url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Dominic_West | 2023-02-04 | Dominic West | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sheffield', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dominic West (født 15. oktober 1969 i Sheffield) er en engelsk skuespiller som ble født inn i en irsk, katolsk familie. Faren George West var eier av en plastfabrikk og moren Moya var hjemmeværende. West gikk på Eton College og Trinity College Dublin. Dominic West gikk på Guildhall School of Music and Drama i tre år og ble uteksaminert i 1995.
Han debuterte på lerretet i 1991 i en kortfilmen 3 Joes. Andre opptredener inkluderer True Blue, Chicago og Mona Lisa Smile. Han er dog mest kjent for sin rolle som etterforskeren «Jimmy McNulty» i HBOs TV-serie The Wire. Av andre filmer han har spilt i er blant annet A Midsummer Nights Dream i 1999 og som heavy-metal gitaristern «Kirk Cuddy» i Rock Star fra 2001. I 2007 spilte han den spartanske politikeren «Theron» i filmen 300.
West er en innbitt Sheffield Wednesday-supporter, og går på deres hjemmekamper på Hillsbourough når han er hjemme.
| Dominic West (født 15. oktober 1969 i Sheffield) er en engelsk skuespiller som ble født inn i en irsk, katolsk familie. Faren George West var eier av en plastfabrikk og moren Moya var hjemmeværende. West gikk på Eton College og Trinity College Dublin. Dominic West gikk på Guildhall School of Music and Drama i tre år og ble uteksaminert i 1995.
Han debuterte på lerretet i 1991 i en kortfilmen 3 Joes. Andre opptredener inkluderer True Blue, Chicago og Mona Lisa Smile. Han er dog mest kjent for sin rolle som etterforskeren «Jimmy McNulty» i HBOs TV-serie The Wire. Av andre filmer han har spilt i er blant annet A Midsummer Nights Dream i 1999 og som heavy-metal gitaristern «Kirk Cuddy» i Rock Star fra 2001. I 2007 spilte han den spartanske politikeren «Theron» i filmen 300.
West er en innbitt Sheffield Wednesday-supporter, og går på deres hjemmekamper på Hillsbourough når han er hjemme.
== Filmografi ==
Tomb Raider (2018)
The Affair (2013)
The Devil's Whore (2008)
Punisher: War Zone (2008)
300 (2007)
Hannibal Rising (2007)
The Forgotten (2004)
Mona Lisa Smile (2003)
The Wire (2002–2008, TV-serie)
Chicago (2002)
Rock Star (2001)
28 Days (2000)
Star Wars Episode I: The Phantom Menace (1999)
A Midsummer Night's Dream (1999)
Surviving Picasso (1996)
True Blue (1996)
Richard III (1995)
3 Joes (Short) (1991)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dominic West på Internet Movie Database
(sv) Dominic West i Svensk Filmdatabas
(da) Dominic West på Filmdatabasen
(da) Dominic West på danskfilmogtv.dk
(da) Dominic West på Scope
(fr) Dominic West på Allociné
(en) Dominic West på AllMovie
(en) Dominic West hos Rotten Tomatoes
(en) Dominic West hos The Movie Database
(en) Dominic West hos Internet Broadway Database | Dominic West (født 15. oktober 1969 i Sheffield) er en engelsk skuespiller som ble født inn i en irsk, katolsk familie. | 200,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_O%E2%80%99Reilly_Factor | 2023-02-04 | The O’Reilly Factor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fox News', 'Kategori:Nyhets- og aktualitetsprogrammer på TV fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Fox News', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | The O'Reilly Factor (startet under navnet The O'Reilly Report) er et amerikansk debattprogram med Bill O'Reilly som gikk på Fox News Channel fra 1996 til 2017. Programmet ble sendt alle hverdager og var gjennom fler år det mest sette programmet på kanalen. Programmet hadde et konservativt ståsted og programlederen kjørte en forholdvis konfronterende stil, spesielt overfor personer med et liberalt eller venstrevridd ståsted.
| The O'Reilly Factor (startet under navnet The O'Reilly Report) er et amerikansk debattprogram med Bill O'Reilly som gikk på Fox News Channel fra 1996 til 2017. Programmet ble sendt alle hverdager og var gjennom fler år det mest sette programmet på kanalen. Programmet hadde et konservativt ståsted og programlederen kjørte en forholdvis konfronterende stil, spesielt overfor personer med et liberalt eller venstrevridd ståsted.
== Seergrupper ==
En undersøkelse fra 2006 viste at 58 prosent av O'Reillys publikum var over 50 år. 64 prosent av de som så programmet jevnlig identifiserte seg som konservative, mens 10 prosent identifiserte seg som liberale.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The O'Reilly Factor på Internet Movie Database | The O'Reilly Factor (startet under navnet The O'Reilly Report) er et amerikansk debattprogram med Bill O'Reilly som gikk på Fox News Channel fra 1996 til 2017. 21st Century Fox News|besøksdato=2017-04-22|språk=en|verk=www. | 200,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Doman | 2023-02-04 | John Doman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | John Doman (født 9. januar 1945 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for å spille visepolitimesteren William Rawls i HBOs TV-serie The Wire. Han har vært med i filmene Cop Land og Mystic River, og også hatt en gjesterolle i Star Trek: Deep Space Nine. Han portretterte Dr. Carl Deraad i femte og sjette sesong av Akutten.
| John Doman (født 9. januar 1945 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for å spille visepolitimesteren William Rawls i HBOs TV-serie The Wire. Han har vært med i filmene Cop Land og Mystic River, og også hatt en gjesterolle i Star Trek: Deep Space Nine. Han portretterte Dr. Carl Deraad i femte og sjette sesong av Akutten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Doman på Internet Movie Database
(sv) John Doman i Svensk Filmdatabas
(da) John Doman på Scope
(fr) John Doman på Allociné
(en) John Doman på AllMovie
(en) John Doman hos The Movie Database | John Doman (født 9. januar 1945 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. | 200,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nightmare_in_the_Nineties | 2023-02-04 | Nightmare in the Nineties | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Samlealbum fra 2001'] | Nightmare in the Nineties er et samlealbum fra heavy metal-bandet King Diamond
Albumet ble utgitt uten samtykke fra bandet på Massacre Records i 2001 og inneholder spor fra studioalbum utgitt fra 1995 til 2000.
| Nightmare in the Nineties er et samlealbum fra heavy metal-bandet King Diamond
Albumet ble utgitt uten samtykke fra bandet på Massacre Records i 2001 og inneholder spor fra studioalbum utgitt fra 1995 til 2000.
== Sporliste ==
«From the Other Side» – 3:49
«Waiting» – 4:27
«The Exorcist» – 4:51
«Eastmann's Cure» – 4:32
«Just a Shadow» – 4:37
«Cross of Baron Samedi» – 4:30
«Trick or Treat» – 5:10
«One Down Two to Go» – 3:46
«Catacomb» – 5:02
«Six Feet Under» – 4:00
«Lucy Forever» – 4:55
«The Trees Have Eyes» – 4:47
«LOA House» – 5:33
«Peace of Mind» – 2:30Spor 1, 4 & 10 fra The Spider's Lullabye (1995)
Spor 2, 7 & 11 fra The Graveyard (1996)
Spor 3, 6, 8 & 13 fra Voodoo (1998)
Spor 5, 9, 12 & 14 fra House of God (2000)
== Eksterne lenker ==
(en) Nightmare in the Nineties på Discogs
(en) Nightmare in the Nineties på MusicBrainz
(en) Nightmare in the Nineties på AllMusic | Nightmare in the Nineties er et samlealbum fra heavy metal-bandet King Diamond | 200,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Brozzi | 2023-02-04 | Juan Brozzi | ['Kategori:Argentinske fotballdommere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra General San Martín', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Juan Regis Brozzi (født 8. mars 1922) er en tidligere fotballdommer fra Argentina. Han ble beryktet i Italia da han ifølge supportere av AC Milan dømte i favør Santos under Intercontinental Cup-oppgjøret i 1963. Brozzi dømte flere internasjonale kamper på 1950- og 1960-tallet, blant annet bronsefinalen i Sverige i 1958 mellom Frankrike og Vest-Tyskland.
| Juan Regis Brozzi (født 8. mars 1922) er en tidligere fotballdommer fra Argentina. Han ble beryktet i Italia da han ifølge supportere av AC Milan dømte i favør Santos under Intercontinental Cup-oppgjøret i 1963. Brozzi dømte flere internasjonale kamper på 1950- og 1960-tallet, blant annet bronsefinalen i Sverige i 1958 mellom Frankrike og Vest-Tyskland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juan Brozzi – Transfermarkt (dommer)
(en) Juan Brozzi – WorldFootball.net (dommer)
(en) Juan Brozzi – Soccerway
(en) Juan Brozzi – PlaymakerStats.com (dommer) | Juan Regis Brozzi (født 8. mars 1922) er en tidligere fotballdommer fra Argentina. | 200,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_afrikanske_farm | 2023-02-04 | Den afrikanske farm | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bøker fra 1937', 'Kategori:Danske romaner', 'Kategori:Karen Blixen', 'Kategori:Kenya', 'Kategori:Lanternebøkene'] | Den afrikanske farm (eng. Out of Africa, dansk Den afrikanske Farm) er et memoarverk av den danske forfatteren Karen Blixen, utgitt den 6. oktober 1937 i Danmark under pseudonymet Isak Dinesen, samme år i England og i USA i 1938. Norsk oversettelse i 1948.Boken omhandler de 17 årene fra 1914 til 1931 hvor Karen Blixen drev en kaffefarm i Britisk Øst-Afrika, det nåværende Kenya. Den er samtidig en lyrisk meditasjon over hennes liv på kaffeplantasjen, såvel som en hyllest til noen av de menneskene som berørte hennes liv der. Boken er også et levende øyeblikksbilde av det afrikanske og koloniale liv i de siste årtiene av det britiske imperiet.
Karen Blixen skrev først boken på engelsk med tittelen Out of Africa og oversatte den deretter selv til sitt danske morsmål.
Sydney Pollack instruerte i 1985 en filmatisering av boken under tittelen Mitt Afrika (eng. Out of Africa).
I dag er bokens hovedarena, farmen Karen Blixen eide og drev rett utenfor Nairobi i Kenya, et museum.
| Den afrikanske farm (eng. Out of Africa, dansk Den afrikanske Farm) er et memoarverk av den danske forfatteren Karen Blixen, utgitt den 6. oktober 1937 i Danmark under pseudonymet Isak Dinesen, samme år i England og i USA i 1938. Norsk oversettelse i 1948.Boken omhandler de 17 årene fra 1914 til 1931 hvor Karen Blixen drev en kaffefarm i Britisk Øst-Afrika, det nåværende Kenya. Den er samtidig en lyrisk meditasjon over hennes liv på kaffeplantasjen, såvel som en hyllest til noen av de menneskene som berørte hennes liv der. Boken er også et levende øyeblikksbilde av det afrikanske og koloniale liv i de siste årtiene av det britiske imperiet.
Karen Blixen skrev først boken på engelsk med tittelen Out of Africa og oversatte den deretter selv til sitt danske morsmål.
Sydney Pollack instruerte i 1985 en filmatisering av boken under tittelen Mitt Afrika (eng. Out of Africa).
I dag er bokens hovedarena, farmen Karen Blixen eide og drev rett utenfor Nairobi i Kenya, et museum.
== Referanser == | Den afrikanske farm (eng. Out of Africa, dansk Den afrikanske Farm) er et memoarverk av den danske forfatteren Karen Blixen, utgitt den 6. | 200,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Raymon_W%C3%BCssling | 2023-02-04 | Paul Raymon Wüssling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zürich', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Sveitsiske fotballdommere'] | Paul Raymon Wüssling, også nevnt som Paul Wyssling eller Raymond ev. Raimond Wyssling, (født 5. januar 1912, død 30. oktober 1970) var en fotballdommer fra Sveits. Han dømte flere internasjonale kamper på 1940- og 1950-tallet blant annet bronsefinalen under verdensmesterskapet i fotball i Sveits i 1954 mellom Østerrike og Ungarn. Han dømte også kamper under VM-turneringen i 1958, men var kanskje ikke helt på høyden i gruppespill-kampen mellom Skottland og Jugoslavia da han av skotsk presse ble betegnet som «verdens verste dommer». Kampen endte forøvrig 1-1.
| Paul Raymon Wüssling, også nevnt som Paul Wyssling eller Raymond ev. Raimond Wyssling, (født 5. januar 1912, død 30. oktober 1970) var en fotballdommer fra Sveits. Han dømte flere internasjonale kamper på 1940- og 1950-tallet blant annet bronsefinalen under verdensmesterskapet i fotball i Sveits i 1954 mellom Østerrike og Ungarn. Han dømte også kamper under VM-turneringen i 1958, men var kanskje ikke helt på høyden i gruppespill-kampen mellom Skottland og Jugoslavia da han av skotsk presse ble betegnet som «verdens verste dommer». Kampen endte forøvrig 1-1.
== Referanser == | Paul Raymon Wüssling, også nevnt som Paul Wyssling eller Raymond ev. Raimond Wyssling, (født 5. | 200,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokia_1011 | 2023-02-04 | Nokia 1011 | ['Kategori:1992 i Finland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 1992', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia'] | Nokia 1011 var den første masseproduserte GSM-telefonen. Nummeret kommer fra datoen som mobilen ble utgitt: 10. november 1992.
Den svarte telefonen målte 195 mm x 60 mm x 45 mm og hadde en antenne. Mobiltelefonen hadde plass til 99 nummere, men hadde ikke den karakteristiske ringetonen. Den ble først lansert i 1994.
Nokia 1011 ble utgitt helt til 1994.
| Nokia 1011 var den første masseproduserte GSM-telefonen. Nummeret kommer fra datoen som mobilen ble utgitt: 10. november 1992.
Den svarte telefonen målte 195 mm x 60 mm x 45 mm og hadde en antenne. Mobiltelefonen hadde plass til 99 nummere, men hadde ikke den karakteristiske ringetonen. Den ble først lansert i 1994.
Nokia 1011 ble utgitt helt til 1994.
== Eksterne lenker ==
reghardware.co.uk Arkivert 20120924094537 hos WebCite | Nokia 1011 var den første masseproduserte GSM-telefonen. Nummeret kommer fra datoen som mobilen ble utgitt: 10. | 200,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europeisk_malle | 2023-02-04 | Europeisk malle | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2016-02', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Europas ferskvannsfisker', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Maller', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Europeisk malle er en stor malle som lever i ferskvann i Øst- og Sentral-Europa. I Norge finnes den ikke, men Sverige har en liten bestand som er sterkt truet av utrydding.
| Europeisk malle er en stor malle som lever i ferskvann i Øst- og Sentral-Europa. I Norge finnes den ikke, men Sverige har en liten bestand som er sterkt truet av utrydding.
