Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Dyschirius_impunctipennis

2023-02-04

Dyschirius impunctipennis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1854', 'Kategori:Graveløpere']

Dyschirius impunctipennis er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Artsdatabanken.

Dyschirius impunctipennis er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Artsdatabanken. == Utbredelse == Dyschirius impunctipennis finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Dyschirius impunctipennis har en litt sylindrisk form på kroppen, 4,5-5,5 mm lang. Den er bronsefarget, svart-grønn med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten Clivina som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. == Levevis == Dyschirius impunctipennis finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr, særlig kortvinger i slekten Bledius. == Økologi, utbredelse og påvirkninger == Løpebillen Dyschirius impunctipennis graver ganger i steril sand på havstrender, der den jakter på små kortvinger i slekten Bledius og særlig Bledius arenarius (Lindroth 1945) D. impunctipennis kan være noe oversett da den gjerne lever på samme steder som Bledius thoracicus, og er svært fåtallig i forhold til denne. Artene er også lett å forveksle. Arten var tidligere kun påvist i Rogaland der den ble funnet flere steder på Jærstrendene rundt år 1930 (Lindroth 1945b). Overraskende ble den funnet på Hvaler i Østfold i 2010 og 2011. Men kun i tre eksemplarer blant godt over 100 artsbestemte Dyschirius-individer. Olberg (2018) undersøkte den eneste kjente forekomsten på Søndre Sandøy, Hvaler, uten at flere eksemplar ble funnet. Det er heller ikke gjort funn på andre potensielt passende lokaliteter. Eventuelle forekomster har trolig få individer i isolerte subpopulasjoner og populasjonen vurderes derfor som kraftig fragmentert. En del av de potensielle habitatene i Rogaland og i Østfold ligger i verneområder og er beskyttet mot noen typer påvirkninger. Arten kan ha forsvunnet fra lokaliteten på Hvaler på grunn av tråkkslitasje fra badegjester og andre. Og tråkkslitasje fra turisme/rekreasjon er fortsatt en konkret trussel mot den kjente forekomsten og eventuelt andre ukjente forekomster. Slipp av beitedyr i områder der arten forekommer kan også slå ut subpopulasjoner på grunn av tråkk og gjødseleffekt fra møkk. == Rødlistevurdering == Arten er vurdert til kritisk truet (CR) med bakgrunn i svært begrenset forekomstareal kombinert med kraftig fragmentering og få lokaliteter under trussel og pågående nedgang i habitatets forekomstareal, kvalitet på habitatet og i antall lokaliteter eller subpopulasjoner. Kjent utbredelsesområde er lik kjent forekomstareal på 4 km2. Beregnet utbredelsesareal er 6 000 km2 (minimum 0 km2, maksimum 20 000 km2). Dette gir kategorien sårbar. Minimumsverdien er satt ut ifra at arten er utdødd fra Norge. Maksimumsverdien forutsetter at arten fortsatt finnes på Hvaler og at det er flere ukjente forekomster langs Rogalandskysten og i Agder. Artens kjente forekomstareal er 4 km2, men beregnet forekomstareal er 6 km2 (minimum 0 km2, maksimum 16 km2). Dette gir kategorien kritisk truet. Hvis en antar maksimum fire ukjente forekomster i Rogaland, i tillegg til at arten fortsatt finnes på Søndre Sandøy, er det maksimalt fem ulike enkelthendelser med økende tråkkslitasje som skal til for å slå ut arten. Antar en videre at minst en enkelthendelse slår ut minst 2 subpopulasjoner, gir dette maksimalt 4 lokaliteter definert av trusselen. Beregnet antall lokaliteter er 1 (minimum 0, maksimum 4). Dette gir kategorien kritisk truet. På grunn av svært begrenset forekomstareal kombinert med at populasjonen er kraftig fragmentert, og at det er snakk om få lokaliteter avgrenset av trussel, blir kategorien kritisk truet med gjeldende kriterier. Dyschirius impunctipennis er derfor vurdert til kritisk truet (CR) fordi arten har et svært begrenset forekomstareal, hvor det er pågående nedgang i habitatets areal og kvalitet, populasjonen er trolig kraftig fragmentert og at det er få lokaliteter under konkret trussel.Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dyschirius impunctipennis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Dyschirius impunctipennis i Global Biodiversity Information Facility (no) Dyschirius impunctipennis hos Artsdatabanken (sv) Dyschirius impunctipennis hos Dyntaxa (en) Dyschirius impunctipennis hos Fauna Europaea (en) Kategori:Dyschirius impunctipennis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Dyschirius impunctipennis – detaljert informasjon på Wikispecies Dyschirius impunctipennis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Dyschirius impunctipennis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Dyschiriodes_tristis

2023-02-04

Dyschiriodes tristis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1827', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av James Francis Stephens', 'Kategori:Graveløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Dyschiriodes tristis er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Dyschiriodes tristis er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Dyschiriodes tristis finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Dyschiriodes tristis har en litt sylindrisk form på kroppen, 3.5-4 mm lang. Den er mørkt farget, nesten svart og med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten Clivina som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. == Levevis == Dyschiriodes tristis finnes på steder med leire eller sand, blant annet langs havstrender, innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dyschiriodes tristis i Global Biodiversity Information Facility Dyschiriodes tristis - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae Dyschirius luedersi (Dyschiriodes tristis) - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Dyschiriodes tristis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Dyschiriodes_nitidus

2023-02-04

Dyschiriodes nitidus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Graveløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Dyschiriodes nitidus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Dyschiriodes nitidus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Dyschiriodes nitidus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest og i nordvest. Den er utbredt i Nord-Afrika og Asia. Den er ikke registrert fra Norge eller Sverige, men finnes i Finland. == Utseende == Dyschiriodes nitidus har en litt sylindrisk form på kroppen, mørkt farget med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten Clivina som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. == Levevis == Dyschiriodes nitidus finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dyschirius nitidus i Global Biodiversity Information Facility (no) Dyschirius nitidus hos Artsdatabanken (sv) Dyschirius nitidus hos Dyntaxa Dyschirius nitidus – detaljert informasjon på Wikispecies Dyschiriodes nitidus - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae Dyschiriodes nitidus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Dyschiriodes_politus

2023-02-04

Dyschiriodes politus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Graveløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Dyschiriodes politus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Dyschiriodes politus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Dyschiriodes politus finnes i nesten hele Europa, men mangler helt i sørvest. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Dyschiriodes politus er mellom 4-5mm lang og mørkt bronsefarget, nesten svart. Den har en litt sylindrisk form på kroppen, med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten Clivina som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. == Levevis == Dyschiriodes politus finnes på steder med sandgrunn, vanligvis langs kysten. De lever som predatore på mindre dyr, særlig kortvinger i slekten Bledius. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dyschirius politus i Global Biodiversity Information Facility (no) Dyschirius politus hos Artsdatabanken (sv) Dyschirius politus hos Dyntaxa (en) Dyschirius politus hos ITIS (en) Dyschirius politus hos NCBI (en) Kategori:Dyschiriodes politus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Dyschirius politus – detaljert informasjon på Wikispecies Dyschiriodes politus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Dyschiriodes politus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Dyschirius_salinus

2023-02-04

Dyschirius salinus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1843', 'Kategori:Graveløpere']

Dyschirius salinus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Dyschirius salinus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Dyschirius salinus finnes i nesten hele Europa. Den er utbredt i Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Dyschirius salinus er mellom 3,5-4 mm lang. Den har en litt sylindrisk form på kroppen, med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten Clivina som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. == Levevis == Dyschirius salinus finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dyschirius salinus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Dyschirius salinus i Global Biodiversity Information Facility (no) Dyschirius salinus hos Artsdatabanken (sv) Dyschirius salinus hos Dyntaxa (en) Dyschirius salinus hos Fauna Europaea (en) Dyschirius salinus hos NCBI Dyschirius salinus – detaljert informasjon på Wikispecies Dyschirius salinus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Dyschiriodes salinus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_gracilipes

2023-02-04

Agonum gracilipes

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Agonum gracilipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum gracilipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum gracilipes finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum gracilipes er i underkant av 10 mm lang. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum gracilipes tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum gracilipes i Encyclopedia of Life (en) Agonum gracilipes i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum gracilipes hos Artsdatabanken (sv) Agonum gracilipes hos Dyntaxa (en) Agonum gracilipes hos Fauna Europaea (en) Agonum gracilipes hos NCBI (en) Kategori:Agonum gracilipes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum gracilipes – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum gracilipes – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum gracilipes - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_afrum

2023-02-04

Agonum afrum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1812', 'Kategori:Markløpere']

Agonum afrum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum afrum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum afrum finnes i nesten hele Europa. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra Sverige. == Utseende == Agonum afrum er mellom 8-9,5 mm lang. Kroppen er ensfarget, i matt svart farget. Dekkvingenes riller er tydelige særlig bak ved spissen og mer diffuse foran. Rillenes mellomrom er noe opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Antennene er mørke, svarte, men de første leddene (rotleddene) er lysere brun-svart. Det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum afrum lever både på tørre og fuktige lokaliteter, ofte uten vegetasjon. Vanligvis langs innsjøer og vassdrag. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum afrum i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum afrum hos Artsdatabanken (en) Agonum afrum hos NCBI (en) Kategori:Agonum afrum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum afrum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum afrum - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum afrum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_nigrum

2023-02-04

Agonum nigrum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Markløpere']

Agonum nigrum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum nigrum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum nigrum finnes i Europa, Nord-Afrika og Asia. Finnes ikke i Norge. == Utseende == Agonum nigrum er mellom 7-9 mm lang. Den er mørk, nesten svart og har en metallisk glans. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum nigrum lever på fuktige enger, langs vassdrag. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum nigrum i Encyclopedia of Life (en) Agonum nigrum i Global Biodiversity Information Facility (en) Agonum nigrum hos Fauna Europaea (en) Agonum nigrum hos NCBI Agonum nigrum – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum nigrum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum nigrum - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum nigrum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_scitulum

2023-02-04

Agonum scitulum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Markløpere']

Agonum scitulum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum scitulum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum scitulum finnes i Mellom-Europa. Finnes ikke i Norge. == Utseende == Agonum scitulum er i underkant av 10 mm lang. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum scitulum tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum scitulum i Encyclopedia of Life (en) Agonum scitulum i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum scitulum hos Artsdatabanken (sv) Agonum scitulum hos Dyntaxa (en) Agonum scitulum hos Fauna Europaea (en) Agonum scitulum hos NCBI (en) Kategori:Agonum scitulum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum scitulum – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum scitulum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum scitulum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Megalodon

2023-02-04

Megalodon

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bruskfisker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Louis Agassiz', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1843', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Megalodon (gresk: μέγας (megas) «stor, mektig» og ὀδoύς (odoús), «tann»; i betydningen «stor tann») er en utdødd art av en meget stor hai som levde for 28 millioner år siden-1,5 millioner år siden; i tiden kenozoikum (midtre miocen til slutten av pliocen).Det vitenskapelige navnet for denne arten er vanligvis forkortet til C. megalodon i litteraturen. Den er ansett som det største og mest kraftfulle rovdyret i virveldyrenes historie, og hadde sannsynlig en gjennomgripende virkning på strukturen i det maritime livet. Fossiler antyder at denne enorme haien nådde en maksimal lengde på opptil 18 meter, og at den hadde spredning over hele kloden. Megalodon hadde tenner som er blant de største noensinne, over 18 cm lange, og kunne veie over 100 tonn. Forskerne mener at megalodon var en tettbygd og stor versjon av dagens hvithai, Carcharodon carcharias.

Megalodon (gresk: μέγας (megas) «stor, mektig» og ὀδoύς (odoús), «tann»; i betydningen «stor tann») er en utdødd art av en meget stor hai som levde for 28 millioner år siden-1,5 millioner år siden; i tiden kenozoikum (midtre miocen til slutten av pliocen).Det vitenskapelige navnet for denne arten er vanligvis forkortet til C. megalodon i litteraturen. Den er ansett som det største og mest kraftfulle rovdyret i virveldyrenes historie, og hadde sannsynlig en gjennomgripende virkning på strukturen i det maritime livet. Fossiler antyder at denne enorme haien nådde en maksimal lengde på opptil 18 meter, og at den hadde spredning over hele kloden. Megalodon hadde tenner som er blant de største noensinne, over 18 cm lange, og kunne veie over 100 tonn. Forskerne mener at megalodon var en tettbygd og stor versjon av dagens hvithai, Carcharodon carcharias. == Beskrivelse == Megalodon jaktet på store og mellomstore hvaler, og man spekulerer i at megalodon angrep fra dypet, lik dagens hvithai. I motsetning til den moderne hvithaien gikk den ikke etter de myke kjøttfulle delene av byttet for å blø den ihjel, men gikk heller etter de benete områdene, som brystkassen eller finnene, for å sette dyret ut av spill eller drepe det fort med et dødelig bitt mot brystregionen. Megalodon kunne bite med det hittil sterkeste bittet i dyrerikets historie. Ungene ble født velutviklede, uten et ytre eggstadie. Beregninger antyder at de var rundt 2 meter ved fødselen. Dette antyder at de tok til seg næring under fosterutviklingen, troli ved livmorkannibalisme.Skjelettet på en megalodon var brusk, og det er derfor umulig å finne komplette rester av disse dyrene. Megalodons tenner er derimot vanlige funn og kan finnes i alle verdenshav, noe som støtter spekulasjonene om at haien fantes over hele kloden. Det er også funnet ryggvirvler. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Megalodon i Global Biodiversity Information Facility (en) Megalodon hos Fossilworks (en) Kategori:Megalodon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Otodus megalodon er feite lol slay all night storm! – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Megalodon (gresk: μέγας (megas) «stor, mektig» og ὀδoύς (odoús), «tann»; i betydningen «stor tann») μέγας i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. Se også ὀδούς i: Liddell & Scott.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_chalconotum

2023-02-04

Agonum chalconotum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1832', 'Kategori:Markløpere']

Agonum chalconotum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum chalconotum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum chalconotum finnes i Europa og i Asia østover til Kina. == Utseende == Agonum chalconotum er i underkant av 10 mm lang. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum chalconotum tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum chalconotum i Encyclopedia of Life (en) Agonum chalconotum i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum chalconotum hos Artsdatabanken (sv) Agonum chalconotum hos Dyntaxa (en) Agonum chalconotum hos Fauna Europaea Agonum chalconotum – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum chalconotum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum chalconotum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_ruficorne

2023-02-04

Agonum ruficorne

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1777', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann August Ephraim Goeze', 'Kategori:Markløpere']

Agonum ruficorne er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum ruficorne er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utseende == Agonum ruficorne er i underkant av 10 mm lang. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum ruficorne tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum ruficorne i Global Biodiversity Information Facility Agonum ruficorne – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Oxypselaphus_obscurus

2023-02-04

Oxypselaphus obscurus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1784', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Wilhelm Herbst', 'Kategori:Markløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Oxypselaphus obscurus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Oxypselaphus obscurus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Oxypselaphus obscurus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Oxypselaphus obscurus er 5-6,6 mm lang og mørkt brun med lysere gulbrune dekkvinger. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antenner og bein er gule. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Brystskjoldet er uvanlig smalt og mye smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og bakhjørnene er rettvinklet. == Levevis == Oxypselaphus obscurus er ganske vanlig, lever på fuktige lokaliteter, i løvskog, under mose og visent løv. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Oxypselaphus obscurus i Encyclopedia of Life (en) Oxypselaphus obscurus i Global Biodiversity Information Facility (no) Oxypselaphus obscurus hos Artsdatabanken (sv) Oxypselaphus obscurus hos Dyntaxa (en) Oxypselaphus obscurus hos Fauna Europaea (en) Oxypselaphus obscurus hos NCBI (en) Kategori:Oxypselaphus obscurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Oxypselaphus obscurus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Oxypselaphus obscurus – detaljert informasjon på Wikispecies Oxypselaphus obscurus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Oxypselaphus obscurus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Oxypselaphus obscurus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Estadio_Monumental

2023-02-04

Estadio Monumental

['Kategori:34°S', 'Kategori:58°V', 'Kategori:Arenaer i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Buenos Aires', 'Kategori:Fotballstadioner i Argentina', 'Kategori:Sider med kart']

Estadio Monumental Antonio Vespucio Liberti, bedre kjent som El Monumental de Nuñez eller River Plate stadion, er et idrettsstadion som ligger i Núñezdistriktet av Buenos Aires i Argentina. Det er hjemmebanen til fotballklubben River Plate og er oppkalt etter den tidligere klubb-presidenten Antonio Vespucio Liberti. El Monumental regnes for å være Argentinas nasjonalstadion. Den første fotballkampen som ble spilt her, var mellom River Plate og Peñarol fra Uruguay den 25. mai 1938. Stadionet ble utvidet og sto ferdig til VM i fotball 1978 med en tilskuerkapasitet på 76 600. Flere VM-kamper ble spilt her, inkludert finalen mellom Argentina og Nederland som argentinerne vant. For tiden kan 65 645 tilskuere få plass på stadionet. Stadionet benyttes for det meste til fotball, rugby og friidrett men det rommer også fasiliteter for tennis, basketball og andre idretter, samt boliger for unge fotballspillere, kinosal, museum med mere. I motsetning til de fleste andre stadioner i Buenos Aires er det rikelig med parkeringsplasser for biler her. Det arrangeres også konserter her, og store stjerner som David Bowie, Paul McCartney, The Rolling Stones, AC/DC, Madonna, Bruce Springsteen, Eric Clapton, Kiss, Guns N' Roses, Michael Jackson, Roger Waters, Bob Dylan og U2, for å nevne noen, har spilt her.

Estadio Monumental Antonio Vespucio Liberti, bedre kjent som El Monumental de Nuñez eller River Plate stadion, er et idrettsstadion som ligger i Núñezdistriktet av Buenos Aires i Argentina. Det er hjemmebanen til fotballklubben River Plate og er oppkalt etter den tidligere klubb-presidenten Antonio Vespucio Liberti. El Monumental regnes for å være Argentinas nasjonalstadion. Den første fotballkampen som ble spilt her, var mellom River Plate og Peñarol fra Uruguay den 25. mai 1938. Stadionet ble utvidet og sto ferdig til VM i fotball 1978 med en tilskuerkapasitet på 76 600. Flere VM-kamper ble spilt her, inkludert finalen mellom Argentina og Nederland som argentinerne vant. For tiden kan 65 645 tilskuere få plass på stadionet. Stadionet benyttes for det meste til fotball, rugby og friidrett men det rommer også fasiliteter for tennis, basketball og andre idretter, samt boliger for unge fotballspillere, kinosal, museum med mere. I motsetning til de fleste andre stadioner i Buenos Aires er det rikelig med parkeringsplasser for biler her. Det arrangeres også konserter her, og store stjerner som David Bowie, Paul McCartney, The Rolling Stones, AC/DC, Madonna, Bruce Springsteen, Eric Clapton, Kiss, Guns N' Roses, Michael Jackson, Roger Waters, Bob Dylan og U2, for å nevne noen, har spilt her. == Eksterne lenker == Offisiell hjemmeside for Club Atlético River Plate Club Atlético River Plates offisielle historie Historien om 'El Monumental' Historien om 'El Monumental' (skrevet av fans)

Estadio Monumental Antonio Vespucio Liberti, bedre kjent som El Monumental de Nuñez eller River Plate stadion, er et idrettsstadion som ligger i Núñezdistriktet av Buenos Aires i Argentina. Det er hjemmebanen til fotballklubben River Plate og er oppkalt etter den tidligere klubb-presidenten Antonio Vespucio Liberti.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ophonus_rufibarbis

2023-02-04

Ophonus rufibarbis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Ophonus rufibarbis er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Ophonus rufibarbis er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Ophonus rufibarbis finnes inesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt i Nord-Amerika, Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Ophonus rufibarbis er 6,2-9,5 mm lang med en brunlig svart farge. Antenner og bein er lysere, brunlige, nesten gule. Dekkvingene, brystskjoldet og oversiden av hodet (pannen) har fin kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet har en hjerteform fordi det bakerst smalner inn. Ikke sjelden, lever på moldrike lokaliteter med litt skygge, nær skog og busker. De kan påtreffes i små grupper med flere individer. == Levevis == Ophonus rufibarbis er vanligvis nattaktiv og lever av planter. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ophonus rufibarbis i Encyclopedia of Life (en) Ophonus rufibarbis i Global Biodiversity Information Facility (no) Ophonus rufibarbis hos Artsdatabanken (sv) Ophonus rufibarbis hos Dyntaxa (en) Ophonus rufibarbis hos Fauna Europaea (en) Ophonus rufibarbis hos ITIS (en) Ophonus rufibarbis hos NCBI (en) Kategori:Ophonus rufibarbis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Ophonus rufibarbis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Ophonus rufibarbis – detaljert informasjon på Wikispecies Ophonus rufibarbis - bilde Ophonus rufibarbis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Ophonus rufibarbis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Harpalus_rufipes

2023-02-04

Harpalus rufipes

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1774', 'Kategori:Markløpere']

Harpalus rufipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Harpalus rufipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utseende == Harpalus rufipes er 10-16,7 mm lang og den største nordiske arten i slekten Harpalus. Kroppen er mørk, blå-svart. Beina og antennene er rødlige. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin gullglinsende kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt hår oppstående hår, ved bakhjørnet. Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Harpalus rufipes er ganske vanlig, også i kulturlandskapet, finnes ofte der det er leirholdig grunn. Den er vanligvis nattaktiv og lever som planter, noen ganger kan den være plagsom for jordbærdyrkere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Harpalus rufipes i Encyclopedia of Life (en) Harpalus rufipes i Global Biodiversity Information Facility (en) Harpalus rufipes i Global Biodiversity Information Facility (no) Harpalus rufipes hos Artsdatabanken (sv) Harpalus rufipes hos Dyntaxa (en) Harpalus rufipes hos ITIS (en) Harpalus rufipes hos NCBI (en) Kategori:Harpalus rufipes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Harpalus rufipes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Harpalus rufipes – detaljert informasjon på Wikispecies Harpalus rufipes - bilde 1 Harpalus rufipes - bilde 2 Harpalus rufipes - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Super_Junior

2023-02-04

Super Junior

['Kategori:2005 i Sør-Korea', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Band etablert i 2005', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Super Junior', 'Kategori:Sørkoreanske guttegrupper']

Super Junior (슈퍼주니어), noen ganger kalt SJ eller SuJu (슈주), er en trettenmanns boygroup fra Seoul, Sør-Korea. De er under det koreanske plateselskapet SM Entertainment og er for øyeblikket den tredje største gruppen under SM Entertainment. Super Junior har gitt ut syv studioalbum og flere CD-singler siden 2005. Deres mest suksessfulle album Don't Don, var det nest best selgende albumet i 2007. Gruppen har mottatt fire «music awards» fra M.NET/MK Music Festival og fire fra Golden Disk Awards. Suju er den andre gruppen som vinner Favourite Artist Korea på MTV Asia Awards, etter JTL. I 2009 slapp de det nye albumet Sorry, Sorry. Etter suksessen med Sorry, Sorry fortsatte de suksessen med det fjerde albumet Bonamana, denne gangen med under ti medlemmer. Dette fordi Kangin hadde gått til hæren, Kibum satser på sin skuespillerkarriere, og Hankyung trakk seg fra SM Entertainment (etter en årelang rettssak, som han vant i slutten av 2010).Den norske plateprodusenten Håvid Engmark skrev sammen med plateprodusenten Mick Lister låta Rock this house for Super Junior i 2005. Sangen ble utgitt sammen med albumet Twins.

Super Junior (슈퍼주니어), noen ganger kalt SJ eller SuJu (슈주), er en trettenmanns boygroup fra Seoul, Sør-Korea. De er under det koreanske plateselskapet SM Entertainment og er for øyeblikket den tredje største gruppen under SM Entertainment. Super Junior har gitt ut syv studioalbum og flere CD-singler siden 2005. Deres mest suksessfulle album Don't Don, var det nest best selgende albumet i 2007. Gruppen har mottatt fire «music awards» fra M.NET/MK Music Festival og fire fra Golden Disk Awards. Suju er den andre gruppen som vinner Favourite Artist Korea på MTV Asia Awards, etter JTL. I 2009 slapp de det nye albumet Sorry, Sorry. Etter suksessen med Sorry, Sorry fortsatte de suksessen med det fjerde albumet Bonamana, denne gangen med under ti medlemmer. Dette fordi Kangin hadde gått til hæren, Kibum satser på sin skuespillerkarriere, og Hankyung trakk seg fra SM Entertainment (etter en årelang rettssak, som han vant i slutten av 2010).Den norske plateprodusenten Håvid Engmark skrev sammen med plateprodusenten Mick Lister låta Rock this house for Super Junior i 2005. Sangen ble utgitt sammen med albumet Twins. == Medlemmer == I desember 2009 forlot Hankyung Super Junior som følge av et søksmål mot SM Entertainment. Hankyung vant søksålet mot SM Ent. i desember 2010. Hans avgang fra Super Junior ble ikke gjort offentlig før 27. september 2011 da SM Entertainment kom med uttalelsen om at Hankyung hadde forlatt gruppen.På den 18. august la Kibum ut på sosiale medier en post - som senere har blitt fjernet - om at han også hadde forlatt gruppen som følge av at kontrakten hans med SM Ent. hadde utgått.Fra juli 2010 til mai 2019 måtte medlemmene utføre sin obligatoriske toårige militærtjeneste i Sør-Korea. Kangin vervet seg til militæret den 5. juli 2010, og fullførte tjenesten den 16. april 2012. Heechul vervet seg til militæret den 1. september 2011, og fullførte tjenesten den 30. august 2013. Leeteuk vervet seg på den 30. oktober 2012 og fullførte tjenesten den 29. juli 2014. Yesung vervet seg den 6. mai 2013, og fullførte 4. mai 2015. Shindong vervet seg til militære den 24. mars 2015, og fullførte tjenesten den 23. desember 2016. Sungmin vervet seg den 31. mars 2015, og fullførte den 30. desember 2016. Eunhyuk vervet seg den 13. oktober 2015, og fullførte den 12. juli 2017. Donghae vervet seg den 15. oktober 2015, og fullførte tjenesten den 14. juli 2017. Siwon vervet seg den 19. november 2015, og fullførte tjenesten den 18. august 2017. Ryeowook vervet seg den 11. oktober 2016, og fullførte tjenesten den 10. juli 2018. Kyuhyun vervet seg den 25. mai, og fullførte sin militærtjeneste den 7. mai 2019. Kyuhyun var den sister til å fullføre den obligatoriske militærtjenesten.Fra og med 7. mai 2019 er Super Junior 9 aktive medlemmer; Leeteuk, Heechul, Yesung, Shindong, Eunhyuk, Siwon, Donghae, Ryeowook og Kyuhyun. Aktive medlemmer: Leeteuk Heechul Yesung Shindong Eunhyuk Siwon Donghae Ryeowook KyuhyunTidligere medlemmer: Hankyung Kim KibumIkke aktive medlemmer: Kangin Sungmin Henry Lau (SUJU-M)Subgruppe medlemmer: Henry Lau (SUJU-M) Zhoumi (SUJU-M)Subgrupper: Super Junior-K. R. Y. - Kyuhyun, Ryeowook, Yesung (2016-d.d.) Super Junior-T - Leeteuk, Heechul, Kangin, Shindong, Sungmin, Eunhyuk (2007-2008 - 2015) Super Junior-M - Sungmin, Eunhyuk, Siwon, Zhoumi, Donghae, Ryeowook, Kyuhyun (tidligere: Henry Lau) (2008-d.d.) Super Junior-H - Leeteuk, Yesung, Kangin, Shindong, Sungmin, Eunhyuk (2008) Super Junior-D&E - Donghae, Eunhyuk (2011-d.d.) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Super Junior – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Super Junior – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Super Junior på Internet Movie Database (en) Super Junior på Apple Music (en) Super Junior på Discogs (en) Super Junior på MusicBrainz (en) Super Junior på Spotify (en) Super Junior på Songkick (en) Super Junior på Last.fm (en) Super Junior på Last.fm (en) Super Junior på Genius — sangtekster (en) Super Junior på AllMusic

Super Junior (슈퍼주니어), noen ganger kalt SJ eller SuJu (슈주), er en trettenmanns boygroup fra Seoul, Sør-Korea. De er under det koreanske plateselskapet SM Entertainment og er for øyeblikket den tredje største gruppen under SM Entertainment.

https://no.wikipedia.org/wiki/Harpalus_tardus

2023-02-04

Harpalus tardus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1796', 'Kategori:Markløpere']

Harpalus tardus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Harpalus tardus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Harpalus tardus finnes i hele Europa. Den er utbredt i Midtøsten og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Harpalus tardus er 8,5-11 mm lang og svart på farge. Lårene (femora) er mørke, mens resten av beina og antennene er mer gul rødlige. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin kort hårbekledning langs kanten og bakerst. Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt hår oppstående hår, ved bakhjørnet, og har rette sidekanter bakover, uten innsving. Det har ikke punktur, eller bare antydning til punktur (små fordypninger). (Krever forstørrelse for å se). Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Harpalus tardus er en ganske vanlig art, lever på lokaliteter med sandholdig grunn. Den er vanligvis nattaktiv og lever planter. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Harpalus tardus i Encyclopedia of Life (en) Harpalus tardus i Global Biodiversity Information Facility (no) Harpalus tardus hos Artsdatabanken (sv) Harpalus tardus hos Dyntaxa (en) Harpalus tardus hos Fauna Europaea (en) Harpalus tardus hos NCBI (en) Kategori:Harpalus tardus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Harpalus tardus – detaljert informasjon på Wikispecies Harpalus tardus - bilde Harpalus tardus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Harpalus tardus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Harpalus tardus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Clivina

2023-02-04

Clivina

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1802', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille', 'Kategori:Graveløpere']

Clivina er en slekt av billene i underfamilien graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Den eneste norske arten er graveløper.

