlinger forekommer ikke i Norge, men det blir iblant avholdt samlinger i for eksempel Sverige. Begrepet «Trekkie» blir noen ganger sett på som nedsettende, kanskje fordi det blir sett på som en parallell til begrepet «groupie». Enkelte Star Trek-entusiaster foretrekker begrepet «Trekker», mens andre igjen synes det sistnevnte blir snobbete og av den grunn velger å identifisere seg som «Trekkie». Det finnes mange Star Trek-fanklubber. Den største er for tiden STARFLEET International som har rundt 4000 medlemmer. I Norge er den største fanklubben Trekkers Norge som ble startet opp i november 2004. De overtok da Star Trek Norge la ned sin drift. Star Trek Norge var samlet rundt en nettside med tilhørende diskusjonsforum og IRC-kanal (#STNorge@EFnet). I motsetning til Star Trek Norge, satser Trekkers Norge på å bli en ordentlig organisasjon med betalende medlemmer, lokallag og ulike arrangementer. En dokumentarfilm fra 1997 kalt Trekkies handler om enkelte av disse ihuga fansene. Den ble fulgt opp av en ny film, Trekkies 2, i 2004. Det er en vanlig misforståelse at blant trekkies finner man folk som snakker det konstruerte Klingon-språket. Virkeligheten er ikke helt slik, ettersom noen av de som snakker språket mest flytende, er mer språkentusiaster enn folk som er opptatt av Star Trek. De fleste trekkies har bare det helt grunnleggende ordforrådet av Klingon, som noen få, vanlige ord som er blitt hørt gjennom serien utallige ganger. De har som regel ingen kjennskap til setningsoppbygning eller presis fonetikk (uttale). Trekkies har blitt parodiert i flere filmer, inkludert Galaxy Quest. William Shatner fremførte en kjent sketsj på Saturday Night Live som også parodierte trekkies.

Trekkie, eller trekker, er betegnelser som brukes på ihuga fans av science fiction-franchisen Star Trek. Alle «trekkies» er forøvrig ikke helt like. Enkelte kan ha ulike serier de foretrekker mer enn andre. Mens enkelte er fan av orignalserien fra slutten av 1960-tallet finnes det andre som er mest glad i Star Trek - The Next Generation, eller en av de andre seriene som er laget. Det finnes også fans av pocketbøkene som omhandler rollefigurer og hendelser i Star Trek-universet. Enkelte Trekkies reiser regelmessig på Star Trek-samlinger (ofte kalt «cons»), og er noen ganger bitre rivaler av ihuga Star Wars-fans. Slike samlinger forekommer ikke i Norge, men det blir iblant avholdt samlinger i for eksempel Sverige. Begrepet «Trekkie» blir noen ganger sett på som nedsettende, kanskje fordi det blir sett på som en parallell til begrepet «groupie». Enkelte Star Trek-entusiaster foretrekker begrepet «Trekker», mens andre igjen synes det sistnevnte blir snobbete og av den grunn velger å identifisere seg som «Trekkie». Det finnes mange Star Trek-fanklubber. Den største er for tiden STARFLEET International som har rundt 4000 medlemmer. I Norge er den største fanklubben Trekkers Norge som ble startet opp i november 2004. De overtok da Star Trek Norge la ned sin drift. Star Trek Norge var samlet rundt en nettside med tilhørende diskusjonsforum og IRC-kanal (#STNorge@EFnet). I motsetning til Star Trek Norge, satser Trekkers Norge på å bli en ordentlig organisasjon med betalende medlemmer, lokallag og ulike arrangementer. En dokumentarfilm fra 1997 kalt Trekkies handler om enkelte av disse ihuga fansene. Den ble fulgt opp av en ny film, Trekkies 2, i 2004. Det er en vanlig misforståelse at blant trekkies finner man folk som snakker det konstruerte Klingon-språket. Virkeligheten er ikke helt slik, ettersom noen av de som snakker språket mest flytende, er mer språkentusiaster enn folk som er opptatt av Star Trek. De fleste trekkies har bare det helt grunnleggende ordforrådet av Klingon, som noen få, vanlige ord som er blitt hørt gjennom serien utallige ganger. De har som regel ingen kjennskap til setningsoppbygning eller presis fonetikk (uttale). Trekkies har blitt parodiert i flere filmer, inkludert Galaxy Quest. William Shatner fremførte en kjent sketsj på Saturday Night Live som også parodierte trekkies. == Eksterne lenker == Trekkers Norge (fanklubb)

ISS-43 [[Samantha Cristoforetti drikker kaffe i Cupola mens iført hennes Star Trek-uniform.|thumbnail]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_legeforening

2023-02-04

Den norske legeforening

['Kategori:1886 i Norge', 'Kategori:Akademikerne', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: vis-forfattere', 'Kategori:Norske fagforbund', 'Kategori:Norske legeforeninger', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1886']

Den norske legeforening (fra 1886 til 2008 Den norske lægeforening, også kalt Legeforeningen eller Dnlf) ble stiftet i 1886. Foreningen organiserer om lag 32 555 (inkludert 4 309 medisinstudenter) eller omkring 96 prosent av alle norske leger og studenter (25. februar 2015). Legeforeningen utgir Tidsskrift for Den norske legeforening. Legeforeningens sekretariat ligger i Legenes hus i Akersgata 2 ved Christiania torv; huset er fra 1996 og er tegnet av Torstein Ramberg. Sekretariatet har omkring 170 ansatte (2016). Den norske legeforening er både en fagforening som arbeider for legenes rettigheter og økonomiske interesser, men arbeider også for å fremme medisinsk utdannelse og forskning, samt for å bedre befolkningens helse gjennom å delta i den helsepolitiske debatten. Den norske legeforenings spesialistkomiteer fungerer som sakkyndige i forbindelse med spesialistgodkjenning. Foreningens president er Anne-Karin Rime. Visepresident er Nils Kristian Klev.

Den norske legeforening (fra 1886 til 2008 Den norske lægeforening, også kalt Legeforeningen eller Dnlf) ble stiftet i 1886. Foreningen organiserer om lag 32 555 (inkludert 4 309 medisinstudenter) eller omkring 96 prosent av alle norske leger og studenter (25. februar 2015). Legeforeningen utgir Tidsskrift for Den norske legeforening. Legeforeningens sekretariat ligger i Legenes hus i Akersgata 2 ved Christiania torv; huset er fra 1996 og er tegnet av Torstein Ramberg. Sekretariatet har omkring 170 ansatte (2016). Den norske legeforening er både en fagforening som arbeider for legenes rettigheter og økonomiske interesser, men arbeider også for å fremme medisinsk utdannelse og forskning, samt for å bedre befolkningens helse gjennom å delta i den helsepolitiske debatten. Den norske legeforenings spesialistkomiteer fungerer som sakkyndige i forbindelse med spesialistgodkjenning. Foreningens president er Anne-Karin Rime. Visepresident er Nils Kristian Klev. == Navneendring i 2007–2008 == Forslag om å endre Den norske lægeforenings navn til Den norske legeforening hadde vært fremsatt en rekke ganger gjennom en tredveårsperiode, men hver gang møtt sterk motstand fra tradisjonalistene i foreningen og blitt nedstemt. Blant annet ble slike forslag avvist i 1987 og 1993. På et landsstyremøte i 1987 ble de «forskjellige avdelinger av Den norske lægeforening [stilt] fritt med hensyn til spørsmålet om å bruke Æ eller E» i sine egne navn. Men i 2007 gikk navneendringstilhengerne av med seieren i en knapp avstemning. Som konsekvens endret både foreningen og Tidsskrift for Den norske lægeforening navn i løpet av 2008. == Foreningsledd == Foreningen er organisert i flere foreningsledd: === Yrkesforeninger (7) === Allmennlegeforeningen (Af) Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) Norsk overlegeforening (Of) Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) Yngre legers forening (Ylf) === Lokalforeninger (19) === Det finnes en lokalforening i hvert fylke (19). === Fagmedisinske foreninger (45) === (Det finnes en fagmedisinsk forening for hver godkjente spesialitet) Den norske patologforening Norsk anestesiologisk forening Norsk barne- og ungd.psyk.forening Norsk barnekirurgisk forening Norsk barnelegeforening Norsk cardiologisk selskap Norsk endokrinologisk forening Norsk foren for nukleærmedisin og molekylær avbilding Norsk forening for allmennmedisin Fagmedisinsk forening med flest medlemmer fordi det er flest allmennleger. Norsk forening for arbeidsmedisin Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi Norsk forening for dermatologi og venerologi Norsk forening for fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin Norsk forening for gastroent.kirurgi Norsk forening for immunologi/transf.med. Norsk forening for infeksjonsmedisin Norsk forening for klinisk farmakologi Norsk forening for klinisk nevrofysiologi Norsk forening for lungemedisin Norsk forening for maxillofacial kirurgi Norsk forening for medisinsk biokjemi Norsk forening for medisinsk genetikk Norsk forening for medisinsk mikrobiologi Norsk forening for otorhinolaryngologi hode- og halskirurgi Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Norsk gastroenterologisk forening Norsk geriatrisk forening Norsk gynekologisk forening Norsk indremedisinsk forening Norsk karkirurgisk forening Norsk kirurgisk forening Norsk nevrokirurgisk forening Norsk nevrologisk forening Norsk nyremedisinsk forening Norsk oftalmologisk forening Norsk onkologisk forening Norsk ortopedisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk psykiatrisk forening Norsk radiologisk forening Norsk revmatologisk forening Norsk samfunnsmedisinsk forening Norsk selskap for hematologi Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk urologisk forening === Spesialforeninger (20) === Eldre legers forening Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Norsk forening for allergologi/immunpatologi Norsk flymedisinsk forening Norsk forening for maritim medisin Norsk forening for palliativ medisin Norsk forening for intervensjonsradiologi Norsk militærmedisinsk forening Norsk forening for smertemedisin Norsk trygdemedisinsk forening Medisinsk forening for nevrohabilitering Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin Norsk selskap for trombose og hemostase Norsk selskap for akuttmedisin Norsk selskap for craniofacial kirurgi Norsk forening for leger i legemiddelindustrien Norsk hjerneslagforeningI tillegg kommer Norsk medisinstudentforening (Nmf). == Presidenter == Joachim A. Voss (1886–1889) Klaus Hanssen (1890–1891, 1896–1897, 1906–1909) Marius Friman Bøckman (1892–1893) Edvard Kaurin (1894–1895) Axel Holst (1898–1899, 1902–1903) Brostrup M. Müller (1900–1901) Søren B. Laache (1904–1905) Gotfred E. Bentzen (1906–1907) Kristian Brandt (1910–1911) Vilhelm Uchermann (1912–1913) Karl Wilhelm Wefring (1914–1915) Fredrik Kr. Jervell (1916–1918) Stian Erichsen (1919–1920) Halfdan Bryn (1921–1922) Theodor Frølich (1923–1924) Lorentz S. Petersen (1925–1926) Andreas Tanberg (1927–1928) Olaf Tandberg (1929–1930) Harald Lystad (1931–1932) Halfdan Sundt (1933–1934) Frithjof Leegaard (1935–1936) Sverre Kjølstad (1937–1938) Edvard B. Hegbom (1939–1945) Thomas Chr. Krohn (1946–1947) Axel Strøm (1948–1951) Trygve Iversen (1952–1953) Johan Haffner (1954–1957) Kaare Schancke (1958–1961) Gerhard Larsen (1962–1965) Martin Seip (1966–1969) Axel Aubert (1970–1971) Jon Skåtun (1972–1975) Dagfinn Gedde-Dahl (1976–1979) Harald E. Hauge (1980–1983) Bengt-Lasse Lund (1983–1987) Jon Haffner (1988–1991) Knut Eldjarn (1992–1995) Hans Petter Aarseth (1996–2001) Hans Kristian Bakke (2001–2005) Torunn Janbu (2005–2011) Hege Gjessing (2011–2015) Marit Hermansen (2015–2021) Anne-Karin Rime (2021–) == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted

| link2-name = BIBSYS

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_TV-kanaler

2023-02-04

Liste over TV-kanaler

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:TV-kanaler', 'Kategori:TV-lister']

Dette er en liste over nåværende TV-kanaler. Som er tilgjengelig i Norge og kanaler som ikke er tilgjengelig i Norge.

Dette er en liste over nåværende TV-kanaler. Som er tilgjengelig i Norge og kanaler som ikke er tilgjengelig i Norge. == Kanaler som er tilgjengelige i Norge == === Norske kanaler === Denne listen baserer seg på listen over kanaler som Medietilsynet regner som norske kanaler. Noen av kanalene er per juni 2017 ikke tatt med grunnet listen er fra ca. november 2016 og fordi de er lagt ned, i tillegg er det noen kanaler som ikke er oppført på Medietilsynets liste kommet med. Listen baserer seg også på EUs liste over tv-kanaler === Nordiske eller skandinaviske kanaler med norsk tekst eller språk === === Europeiske kanaler tilgjengelige i Norge === === Internasjonale kanaler tilgjengelige i Norge === === Svenske kanaler tilgjengelig i Norge === === Danske kanaler tilgjengelig i Norge === === Franske kanaler tilgjengelig i Norge === === Tyske kanaler tilgjengelige i Norge === === Polske kanaler tilgjengelige i Norge === === Spanske kanaler tilgjengelige i Norge === === Pakistanske kanaler tilgjengelige i Norge === === Sørasiatiske/Indiske kanaler tilgjengelige i Norge === == Kanaler som ikke er tilgjengelig i Norge == === Europa === Ikke-anerkjente land som Transnistria, Abkhasia og Sør-Ossetia er ikke inkludert Norge er ikke inkludert Kasakhstan og Tyrkia står under Asia, ettersom mesteparten av landenes område er på det kontinentet Mesteparten av Russland ligger i Asia, men er tatt med under Europa grunnet at flertallet av den russiske befolkning bor på den europeiske siden. ==== Pan-Europeiske kanaler ==== Kanalene som er tilgjengelig i Norge under denne kategorien. blir ikke gjengitt her. ==== Albania ==== ==== Andorra ==== ==== Aserbajdsjan ==== ==== Belgia ==== Det finnes ingen nasjonale kanaler i Belgia. Alt styres på et regionalt nivå. ==== Bosnia-Hercegovina ==== ==== Bulgaria ==== ==== Danmark ==== ==== Estland ==== ==== Finland ==== ==== Frankrike ==== ==== Georgia ==== ==== Hellas ==== ==== Hviterussland ==== ==== Irland ==== ==== Island ==== ==== Italia ==== ==== Kosovo ==== ==== Kroatia ==== ==== Kypros ==== ==== Latvia ==== ==== Liechtenstein ==== ==== Litauen ==== ==== Luxembourg ==== ==== Makedonia ==== ==== Malta ==== ==== Moldova ==== ==== Monaco ==== ==== Montenegro ==== ==== Nederland ==== ==== Polen ==== ==== Portugal ==== ==== Romania ==== ==== Russland ==== ==== San Marino ==== ==== Serbia ==== ==== Slovakia ==== ==== Slovenia ==== ==== Spania ==== ==== Storbritannia ==== ==== Sveits ==== ==== Sverige ==== ==== Tsjekkia ==== ==== Tyskland ==== ==== Ukraina ==== ==== Ungarn ==== ==== Vatikanstaten ==== ==== Østerrike ==== === Nord-Amerika === ==== Canada ==== ==== (USAs stater) ==== ==== Mexico ==== ==== (Land i Latin-Amerika) ==== === Sør Amerika === ==== (Søramerikanske land) ==== === Afrika === ==== (Afrikanske land) ==== === Asia === ==== (Asiatiske land) ==== === Oseania === ==== (Oseaniske land med land og/eller kolonier i Stillehavet) ==== == Referanser ==

Dette er en liste over nåværende TV-kanaler. Som er tilgjengelig i Norge og kanaler som ikke er tilgjengelig i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tales_fra_Milet

2023-02-04

Tales fra Milet

['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 625 f.Kr.', 'Kategori:Førsokratiske filosofer', 'Kategori:Geometere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Metafilosofer', 'Kategori:Personer fra Aydin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr) var en gresk filosof og matematiker. Han regnes for å være den første filosofen i gresk og vestlig filosofi som vi kjenner til. Han er også omtalt den første matematiker og som den første naturvitenskapsmann. Navnet skrives både som Tales og Thales. Språkrådet anbefaler en navneform uten bokstaven h.Tales etterlot seg ingenting skriftlig som vi kjenner til, og han er bare kjent fra senere omtale. Liv, virksomhet og tanker er basert på svært usikre kilder. Tradisjonen har imidlertid knyttet både spesifikke matematiske oppdagelser og bestemte filosofiske tanker til Tales.

Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr) var en gresk filosof og matematiker. Han regnes for å være den første filosofen i gresk og vestlig filosofi som vi kjenner til. Han er også omtalt den første matematiker og som den første naturvitenskapsmann. Navnet skrives både som Tales og Thales. Språkrådet anbefaler en navneform uten bokstaven h.Tales etterlot seg ingenting skriftlig som vi kjenner til, og han er bare kjent fra senere omtale. Liv, virksomhet og tanker er basert på svært usikre kilder. Tradisjonen har imidlertid knyttet både spesifikke matematiske oppdagelser og bestemte filosofiske tanker til Tales. == Liv og virke == Nøyaktig leveår for Tales er ikke kjent. Historikeren Herodot (ca. 484-425 f.Kr.) forteller at Tales forutså en solformørkelse, i ettertid antatt å være skjedd 28. mai 585 f.Kr. Diogenes Laertios, som levde i det tredje århundre etter Kristus, skriver at Tales var 78 år da han døde, i løpet av den 58. olympiade (548-545 f.Kr.) Leveårene er i moderne tid anslått ut fra disse opplysningene, sammen med en antagelse om at han var rundt 40 år da solformørkelsen skjedde. Ifølge Diogenes Laertios oppgir imidlertid Sosikrates levealderen som 90 år og Apollodoros at Tales var født i det første året av den 35. olympiade, det vil si i 640 f.Kr. Tales skal ha falt død om mens han var tilskuer til en idrettskonkurranse, svekket av varme og tørst.Diogenes Laertios forteller at de fleste kildene opplyser at Tales kom fra byen Milet i Jonia, i utkanten av den greske sivilisasjonen, men han refererer også at Herodot hevdet at Tales fikk borgerskap i Milet, etter å ha kommet fra Fønikia. Som foreldre til Tales skal både Herodot, Duris av Samos og Demokrit ha oppgitt Examyes og Kleobulina. Noen kilder skal ha fortalt at Tales giftet seg og fikk en sønn ved navn Kybistos, mens andre kilder skal ha oppgitt at han forble ugift og adopterte sin søsters sønn. Etter en anekdote ville Tales mor presse ham i ung alder til å gifte seg, og han svarte da at det var for tidlig. Da hun gjorde det igjen senere i livet, svarte han at det var for sent. Han er noen ganger framstilt som forsvarer av sølibatet.Mange kilder beskriver Tales som usedvanlig klok. Josefus (37-100 e.Kr.) beskriver ham som «elev av egyptere og kaldeere». Kaldea var et område i det sørlige Mesopotamia. Plutark (ca.45-100 e.Kr.) omtaler Tales som en av De sju vise. Dette var en ærestittel gitt til statsmenn, lovgivere og moralske ledere, og Tales skal ha vært den eneste med tittelen som utmerket med visdom ut over praktisk kunnskap. Herodot forteller at Tales var med kong Krøsus som rådgiver på et felttog mot den persiske herskeren Kyros den store. Under frammarsjen skal han ha funnet en måte for å dele elven Halys, slik at troppene kunne krysse elven uten å måtte bygge bro. Tales skal selv ha veiledet graving nødvendig for å dele elven. Herodot stiller seg tvilende til historien og mener det er mer sannsynlig at troppene krysset elven på en eksisterende bro.Ved en annen anledning advarte Tales innbyggerne i Milet mot å gå inn i forbund med den lydiske kong Krøsus, og talte istedenfor en allianse av joniske bystater, med Teos som hovedstad. Dette førte til at Milet ble spart da Kyros den store beseiret Krøsus. Ifølge Proklos sitt sammendrag av Evdemos’ Geometriens historie skal Tales ha reist til Egypt, og fra denne reisen tok han med seg kunnskapen om geometri tilbake til grekerne. I Egypt skal han ifølge flere kilder ha beregnet høyden til en pyramide ved å observere lengden av skyggen fra pyramiden. Tales fant et tidspunkt på dagen da hans egen skygge hadde samme lengde som han selv, og han må ha forstått at denne relasjonen gjaldt for alle objekter som kastet skygge. Senere kilder omtaler Tales som salt-kjøpmann og som stjernekikker. En historie som opptrer i flere versjoner forteller at Tales tjente seg rik på olivenhandel.Aristoteles forteller at innbyggere i Milet gjorde narr av Tales, for å kaste bort tiden med unyttige sysler som ikke ga inntekter. Tales besluttet da å vise at han kunne gjøre det godt også økonomisk. Han forutså en god olivenhøst og kjøpte opp alle olivenpressene. Andre olivendyrkere måtte leie eller kjøpe olivenpresser av Tales, til en stiv pris. I en av Platons dialoger, Theaetetus, forteller Sokrates om Tales at han skal ha falt ned i en brønn fordi han var så opptatt med å se på stjernene. Samme historie er gjenngitt av flere andre kilder. Platon var glad i å gjøre narr av de førsokratiske filosofene, men det er ikke utenkelig at historien har hatt en kjerne av sannhet.Ifølge Jamblikos (ca. 245-330) besøkte Pytagoras Tales i Milet, etter at Pytagoras hadde forlatt Samos i attenårsalderen. Tales anbefalte Pytagoras å reise til Egypt og besøke prestene i Memfis. Aldersforskjellen mellom Tales og Pytagoras gjør imidlertid at et møte mellom de to kan virke lite sannsynlig. Tales var trolig lærer for Anaksimander.Tales etterlot seg ingenting skriftlig som er kjent i dag. Noen kilder hevder at han skrev to verk om astronomi, Om solverv og Om jevndøgn. Et tredje verk, Nautisk astronomi blir av enkelte tilegnet Tales, men det ble reist tvil om dette alt i antikken. == Matematikeren Tales == Tales kan ha vært født omkring femti år før Pytagoras og han er noen ganger omtalt som «den første matematiker». Det har vært mange før Tales som skrev om matematikk, men Tales er den første vi kjenner navnet på i det greske miljøet som dyrket fram matematikk som en uavhengig disiplin, frikoblet fra praktisk nytte. Mye av kunnskapen som i ettertid er tilegnet Tales var sannsynligvis kjent i babylonsk matematikk. Greske matematikere bidro imidlertid sterkt til å systematisere kunnskapen. Om Tales bidro til dette, er et åpent spørsmål. Plutarks versjon av Tales måling av pyramidehøyden ligger nær opp til å antyde at Tales hadde kunnskap om proporsjoner og formlike trekanter. Dette er bakgrunnen for at transversalteoremet om formlike trekanter noen ganger kalles «Tales’ teorem».Thomas Heath kobler historien om Tales måling av høyden til en pyramide med problemene i Rhind-papyrusen med beregning av «seqet»-verdier for sideflaten til pyramiden. Dette var et mål for stigningstallet til sideflaten. Heath mener imidlertid at det er å strekke historien for langt å tillegge Tales kunnskap om proporsjoner og formlike trekanter.Ifølge Proklos sammendrag av Geometriens historie kan flere spesifikke matematiske oppdagelser tilskrives Tales: En sirkel blir halvert av diameteren.I en likebent trekant er vinklene ved grunnlinjen like store. I Euklids Elementer er dette I.5.De motstående vinklene dannet av to linjer som skjærer hverandre, er like store. (Euklid I.15)To trekanter som har en side og to vinkler like, er kongruente. (Euklid I.26)Hva som ligger i at Tales «oppdaget» disse resultatene er ikke kjent, om dette bare har vært en form for observasjon eller om det har involvert former for bevis. Både babylonerne og egypterne aksepterte disse resultatene uten bevis. Også Euklid tok resultatet om diameterens halvering av sirkelen som et postulat, uten bevis. I utsagnet om vinklene i en likebent trekant skriver Proklos at vinklene er «similære», og det har vært spekulert i om dette bare innebærer en form for formlikhet eller nær-likhet. Det er ikke sikkert at Tales betraktet en vinkel som noe som kan måles, kanskje bare som en figur med en gitt form. Setningen om kongruente trekanter er bare knyttet til Tales gjennom en historie som forteller at han beregnet avstanden til et skip. Ifølge Proklos antar Evdemos at Tales da må ha brukt teoremet. Detaljer om avstandsberegningen er imidlertid ikke kjent, og det er foreslått flere måter for hvordan Tales kan ha utført dette.Uansett hva Tales har gjort for å «oppdage» de geometriske resultatene Proklos lister, så må han ha tilført noe som gjør at disse setningene i ettertiden er blitt knyttet så sterkt til navnet hans. Diogenes Laertios siterer også Pamfilia, som gir Tales æren for å ha oppdaget at en innskrevet trekant i en sirkel med en side langs diameteren, er rettvinklet. Hos Euklid er denne setningen III.31. Etter oppdagelsen skal Tales ha ofret en okse. Både oppdagelsen og historien om okseofferet er også fortalt om Pytagoras. Thomas Heath argumenterer for at Tales ikke kan ha kjent til dette resultatet, og at historien om okseofferet tilsvarende må være uriktig. Dersom Tales kjente til resultatet for en rettvinklet trekant, er det svært nærliggende at han også skulle ha funnet setningen om at vinkelsummen i en trekant er to rette vinkler. Oppdagelsen av denne setningen er imidlertid tillagt pytagoreerne. Trass motforestillingene er tilnavnet Tales’ teorem brukt i ettertid om resultatet for den rette vinkelen. Tilnavnet «Tales’ teorem» er en relativt ny konstruksjon, og første kjente forekomst er fra en fransk lærebok fra 1882, da knyttet til transversalteoremet. Historiske referanser ble på slutten av 1800-tallet vanlig brukt i lærebøker. I tyske lærebøker ble navnet «Tales’ teorem» knyttet til vinkelen i en halvsirkel, med første kjente forekomst i 1894. En nyere tolkning er at lærebokforfattere brukte den historisk tilknytningen for å gi teoremene ekstra tyngde. Dette er omtalt som «didaktisk rekonstruksjon» av historien, utført for å tjene læringsformål og ikke for historisk nøyaktighet. == Naturviteren Tales == Tales er også blitt kalt den første greske astronomen. Kunnskap om astronomi har han sannsynligvis fått overlevert fra Babylonia, kanskje med egypterne som mellommenn. Om Tales var i stand til å forutse solformørkelsen i 585 f.Kr. er omdiskutert. Det er ikke utenkelig at han var i stand til å forutse året, ut ifra kunnskap om regularitet i hendelsen. Babylonerne kjente til at solformørkelser gjentok seg med et intervall på 223 måne-perioder. Noen kilder sier at Tales også kjente til årsaken til solformørkelser, men dette kan neppe være riktig, ut fra hva Tales trodde om jorda. Aristoteles skriver at Tales hadde en oppfatning om jorda fløt i vann, på samme måte som en tømmerstokk. Om Tales trodde at jorda var en flat, tynn skive eller en kule er omdiskutert.Tales skal også ha oppdaget, ifølge Evdemos, at de fire årstidene, delt av solverv og jevndøgn, ikke er like lange. Dette er antagelig en referanse til verkene Om solverv og Om jevndøgn. Fra Egypt hadde Tales lært oppdelingen av et år i 365 dager.Som hjelp til å finne retningen til havs anbefalte Tales bruk av Lille bjørn, slik som fønikerne gjorde. Grekerne hadde som vane å bruke Store bjørn som seilermerke. Lille bjørn har en mer stabil posisjon på stjernehimmelen enn Store bjørn. Aetius og Seneca tillegger begge Tales en teori for opphavet til jordskjelv, som skal være forårsaket av uro til vannet i havet. Teorien er i samsvar med tanken om at jorda flyter på vann.Som naturviter ser Tales ut til å ha søkt rasjonelle forklaringer og ikke brukt forklaringer fundert på gudeverden og mytologi. Siden Tales argumenterer ut fra erfaring, har han fått tilnavnet «den første vitenskapsmann». == Filosofen Tales == Tales har vært opptatt av å finne og beskrive det grunnleggende elementet for alle ting. I Metafysikken starter Aristoteles omtalen av filosofene som hadde levd før ham, med Tales. Han beskriver Tales som grunnleggeren av naturfilosofien. «Alt er vann» skal Tales ha sagt, og dette er tolket som at Tales mente at vann var det grunnleggende elementet for all ting. Grekerne kalte dette urstoffet for hypokeimenon, og dette ville være uforanderlig, selv om andre ting kunne endre seg. Tales var den første i en rekke av greske naturfilosofer som forsøkte å svare på hva urstoffet kunne være. I Milet skal han ha dannet en filosofisk skole, og til denne hørte også Anaksimander og Anaksimenes. Dersom alt kan forklares ut fra vann, så er ingenting lenger mystisk - alt har en naturlig forklaring og kan være forståelig for mennesketanken. Tales bringer derfor tenkingen fra mythos til logos, fra det mytiske til det rasjonelle og til logisk tenkning. Ulike kilder framstiller dette som Tales originale tanker, der han bryter med tradisjonelle tenkemåter. Spørsmålene som stilles blir også framstilt som å ha en verdi i seg selv, frikoblet fra praktisk nytte. Dette er bakgrunnen for at han har fått tilnavnet «den første filosof».Hvilken plass gudene spilte i Tales tankeverden er ikke fullt ut forstått. Aristoteles skriver at Tales mente at alle ting var fullt av guder og også at alle ting hadde sjel.Tales er en av flere som er blitt tillagt strofen «kjenn deg selv». Diogenes Laertios skriver at Tales fikk spørsmålet «hva er vanskelig?» Og han ga da svaret «å kjenne seg selv». Videre går fortellingen «Og hva er lett? Å gi råd til andre. Hva er mest behagelig? Suksess. Hva er det gudommelige? Det som verken har slutt eller ende.» == Referanser == == Litteratur == Thomas Heath (1981). A history of Greek mathematics. I. New York: Dover Publications. ISBN 0-486-24073-8. Carl B.Boyer (1968). A history of mathematics. Princeton, USA: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 0-691-02391-3. Audun Holme (2008). Matematikkens historie. 1. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0697-1. Audun Holme (2002). Geometry. Our cultural heritage. Berlin: Springer-Verlag. ISBN 3-540-41949-7. Gunnar Skirbekk (1976). Politisk filosofi. 1. Bergen: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-01524-6. == Eksterne lenker == «Thales of Miletus». The Internet Encyclopedia of Philosophy. Besøkt 24. mars 2021. «Thales' Theorems». Cut the Knot. Besøkt 24. mars 2021. «Thales of Miletus». MacTutor. Besøkt 24. mars 2021.

Tales fra Milet (født ca. 624 f.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tuberkulose

2023-02-04

Tuberkulose

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bakterielle infeksjoner', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tuberkulose']

Tuberkulose (TB), tidligere kalt tæring, er en sykdom som forårsakes av bakteriene Mycobacterium tuberculosis, Mycobacterium africanum eller Mycobacterium bovis. Bakterien kan angripe en hvilken som helst del av kroppen, men den affiserer som regel lungene. Forskerne mener at smittestoffet beveget seg som en zoonose fra drøvtyggere til mennesker i egyptisk bondesteinalder. Spor av tuberkulose er funnet i skjeletter fra Nubia og Egypt fra ca. 3000 f.Kr. Tuberkulosen var nådd til Danmark ca. 500 f.Kr. Bakterien som forårsaker sykdommen, ble oppdaget av Robert Koch i 1882. TB var en fryktet sykdom som tok livet av mange mennesker. Rundt forrige århundreskifte tok den livet av 6 000–7 000 nordmenn årlig. I løpet av de seksti årene fra 1895 til 1955 kostet sykdommen en kvart million nordmenns liv. Før effektive medisiner ble utviklet, bestod behandlingen stort sett av sanatoriumsopphold. I 1940-årene oppdaget forskere de første av flere medisiner som kunne behandle TB. TB var derfor på vei til å forsvinne, men sykdommen har i det siste fått et oppsving igjen. I dag har rundt 400 000 mennesker i Norge vært smittet av tuberkulose. De fleste ble smittet før 1950. 1,7 milliarder mennesker er smittet på verdensbasis, og rundt to millioner mennesker dør hvert år. TB sprer seg ved luftsmitte fra en person til en annen. Bakterien blir spredd til luften når en person med TB nyser eller hoster, og personer rundt puster inn luften. Dette kalles dråpesmitte. Den kan da sette seg i lungene til den som blir smittet og vokse opp der. Derfra kan bakterien via blodet vandre til andre deler av kroppen slik som nyrene, ryggmargen, sentralnervesystemet og hjernen. Folk med latent TB-infeksjon har ingen symptomer, og sprer heller ikke smitte så lenge sykdommen er latent. De får ofte positivt utslag på tuberkulintest. De kan forøvrig utvikle tuberkulose senere i livet, om de ikke får behandling. I Norge ble tuberkulintestmetoden pirquet (pennesplitt-test) lenge brukt for å overvåke spredningen til bakterien, men denne ble i 2004 erstattet av Mantoux-prøven, en metode som var mer vanlig brukt internasjonalt. Dette var noe omdiskutert, siden en del mener Pirquet-prøven er en bedre testmetode, men endringen letter klart sammenlikning av norske studier med studier fra andre land, og dette er derfor en av hovedårsakene til endringen. Det blir registrert ca. 250 nye tilfeller i året i Norge. I Norge var BCG-vaksine i 14-årsalder en del av vaksinasjonsprogrammet for alle barn fra 1947 til 2009. Fra sommeren 2009 inngår BCG-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet bare for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres vanligvis på barselavdelingen eller ved første besøk på helsestasjon.

Tuberkulose (TB), tidligere kalt tæring, er en sykdom som forårsakes av bakteriene Mycobacterium tuberculosis, Mycobacterium africanum eller Mycobacterium bovis. Bakterien kan angripe en hvilken som helst del av kroppen, men den affiserer som regel lungene. Forskerne mener at smittestoffet beveget seg som en zoonose fra drøvtyggere til mennesker i egyptisk bondesteinalder. Spor av tuberkulose er funnet i skjeletter fra Nubia og Egypt fra ca. 3000 f.Kr. Tuberkulosen var nådd til Danmark ca. 500 f.Kr. Bakterien som forårsaker sykdommen, ble oppdaget av Robert Koch i 1882. TB var en fryktet sykdom som tok livet av mange mennesker. Rundt forrige århundreskifte tok den livet av 6 000–7 000 nordmenn årlig. I løpet av de seksti årene fra 1895 til 1955 kostet sykdommen en kvart million nordmenns liv. Før effektive medisiner ble utviklet, bestod behandlingen stort sett av sanatoriumsopphold. I 1940-årene oppdaget forskere de første av flere medisiner som kunne behandle TB. TB var derfor på vei til å forsvinne, men sykdommen har i det siste fått et oppsving igjen. I dag har rundt 400 000 mennesker i Norge vært smittet av tuberkulose. De fleste ble smittet før 1950. 1,7 milliarder mennesker er smittet på verdensbasis, og rundt to millioner mennesker dør hvert år. TB sprer seg ved luftsmitte fra en person til en annen. Bakterien blir spredd til luften når en person med TB nyser eller hoster, og personer rundt puster inn luften. Dette kalles dråpesmitte. Den kan da sette seg i lungene til den som blir smittet og vokse opp der. Derfra kan bakterien via blodet vandre til andre deler av kroppen slik som nyrene, ryggmargen, sentralnervesystemet og hjernen. Folk med latent TB-infeksjon har ingen symptomer, og sprer heller ikke smitte så lenge sykdommen er latent. De får ofte positivt utslag på tuberkulintest. De kan forøvrig utvikle tuberkulose senere i livet, om de ikke får behandling. I Norge ble tuberkulintestmetoden pirquet (pennesplitt-test) lenge brukt for å overvåke spredningen til bakterien, men denne ble i 2004 erstattet av Mantoux-prøven, en metode som var mer vanlig brukt internasjonalt. Dette var noe omdiskutert, siden en del mener Pirquet-prøven er en bedre testmetode, men endringen letter klart sammenlikning av norske studier med studier fra andre land, og dette er derfor en av hovedårsakene til endringen. Det blir registrert ca. 250 nye tilfeller i året i Norge. I Norge var BCG-vaksine i 14-årsalder en del av vaksinasjonsprogrammet for alle barn fra 1947 til 2009. Fra sommeren 2009 inngår BCG-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet bare for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres vanligvis på barselavdelingen eller ved første besøk på helsestasjon. == Historie == Tuberkulose har vært funnet hos mennesker siden forhistorisk tid. De tidligste utvetydige spor AV Mycobacterium tuberculosis var i levninger av en 17 000 år gammel bison. Om tuberkulose har sitt opphav hos buskap og blitt overført til mennesker, eller om de to tuberkuloseformene har en felles forfar hos en tidligere art, er ennå uklart. Det er ikke desto mindre klarlagt at menneskets M. tuberculosis ikke stammer direkte fra buskapens M. bovis, som tilsynelatende er utviklet relativt nylig. Den zoonotiske formen av tuberkulose utgjør i dag bare 1,4 % av tuberkulosesmitten i verden, og knyttes til kveghold i lavinntektsland.Skjelettrester viser hvordan forhistoriske mennesker i neolittisk tid hadde tuberkulose, og spor av sykdommen har også blitt funnet i mumiers ryggrad fra 3000-2400 f.Kr. Phthisis er en gresk term for tuberkulose. Hippokrates identifiserte omkring 460 f.Kr. phthisis som den mest utbredde sykdommen på den tiden, nesten alltid dødelig, med feber og blodig hoste som symptomer. Genetiske studier indikerer at tuberkulose fantes i Sydamerika for 2 000 år siden. I Sør-Amerika er de første sporene av tuberkulose koblet til Paracaskulturen i Andes (750 f.Kr–100 e.Kr.). Under navnet «lungesott» var tuberkulose på rask fremmarsj i Norden sist på 1700-tallet, og Carl Bellman er blant de som skal blitt smittet.Før var tuberkulose en svært vanlig og dødelig sykdom også i vesten, der behandling fant sted på spesielle sanatorier. Tuberkulose er fortsatt et stort problem i Afrika og deler av Asia, og problemet forverres av at syke med aids lett rammes. I Baltikum og Russland er sykdommen også et stort problem ettersom motstandsdyktige bakterier der er svært vanlige. Tuberkulose spres av at ubehandlede syke hoster, eller gjennom annen nærkontakt. === Folketro === Før den industrielle revolusjon kunne tuberkulose iblant betraktes som en form for vampyrisme. Når et medlem av en familie døde av sykdommen, hadde andre i familien allerede blitt smittet, og visnet i sin tur sakte bort. Folk trodde at dette var fordi den opprinnelige syke sugde ut livskraften fra de andre. Dessuten fantes det likheter mellom tuberkulosesymptomene og tradisjonelle vampyrattributter. Tuberkuloseoffer har ofte røde oppsvulmede øyne (og er derfor overfølsomme for lys), blek hud, lav kroppsvarme, svakt hjerte og blodig hoste. Ifølge en annen folketro skyltes tuberkulose at man ble tvunget til å delta i alvers nattlige ritualer og derfor visnet bort på grunn av søvnmangel. Denne troen var vanligst der man så en kobling mellom alver og de døde. På samme måte, men ikke like vanlig, trodde noen at tuberkulose kunne skyldes at hekser brukte ofrene som ridedyr på natten, som igjen førte til søvnmangel.Tuberkulose ble romantisert på 1800-tallet. Mange trodde at tuberkulose forårsaket euforiske følelser som ble kalt Spes phthisica eller «den tuberkulosesykes håp». Man trodde at tuberkulosesyke som var kunstnere, ble ansporet i sin kreativitet, og at de syke rett før de døde, fikk et siste energikick som gjorde kvinner vakrere og menn mer kreative. Tidlig på 1900-tallet trodde en del at tuberkulose ble forårsaket av onani. === Studier og behandling === Studiet av tuberkulose kan minst spores tilbake til Avicenna i 1020-årene. Han var den første legen som identifiserte lungetuberkulose som en smittsom sykdom, den første som oppdaget koblingen til diabetes, og den første til å foreslå at tuberkulose kunne smitte gjennom kontakt med jord og vann. Han utviklet metoden med karantene for å begrense spredningen av tuberkulose. I antikken ble behandlingen fokusert på de rammedes diett. Plinius den eldre beskrev flere metoder i sin Naturhistorie: «Ulvelever i tynn vin, spekk fra en sugge som har levd på gress, eller kjøttet fra et hunnesel i buljong».I 1920-årene ble vaksinasjon mot tuberkulose innført ved hjelp av BCG-vaksinen. Også idag benyttes BCG i de land der sykdommen er endemisk, men nye vaksiner er under utvikling ettersom BCG er temmelig ineffektivt mot tuberkulose i luftveiene. === Tuberkulose i Norge === I Norge kom behandling og bekjempelse av tuberkulose i organiserte former fra 1890. Reknes Sanatorium ved Molde var i 1898 det første tuberkulosesanatoriet i landet. Luster Sanatorium (Harastølen) åpnet som det første statlige i 1902. Tonsåsen (Valdres), Granheim og Kornhaug (Gausdal) og Mesnalia (Lillehammer) var private sanatorium i drift omkring 1900. Alle sanatoria var basert på Hermann Brehmers dietetisk-hygieniske prinsipp der ro og konstant frisk luft samt næringsrik kost var det sentrale. Opphold på sanatoriene varte opp til omkring et halvt år, de som ikke lot seg behandle ble overført til såkalte pleiehjem. Det første pleiehjemmet for håpløst syke ble etablert på Grorud i 1904, på det meste var det omkring 130 slike hjem. Fra 1890 til 1960 døde omkring 250 000 av tuberkulose i Norge. I 1927 fantes det 23 000 tuberkuløse i landet av disse var 12 000 smittefarlige. Norske kvinners sanitetsforening og Røde kors sto fra omkring 1890 sentralt i bekjempelsen av tuberkulosen. I 1928 ble Tubfrim opprettet for å skaffe penger til tuberkulosearbeid blant barn ved salg av brukte frimerker.På et møte i Bergen i 1889 vedtok den norske legeforening forholdsregler mot «Lungetæring og dermed beslægtede Sygdomme», kalt Tuberkuloseplakaten, der det anbefales at gamle hus som hadde vært bebodd av flere tuberkulosepasienter, skulle nedvaskes, utrøykes og deretter stå tomme i minst ett år. En mann i Selje fikk i 1911 innvilget kr 445 av fylkestinget for å brenne ned huset sitt.Tuberkulose i familien kunne bety utestengelse fra både arbeid og sosialt samvær i årevis. Sommeren 1930 fikk distriktslegen i Skånevik brev fra en fisker (f. 1863) bosatt ved Sæbøvik på Halsnøy med bønn om økonomisk hjelp, så det ble mulig for ham å brenne ned huset sitt og bygge et nytt. Han hadde mistet både konen og de fem sønnene sine til tuberkulosen. Riktignok var han medeier i en fiskenot sammen med brødrene sine, men på grunn av smittefrykt hadde de ikke våget å la ham være med på fiske de siste 13 årene. Selv var han ikke smittet, men de fryktet smitte fra klærne hans. Derfor fikk han heller ikke besøk, og få våget å ha noen videre kontakt med ham. Den nest yngste sønnen var blitt innlagt på Ekely tuberkulosehjem på Valen, og den yngste satt i fosterhjem hos slektninger for å skape avstand til smitten, men det var for sent; begge døde. Antagelig fikk fiskeren innvilget søknaden sin. Han døde i 1936 som den siste av sin familie. Da var han fattigunderstøttet. Samme året var også datteren hans død, men ikke av tuberkulose. Etter henne har han stor etterslekt. == Symptomer == Når sykdommen blir aktiv er 75 prosent av tilfellene i lungene. Symptomene inkluderer brystsmerter, blodige hoste og langvarig hoste i mer enn tre uker. Systemiske symptomer er feber, frysninger, nattlige svettetokter, appetittmangel, vekttap, blekhet og ofte en kraftløshet og tendens til å lett bli utmattet. I de øvrige 25 prosent setter infeksjonen seg andre steder enn i lungene og forårsaker andre former for tuberkulose, som med en samlebetegnelse kalles ekstrapulmonell tuberkulose. Dette inntreffer oftere hos personer med svekket immunsystem og hos små barn. Organ som ofte rammes er: Sentralnervesystemet (meningitt) Lymfesystemet (halsskrofulose) Ben og ledd (Potts sykdom) ForplantningsorganeneEn spesielt alvorlig form for tuberkulose er miliar tuberkulose, der sykdommen er utbredd i kroppen via blodomløpet. Selv om ekstrapulmonær tuberkulose normalt ikke er smittsom, så kan den sameksistere med lungetuberkulose som er smittsom. == Bakterier som forårsaker tuberkulose == Den primære årsaken til tuberkulose, Mycobacterium tuberculosis (MTB), er en aerob bakterie som deler seg hver 16. til 20. time, en meget langsom delingstakt sammenlignet med mange andre bakterier, som ofte deler seg en gang i timen eller mer.Ettersom MTB har en cellevegg, men mangler fosfolipider i sin ytre cellemembran klassifiseres den som grampositiv. Gramfarging fungerer riktignok dårlig på MTB, enten farges den bare svakt, eller så holder den ikke på fargen.MTB er en liten stavformet basill som kan motstå svake desinfeksjonsmidler og overleve som tørre sporer i flere uker. I naturen kan bakterien bare vokse inne i celler, men det går an å dyrke den i laboratorium.MTB kan identifiseres i mikroskop ved hjelp av histologisk farging av opphostet slim. Ettersom MTB beholder visse farger etter syrebehandling klassifiseres den som en syrefast bakterie. Den vanligste syrefaste fargeteknikken, Ziehl-Neelsen, farger MTB klarrød, slik at den tydelig vises mot en blå bakgrunn. Andre måter å visualisere den på inkluderer auramin-rhodamin-farging og fluorescent mikroskopi. Flere nære slektninger til M. tuberculosis kan også forårsake tuberkulose M. bovis, M. africanum M. microti.M. africanum er ikke spesielt vanlig i verden, men i deler av Afrika står den for en betydelig andel av tuberkulosetilfellene.M. bovis er som navnet tilsier først og fremst forbundet med tuberkulosesmitte hos tamfe, og var tidligere vanlig også hos mennesker som ble smittet via blant annet infisert melk. Pasteurisering av melk har stort sett eliminert denne smittekilden, iallfall i i-land.M. microti inntreffer mest hos mennesker med svekket immunsystem, men det er mulig at dennes forekomst har blitt underrapportert.Andre kjente sykdomsfremkallende mykobakterier inkluderer Mycobacterium leprae, Mycobacterium avium og Mycobacterium kansasii. Som navnet tilsier så er M. leprae hovedårsaken til spedalskhet (lepra). De to andre forårsaker hverken tuberkulose eller spedalskhet, men de kan forårsake lungesykdommer som minner om tuberkulose. === Evolusjon === Tuberkulose har en lang historie med samevolusjon med mennesket. Sykdommen har definitivt forekommet hos oss i tusener av år, og kanskje i millioner av år. De eldste menneskelige fossiler som viser spor av tuberkulose er 9 000 år gamle. Gjennom denne utviklingen har M. tuberculosis mistet et antall regioner i sitt genom, såvel kodende som ikke-kodende DNA. Disse tapene kan anvendes for å skille ulike bakteriestammer. Ulike stammer av M. tuberculosis forekommer i ulike geografiske områder, så de genetiske forskjellene kan brukes for å spore opprinnelse og spredning av en bakteriestamme. == Smitte == Når en som lider av aktiv lungetuberkulose hoster, nyser, prater eller spytter kastes det ut små dråper (0,5–5 µm i diameter) som kan spre smitte. Et eneste nys kan spre opp til 40 000 dråper. Hver dråpe kan infisere en annen person, ettersom dosen som er nødvendig for å starte en infeksjon er svært liten, å puste inn en eneste bakterie kan være nok til å bli smittet.Personer med langvarig, frekvent eller intim kontakt med smittebærer løper spesielt høy risiko for å bli smittet, opp mot 22 prosent risiko. En person med aktiv ubehandlet tuberkulose kan smitte 10–15 andre personer om året. Andre grupper som risikerer smitte er: de som bor i områder der tuberkulose er vanlig forekommende, rusmiddelbrukere som injiserer under uhygieniske forhold de som bor eller arbeider i trange forhold, med lave inntekter og med utilstrekkelig tilgang til medisinsk pleie enkelte minoritetsbefolkninger barn av foreldre som tilhører høyrisikokategorier personer med nedsatt immunforsvar på grunn av aids eller immunhemmende legemidler helsepersonell som behandler pasienter i høyrisikokategorierBare personer med aktiv tuberkulose er smittsomme, ikke de som bærer en latent infeksjon. Sannsynligheten for smitte avhenger av hvor mange smittsomme dråper den syke sprer omkring seg, hvor bra ventilasjonen er, hvor lang tid man blir utsatt for smitte, og hvor smittsom den aktuelle bakteriestammen er. Smittekjeden kan derfor brytes ved å isolere pasienter med aktiv tuberkulose og gi dem effektiv antibiotikabehandling. Etter to ukers behandling er pasienter normalt ikke lengre smittsomme, forutsatt at bakteriene ikke er antibiotikaresistente. Om man blir smittet tar det som regel tre til fire uker før man i sin tur kan smitte andre.Tuberkulosesmitte kan også spres gjennom kjøtt eller melk fra infiserte kyr. == Sykdomsforløp == Omkring 90 prosent av dem som er infisert med Mycobacterium tuberculosis får en asymptomatisk latent tuberkuloseinfeksjon, med bare 10 prosent sannsynlighet for at den latente infeksjonen utvikles til aktiv tuberkulosesykdom. Men for disse aktive tuberkulosetilfellene er dødeligheten mer enn 50 prosent om de ikke behandles.En tuberkuloseinfeksjon begynner når bakterien når lungeblærene, der den invaderer og formerer seg inne i endosomene hos alveolære makrofager.. Det primære infeksjonspunktet i lungene kalles «Ghon-fokus», og ligger vanligvis enten i den øvre delen av nedre lungelappen, eller i nedre delen av den øvre. Bakteriene fanges opp av dendritiske celler, som ikke tillater dem å formere seg, selv om disse cellene kan transportere bakteriene til lokale mediastinale lymfenoder. Derfra kan bakteriene spre seg gjennom blodomløpet videre til andre vev og organer der sekundære infeksjoner kan utvikles. Vanlig steder for sekundærinfeksjon er andre deler av lungene (spesielt toppen av den øvre lungelappen), perifere lymfenoder, nyrer, hjerne, og skjelett. Alle organer i kroppen kan rammes av sykdommen, men det skjer sjelden med hjerte, muskler, bukspyttkjertel, og skjoldbruskkjertel.Tuberkulose klassifiseres som en granulomatøst inflammatorisk tilstand. Makrofager, T-celler, B-celler og fibroblaster er blant de cellene som samles for å skape et granulom, der lymfocyttene omringer de infiserte makrofagene. Granulomet hindrer ikke bare bakteriene fra å spres, det fremskaffer også et miljø der immunsystemets celler kan kommunisere. Inne i granulomet utsondrer T-celler (CD4+) cytokiner som gamma-interferon, som aktiverer makrofager for å forstyrre bakteriene som de er infiserte av. T-celler (CD8+) kan også direkte drepe infiserte celler.Det er viktig å notere at bakteriene ikke alltid elimineres i et granulom, de kan i stedet fakke i en hviletilstand, noe som resulterer i en latent infeksjon. Et annet kjennetegn på granulom i tuberkulose er celledød (nekrose) inne i tuberklene. For øyet ser det døde materialet ut som myk hvit ost.Om tuberkulosebakterier kommer ut i blodomløpet fra det skadede vevet kan de spre seg i kroppen og starte nye infeksjoner på mange steder, som alle viser seg som små hvite tuberkler i vevet. Dette er en svært alvorlig form av sykdommen som kalles miliartuberkulose. Pasienter med denne utbredte formen for tuberkulose har en dødelighet på 20 prosent selv med intensiv behandling.Hos mange pasienter kan sykdommen gå frem og tilbake, slik at heling og fibrose balanserer vevskader og nekrose. Det infiserte vevet erstattes av arrvev og hulrom fylt med det hvite ostelignende nekrotiske materialet. Når sykdommen er aktiv åpnes en del av disse hulrommene mot luftkanalene (bronkiene) i lungene slik at materialet kan hostes opp. Det inneholder levende bakterier og kan derfor smitte omgivelsene. Behandling med riktig antibiotika dreper bakteriene og lar vevet leges. Men selv når sykdommen er helt kurert fins fortsatt arrvev igjen i det rammede området. == Referanser == == Litteratur == Andreassen T. Legene og tuberkulosen. Faser og forutsetninger for tuberkuloseloven av 1900. Hovedfagsoppgave. Bergen: Universitetet i Bergen, 1997. Blom Ida:. Feberens ville rose. Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet 1900–1960. Bergen: Fagbokforlaget, 1998. Blom, Ida: Opplysningskampanjer i kampen mot tuberkulose frem til ca. 1940. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2002. http://tidsskriftet.no/article/471855 Clausen, Roald (1989). Vefsn sanatorium 1915–1985. Mosjøen: Stiftelsen Vefsn sanatorium. ISBN 8290349149. Hustad, Oddbjørn Rolf (1936–) (1995). Verandagutar: frå livet til verandagutane på Kysthospitaleet [sic] i Hagevik. [Søre Neset]: O.R. Hustad. ISBN 8299369606. Melbostad, Erik (1989). Lungesykdommer. Oslo: Universitetsforlaget. s. 154. ISBN 8200361470. Skogheim, Dag (1928–2015) (1988). Tæring. Oslo: Tiden. ISBN 8210031406. Skogheim, Dag (1928–) (1993). Gå foran, vis vei!: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjennom 50 år. Oslo: Scanbok. ISBN 8259012545. Skogheim, Dag: Sanatorieliv – fra tuberkulosens kulturhistorie, Tiden 2001 ISBN 82-10-04600-4 Karlsen, Jan (1990). Tæring: historia om ein folkesjukdom. Oslo: Samlaget. Lund-Johansen F. Lyster sanatorium 2. november 1902–30. september 1958. En epoke i kampen mot lungetuberkulosen i Norge. Bergen: St. Jørgens Hospital, 1960. Tuft, Guri (1989). Epidemier før AIDS: farsottenes kulturhistorie. [Oslo]: Cappelen. s. 155. ISBN 8202116511. Örnberg, Sune (1983). Stille liv. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205147302. Det er: tuberkulose – tæring – hjerte. Stavanger: Arbeidernes historielag i Rogaland. 1996. == Eksterne lenker == (en) Tuberculosis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Folkehelseinstituttet om tuberkulose (no) Verdens tuberkulosedag (no) Tuberkulose – oppslagsverket oVe, artikkel av Jorunn Dobbe, Bergen Byarkiv. (no) Dag Skogheim: «Da tuberkulosen herjet Norge», kronikk i Aftenposten 22. mars 2005 (no) May-Brith Ohman Nielsen: Digitalt fortalt: «Tuberkolosen i Kristiansand», UiA og Vest-Agder-museet (no) Da spytting kunne være dødelig, om bekjempelse av tuberkulose i Norge, artikkel hos Norgeshistorie.no (no) Øverland, Birger: Håndbok for tuberkuløse og i tuberkulosearbeidet interesserte Den norske Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, Oslo (1926)

-

https://no.wikipedia.org/wiki/Tuberkulintest

2023-02-04

Tuberkulintest

['Kategori:Medisinske undersøkelser', 'Kategori:Tuberkulose']

Tuberkulintest er en test for å avgjøre hvorvidt en person er smittet med tuberkulosebakterien Mycobacterium tuberculosis. I Norge ble Pirquet-metoden for tuberkulintesting tatt i bruk på 1920-tallet. Ved denne metoden lager man to små risp i huden på innsiden av underarmen ved hjelp av en pennesplitt. Man drypper så noen dråper tuberkulin (OT – Old Tuberculin) på huden. To-tre dager senere avleser man på huden og vurderer rødhet og hevelse. Begge deler tyder på at man har antistoff mot tuberkulosebakterien som enten betyr (1) at man er smittet eller (2) at man er vaksinert. Rødheten og hevelsen gis en tallkarakter. Om man verken har hevelse eller rødhet angir man tallene 0/0. I 2004 gikk man også i Norge over til å bruke Mantoux-metoden, der testen utføres ved en intrakutan injeksjon renset turberkulin (PPD – Purified Protein Derivative), på samme måte som ved BCG-vaksinering. Huden danner et forherdet område rundt injeksjonsstedet, og prøven avleses etter 48-72 timer ved å måle diameteren på det forherdete området i mm. Hva som regnes som positivt avhenger av flere medisinske faktorer.

Tuberkulintest er en test for å avgjøre hvorvidt en person er smittet med tuberkulosebakterien Mycobacterium tuberculosis. I Norge ble Pirquet-metoden for tuberkulintesting tatt i bruk på 1920-tallet. Ved denne metoden lager man to små risp i huden på innsiden av underarmen ved hjelp av en pennesplitt. Man drypper så noen dråper tuberkulin (OT – Old Tuberculin) på huden. To-tre dager senere avleser man på huden og vurderer rødhet og hevelse. Begge deler tyder på at man har antistoff mot tuberkulosebakterien som enten betyr (1) at man er smittet eller (2) at man er vaksinert. Rødheten og hevelsen gis en tallkarakter. Om man verken har hevelse eller rødhet angir man tallene 0/0. I 2004 gikk man også i Norge over til å bruke Mantoux-metoden, der testen utføres ved en intrakutan injeksjon renset turberkulin (PPD – Purified Protein Derivative), på samme måte som ved BCG-vaksinering. Huden danner et forherdet område rundt injeksjonsstedet, og prøven avleses etter 48-72 timer ved å måle diameteren på det forherdete området i mm. Hva som regnes som positivt avhenger av flere medisinske faktorer.

Tuberkulintest er en test for å avgjøre hvorvidt en person er smittet med tuberkulosebakterien Mycobacterium tuberculosis.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bayes%E2%80%99_teorem

2023-02-04

Bayes’ teorem

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Teorem i sannsynlighet', 'Kategori:Teorem i statistikk']

Bayes' teorem er innen sannsynlighetsteori og statistikk en beregningsmetode som angir betinget sannsynlighet, altså sannsynligheten for at noe inntreffer gitt en annen hendelse. Dette kan være basert på forkunnskaper om forhold som kan være relatert til hendelsen. For eksempel, hvis kreft er relatert til alder, kan man ved hjelp av Bayes teorem benytte en persons alder til å mer nøyaktig vurdere sannsynligheten for at de har kreft sammenlignet med vurderingen av sannsynligheten for kreft fremkommet uten kjennskap til personens alder . Bayes' teorem er gitt ved følgende ligning: P ( A | B ) = P ( B | A ) P ( A ) P ( B ) . {\displaystyle P(A|B)={\frac {P(B|A)\,P(A)}{P(B)}}.} Bayes teorem er oppkalt etter pastor Thomas Bayes, som først ga en ligning som tillater nye bevis for å oppdatere tro i sitt An Essay towards solving a Problem in the Doctrine of Chances (1763). Det ble videreutviklet av Pierre-Simon Laplace, som først publiserte den moderne formuleringen i 1812 Théorie analytique des probabilités. Harold Jeffreys satte Bayes 'algoritme og Laplace's formulering på en aksiomatisk basis. Jeffreys skrev at «Bayes' teorem er for teorien om sannsynligheten som pythagorasetningen er for geometri.»

Bayes' teorem er innen sannsynlighetsteori og statistikk en beregningsmetode som angir betinget sannsynlighet, altså sannsynligheten for at noe inntreffer gitt en annen hendelse. Dette kan være basert på forkunnskaper om forhold som kan være relatert til hendelsen. For eksempel, hvis kreft er relatert til alder, kan man ved hjelp av Bayes teorem benytte en persons alder til å mer nøyaktig vurdere sannsynligheten for at de har kreft sammenlignet med vurderingen av sannsynligheten for kreft fremkommet uten kjennskap til personens alder . Bayes' teorem er gitt ved følgende ligning: P ( A | B ) = P ( B | A ) P ( A ) P ( B ) . {\displaystyle P(A|B)={\frac {P(B|A)\,P(A)}{P(B)}}.} Bayes teorem er oppkalt etter pastor Thomas Bayes, som først ga en ligning som tillater nye bevis for å oppdatere tro i sitt An Essay towards solving a Problem in the Doctrine of Chances (1763). Det ble videreutviklet av Pierre-Simon Laplace, som først publiserte den moderne formuleringen i 1812 Théorie analytique des probabilités. Harold Jeffreys satte Bayes 'algoritme og Laplace's formulering på en aksiomatisk basis. Jeffreys skrev at «Bayes' teorem er for teorien om sannsynligheten som pythagorasetningen er for geometri.» == Anvendelser == Et av de mange bruksområdene i Bayes' teorem er bayesisk inferens, en bestemt tilnærming til statistiske slutninger. Når det brukes, kan sannsynlighetene som er involvert i Bayes teorem ha forskjellige sannsynlighetstolkninger. Med den bayesiske sannsynlighetstolkningen uttrykker ordet hvordan en subjektiv grad av tro skal rasjonelt forandres for å ta hensyn til tilgjengeligheten av relaterte bevis. Bayesiske slutninger er grunnleggende for bayesian statistikk. Et eksempel på bruk av Bayes-teoremet er ved diagnose av sjeldne sykdommer. Tenk at p prosent av befolkningen har sykdommen A. Hvis en diagnosetest er positiv med sannsynligheten 0,99 for en person som har sykdommen, og positiv med sannsynligheten 0,01 for en frisk person, sier Bayes-teoremet at sannsynligheten for at en tilfeldig valgt person med et positivt testresultat har sykdommen A er lik P + = 0 , 99 ⋅ p 0 , 99 ⋅ p + 0 , 01 ⋅ ( 100 − p ) {\displaystyle P_{+}={\frac {0,99\cdot p\ }{0,99\cdot p+0,01\cdot (100-p)}}\,} Hvis for eksempel 1 av 10 000 har sjukdommen A (p = 0,01), så blir P+ = 0,09. == Referanser ==

Et teorem er en læresetning med en bevist gyldighet. Ordets betydning på gresk er bokstavelig oversatt til det som er sett.

https://no.wikipedia.org/wiki/Titallsystemet

2023-02-04

Titallsystemet

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Matematikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Tallsystemer']

Titallsystemet (også kalt Det desimale tallsystemet eller Det hindu-arabiske tallsystemet) er tallsystemet med grunntall ti, som i dag brukes over hele verden. Vårt moderne titallsystem er et posisjonssystem hvor både sifrenes verdi og posisjon har betydning for tallverdien. Titallsystemet bygger på tre grunnleggende prinsipper: prinsippet om at tallenes posisjon har en betydning enighet om selve tallsymbolene prinsippet om null som et tegn for den tomme plassenTi ble antagelig valgt som grunntall fordi de fem fingrene på hver hånd innbød til det.Siden uttrykket desimale tall (tall i titallsystemet) lett kan forveksles med desimaltall («kommatall»), kalles titallsystemet av noen for det dekadiske tallsystem – fra gresk δέκα déka, «ti».

Titallsystemet (også kalt Det desimale tallsystemet eller Det hindu-arabiske tallsystemet) er tallsystemet med grunntall ti, som i dag brukes over hele verden. Vårt moderne titallsystem er et posisjonssystem hvor både sifrenes verdi og posisjon har betydning for tallverdien. Titallsystemet bygger på tre grunnleggende prinsipper: prinsippet om at tallenes posisjon har en betydning enighet om selve tallsymbolene prinsippet om null som et tegn for den tomme plassenTi ble antagelig valgt som grunntall fordi de fem fingrene på hver hånd innbød til det.Siden uttrykket desimale tall (tall i titallsystemet) lett kan forveksles med desimaltall («kommatall»), kalles titallsystemet av noen for det dekadiske tallsystem – fra gresk δέκα déka, «ti». == Desimale siffer == Tall i titallsystemet er bygd opp av de ti desimale sifrene; 0 (null), 1 (én), 2 (to), 3 (tre), 4 (fire), 5 (fem), 6 (seks), 7 (sju/syv), 8 (åtte) og 9 (ni). De ti sifrene omtales også som arabiske tall. == Historie == Titallsystemet ble først tatt i bruk i India, og deretter brakt til Vesten av arabere. Det revolusjonerende med dette tallsystemet sammenlignet med tidligere systemer, var at det inneholdt tallet null. Dette gjorde det mulig å bygge opp tall bestående av enere, tiere, hundretall (osv.) på bestemte posisjoner, slik at posisjonen i tillegg til sifferet bestemte verdien. Tidligere tallsystemer slik som romertallene var helt uegnet til å regne med, og den nye måten å bygge opp tall på anses som grunnleggende for den videre utviklingen av matematikken. == Noter == == Referanser == == Litteratur == Thompson, Jan, red. (1997). Matematikkleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0739-4. == Eksterne lenker == Hindu-arabiske tall.

Titallsystemet (også kalt Det desimale tallsystemet eller Det hindu-arabiske tallsystemet) er tallsystemet med grunntall ti, som i dag brukes over hele verden. Vårt moderne titallsystem er et posisjonssystem hvor både sifrenes verdi og posisjon har betydning for tallverdien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tallsystem

2023-02-04

Tallsystem

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matematisk notasjon', 'Kategori:Tallsystemer']

Det finnes en rekke tallsystemer som er og har vært i bruk. De mest kjente er romertallene og desimalltallene/titallsystemet, som er i bruk i dag. Det finnes også en del tallsystemer som brukes i sammenheng med datamaskiner som totallsystemet/binærtall, åttetallsystemet, sekstentallsystemet og 64-tallsystemet. Tallsystemet vi bruker i dagliglivet er titallsystemet. Det vil si et tallsystem bygget opp av tierpotenser. For eksempel er tallet 100 = 10². Tallsystemet som brukes i databehandling er det såkalte totallsystemet (binære tall). Tallene i dette systemet bygges opp av toerpotenser. For eksempel er tallet 8 = 2³ Det finnes også andre tallsystemer, som tolvtallsystemet (dusin) og sekstitallsystemet (brukes i beregninger av tid og vinkler). Symbolene som tallene i et tallsystem skrives med kalles siffer eller talltegn.

Det finnes en rekke tallsystemer som er og har vært i bruk. De mest kjente er romertallene og desimalltallene/titallsystemet, som er i bruk i dag. Det finnes også en del tallsystemer som brukes i sammenheng med datamaskiner som totallsystemet/binærtall, åttetallsystemet, sekstentallsystemet og 64-tallsystemet. Tallsystemet vi bruker i dagliglivet er titallsystemet. Det vil si et tallsystem bygget opp av tierpotenser. For eksempel er tallet 100 = 10². Tallsystemet som brukes i databehandling er det såkalte totallsystemet (binære tall). Tallene i dette systemet bygges opp av toerpotenser. For eksempel er tallet 8 = 2³ Det finnes også andre tallsystemer, som tolvtallsystemet (dusin) og sekstitallsystemet (brukes i beregninger av tid og vinkler). Symbolene som tallene i et tallsystem skrives med kalles siffer eller talltegn. == Historiske tallsystemer == Det finnes en rekke tallsystemer som ikke lenger er i bruk eller som brukes mest av historiske årsaker. Et eksempel på dette er det romerske tallsystemet. Aztekerne og mayaene brukte et 20-tallsystem og sumererne brukte et 60-tallsystem (seksagesimalsystemet). == Moderne tallsystemer == === Heltall === I moderne tallsystemer, som for eksempel det desimale tallsystemet (titallsystemet), det binære tallsystemet (totallsystemet), det oktale tallsystemet (åttetallsystemet) det duodesimale tallsystemet (tolvtallsystemet) og det heksadesimale tallsystemet (sekstentallsystemet),kan alle heltall uttrykkes som en sekvens av sifre på formen ( a n a n − 1 … a 2 a 1 a 0 ) b {\displaystyle (a_{n}a_{n-1}\dots a_{2}a_{1}a_{0})_{b}} der b {\displaystyle b} er grunntallet og hver a i {\displaystyle a_{i}} er et siffer. Hvert siffer er større enn eller lik 0 og mindre enn grunntallet b {\displaystyle b} . Eksempler på dette er (4D2)16, (2322)8, (10011010010)2 og (1234)10, som alle uttrykker den samme tallverdien, den vi skriver i desimalnotasjon som 1234. Det er normalt å utelate grunntallet når det er underforstått hvilket grunntall som er brukt. Da uttrykkes tallet som a n a n − 1 … a 2 a 1 a 0 {\displaystyle a_{n}a_{n-1}\dots a_{2}a_{1}a_{0}} som for eksempel 4D2, 2322, 10011010010 eller 1234. Verdien av et slikt tall, med grunntall b {\displaystyle b} , er a n b n + a n − 1 b n − 1 + ⋯ + a 2 b 2 + a 1 b + a 0 {\displaystyle a_{n}b^{n}+a_{n-1}b^{n-1}+\cdots +a_{2}b^{2}+a_{1}b+a_{0}} For eksempel, (4D2)16 i titallsystemet blir ( 4 ) 16 ( 16 ) 10 2 + ( D ) 16 ( 16 ) 10 + ( 2 ) 16 {\displaystyle (4)_{16}(16)_{10}^{2}+(D)_{16}(16)_{10}+(2)_{16}} = ( 4 ) 10 256 10 + ( 13 ) 10 ( 16 ) 10 + ( 2 ) 10 {\displaystyle =(4)_{10}256_{10}+(13)_{10}(16)_{10}+(2)_{10}} = ( 1024 ) 10 + ( 208 ) 10 + ( 2 ) 10 {\displaystyle =(1024)_{10}+(208)_{10}+(2)_{10}} = ( 1234 ) 10 {\displaystyle =(1234)_{10}} === Desimaltall === Som for heltall er det normalt å utelate grunntallet når det er underforstått hvilket grunntall som er brukt. Da uttrykkes tallet som a n a n − 1 … a 1 a 0 , a − 1 a − 2 … {\displaystyle a_{n}a_{n-1}\dots a_{1}a_{0},a_{-1}a_{-2}\dots } Verdien av et slikt tall, med grunntall b {\displaystyle b} , er a n b n + a n − 1 b n − 1 + ⋯ + a 1 b + a 0 + a − 1 b − 1 + a − 2 b − 2 + ⋯ {\displaystyle a_{n}b^{n}+a_{n-1}b^{n-1}+\cdots +a_{1}b+a_{0}+a_{-1}b^{-1}+a_{-2}b^{-2}+\cdots } == Omgjøring av tall i ett tallsystem til det tilsvarende tallet i titallsystemet == For å gjøre om et tall i f.eks. et totallssystem til det tilsvarende tallet i et titallssystem må tallet multipliseres med en toerpotens. Størrelsen på potensen bestemmes av verdien av sifferet i tallet (altså tierplassen, hundreplassem osv). Tallet 1011 (i et totallssystem) vil da bli 1*2³ + 0*2² + 1*2 + 1*2° = 11 i et titallssytem. Det samme gjør du med et utgangspunkt i f.eks. et tolvtallsystem, bare med potenser av tallet 12 istedenfor toerpotenser. == Omgjøring av tall i titallsystemet til det tilsvarende tallet i et annet tallsystem == For å gjøre om et tall i titallsystemet til det tilsvarende tallet i et annet tallsystem, må tallet deles med den gjeldende potensen helt til det når 0, og alle rester må taes i betraktning. For eksempel vil tallet 83 (i titallsystemet) regnes om på denne måten, for å gjøre det om til totallsystemet: 83:2 blir 41, med rest 1, 41:2 blir 20, med rest 1, 20:2 blir 10, med rest 0, 10:2 blir 5, med rest 0, 5:2 blir 2, med rest 1, 2:2 blir 1, med rest 0, 1:2 blir 0, med rest 1. For å finne hva tallet 83 (i titallsystemet) blir i totallsystemet, begynner vi med restene nedenifra. Tallet blir dermed 1010011 i totallsystemet. Hvis et tall skal gjøres om til det tilsvarende tallet i f.eks femtallsystemet, må man dele tallet på 5: 83:5 blir 16, med rest 3, 16:5 blir 3, med rest 1, 3:5 blir 0, med rest 3. Altså blir dette 313 i femtallsystemet. == Se også == Tall

Det finnes en rekke tallsystemer som er og har vært i bruk. De mest kjente er romertallene og desimalltallene/titallsystemet, som er i bruk i dag.

https://no.wikipedia.org/wiki/Transport

2023-02-04

Transport

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Samferdsel', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Transport', 'Kategori:Usorterte stubber']

Transport (lat. trans, «på andre siden» og portare, «å bære») er forflytning av fysiske gjenstander og størrelser mellom ulike steder, det være seg lys, lyd, energi, væske eller et fast materiale. Transport brukes særlig om frakt, flytting eller sending av varer, dyr og mennesker. Transport kan således ikke sammenstilles med samferdsel, selv om samferdsel utfører transport.

Transport (lat. trans, «på andre siden» og portare, «å bære») er forflytning av fysiske gjenstander og størrelser mellom ulike steder, det være seg lys, lyd, energi, væske eller et fast materiale. Transport brukes særlig om frakt, flytting eller sending av varer, dyr og mennesker. Transport kan således ikke sammenstilles med samferdsel, selv om samferdsel utfører transport. == Se også == Spedisjon Logistikk Transportmiddel Frakt == Eksterne lenker == (en) Transport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Transport – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistisk sentralbyrå: Transport

Transport (lat. trans, «på andre siden» og portare, «å bære») er forflytning av fysiske gjenstander og størrelser mellom ulike steder, det være seg lys, lyd, energi, væske eller et fast materiale.

https://no.wikipedia.org/wiki/Turisme

2023-02-04

Turisme

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-09', 'Kategori:Nøyaktighet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Turisme']

Turist og turister omdirigeres hit. For andre betydninger, se Turist (andre betydninger). Reiseliv omdirigeres hit. For reiselivsmessen, se Reiseliv (messe). Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde. Turisme utgjør en stor del av næringslivet både direkte via reiselivsnæringen og indirekte for forretningslivet generelt.

Turist og turister omdirigeres hit. For andre betydninger, se Turist (andre betydninger). Reiseliv omdirigeres hit. For reiselivsmessen, se Reiseliv (messe). Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde. Turisme utgjør en stor del av næringslivet både direkte via reiselivsnæringen og indirekte for forretningslivet generelt. == Historie == Turismen oppstod når større antall middelklassemennesker begynte å slutte seg til aristokratiske reisende. Når samfunnene ble rikere og mennesker levde lenger, ble det ikke bare mulig, men rimelig at lavere-middel- og middelklassefolk etter avsluttet arbeidskarriere pensjonerte seg med god helse og med betydelige formuer. Turisten er vanligvis interessert i (blant annet) reisemålets klima, kultur og natur. Rike mennesker har alltid reist til fjerne verdensdeler, ikke tilfeldigvis for andre formål, men som et mål i seg selv: å få se fantastiske bygninger eller andre kunstarter; å lære nye språk; eller smake nye matretter. Man tror også at kimen til dagens turisme ble lagt på tolvhundretallet da spesielt unge, uerfarne teologstudenter begynte å reise utenlands for å oppsøke berømte lærere, og sammen med kjøpmannstanden preget dette reisebildet under flere hundre år. Fra seksten-syttenhundretallet ble humanistisk selvrealisering minsket, og turistene på denne tiden var unge adelige gentlemen. Dannethet og galant opptreden søkte man ved å bli "verdensmenn". == Økonomi == Turismen er en tertiærnæring, eller servicenæring, som utgjør et viktig bidrag til økonomien i næringslivet. Direkte inntekt fra turismen får næringer innen transport, hotell og restaurant og varehandel. Spesielt for små steder og for lavinntektsland gir dessuten reiselivsnæringen en positiv indirekte innsprøytning. == Turistmål == Med 842 millioner ankomster og en vekst på 4,5 prosent ble 2006 et rekordår for verdensturismen. Det viser tall fra verdens turismeorganisasjon UNTWO. Afrika økte mest med en vekst på 8,1 prosent, men verdensdelen forsyner seg fortsatt bare av en liten bit av turistkaka. Afrika har under fem prosent av verdensturismen. Afrikanske land som Sør-Afrika, Marokko og Kenya hadde nok et godt turistår. Asia og Stillehavet økte med 7,6 prosent, Europa og Midtøsten med i underkant av fire prosent og Sør- og Nord-Amerika med to prosent. Chile, Colombia, Guatemala, Paraguay og Peru er landene som har opplevd størst vekst på det søramerikanske kontinentet. I Asia har både Kina og India opplevd en solid økning i antall turister. Blant annet bidro Beijing-OL i 2008 til at flere fant veien til Kina. Trolig vil landet i løpet av få år passere Spania som verdens nest mest besøkte, etter Frankrike. Også Spania opplevde en vekst på 4,5 prosent og nådde 58,4 millioner turister i 2006. 2006-tallene for Frankrike er ikke klare, men UNWTO anslår at de vil ligge rundt de 75,9 millioner besøkende som landet hadde i 2005. I Europa hadde ellers Tyskland god drahjelp av fotball-VM, mens Italia opplever økende popularitet blant turister igjen. == Attraksjoner == Oversikt over verdens mest spektakulære attraksjoner eksisterte allerede i oldtiden. Den eldste kjente listen kalles Verdens syv underverker. Både i antikken og senere i historien frem til i dag er det nedtegnet oversikt over byggverk, og etter hvert som verdensbildet utvidet seg ble kriteriene endret. UNESCO har laget en fortegnelse over Verdensarven. I Europa var klassiske kultursteder i den gresk-romerske sivilisasjonen høyt verdsatte reisemål. Enkelte reiste så langt som til Lilleasia eller Egypt. I østen hadde turismen hellige fjell og rituelle møtesteder som reisemål. I dag kan opplevelse i seg selv være motiv for å reise hvor som helst i verden uten at avstanden setter grenser. === Ulike typer turisme === Reisebyrå tilbyr i dag temareiser spesielt tilrettelagt for særlige interesser : Arvturisme – besøker historiske og industristeder, kanaler, jernbaner, slagfelt etc. Badeturisme – reise til badesteder eller feriebolig ved strand Behandlingsturisme - for tannbehandling, kosmetisk kirurgi eller medisinsk behandling i lavkostland Bilturisme – sightseeing, fra by til bygd Bygdeturisme – besøker landskap, gårder, grender, småbruk, kulturinteressert Byturisme – kun bybesøk, oppleve pulsen, besøker restauranter og shopping Fisketurisme – formål fiske: fjord og fjell Fjellturisme – vandring, rekreasjon, opplevelser Gravstedsturisme – besøk til kjente verdenstjerners og musikeres gravplass Gårdsturisme – familieturer til gårder, grender, sæter og landskap, sjø og land Helseturisme – unngår byer og tettsteder for å frigjøre seg fra stress, helseklubber Hotellturisme – overnatting, søker internasjonalt miljø, forretningsreise Katastrofeturisme – besøker steder for oversvømmelser, ras, vulkanutbrudd etc. Krigsturisme – minnesmerker fra ulike kriger, slagfelt og tidsepoker Kulturturisme – urban turisme, besøker historiske og interessante byer, festivaler Miljøturisme – kraftverk, vannanlegg, industri og organiserte fabrikkbesøk Morbidturisme – turister med sykelig og usunn fascinasjon for døden eller dødsrelaterte temaer, se gravstedsturisme Musikkturisme – musikkbegivenheter, festivaler, steder for kjente musikere og komponister Kystturisme – vandringer i kystlandskap. Opplevelsesturisme – tematurer, fjellturer og med båt utfor fossefall Religionsturisme – pilegrimer, valfart til kultplasser og steder for tilbedelse Sexturisme – spesielt fattige land, søker kontakt for seksuell omgang Sosialturisme – midlertidig fiktiv tilhørighet til et sosialt samfunnslag en selv av ulike grunner ikke kan identifisere seg med Sportturisme – spesielt skireiser eller store sportsbegivenheter Sydenturisme – Reiser til varmere strøk, spesielt til middelhavsområdet Vinturisme – vinprøver, smak og aromatester, opplever kultur og hygge Økoturisme – påvirker miljøet minimalt, safari, regnskoger og nasjonalparker Økonomisk turisme – innvandring fra fattige (EU)-land, formål å utnytte sosialbidrag etc. == Hotell og restaurant == Gourmetguiden over alle, Michelins røde hotell- og restaurantguider, konsentrerer seg kun om spising og soving, og holder seg gjerne i den øvre prisklassen. Bøkene produseres kun på ett språk, vertslandets, men guiden er basert på symboler, og er forståelig og brukervennlig selv om du ikke behersker det lokale språket. Guidebokserien ble startet som en ekstraservice til lastebilsjåfører fra dekkforhandleren Michelin, men ble så populære at selskapet bestemte seg for å selge dem på et bredere marked. == Turisme i Norge == Det samlede turistkonsumet i Norge var i 2011 129 milliarder kroner, noe som tilsvarer 4,3 % av BNP (utenom petroleumssektoren) og 6,7 % av sysselsettingen. I dette tallet er også medregnet omkring 21,5 milliarder kroner i forretningsreiser for norske virksomheter. Utenlandske besøkende sto for omkring 26,8 milliarder kroner. Akershus og Oslo hadde størst omsetning, Finnmark og Aust-Agder minst totalomsetning, men i Finnmark utgjorde turismen 8 % av bruttproduktet. Turistkonsumet består av omkring 32 % utlegg til transport samt 11 % til turoperatører og bilutleie, i Akershus sto transporttjenester for over 80 % av turistenes konsum. Overnatting sto for 11 %.Personer bosatt i Norge gjennomførte i 2007 om lag 23 millioner reiser med overnatting, av dette var 1/3 til utlandet - i tillegg var 6,5 millioner dagsturer til utlandet. Nordmenns viktigste reisemål i utlandet (i fallende rekkefølge): Sverige, Danmark, Spania, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Hellas, Italia, USA og Tyrkia. == Referanser == == Litteratur == Bjørnland, Dag (red) (1977): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Del 1: Demring. (1800-1850). Oslo. Rogan, Bjarne: Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret. Oslo. ISBN 82-521-2759-2 Steen, Sverre (1929): Ferd og fest. Reiseliv i Norge i sagatid og middelalder. Oslo. == Eksterne lenker == (en) Tourism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Statistisk sentralbyrå: Reiseliv Turisme.no – Severdigheter og attraksjoner i Norge

Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trossamfunn

2023-02-04

Trossamfunn

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Organisasjonsformer', 'Kategori:Religiøse organisasjoner']

Et trossamfunn er en organisert gruppe mennesker innen en viss religion. Livssynssamfunn er en organisert gruppe mennesker med en felles livsfilosofi, spesielt når det gjelder de spørsmål religioner tradisjonelt befatter seg med.