== Kjennetegn ==
Den europeiske mallen er Europas største ferskvannsfisk (stører lever en stor del av livet i saltvann, selv om de gyter i ferskvann). Det er usikkert hvor store de kan bli – både fordi fisk normalt vokser hele livet, og fordi de største gjerne er blitt det fordi de ikke har gått på redskap. De blir sjelden over 1,5 m og 100 kg, men kan bli betydelig større, selv om historier om maller på 5 m og mer ikke er verifisert. Et eksemplar på 2,67 m og 127 kg i Podeltaet er oppgitt som den største. Andre kilder er mindre beskjedne. Den største mallen som er tatt i Skandinavia ble tatt i Båven i Sverige, og var 3,6 m lang og veide 180 kg. Den største fanget på sportsfiskeutstyr veide 148 kg.Bortsett fra størrelsen, kan mallen minne om lake i kroppsformen. Den mangler skjell og er ofte flekkete på overflaten. Ryggfinnen er liten og inneholder bare fire eller fem finnestråler. I motsetning til de fleste andre maller har den ikke fettfinne. Hodet er bredt og flatt med bred munn og mange små tenner. På haken har den to lange og fire korte skjeggtråder som blir brukt som lukteorgan under søk etter føde.
== Utbredelse og levesteder ==
Europeisk malle finnes naturlig i Europa og Vest-Asia. I Europa har den en østlig utbredelse, men er satt ut mange steder i Vest-Europa. Den tåler strenge vintre med islagte vann, men må ha minst 20 °C i vannet for å gyte. I Norden finnes den i det sørøstlige Sverige, Danmark og lengst sør i Finland. I Skandinavia har den vært antatt å være en relikt etter en periode med varmere klima.Arten lever alene i stillestående vann – både innsjøer og stilleflytende elver (brasmeregionen) – på 0–30 m dybde. Den trives best på mudderbotn i grumsete, næringsrike sjøer, og er nattaktiv. Om dagen holder den seg i skyggen nede på botnen eller i skyggen av overgrodde elvebredder.
== Levesett ==
Europeisk malle er nattaktiv. Om dagen holder den seg i skyggen nede på botnen eller i skyggen av overgrodde elvebredder. Mallen er territorial og hevder revir.
Paringstida er fra mai til juli. Hannen bruker snuten til å grave ei grop som hunnen legger de 100 000–370 000 eggene sine i. Hannen befrukter dem og passer på dem i 2–4 dager før yngelen klekker ut. Disse må likevel greie seg selv helt fra starten.
=== Ernæring, vekst og utvikling ===
Mallen er kjent som en glupsk rovfisk. På jaktturene sine fanger voksne maller stort sett fisk, f.eks. brasme, men de kan også ta fugler og svømmende pattedyr (som vånd). I tillegg er krepsdyr og frosk vanlige innslag i kosten deres. De spiser gjerne åtsel. Kannibalisme forekommer. En fransk studie fra 2012 dokumenterte at de også kunne ta duer på stranden. I denne studien lyktes fuglefangsten i 28 % av tilfellene. Isotopanalyser av mageinnhold påviste en svært mangfoldig diett av landfugler. Dette ble antatt å være en tilpasning til et nytt miljø i den franske elven Tarn, da slike spisevaner ikke er kjent der mallene hører naturlig hjemme.Mallen vokser fort. Nyklekket yngel måler 7 mm, etter en måned 3–4 cm, og etter et år måler ungene ca. 20 cm. Fisken er kjønnsmoden etter 4–5 år og er da på 40–50 cm og ca. 2 kg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bent J. Muus og Preben Dahlstrøm 1967; norsk utgave ved Kjell W. Jensen: Europas ferskvannsfisk, s. 144–145. Gyldendal Norsk Forlag 1968.
Kjell W. Jensen (red.): Sportsfiskerens leksikon. ISBN. 9788257302146. Publisert. 1984. Utgiver. Kunnskapsforlaget.
(en) Europeisk malle – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Europeisk malle i Global Biodiversity Information Facility
(no) Europeisk malle hos Artsdatabanken
(sv) Europeisk malle hos Dyntaxa
(en) Europeisk malle hos Fauna Europaea
(en) Europeisk malle hos FishBase
(en) Europeisk malle hos ITIS
(en) Europeisk malle hos NCBI
(en) Kategori:Silurus glanis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Silurus glanis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Silurus glanis – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Silurus glanis Linnaeus, 1758 Wels catfish - FishBase | Europeisk malle er en stor malle som lever i ferskvann i Øst- og Sentral-Europa. I Norge finnes den ikke, men Sverige har en liten bestand som er sterkt truet av utrydding. | 200,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karel_van_der_Meer | 2023-02-04 | Karel van der Meer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. november', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballdommere', 'Kategori:Personer fra Haag', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Karel van der Meer var en fotballdommer fra Nederland. Han dømte en rekke internasjonale kamper på 1940- og 1950-tallet. Han dømte også «bronsefinalen» under VM i Brasil i 1950 mellom Spania og Sverige. Han dømte også kamper under de olympiske fotballturneringene i London i 1948 og Helsingfors i 1952.
| Karel van der Meer var en fotballdommer fra Nederland. Han dømte en rekke internasjonale kamper på 1940- og 1950-tallet. Han dømte også «bronsefinalen» under VM i Brasil i 1950 mellom Spania og Sverige. Han dømte også kamper under de olympiske fotballturneringene i London i 1948 og Helsingfors i 1952.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karel van der Meer – Transfermarkt (dommer)
(en) Karel van der Meer – WorldFootball.net (dommer)
(en) Karel van der Meer – Soccerway
(en) Karel van der Meer – EU-Football.info (dommer)
(en) Karel van der Meer – PlaymakerStats.com (dommer) | Karel van der Meer var en fotballdommer fra Nederland. Han dømte en rekke internasjonale kamper på 1940- og 1950-tallet. | 200,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthew_Allen | 2023-02-04 | Matthew Allen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for Sandefjord Fotball', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Omaha'] | Matthew Allen (født 26. august 1984) er en amerikansk målvakt som spilte for Sandefjord Fotball. Matthew Allen kom gratis fra Bryne FK etter sesongslutt 2008, og skrev under en toårskontrakt med Sandefjord Fotball. Han reiste imidlertid tilbake til USA etter en sesong i Sandefjord.
| Matthew Allen (født 26. august 1984) er en amerikansk målvakt som spilte for Sandefjord Fotball. Matthew Allen kom gratis fra Bryne FK etter sesongslutt 2008, og skrev under en toårskontrakt med Sandefjord Fotball. Han reiste imidlertid tilbake til USA etter en sesong i Sandefjord.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sandefjord Fotball.no – Spillerens profil
GoCreighton.com - Biografi Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. | | fødtsted = Omaha | 200,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstkritikk | 2023-02-04 | Kunstkritikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Estetikk', 'Kategori:Kunsthistorie'] | Kunstkritikk er diskusjon eller vurdering av kunstobjekter. Kunstkritikere kritiserer vanligvis kunst i en estetisk sammenheng, i henhold til en teori om det skjønne eller en politisk, samfunnsmessig og historisk kontekst. En kritikers mål er bestrebelsen å finne et rasjonelt grunnlag for å vurdere kunst. På norsk side har det blitt fremmet at kunstkritikkens mål er pedagogisk: å skape interesse for moderne kunst blant et bredest mulig lag i befolkningen
| Kunstkritikk er diskusjon eller vurdering av kunstobjekter. Kunstkritikere kritiserer vanligvis kunst i en estetisk sammenheng, i henhold til en teori om det skjønne eller en politisk, samfunnsmessig og historisk kontekst. En kritikers mål er bestrebelsen å finne et rasjonelt grunnlag for å vurdere kunst. På norsk side har det blitt fremmet at kunstkritikkens mål er pedagogisk: å skape interesse for moderne kunst blant et bredest mulig lag i befolkningen
== Historie ==
=== Kunstkritikkens opprinnelse ===
Kritikk av kunst er antagelig like gammel som kunsten i seg selv. Antikkens grekere var meget bevisst på sin kunst og skrev avhandlinger om egen og andres kunst, men kunstkritikk som sjanger har sin opprinnelse på 1700-tallet.
Den første forfatter som fikk en egen omdømme som en kunstkritiker på 1700-tallet var i Frankrike med Étienne La Font de Saint-Yenne (1688–1771) som skrev om utstillingene på Salon (Parissalongen) i Paris. Han skrev hovedsakelig for å underholde samtidig som han knyttet antimonarkistisk retorikk i sin prosa. Konseptet «salongmaleriet» ble utviklet etter etableringen i 1648, organisert av Académie royale de peinture et de sculpture (Det kongelige akademi for maleri og skulptur), som et årlig sted hvor det nyeste innen samtidskunsten ble utstilt og bedømt av publikum, og etterhvert av kritikere.
Avisen Mercure Galant (fra 1724 Mercure de France) var en fransk avis (eller riktigere lysningsblad med litterære bidrag) som ble etablert i 1672. Avisen kommenterte også kunstutstillingene i Parissalongen, og den første som er kreditert som den som fremmet kunstkritikk i moderne forstand er Denis Diderot (1713–1784) som i sine kommentarer underrettet om utstillingene i mer enn tyve år (fra 1759 til 1781). Hans skrifter var de første forsøk på å fange kunst i ord og i henhold til kunsthistorikeren Thomas E. Crow, «Når Diderot begynte med kunstkritikk var det i hælene på den første generasjon av profesjonelle skribenter som gjorde det til sitt foretak å komme med beskrivelser og bedømminger av samtidens maleri og skulptur. Etterspørselen etter slike kommentarer var et produkt av en tilsvarende ny institusjon av faste, frie offentlige utstillinger med den siste kunsten». Andre navn var Jean-Baptiste Dubos (1670–1742), en forløper for kunstkritikken med sine kritiske betraktninger om poesi og maleri. Senere også Étienne La Font de Saint-Yenne og engelske William Hazlitt (1778–1830).
=== Kunstkritikk på 1800-tallet ===
Etter revolusjonen i 1789 ble Musée du Louvre opprettet i 1793. I tillegg endret Akademiet reglene slik at Parissalongen for nå ble åpen for alle franske og utenlandske kunstnere, uten forskjellsbehandling.
Fra midten av århundret førte den politiske utvikling for økt pressefrihet og den tekniske utviklingen til at avisene også kunne trykke bilder. Parissalongen fikk også konkurranse fra andre utstillinger, blant annet De refusertes salong (Salon des refusés) i 1863. Industriens utvikling og økt handel førte til en økt fransk velstand som førte til at flere ønsket å framvise sin rikdom og status ved å kjøpe kunstverk. I dette interessemiljøet økte interessen for kunstvurdering og kunstkritikk.
Ved begynnelsen av århundret er det flere franske skribenter og forfattere som spedde på inntekten ved å få sine kunstkommentarer trykt. Tidsskriftet L'Artiste ble grunnlagt i 1831 og trykte Diderots kunstartikler på nytt, blant annet hans anmeldelser av Parissalongen for 1759 og 1763. At all kunstkritikk var profesjonell var likevel ikke tilfelle. Diderot nølte lenge før han våget å skrive kritisk ettersom det var et felt hvor middelmådigheten rådde. Så sent som i 1785 hevdet Charles Francois Viel-de-Saint-Maux (1745–1819) at kritikken var skrevet av lutfattige svindlere og bløffmakere som bare trengte en middag. Unge menn som hadde behov for et navn som skribent begynte gjerne som kunstkritikere. En av disse unge menn var Charles Baudelaire (1821–1867), som under pseudonymet «Baudelaire Dufaÿs» skrev helt i begynnelsen av sin litterære karriere en lengre vurdering av Parissalongen av 1845, så vel som for 1846. Baudelaire fikk stor oppmerksomhet for sin dristighet og mange av hans kritiske meninger var nye og kontroversielle i sin tid, blant annet hans strid med Eugène Delacroix og Gustave Courbet. Andre markante kritikere var Théophile Gautier, brødrene Jules og Edmond de Goncourt, Champfleury og Eugène Fromentin.
=== Tilfellet Manet ===
Da Édouard Manets maleri Olympia (1865), et portrett av en naken kurtisane, ble utstilt på Parissalongen utløste det en skandale for dets iøynefallende realisme som ble betraktet som vulgært. Andre kunstnere, blant annet Tizian hadde tidligere malt tilsvarende motiver. Problemet med Olympia var at det ikke var malt i opphøyd stil, men realistisk.
En tradisjonstro kunstkritiker skrev at «Manet har sunket til et nytt nivå i hans plan for erstatte våre tradisjonelle verdier. Hans heslige portrett av en avskyelig hore, skamløs og støtende for alle anstendige mennesker, er ikke akseptabelt.» En annen kritiker beskrev Olympia som «som et råttent lik oppstått fra de døde...» Myndighetene ble nødt til å plassere to væpnede vakter på hver side av maleriet for å beskytte det mot publikum, opphisset av både bildet som av kritikerne.Manet selv ønsket at publikum skulle anerkjenne hva han ønsket å gjøre og ble meget såret av raseriet som veltet mot ham. Baudelaire arbeidet derimot hardt for å støtte sin venn kunstneren. Ikke alle kunstkritikerne var fordømmende, Jean Ravenel skrev den 7. juni 1865 at «Salongens syndebukk, offeret for den parisiske lynsjegjeng. Enhver som passerer tar en stein og slynger den mot ham. Olympia er et vilt stykke spansk galskap som er et tusen ganger bedre enn de smakløsheter og tregheter som er vist så mange ganger på utstillingen. Bevæpnet opprør i borgerskapets leir: det er et glass av isvann i ansiktet på hver eneste besøkende når de ser den VAKRE kurtisane i full blomstring...»
=== Mot en moderne kunstkritikk ===
I løpet av 1800-tallet fant kunstkritikken sin moderne form med Émile Zola og Joris-Karl Huysmans, men det var ikke før sent på 1800-tallet at det ble journalister som spesialiserte seg på dette feltet. Spredningen og antallet kunstgallerier og tematiske utstillinger på museene støttet denne utviklingen.
Roger Fry og Clive Bell, medlemmer av Bloomsbury-gruppen, var kjente engelske kunstkritikere i mellomkrigstiden på 1900-tallet. Fry introduserte postimpresjonismen i England, og Bell var en av grunnleggerne til den formalistiske tilnærmingen til kunsten. Herbert Read var en forkjemper for moderne britiske kunstnere som Paul Nash, Ben Nicholson, Henry Moore og Barbara Hepworth.
