Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/1957

2023-02-04

1957

['Kategori:1957', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. == Begivenheter == === Utlandet === ==== Første halvår ==== 3. januar – Hamilton Watch Company introduserer den første elektroniske klokken. 10. januar – Harold Macmillan blir britisk statsminister. 6. mars – Ghana blir selvstendig (fra Storbritannia). 8. mars – Egypt gjenåpner Suezkanalen. Ghana blir medlem av FN. 13. mars – FBI arresterer Jimmy Hoffa og anklager ham for bestikkelser. 25. mars – Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) ble dannet ved at representanter for 6 land undertegnet Romatraktaten. 10. april – Suezkanalen blir åpnet for trafikk igjen etter å ha vært stengt i tre måneder. 15. mai – Storbritannia sprenger sin første hydrogenbombe. 27. juni – Orkanen Audrey dreper 500 mennesker i Louisiana og Texas. ==== Andre halvår ==== 18. juli – den Situasjonistiske Internasjonalen ble dannet i den italienske landsbyen Cosio d'Arroscia. 31. august – Malaysia oppnår selvstendighet fra Storbritannia. 4. oktober – Sovjetunionen skyter opp den første menneskeskapte satellitt, Sputnik 1. 10. oktober – En brann i atomkraftverket i Windscale, Storbritannia sin første atomreaktor er nær ved å skape en atomkatastrofe. 3. november – Sovjetunionen skyter opp Sputnik 2 med hunden Laika ombord. 13. desember – Jordskjelv i Iran. ==== Uten dato ==== Det såkalte Vinlandskartet dukker opp i en bokhandel i Genève, og skal være fra rundt 1434, 60 år før Christofer Columbus. Kartet viser seg senere å være en forfalskning. Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen publiserte sin artikkel om Jervell og Lange-Nielsens syndrom i American Heart Journal. === Norge === 10. januar – Avtale mellom LO og NAF om dagpenger under sykdom. 26. januar – Snurper «Yukon» fra Ålesund er ferdig lastet opp på storsildfeltet vest for Harøyfallene og klar til å gå til lands, da den overraskes av storm og brekkes ned av brottsjø. Besetningen redder seg i doryene. 31. januar – Noratom opprettes. 4. februar – Snurper «Alken» fra Stavanger synker under storsildfiske i Dragsvika ved Måløy da langskipsskottet svikter. Besetningen på 20 reddes av snurper «Drivenes». 5. februar – Mindre boliger fritas fra å søke om byggetillatelse. 16. mars – Kongsberg Sølvverk nedlegger driften. 21. mars – Sovjetunionen truer i en note med bruk av atomvåpen dersom utenlandske militærbaser opprettes i Norge. 6. april – En båt kantrer utenfor Magerøya. En omkommer. 29. april – Agnar Mykle og direktør Harald Grieg i Gyldendal Norsk Forlag tiltales for «utgivelse av utuktige skrifter» ifm. utgivelsen av Mykles roman Sangen om den røde rubin. 11. mai – Importerte eksemplarer av Henry Millers roman Sexus beslaglegges. 30. mai – Snurper «Sivert Maan» kjører på to doryer. En omkommer. 5. juni – Fraktefartøy «Ueland» fra Storfosna er på reise Honningsvåg-Ålesund med fisk og tran da synker etter kollisjon med hurtigruteskip «Sigurd Jarl» i Stigfjorden ved Lurøy. 1 mann omkommer. 14. juni – Sulitjelmabanen forlenges til Finneid og H.K.H kronprinsregent Olav foretar den høytidlige åpningen. 25. juni – Stortinget vedtar å innføre fjernsyn i Norge fra 1960. 21. september – Kong Haakon VII dør, og Kronprins Olav overtar som Norges konge. 7. oktober – Ved stortingsvalget beholder Arbeiderpartiet rent flertall. 13. oktober – Foreningen Norges døvblinde etableres. 16. desember – Under et Nato-møte i Paris erklærer statsminister Einar Gerhardsen at Norge ikke vil tillate atomvåpen eller utenlandske baser på norsk jord. == Fødsler == === Januar === 5. – Torbjørn Andersen, norsk politiker 6. – Ljudmila Putina, russisk presidentfrue 7. – Katie Couric, amerikansk journalist 9. – Kari Hotakainen, finsk forfatter 11. – Bryan Robson, engelsk fotballspiller 12. – Merete Berg Toreg, norsk grafisk designer 13. – Mark O'Meara, amerikansk golfspiller 14. – Ove Varlid, norsk vektløfter 18. – Malgorzata Piotrowska, norsk-polsk forfatter og illustratør 23. – Prinsesse Caroline av Hannover 25. – Erlend Aas, norsk forfatter 27. – Janick Gers, britisk gitarist 27. – Frank Miller, amerikansk forfatter, tegneserieskaper og regissør 28. – Nick Price, zimbabwisk golfspiller 30. – Inger Lise Husøy, norsk politiker 30. – Payne Stewart, amerikansk golfspiller (d. 1999) === Februar === 1. – Terje Osmundsen, norsk redaktør 3. – Ulrich Karger, tysk forfatter og kritiker 9. – Gordon Strachan, skotsk fotballspiller og trener 10. – Hallvard Flatland, norsk programleder 27. – Adrian Smith, britisk gitarist === Mars === 1. – Olav Njølstad, norsk forfatter 5. – Roger Albertsen, norsk fotballspiller (d. 2003) 5. – Per Roar Bredvold, norsk politiker 10. – Osama bin Laden, saudiarabisk terroristleder (d. 2011) 14. – Franco Frattini, italiensk politiker (d. 2022) 17. – Mari Maurstad, norsk skuespillerinne 17. – Walter Mayer, østerriksk langrennsløper og trener 18. – Christer Fuglesang, svensk astronaut 23. – Lucio Gutiérrez, ecuadoriansk president 29. – Anne Grete Hollup, norsk forfatter === April === 3. – Unni Lindell, norsk forfatter 4. – Aki Kaurismäki, finsk filmskaper 9. – Severiano Ballesteros, spansk golfspiller (d. 2011) 12. – Hallvar Thoresen, norsk fotballspiller og trener 13. – Olav Nausthaug, norsk fotballspiller 14. – Rolf Åge Berg, norsk skihopper 15. – Evelyn Ashford, amerikansk friidrettsutøver 17. – Nick Hornby, engelsk forfatter 19. – Tony Martin, britisk vokalist 20. – Kristin Clemet, norsk politiker 22. – Donald Tusk, polsk statsminister 24. – Bamir Topi, albansk president 29. – Daniel Day-Lewis, irsk skuespiller === Mai === 8. – Lennart Björneborn, svensk forsker 9. – Claudio Lotito, italiensk forretningsmann 9. – Bo Hjalmar Brekke, norsk frelsesarméoffiser (d. 2007) 10. – Phil Mahre, amerikansk alpinist 10. – Steve Mahre, amerikansk alpinist 10. – Sid Vicious, britisk musiker (d. 1979) 13. – Andrea Klump, tysk dømt terrorist 16. – Joan Benoit, amerikansk friidrettsutøver 18. – Tertius Zongo, burkinsk statsminister og ambassadør 20. – Dermot Gallagher, engelsk fotballdommer 20. – Yoshihiko Noda, japansk statsminister 21. – Kari Sverdrup, norsk forfatter 22. – Anne Grete Preus, norsk musiker (d. 2019) 23. – Lars Sponheim, norsk politiker 25. – Alastair Campbell, britisk politiker 27. – Dag Terje Andersen, norsk politiker 31. – Ole Christian Bach, norsk forretningsmann (d. 2005) === Juni === 7. – Frédérique Audouin-Rouzeau, fransk arkeolog og forfatter 8. – Scott Adams, amerikansk forfatter og tegneserieskaper 17. – Joachim Król, tysk skuespiller 19. – Anna Lindh, svensk politiker (d. 2003) 22. – Atle Torbjørn Karlsvik, norsk kontreadmiral 23. – Frances McDormand, amerikansk skuespillerinne 26. – Jan-Aage Torp, norsk pastor 29. – Gurbanguly Berdimuhammedov, turkmensk president 29. – Jon Ewo, norsk forfatter === Juli === 2. – Bret Hart, canadisk fribryter 3. – Thomas Flierl, tysk politiker 5. – Tom Levorstad, norsk skihopper 10. – Narve Hoff, norsk friidrettsutøver 12. – Richard Douglas Husband, amerikansk astronaut (d. 2003) 14. – Arthur Albiston, skotsk fotballspiller 17. – Peter Almqvist, svensk musiker (d. 2015) 18. – Nick Faldo, engelsk golfspiller 23. – Theo van Gogh, nederlandsk filmregissør (d. 2004) 23. – Olav Hansson, norsk skihopper 26. – Nick de Firmian, amerikansk sjakkspiller 29. – Ivar Rødningen, norsk illustratør, animatør og regissør === August === 1. – Beate Merk, tysk politiker 4. – Olaf Beyer, tysk friidrettsutøver 16. – Terje Kojedal, norsk fotballspiller og ishockeyspiller 17. – Rabih Abou-Khalil, libanesisk oudspiller og komponist 18. – Denis Leary, irsk-amerikansk skuespiller, komiker og regissør 19. – Cesare Prandelli, italiensk fotballspiller og trener 22. – Steve Davis, engelsk snookerspiller 24. – Leif Olav Halse, norsk politiker (d. 2008) 24. – Olav Olstad, norsk politiker 25. – Dr. Alban, nigeriansk-svensk musiker 27. – Bernhard Langer, tysk golfspiller 28. – Ivo Josipović, kroatisk president 31. – David Reitan, norsk billedkunstner === September === 3. – Ivan Sramko, slovakisk sentralbanksjef 4. – Sylvelin Vatle, norsk forfatter 6. – José Sócrates, portugisisk statsminister 11. – Jeff Sluman, amerikansk golfspiller 13. – InkaLill, norsk tegneserieskaper 21. – Ethan Coen, amerikansk regissør 22. – John G. Bernander, norsk politiker og kringkastingssjef 22. – Nick Cave, australsk sanger 23. – Suzanne von Borsody, tysk skuespillerinne 27. – Tone Hulbækmo, norsk sangerinne 29. – Ernst-Wiggo Sandbakk, norsk jazzmusiker === Oktober === 2. – John Cook, amerikansk golfspiller 5. – Bernie Mac, amerikansk skuespiller og komiker (d. 2008) 6. – Bruce Grobbelaar, zimbawisk fotballspiller 7. – Finn Øglænd, norsk lyriker og forfatter 8. – Antonio Cabrini, italiensk fotballspiller 22. – Hilde Indreberg, norsk høyesterettsdommer 23. – Paul Kagame, rwandisk president 24. – Steve Dunn, engelsk fotballdommer 25. – Nancy Cartwright, amerikansk skuespiller 27. – Glenn Hoddle, engelsk fotballspiller og trener 29. – Dan Castellaneta, amerikansk skuespiller === November === 2. – Erling Havnå, norsk kickbokser, involvert i NOKAS-ranet. 5. – Anette Bøe, norsk langrennsløper 8. – Alan Curbishley, engelsk fotballtrener 13. – Willem van de Sande Bakhuyzen, nederlandsk filmregissør (d. 2005) 14. – Nicholas Lens, belgisk forfatter og komponist 15. – Kevin Eubanks, amerikansk musiker 15. – Yep Kramer, nederlandsk skøyteløper 19. – Truls Lie, norsk redaktør og filosof 20. – Goodluck Jonathan, nigeriansk president 22. – Jan Egeland, norsk politiker og diplomat 29. – Janet Napolitano, amerikansk guvernør 30. – Christian Thommessen, norsk forretningsmann 30. – Colin Mochrie, canadisk komiker og skuespiller === Desember === 2. – Dagfinn Høybråten, norsk politiker 3. – Anne Birkefeldt Ragde, norsk forfatter 8. – Randi Hobøl, norsk billedkunstner og illustratør 10. – Michael Clarke Duncan, amerikansk skuespiller (d. 2012) 13. – Steve Buscemi, amerikansk skuespiller 14. – Runar Tafjord, norsk musiker 15 – Johan Giertsen, norsk jusprofessor 24. – Hamid Karzai, afghansk president 27. – Tim Witherspoon, amerikansk bokser == Dødsfall == 14. januar – Humphrey Bogart, amerikansk skuespiller (f. 1899) 18. februar – Dedan Kimathi, kenyansk opprørsleder (f. 1920) 17. mars – Ramon F. Magsaysay, filippinsk president (f. 1907) 30. juli – Frank Pais, cubansk politiker (f. 1934) 21. september – Haakon VII, norsk konge (f. 1872) 20. september – Jean Sibelius, finsk komponist (f. 1865) 24. oktober – Christian Dior, fransk motekunstner (f. 1905) 3. november – Wilhelm Reich, østerriksk psykoterapeut (f. 1897) 17. desember – Dorothy L. Sayers, britisk forfatter (f. 1893) == Idrett == Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) etter å ha slått Sandefjord Ballklubb 4-0 i finalen. Fredrikstad blir også seriemester, etter å ha slått Odd 6-1 i seriefinalen. Harstad IL blir nordnorsk mester i fotball. Storhamar IL Hockey blir offisielt startet på Hamar Vest. 17. februar – Asbjørn Aursand hopper 101,5 meter i Renabakken, og blir med det den første som hopper over 100 meter i Norge. Senere samme sesong blir 100-metersgrensen brutt også i Vikersundbakken og i Bavallsbakken på Voss. == Nobelprismottagere == Fysikk – Chen Ning Yang, Tsung-Dao Lee Kjemi – Lord Todd Medisin – Daniel Bovet Litteratur – Albert Camus Fred – Lester Bowles Pearson == Litteratur == Karen Blixen – Sidste fortællinger Johan Borgen – Vi har ham nå Agatha Christie – 4.50 from Paddington (4.50 fra Paddington) Agatha Christie – Ordeal by Innocence (Døde spor) Axel Jensen – Ikaros – ung mann i Sahara Jack Kerouac – On the Road Boris Pasternak – Доктор Живаго (Doktor Zhivago). Første gang publisert på italiensk, som Il dottor Zivago. Boken ble ikke publisert i Sovjetunionen før 1987. Tarjei Vesaas – Fuglane == Musikk ==

1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/5._mars

2023-02-04

5. mars

['Kategori:Dager i mars']

5. mars er den 64. dagen i året, den 65. i skuddår. Det er 301 dager igjen av året.

5. mars er den 64. dagen i året, den 65. i skuddår. Det er 301 dager igjen av året. == Navnedag == Patrick, Patricia == Historie == 1770 – Bostonmassakren: Fem amerikanere, inkludert Crispus Attucks, blir drept av britiske styrker. Denne hendelsen er en av flere som fører til den amerikanske revolusjonen. 1793 – Franske styrker blir beseiret av østerrikske styrker, og Liège blir gjenvunnet. 1821 – James Monroe blir tatt i ed for sin andre periode som amerikansk president. 1824 – Storbritannia erklærer krig mot Burma. 1848 – Louis Antoine Garnier-Pages blir fransk finansminister. 1849 – Zachary Taylor blir tatt i ed som USAs 12. president. 1872 – George Westinghouse tar patent på luftbremsen. 1877 – Rutherford B. Hayes blir tatt i ed som USAs 19. president. Han ble egentlig tatt i ed 3. mars, men da ikke offentlig. 1905 – Den russisk-japanske krig: Russiske styrker begynner tilbaketrekningen fra Mukden i Mandsjuria, etter å ha mistet 100 000 mann på tre dager. 1907 – Den andre Dumaen åpner i St. Petersburg i Russland. Omkring 40 000 demonstranter må drives bort av russiske styrker. 1912 – Italia blir de første til å bruke luftskip i militær sammenheng; de blir brukt til rekognosering vest for Tripoli bak den tyrkiske grensen. 1916 – Den spanske fotballklubben Real Club Deportivo Mallorca blir stiftet. 1917 – Woodrow Wilson blir tatt i ed for sin andre periode som amerikansk president. 1918 – Sovjet-Russland flytter hovedstaden fra Petrograd til Moskva. 1924 – Shefqet Verlaci blir statsminister i Albania. 1931 – Daniel Salamanca Urey blir president i Bolivia. 1933 – Nasjonalsosialistene får 44 % av stemmene i valget i Tyskland. 1936 – Den første flyvningen med kampflyet Spitfire Type 300 blir foretatt. 1943 – Andre verdenskrig: En tysk ubåt klarer å senke 4 handelsskip, på i alt 16 000 tonn, i en alliert konvoi på vei fra Storbritannia til Gibraltar. 1945 – Andre verdenskrig: I Tyskland blir årskullet fra 1929 innkalt til militærtjeneste, i et siste, desperat forsøk fra det nasjonalsosialistiske Tyskland på å stoppe de allierte. 1979 – Romsonden Voyager 1 passerer planeten Jupiter. === Norsk historie === 1802 – Minst 26 fiskere omkommer i uvær i Vesterålen. 1926 – Ivar Lykke blir utnevnt til Norges statsminister. 1866 – Stortingsbygninga blir innviet. 1931 – Lagtingets vedtak om at Nidaros skal bytte navn til Trondheim. 1951 – Fiskefartøy «Dagny» fra Vedavågen på vårsildfiske får drivgarn i propellen og driver på land på Seiskjær ved Utsira. Tre omkommer, mens tre blir reddet fra skjæret. 1966 – Fraktefartøy «Bergsvik» er på reise fra Svelgen til Oslo med rujern, da det synker etter kollisjon med Bergenskes godsruteskip «Corvus» ved Mefjordbåen i Oslofjorden. Fire omkommer. 1986 – Vassdalulykka: 16 vernepliktige ingeniørsoldater omkommer i et snøskred i Vassdalen (Bjerkvik). 2021 – Norge vinner stafetten for menn i Ski-VM. == Fødsler == Se flere som er født 5. mars i Kategori:Fødsler 5. mars. 1512 – Gerhard Mercator, belgisk matematiker og kartograf (d. 1594) 1685 – Georg Friedrich Händel, tysk/engelsk komponist (d. 1759) 1846 – Andreas William Restorff, færøysk forretningsmann (d. 1898) 1860 – Fredrik Kolstø, norsk kunstmaler (d. 1945) 1867 – Ingebrigt Vik, norsk billedhugger (d. 1927) 1871 – Rosa Luxemburg, tysk politisk tenker (d. 1919) 1919 – Helge Seip, norsk minister og direktør i Datatilsynet (d. 2004) 1922 – Pier Paolo Pasolini, filmregissør og forfatter (d. 1975) 1922 – Håkon Karlsen, norsk journalist (d. 2007) 1924 – Johan Østby, norsk politiker (d. 2005) 1925 – Paul Vergès, fransk politiker (d. 2016) 1930 – Kjell Fjørtoft, norsk forfatter (d. 2010) 1932 – Earl Woods, amerikansk offiser (d. 2006) 1933 – Walter Kasper, tysk kardinal 1934 – Jean-Baptiste Pham Minh Man, vietnamesisk kardinal 1936 – Lars Roar Langslet, norsk politiker, statsråd og forfatter (d. 2016) 1937 – Olusegun Obasanjo, nigeriansk president 1937 – Oddrunn Pettersen, norsk politiker og statsråd (d. 2002) 1943 – Inger Stolt-Nielsen, norsk politiker 1944 – Svein Gusrud, norsk jazzmusiker 1945 – Rune Johan Andersson, norsk illustratør, avistegner og forfatter 1946 – Bjørn Bottolvs, norsk forfatter 1946 – Klaus Hagerup, norsk forfatter, skuespiller og regissør (d. 2018) 1946 – Bernt Hagtvet, norsk professor 1947 – Ola Didrik Saugstad, norsk professor i barnesykdommer 1948 – Tore Tønne, norsk politiker, helseminister og næringslivsleder (d. 2002) 1949 – Franz Josef Jung, tysk forsvarsminister 1951 – Jurij Kravtsjenko, ukrainsk innenriksminister (d. 2005) 1951 – Ferhat Mehenni, algerisk sanger og politisk aktivist 1953 – Harald Stenvaag, norsk skytter 1955 – Penn Jillette, amerikansk komiker, illusjonist, sjonglør og forfatter 1957 – Per Roar Bredvold, norsk politiker 1970 – John Frusciante, amerikansk gitarist 1970 – Yû Watase, japansk tegneserieskaper 1973 – Eva Kristin Hansen, norsk politiker 1974 – Matt Lucas, britisk komiker 1988 – Damien Plessis, fransk fotballspiller 1990 – Kaia Dahle Nyhus, norsk filmskaper 1990 – İlham Tanui Özbilen, kenyansk-tyrkisk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 5. mars i Kategori:Dødsfall 5. mars. 1893 – Sultan Ali bin Said av Zanzibar (f. 1854) 1893 – Charles-Philippe Place, fransk katolsk kardinal (f. 1814) 1893 – Hippolyte Taine, fransk filosof og historiker (f. 1828) 1895 – Nikolaj Leskov, russisk forfatter og journalist (f. 1831) 1895 – Henry Rawlinson, britisk offiser, språkforsker og arkeolog (f. 1810) 1903 – Gaston Paris, fransk litteraturprofessor (f. 1839) 1904 – Alfred Graf von Waldersee, tysk generalfeltmarskalk (f. 1832) 1953 – Josef Stalin, sovjetisk diktator (f. 1878) 1953 – Sergej Prokofjev, sovjet-russisk komponist (f. 1891) 1963 – Patsy Cline, amerikansk musiker (f. 1932) 1982 – John Belushi, amerikansk skuespiller og komiker (f. 1949) 2003 – George Miller (komiker), amerikansk stand-up komiker (f. 1941) 2006 – Milan Babić, kroatisk politiker og krigsforbryter (f. 1956) 2007 – José Ivo Lorscheiter, brasiliansk katolsk biskop (f. 1927) 2011 – Alberto Granado, argentinsk lege og revolusjonær (f. 1922)

5. mars er den 64.

https://no.wikipedia.org/wiki/1985

2023-02-04

1985

['Kategori:1985', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. == Begivenheter == === Utlandet === Sultkatastrofe i Afrika – 35 millioner mennesker blir rammet. Aids blir erklært som epidemi av Verdens helseorganisasjon. Richard M. Stallman etablerer Free Software Foundation. ==== Første kvartal ==== 1. januar – EU-landene vedtar den såkalte hvitboken om å gjøre EU til ett stort hjemmemarked uten geografiske grenser fra 1. januar 1993. 13. januar – I Etiopia omkommer 400 i en togulykke. 14. januar – Israel vedtar å trekke sine styrker ut av Sør-Libanon. 20. januar – Ronald Reagan innsettes i sin andre periode som USAs president. 1. februar – Grønland melder seg ut av EU. 19. februar – En spansk Boeing 747 krasjer i Mount Oiz, Spania. 148 mennesker omkommer. 1. mars – Unntakstilstand i Bangladesh. Parlamentsvalget avlyses. 11. mars – Reformatoren Mikhail Gorbatsjov blir generalsekretær i det sovjetiske kommunistparti etter Konstantin Tsjernenko. ==== Andre kvartal ==== 11. mai – En brann under en fotballkamp på Bradford stadion tar livet av 56 mennesker. 18. mai – Hovedkvarteret til den norske FN-styrken blir beskutt av israelske styrker. 20. mai – Shiamuslimsk milits angriper palestinske flyktningleirer i Vest-Beirut. Israel løslater 1500 palestinske fanger i bytte mot tre israelere holdt i fangenskap i Syria. 25. mai – Bangladesh blir truffet av en tropisk syklon, ca. 10 000 mennesker omkommer. 29. mai – Publikumsopptøyer under en fotballkamp på Heysel stadion i Belgia fører til at 39 mennesker omkommer og hundrevis blir skadet. 14. juni – Schengen-traktaten blir undertegnet av fem europeiske land (Belgia, Frankrike, Tyskland, Luxembourg og Nederland). 20. juni – Arne Treholt dømmes til 20 års fengsel for spionasje. 23. juni – Et passasjerfly fra Air India styrter i havet utenfor Irland, sannsynligvis etter en terrorhandling. Alle de 329 ombord omkommer. ==== Tredje kvartal ==== 2. juli – Andrej Gromyko blir president i Sovjetunionen. 10. juli – Franske agenter senker Greenpeace-skipet «Rainbow Warrior» i New Zealand. Én mann omkommer. 13. juli – Veldedighetskonserten Live Aid gjennomføres samtidig i USA og Storbritannia til inntekt for sultrammede i Etiopia. 19. juli – I Nord-Italia omkommer 300 idet en demning brister. 27. juli – Militærkupp i Uganda. 12. august – Et passasjerfly fra Japan Airlines styrter ved Tokyo. 520 omkommer. 23. august – Massearrestasjoner av svarte i Soweto, Sør-Afrika etter protester mot apartheid-regimet. 27. august – Militærkupp i Nigeria. 1. september – Vraket av «Titanic» blir funnet og filmet med undervannskamera av en amerikansk-fransk ekspedisjon. 19. september – Jordskjelv rammer Mexico by. Flere tusen omkommer. ==== Oktober ==== Oktober – Intel lanserte 32-biter mikroprosessoren Intel 80386 1. oktober – Israelske fly bomber hovedkvarteret til Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) i Tunis. Rundt 50 mennesker blir drept og over 100 skadet. 4. oktober – Stiftelsen Free Software Foundation blir grunnlagt i USA med det formål å utbre og beskytte fri programvare gjennom GNU-prosjektet. 7. oktober – Det amerikanske utenriksdepartementet kunngjør at USA ikke lenger vil være bundet av dommer som blir avsagt i Den internasjonale domstolen i Haag. 7. oktober – Det amerikanske slagskipet «Iowa» legger til kai i Oslo, der det blir møtt med demonstrasjoner rettet mot USAs og NATOs atompolitikk. 7. oktober – Palestinske terrorister tar cruiseskipet MS «Achille Lauro» og passasjerene ombord til fange. 9. oktober – Fire palestinske kaprere ombord på «Achille Lauro» overgir seg til egyptiske myndigheter etter å ha skutt og kastet overbord en invalid amerikaner. 10. oktober – De fire palestinske kaprerne av «Achille Lauro» forlater Egypt og er på vei til Tunis, med tillatelse fra den egyptiske presidenten Hosni Mubarak. Flyet de fire er ombord i, et Boeing 737, blir så tvunget av amerikanske jagerfly til å lande på NATO-basen Sigonella på Sicilia hvor italiensk politi tar hånd om de fire palestinerne. 29. oktober – Det svenske overvåkningsskipet «Orion» kolliderer med minesveiper. ==== November ==== 13. november – Vulkanen Nevado del Ruiz i Colombia får et stort utbrudd klokken 21:30 norsk tid. Lava og leirras dreper omkring 23 000 mennesker. 18. november – Tegneseriestripen Tommy og Tigern blir publisert for første gang. 20. november – Operativsystemet Windows blir lansert. 23. november – Palestinere kaprer et egyptisk passasjerfly og tvinger det til å lande i Malta. 24. november – Egyptiske soldater stormer det kaprede flyet på Malta. 56 passasjerer og fire kaprere omkommer, og 30 blir såret. ==== Desember ==== 2. desember – FNs hovedforsamling vedtar et forslag om at FN skal ha overherredømme over Antarktis. 2.–4. desember – EU vedtar Enhetsakten; et tillegg til Roma-traktaten. 12. desember – Et amerikansk passasjerfly av typen DC-8 med militært personell styrter like etter avgang fra Gander flyplass i Canada. 256 omkommer. 27. desember – Palestinske terroriser slår samtidig til på flyplassene i Roma og Wien. 18 blir drept. === Norge === 21. januar – Gasslekkasje i maskinrommet til reketråleren «Bjørn Snorre» ved kai i Honningsvåg. En omkommer. 28. januar – For første gang i Norge innføres det gebyr på bankgiro og sjekk. 25. februar – Rettssaken mot den spionsiktede Arne Treholt starter. 18. mai – Israelske styrker beskyter hovedkvarteret til den norske FN-styrken i Libanon. 20. mai – Norges første private legesenter åpner. 30. mai – Norge ratifiserer Bonnkonvensjonen. 14. juni – En person blir skadet da Nor Moské i Frognerveien 53 på Frogner i Oslo blir sprengt med dynamitt. 20. juni – Arne Treholt dømmes til 20 års fengsel for spionasje. 21. juni – Norges første flykapring skjer på Braathen SAFE flight 139 mellom Værnes og Fornebu. 29. august – kvinneuniversitet åpner sin virksomhet på Løten. 9. september – Stortingsvalget gir borgerlig flertall med Fremskrittspartiet i vippeposisjon, til tross for stor framgang for Arbeiderpartiet. 4. oktober – En telesentral på Frogner i Oslo settes ut av funksjon av en brann, 24 000 abonnenter blir uten telefonforbindelse i flere uker. 6. oktober – Gassutblåsning på boreplattformen «West Vanguard», 1 person omkommer. 19. oktober – A-ha når førsteplassen på Billboard Hot 100 med Take on Me. 1. november – Norges første pengeseddel med nynorsk tekst settes i omløp. 4. november – Betongblandeskipet «Concem» kantrer i Gandsfjorden ved Stavanger, ti mennesker omkommer. 16. november – Mjøsbroen åpnes. 12. oktober – Odelstinget opphever alle lover fra før 1814. == Fødsler == === Januar === 4. – Kari Aalvik Grimsbø, norsk håndballspiller 7. – Lewis Hamilton, britisk Formel 1-fører 10. – Anette Sagen, norsk skihopper 11. – Kazuki Nakajima, japansk Formel 1-fører 13. – Souleymane Bamba, ivoriansk fotballspiller 15. – René Adler, tysk fotballspiller 17. – Simone Simons, nederlandsk sanger 20. – André Danielsen, norsk fotballspiller 22. – Mohamed Sissoko, malisk fotballspiller 28. – J. Cole, amerikansk rapper og musikkprodusent === Februar === 1. – Rachael Scdoris, amerikansk hundekjører 2. – Dennis Oliech, kenyansk fotballspiller 2. – Kristian Skogsrud, norsk fotballspiller 5. – Cristiano Ronaldo, portugisisk fotballspiller 6. – Joji Kato, japansk skøyteløper 15. – Gøril Snorroeggen, norsk håndballspiller 20. – Julija Volkova, russisk sanger 22. – Iven Austbø, norsk fotballspiller 22. – Hameur Bouazza, fransk fotballspiller 22. – Erlend Storesund, norsk fotballspiller 26. – Fernando Llorente, spansk fotballspiller 28. – Lee Kang-seok, sørkoreansk skøyteløper === Mars === 2. – Jangy Addy, liberisk friidrettsutøver 2. – Patrick Makau, kenyansk friidrettsutøver 3. – Maren Haugli, norsk skøyteløper 4. – Annabelle Ali, kamerunsk bryter 13. – Emile Hirsch, amerikansk skuespiller 21. – Margrethe Renstrøm, norsk friidrettsutøver 22. – Jakob Fuglsang, dansk syklist 25. – Wilfried Bingangoye, gabonsk friidrettsutøver 26. – Prince Dzanie, ghanesisk bokser 26. – Keira Knightley, britisk skuespillerinne === April === 3. – Leona Lewis, britisk sanger 18. – Musa Amer Obaid, kenyansk-qatarsk friidrettsutøver 26. – Jure Bogataj, slovensk skihopper 26. – Ida Ingemarsdotter, svensk langrennsløper 29. – Maren Flotve Birkeland, norsk idoldeltaker 30. – Gal Gadot, israelsk skuespiller og modell === Mai === 8. – Pål Ekeberg Schjerve, norsk fotballspiller 12. – Andrew Howe, italiensk friidrettsutøver 13. – Javier Balboa, ekvatorialguineansk fotballspiller 14. – Mika Risbakken, norsk ishockeyspiller 15. – Carl Medjani, algerisk fotballspiller 16. – Stanislav Janevski, bulgarsk skuespiller 19. – Arve Walde, norsk fotballspiller 20. – Chris Froome, britisk syklist 21. – Mark Cavendish, britisk syklist 21. – Alexander Dale Oen, norsk svømmer (d. 2012) 28. – Colbie Caillat, amerikansk sanger 29. – Benjamin Hermansen, norsk drapsoffer (d. 2001) === Juni === 1. – Tirunesh Dibaba, etiopisk friidrettsutøver 3. – Samwel Mwera, tanzaniansk friidrettsutøver 3. – Steffen Thoresen, norsk ishockeyspiller 4. – Lukas Podolski, tysk fotballspiller 4. – Bar Refaeli, israelsk modell og skuespiller 10. – Fatmata Fofanah, guineansk friidrettsutøver 10. – Andy Schleck, luxembourgsk syklist 11. – Petter Tande, norsk kombinertløper 20. – Aurélien Chedjou, kamerunsk fotballspiller 21. – Lana Del Rey, amerikansk sanger 25. – Scott Brown, skotsk fotballspiller 25. – Karim Matmour, algerisk fotballspiller 25. – Tomasz Sokołowski, norsk–polsk fotballspiller 27. – Nico Rosberg, tysk Formel 1-fører 30. – Michael Phelps, amerikansk svømmer === Juli === 1. – Lars Erik Hesbråten, norsk ishockeyspiller 2. – Gunnhild Sundli, norsk musiker 8. – Vivian Sørmeland, norsk sanger 9. – Ashley Young, engelsk fotballspiller 10. – Mario Gómez, tysk fotballspiller 10. – Park Chu-yong, sørkoreansk fotballspiller 12. – Emil Hegle Svendsen, norsk skiskytter 13. – Guillermo Ochoa, mexicansk fotballspiller 17. – Henning Hauger, norsk fotballspiller 17. – Knut Olav Rindarøy, norsk fotballspiller 25. – Nelson Angelo Piquet, brasiliansk formel 1-fører 30. – Daniel Fredheim Holm, norsk fotballspiller 31. – Brimin Kipruto, kenyansk friidrettsutøver === August === 1. – Dina, norsk musiker 5. – Salomon Kalou, ivoriansk fotballspiller 9. – Filipe Luís, brasiliansk fotballspiller 10. – Tianna Madison, amerikansk friidrettsutøver 12. – Danny Graham, engelsk fotballspiller 15. – Carina Dahl, norsk modell, artist og realitydeltaker 28. – Kjetil Jansrud, norsk alpinist === September === 3. – Scott Carson, engelsk fotballspiller 4. – Raúl Albiol, spansk fotballspiller 5. – Stephen Ahorlu, ghanesisk fotballspiller 7. – Rafinha, brasiliansk fotballspiller 9. – Luka Modrić, kroatisk fotballspiller 11. – Kenneth Sola, norsk fotballspiller 12. – Jamie Cope, engelsk snookerspiller === Oktober === 1. – Amin Askar, norsk fotballspiller 8. – Bruno Mars, amerikansk sanger 10. – Marina Diamandis, walisisk sanger 10. – Gilles Ondo, gabonsk fotballspiller 11. – Margaret Berger, norsk sanger 11. – Øyvind Gram, norsk fotballspiller 19. – Ingrid Aune, norsk politiker (d. 2019) 19. – Justin Warsylewicz, kanadisk skøyteløper 23. – Mohammed Abdellaoue, norsk fotballspiller 24. – Wayne Rooney, engelsk fotballspiller 25. – Ciara, amerikansk sanger 25. – Arkadij Naiditsch, tysk sjakkspiller === November === 2. – James McEveley, engelsk fotballspiller 3. – Henry Joseph Shindika, tanzaniansk fotballspiller 4. – Marcell Jansen, tysk fotballspiller 8. – Jack Osbourne, engelsk realitydeltaker 8. – Newfel Ouatah, algerisk bokser 12. – Adlène Guedioura, algerisk fotballspiller 14. – Thomas Vermaelen, belgisk fotballspiller 14. – Andreas Vilberg, norsk skihopper 16. – Sanna Marin, finsk politiker og statsminister 18. – Alexander Gabrielsen, norsk fotballspiller 21. – Carly Rae Jepsen, canadisk sanger 22. – Asamoah Gyan, ghanesisk fotballspiller 23. – Ahn Hyun-soo, sørkoreansk skøyteløper 25. – Marit Malm Frafjord, norsk håndballspiller 25. – Marcus Hellner, svensk langrennsløper 28. – Landry N'Guémo, kamerunsk fotballspiller 30. – Chrissy Teigen, amerikansk modell === Desember === 1. – Janelle Monáe, amerikansk artist 3. – Amanda Seyfried, amerikansk skuespiller 12. – Juan Camilo Zúñiga, colombiansk fotballspiller 17. – Eva Weel Skram, norsk sanger 19. – Gary Cahill, engelsk fotballspiller == Dødsfall == === Første kvartal === 10. januar – Andre Bjerke, norsk forfatter (f. 1918) 6. februar – Inger Hagerup, norsk forfatter (f. 1905) 25. februar – Ivar Ruste, norsk sanger (f. 1916) 27. februar – JPat O'Molley, engelsk skuespiller (f. 1904) 9. mars – Harry Catterick, engelsk fotballspiller og trener (f. 1919) 10. mars – Israel Regardie, britisk-amerikansk psykiater og forfatter (f. 1907) 10. mars – Konstantin Tsjernenko, sovjetisk politiker (f. 1911) 24. mars – George London, canadisk musiker (f. 1920) 28. mars – Marc Chagall, hviterussisk maler (f. 1887) === Andre kvartal === 7. april – Carl Schmitt, tysk katolsk filosof og rettsteoretiker (f. 1888) 11. april – Enver Hoxha, albansk statsleder (f. 1908) 20. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (f. 1900) 9. mai – Edmond O'Brien, amerikansk skuespiller (f. 1915) 13. mai – Mildred Scheel, tysk lege og førstedame (f. 1932) 21. juni – Tage Erlander, svensk politiker (f. 1901) === Tredje kvartal === 16. juli – Heinrich Böll, tysk forfatter og nobelprisvinner i litteratur (f. 1917) 9. august – Fred Åkerström, svensk visesanger (f. 1937) 17. august – Bjarne Odd Weider, norsk biskop (f. 1913) 26. august – Per Monsen, norsk pressemann (f. 1913) 7. september – Finn Seemann, norsk fotballspiller (f. 1944) === Fjerde kvartal === 10. oktober – Yul Brynner, russisk-amerikansk skuespiller (f. 1915) 11. oktober – Orson Welles, amerikansk filmregissør (f. 1915) 15. november – Meret Oppenheim, sveitsisk kunstner (f. 1913) 17. november – Lon Nol, kambodsjansk general og statsminister (f. 1913) 25. november – Elsa Morante, italiensk forfatter (f. 1918) 12. desember – Anne Baxter, amerikansk skuespillerinne (f. 1923) 14. desember – Andrej Sakharov, sovjetisk vitenskapsmann (f. 1921) 16. desember – Paul Castellano, amerikansk mafialeder (f. 1915) 31. desember – Rick Nelson, amerikansk sanger (f. 1940) 31. desember – Bjarne Sundfær, norsk ordfører (f. 1915) == Idrett == 14. januar – Martina Navrátilová vinner sin 100. tennisturnering. Marc Girardelli, Luxembourg, vinner verdenscupen i alpint. VM på ski blir arrangert i Seefeld i Østerrike. VIF Hockey tar the double i ishockey Karsten Feldborg blir nordisk mester i othello. Bård A. Havnerås blir norgesmester i styrkeløft for juniorer. Lillestrøm blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Vålerenga 4–1 i finalen. Rosenborg blir seriemester i fotball for menn. Jørn Andersen blir toppscorer i 1. divisjon i fotball dette året. Sprint/Jeløy blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Asker 1–0 i finalen. Nymark blir seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer arrangeres i Glasgow i Skottland, og Canada vinner foran Sverige. Curling-VM for damer arrangeres i Jönköping i Sverige, og Canada vinner foran Skottland. Dennis Taylor vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Steve Davis 18–17 i finalen. 23. juli – Serhij Bubka setter ny verdsrekord i stavsprang på 6 meter == Musikk == Exodus gir ut debutalbumet Bonded by Blood. 4. mai – Bobbysocks vinner med La det swinge, den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest i Göteborg. A-ha slår igjennom både i Europa og i USA med Take on Me. Roger Waters slutter i Pink Floyd. Guns N' Roses blir dannet i USA. 13. juli – Live Aid. == Utgivelser == Supertramp gir ut albumet Brother Where You Bound A-ha gir ut albumet Hunting High and Low The Jesus and Mary Chain gir ut sitt debutalbum Psychocandy, som blander popmelodier med ekstrem støy Bruce Springsteen – Live/1975-1985 Peter Gabriel gir ut soundtrack-albumet Birdy Marillion gir ut albumet Misplaced Childhood Rush gir ut albumet Power Windows The Cure gir ut albumet The Head on The Door Iron Maiden gir ut live albumet Live after death Vazelina Bilopphøggers – 5 års jubileum Eldar Vågan – En Herre Med Bart Bon Jovi – 7800 degrees Farhenheit == Film == Tina Turner spiller i filmen Mad Max etter ThunderdomeMichael J. Fox spiller i filmen Tilbake til fremtiden == Nobelprismottagere == Fysikk – Klaus von Klitzing Kjemi – Herbert A Hauptman, Jerome Karle Medisin – Michael S Brown, Joseph L Goldstein Litteratur – Claude Simon Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – Franco Modigliani Fred – Den internasjonale legeforening mot atomkrig (engelsk: International Physicians for the Prevention of Nuclear War) == Litteratur == Tommy og Tigern (Calvin and Hobbes) av Bill Watterson kommer for første gang ut i USA === Utlandet === Gabriel García Márquez – El amor en los tiempos del cólera (Kjærlighet i koleraens tid) === Norge === Odd Børretzen – Berus eder! Lars Saabye Christensen – Blodets bånd Erik Fosnes Hansen – Falketårnet Herbjørg Wassmo – Mellomlanding Peter Wessel Zapffe – Rikets hemmeligheterÅrhundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene År: 1980 – 1981 – 1982 – 1983 – 1984 – 1985 – 1986 – 1987 – 1988 – 1989 – 1990

1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/20._mars

2023-02-04

20. mars

['Kategori:Dager i mars']

20. mars er den 79. dagen i året, den 80. i skuddår. Det er 286 dager igjen av året. Dagen kan være vårjevndøgn, normalt faller vårjevndøgn på 21. mars. I Norge faller vårjevndøgn på denne datoen i perioden 2012–2043.

20. mars er den 79. dagen i året, den 80. i skuddår. Det er 286 dager igjen av året. Dagen kan være vårjevndøgn, normalt faller vårjevndøgn på 21. mars. I Norge faller vårjevndøgn på denne datoen i perioden 2012–2043. == Navnedag == Joakim, Kim == Historie == 1602 – Det nederlandske ostindiske kompani blir opprettet. 1760 – En stor bybrann i Boston i USA ødelegger 349 bygninger. 1815 – Etter å ha rømt fra Elba, går Napoleon inn i Paris med en hær bestående av 140 000 soldater, i tillegg til 200 000 frivillige. Dette var begynnelsen på hans «hundre dager ved makten». 1848 – Kong Ludwig I av Bayern abdiserer. 1899 – Martha Place ble den første kvinne som ble henrettet i elektrisk stol. 1913 – Sung Chiao-jen, en av grunnleggerne av det kinesiske nasjonalistpartiet blir skadd i et attentatforsøk, og dør to dager senere. 1915 – Albert Einstein publiserer relativitetsteorien. 1952 – Det amerikanske senatet godkjenner en fredsavtale med Japan. 1956 – Tunisia blir selvstendig. 1964 – Forløperen til European Space Agency, ESRO (European Space Research Organization), blir opprettet. 1969 – John Lennon og Yoko Ono gifter seg. 1986 – Jacques Chirac blir president i Frankrike. 1995 – Et gassangrep tar livet av 12 personer i Tokyo. Ytterligere 1 300 blir skadet. 2003 – Irak-krigen: Massive bombe- og rakettangrep mot Irak. 2005 – Bjørn Einar Romøren setter ny verdensrekord i skiflyging med 239 m i Planica i Slovenia. === Norsk historie === 1935 – Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering går av etter at dens økonomiske politikk har fått mistillit i Stortinget. Johan Nygaardsvolds AP-regjering overtar. == Fødsler == Se flere som er født 20. mars i Kategori:Fødsler 20. mars. 1770 – Friedrich Hölderlin, tysk forfatter (d. 1843) 1822 – Karl Braun, tysk politiker, advokat og forfatter (d. 1893) 1828 – Henrik Ibsen, norsk forfatter (d. 1906) 1849 – Henry Petersen, dansk arkeolog (d. 1896) 1882 – René Coty, fransk president (d. 1962) 1904 – B.F. Skinner, amerikansk psykolog (d. 1990) 1914 – Lilly Bølviken, norsk høyesterettsdommer (d. 2011) 1915 – Svjatoslav Richter, sovjetisk pianist (d. 1997) 1916 – Magnus Andersen, norsk fiskeriminister (d. 1994) 1917 – Vera Lynn, britisk sanger (d. 2020) 1924 – Per Jacobsen, norsk fotballspiller (d. 2012) 1930 – Thomas Stafford Williams, newzealandsk kardinal 1936 – Lee Perry, jamaicansk musiker (d. 2021) 1937 – Helmut Recknagel, tysk skihopper 1937 – Jerry Reed, amerikansk musiker (d. 2008) 1939 – Brian Mulroney, canadisk statsminister 1947 – Samuel Kobia, kenyansk prest 1947 – Karel Kodejška, tsjekkoslovakisk skihopper 1949 – Josip Bozanić, kroatisk kardinal 1949 – Kjell Bertel Nyland, norsk generalsekretær i sjømannskirken 1949 – Søren Fredrik Voie, norsk politiker 1950 – William Hurt, amerikansk skuespiller (d. 2022) 1956 – Minken Fosheim, norsk skuespiller og forfatter (d. 2018) 1958 – Holly Hunter, amerikansk skuespiller 1959 – Sting, amerikansk fribryter 1960 – Lars Tjærnås, norsk fotballtrener 1961 – Trevor Morley, engelsk fotballspiller 1963 – David Thewlis, britisk skuespiller 1969 – Stian Hole, norsk illustratør og grafisk designer 1975 – Hans Petter Buraas, norsk alpinist 1976 – Kristian Hammer, norsk kombinertløper 1976 – Chester Bennington, amerikansk musiker (d. 2017) 1977 – Tor Hogne Aarøy, norsk fotballspiller 1982 – Tomasz Kuszczak, polsk fotballspiller 1983 – Seth Amoo, ghanesisk fotballspiller 1984 – Fernando Torres, spansk fotballspiller 1986 – Rok Benkovič, slovensk skihopper 1987 – Jô, brasiliansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 20. mars i Kategori:Dødsfall 20. mars. 1866 – Rikard Nordraak, norsk komponist (f. 1842) 1898 – Ivan Sjisjkin, russisk maler (f. 1832) 1903 – Carl Anton Bjerknes, norsk matematiker og fysiker (f. 1825) 1997 – Britt G. Hallqvist, svensk forfatter og teolog (f. 1914) 2004 – Christel Guillaume, østtysk spion (f. 1927) 2006 – Egil Teige, norsk journalist (f. 1941) 2007 – Håkon Helle, norsk advokat (f. 1941) 2007 – Taha Yassin Ramadan, irakisk politiker (f. 1938) 2008 – John Willem Gran, katolsk biskop av Oslo (f. 1920) 2010 – Girija Prasad Koirala, nepalsk politiker og statsminister (f. 1925) 2021 – Peter Lorimer, skotsk fotballspiller (f. 1946) == Helligdager == Naw-Rúz – persisk nyttår == Markeringer == FNs internasjonale dag for lykke == Referanser ==

20. mars er den 79.

https://no.wikipedia.org/wiki/1828

2023-02-04

1828

['Kategori:1828']

== Begivenheter == Andrew Jackson blir valgt til president i USA, etter å ha slått regjerende John Quincy Adams. == Fødsler == === Første kvartal === 6. januar – Herman Grimm, tysk kunsthistoriker og skribent (d. 1901) 7. februar – Adolphe-Louis-Albert Perraud, fransk katolsk kardinal (d. 1906) 8. februar – Joseph Stockinger, østerriksk bokbinder (d. 1903) 8. februar – Jules Verne, fransk forfatter (d. 1905) 12. februar – George Meredith, britisk forfatter (d. 1909) 14. februar – Lars Soelberg, norsk bonde og politiker (d. 1907) 18. mars – Randal Cremer, engelsk politiker og nobelprisvinner (d. 1908) 20. mars – Henrik Ibsen, norsk forfatter (d. 1906) === Andre kvartal === 8. april – Severin From, dansk sjakkspiller (d. 1895) 12. april – Charles Foster, amerikansk bankmann og politiker (d. 1904) 13. april – Josephine Butler, engelsk feminist og forfatter (d. 1906) 21. april – Hippolyte Taine, fransk filosof og historiker (d. 1893) 23. april – Kong Albert I av Sachsen (d. 1902) 7. mai – Effie Gray, britisk kunstnerkone (d. 1897) 8. mai – Henri Dunant, grunnlegger av Røde Kors (d. 1910) 13. mai – Hannes Finsen, islandsk jurist og embetsmann (d. 1892) 26. mai – Florvil Hyppolite, haitisk president (d. 1896) 5. juni – Otto Torell, svensk geolog, zoolog og polfarer (d. 1900) 16. juni – Lev Lagorio, russisk maler (d. 1905) === Tredje kvartal === 5. juli – Jacques Picard, kanadisk politiker (d. 1905) 6. august – Andrew Taylor Still, amerikansk lege (d. 1917) 17. august – Jules Bernard Luys, fransk nevrolog (d. 1897) 31. august – Carl Adolf Dahl, stadsingeniør i Trondheim (d. 1907) 9. september – Leo Tolstoj, russisk forfatter (d. 1910) === Fjerde kvartal === 29. oktober – Thomas F. Bayard, amerikansk advokat og politiker (d. 1898) 6. november – Johan Lauritz Bidenkap, norsk lege (d. 1892) 15. november – Lucien-Louis-Joseph-Napoléon Bonaparte, fransk katolsk kardinal (d. 1895) 15. november – Johannes Nilssøn Skaar, norsk biskop (d. 1904) 18. november – John Langdon Down, britisk lege (d. 1896) 9. desember – Egidio Mauri, italiensk katolsk kardinal (d. 1896) 18. desember – Viktor Rydberg, svensk forfatter, journalist og kulturhistoriker (d. 1895) 23. desember – Mathilde Wesendonck, tysk forfatter og lyriker (d. 1902) === Ukjent dato === Tov Oddson, norsk tradisjonsbærer (d. 1892) Frederic George Stephens, engelsk kunstkritiker (d. 1907) Clara Ursin, norsk skuespiller (d. 1890) == Dødsfall == 19. november – Franz Schubert, østerriksk komponist (f. 1797) 30. desember – Waldemar Thrane, norsk komponist og fiolinist (f. 1790)

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike

2023-02-04

Østerrike

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1955', 'Kategori:Østerrike']

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike (tysk: Republik Österreich) er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering. Østerrike er omgitt av land på alle sider, og grenser mot Liechtenstein og Sveits i vest, Italia og Slovenia i sør, Ungarn og Slovakia i øst, og Tyskland og Tsjekkia i nord. Hovedstaden er Wien. Østerrike har 8,7 millioner innbyggere, hvorav to tredeler tilhører den romersk-katolske tro. Det offisielle språket er tysk, som snakkes i dialektiske former. Ut over det er slovensk, kroatisk og ungarsk anerkjente minoritetsspråk. Republikken Østerrike ble dannet av restene av det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet etter første verdenskrig, og fikk sin statsforfatning i 1920. Denne ble videreført etter andre verdenskrig i 1945, hvor Den andre republikk ble dannet. Østerrike oppnådde full suverenitet med statstraktaten 15. mai 1955. Østerrike har en grunnlovsbestemt nøytralitet, og er sete for flere internasjonale organisasjoner, deriblant FN, OSSE og OPEC. Landets statsoverhode er forbundspresidenten. Forbundskansleren er regjeringssjef. Nasjonalrådet, som har 183 medlemmer, er det direkte valgte parlamentskammer. Valgperioden er fem år. Stemmerettsalderen er 16 år, den laveste i Europa. Forbundsrådet er Østerrikes indirekte valgte parlamentskammer, hvor delstatenes lokale parlamenter, landdagene, utpeker 62 representanter. Forbundsrådet har absolutt veto i lover som griper inn i delstatenes anliggender og rettigheter. Topografisk er Østerrike dominert av Alpene, som dekker 60 % av landet. Disse har stor betydning for Østerrikes turisme, hvor alpin skiidrett er en betydelig ervervsfaktor. Ut over dette er maskiner, kjemiske produkter, stål- og metallvarer og vin de viktigste produktene i Østerrikes samhandel med utlandet. Topografien har også hatt stor betydning for infrastrukturen, hvor bane- og veianlegg preges av det krevende terrenget ved mange broer og tunneler. Landets elver gir gode betingelser for vannkraft, som dekker to tredeler av landets energibehov. Østerrike har et rikt kulturliv, og har fostret store komponister som W.A. Mozart, Joseph Haydn, Franz Schubert, Johann Strauss og Gustav Mahler.

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike (tysk: Republik Österreich) er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering. Østerrike er omgitt av land på alle sider, og grenser mot Liechtenstein og Sveits i vest, Italia og Slovenia i sør, Ungarn og Slovakia i øst, og Tyskland og Tsjekkia i nord. Hovedstaden er Wien. Østerrike har 8,7 millioner innbyggere, hvorav to tredeler tilhører den romersk-katolske tro. Det offisielle språket er tysk, som snakkes i dialektiske former. Ut over det er slovensk, kroatisk og ungarsk anerkjente minoritetsspråk. Republikken Østerrike ble dannet av restene av det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet etter første verdenskrig, og fikk sin statsforfatning i 1920. Denne ble videreført etter andre verdenskrig i 1945, hvor Den andre republikk ble dannet. Østerrike oppnådde full suverenitet med statstraktaten 15. mai 1955. Østerrike har en grunnlovsbestemt nøytralitet, og er sete for flere internasjonale organisasjoner, deriblant FN, OSSE og OPEC. Landets statsoverhode er forbundspresidenten. Forbundskansleren er regjeringssjef. Nasjonalrådet, som har 183 medlemmer, er det direkte valgte parlamentskammer. Valgperioden er fem år. Stemmerettsalderen er 16 år, den laveste i Europa. Forbundsrådet er Østerrikes indirekte valgte parlamentskammer, hvor delstatenes lokale parlamenter, landdagene, utpeker 62 representanter. Forbundsrådet har absolutt veto i lover som griper inn i delstatenes anliggender og rettigheter. Topografisk er Østerrike dominert av Alpene, som dekker 60 % av landet. Disse har stor betydning for Østerrikes turisme, hvor alpin skiidrett er en betydelig ervervsfaktor. Ut over dette er maskiner, kjemiske produkter, stål- og metallvarer og vin de viktigste produktene i Østerrikes samhandel med utlandet. Topografien har også hatt stor betydning for infrastrukturen, hvor bane- og veianlegg preges av det krevende terrenget ved mange broer og tunneler. Landets elver gir gode betingelser for vannkraft, som dekker to tredeler av landets energibehov. Østerrike har et rikt kulturliv, og har fostret store komponister som W.A. Mozart, Joseph Haydn, Franz Schubert, Johann Strauss og Gustav Mahler. == Naturgeografi == Med sin posisjon i Alpene er Østerrikes vestlige og sydlige deler fjell, og Østerrike er et velkjent vintersportssted. Det høyeste fjellet er Grossglockner på 3 798 meter. Den nordlige og østlige del av landet er hovedsakelig kupert terreng. Klimaet er temperert, med kalde vintre og kjølige somre. De viktigste byene er hovedstaden Wien, som ligger ved Donau, Salzburg, Innsbruck, Graz og Linz. Den store fjellkjeden Alpene går igjennom Østerrike, og elven Donau renner gjennom. == Demografi == Omkring ti prosent av østerrikerne er ikke av østerriksk opprinnelse, flesteparten av disse er fra de omkringliggende land. En stor gruppe gjestearbeidere er også til stede i landet. Det offisielle språket tysk tales av alle. Dialektene ligner på de tyske dialekter i den sydlige del av Tyskland. I Vorarlberg og små deler av Tirol tales alemannisk, mens befolkningen i alle andre delstater taler bairisk. Tilsammen syv millioner taler mellom- eller sydbairiske dialekter. Mer enn ¾ av østerrikerne er romersk-katolske. Andre vesentlige konfesjoner og religioner er protestantismen og islam. === Befolkningsutvikling === Den første folketellingen som kan sammenlignes med metoder anvendt i dag, fant sted i Østerrike-Ungarn i 1869-70. Folketallet var stigende innenfor det nåværende Østerrikes geografiske område fram til 1913, og økningen skyldtes i første rekke gjennom innenlandske innvandrere fra de østerriksk-ungarske kronland. Etter 1. verdenskrig var det et kortvarig tilbakefall i befolkningstallet som følge av at mange embedsmenn flyttet tilbake til sine opprinnelsesland. Den siste folketellingen før 2. verdenskrig viste et innbyggertall på 6 653 000. Etter krigen hadde man i en årrekke tilbakegang i innbyggertallet. Et høyt fødselsoverskudd vendte utviklingen fram til 1974, da det ble nådd et nytt høydepunkt med 7 599 000 innbyggere i Østerrike. Tallet lå noenlunde stabilt fram til 1987, da en ny befolkningsvekst begynte, noe som blant annet kan tilskrives økt innvandring. I 2007 var det 8 298 923 innbyggere i Østerrike, noe som tilsvarer 1,7 % av EUs befolkning. Den gjennomsnittlige forventede levetid for kvinner var i 2006 82,68 år, og for menn 77,13 år. Barnedødeligheten var 0,36 % i 2006. == Historie == Etter å ha vært erobret av romerne, hunerne, lombardere, ostrogoterne, bayrerne og frankerne, kom Østerrike under habsburgerne i det 13. århundre. Denne slekten fortsatte å regjere Østerrike inntil det 20. århundre. Etter oppløsningen av Det tysk-romerske rike i 1806 ble Østerrike utropt som keiserrike, og den siste tysk-romerske keiser Franz II, som samtidig var erkehertug av Østerrike, konge av Böhmen, konge av Ungarn m.m., fortsatte således som keiser av dette. Østerrike kom formelt i en personalunion med kongedømmet Ungarn (som allerede hadde vært under habsburgsk styre i flere århundrer) i 1867, og unionen ble kjent som dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Denne staten ble oppdelt etter nederlaget i første verdenskrig. Ungarn trådte ut av unionen og det resterende tysktalende Østerrike ble en egen republikk, mellom 1918 og 1919 offisielt kjent Deutschösterreich. Etter at ententen gjennom Saint-Germain-traktaten nektet Østerrike å forenes med Tyskland, måtte Deutschösterreich avstå en rekke provinser, som Böhmen og Mähren, presset til å endre navnet sitt til bare Østerrike. Østerrike ble i 1938 en del av Tyskland som provinsen Ostmark, gjennom det såkalte Anschluss. Etter andre verdenskrig ble Østerrike gjenopprettet som egen stat, men var nøytralt, og tilhørte hverken øst- eller vestblokken. Etter kommunismens sammenbrudd har Østerrike i økende grad engasjert seg i europeisk samarbeid. I 1995 ble Østerrike medlem av EU, og er fra og med 1999 også en del av den europeiske økonomiske og monetære union. Konservative politikere har fra tid til annen tatt til orde for NATO-medlemskap. == Politikk og administrasjon == Østerrike er en demokratisk forbundsrepublikk med utstrakt selvstyre til delstatene. Den østerrikske grunnloven skriver seg fra like etter første verdenskrig i 1920, og med unntak av årene under det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under annen verdenskrig og perioden under alliert okkupasjon etter krigen har Østerrike hatt samme politiske system siden grunnloven trådte i kraft. === Statsoverhode og regjering === Østerrikes statsoverhode er forbundspresidenten (tysk: Bundespräsident), som velges ved direkte valg hvert sjette år. Presidenten har etter grunnloven relativt store fullmakter, men vervet er likevel hovedsakelig seremonielt. Samme person kan kun sitte i to sammenhengende perioder. Den østerrikske regjeringen ledes av en forbundskansler (Bundeskanzler), utpekt av presidenten. Det er i utgangspunktet intet krav at kansleren skal ha et flertall bak seg i parlamentet når han eller hun utnevnes, men siden Østerrike har et parlamentarisme kan parlamentet vedta å kaste kansleren (og dermed også regjeringen) på et senere tidspunkt. Fra 2008 til 2016 var Werner Faymann (SPÖ) forbundskansler, etterfulgt av Christian Kern (SPÖ) til 2017. Han ble avløst av Sebastian Kurz (ÖVP), som ble utnevnt til forbundskansler to ganger inntil nå (2021): 2017 og 2020. I 2019 var det var første gang i den østerrikske republikks historie at en regjering ble felt av et mistillitsvotum: Som resultatet av Ibiza-affæren ledes regjeringen få dager av den tidligere finansministeren Hartwig Löger. Deretter fulgte regjeringen Brigitte Bierlein som konstitusjonell midlertidig løsning frem til nyvalgene i september 2019. Regjeringsmedlemmene utpekes og eventuelt avsettes av presidenten på kanslerens anbefaling. Blant regjeringsmedlemmene er en visekansler, som er forbundskanslerens stedfortreder. Josef Pröll (ÖVP) har siden 2008 hatt dette embetet, ved siden av å også være finansminister. Dagens østerrikske regjering har sittet med makten siden desember 2008, og er en storkoalisjon mellom Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) og Österreichische Volkspartei (ÖVP). === Parlament === Det østerrikske parlamentet har to kamre. Underhuset kalles Nasjonalrådet (tysk: Nationalrat), og velges hvert femte år i forholdstallsvalg. Det har 183 representanter. Siden 2007 har stemmerettsalderen vært 16 år. Østerrike har en sperregrense på fire prosent, selv om partier som kommer under denne likevel kan få inn representanter på direktemandat. Det østerrikske overhuset kalles Forbundsrådet (Bundesrat) og har 62 medlemmer. Representantene velges av delstatene, og sitter for perioder på fire til seks år. Av de to kamrene er Nasjonalrådet det med størst makt, og Forbundsrådet har kun utsettende veto. === Politiske partier === Se Valget i Østerrike 2019Østerrike har et flerpartisystem med et 700-talls registrerte partier. Siden 1980-tallet har det politiske livet i Østerrikes parlament blitt dominert av fire-fem partier. Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) ble dannet i 1888. Partiet er et tradisjonelt sosialdemokratisk parti med sterke bånd til fagbevegelsen (Kammer für Arbeiter und Angestellte). Høyresidens største parti er de kristendemokratiske Österreichische Volkspartei (ÖVP). ÖVP har sammen med SPÖ dominert østerriksk politikk siden annen verdenskrig. Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) er det største av de høyreradikale partiene i landet. Partiets kjernesaker er EU-motstand og en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk. Die Grünen – Die grüne Alternative er det minste partiet i Nasjonalrådet, og ledes av Werner Kogler. Dette partiet er venstreorientert med et spesielt fokus på miljøvern, samt minoritetsrettigheter og «økososiale» skattereformer. NEOS – Das Neue Österreich er et liberalt parti som i 2012 ble til som en sammenslåing av tidligere liberale partier i Østerrike. Partiet fikk 15 seter i parlamentet i 2019. === Administrativ inndeling === Østerrike er en forbundsrepublikk inndelt i 9 delstater (tysk: Bundesländer, entall: Bundesland). Disse delstatene deles igjen inn i distrikter (Bezirke) og statuarbyer (Statutarstädte). Distriktene er igjen delt inn i kommuner (Gemeinden). Statuarbyene er i en slags mellomposisjon mellom distriktene og kommunene, og har ansvarsområder fra begge. Delstatene har utbredt selvstyre, blant annet innenfor kulturpolitikk, helse- og sosialspørsmål, naturvern, og bygg- og planleggingspolitikk. ==== Delstater ==== === Forsvars- og utenrikspolitikk === Det østerrikske forsvaret er basert på verneplikt for menn. Førstegangstjenesten er på seks måneder, fulgt av åtte år i reservestyrkene. Kvinner kan avtjene verneplikt på frivillig basis. Pasifister har anledning til å heller avtjene en siviltjeneste på ni måneder. Det østerrikske forsvaret deles inn i Streitkräfteführungskommando, Einsatzunterstützung og Kommando Führungsunterstützung. Førstnevnte er den operative biten av forsvaret, og deles igjen inn i Landstreitkräfte (landsstridskreftene), Luftstreitkräfte (luftstridskreftene), Internationale Einsätze (internasjonale operasjoner) og Spezialeinsatzkräfte (spesialstyrkene). Siden Østerrike ikke har noen kystlinje har landet heller ikke noe sjøforsvar. I 2004 var de østerrikske forsvarsutgiftene på omtrent 0,9 % av BNP. Samlet mannskapstall er på omtrent 45 000 mann, hvorav omtrent halvparten er vernepliktige. Den formelle øverstkommanderende er Østerrikes president, men i praksis tilfaller ansvaret for den politiske kontrollen over forsvaret til forsvarsministeren. Den østerrikske statstraktat av 1955 gjorde slutt på den allierte okkupasjonen etter annen verdenskrig. Samme år vedtok den østerrikske forbundsforsamlingen en «evigvarende nøytralitet» der de i lovs form kunngjorde at «for all fremtid vil ikke Østerrike gå inn i noen militærallianse, og vil heller ikke tillate fremmede makter å opprette baser på østerriksk jord». Siden den tid har dette vedtaket vært hjørnesteinen i Østerrikes utenrikspolitikk. Etter Sovjetunionens fall begynte Østerrike å myke noe opp på den strenge nøytralitetslinjen, og siden 1995 har landet deltatt i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Til samme tid gikk landet inn i NATOs Partnership for Peace-program. Østerrike spiller en aktiv rolle i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, og organisasjonens sekretariat ligger i Wien. Østerrike arbeider også aktivt innenfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Landet har vært medlem av De forente nasjoner siden desember 1955, og av Den europeiske union siden 1995. Landet tok del i eurosonen fra oppstarten i 1999. == Næringsliv == Østerrike har en velutviklet markedsøkonomi og høy levestandard (ifølge en ny OECD-studie verdens 7.-rikeste land) og er nært knyttet til Den europeiske union, og da spesielt Tyskland. Medlemskapet i EU har tiltrukket utenlandske investorer, sammen med nærheten til de nye ansøkerland. Langsom økonomisk vekst i Tyskland og resten av verden har senket veksten til 1,2 % i 2001. For å møte stigende konkurranse fra både EU og de sentraleuropeiske land, vil Østerrike behøve å styrke sin kunnskapsintensive industrier, en fortsatt deregulering av servicesektoren og lavere skatt. Østerrikes bruttonasjonalprodukt var i 2010 på 286,2 milliarder euro, noe som ga et BNP per capita på 34 120 euro. === Bergverksdrift === Bergverksdrift har i de siste årtier mistet en del av sin betydning. Utvinningen av bly i Bad Bleiberg i Kärnten, som kan spores helt tilbake til 800 f.Kr., er i dag nedlagt på samme måte som mange av jernmalm- og brunkullgruvene. === Land- og skogbruk === Østerrikes land- og skogbruk er kjennetegnet ved mange små bedrifter, særlig på grunn av de mange fjellbøndene. Siden 1960 er antallet bedrifter halvert, mens bedriftenes arealstørrelse i tilsvarende periode er fordoblet. Tendensen går dermed i retning av større bedrifter, men 61 % har fortsatt et dyrkingsareal på under 20 ha., mens kun 4 % har et dyrkingsareal på over 100 ha. I alt reduseres antallet bedrifter årlig med ca. 5000. Det er i dag omkring 190 000 land- og skogbruksbedrifter, hvorav knapt 40 % drives av fjellbønder. Der er 1,38 millioner hektar dyrkbar mark i Østerrike, hvorav 56,3 % benyttes til kornproduksjon, 11 % til oljeplanter, 6,3 % til kløver og 1,6 % til poteter. Største kornproduserende delstat er Niederösterreich, som har 60 % av landets samlede areal for korn (ekskl. mais). Der er drøyt 32 000 vinbønder i landet, som dyrker vindruer på 48 557 hektar hvorav 75 % går til hvitvin. Det største vinarealet ligger i Niederösterreich, som har 60 % av det samlede vindyrkningsarealet etterfulgt av Burgenland med 30 %. Vin er samtidig et viktig landbruksprodukt til eksport. Hovedimportører av vinen er med 2/3 Tyskland og deretter Sveits og USA. Fruktproduksjonen består primært av epler, pærer, fersken, aprikos, plommer, kirsebær og valnøtter, som dyrkes på i alt 7 669 hektar. Steiermark er langt den største fruktprodusenten av delstatene. Dyreproduksjonen består primært av svin, kveg, får og geiter. Svin står for 57 % av den samlede dyrebesetning i Østerrike, mens kveg står for 36 %. På grunn av de små størrelsene på produsentene utsettes Østerrikes landbruk for stigende konkurransepress fra de nye EU-landene, og landet satser derfor i stigende omfang på kvalitetsprodukter, samt bio- og økologiprodukter. Med en samlet andel på knapt 10 % har Østerrike den største tetthet av økologisk drevne landbruk i EU. Skogdrift er også en viktig næring på grunn av de store skogsarealene som leverer tre til foredling i tre- og papirindustrien. Tre eksporteres primært til det sydeuropeiske området. === Turisme === Østerrike har gode forutsetninger for turisme. Med Alpenes dominans i Østerrike er det tallrike muligheter for å dyrke alpin skiidrett. Særlig delstatene Vorarlberg, Tyrol og Salzburg tilbyr mange skiområder som er velutstyrt med gondolbaner, stol- og skiheiser. De store skiområdene i de Østerrikske alper råder over minst 50 forskjellige heisanlegg og opp til 100 km preparerte skibakker. Områdene er imidlertid ikke alltid sammenhengende, og det tilbys derfor busstransport mellom skistedene. Også i de østlige delstatene fins mange skiområder som ofte kombineres med andre vintersportsmuligheter, for eksempel med langrennsløyper, akebaner og spa. Den alpine skisporten er en viktig drivkraft for turismen i Østerrike og er en betydelig inntektskilde for landet. For sommerturismen spiller fjellene også en stor rolle for aktiv ferie med fjellvandring og fjellklatring. Landskapet gir muligheter for andre villmarksopplevelser som rafting, rappellering, mountainbiking og paragliding. Det varme, stabile sommerværet i den sørlige og sørøstlige delen av landet gir også gode muligheter for badeferie ved de mange sjøene, f.eks. Neusiedler See og Ossiacher See. Mange sjøer oppnår ganske varme temperaturer på grunn av liten gjennomstrømning og intensiv solstråling. Også Bodensee i landets nordvestlige hjørne på grensen til Tyskland og Sveits er et populært mål for badeferie. Storbyturismen omfatter primært Wien og de 8 delstatshovedstedene. Mer enn halvparten av storbyturistene besøker Wien, mens Salzburg og Innsbruck også er godt besøkte. Så følger Linz, Graz og Klagenfurt etterfulgt av de mindre byene Bregenz, St. Pölten og Eisenstadt. Østerrike tilbyr kulturmessig mange opplevelser på grunn av landets historisk betingede status som kulturtilbyder. En rekke musikkbegivenheter trekker hvert år et stort publikum til landet, f.eks. festspillene i Salzburg og Bregenz, som avholdes hvert år i juli og august, og Nyttårskonserten i Wiener Musikverein. Opera, klassisk musikk og kunstutstillinger utgjør en stor del av kulturtilbudet i Østerrike. === Virksomheter og handel === Østerrike har en av verdens største industrisektorer, og industrien er kjennetegnet ved å være moderne og produktiv. Virksomhetenes størrelse er primært små eller mellomstore. Virksomheter med under 10 ansatte utgjør omkring 40 %, mens virksomheter med under 100 ansatte utgjør knapt 80 %. Den største andelen av produksjonen skjer innenfor maskin- og stålindustri, bilproduksjon (for eksempel motorer og tilbehør), kjemisk industri, møbelproduksjon og til dels også elektro- og elektronikkindustrien. De gamle statlige industriene er stort sett privatisert. Virksomheter innenfor servicesektoren utgjør i dag størstedelen av det Østerrikske næringslivet. Det er først og fremst turisme, handel og bankvirksomhet som er representert innenfor sektoren. De Østerrikske bankene nyter fortsatt fordel av den i Østerrike strenge bankkonfidensialiteten. Etter at landet ble med i EU ble anonymiteten ved alminnelige bankkonti opphevet, men det er fortsatt slik at myndigheder ikke kan få kontoopplysninger uten rettslig tillatelse. === Samhandel === Østerrikes handelsbalanseunderskudd har de siste årene blitt redusert, slik at landet i 2006 hadde et underskudd på 0,5 millioner euro. De største samhandelslandene er Tyskland, USA, Italia, Sveits, Frankrike, Tsjekkia og Ungarn, med Tyskland som det absolutt største samhandelsland. 30 % av Østerrikes samlede eksport går til Tyskland, mens 40 % av Østerrikes samlede import kommer fra nabolandet i nord. Østerrikes samhandel med Norge er forholdsvis beskjeden. Østerrike eksporterte varer til Norge for 3 709 400 000 kr i 2010, noe som var en liten nedgang fra året før. Importen i samme periode hadde en verdi på 4 670 500 000 kr, en tredobling siden 2005. Tall fra 2008 viser at Østerrikes eksport til Norge bare sto for 1,8 % av den totale eksporten til land utenfor EU.I forhold til den samlede handel med utlandet er de største importgruppene målt i verdi maskiner og kjøretøy, olje og gass, kjemiske og medisinske produkter, stål- og metallvarer samt klær. De største eksportgruppene målt i verdi er stål- og metallvarer, maskiner og kjøretøy, kjemiske og medisinske produkter, drikkevarer og tre. === Arbeidsløshet === I siste kvartal 2011 var det 179 000 arbeidsledige i Østerrike, 4,2 % av arbeidsstyrken. == Samfunn == === Massemedia === Pressefrihetsindeks: Rangert som nr. 26 av 139 land. === Urbanitet === Østerrikes hovedstad og største by er Wien. Med 1,6 millioner innbyggere er denne helt klart dominerende blant østerrikske byer, og avstanden ned til Graz som nest største by med drøye 200 000 innbyggere er stor. Østerrike har totalt fem byer med mer enn 100 000 innbyggere. I 2001 bodde omtrent 65 % av østerrikerne i urbane strøk. Det er stadig vekst i andelen østerrikere som bor i byområder, men forstedene vokser relativt sett mer enn selve byene. == Kultur == Østerrikes kultur er omfangsrik og deres bidrag på europeisk kulturkrets er enorme. Særlig har Østerrike hatt stor betydning innen musikk, film og filosofi. === Musikk === Østerrikes storhetstid mellom midten av 1700-tallet og 1918 var med på å skape et sterkt musikalsk sentrum i Wien, noe som ga opphav til epoken Wienerklassisismen (ca. 1750–1820). Wienerklassisismen (også ofte omtalt som klassisismen) var særlig dominert særlig østerrikerne som Joseph Haydn, Michael Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart (født i Salzburg, da del av Det tysk-romerske rike) og Franz Schubert, i tillegg til tyske Ludwig van Beethoven. I romantisk musikk hadde Østerrike også flere kjente komponister, som Anton Bruckner, Johann Strauss d.e., Johann Strauss d.y., Franz Lehár og Gustav Mahler. Franz Liszt var ungarsk, men født innenfor det nåværende Østerrikes grenser. Den tredje bølgen av østerrikske kompomister var forbundet med den andre wienerskole med moderne musikk fra sent 1800-tall til omtrent Anschluss. Komponister som Arnold Schönberg. Alban Berg og Anton Webern konsentrerte seg gjerne om tolvtonemusikk og atonal musikk. I moderne tid har Østerrike i liten grad deltatt i like stor grad i populærmusikken. Imidlertid var den elektroniske keybordisten Joe Zawinul viktig i innen internasjonal jazz. På 1980-tallet hadde Østerrike en liten oppgang innen popmusikk med Falco og Opus. Østerrike har vunnet Eurovision Song Contest to ganger: i 1966 med Udo Jürgens og «Merci, Chérie», og i 2014 med Conchita Wurst og «Rise Like a Phoenix». Østerrikes nasjonalsang, «Land der Berge, Land am Strome» («Landet ved fjellet, landet ved floden») er sannsynligvis komponet av Johann Holzer, om enn den ble funnet blant Mozarts etterlatte verk. Tidligere hadde Østerrike brukt «Gott erhalte Franz den Kaiser», komponert av Joseph Haydn, fram til 1938, om enn mellom 1918 og 1938 med annerledes tekst ettersom keiserriket var erstattet av republikk. Fra 1933 hadde Tyskland også benyttet seg av Haydns komposisjon under navnet Deutschlandlied. Dette er fortsatt (per 2014) Tysklands nasjonalsang. === Kunst === Innen kunst var Østerrike særlig store i sent 1800- og tidlig 1900-tall. Malere som Gustav Klimt, Oskar Kokoschka og Egon Schiele og arkitekten Friedensreich Hundertwasser har vært vikige innen østerriksk kunst. === Film === Østerrike har også en lang filmkultur. På 1920-tallet og fram til 1950-tallet hadde de navn som regissørene Fritz Lang, Josef von Sternberg, Fred Zinnemann og Billy Wilder og skuespilleren Peter Lorre.. Ettersom alle disse var jødiske (Langs mor hadde riktignok konvertert til katolisismen), dro samtlige fra Tyskland, der de ofte jobbet, til USA rundt 1933. Siden denne tid har det med jevne mellomrom dukket opp anerkjente regissører og skuespillere fra Østerrike, inkludert Hedy Lamarr, Curd Jürgens, Arnold Schwarzenegger, Stefan Ruzowitzky og Christoph Waltz. === Vitenskap og humaniora === Andre kjente østerrikere inkluderer fysikerne Ludwig Boltzmann og Erwin Schrödinger, filosofen Ludwig Wittgenstein. Av forfattere kan nevnes Thomas Bernhard, Elfriede Jelinek og Peter Handke og Stefan Zweig. Den tyske diktatoren (og forfatter) Adolf Hitler var født i Østerrike. === Sport === Med sin plassering i Alpene har Østerrike fostret mange store alpinister, for eksempel Toni Sailer, Hermann Maier, Annemarie Moser-Pröll, Anita Wachter og Marcel Hirscher. Østerrike er også med å arrangere Hoppuka hvert år. == Oppføring på UNESCO sine lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede. Salzburg Schönbrunn, palasset og parkene Hallstatt, Hoher Dachstein, Salzkammergut, kulturlandskap Semmeringbanen Byen Graz Wachau, kulturlandskap Fertő/Neusiedler See, kulturlandskap Wiens historiske sentrum Europas store kurbadsteder – grenseoverskridende oppføring som omfatter Baden bei Wien i Østerrike sammen med Spa i Belgia, Vichy i Frankrike, Montecatini Terme i Italia, Bath i Storbritannia, Karlovy Vary, Františkovy Lázně og Mariánské Lázně i Tsjekkia og Bad Ems, Baden-Baden og Bad Kissingen i Tyskland – 2021Urbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa Forhistoriske pæleboliger i Alpene Romerrikets grenser – DonaulimesMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2012 – Schemenlaufen, karnevalet i Imst 2015 – Spanish Ride School Wien 2016 – Falkoneri 2018 – Blaudruck/Modrotisk/Kékfestés/Modrotlač, farging/trykking med indigofarge 2019 – Transhumance, sesongmessig driving av husdyr rundt Middelhavet og i alpene == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Österreich – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk og andre data om Østerrike i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike (tysk: Republik Österreich) er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering. Østerrike er omgitt av land på alle sider, og grenser mot Liechtenstein og Sveits i vest, Italia og Slovenia i sør, Ungarn og Slovakia i øst, og Tyskland og Tsjekkia i nord.

https://no.wikipedia.org/wiki/1986

2023-02-04

1986

['Kategori:1986', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1986 (MLMXXXVI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

1986 (MLMXXXVI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. == Hendelser == === Jubileer === 1000 år siden slaget ved Hjørungavåg. 250 år siden konfirmasjonen blir innført i Danmark-Norge (13. januar). 100 år siden Frihetsgudinnen i New York ble innviet. 100 år siden Coca-Cola ble funnet opp. 100 år siden Arsenal FC ble grunnlagt. === Januar === 1. januar –Portugal og Spania blir medlem nr. 11 og 12 av EF. Statskraftverkene blir offisielt skilt ut fra NVE som en egen forvaltningsbedrift.2. januar – Bergen får Europas første bompengering. 24. januar – Den amerikanske romsonden Voyager 2 passerer Uranus. 28. januar – I USA eksploderer romfergen «Challenger» 73 sekunder etter oppskytning. Alle de syv ombord omkommer. 31. januar – Grunnleggelsen av Bodø Stewardsloge i Bodø === Februar === 7. februar – Haitis diktator Jean-Claude Duvalier flykter fra landet etter valgfusk. 19. februar – Sovjetunionen skyter opp første del av romstasjonen Mir. Etter å ha ventet i 37 år forbyr det amerikanske senatet folkemord. 22. februar – Opprør på Filippinene. 25. februar – Den filippinske presidenten Ferdinand Marcos flykter. Corazon Aquino tar over, og blir dermed den første kvinnelige presidenten i landet. 28. februar – Storbrann i Fredrikstad. 28. februar – Sveriges statsminister Olof Palme myrdes. === Mars === 4. mars – Romsonden Vega 1 tar de første bildene av kjernen til Halleys komet. 5. mars – Vassdalulykka. 16 vernepliktige ingeniørsoldater omkommer i et snøras i Vassdalen (Narvik). 9. mars – Romsonden Vega 2 flyr forbi Halleys komet. Amerikanske dykkere finner mannskapsmodulen til romfergen Challenger. Modulen er stort sett intakt, og alle de sju astronautene blir funnet døde inni. 14. mars – Garnbåten «Thaigutt» blir truffet av en brottsjø utenfor Værøy i Lofoten. Båten krenger så voldsomt at alle de tre ombord blir feid på sjøen og forsvinner. Båten berges. Romsonden Giotto flyr forbi Halleys komet. 20. mars – Jacques Chirac blir statsminister i Frankrike. 28. mars – Svartistunnelen, Nord-Europas til da lengste veitunnel, åpner. 31. mars – Et mexicansk Boeing 727 på vei til Puerto Vallarta begynner å brenne og krasjer i fjellene nordvest for Mexico by, 166 mennesker omkommer. === April === 3. april – IBM viser frem PC Convertible, deres første bærbare datamaskin. 6. april – Reketråleren «Mehamnfisk» kantrer i Barentshavet. Fire omkommer. 7. april – 102 000 arbeidere rammes av lockout fra Norsk Arbeidsgiverforening, den største lockout i norsk arbeidsliv siden 1931. 8. april – Clint Eastwood ble valgt til borgermester i Carmel, California, etter å ha fått 72 % av stemmene. 9. april – Den franske regjeringen stemmer mot å privatisere bilprodusenten Renault. 14.–15. april – USA bomber Libya. Nær 100 mennesker blir drept når nær 66 amerikanske fly bomber mål i den libyske hovedstaden Tripoli og i Benghazi-regionen. Libyas leder oberst Muammar al-Gaddafi mistet selv sin adoptiv-datter Hanna Gaddafi i angrepet. 20. april – Kåre Willochs mindretallsregjering går av etter å ha stilt kabinettsspørsmål på forslag om å øke bensinavgiften 26. april – Tsjernobyl-ulykken. En atomreaktor i Ukraina (Sovjetunionen) eksploderer, noe som fører til tidenes største kjernekraftulykke. === Mai === 3. mai – En bombe sprenger et fly i luften på flyplassen i Colombo i Sri Lanka. 21 blir drept og 41 såret. 9. mai – Mindretallsregjeringen Willoch får ikke støtte hos verken Arbeiderpartiet eller Frp, og går av. 11. mai – Kronen devalueres med tolv prosent. 26. mai – I Bangladesh omkommer 600 i et fergehavari. === Juni === 9. juni – Tvungen lønnsnemnd i offentlig sektor. 26. juni – Ved en folkeavstemning i Irland stemmer et stort flertall mot å tillate skilsmisse. 27. juni – Haag-domstolen fordømmer USAs minelegging av nicaraguanske farvann. 29. juni – Den britiske milliardæren Richard Branson setter ny verdensrekord for kryssing av Atlanterhavet. Branson sin båt «the Virgin Atlantic Challenger», brukte to timer mindre enn den forrige rekord-holderen, «SS United States», som holdt tittelen siden 1952. === Juli === === August === 19. august – Eksplosjon i maskinen til reketråleren «Hasvikværing» ved Bjørnøya. En omkommer. 21. august – I Kamerun omkommer over 1500 av giftige vulkanske gasser. 25. august – Statpipe åpner. 31. august – I Svartehavet omkommer 400 etter at et sovjetisk cruiseskip havarerer. === September === 5. september – Hotell Caledonien i Kristiansand brenner. 14 omkommer. 27. september – Cliff Burton (Metallica) dør i en bussulykke. === Oktober === 3. oktober – En sovjetisk ubåt med 16 atomraketter synker i Det karibiske hav. 9. oktober – Jordskjelv i El Salvador. 2000 omkommer. 17. oktober – Lillehammer får avslag på å få arrangere de olympiske vinterleker 1992. === November === 12. november – Riksadvokaten åpner etterforskning etter meldinger om omfattende politivold i Bergen. 28. november – Reisa nasjonalpark åpner. Taroko nasjonalpark opprettes for andre gang. === Desember === 21. desember – Store studentdemonstrasjoner i Kina med krav om demokrati. 31. desember – Under en brann på et hotell i San Juan i Puerto Rico omkommer 97 mennesker. == Fødsler == === Januar === 1. – Kjetil Gerhardsen, norsk fotballspiller 4. – James Milner, engelsk fotballspiller 6. – Petter Northug, norsk langrennsløper 6. – Alex Turner, britisk musiker 7. – Kabelo Kgosiemang, botswansk friidrettsutøver 8. – David Silva, spansk fotballspiller 10. – Kenneth Vermeer, nederlandsk fotballspiller 12. – Jakob Oftebro, norsk skuespiller 14. – Johan Cabaye, fransk fotballspiller 17. – Olympia Zacharias, naurisk friidrettsutøver 19. – Claudio Marchisio, italiensk fotballspiller 23. – José Enrique, spansk fotballspiller 24. – Mischa Barton, britisk-amerikansk skuespiller === Februar === 2. – Gemma Arterton, britisk skuespiller 3. – Ahmed Saraku, ghanesisk bokser 7. – Rafik Saïfi, algerisk fotballspiller 10. – Radamel Falcao, colombiansk fotballspiller 10. – Arnaud Monkam, kamerunsk fotballspiller 11. – Marianne Skarpnord, norsk golfspiller 11. – Henrik Furebotn, norsk fotballspiller 14. – Djamel Abdoun, algerisk fotballspiller 15. – Gabriel Paletta, argentinsk fotballspiller 19. – Björn Gustafsson, svensk komiker og skuespiller 19. – Maria Mena, norsk musiker 19. – Marta Vieira da Silva, brasiliansk fotballspiller 22. – Mark Allen, nordirsk snookerspiller 23. – Skylar Grey, amerikansk sanger og låtskriver 24. – Milcah Chemos Cheywa, kenyansk friidrettsutøver 25. – James Phelps, britisk skuespiller 25. – Oliver Phelps, britisk skuespiller 25. – Danny Saucedo, svensk sanger 26. – Teresa Palmer, australsk skuespiller 28. – Guy N'dy Assembé, kamerunsk fotballspiller === Mars === 3. – Edwin Cheruiyot Soi, kenyansk friidrettsutøver 3. – Mehmet Topal, tyrkisk fotballspiller 8. – Steffen Hagen, norsk fotballspiller 11. – Dario Cologna, sveitsisk langrennsløper 14. – Deamo Baguga, naurisk skuespiller 14. – Jamie Bell, britisk skuespiller og danser 15. – Ghyd-Kermeliss-Holly Olonghot, brazzavillekongolesisk friidrettsutøver 16. – Alexandra Daddario, amerikansk skuespiller 20. – Rok Benkovič, slovensk skihopper 20. – Ruby Rose, australsk skuespiller og modell 23. – Eyong Enoh, kamerunsk fotballspiller 23. – Steffen Haraldsen, norsk fotballspiller 26. – Markus Neumayr, tysk fotballspiller 26. – Barry Kader, ivoriansk fotballspiller 27. – Manuel Neuer, tysk fotballspiller 28. – Habib Bellaïd, algerisk fotballspiller 28. – Lady Gaga, amerikansk musiker og danser 30. – Sergio Ramos, spansk fotballspiller === April === 1. – Kid Ink, amerikansk rapper 1. – Ireen Wüst, nederlandsk skøyteløper 4. – Labinot Harbuzi, svensk fotballspiller (d. 2018) 4. – Mohammed-Awal Issah, ghanesisk fotballspiller 4. – Alexander Tettey, ghanesisk fotballspiller 8. – Igor Akinfejev, russisk fotballspiller 10. – Vincent Kompany, belgisk fotballspiller 10. – Tore Reginiussen, fotballspiller 15. – Quincy Owusu-Abeyie, nederlandsk fotballspiller 16. – Shinji Okazaki, japansk fotballspiller 17. – Romain Grosjean, fransk Formel 1-fører 17. – Jørgen Magnussen, norsk fotballspiller 21. – Mikkel Bjørge, norsk alpinist 22. – Amber Heard, amerikansk skuespiller 23. – Sven Kramer, nederlandsk skøyteløper 25. – Raïs M'Bolhi, algerisk fotballspiller === Mai === 5. – Johan Lædre Bjørdal, norsk fotballspiller 5. – Kristian Forsberg, norsk ishockeyspiller 13. – Robert Pattinson, britisk skuespiller 13. – Alexander Rybak, norsk artist 15. – David Pedersen, norsk idoldeltaker 16. – Megan Fox, amerikansk skuespiller og modell 19. – Bastir Samir, ghanesisk bokser 20. – Dexter Blackstock, engelsk fotballspiller 20. – Stéphane Mbia, kamerunsk fotballspiller 21. – Mario Mandžukić, kroatisk fotballspiller 28. – Charles N’Zogbia, fransk fotballspiller 31. – Robert Gesink, nederlandsk syklist === Juni === 1. – Moses Ndiema Masai, kenyansk friidrettsutøver 1. – Chinedu Ogbuke, nigeriansk fotballspiller 3. – Micah Kogo, kenyansk friidrettsutøver 3. – Rafael Nadal, spansk tennisspiller 7. – José Garro, costaricansk fotballspiller 11. – Shia LaBeouf, amerikansk skuespiller 12. – Magnar Solberg, skøyteløper 13. – Keisuke Honda, japansk fotballspiller 13. – Ashley Olsen, amerikansk skuespiller 13. – Mary-Kate Olsen, amerikansk skuespiller 13. – Måns Zelmerlöw, svensk sanger og programleder 21. – Cheick Tioté, ivoriansk fotballspiller (d. 2017) 23. – Simon Špilak, slovensk syklist 25. – Lee Ho-suk, sørkoreansk skøyteløper 27. – Sam Claflin, britisk skuespiller === Juli === 2. – Lindsay Lohan, amerikansk skuespiller 9. – Sébastien Bassong, kamerunsk fotballspiller 11. – Raúl García, spansk fotballspiller 13. – Mokdad El-Yamine, algerisk taekwondoutøver 16. – Bernard Kipyego, kenyansk friidrettsutøver 21. – Anthony Annan, ghanesisk fotballspiller 25. – Hulk, brasiliansk fotballspiller 29. – Arnar Førsund, norsk fotballspiller === August === 3. – Darja Domratsjeva, belarusisk skiskytter 5. – Paula Creamer, amerikansk golfspiller 7. – Paul Biedermann, tysk svømmer 8. – Peyton List, amerikansk skuespiller 9. – Wânia Monteiro, kappverdisk turner 19. – Christina Perri, amerikansk musiker 21. – Usain Bolt, jamaicansk friidrettsutøver 28. – Walid Atta, svensk-eritreisk fotballspiller 29. – Lea Michele, amerikansk skuespiller, sanger og forfatter === September === 2. – Rafik Halliche, algerisk fotballspiller 3. – Shaun White, amerikansk snøbrettkjører 6. – Yherland MacDonald, costaricansk fotballspiller 12. – Emmy Rossum, amerikansk sangerinne og skuespillerinne 16. – Hasib Hussain, britisk terroristmistenkt (d. 2005) 18. – Renaud Lavillenie, fransk friidrettsutøver 21. – Lindsey Stirling, amerikansk fiolinist 22. – Itte Detenamo, naurisk vektløfter 24. – Daniel Martin, engelsk fotballspiller 26. – Abdelhafid Benchabla, algerisk bokser 27. – Joakim Sjöhage, svensk fotballspiller 30. – Olivier Giroud, fransk fotballspiller 30. – Cristián Zapata, colombiansk fotballspiller === Oktober === 2. – Kiko Casilla, spansk fotballspiller 13. – Gabriel Agbonlahor, engelsk fotballspiller 14. – Iveta Mukutsjjan, armensk sanger, skuespiller og modell 14. – Reginaldo Ndong, ekvatorialguineansk friidrettsutøver 16. – Inna, rumensk sanger 17. – Constant Djakpa, ivoriansk fotballspiller 23. – Emilia Clarke, britisk skuespiller 24. – Drake, canadisk rapper og sanger 24. – John Ruddy, engelsk fotballspiller 30. – Thomas Morgenstern, østerriksk skihopper === November === 5. – Kasper Schmeichel, dansk fotballspiller 6. – Aaron Swartz, amerikansk programmerer (d. 2013) 9. – Prince Tagoe, ghanesisk fotballspiller 10. – Samuel Wanjiru, kenyansk friidrettsutøver (d. 2011) 11. – Ben-Youssef Méité, ivoriansk friidrettsutøver 15. – Håkon Helgesen, norsk skihopper 17. – Nani, portugisisk fotballspiller 20. – Oliver Sykes, britisk sanger 21. – Lars Løkken Østli, norsk ishockeyspiller 24. – Alexander Mathisen, norsk fotballspiller 28. – Benjamin Angoua, ivoriansk fotballspiller 28. – Alfred Yego, kenyansk friidrettsutøver === Desember === 4. – Ruben Imingen, norsk fotballspiller 13. – Mathieu Gnanligo, beninsk friidrettsutøver 14. – Andrew Tate, amerikansk-britisk influenser og kickbokser 19. – Ryan Babel, nederlandsk fotballspiller 25. – Aziz Idris, ghanesisk fotballspiller 30. – Ellie Goulding, britisk sanger 31. – Bakari Koné, ivoriansk fotballspiller == Dødsfall == === Første kvartal === 4. januar – Phil Lynott, irsk musiker (f. 1949) 14. januar – Donna Reed, amerikansk skuespillerinne (f. 1921) 23. januar – Joseph Beuys, tysk kunstner (f. 1921) 20. februar – Einar Nyheim, norsk politiker (f. 1929) 28. februar – Olof Palme, svensk politiker (f. 1927) 4. mars – Howard Greenfield, amerikansk musiker (f. 1936) === Andre kvartal === 30. april – Odd Solumsmoen, norsk forfatter (f. 1917) 6. mai – Toralf Westermoen, norsk forretningsmann og politiker (f. 1914) 9. mai – Tenzing Norgay, nepalsk sherpa (f. 1914) 31. mai – James Rainwater, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (f. 1917) 13. juni – Benny Goodman, amerikansk jazzmusiker (f. 1909) 14. juni – Jorge Luis Borges, argentinsk forfatter (f. 1899) 15. juni – Willie Hoel, norsk skuespiller (f. 1920) 23. juni – Kåre Siem, norsk musiker og forfatter (f. 1914) === Juli === 9. juli – Karl Heinz Beckurts, tysk fysiker (f. 1930) === August === 1. august – Carlo Confalonieri, italiensk kardinal (f. 1893) 6. august – Beppe Wolgers, svensk forfatter og skuespiller (f. 1928) 21. august – Thad Jones, amerikansk jazzmusiker (f. 1923) 31. august – Urho Kekkonen, finsk president (f. 1900) === September === 27. september – Cliff Burton, amerikansk musiker (f. 1962) === Oktober === 18. oktober – Sverre Ingolf Haugli, norsk skøyteløper (f. 1925) 19. oktober – Samora Machel, mosambikisk president (f. 1933) === November === 1. november – Mieczysław Moczar, polsk politiker (f. 1913) 4. november – Thorolf Rafto, norsk professor i økonomisk historie (f. 1922) 10. november – Per Lekang, norsk skuespiller (f. 1931) 29. november – Cary Grant, britisk skuespiller (f. 1904) === Desember === 2. desember – Desi Arnaz, cubansk–amerikansk skuespiller (f. 1917) 7. desember – Per Amdam, norsk litteraturhistoriker (f. 1921) 21. desember – Helge Sivertsen, norsk friidrettsutøver og kirke- og undervisningsminister (f. 1913) 28. desember – Andrej Tarkovskij, sovjetisk filmprodusent (f. 1932) 28. desember – John D. MacDonald, amerikansk forfatter (f. 1916) == Idrett == Marc Girardelli, Luxembourg, vinner verdenscupen i alpint. Liverpool FC vinner The Double ved å bli både engelsk seriemester og FA-cup-mester. Tromsø blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Lillestrøm 4–1 i finalen. Lillestrøm blir seriemester i fotball for menn. Sprint/Jeløy blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Trondheims-Ørn 3–0 i finalen. Sprint/Jeløy blir også seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer arrangeres i Toronto i Canada, og Canada vinner foran Skottland. Curling-VM for damer arrangeres i Kelowna i Canada, og Canada vinner foran Tyskland. Joe Johnson vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Steve Davis 18–12 i finalen. == Musikk == Pixies blir startet Slayer starter bølgen av ekstrem-metall med plata Reign in Blood Rock and Roll Hall of Fame åpner. De første som blir innlemmet er Elvis Presley, Chuck Berry, James Brown, Ray Charles, Sam Cooke, Fats Domino, Everly Brothers, Buddy Holly, Jerry Lee Lewis, Little Richard og Sam Phillips. Grunge-selskapet Sub Pop starter i Seattle. To av tidenes mest kjente hiphop-album, Beastie Boys' Licenced To Ill og Run-DMCs Raising Hell, kommer ut Run-DMC og Aerosmith kombinerer rap og metal med singelen Walk This Way. Årets døde, musikk: Richard Manuel (The Band), O'Kelly Isley (The Isley Brothers) og Cliff Burton (Metallica) Ketil Stokkan vinner den norske finalen i Melodi Grand Prix med Romeo. == Utgivelser == Supertramp – The Autobiography Alice Cooper – Constrictor AC/DC – Who Made Who deLillos – Suser avgårde The Smiths – The Queen Is Dead A-ha – Scoundrel Days Iron Maiden – Somewhere In Time Scholly D – Scholly D Paul Simon – Graceland Peter Gabriel – So Genesis – Invisible Touch Metallica – Master Of Puppets Vazelina Bilopphøggers – Musikk tel arbe' Slayer – Reign in Blood Bon Jovi Slippery When Wet Øystein Sunde – Overbuljongterningpakkmesterassistent Tina Turner – Break Every Rule Megadeth – Peace Sells... But Who's Buying? Europe – The final countdown == Litteratur == Tina Turner – Jeg, Tina Tom Clancy – Red Storm Rising (Rød storm) Colin Dexter – The Secret of Annexe 3 (Anneksets hemmelighet) Carl Hiaasen – Tourist Season (Turistsesong) Amin Maalouf – Leo Africanus Lars Saabye Christensen – Åsteder Lars Saabye Christensen – Colombus ankomst Carl Fredrik Engelstad – De levendes land Kjartan Fløgstad – Det 7. klima Frode Grytten – Dans som en sommerfugl – stikk som en bie Tore Hamsun – Mørk himmel over Puerto Bravo Herbjørg Wassmo – Hudløs himmel Khalid Hussain – Pakkis == Nobelprisvinnere == Fysikk – Ernst Ruska, Gerd Binnig, Heinrich Rohrer Kjemi – Dudley R Herschbach, Yuan T Lee, John C Polanyi Medisin – Stanley Cohen, Rita Levi-Montalcini Litteratur – Wole Soyinka Fred – Elie Wiesel Økonomi – James Buchanan Jr

1986 (MLMXXXVI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/1988

2023-02-04

1988

['Kategori:1988', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.