Clivina er en slekt av billene i underfamilien graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Den eneste norske arten er graveløper. == Systematisk inndeling == Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 underordenen Adephaga Schellenberg, 1806 overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802 familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802 underfamilie graveløpere Scaritinae Bonelli, 1810 stamme Clivinini slekten Clivina Latreille, 1802 underslekt Clivina Clivina collaris (Herbst, 1784) – finnes i Norden graveløper, Clivina fossor (Linnaeus, 1758) – finnes i Norge Clivina scripta Putzeys 1846 Clivina subterranea Decou, Nitzu & Juberthie 1994 Clivina ypsilon Dejean & Boisduval 1829 underslekt Reichardtula Clivina laevifrons Chaudoir 1842 Clivina sicula Baudi di Selve 1864 == Referanser == == Litteratur == Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København. == Eksterne lenker == (en) Clivina i Encyclopedia of Life (en) Clivina i Global Biodiversity Information Facility (no) Clivina hos Artsdatabanken (sv) Clivina hos Dyntaxa (en) Clivina hos Fauna Europaea (en) Clivina hos Fossilworks (en) Clivina hos ITIS (en) Clivina hos NCBI (en) Kategori:Clivina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Clivina – detaljert informasjon på Wikispecies Clivina – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Clivina - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Anisodactylus_binotatus

2023-02-04

Anisodactylus binotatus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Anisodactylus binotatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Anisodactylus binotatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Anisodactylus binotatus finnes i hele Europa. Den er utbredt i Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Anisodactylus binotatus er 10-13 mm lang og mørkt svart på farge. De to første eller bare det første antenneleddet (rotleddet) er noe lysere. I pannen er det to små røde flekker. Beina er svarte, men en sjelden gang mer rødlige. Den ligner litt på artene i slekten Harpalus, men skiller seg fra disse ved at taggen på bakerste leggen (tibia) er kortere. Antennens fjerde og ofte også tredje ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet bakhjørner er tydelige og utstående. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Anisodactylus binotatus er ikke vanlig, lever på gressenger med leiregrunn. den er vanligvis nattaktiv og lever av planter (frø). Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Anisodactylus binotatus i Encyclopedia of Life (en) Anisodactylus binotatus i Global Biodiversity Information Facility (no) Anisodactylus binotatus hos Artsdatabanken (sv) Anisodactylus binotatus hos Dyntaxa (en) Anisodactylus binotatus hos Fauna Europaea (en) Anisodactylus binotatus hos ITIS (en) Anisodactylus binotatus hos NCBI (en) Kategori:Anisodactylus binotatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Anisodactylus binotatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Anisodactylus (Anisodactylus) binotatus – detaljert informasjon på Wikispecies Anisodactylus binotatus - bilde Anisodactylus binotatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Anisodactylus binotatus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Anisodactylus binotatus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Dicheirotrichus_cognatus

2023-02-04

Dicheirotrichus cognatus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1827', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Leonard Gyllenhaal', 'Kategori:Markløpere']

Dicheirotrichus cognatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Dicheirotrichus cognatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Dicheirotrichus cognatus finnes i Europa nord for Alpene, men er vanligst lengst nord og øst. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge, men har nordlig utbredelse i Norden, det vil si at den er vanligst lengst i nord. == Utseende == Dicheirotrichus cognatus er mellom 3.5-4.2 mm lang. Oversiden er mørk brun, brystskjoldet ofte lysere med en mørkere midtflekk. Dekkvingene er brunlig, nesten litt gule, med en langsgående mørkere flekk på hver av dekkvingene. Dekkvingenes ytterste (langs siden) rille-mellomrom med fine lyse hår. (Sett fra siden, krever forstørrelse) Dekkvingene mangler den korte (avkortede) skutullar-rillen. Antennene med bare det første leddet (rotleddet) lysere. == Levevis == Dicheirotrichus cognatus lever på fuktige enger og i skog. Under busker, blant løv og i mose. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dicheirotrichus cognatus i Global Biodiversity Information Facility (no) Dicheirotrichus cognatus hos Artsdatabanken (sv) Dicheirotrichus cognatus hos Dyntaxa (en) Dicheirotrichus cognatus hos Fauna Europaea (en) Dicheirotrichus cognatus hos Fossilworks (en) Dicheirotrichus cognatus hos ITIS (en) Dicheirotrichus cognatus hos NCBI (en) Kategori:Dicheirotrichus cognatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Dicheirotrichus cognatus – detaljert informasjon på Wikispecies Dicheirotrichus cognatus - bilde Dicheirotrichus cognatus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Dicheirotrichus cognatus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Rose_Bowl_Arena

2023-02-04

Rose Bowl Arena

['Kategori:118°V', 'Kategori:1922 i California', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Arenaer i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1922', 'Kategori:Etableringer i 1922', 'Kategori:Fotballstadioner brukt under OL', 'Kategori:Fotballstadioner i USA', 'Kategori:Idrettsanlegg i USA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i California']

Rose Bowl, eller Rose Bowl Arena, også kalt Rose Bowl Stadium, er et stadion for amerikansk fotball i Pasadena utenfor Los Angeles i California i USA. Rose Bowl er en av arenaene som benyttes under de mange avsluttende kampene i Bowl Championship Series (college football). Den årlige Rose Bowl Game blir spilt her. Under VM i fotball 1994 ble stadionet benyttet til flere kamper, inkludert bronsefinalen og finalen. I tillegg ble det også benyttet under både de olympiske sommerleker i 1932 og i 1984. Byggingen var ferdig sommeren 1923, men den første kampen i amerikansk fotball ble spilt her allerede den 28. oktober 1922. Tilskuerkapasiteten har gjennom tidene variert en del, da det stadig har blitt bygget på og blitt omstrukturert, men på det meste var det i tiden mellom 1972 og 1997 plass til 104 594 tilskuere. Kapasiteten er nå på litt over 90 000 tilskuere, og er det 11. største stadionet i USA. Super Bowl har også blitt arrangert her. Rose Bowl er et av bare to stadioner i verden som har arrangert VM-finalen i fotball for både damer og herrer (Råsunda stadion i Stockholm i Sverige er den andre). Dame-finalen i 1999 ble sett av 90 185 tilskuere, noe som er rekord for damer uansett idrett. Tilskuerrekorden for herre-finalen i fotball innehas også av Rose Bowl, med 94 194 innenfor under finalen i 1994. Stadionet benyttes også til konserter med store artister, og innehar flere tilskuerrekorder innen idrett- og musikkarrangementer.

Rose Bowl, eller Rose Bowl Arena, også kalt Rose Bowl Stadium, er et stadion for amerikansk fotball i Pasadena utenfor Los Angeles i California i USA. Rose Bowl er en av arenaene som benyttes under de mange avsluttende kampene i Bowl Championship Series (college football). Den årlige Rose Bowl Game blir spilt her. Under VM i fotball 1994 ble stadionet benyttet til flere kamper, inkludert bronsefinalen og finalen. I tillegg ble det også benyttet under både de olympiske sommerleker i 1932 og i 1984. Byggingen var ferdig sommeren 1923, men den første kampen i amerikansk fotball ble spilt her allerede den 28. oktober 1922. Tilskuerkapasiteten har gjennom tidene variert en del, da det stadig har blitt bygget på og blitt omstrukturert, men på det meste var det i tiden mellom 1972 og 1997 plass til 104 594 tilskuere. Kapasiteten er nå på litt over 90 000 tilskuere, og er det 11. største stadionet i USA. Super Bowl har også blitt arrangert her. Rose Bowl er et av bare to stadioner i verden som har arrangert VM-finalen i fotball for både damer og herrer (Råsunda stadion i Stockholm i Sverige er den andre). Dame-finalen i 1999 ble sett av 90 185 tilskuere, noe som er rekord for damer uansett idrett. Tilskuerrekorden for herre-finalen i fotball innehas også av Rose Bowl, med 94 194 innenfor under finalen i 1994. Stadionet benyttes også til konserter med store artister, og innehar flere tilskuerrekorder innen idrett- og musikkarrangementer. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Rose Bowl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Informasjon om Rose Bowl Stadium fra Tournament of Roses UCLA Bruins.com – den offisielle UCLA Bruins' hjemmeside med stadion-informasjon 3D-modell som brukes av Google Earth terraserver.microsoft.com – Satellittfoto

Rose Bowl, eller Rose Bowl Arena, også kalt Rose Bowl Stadium, er et stadion for amerikansk fotball i Pasadena utenfor Los Angeles i California i USA. Rose Bowl er en av arenaene som benyttes under de mange avsluttende kampene i Bowl Championship Series (college football).

https://no.wikipedia.org/wiki/Dicheirotrichus_placidus

2023-02-04

Dicheirotrichus placidus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1827', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Leonard Gyllenhaal', 'Kategori:Markløpere']

Dicheirotrichus placidus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Dicheirotrichus placidus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Dicheirotrichus placidus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Dicheirotrichus placidus er 4-5,5 mm lang. Oversiden er mørk brun, brystskjoldet ofte lysere med en mørkere midtflekk. Dekkvingenes ytterste (langs siden) rille-mellomrom med fine lyse hår. (Sett fra siden, krever forstørrelse) Dekkvingene mangler den korte (avkortede) skutullar-rillen. Dekkvingene er brunlig, nesten litt gul-brune, med en langsgående mørkere farge på hver av dekkvingene. Antennene med noe av de første leddene (rotleddene) lysere. == Levevis == Dicheirotrichus placidus lever på fuktige enger og i skog. Under busker, blant løv og i mose. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dicheirotrichus placidus i Encyclopedia of Life (en) Dicheirotrichus placidus i Global Biodiversity Information Facility (no) Dicheirotrichus placidus hos Artsdatabanken (sv) Dicheirotrichus placidus hos Dyntaxa (en) Dicheirotrichus placidus hos Fauna Europaea (en) Dicheirotrichus placidus hos NCBI (en) Kategori:Dicheirotrichus placidus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Dicheirotrichus placidus – detaljert informasjon på Wikispecies Dicheirotrichus placidus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Dicheirotrichus placidus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Bradycellus_caucasicus

2023-02-04

Bradycellus caucasicus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Bradycellus caucasicus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Bradycellus caucasicus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Bradycellus collaris finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Bradycellus caucasicus er 3-4 mm lang, kroppen er litt kort og samtidig høy og bred, sammenlignet med andre løpebiller. Oversiden er rødlig brun, av og til mørkere brun, brystskjoldet er noen ganger lysere, og med avrundede bakhjørner. Dekkvingene er ensfarget eller med en svak smal, lysere stripe langs midtsømmen. Kroppen er litt kort og virker derfor høy og bred, sammenlignet med andre løpebiller. Antennene er helt lyse og gule, det fjerde og ofte også tredje ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). == Levevis == Bradycellus caucasicus lever på tørre lokaliteter, blant annet på lyngmarker. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Bradycellus caucasicus i Encyclopedia of Life (en) Bradycellus caucasicus i Global Biodiversity Information Facility (no) Bradycellus caucasicus hos Artsdatabanken (sv) Bradycellus caucasicus hos Dyntaxa (en) Bradycellus caucasicus hos Fauna Europaea (en) Bradycellus caucasicus hos NCBI (en) Kategori:Bradycellus caucasicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Bradycellus caucasicus – detaljert informasjon på Wikispecies Bradycellus caucasicus - bilde Bradycellus caucasicus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Bradycellus caucasicus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Bradycellus caucasicus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Zhu_Huayu

2023-02-04

Joseph Zhu Huayu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xingtai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Joseph Zhu Huayu (født 1918 i Weixian i Hebei i Kina, død 26. februar 2005 i Hefei i Anhui) var katolsk biskop i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina.

Joseph Zhu Huayu (født 1918 i Weixian i Hebei i Kina, død 26. februar 2005 i Hefei i Anhui) var katolsk biskop i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. == Liv og virke == Zhu Huayu begynte på presteseminar i Hebei og ble etter studiene presteviet i 1947. Han virket i den katolske kirke i provinsen Anhui som lærer på en kirkelig drevet skole og som sogneprest. Den 30. november 1986 ble han ordinert til biskop av Bengbu – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Han administrerte fra 1997 samtidig de vakante bispedømmer Anqing og Wuhu i samme provins. Da den «offisielle» katolske kirke i Kina i 2001 kombinerte Anhuis fire kirkedistrikter til ett, ved navn Anhui og med sete i Hefei, ble biskop Zhu dets biskop. Han hadde da imidlertid vært sengeliggende på sykehus siden året før, og forble pasient frem til sin død. Da talte bispedømmet ca. 56 000 katolikker. (Det var til sammenligning over én million protestanter der.) == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949 Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958 Biskop Joseph Zhu Huayu (1997-1997) *1958 == Referanser ==

Joseph Zhu Huayu (født 1918 i Weixian i Hebei i Kina, død 26. februar 2005 i Hefei i Anhui) var katolsk biskop i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bradycellus_ruficollis

2023-02-04

Bradycellus ruficollis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Bradycellus ruficollis er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Bradycellus ruficollis er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Bradycellus ruficollis finnes i nesten hele Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Den nordlige utbredelsen går sør i Skandinavia, og østover til Russland. Finnes i Norge. == Utseende == Bradycellus ruficollis er 2,5-3,4 mm lang, kroppen er litt kort, men samtidig høy og bred, sammenlignet med andre løpebiller. Oversiden er mørk, svart, brystskjoldet er noen ganger lysere, og med tydelige ansatte bakhjørner. Dekkvingene med en smal, men tydelig brunlig rød stripe langs midtsømmen. Kroppen er litt kort og virker derfor høy og bred, sammenlignet med andre løpebiller. Antennene er helt lyse og gule, det fjerde og ofte også tredje ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). == Levevis == Bradycellus ruficollis lever på tørre lokaliteter, vanligvis på lyngmarker. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Bradycellus ruficollis i Encyclopedia of Life (en) Bradycellus ruficollis i Global Biodiversity Information Facility (no) Bradycellus ruficollis hos Artsdatabanken (sv) Bradycellus ruficollis hos Dyntaxa (en) Bradycellus ruficollis hos Fauna Europaea (en) Bradycellus ruficollis hos Fossilworks (en) Bradycellus ruficollis hos NCBI (en) Kategori:Bradycellus ruficollis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Bradycellus ruficollis – detaljert informasjon på Wikispecies Bradycellus ruficollis - bilde Bradycellus ruficollis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Bradycellus ruficollis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Bradycellus ruficollis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Qiaodong

2023-02-04

Qiaodong

['Kategori:Pekere']

Qiaodong kan være: Distriktet Qiaodong i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina; Distriktet Qiaodong i byprefekturet Xingtai i provinsen Hebei i Kina; Distriktet Qiaodong i byprefekturet Zhangjiakou i provinsen Hebei i Kina.

Qiaodong kan være: Distriktet Qiaodong i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina; Distriktet Qiaodong i byprefekturet Xingtai i provinsen Hebei i Kina; Distriktet Qiaodong i byprefekturet Zhangjiakou i provinsen Hebei i Kina.

Qiaodong kan være:

https://no.wikipedia.org/wiki/Qiaodong_(Xingtai)

2023-02-04

Qiaodong (Xingtai)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Hebei']

Qiaodong (桥东区; pinyin: Qiáodōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xingtai i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 37 km², og 230 000 innbyggere. Det er administrativt sete for byprefekturet.

Qiaodong (桥东区; pinyin: Qiáodōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xingtai i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 37 km², og 230 000 innbyggere. Det er administrativt sete for byprefekturet.

Qiaodong (桥东区; pinyin: Qiáodōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xingtai i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 37 km², og 230 000 innbyggere.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_lugens

2023-02-04

Agonum lugens

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1812', 'Kategori:Markløpere']

Agonum lugens er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum lugens er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum lugens finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i øst og i nord. Den er utbredt i Nord-Afrika og Asia. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra Sverige. == Utseende == Agonum lugens er mellom 8,5-10 mm lang, med en noe flatrykt kropp. Fargen er svart, matt eller kun svakt metallglinsende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum lugens er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den finnes langs innsjøer og langs vassdrag, på steder med sparsom vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum lugens i Encyclopedia of Life (en) Agonum lugens i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum lugens hos Artsdatabanken (sv) Agonum lugens hos Dyntaxa (en) Agonum lugens hos Fauna Europaea (en) Agonum lugens hos NCBI (en) Kategori:Agonum lugens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum lugens – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum lugens - Database Carabidae of the World - engelskspråklig Agonum lugens - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum lugens - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_micans

2023-02-04

Agonum micans

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Agonum micans er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum micans er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum micans finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum micans er mellom 6-7,5 mm lang. Den har en mørk, nesten svart farge, med en grønnlig metallskinnende glans. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum micans er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever på fuktige lokaliteter, ofte langs vassdrag. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum micans i Encyclopedia of Life (en) Agonum micans i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum micans hos Artsdatabanken (sv) Agonum micans hos Dyntaxa (en) Agonum micans hos Fauna Europaea (en) Agonum micans hos NCBI (en) Kategori:Agonum micans – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum micans – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum micans – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum micans - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum micans - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

Agonum micans er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_ericeti

2023-02-04

Agonum ericeti

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Markløpere']

Agonum ericeti er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum ericeti er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum ericeti finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum ericeti er 6,5-8 mm lang. Hele kroppen har rød kobber farge med metallisk glans. Også de første leddene (rotleddene) på antennen og lårene (femora) har metallglans. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Dekkvingenes tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har minst fire børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennenes fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum ericeti er iIkke vanlig, men opptrer lokalt tallrikt. Den lever på fuktige lokaliteter, ofte på torvmose (torvmyr). Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum ericeti i Encyclopedia of Life (en) Agonum ericeti i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum ericeti hos Artsdatabanken (sv) Agonum ericeti hos Dyntaxa (en) Agonum ericeti hos Fauna Europaea (en) Agonum ericeti hos NCBI (en) Kategori:Agonum ericeti – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum ericeti – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum ericeti – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum ericeti - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

Agonum ericeti er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_fuliginosum

2023-02-04

Agonum fuliginosum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Agonum fuliginosum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum fuliginosum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum fuliginosum finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum fuliginosum er 5,5-7,8 mm lang og helt kullsvart og uten metallglans. Noen ganger kan det første (rotleddet) antenneleddet samt leggene (tibia) og dekkvingene være litt lysere, brunlig. Dekkvingene er mørke og det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Flygvingene er ikke fullt utviklet. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti, leggene er lyse, rødbrune. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennenes rotledd er lysere, rødlig brun, det tredje og fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). == Levevis == Agonum fuliginosum er ganske vanlig, lever på fuktige lokaliteter under vissent løv og mose i tillknyttning til løvskog, men også langs strender. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum fuliginosum i Encyclopedia of Life (en) Agonum fuliginosum i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum fuliginosum hos Artsdatabanken (sv) Agonum fuliginosum hos Dyntaxa (en) Agonum fuliginosum hos Fauna Europaea (en) Agonum fuliginosum hos NCBI (en) Kategori:Agonum fuliginosum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum fuliginosum – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum fuliginosum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum fuliginosum - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum fuliginosum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

Agonum fuliginosum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_dolens

2023-02-04

Agonum dolens

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1827', 'Kategori:Markløpere']

Agonum dolens er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum dolens er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum dolens finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum dolens er mellom 8-9 mm lang. Kroppen er ensfarget, i metallisk farget. Dekkvingenes riller er tydelige særlig bak ved spissen og mer diffuse foran. Rillenes mellomrom er noe opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har tydelige bakhjørner. Antennene er mørke, svarte, men de første leddene (rotleddene) er lysere brun-svart. Det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina har lysere lår (femora). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum dolens er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum dolens i Encyclopedia of Life (en) Agonum dolens i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum dolens hos Artsdatabanken (sv) Agonum dolens hos Dyntaxa (en) Agonum dolens hos Fauna Europaea (en) Agonum dolens hos NCBI (en) Kategori:Agonum dolens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum dolens – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum dolens – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum dolens - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Nissan_stadion

2023-02-04

Nissan stadion

['Kategori:139°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Arenaer i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Arenaer under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Yokohama', 'Kategori:Fotballstadioner i Japan', 'Kategori:Japanstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Yokohama', 'Kategori:Stubber 2022-03']

Nissan stadion (japansk:日産スタジアム (Nissan Sutajiamu, 日産スタジアム)), eller Yokohama internasjonale stadion (japansk: 横浜国際総合競技場 (Yokohama Kokusai Sōgō Kyōgi-jō, 横浜国際総合競技場)) under FIFA-arrangementer, er et idrettsanlegg i Yokohama i Japan som ble åpnet i mars 1998. Det er hjemmebanen til fotballklubben Yokohama F. Marinos, som spiller i J-League, og er Japans største stadion med en tilskuerkapasitet på 72 327. Under VM i fotball 2002 ble totalt fire kamper spilt her, deriblant finalen mellom Brasil og Tyskland den 30. juni, som Brasil vant 2–0. International Stadium Yokohama har vært åstedet for noen av finalene i VM i fotball for klubblag siden 2003, først som Intercontinental Cup (Toyota Cup), og fra 2005 som FIFA Club World Cup.

Nissan stadion (japansk:日産スタジアム (Nissan Sutajiamu, 日産スタジアム)), eller Yokohama internasjonale stadion (japansk: 横浜国際総合競技場 (Yokohama Kokusai Sōgō Kyōgi-jō, 横浜国際総合競技場)) under FIFA-arrangementer, er et idrettsanlegg i Yokohama i Japan som ble åpnet i mars 1998. Det er hjemmebanen til fotballklubben Yokohama F. Marinos, som spiller i J-League, og er Japans største stadion med en tilskuerkapasitet på 72 327. Under VM i fotball 2002 ble totalt fire kamper spilt her, deriblant finalen mellom Brasil og Tyskland den 30. juni, som Brasil vant 2–0. International Stadium Yokohama har vært åstedet for noen av finalene i VM i fotball for klubblag siden 2003, først som Intercontinental Cup (Toyota Cup), og fra 2005 som FIFA Club World Cup. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (ja) Offisiell blogg (en) International Stadium Yokohama – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) International Stadium Yokohama – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Nissan stadion (japansk:), eller Yokohama internasjonale stadion (japansk: ) under FIFA-arrangementer, er et idrettsanlegg i Yokohama i Japan som ble åpnet i mars 1998. Det er hjemmebanen til fotballklubben Yokohama F.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_gracile

2023-02-04

Agonum gracile

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Agonum gracile er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum gracile er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum gracile finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum gracile er 6-7,3 mm lang og helt kullsvart og uten metallglans. Noen ganger kan det første (rotleddet) antenneleddet samt leggene (tibia) være litt lysere, brunlig. Dekkvingene er mørke og det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Flygevingene er fullt utviklet. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Beina er ensfarget, mørkt svarte, men leggene (tibia) kan være litt lysere, rød-brun. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennene er mørke og ensfarget, noen ganger kan rotleddene være litt lysere, det tredje og fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Ganske vanlig, lever på fuktige lokaliteter, ofte langs strender. == Levevis == Agonum gracile er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever på fuktige lokaliteter, ofte på myr med moser. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum gracile i Encyclopedia of Life (en) Agonum gracile i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum gracile hos Artsdatabanken (sv) Agonum gracile hos Dyntaxa (en) Agonum gracile hos NCBI (en) Kategori:Agonum gracile – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum gracile – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum gracile – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum gracile - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum gracile - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

Agonum gracile er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_marginatum

2023-02-04

Agonum marginatum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Markløpere', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']

Agonum marginatum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum marginatum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum marginatum finnes i nesten hele Europa. Den er utbredt østover i Asia. Tidligere funnet flere steder rundt Oslofjorden og på Jæren. Flest nyere funn foreligger fra Østfold: Fredrikstad; Øgårdskilen, Valle/Husby, Rygge; Kure, Råde; Åven, Hvaler; Skipstadkilen, Ørekroken og Sarpsborg; Glomma. I tillegg nye funn fra Vestfold: Sandefjord; Langø og Rogaland: Hå; Brusand. Arten påvirkes først og fremst negativt av opphør av beite på strandenger med påfølgende gjengroing særlig med takrør. I tillegg ligger forekomstene kystnært hvor det er stort press på endret bruk av areal med blant annet mudring, dumping og utfyllinger strandsonen og ulike typer utbygging. Arten er funnet på to nye lokaliteter i Østfold i Skipstadkilen 2018 og Ørekroken 2019 og det antyder at arten har en viss spredningsevne. Ørekroken er en lokalitet som jevnlig besøkes av insektsamlere og det er grunn til å tro at dette dreier seg om en re- eller nyetablering. A. marginatum er imidlertid antagelig i liten grad oversett, da den er relativt i øyenfallende og relativt lett å artsbestemme. I tillegg besøkes aktuelle habitater rundt Oslofjorden jevnlig av entomologer uten at det dukker opp forekomster. Siden forrige rødlisting er det kun påvist en ny forekomst utenfor Østfold. Det er trolig snakk om et lavt årlig antall reproduktive individer også på forekomstarealene i Østfold og populasjonen vurderes derfor til kraftig fragmentert med mer enn 50 prosent av individene i små og isolerte bestander. == Utseende == Agonum marginatum er 8,3-10,4 mm lang. Dekkvingene har to farger, grønt langs midtlinjen og lysere gule sidekanter. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har trebørstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Antennenes fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). lever på lokaliteter med leireholdig grunn, vanligvis langs strender. == Levevis == Agonum marginatum er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever på fuktige lokaliteter, vanligvis langs innsjøer og vassdrag. Den foretrekker vegetasjonsfrie områder, gjerne der det er mudder (gjørme). Altså knyttet til strandenger og innlandsstrender nær kysten på leire/sandbunn med kortvokst vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Rødlistevurdering == Vurdering: Kjent utbredelsesområde er 6 016 km2 og estimert utbredelsesområde (B1) er 7 260 km2 (minimum 6 000 km2, maksimum 22 000 km2) Kjent forekomstareal er 36 km2, mens estimert forekomstareal (B2) er vurdert til 49 km2 (minimum 36 km2, maksimum 200 km2). Dette tilsvarer et sted mellom 9 og 50 forekomster. Utbredelsesområdet ligger i intervallet for kategorien sårbar. Forekomstarealet ligger i intervallet for kategorien sterkt truet. Forekomstarealet kombinert med kraftig fragmentering, få lokaliteter, pågående nedgang i forekomstareal, areal og kvalitet på habitatet.Arten har trolig få lokaliteter med konkret trussel om gjengroing med takrør. Hvis man deler inn forekomstene i Østfold i 2 til 6 økologiske funksjonsområder og tolker Brusand og Langø som isolerte forekomster og antar at gjengroing med takrør er en konkret trussel som vil slå ut enkeltforekomster eller funksjonsområder helt, vil dette gi rundt 5 lokaliteter definert av trussel som er kravet til sterkt truet. Det legges ikke vekt på at noen av forekomstene er i verneområder da gjengroing like gjerne skjer i verneområder om ikke skjøtsel opprettholdes. Konklusjon: Agonum marginatum vurderes i 2021 til sterkt truet (EN), fordi arten har et svært begrenset forekomstareal der bestanden er kraftig fragmentert og det er nedgang i forekomstareal og i habitatets kvalitet, samt at det trolig er få lokaliteter under trussel. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum marginatum i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum marginatum hos Artsdatabanken (sv) Agonum marginatum hos Dyntaxa (en) Agonum marginatum hos Fauna Europaea (en) Agonum marginatum hos NCBI (en) Kategori:Agonum marginatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum marginatum – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum marginatum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum marginatum - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum marginatum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_muelleri

2023-02-04

Agonum muelleri

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1784', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Wilhelm Herbst', 'Kategori:Markløpere']