I USA skapte Clement Greenberg et navn som en kunstkritiker med sitt essay Avant-Garde and Kitsch, første gang publisert i Partisan Review i 1939.
=== Etter den andre verdenskrig ===
Som med Baudelaire på 1800-tallet oppsto fenomenet «poet-som-kritiker» på nytt da den franske poeten Guillaume Apollinaire ble en forkjemper for kubisme. Senere skrev André Malraux, fransk forfatter og helt fra motstandsbevegelsen, omfattende om kunst, og interesserte seg for kunst langt utover Europas grenser. Hans overbevisning at avantgarden i Latin-Amerika lå meksikanske muralisme (Orozco, Rivera og Siqueiros) endret seg etter hans besøk i Buenos Aires i 1958. Etter å ha besøkt studioene til flere argentinske kunstnere i selskap med den unge direktøren for Museet for moderne kunst i Buenos Aires, Rafael Squirru, erklærte Malraux at den nye avantgarde befant seg i Argentinas nye kunstneriske bevegelser. Bemerkelsesverdig er det faktum at Squirru, en poet-kritiker som senere ble kulturdirektør i USA, var den siste som intervjuet den glemte Edward Hopper før dennes død, og skapte en fornyet interesse for kunstneren.På 1940-tallet var det ikke bare et begrenset antall gallerier, men også få kritikere som var villig til å følge avantgardismen i New York. Det var også en del billedkunstnere med en litterær bakgrunn, blant dem Robert Motherwell og Barnett Newman som også fungerte som kunstkritikere.
Selv om New York og den øvrige kunstverden på 1940-tallet ennå ikke hadde vennet seg til New Yorks avantgardismen, hadde de fleste av disse kunstnerne (som senere ble store navn) flere etablerte kritikere som støttet deres arbeid: Clement Greenberg fremmet Jackson Pollock, og fargefeltsmalere som Clyfford Still, Mark Rothko, Barnett Newman, Adolph Gottlieb og Hans Hofmann. Harold Rosenberg synes å ha foretrukket «aksjonsmalerne» (Action painting) som Willem de Kooning og Franz Kline. Thomas B. Hess, redaktør av Art News, fremmet Willem de Kooning.
Fremveksten av moderne kunst og samtidskunst bygget seg opp i den vanskelige dialogen mellom publikum, kunstnerne, galleriene og kunstkritikeren. Den konseptuelle kunsten på 1960-tallet nådde den kritiske grensen mellom tekst og kunst sin yttergrense. Nye kritikere opphøyde deres protesjée ved å fremme andre kunstnere som «disipler», eller å overse de som ikke tjente det mål som de fremmet. Et eksempel skjedde i 1958 «da Mark Tobey ble den første amerikanske maler siden Whistler (1895) som vant førsteprisen i Veneziabiennalen. New Yorks to ledende kunstmagasiner var ikke interessert. Det ene magasinet nevnte den historiske hendelsen kun i nyhetsdelen og det andre, Art News med redaktør Thomas B. Hess, ignorerte det helt. The New York Times og Life trykte kronikker».Pollocks verker polariserte kritikerne. Harold Rosenberg skrev om maleriets omforming til et eksistensielt drama i Pollocks bilder som «hva som havnet på lerretet var ikke et bilde, men en hendelse. Det store øyeblikket kom når det var besluttet å male «bare for å male». Bevegelsene på lerretet var en frihetsbevegelse fra verdier – politiske, estetiske, moralske».En av de mest uttalte kritikerne av abstrakt ekspresjonisme i samtiden var New York Times’ kunstkritiker John Canaday. Meyer Shapiro og Leo Steinberg var to betydningsfulle kunsthistorikere som i etterkrigstiden ga støtte til abstrakt ekspresjonisme. I løpet av 1960-tallet ga kunstkritikere som Michael Fried, Rosalind Krauss og Robert Hughes betydelig innsikt i denne kunstretningen.
=== Dagens kunstkritikk ===
Kunstkritikk i dag eksisterer ikke kun i den trykte media som aviser og kunstmagasiner, men også på TV og radio, og i museer og gallerier, og ikke minst på Internett. I Norge ble nettstedet Kunstkritikk.no opprettet høsten 2003 med utgangspunkt i et initiativ fra Norsk kritikerlag. Målet med nettstedet er å få mer kvalifisert kunstkritikk, rekruttere nye kritikere og bidra til en utvikling av det kunstkritiske språket.Mange kunstkritikere er også ansatt ved universiteter. Kunstkritikere setter også sammen utstillinger og er medvirkende i å skrive utstillingskataloger. Kunstkritikere har også deres egne organisasjoner, i Norge Norsk kritikerlag (medlemsorganisasjon for kritikere av kunst, litteratur, teater, musikk og dans), og internasjonalt en ikkestatlig, støttet av UNESCO (FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur) ved navnet International Association of Art Critics (AICA) og som har rundt 76 nasjonale seksjoner.
== Se også ==
Kategori:Norske kunstkritikere
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Art criticism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kunstkritikk.no
The Myth of Criticism in the 1980s av Howard Singerman i X-TRA : Contemporary Art Quarterly
Our critics' advice – The Guardians Adrian Searle gir råd til unge, kommende kunstkritikere | Kunstkritikk er diskusjon eller vurdering av kunstobjekter. Kunstkritikere kritiserer vanligvis kunst i en estetisk sammenheng, i henhold til en teori om det skjønne eller en politisk, samfunnsmessig og historisk kontekst. | 200,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2022 | 2023-02-04 | EM i fotball for kvinner 2022 | ['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i fotball for kvinner'] | EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
| EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
== Kvalifisering ==
47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder:
Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet.
Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet.
=== Kvalifiserte lag ===
== Dommere ==
19. april 2022 kunngjorde UEFA hvilke dommere som skulle dømme mesterskapet. 27. april ble den belgiske dommeren Ella De Vries tatt med som VAR assistent.
=== VAR ===
Ella De Vries
Chris Kavanagh
Guillermo Cuadra Fernández
José María Sánchez Martínez
Benoit Millot
Maïka Vanderstichel
Christian Dingert
Harm Osmers
Maurizio Mariani
Paolo Valeri
Dennis Higler
Pol van Boekel
Bartosz Frankowski
Tomasz Kwiatkowski
Luís Miguel Branco Godinho
Tiago Lopes Martins
=== Fjerdedommere ===
Ivana Projkovska
Lorraine Watson
== Arenaer ==
== Tropper ==
Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, kan de erstattes av en annen spiller.
== Gruppespillet ==
Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1).
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
== Sluttspillet ==
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2022 UEFA Women's Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 1997 ble arrangert mellom 17. september 1995 og 29. | 200,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albino_Carraro | 2023-02-04 | Albino Carraro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Italienske fotballdommere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Albino Carraro (født 4. april 1899, død 14. august 1964) var en fotballdommer fra Italia. Han ble fotballdommer i 1923 og dømte sin første Serie A-kamp 6. oktober 1929. Han dømte 106 kamper på 1920- og 1930-tallet, blant annet bronsefinalen under VM i Italia i 1934 mellom Tyskland og Østerrike. Albino Carraro ble sportsdirektør for Ambrosiana-Inter 16. mars 1936, og han var midlertidig trener for klubben sammen med Gyula Feldmann de siste seks kampene av 1936-sesongen.
| Albino Carraro (født 4. april 1899, død 14. august 1964) var en fotballdommer fra Italia. Han ble fotballdommer i 1923 og dømte sin første Serie A-kamp 6. oktober 1929. Han dømte 106 kamper på 1920- og 1930-tallet, blant annet bronsefinalen under VM i Italia i 1934 mellom Tyskland og Østerrike. Albino Carraro ble sportsdirektør for Ambrosiana-Inter 16. mars 1936, og han var midlertidig trener for klubben sammen med Gyula Feldmann de siste seks kampene av 1936-sesongen.
== Referanser == | | død = | 200,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lady_Snowblood | 2023-02-04 | Lady Snowblood | ['Kategori:Actionthrillere', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Exploitationfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1973', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Japanske actionfilmer', 'Kategori:Japanskspråklige filmer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | Lady Snowblood er en japansk film fra 1973 regissert av Toshiya Fujita. Hovedrollen blir spilt av Meiko Kaji. Den er basert på mangaen med samme navn, skrevet av Kazuo Koike og tegnet av Kazuo Kamimura. Mangaen følger historien til en snikmorder som søker hevn over bandittene som drepte hennes mor og morens ektemann.
En oppfølger kom året etter, og i 2001 ble den innspilt på nytt.
| Lady Snowblood er en japansk film fra 1973 regissert av Toshiya Fujita. Hovedrollen blir spilt av Meiko Kaji. Den er basert på mangaen med samme navn, skrevet av Kazuo Koike og tegnet av Kazuo Kamimura. Mangaen følger historien til en snikmorder som søker hevn over bandittene som drepte hennes mor og morens ektemann.
En oppfølger kom året etter, og i 2001 ble den innspilt på nytt.
== Handling ==
I 1874 føder en dødssyk kvinne ved navn Sayo en jente i fengsel. Barnet blir kalt for Yuki. Sayo betror til andre innsatte, som hjalp til med å levere babyen, hvordan hun ble voldtatt av kriminelle som drepte mannen hennes Tora og sønnen Shiro for ett år siden. Mens hun klarte å knivstikke deres leder Shokei Tokuichi når muligheten bød seg.
Men Sayo ble arrestert og fengslet på livstid. Hennes siste ord var at barnet skulle bli oppdratt for å gjennomføre hevn mot de tre gjenværende kriminelle. Flere år senere går barnet Yuki brutal trening i sverd-kamp under ledelse av Dōkai. Hun forsøker deretter å oppdage sannheten om morens voldtektsmenn..
== Karakterer ==
Meiko Kaji som Yuki Kashima, aka Lady Snowblood
Ko Nishimura som presten Dõkai
Toshio Kurosawa som Ryurei Ashio
Masaaki Daimon som Gõ Kashima
Miyoko Akaza som Sayo Kashima
Eiji Okada som Gishirõ Tsukamoto
== Eksterne lenker ==
(en) Lady Snowblood på Internet Movie Database
(sv) Lady Snowblood i Svensk Filmdatabas
(da) Lady Snowblood i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Lady Snowblood på Allociné
(nl) Lady Snowblood på MovieMeter
(en) Lady Snowblood på AllMovie
(en) Lady Snowblood på Turner Classic Movies
(en) Lady Snowblood på Rotten Tomatoes
(en) Lady Snowblood på Metacritic | Lady Snowblood er en japansk film fra 1973 regissert av Toshiya Fujita. Hovedrollen blir spilt av Meiko Kaji. | 200,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lov_og_rett_i_L.A. | 2023-02-04 | Lov og rett i L.A. | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Emmy-prisen for beste TV-program', 'Kategori:Rettsdramaserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA'] | Lov og rett i L.A. (originaltittel: L.A. Law) er en amerikansk dramaserie der handlinga var lagt til et større advokatkontor i Los Angeles. Serien gikk på TV-kanalen NBC fra 1986 til 1994. Hovedrollene ble spilt av Harry Hamlin, Susan Dey, Corbin Bernsen, Jimmy Smits, Jill Eikenberry, Alan Rachins, Michele Greene, Richard Dysart, Michael Tucker og Blair Underwood. Serien ble skapt av Steven Bochco og Terry Louise Fisher.
LA Law vant fire Emmy-priser og to Golden Globes i kategorien beste dramaserie. Den ble totalt tildelt fem Golden Globes, tolv Emmys og syv People's Choice Award.
Den ble sendt på NRK fra 1987 til 1992 og på TV 2 fra 1992 til 1996.
Serien ble i 2002 etterfulgt av TV-filmen L.A. Law: The Movie.
| Lov og rett i L.A. (originaltittel: L.A. Law) er en amerikansk dramaserie der handlinga var lagt til et større advokatkontor i Los Angeles. Serien gikk på TV-kanalen NBC fra 1986 til 1994. Hovedrollene ble spilt av Harry Hamlin, Susan Dey, Corbin Bernsen, Jimmy Smits, Jill Eikenberry, Alan Rachins, Michele Greene, Richard Dysart, Michael Tucker og Blair Underwood. Serien ble skapt av Steven Bochco og Terry Louise Fisher.
LA Law vant fire Emmy-priser og to Golden Globes i kategorien beste dramaserie. Den ble totalt tildelt fem Golden Globes, tolv Emmys og syv People's Choice Award.
Den ble sendt på NRK fra 1987 til 1992 og på TV 2 fra 1992 til 1996.
Serien ble i 2002 etterfulgt av TV-filmen L.A. Law: The Movie.
== Om serien ==
=== Priser ===
Skuespillere som ble tildelt Emmy-prisen for sin innsats i serien.
Larry Drake: For beste birolle: 1988 og 1989
Jimmy Smits: For beste birolle: 1990
Richard Dysart: For beste birolle: 1992Skuespillere som ble tildelt Golden Globe for sin innsats i serien.
Susan Dey: For beste kvinnelige skuespiller i TV-serie: 1988
Jill Eikenberry: For beste kvinnelige skuespiller i TV-serie: 1989
Amanda Donohoe: For beste kvinnelige birolle i TV-serie: 1992Komponist Mike Post vant i perioden 1987-92 fem BMI TV Music Award for sitt musikalske arbeid på serien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lov og rett i L.A. på Internet Movie Database
Åpningsvignett | Lov og rett i L.A. | 200,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meiko_Kaji | 2023-02-04 | Meiko Kaji | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Japanske sangere', 'Kategori:Japanske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tokyo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Meiko Kaji (japansk: 梶 芽衣子 – Kaji Meiko, født 24. mars 1947 i Chiyoda, Tokyo, Japan) er en japansk enka-sanger og skuespiller. Hennes egentlige navn er Ōta Masoko (japansk: 太田 雅子), mens Kaji Meiko (i vest som regel kalt Meiko Kaji) er hennes artistnavn.
Som skuespiller og sanger har Kaji flere ganger sunget i filmmusikken til filmer hun selv har spilt i. Dette var tilfelle med for eksempel Lady Snowblood (1973), en senere kultforklart film som sies å ha vært forbilde for Quentin Tarantinos Kill Bill-filmer.
Kaji fikk sitt gjennombrudd som skuespiller på begynnelsen av 1970-tallet med en serie fengselsfilmer, Joshū 701-go (japansk: 女囚７０１号). Hun har foruten sine filmroller også medvirket i et stort antall TV-serier.