Et trossamfunn er en organisert gruppe mennesker innen en viss religion. Livssynssamfunn er en organisert gruppe mennesker med en felles livsfilosofi, spesielt når det gjelder de spørsmål religioner tradisjonelt befatter seg med. == Trossamfunn i Norge == I oktober 2003 var nærmere 86 prosent av befolkningen i Norge medlemmer av Den norske kirke, et luthersk trossamfunn. Omtrent 8 prosent var medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke, og tallet øker. De fleste av disse var medlemmer av andre kristne trossamfunn. Per 2018 er andelen av befolkningen som er medlem av Den norske kirke sunket til 71 prosent av befolkningen. == Norsk lov == Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan søke om registrering hos fylkesmannen i det fylket hvor trossamfunnet har sitt hovedssete. Registrerte samfunn kan søke om vigselsrett. Dessuten kan de få økonomisk støtte fra stat og kommune. Denne støtten skal tilsvare overføringene til Den norske kirke; det regnes ut hvor mye Den norske kirke har fått pr. medlem, og det samme beløp gis til tros- og livssynssamfunnene ut fra deres medlemstall. Lovverket som gjelder for tros- og livssynssamfunn er siden 1969 nedfelt i lov om trudomssamfunn og ymist anna. == Samarbeidsrådet == Flere tros- og livssynssamfunn i Norge har sluttet seg til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) for å ivareta felles interesser og bedre kommunikasjonen mellom forskjellige religioner og livssyn. STL er et konsensusorgan, og kan dermed ikke binde noen deltagende trossamfunn ved uttalelser eller overenskomster uten at disse i hvert tilfelle går inn for det. Den norske kirke er med i rådet som observatør. == Liste over noen tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke == Full oversikt i artikkelen Tilskudd til tros- og livssynssamfunn i NorgeOrganisasjoner merket (*) får statstilskudd. Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn (*) Bahai-samfunnet (*) Buddhistforbundet (*) De Frie Evangeliske Forsamlinger (*) Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) (*) Den katolske kirke (*) Den nordisk-katolske kirke (*) Brunstad Christian Church, tidligere Den Kristelige Menighet (Smiths Venner) (*) Den norske unitarkirke (kristenunitarer) (*) Den Norske Sotozen Buddhistorden (*) Det mosaiske trossamfunn Det Norske Baptistsamfunn (*) Det Norske Misjonsforbund (Misjonsforbundet) (*) Frelsesarmeen (*) Foreningen Forn Sed (*) Guds Menighet Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (sikhene) (*) Holistisk forbund (*) Human-Etisk Forbund (*) Humanistforbundet (*) Islamsk Råd Norge (*) Jehovas vitner (*) Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (mormonere) Kristensamfundet Kristi Forsamling (*) Metodistkirken (*) Menigheten Samfundet (*) Oslo Kristne Senter (*) Pinsemenigheter (*) Sanatan Mandir Sabha (hinduene) (*) Syvendedags Adventistsamfunnet (adventister) (*) Syvende dags Kristne Vennenes samfunn (kvekerne) (*) Åsatrufellesskapet Bifrost (*) == Se også == Religion Teologi Livssynssamfunn Dissenter Dissenterloven == Referanser == == Eksterne lenker == Statistikk: Livssynssamfunn utenfor den Norske kirke Lov om tilskott til livssynssamfunn Lov om trudomssamfunn og ymist anna Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Liste over godkjente frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn

Et trossamfunn er en organisert gruppe mennesker innen en viss religion.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ulstein

2023-02-04

Ulstein

['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulstein']

Ulstein er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal.

Ulstein er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. == Geografi == Kommunen består av den vestlige delen av Hareidlandet og en rekke andre øyer. I gammel tid het Hareidlandet Hǫð. Den moderne skrivemåten blir Hod. Den viktigste av de mindre øyene er Dimna med 1 340 innbyggere (2019). Mange kaller Dimna for Dimnøya for å skille mellom øya og bygda Dimna, som ligger på den vestlige delen av øya. Andre bebodde øyer er Hatløya og Eika. Tidligere bebodde øyer er Vattøya, Håkonsholmen, Borgarøya og Spjutøya. Ulstein grenser til Hareid i øst og til Herøy i vest. I sør har kommunen fastlandsforbindelse til Ørsta og Volda, via Eiksundsambandet. Eiksundtunnelen går 287 meter under havet og er verdens nest dypeste veitunnel (fra 2019 er Ryfylketunnelen den dypeste). == Historie == I Dimnasund er det funnet er boplass som er datert til å være 9 300 - 10 600 år gammel. Boplassen ligger nå under vann. Utgravinger på Osnes viser tegn til bosetting 5 000 år tilbake i tid. Oshaugen på Osnes er den største gravhaugen på Vestlandet, trolig fra eldre bronsealder. I perioden 1837–1916 omfattet Ulstein kommune også Hareid. Hareid ble skilt ut som egen kommune i 1917. Ulstein kommune omfattet også Vartdalstranda i perioden 1837–1895. Vartdal er fra 1964 en del av Ørsta kommune. Eiksund og Eika var tidligere en del av Herøy kommune, men ble overført til Ulstein i 1964. Kirkestedet var tidligere på gården Ulstein, som også har gitt kommunen navn. Ulstein ligger ca 3 kilometer nord for Ulsteinvik. På 1870-tallet vokste det fram et sentrum i Vik, som er blitt kalt Ulsteinvik for skille stedet fra andre Vik. I dagligtale blir sentrumsområdet bare kalt for Vik. I 2000 vedtok kommunestyret at kommunesenteret Ulsteinvik skulle være by. Bakgrunnen var en ambisjon om å skape et urbant og attraktivt sentrum. Ulsteinvik vant «Statens pris for attraktiv stad», som ble delt ut for første gang i 2012. I statuttene for kåringen heter det at: «Kåringen skal fremheve og hedre kommuner og/eller andre aktører som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktivt sted for å bo, arbeide, drive næring og besøke. Kåringen skal bidra til å løfte fram forbilder som kan inspirere andre til innsats». == Befolkning == Tettstedene i kommunen er Ulsteinvik med 5 936 innbyggere (1. januar 2022) og Sundgot med 884 innbyggere. Sundgot ble skilt ut fra Ulsteinvik i 2015. Ulstein har også en andel (7 innbyggere) i Dragsund tettsted, som hovedsakelig ligger i Herøy. Ulstein har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet. 20,0 % er i aldersgruppen 0-15 år og 3,9 % er over 80 år. Gjennomsnitt for landet er henholdsvis 18,5 % og 4,3 % (2020).14,92 % av befolkningen (2022) i Ulstein er innvandrere eller barn av innvandrere. Dette er litt lavere enn landsgjennomsnittet på 18,90 %. De største gruppene basert på landbakgrunn er: == Skoler == Ulsteinvik er et skolesenter (Ulstein vidaregåande skule og Sunnmøre folkehøgskule). Det er fire barneskoler i kommunen (Ulsteinvik, Ulstein, Hasund og Haddal). Før var det skoler i Eiksund, i Dimna og på Flø. I tidligere tider var det skoler på Vattøya, Hatløya og på Eika. Det er en ungdomsskole i kommunen: Ulstein ungdomsskole. == Næringsliv == Ulstein er kjennetegnet av å ha mange ansatte i privat sektor og få ansatte i offentlig sektor. I næringslivet er den maritime industrien dominerende. Ulstein Group, Green Yard Kleven, Kongsberg Maritime og Island Offshore er viktige bedrifter. De øvrige bedriftene er også i stor grad rettet mot maritim teknologi. Mange er plassert i Saunesmarka industriområde. Ulstein Expo er et museum som med moderne og interaktive hjelpemidler forteller historien om den maritime industrien i Ulstein. På grunn av det høye antallet arbeidsplasser, har Ulstein betydelig netto innpendling fra Hareid, Herøy, Ørsta, Volda og Ålesund. Ulsteinvik er et viktig handelssenter. Ulstein kommune ligger på tredjeplass i fylket når det gjelder handelsomsetning per innbygger (2018).Ulstein har fylkets laveste andel med hensyn til sysselsatte i primærnæringene med 1,0 %, ifølge fylkesstatistikken for Møre og Romsdal 2020. == Idrett == Ulstein er kjent for fotballaget IL Hødd, som har spilt seks sesonger på øverste nivå og som topper maratontabellen for det nest øverste nivået. I 2012 vant laget cupfinalen og kunne kalle seg norgesmestere i fotball. Når det gjelder sport for øvrig står friidretten sterkt. Dimna IL er blant landets ledende klubber i aldersbestemte klasser og gjør seg etter hvert også gjeldende på seniornivå. Verdensrekordholder og olympisk mester i 400 meter hekk Karsten Warholm representerer Dimna IL. Ellers gjør Ulstein seg bemerket innenfor rytmisk gymnastikk og turn (IL Hødd). I kommunen finnes også et sykkelmiljø rundt Ulstein og omegn sykkelklubb, et seilermiljø rundt Ulstein seilforening og et dykkermiljø rundt Ulstein og Hareid dykkerklubb. Golftradisjonene i Ulstein startet med Ulstein Pitch & Putt klubb. Klubben skiftet navn i 1999 til Sunnmøre golfklubb i forbindelse med en ny bane plassert i nabokommunen Hareid. Kommunen og idrettsmiljøene satser på nye anlegg. Ulsteinhallen, som ble ferdigstilt i 2015, er en av landets største idrettshaller, og vil kunne arrangere nasjonale og internasjonale friidrettsstevner. Ved siden av Ulsteinhallen ligger Nye Høddvoll, som sto ferdig til sesongen 2015. Ulstein Arena, som blant annet inneholder en svømmehall og en idrettshall, ble åpnet i 2017. == Kultur == Sjøborg kulturhus og kino i Ulsteinvik har mange store kulturarrangementer. Kulturhuset ligger i tilknytning til Quality Hotel Ulstein. Studio Hugo Opdal på Flø har mange utstillinger av kjente nasjonale og internasjonale kunstnere. De mest besøkte festivalene i Ulstein er Smak av Ulstein i juni hvert år og Trebaatfestivalen i uke 33 hvert år. Trebåtfestivalen er Norges nest største tre/veteranbåtfestival.Ulstein Bibliotek, som ligger i Ulstein Arena, er åpent 7 dager i uken. Vikebladet Vestposten er lokalavis for Ulstein og Hareid og kommer ut i Ulsteinvik. Handlingen i TV-serien "Heimebane", som blir vist på NRK i 2018 og 2019, er lagt til Ulsteinvik. == Religion og livssyn == I Ulstein er 76,9% av befolkningen (2018) medlemmer i Den norske kirke. Det er en kirke i Ulstein: Ulstein kyrkje. Den ble bygd på det gamle kirkestedet på gården Ulstein i 1848, men ble flyttet til Ulsteinvik i 1878. == Samferdsel == Fra Ulsteinvik er det 30 km til nærmeste flyplass (Ørsta/Volda lufthamn, Hovden), men Ålesund lufthavn, Vigra har flere avganger og det er bedre kommunikasjoner til/fra flyplassen. Nærmeste anløpssted for Hurtigruten er Torvik i Herøy, 24 km fra Ulsteinvik. Ulsteinvik har bussforbindelse til Oslo via Gardermoen daglig. En dagbuss og en nattbuss. Den 14. april 2014 ble kunngjort at den framtidige E39 skulle gå gjennom Ulstein. En forutsetning for dette var at det ble bygget bro mellom Hareid og Sula, men per 2014 var det ikke bevilget penger for å få dette gjennomført. == Politikk == Ulstein kommunestyre er i perioden 2019–2023 sammensatt slik: Fremskrittspartiet 6 representanter, Høyre 5, Arbeiderpartiet 5, Kristelig Folkeparti 3, Senterpartiet 3, Venstre 2, og Sosialistisk Venstreparti 1 representant. Til sammen 25 representanter. Knut Erik Engh (FrP) er ordfører for perioden 2019–2023 og Stian Lehmann Scheide (H) er varaordfører. == Regionalt samarbeid == Med hensyn til interkommunalt samarbeid definerer de 7 kommunene på Søre Sunnmøre seg som en region i stadig større grad. Til dels inkluderes også deler av Nordfjord i regionen. Avstandene er forholdsvis små. Avstanden fra Ulsteinvik til de andre 6 kommunesentrene er: Hareid 11 km, Fosnavåg (Herøy) 28 km, Larsnes (Sande) 28 km, Volda 33 km, Ørsta 34 km og Fiskå (Vanylven) 48 km + ferje. Av regionale sentrumsfunksjoner ligger Skattekontoret for Søre Sunnmøre i Ulsteinvik. Søre Sunnmøre Reinhaldsverk, som dekker fire av de sju kommunene, ligger også i Ulsteinvik. PPT-kontoret for Hareid, Ulstein, Ørsta og Volda ligger i Ulsteinvik. Hareid og Ulstein har felles brannvern og Hareid, Sande og Ulstein har felles NAV-kontor på Hareid. == Vennskapskommune == Ulstein er vennskapskommune med den finske kommunen Veståboland. == Kjente ulsteininger == Sigvald Mathias Hasund (1868–1959), professor (Norges landbrukshøgskole), statsråd 1928–1931 Martin Ulstein (1893–1943), bedriftsleder og gründer Ragnar Ulstein (1920-2019), dokumentarforfatter, statsstipendiat, medlem i Kompani Linge Idar Ulstein (1934–2012), industrileder Kjetil Hasund (1942–), fotballspiller Martin Tore Bjørndal (1944–2015), ambassadør Ottar Kaldhol (1946-), stortingsrepresentant (Ap) 1993–1997 Otto Sundgot (1951-), fotballspiller Arve Bakke (1952-), forbundsleder i Fellesforbundet 2007–2015 Per Eide (1954-), fotograf Tore Ulstein (1967-), industrileder, president i NHO 2013-2017 Kjersti Kleven (1967-), industrileder, styreleder i Norsk Industri 2013-2015 Gunvor Ulstein (1969-), industrileder, konserndirektør i Ulstein Group Fredrik Steen (1969-), standup-komiker, tekstforfatter og skuespiller Øyvind Gjerde Kamsvåg (1971-), skipsdesigner, opphavsmann til Ulstein X-Bow Geir Hasund (1971-), fotballspiller Ole Bjørn Sundgot (1972-), fotballspiller Arild Sundgot (1978-), fotballspiller Morten Moldskred (1980-), fotballspiller Erika Skarbø (1987-), fotballspiller/OL-deltaker Bror Magnus Tødenes (1993-), operasanger Karsten Warholm (1996-), friidrettsutøver/verdensrekordholder, olympisk mester og verdensmester på 400 meter hekk == Referanser == == Litteratur == Ulstein, Ragnar (1920-) (1999). Lagunen og stormen: Ulstein - bygd i Europa 1940-45. Oslo: Forum Aschehoug. ISBN 8203291015. == Eksterne lenker == (nn) Offisielt nettsted (en) Ulstein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Ulstein i Store norske leksikon (no) Ulstein Bibliotek Arkivert 6. mars 2019 hos Wayback Machine.

Ulstein er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal.

https://no.wikipedia.org/wiki/Uganda

2023-02-04

Uganda

['Kategori:1°N', 'Kategori:32°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1962', 'Kategori:Uganda']

Uganda er en republikk i Afrika som har felles grenser med Tanzania, Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan og Kenya. Viktige eksportvarer er kaffe, te og bomull. Viktige importvarer er maskiner, levende dyr og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Kenya, Storbritannia og Japan.

Uganda er en republikk i Afrika som har felles grenser med Tanzania, Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan og Kenya. Viktige eksportvarer er kaffe, te og bomull. Viktige importvarer er maskiner, levende dyr og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Kenya, Storbritannia og Japan. == Demografi == Folketallet er beregnet til 45,7 millioner (2020).Befolkningen er delt inn i en rekke etniske grupper med til dels store forskjeller i kultur og språk. Cirka 70 % av befolkningen snakker bantuspråk. I 1960-årene var det cirka 80 000 asiater i Uganda, de var vesentlig av indisk og pakistansk herkomst. Disse ble utvist av president Idi Amin i 1972, bare omkring 1000 ble igjen. De utviste fikk 90 dager på å forlate landet og fikk bare med seg minimum bagasje og femti pund sterling. Til forskjell fra Kenya og Tanzania har Uganda aldri hatt noen stor befolkning av europeiske kolonister. Størstedelen av befolkningen lever på landsbygda, kun 31 % lever i byene. Folketettheten er størst langs nordkysten av Victoriasjøen, hvor flere av de største byene ligger. Landets nordlige områder er tynt befolket. De største byene er hovedstaden Kampala med 773 500 innbyggere i 1991. På andreplass kommer Jinja med 61 000 innbyggere. == Historie == Mange antropologer liker å kalle området i Afrika der Uganda ligger for menneskets vugge. Det er sannsynlig at Uganda tidligere var dekket av tett tropisk regnskog, som var bebodd av pygmestammer som var jegere og samlere. For omtrent 2000 år siden ble disse stammene presset vekk av landbruksdyrkende bantufolk. Omkring det 18. århundre dominerte to etniske grupper det nåværende Uganda: bantustammer i sør som levde av jordbruk, og nomadiske stammer i nord, niloterne. Fra det 15. århundre eksisterte det i den sørlige delen av det nåværende Uganda et aristokrati som delvis eksisterer den dag i dag. Blant disse hadde kongerikene Buganda og Bunyoro ledende roller. Allerede før europeernes inntog på 1800-tallet var det arabiske kjøpmenn i området nord for Victoriasjøen. Det eksisterte dengang tre kongeriker: Bugunda, Bunyoro-Kitara og Ankole. Arabernes handelsmotiv var elfenben og slaver. I noen områder etablerte islamsk tro seg. I mange andre deler av landet opprettholdt naturreligionene sin stilling. Omkring 1860 gjennomdaget de britiske forskere James Augustus Grant og John Hanning Speke kilden til Nilen. På samme tid begynte den europeiske kolonialisering av Øst-Afrika. Samuel Baker avviste de tidligere legender om at det indre Afrika var et sted med utbredt kannibalisme. De første europeerne som slo seg ned i området, var katolske og protestantiske misjonærer. De håpet på å omvende/døpe store befolkningsgrupper til kristendom på kort tid, mens islam fortsatt ikke hadde ordentlig fotfeste. === Britisk koloni === I årene 1884–1885 ble de to kolonimaktene i området, Tyskland og Storbritannia enige om Storbritannias krav på det østafrikanske høylands- og sjøområde. I andre kontrakter i 1886 og 1890 ble områdene videre oppdelt. Det såkalte Deutsch-Ostafrika ble opprettet på området der Tanzania, Rwanda og Burundi ligger i dag. Det som i dag er Uganda og Kenya ble samlet i British East Afrika. I 1888 ble området underlagt Det britiske ostindiske kompani. Herfra ble Storbritannias økonomiske og politiske interesser styrt. De forhandlet også frem flere beskyttelseskontrakter med kongeriket Buganda. I året 1893 krevde Sir Gerald Portal i Entebbe, hvor landets nåværende internasjonale flyplass ligger, Uganda til den engelske krone. I 1894 ble Uganda en del av et britisk protektorat. Man måtte deretter føre noen mindre kriger for å stoppe motstanden blant de originale befolkningsgruppene mot et kolonialt statssystem. I 1902 ble området British East Afrikas oppdelt i to forvaltningsenheter som svarer til nåværende områder fra Uganda og Kenya. Økonomien i kolonitiden begrenset seg til eksport av jordbruksvarer som bomull og kaffe. I motsetning til Kenya forble antallet europeiske innflyttere lite, så landbruksmetodene ble preget av den lokale kunnskap. Etter byggingen av jernbanen gjennom de britiske koloniene, flyttet mange asiater til Uganda. De har i etterkant stått for en stor del av handelen og industrialiseringen i Uganda. === Uavhengighet === På 1950-tallet startet en viss demokratiseringsprosess, det oppstod partier og en såkalt kongres. I 1962 ble Apolo Milton Obote landets første statsminister, samtidig med at landet ble uavhengig. Idet Obote forsøkte å oppløse det gamle kongeriket, noe som delvis medførte massakre, fjernet han seg fra befolkningen. Dette ble utnyttet av Idi Amin. I januar 1971, mens Obote var i utlandet overtok Amin kontrollen. Dette ble i visse kretser i inn- og utland hilst velkommen, men Amins omdømme endret seg i etterkant. ==== Idi Amin ==== De åtte år Amin regjerte var preget av massive menneskerettighetsbrudd og økonomisk nedgang. Forfølgelse og massakre av etniske grupper (særlig acholi og lango) som tidligere støttet Obote, førte til 100 000-300 000 drepte. Han førte en svært mislykket økonomisk politikk særlig etter at han utviste landets asiatiske befolkningen i 1972. Disse stod for en betydelig del av håndverk og handel. Interne stridigheter i militærregimet var betydelig og førte til at de fleste militærledere ble drept. === Etter 1979 === I april 1979 ble byen Kampala «befridd» av ugandiske frigjøringsstyrker og tropper fra Tanzania, og Idi Amin ble fordrevet fra Uganda. Etter noen overgangspresidenter vant Obote valget i desember 1980. Yoweri Museveni, på den tiden en høyere offiser i hæren, anklaget Obote for valgfusk og gikk «ut i bushen», det vil si startet en geriljakrig. De nærmeste årene var preget av en brutal borgerkrig som etterhvert førte til en sammenbrudd av regjeringen slik at Museveni kunne overta makten i januar 1986. Museveni har vært landets president siden. Han var ansett som en ny type afrikansk leder, mer åpen og interessert i landets utvikling, særlig på 1990-tallet. Dette har blitt noe revidert i de senere år. I Uganda har totalt sett hatt en positiv utvikling under hans regjering hans presidentperiode ble landet involvert i flere kriger som borgerkrigen i Kongo 1998–2003 og intern i landet mot opprørsgruppen Herrens motstandsarmé. Museveni har prøvd å skaffe seg legetimitet gjennom omdiskuterte valg for eksempel i 2001, 2006 og sist i februar 2011. Siden 2005 er flere partier tillatt, men valgfusk fra regjeringens side er vanlig. Likevel må en regne med at presidenten har betydelig støtte i landet. Etter valget i februar 2011 har protester mot regjeringen blitt slått ned på med overraskende brutalitet == Politikk og administrasjon == Landets nåværende president, Yoweri Museveni, har vært ved makten siden 1986. Landets president er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utnevner en statsminister som hjelper ham i arbeidet. Parlamentet dannes fra et National Assembly, som består av 300 medlemmer. 81 av dem nomineres av ulike interessegrupper, som kvinner og Ugandas forsvar. De andre medlemmene velges for en periode på fem år. Museveni har maktet å stabilisere store deler av Uganda, men LRA (Herrens motstandsarme) og regjeringsstyrkene kriger i nord. Denne krigen har pågått siden Museveni overtok, og brer seg nå (2006) også over i nabolandene Sudan og Kongo. Norske Redd Barna har karakterisert situasjonen i Nord-Uganda som «verdens verste systematiserte overgrep mot barn», og FN karakteriserer Nord-Uganda som en av verdens oversette humanitære katastrofer. 1,6 millioner mennesker er drevet på flukt men LRA og regjeringsstyrkene fortsetter kampene. Halvparten av Uganda sitt statsbudsjett kommer fra utenlandsk bistand. Direkte budsjettstøtte over flere år har ikke maktet å forhindre at over 10 millioner ugandere lever i absolutt fattigdom. Direkte statsstøtte benyttes i Uganda, et land som herjes av borgerkrig, og som i tillegg er gjennomsyret av korrupsjon. === Menneskerettigheter === Menneskerettighetssituasjonen i Uganda var svært dårlig under Idi Amins diktatur. Landet har fortsatt store problemer med å gjennomføre allmenne menneskerettigheter og i 2008 er det så mange som tretten sikkerhetsorganisasjoner tilknyttet Musevani sitt styre. Noen av disse er kun ansvarlige overfor presidenten, og er ikke ansvarlige overfor parlamentet. Organisasjonene fører saker mot motstandere av regimet, gjennomfører bortførelser, forsvinninger, drap, og opptrer både uavhengig og i samarbeid med andre organisasjoner, og i samarbeid med politiet i Uganda. De er også involvert i brudd på menneskerettighetene er også involvert i forfølgelse av media og den politiske opposisjonen. ===== Situasjonen til homofile ===== Homofiles rettigheter har stadig blitt dårligere i Uganda de siste årene. I begynnelsen av 2014 skrev president Museveni under på en lov som åpnet for å straffe «gjengangshomofile» med livstid i fengsel. Dette førte til en debatt i Norge om bistandsmidler burde stanses, eller om man burde åpne for dialog. == Næringsliv == == Helse i Uganda == I 2015 var forventet levetid ved fødsel 60 år for menn og 64 år for kvinner. Barnedødeligheten viser at 46 barn under fem år dør per 1000 fødte (2019).Majoriteten av dødsfallene skyldes smittsomme sykdommer som HIV/AIDS, Malaria, luftveisinfeksjoner og diare. Høye risikofaktorer for dødelighet omfatter feilernæring hos mor og barn, ubeskyttet sex, kontaminert drikkevann, dårlige sanitærforhold og luftforurensning. I 2015 var det 1, 5 mill. HIV smittede i Uganda. Uganda har både offentlige og private helseaktører. Det offentlige tilbudet er fordelt mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, der de lokale tjenestene baserer seg på frivillighet fra helsearbeidere i desentraliserte landsby på nivå 1 (Village Health Teams). Neste nivå er Helsesenter 2, som er en poliklinikk tjeneste operert av en sykepleier. Videre er det Helsesenter 3, som har sengeplasser, enkel diagnose og mor/barn tjenester. Helsesenter 4 rangerer øverst med tjenester som blodtransfusjoner og akutte barseltjenester. I tillegg fins det private sykehus og helsestasjoner styrt av religiøse og frivillige organisasjoner.Verdens helseorganisasjon sitt millenniumsmål nr. 4 om å redusere barnedødeligheten med 2/3 fra 1990 til 2015 ville tilsi en reduksjon på 4,4 % per år. Uganda er mellom de landene i Afrika sør for Sahara som har redusert barnedødeligheten for barn under 5 år med mer enn 6 % per år. === Barnedødelighetsrate per 1000 levendefødte (2004–2015) === == Samferdsel == Jernbanene i Uganda er eid av selskapet Uganda Railways Corporation (URC). Selskapet ble dannet i 1977 etter at East African Railways Corporation (EARC) ble delt og URC overtok de delene av jernbaneanleggene som lå i Uganda. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Bwindi Impenetrable nasjonalpark – landskapsvern, biologisk mangfold Ruwenzori nasjonalpark – landskapsvern, høyfjellsområde Bugandakongenes graver / Kasubi Tombs – minner etter tidligere statsdannelseMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2005 – Det tradisjonelle håndverket i klesproduksjonen == Se også == Liste over byer i Uganda War/Dance == Referanser == == Litteratur == Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 56. ISBN 8251607450. Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 55. ISBN 8254002312. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Uganda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Uganda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk og andre data om Uganda i FN-sambandets nettsted Globalis.no (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.noUganda Arkivert 18. oktober 2015 hos Wayback Machine. CIA World factbook The Monitor

Uganda er en republikk i Afrika som har felles grenser med Tanzania, Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan og Kenya. Viktige eksportvarer er kaffe, te og bomull.

https://no.wikipedia.org/wiki/Uli_Stielike

2023-02-04

Uli Stielike

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach', 'Kategori:Fotballspillere for Neuchâtel Xamax FC', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Sion', 'Kategori:Fotballtrenere for Neuchâtel Xamax FC', 'Kategori:Fotballtrenere for SV Waldhof Mannheim', 'Kategori:Fotballtrenere for UD Almería', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rhein-Neckar-Kreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1984', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Trenere for Elfenbenskystens herrelandslag i fotball', "Kategori:Trenere for Sveits' herrelandslag i fotball", 'Kategori:Trenere for Sør-Koreas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Tyske fotballtrenere']

Ulrich «Uli» Stielike (født 15. november 1954 i Ketsch utenfor Mannheim) er en tidligere tysk fotballspiller (libero og midtbanespiller).

Ulrich «Uli» Stielike (født 15. november 1954 i Ketsch utenfor Mannheim) er en tidligere tysk fotballspiller (libero og midtbanespiller). == Klubber == 1972-1977 Borussia Mönchengladbach 1977-1985 Real Madrid (Spania) 1985-1988 Xamax Neuchatel (Sveits)Uli Stielike ble kåret til Årets spiller i Spania i 1981. Han fikk med seg 42 landskamper for Tyskland. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Uli Stielike – Munzinger Sportsarchiv (en) Uli Stielike – FIFA (en) Uli Stielike – UEFA (en) Uli Stielike – Transfermarkt (en) Uli Stielike – Transfermarkt (manager) (en) Uli Stielike – national-football-teams.com (en) Uli Stielike – WorldFootball.net (en) Uli Stielike – Soccerbase.com (manager) (en) Uli Stielike – FootballDatabase.eu (de) Uli Stielike – fussballdaten.de

Ulrich «Uli» Stielike (født 15. november 1954 i Ketsch utenfor Mannheim) er en tidligere tysk fotballspiller (libero og midtbanespiller).

https://no.wikipedia.org/wiki/Ungdomsorganisasjon

2023-02-04

Ungdomsorganisasjon

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barne- og ungdomsorganisasjoner', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-11', 'Kategori:Snevre artikler']

En ungdomsorganisasjon er en organisasjon som blir drevet av og for ungdommer. Slike organisasjoner er ofte opptatt av politikk og miljø. De oppstod særlig under fremveksten av massebevegelsene på slutten av 1800-tallet. I Norge omfattet dette først og fremst religiøse organisasjoner, avholdsorganisasjoner, politiske organisasjoner, idrett, turn og fotball, målrørsla og folkedans, speiderbevegelsen, jeger- og fiskerlag samt skytterlag.Ungdomsorganisasjoner kan ha tilknytninger til andre organisasjoner, for eksempel en såkalt moderorganisasjon, det vil si en organisasjon som jobber med det samme som ungdomsorganisasjonen, men har en voksen medlemsmasse. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er en paraplyorganisasjon for demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge.

En ungdomsorganisasjon er en organisasjon som blir drevet av og for ungdommer. Slike organisasjoner er ofte opptatt av politikk og miljø. De oppstod særlig under fremveksten av massebevegelsene på slutten av 1800-tallet. I Norge omfattet dette først og fremst religiøse organisasjoner, avholdsorganisasjoner, politiske organisasjoner, idrett, turn og fotball, målrørsla og folkedans, speiderbevegelsen, jeger- og fiskerlag samt skytterlag.Ungdomsorganisasjoner kan ha tilknytninger til andre organisasjoner, for eksempel en såkalt moderorganisasjon, det vil si en organisasjon som jobber med det samme som ungdomsorganisasjonen, men har en voksen medlemsmasse. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er en paraplyorganisasjon for demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge. == Kategorier == Frivillige ungdomsorganisasjoner kan deles opp i ulike kategorier. === Partipolitisk uavhengige politiske ungdomsorganisasjoner === Disse organisasjonene arbeider politisk, men er ikke formelt tilknyttet noen av de politiske partiene. Disse organisasjonene har som regel valgt å fokusere på enkelte saker eller politikkområder. === Partitilknyttede ungdomsorganisasjoner === Alle partiene som sitter på Stortinget, i tillegg til flere andre parter, har egne ungdomspartier. === Humanitære organisasjoner === Humanitære organisasjoner er organisasjoner som jobber med humanitært arbeid, det vil si arbeid som har som mål at mennesker som på en eller annen måte lider, eller har det vanskelig, skal få det bedre. === Livssynsorganisasjoner === Livssynsorganisasjoner er organisasjoner som driver arbeid basert på et livssyn, det være seg religiøst eller ikke religiøst. === Interesseorganisasjoner === En interesseorganisasjon har som hovedmål å fremme interessene til sine medlemmer, for at disse skal bli ivaretatt på best mulig måte. === Kulturorganisasjoner === Kulturorganisasjoner er organisasjoner som jobber for med eller for kultur. === Friluftsorganisasjoner === Friluftsorganisasjoner driver med friluftsliv og relaterte aktiviteter. === Fritidsorganisasjoner === Fritidsorganisasjonene driver aktiviteter knyttet til fritidsaktiviteter. == Se også == Studentorganisasjon Ungdomsparti Frivillig organisasjon Barneorganisasjon Ungdomskultur

En ungdomsorganisasjon er en organisasjon som blir drevet av og for ungdommer. Slike organisasjoner er ofte opptatt av politikk og miljø.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn

2023-02-04

Ungarn

['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 896', 'Kategori:Ungarn']

Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold på ca. 93 000 km². Store deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgjør sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag. Ungarns historie strekker seg tilbake til slutten av det første årtusen e.Kr., og like etter årtusenskiftet ble landet et selvstendig kongedømme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet Østerrike frem til slutten av første verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en parlamentarisk republikk, og ble medlem av EU i 2004. De har vært medlem av militæralliansen i NATO siden 1999.

Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold på ca. 93 000 km². Store deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgjør sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag. Ungarns historie strekker seg tilbake til slutten av det første årtusen e.Kr., og like etter årtusenskiftet ble landet et selvstendig kongedømme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet Østerrike frem til slutten av første verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en parlamentarisk republikk, og ble medlem av EU i 2004. De har vært medlem av militæralliansen i NATO siden 1999. == Naturgeografi == Store deler av Ungarn består av slettelandskap, på ungarsk puszta. I forhistorisk tid var det ungarske slettelandskapet under vann. Da vannet trakk seg tilbake var det etterlatt store avleiringer. Sammen med løsjord som senere har blåst til, utgjør dette jordsmonnet et meget fruktbart område for jordbruksproduksjon. To tredjedeler av Ungarn er oppdyrket mark. Først og fremst dyrkes hvete og mais, men det finnes også stor produksjon av frukt, sukkerroer, grønnsaker og hamp. Ungarn har også en omfattende vinproduksjon, blant annet i de ungarske vinområdene Tokaj og Eger. Budapest er den største byen i landet, med over to millioner innbyggere. Den gamle bydelen Buda ligger på Donaus vestre bredd, og den mer moderne bydelen Pest på østre bredd. Byen var besatt av tyrkerne 1541–1686. Byen ble påført store skader under andre verdenskrig og ved opprøret i 1956. Ungarns største innsjø er Balaton. === Klima === Ungarn har et kontinentalt klima, med kalde, fuktige vintre og varme somre. Gjennomsnittlig temperatur på årsbasis er 9.7 °C. Temperaturen svinger mellom ca. 38 °C om sommeren til −22 °C om vinteren. Temperaturen om sommeren er vanligvis mellom 27 til 32 °C, og om vinteren +5 til -15 °C. Gjennomsnittlig årsnedbør er ca. 600 millimeter. En mindre del av landet i syd omkring Pécs nyter middelhavsklima. Den topografiske avgrensning av det karpatiske basseng gjør at Ungarn er utsatt for tørke, og effektene fra drivhuseffekten merkes allerede. Den allmenne oppfatning, som deles av mange forskere, har landet igjennom de seneste tiår blitt stadig tørrere, og tørkeperioder er blitt forholdsvis vanlig, Somrene er blitt varmere og vintrene mildere. Av denne grunn er snørike vintre blitt mer sjeldent enn før. Den allmenne oppfatning er også at Ungarns værmønster er i ferd med å gå over fra fire til kun to årstider, ettersom vår- og høstperiodene blir kortere og kortere, og er enkelte år helt fraværende. Denne antatte tendensen ble uventet reversert i 2006 da landets to største elver, Donau og Tisza gikk over sine bredder samtidig, som førte til at flere hundre hjem ble ubeboelige til tross for intenst arbeid med å forsterke dikene langsmed mesteparten av elvene med sandsekker (ved hjelp av universitetsstudenter og det ungarske heimevernet ("Honvédség")). Mesteparten av Ungarn er dekket av jordbruksarealer, men det finnes noen rester av dets opprinnelige skoger, hovedsakelig i fjellregionene og i nasjonalparkene. == Demografi == === Religion === == Historie == På 800-tallet innvandret madjarske stammer vestover fra det nåværende Russland. Noen av disse slo seg ned mellom Donau og Tisza. Stammene ble forent i ett rike av Stefan I år 1001. Rikets storhetstid var på 1300- og 1400-tallet, og mange tyskere slo seg også ned her. På 1500-tallet ble størstedelen av Ungarn etter slaget ved Mohács okkupert av Det ottomanske rike. Samtidig arvet huset Habsburg den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med Østerrike. På 1600-tallet ble tyrkerne drevet tilbake og landet gjenerobret av habsburgerne. I 1867 ble fellesskapet mellom keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn formalisert, og det såkalte keiserlige og kongelige monarkiet, eller dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, oppsto. Drapet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 førte til utbruddet av første verdenskrig, som landet tapte, noe som førte til at det gikk i oppløsning, og Ungarn ble adskilt fra Østerrike. Ungarn og Østerrike utviklet seg relativt likt etter at Ungarn kom under Habsburgernes styre fra 1526, bortsett fra at Ungarns økonomi var dominert av landbruk og ble senere og mer begrenset industrialisert.Ungarns moderne historie er preget av tre personer som ledet landet i lange perioder: Miklós Horthy, János Kádár og Viktor Orbán. All tre tenderte til autoritært styre med forskjellige utgangspunkt. Horthy og Kádár ledet landet under stramme ytre betingelser, mens Orbán har overdrevet trusslene mot landet for å legitimere sitt autoritære styre ifølge statsviteren Hans-Georg Heinrich. Horthy og Kádár var ikke voldelige tyranner og deres autoritære styre var langt mindre strengt enn nazismen og stalinismen. Horthy baserte seg i stor grad på støtte fra tradisjonelle eliter som storkapital og store landeiere. Kádár myket opp styreformen i en «gulasjkommunisme» der forbrukerne hadde det romsligere enn i de fleste andre deler av den Sovjet-dominerte østblokken. === Mellomkrigstiden === Etter krigen forsøkte kommunisten Béla Kun å gripe makten, men ble raskt styrtet av motrevolusjonære styrker ledet av Miklós Horthy med hjelp fra rumenske antikommunister. Ungarns parlament proklamerte landet som monarki, men den eksilerte ungarske kongen (og østerrikske keiseren) fikk aldri tilbake tronen, tross flere forsøk, da seierherrene fra første verdenskrig la sterkt press på Ungarn for å forhindre det. Isteden ble Horthy utnevnt til riksforstander på ubestemt tid. Ungarn mistet to tredjedeler av sitt territorium etter første verdenskrig; noe som fremdeles preger landets politiske liv. Nasjonalistiske krefter krever de tapte territoriene tilbake. === Andre verdenskrig === ==== Grenseendringer ==== Slovakia var til slutten av første verdenskrig en del av Ungarn og ble i 1918 en del av republikken Tsjekkoslovakia. Béla Kun og kommunistpartiet kom til makten i Ungarn etter krigen og invaderte i 1919 Slovakia der de forsøkte å opprette en slovakisk sovjetrepublikk. Ungarn avsto ved Trianon-traktaten av 1920 etter første verdenskrig det såkalte Felvidék eller Øvre Ungarn (Slovakia og Karpato-Ruthenia) til den nye republikken Tsjekkoslovakia og Transilvania til Romania. Omkring 4 millioner etniske ungarere havnet da i nabolandene. Gjenvinning av disse områdene var en sterk drivkraft i ungarsk politikk i mellomkrigstiden.I 1933 sendte statsminister Gyula Gömbös en entusiastisk hilsen til Adolf Hitler, Tysklands nye leder, og inviterte til nærmere politisk og økonomisk samarbeid. Tyskland, Italia og Ungarn signerte i 1934 Romaprotokollene. I november 1937 møtte Hitler utenriksminister Kálmán Kánya og lovte da Felvidék i bytte mot ungarsk støtte til Hitlers politikk overfor Tsjekkoslovakia. I 1938 avslo Ungarn å støtte Tyskland militært under Sudetenkrisen og ved konferansen i Bled 23. august 1938 aksepterte Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia at Ungarn kunne ruste opp og avsto fra å bruke militærmakt for å løse konflikter. Italia støttet Ungarns krav om felles grense med Polen. Anti-sovjetiske holdninger var en viktig bakgrunn for Ungarns utenrikspolitiske orientering.Etter Münchenavtalen i 1938 ble et landareal på 11 900 km² langs Slovakias sørlige grense overført til Ungarn. Dette området, som delvis tilsvarer det som kalles «Øvre Ungarn» eller Felvidék, hadde 870 000 innbyggere hvorav 87 % var etniske ungarere. I forbindelse med München-avtalen hadde Ungarn i utgangspunktet krevd å få overført hele Slovakia. Polen (støttet av Italia) forlangte at Karpato-Ukraina skulle overføres til Ungarn slik at landene fikk felles grense. Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 («den første Wien-meglingen») ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ukraina inkludert hovedbyene Uzjhorod og Mukatsjeve, resten av Transkarpatia ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939. Slovakia erklærte seg som autonomt område 6. oktober 1938. Tsjekkoslovakia ble, under navnet Tsjekko-Slovakia, en føderal stat som resultat av München-avtalen.Den østligste delen av Tsjekkoslovakia ble Karpato-Ruthenia en autonom region (på linje med Slovakia) under navnet Karpato-Ukraina. Ved den oppløsningen av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble området okkupert av Ungarn og gjort til regionen Kárpátalja. Området strekker seg sørover fra Karpatene med hovedbyene i overgangen mellom det ungarske slettelandet og fjellene. Over 60 % (445 000 personer) av befolkningen før krigen var rutenere, omkring 115 000 var etniske madjarer og jødene var med sine 100 000 personer den tredje største etniske gruppen. I tillegg var det et lite antall etnisk tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere.Før oppdelingen av Tsjekkoslovakia hadde den slovakiske delen av landet 136 737 jødiske innbyggere. De fleste jødene bodde i Bratislava, Košice, Nitra og Zvolen. Etter at Ungarn ble tildelt grensestripen i sør havnet 44 000 av disse i Ungarn. I Košice, som ble overført til Ungarn, bodde det omkring 12 000 jøder og disse utgjorde 20 % byens befolkning. I Karpato-Ruthenia var det 110 000 jødiske innbyggere og disse utgjorde over 15 % av befolkningen i regionen. I dette området arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på tsjekkisk-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.Ungarn okkuperte jugoslavisk Bačka (ungarsk: Bácska også kalt Delvidek) i 1941 etter invasjonen av Jugoslavia. Okkupasjonen var over i 1944 og området ble en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. ==== Østfronten ==== Landet deltok i annen verdenskrig på tysk side og medvirket etter press ved invasjonen av Sovjetunionen. Košice ble 26. juni 1941 (fire dager etter invasjonen) bombet av et lite antall uidentifiserte fly, dette ga de militære lederne et påskudd til å presse regjeringen til å slutte seg til krigen. I løpet av 1944 rykket sovjetiske styrker raskt vestover og tyske styrker var i løpet av sommeren i stor grad fordrevet fra sovjetiske territorium. Frontlinjen gikk i slutten av august omtrent ved Ungarns daværende østgrense ved Karpatene. På ettersommeren 1944 rykket sovjetiske styrker inn i Romania noe som ledet til regimeskifte og Romania gikk over til de allierte. București kom under sovjetisk kontroll 1. september. Sovjetiske styrker drev i løpet av oktober ut ungarske og tyske styrker fra Karpato-Ruthenia. Sovjetiske styrker krysset i oktober 1944 grensen til Ungarn. Sovjetiske styrker under Malinovski nådde Budapest 30. oktober med 64 divisjoner. I løpet av desember var byen helt omringet og beleiret. ==== Tysk okkupasjon ==== Ungarn var før 1944 et relativt fristed for de ungarske jødene og de jødiske ungarerne følte at de var relativt trygge under Horthys regime. Horthys regime nektet å etterkomme det tyske kravet om å deportere landets jøder og det førte til at relasjonen mellom Hitlers og Horthys regimer ble stadig mer anstrengt.Den ungarske hæren led store tap ved slaget om Stalingrad 1942–1943. Den ungarske ledelsen innså at Tyskland trolig ville tape krigen og med Horthys stilltiende godkjenning begynte Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland uten kamp Ungarn 19. mars 1944 og avsatte Kállay. Politikeren Edmund Veesenmayer ble da innsatt som øverste tyske representant i landet og i praksis landets øverste leder.Mussolinis fall i juni 1943 gjorde situasjonen vanskelig for Ungarn som mistet sin støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Høsten 1943 begynte det tyske regimet å forberede en okkupasjon av Ungarn. Ribbentrop sendte i hemmelighet Veesenmayer til Ungarn. Ministerpresident Miklós Kállay ba tidlig i 1944 USA og Storbritannia gjennomføre en eller annen form for luftbåren styrkeoverføring til Ungarn og hadde diplomatiske følere til Sovjetunionen – tysk etterretning fikk raskt kjennskap til dette. Horthy informerte 12. februar Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Hitler tilkalte 15. mars Ribbentrop og Himmler som ble informert om invasjonen av Ungarn skulle skje innen fire dager. Veesenmayer advarte mot invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering. Ribbentrop støttet Veesenmayers forslag og overbeviste Hitler om å bruke en blanding av trusler og lokkemidler overfor Horthy.Horthy kom 18. mars til Klessheim ved Salzburg for samtale med Hitler. Horthy ble rasende over Hitlers ultimatum og ville gå om bord i toget sitt for å reise hjem. SS iverksatte da et fingert flyangrep som vertskapet hevdet hadde ødelagt telefonlinjen. I mellomtiden bearbeidet Ribbentrop den ungarske utsendingen til Berlin, Döme Sztójay, som overbeviste Horthy om å akseptere Hitlers diplomatiske løsning: Ungarns suverenitet skulle respekteres, den tyske okkupasjon skulle avsluttes så snart ny regjering var på plass og Horthy skulle fortsette som statsoverhode. Sent på kvelden 18. mars fikk Horthy lov til å ta toget tilbake til Budapest med Veesenmeyer og SS-offiseren Ernst Kaltenbrunner som uinviterte gjester om bord. Toget ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne skje smertefritt tidlig 19. mars. Kállay gikk av og Sztójay ble ny statsminister.SS-offiseren Adolf Eichmann og hans stab i avdeling IV B 4 var 12. mars samlet i Mauthausen før avreise til Ungarn. «Operasjon Margrethe», den tyske overtakelsen av kontrollen i Ungarn, skulle skje uken etter. Eichmanns plan var å tømme Ungarn for jøder, provinsene først og Budapest til slutt. Wehrmacht gikk først inn i Ungarn og Eichmann og hans folk fulgte etter fra og med 18. mars 1944.Da tyske styrker 19. mars 1944 tok kontroll over Ungarn kom Eichmann og hans mannskap til landet og ledet internering og deportasjon av jødene. Massakre på jøder i det okkuperte Polen og Sovjetunionen var trolig kjent i Ungarn en tid før dette, men det er uklart om systematikken og omfanget var kjent. Før tyskerne tok kontroll i 1944 var det en del jøder som flyktet til Ungarn fra tyskkontrollerte områder. På dette tidspunktet utgjorde de ungarske jødene den største gjenværende jødiske befolkningen i Europa. Regjeringen under Kállay nektet å gi etter for tysk påtrykk om deportering av jøder til Tyskland. Den forsøkte, med støtte av Horthy, å føre en forsiktig balansegangspolitikk overfor det allierte Tyskland og holdt døren åpen for forhandlinger med de vestallierte om en separatfred. Dette førte til en raskt gjennomført tysk okkupasjon av Ungarn den 19. mars 1944. ==== Holocaust ==== Tyske styrker okkuperte landet 19. mars 1944. Fra 15. mai til 8. juli 1944 ble 437 402 jøder sendt fra Ungarn (inkludert Transilvania) til Auschwitz for å bli avlivet. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Internasjonalt press på den ungarske regjeringen medvirket til at deportasjonene stanset 8. juli og da var Ungarns provinser var praktisk talt tømte for jøder. Etter deportasjonene til Auschwitz var de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort. Opp til 20.000 ble massakrert før den tyske okkupasjonen og 40.000 døde i arbeidstjeneste ved Østfronten.Etter Polen og Sovjetunionen hadde Ungarn de største tapene under holocaust. Mordene på jødene fra Ungarn var den siste store drapsbølgen under holocaust. Unikt for holocaust i Ungarn er at det ble gjennomført omkring to år etter de fleste andre steder i Europa og det ble satt i gang samtidig som det var klart at Tyskland ville tape krigen.Av Ungarns omkring 825 000 jøder (inkludert de annekterte områdene) ble omkring 564 000 utryddet. Innenfor Ungarns grenser av 1937 ble omkring 297.000 drept. Det tyske regimet hadde hovedansvar for drap på 450 000, det ungarske regimet hadde hovedansvar for 80 000, og de øvrige 20 000 døde (av blant annet sykdom) eller ble drept under kampene på Østfronten. Av de døde var omkring 10 000 jøder som hadde flyktet fra Polen, Jugoslavia, Slovakia og selve Tyskland.Av rundt 70 000 sigøynere i landet ble rundt 28 000 deportert til Auschwitz høsten 1944. Enheter fra gendarmeriet (politiet) og pilkorsbevegelsen internerte høsten 1944 sigøynere i egne konsentrasjons- og transittleirer. Av disse overlevde 10 %. Lutz og Lutz oppgir sigøyner-befolkningen før krigen til 100 000 og anslår at 28 000 av disse ble drept. Anslagene på dødsoffer går fra 26 000 til 32 000. === Etter andre verdenskrig === Fra 1945 til 1949 var det fri valg inntil kommunistene tok kontrollen i 1949. Til forskjell fra Østerrike som mottok generøs støtte gjennom Marshallplanen og utviklet et solid demokrati. Landet var etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime som styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Et opprør som brøt ut i 1956 ble slått brutalt ned av sovjetiske tropper. Landets ledelse med János Kádár i spissen innførte på 1960-tallet «gulasjkommunisme» med økonomiske eksperimenter. Under Kádár ble det etterhvert større personlig frihet, mer privat forbruk, mindre statlig innblanding og mer frihet for småbedrifter. Sovjetunionen tok etter gulasjkommunismen under Gorbatsjov på 1980-tallet. Fra 1972 var det anledning til å opprette samarbeidsselskaper med vestlige bedrifter og reglene ble myket opp på 1980-tallet slik at det i 1988 var 300 joint ventures med vesteuropeiske bedrifter. I 1989-1990 hadde Ungarn det eneste fungerende aksjemarkedet i østblokken. Dagens Næringsliv skrev at det i 1990 var stor mangel på telefoner, telefonlinjer, kontorplass og boliger av vestlig standard. På tidlig 1990-tall var den økonomiske situasjonen uklar med flere devalueringer av valutaen, den største utenlandsgjelden per innbygger i Europa og sprikende anslag for BNP. «Ingen EF-kamp vil oppstå her; skulle Ungarn en gang kvalifisere til EF-medlemskap, ville søknaden bli sendt med bred folkelig konsensus», skre avisen. === Oppløsningen av kommunistregimet === János Kádár gikk etter press av som partileder i mai 1988. I mai 1989 ble grensen mot Østerrike åpnet og i juni 1989 ble Imre Nagy og andre fra oppstanden i 1956 rehabilitert. Fra august 1989 ble Ungarn fristed for flyktninger fra DDR. Kommunistpartiet la ned seg selv i oktober 1989 og den liberale fløyen dannet Ungarns Sosialistiske Parti. Konstitusjonen ble endret fra folkerepublikk til republikk i oktober 1989. Ungarn måtte langt på vei bygge opp demokratiske institusjoner fra grunnen etter 40 år kommuniststyre og før det 24 år under Horthys autoritære styre.Den 16. juni 1989 talte Viktor Orbán på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av Imre Nagy og andre nasjonale martyrer fra oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.Ungarn ble medlem av NATO i 1999 sammen med Tsjekkia og Polen.I 2011 ble ny grunnlov vedtatt, som trådte i kraft 1. januar 2012. Grunnlovsendringene var omstridte, og innebar blant annet at landet endret navn fra Republikken Ungarn til Ungarn.Orbán har dominert ungarsk politikk siden 2010 og The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre. == Politikk og administrasjon == Den ungarske statsministeren er regjeringssjef, og er ansvarlig for både å utpeke og eventuelt sparke statsråder. Siden 2010 har Viktor Orbán vært statsminister. Presidenten har kun er seremoniell rolle, og velges av parlamentet for femårsperioder. I mai 2020 konkluderte Freedom House med at Ungarn ikke lenger er et demokrati. The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.I forbindelse med Koronaviruspandemien i 2019–2020 innførte Ungarn 30. mars 2020 en kriselov som gav statsministeren (Orbán) mulighet til å styre ved hjelp av dekreter uten å gå veien om parlamentet. Kriseloven skulle gjelde på ubestemt tid og gav statsministeren rett til å oppheve eldre lover og endre straffeloven slik at alle som mener «forvrenger fakta» kan interneres. Statsministeren kan selv avgjøre hvor lenge kriseloven skal gjelde. Kritikere har ment at Ungarn med dette har tatt skrittet over i diktatur og Washington Post har omtalt det som et stille statskupp. Vestlige aviser som The Economist og The Telegraph har kommet med lignende kritikk, mens den amerikanske organisasjonen Freedom House mener at Ungarn har havnet i en gråsone mellom demokrati og diktatur. Amerikanske Anne Applebaum skriver at kontroll med koronaviruset bare er et påskudd for å sikre seg mer makt. Før tiltakene mot epidemiene var nedgradert fra demokrati til halvdiktatur av forskere på området. Statsviter Tore Wig skriver i april 2020 at Orbán og hans støttespillere har «gått gradvis løs på institusjonelle begrensninger og alternative maktsentra» der hvert skritt er innenfor de konstitusjonelle og demokratiske spillereglene.Det ungarske parlamentet (Országgyűlés) har 199 representanter. Sperregrensen er på 5 prosent. === Politiske partier === Ungarn har et flerpartisystem. Politikken domineres stort av to politiske blokker. I parlamentsvalget i 2010 fikk koalisjonen «Fidesz-KDNP» kvalifisert flertall i Parlamentet, med 263 mandater, og dannet regjering. Denne koalisjonen var mellom Fidesz – Ungarsk borgerforbund (Fidesz – Magyar Polgári Szövetség) og KDNP (Det kristen-demokratiske folkepartiet). Det ungarske sosialistpartiet (Magyar Szocialista Párt, MSZP) fikk 59 mandater. Ved parlamentsvalget i Ungarn 2014 fikk den samme koalisjonen (Fidesz-KDNP) 133 mandater av Parlamentets totale 199, og kunne igjen danne regjering. Parlamentet skulle etter valgordningen bestå av 199 medlemmer etter valget i 2014, mot 386 medlemmer ved valget i 2010. De to største opposisjonspartiene etter dette valget ble Jobbik med 23 plasser og Magyar Szocialista Párt med 21 plasser. === Folkeavstemning === I 2016 ble det avholdt en folkeavstemning om fordelingen av kvoteflyktninger kommet til Italia og Hellas etter flyktningkrisen i 2015. === Administrativ inndeling === Ungarn er delt inn i 19 fylker (megyék, entall: megye). Hovedstaden Budapest har i tillegg en spesiell status, og er ikke underlagt noe fylke. Fylkene deles videre inn i 174 distrikter (járások, entall: járás). Landet har også 23 byer med noe som ligner fylkesrettigheter, men selv om disse har utvidede rettigheter er de likevel underlagt fylket de ligger i. Siden 1996 har også landet blitt delt inn syv regioner for statistiske og utviklingsmessige formål. == Næringsliv == Allerede bak Jernteppet var Ungarn kjent for sin metallbearbeiding. Mye av eksporten gikk til Russland. Omstilling til nye markeder har endret bildet noe, men der lages fortsatt biler og bildeler til europeiske bilmerker. Ungarn er også i ferd med igjen å bli et populært turistmål. Vin er blitt dyrket lenge, for eksempel rundt byen Eger, hvor Vinmonopolet fikk sin Egri Bikavér (en rød vin) fra. Lokale druesorter som Kékfrankos og Kadarka blir gjerne blandet med mer kjente som Merlot og Cabernet Sauvignon. == Samfunn == === Urbanitet === == Kultur == I samband med økende autonomi innen det østerrikske keiserdømmet blomstret en moderne høykultur opp, og i dag står Budapests kaféer og kulturinstitusjoner ikke tilbake for hva man kan finne i Wien. Mellom elvene Donau og Tisza finnes en stor rikdom i folkedrakter, folkesanger og folkedanser. Sporene av balkanisme kan iakttas i blandingen av serbisk, svabisk, slovakisk, rumensk og romsk folkekultur i dets møte med den ungarske kulturen. Den ungarske kulturinnflytelse er også merkbart til stede i tilliggende provinser i nabolandene, som Vojvodina, Transilvania, sørlige deler av Slovakia og Østerrike, hvor man mange steder også finner store ungarske minoritetsgrupper. Ungarn dyrker mye paprika, hvilket gjenspeiles i matveien med retter som Gulyás, pörkölt og lecsó samt krydderet Pirosarany. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Donaustranden og slottet Buda i Budapest Gamlebyen Hollokö Grottene i Aggtelek karst (delvis i Slovakia) Benediktinerklosteret Pannonhalma Hortobágy nasjonalpark Gamle kristne gravplasser i Pécs Kulturlandskapet Fertő/Neusiedlersjøen (delvis i Østerrike) Vingårdsregion TokajMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2009 – Busó-festligheter i Mohács er en karnevalsskikk 2012 – Matyó, tradisjonelt broderi 2016 – Falkoneri 2018 – Blaudruck/Modrotisk/Kékfestés/Modrotlač, farging/trykking med indigofarge == Se også == Ungarns regenter Ungarns historie == Noter == == Referanser == == Litteratur == Bierman, John (1981). Raoul Wallenberg. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203105653. Bloch, Michael (1992). Ribbentrop. New York: Crown Publishers. ISBN 0517593106. Christensen, Chr. A.R. (1979). Vår egen tid. Oslo: Cappelen. ISBN 8202041090. Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5. [with David Cesarani og David Silberklang] == Eksterne lenker == (no) Statistikk og andre data om Ungarn i FN-sambandets nettsted Globalis.no

| uavhengighetfra = Østerrike-Ungarn

https://no.wikipedia.org/wiki/Ulf_Grahn

2023-02-04

Ulf Grahn

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Svenske komponister']

Ulf Grahn (født 17. januar 1942) er en svensk komponist som bor og arbeider i USA. Presentasjon av komponiseter finnes hos Prosjekt Runeberg og Svensk Musik (svensk) og hos The Society of Swedish Composers. Man kan høre på et utvalg av Grahns musikk hos Society of Composers Inc.

Ulf Grahn (født 17. januar 1942) er en svensk komponist som bor og arbeider i USA. Presentasjon av komponiseter finnes hos Prosjekt Runeberg og Svensk Musik (svensk) og hos The Society of Swedish Composers. Man kan høre på et utvalg av Grahns musikk hos Society of Composers Inc. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ulf Grahn på Spotify

Ulf Grahn (født 17. januar 1942) er en svensk komponist som bor og arbeider i USA.

https://no.wikipedia.org/wiki/Utopia

2023-02-04

Utopia

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk litteratur', 'Kategori:Bøker fra 1516', 'Kategori:Fiktive steder', 'Kategori:Utopier']

Utopia er i moderne språkbruk en betegnelse for det perfekte samfunn («et utopia»). Navnet ble først brukt av engelskmannen Thomas More som tittel på hans verk De Optimo Reipublicae Statu deque Nova Insula Utopia fra ca. 1516, vanligvis omtalt som «Utopia». More konstruerte ordet utopia fra gresk outopia («ingensteds») og eutopia («et godt sted»).

Utopia er i moderne språkbruk en betegnelse for det perfekte samfunn («et utopia»). Navnet ble først brukt av engelskmannen Thomas More som tittel på hans verk De Optimo Reipublicae Statu deque Nova Insula Utopia fra ca. 1516, vanligvis omtalt som «Utopia». More konstruerte ordet utopia fra gresk outopia («ingensteds») og eutopia («et godt sted»). == Thomas Mores Utopia == I sin bok, som opprinnelig ble skrevet på latin, beskriver More Utopia som et rasjonelt organisert samfunn, en republikk hvor all eiendom er felleseie. Utopia har få lover, og ingen advokater. Alle innbyggerne bidrar i fellesskap til jordbruket, men slaver tar seg av rutinearbeidet. Kunnskap og visdom dyrkes, men fellesskapets beste kommer foran moralske vurderinger. Livet er nøye regulert fra vugge til grav, gamle og syke blir eliminert. Underteksten er en kritikk av Mores samtidige England heller enn et alvorlig ment forsøk på å konstruere et perfekt samfunn, slik boken enkelte ganger beskrives. == Liknende begreper == På norsk brukes det avledede ordet utopi for å beskrive ideen om eller den litterære beskrivelsen av et perfekt samfunn. På engelsk må man gå omveien via adjektivet Utopian (for eksempel a Utopian idea/novel). Ordet dystopi (fra engelsk Dystopia, første kjente bruk i 1868, et anti-eutopia eller et «ikke-godt» sted) benyttes på norsk som «anti-utopi» eller beskrivelsen av det verst tenkelige samfunn. == Se også == Utopi Paradis Slaraffenland Gullalderen Eldorado Dystopi Geomyte == Eksterne lenker == Bokens fulle tekst hos Project Gutenberg

Utopia er i moderne språkbruk en betegnelse for det perfekte samfunn («et utopia»). Navnet ble først brukt av engelskmannen Thomas More som tittel på hans verk De Optimo Reipublicae Statu deque Nova Insula Utopia fra ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_politiske_ungdomsorganisasjoner

2023-02-04

Liste over norske politiske ungdomsorganisasjoner

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske politiske lister', 'Kategori:Politiske ungdomspartier i Norge']

En politisk ungdomsorganisasjon er en ungdomsorganisasjon som knytter seg til et moderparti. I Norge finnes følgende politiske ungdomsorganisasjoner: Liberalistisk UngdomPensjonistpartiets Ungdom Unge Pirater Ungkommunistene i Norge De Kristnes Ungdom Kystpartiets Ungdomsorganisasjon

En politisk ungdomsorganisasjon er en ungdomsorganisasjon som knytter seg til et moderparti. I Norge finnes følgende politiske ungdomsorganisasjoner: Liberalistisk UngdomPensjonistpartiets Ungdom Unge Pirater Ungkommunistene i Norge De Kristnes Ungdom Kystpartiets Ungdomsorganisasjon == Referanser ==

En politisk ungdomsorganisasjon er en ungdomsorganisasjon som knytter seg til et moderparti.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunnskapsdepartementet

2023-02-04

Kunnskapsdepartementet

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspolitikk', 'Kategori:Kunnskapsdepartementet', 'Kategori:Norske departementer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skoleledelse', 'Kategori:Utdanning i Norge']

Kunnskapsdepartementet (forkortet KD) er et norsk departement som har ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning og forskning. Departementet hadde i 2020 et budsjett på nærmere 122 milliarder kroner.Departementet ble opprettet av Jens Stoltenbergs andre regjering 1. januar 2006 som en videreføring av Utdannings- og forskningsdepartementet, som hadde ansvar for skole, videregående opplæring, høyere utdanning, forskning. Det nye departementet ble også tillagt ansvar for barnehager.

Kunnskapsdepartementet (forkortet KD) er et norsk departement som har ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning og forskning. Departementet hadde i 2020 et budsjett på nærmere 122 milliarder kroner.Departementet ble opprettet av Jens Stoltenbergs andre regjering 1. januar 2006 som en videreføring av Utdannings- og forskningsdepartementet, som hadde ansvar for skole, videregående opplæring, høyere utdanning, forskning. Det nye departementet ble også tillagt ansvar for barnehager. == Avdelinger == Kunnskapsdepartementet er fra 1. mars 2018 organisert i syv avdelinger:Juridisk avdeling (JUSS) arbeider med departementets utvikling og tolkning av juridiske saker. Ekspedisjonssjef er Hege Nygård. Avdeling for barnehage og grunnskole (BAG) arbeider med utforming av politikk for både barnehagen, overgangen barnehage-grunnskole og grunnskolen. Avdelingen har ansvar for etatsstyring av Utdanningsdirektoratet og Statped. Ekspedisjonssjef er Kjersti Flåten. Avdeling for videregående opplæring, fagskole og kompetansepolitikk (VFK) arbeider med etatsstyring av Statens lånekasse for utdanning og har et medansvar for etatsstyring av Utdanningsdirektoratet. Avdelingen har ansvar for utdanningsstøtte og folkehøyskoler. Ekspedisjonssjef er Morten Rosenkvist. Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt samarbeid (HFI) arbeider med utforming av politikk for høyere utdanning og forskning. Avdelingen har også et internasjonalt ansvar. Ekspedisjonssjef er Anne Line Wold. Avdeling for eierskap i høyere utdanning og forskning (EIE) arbeider med etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler, Norges forskningsråd, Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, Direktorat for internasjonalisering og kvalitetsutvikling av høyere utdanning (Diku), de forskningsetiske komiteene og ansvaret for Universitetssenteret på Svalbard, Norsk senter for forskningsdata, Simula Research Laboratory, UNINETT og Norsk utenrikspolitisk institutt. Avdelingen arbeider også med forvaltning av bygg, med studentsamskipnadene og studentvelferd, og tilskudd og politikk overfor private høyskoler. Ekspedisjonssjef er Knut Børve. Integreringsavdeling (IA) arbeider med integreringspolitikk overfor personer med innvandrerbakgrunn. Ekspedisjonssjef er Lisbeth Fransplass. Avdeling for fellestjenester og strategiske satsingsområder (FSA) har ansvar for å koordinere departementets arbeid med statsbudsjettet og det overordnede ansvaret for administrativt arbeid i departementet. Ekspedisjonssjef er Eivind Heder. == Underliggende etater == 22. juli-senteret Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Foreldreutvalget for grunnopplæringen Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Molde Høgskolen i Østfold Høgskulen i Volda Høgskulen på Vestlandet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse Kunsthøgskolen i Oslo De nasjonale forskningsetiske komiteene Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT Nord universitet Norges forskningsråd Norges grønne fagskole – Vea Norges handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norsk utenrikspolitisk institutt Oslomet – storbyuniversitetet Samisk høgskole De samiske videregående skoler, Karasjok og Kautokeino Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør Statens lånekasse for utdanning Statped Sørsamisk Kunnskapspark Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Sørøst-Norge Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Utdanningsdirektoratet == Historie == Øystein Djupedal (SV) var departementets første leder. Han ble avløst 18. oktober 2007 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV). Fra oktober 2009 overtok Kristin Halvorsen som minister for barnehage- og opplæringssaker, og hun overtok i mars 2012 også ansvaret for forskning og høyere utdanning fra Tora Aasland og satt til 16. oktober 2013. For en oversikt over fagområdenes departementstilknytning fra 1814 til i dag, se Kirke- og undervisningsdepartementet. == Se også == Liste over Norges kunnskapsministre == Referanser == == Litteratur == Kim Helsvig Reform og rutine. Kunnskapsdepartementets historie (1945–2017) Pax 2017 ISBN 9788253040301 == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisielt nettsted (se) Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted Notis om opprettelsen av departementet Pressemelding om opprettelsen av departementet

Kunnskapsdepartementet (forkortet KD) er et norsk departement som har ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning og forskning. Departementet hadde i 2020 et budsjett på nærmere 122 milliarder kroner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Uralske_spr%C3%A5k

2023-02-04

Uralske språk

['Kategori:Agglutinerende språk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Uralske språk']

Den uralske språkfamilien er en språkfamilie som består av to hovedgrupper: de finsk-ugriske (som før ble ansett som en selvstendig språkfamilie) og de samojediske. Tre uralske språk, alle finsk-ugriske, er offisielle språk i egne nasjonalstater: ungarsk, finsk og estisk. Med unntak av minoriteter i de skandinaviske landene (og Latvia) hører de andre uralske språkene hjemme i Russland. Noen av dem, slik som komisk og marisk, har egne autonome republikker, men en stor del av de mindre uralske språkene er utrydningstruede. Sørsamisk, som blir snakket i Norge og Sverige, er også sterkt truet. Tidligere ble de uralske språkene ført sammen med de altaiske språkene i en ural-altaisk familie, men i senere år har den oppfatningen tapt støtte og den etablerte oppfatningen idag er at det dreier seg om to separate familier. Gjennom årene har også teorier om en «indo-uralsk» (uralsk + indoeuropeisk) språkfamilie blitt fremført. Blant annet finnes visse likheter hos de personlige pronomenene, en type ord som språk normalt ikke låner fra hverandre. Disse teoriene har dog ikke vunnet manges støtte.

Den uralske språkfamilien er en språkfamilie som består av to hovedgrupper: de finsk-ugriske (som før ble ansett som en selvstendig språkfamilie) og de samojediske. Tre uralske språk, alle finsk-ugriske, er offisielle språk i egne nasjonalstater: ungarsk, finsk og estisk. Med unntak av minoriteter i de skandinaviske landene (og Latvia) hører de andre uralske språkene hjemme i Russland. Noen av dem, slik som komisk og marisk, har egne autonome republikker, men en stor del av de mindre uralske språkene er utrydningstruede. Sørsamisk, som blir snakket i Norge og Sverige, er også sterkt truet. Tidligere ble de uralske språkene ført sammen med de altaiske språkene i en ural-altaisk familie, men i senere år har den oppfatningen tapt støtte og den etablerte oppfatningen idag er at det dreier seg om to separate familier. Gjennom årene har også teorier om en «indo-uralsk» (uralsk + indoeuropeisk) språkfamilie blitt fremført. Blant annet finnes visse likheter hos de personlige pronomenene, en type ord som språk normalt ikke låner fra hverandre. Disse teoriene har dog ikke vunnet manges støtte. == Klassifisering == Uralske språk Finsk-ugriske språk Samiske språk Tersamisk Kildinsamisk Enaresamisk Kemisamisk Akkalasamisk Skoltesamisk/østsamisk Nordsamisk Lulesamisk Pitesamisk Umesamisk Sørsamisk Østersjøfinske språk Nordlige Finsk Kvensk Meänkieli Karelsk Ludisk Vepsisk Ingrisk Sørlige Votisk Estisk Sørestisk Livisk Østlige Erzja Moksja Merja Muroma Mesjera Permiske språk Komipermjakisk Udmurtisk Syrjensk (komi) Vestmarisk Østmarisk Ugriske språk Ob-ugriske språk Khanti Vogulsk (mansi) Ungarsk Samojediske språk Nenetsisk Selkupisk Nganasansk

Den uralske språkfamilien er en språkfamilie som består av to hovedgrupper: de finsk-ugriske (som før ble ansett som en selvstendig språkfamilie) og de samojediske. Tre uralske språk, alle finsk-ugriske, er offisielle språk i egne nasjonalstater: ungarsk, finsk og estisk.

https://no.wikipedia.org/wiki/Viking_Fotballklubb

2023-02-04

Viking Fotballklubb

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballag etablert i 1899', 'Kategori:Fotballag i Stavanger', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Viking Fotballklubb']

Viking Fotballklubb er et fotballag fra Stavanger, og er Rogalands største. Klubben har både herrelag og damelag.