Agonum muelleri er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum muelleri er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum muelleri finnes i nesten hele Europa. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum muelleri er 7,2-9,5 mm lang. Kroppen er metallglinsende, med grønn forkropp og mer messingfarget bakkropp. Dekkvingene kan være ensfarget enten i grønn eller messingfarget til litt fiolett. Dekkvingene er ensfarget uten lysere eller mørkere parti, rillene er tydelige helt bak til spissen. Rillenes mellomrom er flate, ikke opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Antennenes første ledd (rotledd) er lysere brunlig og det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum muelleri er ganske vanlig, lever på lokaliteter med leire grunn, ofte på gressenger og i kulturlandskapet. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum muelleri i Encyclopedia of Life (en) Agonum muelleri i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum muelleri hos Artsdatabanken (sv) Agonum muelleri hos Dyntaxa (en) Agonum muelleri hos Fauna Europaea (en) Agonum muelleri hos Fossilworks (en) Agonum muelleri hos ITIS (en) Agonum muelleri hos NCBI (en) Kategori:Agonum muelleri – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum muelleri – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum muelleri – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum muelleri - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum muelleri - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

* A. m.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_quadripunctatum

2023-02-04

Agonum quadripunctatum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

. Agonum quadripunctatum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

. Agonum quadripunctatum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum quadripunctatum finnes i Europa, Nord-Afrika og Asia. Den er registrert fra Norge, men er ikke vanlig. == Utseende == Agonum quadripunctatum er 4,5-5,8 mm lang, fargen er mørk, svart med svak bronseglans. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre markerte og tydelige børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). == Levevis == Agonum quadripunctatum er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den er av og til funnet der det har vært skogbrann, samt noen ganger på husvegger i byer og tettsteder. Agonum quadripunctatum er god til å fly og oppsøker ved hjelp av lukt (?) steder det har brent. Egglegging skjer nær tidligere brannsteder. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum quadripunctatum i Global Biodiversity Information Facility Agonum quadripunctatum – www.sistesjanse.no Wikars, Lars-Ove. 1995. Clear-cutting before burning prevents establishment of the fire-adapted Agonum quadripunctatum (Coleóptera: Carabidae) . Finnish Zoological and Botanical Publishing Board. Ann. Zool. Fennici 32. Side 375-384 . – pdf-fil Norsk entomologisk forening

.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_piceum

2023-02-04

Agonum piceum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Markløpere']

Agonum piceum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum piceum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum piceum finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum piceum er 5,5-7,3 mm lang og er mørk svart med en svak bronseglans. Dekkvingene er lysere enn framkroppen og mer gul-brune, de er lysest på siden, særlig på undersidens innoverbøyde sidekant. Dekkvingenes riller er svake og det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Beina er gul-brune, men har mørkere føtter (tarsi). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennenes tredje og fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Ganske vanlig, lever på leireholdige lokaliteter, særlig langs vassdrag og strender. == Levevis == Agonum piceum er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum piceum i Encyclopedia of Life (en) Agonum piceum i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum piceum hos Artsdatabanken (sv) Agonum piceum hos Dyntaxa (en) Agonum piceum hos Fauna Europaea (en) Agonum piceum hos NCBI (en) Kategori:Agonum piceum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum piceum – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum piceum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum piceum - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum piceum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

Agonum piceum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tiramis%C3%B9

2023-02-04

Tiramisù

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedingredienser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor opprinnelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor serveres som hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Desserter', 'Kategori:Italiensk mat', 'Kategori:Kaker']

Tiramisù er en av de mest kjente italienske dessertene. Den består av savoiardi, på norsk ofte kalt fingerkjeks dynket i kaffe og/eller marsala og mascarpone-krem. Navnet tiramisù på italiensk betyr «trekk meg opp» (tirami su), uttales (tiramiso), en referanse til den oppkvikkende effekten av kaffe (koffein) og sukker. På trass av den utbredte oppfatningen at tiramisù opprinnelig ble til på 1970-tallet i byen Treviso i Veneto i den østlige delen av Nord-Italia, er denne teorien ikke korrekt, selv om Treviso trolig skal ha æra for å ha gjort denne desserten kjent. Det er nemlig dokumentert at tiramisù er en relativt ny oppfinnelse, og at den kommer fra regionen Friuli på grensa til Slovenia og Østerrike. I en restaurant i Pieris i provinsen Gorizia/Gurize/Gorica ble det servert allerede på 1940-tallet en dessert som i 1948 fikk navnet tirime su på friulisk. Selv om navnet i praksis var identisk, dreide det seg om en helt annen dessert, som inneholdt verken fingerkjeks, mascarpone eller kaffe, og som ble servert på stetteglass. Det er derimot dokumentert med en restaurantrekning fra 1959 og to meny fra 1963 og 1965 at den nåværende versjonen av desserten ble servert under navnet tiramisù (italiensk) eller tirimi-su (friulisk) på et hotell i Tolmezzo i Carnia (Udine). I 2017 føyde det italienske Ministeriet for landbruks-, ernærings- og skogbrukspolitikk tiramisù til den offisielle lista over tradisjonelle jordbruksprodukter og næringsmidler for regionen Friuli-Venezia Giulia. Flere andre, mindre sannsynlige teorier og myter om kakens opphav eksisterer. En av de mindre glamorøse men minst urealistiske er at desserten ble laget for å kunne gjenbruke kake som var blitt gammel og kaffe som var blitt kald. Andre historier sier at den ble oppfunnet på 1600-tallet, og raskt ble populær blant hoff-underholdere, som trengte å trekke seg opp i de korte pausene mellom opptredener. En annen er at den ble oppfunnet på 1800-tallet, på oppfordring av Camillo Cavour, Italias første statsminister, som trengte den ekstra energien for oppgaven å samle Italia (men på den tiden hørte Friuli, der tiramisù senere skulle bli oppfunnet, til Keiserdømmet Østerrike).

Tiramisù er en av de mest kjente italienske dessertene. Den består av savoiardi, på norsk ofte kalt fingerkjeks dynket i kaffe og/eller marsala og mascarpone-krem. Navnet tiramisù på italiensk betyr «trekk meg opp» (tirami su), uttales (tiramiso), en referanse til den oppkvikkende effekten av kaffe (koffein) og sukker. På trass av den utbredte oppfatningen at tiramisù opprinnelig ble til på 1970-tallet i byen Treviso i Veneto i den østlige delen av Nord-Italia, er denne teorien ikke korrekt, selv om Treviso trolig skal ha æra for å ha gjort denne desserten kjent. Det er nemlig dokumentert at tiramisù er en relativt ny oppfinnelse, og at den kommer fra regionen Friuli på grensa til Slovenia og Østerrike. I en restaurant i Pieris i provinsen Gorizia/Gurize/Gorica ble det servert allerede på 1940-tallet en dessert som i 1948 fikk navnet tirime su på friulisk. Selv om navnet i praksis var identisk, dreide det seg om en helt annen dessert, som inneholdt verken fingerkjeks, mascarpone eller kaffe, og som ble servert på stetteglass. Det er derimot dokumentert med en restaurantrekning fra 1959 og to meny fra 1963 og 1965 at den nåværende versjonen av desserten ble servert under navnet tiramisù (italiensk) eller tirimi-su (friulisk) på et hotell i Tolmezzo i Carnia (Udine). I 2017 føyde det italienske Ministeriet for landbruks-, ernærings- og skogbrukspolitikk tiramisù til den offisielle lista over tradisjonelle jordbruksprodukter og næringsmidler for regionen Friuli-Venezia Giulia. Flere andre, mindre sannsynlige teorier og myter om kakens opphav eksisterer. En av de mindre glamorøse men minst urealistiske er at desserten ble laget for å kunne gjenbruke kake som var blitt gammel og kaffe som var blitt kald. Andre historier sier at den ble oppfunnet på 1600-tallet, og raskt ble populær blant hoff-underholdere, som trengte å trekke seg opp i de korte pausene mellom opptredener. En annen er at den ble oppfunnet på 1800-tallet, på oppfordring av Camillo Cavour, Italias første statsminister, som trengte den ekstra energien for oppgaven å samle Italia (men på den tiden hørte Friuli, der tiramisù senere skulle bli oppfunnet, til Keiserdømmet Østerrike). == Referanser == == Kilder == Jane Black (11. juli 2007). «The Trail of Tiramisu». washintonpost.com. Besøkt 1. januar 2009. «Linea Verde - Udine - 13/01/2018 - video - RaiPlay (fra min 50.00)». Rai. Besøkt 13. januar 2018. Gigi Padovani; Clara Vada Padovani (2016). «Tiramisù - Storia, curiosità, interpretazioni del dolce italiano più amato» (PDF). Giunti. Arkivert fra originalen (PDF) 7. august 2017. Besøkt 14. januar 2018. == Eksterne lenker == (en) Tiramisu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tiramisu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Tiramisù er en av de mest kjente italienske dessertene. Den består av savoiardi, på norsk ofte kalt fingerkjeks dynket i kaffe og/eller marsala og mascarpone-krem.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_sexpunctatum

2023-02-04

Agonum sexpunctatum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Markløpere']

Agonum sexpunctatum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum sexpunctatum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum sexpunctatum finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Ikke vanlig, men opptrer lokalt tallrikt. == Utseende == Agonum sexpunctatum er 7,6-10 mm lang. Hodet og brystskjoldet er grønn eller blålig metallisk på farge. Også de første leddene (rotleddene) på antennen og lårene (femora) har metallglans. Dekkvingene har metallisk glans og er rødt kobber farget, ofte med mer grønne sidekanter. Det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har minst fire børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennenes fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Ikke vanlig, == Levevis == Agonum sexpunctatum er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever på fuktige lokaliteter, ofte på gressenger. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum sexpunctatum i Encyclopedia of Life (en) Agonum sexpunctatum i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum sexpunctatum hos Artsdatabanken (sv) Agonum sexpunctatum hos Dyntaxa (en) Agonum sexpunctatum hos Fauna Europaea (en) Agonum sexpunctatum hos Fossilworks (en) Agonum sexpunctatum hos NCBI (en) Kategori:Agonum sexpunctatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Agonum sexpunctatum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum sexpunctatum – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum sexpunctatum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum sexpunctatum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_thoreyi

2023-02-04

Agonum thoreyi

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Markløpere']

Agonum thoreyi er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum thoreyi er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum thoreyi er ganske vanlig, finnes i Europa og Asia. Den har spredt seg til og etablert seg i Nord-Amerika. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum thoreyi er 6-8 mm lang, svart eller brun-svart og uten metallglans. Vanligvis er det første (rotleddet) antenneleddet samt leggene (tibia) og dekkvingene litt lysere, brunlig. Dekkvingene har en fin mikroskopisk skulptur, bestående av et fint sirkelformet mønster. Det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Føttene (tarsi) har en liten langsgående fordypning (fåre) på oversiden. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennenes tredje og fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). == Levevis == Agonum thoreyi er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever langs strender med frodig vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum thoreyi i Encyclopedia of Life (en) Agonum thoreyi i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum thoreyi hos Artsdatabanken (sv) Agonum thoreyi hos Dyntaxa (en) Agonum thoreyi hos Fauna Europaea (en) Agonum thoreyi hos ITIS (en) Agonum thoreyi hos NCBI (en) Kategori:Agonum thoreyi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum thoreyi – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum thoreyi – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum thoreyi - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum thoreyi - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Zhang_Shizhi

2023-02-04

Peter Zhang Shizhi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 5. august', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xingtai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Peter Zhang Shizhi (født 11. november 1916 i Zhangzhuang sør i provinsen Hebei i Kina, død 5. august 2005 samme sted) var katolsk biskop av Mindong i Fujian.

Peter Zhang Shizhi (født 11. november 1916 i Zhangzhuang sør i provinsen Hebei i Kina, død 5. august 2005 samme sted) var katolsk biskop av Mindong i Fujian. == Liv og virke == === Bakgrunn === Zhang Shizhi ble født i nordkinesiske Hebei. Hans foreldre døde da han var liten, og to katolske kvinner oppdro ham og førte ham til den katolske tro. Han studerte ved juniorseminaret i Hebei 1933-1938, og underviste der i 1939. Han begynte de egentlige prestestudiene i ved seminaret i Beijing og var der 1940-1944. Men i 1945 beordret biskop Thomas Niu Huiqing av Yanggu (i provinsen Shandong) ham til det nordlige Fujian. === Prest === Zhang ble presteviet i der i 1947. Zhang var bispedømmeadministrator av bispedømmet Funing i 27 år, 1958-1985. Under kulturrevolusjonen ble han sendt til et reform ved arbeid-landsbruk i Sør-Kina. Etter løslatelsen vendte han tilbake til Fujian, og klarte å få myndighetene til å tilbakeføre 50 kirkelige eiendommer som var blitt konfiskert.Den 30. november 1986 ble han ordinert til biskop av Mindong – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Han ble biskop av Mindong, som tilsvarer bispedømmet Funing. Han ble i 1990 dessuten valgt til leder for proviinsen Fujans avdeling av den kinesiske patriotiske katolske forening. Ved hans død var det 73 000 katolikker i Mindong, både undergrunns- og «åpne» katolikker. Sterke spenninger bestod mellom gruppene. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949 Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958 Biskop Peter Zhang Shizhi (1916-2005) *1986 == Referanser ==

Peter Zhang Shizhi (født 11. november 1916 i Zhangzhuang sør i provinsen Hebei i Kina, død 5.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_versutum

2023-02-04

Agonum versutum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1824', 'Kategori:Europas insekter', 'Kategori:Markløpere']

Agonum versutum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum versutum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum versutum finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum versutum er mellom 7-9 mm lang. Kroppen er ensfarget, i metallisk grønnlig eller bronsefarget. Dekkvingene har en fin mikroskopisk skulptur, bestående av tverrlinjer. Lengderillene er tydelige særlig bak ved spissen og mer diffuse foran. Rillenes mellomrom er noe opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, svarte, men de første leddene (rotleddene) er lysere brun-svart. Det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum versutum er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum versutum i Encyclopedia of Life (en) Agonum versutum i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum versutum hos Artsdatabanken (sv) Agonum versutum hos Dyntaxa (en) Agonum versutum hos Fauna Europaea (en) Agonum versutum hos Fossilworks (en) Agonum versutum hos NCBI (en) Kategori:Agonum versutum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum versutum – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum versutum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum versutum - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum versutum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

Agonum versutum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum_viduum

2023-02-04

Agonum viduum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1796', 'Kategori:Markløpere']

Agonum viduum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Agonum viduum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Agonum viduum finnes i hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Agonum viduum er 7,7-9,6 mm lang. Kroppen er ensfarget, i metallisk grønnlig eller bronsefarget. Dekkvingenes riller er tydelige særlig bak ved spissen og mer diffuse foran. Rillenes mellomrom er noe opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, svarte, men de første leddene (rotleddene) er lysere brun-svart. Det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Agonum viduum er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Agonum viduum i Encyclopedia of Life (en) Agonum viduum i Global Biodiversity Information Facility (no) Agonum viduum hos Artsdatabanken (sv) Agonum viduum hos Dyntaxa (en) Agonum viduum hos Fauna Europaea (en) Agonum viduum hos NCBI (en) Kategori:Agonum viduum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agonum viduum – detaljert informasjon på Wikispecies Agonum viduum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Agonum viduum - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Agonum viduum - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus_intricatus

2023-02-04

Carabus intricatus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Jordløpere']

Carabus intricatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Carabus intricatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Carabus intricatus finnes i nesten hele Europa, men mangler lengst i nord, deriblant Norge. == Utseende == Carabus intricatus er i mellom 20–30 mm lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår (krever forstørrelse for å se). == Levevis == Carabus intricatus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Carabus intricatus i Encyclopedia of Life (en) Carabus intricatus i Global Biodiversity Information Facility (no) Carabus intricatus hos Artsdatabanken (sv) Carabus intricatus hos Dyntaxa (en) Carabus intricatus hos Fauna Europaea (en) Carabus intricatus hos NCBI (en) Kategori:Carabus intricatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Carabus intricatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Carabus intricatus – detaljert informasjon på Wikispecies Carabus intricatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Carabus intricatus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus_problematicus

2023-02-04

Carabus problematicus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1786', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Wilhelm Herbst', 'Kategori:Jordløpere']

Carabus problematicus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Carabus problematicus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Carabus problematicus finnes i Europa, men er noe sjeldnere helt i sørøst. Finnes i Norge, der den trolig er den vanligste jordløperen på fjellet. == Utseende == Carabus problematicus er i mellom 18-30 mm lang. Den har en mørk svart farge, men kan ha en fiolett eller blålig glans. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). == Levevis == Carabus problematicus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den er tilknyttet skog og finnes også opp mot fjellet. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Carabus problematicus i Encyclopedia of Life (en) Carabus problematicus i Global Biodiversity Information Facility (no) Carabus problematicus hos Artsdatabanken (sv) Carabus problematicus hos Dyntaxa (en) Carabus problematicus hos Fauna Europaea (en) Carabus problematicus hos NCBI (en) Kategori:Carabus problematicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Carabus problematicus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Carabus problematicus – detaljert informasjon på Wikispecies Carabus problematicus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Carabus problematicus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Carabus problematicus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus_nitens

2023-02-04

Carabus nitens

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Jordløpere']

Carabus nitens er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Carabus nitens er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Carabus nitens finnes i Europa, nord for Alpene og er utbredt østover i Asia. Finnes i lengst sør i Norge. == Utseende == Carabus nitens er omtrent 13-18 mm lang og har en grønn mettalisk farge, mens brystskjoldet ofte er mer gult (messing) eller kobberrødt. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har langsgående ribber der ribbemellomrommet er mørkt (svart) og slett, uten knøler (opphøyninger) eller groper (fordypninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). == Levevis == Carabus nitens er ikke vanlig, men finnes ofte på fuktige lyngmarker. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Carabus nitens i Encyclopedia of Life (en) Carabus nitens i Global Biodiversity Information Facility (no) Carabus nitens hos Artsdatabanken (sv) Carabus nitens hos Dyntaxa (en) Carabus nitens hos Fauna Europaea (en) Carabus nitens hos NCBI (en) Kategori:Carabus nitens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Carabus nitens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Carabus nitens – detaljert informasjon på Wikispecies Carabus nitens – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Carabus nitens - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Carabus nitens - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Harpalus_laevipes

2023-02-04

Harpalus laevipes

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Harpalus laevipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Harpalus laevipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Harpalus laevipes finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Harpalus laevipes er 9,5-12 mm lang og svart på farge. Hannen har av og til en blålig metallglans. Lårene (femora) er rødlige, slik som resten av beinene. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin kort hårbekledning langs kanten og bakerst. I tredje rille mellomrom er det i bakerste halvdel minst to børstepunkt, en fordypning med et kort oppstående stivt hår. Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt hår oppstående hår, ved bakhjørnet, det har heller ikke punktur, eller kun en antydning til punktur. (Krever forstørrelse for å se). Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). Den ligner Harpalus latus, som er mer vanlig og er noe smalere, særlig over brystskjoldet. == Levevis == Harpalus laevipes lever på steder med tørr grunn, ofte på grus, men også under busker og krattskog, delvis nedgravd i vissent løv og mose. Den er vanligvis nattaktiv og lever som plantespiser. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Harpalus laevipes i Global Biodiversity Information Facility (no) Harpalus laevipes hos Artsdatabanken (sv) Harpalus laevipes hos Dyntaxa (en) Harpalus laevipes hos Fauna Europaea (en) Harpalus laevipes hos ITIS (en) Harpalus laevipes hos NCBI (en) Kategori:Harpalus laevipes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Harpalus laevipes – detaljert informasjon på Wikispecies Harpalus laevipes – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Harpalus laevipes - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Harpalus laevipes - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Harpalus_latus

2023-02-04

Harpalus latus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markløpere']

Harpalus latus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Harpalus latus er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Harpalus latus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør. Den er utbredt i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Harpalus latus er 8-11 mm lang og svart på farge. Hannen har metallglans, mens hunnen er mer matt. Antennene og lårene (femora) er gul-rødlige, slik som resten av beinene. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin kort hårbekledning langs kanten og bakerst. I tredje rille mellomrom er det i bakerste halvdel bare ett børstepunkt, en fordypning med et kort oppstående stivt hår. Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt oppstående hår, ved bakhjørnet, det har heller ikke punktur, eller kun en antydning til punktur. (Krever forstørrelse for å se). Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). Den ligner Harpalus quadripunctatus, men den er sjeldnere og er noe bredere, særlig over brystskjoldet. == Levevis == Harpalus latus er en ganske vanlig art, finnes også i kulturlandskapet. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Harpalus latus i Encyclopedia of Life (en) Harpalus latus i Global Biodiversity Information Facility (no) Harpalus latus hos Artsdatabanken (sv) Harpalus latus hos Dyntaxa (en) Harpalus latus hos Fauna Europaea (en) Harpalus latus hos NCBI (en) Kategori:Harpalus latus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Harpalus latus – detaljert informasjon på Wikispecies Harpalus latus - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae Harpalus latus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Harpalus latus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Harpalus latus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Harpalus_affinis

2023-02-04

Harpalus affinis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1781', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Franz von Paula Schrank', 'Kategori:Markløpere']

Harpalus affinis er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Harpalus affinis er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Harpalus affinis er en av de vanligste artene i slekten Harpalus. Den finnes i hele Europa, Nord-Amerika, Nord-Afrika, Oseania og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Harpalus affinis er 8,5-12 mm lang og har metallglans. Fargen er mørk, men kan variere mellom svart, grønn, blått eller kobber. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har punktur (små fordypninger) i rillenes mellomrom og fin kort hårbekledning langs kanten og bakerst. Dette skiller den fra alle de andre nordiske artene i slekten Harpalus. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt oppstående hår, ved bakhjørnet. Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Harpalus affinis er en vanlig art på tørre lokaliteter, åpne enger og plasser. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Synonymer == Arten ble første gang beskrevet i 1781 av Franz von Paula Schrank. Den lille, blanke billen ble imidlertid beskrevet igjen og igjen av forskjellige entomologer i det neste åprhundre, noen av forfatterne har også beskrevet billen under flere forskjellige navn, endog i samme verk. Den britiske entomologen James Francis Stephens gav billen hele 5 forskjellige navn i et flerbinds verk publisert i 1828! Arten har derved en lang liste med synonymer: Buprestis viridulus, Geoffroy, 1785 Carabus aeneus, Fabricius, 1775 Carabus latus, Goeze, 1777 Carabus proteus, Paykull, 1790 Harpalus aeneolus, Reitter, 1900 H. aeneopiceus, Stephens, 1828 H. aeneus, Fabricius H. aenescens, Casey, 1884 H. aspromontis, Hille, 1914 H. assimilis, Dejean, 1829 H. bifoveolatus, Küster, 1846 H. borysthenicus, Krynicki, 1832 H. canonicus, Casey, 1884 H. coerulescens, Schilsky, 1888 H. concinnus, Stephens, 1828 H. confinis, Stephens, 1828 H. confusus, Dejean, 1829 H. convictor, Casey, 1884 H. dentatus, Stephens, 1828 H. elegans, Preller, 1862 H. interstitialis, Gredler, 1863 H. kabanicus, Jedlička, 1957 H. limbopunctatus, Fuss, 1858 H. lustralis, Casey, 1884 H. nigrinus, Schilsky, 1888 H. paganetti, Fiach, 1907 H. parumpunctatus, W. Kolbe, 1924 H. pseodoaeneolus, Schauberger, 1930 H. semipunctatus, Dejean, 1829 H. subcaeruleus, Stephens, 1828 H. transparens, Motschulsky, 1844 H. viridiaeneus, Palisot de Beauvois, 1811 H. viridis, Say, 1823 H. viridis, Schilsky, 1888 H. weiratheri , J. Müller, 1931 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Harpalus affinis i Encyclopedia of Life (en) Harpalus affinis i Global Biodiversity Information Facility (no) Harpalus affinis hos Artsdatabanken (sv) Harpalus affinis hos Dyntaxa (en) Harpalus affinis hos Fauna Europaea (en) Harpalus affinis hos ITIS (en) Harpalus affinis hos NCBI (en) Kategori:Harpalus affinis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Harpalus affinis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Harpalus affinis – detaljert informasjon på Wikispecies Harpalus affinis - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae Harpalus affinis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Harpalus affinis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Harpalus affinis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Badister_bullatus

2023-02-04

Badister bullatus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Licininae']

Badister bullatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Licininae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Badister bullatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Licininae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Badister bullatus finnes i hele Europa og er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Badister bullatus varierer mye i størrelsen, og er mellom 5-6,5 mm lang. Grunnfargen er mørk, men både brystskjoldet og dekkvingene er rødlig gul-brune store fargeflekker. Dekkvingene har hver en større mørk flekk ved midten og enda en mindre mørk flekk bakerst ved spissen. Det siste leddet på maxillar-palpen er normalt utviklet. Det andre antenneleddet er lite, antennens første ledd er over tre ganger så langt som det andre leddet. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Dekkvingenes mellomrom mellom lengderiller uten noen kornig punktur. Brystskjoldet har avrundede bakhjørner. Venstre kjeve er avrundet i spissen og litt innoverbøyd. == Levevis == Badister bullatus er tilknyttet vann og vassdrag og lever under mose og vissent løv på lokaliteter med sparsom vegetasjon. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Badister bullatus i Global Biodiversity Information Facility (no) Badister bullatus hos Artsdatabanken (sv) Badister bullatus hos Dyntaxa (en) Badister bullatus hos Fauna Europaea (en) Badister bullatus hos NCBI (en) Kategori:Badister bullatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Badister bullatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Badister bullatus – detaljert informasjon på Wikispecies Badister bullatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Badister bullatus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Badister bullatus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Chlaenius_nigricornis

2023-02-04

Chlaenius nigricornis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Licininae']

Chlaenius nigricornis er en av billene i delgruppen (underfamilien) Licininae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Chlaenius nigricornis er en av billene i delgruppen (underfamilien) Licininae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utseende == Chlaenius nigricornis er mellom 7,5-10 millimeter lang. Den har en tydelig metallisk grønn på farge på dekkvingene, mens forkroppen har en mer gull- eller kobberfarge. Lårene (femora) er ofte røde. == Levevis == Chlaenius nigricornis er den vanligste av de nordiske artene i slekten. Den lever på leirinnblandet silt og sandjord langs stilleflytende elver eller dammer, gjerne med mosekanter. Også ved større næringsrike innsjøer på mer åpne områder mellom områder med tett vegetasjon helt nede ved vannlinjen på fukteng. Den er dagaktiv og solelskende. Den finnes ofte langs strender med leirebunn. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Utbredelse == Chlaenius nigricornis finnes i hele Europa og Asia. Arten er kjent fra mange lokaliteter på Østlandet, men har gått sterkt tilbake i hele Skandinavia. I nyere tid kjennes den fra nedre deler av Glomma og Tjøme, Mostranda, og Akersvannet ved Tønsberg. I 2020 ble forekomsten ved Glomma bekreftet og det ble funnet et eksemplar nær Skinnerflo. Det er knyttet betydelig usikkerhet til den kjente utbredelsen da flere av områdene er besøkt i ettertid av entomologer uten at det dukker opp funn. Populasjonen betraktes nå som kraftig fragmentert med mer enn 50 prosent av individene i små og isolerte bestander. Utbredelsesområdet sammenfaller med områder med sterkt press på arealer og det er pågående tilbakegang i habitatets areal og kvalitet. Akersvannet og Mostranda er vernet, men øvrige forekomster kan være truet av tiltak. Negative påvirkningsfaktorer er i hovedsak vannstandsregulering, vannløpsendring ved flomhindring, kanalisering og utretting, gjennfylling av dammer og bekkelukking, mudring og dumping i strandsonen ved større innsjøer og elver, oppdyrking og ulike typer utbygging. == Rødlistevurdering == Arten er vurdert til sterkt truet (EN) med bakgrunn i begrenset utbredelsesareal og forekomstareal, kombinert med pågående nedgang i utbredelsesområde, forekomstareal og kvalitet og areal av artens habitat og at populasjonen er kraftig fragmentert. Kjent utbredelsesområde er 694 km2. Beregnet utbredelsesareal er 4 986 km2 (minimum 146 km2, maksimum 15 000 km2). Minimumsverdien forutsetter at C. nigricornis er forsvunnet fra enten Mostranda eller Akersvannet og i tillegg finnes kun i et begrenset område ved Glomma, Eidsberg. Maksimumsverdien forutsetter at det er ukjente forekomster utover i det det historiske utbredelsesområdet. Kjent forekomstareal er 20 km2, men beregnet forekomstareal er 80 km2 (minimum 16 km2, maksimum 240 km2). Minimumsverdien forutsetter at arten er utgått ved en av lokalitetene i Vestfold og at det ikke finnes ukjente forekomster. Maksimumsverdien forutsetter at det er totalt 60 forekomster i Norge. Det beregnede utbredelsesområdet og forekomstarealet ligger begge i intervallet for kategorien sterkt truet. Chlaenius nigricornis vurderes til sterkt truet, EN med gjeldende kriterier, fordi arten har minkende utbredelsesområde og forekomstareal, hvor det er pågående nedgang habitatets areal og kvalitet, i kombinasjon med at populasjonen er kraftig fragmentert. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Chlaenius nigricornis i Global Biodiversity Information Facility (no) Chlaenius nigricornis hos Artsdatabanken (en) Chlaenius nigricornis hos Fauna Europaea (en) Chlaenius nigricornis hos Fossilworks (en) Kategori:Chlaeniellus nigricornis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Chlaeniellus nigricornis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Chlaenius nigricornis – detaljert informasjon på Wikispecies Chlaenius nigricornis - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae Chlaenius nigricornis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Chlaenius nigricornis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Chlaenius nigricornis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Trechoblemus_micros