To av hennes sanger finnes i Kill Bill-filmene: The flower of carnage i Volume 1 og Urami bushi i Volume 2.
| Meiko Kaji (japansk: 梶 芽衣子 – Kaji Meiko, født 24. mars 1947 i Chiyoda, Tokyo, Japan) er en japansk enka-sanger og skuespiller. Hennes egentlige navn er Ōta Masoko (japansk: 太田 雅子), mens Kaji Meiko (i vest som regel kalt Meiko Kaji) er hennes artistnavn.
Som skuespiller og sanger har Kaji flere ganger sunget i filmmusikken til filmer hun selv har spilt i. Dette var tilfelle med for eksempel Lady Snowblood (1973), en senere kultforklart film som sies å ha vært forbilde for Quentin Tarantinos Kill Bill-filmer.
Kaji fikk sitt gjennombrudd som skuespiller på begynnelsen av 1970-tallet med en serie fengselsfilmer, Joshū 701-go (japansk: 女囚７０１号). Hun har foruten sine filmroller også medvirket i et stort antall TV-serier.
To av hennes sanger finnes i Kill Bill-filmene: The flower of carnage i Volume 1 og Urami bushi i Volume 2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Meiko Kaji på Internet Movie Database
(fr) Meiko Kaji på Allociné
(en) Meiko Kaji på AllMovie
(en) Meiko Kaji hos Rotten Tomatoes
(en) Meiko Kaji hos The Movie Database | Meiko Kaji (japansk: 梶 芽衣子 – Kaji Meiko, født 24. mars 1947 i Chiyoda, Tokyo, Japan) er en japansk enka-sanger og skuespiller. | 200,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aline_Bonjour | 2023-02-04 | Aline Bonjour | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Lausanne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Aline Bonjour (født 5. januar 1985 i Lausanne) er en sveitsisk alpinist. Hun har spesialisert seg på disiplinene slalåm og storslalåm.
Under junior-VM 2003 ble hun nr. 9 i kombinasjonen. Etter at hun pådro seg en korsbåndskade i et utforrenn i januar 2004, måtte hun ta ett års pause fra konkurranser.
I januar 2006 debuterte hun i verdenscupen, og allerede i sitt andre renn i verdenscupen, slalåmrennet i Sierra Nevada 25. februar 2007, ble hun nummer sju i slalåm. En måned senere ble hun sveitsisk mester i slalåm og kombinasjonen.
| Aline Bonjour (født 5. januar 1985 i Lausanne) er en sveitsisk alpinist. Hun har spesialisert seg på disiplinene slalåm og storslalåm.
Under junior-VM 2003 ble hun nr. 9 i kombinasjonen. Etter at hun pådro seg en korsbåndskade i et utforrenn i januar 2004, måtte hun ta ett års pause fra konkurranser.
I januar 2006 debuterte hun i verdenscupen, og allerede i sitt andre renn i verdenscupen, slalåmrennet i Sierra Nevada 25. februar 2007, ble hun nummer sju i slalåm. En måned senere ble hun sveitsisk mester i slalåm og kombinasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aline Bonjour – FIS (alpint)
(en) Aline Bonjour – ski-db.com
Aline Bonjours hjemmeside | Aline Bonjour (født 5. januar 1985 i Lausanne) er en sveitsisk alpinist. | 200,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stigmata_(film) | 2023-02-04 | Stigmata (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1999', 'Kategori:Skrekkfilmer fra USA'] | Stigmata er en film fra 1999 regissert av Rupert Wainwright med Patricia Arquette og Gabriel Byrne i hovedrollene.
| Stigmata er en film fra 1999 regissert av Rupert Wainwright med Patricia Arquette og Gabriel Byrne i hovedrollene.
== Sammendrag ==
I den brasilianske landsbyen Belo Quinto undersøker Andrew Kiernan, en tidligere forsker og en jesuitt-prest som undersøker påståtte mirakler, en statue av Jomfru Maria som gråt blod i begravelsen til en prest ved navn Paulo Almeida, som tidligere skal ha opplevd stigmata. Samtidig som Andrew forsøker å samle bevis, stjeler en ung gutt en rosenkrans fra prestens hånd. Gutten selger den senere til en kvinne ved en markedsplass, som deretter sender rosenkransen til sin datter, Frankie Paige, bosatt i Pittsburgh. Kort tid senere blir Frankie angrepet av en usett styrke når hun tar ett bad, og får to dype sår på håndleddene.
Andrew intervjuer Frankie, i den tro at sårene hennes også kan være stigmata. Andrew forteller at Stigmata er når en dypt hengivne får de samme skadene de sårene Jesus fikk under korsfestelsen. Frankie begynner å undersøke på egen hånd hva årsaken til skadene hennes kan være. Hodet hennes begynner å blø, det tredje stigmata-såret som Jesus fikk på grunn av tornekransen. Skader dukker også opp på blant annet føttene hennes, og hun begynner å snakke på fremmede språk.
== Skuespillere ==
Patricia Arquette som Frankie Paige
Gabriel Byrne som presten Andrew Kiernan
Jonathan Pryce som kardinal Daniel Houseman
Nia Long som Donna Chadway
Rade Šerbedžija som Marion Petrocelli
Enrico Colantoni som prest Dario
Jack Donner som Paulo Alameida
Thomas Kopache som Durning
Dick Latessa som Gianni Delmonico
Portia de Rossi som Jennifer Kelliho
Patrick Muldoon som Steven
Ann Cusack som Dr. Reston
== Eksterne lenker ==
(en) Stigmata på Internet Movie Database
(no) Stigmata hos Filmfront
(sv) Stigmata i Svensk Filmdatabas
(da) Stigmata i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Stigmata på Allociné
(nl) Stigmata på MovieMeter
(en) Stigmata på AllMovie
(en) Stigmata på Turner Classic Movies
(en) Stigmata på Rotten Tomatoes
(en) Stigmata på Metacritic | Stigmata er en film fra 1999 regissert av Rupert Wainwright med Patricia Arquette og Gabriel Byrne i hovedrollene. | 200,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hempstead_(New_York) | 2023-02-04 | Hempstead (New York) | ['Kategori:Pekere'] | Hempstead (New York) kan være
Kommunen Town of Hempstead i delstaten New York i USA,
Tettstedet Hempstead (Town of Hempstead) i Town of Hempstead. | Hempstead (New York) kan være
Kommunen Town of Hempstead i delstaten New York i USA,
Tettstedet Hempstead (Town of Hempstead) i Town of Hempstead. | Hempstead (New York) kan være | 200,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raymond_Kopa | 2023-02-04 | Raymond Kopa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 3. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fotballspillere for Angers SCO', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere for Stade de Reims', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1954', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn', 'Kategori:Æreslegionen'] | Raymond Kopa, egentlig Kopaszewski, (født 31. oktober 1931 i Noeux-les-Mines i Pas-de-Calais, død 3. mars 2017 i Angers) var en fransk fotballspiller født av polske foreldre. Han var kjent for sin tid i Real Madrid som en allsidig spiller, men først og fremst som en målfarlig spiss. Han ble først kjent da han spilte for 1950-tallets store lag i Frankrike, Stade de Reims, der han sammen med blant andre Just Fontaine vant den franske ligaen to ganger og spilte i Europacupfinalen mot Real Madrid i 1956, som franskmennene tapte. Senere samme år ble han kjøpt av nettopp Real Madrid og det var her han ble et av de største navnene innen internasjonal fotball.
Suksessen fortsatte i Spania, der han var med å vinne den spanske ligaen to ganger i tillegg til Europacupen tre ganger, i 1957, 1958 og 1959, der han i finalen i 1959 møtte sin gamle klubb Stade de Reims. I 1959 flyttet han tilbake til Frankrike og Stade de Reims, der han var med på å vinne ytterligere to franske ligamesterskap.
Han ble i 1958 tildelt Gullballen som årets spiller i Europa, og under VM 1958 i Sverige ble han kåret til turneringens beste spiller.
| Raymond Kopa, egentlig Kopaszewski, (født 31. oktober 1931 i Noeux-les-Mines i Pas-de-Calais, død 3. mars 2017 i Angers) var en fransk fotballspiller født av polske foreldre. Han var kjent for sin tid i Real Madrid som en allsidig spiller, men først og fremst som en målfarlig spiss. Han ble først kjent da han spilte for 1950-tallets store lag i Frankrike, Stade de Reims, der han sammen med blant andre Just Fontaine vant den franske ligaen to ganger og spilte i Europacupfinalen mot Real Madrid i 1956, som franskmennene tapte. Senere samme år ble han kjøpt av nettopp Real Madrid og det var her han ble et av de største navnene innen internasjonal fotball.
Suksessen fortsatte i Spania, der han var med å vinne den spanske ligaen to ganger i tillegg til Europacupen tre ganger, i 1957, 1958 og 1959, der han i finalen i 1959 møtte sin gamle klubb Stade de Reims. I 1959 flyttet han tilbake til Frankrike og Stade de Reims, der han var med på å vinne ytterligere to franske ligamesterskap.
Han ble i 1958 tildelt Gullballen som årets spiller i Europa, og under VM 1958 i Sverige ble han kåret til turneringens beste spiller.
== Meritter ==
Fransk ligamester: 1953, 1955, 1960 og 1962 med Stade de Reims
Spansk ligamester: 1957 og 1958 med Real Madrid
Fransk andredivisjonsvinner: 1966 med Stade de Reims
Europacupvinner: 1957, 1958 og 1959 med Real Madrid
Latin Cup: 1953 med Stade de Reims og 1957 med Real Madrid
VM i fotball: Bronse i 1958 med Frankrike, valgt til turneringens beste spiller i 1958
Gullballen: 1958
Æreslegionen: 30. november 1970 (som første fotballspiller)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Raymond Kopa – Munzinger Sportsarchiv
(en) Raymond Kopa – FIFA
(en) Raymond Kopa – UEFA
(fr) Raymond Kopa – LÉquipe
(en) Raymond Kopa – Transfermarkt
(en) Raymond Kopa – national-football-teams.com
(en) Raymond Kopa – WorldFootball.net
(en) Raymond Kopa – FootballDatabase.eu
(en) Raymond Kopa – EU-Football.info
(en) Raymond Kopa – PlaymakerStats.com
Profil hos det franske fotballforbundet Arkivert 23. november 2006 hos Wayback Machine.
L'Équipe statistikk
FootballDatabase profil og statistikk | | landslagkamper1 = 45 | landslagmål1 = 18 | 200,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hu_Qinming | 2023-02-04 | Hu Qinming | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hu Qinming (død 1966) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av erkebispedømmet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958.
| Hu Qinming (død 1966) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av erkebispedømmet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958.
== «Patriotisk» biskop ==
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1964. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 9. oktober 1958 i Nanchang med den selv kinavalgte/ordinerte biskop Wang Qiwei av Baoding som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
Pave Pius XI (1857-1939) *1919
Biskop Joseph Cui Shouxun (1877-1953) *1933
Biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng (1894-1968) *1938
Biskop John Wang Qiwei (1921-1997) *1958
Biskop Hu Qinming (? - 1966)
== Referanser == | Hu Qinming (død 1966) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av erkebispedømmet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958. | 200,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huang_Shu | 2023-02-04 | Huang Shu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn'] | Huang Shu (død 1966) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Yujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958.
| Huang Shu (død 1966) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Yujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958.
== Liv og virke ==
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1964. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 9. oktober 1958 i Nanchang med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Wang Qiwei av Baoding som hovedkonsekrator.
Han døde etter alt å dømme i 1966.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
Pave Pius XI (1857-1939) *1919
Biskop Joseph Cui Shouxun (1877-1953) *1933
Biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng (1894-1968) *1938
Biskop John Wang Qiwei (1921-1997) *1958
Biskop Huang Shu
== Referanser == | Huang Shu (død 1966) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Yujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958. | 200,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chen_Duqing | 2023-02-04 | Chen Duqing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. august', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Chen Duqing (født 1909-, død 25. august 1990) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958.
| Chen Duqing (født 1909-, død 25. august 1990) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958.
== «Patriotisk» biskop ==
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1964. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 9. oktober 1958 i Nanchang med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop John Wang Qiwei av Baoding som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
Pave Pius XI (1857-1939) *1919
Biskop Joseph Cui Shouxun (1877-1953) *1933
Biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng (1894-1968) *1938
Biskop John Wang Qiwei (1921-1997) *1958
Biskop Chen Duqing (1909- 1990) 1958
== Referanser == | Chen Duqing (født 1909-, død 25. august 1990) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958. | 200,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estadio_Nacional_de_Chile | 2023-02-04 | Estadio Nacional de Chile | ['Kategori:33°S', 'Kategori:70°V', 'Kategori:Arenaer i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstadioner i Chile', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Santiago de Chile'] | Estadio Nacional Julio Martínez Prádanos (mest kjent som Estadio Nacional de Chile) er Chiles nasjonalstadion. Det befinner seg i området Ñuñoa i hovedstaden Santiago. Det er det største stadionanlegget i landet, og har etter renoveringen i 2009–2010 en offisiell kapasitet på 49 000 tilskuere. Det er en del av et større sports-kompleks som også inneholder tennisbaner, svømmebasseng og et moderne treningssenter.
Byggingen startet i februar 1937, og innvielsen fant sted den 3. desember 1938. Arkitekturen er basert på Olympiastadion i Berlin.
Stadionet ble beryktet etter at det i 1973 ved statskuppet ble brukt av Augusto Pinochet og hans junta til å «oppbevare» og torturere motstandere av kuppet og regimet. Av denne grunnen nektet Sovjetunionen å spille VM-kvalifiseringskamp i fotball her.Mest kjent er stadionet for verdensmesterskapet i fotball i 1962 da fem kamper, inkludert bronsefinalen og finalen ble spilt der. Det er også hjemmebanen til fotballklubben Universidad de Chile. Flere evenementer er blitt arrangert her, som for eksempel veldedighetsarrangementer, politiske møter og ikke minst konserter med blant annet store artister som David Bowie, Eric Clapton, Kiss, The Rolling Stones, Metallica, Michael Jackson, Paul McCartney, Madonna, Roger Waters, Guns N' Roses og U2 for å nevne noen.
| Estadio Nacional Julio Martínez Prádanos (mest kjent som Estadio Nacional de Chile) er Chiles nasjonalstadion. Det befinner seg i området Ñuñoa i hovedstaden Santiago. Det er det største stadionanlegget i landet, og har etter renoveringen i 2009–2010 en offisiell kapasitet på 49 000 tilskuere. Det er en del av et større sports-kompleks som også inneholder tennisbaner, svømmebasseng og et moderne treningssenter.
Byggingen startet i februar 1937, og innvielsen fant sted den 3. desember 1938. Arkitekturen er basert på Olympiastadion i Berlin.