Viking Fotballklubb er et fotballag fra Stavanger, og er Rogalands største. Klubben har både herrelag og damelag. == Viking kvinner == Laget spiller sine hjemmekamper på Viking stadion, som ble åpnet i 2004. Lagets drakter består av mørkeblå trøyer, hvite bukser og mørkeblå strømper. === Seriespill 2022 === Fotballsesongen 2022 befinner Vikings A-lag seg i 2. div kvinner avd. 4.Hovedtrener (per mars 2022) er Helge Aune, med Egil Østenstad, Gry Tofte Ims og Ellen Heggheim som hjelpetrenere, og Dino Serdarevic som keepertrener. === Spillerstall kvinner === Oppdatert 30. september 2022 == Viking menn == Med sin andreplass på maratontabellen er herrelaget et av Norges beste fotballag gjennom tidene, noe som tradisjonelt vektes tyngre enn for eksempel antall cupmesterskap. Laget har spilt i toppdivisjonen siden den ble etablert, med unntak av sesongene 1966–67,1987–88 og 2018. Viking har til sammen tatt åtte seriemesterskap og seks norgesmesterskap, og er det fotballaget i Norge med flest sesonger (57 per 2015) i toppdivisjonen. Laget spiller sine hjemmekamper på Viking stadion, som ble åpnet i 2004. Tilskuerrekorden er 16 600 mot Brann 24. juni 2007. Kapasiteten er 15 900 tilskuere. Lagets drakter består av mørkeblå trøyer, hvite bukser og mørkeblå strømper. === Eliteserien 2023 === === Spillerstall herrer === Oppdatert 2. februar 2023 ==== Utlånte spillere ==== == Historie == Idrettslaget Viking ble grunnlagt i Stavanger 10. august 1899. Den første fotballen som Viking kjøpte, ble levert fra Hall & Hamlin i Hull, England i september 1899.På 1950-tallet hadde klubben grupper for herrefotball, friidrett, boksing, bryting, håndball og orientering. I 1986 ble idrettslaget splittet i Viking Fotballklubb, Viking Ishockeyklubb og Viking Håndball. Viking FK er en av Norges mest suksessfulle fotballklubber. Klubbens herrelag har andreplass på maratontabellen fra 1949 til 2018.Viking har spilt i toppdivisjonen siden den ble etablert, med unntak av tre korte perioder (1966-67, 1987-88 og 2018). Dette gjør at Viking er laget med flest sesonger i toppserien gjennom tidene, med god margin (57 sesonger, mot 2.-plass Rosenborgs 44 sesonger). Klubben har til sammen vunnet åtte seriemesterskap (1958, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991) og seks norgesmesterskap (1953, 1959, 1979, 1989, 2001 og 2019). === Klubbens logo og vimpel === Vikings logo er et splittflagg med rød bunn med Viking F.K. øverst og Stavanger nederst i gule bokstaver. Stiftelsesåret 1899 står under Stavangers tidligere byvåpen i midten, en eikestubbe (selv om byvåpenet faktisk har en vinranke) med spirende blad inne i en stilisert laurbærkrans (alt i gult). Vikings vimpel er en trekantet vimpel med den spisse enden ned med mørkeblå bunn. Øverst står det Viking F.K. med stor skrift og under noe mindre stiftet 1899, begge i hvitt med en viking med hjelm, kappe og en øks i hendene mens han har høyre fot oppå en fotball alt i hvitt. Like under er Vikings logo og under der igjen står det seriemestere: 1958, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991 og nederst cupmestere: 1953, 1959, 1979, 1989, 2001. I 2019 ble den gamle logoen oppdatert og særlig eiekestubben ble gjort tydeligere. Det ble i 2020 også snakket en del om å fornye og oppgradere den grafiske profilen til klubben og de ble derfor laget forslag som klubbens medlemmer ble fikk til en «rådgivende avstemming» . Det ble dermed bestemt at man skulle fornye logoen. === Starten === «Ballen kom fra England. Den ble skipet over Nordsjøen, vugget over havet, seilt inn i Vågen, og den var ikke rund en gang.». Fotball kom til Stavanger relativt tidlig og Viking ble dannet i Stavanger den 10. august 1899. Stiftelsesmøtet ble avholdt i Martin Egelands hus, et auksjonslokale i Verksgata 14 på hjørnet mellom Verksgata og Fiskepiren. Blant mennene som var samlet der, var noen som hadde brutt ut av roklubben og turnforeningen. Lauritz Rosnæs fikk vervet som klubbens første formann. Forsamlingen vedtok klubbflagg, kontingent, drakten (som skulle bestå av en hvit trøye, en grønn kalott og skjerf, og en sid, hvit bukse) og at enhver uberyktet mann over 16 år kunne bli medlem.Året etter at Viking ble etablert kom klubben Norrøna, og den første fotballkampen i Stavanger gikk ikke uventet mellom Norrøna og Viking. En kamp som Viking vant 1-0. I starten spilte Viking for det meste mot lokale lag. Viking-formann Finn Brodahl ble en person som startet et vendepunkt i klubben, da han hentet inn spillere fra gutteklubbene til Viking og etablerte et lag som tok seg helt til semifinalen i cupen i 1925. Året etter vant klubben sitt første kretsmesterskap, mot byrival SIF. Denne triumfen ble gjentatt i 1928 da Viking hadde ansatte skotten Don Coleman som trener, han utviklet blant annet det lette kortpasningspillet som kom til å kjennetegne klubben. === 1930- og 1940-tallet === I 1930 røk Viking ut av cupen i kvartfinalens omkamp mot Ørn Horten. En ny æra i klubbens historie startet i 1931 da Viking startet med Reidar Kvammen på 17 år, Bertram Jacobsen på 18 år og William Danielsen som kun var 15 år i kampen mot Ulf i Sandnes. Rivaliseringen med SIF endte etter at Viking for aller siste gang avga kretsmesterskapet til SIF. Viking var blitt byens beste lag. Seier i kretsmesterskapet ble en vane. Fra 1930-tallet etablerte klubben seg også på nasjonalt nivå. 1. oktober 1933 spilte Viking semifinale i NM mot Lyn og Viking etablerte seg som et publikumslag. «Norges østerrikere», skrev hovedstadspressen. Etter ekstraomganger sto det 3-2 til Viking. Viking gikk helt til cup-finale i 1933, som de tapte for Mjøndalen. I løpet av 1930-tallet produserte klubben flere av sine best kjente spillere, blant annet Reidar Kvammen, som spilte på Bronselaget under OL i Berlin i 1936. Hans bror Arthur Kvammen og Bernhard Lund spilte også for Norge. Gjennom hele 30-årene nådde laget høyt opp i cupsammenheng, dog uten å gå helt til topps, med en ny semifinale i 1935, kvartfinale 1937 og et 10-0 tap i NM-kvartfinalen for Fredrikstad i 1939. I løpet av 1930-tallet ble Reidar Kvammen en etablert fotballstorhet. Også Bernhard Lund, Arthur og Sverre Kvammen og William Danielsen debuterte på landslaget i løpet av dette tiåret. Da andre verdenskrig brøt ut i Norge 9. april 1940, ble det naturligvis vanskeligere forhold for idretten. Etter et siste møte i «Totalen» i januar 1941 gjemte klubben vekk pokalene hos betrodde medlemmer, og tømte kassen. Idrettsstreiken, den første sivile motstandsfronten, varte i over fire år, krigen i mer enn fem. Viking, som alle andre idrettslag, satte brått punktum da nazistene forsøkte å kapre nordmenns lojalitet gjennom sporten. Etter krigen i 1958 ble statuen «Fotballspilleren» som er et minnesmerke over falne idrettsmenn under krigen, laget av billedhuggeren Magnus Vigrestad, reist i Holbergsgata ved gamle Stavanger stadion. Denne var bekostet av idrettsungdom i Stavanger. Den 21. juni 1945 vendte Viking tilbake på Stavanger Stadion i kampen Viking mot SIF, foran fem tusen tilskuere. I perioden etter krigen var det flere nye spillere slik som Inge Paulsen og Torgeir Torgersen, men også spillere som hadde spilt for klubben før krigen, blant annet Lauritz Abrahamsen på venstre back, med Tonning Skjæveland som midtstopper, Thore Thu sentralt på midten og William Danielsen som indreløper. Men det var også flere spillere som manglet, som enda ikke hadde vendt tilbake etter å ha sneket seg over svenskegrensen eller blitt sendt til Grini og tyske tukthus. Blant annet Reidar Kvammen, som var en nedslitt kropp da han ble hentet ut fra Stutthof konsentrasjonsleir. I 1947 var Viking gjenreist og tilbake i god form. Det ble et eventyrlig cupår, med 4-0 over Gjøvik Lyn i 3. runde, 6-0 over Årstad og 1-0 borte mot Brann i de påfølgende rundene. I semifinalen ventet Mjøndalen. Først borte, som endte i uavgjort 1-1. Til hjemmekampen var det stor begeistring og det brøt ut panikk i køen ved Prostebakken utenfor butikken til billettselger Arne Hidles sportsforretning, noe som endte med 20.000 mennesker på Stadion i hjemmekampen. Georg Monsen smalt inn 1-0 og 2-0 og Inge Paulsen økte til 3-0. Viking var klar for sin andre NM-finale. Den skulle spilles uten Reidar Kvammen, som tråkket feil og vred kneet. I finalene møtte Viking Skeid og tapte 0-2. Men over 114.000 mennesker så Viking i cupen i 1947, det vil si over 14.000 per kamp i snitt. I 1948 spilte Reidar Kvammen hovedrollen. Han hadde 49 landskamper femten år etter sin landslagsdebut og i juni ble han tatt ut til kampen mellom Norge mot Danmark i Idrætsparken. Ikke bare spilte han, Norge vant 1-0 og Kvammen var god. «Norges alle tiders største fotballbegavelse», ifølge fotballpresident Reidar Dahl etter kampen. Reidar Kvammen var den første nordiske spilleren som hadde oppnådd et halvt hundre landskamper. === 1950-tallet De første medaljene === Etter andre verdenskrig ble Viking endelig en av de dominerende klubbene på 1950-tallet. Viking ble norgesmester i fotball for første gang da de slo Lillestrøm 2-1 i cup-finalen i 1953. et skal ha vært en underholdende kamp hvor Håkon Kindervåg og Kåre Ingvaldsen var målscorere for Viking. Denne cupfinalen var faktisk den tredje i Vikings til da 54 år lange historie, men dette var bare begynnelsen. Viking vant sitt første seriemesterskap i 1958. Viking ble seriemester i fotball etter å ha slått Skeid, som ble cupvinnere det året, 2-0 i seriefinalen. Året etter ble Viking igjen Norgesmester etter at de vant 2–1 over Sandefjord Ballklubb i 1959. Keeper Sverre Andersen var den mest fremtredende spiller i sin generasjon, mens Edgar Falch også fikk flere kamper for landslaget. Rolf og Kåre Bjørnsen, Åsbjørn Skjærpe og Leif Nicolaysen var andre viktige spillere, mens en ung Olav Nilsen startet sin store Viking-karriere i 1959. Klubbens tilskuerrekord stammer fra 1959 da 18 892 tilskuere så Viking slå Odd 4-0 i semifinalen i cupen. === Gullalderen === Mens 1960-tallet ble et roligere tiår for Viking, kom klubben tilbake og dominerte norsk fotball på 1970-tallet. Viking vant fire seriemesterskap på rad fra 1972 til 1975, i tillegg til 1979 da de også tok the double og ble cupmester. Trener i 1972, Kjell Schou-Andreassen, har fått æren for å legge grunnlaget for suksessen. Likevel fikk laget ny trener hvert år, og Sverre Andersen, Stuart Williams og Olav Nilsen ledet laget til seier de påfølgende år, og Tony Knapp var trener for 1979-laget. Midtbanespiller Olav Nilsen var også en avgjørende spiller på banen i første halvdel av tiåret, og fikk tilnavnet "Olav Viking", mens kollega Svein Kvia ble årets spiller ved flere anledninger. Reidar Goa, Hans Edgar Paulsen, Erik Johannessen, Inge Valen, Johannes Vold, Svein Hammerø, Gunnar Berland og Trygve Johannessen var andre nøkkelspillere. === Nedrykk === 1980-tallet startet bra. Kjell Schou-Andreassen returnerte for å ta klubben til seriemesterskap i 1982. De ble også nummer to i serien i 1981 og 1984, og i cupen i 1984. I denne perioden hadde klubben spillere som Bjarne Berntsen, Per Henriksen, Erik Thorstvedt, Svein Fjælberg, Nils Ove Hellvik, Tonning Hammer, Isak Arne Refvik, Torbjørn Svendsen, Trygve Johannessen og Gary Goodchild. Likevel rykket klubben ned etter 1986-sesongen, og 1987 ble en av klubbens verste sesonger med en åttendeplass i andre divisjon. === Opprykk === Noe måtte gjøres, og løsningen ble å bruke store summer på å hente inn den svenske treneren Benny Lennartsson og spillerne Kjell Jonevret og Per Holmberg. Satsingen lønte seg da Alf Kåre Tveit sikret et kontroversielt straffespark i 95. minutt mot Vard i siste seriekamp i 1988. Arild Ravndal skåret og ga Viking seieren som sikret opprykk, kjent som "Mirakelet i Haugesund". Dette signaliserte starten på en ny æra, og klubben vant cupen i 1989 og serien i 1991. Lars Gaute Bø, Roger Nilsen, Kent Christiansen, Egil Fjetland, Jan Fjetland, Trond Egil Soltvedt, Mike McCabe og Børre Meinseth var andre nøkkelspillere på et ungt Viking-lag. === 1990-tallet === Mange av de unge spillerne på laget som vant seriegull i 1991 klarte ikke å leve opp til forventningene, og klubben lå i fare for å rykke ned i 1992. Bjarne Berntsen tok over som trener etter Arne Larsen Økland midt i sesongen og sikret fortsatt Tippeliga-spill, i tillegg til at de nesten slo ut FC Barcelona av europacupen. Klubben kjempet om seriemedaljer største delen av 1990-tallet, men klarte ikke å ta seriegullet fra Rosenborg. 1990-tallet førte også med seg stor eksport av norske fotballspillere, og Viking tjente godt på salg av blant andre spissen Egil Østenstad til Southampton i 1996 og keeper Thomas Myhre til Everton i 1997. Gunnar Aase, Lars Gaute Bø, Magnus Svensson, Bjarte Lunde Aarsheim, Kenneth Storvik, Roger Nilsen og Ingve Bøe var andre nøkkelspillere i denne generasjonen. === 2000–2010: «Vi er ikke en klubb som samler på 5.-plasser» === Benny Lennartsson kom tilbake i 2000 for å ta over for danske Poul Erik Andreasen, og det resulterte i en bronsemedalje og cupfinale mot Odd samme år. Det påfølgende året ble sesongen kronet med et cupmesterskap og enda en bronsemedalje. På grunn av god plassering i serien fikk Viking plass i UEFA-cupens første runde. Den første kampen ble spilt mot Chelsea på Stamford Bridge, engelskmennene tok ledelsen etter 44 minutter ved Jimmy Floyd Hasselbaink og økte til 2-0 ved Enrique de Lucas etter 68 minutter. Et lite håp ble tent for Stavangerlaget da innbytter og engelskmann Ben Wright skåret et mål etter ett minutt på overtid. Den 3. oktober 2002 ble en minneverdig dag for Viking og står som en av fotball Norges største bragder noensinne, da retur kampen ble spilt på Stavanger stadion. Viking fikk en god start på hjemmekampen da Morten Berre kranglet inn 1-0 målet etter en corner da det var spilt 8 minutter, finnen Peter Kopteff la på til 2-0 etter 35 minutter. Frank Lampard til 2-1 etter 45 minutter og så kom det to raske mål etter en times spill, først et av Erik Nevland og så et minutter etterpå av John Terry. Dermed var stillingen 3-2 og Chelsea lå an til å gå videre på bortemålsregelen, men et flott mål av Nevland i det 88 minutt sørget for en sensasjonell seier for Viking. Da sluttsignalet ble gitt tok trener Benny Lennartsson av gårde på en ellevill jubeltur. Han inntok Alf Kåre Tveits legendariske «fygar». Dette medførte en strekkskade for treneren som haltet litt i dagene etter. Lennartsson fikk vite av direktør Bjarne Berntsen at Viking ikke ønsket å forlenge kontrakten med ham etter 2002-sesongen. Selv om han bestemte seg for ikke å kommentere saken i mediene, gjorde han ett unntak for Stavanger Aftenblad hvor han sa: «Jeg skal bruke fem ord for å beskrive hva jeg føler: Fornedrende. Dårlig stil. Helt uenig». I 2003 tok Kjell Inge Olsen over som trener og klubben endte på en noe skuffende femteplass i serien. Man spilt også den siste kampen på ærverdige Stavanger stadion mot Stabæk i siste hjemmekamp denne høsten. På begynnelsen av 2004-sesongen flyttet Viking til ny stadion i Jåttåvågen, Viking stadion. Olsen gav seg som trener etter skuffende resultater på høsten og våren og inn kom først Bjarne Berntsen (midlertidig) og senere den meritterte engelskmannen Roy Hodgson som tok over som trener. Klubben endte på niendeplass i sin første sesong på nytt stadion, og femteplass året etter. Brede Hangeland, Egil Østenstad, Peter Kopteff og Frode Hansen var viktige spillere i denne perioden. På slutten av sesongen sluttet Roy Hodgson som trener for å ta over Finland, og han ble erstattet av Tom Prahl. I den forbindelse uttalte Viking-formann Ole Rugland det etter hvert så kjente sitatet «Målet for Viking må alltid være medaljer. Vi er ikke en klubb som samler på 5.-plasser». 2006-sesongen startet dårlig for laget under Prahls ledelse, og dårlig ble raskt verre. Med syv kamper igjen å spille, lå det engang så fryktede laget nederst på tabellen. Noe måtte gjøres, og den trenerenomaden og blant annet tidligere Start-treneren Tom Nordlie ble ansatt på en 3-måneders kontrakt for å erstatte Tom Prahl og berge Viking fra nedrykk. Med ny trener vant Viking tre av de fire første kampene, og klatret til tiendeplass, men tapte så to kamper på rad og falt til nedrykksplass. Fra nest sisteplass så det ut til at det beste klubben kunne håpe på var kvalifiseringsplass. Seriefinalen ble spesiell, da Viking knuste sølvvinner Brann 5-0 hjemme og passerte både Ham-Kam og Odd Grenland på tabellen og endte på en sikker 11.-plass. Tom Nordlie var favoritt til å bli trener også neste sesong, men han valgte Lillestrøm. Kort tid etter ansatte Viking Uwe Rösler (en uke etter at han var erstattet av Tom Nordlie i Lillestrøm) som deres nye trener. 2007-sesongen gikk mye bedre enn det forrige. Viking tapte ingen seriekamper på hjemmebane og endte på tredjeplass. I forkant av 2008 hadde Viking en bred og stabil stall og var regnet som en av tittelkandidatene. VG gikk så langt som å tippe at Viking kom til å vinne serien i 2008 [1]. Viking forsterket stallen foran sesongen med de unge og lovende tsjekkerne Martin Fillo og Ålesunds toppskårer Joakim Austnes de to store signeringene, mens Thomas Myhre skulle få spille en hel sesong i mål etter tilbakekomsten året før. Men 2008 var sesongen da de fleste storlagene skuffet (utenom Stabæk), Viking endte på en 6.-plass og sesongen ble sett på som en fiasko. For den tradisjonsrike klubben ble 2009 en skikkelig nedtur. Sentrale spillere som danskene Nicolai Stokholm og Allan Gaarde var borte, men Tomasz Sokołowski var den mest profilerte nykommeren. Uwe Rösler fortsatte som trener for det tredje året og det var igjen knyttet store forventninger til at han nå måtte levere. Viking hadde mye problemer med skader og slet med spill og formasjoner, og det ble aldri helt bra. Lenge lå Viking på midten av en tett tabell, men åtte serierunder før slutt innledet Viking en tapsrekke som ikke ble brutt før i avslutningskampen med 1-0 over Tromsø, og med det endte Viking som nummer 10. Kampen var Thomas Pereira siste obligatoriske Viking kamp i en lang og trofast karriere i klubben og Pereira ble etter sesongen hedret med en testimonial som takk for 13 år i klubben. Etter sesongen ble Uwe Rösler og Viking ble enige om å avslutte sitt samarbeid (Selv om Rösler hadde signert ny treårskontrakt samme vår!). === 2010–2019 === Allerede 1. desember 2009 ble det klart at den tidligere landslagssjefen Åge Hareide skulle overta trener ansvaret i Viking fra 2010 og ut 2011-sesongen. Inn kom en del nye spillere, blant annet den svenske spissen Patrik Ingelsten (for fem millioner kr) fra SC Heerenveen og den norske landslagskeeperen Rune Jarstein ble hentet fra Rosenborg. I sommerpausen kom den tidligere Viking-spilleren Erik Nevland hjem til klubben etter spill i nederlandske Groningen og engelske Fulham. Han spilte sin siste kamp i Europaligaen finalen i 2010. Viking endte på en 9.-plass i 2010. I 2011 var Viking igjen tippet plant som medaljekandidat av flere fotballeksperter, både på tv og i nettavisene. Det ble bygget opp store forhåpninger til klubben, som nå hadde en relativt god stall, en merittert trener i Hareide og flotte klubbfasiliteter og som i tillegg hadde flere gode resultater i forsesongen. Unge talenter som Valon Berisha og Yann-Erik de Lanlay spilte flere gode kamper i førsesongen og ble også fremhevet som viktige talenter. Etter en elendig start på sesongen 2011 valgte sportsdirektør Egil Østenstad og ta ansvar for flere års sammenhengende sportslige nedturer og si opp sin stilling den 8. juni 2011. To dager før valgte Viking å kvitte seg med et omdiskutert kunstverk av kunstneren Jimmie Durham, ett grønt bilvrak med en 2,3 tonn tung stein oppå som av enkelte har sett på som «forhekset» eller forbundet med «dårlig karma». I september ble det også klart at Ole Rugland ville gi seg som styreleder, ingen styreformann i Viking har ledet klubben sammenhengende så lenge som ham. Han fikk sitt første styreverv i Viking FK i 1992 og fra 1999 har han ledet styret i Viking Fotball ASA. Den samme rollen har han hatt i Viking FK siden 2002. Sesongen 2011 endte med en 11.-plass og cup-exit i kvartfinalen. Dette var både skuffende og overraskende, i hvert fall i forhold til hvilke "tabelltips" klubben hadde fått i media før seriestart. Den 8. juni 2012 ble klubben og manager Hareide enig om et sluttvederlag i forbindelse med opphøret av ansettelsesforholdet, begrunnet svake sportslige resultater. Fra Hareide tok over som trener i 2010 tok Viking i snitt 1,28 poeng i snitt per eliteseriekamp, dette er dermed den dårligste poengfangsten de siste 15 årene (Kun slått av Tom Prahls periode som trener da klubben kun tok 1 poeng i snitt per eliteseriekamp).19. juni 2012 tok Kjell Jonevret over som hovedtrener for Viking. Han hadde da vært arbeidsledig etter han måtte gå fra Molde i 2010. Første sesongen til Jonevret ble en god 5. plass, men neste sesong ble en nedtur med en 10. plass. i 2015 var Viking igjen på 5. plass, noe som var en bra plassering, mtp hvordan økonomien var i klubben. I den påfølgende sesongen ble det igjen en 5.plass, og man kom i tillegg til en semifinale i cupen. Her møtte Viking Sarpsborg på Viking Stadion, hvor Sarpsborg vant 1-0 etter ekstraomganger. I 2016 gikk sesongen noe som forventet med en 8. plass, men etter sesongen ble det bekreftet at Jonevret var ferdig i Viking som følge av ulike ambisjonsnivå i forhold til resten av styret. Jonevret tok totalt 1,59 poeng i snitt per eliteseriekampnår han var i Viking. Hans etterfølger ble hans assistent Ian Burchnall, noe som ble hans første sesong som hovedtrener i en klubb. Det ble en svært tung sesong som etter flere formasjoner og dårlige kamper endte i nedrykk til 1. divisjon, for første gang siden 1988. Burchnall var svært godt likt av både fans og spillere, men 3 kamper før slutten av sesongen fikk Burchnall sparken som følge av nedrykket. Etter en måned med spekulasjoner ble det klart at Bjarne Berntsen igjen skulle bli hovedtrener i Viking. Sammen har han med seg tidligere Vikingspiller Bjarte Lunde Aasheim og tidligere Vidar trener Morten Jensen.I 2018 spilte Viking i 1. divisjon og endte til slutt med å vinne ligaen foran Mjøndalen på andre plass. Sesongen var preget av et ungt lag som svingte i prestasjonene, og på 30 kamper ble det 20 seiere, 1 uavgjort og hele 9 tap. Tommy Høiland endte som toppstårer i ligaen med sine 21 mål. Johnny Furdal ble etter sesongen kåret til årets spiller i OBOS-ligaen og Kristian Thorstvedt ble kåret til årets gjennombrudd i OBOS-ligaen. Opprykket ble klart i den siste serierunden hjemme mot Kongsvinger IL hvor Viking hadde solgt ut stadion med over 17 000 tilskuere innenfor portene. Etter kampen ble banen stormet og man feiret opprykket sammen med spillerne. Viking hadde en god sesong tilbake i Eliteserien, og endte på øvre halvdel av tabellen for første gang siden 2016. I tillegg vant de cupen med 1-0 over Haugesund FK. 14. november 2019 overtok André Danielsen toppen av adelskalenderen for antall kamper i Viking da han spilte sin kamp nummer 552 for Viking og passerte Svein Kvia, med seksten sesonger i klubben. == SR-Bank Arena == SR-Bank Arena er hjemmearenaen til Viking. Fra 1917 spilte Viking sine hjemmekamper på Stavanger stadion, men på 2000-tallet kom det konkrete planer om å flytte og bygge et nytt fotballstadion. 1. mai 2004 ble Viking stadion åpnet da Viking spilte 1–1 i seriekampen mot Molde foran et fullsatt stadion med 15 300 tilskuere. Tilskuersnittet ble den sesongen 12 439 som var det høyeste snittet i Vikings historie. Den nåværende rekorden ble satt i 2007 da snittet lød på 15 936 tilskuere.Stadion ligger ved Jåttåvågen i Hinna bydel. Stadionet er utstyrt med kun sitteplasser, varmelamper i taket og ellers moderne fasiliteter. Viking stadion har også VIP-områder på stadion, med plass til 1 040 VIP-gjester, og den totale tilskuerkapasiteten er 15 900. Dette flotte anlegget som mange anser som det fineste stadionet i Norge kostet 160 millioner kroner. Det har vært planer om å bygge ut stadion på grunn av kapasitetsmangel og økt publikums interesse, men det har ikke skjedd noen store endringer. Arenaen blir også brukt til storkonserter, noe som har gitt Stavanger flere store konserter de siste årene. Jærbanen går rett forbi Viking Stadion og det ble åpnet en ny stasjon her i 2008, i forbindelse med dobbeltsporet ble Jåttåvågen holdeplass som er integrert i stadionanlegget åpnet. Det går også hurtigbåter og mange busser i forbindelse med kampene og konserter på Stadion. Til seriestarten 2012 fikk Viking to nye storskjermer, hvorav den ene er eliteseriens største på hele 55 kvadratmeter. Det er Viking hovedsponsor Lyse som betaler for skjermene og IT-bedriften Atea som er leverandør. TV Vest skal produsere bildene under og sendingen før kampene. 9. juni 2012 ble det satt tilskuerrekord med 25 000 på Viking stadion under en konsert da Mods fra Stavanger spilte en utsolgt engangskonsert. Andre som har som har hatt konserter på Viking stadion inkluderer R.E.M., Bob Dylan, Bryan Adams, Roger Waters og Robbie Williams. == Vikings hjemmeside == Fotballen.eu, i samarbeid med Umbro og Sport samt spillavisen TIPS, kåret Viking Fotballklubb til norgesmester i fotballweb 2007. I 2008 endte de på andreplass mens de i 2009 var tilbake på topp.Viking vant nok en nettkåring i mars 2011. Denne gang er det kommunikasjonbyrået Nucleus som har vurdert tippeligalagenes nettsider. Et storlag verdig, er konklusjonen om Viking-weben. «Stilig design, oversiktlig, og lett å bruke. Hyppige nyhetsoppdateringer, og hele seks ferske artikler på evalueringsdagen er utvilsomt imponerende. Historie og statistikkdelen kan vanskelig gjøres bedre. Her finner man lett frem til det tiåret man ønsker, og det er bare å fordype seg i Vikings lange historie. Uten problemer finner man frem til tidligere spillere enten alfabetisk eller via søketjenesten.» == Viking Fotballklubbs styre == Viking FKs styre er ansvarlige for driften av Viking Fotballklubb og breddeavdelingen, mens Viking fotball ASA er ansvarlig for elitesatsingen. I Viking FKs § 15 om idrettslagets styre står det hvilke oppgaver og forpliktelser styret i Viking FK har. Styret er idrettslagets høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styret i Viking Fotballklubb per 2021: Erik Nevland (daglig leder) Rune Bertelsen (styreleder) Eirik Myhre (nestleder) Espen Brevik (styremedlem) Arild Ravndal (styremedlem) Odd Egil Flokketveit (styremedlem) Heidi Skare (styremedlem) Grethe Simonsen (styremedlem) Arne Nordhagen (styremedlem) == Viking Fotball ASs styre == Viking Fotball AS er ansvarlig for driften av Viking Fotballklubbs elitesatsing. Viking Fotball AS ble stiftet i 1998 og er registrert som allmennaksjeselskap under bransjen «sport og idrett ellers». Tidligere navn på var Viking Fotball ASA, og ble endret til Viking Fotball AS i 2017. Ole Rugland var Vikings styreleder fra 2002-sesongen, og var en nøkkelperson i byggingen av det nye Viking Stadion i Jåttåvågen. Styret i Viking Fotball AS per 2020: Eirik Bjørnø (daglig leder) Fra de øvrige aksjonærene Jan Henrik Jelsa (styremedlem) Fra de øvrige aksjonærene Rune Bertelsen (styremedlem) Fra Viking FK Heidi Skare (styremedlem) Fra Viking FK Merethe Berge Paasche (styremedlem) Fra de øvrige aksjonærene Erik Hestnes Sæstad (varamedlem) Fra de øvrige aksjonærene Eirik Myhre (varamedlem) Fra Viking FK == Meritter herrelag == Seriemestere: 1958, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991 2.-plass: 1981, 1984 3.-plass: 1968, 1971, 1978, 1994, 1996, 2000, 2001, 2007, 2021 Cupmestere: 1953, 1959, 1979, 1989, 2001, 2019 Cup -tapende finalist: 1933, 1947, 1974, 1984, 2000 === Sesong for sesong === === Flest mål scoret for Viking === == Koeffisient-rangering (UEFA) == Den følgende tabellen viser Viking FKs plassering på koeffisient-rangeringen til UEFA (per 22. desember 2022): == Æresmedlemmer == Æresmedlem i Viking Fotballklubb er en utmerkelse som deles ut av styre i Viking FK i henhold til statuttene i klubben. Medlemmer av Viking FK som har ytet klubben særskilt tjeneste kan innvoteres som æresmedlemmer. Forslaget må komme fra et enstemmig styre eller fra et enstemmig æresmedlemkollegium. Det kreves da tre fjerdedeles flertall blant de stemmeberettigede på årsmøtet for stadfestelse dette. Ved spesielle jubileer kan stadfestelsen bli foretatt av styret og æresmedlemkollegiet. Dette skal være enstemmig. Som æresmedlem i Viking følger det også med goder, og dette innebærer at personer med æresmedlemskap har gratis adgang på de beste plasser for 2 personer ved alle Viking arrangementer. === Æresmedlemmer i Viking === Andreas Bredal Wessel, Æresmedlem fra 1908 Reidar Kvammen, Æresmedlem fra 1948 William Danielsen, Æresmedlem fra 1970 Olav Lund, Æresmedlem fra 1970 Palmer Stangeland, Æresmedlem fra 1974 Sverre Andersen, Æresmedlem fra 1979 Olav Nilsen, Æresmedlem fra 1979 Arne Idar Johannessen, Æresmedlem fra 1983 Arild Evjen, Æresmedlem fra 1984 Martin Larsen (Fotballspiller), Æresmedlem fra 1989 Sigbjørn Slinning, Æresmedlem fra 1994 Reidar Goa, Æresmedlem fra 2000 Lauritz Abrahamsen, Æresmedlem fra 2001 Ole Rugland, Æresmedlem fra 2009 Erik Johannessen, Æresmedlem fra 2020 == Flest kamper for Viking Herrer == == Trenere for Viking Herrer == 1946: Reinhard Andersen 1947–1949: Sophus Jensen 1950: Frantz Gutkas 1951–1952: Gunnar Stensland 1953–1954: Georg Monsen 1955: William Danielsen 1956–1957: Georg Monsen 1958–1959: Jens Opsahl/William Danielsen 1960: Jens Opsahl/Sverre Andersen 1961: Svend Aage Jespersen 1962–1963: Georg Monsen 1964: Reidar Kvammen 1965: Georg Monsen 1966: Sverre Andersen/Claus Ellingsen 1967–1970: Sverre Andersen 1971–1972: Kjell Schou-Andreassen 1973: Sverre Andersen 1974: Stuart Williams 1975: Olav Nilsen 1976: Arvid Knutsen 1977: Svein Kvia/Arne Johannessen 1978–1981: Tony Knapp 1982: Kjell Schou-Andreassen 1983: Andreas Morisbak 1984: Keith Blunt (vår) 1984: Svein Kvia (høst) 1985: Bill Foulkes (vår) 1985: Sverre Andersen (høst) 1986–1987: Svein Kvia 1987: Kjell Schou-Andreassen (høst) 1988–1991: Benny Lennartsson 1992: Arne Larsen Økland 1992–1995: Bjarne Berntsen 1996–1999: Poul Erik Andreasen 2000–2002: Benny Lennartsson 2003–2004: Kjell Inge Olsen 2004: Bjarne Berntsen (midlertidig) 2004–2005: Roy Hodgson 2006: Tom Prahl 2006: Tom Nordlie (høst) 2007–2009: Uwe Rösler 2010–2011: Åge Hareide 2012–2012: Åge Hareide (manager) og Josep Clotet Ruiz (trener) 2012–2016: Kjell Jonevret 2017–2017: Ian Burchnall 2018–2020: Bjarne Berntsen 2021–: Bjarte Lunde Aarsheim 2021–: Morten Jensen == Kjente herrespillere == Edgar Falch Reidar Kvammen Arthur Kvammen Trygve Johannessen William Danielsen Sverre Andersen Olav Nilsen Sigbjørn Slinning Kjell Schou-Andreassen Erik Johannessen Isak Arne Refvik Bjarne Berntsen Svein Kvia Svein Fjælberg Erik Thorstvedt Alf Kåre Tveit Egil Østenstad Roger Nilsen Frode Olsen Brede Hangeland Gunnar Aase Lars Bohinen Gøran Sørloth Thomas Myhre Thomas Pereira Martin Andresen Kjell Jonevret Magnus Svensson Erik Nevland Patrik Ingelsten Alexander Ødegaard Rune Almenning Jarstein Allan Gaarde Lars Gaute Bø Hannu Tihinen Peter Ijeh Einar Sæbø André Danielsen Valon Berisha Veton Berisha Kristian Thorstvedt Joe Bell == Supporterklubb == Vikinghordene er en supporterklubb for Viking. Viking Oslo er klubbens supportergruppe i Oslo. Viking Hamar er klubbens supportergruppe på Hamar. == Se også == Æresmedlem i Viking Vikingmagasinet Kick, Uavhengig Viking-magasin Vikinghordene, Supporterklubb Viking TV, Vikings TV-kanal hos Lyse «Me e Viking», Sangen som ble kåret til «Tidenes Vikinglåt» i en avstemning arrangert av Vikingmagasinet Kick og Viking FK Ein blåe dag, Vikinghymne == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Viking FK – kategori av bilder, video eller lyd på Commons VikingForum.no Arkivert 19. august 2006 hos Wayback Machine. Daglig oppdaterte nyheter, Stavanger Aftenblad

| supporterklubb = Vikinghordene

https://no.wikipedia.org/wiki/Vest-Agder

2023-02-04

Vest-Agder

['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vest-Agder']

Vest-Agder er et landskap og tidligere fylke i Norge og nåværende valgkrets til Stortingsvalg som utgjør den vestlige delen av Agder fylke fra 1. januar 2020. Det grenser mot Rogaland i vest, Aust-Agder i øst og nord og mot Skagerrak i sør. Kystlinja er 709 km lang, mens folkemengden var 174 324 (1. januar 2012). Fylkesadministrasjonen var lokalisert til Kristiansand. Vest-Agder fylke tilsvarte i all hovedsak området som til og med 1918 hadde navnet Lister og Mandals amt samt Kristiansand som sto utenfor amtet. Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er trolig Lindesneshalvøya eller Listalandet som har skapt denne forestillingen. I 2017 vedtok Stortinget at fylkene Aust- og Vest-Agder skulle slås sammen til den nye regionen Agder, med virkning fra 1. januar 2020.

Vest-Agder er et landskap og tidligere fylke i Norge og nåværende valgkrets til Stortingsvalg som utgjør den vestlige delen av Agder fylke fra 1. januar 2020. Det grenser mot Rogaland i vest, Aust-Agder i øst og nord og mot Skagerrak i sør. Kystlinja er 709 km lang, mens folkemengden var 174 324 (1. januar 2012). Fylkesadministrasjonen var lokalisert til Kristiansand. Vest-Agder fylke tilsvarte i all hovedsak området som til og med 1918 hadde navnet Lister og Mandals amt samt Kristiansand som sto utenfor amtet. Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er trolig Lindesneshalvøya eller Listalandet som har skapt denne forestillingen. I 2017 vedtok Stortinget at fylkene Aust- og Vest-Agder skulle slås sammen til den nye regionen Agder, med virkning fra 1. januar 2020. == Natur og geografi == Vest-Agder har et variert, men jevnt over skrint jordsmonn og livsgrunnlag, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst på kysten og i dalførene. Halvøya Lista sørvest i fylket er et av landets beste jordbruksområder, og her er jordbruket fremdeles en hovednæring. Liknende fruktbare områder med eik og andre varmekjære løvtrær finner vi i fjordene og i istidens moreneavsetninger helt ute ved kysten, i praksis i et belte langs kysten. Utover dette er fylket preget av sure jordsmonn med mye barskog dominert av furu og einer, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. De fruktbare, kalkrike områdene er sjeldne, og dette er årsaken til at fylket hadde en relativt lav befolkning i jordbrukssamfunnet. Fylket består nesten utelukkende av grunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er gneis, granitt og marmor. Hele fylket er den del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av istider og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Sirdalen og de andre større elvedalene i fylket. I Knaben gruver nord i Kvinesdal har det vært brutt molybden. For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.Siste istid avsatte både flyttblokker og bunnmorene, og noen steder finner man dødisgroper. Det er også noen steder avsatt eskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske raet går over land helt ytterst på Listalandet ved Lista fyr, over bare noen hundre meter. === Elver === Vest-Agder hadde opprinnelig ni store lakseelver: Tovdalselva, Otra, Songdalselva (Søgneelva), Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Kvina, Fedaelva og Sira. Den stedegne laksen er utdødd i alle vassdragene. === Flora og fauna === Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu over hele fylket. Men rundt Kristiansandsfjorden er det lune viker og sletter med mer varmekjær løvskog med innslag av parklandskap, delvis plantet og forvillet samt et betydelig innslag av ballastplanter. Gimle gård har fylkets eneste arboret. Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen. Sur nedbør har også redusert mange ørretstammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Vest-Agder. Langs Vest-Agders kyst går en utløper av Golfstrømmen før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra øst for å gå sørover mot Danmark. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima. == Etymologi == Navnet Agder (Agðir på norrønt) har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er trolig Lindesneshalvøya eller Listalandet som har skapt denne forestillingen. Det finnes andre stedsnavn i Europa som trolig har samme opphav – for eksempel i Cap d'Agde (Kapp Agder) på Frankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at dette er felles, nedarvet indoeuropeisk ordstoff. Grekerne oppfattet navnet som Agathe, og fra Hecataeus' geografiske beskrivelser fra 500-tallet før vår tidsregning, vet vi at den greske kolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe. == Kultur og samfunn == Kulturgeografisk sett er Vest-Agder et overgangsområde mellom Østlandet og Vestlandet. I forhistorisk tid er det nettopp i denne regionen at kulturspesifikke trekk som er knyttet til henholdsvis øst og vest i landet, møtes. Dette gjelder ikke minst religionsforhold, fylket ble en viktig arena for lavkirkelig lekmannsbevegelse og avholdskultur. Forbindelsene til Danmark, spesielt til Jylland, har vært særlig tette i Vest-Agder. I byggeskikk og arkitektur er det mange eksempler på fylkets posisjon som overgangsområde i nyere tid. Vest-Agders kultur er – som Aust-Agders – tydelig delt i en innlandskultur i nord og en kystkultur i sør. I eldre tider var kystkulturen barsk og preget av skipsfarten, med høy kriminalitet. Men en kristen vekkelse på 1900-tallet endret mye av kystmentaliteten. Innlandskulturen har vært svært lite preget av religion, og har røtter i Setesdalens og de andre dalførenes førkristne tradisjoner. Tradisjonelt har innlandet i sterke grad vært republikansk (1905) og sognet til Arbeiderpartiet, mens dette partiet står svakt langs kysten. Kyststrøkene er kjent for sine sterke tradisjoner knyttet til kristendom, med en stor andel av befolkningen som kaller seg kristne. Etter krigen har det politiske partiet KrF tidvis hatt opptil 20 prosent oppslutning og vært fylkets største parti, i konkurranse med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. Mange i Vest-Agder er medlemmer av uavhengige kristne menigheter, hvorav Sarons Dal i Kvinesdal utgjør et nav i lavkirkelige menigheter utgått av pinsevennene. Fylket kalles ofte spennen i det norske bibelbeltet. I Norge deltar i gjennomsnitt 5 prosent av befolkningen ukentlig på gudstjenester, mens i Vest-Agder deltar 12 prosent. En tredje, sterk kulturimpuls vest i fylket oppstår fra båndene til USA, hvor mange vestegder utvandret. Vest i fylket endte mange utvandrere med å «pendle» mellom USA og Vest-Agder, og brakte med seg amerikansk populærkultur til områder som Lista, Lyngdal og Kvinesdal. Disse kulturimpulsene er fortsatt godt synlige. Fylket har et variert kulturtilbud med en rekke lokale festivaler, hvor Quartfestivalen har stått i en særstilling. Det er variert kulturliv særlig i Kristiansand, hvor Agder teater har regionsfunksjoner. Det er en rik teatertradisjon i byen, fra Det Dramatiske Selskab som ble etablert i 1787 og frem til Villa Rose Teater, Idun Teater og Samsen kulturhus som drivende miljøer i dag. Kristiansand symfoniorkester har lokaler i Kilden teater- og konserthus, som ble åpnet i 2012 på Odderøya i Kristiansand. == Kommuner == Vest-Agder var inndelt i 15 kommuner, fem bykommuner og ti landkommuner. De opprinnelige bykommunene er Kristiansand, Mandal, Farsund og Flekkefjord. Før de omfattende kommunesammenslåingene i 1964, var det hele 40 herreder og bykommuner i fylket. Fylkets største kommuner etter folketall var da Kristiansand kommune og Oddernes kommune. Sistnevnte utgjorde forstedene rundt Kristiansand og ble innlemmet i bykommunen fra 1965 sammen med kommunene Randesund og Tveit. Mandal ble på samme måte sammenslått med kommunene Halse og Harkmark og Holum. == Tettsteder i Vest-Agder == Fra og med 2013 endret Statistisk sentralbyrå på sin definisjon av tettsteder. Under er en oversikt over de 20 største tettstedene i Vest-Agder, basert på byråets definisjon. Fylket hadde 15 tettsteder med mer enn 1000 innbyggere, hvorav fire i Kristiansand kommune. Per 2016 var ett øvrig tettsted med mer enn 700 innbyggere (Tonstad), og 15 mindre tettsteder med over 300 innbyggere. Nesten alle tettstedene ligger langs kysten, og alle bykommunene gjør det. Den viktigste faktoren bak tettstedsvekst i innlandet har vært Sørlandsbanen – alle større tettsteder i innlandet av Vest-Agder, unntatt Vennesla og Tonstad, er opprettet som stasjonsbyer langs jernbanen, som ble ført frem til Kristiansand i 1938, og videre vestover fra Kristiansand i krigsårene 1943–1944. Vennesla vokste opp både som stasjonsby med Setesdalsbanen fra 1896, og som industristed rundt Hunsfossen og Vigelandsfossen som ga opphav til Hunsfos fabrikker og Vigeland Brug. == Administrative inndelinger == Regionråd: Sørlandet regionråd: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Vennesla. Dessuten Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder fylke. Lindesnes regionråd: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Åseral. Lister regionråd: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke: Kristiansand domprosti: Kristiansand. Otredal prosti: Vennesla. Dessuten Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle kommuner i Aust-Agder fylke. Mandal prosti: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Åseral. Lister prosti: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.Tingretter, under Agder lagdømme: Kristiansand tingrett: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral. Dessuten Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Lillesand og Valle kommuner i Aust-Agder fylke. Lister tingrett: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal. Dalane tingrett, under Gulating lagdømme: Sirdal. Dessuten Bjerkreim, Egersund, Lund og Sokndal kommuner i Rogaland fylke.Politidistrikter: Agder politidistrikt: hele fylket unntatt Sirdal kommune. Dessuten samtlige kommuner i Aust-Agder fylke.Helsedistrikter, under Helseregion Sørøst: Helse Sørlandet: hele fylket, samt hele Aust-Agder fylke.Veidistrikter, under Veiregion Sør: Vest-Agder veidistrikt: hele fylket.Tidligere fogderier: Mandal fogderi: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral. Lister fogderi: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal. == Politikk == === Fylkestinget 2015–2019 === Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 representanter.Terje Damman (H) er fylkesordfører, og Tore Askildsen (KrF) er fylkesvaraordfører. === Representasjon på Stortinget === Fra de første partidannelsene i Norge var Venstre det dominerende, politiske partiet i fylket. Partiet – inkludert Moderate Venstre og Frisinnede Venstre – var sammenhengende representert på Stortinget gjennom 90 år, fra 1883 til 1973. Det var også det eneste partiet i 30 år, fra 1883 til 1913. Venstre hadde igjen alle representantene i perioden fra 1916 til 1918 da Høyre igjen ble representert. I perioden fra 1922 til 1936 hadde Venstre to representanter fra fylket. Høyre fikk sin første stortingsrepresentant fra Lister og Mandals amt i 1913, men falt ut ved neste valg. Høyre ble igjen representert i 1919 og var så representert sammenhengende frem til 1927, fra 1931 til 1933 og fra 1937 til 1945. I 1954 ble partiet representert igjen og hadde stortingsrepresentasjon frem til 1961, men falt så ut. Fra 1965 og frem til i dag har partiet vært sammenhengende representert fra Vest-Agder, og med to representanter i periodene fra 1981 til 1989 og fra 2001 til 2005. Bondepartiet ble for første gang representert fra Vest-Agder i 1922 og beholdt representasjonen frem til 1953. Etterfølgeren Senterpartiet fikk valgt inn én representant i 1961, falt ut ved neste valg, men ble så representert i to perioder, fra 1973 til 1981. Arbeiderpartiet fikk én representant fra fylket i perioden fra 1928 til 1930. Fra 1937 har Arbeiderpartiet så hatt minst én representant frem til i dag, men to representanter i gjennom 35 år, fra 1954 til 1989. Kristelig Folkeparti ble første gang representert fra fylket i 1954, falt ut ved neste valg, men kom så inn igjen i 1961 og har beholdt mandatet frem til i dag. I to perioder hadde partiet to av fem representanter, nemlig 1997–2005. Fremskrittspartiet fikk sin første stortingsrepresentant fra Vest-Agder i 1989, var urepresentert i følgende periode, for så å ha representasjon fra 1997 til 2001. Partiet falt deretter ut igjen. De to siste valgperiodene har partiet kommet sterkt tilbake og oppnådde to mandater både for perioden 2005–2009 og 2009–2013. SV fikk sitt første mandat fra Vest-Agder ved valget i 2009, et utjevningsmandat som partiet mistet etter fire år. Historisk representasjon på Stortinget fra Vest-Agder siden 1973: === Stortingsrepresentanter === Vest-Agder har seks stortingsrepresentanter i perioden perioden 2017–2021: Se også Stortingsvalget 2017 i Vest-Agder. === Partioppslutning === Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Vest-Agder siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden: Ap+SV. Sentrum: KrF+V+Sp. Høyresiden: H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget. == Fyr == Vest-Agder har noen av de mest berømte og viktigste norske fyr gjennom tidene. Grønningen fyr Hatholmen fyr Lindesnes fyr Lista fyr Markøy fyr Oksøy fyr Ryvingen fyr Songvår fyr Søndre Kattland fyr == Dialekt == == Se også == Distrikter i Norge Sørlandet Agder Lister Lindesnesregionen Kristiansandregionen == Referanser ==

Vest-Agder er et landskap og tidligere fylke i Norge og nåværende valgkrets til Stortingsvalg som utgjør den vestlige delen av Agder fylke fra 1. januar 2020.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vestby

2023-02-04

Vestby

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestby']

Vestby er en kommune i Follo i Akershus som fra 2020 er en del av Viken fylke. Den ligger ved Oslofjorden og grenser til Ås, Frogn, Moss, Indre Østfold og Våler. De fleste innbyggerne i Vestby bor i Vestby (tettsted) og Son, der førstnevnte er administrasjonssentrum. Øvrige steder i kommunen er Hølen, Hvitsten og Garder. Europavei 6 går gjennom kommunen og Østfoldbanen har stasjoner i Vestby og Son.

Vestby er en kommune i Follo i Akershus som fra 2020 er en del av Viken fylke. Den ligger ved Oslofjorden og grenser til Ås, Frogn, Moss, Indre Østfold og Våler. De fleste innbyggerne i Vestby bor i Vestby (tettsted) og Son, der førstnevnte er administrasjonssentrum. Øvrige steder i kommunen er Hølen, Hvitsten og Garder. Europavei 6 går gjennom kommunen og Østfoldbanen har stasjoner i Vestby og Son. == Klima == == Demografi == Vestby kommune har 18.730 innbyggere pr. 1. kvartal 2022. Kommunen har 140 innbyggere pr km², mot 103,5 innbyggere pr km² i Akershus fylke. 84% av kommunens befolkning bor i tettbygde strøk, mot 89% på fylkesbasis. Andel barn og unge i kommunen (0-17 år) er 25,4%, som er likt som landsgjennomsnittet. 2,7% er over 80 år. Omkring 10% har innvandrerbakgrunn. Kommunen har en sterk folketilvekst og var med 2,7% blant landets 15 kommuner med størst prosentvis folkevekst mellom 2016 og 2017. == Historie == Arkeologiske utgravinger har avdekket at bosettingen i Vestby stammer fra Nøstvedtperioden, dvs. fra ca. 6000 – 4000 år f.Kr. Mot slutten av steinalderen, et par tusen år f. Kr., begynner det å vokse frem en bondekultur i Vestby, og en gang under bronsealderen, mellom 1800 og 500 år f.Kr., vokser det opp en urgård nord i bygda, en byr – samling av mange hus. Den ble så i sin tid delt opp i fire nye gårder; Vestby gård, Sundby gård, Nordby gård og Østby gård. På alle gårdene ligger store gravhauger fra jernalderen. Jernaldergravfeltet på Nordby Gård ligger rett øst for Vestby sentrum, et steinkast fra Rådhuset. Da jernbanen ble bygd i 1879, vokste det opp en stasjonsby der jernbanen krysser Den Fredrikhaldske Kongevei. Det ble anlagt mølle, bank, kjøpmannsgårder og skole. I 1897 ble Grøstad Dampsag og Høvleri anlagt. Litt sør for sentrum ligger Sundby Gård. Her var det gjestgiveri fra 1700-tallet til 1870. Bondehøvdingen og politikeren Jon Sundby eide i sin tid gården. Hølen ble innlemmet i kommunen i 1943. Dette vedtaket ble bekreftet etter andre verdenskrigs slutt, ettersom slike vedtak fattet i krigsårene i utgangspunktet var ugyldige. Son ble innlemmet i 1965. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === == Vestby sentrum == Vestby sentrum er et lite område med Rådhuset i sentrum. I sentrum finnes i tillegg til administrasjonssenteret, Vestby stasjon, matbutikker, bibliotek, legekontor, apotek, tannlege, frisører, optiker, bank, Vestby Avis, Vestby Tverrfaglige klinikk og Vestby Yogastudio, Vestby dyreklinikk, Family sports club treningssenter, Godset brukthandel, Montér (tidligere Grøstad Sag), Sørby utleie, Støkken og Norgesfór (tidligere Vestby Mølle). I sentrum finner man også kjøpesenteret "Vestby Storsenter" med litt over 40 butikker. == Samferdsel == === Tog === Vestby kommune har to stasjoner; Vestby stasjon ligger i Vestby sentrum og Sonsveien stasjon ligger rett øst for E6 og syd for Hølen. Stasjonene betjenes av Vys linje L21 mellom Moss og Stabekk, med timesavganger i grunnruten og halvtimesavganger i rushtidene. Regiontogene Oslo-Halden-Göteborg (linje R20) passerer Vestby og Sonsveien, men stopper normalt ikke. Vestby stasjon ble åpnet i 1879 da Østfoldbanens vestre linje ble tatt i bruk. Vestby stasjon ble ombygd og modernisert i 1996 i forbindelse med ferdig utbygd dobbeltspor mellom Ski og Sandbukta. Sonsveien stasjon ble åpnet samme år. Sonsveien stasjon erstattet de tidligere stasjonene i Hølen og Såner. I forbindelse med utbygging til dobbeltspor mellom Ski og Sandbukta ble jernbanetrasseen mellom Kjenn og Såner lagt om og ligger idag parallelt med E6. Den gamle jernbanetraseen er ombygget til gang- og sykkelvei fra Hølen og sydover til Sonsveien stasjon. Den gamle Hølensviadukten hvor jernbanen gikk tidligere er bevart. Det er knyttet store forventninger til Follobanen, som etter planen skal stå ferdig 11. desember 2022. Sørkorridoren (Østfoldbanen, E6 og E18) er i rushtidene sterkt overbelastet gjennom Oslo og Follo og togene er svært fulle. Follobanen vil redusere reisetiden fra Vestby til Oslo S fra dagens 34 minutter til ca. 20 minutter og vesentlig forbedre kapasiteten og punktligheten i forhold til dagens situasjon. Vy har søkt om å få kjøre avganger hver halvtime hele dagen på linje L21 fra 11. desember 2022, men dette er ikke blitt bekreftet av Bane NOR / Jernbanedirektoratet / Samferdselsdepartementet. Når Follobanen åpner, vil L21 kun kjøre mellom Moss og Oslo S. Dette fordi strekningen vest for Oslo S vil bli fullastet ved at linje L2 Stabekk/Lysaker-Ski vil kjøre hvert kvarter. === Buss === Vestby har flere bussruter som forbinder kommunen med nabokommunene og boligstrøk utenfor sentrum: 530 Vestby stasjon - (Randem - Høgda) - Krusebyen - Pepperstad - (Randem - Høgda) - Vestby stasjon: Avganger hvert 20. min. mandag-lørdag inntil kl. 20. Søndager og mandag-lørdag etter kl. 20 kjøres det timesavganger via Randem og Høgda.531 (bestillingslinje) Teigen - Garder kirke - Bjerkeskog - Vestby skole - Vestby stasjon532 (bestillingslinje) Vestby stasjon - Krusebyen - Vestbyhallen - Berg - Hvitsten - Grønberg - Vestby stasjon533 Vestby stasjon - Randem - Høgda - Vestby stasjon: Avganger hvert 20. min mandag-lørdag frem til kl. 20. Etter kl. 20 samt på søndager betjenes strekningen av linje 530.540 Moss bussterminal - Verket - Tigerplassen - Kambo stasjon - Sjøhagen - Store Brevik - Strømbråtenveien - Ørajordet (Son sentrum) - Strømbråtenveien - Deør - Sonsveien stasjon: Timesavganger som korresponderer med toget på Sonsveien og med linje 545 på Strømbråtenveien for overgang til/fra Hølen-Vestby. De tidligste og seneste avgangene starter/slutter på Måkeveien eller Brevikbukta. Ekstra rushtidsavganger mellom Ørajordet/Deør og Sonsveien stasjon.540E (ekspresslinje i rushtid) Brevikbukta - Store Brevik - Sonsveien stasjon: Avganger hver halvtime i rushtiden som korresponderer med togene til/fra på Sonsveien.540N (nattbuss) Oslo bussterminal - Bjørvika - Ski stasjon - Ås vgs - Universitetet i Ås - Brønnerud skole - Høgda - Vestby bru - Krusebyen - Pepperstad - Strømbråtenveien (i Son): Avgang 03:30 natt til lørdager og søndager fra Oslo bussterminal plattform B7.545 (Steinerskolen Moss - Kambo stasjon - Sjøhagen - Store Brevik -) Strømbråtenveien (i Son) - Hølen torg - Kjenn - Vestby stasjon: Timesavganger mandag-lørdag som korresponderer med tog i Vestby. Korresponderer også med linje 540 på Strømbråtenveien for overgang til/fra Store Brevik-Moss. Ekstra rushtidsavganger mellom Hølen og Vestby. Enkelte avganger i skoletid starter/slutter på Steinerskolen i Moss. 1132 (skolebuss) Vestby stasjon - Garder - Hølen1171 (skolebuss) Vestby stasjon - Dyrløkke (i Drøbak)FB11 (flybuss) Fredrikstad - Råde - Moss - Sonsveien stasjon - Vestby bru - Korsegården - Oslo lufthavn === Vei === Firefelts E6 går tvers igjennom kommunen fra nord til sør og forbinder kommunen nordover mot Oslo og resten av det sentrale innlandet og sydover mot Østfold og resten av kontinentet. Helt nord i kommunen er det avkjøring ved det som heter Vestby nord. Ca. 1 km syd for denne ligger avkjøring til Vestby syd, som ligger nærmest Vestby sentrum. Syd i kommunen er det avkjøring til Son. Dagens E6 stod ferdig i 1999 og har syd for avkjøringen ved Vestby syd en annen trasé enn den gamle E6, som også gikk tvers igjennom kommunen. Dagens E6 går parallelt med jernbanen mellom avkjøringen ved Vestby syd og avkjøringen til Son. Den gamle E6 som ligger lenger øst i kommunen er beholdt og har stor betydning som adkomst- og transportvei for næringsområdene på Deli Skog. === Båtforbindelse === Mellom mars og oktober går linje B21 på strekningen Son - Aker brygge. Båten stopper ved flere stoppesteder, blant annet Drøbak, Oscarsborg og Nesoddtangen, og byr på en unik reise langs Oslofjorden. == Næringsliv == Kommunen har et rikt næringsliv med spesielt Deli skog og Verpet som sentrale områder for næringsutvikling. På Deli Skog finner vi blant annet hovedlager for Asko, Skeidarliving Group AS, DHL Supply Chain, Rajapack, Lindberg & Lund, Haugen - gruppen og Gerflor scandinavia. På Verpet finnes blant annet Norwegian Outlet, Bauhaus, Maxbo, Plantasjen, Extra Leker, Holdbart.no og Style Auto. == Natur og nærhet til kysten == Kommunen har en fantastisk kyststripe med flere strender. De mest kjente er Hvitsten, Emmerstad, Kroken, Hulvik, Kjøvangen og Son. Kommunen har også kyststi som går igjennom hele kommunen og mye natur, stier og sykkelstier. == Kommunevåpen == Vestbys kommunevåpen viser tre gullfargede kors på rød bakgrunn. Disse representerer de tre sognene i kommunen: Vestby, Såner og Garder. == Kultur == Musikkfestivalen "Prestivalen" arrangeres på Vestby Prestegård (årlig siden 2017). I 2019 åpner Ramme gaard i Hvitsten med blant annet kro, hotell og grønnsaksutsalg av lokalt produsert mat. Her planlegges et bredt kulturtilbud med kunstutstillinger, hagevandring, teater, konserter, kurs og foredrag. TV-serien "Neste sommer" ble spilt inn i Hvitsten. Kjente Vestby-band er The Dirty Callahans, Oslo Ess,og Lame Ducks. == Kjente vestbysokninger == Johan Herman Wessel (1742–1785), forfatter, oppvokst i Wesselstuen Caspar Wessel (1745–1818), matematiker, oppvokst i Wesselstuen Rudolf Olsen (1882-1951), skipsreder Helen Bøsterud (1940-), stortingsrepresentant (Ap) 1977-1993, justisminister 1986-1989 Eli Anne Linnestad (1944–), skuespiller Svend Wam (1946–2017), filmregissør Lise Gaudernack (1949-), keramiker Trond André Bolle (1968–2010), norsk offiser og spesialsoldat Siri Kristiansen (1978–), stand-up komiker og programleder Siren Sundby (1982–), seiler Marte Bratberg (1989-), programleder Katrine Aalerud (1994-) syklist som sykler for Pro Tourlaget Team Virtu == Tettsteder i Vestby kommune == Hølen Delen av Moss (tettsted) innenfor Vestby kommune, det vil si Son Vestby (tettsted), inkludert Pepperstad Skog, Randem, Sole skog, Hvitsten og Garder == Skolene i Vestby == Vestby skole Hølen skole Bjørlien skole Brevik skole Son skole Vestby ungdomsskole Grevlingen ungdomsskole Vestby videregående skole Follo Folkehøgskole == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Vestby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Vestby i Store norske leksikon (no) VestbyNorway - stedet med alt Arkivert 13. april 2018 hos Wayback Machine. (no) SSB: Statistikk (no) Her i Son Arkivert 25. desember 2015 hos Wayback Machine. (no) Lokalmagasinet.no (no) Vestby Avis (no) Vestby Nytt (no) SonNorway - stedet uten mandager Arkivert 31. oktober 2016 hos Wayback Machine. Ramme gaard ivestby - stedet med alt Arkivert 24. oktober 2016 hos Wayback Machine.

Vestby er en kommune i Follo i Akershus som fra 2020 er en del av Viken fylke. Den ligger ved Oslofjorden og grenser til Ås, Frogn, Moss, Indre Østfold og Våler.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vibeke_L%C3%B8kkeberg

2023-02-04

Vibeke Løkkeberg

['Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske modeller', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Vibeke Løkkeberg (født Kleivdal; 22. januar 1945 i Bergen) er en norsk skuespiller, filmregissør og forfatter. Hun debuterte som skuespiller i 1967 med spillefilmen Liv, som var regissert av hennes daværende ektemann Pål Løkkeberg. Hun har senere hatt roller i filmene Formynderne og Høvdingen. I tillegg har hun hatt roller i egne filmer. Hun spillefilmdebuterte i 1977 med filmen Åpenbaringen. I Løperjenten fra 1981 skildres en jentes oppvekst i Bergen i etterkrigstiden. Incest eller blodskam var temaet i Hud (1985).Løkkeberg har også utgitt romanene Leoparden, Jordens skygge, Purpur, Brev til hilmmelen og Allierte.

Vibeke Løkkeberg (født Kleivdal; 22. januar 1945 i Bergen) er en norsk skuespiller, filmregissør og forfatter. Hun debuterte som skuespiller i 1967 med spillefilmen Liv, som var regissert av hennes daværende ektemann Pål Løkkeberg. Hun har senere hatt roller i filmene Formynderne og Høvdingen. I tillegg har hun hatt roller i egne filmer. Hun spillefilmdebuterte i 1977 med filmen Åpenbaringen. I Løperjenten fra 1981 skildres en jentes oppvekst i Bergen i etterkrigstiden. Incest eller blodskam var temaet i Hud (1985).Løkkeberg har også utgitt romanene Leoparden, Jordens skygge, Purpur, Brev til hilmmelen og Allierte. == Bakgrunn == Hun er datter av Hans Ludvig Kleivdal (1912–1961) og Johanne Beate Kismul (1912–1993). Familien, som eide Kleivdal lærfabrikk, ble hardt rammet under bombingen av Laksevåg 4. oktober 1944. Løkkebergs bestefar Sjur Hansen Kleivdal, opprinnelig fra Alversund (1878–1944), hans datter Borghild Remme (1908–1944) og hennes datter Wenche (f. 1944) mistet livet i angrepet sammen med flere andre slektninger. Vibeke Løkkeberg var gift med filmskaperen og skuespilleren Terje Kristiansen. Sammen fikk de døtrene Tonje Kleivdal Kristiansen (f. 1975) og Marie Kleivdal Kristiansen (f. 1982). Hun ble i 2006 utnevnt til ridder av Ordenen den italienske solidaritets stjerne («Ordine della Stella della Solidarietà Italiana»). I 2015 ble hun tildelt Amanda-komiteens ærespris for sitt virke som filmskaper. I januar 2020 utkom en biografi om Vibeke Løkkeberg skrevet av Johanne Kielland Servoll under tittelen Vibeke Løkkeberg. En kunstnerbiografi.Vibeke Løkkeberg og hennes filmer var tema for sangen «Vibeke Løkkeberg» av Ole Paus fra 1978. == Regissør == Gazas tårer (2010) Der gudene er døde (1993) Måker (1991) Hud (1986) Løperjenten (1981) Åpenbaringen (film) (1977) Regn (1976) Prostitusjon (1974) Abort (1971) == Skuespiller == Måker (film) (1991) Høvdingen (1984) Løperjenten (1981) Formynderne (1978) Åpenbaringen (film) (1977) Vinterferie (Fleksnes) (1972) Utfordringen (1972, novellefilm for TV, også med-manusforfatter) Georgia, Georgia (1972) Love is war (1970) Exit (1970) To må man være (1970) Bezeten, Het Gat in de Muur (1969) Liv (1967) == Bøker == Leoparden (1989) Jordens Skygge (1995) Purpur (2002) Brev til Himmelen (2004) Allierte (2007) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Vibeke Løkkeberg på Internet Movie Database (sv) Vibeke Løkkeberg i Svensk Filmdatabas (da) Vibeke Løkkeberg på Filmdatabasen (da) Vibeke Løkkeberg på danskefilm.dk (da) Vibeke Løkkeberg på danskfilmogtv.dk (fr) Vibeke Løkkeberg på Allociné (en) Vibeke Løkkeberg på AllMovie (en) Vibeke Løkkeberg hos The Movie Database (no) Vibeke Løkkeberg i NRK Forfatter

Vibeke Løkkeberg (født Kleivdal; 22. januar 1945 i Bergen) er en norsk skuespiller, filmregissør og forfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft_Visual_Studio

2023-02-04

Microsoft Visual Studio

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Integrerte utviklingsmiljøer', 'Kategori:Microsoft-produkter', 'Kategori:Programmering']

Microsoft Visual Studio er et integrert utviklingsmiljø (IDE) for Microsofts .NET platform. Programmet hjelper utviklere å utvikle programmer for Windows, såkalte Windows Forms, websider og mobil programvare for Microsofts mobile operativsystemer.

Microsoft Visual Studio er et integrert utviklingsmiljø (IDE) for Microsofts .NET platform. Programmet hjelper utviklere å utvikle programmer for Windows, såkalte Windows Forms, websider og mobil programvare for Microsofts mobile operativsystemer. == Programmeringsspråk == Visual Studio støtter følgende programmeringsspråk: Visual Basic Visual C++ Visual C# Visual J# == Databasestøtte == Visual Studio har i senere versjoner også grafiske verktøy for databasehåndtering. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Offisiell blogg (en) Microsoft Visual Studio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Visual Basic er et programmeringsspråk utgitt av Microsoft. Syntaksen er avledet fra programmeringsspråket BASIC.

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%B8mm%C3%B8l_Spellmannslag

2023-02-04

Vømmøl Spellmannslag

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Vømmølband']

Vømmøl Spellmannslag var en venstreradikal visegruppe fra Trøndelag stiftet i 1973 av Hans Rotmo. Bandet gav ut platene Vømmøl'n (1974), Vømlingen (1975) og Vømmølåret (1984) – samt samleplata Vømmølmusikken (1996) som inneholdt utdrag fra alle tre foregående platene, utdrag fra musikk av Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken samt to nyskrevne sanger for anledningen.

Vømmøl Spellmannslag var en venstreradikal visegruppe fra Trøndelag stiftet i 1973 av Hans Rotmo. Bandet gav ut platene Vømmøl'n (1974), Vømlingen (1975) og Vømmølåret (1984) – samt samleplata Vømmølmusikken (1996) som inneholdt utdrag fra alle tre foregående platene, utdrag fra musikk av Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken samt to nyskrevne sanger for anledningen. == Historie == Alle tekstene i Vømmøl Spellmannslags sanger ble skrevet av Kristian Schravlevold (Hans Rotmo). Platene Vømmøl'n og Vømlingen var kombinert med en trykksak som fulgte med som et bilag. Trykksakene inneholdt tekster, introduksjoner og bakgrunnsstoff til sangene. Med den første plata Vømmøl'n fulgte et 24-siders hefte i A4-format med tekst, bilder, tegninger og kart. Vedlegget til Vømlingen var utformet som en avis, Porcelen Tidende (hvori opptatt Vømlingen). Dette var en firesiders lokalavis med nyheter, kunngjøringer osv. I avisas kulturspalte var tekstene fra plata trykket. De to første Vømmølplatene ble en kommersiell suksess og solgte henholdsvis 50- og 60 000 eksemplarer.Visetekstene skildret livet og ulike problemer folk i Utkant-Norge måtte stri med. Folket flyttet fra Vømmøldalen og ned til nabokommunen i sør: Porselen (utpekt som vekstsenter med Europavei og industri), og kommersielle krefter truer stadig med å utrydde vømmølkulturen. Vømmølplatene kan ses på som et tegn på utviklingen på venstresida i Norge fra slutten av 60-åra og utover det tidlige 70-tallet. Bandet ga ut platene på plateselskapet MAI, der overskuddet gikk til finansiering av andres plateutgivelser som ikke solgte så godt. == Påvirkning fra AKP(m-l) == Vømmøl Spellemannslag hadde tilknytning til AKP(m-l), og dette skinner gjennom i noen av deres mest kjente sanger. I «Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl» fra platen Vømlingen (1975) lyder teksten: «da e det opp te dæ og mæ, ka lei allting ska ta og hus på det som Lenin og Marx og Mao sa: De e itnjå som kjem tå sæ sjøl». Et annet eksempel på hvor influert Vømmøl Spellemannslag var av AKP(m-l)s syn på historie og politikk er den stevlignende sangen «Tyskern» fra platen Vømmølåret (1984) der det stalinistiske Sovjet fremstilles som den eneste makten som faktisk sloss mot det nazistiske Tyskland. «Og storkapitalen var så sjalu på russern og ville tukte han, de planla en krig i niogtju men så kom krisa og slukten.... Men han Hitler han starta på ega hand og ført den germanske eliten, men for så støgt ått engelskmann at han trakk sæ i siste liten». Her fremstilles England og det nazistiske Tyskland nærmest som allierte, mens Sovjet under Stalin, som faktisk en stund hadde en pakt (Molotov–Ribbentrop-pakten) med Nazi-Tyskland, sees på som en folkestyrt stat som stod i mot undertrykkelsen. Vømmøl Spellemannslag var på linje med AKP(m-l) i synet på Sovjetunionen. Det gamle Stalin-styrte Sovjet holdes frem som noe positivt mens det post-stalinistiske Sovjet kritiseres. Dette gjelder både Vømmøl Spellemannslag og Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken. I sangen «Velge du en klasse å kjemp for» (gitt ut av Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken på platen Grovarbeid (1976) heter det «Og pampan i Kreml og Pentagon dæm krige førr profitt...» Her fremstilles det post-stalinistiske Sovjetunionen som en imperialistisk supermakt, helt i tråd med AKP(m-l)s syn. == Tiden etter Vømmøl == I 1994 oppsto Vømlingan, som besto av fire personer og ble dannet i miljøet rundt Ole Vig videregående i Stjørdal. De bygget videre på de gamle vømmøltradisjonene og hadde spilt på fester rundt i Stjørdalsdistriktet i noen år da de kom ut med en singel i 1994. Singelen ble godt mottatt. Vømlingan hadde fått med seg Rotmo som låtskriver. Singelen inneholdt tre sanger og ble etter noen år etterfulgt av en CD med egenprodusert materiale. Vømlingan med Hans Rotmo som låtskriver kom også i 2014 med albumet Vømmølminner på 40-årsjubileet til det første albumet til Vømmøl Spellemannslag. Hans Rotmo har også vært virksom som låtskriver andre steder. I 1994 var det premiere på stykket «Gammelpotetas Venner», et stykke som ble spesialskrevet for 4H-klubber. 4H-klubben i Elvran sto for urpremieren på stykket, som for øvrig fikk gode kritikker. I 2019 gav Rotmo ut albumet Vømmølbuen under navnet Vømmølbasen og Porcelen Band. Foruten Rotmo består bandet av Berit Lillevold på trekkspill, Arild Moe på gitar, Lars Erik Fisknes på bass og Tony Waade på trommer og lurk. == Medlemmer == Kristian Schravlevold, vokalist, lurk, fiolin, komponist og låtskriver Konrad Vømmølbakken, arrangement, kor, mandolin og saksofon Peder Storvømmølvold, koring, gitarist Birger Skruddusvingen, bassist, koring == Diskografi == Singler: Høvlerivisa/Peder og Hammarforsens brus – (1974) Telefonsentralmontørene – (1975)Album: Vömmöl'n – (1974) Vömlingen – (1975) Vömmölåret – (1984)Samlealbum: Vømmøl Special – (1985) Vømmøltoppen – (1989) Vømmølmusikken – (1996) == Filmmusikk == Hvem eier Tyssedal? – (1975) == Relaterte artiker == Hans Rotmo == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Vømmøl Spellmannslag på Discogs (en) Vømmøl Spellmannslag på MusicBrainz (no) Rotmomusikkens artikkel om Vømmøl Spellmannslag (no) Omtale i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005 (no) Vømmelfestivalen i Verdal

Verdal, Norge

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5lerenga_Fotball

2023-02-04

Vålerenga Fotball

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Fotballag etablert i 1913', 'Kategori:Fotballag i Oslo', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Vålerenga Fotball']

For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball i 2023Vålerenga Fotball er allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforenings (VIF) elitesatsing på fotball for menn, etablert i 1989. Fotball har vært med i VIF siden klubben ble stiftet 29. juli 1913. Med økt økonomisk satsing på fotball kom behovet for å etablere egen avdeling for denne satsingen. Dette er for å beskytte moderlagets arbeid med barne- og ungdomsidrett som i stor grad er basert på frivillighet, og skille dette fra den profesjonelle delen av idrettslaget som kan være utsatt for økonomisk underskudd. Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap. Vålerengas fotballsatsing har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson.Vålerengas supportergruppering heter Klanen og talte i 2016 rundt 7 200 betalende medlemmer.Vålerenga Fotball spiller hjemmekampene på Intility Arena. Klubben har tidligere hatt Ullevaal Stadion og Bislett stadion som hjemmebaner.

For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball i 2023Vålerenga Fotball er allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforenings (VIF) elitesatsing på fotball for menn, etablert i 1989. Fotball har vært med i VIF siden klubben ble stiftet 29. juli 1913. Med økt økonomisk satsing på fotball kom behovet for å etablere egen avdeling for denne satsingen. Dette er for å beskytte moderlagets arbeid med barne- og ungdomsidrett som i stor grad er basert på frivillighet, og skille dette fra den profesjonelle delen av idrettslaget som kan være utsatt for økonomisk underskudd. Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap. Vålerengas fotballsatsing har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson.Vålerengas supportergruppering heter Klanen og talte i 2016 rundt 7 200 betalende medlemmer.Vålerenga Fotball spiller hjemmekampene på Intility Arena. Klubben har tidligere hatt Ullevaal Stadion og Bislett stadion som hjemmebaner. == Eliteserien 2023 == == Historie == Historien til Vålerenga går tilbake til fotballgruppa Spark, som var underlagt Vaalerengens Ynglingeforening (speider´n), og ble dannet i 1898. Dette var forløperen til Vålerengens Idrettsforening som ble stiftet 29. juli 1913. Det første året het klubben Idrætsforeningen Spring. Vålerengen (klubbens tidligere navn) vant kretsserien i Oslo fire ganger før en nasjonal serie (Norgesserien) kom i 1937. I 1946 ble den karismatiske Helmuth Steffens klubbens oppmann, og i løpet av de neste 20 årene bygget han opp klubbens image som «bohemer». I Hovedseriens debutår 1948/49-sesongen endte Vålerengen på 2.-plass, og i 1965 ble Vålerengen seriemester for første gang. Bohemlaget gikk i oppløsning etter at Vålerengen rykket ned i 1968. Etter noen magre magre år på 1970-tallet kom Vålerenga tilbake i norsk toppfotball i 1977, og 1980-årene ble en ny storhetstid for klubben. Under Leif Eriksens ledelse ble det cupmesterskap i 1980 og seriegull i 1981, og under svensken Gunder Bengtsson vant VIF seriegull i 1983 og i 1984. === 1990-tallet === I 1990 rykket VIF Fotball ned til 1. divisjon etter 14 sesonger i toppdivisjonen. Klubben var også nær ved å rykke ned til 2. divisjon i 1992-sesongen, men klarte å holde seg i den nest øverste divisjonen, etter en kamp mot Eik-Tønsberg på bortebane som endte 3-0. I 1994 returnerte VIF til toppdivisjonen, men rykket ned igjen fra 1996, takket være Stabæk i siste serierunde. I 1997 vant Vålerenga cupen og 1. divisjon og ble igjen forfremmet til Tippeligaen. I løpet av 90-tallet var Vålerenga bare noen få sesonger i den øverste divisjonen. === 2000-tallet === I 2000 tapte Vålerenga kvalifiseringskampene (én hjemmekamp og én bortekamp hvor resultatene, totalt, avgjør) mot Sogndal og rykket ned til 1. divisjon. I 2002 var Vålerenga tilbake i Tippeligaen. 2003-sesongen var dårlig for Vålerenga, og de endte på 12.-plass i ligaen, den såkalte kvalifiseringsplassen. I kvalifiseringskampene måtte Vålerenga slå Sandefjord for å beholde plassen. Resultatet var 0-0 i Sandefjord og 5-3-seier til Vålerenga i en dramatisk kamp i Valhall i Oslo. Vålerenga gjorde det bra i 2004-sesongen og var en seriøs utfordrer til Rosenborg i kampen om seriegullet. Etter en nervepirrende finalerunde vant Vålerenga 3-0 over Stabæk i siste serierunde og fikk revansjert nedrykket i 1996, men de tapte ligatittelen til Rosenborg som vant 4-1 over Lyn. Vålerenga tok sølv etter å ha endt på samme poengsum og målforskjell som Rosenborg, men Vålerenga hadde scoret 12 færre mål i løpet av ligaen og Rosenborg vant serien. På starten av 2005-sesongen så det ut som det skulle gå dårlig for Rosenborg, og at Vålerenga skulle vinne serien. Etter en sterk sesongåpning skulle det vise seg at «sensasjonen» Start, som nettopp hadde rykket opp til Tippeligaen, kunne gi Vålerenga kamp helt til siste spark på ballen i siste serierunde. De to klubbene byttet også på å lede serien underveis, helt til siste runde. 29. oktober så ut til å bli en thriller som året før, siden Vålerenga og Start hadde akkurat samme poengsum, men Start hadde en mye bedre målforskjell. Start skulle møte Fredrikstad hjemme mens Vålerenga skulle møte Odd Grenland borte. Da dommerne blåste kampene i gang, var det duket for noen nervepirrende minutter rundt om i Fotball-Norge. Fredrikstad ville rykke ned hvis de ikke vant over Start. De vant 3-1 mens Vålerenga klarte 2-2 mot Odd Grenland. Vålerenga vant serien med ett poeng. Det var det første seriegullet på hele 21 år, og klarte dermed å dytte Rosenborg ned fra tronen i norsk fotball. De hadde sittet der i 13 år. Starten av 2006-sesongen var ikke så bra av de regjerende mestrene. De lå helt sist på tabellen etter sju serierunder med bare fem poeng. Da sesongen var halvspilt hadde de kommet seg opp på sjetteplass. I slutten av juli kom et av de pinlige tapene mot byrival Lyn og exit fra Mesterligakvalifiseringen mot tsjekkiske FK Mladá Boleslav 5-3 i andre runde. Vålerenga hadde røket ut av Mesterligaen året før også i tredje runde i kvalifiseringen mot belgiske Club Brugge etter straffesparkkonkurranse. Etter å ha tapt fem av sju kamper fra 22. juli til 19. august bestemte hovedtreneren Kjetil Rekdal seg for å forlate klubben. Assistenttrener Petter Myhre tok over og som en konsekvens av dette, etter å ha ledet laget til 25 av 31 mulige poeng, endte de til slutt på 3.-plass og tok sin tredje medalje på like mange sesonger. Vålerenga kvalifiserte seg også til Royal League, den skandinaviske turneringen hvor de fire beste lagene fra Norge, Sverige og Danmark får delta. Der røk de ut i kvartfinalen mot svenske Helsingborgs IF. Sesongen 2007 startet også på verst tenkelige måte for blåtrøyene fra Oslo Øst. Etter 14 serierunder hadde klubben sanket begredelige 14 poeng og scoret bare 11 mål. Det toppet seg med cuptap 3-1 mot 2.-divisjonslaget Nybergsund IL-Trysil. Dagen etter – som konsekvens av det pinlige tapet – trakk hovedtrener Petter Myhre seg med umiddelbar virkning, og assistenttrener Harald Aabrekk tok midlertidig over jobben som hovedtrener. Etter det ble poenghøsten blitt bedre og laget kvalifiserte seg til 1. runde i UEFA-cupen hvor de til slutt tapte 2-4, totalt, mot østerrikske Austria Wien. I søken etter ny trener ble både Nils Arne Eggen og hans sønn, Knut Torbjørn Eggen, gitt tilbud om å ta trenerjobben i Vålerenga, men begge sa nei. Mot slutten av sesongen ansatte klubben Martin Andresen, daværende kaptein i SK Brann, som spillende manager. Mellom sesongene 2007 og 2008 ble det lagt store fremtidsplaner for Vålerenga som fotballklubb, som blant annet involverte en stor utvidelse av staben i klubben; totalt syv personer ble ansvarlige for sitt eget felt: Tor Ole Skullerud som hovedtrener, Mike Speight som offensiv trener, David Brocken som defensiv trener, Andrea Loberto som toppspillerutvikler, Truls Hallen som fysisk trener og fysioterapeut, Johan Kaggestad som overordnet mental og fysisk ansvarlig, mens Gjermund Østby fortsatte som keepertrener. I lys av finanskrisa ble trenerstaben ansett som for tung økonomisk sett, noe som førte til at kontraktene til Brocken, Speight og Hallen ikke ble fornyet i november 2008. Kaggestad sluttet deretter i desember 2009.2008-sesongen ga supporterne troen på et gryende Vålerenga som Martin Andresen hadde sagt lovord om før sesongen, med 4-1 seier i finalen i cupen mot Stabæk Fotball. I ligaen endte de derimot opp på en 10.-plass, noe som var spesielt skuffende i sammenligning med tidligere år. Dette var også året vi fikk se gjennombruddet til Moa med sine to første scoringer mot LSK på Åråsen. Han ble også toppscorer for Vålerenga dette året. Martin Andresen gikk fra å bli spillende manager til å bli spillende hovedtrener i august 2009 etter at den daværende hovedtreneren Tor Ole Skullerud trakk seg. === 2010-tallet === Andresen valgte å legge opp som spiller fra og med 2010 og gikk dermed over til en rolle som kun hovedtrener. Oktober 2012 kom nyheten om at han valgte å trekke seg som manager. Jakten på ny trener startet umiddelbart etter nyheten om Andresens avgang og varte helt til januar 2013. Etter flere lekkasjer og spekulasjoner, endte Vålerenga opp med å ansette Kjetil Rekdal, som også var trener for Vålerenga i perioden mellom 2001 og halve 2006-sesongen. Da fikk han ikke bare klubben opp fra Adeccoligaen til Tippeligaen, men vant også sølv-, gull- og bronse-medalje. === Tidligere navn og skrivemåter === 1903–1912: Vaalerengens Ynglingeforenings fotballparti Spark (forløper til VIF) 1912–1913: Vaalerengens Fotboldklub (forløper til VIF) 1913–1914: Idrætsforeningen Spring 1914–1989: Vaalerengens Idrætsforening, Vaalerengens Idrettsforening, Vålerengens Idrettsforening. 1989–1995: VIF Fotball 1995-d.d: Vålerenga Fotball === Draktfarger === I 1913 var draktene mosegrønne. Vålerengen byttet drakt i 1914. Norges Statsbaner hadde et billig draktsett i blått og rødt som Vålerengen kjøpte. Siden da har Vålerengas offisielle drakter vært blå og røde. I 2006-, 2007- og 2008-sesongen hadde Vålerenga en liten anelse mosegrønt i sine hvite bortedrakter. Nytt av 2007 var også en tredjedrakt som ble introdusert for å unngå såkalte «bastard-drakter». Denne drakten er hel-turkis og erstattet den hvite bortedrakten i 2009-sesongen. === Hjemmebane === Ullevaal Stadion var den tidligere hjemmebanen til Vålerenga. Den eies av Norges Fotballforbund. Fra Vålerenga ble opptatt i NFF i 1917 ble kretskampene i Oslo spilt på banene til Kristiania/Oslo fotballkrets. Fram til den landsomfattende Norgesserien begynte i 1937 ble derfor kretsens kamper spilt på Dæhlenengen, Frogner, Bislett, Ullevaal, Gressbanen (Holmen) og Jordal uavhengig av hvem som spilte mot hverandre. Fra 60-tallet til 80-tallet og litt på slutten av 90-tallet var hjemmebanen Bislett Stadion. Dårlige forhold og vedlikehold gjorde at Vålerenga flyttet til Ullevaal Stadion og delte hjemmebane med landslaget. Planer om å bygge et nytt stadion sirkulerte i mange år, men ble ikke konkrete før Vålerenga fikk kjøpe en tomt hjemme på Valle Hovin for én krone. I 2014 ble planene for et stadion med tilskuerkapasitet på 18 000 godkjent av bystyret. Den tiende juni 2015 ble avtalen godkjent av ESA. Byggestart var sommeren 2015, og stadionet åpnet i 2017. == Meritter == === Eliteserien === Seriemesterskap (5): 1965, 1981, 1983, 1984 og 2005. Seriesølv (3): 1948/49, 2004 og 2010. Seriebronse (5): 1960/61, 1974, 1985, 2006 og 2020. === Cupen === Cupmesterskap (4): 1980, 1997, 2002 og 2008. NM-sølv (2): 1983 og 1985. === Annet === Oslomester i fotball (4): 1927, 1932, 1933 og 1934 Finalister i superfinalen: 2009. La Manga Cup: 2007, 2012 === Akademi === NM G19 : 1967, 1968 NM G16 : 2012 NTFU19 : 2006, 2009, 2012, 2013, 2014 NTFU16 : 2014 == Vålerenga i Europacup == En oversikt over alle Vålerengas kamper i Europacupen 1964-2005. 1964 Messebycupen:Everton H 2-5 E. Larsen, Eriksen Everton B 2-4 Eriksen, Olsen 1965 Messebycupen:Hearts B 0-1 Hearts H 1-3 Knudsen 1966 Serievinnercupen:Linfield FC H 1-4 E. Larsen Linfield FC B 1-1 T. Larsen 1975 UEFA-cupen:Athlone Town B 1-3 Olsen Athlone Town H 1-1 Olavson 1981 Cupvinnercupen:Legia Warszawa H 2-2 Jacobsen 2 Legia Warszawa B 1-4 Moen 1982 Serievinnercupen Kval D. București (Rom) B 1-3 GranD. București (Rom) H 2-1 Davidsen, Jacobsen 1984 Serievinnercupen 1. Sparta Praha (Tsj) H 3-3 Jacobsen 2, BergsvandSparta Praha (Tsj) B 0-2 – 1985 Serievinnercupen 1. Z. Leningrad (Sov) B 0-2 –Z. Leningrad (Sov) H 0-2 – 1986 UEFA-cupen 1. SK Beveren (Bel) B 0-1 –SK Beveren (Bel) H 0-0 – 1998 Cupvinnercupen 1. R. București (Rom) B 2-2 Carew 2R. București (Rom) H 0-0 2. Beşiktaş (Tyr) H 1-0 Levernes Beşiktaş (Tyr) B 3-3 Haraldsen, Kaasa, Carew 1999 Kvartfinale Chelsea FC (Eng) B 0-3 –Chelsea (Eng) H 2-3 Kjølner, Carew 2003 UEFA-cupen 1. Grazer AK (Øst) H 0-0 –Grazer AK (Øst) B 1-1 Berre 2. Wisła Kraków (Pol) H 0-0 – Wisła Kraków (Pol) B 0-0 2004 3. Newcastle (Eng) H 1-1 NormannNewcastle (Eng) B 1-3 Hagen 2005 Mesterligaen Kval 2 FC Haka (Fin) H 1-0 Dos SantosFC Haka (Fin) B 4-1 Flo 2, Wæhler, Iversen Kval 3 Club Brugge (Bel) H 1-0 Iversen Club Brugge (Bel) B 0-1 – UEFA-cupen 1. S. București (Rom) H 0-3 – S. București (Rom) B 1-3 Hulsker Deltatt: 12 ganger Kamper: 36 Vunnet: 6 Uavgjort: 12 Tapt: 18 Målforskjell: 36-66 (uten straffesparkmål) Toppscorere i Europacupen: 5 Pål Jacobsen, 4 John Carew, 2 Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Steffen Iversen og Tore André Flo, 1 Terje Olsen, Knut Henry Haraldsen, Dag Olavson, Kjell Roar Kaasa, Arnfinn Moen, Fredrik Kjølner, Stein Gran, Morten Berre, Egil R. Olsen, Vidar Davidsen, Rune Normann, Per Knudsen, Jo Bergsvand, Erik Hagen, Thorvald Larsen, Bjørn Arild Levernes, Kjetil Wæhler, Freddy dos Santos og Bernt Hulsker. == Spillerstall == Oppdatert 31. januar 2023. === Utlånte spillere === == Spillere og trenere == === Nåværende støtteapparat === Sportslig leder: Joacim Jonsson Hovedtrener: Dag-Eilev Fagermo Assistenttrener: Jan Frode Nornes Assistenttrener: David Ribeiro Toppspillerutvikler: Trond Fredriksen Keepertrener: Gjermund Østby Medisinsk ansvarlig: Erik Rosenlund Medisinsk koordinator: Carl Fredrik Birkemo Fysisk trener: Mohammad Dajani Fysioterapeut: Martin Flesland Materialforvalter: Egil Larsen Utviklingsleder: Thomas Hafstad Hovedtrener, rekruttlag: Øystein Sanden Spillerutvikler, akademiet: Bryant Lazaro Trenerutvikler: Jovi Carrascosa Keepertrener, utviklingsavdelingen: Łukasz Jarosiński === Hovedtrenere i Vålerenga 1944– === Hovedtrenere i Vålerenga Fotball siden 1944: === Fremtredende spillere === Mohammed «Moa» Abdellaoue Kjetil Rekdal Erik «Panzer» Hagen Ronny Johnsen Steffen Iversen Jørn Andersen Egil «Drillo» Olsen Nils Arne Eggen Paal Fredheim Odd Iversen Tom Henning Hovi John Carew Tor Brevik Pål Jacobsen Harmeet Singh Vidar Davidsen Egil «Snapper'n» Johansen Einar Bruno Larsen Henry «Tippen» Johansen Terje «Henger'n» Hellerud Leif Eriksen Erik Foss Viggo Johansen Petter Belsvik Henning Berg Lasse Eriksen Arnfinn Moen Aasmund Bjørkan Lars Bohinen Knut Henry Haraldsen Espen Haug Pål Jacobsen Tom Jacobsen Trond Sollied Jon Eirik Ødegaard Knut Arild Løberg Daniel Fredheim Holm Freddy dos Santos Morten Berre Árni Gautur Arason Kristofer Hæstad Stian Ohr Vidar Örn KjartanssonFor oversikt over Vålerenga-spillere omtalt på Wikipedia, se også Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball. == Tidligere sesonger == == Klubbrekorder == Største seier i en obligatorisk kamp: 12-1 borte mot Oldenborg i 1. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2011. Største seier uansett kamp: 13-1 mot Fredensborg i 1935 i en privatkamp. Største tap i en obligatorisk kamp: 0-9 borte mot Kvik/Halden F.K. 17. august 1930 i 2. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1930. Største tap uansett kamp: 0-12 borte mot Fredrikstad 29. oktober 1933 i 6. seriekamp i Odds private pokalserie. Høyeste tilskuertall noensinne: Borte mot Dinamo Bucureşti, Romania (1-3) i Europacupen i 1982. 65 000 tilskuere. Høyeste tilskuertall på en hjemmekamp: Mot Rosenborg Ballklub (0-2) i 25. serierunde i 2005 på Ullevaal Stadion. 24 895 tilskuere. Laveste tilskuertall: Borte mot Moss Fotballklubb (1-5) 7. oktober 1990. 443 tilskuere. Laveste tilskuertall hjemme: Mot Fyllingen (2-0) på Bislett Stadion 30. september 1990. 550 tilskuere. Flest obligatoriske kamper:Morten Berre med 348 kamper (2003–2014) Flest sesonger: Henry «Tippen» Johansen 1923–1946. 20 sesonger. Flest kamper i øverste divisjon: Freddy dos Santos 185 eliteseriekamper. Raskeste scoring i eliteserien: Kjell Roar Kaasa borte mot Lillestrøm Sportsklubb (2-3) 27. april 1998. Scoring etter 13 sekunder. Raskeste hat-trick: Vidar Örn Kjartansson, 8 minutter 45 sekunder, (14' 16' 23') hjemme mot Brann SK (5-1) Flest landskamper som Vålerenga-spiller: Henry «Tippen» Johansen, 48 kamper (1926–1938) === Flest scoringer i eliteserien for Vålerenga 1948– === Spillere med minst 25 mål på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948: Morten Berre 62 Leif Eriksen 58 Per Knudsen 58 Einar Bruno Larsen 56 Vidar Örn Kjartansson 43 Mohammed «Moa» Abdellaoue 39 Vidar Davidsen 37 Pål Jacobsen 37 Odd «Ivers» Iversen 35 Daniel Fredheim Holm 32 Freddy dos Santos 31 Bård Finne 30 Ghayas Zahid 29 Yngve Andersen 29 Egil «Snapper'n» Johansen 29 Leif Olsen 26 Bojan Zajić 26 Eivind Arnevåg 25 Erik Foss 25oppdatert 14. september 2022 === Flest eliteseriekamper for Vålerenga 1948– === Spillere med minst 100 kamper på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948: Morten Berre 298 Daniel Fredheim Holm 240 Freddy dos Santos 223 André Muri 205 Christian Grindheim 204 Tom Henning Hovi 178 Per Knudsen 175 Jonatan Tollås Nation 174 Kjetil Wæhler 170 Åge Sørensen 162 Bjarne Hansen 158 Helge O. Sørlie 158 Lasse Eriksen 157 Einar Bruno Larsen 155 Erik Foss 149 Kristofer Hæstad 147 Thorleif «Toffa» Olsen 146 Vidar Davidsen 144 Bojan Zajić 143 Leif Eriksen 142 Ivan Näsberg 137 Bjørn Arild Levernes 136 Arne Jakobsen 132 Mohammed Fellah 128 Egil «Snapper'n» Johansen 124 Fredrik Kjølner 121 Yngve Andersen 119 Simon Larsen 119 Henning Bjarnøy 116 Petter Morstad 115 Magnus Lekven 114 Erik «Panzer» Hagen 111 Ghayas Zahid 111 Knut Arild Løberg 106 Bård Finne 104 Jo Bergsvand 102 Terje Olsen 102 Harmeet Singh 101 Tom R. Jacobsen 100oppdatert 14. september 2022 == Supportere == Vålerengas supporterklubb Klanen ble stiftet 5. mai 1991, og med sine 10 000 medlemmer er det den største supporterklubben i Norge. Klanen blir sett på som en av de beste supporterklubbene i Norge, og er kjent for sin fremførelse av sangen «Vålerenga kjerke» før hver hjemmekamp. Klanen har et stort repertoar av sanger og kamprop, og kan handle om alt fra erkerival Lyn, samt «bønder» (folk som ikke støtter Vålerenga), til sanger og rop som handler om klubben. Draktnummeret «12» er reservert for Klanen. I 2009 hadde Vålerenga i gjennomsnitt 10 788 tilskuere på hjemmebane. == Vålerenga mot rasisme == Slagordet «Vålerenga mot rasisme» har siden starten i 1996 vært en sterk merkevare i norsk fotball. Vålerenga mot rasisme er en organisasjon innad i Vålerenga Fotball som kjemper imot vold og rasisme på og rundt Vålerengas fotballkamper. VMR ble startet i 1996 med et samarbeid mellom klubben og Klanen. På denne tiden hadde Vålerenga et problem med rasisme, etter noen uheldige episoder som senere fulgte klubben i lang tid. Etter dette bestemte Vålerenga Fotball seg for å gå tydelig ut og vise at klubben tok sterk avstand til vold og rasisme. Vålerenga Fotball spiller med slagordet "mot rasisme" på sine drakter, og dette begrepet blir ofte tatt i bruk under VIFs hjemmekamper. Alle trenere og spillere i klubben må undertegne en holdningskontrakt som binder dem til å ta avstand fra vold og rasisme. Vålerenga Fotballs tydelige nei til rasisme er bare noe av det som har gjort klubben til det den er i dag. Mange vil assosiere seg med holdningene klubben har vist, og dette har vært med på å gjøre klubben sterkere og enda mer populær blant publikum. == Referanser == == Litteratur == Viggo Johansen (1983). Vål'enga i våre hjerter. Grøndahl. ISBN 8250406494. == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Vålerenga fotball – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Vålerenga Fotball – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Vålerenga på nett (VPN) Klanen – supporterklubben Vålerengasjappa på nett Arkivert 16. januar 2016 hos Wayback Machine. Statistikk og historikk VIF-TV

Tuva Ørbeck Sørheim |

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdal

2023-02-04

Verdal

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verdal']

Verdal (sørsamisk: Vïeredaelie) er en kommune i Trøndelag. Verdalsøra er administrasjonssenteret for kommunen, som består av kirkesognene Vinne, Stiklestad, Vuku og Vera. Kommunen grenser til Steinkjer, Inderøy og Snåsa i nord og Meråker og Levanger i sør. I øst grenser kommunen til Åre, Jämtland i Sverige. Verdal er kjent for slaget på Stiklestad som utspant seg her i 1030, og friluftsteatret Spelet om Heilag Olav som vises hvert år under olsok. Bygden er også kjent for Verdalsraset, den største naturkatastrofen i Fastlands-Norge i nyere tid. Verdal er angivelig det eneste prestegjeldet i Norge som har beholdt grenser og navn uendret så langt tilbake som det kjennes kilder. Verdal er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men har etter etableringen av Aker Solutions Verdal også blitt et industrityngdepunkt i landsdelen og industriparken i kommunen er landets tredje største.