2023-02-04

Trechoblemus micros

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1784', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Wilhelm Herbst', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Trechoblemus micros er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Trechoblemus micros er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Trechoblemus micros finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Trechoblemus micros er en liten brunlig løpebille, omtrent 4-5 millimeter lang. Den har to mer diffuse flekker på hver av dekkvingene. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. == Levevis == Trechoblemus micros er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever langs vassdrag, ofte elver der det er sterk støm. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trechoblemus micros i Encyclopedia of Life (en) Trechoblemus micros i Global Biodiversity Information Facility (no) Trechoblemus micros hos Artsdatabanken (sv) Trechoblemus micros hos Dyntaxa (en) Trechoblemus micros hos Fauna Europaea (en) Trechoblemus micros hos NCBI (en) Kategori:Trechoblemus micros – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Trechoblemus micros – detaljert informasjon på Wikispecies Trechoblemus micros – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Trechoblemus micros - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Trechoblemus micros - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Trechus_subnotatus

2023-02-04

Trechus subnotatus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Trechus subnotatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Trechus subnotatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Trechus subnotatus finnes helt sørøst i Europa. Ikke i Norge. Det naturlige leveområdet er i Italia og Hellas. Men det finnes (eldre) funn fra Storbritannia. == Utseende == Trechus subnotatus er en liten brunlig løpebille, omtrent 4-5 millimeter lang. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. == Levevis == Trechus subnotatus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trechus subnotatus i Encyclopedia of Life (en) Trechus subnotatus i Global Biodiversity Information Facility (en) Trechus subnotatus hos Fauna Europaea Trechus subnotatus – detaljert informasjon på Wikispecies Trechus subnotatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Trechus subnotatus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Trechus subnotatus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Trechus_rubens

2023-02-04

Trechus rubens

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Trechus rubens er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Trechus rubens er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Trechus rubens finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Trechus rubens (Fabricius, 1792) er mellom 4,5-6,5 millimeter lang. Brystskjoldet med tydelig bakhjørne. Dekkvingene har hver åtte riller. Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. Vanlige i nord enn i sør. Lever i skog, ofte nær hogstfelt der den kan finnes i barkhauger, ofte dypt nedgravd, under greiner og lignende steder. == Levevis == Trechus rubens er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Om dagen ligger den gjemt undre steiner og røtter. Den lever langd innsjøer og vassdrag og i fjellet, på steder med noe sparsm vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trechus rubens i Encyclopedia of Life (en) Trechus rubens i Global Biodiversity Information Facility (no) Trechus rubens hos Artsdatabanken (sv) Trechus rubens hos Dyntaxa (en) Trechus rubens hos Fauna Europaea (en) Trechus rubens hos ITIS (en) Trechus rubens hos NCBI (en) Kategori:Trechus rubens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Trechus rubens – detaljert informasjon på Wikispecies Trechus rubens – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Trechus rubens - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Trechus rubens - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

Reitter. 1909.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trechus_rivularis

2023-02-04

Trechus rivularis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1810', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Leonard Gyllenhaal', 'Kategori:Skyggeløpere']

Trechus rivularis er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Trechus rivularis er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Trechus rivularis finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Trechus rivularis er en liten mørk, brunlig eller svart løpebille, omtrent 3,5-4 millimeter lang. Beina og antennene er mer rødlige. Antennens fjerde ledd har fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen er nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der den femte lengderillen er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. == Levevis == Trechus rivularis er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trechus rivularis i Global Biodiversity Information Facility (no) Trechus rivularis hos Artsdatabanken (sv) Trechus rivularis hos Dyntaxa (en) Trechus rivularis hos Fossilworks (en) Trechus rivularis hos NCBI (en) Kategori:Trechus rivularis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Trechus rivularis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Trechus rivularis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Epaphius rivularis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Trechus_quadristriatus

2023-02-04

Trechus quadristriatus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Trechus quadristriatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Trechus quadristriatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Trechus quadristriatus finnes i hele Europa. Den er utbredt i Nord-Amerika, Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Trechus quadristriatus er mellom 3,5-4 millimeter lang. Den har lys brunlig dekkvinger, som er noe mørkere bakerst, samt at både hodet og brystskjoldet er noe mørkere. Brystskjoldets bakhjørner tydelige med en liten tann. Dekkvingene har bare 3-4 synlige lengderiller. Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. ikke uvanlig på steder med snadholdig grunn, ofte nær kysten. == Levevis == Trechus quadristriatus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr, på litt tørrere lokaliteter. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trechus quadristriatus i Global Biodiversity Information Facility (no) Trechus quadristriatus hos Artsdatabanken (sv) Trechus quadristriatus hos Dyntaxa (en) Trechus quadristriatus hos Fauna Europaea (en) Trechus quadristriatus hos Fossilworks (en) Trechus quadristriatus hos ITIS (en) Trechus quadristriatus hos NCBI (en) Kategori:Trechus quadristriatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Trechus quadristriatus – detaljert informasjon på Wikispecies Trechus quadristriatus - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae Trechus quadristriatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Trechus quadristriatus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Trechus quadristriatus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

Reitter. 1909.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trechus_obtusus

2023-02-04

Trechus obtusus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1837', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Wilhelm Ferdinand Erichson', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Trechus obtusus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Trechus obtusus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Trechus obtusus finnes vest i Europa. Den er utbredt i Nord-Afrika og Nord-Amerika. Finnes i Norge. == Utseende == Trechus obtusus er en liten brunlig løpebille, mellom 3,5-4 millimeter lang. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. == Levevis == Trechus obtusus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trechus obtusus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Trechus obtusus i Encyclopedia of Life (en) Trechus obtusus i Global Biodiversity Information Facility (no) Trechus obtusus hos Artsdatabanken (sv) Trechus obtusus hos Dyntaxa (en) Trechus obtusus hos Fauna Europaea (en) Trechus obtusus hos ITIS (en) Trechus obtusus hos NCBI (en) Kategori:Trechus obtusus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Trechus obtusus – detaljert informasjon på Wikispecies Trechus obtusus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Trechus obtusus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Trechus obtusus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Trechus_fulvus

2023-02-04

Trechus fulvus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Skyggeløpere']

Trechus fulvus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Trechus fulvus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Trechus fulvus finnes vest i Europa og i Nord-Afrika. Finnes i Norge. == Utseende == Trechus fulvus er en liten brunlig løpebille, omtrent 5 millimeter lang. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. == Levevis == Trechus fulvus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De lever i vannkanten langs havstrender med sand og steingrunn. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trechus fulvus i Encyclopedia of Life (en) Trechus fulvus i Global Biodiversity Information Facility (no) Trechus fulvus hos Artsdatabanken (sv) Trechus fulvus hos Dyntaxa (en) Trechus fulvus hos Fauna Europaea (en) Trechus fulvus hos NCBI Trechus fulvus – detaljert informasjon på Wikispecies Trechus fulvus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Trechus fulvus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Trechus fulvus - Fauna Europaea - engelskspråklig

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/H

2023-02-04

H

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

H, h er den åttende bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver som kalles konsonanter.

H, h er den åttende bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver som kalles konsonanter. == Koder for datamaskinen == == Alternative representasjoner av H == == Bruk == H er nasjonalt kjennemerke for biler fra Ungarn. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) H – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) H – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Ḥ og ḥ (H med prikk under) er en bokstav som brukes i det berbiske latinske alfabetet, der den representerer en ustemt faryngal frikativ – [ħ]. Bokstaven brukes også i transkripsjonssystemer, der den representerer samme fonem, bl.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trechus_secalis

2023-02-04

Trechus secalis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Trechus secalis er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Trechus secalis er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Trechus secalis finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Trechus secalis er mellom 3,5-4 millimeter lang. Dekkvingene er lyse nesten rød-gule. Ofte med en mørk spiss (bakerst). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. == Levevis == Trechus secalis finnes på litt skyggefulle steder med mose, gjerne i løvskog. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trechus secalis i Global Biodiversity Information Facility (no) Trechus secalis hos Artsdatabanken (sv) Trechus secalis hos Dyntaxa (en) Trechus secalis hos NCBI (en) Kategori:Trechus secalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Trechus secalis – detaljert informasjon på Wikispecies Trechus secalis - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae Trechus secalis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig Trechus secalis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Patrobus_septentrionis

2023-02-04

Patrobus septentrionis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Patrobus septentrionis er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Patrobus septentrionis er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Patrobus septentrionis finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Patrobus septentrionis er 7.5-10 millimeter lang. Kroppen har en matt og mørk farge, som varierer mellom svart og mer brunlig. Den er en kraftig bygd løpebille. På hver side av hodet fra fasettøynene og bakover er en dyp fåre (fordypning). Hodet er sterkt innsnørt like bak øynene. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). == Levevis == Patrobus septentrionis er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De lever langs vassdrag i høy vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Patrobus septentrionis i Encyclopedia of Life (en) Patrobus septentrionis i Global Biodiversity Information Facility (no) Patrobus septentrionis hos Artsdatabanken (sv) Patrobus septentrionis hos Dyntaxa (en) Patrobus septentrionis hos Fauna Europaea (en) Patrobus septentrionis hos Fossilworks (en) Patrobus septentrionis hos ITIS (en) Patrobus septentrionis hos NCBI (en) Kategori:Patrobus septentrionis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Patrobus septentrionis – detaljert informasjon på Wikispecies Patrobus septentrionis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Patrobus septentrionis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Patrobus_atrorufus

2023-02-04

Patrobus atrorufus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1768', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Patrobus atrorufus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Patrobus atrorufus er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Patrobus atrorufus finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge, ganske almindelig. == Utseende == Patrobus atrorufus er brunlig og mørk på farge og mellom 7,5-10 millimeter lang. Den kan ikke fly da flygevingene er dårlig utviklet. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). På hver side av hodet fra fasettøynene og bakover er en dyp fåre (fordypning). Hodet er sterkt innsnørt like bak øynene. Brystskjoldets bakhjørner rettvinklet. == Levevis == Patrobus atrorufus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den finnes på fuktige og skyggefulle steder, ofte der det er leire. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Patrobus atrorufus i Encyclopedia of Life (en) Patrobus atrorufus i Global Biodiversity Information Facility (no) Patrobus atrorufus hos Artsdatabanken (sv) Patrobus atrorufus hos Dyntaxa (en) Patrobus atrorufus hos Fauna Europaea (en) Patrobus atrorufus hos NCBI (en) Kategori:Patrobus atrorufus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Patrobus atrorufus – detaljert informasjon på Wikispecies Patrobus atrorufus - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae Patrobus atrorufus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Patrobus atrorufus - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Patrobus_assimilis

2023-02-04

Patrobus assimilis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Patrobus assimilis er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Patrobus assimilis er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Patrobus assimilis finnes i nord og særlig øst i Europa. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. == Utseende == Patrobus assimilis er en kraftig bygd løpebille, kroppen er 7-10 mm lang og har en mørk svart farge. Hodet og beina er brunlige. På hver side av hodet fra fasettøynene og bakover er en dyp fåre (fordypning). Hodet er sterkt innsnørt like bak øynene. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). == Levevis == Patrobus assimilis er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den finnes helst i innlandet og sjeldnere på kysten. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Patrobus assimilis i Encyclopedia of Life (en) Patrobus assimilis i Global Biodiversity Information Facility (no) Patrobus assimilis hos Artsdatabanken (sv) Patrobus assimilis hos Dyntaxa (en) Patrobus assimilis hos Fauna Europaea (en) Patrobus assimilis hos Fossilworks (en) Patrobus assimilis hos NCBI Patrobus assimilis – detaljert informasjon på Wikispecies Patrobus assimilis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Patrobus assimilis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Estadio_Cuauht%C3%A9moc

2023-02-04

Estadio Cuauhtémoc

['Kategori:19°N', 'Kategori:98°V', 'Kategori:Arenaer i Fotball-VM 1970', 'Kategori:Arenaer i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Arenaer under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstadioner brukt under OL', 'Kategori:Fotballstadioner i Mexico', 'Kategori:Mexicostubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Puebla', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03']

Estadio Cuauhtémoc er et fotballstadion i Puebla de Zaragoza i Mexico, ca. 110 kilometer øst for Mexico by. Det er hjemmebanen til Puebla FC, som er en av de eldste fotballklubbene i landet. Stadionet ble renovert og utvida i 2015, og har en tilskuerkapasitet på 51 726, noe som gjør det til det fjerde største fotballstadionet i Mexico.Under De olympiske sommerlekene i 1968 ble det spilt sju kamper i fotballturneringen her, og stadionet ble også benyttet under VM i fotball 1970 og i 1986. Blant annet bronsefinalen mellom Frankrike og Belgia i 1986 ble spilt her. Stadionet er oppkalt etter Cuauhtémoc, den siste stortaleren (tlatoani) i det aztekiske riket.

Estadio Cuauhtémoc er et fotballstadion i Puebla de Zaragoza i Mexico, ca. 110 kilometer øst for Mexico by. Det er hjemmebanen til Puebla FC, som er en av de eldste fotballklubbene i landet. Stadionet ble renovert og utvida i 2015, og har en tilskuerkapasitet på 51 726, noe som gjør det til det fjerde største fotballstadionet i Mexico.Under De olympiske sommerlekene i 1968 ble det spilt sju kamper i fotballturneringen her, og stadionet ble også benyttet under VM i fotball 1970 og i 1986. Blant annet bronsefinalen mellom Frankrike og Belgia i 1986 ble spilt her. Stadionet er oppkalt etter Cuauhtémoc, den siste stortaleren (tlatoani) i det aztekiske riket. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Estadio Cuauhtémoc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Estadio Cuauhtémoc er et fotballstadion i Puebla de Zaragoza i Mexico, ca. 110 kilometer øst for Mexico by.

https://no.wikipedia.org/wiki/Est%C3%A1dio_do_Pacaembu

2023-02-04

Estádio do Pacaembu

['Kategori:23°S', 'Kategori:46°V', 'Kategori:Arenaer i Fotball-VM 1950', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Brasilstubber', 'Kategori:Fotballstadioner i Brasil', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:São Paulo']

Estádio Municipal Paulo Machado de Carvalho, mest kjent som Estádio do Pacaembu, er et fotballstadion i São Paulo i Brasil. Det ble innviet 27. april 1940 av Brasils daværende president Getúlio Vargas, og hadde da en tilskuerkapasitet på 60 000. Den nåværende kapasiteten er på 37 952 tilskuere. Dette er hjemmebanen til Sport Club Corinthians Paulista. Under VM i fotball 1950 ble stadionet benyttet til flere kamper, deriblant bronsefinalen mellom Spania og Sverige.

Estádio Municipal Paulo Machado de Carvalho, mest kjent som Estádio do Pacaembu, er et fotballstadion i São Paulo i Brasil. Det ble innviet 27. april 1940 av Brasils daværende president Getúlio Vargas, og hadde da en tilskuerkapasitet på 60 000. Den nåværende kapasiteten er på 37 952 tilskuere. Dette er hjemmebanen til Sport Club Corinthians Paulista. Under VM i fotball 1950 ble stadionet benyttet til flere kamper, deriblant bronsefinalen mellom Spania og Sverige. == Eksterne lenker == Santos FC Pacaembu (på portugisisk) Templos do Futebol Innvielsen (på portugisisk)

Estádio Municipal Paulo Machado de Carvalho, mest kjent som Estádio do Pacaembu, er et fotballstadion i São Paulo i Brasil. Det ble innviet 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnams_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Vietnams kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Vietnam', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Vietnams kvinnelandslag i fotball representerer Vietnam i internasjonal fotball. Vietnam har hatt en lang tradisjon for å ha komme på plassen bak de som kvalifiserer seg til semifinalen i Asiamesterskapet. Dette var Vietnams skjebne i de første fem mesterskap de deltok i. I Asiamesterskapet 2010 ble de imidlertid sist i sin gruppe etter tre tap, for Australia, Kina og Sør-Korea. Alle lagene i Vietnams gruppe var rangert klart foran dem på FIFA-rankingen, hvor Vietnam pr. mars 2010 ligger på 32.-plass og nummer 6 i Asia.

Vietnams kvinnelandslag i fotball representerer Vietnam i internasjonal fotball. Vietnam har hatt en lang tradisjon for å ha komme på plassen bak de som kvalifiserer seg til semifinalen i Asiamesterskapet. Dette var Vietnams skjebne i de første fem mesterskap de deltok i. I Asiamesterskapet 2010 ble de imidlertid sist i sin gruppe etter tre tap, for Australia, Kina og Sør-Korea. Alle lagene i Vietnams gruppe var rangert klart foran dem på FIFA-rankingen, hvor Vietnam pr. mars 2010 ligger på 32.-plass og nummer 6 i Asia.

Takashi Norimatsu |

https://no.wikipedia.org/wiki/Vromonas

2023-02-04

Vromonas

['Kategori:20°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Kefallonia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Hellas']

Vromonas (gresk: Βρόμωνας) er en øy i øygruppen Ekhinadene i Hellas. Øyen ligger øst for Ithaka og er ubebodd.

Vromonas (gresk: Βρόμωνας) er en øy i øygruppen Ekhinadene i Hellas. Øyen ligger øst for Ithaka og er ubebodd. == Eksterne lenker == Vromonas på nettstedet GTPKart og flyfoto: Detaljkart fra: Mapquest, Windows Live Local eller Google eller Yahoo! kart Satellitt bilder: Google eller Microsofts virtuelle jordklode

Vromonas (gresk: Βρόμωνας) er en øy i øygruppen Ekhinadene i Hellas. Øyen ligger øst for Ithaka og er ubebodd.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jane_Hveding

2023-02-04

Jane Hveding

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Norske koreografer', 'Kategori:Norske malere']

Jane Hveding (født 1. desember 1952) er en norsk danser, koreograf og bildekunstner. Hun er utdannet i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (1972–74) og dans/drama ved London College of Dance and Drama (1974–77). Hun har koreografert for flere teatre og etablert sitt eget Jane Hveding Danseproduksjon på Frysja (1992), et firma som har utviklet rundt hundre verk. Hun har vært lærer ved Den Norske Operas ballettskole, Norges idrettshøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Fagerborg videregående skole. Hennes malervirke innbefatter utdanning ved Nydalen kunstskole (2006–08) og separatutstilling (2008).

Jane Hveding (født 1. desember 1952) er en norsk danser, koreograf og bildekunstner. Hun er utdannet i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (1972–74) og dans/drama ved London College of Dance and Drama (1974–77). Hun har koreografert for flere teatre og etablert sitt eget Jane Hveding Danseproduksjon på Frysja (1992), et firma som har utviklet rundt hundre verk. Hun har vært lærer ved Den Norske Operas ballettskole, Norges idrettshøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Fagerborg videregående skole. Hennes malervirke innbefatter utdanning ved Nydalen kunstskole (2006–08) og separatutstilling (2008). == Premier == Dansekritikerprisen 1991/92 for Poems Statens garantiinntekt for kunstnere 1994 Oslo bys kulturstipend 2001 == Referanser ==

Jane Hveding

https://no.wikipedia.org/wiki/Strofadene

2023-02-04

Strofadene

['Kategori:21°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Zakynthos', 'Kategori:Øyer i Hellas']

Strofadene (gresk: Στροφάδες; latin: Strophades) er en liten gresk øygruppe innenfor De joniske øyer utenfor vestkysten av Hellas. Den består av to små øyer, Stamfani (Σταμφάνη, 1,18 km²) og Arpia (Άρπυια 0,176 km²), som ligger 45,5 km sør-sørøst for Zakynthos og 50,3 km fra Peloponnes. Administrativt er de en del av kommunen Zakynthos. Den største av dem, Stamfani, har et gammelt kloster i form av festning grunnet forsvarhensyn som ble bygget i 1241. Øyene hører til den gresk-ortodokse kirke og det er ikke lov med jakt på dem.

Strofadene (gresk: Στροφάδες; latin: Strophades) er en liten gresk øygruppe innenfor De joniske øyer utenfor vestkysten av Hellas. Den består av to små øyer, Stamfani (Σταμφάνη, 1,18 km²) og Arpia (Άρπυια 0,176 km²), som ligger 45,5 km sør-sørøst for Zakynthos og 50,3 km fra Peloponnes. Administrativt er de en del av kommunen Zakynthos. Den største av dem, Stamfani, har et gammelt kloster i form av festning grunnet forsvarhensyn som ble bygget i 1241. Øyene hører til den gresk-ortodokse kirke og det er ikke lov med jakt på dem. == Geografi == Det er mye fugler på øyene, som gulnebblire, spurvefugler og turtelduer. Øyene er begge svært flate, steinete og dekket av sparsommelig vegetasjon. Det høyeste punktet er bare 20 meter over havet. Det er ingen sandstrender på begge øyene, men de er kjent i Hellas for sin naturlige skjønnhet. == Historie == Øyene har vært bebodd i mange år av munker som satte pris på deres fruktbarhet. De dyrket sitrusfrukter av alle slag. Klosteret for Guds hellig mor er datert til første halvdel av 1200-tallet. Ettersom øyene et velegnet stoppested på vei til og fra for Afrika mer enn 1200 arter av trekkfugler, hadde den greske regjeringen en tid under planlegging å sette opp et marint naturreservat her. Øyene er i dag en del av den nasjonale maritime parken Zakynthos. De er beskyttet av Kystvakten og av nasjonalparkenes forvaltning. == Strofadene i kulturen == Strofadene ble identifisert i gresk og romersk mytologi som bostedet til harpyene, en form for bevingede ånder eller stormgudinner. Vergil hevdet at disse vesenene fordrev trojanerne fra Strofadene. Øyene var også nevnt i Dantes Den guddommelige komedie, antagelig på grunn av Vergils henvisning. I tillegg også forbipasserende i kapittel 10 av François Rabelais' Femte bok om Pantagruel. I henhold til legenden refererer øyenes navn, Strofadene («omdreining»), til boreaderne, det vil si brødrene Zetes og Kalais, sønner av guden Boreas, nordavinden, og som seilte med argonautene. Zetes og Kalais berget Phineus fra harpyene. De lyktes å fordrive monstrene vekk, men ikke å drepe dem da regnbuens gudinne Iris hadde lovt Phineus at de bevingede vesenene ikke ville bli plaget på nytt. Zetes og Kalais snudde seg fra Strofadene ved Iris' vilje mens de fortsatte deres jakt på harpyene. == Referanser == == Litteratur == Arnold, Charles (red.) (2008): Die Inseln des Mittelmeers. Ein einzigartiger und vollständiger Überblick. 2. Auflage. marebuchverlag, Hamburg, ISBN 3866480962. == Eksterne lenker == (en) Strofades – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Viktige fugleområde i Hellas

Strofadene (gresk: Στροφάδες; latin: Strophades) er en liten gresk øygruppe innenfor De joniske øyer utenfor vestkysten av Hellas.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nou_Estadi_de_Tarragona

2023-02-04

Nou Estadi de Tarragona

['Kategori:1°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballstadioner i Spania', 'Kategori:Idrettsanlegg i Catalonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tarragona (provins)']

Nou Estadi er et flerbruksstadion i Tarragona i Catalonia i Spania. For tiden brukes det hovedsakelig til fotballkamper og er hjemmebane for Gimnàstic de Tarragona. Kapasiteten er siden 2006 14 500 (tidl. 12 000).

Nou Estadi er et flerbruksstadion i Tarragona i Catalonia i Spania. For tiden brukes det hovedsakelig til fotballkamper og er hjemmebane for Gimnàstic de Tarragona. Kapasiteten er siden 2006 14 500 (tidl. 12 000). == Bilder ==

Josep María Andreu |

https://no.wikipedia.org/wiki/Fotball_for_kvinner

2023-02-04

Fotball for kvinner

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnefotball', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler']

Fotball for kvinner, kvinnefotball er en organisert lagidrett for kvinner. Per 7. desember 2012 er eller har 176 landslag vært aktive. Sporten er utbredt over hele verden, også i områder og kulturer der det at kvinner spiller fotball sees som en trussel mot deres femininitet. I flere land, inkludert Norge, er fotball den idretten med flest kvinnelige utøvere. Idretten har hatt offisiell godkjenning av FIFA siden 1970, men de fikk først i 1991 sitt første VM, på tross av at kontinentale mesterskap hadde pågått siden 1970-årene. Fotball har imidlertid flere steder blitt sett på som en maskulin sport, og kvinnefotball har fått hardere kritikk i samfunnet enn de fleste andre idretter der kvinner deltar. Fotball for kvinner har periodevis blitt spilt siden sent på 1800-tallet, med en lang periode med mer eller mindre opphold fra 1921 til 1970, da FIFA anerkjente kvinnefotball. Fotball er også en av de få idrettene der kvinner spiller på samme bane og med samme ball som menn. I en periode i 1970- og tidlig 1980-årene ble kampene spilt på kortere intervaller, da oftest 2x40 minutter, men siden den tid blir de samme regler og regelendringer gjennomført både for menn og kvinner. En av disse, golden goal, ble faktisk sist brukt i en avgjørende kamp under en kvinnefotballfinale, da Tyskland slo Sverige. Silver goal ble imidlertid aldri brukt i en kvinnefotballturnering. Siden 1991, da FIFA arrangerte sitt første VM for kvinner, har organisasjonen også gitt klare tegn på at fotball for kvinner langt på vei er likestilt med fotball for menn, blant annet da Sepp Blatter sa at «fotballens fremtid er feminin».