Stadionet ble beryktet etter at det i 1973 ved statskuppet ble brukt av Augusto Pinochet og hans junta til å «oppbevare» og torturere motstandere av kuppet og regimet. Av denne grunnen nektet Sovjetunionen å spille VM-kvalifiseringskamp i fotball her.Mest kjent er stadionet for verdensmesterskapet i fotball i 1962 da fem kamper, inkludert bronsefinalen og finalen ble spilt der. Det er også hjemmebanen til fotballklubben Universidad de Chile. Flere evenementer er blitt arrangert her, som for eksempel veldedighetsarrangementer, politiske møter og ikke minst konserter med blant annet store artister som David Bowie, Eric Clapton, Kiss, The Rolling Stones, Metallica, Michael Jackson, Paul McCartney, Madonna, Roger Waters, Guns N' Roses og U2 for å nevne noen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Estadio Nacional de Chile – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Estadio Nacional de Chile – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Verdens fotballtempler-Chile
Comisión Nacional sobre Prisión Política y Tortura
National Commission on Political Prison and Tortures (Engelsk Google-oversettelse av ovennevnte artikkel) | Universidad de Chile | 200,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Xu_Zhenjiang | 2023-02-04 | Paul Xu Zhenjiang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Liaoning', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Xu Zhenjiang (eller Zu Zhenjiang og muligens Xu Jinjiang, død 22. juni 1984) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av erkebispedømmet Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina fra 1981 til sin død.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1964. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 24. juli 1981 i Beijing med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
Biskop Xu var også rektor for presteseminaret i Shenyang.
| Paul Xu Zhenjiang (eller Zu Zhenjiang og muligens Xu Jinjiang, død 22. juni 1984) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av erkebispedømmet Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina fra 1981 til sin død.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1964. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 24. juli 1981 i Beijing med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
Biskop Xu var også rektor for presteseminaret i Shenyang.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Paul Xu Zhenjiang
== Referanser == | Paul Xu Zhenjiang (eller Zu Zhenjiang og muligens Xu Jinjiang, død 22. juni 1984) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av erkebispedømmet Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina fra 1981 til sin død. | 200,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lawrence_Zhang_Wenbin | 2023-02-04 | Lawrence Zhang Wenbin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shaanxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lawrence Zhang Wenbin (født 30. mai 1915, død 24. desember 2002) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina fra 1981.
Han ble presteviet i 1943 og gjort til administrator av bispedømmet Weinan i 1952.
Etter fjorten år i fangeleirer siden begynnelsen av kulturrevolusjonen ble han politisk rehabilitert og løslatt i 1980.Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 24. juli 1981 i Beijing med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
Biskop Zhang ble i stand til å revitalisere bispedømmet, blant annet ved ordinasjon av 26 nye prester mellom 1988 og 1999.
| Lawrence Zhang Wenbin (født 30. mai 1915, død 24. desember 2002) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina fra 1981.
Han ble presteviet i 1943 og gjort til administrator av bispedømmet Weinan i 1952.
Etter fjorten år i fangeleirer siden begynnelsen av kulturrevolusjonen ble han politisk rehabilitert og løslatt i 1980.Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 24. juli 1981 i Beijing med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
Biskop Zhang ble i stand til å revitalisere bispedømmet, blant annet ved ordinasjon av 26 nye prester mellom 1988 og 1999.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Lawrence Zhang Wenbin (1915-2002) *1981
== Referanser == | Lawrence Zhang Wenbin (født 30. mai 1915, død 24. | 200,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthias_Ma_Longlin | 2023-02-04 | Matthias Ma Longlin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthias Ma Longlin (født 1918 i Shanghai i Kina, død 9. juni 1999) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina fra 1981.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 24. juli 1981 i Beijing med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
| Matthias Ma Longlin (født 1918 i Shanghai i Kina, død 9. juni 1999) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina fra 1981.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 24. juli 1981 i Beijing med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Matthias Ma Longlin (1917-1999) *1981
== Referanser == | Matthias Ma Longlin (født 1918 i Shanghai i Kina, død 9. juni 1999) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina fra 1981. | 200,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bermejo | 2023-02-04 | Bermejo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Argentina', 'Kategori:Elver i Bolivia'] | Bermejo er ei elv i Bolivia og Argentina. Den er 1450 km lang, og munner ut i elva Paraguay. Bermejo har flere navn underveis, blant annet på indianske språk. På wichí kalles den Teuco, og på guaraní Ypitá.
Elva har utspring i fjellkjeden Sierra de Santa Victoria i Bolivia, nær Tarija, noen få kilometer sørøst for Chaguaya i Bolivia, og ikke langt fra La Quiaca i provinsen Jujuy i Argentina. Den renner i en hovedsakelig sørøstlig retning. De største sideelvene er Lipeo i det øvre løpet, og lengre nedstrøms Grande de Tarija, Uriya og San Francisco.
Bermejo er ikke seilbar for skipstrafikk. På slutten av 1800-tallet ble det gjort flere forsøk på å åpne opp elva for kommersiell båttrafikk, men alle slo feil, hovedsakelig på grunn av at elva er grunn og fører med seg enorme mengder sedimenter. Nær Steinbukkens vendekrets deler elva seg i to. Den mindre Bermejito i sør, og den nordlige greinen som kalles Teuco. Etter at den forlater provinsen Salta danner Teuco (eller Bermejo Nuevo som den også kalles) grensen mellom provinsene Chaco og Formosa.
Den sørlige greinen (Bermejito) er ei svingete og noen ganger tørr elv, som krysser Chaco nær jungelen El Impenetrable (den ugjennomtrengelige). Ved breddene av denne elva kan man fremdeles se ruinene av de tidligere byene Concepcion del Bermejo, San Bernardo de Vértiz og La Cangayé.
Teuco og Bermejito løper senere sammen igjen, og løper til slutt ut i elva Paraguay ved byen Pilar i Paraguay. | Bermejo er ei elv i Bolivia og Argentina. Den er 1450 km lang, og munner ut i elva Paraguay. Bermejo har flere navn underveis, blant annet på indianske språk. På wichí kalles den Teuco, og på guaraní Ypitá.
Elva har utspring i fjellkjeden Sierra de Santa Victoria i Bolivia, nær Tarija, noen få kilometer sørøst for Chaguaya i Bolivia, og ikke langt fra La Quiaca i provinsen Jujuy i Argentina. Den renner i en hovedsakelig sørøstlig retning. De største sideelvene er Lipeo i det øvre løpet, og lengre nedstrøms Grande de Tarija, Uriya og San Francisco.
Bermejo er ikke seilbar for skipstrafikk. På slutten av 1800-tallet ble det gjort flere forsøk på å åpne opp elva for kommersiell båttrafikk, men alle slo feil, hovedsakelig på grunn av at elva er grunn og fører med seg enorme mengder sedimenter. Nær Steinbukkens vendekrets deler elva seg i to. Den mindre Bermejito i sør, og den nordlige greinen som kalles Teuco. Etter at den forlater provinsen Salta danner Teuco (eller Bermejo Nuevo som den også kalles) grensen mellom provinsene Chaco og Formosa.
Den sørlige greinen (Bermejito) er ei svingete og noen ganger tørr elv, som krysser Chaco nær jungelen El Impenetrable (den ugjennomtrengelige). Ved breddene av denne elva kan man fremdeles se ruinene av de tidligere byene Concepcion del Bermejo, San Bernardo de Vértiz og La Cangayé.
Teuco og Bermejito løper senere sammen igjen, og løper til slutt ut i elva Paraguay ved byen Pilar i Paraguay. | Bermejo er ei elv i Bolivia og Argentina. Den er 1450 km lang, og munner ut i elva Paraguay. | 200,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Paul_Li_Panshi | 2023-02-04 | Peter Paul Li Panshi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guangdong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Paul Li Panshi (født 12. juni 1911 i provinsen Guangdong i Kina, død 4. januar 2007 i Zhongshan i Guangdong) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Jiangmen i Guangdong i Folkerepublikken Kina fra 1981.
Han begynte på presteseminaret i Macao og ble presteviet i juli 1944. Deretter begynte han sitt prestevirke i Zhongshan.
Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina livnærte han seg av banandyrking og kaninoppdrett, men han fortsatte å forkynne i området.
Under kulturrevolusjonen (1966–76) ble han sendt til sin hjemby for å være landarbeider der. Etter at religiøs virksomhet kunne gjenopptas mot slutten av 1970-årene vendte han tilbake til Zhongshan.
Han ble blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 27. september 1981 i Guangzhou med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
Han virket som biskop av Jiangmen frem til sin død.
| Peter Paul Li Panshi (født 12. juni 1911 i provinsen Guangdong i Kina, død 4. januar 2007 i Zhongshan i Guangdong) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Jiangmen i Guangdong i Folkerepublikken Kina fra 1981.
Han begynte på presteseminaret i Macao og ble presteviet i juli 1944. Deretter begynte han sitt prestevirke i Zhongshan.
Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina livnærte han seg av banandyrking og kaninoppdrett, men han fortsatte å forkynne i området.
Under kulturrevolusjonen (1966–76) ble han sendt til sin hjemby for å være landarbeider der. Etter at religiøs virksomhet kunne gjenopptas mot slutten av 1970-årene vendte han tilbake til Zhongshan.
Han ble blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 27. september 1981 i Guangzhou med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
Han virket som biskop av Jiangmen frem til sin død.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Peter Paul Li Panshi (1911-2007) *1981
== Referanser == | Peter Paul Li Panshi (født 12. juni 1911 i provinsen Guangdong i Kina, død 4. | 200,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roch_Liu_Dianchi | 2023-02-04 | Roch Liu Dianchi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Roch Liu Dianchi eller Li Dianxi (død 4. april 1985) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop i av Jilin i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt i Jilin 10. oktober 1982 med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
| Roch Liu Dianchi eller Li Dianxi (død 4. april 1985) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop i av Jilin i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt i Jilin 10. oktober 1982 med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Roch Liu Dianchi
== Referanser == | Roch Liu Dianchi eller Li Dianxi (død 4. april 1985) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop i av Jilin i Folkerepublikken Kina. | 200,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Li_Xuesong | 2023-02-04 | John Li Xuesong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 20. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jilin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Li Xuesong (født 1904 i Jilin i Kina, død 20. mai 1994) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
| John Li Xuesong (født 1904 i Jilin i Kina, død 20. mai 1994) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
Han ble presteviet i 1936.
Han er blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 22. september 1985 med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop John Li Xuesong (1904-1994) *1985
== Referanser == | John Li Xuesong (født 1904 i Jilin i Kina, død 20. mai 1994) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. | 200,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Xuesong | 2023-02-04 | Li Xuesong | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Li Xuesong er navnet til flere personer:
John Li Xuesong (,1904–1994), kinesisk katolsk biskop
Li Xuesong (skøyteløper) (李雪松, 1979−), kinesisk skøyteløper | Li Xuesong er navnet til flere personer:
John Li Xuesong (,1904–1994), kinesisk katolsk biskop
Li Xuesong (skøyteløper) (李雪松, 1979−), kinesisk skøyteløper | Li Xuesong er navnet til flere personer: | 200,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qingshanhu | 2023-02-04 | Qingshanhu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Qingshanhu (kinesisk: 青山湖区; pinyin: Qīngshānhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 2008 ca. 670 000 innbyggere.
| Qingshanhu (kinesisk: 青山湖区; pinyin: Qīngshānhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 2008 ca. 670 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side | Qingshanhu (kinesisk: 青山湖区; pinyin: Qīngshānhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 2008 ca. | 200,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guixi | 2023-02-04 | Guixi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangxi'] | Guixi (kinesisk: 贵溪; pinyin: Guìxī) er et byfylke i byprefekturet Yingtan i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
Byfylket hadde 539 291 innbyggere i 1999.
| Guixi (kinesisk: 贵溪; pinyin: Guìxī) er et byfylke i byprefekturet Yingtan i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
Byfylket hadde 539 291 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Xianshui-klippegravstedet (Xianshui yanya muqun, 仙水岩崖墓群; engelsk: Hanging coffins on the cliffside of the Fairy-Water Rocks) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side Arkivert 8. mars 2020 hos Wayback Machine.
Xianshui Suspend coffins graveyard Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine.
Xianshui yanya muqun
The Hanging Coffin
The mystery of hanging coffins | Guixi (kinesisk: 贵溪; pinyin: Guìxī) er et byfylke i byprefekturet Yingtan i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. | 200,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nankang | 2023-02-04 | Nankang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangxi'] | Nankang (kinesisk: 南康; pinyin: Nánkāng) er et byfylke i byprefekturet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 754 358 innbyggere i 1999.
| Nankang (kinesisk: 南康; pinyin: Nánkāng) er et byfylke i byprefekturet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 754 358 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen.
=== Vei ===
Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side
Fotos fra Panoramio | Nankang (kinesisk: 南康; pinyin: Nánkāng) er et byfylke i byprefekturet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. | 200,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuhong_(Shenyang) | 2023-02-04 | Yuhong (Shenyang) | ['Kategori:123°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Shenyang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Yuhong (kinesisk: 于洪区; pinyin: Yúhóng Qū) er et distrikt i den subprovinsielle by Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 774 km² og teller 350 000 innbyggere (2004).
| Yuhong (kinesisk: 于洪区; pinyin: Yúhóng Qū) er et distrikt i den subprovinsielle by Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 774 km² og teller 350 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Yingbin Lu (迎宾路街道), Shenliao Lu (沈辽路街道), Lingxi (陵西街道), Beita (北塔街道), Yuhong (于洪街道), Yangshi (杨士街道), Beiling (北陵街道), Lingdong (陵东街道), Shaling (沙岭街道)Storkommuner:
Masanjia (马三家镇), Pingluo (平罗镇), Dapan (大潘镇), Zhaijia (翟家镇), Zaohua (造化镇), Zhangyizhan (彰驿站镇), Gaohua (高花镇)Kommuner:
Lingdong (陵东乡), Guanghui (光辉乡), Daqing for det sino-koreanske vennskap (大青中朝友谊乡), Daxing for koreanerne (大兴朝鲜族乡)
== Referanser == | Yuhong (kinesisk: 于洪区; pinyin: Yúhóng Qū) er et distrikt i den subprovinsielle by Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. | 200,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/City_of_Evil | 2023-02-04 | City of Evil | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Avenged Sevenfold-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005'] | City of Evil er Avenged Sevenfolds tredje plate, og det var etter denne platen gruppen virkelig gjorde suksess. Den ble utgitt 7. juni 2005. De sier selv at dette skal være en reise fra metalcorestilen som de hadde på de to første albumene. Dette er det første albumet hvor M. Shadows kuttet ut all skrikingen. Han fortalte til pressen at på Waking the Fallen ville halve CD-en være skriking, andre halvparten synging, og på dette albumet «City of Evil» ville all skrikingen være borte.
| City of Evil er Avenged Sevenfolds tredje plate, og det var etter denne platen gruppen virkelig gjorde suksess. Den ble utgitt 7. juni 2005. De sier selv at dette skal være en reise fra metalcorestilen som de hadde på de to første albumene. Dette er det første albumet hvor M. Shadows kuttet ut all skrikingen. Han fortalte til pressen at på Waking the Fallen ville halve CD-en være skriking, andre halvparten synging, og på dette albumet «City of Evil» ville all skrikingen være borte.