Verdal (sørsamisk: Vïeredaelie) er en kommune i Trøndelag. Verdalsøra er administrasjonssenteret for kommunen, som består av kirkesognene Vinne, Stiklestad, Vuku og Vera. Kommunen grenser til Steinkjer, Inderøy og Snåsa i nord og Meråker og Levanger i sør. I øst grenser kommunen til Åre, Jämtland i Sverige. Verdal er kjent for slaget på Stiklestad som utspant seg her i 1030, og friluftsteatret Spelet om Heilag Olav som vises hvert år under olsok. Bygden er også kjent for Verdalsraset, den største naturkatastrofen i Fastlands-Norge i nyere tid. Verdal er angivelig det eneste prestegjeldet i Norge som har beholdt grenser og navn uendret så langt tilbake som det kjennes kilder. Verdal er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men har etter etableringen av Aker Solutions Verdal også blitt et industrityngdepunkt i landsdelen og industriparken i kommunen er landets tredje største. == Geografi == Verdal er dominert av Verdalsvassdraget, bestående av blant annet elvene Inna med utspring i Innsvatnet og Helgåa med utspring i Veressjøen, også kalt Veresvatnet, som renner sammen og danner Verdalselva ved Vuku. Inna renner gjennom den største sidedalen til Verdalen, Inndalen som strekker seg fra Vuku til svenskegrensen ved Sandvika. Høyeste fjell i Verdal kommune er Løysmundhatten, 1090 moh. Se også Innsvatnet E6 og Nordlandsbanen går gjennom Verdal kommune fra nord til sør. Fylkesvei 72, også kalt Jämtlandsveien, og Mellomriksveien, går fra E6 ved Vinne og ender på riksgrensa til Sverige ved Åbo. Grenser Verdal har en av Norges mest bevarte grenser, med kun 3 mindre endringer gjennom den kjente historien. Først ved overføringen av Rinnan til Frol (Skøynafylke) på 1300/1400-tallet da grenseelven, Rinnelva, gjorde gjennombrudd og endret løp. Rinnan soknet til Halle kirke i Verdal selv etter reformasjonen. Andre gang ved at gården Tuset ble overført fra Henning (Sparbyggjafylke) i 1432. Dette ble gjort fordi gårdene langs Leksdalsvatnet, øst i Henning, ble lagt øde av svartedøden. Beboerne på Tuset var de eneste overlevende i denne delen av gamle Sparbu. Dermed fikk de tilhørighet med gårdene i Leksdal, som ikke hadde ødetid etter pesten, forutenom gårdene i Markaområdet. Tredje gang var i 1917 da Feren Søndre (gnr 236 bnr 2-7) ble overført til Meråker ved kongelig resolusjon. Dette er den største grenseendringen i areal som har blitt gjort i Verdal. Dette ble gjort fordi bosettingen rundt Sulåmoen i Meråker hadde blitt stor nok til at det var behov for en skole der. Området på Verdalsk side var fullstendig ubebodd og hadde kun verdi som utmarksbeite. Politikerne i Verdal så ikke nytten av et folketomt areal på grensen til ei voskende fjellbygd, og gav det bort til Meråker som så seg råd for å bygge skole og drive området. Selv etter overføringen av Feren Søndre tok ungdommer fra Verdal seg jobb som gjetere i Fersdalen. Ifølge Verdal jordstyre skulle det i 1938 være 3 sætrer i drift i området. Navn i området viser også til at dette har tilhørt Verdal, blant andre finner vi: Minsåsen, Guddingselv og Indalsbekken. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === === Kommunestyrevalget 2011 === == Næringsliv == Verdal er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men har spesielt etter etableringen av Aker Kværner Verdal også blitt et industrisamfunn. Ørin industriområde ved Verdalsøra rommer i dag industri innenfor en rekke næringer. I Tromsdalen driver Verdalskalk et kalksteinsbrudd. Største grunneier i kommunen er Værdalsbruket med 900 tusen dekar, om lag 58 % av kommunens areal, det ble i 2021 solgt av Storebrand til et selskap kontrollert av Bjørn Rune Gjelsten. == Historie == Spor etter mennesker tilbake til steinalderen er å finne så langt inn i landet som Vera ved svenskegrensen. Gjenstander fra yngre steinalder forteller om tidlig jordbruk i de nedre delene av dalen. Dette jordbruket har trolig blitt stedfast omkring overgangen til eldre jernalder, og det er fra denne perioden at vi kan spore en noenlunde stedfast kontinuitet fram til dagens gårdslandskap. Vitnesbyrd om dette er de tallrike gravene som finnes på gårdene, samt gårdsnavn, og i det siste har det blitt gjennomført et økende antall arkeologiske undersøkelser som kaster lys over jernalderen i Verdal. Bronsealderen er mest kjent gjennom gravrøyser og kokegroper. Middelalderens gårder er belagt i skriftlige kilder helt tilbake til 1100-tallet, og forteller om adel og storgårder i begynnelsen av middelalderen. Verdal har en rik historie med mange kjente begivenheter. Mest kjent er uten tvil slaget på Stiklestad i 1030, der helgenkongen Olav den hellige ble drept. Senere, under den store nordiske krig 1699–1721 gjorde general Carl Gustaf Armfeldt et innfall gjennom Verdal i 1718 for å innta Trondheim. Angrepet på byen kom aldri, og felttoget ble senere kjent for sin sørgelige utgang under tilbaketoget over Tydal til Sverige. I 1893 rammet Verdalsraset dalføret og er den største naturkatastrofen på land i Norge i nyere tid, der 112 mennesker omkom og 105 gårder ble lagt øde. === Tinglag === Verdal var inndelt i to tinglag: Haug tinglag: omfattet de nedre deler av bygden, på begge sider av Verdalselva opptil Leksdalsvatnet. På sydsiden av elven inngikk Vinne og gårdene til og med Ness og Skjørdalen, på nordsiden Sjøbygda, Volhaugen med gårdene på vestsiden av Leksdalsvatnet. Andre gårder i dette tinglaget var Hallem, Øgstad, Auglen, Mo og Haga. Fåren tinglag: omfattet de øvre deler av bygden, inkludert Leksdal, Helgådal og Inndalen, til riksgrensen mot Sverige. På nordsiden av elven inngikk gårdene Lyngåsen, Follo, Jermstad, Kråg og Eklo i dette tinglaget, på sydsiden Bjørken, Sundby, Østgård og Melby.I perioden 2004–2017 var Verdal sammen med Levanger i Innherred samkommune. == Kultur == Verdal har et aktivt kulturliv, spesielt kjent for sitt amatørteatermiljø. Olsoktradisjonen knyttet til Stiklestad og Olav den hellige står også sentralt i kulturlivet i kommunen. Hvert år i månedsskiftet mai/juni arrangeres Vømmølfestivalen. Verdal teaterlag har i mange år satt opp romjulsforestillinger. Blant annet Gosse Nånstans danseband, Jukebox, Grease og Bør Børson. == Skole og utdanning == Verdal kommune har 8 skoler/oppvekstsentre, hvorav to er ungdomsskoler, Vuku og Verdalsøra. Helgådal montessoriskole Leksdal skole Stiklestad skole Verdalsøra barneskole Verdalsøra ungdomsskole Vinne skole Vuku oppvekstsenter Ørmelen oppvekstsenterI tillegg ligger Verdal videregående skole og Bakketun Folkehøgskole i Verdal. Den tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag er fra 2016 innlemmet i Nord universitet. På studiestedet i Levanger tilbys et bachelorprogram i teaterproduksjon og skuespillerfag som tidligere var lokalisert i Verdal. == Kjente personer fra Verdal == Lorentz Diderik Klüwer (1790–1825)), offiser og antikvar Johannes Finne Brun (1832–1890), skuespiller Oluf Rygh (1833–1899), arkeolog og historiker Karl Ditlev Rygh (1839–1915), arkeolog og politiker (H) Evald Rygh (1842–1913), politiker (H) Daniel Mortenson (1860-1924), redaktør, aktivist Bjarne Slapgard (1901–1997), forfatter Johan Støa (1913–1973), politiker (Ap) Knut Getz Wold (1915–1987), sentralbanksjef 1970-1985 Ottar Landfald (1919–2009), stortingsrepresentant (Sp) 1973–1981 Asmund Bjørken (1933-2018), musiker Pål Sverre Benum (1935-2021), professor (medisin) og tidligere langdistanseløper Edgeir Benum (f. 1939), professor i historie ved UiO Nils Nordberg (f. 1942), instruktør og krimekspert i NRK Vigdis Ystad (1942-2019), professor (nordisk litteratur) ved UiO Arnulf Haga (f. 1946), skuespiller og regissør Hans Rotmo, (f. 1948), musiker og forfatter Gerd Janne Kristoffersen (f. 1952), stortingsrepresentant (Ap) 2005-2013 Hildegunn Eggen (f. 1953), skuespiller Anitra Terese Eriksen (f. 1956), skuespiller Arne Lyngstad (1962-2019), stortingsrepresentant (KrF) 1997-2005 Paul Ottar Haga (f. 1965), skuespiller Sture Sivertsen (f. 1966), langrennsløper Jon Olav Hjelde (f. 1972), fotballspiller Robert Eriksson (f. 1974), stortingsrepresentant (FrP) 2005-2013, statsråd 2013-20015 Ingrid Storholmen (f. 1976), lyriker Einar Olav Larsen (f. 1979), folkemusiker og komponist Gjermund Larsen (f. 1981), folkemusiker og komponist Jonas Svensson (f. 1993), fotballspiller Ane Norum Kvistad (f. 1998), programleder == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Verdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Verdal i Store norske leksikon (no) Verdals historie (no) Gamle og nye bilder fra Verdal (no) Lokale historier/Lokalhistorie fra Verdal

| url = www.verdal.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft

2023-02-04

Vannkraft

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Energiforsyning', 'Kategori:Energiomforming', 'Kategori:Energiteknologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vannkraft']

Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver og fosser, til mekanisk arbeid på stedet eller oftest omformet til elektrisitet. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det energipotensiale som vann innehar i en høyde over havet på grunn av jordklodens gravitasjonskraft. Vannkraft forutsetter at strømmende vann ledes mot et vannhjul eller en vannturbin. Ofte blir vannet i en elv eller et vassdrag samlet opp og magasinert ved oppdemming, dermed kan produksjonen gjøres uavhengig av vannstrømningen i øyeblikket. Anlegg som omsetter vannfall til energi, kalles vannkraftverk. Energiproduksjon ved vannkraft utnytter den del av vannets kretsløp som har å gjøre med vann på landjorden (som innsjøer, breer, grunnvann, elver), og er dermed en evigvarende energikilde. Vannkraft har det laveste klimagassutslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av alle teknikker for kraftproduksjon.Fallenergi transformeres til roterende kinetisk energi via et hjul med skovler, enten det er en kvernkall, et vannhjul eller en moderne vannturbin. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager (opprinnelig oppgangssag og senere sirkelsag), stampemøller med mere. Moderne bruk omfatter praktisk talt kun tilknyting til en elektrisk generator. Mekanisk utnyttelse av vannkraft innebærer at energien må utnyttes på stedet eller innen umiddelbar nærhet av vannfallet, mens elektrisk energi kan transporteres via kraftlinjer over store avstander. Før denne muligheten for transmisjon av energi over lange avstander kom, ble vannkraft i enkelte tilfeller overført over større avstander via trykkluft eller trykkrørledninger der såkalte vannmotorer ble benyttet. Verdens totale elektriske energiproduksjon fra vannkraft utgjorde i 2014 ca 16,6 %, eller 3875 TWh, og i tiden 1965-2010 var den årlige økningen på 2,5 %. I Norge er en meget stor del av den elektriske kraftproduksjonen fra vannkraft (98 %), men det finnes land i verden med inntil 100 % av sin elektrisitetsproduksjon fra vannkraft.Selv om vannkraft er en evigvarende energikilde som praktisk talt ikke gir forurensning, kan vannkraft føre med seg miljøulemper av forskjellig art og omfang. Bortsett fra å gi skjemmende inngrep i vassdraget (store konstruksjoner som demninger, redusert vannføring eller helt tørrlagte elver, reguleringssoner i dammer, massedeponier, veier, etc.) kan fiske, dyre- og planteliv påvirkes, landområder settes under vann og samt andre negative konsekvenser. En viss risiko er også tilknyttet brudd på dammer eller rør, og ødeleggelser som dette kan gi. Vannkraftutbygging kan også gi fordeler ved at flom kan unngås eller reduseres.

Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver og fosser, til mekanisk arbeid på stedet eller oftest omformet til elektrisitet. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det energipotensiale som vann innehar i en høyde over havet på grunn av jordklodens gravitasjonskraft. Vannkraft forutsetter at strømmende vann ledes mot et vannhjul eller en vannturbin. Ofte blir vannet i en elv eller et vassdrag samlet opp og magasinert ved oppdemming, dermed kan produksjonen gjøres uavhengig av vannstrømningen i øyeblikket. Anlegg som omsetter vannfall til energi, kalles vannkraftverk. Energiproduksjon ved vannkraft utnytter den del av vannets kretsløp som har å gjøre med vann på landjorden (som innsjøer, breer, grunnvann, elver), og er dermed en evigvarende energikilde. Vannkraft har det laveste klimagassutslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av alle teknikker for kraftproduksjon.Fallenergi transformeres til roterende kinetisk energi via et hjul med skovler, enten det er en kvernkall, et vannhjul eller en moderne vannturbin. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager (opprinnelig oppgangssag og senere sirkelsag), stampemøller med mere. Moderne bruk omfatter praktisk talt kun tilknyting til en elektrisk generator. Mekanisk utnyttelse av vannkraft innebærer at energien må utnyttes på stedet eller innen umiddelbar nærhet av vannfallet, mens elektrisk energi kan transporteres via kraftlinjer over store avstander. Før denne muligheten for transmisjon av energi over lange avstander kom, ble vannkraft i enkelte tilfeller overført over større avstander via trykkluft eller trykkrørledninger der såkalte vannmotorer ble benyttet. Verdens totale elektriske energiproduksjon fra vannkraft utgjorde i 2014 ca 16,6 %, eller 3875 TWh, og i tiden 1965-2010 var den årlige økningen på 2,5 %. I Norge er en meget stor del av den elektriske kraftproduksjonen fra vannkraft (98 %), men det finnes land i verden med inntil 100 % av sin elektrisitetsproduksjon fra vannkraft.Selv om vannkraft er en evigvarende energikilde som praktisk talt ikke gir forurensning, kan vannkraft føre med seg miljøulemper av forskjellig art og omfang. Bortsett fra å gi skjemmende inngrep i vassdraget (store konstruksjoner som demninger, redusert vannføring eller helt tørrlagte elver, reguleringssoner i dammer, massedeponier, veier, etc.) kan fiske, dyre- og planteliv påvirkes, landområder settes under vann og samt andre negative konsekvenser. En viss risiko er også tilknyttet brudd på dammer eller rør, og ødeleggelser som dette kan gi. Vannkraftutbygging kan også gi fordeler ved at flom kan unngås eller reduseres. == Historie == Den første utnyttelsen av vannkraft var ved vannhjul som ble drevet rundt av kraften i det rennende vannet, enten ved såkalt undervann eller overvann, det siste utnyttet gjerne et mindre vannfall. En aksel koblet til vannhjulet drev så en mølle eller vannhjulet løftet vann fra elven over i en irrigasjonskanal. Andre tidlige utnyttelser av vannkraft var til sagbruk og som vannpumper i gruver hvor sinnrike mekaniske innretninger kunne overføre den mekaniske energien over begrensede områder. Eksempler på tidlig industri basert på vannkraft fant man langs Akerselven i 1800-tallets Christiania og i gruvene på Kongsberg og Røros. Med oppfinnelsen av den elektromagnetiske generatoren i 1831 ble det mulig å omdanne den mekaniske energien i vannkraften til elektrisk energi som kunne overføres over noe lengre avstander. Men på grunn av store tap ved overføring over større avstander var det inntil 1950-tallet vanlig å plassere den kraftkrevende bedriften nær kraftkilden, som f.eks. i Rjukan og Sauda. == Verdens vannkraftproduksjon og potensial == I verden ble det i 2015 produsert rundt 3 875 TWh fra vannkraft, noe som utgjorde 16,6 % av den totale elektriske energiproduksjonen. Til sammenligning utgjorde elektrisk produksjon fra kjernekraft 12,8 %, mens produksjon fra andre fornybare energikilder (som vind, sol, geotermisk) utgjorde 3,6 %. Tabellen viser de største produksjonslandene og tall for enten 2013 eller 2014, med angivelse av både total årsproduksjon (TWh), vannkraftens produksjonsandel (%), installert anleggseffekt (GW), og endelig landets teoretiske og tekniske potensial (TWh). Følgende land med høy andel fra vannkraft er Albania, DR Kongo, Mosambik, Nepal, Paraguay, Tadsjikistan og Zambia, som alle kommer nær 100 % av elektrisk energiproduksjon fra vannkraft. Andre land med et stort bidrag er Brasil, Etiopia, Georgia, Kirgisistan og Namibia, der mer enn 80 % av elektrisk energiproduksjonen kommer fra vannkraft. Det er 35 land i verden som produserer mer enn halvparten av sin elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Produksjonskapasiteten (total installert effekt) for vannkraft i verden økte med gjennomsnittlig 2,5 % per år fra 1965 til slutten av 2010.Andelen av vannkraft i Norge fra elektrisitetsproduksjon, - er på godt over 95% av produsert elektrisk energi. Det fører til at Norge er blant landene i verden med størst andel av elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Statnett har systemansvaret for sentralnettet, som det eier en stor del av. Norge har 17 utenlandsforbindelser for kraft, inkludert fire utenlandskabler til Danmark, én til Nederland (Norned), én til Tyskland (Nordlink) og én til Storbritannia (North Sea Link).Den første større ledningsforbindelsen med det svenske sentralnettet ble satt i drift fra Sør-Trøndelag i 1960, og var basert på en spesiell avtale mellom landene.De ulike regionenes, og vassdragenes vannkraftpotensial betegner hvor mye kraftproduksjon man kunne tenkes å hente ut ved «full» utbygging. Dette kan beregnes matematisk som teoretisk potensial, det vil si største tenkelige produsert mengde vannkraft utfra vassdragenes vannmengder og fallhøyder, i tråd med fysikkens lover (se nedenfor). Mer interessant er vannkraftens tekniske potensial, det vil si den potensielle produksjonen når man også tar hensyn til ingeniørmessige begrensninger, begrensninger i plasseringen av produksjonsanleggene, begrensninger i nedbørsmengder, osv. Endelig er det mulig å beregne vannkraftens økonomiske potensial, som også tar hensyn til geologiske, miljømessige, og markedsmessige begrensninger. UNDP anslo på 2000-tallet at teoretisk potensial var 40 500 TWh, mens teknisk potensial var 14 500 TWh og økonomisk potensial minst 8 100 TWh. Total faktisk årsproduksjon i år 2000 var på 2 675 TWh elektrisk kraft på verdensbasis, mens produksjonen i 2013 var økt til 3 874 TWh. == Metoder for vassdragsregulering for kraftproduksjon == === Utnyttelse for størst mulig kraftproduksjon === Formelen for elektrisk effekt i et vannkraftverk er: P = η ρ g Q h {\displaystyle P=\eta \rho \,gQh\!} der: P er effekt [W]. η virkningsgrad i turbin og generator. Denne vil typisk være 0,90 - 0,95 for turbin og for generator 0,97. ρ tettheten av vann 1000 kg/m3. Q slukeevne eller vanngjennomstrømning pr tidsenhet [m3/s]. g massens akselerasjon 9,81 m/s2. h netto fallhøyde [m]. Det vil si at trykkfallet i turbinrør eller tilløpstunnel må subtraheres.Eller årlig energiproduksjon: W = η ρ g V h {\displaystyle W=\eta \rho \,gVh\!} Der V er samlet vannvolum pr. år [m3] og de andre faktorene de samme som i uttrykket over. Av dette ser en at det blir vesentlig for en kraftregulering å både få nyttiggjort en så stor vannmengde som mulig og samtidig stor fallhøyde. Kraftutbyggeren er derfor interessert i å få tilgang til mest mulig av det aktuelle nedbørfeltet. Jo lenger ned i vassdraget inntaksmagasinet plasseres desto større vannmengde og vanngjennomstrømning (slukeevne) kan oppnås. Lavt plasserte inntaktsmagasin gir imidlertid liten fallhøyde. Motsatt vil en kraftstasjon plassert ved havnivå og inntak plassert høyt oppe i vassdraget gi stor fallhøyde, men liten vannmengde. Best mulig utnyttelse av et vassdrag til kraftproduksjon må balansere disse to størrelsene. En løsning kan være å plassere flere kraftverk etter hverandre langs vassdraget. Ofte vil det være en kompleks og komplisert teknisk/økonomisk optimalisering bak valg av plassering av damer, overføringstunnel og kraftstasjoner i et vassdrag. Vannføringen i elvene er enten målt eller beregnet flere steder, topologien kartlagt og kostnadene for hvert enkelt tiltak beregnet, og ut fra dette kan mange alternative vannkraftutbygginger beregnes. Rentenivå, fremtidig energipris og avdragstid vil også være parametre for denne analysen. Inntektene av prosjektet sier noe om samfunnsnytten, og denne skal igjen veies opp mot ulempene. Jevnest mulig energiproduksjon gir best utnyttelse av den investerte kapital. Vannføringen i et vassdrag varierer med årstidene, og vil også være avhengig av hvordan vann lagres i snø og jordsmonn. Et nedbørfelt som ligger i høyfjellet, er lite og bratt, eller inneholder mye stein og grus, vil bli en typisk flomelv. Derimot vil en elv fra et stort flatt områder med store innsjøer, myrer og dypt jordsmonn gi jevnere vannføring. En demning danner en kunstig innsjø og om det er mulig å variere vannvolumet kalles dette for et reguleringsmagasin. I et slikt magasin kan vann lagres og tappes kontrollert ned til kraftstasjonen. Typisk vil magasinene fylles opp i perioder med mye nedbør. Vanligvis fylles norske magasiner både om høsten og sent på våren ved snøsmelting. Tapping av reguleringsdammen skjer i perioder med stort energibehov, som typisk er om vinteren, samtidig er det normalt lite tilsig om vinteren. Reguleringsmagasinene er energilagre i det elektriske kraftsystemet. Det øverste tillatte vannivået kalles høyeste regulerte vannstand (HRV) og nederst nivå kalles lavest regulert vannstand (LRV). Vannkraft har svært store investeringskostnader, omtrent som for kjernekraft, men gir langvarige inntekter. For energiproduksjon i kull-, kjerne- og gasskraftverk er det løpende kostnader for energikilden, mens vannkraft ikke har noen løpende kostnader knyttet til selve energikilden. De løpende kostnadene til drift av et vannkraftverk er meget små i forhold til inntektene av energisalg. Levetiden for et vannkraftanlegg er også meget lang.. === Behov for store dammer og kraftoverføringer === Fordi nedbør og elektrisitetsbehov kan variere mellom regioner vil det være behov for å overføre strøm over store avstander. Dette krever kraftlinjer med stor kapasitet som kan overføre elektrisitet fra områder med overskudd (stor magasinfylling) til områder med liten magasinfylling og/eller begrensede vannkraftressurser. === Kompliserte reguleringer === Kraftverk er ofte plassert rett ved vassdraget som er regulert, slik at vannet strømmer tilbake i elva etter å ha gått gjennom turbinen. Mellom inntaksmagasinet og kraftverket blir det lite vann i elva (restvannføring) eller elva blir helt tørrlagt. Konsesjonen som er gitt for utbyggingen gir bestemmelser for dette. Nærliggende vann kan også bli oppdemt og vannet overført i tunneler til inntaksmagasinet. Vann fra nabovassdrag kan også overføres i lange tunneler, noen ganger ved bruk av pumper. Ved bekkeinntak renner vann fra mindre elver rett ned i en kanal for å bli overført til magasin. Slike kraftutbygginger kan være svært omfattende med tunneler på mange kilometer. Den skjematiske fremstillingen til høyre viser dette for en større kraftutbygging i Sveits. Aller enklest kraftutbygginger er det når kraftverket og inntaksdammen er i samme konstruksjon eller står svært nært hverandre, slik det er vanlig i elvekraftverk. Noen eksempler er Hooverdammen i USA og Alta kraftverk i Finnmark. == Miljøkonsekvenser av vannkraftutbygging == === Nedbryting av organisk materiale ved første gangs oppdemming === Ved første gangs oppdemning vil skog og annen biomasse bli satt under vann, om det ikke hugges vekk før vannfyllingen tar til. Biomasse vil kreve oksygen ved nedbryting og i en slik kunstig innsjø vil det bli underskudd på oksygen og kjemiske prosesser som danner dihydrogensulfid (H2S) kan starte. Et ekstremt tilfelle er Tucuruí-demningen i Brasil; her ble knapt noen av trærne som ble satt under vann fjernet før første gangs oppdemning. Før dammen ble bygget var det en skog på syv ganger Mjøsas areal, og ved fylling av magasinet ble det dannet så store mengder dihydrogensulfid at dette fikk alvorlige miljømessige følger. Det ble store luktproblemer i elva nedenfor kraftverket, korrosjon i turbiner og andre stålkonstruksjoner. === Kulturlandskap settes under vann === Ved oppdemning av et landområde eller en dal vil naturligvis landområder bli ubrukelige for de aktivitetene som tidligere var mulig. Et omfattende tilfelle er byggingen av i Tucuruí-demningen i Brasil der 3000 familier og over 280 000 dyr ble flyttet for å forsøke å redde noe av dyrelivet.Et enda mer ekstremt eksempel er De tre kløfters demning, der mange byer ble satt under vann og over en million innbyggere måtte forlatte sine hjem, som tematisert i filmen Balzac og den lille kinesiske syersken. == Se også == Vannets kretsløp Innsjø Kvernkall Vannhjul Vannturbin Vannkraftverk Bølgekraft Tidevannskraft Saltkraft Småkraftverk Vannkraft i Norge Liste over vannkraftverk i Norge Liste over verdens største vannkraftverk == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Hydropower – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum International Hydropower Association – offisiell hjemmeside. The renewable energy center – «Hydroelectric Power». (UK) PowerFoo Sichuan – Kinas vannkraftressurser.

Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver og fosser, til mekanisk arbeid på stedet eller oftest omformet til elektrisitet. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det energipotensiale som vann innehar i en høyde over havet på grunn av jordklodens gravitasjonskraft.

https://no.wikipedia.org/wiki/Varmluftsballong

2023-02-04

Varmluftsballong

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ballonger (aeronautikk)', 'Kategori:Luftsport', 'Kategori:Varme']

Varmluftsballong er et luftfartøy som flyr ved at luften inne i et ballonghylster varmes opp. En varmluftsballong får oppdrift fordi varm luft er lettere enn kald luft, mens en gassballong er fylt med en gass som er lettere en luft, for eksempel hydrogen. En ballong driver med vinden, i motsetning til luftskip som har fremdriftsmaskineri. Den består av en stor ballong, gjerne laget av nylon, polyester eller polyamid. Duken veier normalt 40 – 50 g/m² og er ganske lik spinnaker eller teltduk. Selve størrelsen på ballongen er delt opp fra X1 – X7. En X5 er på rundt 50 000 kubikkfot (trolig pga. konkurranseregler). Duken er av type rip-stop som gjør at duken ikke ryker så lett. Den er også behandlet for å gjøre den tett. Den nederste delen av ballongen består av et mindre brennbart materiale. Formen på ballongen kan være alt fra 8 vertikale deler (gore på engelsk) til 20 – 30 vertikale deler. Jo færre deler, jo mer «tradisjonell» ballongfasong får den. Det finnes rundt 10 – 12 ballongprodusenter i verden. Noen av de store er Cameron, Lindstrand, Aeromagic, Aerostar og Kubicek. Det finnes også flere miljøer som syr sine egne ballonger. Alt du trenger, er en industrisymaskin som bør ha to nåler. Populære symaskiner her i Europa er Pfaff, Singer eller Ruki. I tillegg trenger du ca. 1 000 lengdemeter rip-stop nylon. Dette kan kjøpes fra produsenter i England, Sør-Afrika, Frankrike eller USA. For å avlaste stoffet og unngå at stoffet spjærer, bruker man vertikale «web-bånd» som går fra toppen av ballongen og ned til der wirene fra kurven er festet. På toppen av ballongen er det en fallskjerm (kalott) som kan trekkes ned for å regulere temperaturen i hylstret (stoffet i ballongen), slik at man kan regulere synkehastighet. Kalotten har en mekanisme som gjør at den folder seg ut når man har nådd ønsket synkehastighet. Det kan også være en luke midt på ballongen for kunne rotere ballongen. Under ballongen er det et hull på et par meter i diameter. Under denne henger en butangassbrenner som varmer opp lufta i ballongen. Under gassbrenneren henger det en kurv som kan løfte én eller flere personer. En varmluftsballong kan kun manøvreres opp eller ned ved hjelp av gassbrenneren. Horisontal forflytning bestemmes av vinden.

Varmluftsballong er et luftfartøy som flyr ved at luften inne i et ballonghylster varmes opp. En varmluftsballong får oppdrift fordi varm luft er lettere enn kald luft, mens en gassballong er fylt med en gass som er lettere en luft, for eksempel hydrogen. En ballong driver med vinden, i motsetning til luftskip som har fremdriftsmaskineri. Den består av en stor ballong, gjerne laget av nylon, polyester eller polyamid. Duken veier normalt 40 – 50 g/m² og er ganske lik spinnaker eller teltduk. Selve størrelsen på ballongen er delt opp fra X1 – X7. En X5 er på rundt 50 000 kubikkfot (trolig pga. konkurranseregler). Duken er av type rip-stop som gjør at duken ikke ryker så lett. Den er også behandlet for å gjøre den tett. Den nederste delen av ballongen består av et mindre brennbart materiale. Formen på ballongen kan være alt fra 8 vertikale deler (gore på engelsk) til 20 – 30 vertikale deler. Jo færre deler, jo mer «tradisjonell» ballongfasong får den. Det finnes rundt 10 – 12 ballongprodusenter i verden. Noen av de store er Cameron, Lindstrand, Aeromagic, Aerostar og Kubicek. Det finnes også flere miljøer som syr sine egne ballonger. Alt du trenger, er en industrisymaskin som bør ha to nåler. Populære symaskiner her i Europa er Pfaff, Singer eller Ruki. I tillegg trenger du ca. 1 000 lengdemeter rip-stop nylon. Dette kan kjøpes fra produsenter i England, Sør-Afrika, Frankrike eller USA. For å avlaste stoffet og unngå at stoffet spjærer, bruker man vertikale «web-bånd» som går fra toppen av ballongen og ned til der wirene fra kurven er festet. På toppen av ballongen er det en fallskjerm (kalott) som kan trekkes ned for å regulere temperaturen i hylstret (stoffet i ballongen), slik at man kan regulere synkehastighet. Kalotten har en mekanisme som gjør at den folder seg ut når man har nådd ønsket synkehastighet. Det kan også være en luke midt på ballongen for kunne rotere ballongen. Under ballongen er det et hull på et par meter i diameter. Under denne henger en butangassbrenner som varmer opp lufta i ballongen. Under gassbrenneren henger det en kurv som kan løfte én eller flere personer. En varmluftsballong kan kun manøvreres opp eller ned ved hjelp av gassbrenneren. Horisontal forflytning bestemmes av vinden. == Historie == Brødrene Montgolfier, sønner av en papirprodusent i Annonay sør for Lyon i Frankrike, regnes som de egentlige oppfinnerne av den funksjonelle varmluftsballongen, en variant som ble kalt montgolfière etter dem. Den 4. juni 1783 viste de frem varmluftsballongen offentlig for første gang i Annonay. Ballongen steg til ca. 1 800 meters høyde. Den 19. september 1783 sendte de en sau, ei and og en hane opp som dermed ble de første levende dyr i en ballong. Den 21. november 1783 fant første bemannede flyging sted da Jean-François Pilâtre de Rozier og Marquis d'Arlandes fløy en frittflyvende montgolfière over Paris.Varmluftsballonger lar seg ikke styre og har ingen betydning som transportmiddel. De brukes i stor grad til hobbyvirksomhet, noe til ervervsmessige oppdrag som reklameflyvning, hvor hele ballongen kan være formet som reklameplakat, og til fornøyelsesturer med turister. Det arrangeres også konkurranser for ballongentusiaster. == Ballongflyging i Norge == Den første bemannede ballongferd i Norge skjedde trolig 18. juli 1852 da Ignatz Lassé tok av fra Bygdøy og landet ved Dønski i Bærum etter cirka én times ballongferd. Det var flere oppvisningsturer samme år. Korrespondenten Aasmund Olavsson Vinje rapporterte 5. august 1852 at ballongen drev med vinden opp mot Maridalen og at det kostet 50 speciedaler å være med som passasjer. Den 25. november 1870 kom friluftsballongen «La Ville d’Orléans» fra det beleirede Paris ut av kurs og havnet på Lifjell i Telemark. Ballongen var ment å seile over den omringede by til Tours og krigsminister Léon Gambetta med bønn om å komme til unnsetning. Ballongen ble tatt av en kraftig vinterstorm og kom helt ut av kurs og endte først på det snødekte Lifjell. De to ombord hoppet ut og ballongen for videre og havnet ved Krøderen. Ballongkurven finnes i dag i Norsk Teknisk Museums samlinger. Luftballongen «Norge» hadde sin første oppstigning fra Kontraskjæret ved Akershus festning 20. februar 1910. I Norge er ballongsport organisert i Ballongseksjonen i Norges Luftsportforbund. Det finnes ca. 10 – 12 personer som flyr aktivt. Alle varmluftsballonger er underlagt kontroll av Luftfartstilsynet og skal registreres i Norges luftfartøyregister. Ballonger blir registrert LN-C[XX]. De to siste bokstaver kan eier selv velge og bruker ofte sine egne initialer så sant de er ledige. Ved flyging utenfor kontrollert luftrom er det ikke krav til flyradio. Dersom en slik ballong kommer inn i kontrollert luftrom der det er annen trafikk, vil den kunne skape problemer eller til og med stoppe flytrafikken. == Se også == Gassballong == Referanser == == Litteratur == Taylor, John W.R. (1968). Boken om fly. Oslo: Gyldendal. == Eksterne lenker == (en) Hot air balloons – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Hot air balloon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Balloonsworld.com Informasjon og videoer om ballongsport World Wide

Varmluftsballong er et luftfartøy som flyr ved at luften inne i et ballonghylster varmes opp. En varmluftsballong får oppdrift fordi varm luft er lettere enn kald luft, mens en gassballong er fylt med en gass som er lettere en luft, for eksempel hydrogen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Venstre

2023-02-04

Venstre

['Kategori:1884 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Liberale partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1884', 'Kategori:Politiske partier i Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Venstre']

Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge. Det er landets eldste partiorganisasjon og ble stiftet 28. januar 1884. Frem til første verdenskrig var Venstre Norges største parti og satt i regjering det meste av tiden. Partiet har gjennom sin historie gjennomført flere demokratiske reformer som parlamentarismen, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Merkesaker for Venstre på 2000-tallet har vært skolepolitikk, sosialpolitikk, miljøvern og småbedrifters vilkår. Venstre står for en sosialliberal ideologi, og partiet mener lover, regler og tjenestetilbud må være tilpasset folks faktiske behov, fordi mennesker er viktigere enn systemer. I stortingsperioden 2021–2025 har partiet åtte representanter på Stortinget. Guri Melby er partileder siden høsten 2020, mens Sveinung Rotevatn og Abid Raja er nestledere. I november 2021 ble Ane Breivik valgt til leder for ungdomsorganisasjonen Unge Venstre.Venstre har kontor i Venstres Hus i Oslo.

Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge. Det er landets eldste partiorganisasjon og ble stiftet 28. januar 1884. Frem til første verdenskrig var Venstre Norges største parti og satt i regjering det meste av tiden. Partiet har gjennom sin historie gjennomført flere demokratiske reformer som parlamentarismen, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Merkesaker for Venstre på 2000-tallet har vært skolepolitikk, sosialpolitikk, miljøvern og småbedrifters vilkår. Venstre står for en sosialliberal ideologi, og partiet mener lover, regler og tjenestetilbud må være tilpasset folks faktiske behov, fordi mennesker er viktigere enn systemer. I stortingsperioden 2021–2025 har partiet åtte representanter på Stortinget. Guri Melby er partileder siden høsten 2020, mens Sveinung Rotevatn og Abid Raja er nestledere. I november 2021 ble Ane Breivik valgt til leder for ungdomsorganisasjonen Unge Venstre.Venstre har kontor i Venstres Hus i Oslo. == Formålsparagraf == «Venstre har til formål å samle personer med et sosialt liberalt grunnsyn til innsats for fred og internasjonalt samarbeid, og for sosial, kulturell og økonomisk fremgang i vårt land og i verden som helhet, samt gjennom opplysning å øke forståelsen og interessen for samfunnsspørsmål og å virke for å få Venstrefolk valgt inn i landets representative organer.» == Politisk plattform == Venstres fire hovedsaker er skole, miljø, småbedrifter og velferd, og partiet beskriver hovedsakene sine slik. Sats på kunnskap: Det viktigste for en god skole er gode lærere. Da får vi en skole som satser på kunnskap og gir like muligheter til alle barn. Ta grønne valg: Venstre vil ta Norge i en ny, miljøvennlig retning. Vi vil satse på kollektivtransport og ny teknologi. Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes. Skap verdier: Venstre vil ha en moderne næringspolitikk. Vi vil legge til rette for et næringsliv som skaper nye verdier og grønn vekst. Vis varme: De fleste har det godt i Norge. Men vi måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. Venstre vil ha et krafttak for å redusere antallet fattige barn.Partiet har profilert seg som et miljøparti siden begynnelsen av 1930-årene og regnes i dag som det mest progressive miljøpartiet på borgerlig side. Partiet mener at Norge må gå over fra rød til grønn skatt, det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Venstre står for en offensiv satsing på kollektivtransporten, noe partiet har fått gjennom i Oslo, hvor tilbudet har økt og prisen satt ned. Partiet hadde samferdselsministeren fra 2001 til 2005, da regjeringen satte i gang flere dobbeltspor for jernbane og Bybanen i Bergen. Venstre profilerer seg også som småbedriftspartiet, og særlig tidligere partileder Lars Sponheim gjorde selvstendig næringsdrivende og de mindre bedriftene til en sentral del av partiets politikk. Partiet har også kunnskaps- og skolepolitikk som en av sine hovedsaker. Venstre var en sentral i utviklingen av enhetsskolen (senere fellesskolen). Venstre jobber for å prioritere etter- og videreutdanning for lærere, og det ønsker en oppmyking i privatskoleloven. Venstre har en del standpunkter som skiller seg ut fra resten av det politiske Norge innen personvern, rusomsorg og teknologi. Venstre er sterk motstander av EU-direktiv 2006/24/EF (Datalagringsdirektivet). Partiet var blant annet det første som gikk inn for fri fildeling. Venstre mener også at sterkt tyngede rusavhengige bør få heroin på resept. == Organisasjon == Venstres leder er Guri Melby, opprinnelig fra Orkdal. Nestledere er Sveinung Rotevatn og Abid Raja. Ledertrioen valgt under landsmøtet 26. september 2020, og Melby etterfulgte Trine Skei Grande som hadde ledet partiet siden 2010. Generalsekretær er Fredrik O. Carstens, mens Thomas Tangen er partiets kommunikasjonssjef.Partiets høyeste organ er landsmøtet, som samles hvert år på vårparten, med representanter fra fylkeslagene og sideorganisasjonene. Under landsmøtet ligger landsstyret, som består av sentralstyret, en representant fra hvert fylke, representanter fra sideorganisasjonene og seks medlemmer valgt direkte av landsmøtet. Landsstyret møtes 5–6 ganger i året. Sentralstyret ligger igjen under landsstyret og består av leder, nestledere, fire styremedlemmer (samtlige valgt av landsmøtet), ett medlem fra Unge Venstre, og ett medlem fra Norges Venstrekvinnelag. Partiet er i stortingsperioden 2021–2025 representert med åtte representanter på Stortinget, det samme antallet som det foregående Stortinget. Parlamentarisk leder er Guri Melby, med Sveinung Rotevatn som parlamentarisk nestleder.Venstre har sideorganisasjonene Unge Venstre, Liberale Studenter og Norges Venstrekvinnelag. I tillegg driver det et eget studie- og opplysningsforbund. Partiet er medlem av den Liberale Internasjonale og Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party (ALDE Party). == Statsråder == Venstre trådte 17. januar 2018 inn i Erna Solbergs regjering, der partiet hadde følgende fire statsråder: Kultur- og likestillingsminister Abid Raja fra Viken Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Trøndelag Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fra Sogn og Fjordane Næringsminister Iselin Nybø fra Rogaland == Stortingsrepresentanter == Venstre har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025: == Ordførere == I perioden 2019–2023 har Venstre to ordførere, i Stad og Vanylven. I perioden 2015–2019 hadde Venstre ordføreren i Bø, Eid, Fjaler, Granvin, Hurdal, Vanylven og Vestre Slidre kommuner, totalt 7 ordførere. Etter kommunestyrevalget 2011 hadde partiet seks ordførere og 32 varaordførere. == Historie == === Resymé === Ved stortingsvalget 1885, året etter grunnleggelsen, fikk Venstre 63,4 prosent av stemmene; partiet var frem til første verdenskrig Norges største parti og satt i regjering mye av tiden. Opprinnelig utgjorde Venstre hele den parlamentariske venstresiden i norsk politikk, men med fremveksten av Arbeiderpartiet plasserte Venstre seg til høyre for dette. Fra etableringen hadde Venstre et nært forhold til Norsk Kvinnesaksforening som ble grunnlagt samme år, og partiet var sentralt i å innføre stemmerett for kvinner i samarbeid med kvinnesaksbevegelsen. Høyrefløyen i Venstre brøt ut i 1909 og dannet Frisinnede Venstre. I løpet av 1900-tallet, og spesielt i etterkrigstiden, mistet Venstre gradvis mye av oppslutningen og falt helt ut av Stortinget i 1985. Venstre var ute av Stortinget 1989–1993, da Lars Sponheim ble valgt inn som eneste Venstre-representant. Partiet var med i Kjell Magne Bondeviks første og andre regjering. Fra 2005 var partiet ikke med i regjeringen, og Sponheim gikk av som partileder i 2009 etter svakt valgresultat. Partiet har fra 1993 igjen vært representert på Stortinget og har deltatt i flere regjeringer. === Samling og stiftelse === Den såkalte Reformforeningen på Stortinget 1859–1860, under ledelse av Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland, regnes ofte som Venstres opphav. Den var en organisert, om enn kortlivet, gruppe opposisjonelle på Stortinget, som tok til orde for Norges likestilling i unionen med Sverige, samt en rekke demokratiske reformer. Historien om Venstres fremvekst i 1860- og 1870-årene er historien om den voksende opposisjonen på Stortinget, og i folket, mot regjeringens konservative politikk. Det meste av den politiske makten i Norge på den tiden lå hos de høyere embetsmennene. Regjeringen gikk ut fra denne gruppen, og allierte seg etter hvert tett med kongen for å holde på makten. De viktigste sakene som samlet opposisjonen, var derfor av to typer. For det første var det kampen for demokratiet, der de viktigste sakene var utvidelse av stemmeretten, legdommere i rettsvesenet, økt statlig og særlig lokalt selvstyre, og fremfor alt kampen for å gi Stortinget – altså borgerne – kontroll over regjeringen og dermed også kongemakten, altså parlamentarisme. Parlamentarismen ble gradvis innført fra 1884. For det andre var mange opptatt av kulturelle spørsmål, slik som kampen for et eget norsk skriftspråk og en allmenn offentlig grunnskole for alle. De som var mot alt dette, fant etter hvert sammen i det som senere skulle bli partiet Høyre. Venstre oppsto derfor av mange forskjellige grupper, alt fra bedehusfolk på Vestlandet, avholdsfolk og målfolk, til radikale, urbane intellektuelle. Dette gjorde at partiet fra begynnelsen favnet bredt. Selv om det har ført til sterke spenninger innad i Venstre, og flere ganger til og med splittelse, har denne arven sikret at partiet, som det eneste partiet i Norge, har stått uavhengig av særinteresser. Mannen som klarte å forene alle disse kreftene til et parti, var Johan Sverdrup. Hans lederskap gjorde det mulig å skape et fast opposisjonsparti. I 1884 måtte kongen bøye av, etter at den konservative regjeringen var stilt for riksrett, og dømt. Parlamentarismen ble innført, og Sverdrup dannet Venstres første regjering. Venstres første fylkeslag, Akershus Venstre, ble stiftet på Strømmen 30. april 1880, men Venstre som landsdekkende parti ble først samlet og stiftet 28. januar 1884. Det sier mye om Sverdrups popularitet at Venstre i 1885 kunne gå til valg på «tillit til Johan Sverdrup» – og vinne et stort flertall, hele 84 av 114 mandater. Regjeringen satt til 1889, og fikk gjennomført flere store reformer som ga grunnlaget for utviklingen av det norske samfunnet i årene fremover, for eksempel likestilling mellom bokmål og nynorsk, allmenn offentlig grunnskole, juryordningen, hemmelige valg og stemmerettsutvidelse. I 1890-årene og frem til 1905 vekslet Venstre og Høyre på å inneha regjeringsmakten. Venstres flaggsaker var først og fremst oppløsing av unionen med Sverige og innføring av allmenn stemmerett. Venstre satt med regjeringsmakten alene 1891–1893 og 1898–1903. Statsministre var Johannes Steen og Otto Blehr. Mesteparten av tiden hadde Venstre rent flertall på Stortinget, og fra 1897 til 1903 til og med over 2/3 flertall. Takket være dette grunnlovsflertallet kunne Venstre oppfylle løftet sitt og innførte allmenn stemmerett for menn til valget i 1900. Noen kvinner fikk også stemmerett, men allmenn stemmerett for kvinner fikk Venstre først innført i 1913. Velferdsstaten fikk også sin spede begynnelse i denne perioden, med opprettelse av visse sosiale ytelser og arbeidervernlovgivning. === Kvinnesak === Venstre spilte fra begynnelsen en stor rolle som pådriver for flere progressive saker, ikke minst kvinnesaken, som på 1800-tallet særlig fokuserte på kvinners rett til høyere utdanning og stemmerett. Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ble stiftet samme år som partiet Venstre etter initiativ fra venstrepolitikere som Hagbart Berner, Gina Krog og Cecilie Thoresen, og organisasjonen var i lang tid allment oppfattet som et «underbruk» av Venstre. Blant stifterne av NKF var med ett unntak alle partiformennene og statsministrene fra Venstre frem til 1908/1909 og andre prominente venstrepolitikere. Venstre hadde fortsatt i 1950- og 1960-årene et nært samarbeid med NKF, og mange av de sentrale lederne i NKF var også politikere for Venstre, ikke minst NKFs mest markante leder i etterkrigstiden Eva Kolstad, som senere ble Venstres første kvinnelige partileder. Venstre og NKF samarbeidet i 1950-årene om å avskaffe samskatten, som gjorde at det ikke lønte seg for gifte kvinner å være yrkesaktive. === 1972: Splittelse === Tidlig i syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros. Landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et nei-standpunkt, hvilket medførte at ja-fløyen brøt ut og dannet Det Liberale Folkepartiet. Som en følge av statsminister Brattelis «kabinettsspørsmål til velgerne» ved folkeavstemningen om EF, kom Lars Korvald-regjeringen i stand. Dermed satt Venstre igjen i regjering, selv om store deler av stortingsgruppen hadde meldt overgang til Det Liberale Folkepartiet. Venstre hadde fem statsråder i Korvald-regjeringen, som satt frem til stortingsvalget 1973. I dette stortingsvalget mistet Venstre to tredjedeler av stemmene sammenliknet med valget i 1969, og sto igjen med bare to av tretten stortingsrepresentanter partiet hadde hatt. Samlet fikk Venstre og DLF 6,9 % av stemmene i 1973. Hans Hammond Rossbach ble innvalgt fra Møre og Romsdal, og tidligere handelsminister Hallvard Eika fra Telemark ble valgt inn på fellesliste med Senterpartiet. Eva Kolstad ble i 1974 valgt som Venstres leder, og ble med dette Norges første kvinnelige partileder for et stortingsparti. To år senere ble Hans Hammond Rossbach valgt til leder. Rossbach ble gjenvalgt til Stortinget i 1977, mens Odd Einar Dørum ble valgt inn på Sør-Trøndelagsbenken. Etter valget i 1981 fikk Rossbach selskap av Mons Espelid fra Hordaland. Etter å ha gått inn for borgerlige samarbeidsregjeringer i hele etterkrigstiden, åpnet Venstre før valget i 1985 for første gang for muligheten av å støtte en Arbeiderparti-regjering. Dette valget ble det første der Venstre mistet sin representasjon på Stortinget. Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988. Til valget i 1989 gikk Venstre, under ledelse av Arne Fjørtoft, igjen til valg med en borgerlig samlingsregjering som mål. Til tross for svært gode meningsmålinger i starten av valgkampen, fordunstet oppslutningen i løpet av fellesferien, og i argumentasjon fra andre partier om «bortkastede stemmer». Også i 1989 endte partiet uten stortingsrepresentanter. === 1993: Gjenreising === Ved valget i 1993 ble Lars Sponheim valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble i 1996 valgt til partileder etter Odd Einar Dørum. Ved valget i 1997 gikk Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet til valg med en sentrumsregjering som mål. Ved valget fikk Venstre 4,5 % av stemmene, og ble det minste partiet i en mindretallsregjering med KrF og Senterpartiet, der Venstre fikk statsrådene for Miljøverndepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. I 2000 møtte regjeringen hard motstand i Stortinget i gasskraftsaken. Venstre gjorde det klart at det ikke kunne sitte i en regjering som åpnet for gasskraftverk uten rensing, og saken endte i et kabinettsspørsmål som førte til regjeringens avgang. Saken gir assosiasjoner til Thorbjörn Fälldin og Centerpartiets sterke motstand mot kjernekraftverk, som førte til at Thorbjörn Fälldins første regjering falt i 1978.Ved valget i 2001 gikk Venstre tilbake til 3,9 % og falt dermed på ny under sperregrensen, men fikk likevel to stortingsrepresentanter, og deltok nå i Bondeviks andre regjering, med tre statsråder. Venstre fikk nå eierskap av en helt spesiell rekord: De fikk flere statsråder enn stortingsrepresentanter. Stortingsvalget i 2005 ble det beste valget for Venstre siden 1969 med 5,9 % oppslutning, og partiet fikk ti stortingsrepresentanter. På tross av Venstres fremgang falt regjeringen, og Venstre havnet i opposisjon. Ved kommunestyrevalget 2007 opprettholdt partiet 2005-resultatet, og fikk 5,9 % oppslutning. Venstre og FrP har et turbulent forhold, og før valget i 2009 valgte Sponheim og Venstre å nekte å støtte eller delta i en regjering der FrP var med. De borgerlige fikk gjennom hele valgkampen problemer med å svare for seg ved spørsmål om hvordan en borgerlig regjering ville se ut. Venstre tapte mest på beskyldningene om kaos på borgerlig side, og ved stortingsvalget 2009 fikk Venstre 3,9 % oppslutning, og partiet falt på ny under sperregrensen, og fikk kun to representanter. Som følge av det dårlige valgresultatet meddelte Sponheim at han gikk av som leder av partiet. === 2009–: Ny kurs === Rett etter stortingsvalget høsten 2009 begynte en formidabel medlemsvekst. I løpet av de nærmeste dagene økte Venstre medlemstallet med 1 700, som var en økning på ca. 20 %. Venstres landsmøte valgte i 2010 Trine Skei Grande som ny leder. Grande var parlamentarisk leder fra 2009. Mediene tvilte på at hun ville klare å reise Venstre igjen, men hun viste ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011, hvor Venstre gjorde sitt beste valg siden 1971 med en oppslutning på 6,3 %, at hun var klar for den jobben. Landsmøtet i 2012 valgte å snu fra politikken de hadde hatt før valget i 2009, og si at om det ble borgerlig flertall etter valget i 2013, ville Venstre gå i samtaler med alle de borgerlige partiene. Trine Skei Grande sa at Venstre helst ville ha en regjering bestående av Venstre, Høyre og KrF, men at Venstre var villig til å støtte en regjering hvor FrP var med. Det var derimot usannsynlig at Venstre ville sitte i regjering med FrP. Ved valget 2013 oppnådde Venstre 5,2 % av stemmene, og gikk dermed noe tilbake fra valget 2011, men hadde fremgang fra valget i 2009, og kom dermed over sperregrensa. Dette resultatet var partiets beste siden 2005. Ved kommunestyrevalget 2011 fikk Venstre 6,3 % av stemmene.Venstre fikk 4,4 prosent av stemmene ved stortingsvalget 2017 og hadde dermed åtte representanter på Stortinget i perioden 2017–2021. Etter å ha vært støtteparti for Erna Solbergs regjering i stortingsperioden 2013–2017 gikk Venstre fra 17. januar 2018 inn i regjeringen, med tre statsrådsposter. I regjeringsforhandlingene fikk Venstre gjennomslag for blant annet å innføre forbud mot pelsdyroppdrett og for tredeling av foreldrepermisjonen. Den 24. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen, og Venstre fikk sin fjerde statsråd. Da stortingsperioden 2017–2021 utløp i oktober hadde Venstre følgende fire statsråder: kulturminister Abid Raja, kunnskapsminister Guri Melby, miljøvernminister Sveinung Rotevatn og næringsminister Iselin Nybø. På landsmøtet 26. september 2020 ble Guri Melby valgt til ny leder. I stortingsvalget 2021 gikk Venstre frem, som det eneste av partiene som var eller hadde vært med i regjeringen Solberg. Venstre fikk 4,6 % av stemmene og kom for tredje valg på rad over sperregrensen. Erna Solberg varslet regjeringens avgang etter at valget ga rødgrønt flertall på Stortinget. == Partiledelse == === Ledere === === Parlamentariske ledere === === Generalsekretærer === == Regjeringsdeltakelse == Statsministre fra Venstre Johan Sverdrup 1884–1889 Johannes Steen 1891–1893 og 1898–1902 Otto Blehr 1902–1903 og 1921–1923 Christian Michelsen 1905–1907 Jørgen Løvland 1907–1908 Gunnar Knudsen 1908–1910 og 1913–1920 Johan Ludwig Mowinckel 1924–1926, 1928–1931 og 1933–1935Venstres deltagelse i regjeringer Johan Sverdrups regjering (V) (26. juni 1884–13. juli 1889) Johannes Steens første regjering (V) (6. mars 1891–2. mai 1893) Francis Hagerups første regjering (V, H, MV) (14. oktober 1895–17. februar 1898) Johannes Steens andre regjering (V) (17. februar 1898–21. april 1902) Otto Albert Blehrs første regjering (V) (21. april 1902–22. oktober 1903) Francis Hagerups andre regjering (V, H, Saml.) (22. oktober 1903–11. mars 1905) Christian Michelsens regjering (V, H, MV, Saml.) (11. mars 1905–23. oktober 1907) Jørgen Løvlands regjering (V, MV, Uavh.) (23. oktober 1907–19. mars 1908) Gunnar Knudsens første regjering (V) (19. mars 1908–2. februar 1910) Gunnar Knudsens andre regjering (V) (31. januar 1913–21. juni 1920) Otto Albert Blehrs andre regjering (V) (22. juni 1921–6. mars 1923) Johan Ludwig Mowinckels første regjering (V) (25. juli 1924–5. mars 1926) Johan Ludwig Mowinckels andre regjering (V) (15. februar 1928–12. mai 1931) Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering (V) (3. mars 1933–20. mars 1935) Johan Nygaardsvolds regjering (V, Ap, H, Bp) (22. april 1940–24. juni 1945) (Fra 19. september 1941 også Hjemmefronten) Einar Gerhardsens første regjering (V, Ap, H, Bp, NKP, Hjemmefronten) (25. juni 1945–4. november 1945) John Lyngs regjering (V, H, KrF, Sp) (28. august–25. september 1963) Per Bortens regjering (V, H, KrF, Sp) (12. oktober 1965–17. mars 1971) Lars Korvalds regjering (V, KrF, Sp) (18. oktober 1972–16. oktober 1973) Kjell Magne Bondeviks første regjering (V, KrF, Sp) (17. oktober 1997–17. mars 2000) Kjell Magne Bondeviks andre regjering (V, H, KrF) (19. oktober 2001–17. oktober 2005) Erna Solbergs regjering (V, H, FrP) (17. januar 2018–22. januar 2019), (V, H, KrF, FrP) (22. januar 2019–24. januar 2020), (V, H, KrF) (24. januar 2020–14. oktober 2021) == Valgresultater == Representanter som er uthevet med fet skrift, markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Venstre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Venstre på Instagram (no) Venstre på Flickr (no) Unge Venstre

| colorcode =

https://no.wikipedia.org/wiki/VG

2023-02-04

VG

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser etablert i 1945', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Verdens Gang']

Verdens Gang (VG) er en norsk riksdekkende tabloidavis som utkommer både på papir og i elektronisk form. VG var Norges største papiravis fra 1981 og frem til 2010 målt i opplag, men ble i 2010 forbigått av Aftenposten. Nettutgaven av VG hadde per utgangen av 2017 det høyeste lesertallet i Norge. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør siden 2017 er Gard Steiro.Avisen hadde svært gode salgstall i første halvdel av 2000-årene, og den var i denne perioden Nordens største avis, målt etter opplagstall. I likhet med andre aviser opplevde papirutgaven til VG en nedgang fra midten av 2000-årene. I 2013–2014 hadde papirutgaven en nedgang på over 15 prosent, noe som var den største nedgangen av dagsavisene.

Verdens Gang (VG) er en norsk riksdekkende tabloidavis som utkommer både på papir og i elektronisk form. VG var Norges største papiravis fra 1981 og frem til 2010 målt i opplag, men ble i 2010 forbigått av Aftenposten. Nettutgaven av VG hadde per utgangen av 2017 det høyeste lesertallet i Norge. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør siden 2017 er Gard Steiro.Avisen hadde svært gode salgstall i første halvdel av 2000-årene, og den var i denne perioden Nordens største avis, målt etter opplagstall. I likhet med andre aviser opplevde papirutgaven til VG en nedgang fra midten av 2000-årene. I 2013–2014 hadde papirutgaven en nedgang på over 15 prosent, noe som var den største nedgangen av dagsavisene. == Historie == Den første avisen med dette navnet ble startet i 1868, men den gikk konkurs. Medlemmer av Hjemmefronten startet opp en ny avis med samme navn kort tid etter slutten på annen verdenskrig i 1945. Første nummer av den gjenoppstartede avisen kom ut 23. juni 1945. Avisen er partipolitisk uavhengig. VG gikk over til tabloidformat 2. januar 1963.Onsdag 1. juni 2005 lanserte avisen et eget sportsbilag, VG Sporten, på rosa papir fem dager i uken. Sportsbilaget kom syv dager i uken fra februar 2006. Lørdag 22. oktober 2005 lanserte VG et eget helgemagasin, VG Helg. Dagen før relanserte Aftenposten A-magasinet. Høsten 2007 kom søndagsmagasinet «7» som bilag til søndagsavisen. VG har vært den mestvinnende avisen i konkurransen «Årets bilde», som arrangeres av Pressefotografenes Klubb hvert år. VG har 21 fast ansatte fotografer, flere enn noen annen norsk avis.VG er heleid av Schibsted Norge, som også eier Aftenposten og flere regionaviser. Schibsted Norge eies igjen av det børsnoterte selskapet Schibsted ASA. == VG Nett og VG+ == VG Nett, VGs nettavis, publiseres av VG Multimedia, et heleid datterselskap av Verdens Gang. Dette er den største norskspråklige nettavisen, foran Dagbladet.no. VG Nett har også ett av Norges største debattforum, VG Nett Debatt. I 2011 ble redaktøransvaret for VGs papirutgave og VG Nett samlet hos Torry Pedersen. VG Nett har 1,6 millioner daglige lesere. Som første norske avis lanserte VG i desember 2010 en egen utgave spesiallaget for iPad, under navnet VG+. Man får tilgang til denne VG-utgaven ved å laste ned en egen app fra AppStore. VG+ kommer med to daglige utgaver. Om morgenen lanseres en utgave med vekt på nyheter, senere på dagen en utgave med mer vekt på underholdning. Ved lanseringen var VG+ gratis, men ble senere slik at man må betale for å lese den. === VGTV === VGTV er VG Netts reklamefinansierte nettbaserte TV-kanal. Redaktør for VGTV er Helje Solberg. == Ansvarlige redaktører == 1945–1953: Christian A.R. Christensen 1953: Christian A.R. Christensen og Knut Greve 1953–1967: Oskar Hasselknippe og Christian A.R. Christensen 1967: Oskar Hasselknippe og Vegard Sletten 1967–1974: Oskar Hasselknippe, Arne Bonde og Vegard Sletten 1974–1977: Oskar Hasselknippe og Vegard Sletten 1977–1978: Oskar Hasselknippe, Andreas Norland og Vegard Sletten 1978–1986: Andreas Norland og Tim Greve 1986–1987: Andreas Norland 1987–1993: Einar Hanseid 1994–2011: Bernt Olufsen 2011–2017: Torry Pedersen 2017– : Gard Steiro == Opplag == Bekreftede netto opplagstall for papirutgaven fra Mediebedriftenes Landsforening: == Trykking == Verdens Gang overtok i 1945 Tidens Tegns trykkeri. Den har siden 1962 blitt trykket av Schibsted Trykk. == Reklame == I 2004 og 2005 produserte byrået Dinamo en serie med reklamefilmer for VG. Serien hadde en gjennomgangsfigur som ble kjent som «nordlendingen». Filmene ble regissert av Ivar Vereide, og hadde Egil Birkeland i hovedrollen. «Nordlendingen»-serien ble nominert til Gullfisken for mars 2005. VG brukte lenge slagordet «Kanskje Norges viktigste avis», men i 1990-årene ble slagordet endret til «Dagen blir ikke helt den samme uten».Som en parallell til brexit lanserte VG «berxit», dvs. Bergens utmeldelse av Norge: «Hvis Bergen forlater Norge, leser du det først i VG!» == Referanser == == Se også == Verdens Gang (1868–1923) == Litteratur == Eide, Martin (1995). Blod, sverte og gledestårer: VG, Verdens gang 1945-95. Oslo: Schibsted. ISBN 8251615577. == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Verdens Gang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) VGs presentasjonen av VG+ ved lanseringen (Besøkt 22. desember 2010) (no) Papiravisens forside (no) VG Nett Debatt

[ med VG+] (2020)

https://no.wikipedia.org/wiki/Vilnius

2023-02-04

Vilnius

['Kategori:25°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i det historiske Øst-Polen', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Kommuner i Litauen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vilnius']

Vilnius (polsk Wilno, hviterussisk Вільня, russisk Вильнюс) er Litauens hovedstad. Byen har ca. 574 000 innbyggere. Vilnius ligger på begge sider av elven Neris i den sørøstligste delen av landet. Vilnius var hovedstaden i Litauen i middelalderen, men først i 1991 ble byen hovedstad i et selvstendig Litauen. Den er i dag både et administrasjonssenter og en handelsby. Byen har hatt norsk ambassade fra og med desember 1991, og en norsk diplomat stasjonert som fast ambassadør til landet fra samme tidspunkt. I 2009 var byen europeisk kulturhovedstad.