1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag. == Hendelser == === Januar === 1. januar – Foretaksregisteret i Brønnøysund opprettes. 8. januar – Kursras på New York-børsen. 14. januar – Israel innfører portforbud i palestinske flyktningleirer på Vestbredden og i Gaza. 30. januar – Mongstad-saken: Statoil melder at budsjettoverskridelsen ved utbyggingen av oljeraffineriet på Mongstad kan stige med enda en milliard kroner. === Februar === 3. februar – Eksplosjon i maskinrommet til reketråleren «Havfangst» i Barentshavet. En omkommer. 5. februar – Manuel Noriega blir tiltalt for narkotikasmugling og hvitvasking av penger. 23. februar – Edvard Munchs maleri «Vampyr» stjeles fra Nasjonalgalleriet i Oslo. === Mars === 3. mars – Senatet i USA stanser hjelpen til Contras-geriljaen i Nicaragua. 5. mars – Lagtinget vedtar midlertidig lov om lønnsstopp, med tilbakevirkende kraft fra 29. februar. Loven ble like etterpå erstattet av midlertidig lov om inntekt- og utbytteregulering av 22. april som gjaldt til 31. mars 1989. Opprør mot de kinesiske okkupantene i Lhasa, Tibet. 8. mars – To amerikanske militærhelikoptre kolliderer i Kentucky. Sytten mennesker omkommer. 16. mars – Iran-Contras-skandalen: Oberstløytnant Oliver North og viseadmiral John Poindexter blir tiltalt for bedrageri mot USA. Den kurdiske byen Halabjah blir angrepet av en blanding av giftgass og nervegass, mest sannsynlig fra Irak. Omkring 5 000 mennesker omkommer. 17. mars – Et colombiansk Boeing 727 krasjer i en fjellvegg ved grensen til Venezuela. 143 mennesker omkommer. 24. mars – I Israel dømmes Mordechai Vanunu til 18 års fengsel for å ha avslørt landets atomvåpenprogram 27. mars – Moudud Ahmed blir statsminister i Bangladesh. === April === 5. april – Et kuwaitisk passasjerfly kapres og tvinges først til Teheran, deretter Larnaka på Kypros. To gisler drepes. 20. april – Mongstad-saken: Statoil melder at budsjettoverskridelsene på Mongstad-raffineriet kommer opp i 8 milliarder kroner. 21. april – Norges Grunnlov tilføyes ny paragraf 110a om at samenes språk, kultur og sammfunnsliv skal beskyttes av staten. 26. april – Streikebølge i Polen. 29. april – Tromsø Stewardsloge nr 6 av andre orden (forgjengeren til Tromsø Provincialloge) ble grunnlagt, underlagt Trondhjems Provincialloge i Den Norske Frimurerorden === Mai === 6. mai – Torghatten-ulykken: Alle 36 ombord mister livet idet et passasjerfly av type Dash 7 fra Widerøe styrter mot en fjellvegg i Torghatten utenfor Brønnøysund. 8. mai – Fellesforbundet opprettes. 10. mai – Antall representanter på Stortinget økes fra 157 til 165. De åtte nye representantene fordeles ved utjevningsmandater. 12. mai – Etiopiske soldater massakrerer hundrevis av sivile i Eritreas hovedstad Asmara. 13. mai – Det vedtas midlertidig lov om ansettelsesstopp for leger, med mulighet for beordring. Den trådte i kraft straks og opphørte to år etter ikraftredelsen. 15. mai – Sovjetunionen starter tilbaketrekning av sine styrker i Afghanistan. 25. mai – Store mengder giftige alger forårsaker fiskedød på Sørlandet. I løpet av sommeren sprer algene seg til nordover til Vestlandet. === Juni === 6. juni – Ny børslov vedtas i Odelstinget. 7. juni – Ny utlendingslov vedtas i Odelstinget. 20. juni – Militærkupp på Haiti. 27. juni – 59 mennesker ble drept og 55 skadet idet et tog i Gare de Lyon, Frankrike kjører inn i et annet, fullpakket tog. 28. juni – Pave Johannes Paul II reorganiserte Den romerske kurie gjennom dokumentet Pastor Bonus. === Juli === 1. juli – Et tillegg til lov om vern mot tobakksskader, populært kalt «røykeloven», som medfører forbud mot røyking i offentlige tilgjengelig lokaler og transportmidler (med unntak av serverings- og overnattingssteder) trer i kraft. Det sovjetiske kommunistpartiet vedtar overraskende Mikhail Gorbatsjovs forslag til omfattende politiske endringer, som blant annet omfatter frie valg, talefrihet og trykkefrihet. 3. juli – USA skyter ned et iransk passasjerfly over Persiabukta. 290 omkommer. 6. juli – Den britiske oljeplattformen «Piper Alpha» eksploderer. 167 omkommer. === August === 8. august – Våpenhvile mellom Angola, Cuba og Sør-Afrika. UNITA fortsetter borgerkrigen. 15. august – Tolv skolebarn og tre voksne fra Kista i Sverige omkommer når bussen de sitter i kjører inn i en fjellvegg i Måbødalen, Norge. 20. august – Våpenhvile Iran-Irak etter åtte års krig. 20. august – Knivsland-drapene, fire personer ble drept. 21. august – Det stjålne Munch-maleriet «Vampyr» leveres tilbake. === September === 11. september – I Tallinn, Estland, demonstrerer 300 000 for frihet fra Sovjetunionen. 18. september – Militærkupp i Burma. === Oktober === 1. oktober – I Sovjetunionen velges Mikhail Gorbatsjov til president. 25. oktober – For første gang i Norden blir det født et barn unnfanget ved nedfrysing av befruktede egg. Fødselen skjer ved Regionsykehuset i Trondheim. 31. oktober – Den symbolske anleggsstart på Krifast, Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse. === November === 8. november – I USA velges George Bush til president. 11. november – Taushetsplikten for agenter fra etterretningsorganisasjonen XU fra andre verdenskrig oppheves. 15. november – PLO anerkjenner Israel og proklamerer en palestinsk stat på Vestbredden. 20. november – Norges første interne oppgjør mellom pakistanske gjenger, drapet ble senere referet til som «Romsås-drapet». 23. november – Den norske Creditbank vedtar å si opp 1000 ansatte etter et rekordstort underskudd på 500 millioner kroner. === Desember === 1. desember – Sovjetunionen får ny grunnlov. 5. desember – TVNorge begynner sine sendinger. 7. desember – Jordskjelv i Armenia. 25 000 omkommer. 14. desember – Christer Pettersson arresteres for mordet på Sveriges statsminister Olof Palme to år tidligere. 21. desember – Et amerikansk passasjerfly sprenges av libyske terrorister og styrter i Lockerbie, Skottland. 270 omkommer, mange av dem innbyggere i Lockerbie. 22. desember – Namibia blir selvstendig. 23. desember – Astrid Bjellebø Bayegan blir Den norske kirkes første kvinnelige prost. == Fødsler == === Januar === 1. – Magnus Lekven, norsk fotballspiller 1. – Lasse Staw, norsk fotballspiller 2. – Ruth Bisibori Nyangau, kenyansk friidrettsutøver 18. – Manyo Plange, ghanesisk bokser 22. – Holder da Silva, bissauguineansk bryter === Februar === 3. – Hamza Kramou, algerisk bokser 7. – Magnus Jøndal, norsk håndballspiller 14. – André Nilsen, norsk aktivist 23. – Tarik Elyounoussi, norsk fotballspiller === Mars === 3. – Ezinne Okparaebo, norsk friidrettsutøver 4. – Espen Børufsen, norsk fotballspiller 5. – Damien Plessis, fransk fotballspiller 8. – Jahmir Hyka, albansk fotballspiller 18. – Celine Brun-Lie, norsk langrennsløper 24. – John Anders Rise, norsk fotballspiller === April === 12. – Tone Damli Aaberge, norsk idoldeltaker 14. – Guy Toindouba, kamerunsk fotballspiller 20. – Fredrik Austbø, norsk snøbrettkjører 25. – Gaëtan Bong, kamerunsk fotballspiller 27. – Bakary Koné, burkinsk fotballspiller === Mai === 3. – Fanuel Kenosi, botswansk friidrettsutøver 5. – Adele, britisk sangerinne 10. – Adam Lallana, engelsk fotballspiller 13. – Jonas Thomassen, norsk idoldeltaker 17. – A-Lee, norsk rapper === Juni === 2. – Sergio Agüero, argentinsk fotballspiller 7. – Godwin Antwi, ghanesisk-spansk fotballspiller 14. – John Sompol, kenyansk motbakkeløper 16. – Patrick Langat, kenyansk friidrettsutøver 17. – Demba Savage, gambisk fotballspiller 21. – Isaac Vorsah, ghanesisk fotballspiller 23. – Isabell Herlovsen, norsk fotballspiller 28. – Marius Thorp, norsk golfspiller === Juli === 2. – Edward Randell, britisk skuespiller 2. – Sjur Røthe, norsk langrennsløper 7. – Yaw Ihle Amankwah, norsk fotballspiller 8. – Miki Roqué, spansk fotballspiller (d. 2012) 9. – Frode Larsen, norsk fotballspiller 14. – James Vaughan, engelsk fotballspiller 23. – Paul Anderson, engelsk fotballspiller 29. – Tarjei Bø, norsk skiskytter 30. – Andreas Stjernen, norsk skihopper === August === 5. – Giles Barnes, engelsk fotballspiller 8. – Beatrice av York, medlem av det britiske kongehuset 15. – Oussama Assaidi, marokkansk fotballspiller 18. – Lewin Nyatanga, walisisk fotballspiller 21. – Robert Lewandowski, polsk fotballspiller 24. – Rupert Grint, engelsk skuespiller === September === 8. – Ismael Beko Fofana, ivoriansk fotballspiller 10. – Anthony Obame Mylann, gabonsk taekwondoutøver 21. – Bilawal Zardari, pakistansk politiker 29. – Kevin Durant, amerikansk basketballspiller === Oktober === 3. – ASAP Rocky, amerikansk rapper 28. – Devon Murray, irsk skuespiller 31. – Sébastien Buemi, sveitsisk formel 1-sjåfør === November === 5. – Olufemi Oladapo, nigeriansk fotballspiller 6. – Ernest Asante, ghanesisk fotballspiller 23. – Lars Vikan Rise, norsk friidrettsutøver 28. – Alassane Diomande, ivoriansk fotballspiller === Desember === 9. – Kwadwo Asamoah, ghanesisk fotballspiller 9. – Georges Mandjeck, kamerunsk fotballspiller 14. – Ebrima Sohna, gambisk fotballspiller 16. – Anna Popplewell, engelsk skuespillerinne 17. – David Lekuta Rudisha, kenyansk fiidrettsutøver 17. – Jin Sun-yu, sørkoreansk skøyteløper 18. – Vanessa Anne Hudgens, amerikansk skuespillerinne 22. – King Gyan, ghanesisk fotballspiller 26. – Choi Eun-kyung, sørkoreansk skøyteløper 28. – Abdou Razack Traoré, burkinsk-ivoriansk fotballspiller 31. – Alfred Enoch, britisk skuespiller 31. – Serge Konan Kouadio, ivoriansk fotballspiller 31. – Tijan Jaiteh, gambisk fotballspiller == Dødsfall == === Første kvartal === 1. januar – Rolf Presthus, norsk politiker (f. 1936) 7. januar – Michel Auclair, fransk skuespiller (f. 1922) 21. januar – Werner Nachmann, tysk politiker (f. 1925) 15. februar – Richard Feynman, amerikansk fysiker (f. 1918) 7. mars – Divine, amerikansk skuespiller og musiker (f. 1945) 8. mars – Henryk Szeryng, polsk musiker (f. 1918) 9. mars – Kurt Georg Kiesinger, tysk politiker (f. 1904) === Andre kvartal === 8. mai – Robert A. Heinlein, amerikansk forfatter (f. (1907) 13. mai – Chet Baker, amerikansk jazzmusiker (f. 1929) 29. mai – Henry 'Tippen' Johansen, norsk fotballspiller (f. 1904) 10. juni – Odd Eidem, norsk forfatter (f. 1913) 25. juni – Hillel Slovak, amerikansk gitarist (f. 1962) === Tredje kvartal === 16. juli – Ole Myrvoll, norsk politiker (f. 1911) 19. juli – Erland Asdahl, norsk politiker (f. 1921) 30. juli – Ólafur Jóhann Sigurðsson, islandsk forfatter (f. 1918) 10. august – Jan-Magnus Bruheim, norsk forfatter (f. 1914) 12. august – Jean-Michel Basquiat, amerikansk kunstner (f. 1960) 17. august – Muhammad Zia-ul-Haq, pakistansk president (f. 1924) 5. september – Fritz von der Lippe, norsk teatersjef (f. 1901) 29. september – Ottar Fiskum, norsk musiker (f. 1913) 29. september – Charles Addams, amerikansk illustratør (f. 1912) === Fjerde kvartal === 3. oktober – Franz Josef Strauss, tysk politiker og føderal minister (f. 1915) 4. oktober – Geoffrey Household, britisk forfatter (f. 1900) 9. oktober – Felix Wankel, tysk ingeniør (f. 1902) 9. oktober – Jackie Milburn, engelsk fotballspiller (f. 1924) 20. oktober – Mark Evans Austad, amerikansk politiker og diplomat (f. 1917) 22. oktober – Henry Armstrong, amerikansk bokser (f. 1912) 9. november – John N. Mitchell, amerikansk justisminister (f. 1913) 1. desember – Gisle Straume, norsk skuespiller (f. 1917) 6. desember – Roy Orbison, amerikansk musiker (f. 1936) 30. desember – Jan Baalsrud, norsk motstandsmann under andre verdenskrig (f. 1917) == Sport == 13. februar – De olympiske vinterleker åpner i Calgary, Canada. Liverpool FC blir engelsk seriemester. Pirmin Zurbriggen, Sveits, vinner verdenscupen i alpint. Rosenborg Ballklub blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Brann 2–0 i finale-omkamp. (Første kamp: 2–2) Rosenborg Ballklub blir også seriemester i fotball for menn. Sprint/Jeløy blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Asker 1–0 i finalen. Asker blir seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer arrangeres i Lausanne i Sveits, og Norge vinner foran Canada. Curling-VM for damer arrangeres i Glasgow i Skottland, og Tyskland vinner foran Canada. Steve Davis vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Terry Griffiths 18–11 i finalen. == Musikk == Fish slutter i Marillion The E Street Band ble oppløst == Utgivelser == Bon Jovi – New Jersey Leonard Cohen – I'm Your Man Iron Maiden – Seventh Son Of A Seventh Son Metallica – … And Justice for All Pink Floyd – Delicate Sound of Thunder Scorpions – Savage Amusement Sonic Youth – Daydream Nation Soundgarden – Fopp og Ultramega OK Bruce Springsteen – Chimes of Freedom (EP) Supertramp – Live 88 Toto – The Seventh One Tina Turner – Tina Live in Europe U2 – Rattle and Hum == Litteratur == Umberto Eco – Il pendolo di Foucault Lars Saabye Christensen – Herman Liv Køltzow – Hvem har ditt ansikt Bjørg Vik – Små nøkler, store rom Viggo Sandvik – Fisking I Valdres Bon Jovi – New Jersey == Nobelprisvinnere == Fysikk – Leon M. Lederman, Melvin Schwartz, Jack Steinberger Kjemi – Johann Deisenhofer, Robert Huber, Hartmut Michel Medisin – James W. Black, Gertrude B. Elion, George H. Hitchings Litteratur – Naguib Mahfouz Fred – FNs fredsbevarende styrker Økonomi – Maurice Allais == Referanser ==

1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.

https://no.wikipedia.org/wiki/1987

2023-02-04

1987

['Kategori:1987', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1987 (MCMLXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

1987 (MCMLXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. == Hendelser == === Jubileer === 100 år siden Det norske Arbeiderparti ble stiftet (21. august) === Første kvartal === 3. januar – Aretha Franklin blir første kvinne som tas inn i «Rock and Roll Hall of Fame». 10. januar – Under en ekstrem kuldebølge synker temperaturen til −47,0 grader på Drevsjø i Innlandet. Dette er en av de laveste offisielle temperaturene målt i Sør-Norge. På Røros var det −50,3 grader den 13. januar 1914, det er kulderekord for Sør-Norge. 23. januar – Nansenskolen på Lillehammer brenner, 3. februar – Smeltehytten ved Sulitjelma gruber legges ned. Med dette opphørte all kobbersmelting i Norge. 4. februar – I Sverige går politimesteren i Stockholm, Hans Holmér, av som leder av etterforskningen av mordet på statsminister Olof Palme etter allmenn misnøye med måten han har ledet den resultatløse etterforskningen. 12. februar – Oslo sentralstasjon (Oslo S) åpnes. 22. februar – Syriske soldater rykker inn i Vest-Beirut, Libanon. 23. februar – En supernova blir oppdaget i den største av Magellanskyene. 24. februar – Det meldes om invasjon av sel langs norskekysten. 2. mars – Chrysler overtar American Motors. 6. mars – Den britiske fergen M/S Herald of Free Enterprise kantrer i Den engelske kanal på vei fra Zeebrugge, Belgia. 193 mennesker omkommer. 9. mars – På bakgrunn tilstanden i Norges økonomi enes N.A.F og LO om ikke å gi sentrale lønnstillegg i 1987. 20. mars – USA anklager Kongsberg Våpenfabrikk for å ha solgt dataprogrammer belagt med eksportrestriksjoner til Sovjetunionen. 30. mars – Piloten omkom da et A-10-fly fra United States Air Force styrtet i Wallentind i Vesterålen. === Andre kvartal === 22. april – Formann i FN-kommisjonen World Commission on Environment and Development, Gro Harlem Brundtland, avleverer rapporten Our Common Future som blant annet introduserer konseptet bærekraftig utvikling. 22. mai – Brundtland-regjeringen sender melding til Stortinget om Norges forhold til Europa – den første etter folkeavstemningen i 1972. 26. mai – I Sør-Korea går regjeringen av etter avsløringer om økonomiske misligheter og utstrakt bruk av tortur i landet. 28. mai – Den vesttyske 18-åringen Mathias Rust lander et småfly på Den røde plass i Moskva uten å ha blitt oppdaget av det sovjetiske luftforsvaret. 29. mai – Odelstinget behandler lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold. 30. mai – Afasiforbundet i Norge etableres. 1. juni – Libanons statsminister Rashid Karami drepes i et bombeattentat. 3. juni – Utenfor Stortinget protesterer 10 000 bønder mot Ap-regjeringens landbrukspolitikk. 12. juni – Lov om Sametinget vedtas. === Tredje kvartal === juli – Lærer Jostein Andreassen oppdager at Pysen er Norges sydligste punkt. 1. juli – Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) åpnes. 1. juli – Enhetsakten (EF) trer i kraft. 4. juli – I Frankrike dømmes Klaus Barbie til livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneskeheten begått under andre verdenskrig. 27. juli – Linebåten «Børre Senior» forliser utenfor Nordkyn i Finnmark. To omkommer. 31. juli – Sammenstøt mellom iranske pilegrimer og saudiarabisk politi i Mekka. 400 omkommer. 17. august – Rudolf Hess begår selvmord i Spandaufengslet. 19. august – I Hungerford, Storbritannia, blir 14 drept da en mann går amok med skytevåpen. 14. september – Ved kommune- og fylkestingsvalget har Fremskrittspartiet stor framgang og blir Norges tredje største parti. 25. september – Mongstad-saken: Statoil melder at budsjettet for utbygging av oljeraffineriet på Mongstad kan bli overskredet med 3,8 milliarder kroner. 29. september – Tegneseriebladet Donald Duck utkommer for første gang på samisk under navnet Vulle Vuojas. === Fjerde kvartal === 1. oktober – Sammenstøt mellom buddhistmunker og kinesiske styrker i det kinesisk-okkuperte Tibet. 10. oktober – Fiji blir republikk. 16. oktober – Uvær med voldsom nedbør og vindstryrker opptil 150 km/t rammer kysten mellom Sørlandet og Oslo. 19. oktober – Black Monday: Kursras på verdens børser. Dow Jones Industrial Average falt 22,61 %. 20. oktober – Verdien av aksjene på Oslo Børs synker med 19,11% i løpet av en dag. 31. oktober – Fagernes lufthavn, Leirin åpnes. 7. november – Statskupp i Tunisia. 18. november – En brann bryter ut på t-banestasjonen King's Cross St. Pancras i London, England, Storbritannia. 31 mennesker omkommer. 20. november – Mongstad-saken: Statoils styre går av. 22. november – Mongstad-saken: Statoils administrerende direktør Arve Johnsen går av. 1. desember – 1,4 millioner gullmynter fra Norges Banks gullbeholdning som i 1940 ved invasjonen av Norge under andre verdenskrig ble bragt i sikkerhet i utlandet, føres tilbake til Norge. 8. desember – Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov undertegner INF-avtalen om å fjerne alle amerikanske og sovjetiske mellomdistanseraketter fra Europa. 9. desember – Første intifada begynner. 14. desember – Det vedtas at ingen av kjønnene skal ha mindre enn 40 % representanter i offentlige utvalg, styrer og råd. 20. desember – Det filippinske passasjerskipet Dona Paz kommer i brann og synker etter en kollisjon. Over 4 000 omkommer. Norges Handels og Sjøfartstidende skifter navn til Dagens Næringsliv. Leif Ove Andsnes mottar Hindemith-prisen. == Fødsler == === Januar === 3. – Chris Turner, nordirsk fotballspiller 7. – Davide Astori, italiensk fotballspiller (d. 2018) 9. – Lucas Leiva, brasiliansk fotballspiller 10. – César Cielo, brasiliansk svømmer 11. – Jamie Vardy, engelsk fotballspiller 12. – Nathan Doyle, engelsk fotballspiller 12. – Naya Rivera, amerikansk skuespiller og sanger (d. 2020) 20. – Evan Peters, amerikansk skuespiller 21. – Augustine Kiprono Choge, kenyansk friidrettsutøver 22. – Astrid Uhrenholdt Jacobsen, norsk langrennsløper 24. – Wayne Hennessey, walisisk fotballspiller 24. – Luis Suárez, uruguayansk fotballspiller 26. – Vladimir Garin, russisk skuespiller (d. 2003) 26. – Sebastian Giovinco, italiensk fotballspiller 27. – Hannah Teter, amerikansk snøbrettkjører 30. – Philip Lester, britisk youtuber og radiovert 30. – Arda Turan, tyrkisk fotballspiller 30. – Matthías Vilhjálmsson, islandsk fotballspiller === Februar === 1. – Heather Morris, amerikansk skuespiller og danser 1. – Giuseppe Rossi, italiensk–amerikansk fotballspiller 2. – Håvard Bøkko, norsk skøyteløper 2. – Gerard Piqué, spansk fotballspiller 4. – Lucie Šafářová, tsjekkisk tennisspiller 5. – Darren Criss, amerikansk sanger og skuespiller 8. – Carolina Kostner, italiensk kunstløper 9. – Michael B. Jordan, amerikansk skuespiller 9. – Magdalena Neuner, tysk skiskytter 11. – Ellen van Dijk, nederlandsk syklist 14. – Edinson Cavani, uruguayansk fotballspiller 20. – Lene Mykjåland, norsk fotballspiller 20. – Miles Teller, amerikansk skuespiller 24. – Fatou Tiyana, gambisk friidrettsutøver === Mars === 1. – Kesha, amerikansk sanger 6. – Kevin-Prince Boateng, ghanesisk fotballspiller 11. – Morten Hæstad, norsk fotballspiller 17. – Federico Fazio, argentinsk fotballspiller 17. – Rob Kardashian, amerikansk TV-personlighet 17. – Jesper Mathisen, norsk fotballspiller 18. – Selemani Ndikumana, burundisk fotballspiller 24. – Michael Jamtfall, norsk fotballspiller 25. – Liang Wenbo, kinesisk snookerspiller === April === 1. – Ding Junhui, kinesisk snookerspiller 2. – Lee Holmes, engelsk fotballspiller 4. – Sami Khedira, tysk fotballspiller 9. – Jesse McCartney, amerikansk sanger og skuespiller 10. – Shay Mitchell, canadisk skuespiller og modell 11. – Alain Junior Ollé Ollé, kamerunsk fotballspiller 11. – Joss Stone, britisk sanger og skuespiller 12. – Brendon Urie, amerikansk musiker 18. – Sandra Lyng, norsk sanger 19. – Oksana Akinsjina, russisk skuespiller 19. – Joe Hart, engelsk fotballspiller 19. – Marija Sjarapova, russisk tennisspiller 22. – David Luiz, brasiliansk fotballspiller 22. – John Obi Mikel, nigeriansk fotballspiller 27. – William Moseley, skuespiller === Mai === 4. – Cesc Fàbregas, spansk fotballspiller 4. – Jorge Lorenzo, spansk motorsykkelfører 4. – Ruben Smith, norsk ishockeyspiller 12. – Thor Jørgen Spurkeland, norsk fotballspiller 13. – Candice Accola, amerikansk skuespiller og sanger 13. – Marianne Vos, nederlandsk syklist 15. – Andy Murray, britisk tennisspiller 17. – Edvald Boasson Hagen, norsk syklist 22. – Novak Đoković, serbisk tennisspiller 22. – Arturo Vidal, chilensk fotballspiller 26. – Tooji, norsk sanger, programleder og modell 27. – Gervinho, ivoriansk fotballspiller === Juni === 2. – Tobias Arlt, tysk aker 6. – Ruddy Zang Milama, gabonsk friidrettsutøver 10. – He Chong, kinesisk stuper 11. – Didrik Solli-Tangen, norsk sanger 16. – Per Ciljan Skjelbred, norsk fotballspiller 17. – Kendrick Lamar, amerikansk rapper 18. – Christina Vukicevic Demidov, norsk friidrettsutøver 20. – Joseph Ebuya, kenyansk friidrettsutøver 23. – Truls Jevne Hagen, norsk fotballspiller 24. – Lionel Messi, argentinsk fotballspiller 24. – Pierre Vaultier, fransk snøbrettkjører 26. – Samir Nasri, fransk fotballspiller === Juli === 2. – Kim Sjøberg Bentsen, norsk fotballspiller 2. – Ruslana Korsjunova, kasakhstansk fotomodell (d. 2008) 3. – Sebastian Vettel, tysk Formel 1-fører 9. – Rebecca Sugar, amerikansk animatør 11. – Maximilian Müller, tysk landhockeyspiller 13. – Eva Rivas, russisk-armensk sanger 14. – Dan Reynolds, amerikansk musiker 22. – Charlotte Kalla, svensk langrennsløper 25. – Eran Zahavi, israelsk fotballspiller 28. – Pedro, spansk fotballspiller 31. – Michael Bradley, amerikansk fotballspiller === August === 7. – Sidney Crosby, canadisk ishockeyspiller 8. – Katie Leung, britisk skuespiller 16. – Carey Price, canadisk ishockeymålvakt 18. – Tine Thing Helseth, norsk trompetist 19. – Nico Hülkenberg, tysk Formel 1-fører 21. – Anton Sjipulin, russisk skiskytter 25. – Blake Lively, amerikansk skuespiller 25. – Amy Macdonald, skotsk sanger 31. – Andreas Lie, norsk fotballspiller === September === 7. – Evan Rachel Wood, amerikansk skuespiller og sanger 8. – Alexandre Bilodeau, canadisk freestylekjører 8. – Wiz Khalifa, amerikansk rapper 9. – Alexandre Song, kamerunsk fotballspiller 10. – Philip Ruud, norsk rapper 11. – Susianna Kentikian, armensk-tysk bokser 20. – Davy Claude Angan, ivoriansk fotballspiller 22. – Tom Felton, britisk skuespiller 28. – Hilary Duff, amerikansk skuespiller og sanger === Oktober === 1. – Lionel Ainsworth, engelsk fotballspiller 1. – Matthew Daddario, amerikansk skuespiller 6. – Emile Rony Bakale, kongolesisk svømmer 10. – Bjarne Ingebretsen, norsk fotballspiller 12. – Besian Idrizaj, østerriksk fotballspiller (d. 2010) 14. – Fathia Ali Bourrale, djiboutisk friidrettsutøver 17. – Knut Joner, norsk skuespiller 18. – Zac Efron, amerikansk skuespiller og sanger 19. – Lars Kristian Flemmen, norsk programleder 24. – Charlie White, amerikansk kunstløper 28. – Frank Ocean, amerikansk sanger === November === 1. – Ida Marcussen, norsk friidrettsutøver 3. – Colin Kaepernick, amerikansk quarterback 3. – Gemma Ward, australsk modell 5. – Alejandro Fuentes, chilensk idoldeltaker 5. – Kevin Jonas, amerikansk musiker og skuespiller 6. – Ana Ivanović, serbisk tennisspiller 15. – Sergio Llull, spansk basketballspiller 18. – Erik Midtgarden, norsk fotballspiller 28. – Karen Gillan, skotsk skuespiller 30. – Max Gradel, ivoriansk fotballspiller === Desember === 2. – Thomas Essomba, kamerunsk bokser 7. – Aaron Carter, amerikansk sanger (d. 2022) 10. – Gonzalo Higuaín, argentinsk fotballspiller 12. – Adam Larsen Kwarasey, norsk-ghanesisk fotballspiller 18. – Miki Ando, japansk kunstløper 19. – Karim Benzema, fransk fotballspiller 22. – Nicolai Misje, norsk fotballspiller 27. – Lily Cole, britisk modell og skuespiller 31. – Seydou Doumbia, ivoriansk fotballspiller == Dødsfall == === Januar === 7. – Magnar Lundemo, norsk langrennsløper og friidrettsutøver (f. 1938) 10. – David Robinson, britisk filantrop og entreprenør (f. 1904) 19. – Lawrence Kohlberg, amerikansk psykolog (f. 1927) === Februar === 22. – Andy Warhol, amerikansk pop–kunstner (f. 1928) 26. – Knut Frydenlund, norsk politiker og diplomat (f. 1927) === Mars === 18. – Kari Diesen, norsk skuespiller (f. 1914) 19. – Santo Trafficante jr., amerikansk mafialeder (f. 1914) 28. – Patrick Troughton, britisk skuespiller (f. 1920) === April === 2. – Buddy Rich, amerikansk jazzmusiker (f. 1917) 5. – John Howe, engelsk fotballspiller (f. 1915) 11. – Primo Levi, italiensk forfatter (f. 1919) === Mai === 4. – Paul Butterfield, amerikansk musiker (f. 1942) === Juni === 13. – Geraldine Page, amerikansk skuespiller (f. 1924) 22. – Fred Astaire, amerikansk sanger, danser og skuespiller (f. 1899) 30. – Torborg Nedreaas, norsk forfatter (f. 1906) === Juli === 6. – Halvard Grude Forfang, norsk pedagog (f. 1914) 13. – Gøsta Hammarlund, tegner (f. 1903) === August === 17. – Rudolf Hess, tysk politiker (f. 1894) 22. – Arne Brustad, norsk fotballspiller (f. 1912) 29. – Lee Marvin, amerikansk skuespiller (f. 1924) === September === 12. – Bjørn Erling Ytterhorn, norsk politiker (f. 1923) 19. – Einar Gerhardsen, norsk politiker (f. 1897) 21. – Jaco Pastorius, amerikansk musiker (f. 1951) 23. – Bob Fosse, amerikansk regissør (f. 1927) 28. – Kari Sørby, norsk journalist (f. 1938) === Oktober === 6. – Roald «Kniksen» Jensen, norsk fotballspiller (f. 1943) 15. – Thomas Sankara, burkinsk president (f. 1949) 26. – Bjørge Lillelien, norsk sportsjournalist og kommentator (f. 1927) === November === 12. – Cornelis Vreeswijk, nederlandsk-svensk musiker (f. 1937) 18. – Jacques Anquetil, fransk syklist (f. 1934) 20. – Aage Samuelsen, norsk predikant (f. 1915) 24. – Robert Esdaile, norsk–canadisk arkitekt (f. 1918) === Desember === 2. – Trygve Hoff, norsk musiker (f. 1938) 6. – Peter Lorenz, tysk politiker (f. 1922) 6. – Dan Fosse, norsk skuespiller (f. 1918) 9. – Ernst August IV av Hannover, britisk prins (f. 1914) == Sport == Ernst Vettori seirer i den tysk-østerrikske hoppuka. Pirmin Zurbriggen, Sveits, vinner verdenscupen i alpint. Bryne blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Brann 1–0 e.e.o. i finalen. Moss blir seriemester i fotball for menn. Jan Kristian Fjærestad, Moss, blir toppscorer i serien. Sprint/Jeløy blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Klepp 2–1 i finalen. Klepp blir seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer arrangeres i Vancouver i Canada, og Canada vinner foran Tyskland. Curling-VM for damer arrangeres i Chicago i USA, og Canada vinner foran Tyskland. Ingrid Kristiansen blir verdensmester på 10 000 meter, og finner hele fire NM-gull på forskjellige etapper. Steve Davis vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Joe Johnson 18–14 i finalen. 28. juni – Norge vinner EM i fotball for kvinner. == Musikk == Green Day ble opprettet. Alice in Chains ble opprettet. Nirvana ble opprettet. U.D.O. ble opprettet. Jason Newsted ble medlem i Metallica. == Utgivelser == Alice Cooper – Raise your fist and yell Guns N' Roses – Appetite for Destruction Supertramp – Free As A Bird Supertramp – Classics Vol 9 Bruce Springsteen – Tunnel of Love Roger Hodgson – Hai Hai Michael Jackson – Bad Marillion – Clutching at Straws Rush - Hold Your Fire Mike Oldfield – Islands Pink Floyd – A Momentary Lapse of Reason Metallica – The $5.98 E.P.: Garage Days Re-Revisited Richard Wright er tilbake i Pink Floyd U2 – The Joshua Tree Vazelina Bilopphøggers – Gå for gull! deLillos – Før var det morsomt med sne Soundgarden – Screaming Life George Michael gir ut sitt første solo album, Faith. Mötley Crüe – Girls Girls Girls. Death - Scream Bloody Gore == Litteratur == Carl Hiaasen – Double Whammy (Farlig fiske) Lars Saabye Christensen – Sneglene Tore Hamsun – Rhapsody in Blue Hans Herbjørnsrud – Han Edvard Hoem – Ave Eva Jan Kjærstad – Det store eventyret Dag Solstad – Roman 1987 == Nobelprisvinnere == Fysikk- J Georg Bednorz, K Alexander Müller Kjemi – Donald J Cram, Jean-Marie Lehn, Charles J Pedersen Medisin – Susumu Tonegawa Litteratur – Joseph Brodsky Fred – Oscar Arias Sanchez Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – Robert Solow == Referanser ==

1987 (MCMLXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/8._mars

2023-02-04

8. mars

['Kategori:Dager i mars']

8. mars er den 67. dagen i året, den 68. i skuddår. Det er 298 dager igjen av året. Dagen er også kjent som den internasjonale kvinnedagen.

8. mars er den 67. dagen i året, den 68. i skuddår. Det er 298 dager igjen av året. Dagen er også kjent som den internasjonale kvinnedagen. == Navnedag == Beate, Betty, Bettina. Navnedagen etter den hellige Beata. Hun ble halshugd i 273. == Historie == 1618 – Johannes Kepler oppdager den tredje loven om planetenes bevegelse. Han forkaster loven med det første, men klarer å bevise den 15. mai samme år. 1658 – Freden i Roskilde blir inngått. 1844 – Oscar I blir konge i Sverige-Norge. 1910 – Den internasjonale kvinnedagen blir innstiftet etter initiativ fra Clara Zetkin. 1917 – Kvinnelige arbeidere i St. Petersburg tenner gnisten til februarrevolusjonen. 1918 – Det første tilfellet av spanskesyken blir oppdaget. 1942 – Andre verdenskrig: Nederlenderne overgir seg til de japanske styrkene på Java. 1942 – Andre verdenskrig: Japanske styrker erobrer Rangoon, Burma. 1946 – Carl Gustaf Mannerheim går av som Finlands president. 1950 – Sovjetunionen påstår at de har en atombombe. 1952 – Antoine Pinay blir statsminister i Frankrike. 1957 – Egypt gjenåpner Suezkanalen. 1957 – Ghana blir medlem av FN. 1965 – Vietnamkrigen: 3 500 amerikanske marinesoldater ankommer Sør-Vietnam og blir dermed de første amerikanske militære styrkene i Vietnam. 1966 – Vietnamkrigen: Australia sier de skal øke antallet tropper i Vietnam betydelig. 1971 – Joe Frazier bekjemper Muhammad Ali i det som var den første av tre legendariske boksekamper. 1974 – Charles de Gaulle International Airport åpner i Paris, Frankrike. 1975 – FN erklærer 8. mars som den internasjonale kvinnedagen. 1983 – President Reagan kaller Sovjetunionen et «ondskapens rike». 1988 – To amerikanske militærhelikoptre kolliderer i Kentucky. 17 mennesker omkommer. 2004 – En ny konstitusjon blir undertegnet i Irak. 2005 – Mount St. Helens har utbrudd. 2014 – Malaysia Airlines Flight 370 forsvinner på veg fra Kuala Lumpur i Malaysia til Beijing i Kina. === Norsk historie === 1969 – Snøras i Skårdalen, Oppdal. Syv omkommer. 1995 – Dagbladet blir den første riksdekkende avisa i Norge som lanserer en nett-utgave. == Fødsler == Se flere som er født 8. mars i Kategori:Fødsler 8. mars. 1714 – Carl Philipp Emanuel Bach, tysk komponist, cembalist og pianist (d. 1788) 1855 – Frida Hansen, norsk tekstilkunstner (d. 1931) 1874 – Gabriel Scott, norsk forfatter (d. 1958) 1879 – Otto Hahn, tysk kjemiker og vinner av nobelprisen i kjemi i 1944 (d. 1968) 1886 – Tore Ørjasæter, norsk forfatter (d. 1968) 1907 – Rolf Jacobsen, norsk lyriker (d. 1994) 1914 – Elsa Ehrich, tysk krigsforbryter (d. 1948) 1915 – Tapio Rautavaara, finsk friidrettsutøver, musiker og skuespiller (d. 1979) 1922 – Cyd Charisse, amerikansk skuespiller (d. 2008) 1931 – Neil Postman, amerikansk medieviter (d. 2003) 1937 – Klara Guseva, sovjetisk skøyteløper (d. 2019) 1937 – Juvénal Habyarimana, rwandisk president (d. 1994) 1938 – Leif Silbersky, svensk advokat og forfatter 1939 – Ole Danbolt Mjøs, norsk lege og leder for Den norske Nobelkomité (d. 2013) 1939 – Lidija Skoblikova, sovjetisk skøyteløper 1939 – Per A. Utsi, norsk politiker 1941 – Turid Farbregd, norsk filolog, leksikograf og oversetter 1941 – Wilfrid Fox Napier, sørafrikansk kardinal 1945 – Micky Dolenz, amerikansk skuespiller, regissør og musiker (The Monkees) 1946 – Randy Meisner, amerikansk musiker 1948 – Mel Galley, britisk musiker (d. 2008) 1948 – Sune Nordgren, svensk museumsdirektør 1954 – Marie-Therese Nadig, sveitsisk alpinist 1954 – Karl Schnabl, østerriksk skihopper 1959 – Morten Faldaas, norsk skuespiller 1960 – Hilde Kramer, norsk illustratør 1968 – Anne Kristin Hagesæther, norsk billedkunstner og illustratør 1972 – Fergal O'Brien, irsk snookerspiller 1977 – Christian Kalvenes, norsk fotballspiller 1977 – James Van Der Beek, amerikansk skuespiller 1979 – Pamela Chepchumba, kenyansk friidrettsutøver 1979 – Quincy Detenamo, naurisk vektløfter 1980 – Mohammadou Idrissou, kamerunsk fotballspiller 1981 – David Kreiner, østerriksk kombinertløper 1981 – Pirjo Manninen, finsk langrennsløper 1983 – André Santos, brasiliansk fotballspiller 1984 – Rafik Djebbour, algerisk fotballspiller 1986 – Steffen Hagen, norsk fotballspiller 1988 – Jahmir Hyka, albansk fotballspiller 1990 – Ida Iki, norsk musiker == Dødsfall == Se flere som døde 8. mars i Kategori:Dødsfall 8. mars. 1702 – Kong Vilhelm III av England (f. 1650) 1844 – Kong Karl III Johan av Sverige-Norge (f. 1763) 1869 – Hector Berlioz, fransk komponist (f. 1803) 1874 – Millard Fillmore, USAs 13. president (f. 1800) 1889 – John Ericsson, svensk oppfinner (f. 1803) 1903 – William B. Franklin, amerikansk general (f. 1823) 1917 – Ferdinand von Zeppelin, tysk offiser og luftskipkonstruktør (f. 1838) 1930 – William Howard Taft, USAs 27. president og siden USAs justisminister (f. 1857) 1942 – José Raúl Capablanca, cubansk sjakkspiller (f. 1888) 1964 – Glenn Dunnaway, amerikansk NASCAR-fører (f. 1915) 1965 – Tadd Dameron, amerikansk jazzpianist, komponist og arrangør (f. 1917) 1970 – Hans Hansen, færøysk maler (f. 1920) 1970 – Elisabeth Reiss, norsk klassisk pianist og kabaretartist (f. 1902) 1974 – Wim Sonneveld, nederlandsk skuespiller (f. 1917) 1975 – George Stevens, amerikansk filmregissør og -produsent (f. 1904) 1983 – William Walton, britisk komponist (f. 1902) 1988 – Henryk Szeryng, polsk fiolinist (f. 1918) 1993 – Billy Eckstine, amerikansk jazzmusiker (f. 1914) 1999 – Joe DiMaggio, amerikansk baseballspiller (f. 1914) 2005 – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (f. 1951) 2007 – Cruz Hernández, salvadoraner, superhundreåring (f. 1878?) 2010 – Guy Lapébie, fransk syklist (f. 1916) 2011 – Mike Starr, amerikansk musiker (f. 1966) 2011 – Inge Sørensen, dansk svømmer (f. 1924) 2012 – Simin Daneshvar, iransk forfatter (f. 1921) 2021 – Rafael Palmero Ramos, spansk prelat og katolsk biskop (f. 1936) == Markeringer == Den internasjonale kvinnedagen == Referanser ==

8. mars er den 67.

https://no.wikipedia.org/wiki/4._mars

2023-02-04

4. mars

['Kategori:Dager i mars']

4. mars er den 63. dagen i året, den 64. i skuddår. Det er 302 dager igjen av året.

4. mars er den 63. dagen i året, den 64. i skuddår. Det er 302 dager igjen av året. == Navnedag == Ada, Adrian == Historie == 1152 – Fredrik Barbarossa blir valgt til tysk-romersk konge. Selve kroningen skjer 9. mars. 1461 – Rosekrigene: Kong Henrik VI blir avsatt og Edward IV tar over. 1789 – I New York møtes den amerikanske kongressen for første gang og vedtar at den amerikanske grunnloven er gjeldende. 1791 – Vermont blir tatt opp som USAs 14. delstat. 1877 – Emile Berliner oppfinner mikrofonen. 1877 – Pjotr Iljitsj Tsjajkovskijs ballett Svanesjøen blir fremført for første gang. 1919 – Kommunistpartiet Komintern blir stiftet. 1941 – Andre verdenskrig: Storbritannia igangsetter «Operasjon Claymore» i Lofoten. 1954 – Den første suksessfulle transplantasjonen av en nyre blir annonsert ved Peter Bent Brigham Hospital i Boston, USA. 1963 – I Paris blir seks mennesker dømt til døden for å ha planlagt et attentat mot president Charles de Gaulle. 1966 – John Lennon sier at «vi (The Beatles) er mer populære enn Jesus». Dette går ikke upåaktet hen i USA. 1975 – Charlie Chaplin blir slått til ridder av dronning Elisabeth II av Storbritannia. 1977 – Et jordskjelv rammer Øst- og Sør-Europa. 1 500 mennesker omkommer. 1994 – Fire terrorister blir dømt for å medvirket i bombingen av Verdens handelssenter i New York 26. februar 1993. === Norsk historie === 1920 – Norge blir med i Folkeforbundet. 1941 – Operasjon Claymore: Britiske kommandosoldater raider Lofoten og ødelegger sildeoljefabrikker og trankokerier. 213 tyske soldater, tolv norske nazister, samt 314 frivillige til de norske utestyrkene, tas med tilbake til England. 1941 – Hurtigruteskipet D/S «Mira» senkes ved Brettesnes i Lofoten. Syv personer omkommer. 2006 – Prins Sverre Magnus blir døpt av biskop Ole Christian Kvarme. 2010 – Lurt av Karlsen hadde premiere på TV 2. == Fødsler == Se flere som er født 4. mars i Kategori:Fødsler 4. mars. 1394 – Henrik Sjøfareren, portugisisk prins og oppdager (d. 1460) 1655 – Frederik Krag, dansk adelsmann, visestattholder i Norge (d. 1728) 1678 – Antonio Vivaldi, italiensk komponist (d. 1741) 1829 – Samuel Rawson Gardiner, britisk historiker (d. 1902) 1840 – Thrond Sjursen Haukenæs, norsk folkeminnesamler og forfatter (d. 1922) 1882 – Nicolae Titulescu, rumensk diplomat (d. 1941) 1888 – Knut Rokne, norsk suksesstrener (amerikansk fotball) (d. 1931) 1898 – Hans Krebs, tysk militæroffiser (d. 1945) 1911 – Toni Leno, østerriksk alpinist (d. 2006) 1925 – Randi Thorvaldsen, norsk skøyteløper (d. 2011) 1928 – Jan Wiese, norsk forfatter (d. 2014) 1930 – Anne-Lisa Amadou, norsk professor i fransk litteratur (d. 2002) 1931 – William Henry Keeler, amerikansk kardinal (d. 2017) 1932 – Ryszard Kapuściński, polsk journalist og forfatter (d. 2007) 1932 – Miriam Makeba, sørafrikansk musiker (d. 2008) 1935 – Bent Larsen, dansk sjakkspiller (d. 2010) 1936 – Jim Clark, skotsk racerbilfører (d. 1968) 1937 – Barney Wilen, fransk jazzmusiker (d. 1996) 1938 – Magnar Lundemo, norsk langrennsløper og friidrettsutøver (d. 1987) 1940 – Arild Lund, norsk politiker 1945 – Göran Claeson, svensk skøyteløper 1946 – Michael Ashcroft, britisk politiker 1947 – Jan Garbarek, norsk jazzmusiker 1949 – Iver Gjelstenli, norsk fjellklatrer (d. 2020) 1950 – Rick Perry, amerikansk guvernør 1951 – Kenny Dalglish, britisk fotballspiller og trener 1952 – Terje Andersen, norsk skøyteløper og president i Norges Skøyteforbund 1952 – Erik Håker, norsk alpinist 1952 – Umberto Tozzi, italiensk musiker 1954 – Peter Jacobsen, amerikansk golfspiller 1954 – Willie Thorne, engelsk snookerspiller 1958 – Per Egil Ahlsen, norsk fotballspiller 1958 – Patricia Heaton, amerikansk skuespiller 1960 – Axel Hellstenius, norsk forfatter 1961 – Hedda Gjerpen, norsk maler 1963 – Jason Newsted, amerikansk musiker (Metallica) 1966 – Emese Hunyady, ungarsk og østerriksk skøyteløper 1972 – Ted Skjellum («Nocturno Culto»), norsk heavy metal-musiker 1974 – Simen Hestnæs («ICS Vortex»), norsk heavy metal-musiker 1975 – Mats Eilertsen, norsk jazzmusiker 1985 – Annabelle Ali, kamerunsk bryter 1988 – Espen Børufsen, norsk fotballspiller 1992 – Bernd Leno, tysk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 4. mars i Kategori:Dødsfall 4. mars. 1193 – Saladin muslimsk leder som nærmest utslettet tredje korstog (f. 1138) 1388 – Thomas Usk, engelsk forfatter og politiker 1561 – Carlo Carafa, italiensk kardinal (f. 1517) 1890 – Franz Delitzsch, tysk teolog (f. 1813) 1895 – Knud Knudsen, norsk lærer og språkforsker (f. 1812) 1895 – Benjamin Sewell, norsk-britisk forretningsmann og konsul (f. 1845) 1898 – Wilhelm Conrad Holst, dansk skuespiller og forfatter (f. 1807) 1903 – Herbert Vaughan, britisk katolsk kardinal (f. 1832) 1906 – John Schofield, amerikansk offiser og politiker (f. 1831) 1967 – Muhammed Mossadegh, statsminister i Iran (f. 1882) 1986 – Howard Greenfield, amerikansk musiker (f. 1936) 1994 – John Candy, canadisk komiker og skuespiller (f. 1950) 2005 – Nicola Calipari, italiensk agent (f. 1953) 2005 – Jurij Kravtsjenko, ukrainsk innenriksminister (f. 1951) 2008 – Gary Gygax, en av skaperne av «Dungeons & Dragons» (f. 1938) 2009 – Triztán Vindtorn, norsk lyriker (f. 1942) 2010 – Vladislav Ardzinba, president i Abkhasia (f. 1945) 2011 – Krishna Prasad Bhattarai, nepalsk politiker (f. 1924) 2011 – Simon van der Meer, nederlandsk fysiker og nobelprisvinner (f. 1925) 2018 – Davide Astori, italiensk fotballspiller (f. 1987) 2020 – Finn Eriksen, norsk trompetist og orkesterleder (f. 1937)

4. mars er den 63.

https://no.wikipedia.org/wiki/1980

2023-02-04

1980

['Kategori:1980', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag. == Begivenheter == === Utlandet === 5. januar – Hewlett-Packard presenterer sin første personlige datamaskin. 26. januar – Israel og Egypt etablerer diplomatiske forbindelser. 14. mars – Et fly styrter under en nødlanding utenfor Warszawa. 87 mennesker omkommer. 21. mars – Den amerikanske presidenten Jimmy Carter varsler at landet vil boikotte sommer-OL i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. 18. april – Zimbabwe anerkjennes som egen republikk (selverklært selvstendig fra 1965, som Rhodesia). 30. april – Nederland. Dronning Juliana av Nederland abdiserer og Prinsesse Beatrix av Nederland blir dronning. 18. mai – Et eksplosjonsartet vulkanutbrudd i Mount St. Helens, USA, tar livet av 57 mennesker. 18.-27. mai – Gwangju-opprøret i Sør-Korea: Demonstrasjoner i byen Gwangju for demokratiske rettigheter. Minst 178 personer drept. 27. juni – Flyet DC-9 (Aerolinee Itavia Flight 870) styrter i nærheten av Ustica, Italia, og 81 mennesker ble drept i ulykken. 1. juli –Vigdís Finnbogadóttir velges til å bli Islands fjerde president og verdens første demokratisk valgte kvinnelige president og statsoverhode. 2. august – En bombeeksplosjon (it: Strage di Bologna) på en jernbanestasjon i Bolgona dreper 75 og sårer mer enn 200 mennesker. 22. september – Iran–Irak-krigen starter ved at Irak angriper Iran. 10. oktober – To store jordskjelv på hhv 7.3 og 6.3 på Richters skala rammer nordlige deler av Algerie, særlig byen El Asnam er hardt rammet. Minst 3500 mennesker omkommer i skjelvene. 12. november – Den amerikanske romsonden Voyager 1 passerer Saturn. === Norge === 11. februar – Pizza Grandiosa blir lansert og de første pizzaene produseres av Nora Industrier. 23. februar – Fiskerbåten «Jan Kåre» kantrer på Ullsfjorden i Troms. To omkommer. 13. mars – Hurtigruteskipet MS «Erling Jarl» grunnstøter ved Brattholmen i Ytre Steinsund i Solund, Sogn og Fjordane. Skipet ble kondemnert. 27. mars – Boligplattformen Alexander L. Kielland kantrer. 123 mennesker mister livet. 7. juni – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) blir stiftet 19. oktober – Seisnurperen «Solnes» kantrer og går ned. Fem omkommer. 1. november – Folketelling, 4 091 132 innbyggere i Norge 30. desember – Linebåten «Smenes» går ned utenfor Gjesvær i Finnmark. To omkommer. == Idrett == 12. – 24. februar – Olympiske vinterleker arrangeres i Lake Placid. Bjørg Eva Jensen vinner 3000 meter. Thomas Wassberg slår Juha Mieto med ett hundredels sekund på 15 km. 23. februar – Eric Heiden, USA, vinner sitt 5. gull av fem mulige. Andreas Wenzel, Liechtenstein, vinner verdenscupen i alpint. 19. juli – 3. august – Sommer-OL arrangeres i Moskva. Norge deltok ikke i lekene, men ble med på en internasjonal boikott i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Furuset IF vinner serien i ishockey. Geir Myhre får Gullpucken. Liverpool FC blir engelsk seriemester Vålerenga blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Lillestrøm 4–1 i finalen. Start blir seriemester i fotball for menn. BUL blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Trondheims-Ørn 2–0 i finale-omkamp. (Første kamp: 1–1) Curling-VM for herrer arrangeres i Moncton i Canada, og Canada vinner foran Norge. Curling-VM for damer arrangeres i Perth i Skottland, og Canada vinner foran Sverige. Cliff Thorburn vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Alex Higgins 18–16 i finalen. Hanggliding tas opp som idrett i Norges Luftsportforbund. == Musikk == John Lennon blir skutt og drept av Mark David Chapman. Led Zeppelin blir oppløst på grunn av trommeslager John Bonhams død. Sverre Kjelsberg & Mattis Hætta med Sámiid ædnan lurte Åge Aleksandersen & Sambandets herlige Bjørnen sover i den norske Melodi Grand Prix-finalen. AC/DC vokalist Bon Scott dør 19. februar. === Utgivelser === Peter Criss gir ut albumet Out Of Control ABBA gir ut albumet Super Trouper David Bowie – Scary Monsters (and Super Creeps) Alice Cooper – "Flush the Fashion" Supertramp – Paris Iron Maiden – Iron Maiden Peter Gabriel – Peter Gabriel (Tredje album med samme navn) Genesis – Duke Mike Oldfield – QE2 AC/DC – Back in Black Bruce Springsteen – The River Ozzy Osbourne – Blizzard of Ozz Motörhead – Ace of Spades Vazelina Bilopphøggers – 24 timers service == Fødsler == === Januar === 1. – Elin Nordegren, svensk modell 6. – Steed Malbranque, fransk fotballspiller 9. – Sergio Garcia, spansk golfspiller 10. – Stephen Ademolu, canadisk fotballspiller 12. – Amerie, amerikansk sangerinne 13. – Wolfgang Loitzl, østerriksk skihopper 13. – Christian Bråtebekken, norsk forfatter 19. – Jenson Button, engelsk formel 1-fører 22. – Lizz Wright, amerikansk sangerinne 22. – Jonathan Woodgate, engelsk fotballspiller 25. – Emanuel Thabiso Nketu, lesothisk bokser 25. – Christian Olsson, svensk friidrettsutøver 29. – Knut Borch, norsk fotballspiller 29. – Øyvind Svenning, norsk fotballspiller === Februar === 5. – Abdul Karim Ahmed, ghanesisk fotballspiller 6. – Stian Birkeland, norsk fotballspiller 8. – Nabie Foday Fofanah, guineansk friidrettsutøver 8. – Boaz Kiplagat Lalang, kenyansk friidrettsutøver 9. – Gjermund Landrø, norsk musiker 9. – Angelos Charisteas, gresk fotballspiller 12. – Christina Ricci, amerikansk skuespillerinne 13. – Sebastian Kehl, tysk fotballspiller 21. – Jigme Khesar Namgyel Wangchuck, konge av Bhutan 28. – Sigurd Pettersen, norsk skihopper === Mars === 1. – Djimi Traoré, malisk fotballspiller 7. – Laura Prepon, amerikansk skuespillerinne 7. – Michele Waagaard, norsk modell, skuespiller og programleder 8. – Mohammadou Idrissou, kamerunsk fotballspiller 11. – Paul Scharner, østerriksk fotballspiller 16. – Johan Olsson, svensk langrennsløper 21. – Veigar Páll Gunnarsson, islandsk fotballspiller 21. – Andrej Kasjetsjkin, kasakhstansk syklist 21. – Marit Bjørgen, norsk langrennsløper 22. – Trond Birkedal, norsk politiker 23. – Ryan Day, walisisk snookerspiller 27. – Peter Kaensche, norsk golfspiller 27. – Marianne Andersen, norsk orienteringsløper 30. – Katrine Lunde, norsk håndballspiller 30. – Kristine Lunde-Borgersen, norsk håndballspiller === April === 1. – Randy Orton, amerikansk fribryter 1. – Jaroslav Popovytsj, ukrainsk syklist 4. – Johnny Borrell, britisk sanger 4. – Mark Tuitert, nederlandsk skøyteløper 10. – Jimmy Rosenberg, nederlandsk musiker 10. – Odd Borgersen, norsk skøyteløper 11. – Lars Omar Lund, norsk tidl. ishockeyspiller 11. – Ola Morten Græsli, norsk kombinertløper 12. – Espen Harald Bjerke, norsk langrennsløper 18. – Richard Jackson, engelsk fotballspiller 20. – Vibeke Skofterud, norsk langrennsløper (d. 2018) 21. – Regia Mtema, tanzaniansk politiker (d. 2012) 25. – Migen Memelli, albansk fotballspiller 25. – Alejandro Valverde, spansk syklist 28. – Lars Eirik Bredvold, norsk fotballspiller === Mai === 2. – Zat Knight, engelsk fotballspiller 2. – Tim Borowski, tysk fotballspiller 6. – Wycliffe Juma Oluoch, kenyansk fotballspiller 10. – Tommy Øren, norsk fotballspiller 10. – Karoline Dyhre Breivang, norsk håndballspiller 10. – Espen Bugge Pettersen, norsk fotballspiller 11. – Björgólfur Hideaki Takefusa, islandsk fotballspiller 12. – Rishi Sunak, britisk statsminister 12. – Kine Beate Bjørnås, norsk langrennsløper 14. – Leif Erlend Johannessen, norsk sjakkspiller 22. – Tommy Smith, engelsk fotballspiller 30. – Steven Gerrard, engelsk fotballspiller === Juni === 1. – Arne Dankers, kanadisk skøyteløper 2. – Ane Stangeland, norsk fotballspiller 2. – Fabrizio Moretti, amerikansk musiker 9. – Jouni Kaitainen, finsk kombinertløper 16. – Adam Scott, australsk golfspiller 17. – Venus Williams, amerikansk tennisspiller 27. – Priscah Jepleting Cherono, kenyansk friidrettsutøver 30. – Seyi Olofinjana, nigeriansk fotballspiller 30. – Rade Prica, svensk fotballspiller === Juli === 1. – Ben Wright, engelsk fotballspiller 3. – Kim Holm, norsk tegneserieskaper 4. – Rune Bolseth, norsk fotballspiller 5. – Jason Wade, amerikansk musiker 5. – Eva Green, fransk skuespillerinne 8. – Robbie Keane, irsk fotballspiller 10. – Jessica Simpson, amerikansk sangerinne 17. – Rashid Ramzi, marokkansk–bahrainsk friidrettsutøver 20. – Dag Roar Ørsal, norsk fotballspiller 20. – Gisele Bündchen, brasiliansk supermodell og skuespiller 21. – Sandra Laoura, fransk freestyleutøver 24. – Wilfred Bungei, kenyansk friidrettsutøver === August === 5. – Wayne Bridge, engelsk fotballspiller 16. – Elita Löfblad, svensk modell 17. – Lene Marlin, norsk musiker 17. – Jan Kromkamp, nederlandsk fotballspiller 18. – Esteban Cambiasso, argentinsk fotballspiller 25. – Geir Kristiansen, norsk musiker 25. – Marianne Marthinsen, norsk politiker 26. – Macaulay Culkin, amerikansk skuespiller 29. – Tom Reidar Haraldsen, norsk fotballspiller === September === 1. – Sammy Adjei, ghanesisk fotballspiller 9. – Kristian Kjelling, norsk håndballspiller 9. – Michelle Williams, amerikansk skuespiller 13. – Alexander Ødegaard, norsk fotballspiller 16. – Mbulelo Mabizela, sørafrikansk fotballspiller 19. – Tegan and Sara, canadiske musikere 20. – Vladimir Karpets, russisk syklist 20. – Robert Koren, slovensk fotballspiller 23. – Mattias Nylund, svensk fotballspiller 24. – John Arne Riise, norsk fotballspiller 27. – Johnny-Mikael Gallefoss, norsk fotballspiller 29. – Zachary Levi, amerikansk skuespiller 30. – Martina Hingis, sveitsisk tennisspiller === Oktober === 7. – Kristjan Örn Sigurdsson, islandsk fotballspiller 8. – Audun Lindholm, norsk kritiker, forlegger og redaktør. 13. – Magne Hoseth, norsk fotballspiller 13. – Gonzalo Fernández-Castaño, spansk golfspiller 15. – Tom Boonen, belgisk syklist 16. – Erik Aleksander Schjerven, norsk skuespiller 23. – Vasilij Rotsjev, russisk langrennsløper 24. – Matthew Amoah, ghanesisk fotballspiller 24. – Monica Denise Arnold, amerikansk sangerinne 25. – Adam Bolder, engelsk fotballspiller 27. – Stig Olai Kapskarmo, norsk politiker 28. – Alan Smith, engelsk fotballspiller === November === 2. – Sofian Benzaim, norsk/algerisk sangerinne 5. – Christoph Metzelder, tysk fotballspiller 10. – Wilhelm Denifl, østerriksk kombinertløper 17. – Geir Ludvig Fevang, norsk fotballspiller 18. – Kjetil Aleksander Lie, norsk sjakkspiller 18. – Richard Limo, kenyansk friidrettsutøver 18. – Ivan Tsjerezov, russisk skiskytter 24. – Johnny Spillane, amerikansk kombinertløper 26. – Aruna Dindane, ivoriansk fotballspiller 27. – Evi Sachenbacher-Stehle, tysk langrennsløper === Desember === 1. – Ingrid Nordby, norsk skuespillerinne 5. – Nils Noa, norsk DJ 7. – John Terry, engelsk fotballspiller 10. – Sarah Chang, amerikansk fiolinist 10. – Jon Midttun Lie, norsk fotballspiller 11. – Marit Fiane Christensen, norsk fotballspiller 18. – Christina Aguilera, amerikansk popsangerinne 19. – Jake Gyllenhaal, amerikansk skuespiller 20. – Ashley Cole, engelsk fotballspiller 24. – Stephen Appiah, ghanesisk fotballspiller 25. – Torkild Solli Haukaas, norsk politiker 30. – Didier Zokora, ivoriansk fotballspiller == Dødsfall == === Første kvartal === 3. januar – Harald Heide-Steen, norsk skuespiller (f. 1911) 8. januar – Tryggve Gran, norsk offiser, polfarer og flypioner (f. 1889) 8. januar – John Mauchly, amerikansk fysiker og dataingeniør (f. 1907) 11. januar – Celia Sánchez, cubansk politiker (f. 1920) 17. januar – Maria Quisling, norsk, gift med Vidkun Quisling (f. 1900) 29. januar – Per Harald Hartvig, norsk musiker (f. 1938) 13. februar – David Janssen, amerikansk skuespiller (f. 1938) 19. februar – Bon Scott, australsk/skotsk musiker, sanger og frontmann i rockebandet AC/DC. (f. 1946) 9. mars – Olga Tsjekhova, russisk-tysk skuespillerinne (f. 1897) 9. mars – Heinz Linge, tysk SS-offiser (f. 1913) 20. mars – Jens-Reidar Larsen, norsk grunnlegger av Société Larsen (f. 1895) 25. mars – Roland Barthes, fransk filosof (f. 1915) 31. mars – Jesse Owens, amerikansk friidrettsutøver (f. 1913) === Andre kvartal === 12. april – Sonja Wigert, norsk-svensk skuespillerinne og spion (f. 1913) 14. april – Gianni Rodari, italiensk forfatter (f. 1920) 29. april – Alfred Hitchcock, britisk filmregissør (f. 1899) 4. mai – Josip Broz Tito, jugoslavisk diktator (f. 1892) 7. mai – Sigval Bergesen d.y., norsk skipsreder (f. 1893) 11. mai – Dyre Vaa, norsk skulptør (f. 1903) 20. mai – Jijé, belgisk tegneserieskaper (f. 1914) === Tredje kvartal === 1. juli – Hilmar Reksten, norsk skipsreder (f. 1897) 1. juli – Charles Percy Snow, britisk vitenskapsmann og forfatter (f. 1905) 14. juli – Kristian Kristiansen, norsk forfatter (f. 1909) 21. juli – Øistein Strømnæs, norsk motstandsmann (f. 1914) 24. juli – Peter Sellers, britisk skuespiller (f. 1925) 27. juli – Muhammed Reza Pahlavi, iransk sjah (f. 1919) 13. august – Kolbjørn Varmann, norsk politiker (f. 1904) 15. august – Sigrun Otto, norsk skuespillerinne (f. 1896) 3. september – Dirch Passer, dansk skuespiller (f. 1926) 6. september – Wilhelm von Tangen Hansteen, norsk forsvarssjef (f. 1896) 15. september – Bill Evans (pianist), amerikansk jazzmusiker (f. 1929) 16. september – Jean Piaget, sveitsisk psykolog og filosof (f. 1896) 25. september – John Bonham, britisk musiker (f. 1948) 26. september – Anne Bowes-Lyon, dansk prinsesse (f. 1917) === Fjerde kvartal === 5. oktober – Tor Oftedal, norsk politiker (f. 1925) 22. oktober – Sammy Angott, amerikansk bokser (f. 1915) 22. november – Mae West, amerikansk skuespillerinne, dramatiker og sangerinne (f. 1893) 30. november – Ingrid Bjerkås, første kvinnelige prest i Den norske kirke (f. 1901) 6. desember – Margot Bennett, britisk forfatter (f. 1912) 8. desember – John Lennon, britisk musiker kjent fra The Beatles (f. 1940) 8. desember – Sverre Arvid Bergh, norsk musiker og komponist (f. 1915) == Nobelprismottagere == Fysikk – James Cronin, Val Fitch Kjemi – Paul Berg, Walter Gilbert, Frederick Sanger Medisin – Baruj Benacerraf, Jean Dausset, George D. Snell Litteratur – Czeslaw Milosz Fred – Adolfo Pérez Esquivel Økonomi – Lawrence Klein == Litteratur == Nordisk råds litteraturpris tildeles Sara Lidman for Vredens barn === Utlandet === Umberto Eco – Il nome della rosa (Rosens navn) === Norge === Odd Børretzen – Kristian Kvart og jeg: min pubertets by Lars Saabye Christensen – Billettene Kjartan Fløgstad – Fyr og flamme Liv Køltzow – Løp, mannÅrhundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene År: 1975 – 1976 – 1977 – 1978 – 1979 – 1980 – 1981 – 1982 – 1983 – 1984 – 1985

1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/6._mars

2023-02-04

6. mars

['Kategori:Dager i mars']

6. mars er den 65. dagen i året, den 66. i skuddår. Det er 300 dager igjen av året.

6. mars er den 65. dagen i året, den 66. i skuddår. Det er 300 dager igjen av året. == Navnedag == Annfrid, Andor == Historie == 1447 – Nikolaus V blir pave. 1521 – Ferdinand Magellan kommer til Guam. 1834 – York i Canada skifter navn til Toronto. 1836 – Slaget ved Alamo slutter med meksikansk seier. Davy Crockett og 188 andre ble drept. 1853 – Giuseppe Verdis opera La traviata blir fremført for første gang. 1869 – Dmitrij Mendelejev viser frem det første periodesystemet. 1899 – Bayer registrerer aspirin som handelsnavn. 1901 – I Bremen prøver en attentatmann å drepe Wilhelm II av Tyskland. 1902 – Den spanske fotballklubben Madrid Club de Fútbol, i dag bedre kjent som Real Madrid, blir grunnlagt. 1940 – Vinterkrigen: En våpenhvile blir underskrevet av Finland og Sovjetunionen. 1946 – Første indokinesiske krig: Frankrike anerkjenner Vietnam som en autonom stat innen Den franske union. 1953 – Georgij Malenkov overtar som sovjetisk statsminister etter Stalins død. 1957 – Ghana blir uavhengig fra Storbritannia. 1964 – Konstantin II blir konge i Hellas. 1984 – En tolv måneder lang streik i den britiske kullindustrien begynner. 1987 – Den britiske fergen M/S Herald of Free Enterprise kantrer i Den engelske kanal på vei fra Zeebrugge i Belgia. 193 mennesker omkommer. 1992 – Dataviruset «Michelangelo» slår til. 1995 – Alpekonvensjonen trådte i kraft. 2008 – Terrorangrep i Jerusalem: Minst åtte personer blir drept og over 35 såret da geværmenn inntar en religiøs jødisk skole i Jerusalem. 2008 – Terrorangrep i Bagdad: To bombeeksplosjoner tar livet av minst 54 og sårer 130. === Norsk historie === 1890 – Trollfjordslaget sto, en hendelse der robåtfiskerne gikk til aksjon mot dampbåtene som forsøkte å stenge dem ute fra fisket i deler av Trollfjorden. 1891 – Johannes Steen blir utnevnt til Norges statsminister. 1923 – Otto Bahr Halvorsen blir innsatt som statsminister for andre gang. 1931 – Sanksjon av lov om forandring i lov 14. juni 1929 um namneskifte for byen Trondhjem: Nidaros skifter navn til Trondheim (loven trer i kraft straks). 1993 – Norsk Melodi Grand Prix blir avholdt i Chateau Neuf. 1995 – Brønnøysunds Avis blir publisert på Internett to dager før Dagbladet, og blir dermed Norges første nettavis. == Fødsler == Se flere som er født 6. mars i Kategori:Fødsler 6. mars. 1475 – Michelangelo, italiensk kunstner (d. 1564) 1803 – Charles Januarius Acton, katolsk kardinal (d. 1847) 1819 – George, hertug av Cambridge (d. 1904) 1823 – Kong Karl I av Württemberg (d. 1891) 1827 – Giuseppe Guarino, italiensk katolsk kardinal (d. 1897) 1872 – Johan Bojer, norsk forfatter (d. 1959) 1894 – Edgar Julius Jung, tysk advokat og politiker (d. 1934) 1910 – Ejler Bille, dansk kunstmaler (d. 2004) 1912 – Tore Hamsun, norsk kunstmaler og forfatter (d. 1995) 1914 – Robert Bergsaker norsk forfatter, predikant og misjonær (d. 2009) 1914 – Conrad Vogt-Svendsen, norsk prest (d. 1973) 1917 – Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (d. 2005) 1920 – Heinz-Herbert Karry, tysk politiker (d. 1981) 1926 – Ann Curtis, amerikansk svømmer (d. 2012) 1926 – Alan Greenspan, amerikansk sentralbanksjef 1927 – Gabriel García Márquez, colombiansk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2014) 1927 – Gordon Cooper, amerikansk astronaut (d. 2004) 1932 – Bronisław Geremek, polsk historiker og utenriksminister (d. 2008) 1936 – Choummaly Sayasone, laotisk president 1936 – Finn-Erik Vinje, norsk professor i moderne nordiske språk 1937 – Arild Nyquist, norsk forfatter, musiker, billedkunstner og sceneartist (d. 2004) 1937 – Valentina Tereshkova, sovjetrussiske kosmonaut, første kvinne i verdensrommet 1939 – Peter Glotz, tysk politiker (d. 2005) 1940 – Per Egil Hegge, norsk journalist og pressemann 1941 – Peter Brötzmann, tysk jazzmusiker 1941 – Palle Mikkelborg, dansk jazzmusiker 1942 – Terje Knudsen, norsk politiker (d. 2017) 1944 – Kiri Te Kanawa, newzealandsk operasanger (sopran) 1946 – David Gilmour, britisk musiker (Pink Floyd) 1947 – Richard Fosbury, amerikansk friidrettsutøver 1951 – Karl Arne Utgård, norsk høyesterettsdommer 1952 – Nils Johan Ringdal, norsk historiker og forfatter (d. 2008) 1953 – Jan Kjærstad, norsk forfatter 1955 – Jarle Råum, norsk fotballspiller og trener 1955 – Cyprien Ntaryamira, burundisk president (d. 1994) 1955 – Friedbert Pflüger, tysk politiker 1962 – Erika Hess, sveitsisk alpinist 1962 – Andreas Felder, østerriksk skihopper 1968 – Moira Kelly, amerikansk skuespiller 1969 – Aslag Guttormsgaard, norsk musiker og skuespiller 1972 – Shaquille O'Neal, amerikansk basketballspiller 1975 – Morten Fevang, norsk fotballspiller 1976 – Antoine Dénériaz, fransk alpinist 1976 – Ben Crane, amerikansk golfspiller 1976 – Robert Milkins, engelsk snookerspiller 1977 – Giorgos Karagounis, gresk fotballspiller 1979 – Tim Howard, amerikansk fotballspiller 1980 – Wycliffe Juma Oluoch, kenyansk fotballspiller 1981 – Zlatan Muslimović, bosnisk-svensk fotballspiller 1982 – Inga Abitova, russisk friidrettsutøver 1987 – Kevin-Prince Boateng, tyskfødt ghanesisk fotballspiller 1993 – Jonas Svensson, norsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 6. mars i Kategori:Dødsfall 6. mars. 1836 – Davy Crockett, amerikansk westernlegende (f. 1786) 1836 – Jim Bowie, amerikansk pioner og soldat, døde i Slaget ved Alamo. 1884 – Camillo di Pietro, katolsk kardinal og nuntius (f. 1806) 1893 – Charles-Joseph Lebouc, fransk musiker (f. 1822) 1895 – Camilla Collett, norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper (f. 1813) 1900 – Gottlieb Daimler, tysk ingeniør (f. 1834) 1905 – Johan Storm Aubert Hjort, norsk øyenlege og kirurg (f. 1835) 1907 – Karl Heinrich von Bötticher, tysk embetsmann og politiker (f. 1833) 1930 – Alfred Freiherr von Tirpitz, tysk storadmiral (f. 1849) 1932 – John Philip Sousa, amerikansk komponist og korpsdirigent (f. 1854) 1949 – Robert Storm Petersen, dansk maler, forfatter, skuespiller og oppfinner (f. 1882) 1954 – Massimo Massimi, katolsk kardinal (f. 1877) 1967 – Zoltán Kodály, ungarsk komponist (f. 1882) 1982 – Ayn Rand, russiskfødt amerikansk forfatter og filosof (f. 1905) 1998 – Falco, østerriksk sanger (f. 1957) 1999 – Dennis Viollet, engelsk fotballspiller (f. 1933) 2003 – Claus Helberg, norsk krigshelt (f. 1919) 2005 – Hans Bethe, tysk-amerikansk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk i 1927 (f. 1906) 2005 – Teresa Wright, amerikansk skuespiller (f. 1918) 2006 – Gunnar Halvorsen, norsk politiker (f. 1945) 2007 – Jean Baudrillard, fransk sosiolog og filosof (f. 1929) 2007 – Nils R. Müller, norsk filmregissør (f. 1921) 2008 – Peter Poreku Dery, ghanesisk katolsk kardinal (f. 1918) 2010 – Mark Linkous, amerikansk musiker (f. 1962) 2010 – Ronald Pettersson, svensk ishockeyspiller (f. 1935) 2011 – Oddmund Jensen, norsk skiløper (f. 1928) == Helligdager == Ghanas nasjonaldag == Referanser ==

6. mars er den 65.

https://no.wikipedia.org/wiki/1813

2023-02-04

1813

['Kategori:1813']

== Begivenheter == === Utlandet === Tarpanen, en europeisk villhestart, dør ut i Polen. 17. mars – Fredrik Vilhelm III konge av Preussen, erklærer Frankrike krig. 23. mai – Den søramerikanske uavhengighetslederen Simón Bolívar går inn i Mérida i spissen for invasjonen av Venezuela. 7. juli – Simón Bolívar erobrer Caracas og gjenoppretter Venezuela som selvstendig stat. august – Creek-krigen starter etter at creekindianere drept ca. 500 nybyggere i Alabama. 12. august – Østerrike erklærer Frankrike krig. 10. september – Britene taper slaget om Eiresjøen mot amerikanske styrker. 5. oktober – Amerikanske styrker vinner slaget ved Thames River (i nåværende Ontario i Canada) mot britene. 6. november – Mexico erklærer uavhengighet av Spania === Norge === 11. mai – Christian Frederik blir stattholder. 5. juli – Undervisninga starter ved Universitetet i Oslo. 2. oktober – Det Norske Studentersamfund blir stiftet == Fødsler == === Første kvartal === 5. januar – Carlo Cristofori, italiensk katolsk kardinal (d. 1891) 6. januar – Paul Ludolf Melchers, tysk katolsk kardinal (d. 1895) 19. januar – Henry Bessemer, britisk ingeniør og oppfinner (d. 1898) 23. januar – Camilla Collett, norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper (d. 1895) 27. januar – Heinrich von Friedberg, tysk jurist og politiker (d. 1895)23. februar – Franz Delitzsch, tysk teolog (d. 1890) === Andre kvartal === 22. april – Jørgen Moe, norsk eventyrsamler, forfatter og biskop (d. 1882)5. mai – Søren Kierkegaard, dansk filosof og psykolog (d. 1855) 9. mai – Pætur í Kirkjugerði, færøysk bonde og politiker (d. 1899) 18. mai – Christian Olsen, dansk maler og fotograf (d. 1898) 22. mai – Richard Wagner, tysk komponist (d. 1883) === Tredje kvartal === 4. juli – Haagen Einersen, norsk lokalpolitiker (d. 1902) 13. juli – Theophilus Hansen, dansk-østerriksk arkitekt (d. 1891)5. august – Ivar Aasen, norsk språkmann og dikter (d. 1896) 23. august – János Simor, ungarsk katolsk kardinal (d. 1891)19. september – Christian Heinrich Friedrich Peters, tysk astronom (d. 1890) === Fjerde kvartal === 8. oktober – Friedrich Egon von Fürstenberg, østerriksk/bøhmisk katolsk kardinal (d. 1892) 10. oktober – Giuseppe Verdi, italiensk komponist (d. 1901) 24. oktober – Rafael Campo, salvadoransk president (d. 1890) 29. oktober – Carl Ploug, dansk dikter, redaktør og politiker (d. 1894) 31. oktober – Carl Emil Dahlerup, dansk embetsmann (d. 1890)29. november – Franz Miklosich, slovensk språkforsker (d. 1891)7. desember – Christian Tønsberg, norsk forlegger (d. 1897) === Ukjent dato === juli – Abbas I, egyptisk pasja (d. 1854)Harald Ulrik Sverdrup, norsk prest og politiker (d. 1891) == Dødsfall == 10. april – Joseph Louis Lagrange, fransk matematiker (f. 1736) == Nasjoner == Se: Liste over land i 1813 == Litteratur == Jane Austen – Pride and Prejudice på norsk Stolthet og fordom Adelbert von Chamisso – Peter Schlemuhl

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/7._mars

2023-02-04

7. mars

['Kategori:Dager i mars']

7. mars er den 66. dagen i året, den 67. i skuddår. Det er 299 dager igjen av året. Fra gammelt av kalt kråkedagen – vær og avling spås ut fra hvordan kråka ter seg idag.

7. mars er den 66. dagen i året, den 67. i skuddår. Det er 299 dager igjen av året. Fra gammelt av kalt kråkedagen – vær og avling spås ut fra hvordan kråka ter seg idag. == Navnedag == Arild, Are, Ali == Historie == 1798 – Den franske hæren går inn i Roma. Dette betegnes som begynnelsen på Den romerske republikk. 1799 – Napoleon I av Frankrike erobrer Jaffa i Palestina og dreper mer enn 2 000 albanske fanger. 1876 – Alexander Graham Bell får patent på en oppfinnelse han kaller «telefonen». 1911 – Den meksikanske revolusjon bryter løs. 1918 – Første verdenskrig: Det nylig selvstendige Finland allierer seg med Tyskland. Krigen på Østfronten (første verdenskrig) var imidlertid avsluttet noen dager tidligere ved freden i Brest-Litovsk som nettopp ga Finland selvstendighet. 1936 – Tyskland okkuperer Rhinland, og bryter dermed med både Locarnotraktaten og Versaillestraktaten. 1945 – Andre verdenskrig: Amerikanske styrker erobrer broen over Rhinen og begynner kryssingen. 1950 – Den kalde krigen: Sovjetunionen benekter at Klaus Fuchs fungerte som en sovjetisk spion. 1951 – Koreakrigen: Amerikanske styrker, ledet av general Matthew Ridgeway, angriper kinesiske styrker. 1984 – USA angriper San Juan del Sur i Nicaragua. 1995 – New York gjeninnfører dødsstraff. 1996 – Det første demokratisk valgte palestinske parlamentet blir opprettet. 1999 – Metallica innviet i San Francisco Walk of Fame. Ordføreren i San Francisco, Willie Brown, erklærte at dagen skulle være «offisiell Metallica-dag» i San Francisco === Norsk historie === 1816 – Tiller-raset i Tiller sørvest for Trondheim tok med seg kirken i bygda, flere gårder med 500 daa jord, møller, sagbruk og bruer. 15 personer omkom. 1912 – Roald Amundsen annonserer at hans ekspedisjon har nådd Sydpolen, selv om de egentlig hadde nådd polen 14. desember 1911. 1956 – Flere snøras dreper 21 personer og forårsaker store skader i Nordland og Troms == Fødsler == Se flere som er født 7. mars i Kategori:Fødsler 7. mars. 1693 – Pave Klemens XIII (d. 1769) 1843 – Edwin Hurd Conger, amerikansk advokat, diplomat og politiker (d. 1907) 1845 – Jens Braage Halvorsen, norsk bibliotekar og forfatter (d. 1900) 1850 – Lloyd Mathews, britisk offiser, politiker og abolisjonist (d. 1901) 1871 – Malcolm McVean, skotsk fotballspiller (d. 1907) 1872 – Einar Halvorsen, norsk skøyteløper (d. 1964) 1872 – Piet Mondrian, nederlandsk maler (d. 1944) 1875 – Maurice Ravel, fransk komponist (d. 1937) 1876 – Edgar Evans, britisk polfarer (d. 1912) 1904 – Ivar Ballangrud, norsk skøyteløper (d. 1969) 1904 – Reinhard Heydrich, tysk offiser i SS (d. 1942) 1908 – Anna Magnani, italiensk skuespiller (d. 1973) 1909 – Roger Revelle, amerikansk klimaforsker, statsviter og universitetsadministrator (d. 1991) 1914 – Gabriel Hauge, amerikansk økonom (d. 1981) 1923 – Johannes Vågsnes, norsk politiker (d. 2012) 1933 – Jackie Blanchflower, nordirsk fotballspiller (d. 1998) 1933 – Hannelore Kohl, tysk kanslerfrue (d. 2001) 1936 – Georges Perec, fransk forfatter (d. 1982) 1936 – Julio Terrazas Sandoval, boliviansk kardinal (d. 2015) 1940 – Rudi Dutschke, tysk studentleder (d. 1979) 1942 – Ivar Eriksen, norsk skøyteløper 1942 – Michael Eisner, president i The Walt Disney Company 1944 – Townes Van Zandt, amerikansk countryartist og låtskriver (d. 1997) 1947 – Laila Riksaasen Dahl, norsk biskop 1950 – Eva M. Nielsen, norsk politiker 1955 – Lasse Lindtner, norsk skuespiller 1958 – Jan Faye Braadland, norsk forfatter 1958 – Rik Mayall, britisk skuespiller (d. 2014) 1959 – Tom Lehman, amerikansk golfspiller 1960 – Ivan Lendl, tsjekkisk tennisspiller 1960 – Pål Thoresen, programleder i NRK 1964 – Vladimir Smirnov, kasakhstansk langrennsløper 1964 – Bret Easton Ellis, amerikansk forfatter 1965 – Jesper Parnevik, svensk golfspiller 1969 – Takanori Kono, japansk kombinertløper 1971 – Rachel Weisz, britisk skuespiller 1977 – Mia Hundvin, norsk håndballspiller 1980 – Laura Prepon, amerikansk skuespiller 1980 – Michele Waagaard, norsk-thailandsk modell, skuespiller og programleder 1984 – Mathieu Flamini, fransk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 7. mars i Kategori:Dødsfall 7. mars. 322 f.Kr. – Aristoteles, gresk filosof og biolog (f. 384 f.Kr.) 1274 – St. Thomas Aquinas, italiensk filosof og teolog (f. 1225) 1891 – Franz Miklosich, slovensk språkforsker (f. 1813) 1899 – Johan Raatamaa, finsk predikant (f. 1811) 1908 – Otto Gjerdrum, norsk forretningsmann og jurist (f. 1831) 1954 – James Bryan Herrick, amerikansk lege (d. 1861) 1954 – Ludwik Hirszfeld, polsk lege, bakteriolog og immunolog (f. 1884) 1976 – Tove Ditlevsen, dansk forfatter (f. 1917) 1979 – Klaus Egge, norsk komponist og musikkritiker (f. 1906) 1983 – Odd Lundberg, norsk skøyteløper (f. 1917) 1988 – Divine, amerikansk skuespiller og musiker (f. 1945) 1999 – Stanley Kubrick, amerikansk filmregissør (f. 1928) 1999 – Antônio Houaiss, brasiliansk forfatter og kulturminister (f. 1915) 2006 – Eva Sletto, norsk skuespiller (f. 1912) 2008 – Julius Paltiel, norsk overlevende fra Auschwitz (f. 1924) 2008 – Francis Pym, britisk politiker (f. 1922) 2018 – Kjell Venås, norsk lingvist (f. 1927)

7. mars er den 66.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ge_Aleksandersen

2023-02-04

Åge Aleksandersen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Namsos kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Rockheim Hall of Fame', 'Kategori:Romani', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisens hederspris', 'Kategori:Åge Aleksandersen']

Åge Aleksandersen (født 21. mars 1949 i Namsos) er en norsk rockeartist som har spilt i Prudence, og som regnes som en av trønderrockens pionerer. Gjennom årene er det solgt rundt 1,5 millioner plater med Aleksandersen, og praktisk talt alle platene siden 1980 har solgt til gull.[hvilke?]

Åge Aleksandersen (født 21. mars 1949 i Namsos) er en norsk rockeartist som har spilt i Prudence, og som regnes som en av trønderrockens pionerer. Gjennom årene er det solgt rundt 1,5 millioner plater med Aleksandersen, og praktisk talt alle platene siden 1980 har solgt til gull.[hvilke?] == Oppvekst == Åge Aleksandersen vokste opp i Namsos. Familien hans var av tater-slekt. == Karriere == Åge Aleksandersens musikalske karriere begynte i rockebandet Mads Incorporated, som vant Namdalsmesterskapet i pop i 1966. Senere ble Åge Aleksandersen med i Whoopee Choop, som kom på andreplass i trøndersk mesterskap og opptrådte omkring i Namdalen. I 1969 ble bandets navn endret til Prudence. I 1971 hadde Prudence fått sin «faste» besetning med Kaare Skevik (trommer), Per Erik Wallum (fløyte og sang), Kjell Ove Riseth (bass), Terje Tysland (gitar og trekkspill) og Johan Tangen (gitar). Begrepet trønderrock oppstod, og Prudence utviklet seg i en stadig mer rocka retning. I 1975 tok Prudence avskjed med plata Takk te dokk, hvor tekstene er på norsk og hiten «Æ e trønder æ» er med. I 1976 flyttet Åge Aleksandersen til Trondheim, hvor han startet bandet Sambandet og startet der sin solokarriere. Han sleit litt i begynnelsen. De to første platene solgte dårlig, men med utgivelsen av albumet Lirekassa ble grunnlaget for videre suksess lagt. I 1980 deltok Åge Aleksandersen i Melodi Grand Prix, hvor han havnet på andreplass med sangen «Bjørnen sover», som var en kritikk av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Han ga ut platen Ramp og fikk Spellemannprisen 1980 i klassen rock sammen med Sambandet for denne. Året etter fikk han juryens hederspris under Spellemannprisen 1982, og i 1983 vant han Gammleng-prisen som popartist. Etter at plateselskapet hans gikk konkurs startet han, Hans Rotmo og Terje Tysland plateselskapet Norsk Plateselskap med Gunnar Hordvik som daglig leder. Åge Aleksandersen og Sambandet gav ut Dans me mæ som fikk stor suksess, og mottok Sør-Trøndelag fylkes kulturpris. I 1984 kom Levva' Livet med megahiten «Lys og varme», som ble en nasjonalskatt og brukes ved alle anledninger. Åge Aleksandersen ble utnevnt til æresborger av Namsos, og Levva' Livet ble Norges til da bestselgende plate med 275 000 solgte. Han ble også kåret til årets artist under Spellemannprisen 1984 for albumet. I 1986 turnerte Åge Aleksandersen i Øst-Europa og samlet inspirasjon til sin neste plate, Eldorado. Det var stilt store forventninger til denne platen, som ble forhåndssolgt i over 100 000 eksemplarer. Albumet solgte til slutt 260 000 eksemplarer. Åge Aleksandersen og Sambandet la deretter ut på Eldorado-turnéen, som varte et stykke ut i 1987. Samme året ble Sambandet oppløst. I 1989 kom albumet Solregn ut. Det solgte i 160 000 eksemplarer. Åge Aleksandersen innledet et samarbeid med Björn Afzelius, og de to holdt en rekke konserter til inntekt for Nicaragua. I 1991 begynte den salgsmessige nedturen for Åge Aleksandersen. Albumet Laika ble ikke særlig godt mottatt. Kritikerne var ikke lenger like positive, og publikum syntes å ha gått lei. Men selv i nedgang solgte platen til godt over gull. Med albumet Din Dag i 1993 var Åge Aleksandersen tilbake i en mer løssluppen og lystig utgave. Salget gikk godt, platen solgte til platina, men salgstallene var likevel beskjedne i forhold til suksessene fra 1980-tallet. I 1994 la Åge Aleksandersen og Tore Strømøy ut på motorsykkeltur. Resultatet ble TV-serien På loffen. I tillegg turnerte Åge Aleksandersen blant annet med Lynni Treekrem. I 1997 kom singelen Snørosa i forbindelse med ski-VM i Trondheim i 1997. Med seg på denne singelen hadde Åge Aleksandersen Ulf Risnes og Bjarne Brøndbo. Snørosa er for øvrig en av Norges mest solgte singler. I 2005 kom dobbeltalbumet To skritt fram ut med et gjenopprettet Sambandet. På dette albumet hadde Åge Aleksandersen funnet tilbake til den gamle rockestilen, og albumet ble mottatt med allmenn jubel. Han fikk mye oppmerksomhet i pressen, og publikumsmottakelsen var meget god. CD nummer to er et livealbum fra turnéen i 2004 med opptak fra Heimdal (nærmere bestemt Husebyhallen ved Kolstad og Saupstad) i Trondheim. Dette konsertalbumet inneholder de fleste av de kjente slagerne fra de siste 25 årene. I oktober 2006 ble Aleksandersen utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk musikk- og kulturliv. I desember 2006 mottok han Nord-Trøndelag fylkes kulturpris, og under Spellemannprisen 2006 ble han tildelt juryens hederspris sammen med Sissel Kyrkjebø og Bjørn Eidsvåg. Åge Aleksandersen mottok også Erik Byes Minnepris i 2005 under Protestfestivalen. I juni 2008 ble albumet Katalysator gitt ut, nok en gang med Sambandet som backingband. I forbindelse med at Åge Aleksandersen fylte 60 år ble det utgitt en CD-boks som inneholder alle hans utgivelser. Den kom i salg på fødselsdagen, 21. mars. Samme måned ble Errol Fyrileivs skulptur av Åge Aleksandersen avduket i Namsos. I 2011 ble Aleksandersen innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha, Jokke & Valentinerne, Wenche Myhre og Alf Prøysen. Den 17. juni 2016 holdt Åge Aleksandersen og Sambandet konsert i Royal Albert Hall i London. Fire tusen tilreisende trøndere fylte konsertlokalet. Bakgrunnen for en konsert akkurat der var Aleksandersens tekst fra 1975: «Det e langt igjen te Royal Albert Hall, ifra Namsos te Royal Albert Hall, ifra Kirkenes og Hammerfest fra Vinstra å fra Kvål». == Band == === Mads Incorporated (1965-1967) === MedlemÅge Aleksandersen – sang, gitarer Stig Brøndmo – bassist Kalle Claussen – gitar John Erik Furre – tangenter Terje Adde – trommer === Whoopee Choop (1966-1969) === MedlemÅge Aleksandersen – sang, gitarer (1968–1969) Per Erik Wallum – fløyte, sang Hans Jacob Busch – gitar Per Formo – gitar Sturla Hustad – tangenter Kjell Ove Riseth – bass Kaare Skevik – trommerTidligereTerje Tysland – bassist (1966–1968) === Åge Aleksandersen Band (1988-2003) === MedlemÅge Aleksandersen – sang, gitarer, låtskriver (1975, 1988-2003) Konstantin Popchristov – fioliner (1994–2003) Kjetil Sandnes – bass (1998–2003) Gunnar Pedersen – gitarist, kor og mandolin (1988–2012) Steinar Krokstad – trommeslager (1992-1994, 1996-2003) Andreas Aase – gitarer (1998–2003) Terje Tranaas – tangenter, trekkspill (1988-1998, 2001-2003)TidligereJan Devik – gitarist (1975) Kaare Skevik – trommer (1975) John Erik Furre – tangenter (1975) Roger Skaret – bass (1975) Tore Wildhauer – trommer (1988–1990) Rune Haukum – bassist, munnspill (1988–1994) Stein Inge Brækhus – trommer (1991–1996) Håkan Henriksen – bass (1994–1996) Geir Digernes – bass (1996–1998) == Diskografi == === Soloalbum === 7800 Namsos (7 500 solgte) (1975) Mot i brystet, mord i blikket, Bomben und Granaten (3 000 solgte) (1976) Lirekassa (15 000 solgte) (1977) French only (30 000 solgte) (1979) Ramp (60 000 solgte) (1980) Dains me mæ (80 000 solgte) (1982) Levva livet! (275 000 solgte) (1984) Eldorado (260 000 solgte) (1986) Solregn (160 000 solgte) (1989) Laika (45 000 solgte) (1991) Din dag (65 000 solgte) (1993) Med hud og hår (65 000 solgte) (1995) Fredløs – Dylan på norsk (15 000 solgte) (1997) Flyg av sted (55 000 solgte) (1999) Gamle ørn (35 000 solgte) (2000) Linedans (45 000 solgte) (2002) To skritt frem (2005) Snöharpan (med tekster av den svenske lyrikeren Dan Andersson) (2006) Katalysator (2008) Furet værbitt (2011) Sukker og salt (2014) Ingen nåde (2021)Totalt cirka 1,5 millioner solgte plater. == Priser og utmerkelser == Spellemannprisen 1975 i klassen pop for Takk te dokk (sammen med Prudence). Spellemannprisen 1980 i klassen rock for Ramp (sammen med Sambandet) Juryens hederspris under Spellemannprisen 1982 Gammleng-prisen i 1983 i klassen popartist Sør-Trøndelag fylkes kulturpris 1983 Årets artist under Spellemannprisen 1984 for Levva livet! Namsos kommunes kulturpris 1985 Bjellesauprisen 1999 for sitt betydningsfulle bidrag til norsk musikk i over 30 år Norsk Artistforbunds Ærespris 2004 Erik Byes Minnepris under Protestfestivalen 2005 Solprisen på Rjukan i 2006 Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 2006 Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2006 Gullmikrofonen, hederspris fra GramArt, for 2006 Juryens hederspris under Spellemannprisen 2006 Tekstforfatterfondet ærespris for 2007 Veteranprisen under Gammleng-prisen i 2008 LOs hederspris i 2009 Rockheim Hall of Fame i 2011 Posten Norge utgav frimerke med Aleksandersen avbildet i 2012 == Referanser == == Litteratur == Gunnar Sand og Nils Toldnes (1982). Trønderrock. Pax. ISBN 8253012438. Gunnar Sand (1985). Åge Aleksandersen og trønderrocken. Aschehoug. ISBN 8203150322. Johan O. Jensen (1988): Fremmed fugl – Historien om Åge Aleksandersen. Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-17676-0. Ole Jacob Hoel (2011): ÅGE, historien om norges største rocker , Gyldendal Norsk forlag Fanny Louise Wullum Fahsing (2019) Alkymisten : En studie av Åge Aleksandersens musikk. Masteroppgave. Otto Ulseth (2019). Åge og Sambandet. Aschehoug. ISBN 9788203297977. == Eksterne lenker == Åge Aleksandersen og Sambandet Norsk pop- og rockleksikon: Aleksandersen, Åge Diskografi på diskografi.no «Åge Aleksandersen» på allkunne.no (en) Åge Aleksandersen på Internet Movie Database (en) Åge Aleksandersen hos The Movie Database (en) Åge Aleksandersen på Discogs (en) Åge Aleksandersen på MusicBrainz (en) Åge Aleksandersen på Songkick (en) Åge Aleksandersen på Last.fm (en) Åge Aleksandersen på Genius — sangtekster

Åge Aleksandersen (født 21. mars 1949 i Namsos) er en norsk rockeartist som har spilt i Prudence, og som regnes som en av trønderrockens pionerer.

https://no.wikipedia.org/wiki/9._mars

2023-02-04

9. mars

['Kategori:Dager i mars']

9. mars er den 68. dagen i året, den 69. i skuddår. Det er 297 dager igjen av året. Datoen er avmerket på enkelte versjoner av primstaven med en halv sol. Været denne dagen skulle holde seg i de førti påfølgende dagene.

9. mars er den 68. dagen i året, den 69. i skuddår. Det er 297 dager igjen av året. Datoen er avmerket på enkelte versjoner av primstaven med en halv sol. Været denne dagen skulle holde seg i de førti påfølgende dagene. == Navnedag == Sverre, Sindre Navnedagen er etter Kong Sverre som døde denne dagen i 1202 == Historie == 1152 – Fredrik Barbarossa blir kronet til tysk-romersk konge. 1276 – Augsburg blir en fristad. 1657 – Preben von Ahnen oppnevnt som generalkommissær for det Nordenfjeldske. 1796 – Napoléon Bonaparte gifter seg med sin første kone, Joséphine de Beauharnais. 1847 – Den mexicansk-amerikanske krig: Amerikanske styrker under ledelse av general Winfield Scott invaderer Mexico i nærheten av Vera Cruz. 1862 – Den amerikanske borgerkrigen: Den første kampen mellom to panserskip. En fem timer lang kamp mellom «USS Monitor» og «CSS Virginia» ender uavgjort. 1924 – Italia annekterer Rijeka. 1945 – Andre verdenskrig: Amerikanske B-29 bombefly angriper Tokyo i Japan. Bombingen fører til at over 100 000 mennesker omkommer. 1950 – Island blir medlem av Europarådet. 1959 – Barbiedukken blir lagt ut for salg. 1967 – Josef Stalins datter Svetlana Alliluyeva hopper av til USA. 1986 – Amerikanske dykkere finner mannskapsmodulen til romfergen Challenger. Modulen er stort sett intakt, og alle de sju astronautene blir funnet døde inni. 1987 – Det irske rockebandet U2 gir ut albumet The Joshua Tree. 1991 – Massive demonstranter blir holdt mot Slobodan Milošević i Beograd. To mennesker blir drept og flere stridsvogner er i gatene. 2004 – Et terroristangrep på en restaurant i Istanbul tar livet av én person og skader fem andre. 2008 – Første oppskyting av det europeiske ubemannede romskipet Automated Transfer Vehicle til ISS. == Fødsler == Se flere som er født 9. mars i Kategori:Fødsler 9. mars. 1454 – Amerigo Vespucci, italiensk oppdager og kartograf (d. 1512) 1840 – Lars Flegstad, norsk politiker (d. 1899) 1890 – Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov, sovjetisk politiker og diplomat (d. 1986) 1900 – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (d. 1973) 1915 – Henry Wahl, norsk skøyteløper (d. 1984) 1918 – Mickey Spillane, amerikansk krimforfatter (d. 2006) 1921 – Wanda Maria Heger, norsk hjelpearbeider (d. 2017) 1929 – Zillur Rahman, bangladeshisk president (d. 2013) 1930 – Stephen Fumio Hamao, japansk kardinal (d. 2007) 1930 – Ornette Coleman, amerikansk jazzmusiker (d. 2015) 1931 – Thore Skogman, svensk musiker (d. 2007) 1932 – Oddvar J. Majala, norsk politiker (d. 2022) 1932 – Rodolfo Quezada Toruño, guatemalansk kardinal (d. 2012) 1934 – Jurij Gagarin, sovjetisk kosmonaut (d. 1968) 1938 – Lill-Babs, svensk sanger (d. 2018) 1939 – Egil Torin Næsheim, norsk billedkunstner og illustratør 1940 – Gunnar Danbolt, norsk professor i europeisk kunsthistorie 1942 – John Cale, britisk musiker 1943 – Bobby Fischer, amerikansk verdensmester i sjakk (d. 2008) 1943 – Jef Raskin, amerikansk datapioner (d. 2005) 1943 – Sven Trygve Falck, norsk politiker (d. 2019) 1946 – Britt Harkestad, norsk politiker 1949 – Kalevi Aho, finsk komponist 1949 – Michel Roger, monegaskisk statsminister 1950 – Tore Antonsen, norsk fotballspiller 1952 – Amir Peretz, israelsk politiker 1957 – Mona Sahlin, svensk politiker 1959 – Giovanni di Lorenzo, tysk journalist og avisredaktør 1960 – Thierry Vigneron, fransk friidrettsutøver 1964 – Juliette Binoche, fransk skuespiller 1965 – Antonio Saca, salvadoransk politiker 1967 – Eric Flaim, amerikansk skøyteløper 1968 – Jorge Luis Larrionda, uruguayansk fotballdommer 1968 - Youri Djorkaeff, fransk fotballspiller 1972 – Ingrid Lorentzen, norsk ballettdanser 1975 – Juan Sebastián Verón, argentinsk fotballspiller 1975 – Roy Makaay, nederlandsk fotballspiller 1976 – Anier García, kubansk friidrettsutøver 1976 – Francisco Mancebo, spansk syklist 1976 – Pål Strand, norsk fotballspiller 1977 – Jelena Burukhina, russisk langrennsløper 1977 – Vincent Defrasne, fransk skiskytter 1978 – Lucas Neill, australsk fotballspiller 1983 – Johan Kjølstad, norsk langrennsløper 1984 – Julia Mancuso, amerikansk alpinist 1987 – Bow Wow, amerikansk rapper 1987 – Pirmin Schwegler, sveitsisk fotballspiller 1993 – Min Yoongi, koreansk rapper og danser, medlem av gruppen BTS == Dødsfall == Se flere som døde 9. mars i Kategori:Dødsfall 9. mars. 1202 – Kong Sverre av Norge (f. ca. 1150) 1851 – Hans Christian Ørsted, dansk fysiker og kjemiker (f. 1777) 1894 – Francesco Ricci Paracciani, italiensk katolsk kardinal (f. 1830) 1894 – Léon-Benoit-Charles Thomas, fransk katolsk kardinal (f. 1826) 1896 – Hanna Mathilda Winge, svensk kunstner (f. 1838) 1897 – Sondre Norheim, norsk skipioner (f. 1825) 1907 – Frederic George Stephens, britisk kunstkritiker (f. 1828) 1964 – Paul von Lettow-Vorbeck, prøyssisk generalmajor og forfatter (f. 1870) 1980 – Olga Tsjekhova, russisk-tysk skuespiller (f. 1897) 1980 – Heinz Linge, tysk SS-offiser (f. 1913) 1985 – Harry Catterick, engelsk fotballspiller og trener (f. 1919) 1992 – Menachem Begin, israelsk statsminister (f. 1913) 1994 – Charles Bukowski, amerikansk forfatter (f. 1920) 1997 – Notorious B.I.G., amerikansk musiker (f. 1972) 1997 – Ingvard Sverdrup, norsk politiker (f. 1936) 1997 – Terry Nation, britisk forfatter (f. 1930) 2003 – Bernard Dowiyogo, naurisk politiker (f. 1946) 2003 – Stan Brakhage, amerikansk regissør (f. 1933) 2005 – Reidar Bjørnestad, norsk fotballdommer (f. 1947) 2010 – Doris Haddock, amerikansk politiker (f. 1910) 2012 – Jose Tomas Sanchez, filippinsk kardinal (f. 1920) 2021 – Erling Lorentzen, norsk skipsreder og industrigründer (f. 1923) == Helligdager == De førti ridderne, minnedag for 40 kristne riddere som ble pint ihjel i Armenia ca. år 320

9. mars er den 68.

https://no.wikipedia.org/wiki/1990-%C3%A5rene

2023-02-04

1990-årene

['Kategori:1990-årene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

Tim Berners Lee laget sin første webside i 1991, og med det ble weben født. Rosenborg Ballklub vant den norske eliteserien i fotball ni av ti sesonger dette tiåret, unntak var 1991 da Viking vant gullet. Det norske herrelandslaget i fotball hadde også en storhetstid, med deltakelse i to VM-sluttspill. Rosemarie Köhn ble Norges første kvinnelige biskop. Arbeiderpartiet regjerte frem til Thorbjørn Jaglands famøse 36,9 i 1997 da Kjell Magne Bondevik overtok med en koalisjonsregjering, kalt Bondevik I. Hubble Space Telescope startet sin utforsking av kosmos. Sovjetunionen gikk i oppløsning TV 2 startet sine sendinger i Norge. Vinter-OL 1994 arrangert på Lillehammer og Ski-VM 1997 i Trondheim. Jugoslavia gikk i oppløsning, og det endte med borgerkrig både i Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Krigshandlingene fikk sin avslutning etter at NATO angrep Serbia.