Fotball for kvinner, kvinnefotball er en organisert lagidrett for kvinner. Per 7. desember 2012 er eller har 176 landslag vært aktive. Sporten er utbredt over hele verden, også i områder og kulturer der det at kvinner spiller fotball sees som en trussel mot deres femininitet. I flere land, inkludert Norge, er fotball den idretten med flest kvinnelige utøvere. Idretten har hatt offisiell godkjenning av FIFA siden 1970, men de fikk først i 1991 sitt første VM, på tross av at kontinentale mesterskap hadde pågått siden 1970-årene. Fotball har imidlertid flere steder blitt sett på som en maskulin sport, og kvinnefotball har fått hardere kritikk i samfunnet enn de fleste andre idretter der kvinner deltar. Fotball for kvinner har periodevis blitt spilt siden sent på 1800-tallet, med en lang periode med mer eller mindre opphold fra 1921 til 1970, da FIFA anerkjente kvinnefotball. Fotball er også en av de få idrettene der kvinner spiller på samme bane og med samme ball som menn. I en periode i 1970- og tidlig 1980-årene ble kampene spilt på kortere intervaller, da oftest 2x40 minutter, men siden den tid blir de samme regler og regelendringer gjennomført både for menn og kvinner. En av disse, golden goal, ble faktisk sist brukt i en avgjørende kamp under en kvinnefotballfinale, da Tyskland slo Sverige. Silver goal ble imidlertid aldri brukt i en kvinnefotballturnering. Siden 1991, da FIFA arrangerte sitt første VM for kvinner, har organisasjonen også gitt klare tegn på at fotball for kvinner langt på vei er likestilt med fotball for menn, blant annet da Sepp Blatter sa at «fotballens fremtid er feminin». == Kvinnefotball i dag == Etter at fotball ble anerkjent også for kvinner, har det vært en rask utvikling på kvinnesiden, der spillkvaliteten i 2015 er langt bedre enn i 1991 da det første VM ble arrangert. Fotball er sannsynligvis den idretten for kvinner med størst geografisk utbredelse, og det er en stadig økning i antall medlemsland i FIFA. I senere tid har også sterkt konservative muslimske land, som i lang tid ikke har hatt et landslag, fått seg både landslag og klubblag. Blant disse er Pakistan og De forente arabiske emirater. Ifølge FIFAs egne tall, var det i 2006 26 millioner kvinnelige fotballspillere, og siden 2000 hadde tallet økt med over fire og en halv million kvinnelige utøvere. Det ble spilt 448 landskamper i 134 land, og TV-dekningen av VM i fotball for kvinner har økt fra å ha gått ut til 67 land i 1999 til 200 i 2007. I 2011 var det stor utvikling innen kameraføring og dekning. Fordelingen er 10 millioner spillere i Nord- og Mellom-Amerika (hvorav 7 millioner i USA), 6,4 millioner i Europa og andre UEFA-tilknyttede land, 5,1 millioner i Asia (og Australia), 3 millioner i Sør-Amerika, nesten 1,4 millioner i Afrika og 56 000 i Oseania. Antall registrerte spillere har økt med 54 % fra 2000 til 4,1 millioner spillere av de til sammen 38,3 millioner registrerte spillere. I Europa er det 13 000 klubber med minst ett kvinnelag.I Europa stilte 51 klubber fra 43 land med lag til start i trekningen til Mesterligaen i fotball for kvinner for 2010/2011. Blant disse er Kypros' mesterlag, enda Kypros ikke hadde et offisielt landslag. Latvia, Armenia og Aserbajdsjan stilte imidlertid ikke. I 2014/15-sesongen hadde det økt til 54 lag fra 46 land. Albania, Malta og Montenegro var nye lag, og Latvia var inne igjen. Til gjengjeld stilte ikke Republikken Makedonia. Land som ikke stilte i noen av turneringene er Luxembourg, Georgia, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan, Gibraltar, Liechtenstein og San Marino. I Copa Libertadores for kvinner, stilte samtlige ti land med lag til den første gjennomføringen i 2009. Samtlige land i CONMEBOL var med i sist søramerikamesterskap, og per 2015 har fire av dem spilt i VM. Bolivia er i særklasse dårligst, men ellers er det relativt jevnt. Med denne interessen er det påfallende lite som finnes av materiale tilrettelagt for kvinnefotball. Det finnes enkelte tidsskrifter, det mest kjente er She kicks, men disse er unntak. I Norge fantes det kortlivede bladet Toppserien, og andre blader i andre land har også hatt en kort levetid. Hva gjelder TV, har enkelte land, som Sverige og Tyskland, TV-dekning av kamper fra sin liga, og fra finalene i Champions League for kvinner. Norge har av og til høydepunkt på internett, men det er relativt sjelden det vises på TV. I England er det unntaksvis at TV overfører kamper fra serien. Både Norge og England viser cupfinalen på TV. Blant ikke-statlige kanaler har Eurosport god dekning fra fotballmesterskap for kvinner. === Kvinnefotball i Norge i dag === Interessen for fotball for kvinner er også økende i Norge. I 1996 passerte fotball håndball som den idretten flest jenter var aktive i, og per 2005 var kvinnefotballen den fjerde største aktiviteten i idrettsnorge etter herrefotball, bedriftsidrett og ski. Det ligger ingen hindringer for kvinner som ønsker å spille fotball å spille, og arrangementer som Norway Cup har bidratt sterkt til å popularisere idretten for jenter under 19 år (øverste klasse). Likevel er det fortsatt forskjeller, og i 2008 uttalte LO-leder Roar Flaathen seg om kvinnefotball at: «Kvinnefotballen illustrerer godt likestillingsspørsmålet i idretten, og jeg gjenkjenner faktorer i dette som kan sammenlignes med utfordringer kvinner har opplevd – og fortsatt opplever – i andre sektorer. Dette er forhold vi kontinuerlig arbeider med, og forskjellsbehandling skal vi ikke ha noe av.»Klubbene har også problemer med å engasjere de mange kvinnelige utøverne og fotballtilskuerne til å se på kvinnefotball. For å støtte opp om kvinnefotballen satset Norges Fotballforbund på Jenteløftet, med utdannet sykepleier og daglig leder for Orkdal sykehus, Ida Lise Salberg, som prosjektleder. Ideen bak Jenteløftet var å gjøre Toppserie-klubbene mer uavhengige ved å gi økte bevilgninger, betale reiser og knytte dem tettere opp mot massemedia. Klubbene ble gitt en million til utgifter, der flesteparten av pengene var øremerket en daglig leder, en markedsansvarlig og en trener på heltid, samt en spillerutvikler i 50 prosent stilling. Norges Fotballforbund hadde også flere mål, deriblant å øke antall tilskuere slik at det nådde 100 000 på en sesong innen 2012. Dette fikk mye oppmerksomhet, og etter hvert hard kritikk da det viste seg at planen lå langt bak skjema. For Norges Fotballforbund har kommunikasjonen med kvinnefotballag og -landslag ikke gått spesielt bra siden innføringen av Jenteløftet. Forbundet måtte tåle kraftig kritikk av sin manglende håndtering av krisen mellom Bjarne Berntsen og fem Røa-spillere i oktober 2008. NFFs krav til banestandard har også vært gjenstand for kritikk, og det er blitt ment at Fotballforbundet gjør dette for å skaffe flere fotballbaner fremfor å støtte kvinnefotball. Det har blant annet ført til at Trondheims-Ørn i sine 24 sesonger i Toppserien har spilt på 10 baner. Det skapte også stor oppmerksomhet da det kom frem at NFF først skulle kutte med først 400 000 kroner, og så med ytterlige 200 000 kroner, som resultat av forverrede inntekter, og da det senere kom frem at inntektene faktisk hadde økt, mens utgiftene hadde økt i takt. Anklager gikk på at utgiftene var finansiering av EM-søknad og andre engangsutgifter på drift, men dette er ikke bekreftet eller avkreftet fra NFFs side. I tillegg ble misnøyen mot Nils Johan Semb som i hvert fall på papiret er ansvarlig for kvinnelandslaget, men aldri til stede på landskamper, spesielt sterk. == Historie == Siden fotball har vært forbundet med maskulinitet i de fleste deler i verden (Australia og USA unntatt), har kvinnefotball ofte hatt problemer med å bli godkjent. Historien om fotball for kvinner er sterkt preget av samfunnets forhold til at kvinner beveger seg inn på hva som oppfattes tradisjonelt som mennenes felt. Imidlertid var det i begynnelsen forbeholdt kvinner å spille fotball i Skottland, der det i høylandet var del av en lokal skikk å la ugifte kvinner spille mot gifte, og mennene skulle ut ifra kvinnenes evner dømme hvem som passet som en potensiell brud. Ettersom dette er lenge før de tradisjonelle reglene for fotball kom, kan det imidlertid knapt regnes formelt som den første fotballen på De britiske øyer. === Begynnelsen: Nord-England og London === Som i mennenes tilfelle var det i Storbritannia at organisert fotball for kvinner var tidligst ute. I 1881 spilte England mot Skottland gjentatte ganger, om enn det er uklart om nasjonaliteten til de to landslagene, og om de spilte «ren» fotball eller om de spilte delvis rugby. Skottland vant flest kamper, men flere av dem ble avbrutt av at publikum stormet banen. Dette negative omdømmet gjorde at det tok åtte år til neste registrerte kamp, i 1889. Da det ble annonsert at Canadas kvinnelandslag i fotball skulle komme til England, ble det hurtig igangsatt rekruttering til engelske lag for å møte dem. På tross av sterk motstand fra flere samtidige, ble tre lag dannet. Enda canadierne aldri viste seg, spilte to av de nydannede engelske lagene en five-a-sidekamp.Det første relativt vellykkede kvinnefotballarrangementet ble satt igang av Nettie Honeyball (muligens et pseudonym). Hun startet The British Ladies' Football Club i 1894, og året etter spilte de sin åpningskamp, der spillerne ble delt i to, London Sør (lyse- og mørkeblå) og Nord (rød), foran mange skuelystne. Kampen førte til at det ble arrangert flere turer rundt om i England, Skottland og Irland, og særlig i Skottland ble det økt interesse for fotball for kvinner. Imidlertid ga det seg etter nesten to år, i slutten av 1896. === Bedriftsidrett for tungindustrien === Som resultat av at mange menn måtte tjenestegjøre i hæren i første verdenskrig, jobbet mange kvinner i ammunisjonsfabrikker. Flere av disse dannet egne bedriftslag som møtte hverandre. En av de størstre het offisielt «Tyne Wear & Tees Alfred Wood Munition Girls Cup», men ble som oftest kalt «The Munitionettes' Cup» (krigsmateriellagerskernes cup). Kampene, som fikk relativt stor tilskuerskare, ble arrangert i 1917–1918 (vinner Blyth Spartans) og 1918–1919 (vinner Palmer's Shipyard/Hebburn Works). Bella Reay var med på begge vinnerlagene, og var en lokal storhet i fotball for kvinner. Imidlertid kom hun ikke med på landslaget som ble valgt ut blant 22 spillere på de konstruerte lagene «Probables» og «Possibles», som spilte en finale der de beste spillerne ble landslagsspillere, enda hun stilte for Possibles. Til sammen tolv spillere fra kampen og en utenforstående ble valgt ut til å spille landskamp mot Irland 2. juledag 1917. Enda Irland begynte best, vant England til slutt 4-1. Nor-England spilte senere en landskamp mot Vest-Skottland som England vant 3–2. I returkampen mot Irland vant England 5-2. === Dick, Kerr's Ladies === Imidlertid var det virkelig store laget som kom ut av bedriftidrettslagene Dick Kerr's Ladies. Dagen før Englands første landskamp for kvinner, 1. juledag 1917, spilte laget, som var fabrikkarbeidere ved en ammunisjonsfabrikk, sin første kamp mot et annet kvinnelag. Dick, Kerr's Ladies var blant de beste lagene, men de ble slått av flere lag. Likevel er de legendariske av flere grunner. Den første er at de, som repesentanter for England, slo Frankrike i flere vennskapslandskamper. Det ble riktignok ett tap, ved Chelsea FCs hjemmebane Stamford Bridge, men Dick, Kerr's vant flere landskamper enn de tapte mot Frankrike, inkludert en kamp den 30. april 1920 foran 22 000 tilskuere. Det ble i tillegg to uavgjort. Den andre grunnen var at manageren Alfred Frankland overdrev deres dyktighet ved å tillegge dem titler som «verdensmestre» 50 år før det første, uoffisielle VM. Den tredje grunnen er den legendariske kampen mot St. Helen's som ble spilt på Goodison Park. Kampen ble sett av 53 000 tilskuere, og der det antas at mellom 10 og 14 000 tilskuere ikke fikk billett. Den 5. desember året etter forbød FA kvinnefotball, muligens på grunn av de høye tilskuertallene. For Dick, Kerr's Ladies betydde det at det ikke gikk an for dem å spille på FA-godkjente fotballbaner, og de gikk over til å spille på rugbybaner og områder som i utgangspunktet ikke var beregnet for ballspill. Populariteten var imidlertid stor nok til at kvinnelige fotballspillere ble brukt som karakterer i spenningsromaner, som «Ray of the Rovers», der den kvinnelige hovedpersonen er like modig og målrettet som hennes mannlige kolleger. Et resultat av populariteten til Dick, Kerr's Ladies var at så godt som alle pengene som laget tjente på sine imponerende billettsalg gikk til krigsinvalide, en ikke ubetydelig sum.Dick, Kerr's Ladies fortsatte ufortrødent videre, og spilte ni kamper på tur i USA i 1922, alle mot herrelag. Kvinnene vant tre, tapte tre og spilte tre kamper uavgjort. Keeper for de regjerende amerikanske mestrene for 1923, Pete Renzulli, skal ha sagt: «I played against them in 1922. We were national champions and we had a hell of a job beating them». Dick, Kerr's Ladies fortsatte å spille fotball i over 40 år, og i en svært uformell «finale» i «The Championship of Great Britain and the world» mot Edinburgh Ladies vant laget, som siden 1927 het Preston Ladies, 5-1. Som resultat av få lokale spillere og få motstandere, ble laget imidlertid nedlagt i 1965. Året etter ble kvinnefotball svært populært som følge av at Englands herrelandslag i fotball vant VM. Fem år etter det igjen godkjente FA kvinnefotball. Først i 2009 kom FA med en offentlig unnskyldning for at de hadde forbudt kvinnefotball 88 år tidligere. === Fotball frem til 1970 === I England ble English Ladies Football Association (ELFA) dannet som en motvekt mot FA, og de gjorde sitt beste for å holde kvinnefotballen ved like. I andre land, inkludert Norge, var også interessen varierende. Det ble imidlertid ingen gjentakelse på en stund. Frankrike hadde en liten opptur i 1920-årene på tross av manglende motstand, men i 1932 ble landslaget avviklet etter en 0–0 kamp mot Belgia. Det foregikk noe klubbfotball, men interessen ble begrenset. Det samme gjaldt Polen, der klubben Unja Poznań dannet et kvinnelag som fort forsvant. I Tyskland ble svært spede forsøk fort avviklet, og de hadde ingen fotballbølge i mellomkrigstiden, i motsetning til flere av sine naboland. Etter andre verdenskrig vokste interessen sakte frem. Både Italia og Nederland fikk halvoffisielle eller uoffisielle kvinnefotballforbund i 1955, men samme år nektet det tyske fotballforbundet at deres baner skulle brukes av kvinner. Imidlertid begynte ting å skje i Tyskland, Frankrike, Danmark, Italia, England, Tsjekkoslovakia og Sverige på slutten av 1960-årene. Både interne serier og uoffisielle landskamper begynte å ta seg opp, og uoffisielle turneringer begynte. Den 23. februar 1968 ble en av de tidligste landskampene i moderne tid, mellom Italia og Tsjekkoslovakia, spilt. Fotball for kvinner ble i 1970 allment godkjent i det meste av Europa. England kom et år senere, mens Norges kvinnelandslag i fotball ikke ble startet før i 1978, etter at kvinnefotball ble godkjent av Norges Fotballforbund to år tidligere. Det tyske landslaget ble først offisielt dannet i 1981. I Asia var fotball for kvinner på stadig fremmarsj, og i 1968 ble Asian Ladies Football Confederation dannet. De grunnleggende medlemmene var Taiwan, Malaysia, Hongkong og Singapore, og det ble jobbet mot å stille med et asiatisk mesterskap i fotball. === 1970–1991 === Det ble arrangert en rekke invitasjonsturneringer, det vil si turneringer som ikke krever kvalifisering, for kvinnelandslag i fotball. En av de første var i Italia i 1970, der vertslandet, England, Mexico, Vest-Tyskland (representert ved klubblag), Danmark, Østerrike og Sveits deltok. Danmark slo Italia 2-0 i finalen. Som nevnt ble Vest-Tyskland representert ved klubblag, og forbudet mot kvinnefotball i landet ble der opphevet 31. oktober 1970. Året etter slo Danmark Mexico i finalen foran et nær fullsatt Azteca stadion. Andre lag som deltok var England, Sverige, Argentina, Italia, Østerrike, Frankrike, Nederland og Costa Rica. Imidlertid forble ikke turneringene uoffisielle. Det første offisielle kontinentalmesterskapet i fotball for kvinner ble satt igang i 1975. Asian Ladies Football Confederation hadde lyktes i å danne det offisielle Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Utover 1970-årene og tidlig i 1980-årene ble mesterskapet stadig mer populært, på tross av at den første vinneren, New Zealand, og også Australia og Taiwan ble overflyttet til et eget oseaniamesterskap, som arrangeres for første gang i 1983. I 1984 arrangeres det første EM, om enn det er uoffisielt. Det neste EM arrangeres i 1987, og det påfølgende i 1989, begge disse var også uoffisielt. Det første offisielle EM ble arrangert i 1991, og samtidig fikk de to foregående EM offisiell status. I 1991 ble også det første offisielle VM avholdt i Kina. Den første norske kvinnelige profesjonelle fotballspilleren var Sif Kalvø fra Ålesund. Hun fikk kontrakt med den italienske klubben SS Lazio i Roma på begynnelsen av 1970-årene. Hun skal også ha spilt på det Italienske landslaget under navnet Silvana Kalvoa.På klubbnivå hadde også en rekke land etablert seg. Danmark og Sverige var tidlig ute, i 1973 fikk de sin første turnering. Tyskland kom i 1974 og deretter flere andre, inkludert Norge i 1984. Imidlertid var disse enten regionale serier der vinnerne møtte hverandre, eller rene utslagingsrunder. Nasjonale serier kom senere; i Norge i 1987, i Sverige i 1988, i Danmark i 1994 og i Tyskland i 1997. === 1991– === Etter at det ble klart at VM ble arrangert, ble også det også arrangert mesterskap i tre gjenværende overnasjonale forbundene, CAF, CONMEBOL og CONCACAF i 1991. Det har stort sett vært en stadig økning i antall land som har meldt seg på de forskjellige mesterskapene, og etter at OL hadde med fotball for kvinner i 1996, har oppmerksomheten blitt enda større. Det er per februar 2009 bare et fåtall av selvstendige land som ikke har eller har hatt et kvinnelandslag. Norge, USA og Tyskland og Japan har vunnet VM. De to førstnevnte har også vunnet OL. Av de seks VM som har blitt arrangert (per 2012), har Tyskland og USA vunnet to hver, Japan har vunnet et, mens Norge har vunnet et. VM har blitt arrangert i fire land hittil, i Kina (1991 og 2007), USA (1999 og 2003) Sverige (1995) og Tyskland (2011). Av disse ble VM i 1999 den største publikumssuksessen, med over 90 000 tilskuere under finalen og bronsefinalen. VM skapte også større interesse for idretten i USA, og ble en direkte grunn til at den profesjonelle amerikanske ligaen ble innført. Dette VM huskes også for Brandi Chastains kontroversielle feiring, for øvrig en kopi av en tidligere feiring av Linda Medalen, der hun tok av seg skjorta. Bildet kom på forsiden av Time, Newsweek og flere andre ledende tidsskrifter, og er et ikonisk bilde innen idretten. Neste VM arrangeres i Canada i 2015. ==== Klubbfotball ==== I klubbsammenheng skjedde det også en utvikling. Den japanske L-ligaen ble den første halvprofesjonelle serien i verden i 1992. Året etter kom den engelske serien i gang. Deretter kom den danske serien i gang i 1994, og den tyske i 1997. Den japanske serien skaffet seg flere markante spillere, inkludert Hege Riise, Linda Medalen, Anneli Andelén og Gunn Nyborg. I 1999 trakk mange seg ut som følge av økonomisk krise i Øst-Asia, og som følge av dette ble samtlige utenlandske spillere kastet ut. Etter den store publikumssuksessen under VM i USA, dukket Women's United Soccer Association (som oftest forkortet til WUSA), den amerikanske profesjonelle ligaen, opp. Den trakk til seg langt flere stjerner enn den japanske ligaen, og de fleste store stjernene ble invitert dit og flesteparten takket ja. De norske spillerne i serien var Hege Riise, Bente Nordby, Linda Ørmen, Anita Rapp, Unni Lehn, Dagny Mellgren, Ragnhild Gulbrandsen, Ann Kristin Aarønes og Gro Espeseth. Andre toppspillere var Kelly Smith, Mia Hamm, Birgit Prinz, Tiffeny Milbrett, Laura Kalmari og Pia Sundhage (sistnevnte som trener). Ligaen hadde høye tilskuertall, men de falt noe etter første sesong, og i 2003 trakk flere sponsorer seg, og ligaen falt sammen. Omtrent samtidig som den amerikanske serien hadde sin storhetstid, satset Fulham FC på kvinnelaget, som ble helprofesjonelt. Imidlertid, da laget var på høyden av sin suksess, trakk Mohammed Al-Fayed støtten sin, og laget ble igjen halvprofesjonelt. Deretter har Arsenal LFC dominert som det mest suksessfulle halvprofesjonelle laget. I 2009 ble WPS, Women's Professional Soccer, lansert i USA, denne gangen med mer sobre finansielle takter og betydelig lavere lønn. Enda flere stjerner spiller der, har det ikke slått an i like stor grad som forgjengeren. . I Europa har utviklingen av klubblag stort sett delt seg i tre: Den første typen klubblag er klubblag som er kvinnesatsingen til eksisterende storklubber. Bayern Münchens, Olympique lyonnais, Evertons og Hammarbys kvinnelag er eksempler på dette. Denne gruppen lag dominerer i England, og er på inntog i Frankrike. I Norge og Sverige er den lite representert, Norge har to lag og Sverige tre som følger denne oppskriften. Den andre typen klubblag er de som har lag for begge kjønn, men der kvinnelaget dominerer over herrelaget med tanke på sportslig suksess. Denne dominerer i Norge, og finnes i de fleste land. Den tredje typen klubblag er de som av forskjellige grunner ikke har et herrelag i fotball. I noen tilfeller er de tilknyttet et ishockeylag (Linköpings FC, men i de fleste andre er de selvstendige. De fleste sportslig dominerende lagene har denne oppskriften. Denne typen dominerer i Sverige og Tyskland. I Norge er det først og fremst Amazon Grimstad og Trondheims-Ørn som har valgt denne løsningen, men også Linderud-Grei kan nevnes, enda laget er knyttet til to klubblag med herrefotball.Hvilke løsninger som passer varierer i stor grad med land og publikumskultur. Som oftest kan det variere i forhold til klubber. For eksempel har Arsenal LFC og Stabæk Fotball Kvinner blitt suksesser, mens Liverpools og LSKs satsinger har ikke levd opp til forventningene. I motsatt tilfelle ble Athene Moss ingen suksess, mens Amazon Grimstad først ble et topplag etter at de ble selvstendige. USA har i sin helhet hatt selvstendige klubber, men de har ofte fridd til samarbeid med herreklubber, noe som mer eller mindre fungerer. I Sverige og Italia foregår det også direkte sponsorvirksomhet i forhold til klubbene. To av de dominerende klubbene i Sverige, LdB FC Malmö og Kopparbergs/Göteborg FC, har sponsornavn som del av klubbnavnet. Det samme har hendt i Italia, men der skifter klubbene navn så ofte at det er vanskelig å se tendenser. ===== Ligaene i forskjellige land ===== Norge: Toppserien (Vår-høst, se under for mer informasjon). Består av 12 lag som møter hverandre hjemme og borte. De to dårligst plasserte lagene rykker ned. Utvidelse fra 10 til 12 lag i 2007. Noe Stor-Oslosentrert i toppen. Sverige: Damallsvenskan (Vår-høst). Stabilt med 12 lag, men variasjoner på nedrykk seier har forekommet. Per 2010 er det vanlig sesong, med de to dårligste lagene som rykker direkte ned. Stor geografisk spredning mellom topplagene, fra Umeå, Linköping, Göteborg, Stockholm og Malmö. Danmark: Elitedivisionen (Høst-vår). Per 2010 er det ti lag som møtes tre ganger. De fire beste etter endt sesong spiller sluttspill, mens de seks dårligste spiller nedrykkssluttspill. I sluttspillene får lagene halvparten av poengene de fikk i regulær sesong, rundet opp. De to dårligste lagene rykker ned. Elitedivisionen er sterkt dominert av Fortuna Hjørring og Brøndby. Tyskland: Bundesliga (Høst-vår). Siden 1990 hadde Tyskland en felles serie, og siden 1997 har Bundesliga vært en standard serie uten sluttspill, og der de to nederste rykker ned. De dominerende lagene har stor geografisk spredning: Byene Duisburg, Potsdam, Frankfurt am Main, Niederkirchen og Siegen har alle hatt en Bundesligavinner siden 1990. England: Skal i 2011 starte FA Women's Super League (vår-høst) etter å ha hatt FA Women's Premier League (høst-vår) siden 1992. Women's Super League har ikke nedrykk i sin første sesong, men vil deretter ha et system med 8 lag der de to nederste rykker ned. Engelsk serie har senere år vært sterkt dominert av Arsenal. Frankrike: Division 1 Féminine (Høst-vår). Standard oppsett med 12 lag og de to nederste lagene som rykker ned. Dominert sterkt av Olympique lyonnais, med FCF Juvisy og Montpellier som lagene bak. Italia: Serie A (Høst-vår). Ble utvidet før 2010/2011-sesongen fra 12 til 14 lag. De nederste to rykker ned. Serie A har vært dominert av Sassari Torres og A.S.D. CF Bardolino fra respektive Sardinia og Verona. Russland: Det russiske kvinnemesterskapet i fotball (vår-høst). Systemet varierer stort fra sesong til sesong. I 2010-sesongen møttes hvert av de 7 lagene fire ganger, mens det ikke var noe sluttspill. I 2009 møttes lagene bare to ganger, mens det i 2008 var som i 2009, men det var et sluttspill etter det. Antall lag i den øverste divisjonen sank fra 9 til 7 det året. Dominert av FK Rossijanka og Zvezda 2005 Perm. USA: Women's Professional Soccer (Vår-høst). Alle lag møtes fire ganger, og de fire beste går til et sluttspill der nummer 3 og 4 møtes, og vinneren møter nummer 2, og vinneren der møter nummer 1. Ligaen er profesjonell, og har ikke nedrykk. I løpet av de to sesongene som WPS har eksistert, har fire lag måttet trekke seg; Los Angeles Sol, Saint Louis Athletica, Chicago Red Stars og FC Gold Pride. Los Angeles Sol og FC Gold Pride trakk seg begge etter å ha vunnet serien. Tre nye lag har kommet til siden oppstarten. == Utbredelse == Ettersom fotball generelt er utbredt i de fleste land, har fotball for kvinner kommet mer eller mindre naturlig som følge av økt likestilling i stadig flere land. I dag har de fleste land med unntak av sterkt konservative muslimske og svært små land, et landslag for kvinner. Imidlertid har det skjedd lite for å forandre på dominansen; etter 40 år med uoffisielle og 20 med offisielle verdensmesterskap, er fortsatt de største landslagene blant de landene som på ingen måte dominerer i herrefotball. USA, Norge og Kina dominerer. Først i senere tid har også Tyskland og Brasil fått konkurransedyktige lag . FIFA har som utbredt politikk å fobedre forholdene og tilrettelegge for bedre vilkår for kvinnefotballen i medlemslandene, og gjennom dette forbedre kvinners stilling i samfunnet. Dette ble bekreftet av Sepp Blatter i 2010, da han i en tale erklærte at Fotball-VM i 2015 kom til å ha 24 lag, og ellers gjentok flere av FIFAs hovedpunkter.Det foregår fortsatt en sterk økning i antall spillere i flere land, deriblant England. EM i Finland i 2009 ble også ansett som et tegn på at kvinnefotballen har blitt større både kommersielt og kvalitetsmessig. Det er imidlertid fortsatt ting å gjøre for FIFA. I Bosnia-Hercegovina sliter flerfoldig seriemester SFK 200 Sarajevo med å få noen som helst støtte og oppmerksomhet fra både byen og media. === VM og OL === Som for menn, er de største turneringene for kvinner VM og EM, men også, ulikt for menn, OL. VM og OL får mest oppmerksomhet, siden teknisk sett alle land kan kvalifisere seg til dem. VM ble innført i 1991 etter initiativ av Joao Havelange, etter at det hadde blitt arrangert gjentatte uoffisielle mesterskap. Det første VM ble arrangert i Kina, og hadde bred publikumsoppslutning. Deretter ble det arrangert i Sverige, før det ble arrangert i USA to ganger og så Kina. I 2011 skal Tyskland arrangere VM. VM har blitt vunnet av USA, Tyskland og Norge. Kina, Sverige og Brasil har vært tapende finalister. Det er 16 land som deltar i VM, etter at det ble utvidet fra 12 i 1999. I OL ble fotball innført som gren for kvinner i 1996. Det er 12 land som deltar i grenen, etter en utvidelse fra 8 til 10 i Athen i 2004 og videre fra 10 til 12 i Beijing i 2008. Samtlige konføderasjoner med unntak av UEFA bruker sine kontinentale mesterskap som kvalifisering. Land fra UEFA kvalifiseres ved at de tre (eller to, om det arrangeres i et europeisk land) beste landene i VM kommer til OL. Norge og USA er de eneste kvinnelandslagene som har vunnet OL-gull i fotball. En geografisk utbredelse av deltakerland, med utgangspunkt i offisielle FIFA-kamper, ser slik ut: === Asia === De asiatiske landene, organisert i AFC, har i lengre tid vært sterkt dominert av øst- og sørøstasiatiske land. Per i dag er de beste lagene i Asia Kina, Nord-Korea, Japan, Sør-Korea og det nye medlemmet Australia. I tillegg er tidligere storheter som Taiwan og Thailand og lovende lag som Vietnam blant de bedre. I Sentral-Asia har de tidligere sovjetrepublikkene beveget seg i forskjellig tempo. Kasakhstan og Usbekistan var de første, i 1995, mens Kirgisistan kom med i 2009. India har stort sett vært aktive, men deltok ikke i kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010. Afghanistan har ikke offisielt landslag, men de har kvinnelige fotball- og futsal-spillere. Bangladesh, Sri Lanka og Pakistan fikk landslag i 2010. Maldivene har også hatt et landslag en stund. I Vest-Asia har det skjedd en liten utvikling de siste årene, der Iran har blitt utfordret om hegemoniet av De forente arabiske emitater og Jordan. Andre land som har landslag inkluderer Syria, Bahrain, Libanon og Palestina. Palestina, Jordan og Iran er imidlertid de eneste tre (per 2010) som har stilt opp i Asiamesterskapet. ==== Turneringer ==== Asiamesterskapet i fotball for kvinner – det første kontinentale mesterskapet for kvinner, og hovedmesterskapet i Asia. Mesterskapet har egen kvalifisering, og antall plasser i mesterskapet har holdt seg stabilt på 8 siden 1981-mesterskapet. Asiamesterskapet er også kvalifisering til VM. Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner – Et i hovedsak arabisk mesterskap, der Jordan og De forente arabiske emirater dominerer. De fleste land i den regionen har debutert i disse mesterskapene, fordi de tar religiøse hensyn. Østasiamesterskapet i fotball for kvinner – for de østasiatiske, og dermed de beste, lagene i Asia. Paradoksalt nok har ingen vinnere av Asiamesterskapet vunnet i dette mesterskapet. Sørøstasiamesterskapet i fotball for kvinner – et mesterskap for de sørøstasiatiske, og som oftest de nest beste, lagene i Asia. === Afrika === Det er flere uoffisielle konkurranser i Afrika, inkludert det arabiske mesterskapet i samarbeid med vestasiatiske land, COSAFA-Cup og det planlagte, men ikke gjennomførte Østafrikamesterskapet. Afrika (CAF) var sent ute i kvinnefotball, og de fleste landslag er fra 1991 eller senere. Nigeria har dominert, med Ghana, Sør-Afrika, Kamerun og regjerende afrikamester Ekvatorial-Guinea som utfordrere. I Afrika sør for Sahara har interessen stort sett vært høy, mens den i muslimske land har variert sterkt. Ifølge FIFA-rankingen for september 2010, rangerer Algerie og Marokko høyt innen Afrika og Egypt, Mali, Senegal, Tunisia, Eritrea og Egypt er noe bak, mens Sudan, Libya, Niger, Mauritania, Somalia, Djibouti og Tsjad ikke har landslag. Niger og Djibouti har hatt landslag som har spilt noen få kamper, men ikke nok til å bli registrert. I Niger ble kvinnefotball forbudt ved lov i 2003. I den siste FIFA-rankingen for Afrika Arkivert 4. mars 2010 hos Wayback Machine. hadde 35 av 52 afrikanske land FIFA-poeng. I Afrika er tendensen at land som er gode i fotball for menn også er gode for kvinner, særlig i tilfellene Kamerun, Nigeria, Sør-Afrika og Ghana. De fleste landene som ikke har lag for kvinner, har heller ikke noen særlige tradisjoner for fotball for menn på noe høyt nivå. ==== Turneringer ==== CAF: Afrikamesterskapet i fotball for kvinner – Arrangert siden 1991, der Nigeria har vunnet alle turneringene bortsett fra én, da Ekvatorial-Guinea vant. Mesterskapet har kvalifisering, og siden 1998-mesterskapet har turneringen hatt et fast tilholdssted og åtte plasser i to grupper. Mesterskapet er også en kvalifisering til VM. === Nord- og Mellom-Amerika === I CONCACAF er det stadig økning av land med lag, og samtlige selvstendige og de fleste uselvstendige øyer har lag. USA er det klart dominerende landet, mens Canada nærmer seg. De to dominerer sportslig, og de fleste turneringer har de to i finalen. I senere tid har kampene blitt svært jevne. Mexico har også blitt stadig bedre, og har vært med i både VM og Algarve Cup. Blant De karibiske øyer er Jamaica, Haiti og Trinidad og Tobago blant de beste, med Puerto Rico som outsider. I Mellom-Amerika er Costa Rica, Panama og til dels Guatemala de dominerende. Imidlertid er denne verdensdelen tradisjonelt svak hva gjelder fotballs anseelse, også for kvinner. Publikum foretrekker som oftest baseball, basketball og volleyball, og de to sistnevnte er som oftest mer populære blant kvinner som vil spille lagidrett. ==== Turneringer ==== CONCACAF Gold Cup for kvinner – Det nordamerikanske mesterskapet, sterkt dominert av USA og Canada. Den karibiske kvalifiseringen har uoffisielt blitt kalt det karibiske mesterskapet, men har ingen offisiell status som det. Gold Cup fungerer også som kvalifisering til VM. === Sør-Amerika === CONMEBOL har færrest medlemsland, 10, men til gjengjeld har samtlige også et landslag for kvinner. Som CONCACAF startet CONMEBOL først i 1991 med et kontinentalmesterskap, Sudamericano Femenino. Brasil dominerer, men Argentina er regjerende søramerikansk mester. Resten av landene varierer i stor grad, bortsett fra Bolivia, som tradisjonelt er et bunnlag. Ettersom det er mesterskap hvert fjerde år, og bare to land kommer til VM, er det langt mellom landskampene for flere av lagene. Imidlertid er det noen panamerikanske mesterskap som har med fire-fem lag. ==== Turneringer ==== Sudamericano Femenino – Det søramerikanske mesterskapet. Arrangert siden 1991, og alltid vunnet av Brasil, bortsett fra én gang, da Argentina vant. Akkurat som med menn, er samtlige medlemsland med i mesterskapet. Turneringen fungerer også som kvalifisering til VM. === Oseania === Oseania dukket opp som aktivt kvinnefotballområde i 1981, da Australia, New Zealand og Taiwan ble sendt ut av AFC og over i egen konføderasjon. De tre dominerte oseaniamesterskapet frem til Taiwan gikk tilbake til Asia. Deretter var det Australia som dominerte, helt til de også dro tilbake til AFC. Etter at Australia meldte overgang til AFC, er New Zealand det dominerende landet. Det er 10 registrerte land, og dermed er det bare Vanuatu som ikke har et aktivt kvinnelandslag (de var sist aktive i 2003). I tillegg til New Zealand er også Papua Ny-Guinea og Tonga i fremgang. I Oseania konkurrerer fotball med andre idretter, som cricket, rugby og netball, om oppmerksomheten. ==== Turneringer ==== Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner – det nest eldste kontinentalmesterskapet. Etter at Australia ble tatt opp i AFC, dominerer New Zealand stort. Det er ingen formell kvalifisering til mesterskapet, og antall lag varierer dermed med antall påmeldte. Turneringen fungerer også som kvalifisering til VM. === Europa === Fotball for kvinner er sannsynligvis mest utbredt i UEFA. Hovedvekten av medlemslandene har en egen liga, og det er blitt arrangert Mesterliga siden 2001. I Europa har formelt samtlige land FIFA-godkjente landslag, med unntak av San Marino. Enkelte av landene er imidlertid ikke med i alle kvalifiseringene. Aserbajdsjan deltok sist i 2011, og Kypros, Liechtenstein og Gibraltar har aldri deltatt. De har enkelte treningskamper, imidlertid. Moldova var borte lenge, men kom tilbake ti lførkvalifiseringen til EM i 2017, der de vant sin gruppe. Andorra debuterte også i denne turneringen. Alle de andre europeiske landene har deltatt i kvalifisering til et eller begge av de to siste mesterskapene. San Marino har på sett og vis et landslag som spiller i italiensk ligasystem. UEFA har også, som eneste konføderasjon, en egen VM-kvalifisering. Som AFC har Europa flere lag som er med å dominere. Europas tradisjonelt beste lag er Tyskland, Norge, Sverige, Italia, Frankrike, England og Danmark. Over halvparten av de 25 beste landene på FIFA-rankingen er fra UEFA. ==== Turneringer ==== UEFA: EM i fotball for kvinner – det mesterskapet som har flest kvalifikasjonsdeltakere, best dekning og lavest snitt på FIFA-rankingen. Frem til 1997 ble samtlige kamper spilt i deltakerlandenes respektive hjemland, men fra og med 1997-mesterskapet, ble EM arrangert på et fast sted, og med grupper. I EM i 2009 ble antall lag utvidet fra 8 til 12, og i EM 2017 på nytt utvidet fra 12 til 16. EM er ikke kvalifisering til VM. === Andre turneringer === Det arrangeres flere regionale multisportsarrangementer, som oftest regionale versjoner av OL med passende idretter. Av disse er de Panamerikanske Leker, De Bolivarske Leker, De Asiatiske Leker, de Sørøstasiatiske Leker, de Østasiatiske Leker, de Afrikanske Leker og Sørstillehavslekene blant de mest kjente. De fleste mesterskapene har egne utgaver for U17 og U 20-landslag. Det er også flere årlige invitasjonsturneringer, blant annet på Kypros, og Algarve Cup. Algarve Cup har fått en del oppmerksomhet fordi flere av de beste landslagene, som USA, Norge, Sverige, Danmark og Tyskland stiller opp. Det er imidlertid usikkert hvor alvorlig denne cupen tas av deltakerne. Tysklands beskjedne plasseringer i turneringen tyder på at de ikke nødvendigvis tar den så seriøst. For klubblag er Mesterligaen i fotball for kvinner det mest anerkjente turneringen, men det finnes også en Copa Libertadores for kvinner i Sør-Amerika. Mesterligaen i Europa har blitt dominert av svenske og tyske lag, med 1. FFC Frankfurt som mestvinnende lag (per september 2010). Foran turneringen i 2010 ble navnet på turneringen forandret fra UEFA Women's Cup til UEFA Women's Champions League. I tillegg til anerkjennelsen, betydde dette at det ble én finale på nøytral grunn i stedet for to finaler på hjemme- og bortebane. == Fotball for kvinner i Norge == Se også Norges kvinnelandslag i fotball === Historie === I europeisk målestokk kom Norge sent i gang med kvinnefotball, det hadde selvfølgelig vært flere jenter som hadde spilte fotball med guttene på løkka men ikke noe organisert. Det var noen spede forsøk på begynnelsen av 1920-årene, da blant annet i Østfold, der lag fra Moss og Askim møttes. Muligens var det disse kampene Norsk Idrætsblad og Sport hadde i tankene da de skrev at «når kvinden slår sig på fotballen bør man reagere. Fotball er og blir en mandig sport, og den dag den ikke er det har den tapt sin gloria». En av de første fotballkampene ble spilt den 16. juni 1928, med fire tilfeldig inndelte lag med trekkplasteret Sonja Henie. Ettersom finalen ble avgjort på stilpoeng, kan det knapt kalles et seriøst forsøk, enda kronprins Olav delte ut pokalene. Imidlertid ble tanken introdusert. Senere, i 1931, møtte Hamar Idrettslags damelag Kapp Idrettslag til seriøs kamp med dommer, linjedommere. Hamar vant 3-0. Det dukket i en kort periode opp flere lag, men de ble knapt hjulpet av samtidige. Da Fløya ba om tillatelse til å spille fotball, nektet Norges Fotballforbund dem tillatelse basert på vage formuleringer om kvinnenes helsetilstand.Helt på slutten av 1960-årene og på begynnelsen av 1970-årene var det stadig flere guttelag som også hadde med en jente på laget, men det var fremdeles sjeldent. En av de som stod på for å få organisert fotball også for kvinner var Målfrid Kuvås, hun er kalt «norsk kvinnefotballs mor». I 1970, da det første uoffisielle VM for kvinner ble arrangert, møttes Sandvikens og Branns håndballdamer til fotballkamp. Imidlertid er det kampen under Levermyrdagene, mellom Amazon Grimstad, da del av Jerv, og BUL som regnes som den første ekte kvinnefotballkampen, riktignok som pauseunderholdning.I tillegg ble jenter tatt med helt fra begynnelsen i Norway Cup i 1972. Det ble en økning i antall kvinnelag, og det ble arrangert uoffisielle norgesmesterskap allerede siden 1971, arrangert av Frigg og Dagbladet, som på den tiden var sterk tilhenger av kvinneidrett. Her kom særlig BUL til å spille en viktig rolle, både organisatorisk og resultatmessig. Først i 1976 anerkjente Norges Fotballforbund kvinnefotball. Da hadde Danmark hatt et landslag i underkant av åtte år, og Sverige, om enn uoffisielt, nesten like lenge (offisielt siden 1973). Norgesmesterskapet ble offisielt i 1978, og samme år fikk Norge et kvinnelandslag. De to første årene spilte kvinnelandslaget til sammen seks landskamper, to mot hver av nabolandene, Danmark inkludert. Norges første seier kom mot Nord-Irland. Norge gjorde ikke heller en stor innvirkning de første årene internasjonalt, og de kom på andreplass i sin kvalifiseringspulje til EM i 1984, der bare vinneren gikk videre. Imidlertid ble norsk klubbfotball organisert, først regionsvis, og så, fra 1987, i en nasjonal serie. Samme år vant Norge EM, og året etter ble landslaget uoffisielle verdensmestre i et invitasjonsmesterskap i Kina. Begge gangene slo Norge Sverige i finalen. Norges gullalder var imidlertid i 1990-årene frem til 2000, da landslaget vant EM, det offisielle VM (1995) og OL (2000), i tillegg til VM-sølv (1991) og OL-bronse (1996). Deretter har ikke Norge vunnet noen mesterskap, men i 2005 fikk landslaget sølv i EM. Norge ble på FIFA-rankingen rangert som verdens nest beste lag da den ble innført, men etter de to første rangeringene har Norge for det meste ligget på tredjeplass. Da Eli Landsem tok over som landslagstrener lå Norge på 7.-plass etter å ha vært innom tiendeplassen, den laveste plasseringen i norsk kvinnefotballs historie. I klubbsammenheng har det vært aktivitet siden flere år før NFF godkjente kvinnefotball. Det første offisielle Norgesmesterskapet ble arrangert i 1978, og ble vunnet av IL i BUL, som holdt til i Oslo. BUL vant fire ganger til, med et opphold i 1981, da de ble slått av Bøler. Dette er den eneste gangen en Oslo-klubb har tapt cupfinalen, og da sågar for en annet Oslo-klubb. Andre klubber som dominerte i NM var Asker og Sprint-Jeløy. Den mestvinnende klubben er Trondheims-Ørn, som vant Norgsmesterskapet samtlige år fra 1993 til 2002, med unntak av 1995 og 2000. I 2003 vant den første klubben fra Nord-Norge, Medkila Idrettslag, cupen. Medkila har bare én sesong i den øverste divisjonen for kvinner, for øvrig den påfølgende sesongen. Serien har holdt på siden 1987, og hatt to navneskifter. Det første var i 1996, da navnet ble endret fra 1. divisjon fotball for kvinner til Eliteserien for kvinner, og det andre var i 2000, da Toppserien ble etablert. Serien ble vunnet for første gang av Klepp, men deretter har det som oftest gått i tospann: Frem til 1993 dominerte Asker og Sprint-Jeløy, 1994 til 1999 dominerte Asker og Trondheims-Ørn, fra 2000 til 2003 Trondheims-Ørn og Kolbotn, og fra 2004 og fremover har Kolbotn og Røa konkurrert om den øverste plassen. Mye peker på at Røa og Stabæk vil bli det neste tospannet. Trondheims-Ørn er per avsluttet sesong 2009 den mestvinnende klubb i Toppserien med syv seire. Nummer to er Asker med seks seire. === Anerkjennelse === I motsetning til Norges kvinnelandslag i håndball, har ikke kvinnelandslaget i fotball, eller for den saks skyld, klubblagene, den samme store anerkjennelsen i Norge. Argumentene mot kvinnefotball handler i hovedsak om at kvaliteten er for lav i forhold til herrene. Det har gjentatte ganger vært påpekt at fotball er noe maskulint, og dermed at kvinner ikke kan, eller burde, spille fotball. Det har også vært mye uttalt og uuttalt homofobi i forhold til idretten. Som oftest blir kvinnefotball kommentert med det apokryfe sitatet «Damefotball? Ikke er de damer, og ikke er det fotball», som feilaktig er tillagt Ivar Hoff. Hoff selv har dementert sitatet. Også byttet av cupfinalestadion fra Ullevål til Bislett fikk oppmerksomhet, da flere spillere for de aktuelle klubbene boikottet semifinaletrekningen, og tok kontakt med Likestillingsombudet, som ga dem medhold i at avgjørelsen var kritikkverdig.Imidlertid har kvinnelige fotballspillere blitt belønnet for sin innsats. Kvinnelandslaget vant Kniksens ærespris i 1993 og Hege Riise ble i 1995 kåret til Årets Kniksen. Guro Knutsen ble i 2008 nominert til samme pris. Samme år vant Geir Nordby prisen for årets trener delt med Jan Jönsson. NISO har i lengre tid kåret årets spiller, keeper, forsvarsspiller, midtbanespiller og angrepsspiller i Toppserien. Gunn Nyborg er den eneste norske fotballspilleren uansett kjønn og en av to kvinner på verdensbasis (per 2010) som har fått FIFAs Order of Merit. ==== Media ==== Blant massemedia er det varierende. Der Dagbladet var de beste mediene på kvinnefotball (jamfør at de fikk arrangert NM i 1971), har nå TV 2 og 100 % Fotball (et samarbeid mellom Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen, Hamar Arbeiderblad med flere) tatt over. Hva gjelder innsatsen til 100 % Fotball, har den fått kritikk for å være for preget av lokalaviser, mens Aftenposten knapt skriver om lagene i deres største nedslagsfelt, da topplagene LSK Kvinner Fotballklubb, Kolbotn, Stabæk og Røa. Generelt er det imidlertid lite skriving om fotball for kvinner med tanke på hvor mange utøvere som finnes, og det tas sjelden opp konkrete tilfeller som fordeling av ressurser.Fjernsynsmediet har i hovedsak vært lite dekket, men etter 1996, ble i hvert fall OL-sendingene dekket, både med Norges og andre lags kamper. Etter suksessen i VM og OL, ble norske hjemmekamper delvis dekket av NRK, særlig i mesterskap, men aldri andre lands kamper. I 2005 ble det gjort en avtale der EM i England skulle vises med samtlige kamper, ikke bare Norges. Samtidig skulle også 15 minutter av fotballprogrammet 4-4-2 dedikeres til Toppserien. Dette varte imidlertid bare ett år før NFF skiftet samarbeid til TV 2. Fra 2006 av begynte TV 2 dermed å dekke Toppserien, og etter hvert også landslaget. TV 2 begynte relativt forsiktig, men de hadde i 2008–2009 en aktiv satsing med tippekamp fra Toppserien på søndager, og en halvtimes program etter kampen. Dette forsvant imidlertid før 2010-sesongen, og kampene er flyttet over på TV 2 Sumo, en internettbasert kanal. NRK på sin side har lenge av og på dekket kvinnefotball, men har måttet tåle kritikk for behandlingen og for kommenteringen, blant annet av Øyvind Håbrekke i Kringkastingsrådet i 2008. === Utbredelse === Fotball for kvinner er svært utbredt i Norge, og de fleste klubbene holder til i omtrent samme områder som mennenes klubber. Stor-Oslo dominerer, enda Røa er den eneste faktiske Oslo-klubben som har tilhørt toppen av serien. Ellers har Asker, Kolbotn og Team Strømmen dominert i lengre tid. Akershus er det best representerte fylket i den øverste divisjonen for kvinner siden oppstarten i 1987. Imidlertid har ikke Bærum hatt noen sterk klubbtradisjon for fotball for kvinner. Jardar Idrettslag er den eneste klubben som har rykket opp til den øverste divisjonen for kvinner, der de ble i til sammen tre sesonger. Stabæk overtok i 2008 plassen og spillerne til Asker, og tok dermed over som Toppserielag. Deres til da topplag lå i 4. divisjon. I Toppserien 2009 hadde både Trondheim og Bergen to lag i den øverste serien, tilhørende henholdsvis Trondheims-Ørn og Kattem og Sandviken og Arna-Bjørnar. Ingen Stavangerlag har spilt i den øverste divisjonen, men Klepp fra Kleppe like utenfor, har vært med i samtlige sesonger. Både Bodø (Idrettsklubben Grand Bodø) og Tromsø (Idrettsforeningen Fløya) har vært hyppig representert i den øverste divisjonen. Imidlertid har ikke Oppland, Telemark eller Finnmark vært representert i den øverste divisjonen. Oppland og Finnmark er imidlertid i den nasjonale 1. divisjon fotball for kvinner i 2009, og Telemark har hatt et lag der tidligere. Der Telemark skiller seg negativt fra herrefotballen, skiller Aust-Agder seg positivt ut. Amazon Grimstad er det eneste laget i den øverste divisjonen, uansett kjønn, i den øverste divisjonen i fotball noensinne. Det er svært få tilfeller av Eliteserieklubber med egne kvinnelag. Stabæk og Vålerenga er de eneste fra den nåværende Eliteserien med eget lag, med LSK Kvinner Fotballklubb som et slags tillegg, der LSK Kvinner kan bruke logo og forkortelse, men ikke kalle seg Lillestrøm. Molde har et lag på nivå tre som i 2008 ble spist opp av Sportsklubben Træff, men som gjennoppstod i den påfølgende sesongen. Også Viking har hatt et lag, men det forsvant også relativt tidlig, og det markerte seg aldri. Flere av eliteserieklubbene for menn har stilt egne lokaler til disposisjon. Den siste var Aalesunds Fotballklubb, som lar Fortuna Ålesund benytte seg av Color Line Stadion. Også Tromsø har en liknende avtale med Fløya. Trondheim kommune lot Trondheims-Ørn bruke Lerkendal stadion i 2008, men for en høy leie. Dette ble starten på en stor økonomisk krise for Trondheims-Ørn, som trakk seg fra leien i 2009. == Kvinnefotball i populærkulturen == Fotballfilmer er i seg selv ganske sjeldne, og av de få som finnes er det unntaksvis at de handler om kvinner. Det finnes imidlertid noen: Den mest kjente filmen er sannsynligvis Skru'n som Beckham (UK) fra 2002. Filmen handler om en engelsk jente med indisk bakgrunn og et stort talent og engasjement for fotballen. Den skaffet en del oppmerksomhet da den kom på kino. På engelsk het filmen «Bend it like Beckham», noe som ble parafrasert av Bama, en av hovedsponsorene til de norske landslagene, til «Bend it like a banana», som delvis spiller på den bananformede kurven ballen ofte fulgte da Beckham slo frispark. She's the Man (USA) fra 2006, er en romantisk komedie der karakteren Viola er en fotballgal jente som må spille på et guttelag for å fortsette. Intrigen er løst basert på Shakespeares stykke Helligtrekongersaften Filmen Gracie (USA) fra 2007 handler om en 17 år gammel amerikansk jente som tar på seg fotballsko for å gjøre ære på sin avdøde bror og på familien, noe som skaper problemer i samfunnet, da fotball også i USA på den tiden i hovedsak var en mannssport.Akkurat som med filmer, er det sjelden musikk kommer innom fotball. Punkbandet The Randi Leinan Punk Rock Orchestra kan imidlertid nevnes, om enn kanskje som en kuriositet. Vokalisten stilte imidlertid i en kopi av Randi Leinans drakt fra Trondheims-Ørn-tiden. == Referanser == == Litteratur == FIFA: Women's football today Arkivert 5. november 2019 hos Wayback Machine. (2007?) Matti Goksøyr og Finn Olstad: Fotball!: Norges fotballforbund 100 år, Norges Fotballforbund, Oslo 2002 ISBN 82-7055-007-8 Hong, Fan og Mangan, J.A. (red.):Soccer, Women, Sexual liberation – Kicking off a new era, Frank Cass, 2004 ISBN 0-7146-5509-0 Barbara Jacobs: The Dick Kerr's Ladies, Robinson Publishing, 2004 ISBN 1-84119-828-5 Jean Williams: A Game for Rough Girls: The history of women's football in England, Routledge, 2003 ISBN 0-415-26337-9 Hannah Helseth: Damene tar ballen (31. juli 2006) - Kilden, Informasjonssenter for kjønnsforskning Kolnes, Liv-Jorunn Kvinner og toppidrett: om kjønn, kropp, seksualitet og relasjoner i toppidretten. Norges idrettshøgskole, 1994. Doktorgradsavhandling. Gerd von der Lippe: «Likestilling i idretten». I: Kvinner og idrett: fra myte til realitet. Redaktør Gerd von der Lippe. Gyldendal, 1982, s. 13-37. ISBN 82-05-13327-1 Roy-Kenneth Torkildsen: Norsk kvinnefotball: en historisk undersøkelse om norsk kvinnefotballs utvikling. Levanger: Høgskolen i Levanger, 1993. Hovedfagsoppgave. == Eksterne lenker == (en) Women's association football – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Asiamesterskapet ("AFC Women's Asian Cup") er et toårlig (av og til treårlig) mesterskap for å avgjøre hvilket kvinnelandslag som er Asias beste. Kina har vunnet åtte ganger, og er mestvinnende.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anatman