== Sporliste ==
«Beast and the Harlot» – 5:41
«Burn It Down» – 4:59
«Blinded in Chains» – 6:35
«Bat Country» – 5:13
«Trashed and Scattered» – 5:53
«Seize the Day» – 5:33
«Sidewinder» – 7:02
«The Wicked End» – 7:11
«Strength of the World» – 9:15
«Betrayed» – 6:48
«M.I.A.» – 8:46
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) City of Evil på Discogs
(en) City of Evil på MusicBrainz
(en) City of Evil på Spotify
(en) City of Evil på AllMusic | lenke | 200,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konvergenskriterier | 2023-02-04 | Konvergenskriterier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Euro'] | Konvergenskriterier er vilkår et medlemsland i Den europeiske union (EU) må oppfylle for å bli med i Den økonomiske og monetære union og innføre euro som valuta.
For å få bli med i valutaunionen og innføre euro må et EU-land i oppfylle visse økonomiske og rettslige krav. Kravene kalles konvergenskriterier og innebærer:
1) Stabile priser
Inflasjonen får ikke være mer enn 1,5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de tre medlemslandene som har best prisstabilitet, dvs. lavest inflasjon.2) Stabil vekslingskurs
Den nasjonale valutaen skal ha deltatt i vekslingssamarbeidet ERM2 i to år før inntreden i valutaunionen.3) Sunne statsfinanser
Den offentlige gjelden får ikke overstige 60 prosent av BNP og underskuddet i statsbudsjettet får ikke være større enn 3 prosent av BNP.4) Lave renter
Den 5-årige obligasjonsrenten får ikke være mer enn 2 prosentpoeng høyere enn i de tre medlemsland som har lavest inflasjon.5) Lover
Den nasjonale lovgivningen i et land, inkludert loven for sentralbanken, skal være forenlig med traktaten og statutten for det europeiske sentralbanksystemet, ECBS-statutten.
| Konvergenskriterier er vilkår et medlemsland i Den europeiske union (EU) må oppfylle for å bli med i Den økonomiske og monetære union og innføre euro som valuta.
For å få bli med i valutaunionen og innføre euro må et EU-land i oppfylle visse økonomiske og rettslige krav. Kravene kalles konvergenskriterier og innebærer:
1) Stabile priser
Inflasjonen får ikke være mer enn 1,5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de tre medlemslandene som har best prisstabilitet, dvs. lavest inflasjon.2) Stabil vekslingskurs
Den nasjonale valutaen skal ha deltatt i vekslingssamarbeidet ERM2 i to år før inntreden i valutaunionen.3) Sunne statsfinanser
Den offentlige gjelden får ikke overstige 60 prosent av BNP og underskuddet i statsbudsjettet får ikke være større enn 3 prosent av BNP.4) Lave renter
Den 5-årige obligasjonsrenten får ikke være mer enn 2 prosentpoeng høyere enn i de tre medlemsland som har lavest inflasjon.5) Lover
Den nasjonale lovgivningen i et land, inkludert loven for sentralbanken, skal være forenlig med traktaten og statutten for det europeiske sentralbanksystemet, ECBS-statutten.
== Eksterne lenker ==
Konvergensrapporter
Den europeiske sentralbanken: Konvergensrapporter | Konvergenskriterier er vilkår et medlemsland i Den europeiske union (EU) må oppfylle for å bli med i Den økonomiske og monetære union og innføre euro som valuta. | 200,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yangbi_Yi | 2023-02-04 | Yangbi Yi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome fylker i Yunnan'] | Yangbi Yi (kinesisk: 漾濞彝族自治县; pinyin: Yàngbì yízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i byprefekturet Dali i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 97 807 innbyggere i 1999.
| Yangbi Yi (kinesisk: 漾濞彝族自治县; pinyin: Yàngbì yízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i byprefekturet Dali i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 97 807 innbyggere i 1999.
== Administrative enheter ==
Storkommuner:
Cangshanxi (苍山西镇), Maidi (脉地镇), Pingpo (平坡镇),Kommuner:
Shuangjian (双涧乡), Fuheng (富恒乡), Taiping (太平乡), Shunbi (顺濞乡), Wachang (瓦厂乡), Longtan (龙潭乡), Jijie (鸡街乡).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider | Yangbi Yi (kinesisk: 漾濞彝族自治县; pinyin: Yàngbì yízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i byprefekturet Dali i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. | 200,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhangjiagang | 2023-02-04 | Zhangjiagang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangsu', 'Kategori:Suzhou'] | Zhangjiagang (kinesisk: 张家港; pinyin: Zhāngjiāgǎng) er et byfylke i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 854 137 innbyggere i 1999.
| Zhangjiagang (kinesisk: 张家港; pinyin: Zhāngjiāgǎng) er et byfylke i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 854 137 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside | Zhangjiagang (kinesisk: 张家港; pinyin: Zhāngjiāgǎng) er et byfylke i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 200,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaiping_(Jiangmen) | 2023-02-04 | Kaiping (Jiangmen) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Guangdong'] | Kaiping (kinesisk: 开平; pinyin: Kāipíng, kantonesisk: Hoi1 Ping4; Kaipingdialekt (Yale-romanisering): Hoi3 Pen6) eller Hoi Ping, er et byfylke i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 680 488 innbyggere i 1999.
| Kaiping (kinesisk: 开平; pinyin: Kāipíng, kantonesisk: Hoi1 Ping4; Kaipingdialekt (Yale-romanisering): Hoi3 Pen6) eller Hoi Ping, er et byfylke i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 680 488 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Området er kjent for sine særegne tårn, kalt diaolou. De er oppført på UNESCOs liste over verdensarven.
== Administrative enheter ==
Kaiping består av tre subdistrikter og 13 storkommuner:
Subdistriktet Changsha (長沙街道 / 长沙街道);
Subdistriktet Sanbu (三埠街道);
Subdistriktet Shagang (沙岡街道 / 沙冈街道);
Storkommunen Yueshan (月山鎮 / 月山镇);
Storkommunen Shuikou (水口鎮 / 水口镇);
Storkommunen Chishui (赤水鎮 / 赤水镇);
Storkommunen Jinji (金雞鎮 / 金鸡镇);
Storkommunen Xiangang (蜆岡鎮 / 蚬冈镇);
Storkommunen Baihe (百合鎮 / 百合镇);
Storkommunen Chikan (赤崁鎮 / 赤坎镇);
Storkommunen Tangkou (塘口鎮 / 塘口镇);
Storkommunen Dasha (大沙鎮 / 大沙镇);
Storkommunen Magang (馬岡鎮 / 马冈镇);
Storkommunen Longsheng (龍勝鎮 / 龙胜镇);
Storkommunen Cangcheng (蒼城鎮 / 苍城镇);
Storkommunen Shatang (沙塘鎮 / 沙塘镇).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 325 (Guangnan-veien) løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side
Kaiping City (News Guangdong)
Les diaolous de Kaiping (Centre d'Études Français sur la Chine contemporaine)
Fotos av Kaiping på Panoramio | thumb|240px|Diaoulou i Kaiping | 200,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shulan | 2023-02-04 | Shulan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Shulan (kinesisk: 舒兰; pinyin: Shūlán) er et byfylke i byprefekturet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 670 279 innbyggere i 1999.
| Shulan (kinesisk: 舒兰; pinyin: Shūlán) er et byfylke i byprefekturet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 670 279 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Familiegravene til Wanyan Xiyin-klanen (Wanyan Xiyin jiazu mudi, 完颜希尹家族墓地) ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmesider | Shulan (kinesisk: 舒兰; pinyin: Shūlán) er et byfylke i byprefekturet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. | 200,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albania | 2023-02-04 | Albania | ['Kategori:Albania', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1912'] | Albania, offisielt Republikken Albania, er et middelhavsland på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa. Det grenser til Kosovo i nordøst, Montenegro i nordvest, Nord-Makedonia i øst, Hellas i sør, Adriaterhavet i vest og Det joniske hav i sørvest. Albania ligger mindre enn 72 km fra Italia, via Otrantostredet, som er forbindelsen mellom Adriaterhavet og Det joniske hav. Albania er en sekulær stat.
Albania er medlem av FN, NATO, OSSE, Europarådet, WTO, OIF, Organisasjonen for islamsk samarbeid, og er en av grunnleggerne av Unionen for Middelhavet. Det har vært åpnet opp for EU-søknader for Albania siden januar 2003, og landet søkte formelt om EU-medlemskap 28. april 2009.Det området dagens Albania dekker, var tidligere en del av de romerske provinsene Dalmatia (det sørlige Illyricum), Makedonia (og da særlig området Epirus Nova), og Moesia. Den moderne republikken Albania oppnådde uavhengighet etter Det osmanske rikes kollaps i Europa, etterfulgt av Balkankrigene. Albania var fyrstedømme, republikk og kongerike, før det i 1939, som en del av andre verdenskrig, ble invadert av Italia, som var under fascistisk styre, og igjen i 1943 av det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1946 ble landet en såkalt folkerepublikk, et styresett etablert og ledet av Enver Hoxha og Arbeidets parti. I 1991 ble landets kommunistiske styresett avviklet, og Republikken Albania ble etablert.
Albania er det fattigste landet i Europa. Mer enn 20 prosent av albanske familier lever under det offisielle fattigdomsnivået.
| Albania, offisielt Republikken Albania, er et middelhavsland på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa. Det grenser til Kosovo i nordøst, Montenegro i nordvest, Nord-Makedonia i øst, Hellas i sør, Adriaterhavet i vest og Det joniske hav i sørvest. Albania ligger mindre enn 72 km fra Italia, via Otrantostredet, som er forbindelsen mellom Adriaterhavet og Det joniske hav. Albania er en sekulær stat.
Albania er medlem av FN, NATO, OSSE, Europarådet, WTO, OIF, Organisasjonen for islamsk samarbeid, og er en av grunnleggerne av Unionen for Middelhavet. Det har vært åpnet opp for EU-søknader for Albania siden januar 2003, og landet søkte formelt om EU-medlemskap 28. april 2009.Det området dagens Albania dekker, var tidligere en del av de romerske provinsene Dalmatia (det sørlige Illyricum), Makedonia (og da særlig området Epirus Nova), og Moesia. Den moderne republikken Albania oppnådde uavhengighet etter Det osmanske rikes kollaps i Europa, etterfulgt av Balkankrigene. Albania var fyrstedømme, republikk og kongerike, før det i 1939, som en del av andre verdenskrig, ble invadert av Italia, som var under fascistisk styre, og igjen i 1943 av det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1946 ble landet en såkalt folkerepublikk, et styresett etablert og ledet av Enver Hoxha og Arbeidets parti. I 1991 ble landets kommunistiske styresett avviklet, og Republikken Albania ble etablert.
Albania er det fattigste landet i Europa. Mer enn 20 prosent av albanske familier lever under det offisielle fattigdomsnivået.
== Naturgeografi ==
Albania har både kupert fjellandskap og sletteland. De dinariske alper strekker seg fra nord av Balkan og ned til Nord-Albania der De fordømte fjellene ligger. I sør ligger fjellandskapet Pindos som skiller Albania topografisk fra Hellas. Mye av fjellandskapet er relativt utilgjengelig og er delvis ubebodd. Albanias sentrale myndighet hadde ikke legitim eller de facto makt over de indre fjellområdene før 1945 da tradisjonelle stammehøvdinger regjerte i området. Blodhevn og giftemål for jenter under 15 år var vanlig.Korab i distriktet Dibër på 2 764 m er landets høyeste fjell. Utover mot kysten går fjellene over i sletteland. Mye er gammelt sumpland som for en eller to generasjoner siden var infisert av malaria, men disse områdene er nå drenert og stort sett flatt jordbrukslandskap. I disse flatere områdene bor også majoriteten av den albanske befolkningen blant annet i hovedstaden Tirana og havnebyen Durrës. Andre store byer, noen av dem inne i landet og i områder med mer blandet terreng, er Elbasan, Shkodër, Vlorë og Korçë.
Landet har et temperert klima med kalde vintre og varme somre.
== Demografi ==
Demografisk er landet svært homogent (98,8 %) er albanere. Landet har små minoriteter av grekere, makedonere, montenegrinere og rom (sigøynere). Språket er albansk, gresk blir benyttet av 0,5 % av befolkningen. I Kosovo er det også et flertall av kosovoalbanere.
Før de albanske områdene ble erobret av osmanene var albanerne romersk-katolske eller ortodokse kristne. Flertallet av albanerne ble omvendt til islam, mens et mindretall holdt fast ved kristendommen. Det finnes ingen oppdatert statistikk over religionstilhørighet, men før andre verdenskrig var ca. 70 % muslimer, 20 % ortodokse kristne, og 10 % romersk-katolske. Religion var forbudt i Albania fra slutten av 1960-årene fram til folkerepublikkens sammenbrudd. Ifølge CIA World Factbook (2007) er islam fortsatt den dominerende religionen i Albania med 45-55 % er muslimer.
En stor albansk minoritet fins også i Nord-Makedonia, og større eller mindre minoriteter i alle nabostater: Montenegro, Serbia og Hellas. For 200 år siden var mye av området rundt Akropolis i sentrale Athen albansktalende, og det fins fortsatt landsbyer som bruker albansk nær Athen. Det finnes albansktalende landsbyer i Tyrkia og tradisjonelle innslag av albanere i flere andre land i området. Italia har en minoritet med sin egen versjon av albansk, Arberësh, som stammer fra 300 000 albanere som kom på 1400-tallet og 1500-tallet. De første kom som leiesoldater til italienske allierte av Gjergj Kastriot Skanderbeg, senere fulgte andre som flyktninger da Skanderbegs albanske rike brøt sammen mot tyrkerne.