Tim Berners Lee laget sin første webside i 1991, og med det ble weben født. Rosenborg Ballklub vant den norske eliteserien i fotball ni av ti sesonger dette tiåret, unntak var 1991 da Viking vant gullet. Det norske herrelandslaget i fotball hadde også en storhetstid, med deltakelse i to VM-sluttspill. Rosemarie Köhn ble Norges første kvinnelige biskop. Arbeiderpartiet regjerte frem til Thorbjørn Jaglands famøse 36,9 i 1997 da Kjell Magne Bondevik overtok med en koalisjonsregjering, kalt Bondevik I. Hubble Space Telescope startet sin utforsking av kosmos. Sovjetunionen gikk i oppløsning TV 2 startet sine sendinger i Norge. Vinter-OL 1994 arrangert på Lillehammer og Ski-VM 1997 i Trondheim. Jugoslavia gikk i oppløsning, og det endte med borgerkrig både i Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Krigshandlingene fikk sin avslutning etter at NATO angrep Serbia. == Det norske samfunn == «1990-åra har blitt kalt utdanningsreformenes tiår. Med rette. Aldri tidligere i norsk utdanningshistorie har så mange trekk ved utdanningssystemet blitt så mye endret på så mange nivåer på så kort tid.» Theo Koritzinsky == Referanser == -- 1990 -- 1991 -- 1992 -- 1993 -- 1994 -- 1995 -- 1996 -- 1997 -- 1998 -- 1999 Tiårsoversikt

* Tim Berners Lee laget sin første webside i 1991, og med det ble weben født.

https://no.wikipedia.org/wiki/1992

2023-02-04

1992

['Kategori:1992', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag. == Hendelser == === Første kvartal === 1. januar –Norge rammes av Nyttårsorkanen. Statnett SF opprettes med ansvar for utbygging og drift av sentralnettet.6. januar – FNs sikkerhetsråd fordømmer Israels behandling av palestinerne. 8. januar – USAs president George H.W. Bush blir syk under et besøk i Japan og kaster opp på den japanske statsministeren. 13. januar – Japan beklager at de brukte koreanske kvinner som sexslaver under 2. verdenskrig. 15. januar – Det internasjonale samfunnet anerkjenner Slovenias og Kroatias uavhengighet. 16. januar – El Salvadors regjering og opprørsledere signerer Chapultepec fredsavtalen i Mexico by og gjør dermed slutt på en 12 år lang borgerkrig som krevde minst 75 000 menneskeliv. 26. januar – Boris Jeltsin annonserer at Russland ikke lenger skal la landets atomvåpen være innstilt mot amerikanske byer. 7. februar – Maastricht-traktaten ble undertegnet i Maastricht, Nederland og la grunnlaget for omdanningen av det tidligere EF til EU. 14. februar – EØS-forhandlingene avsluttes. 2. mars – Moldova blir med i FN. 6. mars – Dataviruset «Michelangelo» slår til. 13. mars – Et jordskjelv som måler 6,8 på Richters skala finner sted øst i Tyrkia. Mer enn 500 mennesker omkommer. 18. mars – Finland søker medlemskap i EF Microsoft lanserer Windows 3.1. 29. mars – Den israelske ambassaden i Buenos Aires, Argentina, blir bombet av Hizbollah. === Andre kvartal === 2. april – Pierre Bérégovoy blir statsminister i Frankrike. 5. april – Bosnia-Hercegovina erklærer seg uavhengig. 6. april – Borgerkrigen i Bosnia-Hercegovina bryter ut 7. april – Albania tar i bruk sitt nye flagg. 9. april – John Major vinner statsministervalget i Storbritannia. 18. april – Regjeringen i Afghanistan går av, og en islamsk stat blir opprettet. 29. april – Opptøyer i Los Angeles etter frifinnelsen av politimennene som var siktet for unødig brutalitet etter å ha banket opp Rodney King. I løpet av de neste tre dagene blir 54 mennesker drept og hundrevis av bygninger ødelagt. 2. mai – EØS-avtalen signeres i Porto, Portugal. 5. mai – Wolfenstein 3D kom ut, det var det første 3D spillet. 22. mai – Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia ble medlemmer av FN. 26. mai – Sveits søker medlemskap i EF. 3. juni – Riokonferansen i Rio de Janeiro, Brasil, verdens største miljø-toppmøte, åpner. 178 land deltar. 17. juni – Lov om barneverntjenester (barnevernloven) vedtatt i Stortinget 15. juli – Michael Jackson holder sin første konsert i Norge, på Valle Hovin stadion. Konserten var en del av Dangerous World Tour. === Tredje kvartal === 21. august – Konflikt mellom en familie og amerikanske føderale myndigheter utløser Ruby Ridge-beleiringen 24. august – UNI Storebrands aksje suspenderes fra Oslo Børs. Dagen etter settes selskapet under offentlig administrasjon. 5. september – TV2 har sin første tv-sending. 8. september – Den finske valutaen mark blir devaluert, og falt i gjennomsnitt med 15% mot de andre europeiske valutaene. 13. september – Abimael Guzman, lederen for den peruanske opprørsgeriljaen Lysende sti, blir arrestert. 14. september – Den italienske valutaen lire blir devaluert, og valutaen frakobles Det europeiske monetære system (EMF). 16. september – Sveriges Riksbank setter opp marginalrenten (dagslånsrenten), først fra 20% til 75%, og deretter opp til 500%. «Black Wednesday» i Storbritannia. Renten settes opp to ganger i løpet av dagen, og det britiske pundet og blir i praksis devaluert. 20. september – Det avholdes folkeavstemning i Frankrike om man skal gå med på Maastricht-avtalen. 21. september – For å hindre devaluering av escudoen setter Portugal opp sin marginalrente til 1000%. 29. september – Snurrevadbåten «Skrolsvik» går ned utenfor Øst-Finnmark. To omkommer. === Fjerde kvartal === 1. oktober – Første utgave av Finansavisen. 5. oktober – Tråleren «Njord» forliser utenfor Svalbard. Fem omkommer. 16. oktober – Stortinget vedtar å ratifisere EØS-avtalen med 130 mot 35 stemmer. 19. november – Stortinget beslutter at Norge skal søke og innlede forhandlinger om norsk medlemskap i EF. 104 representanter stemmer for, 55 stemmer imot. Den svenske kronen blir devaluert. 23. november – Den islandske krona blir devaluert. 25. november – Norge søker medlemskap i EF 12. desember – Snurrevadbåten «Ida Marie» grunnstøter utenfor Sørvær i Finnmark. Én person omkommer. 16. desember – Dagens versjon av Riksvåpenet godkjennes. == Fødsler == 10. januar – Emmanuel Frimpong, ghanesisk fotballspiller 22. januar – Vincent Aboubakar, kamerunsk fotballspiller 11. februar – Taylor Lautner, amerikansk skuespiller 16. februar – Simen Rafn, norsk fotballspiller 17. februar – Meaghan Jette Martin, amerikansk skuespiller og sanger 27. februar – Jonjo Shelvey, engelsk fotballspiller 10. mars – Emily Osment, amerikansk skuespiller, låtskriver og sanger 11. mars – Torgeir Trapnes, norsk tegneserieskaper 15. april – Amy Diamond, svensk sangerinne 12. mai – Malcolm David Kelley, amerikansk skuespiller 10. mai – Stine Sofie Sørstrønen, norsk drapsoffer (d. 2000) 5. juni – Alberto Moreno, spansk fotballspiller 12. juni – Philippe Coutinho, brasiliansk fotballspiller 22. juli – Selena Gomez, amerikansk sanger og skuespiller 25. juli – Markus Henriksen, norsk fotballspiller 4. august – Dylan og Cole Sprouse, amerikanske skuespillere 20. august – Demi Lovato, amerikansk skuespiller og sanger 23. august – Kevin Bosse Elie Beugre, ivoriansk fotballspiller 28. august – Edvard Valberg, norsk sanger 1. september – Mehdi-Selim Khelifi, algerisk langrennsløper 6. september – Nick Jonas, amerikansk sanger 28. september – Luis Alberto, spansk fotballspiller 14. oktober – Johnny Kristiansen, norsk fotballspiller 23. november – Miley Cyrus, amerikansk sanger og skuespiller 3. desember – Ayanleh Souleiman, djiboutisk friidrettsutøver 14. desember – Emmanuel Amarh, norsk-ghanesisk fotballspiller == Dødsfall == === Januar === 15. – Lars Lennartson, svensk sanger (f. 1922) 22. – Undis Blikken, norsk skøyteløper (f. 1914) === Februar === 7. – Gunnar Randers, norsk fysiker (f. 1914) 16. – Sven Delblanc, svensk forfatter (f. 1931) 19. – Odd Vattekar, norsk politiker (f. 1918) 23. – Einar Schanke, norsk musiker og komponist (f. 1927) === Mars === 2. – Sandy Dennis, amerikansk skuespillerinne (f. 1937) 9. – Menachem Begin, israelsk statsminister (f. 1913) 17. – Gøril Havrevold, norsk skuespillerinne (f. 1914) 23. – Friedrich Hayek, østerriksk sosialøkonom (f. 1899) 27. – Harald Sæverud, norsk komponist (f. 1897) 28. – Elisabeth Granneman, norsk skuespillerinne (f. 1930) === April === 4. – Gabriel Tiacoh, ivoriansk friidrettsutøver (f. 1963) 6. – Isaac Asimov, russisk-amerikansk forfatter (f. 1920) 10. – Sam Kinison, amerikansk standupkomiker (f. 1953) 21. – Väinö Linna, finsk forfatter (f. 1920) === Mai === 6. – Marlene Dietrich, tysk-amerikansk skuespiller (f. 1902) 10. – Egil Endresen, norsk justisminister og høyesterettsdommer (f. 1920) 23. – Giovanni Falcone, italiensk dommer (f. 1939) 30. – Karl Carstens, tysk president (f. 1914) === Juni === 8. – Teddy Nelson, norsk countrymusiker (f. 1939) 26. – Harald Sverdrup, norsk lyriker (f. 1923) 28. – Mikhail Tal, latvisk sjakkspiller (f. 1936) 29. – Mohamed Boudiaf, algerisk politiker (f. 1919) === Juli === 9. – Bertil Wilhelmsson, svensk tegneserieskaper (f. 1926) 11. – Ulf Thoresen, norsk travkusk (f. 1946) 13. – Christopher Ironside, britisk kunstner (f. 1913) 15. – Hammer DeRoburt, naurisk politiker (f. 1922) 19. – Paolo Borsellino, italiensk dommer (f. 1940) === August === 10. – Aribert Heim, også kjent som "Dr. Død" (f. 1914) 27. – Max Stiepl, østerriksk skøyteløper (f. 1914) === September === 12. – Anthony Perkins, amerikansk skuespiller (f. 1932) === Oktober === 4. – Denny Hulme, newzealandsk formel 1-fører (f. 1936) 8. – Willy Brandt, tysk forbundskansler (f. 1913) 9. – Per Olof Sundman, svensk forfatter og politiker (f. 1922) 16. – Torbjørn Mork, norsk lege, politiker og embetsmann (f. 1928) 25. – Roger Miller, amerikansk musiker (f. 1936) 27. – David Bohm, britisk fysiker (f. 1917) === November === 7. – Alexander Dubček, tsjekkoslovakisk leder (f. 1921) 8. – Red Mitchell, amerikansk jazzmusiker (f. 1927) 11. – Earle Meadows, amerikansk friidrettsutøver (f. 1913) 25. – Joseph Arthur Ankrah, ghanesisk general og statsoverhode (f. 1915) 26. – Annie Berntsen, norsk misjonær (f. 1911) 29. – Lawrence Trevor Picachy, indisk kardinal (f. 1916) === Desember === == Idrett == 8. februar – De Olympiske vinterleker åpner i Albertville i Frankrike. 16. februar – Johann Olav Koss blir olympisk mester på 1 500 meter skøyter i Albertville, Frankrike. Hans tid på utendørsbanen ble 1.54,81, fire hundredeler foran landsmannen Ådne Søndrål på 2.-plass. Liverpool FC blir engelsk FA-cup-mester. Paul Accola, Sveits, vinner verdenscupen i alpint for menn. Bjørn Dæhlie, Norge, vinner verdenscupen i langrenn for menn. Jelena Välbe, SUS, vinner verdenscupen i langrenn for kvinner. Danmark vinner EM i fotball for menn. Profiler på laget var John «Faxe» Jensen, og Peter Schmeichel. Rosenborg Ballklub blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Lillestrøm 3–2 i finalen. Rosenborg Ballklub blir også seriemester i fotball for menn. Setskog/Høland blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Asker 3–0 i finalen. Asker blir seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland; For herrer vinner Sveits foran Skottland. For damer vinner Sverige foran USA. Stephen Hendry vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Jimmy White 18–14 i finalen. == Spill == Mario Kart blir lansert for første gang, med nye versjoner og for nye plattformer i 1996, 2001, 2003, 2005, 2008 og 2011. == Musikk == Bon Jovi – Keep the Faith Leonard Cohen – The Future Dr. Dre – The Chronic Peter Gabriel – Us Genesis – Live / The Way We Walk – Volume One: The Shorts Iron Maiden – Fear of the Dark Mike Oldfield – Tubular Bells II Rage Against the Machine – Rage Against the Machine Right Said Fred – I'm Too Sexy Soundgarden – Motorvision Bruce Springsteen – Human Touch og Lucky Town Stratovarius – Twilight Time Supertramp – The Very Best Of, Vol. 2 Roger Waters – Amused to Death === Norge === Hellbillies – Sylvspente boots (debutalbum) Spellemannprisen 1992 (utdelt våren 1993) – DumDum Boys ble «Årets spellemann», mens Vidar Sandbeck fikk «Juryens hederspris» Vazelina Bilopphøggers – 11 år uten kvinnfolk == Litteratur == Lars Saabye Christensen – Gutten som ville være en av gutta Lars Saabye Christensen – Ingens Kjartan Fløgstad – Kniven på strupen Karin Fossum – I et annet lys Hans Herbjørnsrud – Eks og Sett Bergljot Hobæk Haff – Renhetens pris Axel Jensen – Lul Dag Solstad – Ellevte roman, bok atten Herbjørg Wassmo – Lykkens sønn == Nobelprisvinnere == Fysikk – Georges Charpak Kjemi – Rudolph A. Marcus Medisin – Edmond H. Fischer, Edwin G. Krebs Litteratur – Derek Walcott Fred – Rigoberta Menchu Tum Økonomi – Gary Becker

1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/0-%C3%A5rene_f.Kr.

2023-02-04

0-årene f.Kr.

['Kategori:0-årene f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tiår på 0-tallet f.Kr.']

50 f.Kr. | 40 f.Kr. | 30 f.Kr. | 20 f.Kr. | 10 f.Kr. ◄ 0 f.Kr. ► 0 e.Kr. | 10 e.Kr. | 20 e.Kr. | 30 e.Kr. | 40 e.Kr. -- 9 f.Kr. -- 8 f.Kr. -- 7 f.Kr. -- 6 f.Kr. -- 5 f.Kr. -- 4 f.Kr. -- 3 f.Kr. -- 2 f.Kr. -- 1 f.Kr. Tiårsoversikt

50 f.Kr. | 40 f.Kr. | 30 f.Kr. | 20 f.Kr. | 10 f.Kr. ◄ 0 f.Kr. ► 0 e.Kr. | 10 e.Kr. | 20 e.Kr. | 30 e.Kr. | 40 e.Kr. -- 9 f.Kr. -- 8 f.Kr. -- 7 f.Kr. -- 6 f.Kr. -- 5 f.Kr. -- 4 f.Kr. -- 3 f.Kr. -- 2 f.Kr. -- 1 f.Kr. Tiårsoversikt

40 f.Kr.

https://no.wikipedia.org/wiki/28._januar

2023-02-04

28. januar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i januar']

28. januar er den 28. dagen i året. Det er 337 dager igjen av året (338 i skuddår).

28. januar er den 28. dagen i året. Det er 337 dager igjen av året (338 i skuddår). == Navnedag == Karl, Karoline == Historie == 1547 – Edward VI blir konge, og første protestantiske overhode, i England. 1871 – Frankrike kapitulerer til Prøysen. 1884 – Det sosialliberale Venstre, Norges eldste politiske parti, stiftet. 1887 – Ved en snøstorm i Fort Keogh, Montana, USA, blir verdens største snøflak rapportert; de største er 38 cm. brede og 20 cm. tykke. 1918 – Den finske borgerkrigen begynner. 1932 – Andre verdenskrig: Japan erobrer Shanghai, Kina. 1935 – Island blir det første landet som legaliserer abort. 1942 – Andre verdenskrig: Pansergruppe Afrika under ledelse av Rommel erobrer Benghazi. 1944 – Andre verdenskrig: Sovjetiske styrker erobrer Svenigorodka og omringer to tyske armékorps på tilsammen 50 000 mann. 1945 – Andre verdenskrig: Forsyninger når Kina via den nylig opprettede Burmaveien. 1958 – Lego får patent på byggeklosser for barn. 1971 – Etter 9 års forhandlinger om en dansk-tysk-nederlandsk avgrensning av kontinentalsokkelen i Nordsjøen, ble det i København underskrevet en overenskomst. 1986 – Romfergen «Challenger» eksploderer like etter å ha blitt skutt opp. Alle de sju astronautene ombord mister livet. 1998 – Ford Motor Company kjøper Volvo Personvagnar for 6,45 milliarder dollar. 1998 – Bevæpnede holder minst 400 barn og lærere som gisler i flere timer på en skole i Manila, Filippinene. 2002 – Et ecuadoriansk Boeing 727-100 styrter i Andesfjellene i det sørlige Colombia. 92 mennesker omkommer. 2006 – Shaw Clifton overtar etter John Larsson som general for Frelsesarmeen. === Norsk historie === 1857 – Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) blir stiftet i Trondheim 1884 – Partiet Venstre stiftes. 1928 – Christopher Hornsrud danner Norges første Arbeiderparti-regjering, og blir utnevnt til Norges statsminister. 1951 – Hjalmar «Hjallis» Andersen blir allround europamester på skøyter i Oslo. 1985 – For første gang i Norge innføres det gebyr på bankgiroer og sjekker. 1989 – Sjarken «Sektor» går ned i Gratangen. Tre personer omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 28. januar i Kategori:Fødsler 28. januar. 1600 – Pave Klemens IX (d. 1669) 1611 – Johannes Hevelius, astronom (d. 1687) 1818 – George S. Boutwell, amerikansk advokat, forfatter og politiker (d. 1905) 1831 – Zeferino González y Díaz Tuñón, spansk katolsk kardinal (d. 1894) 1834 – Christian Hulbert Hielm, norsk offiser, jernbanemann og politiker (d. 1902) 1841 – Henry Morton Stanley, britisk oppdager og journalist (d. 1904) 1853 – José Martí, cubansk revolusjonær (d. 1895) 1853 – Vladimir Solovjov, russisk filosof (d. 1900) 1887 – Arthur Rubinstein, polsk pianist og dirigent (d. 1982) 1902 – John Savio, samisk bildekunstner (d. 1938) 1904 – Hans Heiberg, norsk kritiker, forfatter og teatersjef (d. 1978) 1912 – Jackson Pollock, amerikansk maler (d. 1956) 1913 – Ernst Cramer, tysk journalist (d. 2010) 1922 – Jan Herman Linge, norsk ingeniør og båtkonstruktør (d. 2007) 1923 – Erling Lorentzen, norsk skipsreder og industrigründer (d. 2021) 1930 – Kurt Biedenkopf, tysk politiker (d. 2021) 1932 – Parry O'Brien, amerikansk friidrettsutøver (d. 2007) 1935 – Reimund Kvideland, norsk folklorist (d. 2006) 1936 – Alan Alda, amerikansk skuespiller, forfatter og regissør 1936 – Ismail Kadare, albansk forfatter 1940 – Carlos Slim Helú, mexicansk forretningsmann 1943 – Håkon Steinar Giil, norsk politiker 1945 – Hallgrim Berg, norsk politiker 1948 – Charles Taylor, liberisk president 1950 – Hamad ibn Isa al-Khalifah av Bahrain, konge av Bahrain 1950 – Gro Anita Schønn, norsk sanger og skuespiller (d. 2001) 1955 – Nicolas Sarkozy, fransk politiker 1974 – Kari Traa, norsk freestyler 1978 – Jamie Carragher, engelsk fotballspiller 1978 – Gianluigi Buffon, italiensk fotballspiller 1981 – Elijah Wood, amerikansk skuespiller 1990 – Ingvar Olsen, norsk sanger == Dødsfall == Se flere som døde 28. januar i Kategori:Dødsfall 28. januar. 814 – Karl den store (f. 742) 1547 – Kong Henrik VIII av England (f. 1491) 1596 – Francis Drake, engelsk oppdager og soldat (f. ca. 1540) 1621 – Pave Paul V (f. 1550) 1687 – Johannes Hevelius, astronom (f. 1611) 1754 – Ludvig Holberg, norsk-dansk dramatiker, historiker og forfatter (f. 1684) 1895 – François Certain de Canrobert, fransk marskalk (f. 1809) 1895 – Nicolai H. Knudtzon, norsk kjøpmann, skipsreder og politiker (f. 1816) 1908 – Josef Freinademetz, østerriksk misjonær (f. 1852) 1908 – Ragnhild Jølsen, norsk forfatter (f. 1875) 1908 – François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne, fransk katolsk kardinal (f. 1844) 1939 – William Butler Yeats, irsk forfatter (f. 1865) 1953 – Derek Bentley, brite utsatt for justismord (f. 1933) 1955 – August Jacobsen, norsk kunstmaler (f. 1868) 1975 – Ola Raknes, norsk filolog og psykolog (f. 1887) 1979 – Hans Scherfig, dansk forfatter og billedkunstner (f. 1905) 1993 – Timothy Ward, engelsk fotballspiller og trener (f. 1917) 1996 – Joseph Brodsky, russisk-amerikansk dikter (f. 1940) 2002 – Astrid Lindgren, svensk forfatter (f. 1907) 2007 – Robert Drinan, amerikansk representant, katolsk prest og jesuitt (f. 1920) 2007 – Karel Svoboda, tsjekkisk komponist (f. 1938) 2008 – Dagfinn Grønoset, norsk forfatter og journalist (f. 1920) 2008 – Marie Takvam, norsk forfatter og skuespiller (f. 1926) 2009 – Glenn Davis, amerikansk friidrettsutøver (f. 1934) 2009 – Billy Powell, amerikansk keyboardspiller (f. 1952) 2010 – Larbi Belkheir, algerisk politiker (f. 1938) 2011 – Kari Werner Øfsti, NRK-medarbeider (f. 1940) 2023 – Odd Børre, norsk sanger (f. 1939)

28. januar er den 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/1907

2023-02-04

1907

['Kategori:1907']

== Begivenheter == === Utlandet === 6. januar – Maria Montessori åpnet sin første skole, Casa dei Bambini i Roma. 14. januar – Jordskjelv i Kingston på Jamaica, mer enn 1 000 mennesker omkom. 22. februar – Robert Baden-Powell grunnla speiderbevegelsen i Storbritannia. 5. mars – Den nye Dumaen åpnet i St. Petersburg. 40 000 demonstranter ble spredd av russisk politi. 18. mars – Sveriges første og eneste (pr. 2005) togrøveri fant sted. 27. mai – Det brøt ut byllepest i San Francisco, California. 25. juli – Robert Baden-Powell startet verdens første speiderleir på Brownsea Island. 25. juli – Korea ble et japansk protektorat. 16. november – Oklahoma ble den 46. delstat i USA. 8. desember – Sveriges konge Oscar II dør. Hans ettfølger blir Gustav V. 19. desember – 239 omkom i en gruveeksplosjon i Jacobs Creek, Pennsylvania. === Norge === 4. januar – Dampskipet «Lindholmen» begynner å brenne utenfor Farsund. 5 personer omkommer. 13. januar – Arbeiderne ved Sulitjelma gruber holder stiftelsesmøte på Langvatnisen for arbeiderforening. 23. januar – Kraftigste registrerte høytrykk i Norge: 1060.9 hPa i Mandal 19. februar – Ny rettskriving for riksmål vedtas; blant annet erstattes bløte konsonanter av harde (ud → ut). 7. april – Riksmålsforbundet blir stiftet i Fæstningens Gymnastiksal av Bjørnstjerne Bjørnson 15. april – Den første landsomfattende tariffavtalen ble inngått. 21. juni – Nordmanns-Forbundet blir stiftet. 11. august – Lystyacht «Betty» synker i Lindøysundet ved Stavanger etter kollisjon med lokalrutebåt DS «Sandeid». Fire mennesker omkommer. ==== Ukjent dato ==== Nore-fallene i Numedalslågen kjøpes av staten ved Vassdragsvesenets for 400 000 kroner. == Fødsler == === Første kvartal === 21. februar – W. H. Auden, britisk lyriker (d. 1973) 8. mars – Rolf Jacobsen, norsk lyriker (d. 1994) 12. mars – Kaare Espolin Johnson, norsk billedkunstner (d. 1994) 15. mars – Zarah Leander, svensk sanger og skuespiller (d. 1981) 22. mars – Lucia dos Santos, et av barna i Fatimaåpenbaringen (d. 2005) === Andre kvartal === 3. april – Bjarne Bø, norsk skuespiller (d. 1998) 10. april – Aase Lionæs, norsk politiker (d. 1999) 12. mai – Katharine Hepburn, amerikansk skuespillerinne (d. 2003) 13. mai – Daphne du Maurier, britisk forfatter (d. 1989) 22. mai – Hergé, belgisk tegneserieskaper (d. 1983) 22. mai – Laurence Olivier, britisk skuespiller (d. 1989) 24. mai – Kristian Kristiansen, norsk nevrokirurg (d. 1993) 26. mai – John Wayne, amerikansk skuespiller (d. 1979) === Tredje kvartal === 6. juli – Frida Kahlo, meksikansk maler (d. 1954) 7. juli – Robert A. Heinlein, amerikansk forfatter (d. (1988) 31. august – Ramon F. Magsaysay, filippinsk president (d. 1957) 9. september – Horst Wessel, tysk nazist (d. 1930) 29. september – Gene Autry, amerikansk entertainer (d. 1998) === Fjerde kvartal === 2. oktober – Alexander R. Todd, britisk kjemiker (d. 1997) 14. november – Astrid Lindgren, svensk forfatter (d. 2002) 17. november – Israel Regardie, britisk-amerikansk psykiater og forfatter (d. 1985)) 18. november – Halldis Moren Vesaas, norsk forfatter (d. 1995) == Dødsfall == === Januar === 2. – Karl Maria Schilling, norsk katolsk prest (f. 1835) 13. – Amund Ringnes, norsk bryggerigrunnlegger (f. 1840) 24. – Vilhelm Dahlerup, dansk arkitekt (f. 1836) 24. – David Hercules Tornøe, norsk kjemiker (f. 1856) 25. – René Pottier, fransk syklist (f. 1879) === Februar === 2. – Dmitrij Mendelejev, russisk kjemiker (f. 1834) 5. – Ludwig Thuille, tysk musiker (f. 1861) 6. – Fredrik Borgen, norsk maler (f. 1852) 10. – Claude Whittindale, britisk rugbyspiller (f. 1881) 11. – Christen Dalsgaard, dansk maler og professor (f. 1824) 11. – William Howard Russell, irsk reporter (f. 1820) 12. – Muriel Robb, britisk tennisspiller (f. 1878) 16. – Giosuè Carducci, italiensk poet og nobelprisvinner (f. 1835) 17. – Wilhelm von Bezold, tysk kjemiker og meteorolog (f. 1837) 20. – Henri Moissan, fransk kjemiker og nobelprisvinner (f. 1852) 21. – Erik Gustaf Boström, svensk politiker (f. 1842) 21. – Kasper Sund, norsk lensmann, bonde og politiker (f. 1848) 26. – Charles Alcock, engelsk idrettsmann og administrator (f. 1842) === Mars === 1. – Jacob Stang, norsk jurist, embetsmann og politiker (f. 1830) 6. – Karl Heinrich von Bötticher, tysk embetsmann og politiker (f. 1833) 9. – Frederic George Stephens, engelsk kunstkritiker (f. 1828) 11. – Franz Sacher, østerriksk-jødisk konditor (f. 1816) 17. – Helgo Zettervall, svensk arkitekt og professor (f. 1831) 18. – Marcellin Berthelot, fransk kjemiker og politiker (f. 1827) 23. – Konstantin Pobedonostsev, russisk statsmann og jurist (f. 1827) 26. – Ettore Roesler Franz, italiensk maler og fotograf (f. 1845) 29. – Luigi Macchi, italiensk katolsk kardinal (f. 1832) === April === 8. – Tommy Blackstock, skotsk fotballspiller (f. 1882) === Mai === 8. – Hans Hagerup Krag, norsk veidirektør (f. 1829) 10. – Johannes Heftye, norsk jurist og fjellklatrer (f. 1849) 11. – Peter Qvam, norsk skolemann (f. 1822) 12. – Joris-Karl Huysmans, fransk forfatter og kunstkritiker (f. 1848) 18. – Edwin Hurd Conger, amerikansk advokat, diplomat og politiker (f. 1843) 30. – Young John Allen, amerikansk misjonær (f. 1836) === Juni === 1. – Richard Mühlfeld, tysk musiker (f. 1856) 4. – Agathe Backer-Grøndahl, norsk komponist (f. 1847) 6. – Malcolm McVean, skotsk fotballspiller (f. 1871) 14. – Bartolomé Masó, kubansk president (f. 1830) 21. – Lena Rice, irsk tennisspiller (f. 1866) === Juli === 1. – John Mourly Vold, norsk filosof (f. 1850) 3. – Erik Nyström, svensk forfatter og misjonær (f. 1842) 7. – Annie Louise Coghill, engelsk lærer og salmedikter (f. 1836) 8. – Sophus Bugge, norsk språkforsker og folklorist (f. 1833) 13. – Henrik Sillem, nederlandsk skytter (f. 1866) 15. – Qiu Jin, kinesisk forfatter, feminist og revolusjonær (f. 1875) 17. – Hector Malot, fransk forfatter (f. 1830) 21. – Nicolae Grigorescu, rumensk maler (f. 1838) 24. – Lars Otto Roll Grundt, norsk jurist og embetsmann (f. 1843) === August === 4. – Fyrst Bhawani Singh av Datia 10. – Domenico Svampa, italiensk katolsk kardinal (f. 1851) 15. – Joseph Joachim, ungarsk musiker og lærer (f. 1831) 24. – Emidio Taliani, italiensk katolsk kardinal (f. 1838) 27. – Carl Sundt-Hansen, norsk-dansk maler (f. 1841) === September === 4. – Edvard Grieg, komponist (f. 1843) 6. – Sully Prudhomme, fransk forfatter og nobelprisvinner (f. 1839) 11. – Georg Stang, norsk offiser og politiker (f. 1858) 28. – Storhertug Fredrik I av Baden (f. 1826) === Oktober === 7. – Joh. Johansen, norsk LO-leder (f. 1869) 10. – Adolf Furtwängler, tysk arkeolog og kunsthistoriker (f. 1853) 12. – Rasmus Løland, norsk forfatter, journalist, kritiker og oversetter (f. 1861) 13. – Georg Johan Knap, norsk skipsreder og politiker (f. 1831) 15. – Andreas Steinhuber, tysk katolsk kardinal (f. 1825) 22. – Fyrst Wilhelm av Wied (f. 1845) === November === 1. – Alfred Jarry, fransk forfatter (f. 1873) 15. – Peter Høegh Hagen, dansk løytnant og kartograf (f. 1877) 17. – Francis Leopold McClintock, irsk oppdager (f. 1819) 21. – Paula Modersohn-Becker, tysk maler (f. 1876) 22. – Asaph Hall, amerikansk astronom (f. 1829) 23. – Henrik Klausen, norsk skuespiller (f. 1844) 25. – Ludvig Mylius-Erichsen, dansk forfatter, polarforsker og eventyrer (f. 1872) 25. – George Sheldon, amerikansk stuper (f. 1874) 28. – Stanisław Wyspiański, polsk dramatiker, dikter, maler og arkitekt (f. 1869) === Desember === 2. – Klara Hitler, Adolf Hitlers mor (f. 1860) 5. – Ekaterina Svanidze, Josef Stalins kone (f. 1885) 8. – Oscar II, konge av Sverige-Norge av Sverige (f. 1829) 9. – Eva Nansen, norsk mezzosopran (f. 1858) 17. – William Thomson Kelvin, britisk matematematisk fysiker (f. 1824) 26. – Carl Adolf Dahl, stadsingeniør i Trondhjem (f. 1828) 31. – Torstein Reinholdtsen, norsk fisker (f. 1827) === Ukjent dato === oktober – Thomasine Lie, Jonas Lies kone (f. 1833) november eller desember – Jørgen Brønlund, grønlandsk lærer og polarforsker (f. 1877)Samuel Bugge, norsk bonde og politiker (f. 1824) Anders Sandøe Ørsted Bull, norsk embetsmann og politiker (f. 1817) Bernhard Cathrinus Paus, norsk teolog (f. 1839) Lars Soelberg, norsk bonde og politiker (f. 1828) Ole Vollan, norsk journalist og politiker (f. 1837) == Idrett == 10. februar – Strømsgodset Idrettsforening stiftes i Drammen. Mercantile blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sarpsborg 3-0 i finalen. == Nobelprismottagere == Fysikk – Albert Abraham Michelson Kjemi – Eduard Buchner Medisin – Alphonse Laveran Litteratur – Rudyard Kipling Fred – Ernesto Teodoro Moneta og Louis Renault == Litteratur == Karen Blixen – Eneboeren Olav Duun – Løglege skruvar og anna folk Knut Hamsun – Benoni Selma Lagerlöf – Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (del II) Sigrid Undset – Fru Marta Oulie Herman Wildenvey – Nyinger Johan Falkberget – Svarte fjelde

==Begivenheter==

https://no.wikipedia.org/wiki/14._november

2023-02-04

14. november

['Kategori:Dager i november']

14. november er den 318. dagen i året og den 319. i skuddår. Det er 47 dager igjen av året.

14. november er den 318. dagen i året og den 319. i skuddår. Det er 47 dager igjen av året. == Navnedag == Fredrik, Fred, Freddy. == Historie == 1665 – Den dansk-norske kongen Frederik III underskrev Kongeloven som fastsatte arvefølgen og formaliserte kongens eneveldige makt. 1851 – Herman Melville publiserer romanen Moby Dick i USA. 1918 – Tsjekkoslovakia blir republikk. 1921 – Det spanske kommunistpartiet blir grunnlagt. 1922 – BBC starter de første radiosendingene i Storbritannia. 1940 – Andre verdenskrig: Coventry i England blir ødelagt av et tysk bombeangrep. 1945 – Bolivia blir medlem av FN. 1954 – President Mohammed Naguib av Egypt avsettes. Han etterfølges av Gamal Abdel Nasser. 1965 – Vietnamkrigen: Slaget ved Ia Drang – første større trefning mellom Nord-Vietnam og USA. 1969 – Apollo-programmet: NASA skyter opp Apollo 12, som blir det andre romfartøyet som lander på Månen. 1973 – Prinsesse Anne av Storbritannia gifter seg med kaptein Mark Phillips i Westminster Abbey. 1975 – Spania trekker seg ut av Vest-Sahara. 1979 – Mariner 9 når Mars, og blir det første romfartøyet i bane rundt en annen planet. 1982 – Lech Wałęsa, leder av Solidaritet i Polen, blir løslatt etter 11 måneders internering. 1990 – Tyskland og Polen signerer en traktat som bekrefter grensen mellom de to landene. 1994 – Havrettskonvensjonen trådte i kraft etter at Guyana som det sekstiende land hadde signert. 2000 – Netscape Navigator 6.0 blir sluppet. 2001 – Nord-alliansen tar kontroll over Kabul i Afghanistan. 2003 – Planeten Sedna blir oppdaget. 2004 – Den amerikanske dollaren fjernes som gyldig betalingsmiddel på Cuba. === Norsk historie === 1905 – Hell–Sunnanbanen ble åpnet. 1937 – Birger Ruud ble den første til å hoppe i Bergensbakken. == Fødsler == Se flere som er født 14. november i Kategori:Fødsler 14. november. 1650 – Kong Vilhelm III av England (d. 1702) 1719 – Leopold Mozart, østerriksk komponist (d. 1787) 1778 – Johann Nepomuk Hummel, østerriksk komponist (d. 1837) 1779 – Adam Oehlenschläger, dansk dikter (d. 1850) 1798 – Peder Carl Lasson, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1873) 1805 – Fanny Mendelssohn, tysk komponist og pianist (d. 1847) 1840 – Claude Monet, fransk maler (d. 1926) 1889 – Jawaharlal Nehru, Indias statsminister 1947–64 (d. 1964) 1900 – Aaron Copland, amerikansk komponist og dirigent (d. 1990) 1907 – Astrid Lindgren, svensk forfatter (d. 2002) 1907 – William Steig, amerikansk tegneserieskaper og barnebokforfatter (d. 2003) 1908 – Joseph McCarthy, amerikansk senator og anti-kommunist (d. 1957) 1917 – Park Chung-hee, sørkoreansk president (d. 1979) 1920 – Hans Hansen, færøysk maler (d. 1970) 1922 – Boutros Boutros-Ghali, egyptisk politiker og FNs generalsekretær 1992–96 (d. 2016) 1927 – McLean Stevenson, amerikansk skuespiller (d. 1996) 1930 – Jānis Pujats, latvisk kardinal 1930 – Edward H. White II, amerikansk astronaut (d. 1967) 1930 – Erik Øksnes, norsk skuespiller (d. 1998) 1934 – Dave Mackay, skotsk fotballspiller og trener (d. 2015) 1935 – Kong Hussein av Jordan (d. 1999) 1936 – Sven O. Høiby, norsk journalist (d. 2007) 1937 – Hanne Skram, norsk ballettdanser (d. 2017) 1942 – Are Næss, norsk politiker 1942 – Arne Torp, norsk professor 1943 – Peter Norton, amerikansk programvareutvikler og forretningsmann 1944 – Tom McEvoy, amerikansk pokerspiller 1944 – Kåre J. Smith, norsk kristenleder 1947 – P.J. O'Rourke, amerikansk politisk satiriker, forfatter og journalist (d. 2022) 1948 – Charles III av Storbritannia, konge av Storbritannia 1952 – Metin Kaplan, tyrkiskfødt islamistleder 1953 – Dominique de Villepin, fransk statsminister 1953 – Tor Ulven, norsk forfatter (d. 1995) 1954 – Bernard Hinault, fransk syklist 1954 – Jerry Mateparae, nyzealandsk generalguvernør 1954 – Condoleezza Rice, amerikansk utenriksminister 1955 – Hallgeir H. Langeland, norsk politiker 1957 – Nicholas Lens, belgisk forfatter og komponist 1960 – Ola By Rise, norsk fotballspiller og trener 1960 – Torunn Borge, norsk forfatter 1974 – Evarist Menkouande, kamerunsk fotballdommer 1975 – Travis Barker, amerikansk musiker 1989 – Andreu Fontàs, Spansk fotballspiller 1991 – Mohammed Abu, ghanesisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 14. november i Kategori:Dødsfall 14. november. 1716 – Gottfried Leibniz, tysk filosof og matematiker (f. 1646) 1831 – Georg Wilhelm Friedrich Hegel, tysk filosof (f. 1770) 1832 – Rasmus Rask, dansk språkviter (f. 1787) 1897 – Joachim Andreas Voss, norsk lege og professor (f. 1815) 1898 – Carl Bille, dansk maler (f. 1815) 1904 – Mario Mocenni, italiensk katolsk kardinal (f. 1823) 1905 – Robert Whitehead, britisk ingeniør (f. 1823) 1908 – Storfyrst Aleksej Aleksandrovitsj av Russland (f. 1850) 1970 – Ernst Diesen, norsk skuespiller (f. 1913) 1990 – Horst Feistel, tysk kryptograf (f. 1915) 1991 – Tony Richardson, britisk regissør (f. 1928) 1996 – Joseph Louis Bernardin, amerikansk kardinal (f. 1928) 2008 – Knut Bjørnsen, norsk journalist (f. 1932) 2008 – Tsvetanka Khristova, bulgarsk diskokaster (f. 1962) 2011 – Brikt Jensen, norsk forlagsmann, forfatter og mediepersonlighet (f. 1928) 2011 – Jackie Leven, britisk musiker (f. 1950) 2020 – Gerd Thoreid, norsk musiker (f. 1924) == Merkedager == Verdens diabetesdag India – Jawaharlal Nehrus fødselsdag – feires som Barnas dag. == Referanser ==

14. november er den 318.

https://no.wikipedia.org/wiki/1968

2023-02-04

1968

['Kategori:1968', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1968 (MCMLXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

1968 (MCMLXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag. == Begivenheter == === Utlandet === ==== Første kvartal ==== 2. januar – Dr. Christiaan Barnard utfører den første hjertetransplantasjonen hvor pasienten overlever. 5. januar – «Prahavåren»: Alexander Dubček kommer til makten i Tsjekkoslovakia. 15. januar – Jordskjelv på Sicilia. 200 omkommer, 42000 blir husløse 21. januar – Et B-52 bombefly fra U.S. Air Force med fire hydrogenbomber ombord styrter under nødlanding ved Thule på Grønland 23. januar – Den nordkoreanske marinen oppbringer det amerikanske etterretningsskipet Pueblo. Mannskapet tas i arrest 30. januar – Vietnamkrigen/Tết-offensiven: I Vietnam innleder FNL sin hittil største offensiv. 36 provinshovedsteder og 64 lokale sentre angripes 31. januar – Vietnamkrigen/Tết-offensiven: FNL angriper Saigon og innleder slaget om byen. Sentrale institusjoner som bla. radiohuset, presidentpalasset og den amerikanske ambassaden ble angrepet. 8. februar – Vietnamkrigen: USAs ambassadør i Sverige hjemkalles på grunn av den svenske regjeringens holdning til krigen i Vietnam 11. februar – Grenseslag mellom Israel og Jordan. 12. mars – Mauritius blir republikk, men vil fortsatte høre til under Samveldet. 16. mars – Vietnamkrigen/My Lai-massakren: Amerikanske soldater massakrerer 347 sivile ved My Lai i Vietnam. ==== Andre kvartal ==== 4. april – Borgerrettighetsaktivisten Martin Luther King jr. myrdes i Memphis, USA. Apollo-programmet: NASA skyter opp Apollo 6. 6. april – Voldsomme raseopptøyer i USAs hovedstad Washington. 8. april – Vietnamkrigen: Slaget ved Khe Sanh avsluttes 11. april – I Berlin skytes den tyske studentlederen Rudi Dutscheke ned av en nynazist. Han overlever attentatet 3. mai – Studentopptøyer i Frankrike. Sorbonne-universitetet stenger lesesalene 6. mai – Franske studenter og lærere går i bresjen for en generalstreik. Streiken utvikler seg etterhvert til åpne gatekamper, bla. i Paris 11. mai – Regjeringen i Frankrike går med på flere av studentenes krav. 17. mai – Nauru får sin grunnlov. 24. mai – FLQ-separatister bomber det amerikanske konsulatet i Québec by. 26. mai – Island innfører høyrekjøring 5. juni – Robert F. Kennedy skytes ned i Los Angeles, USA. Han dør neste dag. ==== Andre halvår ==== 20. august – Warszawapakten invaderer Tsjekkoslovakia 24. august – Frankrike sprenger sin første hydrogenbombe, i Stillehavet 31. august – Jordskjelv i Iran. 12000 omkommer 13. september – Albania trekker seg fra Warszawapakten 2. oktober – Tlatelolcomassakeren noen få dager før Sommer-OL 1968 startet i Mexico by 3. oktober – Militærkupp i Peru 12. oktober – Ekvatorial-Guinea blir selvstendig stat === Norge === 19. februar – Snøras i Bondalen. Fire omkommer 18. mars – Postnummer ble innført. 19. mars – Slottet meddeler at kronprins Harald har forlovet seg med Sonja Haraldsen 28. mars – Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø vedtas opprettet. 2. august – Drafn fra Drammen blir første idrettslag med ungdomsutveksling med Vest-Tyskland idet de reiser til Goslar og starter et unikt utvekslingsprogram 23. august – Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden ved Oslo åpnes 29. august – Kronprins Harald gifter seg med Sonja Haraldsen i Oslo domkirke 5. september – Flom i Telemark 13. september – Den norske hvalfangsten på den sørlige halvkule opphører, idet det siste hvalfangstrederiet vedtar ikke å sende noen ekspedisjon neste sesong 30. november – Norske Samers Riksforbund stiftes. 13. desember – Per Lønning blir første biskop i det nyopprettede Borg bispedømme Tråleren «Skjervøyfisk II» er på vei fra Skjervøy til fiskefeltet da den kantrer og synker på Austhavet utenfor Kjøllefjord. To omkommer. == Fødsler == === Januar === 1. – Davor Šuker, kroatisk fotballspiller 12. – Annette Halvorsen, norsk illustratør 17. – Anita Killi, norsk animatør og filmskaper 19. – Jørn Øien, norsk jazzmusiker 19. – Roger Schjerva, norsk politiker 21. – Sverre Henmo, norsk forfatter 22. – Nicole Neschitsch, tysk prinsesse 28. – Sarah McLachlan, kanadisk musiker 30. – Felipe, fyrste av Asturias 31. – May-Helen Molvær Grimstad, norsk politiker === Februar === 2. – Espen Bredesen, norsk skihopper 5. – Marcus Grönholm, finsk rallyfører 7. – Brian Deane, engelsk fotballspiller 8. – Jukka Perko, finsk jazzmusiker 13. – Trond Ivar Hansen, norsk illustratør og tegneserieskaper 18. – Molly Ringwald, amerikansk skuespiller 19. – Stochelo Rosenberg, nederlandsk jazzmusiker 23. – Johan Gielen, nederlandsk DJ 27. – Ståle Solbakken, norsk fotballspiller og trener === Mars === 1. – Lars Mytting, norsk forfatter 2. – Daniel Craig, britisk skuespiller 6. – Moira Kelly, amerikansk skuespiller 8. – Anne Kristin Hagesæther, norsk billedkunstner og illustratør 9. – Jorge Luis Larrionda, uruguayansk fotballdommer 12. – Kjell Elvis, Elvis-imitator 15. – Terje Riis-Johansen, norsk politiker og minister 16. – Sol Kjøk, norsk tegner og billedkunstner 19. – Julie Christiansen, norsk politiker 22. – Arve Henriksen, norsk jazzmusiker 22. – Øystein Aarseth, norsk musiker (d. 1993) 23. – Sigmund Jensen, norsk forfatter 26. – Kenny Chesney, amerikansk musiker 28. – Trude Mostue, norsk veterinær 30. – Céline Dion, kanadisk sangerinne === April === 2. – Carlos Alberto Batres, guatemalsk fotballdommer 2. – Garrelt Duin, tysk politiker 8. – Patricia Arquette, amerikansk skuespiller 11. – Sergej Lukjanenko, russisk forfatter 19. – Kong Mswati III av Swaziland 24. – Hashim Thaçi, kosovisk statsminister 24. – Jelena Välbe, russisk langrennsløper === Mai === 1. – D'Arcy Wretzky, amerikansk musiker 7. – Traci Lords, Amerikansk skuespiller og sangerinne 8. – Ragnhild Lorentzen, datter av prinsesse Ragnhild 12. – Tony Hawk, amerikansk skateboardutøver 19. – Choi Kyung-Ju, sørkoreansk golfspiller 19. – Baard Næss, norsk fotograf 26. – Kronprins Frederik av Danmark 28. – Kylie Minogue, australsk sangerinne og skuespiller 30. – Zacarias Moussaoui, fransk–marokkansk terrorist 31. – Jørn Lande, norsk musiker === Juni === 1. – Jason Donovan, Australsk skuespiller og sanger 2. – Flemming Andersen, dansk tegneserieskaper 4. – Ian Taylor, engelsk fotballspiller 11. – Arveprins Alois av Liechtenstein 13. – David Gray, britisk sanger og låtskriver 17. – Bård Jørgen Elden, norsk kombinertløper 21. – Tore André Dahlum, norsk fotballspiller 21. – Chris Gueffroy, tysk flyktning (d. 1989) 24. – Torgeir Bjarmann, norsk fotballspiller 24. – Boris Gelfand, hviterussisk sjakkspiller 26. – Paolo Maldini, italiensk fotballspiller 30. – Phil Anselmo, amerikansk musiker === Juli === 8. – Billy Crudup, amerikansk skuespiller 10. – Hassiba Boulmerka, algerisk friidrettsutøver 10. – David Gald, norsk jazzmusiker 16. – Larry Sanger, amerikansk forretningsmann 17. – Tor Eystein Øverås, norsk forfatter 20. – Mikal Olsen Lerøen, norsk programleder 23. – Runo Isaksen, norsk forfatter 31. – Knut Holmann, norsk padler === August === 2. – Stefan Effenberg, tysk fotballspiller 4. – Daniel Dae Kim, amerikansk skuespiller 5. – Marine Le Pen, fransk politiker 5. – Colin McRae, skotsk rallyfører (d. 2007) 9. – Jon Olav Alstad, norsk politiker 9. – Eric Bana, australsk skuespiller 11. – Mabel av Oranien-Nassau, nederlandsk prinsesse 12. – Elin Nilsen, norsk langrennsløper 13. – Edwin van Ankeren, nederlandsk fotballspiller 14. – Darren Clarke, nordirsk golfspiller 15. – Frode Øverli, norsk tegneserieforfatter 17. – Nazneen Khan-Østrem, britisk-norsk forfatter 18. – Helge Kjekshus, norsk klassisk pianist 20. – Ørjan Berg, norsk fotballspiller 23. – Chris DiMarco, amerikansk golfspiller 23. – David Kimutai Too, kenyansk politiker (d. 2008) 28. – Billy Boyd, skotsk skuespiller 29. – Vibeke Barbel Slyngstad, norsk maler === September === 1. – Mohammed Atta, egyptisk antatt terrorist (d. 2001) 2. – Trond Jensrud, norsk politiker 5. – Thomas Levet, fransk golfspiller 7. – Marcel Desailly, fransk fotballspiller 16. – Marc Anthony, amerikansk musiker og skuespiller 24. – Beate Heieren Hundhammer, norsk politiker 24. – Jostein Eiane, norsk politiker 25. – Johan Friso av Oranien-Nassau, nederlandsk prins (d. 2013) 25. – Will Smith, amerikansk skuespiller og rapper 28. – Naomi Watts, engelsk–australsk skuespiller og produsent === Oktober === 7. – Thom Yorke, britisk sanger 12. – Adam Alsing, svensk programleder (d. 2020) 27. – Martin Clark, engelsk snookerspiller 29. – Johann Olav Koss, norsk skøyteløper 29. – Aili Keskitalo, norsk–samisk politiker 29. – Jan Ingar Thon, norsk historiker og forfatter === November === 1. – Silvio Fauner, italiensk langrennsløper 5. – Arnfinn Kolerud, norsk forfatter 6. – Kjetil Rekdal, norsk fotballspiller og -trener 8. – Dean Holdsworth, engelsk fotballspiller 9. – Josef Polig, italiensk alpinist 15. – Uwe Rösler, tysk fotballspiller og trener 18. – Owen Wilson, amerikansk skuespiller 22. – Sidse Babett Knudsen, dansk skuespiller 24. – Drew Henry, skotsk snookerspiller 26. – Ruben Eliassen, norsk forfatter og illustratør 28. – Clas Brede Bråthen, norsk skihopper 30. – Laurent Jalabert, fransk syklist === Desember === 2. – Nate Mendel, amerikansk musiker 6. – Karl Ove Knausgård, norsk forfatter 7. – Tom A. Haug, norsk skuespiller 9. – Kurt Angle, amerikansk fribryter 11. – Knut Tore Apeland, norsk kombinertløper 11. – Monique Garbrecht, tysk skøyteløper 13. – Erlend Ottem, norsk gitarist 16. – Morten Bakke, norsk fotballspiller 23. – Carla Bruni, italiensk modell, sangerinne og låtskriver 24. – Ramy Brooks, amerikansk hundekjører 30. – Fabrice Guy, fransk kombinertløper == Dødsfall == 14. februar – Pierre Veuillot, fransk kardinal (f. 1913) 29. februar – Tore Ørjasæter, norsk forfatter (f. 1886) 19. mars – Aagot Didriksen, norsk skuespiller (f. 1874) 25. mars – Arnulf Øverland, norsk forfatter og dikter (f. 1889) 27. mars – Jurij Gagarin, sovjetisk kosmonaut (f. 1934) 4. april – Martin Luther King jr., amerikansk borgerrettsaktivist (f. 1929) 24. mai – Paal Berg, norsk motstandsleder og høyesterettsjustitiarius (f. 1837) 1. juni – Helen Keller, amerikansk forfatter (f. 1880) 6. juni – Robert F. Kennedy, amerikansk politiker (myrdet) (f. 1925) 28. juli – Otto Hahn, tysk kjemiker (f. 1879) 21. september – Börje Fredriksson, svensk musiker (f. 1937) 23. september – Ole Berg, offiser (f. 1890) 21. oktober – Freddie Frinton, engelsk skuespiller og komiker (f. 1909) 9. november – Jan Johansson, svensk musiker (f. 1931) 25. november – Upton Sinclair, amerikansk forfatter 25. desember – Jess Willard amerikansk bokser (f. 1881) 20. desember – John Steinbeck, amerikansk forfatter (f. 1902) 30. desember – Trygve Lie, norsk politiker (f. 1896) == Idrett == Lyn blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Mjøndalen 3-0 i finalen. Lyn blir også seriemester i fotball. Harstad I.L. blir nordnorsk mester i fotball. 25. februar – Fred Anton Maier blir verdensmester på skøyter Jean-Claude Killy, Frankrike, vinner verdenscupen i alpint. De 10. olympiske vinterleker i Grenoble Norge blir beste nasjon Norske gullmedaljer: Fred Anton Maier – 5000 meter skøyter Harald Grønningen – 15 km langrenn Ole Ellefsæter – 50 km langrenn Odd Martinsen, Pål Tyldum, Harald Grønningen, Ole Ellefsæter – 4 x 10 km langrenn Inger Aufles, Berit Mørdre, Babben Enger Damon – 3 x 5 km langrenn Magnar Solberg – 20 km skiskyting Norske sølvmedaljer: Magne Thomassen – 500 m skøyer Ivar Eriksen – 1500 m skøyter Fred Anton Maier – 10000m skøyter Odd Martinsen – 30 km langrenn Berit Mørdre – 10 km langrenn Norske bronsemedaljer: Lars Grini – hopp stor bakke Inger Aufles – 10 km langrenn De 19. olympiske sommerleker i Mexico by Norske gullmedaljer: Steinar Amundsen, Egil Søby, Jan Johansen, Tore Berger – kajakk firer Norske sølvmedaljer: Peder Lunde og Per Olav Wikan – Seiling (Star-klasse) Curling-VM for herrer arrangeres i Pointe Clair i Canada, og Canada vinner foran Skottland. == Musikk == === Utlandet === Deep Purple blir dannet i april, og spiller inn Shades of Deep Purple i mai 29. april – Premiere på rockemusicalen Hair. 24. mai – The Rolling Stones gir ut «Jumpin' Jack Flash» 29. juni – Pink Floyd gir ut albumet A Saucerful of Secrets David Gilmour blir medlem av Pink Floyd Syd Barrett må forlate Pink Floyd Led Zeppelin blir dannet av gitaristen Jimmy Page, først under navnet The New Yardbirds Elvis Presley gjør innspilling live i Burbank juni, TV-sendt i desember som Elvis. Kjent som '68 Comeback Special Ike & Tina Turner gir ut albumene So Fine og Cussin' Cryin' & Carryin' On Ann-Margret gir ut albumet The Cowboy & The Lady 7. juli – The Seekers holder sin avskjedskonsert i London 11. juli – The Doors gir ut sitt tredje album, Waiting for the Sun 25. oktober – Jimi Hendrix gir ut Electric Ladyland. Siste studioalbum utgitt mens Jimi levde 22. november – The Beatles gir ut White Album, deres eneste originale dobbeltalbum. 10. og 11. desember – The Rolling Stones Rock and Roll Circus blir spilt inn med Jethro Tull, Taj Mahal, The Who, Marianne Faithfull og The Dirty Mac. Rolling Stones avslutter med nye sanger, bla. «Sympathy for the Devil» === Norge === Inger Lise Rypdal med slageren «Fru Johnsen» forårsaker en mindre moralsk panikk Terje Rypdal gir ut sitt debutalbum Bleak House == Nobelprismottagere == Fysikk – Luis Alvarez Kjemi – Lars Onsager Medisin – Robert W Holley, H Gobind Khorana, Marshall W Nirenberg Litteratur – Yasunari Kawabata Fred – Rene Cassin == Litteratur == Nordisk råds litteraturpris tildeles Per Olof Sundman for Ingenjör Andrées luftfärd === Utlandet === Agatha Christie – By the Pricking of My Thumbs (Gammel dame forsvinner) Norman Mailer – The Armies of the Night Alexander Solsjenitsyn – V kruge pervom (Den første sirkel) === Norge === Finn Alnæs – Gemini Odd Børretzen – Det norske folks bedrøvelige liv og historie Alfred Hauge – Cleng Peerson: Utvandring Anne-Cath. Vestly – Aurora og den vesle blå bilenÅrhundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene År: 1963 – 1964 – 1965 – 1966 – 1967 – 1968 – 1969 – 1970 – 1971 – 1972 – 1973 == Referanser ==

1968 (MCMLXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

https://no.wikipedia.org/wiki/11._mars

2023-02-04

11. mars

['Kategori:Dager i mars']

11. mars er den 70. dagen i året, den 71. i skuddår. Det er 295 dager igjen av året.

11. mars er den 70. dagen i året, den 71. i skuddår. Det er 295 dager igjen av året. == Navnedag == Norge: Edvin, Tale Sverige: Edvin, Egon Danmark: Thala == Historie == 1513 – Leo X blir valgt til pave. 1700 – Sverige tar i bruk sin egen kalender i et forsøk på å innføre den gregorianske kalenderen. Datoen etter svensk kalender er 1. mars. 1897 – En meteoride kommer inn i Jordens atmosfære og eksploderer over Vest-Virginia, USA. Restene etter meteoritten gjør en del skade, men ingen mennesker blir rapportert omkommet eller skadet 1941 – Andre verdenskrig: Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt signerer «Lend-lease»-avtalen som gjør det mulig for de allierte å låne krigsmateriell fra USA 1985 – Reformatoren Mikhail Gorbatsjov blir generalsekretær i det sovjetiske kommunistparti 1990 – Litauen erklærer seg uavhengig fra Sovjetunionen. 1990 – Patricio Aylwin blir tatt i ed som den første demokratisk valgte presidenten i Chile siden 1973 1996 – John Howard blir Australias 25. statsminister. 2003 – Den internasjonale straffedomstolen blir opprettet i Haag 2004 – 198 mennesker omkommer og omkring 1 400 blir skadet i en serie terrorangrep i Spanias hovedstad Madrid, da flere bomber blir detonert med få minutters mellomrom på tog og togstasjoner. Man finner senere ut at al-Qaida stod bak angrepet 2006 – Slobodan Milošević ble funnet død i sin fengselscelle i Haag i Nederland 2007 – Partiene Arbeidernes kommunistparti og Rød Valgallianse, samt deres felles ungdomsorganisasjon Rød Ungdom, slår seg sammen til partiet Rødt. 2008 – Romfergen Endeavour skytes opp med den første modulen av det japanske laboratoriet Kibō til Den internasjonale romstasjonen. 2011 – Ett jordskjelv målt til 8,9 på Richters skala, cirka 130 kilometer øst for Honshu Island, Japan. Skjelvet utløste en tsunami. 2020 – Verdens helseorganisasjon erklærte covid-19 for en pandemi. === Norsk historie === 1822 – Den gale mandagen, en orkan herjer Vestlandet, minst 300 døde. 1905 – Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen overtar etter George Francis Hagerup som Norges statsminister. 1946 – Norsk Afghaner Klubb blir stiftet. Klubben skifter senere navn til Norsk Myndeklubb. 1951 – Motorkutteren «Bamse» kolliderer med et isflak og forliser utenfor Finnsnes. To omkommer. 1959 – Et mistillitsforslag mot Einar Gerhardsens tredje regjering på bakgrunn av Cuba-saken falt med 71 mot 79 stemmer. 1982 – Mehamn-ulykken: En Twin Otter fra Widerøe havarerte ved Gamvik. 15 mennesker mistet livet. 2005 – Ole Christian Kvarme blir utnevnt til biskop i Oslo. 2006 – Det første Norgesmesterskapet i fotofikling etablert av NRK går av stabelen på Henie Onstad kunstsenter utenfor Oslo. 2007 – Partiet Rødt ble opprettet etter en sammenslåing av Rød Valgallianse og AKP. 2011 – Langsua nasjonalpark opprettes, og Ormtjernkampen nasjonalpark opphører. == Fødsler == Se flere som er født 11. mars i Kategori:Fødsler 11. mars. 1544 – Torquato Tasso, italiensk dikter (d. 1595) 1822 – Jacob Bøckmann Barth, norsk forstmann (d. 1892) 1822 – Joseph Bertrand, fransk matematiker (d. 1900) 1830 – Eduard Dallmann, tysk hvalfanger og polarutforsker (d. 1896) 1844 – Alfred Nyström, svensk skulptør (d. 1897) 1851 – Kristofer Kristofersen, norsk forfatter og journalist (d. 1892) 1899 – kong Fredrik IX av Danmark (d. 1972) 1901 – Kjell Bondevik, norsk politiker (d. 1983) 1902 – Stinius Fredriksen, norsk billedhogger og maler (d. 1977) 1907 – grev Helmuth James Graf von Moltke, tysk jurist og adelsmann (d. 1945) 1910 – Jacinta Marto, portugisisk saligkåret jente. (d. 1920) 1915 – Joseph Carl Robnett Licklider, amerikansk datapioner (d. 1990) 1916 – Harold Wilson, britisk statsminister (d. 1995) 1920 – Kåre Kristiansen, norsk politiker (d. 2005) 1924 – Jozef Tomko, slovakisk kardinal (d. 2022) 1931 – Janosch, tysk barnebokforfatter 1940 – Svein Alsaker, norsk politiker 1943 – Rolf Groven, norsk billedkunstner 1945 – Sylfest Lomheim, norsk direktør for Språkrådet 1949 – Lars Borgersrud, norsk historiker 1950 – Bobby McFerrin, amerikansk jazzmusiker 1952 – Douglas Adams, britisk science fiction-forfatter (d. 2001) 1952 – Ricardo Martinelli, panamansk president 1952 – Vigdis Karen Giltun, norsk politiker 1956 – Willie Banks, amerikansk friidrettsutøver 1960 – Christophe Gans, fransk regissør 1971 – Johnny Knoxville, amerikansk skuespiller (Jackass) 1972 – Tarik Filipović, kroatisk skuespiller 1978 – Didier Drogba, ivoriansk fotballspiller 1980 – Paul Scharner, østerriksk fotballspiller 1982 – Vidar Martinsen, norsk fotballspiller 1987 – Morten Hæstad, norsk fotballspiller 1988 – Fábio Coentrão, portugisisk fotballspiller 1991 – Jack Rodwell, engelsk fotballspiller 1992 – Torgeir Trapnes, norsk tegneserieskaper 1993 – Anthony Davis, amerikansk basketballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 11. mars i Kategori:Dødsfall 11. mars. 222 – Heliogabalus, romersk keiser (f. ca. 203), ble drept sammen med sin mor, Julia Soaemias (f. 180) 1314 – Jacques de Molay, siste offisielle Stormester av Tempelridderordenen (f. ca. 1240–1250) 1870 – Moshoeshoe I, lesothisk høvding (f. ca. 1786) 1890 – Zyprian Svennssen Søtland, norsk bonde og politiker (f. 1808) 1898 – William Rosecrans, amerikansk oppfinner og politiker (f. 1819) 1907 – Franz Sacher, østerriksk-jødisk konditor (f. 1816) 1955 – Alexander Fleming, britisk lege og oppdageren av penicillin (f. 1881) 1957 – Admiral Richard E. Byrd, amerikansk oppdager (f. 1888) 1969 – John Wyndham, britisk science fiction-forfatter (f. 1903)) 2001 – Jørn Ording, norsk skuespiller (f. 1916) 2002 – Marion Dönhoff, tysk journalist (f. 1909) 2002 – James Tobin, amerikansk økonom (f. 1918) 2002 – Franjo Kuharić, kroatisk kardinal (f. 1919) 2006 – Slobodan Milošević, jugoslavisk-serbisk politiker (f. 1941) 2009 – Lars Erstrand, svensk jazzmusiker (f. 1936) 2012 – Olaug Grønseth Granli, norsk ordfører (f. 1958) == Helligdager == Statens gjenopprettelse i Litauen. == Referanser ==

11. mars er den 70.

https://no.wikipedia.org/wiki/1960-%C3%A5rene

2023-02-04

1960-årene

['Kategori:1960-årene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

Cubakrisen ryster verden. USAs president John F. Kennedy blir myrdet ved et attentat. 1960-årene er romfartens tiår Det første mennesket skytes opp i verdensrommet. I juli 1969 reiser jordisk liv for første gang til et utenomjordisk himmellegeme, da Apollo 11s landingsmodul med to astronauter ombord lander på månen. The Shadows dominerte scenen innen populærmusikken i begynnelsen av dette tiåret, senere The Beatles. I filmverdenen sto James Bond høyt. Innen populærkulturen dreide mye seg om disse to: Beatles og James Bond i store deler av 60-tallet. 13. august 1961 blir berlinmuren bygget. Vietnamkrigen bryter ut. Seksdagerskrigen bryter ut og vinnes av Israel. Studentopprør preger Europa, mens hippiebevegelsen preger USA. Borgerrettighets-striden ryster USA. Martin Luther King jr. myrdes.-- 1960 -- 1961 -- 1962 -- 1963 -- 1964 -- 1965 -- 1966 -- 1967 -- 1968 -- 1969 Tiårsoversikt

Cubakrisen ryster verden. USAs president John F. Kennedy blir myrdet ved et attentat. 1960-årene er romfartens tiår Det første mennesket skytes opp i verdensrommet. I juli 1969 reiser jordisk liv for første gang til et utenomjordisk himmellegeme, da Apollo 11s landingsmodul med to astronauter ombord lander på månen. The Shadows dominerte scenen innen populærmusikken i begynnelsen av dette tiåret, senere The Beatles. I filmverdenen sto James Bond høyt. Innen populærkulturen dreide mye seg om disse to: Beatles og James Bond i store deler av 60-tallet. 13. august 1961 blir berlinmuren bygget. Vietnamkrigen bryter ut. Seksdagerskrigen bryter ut og vinnes av Israel. Studentopprør preger Europa, mens hippiebevegelsen preger USA. Borgerrettighets-striden ryster USA. Martin Luther King jr. myrdes.-- 1960 -- 1961 -- 1962 -- 1963 -- 1964 -- 1965 -- 1966 -- 1967 -- 1968 -- 1969 Tiårsoversikt

*Cubakrisen ryster verden.

https://no.wikipedia.org/wiki/1995

2023-02-04

1995

['Kategori:1995', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1995 (MCMXCV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.Luxembourg ble valgt til europeisk kulturhovedstad for 1995.

1995 (MCMXCV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.Luxembourg ble valgt til europeisk kulturhovedstad for 1995. == Hendelser == === Første kvartal === 1. januar – Televerket skifter navn til Telenor AS. 1. januar – Finland, Sverige og Østerrike blir medlemmer av EU 17. januar – Et jordskjelv (7.2 på Richters skala) forårsaker store ødeleggelser og mer enn 5 000 mennesker mister livet i Kobe, Japan. 25. januar – En radarstasjonen ved Olenegorsk feiltolker en norsk forskningsrakett som en amerikansk atomrakett, og Russland er nære på å gjengjelde det de tror er et atomangrep. 27. januar – Kystfiskebåten «Tronbuen» grunnstøter ved Hjelmsøya i Finnmark. En omkommer. 21. februar – Steve Fossett blir den første som flyr alene over Stillehavet i en ballong. 22. februar – Det tyske partiet Freiheitliche Deutsche Arbeiterpartei blir forbudt. 6. mars – Brønnøysunds Avis blir publisert på internett to dager før Dagbladet, og blir dermed Norges første nettavis. Alpekonvensjonen trådte i kraft. 7. mars – New York gjeninnfører dødsstraff. 20. mars – Et gassangrep tar livet av 12 personer i Tokyo. Ytterligere 1 300 blir skadet. 22. mars – Kosmonauten Valeri Poljakov returner til Jorden etter å ha satt rekord med 438 dager i rommet. 26. mars – Schengen-avtalen trer i kraft. 27. mars – Fiskebåten «Reinejenta» forliser i Lofoten. Én omkommer. 31. mars – Den berømte tejano-sangerinnen Selena Quintanilla Pérez blir skutt og drept i Corpus Christi i Texas av sin fanklubb-leder, Yolanda Saldivar. === Andre kvartal === 19. april – Terrorangrep i Oklahoma City med 168 døde og enorme ødeleggelser. 13. mai – Norge vinner årets ESC med sangen «Nocturne» av Secret Garden. 17. mai – Jacques Chirac innsettes som Frankrike sin nye president. 23. mai – Programmeringsspråket Java blir offisielt annonsert. 27. mai – Skuespilleren Christopher Reeve (kjent fra Supermann-filmene) blir lam etter en alvorlig rideulykke. 1. juni – NRK Klassisk startet sendingene som verdens første heldigitale radiokanal i 24 timers drift. 2. juni – Vesleofsen rammer Østlandet. 29. juni – Den amerikanske romfergen Atlantis dokker med den russiske romstasjonen Mir. Dette er den første sammenkoblingen mellom et amerikanske og russisk romfartøy på over 20 år. 30. juni – Marshalløyene ble medlem av UNESCO. === Tredje kvartal === 13.–16. juli – Srebrenica-massakren finner sted. 23. juli – Kometen Hale-Bopp ble observert for første gang. 28. august – Den andre av Markale-massakrene finner sted. 30. august – NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995 starter, og varer til 20. september. === Fjerde kvartal === Oktober – Naustdalstunnelen åpner. 4. november – Den israelske statsministeren Yitzhak Rabin blir snikmyrdet av en ekstrem israeler. 2. desember – Romsonden SOHO skytes opp. 15. desember – Bosmandommen faller i EU-domstolen 20. desember – NATO begynner sitt fredsbevaringsoppdrag i Bosnia. == Fødsler == === Første kvartal === 12. januar – Kjartan Lauritzen, norsk rapper 19. januar – Mathieu van der Poel, nederlandsk syklist 24. januar – Joni Mäki, finsk langrennsløper 2. februar – Karol Linetty, polsk fotballspiller 5. februar – Adnan Januzaj, belgisk fotballspiller 6. februar – Leon Goretzka, tysk fotballspiller 8. februar – Joshua Kimmich, tysk fotballspiller 9. februar – Mario Pašalić, kroatisk fotballspiller 10. februar – Naby Keïta, guineansk fotballspiller 11. februar – Milan Škriniar, slovakisk fotballspiller 13. februar – Bård Finne, norsk fotballspiller 15. februar – Megan Thee Stallion, amerikansk rapper 18. februar – Nathan Aké, nederlandsk fotballspiller 18. februar – Caroline Graham Hansen, norsk fotballspiller 2. mars – Mats Møller Dæhli, norsk fotballspiller 4. mars – Malin Aune, norsk håndballspiller 7. mars – Urša Bogataj, slovensk skihopper 23. mars – Ester Ledecká, tsjekkisk snøbrettkjører og alpinist 23. mars – Ruben, norsk sanger 28. mars – Killian Peier, sveitsisk skihopper 30. mars – Sofie Caroline Nilsen, norsk influenser === Andre kvartal === 1. april – Logan Paul, amerikansk mediepersonlighet 3. april – Adrien Rabiot, fransk fotballspiller 7. april – Tiril Sjåstad Christiansen, norsk freestylekjører og programleder 8. april – Harald Johnas Riiber, norsk kombinertløper 18. april – Divock Origi, belgisk fotballspiller 19. april – Kevin Mbabu, sveitsisk fotballspiller 23. april – Estelle Alphand, svensk-fransk alpinist 29. mai – Nicolas Pépé, ivoriansk fotballspiller 13. juni – Petra Vlhová, slovakisk alpinist 17. juni – Anamarija Lampič, slovensk langrennsløper 17. juni – Clément Lenglet, fransk fotballspiller 19. juni – Yukiya Satō, japansk skihopper 30. juni – Andrzej Stękała, polsk skihopper === Tredje kvartal === 4. juli – Johann André Forfang, norsk skihopper 4. juli – Post Malone, amerikansk rapper og sanger 8. juli – Carl Martin Eggesbø, norsk skuespiller 9. juli – Georgie Henley, engelsk skuespiller 10. juli – Ada Hegerberg, norsk fotballspiller 12. juli – Luke Shaw, engelsk fotballspiller 13. juli – Ulrikke Brandstorp, norsk sanger 13. juli – Vilde Bøe Risa, norsk fotballspiller 14. juli – Serge Gnabry, tysk fotballspiller 21. juli – Øystein Bråten, norsk freestylekjører 3. august – Cezinando, norsk sanger og rapper 5. august – Pierre Højbjerg, dansk fotballspiller 8. august – Malin Reitan, norsk sanger 12. august – Synne Skinnes Hansen, norsk fotballspiller 13. august – Presnel Kimpembe, fransk fotballspiller 16. august – Marco Schwarz, østerriksk alpinist 22. august – Dua Lipa, engelsk sanger 3. september – Niklas Süle, tysk fotballspiller 6. september – Natalja Neprjajeva, russisk langrennsløper 10. september – Jack Grealish, engelsk fotballspiller 14. september – Sander Sagosen, norsk håndballspiller 21. september – Kristine Frøseth, norsk modell og skuespiller 26. september – Even Northug, norsk langrennsløper === Fjerde kvartal === 3. november – Kendall Jenner, amerikansk modell og TV-personlighet 3. november – Coline Mattel, fransk skihopper 3. november – Emilie Voe Nereng, norsk influenser 12. november – Philipp Aschenwald, østerriksk skihopper 12. november – Thomas Lemar, fransk fotballspiller 22. november – Oskar Marvik, norsk bryter 2. desember – Kalvin Phillips, engelsk fotballspiller 3. desember – Christian Sørum, norsk sandvolleyballspiller 5. desember – Alexander Sørloth, norsk fotballspiller 8. desember – Jordon Ibe, engelsk fotballspiller 18. desember – Barbora Krejčíková, tsjekkisk tennisspiller 30. desember – Ollie Watkins, engelsk fotballspiller == Dødsfall == 9. januar – Peter Cook, britisk skuespiller, satiriker, forfatter og komiker (f. 1937) 10. januar – Tore Hamsun, norsk kunstmaler og forfatter (f. 1912) 15. januar – Jack Lee, engelsk fotballspiller (f. 1920) 24. februar – Felix Ermacora, østerriksk jurist og politiker (f. 1923) 16. mars – Paul Kipkoech, kenyansk friidrettsutøver (f. 1963) 23. mars – Davie Cooper, skotsk fotballspiller (f. 1956) 26. mars – Eazy-E, Amerikansk rapper fra Compton (f. 1964) 31. mars – Selena Quintanilla Perez, sangerinne fra Texas (f. 1971) 2. april – Julius Hemphill, amerikansk jazzmusiker (f. 1938) 10. april – Günter Guillaume, østtysk spion (f. 1927) 13. april – John Austrheim, norsk statsråd (f. 1912) 14. april – Burl Ives, amerikansk sanger (f. 1909) 4. mai – Arne Otto Arnardo, norsk sirkusdirektør (f. 1912) 5. mai – Mikhail Botvinnik, russisk sjakkspiller (f. 1911) 14. mai – Christian Anfinsen, norsk-amerikansk kjemiker og nobelprisvinner i kjemi (f. 1916) 18. mai – Tor Ulven, norsk forfatter (f. 1953) 21. mai – Agnelo Rossi, brasiliansk kardinal (f. 1913) 24. mai – Harold Wilson, britisk statsminister (f. 1916) 3. juni – J. Presper Eckert, amerikansk informatiker (f. 1919) 27. juni – Gordon Wilson, nordirsk fredsaktivist (f. 1927) 15. juli – Robert Coffy, fransk kardinal (f. 1920) 16. juli – Ginger Rogers, amerikansk danser og skuespiller (f. 1911) 17. juli – Juan Manuel Fangio, argentinsk formel 1-fører (f. 1911) 18. juli – Fabio Casartelli, italiensk syklist (f. 1970) 22. juli – Kolbjørn Stenødegård, norsk forfatter (f. 1937) 9. august – Jerry Garcia, musiker (f. 1942) 28. august – Michael Ende, tysk forfatter (f. 1929) 2. september – Václav Neumann, tsjekkisk musiker og dirigent (f. 1920) 8. september – Halldis Moren Vesaas, norsk forfatter (f. 1907) 14. oktober – Edith Pargeter, engelsk forfatter (f. 1913) 17. oktober – Gunvor Hofmo, norsk lyriker (f. 1921) 4. november – Yitzhak Rabin, israelsk statsminister (f. 1922) 4. november – Gilles Deleuze, fransk filosof (f. 1925) 22. november – Elinborg Lützen, færøysk grafiker (f. 1919) 25. november – Leif Juster, norsk suespiller (f. 1910) 18. desember – Ross Thomas, amerikansk forfatter (f. 1926) 20. desember – Madge Sinclair, jamaicansk skuespillerinne (f. 1938) 25. desember – Dean Martin, amerikansk skuespiller og sanger (f. 1917) == Idrett == Norges kvinnelandslag i fotball vinner VM i fotball for kvinner 1995 Blackburn Rovers vinner den engelske serien. Liverpool FC vinner den engelske Ligacupen. Bjørn Dæhlie, Norge, vinner verdenscupen i langrenn for menn. Jelena Välbe, Russland, vinner verdenscupen i langrenn for kvinner. Alberto Tomba, Italia, vinner verdenscupen i alpint for menn. Katja Seizinger, Tyskland, vinner verdenscupen i alpint for kvinner. Rosenborg blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Brann 3–1 i finale-omkamp. (Første kamp: 1–1) Rosenborg blir også seriemester i fotball for menn. Sandviken blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Trondheims-Ørn 3–2 i finalen. Trondheims-Ørn blir seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Branton i Canada; For herrer vinner Canada foran Skottland. For damer vinner Sverige foran Canada. Stephen Hendry vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Nigel Bond 18–9 i finalen. Michael Schumacher vinner førermesterskapet i Formel 1, Benetton vinner konstuktørmesterskapet. Bjørn Maaseide og Jan Kvalheim blir verdensmestere i sandvolleyball == Musikk == Gruppen Slipknot blir startetBlur – The Great Escape Marillion – Afraid of Sunlight Bruce Springsteen – Greatest Hits Mike Oldfield – The Songs of Distant Earth Pink Floyd – P.U.L.S.E. (live) Michael Jackson – HIStory - Past, Present and Future, Book I Odd Børretzen og Lars Martin Myhre – Noen ganger er det all right Spellemannprisen 1995 (utdelt våren 1996) – Morten Harket ble Årets spellemann og Arne Bendiksen ble tildelt Juryens hederspris. Bon Jovi – These Days deLillos – Sent og tidlig Stratovarius – "Fourth Dimension" Soundgarden – Songs from the Superunknown 13. mai – Secret Garden vinner det 40. Melodi Grand Prix i Dublin, Irland, med låten «Nocturne». Ann-Margret gir ut albumet Lovely Ann-Margret - Hits and Rarities Iron Maiden gir ut albumet The X Factor med ny vokalist. Tupac Shakur gir ut albumet Me against the world AC/DC gir ut albumet Ballbreaker Green Day gir ut albumet Insomniac == Nobelprisvinnere == Fysikk – Martin L. Perl, Frederick Reines Kjemi – Paul J Crutzen, Mario J Molina, F Sherwood Rowland Medisin – Edward B Lewis, Christiane Nüsslein-Volhard, Eric F Wieschaus Litteratur – Seamus Heaney Fred – Józef Rotblat og Pugwash-bevegelsen Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – Robert Lucas Jr == Litteratur == Günter Grass – Ein weites Feld (En lang historie) Carl Hiaasen – Stormy Weather (Bedratt av vinden) Lars Saabye Christensen – Jubel Karin Fossum – Evas øye Frode Grytten – Meir enn regn Anne Holt – Demonens død Axel Jensen – Og resten står skrivd i stjernene Erlend Loe – Kurt blir grusom Herbjørg Wassmo – Reiser – fire fortellinger Hanne Ørstavik – Entropi == Referanser ==

1995 (MCMXCV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.Kalender 1995 med svenske helligdager (besøkt 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)

2023-02-04

17. mai (grunnlovsdag)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges nasjonaldag', 'Kategori:Norske merkedager']

17. mai er Norges grunnlovsdag og feires som nasjonaldag; begge betegnelser brukes om dagen. Dagen er blitt feiret siden 1820-årene, og fra 1823 ble datoen i avisene omtalt som «grunnlovsdagen». Den første offisielle feiringen var i 1827. Dagen ble feiret fullt ut etter kong Karl Johans død i 1844. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 1. og 17. mai er nasjonale høytidsdager. Den samiske nasjonaldagen er 6. februar.På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Senere samme dag mottok han en deputasjon av representanter, ledet av president Georg Sverdrup, som meddelte ham valget og overrakte ham et renskrevet eksemplar av Grunnloven. De øvrige representantene underskrev og beseglet Grunnloven 18. mai. 19. mai møtte Christian Frederik i Rikssalen og bekreftet at han mottok kongevalget som en gave fra folket, og han sverget å regjere i overensstemmelse med Grunnloven. Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom Mossekonvensjonen. Denne avtalen innebar at Norge godtok en personalunion med Sverige, men beholdt Grunnloven med de endringer som unionsinngåelsen gjorde nødvendige. Det medførte blant annet at ordet «uafhængigt» i § 1 i den reviderte Grunnloven av 4. november 1814 ble erstattet med ordet «selvstændigt». Innenfor unionen beholdt Norge selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten. Fra 1947 er 17. mai en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen blant annet med barnetog. I Frankrike feires nasjonaldagen siden 1880-årene med store militærparader i gatene. Feiringen av 17. mai i Norge er en av de mest populære nasjonaldagsfeiringene i Europa. Spørreundersøkelser rundt år 2000 tyder på at 70 til 80 % av alle innbyggerne deltar i feiringen. Den norske nasjonaldagen har langt mer folkelig oppslutning enn de tilsvarende i Sverige og Danmark.

17. mai er Norges grunnlovsdag og feires som nasjonaldag; begge betegnelser brukes om dagen. Dagen er blitt feiret siden 1820-årene, og fra 1823 ble datoen i avisene omtalt som «grunnlovsdagen». Den første offisielle feiringen var i 1827. Dagen ble feiret fullt ut etter kong Karl Johans død i 1844. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 1. og 17. mai er nasjonale høytidsdager. Den samiske nasjonaldagen er 6. februar.På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Senere samme dag mottok han en deputasjon av representanter, ledet av president Georg Sverdrup, som meddelte ham valget og overrakte ham et renskrevet eksemplar av Grunnloven. De øvrige representantene underskrev og beseglet Grunnloven 18. mai. 19. mai møtte Christian Frederik i Rikssalen og bekreftet at han mottok kongevalget som en gave fra folket, og han sverget å regjere i overensstemmelse med Grunnloven. Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom Mossekonvensjonen. Denne avtalen innebar at Norge godtok en personalunion med Sverige, men beholdt Grunnloven med de endringer som unionsinngåelsen gjorde nødvendige. Det medførte blant annet at ordet «uafhængigt» i § 1 i den reviderte Grunnloven av 4. november 1814 ble erstattet med ordet «selvstændigt». Innenfor unionen beholdt Norge selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten. Fra 1947 er 17. mai en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen blant annet med barnetog. I Frankrike feires nasjonaldagen siden 1880-årene med store militærparader i gatene. Feiringen av 17. mai i Norge er en av de mest populære nasjonaldagsfeiringene i Europa. Spørreundersøkelser rundt år 2000 tyder på at 70 til 80 % av alle innbyggerne deltar i feiringen. Den norske nasjonaldagen har langt mer folkelig oppslutning enn de tilsvarende i Sverige og Danmark. == Feiring og tradisjoner == === Historikk === === I dag === Den norske feiringen er i dag sterkt preget av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med demokratiske rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av bunader (og i varierende grad også andre nasjonaldrakter) gjør også 17. mai-feiringen til en markering av nasjonal enhet. Hovedarrangementene organiseres ofte av 17. mai-komiteer som oppnevnes i hver kommune. I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn marsjerer sammen. Det er også vanlig å arrangere leker for barna på skolene etter toget, og gi dem iskrem, pølser og annet godt å spise. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange «barnas dag». Dagen er ellers en folkelig festdag med norske flagg og festkledte gamle og unge, svært mange kledd i bunad. De samles utendørs i godt eller dårlig vårvær, særlig for å se på formiddagens barnetog. 17. mai preges også av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av rangler, leketrompeter, gassdrevne bilhorn, marsjer og korpsmusikk. Russefeiringen har hatt en plass i 17. mai-feiringen siden tidlig i det 20. århundre, og protester mot russens «tøylesløse» feiring er nesten like gamle. I senere år er grunnlovsdagens (og -nattens) lydbilde i økende grad preget av høy musikk fra forsterkeranlegg på busser og lastebiler fulle av feststemt russ. === Barnetog === Barnetog på 17. mai er lokale parader av marsjerende musikkorps og festkledte skolebarn med håndholdte norske flagg. Slike parader eller prosesjoner arrangeres i dag i alle norske kommuner og også i enkelte norske miljøer i utlandet. Togene varierer i størrelse fra noen titalls personer i bygdene til flere titalls tusen deltakere i Oslo. Barnetoget i Oslo går blant annet forbi Det kongelige slott, hvor store deler av kongefamilien står og vinker fra slottsbalkongen. Oslotoget blir anført av Forsvarets Stabsmusikkorps. I alt 69 000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps over hele Norge spiller 17. mai. Marsjen følger bestemte ruter i sentrale tettsteder og er organisert slik at barna går klassevis bak sin skolefane. Mange klasser har også egne, mer hjemmelagde faner. Tidligere var deltakelse i toget obligatorisk for elever og klassestyrere i grunnskolen. Nå er deltakelse frivillig, og foreldre har delvis overtatt lærernes vaktrolle. Flere steder er også barnehager med i toget. Det samme gjelder enkelte elever fra videregående skoler, deriblant russ. Ellers deltar musikkorps, kommunestyrer, speidere, gjerne med flaggborg, og andre. Toget avsluttes ved at barn og voksne samles på en større plass der det er taler for dagen. Mange slutter seg til toget bakerst på vei til samlingsplassen. Flere steder er det også egne borgertog eller folketog der alle kan delta. Det største 17. mai-toget i utlandet, med flere tusen deltagere hvert år, finner sted i København, hvor det organiseres av den norske Sjømannskirken. === Konflikter === Det har i flere perioder vært sterk strid rundt 17. mai-feiringen i Norge. De politiske motsetningene mellom venstrebevegelsen og de konservative satte sitt preg på feiringen fra omkring 1870. I 1872 sto konservative samfunnsstøtter i Kristiania bak en endring av borgertogets marsjrute så det omgikk Stortinget (som var dominert av Venstre og bondepolitikere) på avstand. Dette ble oppfattet som sjikanering av Stortinget og førte blant annet til en større oppvask i Det Norske Studentersamfund. 17. mai 1881, da Bjørnstjerne Bjørnson skulle innvie Wergelandsstatuen i Studenterlunden, ble striden enda sterkere, og to konservative medlemmer av innsamlingskomiteen for statuen gikk av i protest. Morgenbladet startet en massiv protest mot Bjørnson, og «det toneangivende Kristiania» boikottet folketoget. Samtidig ble det mobilisert mange tusen bønder, som under ledelse av bondehøvdingene Ole Møystad og Helge Væringsåsen reiste inn til Oslo for å delta i toget det året. Med 10 000 deltagere ble dette det største landet inntil da hadde sett. Utover i 1880-årene opprettet Venstre sitt eget tog i Kristiania, i protest mot byens konservative krefter. Etter hvert fikk toget et stadig mer politisk preg, og i Kristiania ble 17. mai i økende grad brukt som anledning for å markere protest fra den fremvoksende arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen, avholdsbevegelsen og senere målfolket. Mange andre steder i landet hadde Venstre nærmest monopol på 17. mai-feiringen. I 1890-årene ble flaggstriden det dominerende temaet, og Venstre tok i bruk det «rene» flagg (ikke det offisielle unionsflagget med «sildesalaten»). Først i årene etter unionsoppløsningen i 1905 la stridighetene seg en stund, selv om deler av arbeiderbevegelsen i mange år forholdt seg skeptiske til feiringen.I 1940 bestemte Administrasjonsrådet at nasjonaldagensferingen ble avlyst i den tyskokkuperte delen av Norge og at dagen skulle anses som en vanlig arbeidsdag. Under Andre verdenskrig ble 17. mai-feiringen forbudt av okkupasjonsmakten, men det ble likevel gjennomført forskjellige former for markering av dagen i protest. I 1941 ble det for eksempel lagt blomster på Wergelandsstatuen hele dagen, til tross for massiv tilstedeværelse av hird og politistyrker og gjentatte arrestasjoner. Det ble også hengt blomster i Wergelandsveien på skiltene som bar veiens navn. Disse hadde hirden ikke fantasi til å gjennomskue protesten i.Også etter krigen har det i perioder stått strid om 17. mai-feiringen. I 1970-årene ble den angrepet av de mer radikale delene av venstrefløyen. Siden 1980-årene har stridighetene etter hvert kommet til å dreie seg mest om de tradisjoner som etniske minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn har i Norge. Enkelte kommuner har for eksempel nedlagt forbud mot bruk av ikke-norske flagg. I Sandefjord forsøkte demokratenes bystyrerepresentant å nedlegge forbud mot bruk av indisk fest-sari i 17. mai-komiteenes tradisjonelt bunadskledte gruppe i 2006. Etter heftige diskusjoner ble det tillatt å bruke samiske flagg i barnetoget i Oslo i 2007. Også i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget i Oslo. Våren 2015 var trusselberedskapen i Norge hevet, hvilket innebar at uniformert politi måtte bære ladd våpen til enhver tid. Under feiringen i 2015 var derfor politiet for første gang i fredstid bevæpnet under paradene. Også dette skapte negative reaksjoner. === Musikk === Det er flere tradisjonsrike sanger som synges 17. mai, og som spilles av landets orkestre og musikkorps. Blant disse er Norges nasjonalsang fra 1864, Ja, vi elsker dette landet, og det som for mange er den uoffisielle nasjonalsang nummer to, Norge i rødt, hvitt og blått, med to vers skrevet i 1941 og sluttverset tilføyd i 1945. ==== Kjente sanger og musikkstykker ==== Ja, vi elsker dette landet Norge i rødt, hvitt og blått Kongesangen Gud signe vårt dyre fedreland Gammel jegermarsj Vi ere en nasjon vi med (Smaagutternes Nationalsang) Vi vil eie dette landet Her kommer vi unge i flokk Syttende mai er jeg så glad i Tenk at nå er dagen her Nordmannen === Leker for barna === Etter barnetoget, ofte tidlig på ettermiddag, arrangeres det leker på de lokale skolene der barn og foresatte samles ute i vårværet. Foreldrene er som regel de ansvarlige gjennom deltakelse i de kommunale 17. mai-komiteene og FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene). Aktivitetene omfatter sekkeløp, potetløp, trehjulsykling, ballkast og annet. Ofte er det gratis smågevinster, for eksempel billige plastleker og reklamemateriell, til alle som deltar. Det er samtidig salg av is, pølser og kaker på skoleområdet. Det er vanlig å pynte skolegårder og anlegg med bjørkeris, faner og norske flagg. === Matskikker på nasjonaldagen === 17. mai blir ofte forbundet med pølser, brus og is. Rundt omkring i landet er det etablerte skikker for hva man gjerne spiser denne dagen. Oftest samles man til middag etter de offentlige seremoniene er vel overstått, dvs at middagen nytes ganske sent på dagen. Hva man spiser, avhenger av hvor i landet man befinner seg; i nærheten av sjø og elver er laks eller ørret en slager. Men i innlandet og i fjellbygdene er det rømmegrøt og spekemat som er gjengangeren. Til fisken serveres gjerne agurksalat, rømme og nykokte poteter. Fisken serveres gjerne avkokt, dvs at den er posjert dagen i forveien og serveres kald. Grunnlovsdessert er en dessert som er i ferd med å gå i glemmeboka. Eggedosis er (var) et fast innslag på 17. mai, de voksne fikk gjerne en skvett cognac i sin. === Russ === Se utdypende artikkel om russefeiringI alt omkring 42 000 avgangselever ved videregående skoler kalles russ og kan markere det ved å gå med russeluer og følge andre tradisjoner, særlig om våren. Tradisjonelt begynte russetiden 17. mai og varte til Sankthans, men omkring 1980 ble det vanlig å begynne russetiden 1. mai og avslutte 17. mai. Mange er slitne etter festing i dagevis på forhånd og særlig kvelden før, og de tar det derfor roligere på nasjonaldagen. Likevel er dagen preget av feststemte rød- eller blåkledte russ, russerop, russebusser, russeaviser og russekort. Flere deltar også i barnetoget. Mange steder arrangeres det om ettermiddagen egne russetog, det vil si uhøytidelige parader av russ. Uker med russefeiring avsluttes gjerne etter 17. mai. === Lokale tradisjoner === I Bergen er buekorpsene et viktig lokalt element under 17. mai-feiringen. Dagen starter med salutt 07.00 og morgenprosesjonen som går gjennom byen. I den deltar 17. mai-komiteen, borgere, musikkorps og russ. Flaggtoget og hovedprosesjonen går samtidig mot hverandre, på hver side av gaten. Flaggtoget er et barnetog med skoler, musikkorps, speidere og buekorps. I hovedprosesjonen går borgere, noen militære, veteraner, idrettslag, studenter og deres organisasjoner, bondeungdomslag, etc., og det avsluttes med russ. Sentralt i feiringen er et pyntet Vikingskip på Festplassen, der taler for dagen avholdes. Dagen avsluttes med fakkeltog og festfyrverkeri. I Stavanger starter dagen med salutt klokka 7, senere er det barnetog, russetog og til slutt folketog. Den britiske skolen har siden 1970-årene, senere også den nederlandske, den amerikanske og nå den internasjonale skolen, gått med flagg i barnetoget fra en rekke land i verden. Det arrangeres også internasjonal festdag i Bjerkstedparken hver 17. mai. == 17. mai utenfor Norge == Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske røtter feirer Norges grunnlovsdag også der. Flere steder markeres dagen med barne- eller flaggtog om ettermiddagen eller andre større eller mindre arrangementer, ofte for den norske befolkningen i enkelte byer. Arrangørerer er særlig de norske ambassadene, sjømannskirker, studentorganisasjoner og andre norske institusjoner i utlandet. I Sverige har det i mange år vært tradisjonell norsk 17. mai-feiring i Stockholm. 17. mai-toget i Stockholm starter fra Engelbrektplan og går gjennom Stockholms gater før det ender opp på Skansen, der det er taler og feiring med over ti tusen nordmenn og svensker. Det er ofte også 17. mai-program i andre svenske byer, deriblant Göteborg, Luleå og Lund. I New York feires 17. mai den nærmest påfølgende søndag med parader gjennom det tradisjonelt norsk-amerikanske området Bay Ridge i Brooklyn. Det er vanlig med hornprydete vikinghjelmer, cowboyhatter med norske flagg, lusekofter og hjemmelagde bunader. I bydelen Ballard i Seattle feires 17. mai med et stort 17. mai-tog hvert år. Nordmenn har feiret 17. mai i Seattle siden 1889. I 2008 var Hanne Krogh «Grand Marshal» i toget. Også i Singapore blir 17. mai feiret hvert år. I den norske paviljongen i Epcot, Florida, feirer mange norsk-amerikanere og de norske ungdommene 17. mai. I Brisbane i Australia markeres dagen stort ved Queensland University of Technology med politieskortert parade gjennom byens gater før paraden returnerer til universitetet. Der er det underholdning for store og små, med god mat og drikke. Dagen arrangeres av Norsk studentorganisajosn ved universitetet. Folk kommer fra forskjellige nærliggende byer for å ta del i feiringen. I Riga i Latvia blir dagen markert med tog i gamlebyen og en sammenkomst mellom NCCL, Den norske ambassaden, og Association of Norwegian Students Abroad. I Toulouse i Frankrike organiseres tradisjonelt 17. mai feiringen av ANSA med flaggheising ved universitetet INSA Toulouse, mottakelse ved rådhuset, tog og norsk lunsj. Arrangementet er åpent for alle og mange studenter og andre deltar. === Andre markeringer 17. mai === Se også 17. mai for historiske hendelser denne datoen, med fyldigere internasjonalt innhold på tilsvarende wikipediasider på andre språk17. mai er også Naurus grunnlovsdag (men ikke nasjonaldag). 17. mai hvert år er dessuten den internasjonale dagen mot homofobi 17. mai er også FNs internasjonale telekommunikasjonsdag == Se også == Norges Grunnlov Riksforsamlingen på Eidsvoll Russefeiring Inneklemt arbeidsdag == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Constitution Day in Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Norwegian Constitution Day – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Deichmanske biblioteks 17. mai-lenker (no) NRKs side om 17. mai (no) Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014 hos Nasjonalbiblioteket

17. mai er den 137.

https://no.wikipedia.org/wiki/1970-%C3%A5rene

2023-02-04

1970-årene

['Kategori:1970-årene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

Disco-musikken kommer for alvor på tampen av dette tiåret. Watergate-skandalen ryster USA Vietnamkrigen raser og avsluttes med tap for USA og Sør-Vietnam Apollo-programmet gjennomfører flere månelandinger USA skyter opp romstasjonen Skylab og romsondene Voyager 1 og 2 Sovjetunionen invaderer Afghanistan. Punken slår gjennom. Feminismen fikk stor tilslutning, spesielt blant kvinnene Svorsk gjør for første gang inntog i norske hjem Mikroprosessoren blir oppfunnet. Standardmodellen utvikles mellom 1970 og 1973-- 1970 -- 1971 -- 1972 -- 1973 -- 1974 -- 1975 -- 1976 -- 1977 -- 1978 -- 1979 Tiårsoversikt

Disco-musikken kommer for alvor på tampen av dette tiåret. Watergate-skandalen ryster USA Vietnamkrigen raser og avsluttes med tap for USA og Sør-Vietnam Apollo-programmet gjennomfører flere månelandinger USA skyter opp romstasjonen Skylab og romsondene Voyager 1 og 2 Sovjetunionen invaderer Afghanistan. Punken slår gjennom. Feminismen fikk stor tilslutning, spesielt blant kvinnene Svorsk gjør for første gang inntog i norske hjem Mikroprosessoren blir oppfunnet. Standardmodellen utvikles mellom 1970 og 1973-- 1970 -- 1971 -- 1972 -- 1973 -- 1974 -- 1975 -- 1976 -- 1977 -- 1978 -- 1979 Tiårsoversikt

*Disco-musikken kommer for alvor på tampen av dette tiåret.

https://no.wikipedia.org/wiki/1950-%C3%A5rene

2023-02-04

1950-årene

['Kategori:1950-årene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Usorterte stubber']

Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene. For mer detaljerte oversikter, se artiklene for hvert enkelt år.

Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene. For mer detaljerte oversikter, se artiklene for hvert enkelt år. == Hendelser == Koreakrigen varer fra 1950 til 1953 Sovjetunionen og Storbritannia får atomvåpen Første regulære kringkasting av fargefjernsyn i USA Vest-Tyskland anerkjennes som suveren stat av 15 nasjoner og gis medlemskap i NATO Militæralliansen Warszawapakten ble opprettet Opprør i Ungarn, som ender med at Warszawapakten invaderer landet. Suezkrisen utspiller seg Rock and Roll ruler musikkverden med bl.a. Elvis Presley i forkant. Opptøyer i Oslo etter premiere på filmen Rock Around the Clock Sovjetunionen skyter opp den første menneskeskapte satellitt, Sputnik 1 og Sputnik 2 med hunden Laika ombord, og senere månesondene Luna 2 og Luna 3 Kong Haakon VII dør, og Kronprins Olav overtar som Norges konge Det europesiske fellesskap (EF) trer i virksomhet. Oslo arrangerer De olympiske vinterlekene-- 1950 -- 1951 -- 1952 -- 1953 -- 1954 -- 1955 -- 1956 -- 1957 -- 1958 -- 1959

Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene. For mer detaljerte oversikter, se artiklene for hvert enkelt år.

https://no.wikipedia.org/wiki/1940-%C3%A5rene

2023-02-04

1940-årene

['Kategori:1940-årene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

Tiåret preges sterkt av andre verdenskrig som herjer bortimot hele verden i snaue 6 år. Dette etterlot seg enorme ødeleggelser, samt realiseringen av konsekvensene på diverse brudd på menneskerettighetene (f.eks holocaust). Nürnbergprosessene gjennomføres etter krigen. FN, NATO og Europarådet opprettes Barnetrygden vedtatt i Norge Staten Israel og Folkerepublikken Kina opprettes. Den kalde krigen innledes med blokaden av Berlin.-- 1940 -- 1941 -- 1942 -- 1943 -- 1944 -- 1945 -- 1946 -- 1947 -- 1948 -- 1949 Tiårsoversikt

Tiåret preges sterkt av andre verdenskrig som herjer bortimot hele verden i snaue 6 år. Dette etterlot seg enorme ødeleggelser, samt realiseringen av konsekvensene på diverse brudd på menneskerettighetene (f.eks holocaust). Nürnbergprosessene gjennomføres etter krigen. FN, NATO og Europarådet opprettes Barnetrygden vedtatt i Norge Staten Israel og Folkerepublikken Kina opprettes. Den kalde krigen innledes med blokaden av Berlin.-- 1940 -- 1941 -- 1942 -- 1943 -- 1944 -- 1945 -- 1946 -- 1947 -- 1948 -- 1949 Tiårsoversikt

*Tiåret preges sterkt av andre verdenskrig som herjer bortimot hele verden i snaue 6 år. Dette etterlot seg enorme ødeleggelser, samt realiseringen av konsekvensene på diverse brudd på menneskerettighetene (f.

https://no.wikipedia.org/wiki/1930-%C3%A5rene

2023-02-04

1930-årene

['Kategori:1930-årene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

-- 1930 -- 1931 -- 1932 -- 1933 -- 1934 -- 1935 -- 1936 -- 1937 -- 1938 -- 1939 Tiårsoversikt

-- 1930 -- 1931 -- 1932 -- 1933 -- 1934 -- 1935 -- 1936 -- 1937 -- 1938 -- 1939 Tiårsoversikt

-- 1930

https://no.wikipedia.org/wiki/12._mars

2023-02-04

12. mars

['Kategori:Dager i mars']

12. mars er den 71. dagen i året, den 72. i skuddår. Det er 294 dager igjen av året.

12. mars er den 71. dagen i året, den 72. i skuddår. Det er 294 dager igjen av året. == Navnedag == Norge : Gregor, Gro Sverige : Viktoria Danmark : Gregorius Navnedagen er etter pave Gregor den store som døde denne dagen i 604, tidligere ble gregorsmesse feiret denne dagen == Historie == 1088 – Urban II blir valgt til pave. 1664 – New Jersey blir britisk koloni. 1712 – Sverige gjeninnfører den julianske kalenderen. Etter juliansk kalender er datoen 1. mars. 1894 – Coca-Cola blir solgt på flasker for første gang. 1913 – Canberra blir hovedstad i Australia. 1938 – Anschluss: Tyske styrker går inn i Østerrike uten å møte motstand. Annekteringen blir erklært dagen etter. 1940 – Vinterkrigen: Finland signerer en fredsavtale med Sovjetunionen, og må avstå Karelen. Evakueringen av de finske innbyggerne begynner øyeblikkelig. 1945 – Andre verdenskrig: Den tyske byen Swinemünde blir bombet av amerikanerne. Minst 23 000 mennesker omkom, for det meste tyske flyktninger fra Øst-Preussen. 1947 – Truman-doktrinen: President Harry S. Truman erklærer at USA vil støtte alle land som er truet av maktovertakelse fra «innenlandske minoriteter eller fremmede stater». Uttalelsen er beregnet på å stagge kommunismens vekst. 1951 – Tegneserien Dennis the Menace (på norsk Dennis) blir publisert i aviser over hele USA. 1951 – 300 000 streiker i Barcelona i protest mot forhøyelsen av matvareprisene. 1968 – Mauritius blir republikk. 1993 – Flere bomber eksploderer i Bombay, India. 300 personer omkommer, og flere hundre blir skadet. 1994 – Den engelske kirken ordinerer sine første kvinnelige prester. 1999 – De tidligere Warszawapaktlandene Tsjekkia, Ungarn og Polen blir medlem av NATO. 2003 – Zoran Đinđić, statsminister i Serbia, blir drept i et attentat i Beograd. 2007 – Den britiske journalisten Alan Johnston blir kidnappet i Gaza av en gruppe væpnede palestinere. === Norsk historie === 1942 – Vidkun Quisling gjeninnfører den såkalte «jødeparagrafen», avskaffet 21. juli 1851, som var et avsnitt i Grunnlovens § 2 som forbød jøder adgang til riket. 1947 – Norsk sau- og geitalslag blir stiftet. 1956 – Snurperen «Brenning» er på reise fra Bergen via Ålesund til Lofoten da den kantrer på Stadhavet etter at en brottsjø fyller styrbord dory. Av besetningen på 20 omkommer 19. 1964 – En sjark forsvinner utenfor Arnøya i Troms. Tre omkommer. 2006 – Håvard Bøkko blir juniorverdensmester på skøyter i Erfurt i Tyskland – den første norske side Geir Karlstad i 1982. 2007 – Maleren Marianne Aulie navngir to personer i et radio-intervju på NRK P3 som hun sier skal ha forsøkt å dope henne og voldta henne. 2020 – Helsedirektoratet innførte de mest inngripende tiltak Norge har innført i fredstid for å hindre spredning av sykdommen covid-19. == Fødsler == Se flere som er født 12. mars i Kategori:Fødsler 12. mars. 1815 – Louis Jules Trochu, fransk offiser og politiker (d. 1896) 1824 – Gustav Kirchhoff, tysk fysiker (d. 1887) 1843 – Gabriel Tarde, fransk filosof, sosiolog og jurist (d. 1904) 1850 – Heinrich Reimann, tysk musiker (d. 1906) 1859 – Ernesto Cesàro, italiensk matematiker (d. 1906) 1867 – Adolf Norseng, norsk skøyteløper (d. 1931) 1878 – Gemma Galgani, italiensk helgen (d. 1903) 1878 – Adelheid Ott, norsk operasangerinne (d. 1946) 1881 – Kemal Atatürk, tyrkisk president (d. 1938) 1890 – Evert Taube, svensk trubadur (d. 1976) 1890 – Vatslav Nizjinskij, polsk-russisk ballettdanser (d. 1950) 1915 – Red Byron, amerikansk NASCAR-fører (d. 1960) 1921 – Joe Fagan, engelsk fotballtrener (d. 2001) 1922 – Jack Kerouac, amerikansk forfatter (d. 1969) 1923 – Hjalmar «Hjallis» Andersen, norsk skøyteløper (d. 2013) 1923 – Wally Schirra, amerikansk astronaut (d. 2007) 1925 – Leo Esaki, japansk fysiker og nobelprisvinner (fysikk) 1925 – Harry Harrison, amerikansk forfatter (d. 2012) 1927 – Ragne Tangen, norsk forfatter (d. 2015) 1928 – Sy Barry, amerikansk tegneserieskaper 1931 – Knut Bohwim, norsk skuespiller og regissør (d. 2020) 1942 – Karin Lian, norsk politiker 1942 – Ratko Mladić, serbisk offiser 1945 – Leif G. W. Persson, svensk forfatter 1946 – Liza Minnelli, amerikansk skuespiller og sanger 1947 – Peter Harry Carstensen, tysk politiker 1947 – Arne Sortevik, norsk politiker 1948 – Rolf Reikvam, norsk politiker 1948 – James Taylor, amerikansk musiker 1950 – Javier Clemente, spansk fotballtrener 1951 – Bente Bing Kleiva, norsk bibliotekar 1953 – Carl Hiaasen, amerikansk forfatter 1953 – Ernst Nordtveit, norsk jusprofessor 1955 – Reidar Larsen, norsk bluesartist 1956 – Ove Aunli, norsk skiløper 1956 – Steve Harris, britisk musiker (Iron Maiden) 1958 – Dileita Mohamed Dileita, djiboutisk statsminister 1960 – Claus Wiese, norsk journalist og programleder 1963 – Joaquim Cruz, brasiliansk friidrettsutøver 1970 – Mathias Grönberg, svensk golfspiller 1975 – Cecilie Leganger, norsk håndballspiller 1975 – Valerie Nicolas, fransk håndballspiller 1977 – Ramiro Corrales, amerikansk fotballspiller 1977 – Amdy Faye, senegalesisk fotballspiller 1986 – Danny Jones, gitarist i britisk pop band McFly == Dødsfall == Se flere som døde 12. mars i Kategori:Dødsfall 12. mars. 1890 – Zeng Jize, kinesisk embetsmann og diplomat (f. 1839) 1898 – Johann Balmer, sveitsisk matematiker og fysiker (f. 1825) 1898 – Zacharias Topelius, finlandssvensk forfatter (f. 1818) 1929 – Asa G. Candler, amerikansk forretningsmann (f. 1851) 1930 – Ladislao Diwa, filippinsk nasjonalist (f. 1863) 1931 – Frida Hansen, norsk tekstilkunstner (f. 1855) 1937 – Charles-Marie Widor, fransk organist og komponist (f. 1844) 1942 – Robert Bosch, tysk industrimann og filantrop (f. 1861) 1943 – Gustav Vigeland, norsk skulptør (f. 1869) 1946 – Ferenc Szálasi, ungarsk statsminister (f. 1897) 1950 – Heinrich Mann, tysk forfatter (f. 1871) 1955 – Charlie Parker, amerikansk jazzmusiker (f. 1920) 1999 – Yehudi Menuhin, amerikansk musiker (f. 1916) 2001 – Robert Ludlum, amerikansk forfatter (f. 1927) 2003 – Zoran Đinđić, serbisk statsminister (f. 1952) 2004 – Finn Carling, norsk forfatter (f. 1925) 2007 – Preah Maha Ghosananda, kambodsjansk fredsforkjemper (f. 1929) 2008 – Lazare Ponticelli, fransk-italiensk krigsveteran fra første verdenskrig (f. 1897) 2009 – Gwendoline Konie, zambisk politiker (f. 1938) 2010 – Miguel Delibes, spansk forfatter (f. 1920) 2010 – Wenche Krossøy, norsk forfatter (f. 1943) 2011 – Joe Morello, amerikansk musiker (f. 1928) == Merkedager == Mauritius – nasjonaldag Gregorsmesse Tjeldens dag på Færøyene == Referanser ==

12. mars er den 71.

https://no.wikipedia.org/wiki/1._januar

2023-02-04

1. januar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i januar']

1. januar er den første dagen i året. Det er 364 dager igjen av året (365 i skuddår).

1. januar er den første dagen i året. Det er 364 dager igjen av året (365 i skuddår). == Historie == 45 f.Kr. – Den julianske kalenderen tas i bruk. 404 – Den siste gladiator-kampen blir avholdt i Roma. 1438 – Albert II av Habsburg blir konge av Ungarn. 1502 – Rio de Janeiro («Januarelva») blir oppdaget av portugisiske sjømenn. 1515 – Frans, hertug av Angoulême, overtar tronen i Frankrike etter Ludvig XII og blir Frans I av Frankrike. 1651 – Karl II blir kronet til konge av Skottland. 1660 – Samuel Pepys starter arbeidet med sin berømte dagbok. 1707 – Johan V blir konge av Portugal. 1738 – Bouvetøya blir oppdaget. 1788 – Første utgave av «The Times» (tidligere «The Daily Universal Register») utgis. 1801 – «Act of Union 1800» etablerer Storbritannia som en union mellom Kongeriket Storbritannia og Kongeriket Irland. 1801 – Den første asteroiden – 1 Ceres – oppdages. 1804 – Haiti løsrives fra Frankrike ved at Jean-Jacques Dessalines erklærer uavhengighet. 1807 – Napoleon satte i verk kontinentalblokaden mot England. 1808 – Innførsel av slaver til USA blir forbudt. 1808 – Sierra Leone blir britisk kronkoloni. 1820 – Den hellige Frans Regis Clet dømmes til døden for å ha bedratt det kinesiske folk ved å forkynne kristendommen. 1833 – Storbritannia krever herredømme over Falklandsøyene. 1863 – Abraham Lincoln erklærer at alle slaver i opprørsstatene (The Confederate States) skal være fri mennesker, ved at «Emancipation Proclamation» (vedtatt 22. september 1862) trer ikraft. 1874 – New York City annekterer The Bronx. 1880 – Byggingen av Panamakanalen begynner. 1883 – USS Enterprise (bygd 1874) tas ut av bruk. 1886 – Storbritannia annekterer Øvre Burma. 1887 – Dronning Victoria av Storbritannia erklæres som keiserinne av India. 1892 – Det amerikanske immigrasjonssenteret Ellis Island åpner. 1893 – Japan tar i bruk den gregorianske kalenderen. 1897 – Brooklyn, New York slås sammen med New York City. 1899 – Cuba løsrives fra Spania. 1899 – Queens og Staten Island slås sammen med New York City. 1901 – Nigeria blir et britisk protektorat. 1901 – Det Australske Samveldet etableres med Edmund Barton som første statsminister. 1902 – Første Rose Bowl-kampen spilles i Pasadena, California. 1912 – Republikken Kina etableres. 1914 – Den britiske kolonien Nigeria ble etablert. 1915 – Første verdenskrig: Det britiske krigsskipet HMS «Formidable» ble senket av en torpedo i Den engelske kanal. 547 omkommer. 1919 – Edsel Ford tar over som sjef i The Ford Motor Company etter sin far, Henry Ford. 1919 – KPD, kommunistpartiet i Tyskland stiftes. 1934 – Alcatraz blir et føderalt fengsel. 1937 – Anastasio Somoza blir president i Nicaragua. 1942 – Andre verdenskrig: 26 land signerer «Erklæringen om De forente nasjoner» i Washington, som opposisjon mot aksemaktene. 1956 – Sudan blir en uavhengig republikk. 1958 – EEC, forløperen til EU stiftes. 1959 – Fidel Castro får full kontroll over Cuba og proklamerer republikken Cuba, etter at diktatoren Fulgencio Batista flykter til Den dominikanske republikk. 1960 – Kamerun blir uavhengig (Frankrike). 1962 – The Beatles er på audition for Decca Records, men får avslag fordi «en gruppe bestående av gitarister er på vei ut». 1963 – Danmarks Radio starter sendingene fra Program 3. 1973 – Danmark, Irland og Storbritannia blir medlemmer av EEC. 1975 – I Watergate-saken blir John Ehrlichman, H. R. Haldeman og John Mitchell funnet skyldig. 1978 – En jumbojet fra Air India eksploderer i lufta, 213 dør. 1979 – USA og Kina oppretter diplomatiske forbindelser, 30 år etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina. 1981 – Hellas blir det tiende medlemslandet i EU. 1984 – Brunei blir et selvstendig land. 1992 – Boutros Boutros-Ghali (Egypt) overtar som FNs generalsekretær etter Javier Perez de Cuellar fra Peru. 1993 – Tsjekkoslovakia deles i Tsjekkia og Slovakia. 1994 – EØS-avtalen trer i kraft. 1998 – Storbritannia overtar presidentskapet i EU. 1999 – Euroen etableres formelt som lovlig valuta. 2002 – De første euromyntene og -sedlene tas i bruk i EU. 2002 – Avtalen om det åpne luftrom trådte i kraft. 2005 – Tyrkia revaluerer sin valuta og går over til en ny tyrkisk lira. 2007 – Romania og Bulgaria blir medlem av EU som land nummer 26 og 27. Samtidig innføres euroen i Slovenia. 2007 – Irsk blir offisielt språk i EU. 2008 – Opptøyene i Kenya: Mellom 30 og 50 personer brant inne i en kirke i byen Eldoret, som ligger 300 kilometer fra hovedstaden Nairobi. Kirken ble satt fyr på av en rasende mobb. 2014 – Latvia innførte euro som offisiell valuta. === Norsk historie === 1830 – «Ugebladet for Skien, Skiensfjorden med Omegn» utgis. 1855 – Det første norske frimerke blir utgitt. 1886 – Norsk kulderekord: −51.4 °C i Karasjok. 1900 – Porsgrunds Tidende startet med regelmessige utgivelser, med Hans Reynolds som redaktør. 1900 – Porsgrunn opphører som egen rettskrets og ble lagt til Gjerpen sorenskriveri. 1900 – Lov om behandling av forsømte børn (vergerådsloven) trer i kraft. 1901 – Norge feirer det nye århundret, mens Sverige og Tyskland velger (som de eneste europeiske land) å feire det 1. januar 1900. 1901 – Aker kommunale pensjonsfond ble opprettet. 1901 – Fattigloven av 1. januar 1900 trer i kraft. 1902 – Kristiania kommunale pensjonskasse ble opprettet. 1902 – Narvik fikk bystatus. 1903 – «Departementet for det Indre» endrer navn til «Departementet for udenrigske Sager, Handel, Søfart og Industri». 1904 – Harstad får bystatus. 1905 – Bergen kommunale pensjonskasse ble opprettet. 1905 – Almindelig borgerlig Straffelov trer i kraft. Dødsstraff blir avskaffet for «borgerlige forbrytelser». 1911 – Drammen kommunale pensjonskasse og Kongsberg kommunale pensjonskasse ble opprettet. 1911 – Norge passerer 2 390 402 innbyggere. 1913 – Trondheim kommunale pensjonskasse ble opprettet. 1915 – Allianseidrettslaget Skeid stiftes. 1918 – Norge innfører rasjonering av varer pga. Englands blokade av Nordsjøen under 1. verdenskrig. 1919 – Inndelingsbetegnelsen «amt» ble forandret til «fylke». 1919 – Dagens Finansdepartementet endret navn fra «5te Departement» til «Departementet for Finans-, Handels- og Toldvæsenet». 1925 – Norges hovedstad bytter navn fra Christiania til Oslo. Den fikk navnet Christiania i 1643 (Kristiania fra 1877). 1964 – Ringerike kommune blir til, gjennom kommunesammenslåing mellom de tidligere kommunene Hole, Hønefoss, Norderhov, Tyristrand og Ådal. 1964 – Røldal slås sammen med Odda kommune. 1964 - Evanger slås sammen med Voss kommune. 1976 – Den nye abortloven, som tillater abort på sosiale indikasjoner, trer i kraft. 1986 – Statskraftverkene ble offisielt skilt ut fra NVE som en egen forvaltningsbedrift. 1988 – Foretaksregisteret opprettes. 1989 – Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Industriforbund og Norsk Håndverkerforbund går sammen til NHO. 1991 – Energiloven tråde i kraft og kraftsektoren deles opp i en konkurransedel og en monopoldel. 1992 – Statnett SF opprettes som et eget statsforetak med ansvar for utbygging og drift av sentralnettet. 1994 – EØS-avtalen trer i kraft. 1996 – Verdens første internasjonale kraftbørs dannes med Statnett SF og Svenska Kraftnät som eiere. Samme år fikk børsen navnet Nord Pool ASA. 1998 – Norge innfører den nye røykeloven. 2004 – Norges sjøterritorium utvidet med åtte nautiske mil. Grensen går nå på tolv nautiske mil. 2004 – Norge innfører den nye hundeloven. 2004 – Avinor innfører 100% sikkerhetskontroll på norske flyplasser. 2004 – Norge passerer 4 577 457 innbyggere. 2004 – Norge innfører prikkbelastning på førerkort. 2005 – Skjerstad kommune blir slått sammen med Bodø kommune. 2005 – Norges femte universitet opprettes i Stavanger (Universitetet i Stavanger). 2005 – Norges sjette universitet opprettes på Ås (Universitetet for miljø- og biovitenskap). 2007 – Livssynsamfunn i Norge kan innvilges rett til å registrere partnerskap. 2008 – Direktoratet for forvaltning og informasjons- og kommunikasjonsteknologi etableres. 2008 – Frei kommune slåes sammen med Kristiansund kommune. 2011 – Norges åttende universitet opprettes i Bodø (Universitetet i Nordland). 2018 – Trøndelag fylke ble dannet ved at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen. 2020 – Antall fylker i Norge ble redusert fra 18 til 11, og antall kommuner i Norge ble redusert fra 422 til 356 ved 42 kommunesammenslåinger. == Fødsler == Se flere som er født 1. januar i Kategori:Fødsler 1. januar. 1431 – Pave Alexander VI (d. 1503) 1449 – Lorenzo de' Medici, italiensk statsmann (d. 1492) 1618 – Bartolomé Esteban Murillo, spansk maler (d. 1682) 1745 – Anthony Wayne, amerikansk general og statsmann (d. 1796) 1807 – Johan Fjeldsted Dahl, dansk-norsk forlegger og bokhandler (d. 1877) 1836 – Charles Ingalls, far til forfatter Laura Ingalls Wilder (d. 1902) 1836 – Raffaele Pierotti, italiensk katolsk kardinal (d. 1905) 1848 – Holm Munthe, norsk arkitekt (d. 1898) 1850 – Per Hasselberg, svensk skulptør (d. 1894) 1850 – Oscar Jacobsen, norsk politiker (d. 1902) 1863 – Pierre de Coubertin, fransk historiker, pedagog og initiativtaker bak de moderne Olympiske leker (d. 1937) 1864 – Alfred Stieglitz, amerikansk fotograf (d. 1946) 1887 – Wilhelm Canaris, tysk admiral (d. 1945) 1892 – Manuel Acuna Roxas, filippinsk politiker (d. 1948) 1895 – John Edgar Hoover, amerikansk FBI-sjef (d. 1972) 1897 – Gheorghe Alexianu, rumensk akademiker og politiker (d. 1946) 1905 – Nic Waal, norsk barnepsykiater (d. 1960) 1911 – Roman Totenberg, polsk fiolinist (d. 2012) 1915 – Tatiana von Metternich-Winneburg, russisk-tysk fyrstinne, maler og forfatter (d. 2006) 1922 – Rocky Graziano, amerikansk bokser (d. 1990) 1923 – Kristin Lønningdal, norsk politiker (d. 2010) 1924 – Alf Haugland, norsk dikter (d. 2012) 1924 – Francisco Macías Nguema, ekvatorialguineansk president (d. 1979) 1926 – Rolf Fjeldvær, norsk politiker (d. 2017) 1929 – Fred. Olsen, norsk skipsreder 1935 – Dave Martin, britisk manusforfatter (d. 2007) 1939 – Lars Oftedal Broch, norsk høyesterettsdommer (d. 2017) 1939 – Ali Mahdi Mohamed, den fjerde presidenten i Somalia (d. 2021) 1942 – Alassane Ouattara, ivoriansk president 1944 – Omar al-Bashir, sudansk statsleder 1945 – Jan Mehlum, norsk forfatter 1945 – Martin Schanche, norsk motorsportsutøver og politiker 1950 – Davy Wathne, norsk sportsjournalist 1952 – Hamad ibn Khalifa Al Thani, qatarsk emir 1956 – Sheila McCarthy, canadisk skuespiller 1958 – Ren Woods, amerikansk skuespiller og sanger 1966 – Nikolaj Guljajev, russisk skøyteløper 1968 – Davor Suker, kroatisk fotballspiller 1972 – Lilian Thuram, fransk fotballspiller 1975 – Bengt Sæternes, norsk fotballspiller 1980 – Elin Nordegren, svensk modell 1982 – Mah-Rukh Ali, norsk-pakistansk journalist 1984 – Haron Keitany, kenyansk friidrettsutøver 1984 – Jaysuma Saidy Ndure, norsk-gambisk friidrettsutøver 1993 – Jon Flanagan, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 1. januar i Kategori:Dødsfall 1. januar. 1204 – Kong Håkon III Sverresson (f. 1182) 1515 – Louis XII av Frankrike (f. 1462) 1782 – Johann Christian Bach, tysk komponist (f. 1735) 1817 – Martin Heinrich Klaproth, tysk kjemiker (f. 1743) 1894 – Heinrich Hertz, tysk fysiker (f. 1857) 1902 – Julius von Staudinger, tysk jurist (f. 1836) 1905 – Benoit-Marie Langénieux, fransk katolsk kardinal (f. 1824) 1953 – Hank Williams, amerikansk musiker (f. 1923) 1972 – Maurice Chevalier, fransk sanger og skuespiller (f. 1888) 1986 – Alfredo Binda, italiensk syklist (f. 1902) 1988 – Rolf Presthus, norsk politiker og statsråd (f. 1936) 1997 – Townes Van Zandt, amerikansk countryartist og låtskriver (f. 1944) 2004 – Frithjof Sælen, norsk illustratør, forfatter og motstandsmann (f. 1917) 2006 – Harry Magdoff, amerikansk økonom (f. 1913) 2008 – Lucas Sang, kenyansk friidrettsutøver (f. 1961) 2009 – Ron Asheton, amerikansk musiker (f. 1948) 2009 – Claiborne Pell, amerikansk politiker (f. 1918) 2009 – Gert Petersen, dansk journalist og politiker (f. 1927) 2009 – Helen Suzman, sørafrikansk antiapartheidaktivist og politiker (f. 1917) 2010 – Mohamed Rahmat, malaysisk politiker (f. 1938) 2011 – Charles Fambrough, amerikansk musiker (f. 1950) 2011 – Peter F. Hjort, norsk lege og professor (f. 1924) 2012 – Gary Ablett, britisk fotballspiller (f. 1965) 2012 – Bob Anderson, britisk fekter (f. 1922) 2012 – Jorge Andrés Boero, argentinsk motorsykkelkjører (f. 1973) 2012 – Kiro Gligorov, makedonsk politiker (f. 1917) 2012 – Frank Horwill, britisk friidrettsutøver (f. 1927) 2012 – Yafa Yarkoni, israelsk sanger (f. 1925) == Helligdager == Første nyttårsdag Jesu navnedag Minnedag om den hellige Fulgentius av Ruspe (Fabius Claudius Gordianus Fulgentius), f. år 468. Minnedag om den salige Valentin (født som Ludvig Paquay 17. november 1828) Cuba feirer dagen for revolusjonen og sin uavhengighetsdag Uavhengighetsdag i Haiti Uavhengighetsdag i Sudan Katolsk kristendom – festen for Guds hellige mor == Annet == Det tradisjonelle nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen (1921–d.d.) Sudans nasjonaldag Nyttårskonserten (1941–d.d.) == Referanser ==

1. januar er den første dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/28._februar

2023-02-04

28. februar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i februar']

28. februar er den 59. dagen i året. Det er 306 dager igjen av året (307 i skuddår).

28. februar er den 59. dagen i året. Det er 306 dager igjen av året (307 i skuddår). == Navnedag == Marina, Maren == Historie == 364 – Valentinian I blir romersk keiser. 1784 – John Wesley grunnlegger Metodistkirken. 1844 – En kanon på USS «Princeton» eksploderer mens skipet er på Potomacelven. Flere blir drept, deriblant to fra det amerikanske kabinettet. 1854 – Det republikanske parti blir grunnlagt i Ripon i Wisconsin. 1873 – Den norske patologen Gerhard Henrik Armauer Hansen oppdager leprabasillen. 1883 – Det første vaudevilleteateret åpnet i Boston i Massachusetts. 1935 – Nylon blir oppdaget av Wallace Carothers. 1942 – Kystruteskipet DS «Tromøsund» kapres i Rekefjord av 17 mann fra Kompani Linge ledet av Odd Starheim. Under flukten over Nordsjøen mot Skottland, oppdages skipet neste dag av tyske fly og senkes. Alle 44 ombord omkommer. 1947 – Et opprør blir slått ned i Taiwan. Mange mennesker mister livet. 1953 – James D. Watson og Francis Crick forteller sine nærmeste at de har kartlagt den kjemiske strukturen i DNA. 1960 – De 10. olympiske vinterleker i Squaw Valley i California avsluttes. 1971 – Liechtensteins mannlige velgere forkaster ved en folkeavstemning et forslag om å gi kvinner stemmerett. 1973 – 200 indianere okkuperer Wounded Knee i Sør-Dakota i USA i protest mot undertrykking av den indianske minoriteten. 1974 – Etter syv år bestemmer USA og Egypt seg for å gjenoppta de diplomatiske forbindelsene. 1982 – Geir Karlstad blir juniorverdensmester på skøyter i Innsbruck i Østerrike. 1984 – Michael Jackson blir den mestvinnende Grammy-mottakeren noensinne, med åtte priser, for albumet Thriller. 1986 – Den svenske statsministeren Olof Palme blir myrdet. 1996 – Diana meddeler at hun har fått innvilget skilsmisse fra prins Charles. 2005 – Libanons regjering går av etter demonstrasjoner i Beirut. == Fødsler == Se flere som er født 28. februar i Kategori:Fødsler 28. februar. 1718 – Johan Ernst Gunnerus, norsk biskop og naturforsker (d. 1773) 1792 – Karl Ernst von Baer, estiskfødt russisk (baltertysk) zoolog (d. 1876) 1824 – Emil Victor Langlet, svensk arkitekt (d. 1898) 1825 – Jean-Baptiste Arban, fransk kornettist (d. 1889) 1856 – Richard Mühlfeld, tysk musiker (d. 1907) 1873 – William McMaster Murdoch, førstestyrmann på luksus-skipet Titanic (d. 1912) 1901 – Linus Pauling, amerikansk kjemiker og vinner av Nobels fredspris og nobelprisen i kjemi (d. 1994) 1901 – Rudolf Nilsen, norsk arbeiderdikter (d. 1929) 1915 – Zero Mostel, amerikansk skuespiller (d. 1977) 1916 – Svend Asmussen, dansk jazz-fiolinist (d. 2017) 1923 – Charles Durning, amerikansk skuespiller (d. 2012) 1929 – Frank Gehry, canadisk arkitekt 1930 – Gavin MacLeod, amerikansk skuespiller (d. 2021) 1936 – Ole-Jørgen Nilsen, norsk skuespiller (d. 2008) 1942 – Brian Jones, britisk musiker (The Rolling Stones) (d. 1969) 1942 – Alf Ivar Samuelsen, norsk politiker (d. 2014) 1945 – Dagfinn Sundal, norsk forretningsmann (d. 2021) 1946 – Robin Cook, britisk utenriksminister (d. 2005) 1948 – Mercedes Ruehl, amerikansk skuespiller 1951 – Gustav Thöni, italiensk alpinist 1956 – Tommy Remengesau, president i Palau 1962 – Hege Duckert, norsk journalist 1964 – Hans Morten Hansen, norsk komiker 1970 – Noureddine Morceli, algerisk friidrettsutøver 1970 – Thomas Numme, norsk programleder 1972 – Jo Tessem, norsk fotballspiller 1978 – Benjamin Raich, østerriksk alpinist 1979 – Primož Peterka, slovensk skihopper 1979 – Sébastien Bourdais, fransk Formel 1-fører 1980 – Sigurd Pettersen, norsk skihopper 1980 – Christian Poulsen, dansk fotballspiller 1985 – Lee Kang-seok, sørkoreansk skøyteløper 1986 – Guy N'dy Assembé, kamerunsk fotballspiller 1996 – Karsten Warholm, norsk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 28. februar i Kategori:Dødsfall 28. februar. 1648 – Christian IV – konge av Danmark og Norge 1588–1648 (f. 1578) 1901 – William M. Evarts, amerikansk advokat og politiker (f. 1818) 1983 – Jan Birkelund, norsk fotballspiller (f. 1950) 1986 – Olof Palme, svensk statsminister (f. 1927) 1991 – Reinhard Bendix, tysk-amerikansk sosiolog og statsviter (f. 1916) 2001 – Stan Cullis, engelsk fotballspiller og trener (f. 1916) 2006 – Dagfinn Hjertenes, norsk politiker (f. 1943) 2006 – Jan Brøgger, norsk psykolog og sosialantropolog (f. 1936) 2006 – Owen Chamberlain, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (f. 1920) 2007 – Mohamed Ahssain, norsk ungdomssekretær og realitydeltaker (f. 1975) 2008 – Mike Smith, britisk rock'n'roll sanger og keyboardist 2009 – Anton Myhra, norsk filosof (f. 1947) 2011 – Annie Girardot, fransk skuespiller (f. 1931) 2011 – Jane Russell, amerikansk skuespiller (f. 1921) 2012 – Anders Kulläng, svensk rallyfører (f. 1943) 2019 – André Previn, amerikansk pianist, komponist og dirigent (f. 1929) == Referanser ==

28. februar er den 59.

https://no.wikipedia.org/wiki/8._mai

2023-02-04

8. mai

['Kategori:Dager i mai']

8. mai er den 128. dagen i året (den 129. i skuddår). Det er 237 dager igjen av året. 8. mai 1945 er datoen for Norges frigjøring fra Tyskland. Dagen feires også som veterandagen fra 2011. Den er også den internasjonale Røde Kors-dagen.

8. mai er den 128. dagen i året (den 129. i skuddår). Det er 237 dager igjen av året. 8. mai 1945 er datoen for Norges frigjøring fra Tyskland. Dagen feires også som veterandagen fra 2011. Den er også den internasjonale Røde Kors-dagen. == Navnedag == Åge, Åke == Historie == 549 – Kirken Basilica di Sant'Apollinare in Classe innvies i Ravenna i Italia. 1429 – Beleiringen av Orléans avsluttes med avgjørende fransk seier. Dette var Jeanne d’Arcs første store militære seier. 1660 – Det engelske parlamentet proklamerer at Karl II hadde vært den lovmessige monark siden henrettelsen av Karl I den 30. januar 1649. 1781 – Spania gjenerobrer den britiske provinsen Vest-Florida i slaget ved Pensacola. 1794 – «Den moderne kjemis far», Antoine Lavoisier, blir stilt for retten, tiltalt for forræderi. Han blir funnet skyldig og henrettet med giljotin samme dag. 1852 – London-protokollen slår fast den danske statens integritet «som en europeisk nødvendighet og stående prinsipp» og bestemmer at hertugdømmene Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i en personalunion med den danske kongen. 1861 – Richmond i Virginia blir hovedstad for Den amerikanske konføderasjon. 1886 – Coca-Cola serveres for første gang i Atlanta i USA. Oppfunnet av apotekeren John S. Pemberton. 1902 – Vulkanen Montagne Pelée (Mont Pelé) på den karibiske øya Martinique utsletter 30 000 mennesker og byen Saint-Pierre i et voldsomt utbrudd 1914 – Paramount Pictures blir grunnlagt 1921 – Det rumenske kommunistpartiet dannes 1933 – Mohandas Gandhi starter en 21 dagers faste i protest mot britenes undertrykking i India 1942 – Det fire dager lange slaget i Korallhavet avsluttes. Det er det første slaget hvor hangarskip kom i kamp med hverandre. 1978 – Peter Habeler og Reinhold Messner bestiger Mount Everest uten ekstra oksygentilførsel. 1984 – Sovjetunionen kunngjør at landet vil boikotte Sommer-OL 1984 i Los Angeles. 2013 – Alex Ferguson trekker seg fra managerjobben i Manchester United etter 26 år i en alder av 71 år. === Norsk historie === 1599 – Bybrann i Trondheim. Blant annet brenner Vår Frue kirke ned. 1900 – Tuberkuloseloven blir vedtatt av Stortinget. 1903 – Den norske fotballklubben Sarpsborg Fotballklubb (SFC) blir stiftet. 1916 – Guldbergs Akademiske Kor stiftes. 1929 – Norge annekterer Jan Mayen. 1945 – Andre verdenskrig: De tyske styrkene i Norge kapitulerer betingelsesløst. Josef Terboven begår selvmord i bunkeren sin på Skaugum. 1960 – 8. mai blir offentlig flaggdag i Norge. 1972 – Miljøverndepartementet etableres med Olav Gjærevoll som statsråd. 1988 – Fellesforbundet blir opprettet. 1996 – Supporterklubben til Fotballklubben Haugesund, Maakeberget, blir opprettet. == Fødsler == Se flere som er født 8. mai i Kategori:Fødsler 8. mai. 1828 – Henri Dunant, grunnlegger av Røde Kors og mottaker av Nobels fredspris i 1901 (d. 1910) 1852 – Makonnen Woldemikael Gudessa, etiopisk adelig (d. 1906) 1876 – Ludvig Karsten, norsk maler (d. 1926) 1884 – Harry S. Truman, amerikansk president (d. 1972) 1901 – Ingrid Bjerkås, første kvinnelige prest i Den norske kirke (d. 1980) 1907 – Sigvald Bernhard Refsum, norsk lege (d. 1991) 1909 – Robert Johnson, innflytelsesrik amerikansk bluesmusiker (d. 1938) 1915 – Arvid Fladmoe, norsk musiker og dirigent (d. 1993) 1916 – João Havelange, brasiliansk svømmer, vannpolospiller, IOC-medlem og president i FIFA (d. 2016) 1920 – Tom of Finland, finsk tegner (d. 1991) 1922 – Bernardin Gantin, beninsk kardinal (d. 2008) 1922 – Stephen Kim Sou-hwan, sørkoreansk kardinal (d. 2009) 1925 – Ali Hassan Mwinyi, tanzaniansk politiker og president 1927 – László Paskai, ungarsk kardinal (d. 2015) 1932 – Arnulf Baring, tysk historiker (d. 2019) 1932 – Astrid Murberg Martinsen, norsk politiker (d. 1991) 1935 – Prinsesse Elisabeth av Danmark (d. 2018) 1938 – Lucie Paus Falck, norsk politiker 1939 – Tore A. Liltved, norsk politiker (d. 2004) 1940 – Rick Nelson, amerikansk sanger (d. 1985) 1940 – Karl Erik Harr, norsk maler og illustratør 1940 – Peter Benchley, amerikansk forfatter (d. 2006) 1943 – Tomas von Brömssen, svensk skuespiller 1944 – Gary Glitter, britisk musiker 1945 – Keith Jarrett, jazzmusiker 1947 – Eldar Einarson, norsk filmskaper og forfatter 1953 – May Hansen, norsk politiker 1953 – Alex Van Halen, amerikansk trommeslager 1955 – Meles Zenawi, etiopisk statsminister (d. 2012) 1957 – Lennart Björneborn, svensk forsker 1959 – Tor Jakob Klette, norsk økonom (d. 2003) 1960 – Franco Baresi, italiensk fotballspiller 1961 – Janet McTeer, britisk skuespiller 1966 – Cláudio Taffarel, brasiliansk fotballspiller 1968 – Ragnhild Lorentzen, datter av prinsesse Ragnhild 1972 – Darren Hayes, australsk musiker og låtskriver 1972 – Guillaume Kigbafori Soro, ivoriansk statsminister 1973 – Arakawa Hiromu, japansk tegneserieskaper 1973 – Michael Skorbakk, Programleder NRK P1 1975 – Enrique Iglesias, spansk artist 1976 – Kim Christiansen, norsk snøbrettkjører 1978 – Lúcio, brasiliansk fotballspiller 1981 – Andrea Barzagli, italiensk fotballspiller 1981 - Stephen Amell, canadisk skuespiller 1985 – Pål Ekeberg Schjerve, norsk fotballspiller 1987 – Mark Noble, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 8. mai i Kategori:Dødsfall 8. mai. 1319 – Kong Håkon V Magnusson (f. 1270) 1873 – John Stuart Mill, britisk filosof og økonom (f. 1806) 1880 – Christian August Friedrich Peters, tysk astronom (f. 1806) 1891 – Helena Petrovna (Madame) Blavatsky, russisk mystiker og okkultist (f. 1831) 1894 – Carl Christian Wischmann, norsk fotograf (f. 1819) 1899 – Ole Bergesen, norsk prest og politiker (f. 1832) 1903 – Paul Gauguin, fransk maler, skulptør og grafiker (f. 1848) 1903 – Magnus Fredrik Lundgren, svensk språkforsker (f. 1852) 1904 – Eadweard Muybridge, britisk-amerikansk fotograf (f. 1830) 1907 – Hans Hagerup Krag, norsk veidirektør (f. 1829) 1936 – Oswald Spengler, tysk filosof og matematiker (f. 1880) 1945 – Josef Terboven, tysk politiker og rikskommissær (f. 1898) 1945 – Wilhelm Rediess, tysk general (f. 1900) 1880 – Gustave Flaubert, fransk forfatter (f. 1821) 1975 – Avery Brundage, president i IOK (f. 1887) 1986 – Arndt von Bohlen und Halbach, tysk industriarving (f. 1938) 1988 – Robert A. Heinlein, amerikansk forfatter (f. (1907) 1989 – Mario Boano, italiensk karosseribygger (f. 1903) 1993 – Dele Charley, sierraleonsk forfatter og politiker (f. 1948) 1997 – Kai-Uwe von Hassel, tysk føderal minister og forbundsdagspresident (f. 1913) 1999 – Dirk Bogarde, britisk skuespiller (f. 1921) 2002 – Per Bjørnstad, norsk matematiker (f. 1916) 2008 – Eddy Arnold, amerikansk musiker (f. 1918) 2010 – Andor Lilienthal, ungarsk stormester i sjakk (f. 1911) 2011 – Finn Wischmann, norsk botaniker (f. 1918) 2012 – Maurice Sendak, amerikansk illustratør og barnebokforfatter (f. 1928) 2012 – Roman Totenberg polskfødt fiolinist (f. 1911) == Helligdager og merkedager == FNs internasjonale minnedag for dem som mistet livet under andre verdenskrig Den internasjonale Røde Kors-dagen Frigjøringsdagen

8. mai er den 128.

https://no.wikipedia.org/wiki/2._januar

2023-02-04

2. januar

['Kategori:Dager i januar']

2. januar er den andre dagen i året. Det er 363 dager igjen av året (364 i skuddår).

2. januar er den andre dagen i året. Det er 363 dager igjen av året (364 i skuddår). == Navnedag == Dagfinn, Dagfrid == Historie == 1757 – Storbritannia erobrer Calcutta i India. 1871 – Amadeus I av Spania blir konge av Spania. 1872 – Brigham Young blir arrestert for bigami. Han hadde 25 koner. 1919 – Litauen blir selvstendig. 1929 – Canada og USA blir enige om en plan for å ta vare på Niagarafallene. 1942 – Andre verdenskrig: Japan erobrer Manila. 1955 – President i Panama, Jose Antonio Remon, blir drept i et attentat. 1968 – Christiaan Barnard utfører den andre vellykkede hjertetransplantasjonen (den første ble foretatt i desember 1967). 1971 – 66 trampes i hjel og 145 skades alvorlig under fotballkampen «Old Firm» mellom Celtic og Rangers i Glasgow i Skottland 1983 – Musikalen Annie blir fremført for siste gang etter 2 377 forestillinger på Broadway. 1993 – Lederne for de tre krigførende partene i Bosnia møtes for å diskutere fredsplaner. 1998 – Russland sender ut nye rubler for å demme opp for inflasjonen i landet. === Norsk historie === 1904 – Det Norske Aktieselskap for Elektrokjemisk Industri, Elkem, opprettes av bl.a. Sam Eyde. 1986 – Bergen får Europas første bompengering. == Fødsler == Se flere som er født 2. januar i Kategori:Fødsler 2. januar. 1807 – Wilhelm Conrad Holst, dansk skuespiller og forfatter (d. 1898) 1821 – James Croll, britisk vitenskapsmann (d. 1890) 1822 – Rudolf Clausius, tysk fysiker (d. 1888) 1837 – Fritz Simrock, tysk musikkforlegger (d. 1901) 1870 – Ernst Barlach, tysk skulptør, grafiker og poet (d. 1938) 1873 – Teresa av Lisieux, fransk nonne og mystiker (d. 1897) 1886 – Apsley Cherry-Garrard, britisk polarforsker (d. 1959) 1916 – Joseph Grimeland, norsk billedhugger (d. 2002) 1917 – Vera Zorina, tysk-amerikansk balletdanser og skuespiller (d. 2003) 1918 – Odd Vattekar, norsk politiker (d. 1992) 1920 – Isaac Asimov, russisk-amerikansk science fiction-forfatter (d. 1992) 1920 – Anne-Sofie Østvedt, norsk leder av XU (d. 2009) 1924 – Åse Wentzel, norsk sanger (d. 2009) 1925 – Francesco Colasuonno, italiensk kardinal (d. 2003) 1935 – Gunvald Opstad, norsk kulturjournalist og forfatter 1936 – Roger Miller, amerikansk country-sanger (d. 1992) 1936 – Kjell Opseth, norsk politiker og statsråd (d. 2017) 1938 – Robert Smithson, amerikansk kunstner (d. 1973) 1938 – Hans Herbjørnsrud, norsk forfatter 1939 – Fai-Nan Perng, kinesisk sentralbanksjef 1940 – Karen-Anne Gussgard, norsk høyesterettsdommer 1942 – Jens Petter Ekornes, norsk forretningsmann (d. 2008) 1945 – Terje Bjørklund, norsk jazzmusiker og komponist 1947 – Hans Gjeisar Kjæstad, norsk politiker 1947 – Aleksandr Tikhonov, sovjetisk skiskytter 1963 – Tove Sparvath Holmøy, norsk illustratør og grafisk designer 1965 – Petter Bjørheim, norsk politiker 1968 – Cuba Gooding Jr., amerikansk skuespiller 1972 – Egil Østenstad, norsk fotballspiller 1976 – Paz Vega, Spansk skuespiller 1988 – Ruth Bisibori Nyangau, kenyansk friidrettsutøver 1996 – Thilo Schröter, norsk sportsklatrer == Dødsfall == Se flere som døde 2. januar i Kategori:Dødsfall 2. januar. 1890 – Julián Gayarre, spansk tenorsanger (f. 1844) 1890 – Henrik Olrik, dansk maler og billedhugger (f. 1830) 1892 – George Biddell Airy, britisk astronom (f. 1801) 1904 – James Longstreet, general i Confederate States Army (f. 1821) 1907 – Karl Maria Schilling, norsk katolsk prest (f. 1835) 1909 – Ivar Arosenius, svensk maler, illustratør og barnebokforfatter (f. 1878) 1913 – Léon Teisserenc de Bort, fransk meteorolog (f. 1855) 1917 – Edward Burnett Tylor, britisk antropolog (f. 1832) 1924 – Sabine Baring-Gould, britisk komponist og novellist (f. 1834) 1939 – Roman Dmowski, polsk politiker (f. 1864) 1963 – Dick Powell, amerikansk skuespiller (f. 1904) 1974 – Tex Ritter, amerikansk skuespiller og sanger (f. 1905) 1977 – Errol Garner, amerikansk jazzmusiker (f. 1921) 1990 – Alan Hale jr., amerikansk skuespiller (f. 1918) 1995 – Siad Barre, president i Somalia 1996 – Karl Targownik, jødisk psykiater og overlevende etter holocaust (f. 1915) 2000 – Patrick O'Brian, forfatter (f. 1914) 2009 – Inger Christensen, dansk forfatter (f. 1935) 2009 – John Olav Larssen, norsk predikant (f. 1927) 2011 – Anne Francis, amerikansk skuespiller (f. 1930) 2011 – Pete Postlewaithe, britisk skuespiller (f. 1946) 2012 – Ivan Călin, moldovsk politiker (f. 1935) 2012 – Liv Godin, norsk Kongo-misjonær (f. 1918) 2012 – Ambjørg Sælthun, norsk politiker (f. 1922) == Helligdager == Minnedag om den katolske teologen, senere skytshelgenen den hellige Basilios den store.

2. januar er den andre dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/1849

2023-02-04

1849

['Kategori:1849', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

== Begivenheter == === Første halvår === 14. februar James Knox Polk blir den første amerikanske presidenten det blir tatt bilde av. 5. mars – Zachary Taylor blir tatt i ed som USAs 12. president. 21. mars – Den moderne Hamar by blir offisielt grunnlagt. 29. mars – Storbritannia annekterer Punjab. 5. juni – Danmarks nasjonaldag: Danmark vedtar sin grunnlov. Den nye grunnloven opphevet adel-standens privilegier 26. juli – Det kongelige slott blir tatt i bruk i Oslo. === Uten dato === Otto von Bismarck velges inn i det prøyssiske parlamentet. Den russiske forfatteren Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij (1821 – 1881) dømmes til døden, men straffen omgjøres til fengsel. Haldenkanalen ferdigstilles. Hartvig Nissens skole grunnlegges, som Nissens Pigeskole Det første Ryvarden fyr bygges, som sesongfyr under vårsildfisket. Thranitterbevegelsen startet. == Fødsler == === Første kvartal === 22. januar – August Strindberg, svensk forfatter (d. 1912)13. februar – Randolph Churchill, britisk politiker (d. 1895) 18. februar – Alexander Kielland, norsk forfatter (d. 1906)20. mars – Henry Petersen, dansk arkeolog (d. 1896) 27. mars – Sven Söderberg, svensk språk- og oldtidsforsker (d. 1901) === Andre kvartal === 3. mai – Bernhard von Bülow, tysk politiker (d. 1929)17. juni – Andrea Aiuti, italiensk katolsk kardinal (d. 1905) === Tredje kvartal === 2. juli – Emma Lazarus, amerikansk poet (d. 1887) 13. juli – Johannes Heftye, norsk jurist og fjellklatrer (d. 1907) 19. juli – Ferdinand Brunetière, fransk kritiker og litteraturhistoriker (d. 1906)16. august – Johan Kjeldahl, dansk kjemiker (d. 1900) 23. august – William Ernest Henley, britisk poet og redaktør (d. 1903) === Fjerde kvartal === 1. oktober – Anne Charlotte Leffler, svensk dramatiker og forfatter (d. 1892)29. november – Edward Aveling, britisk marxist (d. 1898) 29. november – John Ambrose Fleming, britisk elektroingeniør og fysiker, (d. 1945)28. desember – Herbert von Bismarck, tysk politiker (d. 1904) === Ukjent dato === Muhammad Abduh, egyptisk jurist og islamreformator (d. 1905) Deng Shichang, kinesisk admiral (d. 1894) == Dødsfall == Wilhelm Frimann Koren Christie, jurist og politiker (f. 1778)15. juni – James Knox Polk, amerikansk president (f. 1795) 18. juni – Wilhelm Martin Leberecht de Wette, tysk teolog (f. 1780) 13. mai – Gjest Bårdsen, forbryter og forfatter (f. 1791) 28. mai – Anne Brontë, britisk forfatter (f. 1820) 7. oktober – Edgar Allan Poe, amerikansk poet (f. 1809) 17. oktober – Frédéric Chopin, fransk-polsk komponist og pianist (f. 1810) == Litteratur == Charles Dickens – David Copperfield

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/13._mars

2023-02-04

13. mars

['Kategori:Dager i mars']

13. mars er den 72. dagen i året, den 73. i skuddår. Det er 293 dager igjen av året.

13. mars er den 72. dagen i året, den 73. i skuddår. Det er 293 dager igjen av året. == Historie == 483 – St. Felix blir pave. 1325 – Tenochtitlan blir grunnlagt. 1781 – William Herschel oppdager planeten Uranus. 1881 – Alexander II av Russland blir drept ved palasset sitt av en bombe. 1884 – Beleiringen av Khartoum, Sudan, begynner. Beleiringen varer helt til 26. januar 1885. 1900 – Boerkrigen: Britiske styrker okkuperer Bloemfontein i Oranjefristaten. 1900 – I Frankrike blir lengden på arbeidsdagen for kvinner og barn begrenset til elleve timer ved lov. 1921 – Mongolia erklærer seg uavhengige fra Kina. 1933 – Adolf Hitlers parti NSDAP vinner valget i Frankfurt am Main. 1938 – Tyskland innlemmer Østerrike som «Ostmark». 1940 – Vinterkrigen avsluttes kl. 11.00. 1943 – holocaust: Tyske styrker likviderer den jødiske ghettoen i Kraków. 1954 – Slaget ved Dien Bien Phu: Viet Minh-styrker angriper franskmennene. 1957 – FBI arresterer Jimmy Hoffa og anklager ham for bestikkelser. 1969 – Apollo-programmet: Apollo 9 returnerer til Jorden etter å testet månelandingsmodulen. 1992 – Et jordskjelv som måler 6,8 på Richters skala finner sted øst i Tyrkia. Mer enn 500 mennesker omkommer. 1994 – Den første stabile versjonen Linux-kjernen, versjon 1.0, ble lansert. 2003 – Menneskets utvikling: Tidsskriftet Nature rapporterer om funn av 350 000 år gamle fotavtrykk i Italia som viser et menneske som går oppreist. 2012 – Videospillet Journey blir sluppet ut. 2013 – Frans ble valgt til pave. === Norsk historie === 1860 – «Storebrannen»: 210 hus brenner ned i Østervåg, Valberget og Holmen i Stavanger. 1948 – Norsk Tippings første spilleomgang. 1994 – Johann Olav Koss blir allroundverdensmester på skøyter i Göteborg, Sverige. 2007 – TV 2 fikk tilgang til hele rapporten om Valla/Yssen-saken. 2008 – Color Lines nye hurtigskip, MS «Superspeed 1», settes inn i ruten Kristiansand – Hirtshals. == Fødsler == Se flere som er født 13. mars i Kategori:Fødsler 13. mars. 1741 – Josef II av Det tysk-romerske rike (d. 1790) 1777 – Lyder Sagen, norsk skolemann og dikter (d. 1850) 1781 – Karl Friedrich Schinkel, prøyssisk arkitekt og maler (d. 1841) 1823 – Francesco Battaglini, italiensk katolsk kardinal (d. 1892) 1825 – Hans Fredrik Gude, norsk maler (d. 1903) 1856 – Hans G. Jensen, norsk politiker (d. 1922) 1860 – Hugo Wolf, østerriksk-slovensk komponist (d. 1903) 1904 – Reidar Aulie, norsk maler (d. 1977) 1920 – Ola Hanche-Olsen, norsk forfatter, arkitekt, og XU-agent (d. 1998) 1921 – Gitta Sereny, britisk forfatter (d. 2012) 1929 – Mateja Matevski, makedonsk forfatter (d. 2018) 1935 – Per Bronken, norsk forfatter, skuespiller og regissør (d. 2002) 1941 – Mahmoud Darwish, palestinsk dikter og forfatter (d. 2008) 1942 – Nisse Sandström, svensk jazzmusiker (d. 2021) 1946 – Jonathan Netanyahu, israelsk offiser (d. 1976) 1948 – Ali Mohamed Shein, tanzaniansk visepresident og president på Zanzibar 1951 – Marit Tusvik, norsk forfatter, dikter og dramatiker 1954 – Sergej Sidorskij, hviterussisk statsminister 1956 – Geir-Ketil Hansen, norsk politiker 1960 – Adam Clayton, irsk musiker 1974 – Franziska Schenk, tysk skøyteløper 1975 – Mark Clattenburg, engelsk fotballdommer 1979 – Jens Filbrich, tysk langrennsløper 1979 – Espen Olsen, norsk fotballspiller 1981 – Stephen Maguire, skotsk snookerspiller 1981 – Grace Momanyi, kenyansk friidrettsutøver 1982 – Manuel Pasqual, italiensk fotballspiller 1985 – Jekaterina Lobysjeva, russisk skøyteløper 1989 – Harry Melling, britisk skuespiller 1989 – Holger Badstuber, tysk fotballspiller 1989 – Marko Marin, tysk fotballspiller 1990 – Joe Allen, walisisk fotballspiller 1990 – Hedda Hynne, norsk friidrettsutøver 1992 – Herman Flesvig, norsk komiker/skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 13. mars i Kategori:Dødsfall 13. mars. 1808 – Christian VII av Danmark, dansk-norsk unionskonge 1766 – 1808 1824 – Carsten Anker, eier av bygningen hvor riksforsamlingen i 1814 ble avholdt (f. 1747) 1890 – François-Ferdinand Tagliabue, fransk katolsk biskop og misjonær (f. 1822) 1891 – Bernhard Ludvig Essendrop, norsk politiker og domprost (f. 1812) 1892 – Storhertug Ludvig IV av Hessen-Darmstadt (f. 1837) 1896 – Egidio Mauri, italiensk katolsk kardinal (f. 1828) 1900 – Henri Didon, fransk predikant, pedagog og forfatter (f. 1840) 1901 – Benjamin Harrison, amerikansk president (f. 1833) 1905 – Amalie Skram, norsk forfatter (f. 1846) 1952 – Johan Nygaardsvold, norsk politiker og statsminister (f. 1879) 1976 – Max Tau, tysk humanist, filosof og dikter (f. 1897) 1996 – Krzysztof Kieslowski, polsk filmregissør (f. 1941) 1996 – Lucio Fulci, italiensk regissør (f. 1927) 1999 – Lee Falk, amerikansk tegneserieskaper (f. 1911) 2002 – Hans-Georg Gadamer, tysk filosof (f. 1900) 2002 – Christian Graf von Krockow, tysk historiker og forfatter (f. 1927) 2006 – Arne Dørumsgaard, norsk komponist og gjendikter (f. 1921) 2006 – Maureen Stapleton, amerikansk skuespiller (f. 1925) 2009 – Anne Brown, amerikansk-norsk operasanger (f. 1912) 2010 – Josef Angenfort, tysk politiker (f. 1924) 2010 – He Pingping, ifølge Guiness rekordbok verdens korteste mann (f. 1988) 2012 – Michel Duchaussoy, fransk skuespiller (f. 1938) 2012 – Torvald Kibsgaard, norsk ordfører (f. 1918) 2012 – Grete Nordrå, norsk skuespiller (f. 1924) 2021 – Marvelous Marvin Hagler, US-amerikansk mellomvektsbokser (f. 1954) == Helligdager == Kristen festdag (feiring av flere helgener): Euphrasia av Konstantinopel (død 13. mars 410) San Leandro de Sevilla (død 13. mars 601) Gerald av Mayo (død 13. mars 731) Sankt Leticia Nikephoros I av Konstantinopel (avsluttet som patriark i Konstantinopel 13. mars 815) Sankt Roderick (død 13. mars 857) Feiring av festdag for helgenen Sabinus av Hermopolis Kasuga-taisha, en japansk tradisjon som har festivaldag den 13. mars hvert år. == Navnedag == Norge: Greta, Grete Sverige: Greger Danmark: Macedonius == Referanser ==

13. mars er den 72.

https://no.wikipedia.org/wiki/2000

2023-02-04

2000

['Kategori:2000', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag. Avignon, Bergen, Bologna, Brussel, Helsingfors, Kraków, Reykjavík, Praha og Santiago de Compostela ble valgt til europeiske kulturhovedsteder for 2000.

2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag. Avignon, Bergen, Bologna, Brussel, Helsingfors, Kraków, Reykjavík, Praha og Santiago de Compostela ble valgt til europeiske kulturhovedsteder for 2000. == Hendelser == === Første kvartal === 4. januar – Åsta-ulykken, to motgående tog kolliderte på Rørosbanen, 19 personer omkom. 10. januar – America Online (AOL) kjøpte Time Warner for 162 milliarder USD, det største oppkjøp av et firma i historien. 19. januar – Fem mennesker omkom da en buss ble tatt av et snøskred i Lyngen. 3. februar – Fjellet Hattavarre, Troms (1408 moh) hadde et av norgeshistoriens største snøskred. 29. februar – Første gang et hundreår var skuddår i Norden etter at den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk. 10. mars – Kjell Magne Bondeviks første regjering søkte avskjed etter å ha stilt kabinettsspørsmål i «gasskraftsaken» og fått flertallet mot seg i Stortinget. Søknaden ble innvilget 17. mars og Jens Stoltenbergs første regjering ble utnevnt. 11. mars – Samfunnshuset på Rustahøgda i Målselv raste sammen på grunn av store snømengder. Tre omkom. 18. mars – Chen Shui-bian ble valgt til president i Folkerepublikken Kina. 26. mars – Vladimir Putin ble valgt til president i Russland. 28. mars – Moskéen på Grønland fikk løyve fra bydel Gamle Oslo til bønnerop hver fredag. === Andre kvartal === 5. april – Lillestrømulykken: To godstog kolliderte på Lillestrøm stasjon. Ca. 2000 mennesker ble evakuert på grunn av faren for gasseksplosjon. 19. mai – Lena Sløgedal Paulsen (f. 14. mai 1990 – 10 år) og Stine Sofie Sørstrønen (f. 10. mai 1992 – 8 år) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Se Baneheia-saken. 14. juni - Lovforslag fremmet for mulighet til å overføre skatt til fredsskapende arbeid (Fredsskatt). 24. mai – Israelske tropper trekker seg ut fra Sør-Libanon etter 22 års okkupasjon. 23. juni – Norge: Frøyatunnelen, en undersjøisk tunnel mellom øyene Hitra og Frøya ble åpnet. Entra eiendom as ble etablert. === Tredje kvartal === 25. juli – Air France Concorde forulykket i Paris. 113 omkom. 13. august – Den russiske atomubåten «K-141 Kursk» sank i Barentshavet etter en eksplosjon om bord. Alle 118 ombord omkom. Først fire dager senere fikk Norge beskjed om ulykken. 13. september – De to hovedmistenkte i Baneheia-saken pågripes og arresteres. (Domfellelse i 2002.) 28. september – Andre intifada begynte. === Fjerde kvartal === 12. oktober – al-Qaida-terrorister angrep den amerikanske marineskipet USS «Cole» ved havn i Aden, minst seks amerikanske soldater ble drept, elleve savnet og minst 36 såret. 1. november – Scandinavian Satelite Radio ble startet. 7. november – USA avholdt presidentvalg. Først én måned senere ble George W. Bush erklært som vinner. 11. november – Kaprun-ulykken, 155 personer omkom da en kabelbanevogn, som gikk mellom den østerrikske landsbyen Kaprun og fjelltoppen Kitzsteinhorn, tok fyr inne i en tunnel. 27. november – Lærdalstunnelen, verdens lengste veitunnel, ble åpnet av kong Harald V. 1. desember – Kong Harald V orienterte regjeringen om forlovelsen mellom kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby. 15. desember – Den siste operative reaktoren ved Tsjernobyl kjernekraftverk ble stengt ned. 30. desember – Det ubemannede romfartøyet Cassini-Huygens passerte Jupiter på vei mot Saturn. == Personer == === Fødsler === 8. januar – Noah Cyrus, amerikansk sanger og skuespiller 10. januar – Erik Botheim, norsk fotballspiller 25. mars – Jadon Sancho, engelsk fotballspiller 2. april – Birk Ruud, norsk freestylekjører 19. april – Lucas Braathen, norsk alpinist 21. april – Atle Lie McGrath, norsk alpinist 26. april – Timi Zajc, slovensk skihopper 28. mai – Phil Foden, engelsk fotballspiller 18. juni – Thomas Aasen Markeng, norsk skihopper 3. juli – Mikkel Damsgaard, dansk fotballspiller 12. juli – Vinícius Júnior, brasiliansk fotballspiller 16. juli – Marcus Holmgren Pedersen, norsk fotballspiller 21. juli – Erling Braut Haaland, norsk fotballspiller 21. juli – Jens Lurås Oftebro, norsk kombinertløper 17. august – Lil Pump, amerikansk rapper 19. september – Jakob Ingebrigtsen, norsk friidrettsutøver 2. november – Alphonso Davies, canadisk fotballspiller 3. november – Sergiño Dest, nederlandskfødt amerikansk fotballspiller 7. november – Callum Hudson-Odoi, engelsk fotballspiller 23. desember – William Poromaa, svensk langrennsløper 26. desember – Isac Elliot, finsk sanger 29. desember – Sander Vossan Eriksen, norsk skihopper === Dødsfall === == Idrett == 1. april – 9. april – Curling-VM for herrer og damer ble arrangert i Glasgow i Skottland; For herrer vant Canada foran Sverige. For damer vant Canada foran Sveits. 15. april – 1. mai – Verdensmesterskapet i snooker ble arrangert i Crucible Theatre i Sheffield i England. Mark Williams vant etter å ha slått Matthew Stevens 18–16 i finalen. 29. mai – FK Arendal ble stiftet. 29. juli – Trine Hattestad satte ny verdensrekord i spydkast for kvinner med 69,48 meter på Bislett stadion i Oslo. 15. september – 1. oktober – De 27. olympiske sommerleker ble arrangert i Sydney i Australia. 21. oktober – Trondheims-Ørn ble seriemester i fotball for kvinner. 22. oktober – Rosenborg ble seriemester i fotball for menn. Michael Schumacher vant førermesterskapet i Formel 1, Ferrari vant konstuktørmesterskapet. 28. oktober – Asker ble norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slo Bjørnar 4–1 i finalen. 29. oktober – Odd ble norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slo Viking 2–1 i finalen. Ballongflyging, modellflyging, mikroflyging og motorflyging ble tatt opp i Norges Luftsportforbund. == Musikk == === Konserter === 6. august – Tina Turner spilte på Valle Hovin stadion. === Utgivelser === 1. februar – Tina Turner gav ut albumet Twenty Four Seven i USA. Roger Hodgson – Open The Door. Alice Cooper – "Brutal Planet". Peter Gabriel – OVO. Genesis – Archive #2 1976-1992 (3 CD-boks). Metallica - I Disappear (Soundtrack til M:I-2). Iron Maiden – Brave New World. Anneli Drecker – Tundra. Stratovarius – Infinite. Spellemannprisen 2000 (utdelt våren 2001) – Briskeby vant fire priser, Herborg Kråkevik ble Årets spellemann og a-ha ble tildelt Juryens hederspris for andre gang. Vazelina Bilopphøggers – Hjulkalender. Bon Jovi – Crush. Linkin Parks – Hybrid Theory vant Grammier for sangene «Papercut», «In the End», «Crawling» og «One Step Closer». Hybrid Theory blir det mest solgte albumet i 2000. Audioslave ble dannet. 13. mai – Det danske bandet Olsen Brothers vinner den 45. Eurovision Song Contest i Stockholm, Sverige, med låten «Fly on the Wings of Love». 10. juli – Coldplay utgir albumet Parachutes. == Litteratur == Lars Saabye Christensen – Pinnsvinsol. Lars Saabye Christensen – Mann for sin katt. Karin Fossum – Elskede Poona. Anne Holt og Berit Reiss-Andersen – Uten ekko. Herbjørg Wassmo – Det sjuende møte. Hanne Ørstavik – Tiden det tar. Fartein Horgar – Pyramiden i lille Giza. Lene Kaaberbøl – Skammarens Datter. == Film == Stein Leikanger – Da jeg traff Jesus … med sprettert. Guy Ritchie – Snatch. Ridley Scott – Gladiator. Robert Zemeckis – Cast Away. Steven Soderbergh – Erin Brockovich. == Nobelprisvinnere == Fysikk – Zhores I Alferov, Herbert Kroemer, Jack S Kilby Kjemi – Alan Heeger, Alan G MacDiarmid, Hideki Shirakawa Medisin – Arvid Carlsson, Paul Greengard, Eric R Kandel Litteratur – Gao Xingjian Fred – Sør-Koreas president Kim Dae-jung Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – James Heckman, Daniel McFadden == Referanser ==

2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/1993

2023-02-04

1993

['Kategori:1993', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. == Hendelser == === Første kvartal === 1. januar – Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner trer i kraft. Den tsjekkiske republikk ble opprettet EFs indre marked trer i kraft 2. januar – Lederne for de tre krigspartene i Bosnia møtes for å diskutere fredsplaner. 3. januar – Russland og USA blir enige om å halvere antallet atomstridshoder i et toppmøte i Moskva mellom Boris Jeltsin og George H. W. Bush. 3. januar – Orkan i Finnmark. Det måles 27 meter høye bølger på Nordkappbanken. 5. januar – Staten Washington henretter Westley Allan Dodd ved henging (den første lovlige hengingen i USA siden 1965). 10. januar – Bjugn-saken: Syv menn fra Bjugn, inkludert lensmannen, siktes for seksuelle overgrep mot inntil 60 barn. 11. januar – Kirkeneserklæring ble underskrevet. Den markerte starten på Barentssamarbeidet. 26. januar – Václav Havel blir tsjekkisk president. 4. februar – Rosemarie Köhn blir Norges første kvinnelige biskop. 18. februar – Marita Petersen blir Færøyenes første kvinnelige statsminister. 26. februar – En bilbombe eksploderer under World Trade Center i New York. 12. mars – Flere bomber eksploderer i Bombay, India. 300 personer omkommer, og flere hundre blir skadet. 16. mars – En storm på østkysten av USA tar livet av 184 mennesker. 19. mars – Tre av ti passasjerer omkommer da et Beech King Air-fly tilhørende flyselskapet West Aviation styrter ved Dagali. 22. mars – Intel begynner leveringen av den første Pentium-brikken (80586). 27. mars – Jiang Zemin blir president i Folkerepublikken Kina. Albert Zafy blir president i Madagaskar. Mahamane Ousmane blir president i Niger. 29. mars – Edouard Balladur blir statsminister i Frankrike. 31. mars – Skuespilleren Brandon Lee, sønn av Bruce Lee, blir skutt og drept ved et uhell under innspillingen av filmen The Crow. === Andre kvartal === 5. april – EU og Norge starter forhandlingene om norsk medlemskap 8. april – Garnbåten «Trine» går ned i Nordland. To omkommer. 16. april – Ahmici-massakren: ca. 100 sivile muslimer massakreres. 19. april – Beleiringen i Waco avsluttes og krever 75 menneskeliv 27. april – Garnbåten «Stålhav» kantrer i Magerøysundet i Finnmark. Fire omkommer. 30. april – World Wide Web (www) ble frigitt av CERN og dermed gjort offentlig tilgjengelig. 16. mai – Finsetunnelen på Bergensbanen åpnes av Kong Harald V 22. mai – Avisa Min Áigi kommer ut med sin første utgave. 24. mai – Eritrea blir selvstendig stat. Microsoft lanserer Windows NT. 14. juni – Haag-domstolen bestemmer at Norge og Danmark skal dele havområdet mellom Grønland og Svalbard etter midtlinjeprinsippet. Den endelige grensedragningen kommer i 2006 etter et omfattende kartleggingsarbeide. === Tredje kvartal === 16. juli – Første versjon av Linuxdistribusjonen Slackware ble lansert 23. juli – Statoil kjøper BPs 240 bensinstasjoner i Sverige og får en markedsandel på 26 prosent. 24. juli – I Russland byttes sovjetisk rubel ut med russisk rubel 1. august – Lov om registrert partnerskap trer i kraft. 9. august – Albert II av Belgia blir konge. 15. august – Første betautgaven lanseres av Linuxdistribusjonen Debian 18. august – Verdens første sykkelheis Trampe blir åpnet i Trondheim. 13. september – Stortingsvalg. Ap og Sp har størst framgang. Høyre og Frp går mest tilbake. Rød Valgallianse får inn en reprentant. Gro Harlem Brundtlands tredje regjering blir sittende. Yitzhak Rabin fra Israel og Yasir Arafat fra PLO signerte Oslo-avtalen utenfor det hvite hus med Bill Clinton som vertskap === Fjerde kvartal === 11. oktober – Forleggeren William Nygaard ble livstruende skadet etter å ha blitt skutt i et attentat begått av islamistiske fundamentalister utenfor sin bolig på Slemdal i Oslo i forbindelse med fatwaen mot Salman Rushdie. 23. oktober – Norsk grafisk museum i Stavanger ble offisielt åpnet. 27. oktober – Namsos-ulykken: Et Widerøefly på vei til Namsos styrter på Berg i Overhalla grunnet menneskelig svikt. Seks personer omkom. 28. oktober – Autolinebåten «Bordanes» går ned på Nordkappbanken. Ni omkommer. 1. november – Maastricht-traktaten trer i kraft, og EF bytter navn til EU. Første versjon av operativsystemet FreeBSD blir lansert. 18. november – I Sør-Afrika godkjenner 21 politiske partier en ny grunnlov. 19. november – 648 kosovoalbanere som har gått i kirkeasyl i Norge blir lovet ny behandling av asylsøknadene dersom de forlater kirkene. 10. desember – Drammens Teater brenner ned. Brannen er påsatt. Oslonett åpner sin webtjener for publikum på nettleseren Mosaic. == Fødsler == 1. januar – Jon Flanagan, engelsk fotballspiller 9. februar – Parimarjan Negi, indisk sjakkspiller 26. februar – Tiago Ilori, portugisisk fotballspiller 6. mars – Jonas Svensson, norsk fotballspiller 15. mars – Paul Pogba, fransk fotballspiller 9. mai – Andre Wisdom, engelsk fotballspiller 1. september – Jack Robinson, engelsk fotballspiller 19. november – Suso, spansk fotballspiller 15. desember – Alina Eremia, rumensk artist == Dødsfall == === Januar === 6. – Rudolf Nurejev, russisk ballettdanser (f. 1938) 6. – Dizzy Gillespie, amerikansk jazzmusiker (f. 1917) 7. – Tage la Cour, dansk forfatter (f. 1915) 12. – Margit Tøsdal, norsk politiker (f. 1918) 16. – Boye Asbjørn Killingberg, norsk musiker (f. 1913) 20. – Audrey Hepburn, amerikansk skuespillerinne (f. 1929) 26. – Axel von dem Bussche, tysk offiser og diplomat (f. 1919) 27. – Andre the Giant, fransk fribryter og skuespiller (f. 1946) 28. – Timothy Ward, engelsk fotballspiller og trener (f. 1917) 30. – Dronning Alexandra av Hellas (f. 1921) === Februar === 6. – Arthur Ashe, amerikansk tennisspiller (f. 1943) 18. – Jacqueline Hill, britisk skuespillerinne (f. 1929) 20. – Ferruccio Lamborghini, italiensk bilprodusent (f. 1916) 24. – Bobby Moore, britisk fotballspiller (f. 1942) === Mars === 8. – Billy Eckstine, amerikansk jazzmusiker (f. 1914) 17. – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (f. 1900) 19. – Bjarne Holst, norsk kunstner (f. 1944) 21. – Sebastiano Baggio, italiensk kardinal (f. 1913) === April === 8. – Marian Anderson, amerikansk sangerinne (f. 1897) 10. – Chris Hani, sørafrikansk politiker (f. 1942) 18. – Masahiko Kimura, japansk judoutøver (f. 1917) 19. – David Koresh, amerikansk sektleder (f. 1959) 19. – Kristian Kristiansen, norsk nevrokirurg (f. 1907) 20. – Osvald Harjo, norsk motstandsmann under andre verdenskrig (f. 1910) 23. – Bertus Aafjes, nederlandsk dikter (f. 1914) 24. – Oliver Tambo, sørafrikansk politiker (f. 1917) 30. – Warihiu Itote, kenyansk opprørsleder (f. 1922) === Mai === 1. – Pierre Bérégovoy, fransk statsminister (f. 1925) 1. – Zeno Colò, italiensk alpinist (f. 1920) 6. – Dorothy B. Hughes, amerikansk forfatter (f. 1904) 8. – Dele Charley, sierraleonsk forfatter og politiker (f. 1948) 24. – Juan Jesús Posadas Ocampo, meksikansk kardinal (f. 1926) === Juni === 12. – Wilhelm Gliese, tysk astronom (f. 1915) 13. – Deke Slayton, amerikansk astronaut (f. 1924) === Juli === 18. – Jean Negulesco, rumensk-amerikansk filmregissør og manusforfatter (f. 1900) 31. – Baudouin I av Belgia, belgisk konge (f. 1930) === August === 7. – Jørgen Clevin, dansk illustratør og tegneserieskaper (f. 1920) 15. – Hans Nordahl, norsk fotballspiller (f. 1918) === September === 2. – Ingvar Moe, norsk forfatter (f. 1936) 12. – Raymond Burr, amerikansk skuespiller (f. 1917) === Oktober === 6. – Victor Razafimahatratra, madagassisk kardinal (f. 1921) 14. – Harald Hennum, norsk fotballspiller (f. 1928) 22. – Jiří Hájek, tsjekkoslovakisk utenriksminister (f. 1913) 31. – Federico Fellini, italiensk regissør (f. 1920) 31. – River Phoenix, amerikansk skuespiller og musiker (f. 1970) === November === 18. – Arvid Fladmoe, norsk musiker og dirigent (f. 1915) 28. – Eilif Armand, norsk skuespiller (f. 1921) === Desember === 2. – Paal Brekke, norsk forfatter (f. 1923) 2. – Pablo Escobar, colombiansk narkotikakonge (f. 1949) 4. – Frank Zappa, amerikansk musiker (f. 1940) 7. – Félix Houphouët-Boigny, ivoriansk president (f. 1905) 16. – Kakuei Tanaka, japansk statsminister (f. 1918) 19. – Michael Clarke, amerikansk musiker (f. 1946) == Idrett == Friidrettsprisen European Athlete of the Year Trophy etableres og tildeles de britiske utøverne Linford Christie og Sally Gunnell. Marc Girardelli, Luxembourg, vinner verdenscupen i alpint. Mons Ivar Mjelde vinner Gullstøvelen. Jim Marthinsen får Gullpucken. Bodø/Glimt blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Strømsgodset 2-0 i finalen. Målscorere er Bent Inge Johnsen og Tom Kåre Staurvik. Rosenborg blir seriemester i fotball for menn. Trondheims-Ørn blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Asker 3-2 i finalen. Sprint/Jeløy blir seriemester i fotball for kvinner. Olympique Marseille vinner Mesterligaen. 2. juni – Øyvind Leonhardsen og Lars Bohinen sørger for at Norge vinner 2-0 over England på Ullevaal Stadion i VM-kvalifiseringen. 13. oktober – Norge blir klare for VM i fotball 1994 etter å ha slått Polen 3-0 på bortebane. Jostein Flo, Jan Åge Fjørtoft og Ronny Johnsen skåret målene. Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Genève i Sveits; For herrer vinner Canada foran Skottland. For damer vinner Canada foran Tyskland. Stephen Hendry vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Jimmy White 18–5 i finalen. Oslo arrangerer sykkel-VM. == Musikk == === Utlandet === Children of Bodom blir grunnlagt. Tom Waits – The Black Rider Guns N' Roses – The Spaghetti Incident? Blur – Modern Life Is Rubbish Genesis – Live / The Way We Walk – Volume Two: The Longs U2 – Zooropa Nirvana – In Utero Alan Parsons – Try Anything Once Radiohead – Pablo Honey Tupac Shakur gir ut albumet Strictly 4 My N.I.G.G.A.Z. Bon Jovi gir ut samlealbumet Crossroad, men bassisten Alec John Such slutter og blir erstattet av Hugh McDonald. Bruce Springsteen – In Concert/MTV Plugget Marilyn Manson (band) signerer platekontrakt med Nothing Records Tina Turner gir ut albumet What’s Love Got To Do With It === Norge === Spellemannprisen 1993 (utdelt våren 1994) – The September When ble årets Spellemann mens Trine Rein ble årets nykommer. Dimmu Borgir blir grunnlagt. Yggdrasil blir grunnlagt. Silje Vige vinner norsk Melodi Grand Prix med sangen Alle mine tankar. deLillos – Neste sommer Hellbillies – Pela stein Tore Andersen utgir debutalbumet The Hero in Me == Litteratur == Kerstin Ekman – Händelser vid vatten (Hendelser ved vann) Carl Hiaasen – Strip Tease Lars Saabye Christensen – Den akustiske skyggen Frode Grytten – 80 grader aust for Birdland Edvard Hoem – Engelen din, Robinson Anne Holt – Blind Gudinne Jan Kjærstad – Forføreren Erlend Loe – Tatt av kvinnen Tove Nilsen – Øyets sult == Nobelprisvinnere == Fysikk – Russell A. Hulse, Joseph H. Taylor Jr. Kjemi – Kary B. Mullis, Michael Smith Medisin – Richard J Roberts, Phillip A. Sharp Litteratur – Toni Morrison Fred – Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk Økonomi – Robert Fogel, Douglass North

1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

https://no.wikipedia.org/wiki/14._mars

2023-02-04

14. mars

['Kategori:Dager i mars']

14. mars er den 73. dagen i året, den 74. i skuddår. Det er 292 dager igjen av året. Denne dagen er også pi-dagen, som kommer av den amerikanske skrivemåten med måned først, 3.14. Datoen har gitt navn til 14. mars-alliansen, en koalisjon av politiske partier i Libanon etablert i 2005.

14. mars er den 73. dagen i året, den 74. i skuddår. Det er 292 dager igjen av året. Denne dagen er også pi-dagen, som kommer av den amerikanske skrivemåten med måned først, 3.14. Datoen har gitt navn til 14. mars-alliansen, en koalisjon av politiske partier i Libanon etablert i 2005. == Navnedag == Navnedagen er etter den hellige Mathilde, dronning gift med Henrik I av Sachsen, død denne dagen i 968 Norge: Mathilde, Mette Sverige: Matilda, Maud Danmark: Eutychius == Historie == 1489 – Dronningen av Kypros, Catherine Cornaro, selger kongedømmet sitt til Venezia. 1492 – Dronning Isabella av Castilla beordrer sine 150 000 jødiske undersåtter til å konvertere til kristendommen, eller bli utvist. 1647 – Tredveårskrigen: Bayern, Köln, Frankrike og Sverige skriver under på Ulm-fredsavtalen. 1800 – Kardinal Barnaba Chiaramonti blir valgt som pave Pius VII. 1915 – Første verdenskrig: Den britiske marinen senker den tyske krysseren «SMS Dresden» utenfor kysten av Chile. 1951 – Koreakrigen: FN-styrkene gjenerobrer Seoul for andre gang. 1964 – En jury i Dallas finner Jack Ruby skyldig i å ha drept John F. Kennedys attentatmann, Lee Harvey Oswald. 1978 – Israelske styrker okkuperer områder sør i Libanon som en hevn for et terrorangrep tre dager tidligere. Okkupasjonen resulterer i evakueringen av minst 100 000 libanesere, 2 000 omkomne, i tillegg til opprettelsen av UNIFIL. 1979 – Et Trident-fly styrter inn i en fabrikk utenfor Beijing. Mer enn 200 mennesker omkommer. 1980 – Et fly styrter under en nødlanding utenfor Warszawa. 87 mennesker omkommer. 1984 – Gerry Adams, lederen for Sinn Féin, blir alvorlig skadet i et attentat i Belfast. 1998 – Et jordskjelv som måler 6,9 på Richters skala rammer det sørøstlige Iran. 2004 – Vladimir Putin blir gjenvalgt som president i Russland. 2004 – Sosialistpartiet PSOE vinner overraskende valget i Spania. 2004 – I Israel dreper to selvmordsbombere elleve mennesker === Norsk historie === 1716- Svenske styrker ledet av Karl XII av Sverige ble stoppet ved Bakås skanse på Ellingsrud i Oslo. 1932 – Jens Hundseid blir utnevnt til Norges statsminister. 1986 – Garnbåten «Thaigutt» blir truffet av en brottsjø utenfor Værøy i Lofoten. Båten krenger så voldsomt at alle de tre ombord blir feid på sjøen og forsvinner. Båten berges. == Fødsler == Se flere som er født 14. mars i Kategori:Fødsler 14. mars. 1593 – Georges de la Tour, fransk maler (d. 1652) 1844 – Umberto I av Italia, italiensk konge (d. 1900) 1851 – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (d. 1900) 1854 – Paul Ehrlich, tysk fysiker og vinner av nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1908, (d. 1915) 1854 – Thomas R. Marshall, USAs 28. visepresident (d. 1925) 1858 – Eduard Toll, russisk geolog og polarforsker (d. 1902) 1862 – Vilhelm Bjerknes, norsk fysiker og meteorolog (d. 1951) 1879 – Albert Einstein, tysk-amerikansk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk i 1921 (d. 1955) 1880 – Albert Joleik, norsk historiker (d. 1968) 1903 – Mustafa Barzani, kurdisk politiker (d. 1979) 1921 – Frank Ottersen, norsk musiker (d. 1971) 1923 – Diane Arbus, amerikansk fotograf (d. 1971) 1928 – Frank Borman, amerikansk astronaut 1933 – Michael Caine, britisk skuespiller 1933 – Quincy Jones, amerikansk musiker og produsent 1934 – Eugene Cernan, amerikansk astronaut og den siste til å etterlate fotavtrykk på Månen (d. 2017) 1934 – Dionigi Tettamanzi, italiensk kardinal (d. 2017) 1936 – Bob Charles, newzealandsk golfspiller 1939 – Finn Jon, norsk tryllekunstner 1939 – William B. Lenoir, amerikansk astronaut (d. 2010) 1941 – Wolfgang Petersen, tysk regissør (d. 2022) 1944 – Nils Georg Fosland, norsk offiser 1945 – Pakalitha Mosisili, lesothisk statsminister 1945 – Sigvald Tveit, norsk komponist (d. 2019) 1946 – Knut Hanselmann, norsk politiker 1947 – Billy Crystal, amerikansk skuespiller, komiker, forfatter, produsent og filmregissør 1948 – Gregorio B. Honasan, filippinsk offiser 1949 – Lodve Solholm, norsk politiker 1952 – Jaime Caruana, spansk sentralbanksjef 1952 – Karl Erik Solgård, norsk regissør 1957 – Franco Frattini, italiensk politiker (d. 2022) 1958 – Fyrst Albert av Monaco 1958 – Leonhard Stock, østerriksk alpinist 1960 – Per Rune Henriksen, norsk politiker 1962 – Tsvetanka Khristova, bulgarsk diskokaster (d. 2008) 1964 – Per Øivind Houmb, norsk musiker 1965 – Marita Fossum, norsk forfatter 1970 – Thomas Fogdö, svensk alpinist 1973 – Rick Casillo, amerikansk hundekjører 1975 – Steve Harper, engelsk fotballspiller 1978 – Carl Johan Bergman, svensk skiskyter 1979 – Nicolas Anelka, fransk fotballspiller 1986 – Deamo Baguga, naurisk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 14. mars i Kategori:Dødsfall 14. mars. 1883 – Karl Marx, tysk politisk tenker (f. 1818) 1891 – Minna Wetlesen, norsk husholdningslærer (f. 1821) 1891 – Ludwig Windthorst, tysk politiker (f. 1812) 1900 – Hans Christian Ørsted Hambro, norsk skolebestyrer (f. 1858) 1900 – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (f. 1825) 1906 – Cecil Bendall, britisk indolog (f. 1856) 1908 – Lester Allan Pelton, amerikansk oppfinner, regnes som peltonturbinens far (f. 1829) 1932 – George Eastman, amerikansk oppfinner (f. 1854) 1973 – Howard Aiken, amerikansk informatikkpioner (f. 1900) 1975 – Susan Hayward, amerikansk skuespiller (f. 1918) 1996 – Maj Sønstevold, svensk-norsk komponist (f. 1917) 1997 – Fred Zinnemann, østerriksk regissør (f. 1907) 1999 – Marius Müller, norsk musiker, (f. 1958) 2005 – Anne Lise Knoff, norsk kunstner (f. 1937) 2006 – Terje Dalby, norsk journalist (f. 1944) 2007 – Tommy Cavanagh, engelsk fotballspiller og trener (f. 1928) 2007 – Dagfinn Hauge, norsk biskop (f. 1908) 2007 – Stein Rosenlund, norsk skuespiller og regissør (f. 1952) 2008 – Ingvald Ulveseth, norsk ingeniør og politiker (f. 1924) 2010 – Peter Graves, amerikansk skuespiller (f. 1926) 2018 – Stephen Hawking, britisk fysiker (f. 1942) == Helligdager == Den internasjonale pi-dagen. (3.14) Hvit dag i Japan, Sør-Korea og Hongkong

14. mars er den 73.

https://no.wikipedia.org/wiki/14._juli

2023-02-04

14. juli

['Kategori:Dager i juli']

14. juli er den 195. dagen i året. 196. i skuddår. Det er 170 dager igjen av året.

14. juli er den 195. dagen i året. 196. i skuddår. Det er 170 dager igjen av året. == Navnedag == Solfrid, Solrun. == Historie == 1789 – Bastillen utenfor Paris stormes, noe som utløser den franske revolusjon. Denne dagen er Frankrikes nasjonaldag. 1874 – Ny bybrann i Chicago, mindre enn tre år etter den største i 1871. 1933 – I Tyskland blir alle partier bortsett fra Hitlers NSDAP (nazipartiet) forbudt. 1958 – Statskupp i Irak. Kong Feisal II henrettes, og en militærjunta erklærer landet som republikk. 1969 – Fotballkrigen: En fotballkamp mellom Honduras og El Salvador resulterer i opprør, masseutvisninger og til slutt at styrker fra El Salvador angriper Honduras. 2002 – Under feiringen av Frankrikes nasjonaldag unngår president Jacques Chirac et mordforsøk. 2011 – Sør-Sudan blir FNs 193. medlemsland. 2015 – Romsonden New Horizons passerte dvergplaneten Pluto. 2016 – Mer enn 80 mennesker ble drept i et terrorangrep på Promenade des Anglais i Nice. === Norsk historie === 1943 – Krigsfangen Milos Banjac blir skutt ved Rognan av en Wehrmacht-vaktpost. Hans bror tegner et kors på berget med den dødes blod, noe som senere gjør veien kjent som Blodveien. 1945 – Hjemsendelsen av tyske soldater fra Norge startet. == Fødsler == Se flere som er født 14. juli i Kategori:Fødsler 14. juli. 1833 – Caspar Joseph Brambach, tysk dirigent og komponist (d. 1902) 1834 – James McNeill Whistler, amerikansk kunstner (d. 1903) 1903 – Carlos Prío Socarrás, kubansk president (d. 1977) 1908 – Dagfinn Hauge, norsk biskop (d. 2007) 1912 – Woody Guthrie, amerikansk musiker (d. 1967) 1913 – Gerald Ford, amerikansk president (d. 2006) 1918 – Ingmar Bergman, svensk regissør (d. 2007) 1925 – Francisco Álvarez Martínez, spansk kardinal (d. 2022) 1932 – Prinsesse Margarita av Baden, tysk adelskvinne (d. 2013) 1933 – Prins Frans av Bayern 1934 – Ian Crawford, skotsk fotballspiller og trener (d. 2007) 1936 – Robert F. Overmyer, amerikansk astronaut (d. 1996) 1939 – Karel Gott, tsjekkisk sanger (d. 2019) 1940 – Oddbjørn Hågård, norsk politiker (d. 2013) 1941 – Asbjørn Andersen, norsk politiker (d. 1994) 1942 – Javier Solana, spansk politiker 1943 – Eldbjørg Løwer, norsk politiker og statsråd 1944 – Jon Michelet, norsk forfatter, politiker, forlagsmann, journalist og bryggearbeider (d. 2018) 1946 – Vladimir Belousov, sovjetisk skihopper 1947 – Navinchandra Ramgoolam, mauritisk statsminister 1954 – Morten Skallerud, norsk regissør 1957 – Arthur Albiston, skotsk fotballspiller 1960 – Angélique Kidjo, beninsk musiker 1962 – Kerstin Lorenz, tysk politiker (d. 2005) 1966 – Matthew Fox, amerikansk skuespiller 1969 – Jaroslav Sakala, tsjekkisk skihopper 1976 – Shabana Rehman, norsk komiker (d. 2022) 1977 – Victoria av Sverige, kronprinsesse 1979 – Toni Nhleko, sørafrikansk fotballspiller 1979 – Axel Teichmann, tysk langrennsløper 1979 – Ariel Garcé, argentinsk fotballspiller 1981 – Matti Hautamäki, finsk skihopper 1981 – Ida Holten Worsøe, norsk skuespiller 1981 – Per Morten Kristiansen, fotballspiller 1984 – Mounir El Hamdaoui, nederlandsk fotballspiller 1984 – Nilmar, brasiliansk fotballspiller 1984 – Samir Handanovič, slovensk fotballspiller 1987 – Adam Johnson, engelsk fotballspiller 1988 – James Vaughan, engelsk fotballspiller 1993 – Vladimir Zografski, bulgarsk skihopper == Dødsfall == Se flere som døde 14. juli i Kategori:Dødsfall 14. juli. 664 – Kong Eorcenberht av Kent 1881 – Billy the Kid, amerikansk lovløs (f. 1859) 1887 – Alfred Krupp, tysk industriherre (f. 1812) 1896 – Raffaele Monaco La Valletta, italiensk katolsk kardinal (f. 1827) 1904 – Paul Kruger, sørafrikansk politiker (f. 1825) 1943 – Krigsfangen Milos Banjac blir skutt noe som gir opphav til navnet Blodveien 1965 – Adlai Ewing Stevenson II, amerikansk politiker (f. 1900) 1980 – Kristian Kristiansen, norsk forfatter (f. 1909) 2005 – Luigi Locati, italiensk katolsk biskop (f. 1928) 2008 – Björn Berg, svensk tegner, maler og grafiker (f. 1923) 2008 – Henki Kolstad, norsk skuespiller (f. 1915) 2011 – Sissel Solbjørg Bjugn, norsk forfatter (f. 1947) 2012 – Sixten Jernberg, svensk langrennsløper (f. 1929) == Helligdager == Nasjonaldag i Frankrike

14. juli er den 195.

https://no.wikipedia.org/wiki/25._januar

2023-02-04

25. januar

['Kategori:Dager i januar']

25. januar er den 25. dagen i året. Det er 340 dager igjen av året (341 i skuddår). I norsk tradisjon er dagen pålsmesse.

25. januar er den 25. dagen i året. Det er 340 dager igjen av året (341 i skuddår). I norsk tradisjon er dagen pålsmesse. == Navnedag == Paul, Pål == Historie == 1077 – Den tysk-romerske keiser Henrik IV blir bannlyst av Pave Gregor VII, og tvinges til å gjøre en ufrivillig botsgang (senere omtalt som kanossagang). 1327 – Edvard III blir konge av England. 1494 – Alfonso II blir konge av Napoli. 1533 – Henrik VIII av England gifter seg i all hemmelighet med sin andre kone, Anne Boleyn. 1554 – São Paulo, Brasil blir grunnlagt. 1755 – Moskvauniversitetet blir grunnlagt. 1919 – Folkeforbundet blir grunnlagt. 1924 – De første olympiske vinterleker åpner i Chamonix i Frankrike. 1942 – Andre verdenskrig: Thailand erklærer USA og Storbritannia krig. 1943 – Andre verdenskrig: Sovjetiske styrker erobrer Armavir. 1944 – Andre verdenskrig: Sovjetiske styrker erobrer Tsjerkassy og truer deler av den tyske armégruppe Syd med omringning. 1949 – David Ben-Gurion blir valgt til statsminister i Israels første valg. 1969 – I Paris starter våpenhvile-samtalene mellom USA og Nord-Vietnam. 1971 – Charles Manson og tre kvinnelige «familiemedlemmer» blir funnet skyldig i drap og dømmes til livstid i fengsel. 1971 – Idi Amin leder et kupp i Uganda som avsetter Milton Obote og innsetter seg selv som president. 1995 – En radarstasjonen ved Olenegorsk feiltolker en norsk forskningsrakett som en amerikansk atomrakett, og Russland er nære på å gjengjelde det de tror er et atomangrep. 1999 – Et jordskjelv som måler 6,0 på Richters skala rammer det vestlige Colombia. Mer enn 1 000 mennesker omkommer. 2001 – Verdens sosiale forum blir arrangert for første gang i Porto Alegre, Brasil. === Norsk historie === 1893 – Over 130 fiskere omkommer i uvær i Lofoten og Vesterålen. 1964 – Banklinebåten «Nysjø» rennes i senk av den østtyske tankeren «Trattendorf» utenfor Hjelmsøy i Finnmark. 14 omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 25. januar i Kategori:Fødsler 25. januar. 1759 – Robert Burns, skotsk dikter (d. 1796) 1827 – Thomas Cathinco Bang, norsk embetsmann og politiker (d. 1902) 1831 – Otto Krefting, norsk offiser og arkeolog (d. 1899) 1832 – Ivan Sjisjkin, russisk maler (d. 1898) 1838 – Olaf Skavlan, norsk litteraturhistoriker (d. 1891) 1845 – Harriet Backer, norsk maler (d. 1932) 1851 – Arne Garborg, norsk forfatter (d. 1924) 1860 – Charles Curtis, USAs 31. visepresident (d. 1936) 1870 – Jappe Nilssen, norsk forfatter og kunstkritiker (d. 1931) 1882 – Virginia Woolf, britisk forfatter (d. 1941) 1885 – Erich Klausener, tysk jurist, politiker og antinazist (d. 1934) 1913 – Witold Lutosławski, polsk komponist (d. 1994) 1914 – Astrid Krog Halse, norsk lyriker (d. 2007) 1915 – Tage la Cour, dansk forfatter (d. 1993) 1915 – Sverre L. Mo, norsk politiker (d. 2005) 1922 – Kåre Tveter, norsk maler (d. 2012) 1923 – Arvid Carlsson, svensk vitenskapsmann og vinner av nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2000 (d. 2018) 1927 – Antônio Carlos Jobim, brasiliansk musiker (d. 1994) 1928 – Rolf Nilssen, norsk politiker (d. 2012) 1929 – Michael Michai Kitbunchu, thailandsk kardinal 1930 – Rise Grønoset, norsk journalist 1931 – Paavo Haavikko, finsk forfatter (d. 2008) 1933 – Corazón Aquino, filippinsk president (d. 2009) 1938 – Magne Hagen, norsk kabinettsekretær 1942 – Eusébio, portugisisk fotballspiller (d. 2014) 1943 – Tobe Hooper, amerikansk regissør (d. 2017) 1944 – Tom Koenigs, tysk politiker 1945 – Sigbjørn Heie, norsk forfatter 1945 – Harald Berntsen, norsk historiker 1948 – Gerd-Liv Valla, tidligere justisminister og tidligere leder for LO 1949 – Margaret Skjelbred, norsk forfatter 1950 – Jean-Marc Ayrault, fransk statsminister 1950 – Svein Gjedrem, tidligere norsk sentralbanksjef 1955 – Terry Chimes, engelsk trommeslager 1957 – Erlend Aas, norsk forfatter 1958 – Alessandro Baricco, italiensk forfatter 1962 – Kari Kjønaas Kjos, norsk politiker 1967 – David Ginola, fransk fotballspiller 1970 – Rune Djurhuus, norsk sjakkspiller 1975 – Tim Montgomery, amerikansk idrettsutøver 1978 – Denis Mensjov, russisk syklist 1980 – Emanuel Thabiso Nketu, lesothisk bokser 1980 – Christian Olsson, svensk idrettsutøver 1980 – Xavi, spansk fotballspiller 1984 – Robinho, brasiliansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 25. januar i Kategori:Dødsfall 25. januar. 0477 – Geiserik, vandalenes konge (f. 389) 1742 – Edmond Halley, engelsk astronom, matematiker og geofysiker (f. 1656) 1891 – Bruno Carranza Ramírez, kostarikansk president (f. 1822) 1896 – Frederic Leighton, britisk maler og billedhugger (f. 1830) 1900 – Adelheid av Hohenlohe-Langenburg, tysk kongelig (f. 1835) 1901 – Sebastiano Galeati, italiensk katolsk kardinal (f. 1822) 1906 – Pierre-Lambert Goosens, belgisk katolsk kardinal (f. 1827) 1907 – René Pottier, fransk syklist (f. 1879) 1914 – Georg Reiss, norsk organist og musikkforsker (f. 1861) 1947 – Al Capone, amerikansk gangster (f. 1899) 1996 – Arnold Juklerød, norsk (f. 1925) 1997 – Lars Brandstrup, norsk gallerieier (f. 1913) 1999 – Norihei Miki, japansk skuespiller (f. 1924) 2004 – Fanny Blankers-Koen, nederlandsk idrettsutøver (f. 1918) 2005 – Max Velthuijs, nederlandsk illustratør og forfatter (f. 1923) 2010 – Ali Hassan al-Majid, irakisk politiker (f. 1941) 2010 – Claes Joachim Olsson, norsk soldat (f. 1987) 2012 – Stig Sæterbakken, norsk forfatter (f. 1966) == Helligdager == Katolsk kristendom – Apostelen Paulus' omvendelse

25. januar er den 25.

https://no.wikipedia.org/wiki/15._mars

2023-02-04

15. mars

['Kategori:Dager i mars']

15. mars er den 74. dagen i året, den 75. under skuddår. Det er 291 dager igjen av året.