2023-02-04

Anatman

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Begreper i buddhismen']

Anātman (sanskrit, devanagari: अनात्मन्) eller anattā (pali) er et begrep som kan oversettes med «ikke-sjel». I buddhismen lærer man at mennesket ikke har noen fast sjel. Dette blir kalt anatman. Her skiller buddhismen seg fra hinduismen som har læren om atman, den individuelle sjel. Buddhismen sier at det vi tenker på som sjelen vår, bare er en opphopning av sansefornemmelser og sinnstilstander som hele tiden er i forandring. Mennesket står ikke over noen andre skapninger, men alt har like stor verdi og er gjensidig avhengig av hverandre, bortsett fra at mennesket har mulighet til å søke visdom.

Anātman (sanskrit, devanagari: अनात्मन्) eller anattā (pali) er et begrep som kan oversettes med «ikke-sjel». I buddhismen lærer man at mennesket ikke har noen fast sjel. Dette blir kalt anatman. Her skiller buddhismen seg fra hinduismen som har læren om atman, den individuelle sjel. Buddhismen sier at det vi tenker på som sjelen vår, bare er en opphopning av sansefornemmelser og sinnstilstander som hele tiden er i forandring. Mennesket står ikke over noen andre skapninger, men alt har like stor verdi og er gjensidig avhengig av hverandre, bortsett fra at mennesket har mulighet til å søke visdom.

Anātman (sanskrit, devanagari: अनात्मन्) eller anattā (pali) er et begrep som kan oversettes med «ikke-sjel». I buddhismen lærer man at mennesket ikke har noen fast sjel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Russian_Tea_Room

2023-02-04

Russian Tea Room

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1927', 'Kategori:Manhattan', 'Kategori:Restauranter i USA']

Russian Tea Room er en restaurant i New York City i USA, på adressen 150 West 57th Street mellom Carnegie Hall Tower og Metropolitan Tower. Russian Tea Room ble åpnet i 1927 av tidligere medlemmer av Matiinskijbaletten og ble et samlingssted for russiske flyktninger. Etterhvert ble det et av vannhullene for folk i underholdsningsbransjen i byen.

Russian Tea Room er en restaurant i New York City i USA, på adressen 150 West 57th Street mellom Carnegie Hall Tower og Metropolitan Tower. Russian Tea Room ble åpnet i 1927 av tidligere medlemmer av Matiinskijbaletten og ble et samlingssted for russiske flyktninger. Etterhvert ble det et av vannhullene for folk i underholdsningsbransjen i byen.

Russian Tea Room er en restaurant i New York City i USA, på adressen 150 West 57th Street mellom Carnegie Hall Tower og Metropolitan Tower.

https://no.wikipedia.org/wiki/Death_Knight

2023-02-04

Death Knight

['Kategori:Pekere']

En «death knight» er en fiktiv figur som er med i flere videorollespill. Figuren ble først sett i Dungeons & Dragons. Death knight, et monster i Dungeons & Dragons Death Knight, en klasse i World of Warcraft: Wrath of the Lich King Death Knights of Krynn, et videospill fra 1991 Loran, en death knight i World of Greyhawk «Deathknight» er en tittel gitt i spillet Exalted.

En «death knight» er en fiktiv figur som er med i flere videorollespill. Figuren ble først sett i Dungeons & Dragons. Death knight, et monster i Dungeons & Dragons Death Knight, en klasse i World of Warcraft: Wrath of the Lich King Death Knights of Krynn, et videospill fra 1991 Loran, en death knight i World of Greyhawk «Deathknight» er en tittel gitt i spillet Exalted.

En «death knight» er en fiktiv figur som er med i flere videorollespill. Figuren ble først sett i Dungeons & Dragons.

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rkjessetra

2023-02-04

Værkjessetra

['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Dovre', 'Kategori:Næringsliv i Dovre', 'Kategori:Samferdsel i Dovre', 'Kategori:Sider med kart']

Værkjessetra er en seter i Grimsdalen tilhørende Nordre Åsen Gård på Dovre. Det er en besøksseter med kafedrift, ysting i helgene og overnatting. Værkjessetra drives av Grete og Hans Sannes Granseth på Dovre.

Værkjessetra er en seter i Grimsdalen tilhørende Nordre Åsen Gård på Dovre. Det er en besøksseter med kafedrift, ysting i helgene og overnatting. Værkjessetra drives av Grete og Hans Sannes Granseth på Dovre.

Værkjessetra er en seter i Grimsdalen tilhørende Nordre Åsen Gård på Dovre. Det er en besøksseter med kafedrift, ysting i helgene og overnatting.

https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Qu_Tianxi

2023-02-04

Simon Qu Tianxi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. november', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hunan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Simon Qu Tianxi (født 1920, død 2. november 2000 i Changsha) var katolsk biskop.

Simon Qu Tianxi (født 1920, død 2. november 2000 i Changsha) var katolsk biskop. == Biografi == Qu Tianxi ble presteviet i 1947. I 1987 ble han ordinert til biskop av Changsha. I mai 1999 ble de ni kirkelige jurisdiksjoner i provinsen Henan erklært sammenslått, og biskop Qu, som eneste regimeapproberte biskop i provinsen, ble første biskop av bispedømmet Hunan. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949 Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958 Biskop Simon Qu Tianxi (1920-2000) *1987 == Referanser ==

Simon Qu Tianxi (født 1920, død 2. november 2000 i Changsha) var katolsk biskop.

https://no.wikipedia.org/wiki/Romerskolen

2023-02-04

Romerskolen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkhistorie', 'Kategori:Renessansemusikk']

Romerskolen var en gruppe renessansekomponister som var aktive i Roma fra midten av 1500-tallet til et stykke inn på 1600-tallet, dvs i seinrenessansen og tidlig barokk. Komponistene i Romerskolen skrev overveiende kirkemusikk og mange hadde direkte forbindelse med Vatikanet og det pavelige kapell, men var også aktive ved andre kirker. Stilistisk blir de ofte satt opp mot den venetianske skole, en samtidig musikkbevegelse som var langt mer fremtidsrettet. Tyngdepunktet av komposisjonene lå på flerstemmig vokalmusikk med et rolig og flytende uttrykk i melodisk, harmonisk og rytmisk henseende, og man kan slik si at romerskolen var en fortsettelse og videreutvikling av den nederlandske polyfonien. Komponistene i den romerske skole skapte flerstemmig musikk til bruk i kirkene under begrensninger formulert av Trientkonsilet. Kriteriene var at teksten var lett forståelig og uttrykket var verdig. Parodimesser var utelukket.