=== Religion ===
Det finnes ingen offisiell statistikk over religiøs tilknytning i Albania. The World Factbook har gitt en spredning av 56,7 prosent muslimer, 6,8 prosent ortodokse kristne og 10 prosent katolikker. Amerikanske Pew Research Center har gjort en demografisk undersøkelse som ble utgitt i 2009 og som beregner antallet muslimer i Albania til 79.9 prosent. Denne beregningen står i opposisjon til World Christian Encyclopedia som har beregnet antallet løselig til 38 prosent muslimer, og 36 prosent til kristne.Albanere dukker første gang opp i historiske nedtegnelser i bysantinske kilder på slutten av 1000-tallet. Ved dette tidspunkt er landet kristnet. Kristendommen ble senere overmannet av islam. Den første dokumenterte albanske protestant var Said Toptani som etter å ha reist rundt i Europa slo seg ned i Tirana i 1853 og preket sin religion. Han ble arrestert og fengslet av de muslimske myndighetene i 1864.
Etter uavhengigheten i 1912 fra Det osmanske rike fulgte de påfølgende albanske republikanske, monarkiske og til sist kommunistiske styrene en systematisk politikk som skilte religion fra statlige og offisielle funksjoner og kulturlivet. Albania hadde aldri en offisiell statsreligion verken som republikk eller monarki. På 1900-tallet ble presteskapet under alle trosformer svekket, og til sist fjernet i løpet 1940- og 1950-årene under den statlige politikken med fjerne all organisert religion.
Kommunistregimet som tok kontrollen med Albania etter den andre verdenskrig forfulgte og undertrykte alle religiøs praksiser og institusjoner. Til sist forbød regimet all religion i den grad at Albania ble offisielt erklært som verdens første ateistiske stat. Religionsfrihet kom tilbake ved regimeskiftet i 1992. Den albanske muslimske befolkningen er funnet over hele landet, men ortodokse kristne er konsentrert sør i landet og katolikker i nord. I henhold til det amerikanske utenriksdepartementet er graden av deltagelse i religiøse tjenester beregnet til mellom 25 og 40 prosent.
== Historie ==
Den vanligste oppfatningen av albanerne er at de nedstammer fra antikkens illyrere. De var et folk som bebodde mesteparten av østkysten av Adriaterhavet noen årtusener før år 0, og de hadde kolonier blant annet på Sicilia.
Albania har vært del av en rekke greske kolonier, etterfulgt av en periode som del av den romerske provins Illyricum.
Albania kom første gang under Det osmanske riket i 1385. I 1444 gjorde Albanias nasjonalhelt Gjergj Kastriot Skanderbeg opprør, og skapte en selvstendig albansk stat.
Skanderbegs Albania fikk stor betydning for Europa fordi det bremset Det osmanske rikets frammarsj, og Skanderbeg ble en berømt statsleder. Hans stat overlevde hans død med ti år, men brøt sammen mot den osmanske overmakten fra 1478. Etter Skanderbegs død, døde også den tidlige albanske kulturen – og den tradisjonelle kristne befolkningen ble påtvunget en osmansk form for islam. Flere hundre år etter var Albania fortsatt preget av osmanenes voldsomme ødeleggelser da de tok hevn over Skanderbeg.
Den albanske politiske og kulturelle renessansen på 1800-tallet hadde sterke røtter i Kosovo (albansk Kosova). Ønsket om et forent Albania tvers over det albanerne ser som den kunstige grensen mellom Albania og Kosovo har fra da av hele tiden vært en sterk faktor i albansk politikk.
Etter den første Balkankrigen ønsket Albania uavhengighet fra Det osmanske riket. I desember 1912 samlet diplomater fra Europas stormakter seg i London for å avgjøre Balkans framtid. Området var et etnisk lappeteppe, men det viktigste prinsippet var å hindre at Serbia ble for dominerende i regionen. Albania ble derfor anerkjent som egen stat. Slik hindret de også at Serbia fikk bygge havner langs kysten av Adriaterhavet.
Landet var fremdeles preget av indre uro. Under andre verdenskrig var landet okkupert av Italia. En kommunistisk motstandsbevegelse under Enver Hoxha overtok makten da først italienerne og deretter tyskerne trakk seg ut av landet.
Albanias utenrikspolitikk etter at folkerepublikken ble proklamert 29. november 1944 var i stor grad styrt av motsetningen til den store naboen og hovedfienden, Jugoslavia. Opp til bruddet med Stalin i 1948 regnet Tito med at Albania kom til å inngå i Jugoslavia som egen provins. Da bruddet kom, allierte Enver Hoxha seg nært med Sovjetunionen mot Jugoslavia, og holdt på denne alliansen helt til Jugoslavia og Sovjet tilnærmet seg hverandre etter 1956. Fra da av kom Hoxhas regime i stadig skarpere motsetning til Sovjet, og allierte seg i stedet med Kina, som på denne tiden var skarpt kritisk mot Jugoslavia. I noen år ble Albania sett som Kinas nærmeste internasjonale allierte, og Mao Zedong kalte Albania sosialismens fyrtårn i Europa. Men da Kina og Jugoslavia fikk et bedre forhold i 1970-årene, begynte Albania fra 1976 å kritisere Kina skarpt. Etter dette og frem til folkerepublikkens sammenbrudd i 1990 var Albania en meget isolert stat.
Fra da av har Albania orientert seg mot EU, særlig mot Italia, og mot USA. Men den gamle motsetningen til Jugoslavia og spesielt Serbia har blitt skjerpet av krisene i Kosovo. Albania mottok en veldig flyktningstrøm fra Kosovo før og under krigen i 1999, og stilte opp som base for NATO og USA mot Rest-Jugoslavia.
Sosialt utviklet Albania seg fra 1945 fra å være et av de fattigste og minst moderne land i Europa til å bygge ut en del industri. Landet har gode forutsetninger for vannkraft og kom langt i å utbygge strømnettet. Skolevesenet og helsevesenet gjorde store framskritt. Dette ble finansiert på tre måter:
ved å holde levestandarden lav, men med svært små lønnsforskjeller og relativt stor sosial trygghet,
med omfattende utenlandsk støtte fra Sovjet (før 1960) og Kina (før 1976),
med eksport som ga hard valuta.Et brutalt maktapparat og altomfattende hemmelig politi, kombinert med en intens patriotisk propaganda som vakte gjenklang i et lite, sterkt nasjonalistisk folk som nesten aldri hadde vært selvstendig, bidro til politisk stabilitet.
På slutten av 1980-årene gikk økonomien stadig dårligere. Isolasjonen bidro til at Albania manglet kapital til å modernisere industrien. Utenlandske storebrødre som var villige til å betale for store investeringer fantes ikke lenger. Teknologisk sakket Albania stadig lengre etter, og eksporten ga stadig mindre hard valuta. Samtidig skapte store sosialbudsjetter som regjeringen ikke våget å skjære ned på, og en dyr militær opprustning, til at det reelle statlige underskuddet bare vokste.
Da folkerepublikken brøt sammen i 1990 førte det også til en voldsom krise i det økonomiske og sosiale systemet. Mesteparten av storindustrien ble lagt ned, og i byene ble det brått massearbeidsløshet. I jordbruket, som var blitt kollektivisert i stadig større, mer topptunge enheter, tok bøndene over jord og tok med kveg, maskineri osv. hjem til sine små jordlapper. Resultatet var at vanningsanlegg og annen infrastruktur forsvant, ingen fikk råd til å bruke landbruksmaskiner lenger, og etter et par år lå mesteparten av jorda brakk. Skoler og andre sosiale institusjoner som var knyttet til de oppløste kollektivbrukene forsvant mange steder, og dermed hadde også mange barn på landbygda ikke lenger skolegang.
Resultatet ble sosialt kaos, omfattende hærverk mot offentlige bygninger, skoler osv. over hele landet, og massekriminalitet.
Den berømte episoden da unge arbeidsløse (mange av dem fra landsbygda) kapret et skip for å seile til Italia (blant annet kjent fra bildene til Benneton), fikk den italienske regjeringen til å gripe inn for å hindre at Albania brøt helt sammen, og at en mye større flom av desperate økonomiske flyktninger dermed skulle velte over Adriaterhavet. Italienske militære distribuerte mel over hele landet, og ble en garantist for at det ikke skulle bryte ut akutt sult.
En ny regjering under president Sali Berisha støttet blant annet en økonomisk pyramide. Pyramiden fristet med løfter om eventyrlige profitter. På denne tiden hadde mange yngre albanere fått jobb i utlandet, særlig i Hellas og Italia, og sendte store pengebeløp hjem til familien. Mange lot seg lure til å investere alt de hadde. Da pyramidesvindelen brøt sammen i 1996 ble resultatet en periode med anarki og borgerkrig.
Senere har situasjonen i Albania relativt sett stabilisert seg, men store uløste problemer etter sammenbruddet i 1990, borgerkrigen i 1996 og krigen i Jugoslavia/Kosovo 1999 med den påfølgende veldige flyktningstrømmen, har satt dype arr i det albanske samfunnet og blant annet ført til store problemer med kriminalitet og korrupsjon.
== Politikk og administrasjon ==
Statsoverhodet er presidenten, som velges av Kuvendi Popullor, eller folkets forsamling. Den vesentligste del av forsamlingens 155 medlemmer velges ved valg hvert 5. år. Presidenten har en regjering av ministere, som utnevnes av presidenten.
=== Administrativ inndeling ===
Hovedartikler: Albanias prefekturer og Albanias distrikterAlbania er delt inn i 12 prefekturer (albansk: qarku) som videre er inndelt i 61 kommuner.
Fram til 2000 fantes det 36 distrikter (albansk: rrethe). Før kommunereformen i 2015 fantes det 373 kommuner, 308 landkommuner (albansk: komuna) og 65 bykommuner (albansk: bashkia).
=== Utenrikspolitikk ===
Albania innledet samarbeid med NATO i 1994 og ble i 1994 med i NATOs partnerskap for fred-program. Fra 2003 har Albania medvirket med soldater til ISAF-styrken i Afghanistan og har per 13. september 2008 135 soldater i republikken. Albania har bidratt til den NATO-ledete styrken i Bosnia-Hercegovina siden 1996 og har fremdeles sin bistand under EUs ledelse siden 2007. Albania har per 13. september 2008 69 personer i Bosnia-Hercegovina. Albania spilte en viktig rolle i å støtte NATOs innsats i Kosovo og bidro med støtte til alliansens operasjoner i Nord-Makedonia 2001–2003. Albania bidrar også til NATOs maritime antiterror operasjon, Operation Active Endeavour i Middelhavet. I april 2008 mottok Albania NATO-invitasjon. Albania ble endelig medlem av alliansen 1. april 2009.
== Næringsliv ==
Den viktigste næringsvei i Albania er fortsatt landbruk, til tross for forsøkene på industrialisering i Hoxha-perioden. I sør er det olje som utvinnes med relativt primitive produksjonsmetoder, og i stor grad eksporteres til Hellas for raffinering. Korrupsjon og organisert kriminalitet har vært et problem siden Albania ble demokratisk, og nådde et foreløpig høydepunkt under de borgerkrigsliknende tilstandene etter sammenbruddet i landets pyramidespill 1996-98. NATOs krigføring i Kosovo og Serbia 1998-2001 medførte en sterk opprusting av albansk infrastruktur, og gryende internasjonale investeringer.
I nyere tid har landet oppnådd sterkere økonomisk vekst, knyttet til blant annet utbygging av vannkraft i fjellene i øst og turisme langs kysten. Statkraft har store konsesjoner og vannkraftverk i nord. En høy andel av albanerne jobber i utlandet, hovedsakelig Hellas og Italia, og sender betydelige pengesummer til familiene sine i Albania. Albania er blant kandidatlandene til å bli medlem av EU.
== Kultur ==
=== Oppføring på UNESCO sine lister ===
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Butrint – 1992 (1999)
Byen Gjirokastër – 2005
Urbøkeskoger i Karpatene, Kukës – 2017
Natur- og kulturarv i Ohrid-regionen – 2019
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage),
knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Albanisk iso-polyfon folkemusikk Toskiska og Laberia
== Se også ==
Liste over Albanias statsoverhoder
Liste over byer i Albania
Liste over nasjonalparker i Albania
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Albania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shqipëria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
National Tourism Organization Albania's official website for travel & tourism information
Albaniaferie.com Norsk reiseguide om Sør-Albania
Albanere igjennom kunst
Images of the World, Albania Arkivert 21. mars 2012 hos Wayback Machine. Steder du bør besøke i Albania
The World Factbook om Albania
(no) Statistikk og andre data om Albania i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Albania | Liste over byer i Albania | 200,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andorra | 2023-02-04 | Andorra | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Andorra', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1278', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Fyrstedømmet Andorra (katalansk: Principat d'Andorra) er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet en suveren stat etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i FN, Europarådet og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.
Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess der grunnloven av 1993 har gjort landet til et parlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet.
Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn av EUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av skatteparadiser har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.
| Fyrstedømmet Andorra (katalansk: Principat d'Andorra) er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet en suveren stat etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i FN, Europarådet og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.
Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess der grunnloven av 1993 har gjort landet til et parlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet.
Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn av EUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av skatteparadiser har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.
== Etymologi ==
Navnet Andorra kommer fra navarrisk baskisk andurrial, som betyr «buskdekket land». En annen forklaring gir navnet opphav fra maurerne og det arabiske al-Gandura, som betyr «lettsindig kvinne».
== Naturgeografi ==
Andorra ligger mellom Spania og Frankrike i den østre delen av fjellkjeden Pyreneene. Det meste av territoriet ligger på sørsiden av fjellkjeden. Unntaket er Solana d'Andorra i nordøst. Landet deler grenser på 63,7 km med Spania og 56,6 km med Frankrike.
Landskapet består hovedsakelig av fjell med en gjennomsnittlig høyde på 1996 m. Fjellene er høyest ved grensen mot Frankrike og den sørøstre delen av grensen mot Spania. Det høyeste fjellet er Comapedrosa, som ligger nordvest i landet og når en høyde på 2 942 moh. Flere av landets fjelltopper når over 2 500 meters høyde.
Landskapet er formet av isbreene under siste istid og erosjon etter dette. Fjellandskapet deles i tre daler i et Y-mønster ved at elvene Valira d'Orient og Valira del Nord møtes og danner Gran Valira. Dalene åpner seg i retning sør mot Catalonia. Hovedelven Gran Valira er største elv og renner sørover gjennom hovedstaden Andorra la Vella. Elven renner inn i Spania på Andorras laveste punkt, 870 m over havet. Den største innsjøen er Juclar, 0,29 km² stor. En annen viktig innsjø er Engolasters.
Klimaet er likt nabolandenes, men grunnet høyden er det mer snø om vinteren og litt kaldere somre. Desember til februar er kaldeste måneder, mens juli er varmeste sommermåned. Det er vanlig med mellom 70 og 110 cm snø om vintrene. Snøfall i et landskap dominert av fjell og bratte dalsider gjør Andorra utsatt for snøskred.