15. mars er den 74. dagen i året, den 75. under skuddår. Det er 291 dager igjen av året. == Historie == 44 f.Kr. – Julius Cæsar blir drept i et attentat foretatt av romerske senatorer. 220 – Cao Cao dør i Luoyang i en alder av 65. 1493 – Christofer Columbus kommer tilbake til Spania etter sin første reise til Amerika (egentlig Bahamasøyene). 1820 – Maine blir USAs 23. delstat. 1848 – Ungarn blir selvstendig. 1892 – Liverpool FC blir stiftet. 1916 – Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson sender 12 000 soldater over grensen til Mexico for å jakte på Pancho Villa. 1917 – Åttetimers arbeidsdag innføres i USA. 1917 – Tsar Nikolaj II av Russland abdiserer. 1922 – Fuad I blir konge i Egypt. 1939 – Andre verdenskrig: Tyske styrker okkuperer den gjenværende delen av Böhmen og Mähren. Tsjekkoslovakia opphører å eksistere. 1961 – Sør-Afrika trekker seg fra Samveldet av nasjoner. 1990 – Gulfkrigen: Den britiske journalisten Farzad Bazoft blir tatt for spionasje og hengt av irakerne. 1990 – Mikhail Gorbatsjov blir valgt til president i Sovjetunionen. 1990 – Sovjetunionen erklærer Litauens løsrivelse fra unionen ugyldig. 1990 – Fernando Affonso Collor de Mello overtar som Brasils president. 2001 – Idriss Déby tar makten i Tsjad ved et militærkupp. 2003 – Hú Jǐntāo overtar som Folkerepublikken Kinas president. 2006 – Ishaqi-massakren: Elleve sivile irakere blir drept, angivelig med kaldt blod av amerikanske styrker. 2008 – En eksplosjon ødelegger et våpen-depot i nærheten av den albanske hovedstaden Tirana. Minst 60 blir drept og over 200 mennesker blir såret. 2008 – Terrorangrepet i Islamabad: Tre personer blir drept og over ti såret, da en bombe eksploderer på en restaurant. 2019 – Moskéangrepet på New Zealand === Norsk historie === 1861 – Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug blir stiftet, det som vi i dag kjenner som Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. 1938 – Vaulen IL stiftes. 1941 – Andre verdenskrig: Den norske brigaden i Skottland blir opprettet. 1942 – Kystruteskipet DS «Galtesund» kapres av folk fra Kompani Linge utenfor Jøssingfjord og føres til Skottland. 1969 – Banklinebåten «Vikegg» går ned i Nordsjøen. Tre personer omkommer. 2012 – En C 130J Hercules fra Luftforsvaret havarerer i fjellet Kebnekaise i Sverige. == Fødsler == Se flere som er født 15. mars i Kategori:Fødsler 15. mars. 1638 – Shunzhi, kinesisk keiser (d. 1661) 1767 – Andrew Jackson, USAs 7. president, (d. 1845) 1809 – Joseph Jenkins Roberts, liberisk president (d. 1876) 1813 – John Snow, britisk fysiker (d. 1858) 1830 – Paul Johann Ludwig von Heyse, tysk forfatter (d. 1914) 1848 – Joseph Maria Pernter, østerriksk katolsk prest (d. 1908) 1854 – Emil Adolf von Behring, tysk lege og vinner av nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 (d. 1917) 1857 – Christian Michelsen, norsk politiker og statsminister (d. 1925) 1864 – Johan Halvorsen, norsk komponist (d. 1935) 1866 – Johan Vaaler, norsk oppfinner (d. 1910) 1900 – Christian Schweigaard Stang, norsk språkforsker (d. 1977) 1905 – Berthold Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og nazimotstander (d. 1944) 1907 – Sara Hedberg, svensk sanger og skuespiller, kjent som Zarah Leander (d. 1981) 1918 – Rolf Brahde, norsk astronom (d. 2009) 1922 – Karl-Otto Apel, tysk filosof (d. 2017) 1925 – Bert Bolin, svensk meteorolog (d. 2007) 1929 – Cecil Taylor, amerikansk jazzmusiker (d. 2018) 1932 – Sølvi Sogner, norsk historiker (d. 2017) 1936 – Howard Greenfield, amerikansk musiker (d. 1986) 1942 – Aslam Ahsan, norsk–pakistansk politiker 1944 – Josef Joffe, tysk journalist 1947 – Ry Cooder, amerikansk musiker 1947 – Henning Skumsvoll, norsk politiker 1957 – Roger Albertsen, norsk fotballspiller (d. 2003) 1961 – Max Julen, sveitsisk alpinist 1962 – Markus Merk, tysk fotballdommer 1965 – Alexander Ferner, sønn av prinsesse Astrid 1965 – Lars Arvid Nilsen, norsk friidrettsutøver 1967 – Päivi Laakso, norsk forfatter 1968 – Terje Riis-Johansen, norsk politiker og minister 1970 – Derek Parra, amerikansk skøyteløper og OL-vinner 1971 – Joachim Björklund, svensk fotballspiller 1972 – Mark Hoppus, amerikansk musiker (Blink 182) 1975 – Eva Longoria, amerikansk skuespiller 1975 – Veselin Topalov, bulgarsk sjakkspiller 1975 – Elling Borgersrud, norsk rapper og RV-politiker 1976 – Ole Andreas Nilsen, norsk fotballspiller 1978 – Ali Saïdi-Sief, algerisk friidrettsutøver 1981 – Mikael Forssell, tyskfødt finsk fotballspiller 1981 – Veronica Maggio, svensk popsanger 1982 – Daniel Rickardsson, svensk langrennsløper 1983 – Jean-Jacques Gosso, ivoriansk fotballspiller 1986 – Ghyd-Kermeliss-Holly Olonghot, brazzavillekongolesisk friidrettsutøver 1988 – Daryl Murphy, irsk fotballspiller 1993 – Paul Pogba, fransk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 15. mars i Kategori:Dødsfall 15. mars. 44 f.Kr. – Gaius Julius Cæsar, romersk diktator og hærfører (f. ca. 100 f.Kr.) 1898 – Henry Bessemer, britisk ingeniør og oppfinner (f. 1813) 1905 – Amalie Skram, norsk forfatter (f. 1846) 1937 – H.P. Lovecraft, amerikansk horrorforfatter (f. 1890) 1942 – Gregoria de Jesus, «den filippinske revolusjons mor» (f. 1875) 1970 – Tarjei Vesaas, norsk forfatter (f. 1897) 1982 – Elis Wiklund, svensk langrennsløper (f. 1909) 1984 – Ken Carpenter, amerikansk friidrettsutøver (f. 1913) 1997 – Kåre Holt, norsk forfatter (f. 1916) 2000 – Idris Abdul Wakil, tanzaniansk politiker og president på Zanzibar (f. 1925) 2001 – Henrik Schildt, finsk-svensk skuespiller (f. 1914) 2007 – Odd Haakensveen, norsk grafiker (f. 1936) 2011 – Nate Dogg amerikansk rapper/rnb-artist (f. 1969) == Navnedag == Norge: Christel, ChristerKrister Sverige: Kristoffer, Christel Danmark: Zacharias

15. mars er den 74.

https://no.wikipedia.org/wiki/16._mars

2023-02-04

16. mars

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mars']

16. mars er den 75. dagen i året, den 76. i skuddår. Det er 290 dager igjen av året.

16. mars er den 75. dagen i året, den 76. i skuddår. Det er 290 dager igjen av året. == Historie == 1521 – Ferdinand Magellan når Filippinene. 1792 – Kong Gustav III blir skutt av Johan Jacob Anckarström under et ball i Stockholms opera. Han dør av skadene 29. mars. 1815 – Vilhelm I av Nederland utroper seg til konge av Det forente kongedømme Nederlandene. 1926 – Robert Goddard prøver ut den første raketten med flytende drivstoff. 1935 – Adolf Hitler beordrer gjenoppbyggingen av det tyske militæret, stikk i strid med Versaillestraktaten. 1945 – Andre verdenskrig: Slaget om Iwo Jima ender, men noen få japanske grupperinger gjør fremdeles motstand. 1945 – Andre verdenskrig: Britiske bombefly ødelegger 90 % av Würzburg i Tyskland. Over 5 000 mennesker omkommer i løpet av bare 20 minutter. 1952 – Offisiell nedbørsrekord: 1870 mm på et døgn i Cilaos på Réunion. 1968 – Vietnamkrigen, «My Lai-massakren»: Amerikanske styrker dreper 350 til 500 mennesker – både menn, kvinner og barn – i landsbyen My Lai i Vietnam. 1969 – Et venezuelansk DC-9 krasjer like etter avgang i Maracaibo i Venezuela. 155 mennesker omkommer. 1978 – Italias statsminister, Aldo Moro, ble kidnappet av Røde Brigader. 1984 – William Buckley, Central Intelligence Agencys stasjonssjef i Beirut i Libanon, blir kidnappet av islamske fundamentalister. Buckley blir senere funnet død. 1984 – Den første kvenske organisasjonen i Norge, Norske Kvæner - Børselv/Ruijan Kväänit - Pyssyjokilaiset, blir stiftet og omtales som «starten på en organisert kvensk bevegelse». 1988 – Iran-Contras-skandalen: Oberstløytnant Oliver North og viseadmiral John Poindexter blir tiltalt for bedrageri mot USA. 1988 – Den kurdiske byen Halabjah blir angrepet av en blanding av giftgass og nervegass, mest sannsynlig fra Irak. Omkring 5 000 mennesker omkommer. 2003 Rachel Corrie-saken: En israelsk militær bulldoser er involvert i en hendelse som dreper den amerikanske fredsaktivisten. Den største samkjørte verdensomspennende demonstrasjonen mot krigen i Irak blir gjennomført. 2008 – Rakettangrepet i Wana: Raketter treffer en bygning i Wana-området i Sør-Waziristan i Pakistan og dreper mellom 16 og 18 mennesker. === Norsk historie === 1358 – Skiens eldste privilegiebrev utstedes av Håkon VI Magnusson. 1912 – Stabæk Fotball blir stiftet. 1957 – Kongsberg Sølvverk nedlegger driften etter 333 år. 1975 – Sosialistisk Venstreparti blir stiftet. 2014 – Norske Kveners Forbund feirer «kvenfolkets dag» for aller første gang. == Fødsler == Se flere som er født 16. mars i Kategori:Fødsler 16. mars. 1751 – James Madison, amerikansk president (d. 1836) 1789 – Georg Simon Ohm, tysk matematiker og matematiker (d. 1854) 1827 – Ferdinand Meldahl, dansk arkitekt og bygningsinspektør (d. 1908) 1839 – Sully Prudhomme, fransk forfatter og nobelprisvinner (d. 1907) 1840 – Georg von der Gabelentz, tysk lingvist og sinolog (d. 1893) 1848 – Axel Heiberg, norsk finansmann og mesen (d. 1932) 1852 – Kodama Gentarō, japansk general og politiker (d. 1906) 1877 – Reza Pahlavi, persisk/iransk sjah (d. 1944) 1878 – Clemens August von Galen, tysk katolsk biskop og kardinal (d. 1946) 1911 – Josef Mengele, tysk lege, nazist og krigsforbryter (d. 1979) 1920 – Traudl Junge, tysk, Hitlers privatsekretær (d. 2002) 1927 – Gunnar Vada, norsk politiker (d. 2018) 1928 – Christa Ludwig, tysk sanger (d. 2021) 1937 – Attilio Nicora, italiensk kardinal (d. 2017) 1939 – Ken Morgans, walisisk fotballspiller (d. 2012) 1941 – Heidrun Kringen, norsk kunstner 1946 – Sigmund Groven, norsk musiker 1947 – Erling Lae, norsk politiker 1949 – Victor Garber, canadisk sanger og skuespiller 1951 – Oddvar Brå, norsk langrennsløper 1953 – Richard M. Stallman, grunnleggeren av GNU-prosjektet 1959 – Jens Stoltenberg, norsk politiker 1961 – Steingrim Wolland, norsk advokat 1967 – Lauren Graham, amerikansk skuespiller 1968 – Sol Kjøk, norsk tegner og billedkunstner 1970 – Joakim Berg, svensk sanger og låtskriver 1976 – Susanne Ljungskog, svensk syklist 1976 – Kjetil Wæhler, norsk fotballspiller 1980 – Johan Olsson, svensk langrennsløper 1986 – Bernard Parker, sørafrikansk fotballspiller 1989 – Hasheem Thabeet, tanzaniansk basketballspiller 1989 – Theo Walcott, engelsk fotballspiller 1991 – Arnar Darri Pétursson, islandsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 16. mars i Kategori:Dødsfall 16. mars. 37 – Tiberius, romersk keiser (f. 42 f.Kr.) 455 – Valentinian III, romersk keiser (f. 419) 1072 – Adalbert av Bremen, tysk erkebiskop (f. ca. 1000) 1698 – Leonora Christina Ulfeldt, datter av Christian IV og grevinne av Slesvig og Holsten (f. 1621) 1734 – Andreas Silbermann, saksisk orgelbygger (f. 1678) 1861 – Prinsesse Victoria von Sachsen-Coburg-Saalfeld, mor til dronning Victoria av Storbritannia (f. 1786) 1877 – Johan Fjeldsted Dahl, dansk-norsk forlegger og bokhandler 1890 – Prinsesse Zorka av Montenegro (f. 1864) 1892 – Edward Augustus Freeman, britisk historiker (f. 1823) 1898 – Aubrey Beardsley, britisk illustratør (f. 1872) 1940 – Selma Lagerlöf, svensk forfatter (f. 1858) 1948 – Siegfried Wolfgang Fehmer, tysk gestaposjef i Oslo. Henrettet (f. 1911) 1964 – Emil Abrahamsen, norsk kunstmaler (f. 1875) 1967 – Jakob Sande, norsk forfatter og visesanger (f. 1906) 1994 – Asbjørn Andersen, norsk politiker (f. 1941) 1995 – Paul Kipkoech, kenyansk friidrettsutøver (f. 1963) 1998 – Derek Harold Richard Barton, britisk kjemiker og nobelprisvinner i kjemi (f. 1918) 2008 – Ola Brunkert, svensk trommeslager (f. 1946) 2008 – Victor Sparre, norsk billedkunstner (f. 1919) 2013 – Trond Brænne, norsk skuespiller, forfatter og tekstforfatter (f. 1953) 2020 – Ranveig Frøiland, norsk politiker og statsråd (f. 1945) == Helligdager == Den første dagen av bakkanal (Det romerske keiserriket) == Navnedag == Norge: Gudmund, Gudny Sverige: Herbert, Gilbert Danmark: Gudmund

16. mars er den 75.

https://no.wikipedia.org/wiki/17._mars

2023-02-04

17. mars

['Kategori:Dager i mars']

17. mars er den 76. dagen i året, den 77. i skuddår. Det er 289 dager igjen av året.

17. mars er den 76. dagen i året, den 77. i skuddår. Det er 289 dager igjen av året. == Navnedag == Norge: Gjertrud, TrudeSverige: GertrudDanmark: Gertrud Navnedagen stammer fra feiringen av Gjertrudsmesse. == Historie == 1616 – Christian IV gir det Det danske ostindiske kompani kongelig tillatelse til å ha monopol på handelen mellom Kapp det gode håp i vest til Magellanstredet i øst. Så vel som å føre krig, inngå traktater og til å anlegge kolonier i tillegg til å reise festninger på vegne av Danmark-Norge innenfor dette området. 1776 – Beleiringen av Boston tar slutt da britene trekker seg ut av Boston sjøveien. 1804 – Friedrich von Schiller har urpremiere på sitt skuespill om Wilhelm Tell. 1861 – Kongedømmet Italia blir proklamert. 1891 – Det britiske dampskipet «SS Utopia» synker utenfor kysten av Gibraltar. 574 mennesker omkommer. 1917 – Februarrevolusjonen (Russland): Tsar Nikolai II går av og Russland blir republikk 1948 – Benelux, Frankrike og Storbritannia signerer Brusselpakten, som dannet grunnlaget for Den vesteuropeiske union (og NATO) 1958 – Regjeringen i Sør-Afrika forbyr African National Congress 1959 – Opprør mot de kinesiske okkupantene i Tibet 1963 – Vulkanen på Balis høyeste fjell, Gunung Agung bryter ut. 11 000 mennesker omkommer. 1966 – Man finner en savnet amerikansk hydrogenbombe ved kysten av Spania i Middelhavet. 1969 – Golda Meir avlegger ed som Israels fjerde statsminister. 1970 – «My Lai-massakren»: 14 amerikanske soldater blir tiltalt for å ha holdt tilbake informasjon i forbindelse med massakren. 1988 – Et colombiansk Boeing 727 krasjer i en fjellvegg ved grensen til Venezuela. 143 mennesker omkommer. 2003 – Irak-krigen: USAs president George W. Bush gir i en TV-tale Iraks Saddam Hussein 48 timer på å overgi seg. 2011 – FN – Libya: FN engasjerer seg i Libya militært for å beskytte sivilbefolkningen. === Norsk historie === 1911 – Anna Rogstad møter som første kvinne på Stortinget. 1931 – Hurtigruteskipet DS «Hera» grunnstøter ved Havøygavlen i Finnmark. Seks mennesker omkommer. 1970 – Studentstreik ved Universitetet i Oslo med krav om momskompensasjon og økte studielån. 1971 – Trygve Bratteli overtar som statsminister etter skandalen med Per Borten i forbindelse med avsløringene rundt Norges søknad om EF-medlemskap. == Fødsler == Se flere som er født 17. mars i Kategori:Fødsler 17. mars. 1825 – Fredrik Waldemar Hvoslef, norsk biskop (d. 1906) 1832 – Walter Q. Gresham, amerikansk politiker og general (d. 1895) 1834 – Gottlieb Daimler, tysk ingeniør (d. 1900) 1840 – Henri Didon, fransk predikant, pedagog og forfatter (d. 1900) 1846 – Kate Greenaway, britisk barnebokforfatter og -illustratør (d. 1901) 1880 – Lawrence Oates, britisk polfarer (d. 1912) 1881 – Kristian Elster d.y., norsk forfatter, jurist og litteraturhistoriker (d. 1947) 1902 – Bjarne Ness, norsk maler (d. 1927) 1918 – Mercedes McCambridge, amerikansk skuespiller (d. 2004) 1918 – Siri Rom, norsk skuespiller (d. 2002) 1919 – Nat King Cole, amerikansk sanger (d. 1965) 1920 – Jose Tomas Sanchez, filippinsk kardinal (d. 2012) 1926 – Siegfried Lenz, tysk forfatter (d. 2014) 1929 – Simon Flem Devold, norsk journalist, forfatter og jazzmusiker (d. 2015) 1936 – Thomas K. Mattingly II, amerikansk astronaut 1938 – Rudolf Nurejev, russisk ballettdanser (d. 1993) 1938 – Keith Michael Patrick O'Brien, britisk kardinal (d. 2018) 1939 – Ola B. Johannessen, norsk skuespiller og regissør 1939 – Lars Lefdal, norsk politiker 1939 – Giovanni Trapattoni, italiensk fotballtrener og spiller 1941 – Magnus Stangeland, norsk politiker 1944 – Pattie Boyd, britisk modell og fotograf 1949 – Patrick Duffy, amerikansk skuespiller 1954 – Tom Jacobsen, norsk fotballspiller og trener 1955 – Cynthia McKinney, amerikansk politiker 1955 – Gary Sinise, amerikansk skuespiller og regissør 1957 – Mari Maurstad, norsk skuespiller 1957 – Walter Mayer, østerriksk langrennsløper og trener 1960 – Arild Rein, norsk forfatter 1961 – Dana Reeve, amerikansk skuespiller og sanger 1964 – Rob Lowe, amerikansk skuespiller 1967 – Billy Corgan, amerikansk musiker 1972 – Harald Simonnæs, norsk lyriker 1972 – Mia Hamm, amerikansk fotballspiller 1974 – Bjarte Breiteig, norsk forfatter 1974 – Frode Johnsen, norsk fotballspiller 1976 – Pål Johnsen, norsk ishockeyspiller 1976 – Álvaro Recoba, uruguayansk fotballspiller 1976 – Stephen Gately, irsk skuespiller og vokalist, en av de to hovedsangerne i Boyzone (d. 2009) 1981 – Simen Brenne, norsk fotballspiller 1981 – Aaron Baddeley, australsk golfspiller 1983 – Raul Meireles, portugisisk fotballspiller 1986 – Edin Džeko, bosnisk fotballspiller 1987 – Jesper Mathisen, norsk fotballspiller 1988 – Fraser Forster, engelsk fotballspiller 1993 – Khouma Babacar, senegalesisk fotballspiller 2003 – William Heimdal, norsk maler == Dødsfall == Se flere som døde 17. mars i Kategori:Dødsfall 17. mars. 1853 – Christian Andreas Doppler, østerriksk fysiker (f. 1803) 1891 – Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte, fransk politiker (f. 1822) 1893 – Jules Ferry, fransk statsminister (f. 1832) 1904 – George, hertug av Cambridge (f. 1819) 1907 – Helgo Zettervall, svensk arkitekt og professor (f. 1831) 1908 – Giovanni Battista Casali del Drago, italiensk katolsk kardinal (f. 1838) 1912 – Lawrence Oates, britisk polfarer (f. 1880) 1941 – Nicolae Titulescu, rumensk diplomat (f. 1882) 1956 – Irène Joliot-Curie, fransk kjemiker (f. 1897) 1957 – Ramón F. Magsaysay, filippinsk president (f. 1907) 1990 – Johnny Stenberg, norsk politiker (f. 1925) 1992 – Gøril Havrevold, norsk skuespiller (f. 1914) 1993 – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (f. 1900) 2000 – Randi Hultin, norsk jazzjournalist (f. 1926) 2003 – Anne-Olaug Ingeborgrud, norsk politiker (f. 1925) 2005 – Sverre Holm, norsk skuespiller (f. 1931) 2005 – Czesław Słania, polsk-svensk frimerkegravør (f. 1921) 2007 – John Backus, amerikansk informatiker (f. 1924) 2007 – Iver Jåks, norsk–samisk kunstner (f. 1932) 2007 – Børre Løvik, Musiker og punk rocker (f. 1965) 2011 – Michael Gough, britisk skuespiller (f. 1916) 2011 – Martin Kloster-Jensen, norsk professor (f. 1917) 2012 – John Demjanjuk, ukrainsk krigsforbryter (f. 1920) 2012 – Shenouda III, koptisk-ortodoks patriark av Alexandria (f. 1923) 2021 – John Magufuli, tanzaniansk president (f. 1959) == Helligdager == Irlands nasjonaldag. St. Patricks day. Gjertrudsmesse

17. mars er den 76.

https://no.wikipedia.org/wiki/18._mars

2023-02-04

18. mars

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mars']

18. mars er den 77. dagen i året, den 78. i skuddår. Det er 288 dager igjen av året.

18. mars er den 77. dagen i året, den 78. i skuddår. Det er 288 dager igjen av året. == Navnedag == Aleksander, Sander og Edvard har navnedag. == Historie == 37 – Det romerske senatet annullerer Tiberius' testament og erklærer Caligula som keiser. 417 – Zosimus blir valgt til pave. 1123 – Det første store kirkekonsil etter det store skisma, det Første Laterankonsil, begynner i Roma. 1438 – Albert II blir konge av Tyskland. 1793 – Mainzrepublikken opprettes. 1871 – Pariskommunen opprettes. 1913 – Kong Georg I av Hellas blir myrdet i Saloniki 1915 – Første verdenskrig: Tre krigsskip blir senket i løpet av et mislykket britisk og fransk angrep på Dardanellene. 1921 – Den polsk-sovjetiske krig: Sovjet-Russland og Polen underskriver en fredsavtale i Riga. 1922 – I India blir Mahatma Gandhi dømt til seks års fengsel for sivil ulydighet. Han soner bare to av årene. 1925 – Trestats-tornadoen 1925 herjer Missouri, Illinois og Indiana i USA. Minst 695 omkom, og over 2000 ble skadet. 1937 – En naturgasseksplosjon ved en skole i New London i Texas tar livet av 298 mennesker, flesteparten barn. 1940 – Andre verdenskrig: Aksemaktene, Adolf Hitler og Benito Mussolini, møtes ved Brennerpasset i Alpene og avtaler en allianse mot Frankrike og Storbritannia. 1941 – Andre verdenskrig: Jugoslavia slutter seg til tremaktspakten (Tyskland, Italia og Japan). 1943 – Andre verdenskrig: Seksten tyske ubåter senker fire handelsskip i en konvoi på vei til Gibraltar. Én ubåt blir senket av de allierte. 1944 – Andre verdenskrig: Amerikanske bombefly angriper Friedrichshafen. 1945 – Andre verdenskrig: Sovjetiske styrker erobrer Kolberg ved Østersjøkysten. 1945 – Andre verdenskrig: 1 250 amerikanske bombefly angriper Berlin og slipper 4 000 tonn bomber. 1953 – Et jordskjelv rammer vestre Tyrkia. 250 mennesker omkommer. 1965 – Kosmonaut Aleksej Leonov forlater romfartøyet Voskhod 2 i 12 minutter, og blir med det den første personen til å gå i rommet. 1974 – Oljekrisen: De fleste OPEC-landene gjør slutt på den fem måneder lange oljeboikotten mot USA, Europa og Japan. 1990 – Første frie valg til Folkekammeret i DDR. 1992 – Microsoft lanserer Windows 3.1. 1992 – Finland søker medlemskap i EF 2000 – Chen Shui-bian blir valgt til president i Republikken Kina. 2022 – Verdens lengste hengebru, Çanakkalebroen over Dardanellene i Tyrkia, ble åpnet av president Recep Tayyip Erdoğan. === Norsk historie === 1968 – Postnummer innføres. 2022 – Flyulykken i Gråtådalen: Besetningen på fire omkom da et fly av typen MV-22B Osprey fra United States Marine Corps havarerte i Gråtådalen i Beiarn i forbindelse med øvelsen Cold Response. == Fødsler == Se flere som er født 18. mars i Kategori:Fødsler 18. mars. 1609 – Frederik III, konge av Danmark og Norge 1648–1670. (d. 1670) 1782 – John C. Calhoun, USAs 7. visepresident (d. 1850) 1799 – Jens Hendrik Djurhuus, færøysk bonde og politiker (d. 1892) 1828 – Randal Cremer, britisk politiker og nobelprisvinner (d. 1908) 1837 – Grover Cleveland, amerikansk president (d. 1908) 1842 – Stéphane Mallarmé, fransk forfatter (d. 1898) 1844 – Nikolaj Rimskij-Korsakov, russisk komponist (d. 1908) 1858 – Rudolf Diesel, tysk ingeniør og oppfinner (d. 1913) 1869 – Neville Chamberlain, britisk statsminister (d. 1940) 1890 – Gunnar Andersen, norsk fotballspiller og skihopper (d. 1968) 1893 – Egil Hjorth-Jenssen, skuespiller, forfatter og teatersjef (d. 1969) 1914 – Ernst August IV av Hannover, britisk prins (d. 1987) 1914 – Trygve Haugeland, norsk miljøvernminister (d. 1998) 1919 – Laila Schou Nilsen, norsk skøyteløper, alpinist og tennisspiller (d. 1998) 1919 – G. E. M. Anscombe, britisk filosof (d. 2001) 1921 – Eilif Armand, norsk skuespiller (d. 1993) 1922 – Jan Pande-Rolfsen, norsk skuespiller (d. 2002) 1924 – Alexandre José Maria dos Santos, mosambikisk kardinal (d. 2021) 1925 – Antonio José González Zumárraga, ecuadoriansk kardinal (d. 2008) 1928 – Hans Bjørnstad, norsk skihopper (d. 2007) 1929 – Christa Wolf, tysk forfatter (d. 2011) 1930 – Hector Bianciotti, argentinsk-fransk forfatter og journalist (d. 2012) 1930 – Adam Joseph Maida, amerikansk kardinal 1931 – Harald Synnes, norsk politiker (d. 2012) 1933 – Severino Poletto, italiensk kardinal (d. 2022) 1936 – Kirsten Holst, dansk forfatter (d. 2008) 1936 – Frederik Willem de Klerk, sørafrikansk president (d. 2021) 1938 – Øystein Dahle, norsk forretningsmann og styreleder i Den Norske Turistforening 1938 – Álfrún Gunnlaugsdóttir, islandsk forfatter (d. 2021) 1946 – Kristian Blystad, norsk billedhugger 1947 – Deborah Lipstadt, amerikansk historiker 1948 – Ola T. Lånke, norsk politiker 1949 – Åse Kleveland, norsk kulturarbeider, artist og kulturminister 1949 – Alex Higgins, nordirsk snookerspiller (d. 2010) 1953 – Morten Juvet, norsk maler 1955 – Lars Rise, norsk ordfører 1956 – Ingemar Stenmark, svensk alpinist 1957 – Christer Fuglesang, svensk astronaut 1958 – Andreas Wenzel, liechtensteinsk alpinist 1960 – Steve Kloves, amerikansk manusforfatter 1964 – Bonnie Blair, amerikansk OL-vinner på skøyter 1966 – Jerry Cantrell, amerikansk musiker (Alice in Chains) 1967 – Kjetil Bjørklund, norsk politiker 1969 – Vasyl Ivantsjuk, ukrainsk sjakkspiller 1976 – Charlie Miller, skotsk fotballspiller 1977 – Øyvind Gjerde, norsk fotballspiller 1980 – Sébastien Frey, fransk fotballspiller 1981 – Lina Andersson, svensk langrennsløper 1981 – Tora Berger, norsk skiskytter 1981 – Fabian Cancellara, sveitsisk syklist 1982 – Timo Glock, tysk Formel 1-fører 1987 – Selemani Ndikumana, burundisk fotballspiller 1988 – Celine Brun-Lie, norsk langrennsløper 1993 – Gustav Wikheim, norsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 18. mars i Kategori:Dødsfall 18. mars. 978 el. 979 – Edvard Martyren, senere kong Edvard II av England (f. ca. 963) 1227 – Pave Honorius III (f. 1148) 1314 – Jacques de Molay, siste offisielle Stormester av Tempelridderordenen (f. ca. 1240–1250) 1897 – Søren Christian Gjessing, norsk offiser og kartograf (f. 1812) 1904 – Regine Olsen, dansk kvinne forlovet med Søren Kierkegaard (f. 1822) 1907 – Marcellin Berthelot, fransk kjemiker og politiker (f. 1827) 1987 – Kari Diesen, norsk skuespiller (f. 1914) 2008 – Anthony Minghella, britisk regissør og manusforfatter (f. 1954) 2009 – Natasha Richardson, britisk skuespiller (f. 1963) 2011 – Warren Christopher, amerikansk politiker (f. 1925) 2012 – George Tupou V, konge av Tonga (f. 1948) 2012 – António Leitão, portugisisk friidrettsutøver (f. 1960) 2014 – Leon Bodd, norsk advokat og politiker (f. 1924) == Merkedager == Arubas nasjonaldag (flaggdag) == Referanser ==

18. mars er den 77.

https://no.wikipedia.org/wiki/1851

2023-02-04

1851

['Kategori:1851', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

== Begivenheter == === Utlandet === Den første verdensutstilling holdes i Hyde Park, London. 18. september — The New York Times ble utgitt for første gang. 18. november – Georg V blir konge av Hannover. === Norge === 10. januar – Den Norske Bokhandlerforening blir stiftet. 21. juli – «Jødeparagrafen» i Norges Grunnlov, avsnittet i paragraf 2 som førbød jøder adgang til riket, blir avskaffet. 23. september – Selskabet for folkeoplysningens fremme ble stiftet i Kristiania. 12. desember – Det Bergenske Dampskibsselskab blir stiftet i Bergen. == Fødsler == === Første kvartal === 25. januar – Arne Garborg, norsk forfatter (d. 1924) 11. mars – Kristofer Kristofersen, norsk forfatter og journalist (d. 1892) 14. mars – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (d. 1900) 19. mars – Fredrik Franz III av Mecklenburg-Schwerin, tysk fyrste (d. 1897) === Andre kvartal === 13. april – William Quan Judge, irskamerikansk forfatter, jurist og filosof (d. 1896) 16. april – Ernst Josephson, svensk maler og dikter (d. 1906) 16. mai – Johann Baptist von Anzer, tysk misjonær og biskop (d. 1903) 25. mai – Aanen Reinertsen, norsk kirkegrunnlegger (d. 1891) 2. juni – Sophus Tromholt, dansk meteorolog og fotograf (d. 1896) 13. juni – Domenico Svampa, italiensk katolsk kardinal (d. 1907) === Tredje kvartal === 23. juli – Peder Severin Krøyer, norsk-dansk maler (d. 1909) 20. august – Abraham Berge, norsk politiker (d. 1936) 13. september – Walter Reed, amerikansk militærlege (d. 1902) 29. september – Rasmus Flo, norsk lærer og filolog (d. 1905) === Fjerde kvartal === 19. oktober – Keiserinne Myeongseong av Korea (d. 1895) 1. desember – Mathias Skeibrok, norsk biledhugger, illustratør og forfatter (d. 1896) 15. desember – Carl Gustaf Hellqvist, svensk maler (d. 1890) == Dødsfall == === Første kvartal === 9. mars – Hans Christian Ørsted, dansk fysiker og kjemiker (f. 1777) == Litteratur == Herman Melville – Moby-Dick: or The Whale

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/19._mars

2023-02-04

19. mars

['Kategori:Dager i mars']

19. mars er den 78. dagen i året, den 79. i skuddår. Det er 287 dager igjen av året.

19. mars er den 78. dagen i året, den 79. i skuddår. Det er 287 dager igjen av året. == Navnedag == Josef, Josefine Navnedagen er etter katolsk minnedag for Josef, Jesu fosterfar == Historie == 1687 – Oppdageren Robert Cavelier de La Salle blir myrdet av sine egne menn. 1702 – Anne blir dronning av Storbritannia. 1915 – Pluto blir fotografert for første gang, men blir ikke tatt for å være en planet. 1918 – Den amerikanske kongressen oppretter tidssoner og tar i bruk sommertid. 1920 – Det amerikanske senatet avviser Versaillestraktaten for andre gang (den første gangen var 19. november 1919). 1920 – Det Danske Luftfartselskab blir stiftet. 1944 – Andre verdenskrig: Tyskland okkuperer Ungarn. 1945 – Andre verdenskrig: Adolf Hitler beordrer ødeleggelsen av all industri, militære installasjoner, butikker, og transport- og kommunikasjonsfasiliteter i Tyskland. 1954 – Den amerikanske regjeringen beordrer brenningen av alle Wilhelm Reichs bøker. 1962 – Våpenhvile mellom Frankrike og FLN i Algerie. 1962 – Bob Dylan gir ut sitt første album Bob Dylan. 1972 – India og Bangladesh signerer en vennskapspakt. 1982 – Falklandskrigen: Argentinske styrker går i land på Sør-Georgia. 2002 – Invasjonen av Afghanistan: «Operation Anaconda» avsluttes; 500 Taliban- og al-Qaida-soldater, samt 11 allierte soldater, har blitt drept under operasjonen. 2004 – Et svensk DC-3 som ble skutt ned av en russisk Mig-15 på 1950-tallet blir funnet. 2004 – En buss krasjer i Äänekoski i Finland. 24 mennesker omkommer og 13 blir skadet. 2004 – Den taiwanske president Chen Shui-bian blir skutt dagen før landets presidentvalg. Shui-bian overlever. === Norsk historie === 1352 – Bybrann i Oslo. 1895 – Den norske Forleggerforening stiftes. 1908 – Gunnar Knudsen blir utnevnt til Norges statsminister. 1953 – 19 omkommer i gruveulykken i Kongsfjorden på Svalbard som senere fører til Kings Bay-saken. 1965 – «Loven om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner», militærnekterloven, blir vedtatt. 1968 – Kronprins Harald forlover seg med Sonja Haraldsen. 2003 – Én person omkommer og fire blir skadet i en sprengningsulykke i Namsos. 2012 – Fem personer omkommer i et snøskred i Kåfjord. 2012 – Norges befolkning passerer 5 millioner. == Fødsler == Se flere som er født 19. mars i Kategori:Fødsler 19. mars. 1809 – Fredrik Pacius, tysk komponist og dirigent (d. 1891) 1813 – David Livingstone, britisk misjonær og oppdager (d. 1873) 1821 – Richard Francis Burton, britisk oversetter, oppdager og forfatter (d. 1890) 1826 – Julie von Hausmann, baltertysk dikter (d. 1901) 1829 – Jens Petersen, dansk fotograf (d. 1905) 1829 – C.F. Tietgen, dansk finansmann og mesen (d. 1901) 1849 – Alfred von Tirpitz, tysk offiser (d. 1930) 1851 – Fredrik Franz III av Mecklenburg-Schwerin, tysk fyrste (d. 1897) 1856 – Walter Emmerson, amerikansk kornettist (d. 1893) 1899 – Aksel Sandemose, dansk-norsk forfatter (d. 1965) 1900 – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker og nobelprisvinner (d. 1958) 1905 – Albert Speer, tysk nazist (d. 1981) 1906 – Adolf Eichmann, tysk nazist (d. 1962) 1919 – José Alí Lebrún Moratinos, venezuelansk kardinal (d. 2001) 1920 – Kjell Aukrust, norsk forfatter (d. 2002) 1921 – Joseph-Maria Trinh Van Can, vietnamesisk kardinal (d. 1990) 1926 – Valerio Zurlini, italiensk filmregissør, manusforfatter og dramatiker (d. 1982) 1928 – Hans Küng, sveitsisk teolog og forfatter (d. 2021) 1933 – Richard Williams, kanadisk animatør, regissør, forfatter og stemmeskuespiller (d. 2019) 1936 – Ursula Andress, sveitsisk skuespiller 1937 – Egon Krenz, østtysk politiker 1938 – Marit Løvvig, norsk politiker 1942 – José Serra, brasiliansk politiker 1943 – Mario Monti, italiensk statsminister 1946 – Roar Grønvold, norsk skøyteløper 1947 – Glenn Close, amerikansk skuespiller 1948 – Henning Gravrok, norsk jazzmusiker 1949 – Eli Bergsvik, rektor ved Høgskolen i Bergen 1952 – Harvey Weinstein, amerikansk filmprodusent 1953 – Ian Blair, britisk embetsmann 1955 – Bruce Willis, amerikansk skuespiller 1961 – Rune Bratseth, norsk fotballspiller 1961 – Inger Lise Belsvik, norsk grafiker og illustratør 1968 – Julie Christiansen, norsk politiker 1972 – Cathrine Sandnes, norsk journalist, kvinnesakskvinne og kickbokser 1973 – Sergej Makarov, russisk spydkaster 1976 – Alessandro Nesta, italiensk fotballspiller 1980 – Johan Olsson, svensk langrennsløper 1981 – Abdelhalim Ouradi, algerisk bokser 1981 – Kolo Touré, ivoriansk fotballspiller 1982 – Brad Jones, australsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 19. mars i Kategori:Dødsfall 19. mars. 1286 – Kong Aleksander III av Skottland (f. 1241) 1721 – Pave Klemens XI (f. 1649) 1898 – Henrik Reinaas, norsk politiker (f. 1826) 1949 – James Sommerville, britisk admiral (f. 1882) 1950 – Edgar Rice Burroughs, amerikansk forfatter (f. 1875) 1968 – Aagot Didriksen, norsk skuespiller (f. 1874) 1982 – Randy Rhoads, amerikansk gitarist og låtskriver (Quiet Riot) (f. 1956) 1987 – Louis-Victor de Broglie, fransk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk i 1929 (f. 1892) 1987 – Santo Trafficante jr., amerikansk mafialeder (f. 1914) 1990 – Andy Wood, amerikansk musiker (f. 1966) 1993 – Bjarne Holst, norsk kunstner (f. 1944) 1997 – Willem de Kooning, nederlandsk kunstner (f. 1904) 2007 – Calvert DeForest, amerikansk skuespiller og komiker (f. 1921) 2008 – Arthur C. Clarke, britisk forfatter (f. 1917) 2012 – Hugo Munthe-Kaas, norsk offiser (f. 1922) 2012 – Knut Erik Tranøy, norsk filosof og professor emeritus (f. 1918)

19. mars er den 78.

https://no.wikipedia.org/wiki/21._mars

2023-02-04

21. mars

['Kategori:Dager i mars']

21. mars er den 80. dagen i året, den 81. i skuddår. Det er 285 dager igjen av året. Dette er den vanligste datoen for vårjevndøgn. I Norge faller vårjevndøgn på 20. mars i perioden 2012 – 2043. 21. mars blir i blant benevnt «det offisielle vårjevndøgn», siden denne datoen er utgangspunktet for å beregne når påsken kommer hvert år.

21. mars er den 80. dagen i året, den 81. i skuddår. Det er 285 dager igjen av året. Dette er den vanligste datoen for vårjevndøgn. I Norge faller vårjevndøgn på 20. mars i perioden 2012 – 2043. 21. mars blir i blant benevnt «det offisielle vårjevndøgn», siden denne datoen er utgangspunktet for å beregne når påsken kommer hvert år. == Navnedag == Bendik, Bengt og Bent har navnedag. Navnedagen er etter den hellige Benedikt av Nursia som grunnla benediktinerordenen, etter tradisjonen døde han i Monte Cassino 21. mars 547, feires 14. mars i den ortodokse kirke og 11. juli i den katolske kirke == Historie == 1413 – Henrik V blir konge av England. 1556 – Erkebiskopen av Canterbury, Thomas Cranmer, blir brent på bålet. 1788 – En bybrann i New Orleans ødelegger 856 bygninger og legger mesteparten av byen i ruiner. 1849 – Den moderne Hamar by blir offisielt grunnlagt. 1929 – Prinsesse Märtha og kronprins Olav gifter seg. 1933 – Den første tyske konsentrasjonsleiren, Dachau, blir påbegynt. 1935 – Sjah Reza Pahlavi ber det internasjonale samfunnet slutte å bruke navnet Persia og i stedet bruke befolkningens eget navn, Iran, på landet sitt. 1940 – Paul Reynaud blir statsminister i Frankrike. 1945 – Andre verdenskrig: RAF bomber Shellhuset i København under Operasjon Karthago. 1945 – Andre verdenskrig: Britiske styrker frigjør Mandalay i Burma. 1963 – Alcatrazfengselet stenges. 1965 – Martin Luther King jr. begynner borgerrettsmarsjen i Alabama. 1975 – Etiopia blir republikk. 1977 – Unntakstilstanden i India avsluttes. 1980 – Den amerikanske presidenten Jimmy Carter varsler at landet vil boikotte sommer-OL i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. 1990 – Namibia blir selvstendig etter 75 år med sørafrikansk styre. 1999 – Bertrand Piccard og Brian Jones blir de første til å fly jorden rundt i en varmluftballong. 2001 – Game Boy Advance lanseres i Japan 2012 – Et militærkupp finner sted i Mali. === Norsk historie === 1963 – MS «Høegh Aronde» forliser utenfor Marokko. 15 sjømenn omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 21. mars i Kategori:Fødsler 21. mars. 1745 – Johan Nordahl Brun, norsk dikter (d. 1816) 1768 – Jean Baptiste Joseph Fourier, fransk matematiker og fysiker (d. 1830) 1806 – Benito Juárez, mexicansk president (d. 1872) 1816 – Pelagio Antonio de Labastida y Dávalos, meksikansk biskop og politiker (d. 1816) 1823 – Christian Børs, norsk-amerikansk forretningsmann og filantrop (d. 1905) 1850 – Bernhard Getz, norsk riksadvokat (d. 1901) 1874 – Alfred Tysoe, britisk friidrettsutøver (d. 1901) 1887 – Ludvig Filip av Portugal, portugisisk kongelig (d. 1908) 1893 – Aileen Stanley, amerikansk sanger (d. 1982) 1894 – Hannah Ryggen, svensk-norsk tekstilkunstner (d. 1970) 1915 – Ian Stuart Black, britisk manusforfatter (d. 1997) 1915 – Börje Langefors, svensk professor i informasjonsbehandling (d. 2009) 1922 – Russ Meyer, amerikansk regissør (d. 2004) 1924 – Håkon Mjelva, norsk arkitekt (d. 2004) 1926 – Heikki Hasu, finsk langrenns- og kombinertløper 1927 – Hans-Dietrich Genscher, tysk utenriksminister (d. 2016) 1928 – Surya Bahadur Thapa, nepalsk politiker (d. 2015) 1935 – Brian Clough, engelsk fotballtrener (d. 2004) 1936 – Margaret Mahy, nyzealandsk forfatter (d. 2012) 1937 – Fred Akuffo, ghanesisk president (d. 1979) 1937 – François Bonlieu, fransk alpinist (d. 1973) 1942 – Ali Abdullah Saleh, jemenittisk president (d. 2017) 1945 – Henrik Nordbrandt, dansk forfatter og lyriker (d. 2023) 1946 – Svein Sturla Hungnes, norsk skuespiller og teatersjef 1947 – Michael Dibdin, britisk forfatter (d. 2007) 1947 – Mitt Romney, amerikansk politiker 1949 – Åge Aleksandersen, norsk musiker 1950 – Anders Linderoth, svensk fotballspiller og trener 1950 – Roger Hodgson, britisk musiker 1953 – Per Inge Torkelsen, norsk humorist, forfatter, skuespiller, radiokåsør og politiker (d. 2021) 1956 – Ingrid Kristiansen, norsk langdistanseløper 1958 – Gary Oldman, britisk filmskuespiller 1960 – Ayrton Senna, brasiliansk formel 1-fører (d. 1994) 1960 – Ole Gunnar Fidjestøl, norsk skihopper 1961 – Lothar Matthäus, tysk fotballspiller 1963 – Ronald Koeman, nederlandsk fotballspiller 1966 – Abraham Afewerki, eritreisk musiker (d. 2006) 1966 – Benito Armando Archundia, mexicansk fotballdommer 1967 – Chris Benoit, amerikansk fribryter 1968 – Gary Walsh, engelsk fotballspiller 1975 – Mark Williams, walisisk snookerspiller 1978 – Kevin Federline, amerikansk danser 1978 – Jukka Nevalainen, finsk musiker 1978 – Charmaine Dragun, australsk nyhetsoppleser (d. 2007) 1979 – Fredrik Berglund, svensk fotballspiller 1980 – Marit Bjørgen, norsk langrennsløper 1980 – Ronaldinho, brasiliansk fotballspiller 1980 – Veigar Páll Gunnarsson, islandsk fotballspiller 1980 – Andrej Kasjetsjkin, kasakhstansk syklist 1981 – Stig van Eijk, norsk sanger, komponist og tekstforfatter. 1982 – Anthar Yahia, algerisk fotballspiller 1985 – Margrethe Renstrøm, norsk friidrettsutøver 1989 – Nicolás Lodeiro, uruguayansk fotballspiller 2004 – Grev Claus-Casimir av Oranien-Nassau == Dødsfall == Se flere som døde 21. mars i Kategori:Dødsfall 21. mars. 1556 – Thomas Cranmer, erkebiskop av Canterbury (f. 1489) 1729 – John Law, skotsk økonom, finansmann, bankmann, hasardspiller og forfatter (f. 1671) 1896 – William Quan Judge, irskamerikansk forfatter, jurist og filosof (f. 1851) 1900 – Daniel Niclasen, færøysk kjøpmann og politiker (f. 1840) 1903 – Carlos Ezeta, salvadoransk president (f. 1852) 1906 – Makonnen Woldemikael Gudessa, etiopisk adelig (f. 1852) 1990 – Lev Jasjin, russisk fotballspiller (f. 1929) 1991 – Leo Fender, amerikansk gitarprodusent (f. 1909) 1993 – Sebastiano Baggio, italiensk kardinal (f. 1913) 1997 – Liv Andersen, norsk politiker (f. 1919) 1997 – Elna Kimmestad, norsk skuespiller (f. 1918) 2004 – Ludvig Karlsen, norsk grunnlegger av stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter (f. 1935) 2005 – Barney Martin, amerikansk skuespiller (f. 1923) 2007 – Sven O. Høiby, journalist og reklamemann, far til kronprinsesse Mette Marit (f. 1936) 2010 – Wolfgang Wagner, tysk operainstruktør og scenograf (f. 1919) 2011 – Nikolaj Andrianov, russisk turner (f. 1952) 2011 – Pinetop Perkins, amerikansk musiker (f. 1913) 2012 – Kåre Tveter, norsk kunstner (f. 1922) 2021 – Nawal El Saadawi, egyptisk lege og aktivist (f. 1931) == Helligdager == Naw-Rúz eller Nevruz, farsi for «ny dag» (feires i Iran, Kurdistan, Afghanistan, Kaukasus, Tadsjikistan, Nord-India og blant bahaier). Naw-Rúz kalles også «persisk nyttår» og feires i tillegg som vårens start i Tyrkia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Kasakhstan, Nord-Kypros og Usbekistan. Frigjøringsdag for Namibia. == Markeringer == FNs internasjonale dag for avskaffelse av rasediskriminering. Verdens poesidag (UNESCO). Verdens Downs syndrom-dag.

21. mars er den 80.

https://no.wikipedia.org/wiki/4._april

2023-02-04

4. april

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i april']

4. april er den 94. dagen i året, den 95. i skuddår. Det er 271 dager igjen av året.

4. april er den 94. dagen i året, den 95. i skuddår. Det er 271 dager igjen av året. == Navnedag == Nanna, Nancy og Nina har navnedag. == Historie == 1507 – Martin Luther blir viet til prest. 1581 – Francis Drake fullfører en jordomseiling og blir slått til ridder av Elisabeth I. 1721 – Robert Walpole blir Storbritannias første statsminister. 1812 – Den amerikanske presidenten James Madison vedtar en 90 dager lang handelsboikott mot Storbritannia. 1814 – Napoléon Bonaparte abdiserer for første gang. 1818 – Den amerikanske kongressen tar i bruk USAs flagg, som hadde 13 røde og hvite striper, i tillegg til 20 stjerner – én for hver stat. Det ble samtidig bestemt at én stjerne skulle legges til for hver ny stat. 1841 – William Henry Harrison dør av lungebetennelse, og blir med det den første sittende amerikanske presidenten som dør. 1850 – Los Angeles, California, får bystatus. 1866 – Aleksander II av Russland unnslipper med nød og neppe et attentat i Kiev. 1905 – Et jordskjelv rammer Kangra, India. 370 000 mennesker omkommer. 1939 – Faisal II blir konge av Irak. 1942 – Andre verdenskrig: Det tyske luftvåpen innleder en bombeoffensiv mot Leningrad, ved å bombe skip og havneanlegg i byen. 1943 – Andre verdenskrig: Britiske bombefly angriper Essen. 1944 – Andre verdenskrig: Amerikanske bombefly angriper București. 1949 – NATO blir opprettet (Atlanterhavspakten ble signert). 1963 – Fredskorpset blir opprettet. 1968 – Martin Luther King jr. blir myrdet. 1968 – Apollo-programmet: NASA skyter opp Apollo 6. 1973 – World Trade Center blir åpnet. 1976 – Prins Norodom Sihanouk trekker seg som leder i Kambodsja og blir plassert i husarrest. 1979 – Den pakistanske presidenten Zulfikar Ali Bhutto blir henrettet. 1983 – Romfergen Challenger har sin jomfrutur. 1984 – Den amerikanske presidenten Ronald Reagan oppfordrer til et internasjonalt forbud mot kjemiske våpen. 1990 – Den belgiske regjeringen erklærer kong Baudouin I uegnet til å styre pga. at han nektet å undertegne abortloven. 2002 – Regjeringen i Angola og opprørsgruppen UNITA signerer en fredsavtale som avslutter borgerkrigen i landet. === Norsk historie === 1328 – Nidarosdomen brenner. 1949 – Norge underskriver Atlanterhavspakten og blir med i NATO. == Fødsler == Se flere som er født 4. april i Kategori:Fødsler 4. april. 1785 – Bettina von Arnim, tysk forfatter (d. 1859) 1859 – Nils Gude, norsk maler (d. 1908) 1882 – Kurt von Schleicher, tysk general og politiker (d. 1934) 1892 – Edith Södergran, finsk-svensk dikter (d. 1923) 1894 – Marie Mornet Robin, fransk (d. 2007) 1896 – Marion Harris, amerikansk jazz- og bluessanger (d. 1944) 1905 – Sverre Løberg, norsk motstandsmann og stortingsrepresentant (Ap) (d. 1976) 1913 – Muddy Waters, amerikansk musiker (d. 1983) 1914 – Marguerite Duras, fransk forfatter og regissør (d. 1996) 1920 – Dagfinn Grønoset, norsk forfatter og journalist (d. 2008) 1932 – Richard Lugar, amerikansk senator (d. 2019) 1932 – Anthony Perkins, amerikansk skuespiller (d. 1992) 1933 – Hans Kristian Eriksen, norsk forfatter (d. 2014) 1935 – Muḥammad Basindawa, jemenittisk statsminister 1937 – Ole Fyrand, norsk professor i medisin (d. 2017) 1939 – Ragnhild Queseth Haarstad, norsk politiker (d. 2017) 1939 – Ernie Terrell, amerikansk bokser (d. 2014) 1944 – Bassam Tibi, syrisk-tysk statsviter 1944 – Craig T. Nelson, amerikansk skuespiller 1945 – Daniel Cohn-Bendit, tysk-fransk politiker 1948 – Arne Moslåtten, norsk musiker 1952 – Gary Moore, irsk gitarist (d. 2011) 1953 – Geir Pollen, norsk forfatter 1953 – Morten Steenstrup, norsk politiker 1954 – ʾAbd al-Ilah Binkiran, marokkansk statsminister 1957 – Aki Kaurismäki, finsk filmskaper 1958 – Greg Foster, amerikansk friidrettsutøver 1958 – Cazuza, brasiliansk komponist og sanger 1959 – Snorre Tønset, norsk journalist og programleder 1960 – Hugo Weaving, australsk skuespiller født i Nigeria 1963 – Béla Anda, tysk journalist 1965 – Robert Downey jr., amerikansk skuespiller, musiker, manusforfatter og filmregissør 1966 – Finn Christian Jagge, norsk alpinist (d. 2020) 1966 – Mike Starr, amerikansk musiker (d. 2011) 1969 – Freddy de Ruiter, norsk politiker 1970 – Håvard Flo, norsk fotballspiller 1975 – Thobias Fredriksson, svensk langrennsløper 1979 – Heath Ledger, australsk skuespiller 1980 – Johnny Borrell, britisk sanger 1980 – Mark Tuitert, nederlandsk skøyteløper 1986 – Mohammed-Awal Issah, ghanesisk fotballspiller 1986 – Alexander Tettey, norsk fotballspiller 1987 – Sami Khedira, tysk fotballspiller 1989 – Gloria Koussihouede, beninsk svømmer 1991 – Jamie Lynn Spears, amerikansk skuespiller og lillesøster av Britney Spears 1991 – Martine Ek Hagen, norsk langrennsløper == Dødsfall == Se flere som døde 4. april i Kategori:Dødsfall 4. april. 397 – Ambrosius av Milano, italiensk helgen, biskop og kirkelærer (f. 337/340) 1588 – Kong Frederik II av Danmark-Norge (f. 1534) 1835 – François Tourte fransk instrumentmaker (f.ca. 1747) 1841 – William Henry Harrison, amerikansk president (f. 1773) 1892 – José María Castro Madriz, kostarikansk advokat, diplomat og politiker (f. 1818) 1889 – Gisela von Arnim, tysk forfatter (f. 1827) 1894 – Giuseppe Benedetto Dusmet, italiensk katolsk kardinal (f. 1818) 1905 – Pierre-Marie-Alphonse Favier, fransk katolsk biskop (f. 1837) 1905 – Constantin Meunier, belgisk billedhugger og maler (f. 1831) 1918 – Hermann Cohen, tysk filosof (f. 1842) 1929 – Carl Benz, tysk ingeniør (f. 1844) 1968 – Martin Luther King jr., amerikansk borgerrettsaktivist (f. 1929) 1979 – Zulfikar Ali Bhutto, pakistansk president (f. 1928) 1992 – Gabriel Tiacoh, ivoriansk friidrettsutøver (f. 1963) 2008 – Wu Xueqian, kinesisk politiker og utenriksminister (f. 1921) 2011 – John Adler, amerikansk politiker (f. 1959) 2011 – Juliano Mer-Khamis, israelsk skuespiller, regissør og aktivist (f. 1958) 2011 – Boško Vuksanović, jugoslavisk vannpolospiller (f. 1928) 2012 – Anne Karin Elstad, norsk forfatter (f. 1938) 2012 – Helge Sverre Nesheim, norsk barneunderholder og kringkastingsmann (f. 1919) == Markeringer == FNs internasjonale dag for bevissthet rundt miner og minerydding

4. april er den 94.

https://no.wikipedia.org/wiki/1929

2023-02-04

1929

['Kategori:1929']

1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. == Begivenheter == === Utlandet === 2. januar – Canada og USA blir enige om en plan for å ta vare på Niagarafallene. 6. januar – Kong Aleksander I av Jugoslavia forkaster landets grunnlov og utnevner seg selv til diktator. Heinrich Himmler ble utnevnt til Reichsführer SS. 10. januar – Tegneseriefiguren Tintin debuterte. 18. januar – Leo Trotski utvist fra Sovjetunionen. 11. februar – Italia og Vatikanstaten signerte Laterantraktaten. 18. februar – De første Oscar-prisene blir delt ut. 16. mai – Den første Oscar-prisen deles ut i Hollywood. 7. juni – Youngplanen for Tysklands nedbetaling av krigsskadeserstatning ble lansert. Vatikanstaten får suverenitet over eget landområde. 9. juli – Bilprodusenten BMW ble eget merke. 24. juli – Kellogg-Briandpakten trådte i kraft; initiativtakeren Frank B. Kellogg fikk Nobels fredspris for 1929 tildelt året etter. 2. august – NSDAP samlet 150 000 deltagere på partidagen i Nürnberg. 24. oktober – Børskrakk på Wall Street. I USA tar Vladimir Zworykin det første patent på et system for fargefjernsyn. === Norge === 21. mars – Kronprins Olav gifter seg med prinsesse Märtha av Sverige. 8. mai – Norge annekterer Jan Mayen. 19. juli – Den egyptiske lystyachten «Naz Perwer» gikk på grunn og sank ved Hemnskjela. 39 personer ble berget, én person omkom. 10. september – Kampen Janitsjarorkester blir stiftet. 6. oktober – Hurtigruteskipet DS «Haakon VII» grunnstøter ved Stavenes i Sogn og Fjordane. 18 mennesker omkommer. == Fødsler == === Januar === 4. – Sergio Leone, italiensk filmregissør (d. 1989) 4. – Günter Schabowski, østtysk politiker (d. 2015) 5. – Norman Kay, britisk komponist (d. 2001) 6. – Babrak Karmal, afghansk president (d. 1996) 7. – Ken Henry, amerikansk skøyteløper (d. 2009) 9. – Håkon Bleken, norsk maler 11. – Wanda Wiłkomirska, polsk musiker (d. 2018) 12. – Jaakko Hintikka, finsk filosof (d. 2015) 13. – Villy Sørensen, dansk forfatter (d. 2001) 15. – Martin Luther King jr., amerikansk borgerrettighetsforkjemper (d. 1968) 17. – Antonio Ignacio Velasco García, venezuelansk kardinal (d. 2003) 25. – Michael Michai Kitbunchu, thailandsk kardinal 29. – Puggy Pearson, amerikansk pokerspiller (d. 2006) === Februar === 3. – Arvid Johanson, norsk politiker (d. 2013) 5. – Hal Blaine, amerikansk musiker (d. 2019) 5. – Fred Sinowatz, østerriksk politiker (d. 2008) 6. – Sixten Jernberg, svensk langrennsløper (d. 2012) 7. – Alejandro Jodorowsky, chilensk regissør og tegneserieskaper 8. – Roger Byrne, engelsk fotballspiller (d. 1958) 10. – Hallgeir Brenden, norsk friidrettsutøver og langrennsløper (d. 2007) 10. – Einar W. Sissener, norsk forretningsmann (d. 2008) 16. – Christian Meier, tysk historiker 23. – Aleksei II, russisk patriark (d. 2008) 24. – Andre Gunder Frank, tysk historiker og sosiolog (d. 2005) 28. – Frank Gehry, amerikansk arkitekt === Mars === 9. – Zillur Rahman, bangladeshisk president (d. 2013) 13. – Mateja Matevski, makedonsk forfatter (d. 2018) 15. – Cecil Taylor, amerikansk jazzmusiker (d. 2018) 17. – Simon Flem Devold, norsk journalist, forfatter og jazzmusiker (d. 2015) 18. – Christa Wolf, tysk forfatter (d. 2011) 23. – Roger Bannister, britisk friidrettsutøver (d. 2018) 24. – Franz Krienbühl, sveitsisk arkitekt og skøyteløper (d. 2002) 26. – Torgils Moe, norsk skuespiller (d. 2015) === April === 1. – Milan Kundera, tsjekkisk forfatter 3. – Poul Schlüter, dansk statsminister (d. 2021) 3. – Miyoshi Umeki, japansk skuespillerinne (d. 2007) 5. – Ivar Giæver, norsk fysiker og nobelprisvinner (fysikk) 5. – Ismat T. Kittani, irakisk president for FNs generalforsamling (d. 2001) 6. – André Previn, amerikansk dirigent (d. 2019) 7. – Åsa Solberg Iversen, norsk politiker (d. 2009) 8. – Jacques Brel, belgisk poet og visesanger (d. 1978) 10. – Max von Sydow, svensk skuespiller og regissør (d. 2020) 12. – Staale Sinding-Larsen, norsk kunsthistoriker 14. – Chadli Bendjedid, algerisk politiker og president (d. 2012) 18. – Mario Francesco Pompedda, italiensk kardinal (d. 2006) 22. – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (d. 2005) 29. – Walter Kempowski, tysk forfatter (d. 2007) === Mai === 1. – Ralf Dahrendorf, tysk–britisk politiker, sosiolog og filosof (d. 2009) 1. – Jan Smedslund, norsk professor i psykologi 4. – Audrey Hepburn, amerikansk skuespiller (d. 1993) 6. – Paul C. Lauterbur, amerikansk kjemiker og radiolog (d. 2007) 10. – Audun Boysen, norsk friidrettsutøver (d. 2000) 14. – Ingrid Mittenzwei, tysk historiker (d. 2012) 30. – Doina Cornea, rumensk menneskerettighetsaktivist (d. 2018) === Juni === 4. – Karolos Papoulias, gresk president (d. 2021) 10. – James McDivitt, amerikansk astronaut (d. 2022) 11. – Per Almar Aas, norsk politiker (d. 2014) 12. – Anne Frank, nederlandsk forfatter (d. 1945) 16. – Sabah al-Amhad al-Jabir as-Sabah, kuwaitisk emir (d. 2020) 17. – Tigran Petrosjan, sovjetisk sjakkspiller (d. 1984) 18. – Jürgen Habermas, tysk filosof og sosiolog 23. – June Carter Cash, amerikansk musiker (d. 2003) 24. – Mona Hofland, norsk skuespiller (d. 2010) 25. – Eric Carle, amerikansk forfatter og illustratør (d. 2021) 25. – Francesco Marchisano, italiensk kardinal (d. 2014) 28. – Prins Andrej av Jugoslavia (d. 1990) 29. – Oriana Fallaci, italiensk forfatter og journalist (d. 2006) === Juli === 4. – Darío Castrillón Hoyos, colombiansk kardinal (d. 2018) 8. – Finn Hald, norsk grafiker og forfatter (d. 2010) 9. – Lee Hazlewood, countrymusiker fra USA (d. 2007) 13. – Svein Ellingsen, norsk billedhugger og salmedikter (d. 2020) 18. – Franca Rame, italiensk skuespillerinne (d. 2013) 28. – Jacqueline Kennedy Onassis, USAs førstedame (d. 1994) 29. – Jean Baudrillard, fransk sosiolog og filosof (d. 2007) 29. – Georg Johan Jakobsen, norsk politiker (d. 2011) === August === 1. – Hafizullah Amin, afghansk president (d. 1979) 2. – Kateb Yacine, algerisk forfatter (d. 1989) 7. – Einar Nyheim, norsk politiker (d. 1986) 12. – Buck Owens, amerikansk musiker (d. 2006) 14. – Ola Hjulstad, norsk journalist og forfatter (d. 2013) 16. – Bill Evans, amerikansk jazzmusiker (d. 1980) 24. – Yasir Arafat, palestinsk formann i PLO (d. 2004) 27. – Ljubov Kozyreva, sovjetisk langrennsløper (d. 2015) 27. – Ira Levin, amerikansk forfatter (d. 2007) 28. – Sølvi Wang, norsk musiker og skuespiller (d. 2011) === September === 5. – Andrian G. Nikolayev, sovjetisk kosmonaut (d. 2004) 10. – Arnold Palmer, amerikansk golfspiller (d. 2016) 10. – Magnus Ulleland, norsk professor i romansk filologi (d. 2016) 15. – Murray Gell-Mann, amerikansk fysiker og nobelprisvinner (fysikk) (d. 2019) 18. – Elizabeth Spriggs, britisk skuespiller (d. 2008) 20. – Hans von Borsody, tysk skuespiller (d. 2013) 20. – Anne Meara, amerikansk skuespiller (d. 2015) 23. – Sándor Kocsis, ungarsk fotballspiller (d. 1978) 24. – Kåre Rønning, norsk politiker (d. 1990) 30. – Kjell Askildsen, norsk forfatter (d. 2021) 30. – Helga Gitmark, norsk politiker (Senterpartiet) (d. 2008) === Oktober === 11. – Astrid Dahlsveen, norsk billedhugger (d. 2012) 12. – Ella Holm Bull, norsk–samisk forfatter og musiker (d. 2006) 12. – Magnus Magnusson, britisk programleder, forfatter og historiker (d. 2007) 16. – Fernanda Montenegro, brasiliansk skuespillerinne 17. – Knut Fossum, norsk direktør for Norske Avisers Landsforbund (d. 2007) 19. – Thorbjørn Kultorp, norsk politiker (d. 2004) 30. – Finn Benestad, norsk professor i musikkvitenskap (d. 2012) 31. – Bud Spencer, italiensk skuespiller (d. 2016) === November === 2. – Muhammed Rafiq Tarar, pakistansk president 5. – Lennart Johansson, svensk president i UEFA (d. 2019) 7. – Tore Asplin, norsk journalist (d. 2022) 9. – Imre Kertész, ungarsk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2016) 11. – Hans Magnus Enzensberger, tysk forfatter (d. 2022) 12. – Grace Kelly, amerikansk skuespiller og fyrstinne av Monaco (d. 1982) 12. – Michael Ende, tysk forfatter (d. 1995) 17. – Olav Ottersen, norsk forfatter (d. 2006) 22. – Lev Jasjin, sovjetisk fotballspiller (d. 1990) 30. – Leif Haraldseth, norsk politiker og leder for Landsorganisasjonen (d. 2019) === Desember === 1. – Alfred Moisiu, albansk president 17. – Jacqueline Hill, britisk skuespiller (d. 1993) 23. – Chet Baker, amerikansk jazzmusiker (d. 1988) 24. – Sverre Wilberg, norsk skuespiller (d. 1996) 28. – Józef Glemp, polsk erkebiskop (d. 2013) === Ukjent dato === september – Ding Guangen, kinesisk politiker (d. 2012) == Dødsfall == 13. januar – Wyatt Earp, amerikansk sheriff m.m. (f. 1848) 4. april – Carl Benz, tysk bil-pioner (f. 1844) 23. april – Rudolf Nilsen, norsk dikter (f. 1901) 2. mai – Anders Svor, norsk skulptør (f. 1864) 1. august – Gregers Gram, norsk jurist og politiker (f. 1846) 3. oktober – Gustav Stresemann, tysk politiker (f. 1878) 28. oktober – Bernhard von Bülow, tysk politiker (f. 1849) == Idrett == Sarpsborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Ørn-Horten 2–1 i finalen. Narvik/Nor blir nordnorsk mester i fotball. De første startblokkene for friidrett blir oppfunnet i Australia. == Film == 21. juni – Den første Oscar-utdelningen finner sted. September – Første lydfilm blir vist i Norge på Eldorado kino i Oslo. == Nobelprismottagere == Fysikk – Louis de Broglie Kjemi – Arthur Harden, Hans von Euler-Chelpin Medisin – Christiaan Eijkman, Frederick Hopkins Litteratur – Thomas Mann Fred – reservert, delt ut til Frank B. Kellogg i 1930 == Litteratur == 7. januar – Tarzan oppstår som tegneseriefigur, første romanfiguren som tar dette steget. 10. januar – Tintin kommer som tegneserie i den belgiske avisen Le Petit Vingtième. Som tegneseriealbum i 1930. 17. januar – Tegneserien Skipper'n (Popeye the Sailor) har sin debut. Agatha Christie – Partners in Crime (Mannen som var nr. 16) Agatha Christie – The Seven Dials Mystery (Ugler i mosen) Olav Duun – Medmenneske Alfred Döblin – Berlin-Alexanderplatz Ronald Fangen – Nogen unge mennesker Ernest Hemingway – A Farewell to Arms Erich Maria Remarque – Im Westen nichts Neues Sigrid Undset – Gymnadenia

1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/15._januar

2023-02-04

15. januar

['Kategori:Dager i januar']

15. januar er den 15. dagen i året. Det er 350 dager igjen av året (351 i skuddår).

15. januar er den 15. dagen i året. Det er 350 dager igjen av året (351 i skuddår). == Navnedag == Laurits og Laura == Historie == 69 – Otho tar makten i Roma og erklærer seg selv keiser av romerriket. Han lever imidlertid bare i tre måneder før han begår selvmord. 1559 – Elisabeth I av England blir kronet i Westminster Abbey. 1582 – Russland overgir Livland og Estland til Polen. 1759 – British Museum åpner. 1892 – James Naismith utgir reglene for basketball. 1919 – Ignace Paderewski blir polsk statsoverhode. 1919 – Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht blei myrda av frikorpsmedlemmer 1943 – Andre verdenskrig: Japanerne blir drevet vekk fra Guadalcanal. 1968 – Jordskjelv på Sicilia. 200 omkommer, 42 000 blir husløse. 1969 – Sovjetunionen skyter opp Sojuz 5. 1970 – Biafrakrigen: Etter en 32 måneder lang krig for selvstendighet overgir Biafra seg til Nigeria. 1970 – Muammar al-Gaddafi blir libysk statsoverhode. 1973 – Vietnamkrigen: Fredsforhandlingene fører frem, og den amerikanske presidenten Richard Nixon annonserer at de offensive aksjonene i Nord-Vietnam skal avsluttes. 1975 – Angola blir selvstendig. 1991 – Gulfkrigen: Tidsfristen FN har satt for at irakiske styrker skal trekke seg ut fra Kuwait, utløper. 1992 – Det internasjonale samfunnet anerkjenner Slovenias og Kroatias uavhengighet. 2001 – Wikipedia blir lansert. 2022 – Vulkanen Hunga Tonga-Hunga Ha'apai på Tonga hadde et kraftig vulkanutbrudd som kunne høres så langt borte som til Alaska, og trykkbølgen fra vulkanutbruddet beveget seg rundt jorden flere ganger. === Norsk historie === 1905 – Rasulykken i Loen tar 61 menneskeliv. 1918 – Fløibanen i Bergen åpnet. 1939 – Deler av nåværende Dronning Maud Land i Antarktis blir norsk biland 2007 – Norges første 24-timers nyhetskanal i fjernsynet, TV 2 Nyhetskanalen, har premiere. 2021 – Bertheussen-saken: I Oslo tingrett ble Laila Bertehussen dømt til fengsel i ett år og åtte måneder. == Fødsler == Se flere som er født 15. januar i Kategori:Fødsler 15. januar. 1622 – Molière, fransk skuespillforfatter (d. 1673) 1809 – Pierre-Joseph Proudhon, fransk anarkist (d. 1865) 1812 – Peter Chr. Asbjørnsen, norsk eventyrsamler og forfatter (d. 1885) 1830 – Ove Petersen, dansk arkitekt (d. 1892) 1841 – Felice Cavagnis, italiensk katolsk kardinal (d. 1906) 1841 – Frederick Stanley, britisk politiker, Canadas generalguvernør og ishockeyentusiast (d. 1908) 1850 – Sofja Kovalevskaja, russisk matematiker (d. 1891) 1863 – Wilhelm Marx, tysk politiker og kansler av Weimarrepublikken (d. 1946) 1869 – Stanisław Wyspiański, polsk dramatiker, dikter, maler og arkitekt (d. 1907) 1872 – Ludvig Mylius-Erichsen, dansk forfatter, polarforsker og eventyrer (d. 1907) 1882 – Henry Burr, amerikansk sanger (d. 1941) 1893 – Ivor Novello, britisk skuespiller og komiker (d. 1951) 1906 – Aristoteles Sokrates Onassis, gresk reder (d. 1975) 1908 – Edward Teller, ungarsk-amerikansk fysiker (d. 2003) 1909 – Knut Skinnarland, norsk billedhugger (d. 1993) 1913 – Lloyd Bridges, amerikansk skuespiller (d. 1998) 1916 – Maurice Bavaud, sveitsisk opposisjonell (d. 1941) 1916 – Sigrid Utkilen, norsk politiker (d. 2006) 1918 – Gamal Abdel Nasser, egyptisk president (d. 1970) 1918 – Edouard Gagnon, canadisk kardinal (d. 2007) 1920 – John Joseph O'Connor, amerikansk kardinal (d. 2000) 1921 – Kristian Ottosen, norsk byråkrat og motstandsmann (d. 2006) 1924 – Georg Ratzinger, tysk organist og katolsk prest (d. 2020) 1925 – Ernst Benda, tysk innenriksminister (d. 2009) 1927 – Sturla Ertzeid, norsk forfatter og lærer (d. 2013) 1927 – Ulf Wengård, norsk skuespiller (d. 2003) 1929 – Martin Luther King jr., amerikansk prest og borgerrettsaktivist (d. 1968) 1941 – Captain Beefheart, amerikansk musiker (d. 2010) 1948 – Liv Marit Moland, norsk politiker (d. 2008) 1952 – Sialeʻataongo Tuʻivakanō, tongansk statsminister 1956 – Torun Lian, norsk forfatter og regissør 1958 – Boris Tadić, serbisk president 1961 – Guttorm Schjelderup, norsk økonom 1963 – Erling Kagge, norsk polfarer og fjellklatrer 1965 – Karita Bekkemellem, norsk politiker og minister 1970 – Geir Tangen, norsk krimforfatter, skribent, lærer og bokblogger 1975 – Mary Pierce, fransk tennisspiller 1996 – Dove Cameron, amerikansk sanger og skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 15. januar i Kategori:Dødsfall 15. januar. 41 – Caligula, romersk keiser (f. 12) 1595 – Murat III, ottomansk sultan (f. 1546) 1903 – Johannes M. Norman, norsk botaniker (f. 1823) 1903 – Lucido Maria Parocchi, italiensk katolsk kardinal (f. 1833) 1919 – Rosa Luxemburg, polsk politiker (f. 1870/71) 1980 – Herbert Olivecrona, svensk lege (f. 1891) 2000 – Željko Ražnatović, serbisk militærleder (f. 1952) 2006 – sjeik Jaber al-Ahmad al-Sabah, emir av Kuwait 2007 – Barzan Ibrahim al-Tikriti, irakisk etterretningsleder (f. 1951) 2008 – Eduardo Hontiveros, filippinsk katolsk prest (f. 1923) 2008 – Brad Renfro, amerikansk skuespiller (f. 1982) 2011 – Nat Lofthouse, britisk fotballspiller (f. 1925) 2011 – Susannah York, britisk skuespiller (f. 1939) 2012 – Manuel Fraga Iribarne, spansk politiker (f. 1922) 2012 – Ib Spang Olsen, dansk tegner og forfatter (f. 1921) == Helligdager == Hanguldagen i Nord-Korea, oppfinnelsen av Hangul, det koreanske fonetiske alfabet == Referanser ==

15. januar er den 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/1901

2023-02-04

1901

['Kategori:1901', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

== Hendelser == 1. januar – * Nigeria blir et britisk protektorat. * Australia får sin grunnlov og Melbourne blir hovedstad 5. januar – Avisen Østlendingen utkommer for første gang. 7. januar – Alferd Packer er løslatt fra fengsel etter å ha sonet 18 år for kannibalisme. 22. januar – Sandsundværulykken i Herøy kommune i Nordland. 34 omkomne. 3. mars – USA kjøper Filippinene for 100 000 USD av Spania. 6. mars – I Bremen prøver en attentatsmann å drepe Wilhelm II av Tyskland. 25. mai – Det norske Lagtinget vedtar med 15 mot 14 stemmer å gi kvinner begrenset stemmerett ved kommunevalg. Stemmealderen var 25 år. 29. mai – Kvinner over 25 år får stemmerett i Norge ved valg (forutsatt en viss årlig minsteinntekt). 6. september – USAs president William McKinley blir skutt av Leon Czolgosz og Theodore Roosevelt 42 år, blir USAs yngste president. 10. desember – Nobelprisene blir utdelt for første gang i Stockholm og i Kristiania. Prisen var da på SEK 150 782. 12. desember – De første radiosignalene sendes over Atlanterhavet. 21. desember – Kvinner i Norge får inntektsbegrenset stemmerett ved kommunevalg, og kan for første gang stemme. == Fødsler == 1. februar – Clark Gable, amerikansk skuespiller, (d. 1960) 6. februar – Ben Lyon, amerikansk skuespiller, (d. 1979) 28. februar – Rudolf Nilsen, norsk dikter (d. 1929) 27. mars – Carl Barks, amerikansk tegneserieskaper, (d. 2000) 28. mars – Märtha, svensk prinsesse (senere norsk kronprinsesse) (d. 1954) 29. april – Hirohito av Japan, japansk keiser (d. 1989) 7. mai – Gary Cooper, amerikansk skuespiller (d. 1961) 8. mai – Ingrid Bjerkås, første kvinnelige prest i Den norske kirke (d. 1980) 16. mai – Lars Berg, norsk forfatter (d. 1969) 1. juni – Fritz von der Lippe, norsk teatersjef (d. 1988) 13. juni – Tage Erlander, svensk politiker (d. 1985) 18. juni – Salvatore Quasimodo, italiensk forfatter (d. 1968) 4. august – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971) 8. september – Hendrik Verwoerd, sørafrikansk politiker (d. 1966) 14. september – Gulbrand Lunde, norsk nazist (d. 1942) 29. september – Enrico Fermi, italiensk-amerikansk fysiker (d. 1954) 8. oktober – Eivind Groven, norsk komponist og spelemann, (d. 1977) 3. november – Leopold 3., belgisk konge (d. 1983) 4. november – Spyridon Marinatos, gresk arkeolog (d. 1974) 11. november – Bjarne Slapgard, norsk forfatter (d. 1997) 17. november – Lee Strasberg, amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør (d. 1982) 18. november – George Gallup, amerikansk statistiker (d. 1984) 22. november – Jaoquín Rodrigo, spansk komponist (d. 1999) 5. desember – Walt Disney, amerikansk tegnefilmskaper (d. 1966) 14. desember – Paul I, gresk konge (d. 1964) 27. desember – Marlene Dietrich, tysk skuespiller (d. 1992) == Dødsfall == === Januar === 4. – Rasmus Berthelsen, grønlandsk lærer, dikter, komponist og redaktør (f. 1827) 4. – Nikolaos Gyzis, gresk maler (f. 1842) 14. – Charles Hermite, fransk matematiker (f. 1822) 16. – Arnold Böcklin, sveitsisk maler, tegner, grafiker og billedhugger (f. 1827) 19. – H.A. Flindt, dansk landskapsgartner (f. 1822) 21. – Elisha Gray, amerikansk oppfinner (f. 1835) 22. – Victoria av Storbritannia, britisk dronning (f. 1819) 25. – Sebastiano Galeati, italiensk katolsk kardinal (f. 1822) 27. – Giuseppe Verdi, italiensk komponist (f. 1813) 31. – Peter Andreas Blix, norsk arkitekt og ingeniør (f. 1831) === Februar === 11. – Kong Milan Obrenović IV av Serbia (f. 1854) 26. – Lucyna Ćwierczakiewiczowa, polsk forfatter og journalist (f. 1829) 26. – Christian Sundt, norsk forretningsmann, skipsreder og filantrop (f. 1816) 28. – William M. Evarts, amerikansk advokat og politiker (f. 1818) === Mars === 13. – Benjamin Harrison, amerikansk president (f. 1833) 23. – Otto Wilhelm Ålund, svensk forfatter, lærer og journalist (f. 1822) === April === 10. – Marit Jonsdatter Sara, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1830) 21. – Thorvald Boeck, norsk jurist, embetsmann og boksamler (f. 1835) 22. – William Stubbs, engelsk historiker og biskop (f. 1825) 24. – Arvid Posse, svensk statsminister (f. 1820) 24. – Sven Söderberg, svensk språk- og oldtidsforsker (f. 1849) 26. – Tom Ketchum, amerikansk cowboy og kriminell (f. 1863) === Mai === 9. – Fritz Lorck, norsk kjøpmann og politiker (f. 1815) 9. – Andreas Aabel, norsk lege og dikter (f. 1830) 12. – Emil Bretschneider, baltertysk/russisk lege, sinolog og botaniker (f. 1833) 17. – Edwin F. Uhl, amerikansk advokat og politiker (f. 1841) 19. – Marthinus Wessel Pretorius, sørafrikansk president (f. 1819) 22. – Gaetano Bresci, italiensk anarkist (f. 1869) 27. – Artur Hazelius, svensk filolog og etnolog (f. 1833) === Juni === 2. – Franz August Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og politiker (f. 1834) 5. – Dagny Juel, norsk forfatter (f. 1867) 9. – Walter Besant, engelsk forfatter (f. 1836) 13. – Leopoldo Alas y Ureña, spansk forfatter og journalist (f. 1852) 16. – Herman Grimm, tysk kunsthistoriker og skribent (f. 1828) 17. – Cornelius Gurlitt, tysk komponist (f. 1820) 27. – Eduard Bernsdorf, tysk musikkritiker, komponist og pianist (f. 1825) === Juli === 4. – Johannes Schmidt, tysk språkforsker (f. 1843) 6. – Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst, tysk statsmann og kansler (f. 1819) 7. – Johanna Spyri, sveitsisk forfatter (f. 1827) 27. – Antonio Maria Cascajares y Azara, spansk katolsk kardinal (f. 1834) === August === 3. – David Andersen, norsk gullsmed (f. 1843) 5. – Victoria av Tyskland, keiserinne av Tyskland og dronning av Preussen (f. 1840) 9. – Henri, prins av Orléans (f. 1867) 12. – Adolf Erik Nordenskiöld, finsk geolog og polfarer (f. 1832) 15. – Julie von Hausmann, baltertysk dikter (f. 1826) 20. – Fritz Simrock, tysk musikkforlegger (f. 1837) === September === 8. – Johannes von Miquel, prøyssisk politiker og statsmann (f. 1829) 9. – Henri de Toulouse-Lautrec, fransk maler og litograf (f. 1864) 14. – William McKinley, amerikansk president (f. 1843) 22. – Haakon Adelsten Lunde, Norges første xylograf (f. 1830) 23. – Hans Peter Børresen, dansk misjonær (f. 1825) === Oktober === 1. – Abdur Rahman Khan, emir av Afghanistan (f. 1844) 4. – Georg Sibbern, norsk jurist, diplomat og politiker (f. 1816) 11. – Lloyd Mathews, britisk offiser, politiker og abolisjonist (f. 1850) 19. – Carl Frederik Tietgen, dansk industrimann (f. 1829) 26. – Alfred Tysoe, britisk friidrettsutøver (f. 1874) 29. – Leon Czolgosz, polsk-amerikansk presidentdrapsmann (f. 1873) === November === 1. – Bernhard Getz, norsk riksadvokat (f. 1850) 6. – Kate Greenaway, engelsk barnebokforfatter og -illustratør (f. 1846) 7. – Li Hongzhang, kinesisk general (f. 1823) 22. – Paul von Hatzfeld zu Trachenberg, tysk diplomat og politiker (f. 1831) 25. – Josef Gabriel Rheinberger, liechtensteinsk komponist (f. 1839) 30. – Edward Eyre, engelsk utforsker og koloniadministrator (f. 1815) === Desemeber === 16. – Jan Greve Skjoldborg, norsk amtmann (f. 1832) 17. – Edvard Holm Johannesen, norsk skipper og oppdagelsesreisende (f. 1844) 24. – Clarence King, amerikansk geolog og fjellklatrer (f. 1842) === Ukjent dato === februar – Gilbert Godsmark, engelsk fotballspiller (f. 1877)Carl C. Jeremiassen, dansk sjømann, sjørøver, misjonær og forsker (f. 1847) Rikard Kaarbø, norsk gründer og politiker (f. 1850) Conrad Fredrik von der Lippe, norsk arkitekt (f. 1833) Ole Petter Petersen, norsk-amerikansk prest (f. 1822) Nicolai George Robertson, norsk kjøpmann (f. 1842) Arnulf Schøyen, norsk kjemiker og politiker (f. 1837) Gudbrand Skjellerud, norsk spelemann (f. 1819) Anna Stang, norsk kvinnesakskvinne (f. 1834) Frederik Wilhelm Treschow, norsk industrimann (f. 1814) Elisabeth Welhaven, norsk forfatter (f. 1815) == Idrett == Liverpool FC blir engelsk seriemester for første gang. == Musikk == Edward Elgar – Pomp and Circumstance nr. 1, Land of Hope and Glory Gustav Mahler – Symphoni nr. 4 i G-dur == Nobelprismottagere == Fysikk – Wilhelm Conrad Röntgen, Tyskland, (1845–1923) Kjemi – Jacobus Henricus van 't Hoff, Nederland (1852–1911) Medisin – Emil von Behring, Tyskland, (1854–1917) Litteratur – Sully Prudhomme, Frankrike (1839–1907) Fred – Jean Henri Dunant, Sveits (1828–1910) og Frederic Passy, Frankrike (1822–1912) == Litteratur == Selma Lagerlöf – Jerusalem (del I) Émile Zola – Travail Rudyard Kipling – Kim Anton Tsjekov – Tre søstre August Strindberg – Dødsdansen Jonas Lie – Naar Jernteppet falder

== Hendelser ==

https://no.wikipedia.org/wiki/22._mars

2023-02-04

22. mars

['Kategori:Dager i mars']

22. mars er den 81. dagen i året, den 82. i skuddår. Det er 284 dager igjen av året.

22. mars er den 81. dagen i året, den 82. i skuddår. Det er 284 dager igjen av året. == Navnedag == Paula, Pauline Navnedagen er etter den hellige biskop Paul av Narbonne ,, død ca. 290 == Historie == 238 – Gordian I, og hans sønn Gordian II, erklæres som romerske keisere. 1809 – Karl XIII overtar den svenske tronen etter Gustav IV Adolf. 1888 – The Football League blir stiftet i England etter et initiativ fra William McGregor. 1895 – Auguste og Louis Lumière viste historiens første film, La Sortie des ouvriers de l'usine Lumière, på et privat arrangement. 1939 – Andre verdenskrig: Tyskland annekterer Memel, Litauen. 1945 – Andre verdenskrig: Britiske og kanadiske styrker krysser Rhinen. 1945 – Den arabiske liga blir opprettet i Kairo. 1958 – Faisal blir konge av Saudi-Arabia. 1960 – Arthur Leonard Schawlow og Charles Townes tar patent på den første laseren. 1993 – Intel begynner leveringen av den første Pentium-brikken (80586). 1995 – Kosmonauten Valerij Poljakov returner til jorden etter å ha satt rekord med 438 dager i verdensrommet. 2016 – Et terrorangrep med samordnede eksplosjoner rammer Brussel. 2017 – Fem personer, inkludert gjerningsmannen, mistet livet i et terrorangrep i London. === Norsk historie === 1716 – Beleiringen av Akershus festning av svenske styrker ledet av Karl XII av Sverige tar til. 1973 – Det norske lasteskipet MS «Anita» er på reise Newport News–Europa med kull i storm da det forsvinner i Atlanterhavet nordøst for Cape Henry i Virginia. Hele besetningen på 32 omkommer. Det norske lasteskipet MS «Norse Variant» er på reise Norfolk–Glasgow med kull i storm da det forliser i Atlanterhavet nordøst for Cape May i New Jersey. 29 personer omkommer, men en mann, Stein Gabrielsen, overlever etter tre døgn på en flåte. 1977 – Fraktefartøyet «Havrais» er på reise Brevik–Bergen med sement i tett tåke da den synker etter kollisjon med fraktefartøyet «Olaug» på Slettå nord for Haugesund. En omkommer. 1978 – Norge svarer positivt på å delta med en norsk styrke i UNIFIL. 2019 – Inspirert av den svenske tenåringen Greta Thunberg streiket 40 000 norske skoleelever for klimaet, og de demonstrerte i Oslo og på over 70 andre steder for at samfunnet skal innføre tiltak mot global oppvarming. == Fødsler == Se flere som er født 22. mars i Kategori:Fødsler 22. mars. 1459 – Maximilian I av Det tysk-romerske rike (d. 1519) 1799 – Friedrich Wilhelm August Argelander, tysk astronom (d. 1875) 1824 – Charles Pfizer, tysk-amerikansk kjemiker (d. 1906) 1833 – Ole Island, norsk politiker (d. 1906) 1869 – Emilio Aguinaldo, filippinsk general, revolusjonsleder, president og politiker (d. 1964) 1915 – Erling Kongshaug, norsk skytter (d. 1993) 1916 – Andreas Bøe, norsk kunstmaler (d. 2001) 1927 – Vera Henriksen, norsk forfatter (d. 2016) 1931 – William Shatner, amerikansk skuespiller 1936 – Roger Whittaker, britisk sanger 1940 – John Dale, norsk politiker 1940 – Haing S. Ngor, kambodsjansk–amerikansk skuespiller (d. 1996) 1944 – Rigmor Kofoed-Larsen, norsk politiker 1946 – Gert Nygårdshaug, norsk forfatter 1950 – Goran Bregović, bosnisk komponist 1950 – Mary Tamm, britisk skuespiller (d. 2012) 1963 – Roy N. Wetterstad, norsk politiker 1963 – John Ringo, amerikansk forfatter 1966 – Trond Erik Henriksen, skuespiller 1966 – Jan Lundgren, svensk musiker 1967 – Mario Cipollini, italiensk syklist 1967 – Brage Sandmoen, norsk fotballdommer 1968 – Arve Henriksen, norsk jazzmusiker 1968 – Øystein Aarseth, norsk musiker (d. 1993) 1969 – Tale Næss, norsk forfatter 1970 – Geirmund Brendesæter, norsk fotballspiller 1970 – Live Maria Roggen, norsk jazzmusiker 1971 – Desirée Bjerke, norsk skeletonutøver 1976 – Reese Witherspoon, amerikansk skuespiller 1976 – Trond Iversen, norsk langrennsløper 1978 – Björn Lind, svensk langrennsløper 1980 – Trond Birkedal, norsk politiker 1984 – Piotr Trochowski, tysk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 22. mars i Kategori:Dødsfall 22. mars. 1832 – Johann Wolfgang von Goethe, tysk forfatter (f. 1749) 1896 – Mathias Skeibrok, norsk billedhugger (f. 1851) 1927 – Ingebrigt Vik, norsk billedhugger (f. 1867) 1946 – Grev Clemens August von Galen, tysk biskop og kardinal (f. 1878) 1996 – Robert F. Overmyer, amerikansk astronaut (f. 1936) 2001 – Rolf Birger Pedersen, norsk fotballspiller og trener (f. 1939) 2004 – Sjeik Ahmed Yassin, palestinsk opprørsleder (Hamas) 2005 – Lars Leiro, norsk samferdselsminister (f. 1914) 2008 – Arne Skarpsno, norsk filantrop (f. 1926) 2008 – Adolfo Antonio Suárez Rivera, meksikansk katolsk kardinal (f. 1923) 2009 – Jade Goody, britisk realitystjerne (f. 1981) 2010 – James W. Black, britisk lege og nobelprisvinner (f. 1924) == Markeringer == Verdens vanndag: FNs internasjonale dag for vann == Referanser ==

22. mars er den 81.

https://no.wikipedia.org/wiki/24._mars

2023-02-04

24. mars

['Kategori:Dager i mars']

24. mars er den 83. dagen i året, den 84. i skuddår. Det er 282 dager igjen av året.

24. mars er den 83. dagen i året, den 84. i skuddår. Det er 282 dager igjen av året. == Navnedag == Ulrikke, Rikke == Historie == 1882 – Den tyske legen Robert Koch offentliggjør at han har funnet bakterien som forårsaker tuberkulose. 1989 – Exxon Valdez-forliset 1999 – Kosovokrigen: NATO går til krig mot Jugoslavia. 2005 – Kirgisistans president Askar Akajev forlater landet, og statsminister Nikolai Tanajev går av etter et opprør som følge av et omstridt nasjonalforsamlingsvalg. 2015 – Germanwings Flight 9525 styrtet i de franske Alpene med 150 personer om bord. === Norsk historie === 1933 – Peter 1.s øy får status som norsk biland. 1944 – D/S «Nordnorge», på vei fra Fredrikstad til Tromsø for å settes i hurtigrutetrafikk, torpederes av en britisk ubåt ved Stad. Elleve personer omkommer. 1990 – Den norske finalen i Melodi Grand Prix blir avholdt på Hotel Royal Christiania i Oslo. 2010 – Jernbaneulykken på Sjursøya 2010: Tre godsvogner ruller ukontrollert fra Alnabru og krasjer på Sjursøya. Tre personer omkommer. 2019 – Cruiseskipet MS «Viking Sky» med 1373 personer om bord fikk full motorstans og havnet i havsnød på Hustadvika. 479 av passasjerene ble evakuert med helikopter før faren var over. Samtidig fikk lasteskipet MS «Hagland Captain» slagside på Hustadvika. De ni i besetningen hoppet over bord og ble plukket opp av helikopter. == Fødsler == Se flere som er født 24. mars i Kategori:Fødsler 24. mars. 1494 – Georgius Agricola, tysk humanist (d. 1555) 1660 – Filippo Antonio Gualterio, kardinal i Den katolske kirke (d. 1728) 1804 – Emil Lenz, tysk-baltisk fysiker (d. 1865) 1822 – H.A. Flindt, dansk landskapsgartner (d. 1901) 1834 – William Morris, britisk kunstner, forfatter og sosialistisk aktivist (d. 1896) 1874 – Harry Houdini, ungarsk-amerikansk magiker (d. 1926) 1681 – Georg Philipp Telemann, tysk komponist, (d. 1767) 1897 – Wilhelm Reich, østerriksk psykoterapeut (d. 1957) 1915 – Jack Fjeldstad, norsk skuespiller (d. 2000) 1917 – John Kendrew, britisk biokjemiker, krystallograf og nobelprisvinner i kjemi (d. 1997) 1923 – Wim van der Voort, nederlandsk skøyteløper (d. 2016) 1924 – Rolf Ødegaard, norsk generalsekretær i Norges Skøyteforbund (d. 2006) 1926 – Desmond Connell, irsk kardinal (d. 2017) 1926 – Dario Fo, italiensk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2016) 1927 – Martin Walser, tysk forfatter 1929 – Franz Krienbühl, sveitsisk arkitekt og skøyteløper (d. 2002) 1938 – David Irving, britisk forfatter 1942 – Margarethe Cammermeyer, amerikansk offiser og aktivist for homofiles rettigheter 1942 – Eva Leivseth, norsk lokalpolitiker 1944 – Vojislav Koštunica, jugoslavisk president og serbisk statsminister 1945 – Bob Bakker, amerikansk paleontolog 1947 – Archie Gemmill, skotsk fotballspiller 1949 – Reidar Sandal, norsk politiker og minister 1951 – Svein Bjørkøy, norsk sanger 1956 – Steve Ballmer, amerikansk direktør 1956 – Pia Ibsen, norsk forfatter 1956 – Peter Waterhouse, østerriksk forfatter 1958 – Roland Koch, tysk politiker 1960 – Lene Kaaberbøl, dansk forfatter 1961 – Thomas Frydenlund, norsk skuespiller 1963 – Diann Roffe, amerikansk alpinist 1965 – Undertaker, amerikansk fribryter 1966 – Erling Jevne, norsk langrennsløper 1969 – Stephan Eberharter, østerriksk alpinist 1973 – Peter Sørensen, dansk fotballspiller 1978 – Geir Ove Gråbein Nordby, norsk musiker 1978 – Tomáš Ujfaluši, tsjekkisk fotballspiller 1984 – Benoît Assou-Ekotto, kamerunsk fotballspiller 1984 – Lucy Kabuu Wangui, kenyansk friidrettsutøver 1987 – Michael Jamtfall, norsk fotballspiller 1987 – Ramires, brasiliansk fotballspiller 1988 – John Anders Rise, norsk fotballspiller 1990 – Keisha Castle-Hughes, australsk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 24. mars i Kategori:Dødsfall 24. mars. 1603 – Dronning Elisabeth I av England (f. 1533) 1894 – Illarion Prjanisjnikov, russisk maler (f. 1840) 1896 – Florvil Hyppolite, haitisk president (f. 1828) 1899 – Christian Schweigaard, norsk advokat og politiker (f. 1838) 1905 – Jules Verne, fransk forfatter 1963 – Peder Holt, norsk politiker (f. 1899) 1985 – George London, canadisk musiker (f. 1920) 1996 – Edwin Maria Steindl, ungarsk-norsk kunstner (f. 1913) 1997 – Christian Eduard Valdemar Jean Frederik Peter av Rosenborg, dansk adelsmann (f. 1932) 1998 – Antonio Ribeiro, portugisisk kardinal (f. 1928) 2003 – Hans Hermann Groër, østerriksk kardinal (f. 1919) 2008 – Neil Aspinall, britisk plateprodusent (f. 1941) 2008 – Richard Widmark, amerikansk skuespiller (f. 1914) 2015 – Andreas Lubitz, tysk pilot (f. 1987) == Markeringer == Verdens tuberkulosedag == Referanser ==

24. mars er den 83.

https://no.wikipedia.org/wiki/25._mars

2023-02-04

25. mars

['Kategori:Dager i mars']

25. mars er den 84. dagen i året, den 85. i skuddår. Det er 281 dager igjen av året.

25. mars er den 84. dagen i året, den 85. i skuddår. Det er 281 dager igjen av året. == Navnedag == Maria, Marie og Mari se helligdager == Historie == 1655 – Saturn-månen Titan oppdages av Christiaan Huygens. 1807 – Verdens første regulære jernbanerute for passasjertrafikk åpnes mellom Swansea og Mumbles i Wales. Togene blir trukket av hester. 1821 – Hellas proklamerte sin uavhengighet, landet lå tidligere under Det osmanske riket. Nasjonaldag i Hellas. 1957 – Det formelle grunnlaget for Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) ble lagt ved at representanter for seks land undertegnet Romatraktaten. === Norsk historie === 1976 – Fraktefartøy «Anton» går ned i storm i Laksefjorden i Finnmark. To personer omkommer. 2001 – Schengen-traktaten iverksettes i Norge. == Fødsler == Se flere som er født 25. mars i Kategori:Fødsler 25. mars. 1767 – Joachim Murat, konge av Napoli 1808–1815 og fransk marskalk (d. 1815) 1825 – Eduard Bernsdorf, tysk musikkritiker, komponist og pianist (d. 1901) 1825 – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (d. 1900) 1881 – Bela Bartok, ungarsk komponist (d. 1945) 1906 – Michael Davitt, irsk republikaner, nasjonalist og journalist (d. 1906) 1914 – Norman Ernest Borlaug, amerikansk agronom og vinner av Nobels fredspris (d. 2009) 1920 – Patrick Troughton, britisk skuespiller (d. 1987) 1921 – Dronning Alexandra av Hellas (d. 1993) 1921 – Mary Douglas, britisk sosialantropolog (d. 2007) 1921 – Simone Signoret, fransk skuespiller og forfatter (d. 1985) 1924 – Frank Cook, norsk jazzmusiker (d. 1982) 1928 – Roald Aas, norsk skøyteløper (d. 2012) 1941 – Gudmund Hernes, norsk politiker og statsråd 1942 – Aretha Franklin, amerikansk musiker (d. 2018) 1947 – Elton John, britisk musiker 1952 – Jung Chang, britisk forfatter 1956 – Anders Rogg, norsk musiker, skuespiller og regissør 1956 – Olav Martin Vik, norsk ordfører 1962 – Marcia Cross, amerikansk skuespiller 1962 – Lene Therese Teigen, norsk forfatter 1964 – Aleksej Prokurorov, sovjetisk og russisk langrennsløper (d. 2008) 1965 – Sarah Jessica Parker, amerikansk skuespiller 1966 – Jeff Healey, kanadisk gitarist og låtskriver (d. 2008) 1966 – Tore Jamne, norsk musiker (trommeslager) 1972 – Phil O'Donnell, skotsk fotballspiller (d. 2007) 1973 – Remi Hereide, norsk skøyteløper 1973 – Michaela Dorfmeister, østerriksk alpinist 1975 – Steinar Sørlie, norsk fotballspiller 1977 – Jan Tore Ophaug, norsk fotballspiller 1981 – Arash Talebinejad, svensk fotballspiller 1985 – Wilfried Bingangoye, gabonsk friidrettsutøver 1987 – Liang Wenbo, kinesisk snookerspiller 1987 – Victor Nsofor Obinna, nigeriansk fotballspiller 1990 – Mehmet Ekici, tysk fotballspiller 2000 – Jadon Sancho, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 25. mars i Kategori:Dødsfall 25. mars. 1818 – Caspar Wessel, norsk matematiker (f. 1745) 1848 – Nicolai Wergeland, teolog og eidsvollsmann (f. 1780) 1890 – Berit Hansdatter Gaup, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1836) 1891 – Alfred von Fabrice, saksisk general og politiker (f. 1818) 1896 – James DeNoon Reymert, norsk-amerikansk avisredaktør, jurist og politiker (f. 1821) 1898 – Christian Olsen, dansk maler og fotograf (f. 1813) 1898 – Andreas William Restorff, færøysk forretningsmann (f. 1846) 1903 – Joseph Stockinger, østerriksk bokbinder (f. 1828) 1918 – Claude Debussy, fransk komponist (f. 1862) 1975 – Kong Faisal av Saudi-Arabia (f. 1906) 1977 – Nunnally Johnson, amerikansk manusforfatter, filmprodusent og regissør (f. 1897) 1977 – Alphonse Massemba-Débat, brazzavillekongolesisk president (f. 1921) 1980 – Roland Barthes, fransk filosof (f. 1915) 2006 – Buck Owens, amerikansk countrylegende (f. 1929) 2007 – Andranik Margarjan, armensk statsminister (f. 1951) 2008 – Abby Mann, amerikansk manusforfatter og TV-produsent (f. 1927) 2010 – Pål Bang-Hansen, norsk skuespiller, regissør, journalist og forfatter (f. 1937) 2011 – Marija Isakova, sovjetisk skøyteløper (f. 1918) 2012 – Antonio Tabucchi, italiensk forfatter (f. 1943) 2013 – Ellen Einan, norsk lyriker (f. 1931) == Helligdager == Marimesse. Maria budskapsdag. Til minne om da engelen Gabriel fortalte Maria at hun skulle bli mor til Frelseren. En tradisjonell samisk merkedag. == Merkedager == Nasjonal vaffeldag

25. mars er den 84.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._mars

2023-02-04

23. mars

['Kategori:Dager i mars']

23. mars er den 82. dagen i året, den 83. i skuddår. Det er 283 dager igjen av året.