Romerskolen var en gruppe renessansekomponister som var aktive i Roma fra midten av 1500-tallet til et stykke inn på 1600-tallet, dvs i seinrenessansen og tidlig barokk. Komponistene i Romerskolen skrev overveiende kirkemusikk og mange hadde direkte forbindelse med Vatikanet og det pavelige kapell, men var også aktive ved andre kirker. Stilistisk blir de ofte satt opp mot den venetianske skole, en samtidig musikkbevegelse som var langt mer fremtidsrettet. Tyngdepunktet av komposisjonene lå på flerstemmig vokalmusikk med et rolig og flytende uttrykk i melodisk, harmonisk og rytmisk henseende, og man kan slik si at romerskolen var en fortsettelse og videreutvikling av den nederlandske polyfonien. Komponistene i den romerske skole skapte flerstemmig musikk til bruk i kirkene under begrensninger formulert av Trientkonsilet. Kriteriene var at teksten var lett forståelig og uttrykket var verdig. Parodimesser var utelukket. == Komponister == Blant romerskolens mest kjente komponister er Giovanni Pierluigi da Palestrina, Tomás Luis de Victoria og Gregorio Allegri. Medlemmer av Romerskolen, inklusive noen som bare i perioder var aktive i Roma: == Se også == Den venetianske skole Florentiner Camerata Musica reservata

Romerskolen var en gruppe renessansekomponister som var aktive i Roma fra midten av 1500-tallet til et stykke inn på 1600-tallet, dvs i seinrenessansen og tidlig barokk.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sandstrandfjorden

2023-02-04

Sandstrandfjorden

['Kategori:25°Ø', 'Kategori:71°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Nordkapp', 'Kategori:Sider med kart']

Sandstrandfjorden (noen ganger kalt Sandfjorden) er en fjord på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Den ligger mellom Knivskjellodden og Kjerkeneset, lengst vest på nordsida av Magerøya. Fjorden har innløp mellom Tunes i vest og Store Bispen i øst. Den er rundt 2 kilometer lang, og ved innløpet er den også 2 kilometer bred.Fjorden er svært grunn, mellom 3-7 meter. Det er ingen bosetninger ved fjorden.

Sandstrandfjorden (noen ganger kalt Sandfjorden) er en fjord på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Den ligger mellom Knivskjellodden og Kjerkeneset, lengst vest på nordsida av Magerøya. Fjorden har innløp mellom Tunes i vest og Store Bispen i øst. Den er rundt 2 kilometer lang, og ved innløpet er den også 2 kilometer bred.Fjorden er svært grunn, mellom 3-7 meter. Det er ingen bosetninger ved fjorden. == Referanser ==

Sandstrandfjorden (noen ganger kalt Sandfjorden) er en fjord på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Den ligger mellom Knivskjellodden og Kjerkeneset, lengst vest på nordsida av Magerøya.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Wang_Zicheng

2023-02-04

Anthony Wang Zicheng

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. april', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Changsha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Anthony Wang Zicheng (født 16. april 1923 Changsha i Kina, død 16. april 1995) var katolsk biskop av Lixian i Hunan i Folkerepublikken Kina. Den 8. desember 1987 ble han ordinert til biskop av Lixian – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan.

Anthony Wang Zicheng (født 16. april 1923 Changsha i Kina, død 16. april 1995) var katolsk biskop av Lixian i Hunan i Folkerepublikken Kina. Den 8. desember 1987 ble han ordinert til biskop av Lixian – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949 Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958 Biskop Anthony Wang Zicheng (1923-1995) *1987 == Referanser ==

Anthony Wang Zicheng (født 16. april 1923 Changsha i Kina, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Han_Xirang

2023-02-04

Paul Han Xirang

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske fransiskanere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dezhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Paul Han Xirang (født 1. august 1918 i landsbyen Han i fylket Yucheng i Shandong, død 6. mars 1992 i Qingdao i Shandong) var katolsk biskop av Qingdao i Folkerepublikken Kina.

Paul Han Xirang (født 1. august 1918 i landsbyen Han i fylket Yucheng i Shandong, død 6. mars 1992 i Qingdao i Shandong) var katolsk biskop av Qingdao i Folkerepublikken Kina. == Liv og virke == === Bakgrunn === Han ble født i en katolsk familie og begynte på juniorseminaret i Jinan i 1930-årene. I 1944 ble han fransiskaner og sendt til presteseminaret i Hankou i provinsen Hebei for teologiske studier. === Prest === Han ble presteviet i katedralen i Hankou den 11. april 1949. Samme år kom kommunistene til makt i Kina. Pater Han vendte tilbake til Jinan og ble utnevnt til rektor for juniorseminaret. Senere ble han dessuten sogneprest. I 1958 ble han fengslet for kontrarevolusjonær virksomhet – han hadde protestert mot tre selv-bevegelsen. Han var i fengsel helt til 1979.Etter løslatelsen begynte han å virke blant katolikkene i Qingdao, og ble sokneprest i St. Mikaelskatedralen da den gjenåpnet i 1981. === Biskop === Den 24. april 1988 ble han ordinert til biskop av Qingdao – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Biskop Han ble invitert til et besøk ved Fu Jen katolske universitet i Taiwan av erkebiskop Stanislaus Lokuang, da president for Fu Jen, i anledning universitetets 60-jubileum i desember 1989. Men myndighetene i Folkerepublikken bad ham om ikke å reise. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949 Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958 Biskop Paul Han Xirang (1918-1992) *1988 == Referanser ==

Paul Han Xirang (født 1. august 1918 i landsbyen Han i fylket Yucheng i Shandong, død 6.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kate%C5%99ina_Smutn%C3%A1

2023-02-04

Kateřina Smutná

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Personer fra Jablonec nad Nisou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske langrennsløpere', 'Kategori:Østerrikske langrennsløpere']

Kateřina Smutná (født 13. juni 1983 i Jablonec nad Nisou) er en tsjekkisk-østerriksk tidligere langrennsløper.

Kateřina Smutná (født 13. juni 1983 i Jablonec nad Nisou) er en tsjekkisk-østerriksk tidligere langrennsløper. == Karriere == Smutná ble født i Tsjekkia og gikk for Tsjekkia inntil 2006, men skiftet statsborgerskap til Østerrike. Hun satset på langløp og var tilknyttet Silvini Madshus team. Hun hadde sin styrke i klassisk, men vant også gull på 15 km fristil i et nasjonalt mesterskap. Smutná gjorde sin internasjonale debut i 2001 med 41.-plass på 5 km klassisk i junior-VM. Det var hennes beste resultat i debutsesongen, men den kommende sesongen viste seg å bli bedre. Etter å ha vunnet tre FIS-renn på rad i februar og mars, deltok hun i verdenscupen senere samme år. Der lyktes hun imidlertid ikke i å ta noen verdenscuppoeng, så hun fortsatte å satse på FIS-renn. Senere deltok hun i flere verdenscuprenn, og hennes beste resultater er to sjuendeplasser i sprint. I distanserenn har hun en 13.-plass fra 10 km klassisk i Kuusamo i sesongen 2008/09 som beste resultat. Da regner man ikke med tiendeplassen på 10 km klassisk fra Tour de Ski 2008/09 eller 12.-plassen på 10 km klassisk, fellesstart fra Tour de Ski 2007/08. Smutná har to gull fra det nasjonale mesterskapet i Østerrike, gull på 15 km fristil, fellesstart i 2007 og 5 km klassisk i 2008. Hun deltok ikke under Vinter-OL i 2006, så hennes beste resultat i et internasjonalt mesterskap er en 11.-plass på sprinten i VM i 2007. Hun vant Marcialonga, Ski Classics sammenlagt i 2015, og Vasaloppet 2016. === Sammenlagtplasseringer i verdenscupen === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kateřina Smutná – Olympics.com (en) Kateřina Smutná – Olympic.org (en) Kateřina Smutná – Olympedia (en) Kateřina Smutná – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Kateřina Smutná – FIS (langrenn) Intervju med Smutná i 2004 (engelsk)

Kateřina Smutná (født 13. juni 1983 i Jablonec nad Nisou) er en tsjekkisk-østerriksk tidligere langrennsløper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konservativen

2023-02-04

Konservativen

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Halden', 'Kategori:Kultur i Halden', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Teatre i Norge', 'Kategori:Vikenstubber']

Konservativen er en historisk trebygning i Halden. Den er oppført i laftet tømmer, første etasje etter en bybrann i 1759. Omkring 1770 ble andre etasje påbygd, og der ligger Rosenlundsalen, som er ansett for å være Norges eldste teatersal. Bygningen har navn etter Den konservative Arbeiderforening.

Konservativen er en historisk trebygning i Halden. Den er oppført i laftet tømmer, første etasje etter en bybrann i 1759. Omkring 1770 ble andre etasje påbygd, og der ligger Rosenlundsalen, som er ansett for å være Norges eldste teatersal. Bygningen har navn etter Den konservative Arbeiderforening. === Eiere === Bygningen var på slutten av 1700-tallet eid av «Harald Haarfagers Klub», en herreklubb som også gikk under navnet Den Civile Klub. I 1818 ble klubben slått sammen med Den Militære Klub (også kjent som «Friderichhalds Klub») til Haldens Klub, og klubbselskapet flyttet ut av bygningen, til Borgergata 5. Deretter kom flere private eiere, bl.a. S. Rosenlund, som gav navn til salen i andre etasje. Den venskabelige Forening kjøper huset i 1852, og i år 1900 ble Den konservative Arbeiderforening eier av huset. I 1961 ble det tatt i bruk som møbellager, og planene var at det skulle rives og erstattes av et nytt forretningsbygg. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 kjøpte Halden kommune bygningen og satte i stand eksteriøret og første etasje. === Teater i Konservativen === Salen i andre etasje kan dokumenters tilbake til 1777, og er dermed eldre enn både Fredrikshalds Teater fra 1838 og Trøndelag teaters gamle scene. Harald Haarfagers Klub hadde teaterutstyr i bygningen, og salen har fortsatt en buet åpning inn til scenedelen. Denne buen må ha fungert som en prosceniumsåpning allerede på 1700-tallet. Det opprinnelige teaterutstyret ble tatt med til den nye Haldens Klub, der det oppførtes et eget teater omkring 1820. Teaterpioneren Johan Peter Strömberg drev tobakksfabrikk i Konservativens bakgård på 1820-tallet. Den venskabelige Forening kjøper bygningen som «Theater med Tilbehør» i 1852. Konservativen var fra 1991 til 2004 tilholdssted for kontorene til Østfold Teaterverksted, senere Østfold Teater. == Referanser == == Kilder == Jon Brænne, NIKU: Rapport. Kunst og inventar nr 67/2006. Konservativen i Halden Vidar Parmer: Teater på Fredrikshald, Halden 1965 Fortidsvern 3/2008 (Svein Norheim: «Fra Konservativen til Fredrikshalds Teater») Halden Arbeiderblad 19. mai 2017 (Jens Bakke: «Konservativen») == Eksterne lenker == Bilder fra Konservativen Omtale/status for det gamle bygget Utfyllende opplysninger fra scenekunst.no NRK Østfold (omtale Publisert 05.04.2008) Historie Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine.

Konservativen er en historisk trebygning i Halden. Den er oppført i laftet tømmer, første etasje etter en bybrann i 1759.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Brian_Jonestown_Massacre

2023-02-04

The Brian Jonestown Massacre

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1990', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA']

The Brian Jonestown Massacre er et amerikansk band dannet i San Francisco i 1990. Anton Newcombe (gitarist/vokalist) var etter 1999 det eneste opprinnelige medlemmet. Bandet ble mest kjent etter den prisbelønte dokumentaren DIG! (2004) som handlet om Brian Jonestown Massacre og Dandy Warhols. Anton Newcombe skriver de fleste av sangene, men de har også sanger Matt Hollywood har skrevet. De nåværende medlemmene er:Anton Newcombe, Frankie "Teardrop" Emerson, Ricky Maymi, Daniel Allaire, Joel Gion, Rob Campanella og Matt Hollywood.

The Brian Jonestown Massacre er et amerikansk band dannet i San Francisco i 1990. Anton Newcombe (gitarist/vokalist) var etter 1999 det eneste opprinnelige medlemmet. Bandet ble mest kjent etter den prisbelønte dokumentaren DIG! (2004) som handlet om Brian Jonestown Massacre og Dandy Warhols. Anton Newcombe skriver de fleste av sangene, men de har også sanger Matt Hollywood har skrevet. De nåværende medlemmene er:Anton Newcombe, Frankie "Teardrop" Emerson, Ricky Maymi, Daniel Allaire, Joel Gion, Rob Campanella og Matt Hollywood. == De viktigste medlemmene == Anton Newcombe vokal (1990–) Matt Hollywood gitar\bass (1990-1999, 2009-) Joel Gion tamburin (1994–) Jeff Davis gitar (1992-1999, 2001-2002) Dean Taylor gitar (1994–1999) Ricky Maimy trommer\gitar (1990-1993, 2003-) == Album == Methodrone (1995) Their Satanic Majesties' Second Request (1996) Take It From The Man! (1996) Thank God For Mental Illness (1996) Give It Back! (1997) Strung Out in Heaven (1998) Bravery, Repetition and Noise (2001) And This Is Our Music (2003) My Bloody Underground (2008) Who Killed Sgt. Pepper (2010) == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) The Brian Jonestown Massacre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) The Brian Jonestown Massacre på Internet Movie Database (en) The Brian Jonestown Massacre på Discogs (en) The Brian Jonestown Massacre på MusicBrainz (en) The Brian Jonestown Massacre på Songkick (en) The Brian Jonestown Massacre på Last.fm (en) The Brian Jonestown Massacre på AllMusic The Brian Jonestown Massacre på Twitter The Brian Jonestown Massacre på Facebook

The Brian Jonestown Massacre er et amerikansk band dannet i San Francisco i 1990. Anton Newcombe (gitarist/vokalist) var etter 1999 det eneste opprinnelige medlemmet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Norges kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen']

Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.

Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler. == Historie == I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark. Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland. === Begynnelsen (1978–1983) === Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer. === Erling Hokstad (1983–1989) === I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM. ==== Første norske europamestre i lagidrett ==== Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen. Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0. EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund. === Even Pellerud (1990–1996) === Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt. Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth. ==== EM 1993: Ny triumf ==== Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen. I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA. ==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ==== I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene. ==== VM 1995: Verdensmestre ==== EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade. I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet. Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen. Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd. I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. ==== OL 1996: Ny medalje ==== Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback. Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale. I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes. Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet. === Per-Mathias Høgmo (1997–2000) === ==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ==== Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen. Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport.. Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler. ==== VM 1999: Opp og ned ==== Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998. Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs. Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM. ==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ==== Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp. Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill. === Åge Steen (2000–2004) === Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001. ==== EM 2001: Tyskland for sterke ==== Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen. Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland. Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål. ==== VM 2003: To tap og ut av OL ==== I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter. Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere. I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei. === Bjarne Berntsen (2005–2009) === For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen ==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ==== Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni. Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006. ==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ==== Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen. Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken. Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen. Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil. Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg. ==== OL 2008: God start, men tung nedtur ==== Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL. Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2. ==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ==== Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne. Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009. Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001. === Eli Landsem (2009–2012) === ==== VM 2011: Igjen ut av OL ==== Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato. Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige. === Even Pellerud (2013-2015) === ==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ==== Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag. ==== VM 2015: Kollaps mot England ==== VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig. === Martin Sjögren (2017–2022) === I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget. ==== EM 2017: Ut i gruppespillet ==== Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp. Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar. ==== VM 2019: Etterlengtet opptur ==== Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur. ==== EM 2022: Ny EM-fiasko ==== Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart. === Hege Riise (2022–) === 3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand. == Hjemmebane, drakt og kallenavn == Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt. === Hjemmebane === Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia: Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013) Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008) Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016) Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016) Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015) Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015) Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015) Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005) Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014) Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014) Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013) Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005) Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009) Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009) Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010) AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010) Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008) Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008) Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007) Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005) Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007) Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007) Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006) Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006) Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004) Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004) Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003) Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003) Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003) Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss. === Drakt === Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser. Et utvalg av Norges drakter i turneringer: === Kallenavn === Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget». == Spillestil == Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk». == Rivalisering == Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til: === USA === Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup. == Landslagstrenere == === Nåværende trenere === == Tropp == oppdatert 16. november 2022 (Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål) == Rekorder == * oppdatert 16. november 2022 ** spillere som fortsatt er aktive er uthevet. == OL-resultater == == VM-resultater == == EM-resultater == I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk. == Se også == Liste over norske landslagstrenere i fotball Liste over norske mesterlag i kvinnefotball Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990 Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball Liste over kvinnelandslag i fotball Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner Gullklokka Norges herrelandslag i fotball Samelandslaget == Noter == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund All-time women national team record på www.rsssf.no

Thailands kvinnelandslag i fotball representerer Thailand i internasjonal fotball. Landslaget ble asiamestre i fotball i 1983, men ble så passert av andre lag i regionen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vidar_Johansen

2023-02-04

Vidar Johansen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzsaksofonister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Vidar Johansen (født 2. juni 1953) er en norsk jazzmusiker (saksofon, klarinett, fløyte) og komponist, kjent fra flere innspillinger og besetninger. Johansen har figurert på innspillinger med jazzmusikere som Jon Eberson, Jon Balke/Erik Balke, Espen Rud, Søyr, Ab und Zu, Lille Frøen Saksofonkvartett, The Gambian/Norwegian Friendship Orchestra, Jens Wendelboes storband, Out to Lunch, Oslo 13, storbandet til Ole Jacob Hansen/Harald Gundhus, trioen til Kåre Garnes/Tom Olstad, Radiostorbandet, Per Husbys dedikasjonsorkester, Erling Wicklunds Smorelem, Knut Kristiansen, Eivind Aarset, Per Høglend, Kjell Karlsen store bandet, Paul Weeden, Bugge Wesseltoft, Tine Asmundsen, Jacob Young, Crimetime Orchestra. Han ledet Vidar Johansen trio til innspilling (1997). Egne komposisjoner ble utgitt av danske Sony Simmons (2004).

Vidar Johansen (født 2. juni 1953) er en norsk jazzmusiker (saksofon, klarinett, fløyte) og komponist, kjent fra flere innspillinger og besetninger. Johansen har figurert på innspillinger med jazzmusikere som Jon Eberson, Jon Balke/Erik Balke, Espen Rud, Søyr, Ab und Zu, Lille Frøen Saksofonkvartett, The Gambian/Norwegian Friendship Orchestra, Jens Wendelboes storband, Out to Lunch, Oslo 13, storbandet til Ole Jacob Hansen/Harald Gundhus, trioen til Kåre Garnes/Tom Olstad, Radiostorbandet, Per Husbys dedikasjonsorkester, Erling Wicklunds Smorelem, Knut Kristiansen, Eivind Aarset, Per Høglend, Kjell Karlsen store bandet, Paul Weeden, Bugge Wesseltoft, Tine Asmundsen, Jacob Young, Crimetime Orchestra. Han ledet Vidar Johansen trio til innspilling (1997). Egne komposisjoner ble utgitt av danske Sony Simmons (2004). == Diskografi == AlbumJazz på norsk (1991), med Atle Hammer, Knut Riisnæs, Totti Bergh, Tom Olstad, Egil Kapstad, Terje Gewelt, Odd Riisnæs og Einar Iversen Lopsided (1997, Vidar Johansen Trio) Madison (2008), med Tine Asmundsen, Richard Davis & Robert Shy Lost Animals (2009, Vidar Johansen Quartet), med Carl Magnus Neumann === Lotus === Lotus (1979) === The Gambian/Norwegian Friendship Orchestra === Friendship (1983) === Jens Wendelboe Big Band === 'Lone Attic (1983) === Anne Marie Giørtz Band === Breaking Out (1983) Tigers of Pain (1985) === The Per Husby Orchestra === Dedications (1985) Your Eyes (1987) === Lille Frøen Saksofonkvartett === 4 menn (1986) === Out to Lunch === Out to Lunch (1988) Kullboksrytter (1995) === Element === Shaman (1999) === Bayashi === Help Is On Its Way (2003) Rock (2005) === Lonely Woman === aLIVE (2003) Demons' Diversions (2005) Radegund (2008) Lovely Luna (2012) === Jazzmob === The Truth (2005) === Bergen Big Band === Meditations on Coltrane (2007), med The Core Som den gyldne sol frembryter (2008) Another Sky (2014), med John Surman === Crimetime Orchestra === AlbumLife Is a Beautiful Monster (2005), med Bjørnar Andresen Atomic Symphony (2009), med Sonny Simmons & Kringkastingsorkesteret === Radius === Just Outside the Door (2014), med Fred Lonberg-Holm === Asmundsen & co === Pastor'n (2017) === Deltar på === MAI: Club 7 15 år 1963–1978 (1978) Odin Records: Norsk jazz 1960–1980 (1983) Kjell Karlsen Big Band: Do You Mind? (1984) Per Asplin med Caroline og jentekor: Reisen til Amerika (1984) Lars Martin Myhre & Slagen Storband: Bak speilet (1985) Jan Lie: Jan Lie's Glasshus (1985) Cirkus Modern: Trøst (1985) Sylfest Strutle: Sylfest Strutle live at the Gildevangen (1985) Lars Martin Myhre, Arild Nyquist & Svein Olav Blindheim: Kalde øl og heite jenter (1985) Stopp Apartheid '86: Amandla/Break Down This System (1986) Sigvart Dagsland: De umulige/Tre blant tusen (1987) Sigvart Dagsland: De umulige (1987) Søyr: Vectors (1988) Oslo 13: Off Balance (1988) Odin Records: The Odin Sampler – Jazz Out of Norway (1989) Radiostorbandet med Bill Holman: The Norwegian Radio Big Band meets Bill Holman (1989) Tor Endresen: Café le swing/Green Green Grass of Home (1990) Sigurd Jansen: Aurora Borealis – et verk for orkester, synthesizere og 4 jazzmusikere (1990) Elsa Kvamme: Ting som små piker liker (1990) DR Big Band med dirigent Ole Koch: Nordjazz Big 5 (1991) Tor Endresen: Solo (1991) Sigvart Dagsland: Sigvarts beste ballader (1991) Polydor: Annie – den norske suksessversjonen (1991) Jens Wendelboe: Big Crazy Energy Band, Vol. 1 (1991) Jens Wendelboe: Big Crazy Energy Band, Vol. 2 (1994) Søyr: Bussene lengter hjem (1994) Knut Kristiansen: Monk Moods (1995) Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Noen ganger er det all right (1995) Ab und Zu: Totally (1996) Bugge Wesseltoft: New Conception of Jazz (1996) Søyr: Med kjøtt og kjærlighet (1997) Norsk Utflukt: Diger og gul (1997) Tor Endresen: De aller beste (1997) Antilles/Technikart: Technikart & Radio Nova Present an Ambient, Jungle, Drum & Bass Experience With Technikart: Nova 101.5 (1997) Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Vintersang (1997) Paul Weeden: Too Young to Be Old (1997) Verve Records: Verve Today '97 (1997) Carsten Loly: Dusk (1998) Lars Martin Myhre: Hysj (1998) Bugge Wesseltoft: You Might Say (1998) Eivind Aarset: Électronique Noire (1998) Bugge Wesseltoft: New Conception of Jazz: Sharing (1998) Vidar Busk & His True Believers: Atomic Swing (1999) Bugge Wesseltoft: You Might Say (1999) Lars Martin Myhre: Hush (1999) Bugge Wesseltoft: G.U.B.N.U.F. (1999) Bob Marley-hyllest: Inn fra kulda: Bob Marley på norsk (2001) Siri Christensen: Secret Room (2001) Sigvart Dagsland: Sigvarts favoritter (2001) Kjell Karlsen Big Band: Big Band Bonanza (2001) Ron Olsen: This Is Ron Olsen (2002) Øystein Wingaard Wolf: I'm the Ploughman (2002) Ab und Zu: Spark of Life (2002) Bjørn Johansen: Bjørn Johansen in Memoriam (2003) Chillinuts: Reworks: What Kind of Machine Is This? (2004) Karl Sundby: Ser etter deg (2004) Norsk Utflukt: Tida som går (2004) Jacob Young: Evening Falls (2004) Bugge Wesseltoft: New Conception of Jazz: Film Ing (2004) Verve Records: Verve Today 2004 (2004) Erik Wesseltoft Quintet: Con amor (2004) Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Fra øverste hylle (2004) Tor Endresen: Det beste fra Tor Endresen (2005) Sonny Simmons: The Traveller (2005) Mathilde Grooss Viddal: Holding Balance (2006) Claudio Latini: Receita para a Vida (2006) Norsk jazzforum: Jazz From Norway 2006 – JazzCD.no 2rd Set (2006) Lars Martin Myhre: Hvis jeg var gud fader (2006) Frode Barth & Harald Johnsen: Blue Spheres (2007) Lucifer Was: The Divine Tree (2007) Wagram: Nu Jazz Anthology – The Best of Nu Jazz (2007) Jacob Young: Sideways (2007) Linn Skåber & Jacob Young: Magiske kroker & hemmeligheter (2008) Bugge Wesseltoft: New Conceptions of Jazz Box (2008) The Core & More: The Core & More Vol. 1: The Art of No Return (2009) Norsk jazzforum: Jazz From Norway 2010 – JazzCD.no 4th Set (2010) Stefan Jernstrand & Jenny Rydén: Älskad, förlåten och fri (2011) Kjell Karlsen: Kjell Karlsens beste (2011) Tor Endresen: Nydelige år – 40 beste (2012) Sonny Simmons & Moksha Samnyasin: Nomadic (2014) Holm CPU: Fotspor (2016) MAI/Universal Music: MAI 1973–1983 (2016) Bugge Wesseltoft: Somewhere In Between (2016) Karin Krog: The Many Faces of Karin Krog: Recordings 1967–2017 (2017)DVD-utgivelserAdventsJazz på Kulturhuset Stabekk Kino (2012), med Einar Iversen, Marvin Charles, Lill Holen, Roy Nikolaisen, Svein Christiansen & Tine Asmundsen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Vidar Johansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Vidar Johansen hos Nationaltheatret (en) Vidar Johansen på Discogs (en) Vidar Johansen på MusicBrainz (en) Vidar Johansen på AllMusic (no) Biografi fra Jazzbasen. (no) Diskografi fra Jazzbasen.

Vidar Johansen

https://no.wikipedia.org/wiki/Bianyifang

2023-02-04

Bianyifang

['Kategori:1850-årene i Kina', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beijing', 'Kategori:Kinesiske restauranter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1855', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Bianyifang (kinesisk: 便宜坊) er Beijings eldste restaurant spesialisert på Pekingand. Den går tilbake til 1416, og en disputt blant eierne i 1855 resulterte i den grenen som har overlevd til i dag. Den er sammen med Quanjude en av Kinas mest kjente restauranter for Pekingand.

Bianyifang (kinesisk: 便宜坊) er Beijings eldste restaurant spesialisert på Pekingand. Den går tilbake til 1416, og en disputt blant eierne i 1855 resulterte i den grenen som har overlevd til i dag. Den er sammen med Quanjude en av Kinas mest kjente restauranter for Pekingand. == Referanser ==

Bianyifang (kinesisk: 便宜坊) er Beijings eldste restaurant spesialisert på Pekingand. Den går tilbake til 1416, og en disputt blant eierne i 1855 resulterte i den grenen som har overlevd til i dag.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jollibee

2023-02-04

Jollibee

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filippinske restaurantkjeder', 'Kategori:Hurtigmatkjeder', 'Kategori:Selskaper etablert i 1975']

Jollibee Foods Corporation, alment kjent som Jollibee, er en filippinsk restaurantkjede for fastfood av amerikansk type, men med filippinsk tilsnitt. Den oppstod og har hovedutbredelse på Filippinene. Den serverer burgere, spaghetti, kylling og noen typisk filippinske retter. Kjeden har bred dekning på Filippinene, men er også representert med restauranter i USA, Saudi-Arabia, Folkerepublikken Kina, Hongkong, Vietnam, Malaysia, Indonesia, Dubai og Brunei. Jollibee er også navnet på kjedens maskot, en stor bie i blazer, skjorte og kokkehatt. Per desember 2007 var Jollibee blitt en av verdens største fast food-kjeder med 1.655 restauranter verden over. I mars 2008 hadde JFC 1.466 restauranter bare på Filippinene: Jollibee (627), Chowking (377), Greenwich Pizza (236), Red Ribbon Bakeshop (194), Délifrance (28) og Manong Pepe's (4). Per utgangen av september 2008 hadde JFC 1.490 lokale og 228 utenlandske restauranter i sin portefølje. Jollibees historie går tilbake til stifteren Tony Tan Caktiongs første Jollibee-restaurant i Cubao i Quezon City, som ble åpnet i 1975.