Vilnius (polsk Wilno, hviterussisk Вільня, russisk Вильнюс) er Litauens hovedstad. Byen har ca. 574 000 innbyggere. Vilnius ligger på begge sider av elven Neris i den sørøstligste delen av landet. Vilnius var hovedstaden i Litauen i middelalderen, men først i 1991 ble byen hovedstad i et selvstendig Litauen. Den er i dag både et administrasjonssenter og en handelsby. Byen har hatt norsk ambassade fra og med desember 1991, og en norsk diplomat stasjonert som fast ambassadør til landet fra samme tidspunkt. I 2009 var byen europeisk kulturhovedstad. == Navnet == Vilnius er kjent under mange forskjellige navn på mange forskjellige språk igjennom historien. Mange av navnene som ikke er litauisk er: polsk: Wilno, hviterussisk: Вiльня (Vilnia), tysk: Wilna, latin: Vilna, latvisk: Viļņa, jiddisk: ווילנע (Vilne). Det gamle russiske navnet er Вильна / Вильно (Vilna/Vilno), mens Вильнюс (Vil'njus) brukes nå. Navnene Wilno og Vilna har også blitt brukt i gammelengelske og franske publikasjoner. === Opprinnelsen === Det antas at Vilnius, på samme måte som så mange andre byer, har fått sitt navn etter elva hvis bredder byen er lagt ved, dvs. Vilnia (polsk Wilejka). == Geografi == Byen ligger i det sørøstre Litauen der Vilnia-elva (lit. Vilnelė) løper inn i Neris-elva. Den usentrale beliggenheten skyldes at landets grenser har endret seg gjennom århundrene. Vilnius var tidligere ikke bare det kulturelle, men også det geografiske senteret i Storfyrstedømmet Litauen, og var også en viktig by i Det polsk-litauiske samveldet. Avstanden mellom Vilnius og Østersjøen og Klaipėda, den viktigste litauiske havnebyen, er ca. 312 km. Avstanden er ganske stor, men andre byer som Kaunas, Šiauliai og Panevėžys kan rekkes raskere og enklere. De ligger henholdsvis 102, 214 og 135 km fra hovedstaden. Vilnius by strekker seg for tiden over 402 km². Bebygget areal dekker 20,2% mens grøntområder utgjør 43,9% og elver og vann strekker seg over 2,1% av kommunen. === Klima === Klimaet i Vilnius betraktes som innlandsklima i Köppens klimaklassifisering.Den årlige gjennomsnittstemperaturen er +6,1 °C, i januar er det 4,9 og +17,0 grader celsius i juli. Gjennomsnittlig nedbør er ca. 661 mm i året. Varme somre med dagstemperaturer over 30 °C forekommer, men stort sett er klimaet ganske likt det man finner i nordre del av Tyskland, Danmark og Sør-Sverige. Ifølge offisiell statistikk 2001 var det omkring 574 000 innbyggere i Vilnius (546 733 i 2009); 52,8% litauere, 19,8% polakker, 19,2% russere, 4,8% hviterussere og 3,3% av andre nasjonaliteter. Vilnius er det største administrative senteret i Litauen med alle viktige politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle institusjoner beliggende i byen. Vilnius fylke dekker kommunene Elektrėnai, Šalčininkai, Širvintos, Švenčionys, Trakai og Ukmergė; tilsammen 9650 km². == Demografi == Vilnius by er det største bysamfunnet i Litauen og samtidig det med mest størst etnisk mangfold, hvor innbyggere av litauisk nasjonalitet utgjør mindre enn 60 %. De nasjonale minoritetene i Vilnius er polakker, russere, hviterussere, ukrainere, jøder, tatarer, romaer, karaitter og andre. De fleste av dem har bodd i byen i århundrer. Det er mange litauiske, polske og russiske skoler sammen med andre minoritetsskoler. Byen har mange forskjellige religiøse samfunn: forskjellige kristne trosretninger, det største antallet jøder i Litauen, et relativt stort antall muslimer og karaitter, som har en synagoge i Vilnius, i tillegg regner en betraktelig del av befolkningen seg som ateister. === Historisk utvikling === === Fordelt på nasjonalitet === I 2007 var der ca. 554 400 innbyggere i Vilnius. Av dem var 57,8 % litauere, 18,7 % polakker, 14 % russere, 4 % hviterussere og 0,5 % jøder, resten ca. 5 % var andre nasjonaliteter. == Historie == === Opprinnelse === Vilnius har vært bebodd i mange århundrer, noe som er påvist gjennom en rekke arkeologiske funn i forskjellige bydeler. Byen er muligens identisk med den bortglemte hovedstaden Voruta under kong Mindaugas. Litauerne har en velkjent legende om grunnleggelsen til byen: ifølge historien ble Vilnius bygget etter at den daværende storfyrste Gediminas på en reise sammen med sin druide hadde en merkelig drøm der en jernulv stående på en ås hylte opp mot himmelen. Da han ba druidej, krivis Lizdeika, om en tyding av drømmen fikk han til svar at han måtte bygge et slott på denne åsen, som hadde en strategisk beliggenhet ved de tre elvene (Vilnelė, Neris (også kjent som Vilija) og Vingria (nå underjordisk)), og en stor by omkring åsen slik at denne store byen vil bli viden kjent. I så fall har Gediminas på mange måter ført det hedenske Litauen tilbake til Mindaugas' vestlige og kristne Europa ved å grunnlegge en hovedstad på samme sted der den tidligere hovedstaden lå samtidig som byen fikk sitt nåværende navn. === I skriftlige kilder === Byen er første gang omtalt i skriftlige kilder med det nye navnet Vilnius i 1323. Vilnius ble kjent etter at Gediminas sendte et invitasjonsbrev til tyske handelsmenn. Byen fikk sitt byvåpen i 1330. Den opprinnelige delen av byen var slottet som ble bygd av Gediminas på Slottsåsen. Vilnius ble grunnlagt som by i 1387 da den fikk byrettigheter av Vladislav II Jagello (1386 – 1434). Byen var opprinnelig befolket av stedlige rutenere, men snart begynte befolkningen å vokse og håndverkere og handelsmenn av andre nasjonaliteter slo seg ned i byen. === Utvikling === Mellom 1503 og 1522 ble byen omsluttet av en bymur med ni byporter og tre tårn. Vilnius nådde høyden av sin utvikling under styret til Sigismund II Augustus som flyttet sitt hoff dit i 1544. I de neste århundrene utviklet Vilnius seg til stadig å bli en større og mer moderne by. Denne veksten skyldtes delvis grunnleggelsen av Vilnius universitet av kong og storfyrst Stefan Bathory i 1579. Universitetet utviklet seg til å bli et av de viktigste vitenskapelige og kulturelle sentra i regionen og det viktigste vitenskapelige senter i Storfyrstedømmet Litauen. Selvsagt var det politiske, økonomiske og sosiale liv i full sving. Dette underbygges av byens statutter fra 1500-tallet, der de siste fremdeles var i kraft på 1800-tallet. I 1769 ble Rasos-kirkegården etablert; i dag er den en av de eldste gravlundene i verden. Vilnius var under Rzeczpospolita i en hurtig utvikling og åpen for migranter fra både øst og vest. Befolkningsgrupper som polakker, litauere, hviterussere, jøder, russere, tyskere, karaitter og andre slo seg ned i byen. Hver gruppe bidro på sin måte og på denne tiden var det gode tider for håndverk, handel og vitenskap. I 1655 ble Vilnius tatt av russiske styrker og ble plyndret, nedbrent og befolkningen ble massakrert. Det tok mange år før byen kom seg igjen, selv om befolkningsmengden raskt var tilbake og på begynnelsen av 1800-tallet var byen den tredje største i Øst-Europa. Dette framtvang en ødeleggelse av bymuren og etter perioden 1799–1805 gjenstod kun Aušros Vartai (Morgengryets port) (også kjent som Miedniki-porten og Ostra Brama). Etter den tredje deling av Rzeczpospolita i 1795 ble daværende Wilno; det daværende navnet; annektert av Russland og ble guvernementshovedstad. I 1812 ble byen beleiret av Napoleons invasjonshær på vei mot Moskva. Etter at denne kampanjen hadde slått feil trakk hæren seg tilbake til et område der tusener av franske soldater døde og ble gravlagt i skyttergravene de selv hadde bygget noen måneder tidligere. Etter novemberoppstanden ble universitetet stengt og undertrykkelsen stoppet byens videre utvikling. Under januaroppstanden i 1863 var det tunge kamper i byen, men fred og orden ble gjenopprettet av Mikhail Muravjev. Muravjev gikk under klengenavnet Korikas eller Wieszaciel (Bøddelen) av byens innbyggere på grunn av alle henrettelsene han beordret. Etter oppstanden ble det slutt på all frihet og litauisk, polsk og hviterussisk ble forbudt. Litauen hadde i likhet med Polen, deler av Latvia og Hviterussland vært en del av de jødiske bosetningsområdet i tsarens Russland og hadde relativt stor jødisk befolkning. Litvak var jøder med historisk tilknytning til Litauen, Latvia, Białystok og Suwałki samt deler av Hviterussland innenfor Polen-Litauen og senere tsarens rike. Jødiske litauere bodde ofte i byer og virket særlig som faglærte håndverkere og kjøpmenn. Da Litauen ble innlemmet i tsarens Russland i 1795, ble litauisk språk og kultur undertrykt; for eksempel var det forbudt å skrive litauisk med latinske bokstaver. Litauen og Litauens historiske territorium var multietnisk, der litauisk, polsk, jiddisk og hviterussisk språk ble brukt. I 1897 snakket flertallet av innbyggerne i Vilnius-provinsen polsk og hviterussisk, mens litauerne var en liten minoritet. I det jødiske bosetningsområdet utgjorde jødene i alt 11 prosent av befolkningen på 1800-tallet, men utgjorde flertallet i flere litauiske og hviterussiske byer, blant annet i Vilnius (sammen med polakker var jøder den største gruppen i Vilnius). De fleste av disse jødene var fattige, noen av dem levde under svært dårlige kår. Vilnius (polsk: Wilno, jiddisk: Vilne/Vilna) ble blant jøder regnet som sentrum for jødisk kulturelt, intellektuelt og religiøst liv i Øst-Europa - omtalt som «Jerusalem i nord» eller «Litauens Jerusalem».Napoleon og hans store hær krysset Nemunas-elven 2. juni 1812. Naoleon ble værende 18 dager i Vilnius i påvente av tsarens svar på fredstilbudet. Vilnius hadde på den tiden omtrent 30 % jøder blant sine innbyggere. Napoleon ble overrasket over livsstilen som minnet ham om Middelhavsområdet og skal ha vært den første som kalte byen «Det nordlige Jerusalem.» === Første verdenskrig og mellomkrigstiden === Under første verdenskrig ble Vilna okkupert av Tyskland fra 1915 til 1918. I 1919 ble Vilnius proklamert hovedstad i den kortlevete Litauiske og hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk. Den ble beseiret den 1. januar 1919 av polske forsvarsstyrker som var rekruttert blant lokalbefolkningen. Byen ble deretter erobret av bolsjevikene som kom inn fra øst. Den 19. april 1919 var byen igjen erobret av den polske hær under kommando av Edward Rydz-Śmigły som en følge av Den polsk-sovjetiske krig, men den 14. juli var den igjen tapt til russiske styrker. Like etter det russiske tapet i slaget ved Warszawa i 1920 overleverte Den røde hær byen over til den nye staten Litauen på sin vei østover. Men den 9. oktober 1920 erobret den litauisk-hviterussiske divisjonen i den polske hæren (general Lucjan Żeligowski) byen etter et arrangert mytteri. Byen og dens omland ble proklamert som Republikken Midt-Litauen og den 20. februar 1922 vedtok dens parlament en gjenforeningserklæring og byen ble innlemmet i Polen som hovedstad i Wilno fylke. Folkeforbundets ambassadørkonferanse godkjente status quo i 1923, selv om byen forble et omstridt område mellom Polen og Litauen (der det sistnevnte landet betraktet Vilnius som dets grunnlovsmessige hovedstad). Litauen avslo å akseptere polsk overherredømme over Midt-Litauen, og ikke før 1938-ultimatumet gjenopptok litauiske myndigheter diplomatiske forbindelser med Polen og godkjente nabolandets grenser de facto. For andre gang i historien begynte Wilno en periode med hurtig utvikling. Stefan Batory-universitetet ble gjenåpnet og byens infrastruktur ble betydelig forbedret. I 1931 hadde Wilno 195 000 innbyggere, som gjorde den til Polens femte største by. På grunn byens store jødiske befolkning og Vilnius som jødiske intellektuelt senter, ble byen før andre verdenskrig kalt «Jersualem i nord». På tampen av første verdenskrig var det kortvarige kriger mellom Litauen og Sovjetunionen og mellom Litauen og Polen. I 1918 var det en kortvarig sovjetrepublikk i Vilnius med omland. Vilnius' befolkning var for en stor del jødisk og etnisk polsk. Polen tok militær kontroll over Vilnius med omland (omkring 6000 km2), noe som ikke ble akseptert av Litauen som brøt de diplomatiske forbindelsene. Striden om Vilnius var det vesentlige temaet i Litauens utenrikspolitikk i mellomkrigstiden og Kaunas ble betraktet som midlertidig hovedstad. Hviterussland var et kjerneområde i Polen-Litauen og det var etnisk like naturlig at Vilnius ble en del av Hviterussland. === Andre verdenskrig === Som et resultat av Molotov-Ribbentrop-pakten og angrepet på Polen ble byen okkupert av Den røde hær den 19. september 1939. Kun sporadisk motstand med lokale hjemmevernsstyrker fant sted siden den polske hæren allerede var i krig mot Tyskland i andre deler av Polen. Byen var påtenkt som hovedstad i Hviterussland, men etter samtaler i Moskva den 10. oktober 1939 ble byen og omland overført til Litauen mot etableringen av sovjetiske militærbaser flere steder i landet. De litauiske myndighetene inntok Vilnius kort tid etter og den litauiske hovedstaden ble gradvis overført dit. Likevel var denne prosessen ennå ikke avsluttet da Vilnius igjen ble erobret av Sovjetunionen i juni 1940 og ble hovedstad i Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk. Omkring 35 000–40 000 av byens innbyggere ble arrestert av NKVD og sendt til Gulag. I juni 1941 ble byen igjen erobret av Tyskland. Omkring 100 000 innbyggere ble drept i en massehenrettelse i Panariai, av dem var 95% lokale jøder. En mislykket ghetto-oppstand som fant sted den 1. september 1943 (Vilna-opprøret) førte til den endelige ødeleggelsen av ghettoen. Vilnius ble tatt av den polske motstandsbevegelsen under Operasjon Ostra Brama, også kjent som Wilno-opprøret. === Etterkrigstiden === Etter andre verdenskrig besluttet sovjetiske myndigheter å forvise den polske befolkningen fra Litauen og Hviterussland. Denne beslutningen ble implementert under den såkalte repatrieringen og organisert i fellesskap av sovjetiske og polske myndigheter. Når man ser bort fra at repatrieringen var frivillig og at visse deler av den polske befolkningen ikke deltok i den, var den svært omstridt både menneskelig og juridisk sett. På denne måten ble byens befolkningsammensetning fullstendig endret og de fleste bånd mellom byens fortid og tradisjoner ble brutt. Disse hendelsene påvirket den demografiske situasjonen i byen i en viss grad. Likevel var byens vekst i etterkrigsårene den viktigste faktoren for den demografiske utviklingen. Veksten i de litauiske byene i denne perioden og den synkende befolkningen på landet førte til en hurtig befolkningsvekst etter rundt 1960. På denne måten ble den demografiske fordelingen av de ulike etniske befolkningsgruppene i Vilnius mer sammenfallende med resten av Litauen. Vilnius ble mer litauisk enn den hadde vært selv flere århundrer tidligere. På den andre siden er det fremdeles en stor polsk befolkningsgruppe som fremdeles ivaretar sine tradisjoner. === Frigjøring === I begynnelsen av 1987 fant det sted massedemonstrasjoner mot sovjetstyret i byen. Den 11. mars 1990 gjenerklærte det øverste sovjet i den litauiske sosialistiske sovjetrepublikken seg uavhengig av Sovjetunionen og gjenopprettet den selvstendige Republikken Litauen, som hadde blitt annektert av sovjeterne i 1940. Sovjet reagerte den 9. januar 1991 med å sende troppestyrker og den 13. januar angrep sovjetiske styrker den statlige kringkastingsbygningen og Vilnius TV-tårn der 14 personer mistet livet og over 700 ble alvorlig skadet. Likevel måtte Sovjetunionen anerkjenne Litauen som et selvstendig land etter augustkuppet samme år. Den offisielle anerkjennelsen kom den 6. september, fire dager etter at Washington gjorde det samme. Vilnius hadde da ikke vært hovedstad i Litauen siden de to korte periodene i 1918 og 1920. == Kultur == === Arkitektur === I likhet med de fleste middelalderbyer har Vilnius middelalder-by utviklet seg rundt om rådhuset (litauisk Vilniaus rotušė). Hovedstrøket, Pilies gatve, strekker seg fra rådhusplassen (litauisk Rotuses aikste) til Katedralplassen (litauisk Katedros aikste) ved Vilnius slottskompleks. Andre gater slynger seg rundt om slottet. Husene tilhørte feudale storfolk og godseiere, i tillegg til kirker, butikker og verksteder. I gamlebyen er det mange trange og krokede gater og hyggelige gårdsplasser. Gedimino prospektas går fra Katedralplassen og forbinder Gamlebyen med bydelen Žvėrynas med broen over Neris. Langs Gedimino prospektas ligger mange av de viktigste rikspolitiske institusjonene, som parlamentet, regjeringskontorer, forfatningsdomstolen, samt kulturinstitusjoner som nasjonalteateret, musikk- og teaterakademiet, og Litauens nasjonalbibliotek Martynas Mažvydas. Det historiske midtpunktet i Vilnius, gamlebyen, er en av de største i Øst-Europa (3,6 km²). De mest verdifulle historiske og kulturelle bygningene er konsentrert her. Bygningene i gamlebyen, som teller rundt 1500 – ble bygget gjennom flere århundrer og er derfor en samling av mange forskjellige arkitektoniske stilarter. Selv om Vilnius ofte kalles en barokkby, vil man også finne mange bygninger i gotisk arkitektur, renessanse og andre stilarter. De viktigste severdighetene i byen er Vilnius slottskompleks med Storfyrstens slott og Katedralplassen, som symboliserer hovedstaden. Sammen utgjør de også inngangen til det historiske sentrum. Gamlebyen i Vilnius ble skrevet inn i UNESCOs verdensarvsliste i 1994 på grunn av byens imponerende sammensetning av gotiske, renessanse, barokk- og klassisistiske bygninger. Like utenfor byen strekker en liten del av Struves meridianbue som også er på UNESCOs verdensarvsliste.I 1995 ble den eneste kjente skulptur av Frank Zappa avduket i sentrum av Vilnius, med regjeringens tillatelse. Det var den litauiske skulptøren Konstantinas Bogdanas, som tidligere hadde laget byster av Vladimir Lenin, som foreviget Zappa. === Parker, plasser og kirkegårder === Vingisparken, som er byens største, var skueplass for adskillige store demonstrasjoner under Litauens kamp for selvstendighet i på 1980-tallet. Sereikiškės-parken, ved Gediminastårnet brukes til konserter, festivaler og utstillinger. Katedralplassen i gamlebyen er omgitt av en rekke av byens historisk viktigste steder. Lukiškėsplassen er den største i sentrum og omkranses av adskillige kommunale bygninger. En stor statue av Lenin i midten ble fjernet i 1991. Rådhusplassen har i lang tid vært stedet, hvor messer, feiringer og viktige begivenheter har funnet sted, inklusive Kaziukasmessen. Byens juletre står også her. Statsseremonier blir ofte avholdt på Daukantasplassen, overfor presidentpalasset. Rasos-kirkegården, innviet i 1801, er stedet, hvor blant annet Jonas Basanavičius og andre underskrivere av uavhengighetserklæringen i 1918 ligger begravet. I tillegg er den polske lederen Józef Piłsudskis hjerte begravet her. To av de tre jødiske kirkegårdene i Vilnius ble ødelagt i sovjettiden. Omkring 18 000 begravelser har funnet sted på Fransiskanerordenens kirkegård, etablert i 1810. Den ble stengt på 1970-tallet, men holder på å bli restaurert. Antakalnis-kirkegården, etablert i 1809, inneholder forskjellige minnesteder for polske, litauiske, tyske og russiske soldater sammen med gravene for dem, som ble drept under januaroppstanden 1863-1865. === Teater og opera === Det finnes en rekke teatre i Vilnius, blant annet den litauiske opera og ballet, Det akademiske teater, Det statlige ungdomsteater, Det russiske teater, Det litauiske folketeateret, Vilnius' universitetsteater, Vilnius gamle byteater og Keistuoliu teater. For de musikk og kunstinteresserte er det også mulighet til å utdanne seg på Litauens akademi for musikk og teater og Kunstakademiet. Opera i Vilnius kan føres tilbake til 1636 hvor en italiensk tropp oppførte den første operaforestilling i Vilnius på slottet. === Museer === Det ligger en rekke museer i byen. Blant disse er Litauens nasjonalmuseum som ble grunnlagt i 1952, blant annet på grunnlag av Antikvitetsmuseet fra 1855. Museet fikk sin nåværende navn i 1992.I tillegg ligger også en rekke andre museer, slik som Litauens kunstmuseum og Kunstindustrimuseet. I verdensarvstedet Kernavé, 35 km utenfor Vilnius ligger også det Det arkeologiske og historiske museum. Et Guggenheim-Eremitasje museum var planlagt med åpning i 2011, og skulle inneholde utstillinger av verker fra St. Petersburgs Eremitasjen og Guggenheim-museet sammen med andre samlinger. Prosjektet ble skrinlagt i 2012 etter korrupsjonsbeskyldninger. === Idrett === Byen huser mange av de største idrettsklubbene i landet. Det største er basketballklubben BC Lietuvos Rytas, som spiller i ULEB Eurocup, Litauisk eliteserie, og i Baltic Basketball League og har vunnet ULEB Cup i 2005 og 2009. Klubben spiller sine hjemmekamper på Lietuvos Rytas Arena med 1 700 seter; viktige kamper spilles i Siemens Arena med 11 000 seter. Et annet lag som spiller i LKL er BC Sakalai. De størate fotballklubbene i byen er FK Žalgiris Vilnius og FK Vėtra, som begge spiller i A Lyga. Žalgiris Vilnius har vunnet A Lyga tre ganger – i 1991, 1992 og 1999. === Kulturhovedstad 2009 === Vilnius var i 2009 sammen med den østerrikske byen Linz Europeisk kulturhovedstad. Målet for arrangementet var å vise Vilnius som en moderne europeisk by med en rik fortid. I forbindelse med dette var det planlagt en lang rekke kulturelle arrangementer og det ble gjennomført omfattende moderniseringer av infrastrukturen. == Økonomi == Vilnius er det største økonomiske senteret i Litauen og et av de største finansielle sentrene i Baltikum. Selv om kun 15 % av Litauens befolkning bor i byen, genererer den omkring 35 % av Litauens BNP. Basert på disse indikatorene var BNP per innbygger i 2005, basert på kjøpekraftsparitet, på ca. 33 100 dollar, noe som var over EU-gjennomsnittet. Vilnius bidro med over 4,6 milliarder litas til statsbudsjettet i 2004. Dette beløpet utgjorde omkring 37 % av det samlede statsbudsjettet. Kaunas, den nest største byen i landet, bidro til sammenligning kun med 1,5 milliarder. Vilnius mottok til gjengjeld 360 millioner litas i budsjettet, noen som kun tilsvarer 7,7 % av byens bidrag. Denne forskjellen forårsaket en del konflikter med regjeringen siden Vilnius krevde en større andel av de midler byen genererte. En viktig inntektskilde for Vilnius er turismen. I 2007 var det mellom 1 og 1,5 millioner utenlandske turister som besøkte byen. Dette var en fordobling i forhold til 2005. De største gruppene kom fra Polen (18 %) og Tyskland (11 %).Vilnius' fondsbørs er blir eiet av OMX, som også driver børsene i blant andre København, Stockholm, Tallinn og Riga. Børsene i Vilnius, Tallinn og Riga har et samarbeid, som gjør det lettere å handle på hverandres børser.I 2007 lanserte et dansk foretak planer om å bygge et «World Trade Center» i Vilnius. Senteret skulle finansieres av danske og litauiske investorer, og stå ferdig i 2010. === Handel === Der er en rekke store markeder i Vilnius, blant annet Gariūnaimarkedet ved Lazdynaidistriktet, som er det største i Litauen. I tillegg ligger det nyrestaurerede Halėsmarked ved sentralstasjonen og et annet marked på Kalvarijųgaten.Et av de største kjøpesentrene i Nord-Europa ligger i bydelen Šeškinė, og dekker 143 000 m². Det består av tre deler under samme tak, Akropolis samt de to mindre delene Ermitazas og Maxima. Akropolis utgør 110 000 m² av hele senteret, og består av 102 butikker og 8 kinosaler. En hel ishockeybane har fått plass inne i sentrets café. De to andre senterdelene er Ermitažas som blant annet selger IKEA-varer, og supermarkedet Maxima med ca. 48 kasser. Butikssentret står for omkring 20 % av all detaljvareomsetning i den litauiske hovedstad og er en betydelig severdighet også for litauere fra andre deler av landet. === Transport === Vilnius er startsted for motorveiene Vilnius-Kaunas-Klaipėda og Vilnius-Panevėžys. Selv om Neris-elven er seilbar, så finnes det ingen rutebåter, og årsaken er delvis at Neris kun er seilbar til Jonava-området. Over Vilnius internasjonale lufthavn går de fleste internasjonale flygninger til de viktigste europeiske destinasjoner. Vilnius jernbanestasjon er et annet viktig kommunikasjonspunkt med jernbaneforbindelse til Klaipeda i vest, Tallinn i nord, Warszawa i sør og Moskva i øst. Byen har også et eget jernbanemuseum. Vilnius har et velutviklet kollektivtrafikk-system. Det finnes over 60 buss- og 19 trolleybuss-ruter, og trolleybuss-systemet er et av de største i Europa. Over 250 busser og 260 trolleybusser transporterer ca. 500 000 passasjerer hver dag. Studenter, pensjonister og handikappede får opp til 80% moderasjon på billetter. En enkelttur koster opp til 1.40 litas (ca. 3,50 kr), mens et månedskort koster 50-60 litas (120-150 kr). De første bussrutene i byen ble åpnet i 1926 og de første trolleybussrutene ble introdudusert i 1956. == Utdanning == Alle Litauens større institusjoner for høyere utdanning ligger i Vilnius. Den største og eldste er Vilnius universitet med nesten 23 000 studenter, som ble grunnlagt i 1579. Andre store utdanningsinstitusjoner er Det tekniske universitet, Mykolas Romeris universitet (et juridisk universitet) og det Pedagogiske universitet. Ut over dette er det en rekke spesialiserede utdanningsinstitusjoner med universitetsstatus som General Jonas Žemaitis militærakademi i Litauen, Litauens akademi for musikk og teater, Vilnius kunstakademi, den Nationale M. K. Čiurlionis skole for kunst og European Humanities University, samt over 40 forskningsinstitutter. == Bydeler == Byen Vilnius er delt opp i 21 bydeler: Verkiai — inkluderer Baltupiai, Jeruzalė, Santariškės, Balsiai og Visoriai Antakalnis — inkluderer Valakampiai, Turniškės og Dvarčionys Pašilaičiai — inkluderer Tarandė Fabijoniškės — inkluderer Bajorai Pilaitė Justiniškės Viršuliškės Šeškinė Šnipiškės Žirmūnai — inkluderer Šiaurės miestelis Karoliniškės Žvėrynas Grigiškės — en egen by, men inngår i Vilnius bykommune Lazdynai Vilkpėdė — inkluderer Vingis park Naujamiestis — inkluderer buss og togstasjoner Senamiestis — Gamlebyen, inkluderer Užupis Naujoji Vilnia — inkluderer Pavilnys og Pūčkoriai Paneriai — inkluderer Trakų Vokė og Gariūnai Naujininkai — inkluderer Kirtimai, Salininkai og Vilnius internasjonale lufthavn Rasos — inkluderer Belmontas og Markučiai == Turistinformasjon == Siden Litauens selvstendighet ble anerkjent av Sovjetunionen i august 1991 har Vilnius både blitt langt mer moderne og blitt en bedre by å bo i. På mindre enn ti år omvandlet byen seg fra å være en grå, sovjetisk by til å bli en moderne, vestlig by. I dag er Vilnius en moderne kosmopolitisk hovedstad og minner på mange måter om København eller Paris. I byen finnes over 40 kirker. Restauranter, hoteller og muséer har dukket opp som paddehatter siden selvstendigheten, og byens yngre befolkning bidrar til Vilnius' omdømme som en av verdens mest gjestfrie byer, ifølge det store antallet medlemmer i den internasjonale Hospitality Club. == Berømte vilniusere == Ana Ambraziené (1955–), tidligere hekkeløper Michał Andriolli (1836–1893), maler Živilė Balčiūnaitė (1979–), langdistanseløper som løper maraton Aleksander Berkman (1870–1936), anarkist og forfatter Teodor Bujnicki (1907–1944), poet Léon Chertok (1911–1991), psykiater Jan Karol Chodkiewicz (1560–1621), politiker og hetman César Cui (1835–1918), komponist og musikk-kritiker Gaon mi Vilno (1720–1797), lærd jøde og kabbalist Romain Gary (1914–1980), forfatter Marija Gimbutas (1921–1994), arkeolog Antoni Gorecki (1787–1861), forfatter Dalia Grybauskaitė (1956–), Litauens president Daina Gudzinevičiūtė (1965–), sportsskytter Henryk Roman Gulbinowicz (1923–), Den katolske kirkes kardinaler Vladislav II Jagello av Polen (1351–1434), storfyrste av Litauen og konge av Polen Stanisław Jasiukiewicz (1921–1973), skuespiller Leo Jogiches (1867–1919), politiker Lina Kačiušytė (1963–), tidligere svømmer Kazimierz Kontrym (1776–1836), forfatter og politiker Abba Kovner (1918–1987), dikter og skribent Czesław Miłosz (1911–2004), poet, nobelprisvinner i litteratur Alex Naumik Sandøy (1949–2013), sangerinne Maurycy Orgelbrand (1826–1904) og Samuel Orgelbrand (1810–1868) Jerzy Passendorfer (1923–2003), filmregissør Artūras Paulauskas (1953–), leder av Litauens Seimas Emilia Plater (1806–1831), soldat og revolusjonær Kazimierz Plater (1915–2004), sjakkmester Jurgis Radvila (1556–1600), Den katolske kirkes kardinaler Anton Radziwiłł (1775–1833), polsk og prøyssisk politiker Ada Rusowicz (1944–1991), sanger Lasar Segall (1891–1957), kunstner av jødisk herkomst Andrzej W. Schally (1926–), polsk-født endokrinolog og nobelprisvinner Elwira Seroczyńska (1931–2004), kvinnelig polsk skøyteløper Bolesław Bohusz–Siestrzeńcewicz (1869–1940), general Piotr Skarga (1536–1612), teolog, forfatter og første rektor ved Vilnius Akademi Irena Sławińska (1913–2004), historiker og teaterforsker Jędrzej Śniadecki (1768–1838), kjemiker, biolog og filosof Józef Świętorzecki (1876–1936), general Władysław Syrokomla (1823–1862), poet, forfatter og oversetter Andrzej Towiański (1799–1878), polsk religionsfilosof og mystiker Zygmunt Vogel (1764–1826), maler Antoni Wiwulski (1877–1919), skulptør og arkitekt Tomasz Zan (1796–1855), poet == Referanser == == Eksterne lenker == (pl) Offisielt nettsted (en) Vilnius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Vilnius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Vilnius hos Wikivoyage Vilnius' vevsted – den beste byveiviseren Uherope – Reisetips for Vilnius og mer Vilnius i gamle fotografier – fotoarkiv ved Vilnius universitet Litauens juridiske universitet i Vilnius Polsk nettsted om Vilnius Hospitality Club Vilnius - bo gratis hos hyggelige vilniusere Jewish Partisan Group Near Vilna Kurzbiographien Partisan Rachel Rudnitzky After Liberation Partisans in Vilna Partisans of Vilna Vilna Partisans

Vilnius (polsk [//upload.wikimedia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Volda

2023-02-04

Volda

['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Volda']

Volda er en kommune i Møre og Romsdal. Den grenser i nord til Ørsta og Ulstein, i sør til Stad kommune og Stryn, i øst til Stranda og i vest til Vanylven. Det er også grense mot Herøy ved at grensene mellom Volda, Ulstein, Herøy og Vanylven møtes i Rovdefjorden. «Nye» Volda kommune er fra 2020 sammensatt av de tidligere kommunene Volda på Sunnmøre og Hornindal i Nordfjord (Sogn og Fjordane fylke) samt Bjørke og Viddalen grunnkretser fra Ørsta kommune. De to grunnkretsene hadde 105 innbyggere per 1. januar 2019. Tettsteder i Volda kommune er Volda (6 891 per 1. januar 2022), Mork (476 innb.) og Grodås (480 innb.). Grensen mot Ulstein er i den undersjøiske Eiksundtunnelen. Grensen mellom daværende Hornindal kommune og Stryn kommune ble 1. januar 2019 justert av regjeringen slik at grenda Maurset i Kjøs krins ble en del av Stryn.

Volda er en kommune i Møre og Romsdal. Den grenser i nord til Ørsta og Ulstein, i sør til Stad kommune og Stryn, i øst til Stranda og i vest til Vanylven. Det er også grense mot Herøy ved at grensene mellom Volda, Ulstein, Herøy og Vanylven møtes i Rovdefjorden. «Nye» Volda kommune er fra 2020 sammensatt av de tidligere kommunene Volda på Sunnmøre og Hornindal i Nordfjord (Sogn og Fjordane fylke) samt Bjørke og Viddalen grunnkretser fra Ørsta kommune. De to grunnkretsene hadde 105 innbyggere per 1. januar 2019. Tettsteder i Volda kommune er Volda (6 891 per 1. januar 2022), Mork (476 innb.) og Grodås (480 innb.). Grensen mot Ulstein er i den undersjøiske Eiksundtunnelen. Grensen mellom daværende Hornindal kommune og Stryn kommune ble 1. januar 2019 justert av regjeringen slik at grenda Maurset i Kjøs krins ble en del av Stryn. == Næringsveier == Kommunesenteret Volda har høgskole, sykehus og høyteknologisk industri. Den offentlige sektoren står særlig sterkt, og andelen av arbeidsstyrken som jobber i den, er over både lands- og fylkesgjennomsnittet. Brunvollkonsernet, som leverer ulike typer systemer til maritim sektor, har en produksjonsavdeling i Volda. Det er i tillegg flere andre små og mellomstore industribedrifter i kommunen. Tradisjonelt har landbruk vært en viktig næringsvei, men den sysselsetter en stadig lavere andel av arbeidsstyrken. === Media === Avisa Møre, som kommer ut i Volda, er Norges eldste lokalavis og Norges nest eldste avis som fremdeles kommer ut, bare slått av Adresseavisen i Trondheim. Norsk Landboeblad var forløperen til dagens avis, og den kom ut i perioden 1810 – 1817. Dette var både det første trykkeriet og den første avisa på landsbygda i Norge og trolig det femte trykkeriet i landet. Trykkeriet som trykte Norsk Landboeblad, og som i dag utgir avisa Møre, heter Aarflots Prenteverk. Trykkeriet ligger nå i Volda sentrum, men startet opp i bygda Egset, hvor det i dag ligger et museum – Sivert Aarflot-museet – som inneholder gamle trykkerimaskiner fra Aarflots prenteverk. == Severdigheter == På Kleppekleiva ligger Astronomisenteret Kometland. I Bjørkedalen er båtbyggertradisjonene levende, og publikum kan se båtbyggere i arbeid og få en tur i en kopi av et vikingskip på Bjørkedalsvatnet. I Dalsfjorden ligger Fyrmuseet, men per februar 2022 har Stiftinga Viti og Kystverket varslet at museumsgjenstandene vil bli fjernet derfra og bli lagret i Ålesund. I Austefjorden ligger Årsetøy-samlinga, et museum der den gamle bygdekulturen og næringslivet er dokumentert. I Volda sentrum ligger Volda Bygdetun, Haualeitet, med mange eldre bygninger og utstillingslokale. På Egset ligger Sivert Aarflot-museet; Sivert Aarflot var grunnleggeren av det første trykkeriet på landsbygda i Norge. På Grodås ligger Anders Svor Museum, som er viet til billedhuggeren Anders Svor. == Sport og fritid == Det er to skisenter i kommunen; Volda Skisenter og Hornindal skisenter. Flere av bygdelaga har også lysløyper. Det er et godt utvalg av merkede turstier i kommunen, og i Vassbotn er det en ni-hulls golfbane. Volda har og tre fotballbaner, Mork har ei fotballbane og Hornindal har både ei fotballbane og ei friidretts bane == Årlige arrangement == Dei Nynorske Festspela er en festival for nynorsk litteratur og kultur. Festspillarrangementene blir i hovedsak holdt i Ivar Aasen-tunet, men også andre steder i Volda og Ørsta. Programmet består blant annet av opplesninger, litteratursamtaler, språkdebatter, prisutdelinger, konserter og kunstutstillinger. Festspillene arrangeres siste uka i juni. Den norske dokumentarfilmfestivalen er den største og eldste dokumentarfilmfestivalen i Norge. Festivalen gikk av stabelen for første gang i 1997. Det vises ca. 50–60 filmer under arrangementet. Festivalen arrangeres i slutten av april. Veka er et arrangement som består av konserter, bokbad, revy, dabatter osv. Arrangementet er ment for både lokalbefolkning og studenter. Veka går over ni dager hver høst og arrangeres av studentmedlemmene av Studentsamfunnet i Volda i samarbeid med Studenthuset Rokken. X2 er en sport- og musikkfestival i hjerte av Sunnmørsalpene. Andre konkurranser er luftsport (paraglider, akro), longboard, sykling og elvepadling. Arrangementet arrangeres på vårparten i Volda og Ørsta. == Naturlandskap == === Fjorder === Austefjorden Dalsfjorden Voldsfjorden Kilsfjorden === Fjell === Kvitegga, 1 699 moh. Jakta, 1588 moh. Hornindalsrokken, 1 527 moh. Eidskyrkja, 1 482,5 moh. Sunndalsnipa, 1 350 moh. Matøskja, 1 321 moh. Blåfjellet(Sandhornet), 1 065 moh. Melshornet, 807 moh Rotsethornet, 652 moh. Helgehornet på Mork, Egset, 623 moh. Lidaveten, 592 moh. Galten / Heidakollen, 570 moh. === Innsjøer === Bjørkedalsvatnet Dinglavatnet Rotevatnet Tyssevatnet Hornindalsvatnet == Historikk == Volda ble etablert som Volda formannskapsdistrikt i 1837. 1. august 1883 ble Ørsta fradelt og etablert som egen kommune. Volda hadde på dette tidspunktet 3 485 innbyggere, mens Ørsta hadde 2 070. 1. januar ble gården Ytrestølen i Ørsta med 13 innbyggere tilbakeført til Volda. 1. juli 1924 ble Dalsfjord fradelt som egen kommune med 960 innbyggere. Volda hadde 4 715 innbyggere etter fradelingen. 1. januar 1964 ble Dalsfjord igjen en del av Volda kommune. 1. januar 2020 ble Volda og Hornindal kommuner slått sammen, samtidig ble grunnkretsen Bjørke og Viddal overført fra Ørsta. == Politikk == ==== Kommunestyrevalget 2019 ==== ==== Kommunestyrevalget 2015 ==== Arild Iversen (Krf) var ordfører 2011-2015. == Kommunevåpen == Voldas kommunevåpen er en nedvendt sølv pennesplitt på blå bakgrunn. Forslaget til kommunevåpen ble vedtatt i 1987 etter et forslag av Helge Kragset med tittelen "det opplyste bondevelde". Kommunevåpenet utdanning og kunnskap, antagelig med referanse til Voldas historie som skolested og som sentrum for den nynorske skriftkulturen. == Tusenårssted == Kommunens tusenårssted er Uppheimsplassen i Volda sentrum. I dette området vet man at det har vært aktivitet så lenge Volda har vært bebodd. Dette er et areal på et par mål, omkranset av kirken, den gamle banken og eldre trehus. I 2007 blir plassen opparbeidet til parkområde med gangveier og beplanting. Kunstverket «Tellusegget» av Astrid Eidset Rygh er plassert i glassmonter på området. Dette kunstverket var utgangspunktet for «Jordklodeegget» som var sentralt under åpningen av OL på Lillehammer. == Tettstedet Volda, og bygdene i kommunen == Tettstedet Volda har 6 891 innbyggere per 1. januar 2022 og er det 5. største tettstedet i Møre og Romsdal etter Ålesund, Molde, Kristiansund og Ørsta,.Bjørkedalen Mork Lidabygda Dalsbygd Dravlaus Folkestad Fyrde Hjartåbygda Høydalen Straumshamn Ulvestadbygda Hornindalen med tettstedet Grodås == Kjente voldinger == Sivert Aarflot (1759–1817), lærer, lensmann, boktrykker og folkeopplysningsmann Johannes Barstad (1857–1931) prest, grunnlegger og redaktør av Stille Stunder Henrik Kaarstad (1865–1927), skolemann, rektor og lokalpolitiker Rasmus P. Mork (1866–1950), meieripioner Anders Vassbotn(1868–1944) bonde, dikter og politiker (V), stortingsrepresentant 1913–1930 Oline Vassbotn Drabløs (1894–1989), bunadsforkjemper og bondekvinne Per Riste (1917–2008), journalist, utenriksredaktør i NRK 1966–1985 Harald Eidheim (1925–2012), professor (sosialantropologi) Olav Riste (1933–2015), historiker, grunnlegger av Institutt for forsvarsstudier Oddvar Nes (1938–2016), professor (nordisk språkvitenskap) ved UiB Harald Haugen (1941–2016), bokhandler Dag Frøland (1945–2010), revyartist og forfatter, teatersjef Ingvild Øye (1945–), professor (arkeologi) ved UiB Knut B. Aarseth (1947–) astronom Anders Folkestad (1949-), lektor og fagforeningsleder, leder av hovedorganisasjonen Unio 2001–2015 Petter Løvik (1949–2007), stortingsrepresentant (H) 1997–2007 Magnar Åm (1952–), komponist, organist Beate S. Lech (1974–), jazzvokalist, komponist og tekstforfatter Håvard B. Øvregård (1975–), leder av Noregs Mållag 2009–2013 Jon Georg Dale (1984–), landbruks- og matminister (FrP) 2015-2018, samferdselsminister 2018–2020 Ørjan Nyland (1990–), fotballspiller == Referanser == == Eksterne lenker == (nn) Offisielt nettsted (en) Volda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Volda i Store norske leksikon

Volda er en kommune i Møre og Romsdal. Den grenser i nord til Ørsta og Ulstein, i sør til Stad kommune og Stryn, i øst til Stranda og i vest til Vanylven.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vestfold

2023-02-04

Vestfold

['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vestfold']

Vestfold er et geografisk område på Østlandet i Norge, som fra 2022 er under gjenopprettelse som fylke. Vestfold fylke ble i 2020 sammenslått med Telemark til Vestfold og Telemark fylke, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker. Det er fremdeles (per februar 2022) eget valgdistrikt ved stortingsvalg. Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. Vestfold ligger vest for Oslofjorden på motsatt side av Østfold, og har grenser til de tidligere fylkene Buskerud og Telemark. Etter Oslo kommune (som også har status som fylke) var Vestfold Norges minste fylke målt i areal. Befolkningen utgjør 4,7 % av landets samlede innbyggertall. Vestfold hadde som fylke tredje største folketetthet i Norge med 108 mennesker per kvadratkilometer; kun slått stigende respektivt av Akershus og Oslo. Vestfold var det eneste fylket i landet hvor alle kommunene hadde erklært bokmål som målform, og var som fylkeskommune én av få fylkeskommuner som hadde erklært bokmål som målform. Fylkesadministrasjonen lå i Tønsberg, som også var største handelssted i fylket, mens Sandefjord etter folketall er den største kommunen i regionen. Byregionen Stor-Tønsberg som består av de fire kommunene Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand er Vestfolds største byregion.

Vestfold er et geografisk område på Østlandet i Norge, som fra 2022 er under gjenopprettelse som fylke. Vestfold fylke ble i 2020 sammenslått med Telemark til Vestfold og Telemark fylke, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker. Det er fremdeles (per februar 2022) eget valgdistrikt ved stortingsvalg. Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. Vestfold ligger vest for Oslofjorden på motsatt side av Østfold, og har grenser til de tidligere fylkene Buskerud og Telemark. Etter Oslo kommune (som også har status som fylke) var Vestfold Norges minste fylke målt i areal. Befolkningen utgjør 4,7 % av landets samlede innbyggertall. Vestfold hadde som fylke tredje største folketetthet i Norge med 108 mennesker per kvadratkilometer; kun slått stigende respektivt av Akershus og Oslo. Vestfold var det eneste fylket i landet hvor alle kommunene hadde erklært bokmål som målform, og var som fylkeskommune én av få fylkeskommuner som hadde erklært bokmål som målform. Fylkesadministrasjonen lå i Tønsberg, som også var største handelssted i fylket, mens Sandefjord etter folketall er den største kommunen i regionen. Byregionen Stor-Tønsberg som består av de fire kommunene Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand er Vestfolds største byregion. == Sammenslåing med Telemark og vedtak om oppdeling == Vestfold fylke ble i 2017 vedtatt slått sammen med Telemark til den nye regionen Vestfold og Telemark fra 2020. Svelvik kommune ble samtidig overført til Drammen. Språkrådet har presisert at Vestfold fortsatt er et geografisk navn og område, uavhengig av fylkeskommuner. Etter vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting den 15. februar 2022, er det ventet at fylket etableres som eget fylke igjen fra 1. januar 2024. == Historie == Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. I vikingtiden var Viken styrt av danske konger og kan forstås som den nordligste provinsen i Danmark, og norske konger begynte å gjøre krav på området særlig på 1000-tallet. Historisk er Vestfold særlig kjent for en stor mengde gravrøyser fra bronsealderen, betydningsfulle vikingskipfunn og for Norges første bysamfunn, Kaupang, i Tjølling øst for Larvik, og for en av landets eldste byer, Tønsberg. I nyere historie har særlig skipsfarten og hvalfangsten i Sørishavet vært viktig. === Vikingtiden === På 800-tallet besto det senere norske riksområdet av ca. 30 småriker. I tillegg var deler av det moderne Norge under den danske kongens styre, deriblant Viken. Dagens Vestfold var del av det danskkontrollerte området Westarfolda som omtales i en Frankisk krønike i forbindelse med begivenheter som fant sted der i året 813. Ifølge Heimskringla kom farsiden til Harald Hårfagre fra dette området. Nyere historisk forskning sår tvil om dette, og mener Harald Hårfagres rike hadde basis på Vestlandet. Man stiller spørsmål om ikke småkongene i Vestfold og resten av Viken, i langt større grad enn Snorre gir inntrykk av, var vasaller under den danske kongen. De frankiske riksannalene fra 813 opplyser at to danske konger, Harald og Reginfred, dro med sin hær ad Westarfoldam for å slå ned et opprør. Vestfold beskrives som lokalisert i den nordvestligste delen av riket deres. === Fylket === Selve fylket var opprinnelig en del av Akershus stiftamt. I 1662 ble Brunla amt skilt ut, dette amtet ble i 1671 gjort om til Laurvigen Grevskab. I 1673 ble Tønsberg amt til Griffenfelt Grevskab, fra 1678 benevnt Jarlsberg Grevskab. Grevskapene ble oppløst i 1821 og gikk inn i Jarlsberg og Larvik Amt, det siste landdistrikt (amt) som er opprettet i Norge. Navnet ble endret til Vestfold 1. januar 1919, og man tok da i bruk et navn som var i bruk om regionen allerede i vikingtiden. === Amt og fylkeskommune === Jarlsberg og Laurvigs amtskommune ble opprettet i 1838, som følge av formannskapslovene av 1837 (Lov om formannskaper på landet, kap. 3 Om Amtsformanskaber). I 1919 skiftet amtskommunen navn til Vestfold fylkeskommune. Fylkeskommunen bestod opprinnelig kun av herredskommunene, byene ble først med fra 1964. Fram til 1976 betegnes fylkeskommunen som en «sekundærkommune», med indirekte valg og beskatning. Ordførerne i kommunene utgjorde fylkestinget sammen med fylkesmannen, og utgiftene ble utliknet på kommunene. Fylkeskommunene hadde heller ikke egen administrasjonssjef før i 1976, de administrative oppgavene ble skjøttet av fylkesmannen, i tillegg til at han var statlig embetsmann. I årene 1975 til 1977 ble den «nye» fylkeskommunen etablert, med direkte valg til fylkestinget, direkte fylkesskatt og egen administrasjonssjef - fylkesrådmannen. (Se fylkeskommunenes administrasjonshistorie i artikkelen Fylkeskommune) == Natur == På grunn av de klimatiske forholdene nær Oslofjorden, har Vestfold et rikt dyre- og planteliv. I Vestfold er det 110 områder og objekter som er vernet etter naturvernloven. Områdene utgjør til sammen cirka 1,5 prosent av fylkets totale areal. Over halvparten av Vestfold er dekket av skog. Vestfold har en øyrik skjærgård med over 500 store og små øyer, med Færder nasjonalpark. == Kommuner == Som følge av kommunereformen ble Vestfold inndelt i seks kommuner fra 01. januar 2020: == Administrative inndelinger == === Daværende inndelinger === ==== Regionråd ==== Vestfold består av regionrådene ██ Drammen - Sande og Svelvik kommuner ██ Vestfold - Holmestrand, Horten, Larvik, Færder, Re, Sandefjord, og Tønsberg kommunerVestfold fylkeskommune hadde regionrådssamarbeid på fylkesnivå med Buskerud og Telemark fram til årsskiftet 2007/08. ==== Næringsregioner ==== Vestfold består av næringsregionene Drammen ██ - Sande og Svelvik kommuner. ██ Vestfold - Holmestrand, Horten, Re, Færder og Tønsberg kommuner. ██ Larvik - Larvik og Sandefjord kommuner. ==== Prostier ==== Prostiene i Vestfold ligger under Tunsberg bispedømme i Den norske kirke: ██ Nord-Jarlsberg - Holmestrand, Horten, Re, Sande og Svelvik kommuner ██ Tønsberg - Færder og Tønsberg kommuner ██ Sandefjord - Sandefjord kommune ██ Larvik - Larvik kommune ==== Tingretter ==== Tingrettene i Vestfold ligger under Agder lagdømme: ██ Drammen - Sande og Svelvik kommuner ██ Nordre Vestfold - Holmestrand, Horten og Re kommuner ██ Tønsberg - Færder og Tønsberg kommuner ██ Sandefjord - Sandefjord kommune ██ Larvik - Larvik kommune ==== Politidistrikter ==== Vestfold fylke hadde to politidistrikter fra 2002 til 2016: ██ Søndre Buskerud politidistrikt - Sande og Svelvik kommuner ██ Vestfold politidistrikt - Holmestrand, Horten, Larvik, Re, Sandefjord, Færder og Tønsberg kommunerDen 1. januar 2016 ble de to politidistriktene slått sammen med Søndre Buskerud politidistrikt og Telemark politidistrikt til Sør-Øst politidistrikt ==== Helsedistrikter ==== Hele Vestfold fylke var en del av helsedistriktet Helse Vestfold som igjen er en del av Helseregion Sør-Øst. ==== Veidistrikter ==== Hele Vestfold fylke var en del av Vestfold veidistrikt, som er en del av Veiregion Sør. === Tidligere inndelinger === ==== Tidligere fogderier ==== Tidligere fogderier ██ Jarlsberg fogderiHolmestrand, Horten, Re, Sande, Svelvik, Færder og Tønsberg ██ Larvik fogderiLarvik og Sandefjord == Største tettsteder == Største tettsteder i Vestfold, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes): Tønsberg – 51 061 (Tønsberg 33 988 og Færder 17 073) Sandefjord – 43 222 (Sandefjord) Larvik – 23 927 (Larvik) Horten – 20 301 (Horten) Holmestrand – 7 169 (Holmestrand) Stavern – 5 635 (Larvik) Svelvik – 3 931 (Svelvik 3 803 og Hurum 128) Vear – 3 528 (Tønsberg) Stokke – 3 391 (Sandefjord) Åsgårdstrand – 3 129 (Horten 2 953 og Tønsberg 176)For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Vestfold. == Byene i Vestfold == Vestfold var landets nest minste fylke, bare «byfylket» Oslo var mindre. Likevel lå det seks bykommuner langs kysten i fylket: Svelvik, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik (inkludert byen Stavern). Tønsberg regnes som Norges eldste by; den antas å være grunnlagt som kjøpstad rundt 1000-tallet. Larvik ble ladested i 1665, og oppgradert til kjøpstad i 1671. Holmestrand ble ladested i 1744 og kjøpstad i 1752. Åsgårdstrand ble ladested i 1752, men mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2009. Sandefjord ble kjøpstad i 1845. Svelvik ble ladested i 1845, men mistet sin bystatus i 1964 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 1998. Horten ble ladested i 1857 og kjøpstad i 1906. Stavern ble kjøpstad i 1942, men mistet bystatusen i 1988 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2010. == Politikk == === Fylkestinget 2015–2019 === Fylkeskommunen var styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 39 representanter i siste valgperiode før sammenslåingen. Rune Hogsnes (H) var fylkesordfører og Kåre Pettersen (V) var fylkesvaraordfører. === Stortingsrepresentanter === Selv om fylkeskommunen ble sammenslått med Telemark i 2020, bestod Vestfold som valgkrets i stortingsvalget i 2021. Vestfold har syv stortingsrepresentanter i perioden perioden 2021–2025: Se også Stortingsvalget 2021 i Vestfold. Historisk representasjon på Stortinget fra Vestfold siden 1977: === Partioppslutning === Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Vestfold siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget. == Infrastruktur == === Fly === Fra Torp flyplass har Vestfold en rekke direkte flyruter til innenlandske og utenlandske destinasjoner. === Båt- og fergeforbindelser === Fra Vestfold er det flere båt og fergeruter til nabofylkene Buskerud og Østfold, og til nabolandene Sverige og Danmark. Fra Tønsberg kan man reise over Oslofjorden til Fredrikstad på 35 min med flybåten, som går fra Husvik til Engelsviken i Fredrikstad. Bastø Fosens bilferger trafikkerer ruten Horten - Moss. Dette er Norges mest trafikkerte fergesamband, med avganger fra hvert kvarter til hver time 19 timer i døgnet. MF «Svelviksund» går i rutetrafikk over Drammensfjorden mellom Svelvik og Verket i Buskerud. Dette er landets korteste fergerute. Color Line og Fjord Line har bilferger mellom Sandefjord og den svenske byen Strömstad. Color Line driver fergerute mellom Larvik og den danske byen Hirtshals. === Jernbane === Vestfoldbanen går gjennom hele fylket fra nord til sør og har følgende stoppesteder: Sande, Holmestrand, Skoppum (buss til Horten), Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik. I nord fortsetter Vestfoldbanen til Drammen, Oslo og Lillehammer. Mens den i sør fortsetter til Porsgrunn og Skien. Med forbindelse videre med Bratsbergbanen til Nordagutu (Sørlandsbanen) og Notodden. === Bussruter === Grenlandsekspressen mellom Skien og Oslo går gjennom indre Vestfold og stopper i Svarstad, Sundbyfoss i Hof og Holmestrand vest. Telemarkekspressen går fra Tønsberg innom Sandefjord lufthavn, Torp og Larvik, videre innom Porsgrunn og Skien til Seljord, med videre korrespondanse til Haugesund. Bussrutene som forbinder Sørlandet med hovedstaden stopper i Vestfold; hovedstoppested er Fokserød ved Torp flyplass. Disse rutene kan kun benyttes fra Vestfold til Grenland eller Sørlandet. Vy express rute VY190 Sørlandsekspressen, Konkurrenten.no og Lavprisekspressen går til Kristiansand, og de to sistnevnte rutene fortsetter til Stavanger. Vestfold Kollektivtrafikk har bussruter regionalt og lokalt i fylket. == Geologi == Tvers over Vestfold, fra Horten til Brunlanes, går Raet; som er en rygg av grus og rundslipte steiner – et ra – som isen la igjen etter istiden. Ved Mølen ligger Raet åpent, og her er det også 14 store gravrøyser fra bronsealder eller tidlig jernalder. Området er fredet, og det er ikke lov å ta med seg steiner derfra. == Klima og vekstforhold == Klimaet i Vestfold er mildt, og her trives treslag som vil ha mye varme. I Larvik finner man Norges største bøkeskog. == Landbruk == Av Vestfolds totalareal er tyve prosent jordbruksareal. Det er høyest i Norge. Landbruket i Vestfold skaper hvert år verdier for over en milliard kroner. Nesten samtlige erter som blir dyrket i Norge kommer fra Vestfold, mens femten prosent av de norske jordbærene blir dyrket i dette fylket. Ti prosent av Norges moreller blir modnet i Vestfold. 23 prosent av alt norsk matkorn blir produsert i Vestfold, mens 23 prosent av Norges grønnsaker og tredve prosent av landets økologiske grønnsaker blir produsert i samme fylke. Poteter, grønnsaker, frukt og bær dekker bare 8 prosent av fylkets areal, men utgjør mer enn halvparten av samlet førstehåndsverdi av planteproduksjonen. == Severdigheter == === Larvik === Bøkeskogen Stavern Fredriksvern Minnehallen Herregården (Larvik) Larvik Museum Fritzøehus === Horten === Borrehaugene Løvøy kapell Marinemuseet Preus museum Borre kirke Tordenskjoldeika === Tønsberg og Færder === Slottsfjellet Oseberghaugen Haugar Sem kirke Slottsfjellmuseet Haugar Vestfold kunstmuseum Nordbyen Verdens ende Herkelås Tjøme kirke Færder nasjonalpark Besøksenter våtmark Ilene === Sandefjord === Hvalfangstmuseet Sjøfartsmuseet Sandefjord kirke Sandar kirke Gokstadhaugen Haugenfeltet Høyjord stavkirke Istrehågan == Kongefamiliens feriested == Kongefamilien har feriestedet sitt på Tjøme. == Se også == Liste over fylkesordførere i Vestfold Vestfoldmodellen Viken Distrikter i Norge === Kultur === Vestfold Festspillene Litteraturuka i Vestfold == Referanser == == Eksterne lenker == Reiseguide for Vestfold Vestregionsamarbeidet – et samarbeidsorgan for 15 kommuner vest for Oslo. Nettstedet ble sist oppdatert 2. oktober 2018 === Historie og kultur === Vestfoldarkivet oppbevarer historiske privatarkiv og fylkeskommunale arkiv Lokalhistoriske tekster om Vestfold Om historisk kystkultur i Vestfold Om litteraturen i Vestfold Bygde- og kirkebøker fra Vestfold Vestfoldmuseene IKS

Vestfold er et geografisk område på Østlandet i Norge, som fra 2022 er under gjenopprettelse som fylke. Vestfold fylke ble i 2020 sammenslått med Telemark til Vestfold og Telemark fylke, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskap

2023-02-04

Vitenskap

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: eksterne lenker', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vitenskap']

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås. Moderne vitenskap deles ofte i naturvitenskap, som er studiet av den materielle verden, samfunnsvitenskap, som studerer folk og samfunn, og formell vitenskap, som logikk og matematikk. De formelle vitenskapene regnes ikke alltid med ettersom de er basert på en metodikk som ikke baserer seg på empiri (erfaring) og observasjoner. Fagfelt som bruker vitenskap, som medisin eller ingeniørfag, regnes som anvendt vitenskap. Vitenskap bygger på ideen om at verden kan forstås ved hjelp av en kombinasjon av rasjonelle og empiriske framgangsmåter, og har vært beskrevet som «en kreativ prosess som handler om å frembringe ideer og resonnementer, mens forskning omfatter datainnsamling, analyse og publikasjon».Fra antikken og frem til 1800-tallet var filosofi og vitenskap knyttet sammen, og forskere innen astronomi, fysikk eller medisin ble kalt naturfilosofer. Araberen Ibn al-Haitham (965–1040) arbeidet med optikk, og la grunnlaget for den vitenskapelige metoden gjennom sine systematiske eksperimenter.På 1600- og 1700-tallet ønsket stadig flere å formulere viten i form av fysiske lover. På 1800-tallet ble vitenskap mer og mer assosiert med metodikken man brukte i studier av verden, og fagfelt som biologi, kjemi og fysikk fant sin moderne form. Termer som «forsker» og «vitenskapelige miljø» oppstod, og frem mot 1900-tallet fikk vitenskap gradvis mer prestisje og økt betydning og påvirkning i forhold til flere deler av samfunnet og kulturen. Store forskningsprogrammer som Manhattanprosjektet og Apollo-programmet ble svært viktige for den geopolitiske situasjonen i etterkrigstiden.

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås. Moderne vitenskap deles ofte i naturvitenskap, som er studiet av den materielle verden, samfunnsvitenskap, som studerer folk og samfunn, og formell vitenskap, som logikk og matematikk. De formelle vitenskapene regnes ikke alltid med ettersom de er basert på en metodikk som ikke baserer seg på empiri (erfaring) og observasjoner. Fagfelt som bruker vitenskap, som medisin eller ingeniørfag, regnes som anvendt vitenskap. Vitenskap bygger på ideen om at verden kan forstås ved hjelp av en kombinasjon av rasjonelle og empiriske framgangsmåter, og har vært beskrevet som «en kreativ prosess som handler om å frembringe ideer og resonnementer, mens forskning omfatter datainnsamling, analyse og publikasjon».Fra antikken og frem til 1800-tallet var filosofi og vitenskap knyttet sammen, og forskere innen astronomi, fysikk eller medisin ble kalt naturfilosofer. Araberen Ibn al-Haitham (965–1040) arbeidet med optikk, og la grunnlaget for den vitenskapelige metoden gjennom sine systematiske eksperimenter.På 1600- og 1700-tallet ønsket stadig flere å formulere viten i form av fysiske lover. På 1800-tallet ble vitenskap mer og mer assosiert med metodikken man brukte i studier av verden, og fagfelt som biologi, kjemi og fysikk fant sin moderne form. Termer som «forsker» og «vitenskapelige miljø» oppstod, og frem mot 1900-tallet fikk vitenskap gradvis mer prestisje og økt betydning og påvirkning i forhold til flere deler av samfunnet og kulturen. Store forskningsprogrammer som Manhattanprosjektet og Apollo-programmet ble svært viktige for den geopolitiske situasjonen i etterkrigstiden. == Historie == I førhistorisk tid ble kunnskap delt man muntlig tradisjon mellom generasjonene. Utviklingen av skrivekunsten åpnet for at kunnskap kunne lagres og mer nøyaktig formidles. Mange tidlige kulturer, særlig i Egypt og Mesopotamia, gjorde nøyaktige astronomiske observasjoner og gjorde fremskritt innen medisin og matematikk. Årets lengde og månens bevegelse ble beskrevet med stor nøyaktighet. Grekeren Tales fra Milet (640–546 f.Kr.) var den første til å forklare naturlige fenomener med naturlige krefter, for eksempel at land flyter på vann, og jordskjelv skyldes at vannet under endrer seg, ikke guden Poseidon. Pytagoras utforsket matematikken og postulerte at jorda var rund. Platon og Aristoteles hadde systemer for å diskutere naturfilosofien, og Aristoteles idé om å observere naturen og ut fra det å trekke generelle konklusjoner via induksjon fikk stor betydning for ettertiden. Aristoteles undersøkte og klassifiserte over 500 fugler, dyr og fisk, og studerte anatomien til over hundre dyr, mange ved disseksjon. Hippokrates beskrev en rekke sykdommer og medisinske tilstander, og formulerte etiske retningslinjer for medisinen med den hippokratiske eden. Grekerne Euklid og Arkimedes bidro med å utvikle matematisk metodikk.I India var lingvistikk et tema i oldtiden,og Pāṇini (ca 520–460 f.Kr) formulerte 4 000 grammatiske regler for Sanskrit og hadde en analytisk tilnærming til språket. En tid etter introduserte astronomen og matematikeren Aryabhata (476–550) funksjoner som sinus og cosinus. Brahmagupta og forklarte hvorfor tallet 0 var viktig i et tallsystem med desimaltall, og det hindu-arabiske tallsystemet spredte seg siden til hele verden. Kina var tidlig ute med observasjoner av solflekker, supernovaer og forutsigelser av solformørkelser, men kunnskapen gikk tapt under Ming-dynastiet. Fra det første århundret regnet kineserne med negative tall , og fra 1200-tallet løste de ligninger med grad mer enn tre. Shen Kuo (1031–1095) beskrev hvordan magnetisme kunne brukes til navigasjon, og bidro til anvendt vitenskap med å beskrive hvordan en tørrdokk kunne bygges. I opplysningstiden sendte misjonærer meldinger tilbake til Europa om kinesisk vitenskap og bidro slik til at kinesisk teknologi fant veien til europeiske universiteter.I middelalderen utviklet vitenskapelig metode seg i den muslimske verden. Ibn al-Haytham redegjorde i sin «Optikk» (كتاب المناظر) for bruk av eksperimentelle data som grunnlag for vitenskapelige argumenter. Algoritme fikk navn etter Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi, som selv kom med termen algebra. Astronomer bevarte gammel gresk kunnskap, og revisjoner av det geosentriske verdensbildet hadde likheter med Nikolaus Kopernikus' heliosentriske modell.Medisinere og alkymister la fundamentet for moderne kjemi, og Jābir ibn Hayyān (Geber) introduserte termen «alkali» og regnes av mange som grunnlegger av kjemi som fagfelt.De første universitetene i Europa oppstod på 1100-tallet, og kontakt med den muslimske verden via Spania og Sicilia gjorde at gamle greske filosofer, og arabiske tenkere, kunne oversettes til latin og studeres. Innen hundre år fantes nesten alle viktige vitenskapelige verk på latin, og ble spredt via universiteter og klostre. I 1210, 1270 og 1277 fordømte universitetet i Paris, etter undersøkelser foretatt av biskopen, en rekke «hedenske» skrifter, deriblant mange teologiske skrifter og Aristoteles «Fysikk» (Φυσικὴ ἀκρόασις). Dette åpnet for en kritikk av Aristotelisk tenking, og mens for eksempel vakuum ble avfeid som umulig innen aristotelisk tenking, ble dette utforsket av senere naturfilosofer.Svartedauden satte i 1348 en stopper for den raske vitenskapelige utviklingen i Europa. På 1600-tallet tok stadig flere i bruk vitenskapelig metode. Nikolaus Kopernikus og Galileo Galilei (1564–1642) var i utgangspunktet støttet av kirken, men Galileo ble satt i husarrest og hans verk Dialog ble forbudt. Troen på at jorden gikk rundt solen ble ansett som vranglære. Tycho Brahe kunne i 1572 ikke se noen parallakse på supernovaer, og konkluderte at universet ikke var uforanderlig. Mangelen på en parallakse ble i samtiden ansett som bevis på at solen gikk rundt jorden.Isaac Newton (1642-1727) forklarte hvordan usynlige krefter styrte planetenes bevegelse, og hans teorier og metodikk ble raskt akseptert og førte til en kraftig vekst i vitenskapelige publikasjoner i Europa. Hans bevegelseslover førte til at klassisk mekanikk vokste frem som fagfelt. På 1900-tallet lanserte fysikere som Niels Bohr, Max Planck og Albert Einstein, kvantefysikken. Den endret forståelsen av mekaniske lover i liten skala, og rokket hele forståelsen av tid og rom. Werner Heisenberg og Erwin Schrödinger formulerte kvantemekanikken i 1925, og Edwin Hubbles observasjoner av galaksenes hastighet la grunnlaget for at presten Georges Lemaître formulerte det som av motstandere ble kalt Big Bang-teorien. En moderne vitenskap, der også «sikre observasjoner» må tolkes i lys av de gjeldende teoriene vokste frem. Kjemiske egenskaper ble kartlagt av blant annet Antoine Lavoisier og John Dalton, og i 1869 beskrev Dmitrij Mendelejev det periodiske system. Biologi, medisin og genetikk ble forandret da Ignác Fülöp Semmelweis, Joseph Lister og Louis Pasteur viste at mikroorganismer kunne skape sykdom og at antiseptika kunne forebygge dem. Charles Darwin revolusjonerte biologien ved sin evolusjonsteori, og munken Gregor Mendels studier av arv la grunnlaget for genetikk. Beskrivelsen av DNA-strukturen i 1953 åpnet nye muligheter innen vitenskap og industri. Samfunnsvitenskap ble et begrep på 1800-tallet. Selv om moralfilosofi, politisk filosofi og historie har røtter eldre enn Platon og Aristoteles, er felt som ideologi, internasjonale studier, geopolitikk, politisk økonomi, offentlig administrasjon og fredsforskning, alle fagfelt fra 1900-tallet. Psykologi, sosiologi og antropologi kom også som et resultat av den moderne vitenskapen. Studier fra 1800-tallet var ofte sterkt preget av kolonialistisk tenking og la grunnlag for en «vitenskapelig rasisme». == Vitenskapelig metode == Naturvitenskapelig forskning drives i hovedsak ved at forskere lanserer teorier eller hypoteser for å forklare fenomen. Fenomener som forutsies av hypotesen testes mot observasjoner («empiri»), gjerne ved bruk av eksperimenter. Dersom teorien kan forklare observasjonene, er teorien styrket; hvis observasjonene motsier teorien, må teorien forkastes eller modifiseres. Den hypotesen som best forklarer et fenomen beholdes mens de andre forkastes. (Kjent som Ockhams barberkniv.) En hypotese som ikke kan forutsi målbare resultater som kan bevise at hypotesen er feil, regnes som uvitenskapelig. Arbeidsmåten kalles også for den hypotetisk-deduktive metode. Strengt tatt kan ikke noe sies å være «vitenskapelig bevist», bare at det hittil ikke er funnet observasjoner som motbeviser teorien. Det som til enhver tid blir regnet som de mest plausible, troverdige og mest motsigelsesfrie kunnskapene om et fagfelt regnes som vitenskapelige. Innen matematikk og logikk brukes aksiomatisk metode. Et sett med grunnregler vedtas og blir definisjoner (en sirkel er rund) eller aksiomer (a+b=b+a), og ved å ikke fravike systemet og unngå selvmotsigelser, bevares sannheten. Noen fagfelt, som astrofysikk, der eksperimentering er vanskelig, og partikkelfysikk, der observasjon er vanskelig, baserer seg i stor grad på forutsigelser som er utledet matematisk under forutsetning at formulerte lovmessigheter beskriver naturen korrekt. Metodikken for å finne data varierer mellom fagfelt. Innen fysikk kan empiri være måleresulater fra instrumenter. Innen samfunnsvitenskap kan det for eksempel være svar fra spørreundersøkelser. I historievitenskap finnes data i historiske kilder eller arkeologiske utgravninger. I rettsvitenskap brukes lover og rettspraksis m.m. Det er også variasjoner i hvordan de ulike fagene rapporterer og publiserer sine resultater. En av de vanligste måtene å formidle resultater er gjennom artikler i vitenskapelige tidsskrifter der artiklene ofte følger en ITMRD-struktur. == Vitenskapsfilosofi == Mange sentrale problemer innen vitenskapsfilosofien er det ikke enighet om, blant annet om vitenskapen kan avdekke sannheter om det vi ikke kan observere, eller om vitenskapelig funderte beslutninger kan tas i det hele tatt. Antipositivistene er talsmenn for bruk av hermeneutiske eller fenomenologiske metoder i samfunnsvitenskapene. Positivistene, empirisk orienterte vitenskapsfilosofer, ser den hypotetisk-deduktive metode som en sentral vitenskapelig metode, og har satt studiet av vitenskapens logiske strukturer i sentrum. I tillegg til generelle problemstillinger diskuterer vitenskapsfilosofer også problemer innen avgrensede felt, som biologi, fysikk eller humaniora. Forskere tar normalt for gitt at det finnes en objektiv verden som kan studeres, at det finnes naturlover som forklarer denne virkeligheten, og at disse lovene kan avdekkes ved bruk av systematiske observasjoner og eksperimenter. Vitenskapsfilosofien studerer disse betingelsene og hvor riktige de er. Forståelsen av hva vitenskap er og hvordan kunnskap blir til har endret seg gjennom historien. I moderne tid kan man dele inn vitenskapsfilosofien i empirisme og instrumentalisme. Empirisme baserer seg på at man gjennom observasjoner lager hypoteser som kan forutsi nye observasjoner. Klassisk vitenskap trakk slutninger via induksjon, mens bayesianisme og hypotetisk-deduktiv metode er mer moderne metodikker. Empirisme står filosofisk i kontrast til rasjonalisme. Karl Popper har hevdet at empirisk baserte hypoteser må være falsifiserbare for å være vitenskap. Instrumentalisme fokuserer på målbarhet og bruker teorier som instrumenter for å forklare og forutsi fenomener. Hypoteser anses som svarte bokser der bare utgangspunktet (inn) og resultatet (ut) er relevant. Instrumentalisme har som hovedkriterium at en teori må gi riktige prediksjoner av det som kan observeres. Innen humaniora er det tvil om den hypotetisk-deduktive metoden er brukbar. Den gjør det vanskelig å utforske intensjonalitet, og får problemet med forholdet mellom det som er i bevisstheten (immanent) og det som er utenfor (transcendent). === Avgensning av vitenskap === Karl Popper (1902-1994) var opptatt av falsifiserbarhet. En teori som ikke kan forutsi en observasjon som kan bevise at teorien er feil, er ikke vitenskapelig. Popper var også opptatt av at vitenskapelig status andre typer teorier, som Marxisme eller psykoanalyse, ikke er falsifiserbare, og må regnes som pseudo-vitenskapelige. En samfunnsfaglig hypotese blir ikke motbevist av en eneste observasjon som ikke passer med forventningen, men bare av at det er flere observasjoner som ikke passer enn det er observasjoner som passer med forventningene. Popper valgte å ikke kalle fagfelt som ikke kan levere falsifiserbare naturlover for vitenskap.Karl Popper skilte klart mellom sannhet og sikkerhet, og at vitenskapen bare kan oppnå sikkerhet, men aldri sannhet. Charles Sanders Peirce var en pragmatiker, og mente at metodikken var fallibilistisk, den er bevisst sin egen feilbarlighet. Når alle teorier kan motbevises med ett enkelt tilfelle, er det viktigere å se på om metodikken er praktisk enn å krangle om detaljer. Pierce mente genuin tvil var viktig, men at alle sterke teorier burde understøttes av flere typer argumentasjon. Ronald Fisher mente hypoteser burde forkastes hvis resultatene var usannsynlige i forhold til hypotesen. Jerzy Neyman og Karl Pearson mente derimot at hvordan man forholder seg til hypotesen var viktigst, og laget et skille mellom det å forkaste en sann hypotese på bakgrunn av sviktende data, og det å akseptere en gal hypotese på samme grunnlag. Hypotetisk-deduktiv metode, den grunnleggende metodikken innen naturvitenskap, og ideen om at vitenskapen vokser sakte frem og stadig styrkes, er blitt kritisert av Thomas Kuhn. Han argumenterte for at paradigmet man er en del av avgjør hvilke eksperimenter forskere gjør, og hvilke spørsmål de stiller. == Vitenskap og religion == Både religion og vitenskap er forholdsvis moderne og kulturavhengige begreper. Avgrensningen mellom vitenskap og religion har variert gjennom historien. I Norge registrerte flere prester menighetens båter, klær og språk eller samlet data om vær og vind, planter og dyr, for å lære om Gud ved å studere skaperverket.En type avgrensning er å si at vitenskap handler om den materielle verden, mens religion angår både den materielle og den åndelige verden. Metodologisk naturalisme skiller seg fra filosofisk naturalisme ved at førstnevnte mener at eventuelt overnaturlige vesener kan eksistere, men er utenfor vitenskapens handlingsrom. Filosofisk naturalisme avviser det overnaturlige. I USA ble Intelligent Design i 1996 avvist av rettsvesenet som en vitenskapelig teori på bakgrunn av at hypotesen forutsetter noe overnaturlig og ikke er falsifiserbar.En utbredt modell for forholdet mellom vitenskap og religion, lansert av Ian Barbour, er at det er fire tilstander, konflikt, uavhengighet, dialog eller integrasjon. Konflikt-modellen, som ble popularisert av John William Draper (1811–1882), tar utgangspunkt i historiske konflikter, som Galileos konflikt med kirken eller darwinismens mottagelse i enkelte kristne kretser. Modellen antar at vitenskap og religion bruker forskjellige metoder for å forklare det samme, og dermed er i konflikt med hverandre. Vitenskapelig materialisme og ekstrem bibelsk litteralisme legger ofte denne modellen til grunn.Uavhengighetsmodellen beskrevet av Stephen Jay Gould (1941–2002) antar at vitenskap og religion utforsker forskjellige områder og stiller forskjellige typer spørsmål. Naturen bryr seg ikke, mener Gould, om moral, og moralske diskusjoner er derfor frigjort fra "villfarelsen om at vi kan lese moralske sannheter ut fra naturens faktualitet." Dialogmodellen tar utgangspunkt i at religion og vitenskap overlapper og kan berike hverandre. Kulturell kontekst, som troen på at verden er ordnet og kan forklares, kan ha gitt jødisk/kristne kulturer en historisk fordel i utviklingen av empirisk forskning. Vitenskap og religion er forskjellige felt, men metoder, modeller og verdier skaper et rom for en "grasiøs duett". Integrasjons-modellen tar utgangspunkt i at vitenskap, teologi, politikk samt sosiale og politiske forhold henger sammen i et komplekst system, og at å operere med vitenskap og religion adskilt strider mot den historiske normen. En tilnærming er at vitenskap kan gi utgangspunkt for religiøs tro og kunnskap om Gud gjennom naturteologi. En annen er at vitenskap ikke kan gi kunnskap om Gud, men kan endre forståelsen av religiøse doktriner. Dersom man tar Gud for gitt kan skapelsens mekanismer og resultater utforskes vitenskapelig. En tredje tilnærming er å bruke prosessfilosofi og lage en metafysikk som er samlende og åpner for en holistisk metodikk. Gud blir kilden til en prosess som ikke er deterministisk, og Gud endrer seg sammen med naturen. Den tredje tilnærmingen er vanskeligere å forene med et kristent gudsbilde enn med østlige og nyreligiøse strømninger, noe som i seg selv øker kompleksiteten, og tilnærmingen er vanskelig i praksis. Alvin Plantinga (1932–) mener at den egentlige konflikten står mellom vitenskap og filosofisk naturalisme (kun naturlige fysiske forklaringer finnes), et syn naturalister mener er feil. == Vitenskap og samfunn == Vitenskapen har påvirket samfunnet ikke bare gjennom sine hypoteser og resultater, men også gjennom institusjoner. Italienske L'Accademia dei Lincei fra 1603 er den eldste eksisterende akademiske institusjonen. Nasjonale vitenskapsakademier har hatt stor betydning gjennom historien, som Royal Society (1660) og Académie des Sciences fra 1666. De første vitenskapelige tidsskriftene Journal des Sçavans og Philosophical Transactions startet i 1655. I 1981 antok man at antallet journaler var ca 11500, og i 2014 var det omtrent 28100 fagfellevurderte tidsskrifter. === Kvinner i vitenskapen === Vitenskap har vært et mannsdominert felt. Noen historiske unntak har bl.a. vært matematikeren Hypatia (370-415), en som underviste i astronomi og filosofi i Alexandria og Trotula fra Salerno (ca 1100) som tillegges tre tekseter om kvinnemedisin. På 1800-tallet fremstod viktige kvinner som dataprogrammeringens mor Ada Lovelace, fysiker og kjemiker Marie Curie, matematiker Emmy Noether astronom Henrietta Swan Leavitt, og i Norge ble Kristine Bonnevie professor i 1912.Etter andre verdenskrig ble kvinner aktivt rekruttert til vitenskapelig arbeid, og kvinner kom for fullt inn i akademia. Kvinner og menn har likevel ikke fordelt seg likt mellom fagfeltene. I 2015 ble 70 % av alle doktorgrader i historie, psykologi og antropologi gitt til kvinner. 50 % av molekylærbiologier og hjerneforskere i USA kvinner, mens bare 20 prosent var kvinner innen felt som fysikk og informatikk. === Vitenskapspolitikk === Vitenskap er også et politisk felt, fordi forskning kan gi teknologi som har stor betydning for produksjon og økonomi, våpenutvikling, helse og miljøvern. Vitenskap kan også gi politisk status, som gjennom romfart eller unike bygge-prosjekter. I Storbritannia har Royal Society fått støtte siden 1600-tallet, og offentlig støtte til universiteter, fra EU eller over statsbudsjettet, er vanlig i Europa. Hoveddelen av ny patenter i verden utvikles innen bedrifter, og 28 OECD land bruker skatte-incentiver for å støtte opp om forskning.Vitenskap er også politisk kontroversielt. Vitenskapelig metode forutsetter at hypoteser og data ikke påvirkes av frykt for å miste økonomisk støtte, sosial status eller andre samfunnsmessige faktorer. I Norge skapte fiskeriminister Per Sandberg debatt blant annet i 2016 ved å skape tvil om statlig finansierte forskningsinstitusjoners uavhengighet og konklusjoner. Forholdet mellom politikk og forskning er komplisert og variere fra område til område. Klimaforskning er et område som er kontroversielt, fordi feltet leverer prediksjoner som kan brukes som politiske argumenter. Forskning innen atomfysikk er politisk betent, fordi nye nasjoner kan bruke økt kunnskap til å utvikle atomvåpen. Samfunnsforskning kan gi data som angir hvor godt nye lover har fungert eller lage hypoteser for hva som vil skje som følge av politiske endringer, og blir gjenstand for politisk tolkning. Medisinsk forskning eller mikrobiologi kan finne nye sykdommer eller sammenhenger som krever politisk handling, og nye dyre behandlinger utfordrer helseforetakenes budsjettering og prioritering. Forskningen påvirkes også av hvilke oppgaver man enklest får penger til. I Norge er petroleumsvirksomheten stor og lønnsom og bruker mye penger på forskning , noe regjeringen støtter , mens forskere i Danmark kritiserer at universitetene bruker penger på slik forskning. == Inndeling == Vitenskapene kan inndeles eller klassifiseres på mange ulike måter. Ingen av inndelingene har imidlertid helt klare grenser. Flere vitenskaper faller mellom kategoriene eller i flere av dem samtidig. I Norge er vanlige inndelinger av vitenskapsgrener Deweys desimalklassifikasjon, Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner eller i undervisningsfag gjennom NUS2000-standarden. === Inndeling etter universalitet === Tar man utgangspunkt i om vitenskapen prøver å forklare enkeltfenomener eller å avlede lovmessigheter på tvers av slike, får man en todeling: Idiografiske vitenskaper søker å forklare enkeltfenomener som for eksempel historiske hendelser. Nomotetiske vitenskaper leter etter generaliseringer som for eksempel naturlover. === Inndeling etter fagområde === En vanlig inndeling av vitenskapene tar utgangspunkt i hva som undersøkes: Naturvitenskapene forsker på naturfenomener. Samfunnsvitenskapene forsker på samfunnsmessige og økonomiske fenomener. Humaniora forsker på språk, litteratur, filosofi, rettsvitenskap m.m. Teknologi forsker på praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri. === Inndeling etter metode === Etter metoden som brukes i en vitenskap kan man dele dem inn i: empiriske eller deduktive vitenskaper, formal- eller induktive vitenskaper, hermeneutiske vitenskaper. == Se også == Erkjennelsesteori Forklaringsmodell Forskning Forskningsetikk Hypotese Teori Vitenskapsfilosofi Vitenskapelig metode == Litteratur == Guttorm Fløistad Filosofi og vitenskap fra renessansen til vår egen tid, 1991 ISBN 9788200212744 Knut Erik Tranøy Filosofi og vitenskap fra antikken til høymiddelalderen, 1991 ISBN 9788200212751 == Referanser == == Eksterne lenker == Vitenskapelig litteratur; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

thumb|Vitenskap er et systematisk og kritisk studium for å oppnå erkjennelse og innsikt. Figuren viser stegene i den [[Vitenskapelig metode|naturvitenskapelige metoden som prøver å beskrive, tolke og forklare observerte fenomener på en objektiv, testbar måte og som er åpen for endring, for å skaffe kunnskap om verden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Verden_(andre_betydninger)

2023-02-04

Verden (andre betydninger)

['Kategori:Pekere']

Verden har flere betydninger: Jorden En del av jorden: den første verden den andre verden den tredje verden den gamle verden den nye verden Verdensaltet; det eksisterende: universet tilværelsen virkelighet Verden (Aller), en by i Tyskland

Verden har flere betydninger: Jorden En del av jorden: den første verden den andre verden den tredje verden den gamle verden den nye verden Verdensaltet; det eksisterende: universet tilværelsen virkelighet Verden (Aller), en by i Tyskland == Se også == The World (andre betydninger) (pekerside)

Verden har flere betydninger:

https://no.wikipedia.org/wiki/Valgerd_Svarstad_Haugland

2023-02-04

Valgerd Svarstad Haugland

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesmenn i Oslo og Akershus', 'Kategori:Fylkesmenn i Oslo og Viken', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:KrF-statsråder', 'Kategori:Kristelig Folkepartis ledere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske familie- og forbrukerministre', 'Kategori:Norske kulturministre', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Personer fra Kvam kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Statsforvaltere', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik I', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik II', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra KrF']

Valgerd Svarstad Haugland (født 23. august 1956 i Kvam i Hordaland) er en norsk tidligere politiker (KrF). Fra 2019 er hun Statsforvalter i Oslo og Viken. Hun var innvalgt til Stortinget fra Akershus i perioden 1993–2005. Hun var sekretær i Stortingets sosialkomité 1993–1997 og nestleder i finanskomiteen 2000–2001. Hun var barne-, familie- og forbrukerminister fra oktober 1997 til mars 2000 og kultur- og kirkeminister mellom oktober 2001 og oktober 2005. Hun var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 2011 til 2018.

Valgerd Svarstad Haugland (født 23. august 1956 i Kvam i Hordaland) er en norsk tidligere politiker (KrF). Fra 2019 er hun Statsforvalter i Oslo og Viken. Hun var innvalgt til Stortinget fra Akershus i perioden 1993–2005. Hun var sekretær i Stortingets sosialkomité 1993–1997 og nestleder i finanskomiteen 2000–2001. Hun var barne-, familie- og forbrukerminister fra oktober 1997 til mars 2000 og kultur- og kirkeminister mellom oktober 2001 og oktober 2005. Hun var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 2011 til 2018. == Politisk karriere == Haugland tok over etter Kjell Magne Bondevik som leder for Kristelig Folkeparti (KrF) i 1995 og ble etterfulgt av Dagfinn Høybråten i 2004. Hun gikk av etter KrFs sviktende velgeroppslutning i kommune- og fylkestingsvalget 2003. Men lederperioden hennes i Kristelig Folkeparti kjennetegnes først og fremst ved historisk høy oppslutning om partiet i valg både i 1997, 1999 og 2001. Som barne-, familie- og forbrukerminister var hun ansvarlig for innføringen av kontantstøtten. I 2005 stilte hun til gjenvalg til Stortinget for Akershus. Dette førte til at Høybråten, som også kommer fra Akershus, ble nominert på førsteplass i Rogaland (en fordel for Høybråten ettersom førsteplassen i Rogaland var et såkalt sikkert mandat). Haugland mistet KrF-mandatet fra Akershus ved stortingsvalget i 2005. == Utdanning og annen yrkespraksis == Haugland er utdannet lærer fra Alta lærerhøyskole 1975–1979 og har mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og grunnfag i kristendom fra Menighetsfakultetet. I tillegg til en lang rekke verv i KrF har hun jobbet som lærer ved tre ulike ungdomsskoler, og vært daglig leder for Kristelig Folkepartis Kvinner 1989–1991. I 2006 ble hun ansatt som kirkeverge i Oslo. Hun var nestleder i NRKs styre fra 2006 til 2010 og var i perioden 2011–2018 styreleder i stiftelsen Antidoping Norge. == Statsforvalter == Haugland var den siste fylkesmann i Oslo og Akershus. Hun tiltrådte 5. desember 2011 og satt i embetet til det ble nedlagt 31. desember 2018. Fra 1. januar 2019 fortsatte hun som den første fylkesmann i Oslo og Viken med hovedsete i Moss, fra 2021 med tittel statsforvalter. == Annet == Haugland ble kommandør av St. Olavs Orden i 2004 etter fire års tjeneste som statsråd. I forbindelse med landsmøtet til Kristelig Folkeparti våren 2007 ble Haugland foreslått som nytt æresmedlem av partiet, men takket nei med den begrunnelse at det var «for tidleg». I april 2011 takket hun imidlertid ja til samme forespørsel og ble utnevnt til nytt æresmedlem i KrF sammen med partiveteran Kåre Gjønnes. Hun fikk i 2003 Bjellesauprisen fra FONO for «uredd håndtering av de kommersielle rikskanalene og for å ha tatt norsk musikkproduksjon på alvor». Haugland fikk sin politiske biografi i Olav Kobbeltveits bok Valgerd: eit portrett i 2004. == Publikasjoner == «Genteknologi som politisk utfordring» I: Genteknologi og det menneskelege, Alma Mater, 1998 ISBN 82-419-0235-2 «Far – ein samtalepartnar» I: Sin fars datter, Lunde 1999 «Dåpsopplæring i Den norske kyrkja : målsetting og realisering» I: Kyrkjeleg undervisning og utdanning. Tapir, 2003 ISBN 82-519-1879-0 == Stortingskomitéer == 1993–1997: sekretær i Sosialkomitéen. 2000–2001: nestleder i Finanskomitéen. 2000–2001: medlem i Den utvidede utenrikskomitéen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Valgerd Svarstad Haugland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Valgerd Svarstad Haugland på Internet Movie Database (no) Valgerd Svarstad Haugland hos Stortinget (no) Valgerd Svarstad Haugland hos Norsk senter for forskningsdata Fylkesmannen i Oslo og Akershus' hjemmeside Groruddalen.no: Valgerd skal slåss for Oslo-kirkene Dagsavisen:Vurderer ny bruk av tomme kirker Wikiquote: Valgerd Svarstad Haugland – sitater

Valgerd Svarstad Haugland (født 23. august 1956 i Kvam i Hordaland) er en norsk tidligere politiker (KrF).

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensundre

2023-02-04

Verdensundre

['Kategori:Arkitekturhistorie', 'Kategori:Pekere']

Verdensundre kan referere til flere ting:

Verdensundre kan referere til flere ting: == Ulike lister over underverk (menneskeskapte konstruksjoner) == === Klassiske underverk === Verdens syv underverker, de klassiske === Moderne underverk === Verdens sju nye underverk, modernisering med eksisterende byggverk American Society of Civil Engineers (alternativ til moderne menneskeskapte underverk) Eighth Wonder of the World == Nasjonale lister == Norges sju underverk, flere medier som arrangerer avstemninger Sveriges sju underverk, svenske kåringer Seven Wonders of Canada Seven Wonders of Wales == Bøker, musikk og scenekunst == Seven Ancient Wonders av Matthew Reilly Seven Wonders of the Industrial World av Deborah Cadbury Wonders of the Invisible World av Cotton Mather World of Wonders av Robertson Davies Seven Wonders, en sang av Nickel Creek, i albumet (2000) This Side. Eighth Wonder, et britisk popband fra 1980-årene The Eighth Wonder, en opera av Alan John og Dennis Watkins Wonders of the World (album), (Long Beach Dub Allstars) Wonder of the World (skuespill) av David Lindsay-Abaire

Verdensundre kan referere til flere ting:

https://no.wikipedia.org/wiki/Varians

2023-02-04

Varians

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Moment (matematikk)', 'Kategori:Statistisk avvik og spredning']

Varians er et mål på variasjon.

Varians er et mål på variasjon. == Teoretisk varians == Teoretisk varians er et mål på den underliggende variasjonen i en statistisk fordeling. Teoretisk varians noteres ofte som σ 2 {\displaystyle \sigma ^{2}} . For en stokastisk variabel X {\displaystyle X} er variansen definert som σ 2 = Var ⁡ [ X ] = E [ ( X − E [ X ] ) 2 ] {\displaystyle \sigma ^{2}=\operatorname {Var} [X]=E[(X-E[X])^{2}]} der E [ ⋅ ] {\displaystyle E[\cdot ]} er forventning. Varians er altså forventet kvadratavvik fra forventningen. Dersom det er flere varianser involvert i et uttrykk eller en utledning, er det normalt å notere den teoretiske variansen til X {\displaystyle X} som for eksempel σ X 2 {\displaystyle \sigma _{X}^{2}} for å vise hvilken variabel variansen refererer til. == Empirisk varians == Empirisk varians, også kalt utvalgsvarians, er et mål på variasjonen i et utvalg fra en statistisk fordeling. Den empiriske variansen er et estimat av den teoretiske variansen. Empirisk varians noteres ofte som s 2 {\displaystyle s^{2}} . Den vanligste estimatoren for varians er s 2 = σ ^ 2 = Var ^ [ X ] = 1 n − 1 ∑ i = 1 n ( x i − x ¯ n ) 2 {\displaystyle {s^{2}}={{\hat {\sigma }}^{2}}={\widehat {\operatorname {Var} \nolimits }}[X]={1 \over {n-1}}\sum \limits _{i=1}^{n}{{({x_{i}}-{{\bar {x}}_{n}})}^{2}}} der x i {\displaystyle x_{i}} er hver observasjon og x ¯ n {\displaystyle {\bar {x}}_{n}} er gjennomsnittet av de n {\displaystyle n} observasjonene. Dersom det er flere varianser involvert i et uttrykk eller en utledning, er det normalt å notere den empiriske variansen til X {\displaystyle X} som for eksempel s X 2 {\displaystyle s_{X}^{2}} for å vise hvilken variabel variansen refererer til. I praksis regnes variansen ut ved at en først regner ut gjennomsnittet av alle observasjonene, deretter legger du sammen kvadratene av forskjellen mellom hver observasjon og dette gjennomsnittet. Denne summen deles på tallet som er én mindre enn antall observasjoner. Dersom du derimot kjenner hele populasjonen, kan du regne ut den virkelige variansen (altså ikke et estimat) ved formelen σ 2 = Var ⁡ [ X ] = 1 n ∑ i = 1 n ( x i − x ¯ n ) 2 {\displaystyle \sigma ^{2}=\operatorname {Var} [X]={\frac {1}{n}}\sum _{i=1}^{n}(x_{i}-{\bar {x}}_{n})^{2}} == Egenskaper == Den positive kvadratroten til variansen er standardavviket. På mange kalkulatorer og i de fleste regneark (f.eks. OpenOffice Calc) vil det være en egen funksjon til å regne ut begge disse verdiene. Dersom a {\displaystyle a} og b {\displaystyle b} er to vilkårlige konstanter og X {\displaystyle X} er en stokastiske variabel gjelder Var ⁡ [ a X + b ] = a 2 Var ⁡ [ X ] {\displaystyle \operatorname {Var} [aX+b]=a^{2}\operatorname {Var} [X]}

Varians er et mål på variasjon.

https://no.wikipedia.org/wiki/West_Bromwich_Albion_FC

2023-02-04

West Bromwich Albion FC

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1878', 'Kategori:Fotballag i England', 'Kategori:Sport i England i 1878', 'Kategori:Sport i West Midlands']

West Bromwich Albion Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i EFL Championship. Klubben ble stiftet i 1878, og var en av tolv klubber som startet The Football League i 1888. «The Baggies», som er kallenavnet til West Bromwich, spiller hjemmekampene sine på The Hawthorns i West Bromwich. Byen West Bromwich ligger i den engelske regionen Vest-Midlands, rett nordvest for Birmingham.