23. mars er den 82. dagen i året, den 83. i skuddår. Det er 283 dager igjen av året. == Navnedag == Gerda, Gerd == Historie == 752 – Stefan II blir pave. 1801 – Russlands tsar Paul I myrdes på sitt soverom, og etterfølges av sønnen Aleksander I 1839 – Forkortelsen «OK» (oll korrect) blir trykket for første gang i en avis; Boston Morning Post. 1903 – Brødrene Wright søker om patent for sin oppfinnelse av flyet. 1919 – Benito Mussolini grunnlegger fascistbevelsen i Milano. 1933 – Den tyske riksdagen gir Adolf Hitler uinnskrenket makt over Tyskland. 1935 – Grunnloven for Det filippinske samveldet blir signert. 1942 – Andre verdenskrig: Japanske styrker erobrer Andamanene i Indiahavet. 1948 – Det danske Folketinget vedtar Hjemmestyreloven som gjør Færøyene til et selvstyrt folkesamfunn i det danske riket. 1956 – Pakistan blir historiens første islamske republikk. 1978 – De første UNIFIL-styrkene ankommer Libanon. 1994 – Den mexicanske presidentkandidaten Luis Donaldo Colosio blir drept i et attentat under et valgkampoppdrag. 1996 – Lee Teng-hui blir taiwansk president. 1999 – Paraguays visepresident Luis María Argaña blir drept i et attentat. 2001 – Den russiske romstasjonen Mir styrter i Stillehavet ved New Zealand. 2007 – PlayStation 3 blir lansert i Europa. 2009 – Röyksopp gir ut sitt tredje studioalbum Junior. === Norsk historie === 1966 – Vogt-komitéen leverer sin endelige vurdering av språksituasjonen i Norge. 1999 – Tegneserien Nemi debuterer som fast stripe i Dagbladet. == Fødsler == Se flere som er født 23. mars i Kategori:Fødsler 23. mars. 1823 – Scuyler Colfax, USAs 17. visepresident (d. 1885) 1856 – Johan Nordhagen, norsk maler (d. 1956) 1858 – Ludwig Quidde, tysk historiker, forfatter, politiker og vinner av Nobels fredspris i 1927 (d. 1941) 1877 – Marta Steinsvik, norsk forfatter, oversetter og nynorskforkjemper (d. 1950) 1908 – Joan Crawford, amerikansk skuespiller (d. 1977) 1910 – Akira Kurosawa, japansk filmregissør (d. 1998) 1912 – Dr. Wernher von Braun, tysk-amerikansk fysiker og ingeniør (d. 1977) 1913 – Heinz Linge, tysk SS-offiser (d. 1980) 1914 – Max Stiepl, østerriksk skøyteløper (d. 1992) 1915 – Vasilij Zajtsev, sovjetisk soldat (d. 1991) 1923 – John Baptist Liang Xisheng, kinesisk katolsk biskop (d. 2007) 1929 – Roger Bannister, britisk friidrettsutøver (d. 2018) 1931 – Jevgenij Grisjin, sovjetisk skøyteløper (d. 2005) 1942 – Michael Haneke, tysk filmskaper 1943 – Nils-Aslak Valkeapää, finsk-samisk kunstner, musiker og forfatter (d. 2001) 1943 – Tore Tvedt, grunnlegger av den nynazistiske organisasjonen Vigrid 1949 – Aslaug Dahl, norsk langrennsløper 1951 – Vinci Clodumar, naurisk politiker 1953 – Chaka Khan, amerikansk sanger 1956 – José Manuel Durão Barroso, portugisisk politiker og president i Europakommisjonen 1957 – Lucio Gutiérrez, ecuadoriansk president 1959 – Catherine Keener, amerikansk skuespiller 1960 – Espen Beranek Holm, norsk rockemusiker 1961 – Eivind Aarset, norsk jazzmusiker 1962 – Steve Redgrave, britisk roer 1968 – Sigmund Jensen, norsk forfatter 1970 - Egil Hegerberg, norsk musiker og komiker 1973 – Jerzy Dudek, polsk fotballspiller 1978 – Walter Samuel, argentinsk fotballspiller 1980 – Ryan Day, walisisk snookerspiller 1986 – Eyong Enoh, kamerunsk fotballspiller 1987 – Piotr Leciejewski, polsk fotballspiller 1989 – Eric Maxim Choupo-Moting, kamerunsk fotballspiller 1990 – Eugenie av York, britisk prinsesse 1990 – Jaime Alguersuari, spansk formel-1 kjører 1990 – Robert Johansson, norsk skihopper == Dødsfall == Se flere som døde 23. mars i Kategori:Dødsfall 23. mars. 1555 – Pave Julius III (f. 1487) 1748 – Johann Gottfried Walther, tysk komponist (f. 1684) 1801 – Tsar Paul I av Russland (f. 1754) 1891 – Mads Ellef Langaard, norsk bryggerigrunnlegger (f. 1815) 1892 – Ole Schrøder, norsk politiker (f. 1834) 1901 – Otto Wilhelm Ålund, svensk forfatter, lærer og journalist (f. 1822) 1902 – Jakob Missia, slovensk katolsk kardinal (f. 1838) 1907 – Konstantin Pobedonostsev, russisk statsmann og jurist (f. 1827) 1977 – Emile Biayenda, brazzavillekongolesisk katolsk kardinal (f. 1927) 2005 – Arne Sveen, norsk sanger og motstandsmann (f. 1916) 2007 – Mao Anqing, Mao Zedong sin sønn, og tolk for kommunistpartiets tjeneste (Kina). 1923) 2011 – Elizabeth Taylor, britisk-amerikansk skuespiller (f. 1932) 2012 – Abdullahi Yusuf Ahmed, somalisk president (f. 1934) 2012 – Per-Olav Wiken, norsk seiler (f. 1937) 2022 – Madeleine Albright, amerikansk politiker, utenriksminister 1997–2001 (f. 1937) == Helligdager == Nordens dag Pakistans nasjonaldag. == Markeringer == Verdens meteorologidag

23. mars er den 82.

https://no.wikipedia.org/wiki/26._mars

2023-02-04

26. mars

['Kategori:Dager i mars']

26. mars er den 85. dagen i året, den 86. i skuddår. Det er 280 dager igjen av året.

26. mars er den 85. dagen i året, den 86. i skuddår. Det er 280 dager igjen av året. == Navnedag == Gabriel, Glenn == Historie == 1026 – Pave Johannes XIX kroner Konrad II som tysk-romersk keiser. 1707 – Det skotske parlamentet oppløses og landet går inn i union med England. 1808 – Karl IV av Spania abdiserer til fordel for sin sønn, Ferdinand VII. 1812 – Et jordskjelv ødelegger Caracas, Venezuela. 1871 – Pariskommunen blir etablert i Paris. 1942 – Andre verdenskrig: De første kvinnelige fangene ankommer Auschwitz. 1953 – Jonas Salk annonserer sin vaksine mot polio. 1971 – Bangladesh løsriver seg fra Pakistan. 1979 – Anwar Sadat, Menachem Begin og Jimmy Carter undertegner Camp David-avtalen i Washington, D.C.. 1995 – Schengen-avtalentrer i kraft. 1997 - medlemmene i dommedagssekten Heaven's Gate tar kollektivt selvmord i USA 2000 – Vladimir Putin blir valgt til president i Russland. 2002 – Telia og Sonera fusjonerer. 2010 – Trefning mellom Israel og Hamas på Gazastripen. Flere israelske stridsvogner krysser grensen etter et rakettangrep fra Gazastripen, og okkuperer land 500 meter inne på stripen. Stridsvognene holder posisjonene gjennom natten. 2 israelske soldater ble drept, og 6 palestinere ble drept. === Norsk historie === 1716 – Dansk-Norske styrker angriper i et overraskelsesangrep Moss og nedkjemper svenske styrker der. 1914 – Det første flyet letter fra Trondheim lufthavn, Værnes. 1966 – Ringnotsnurper «Ocean Senior» er på reise fra Honningsvåg til Tromsø med lodde da den brekkes ned av sjø utenfor Brynilen i Finnmark. To omkommer. 2008 – Ålesund-raset: En seks etasjers høy boligblokk i Ålesund sentrum kollapser etter at en fjellside glir ut og treffer bygget. Fem dør og flere enn 20 blir skadd. == Fødsler == Se flere som er født 26. mars i Kategori:Fødsler 26. mars. 1478 – Hieronymus Emser, tysk humanist og teolog (d. 1527) 1814 – Carl Fredrik Diriks, norsk tegner, illustratør og fyrdirektør (d. 1895) 1819 – Edgar Freiherr von Westphalen, tysk politiker (d. 1890) 1820 – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (d. 1900) 1859 – Ole Olsen Evenstad, norsk forstmann og politiker (d. 1891) 1874 – Halfdan Nielsen, norsk skøyteløper (d. 1952) 1874 – Robert Frost, amerikansk dikter (d. 1963) 1875 – Syngman Rhee sørkoreansk president (d. 1965) 1893 – Palmiro Togliatti, italiensk kommunist (d. 1964) 1913 – Paul Erdős, ungarsk matematiker (d. 1996) 1913 – Maurice Lafforgue, fransk alpinist (d. 1970) 1914 – William Westmoreland, amerikansk general (d. 2005) 1916 – Christian Anfinsen, norsk-amerikansk kjemiker og nobelprisvinner i kjemi (d. 1995) 1923 – Bob Elliott, amerikansk komiker og skuespiller (d. 2016) 1925 – Pierre Boulez, fransk komponist og dirigent (d. 2016) 1925 – John Baptist Wu Cheng-chung, kinesisk kardinal (d. 2002) 1929 – Torgils Moe, norsk skuespiller (d. 2015) 1930 – Gregory Corso, amerikansk forfatter (d. 2001) 1930 – Sivuca, brasiliansk jazzmusiker (d. 2006) 1931 – Leonard Nimoy, amerikansk skuespiller (d. 2015) 1931 – Ragnhild Mikkelsen, norsk skøyteløper (d. 2008) 1935 – Mahmoud Abbas, palestinsk politiker 1940 – Nancy Pelosi, amerikansk politiker 1941 – Richard Dawkins, britisk vitenskapsmann 1941 – Rolf Graff, norsk billedkunstner og illustratør 1942 – Nils Nordberg, norsk forfatter 1943 – Bob Woodward, amerikansk journalist 1944 – Diana Ross, amerikansk artist og filmskuespiller 1945 – Steinar Bastesen, norsk politiker (Kystpartiet) 1946 – Per Edgar Kokkvold, norsk journalist og redaktør 1946 – Ljudmila Titova, sovjetisk skøyteløper 1949 – Patrick Süskind, tysk forfatter 1950 – Martin Short, kanadisk komiker, imitator, skuespiller, tegnefilmstemmeinnehaver, musiker og produsent 1954 – Udo Di Fabio, tysk jurist 1967 – Fredrik Græsvik, norsk journalist 1967 – Ivan Iskrov, bulgarsk sentralbanksjef 1968 – Kenny Chesney, amerikansk musiker 1969 – Rolf Muntz, nederlandsk golfspiller 1973 – Larry Page, amerikansk datapioner (Google) 1973 – Bård André Hoksrud, norsk politiker 1973 – T. R. Knight, amerikansk skuespiller 1976 – Eirik Verås Larsen, norsk kajakkpadler 1977 – Morgan De Sanctis, italiensk fotballspiller 1977 – Jesús Capitán, spansk fotballspiller 1982 – Mikel Arteta, spansk fotballspiller 1985 – Prince Dzanie, ghanesisk bokser 1985 – Keira Knightley, britisk skuespiller 1986 – Markus Neumayr, tysk fotballspiller 1986 – Barry Kader, ivoriansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 26. mars i Kategori:Dødsfall 26. mars. 1130 – Sigurd Jorsalfare, norsk konge (f. 1090) 1827 – Ludwig van Beethoven, tysk komponist (f. 1770) 1844 – Sven Rudolf Gundersen, norsk prest og professor (f. 1844) 1892 – Walt Whitman, amerikansk dikter (f. 1819) 1900 – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (f. 1833) 1907 – Ettore Roesler Franz, italiensk maler og fotograf (f. 1845) 1959 – Raymond Chandler, amerikansk forfatter (f. 1888) 1902 – Cecil Rhodes, britisk imperialist (f. 1853) 1994 – Margaret Millar, kanadisk-amerikansk forfatter (f. 1915) 1995 – Eric Lynn "Eazy-E" Wright, amerikansk rapper og plateprodusent (f. 1963) 1999 – Nils O. Golten, norsk politiker (f. 1936) 2002 – Paul Gruda Koht, norsk diplomat (f. 1913) 2004 – Ludvig Karlsen, doktor og grunnlegger av Evangeliesenteret (f. 1935) 2005 – James Callaghan, britisk statsminister (f. 1912) 2009 – Arne Bendiksen, norsk musiker (f. 1926) 2011 – Geraldine Ferraro, amerikansk politiker (f. 1935) 2011 – Diana Wynne Jones, britisk forfatter (f. 1934) == Helligdager == Katolsk festdag for engelen Gabriel

26. mars er den 85.

https://no.wikipedia.org/wiki/27._mars

2023-02-04

27. mars

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mars']

27. mars er den 86. dagen i året, den 87. i skuddår. Det er 279 dager igjen av året.

27. mars er den 86. dagen i året, den 87. i skuddår. Det er 279 dager igjen av året. == Navnedag == Rudolf, Rudi == Historie == 1123 – Det første store kirkekonsil etter det store skisma, det første Laterankonsil, avsluttes i Roma. 1306 – Robert I og Elizabeth de Burgh blir kronet til konge og dronning av Skottland. 1513 – Oppdageren Juan Ponce de León ser Nord-Amerika (nærmere bestemt Florida) for første gang, men tror det er nok en øy. 1625 – Karl I blir konge av England og Skottland. 1794 – Danmark og Sverige inngår en nøytralitetspakt. 1901 – Tegneserieskaperen Carl Barks blir født. 1918 – Moldova og Bessarabia slår seg sammen med Romania. 1941 – Angrepet på Pearl Harbor: Den japanske spionen Takeo Yoshikawa ankommer Honolulu på Hawaii og begynner å studere den amerikanske flåten ved Pearl Harbor. 1941 – 17 år gamle Peter II ble satt inn som konge etter et militærkupp i kongedømmet Jugoslavia. 1941 – Soldater fra den norske brigaden i Skottland oppretter en norsk garnison på Jan Mayen. 1942 – Andre verdenskrig: Britiske styrker angriper ubåtbasen i St. Nazaire i Frankrike. 1958 – Nikita Khrusjtsjov blir statsleder i Sovjetunionen. 1964 – Langfredagsjordskjelvet i Alaska: Det kraftigste jordskjelvet i USAs historie rammer Alaska. Skjelvet, med en styrke på 9,2, tar livet av 125 mennesker og forårsaker store ødeleggelser i Anchorage. 1977 – Tenerife-ulykken, To jumbojeter kolliderer på en rullebane på Tenerife. 583 mennesker omkommer. 1988 – Moudud Ahmed blir statsminister i Bangladesh. 1993 – Jiang Zemin blir president i Folkerepublikken Kina. 1993 – Albert Zafy blir president i Madagaskar. 1993 – Mahamane Ousmane blir president i Niger. 1994 – En større tornado i USA raserer en kirke. 20 mennesker omkommer, mens 90 blir skadet. 1994 – Eurofighter Typhoon har sin jomfrutur 2002 – En selvmordsbomber tar livet av 28 mennesker i Netanya i Israel. 2008 – Wikipedia passerer 10 millioner artikler. 2020 – Nord-Makedonia ble medlem av NATO som medlemsland nr. 30. === Norsk historie === 1869 – Myndighetsalderen senkes til 21 år, etter å ha vært 20 år (1274) og 25 år (1619). 1941 – Soldater fra den norske brigaden i Skottland oppretter en norsk garnison på Jan Mayen. 1980 – Boligplattformen «Alexander L. Kielland» kantrer. 123 mennesker mister livet. 1995 – Fiskebåten «Reinejenta» forliser i Lofoten. En omkommer. 2017 – FlyViking har sin første ruteflygning. == Fødsler == Se flere som er født 27. mars i Kategori:Fødsler 27. mars. 1809 – Baron Haussmann, fransk byarkitekt (d. 1891) 1824 – Lőrinc Schlauch, ungarsk katolsk kardinal (d. 1902) 1845 – Wilhelm Röntgen, tysk oppfinner og vinner av nobelprisen i fysikk i 1901 (d. 1923) 1845 – Jakob Sverdrup, norsk teolog og politiker (d. 1899) 1849 – Sven Söderberg, svensk språk- og oldtidsforsker (d. 1901) 1871 – Heinrich Mann, tysk forfatter (d. 1950) 1886 – Ludwig Mies van der Rohe, tysk arkitekt og designer (d. 1969) 1901 – Carl Barks, amerikansk tegneserieskaper (d. 2000) 1909 – Golo Mann, tysk historiker, forfatter og filosofi (d. 1994) 1912 – James Callaghan, britisk statsminister (d. 2005) 1917 – Cyrus Vance, amerikansk utenriksminister (d. 2002) 1920 – Carl-Henrik Norin, svensk jazzmusiker (d. 1967) 1921 – Ernst Ludwig Ehrlich, tysk-sveitsisk judaist (d. 2007) 1924 – Sarah Vaughan, amerikansk jazzmusiker (d. 1990) 1927 – Mstislav Rostropovitsj, russisk musiker (d. 2007) 1932 – Magnor Midtun, norsk lokalhistoriker 1935 – Lars Andreas Larssen, norsk skuespiller (d. 2014) 1937 – Kolbjørn Stenødegård, norsk forfatter (d. 1995) 1939 – Per Ove Width, norsk politiker 1939 – Cale Yarborough, amerikansk NASCAR–fører 1941 – Ivan Gašparovič, slovakisk president 1942 – Michael York, britisk skuespiller 1943 – Iacob Heiberg, norsk interiørarkitekt og designer (d. 2007) 1945 – Rolf M. Aagaard, norsk fotograf 1945 – Tony Mendez, cubansk-amerikansk TV-personlighet 1946 – Andy Bown, britisk musiker 1946 – Sverre Dahl, norsk litteraturhistoriker 1948 – Dele Charley, sierraleonsk forfatter og politiker (d. 1993) 1950 – Tony Banks, britisk musiker (Genesis) 1953 – Jørn Goldstein, norsk ishockeyspiller 1953 – Annemarie Moser-Pröll, østerriksk alpinist 1955 – Mark Boone Junior, amerikansk skuespiller 1955 – Mariano Rajoy, spansk statsminister 1955 – Hugo Aasjord, nordnorsk billedkunstner 1956 – Thomas Wassberg, svensk langrennsløper 1963 – Quentin Tarantino, amerikansk filmskaper og skuespiller 1963 – Xuxa, brasiliansk skuespiller og sanger 1967 – Sølvi Olsen Meinseth, norsk sprinter 1969 – Mariah Carey, amerikansk sanger 1971 – David Coulthard, britisk Formel 1-fører 1972 – Anne-Kat. Hærland, norsk komiker 1973 – Kim Hiorthøy, norsk billedkunstner, illustratør og musiker 1975 – Stacy Ferguson, amerikansk musiker og sanger 1978 – Marius Bakken, norsk friidrettsutøver 1980 – Peter Kaensche, norsk golfspiller 1980 – Marianne Andersen, norsk orienteringsløper 1984 – Brett Holman, australsk fotballspiller 1986 – Manuel Neuer, tysk fotballspiller 1988 – Atsuto Uchida, japansk fotballspiller 1990 – Nicolas N'Koulou, kamerunsk fotballspiller 1998 – Johanna Hagström, svensk langrennsløper == Dødsfall == Se flere som døde 27. mars i Kategori:Dødsfall 27. mars. 1625 – Jakob I av England og VI av Skottland (f. 1566) 1714 – Charlotte Amalie av Danmark og Norge, dronning av Danmark og Norge (f. 1650) 1882 – Jørgen Moe, norsk eventyrsamler, forfatter og biskop (f. 1813) 1892 – Jacob Bøckmann Barth, norsk forstmann (f. 1822) 1893 – Tonka Obretenova, bulgarsk revolusjonær (f. 1812) 1904 – Takeo Hirose, japansk offiser (f. 1868) 1968 – Jurij Gagarin, sovjetisk kosmonaut og første menneske i verdensrommet (f. 1934) 1972 – Maurits Cornelis Escher, nederlandsk grafisk kunstner (f. 1898) 1978 – Sverre Farstad, norsk skøyteløper (f. 1920) 1992 – Harald Sæverud, norsk komponist (f. 1897) 1998 – Prof. dr. Ferdinand «Ferry» Anton Ernst Porsche, tysk-østerriksk industrimann og ingeniør (f. 1909) 2000 – Ian Dury, britisk musiker (f. 1942) 2006 – Stanisław Lem, polsk forfatter (f. 1921) 2007 – Paul C. Lauterbur, amerikansk kjemiker og radiolog (f. 1929) 2008 – Hans Christian Ægidius, dansk skuespiller, regissør og manusforfatter (f. 1933) 2010 – Vasilij Smyslov, sovjetisk sjakkverdensmester (f. 1921) 2011 – Farley Granger, amerikansk skuespiller (f. 1925) 2011 – H.R.F. Keating, britisk forfatter (f. 1926) == Referanser ==

27. mars er den 86.

https://no.wikipedia.org/wiki/28._mars

2023-02-04

28. mars

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mars']

28. mars er den 87. dagen i året, den 88. i skuddår. Det er 278 dager igjen av året.

28. mars er den 87. dagen i året, den 88. i skuddår. Det er 278 dager igjen av året. == Navnedag == Åsta, Åste og Elmer == Historie == 193 – Den romerske keiseren Pertinax blir myrdet av pretorianske vakter, som så solgte tronen på auksjon til Didius Julianus. 1802 – Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers oppdager 2 Pallas, den andre asteroiden kjent for mennesket. 1854 – Krimkrigen: Storbritannia og Frankrike erklærer krig mot Russland. 1910 – Henri Fabre blir den første til å fly et sjøfly etter at han tar av i nærheten av Martigues i Frankrike. 1930 – Konstantinopel og Angora skifter navn til henholdsvis Istanbul og Ankara. 1939 – Den spanske borgerkrigen: Francisco Franco erobrer Madrid, og gjør med dét slutt på krigen. 1979 – Et kjernekraftverk på Three Mile Island ved Harrisburg i Pennsylvania begynner å lekke radioaktiv damp. 2004 – Afghanistan oppretter provinsen Daikondi. 2019 – Ole Gunnar Solskjær ble ansatt som fast manager for Manchester United etter at han hadde vært midlertidig manager siden 19. desember 2018. === Norsk historie === 1954 – Bjørnøya-ulykken. 1968 – Stortinget oppretter Universitetet i Tromsø og Universitetet i Trondheim. 1990 – FRP fikk første representant i byrådet i Oslo. 2000 – Moskéen på Grønland får løyve fra bydel Gamle Oslo til bønnerop hver fredag. 2008 – Norge anerkjenner Kosovo som en uavhengig stat. 2014 – NATO offentliggjorde at Jens Stoltenberg var valgt til Anders Fogh Rasmussens etterfølger som generalsekretær og leder av Det nordatlantiske råd. 2019 – Ole Gunnar Solskjær blir bekreftet som permanent manager for den engelske storklubben Manchester United. == Fødsler == Se flere som er født 28. mars i Kategori:Fødsler 28. mars. 1483 – Rafael, italiensk kunstner (d. 1520) 1769 – Schack von Staffeldt, tysk-dansk dikter (d. 1826) 1808 – Knud Baade, norsk kunstmaler (d. 1879) 1820 – William Howard Russell, irsk reporter (d. 1907) 1840 – Emin Pasha, tysk lege, oppdager og koloniadministrator (d. 1892) 1845 – Peder O. Mæhre, norsk bonde og politiker (d. 1903) 1862 – Aristide Briand, fransk statsmann (d. 1932) 1866 – Jimmy Ross, skotsk fotballspiller (d. 1902) 1868 – Maksim Gorkij, russisk forfatter (d. 1936) 1875 – Ragnhild Jølsen, norsk forfatter (d. 1908) 1901 – Kronprinsesse Märtha (d. 1954) 1908 – Hans Engnestangen, norsk skøyteløper (d. 2003) 1914 – Bohumil Hrabal, tsjekkisk forfatter (d. 1997) 1915 – Gerd Høst, norsk forfatter, skuespiller og professor i germansk filologi (d. 2007) 1915 – Odd Vigestad, norsk politiker (d. 1999) 1921 – Dirk Bogarde, britisk skuespiller (d. 1999) 1923 – Thad Jones, amerikansk jazzmusiker (d. 1986) 1927 – Marianne Fredriksson, svensk forfatter (d. 2007) 1928 – Zbigniew Brzeziński, amerikansk embetsmann og professor i amerikansk utenrikspolitikk (d. 2017) 1930 – Albert S. Ruddy, canadisk filmprodusent 1933 – Tete Montoliu, spansk jazzmusiker (d. 1997) 1933 – Juan Sandoval Íñiguez, mexicansk kardinal 1937 – Arne Fjørtoft, norsk politiker 1939 – Toppen Bech, norsk journalist, redaktør og programleder 1942 – Pål Tyldum, norsk langrennsløper 1942 – Neil Kinnock, britisk politiker 1942 – Conrad Schumann, tysk flyktning (d. 1998) 1946 – Marianne Gullestad, norsk professor i sosialantropologi (d. 2008) 1947 – Lars Gunnar Lingås, norsk generalsekretær i Human–Etisk Forbund 1947 – Hanne Aga, norsk forfatter (d. 2019) 1948 – Dianne Wiest, amerikansk skuespiller 1950 – Lornts Mørkved, norsk komiker 1952 – Mohamed Rished Abdallah, tanzaniansk politiker 1959 – Laura Chinchilla, kostarikansk president 1960 – José Maria Neves, kappverdisk statsminister 1971 – Marina av Rosenborg, dansk adelskvinne 1972 – Nathalie Santer, italiensk skiskytter 1972 – Nick Frost, britisk komiker og skuespiller 1974 – Mark King, engelsk snookerspiller 1975 – Salvatore Commesso, italiensk syklist 1975 – Richard Kelly, amerikansk regissør 1977 – Peter Ijeh, nigeriansk fotballspiller 1983 – Ladji Doucouré, fransk friidrettsutøver 1984 – Sylvia Jebiwott Kibet, kenyansk friidrettsutøver 1984 – Christopher Veijeany Samba, brazzavillekongolesisk-fransk fotballspiller 1986 – Habib Bellaïd, algerisk fotballspiller 1986 – Lady Gaga, amerikansk artist 1987 – Nathalie Tonga, norsk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 28. mars i Kategori:Dødsfall 28. mars. 1818 – Andreas Samuel Krebs, norsk offiser (f. 1769) 1840 – Anton Friedrich Justus Thibault, tysk jurist (f. 1772) 1895 – Wilhelm Dinesen, dansk forfatter, offiser og politiker (f. 1845) 1900 – Vincent Benedetti, fransk diplomat (f. 1817) 1900 – Piet Joubert, sørafrikansk general (f. 1834) 1903 – Magdalene Thoresen, dansk-norsk forfatter (f. 1819) 1905 – Jonas Smitt, norsk agronom (f. 1836) 1941 – Virginia Woolf, britisk forfatter og feminist (f. 1882) 1987 – Patrick Troughton, britisk skuespiller (f. 1920) 1992 – Elisabeth Granneman, norsk skuespiller (f. 1930) 1994 – Sten Nilsen, norsk illustratør (f. 1921) 1999 – Jens Book-Jenssen, norsk sanger (f. 1910) 2005 – Fritz Moen, norsk rettsoffer (f. 1941) 2006 – Caspar Weinberger, amerikansk forsvarsminister (f. 1917) 2010 – Johan Jørgen Ugland, norsk skipsreder (f. 1921) 2011 – Wenche Foss, norsk skuespiller (f. 1917) 2019 – Jon Skolmen, norsk skuespiller og komiker (f. 1940) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 28 March – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) March 28 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

28. mars er den 87.

https://no.wikipedia.org/wiki/2._april

2023-02-04

2. april

['Kategori:Dager i april']

2. april er den 92. dagen i året, den 93. i skuddår. Det er 273 dager igjen av året. Dagen er den internasjonale barnebok-dagen og FN-dagen for bevissthet om autisme.

2. april er den 92. dagen i året, den 93. i skuddår. Det er 273 dager igjen av året. Dagen er den internasjonale barnebok-dagen og FN-dagen for bevissthet om autisme. == Navnedag == Sigvard, Sivert == Historie == 1513 – Juan Ponce de Leon går i land i Florida, og blir med det den første kjente europeer til å gjøre det. 1801 – Et britisk overraskelsesangrep ødelegger av en stor del av den felles dansk-norske flåten. 1917 – Første verdenskrig: Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson ber kongressen om å erklære krig mot Tyskland. 1930 – Haile Selassie blir erklært keiser av Etiopia. 1964 – Saab starter prosjektet som fører til produksjonen av en ny og større bil, Saab 99. 1972 – Charlie Chaplin returnerer til USA for første gang etter å ha blitt stemplet som kommunist tidlig på 1950-tallet. 1982 – Falklandskrigen bryter ut, når en argentinsk styrke på 8 000 mann invaderer de britiske Falklandsøyene uten forvarsel. 1989 – Den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov ankommer Havanna på Cuba for å møte Fidel Castro i et forsøk på å bedre forholdet mellom de to landene. 1992 – Pierre Bérégovoy blir statsminister i Frankrike. 2007 – Et jordskjelv utløser en tsunami ved Salomonøyene. === Norsk historie === 1801 – Angrepet på Københavns red: Britene stjeler eller ødelegger større deler av den dansk-norske flåten i København. 2008 – Serbia bryter de diplomatiske forbindelser med Norge grunnet den norsk anerkjennelsen av Kosovo, og ambassadør Vladislav Mladenovic reiste hjem. == Fødsler == Se flere som er født 2. april i Kategori:Fødsler 2. april. 742 – Karl den store, konge av Franken, konge av Lombardia og tysk-romersk keiser (d. 814) 1798 – August Heinrich Hoffmann von Fallersleben, tysk dikter (d. 1874) 1805 – Hans Christian Andersen, dansk forfatter (d. 1875) 1814 – Hermann von Dechend, tysk bankmann og politiker (d. 1890) 1840 – Émile Zola, fransk forfatter (d. 1902) 1868 – Herluf Kløvstad, norsk lege (d. 1900) 1885 – Ekaterina Svanidze, Josef Stalins kone (d. 1907) 1887 – Frithjof Skonnord, norsk fotballspiller (d. 1971) 1914 – Alec Guinness, britisk skuespiller (d. 2000) 1922 – Dino Monduzzi, italiensk kardinal (d. 2006) 1925 – Gunhild Støver, norsk ordfører (d. 2018) 1926 – Kolbjørn Hauge, norsk forfatter (d. 2007) 1927 – Ferenc Puskás, ungarsk fotballspiller (d. 2006) 1928 – Joseph Louis Bernardin, amerikansk kardinal (d. 1996) 1928 – Serge Gainsbourg, fransk forfatter og musiker (d. 1991) 1932 – Hroar Elvenes, norsk skøyteløper (d. 2014) 1932 – Edward Michael Egan, amerikansk kardinal (d. 2015) 1933 – Sonja Lid, norsk forfatter og skuespiller 1934 – Shirley Douglas, kanadisk filmskuespiller og aktivist (d. 2020) 1938 – John Larsson, svensk offiser i Frelsesarméen (d. 2022) 1939 – Marvin Gaye, amerikansk musiker (d. 1984) 1942 – Leon Russell, amerikansk musiker (d. 2016) 1945 – Linda Hunt, amerikansk skuespiller 1953 – Eivind Reiten, norsk politiker 1960 – Linford Christie, britisk friidrettsutøver 1964 – Goran Karan, kroatisk sanger 1965 – Rodney King, svart amerikansk bilist (d. 2012) 1966 – Teddy Sheringham, engelsk fotballspiller 1968 – Carlos Alberto Batres, guatemalansk fotballdommer 1968 – Garrelt Duin, tysk politiker 1974 – Håkan Hellström, svensk musiker 1974 – Håvard Bakke, norsk skuespiller og musiker 1976 – Rory Sabbatini, sørafrikansk golfspiller 1977 – Per Elofsson, svensk langrennsløper 1982 – Marco Amelia, italiensk fotballspiller 1983 – Arthur Boka, ivoriansk fotballspiller 1986 – Ibrahim Afellay, nederlandsk-marokkansk fotballspiller 1987 – Lee Holmes, engelsk fotballspiller 1996 – André Onana, kamerunsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 2. april i Kategori:Dødsfall 2. april. 999 – Gregor V, Pave (f. 972) 1272 – Richard av Cornwall, konge av det tysk-romerske rike (f. 1209) 1548 – Johann Lang, luthersk teolog (f. 1487) 1872 – Samuel F. B. Morse, amerikansk oppfinner og maler (f. 1791) 1900 – Gustaf Åkerhielm, svensk statsminister (f. 1833) 1908 – Harald Emil Høst, dansk jurist og politiker (f. 1835) 1914 – Paul Johann Ludwig von Heyse, tysk forfatter (f. 1830) 1945 – Fredrik Kolstø, norsk kunstmaler (f. 1860) 1972 – Franz Halder, tysk generaloberst og sjef for generalstaben (f. 1884) 1974 – Georges Pompidou, fransk president (f. 1911) 1987 – Buddy Rich, amerikansk jazzmusiker (f. 1917) 1990 – Asbjørn Toms, norsk skuespiller, regissør og manusforfatter (f. 1915) 1994 – Rowland Greenberg, norsk jazzmusiker (f. 1920) 1995 – Julius Hemphill, amerikansk jazzmusiker (f. 1938) 2005 – Pave Johannes Paul II, pave i perioden 1978–2005 (f. 1920) 2006 – Nina Schenk Gräfin von Stauffenberg, tysk motstandskjemper (f. 1913) 2009 – Guttorm Hansen, norsk politiker (f. 1920)

2. april er den 92.

https://no.wikipedia.org/wiki/3._april

2023-02-04

3. april

['Kategori:Dager i april']

3. april er den 93. dagen i året, den 94. i skuddår. Det er 272 dager igjen av året.

3. april er den 93. dagen i året, den 94. i skuddår. Det er 272 dager igjen av året. == Navnedag == Gunnvald, Gunvor == Historie == 33 – Jesus blir korsfestet (dato varierer) 1194 – Slaget ved Florvåg utkjempes mellom kong Sverre sine styrker og «Øyskjeggene». 1860 – Ponniekspressen starter for første gang fra Saint Joseph i Missouri og kommer til Sacramento i California ti dager senere. 1885 – Gottlieb Daimler får patent i Tyskland på sin motor. 1922 – Josef Stalin overtar etter Lenin som Sovjet-Russlands leder. 1936 – Richard Bruno Hauptmann blir henrettet for kidnappingen og drapet av Charles Augustus Lindbergh III, sønnen til piloten Charles Lindbergh. 1941 – Ungarske og tyske soldater marsjerer inn i Jugoslavia. 1942 – Andre verdenskrig: Japanske styrker går til storangrep på amerikanske og filippinske styrker på Bataan. Bataan faller 9. april. 1948 – USAs president Harry S. Truman undertegner Marshallplanen. 1969 – Vietnamkrigen: USA annonserer at de vil begynne å «vietnamisere» krigen i Vietnam, slik at Sør-Vietnam selv skal klare å håndtere krigen mot Nord-Vietnam. 1973 – Verdens første mobiltelefonsamtale blir foretatt i New York. 1974 – Hele 148 tornadoer slår til i tilsammen 13 amerikanske delstater i løpet av 26 timer. Aldri har så mange tornadoer herjet Jorden samtidig. 1982 – Falklandskrigen: FN krever at Argentina trekker seg ut av Falklandsøyene. Argentina nekter, og Storbritannia velger å gå til krig. 1986 – IBM viser frem PC Convertible, deres første bærbare datamaskin. 2003 – Serbia og Montenegro blir medlem av Europarådet. 2004 – Islamske terrorister som var involvert i terrorangrepet i Madrid blir funnet av politiet og sprenger seg selv i luften. 2008 – Det europeiske ubemannede romskipet Automated Transfer Vehicle dokker for første gang til Den internasjonale romstasjonen. === Norsk historie === 1869 – Edvard Griegs pianokonsert i a-moll har premiere i København. 1884 – Christian Schweigaard blir utnevnt til Norges statsminister. 1938 – Rokta-forliset på Hustadvika. Seks av besetningen og to av redningsmannskapet omkom. 1940 – Andre verdenskrig: Tyske krigsskip legger ut fra havn for «Operation Weserübung» – invasjonen av Danmark og Norge. 1941 – Andre verdenskrig: 22 organisasjoner protesterer til Terboven mot det nye tjenestereglementets bestemmelser om medlemskap i NS. 1960 – Banklinebåten «Bell» kommer i brann vest for Shetland. To omkommer. 1978 – Den norske hovedstyrken i UNIFIL ankommer Libanon for første gang. 2005 – Ole Christian Kvarme innsettes som biskop i Oslo. 2007 – Det blir kjent at en mann har tilstått drapet på Inger Johanne Apenes og Apenes-drapet er dermed oppklart etter nærmere 29 år. == Fødsler == Se flere som er født 3. april i Kategori:Fødsler 3. april. 1771 – Hans Nielsen Hauge, norsk predikant (d. 1824) 1808 – Carl Fredrik Motzfeldt, norsk jurist, embetsmann og politiker (d. 1902) 1809 – Christian Holst, norsk kammerherre (d. 1890) 1821 – Rudolf von Roth, tysk indolog og filolog (d. 1895) 1834 – Ole Schrøder, norsk politiker (d. 1892) 1835 – Clarimundo Martins, portugisisk sentralbanksjef (d. 1895) 1844 – Georg Ratzinger, bayersk politiker og katolsk prest (d. 1899) 1848 – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (d. 1900) 1880 – Otto Weininger, østerriksk filosof (d. 1903) 1907 – Bjarne Bø, norsk skuespiller (d. 1998) 1913 – Per Borten, norsk politiker og statsminister (d. 2005) 1914 – Kay Stammers, britisk tennisspiller (d. 2005) 1915 – Piet de Jong, nederlandsk politiker og statsminister (d. 2016) 1922 – Doris Day, amerikansk skuespiller (d. 2019) 1924 – Marlon Brando, amerikansk skuespiller (d. 2004) 1925 – Tony Benn, britisk politiker (d. 2014) 1927 – Arne Johansen, norsk skøyteløper (d. 2013) 1928 – Don Gibson, amerikansk musiker (d. 2003) 1929 – Poul Schlüter, dansk statsminister (d. 2021) 1929 – Miyoshi Umeki, japansk skuespiller (d. 2007) 1930 – Helmut Kohl, tysk kansler (d. 2017) 1932 – Nils Nygaard, norsk jusprofessor (d. 2015) 1936 – Reginald Hill, britisk forfatter (d. 2012) 1937 – Inger Teien, norsk skuespiller 1943 – Finn Sandmæl, norsk arkitekt 1945 – Ernst Oddvar Baasland, norsk biskop 1948 – Jaap de Hoop Scheffer, nederlandsk politiker og generalsekretær i NATO 1948 – Carlos Salinas, mexicansk president 1950 – Steinar Løding, norsk forfatter 1951 – Tom Gundersen, norsk grafiker og tegner 1953 – James Smith, amerikansk bokser 1954 – Mille-Marie Treschow, norsk forretningskvinne (d. 2018) 1957 – Unni Lindell, norsk forfatter 1958 – Alec Baldwin, amerikansk skuespiller 1959 – Hanne Bramness, norsk forfatter 1960 – Solgull Klette, norsk lokalpolitiker 1961 – Eddie Murphy, amerikansk komiker 1963 – Tove Lie, norsk journalist og avisredaktør 1964 – Bjarne Riis, dansk syklist 1970 – Anne Sandvik Lindmo, norsk programleder 1971 – Ingvild Vaggen Malvik, norsk politiker 1971 – Picabo Street, amerikansk alpinist 1981 – Erlend Ormbostad, norsk fotballspiller 1982 – Cobie Smulders, canadisk skuespiller 1983 – Ben Foster, engelsk fotballspiller 1988 – Tim Krul, nederlandsk fotballspiller 1990 – Sotiris Ninis, albanskfødt gresk fotballspiller 1990 – Dorothea Wierer, italiensk skiskytter == Dødsfall == Se flere som døde 3. april i Kategori:Dødsfall 3. april. 886 – Den hellige Josef Hymneskriveren, siciliansk prest og basilianermunk, katolsk helgen (f. ca. 816) 1682 – Bartolomé Esteban Murillo, spansk maler (f. 1618) 1868 – Franz Berwald, svensk komponist (f. 1796) 1882 – Jesse James, amerikansk lovbryter (f. 1847) 1893 – Achille Apolloni, italiensk katolsk kardinal (f. 1812) 1897 – Johannes Brahms, tysk komponist (f. 1833) 1914 – Suzannah Ibsen, norsk dikterhustru (f. 1836) 1950 – Kurt Weill, tysk komponist (f. 1900) 1990 – Sarah Vaughan, amerikansk jazzmusiker (f. 1924) 1991 – Graham Greene, britisk forfatter (f. 1904) 1997 – John Ugelstad, norsk forsker (f. 1921) 1997 – Per Laurendz, norsk fotballspiller (f. 1916) 2000 – Arne Aas, norsk skuespiller (f. 1931) 2008 – Hrvoje Ćustić, kroatisk fotballspiller (f. 1983) 2008 – Johnny Byrne, britisk manusforfatter (f. 1935) 2009 – Alf Blyverket, norsk musiker (f. 1929) 2010 – Eugène Terre'Blanche, sørafrikansk høyreekstremist (f. 1941) 2011 – Calvin Russell, amerikansk musiker (f. 1948)

3. april er den 93.

https://no.wikipedia.org/wiki/19._januar

2023-02-04

19. januar

['Kategori:Dager i januar']

19. januar er den 19. dagen i året. Det er 346 dager igjen av året (347 i skuddår).

19. januar er den 19. dagen i året. Det er 346 dager igjen av året (347 i skuddår). == Navnedag == Marius, Margunn == Historie == 1419 – Hundreårskrigen: Rouen overgir seg til Henrik V av England, noe som fører til at Normandie blir en del av England. 1520 – Sten Sture d.y., konge av Sverige, blir dødelig såret i Slaget om Bogesund. 1806 – Storbritannia erobrer Kapp det gode håp. 1839 – Det Britiske Øst-India-kompaniet erobrer Aden. 1840 – Kaptein Charles Wilkes navigerer seg rundt Antarktis og gjør krav på det som senere ble kalt Wilkes Land. 1915 – Første verdenskrig: tyske zeppelinere bomber Great Yarmouth og King's Lynn i Storbritannia for første gang. Mer enn 20 mennesker omkommer. 1920 – Det amerikanske senatet stemmer mot å slutte seg til Folkeforbundet. 1941 – Andre verdenskrig: britiske styrker angriper den italienske kolonien Eritrea. 1942 – Andre verdenskrig: japanske styrker invaderer Burma. 1949 – Cuba anerkjenner Israel. 1966 – Indira Gandhi blir Indias statsminister. 1969 – Studenten Jan Palach dør tre dager etter å ha satt fyr på seg selv i protest mot Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968. 1977 – Den amerikanske presidenten Gerald Ford benåder Iva Toguri D'Aquino. 1977 – Det snør i Miami i Florida. Dette er den eneste gangen dette har skjedd i byens historie. 1981 – Amerikanske og iranske myndigheter signerer en avtale om frigivelse av 52 amerikanere som har blitt holdt gisler i den amerikanske ambassaden i Teheran i 14 måneder. 1983 – Den tyske krigsforbryteren Klaus Barbie blir arrestert i Bolivia. 1983 – Apple Computer Inc. annonserer Apple Lisa, firmaets første personlige datamaskin med et grafisk brukergrensesnitt og mus. 1993 – IBM varsler om et underskudd i 1992 på 4,97 milliarder dollar. Dette er det største underskuddet i løpet av et år for et amerikansk selskap noensinne. 1997 – Yasir Arafat returnerer til Hebron etter mer enn 30 år, og feirer overtakelsen av den siste israelsk-kontrollerte byen på Vestbredden. 2006 – Romsonden New Horizons skytes opp på sin ni år lange ferd mot Pluto. === Norsk historie === 1955 – Linebåten «Anker» forsvinner. Tre omkommer. 1964 – Skøyta «Einar 1» grunnstøter og synker i Varanger. Fire omkommer. 1972 – Fraktefartøy «Hystein» fra Stavanger er på reise Bamble-Skogn med cellulose da det synker i Hjeltefjorden etter kollisjon med hurtigruteskip «Vesterålen» i tett snøkave. Av besetningen på syv omkommer fem. 1983 – Garnbåten «Lutnes» grunnstøter og synker utenfor Hamn i Senja. To omkommer. 2000 – Fem mennesker omkommer da en buss blir tatt av et snøskred i Lyngen. 2004 – «Rocknes»-ulykken: Lasteskipet MS «Rocknes» går på grunn og kantrer i Vatlestraumen utenfor Bergen. 18 mennesker mister livet. == Fødsler == Se flere som er født 19. januar i Kategori:Fødsler 19. januar. 1807 – Robert E. Lee, amerikansk general (d. 1870) 1809 – Edgar Allan Poe, amerikansk poet og forfatter (d. 1849) 1813 – Henry Bessemer, britisk ingeniør og oppfinner (d. 1898) 1817 – Isaac Wolffson, tysk politiker og advokat (d. 1895) 1826 – Erasmus Zahl, norsk handelsmann (d. 1900) 1837 – Carl Ingvart Theodor Rynning, dansk embetsmann (d. 1892) 1839 – Paul Cézanne, fransk maler (d. 1906) 1897 – Max Tau, tysk filosof og dikter (d. 1976) 1903 – Dyre Vaa, norsk billedhogger (d. 1980) 1915 – Håkon Kyllingmark, norsk politiker og statsråd (d. 2003) 1920 – Javier Pérez de Cuéllar, peruansk generalsekretær i FN (d. 2020) 1922 – Miguel Muñoz, spansk fotballspiller og -trener (d. 1990) 1923 – Markus Wolf, tysk stasileder (d. 2006) 1924 – Josef Angenfort, tysk politiker (d. 2010) 1924 – Nicholas Colasanto, amerikansk skuespiller og regissør (d. 1985) 1927 – Carlos Oviedo Cavada, chilensk kardinal (d. 1997) 1928 – Prins Tomislav av Jugoslavia (d. 2000) 1937 – Prinsesse Birgitta av Sverige 1938 – Anne Karin Elstad, norsk forfatter (d. 2012) 1938 – John Klemetsen, norsk musiker, bokser og boksetrener (d. 2008) 1939 – Phil Everly, amerikansk musiker (d. 2014) 1940 – Paolo Borsellino, italiensk dommer (d. 1992) 1943 – Janis Joplin, amerikansk musiker (d. 1970) 1944 – Knut Andreas Olsen, norsk trubadur (d. 2008) 1945 – Maria Jepsen, tysk biskop 1945 – Franz Keller, tysk kombinertløper 1946 – Dolly Parton, amerikansk sanger og skuespiller 1946 – Julian Barnes, britisk forfatter 1947 – Frank Aarebrot, norsk professor, valgforsker (d. 2017) 1947 – Arnfinn Vigrestad, norsk ordfører 1955 – Simon Rattle, britisk dirigent 1966 – Stefan Edberg, svensk tennisspiller 1977 – Lauren Etame Mayer, kamerunsk fotballspiller 1980 – Jenson Button, britisk Formel 1-fører 1983 – Øystein Pettersen, norsk langrennsløper == Dødsfall == Se flere som døde 19. januar i Kategori:Dødsfall 19. januar. 639 – Dagobert I, frankernes konge (f. 603) 1865 – Pierre-Joseph Proudhon, fransk anarkist (f. 1809) 1900 – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (f. 1818) 1901 – H.A. Flindt, dansk landskapsgartner (f. 1822) 1906 – Bartolomé Mitre, argentinsk offiser, journalist og forfatter (f. 1821) 1967 – Kazimierz Funk, polsk biokjemiker (f. 1884) 1977 – Knut Freiherr von Kühlmann-Stumm, tysk politiker (f. 1916) 1987 – Lawrence Kohlberg, amerikansk psykolog (f. 1927) 1990 – Herbert Wehner, tysk politiker (f. 1906) 1998 – Carl Perkins, amerikansk gitarist (f. 1932) 1999 – Odd Vigestad, norsk politiker (f. 1915) 2000 – Hedy Lamarr, amerikansk skuespiller (f. 1914) 2005 – Jens-Halvard Bratz, norsk politiker, industriminister (f. 1920) 2007 – Hrant Dink, armensk menneskerettighetsforkjemper (f. 1954) 2008 – Suzanne Pleshette, amerikansk skuespiller (f. 1937) 2008 – John Stewart, amerikansk musiker (f. 1939) 2009 – Stanislav Markelov, russisk menneskerettighetsaktivist (f. 1974) 2010 – Ernst Cramer, tysk journalist (f. 1913) 2010 – Abraham Sutzkever, polskfødt israelsk forfatter (f. 1913) 2012 – Sarah Burke, kanadisk frikjører (f. 1982) 2022 – Nils Arne Eggen, norsk fotballspiller og fotballtrener (f. 1941) 2022 – Gaspard Ulliel, fransk modell og skuespiller (f. 1984) 2022 – Hardy Krüger, tysk skuespiller (f. 1928) == Helligdager == Minnedagen for Henrik den hellige av Finland. Han døde trolig 20. januar, men minnedagen i Sverige og Finland er 19. januar.

19. januar er den 19.

https://no.wikipedia.org/wiki/1932

2023-02-04

1932

['Kategori:1932', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. == Begivenheter == === Utlandet === 4. januar – I India ble Nasjonalkongressen erklært ulovlig, og Mahatma Gandhi ble arrestert. 12. januar – Hattie W. Caraway blir første kvinne som velges inn i Det amerikanske senatet. 27. januar – Adolf Hitler holdt Düsseldorf-talen for medlemmer av Industrieklub, en sammenslutning av tyske næringslivstopper. Talen regnes som et vendepunkt for NSDAP fordi den sikret kapital til partiet. 28. januar – Japan inntok Shanghai. 18. februar – Japan anerkjente lydriket Manzhouguo (japansk for Mandsjukuo) som «selvstendig» stat. 25. februar – Adolf Hitler ble tysk statsborger. 1. mars – Charles Lindberghs sønn kidnappet i USA. 9. mars – Kinas siste keiser, Pu Yi, innsatt som hersker i Mandsjukuo. 13. mars – Presidentvalg i Tyskland; Adolf Hitler fikk 13,7 millioner stemmer. Resultatet var for uklart til å erklære en vinner etter én omgang. 10. april – I andre runde av presidentvalget i Tyskland vant Paul von Hindenburg. Hitler fikk nest mest stemmer. 14. april – Tysklands rikskansler Heinrich Brüning la ned forbud mot SS og SA. 6. mai – Frankrikes president Paul Doumer myrdet. 12. mai – Charles Lindberghs kidnappede sønn ble funnet død. 13. mai – Donald Duck ble skapt. 15. mai – Japans statsminister Tsuyoshi Inikai myrdet. 20. – 21. mai – Amelia Earhart tar av fra Newfoundland og ble første kvinne som fløy alene over Atlanterhavet. 30. mai – Heinrich Brüning gikk av som rikskansler i Tyskland. 1. juni – Franz von Papen utnevnt til rikskansler i Tyskland. 6. juni – Opprør i Chile. 15. juni – En tre år lang krig mellom Bolivia og Paraguay startet. 16. juni – Tysklands rikskansler Franz von Papen hevet forbudet mot SS og SA. 31. juli – NSDAP hadde stor framgang ved riksdagsvalget i Tyskland og ble det største partiet med 230 av 608 mandater. 13. august – Hitler avslo president Hindenburgs tilbud om å bli visekansler under Franz von Papen. 3. oktober – Irak ble selvstendig. 6. november – I et nytt riksdagsvalg i Tyskland fikk NSDAP 196 representanter, en tilbakegang på 34 siden juli. 19. november – Hitler ble anmodet av den tyske presidenten om å danne en koalisjonsregjering. Forsøket mislyktes. 3. desember – General Kurt von Schleicher utnevnt til rikskansler i Tyskland. === Norge === 2. februar – Forsvarsminister Vidkun Quisling påsto at han hadde blitt overfalt på sitt kontor. 5. april – Quisling forskanset seg på kontoret og ble latterliggjort i pressen. 7. april – Quisling holdt en tale hvor han angrep pressen, og hevdet han var i besittelse av dokumenter som beviste at et kommunistisk opprør var planlagt. 21. mai – Radiumhospitalet i Oslo åpnet. 27. juni – NRK ble statsbedrift. 12. juli – Norge okkuperte Sørøst-Grønland. 7. oktober – Norheimsund sentrum brant ned. 8. november – Tjøme får fastlandsforbindelse idet Vrengen bru åpnes. == Fødsler == === Januar === 5. – Umberto Eco, italiensk forfatter (d. 2016) 5. – Bill Foulkes, engelsk fotballspiller og trener (d. 2013) 5. – Raisa Gorbatsjova, kona til Mikhail Gorbatsjov (d. 1999) 6. – José Saraiva Martins, portugisisk kardinal 6. – Max Streibl, tysk politiker (d. 1998) 7. – Tormod Knutsen, norsk kombinertløper (d. 2021) 12. – Andreas Gjermstad, norsk skuespiller (d. 2010) 13. – Joseph Zen Ze-kiun, kinesisk kardinal 21. – Finn Thoresen, norsk politiker (d. 2004) 20. – Finn Alnæs, norsk forfatter (d. 1991) 22. – Berthold Grünfeld, norsk lege (d. 2007) 28. – Parry O'Brien, amerikansk friidrettsutøver (d. 2007) 29. – Tommy Taylor, engelsk fotballspiller (d. 1958) === Februar === 5. – Svein Byhring, norsk skuespiller (d. 2007) 6. – Camilo Cienfuegos, cubansk revolusjonær (d. 1959) 6. – François Truffaut, fransk skuespiller og regissør (d. 1984) 9. – Gerhard Richter, tysk kunstner 11. – Carlyle Glean, grenadisk generalguvernør (d. 2021) 12. – Prinsesse Astrid av Norge 12. – Axel Jensen, norsk forfatter (d. 2003) 12. – Kristian Lund, norsk politiker (d. 2012) 16. – Pål Kraby, norsk advokat (d. 2009) 18. – Miloš Forman, tsjekkisk–amerikansk filmregissør (d. 2018) 18. – Finn Knutsen, norsk politiker (d. 2021) 22. – Edward Kennedy, amerikansk politiker (d. 2009) 23. – Majel Barrett, amerikansk skuespiller (d. 2008) 26. – Johnny Cash, amerikansk musiker (d. 2003) 27. – Elizabeth Taylor, amerikanske skuespiller (d. 2011) 27. – Ernst Hinterseer, østerriksk alpinist === Mars === 4. – Ryszard Kapuściński, polsk journalist (d. 2007) 4. – Miriam Makeba, sørafrikansk musiker (d. 2008) 5. – Earl Woods, amerikansk offiser (d. 2006) 6. – Bronisław Geremek, polsk historiker og utenriksminister (d. 2008) 9. – Oddvar J. Majala, norsk politiker (d. 2022) 9. – Rodolfo Quezada Toruño, guatemalansk kardinal (d. 2012) 15. – Sølvi Sogner, norsk historiker (d. 2017) 27. – Magnor Midtun, norsk lokalhistoriker 31. – Nagisa Oshima, japansk filmregissør (d. 2013) === April === 2. – Edward Michael Egan, amerikansk kardinal (d. 2015) 3. – Nils Nygaard, norsk jusprofessor (d. 2015) 4. – Andrej Tarkovskij, russisk filmprodusent (d. 1986) 4. – Richard Lugar, amerikansk senator (d. 2019) 4. – Anthony Perkins, amerikansk skuespiller (d. 1992) 9. – Carl Perkins, amerikansk musiker (d. 1998) 11. – Joel Grey, amerikansk skuespiller 19. – Andrea Mead-Lawrence, amerikansk alpinist (d. 2009) 22. – Jorunn Aardal, norsk oversetter (d. 2007) 22. – Kristofie Hafnor, norsk misjonsarbeider 27. – François Bayle, fransk komponist 27. – Pik Botha, sørafrikansk politiker og statsråd (d. 2018) === Mai === 4. – Ryszard Kapuściński, polsk journalist og forfatter (d. 2007) 8. – Sonny Liston, amerikanske bokser (d. 1970) 8. – Arnulf Baring, tysk historiker (d. 2019) 8. – Astrid Murberg Martinsen, norsk politiker (d. 1991) 17. – Mikal Urheim, norsk–samisk forfatter (d. 2020) 17. – Miloslav Vlk, tsjekkisk kardinal (d. 2017) 17. – Marianne von Weizsäcker, tysk førstedame 24. – Albert Adu Boahen, ghanesisk politiker (d. 2006) 26. – Per Øyvind Heradstveit, norsk journalist (d. 2004) === Juni === 3. – Tor Torkildsen, norsk forfatter (d. 2006) 4. – Torstein Tynning, norsk politiker (d. 2000) 5. – Helga Haugen, norsk politiker 6. – David R. Scott, amerikansk astronaut 7. – Per Maurseth, norsk historiker (d. 2013) 10. – Philipp Jenninger, tysk politiker (d. 2018) 12. – Per Ditlev-Simonsen, norsk skipsreder, politiker og forsvarsminister 14. – Henri Schwery, sveitsisk kardinal (d. 2021) 21. – Antti Hyvärinen, finsk skihopper (d. 2000) === Juli === 7. – Joe Zawinul, østerriksk jazzmusiker (d. 2007) 9. – Ola Jonsmoen, norsk forfatter 9. – Donald Rumsfeld, amerikansk politiker (d. 2021) 13. – Carsten Smith, norsk høyesterettsjustitiarius 13. – Per Nørgård, dansk komponist 14. – Margarita av Baden, tysk adelskvinne (d. 2013) 16. – Christian Eduard Valdemar Jean Frederik Peter av Rosenborg, dansk adelsmann (d. 1997) 20. – Nam June Paik, amerikansk kunstner (d. 2006) 20. – Otto Schily, tysk politiker 26. – Knut Bjørnsen, norsk journalist (d. 2008) 26. – James Francis Stafford, amerikansk kardinal 28. – Arvid Hanssen, norsk forfatter (d. 1998) 29. – Max Bolkart, vesttysk skihopper 30. – Odd Grann, generalsekretær i Norges Røde Kors, Norges Varemesse === August === 2. – Peter O'Toole, britisk skuespiller (d. 2013) 6. – Kjartan Slettemark, svensk–norsk maler (d. 2008) 7. – Abebe Bikila, etiopisk friidrettsutøver (d. 1973) 8. – Leif Arne Heløe, norsk sosialminister 10. – Gaudencio Borbon Rosales, filippinsk kardinal 17. – V.S. Naipaul, britisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2018) 18. – Muhammed Khan Junejo, pakistansk statsminister (d. 1993) 23. – Houari Boumédiènne, algerisk politiker og president (d. 1978) 24. – Cormac Murphy-O'Connor, britisk kardinal (d. 2017) 26. – Olov Svedelid, svensk forfatter (d. 2008) 26. – Asgeir Dølplads, norsk skihopper 26. – Joe Henry Engle, amerikansk astronaut 29. – Peter Lødrup, norsk jurist (d. 2010) 30. – Sigrun Karin Christiansen, norsk forfatter 30. – Ottar Brox, norsk politiker og professor i sosiologi === September === 1. – Ingrid Jangaard Ousland, norsk billedkunstner og tegner 8. – Patsy Cline, amerikansk musiker (d. 1963) 13. – Bengt Hallberg, svensk musiker (d. 2013) 13. – Pedro Rubiano Sáenz, colombiansk kardinal 22. – Algirdas Brazauskas, litauisk president og statsminister (d. 2010) 22. – Ingemar Johansson, svensk bokser (d. 2009) 25. – Glenn Gould, canadisk musiker (d. 1982) 26. – Manmohan Singh, indisk statsminister 27. – Geoff Bent, engelsk fotballspiller (d. 1958) 29. – Robert Benton, amerikansk regissør === Oktober === 3. – Johs. Bergh, jazzjournalist og plateprodusent (d. 2001) 8. – Per Theodor Haugen, norsk skuespiller (d. 2018) 8. – Ray Reardon, walisisk snookerspiller 12. – Bodvar Schjelderup, norsk professor i arkitektur 16. – Detlev Karsten Rohwedder, tysk politiker og forretningsmann (d. 1991) 18. – Vytautas Landsbergis, litauisk politiker 19. – Erik Tandberg, norsk romfartsekspert (d. 2020) 24. – Adrian Mitchell, britisk poet (d. 2008) 25. – Iver Jåks, norsk–samisk kunstner (d. 2007) 27. – Sylvia Plath, amerikansk forfatter (d. 1963) 27. – Harry Gregg, nordirsk fotballspiller (d. 2020) 29. – Charlotte Knobloch, tysk–jødisk leder 30. – William Christopher, amerikansk skuespiller (d. 2016) 31. – Kolbjørn Brekstad, norsk forfatter (d. 2019) === November === 1. – Francis Arinze, nigeriansk kardinal 4. – Thomas Klestil, østerriksk diplomat og president (d. 2004) 19. – Jak Jervell, norsk lege (d. 2020) 20. – Colville Norbert Young, belizisk generalguvernør 23. – Renato Raffaele Martino, italiensk kardinal 29. – Jacques Chirac, fransk president (d. 2019) === Desember === 2. – Finn Arnesen, norsk forlegger (d. 2019) 5. – Little Richard, amerikansk musiker (d. 2020) 7. – Ellen Burstyn, amerikansk skuespiller 8. – Eusébio Oscar Scheid, brasiliansk kardinal (d. 2021) 9. – Jan Broberg, svensk forfatter (d. 2012) 9. – Donald Byrd, amerikansk jazzmusiker (d. 2013) 12. – Asbjørn Reidar Jordahl, norsk politiker og samferdselsminister 12. – Corry Brokken, nederlandsk sanger og programleder (d. 2016) 13. – Kalevi Hämäläinen, finsk langrennsløper (d. 2005) 14. – George Furth, britisk skuespiller (d. 2008) 16. – Kjell Heggelund, norsk lyriker (d. 2017) 19. – Reidar Andreassen, norsk langrennsløper og friidrettsutøver 28. – Roy Hattersley, britisk politiker og statsråd 28. – Nichelle Nichols, amerikansk skuespiller (d. 2022) 31. – Mildred Scheel, tysk lege og førstedame (d. 1985) == Dødsfall == 5. mars – Peder L Kolstad, norsk politiker (f. 1878) 6. mars – John Philip Sousa, amerikansk komponist og dirigent (f. 1854) 14. mars – George Eastman, amerikansk oppfinner (f. 1854) 25. mars – Harriet Backer, norsk maler (f. 1845) 24. desember – Eyvind Alnæs, norsk komponist (f. 1872) == Idrett == 20. februar – Ivar Ballangrud blir allroundverdensmester på skøyter i Lake Placid, USA. Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Ørn-Horten 6-1 i finalen. Harstad I.L. blir nordnorsk mester mester i fotball. == Nobelprismottagere == Fysikk – Werner Heisenberg Kjemi – Irving Langmuir Medisin – Charles Sherrington, Edgar Adrian Litteratur – John Galsworthy Fred – Ingen pris ble delt ut == Litteratur == Louis-Ferdinand Céline – Voyage au bout de la nuit Agatha Christie – Peril at End House (Snikende død) Olav Duun – Ettermæle Hans Fallada – Kleiner Mann – was nun? Aldous Huxley – Brave New World Max Mauser – Dødsdiamanten Joseph Roth – Radetzkymarsch Johan Scharffenberg – Hovedpunktene i arvelæren

1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

https://no.wikipedia.org/wiki/1874

2023-02-04

1874

['Kategori:1874', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']

== Begivenheter == === Utlandet === Operastykket Ragnarok ble komponert av Richard Wagner Ghana blir britisk koloni med navnet Gullkysten (til 1957)26. februar – Den tyske adelsforeningen Deutsche Adelsgenossenschaft blir grunnlagt.Heroin ble første gang fremstilt av den britiske kjemikeren C.R.A Wright === Norge === Endring i kriminalloven som åpnet for at barn mellom 10 og 14 år kunne dømmes til opphold på redningsanstalt som alternativ til fengselsstraff. 1. januar – Meråker, Meråker ble egen kommune == Fødsler == 25. januar – Somerset Maugham, britisk forfatter (d. 1965) 3. februar – Gertrude Stein, amerikansk forfatter (d. 1946) 11. februar – Elsa Beskow, svensk forfatter og billedkunstner (d. 1953) 8. mars – Gabriel Scott, norsk forfatter (født i Skottland) (d. 1958) 21. mars – Alfred Tysoe, britisk friidrettsutøver (d. 1901) 24. mars – Harry Houdini, ungarsk-amerikansk utbryterartist (d. 1926)25. april – Guglielmo Marconi, italiensk fysiker og ingeniør (d. 1937) 17. mai – George Sheldon, amerikansk stuper (d. 1907) 19. juni – Peder Oluf Pedersen, dansk ingeniør og fysiker (d. 1941)3. juli – Aagot Didriksen, norsk skuespillerinne (d. 1968) 10. august – Herbert Hoover, amerikansk president (d. 1964)13. september – Arnold Schönberg, østerriksk-amerikansk komponist (d. 1951) 21. september – Gustav Holst, svensk-britisk komponist (d. 1934) 30. november – Winston Churchill, britisk politiker (d. 1965) == Dødsfall == 8. mars – Millard Fillmore, amerikansk president (f. 1800) 10. mars - Moritz Hermann von Jacobi, tysk-jødiks ingeniør, fysiker, oppfinner og professor (f. 1801) 20. mars – Hans Chrisian Lumbye, dansk komponist (f. 1810) 25. oktober – Christiane Bøcher, norsk skuespiller (f. 1798) 23. desember – Johan Wilhelm Zetterstedt, svensk naturforsker og entomolog (f. 1785) == Litteratur == Émile Zola – La Conquête de Plassans == Sport == Fotballklubben Aston Villa ble grunnlagt. Fotballklubben Bolton Wanderers ble grunnlagt.

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/5._april

2023-02-04

5. april

['Kategori:Dager i april']

5. april er den 95. dagen i året, den 96. i skuddår. Det er 270 dager igjen av året.

5. april er den 95. dagen i året, den 96. i skuddår. Det er 270 dager igjen av året. == Navnedag == Irene, Eirin, Eirill == Historie == 1654 – Den første engelsk-nederlandske krig avsluttes. 1722 – Den nederlandske admiralen Jakob Roggeveen kommer til Påskeøya 1. påskedag 1936 – En tornado tar livet av 233 mennesker i Tupelo i Mississippi. 1945 – Den kalde krigen: Jugoslavias leder Josip «Tito» Broz signerer en avtale som gjør at Sovjetunionen «midlertidig kan plassere sine styrker på Jugoslavias territorium». 1951 – Ethel og Julius Rosenberg blir dømt til døden for å ha spionert for Sovjetunionen. 1955 – Winston Churchill trekker seg som Storbritannias statsminister pga. sviktende helse. 1969 – Vietnamkrigen: Det blir demonstrert mot krigen i flere av de største byene i USA. 1973 – Pierre Messmer blir statsminister i Frankrike. 1982 – Falklandskrigen: En britisk flåtestyrke på 40 skip seiler ut med kurs for Falklandsøyene. 1992 – Bosnia-Hercegovina erklærer seg uavhengig. 1994 – Kurt Donald Cobain begår selvmord i Seattle === Norsk historie === 1796 – Hans Nielsen Hauge får som 25 år gammel sin religiøse oppvåkning. 1933 – Norges okkupasjon av Eirik Raudes Land tar slutt. 1942 – Dagen var 1. påskedag, og flertallet av prestene i Den norske kirke la ned sitt embede i protest mot den tyske okkupasjonsmakten. 1952 – Ulykkene i Vestisen: Fem norske selfangstskuter går ned i Vestisen. 78 personer omkommer. 1958 – Under det såkalte «Påskeopprøret» i Arbeiderpartiet undertegner 45 stortingsrepresentanter en resolusjon med krav om at Norge skal nedlegge veto i Nato mot utplassering av atomvåpen i Vest-Tyskland. 2000 – Lillestrømulykken: To godstog kolliderte på Lillestrøm stasjon. Ca. 2000 mennesker ble evakuert på grunn av faren for gasseksplosjon. 2004 – NOKAS-ranet, tungt bevæpnede ranere slo til mot tellesentralen til Norsk Kontantservice i Stavanger. == Fødsler == Se flere som er født 5. april i Kategori:Fødsler 5. april. 1827 – Karl Bomansson, finsk historiker og statsarkivar (d. 1906) 1832 – Jules Ferry, fransk statsminister (d. 1893) 1901 – Curt Bois, tysk skuespiller (d. 1991) 1908 – Herbert von Karajan, tysk dirigent (d. 1989) 1908 – Bette Davis, amerikansk skuespiller (d. 1989) 1913 – Ruth Smith, færøysk maler (d. 1958) 1916 – Gregory Peck, amerikansk skuespiller (d. 2003) 1919 – Lornts Heimdal, norsk idrettsildsjel (d. 2003) 1920 – John Willem Gran, norsk katolsk biskop (d. 2008) 1920 – Arthur Hailey, britisk–canadisk forfatter (d. 2004) 1922 – Tom Finney, engelsk fotballspiller (d. 2014) 1923 – Nguyen Van Thieu, sørvietnamesisk president (d. 2001) 1923 – Rolf Henningsen, norsk offiser (d. 2007) 1929 – Ivar Giæver, norsk-amerikansk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk i 1973 1929 – Ismat T. Kittani, irakisk diplomat og president for FNs generalforsamling (d. 2001) 1931 – Peter Røwde Holm, norsk forfatter 1934 – Roman Herzog, tysk president (d. 2017) 1937 – Colin Powell, amerikansk general og utenriksminister (d. 2021) 1938 – Åge Storhaug, norsk turner (d. 2012) 1938 – Magnar Mikkelsen, norsk forfatter 1940 – Georg Apenes, direktør i Datatilsynet, tidligere stortingsrepresentant (d. 2016) 1942 – Pascal Couchepin, sveitsisk politiker 1943 – Jean-Louis Tauran, fransk kardinal (d. 2018) 1945 – Tommy Smith, engelsk fotballspiller (d. 2019) 1947 – Gloria Macapagal-Arroyo, filippinsk president 1948 – Roy McFarland, engelsk fotballspiller 1948 – Dave Holland, britisk trommeslager (d. 2018) 1950 – Agnetha Fältskog, svensk sanger (ABBA) 1955 – Akira Toriyama, mangategner 1959 – Annette Mattsson, norsk forfatter 1959 – Elin Rosseland, norsk jazzmusiker 1962 – Prins Carl Christian av Hohenzollern 1962 – Kirsan Iljumzjinov, russisk politiker 1965 – Mike McCready, amerikansk musiker (Pearl Jam) 1967 – Erland Johnsen, norsk fotballspiller 1973 – Pharrell Williams, amerikansk låtskriver 1976 – Kim Collins, sanktkittisk friidrettsutøver 1976 – Fernando Morientes, spansk fotballspiller 1976 – Henrik Stenson, svensk golfspiller 1978 – Arild Stokkan-Grande, norsk politiker 1979 – Timo Hildebrand, tysk fotballspiller 1980 – Joris Mathijsen, nederlandsk fotballspiller 1981 – Pieter Weening, nederlandsk syklist 1982 – Dan Aleksander Ramberg Andersen, norsk forlagsredaktør og forfatter 1982 – John André Fredriksen, norsk fotballspiller 1982 – Thomas Hitzlsperger, tysk fotballspiller 1991 – Nora Mørk, norsk håndballspiller 1991 – Thea Mørk, norsk håndballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 5. april i Kategori:Dødsfall 5. april. 1900 – Joseph Bertrand, fransk matematiker (f. 1822) 1906 – Wyke Bayliss, britisk kunstner og forfatter (f. 1835) 1923 – Lord Carnarvon, engelsk arkeolog (f. 1866) 1943 – Evald Hansen, sersjant i Kompani Linge (f. 1916) 1954 – Kronprinsesse Märtha (f. 1901) 1967 – Johan Falkberget, norsk forfatter, gårdbruker og politiker (f. 1879) 1977 – Carlos Prío Socarrás, kubansk president (f. 1903) 1984 – Arthur Travers Harris, britisk offiser (f. 1892) 1987 – John Howe, engelsk fotballspiller (f. 1915) 1994 – Kurt Cobain, amerikansk musiker (Nirvana) (f. 1967) 1997 – Allen Ginsberg, amerikansk forfatter (f. 1926) 2002 – Layne Staley, amerikansk musiker (Alice in Chains og Mad Season) (antatt dødsdato) (f. 1967) 2003 – Sigurd Manneråk, norsk politiker (f. 1942) 2005 – Saul Bellow, amerikansk forfatter og nobelprisvinner i litteratur (f. 1915) 2006 – Allan Kaprow, amerikansk kunster (f. 1927) 2007 – Maria Gripe, svensk forfatter (f. 1923) 2007 – Mark St. John, amerikansk musiker (f. 1956) 2008 – Charlton Heston, amerikansk skulespiller (f. 1924) 2008 – Kaku Yamanaka, Japans eldste person (f. 1894) 2011 – Baruch Samuel Blumberg, amerikansk lege og nobelprisvinner (f. 1925) 2011 – Ange-Félix Patassé, sentralafrikansk politiker (f. 1937) 2012 – Barney McKenna, irsk tenorbanjoist (f. 1939) 2012 – Bingu wa Mutharika, president i Malawi (f. 1934) 2012 – Ferdinand Alexander Porsche, tysk bildesigner (f. 1935) 2020 – Honor Blackman, britisk skuespillerinne (f. 1925)

5. april er den 95.

https://no.wikipedia.org/wiki/10._januar

2023-02-04

10. januar

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i januar']

10. januar er den tiende dagen i året. Det er 355 dager igjen av året (356 i skuddår).

10. januar er den tiende dagen i året. Det er 355 dager igjen av året (356 i skuddår). == Navnedag == Sigmund og Sigrun == Historie == 49 f.Kr. – Julius Cæsar krysser Rubicon og overskrider med det sine fullmakter og erklærer krig mot senatet. 1806 – Nederlenderne i Cape Town overgir seg til britene. 1810 – Ekteskapet mellom Napoleon og Joséphine de Beauharnais blir annullert. 1863 – Den første delen av Londons undergrunnsbane åpner (fra Paddington til Farringdon Street). 1901 – Første større forekomst av olje blir oppdaget i Beaumont, Texas. 1920 – Oppgjøret etter 1. verdenskrig: Folkeforbundet godkjenner Versaillestraktaten. 1920 – Fristaden Danzig etableres. 1922 – Arthur Griffith blir valgt til president i Den irske fristaten. 1923 – Klaipėdaopprøret: Litauen annekterer Memel. 1927 – Fritz Langs film Metropolis har premiere. 1929 – Tegneseriefiguren Tintin, skapt av Hergé, debuterer. 1946 – FN avholder sin første generalforsamling. 1957 – Harold Macmillan blir britisk statsminister. 1984 – USA og Vatikanet oppretter diplomatiske forbindelser. 1989 – Cubanske tropper begynner tilbaketrekningen fra Angola. 1990 – Time Warner opprettes etter en fusjon mellom Time Inc. og Warner Communications Inc. 2000 – America Online (AOL) kjøper Time Warner for 162 milliarder USD, det største oppkjøp av et firma i historien. === Norsk historie === 1851 – Den Norske Bokhandlerforening blir stiftet. 1891 – Sulitelma Aktiebolags Gruber ble stiftet i Helsingborg. 1902 – Avisa Nordlys kommer ut med sin første utgave. 1956 – Fraktefartøy «Sirabuen» fra Utsira er på reise fra Dunkerque til Malmö med poteter, da det synker etter kollisjon med brasiliansk skip «Loide-Venezuela» utenfor Den Helder. Av besetningen på åtte omkommer syv. 1957 – LO og NAF inngår en avtale om dagpenger under sykdom. == Fødsler == Se flere som er født 10. januar i Kategori:Fødsler 10. januar. 1800 – Lars Levi Læstadius, svensk prest og botaniker (d. 1861) 1834 – William Copeland, norsk-amerikansk entreprenør (d. 1902) 1845 – Jørund Telnes, norsk forfatter og politiker (d. 1892) 1917 – Jerry Wexler, amerikansk musikkjournalist og -produsent (d. 2008) 1918 – Arthur Chung, guyansk president (d. 2008) 1920 – Rut Brandt, norsk–tysk førstedame (d. 2006) 1922 – Lasse Kolstad, norsk skuespiller (d. 2012) 1922 – Billy Liddell, skotsk fotballspiller (d. 2001) 1924 – Max Roach, amerikansk jazzmusiker (d. 2007) 1931 – Per Lekang, norsk skuespiller (d. 1986) 1938 – Donald Knuth, amerikansk matematiker og dataingeniør 1939 – Scott McKenzie, amerikansk sanger (d. 2012) 1942 – Thore Hansen, norsk forfatter og illustratør 1942 – Bjørn Stendahl, norsk arkitekt og jazzhistoriker 1945 – Rod Stewart, britisk musiker 1947 – Peer Steinbrück, tysk politiker og finansminister 1949 – George Foreman, amerikansk bokser 1955 – Yasmina Khadra, algerisk forfatter 1967 – Jan Åge Fjørtoft, norsk fotballspiller 1972 – Thomas Alsgaard, norsk langrennsløper 1978 – Lars Joakim Ringom, norsk realitydeltaker 1985 – Anette Sagen, norsk skihopper 1987 – César Cielo, brasiliansk svømmer 1992 – Emmanuel Frimpong, ghanesisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 10. januar i Kategori:Dødsfall 10. januar. 1692 – Robert Boyle, irsk filosof, fysiker og kjemiker (f. 1627) 1778 – Carl von Linné, svensk botaniker (f. 1707) 1862 – Samuel Colt, amerikansk oppfinner (f. 1814) 1895 – Wilhelm Arndt, tysk historiker og paleograf (f. 1838) 1899 – Martin Andreas Udbye, norsk komponist (f. 1820) 1904 – Jean-Léon Gérôme, fransk maler og skulptør (f. 1824) 1906 – William Rainey Harper, amerikansk akademiker (f. 1856) 1934 – Marinus van der Lubbe, nederlandsk kommunist (f. 1909) 1951 – Sinclair Lewis, amerikansk forfatter (f. 1885) 1961 – Dashiell Hammett, amerikansk forfatter (f. 1894) 1971 – Coco Chanel, fransk moteskaper (f. 1883) 1972 – Sverre Jordan, norsk komponist (født 25. mai 1889) 1987 – David Robinson, britisk filantrop og entreprenør (f. 1904) 1995 – Tore Hamsun, norsk kunstmaler og forfatter (f. 1912) 2005 – Spencer Dryden, amerikansk musiker (f. 1939) 2005 – Kalevi Hämäläinen, finsk langrennsløper (f. 1932) 2005 – Jan Pieter Schotte, belgisk kardinal (f. 1928) 2006 – Thor Knudsen, norsk politiker (f. 1927) 2010 – Mano Solo, fransk sanger (f. 1963) 2010 – Torbjørn Yggeseth, norsk skihopper, pilot og idrettsleder (f. 1934) 2016 – David Bowie, britisk musiker (f. 1947) 2020 – Qabus ibn Saʿid Al Saʿid, sultanen av Oman (f.1940) 2022 – Øystein Lønn, norsk forfatter (f.1940)

10. januar er den tiende dagen i året.

https://no.wikipedia.org/wiki/1887

2023-02-04

1887

['Kategori:1887']

== Begivenheter == === Utlandet === ==== Uten dato ==== The Hermetic Order of the Golden Dawn opprettes i England. ==== Første kvartal ==== 28. januar – Ved en snøstorm i Fort Keogh, Montana, USA, blir verdens største snøflak rapportert; de største er 38 cm. brede og 20 cm. tykke. 23. februar – Den franske rivieraen blir truffet av et stort jordskjelv. Omkring 2 000 mennesker omkommer. === Norge === 21. oktober -Telemark Turistforening blir stiftet. 21. august – Det norske Arbeiderparti ble stiftet, med sagarbeider Anders Andersen som formann. Harstad Tidende utgis første gang, de to første årene under navnet «Senjens Tidende». 11. februar – Driften ved Sulitjelma gruber starter == Fødsler == 1. januar – Wilhelm Canaris, tysk admiral (d. 1945) 10. januar – Robinson Jeffers, amerikansk lyriker (d. 1962) 17. januar – Ola Raknes, norsk filolog og psykolog (d. 1975) 22. januar – Belgrave Edward Sutton Ninnis, australsk polfarer (d. 1912) 21. mars – Ludvig Filip av Portugal, portugisisk kongelig (d. 1908) 2. april – Frithjof Skonnord, norsk fotballspiller (d. 1971) 6. juli – Marc Chagall, hviterussisk maler (d. 1985) 18. juli – Vidkun Quisling, norsk nazist (d. 1945) 12. august – Erwin Schrödinger, østerriksk fysiker (d. 1961) 25. august – Fartein Valen, norsk komponist (d. 1952) 18. september – Harald Gram, byfogd i Oslo, stortingsrepresentant (H), motstandsorganisator under andre verdenskrig (d. 1961) 13. oktober – Jozef Tiso, slovakisk statsleder under andre verdenskrig (d. 1947) 28. november – Ernst Röhm, tysk nazist (d. 1934) 25. desember – Conrad Hilton, amerikansk hotellmagnat (d. 1979) == Dødsfall == 27. februar – Aleksandr Borodin, russisk komponist (f. 1833) 23. mai – Ludvig Mathias Lindeman, norsk komponist og folkemusikksamler (f. 1812) 4. juni – William A. Wheeler, USAs 19. visepresident (f. 1819) 17. oktober – Gustav Kirchhoff, tysk fysiker (f. 1824) == Litteratur == Alexander Kielland – Sankt Hans Fest Kristofer Kristofersen – Løvsprætt og Rydningsmænd Amalie Skram – Sjur Gabriel Émile Zola – La Terre

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/18._desember

2023-02-04

18. desember

['Kategori:Dager i desember']

18. desember er den 352. dagen i året og den 353. i skuddår, og det er 13 dager igjen av året.

18. desember er den 352. dagen i året og den 353. i skuddår, og det er 13 dager igjen av året. == Navnedag == Kate, Kristoffer. Navnedagen er etter St. Kristoffer, som har katolsk minnedag både 25. juli og 18. desember. == Historie == 218 f.Kr. – Slaget ved Trebia. 1865 – Slavehandel blir forbudt i USA. 1912 – Piltdownmannen blir «funnet». 1916 – Første verdenskrig: Slaget ved Verdun avsluttes. 1958 – Niger blir uavhengig. 1987 – Programmeringsspråket Perl 1.000 blir sluppet av Larry Wall. 1997 – HTML 4.0 blir sluppet av World Wide Web Consortium. === Norsk historie === 1933 – Norsk Terrier Klub (NTK) ble stiftet. 1945 – RCAFs C-47 Dakota ODM-F (KN413) styrtet i Voksenkollen ved Oslo. 17 ombord omkom. 2001 – Forsvarsdepartementet sa ja til å sende mineryddere til Afghanistan. 2006 – Minside ble åpnet. 2006 – Statoil og Hydro Olje kunngjorde fusjonsplaner. 2021 – Lepsøybrua og Haramsfjordtunnelen i Ålesund kommune åpnet. Dermed fikk Lepsøya, Haramsøya og Flemsøya fastlandsforbindelse. == Fødsler == Se flere som er født 18. desember i Kategori:Fødsler 18. desember. 1812 – Søren Christian Gjessing, norsk offiser og kartograf (d. 1897) 1818 – Daniel Heinrich Mumm von Schwarzenstein, prøyssisk politiker (d. 1890) 1828 – Viktor Rydberg, svensk forfatter, journalist og kulturhistoriker (d. 1895) 1863 – Franz Ferdinand, erkehertug av Østerrike (d. 1914) 1878 – Josef Stalin, sovjetisk diktator (d. 1953) 1899 – Peter Wessel Zapffe, norsk filosof (d. 1990) 1913 – Willy Brandt, tysk kansler (d. 1992) 1913 – Johan Zeier Cappelen, norsk diplomat (d. 2007) 1916 – Betty Grable, amerikansk skuespiller, sanger og danser (d. 1973) 1923 – Sossen Krohg, norsk skuespiller (d. 2016) 1924 – Gunnar Alme, norsk scenograf og maler (d. 2000) 1931 – Allen Klein, amerikansk forretningsmann (d. 2009) 1931 – John S. Tveit, norsk politiker 1936 – Ulla Trenter, svensk forfatter (d. 2019) 1937 – Knut Skram, norsk operasanger 1939 – Michael Moorcock, britisk forfatter 1943 – Keith Richards, britisk musiker (Rolling Stones) 1946 – Steven Spielberg, amerikansk filmregissør 1946 – Steve Biko, sørafrikansk borgerrettighetsforkjemper (d. 1977) 1947 – Sten Stensen, norsk skøyteløper 1947 – Einar Olav Skogholt, norsk politiker 1960 – Niels Chr. Geelmuyden, norsk forfatter og journalist 1962 – Dorthe Skappel, norsk journalist og programleder 1963 – Brad Pitt, amerikansk skuespiller 1964 – Pierre Nkurunziza, burundisk president (d. 2020) 1964 – Stone Cold Steve Austin, amerikansk fribryter 1966 – Mille Petrozza, tysk musiker 1970 – Rob Van Dam, amerikansk fribryter 1970 – DMX, amerikansk rapper (d. 2021) 1973 – Tommy Berntsen, norsk fotballspiller 1973 – Larisa Kurkina, russisk langrennsløper 1974 – Knut Schreiner, norsk musiker 1979 – Øyvind Storflor, norsk fotballspiller 1979 – Mamady Sidibe, malisk fotballspiller 1980 – Christina Aguilera, amerikansk popsanger 1981 – Hege Lofthus, norsk dominospiller 1987 – Andreas Lubitz, tysk pilot (d. 2015) 1994 - Sophie Elise, norsk blogger, influenser og tv-profil 2001 – Billie Eilish, amerikansk sanger == Dødsfall == Se flere som døde 18. desember i Kategori:Dødsfall 18. desember. 1290 – Magnus Ladulås, konge av Sverige (f. ca. 1240) 1737 – Antonio Stradivari, italiensk fiolinmaker (f. ca. 1644) 1892 – Richard Owen, britisk biolog og paleontolog (f. 1804) 1892 – Christian Richardt, dansk prest, dikter og høyskoleleder (f. 1831) 1982 – Hans-Ulrich Rudel, tysk flyver (f. 1916) 1995 – Ross Thomas, amerikansk forfatter (f. 1926) 1997 – Chris Farley, amerikansk skuespiller og komiker (f. 1964) 2003 – Charles Berlitz, amerikansk forfatter og språklærer (f. 1914) 2004 – Albert Nordengen, ordfører i Oslo i perioden 1976–1990 (f. 1923) 2004 – Prinsesse Takamatsu av Japan (f. 1911) 2006 – Joseph Barbera, amerikansk tegnefilmskaper (f. 1911) 2008 – Majel Barrett, amerikansk skuespiller (f. 1932) 2008 – Mark Felt, amerikansk sikkerhetsagent (f. 1913) 2011 – Václav Havel, tsjekkisk forfatter og president (f. 1936) 2014 – Otto Johan Hennig-Olsen, norsk bedriftsleder (f. 1927) == Helligdager == Nasjonaldag for Niger == Referanser ==

18. desember er den 352.

https://no.wikipedia.org/wiki/1899

2023-02-04

1899

['Kategori:1899', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag. == Hendelser == 3. januar – Første kjente bruk av ordet «automobil» (i The New York Times). 12. januar – Lokalrutebåt DS «Avaldsnæs» synker i Karmsundet etter kollisjon med nattruteskip DS «Sandnæs». Fire mennesker omkommer. 16. februar – Den franske presidenten Félix Faure dør plutselig av hjerneslag. 6. mars – Bayer registrerer aspirin som handelsnavn. 1. april – Landsorganisasjonen (LO) blir stiftet under navnet Arbeidernes faglige landsorganisasjon. 8. april – Martha Place ble den første kvinne som ble henrettet i elektrisk stol. 11. juni – Kristianiakrakket 1. september – Nationaltheatret blir åpnet. == Fødsler == 7. januar – Francis Poulenc, fransk komponist (d. 1963) 17. januar Al Capone, amerikansk gangster (d. 1947) Nevil Shute, britisk forfatter (d. 1960) 23. februar – Erich Kästner, tysk forfatter (d. 1974) 19. mars – Aksel Sandemose, dansk-norsk forfatter (d. 1965) 23. april – Vladimir Nabokov, russisk-amerikansk forfatter (d. 1977) 8. mai – Friedrich Hayek, østerriksk sosialøkonom (d. 1992) 10. mai – Fred Astaire, amerikansk sanger, danser og skuespiller (d. 1987) 1. juli – Charles Laughton, britisk-amerikansk skuespiller (d. 1962) 21. juli – Ernest Hemingway, amerikansk forfatter (d. 1961) 13. august – Alfred Hitchcock, britisk filmregissør (d. 1980) 23. august – Terje Wold, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (d. 1972) 27. august – Cecil S. Forrester, britisk forfatter (d. 1966) 6. september – Pieter Jacobus (Piet) Meertens, nederlandsk litteraturviter, sosiolingvist og etnolog (d. 1985) 19. oktober – Miguel Ángel Asturias, guatemalansk forfatter, diplomat og nobelprisvinner i litteratur (d. 1974) 23. oktober – Bernt Balchen, norsk-amerikansk flypioner og oppdager (d. 1973) 25. november – William Riley Burnett, amerikansk forfatter og filmprodusent (d. 1982) 16. desember – Noel Coward, britisk skuespiller, dramatiker og komponist (d. 1973) 18. desember – Peter Wessel Zapffe, norsk filosof (d. 1990) 25. desember – Humphrey Bogart, amerikansk skuespiller (d. 1957) 30. desember – Helge Ingstad, norsk forfatter og forsker (d. 2001) == Dødsfall == === Januar === 6. – Leo von Caprivi, tysk offiser og politiker (f. 1831) 7. – Henrik Brustad, norsk kjempe (f. 1844) 9. – Otto von Bray-Steinburg, bayersk politiker (f. 1807) 10. – Martin Andreas Udbye, norsk komponist (f. 1820) 21. – Américo Ferreira dos Santos Silva, portugisisk katolsk kardinal (f. 1829) 24. – Christian Friele, norsk redaktør (f. 1821) 29. – Alfred Sisley, fransk maler (f. 1839) === Februar === 2. – Halfdan Egedius, norsk maler og tegner (f. 1877) 3. – Juliusz Kossak, polsk maler (f. 1824) 16. – Félix Faure, fransk politiker (f. 1841) 18. – Sophus Lie, norsk matematiker (f. 1842) 21. – George Ferguson Bowen, britisk generalguvernør (f. 1821) 23. – Oluf Andreas Løwold, norsk forfatter (f. 1830) === Mars === 7. – Johan Raatamaa, finsk predikant (f. 1811) 24. – Christian Schweigaard, norsk advokat og politiker (f. 1838) === April === 10. – Otto Frederik Vaupell, dansk offiser og historiker (f. 1823) 11. – Monier Monier-Williams, britisk indolog (f. 1819) 15. – Agostino Bausa, italiensk kardinal (f. 1821) 16. – Emilio Jacinto, filippinsk frihetskjemper (f. 1875) === Mai === 1. – Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner, tysk filosof og fysiolog (f. 1824) 2. – Eduard von Simson, tysk jurist og politiker (f. 1810) 6. – Philipp Krementz, tysk katolsk kardinal (f. 1819) 8. – Ole Bergesen, norsk prest og politiker (f. 1832) 14. – Lars Erik Nilson, svensk kjemiker (f. 1840) === Juni === 3. – Johann Strauss d.y., østerriksk komponist (f. 1825) 6. – Jacob Sverdrup Smitt, norsk biskop og politiker (f. 1835) 10. – Ernest Chausson, fransk komponist (f. 1855) 11. – Jakob Sverdrup, norsk teolog og politiker (f. 1845) 12. – Lars Flegstad, norsk politiker (f. 1840) 16. – Guillaume-Marie-Romain Sourrieu, fransk katolsk kardinal (f. 1825) 25. – Franziskus von Paula Schönborn, bøhmisk katolsk kardinal (f. 1844) === Juli === 3. – Gabriel Finne, norsk forfatter (f. 1866) 11. – Teodolfo Mertel, italiensk katolsk kardinal (f. 1806) 17. – Frithjof M. Plahte, norsk kjøpmann (f. 1836) === August === 10. – Isidoro Verga, italiensk katolsk kardinal (f. 1832) 13. – Karl Heinrich Weizsäcker, tysk teolog (f. 1822) 16. – Robert Wilhelm Bunsen, tysk kjemiker og professor (f. 1811) 17. – Erik Bøgh, dansk dikter og komponist (f. 1822) 19. – Oluf Rygh, norsk arkeolog og historiker (f. 1833) 29. – Kirsten Andersdatter Spein, deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1815) === September === 4. – Jacob Dybwad, norsk bokhandler og forlegger (f. 1823) 17. – C.C. Peters, dansk billedhugger (f. 1822) 26. – Ernst Faber, tysk misjonær (f. 1839) === Oktober === 13. – Aristide Cavaillé-Coll, fransk orgelbygger (f. 1811) 14. – Nicolai Hanson, norsk zoolog og polarforsker (f. 1870) === November === 18. – Hans Peter Hansen, dansk xylograf (f. 1829) 21. – Garret Hobart, USAs 24. visepresident (f. 1844) 24. – Aage Hagerup, norsk politiker (f. 1817) 27. – Constant Fornerod, sveitsisk politiker (f. 1819) 27. – Guido Gezelle, nederlandsk forfatter (f. 1830) === Desember === 3. – Georg Ratzinger, bayersk politiker og katolsk prest (f. 1844) 4. – Leopold Ullstein, tysk industrimann og forlegger (f. 1826) 8. – Johan Christian Tandberg Castberg, norsk politiker (f. 1827) 9. – Oluf Onsum, norsk forretningsmann (f. 1820) 16. – Pætur í Kirkjugerði, færøysk bonde og politiker (f. 1813) 22. – Hugh Grosvenor, 1. hertug av Westminster (f. 1825) 25. – Thomas Bradshaw, engelsk fotballspiller (f. 1873) 27. – Louise Bjørnsen, dansk forfatter (f. 1824) 30. – Axel Danielsson, svensk politiker (f. 1863) == Sport == Fotballklubben Olympique Marseille blir grunnlagt. Fotballklubben Torquay United AFC blir grunnlagt. Fotballklubben Viking FK blir grunnlagt. Fotballklubben FC Barcelona blir grunnlagt. 16. februar – Det islandske fotballaget Knattspyrnufélag Reykjavíkur blir grunnlagt. 16. desember – A.C. Milan blir stiftet.

1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

https://no.wikipedia.org/wiki/18._april

2023-02-04

18. april

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i april']

18. april er den 108. dagen i året, den 109. i skuddår. Det er 257 dager igjen av året.

18. april er den 108. dagen i året, den 109. i skuddår. Det er 257 dager igjen av året. == Navnedag == Eilen Eilert Navnedagen stammer fra Eleuterius, etter sagnet biskop i Illyria ca. år 180 == Historie == 1025 – Boleslaus I blir Polens første konge. 1506 – Pave Julius II legger ned grunnsteinen til den nye Peterskirken. 1518 – Bona Sforza blir kronet til dronning av Polen og blir gift med Sigismund I. 1859 – «De Realisters & Mineralogers Forening» (Realistforeningen) grunnlagt ved det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania. 1864 – Kampene ved Dybbøl som førte til at Danmark tapte krigen mot Tyskland og måtte avgi områdene Slesvig, Holsten og Lauenborg 1903 – Bury vinner 6–0 over Derby County i finalen i den engelske FA-cupen. Dette er fortsatt den største seieren i turneringens historie. 1906 – Et jordskjelv med en antatt styrke på 7,8 ødelegger store deler av San Francisco, California. 1942 – Pierre Laval blir statsminister i Frankrike. 1942 – Andre verdenskrig: Amerikanske bombefly bomber Tokyo. Toktet ble omtalt som «Doolittle-raidet». 1946 – Folkeforbundet blir oppløst. 1954 – Gamal Abdel Nasser tar makten i Egypt. 1980 – Zimbabwe anerkjennes som egen republikk (selverklært selvstendig fra 1965 under navnet Rhodesia). 1983 – En selvmordsbomber ødelegger den amerikanske ambassaden i Beirut, Libanon. 1983 – Disney Channel starter sendingene sine. 1992 – Regjeringen i Afghanistan går av, og en islamsk stat blir opprettet. 1996 – Angrepet mot Qana: Israelsk artilleribeskyting dreper 106 sivile libanesere og sårer 116 andre. 2005 – Konklavet etter pave Johannes Paul IIs død begynner i Det sixtinske kapell. 2014 – Et snøskred gikk på Mount Everest nær Everest Base Camp og drepte 16 nepalske fjellførere. === Norsk historie === 1998 – Molde stadion blir åpnet. Motstander er Lillestrøm, som blir slått 4–0. == Fødsler == Se flere som er født 18. april i Kategori:Fødsler 18. april. 1824 – Aniceto Esquivel Sáenz, kostarikansk president (d. 1898) 1915 – Joy Gresham, amerikansk forfatter (d. 1960) 1918 – Gabriel Axel, dansk skuespiller og regissør (d. 2014) 1925 – Bjarne A. Waaler, norsk professor i medisin (d. 2007) 1927 – Samuel P. Huntington, amerikansk statsviter (d. 2008) 1929 – Mario Francesco Pompedda, italiensk kardinal (d. 2006) 1931 – Klas Lestander, svensk skiskytter (d. 2023) 1931 – Dan Olweus, norsk professor i personlighetspsykologi (d. 2020) 1937 – Arne Alsåker Spilde, norsk politiker 1940 – Prinsesse Ira von Fürstenberg, tysk–italiensk filmskuespiller, smykkedesigner og sosietetskvinne 1940 – Hans Flock, norsk høyesterettsdommer 1941 – Michael D. Higgins, irsk president 1944 – Åse Gunhild Woie Duesund, norsk politiker (KrF) 1945 – Edvard Moseid, norsk direktør ved Kristiansand Dyrepark 1946 – Per Erik Monsen, norsk politiker (FrP) (d. 2008) 1947 – James Woods, amerikansk skuespiller 1953 – Per Olaf Lundteigen, norsk politiker 1955 – Ola Bremnes, norsk musiker og låtskriver 1956 – Olemic Thommessen, norsk politiker 1959 – Susan Faludi, amerikansk–ungarsk forfatter 1960 – Chris Stevens, amerikansk jurist og diplomat (d. 2012) 1963 – Conan O'Brien, amerikansk komiker og talkshowvert 1964 – Carl Øyvind Apeland, norsk musiker 1966 – Trine Hattestad, norsk spydkaster 1973 – Trude Marstein, norsk forfatter 1973 – Haile Gebrselassie, etiopisk friidrettsutøver 1973 – Kristin Kirkemo, norsk, dømt i Orderud-saken 1974 – Edgar Wright, britisk regissør 1975 – Elin Isane, norsk friidrettsutøver 1976 – Melissa Joan Hart, amerikansk skuespiller 1977 – Nils Olav Fjeldheim, norsk padler 1978 – Luciano Pagliarini, brasiliansk syklist 1979 – Anthony Davidson, britisk formel 1-fører 1979 – Matthew Upson, engelsk fotballspiller 1980 – Richard Jackson, engelsk fotballspiller 1981 – Hedvig Bjelkevik, norsk skøyteløper 1981 – Milan Jovanović, serbisk fotballspiller 1985 – Łukasz Fabiański, polsk fotballspiller 1985 – Musa Amer Obaid, kenyansk-qatarsk friidrettsutøver 1986 – Maurice Edu, amerikansk fotballspiller 1987 – Sandra Lyng Haugen, norsk idoldeltaker 1987 – Danny Guthrie, engelsk fotballspiller 1990 – Wojciech Szczęsny, polsk fotballspiller 1995 – Divock Origi, belgisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 18. april i Kategori:Dødsfall 18. april. 1846 – Louis Martín, spansk generalsuperior for jesuittordenen (f. 1846) 1854 – Joseph Elsner, polsk komponist (f. 1769) 1873 – Justus von Liebig, tysk kjemiker (f. 1803) 1892 – Friedrich von Bodenstedt, tysk dikter (f. 1819) 1898 – Gustave Moreau, fransk maler (f. 1826) 1900 – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (f. 1833) 1904 – Sumner Paine, amerikansk sportsskytter (f. 1868) 1945 – John Ambrose Fleming, britisk elektroingeniør og fysiker, (f. 1849) 1947 – Jozef Tiso, slovakisk statsleder under andre verdenskrig (f. 1887) 1955 – Albert Einstein, tysk-amerikansk vitenskapsmann (f. 1879) 1978 – Alex Brinchmann, norsk forfatter, dramatiker og barnelege (f. 1888) 1993 – Masahiko Kimura, japansk judoutøver (f. 1917) 1997 – Herbert Czaja, tysk politiker (f. 1914) 2002 – Thor Heyerdahl, norsk oppdager (f. 1914) 2005 – Kjell Tveit, norsk eventyrer, radio-mann, lærer og politiker (f. 1926) 2010 – Abu Ayyub al-Masri, egyptisk Al-Qaida-topp (f. 1968) 2010 – Abu Omar al-Baghdadi, irakisk Al-Qaida-topp 2011 – Kjell Håkonsen, norsk travtrener og kusk (f. 1935) 2012 – Cora Hansen, canadisk-amerikansk superhundreåring (f. 1899) 2012 – Åge Storhaug, norsk turner (f. 1938) == Helligdager == Nasjonaldag i Zimbabwe Verdensarvens dag == Eksterne lenker == (en) 18 April – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) April 18 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

18. april er den 108.

https://no.wikipedia.org/wiki/15._mai

2023-02-04

15. mai

['Kategori:Dager i mai']

15. mai er den 135. dagen i året, 136. i skuddår. Det er 230 dager igjen av året.