Jollibee Foods Corporation, alment kjent som Jollibee, er en filippinsk restaurantkjede for fastfood av amerikansk type, men med filippinsk tilsnitt. Den oppstod og har hovedutbredelse på Filippinene. Den serverer burgere, spaghetti, kylling og noen typisk filippinske retter. Kjeden har bred dekning på Filippinene, men er også representert med restauranter i USA, Saudi-Arabia, Folkerepublikken Kina, Hongkong, Vietnam, Malaysia, Indonesia, Dubai og Brunei. Jollibee er også navnet på kjedens maskot, en stor bie i blazer, skjorte og kokkehatt. Per desember 2007 var Jollibee blitt en av verdens største fast food-kjeder med 1.655 restauranter verden over. I mars 2008 hadde JFC 1.466 restauranter bare på Filippinene: Jollibee (627), Chowking (377), Greenwich Pizza (236), Red Ribbon Bakeshop (194), Délifrance (28) og Manong Pepe's (4). Per utgangen av september 2008 hadde JFC 1.490 lokale og 228 utenlandske restauranter i sin portefølje. Jollibees historie går tilbake til stifteren Tony Tan Caktiongs første Jollibee-restaurant i Cubao i Quezon City, som ble åpnet i 1975. == Mat == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Jollibee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Jollibee Foods Corporation, alment kjent som Jollibee, er en filippinsk restaurantkjede for fastfood av amerikansk type, men med filippinsk tilsnitt. Den oppstod og har hovedutbredelse på Filippinene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_venetianske_skole

2023-02-04

Den venetianske skole

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkmusikk', 'Kategori:Renessansemusikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Den venetianske skole var en framtidsrettet musikkbevegelse drevet av en krets renessansekomponister som var aktive i Venezia i perioden ca. 1550 til 1610. Sammen med et utvikling som startet i Firenze (monodi og opera) definerer de musikalske nyskapningene til komponistene i den venetianske skolen slutten på renessansens musikk og begynnelsen på barokken. Flamlenderen Adrian Willaert som arbeidet som maestro di cappella i Markuskirken regnes som grunnlegger av skolen. Andre betydelige komponister var Cipriano de Rore, Claudio Merulo, Andrea Gabrieli, Giovanni Gabrieli og Claudio Monteverdi. Stilistisk kjennetegnes den venetianske skole av kromatikk og en målsetting om å oppnå sterke kontraster i såvel dynamikk som i klangfarge. Bevegelsen var viktig for utviklingen av polyfon korteknikk med blant annet ekkoeffekter og en mektig klang. Skolen utviklet også 5-stemmige madrigaler a cappella med avansert kromatikk som ledet an i utviklingen vekk fra modale musikkformer. Den venetianske skole bidro til å frigjøre instrumentalmusikken, og Andrea Gabrieli og Claudio Merulo introduserte instrumentale musikkformer som toccata, ricercar, canzona og sonata. Ved århundreskiftet 1500/1600 hadde de såkalte tyskvenetianerne Jacobus Gallus (også Jacob Handl eller Jacob Handl-Gallus), Michael Praetorius og Hans Leo Hassler stor innflytelse.

Den venetianske skole var en framtidsrettet musikkbevegelse drevet av en krets renessansekomponister som var aktive i Venezia i perioden ca. 1550 til 1610. Sammen med et utvikling som startet i Firenze (monodi og opera) definerer de musikalske nyskapningene til komponistene i den venetianske skolen slutten på renessansens musikk og begynnelsen på barokken. Flamlenderen Adrian Willaert som arbeidet som maestro di cappella i Markuskirken regnes som grunnlegger av skolen. Andre betydelige komponister var Cipriano de Rore, Claudio Merulo, Andrea Gabrieli, Giovanni Gabrieli og Claudio Monteverdi. Stilistisk kjennetegnes den venetianske skole av kromatikk og en målsetting om å oppnå sterke kontraster i såvel dynamikk som i klangfarge. Bevegelsen var viktig for utviklingen av polyfon korteknikk med blant annet ekkoeffekter og en mektig klang. Skolen utviklet også 5-stemmige madrigaler a cappella med avansert kromatikk som ledet an i utviklingen vekk fra modale musikkformer. Den venetianske skole bidro til å frigjøre instrumentalmusikken, og Andrea Gabrieli og Claudio Merulo introduserte instrumentale musikkformer som toccata, ricercar, canzona og sonata. Ved århundreskiftet 1500/1600 hadde de såkalte tyskvenetianerne Jacobus Gallus (også Jacob Handl eller Jacob Handl-Gallus), Michael Praetorius og Hans Leo Hassler stor innflytelse. == Se også == Den romerske skolen Den florentinske musikkreform Den napolitanske skole Den fransk-flamske skolen Musica reservata == Litteratur == Gustave Reese: Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4 Manfred Bukofzer: Music in the Baroque Era. New York, W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5 Eleanor Selfridge-Field: Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5 Blanche Gangwere: Music History During the Renaissance Period, 1520–1550. Westport, Connecticut, Praeger Publishers. 2004

Den venetianske skole var en framtidsrettet musikkbevegelse drevet av en krets renessansekomponister som var aktive i Venezia i perioden ca. 1550 til 1610.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wagyu

2023-02-04

Wagyu

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japan', 'Kategori:Kjøttfe']

Wagyū (av jap. 和牛, Wagyū, i betydningen japansk fe) er en gammel japansk landrase med helt unike egenskaper som kjøttfe. Landrasen eksisterer som fire rasevarianter, som videre består av mer enn 300 lokale økotyper. Wagyū er verdenskjent for sin høye kjøttkvalitet, deriblant fullblods tajimakveg som på vilkår er opphav til «tajimabiff» og «kobebiff». Begge kommer utelukkende fra tajimakveg som er alet opp i Hyōgoprefekturet på øya Honshu, og kobebiff regnes gjerne av kjennere som verdens beste biffkjøtt. Det er også svært kostbart. Alt wagyūkjøtt er imidlertid kostbart, enten det er produsert i Japan eller andre steder i verden.

Wagyū (av jap. 和牛, Wagyū, i betydningen japansk fe) er en gammel japansk landrase med helt unike egenskaper som kjøttfe. Landrasen eksisterer som fire rasevarianter, som videre består av mer enn 300 lokale økotyper. Wagyū er verdenskjent for sin høye kjøttkvalitet, deriblant fullblods tajimakveg som på vilkår er opphav til «tajimabiff» og «kobebiff». Begge kommer utelukkende fra tajimakveg som er alet opp i Hyōgoprefekturet på øya Honshu, og kobebiff regnes gjerne av kjennere som verdens beste biffkjøtt. Det er også svært kostbart. Alt wagyūkjøtt er imidlertid kostbart, enten det er produsert i Japan eller andre steder i verden. == Om wagyūkveg == Wagyūkveg er en japansk kvegtype som deles inn i fire kjøttferaser: Dette er japansk svart (nasjonal kjøttfetype, står for cirka 95 % av produksjonen av wagyū); japansk brun (Kumamoto, Kōchi), japansk korthorn (Iwate, Aomori, nord på Hokkaidō), og japansk poll (Yamaguchi). Blant disse fire kjøttferasene finnes det mer enn 300 merkevarer med wagyū, der såkalt Tajima wagyū (tajimakveg) fra Hyōgoprefekturet er mest kjent. Av andre kjente japanske kjøttfetyper kan nevnes Matsusaka wagyū fra Mieprefekturet, Ōmi wagyū fra Shigaprefekturet, Yonezawa wagyū fra Yamagataprefekturet, og Sendai wagyū fra Miyagiprefekturet. Det verdenskjente tajimakveget tilhører storferasen japansk svart kveg.Wagyūkveg har særegne kvaliteter; det gir svært mørt kjøtt med en unik fett-marmorering. Fettet inneholder dessuten flerumettede fettsyrer og egner seg utmerket for personer på en kalorifattig diett. Den flotte kvaliteten kommer fra dyr som bare beiter naturlig. Kjøttet klassifiseres etter japansk standard.Kjøttferasen er uvanlig og sjelden i Vesten. Det hevdes at japansk wagyukveg ikke har blitt blandet med andre raser siden 1200-tallet, fordi rasen ble isolert i de japanske fjellene. Dette er imidlertid kun en halvsannhet med mange modifikasjoner. De rene blodslinjene gjelder kun for en svært begrenset del av kveget, og perioden er helt feil. Det er derimot sant at tajimakveg, som brukes til kjøttproduksjon av såkalt kobebiff, beviselig har hatt rene blodslinjer siden Edo-perioden (1615–1867) og fram til dags dato.I dag finnes det wagyukveg mange steder i verden, og prisen på slikt kjøtt holder seg stadig høy på grunn av den høye kvaliteten. Kjøtt fra wagyukveg er imidlertid ikke uten videre verken tajimabiff eller kobebiff. Både tajimabiff og kobebiff kommer nemlig utelukkende fra tajimakveg som har beitet hos utvalgte sertifiserte oppdrettere i Tajima-regionen på øya Honshu, nær Kobe i Japan. Og slikt biffkjøtt koster fort det dobbelte eller (for kobebiff) mer per kilo sammenlignet med annet wagyūkjøtt.Det verserer også en rekke morsomme, men usanne rykter om oppdrett av wagyukveg, som at det får lytte til klassisk musikk, drikker maltøl, eller at det blir massert hver dag. Tajimakveg blir imidlertid svært godt behandlet; det slaktes ved en viss alder og antatt vekt, og man er svært forsiktige med å stresse dyrene før slakting, for å unngå utsondring av stresshormoner. Visse dietter av for eksempel malt kan forekomme. Avlsdyr selges gjerne på auksjon, og høyt premierte okser kan oppnå anselige summer. Oksen som vant førsteprisen ved Matsusaka Beef Cattle Exhibition i 2013 ble for eksempel solgt for 23 millioner yen på en auksjon like etter utstillingen.Også slakt selges som hele skrotter på auksjon, og en førsteklasses skrott (A5) kan oppnå svært høye bud. Størst pris oppnås for fullblods tajimakveg (altså genetisk 100 % renavlet), som er alet opp hos utvalgte oppdrettere i Hyōgoprefekturet. == Tajimakveg == Tajimakveg tilhører gruppen wagyūkveg og inngår i kjøttferasen japansk svart. Tajimakveget har sin opprinnelse i Tajima, en fjellregion med bare noen få åpne felt på nordsiden av Hyōgoprefekturet, som vender mot Japanhavet. Wagyu har røtter langt tilbake i tid, og det beskrives alt i «Shoku Nihongi» (The Continued Chronicles of Japan eller Japans kronikker), som ble nedtegnet ved innledningen til Heian-perioden, fra cirka år 794 og framover). Tajimakveg utgjør en unik genetisk stamme innenfor wagyūkveg. Dette unike renrasede kjøttkveget har helt siden Edo-perioden og fram til i dag opprettholdt rene blodlinjer. Gjennom å beskytte disse linjene har japanerne også klart å ivareta den unike smaken av dette kjøttet.Dette er småvokst kjøttfe med en spesielt stram og fast kropp. I eldre tider var den høyt verdsatt siden den kunne bevege seg i krappe svinger på jorder med smale kanter, og de ble brukt til gårdsarbeid og for å bære tunge lass. De unike egenskapene kjøttet får skyldes den spesielle gresskvaliteten engene har og det mineralrike vannet i denne fjellregionen. Tajima-regionen preges av store forskjeller i dag- og nattetemperaturene, noe som eksponerer naturen der for nattdugg. === Kobebiff === Begrepet «kobebiff» oppsto blant utlendingene som først kom og slo seg ned i Kobe, fra Meiji-perioden (1868–1912) og utover, etter at Kobe ble den første havnen i Japan som ble åpnet for utenrikshandel fra 1. januar 1869. Derfra ble meldingene om kjøttet raskt spredt vestover. Kobebiff regnes av eksperter som verdens beste biffkjøtt og er svært kostbart. Derfor blir det også jukset mye med begrepet «kobebiff». Mye av kjøttet som tilbys under denne benevnelsen i vesten er ikke ekte kobebiff, men selges allikevel som om det skulle være ekte. Det er altså ikke nok at dyret er av kvegrasen wagyū. Det må også være oppdrettet fra ekte tajimakveget i Tajima, der alle dyr gentestes og skrotten klassifiseres etter en standard etter slakting. Dyr som tilfredsstiller standarden får autorisasjon som kobebiff og stemples på fire steder med den spesielle logoen, hvoretter et «Kobe Beef Certificate of Authenticity» blir utstedt for hvert slakt. All kobebiff kan derfor spores fra nettstedet Kobe Beef, via en unik 10-sifret kode som skal finnes på forpakningen. Denne unike koden blir tildelt utvalgte dyr hos definerte oppdrettere mens de fortsatt er kalver. Logoen en stilistisk japansk krysantemum, ikke den samme, men i likhet med Japans riksvåpen og det japanske keiserseglet (som er det samme).Såkalt tajimabiff (herunder også tajima-gyu) og kobebiff (herunder også kobekjøtt og kobe-gyu) er registrerte varemerker, men ikke uten videre samme kvalitet, selv om begge kommer fra samme type kjøttkveg.Biffkvaliteten rangeres med en poengskala, der skrotten klassifiseres etter hvor godt den lar seg utnytte (altså utbyttet av kjøtt kontra bein), der A er best og C er dårligst, og kjøttkvaliteten rangeres etter hvor fin og tett marmoreringen er (BMS), på en skala der 1 har minst og ujevn marmorering og 12 tettest og finest marmorering. I tillegg kvalitetsgraderes kjøttet på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best), alt etter fargen og lyshetsgraden på kjøttet; fastheten og teksturen på kjøtt; og fargen, glansen og kvaliteten på fettet. Tajimabiff kan klassifiseres fra enten A eller B dyr og ha en BMS innenfor 2–12 (A,B 2–12), mens kobebiff bare kan klassifiseres blant tajimabiff med en BMS som ligger innenfor 6–12 (A,B 6–12).Kjøtt som klassifiseres som C og/eller med en lavere BMS enn 2 kan verken kalles tajimabiff eller kobebiff, selv om avl av dyrene tilfredsstiller alle krav til oppdrettet. Det samme gjelder skrotter der kua (kun kviger) ikke har en slaktevekt innenfor 270 kg—499,9 kg og okser (kun gjeldokser) 300 kg—499,9 kg, samt dyr det oppdages skader på etter slakt. Likeledes må slaktedyr være mer enn 28 og mindre enn 60 måneder gamle når de slaktes. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Wagyū – kategori av bilder, video eller lyd på Commons «Sjelden kost», NRK 30. oktober 2016; om waguyuoppdrett i Norge

Wagyū (av jap. 和牛, Wagyū, i betydningen japansk fe) er en gammel japansk landrase med helt unike egenskaper som kjøttfe.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wong_Kei

2023-02-04

Wong Kei

['Kategori:0°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesisk mat', 'Kategori:Restauranter i London', 'Kategori:Sider med kart']

Wong Kei er en kjent restaurant i Chinatown i London. Den har plass til rundt 500 gjester og er dermed en av de største kinarestauranter i Storbritannia. Den ble av en avis kalt «the rudets restaurant in London».

Wong Kei er en kjent restaurant i Chinatown i London. Den har plass til rundt 500 gjester og er dermed en av de største kinarestauranter i Storbritannia. Den ble av en avis kalt «the rudets restaurant in London». == Referanser ==

Wong Kei er en kjent restaurant i Chinatown i London. Den har plass til rundt 500 gjester og er dermed en av de største kinarestauranter i Storbritannia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Philadelphia_Mint

2023-02-04

Philadelphia Mint

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:United States Mint']

Philadelphia Mint er hovedkvarteret til det amerikanske myntverket United States Mint. Det ligger i Philadelphia i Pennsylvania. Philadelphia Mint ble opprettet som følge av Coinage Act i 1792. Siden opprettelsen har man kontinuerlig produsert amerikanske mynter selv om lokaliteten og bygningene har vært byttet ut fire ganger underveis. For tiden produserer myntverket ca. 500 millioner amerikanske mynter i året, det er ca. 70% av de amerikanske myntene. I tillegg produseres ca. 90 millioner ikke-amerikanske mynter.

Philadelphia Mint er hovedkvarteret til det amerikanske myntverket United States Mint. Det ligger i Philadelphia i Pennsylvania. Philadelphia Mint ble opprettet som følge av Coinage Act i 1792. Siden opprettelsen har man kontinuerlig produsert amerikanske mynter selv om lokaliteten og bygningene har vært byttet ut fire ganger underveis. For tiden produserer myntverket ca. 500 millioner amerikanske mynter i året, det er ca. 70% av de amerikanske myntene. I tillegg produseres ca. 90 millioner ikke-amerikanske mynter.

Philadelphia Mint er hovedkvarteret til det amerikanske myntverket United States Mint. Det ligger i Philadelphia i Pennsylvania.

https://no.wikipedia.org/wiki/Carson_City_Mint

2023-02-04

Carson City Mint

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:United States Mint']

Carson City Mint var en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint. Den var lokalisert i Carson City i Nevada. Ved avdelingen ble det produsert mynter fra 1870 til 1893, hovedsklig større sølvmynter som morgan dollar.

Carson City Mint var en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint. Den var lokalisert i Carson City i Nevada. Ved avdelingen ble det produsert mynter fra 1870 til 1893, hovedsklig større sølvmynter som morgan dollar.

Carson City Mint var en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_1975

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1975

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1975', 'Kategori:Fotball i Hongkong', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1975', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Hongkong', 'Kategori:Årstall i Hongkong på 1900-tallet']

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1975 ble arrangert i Hongkong. Det var første arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. New Zealand slo Thailand i finalen og ble de første asiatiske mestre.

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1975 ble arrangert i Hongkong. Det var første arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. New Zealand slo Thailand i finalen og ble de første asiatiske mestre. == Gruppespill == De seks landene som deltok: Australia, Hongkong, Malaysia, New Zealand, Singapore og Thailand ble fordelt i to grupper. Vinner og nummer to gikk videre til semifinalen. === Gruppe A === === Gruppe B === == Finalespill == === Semifinale === === Bronsefinale === === Finale ===

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1975 ble arrangert i Hongkong. Det var første arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Riksr%C3%B8ys

2023-02-04

Riksrøys

['Kategori:Landegrenser']

Riksrøys er et grensemerke mellom Norge og nabolandene. Navnet kommer av byggemåten som er tørrmur, og således framstår som en slags røys. På toppen er plassert en hjertestein. På denne steinen er det inngravert monogram til de regjerende monarkene da riksrøysa ble bygd. Det er også angitt byggeår og nummer. Ved den første merkingen av grensa i perioden 1752–1756 ble det bygget omkring 300 riksrøyser, med tilhørende nummer. Senere er det bygget flere, og det er nå over 800 av dem. Mange har derfor nummer med tilføyelse av en bokstav, f.eks. Riksrøys 240A.

Riksrøys er et grensemerke mellom Norge og nabolandene. Navnet kommer av byggemåten som er tørrmur, og således framstår som en slags røys. På toppen er plassert en hjertestein. På denne steinen er det inngravert monogram til de regjerende monarkene da riksrøysa ble bygd. Det er også angitt byggeår og nummer. Ved den første merkingen av grensa i perioden 1752–1756 ble det bygget omkring 300 riksrøyser, med tilhørende nummer. Senere er det bygget flere, og det er nå over 800 av dem. Mange har derfor nummer med tilføyelse av en bokstav, f.eks. Riksrøys 240A. == Referanser ==

Riksrøys er et grensemerke mellom Norge og nabolandene. Navnet kommer av byggemåten som er tørrmur, og således framstår som en slags røys.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fat_Duck

2023-02-04

The Fat Duck

['Kategori:0°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Berkshire', 'Kategori:Michelinguiden', 'Kategori:Restauranter i Storbritannia', 'Kategori:Sider med kart']

The Fat Duck er en restaurant i Bray i Berkshire i England som blir drevet av kokken Heston Blumenthal.

The Fat Duck er en restaurant i Bray i Berkshire i England som blir drevet av kokken Heston Blumenthal. == Eksperimentell kokekunst == Restauranten er kjent for sin meny av uvanlige retter, som ofte er et resultat av eksperimentering med fysiske og kjemiske prosesser som med en fellesbetegnelse kalles molekylær gastronomi. Det har gitt blant annet eksentriske retter som «sneglegrøt», «laks i lakrisgelé» og «egg og bacon-iskrem».Utover å benytte kjemi og fysikk i kokekunsten har The Fat Duck og Blumenthal anvendt psykologi for å eksperimentere med gjestenes forventninger. Eksempelvis har en av forrettene i restaurantens smaksmeny vært «gelé av appelsin og rødbete», der gjesten får servert én rød gelé laget av blodappelsiner, og én orange gelé lage av orange rødbeter. == Michelin-stjerner == Restauranten var én av kun tre restauranter i Storbritannia og Irland som fikk tre stjerner i Michelinguidens rangering i 2004. I 2005 ble The Fat Duck utropt til verdens beste restaurant i det britiske matmagasinet Restaurant, etter å ha ligget i toppen i året før. I Bray ligger for øvrig også Michel Roux' Waterside Inn, som er rangert som nummer seks i Storbritannia og nummer nitten i verden. Etterhvert har Heston Blumenthal oppnådd (per 2023) hele seks Michelin-stjerner i årenes løp.Per februar 2023 har The Fat Duck tre stjerner i Michelin-guiden. Blumenthals London-restaurant Dinner har to stjerner per februar 2023. == Midlertidig stenging i 2009 == Den 27. februar 2009 stengte Blumenthal sin restaurant på ubestemt tid etter at et antall gjester rapporterte å ha følt seg uvel ved ulike tider. Ved den 3. mars 2009 var det fortsatt uklart om kilden til utbruddet og om hva som var problemet, men det ble utelukket at det dreide seg om sabotasje. Den 6. mars ble det rapportert at 400 mennesker hadde blitt syke etter å ha spist på restauranten. Restauranten åpnet igjen 12. mars 2009. Grunnen til matforgiftningen ble funnet å være norovirus på grunn av forurensede østers, samt dårlig hygiene. == Bilder == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) The Fat Duck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Liste over bøker om molekylær gastronomi

| rangering = Michelinguiden:

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_napolitanske_skole

2023-02-04

Den napolitanske skole

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkmusikk', 'Kategori:Napoli', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Den napolitanske skole betegner i musikkens historie en gruppe komponister som var virksomme i Napoli i omtrent 100 år fra rundt 1650. Musikken de skapte fikk stor betydning for operaens utvikling. Francesco Provenzale regnes som grunnlegger, og Alessandro Scarlatti som den viktigste representanten. Paul Henry Lang skriver i sin Music in Western Civilization (1997) at den moderne opera begynner med Scarlatti.De tidligste operaene var opere serie med sterkt stiliserte helter, konger etc. og en nøye fastlagt musikalsk rekkefølge der resitativer driver handlingen videre og da capo arier kommenterer handlingen, eksempelvis ved å beskrive en sinnstilstand. En tredelt sinfonia fungerer som overtyre. Med utgangspunkt i commedia dell'arte-tradisjonen utviklet napolitanerne opera buffa-sjangeren. Til å begynne med var det bare snakk om korte komiske intermezzi i seria-operaene, men etterhvert utviklet buffaene seg til fullstendige operaer. Rundt 1750 reformerte Niccolò Jommelli sjangeren ved å legge mer vekt på fortellingen og dramaet. Han tok også i bruk kor, balletter og orkesterpassasjer. Den store operareformatoren Christoph Willibald Gluck, som ellers ikke regnes som tilhørende bevegelsen, var påvirket av den napolitanske skolen. Det samme gjelder Wolfgang Amadeus Mozart. Joseph Schlüter skriver i sin A General History of Music (1865) at i den grad musikk taler til følelsene begynner den moderne musikkens historie med den napolitanske skolen.

Den napolitanske skole betegner i musikkens historie en gruppe komponister som var virksomme i Napoli i omtrent 100 år fra rundt 1650. Musikken de skapte fikk stor betydning for operaens utvikling. Francesco Provenzale regnes som grunnlegger, og Alessandro Scarlatti som den viktigste representanten. Paul Henry Lang skriver i sin Music in Western Civilization (1997) at den moderne opera begynner med Scarlatti.De tidligste operaene var opere serie med sterkt stiliserte helter, konger etc. og en nøye fastlagt musikalsk rekkefølge der resitativer driver handlingen videre og da capo arier kommenterer handlingen, eksempelvis ved å beskrive en sinnstilstand. En tredelt sinfonia fungerer som overtyre. Med utgangspunkt i commedia dell'arte-tradisjonen utviklet napolitanerne opera buffa-sjangeren. Til å begynne med var det bare snakk om korte komiske intermezzi i seria-operaene, men etterhvert utviklet buffaene seg til fullstendige operaer. Rundt 1750 reformerte Niccolò Jommelli sjangeren ved å legge mer vekt på fortellingen og dramaet. Han tok også i bruk kor, balletter og orkesterpassasjer. Den store operareformatoren Christoph Willibald Gluck, som ellers ikke regnes som tilhørende bevegelsen, var påvirket av den napolitanske skolen. Det samme gjelder Wolfgang Amadeus Mozart. Joseph Schlüter skriver i sin A General History of Music (1865) at i den grad musikk taler til følelsene begynner den moderne musikkens historie med den napolitanske skolen. == Representanter == == Referanser ==

Den napolitanske skole betegner i musikkens historie en gruppe komponister som var virksomme i Napoli Randel, Don Michael (2003): The Harvard Dictionary of Music, ISBN 978-0-674-01163-2, s. 549 i omtrent 100 år fra rundt 1650.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hofbr%C3%A4uhaus_am_Platzl

2023-02-04

Hofbräuhaus am Platzl

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bevertningssteder i Tyskland', 'Kategori:Byggverk i München', 'Kategori:Ølservering']

Hofbräuhaus am Platzl i München er en av verdens mest kjente ølstuer. Bryggeriet Hofbräuhaus ble grunnlagt i 1597 av den bayerske hertug Wilhelm V. Etter at bryggeriet i 1897 ble flyttet til andre lokaler ble huset ombygd til ølstue. Under revolusjonen i Bayern etter første verdenskrig ble den bayerske sovjetrepublikk utrope i Hofbräuhaus 13. april 1919. Senere ble Hofbräuhaus åsted for omdannelsen av Det tyske Arbeiderparti (DAP) til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) 24. februar 1920, da Adolf Hitler leste opp det nazistiske partiprogrammet, det såkalte 25-punktsprogrammet.

Hofbräuhaus am Platzl i München er en av verdens mest kjente ølstuer. Bryggeriet Hofbräuhaus ble grunnlagt i 1597 av den bayerske hertug Wilhelm V. Etter at bryggeriet i 1897 ble flyttet til andre lokaler ble huset ombygd til ølstue. Under revolusjonen i Bayern etter første verdenskrig ble den bayerske sovjetrepublikk utrope i Hofbräuhaus 13. april 1919. Senere ble Hofbräuhaus åsted for omdannelsen av Det tyske Arbeiderparti (DAP) til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) 24. februar 1920, da Adolf Hitler leste opp det nazistiske partiprogrammet, det såkalte 25-punktsprogrammet. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Hofbräuhaus am Platzl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hofbräuhaus am Platzl i München er en av verdens mest kjente ølstuer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asiamesterskapet_i_fotball_for_kvinner_1977

2023-02-04

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1977

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiamesterskapet i fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1977', 'Kategori:Fotball på Taiwan', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1977', 'Kategori:Internasjonale mesterskap på Taiwan']

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1977 ble arrangert i Taiwan. Det var det andre arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner (det første ble arrangert to år før). Taiwan slo Thailand i finalen og ble de andre asiatiske mestre. Regjerende asiamester New Zealand var ikke med i turneringen.

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1977 ble arrangert i Taiwan. Det var det andre arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner (det første ble arrangert to år før). Taiwan slo Thailand i finalen og ble de andre asiatiske mestre. Regjerende asiamester New Zealand var ikke med i turneringen. == Gruppespill == De seks landene som deltok: India, Hongkong, Indonesia, Taiwan, Singapore og Thailand ble fordelt i to grupper. Vinner og nummer to gikk videre til semifinalen. Ettersom bare Thailand blant forrige mesterskaps semifinalister deltok også i denne turneringen, var det få holdepunkter i forhold til seeding av lagene. === Gruppe A === === Gruppe B === == Finalespill == === Semifinale === === Bronsefinale === === Finale === == Fotnoter == == Eksterne lenker == Resultater og tabeller Fra RSSSF.com

Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1977 ble arrangert i Taiwan. Det var det andre arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner (det første ble arrangert to år før).