West Bromwich Albion Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i EFL Championship. Klubben ble stiftet i 1878, og var en av tolv klubber som startet The Football League i 1888. «The Baggies», som er kallenavnet til West Bromwich, spiller hjemmekampene sine på The Hawthorns i West Bromwich. Byen West Bromwich ligger i den engelske regionen Vest-Midlands, rett nordvest for Birmingham. == Historie == Klubben ble grunnlagt av arbeidere fra Salter's Spring Works i West Bromwich i november 1878. == Meritter == Vinner av 2. divisjon: 1901/02, 1910/11 og 2007/08. Finalist i FA-cupen: 1886, 1887, 1895, 1912 og 1935. Finalist i Ligacupen: 1967 og 1970. Finalist i Watney Cup: 1971. == Engelske landslagsspillere == Siden klubben ble stiftet i 1878 har West Bromwich hatt 41 engelske landslagsspillere. Til sammen har disse spilt 188 kamper, og scoret 32 mål for England. I 177 av kampene har spilleren fra West Bromwich vært med fra start, og i 2 kamper har det engelske landslaget hatt en kaptein som representerte West Bromwich på klubbnivå. == Klubbrekorder == Største seier: 12-0 mot Darwen (h), 4. april 1892 Flest mål: Tony Brown, 279 Dyreste kjøp: Borja Valero, £4,7 m fra Mallorca, 2008 Isaiah Brown ble ved sin debut for WBA 4. mai 2013 den nest yngste spilleren i Premier League med sine 16 år og 117 dager. == Managere == == Spillerstall == Oppdatert 27. september 2022. === Utlånte spillere === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) West Bromwich Albion F.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Klubbside fra BBC (en) Oversikt over klubbens resultater i liga og cup (en) Uavhengig nettsted om West Bromwich Albion (Rivalsnet) (en) Uavhengig nettsted om West Bromwich Albion (Westbrom) (en) Uavhengig nettsted om West Bromwich Albion (Albion Till We Die) (en) Oversikt over engelske landslagsspillere (England Football Online) (en) Klubbside fra Soccerbase (no) Hjemmesiden til West Bromwich Albions norske supporterklubb

|

https://no.wikipedia.org/wiki/Will_Oldham

2023-02-04

Will Oldham

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Louisville', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-08']

Will Oldham (født 24. desember 1970 i Louisville, Kentucky) er en amerikansk låtskriver. Han har utgitt plater under sitt eget navn, samt under navnene Palace Music, Palace Brothers og Bonnie Prince Billy.

Will Oldham (født 24. desember 1970 i Louisville, Kentucky) er en amerikansk låtskriver. Han har utgitt plater under sitt eget navn, samt under navnene Palace Music, Palace Brothers og Bonnie Prince Billy. == Diskografi == Album There Is No-One What Will Take Care of You, 1993 (Palace Brothers) Days in the Wake (opprinnelig uten navn), 1994 (Palace Brothers) Hope, 1995 (Palace Songs) Viva Last Blues, 1995 (Palace Music) Arise Therefore, 1996 (Palace Music; senere kreditert Will Oldham) Joya, 1997 (Will Oldham) Blue Lotus Feet, 1998 (Bonnie 'Prince' Billie) I See a Darkness, 1999 (Bonnie 'Prince' Billy) Ode Music, 2000 (Will Oldham) All Most Heaven, 2000 (Rian Murphy & Will Oldham) Get on Jolly, 2000 (The Marquis de Tren & Bonnie Billy) Ease Down the Road, 2001 (Bonnie 'Prince' Billy) More Revery, 2001 (Bonny Billy) Untitled Album, 2002 (Amalgamated Sons of Rest (Will Oldham, Jason Molina og Alasdair Roberts)) Master and Everyone, 2003 (Bonnie 'Prince' Billy) Black/Rich Music, 2004 (Will Oldham) Seafarers Music, 2004 (Will Oldham) Sings Greatest Palace Music, 2004 (Bonnie 'Prince' Billy) Superwolf, 2005 (Matt Sweeney & Bonnie 'Prince' Billy) The Brave and the Bold, 2006 (Tortoise & Bonnie 'Prince' Billy) The Letting Go, 2006 (Bonnie 'Prince' Billy) Ask Forgiveness (EP), 2007 (Bonnie 'Prince' Billy) Lie Down in the Light, 2008 (Bonnie 'Prince' Billy) Beware, 2009 (Bonnie 'Prince' Billy) The Wonder Show of the World, 2010 (Bonnie 'Prince' Billy & The Cairo Gang) Wolfroy Goes to Town, 2011 (Bonnie 'Prince' Billy) The Marble Downs, 2012 (Bonnie 'Prince' Billy) What the Brothers Sang, 2013 (Bonnie 'Prince' Billy) Bonnie 'Prince' Billy, 2013 (Bonnie 'Prince' Billy) Singer's Grave - A Sea of Tongues, 2014 (Bonnie 'Prince' Billy)Konsertalbum Get the Fuck on Jolly Live, 2001 (Bonny Billy and Marquis de Tren ) Summer in the Southeast, 2005 (Bonnie 'Prince' Billy) Wilding in the West, 2008 (Bonnie 'Prince' Billy) Is It The Sea?, 2008 (Bonnie 'Prince' Billy With Harem Scarem And Alex Neilson) Funtown Comedown, 2009 (Bonny Billy & The Picket Line) The Bonnie Bells of Oxford, 2013 (Trembling Bells & Bonnie 'Prince' Billy) Pond Scum, 2016 (Bonnie 'Prince' Billy)Samlealbum Lost Blues and Other Songs, 1997 (Palace Music) Guarapero/Lost Blues 2, 2000 (Will Oldham) Little Lost Blues 2006 (Bonny Billy) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Will Oldham – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Will Oldham på Internet Movie Database (sv) Will Oldham i Svensk Filmdatabas (da) Will Oldham på Filmdatabasen (da) Will Oldham på Scope (fr) Will Oldham på Allociné (en) Will Oldham hos The Movie Database (en) Will Oldham på Apple Music (en) Will Oldham på Discogs (en) Will Oldham på Discogs (en) Will Oldham på Discogs (en) Will Oldham på MusicBrainz (en) Will Oldham på MusicBrainz (en) Will Oldham på MusicBrainz (en) Will Oldham på Spotify (en) Will Oldham på Songkick (en) Will Oldham på Last.fm (en) Will Oldham på Last.fm

Will Oldham (født 24. desember 1970 i Louisville, Kentucky) er en amerikansk låtskriver.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wicca

2023-02-04

Wicca

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Nyhedendom', 'Kategori:Nyreligiøsitet', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-12', 'Kategori:Religiøse høytider', 'Kategori:Religiøse organisasjoner']

Wicca er en løst organisert paganistisk religion som baserer seg på heksekunst. Den første og mest kjente retningen, gardneriansk wicca, ble grunnlagt av Gerald Brosseau Gardner (1884–1964) i England i 1946. Gardner hevdet å ha blitt innviet i en overlevende heksereligion i 1939, men det regnes som mer sannsynlig at Gardner grunnla denne religionen selv. Gardner var innviet i ordenen O.T.O, som ble ledet av Aleister Crowley, og Gardneriansk Wicca bygger på mange av ideene til Crowley. Mye av det skriftlige materialet tilskrives også Gardners prestinne, Doreen Valiente. En som tror på Wicca, er omtalt som en heks, eller en wiccaner. Etikken for en heks i wicca er å komme i harmoni med naturen. Dette gjennomføres med ulike ritualer, som skjer i ein heksesirkel.

Wicca er en løst organisert paganistisk religion som baserer seg på heksekunst. Den første og mest kjente retningen, gardneriansk wicca, ble grunnlagt av Gerald Brosseau Gardner (1884–1964) i England i 1946. Gardner hevdet å ha blitt innviet i en overlevende heksereligion i 1939, men det regnes som mer sannsynlig at Gardner grunnla denne religionen selv. Gardner var innviet i ordenen O.T.O, som ble ledet av Aleister Crowley, og Gardneriansk Wicca bygger på mange av ideene til Crowley. Mye av det skriftlige materialet tilskrives også Gardners prestinne, Doreen Valiente. En som tror på Wicca, er omtalt som en heks, eller en wiccaner. Etikken for en heks i wicca er å komme i harmoni med naturen. Dette gjennomføres med ulike ritualer, som skjer i ein heksesirkel. == Tradisjoner == Det er mange retninger innen Wicca, med mye variasjon både mellom retninger og fra individ til individ. De største retningene er Garderiansk Wicca, Alexandrisk Wicca, Tradisjonell Britisk Wicca, Keltisk Wicca, Dianasisk Wicca, Fearisk Wicca og Teutonisk Wicca. Gardneriansk Wicca er en initiatorisk religion, det vil si at man må bli innviet av en som allerede er innviet. Den er til en viss grad hierarkisk: man opererer med 3-4 grader av innvielse, og bare de som har 2. grad eller høyere kan innvie nye. Ingen kan innvie noen til en høyere grad enn de selv besitter. Innvielsen skjer fra mann til kvinne og omvendt. Man innvies til heks og prest/prestinne. Alle som er innviet er således prester eller prestinner, og det forventes at man praktiserer alene, og hvis mulig i et coven. Ved innvielse skal den nye heksen skrive av en skyggebok som sies å være en overlevering av Gardners egen skyggebok. Enkelte gardnerianske coven har seremonier som blir praktisert i nakenhet. Dette er fordi man ønsker å komme så nær naturen som mulig. På samme måte er det mange som kun velger å gå barfot under ritualer. De fleste, hvis ikke alle, retninger innen Wicca stammer fra Gardneriansk Wicca på én eller annen måte. Den andre store retningen er Alexandrisk Wicca, som ble startet av Gardners elev, Alex Sanders (1926–1988). Alexandrisk Wicca er mer seremonirettet, og praktiserer vanligvis ikke nakenhet. Noen tradisjoner innen moderne Wicca bruker elementer fra både Alexandrisk og Gardneriansk Wicca. Noen finner frem til at de ikke vil tilhøre en spesiell retning, og føler at det blir feil. Derfor plukker de litt fra alt og tar til seg det som de føler er det mest riktige, uansett hvor det måtte komme fra. Slike wiccanere kalles eklektiske. Mange eklektiske wiccanere velger å være isolerte, det vil si at de praktiserer religionen helt på egen hånd. Til forskjell fra mange andre religioner sier ikke Wicca at det er den ene og eneste veien for alle, og driver ikke kampanjer mot andre religioners tradisjoner. Wicca oppfordrer den frie tanke, kreativitet, individualisme, og personlig, spirituell vekst. Det er en feiring av årstidenes syklus og av livet. Wicca oppfordrer til respekt for alt levende. Selv om det guddommelige blir sett på som den eneste ene i wicca, ses det guddommelige selv som delt i to, mannlig og kvinnelig, Gudinne og Gud. Innenfor forskjellige coven og tradisjoner kan vektleggelsen på Guden og Gudinnen variere, men alle tradisjoner mener at for at det skal være en helhet i det guddommelige, må det omfatte både maskulint og feminint. Å tilbe bare en av disse aspektene vil skape ubalanse. Men, det er også noen retning innen Wicca som bare tilber Gudinnen, og som mener at kun det kvinnelige er det viktige. Alle hekser har en egen "skyggebok", eller Book of Shadows som det heter på engelsk. Dette er en slags dagbok, der man skriver inn formler, ritualer og lignende som en selv synes er viktig for sin egen heksekunst. De aller fleste tar mye inspirasjon, eller kopierer direkte, fra den originale boken som ble skrevet av Gerald Gardner da han levde. == Gud og Gudinnen == Gudinnen er ofte beskrevet som trippel eller tredelt, og hennes aspekter som Jomfru, Mor og Vis kvinne eller Volve blir assosiert med månens aspekter: nyende, full og neende. Hun er kjent ved flere navn, som Aradia, Arianhrod, Bride/Brighid, Cerridwen, Diana, Frøya og Minerva. Hva navnet hennes er, er opp til den enkeltes heks sine preferanser, og hun er ofte oppkalt etter andre gudinner fra andre religioner, som for eksempel hinduismen, eller gamle greske/romerske, norønne eller egyptiske religioner. Wicca og dets tilhørende hekser tilber både Gud og Gudinnen, på lik linje med hverandre, og de aller fleste retninger innen Wicca ser på de to guddomelige som likeverdige, og grunnen til at det er en opprettholdt balanse i verden. For heksene er Guden et viktig bilde for å forstå menneskelig natur. Denne eldgamle guddom som er dyr, menneske og gud, symboliserer det som mennesker må strebe etter, harmoni mellom de tre aspektene av menneskets natur. Som Gudinnen er Guden tilbedt ved mange navn, som Herne, Cernunnos, Ra, Chuck, Jehova, Zevz og Karnayna, og, på lik linje med Gudinnen, er også han oppkalt etter andre guder, fra overnevnte religioner. == Merkedager == I Wicca æres gudene på åtte viktige fester eller sabbater gjennom året. De 4 store (merket i fet skrift) og de 4 små (jevndøgn og solverv): Samhain (31. oktober) Yule (ca. 21. desember – vintersolverv) Imbolc (1. februar) Ostara (ca. 21. mars – vårjevndøgn) Beltane (1. mai) Litha (ca. 21. juni – sommersolverv) Lammas (1. august) Mabon (ca. 21. september – høstjevndøgn)Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles esbater. Wicca har ingen hellige skrifter. Wicca lever derimot etter The Wiccan Rede, som har følgende læresetning: «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre». (en:An it harm none, do what ye will) == Litteratur == Gardner, Gerald: Witchcraft today Gardner, Gerald: The meaning of witchcraft Holland, Eileen: The Wicca Handbook Crowley, Vivianne: Wicca: The Old Religion In the New Millennium == Eksterne lenker == wicca.no Jakter på hekser fra Forskning.no Pagan Federation International - Norge - PFI Norge

Wicca er en løst organisert paganistisk religion som baserer seg på heksekunst. Den første og mest kjente retningen, gardneriansk wicca, ble grunnlagt av Gerald Brosseau Gardner (1884–1964) i England i 1946.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wegner_(slekt_fra_K%C3%B6nigsberg)

2023-02-04

Wegner (slekt fra Königsberg)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Yrkesmessig etternavn']

Wegner er en norsk slekt som stammer fra industrimannen Benjamin Wegner (1795–1864), opprinnelig fra Königsberg, og Henriette Seyler (1805–1875), som tilhørte en hanseatisk bankierfamilie i Hamburg. Slekten kom til Norge i 1821/1822 da Benjamin Wegner kjøpte Blaafarveværket, Norges største industribedrift, på vegne av et tysk konsortium og bosatte seg i landet som direktør for bedriften. Slektsmedlemmer har vært blant annet industrieiere, godseiere, trelasthandlere, advokater og embedsmenn i Norge. Slekten har hatt eierinteresser i Blaafarveværket, Hassel Jernværk, Hafslund hovedgård og trelastfirmaene Benj. Wegner, J.L. Wegner & Co. og Juel, Wegner & Co., som var blant de største trelastfirmaene på Østlandet; slekten eide også Frogner Hovedgård til 1849, Frognerseteren med en del av Nordmarka til 1864 og Dronninghavn til 1866. Henriette Wegner var en kort periode medeier i sin families bank, Berenberg Bank.

Wegner er en norsk slekt som stammer fra industrimannen Benjamin Wegner (1795–1864), opprinnelig fra Königsberg, og Henriette Seyler (1805–1875), som tilhørte en hanseatisk bankierfamilie i Hamburg. Slekten kom til Norge i 1821/1822 da Benjamin Wegner kjøpte Blaafarveværket, Norges største industribedrift, på vegne av et tysk konsortium og bosatte seg i landet som direktør for bedriften. Slektsmedlemmer har vært blant annet industrieiere, godseiere, trelasthandlere, advokater og embedsmenn i Norge. Slekten har hatt eierinteresser i Blaafarveværket, Hassel Jernværk, Hafslund hovedgård og trelastfirmaene Benj. Wegner, J.L. Wegner & Co. og Juel, Wegner & Co., som var blant de største trelastfirmaene på Østlandet; slekten eide også Frogner Hovedgård til 1849, Frognerseteren med en del av Nordmarka til 1864 og Dronninghavn til 1866. Henriette Wegner var en kort periode medeier i sin families bank, Berenberg Bank. == Historie == Slekten stammer fra industrimannen (Jacob) Benjamin Wegner (1795–1864), som var født i Königsberg og som var sønn av kongelig kommissær for politisaker i Königsberg Johann Jacob Wegner (ca. 1757–1797) og Regina Dorothea Harder (1770–1813). Benjamin Wegner etablerte rundt 1820 egen forretning i Berlin som agent innen britisk–baltisk trelasthandel og kornhandel, og flyttet til Norge i 1822 etter å ha kjøpt Blaafarveværket, Norges største industribedrift, på vegne av bankieren Wilhelm Christian Benecke året før. Han var medeier i og administrerende direktør for Blaafarveværket og ble senere også eier av Frogner hovedgård, medeier i Hafslund hovedgård, Hassel Jernværk og trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. Han var også generalkonsul i Norge for de tre hanseatiske bystatene Hamburg, Lübeck og Bremen, og visekonsul for Kongeriket Portugal. Benjamin Wegner ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (1805–1875), som tilhørte en hanseatisk bankierfamilie i Hamburg og som var datter av medeier og leder for Berenberg Bank L.E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes farfar var den kjente teaterlederen Abel Seyler, mens hennes besteforeldre på morssiden var bankierene Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. Henriette Wegner var en kort periode medeier i Berenberg Bank. Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner hovedgård i Aker til 1849, senere i Christiania. På Utsikten i Frognerparken står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra Frognerseteren med Frognerseterskogen samt noen andre eiendommer. Etter at Hassel Jernværk ble solgt noen år senere var familiens forretningsvirksomhet konsentrert om trelasthandel, særlig gjennom eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk. Fra 1856 ble virksomheten drevet i kompaniskap med Iver Albert Juel i firmaet Juel, Wegner & Co. Frognerseteren ble solgt til Thomas Heftye i 1864. Benjamin og Henriette var foreldre til seks barn, hvorav fem vokste opp. Den eldste sønnen Johan Ludwig Wegner (1830–1893) var trelasthandler og senere byfogd i Larvik, og var gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz Bretteville; den andre sønnen Heinrich Benjamin Wegner (1833–1911) var trelasthandler og gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig Vibe; den eldste datteren Sophie Wegner (1838–1906) var gift med oberst og adjutant for kong Karl IV Hans Jacob Nørregaard; den yngste datteren Anna Henriette Wegner (1841–1918) var gift med skolemannen Bernhard Pauss; den yngste sønnen George Wegner (1847–1881) var høyesterettsadvokat. Johann Ludwig Wegner og Blanca Bretteville var foreldre til kvinnesakskvinnen Olga Wegner (1858–1943), gift med høyesterettsjustitiarius Karenus Kristofer Thinn. De var bl.a. foreldre til høyesterettsadvokat Jakob Thinn. Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til amtmann og politimester Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til politimester i Skien og sorenskriver i Halden Rolf B. Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B. Wegner (f. 1940) og ekspedisjonssjef og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948). Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, til høyesterettsadvokat og formann i Advokatforeningen Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort, og til vinhandler og konsul i Tarragona Ludvig Nørregaard. Henriette Wegner var bl.a. mor til kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus, til industrilederen Augustin Paus og til advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus. == Slektstre == == Referanser == == Litteratur == Rolf B. Wegner (f. 1898): Familien Wegner, Halden, 1963 Rolf B. Wegner (f. 1940): Oldefar Heinrich Wegner forteller, 2010 Rolf B. Wegner (f. 1940): Wegner-slektens virksomhet ved Glomma, 2011 Lars Roede: «Industriherren Benjamin Wegner på Frogner», i Lars Roede, Frogner hovedgård: Bondegård, herskapsgård, byens gård (s. 148–161), Pax forlag, 2012 Kjeld Magnussen: Gaarden Store Frogner, Oslo Bymuseum, 1967 Tone Sinding Steinsvik: Koboltgruvene og Blaafarveværket – en del av den store verden, Modum, Blaafarveværket, 2000

Wegner er en norsk slekt som stammer fra industrimannen Benjamin Wegner (1795–1864), opprinnelig fra Königsberg, og Henriette Seyler (1805–1875), som tilhørte en hanseatisk bankierfamilie i Hamburg. Slekten kom til Norge i 1821/1822 da Benjamin Wegner kjøpte Blaafarveværket, Norges største industribedrift, på vegne av et tysk konsortium og bosatte seg i landet som direktør for bedriften.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Frimann_Koren_Christie

2023-02-04

Wilhelm Frimann Koren Christie

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1849', 'Kategori:Eidsvollsmenn', 'Kategori:Fylkesmenn i Hordaland', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1778', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske amtmenn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer fra Kristiansund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sorenskrivere', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingspresidenter', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1814', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1815–1817', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1836–1838', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen']

For NS-politikeren, se Wilhelm Frimann Koren Christie (1885-1956)Wilhelm Frimann Koren Christie (født 7. desember 1778 i Kristiansund, død 10. oktober 1849 i Bergen) var en norsk jurist og politiker som var et medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll og siden medlem av Stortinget. Ti år gammel ble han sendt til Bergen for å gå på Latinskolen, og 16 år gammel ble han student i København, der han fem år senere tok latinsk-juridisk embetseksamen (cand.jur.) i 1799. Han var sekretær i det danske kanselli 1801–08, og vendte tilbake til Bergen 30 år gammel i 1809, som sorenskriver i Nordhordland. Han møtte som første representant fra Bergen, «Bergen byes deputerede», til Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai, 1814. Han ble valgt til forsamlingens sekretær, og tilhørte selvstendighetspartiet. Under forhandlingene på Eidsvoll var det han som i et forslag 4. mai 1814 fremmet innskrenkningene i religionsfriheten i Norges Grunnlov § 2, også kalt jødeparagrafen og jesuittparagrafen. Christie var Christian Frederiks nære støttespiller. Som sekretær nektet han å protokollere Peder Ankers ønske om å utsette kongevalget, noe som bidro til at prinsen enstemmig ble valgt som konge. Han var formann i komiteen under forhandlingene med Sverige, og han har fått hovedæren for bevaringen av Norges selvstendighet i unionen. Christie var medstifter av «Quodlibet», en bergensk selskaps- og diskusjonsklubb stiftet 1813, som samlet ledende menn med politiske og litterære interesser. Fram til mars 1814 holdt disse flere debattmøter over selvstendighetsspørsmålet og planene om en norsk grunnlov. Christie deltok ivrig og gjorde seg, som Peter Motzfeldt, til talsmann for en konstitusjon utformet etter amerikansk, engelsk og fransk mønster. Han møtte på Stortinget for Bergen i 1815-16 og 1818, størsteparten av tiden som stortingspresident, der han bidro til å innføre en stabil konstitusjonell praksis. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann i Bergen, men søkte permisjon i 1823 og deretter avskjed i 1825 pga. sykdom. Fra 1828 til sin død var han tollinspektør i Bergen. Han var også medlem av Bergen bystyre fra 1837 til 1841, og deltok i opprettelsen av Bergen Sparebank, der han var styreformann i flere år. Christie var en av Bergen Museums grunnleggere, og han var formann for museet i alle år frem til sin død. Foran museets hovedbygning står det en stor statue av ham og skuer nedover gaten som bærer hans navn. Denne statuen, kalt Christiestøtten, ble avduket 17. mai 1868, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge. Han grunnla også Christieparken ved Brann Stadion, der Christie mølle i dag er gjenoppbygget som et minnesmerke over ham. Christie drev språkstudier på egen hånd, og Ivar Aasen kom på besøk i 1843 da han drev dialektstudier i Bergens-området. Aasen ble imponert av Christies kunnskaper og de språkstudiene Christie hadde gjort. Aasen mente at ingen av landets ledende menn hadde slik kunnskap om allmuespråket som Christie. Ifølge Aasen hadde Christie laget en ordsamling på 10.000 ord, noe som Aasen mente var «næsten utroligt». Christie hadde også en samling bøker på oldnordisk og beslektede språk. Gustav Indrebø ga ut Christies «Dialect-Lexicon» i 1938 med opp mot 19.000 oppslagsord. Ifølge Christie var den «Bergenhusiske» dialekt og uttale den som var nærmest islandsk (og dermed gammelnorsk), og for kyndige bønder i distriktet var det ikke vanskelig å forstå islandsk. Christie skrev et manus på det han kalte den «Bergenhusiske Dialect» som var dialekten i ytre strøk av Hordaland med litt bergensk innblandet.Christies bolig fra 1811 til han ble tollinspektør var et stort hus i nærheten av Stadsporten, senere med adresse Kong Oscars gate 71. Huset ble ødelagt av brann i 1945. Den neste boligen var i Tollboden. I 1811 kjøpte han også landstedet Straume i Fana, som han beholdt til 1842. Hovedhuset finnes fortsatt, i ombygd stand. Christies privatarkiv i Riksarkivet omfatter seks pakker med korrespondanse og notater. Mye av innholdet gjelder riksforsamlingen på Eidsvoll og Stortinget. Tre av pakkene er digitalisert. Flere norske byer har gater som er oppkalt etter Christie, blant annet Bergen og Kristiansund.

For NS-politikeren, se Wilhelm Frimann Koren Christie (1885-1956)Wilhelm Frimann Koren Christie (født 7. desember 1778 i Kristiansund, død 10. oktober 1849 i Bergen) var en norsk jurist og politiker som var et medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll og siden medlem av Stortinget. Ti år gammel ble han sendt til Bergen for å gå på Latinskolen, og 16 år gammel ble han student i København, der han fem år senere tok latinsk-juridisk embetseksamen (cand.jur.) i 1799. Han var sekretær i det danske kanselli 1801–08, og vendte tilbake til Bergen 30 år gammel i 1809, som sorenskriver i Nordhordland. Han møtte som første representant fra Bergen, «Bergen byes deputerede», til Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai, 1814. Han ble valgt til forsamlingens sekretær, og tilhørte selvstendighetspartiet. Under forhandlingene på Eidsvoll var det han som i et forslag 4. mai 1814 fremmet innskrenkningene i religionsfriheten i Norges Grunnlov § 2, også kalt jødeparagrafen og jesuittparagrafen. Christie var Christian Frederiks nære støttespiller. Som sekretær nektet han å protokollere Peder Ankers ønske om å utsette kongevalget, noe som bidro til at prinsen enstemmig ble valgt som konge. Han var formann i komiteen under forhandlingene med Sverige, og han har fått hovedæren for bevaringen av Norges selvstendighet i unionen. Christie var medstifter av «Quodlibet», en bergensk selskaps- og diskusjonsklubb stiftet 1813, som samlet ledende menn med politiske og litterære interesser. Fram til mars 1814 holdt disse flere debattmøter over selvstendighetsspørsmålet og planene om en norsk grunnlov. Christie deltok ivrig og gjorde seg, som Peter Motzfeldt, til talsmann for en konstitusjon utformet etter amerikansk, engelsk og fransk mønster. Han møtte på Stortinget for Bergen i 1815-16 og 1818, størsteparten av tiden som stortingspresident, der han bidro til å innføre en stabil konstitusjonell praksis. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann i Bergen, men søkte permisjon i 1823 og deretter avskjed i 1825 pga. sykdom. Fra 1828 til sin død var han tollinspektør i Bergen. Han var også medlem av Bergen bystyre fra 1837 til 1841, og deltok i opprettelsen av Bergen Sparebank, der han var styreformann i flere år. Christie var en av Bergen Museums grunnleggere, og han var formann for museet i alle år frem til sin død. Foran museets hovedbygning står det en stor statue av ham og skuer nedover gaten som bærer hans navn. Denne statuen, kalt Christiestøtten, ble avduket 17. mai 1868, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge. Han grunnla også Christieparken ved Brann Stadion, der Christie mølle i dag er gjenoppbygget som et minnesmerke over ham. Christie drev språkstudier på egen hånd, og Ivar Aasen kom på besøk i 1843 da han drev dialektstudier i Bergens-området. Aasen ble imponert av Christies kunnskaper og de språkstudiene Christie hadde gjort. Aasen mente at ingen av landets ledende menn hadde slik kunnskap om allmuespråket som Christie. Ifølge Aasen hadde Christie laget en ordsamling på 10.000 ord, noe som Aasen mente var «næsten utroligt». Christie hadde også en samling bøker på oldnordisk og beslektede språk. Gustav Indrebø ga ut Christies «Dialect-Lexicon» i 1938 med opp mot 19.000 oppslagsord. Ifølge Christie var den «Bergenhusiske» dialekt og uttale den som var nærmest islandsk (og dermed gammelnorsk), og for kyndige bønder i distriktet var det ikke vanskelig å forstå islandsk. Christie skrev et manus på det han kalte den «Bergenhusiske Dialect» som var dialekten i ytre strøk av Hordaland med litt bergensk innblandet.Christies bolig fra 1811 til han ble tollinspektør var et stort hus i nærheten av Stadsporten, senere med adresse Kong Oscars gate 71. Huset ble ødelagt av brann i 1945. Den neste boligen var i Tollboden. I 1811 kjøpte han også landstedet Straume i Fana, som han beholdt til 1842. Hovedhuset finnes fortsatt, i ombygd stand. Christies privatarkiv i Riksarkivet omfatter seks pakker med korrespondanse og notater. Mye av innholdet gjelder riksforsamlingen på Eidsvoll og Stortinget. Tre av pakkene er digitalisert. Flere norske byer har gater som er oppkalt etter Christie, blant annet Bergen og Kristiansund. == Referanser == == Litteratur == Erlend Hofstad: Wilhelm Frimann Koren Christie og Straume i Fana, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 s. 369-372. ISBN 978-82-02-44564-5 Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, aner og andre slektsopplysninger, samt hans underskrift, bilde og beskrivelse av segl med slektsvåpenet hans på Grunnloven 17. mai 1814 Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl på side 465 == Eksterne lenker == (en) Wilhelm Frimann Koren Christie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons } (no) Wilhelm Frimann Koren Christie hos Norsk senter for forskningsdata Christies dagbok under Riksforsamlingen på Eidsvoll, fra Norske Samlinger, bd. 2 Artikkel fra stortinget.no Digitalt tilgjengelig arkivmateriale etter Christie i Nasjonalbiblioteket Digitalt tilgjengelig arkivmateriale fra 1814 etter Christie i Riksarkivet Digitalt tilgjengelig arkivmateriale fra 1815-1816 etter Christie i Riksarkivet Digitalt tilgjengelig arkivmateriale fra 1817-1818 etter Christie i Riksarkivet

Wilhelm Frimann Koren Christie (født 7. desember 1778 i Kristiansund, død 10.

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_helseorganisasjon

2023-02-04

Verdens helseorganisasjon

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:46°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:FN-organisasjoner', 'Kategori:Internasjonale helseorganisasjoner', 'Kategori:Internasjonale relasjoner i 1948', 'Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1948']

Verdens helseorganisasjon (engelsk: World Health Organization, WHO) ble etablert 7. april 1948. Organisasjonen har hovedkvarter i Genève i Sveits, men også seks regionalkontorer med en viss selvstendighet. Det europeiske regionalkontoret er lokalisert i København i Danmark. Verdens helseorganisasjon har 194[trenger oppdatering] medlemsstater. Organisasjonens formål er å sørge for en høyest mulig levestandard for verdens befolkning. Verdens helseorganisasjons generaldirektør er Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Verdens helseorganisasjon (engelsk: World Health Organization, WHO) ble etablert 7. april 1948. Organisasjonen har hovedkvarter i Genève i Sveits, men også seks regionalkontorer med en viss selvstendighet. Det europeiske regionalkontoret er lokalisert i København i Danmark. Verdens helseorganisasjon har 194[trenger oppdatering] medlemsstater. Organisasjonens formål er å sørge for en høyest mulig levestandard for verdens befolkning. Verdens helseorganisasjons generaldirektør er Tedros Adhanom Ghebreyesus. == Virksomhet == Verdens helseorganisasjons forfatning slår fast at organisasjonens mål er at alle mennesker skal oppnå en så god helse som mulig. Som en del av denne kampen arbeider WHO blant annet med å koordinere internasjonal, medisinsk hjelp til steder som er rammet av infeksjonssykdommer som SARS, malaria og aids. Ut over dette bekjemper WHO også andre sykdommer, for eksempel ved å distribuere vaksiner. Etter at WHO hadde kjempet mot kopper i mange år kunne de i 1979 erklære at sykdommen var borte. Kopper var den første sykdommen i verdenshistorien som hadde blitt utryddet. WHO har levert vaksiner til nesten alle som er smittet av malaria og bilharzia (en sykdom som forårsakes av parasitter), og man regner med å få bekjempet sistnevnte om noen få år.WHOs virksomhet har også som mål å hjelpe mennesker på andre måter enn å bekjempe sykdommer. Organisasjonen ønsker også å fremme god helse i videre forstand. WHO definerer helse som velbefinnende såvel fysisk og psykisk som sosialt. Et ledd i dette er WHOs kampanjer, for eksempel kampanjen for å minske folks tobakksforbruk, og forskningsvirksomhet på for eksempel påvirkning fra magnetfelter fra mobiltelefoner.En rapport fra 2003 om at kostholdet ikke bør inneholde mer enn ti prosent sukker ble av noen aktører tolket som et angrep på sukkerindustrien.Sommeren 2014 gikk organisasjonen ut med en anbefaling om å avkriminalisere bruk av narkotika og forby tvangsbehandling. === Covid-19 === 11. mars 2020 klassifiserte WHO koronavirusutbruddet, som først ble registrert i den kinesiske storbyen Wuhan i desember 2019, som en pandemi. USAs president Donald Trump mente at WHO hadde forsømt seg ved ikke tidsnok å tillegge spredningen av sykdommen SARS-CoV-2 tilstrekkelig alvor og erklærte derfor 15. april 2020 at han ville innstille landets utbetalinger til organisasjonen for en ikke nærmere angitt tidsperiode. Senere ble det kjent at president Trump har meldt USA ut av WHO med virkning fra 6. juli 2021. == Organisasjon == Per 2019 hadde WHO 194 medlemsland, inkludert Cookøyene og Niue. Per 2009 var det i tillegg to land som kun hadde status som assosierte medlemmer, Puerto Rico og Tokelau. Ikke-medlemmer av WHO inkluderer Liechtenstein og stater med begrenset diplomatisk anerkjennelse. Flere andre enheter har fått observatørstatus. Palestina er en observatør som en «nasjonal frigjøringsbevegelse» anerkjent av Den arabiske liga under FN-resolusjon 3118. Den hellige stol er også til stede som observatør, det samme er Malteserordenen.Alle medlemsstatene i WHO sender delegasjoner til Verdens helseforsamling (engelsk: World Health Assembly), som er WHOs høyeste besluttende organ. Forsamlingen møtes hvert år i mai, blant annet for planlegge budsjettene for såvel organisasjonen som de ulike programmene den står bak (operativ virksomhet). Verdens helseforsamling utnevner også en formann som sitter i fire-fem år og et utøvende styre, som består av medisinsk kvalifiserte representanter fra 34 medlemsland og som i en treårsperiode blant annet skal sette vedtakene fra Verdens helseforsamling ut i livet. WHO er på sin side representert med et kontor ved De forente nasjoner for å ivareta sine interesser og bidra til utformingen av globale helsetiltak. Verdens helseorganisasjon deltar også i flere FN-komiteer. === Regionkontorer === De regionale avdelingene av WHO ble opprettet mellom 1949 og 1952 og er basert på artikkel 44 i WHOs konstitusjon, som tillot WHA å «etablere en [enkel] regional organisasjon for å møte de spesielle behovene til [hvert definerte] område». Mange beslutninger tas på regionalt nivå, herunder vurderinger av WHOs budsjett og valg av representanter til neste forsamling, som er utpekt av regionene.Hver region har en regional komité som vanligvis møtes en gang i året, normalt i løpet av høsten. Representanter deltar fra hvert medlemsland eller assosierte medlemsland i hver region, også fra de stater som ikke er fullt anerkjent. For eksempel møter Palestina i Region østre Middelhavet. Hver region har også et regionalt kontor ledet av en regiondirektør, som velges av en regional komité. Styret i WHO skal godkjenne slike avtaler, men det har aldri overstyrt valgene foretatt av en regionalkomité. Den eksakte rollen til styret i denne prosessen har vært gjenstand for debatt, men den praktiske effekten har alltid vært liten. Siden 1999 har regiondirektørene tjenestegjort i en femårsperiode som kan fornyes én gang.Hver regionkomité i WHO består av alle lederne av helsedepartementene i alle regjeringene i de landene som utgjør regionen. I tillegg til valg av regiondirektør har regionkomitéen også ansvaret for å sette retningslinjer for gjennomføringen, innenfor regionen, av helsepolitikk og andre retningslinjer vedtatt av World Health Assembly. Regionkomitéen gir også framdriftsrapporter for WHOs handlinger i regionen. === Generaldirektører === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (fr) Offisielt nettsted (es) Offisielt nettsted (ru) Offisielt nettsted (zh) Offisielt nettsted (ar) Offisielt nettsted (pt) Offisielt nettsted Mate-URL (en) United Nations World Health Organization – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) World Health Organisation – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Verdens helseorganisasjon, via FN-sambandet.

Verdens helseorganisasjon (engelsk: World Health Organization, WHO) ble etablert 7. april 1948.

https://no.wikipedia.org/wiki/XML

2023-02-04

XML

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filformater', 'Kategori:Markeringsspråk', 'Kategori:Metadata', 'Kategori:W3C-standarder', 'Kategori:XML']

XML (Extensible Markup Language) er et universelt og utvidbart markeringsspråk og en forenklet videreføring av SGML. XML er et verktøy for deling av strukturerte data mellom informasjonssystemer, særlig over internett. XML brukes imidlertid også til koding av dokumenter og som kommunikasjonsmiddel mellom ulike informasjonssystemer og dataformater. Filformatet .xml organiserer data i en hierarkisk struktur. Formatet er et vanlig tekstformat, leselig for mennesker, der merker, eller tagger, gir informasjon om hva innholdet er.Spesifikasjonen av XML, som gis ut av W3C, fastsetter et metaspråk som andre språk kan defineres ut fra. De eksakte kravene til et konkret språk som bygger på XML fastsettes av en DTD eller et XML-skjema, spesielt XML Schema (XSD). Noen kjente beskrivelsesformalismer som bygger på XML er RSS, XHTML, HTML5, MathML og Scalable Vector Graphics (SVG).

XML (Extensible Markup Language) er et universelt og utvidbart markeringsspråk og en forenklet videreføring av SGML. XML er et verktøy for deling av strukturerte data mellom informasjonssystemer, særlig over internett. XML brukes imidlertid også til koding av dokumenter og som kommunikasjonsmiddel mellom ulike informasjonssystemer og dataformater. Filformatet .xml organiserer data i en hierarkisk struktur. Formatet er et vanlig tekstformat, leselig for mennesker, der merker, eller tagger, gir informasjon om hva innholdet er.Spesifikasjonen av XML, som gis ut av W3C, fastsetter et metaspråk som andre språk kan defineres ut fra. De eksakte kravene til et konkret språk som bygger på XML fastsettes av en DTD eller et XML-skjema, spesielt XML Schema (XSD). Noen kjente beskrivelsesformalismer som bygger på XML er RSS, XHTML, HTML5, MathML og Scalable Vector Graphics (SVG). == Styrker og svakheter == Det som gjør XML spesielt velegnet for datautveksling er: Formatet er både menneskelig lesbart og maskinlesbart. Det kan bruke tegnsettet Unicode, som representerer alle nåværende og kjente historiske tegnsystemer. Det er egnet til å representere generelle datastrukturer som databasetabeller, lister og trestrukturer. Formatet er selvdokumenterende ved at det beskriver strukturen og datanavnene i tillegg til selve dataverdiene. Det har en streng syntaks som gjør dataene enkle å tolke for et program.XML brukes også utstrakt for dokumentlagring og prosessering, både over nett og lokalt. Følgende fordeler kan nevnes: Robust, logisk verifiserbart format basert på internasjonale, åpne standarder. Hovedsakelig hierarkisk struktur velegnet for de fleste (men ikke alle) typer dokumenter. Plattformuavhengig, og derfor ganske immun mot teknologiendringer. Markeringsspråk har vært i bruk siden 1980-tallet (SGML), er svært populært i seg selv, og er derfor støttet av en stor mengde programvare.For visse anvendelser har formatet også noen svakheter: XML-syntaks er nokså plasskrevende og delvis redundant (start- og sluttagg med samme metainformasjon). Det setter større krav til overføringskapasitet og øker lagringskostnader. Det er altså et problem ved begrenset båndbredde, selv om filkompresjon har stor effekt. XML-syntaks har noen spesielle egenskaper fra dens SGML-kompatibilitet. XML krever ofte spesiell parsing for å hente ut individuelle verdier. Modellering av overlappende (ikke-hierarkiske) datastrukturer krever ekstra innsats. Mapping av XML til objektorienterte eller relasjons-paradigmer kan være komplisert. == Syntaksregler for XML == Et XML-dokument er vanligvis en tekstfil med en Unicode-basert tegnkoding som UTF-8 eller UTF-16, selv om en annen tegnkoding (for eksempel ISO-8859-1 eller ASCII) alternativt kan brukes. Til forskjell fra for eksempel tradisjonell HTML er XML helt avhengig av struktur, innhold og korrekthet for å kunne håndteres effektivt. For at et dokument skal regnes for å være «velformet» (W3C Recommendation XML 1.0 (Third Edition)), må det som minimum oppfylle følgende: Det må ha ett og bare ett rotelement. Ikke-tomme elementer må begrenses av en starttagg og en sluttagg med samme navn: <avsnitt>...</avsnitt>. Tomme elementer (det vil si uten datainnhold eller subelementer, men eventuelt med attributter) kan alternativt angis med en såkalt lukket tagg: <nylinje/>. Alle attributtverdier må settes i anførselstegn (enten et enkelt rett anførselstegn (') eller et dobbelt rett anførselstegn (")). En attributtverdi må begynnes og avsluttes med samme type anførselstegn. Den typen anførselstegn som ikke brukes til å omslutte attributtverdien, kan brukes som en del av attributtverdien. Elementer kan inneholde andre elementer, men ikke overlappe hverandre. Det betyr at alle ikke-rotelementer må være fullstendig inneholdt i et annet element. Det er forskjell på store og små bokstaver i elementnavn. For eksempel er <Eksempel> og </Eksempel> et velformet par, mens <Eksempel> og </eksempel> ikke er det.Gode valg av elementnavn gjør at en kan bygge inn semantikk (mening) i dataene som en del av strukturen. Dette gjør at XML-dokumenter enklere kan forstås av mennesker, samtidig som de er prosesserbare av dataprogrammer. Her er et eksempel på et XML-dokument, en oppskrift på loffbaking: Elementnavnene kan brukes for alle mulige matoppskrifter, mens det aktuelle innholdet (instansen) uttrykker en brødoppskrift. Ved å gi logiske navn til elementer og attributter blir det lettere for andre å forstå XML-dokumentet uten å ha lest en formatbeskrivelse først. Et XML-dokument som er velformet og i tillegg oppfyller kravene i et tilknyttet XML Schema-dokument eller en DTD, kalles gyldig (engelsk: valid). Slike valideringsdokumenter for XML kalles på norsk XML-skjemaer (eng. XML schema).(liten s). == Skjemaspråk == Før de generelle databeskrivelsesspråkene som SGML og XML kom, måtte programvareutviklere definere spesielle filformater eller minispråk for å utveksle data mellom programmer. Dette krevde videre utvikling av spesiell lese- og skrivekode samt detaljerte formatbeskrivelser. XMLs regelmessige struktur og strenge syntaksregler gjør at programvareutviklere kan bruke standard kode for lesing og skriving. Og ettersom XML har sitt datamodellorienterte rammeverk for utvikling av anvendelsestilpassede språk, kan utviklere begrense seg til å utvikle høyt abstraherte beskrivelser veltilpasset for sine data. Et XML-skjema er en beskrivelse av en gitt type XML-dokument som uttrykker innhold og begrensninger som går videre i forhold til det som er definert av XML som sådan. Et antall standard og spesialtilpassede skjemaspråk er blitt utviklet for å formaldefinere slike beskrivelser. Noen av disse er XML-baserte selv. Det finnes mange godt utprøvde verktøy for å validere XML-dokumenter mot et XML-skjema, slik at innholdet følger de begrensninger som ligger i skjemaet. De blir også brukt i XML-behandlingsprogrammer til å gi løpende tilbakemeldinger på lovlig innhold. Det eldste skjemaformatet er Document Type Definition (DTD), som er arvet uendret fra SGML. Mens DTD alltid støttes av diverse verktøy ettersom det var med i XML 1.0, er det begrenset i anvendelsen av følgende årsaker: Det har ikke støtte for nye XML-egenskaper, herunder navnerom som den viktigste. Det har manglende uttrykksevne. Visse formelle sider ved et XML-dokument kan ikke uttrykkes i en DTD. DTD har ikke XML-syntaks.Et nyere skjemaspråk, beskrevet av W3C som etterfølgeren til DTD-er, kalles rett og slett XML Schema, og refereres gjerne som XML Schema Definition (XSD). XSD har langt sterkere uttrykksevne enn DTD til å beskrive XML-språk. Dessuten bruker XSD et XML-basert format som gjør det mulig å anvende XML-verktøy til å prosessere XSD-dokumenter. Det er også mulig å lage et XML Schema-dokument for språket selv (hvilket også er gjort). Her er et XML Schema-dokument som kan brukes for å validere oppskrift-eksemplet over: Noen negative aspekter med XSD: Standarden er svært stor, noe som gjør den vanskelig å forstå og implementere. Den XML-baserte syntaksen gjør skjemaet omfangsrikt og krevende å lese og skrive.Et annet populært skjemaspråk er RELAX NG. Det ble opprinnelig standardisert av OASIS og er nå også en ISO-standard som del av DSDL). RELAX NG har to hovedretninger for syntaksen, en som er XML-basert og en kompakt variant som ikke bruker XML. Den kompakte syntaksen sikter mot å øke lesbarhet og skrivbarhet, mens siden det finnes en veldefinert måte å oversette kompakt syntaks til XML-syntaks og tilbake igjen, har en ikke mistet fordelen med å kunne bruke standard XML-verktøy. RELAX NG har en mer kompakt definisjon, noe som gjør den lettere å implementere enn XSD. Noen skjemaspråk beskriver ikke bare strukturen til et gitt XML-format, men tilbyr også noen enkle muligheter for å prosessere individuelle XML-filer som følger formatet. Både DTD og XSD har denne evnen. De kan for eksempel forsyne XML-dokumenter med default-verdier. I RELAX NG har en bevisst unnlatt å tilby slike egenskaper. == Visning av XML på Internett == Extensible stylesheet language (XSL) er et tillegg til XML som gjør det mulig å beskrive visuelle egenskaper og transformasjoner av XML-data uten å legge instruksjonene inn i dataene selv. Det resulterende dokumentet kan så fremstilles i en nettleser akkurat som et HTML-dokument som bruker CSS for fremvisning. En måte å oppnå dette på er å inkludere følgende i XML-dokumentet: som deklarerer at det navngitte XSLT-stilarket skal brukes for å transformere XML-dokumentet til HTML. Denne prosessen kan både foregå på webtjeneren og i nettleseren. Et XML-dokument kan også fremvises direkte i noen nettlesere slik som Internet Explorer 5 eller Mozilla med presentasjonsspråket CSS. Denne prosessen er per mars 2004 fortsatt ikke stabil i de nevnte nettleserne. I andre nettlesere, som Opera, fungerer dette greit. For at CSS-formatering skal tillates, må XML-dokumentet inkludere en spesiell referanse til et stilark: Vær oppmerksom på at dette avviker vesentlig fra HTML sin måte å referere til et stilark på, som bruker link-elementet. Spesielle anvendelser av XML finnes i det grafiske filformat SVG og et IM-system kalt Jabber. En XSL-prosessor kan brukes for å vise en XML-fil på skjerm eller utskrift. XSL er egentlig beregnet på å lage PDF-filer. XSLT brukes til å oversette XML til andre formater – XHTML, andre varianter av XML, eller et vanlig tekstformat. == Tolking av XML == XML kan brukes til å organisere data i en hierarkisk struktur. XML er svært fleksibelt og kan derfor tolerere at dataene er irregulære og ufullstendige. Man snakker om semi-strukturerte data. XPath er et språk som brukes til å velge ut elementer i et XML-dokument ved at den tolker XML-dokumenter som trær av noder. XPath kan navigere gjennom disse nodene og bruke logiske operatorer og funksjoner på dataene som ligger i dokumentet. XQuery er et spørrespråk som brukes på XML-data. XQuery kan brukes til kommunikasjon mellom nett og databaser og er sammen med XML et skritt i retning av det semantiske nett, som er en av visjonene til W3C. Tanken er at informasjon i XML-dokumenter i større grad merkes med innhold, slik at det er lettere for informasjonssystemer å søke opp og sammenligne aktuell informasjon. == Prosessering av XML-filer == API-ene (Application Program Interface) mest brukt for prosessering av XML-data via et programmeringsspråk er SAX og DOM. SAX brukes for sekvensiell prosessering, mens DOM brukes for uthenting av enkeltverdier. En annen type XML-prosesserende API er databinding, hvor XML-data gjøres tilgjengelig som en strengt typet datastruktur for et programmeringsspråk, i motsetning til DOM. Eksempel på et slikt databindingssystem er Java Architecture for XML Binding (JAXB) [1] og Strathclyde Novel Architecture for Querying XML (SNAQue) [2]. Den innebygde filformatet for OpenOffice.org og AbiWord er XML. Deler av Microsoft Office 11 vil også være i stand til å redigere XML-filer ved hjelp av et brukergitt schema (ikke DTD). Det finnes et titall andre XML-editorer. == XML-versjoner == Den siste XML-versjonen er 1.1 (4. februar 2004). Spesifikasjonen til den første versjonen, XML 1.0, er nå revidert for tredje gang. XML 1.0 og XML 1.1 er ulike i forhold til krav til tegn som kan brukes i elementnavn, attributtnavn o.l.: XML 1.0 tillater bare tegn som er lovlige Unicode 2.0. Dette inkluderer de fleste «world scripts», men utelukker «scripts» som kan brukes i senere versjoner av Unicode, som mongolsk, kambodsjansk, amharisk, burmesisk, etc. XML 1.1 har begrensninger bare når det gjelder visse styretegn, hvilket innebærer at alle andre tegn kan brukes, selv om Unicode-standarden vokser eksponensielt. Det bør nevnes at begrensningen som er til stede i XML 1.0 bare gjelder element- og attributtnavn (komponentnavn). Både XML 1.0 og XML 1.1 tillater alle Unicode-tegn i selve innholdet. XML 1.1 er derfor bare nødvendig dersom du ønsker å bruke Unicode i komponentnavn. Andre mindre endringer mellom XML 1.0 og XML 1.1 er at styretegn nå tillates bare om de inngår i en escape-sekvens. To spesielle formfeed-tegn, som må behandles som «whitespace», er inkludert. Alle XML 1.0-dokumenter er lovlige XML 1.1-dokumenter, med ett unntak: XML-dokumenter som erklærer seg selv som ISO-8859-1-kodet, som betyr CP1252-kodet, kan nå være ulovlig. Dette er fordi CP1252 bruker styretegnblokker av ISO-8859-1 for spesielle tegn, som €, Œ, og ™. XML 1.0-dokumenter som deklarerer CP1252-koding vil likevel være gyldige. Det snakkes også om XML 2.0, selv om det gjenstår å se om det noensinne dukker opp. XML-SW (SW for skunk works), skrevet av en av de opprinnelige utviklerne av XML, inneholder noen forslag til en XML 2.0-versjon, for eksempel at DTD ikke lenger skal være tillatt, samt integrasjon av navnerom, XML Base og XML Information Set inn i hovedstandarden. == Se også == DocBook SMIL (Synchronized Multimedia Integration Language) WSDL == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) XML – kategori av bilder, video eller lyd på Commons XML-spesifikasjon Annotated XML Specification World Wide Web Consortiums nettsted Spesifikasjonen av XML 1.1 Spesifikasjonen av XML 1.0

XML (Extensible Markup Language) er et universelt og utvidbart markeringsspråk og en forenklet videreføring av SGML. XML er et verktøy for deling av strukturerte data mellom informasjonssystemer, særlig over internett.

https://no.wikipedia.org/wiki/Coroner_(yrke)

2023-02-04

Coroner (yrke)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Forensisk vitenskap', 'Kategori:Juridiske beskjeftigelser']

Coroner («likskueformann») er en embetsmann i Storbritannia, Samveldet og USA. En coroners oppgave er å finne dødsårsaken til personer som blir funnet døde samt medvirke til å utrede dødsårsaken. Coronersystemet ble innført i Storbritannia i 1275. I England var coroner opprinnelig kronens tjenestemann blant annet for inndrivelse av ubetalte bøter. I motsetning til en medical examiner, som er rettsmedisinsk utdannet, trenger ikke en coroner nødvendigvis medisinsk embetseksamen. En coroner er ofte jurist og leder likskue (inquest) på vegne av staten. Coroner har ofte bistand av en jury av lekfolk. I Storbritannia var coroner et verv der innehaveren ble utpekt av grevskapsrådet på livstid. Dersom coroner konkluderer med at dødsfall skyldes en straffbar handling overlates saken til politi for videre etterforskning. Før 1933 kunne britisk coroner også innlede straffesaken dersom det likskue ledet til mistanke mot en person. Opplysninger fra likskuet kan brukes som bevis en senere straffesak.Valg til coroner har vært praktisert i USA og det var ikke krav om juridiske eller medisinske kvalifikasjoner. Systemet ble kritisert for upålitelige avgjørelser og tidlig på 1900-tallet ble det reformert i flere stater i USA. For eksempel New York City innførte i 1918 chief medical examiner til å utføre forundersøkelser og vitneavhør ved mistenkelige dødsfall, men uten myndighet til å sikte eller arrestere noen.

Coroner («likskueformann») er en embetsmann i Storbritannia, Samveldet og USA. En coroners oppgave er å finne dødsårsaken til personer som blir funnet døde samt medvirke til å utrede dødsårsaken. Coronersystemet ble innført i Storbritannia i 1275. I England var coroner opprinnelig kronens tjenestemann blant annet for inndrivelse av ubetalte bøter. I motsetning til en medical examiner, som er rettsmedisinsk utdannet, trenger ikke en coroner nødvendigvis medisinsk embetseksamen. En coroner er ofte jurist og leder likskue (inquest) på vegne av staten. Coroner har ofte bistand av en jury av lekfolk. I Storbritannia var coroner et verv der innehaveren ble utpekt av grevskapsrådet på livstid. Dersom coroner konkluderer med at dødsfall skyldes en straffbar handling overlates saken til politi for videre etterforskning. Før 1933 kunne britisk coroner også innlede straffesaken dersom det likskue ledet til mistanke mot en person. Opplysninger fra likskuet kan brukes som bevis en senere straffesak.Valg til coroner har vært praktisert i USA og det var ikke krav om juridiske eller medisinske kvalifikasjoner. Systemet ble kritisert for upålitelige avgjørelser og tidlig på 1900-tallet ble det reformert i flere stater i USA. For eksempel New York City innførte i 1918 chief medical examiner til å utføre forundersøkelser og vitneavhør ved mistenkelige dødsfall, men uten myndighet til å sikte eller arrestere noen. == Referanser ==

thumb|200px|[[Servitør er et vanlig yrke.]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Zoologi

2023-02-04

Zoologi

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Zoologi']

Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder. Ordet er avledet av gammelgresk ζῷον (zōon – dyr) og λόγος (logos – kunnskap). Kunnskap om dyr er trolig en av de eldste kunnskapene mennesket har, men ble først formalisert som et fag i opplysningstiden. Som med de øvrige biologiske fagene skjøt zoologien virkelig fart med Carl von Linnés klassifisering i Systema naturæ. Med Charles Darwins Artenes opprinnelse fra 1859 fikk zoologien en teoretisk underbygging som har preget zoologi og de øvrige biofagene siden.

Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder. Ordet er avledet av gammelgresk ζῷον (zōon – dyr) og λόγος (logos – kunnskap). Kunnskap om dyr er trolig en av de eldste kunnskapene mennesket har, men ble først formalisert som et fag i opplysningstiden. Som med de øvrige biologiske fagene skjøt zoologien virkelig fart med Carl von Linnés klassifisering i Systema naturæ. Med Charles Darwins Artenes opprinnelse fra 1859 fikk zoologien en teoretisk underbygging som har preget zoologi og de øvrige biofagene siden. == Forskning == Zoologisk forskning foregår på en rekke felter, som spenner fra arbeider på gen- og celle-nivå til arbeider som handler om hele dyrearter eller grupper av arter og deres miljø. Systematikk innenfor dyreriket omfattes også av zoologien. === Adferdsbiologi === Dyreadferd eller etologi er studiet av dyrs adferd under naturlige forhold, i motsetning til behaviorisme som er tar seg av dyrs adferd under laboratorieforhold. Adferdsbiologer er særlig opptatt av utviklingen av adferd og å forstå adferd i evolusjonær sammenheng. Roten til fagfeltet ble lagt av Charles Darwin i The Expression of the Emotions in Man and Animals fra 1872, og som har påvirket mange adferdsforskere. Moderne adferdsbiologi skriver seg fra arbeidene til Nikolaas Tinbergen, Konrad Lorenz og Karl von Frisch i tiårene etter andre verdenskrig. === Anatomi === Dyreanatomi, noen ganger kalt zootomi er læren om hvordan dyr er bygget. De forskjellige måtene dyr er bygget på, og navnene på strukturer (slik som fasettøyne, ytre skjelett, bløtdyrenes kappe og pigghudenes silplate) er alle deler av dyreanatomien. Beslektede dyr viser ofte varianter av samme bygningstrekk, og studien av disse variasjonene og hvordan enkeltorganer har forandret seg gjennom evolusjonen kalles komparativ anatomi. Studiet av slike slike trekk som kan finnes hos fossiler, slik som skalletaket hos virveldyr, er viktig i paleontologien.Enkelte dyrearters anatomi har økonomiske betydning. Særlig gjelder dette anatomien til tamdyr, og både for eksempel hundens og hestens anatomi er egne forskningsfelter. Disse feltene er også en del av veterinærstudiet som fag. === Biogeografi === Biogeografi er studien av fordelingen av organismer på Jorda. Fagfeltet fokuserer på hvordan platetektonikk, klima, dyrs vandinger og fylogenetikk påvirker utbredelsen til forskjellige arter. Utbredelsemønsteret av dyrearter var en viktig del av grunnlaget for evolusjonsteorien. Grunnlaget for faget ble lagt av Alfred Russel Wallace, som oppdaget evolusjonsteorien sammen med Charles Darwin. === Evolusjon === Evolusjonær zoologi er studiet av hvordan dyrearter oppstår og er beslektet med hverandre, og hvordan artene forandrer seg over tid. Studiet baserer seg på mange disipliner, særlig paleontologi og genetikk. På 1980-tallet kom også studiet av fosterutvikling med i fagfeltet gjennom evolusjonær utviklingsbiologi. === Fysiologi === Fysiologi er studiet av de mekaniske, fysiske og biokjemiske prosessene i levende organismer. Dyrefysiologi ser ikke bare på enkeltprosesser, men prøver å forstå hvordan disse virker sammen og organismen fungerer som et hele. Særlig er gangen «fra struktur og funksjon» viktig.Fysiologi blir gjerne delt inn i dyrefysiologi og plantefysiologi, men en del av de fysiologiske prosessene er felles for alle levende organismer. Særlig gjelder dette prosesser på celle-nivå. For eksempel vil studier av mange prosessene i en gjær-celle være felles med dem i våre egne celler. Dyr som er beslektet med oss vil ha like grunnleggende fysiologiske prosesser, og mye av det vi vet om menneskets fysiologi kan studeres hos andre virveldyr (og særlig pattedyr), for eksempel nervesystemet, immunforsvaret, hormonsystemer, åndedrettssystemet og sirkulasjonssystemet. === Klassifisering === Dyresystematikk dekker kategorisering av dyrearter og er en del av den biologiske systematikken og bygger på evolusjonært slektskap mellom arter. Faget strekker seg helt tilbake til antikken. Dyresystematikken dekker både navngiving av nye dyrearter og plassering av artene i et hierarkisk system (biologisk klassifikasjon). Det finnes flere innfallsvinkler til systematikk, særlig linnéisk systematikk og fylogenetisk nomenklatur. Navngivingen av dyr er styrt av International Code of Zoological Nomenclature. == Faginndeling == Zoologien blir gjerne videre delt inn i grupper, som for eksempel: entomologi – læren om insekter (ev. leddyr) herpetologi – læren om krypdyr og amfibier iktyologi – læren om fisker konchologi eller malakologi – læren om bløtdyr mammalogi – læren om pattedyr ornitologi – læren om fugler kynologi – læren om hundedyr (tamhund, ulv og rødrev) == Se også == Norsk Zoologisk Forening == Litteratur == Hanno Sandvik: Dyrenes evolusjon – en innføring i systematisk zoologi og dyrenes stamtre. Tapir Akademisk Forlag 2001 ISBN 82-519-1676-3 206s. == Referanser == == Eksterne lenker == Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av zoolog Arkivert 26. juli 2009 hos Wayback Machine. Artikler på Forskning.no om zologi

Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder. Ordet er avledet av gammelgresk ζῷον (zōon – dyr) og λόγος (logos – kunnskap).

https://no.wikipedia.org/wiki/Zoroastrisme

2023-02-04

Zoroastrisme

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-07', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-08', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Zoroastrisme']

Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion. Man regner med at den oppstod i Persia for omkring 3 500–2 500 år siden, i det landområdet som nå er synonymt med Iran. Den regnes som verdens eldste monoteistiske religion og har praktiserende tilhengere i mange land, om enn i beskjedne antall. Flest tilhengere er det India, der den gujarati-snakkende befolkningen kaller religionen for parsisme (etter parsisfoket, som utvandret fra det tidlige Sasanideriket på 900-tallet), men den er også relativt sett utbredt i Iran, Afghanistan, Kurdistan, Nord-Amerika og Storbritannia. Likeledes finnes det mindre grupper av tilhengere i Pakistan, Singapore og Australia.Zoroastrismens «Gud» er Ahura Mazda, som først nevnes i iranske innskrifter for omkring 2 500 år siden. Religionens hellige skrifter samles i Avesta, som kan hevdes å være zoroastrismens «Bibel» og primærkilde. Likeledes er den vestlige verdens «Satan» synonym med Angra Mainyu i zoroastrismen.

Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion. Man regner med at den oppstod i Persia for omkring 3 500–2 500 år siden, i det landområdet som nå er synonymt med Iran. Den regnes som verdens eldste monoteistiske religion og har praktiserende tilhengere i mange land, om enn i beskjedne antall. Flest tilhengere er det India, der den gujarati-snakkende befolkningen kaller religionen for parsisme (etter parsisfoket, som utvandret fra det tidlige Sasanideriket på 900-tallet), men den er også relativt sett utbredt i Iran, Afghanistan, Kurdistan, Nord-Amerika og Storbritannia. Likeledes finnes det mindre grupper av tilhengere i Pakistan, Singapore og Australia.Zoroastrismens «Gud» er Ahura Mazda, som først nevnes i iranske innskrifter for omkring 2 500 år siden. Religionens hellige skrifter samles i Avesta, som kan hevdes å være zoroastrismens «Bibel» og primærkilde. Likeledes er den vestlige verdens «Satan» synonym med Angra Mainyu i zoroastrismen. == Opprinnelsen til religionen == Profeten Zarathuštra regnes som opprinnelsen til zoroastrismen. Navnet skal bety «han som kan håndtere kameler», noe som åpenbart må ha vært viktig blant datidens nomader. Han skal ha vært av slekten Spitama (i betydningen at en fjern ane bar dette navnet) og foreldrene var Pourušaspa og Dughdhōvā. Slektsnavnet understrekes ved flere anledninger, i det benevnelsen O Spitama Zarathuštra gjengis mange ganger i de hellige tekstene. Ifølge tradisjonen skal han ha hatt fire brødre, hvorav to eldre og to yngre enn ham selv. Blant hans nærmeste forfedre var Haēčataspa, som ifølge tradisjonen skal ha vært hans oldefar. På gresk kalles han Zoroaster, derav det vestlige navnet zoroastrisme. Et annet navn som ble brukt er Zardtosht (Zardušt). I gа̄thа̄-hymnene refererer Zarathuštra til seg selv som zaotar, noe som indikerer at han var en fullt kvalifisert prest (skriftlærd). I den yngre Avesta brukes imidlertid den mer generelle formen āthravan om ham.Den ny-zarathustraeiske bevegelsen Mazdaznan regner med at Zarathustra levde for cirka 6 000 år siden, men påstanden lar seg verken kildebelegge eller dokumentere. Noen hevder han levde omkring år 600 f.Kr., mens andre hevder det må har vært omkring år 1000 f.Kr., og atter andre at han må ha levd nærmere det 17. århundret f.Kr. Dette kan være sammenblandinger, om vi skal tro Boyce (1996).Historien og zoroastrismen og Zarathuštra starter imidlertid mye tidligere, og det er klart at den iranske profeten ikke kan knyttes til tiden før hans folks identitet kan skilles fra sine nære slektninger, inderne, og har fått sitt eget språk og kultur. Det ser ut til at indoiranere har levd sammen som nomader på de asiatiske steppene i tusener av år, i et område som strekker seg fra Nedre Volga og østover til grenseområdene mot Kasakhstan. Der har dem gjett kveg og beveget seg sake til fots mellom beiteplassene. Samtidig har disse folkene gradvis utviklet en sterk felles kultur; så sterk at arven etter den varte til langt etter at folket selv splittet lag og ble delt i to grupper. Det er generelt akseptert at splittelsen skjedde i det 3. årtusen f.Kr., og det antas at den første komposisjonen av det eldste indiske arbeidet, kalt Rigveda, bør dateres til begynnelsen av år 1700 f.Kr. Språket i hymnene, i sin overlevende form, ligger nemlig svært nært gа̄thа̄ene, de fem hellige hymnene til Zoroaster; og ikke bare i den overførte formen av profetens arbeid, men også slående arkaiske elementer gjør det rimelig å anta at han selv ikke kan ha levd senere enn år 1000 f.Kr. Han kan imidlertid ha levd en del tidligere.Zoroasters eget folk, avestanerne, bosatte seg etter hvert i Khwarezmia, et landområde langs nedre del av elven Oxus (nå mer kjent som Amu-Darja). Folkets navn er forøvrig opphavet til navnet på den hellige skriften Avesta. Lite er kjent om historien til dette området, som inkluderte kongedømmene Bactria, Sogdia og Ferghana i sørøst og øst og Parthia og Margiana i sør. Indoieranerne var på sin side i det nomadiske stadiet bærere av andronovokulturen, som i det 2. årtusen før vår tidsregning var preget av fint verktøy og våpen gjort i bronse.Man har regnet med at gа̄thа̄ene inneholder noenlunde autentisk materiale om profeten. Det antas at han virket i Øst-Iran. Mye tyder på at Zarathrustra satte seg i transe ved hjelp av rusmidler. Han ble av sine følgere kalt den første som har tenkt, sagt og gjort det gode og den første åpenbarer. Og amesja spentaene (guddommelige vesener som hjelper Ahura Mazda) har utpekt ham til å rettlede og dømme verden. Navnet hans ble senere legendarisk, også blant andre folk som jøder og syrere, og han ble betraktet som en vismann i én tradisjon, og som en demi-gud i andre tradisjoner. Han ble i mithrasmytene ansett som mysterienes stifter. Man antar at Zarathustra var en skarp motstander av den gammeliranske religion og urkongen Yima, okseslakting og dyrking av rusdrikken – «evighetsdrikken» haoma. En tror videre at han fjernet gamle gudenavn og erstattet dem med de mer abstrakte amesja spentaene. Han begynte ifølge egne utsagn som ung å få åpenbaringer av Ahura Mazda (eller Ohrmazd), guden i hans reformerte religion. Disse samtaler og konversasjoner, liksom Zarathustras problemer med å utbre religionen, beskrives i gа̄thа̄ene, en del av den hellige skriften Avesta. Zarathustras lære er dualistisk, og har et motsetningsforhold mellom sannhet og løgn, godt og ondt, og lys og mørke. Under Ahura Mazda finnes to ånder: Spenta Mainyu og Angra, respektivt den gode og den onde ånden. Gjennom sine tanker, ord og handlinger velger mennesket mellom disse to motsetningene. Avhengig av hvordan menneskene lever, havner de etter døden i Paradis eller Helvete. == Religiøse skrifter == De religiøse hovedskriftene er samlingen Avesta, hvorav gа̄thа̄ene er de eldste og mest autentiske for den «rene» Zarathruisme, men vi har også senere kommentarer i Pehlesskriftene. Den opprinnelige Avesta skal ha inneholdt 21 bøker, men dagens samling har bare en fjerdedel av innholdet i samlingen som ble brukt av de zoroastriske lærde på 900- og 1000-tallet. De 21 bøkene kan deles i tre avdelinger. Den første og mest ærverdige omhandler den usynlige, åndelige tilstand. Den tredje omhandler loven, den synlige og stofflige. Den andre gruppen omhandler det hellige ord og inntar en formidlende stilling mellom de andre, jamfør Aukrust bind 1, side 90. Bak dette ligger forestillingen om en gud som først skapte verden i åndelig form og deretter overførte den til en stofflig form. Den fysiske verden har «steget ned» fra den åndelige og skal igjen forenes med den. Den endelige skriftlige fiksering av Avesta skjedde i Khosrav Anòsirvàns regjeringstid (531-578) med et alfabet spesielt dannet for dette. Med kanoniseringen får vi en ortodoksi med brodd mot kristendom, jødedom, manikeisme og mazdakisme. men den første samlingen av Avesta under kong Saphur 2 inneholdt en rekke zervanittiske legender. Disse ble rensket ut i den endelige kanon, men mye levde videre i religionen likevel, blant annet i pehleviskriftene. == Gudelære == Ahura Mazda ble sett på som et ildvesen og den øverste gud. Vi finner et dualistisk verdensbilde, med kamp mellom det gode og det onde som den sentrale forestilling. Den gode og onde gudeleder er tvillinger som har skapt og valgt hver sin verden. Nabofolkenes guder ble også plassert som demoner. Ahriman – demonenes leder – blir plassert i jordens indre, eller i avgrunnen, med mål om å utrydde alt liv på jorden, hele Ahura Mazdas verden. Den tredje gа̄thа̄ sier indirekte at Ahura Mazda er far til disse urtvillingene, og at han dermed har i seg motsetningene mellom godt og ondt. Religionen er polyteistisk med mange guder, og den har to urånder Asha og Arihu. Men noen skrifter antyder også monoteistiske trekk ved at de opererer med en øverste gud som begge disse egentlig går ut fra eller er ytringer av. En ser spor av tenkning om at de forskjellige gudene bare er manifestasjoner (utstrømninger) eller aspekter av den øverste gud; Ahura Mazda. De er beskyttere av hvert sitt område som metaller, ect. Disse «hellige udødelige», amesja spentaer, er Vohu Manah (den gode tanke/ånd), Asha(den rette ordning), Khsahaothra (herredømmet/riket), Armaiti (det riktige sinnelag), Haurvata (sunnhet og velferd) og Ameretat (udødelighet). Sraosha kommer også av og til inn som en syvende, slik at en får en syvhet. Sraosha betyr lydighet og var en prestegud som ordnet med ofringer, beskyttet Mazdas skapninger mot demoner, og ikke minst kjempet mot uhyret Ashema Daeva, begjærets djevel. Han er gudenes sendebud og også sjelefører. Gudesystemet er nok overtatt fra gammeliransk religion av Zarathustra. Vi ser at Mithra ikke er med her, men som nevnt ble han sentral senere. I yngre Avesta regnes han med til en gruppe lavere guder, de tilbedelsesverdige. Vi finner også en tro på fravasier som både ble forstått som fedreånder og preeksistente himmelske vesener som fungerte som skytsengler. Forferdredyrking sto som gammel indisk religion sentralt, og i begge finnes skikker som å lage et hull i veggen for å bære ut de døde. Den viktigste urmenneskeskikkelsen i Iran (og urkongen) var Yima, Vivahvants sønn. Denne er identisk med den indiske Yama, sønn av Vivasant. Begge navn betyr tvilling, men skikkelsene har utviklet seg forskjellig. Yima var urkongen, mens Yama var først og fremst hersker i dødsriket. Kongen i Iran var forøvrig, i likhet med Yima, også konge over kosmos. Det ble forventet at han skaffet fruktbarhet, fred og godt vær. Anedyrkelsen førte her som i Hellas til dyrking av heroer. Raskt oppsto en synkretistisk utvikling hvor gāthāenes religionsform blandet seg med den gamle folkereligionen, og folkereligionsens guder kom til heder igjen – men nå sammen med Amesja spentaene og med Ahura Mazda som den høyeste gud. Forøvrig viser det seg å være nær sammenheng mellom gammeliransk og indisk religion, hvor blant annet mange av gudenavnene er identiske. Som en språklig parentes: I gammel indisk religion er asura en ond ånd og daeva en god ånd, mens det er akkurat motsatt i iransk religion. Vi finner og at zoroastrismen etter hvert låner mange formuleringer fra kristendom som betraktninger rundt en treenighet og omtale av Mazda som den hellige ånd. == Litteratur == Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene. Utvalg, oversettelse og innledende essay av Prods Oktor Skjærvø. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. (Verdens Hellige Skrifter; 22) ISBN 82-525-4121-6 Kulke, Eckehard: The Parsees in India: a minority as agent of social change. München: Weltforum-Verlag (= Studien zur Entwicklung und Politik 3), ISBN 3-8039-0070-0 Ervad Sheriarji Dadabhai Bharucha: A Brief sketch of the Zoroastrian Religion and Customs Dastur Khurshed S. Dabu: A Handbook on Information on Zoroastrianism Jivanji Jamshedji Modi: The Religious System of the Parsis R. P. Masani: The religion of the good life Zoroastrianism P. P. Balsara: Highlights of Parsi History Maneckji Nusservanji Dhalla: History of Zoroastrianism; dritte Auflage 1994, 525 p, K. R. Cama, Oriental Institute, Bombay Dr. Ervad, Dr. Ramiyar Parvez Karanjia: Zoroastrian Religion & Ancient Iranian Art Adil F. Rangoonwalla: Five Niyaeshes, 2004, 341 p. Aspandyar Sohrab Gotla: Guide to Zarthostrian Historical Places in Iran J. C. Tavadia: The Zoroastrian Religion in the Avesta, 1999 S. J. Bulsara: The Laws of the Ancient Persians as found in the «Matikan E Hazar Datastan» or «The Digest of a Thousand Points of Law», 1999 M. N. Dhalla: Zoroastrian Civilization 2000 Marazban J. Giara: Global Directory of Zoroastrian Fire Temples, 2. Auflage, 2002, 240 p, 1 D. F. Karaka: History of The Parsis including their manners, customs, religion and present position, 350 p, illus. Piloo Nanavatty: The Gathas of Zarathushtra, 1999, 73 p, (illus.) Roshan Rivetna: The Legacy of Zarathushtra, 96 p, (illus.) Dr. Sir Jivanji J. Modi: The Religious Ceremonies and Customs of The Parsees, 550 Seiten Mani Kamerkar, Soonu Dhunjisha: From the Iranian Plateau to the Shores of Gujarat, 2002, 220 p I.J.S. Taraporewala: The Religion of Zarathushtra, 357 p Jivanji Jamshedji Modi: A Few Events in The Early History of the Parsis and Their Dates, 2004, 114 p Dr. Irach J. S.Taraporewala: Zoroastrian Daily Prayers, 250 p Adil F.Rangoonwalla: Zoroastrian Etiquette, 2003, 56 p Rustom C Chothia: Zoroastrian Religion Most Frequently Asked Questions, 2002, 44 p == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Zoroastrianism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Zoroastrianism – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Det Norske Zarathushtriske Trossamfunn

Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion. Man regner med at den oppstod i Persia for omkring siden, i det landområdet som nå er synonymt med Iran.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98konomi

2023-02-04

Økonomi

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Økonomi']

Økonomi er et ord av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning. En økonomi er en enhet av en viss størrelse, hvor det foregår produksjon og/eller konsum, som for eksempel en kommune eller et land. Økonomi handler om størrelsen på og fordelingen av økonomiens ulike goder. Man skiller geografisk mellom global økonomi, nasjonaløkonomi og kommuneøkonomi, og man skiller politisk mellom markedsøkonomi, planøkonomi og deltagerøkonomi. I slike sosiale systemer skjer produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser i et samkvem mellom samfunnets individer, husholdninger, bedrifter, ulike myndigheter, og med utlandet. Som fagdisiplin er økonomi, også kalt samfunnsøkonomi eller sosialøkonomi, læren om hvordan knappe ressurser og verdier fordeles mellom mennesker, husholdninger og bedrifter i et samfunn, samt hvordan de samme aktørene skaper verdier gjennom effektiv bruk av knappe ressurser. Samtidig er økonomi en atferdsvitenskap som studerer hvordan mennesker og bedrifter fatter beslutninger om verdiskaping, sparing eller forbruk. Direkte fra det etymologiske opphavet brukes videre adjektivet økonomisk for å beskrive at en person, en husholdning eller en bedrift bruker sine ressurser effektivt. Ordet kan også brukes om effektiv ressursutnyttelse generelt, for eksempel om en idrettsmanns økonomiske bevegelser – at han utnytter sin energi effektivt for å nå målet. Aristoteles skilte mellom økonomi (oikonomia) og krematistikk, «berikelseskunst».