15. mai er den 135. dagen i året, 136. i skuddår. Det er 230 dager igjen av året. == Navnedag == Hallvard, Halvor (se Helligdager) == Historie == 1701 – Den spanske arvefølgekrigen begynner. 1756 – Syvårskrigen brøt ut i Europa, da Storbritannia erklærte krig mot Frankrike. 1811 – Paraguay erklærer seg uavhengig fra Spania. 1776 – Slaget ved Les Cèdres i den amerikanske uavhengighetskrigen starter. 1851 – Rama IV blir kronet til konge av Thailand. 1918 – Borgerkrigen i Finland avsluttes. 1940 – McDonald's åpner sin første restaurant i San Bernardino i California. 1940 – De første nylonstrømpene selges i USA. 1943 – Josef Stalin oppløste Komintern. 1948 – Egypt, Transjordan, Libanon, Syria, Irak og Saudi-Arabia angrep Israel, som innledning til den arabisk-israelske krig. 1991 – Édith Cresson blir Frankrikes første kvinnelige statsminister. === Norsk historie === 1914 – Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 åpner (lukker 11. september). 1919 – Grand Hotel (Molde) brant ned til grunnen, seks personer omkom. 1937 – Trikkeulykken i Sannergata i Oslo. Én person omkommer. 1953 – Prinsesse Ragnhild gifter seg med Erling Lorentzen. 1973 – Ulv og bjørn blir fredet i hele Norge. 1994 – Norsk Luftfartsmuseum åpnes av Harald V. == Fødsler == Se flere som er født 15. mai i Kategori:Fødsler 15. mai. 1838 – Nicolae Grigorescu, rumensk maler (d. 1907) 1838 – Hilary Majewski, polsk arkitekt (d. 1892) 1848 – Carl Wernicke, tysk lege og psykiater (d. 1905) 1859 – Pierre Curie, fransk vitenskapsmann (d. 1906) 1864 – Vilhelm Hammershøi, dansk maler (d. 1916) 1879 – Ernst Schultz, dansk friidrettsutøver (d. 1906) 1898 – Egil Andersen Hylleraas, norsk fysiker (d. 1965) 1909 – James Mason, britisk skuespiller (d. 1984) 1914 – Tenzing Norgay, nepalsk sherpa (d. 1986) 1915 – Jens Christian Hauge, norsk politiker, motstandsmann under andre verdenskrig (d. 2006) 1915 – Johan Castricum, nederlandsk fransiskanerprest (d. 1999) 1915 – Paul Samuelson, amerikansk økonom (d. 2009) 1916 – Vera Gebuhr, dansk skuespiller (d. 2014) 1918 – Eddy Arnold, amerikansk musiker (d. 2008) 1920 – Nasrallah Boutros Sfeir, libanesisk kardinal (d. 2019) 1921 – Anders Hagen, norsk arkeolog (d. 2005) 1928 – Gustav ter Jung, norsk forretningsmann (d. 2007) 1930 – Jasper Johns, amerikansk kunstner 1934 – John Keegan, britisk historiker, journalist og forfatter (d. 2012) 1936 – Mai Bente Bonnevie, norsk billedkunstner 1936 – Ralph Steadman, britisk tegneserieskaper og illustratør 1937 – Karin Krog, norsk jazzsanger 1942 – Jusuf Kalla, indonesisk visepresident 1945 – Barnabas Sibusiso Dlamini, swazilandsk statsminister (d. 2018) 1948 – Brian Eno, britisk musiker 1951 – Frank Wilczek, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk 1953 – Mike Oldfield, britisk musiker 1955 – Hege Skjeie, norsk professor i statsvitenskap (d. 2018) 1958 – Regina van Dinther, tysk politiker 1959 – Einar Gelius, norsk sokneprest 1959 – Ronald Pofalla, tysk politiker 1959 – John Arch, amerikansk vokalist 1962 – Gro Dahle, norsk dikter og forfatter 1964 – Levi Henriksen, norsk forfatter 1967 – Simen Agdestein, norsk sjakkspiller og fotballspiller 1969 – Carsten Thomassen, norsk journalist (d. 2008) 1974 – Sveinung Eide, norsk lege og musiker 1975 – Ólafur Örn Bjarnason, islandsk fotballspiller 1977 – Lydia Cheromei, kenyansk friidrettsutøver 1979 – Gaute Grøtta Grav, programleder og realitydeltaker 1981 – Patrice Evra, fransk-senegalesisk fotballspiller 1982 – Veronica Campbell, jamaicansk friidrettsutøver 1982 – Stefan Ishizaki, svensk fotballspiller 1984 – Medhi Lacen, algerisk fotballspiller 1985 – Carl Medjani, algerisk fotballspiller 1986 – David Pedersen, norsk idoldeltaker 1986 – Paul Obiefule, Nigeriansk fotballspiller 1986 – Matías Fernández, chilensk fotballspiller 1989 – Synnøve Solemdal, norsk skiskytter == Dødsfall == Se flere som døde 15. mai i Kategori:Dødsfall 15. mai. 1043 – St. Hallvard, skytshelgen for Oslo 1906 – Otto Christian Hiorth, norsk lege og politiker (f. 1850) 2003 – June Carter Cash, amerikansk musiker (f. 1929) 2007 – Jerry Falwell, amerikansk pastor (f. 1933) 2008 – Willis Eugene Lamb, amerikansk fysiker og nobelprisvinner (f. 1913) 2010 – Besian Idrizaj, østerriksk/kosovoalbansk fotballspiller (f. 1987) 2010 – Bhairon Singh Shekhawat, visepresident i India (f. 1923) 2011 – Samuel Wanjiru, kenyansk friidrettsutøver (f. 1986) 2012 – Carlos Fuentes, meksikansk forfatter (f. 1928) == Helligdager == I Den katolske kirke i Norge: Minnedagen for St. Hallvard, skytshelgen for Oslo. == Markeringer == Den internasjonale militærnekterdagen. FNs internasjonale familiedag == Referanser ==

15. mai er den 135.

https://no.wikipedia.org/wiki/20._mai

2023-02-04

20. mai

['Kategori:Dager i mai']

20. mai er den 140. dagen i året. 141. i skuddår. Det er 225 dager igjen av året.

20. mai er den 140. dagen i året. 141. i skuddår. Det er 225 dager igjen av året. == Navnedag == Bjørnar, Bjørnhild. == Historie == 325 – Konsilet i Nikea ble åpnet. 685 – Piktere slo northubrianere i slaget ved Dunnichen. 1498 – Vasco da Gama ankom Calcutta i India. 1873 – Levi Strauss og Jacob Davis tar patent på blå jeans med koppernagler. 1882 – Trippelalliansen mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia ble inngått. 1927 – Charles Lindbergh tar av fra New York med flyet Spirit of St. Louis for å gjennomføre den første soloflygingen over Atlanterhavet. 1932 – Amelia Earhart tar av fra Newfoundland for å gjennomføre den første kvinnelige soloflygingen over Atlanterhavet. 1941 – Andre verdenskrig: Tyske fallskjermjegere angriper Kreta. 1969 – Vietnamkrigen: Slaget om Hamburger Hill tok slutt. 1973 – Torskekrigen: Island utestenger britiske militærfly fra Keflavik flyplass. 2002 – Øst-Timor blir selvstendig. 2019 – Kilogrammet ble omdefinert fra et fysisk objekt til å være basert på den fysiske grunnkonstanten Plancks konstant. Også ampere, kelvin og mol ble omdefinert. === Norsk historie === 1816 – Bodø får bystatus. 2007 – Kurt Asle Arvesen vant 8. etappe i sykkelrittet Giro d'Italia. == Fødsler == Se flere som er født 20. mai i Kategori:Fødsler 20. mai. 1785 – Johan Wilhelm Zetterstedt, svensk professor, naturforsker og entomolog (insekter). (d. 1874) 1822 – Frédéric Passy, fransk vinner av Nobels fredspris (d. 1912) 1830 – Hector Malot, fransk forfatter (d. 1907) 1836 – Jonas Smitt, norsk agronom (d. 1905) 1838 – Frederik Wilhelm Bugge, norsk teolog og politiker (d. 1896) 1857 – Herman af Sillén, svensk sjøoffiser og maler (d. 1908) 1882 – Sigrid Undset, norsk forfatter og mottaker av nobelprisen i litteratur (d. 1949) 1901 – Max Euwe, nederlandsk sjakkspiller og -leder. Verdensmester 1935-37, FIDE-president 1970-78 (d. 1981) 1923 – Ingvar Kjellson, svensk skuespiller (d. 2014) 1924 – Henry Valen, norsk statsviter (d. 2007) 1926 – John Lucarotti, canadisk manusforfatter (d. 1994) 1926 – Jens Marcussen, norsk politiker (d. 2007) 1927 – Franciszek Macharski, polsk kardinal (d. 2016) 1933 – Sven Sønsteby, norsk tegner og illustratør (d. 2014) 1935 – José Mujica, uruguayansk president 1938 – Stien Baas-Kaiser, nederlandsk skøyteløper (d. 2022) 1938 – Lars Walløe, norsk lege og professor 1946 – Cher, amerikansk sanger og skuespiller 1947 – Sky du Mont, tysk skuespiller og forfatter 1952 – Roger Milla, kamerunsk fotballspiller 1955 – Jan Fossen, norsk redaktør 1956 – Ingvar Ambjørnsen, norsk forfatter 1956 – Pål Jacobsen, norsk fotballspiller 1957 – Dermot Gallagher, engelsk fotballdommer 1957 – Yoshihiko Noda, japansk statsminister 1960 – Øyvind Staveland, norsk artist og låtskriver 1960 – Tore Brunborg, norsk jazzmusiker 1961 – Paul Fitzgerald, irsk skøyteløper 1967 – Kronprins Pavlos av Hellas 1967 – Patrick Ortlieb, østerriksk alpinist 1971 – Rune Gjeldnes, norsk eventyrer og polfarer 1972 – Bård Borgersen, norsk fotballspiller 1976 – Virpi Kuitunen, finsk langrennsløper 1979 – Torgeir Eikstad Micaelsen, norsk politiker 1981 – Iker Casillas, spansk fotballspiller 1982 – Petr Čech, tsjekkisk fotballspiller 1984 – Augusto Midana, bissauguineansk bryter 1986 – Dexter Blackstock, engelsk fotballspiller 1986 – Stéphane Mbia, kamerunsk fotballspiller 1990 – Lacina Traoré, ivoriansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 20. mai i Kategori:Dødsfall 20. mai. 1506 – Christofer Columbus, italiensk oppdagelsesreisende og handelsmann (f. 1451) 1896 – Clara Schumann, tysk musiker (f. 1819) 1943 – Ludwig Sebastian, katolsk biskop (f. 1862) 1996 – Jon Pertwee, britisk skuespiller (f. 1919) 1997 – Tony Zale, amerikansk bokser (f. 1913) 1998 – Robert Normann, norsk jazzmusiker (f. 1916) 2000 – Vincentas Sladkevičius, litauisk kardinal (f. 1920) 2002 – Stephen Jay Gould, amerikansk paleontolog (f. 1941) 2005 – Lujo Tončić-Sorinj, østerriksk utenriksminister og generalsekretær for Europarådet (f. 1915) 2005 – Paul Ricœur, fransk filosof (f. 1913) 2007 – Miroslav Deronjić, serbisk offiser (f. 1954) 2008 – Hamilton Jordan, amerikansk politiker (f. 1944) 2009 – Oleg Jankovskij, russisk skuespiller (f. 1944) 2009 – Randi Lindtner Næss, norsk operasanger og teaterskuespiller (f. 1905) 2011 – Randy Savage, amerikansk profesjonell bryter (f. 1952) 2012 – Abdul Baset Ali al-Megrahi, libysk etterretningsoffiser (f. 1952) 2012 – Robin Gibb, britisk musiker (Bee Gees) (f. 1949) 2012 – Nils Jernsletten, norsk språkprofessor (f. 1934) 2012 – Svenn Stray, norsk advokat og politiker (f. 1922) 2019 –Niki Lauda, østerriksk racerbilkjører (f. 1949) == Helligdager == Kameruns nasjonaldag Øst-Timors nasjonaldag == Referanser ==

20. mai er den 140.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._mai

2023-02-04

23. mai

['Kategori:Dager i mai']

23. mai er den 143. dagen i året, den 144. i skuddår. Det er 222 dager igjen av året.

23. mai er den 143. dagen i året, den 144. i skuddår. Det er 222 dager igjen av året. == Navnedag == Oddleif, Oddlaug. == Historie == 1430 – Jeanne d’Arc blir tatt til fange av burgunderne på vei til å frigjøre Compiègne. 1498 – Girolamo Savonarola blir henrettet etter ordre fra pave Alexander VI. 1533 – Giftemålet mellom kong Henrik VIII og Katarina av Aragón blir kjent ugyldig. 1541 – Jacques Cartier legger ut fra Saint-Malo i Frankrike på sin tredje reise. 1555 – Paul IV blir pave. 1568 – Nederland erklærer seg uavhengige fra Spania. 1701 – Etter å ha blitt kjent skyldig i piratvirksomhet og mordet på William Moore, blir kaptein William Kidd hengt i London. 1788 – Sør-Carolina blir den 8. delstaten i USA som godkjenner den amerikanske konstitusjonen. 1813 – Den søramerikanske uavhengighetslederen Simón Bolívar går inn i Mérida i spissen for invasjonen av Venezuela. 1844 – Profeten Báb erklærer seg som Guds port i Persia; grunnleggelsen av babismen. 1863 – Den tyske politikeren Ferdinand Lassalle grunnlegger Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (ADAV), som regnes som forløperen til SPD. 1865 – Det blir holdt en parade i Washington, D.C. for å markere slutten på den amerikanske borgerkrigen. 1873 – Det canadiske parlamentet oppretter North West Mounted Police, forløperen til Royal Canadian Mounted Police. 1906 – Wright-brødrene får patent nr. 821 393 for sin «flyvende maskin». 1915 – Første verdenskrig: Italia blir med de allierte etter å ha erklært krig mot Østerrike-Ungarn. 1945 – Den tyske regjeringen, under ledelse av Karl Dönitz, blir tatt til fange av britene i Flensburg. 1945 – Andre verdenskrig: Heinrich Himmler, lederen av SS, begår selvmord mens han er i de alliertes varetekt. 1949 – Forbundsrepublikken Tyskland blir dannet. 1960 – Israels statsminister David Ben-Gurion forteller at krigsforbryteren og nazisten Adolf Eichmann er blitt pågrepet. 1967 – Egypt stenger Akababukta for israelske skip, og legger med dét grunnlaget for seksdagerskrigen. 1969 – Rockebandet The Who gir ut Tommy, den første rockeoperaen. 1979 – Karl Carstens blir valgt til den Vest-Tysklands femte president. 1994 – Roman Herzog blir valgt til Tysklands president. 1995 – Programmeringsspråket Java blir offisielt annonsert. 1997 – Mohammad Khatami blir valgt til president i Iran. 2004 – Horst Köhler blir valgt til Tysklands president. 2007 – UEFA Champions League 2006-07 finale i Aten i Hellas. 2008 – Den søramerikanske union etableres på et møte i Brasília. 2021 – Den regimekritiske, hviterussiske journalisten Raman Pratasievitsj ble arrestert etter at Ryanair-flyet på vei fra Aten til Vilnius som han var passasjer ombord i, ble tvunget til å lande i Minsk. === Norsk historie === 1854 – Bybrann i Hønefoss. 20 bygninger brenner ned til grunnen. 1941 – Krigskorset blir innstiftet ved kongelig resolusjon. == Fødsler == Se flere som er født 23. mai i Kategori:Fødsler 23. mai. 1707 – Carl von Linné, svensk botaniker (d. 1778) 1730 – Ferdinand av Preussen, prøyssisk general (d. 1813) 1818 – Alfred von Fabrice, saksisk general og politiker (d. 1891) 1827 – Henry Brougham Loch, britisk offiser (d. 1900) 1834 – Carl Bloch, dansk maler (d. 1890) 1844 – Àbdu'l-Bahá, Bahá'u'lláhs eldste sønn (d. 1921) 1844 – Henrik Brustad, norsk kjempe (d. 1899) 1848 – Otto Lilienthal, tysk oppfinner og flypioner (d. 1896) 1871 – Sigurd Lie, norsk komponist og dirigent (d. 1904) 1881 – Ludwig Kaas, tysk politiker og prest (d. 1952) 1881 – Augustin Bea, tysk kardinal (d. 1968) 1891 – Pär Lagerkvist, svensk forfatter, poet og vinner av nobelprisen i litteratur i 1951 (d. 1974) 1898 – Josef Terboven, tysk rikskommissær i Norge under andre verdenskrig (d. 1945) 1903 – Pablo Muñoz Vega, ecuadorianske kardinal (d. 1994) 1910 – Artie Shaw, amerikansk jazzmusiker (d. 2004) 1911 – Paul Augustin Mayer, tysk kardinal (d. 2010) 1922 – Edith Ranum, norsk forfatter og dramatiker (d. 2002) 1923 – Alicia de Larrocha, spansk pianist (d. 2009) 1925 – Randi Kolstad, norsk skuespiller (d. 1999) 1933 – Joan Collins, amerikansk skuespillerinne 1936 – Heribert Thallmair, tysk politiker 1939 – Gunnar Breimo, norsk politiker 1942 – Sandra Dee, amerikansk skuespiller og sanger (d. 2005) 1946 – Åge Starheim, norsk politiker 1946 – Svein Johansen, norsk maler 1949 – Thore A. Nistad, norsk politiker (FrP) 1949 – Alan García, peruansk president (d. 2019) 1951 – Anatolij Karpov, russisk sjakkspiller 1951 – Antonis Samaras, gresk statsminister 1956 – Antoinette Batumubwira, burundisk politiker 1956 – Ursula Plassnik, østerriksk utenriksminister 1957 – Lars Sponheim, norsk politiker (V) 1958 – Drew Carey, amerikansk komiker 1965 – Tom Tykwer, tysk filmregissør og produsent 1965 – Jon Inge Kjørum, norsk skihopper 1970 – Rune Skarsfjord, norsk fotballtrener og -spiller 1972 – Rubens Barrichello, brasiliansk Formel 1-fører 1977 – Kenneth Hætta, norsk–samisk journalist og fotograf 1980 – Fanis Gekas, gresk fotballspiller 1981 – Eirik Skadsdammen, norsk ishockeyspiller 1982 – Eirik Tage Johansen, norsk golfspiller 1983 – Heidi India Range, britisk Soul/R&B sanger 1984 – Hugo Almeida, portugisisk fotballspiller 1991 – Lena Meyer-Landrut, tysk eurovisionvinner == Dødsfall == Se flere som døde 23. mai i Kategori:Dødsfall 23. mai. 1498 – Girolamo Savonarola, italiensk dominikanerpater, ordensreformator og botspredikant (f. 1452) 1886 – Leopold von Ranke, tysk historiker (f. 1795) 1887 – Ludvig Mathias Lindeman, norsk komponist og folkemusikksamler (f. 1812) 1898 – Holm Munthe, norsk arkitekt (f. 1848) 1902 – Erik Jonsen Nonstadplass, norsk tømmermann og kirkebygger (f. 1814) 1906 – Henrik Ibsen, norsk forfatter (f. 1828) 1923 – Otto Bahr Halvorsen, norsk statsminister (f. 1872) 1937 – John D. Rockefeller, amerikansk forretningsmann 1945 – Heinrich Himmler, tysk nazist (f. 1900) 1967 – Carl-Henrik Norin, svensk jazzmusiker (f. 1920) 1983 – Finn Mortensen, norsk komponist (f. 1922) 1992 – Giovanni Falcone, italiensk dommer (myrdet av mafiaen) (f. 1939) 1994 – Olav H. Hauge, norsk dikter (f. 1908) 2002 – Sam Snead, amerikansk golfspiller (f. 1912) 2004 – Tommy Rødningsby, norsk soldat (f. 1974) 2004 – Maxine Rodinson, fransk historiker og sosiolog (f. 1915) 2007 – Tron Øgrim, norsk journalist, forfatter og politiker (f. 1947) 2009 – Roh Moo-hyun, sørkoreansk politiker og president (f. 1946) 2011 – Xavier Tondó, spansk syklist (f. 1978) 2015 – John Forbes Nash jr., amerikansk matematiker (f. 1928) 2015 – Carl Nesjar, norsk maler og billedhugger (f. 1920) 2015 – Liv Marit Wedvik, norsk countryartist (f. 1970) 2015 – Anne Meara, amerikanske skuespiller (f. 1929) == Markeringer == FNs internasjonale dag for fredsbevarende personell == Referanser ==

23. mai er den 143.

https://no.wikipedia.org/wiki/27._mai

2023-02-04

27. mai

['Kategori:Dager i mai']

27. mai er den 147. dagen i året, den 148. i skuddår. Det er 218 dager igjen av året.

27. mai er den 147. dagen i året, den 148. i skuddår. Det er 218 dager igjen av året. == Navnedag == Katinka, Kato. == Historie == 1328 – Filip VI blir kronet til konge av Frankrike. 1703 – Tsar Peter den store grunnlegger St. Petersburg. 1883 – Aleksander III blir kronet til tsar av Russland. 1907 – En byllepestepidemi bryter ut i San Francisco i USA. 1919 – Afghanistan blir selvstendig. 1941 – Andre verdenskrig: Det tyske slagskipet «Bismarck» senkes i Atlanterhavet. 2 091 tyske sjømenn omkommer. 1995 – Skuespilleren Christopher Reeve (kjent fra Supermann-filmene) blir lam etter en alvorlig rideulykke. 2005 – Big Ben får stans i tårnet. 2006 – Et jordskjelv med styrke 6,3 rammet Indonesia. Cirka 5800 mennesker døde, 37 800 ble skadet og over 600 000 mistet sine hjem. === Norsk historie === 1180 – Slaget på Ilevollene mellom styrkene til Sverre Sigurdsson og Magnus Erlingsson. 1791 – 22 mennesker omkom etter at Kobberdammen i Trondheim brast. 1905 – Kong Oscar II nekter å sanksjonere den norske regjeringens forslag til lov om eget konsulatvesen. Statsrådene nektet å kontrasignere beslutningen og leverte sine avskjedssøknader, som kongen nektet å innvilge. Dermed var «den korte lovlinje» mot unionsoppløsningen ført nesten til målet. Siste etappe ble tilbakelagt 7. juni. 1940 – Andre verdenskrig: Bodø bombes av Luftwaffe. 60 prosent av byen legges i grus, og over 3 000 av byens 6 000 innbyggere blir husløse, men bare 15 personer omkommer. 2006 – Etter et mislykket hopp omkom den australske basehopperen Tony Coombes i Trollveggen. Coombes ble den 7. basehopperen som omkom i Trollveggen. == Fødsler == Se flere som er født 27. mai i Kategori:Fødsler 27. mai. 1832 – Laura Gundersen, norsk skuespiller (d. 1898) 1836 – Jay Gould, aksjespekulant og jernbanebaron fra USA (d. 1892) 1837 – Wild Bill Hickok, revolvermann (d. 1876) 1840 – Lars Erik Nilson, svensk kjemiker (d. 1899) 1844 – Carl Warmuth, norsk musikkforlegger og -handler (d. 1895) 1868 – Takeo Hirose, japansk offiser (d. 1904) 1878 – Arne Kavli, norsk maler (d. 1970) 1894 – Dashiell Hammett, amerikansk forfatter (d. 1961) 1921 – Thor Lund, norsk politiker (d. 1999) 1922 – Christopher Lee, britisk skuespiller (d. 2015) 1923 – Henry Kissinger, tyskfødt amerikansk diplomat og politiker 1925 – Tony Hillerman, amerikansk forfatter (d. 2008) 1926 – Rashidi Kawawa, tanzaniansk statsminister (d. 2009) 1926 – Peter Ling, britisk forfatter (d. 2006) 1926 – Wenche Lowzow, norsk politiker (d. 2016) 1935 – Karen-Christine Friele, norsk forfatter og homoaktivist (d. 2021) 1936 – Louis Gossett jr., amerikansk skuespiller 1946 – Niels-Henning Ørsted Pedersen, dansk jazzmusiker (d. 2005) 1949 – Harald Nordberg, norsk illustratør og forfatter 1949 – Kjell Arild Pollestad, norsk katolsk prest og forfatter 1955 – Erik Henning Edvardsen, norsk museumsleder og faglitterær forfatter 1956 – Rubina Rana, norsk politiker (d. 2003) 1956 – Giuseppe Tornatore, italiensk regissør 1957 – Dag Terje Andersen, norsk politiker 1963 – Ivar Morten Normark, norsk fotballspiller og trener 1966 – Sean Kinney, amerikansk musiker 1967 – Paul Gascoigne, engelsk fotballspiller 1967 – Kristen Skjeldal, norsk langrennsløper 1975 – Jamie Oliver, britisk kokk 1977 – Abderrahmane Hammad, algerisk friidrettsutøver 1978 – Adin Brown, amerikansk fotballspiller 1981 – Reita, japansk bassist The Gazette 1982 – Mariano Pavone, argentinsk fotballspiller 1984 – Pablo Mills, engelsk fotballspiller 1984 – Samir Šarić, bosnisk fotballspiller 1987 – Gervinho, ivoriansk fotballspiller 1987 – Martina Sáblíková, tsjekkisk skøyteløper == Dødsfall == Se flere som døde 27. mai i Kategori:Dødsfall 27. mai. 1901 – Artur Hazelius, svensk filolog og etnolog (f. 1833) 2005 – Terje Johanssen, norsk lyriker (f. 1942) 2006 – Paul Gleason, amerikansk skuespiller (f. 1944) 2007 – Arnt Gudleik Hagen, norsk politiker (f. 1928) 2011 – Jeff Conaway, amerikansk skuespiller (f. 1950) 2011 – Gil Scott-Heron, amerikansk poet, musiker og forfatter (f. 1949) 2021 – Carla Fracci, italiensk ballettdanser og ballettsjef (f. 1936) == Referanser ==

27. mai er den 147.

https://no.wikipedia.org/wiki/1894

2023-02-04

1894

['Kategori:1894']

== Begivenheter == Hele Norge får felles klokketid 7. januar – W.K. Dickson tar patent på «bevegelige bilder», dvs. film. 12. mars – Coca-Cola selges for første gang på flasker. 21. april – Krag-Jørgensen tas i bruk som standardvåpen i Hæren, og forblir i tjeneste i nesten 50 år. 21. mai – Den 22 år gamle franske anarkisten Emile Henry blir henrettet i giljotinen. 4. juni – Republikken Hawaii blir proklamert 23. juni – Den internasjonale olympiske komité blir grunnlagt i Paris 1. juli – Nesttun-Osbanen blir åpnet 1. august – Gjensidig krigserklæring mellom Kina og Japan 22. september –Oscar II innvier Den Norske Frimurerordens Stamhus i Nedre Vollgate 19 i Kristiania. 15. oktober – Alfred Dreyfus blir arrestert i Frankrike, anklaget for spionasje; saken skaper de neste årene politisk krise i landet 4. november – Bulawayo underlegges British South Africa Company 19. desember - Norsk Folkemuseum ble stiftet == Fødsler == 10. februar – Harold Macmillan, britisk statsminister (d. 1986) 8. mars – Wäinö Aaltonen, finsk skulptør (d. 1966) 4. april – Marie Mornet Robin, fransk (d. 2007) 13. april – Ludvig Irgens-Jensen, norsk komponist (d. 1969) 14. april – Emil Herje, norsk forfatter (d. 1969) 15. april – Bessie Smith, amerikansk bluessanger (d. 1937) 15. april – Nikita Khrusjtsjov, sovjetisk politiker (d. 1971) 26. april – Rudolf Hess, tysk nasjonalsosialistisk politiker (d. 1987) 27. mai – Louis-Ferdinand Céline, fransk forfatter (d. 1961) 27. mai – Dashiell Hammett, amerikansk forfatter (d. 1961) 15. juni – Trygve Gulbranssen, norsk forfatter (d. 1962) 12. august – Albert Leo Schlageter, tysk Frikorps-medlem (d. 1923) 28. september – Thorleif Haug, norsk skiløper (d. 1934) 4. oktober – Frans G. Bengtsson, svensk forfatter (d. 1954) 20. oktober – Jomo Kenyatta, kenyansk president (d. 1978) 27. oktober – Fritz Sauckel, tysk krigsforbryter (d. 1946) 11. desember – Martin Linge, norsk motstandsmann (d. 1941) == Dødsfall == === Januar === 1. – Heinrich Rudolf Hertz, tysk fysiker (f. 1857) 7. – Søren Jaabæk, norsk politiker (f. 1814) 17. – Rasmus Rolfsen Arnet, norsk prest og politiker (f. 1809) 23. – Kong Lobengula (f. 1833) === Februar === 1. – Luigi Serafini, italiensk katolsk kardinal (f. 1808) 4. – Adolphe Sax, belgisk instrumentmaker (f. 1814) 6. – Theodor Billroth, tysk-østerriksk lege (f. 1829) 8. – Robert Michael Ballantyne, skotsk forfatter (f. 1825) 12. – Hans von Bülow, tysk musiker (f. 1830) 12. – Aldin Grout, amerikansk misjonær (f. 1803) 13. – Franjo Rački, kroatisk historiker (f. 1829) 14. – Eugène Charles Catalan, belgisk matematiker (f. 1814) 21. – Gustave Caillebotte, fransk maler (f. 1848) 24. – Jørgen Aall, norsk jurist, embetsmann og politiker (f. 1806) === Mars === 2. – Jubal Anderson Early, amerikansk advokat og general (f. 1816) 9. – Francesco Ricci Paracciani, italiensk katolsk kardinal (f. 1830) 9. – Léon-Benoit-Charles Thomas, fransk katolsk kardinal (f. 1826) 24. – Illarion Prjanisjnikov, russisk maler (f. 1840) 29. – Nils Weyer Arveschoug, norsk amtmann og politiker (f. 1807) 29. – Jacob Smith Jarmann, norsk våpenkonstruktør (f. 1816) 31. – William Robertson Smith, skotsk filolog, arkeolog og fysiker (f. 1846) === April === 4. – Giuseppe Benedetto Dusmet, italiensk katolsk kardinal (f. 1818) 8. – Bankim Chandra Chattopadhyay, indisk forfatter (f. 1838) 13. – Philipp Spitta, tysk musikkhistoriker og -viter (f. 1841) 15. – Jean Charles Galissard de Marignac, sveitsisk kjemiker (f. 1817) 27. – Julie Sødring, dansk skuespiller (f. 1823) === Mai === 2. – Sven Brun, norsk prest (f. 1812) 8. – Carl Christian Wischmann, norsk fotograf (f. 1819) === Juni === 7. – William Dwight Whitney, amerikansk språkforsker og redaktør (f. 1827) 13. – Nikolaj Ge, russisk maler (f. 1831) 18. – Albin Dunajewski, polsk katolsk kardinal (f. 1817) 25. – Marie François Sadi Carnot, fransk president (f. 1837) === Juli === 4. – J.P. Holan, norsk bonde og politiker (f. 1825) 13. – Daniel Cornelius Danielssen, norsk lege og politiker (f. 1815) 17. – Gisle Johnson, norsk teolog (f. 1822) 17. – Leconte de Lisle, fransk dikter (f. 1818) 23. – Heinrich Brunn, tysk arkeolog og kunsthistoriker (f. 1822) 25. – Per Hasselberg, svensk skulptør (f. 1850) 26. – Anton Christian Houen, norsk lærer, filantrop og forretningsmann (f. 1823) 30. – Walter Pater, engelsk forfatter (f. 1839) === August === 16. – Ludwig Knoop, tysk kjøpmann og entreprenør (f. 1821) 19. – Heinrich Arnold Thaulow, norsk lege (f. 1808) === September === 1. – Jørgen Sørensen, norsk maler (f. 1861) 8. – Hermann von Helmholtz, tysk lege og fysiker (f. 1821) 8. – Ludvig Filip, greve av Paris (f. 1838) 9. – Heinrich Karl Brugsch, tysk egyptolog (f. 1827) 13. – Emmanuel Chabrier, fransk komponist (f. 1841) 17. – Deng Shichang, kinesisk admiral (f. 1849) 20. – Heinrich Hoffmann, tysk psykiater og forfatter (f. 1809) === Oktober === 7. – Oliver Wendell Holmes, amerikansk lege og forfatter (f. 1809) 20. – James Anthony Froude, engelsk historiker (f. 1818) 22. – Gillis Bildt, svensk politiker (f. 1820) 27. – Carl Ploug, dansk dikter, redaktør og politiker (f. 1813) === November === 1. – Tsar Aleksander III av Russland (f. 1845) 8. – Niels Vogt, norsk amtmann og politiker (f. 1817) 18. – Emanuel Winge, norsk lege og professor (f. 1827) 20. – Anton Rubinstein, russisk komponist (f. 1829) 27. – Johanna von Puttkamer, tysk fyrstinne (f. 1824) 29. – Zeferino González y Díaz Tuñón, spansk kardinal (f. 1831) 29. – Juan N. Méndez, meksikansk president og general (f. 1820) 30. – Cajetan Freiherr von Felder, østerriksk entomolog og advokat (f. 1814) 30. – Svend Foyn, norsk skipsreder og hvalfanger (f. 1809) === Desember === 3. – Robert Louis Stevenson, britisk forfatter (f. 1850) 7. – Ferdinand de Lesseps, fransk ingeniør (f. 1805) 8. – Pafnutij Tsjebysjov, russisk matematiker (f. 1821) 13. – John Xantus de Vesey, ungarsk zoolog (f. 1825) 26. – Hermann Delius, tysk gründer (f. 1819) 27. – Kong Frans II av De to Sicilier (f. 1836) 29. – Christina Rossetti, engelsk poet (f. 1830) === Ukjent dato === Emilia Ahnfelt-Laurin, svensk salmedikter og oversetter (f. 1832) Theodor August Dop, norsk prest (f. 1812) Xue Fucheng, kinesisk diplomat (f. 1838) Niels Matthias Aalholm, norsk skolemann og forfatter (f. 1811) == Sport == 31. mars – Fotballklubben Odds Ballklubb blir stiftet i Skien. == Litteratur == Arthur Conan Doyle – The Memoirs of Sherlock Holmes Theodor Fontane – Effi Briest (første del) Knut Hamsun – Pan Rudyard Kipling – The Jungle Book

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/27._juni

2023-02-04

27. juni

['Kategori:Dager i juni']

27. juni er den 178. dagen i året ifølge den gregorianske kalenderen, 179. i skuddår. Det er 187 dager igjen av året.

27. juni er den 178. dagen i året ifølge den gregorianske kalenderen, 179. i skuddår. Det er 187 dager igjen av året. == Navnedag == Aina, Ina, Ine. == Historie == 0678 – Santa Agatho blir utnevnt som pave. 1358 – Republikken Dubrovnik blir opprettet. 1743 – Den østerrikske arvefølgekrig: Dettingenslaget. På slagmarken i Bayern ledet Georg II troppene sine personlig i kampen. Dette var siste gang en britisk monark ledet troppene i krig. 1759 – General James Wolfe starter beleiringen av Québec i forbindelse med den nordamerikanske delen av syvårskrigen, den franske og indianske krig. 1805 – Britene vinner Buenos Aires i forbindelse med den britiske invasjonen av Río de la Plata. 1844 – Joseph Smith ble myrdet i fengselet i Carthage i Illinois sammen sin bror, Hyrum Smith, av en folkemasse. 1864 – Den amerikanske borgerkrigen: Slaget ved Kennesaw. 1867 – Bank of California ble dannet. 1893 – Børskursfallet på New York Stock Exchange. 1898 – Joshua Slocum fullførte sin verdensomseiling fra Briar Island i Nova Scotia som første person som hadde reist denne reisen alene. 1950 – USA beslutter å sende tropper for å kjempe i Koreakrigen. 1953 – Joseph Laniel blir statsminister i Frankrike. 1954 – Verdens første kjernekraftverk åpnes i Obninsk ved Moskva. 1957 – Orkanen Audrey dreper 500 mennesker i Louisiana og Texas. 1967 – Verdens første minibank blir satt opp i Enfield Town i London. 1974 – USAs president Richard Nixon besøker Sovjetunionen. 1977 – Frankrike innrømmer Djibouti uavhengighet. 1979 – Muhammad Ali annonserer at han trekker seg tilbake og pensjonerer seg fra boksing. 1980 – Flyet DC-9 (Aerolinee Itavia Flight 870) styrter i nærheten av Ustica i Italia. 81 mennesker ble drept i ulykken. 1984 – Pierre Elliott Trudeau vinner Albert Einsteins fredpris. 1988 – 59 mennesker ble drept og 55 skadet idet et tog i Gare de Lyon i Paris kjører inn i et annet, fullpakket tog. 1997 – President Rahmonov, UTO-lederen Said Abdullah Nuri og Gerd Merrem som representant fra generalforsamlingen i USA skriver under på en fredsavtale i Tadsjikistan og avslutter med det krigen der. 1998 – Kuala Lumpur International Airport (KLIA) i Malaysia blir åpnet. 2001 – Den internasjonale domstolen finner USA skyldig i LaGrand-saken. 2006 – Israelske fly bomber broer, kraftverk og vanntilførsel på Gazastripen. 2007 – Tony Blair forlater offisielt sitt verv som Storbritannias statsminister, etterfulgt av Gordon Brown. === Norsk historie === 1892 – Stortinget vedtar fabrikktilsynsloven. 1906 – Norges Kooperative Landsforening stiftes. 1928 – I Berlevåg ble 400 mennesker husløse da 50–60 hus brant ned. 1928 – Undergrunnsbanen i Oslo ble åpnet av kong Haakon. 1931 – Fem norske fangstmenn med Hallvard Devold i spissen annekterer Eirik Raudes Land. == Fødsler == Se flere som er født 27. juni i Kategori:Fødsler 27. juni. 1682 – Karl XII av Sverige, svensk konge (d. 1718) 1809 – François Certain de Canrobert, fransk marskalk (d. 1895) 1809 – Fredrik August Wessel-Berg, norsk jurist og embetsmann (d. 1895) 1817 – Marie Luise von François, tysk forfatter (d. 1893) 1820 – Oluf Onsum, norsk forretningsmann (d. 1899) 1822 – Torkel Halvorsen Aschehoug, norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker (d. 1909) 1837 – Ole Vollan, norsk journalist og politiker (d. 1907) 1847 – Gina Krog, norsk politiker og kvinnesaksforkjemper (d. 1916) 1879 – Martin Tranmæl, norsk politiker (d. 1967) 1880 – Helen Keller, amerikansk forfatter (d. 1968) 1916 – Robert Normann, norsk jazzmusiker (d. 1998) 1918 – Reidar Morset, norsk programleder (d. 2001) 1937 – Joseph P. Allen, amerikansk astronaut 1941 – Krzysztof Kieslowski, polsk filmregissør (d. 1996) 1943 – Prinsesse Kira av Preussen (d. 2004) 1943 – Kjersti Døvigen, norsk skuespiller (d. 2021) 1945 – Ragnar Søderlind, norsk komponist 1947 – Tron Øgrim, norsk journalist, forfatter og politiker (d. 2007) 1951 – Ulf Andersson, svensk sjakkspiller 1957 – Erik Hamrén, svensk fotballtrener 1959 – Thure Erik Lund, norsk forfatter 1960 – Trude Teige, norsk forfatter 1962 – Ollanta Humala, peruansk president 1966 – J.J. Abrams, amerikansk regissør 1967 – Runar Søgaard, norsk predikant 1971 – Dipendra Bir Bikram Shah Dev, konge i Nepal (d. 2001) 1977 – Raúl González, spansk fotballspiller 1980 – Priscah Jepleting Cherono, kenyansk friidrettsutøver 1984 – Gökhan Inler, sveitsisk fotballspiller 1985 – Nico Rosberg, tysk Formel 1-fører 1989 – Matthew Lewis, britisk skuespiller 1998 – Marius Lindvik, norsk skihopper == Dødsfall == Se flere som døde 27. juni i Kategori:Dødsfall 27. juni. 1901 – Eduard Bernsdorf, tysk musikkritiker, komponist og pianist (f. 1825) 1905 – Harold Mahony, britisk tennisspiller (f. 1867) 1945 – Kai Holst, norsk motstandsmann (f. 1913) 1982 – Ingvar Bakken, norsk politiker (f. 1920) 1991 – Øistein Ringstad, norsk jazzmusiker (f. 1917) 1995 – Gordon Wilson, nordirsk fredsaktivist (f. 1927) 1997 – Joseph Zong Huaide, kinesisk katolsk biskop (f. 1917) 2001 – Tove Jansson, finsk-svensk forfatter, tegneserieskaper og maler (f. 1914) 2001 – Darrell Huff, amerikansk forfatter og matematiker (f. 1913) 2002 – John Entwistle, britisk musiker (f. 1944) 2003 – Magne Aarøen, norsk politiker (f. 1944) 2008 – Sasha Gabor, norsk-amerikansk pornostjerne (f. 1945) == Merkedager == Djibouti har nasjonaldag == Referanser ==

27. juni er den 178.

https://no.wikipedia.org/wiki/28._juni

2023-02-04

28. juni

['Kategori:Dager i juni']

28. juni er den 179. dagen i året, den 180. i skuddår. Det er 186 dager igjen av året.

28. juni er den 179. dagen i året, den 180. i skuddår. Det er 186 dager igjen av året. == Navnedag == Leo, Leon. == Historie == 1840 – Christian VIII ble kronet til Danmarks konge. 1914 – «Skuddene i Sarajevo»: Franz Ferdinand blir skutt og drept av Gavrilo Princip i Sarajevo. 1919 – Versaillestraktaten ble undertegnet, og avsluttet Første verdenskrig for Tyskland. 1969 – Stonewall-opprøret markerer starten på den moderne homobevegelsen. 1981 – Et bombeattentat i Iran dreper Muhammed Beheshti og 70 andre medlemmer i det islamske republikkpartiet. 2006 – Montenegro tas opp som FNs 192. medlemsland. 2006 – Israelske styrker invaderer Gazastripen i Operasjon Sommerregn. 2006 – Syrisk antiluftforsvar skjøt mot israelske fly som angivelig skal ha kretset over Bashar al-Assad sommerresidens ved Syrias middelhavskyst. 2012 – USAs høyesterett avgav en kjennelse der den nye helselovgivningen («Obamacare») ikke ble funnet grunnlovsstridig. === Norsk historie === 1319 – Norge inngår personalunion med Sverige. 1904 – DS «Norge»s forlis ved Rockall. 620 omkom, derav 225 norske, men 18-årige Herman Wildenvey overlevde. == Fødsler == Se flere som er født 28. juni i Kategori:Fødsler 28. juni. 1491 – Henrik VIII av England (d. 1547) 1831 – Joseph Joachim, ungarsk musiker og lærer (d. 1907) 1837 – Vilhelm Boye, dansk arkeolog (d. 1896) 1912 – Carl Friedrich von Weizsäcker, tysk filosof (d. 2007) 1914 – Aribert Heim, østerriksk lege og krigsforbryter (d. 1992) 1914 – Øistein Strømnæs, norsk motstandsmann (d. 1980) 1917 – Wim Sonneveld, nederlandsk skuespiller (d. 1974) 1921 – P. V. Narasimha Rao, indisk statsminister (d. 2004) 1922 – Terje Stigen, norsk forfatter (d. 2010) 1924 – George Morgan, amerikansk musiker (d. 1975) 1926 – Mel Brooks, amerikansk regissør og skuespiller 1927 – Boris Sjilkov, sovjetisk skøyteløper (d. 2015) 1928 – Hans Blix, svensk diplomat 1929 – Prins Andrej av Jugoslavia (d. 1990) 1930 – Itamar Franco, brasiliansk president (d. 2011) 1931 – Hans Alfredson, svensk skuespiller (d. 2017) 1933 – Gusty Spence, nordirsk politiker (d. 2011) 1937 – George Knudson, canadisk golfspiller (d. 1989) 1940 – Muhammad Yunus, bangladeshisk økonom og nobelprisvinner (fred) 1941 – David Lloyd Johnston, kanadisk generalguvernør 1941 – George Miller, amerikansk standupkomiker (d. 2003) 1942 – Chris Hani, sørafrikansk politiker (d. 1993) 1943 – Klaus von Klitzing, tysk fysiker 1944 – Ellen Auensen, norsk avistegner og illustratør 1945 – Magni Wentzel, norsk jazzmusiker 1948 – Kathy Bates, amerikansk skuespiller 1950 – Guttorm Guttormsen, norsk jazzmusiker 1951 – Olav Fjell, norsk konsernsjef 1955 – Jón Sveinbjørn Jónsson, islandsk-norsk forfatter og oversetter (d. 2008) 1955 – Nikolaj Zimjatov, sovjetisk langrennsløper 1956 – Per Bergerud, norsk skihopper 1956 – Inger Giskeødegård, norsk billedkunstner 1956 – Bakir Izetbegović, bosnisk president 1960 – John Elway, amerikansk NFL-spiller 1963 – Torbjørn Løkken, norsk kombinertløper 1967 – Lars Riedel, tysk friidrettsutøver 1971 – Steinar Opstad, norsk lyriker 1971 – Fabien Barthez, fransk fotballspiller 1971 – Dagrun Eriksen, norsk politiker 1971 – Elon Musk, amerikansk-kanadisk-sørafrikansk gründer og forretningsmann 1972 – Heikki Holmås, norsk politiker 1976 – Hans Sarpei, ghanesisk fotballspiller 1979 – Alejandro Lago, uruguayansk fotballspiller 1983 – Lars-Kristian Eriksen, norsk fotballspiller 1983 – Magnar Nordtun, norsk fotballspiller 1988 – Marius Thorp, norsk golfspiller 1988 – Nikolaj Mikhajlov, bulgarsk fotballspiller 1989 – Sergio Asenjo, spansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 28. juni i Kategori:Dødsfall 28. juni. 1598 – Abraham Ortelius, flamsk kartograf (f. 1527) 1890 – Hans Hanssen-Fossnæs, norsk politiker (f. 1829) 1900 – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (f. 1825) 1956 – Oliver Cappelen Møystad, norsk hirdleder (f. 1892) 1981 – Muhammed Beheshti, iransk politiker (f. 1928) 1992 – Mikhail Tal, latvisk sjakkspiller (f. 1936) 1996 – Ola Solum, norsk regissør (f. 1943) 1998 – Brita Collett Paus, norsk hjelpearbeider (f. 1917) 2008 – Ruslana Korsjunova, kasakhstansk fotomodell (f. 1987) 2008 – Stig Olin, svensk skuespiller (f. 1920) 2010 – Robert Carlyle Byrd, amerikansk politiker (f. 1917) 2012 – Mikal Kirkholt, norsk langrennsløper (f. 1920) == Referanser ==

28. juni er den 179.

https://no.wikipedia.org/wiki/29._juni

2023-02-04

29. juni

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i juni']

29. juni er den 180. dagen i året. 181. i skuddår. Det er 185 dager igjen av året.

29. juni er den 180. dagen i året. 181. i skuddår. Det er 185 dager igjen av året. == Navnedag == Peter, Petter, Per. == Historie == 1613 – The Globe: Teateret til William Shakespeare brenner ned. 1941 – Andre verdenskrig: Tyske styrker under Eduard Dietl innleder kampene på Murmansk-fronten. 1986 – Den britiske milliardæren Richard Branson setter ny verdensrekord for båtkryssing av Atlanterhavet. Bransons båt «Virgin Atlantic Challenger» brukte to timer mindre enn den forrige rekordholderen, «SS United States», som holdt tittelen siden 1952. 1994 – Konvensjonen om Donaus vern blir underskrevet i Sofia. 1995 – Den amerikanske romfergen Atlantis dokker med den russiske romstasjonen Mir. Dette er den første sammenkoblingen mellom et amerikansk og russisk romfartøy på over 20 år. 2007 – To bilbomber blir funnet i City of Westminster i London. === Norsk historie === 1742 – Kristiansund og Molde får bystatus av kong Christian VI. 1960 – Reketråleren «Rekefjord» forsvinner i uvær i Nordsjøen. Tre omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 29. juni i Kategori:Fødsler 29. juni. 1798 – Giacomo Leopardi, italiensk dikter (d. 1837) 1833 – Peter Waage, norsk professor i kjemi (d. 1900) 1886 – Ada Sari, polsk operasanger (d. 1968) 1900 – Antoine de Saint-Exupéry, fransk forfatter (d. 1944) 1913 – Earle Meadows, amerikansk friidrettsutøver (d. 1992) 1915 – Kristian Trægde, norsk meteorolog (d. 2006) 1919 – Johannes Heggland, norsk forfatter (d. 2008) 1919 – Ernesto Corripio Ahumada, mexicansk kardinal (d. 2008) 1923 – Olav Thon, norsk finansmann 1925 – Kjell Holler, norsk industriminister (d. 2000) 1925 – Giorgio Napolitano, italiensk president 1926 – Karl Sverre Klevstad, norsk politiker 1926 – Ove Lind, svensk jazzmusiker (d. 1991) 1928 – Prins Nikola av Jugoslavia (d. 1954) 1928 – Tommy Cavanagh, engelsk fotballspiller og trener (d. 2007) 1930 – Robert Evans, amerikansk skuespiller og filmprodusent (d. 2019) 1937 – Piero Biggio, italiensk katolsk biskop (d. 2007) 1941 – Kjell Risvik, norsk oversetter (d. 2021) 1944 – Lars Grini, norsk skihopper 1944 – Siri Myrvoll, norsk arkeolog (d. 2012) 1944 – Sean Patrick O'Malley, amerikansk kardinal 1951 – Don Rosa, amerikansk tegneserieskaper 1951 – Marianne Fastvold, norsk forfatter 1951 – Joe Johnson, britisk snookerspiller 1957 – Gurbanguly Berdimuhammedov, turkmensk president 1957 – Jon Ewo, norsk forfatter 1959 – Harald Tveit Alvestrand, norsk leder for IETF 1963 – Anne-Sophie Mutter, tysk musiker 1967 – Hildegard Müller, tysk politiker 1973 – George Hincapie, amerikansk syklist 1990 – Thomas Rogne, norsk fotballspiller 1996 – Alexandra Rotan, norsk artist 2003 – Jude Bellingham, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 29. juni i Kategori:Dødsfall 29. juni. 1890 – Henry Howard Molyneux Herbert, britisk politiker (f. 1831) 1895 – Thomas Huxley, britisk biolog (f. 1825) 1925 – Christian Michelsen, norsk politiker og statsminister (f. 1857) 1933 – Olaf Bull, norsk dikter (f. 1883) 1967 – Jayne Mansfield, amerikansk skuespiller, sanger og modell (f. 1933) 1982 – Pierre Balmain, fransk motedesigner (f. 1914) 1992 – Mohamed Boudiaf, algerisk politiker (f. 1919) 2002 – Alfred Dregger, tysk politiker (f. 1920) 2005 – Mikkel Flagstad, norsk jazzmusiker (f. 1930) 2008 – Don S. Davis, amerikansk skuespiller (f. 1942) == Helligdager == Katolsk kristendom – festen for apostlene Peter og Paulus, Persok.

29. juni er den 180.

https://no.wikipedia.org/wiki/30._juni

2023-02-04

30. juni

['Kategori:Dager i juni']

30. juni er den 181. dagen i året (182. i skuddår). Det er 184 dager igjen av året.

30. juni er den 181. dagen i året (182. i skuddår). Det er 184 dager igjen av året. == Navnedag == Solbjørg, Solgunn. == Historie == 1643 – Rojalistene seiret i slaget ved Adwalton Moor under den engelske borgerkrigen 1658 – Den Kongelige Livgarde ble opprettet i Danmark av Frederik III. 1815 – Norges Høyesterett avsier sin første kjennelse. 1936 – Haile Selassie bad Folkeforbundet om hjelp mot Italias invasjon av Etiopia. 1944 - Slutten av Operasjon Neptune (D-Day), under andre verdenskrig. 1960 – Zaïre (nå Den demokratiske republikken Kongo) ble selvstendig 1971 – Tre sovjetrussiske kosmonauter omkommer når Sojuz 11 lander i Kasakhstan. 1995 – Marshalløyene ble medlem av UNESCO. 1995 – Romfergen Atlantis dokker med den russiske romstasjonen MIR for første gang. 2007 – Terrorangrepet mot Glasgow lufthavn. 2010 – Fotballklubben FC Lyn Oslo ble erklært konkurs. 2015 – Flyulykken i Medan 2015: Et Lockheed C-130 Hercules styrtet i et boligområde kort tid etter avgang fra Medan, Indonesia. 139 mennesker omkom. == Fødsler == Se flere som er født 30. juni i Kategori:Fødsler 30. juni. 1470 – Karl VIII av Frankrike (d. 1498) 1819 – William A. Wheeler, USAs 19. visepresident (d. 1887) 1833 – Willie Park sr., britisk golfpioner (d. 1903) 1838 – Jakob Missia, slovensk katolsk kardinal (d. 1902) 1853 – Adolf Furtwängler, tysk arkeolog og kunsthistoriker (d. 1907) 1869 – Arne Dybfest, norsk forfatter (d. 1892) 1884 – Franz Halder, tysk generaloberst og sjef for generalstaben (d. 1972) 1911 – Sigurbjörn Einarsson, islandsk biskop (d. 2008) 1917 – Lena Horne, amerikansk jazzmusiker (d. 2010) 1918 – Susan Hayward, amerikansk skuespiller (d. 1975) 1920 – Zeno Colò, italiensk alpinist (d. 1993) 1921 – Gunvor Hofmo, norsk lyriker (d. 1995) 1924 – Mattis Mathiesen, norsk fotograf og regissør (d. 2010) 1933 – Derek Bentley, brite utsatt for justismord (d. 1953) 1936 – Assia Djebar, algerisk forfatter, oversetter og filmskaper (d. 2015) 1937 – Börje Fredriksson, svensk jazzmusiker (d. 1968) 1944 – Terry Funk, amerikansk fribryter 1948 – Dag Fornæss, norsk skøyteløper 1950 – Monica Kristensen Solås, norsk polfarer og forfatter 1953 – Hal Lindes, britisk–amerikansk gitarist 1954 – Pierre Charles, dominikansk statsminister (d. 2004) 1954 – Kathy Kreiner, canadisk alpinist 1954 – Serzj Sargsian, armensk president 1958 – Tor Nystuen, norsk skytter 1959 – Daniel Goldhagen, amerikansk historiker 1960 – Jack McConnell, britisk politiker 1962 – Predrag Bjelac, serbisk skuespiller 1962 – Lars Lillo-Stenberg, norsk musiker 1963 – Yngwie Malmsteen, svensk gitarist 1964 – Prinsesse Alexandra av Danmark 1965 – Gary Pallister, engelsk fotballspiller 1966 – Mike Tyson, amerikansk bokser 1967 – Lars Vågberg, norsk curlingspiller 1968 – Phil Anselmo, amerikansk musiker 1970 – Stephan Christiansen, norsk kristen forkynner 1973 – Ulf Isak Leirstein, norsk politiker 1975 – Rami Shaaban, svensk fotballspiller 1975 – Ralf Schumacher, tysk formel 1-fører 1976 – Zahid Ali, norsk komiker 1980 – Seyi Olofinjana, nigeriansk fotballspiller 1980 – Rade Prica, svensk fotballspiller 1984 – Fantasia Barrino, amerikansk sanger 1989 – Asbel Kiprop, kenyansk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 30. juni i Kategori:Dødsfall 30. juni. 1934 – Erich Klausener, tysk jurist, politiker og antinazist (f. 1885) 1953 – Elsa Beskow, svensk forfatter og billedkunstner (f. 1874) 1971 – Georgi Dobrovolsky, sovjetrussisk kosmonaut, dør ombord på Sojuz 11 1971 – Vladislav Volkov, sovjetrussisk kosmonaut, dør ombord på Sojuz 11 1971 – Viktor Patsayev, sovjetrussisk kosmonaut, dør ombord på Sojuz 11 1974 – Roger Staub, sveitsisk alpinist (f. 1936) 2001 – Chet Atkins, amerikansk musiker (f. 1924) 2001 – Joe Fagan, engelsk fotballtrener (f. 1921) 2006 – Bjarne Hope, norsk skattedirektør (f. 1944) 2008 – Einar W. Sissener, norsk forretningsmann (f. 1929) 2009 – Pina Bausch, tysk danser, koreograf og ballettdirektør (f. 1940) 2009 – Johan E. Hareide, norsk forretningsmann og politiker (f. 1926) 2009 – Mosse Jørgensen, norsk pedagog (f. 1921) 2012 – Kolbjørn Gåsvær, norsk kulturarbeider (f. 1926) 2012 – Yitzhak Shamir, israelsk utenriksminister (f. 1915 2022 – Technoblade, amerikansk youtuber (f.1999) == Markeringer == Den internasjonale asteroidedagen

30. juni er den 181.

https://no.wikipedia.org/wiki/2._juli

2023-02-04

2. juli

['Kategori:Dager i juli']

2. juli er den 183. dagen i året. 184. i skuddår. Det er 182 dager igjen av året, noe som gjør denne dagen til årets midterste.

2. juli er den 183. dagen i året. 184. i skuddår. Det er 182 dager igjen av året, noe som gjør denne dagen til årets midterste. == Navnedag == Kjartan, Kjellfrid. == Historie == 1865 – The Salvation Army (Frelsesarmeen) grunnlegges i London under navnet «The Christian Mission». 1881 – Den amerikanske presidenten James A. Garfield ble skutt i Washington D.C. og døde senere av skadene. 1890 – USAs president godkjente Sherman Antitrust Act, en antitrustlov som begrenser karteller og monopoler i USA. 1900 – Den første zeppelinerens jomfrutur i nærheten av Friedrichshafen i Tyskland. 1937 – Amelia Earhart forsvinner i Stillehavet under forsøk på å fly kloden rundt. 1976 – Nord-Vietnam og Republikken Sør-Vietnam slås sammen til Den sosialistiske republikken Vietnam. === Norsk historie === 1893 – DS «Vesteraalen» seiler fra Trondheim til Hammerfest på sin første tur i Hurtigruten. 1904 – De sandvigske samlinger på Lillehammer innvies. == Fødsler == Se flere som er født 2. juli i Kategori:Fødsler 2. juli. 419 – Valentinian III, vestromersk keiser (d. 455) 1489 – Thomas Cranmer, tidligere erkebiskop av Canterbury (d. 1556) 1815 – Fritz Lorck, norsk kjøpmann og politiker (d. 1901) 1817 – Carl Richard Unger, norsk filolog og professor (d. 1897) 1820 – Juan N. Méndez, meksikansk president og general (d. 1894) 1822 – Niels Christopher Winther, færøysk jurist, politiker og redaktør (d. 1892) 1877 – Hermann Hesse, tysk forfatter (d. 1962) 1903 – Kong Olav V (d. 1991) 1914 – Axel Segelcke Seeberg, norsk oversetter (d. 1994) 1915 – Georg Krog, norsk skøyteløper (d. 1991) 1916 – Hans-Ulrich Rudel, tysk flyver (d. 1982) 1917 – Ada Madssen, norsk billedhugger (d. 2009) 1920 – Lars T. Platou, norsk politiker (d. 2003) 1923 – Wisława Szymborska, polsk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2012) 1927 – Kees Broekman, nederlandsk skøyteløper (d. 1992) 1928 – Peter Taylor, engelsk fotballspiller og trener (d. 1990) 1936 – Omar Suleiman, egyptisk politiker og offiser (d. 2012) 1937 – Richard Petty, amerikansk NASCAR-fører 1939 – Per Spook, norsk klesdesigner 1939 – Monna Tandberg, norsk skuespiller 1942 – Vicente Fox, mexicansk president 1943 – Olav Hytta, norsk bankleder 1946 – Richard Axel, amerikansk vinner av nobelprisen i medisin 1946 – Ricky Bruch, svensk friidrettsutøver (d. 2011) 1947 – Larry David, amerikansk skuespiller, manusforfatter, komiker, produsent og filmregissør 1949 – Roy Bittan, amerikansk musiker 1952 – Ahmed Ouyahia, algerisk statsminister 1957 – Bret Hart, canadisk fribryter 1959 – Mike Hallett, britisk snookerspiller 1962 – Monika Hohlmeier, tysk politiker 1965 – Norbert Röttgen, tysk politiker 1967 – John Christian Elden, norsk forsvarsadvokat 1968 – Mike Dean, engelsk fotballdommer 1972 – Matthew Birir, kenyansk friidrettsutøver 1976 – Inga Marte Thorkildsen, norsk politiker 1979 – Joe Thornton, canadisk ishockeyspiller 1983 – Aleksander Stokke Vallestad, norsk journalist 1983 – Kenneth Udjus, norsk fotballspiller 1985 – Gunnhild Sundli, norsk musiker 1986 – Lindsay Lohan, amerikansk skuespiller og musiker 1987 – Kim Sjøberg Bentsen, norsk fotballspiller 1987 – Ruslana Korsjunova, kasakhstansk fotomodell (d. 2008) 1987 – Esteban Granero, spansk fotballspiller 1988 – Edward Randell, britisk skuespiller 1988 – Sjur Røthe, norsk langrennsløper 1990 – Margot Robbie, skuespiller og produsent 1994 – Henrik Kristoffersen, norsk alpinist == Dødsfall == Se flere som døde 2. juli i Kategori:Dødsfall 2. juli. 862 – St. Svithun, angelsaksisk biskop av Winchester og Stavangers vernehelgen (f. 800) 1586 – Nostradamus, spåmann og sannsiger (f. 1503) 1903 – Pave Leo XIII (f. 1810) 1904 – Fredrik Gjertsen, norsk oversetter og forfatter (f. 1831) 1908 – Wilhelm Grube, tysk sinolog (f. 1855) 1961 – Ernest Hemingway, amerikansk forfatter (f. 1899) 1973 – Betty Grable, amerikansk skuespiller, sanger og danser (f. 1916) 1977 – Vladimir Nabokov, russisk-amerikansk forfatter (f. 1899) 1989 – Franklin J. Schaffner, amerikansk regissør (f. 1920) 1999 – Mario Puzo, amerikansk forfatter (f. 1920) 2004 – Carsten Klouman, norsk jazzmusiker (f. 1923) 2008 – Natasja Sjnajder, sovjetisk musiker (f. 1956) 2008 – Elizabeth Spriggs, britisk skuespiller (f. 1929) 2011 – Itamar Franco, brasiliansk politiker (f. 1930) 2011 – Paul Weeden, norsk-amerikansk musiker (f. 1923) 2012 – Tsutomu Koyama, japansk volleyballspiller (f. 1936) == Helligdager == Syftesok, den hellige Svithuns festdag (Svithun av Winchester). Maria besøkelsesdag. I den katolske kirke ble feiringen av dagen i 1969 flyttet til den 31. mai.

2. juli er den 183.

https://no.wikipedia.org/wiki/3._juli

2023-02-04

3. juli

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i juli']

3. juli er den 184. dagen i året. 185. i skuddår. Det er 181 dager igjen av året.

3. juli er den 184. dagen i året. 185. i skuddår. Det er 181 dager igjen av året. == Navnedag == Andrea, Andrine, André. == Historie == 0993 – Potsdam grunnlagt 1608 – Samuel de Champlain fullfører sin tredje reise fra Frankrike til Ny-Frankrike hvor han grunnlegger Québec by. 1775 – General George Washington ankommer Boston for å overta ledelsen av den kontinentale armé i beleiringen av Boston. 1938 – Verdensrekorden for damplokomotiv blir satt i Storbritannia da damplokomotivet Mallard nådde en hastighet på 203 km/h. 1976 – Operasjon Entebbe: Israelske kommandosoldater befridde passasjerer og besetning fra det kaprede Air France-flyet på Entebbe internasjonale lufthavn. === Norsk historie === 1767 – Første utgave av «Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger» utgis. Avisen får i 1927 navnet Adresseavisen. 1948 – Stortinget sier ja til Marshall-hjelpen. == Fødsler == Se flere som er født 3. juli i Kategori:Fødsler 3. juli. 1808 – Konráð Gíslason, islandsk språkforsker (d. 1891) 1820 – Julius Middelthun, norsk billedhogger (d. 1886) 1874 – Aagot Didriksen, norsk skuespiller (d. 1968) 1883 – Franz Kafka, tsjekkisk forfatter (d. 1924) 1917 – Brita Collett Paus, norsk hjelpearbeider (d. 1998) 1927 – Ken Russell, britisk regissør (d. 2011) 1936 – Baard Owe, norsk-født dansk skuespiller (d. 2017) 1937 – Tom Stoppard, britisk dramatiker 1938 – Knut Th. Gleditsch, norsk sportsjournalist (d. 2001) 1940 – Tor Nymo, norsk politiker 1940 – Peer Raben, tysk komponist (d. 2007) 1942 – Gunilla Bergström, svensk forfatter og illustratør (d. 2021) 1947 – Grethe Kausland, norsk sanger, skuespiller og revyartist (d. 2007) 1947 – Rolf Erling Andersen, norsk politiker (d. 2021) 1951 – Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier, haitisk politiker (d. 2014) 1952 – Torvald Sund, norsk forfatter 1953 – Bruce Kapler, amerikansk musiker 1957 – Thomas Flierl, tysk politiker 1960 – Perrine Pelen, fransk alpinist 1962 – Tom Cruise, amerikansk skuespiller 1964 – Yeardley Smith, amerikansk skuespiller 1965 – Connie Nielsen, dansk skuespiller 1971 – Geir Hasund, norsk fotballspiller 1973 – Aasmund Bjørkan, norsk fotballspiller 1974 – Robert Boateng, ghanesisk fotballspiller 1978 – Kim Kirchen, luxembourgsk syklist 1980 – Kim Holm, norsk tegneserieskaper 1987 – Sebastian Vettel, tysk Formel 1-fører 1988 – Winston Reid, danskfødt newzealandsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 3. juli i Kategori:Dødsfall 3. juli. 1890 – Eleonore Tscherning, dansk maler (f. 1817) 1896 – Marcelo H. del Pilar, filippinsk frihetspropagandist (f. 1850) 1899 – Gabriel Finne, norsk forfatter (f. 1866) 1904 – Theodor Herzl, østerriksk-jødisk journalist og den politiske sionismens grunnlegger (f. 1860) 1907 – Erik Nyström, svensk forfatter og misjonær (f. 1842) 1959 – Johan Bojer, norsk forfatter (f. 1872) 1963 – Povl Baumann, dansk arkitekt (f. 1878) 1969 – Brian Jones, britisk musiker (The Rolling Stones) (f. 1942) 1971 – Jim Morrison, vokalist i The Doors (f. 1943) 2001 – Delia Derbyshire, amerikansk musiker og komponist (f. 1937) 2001 – Billy Liddell, skotsk fotballspiller (f. 1922) 2003 – Johs. Andenæs, norsk jurist og professor i rettsvitenskap (f. 1912) 2003 – Hedy Schlunegger, sveitsisk alpinist (f. 1923) 2006 – Kari Shetelig Hovland, norsk forfatter og historiker (f. 1916) 2008 – Harald Heide-Steen jr., norsk skuespiller og sanger (f 1939) 2008 – Clive Hornby, britisk skuespiller (f. 1944) 2010 – Abu Daoud, palestinsk terrorist (f. 1937) 2011 – Anna Massey, britisk skuespiller (f. 1937) 2012 – Sergio Pininfarina, italiensk bildesigner (f. 1926) == Merkedager == Katolikkene feirer apostelen Thomas Den internasjonale tegneseriedagen

3. juli er den 184.

https://no.wikipedia.org/wiki/1._juli

2023-02-04

1. juli

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i juli']

1. juli er den 182. dagen i året, 183. i skuddår. Det er 183 dager igjen av året.

1. juli er den 182. dagen i året, 183. i skuddår. Det er 183 dager igjen av året. == Navnedag == Ask, Embla. == Historie == 1861 – Første nummeret av avisen L'Osservatore Romano kommer ut i Vatikanet. 1916 – Første verdenskrig: Slaget ved Somme innledes. 1933 – Norsk rikskringkasting (NRK) etableres. 1951 – Koreakrigen: Nord-Korea ber om våpenhvileforhandlinger. 1954 – Fjernkontrollen blir oppfunnet. 1954 – Den nordiske passunionen ble etablert. 1960 – En sovjetisk MiG jagerfly skyter ned et amerikansk RB-47 nord for Murmansk. To amerikanske offiserer overlever og havner i fengsel i Lubjanka. 1960 – Somalia blir selvstendig. 1962 – Burundi og Rwanda blir selvstendig. 1974 – Isabel Martínez de Perón overtar som president i Argentina, etter at hennes mann Juan Perón dør. 1980 – Vigdís Finnbogadóttir velges til å bli Islands fjerde president og verdens første demokratisk valgte kvinnelige president. 1997 – Hongkong ble gitt tilbake til Folkerepublikken Kina fra Storbritannia. 2000 – Øresundsbroen mellom Danmark og Sverige åpnes av kong Carl XVI Gustav av Sverige og dronning Margrethe II av Danmark. 2002 – Den internasjonale straffedomstolen ble etablert. 2004 – Den ubemannede romsonden Cassini-Huygens passerer gjennom ringene på Saturn og går inn i bane rundt planeten. 2006 – Minst 59 personer ble drept og 78 skadet da en bilbombe eksploderte ved en politipatrulje øst i Bagdad. 2006 – Mosambiks valuta reformeres da 1000 gamle metical ble gjort om til 1 ny metical. === Norsk historie === 1603 – Villads Adamssøn utnevnes til stadsmedikus i Bergen, den første offentlig ansatte lege i Norge. 1876 – Statistisk sentralbyrå opprettes. 1922 – Randaberg blir egen kommune, utskilt fra Hetland herred. 1935 – Det innføres en allmenn omsetningsavgift på 1 %. 1940 – Omsetningsavgiften heves fra 2 % til 3 %. 1943 – De første rikspoliti-soldatene begynner trening i Sverige. 1947 – Omsetningsavgiften settes ned fra 10 % til 6,25 %. 1954 – Lov om barnevern iverksatt (vedtatt i Stortinget 17. juli 1953). 1975 – Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v. med blant annet forbud mot tobakksreklame trer i kraft. 1988 – Lov om vern mot tobakksskader får et tillegg om rett til vern mot passiv røyking. 2006 – Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) opprettes. Dette er en av de største endringene i det norske velferdsapparatet. == Fødsler == Se flere som er født 1. juli i Kategori:Fødsler 1. juli. 1481 – Christian II, dansk-norsk konge (d. 1559) 1534 – Frederik II, dansk-norsk konge (d. 1588) 1646 – Gottfried Leibniz, tysk filosof (d. 1716) 1725 – Jean-Baptiste Donatien de Vimeur, fransk general (d. 1807) 1804 – Amandine-Aurore-Lucile Dupin (kjent som George Sand), fransk forfatter (d. 1876) 1816 – Christian Sundt, norsk forretningsmann, skipsreder og filantrop (d. 1901) 1821 – Arnt Peter Island, norsk offiser og politiker (d. 1906) 1847 – Johan C. Bugge, norsk politiker og lege (d. 1902) 1848 – Heinrich Hübschmann, tysk orientalist (d. 1908) 1856 – Cecil Bendall, britisk indolog (d. 1906) 1879 – Sigurd Kloumann, norsk ingeniør og industrileder (d. 1953) 1914 – Ahmad Hasan al-Bakr, irakisk president (d. 1982) 1914 – Christl Cranz, tysk alpinist (d. 2004) 1916 – Jean Jérôme Hamer, belgisk kardinal (d. 1996) 1916 – Olivia de Havilland, amerikansk skuespiller (d. 2020) 1917 – Milada Blekastad, norsk litteraturhistoriker og oversetter (d. 2003) 1923 – Kornél Pajor, ungarsk skøyteløper (d. 2016) 1926 – Mainhardt Graf von Nayhauß, tysk journalist (d. 2021) 1928 – Andreas Aarflot, norsk biskop 1930 – Gonzalo Sánchez de Lozada, boliviansk president 1934 – Jamie Farr, amerikansk skuespiller 1934 – Sydney Pollack, amerikansk skuespiller og regissør (d. 2008) 1936 – Roger Staub, sveitsisk alpinist (d. 1974) 1937 – Jan Helge Jansen, norsk politiker 1939 – Geir Helljesen, norsk journalist 1942 – Nandi Yellaiah, indisk politiker (d. 2020) 1945 – Deborah Harry, amerikansk musiker 1946 – Stefan Aust, tysk redaktør 1952 – Dan Aykroyd, canadisk komiker og skuespiller 1952 – Yayi Boni, beninsk president 1953 – Lawrence Gonzi, maltesisk statsminister 1953 – Jadranka Kosor, kroatisk journalist 1953 – Lyonpo Sangay Ngedup, bhutansk statsminister 1954 – Dang Van Ty, vietnamesisk–norsk maler, tegner og grafiker 1961 – Diana, fyrstinne av Wales (d. 1997) 1961 – Carl Lewis, amerikansk friidrettsutøver 1963 – Naser Khader, dansk politiker 1963 – Igor Zjelezovskij, hviterussisk skøyteløper (d. 2021) 1965 – Harald Zwart, norsk filmregissør 1966 – Frank De Bleeckere, belgisk fotballdommer 1967 – Pamela Anderson, amerikansk skuespiller 1970 – Moses Kiptanui, kenyansk friidrettsutøver 1971 – Melissa Arnette Elliott, amerikansk musiker 1972 – Bruno Kernen, sveitsisk alpinist 1972 – Steffi Nerius, tysk friidrettsutøver 1972 – Svetlana Zjurova, russisk skøyteløper 1975 – Sufjan Stevens, amerikansk musiker 1976 – Patrick Kluivert, nederlandsk fotballspiller 1976 – Ruud van Nistelrooy, nederlandsk fotballspiller 1976 – Rigobert Song, kamerunsk fotballspiller 1980 – Ben Wright, engelsk fotballspiller 1983 – Marit Larsen, norsk sanger og tekstforfatter 1985 – Lars Erik Hesbråten, norsk ishockeyspiller 1989 – Daniel Ricciardo, australsk formel 1-fører == Dødsfall == Se flere som døde 1. juli i Kategori:Dødsfall 1. juli. 1784 – Wilhelm Friedemann Bach, tysk organist (f. 1710) 1876 – Mikhail Bakunin, russisk anarkist (f. 1814) 1890 – Adolf Ebert, tysk romanist og litteraturhistoriker (f. 1820) 1896 – Harriet Beecher Stowe, amerikansk forfatter og slaverimotstander (f. 1811) 1905 – John Hay, amerikansk forfatter, journalist, diplomat og politiker (f. 1838) 1907 – John Mourly Vold, norsk filosof (f. 1850) 1925 – Erik Satie, fransk komponist (f. 1866) 1961 – Louis-Ferdinand Céline, fransk forfatter (f. 1894) 1976 – Anneliese Michel, tysk katolikk (f. 1952) 1980 – Charles Percy Snow, britisk vitenskapsmann og forfatter (f. 1905) 1997 – Robert Mitchum, amerikansk skuespiller (f. 1917) 2004 – Marlon Brando, amerikansk skuespiller (f. 1924) 2005 – Luther Vandross, amerikansk sanger (f. 1951) 2008 – Mel Galley, britisk musiker (f. 1948) 2008 – Mogens Glistrup, dansk politiker (f. 1926) 2009 – Karl Malden, amerikansk skuespiller (f. 1912) 2013 – Rolf Graf, norsk musiker (f. 1960) == Helligdager == Canadas nasjonaldag (Canada Day)

1. juli er den 182.

https://no.wikipedia.org/wiki/22._juli

2023-02-04

22. juli

['Kategori:Dager i juli']

For terrorangrepene i Norge i 2011, se Terrorangrepene i Norge 201122. juli er den 203. dagen i året. 204. i skuddår. Det er 162 dager igjen av året.

For terrorangrepene i Norge i 2011, se Terrorangrepene i Norge 201122. juli er den 203. dagen i året. 204. i skuddår. Det er 162 dager igjen av året. == Navnedag == Madeleine, Malene, Malin, Mali. == Historie == 1902 – Det internasjonale havforskningsrådet opprettes. 1933 – Wiley Post blir førstemann til å fly alene jorden rundt. Han bruker 7 dager, 18 timer og 45 minutt på 25 099,32 kilometer. 1934 – Den amerikanske bankraneren John Dillinger blir dødelig skadet av FBI utenfor en kino i Chicago. 1942 – Andre verdenskrig: Den systematiske deporteringen av jøder fra Warszawagettoen starter. 1946 – Bombingen av King David Hotel: Den militante jødiske organisasjonen Irgun bomber King David Hotel, hvor det britiske styret hadde sitt hovedkvarter. 91 døde, flesteparten sivile. 1977 – Den kinesiske lederen Deng Xiaoping kommer tilbake til makten. 1991 – Seriemorderen Jeffrey Dahmer blir arrestert etter at elleve lik blir funnet i leiligheten hans. 2003 – Amerikanske spesialstyrker stormer en bygning i Irak og dreper Saddam Husseins to sønner Uday og Qusay, samt Qusays 14 år gamle sønn Mustafa Hussein og en livvakt. 2005 – Britiske politifolk tror den brasilianske elektrikeren Jean Charles de Menezes var en selvmordsbomber, og skyter ham i hodet syv ganger. === Norsk historie === 1789 – Storofsen, Norgeshistoriens største flom, kulminerer. 1896 – Den danske prins Carl (senere Haakon VII) gifter seg med kusinen Maud. 1922 – Tre personer omkommer i en flyulykke ved Rørvik. Dette er den første større sivile flyulykken i Norge. 1972 – Sulitjelmabanen ble nedlagt og erstattet av fylkesveg 830. 2011 – Terrorangrepene i Norge 2011: Et bombeangrep på regjeringskvartalet og massedrap på Utøya dreper 77 mennesker og skader over 200. == Fødsler == Se flere som er født 22. juli i Kategori:Fødsler 22. juli. 1784 – Friedrich Bessel, tysk matematiker (d. 1846) 1821 – Cesare Dell'Acqua, italiensk maler (d. 1905) 1822 – Gregor Mendel, østerriksk genetiker (d. 1884) 1826 – Julius Stockhausen, tysk musiker (d. 1906) 1827 – Johannes Steen, norsk statsminister (d. 1906) 1832 – Colin Archer, norsk båtkonstruktør og båtbygger (d. 1921) 1832 – Ananias Dekke, norsk skipskonstruktør og politiker (d. 1892) 1885 – Alf Larsen, norsk forfatter (d. 1967) 1887 – Gustav Ludwig Hertz, tysk kvantefysiker og vinner av nobelprisen i fysikk 1925 (d. 1975) 1917 – Lothar Lindtner, norsk skuespiller (d. 2005) 1917 – Øyvind Vennerød, norsk regissør (d. 1991) 1920 – Ingvar Bakken, norsk politiker (d. 1982) 1922 – Eberhart Jensen, norsk professor i astronomi (d. 2003) 1923 – Bob Dole, amerikansk politiker (d. 2021) 1927 – Johan Martin Ferner, norsk forretningsmann, gift med prinsesse Astrid (d. 2015) 1934 – Louise Fletcher, amerikansk skuespiller (d. 2022) 1941 – Ole Jørgen Benedictow, norsk historiker 1943 – Nils Utsi, norsk skuespiller (d. 2019) 1944 – Rick Davies, britisk musiker 1946 – José Francisco Ruiz Massieu, meksikansk politiker (d. 1994) 1946 – Johnson Toribiong, palauisk president 1947 – Don Henley, amerikansk musiker 1949 – Mohammed bin Rashid Al Maktoum, emiratarabisk statsminister 1954 – Al Di Meola, amerikansk gitarist 1955 – Willem Dafoe, amerikansk skuespiller 1956 – Stein Erik Hagen, norsk forretningsmann 1957 – Wencke Ophaug, norsk fonetiker 1959 – Sverre Brandhaug, norsk fotballspiller 1962 – Steve Albini, amerikansk musiker og plateprodusent 1962 – Cathrine Ferner, norsk, datter av prinsesse Astrid og Johan Martin Ferner 1963 – Emilio Butragueño, spansk fotballspiller 1964 – Anneke von der Lippe, norsk skuespiller 1965 – Shawn Michaels, amerikansk fribryter 1966 – Lars Lenth, norsk forfatter, musiker og programleder 1966 – Hilde Hodnefjeld, norsk illustratør 1970 – Tore Strand Olsen, norsk serieskaper 1973 – Rufus Wainwright, kanadisk–amerikansk musiker og låtskriver 1974 – Franka Potente, tysk skuespiller 1980 – Dirk Kuyt, nederlandsk fotballspiller 1984 – Stewart Downing, engelsk fotballspiller 1987 – Charlotte Kalla, svensk langrennsløper 1988 – Thomas Kraft, tysk fotballspiller 1991 – Matthew James, engelsk fotballspiller 1992 – Selena Gomez, amerikansk skuespiller og sanger 2002 – Felix av Danmark, dansk prins 2013 – George av Cambridge, britisk arveprins == Dødsfall == Se flere som døde 22. juli i Kategori:Dødsfall 22. juli. 1376 – Simon Langham, engelsk kardinal (f. 1310) 1832 – Napoleon II av Frankrike (f. 1811) 1902 – Mieczysław Halka Ledóchowski, polsk katolsk kardinal (f. 1822) 1906 – Johan Christian Lund, norsk lege (f. 1830) 1908 – Randal Cremer, britisk politiker og nobelprisvinner (f. 1828) 1908 – Carlo Nocella, italiensk katolsk kardinal (f. 1826) 1934 – John Dillinger, amerikansk bankraner (f. 1903) 1978 – Sándor Kocsis, ungarsk fotballspiller (f. 1929) 1995 – Kolbjørn Stenødegård, norsk forfatter (f. 1937) 2003 – Uday Hussein, irakisk presidentsønn (f. 1964) 2005 – Jean Charles de Menezes, brasiliansk elektriker som ble tatt for selvmordsbomber og skutt og drept av britisk politi (f. 1978) 2006 – Jack Warden, amerikansk skuespiller (f. 1920) 2007 – Ulrich Mühe, tysk skuespiller (f. 1953) 2008 – Estelle Getty, amerikansk skuespiller (f. 1923) 2011 – Liste over omkomne etter terrorangrepet i Norge 2011 2012 – Ding Guangen, kinesisk politiker (f. 1929) 2012 – Oswaldo Payá, kubansk politisk aktivist og regimekritiker (f. 1952) 2012 – Håkon Randal, norsk politiker (f. 1930) 2018 – Tor Erling Staff, norsk advokat (f. 1933) == Helligdager == Helgenen Maria Magdalena == Titler == Titler i tilknytning til terrorangrepene 22. juli 201122. juli (TV-serie), miniserie (drama), produsert av NRK (2020). 22. juli-kommisjonen, også kalt Gjørv-kommisjonen, uavhengig kommisjon etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. 22. juli-senteret, et norsk statlig læringssenter. 22 July, spillefilm, regissert av Paul Greengrass (2018). Stortingets 22. juli-komité, særskilt komité i Stortinget (2011-2012). Utøya 22. juli, norsk spillefilm (2018), regi: Erik Poppe.

22. juli er den 203.

https://no.wikipedia.org/wiki/14._september

2023-02-04

14. september

['Kategori:Dager i september']

14. september er den 257. dagen i året og den 258. i skuddår. Det er 108 dager igjen av året.

14. september er den 257. dagen i året og den 258. i skuddår. Det er 108 dager igjen av året. == Navnedag == Ingebjørg, Ingeborg. == Historie == 1770 – Innføring av trykkefrihet i Danmark-Norge 1812 – Napoleonskrigene: Napoleons hær rykker inn i Moskva. 1911 – Russlands statsminister Pjotr Stolypin myrdes. 1930 – Riksdagsvalget i Tyskland gir NSDAP 18 % av stemmene og 107 av 577 representanter. 1960 – Oberst Joseph Mobutu begår statskupp i Kongo. 1960 – OPEC stiftes i Bagdad. 1984 – Shimon Peres tar over som Israels statsminister for Yitzhak Shamir. 1999 – Kiribati, Nauru og Tonga blir medlemmer av De forente nasjoner. 2000 – Microsoft lanserer operativsystemet Windows ME. === Norsk historie === 1261 – Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter ble kronet i Håkonshallen. 1345 – Gauldalsraset, som ofte betegnes som norgeshistoriens største naturkatastrofe. 1843 – To tredjedeler av Egersund brenner, uten at noen omkommer. 1948 – 15 omkommer i Kings Bay-ulykken 1948. 1962 – Et kvikkleireras på to millioner kubikkmeter i Skjelstadmark i Stjørdal. Én person omkom. 1987 – Ved kommune- og fylkestingsvalget har Fremskrittspartiet stor framgang og blir Norges tredje største parti. 2002 – Leknes i Lofoten får bystatus. 2005 – Tre omkommer i ras på Hatlestad terrasse. == Fødsler == Se flere som er født 14. september i Kategori:Fødsler 14. september. 1486 – Heinrich Cornelius Agrippa, tysk okkultist og magiker (d. 1535) 1583 – Albrecht von Wallenstein, böhmisk hertug og offiser under tredveårskrigen (d. 1634) 1782 – Christian Magnus Falsen, «Grunnlovens far» (d. 1830) 1811 – Johan Raatamaa, finsk predikant (d. 1899) 1833 – Richard Frederick Littledale, irsk teolog, prest og salmedikter (d. 1890) 1913 – Jacobo Arbenz Guzmán, guatemalansk president (d. 1971) 1914 – Lída Baarová, tsjekkisk-tysk skuespiller (d. 2000) 1919 – Ulf Aas, norsk tegner og illustratør (d. 2011) 1921 – Paulo Evaristo Arns, brasiliansk kardinal (d. 2016) 1922 – Michel Auclair, fransk skuespiller (d. 1988) 1927 – Edmund Casimir Szoka, amerikansk kardinal (d. 2014) 1928 – Astrid Gjertsen, norsk politiker og statsråd (d. 2020) 1928 – Alberto Korda, cubansk fotograf (d. 2001) 1936 – Walter Koenig, amerikansk skuespiller 1936 – Harry Danielsen, norsk politiker (d. 2011) 1937 – Renzo Piano, italiensk arkitekt 1937 – Dag C. Weberg, norsk politiker 1939 – Jack Sarfatti, amerikansk fysiker 1942 – Oliver Lake, amerikansk jazzmusiker 1942 – Roald Kyllingstad, norsk billedkunstner 1951 – Joe McDonnell, nordirsk medlem av PIRA (d. 1981) 1955 – Tore Vigerust, norsk historiker og lokalpolitiker 1959 – Morten Harket, norsk artist (a-ha) 1960 – Christian Petzold, tysk regissør og manusforfatter 1964 – Paoletta Magoni, italiensk alpinist 1965 – Dmitrij Medvedev, russisk president 1974 – Hicham El Guerrouj, marokkansk friidrettsutøver 1975 – Henrik Rød, norsk politiker 1977 – Hans Gunnar Omdal, norsk orienteringsløper 1979 – Geike Arnaert, belgisk musiker 1979 – Ivica Olić, kroatisk fotballspiller 1983 – Amy Winehouse, britisk musiker 1986 – Steven Naismith, skotsk fotballspiller 1991 – Lauri Dalla Valle, finsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 14. september i Kategori:Dødsfall 14. september. 407 – Johannes Chrysostomos, kirkefader (f. 347) 1836 – Aaron Burr, amerikansk visepresident (f. 1756) 1901 – William McKinley, amerikansk president (f. 1843) 1905 – Pierre Savorgnan de Brazza, fransk-italiensk oppdager og koloniadministrator (f. 1852) 1906 – Johan Sagadalen, norsk bjørneangrepsoffer (f. 1892) 1979 – Noor Mohammed Taraki, afghansk president (f. 1913) 1982 – Grace Kelly, amerikansk skuespiller (f. 1929) 1982 – Kristján Eldjárn, islandsk president (f. 1916) 2004 – Ove Sprogøe, dansk skuespiller (f. 1919) 2005 – Robert Wise, amerikansk regissør (f. 1914) 2006 – Mickey Hargitay, ungarsk skuespiller og kroppsbygger (f. 1926) 2009 – Keith Floyd, britisk kokk (f. 1943) 2009 – Patrick Swayze, amerikansk danser, skuespiller, sanger og sang-skribent (f. 1952) 2011 – Rudolf Mößbauer, tysk fysiker og nobelprisvinner (f. 1929) == Helligdager == Korsmesse om høsten, fra den katolske kirkes feiring av korsets opphøyelse, fra den gang keiser Heraklios gjenerobret Jerusalems kors i 628. == Referanser ==

14. september er den 257.

https://no.wikipedia.org/wiki/5._desember

2023-02-04

5. desember

['Kategori:Dager i desember']

5. desember er den 339. dagen i året, den 340. i skuddår. Det er 26 dager igjen av året.

5. desember er den 339. dagen i året, den 340. i skuddår. Det er 26 dager igjen av året. == Navnedag == Stine, Ståle == Historie == 1492 – Christofer Columbus blir den første europeer som setter sin fot på øya Hispaniola (nå Haiti og Den dominikanske republikk). 1848 – Den amerikanske presidenten James Knox Polk bekrefter at det er funnet store mengder gull i California. 1945 – Flight 19, fem treningsfly i den amerikanske marinen, forsvinner i Bermudatriangelet. 1950 – Koreakrigen: Kinesiske styrker gjenerobrer Pyongyang og jager FN-styrken på flukt sørover 1974 – Den siste av de nye episodene av Monty Python's Flying Circus blir sendt på BBC. 1977 – Egypts president Anwar al-Sadat proklamerer at landet bryter all kontakt med Syria, Libya, Algerie og Sør-Jemen. 1978 – Sovjetunionen signerer en «vennskapsavtale» med kommunistregjeringen i Afghanistan. 1995 – Byen Jaffna erobres av regjeringsstyrker fra Sri Lanka etter 49 dager med kamper. === Norsk historie === 1743 – Storeflaumen i 1743 var på sitt største. Dette er den største dokumenterte flom som har rammet Vestlandet. 1951 – Stavangerskes lokalrutebåt «Sandeid» er på vei i rute fra Skjoldavik til Stavanger med passasjerer og levende husdyr i full storm, da den synker i nordre innløpet til Mastrafjorden etter at brottsjø får lasten av livdyr til å forskyve seg. Syv av besetningen og en passasjer omkommer. 1973 – Oljekrisen: Det innføres kjøreforbud for private motorkjøretøyer i helgene. 2012 – Norge har sitt største forbruk av elektrisk kraft på 23,4 GW. Se artikkel Energi i Norge#Elektrisitetsproduksjon. == Fødsler == Se flere som er født 5. desember i Kategori:Fødsler 5. desember. 1443 – Pave Julius II (d. 1513) 1782 – Martin Van Buren, USAs 8. president (d. 1862) 1820 – Afanasij Fet, russisk poet (d. 1892) 1830 – Christina Rossetti, britisk poet (d. 1894) 1839 – George Armstrong Custer, amerikansk general (d. 1876) 1842 – Henrik Lauritz Sørensen, norsk botaniker og lærer (d. 1903) 1845 – Hans Nysom, norsk offiser, ingeniør og politiker (d. 1903) 1852 – Thomas Laub, dansk komponist (d. 1927) 1890 – Fritz Lang, østerriksk-amerikansk filmskaper (d. 1976) 1897 – Nunnally Johnson, amerikansk manusforfatter, filmprodusent og regissør (d. 1977) 1901 – Walt Disney, tegneserieskaper og filmprodusent (d. 1966) 1907 – Per Høst, norsk zoolog og dokumentarfilmskaper (d. 1971) 1911 – Waldemar Brøgger, norsk forfatter og forlagsmann (d. 1991) 1916 – Agneta Prytz, svensk skuespiller (d. 2008) 1917 – Wenche Foss, norsk teaterdiva (d. 2011) 1921 – Arnljot Strømme Svendsen, norsk økonom (d. 2022) 1927 – Kong Rama IX av Thailand (d. 2016) 1931 – Tommy Johnson, svensk skuespiller (d. 2005) 1932 – Little Richard, amerikansk musiker (d. 2020) 1936 – James Lee Burke, amerikansk forfatter 1943 – Eva Joly, norsk-fransk dommer 1945 – Moshe Katsav, israelsk president 1947 – Jørgen Kosmo, norsk politiker, minister og stortingspresident (d. 2017) 1956 – Krystian Zimerman, polsk pianist 1963 – Eddie Edwards, britisk skihopper 1966 – Torger Ødegaard, norsk politiker 1967 – Frank Luck, tysk skiskytter 1971 – Karl-Theodor Freiherr zu Guttenberg, tysk politiker 1974 – Frøydis Grorud, norsk musiker 1975 – Ronnie O'Sullivan, britisk snookerspiller 1979 – Khumiso Ikgopoleng, botswansk bokser 1979 – Nick Stahl, amerikansk skuespiller 1980 – Nils Noa, norsk DJ 1983 – Foued Kadir, algerisk fotballspiller 1984 – Oluwasegun Abiodun, nigeriansk fotballspiller 1984 – Faouzi Chaouchi, algerisk fotballspiller 1984 – Abdelkader Ghezzal, algerisk fotballspiller 1988 – Miralem Sulejmani, serbisk fotballspiller 1989 – Pamela Jelimo, kenyansk friidrettsutøver 1989 – Linet Masai, kenyansk friidrettsutøver 1995 - Alexander Sørloth, norsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 5. desember i Kategori:Dødsfall 5. desember. 1791 – Wolfgang Amadeus Mozart, østerriksk komponist (f. 1756) 1825 – Keiser Pedro II av Brasil (f. 1825) 1900 – Henrik Homan, norsk jurist (f. 1824) 1907 – Ekaterina Svanidze, Josef Stalins kone (f. 1885) 1926 – Claude Monet, fransk maler (f. 1840) 1997 – Jan Voigt, norsk skuespiller og museumsdirektør (f. 1928) 2002 – Magnar Sætre, norsk politiker (f. 1940) 2005 – John Alvheim, norsk politiker (f. 1930) 2005 – Odd Thorsen, norsk arkitekt (f. 1940) 2007 – Karlheinz Stockhausen, tysk komponist (f. 1928) 2007 – Rene Villanueva, filippinsk forfatter (f. 1954) 2008 – Aleksij II, russisk-ortodoks patriark (f. 1929) 2009 – Otto Graf Lambsdorff, tysk politiker (f. 1926) 2013 – Nelson Mandela, sørafrikansk politiker og samvittighetsfange (f. 1918) == Merkedager == Den internasjonale frivillighetsdagen. Et mangfold av frivillige organisasjoner feirer i dag at mennesker rundt i hele verden gjør en innsats – uten å tjene økonomisk på det. Feiring i Nederland av Sinterklaas. Dette er den nederlandske julefeiringen av St.Nicolas, biskop av Smyrna (dagens Izmir i Tyrkia), som etter sigende var meget gavmild.