Økonomi er et ord av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning. En økonomi er en enhet av en viss størrelse, hvor det foregår produksjon og/eller konsum, som for eksempel en kommune eller et land. Økonomi handler om størrelsen på og fordelingen av økonomiens ulike goder. Man skiller geografisk mellom global økonomi, nasjonaløkonomi og kommuneøkonomi, og man skiller politisk mellom markedsøkonomi, planøkonomi og deltagerøkonomi. I slike sosiale systemer skjer produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser i et samkvem mellom samfunnets individer, husholdninger, bedrifter, ulike myndigheter, og med utlandet. Som fagdisiplin er økonomi, også kalt samfunnsøkonomi eller sosialøkonomi, læren om hvordan knappe ressurser og verdier fordeles mellom mennesker, husholdninger og bedrifter i et samfunn, samt hvordan de samme aktørene skaper verdier gjennom effektiv bruk av knappe ressurser. Samtidig er økonomi en atferdsvitenskap som studerer hvordan mennesker og bedrifter fatter beslutninger om verdiskaping, sparing eller forbruk. Direkte fra det etymologiske opphavet brukes videre adjektivet økonomisk for å beskrive at en person, en husholdning eller en bedrift bruker sine ressurser effektivt. Ordet kan også brukes om effektiv ressursutnyttelse generelt, for eksempel om en idrettsmanns økonomiske bevegelser – at han utnytter sin energi effektivt for å nå målet. Aristoteles skilte mellom økonomi (oikonomia) og krematistikk, «berikelseskunst». == Økonomisk virksomhet == Økonomisk virksomhet er i realiteten et begrep for produksjonsvirksomhet, det vil si utnyttelse av ressurser, arbeidsinnsats og kunnskap for å skape verdier som dekker behov. Ressursbruken kan studeres gjennom verdibegreper som er representert gjennom penger. Verdiskapingen -- nettoproduksjon i form av overskudd -- eller bruttoproduktet i bedriften -- måles som omsetning, mens det for et helt samfunn måles som bruttonasjonalprodukt (BNP). Effektivitetsvekst i produksjonen kan skyldes ny teknologi. BNP måles som verdiskaping per innbygger (BNP el. bruttonasjonalprodukt per capita). Økt produksjon per capita er det samme som økonomisk vekst. Gjennom historien har mennesker produsert varer gjennom jakt, håndverk, jordbruk og industri, samt tjenester gjennom handel og andre former for tjenesteyting. Primærnæringer eller råvareproduksjon er samlebetegnelsen for høsting og produksjon av naturlige ressurser fra jorda, skogen og havet – det vil si jordbruk og fiske. Gruvedrift kan regnes til primærnæringene eller til industrien, som er en sekundærnæring. Dette begrepet innebærer at produksjonen er en videreforedling og omforming av de primære råvarene. All tjenesteyting til forbrukere og bedrifter karakteriseres som tertiærnæringer, og inkluderer f. eks. finansielle tjenester, helsesektoren og underholdningsbransjen. == Økonomiske systemer == Utdypende artikkel om økonomisk tenking, se: Økonomisk idehistorie. === Historisk utvikling === I primitive samfunn skjer fordelingen av produkter og andre ressurser gjennom direkte bytte, hvor mennesker utveksler gjenstander av antatt lik verdi direkte med hverandre. I en slik bytteøkonomi vil all utveksling av produksjonsoverskudd skje på stedet, og det er vanskelig å utsette forbruk og samle opp overskudd (kapital) for framtidig behov. Introduksjonen av pengeøkonomi i oldtiden gjorde det mulig å samle opp kapital for investering i offentlige anlegg, eller for utøvelse av privat ressursmakt gjennom ansettelse eller kjøp av andres tjenester. Men fortsatt forutsatte bytte nesten alltid en direkte sosial relasjon mellom de involverte, og handel over store avstander skjedde oftest i en lengre kjede. Først med handelseksplosjonen under renessansen ble oppsamlingen av kapital i byene så stor at det ble mulig å utsette forbruk og investere i stor skala. Det oppstod moderne banker som finansierte ulik virksomhet uavhengig av personlige relasjoner mellom de involverte. Utviklingen startet i Italia i senmiddelalderen, og spredte seg til Flandern, Tyskland, Nederland, og fra 1485 til England. Den katolske kirken oppga sitt moralske forbud mot rente (åger), og privat kapital bidro til å finansiere oppdagelser og kolonisering, kriger og infrastruktur. Under kapitalismen ble etter hvert de mulige gevinstene og vekstmulighetene så store at stadig flere involverte fikk en egennytte av gjensidig tillit, overholdelse av avtaler og langiktig planlegging av sine økonomiske handlinger. Adam Smith fastslo på moralfilosofisk grunnlag at hangen til å bytte og ønsket om å holde avtaler og var naturlige tilbøyeligheter hos mennesket. Men fortsatt var den økonomiske politikken i form av merkantilisme lite fokusert på handel, og mer opptatt av å fremme innenlands håndverk- og industriproduksjon på bekostning av importvarer. Kolonitiden i Amerika, Asia og til sist Afrika skapte for alvor en global økonomi, hvor varebyttet over store avstander fikk et mye større omfang. Konkurransen om handel, kolonier og markeder formet nasjonalstatene og den gryende nasjonale, økonomiske politikken. Merkantilismen fra 1500-tallet gikk ut på å opprettholde størst mulig handelsoverskudd og samle opp kapital, spesielt representert gjennom sølv og gull. Den norske økonomen Erik S. Reinert mener at denne politikken – som England førte under Henrik VII fra 1485 – i praksis stimulerte framveksten av industri og skapte innovative synergier mellom bransjer beskyttet mot importkonkurranse, inntil den hjemlige industrien kunne konkurrere med andre lands produkter. Reinerts hovedsyn er at europeiske land taklet internasjonal konkurranse først etter en industrioppbyggingsfase preget av bevisst proteksjonisme. Denne proteksjonismen ble i Europa erstattet med bølger av frihandel både på 1840-tallet og 1870-tallet. Men yngre stater var ofte svært proteksjonistiske også gjennom 1800-tallet. Dette gjelder ikke minst USA, som ikke tok etter den britiske frihandelspolitikken på denne tiden. På 1800-tallet fulgte særlig Storbritannia teoriene om komparative fortrinn i produksjon og handel. David Ricardo formulerte et nytt grunnsyn – klassisk økonomi – som hevdet at hvert land på den ene side burde produsere og eksportere de varene som lot seg produsere mer effektivt enn i andre land, og på den annen side importere det som lot seg produsere mer effektivt andre steder. Økonomifaget ble nå gradvis mindre produksjonsorientert og mer fokusert på handel og varebytte. ==== Industrielle revolusjon ==== Mer effektiv produksjon av flere varer med mindre mengde ressurser, og spesielt produksjon med økende utbytte (skalafordeler), gir økonomisk vekst. Men i perioden forut for den industrielle revolusjon førte økt verdiskaping nesten alltid bare til en tilhørende vekst i befolkningen. Den økonomiske virksomheten hadde ofte avtakende utbytte og manglet skalafordeler eller synergier mellom bransjer. Levestandarden forble i praksis konstant i hele den forutgående perioden fram til omkring 1800, under den såkalte Malthusfella. David Ricardo og Thomas Robert Malthus observerte at samfunnet ikke lot til å komme seg ut av denne bedrøvelige tilstanden, og økonomifaget fikk tilnavnet the dismal science. Først med den industrielle revolusjon gikk flere samfunn over i en fase hvor effekten av ny teknologi og kunnskap overgikk befolkningsveksten og skapte økonomisk vekst. Dette stimulerte liberalismen som politisk retning, et optimistisk menneske- og samfunnssyn som sier at markedskreftene ved fri pris-, lønns- og kapitaldannelse vil sørge for langsiktig vekst og velferd for alle. Med økonomisk vekst fulgte også skjev inntektsfordeling, og utnyttelse av arbeidernes stadig større avhengighet av lønnsarbeid i byene. For første gang i historien var også byttet av arbeidskraft blitt upersonlig og den enkelte disponerte ikke fritt resultatene av egen arbeidsinnsats. Den moralske og politiske avskyen dette vakte, ble formulert av teoretikere som Karl Marx, og mobilisert av arbeiderbevegelsen med krav om politisk reform eller revolusjon av makrforholdene i samfunnet. Politisk styring av inntektsfordelingen (sosialdemokrati) eller også selve produksjonen (kommunisme) har framstått som forsøk på å dempe eller fjerne de uønskede ulikhetene som oppstod i moderne kapitalisme. Karl Marx trodde (feilaktig) at den stagnasjonstendensen Malthus og Ricardo observerte forut for den industrielle revolusjon, også kjennetegnet den industrielle kapitalismen. I Sovjetunionen førte økonomen Jevgenij Preobrazjenskij spådommene til Marx videre med en teori om at kollektiv eiendom og organisering med planøkonomi ville gi mer effektiv produksjon enn kapitalismen gjorde, ved å fremme de enkelte kollektive eiernes resultatansvar og samarbeid. Depresjonen på 1930-tallet syntes en stund å gi ham rett, siden Sovjetunionens med sin handelsisolasjon helt unngikk virkningene av verdenskrisen. Men Tysklands nederlag i andre verdenskrig og det påfølgende rustningskappløpet gjorde det stadig klarere at markedsøkonomi med fri prisdannelse, eiendomsrett og etableringsrett skapte betydelig mer effektiv produksjon og ressursbruk enn planøkonomi. Erfaringene fra mellomkrigstiden ledet derimot fokus over på kapitalismens behov for regulering, og John Maynard Keynes formulerte en blandingsøkonomi hvor myndighetene gjennom en aktiv finans- eller pengepolitikk motvirker markedsøkonomiens tendens til å forsterke konjunkturer og kriser. ==== Etterkrigstiden ==== Marshallhjelpen fra 1947 innebar at det totalt ødelagte Europa fikk investeringshjelp til reindustrialisering, og adgang til midlertidig å beskytte gjenoppbyggingen ved hjelp av proteksjonistiske handelshindre. Først på 1950- 1960-tallet ble frihandel igjen introdusert i Europa gjennom opprettelsen av EF og EFTA. Da Spania og Portugal ble demokratiske i 1975 fikk de en lengre tilpasningsperiode før de trådte fullt inn i EUs indre marked. Samtidig gikk EU i spissen for å gi fattige land større markedsadgang i Europa, og på 1970-tallet startet en sterk industrialisering i østasiatiske land som satset på statlig-privat industrisamarbeid, økononmisk regulering og proteksjonisme, særlig Singapore, Japan, Sør-Korea og Taiwan. Den statlige reguleringen omfattet særlig styring av arbeidsmarkedet og investeringene. Etter Berlinmurens fall i 1989 inntrådte derimot en mer universell anerkjennelse av frihandel og liberalisering som strategi for både rike og fattige land, og Verdensbanken la etterhvert stor vekt på at fattige land burde bygge ned statlig-privat industrisamarbeid, redusere budsjettunderskudd og proteksjonisme, og åpne opp sine markeder for direkte utenlandske investeringer og handel. En enestående vekstperiode fra 1945 til 1987, og bare regionale kriser fram til 2007, har også gitt næring for det ny-klassiske, optimistiske markedssynet i økonomifaget. Uregulert kredittgivning og usikret finansiering i USA og andre land ga derimot en finanskrise i 2008 som så ut til å bli meget dyp, og har medført at enkelte økonommiljøer og stater igjen tar til orde for mer statlig regulering og kontroll med markedskreftene, i alle fall i finansmarkedene. === Nyere økonomiske konsepter === I nyere tid har noen mennesker tatt til ordet for et system som baserer seg på ressursforvaltning av en sentral datamaskin fremfor penger, priser og sentralbankstyrt bankvesen, grunnen kan blant annet være misnøye med hvordan økonomien fungerer. Konseptet heter: Ressursbasert økonomi. Andre igjen som for eksempel presidentkandidat i valget i USA i 2012 kongressemedlem og medlem av United States House Committee on Financial Services Ron Paul vil ha tilbake gullstandarden som løsning på de økonomiske problemene. == Økonomiske tyngdepunkt == Utviklingen av nye og mer effektive økonomiske systemer (produksjons- og fordelingsmodeller) er uløselig knyttet til framveksten av økonomiske tyngdepunkt. I de 10 000 årene som har gått siden den neolittiske revolusjonen med innføring av landbruk, hadde Asia en økonomisk lederrolle med størst produksjon og kapitaloverskudd i de 9000 første årene. Det asiatiske tyngdepunktet flyttet seg gradvis østover fra Mesopotamia til Kina, og så sent som på 1700-tallet hadde Asia fortsatt handelsoverskudd med Europa. Først de siste 1000 år har Europa dominert verdens teknologiske utvikling og hatt størst kapitaloverskudd, og bare i et par hundre år har Europa hatt en klart enestående økonomisk vekst (effektivitetsvekst) som atskiller seg fra Asias. Forflytningen av de økonomiske tyngdepunkt, i form av størst kapitaloverskudd og raskest teknologisk endring, kan med rimelig faglig dekning framstilles slik geografisk og tidsmessig: 10000 f.Kr. – Den fruktbare halvmåne 4000 f.Kr. – Mesopotamia, Kina 1800 f.Kr. – Egypt 1200 f.Kr. – India 900 f.Kr. – Kina År null - Kina, Romerriket 500-tallet - Kina, India 1000-tallet - Kina, Frankrike 1200-tallet – Frankrike 1300-tallet – Italia, Flandern 1400-tallet – Italia, Portugal 1500-tallet – Spania 1600-tallet – Nederland, Japan 1700-tallet – Frankrike, England 1820-tallet – England 1870-tallet – Tyskland 1900-tallet – USA 1970-tallet – USA, Japan, Tyskland 2000-tallet – USA, EU, KinaForskyvningen av økonomisk tyngdepunkt kan skyldes nye oppfinnelser (Flandern og Italia i middelalderen, England på 1800-tallet), politisk utvikling (Tysklands samling i 1871), eller midlertidig militær dominans (USA i etterkrigstiden). Med globaliseringen synes det å være et trekk at verden har flere, samtidige økonomiske tyngdepunkt (multipolar verden). == Økonomi som studium og fagdisiplin == Som fagdisiplin omtales økonomi på norsk ofte som samfunnsøkonomi eller sosialøkonomi. På engelsk heter faget bare Economics. === Økonomi som fag (samfunnsøkonomi) === Samfunnsøkonomi, også kalt sosialøkonomi eller økonomi, er studiet av hvordan knappe ressurser bør forvaltes, hvordan ulike former for organisering av økonomisk virksomhet fungerer og hvordan økonomisk politikk dels påvirker rammebetingelsene for aktørene i samfunnet og dels det generelle aktivitetsnivået i økonomien. Sentrale samfunnsøkonomiske problemstillinger er: Hva er det som bestemmer prisen på varer og tjenester? Hva er årsakene til arbeidsledighet? Hva bestemmer fordelingen av inntekt mellom enkeltpersoner og familier? Hvorfor er noen land rike og andre fattige? Hvordan virker offentlig politikk i form av skatter og offentlige utgifter på priser og inntektsfordelingen? Hva er det som bestemmer handelsstrømmene mellom land?Samfunnsøkonomi består av mikroøkonomi og makroøkonomi. Mikroøkonomisk teori handler om hvordan husholdninger og bedrifter tilpasser seg markedet og hvordan knappe ressurser anvendes. Makroøkonomisk teori ser på aggregerte størrelse, som for eksempel sammenhenger mellom nasjonalprodukt, rentenivå, arbeidsledighet og inflasjon. Sentralt i både mikro- og makroøkonomi er å forstå hvordan myndighetene kan påvirke rammebetingelsene i økonomien. === Økonomi og andre vitenskaper === Økonomifaget henter inspirasjon, teori og metode fra en rekke andre fagdisipliner, i studiet av hvordan mennesker, husholdninger og bedrifter i et land eller et marked disponerer sine ressurser. I studiet av økonomisk atferd hentes det impulser fra psykologien. Markedets reaksjon på prisendringer, renteendringer, skattenivå eller økonomisk politikk avhenger av hvor rasjonelt menneskene opptrer, hvilke preferanser (behov) de har, og i hvilken grad de maksimerer sin egen nytte. Atferden avhenger også av menneskenes tilfang av informasjon om de økonomiske prosessene som foregår og hvordan de kan utnyttes av hver enkelt. Ulike konsumenter kan reagere ulikt på økonomiske endringer, akkurat som i livets øvrige forhold. I studiet av økonomisk vekst og fordeling hentes det impulser fra samfunnsvitenskap, ikke minst statsvitenskap som har betydelig teoriutveksling med økonomifaget. Når mennesker handler i et marked hvor også medmenneskene treffer valg, kan spillteori bidra til å belyse hvordan atferden til hvert individ påvirkes av andre menneskers atferd, og sluttresultatet ofte blir annerledes enn hva hvert individ tenkte seg. Videre vil man ofte ønske å studere avvik fra rasjonell atferd, som kan skyldes kulturelle, religiose eller institusjonelle forhold som eksempelvis vaner, tabuer, lovverk, fagforeningsmakt, monopoldannelse eller politisk styring. Politisk økonomi og institusjonell økonomi er betegnelser på studiet av markeder, land eller bransjer hvor politiske og institusjonelle forhold og begrensninger påvirker økonomiens virkemåte i vesentlig grad, og hvordan institusjonelle forhold kan eller bør endres for å styrke veksten eller velferden. I arbeidet med å beskrive (modellere) og eventuelt forutsi sammenhengen mellom økonomiske størrelser, vil økonomer hente metode fra matematikken. Når matematisk metode anvendes på reelle økonomiske data og prosesser, kalles det økonometri. Norske økonomiske forskere i etterkrigstiden, spesielt Ragnar Frisch, Trygve Haavelmo og Leif Johansen, anvendte i stor grad matematikk – og i noen grad begreper og metode fra fysikk – for å beskrive, modellere og forutsi virkningen av økonomiske endringer og økonomisk politikk. I mange studier vil økonomer bruke demografiske, historiske og sosiologiske data. I nyere tid har begreper og resultater fra biologi og økologi inspirert mange økonomer som studerer vekstteori, miljøøkonomi og økonomisk utvikling. Mens neoklassisk økonomi etter Malthus har vektlagt veksetns manglende begrensning og dynamikken som oppstår ved stadig mer effektiv produksjon, har økonomifaget i større grad begynt å fokusere på at de fysiske ressursene, og kanskje også arbeidskraften, vil vise seg å være statisk begrensede. Forholdet mellom økonomisk vekst, miljøhensyn og biologiske rammer har skapt nye studie- og forskningsfelt som opptar mange innen faget. === Bruk av ordet «økonomi» i andre sammenhenger === På norsk brukes ordet økonomi også i sammensetningen bedriftsøkonomi. Dette gjør seg imidlertid bare gjeldende på norsk, på engelsk betegnes bedriftsøkonomi som Business Administration, Commerce eller lignende, mens ordet Economics utelukkende refererer til samfunnsøkonomi. Bedriftsøkonomi er ikke et universitetsfag, men et praktisk fag som fokuserer på ferdigheter i regnskap, som det tradisjonelt har blitt undervist i ved handelsskoler og lignende institusjoner. Bedriftsøkonomi må ikke oppfattes som et søsterfag til samfunnsøkonomi; det er ingen direkte forbindelse mellom fagene og de har et helt forskjellig fokus. == Se også == Økonomisk historie Økonomifagets historie Økonomisk idehistorie Klassisk økonomi Nyklassisk økonomi Samfunnsøkonomi Bedriftsøkonomi Deltagerøkonomi Regnskap Ressursbasert økonomi == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Palgrave Dictionary of Economics

Økonomi er et ord av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning. En økonomi er en enhet av en viss størrelse, hvor det foregår produksjon og/eller konsum, som for eksempel en kommune eller et land.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arve_Opsahl

2023-02-04

Arve Opsahl

['Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. april', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mot i brøstet', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teaterfolk', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Olsenbanden-filmer']

Arve Opsahl (født 14. mai 1921 i Hammersborg i Kristiania, død 29. april 2007 i Oslo) var en norsk skuespiller, sanger og komiker. Han er mest kjent for rollen som Egon Olsen i filmene om Olsenbanden, og siden 1990-tallet for rollen som Henry i komiserien Mot i brøstet.

Arve Opsahl (født 14. mai 1921 i Hammersborg i Kristiania, død 29. april 2007 i Oslo) var en norsk skuespiller, sanger og komiker. Han er mest kjent for rollen som Egon Olsen i filmene om Olsenbanden, og siden 1990-tallet for rollen som Henry i komiserien Mot i brøstet. == Tidlig liv og karriere == Opsahl, som var sønn av smed Aksel W. Opsahl (1886–1963) og Alvilde (1889–1958), debuterte som skuespiller i 1942, med Scala revyteater, senere på Edderkoppen og Chat Noir i en årrekke til han i 1967 ble ansatt ved Oslo Nye Teater. Fra 1980 var han freelancer med blant annet oppgaver for Dag Frøland på Chat Noir. Han ble raskt en av de ledende kunstnerne i norsk revy. Han var stjernen i Helsingborgsteaterns riksturné i 1951, og han gjestespilte flere ganger i Sverige. Der ble han kanskje mest kjent for TV-sketsjen han spilte i 1963, der han som norsk sjømann ble fortalt av sin overordnede: Pikene i Lissabon har ikke mer enn pikene i Oslo. Til det repliserte sjømannen: Nei, men det de har, det har de her i Lissabon. == Som sanger == Det var som sanger på grammofon Opsahl slo igjennom først med debutplaten «Når det kommer en båt med bananer» med «Swingfeber» som B-side (1946), en av 40-årenes storselgere. Han ga ut ytterligere åtte plater på Musica frem til 1950. Materialet var stort sett originalskrevet norsk, signert Henry Skilbred eller Anders Saus. I 1950 ga han også ut revysangene «Gyngene og karusellen» og «Brudeparet» (Alf Hartmann og Frank Ottersen), og duetten «Music Music Music» med Sølvi Wang, og videre Erik Diesens norske versjon av «Kokosnøtten» («I've Got A Lovely Bunch Of Coconuts»). I 1951 spilte han inn klassiske sjømannsviser med revytekster, «Den hundevakta» og «I brenning og vær». I 1960 var han med på to populære LP-plater med NRK-opptak, Babbis Friis-Baastads barneklassiker Tulutta og Makronelle og Kjell Aukrusts Flåklypa Radio. Mange av revyvisene sine sang han inn spesielt for LP-platen «Arve 25 år» fra 1965, der tittelen henspiller på hans skuespillerjubileum. Platen inneholder blant annet sangene «Det holder det, sa Gundersen», «Konfektgutten», «Statsborgerlige rettigheter», «Kinseyrapporten» og «Nettopp da blir en ny kineser født». Av hans mange «Sint Mann»-monologer finnes «Veien til sunnhet» på «Lyse øyeblikk» (1973) og «Den sinte mann» på «Jeg har mitt hjerte i Oslo» (1979). På «Gamle revyviser» (1978) fremfører han en ny versjon av «Det holder det, sa Gundersen» ved siden av Einar Roses «Visen om Vigeland» og Victor Bernaus «Klonken». Mest kjent av sjømannsvisene er kanskje «Medisin, medisin med det samme!» (1962) og «Tra-rei-da-di-da-di-dei» (1971). På «Syng med Arve Opsahl» (1982) kappvitser han med sitt svenske motstykke Carl-Gustaf Lindstedt på sangen «Vitsekrigen» (1979). 75-årsjubileet i 1996 ble markert med utgivelsen av samleplaten Jubeljubilaren. == Film og TV == Arve Opsahl debuterte i filmen Svendsen går videre i 1949, men huskes kanskje best fra filmer som Operasjon Løvsprett (1962), Hurra for Andersens (1966), revyfilmen Kjære lille Norge (1973) og fra rollen som Egon Olsen i Olsenbanden-filmene. Opsahl er en av Norges mest engasjerte filmskuespillere, og har bidratt i drøyt 40 filmproduksjoner. På TV er han mest kjent fra rollen som Henry i den populære komiserien Mot i brøstet som gikk på TV 2 store deler av 1990-tallet. Han deltok også i oppfølgeren Tusenårsfesten som ble utgitt på video og var ment som en slags sammenslåing av Mot i Brøstet og Karl & Co. == Annet == Han led siden 1970-tallet av diabetes. Sykdommen gjorde at han måtte amputere flere tær på 1990-tallet, og til sist leggen, to dager etter siste opptak til siste film, Olsenbandens siste stikk fra 1999.Han begynte som konfektgutt på Chat Noir i 1938, men han begynte å utdanne seg til revisor. På studentenes friundervisning kom han med i en teatersirkel, og ble i 1942 hovedperson i deres revy i Folkets Hus. Han giftet seg med Mary både i 1945 og 1954. I mellomtiden var han gift med den norske skuespillerinnen og sangerinnen Liv Wilse (f. Ingebrigtsen). Fotballtreneren Jan Aksel Opsahl Odden er hans barnebarn. Som ung drev han med friidrett i Stabæk IF. Han var svært sportsinteressert hele livet. == Filmografi == 1999 – Olsenbandens siste stikk – Egon Olsen 1994 – The Julekalender – Good Old Gammel Nok 1992 – Ute av drift! – Rasmus Lange 1990 – En håndfull tid – Hannibal 1988 – Folk og røvere i Kardemomme by – Kjøpmann Berg 1984 – … men Olsenbanden var ikke død! – Egon Olsen 1982 – Olsenbandens aller siste kupp – Egon Olsen 1981 – Olsenbanden gir seg aldri – Egon Olsen 1979 – Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder – Egon Olsen 1978 – Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet – Egon Olsen 1977 – Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken- Egon Olsen 1976 – Bør Børson II - Ohlzén 1976 – Olsenbanden for full musikk – Egon Olsen 1975 – Olsenbandens siste bedrifter – Egon Olsen 1975 – Glade vrinsk 1974 – Olsenbanden møter Kongen & Knekten – Egon Olsen 1974 – Knutsen & Ludvigsen – Konduktøren 1974 - Olsen-bandens sidste bedrifter - Full Nordmann 1974 – Bør Børson Jr. – Ohlzén 1973 – Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok – Egon Olsen 1973 – Kjære lille Norge 1972 – Olsenbanden tar gull – Egon Olsen 1972 – Norske byggeklosser – Entreprenør Kleppe 1970 – Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe – Overbetjent Henry Bakker 1970 – Olsenbanden og Dynamitt-Harry – Egon Olsen 1969 – Psychedelica Blues – Hans Korsmo 1969 – Olsen-Banden operasjon Egon – Egon Olsen 1968 – Smuglere – Karlsen, skipper 1968 – Sus og dus på by'n – Slegga 1967 – Stompa til sjøs – Båsen 1966 – Hurra for Andersens – Carl Alfred Andersen 1965 – Hjelp – vi får leilighet! – Madsen, vaktmester 1964 – Nydelige nelliker – Slegga 1964 – Blåjackor – Månsson 1964 – Operasjon Sjøsprøyt – Bottolph Johansen, kokk 1964 – Husmorfilmen høsten 1964 1962 – Operasjon Løvsprett – Bottolph Johansen, bilrepratør 1961 – Bussen – En måsabjønn 1961 – Sønner av Norge – Drabantbyborger 1961 – Oss atomforskere i mellom 1960 – Millionær for en aften 1958 – I slik en natt – Politimann 1955 – Hjem går vi ikke 1949 – Svendsen går videre == TV-opptredener == 2002 – Fleksnes Fataliteter - Himmelen kan vente – Gammel mann 2000 – Absolutt Mot i Brøstet – Henry (video) 1999 – Tusenårsfesten – Henry (video) 1994 – The Julekalender – Good Old Gammel Nok 1993–1997 – Mot i brøstet – Henry 1968 – Festival i Venedig – R. N. Fitzmorris, marineoffiser (Fjernsynsteater) 1966 – Kontorsjef Tangen (Fjernsynsteater) == Diskografi == AlbumSett Sjøbein med Arve Opsahl! (1965) Arve 25 år (1968) Vitsekrigen (1979), med Carl-Gustaf Lindstedt Syng med Arve Opsahl (1982) Electriske støt (1982), med Elsa Lystad Oppvask (1983), med Elsa Lystad Jubeljubilaren (1996) Arve Opsahl – 23 originalinnspillinger fra Arve Opsahl (2017)Singler/EP-erNår det kommer en båt med bananer (1945) Morro til sjøs/Jonny, Jonny (1945) Trisa ombord/Reinlender'n vår (1945) Gyngene og karusellen/Brudeparet (1950) Polka-konkurransen/Kokosnötten (1950) Den hundevakta/I brenning og vær (1951) Marinegasten/Pølsevev (1954) Med trekkspill og sleng i buksa/Den sørgelige sjømann (1957), Arild Andresens sjømannskvintett Åh, åhh, åååh! (ondt ofte lider den sjøsyke mann)/Kjære Tomine (1961) I marinen/Fotballfeber (1962) Kalle Johansen (som en bror til frøken Johansen)/Jeg går på frierføtter (1962) Medisin, medisin med det samme.../Lok'alets sjarmører (1962) Operasjon Sjøsprøyt (1963) I marinen/Trivsel i trafiken (1963) Frisk og sunn/Ta det sart (1965) Til Snåpen/Hjelp, jeg blir far (1965), med Rolf Just Nilsen Gutten som har vaska seg/Skipperskrøner (1965) Till Mjölkboa/Tre män i en båt (1965), med Carl-Gustaf Lindstedt Morsevise/Himmel og hav (1967) Martnadsvise/Luring (1970) Færder Fyr ligger ikke ved Mjøsa/Tra-rei-da-di-da-di-dei (1971) === Olsenbanden === Olsen-banden/Tre musketerer (1969) Tidens menn/Toppgevinsten (1974) Olsenbandens siste stikk (radioversjon) (1999)Deltar påArne Bendiksen: Davy Crockett (1962) Triola: Norske favoritter (1962) Triola: Norske favoritter nr. 2 (1962) Triola: Norske favoritter nr. 4 (1963) NorDisc: 12 norske toppartister (1965) Doffen: Doffens meritter (1969) Flora: Alle tiders barneplate Vol. 2 (1970) Play Records: En enkel sang om frihet (1971) Gold-serie: Pop-karusellen (1971) Disneyland: Aristocats (1971) Camp Records: Kjære lille Norge (1972) Einar Schanke: Lyse øyeblikk – Fra Einar Schankes revy på Chat Noir 1965/72 (1973) Polydor: I godt selskap med.... (1973) Toots Thielemans & Knut Risan: Toots Thielemans og Knut Risan spiller og forteller om Dunderklumpen! (1975) Sigurd Jansens orkester: Gamle revyviser (1975) ESSO: ESSO Music Party 2 (1976) ESSO: ESSO Music Party 12 (1976) IFPI: Sett fra lydsiden (1977) Komedia: Latterkongene (1978) Talent: Jeg har mitt hjerte i Oslo (1979) ESSO: ESSO Music Party 10 (1976) Maestro: Over til Lake Placid Moskva 1980 (1980) ESSO: ESSO Music Party 15 (1980) Bottolf: Bottolf bak rattet (1980) ESSO: ESSO Music Party 16 (1980) Norges Røde Kors: Lytt til Norge – 1905–1980 (1980) Se og Hør: Humör-Pop 5 (1981) ESSO: ESSO Music Party 24 (1982) CL Musikk/Philips/Polydor: Nærbilde av de beste norske moromenn (1982) Thorbjørn Egner: De beste Egner-viser (1982) ESSO: ESSO Music Party 28 (1982) Rikstoto: V6 Rikstoto – Hester er ålreite dyr (1985) Se og Hør: Nesten en time musikk & moro (1987) Revolution Records: Mini kassetten '91 – Æ længte hjæm (1991) Geithus Idrettslag: Geithus I.L. – 100 år for idretten (1992) NorDisc: Fine norske sommerlåter 1 (1993) Wenche Myhre: La meg være ung – Komplett 1960–1965 (1993) NorDisc: Fine norske sommerlåter 2 (1993) NorDisc: Norske filmklassikere (1993) NorDisc: Fine norske sommerlåter 3 (1994) Ole Paus: Mitt lille land (1994) Karussell: Norske filmslagere (1995) Pilgrim: 50 år i fred (1995) Norske Gram: Sommerfest med Mot i Brøstet (1996) Rune Rudberg: Halfway to Paradise (1997) Vålerenga Fotball: Vålerengas beste (1997) Caledonia Jazzband & Geoff Bull: Creole Nights (1997) Egmont Music Club: Det beste av norsk musikk 1962–1966 (1998) Arnt Haugen: Grammofonartist gjennom 40 år Vol. 2 (1969–1988) (1998) Nidelven Grammofon: LirekasCD'n 10: Gyldne fredsår (1999) Alfred Næss: Folk skal trives – Revyviser og sketsjer med tekster av Alfred Næss (2000) H2 Records: Byen med det store hjertet – Oslo 1000 år (2000) Se og Hør: Vi skal more mye! (2000) MilliGram/Universal Music: Caspers barnefavoritter 3 (2000) Nidelven Grammofon: LirekasCD'n 15: Høstgule blader (2001) Fete Hits: Reiseradioens sommerklassikere (2001) Universal Music: Våre beste sommerlåter (2002) Einar Sissener: Doffen (2003) Thorbjørn Egner: Gode gamle Egnerviser (2003) Universal Music: Tidenes beste barneplate (2003) Thorbjørn Egner: De seksten beste Egner-viser pluss Karius og Baktus (2004) Leif Juster: Den få'kke du! (2005) Universal Music: Norske 60-talls hits (2005) NRK: Latterlige øyeblikk (2006) Universal Music: Våre beste for barn (2007) Kjell Aukrust: Flåklypa radio (2007) Nidelven Grammofon: LirekasCD'n 27: Tango for to (2008) Normann Records: Norske slagere Kapittel 2 – 1954, Vol. 1 (2009) Rune Rudberg: Stormande hav (2009) Thorbjørn Egner: Thorbjørn Egners samlede CD-er (2009) Universal Music: Våre aller beste for barn (2010) Normann Records: Historiske reklameplater (2012) Norild Records: Slagerminner – 24 originalinnspillinger fra 40- og 50-tallet (2013) ESS Engros: Latterkuler – Norske humorklassikere i 50 år (2013) ESS Engros: Latterkuler 2 – Norske humorklassikere i 50 år (2014) ESS Engros: Det er lov å være bli´ – Musikken som gjør deg glad (2015) Normann Records: Slagerønsker Vol. 1 (2016) Normann Records: Slagerønsker Vol. 2 (2016) Normann Records: Slagerønsker Vol. 23 (2016) Normann Records: Slagerønsker Vol. 25 (2016) Normann Records: Slagerønsker Vol. 26 (2016) Normann Records: Ønskekonserten Vol. 1 (2017) == Priser og utmerkelser (utvalg) == 2003 – Leif Justers ærespris 2002 – Komiprisens hederspris 2000 – Oslo bys kunstnerpris 1991 – Amandas hederspris 1980 – Spellemannprisen spesialpris: juryens hederspris 1974 – Aamot-statuetten 1972 – Leonardstatuetten 1988 – Kongens fortjenstmedalje i gull == Referanser == == Eksterne lenker == Omtale i Norsk pop- og rockeleksikon fra 2005 Olsenbandens siste stikk (Dagbladet, 1999) (en) Arve Opsahl på Internet Movie Database (no) Arve Opsahl hos Sceneweb (sv) Arve Opsahl i Svensk Filmdatabas (da) Arve Opsahl på Filmdatabasen (da) Arve Opsahl på danskefilm.dk (da) Arve Opsahl på danskfilmogtv.dk (en) Arve Opsahl på AllMovie (en) Arve Opsahl hos The Movie Database (en) Arve Opsahl hos Behind The Voice Actors (no) Arve Opsahl i Norsk biografisk leksikon

14. mai er den 134.

https://no.wikipedia.org/wiki/9._april

2023-02-04

9. april

['Kategori:Dager i april']

For filmen, se 9. april (film); for avisen, se 9. april (illegal avis).9. april er den 99. dagen i året, den 100. i skuddår. Det er 266 dager igjen av året.

For filmen, se 9. april (film); for avisen, se 9. april (illegal avis).9. april er den 99. dagen i året, den 100. i skuddår. Det er 266 dager igjen av året. == Navnedag == Rannveig, Rønnaug == Historie == 1865 – Den amerikanske borgerkrigen slutter. 1867 – Det amerikanske senatet inngår en avtale med Russland om kjøp av Alaska. 1916 – Første verdenskrig: Slaget ved Verdun – de tyske styrkenes tredje offensiv settes i gang. 1940 – Operation Weserübung: Norge blir krigsskueplass, og Tyskland invaderer landet. 1940 – Det nasjonalsosialistiske Tyskland invaderer Danmark i tillegg til Norge. Danmark kapitulerer. 1942 – Andre verdenskrig: Amerikanske styrker overgir seg på Bataan. 1947 – Flere tornadoer tar livet av 181 mennesker og skader 970 i Texas, Oklahoma og Kansas. 1948 – Deir Yassin-massakren. Over 100 sivile palestinere blir drept av jødiske terroristorganisasjoner. Senere statsminister Menachem Begin deltok som offiser. 1967 – Boeing 737 tar av for sin jomfrutur. 1986 – Den franske regjeringen stemmer mot å privatisere bilprodusenten Renault. 1991 – Georgia erklærer seg uavhengige fra Sovjetunionen. 1992 – John Major vinner statsministervalget i Storbritannia. 1999 – Den nigerske presidenten Ibrahim Baré Maïnassara blir drept i et attentat. 2002 – Elizabeth Bowes-Lyon, «Dronningmoren», blir gravlagt i Westminster Abbey. 2003 – Irak-krigen: Iraks militære forsvar begynner å kollapse. Amerikanske styrker inntar Bagdad sentrum 2005 – Charles, prins av Wales, gifter seg med Camilla Parker Bowles i Windsor rådhus. === Norsk historie === 1924 – Norgesrekorden for laveste temperatur i april settes i Karasjok. Rekorden lyder på −36,5 grader. 1940 – Andre verdenskrig: Hitler-Tyskland invaderer Norge og Danmark. 1940 – Det tyske krigsskipet «Blücher» blir senket ved invasjonen av Norge. 1940 – Vidkun Quisling begikk statskupp gjennom en radiotale. 1956 – Human-Etisk Forbund blir stiftet. == Fødsler == Se flere som er født 9. april i Kategori:Fødsler 9. april. 1649 – James Scott, 1. hertug av Monmouth (d. 1685) 1794 – Søren Christian Sommerfelt, norsk prest og botanikker (d. 1838) 1812 – Johan Fritzner, norsk prest og leksikograf (d. 1893) 1830 – Eadweard Muybridge, britisk-amerikansk fotograf (d. 1904) 1835 – Kong Leopold II av Belgia (d. 1909) 1865 – Erich Ludendorff, tysk offiser (d. 1937) 1872 – Léon Blum, fransk statsminister (d. 1950) 1888 – Trygve Lundgreen, norsk skøyteløper (d. 1947) 1910 – Nouhak Phoumsavanh, laotisk president (d. 2008) 1916 – Henry Thingstad, norsk motstandsmann (d. 1943) 1917 – Ole Jacob Bangstad, norsk general (d. 2010) 1918 – Jørn Utzon, dansk arkitekt (d. 2008) 1919 – J. Presper Eckert, amerikansk informatiker (d. 1995) 1920 – Art van Damme, amerikansk jazzmusiker (d. 2010) 1921 – Asbjørn Holm, norsk politiker (d. 2001) 1923 – Albert Decourtray, fransk kardinal (d. 1994) 1926 – Hugh Hefner, grunnlegger og redaktør av Playboy (d. 2017) 1926 – Arnt Bækholt, norsk politiker (d. 2006) 1926 – Einar Johan Johannessen, norsk programleder (d. 2016) 1928 – Erling Norvik, norsk politiker og journalist (d. 1998) 1928 – Tom Lehrer, amerikansk komiker og musiker 1932 – Carl Perkins, amerikansk musiker (d. 1998) 1938 – Ivar Medaas, norsk visesanger (d. 2005) 1945 – Petter C.G. Sundt, norsk skipsreder (d. 2007) 1950 – Ole Bjørn Støle, norsk høyesterettsdommer (d. 2010) 1954 – Eberhard Rösch, tysk skiskytter 1957 – Severiano Ballesteros, spansk golfspiller (d. 2011) 1965 – Helen Alfredsson, svensk golfspiller 1965 – Sigve Bolstad, norsk politimann, leder i politiets fellesforbund 1970 – Borgar Høgetveit Berg, norsk høyesterettsdommer 1971 – Jacques Villeneuve, canadisk formel 1-fører 1971 – Austin Peck, amerikansk skuespiller 1974 – Jenna Jameson, amerikansk pornoskuespiller 1975 – Robbie Fowler, engelsk fotballspiller 1975 – Bertine Zetlitz, norsk musiker og forfatter 1977 – Gerard Arthur Way, amerikansk musiker My Chemical Romance 1979 – Albert Hammond jr., amerikansk musiker 1979 – Ryan Cox, sørafrikansk syklist (d. 2007) 1990 – Kristen Stewart, amerikansk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 9. april i Kategori:Dødsfall 9. april. 1483 – Edvard IV av England (f. 1442) 1804 – Jacques Necker, fransk finansminister under Ludvig XVI (f. 1732) 1904 – James Albert Turner, engelsk fotballspiller (f. 1866) 1909 – Helena Modrzejewska, polsk skuespiller (f. 1840) 1945 – Wilhelm Canaris, tysk admiral (henrettet) (f. 1887) 1945 – Dietrich Bonhoeffer, tysk teolog (henrettet) (f. 1906) 1951 – Vilhelm Bjerknes, norsk fysiker og meteorolog (f. 1862) 1976 – Phil Ochs, amerikansk musiker (f. 1940) 1991 – Forrest Towns, amerikansk friidrettsutøver (f. 1914) 1998 – John Tate, amerikansk bokser (f. 1955) 2010 – Dario Mangiarotti, italiensk fekter (f. 1915) 2010 – Kerstin Thorvall, svensk forfatter, illustratør og journalist (f. 1925) 2011 – Sidney Lumet, amerikansk filmregissør (f. 1924) 2014 – Sue Townsend, britisk forfatter 2014 – A. N. R. Robinson, statsminister 1986–1991, president 1997–2003 i Trinidad og Tobago 2021 – Philip, hertug av Edinburgh, britisk kongelig (f. 1921)

9. april er den 99.

https://no.wikipedia.org/wiki/24._desember

2023-02-04

24. desember

['Kategori:Dager i desember']

24. desember er den 358. dagen i året og den 359. i skuddår. Det er sju dager igjen av året. Dagen kalles også for julaften.

24. desember er den 358. dagen i året og den 359. i skuddår. Det er sju dager igjen av året. Dagen kalles også for julaften. == Navnedag == Adam og Eva == Historie == 1818 – Julesangen Glade jul ble fremført for første gang. 1865 – Ku Klux Klan dannes. 1906 – Verdens første radioprogram går på lufta. Det inneholdt en diktopplesing, et fiolinstykke og en tale. 1924 – Albania blir republikk. 1943 – Den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower blir de alliertes øverstkommanderende under den 2. verdenskrig. 1946 – Frankrikes «fjerde republikk» dannes. 1951 – Libya blir selvstendig. 1954 – Laos blir selvstendig. 1979 – Sovjetunionen invaderer Afghanistan. == Fødsler == Se flere som er født 24. desember i Kategori:Fødsler 24. desember. 1166 – Kong John av England (d. 1216) 1491 – Ignatius Loyola, grunnleggeren av Jesuittordenen (d. 1556) 1810 – Wilhelm Marstrand, dansk kunstmaler (d. 1873) 1818 – James Prescott Joule, britisk fysiker (d. 1889) 1822 – Charles Hermite, fransk matematiker (d. 1901) 1832 – Christian Christie, norsk arkitekt (d. 1906) 1837 – Elisabeth av Bayern, østerriksk keiserinne (d. 1898) 1840 – Amilcare Malagola, italiensk katolsk kardinal (d. 1895) 1881 – Juan Ramón Jiménez, spansk forfatter og nobelprisvinner (d. 1958) 1892 – Kristian Strøm, norsk skøyteløper (d. 1980) 1901 – Tordis Maurstad, norsk skuespiller (d. 1996) 1914 – Halvard Grude Forfang, norsk pedagog (d. 1987) 1917 – Frithjof Sælen, norsk illustratør, forfatter og motstandsmann (d. 2004) 1920 – Edy Reinalter, sveitsisk alpinist (d. 1962) 1929 – Sverre Wilberg, norsk skuespiller (d. 1997) 1931 – Mauricio Kagel, argentinsk komponist (d. 2008) 1933 – Renée Colliard, sveitsisk alpinist 1933 – Godwin Obasi, nigeriansk generalsekretær i Verdens meteorologiorganisasjon (d. 2007) 1934 – Stjepan Mesić, kroatisk president 1937 – Bernt Rosengren, svensk jazzmusiker 1943 – Tarja Halonen, finsk president 1944 – Erhard Keller, tysk skøyteløper 1945 – Ian «Lemmy» Kilmister, britisk bassist, vokalist, låtskriver og frontfigur for heavy metal-bandet Motörhead (d. 2015) 1946 – Vigdis Moe Skarstein, leder av det norske Nasjonalbiblioteket 1952 – Hilkka Riihivuori, finsk langrennsløper 1953 – Kalonzo Musyoka, kenyansk politiker 1957 – Hamid Karzai, afghansk president 1961 – Gaute Larsen, norsk fotballtrener 1961 – İlham Əliyev, aserbajdsjansk president 1965 – Steinulf Tungesvik, norsk jurist og politiker 1965 – André Nieuwlaat, norsk fotballspiller 1968 – Ramy Brooks, amerikansk hundekjører 1972 – Marc Edworthy, engelsk fotballspiller 1971 – Ricky Martin, popmusiker og artist fra Puerto Rico 1971 – Emmanuel Nchimbi, tanzaniansk politiker 1973 – Martin Kellerman, svensk tegneserieskaper, kjent for Rocky 1974 – Paal Nilssen-Love, norsk jazzmusiker 1974 – Ryan Seacrest, amerikansk programleder 1980 – Stephen Appiah, ghanesisk fotballspiller 1991 – Louis Tomlinson, medlem av britisk-irsk boyband == Dødsfall == Se flere som døde 24. desember i Kategori:Dødsfall 24. desember. 1524 – Vasco da Gama, portugisisk oppdager (f. ca. 1469) 1872 – William John Macquorn Rankine, skotsk ingeniør og fysiker (f. 1820) 1901 – Clarence King, amerikansk geolog og fjellklatrer (f. 1842) 1908 – Nils Gude, norsk maler (f. 1859) 1932 – Eyvind Alnæs, norsk komponist (f. 1872) 1979 – Rudi Dutschke, tysk politisk aktivist (f. 1940) 1980 – Karl Dönitz, tysk president og admiral (f. 1891) 1984 – Peter Lawford, britisk-amerikansk skuespiller (f. 1923) 1990 – Thorbjørn Egner, norsk tegner, forfatter, visedikter og komponist (f. 1912) 2002 – Kjell Aukrust, norsk forfatter og tegner (f. 1920) 2004 – Torbjørn Hystad, norsk kommunist og motstandsmann (f. 1918) 2005 – Georg Johannesen, norsk forfatter og professor i retorikk (f. 1931) 2006 – Kenneth Sivertsen, norsk musiker (f. 1961) 2007 – Andreas Matzbacher, østerriksk syklist (f. 1982) 2008 – Samuel P. Huntington, amerikansk statsviter (f. 1927) 2008 – Harold Pinter, britisk dramatiker (f. 1930) 2009 – Rafael Caldera, venezuelansk politiker og president (f. 1916) 2011 – Johannes Heesters, nederlandsk skuespiller (f. 1903) == Helligdager == Julaften regnes ikke som helligdag, men har mer og mer overtatt for 1. juledag som kirkedag i Norge.

24. desember er den 358.

https://no.wikipedia.org/wiki/1910

2023-02-04

1910

['Kategori:1910']

== Begivenheter == 13. januar – Verdens første offentlige kringkasting fant sted da operaene Cavalleria rusticana og Pagliacci ble sendt fra Metropolitan Opera i New York. 20. februar – Egypts statsminister Boutros Ghali blir drept i et attentat. 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen blir innstiftet etter initiativ fra Clara Zetkin. 28. mars – Henri Fabre blir den første til å fly et sjøfly etter at han tar av i nærheten av Martigues, Frankrike. 20. april – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen. 6. mai – Kong Edward VII av Storbritannia dør, George V blir ny konge. 18. mai – Jorden passerer gjennom halen på Halleys komet. 31. mai – Sør-Afrika får sin uavhengighet fra Storbritannia. 15. august – Thamshavnbanen forlenges til Løkken Verk. 15. september – Norges tekniske høgskole i Trondheim åpnes. 4. oktober – Portugal ble republikk 18. oktober – Trondhjems studentersangforening i Trondheim grunnlegges. 25. oktober – Norges tekniske høyskoles idrettsforening (NTHI) i Trondheim blir stiftet. 1. desember – Folketelling, 2 391 782 innbyggere i Norge. Mjøndalen IF ble grunnlagt. == Fødsler == === Første kvartal === 2. januar – Samuel Barber, amerikansk komponist (d. 1981) 11. januar – Trygve Bratteli, norsk politiker (d. 1984) 14. februar – Leif Juster, norsk skuespiller (d. 1995) 15. februar – Irena Sendler, polsk sosialarbeider (d. 2008) 1. mars – David Niven, engelsk skuespiller (d. 1983) 6. mars – Ejler Bille, dansk kunstmaler (d. 2004) 23. mars – Akira Kurosawa, japansk filmregissør (d. 1998) === Andre kvartal === 9. april – Nouhak Phoumsavanh, laotisk president (d. 2008) 3. mai – Sigbjørn Bernhoft Osa, folkemusiker (d. 1990) 19. mai – Nathuram Godse, skjøt Mahatma Gandhi (d. 1949) === Tredje kvartal === 4. august – Anita Page, amerikansk skuespiller (d. 2008) 23. august – Giuseppe Meazza, italiensk fotballspiller (d. 1979) 23. august – Alfons Maria Stickler, østerriksk kardinal (d. 2007) 3. september – Maurice Papon, fransk politiker (d. 2007) 4. september – Jostein Ragnvald Øvrelid, tegner, skaper av tegneserien Ingeniør Knut Berg på eventyr (d. 1983) 16. september – Else Alfelt, dansk kunstmaler (d. 1974) 18. september – Josef Tal, israelsk musiker (d. 2008) 30. september – Osvald Harjo, motstandsmann under andre verdenskrig (d. 1993) === Fjerde kvartal === 12. oktober – Ferdinand Finne, maler, grafiker, scenekunstner og forfatter (d. 1999) 13. oktober – Claes Gill, lyriker (d. 1973) 13. oktober – Olav Mosebekk, tegner og maler (d. 2001) == Dødsfall == 8. februar – Hans Jæger, norsk forfatter (f. 1854) 20. februar – Boutros Ghali, Egypts statsminister, attentat (f. 1846) 26. april – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (f. 1832) 10. mars – Dr. Karl Lueger, østerriksk politiker (f. 1844) 21. april – Mark Twain, amerikansk forfatter (f. 1835) 6. mai – Edward VII av Storbritannia, britisk konge (f. 1841) 29. mai – Milij Balakirev, russisk komponist (f. 1837) 21. juli – Johan Selmer, norsk komponist (f. 1844) 13. august – Florence Nightingale, britisk sykepleier (f. 1820) 30. oktober – Henri Dunant, grunnleggeren av Røde Kors (f. 1828) 20. november – Leo Tolstoj, russisk forfatter (f. 1828) == Idrett == 11. september – Fotball-landskamp Norge-Sverige 0-4 (0-0) 25. oktober – Lyn blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Odd 4-2 i finalen. 19. februar Hjemmebanen til den engelske fotballklubben Manchester United blir åpnet. == Litteratur == Martin Andersen Nexø – Pelle Erobreren (1906–1910) Sigrid Undset – Ungdom Oskar Braaten – Kring fabrikken == Referanser ==

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/22._januar

2023-02-04

22. januar

['Kategori:Dager i januar']

22. januar er den 22. dagen i året. Det er 343 dager igjen av året (344 i skuddår).

22. januar er den 22. dagen i året. Det er 343 dager igjen av året (344 i skuddår). == Navnedag == Ivan, Vanja == Historie == 1506 – Sveitsergarden ankom til Roma. 1771 – Spania avstår Port Egmont på Falklandsøyene til Storbritannia. 1824 – Ashanti knuser de britiske styrkene på Gullkysten. 1840 – Britiske kolonister når New Zealand. 1863 – Januaropprøret bryter ut i Polen, Litauen og Hviterussland; målet er å gjenetablere den gamle polsk-litauiske føderasjonen. 1879 – Zulustyrker massakrerer britiske styrker ved Isandhlwana. 1888 – Frelsesarmeen kommer til Norge. 1899 – Lederne av seks australske kolonier møtes i Melbourne for å diskutere en konføderasjon. 1901 – Edward VII blir konge etter at hans mor, dronning Victoria av Storbritannia, dør. 1905 – Den blodige søndagen i St. Petersburg under 1905-revolusjonen i Russland. (9. januar etter den julianske kalender som var i bruk i Russland) 1924 – Ramsay MacDonald blir den første britiske statsministeren fra Arbeiderpartiet. 1941 – Andre verdenskrig: Storbritannia erobrer Tobruk i Libya. 1944 – Andre verdenskrig: De allierte innleder operasjon Shingle (landgangen i Anzio i Italia). 1947 – Paul Ramadier blir fransk statsminister. 1957 – Israel trekker seg tilbake fra Sinaihalvøya (de invaderte Egypt 29. oktober 1956). 1963 – Élysée-avtalen om politisk samarbeid mellom Tyskland og Frankrike, inngås. 1973 – En Boeing 707 eksploderer under landing på Kano lufthavn i Nigeria. 176 mennesker omkommer. 1980 – Den sovjetiske vitenskapsmannen og nobelprisvinneren Andrej Sakharov blir arrestert i Moskva. 1983 – Björn Borg trekker seg tilbake fra tennisen etter å ha vunnet Wimbledon-turneringen fem ganger på rad. 1987 – Den amerikanske politikeren Budd Dwyer begår selvmord på direktesendt TV. 1992 – Roberta Bondar blir den første canadiske kvinnen i verdensrommet. 2003 – Nederland holder et nytt parlamentsvalg; det forrige parlamentet hadde bare sittet i 86 dager. 2003 – Siste kontakt med romsonden Pioneer 10. 2006 – Evo Morales innsettes som president i Bolivia. 2012 – Kroatia sier i en folkeavstemning ja til medlemskap i EU. 2019 – Frankrike og Tyskland inngikk vennskapsavtalen Aachentraktaten, på dagen 56 år etter at de underskrev Élysée-avtalen. 2021 – Traktaten om forbud mot kjernevåpen trådte i kraft. === Norsk historie === 1855 – Kirkens Bymisjon grunnlegges i Christiania. 1993 – Tv-serien Mot i brøstet hadde premiere på TV 2. 2015 – Martin Ødegaard signerer for Real Madrid. 2019 – Erna Solbergs regjering ble utvidet med Kristelig Folkeparti som fikk tre statsråder: Olaug Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag Inge Ulstein. == Fødsler == Se flere som er født 22. januar i Kategori:Fødsler 22. januar. 1561 – Francis Bacon, britisk filosof (d. 1626) 1645 – William Kidd, skotsk pirat (d. 1701) 1729 – Gotthold Ephraim Lessing, tysk forfatter og filosof (d. 1781) 1788 – Lord Byron (George Gordon), britisk dikter (d. 1824) 1817 – Johan Frederik Schlegel, dansk advokat og embetsmann (d. 1896) 1849 – August Strindberg, svensk forfatter (d. 1912) 1853 – Francis Hagerup, norsk politiker (d. 1921) 1878 – Constance Collier, britisk-amerikansk skuespiller og skuespillerinstruktør (d. 1955) 1887 – Belgrave Edward Sutton Ninnis, australsk polfarer (d. 1912) 1898 – Sergei Eisenstein, russisk regissør (d. 1948) 1909 – U Thant, FNs tredje generalsekretær (d. 1974) 1911 – Bruno Kreisky, østerriksk statsminister (d 1990) 1913 – William John Conway, irsk kardinal (d. 1977) 1920 – Alf Ramsey, engelsk fotballspiller og trener (d. 1999) 1924 – Ján Chryzostom Korec, slovakisk kardinal (d. 2015) 1925 – Reidar Warme, norsk danser og koreograf (d. 2007) 1931 – Sam Cooke, amerikansk sanger (d. 1964) 1932 – Berthold Grünfeld, norsk lege (d. 2007) 1942 – Steinar Maribo, norsk politiker 1944 – Oddbjørn Jonstad, norsk politiker 1944 – Angela Winkler, tysk skuespiller 1945 – Vibeke Løkkeberg, norsk filmkunstner 1945 – Christoph Schönborn, østerriksk kardinal 1945 – Christopher Stensaker, norsk politiker (d. 2018) 1947 – Vladimir Oravsky, svensk forfatter 1948 – George Foreman, amerikansk bokser 1950 – Tomm Kristiansen, norsk journalist (d. 2022) 1951 – Cajus Julius Caesar, tysk politiker 1954 – Rita Tveiten, norsk politiker 1960 – Lars Fredrik Beckstrøm, norsk musiker 1968 – Nicole Neschitsch, tysk prinsesse 1976 – Sivert Høyem, norsk musiker 1979 – Ailo Mikkelsen Gaup, norsk freestyle motocrosskjører 1987 – Astrid Uhrenholdt Jacobsen, norsk langrennsløper 1988 – Holder da Silva, bissauguineansk friidrettsutøver 1989 – Mette Brandt Bjerknæs, norsk båtracefører 1992 – Vincent Aboubakar, kamerunsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 22. januar i Kategori:Dødsfall 22. januar. 1536 – Jan van Leiden, tysk predikant (f. 1509) 1583 – Antoinette de Bourbon, fransk adelskvinne (f. 1494) 1895 – Elise Wærenskjold, norsk-amerikansk redaktør og forfatter (f. 1815) 1897 – Angelo Bianchi, italiensk katolsk kardinal (f. 1817) 1901 – Dronning Victoria I av Storbritannia (f. 1819) 1973 – Lyndon B. Johnson, amerikansk president (f. 1908) 1982 – Arne Lie, norsk skuespiller (f. 1921) 1992 – Undis Blikken, norsk skøyteløper (f. 1914) 1995 – Rose Kennedy, overhode i Kennedyfamilien (f. 1890) 2007 – Abbé Pierre, fransk katolsk prest (f. 1912) 2008 – Heath Ledger, amerikansk Oscar-nominert skuespiller (f. 1979) 2008 – Claude Piron, sveitsisk psykolog, lingvist, oversetter og forfatter (f. 1931) 2010 – Jean Simmons, britiskfødt amerikansk skuespiller (f. 1929) 2012 – Claes Egnell, svensk utøver av moderne femkamp (f. 1916) == Referanser ==

22. januar er den 22.

https://no.wikipedia.org/wiki/26._januar

2023-02-04

26. januar

['Kategori:Dager i januar']

26. januar er den 26. dagen i året. Det er 339 dager igjen av året (340 i skuddår).

26. januar er den 26. dagen i året. Det er 339 dager igjen av året (340 i skuddår). == Navnedag == Øystein, Esten == Historie == 1340 – Kong Edvard III av England blir proklamert som konge av Frankrike. 1500 – Vicente Yáñez Pinzón blir den første europeer som oppdager Brasil. 1531 – Et jordskjelv rammer Lisboa i Portugal. Flere tusen mennesker omkommer. 1700 – Et jordskjelv med en styrke på 8,7–9,2 finner sted utenfor kysten nordvest i USA. 1736 – Stanislaw I av Polen abdiserer. 1785 – Benjamin Franklin skriver et brev til sin datter hvor han beklager bruken av ørnen i det amerikanske symbolet; han ville heller hatt en kalkun. 1788 – Britene etablerer den første permanente europeiske bosetningen i Botany Bay i Australia, rett utenfor Sydney. 1837 – Michigan blir USAs 26. delstat. 1841 – Storbritannia erobrer Hongkong. 1886 – Den tyske ingeniøren Carl Benz får patent på verdens første kjørbare bil. 1939 – Den spanske borgerkrigen: Francisco Francos tropper (støttet av italienerne) erobrer Barcelona. 1942 – Andre verdenskrig: De første amerikanske styrkene når Europa og går i land i Nord-Irland. 1943 – Andre verdenskrig: Frie franske styrker under ledelse av general Leclerc når Tripoli i Libya etter en 1500 kilometer lang marsj, og slutter seg til allierte styrker. 1946 – Félix Gouin blir statsminister i Frankrike. 1950 – India forandrer styreform fra monarki til republikk, og Rajendra Prasad blir den første indiske presidenten. 1956 – De 7. olympiske vinterleker åpner i Cortina d'Ampezzo, Italia. 1960 – USA, De 8. olympiske vinterleker avholdes i Squaw Valley. 1965 – Hindi blir det offisielle språket i India. 1970 – Duoen Simon and Garfunkel slipper det velkjente albumet Bridge Over Troubled Water. 1980 – Israel og Egypt etablerer diplomatiske forbindelser. 1992 – Boris Jeltsin annonserer at Russland ikke lenger skal la landets atomvåpen være innstilt mot amerikanske byer. 1993 – Václav Havel blir tsjekkisk president. 2001 – Et Douglas DC-3 styrter i nærheten av Ciudad Bolívar i Venezuela. 24 mennesker omkommer. 2001 – Et jordskjelv rammer Gujarat, India. Mer enn 20 000 mennesker omkommer. 2005 – Et selvmordsforsøk ender i en større togkollisjon i Los Angeles, USA. Minst elleve personer omkommer, og over 180 blir skadet. === Norsk historie === 1914 – Tryggve Gran krysser Nordsjøen med fly (fra Skottland til Norge) 1930 – Ivar Ballangrud blir allroundeuropamester på skøyter i Trondheim, Norge. 1936 – Ivar Ballangrud blir allroundeuropamester på skøyter i Oslo, Norge. 1950 – Uvær i Nord-Norge. Motorkutteren «Harmon» forliser på Nygrunnen utenfor Nord-Troms. Ti omkommer. Kutteren «Brodd I» forsvinner utenfor Makkaur i Finnmark. Seks omkommer. 1952 – De 6. olympiske vinterleker avholdes i Oslo. 1957 – Snurper «Yukon» fra Ålesund er ferdig lastet opp på storsildfeltet vest for Harøyfallene og klar til å gå til lands, da den overraskes av storm og brekkes ned av brottsjø. Besetningen redder seg i doryene. 1977 – Fiskefartøy «Tulipan» forsvinner utenfor Finnmark. Fem omkommer. 2001 – 15 år gamle Benjamin Hermansen blir knivdrept av nazister på Holmlia. 2010 – Hønefoss kirke brenner ned. == Fødsler == Se flere som er født 26. januar i Kategori:Fødsler 26. januar. 1716 – George Germain, britisk utenriksminister for Amerika (d. 1785) 1763 – Jean Baptiste Jules Bernadotte, fransk general under Napoléon Bonaparte, og kjent som kong Karl III Johan av Sverige-Norge (d. 1844) 1781 – Ludwig Achim von Arnim, tysk dikter og forfatter (d. 1831) 1816 – Nicolai H. Knudtzon, norsk kjøpmann, skipsreder og politiker (d. 1895) 1830 – Oluf Andreas Løwold, norsk forfatter (d. 1899) 1852 – Pierre Savorgnan de Brazza, fransk-italiensk oppdager og koloniadministrator (d. 1905) 1865 – Sabino Arana, baskisk politiker og forfatter (d. 1903) 1880 – Douglas MacArthur, amerikansk general (d. 1964) 1908 – Stéphane Grappelli, fransk-italiensk jazzfiolinist (d. 1997) 1915 – Maxine Rodinson, fransk historiker og sosiolog (d. 2004) 1918 – Nicolae Ceauşescu, rumensk diktator (d. 1989) 1919 – Valentino Mazzola, italiensk fotballspiller (d. 1949) 1924 – Alice Babs, svensk jazzmusiker (d. 2014) 1925 – Paul Newman, amerikansk skuespiller og regissør (d. 2008) 1926 – Youssef Chahine, egyptisk regissør (d. 2008) 1931 – Bernard Panafieu, fransk kardinal (d. 2017) 1933 – Javier Lozano Barragán, mexicansk kardinal (d. 2022) 1936 – Gerhard Bjelland, norsk skuespiller 1948 – Sven-Åke Lundbäck, svensk langrennsløper 1950 – Jörg Haider, østerriksk politiker (d. 2008) 1953 – Anders Fogh Rasmussen, dansk statsminister 1955 – Eddie Van Halen, amerikansk musiker (d. 2020) 1961 – Wayne Gretzky, canadisk ishockeyspiller 1963 – José Mourinho, portugisisk fotballtrener 1973 – Brendan Rodgers, nordirsk fotballspiller og manager 1974 – Geir Jordet, norsk assisterende professor. Den yngste med doktorgrad fra Norges idrettshøgskole. 1990 – Sergio Pérez, mexicansk formel 1-fører == Dødsfall == Se flere som døde 26. januar i Kategori:Dødsfall 26. januar. 1947 – Prins Gustav Adolf av Sverige (f. 1906) 1962 – Lucky Luciano, italiensk-amerikansk gangster (f. 1897) 1970 – Fredrik Vogt, ingeniør, forsker, professor, rektor ved NTH og generaldirektør i NVE (f. 1892) 1979 – Nelson Rockefeller, USAs 41. visepresident (f. 1908) 1983 – Hermund Eian, norsk politiker (f. 1927) 1992 – José Ferrer, puerto-ricansk skuespiller og regissør (f. 1912) 1993 – Axel von dem Bussche, tysk offiser og diplomat (f. 1919) 2001 – Benjamin Hermansen, norsk drapsoffer (f. 1985) 2003 – Valerij Brumel, sovjetisk friidrettsutøver (f. 1942) 2008 – Christian Brando, amerikansk kriminell og sønn av Marlon Brando (f. 1958) 2008 – George Habash, palestinske politisk leder og generalsekretær for den palestinske organisasjonen Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) (f. 1926) 2010 – Dag Frøland, norsk revyartist (f. 1945) 2020 – Kobe Bryant, amerikansk basketballspiller (f. 1978) == Referanser ==

26. januar er den 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/1984

2023-02-04

1984

['Kategori:1984', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1984 (MCMXXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år med skuddag som begynte på en søndag.

1984 (MCMXXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år med skuddag som begynte på en søndag. == Begivenheter == === Utlandet === ==== Første kvartal ==== 1. januar – Brunei blir uavhengig 5. januar – Richard Stallman begynner å utvikle GNU. 10. januar – USA og Vatikanet oppretter diplomatiske forbindelser. 24. januar – Den første Apple Macintosh blir lagt ut for salg. 3. februar – STS-41-B: Challenger ble skutt opp på den 10. romfergeturen. 7. februar – Astronautene Bruce McCandless II og Robert L. Stewart gjør den første romvandringen, som foregår uten å være tilkoblet et romfartøy. 13. februar – Konstantin Tsjernenko overtar etter Jurij Andropov som generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet. 15. februar – Iran innleder en storoffensiv for å gjenerobre områder okkupert av Irak 26. februar – De siste amerikanske US Marines forlater Beirut. 6. mars – En tolv måneder lang streik i den britiske kullindustrien begynner. 7. mars – USA angriper San Juan del Sur i Nicaragua. 14. mars – Gerry Adams, lederen for Sinn Féin, blir alvorlig skadet i et attentat i Belfast. 16. mars – William Buckley, Central Intelligence Agencys stasjonssjef i Beirut, Libanon, blir kidnappet av islamske fundamentalister. Buckley blir senere funnet død. ==== Andre kvartal ==== 4. april – Den amerikanske presidenten Ronald Reagan oppfordrer til et internasjonalt forbud mot kjemiske våpen. 8. mai – Sovjetunionen kunngjør at landet vil boikotte Sommer-OL 1984 i Los Angeles. 10. mai – Etter at Nicaragua har klaget USA inn for Haag-domstolen for å ha minelagt landets havner, vedtar domstolen at USA må stoppe alle militære aksjoner mot Nicaragua. USA godtar ikke kjennelsen 6. juni – Sikhenes helligdom «Det gyldne tempel» i Amritsar, India, stormes av indisk politi. Over 1000 drepes i kampene. 27. juni – Pierre Elliott Trudeau vinner Albert Einsteins fredpris. ==== Tredje kvartal ==== 17. juli – Det første barnet unnfanget i Norge ved kunstig befruktning blir født på Regionsykehuset i Trondheim 22. juli – Hodet på Den Lille Havfrue i København blir saget av. 24. juli – Sangerinnen Nana Mouskouri gjør sin berømte konsert i det antikke utendørsteateret Herod Atticus i Athen. 4. august – Den afrikanske republikken Øvre Volta skifter navn til Burkina Faso 14. august – IBM lanserte IBM Personal Computer/AT 2. september – Rase-uro i Sør-Afrika 15. september – Sør-Afrika får sin første regjering med ikke-hvite medlemmer. ==== Fjerde kvartal ==== 12. oktober – PIRA gjennomfører et bombeattentat mot det konservative partiets landsmøte i Brighton, Storbritannia. Fire omkommer 31. oktober – Indias statsminister Indira Gandhi myrdes av sine egne sikh-livvakter 6. november – Unntakstilstand i Chile 3. desember – Bhopal-katastrofen: Gassutslipp fra en amerikanskeid fabrikk i Bhopal, India, dreper 7000 mennesker 19. desember – Storbritannia og Kina avtaler at Hongkong skal tilbakeføres til Kina i 1997 === Norge === 6. januar – Vinmonopolet vedtar å holde stengt på lørdager 20. januar – Arne Treholt blir arrestert, mistenkt for spionasje for Sovjetunionen 8. mars – Norsk Organisasjon for Asylsøkere ble stiftet. 15. mars – Den norske 10-kronen kommer ut som mynt istedenfor seddel 19. juni – En norsk tråler får en sovjetisk ubåt i trålen utenfor Karmøy 17. juli – Det første barnet unnfanget i Norge ved kunstig befruktning blir født på Regionsykehuset i Trondheim 30. august – Linebåten «Skreiingen» grunnstøter ved Makkaur i Finnmark. En omkommer. 1. september – NRK P2 starter sine radiosendinger fra Trondheim 1. oktober – Postverket innfører A-, B- og C-post 5. november – Snurperen «Norddønna» kantrer i Lofoten. Fire omkommer. 14. desember – Stortinget vedtar at Vinmonopolet igjen skal holde åpent lørdager fra 1985 Gå Ut Senteret i Hurdal blir etablert av Den norske santalmisjon. Det erotiske magasinet Cupido lanseres i Norge. == Fødsler == === Januar === 1. – Paolo Guerrero, peruansk fotballspiller 1. – Haron Keitany, kenyansk friidrettsutøver 1. – Jaysuma Saidy Ndure, norsk-gambisk friidrettsutøver 4. – Simen Saxrud, norsk ishockeyspiller 8. – Steven Kanumba, tanzaniansk skuespiller (d. 2012) 8. – Kim Jong-un, nordkoreansk leder 12. – Chaunte Howard, amerikansk friidrettsutøver 13. – Boureima Ouattara, burkinsk fotballspiller 17. – Calvin Harris, skotsk musikkprodusent og DJ 18. – Cho Seung-hui, sørkoreansk-født amerikansk massemorder (d. 2007) 20. – Lil Scrappy, amerikansk rapper 20. – Jorun Stiansen, norsk idoldeltaker 23. – Arjen Robben, nederlandsk fotballspiller 25. – Stefan Kießling, tysk fotballspiller 25. – Robinho, brasiliansk fotballspiller 29. – Natalie du Toit, sørafrikansk svømmer 29. – Yukio Peters, naurisk vektløfter 30. – Kid Cudi, amerikansk rapper og sanger 31. – Jeremy Wariner, amerikansk friidrettsutøver === Februar === 1. – Darren Fletcher, skotsk fotballspiller 5. – Petter Vaagan Moen, norsk fotballspiller 5. – Trond Olsen, norsk fotballspiller 5. – Carlos Tévez, argentinsk fotballspiller 12. – Aylar Lie, norsk fotomodell 12. – Peter Vanderkaay, amerikansk svømmer 18. – Idriss Carlos Kameni, kamerunsk fotballspiller 20. – Trevor Noah, sørafrikansk komiker, skuespiller og programleder 21. – David Odonkor, tysk fotballspiller 25. – Didier Konan Ya, ivoriansk fotballspiller 26. – Espen Ruud, norsk fotballspiller 29. – Erik Havnvik, norsk fotballspiller === Mars === 7. – Mathieu Flamini, fransk fotballspiller 8. – Rafik Djebbour, algerisk fotballspiller 9. – Julia Mancuso, amerikansk alpinist 10. – Olivia Wilde, amerikansk skuespiller 18. – Michael Schmid, sveitsisk freestylekjører 20. – Christy Carlson Romano, amerikansk skuespiller og sanger 20. – Fernando Torres, spansk fotballspiller 24. – Benoît Assou-Ekotto, kamerunsk fotballspiller 24. – Lucy Kabuu Wangui, kenyansk friidrettsutøver 25. – Katharine McPhee, amerikansk sanger og skuespiller 28. – Sylvia Jebiwott Kibet, kenyansk friidrettsutøver 28. – Christopher Veijeany Samba, brazzavillekongolesisk-fransk fotballspiller 29. – Roman Kienast, østerriksk fotballspiller === April === 10. – Mandy Moore, amerikansk sanger og skuespiller 11. – Nikola Karabatić, fransk håndballspiller 12. – Efe Prince Ehiorobo, nigeriansk fotballspiller 16. – Claire Foy, britisk skuespiller 18. – America Ferrera, amerikansk skuespiller 21. – Tor-Mattis Kåven, norsk fotballspiller 27. – Patrick Stump, amerikansk musiker === Mai === 9. – Kristian Flittie Onstad, norsk fotballspiller 11. – Andrés Iniesta, spansk fotballspiller 11. – Arttu Lappi, finsk skihopper 14. – Olly Murs, britisk sanger 14. – Lars Petter Nordhaug, norsk syklist 14. – Nigel Reo-Coker, engelsk fotballspiller 14. – Hassan Yebda, algerisk fotballspiller 14. – Mark Zuckerberg, amerikansk konsernsjef, medgründer av Facebook 15. – Medhi Lacen, algerisk fotballspiller 17. – Andreas Kofler, østerriksk skihopper 20. – Augusto Midana, bissauguineansk bryter 25. – Marion Ravn, norsk musiker 25. – Unnur Birna Vilhjálmsdóttir, islandsk vinner av Miss World 2005 27. – Pablo Mills, engelsk fotballspiller 27. – Samir Šarić, bosnisk fotballspiller === Juni === 5. – Trond Erik Bertelsen, norsk fotballspiller 7. – Thomas Gjørtz, norsk fotballspiller 8. – Javier Mascherano, argentinsk fotballspiller 9. – Wesley Sneijder, nederlandsk fotballspiller 12. – James Kwalia C'Kurui, kenyansk friidrettsutøver 13. – Anna-Kristin Ljunggren, norsk politiker 19. – Paul Dano, amerikansk skuespiller 23. – Duffy, walisisk sanger 25. – Michael Røn, norsk fotballspiller 26. – Aubrey Plaza, amerikansk skuespiller 27. – Khloé Kardashian, amerikansk TV-personlighet 30. – Fantasia Barrino, amerikansk sanger === Juli === 6. – Lauren Harris, britisk sanger 7. – Alberto Aquilani, italiensk fotballspiller 10. – Mark González, chilensk fotballspiller 12. – Gareth Gates, britisk sanger 12. – Natalie Martinez, amerikansk skuespiller og modell 14. – Mounir El Hamdaoui, nederlandsk fotballspiller 19. – Lasse Gjertsen, norsk animatør 22. – Stewart Downing, engelsk fotballspiller 27. – Taylor Schilling, amerikansk skuespiller 30. – Gina Rodriguez, amerikansk skuespiller === August === 1. – Bastian Schweinsteiger, tysk fotballspiller 3. – Ryan Lochte, amerikansk svømmer 5. – Helene Fischer, russiskfødt tysk sanger 14. – Robin Söderling, svensk tennisspiller 16. – Matteo Anesi, italiensk skøyteløper 17. – Lars Elton Myhre, norsk alpinist 18. – Robert Huth, tysk fotballspiller 22. – Lee Camp, engelsk fotballspiller 23. – Glen Johnson, engelsk fotballspiller 23. – Ashley Williams, walisisk fotballspiller 27. – Sulley Muntari, ghanesisk fotballspiller 31. – Ted Ligety, amerikansk alpinist === September === 3. – Garrett Hedlund, amerikansk skuespiller 5. – Erik Huseklepp, norsk fotballspiller 6. – Helena Ekholm, svensk skiskytter 8. – Peter Whittingham, engelsk fotballspiller (d. 2020) 15. – Harry av Sussex, britisk prins 16. – Katie Melua, georgisk-britisk sanger 18. – Dizzee Rascal, britisk rapper 19. – Kevin Zegers, canadisk skuespiller 22. – Laura Vandervoort, canadisk skuespiller 23. – Anneliese van der Pol, nederlandsk-amerikansk skuespiller 27. – Avril Lavigne, canadisk sanger og låtskriver 29. – Rune Jarstein, norsk fotballspiller 29. – Per Mertesacker, tysk fotballspiller 30. – Keisha Buchanan, britisk sanger 30. – Soraya Haddad, algerisk judoka === Oktober === 3. – Ashlee Simpson, amerikansk musiker 4. – Lena Katina, russisk sanger 4. – Will Theakston, britisk skuespiller 5. – Tiana Benjamin, britisk skuespiller 9. – Djamel Mesbah, algerisk fotballspiller 17. – Anja Eline Skybakmoen, norsk artist 18. – Esperanza Spalding, amerikansk musiker 18. – Lindsey Vonn, amerikansk alpinist 25. – Katy Perry, amerikansk sanger 26. – Sasha Cohen, amerikansk kunstløper 26. – Jefferson Farfán, peruansk fotballspiller 27. – Kelly Osbourne, britisk sanger og TV-personlighet 28. – Obafemi Martins, nigeriansk fotballspiller === November === 5. – Eliud Kipchoge, kenyansk friidrettsutøver 10. – Ludovic Obraniak, polsk fotballspiller 11. – Birkir Már Sævarsson, islandsk fotballspiller 13. – Daniel Yeboah, ivoriansk fotballspiller 14. – Marija Šerifović, serbisk sanger 16. – Gemma Atkinson, engelsk skuespiller og fotomodell 22. – Scarlett Johansson, amerikansk skuespiller og sanger 23. – Lucas Grabeel, amerikansk skuespiller og sanger 24. – Maria Höfl-Riesch, tysk alpinist 26. – Antonio Puerta, spansk fotballspiller (d. 2007) 27. – Sanna Nielsen, svensk sanger 28. – Marc-André Fleury, canadisk ishockeymålvakt === Desember === 5. – Oluwasegun Abiodun, nigeriansk fotballspiller 5. – Faouzi Chaouchi, algerisk fotballspiller 5. – Abdelkader Ghezzal, algerisk fotballspiller 7. – Robert Kubica, polsk Formel 1-fører 12. – Daniel Agger, dansk fotballspiller 13. – Santi Cazorla, spansk fotballspiller 15. – Martin Škrtel, slovakisk fotballspiller 17. – Andrew Davies, engelsk fotballspiller 20. – Bobby Morley, australsk skuespiller 22. – Basshunter, svensk sanger, musikkprodusent og DJ 26. – Tommy Edvardsen, norsk fotballspiller 28. – Leroy Lita, engelsk fotballspiller 30. – LeBron James, amerikansk basketballspiller == Dødsfall == === Første kvartal === 13. januar – Ray Moore, amerikansk tegneserietegner (f. 1905) 14. januar – Ray Kroc, amerikansk offiker kjent som styreleder i McDonalds (f. 1902) 20. januar – Johnny Weissmuller, amerikansk svømmer og skuespiller (f. 1904) 9. februar – Jurij Andropov, sovjetisk president og generalsekretær (f. 1914) 23. februar – Uwe Johnson, tysk forfatter (f. 1934) 4. mars – Odd Bang-Hansen, norsk forfatter (f. 1908) 15. mars – Ken Carpenter, amerikansk friidrettsutøver (f. 1913) === Andre kvartal === 1. april – Marvin Gaye, amerikansk musiker (f. 1939) 12. april – Edward Sokoine, tanzaniansk statsminister (f. 1938) 26. april – Count Basie, amerikansk musiker (f. 1904) 16. mai – Andy Kaufman, amerikansk komiker (f. 1949) 16. mai – Rolf Furuseth, norsk politiker (f. 1915) 22. mai- Karl-August Fagerholm, svensk politiker (f.1901) 26. juni – Michel Foucault, fransk filosof (f. 1926) === Tredje kvartal === 16. juli – Simon Spies, dansk forretningsmann (f. 1921) 25. juli – Big Mama Thornton, amerikansk sangerinne (f. 1926) 6. august – Hans Christian Doseth, norsk fjellklatrer (f. 1958) 13. august – Tigran Petrosjan, sovjetisk sjakkspiller (f. 1929) 25. august – Truman Capote, amerikansk forfatter (f. 1924) === Fjerde kvartal === 13. oktober – Henry Wahl, norsk skøyteløper (f. 1915) 19. oktober – Jerzy Popiełuszko, polsk prest (f. 1947) 20. oktober – Paul Dirac, britisk fysiker (f. 1902) 21. oktober – François Truffaut, fransk skuespiller og regissør (f. 1932) 31. oktober – Indira Gandhi, indisk politiker (f. 1917) 20. november – Trygve Bratteli, norsk politiker (f. 1910) 23. november – Gerd Nyquist, norsk forfatter (f. 1913) 19. desember – Cecil Aagaard, norsk jazzmusiker (f. 1916) 20. desember – Stanley Milgram, amerikansk psykolog (f. 1933) 24. desember – Peter Lawford engelsk-amerikansk skuespiller (f. 1923) 25. desember – Jack Balmer, engelsk fotballspiller (f. 1916) == Idrett == Olympiske vinterleker i Sarajevo, Tom Sandberg tar gull i kombinert. Pirmin Zurbriggen, Sveits, vinner verdenscupen i alpint. Joar Vaadal blir årets spiss på VG-børsen. Ian Rush leiar Liverpool F.C. til trippelt mesterskap: seriemesterskap, triumf i Serievinnercupen og seier i den engelske Ligacupen. Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Viking 3–2 i finale-omkamp. (Første kamp: 3–3). Et av målene i den første kampen har blitt legendarisk etter at Per Egil Ahlsen på Fredrikstad scoret på frispark fra svært langt hold. Vålerenga blir seriemester i fotball for menn. Asker blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Sprint/Jeløy 2–1 i finalen. Sprint/Jeløy blir første seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer arrangeres i Duluth i USA, og Norge vinner foran Sveits. Curling-VM for damer arrangeres i Perth i Skottland, og Canada vinner foran Sveits. Steve Davis vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Jimmy White 18–16 i finalen. Østveggen på Great Trango Tower, «verdens høyeste vertikale stup», førstebestiges i løpet av juli og august av norske klatrere. Hans Christian Doseth og Finn Dæhli omkommer på returen ned veggen. 18. august – Sovjetunionen innleder «Vennskapslekene» i Moskva for 40 land som boikotter OL i Los Angeles, USA. == Musikk == 4. juni – Bruce Springsteen gir ut albumet Born in the U.S.A., det selger 15 000 000 eksemplarer bare i USA og kommer som nummer 1 på norske, amerikanske og britiske lister Roger Hodgson – In the Eye of the Storm Camel – Stationary Traveller David Gilmour – About Face Iron Maiden – Powerslave Marillion – Fugazi Mike Oldfield – Discovery Metallica – Ride the Lightning deLillos dannes Backstreet Girls ble dannet Roger Waters – The Pros and Cons of Hitch Hiking Vazelina Bilopphøggers – Fem fyrer med ved Bon Jovi – Bon Jovi Van Halen gir ut suksessalbumet 1984 Kiss – Animalize Deep Purple – Perfect Strangers Soundgarden blir opprettet 24. juli – Sangerinnen Nana Mouskouri gjør sin berømte konsert i det antikke utendørsteateret Herod Atticus i Athen. Tina Turner gir ut albumet Private Dancer == Nobelprismottagere == Fysikk – Carlo Rubbia, Simon van der Meer Kjemi – Robert Bruce Merrifield Medisin – Niels K. Jerne, Georges JF Köhler, César Milstein Litteratur – Jaroslav Seifert Fred – Biskop Desmond Mpilo Tutu Økonomi – Richard Stone == Litteratur == Jan Kjærstad mottok Kritikerprisen for romanen Homo Falsus eller det perfekte mord. === Norge === Lars Saabye Christensen – Beatles Bergljot Hobæk Haff – Jeg, Bakunin Tore Hamsun – Mannen fra havet Hans Herbjørnsrud – Vannbæreren Jan Kjærstad – Homo Falsus eller det perfekte mord Herbjørg Wassmo – Veien å gåÅrhundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene År: 1979 – 1980 – 1981 – 1982 – 1983 – 1984 – 1985 – 1986 – 1987 – 1988 – 1990 == Referanser ==

1984 (MCMXXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år med skuddag som begynte på en søndag.

https://no.wikipedia.org/wiki/1981

2023-02-04

1981

['Kategori:1981', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1981 (MCMLXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