5. desember er den 339.

https://no.wikipedia.org/wiki/1989

2023-02-04

1989

['Kategori:1989', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag. == Hendelser == === Første kvartal === ==== Januar ==== 1. januar – Næringslivets Hovedorganisasjon opprettes. 7. januar – Akihito blir keiser i Japan. 9. januar – Sjarken «Ove» forliser i Romsdal. To omkommer. 10. januar – Cubanske tropper begynner tilbaketrekningen fra Angola. 15. januar – Nordvestlandet rammes av en orkan som gjør store materielle skader. 17. januar – EF-kommisjonens formann Jacques Delors foreslår at EF og EFTA oppretter et nærmere samarbeid for å utvide EFs indre marked til også å gjelde EFTA-landene. 24. januar – Seriemorderen Ted Bundy blir henrettet i elektrisk stol i Florida, USA. 28. januar – Sjarken «Sektor» går ned i Gratangen. Tre omkommer. 30. januar – Den amerikanske ambassaden i Kabul, Afghanistan, blir stengt. ==== Februar ==== 3. februar – Miltærkupp i Paraguay. 8. februar – En Boeing 707 styrter i Santa Maria-fjellet på Azorene. 144 mennesker omkommer. 9. februar – Odd Lindbergs film on norsk selfangst utløser avskyreaksjoner i Europa. 14. februar – Ayatollah Khomeini erklærer fatwa mot forfatteren Salman Rushdie. 15. februar – Den sovjetiske tilbaketrekningen fra Afghanistan fullføres. 18. februar – Fangst på selunger forbys. 18. februar – Iran-Contras-saken: I USA starter rettssaken mot Oliver North. 24. februar – Ayatollah Ruhollah Khomeini utlover en dusør på 3 millioner amerikanske dollar for livet til forfatteren av Sataniske vers, Salman Rushdie. Et United Airlines Boeing 737 fra Hawaii til New Zealand får revet et hull i siden mens det er i lufta. Tre seterader og ni personer blir sugd ut av flyet. 27. februar – Jugoslavia innfører unntakstilstand i Kosovo. 28. februar – For første gang siden andre verdenskrig er det i Norge mer enn 130 000 uten fast arbeid. ==== Mars ==== 14.–16. mars – Møte mellom EFTA-landenes statsministre i Oslo, der de vedtar å be EF om forhandlinger om opprettelse av et europeisk økonomisk samarbeidsområde (EØS). 24. mars – Oljetankeren Exxon Valdez går på grunn i Alaska og forårsaker en av verdens største forurensningskatastrofer. 30. mars – Osebergfeltet og den første gassrørledningen til Fastlands-Norge åpnes. === Andre kvartal === ==== April ==== 2. april – Den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov ankommer Havanna, Cuba, for å møte Fidel Castro i et forsøk på å bedre forholdet mellom de to landene. 7. april – Den sovjetiske ubåten Komsomolets synker i Barentshavet ved kysten av Norge. 42 mennesker omkommer. 9. april – Den sovjetiske hæren bryter opp en demonstrasjon i Tbilisi, Georgia, noe som ender med 20 drepte og hundrevis av skadde. 15. april – Hillsborough-tragedien: 96 Liverpool-fans blir drept i en ulykke på Hillsborough Stadium i Sheffield, under FA-cupsemifinalen mellom Nottingham Forest og Liverpool FC. ==== Mai ==== 9. mai – Rullebrett tillates igjen i Norge etter å ha vært forbudt siden 1978. 20. mai – Demonstrasjoner og unntakstilstand i Beijing, Kina. Flere hundre tusen studenter inntar Den himmelske freds plass. 25. mai – 10 000 førskolelærere streiker i protest mot den nye Barnehageloven 29. mai – Professorer er heretter tjenestemenn, ikke embedsmenn. Dermed er de ikke lenger uoppsigelige. ==== Juni ==== 1. juni – Pave Johannes Paul II kommer til Norge. Dette er første gang en pave besøker Norge. Direktoratet for Naturforvaltning vedtok å frede flere planter, samt de to sommerfuglene: apollosommerfugl og mnemosynesommerfugl mot innsamling. 3. juni – Ayatollah Khomeini dør. Kinas restriksjoner mot pro-demokratiske dissidenter begynner, på Tiananmen-plassen. 4. juni – Massakren på Den himmelske freds plass: I Beijing, Kina stormer hæren Den himmelske freds plass, hvor flere hundre tusen demonstrerende ungdommer har samlet seg. Et ukjent antall demonstranter blir massakrert. Ayatollah Ali Khamenei blir valgt til øverste leder i Iran. 7. juni – Et DC-8 styrter ikke langt fra Paramaribo lufthavn, Surinam. 168 mennesker omkommer. 22. juni – Våpenhvile i borgerkrigen i Angola. === Tredje kvartal === ==== Juli ==== 7. juli – Atlanterhavsveien åpnes. 17. juli – Østerrike søker om medlemskap i EF. 19. juli – Et McDonnell Douglas DC-10 med United Airlines Flight 232 nødlander i Sioux City, USA. 110 av 295 mennesker omkommer. 27. juli – I Sverige blir Christer Pettersson dømt til livsvarig fengsel for mordet på statsminister Olof Palme. ==== August ==== 8. august – Reketråleren «Skille jr.» kantrer og synker på Thor Iversen-banken i Barentshavet. En omkommer. 17. august – Ali Akbar Hashemi Rafsanjani blir president i Iran. 24. august – Polen får sin første ikke-kommunistiske statsminister siden andre verdenskrig. 25. august – Den amerikanske romsonden Voyager 2 passerer Neptun. ==== September ==== 8. september – Et norsk passasjerfly styrter i Partnair-ulykken utenfor Hirtshals. Alle de 55 ombord omkommer. 8. september – Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark opprettes. 11. september – Ungarn åpner grensene mot Østerrike. Dette resulterer i masseflukt av østtyskere via Ungarn. 21. september – Olavshallen konserthall i Trondheim åpnes. 26. september – Vietnam fullfører tilbaketrekningen fra Kambodsja. === Fjerde kvartal === 9. oktober – Det første Sametinget åpnes. 16. oktober – Oslo Børs faller med 10,7%. Det er det tredje største fallet i børsens historie. 23. oktober – Ungarn blir republikk. 2. november – Ved ankebehandlingen blir drapsdømte Christer Petterson frifunnet for mordet på Sveriges statsminister Olof Palme. 7. november – Folkeoppstand tvinger regjeringen i Øst-Tyskland til å gå av. 9. november – Berlinmuren faller. 30. november – Tsjekkoslovakia åpner grensene mot Østerrike. 17. desember – den første simpsons episoden blir vist på tv. 20. desember – Opprør i Romania. 22. desember – Romanias president Nicolae Ceausescu styrtes. 25. desember – I Romania henrettes Nicolae Ceausescu og hans kone Elena. 29. desember – Tsjekkoslovakia får sin første ikke-kommunistiske president siden 1948. == Jubileer og markeringer == === 300-års jubiléer === 1689 – Forsikringsselskapet Gjensidige ble etablert. === 200-års jubiléer === Den franske revolusjon begynner. 7. januar – USAs første nasjonale valg blir avholdt. 4. februar – George Washington blir enstemmig valgt til USAs første president. 14. juli – Bastillen blir stormet under den franske revolusjonen. 22. juli – Storofsen, Norgeshistoriens største flom. === 100-års jubiléer === 31. mars – Eiffeltårnet innvies. 28. oktober – Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889 blir den første store organiserte streiken i norsk arbeiderhistorie. === Andre === 31. januar – 30 år siden den første amerikanske satellitten, Explorer 1, skytes opp. 9. mars – 30 år siden Barbiedukken blir lagt ut for salg. 29. mars – 50 år siden Francos nasjonalister går seirende ut av den spanske borgerkrigen. 1. juni – 50 år siden Oslo lufthavn Fornebu åpnes. 7. juni – 75 år siden Panamakanalen åpnes. 29. juni – 30 år siden Atomreaktoren i Halden, verdens første kokende tungtvannsreaktor settes i drift. 28. juli – 75 år siden første verdenskrig bryter ut. 30. juli – 75 år siden Tryggve Gran foretar den første flygingen over Nordsjøen. 23. august – 50 år siden Tyskland og Sovjetunionen inngår en ikkeangrepsavtale. 1. september – 50 år siden Tyskland invaderer Polen og 2. verdenskrig bryter ut. 12. september – 30 år siden den sovjetiske romsonden Luna 2 krasjlander på Månens overflate. 30. september – 30 år siden Norges første kvinnelige politikonstabler kommer i tjeneste. 29. desember – 30 år siden Norge ble EFTA-medlem. == Personer == === Fødsler === ==== Første kvartal ==== 22. januar – Mette Brandt Bjerknæs, norsk båtracefører 5. februar – Jeremy Sumpter, amerikansk skuespiller 22. februar – Rolf Daniel Vikstøl, norsk fotballspiller 3. mars – Boti Goa, ivoriansk fotballspiller 10. mars – Mildred Alango, kenyansk taekwondoutøver 13. mars – Harry Melling, britisk skuespiller 16. mars – Hasheem Thabeet, tanzaniansk basketballspiller 16. mars – Theo Walcott, engelsk fotballspiller 23. mars – Eric Maxim Choupo-Moting, kamerunsk fotballspiller ==== Andre kvartal ==== 1. april – David N'Gog, fransk fotballspiller 4. april – Gloria Koussihouede, beninsk svømmer 11. mai – Giovani dos Santos, mexicansk fotballspiller 1. juni – Sammy Alex Mutahi, kenyansk friidrettsutøver 2. juni – Freddy Adu, ghanesisk fotballspiller 27. juni – Matthew Lewis, britisk skuespiller 30. juni – Asbel Kiprop, kenyansk friidrettsutøver ==== Tredje kvartal ==== 1. juli – Daniel Ricciardo, australsk Formel 1-fører 5. juli – Dejan Lovren, kroatisk fotballspiller 10. juli – Dominic Adiyiah, ghanesisk fotballspiller 18. juli – Jørgen Foss, norsk skuespiller 23. juli – Daniel Radcliffe, britisk skuespiller 26. juli – Issah Samir, ghanesisk bokser 20. august – Silas Kiplagat, kenyansk friidrettsutøver 21. august – Judd Trump, engelsk snookerspiller 22. august – Samuel Inkoom, ghanesisk fotballspiller 28. august – Valtteri Bottas, finsk Formel 1-fører 1. september – Daniel Sturridge, engelsk fotballspiller 1. september – Bill Kaulitz, tysk artist 1. september – Tom Kaulitz, tysk artist 8. september – Tim «Avicii» Bergling, svensk komponist og musikkprodusent (d. 2018) ==== Fjerde kvartal ==== 11. oktober – Michelle Wie, amerikansk golfspiller 10. november – Daniel Adjei, ghanesisk fotballspiller 5. desember – Pamela Jelimo, kenyansk friidrettsutøver 5. desember – Linet Masai, kenyansk friidrettsutøver 13. desember – Taylor Swift, amerikansk sanger 22. desember – Jordin Sparks, amerikansk sanger 27. desember – Alhassane Dosso, ivoriansk fotballspiller === Dødsfall === ==== Første kvartal ==== 6. januar – Hirohito av Japan, japansk keiser (f. 1901) 23. januar – Salvador Dali, spansk maler (f. 1904) 24. januar – George Knudson, canadisk golfspiller (f. 1937) 4. februar – Thorkild Hansen, dansk forfatter (f. 1927) 6. februar – Chris Gueffroy, østtysk flyktning (f. 1968) 9. februar – Osamu Tezuka, japansk mangategner og animatør (f. 1928) 12. februar – Thomas Bernhard, østerriksk forfatter (f. 1931) 13. februar – James Bond, amerikansk ornitolog (f. 1900) 2. mars – Claus Egil Feyling, norsk politiker (f. 1916) ==== Andre kvartal ==== 7. april – Per Hysing-Dahl, norsk stortingspresident (f. 1920) 12. april – Sugar Ray Robinson, amerikansk bokser (f. 1921) 15. april – Hu Yaobang, kinesisk politiker (f. 1915) 19. april – Daphne du Maurier, britisk forfatter (f. 1907) 30. april – Sergio Leone, italiensk regissør (f. 1921) 8. mai – Mario Boano, italiensk karosseribygger (f. 1903) 3. juni – Ayatollah Khomeini, iransk leder (f. 1902) 14. juni – Joseph Albert Malula, kongolesisk kardinal (f. 1917) 16. juni – Helga Haase, tysk skøyteløper (f. 1934) 18. juni – Jan Garwick, norsk matematiker og informatiker (f. 1916) 21. juni – Bjørn Skaare, norsk ishockeyspiller (f. 1958) ==== Tredje kvartal ==== 2. juli – Franklin J. Schaffner, amerikansk regissør (f. 1920) 13. juli – Appapillai Amirthalingam, srilankisk politiker (f. 1927) 16. juli – Herbert von Karajan, østerriksk dirigent (f. 1908) 19. juli – Kazimierz Sabbat, polsk eksilpresident (f. 1913) 5. august – John Larsen, norsk skytter (f. 1913) 6. august – Kateb Yacine, algerisk forfatter (f. 1929) 18. august – Imre Németh, ungarsk friidrettsutøver (f. 1917) 23. august – R. D. Laing, britisk psykiater (f. 1927) 25. august – Hans Børli, norsk dikter (f. 1918) 22. september – Irving Berlin, amerikansk komponist (f. 1888) 28. september – Ferdinand E. Marcos, filippinsk president (f. 1917) ==== Fjerde kvartal ==== 2. oktober – Paola Barbara, italiensk skuespillerinne (f. 1912) 4. oktober – Graham Chapman, britisk komiker (f. 1941) 6. oktober – Bette Davis, amerikansk skuespiller (f. 1908) 16. oktober – Hans Frette, norsk politiker (f. 1927) 16. oktober – Walter Farley, amerikansk forfatter (f. 1915) 30. oktober – Ingeborg Refling Hagen, norsk forfatter (f. 1895) 30. november – Ahmadou Ahidjo, kamerunsk president (f. 1924) 30. november – Alfred Herrhausen, tysk bankmann (f. 1930) 14. desember – Andrej Sakharov, sovjetisk fysiker og fredsprisvinner (f. 1921) 22. desember – Samuel Beckett, irsk-fransk forfatter og dramatiker (f. 1906) 25. desember – Nicolae Ceaușescu, rumensk diktator (f. 1918) 30. desember – Gunn Vigdis Olsen-Hagen, norsk politiker (f. 1946) == Idrett == Marc Girardelli, Luxembourg, vinner verdenscupen i alpint. Liverpool FC blir engelsk FA-cup-mester. Viking blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Molde 2–1 i finale-omkamp. (Første kamp: 2–2). Lillestrøm blir seriemester i fotball for menn. Klepp blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Trondheims-Ørn 2–1 i finalen. Asker blir seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Milwaukee i USA, dette er første gang damer og herrer har VM sammen; For herrer vinner Canada vinner foran Sveits. For damer vinner Canada vinner foran Norge. Den internasjonale paralympiske komité stiftes. Steve Davis vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått John Parrott 18–3 i finalen. == Musikk == The Rolling Stones – Steel Wheels Steve Hogarth tar over som vokalist i Marillion Peter Gabriel – Passion (soundtrack-album) Alice Cooper – "Prince of darkness" og "Trash" Marillion – Seasons End Mike Oldfield – Earth Moving Vazelina Bilopphøggers – Tempo deLillos – Hjernen er alene Guns N' Roses – Appetite for destruction Chris Rea – The Road to Hell Stratovarius – "Fright Night" Soundgarden – Louder than Love Joe Satriani – Flying in a Blue Dream Hiro Yamamoto sluttet i Soundgarden og bandet får den nye bassgitaristen Jason Everman. Gitarkameratene – Gitarkameratene Øystein Sunde – Kjekt å ha som han blir Årets spellemann for. Tina Turner gir ut albumet Foreign Affair The Stone Roses – The Stone Roses == Litteratur == Colin Dexter – The Wench Is Dead (Mord på Oxfordkanalen) Gabriel García Márquez – El general en su laberinto (Generalen i sin labyrint) Carl Hiaasen – Skin Tight (Huden full) John Irving – A Prayer for Owen Meany (En bønn for Owen Meany) Kazuo Ishiguro – The Remains of the Day (Resten av dagen) Salman Rushdie – The Satanic Verses (Sataniske vers) Lars Saabye Christensen – Stempler Lars Saabye Christensen – Vesterålen Bergljot Hobæk Haff – Den guddommelige tragedie Idar Lind – 13 takters blues Herbjørg Wassmo – Dinas bok Gert Nygårdshaug – Mengele Zoo == Nobelprisvinnere == Fysikk – Norman F Ramsey, Hans G Dehmelt, Wolfgang Paul Kjemi – Sidney Altman, Thomas R Cech Medisin – J Michael Bishop, Harold E Varmus Litteratur – Camilo José Cela Fred – Dalai Lama Økonomi – Trygve Haavelmo

1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

https://no.wikipedia.org/wiki/1969

2023-02-04

1969

['Kategori:1969', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. == Begivenheter == Arpanet, forløperen til Internett, lanseres for det amerikanske forsvaret. === Første kvartal === 10. januar – Sverige anerkjenner Nord-Vietnam. 14. januar – En eksplosjon ombord på USS «Enterprise» utenfor Hawaii, 25 mennesker omkommer. 15. januar – Sovjetunionen skyter opp Sojuz 5. 16. januar – I Tsjekkoslovakia brenner Jan Palach seg til døde i protest mot den sovjetiske okkupasjonen. 17. januar – Led Zeppelin gir ut sitt legendariske debutalbum; Led Zeppelin. 24. januar – Unntakstilstand i Madrid. 300 studenter arresteres. 25. januar – Vietnamkrigen: Fredsforhandlinger innledes i Paris. 30. januar – The Beatles gir sin siste offentlige opptreden på taket av Apple Records. 3. februar – Yasir Arafat blir PLOs leder. 9. februar – Første flygning med en jumbojet 24. februar – USA skyter opp mars-sonden Mariner 6. februar – avisen Klassekampen etableres. 2. mars – Sammenstøt mellom sovjetiske og kinesiske styrker langs den sovjetisk-kinesiske grensen. Concorde gjør sin første vellykkede flytur. 3. mars – Apollo-programmet: NASA skyter opp Apollo 9 for å teste månelandingsmodulen. Sirhan Sirhan innrømmer at det var han som drepte den amerikanske presidentkandidaten Robert F. Kennedy. 10. mars – James Earl Ray tilstår drapet på Martin Luther King jr. Ray trakk senere tilbake tilståelsen. 13. mars – Apollo-programmet: Apollo 9 returnerer til Jorden etter å testet månelandingsmodulen. 16. mars – Et venezuelansk DC-9 krasjer like etter avgang i Maracaibo, Venezuela. 155 mennesker omkommer. 17. mars – Golda Meir avlegger ed som Israels fjerde statsminister. === Andre kvartal === 2. april – Det innføres pressesensur i Tsjekkoslovakia. 3. april – Vietnamkrigen: USA annonserer at de vil begynne å «vietnamisere» krigen i Vietnam, slik at Sør-Vietnam selv skal klare å håndtere krigen mot Nord-Vietnam. 7. april – Internetts symbolske fødselsdato; publikasjonen av RFC 1. 17. april – Sirhan Sirhan blir funnet skyldig i drapet på Robert F. Kennedy. 28. april – Den franske presidenten Charles de Gaulle offentliggjør at han trekker seg etter å ha tapt en folkeavstemning. 10. mai – Vietnamkrigen: Slaget ved Đồi Ap Bia, kjent som slaget om Hamburger Hill starter. 16. mai – Den sovjetiske romsonden Venera 5 lander på Venus. 18. mai – Apollo-programmet: Apollo 10 skytes opp, den fjerde bemannede ferden i Apollo-programmet. 20. mai – Vietnamkrigen: I USA setter Nasjonalgarden i California inn helikoptre som angriper antikrigsdemonstranter med tåregass. 23. mai – Rockebandet The Who gir ut Tommy, den første rockeoperaen. 25. mai – Thor Heyerdahls Ra I-ekspedisjon legger ut fra Safi i Marokko. 26. mai – John Lennon og Yoko Ono starter sin bed-in i Montréal. 26. mai – Apollo 10 vender tilbake. Ferden var generalprøven før den første månelandingen med Apollo 11, turen var identisk med unntak av selve landingen. 8. juni – Vietnamkrigen: USAs president Richard Nixon erklærer i møte med Sør-Vietnams president Nguyen Van Thieu at USA vil trekke tilbake 25 000 soldater fra Vietnam innen september. 20. juni – Rhodesia får ny grunnlov med rasedeling. 28. juni – Stonewall-opprøret i New York markerer starten på den moderne homobevegelsen. === Tredje kvartal === 14. juli – Fotball-krigen: En fotballkamp mellom Honduras og El Salvador resulterer i opprør, masseutvisninger og til slutt at styrker fra El Salvador angriper Honduras. 16. juli – Apollo 11 skytes opp på vei mot den første Månelandingen. 18. juli – Mannskapet må forlate den synkede Ra I i åpen sjø. 20. juli – Våpenhvile i fotball-krigen. 20. juli – Neil Armstrong og Buzz Aldrin blir de første mennesker som, ombord på Apollo 11, lander på Månen (21:17:40 norsk tid). 21. juli – Neil Armstrong blir det første mennesket som setter sin fot på månen (03:56 norsk tid). 3. august – Voldsomme gatekamper mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland. 14. august – Den britiske hæren settes inn for å skille stridende katolikker og protestanter i Nord-Irland. 15. august – Woodstock-festivalen åpner. 1. september – Muammar al-Gaddafi leder et statskupp i Libya. 22. september – Kraftig orkan herjet over Skandinavia. Den skapte enorme ødeleggelser i Rogaland, og 13 mennesker omkom som følge av stormen i Danmark og Sverige. 26. september – I Tsjekkoslovakia avsettes nasjonalforsamlingens president Alexander Dubček. === Fjerde kvartal === 15. oktober – Vietnamkrigen: I USA demonstrerer nær 2 millioner under Moratorium for avslutning av Vietnamkrigen. 22. oktober – Led Zeppelin gir ut det klassiske albumet Led Zeppelin II. 3. november – Vietnamkrigen: Etter de omfattende antikrigs-demonstrasjonene ber USAs president Richard Nixon i en fjernsynstale om støtte fra the silent majority – «det tause flertall». 13. november – Vietnamkrigen: I USA gjennomfører antikrigs-demonstranter The March Against Death i landets hovedstad, Washington, D.C. 15. november – Vietnamkrigen: Inntil en halv million antikrigsdemonstranter samler seg i Washington, D.C., som en del av Moratorium for avslutning av Vietnamkrigen. 15. november – I Barentshavet kolliderer den amerikanske ubåten USS Gato med den sovjetiske ubåten K-19. 19. november – Apollo 12 gjennomfører den andre bemannede månelandingen. 10. desember – Kirunastreiken lammer malmfeltene i Nord-Sverige. === Norsk historie === 7. februar – avisen Klassekampen etableres 2. mars – Vinneren av den norske Melodi Grand Prix-finalen – «Oj, oj, oj så glad jeg skal bli» – utsettes for tidenes slakt for åpent kamera, rett etter premieutdelingen. 8. mars – Snøras i Skårdalen, Oppdal. Syv omkommer. 15. mars – Banklinebåten «Vikegg» går ned i Nordsjøen. Tre omkommer. 6. april – En bil blir truffet av et tog på en planovergang ved Darbu. Åtte omkommer. 22. april – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa trer i kraft. Grunnskolen blir 9-årig. 14. mai – Bybrann i Tromsø. 13. juni – Ny skattelov med innføring av merverdiavgift vedtas i Norge. 27. august – Norges tre første distriktshøgskoler – Rogaland distriktshøgskole, Møre og Romsdal distriktshøgskole og Agder distriktshøgskole – åpner. 8. september – Stor framgang for Arbeiderpartiet ved stortingsvalget i Norge. 26. september – Det innføres prisstopp i Norge. 20. november – Fraktefartøy «Sandbjørn» er på reise Forsand-Lista med sand og singel da den kantrer og synker utenfor Obrestad fyr på Jæren. Hele besetningen på 6 omkommer. 10. desember – Linebåten «Ulstein 2» grunnstøter og går ned ved Runde på Sunnmøre. Seks omkommer. 23. desember – Oljeselskapet Phillips Petroleum Company offentliggjør det første oljefunn i norske del av Nordsjøen. == Fødte == === Januar === 5. – Petra Behle, tysk skiskytter 11. – Øystein Olsen, norsk ishockeyspiller 11. – Verne Troyer, amerikansk skuespiller 12. – Solveig Horne, norsk politiker 13. – Stefania Belmondo, italiensk langrennsløper 13. – Jón Júlíus Filippusson, islandsk musiker 13. – Stephen Hendry, britisk snookerspiller 14. – Jason Bateman, amerikansk skuespiller 14. – Dave Grohl, amerikansk musiker 14. – Helge Solum Larsen, norsk politiker 18. – David Bautista, amerikansk fribryter 20. – Tommy Michaelsen, norsk musiker 21. - Trine Søreide Jansen, norsk historiker og arkivar 23. – Andrej Kantsjelskis, russisk fotballspiller 24. – Maida Abdallah, tanzaniansk politiker === Februar === 1. – Gabriel Batistuta, argentinsk fotballspiller 2. – Georg Buljo, norsk musiker 3. – Retief Goosen, sørafrikansk golfspiller 6. – Massimo Busacca, sveitsisk fotballdommer 11. – Jennifer Aniston, amerikansk skuespiller 12. – Anneli Drecker, norsk sanger 12. – Petra Kronberger, østerriksk alpinist 15. – Fulvio Valbusa, italiensk langrennsløper 17. – Reidar Hjermann, norsk psykolog 19. – Ståle Storløkken, norsk jazzmusiker 20. – Kjell Ove Hauge, norsk friidrettsutøver 22. – Brian Laudrup, dansk fotballspiller 23. – Michael Campbell, newzealandsk golfspiller === Mars === 1. – Mette Veiseth, norsk Frøken Norge-vinner 3. – Erik Hoftun, norsk fotballspiller 6. – Aslag Guttormsgaard, norsk musiker og skuespiller 7. – Takanori Kono, japansk kombinertløper 15. – Håkon Gulbrandsen, norsk diplomat og politiker 18. – Vasyl Ivantsjuk, ukrainsk sjakkspiller 20. – Stian Hole, norsk illustratør og grafisk designer 22. – Tale Næss, norsk forfatter 24. – Stephan Eberharter, østerriksk alpinist 26. – Rolf Muntz, nederlandsk golfspiller 30. – Elisabeth Ferner, datter av prinsesse Astrid === April === 1. – Dean Windass, engelsk fotballspiller 4. – Freddy de Ruiter, norsk politiker 11. – Bjarte Bruland, norsk historiker 11. – Michael von Grünigen, sveitsisk alpinist 14. – Vebjørn Selbekk, norsk redaktør og journalist 20. – Erik Holtan, norsk fotballspiller 21. – John Kibowen, kenyansk friidrettsutøver 26. – Per Tore Woie, norsk politiker === Mai === 1. – Tommy Gjølga, norsk friidrettsutøver 4. – Cathrine Grøndahl, norsk lyriker 10. – Dennis Bergkamp, nederlandsk fotballspiller 15. – Carsten Thomassen, norsk journalist (d. 2008) 24. – Erlend Loe, norsk forfatter 28. – Pål Espen Kilstad, norsk journalist og komiker === Juni === 1. – Siv Jensen, norsk politiker 7. – Joachim av Danmark, dansk prins 10. – Ronny Johnsen, norsk fotballspiller 13. – Joseph Keter, kenyansk friidrettsutøver 14. – Steffi Graf, tysk tennisspiller 15. – Ice Cube, amerikansk musiker og skuespiller 15. – Oliver Kahn, tysk fotballspiller 17. – Paul Tergat, kenyansk friidrettsutøver 18. – Anne Marit Bjørnflaten, norsk politiker 18. – Bård Tufte Johansen, norsk komiker 21. – Gabriella Paruzzi, italiensk langrennsløper 24. – Sissel Kyrkjebø, norsk sanger 26. – Geir Moen, norsk friidrettsutøver === Juli === 14. – Jaroslav Sakala, tsjekkisk skihopper 17. – Jaan Kirsipuu, estisk syklist 18. – Hege Riise, norsk fotballspiller 20. – Josh Holloway, amerikansk skuespiller 24. – Jennifer Lopez, amerikansk sanger og skuespiller 27. – Thomas Seltzer, norsk musiker 27. – Triple H, amerikansk fribryter === August === 6. – Arne Indrebø, norsk friidrettsutøver 6. – Elliott Smith, amerikansk musiker (d. 2003) 8. – Roger Nilsen, norsk fotballspiller 11. – Atle Antonsen, norsk komiker 12. – Keith Stroud, engelsk fotballdommer 14. – Maj Helen Nymoen, norsk langrennsløper 17. – John Markus Lervik, norsk forretningsmann 18. – Klaus Joacim Sonstad, norsk journalist 19. – Matthew L. Perry, kanadisk–amerikansk skuespiller 28. – Joakim Haeggman, svensk golfspiller 29. – Joe Swail, nordirsk snookerspiller === September === 1. – Henning Berg, norsk fotballspiller og trener 7. – Bjørn Johansen, norsk fotballspiller 8. – Lars Bohinen, norsk fotballspiller 8. – Gary Speed, walisisk fotballspiller (d. 2011) 10. – Lars Marius Furu, norsk siviløkonom og bedriftsleder (d. 2008) 12. – Ángel Cabrera, argentinsk golfspiller 12. – Mika Myllylä, finsk langrennsløper (d. 2011) 16. – Espen Graff, norsk journalist 23. – Rod Pampling, australsk golfspiller 24. – Shawn Crahan, amerikansk musiker 25. – Catherine Zeta-Jones, britisk skuespiller 29. – Tore Pedersen, norsk fotballspiller 30. – Kristin Kaspersen, svensk programleder === Oktober === 1. – Marcus Stephen, naurisk politiker og vektløfter 2. – Trine Skei Grande, norsk politiker 3. – Gwen Stefani, amerikansk sanger 8. – Sigbjørn Mostue, norsk forfatter 10. – Kåre Fostervold, norsk politiker 11. – Constantijn av Nederland, nederlandsk prins 15. – Ed Stielstra, amerikansk hundekjører 16. – Per Ivar Staberg, norsk fotballdommer 17. – Ernie Els, sørafrikansk golfspiller 19. – Dieter Thoma, tysk skihopper 23. – Trudi Canavan, australsk forfatter 25. – Oleg Salenko, russisk fotballspiller === November === 1. – Oscar Julian Ruiz, colombiansk fotballdommer 4. – Matthew McConaughey, amerikansk skuespiller 10. – Jens Lehmann, tysk fotballspiller 10. – Harald Dose, norsk sanger 15. – Christopher Grøndahl, norsk forfatter og dramatiker 22. – Åge Sten Nilsen, norsk musiker 28. – Hanne Ørstavik, norsk forfatter 28. – Erik Ødegaard, norsk maler og illustratør 29. – Lars Håvard Haugen, norsk musiker 29. – Anniken Huitfeldt, norsk politiker 30. – Mike Stone, amerikansk musiker === Desember === 3. – Halvard Hanevold, norsk skiskytter (d. 2019) 4. – Jay-Z, amerikansk rapper 9. – Bixente Lizarazu, fransk fotballspiller 10. – Rune Høydahl, norsk terrengsyklist 11. – Viswanathan Anand, indisk sjakkspiller 11. – Stig Inge Bjørnebye, norsk fotballspiller 12. – Gry Moursund, norsk illustratør 19. – Richard Hammond, britisk programleder, journalist og forfatter 20. – Henriette Lien, norsk skuespiller 20. – Kenji Ogiwara, japansk kombinertløper 20. – Tsugiharu Ogiwara, japansk kombinertløper 22. – Myriam Bédard, kanadisk skiskytter 25. – Fred Børre Lundberg, norsk kombinertløper 25. – Fred Onyancha, kenyansk friidrettsutøver 28. – Linus Torvalds, finsk dataprogrammerer 31. – Are Kalvø, norsk komiker == Dødsfall == 11. januar – Lars Berg, norsk forfatter (f. 1901) 3. februar – Al Taliaferro, amerikansk tegneserieskaper (f. 1905) 5. februar – Thelma Ritter, amerikansk skuespiller (f. 1902) 28. mars – Dwight D. Eisenhower, amerikansk president (f. 1890) 11. april – Ludvig Irgens-Jensen, norsk komponist (f. 1894) 1. juni – Ivar Ballangrud, norsk skøyteløper (f. 1904) 3. juli – Brian Jones, britisk musiker (f. 1942) 8. august – Reidar Bøe, norsk musiker (f. 1925) 9. august – Sharon Tate, amerikansk skuespiller (f. 1943) 15. august – Tom Mboya, kenyansk politiker (f. 1930) 31. august – Rocky Marciano, italiensk-amerikansk bokser (f. 1923) 3. september – Hồ Chí Minh, vietnamesisk statsleder (f. 1890) 12. oktober – Sonja Henie, norsk kunstløperske (f. 1912) 21. oktober – Jack Kerouac, amerikansk forfatter (f. 1922) 20. desember – Adolfo Consolini, italiensk friidrettsutøver (f. 1917) 21. desember – Ilse Steppat, tysk skuespiller (f. 1917) – Knut Knutsson Steintjønndalen, norsk felemaker (f. 1887) == Idrett == Karl Schranz, Østerrike, vinner verdenscupen i alpint. Bodø/Glimt blir nordnorsk mester i fotball, dette er også det siste mesterskapet som blir arrangert. Strømsgodset blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 5-3 i finale-omkamp. (Første kamp: 2-2) Rosenborg blir seriemester i fotball. Curling-VM for herrer arrangeres i Perth i Skottland, og Canada vinner foran USA. == Musikk == August Woodstockfestivalen 26. september – The Beatles utgir Abbey Road 5. desember - The Rolling Stones utgir Let It Bleed 12. januar – Led Zeppelin utgir debutplata Led Zeppelin og Led Zeppelin II - 22. oktober Deep Purple slipper The Book of Taliesyn, Deep Purple og Concerto for Group and Orchestra (i ... Europa) The Who gir ut Tommy Alice Cooper – Pretties for You Neil Young – Neil Young og Everybody Knows This Is Nowhere Iggy Pop & the Stooges – The Stooges Captain Beefheart – Trout Mask Replica Leonard Cohen – Songs from a Room Genesis – From Genesis to Revelation Pink Floyd – Music From the Film More og Ummagumma Det tyske bandet Eloy blir stiftet Elton John gir ut sitt første album, Empty Sky Miles Davis gir ut Bitches Brew Finn Kalvik – «Finne meg sjæl» Prudence blir stiftet Ann-Margret gir ut albumet The Cowboy And The Lady Ike & Tina Turner gir ut albumene In Person og Outta Season Colosseum gir ut Valentine Suite == Nobelprismottakere == Fysikk – Murray Gell-Mann Kjemi – Derek Barton, Odd Hassel Medisin – Max Delbrück, Alfred D. Hershey, Salvador E. Luria Litteratur – Samuel Beckett Fred – Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – Ragnar Anton Kittil Frisch, Jan Tinbergen == Litteratur == Nordisk råds litteraturpris tildeles Per Olov Enquist for Legionärerna === Utgivelser === Agatha Christie – Hallowe'en Party (Barneselskapet) John Fowles – The French Lieutenant's Woman Kurt Vonnegut – Slaughterhouse-Five Jens Bjørneboe – Kruttårnet Odd Børretzen – Det var greit nok for Noah Kåre Holt – Hersker og trell Dag Solstad – Irr! Grønt! == Massemedier == Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr. framfører sketsjen Supperådet i NRK TV. == Referanser ==

1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/1945

2023-02-04

1945

['Kategori:1945', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag. Det etterfulgte 1944 og ble etterfulgt av 1946.

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag. Det etterfulgte 1944 og ble etterfulgt av 1946. == Hendelser == === Første kvartal === ==== Januar ==== 5. januar – Sovjetunionen anerkjenner den nye pro-sovjetiske polske regjeringen. 9. januar – USA invaderer Luzon på Filippinene. 12. januar – Norske polititropper fra Sverige tok seg inn i Finnmark. 13. januar – Jørstad jernbanebru i Snåsa ble sprengt: 81 omkom etter togavsporing, derav 78 tyskere. 15. januar – Troppetransportskipet «Donau» senket av sabotører utenfor Drøbak. 16. januar – Adolf Hitler flytter inn i sin undergrunnsbunker. 17. januar – Sovjetiske styrker inntar Warszawa. 21. januar – Tysk torpedolager i Horten sprengt. 23. januar – Norske Shells oljelager i Oslo sprengt. 27. januar – Sovjetiske styrker befrir Auschwitz. 28. januar – Forsyninger når Kina via den nylig opprettede Burmaveien. 30. januar – Den tyske flyktningbåten «Wilhelm Gustloff» blir torpedert av en sovjetisk ubåt. Over 9000 sivile omkommer, bare 1252 mennesker ble reddet. ==== Februar ==== 3. februar – Amerikanske styrker begynner beleiringen av Filippinenes hovedstad Manila. 4. februar – Jaltakonferansen: Winston Churchill, Franklin D. Roosevelt og Josef Stalin møtes i Jalta, blant annet for å bestemme skjebnen til Tyskland og Japan etter at landene kapitulerer. 5. februar – Den amerikanske generalen Douglas MacArthur returnerer til Manila. 8. februar – Statspolitisjefen Karl Marthinsen likvidert. 29 gisler henrettet som represalier. Den norske marinen kapret elleve taubåter fra Fredrikstad og en bergningsbåt fra Moss under Operasjon Polar Bear VI og eskorterer de til Sverige. 10. februar – Sovjetiske styrker erobrer Lignitz og begynner omringningen av Breslau. 11. februar – Sovjetiske styrker erobrer Budapest. Jaltakonferansen avsluttes. 13. februar – Dresden bombes med veldige sivile tap. Sovjetiske styrker erobrer Budapest. 14. februar – I Oslo falt tre mann fra Milorg D13 i kamp. Seks andre ble arrestert og senere henrettet. Britiske og amerikanske fly bomber Dresden. Chile, Ecuador, Paraguay og Peru blir medlem av FN. 19. februar – Slaget om Iwo Jima starter. Omkring 30 000 amerikanske soldater går i land på Iwo Jima. 20. februar – Quisling begynte å mobilisere og væpne Hirden. Planen var å mobilisere 12 000 mann. 21. februar – Ruteskipet «Austri» senket av britiske fly utenfor Stord. 18 nordmenn, 17 russiske fanger og et ukjent antall tyskere omkom. 23. februar – Marineverftet i Horten bombet. Etter den amerikanske seieren i slaget om Iwo Jima, tar en gruppe amerikanske soldater seg til toppen av Surabachifjellet og blir fotografert idét de reiser det amerikanske flagget. Fotografiet vinner senere Pulitzerprisen. Sovjetiske og polske styrker feirer idét tyske styrker kapitulerer i Poznań. Den tyske byen Pforzheim blir helt ødelagt etter et bomberaid foretatt av britiske bombefly. 24. februar – Den egyptiske presidenten Ahmed Maher Pasha blir drept i et attentat. 28. februar – Amerikanske styrker erobrer Manila. ==== Mars ==== 2. mars – Amerikanske styrker når Rhinen. 3. mars – Finland, som tidligere hadde vært nøytrale, erklærer krig mot aksemaktene. Hundrevis av mennesker omkommer i Haag da Royal Air Force ved en feil bomber et område med sivile i byen. 4. mars – Norske flyktninger og soldater på Sørøya ble angrepet og kom i kamp med en tysk landgangsstyrke. 5. mars – I Tyskland blir årskullet fra 1929 innkalt til militærtjeneste, i et siste, desperat forsøk fra det nasjonalsosialistiske Tyskland på å stoppe de allierte. 7. mars – Amerikanske styrker erobrer broen over Rhinen og begynner kryssingen. 9. mars – Amerikanske B-29 bombefly angriper Tokyo, Japan. Bombingen fører til at over 100 000 mennesker omkommer. 12. mars – Den tyske byen Swinemünde blir bombet av amerikanerne. Minst 23 000 mennesker omkom, for det meste tyske flyktninger fra Øst-Preussen. 14. mars – Operasjon Betongblanding: Milorg og Kompani Linge sprengte samtidig jernbanen 20 steder på Østlandet. I tillegg ble et av NSBs administrasjonsbygg i Oslo, et antall lokomotiver og annet materiell sprengt. 16. mars – Slaget om Iwo Jima ender, men noen få japanske grupperinger gjør fremdeles motstand. Britiske bombefly ødelegger 90 % av Würzburg, Tyskland. Over 5 000 mennesker omkommer i løpet av bare 20 minutter. 18. mars – Sovjetiske styrker erobrer Kolberg ved Østersjøkysten. 250 amerikanske bombefly angriper Berlin og slipper 4 000 tonn bomber. 19. mars – Amerikanske styrker erobrer Iwo Jima. Adolf Hitler beordrer ødeleggelsen av all industri, militære installasjoner, butikker, og transport- og kommunikasjonsfasiliteter i Tyskland. 21. mars – Britiske styrker frigjør Mandalay, Burma. 22. mars – Britiske og kanadiske styrker krysser Rhinen Den arabiske liga blir opprettet i Kairo. 24. mars – Havna i Egersund bombet. 27. mars – Sovjetiske styrker krysser grensen til Østerrike. 30. mars – Den røde armé (Sovjetunionen) erobrer Danzig. Den røde armé erobrer Wien. === Andre kvartal === ==== April ==== 1. april – Amerikanske styrker går i land på Okinawa. 2. april – Britiske Mosquitos angrep verftet i Sandefjord. 5. april – Jugoslavias leder Josip «Tito» Broz signerer en avtale som gjør at Sovjetunionen «midlertidig kan plassere sine styrker på Jugoslavias territorium». 7. april – Det japanske slagskipet «Yamato» blir senket nord for Okinawa. 11. april – Trefning mellom Milorg og styrker fra Statspolitiet og Hirden i Åfjord. Amerikanske styrker når Elben. 12. april – USAs president Franklin D. Roosevelt dør. 13. april – Sovjetiske styrker inntar Wien. 15. april – Britiske styrker befrir Bergen-Belsen konsentrasjonsleir. 16. april – Sovjetiske styrker innleder angrepet på Berlin. 19. april – Amerikanske styrker inntar Leipzig. 22. – 23. april – Sovjetiske styrker befrir Sachsenhausen og Ravensbrück. 25. april – Valløy oljeraffineri ved Tønsberg bombet. 53 omkom. 26. april – Milorg-basen «Elg» i Eggedal kom i kamp med en tysk styrke. 7 nordmenn og 6 tyskere omkom, 1 tyskuniformert nordmann ble henrettet. 27. april – Völkischer Beobachter, avisen til det tyske nazipartiet, blir lagt ned. 28. april – Milorg-basen Bjørn West i Hordaland kom i kamp med en tysk styrke. Kampen pågikk i flere døgn. 28. april – Benito Mussolini henrettes. 29. april – De tyske troppene i Italia kapitulerer. Adolf Hitler gifter seg med Eva Braun i en bunker i Berlin, og utnevner storadmiral Karl Dönitz som sin etterfølger som Tysklands statsoverhode. 30. april – Adolf Hitler begår selvmord. ==== Mai ==== 1. mai – Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels begår selvmord sammen med sin kone, etter først å ha forgiftet sine seks barn. Ved Karasjok omkom 22 mann fra Rikspolitiet i en mineeksplosjon. 2. mai – Sovjetunionen kunngjør at Berlin har falt, og sovjetiske soldater heiser det røde flagget over Riksdagsbygningen i Berlin. Tyske styrker i Italia overgir seg. Ved et kupp «bortførte» Milorg flere tonn arkivmateriale fra Politi- og Justisdepartementet. 3. mai – Cap Arcona, Thielbek og Deutschland IV ble senket av RAF i Lübekbukten. 4. mai – Det tyske hotellskipet MS «Black Watch» ble senket i Kilbotn sør for Harstad. Delvis tysk kapitulasjon (i Danmark, Nederland og nordlige deler av Tyskland). 5. mai – De tyske styrkene i Nederland og Danmark kapitulerer. 6. mai – Mannskaper fra en tysk ubåt tok til fange, torturerte og drepte seks sivilister på Hopseidet i Finnmark. 8. mai – Full tysk kapitulasjon. De tyske styrkene i Norge kapitulerte ved midnatt. Josef Terboven begår selvmord i bunkeren sin på Skaugum. 9. mai – Hjemmefronten tok kontroll over nøkkelposisjoner. Rikspoliti- og reservepoliti-bataljonene ble sendt inn i Norge med tog fra Sverige. De siste tyske styrker overgir seg for Sovjetunionen. 10. mai – De første norske og allierte styrkene kom til Sør-Norge. 13. mai – Kronprins Olav kom tilbake til Norge. 14. mai – Høyesterett trådte sammen for første gang siden 1940. Regjeringsdelegasjonen etablerte seg i Oslo med kronprins Olav som midlertidig regent. 23. mai – Den tyske regjeringen, under ledelse av Karl Dönitz, blir tatt til fange av britene i Flensburg. Heinrich Himmler, lederen av SS, begår selvmord mens han er i de alliertes varetekt. ==== Juni ==== 7. juni – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII og kongefamilien vender tilbake til Oslo fra sitt eksil i London. 21. juni – Andre verdenskrig: slaget om Okinawa avsluttes. 22. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering utnevnt. 23. juni – Første nummer av avisen VG kom ut. 25. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering tiltrer. 26. juni – Norge undertegnet FN-charteret. === Tredje kvartal === 6. juli – Norge erklærer krig mot Japan. 10. juli – Motorkutteren «Fanny» går på ei mine i Varangerfjorden. Fem omkommer. 14. juli – Hjemsendelsen av tyske soldater startet. 16. juli – Trinityprøvesprengningen: USA foretar den første prøvesprengning av en atombombe i den amerikanske delstaten New Mexico. 30. juli – Japanske krigsskip senker USS «Indianapolis». 6. august – USA slipper en atombombe over Hiroshima, Japan. 9. august – USA slipper en atombombe over Nagasaki, Japan. 12. august – Sovjetunionen okkuperer Sakhalin og Kurilene. 15. august – Japans betingelsesløse kapitulasjon overfor de allierte avslutter kamphandlingene i andre verdenskrig. 2. september – Japan underskriver kapitulasjonen i en seremoni om bord på slagskipet USS «Missouri». Dette markerer den offisielle avslutningen på andre verdenskrig. 10. september – De gamle norske pengesedlene ble ugyldige. Det ble satt grenser for hvor mye den enkelte kan veksle inn, i et forsøk på å slette «svarte» formuer brakkebaroner og andre kan ha opparbeidet under okkupasjonen. 14. september – De sovjetiske styrkene i Norge startet tilbaketrekningen fra norsk territorium. === Fjerde kvartal === 8. oktober – Stortingsvalg. Arbeiderpartiet fikk rent flertall. 24. oktober – Vidkun Quisling blir henrettet. FN starter formelt sin virksomhet. 31. oktober – Den allierte overkommando i Norge avviklet. 1. november – Einar Gerhardsen dannet en ren Arbeiderparti-regjering. 20. november – Nürnbergprosessen startet. 29. november – Josip Broz Tito valgt til leder i Jugoslavia. 15. desember – I Japan fikk kvinner stemmerett. 31. desember – Den japanske keiseren Hirohito frasa seg sin guddommelighet. == Fødsler == === Januar === 1. – Jan Mehlum, norsk forfatter 1. – Martin Schanche, norsk motorsportsutøver og politiker 2. – Terje Bjørklund, norsk jazzmusiker 6. – Morten Lund, norsk politiker 7. – Raila Odinga, kenyansk politiker 9. – Liv Gjølstad, norsk høyesterettsdommer 10. – Rod Stewart, britisk musiker 14. – Liv Køltzow, norsk forfatter 15. – Ane Hoel, norsk skuespiller 19. – Maria Jepsen, tysk biskop 19. – Franz Keller, tysk kombinertløper 20. – Christian Drevon, norsk professor i ernæring 20. – Bjørn Tore Godal, norsk politiker og minister 22. – Vibeke Løkkeberg, norsk regissør 22. – Christoph Schönborn, østerriksk kardinal 22. – Christopher Stensaker, norsk politiker (d. 2018) 25. – Sigbjørn Heie, norsk forfatter 25. – Harald Berntsen, norsk historiker 28. – Hallgrim Berg, norsk politiker === Februar === 2. – Robert Atzorn, tysk skuespiller 5. – Henny Lie, norsk fotograf 6. – Mohamed Gharib Bilal, tanzaniansk visepresident 6. – Bob Marley, jamaicansk musiker (d. 1981) 8. – Kinza Clodumar, naurisk politiker (d. 2021) 10. – Espen Haavardsholm, norsk forfatter 14. – Fyrst Hans Adam II av Liechtenstein 17. – Peter J. Katzenstein, amerikansk statsviter 17. – Brenda Fricker, irsk skuespiller 19. – Tor Alsaker-Nøstdahl, norsk fotballspiller 21. – Walter Momper, tysk politiker 23. – Georg Milbradt, tysk politiker 23. – Martin Gillo, tysk politiker 27. – Daniel Olbrychski, polsk skuespiller 28. – Dagfinn Sundal, norsk forretningsmann (d. 2021) === Mars === 5. – Rune Johan Andersson, norsk illustratør, avistegner og forfatter 8. – Micky Dolenz, amerikansk musiker og skuespiller 11. – Sylfest Lomheim, norsk direktør for Språkrådet 12. – Tormod Haugen, norsk forfatter og oversetter (d. 2008) 12. – Leif G. W. Persson, svensk forfatter 14. – Pakalitha Mosisili, lesothisk statsminister 14. – Sigvald Tveit, norsk komponist (d. 2019) 21. – Henrik Nordbrandt, dansk forfatter (d. 2023) 24. – Bob Bakker, amerikansk paleontolog 26. – Steinar Bastesen, norsk politiker 30. – Eric Clapton, britisk gitarist === April === 2. – Linda Hunt, amerikansk skuespiller 3. – Ernst Oddvar Baasland, norsk biskop 4. – Daniel Cohn-Bendit, tysk–fransk politiker 5. – Tommy Smith, engelsk fotballspiller (d. 2019) 9. – Petter C.G. Sundt, norsk skipsreder (d. 2007) 12. – Lee Jong-wook, sørkoreansk leder i Verdens helseorganisasjon (d. 2006) 12. – Audgunn Oltedal, norsk journalist 14. – Ritchie Blackmore, britisk musiker 14. – Birgit Klein, dansk medium og forfatter 16. – Britt Karin Larsen, norsk dikter og forfatter 18. – Edvard Moseid, norsk direktør ved Kristiansand Dyrepark 20. – Erling Indreeide, norsk forfatter 20. – Thein Sein, burmesisk president 20. – Naftali Temu, kenyansk friidrettsutøver (d. 2003) 24. – Doug Clifford, amerikansk musiker 25. – Ranja Hauglid, norsk politiker 25. – Björn Ulvaeus, svensk musiker 26. – Paal-Helge Haugen, norsk forfatter 29. – Anne Marie Ottersen, norsk skuespiller 29. – Steinar Pettersen, norsk fotballspiller 30. – Ulla Hahn, tysk forfatter === Mai === 3. – Jan O. Henriksen, norsk avistegner og illustratør (d. 2018) 8. – Keith Jarrett, amerikansk jazzpianist 10. – Mats Wahl, svensk forfatter 12. – Tormod Haugen, norsk forfatter og oversetter (d. 2008) 12. – Alan Ball, engelsk fotballspiller (d. 2007) 12. – Leonard Rickhard, norsk maler 14. – Yochanan Vollach, israelsk fotballspiller og Administrerende direktør 15. – Barnabas Sibusiso Dlamini, swazilandsk statsminister (d. 2018) 16. – Nicky Chinn, amerikansk låtskriver 16. – Sylvester Levay, ungarsk komponist 19. – Wera Sæther, norsk forfatter 19. – Pete Townshend, britisk musiker 24. – Priscilla Presley, amerikansk skuespiller 26. – Ågot Valle, norsk politiker 28. – John Fogerty, amerikansk musiker 31. – Rainer Werner Fassbinder, tysk regissør og skuespiller (d. 1982) 31. – Laurent Gbagbo, ivoriansk president === Juni === 2. – Signe Øye, norsk politiker 3. – Bjørn Alterhaug, norsk jazzmusiker 6. – Sasha Gabor, norsk-amerikansk pornostjerne (d. 2008) 6. – Jan Harry Teigland, norsk lokalpoilitiker 7. – Wolfgang Schüssel, østerriksk kansler 9. – Folke Hermansen, norsk investor og høyrepolitiker (d. 2006) 12. – Pat Jennings, nordirsk fotballspiller 12. – Signe Helene Mæland, offiser i Frelsesarméen 13. – Tillman Thomas, grenadisk statsminister 16. – Jannik Bonnevie, norsk skuespiller 17. – Ken Livingstone, britisk borgermester 17. – Eddy Merckx, belgisk syklist 19. – Aung San Suu Kyi, burmesisk aktivist og nobelprisvinner (fred) 19. – Radovan Karadžić eller på serbisk kyrillisk: Радован Караџић, bosnisk–serbisk politiker 21. – Carsten Andreas Deberitz, norsk rockemusiker (d. 2006) 23. – Kim Småge, norsk forfatter 23. – John Garang, sudansk visepresident og opprørsleder (d. 2005) 24. – Colin Blunstone, britisk musiker 25. – Carly Simon, amerikansk sanger og låtskriver 26. – Claus Ryskjær, dansk skuespiller og forfatter (d. 2016) 27. – Ragnar Søderlind, norsk komponist 28. – Magni Wentzel, norsk jazzmusiker === Juli === 5. – Stein Ringen, norsk professor i sosiologi 7. – Al-Munsif al-Marzuqi, tunisisk president 8. – Micheline Calmy-Rey, sveitsisk utenriksminister 9. – Dean Koontz, amerikansk forfatter 15. – Jürgen Möllemann, tysk visekansler og minister (d. 2003) 17. – Kronprins Aleksandar Karađorđević av Jugoslavia 18. – Bjørn Engkrog, norsk illustratør og billedkunstner 20. – Kim Carnes, amerikansk musiker 20. – Åse Wisløff Nilssen, norsk politiker 24. – Gunnar Halvorsen, norsk politiker (d. 2006) 26. – Helen Mirren, britisk skuespiller 28. – Jim Davis, amerikansk tegneserieskaper (Pusur) 30. – David Sanborn, amerikansk jazzmusiker === August === 3. – George Saitoti, kenyansk politiker (d. 2012) 5. – Guy Quaden, belgisk sentralbanksjef 10. – Harriet Miers, amerikansk jurist 11. – Knut Kolle, norsk lege 13. – Georg Fredrik Rieber-Mohn, norsk høyesterettsdommer 14. – Wim Wenders, tysk regissør 15. – Alain Juppé, fransk statsminister 17. – Arild Hiim, norsk politiker 19. – Ian Gillan, britisk musiker (Deep Purple) 22. – Steve Kroft, amerikansk journalist 24. – Ken Hensley, britisk musiker (d. 2020) 24. – Vince McMahon, amerikansk fribryter 29. – Jon Magne Lund, norsk redaktør === September === 1. – ʿAbd Rabuh Mansur Hadi, jemenittisk president 3. – Finn Bergesen jr., norsk jurist og næringslivsleder (d. 2012) 5. – Al Stewart, britisk musiker 8. – Frode Kyvåg, norsk skøyteløper og håndballtrener 8. – Vinko Puljić, bosnisk kardinal 9. – Dag Frøland, norsk revyartist (d. 2010) 11. – Franz Beckenbauer, tysk fotballspiller og trener 11. – Hallvard Skauge, norsk avistegner og illustratør 12. – Colin Boulton, engelsk fotballspiller 15. – Ranveig Frøiland, norsk politiker (d. 2020) 15. – Hans-Gert Pöttering, tysk politiker 21. – Shaw Clifton, Frelsesarmeens general 21. – Arild Karlsen, norsk psykoloig 23. – Bjørgulv Froyn, norsk politiker 28. – Marielle Goitschel, fransk alpinist === Oktober === 3. – Terje G. Aasen, norsk redaktør 9. – Oddleif Olavsen, norsk ordfører (d. 2022) 12. – Dusty Rhodes, amerikansk fribryter (d. 2015) 13. – Desi Bouterse, surinamsk president 14. – Daan Jippes, nederlandsk tegneserieskaper 15. – Antonio Cañizares Llovera, spansk kardinal 19. – Divine, amerikansk skuespiller og musiker (d. 1988) 19. – John Lithgow, amerikansk skuespiller 20. – Trond Hans Farner Kverno, norsk komponist og organist 23. – Kim Larsen, dansk musiker (d. 2018) 23. – Jon Lilletun, norsk politiker og minister (d. 2006) 25. – Krzysztof Piesiewicz, polsk forfatter og politiker 27. – Arild Andersen, norsk jazzbassist 27. – Luiz Inácio Lula da Silva, brasiliansk president 31. – Avi Shlaim, britisk historiker === November === 1. – Grethe G. Fossum, norsk politiker (d. 2019) 3. – Gerd Müller, tysk fotballspiller (d. 2021) 6. – Odd Iversen, norsk fotballspiller (d. 2014) 6. – Knut Ødegård, norsk forfatter 8. – Abdelaziz Belkhadem, algerisk statsminister 8. – Oscar D. Hillgaar, norsk politiker 11. – Daniel Ortega, nicaraguansk president 11. – Bryan «Pop» Robson, engelsk fotballspiller 12. – Neil Young, canadisk musiker 13. – Lars Mjøen, norsk skuespiller 15. – Anni-Frid Lyngstad, norsk–svensk musiker 18. – Mahinda Rajapaksa, srilankisk president 20. – Andreas Diesen, norsk programleder 21. – Goldie Hawn, amerikansk skuespiller 23. – Dennis Nilsen, britisk seriemorder (d. 2018) 23. – Jan Bojer Vindheim, norsk forfatter og politiker 26. – Björn von Sydow, svensk utenriksminister og riksdagspresident 30. – Roger Glover, britisk musiker === Desember === 3. – Katja Medbøe, norsk skuespiller (d. 1996) 5. – Moshe Katsav, israelsk president 6. – Dan Harrington, amerikansk pokerspiller 7. – Marianne Heiberg, norsk forsker (d. 2004) 12. – Portia Simpson-Miller, jamaikansk statsminister 20. – Peter Criss, amerikansk musiker 24. – Lemmy Kilmister, britisk musiker (d. 2015) 27. – Finn Martin Vallersnes, norsk politiker 28. – Kong Birendra Bir Bikram Shah Dev av Nepal (d. 2001) 30. – Davy Jones, britisk musiker og skuespiller (d. 2012) == Dødsfall == 3. februar – Roland Freisler, tysk nazidommer (f. 1893) 5. februar – Ragnar Östberg, svensk arkitekt (f. 1866) 6. februar – Robert Brasillach, fransk forfatter (f. 1909) februar/mars – Anne Frank, nederlandsk forfatter (f. 1929) 8. april – Melitta Schenk von Stauffenberg, kvinnelig tysk pilot under andre verdenskrig (f. 1903) 9. april – Dietrich Bonhoeffer, tysk teolog (f. 1906) 9. april – Wilhelm Canaris, tysk admiral (f. 1887) 18. april – John Ambrose Fleming, britisk elektroingeniør og fysiker (f. 1849) 12. april – Franklin D. Roosevelt, amerikansk president (f. 1882) 28. april – Benito Mussolini, italiensk diktator (f. 1883) 30. april – Adolf Hitler, tysk diktator (f. 1889) 1. mai – Joseph Goebbels, tysk nazist (f. 1897) 8. mai – Josef Terboven, tysk nazist (f. 1898) 8. mai – Wilhelm Rediess, tysk general (f. 1900) 10. mai – Henrik Rogstad, norsk NS-politiker (f. 1916) 13. mai – Wolfgang Lüth, tysk offiser (f. 1913) 23. mai – Heinrich Himmler, tysk nazist (f. 1900) 27. juni – Kai Holst, norsk motstandsmann (f. 1913) 2. august – Pietro Mascagni, italiensk komponist (f. 1863) 26. september – Béla Bartók, ungarsk komponist (f. 1881) 24. oktober – Vidkun Quisling, norsk nazist (f. 1887) 21. desember – George S. Patton, amerikansk general (f. 1885) 28. desember – Theodore Dreiser, amerikansk forfatter (f. 1871) == Idrett == Lyn blir første Norgesmester (cupmester) i fotball etter krigen, etter å ha slått Fredrikstad 4-0 i finale-omkamp. (Første og andre kamp: 1-1 og 1-1) Norsk fotball 1945 Åga IL stiftes. == Litteratur == Agatha Christie – Death Comes as the End (Det ender med døden) C. S. Lewis – That Hideous Strength Astrid Lindgren – Pippi Långstrump George Orwell – Animal Farm John Steinbeck – Cannery Row Mika Waltari – Sinuhe egyptiläinen (Egypteren Sinhue) Evelyn Waugh – Brideshead Revisited Johan Borgen – Ingen sommer Sigurd Evensmo – Englandsfarere Torborg Nedreaas – Bak skapet står øksen Torborg Nedreaas – Før det ringer tredje gang Tarjei Vesaas – Huset i mørkre == Nobelprisvinnere == Fysikk – Wolfgang Pauli Kjemi – Artturi Virtanen Medisin – Alexander Fleming, Ernst B Chain, Howard Florey Litteratur – Gabriela Mistral Fred – Cordell Hullprisen for 1945 og Det internasjonale Røde Kors fikk prisen for 1944. == Referanser ==

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag. Det etterfulgte 1944 og ble etterfulgt av 1946.

https://no.wikipedia.org/wiki/16._mai

2023-02-04

16. mai

['Kategori:Dager i mai']

16. mai er den 136. dagen i året (137. i skuddår). Det er 229 dager igjen av året.

16. mai er den 136. dagen i året (137. i skuddår). Det er 229 dager igjen av året. == Navnedag == Sara, Siren, Samira == Historie == 1527 – Florentinerne drev ut Medicifamilien for annen gang. 1620 – Ove Gjeddes ekspedisjon for Det danske ostindiske kompani ankom Ceylon, reisens mål, etter nesten to år til sjøs. Etter at den da 535 dager lange overfarten var over, hadde turen krevd over tre hundre liv av de totalt syv hundre sjømennene. 1808 – Slaget ved Alvøen mellom britiske og norske skip. 1814 – Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtar Norges Grunnlov. 1860 – Florø grunnlagt som by. 1860 – Sandnes grunnlagt som by. 1929 – Den første Oscar deles ut i Hollywood. 1944 – Den andre verdenskrig: I London undertegner den norske regjeringen avtaler med Storbritannia, USA og Sovjetunionen om frigjøringen av Norge. Det slås fast at straks krigshandlingene er over skal frigjorte områder være under direkte norsk styre. 2009 – Alexander Rybak vinner Eurovision Song Contest i Moskva. 2013 – David Beckham legger opp som fotballspiller i en alder av 38 år. == Fødsler == Se flere som er født 16. mai i Kategori:Fødsler 16. mai. 1819 – Johann Voldemar Jannsen, estisk journalist og lyriker (d. 1890) 1821 – Pafnutij Tsjebysjov, russisk matematiker (d. 1894) 1824 – Levi P. Morton, USAs 22. visepresident (d. 1920) 1835 – Olaf Isaachsen, norsk maler (d. 1893) 1851 – Johann Baptist von Anzer, tysk misjonær og biskop (d. 1903) 1861 – Jørgen Sørensen, norsk maler (d. 1894) 1889 – Maria Garland, dansk skuespiller (d. 1964) 1901 – Lars Berg, norsk forfatter (d. 1969) 1902 – Jan Kiepura, polsk operasanger og skuespiller (d. 1966) 1913 – Sebastiano Baggio, italiensk kardinal (d. 1993) 1921 – Eyvind Retzius, norsk arkitekt (d. 2004) 1921 – Odd With, norsk politiker og fylkesmann (d. 2006) 1924 – Daida Kairaba Jawara, gambisk president (d. 2019) 1926 – Roar Wold, norsk maler (d. 2001) 1928 – Hiroshi Nakajima, japansk generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (d. 2013) 1930 – Karl Heinz Beckurts, tysk fysiker (d. 1986) 1933 – Tor Henriksen, norsk politiker (d. 2017) 1935 – Stein Mehren, norsk forfatter og billedkunstner (d. 2017) 1936 – Karl Lehmann, tysk kardinal (d. 2018) 1938 – Ivan Sutherland, amerikansk informatiker 1940 – Kjetil Bang-Hansen, norsk regissør og teatersjef 1941 – Ivar Nørve, norsk skuespiller 1944 – Jørgen Holte, norsk politiker 1945 – Nicky Chinn, amerikansk låtskriver 1945 – Sylvester Levay, ungarsk komponist 1946 – Laila Stien, norsk forfatter 1946 – Olav Anton Thommessen, norsk komponist 1946 – Willy Ustad, norsk forfatter 1947 – Tom Thoresen, norsk politiker 1951 – Gerd-Ragna Bloch Thorsen, norsk lege (d. 2006) 1953 – Pierce Brendan Brosnan, irsk skuespiller 1953 – Ivar Skulstad, norsk politiker 1955 – Debra Winger, amerikansk skuespiller 1957 – Joan Benoit, amerikansk friidrettsutøver 1961 – Anette Hoff, norsk skuespiller 1965 – Lubos Michel, slovakisk fotballdommer 1965 – Krist Novoselic, amerikansk musiker 1966 – Janet Jackson, amerikansk sanger 1972 – Frank Strandli, norsk fotballspiller 1974 – Morten Christiansen, norsk syklist 1974 – Laura Pausini, italiensk musiker 1977 – Ronny Ackermann, tysk kombinertløper 1978 – Olga Zajtseva, russisk skiskytter 1979 – Matthias Kessler, tysk syklist 1985 – Stanislav Janevski, bulgarsk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 16. mai i Kategori:Dødsfall 16. mai. 1897 – Camillo Siciliano di Rende, italiensk katolsk kardinal (f. 1847) 1905 – Christian Børs, norsk-amerikansk forretningsmann og filantrop (f. 1823) 1920 – Levi P. Morton, USAs 22. visepresident (f. 1824) 1984 – Andy Kaufman, amerikansk komiker (f. 1949) 1984 – Rolf Furuseth, norsk politiker (f. 1915) 1990 – Sammy Davis jr., amerikansk underholder (f. 1925) 1990 – Jim Henson, amerikansk dukkefører (f. 1936) 2007 – Mary Douglas, britisk sosialantropolog (f. 1921) 2010 – Ronnie James Dio, amerikansk heavy metal vokalist (f. 1942) 2010 – Oswaldo López Arellano, president i Honduras (f. 1921) 2019 – Herman Wouk, amerikansk forfatter (f. 1915)

16. mai er den 136.

https://no.wikipedia.org/wiki/3._mai

2023-02-04

3. mai

['Kategori:Dager i mai']

3. mai er den 123. dagen i året. 124. i skuddår. Det er 242 dager igjen av året.

3. mai er den 123. dagen i året. 124. i skuddår. Det er 242 dager igjen av året. == Navnedag == Gjermund, Gøril == Historie == 1791 – Polens grunnlov proklameres som den første i Europa og andre i verden. 1945 – Cap Arcona, Thielbek og Deutschland IV ble senket av RAF i Lübekbukten. 1968 – Studentopptøyer i Frankrike. Sorbonne-universitetet stenger lesesalene 1986 – En bombe sprenger et fly i luften på flyplassen i Colombo i Sri Lanka. 21 blir drept og 41 såret. === Norsk historie === 1858 – Nordnæs Bataillon (bergensk buekorps) ble stiftet. 1928 – Norsk Aero Klubb blir stiftet. 1980 – Passasjerskipet / cruiseskipet SS «Norway» blir døpt av Olav V ved Akershus slott og festning. 1986 – Eurovision Song Contest 1986: Finale i Grieghallen i Bergen. 1997 – Sjarken «Havbrott» går ned utenfor Svolvær. To omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 3. mai i Kategori:Fødsler 3. mai. 1469 – Niccolò Machiavelli, italiensk historiker og forfatter (d. 1527) 1678 – Amaro Pargo, spansk pirat, sjøkaptein, navigatør og marinehelt (d. 1747) 1803 – Augustinus Johannessøn Sellevold, norsk fiskerbonde og politiker (d. 1893) 1815 – Mads Ellef Langaard, norsk bryggerigrunnlegger (d. 1891) 1815 – Ole Munch Ræder, norsk jurist (d. 1895) 1833 – Philip Calderon, britisk maler (d. 1898) 1849 – Bernhard von Bülow, tysk statsmann (d. 1929) 1873 – Nini Roll Anker, norsk forfatter (d. 1942) 1878? – Cruz Hernández, salvadoransk superhundreåring (d. 2007) 1898 – Golda Meir, israelsk statsminister (d. 1978) 1917 – Kiro Gligorov, makedonsk president (d. 2012) 1919 – Pete Seeger, amerikansk musiker (d. 2014) 1920 – John Lewis, amerikansk jazzmusiker (d. 2001) 1921 – Vasco Goncalves, portugisisk politiker (d. 2005) 1921 – Sugar Ray Robinson, amerikansk bokser (d. 1989) 1926 – Jørn Sandnes, norsk historiker (d. 2007) 1933 – James Brown, amerikansk musiker (d. 2006) 1934 – Jahn Otto Johansen, norsk journalist og forfatter (d. 2018) 1936 – Inger Pedersen, norsk politiker 1942 – Věra Čáslavská, tsjekkoslovakisk turner (d. 2016) 1944 – Peter John Haworth Doyle, britisk katolsk biskop 1945 – Jan O. Henriksen, norsk avistegner og illustratør (d. 2018) 1946 – Rabah Saâdane, algerisk fotballspiller 1950 – Dag Arnesen, norsk jazzmusiker 1950 – Morten Krogvold, norsk fotograf 1950 – Mary Hopkin, britisk sanger 1951 – Jan Bielecki, polsk politiker 1951 – Christopher Cross, amerikansk musiker 1952 – Henning Sommerro, norsk musiker og komponist 1961 – Steve McClaren, engelsk landslagstrener 1961 – Jon Sudbø, norsk lege og tannlege 1981 – Benoît Cheyrou, Fransk fotballspiller 1988 – Fanuel Kenosi, botswansk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 3. mai i Kategori:Dødsfall 3. mai. 1616 – William Shakespeare, engelsk forfatter (f. 1564) 1758 – Pave Benedikt XIV (f. 1675) 2000 – John Joseph O'Connor, amerikansk kardinal (f. 1920) 2006 – Earl Woods, amerikansk offiser (f. 1932) 2006 – Karel Appel, nederlandsk maler (f. 1921) 2007 – Wally Schirra, amerikansk astronaut (f. 1923) 2008 – Leopoldo Calvo-Sotelo, spansk statsminister (f. 1926) 2010 – Florencio Campomanes, filippinsk sjakkspiller (f. 1927) 2010 – Peter O'Donnell, britisk forfatter (f. 1920) 2011 – Jackie Cooper, amerikansk skuespiller (f. 1922) 2011 – Thanasis Vengos, gresk skuespiller og regissør (f. 1927) == Markeringer == FNs internasjonale dag for pressefrihet

3. mai er den 123.

https://no.wikipedia.org/wiki/1790

2023-02-04

1790

['Kategori:1790']

== Begivenheter == === Første halvår === 30. januar – Livbåten blir utprøvd for første gang. 29. mai – Rhode Island blir USAs trettende delstat === Andre halvår === 9. juli – Den russisk-svenske krig (1788–1790): Den svenske flåten erobrer en tredjedel av den russiske flåten under det andre slaget ved Svensksund 18. september – Washington, D.C. blir grunnlagt som USAs hovedstad === Uten dato === Polens grunnlov. == Fødsler == 29. mars – John Tyler, amerikansk president (d. 1862) 8. oktober – Waldemar Thrane, norsk komponist og fiolinist == Dødsfall == 20. januar – John Howard, britisk fengselsreformator (f. 1726) 20. februar – Josef II, tysk-romerske keiser 18. september – Washington, D.C. blir grunnlagt som USAs hovedstad 17. april – Benjamin Franklin(f.1706), journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat

-- 1790

https://no.wikipedia.org/wiki/1780-%C3%A5rene

2023-02-04

1780-årene

['Kategori:Tiår på 1700-tallet']

-- 1780 -- 1781 -- 1782 -- 1783 -- 1784 -- 1785 -- 1786 -- 1787 -- 1788 -- 1789 Tiårsoversikt

-- 1780 -- 1781 -- 1782 -- 1783 -- 1784 -- 1785 -- 1786 -- 1787 -- 1788 -- 1789 Tiårsoversikt

-- 1780

https://no.wikipedia.org/wiki/1789

2023-02-04

1789

['Kategori:1789', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']

== Begivenheter == === Første halvår === 7. januar – USAs første nasjonale valg blir avholdt. 4. februar – George Washington blir enstemmig valgt til USAs første president. 4. mars – I New York møtes den amerikanske kongressen for første gang og vedtar at den amerikanske grunnloven er gjeldende. 27. april – Thomas Jefferson blir USAs første utenriksminister 28. april – Fletcher Christian og en del av mannskapet gjorde mytteri på fregatten Bounty. 30. april – George Washington sverges inn som USAs første president. === Andre halvår === 14. juli – Bastillen blir stormet under den franske revolusjonen. 17. juli – Vardø og Hammerfest får bystatus. 22. juli – Storofsen, Norgeshistoriens største flom kulminerer. 26. august – menneskerettighetserklæringen ble utformet under den franske revolusjonen. 28. august – Saturn-månen Enceladus oppdages av Herschel. 17. september – Mimas oppdages av Herschel. === Uten dato === Den franske revolusjon begynner, med påfølgende massedrap på adelige og geistlige i årene som følger. Martin Heinrich Klaproth, tysk kjemiker, oppdager grunnstoffet uran == Fødsler == 19. juli – John Martin, engelsk maler, (d. 1854) 23. august – Hanna Winsnes, norsk forfatter (d. 1872) == Dødsfall == 10. juni – Henrik Stampe, dansk jurist, generalprokurør og statsminister (f. 1713) Eric Gustav Tunmarck, norsk maler (f. 1729)

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/1253

2023-02-04

1253

['Kategori:1253']

== Begivenheter == 6. juli – Kong Mindaugas' kroningsdag i Litauen == Dødsfall == 9. oktober – Robert Grosseteste – Engelsk statsmann, filosof og teolog

== Begivenheter ==

https://no.wikipedia.org/wiki/1991

2023-02-04

1991

['Kategori:1991', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. == Hendelser == === Første kvartal === Exa, Zetta og Yotta blir tatt inn som prefiks i SI-systemet. 1. januar – Energiloven tråde i kraft og kraftsektoren deles opp i en konkurransedel og en monopoldel. 3. januar – Snurperen «Saltnesvåg» grunnstøter. En omkommer. 9. januar – Sovjetiske styrker stormer Vilnius i et forsøk på å hindre Litauens løsrivelse fra unionen. 12. januar – Gulfkrigen: Den amerikanske kongressen gir grønt lys for bruk av militære styrker for å drive Irak ut av Kuwait. 13. januar – Den blodige søndagen i Litauen: Sovjetiske militærstyrker går til angrep på sivile som demonstrerer for litauisk uavhengighet i Vilnius. 14 blir drept og et stort antall skadet. 15. januar – Gulfkrigen: Tidsfristen FN har satt for at irakiske styrker skal trekke seg ut fra Kuwait, utløper. 16. januar – Gulfkrigen: «Operation Desert Storm» begynner. 17. januar – Kong Olav V dør. 9. februar – Litauen avholder folkeavstemning om selvstendighet. 16. februar – Gulfkrigen: Amerikanske og britiske fly bomber en forstad til Bagdad. Tre mennesker omkommer og minst elleve mennesker blir skadd. 23. februar – Gulfkrigen: Bakkestyrker krysser grensen mellom Saudi-Arabia og Irak og begynner med det bakkekrigen. 25. februar – Gulfkrigen: En irakisk Scudrakett treffer en amerikansk militærbrakke i Dhahran, Saudi-Arabia. 28 amerikanske soldater omkommer. 27. februar – Gulfkrigen: Den amerikanske presidenten George H.W. Bush erklærer at «Kuwait er befridd». 9. mars – Massive demonstranter blir holdt mot Slobodan Milošević i Beograd. To mennesker blir drept og flere stridsvogner er i gatene. 10. mars – Gulfkrigen: 540 000 amerikanske soldater forlater Persiagulfen. 31. mars – Warszawapakten blir oppløst. === Andre kvartal === 9. april – Georgia erklærer seg uavhengige fra Sovjetunionen. 4. mai – Sjarken «Trond Kåre» forliser i Sogn og Fjordane. To omkommer. 5. mai – Klanen, Vålerengas uoffisielle supporterforening ble stiftet. 15. mai – Édith Cresson blir Frankrikes første kvinnelige statsminister. 21. mai – Rajiv Gandhi, Indias tidligere leder blir drept i et bombeattentat i byen Sriperumbudur under valgkamp. 20. juni – Det tyske parlament beslutter å flytte hovedstaden tilbake fra Bonn til Berlin. 21. juni – Sulitjelma Bergverk A/S legges ned. 26. juni – Slovenia-krigen bryter ut mellom Slovenia og Jugoslavia. Kampene varer i ti dager og ender med slovensk seier og selvstendighet. === Tredje kvartal === ==== Juli ==== 1. juli – Militæralliansen Warszawapakten blir formelt oppløst (inngått 1955). Sverige søker om medlemskap i EF. 10. juli – Boris Jeltsin ble Russlands første president. 22. juli – Seriemorderen Jeffrey Dahmer blir arrestert etter at 11 lik blir funnet i leiligheten hans. ==== August ==== 23. august – Kuppet i Moskva kollapser. De baltiske landene Litauen, Latvia og Estland får reell selvstendighet fra Sovjetunionen. 25. august – Vukovar-slaget starter da jugoslaviske og serbiske styrker angriper den kroatiske byen Vukovar. 30. august – Aserbajdsjan blir selvstendig fra Sovjetunionen. 31. august – Masseslagsmål mellom rasister og antirasister i Brumunddal etter at lederen for Folkebevegelsen mot innvandring, Arne Myrdal, holder en tale på tettstedets torg. ==== September ==== 17. september – Den første utviklingsversjonen av Linux-kjernen, versjon 0.01, ble lansert. 19. september – Ismannen Ötzi blir funnet. 20. september – Mer enn 3 000 vendte ryggen mot Arne Myrdal da han igjen holdt en tale i Brumunddal. 21. september – Armenia blir uavhengig (fra Sovjetunionen). === Fjerde kvartal === 21. oktober – Enighet mellom EF og EFTA om opprettelse av «Det europeiske økomiske samarbeidsområde» (EØS). 8. november – Juksabåten «Kim Roger» blir rent i senk utenfor Andøya av en lastebåt. To omkommer. ==== Desember ==== 9.–10. desember – EF-toppmøtet i Maastricht i Nederland vedtar traktaten om en økonomisk, pengepolitisk og politisk union. 16. desember – Kasakhstan blir uavhengig (fra Sovjetunionen). 25. desember – Sovjetunionen blir vedtatt oppløst. 31. desember – Den offisielle oppløsningen av Sovjetunionen. 31. desember/1. januar 1992 – Orkan herjer Vestlandet. Minst èn person omkommer i Trøndelag. Mange hus ble totalskadd. == Fødsler == === Januar === 1. – Peter Burling, newzealandsk seiler 2. – Davide Santon, italiensk fotballspiller 5. – Daniel Pacheco, spansk fotballspiller 5. – Jelle van Gorkom, nederlandsk BMX-syklist 7. – Eden Hazard, belgisk fotballspiller 7. – Caster Semenya, sørafrikansk friidrettsutøver (mellomdistanseløp) 8. – Stefan Johansen, norsk fotballspiller 8. – Sarah Höfflin, sveitsisk freestylekjører 9. – Amel Tuka, bosnisk friidrettsutøver (mellomdistanseløp) 12. – Sondre Nordstad Moen, norsk friidrettsutøver (langdistanseløp) 12. – Anzjelika Sidorova, russisk friidrettsutøver (stavhopp) 15. – Nicolai Jørgensen, dansk fotballspiller 15. – Darja Klisjina, russisk friidrettsutøver (lengdehopp) 17. – Esapekka Lappi, finsk rallysjåfør 20. – Jolyon Palmer, britisk racerfører 22. – Elizabeth Simmonds, britisk svømmer 23. – Michal Krčmář, tsjekkisk skiskytter 24. – Li Xuerui, kinesisk badmintonspiller 25. – Svenja Huth, tysk fotballspiller 30. – Laura Fortino, canadisk ishockeyspiller === Februar === 3. – Erik Kynard, amerikansk friidrettsutøver (høydehopp) 5. – Anna Sloan, skotsk curlingspiller 6. – Anna Sidorova, russisk curlingspiller 8. – Genzebe Dibaba, etiopisk friidrettsutøver (langdistanseløp) 8. – Roberto Soriano, italiensk-tysk fotballspiller 9. – Almuth Schult, tysk fotballspiller 10. – Emma Roberts, amerikansk skuespillerinne 12. – Ragnhild Haga, norsk langrennsløper 12. – Bart Swings, belgisk skøyteløper 14. – Andrius Gudžius, litauisk friidrettsutøver (diskoskast) 16. – Sergio Canales, spansk fotballspiller 16. – Tatjana Ivanova, russisk aker 17. – Ed Sheeran, britisk sanger 17. – Bonnie Wright, britisk skuespillerinne 19. – Christoph Kramer, tysk fotballspiller 21. – Riyad Mahrez, algerisk-fransk fotballspiller 21. – Pavel Maslák, tsjekkisk friidrettsutøver (sprintløp) 24. – Madison Hubbell, amerikansk kunstløper 24. – Henrik Ingebrigtsen, norsk friidrettsutøver (langdistanseløp) 26. – Caitlin Leverenz, amerikansk svømmer 26. – Björn Bergmann Sigurðarson, islandsk fotballspiller 26. – Yang Li, kinesisk fotballspiller 28. – Sarah Bolger, irsk skuespillerinne === Mars === 5. – Michael Hayböck, østerriksk skihopper 5. – Lotte Smiseth Sejersted, norsk alpinist 6. – Marc-Antoine Gagnon, canadisk freestylekjører 6. – Tyler, the Creator, amerikansk rapper 9. – Boštjan Kline, slovensk alpinist 11. – Jack Rodwell, engelsk fotballspiller 11. – Olivia Schough, svensk fotballspiller 13. – Hilary Caldwell, canadisk svømmer 13. – Danïjar Jelewsinov, kasakhisk bokser 14. – Emir Bekrić, serbisk friidrettsutøver (hekkeløp) 17. – Sergej Kalinin, russisk ishockeyspiller 20. – Alexis Pinturault, fransk alpinist 21. – Antoine Griezmann, fransk fotballspiller 28. – Ondřej Palát, tsjekkisk ishockeyspiller 29. – Fabio Borini, italiensk fotballspiller 29. – N'Golo Kanté, fransk fotballspiller === April === 3. – Markus Eisenbichler, tysk skihopper 4. – Daniel Chima Chukwu, nigeriansk fotballspiller 5. – Nora Mørk, norsk håndballspiller 5. – Thea Mørk, norsk håndballspiller 6. – Alexandra Popp, tysk fotballspiller 8. – Dej Loaf, amerikansk rapper 11. – Thiago Alcântara, spansk-brasiliansk fotballspiller 11. – Cédric Bakambu, kongolesisk fotballspiller 11. – James Magnussen, australsk svømmer 12. – Liu Shiwen, kinesisk bordtennisspiller 16. – Luis Muriel, colombiansk fotballspiller 17. – Fredrik Torsteinbø, norsk fotballspiller 19. – Steve Cook, engelsk fotballspiller 24. – Joakim Våge Nilsen, norsk fotballspiller 25. – Alex Shibutani, amerikansk kunstløper 26. – Jørgen Graabak, norsk kombinertløper 27. – Lara Gut, sveitsisk alpinist 29. – Mats Rosseli Olsen, norsk ishockeyspiller 30. – Connor Jaeger, amerikansk svømmer 30. – Travis Scott, amerikansk rapper === Mai === 2. – Ilja Zakharov, russisk stuper 3. – Wael Jallouz, tunisisk håndballspiller 4. – Brianne Jenner, canadisk ishockeyspiller 7. – Mercy Cherono, kenyansk friidrettsutøver (langdistanseløp) 10. – Didrik Tønseth, norsk langrennsløper 11. – Semjon Pavlitsjenko, russisk aker 13. – Francis Coquelin, fransk fotballspiller 13. – Anders Fannemel, norsk skihopper 14. – Ahmed El-Shenawy, egyptisk fotballspiller 16. – Grigor Dimitrov, bulgarsk tennisspiller 16. – Ashley Wagner, amerikansk kunstløper 16. – Tristan Walker, canadisk aker 17. – Johanna Konta, britisk-australsk tennisspiller 17. – Matt Ladley, amerikansk snowboardkjører 22. – Kentin Mahé, fransk fotballspiller 22. – Suho, sørkoreansk sanger i guttegruppa Exo 23. – Lena Meyer-Landrut, tysk sanger og låtskriver 23. – Joel Obi, nigeriansk fotballspiller 24. – Satsuki Fujisawa, japansk curlingspiller 28. – Ji Dong-won, sørkoreansk fotballspiller 28. – Alexandre Lacazette, fransk fotballspiller 29. – Oskar Eriksson, svensk curlingspiller === Juni === 2. – Christabel Nettey, canadisk friidrettsutøver (lengdehopp) 3. – Sami Vatanen, finsk ishockeyspiller 4. – Lorenzo Insigne, italiensk fotballspiller 5. – Bobby Brown, amerikansk freestylekjører 5. – Kent Robin Tønnesen, norsk håndballspiller 9. – Maciej Kot, polsk skihopper 10. – Oksana Sjysjkova, ukrainsk langrennsløper og skiskytter 11. – Dan Howell, britisk youtuber og radiovert 13. – Will Claye, amerikansk friidrettsutøver (lengdehopp og tresteg) 16. – Tameka Butt, australsk fotballspiller 19. – Andrej Kramarić, kroatisk fotballspiller 20. – Kalidou Koulibaly, senegalesisk-fransk fotballspiller 20. – Rasmus Lauge, dansk håndballspiller 24. – Mutaz Essa Barshim, qatarsk friidrettsutøver (høydehopp) 25. – Kyah Simon, australsk fotballspiller 25. – Victor Wanyama, kenyansk fotballspiller 28. – Kevin De Bruyne, belgisk fotballspiller 29. – Kawhi Leonard, amerikansk basketballspiller === Juli === 3. – Anastasija Pavljutsjenkova, russisk tennisspiller 5. – Jørgen Skjelvik, norsk fotballspiller 6. – Philip Milanov, belgisk friidrettsutøver (diskoskast) 6. – Ilja Pervukhin, russisk padler 7. – Alesso, svensk-italiensk DJ og musikkprodusent 12. – James Rodríguez, colombiansk fotballspiller 13. – Seppe Smits, belgisk snowboardkjører 13. – Sebastian Foss Solevåg, norsk alpinist 15. – Jevgenij Tisjtsjenko, russisk bokser 16. – Andros Townsend, engelsk fotballspiller 16. – Sam Webster, newzealandsk syklist 17. – Oliver Ekman Larsson, svensk ishockeyspiller 18. – Viktor Minibajev, russisk stuper 19. – Nathalie Hagman, svensk håndballspiller 20. – Heidi Weng, norsk langrennsløper 24. – Lin Yue, kinesisk stuper 24. – Emily Bett Rickards, canadisk skuespillerinne 30. – Ida Bobach, dansk orienteringsløper 31. – Haitam Aleesami, norsk-marokkansk fotballspiller === August === 6. – Jiao Liuyang, kinesisk svømmer 8. – Joël Matip, kamerunsk fotballspiller 12. – Emil Iversen, norsk langrennsløper 12. – Mads Mensah Larsen, dansk håndballspiller 14. – Richard Freitag, tysk skihopper 14. – Henrik Harlaut, svensk snowboardkjører 15. – Ellen Gandy, australsk-britisk svømmer 16. – Anna Gasser, østerriksk snowboardkjører 16. – Evanna Lynch, irsk skuespillerinne 18. – Brianna Rollins, amerikansk friidrettsutøver (hekkeløp) 19. – Benoît Schwarz, sveitsisk curlingspiller 22. – Christian O'Sullivan, norsk håndballspiller 26. – Arnaud Démare, fransk syklist 26. – Dylan O'Brien, amerikansk skuespiller === September === 3. – Thomas Delaney, dansk-amerikansk fotballspiller 5. – Skandar Keynes, britisk skuespiller 9. – Oscar, brasiliansk fotballspiller 10. – Deng Shudi, kinesisk turner 11. – Jordan Ayew, ghanesisk fotballspiller 11. – Kygo, norsk EDM-musiker 13. – Ksenija Afanasieva, russisk turner 17. – Sanne Wevers, nederlandsk turner 19. – Chloe Esposito, australsk moderne femkjemper 20. – Martin Linnes, norsk fotballspiller 22. – Pascal Martinot-Lagarde, fransk friidrettsutøver (hekkeløp) 24. – Oriol Romeu, spansk fotballspiller 25. – Stine Bredal Oftedal, norsk håndballspiller 27. – Simona Halep, rumensk tennisspiller 27. – Thomas Mann, amerikansk skuespiller 29. – Adem Ljajić, serbisk fotballspiller 30. – Thomas Röhler, tysk friidrettsutøver (spydkast) === Oktober === 1. – Gus Kenworthy, amerikansk snowboardkjører 1. – Vincent Kriechmayr, østerriksk alpinist 2. – Roberto Firmino, brasiliansk fotballspiller 2. – Danila Izotov, russisk svømmer 3. – Henri Schoeman, sørafrikansk triatlet 4. – Rüstəm Orucov, aserbajdsjansk judoka 10. – Andreas Bakkerud, norsk rallycross-sjåfør 10. – Mariana Pajón, colombiansk BMX-syklist 10. – Xherdan Shaqiri, sveitsisk-kosovisk fotballspiller 18. – Tyler Posey, amerikansk skuespiller 20. – Debinha, brasiliansk fotballspiller 23. – Emil Forsberg, svensk fotballspiller 23. – Nikolaj Oljunin, russisk snowboardkjører 27. – Seo Young-woo, sørkoreansk bobkjører 28. – Marcos Acuña, argentinsk fotballspiller 28. – Warren Barguil, fransk syklist 28. – Lucy Bronze, engelsk fotballspiller === November === 1. – Jiang Yuyuan, kinesisk turner 6. – Bjørn Maars Johnsen, norsk-amerikansk fotballspiller 12. – Earvin Ngapeth, fransk volleyballspiller 13. – Jeffrey Bruma, nederlandsk fotballspiller 13. – Magnus Gullerud, norsk håndballspiller 21. – Almaz Ayana, etiopisk friidrettsutøver (langdistanseløp) 26. – Manolo Gabbiadini, italiensk fotballspiller 29. – Becky James, britisk syklist === Desember === 1. – Sun Yang, kinesisk svømmer 2. – Chloé Dufour-Lapointe, canadisk freestylekjører 2. – Charlie Puth, amerikansk musiker 3. – Simon Desthieux, fransk skiskytter 5. – Omar Elabdellaoui, norsk-marokkansk fotballspiller 5. – Carolin Schäfer, tysk friidrettsutøver (sjukamp) 6. – Coco Vandeweghe, amerikansk tennisspiller 8. – Justin Snith, canadisk aker 9. – Lotte van Beek, nederlandsk skøyteløper 9. – Johannes Rydzek, tysk kombinertløper 10. – Elisa Longo Borghini, italiensk syklist 12. – Annette Edmondson, australsk syklist 13. – Jay «Bluejay» Greenberg, amerikansk vidunderbarn-komponist 13. – Vladimir Tarasenko, russisk ishockeyspiller 14. – Tabea Kemme, tysk fotballspiller 20. – Fabian Schär, sveitsisk fotballspiller 24. – Louis Tomlinson, engelsk sanger i guttegruppa One Direction == Dødsfall == === Januar === 17. – Olav V, norsk konge (f. 1903) 22. – Lennart Landheim, svensk filmreggissør (f. 1920) 29. – Ingebrigt Davik, norsk forfatter (f. 1925) === Februar === 3. – Harry Ackerman, amerikansk TV-produsent (f. 1912) 5. – Dean Jagger, amerikansk skuespiller (f. 1903) 13. – Arno Breker, tysk skulptør (f. 1900) 21. – Margot Fonteyn, britisk ballettdanser (f. 1919) 26. – Slim Gaillard, amerikansk jazzmusiker (f. 1916) 28. – Reinhard Bendix, tysk-amerikansk sosiolog og statsviter (f. 1916) === Mars === 2. – Serge Gainsbourg, fransk forfatter og musiker (f. 1928) === April === 1. – Detlev Karsten Rohwedder, tysk politiker og forretningsmann (f. 1932) 1. – Bjarne Nerem, norsk jazzmusiker (f. 1923) 9. – Forrest Towns, amerikansk friidrettsutøver (f. 1914) 16. – David Lean, britisk filmregissør (f. 1908) 16. – Ove Lind, svensk jazzmusiker (f. 1926) 20. – Emmanuel Kiwanuka Nsubuga, ugandisk kardinal (f. 1914) 26. – Walter Reder, tysk SS-offiser (f. 1915) === Mai === 14. – Jiang Qing, kinesisk politiker (f. 1914) 21. – Rajiv Gandhi, indisk politiker (f. 1944) 24. – Gene Clark, amerikansk musiker (f. 1944) === Juni === 27. – Øistein Ringstad, norsk jazzmusiker (f. 1917) === Juli === 10. – Aase Bye, norsk skuespiller (f. 1904) 15. – Roger Revelle, amerikansk klimaforsker, statsviter og universitetsadministrator (f. 1909) === August === 2. – Alf Martin Bjørnø, norsk politiker (f. 1923) 3. – Georg Krog, norsk skøyteløper og president i Norges Skøyteforbund (f. 1915) 11. – Astrid Murberg Martinsen, norsk politiker (f. 1932) 15. – Waldemar Brøgger, norsk forfatter og forlagsmann (f. 1911) 24. – Åge Ramberg, norsk politiker (f. 1921) === September === 27. – Øyvind Vennerød, norsk regissør (f. 1917) 28. – Miles Davis, amerikansk jazzmusiker (f. 1926) === Oktober === 9. – Dagmar Lange, svensk forfatter (f. 1914) 17. – Kurt Foss, norsk musiker (f. 1925) 21. – Ron Forsyth, australsk forlegger og redaktør 27. – Paul Erickson, britisk manusforfatter (f. 1920) === November === 3. – Finn Alnæs, norsk forfatter (f. 1932) 7. – Tom of Finland, finsk tegner (f. 1920) 9. – Yves Montand, fransk sanger og skuespiller (f. 1921) 9. – Allan Johansson, svensk musiker og komponist (f. 1919) 14. – Tony Richardson, britisk regissør (f. 1928) 19. – Jackie Stamps, engelsk fotballspiller (f. 1918) 23. – Klaus Kinski, tysk skuespiller (f. 1926) 24. – Eric Carr, amerikansk musiker (f. 1950) 24. – Freddie Mercury, britisk musiker (f. 1946) === Desember === 10. – Franco Maria Malfatti, italiensk president i EU–kommisjonen (f. 1927) 15. – Vasilij Zajtsev, sovjetisk soldat (f. 1915) 29. – Tony Strobl, amerikansk tegneserieskaper (f. 1915) == Musikk == Michael Jackson – Dangerous (med blant annet «Black Or White») Motörhead – 1916 Alice Cooper – Hey Stoopid Nirvana – Nevermind (med blant annet «Smells Like Teen Spirit») Metallica – The Black Album (med blant annet «Nothing Else Matters», «Enter Sandman», «Sad But True» og «The Unforgiven») Guns N' Roses – Use your Illusion og Use Your Illusion II (med blant annet «November Rain») Ingenting – gav ut sitt første album Ingenting deLillos – Varme mennesker Soundgarden – Badmotorfinger A-ha spiller for 195 000 mennesker på Maracanã stadion i Rio de Janeiro Tina Turner gir ut albumet Simply the Best == Idrett == 10. februar – Johann Olav Koss blir allroundverdensmester på skøyter i Heerenveen, Nederland. Marc Girardelli, Luxembourg, vinner verdenscupen i alpint for menn. Petra Kronberger, Østerrike, vinner verdenscupen i alpint for kvinner. Vladimir Smirnov, Kasakhstan, vinner verdenscupen i langrenn for menn. Jelena Välbe, Sovjet, vinner verdenscupen i langrenn for kvinner Strømsgodset blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Rosenborg 3–2 i finalen. Viking blir seriemester i fotball for menn. Asker blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Sandviken 8–0 i finalen. Asker blir også seriemester i fotball for kvinner. Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Winnipeg i Canada; For herrer vinner Skottland foran Canada. For damer vinner Norge foran Canada. John Parrott vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Jimmy White 18–11 i finalen. == Litteratur == Colin Dexter – The Jewel That Was Ours (Den tapte juvel) Carl Hiaasen – Native Tongue (Hjemme verst) Ben Okri – The Famished Road Odd Børretzen – Hvordan forstå og bruke en nordmann Roy Jacobsen – Seierherrene Herbjørg Wassmo – Lite grønt bilde i stor blå ramme Jostein Gaarder – Sofies verden == Referanser ==

1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._august

2023-02-04

23. august

['Kategori:Dager i august']

23. august er den 235. dagen i året, 236. i skuddår. Det er 130 dager igjen av året. Dagen er den siste av hundedagene, og man mente at om det kom regn på denne dagen, ville det regne i fire uker. Dagen kalles også Zakæus på gamle primstaver, etter fortellingen om Sakkeus i Lukas kapitel 19.

23. august er den 235. dagen i året, 236. i skuddår. Det er 130 dager igjen av året. Dagen er den siste av hundedagene, og man mente at om det kom regn på denne dagen, ville det regne i fire uker. Dagen kalles også Zakæus på gamle primstaver, etter fortellingen om Sakkeus i Lukas kapitel 19. == Navnedag == Signe, Signy. == Historie == 1572 – Bartolomeusnatten: Natten mellom 23. og 24. august myrdes 12 000 hugenotter i Paris. 1645 – Freden i Brömsebro blir inngått. 1866 – Freden i Praha blir underskrevet. 1939 – Molotov–Ribbentrop-pakten som delte Europa mellom det tredje riket og Sovjetunionen ble undertegnet. 1989 – Den syngende revolusjonen: To millioner mennesker fra Estland, Latvia og Litauen stod og holdt hverandre i hendene i en 600 km ubrutt lenke langs hovedveien fra Vilnius til Tallinn (Den baltiske veien). === Norsk historie === 1918 – Stabekk Private Musikkforening (senere Stabekk Janitsjarorkester stiftet). 1944 – Store deler av Vardø og Vadsø utraderes i sovjetiske bombeangrep. 1968 – Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden ved Oslo åpnes 1979 – Reketråleren «J. Sandnes» kantrer og synker i Barentshavet. Tre omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 23. august i Kategori:Fødsler 23. august. 686 – Karl Martell, frankernes rikshovmester (d. 741) 1789 – Hanna Winsnes, norsk forfatter (d. 1872) 1813 – János Simor, ungarsk katolsk kardinal (d. 1891) 1849 – William Ernest Henley, britisk poet og redaktør (d. 1903) 1888 – Ivar Asbjørn Følling, norsk lege (d. 1973) 1899 – Terje Wold, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (d. 1972) 1910 – Giuseppe Meazza, italiensk fotballspiller (d. 1979) 1910 – Alfons Maria Stickler, østerriksk kardinal (d. 2007) 1911 – Birger Ruud, norsk skihopper (d. 1998) 1914 – Øivind Fragell, norsk predikant og forfatter (d. 1993) 1914 – Heinz Günther Guderian, tysk general (d. 2004) 1915 – Antonio Innocenti, italiensk kardinal (d. 2008) 1915 – Bjarne Sundfær, norsk ordfører (d. 1985) 1920 – Birger Rasmussen, norsk motstandsmann og forretningsmann (d. 2007) 1925 – Robert Mulligan, amerikansk regissør (d. 2008) 1926 – Borghild Røyseland, norsk politiker (d. 2020) 1927 – Allan Kaprow, amerikansk kunster (d. 2006) 1927 – Dick Bruna, nederlandsk forfatter og illustratør (d. 2017) 1928 – Tor Stokke, norsk skuespiller (d. 2003) 1931 – Erling Selvig, norsk jussprofessor 1932 – Houari Boumédiènne, algerisk politiker og president (d. 1978) 1934 – Carlos Amigo Vallejo, spansk kardinal (d. 2022) 1934 – Leif Frode Onarheim, norsk politiker (d. 2021) 1939 – Teddy Nelson, norsk countrymusiker (d. 1992) 1941 – Odd Reinsfelt, norsk ordfører (d. 2022) 1947 – Terje Rypdal, norsk jazzmusiker 1947 – Keith Moon, britisk musiker (d. 1978) 1949 – Shelley Long, amerikansk skuespiller 1954 – Haakon Lorentzen, norsk forretningsmann 1956 – Valgerd Svarstad Haugland, norsk politiker 1960 – Jukkis Uotila, finsk jazzmusiker 1963 – Waldemar Legień, polsk judoutøver 1963 – Park Chan-wook, sørkoreansk regissør 1968 – Chris DiMarco, amerikansk golfspiller 1968 – David Kimutai Too, kenyansk politiker (d. 2008) 1972 – Petter Christian Singsaas, norsk fotballspiller 1974 – Benjamin Limo, kenyansk friidrettsutøver 1976 – Scott Caan, amerikansk skuespiller 1978 – Kobe Bryant, amerikansk basketballspiller (d. 2020) 1978 – Julian Casablancas, amerikansk sanger 1984 – Glen Johnson, engelsk fotballspiller 1992 – Kevin Bosse Elie Beugre, ivoriansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 23. august i Kategori:Dødsfall 23. august. 1103 – Kong Magnus Berrføtt, falt i hærferd i Ulster (f. 1073) 1628 – George Villiers, 1. hertug av Buckingham (f. 28. august 1760) 1831 – August von Gneisenau, prøyssisk generalfeltmarskalk og hærreformator (f. 27. oktober 1760) 1892 – Manuel Deodoro da Fonseca, brasiliansk offiser og politiker (f. 1827) 1900 – Kiyotaka Kuroda, japansk statsminister (f. 1840) 1989 – R. D. Laing, britisk psykiater (f. 1927) 1997 – John Kendrew, britisk biokjemiker, krystallograf og nobelprisvinner i kjemi (f. 1917) 1998 – Rolf Søder, norsk skuespiller (f. 1918) 2007 – Leif Hamre, norsk forfatter (f. 1914) 2008 – Thomas Huckle Weller, amerikansk virolog og nobelprisvinner (f. 1915) 2011 – Michael Showers, amerikansk skuespiller (f. 1966) 2020 – Bjørn Skogmo, norsk forfatter (f. 1948) 2021 – Gunilla Bergström, svensk forfatter (f. 1942) == Helligdager == Den europeiske minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen og for alle totalitære og autoritære regimer. FNs internasjonale minnedag for slaveriets avskaffelse.

23. august er den 235.

https://no.wikipedia.org/wiki/1844

2023-02-04

1844

['Kategori:1844', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

== Begivenheter == === Første halvår === 1. januar Hans Schreuder ankommer Port Natal i Sør-Afrika, som den første norske misjonæren i Afrika. Januar – Lars Levi Læstadius forkynner og blir omvendt. 27. februar – Den dominikanske republikk blir uavhengig fra Haiti. 28. februar – En kanon på USS «Princeton» eksploderer mens skipet er på Potomacelven. Flere blir drept, deriblant to fra det amerikanske kabinettet. 8. mars – Oscar I blir konge i Sverige-Norge. 23. mai: Profeten Báb erklærer seg som Guds Port i Persia; grunnleggelsen av Babismen 24. mai – Første morsetelegram mellom Baltimore og Washington, D.C., med budskapet "What hat God wrought!" (Samuel Morse) 6. juni, George Williams grunnlegger YMCA i London, England 10. juni – Kong Oscar I fastsetter Norges riksvåpen. 27. juni – Joseph Smith ble myrdet i fengselet i Carthage i Illinois sammen sin bror, Hyrum Smith, av en folkemasse. === Uten dato === Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring, senere Fortidsminneforeningen, ble stiftet Den frireligiøse bevegelsen Roparna i Sverige har sitt høydepunkt. Mange kristne og muslimske bevegelser bruker 1844 som utgangspunkt for beregning av Kristi ankomst Arten geirfugl dør ut. I Texas blir 300 comancheindianere drept av soldater med den nye coltrevolveren «seksløper». Den amerikanske tannlegen Horace Wells bruker nitrogenoksid som bedøvelse ved tannuttrekking. Forbudet mot sefardiske jøder i kongeriket Norge oppheves. Oscar I blir ny konge av Sverige og Norge. Myndighetene introduserer en lov som innebærer at det norske flagget skulle ha unionsmerke i den øverste firkanten (frem til 1905). Et kart over Christiania og omegn ble utgitt av Norges geografiske oppmåling, som det første kartet med nullmeridian gjennom observatoriet. == Fødsler == === Januar === 9. – Julián Gayarre, spansk tenorsanger (d. 1890) 20. – Johan Selmer, norsk komponist (d. 1910) 24. – Franziskus von Paula Schönborn, bøhmisk katolsk kardinal (d. 1899) === Februar === 14. – Henrik Klausen, norsk skuespiller (d. 1907) 14. – Robert Themptander, svensk statsminister (d. 1897) 20. – Ludwig Boltzmann, østerriksk fysiker (d. 1906) 20. – Joshua Slocum, amerikansk sjømann og eventyrer (d. 1909) 21. – Charles-Marie Widor, fransk organist og komponist (d. 1937) === Mars === 10. – Pablo de Sarasate, spansk fiolinist (d. 1908) 11. – Alfred Nyström, svensk skulptør (d. 1897) 14. – Umberto I, italiensk konge (d. 1900) 18. – Nikolaj Rimskij-Korsakov, russisk komponist (d. 1908) 29. – Sven Rudolf Gundersen, norsk prest og professor (d. 1904) 30. – Paul Verlaine, fransk poet (d. 1896) === April === 3. – Georg Ratzinger, bayersk politiker og katolsk prest (d. 1899) 16. – Anatole France, fransk forfatter (d. 1924) === Mai === 23. – Henrik Brustad, norsk kjempe (d. 1899) 27. – Carl Warmuth, norsk musikkforlegger og -handler (d. 1895) === Juni === 3. – Garret Hobart, USAs 24. visepresident (d. 1899) 6. – Konstantin Savitskij, russisk maler (d. 1905) 12. – Klaus Berntsen, dansk politiker (d. 1927) === Juli === 20. – John Sholto Douglas, 9. marki av Queensberry (d. 1900) === August === 5. – Iljá Répin, russisk maler (d. 1930) 6. – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (d. 1900) 28. – Paul Koht, norsk politiker (d. 1892) 30. – Friedrich Ratzel, tysk geograf (d. 1904) === September === === Oktober === 15. – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (d. 1900) 23. – Sarah Bernhardt, fransk teater- og filmskuespiller (d. 1923) === November === 25. – Carl Benz, tysk bil-pioner (d. 1929) === Desember === 21. desember – François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne, fransk katolsk kardinal (d. 1908) === Ukjent dato === Deen Dayal, indisk fotograf (d. 1905) Edvard Holm Johannesen, norsk skipper og oppdagelsesreisende (d. 1901) Abdur Rahman Khan, emir av Afghanistan (d. 1901) Wafaei, kurdisk poet (d. 1902) == Dødsfall == 8. mars – Carl III Johan, konge over Sverige-Norge (f. 1763) == Sport == Verdens første cricket-kamp, mellom USA og Canada == Litteratur == Asbjørnsen og Moe fullfører første utgave av Norske folkeeventyr Charles Dickens – The Life and Adventures of Martin Chuzzlewit, (publ. 1843-1844) Alexandre Dumas d.e. – De tre musketerer og Greven av Monte Cristo

== Begivenheter ==