1981 (MCMLXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. == Begivenheter == === Utlandet === ==== Første kvartal ==== 1. januar – Hellas blir tiende medlem av EF. 1. januar – Palau innfører selvstyre (uavhengighet 1994). 20. januar – Ronald Reagan innsatt som amerikansk president. 9. februar – General Wojciech Jaruzelski ble statsleder i Polen. 10. februar – En brann på hotell-kasinoet Las Vegas Hilton tar livet av åtte mennesker, og skader 198. 23. februar – Antonio Tejero ledet et mislykket kuppforsøk i Spania. 24. februar – Buckingham Palace kunngjør forlovelsen mellom Charles, prins av Wales og lady Diana Spencer. 1. mars – Bobby Sands begynte sultestreik i Mazefengselet i Nord-Irland. 30. mars – Den amerikanske presidenten Ronald Reagan blir skutt i brystet utenfor et hotell i Washington, D.C. av John Hinckley jr. ==== Andre kvartal ==== 12. april – Den første romfergen-oppskytningen. Columbia skytes opp. 13. mai – Mehmet Alì Agça forsøker å myrde pave Johannes Paul II på Petersplassen, paven blir kun såret i attentatet. 21. mai – * François Mitterrand innsatt som president i Frankrike. * Pierre Mauroy blir statsminister i Frankrike. 30. mai – Bangladesh sin president, Zia Rahman, blir drept i et attentat i byen Chittagong. 2. juni – Gerhard Schwenzer utnevnes til koadjutor-biskop av Oslo. 7. juni – Osirak-angrepet: Åtte israelske F-16-jagerbombefly angriper den irakiske atomreaktoren ved Osirak. Alle flyene returner uskadd tilbake. Ti irakiske soldater og en fransk forsker ble drept. 13. juni – Under en seremoni i London avfyrte Marcus Sarjeant seks løsskudd fra et våpen rettet mot dronning Elizabeth II. 28. juni – Et bombeattentat i Iran dreper Muhammed Beheshti og 70 andre medlemmer i det islamske republikkpartiet. ==== Tredje kvartal ==== 29. juli – Diana Frances Spencer gifter seg med Prins Charles. 1. august – Fjernsynskanalen MTV begynner sine sendinger. 5. august – Ronald Reagan sa opp 11 359 flyveledere som nektet å avslutte en streik. 28. august – Sør-Afrika invaderte Angola. 30. august – Irans president Muhammed Ali Rajai og statsminister Muhammed Javad Bahonar myrdet. ==== Oktober ==== 2. oktober – Ronald Reagan legger frem planene om SDI (Strategic Defense Initiative), men fikk snart den folkelige betegnelsen «Star Wars». 5. oktober – Harde kamper mellom sovjetrussiske tropper og ca. 3000 muslimske motstandssoldater i Paghman-ormådet i Afghanistan. 6. oktober – Egypts president Anwar Sadat myrdet av islamister 11. oktober – Ca 250 000 mennesker demonstrerer i Bonn mot NATOs atomvåpenvedtak. 27. oktober – En sovjetrussisk ubåt, i Whiskey-klassen, går på grunn i overflatestilling i skjærgården utenfor Karlskrona på den svenske Østersjøkysten. ==== November ==== 1. november – Antigua og Barbuda fikk uavhengighet fra Storbritannia og blir FNs 157. medlemsland ti dager senere. 21. november – Ca 350 000 mennesker demonstrerer i Antwerpen mot atomvåpenopprustningen. 29. november – 64 mennesker blir drept i et bombeattentat i Damaskus, Syria. 30. november – Rakett-nedrustningsforhandlinger innledes mellom USA og Sovjet i Genève. ==== Desember ==== 7. desember – Tre venezuelanske passasjerfly med til sammen 150 passasjerer ombord kapres av regime-motstandere og tvinges til å lande på Cuba. 8. desember – Et libysk passasjerfly med 47 passasjerer ombord kapres av remuslimske ekstremister. 8. desember – Et jugoslavisk passasjerfly styrter på Korsika. 174 omkommer. 10. desember – Spania tiltrer som det 16. medlemslandet i NATO. 13. desember – General Wojciech Jaruzelski erklærer unntakstilstand i Polen. Solidaritets ledere over hele landet blir internert. 15. desember – Polske soldater skyter mot demonstranter under uroligheter i Warszawa og andre polske byer. 15. desember – FNs hovedforsamling godkjenner Javier Perez de Cuellar som FNs nye generalsekretær. 16. desember – Polske soldater rykker inn i flere polske fabrikker der arbeiderne nekter å gi seg. 17. desember – Uroligheter flere steder i Polen. Sammenstøt mellom demonstranter og soldater krever flere menneskeliv. 17. desember – Den amerikanske brigadegeneralen James L. Dozier bortføres av den italienske terrororganisasjonen Røde Brigader i Verona. 29. desember – USA kunngjør økonomiske og politiske sanksjoner mot Sovjetunionen på grunn av unntakstilstanden i Polen. 31. desember – Jerry Rawlings ledet for andre gang et militærkupp i Ghana, og ble innsatt som president. === Norge === Språkrådet gjeninnfører en rekke riksmålsformer i det offisielle bokmålet. Det blir igjen tillatt å skrive eksempelvis frem (tidligere fram), vann (tidligere vatn), ravn (tidligere ramn) og bunn (tidligere botn) på bokmål. 14. januar – Alta-konflikten: Politiet fjernet demonstrantene fra anleggsområdet i Stilla. 532 personer ble innbrakt. 4. februar – Gro Harlem Brundtland tar over som statsminister etter Odvar Nordli. 6. februar – Seisnurperen «Western» forsvinner på Helgelandskysten. Syv omkommer. 22. februar – Hadelandsdrapene. To drepte. 14. oktober – Kåre Willoch tar over som statsminister etter Gro Harlem Brundtland. 5. november – Fem mennesker omkommer når et sjøfly styrter nær Lysefjorden i Forsand kommune, Rogaland. 6. desember – Omvalg i stortingsvalget i 1981 avholdes i Buskerud og Troms. == Fødsler == === Januar === 2. – Magnus Eliassen, norsk musiker 2. – Maximiliano Rodríguez, argentinsk fotballspiller 5. – Marianne Røise Kielland, norsk forfatter 5. – Gabriel Moro, norsk forfatter og redaktør 8. – Kristin Mürer Stemland, norsk langrennsløper 8. – Sebastián Eguren, uruguayansk fotballspiller 10. – Marcus Bakke, norsk fotballspiller 12. – Solveig Gulbrandsen, norsk fotballspiller 13. – Leif Otto Paulsen, norsk fotballspiller 15. – El Hadji Diouf, senegalesisk fotballspiller 16. – Nick Valensi, amerikansk musiker 16. – Bobby Zamora, engelsk fotballspiller 22. – Willa Ford, amerikansk sanger 23. – Rob Friend, kanadisk fotballspiller 28. – Erlend Hanstveit, norsk fotballspiller 28. – Elijah Wood, amerikansk skuespiller 30. – Peter Crouch, engelsk fotballspiller 31. – Justin Timberlake, amerikansk sanger === Februar === 8. – Steve Gohouri, ivoriansk fotballspiller (d. 2015) 9. – James Owen Sullivan, amerikansk trommeslager (d. 2009) 16. – Susanna Kallur, svensk friidrettsutøver 17. – Paris Hilton, amerikansk modell og skuespillerinne 19. – Thomas Holm, norsk fotballspiller 19. – Nicky Shorey, engelsk fotballspiller 20. – Majandra Delfino, amerikansk skuespiller 23. – Jaakko Tallus, finsk kombinertløper 23. – Gareth Barry, engelsk fotballspiller 23. - Bård Nylund, norsk organisasjonsleder 24. – Lleyton Hewitt, australsk tennisspiller 24. – Georg Späth, tysk skihopper 25. – Park Ji-sung, koreansk fotballspiller 27. – Josh Groban, amerikansk musiker === Mars === 8. – David Kreiner, østerriksk kombinertløper 8. – Pirjo Manninen, finsk langrennsløper 10. – Samuel Eto'o, kamerunsk fotballspiller 13. – Stephen Maguire, skotsk snookerspiller 13. – Grace Momanyi, kenyansk friidrettsutøver 17. – Simen Brenne, norsk fotballspiller 17. – Aaron Baddeley, australsk golfspiller 18. – Lina Andersson, svensk langrennsløper 18. – Fabian Cancellara, sveitsisk syklist 18. – Ingrid Olava, norsk sangerinne 19. – Abdelhalim Ouradi, algerisk bokser 19. – Kolo Touré, ivoriansk fotballspiller 25. – Arash Talebinejad, svensk fotballspiller 30. – N'Cho Elodie Mambo, ivoriansk håndballspiller === April === 1. – Bjørn Einar Romøren, norsk skihopper 1. – Helene Bøksle, norsk musiker og skuespillerinne 3. – Erlend Ormbostad, norsk fotballspiller 5. – Pieter Weening, nederlandsk syklist 7. – Suzann Pettersen, norsk golfspiller 8. – Nikolaj Kruglov, russisk skiskytter 12. – Jurij Borzakovskij, russisk friidrettsutøver 13. – Nat Borchers, amerikansk fotballspiller 17. – Michael Mifsud, maltesisk fotballspiller 18. – Hedvig Bjelkevik, norsk skøyteløper 19. – Jan Gunnar Solli, norsk fotballspiller 21. – Stig van Eijk, norsk sanger, komponist og tekstforfatter. 19. – Catalina Sandino Moreno, colombiansk skuespillerinne 22. – André Muri, norsk fotballspiller 25. – Klaus Pettersen, norsk fotballtrener 25. – Anja Pärson, svensk alpinist 28. – Jessica Alba, amerikansk skuespillerinne 30. – Kristin Størmer Steira, norsk langrennsløper 30. – John O'Shea, irsk fotballspiller === Mai === 4. – Eric Djemba-Djemba, kamerunsk fotballspiller 15. – Patrice Evra, fransk-senegalesisk fotballspiller 23. – Eirik Skadsdammen, norsk ishockeyspiller 25. – Anette Trettebergstuen, norsk politiker (Ap) 28. – Jan Eivind Bertelsen, norsk musiker musiker 30. – Devendra Banhart, amerikansk musiker 30. – Ahmad Elrich, australsk fotballspiller === Juni === 3. – Kristoffer Paulsen Vatshaug, norsk fotballspiller 7. – Anna Kurnikova, russisk tennisspiller 9. – Natalie Portman, amerikansk skuespillerinne 13. – Guy Demel, ivoriansk fotballspiller 14. – Domingas Togna, bissauguineansk friidrettsutøver 15. – John Paintsil, ghanesisk fotballspiller 16. – Ben Kweller, amerikansk musiker 16. – Knut Walde, norsk fotballspiller 20. – Ardian Gashi, norsk fotballspiller 20. – Brede Hangeland, norsk fotballspiller 25. – Simon Ammann, sveitsisk skihopper === Juli === 7. – Synyster Gates, Solo-gitarist i Avenged Sevenfold 14. – Matti Hautamäki, finsk skihopper 14. – Per Morten Kristiansen, norsk fotballspiller 24. – Oddbjørn By, norsk «hukommelsesutøver» 28. – Fernando Alonso, spansk Formel 1–fører 29. – Abdelkader Laïfaoui, algerisk fotballspiller === August === 1. – Pia Haraldsen, norsk modell, sangerinne og programleder 3. – Ingvild Stensland, norsk landslagsspiller i fotball 5. – Travis McCoy, amerikansk rapper 6. – Abdul Kader Keïta, ivoriansk fotballspiller 8. – Roger Federer, sveitsisk tennisspiller 9. – Azar Karadas, norsk fotballspiller 12. – Djibril Cissé, fransk fotballspiller 13. – Benjamin Kibebe, svensk fotballspiller 22. – Nancy Langat, kenyansk friidrettsutøver 24. – Chad Michael Murray, amerikansk skuespiller 28. – Marius Johnsen, norsk fotballspiller === September === 3. – Fredrik Klock, norsk fotballspiller 3. – Are Tronseth, norsk fotballspiller 4. – Beyoncé Knowles, amerikansk sanger og skuespillerinne 8. – Morten Gamst Pedersen, norsk fotballspiller 11. – Vemund Brekke Skard, norsk fotballspiller 11. – Andrea Dossena, italiensk fotballspiller 16. – Alexis Bledel, amerikansk skuespillerinne 17. – Bakari Koné, ivoriansk fotballspiller 19. – Damiano Cunego, italiensk syklist 21. – Nicole Richie, amerikansk skuespillerinne, sangerinne og danser 26. – Serena Williams, amerikansk tennisspiller 28. – Cecilia Brækhus, norsk bokser === Oktober === 3. – Zlatan Ibrahimović, svensk fotballspiller 5. – Enrico Fabris, italiensk skøyteløper 6. – Mikael Dorsin, svensk fotballspiller 6. – Zurab Khizanishvili, georgisk fotballspiller 12. – Shola Ameobi, engelsk fotballspiller 14. – Tyoni Batsiua, naurisk vektløfter (d. 2004) 15. – Markku Koski, finsk snøbrettkjører 23. – Olivier Occean, kanadisk fotballspiller 24. – Endre Ruset, norsk lyriker 25. – Shaun Wright-Phillips, engelsk fotballspiller 29. – Ruslan Rotan, ukrainsk fotballspiller 31. – Frank Iero, amerikansk musiker === November === 8. – Joe Cole, engelsk fotballspiller 10. – Paul Kipsiele Koech, kenyansk friidrettsutøver 11. – Johan Röjler, svensk skøyteløper 15. – Lorena Ochoa, meksikansk golfspiller 20. – Espen Hoff, norsk fotballspiller 22. – Ben Adams, britisk musiker 25. – Xabi Alonso, spansk fotballspiller 26. – Isaac Boakye, ghanesisk fotballspiller 30. – Otto Fredrikson, finsk fotballspiller === Desember === 2. – Britney Spears, amerikansk sangerinne 3. – David Villa, spansk fotballspiller 3. – Marius Solberg, norsk fotballspiller 11. – Zacky Vengeance, amerikansk musiker 11. – Javier Saviola, argentinsk fotballspiller 12. – Stephen Warnock, engelsk fotballspiller 14. – Haraldur Freyr Gudmundsson, islandsk fotballspiller 16. – Reanna Solomon, naurisk vektløfter 19. – Espen Nystuen, norsk fotballspiller 27. – Emilie de Ravin, australsk skuespillerinne 28. – Mika Väyrynen, finsk fotballspiller 30. – Ali al-Habsi, omansk fotballspiller 30. – Aristide Zogbo, ivoriansk fotballspiller == Dødsfall == 1. februar – Geirr Tveitt, norsk komponist og pianist, (f. 1908) 9. februar – Bill Haley, amerikansk musiker (f. 1925) 15. februar – Michael Bloomfield, amerikansk musiker (f. 1944) 21. februar – Ron Grainer, australsk komponist (f. 1922) 12. april – Joe Louis, amerikansk bokser (f. 1914) 24. april – Charles Boyd Gentzel, amerikansk mystiker og esoteriker (f. 1922) 9. mai – Rolf Just Nilsen, norsk skuespiller (f. 1931) 11. mai – Heinz-Herbert Karry, tysk politiker (f. 1920) 11. mai – Bob Marley, jamaicansk reggaemusiker (f. 1945) 30. mai – Peter Lindgren, svensk skuespiller (f. 1915) 5. juni – Olle Hellbom, svensk regissør (f. 1925) 23. juni – Zarah Leander, svensk skuespiller og sanger (f. 1907) 28. juni – Muhammed Beheshti, iransk politiker (f. 1928) 8. juli – Joe McDonnell, nordirsk medlem av PIRA (f. 1951) 9. juli – John Franklin Bardin, amerikansk forfatter (f. 1916) 24. juli – Gabriel Hauge, amerikansk økonom (f. 1914) 30. august – Muhammed Ali Rajai, iransk president (f. 1933) 30. august – Muhammed Javad Bahonar, iransk politiker (f. 1933) 29. september – Bill Shankly, skotsk fotballspiller og trener (f. 1913) 29. september – Jakov Pavlov, sovjetisk soldat (f. 1917) 1. oktober – Malcolm de Chazal, mauritisk ingeniør, filosof og forfatter (f. 1922) 5. oktober – Gloria Grahame, amerikansk skuespillerinne (f. 1923) 6. oktober – Anwar Sadat, egyptisk president (f. 1918) 29. oktober – Georges Brassens, fransk musiker (f. 1921) 12. november – William Holden, amerikansk skuespiller (f. 1918) 13. desember – Anne-Lise Tangstad, norsk skuespillerinne (f. 1935) == Idrett == Liverpool FC vinner Serievinnercupen og den engelske Ligacupen. Phil Mahre, USA, vinner verdenscupen i alpint. Lillestrøm blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Moss 3–1 i finalen. Vålerenga blir seriemester i fotball for menn. Bøler blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår BUL 2–1 i finalen. Curling-VM for herrer arrangeres i London i Canada, og Sveits vinner foran USA. Curling-VM for damer arrangeres i Perth i Skottland, og Sverige vinner foran Canada. Steve Davis vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Doug Mountjoy 18–12 i finalen. 29. mars – London Maraton blir avholdt for første gang. == Musikk == Øystein Sunde er best på Norsktoppen med «Barkebille boogie». Alice Cooper gir ut musikkalbumet Special Forces. Camel gir ut musikkalbumet Nude. AC/DC gir ut musikkalbumet For Those About to Rock (We Salute You). Iron Maiden gir ut musikkalbumet Killers. Genesis gir ut musikkalbumet Abacab. Richard Wright slutter i Pink Floyd. Vazelina Bilopphøggers gir ut musikkalbumet Slitin i knea. Metallica blir dannet i USA. Ann-Margret gir ut musikkalbumet Everybody Needs Somebody Sometimes. Jon Eberson Group gir ut Jive Talking.B-Gjengen gir ut musikkalbumet Benny Bankboks. == Nobelprismottakere == Fysikk – Nicolaas Bloembergen, Arthur L. Schawlow, Kai M. Siegbahn Kjemi – Kenichi Fukui, Roald Hoffmann Medisin – Roger W. Sperry, David H. Hubel, Torsten N. Wiesel Litteratur – Elias Canetti Fred – FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – James Tobin == Litteratur == === Utlandet === Colin Dexter – The Dead of Jericho (Den hengte i Jericho) Gabriel García Márquez – Crónica de una muerte anunciada (Beretningen om et varslet mord) Salman Rushdie – Midnight's Children Wole Soyinka – Ake === Norge === Lars Saabye Christensen – Jokeren Herbjørg Wassmo – Huset med den blinde glassveranda J.R.R. Tolkien – Ringens brorskap ble utgitt på norsk. == Referanser ==

1981 (MCMLXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/26._november

2023-02-04

26. november

['Kategori:Dager i november']

26. november er den 330. dagen i året og den 331. i skuddår. Det er 35 dager igjen av året.

26. november er den 330. dagen i året og den 331. i skuddår. Det er 35 dager igjen av året. == Navnedag == Konrad, Kurt Navnedagen er etter den hellige Conrad av Konstanz, som i 41 år var biskop i Konstanz == Historie == 1778 – Kaptein James Cook kom som første europeer til Maui på Hawaii. 1922 – Howard Carter og lord Carnarvon gikk inn i Tutankhamons grav, som de første på over 3000 år. 2003 – Concordes siste flytur noensinne. 2011 – Mars-roveren «Curiosity» skytes opp fra Cape Canaveral i Florida med kurs for Mars. === Norsk historie === 1902 – Skreiabanen blir åpnet. 1940 – Norsk nedbørsrekord: 229,6 mm på et døgn i Indre Matre. 1941 – Reichskommissar Josef Terboven innfører dødsstraff for å forlate landet uten tillatelse. 1942 – Om lag 530 norske jøder deporteres fra Oslo havn med DS «Donau» til tyske konsentrasjonsleirer. 1999 – «Sleipner»-forliset: Hurtigbåten «Sleipner» forliser. 16 personer omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 26. november i Kategori:Fødsler 26. november. 1837 – John Alexander Reina Newlands, britisk kjemiker (d. 1898) 1838 – Jacques Berthieu, fransk misjonær (d. 1896) 1869 – Maud, norsk dronning (d. 1938) 1918 – Patricio Aylwin, chilensk president (d. 2016) 1919 – Harry Catterick, engelsk fotballspiller og trener (d. 1985) 1919 – Ryszard Kaczorowski, polsk politiker (d. 2010) 1922 – Charles M. Schulz, amerikansk tegneserieskaper (d. 2000) 1931 – Erik Otto Larsen, dansk forfatter og billedkunstner (d. 2008) 1931 – Adolfo Pérez Esquivel, argentinsk menneskerettighetsforkjemper og nobelprisvinner (fred) 1931 – Adrianus Johannes Simonis, nederlandsk kardinal (d. 2020) 1938 – Porter Goss, amerikansk politiker og CIA-direktør 1939 – Mark Margolis, amerikansk skuespiller 1939 – Tina Turner, amerikansk sanger, sangforfatter, danser og skuespiller 1941 – Arild Wikstrøm, norsk jazzmusiker (d. 1985) 1942 – Jan Stenerud, norsk-amerikansk spiller i amerikansk fotball 1944 – Anstein Gjengedal, norsk skøyteløper og jurist 1944 – Ans Schut, nederlandsk skøyteløper 1944 – Kjellbjørg Lunde, norsk politiker 1945 – Björn von Sydow, svensk utenriksminister og riksdagspresident 1949 – Marí Alkatiri, østtimoresisk statsminister 1951 – Terje Nilsen, norsk musiker og låtskriver (d. 2019) 1956 – Dale Jarrett, amerikansk racerfører 1962 – Gisken Armand, norsk skuespiller 1964 – Vreni Schneider, sveitsisk alpinist 1968 – Ruben Eliassen, norsk forfatter og illustratør 1974 – Roman Šebrle, tsjekkisk friidrettsutøver 1977 – Ivan Basso, italiensk syklist 1980 – Aruna Dindane, ivoriansk fotballspiller 1981 – Isaac Boakye, ghanesisk fotballspiller 1982 – Magnus Børmark, norsk musiker 1984 – Antonio Puerta, spansk fotballspiller (d. 2007) 1990 – Danny Welbeck, engelsk fotballspiller 1990 – Rita Ora, kosovoalbansk-britisk sanger, låtskriver og skuespiller 1994 – Emma Portner, canadisk danser og koreograf == Dødsfall == Se flere som døde 26. november i Kategori:Dødsfall 26. november. 0399 – Pave Siricius 1892 – Charles-Martial Allemand-Lavigerie, fransk katolsk kardinal (f. 1821) 1896 – Coventry Patmore, britisk lyriker (f. 1823) 1925 – Johannes Haarklou, norsk komponist, organist og dirigent (f. 1847) 1944 – Valentin Kielland, norsk billedhugger og designer (f. 1866) 1967 – Johannes Hanssen, norsk komponist og militærmusiker (f. 1874) 1992 – Annie Berntsen, norsk misjonær (f. 1911) 2008 – Edna Parker, amerikansk superhundreåring (f. 1893) 2009 – Lis Løwert, dansk skuespiller (f. 1919) 2010 – Palle Huld, dansk skuespiller (f. 1912) 2012 – Joseph Murray, amerikansk kirurg og nobelprisvinner (f. 1919) == Helligdager == Mongolias selvstendighetsdag Bahaiene feirer paktens dag == Referanser ==

26. november er den 330.

https://no.wikipedia.org/wiki/1977

2023-02-04

1977

['Kategori:1977', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1977 (MCMLXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

1977 (MCMLXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. == Begivenheter == === Første kvartal === 4. mars – Et jordskjelv rammer Øst- og Sør-Europa. 1 500 mennesker omkommer. 10. mars – Astronomer oppdager ringene rundt Uranus. 21. mars – Unntakstilstanden i India avsluttes. 27. mars – Tenerife-ulykken, 583 personer omkommer når et KLM-fly kolliderer med et PanAm-fly på flyplassen Los Rodeos på Tenerife. 61 personer fra PanAm-flyet overlever. 28. mars – Portugal søker om medlemskap i EF. === Andre kvartal === 22. april – Bravo-utblåsningen: Den første ukontrollerte utblåsningen av olje fant sted. 6. mai – Lars Gule blir arrestert på Beirut lufthavn med sprengstoff i bagasjen. 25. mai – Science fiction-filmen Star Wars har premiere 28. april – Tre medlemmer av Baader-Meinhof-gruppen, Andreas Baader, Jan-Carl Raspe og Gudrun Ensslin, blir dømt til livsvarig fengsel. 27. juni – Djibouti blir selvstendig stat === Tredje kvartal === 5. juli – Et militærkupp i Pakistan avsetter president Zulfikar Ali Bhutto. 22. juli – Den kinesiske lederen Deng Xiaoping kommer tilbake til makten. 28. juli – Spania søker om medlemskap i EF. 20. august – Den amerikanske romsonden Voyager 2 skytes opp. 5. september – Den amerikanske romsonden Voyager 1 skytes opp. === Fjerde kvartal === 18. oktober – Andreas Baader og Gudrun Ensslin tar livet av seg i fengsel. 30. november – Tuveraset som er Sveriges største naturkatastrofe i moderne tid. Ni mennesker omkom, og 430 ble husløse da 67 hus ble ødelagt. === Norsk historie === 29. januar – Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep skifter navn til Fremskrittspartiet. 31. januar – Fiskefartøy «Tulipan» forsvinner utenfor Finnmark. Fem omkommer. 22. mars – Fraktefartøy «Havrais» er på reise Brevik-Bergen med sement i tett tåke da den synker etter kollisjon med fraktefartøy «Olaug» på Sletta nord for Haugesund. Én omkommer. 1. april – Kystvakten blir opprettet som en del av Forsvarets organisasjon. Avisa Klassekampen blir dagsavis. 22. april – Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 30. april – Bravo-utblåsningen ble stoppet etter innsats fra «Red» Adairs brønndreperfirma. 19. juni – SI-systemet blir innført i Norge. 16. august – Fraktefartøy «Ceang» er på reise fra Helle i Høgsfjorden til Bergen med singel da den grunnstøter i Boknasundet og synker svært raskt pga. åpne lasteluker. Av besetningen omkommer tre mens to reddes av fraktefartøy «Vestås». 30. desember – Reketråler «Emly» er på vei inn til Åkrehamn i tung sjø etter endt fiske ved Ferkingstadøyene da den grunnstøter og synker, trolig like utenfor innseilingen til Åkrehamn. Hele besetningen på fire omkommer. == Fødsler == === Januar === 2. – Brian Boucher, amerikansk ishockeyspiller 11. – Anni Friesinger, tysk skøyteløper 13. – Orlando Bloom, britisk skuespiller 18. – Jean-Patrick Nazon, fransk syklist 19. – Lauren Etame Mayer, kamerunsk fotballspiller 21. – Phil Neville, engelsk fotballspiller 24. – Leif Gunnar Smerud, norsk fotballspiller 28. – Takuma Sato, japansk formel 1-fører 31. – Eddie Gustafsson, svensk fotballspiller === Februar === 2. – Martin Andresen, norsk fotballspiller og trener 2. – Shakira, colombiansk musiker 8. – Dave Farrell, amerikansk musiker 11. – Mike Shinoda, amerikansk musiker 10. – Endre Lund Eriksen, forfatter 10. – Anbjørn Viem, norsk musiker 14. – Cadel Evans, australsk syklist 15. – Øystein Grødum, norsk skøyteløper 20. – Marius Gullerud, norsk fotballspiller 22. – Mads Kaggestad, norsk syklist 23. – Kristina Šmigun-Vähi, estisk langrennsløper 24. – Jean-Pierre Vidal, fransk alpinist 25. – Jan Fredrik Bjørntvedt, norsk fotballspiller === Mars === 2. – Chris Martin, britisk sanger 8. – Christian Kalvenes, norsk fotballspiller 8. – James Van Der Beek, amerikansk skuespiller 9. – Jelena Burukhina, russisk langrennsløper 9. – Vincent Defrasne, fransk skiskytter 10 – Peter Enckelman, finsk fotballspiller 12. – Ramiro Corrales, amerikansk fotballspiller 15. – Joe Hahn, amerikansk musiker 18. – Øyvind Gjerde, norsk fotballspiller 20. – Tor Hogne Aarøy, norsk fotballspiller 25. – Jan Tore Ophaug, norsk fotballspiller 26. – Kevin Davies, engelsk fotballspiller 28. – Peter Ijeh, nigeriansk fotballspiller 29. – Djabir Saïd-Guerni, algerisk friidrettsutøver 30. – Øyvind Bolthof, norsk fotballspiller 31. – Gro Ferkingstad, norsk sjakkspiller === April === 2. – Per Elofsson, svensk langrennsløper 9. – Gerard Way, Vokalist i My Chemical Romance 12. – Tobias Angerer, tysk langrennsløper 14. – Sarah Michelle Gellar, amerikansk skuespiller 15. – Peter Skovholt Gitmark, norsk politiker 16. – Fredrik Ljungberg, svensk fotballspiller 17. – Chad Hedrick, amerikansk skøyteløper 17. – Frederik Magle, dansk komponist, organist og pianist. 18. – Nils Olav Fjeldheim, norsk padler 21. – Knut Hovel Heiaas, norsk fotballspiller 23. – John Cena, amerikansk fribryter 23. – Monica Tjelmeland, norsk politiker 26. – Tom Welling, amerikansk skuespiller 27. – Claus Jensen, dansk fotballspiller 28. – Thorstein Helstad, norsk fotballspiller === Mai === 2. – Jan Fitschen, tysk friidrettsutøver 4. – Jørund Henning Rytman, norsk politiker 10. – Henri Camara, senegalesisk fotballspiller 10. – Nick Heidfeld, tysk formel 1-fører 11. – Janne Ahonen, finsk skihopper 11. – Nikolaj Bolsjakov, russisk langrennsløper 12. – Graeme Dott, skotsk snookerspiller 15. – Lydia Cheromei, kenyansk friidrettsutøver 16. – Ronny Ackermann, tysk kombinertløper 17. – Anders Södergren, svensk langrennsløper 18. – Bjarne Solbakken, norsk alpinist 18. – Lee Hendrie, engelsk fotballspiller 21. – Trond Fredriksen, norsk fotballspiller 21. – Myriam Leonie Mani, kamerunsk friidrettsutøver 23. – Kenneth Hætta, norsk–samisk journalist og fotograf 27. – Abderrahmane Hammad, algerisk friidrettsutøver 28. – Trond Bråthen, norsk musiker (d. 2012) 29. – Leo Franco, argentinsk fotballspiller 30. – Terje Andreas Eikemo, norsk forsker === Juni === 6. – Trude Gundersen, norsk taekwondoutøver 8. – Kanye West, amerikansk rapper 11. – Geoff Ogilvy, australsk golfspiller 11. – Ryan Dunn, amerikansk skuespiller 12. – Idrissa Sanou, burkinsk friidrettsutøver 13. – Rainer Schönfelder, østerriksk alpinist 24. – Rune Lange, norsk fotballspiller 27. – Raúl González, spansk fotballspiller === Juli === 1. – Liv Tyler, amerikansk skuespillerinne 4. – Allan Kierstein Jepsen, dansk fotballspiller 4. – Balázs Nikolov, ungarsk fotballspiller 12. – Ørjan Låstad, norsk fotballspiller 12. – Clayton Zane, australsk fotballspiller 14. – Victoria av Sverige, svensk tronarving 15. – Mads Eriksen, norsk tegneserieskaper 18. – Aleksandr Morozevitsj, russisk sjakkspiller 25. – Ibrahim Tanko, ghanesisk fotballspiller 26. – Atle Roar Håland, norsk fotballspiller 26. – Kubo Taito, japansk tegneserieskaper 27. – Marit Roaldset, norsk langrennsløper === August === 3. – Kristina Köhler, tysk politiker 3. – Óscar Pereiro Sio, spansk syklist 5. – Håvard Bjerkeli, norsk langrennsløper 5. – Terje Winterstø Røthing, norsk gitarist 7. – Deepika Thathaal, norsk sangerinne 8. – Tommy Ingebrigtsen, skihopper 9. – Mikael Silvestre, fransk fotballspiller 14. – Preben Fjære Brynemo, norsk kombinertløper 16. – Sigmund Løvåsen, norsk forfatter 16. – Kasey Wehrman, australsk fotballspiller 17. – Thierry Henry, fransk fotballspiller 17. – Tarja Turunen, finsk musiker 18. – Lars Andreas Østvik, norsk kombinertløper 20. – Henning Stensrud, norsk skihopper 26. – Linda Cathrine Hofstad, norsk politiker 29. – Carl Pettersson, svensk golfspiller === September === 2. – Marek Mintál, slovakisk fotballspiller 9. – Bernt Hulsker, norsk fotballspiller 11. – Matthew Stevens, walisisk snookerspiller 13. – Eirik Bakke, norsk fotballspiller 15. – Pernille Sørensen, norsk skuespiller og komiker 19. – Iban Mayo, spansk syklist 25. – Clea DuVall, amerikansk skuespillerinne 27. – Andrus Värnik, estisk friidrettsutøver 28. – Lounès Gaouaoui, algerisk fotballspiller 29. – Sandro Grande, kanadisk fotballspiller 30. – Audun Lysbakken, norsk politiker === Oktober === 2. – Didier Défago, sveitsisk alpinist 2. – Harald Høidahl, norsk musiker 2. – Øystein Rogstad, norsk fotballspiller 4. – Peter Hanson, svensk golfspiller 12. – Bode Miller, amerikansk alpinist 12. – Cristie Kerr, amerikansk golfspiller 15. – David Trézéguet, fransk–argentinsk fotballspiller 28. – Christoph Bieler, østerriksk kombinertløper 29. – Brendan Fehr, kanadisk skuespiller === November === 1. – André Schei Lindbæk, norsk fotballspiller 11. – Arianna Follis, italiensk langrennsløper 16. – Oksana Bajul, ukrainsk kunstløper 16. – Maggie Gyllenhaal, amerikansk skuespiller 20. – Mikhail Ivanov, russisk langrennsløper 22. – Colin Hanks, amerikansk skuespiller 24. – Lucille Opitz, tysk skøyteløper 26. – Ivan Basso, italiensk syklist 27. – Morten Knutsen, norsk fotballspiller === Desember === 1. – Brad Delson, amerikansk musiker 3. – Adam Małysz, polsk skihopper 3. – Jennie Johnsen, norsk politiker 6. – Finlay Mickel, skotsk alpinist 7. – Espen Baardsen, norsk–amerikansk fotballspiller 7. – Luke Donald, engelsk golfspiller 10. – Andrea Henkel, tysk skiskytter 13. – Andrew Higginson, engelsk snookerspiller 16. – Sara Kjellin, svensk fristilalpinist 23. – Tore Johansen, norsk jazzmusiker 25. – Sylvi Listhaug, norsk politiker 29. – Tuomo Könönen, finsk fotballspiller 31. – Nelson Cruz, kappverdisk friidrettsutøver == Dødsfall == === Første kvartal === 14. januar – Anthony Eden, britisk politiker (f. 1897) 14. januar – Peter Finch, britisk skuespiller (f. 1916) 19. januar – Knut Freiherr von Kühlmann-Stumm, tysk politiker (f. 1916) 19. februar – Tony Crosland, britisk utenriksminister (f. 1918) 23. mars – Emile Biayenda, brazzavillekongolesisk katolsk kardinal (f. 1927) 25. mars – Nunnally Johnson, amerikansk manusforfatter, filmprodusent og regissør (f. 1897) 25. mars – Alphonse Massemba-Débat, brazzavillekongolesisk president (f. 1921) === Andre kvartal === 5. april – Carlos Prío Socarrás, kubansk president (f. 1903) 7. april – Siegfried Buback, tysk riksadvokat (f. 1920) 16. april – Sverre Daniel Husebye, norsk teolog og forfatter (f. 1903) 17. april – William John Conway, irsk kardinal (f. 1913) 10. mai – Joan Crawford, amerikansk skuespillerinne (f. 1908) 16. juni – Wernher von Braun, tysk-amerikansk rakettforsker (f. 1912) === Tredje kvartal === 2. juli – Vladimir Nabokov, russisk-amerikansk forfatter (f. 1899) 24. juli – Sigrid Sundby, norsk skøyteløper (f. 1942) 30. juli – Jürgen Ponto, tysk banksjef (f. 1923) 16. august – Elvis Presley, amerikansk sanger (f. 1935) 19. august – Groucho Marx, amerikansk komiker (f. 1890) 4. september – Hans J. Henriksen, norsk-samisk språkmann og regjeringsrådgiver (f. 1903) 8. september – Zero Mostel, amerikansk skuespiller (f. 1915) 12. september – Steve Biko, sørafrikansk borgerrettighetsforkjemper (f. 1946) 16. september – Marc Bolan, britisk musiker (f. 1947) 16. september – Maria Callas, gresk-amerikansk operasangerinne (f. 1923) === Fjerde kvartal === 14. oktober – Bing Crosby, amerikansk sanger og skuespiller (f. 1903) 18. oktober – Andreas Baader, tysk terrorist (f. 1944) 20. oktober – Ronnie Van Zant, amerikansk musiker (f. 1948) 18. oktober – Gudrun Ensslin, tysk terrorist (f. 1940) 18. oktober – Jan-Carl Raspe, tysk terrorist (f. 1944) 18. oktober – Hanns-Martin Schleyer, tysk jurist, industrileder og terroroffer (f. 1915) 22. oktober – Erik Strandell, svensk sanger (f. 1917) 5. november – René Goscinny, fransk tegneserieforfatter (f. 1926) 25. desember – Charlie Chaplin, britisk skuespiller (f. 1889) == Idrett == Ingemar Stenmark, Sverige, vinner verdenscupen i alpint. Liverpool FC blir både engelsk seriemester, vinnere av Serievinnercupen for første gang og UEFA Super Cup i samme sesong. 16. oktober – Lillestrøm blir norske seriemester i fotball. 23. oktober – Lillestrøm blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Bodø/Glimt 1–0 i finalen. Manglerud/Star vinner NM i ishockey. Curling-VM for herrer arrangeres i Karlstad i Sverige, og Sverige vinner foran Canada. John Spencer vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Cliff Thorburn 25–12 i finalen. == Musikk == === Hendelser === Tre medlemmer av Lynyrd Skynyrd dør i en flystyrt Filmen Saturday Night Fever starter disco-feber Dire Straits blir grunnlagt Keith Richards i The Rolling Stones må betale 750 pund for besittelse av kokain, samt 250 pund for saksomkostninger === Utgivelser === Supertramp: Even In The Quietest Moments Camel: Rain Dances The Clash: The Clash Alice Cooper: The Alice Cooper Show og Lace and Whiskey The Congos: Blood & Fire Peter Gabriel: Peter Gabriel Genesis: Wind & Wuthering Genesis: Seconds Out Alan Parsons Project: I Robot Pink Floyd: Animals Sex Pistols: Never Mind the Bollocks, Here’s the Sex Pistols Suicide: Suicide Television: Marquee Moon Wire: Pink Flag Ike & Tina Turner: Delila's Power ABBA: The Album == Litteratur == Nordisk råds litteraturpris tildeles Bo Carpelan for: I de mörka rummen, i de ljusa === Utlandet === Agatha Christie – An Autobiography Colin Dexter – The Silent World of Nicholas Quinn (Nicholas Quinns tause verden) Gerd Brantenberg – Egalias døtre Lars Saabye Christensen – Amatøren Kjartan Fløgstad – Dalen Portland Sigbjørn Hølmebakk – Karjolsteinen Herbjørg Wassmo – Flotid == Nobelprismottagere == Fysikk – Philip Warren Anderson, Nevill Francis Mott, John H. van Vleck Kjemi – Ilya Prigogine Medisin – Roger Guillemin, Andrew V Schally, Rosalyn Yalow Litteratur – Vicente Aleixandre Fred – Betty Williams og Mairead Corrigan for 1976 og Amnesty International for 1977. Økonomi – Bertil Ohlin, James Meade == Referanser ==

1977 (MCMLXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rhundre

2023-02-04

Århundre

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidsenheter']

Et århundre, også kjent som et sekel, er en periode på hundre år. År 2001 til år 2100 blir kalt det 21. århundre. Årene i århundrene begynner ikke på 0, men på 1. Dette er fordi det ikke finnes noe år 0 i den tidsregningen som brukes i Norge, så 1. århundre gikk dermed fra og med år 1 til og med år 100.

Et århundre, også kjent som et sekel, er en periode på hundre år. År 2001 til år 2100 blir kalt det 21. århundre. Årene i århundrene begynner ikke på 0, men på 1. Dette er fordi det ikke finnes noe år 0 i den tidsregningen som brukes i Norge, så 1. århundre gikk dermed fra og med år 1 til og med år 100. == Liste over århundrer == 1. århundre 2. århundre 3. århundre 4. århundre 5. århundre 6. århundre 7. århundre 8. århundre 9. århundre 10. århundre 11. århundre 12. århundre 13. århundre 14. århundre 15. århundre 16. århundre 17. århundre 18. århundre 19. århundre 20. århundre 21. århundre 22. århundre 23. århundre 24. århundre 25. århundre

Et århundre, også kjent som et sekel, er en periode på hundre år. År 2001 til år 2100 blir kalt det 21.

https://no.wikipedia.org/wiki/1980-%C3%A5rene

2023-02-04

1980-årene

['Kategori:1980-årene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

== Populærkultur == Madonna var veldig populær. Guns N' Roses var et populært band, med rebellen *Axl Rose i spissen. Samantha Fox var populær, både for musikken og modellbildene. Hockeysveis var vanlig. MTV begynte sine sendinger. Metal-sjangeren utviklet seg og fikk nye undersjangre som Thrash Metal, Death Metal og Power Metal. Lillestrøm Sportsklubb var fotballaget alle ville slå i Norge, og Liverpool FC var det i England. == Politikk og samfunn == Atomvåpen var den store internasjonale trusselen, og mange demonstrerte mot dem. De første tilfellene av hiv og aids ble avdekket. De første romferge-oppskytningene av Columbia. Falklandskrigen og Iran-Irak-krigen fant sted. Israel invaderte Libanon og drev PLO-styrkene ut. I massakrene i Sabra og Shatila ble minst 1 390 ofre massakrert. Tsjernobylulykken rammet store deler av Europa. NRK mistet sitt lovfestede monopol på kringkasting i Norge. Jappetiden var en periode med høy utlånsvekst og høyt personlig forbruk. Bankkrisen i Norge Berlinmuren falt, og den kalde krigen nærmet seg slutten.-- 1980 -- 1981 -- 1982 -- 1983 -- 1984 -- 1985 -- 1986 -- 1987 -- 1988 -- 1989 Tiårsoversikt == Referanser ==

==Populærkultur==

https://no.wikipedia.org/wiki/2002

2023-02-04

2002

['Kategori:2002']

2002 (MMII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.Brugge og Salamanca ble valgt til europeiske kulturhovedsteder for 2002.

2002 (MMII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.Brugge og Salamanca ble valgt til europeiske kulturhovedsteder for 2002. == Hendelser == === Første kvartal === 1. januar Euroen blir introdusert. Avtalen om det åpne luftrom trådte i kraft. 9. januar – Det amerikanske justisdepartementet annonserer en etterforskning av Enron. 28. januar – Et ecuadoriansk Boeing 727-100 styrter i Andesfjellene i det sørlige Colombia. 92 mennesker omkommer. 29. januar – I sin årlige tale til det amerikanske folk, State of the Union, bruker president George W. Bush for første gang begrepet «Ondskapens akse» om «regimer som støtter terror». 12. februar – En iransk Tupolev TU-154 styrter under landing i Khorramabad, Iran. 119 mennesker omkommer. 22. februar – Et MH-47E Chinook helikopter styrter i sjøen nær Filippinene. Alle de ti ombord omkommer. 3. mars – Innbyggerne i Sveits stemmer med minst mulig flertall for at landet blir medlem av FN. 19. mars – Invasjonen av Afghanistan: «Operation Anaconda» avsluttes; 500 Taliban- og al-Qaida-soldater, samt elleve allierte soldater, har blitt drept under operasjonen. 26. mars – Telia og Sonera kunngjorde fusjon. 27. mars – En selvmordsbomber tar livet av 28 mennesker i Netanya, Israel. === Andre kvartal === 1. april – Nederland blir det første landet i verden som legaliserer dødshjelp. 4. april – Regjeringen i Angola og opprørsgruppen UNITA signerer en fredsavtale som avslutter borgerkrigen i landet. 9. april – Elizabeth Bowes-Lyon, «Dronningmoren», blir gravlagt i Westminster Abbey. 17. april – Fire canadiske soldater blir drept i Afghanistan av to amerikanske F-16. 6. mai – Jean-Pierre Raffarin blir fransk statsminister. 10. mai – I togulykken ved Potters Bar i England ble syv drept og elleve hardt skadet da en vogn sporet av. 20. mai – Øst-Timor blir selvstendig. 24. mai – Ari Behn og prinsesse Märtha Louise gifter seg i Nidarosdomen, Trondheim. 4. juni – Quaoar, et Kuiper-legeme, ble oppdaget 14. juni – Kvalitetsutvalget innstiller på å innføre nasjonale prøver av elevens grunnleggende ferdigheter i grunnskolen 24. juni – Paraplyorganisasjonen Oslo2002 avholder den største demonstrasjonen i Norge i nyere tid mot verdensbanken, med over 10 000 deltagere samlet i Oslo. === Tredje kvartal === 1. juli – Den internasjonale straffedomstolen ble etablert. 14. juli – Under feiringen av Frankrikes nasjonaldag, unngår president Jacques Chirac et mordforsøk. === Fjerde kvartal === 23. oktober – Rundt 50 væpnede tsjetsjenske terrorister stormer Dubrovka-teateret i Moskva og tar omkring 800 mennesker som gisler. 26. oktober – Minst 129 gisler og 39 terrorister dør da myndighetene sender inn gass og spesialsoldater stormer Dubrovka-teateret i Moskva. 19. november – Oljetankeren Prestige sank utenfor Spania og forurenset kysten med råolje. 28. november – Besøkende nr. 200 millioner til Eiffeltårnet 13. desember – EU annonserer at ti nye medlemmer (Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros) skal inn i unionen fra 1. mai 2004. == Personer == === Fødsler === 25. januar – Lil Mosey, amerikansk rapper 21. februar – Marcus & Martinus, norske sangere 20. april – Gyda Westvold Hansen, norsk kombinertløper 3. mai – Herman Dahl, norsk youtuber og TV-personlighet 8. juni – Eloise av Oranien-Nassau, nederlandsk grevinne 22. juli – Felix av Danmark, dansk prins 5. september – Einár, svensk rapper (d. 2021) 2. oktober – Jacob Sartorius, amerikansk sanger === Dødsfall === == Idrett == 8. – 24. februar Vinter-OL 2002 avholdes i Salt Lake City, USA. Vålerenga blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Odd Grenland 1–0 i finalen. Rosenborg blir seriemester i fotball for menn. Trondheims-Ørn blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Bjørnar 4–3 i finalen. Kolbotn blir seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Bismarck i Nord-Dakota i USA; * For herrer vinner Canada foran Norge. * For damer vinner Skottland foran Sverige. Michael Schumacher vinner førermesterskapet i Formel 1, Ferrari vinner konstuktørmesterskapet Peter Ebdon vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Stephen Hendry 18–17 i finalen. == Musikk == 1. juni, Elton John spiller konsert i Oslo Spektrum 2. juni, Elton John spiller konsert i Oslo Spektrum Spellemannprisen 2002 (utdelt februar 2003) – Röyksopp ble kåret til Årets Spellemann og fikk også prisen Årets Musikkvideo == Utgivelser == Krem – Extended Play Audioslave – Audioslave Supertramp – Slow Motion 13. august – Camel gir ut A Nod and a Wink Peter Gabriel – Long Walk Home (soundtrack-album) Peter Gabriel – Up Mike Oldfield – Tres Lunas Odd Børretzen og Lars Martin Myhre – Kelner! Florrie & Nattergalene – Room for you System Of A Down – Steal This Album! deLillos – Midt i begynnelsen Linkin Park – Reanimation Opeth – Deliverance In Flames – Reroute To Remain Mc Music 19 Muse – Hullaballo Breaking Benjamin – Saturate == Litteratur == Åsne Seierstad – Bokhandleren i Kabul Carl Hiaasen – Basket Case (Splitter pine) Karin Fossum – Svarte sekunder Karin Fossum – Jonas Eckel Frode Grytten – Dublin Johan Harstad – Ambulanse Dag Skogheim – Erindringer om Thorvald Dag Solstad – 16.07.41 Lars Amund Vaage – Kunsten å gå Hanne Ørstavik – Uke 43 == Nobelprisvinnere == Fysikk – Raymond Davis jr., Masatoshi Koshiba, Riccardo Giacconi Kjemi – John B. Fenn, Koichi Tanaka, Kurt Wüthrich Medisin – Sydney Brenner, H. Robert Horvitz, John E. Sulston Litteratur – Imre Kertész Fred – Jimmy Carter Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – Daniel Kahneman, Vernon L. Smith == Referanser ==

2002 (MMII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.Kalender 2002 med svenske helligdager (besøkt 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/2001

2023-02-04

2001

['Kategori:2001', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

2001 (MMI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. Porto og Rotterdam ble valgt til europeiske kulturhovedsteder for 2001.

2001 (MMI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. Porto og Rotterdam ble valgt til europeiske kulturhovedsteder for 2001. == Hendelser == === Januar === 1. januar – Første dag i et nytt Millennium og i det 21. århundre. Normisjon blir etablert etter en fusjon mellom Den norske Santalmisjon og Det norske lutherske indremisjonsselskap. Bryne får bystatus. 13. januar – Et jordskjelv rammer El Salvador. Mer enn 5 000 mennesker omkommer. 15. januar – Wikipedia blir lansert. 25. januar – Verdens sosiale forum blir arrangert for første gang i Porto Alegre, Brasil. 26. januar – Et jordskjelv rammer Gujarat, India, mer enn 20 000 mennesker omkommer. Et Douglas DC-3 styrter i nærheten av Ciudad Bolívar, Venezuela, 24 mennesker omkommer. Holmlia-drapet: 15 år gamle Benjamin Hermansen blir drept. === Februar === 6. februar – Ariel Sharon blir valgt til statsminister i Israel. 12. februar – NEAR Shoemaker blir det første romfartøyet som lander på en asteroide. 13. februar – Jordskjelv (6.6 på Richters skala) i El Salvador, mer enn 400 mennesker omkommer. === Mars === 10. mars – Free Software Foundation Europe blir opprettet. 15. mars – Idriss Déby tar makten i Tsjad vha. et militærkupp. 23. mars – Den russiske romstasjonen Mir styrter i Stillehavet ved New Zealand. 25. mars – Schengen-traktaten iverksettes i Norge. 29. mars – Et Gulfstream III jetfly krasjer i fjellsiden ved innflyvning til Aspen i Colorado. 18 mennesker omkommer. Regjeringen Stoltenberg foreslår innføring av handlingsregelen. === April === 1. april – Tidligere president i Jugoslavia, Slobodan Milošević, overgir seg til politiet. Han blir senere overlevert til den internasjonale domstolen i Haag og anklaget for krigsforbrytelser. 7. april – Romsonden Mars Odyssey blir skutt opp. === Mai === 6. mai – En bombe går av på et postkontor i London. Det er det andre terrorangrepet på tre uker, og blir linket til IRA. En forbipasserende blir såret. 13. mai – Parlamentsvalget i Italia ender med seier for Silvio Berlusconi og høyrealliansen Casa delle Libertà. 19. mai – Sun Zhonghua henrettes i Kina fordi hun nekter å la seg sterilisere. 31. mai – Det taiwanske nettstedet DistroWatch opprettes === Juni === 11. juni – Timothy McVeigh henrettes for sin rolle i bombeangrepet mot Oklahoma City. 18. juni – Statoil introduseres på børsen i New York (NYSE) 20. juni – Pervez Musharraf blir president i Pakistan etter å ha begått statskupp. 27. juni – Den internasjonale domstolen finner USA skyldig i LaGrand-saken. === Juli === 16. juli – Den ideelle organisasjonen Linux i Skolen ble stiftet === August === 13. august – Ohrid-avtalen undertegnes av representanter for makedonske og albanske partier i Nord-Makedonia. 25. august – Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit gifter seg i Oslo domkirke. 26. august – MS «Tampa» plukker opp 438 flyktninger utenfor australske Christmasøya. === September === 11. september – Terrorangrepet 11. september 2001: Fire sivile fly ble kapret av terrorister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av dem ble styrt inn i Verdens handelssenter (World Trade Center) i New York. Et tredje fly traff Pentagon. Det fjerde flyet gikk i bakken i Pennsylvania. 2 979 personer døde i tillegg til de 19 kaprerne. === Oktober === 1. oktober – Malta College of Arts, Science and Technology (MCAST) etableres 4. oktober – Ukrainerne skyter ned en sivil Tupolev TU-154. 78 mennesker omkommer 7. oktober – USA og andre allierte styrker angriper Afghanistan og Taliban 8. oktober – Linate-ulykken, et SAS McDonnell Douglas MD-87 kolliderer med et lite forretningsfly under avgang med tett tåke i Milano 19. oktober – Kjell Magne Bondeviks 2. regjering tiltrer 25. oktober – Windows XP blir lansert === November === 3. november – Folketelling, 4 520 900 innbyggere i Norge. 17. november – Dvergmus første gang registrert i Norge (ny art). 20. november – Danmark avholder folketingsvalg. === Desember === 7. desember – Taliban overgir den afghanske byen Kandahar, der bl.a Talibans leder Mullah Muhammad Omar oppholdt seg. 11. desember – Kina slutter seg til WTO. 17. desember – USAs flagg heises for første gang siden 1989 ved ambassaden i Kabul, Afghanistan. == Personer == === Fødsler === 21. april – Lea Myren, norsk skuespiller 12. august – Dixie D'Amelio, amerikansk influenser 1. oktober – Mason Greenwood, engelsk fotballspiller 25. oktober – Elisabeth av Belgia, belgisk prinsesse 8. november – Johannes Lamparter, østerriksk kombinertløper 1. desember – Alice Robinson, newzealandsk alpinist 18. desember – Billie Eilish, amerikansk sanger === Dødsfall === == Idrett == Liverpool FC vinner UEFA-cupen, FA-cupen, Ligacupen og UEFA Super Cup i samme sesong. Per Elofsson, Sverige, vinner verdenscupen i langrenn for menn. Julija Tsjepalova, Russland, vinner verdenscupen i langrenn for kvinner. Hermann Maier, Østerrike, vinner verdenscupen i alpint for menn. Janica Kostelic, Kroatia, vinner verdenscupen i alpint for kvinner. Viking blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Bryne 3–0 i finalen. Rosenborg blir seriemester i fotball for menn. Trondheims-Ørn blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Asker 3–2 i finalen. Trondheims-Ørn blir også seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Lausanne i Sveits; For herrer vinner Sverige foran Sveits. For damer vinner Canada foran Sverige. Michael Schumacher vinner førermesterskapet i Formel 1, Ferrari vinner konstuktørmesterskapet Ronnie O'Sullivan vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått John Higgins 18–14 i finalen. == Musikk == Spellemannprisen 2001 (utdelt våren 2002) – Morten Abel ble Årets spellemann og vant klassene Popsolist og Årets låt. Metallicas bassist Jason Newsted slutter. Audioslave blir stiftet. == Utgivelser == Supertramp – Is Everybody Listening Alice Cooper – Dragontown Marillion – Anoraknophobia Röyksopp – Melody A.M. Stratovarius – "Intermission" System Of a Down – Toxicity Bob Dylan – Love & Theft Bon Jovi – live-albumet One wild night live 1985-2001. Lostprophets gav ut debutalbumet TheFakeSoundOfProgress. Ann-Margret gir ut albumene The Very Best of Ann-Margret og God Is Love: The Gospel Sessions Muse – Origin of Symmetry == Litteratur == Jan Kjærstad mottok Nordisk råds litteraturpris for Oppdageren. Lars Saabye Christensen – Halvbroren Frode Grytten – Popsongar Erik Fosnes Hansen – Underveis Johan Harstad – Herfra blir du bare eldre Hans Herbjørnsrud – Vi vet så mye Anne Holt – Det som er mitt Ragnar Hovland – Ei vinterreise Erlend Loe – Jotunheimen, bill.mrk. 2469 Erlend Loe – Fakta om Finland Carl Frode Tiller – Skråninga Gro Dahle – Fem vinder over Tamalon == Nobelprisvinnere == Fysikk – Eric A. Cornell, Wolfgang Ketterle, Carl E. Wieman Kjemi – William S. Knowles, Ryoji Noyori, K. Barry Sharpless Medisin – Leland H. Hartwell, Tim Hunt, Paul Nurse Litteratur – Vidiadhar Surajprasad Naipaul Fred – Kofi Annan og FN Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – George A. Akerlof, A. Michael Spence, Joseph E. Stiglitz

2001 (MMI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._januar

2023-02-04

23. januar

['Kategori:Dager i januar']

23. januar er den 23. dagen i året. Det er 342 dager igjen av året (343 i skuddår).

23. januar er den 23. dagen i året. Det er 342 dager igjen av året (343 i skuddår). == Navnedag == Emil, Emilie, Emma, Emily == Historie == 1571 – The Royal Exchange, børsen i London, åpner. 1579 – Unionen i Utrecht skaper en protestantisk republikk i Nederland. 1719 – Fyrstedømmet Liechtenstein blir skapt som len i Det tysk-romerske riket. 1793 – Polens tre delinger: Russland og Preussen delte Polen mellom seg. 1920 – Nederland nekter å overgi den avsatte keiser Wilhelm II av Tyskland til de allierte. 1941 – Charles Lindbergh forklarer seg for den amerikanske kongressen og anbefaler at USA inngår en nøytralitetspakt med Adolf Hitler. 1943 – Andre verdenskrig: britiske styrker erobrer Tripoli i Libya. 1943 – Andre verdenskrig: Australske og amerikanske styrker nedkjemper til slutt den japanske hæren ved Papua. Dette slaget markerer begynnelsen på slutten for Japan. 1950 – Knesset vedtar en resolusjon som sier at Jerusalem er hovedstaden i Israel. 1960 – Jacques Piccard og Don Walsh i batyskafen Trieste når bunnen av Challenger-dypet i Marianegropen i Stillehavet (10 750 meter dypt) 1968 – Nord-Korea tar kontroll over USS «Pueblo», som de hevder driver med spionasje. 1973 – USAs president Richard Nixon annonserer at man har kommet frem til en avtale om fred i Vietnam 1973 – Vulkanutbrudd på Vestmannaeyjar på Island 1978 – Sverige blir det første landet i verden som forbyr aerosole sprayer som man tror skader ozonlaget. 1984 – Brunei blir selvstendig. 1997 – Madeleine Albright blir første kvinnelige amerikanske utenriksminister. 2005 – Viktor Jusjtsjenko blir tatt i ed som Ukrainas nye president. === Norsk historie === 1903 – Trøndernes Fagforening blir stiftet av Karl Sørvik. 1904 – Ålesund brenner ned. 10 000 blir hjemløse. 1907 – Kraftigste registrerte høytrykk i Norge: 1060.9 hPa i Mandal. == Fødsler == Se flere som er født 23. januar i Kategori:Fødsler 23. januar. 1745 – William Jessop, britisk ingeniør (d. 1814) 1783 – Stendhal, fransk forfatter (d. 1842) 1813 – Camilla Collett, norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper (d. 1895) 1822 – Heinrich Brunn, tysk arkeolog og kunsthistoriker (d. 1894) 1822 – Regine Olsen, dansk kvinne forlovet med Søren Kierkegaard (d. 1904) 1832 – Édouard Manet, fransk maler (d. 1883) 1862 – David Hilbert, tysk matematiker (d. 1943) 1907 – Hideki Yukawa, japansk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk i 1949 (d. 1981) 1910 – Django Reinhardt, fransk gitarist (d. 1953) 1915 – Aage Samuelsen, norsk predikant (d. 1987) 1919 – Bob Paisley, engelsk fotballspiller og trener (d. 1996) 1921 – Sergio Leone, italiensk regissør (d. 1989) 1923 – Chang Do-yong, sørkoreansk offiser og statsviter (d. 2012) 1930 – Derek Walcott, sanktlusiansk forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1992 (d. 2017) 1930 – Teresa Żylis-Gara, polsk operasanger (d. 2021) 1936 – Jon Østeng Hov, norsk fotograf og forfatter (d. 2019) 1941 – Erik Egeberg, norsk professor i russisk litteratur 1942 – Salim Ahmed Salim, tanzaniansk statsminister og diplomat 1951 – Dan Børge Akerø, norsk programleder 1954 – Rune J. Skjælaaen, norsk politiker 1957 – Prinsesse Caroline av Monaco 1962 – Svein og Egil Nyhus, norske tegnere 1964 – Mariska Hargitay, amerikansk skuespiller 1967 – Magdalena Andersson, svensk statsminister 1969 – Andrej Kantsjelskis, russisk fotballspiller 1973 – Eivind Gulliksen, norsk illustratør 1984 – Arjen Robben, nederlandsk fotballspiller 1986 – José Enrique, spansk fotballspiller 1998 – XXXTentacion, amerikansk rapper (d. 2018) == Dødsfall == Se flere som døde 23. januar i Kategori:Dødsfall 23. januar. 1866 – Peter Joseph Lenné, tysk landskapsarkitekt (f. 1789) 1891 – János Simor, ungarsk katolsk kardinal (f. 1813) 1893 – Phillips Brooks, amerikansk prest og forfatter (f. 1835) 1893 – Joseph-Alfred Foulon, fransk katolsk kardinal (f. 1823) 1894 – Kong Lobengula (f. 1833) 1898 – Otto Benjamin Andreas Aubert, norsk embetsmann (f. 1841) 1908 – Vilhelm Dons, norsk jurist (f. 1868) 1931 – Anna Pavlova, russisk ballettdanser (f. 1881) 1835 – Phillips Brooks, amerikansk prest og forfatter (f. 1835) 1944 – Edvard Munch, norsk maler (f. 1863) 1963 – Józef Gosławski, polsk billedhugger og gravør (f. 1908) 1974 – Olaf Hillestad, norsk prest og salmedikter (f. 1923) 1976 – Paul Robeson, amerikansk skuespiller, sanger og sosialist (f. 1898) 1983 – George Cukor, amerikansk regissør (f. 1899) 1989 – Salvador Dalí, spansk maler (f. 1904) 1998 – Hilla Limann, ghanesisk president (f. 1934) 2002 – Pierre Bourdieu, fransk sosiolog (f. 1930) 2005 – Johnny Carson, amerikansk talkshow-vert (f. 1925) 2006 – Olga Marie Mikalsen, norsk sanger (f. 1915) 2006 – Tore Gjelsvik, norsk motstandsmann, direktør Norsk polarinstitutt (f. 1917) 2007 – Ryszard Kapuściński, polsk journalist og forfatter (f. 1932) 2008 – Stein Rønning, norsk karateutøver (f. 1965) 2010 – Oleg Velyky, tysk håndballspiller (f. 1977) 2011 – Ole Kopreitan, norsk aktivist (f. 1937)

23. januar er den 23.

https://no.wikipedia.org/wiki/30._april

2023-02-04

30. april

['Kategori:Dager i april']

30. april er den 120. dagen i året, den 121. i skuddår. Det er 245 dager igjen av året.

30. april er den 120. dagen i året, den 121. i skuddår. Det er 245 dager igjen av året. == Navnedag == Gina, Gitte == Historie == 1789 – George Washington ble tatt i ed som USAs første president. 1945 – Andre verdenskrig: Adolf Hitler begår selvmord. 1975 – Vietnamkrigen: Saigon falt. 1982 – Falklandskrigen: Storbritannia erklærer en 200 mils krigssone rundt sin flåte og Falklandsøyene. 1982 – Iran–Irak-krigen: Iran innleder en storoffensiv. 1988 – Eikanger-Bjørsvik Musikklag vant europamesterskapet for brassband. 1993 – World Wide Web (WWW) lanseres. Regnes av mange som starten på dagens Internett. 2011 – Manger Musikklag vant europamesterskapet for brassband. === Norsk historie === 1898 – Alminnelig stemmerett for menn vedtatt. 1902 – Norges Fotballforbund stiftes. 1977 – Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet, som startet 22. april, ble stoppet etter innsats fra «Red» Adairs brønndreperfirma. == Fødsler == Se flere som er født 30. april i Kategori:Fødsler 30. april. 1823 – George Campbell, 8. hertug av Argyll (d. 1900) 1825 – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (d. 1900) 1839 – Floriano Peixoto, brasiliansk offiser og politiker (d. 1895) 1916 – Claude Elwood Shannon, amerikansk matematiker (d. 2001) 1921 – Tove Maës, dansk skuespiller (d. 2011) 1926 – Cloris Leachman, amerikansk skuespiller (d. 2021) 1933 – Magne Bleness, norsk skuespiller og regissør (d. 1992) 1944 – Jon Bing, forfatter og jusprofessor (d. 2014) 1945 – Ulla Hahn, tysk forfatter 1946 – Kong Karl XVI Gustaf av Sverige 1946 – Sven Nordqvist, svensk forfatter 1947 – Finn Kalvik, musiker 1947 – Karin von Welck, tysk senator 1956 – Lars von Trier, dansk filmregissør 1959 – Stephen Harper, canadisk statsminister 1960 – Svein Eikeseth, norsk psykolog 1961 – Thomas Schaaf, tysk fotballspiller og trener 1962 – Egil Johansen, norsk fotballspiller 1970 – Geir Ove Kvalheim, norsk skuespiller 1975 – David Moncoutié, fransk syklist 1978 – Simone Barone, italiensk fotballspiller 1981 – John O'Shea, irsk fotballspiller 1981 – Kristin Størmer Steira, langrennsløper 1982 – Kirsten Dunst, amerikansk skuespiller 1990 – Mac DeMarco, kanadisk multi-instrumentalist 1991 – Travis Scott, amerikansk rapper == Dødsfall == Se flere som døde 30. april i Kategori:Dødsfall 30. april. 1890 – Hermann von Dechend, tysk bankmann og politiker (f. 1814) 1890 – Marcus Thrane, norsk politisk aktivist (f. 1817) 1898 – Philip Calderon, britisk maler (f. 1833) 1944 – Einar Hoff Hansen, norsk matematiker og fjellklatrer (f. 1923) 1945 – Adolf Hitler, tysk diktator (f. 1889) 1948 – Wilhelm Ritter von Thoma, tysk general (f. 1891) 1983 – Muddy Waters, amerikansk musiker (f. 1913) 1986 – Odd Solumsmoen, norsk forfatter (f. 1917) 1989 – Sergio Leone, italiensk regissør (f. 1921) 1993 – Waruhiu Itote, kenyansk opprørsleder (f. 1922) 2000 – Poul Hartling, dansk statsminister (f. 1914) 2006 – Corinne Rey-Bellet, sveitsisk alpinist (f. 1972) 2006 – Paul Spiegel, tysk journalist (f. 1937) 2010 – Paul Augustin Mayer, tysk katolsk kardinal (f. 1911) 2011 – Ernesto Sabato, argentinsk forfatter, maler og fysiker (f. 1911) 2012 – Finn Benestad, norsk musikkforsker (f. 1929) 2012 – Alexander Dale Oen, norsk svømmer (f. 1985) 2022 – Tore Asplin, norsk journalist (f. 1929) == Referanser ==

30. april er den 120.

https://no.wikipedia.org/wiki/1947

2023-02-04

1947

['Kategori:1947', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. Det etterfulgte 1946 og ble etterfulgt av 1948.

1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. Det etterfulgte 1946 og ble etterfulgt av 1948. == Hendelser == Sjokoladen Japp fra Freia blir lansert. === Første kvartal === 10. januar – Sovjetunionen krever adgang til å opprette militærbaser på Svalbard. 18. januar – Linebåten «Pento» forliser på Nygrunnen. Ni omkomer. 4. februar – Finland overdrar 180 m² av sitt territorium i Pasvikdalen til Sovjetunionen. 23. februar – International Organization for Standardization (ISO) blir grunnlagt. 28. februar – Et opprør blir slått ned i Taiwan. Mange mennesker mister livet. 3. mars – Sovjetunionens krav om baser på Svalbard avvises av Stortinget. 12. mars – Truman-doktrinen: President Harry S. Truman erklærer at USA vil støtte alle land som er truet av maktovertakelse fra «innenlandske minoriteter eller fremmede stater». Uttalelsen er beregnet på å stagge kommunismens vekst. Norsk sau- og geitalslag blir stiftet. === Andre kvartal === 5. april – Stortinget vedtar utbyggingen av Aura kraftverk. 9. april – Flere tornadoer tar livet av 181 mennesker og skader 970 i Texas, Oklahoma og Kansas. 28. april – Thor Heyerdahl og fem besetningsmedlemmer setter seil på flåten «Kon-Tiki» for å bevise at peruanske innfødte kunne ha befolket Polynesia. 1. mai – Stortinget anerkjenner 1. mai som offentlig høytidsdag. 10. mai – Cunard Line kjøper opp White Star Line. 22. mai – Den kalde krigen: I et forsøk på å stoppe kommunismen, undertegnet den amerikanske presidenten Harry S. Truman en erklæring som senere ble kjent som Truman-doktrinen. 10. juni – SAAB produserer sin første bil. === Tredje kvartal === 1. juli – Omsetningsavgiften settes ned fra 10 % til 6,25 %. 20. juli – Snorremonumentet over Snorre Sturlason ble avduket på Reykholt på Island.. 28. juli – Det norske lasteskipet DS Ocean Liberty eksploderer i den franske havnebyen Brest. Om lag 20 mennesker blir drept og flere hundre skadet. 15. august – India blir uavhengig, Pakistan blir skilt ut. 28. august – Kvitbjørn-ulykken ved Lødingen. 35 mennesker omkommer i en flyulykke. === Fjerde kvartal === 3. oktober – Lønnsstopp innføres. 14. oktober – Chuck Yeager var den første som fløy raskere enn lyden da han brøt han lydmuren med flyet Bell X-1 og nådde en hastighet på Mach 1,06. 28. oktober – Den norske motorkutteren «Rein II» forsvinner i Kattegat. Tre omkommer. 7. november – Lov om tre ukers ferie vedtas. 29. november – Nortraships hemmelige fond: Norske sjøfolk krever utbetalt hyren som ble låst i fondet under krigen. 30. november – Borgerkrigen i Palestinamandatet starter. 16. desember – Knut Hamsun for retten. Den første transistoren lages av trioen William Bradford Shockley, John Bardeen og Walter Brattain på Bell-laboratoriet. == Fødsler == === Januar === 2. – Hans Gjeisar Kjæstad, norsk politiker 2. – Aleksandr Tikhonov, sovjetisk skiskytter 3. – Sverre Ødegaard, norsk kulturverner (d. 2002) 8. – David Bowie, britisk musiker (d. 2016) 8. – Samuel Schmid, sveitsisk politiker 10. – Peer Steinbrück, tysk politiker og finansminister 11. – Carry Geijssen, nederlandsk skøyteløper 15. – Erling Pedersen, norsk forfatter 15. – Audun Frode Ringkjøb, norsk musiker og organist 16. – Harald Stabell, norsk advokat (d. 2018) 19. – Arnfinn Vigrestad, norsk ordfører 19. – Frank Aarebrot, norsk professor i sammenlignende politikk (d. 2017) 20. – Dag Jostein Fjærvoll, norsk politiker og minister (d. 2021) 21. – Rebiya Kadeer, kinesisk aktivist 22. – Afeni Shakur, amerikansk aktivist (d. 2016) 24. – Øystein Sunde, norsk visesanger 27. – Björn Afzelius, svensk musiker (d. 1999) 29. – Linda B. Buck, amerikansk biolog 30. – Liv Marie Austrem, norsk forfatter === Februar === 2. – Farrah Fawcett, amerikansk skuespiller (d. 2009) 3. – Paul Auster, amerikansk forfatter 4. – Dan Quayle, amerikansk visepresident 6. – Arne Zwaig, norsk sjakkspiller (d. 2022) 9. – Ole Paus, norsk musiker og forfatter 9. – Carla del Ponte, sveitsisk jurist 13. – Dick Kaysø, dansk skuespiller 14. – Marit Nybakk, norsk politiker 15. – Wenche Myhre, norsk sanger 16. – Veríssimo Correia Seabra, bissauguineansk soldat (d. 2004) 16. – Franz West, østerriksk kunstner (d. 2012) 19. – Øystein Dolmen, norsk musiker og skuespiller 19. – Vidar Sandem, norsk skuespiller og teatersjef 20. – Torstein Dahle, norsk politiker 20. – Peter Osgood, engelsk fotballspiller (d. 2006) 23. – Pia Kjærsgaard, dansk politiker === Mars === 2. – Harry Redknapp, engelsk fotballtrener 4. – Jan Garbarek, norsk jazzmusiker 4. – Doug Ferguson, britisk musiker (Camel) 5. – Ola Didrik Saugstad, norsk professor i barnesykdommer 6. – Richard Fosbury, amerikansk friidrettsutøver 7. – Laila Riksaasen Dahl, norsk biskop 10. – Kim Campbell, canadisk statsminister 12. – Peter Harry Carstensen, tysk politiker 12. – Arne Sortevik, norsk politiker 15. – Ry Cooder, amerikansk musiker 15. – Henning Skumsvoll, norsk politiker 16. – Erling Lae, norsk politiker 18. – Deborah Lipstadt, amerikansk historiker 20. – Samuel Kobia, kenyansk prest 20. – Karel Kodejška, tsjekkoslovakisk skihopper 21. – Michael Dibdin, britisk forfatter (d. 2007) 24. – Archie Gemmill, skotsk fotballspiller 24. – Thorstein Skiaker, norsk offiser 25. – Elton John, britisk musiker 28. – Lars Gunnar Lingås, norsk generalsekretær i Human–Etisk Forbund 28. – Hanne Aga, norsk forfatter (d. 2019) 30. – Terje Venaas, norsk jazzmusiker === April === 2. – Emmylou Harris, amerikansk sanger og låtskriver 5. – Gloria Macapagal-Arroyo, filippinsk president 8. – Øystein Kåre Beyer, norsk ordfører 8. – Tom DeLay, amerikansk politiker 8. – Pascal Lamy, fransk politiker og direktør for Verdens handelsorganisasjon 12. – Tom Clancy, amerikansk forfatter (d. 2013) 12. – David Letterman, amerikansk komiker og programleder 12. – Eilef A. Meland, norsk politiker 15. – Michael Chapman, amerikansk musiker 16. – Kareem Abdul-Jabbar, amerikansk basketballspiller 18. – James Woods, amerikansk skuespiller 22. – Åge Haavik, norsk statsstipendiat 22. – Anne Brit Stråtveit, norsk politiker 23. – Christer Pettersson, svensk kriminell (d. 2004) 24. – Josep Borrell Fontelles, spansk politiker og president for Europaparlamentet 24. – Roger D. Kornberg, amerikansk forsker og nobelprisvinner (kjemi) 25. – Johan Cruijff, nederlandsk fotballspiller (d. 2016) 26. – Jan Eivind Myhre, norsk historiker 29. – Ragnar Andersen, norsk prest 30. – Finn Kalvik, norsk visesanger 30. – Karin von Welck, tysk senator === Mai === 2. – Philippe Herreweghe, belgisk dirigent 5. – Malam Bacai Sanhá, bissauguineansk president (d. 2012) 8. – Eldar Einarson, norsk filmskaper og forfatter 9. – Frank Stubb Micaelsen, norsk forfatter (d. 2013) 16. – Tom Thoresen, norsk politiker 20. – Sky du Mont, tysk skuespiller og forfatter 24. – Albert Bouchard, amerikansk musiker === Juni === 1. – Jan Petter Rasmussen, norsk politiker 1. – Ron Wood, britisk musiker 4. – Viktor Klima, østerriksk kansler 6. – Bjørn Bauck Erring, norsk professor i sosialantropologi 6. – Tore Hay, norsk forfatter 7. – Pan Guang, kinesisk forfatter 8. – Sara Paretsky, amerikansk forfatter 11. – Svein Erik Bakke, norsk finansmann (d. 2006) 18. – Godelieve Quisthoudt-Rowohl, tysk politiker 18. – Hanns Zischler, tysk skuespiller 19. – Salman Rushdie, indisk forfatter 19. – Agnethe Davidsen, grønlandsk politiker (d. 2007) 20. – Josef Clemens, tysk katolsk biskop 21. – Shirin Ebadi, iransk advokat og Nobels fredsprisvinner 22. – Jerry Rawlings, ghanesisk president (d. 2020) 26. – Per Olav Kaldestad, norsk forfatter 27. – Tron Øgrim, norsk journalist, forfatter og politiker (d. 2007) === Juli === 3. – Grethe Kausland, norsk sanger, skuespiller og revyartist (d. 2007) 3. – Rolf Erling Andersen, norsk politiker (d. 2021) 4. – Ingerlise Karlsen Kongsgaard, norsk illustratør 5. – Sigurd Frisvold, norsk general og forsvarssjef (d. 2022) 7. – Kong Gyanendra av Nepal 8. – Willie Wilson, britisk musiker 9. – Mitch Mitchell, britisk musiker (d. 2008) 9. – O.J. Simpson, amerikansk NFL–spiller og skuespiller 10. – Arlo Guthrie, amerikansk musiker 11. – Bo Lundgren, svensk politiker 11. – Richard Chartres, britisk biskop 14. – Navinchandra Ramgoolam, mauritisk statsminister 15. – Roky Erickson, amerikansk musiker (d. 2019) 17. – Camilla, hertuginne av Cornwall, britisk kongelig 19. – Brian May, britisk musiker 20. – Sylvi Penne, norsk forfatter 20. – Carlos Santana, mexicansk–amerikansk musiker 21. – Johannes Weinrich, tysk terrorist 25. – Rolf Hovden, norsk sportsjournalist (d. 1996) 30. – Arnold Schwarzenegger, amerikansk skuespiller og politiker 31. – Richard Griffiths, britisk skuespiller (d. 2013) === August === 1. – Magnar Sortåsløkken, norsk politiker 6. – Mohammed Najibullah, afghansk president (d. 1996) 9. – Roy Hodgson, engelsk fotballtrener 12. – Ole Henrik Magga, norsk sametingspresident 17. – Mohamed Abdelaziz, vestsaharisk president (d. 2016) 17. – Anders Hatlo, norsk skuespiller 22. – Anne Beate Odland, norsk skuespiller 22. – Inge Eidsvåg, norsk forfatter 23. – Keith Moon, britisk musiker (d. 1978) 23. – Terje Rypdal, norsk jazzmusiker 24. – Paulo Coelho, brasiliansk forfatter 27. – Barbara Bach, amerikansk skuespiller 28. – Ellen Holager Andenæs, norsk advokat 28. – Emlyn Hughes, engelsk fotballspiller (d. 2004) === September === 1. – Jan Jakob Tønseth, norsk forfatter (d. 2018) 2. – Aage Hauken, norsk katolsk prest og forfatter 3. – Kjell Magne Bondevik, norsk politiker og statsminister 3. – Gérard Houllier, fransk fotballtrener (d. 2020) 7. – Mel Collins, britisk musiker (Camel) 8. – Halldór Ásgrímsson, islandsk statsminister (d. 2015) 8. – Amos Biwott, kenyansk friidrettsutøver 8. – Kai Kiil, norsk musiker 9. – Reidar Bjørnestad, norsk fotballdommer (d. 2005) 12. – Bjørn Floberg, norsk skuespiller 16. – Marit Aschehoug, norsk journalist og redaktør 21. – Liv Jessen, norsk sosionom og leder for Prosenteret i Oslo 21. – Don Felder, amerikansk musiker 21. – Rói Patursson, færøysk forfatter 22. – Tommy Hutchison, skotsk fotballspiller 23. – Jerzy Popiełuszko, polsk katolsk prest (d. 1984) 24. – Erik Hivju, norsk skuespiller 26. – Lynn Anderson, amerikansk musiker (d. 2015) 26. – David Nish, engelsk fotballspiller 27. – Elias Akselsen, norsk musiker 27. – Unni Anisdahl, norsk håndballspiller og sportsjournalist 27. – Svein Kvia, norsk fotballspiller (d. 2005) 27. – Meat Loaf, amerikansk sanger og skuespiller (d. 2022) 28. – Sheikh Hasina, bangladeshisk statsminister 28. – Gustav Lorentzen, norsk musiker (d. 2010) 29. – Jörg van Essen, tysk politiker 30. – Marc Bolan, britisk musiker (d. 1977) === Oktober === 1. – Martin Turner, britisk musiker (Wishbone Ash) 1. – Aaron Ciechanover, israelsk biolog og nobelprisvinner (kjemi) 3. – Anne Dorte Maltoft-Nielsen, dansk adelskvinne (d. 2014) 5. – Brian Johnson, britisk vokalist 9. – France Gall, fransk sanger (d. 2018) 11. – Sigmund Kroslid, norsk politiker 14. – Al Atkins, britisk sanger 16. – Terry Griffiths, britisk snookerspiller 19. – Gunnar Staalesen, norsk forfatter 24. – Kevin Kline, amerikansk skuespiller 26. – Hillary Rodham Clinton, amerikansk senator og førstedame 26. – Eli Engum Hagen, norsk politiker 27. – Bjørn Kristoffersen, norsk forretningsmann (d. 2007) 28. – Sissel Solbjørg Bjugn, norsk forfatter (d. 2011) 28. – Helena Takalo, finsk langrennsløper 29. – Richard Dreyfuss, amerikansk skuespiller 31. – Frank Shorter, amerikansk friidrettsutøver 31. – Gunhild Øyangen, norsk landbruksminister === November === 3. – Gunnar Flikke, norsk redaktør 5. – Eyvind Skeie, norsk prest og forfatter 6. – Larry James, amerikansk friidrettsutøver (d. 2008) 10. – Greg Lake, britisk musiker (Emerson, Lake & Palmer) (d. 2016) 10. – Glen Buxton, amerikansk musiker (d. 1997) 11. – René Harris, naurisk president (d. 2008) 12. – Ingelin Killengreen, norsk politidirektør 12. – Buck Dharma, amerikansk musiker 12. – Patrice Leconte, fransk regissør 14. – P.J. O'Rourke, amerikansk politisk satiriker, forfatter og journalist (d. 2022) 22. – Terje Rød-Larsen, norsk minister og diplomat 24. – Dave Sinclair, britisk musiker (Camel) 24. – Eva Lundgren, norsk professor i sosiologi 25. – Stéphane Courtois, fransk historiker 25. – Steve Heighway, irsk fotballspiller 27. – Ismaïl Omar Guelleh, djiboutisk president 28. – Eldbjørg Ribe, norsk tegner og illustratør 30. – Sergio Badilla Castillo, chilensk forfatter === Desember === 1. – Tore Skoglund, norsk forfatter, programleder og humorist 2. – Rudolf Scharping, tysk politiker 3. – Olga Pall, østerriksk alpinist 5. – Jørgen Kosmo, norsk politiker, minister og stortingspresident (d. 2017) 7. – Mykola Azarov, ukrainsk statsminister 7. – Arto Koivisto, finsk langrennsløper 9. – Tom Daschle, amerikansk senator 14. – Dilma Rousseff, brasiliansk president 16. – Rune Angell-Jacobsen, norsk forfatter 16. – Arild Svensgam, norsk skuespiller og forfatter 18. – Einar Olav Skogholt, norsk politiker 18. – Sten Stensen, norsk skøyteløper 21. – Hans-Joachim Klein, tysk terrorist (d. 2022) 22. – Porfirio Lobo Sosa, honduransk president 29. – Solfrid Sivertsen, norsk forfatter 30. – Jeff Lynne, britisk musiker == Dødsfall == 10. januar – Arthur E. Andersen, amerikansk næringslivsleder og grunnlegger av revisjonsselskapet Arthur Andersen (f. 1885) 15. januar – Georg Carl Amdrup, dansk sjøoffiser, viseadmiral og polarforsker (f. 1866) 20. januar – Andrew Volstead, amerikansk jurist (f. 1860) 25. januar – Al Capone, amerikansk gangster (f. 1899) 1. februar – Henry Rinnan, norsk krigsforbryter (f. 1915) 7. april – Henry Ford, amerikansk bilprodusent og grunnlegger av Ford Motor Company (f. 1863) 16. april – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (f. 1900) 18. april – Jozef Tiso, slovakisk statsleder under andre verdenskrig (f. 1887) 26. mai – Helen Aitchison, britisk tennisspiller (f. 1881) 9. juni – Roland Allen, anglikansk prest, misjonær og missiolog (f. 1868) 19. juli – Aung San, burmesisk general (f. 1915) 30. august – Per-Olof Arvidsson, svensk skytter (f. 1864) 10. september – Hatazo Adachi, japansk generalløytnant under andre verdenskrig anklaget for krigsforbryter (f. 1890) 5. desember – Aleister Crowley, britisk okkultist og forfatter (f. 1875) Ukjent dato – David Ashworth, irsk fotballtrener (f. 1868) Ukjent dato – Kristian Audne, norsk lærer, nynorskforkjemper og oversetter (f. 1860) == Sport == Liverpool FC blir engelsk seriemester, Charlton Athletic FC vinner FA-cupen. 10. august – Rosenborg Ballklubs hjemmebane, Lerkendal stadion innvies. Skeid blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Viking 2-0 i finalen i Bergen. Dette er siste gang cupfinalen blir holdt utenfor Oslo. Mjølner blir nordnorsk mester i fotball. Norsk fotball 1947 == Litteratur == Agatha Christie – The Labours of Hercules (Den nemeiske løve) Anne Frank – Het Achterhuis (Anne Franks dagbok) Thomas Mann – Doktor Faustus Bernhard Borge – Døde menn går i land Torborg Nedreaas – Av måneskinn gror det ingenting == Nobelprisvinnere == Fysikk – Edward Victor Appleton Kjemi – Robert Robinson Medisin – Carl Cori, Gerty Cori, Bernardo Houssay Litteratur – André Gide Fred – Vennenes Samfunns Råd og Vennenes Samfunn (kvekerne) == Referanser ==

1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. Det etterfulgte 1946 og ble etterfulgt av 1948.