I høyden er det gressmark med svingel (Festuca) og skog med bartrær som furu (Pinus sylvestris), buskfuru (Pinus mugo) og vanlig edelgran (Abies alba). Over 70 % av arealet er dekket av denne type vegetasjon. Over 1650 meters høyde finnes rhododendron, gullregn (Laburnum) og einer (Juniperus). Løvfellende skog domineres av duneik (Quercus pubescens), vintereik (Quercus petraea), hengebjørk (Betula pendula) og ask (Fraxinus excelsior). I solsidene av Valiradalen finnes det også steineik (Quercus ilex) og kermeseik (Quercus coccifera). Andorra har en rik flora med over 1150 registrerte arter. Vegetasjonen ble før holdt nede av beitedyr. I tidligere tider ble det i de sørvendte dalsidene drevet terrassejordbruk.Når det gjelder fauna, har fjellene gemse, muflon, villsvin og murmeldyr. I lavereliggende områder finnes arter som rødrev, mår, hare og ekorn. I elver og innsjøer er det godt med ørret.
== Demografi ==
Folketallet var lenge lavt og ble holdt nede av de begrensede jordbruksmulighetene. Befolkningsvekst ble regulert ved utvandring.
Lenge lå befolkningen på omkring 3000, men steg framover mot 1800-tallet til 5–6000. Mot slutten av 1800-tallet nærmet folketallet seg 6000, men falt igjen de første tiårene av 1900-tallet. Fra 1860 og fram til 1930-tallet fant det sted betydelig utvandring, først ved at andorranere søkte sesongarbeid i Spania og Frankrike, senere med utflytting på permanent basis. Andorra var nøytral under den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, noe som gjorde landet til et mål for flyktninger.I 1950 hadde folketallet igjen nådd 6000 og i påfølgende tiår opplevde landet sterk befolkningsvekst. Folketallet i har utviklet seg slik i perioden 1950–2019:
Befolkningsveksten skyldes i stor grad innvandring, særlig fra Spania og i senere tid også fra Portugal og i noen grad Frankrike. Det er også grupper av arbeidsinnvandrere fra land som Argentina, Marokko, Filippinene og andre land. En annen innvandrergruppe består av velstående personer fra europeiske land som Storbritannia, Tyskland, Nederland og andre som tiltrekkes av det lave skattenivået.Utviklingen har medført at andorranerne er i knapt mindretall i eget land. I 2019 var 48,7 % av innbyggerne andorranske statsborgere. I 2019 utgjorde spanjoler 24,8 % av befolkningen, portugisere 11,9 % og franskmenn 4,4 %.Befolkningen har den høyeste gjennomsnittslevealderen i verden. Den sammenslåtte gjennomsnittslevealderen for menn og kvinner er 82,43 år.Noe over ¼ av befolkningen bor i hovedstaden Andorra la Vella og ytterligere ¼ i nabokommunen Escaldes-Engordany, som hovedstaden er sammenvokst med.
=== Språk ===
Katalansk er offisielt språk ifølge grunnloven. Dette språket brukes i områdene Andorra grenser til, særlig i den spanske autonome regionen Catalonia, som Andorra på mange måter har forbindelse med, og i Roussillon i Frankrike. I Andorra er det dialekten vestkatalansk som tales. Bortsett fra katalansk tales det også spansk (kastiljansk) og fransk, ikke minst fordi skolevesenet er tredelt med undervisning på katalansk, spansk og fransk. På grunn av arbeidsinnvandring taler mange innbyggere også portugisisk.
Selv om katalansk er landets offisielle språk, har det vært presset som følge av spansk og fransk skolevesen, mediepåvirkning og innvandring. Utbygging av den andorranske skolen, voksenopplæring og etablering av det offentlig språkrådet Servei de Política Lingüística er gjort med tanke på å styrke det katalanske språk i landet. Undervisning i katalansk er påbudt i det franske og spanske skolevesenet.I en spørreundersøkelse gjennomført av Centre de Recerca Sociològica ved Institut d'Estudis Andorrans i 2005 svarte 38,8 % at de hadde katalansk som morsmål, mens 35,4 % svarte at det var spansk. 15 % rapporterte portugisisk som morsmål, 5,4 % fransk og 5,5 % andre språk.
=== Religion ===
92,4 % av befolkningen er kristne, de fleste av disse tilhører den katolske kirke. På grunn av arbeidsinnvandring finnes det også mindre grupper av muslimer og hinduer, men begge grupper utgjør under 1 % av befolkningen.Den katolske kirken i Andorra er en del av bispedømmet Urgell. Biskopen, som også er samfyrste av Andorra, har sete i byen La Seu d’Urgell i den nordvestlige delen av Catalonia. Konfesjonelle skoler i det spanske skolevesenet for Andorra er tilknyttet kirken. Om lag to tredel av elevene i den spanske skoledelen sogner til de konfesjonelle skolene.Grunnloven garanterer religionsfrihet. Andorra har ingen offisiell religion eller statskirke, men den katolske kirke er nevnt spesielt i grunnloven og dens virksomhet og tradisjonelle rolle i forhold til staten er nedfelt i grunnlovens paragraf 11.
== Historie ==
Arkeologiske utgravninger ved La Margineda har avdekket funn datert til epipaleolitisk tid, omkring 11 000 år f.Kr. Dette er de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. Lite er imidlertid kjent om landets historie inntil de første bevarte skrevne kilder fra 800-tallet.Andorra er den siste selvstendige staten i Marca Hispanica, og det fortelles at Andorra fikk sin frihet av Karl den store i bytte mot deres innsats i krigen imot maurerne. Karl I av Burgund ga i 843 greven av Urgell overherredømme over området. I 1133 tilfalt det biskopen av bispedømmet Urgell. Biskopen av Urgell søkte beskyttelse av herren av Cabó. Ved ekteskap gikk denne adelsfamiliens rettigheter i 1208 over til greven av Foix, som holdt til på nordsiden av Pyreneene. Dette skapte en konflikt om hvem som hadde overhøyhet over Andorra.
I 1278 ble konflikten løst ved en paretage (traktat) der man delte overherredømmet av Andorra mellom greven av Foix og biskopen av Urgell. Traktaten ble bekreftet i 1288 og herfra finnes opphavet til den delte overhøyheten over Andorra, med like rettigheter for de to samfyrstene, en ordning som har vart fram til vår tid. I 1589 ble Henrik av Navarra konge av Frankrike. Han var også greve av Foix og i 1606 overførte han sine suverene rettigheter til Andorra til den franske krone. Etter den franske revolusjon erklærte Napoléon i 1806 at Frankrike overtok kongens tidligere rolle. Republikken Frankrikes president er nå samfyrste av Andorra.
3. Andorra, af Fladeindhold 452 km² og med 6 000 Indbyggere, Spaniere, er beliggende i Pyrenæerne paa Grænsen mellem Frankrige og Spanien. Andorra er Fristat, men staar under Frankriges (og den spanske Biskop af Urgels) Lensoverhøihed. Et Generalraad fører Regjeringen. Det bestaar af 24 Medlemmer, nemlig 12 Konsuler valgte for Aaret af de over 25 Aar gamle Familiefedre i Andorras 6 Kommuner, og de 12 for det foregaaende Aar valgte Konsuler. Der vælges 2 aarlig for hver Kommune, og de maa være over 30 Aar gamle. Generalraadet vælger en Syndikus paa Livstid og en Vicesyndikus. Disse er tillagt den udøvende Magt. Frankrige og den spanske Biskop i Urgel udnævner hver en Viguier (Statholder), som har med Strafferetspleien, og vexelvis en Civil dommer.Til Frankrige betaler Andorra 960 Frcs. aarlig i Skat og til den spanske Biskop i Urgel 460 Frcs.
Fristatens Fremkomst skriver sig fra Karl den stores Tid, omkring Aar 800. Folket er endnu paa Hyrdelivets patriarkalske Standpunkt.
Grunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorras internasjonale status forble uavklart og på 1950-tallet utviklet det seg uenighet mellom de to samfyrstene om hvem som hadde rett til å representere Andorra internasjonalt. Frankrike hevdet enerett til dette, noe som ble bestridt av biskopen av Urgell. Først i 1993 ble landets status avklart ved Traktaten om godt naboskap, vennskap og samarbeid mellom Andorra og de to nabolandene. I traktaten anerkjenner Frankrike og Spania Andorras suverenitet, noe som ryddet av veien uklarheter om landets internasjonale status.
Anerkjennelse fra flere andre stater fulgte og Andorra kunne bli medlem av internasjonale mellomstatlige organisasjoner. Andorra ble medlem av FN i 1993. Medlemskap i Europarådet fulgte i 1994 og i OSSE i 1996. Ordningen med to samfyrster er fremdeles der, men fra 1993 er de to samfyrstene symbolske statsoverhoder. Suvereniteten utgår fra det andorranske folk. I tillegg til medlemskapet i FN og mange av særorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som eksempelvis La Francophonie. Landet er ikke medlem av EU, men er en del av EUs tollunion.
Andorra har hatt representative institusjoner siden middelalderen. I 1419 ble Consell de la Terra opprettet, der de mektigste familiene valgte representanter rådet. Mellom 1866 og 1868 ble landets politiske system reformert og demokratisert gjennom Nova Reforma. Overhodene i hver husholdning fikk stemmerett, rådet skiftet navn til Consell General og med en valgperiode på fire år. I 1933 ble det innført stemmerett for menn. Kvinner fikk stemmerett i 1970.I 1981 kom det til enighet om reform av landets politiske system og fra 1982 av fikk Andorra en regjering valgt av det folkevalgte generalrådet. Selv om det da ble innført parlamentarisme, forble maktfordelingen mellom samfyrstene og de valgte organene uavklart. En grunnlovsprosess ble igangsatt i 1990 og en ny grunnlov ble i 1994 godkjent i folkeavstemning. Folket er etter denne representert ved en folkevalgt forsamling og den utøvende makt ligger i regjeringen valgt av parlamentet. Samfyrstenes makt som statsoverhoder er i stor grad symbolsk.
== Politikk og administrasjon ==
Andorras statsrettslige stilling inntil landet fikk egen grunnlov og ble anerkjent som suveren stat, er nevnt som eksempel på et kondominium. Andorra moderniserte mot slutten av 1900-tallet sitt politiske system, samtidig med at landet oppnådde suverenitet og internasjonal anerkjennelse som stat. Samtidig er ordningen med to samfyrster opprettholdt. Landets tradisjonelle inndeling i prestegjeld er bevart og er grunnlag for kommunalforvaltningen, men en ny kommune ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Inntil 1993 hadde ikke Andorras politiske system et klart skille mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Etter 1993 ble Andorra et parlamentarisk demokrati, med fyrstene som statsoverhoder, mens den utøvende makten er hos regjeringen ledet av statsministeren (regjeringssjefen).
=== Statsoverhoder ===
Fyrstenes rolle er etter grunnloven av 1993 i stor grad symbolsk. Fyrstene har like fullmakter. De må underskrive lover vedtatt av parlamentet. Fyrstene har ikke vetorett, men kan bringe vedtak inn for grunnlovstribunalet. Som statsoverhoder er det samfyrstene som mottar akkreditiver fra andre lands diplomater. Samfyrstene oppnevner personlige representanter, som residerer i La Seu d'Urgell og Paris, og er videre begge representert med kontorer i Andorra la Vella.
=== Regjering ===
Statsministeren, cap de Govern, utpekes av Consell General, basert på prinsippet om parlamentarisme. De øvrige medlemmer av regjeringen, Govern, blir utnevnt av statsministeren. Regjeringen utformer innenriks- og utenrikspolitikk for Andorra. Regjeringsmedlemmer kan ikke samtidig være medlem av nasjonalforsamlingen eller inneha andre offentlige verv. Regjeringssjefen kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder.
=== Parlamentet ===
Andorras lovgivende makt er Consell General, et parlament med ett kammer bestående av 28 representanter. Medlemmene blir valgt ved direkte valg, 14 fra hele landet og to fra hver av de sju prestegjeldene. Valgperioden er fire år. Det er universell stemmerett for alle borgere over 18 år. Samme aldersgrense gjelder for valgbarhet.
Consell General vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og utøver kontroll med regjeringens virksomhet. Nasjonalforsamlingen ledes av en síndic general. Lovforslag kan komme fra medlemmer av nasjonalforsamlingen eller regjeringen. I tillegg kan tre kommuner gå sammen om å presentere lovforslag. Andorra har også borgerinitiativ, slik at lovforslag må legges fram for parlamentet dersom det støttes av minst 10 prosent av de stemmeberettigede. Lover vedtatt av nasjonalforsamlingen framlegges for samfyrstene av síndic general og publiseres deretter i Butlletí Ofical del Principat d'Andorra, der også forskrifter og andre offentlige vedtak offentliggjøres.
=== Partisystem ===
Andorra har et flerpartisystem dominert av høyre-venstreaksen. Tradisjonelt har høyresiden vært representert ved Partit Liberal d'Andorra og venstresiden ved Partit Socialdemòcrata. Regjeringsmakten har stort sett vært holdt av høyresiden, med unntak av perioden juni 2009 til mai 2011, da sosialdemokratene dannet regjering.
Ved valgene i 2009 og 2011 stilte de liberale i samarbeidslister med andre, under navnene Coalició Reformista og Demòcrates per Andorra. I 2015 gikk imidlertid Partit Liberal d'Andorra og Demòcrates per Andorra til valg hver for seg, mens Partit Socialdemòcrata stilte sammen med miljøpartiet Verds d'Andorra og andre. Etter splittelse blant sosialdemokratene stilte et nytt parti til valg i 2015, Socialdemocràcia i Progrés. Det finnes flere partier, blant dem det konservative lokalpartiet Unió Laurediana i Sant Julià de Lòria. I 2019 stilte dette partiet til valg sammen med Tercera Via. Ved valget i 2019 stilte også et nytt parti basert i La Massana opp, Ciutadans Compromesos, og fikk to representanter valgt.
=== Administrativ inndeling ===
Andorra er delt inn i sju kommuner (parròquies). Inndelingen er tradisjonell, men den nyeste kommunen, Escaldes-Engordany, ble skilt ut fra Andorra la Vella i 1978.
De sju kommunene med folketall per 2016 er:
Andorra la Vella, 22 128
Canillo, 4 360
Encamp, 12 338
Escaldes-Engordany, 14 521
La Massana, 10 571
Ordino, 4 810
Sant Julià de Lòria, 9 536Kommunene Ordino, La Massana og Sant Julià de Lòria er inndelt i quarts (fjerdinger), mens Canillo er inndelt i veïnats. Disse underdelene er representert i kommunestyrene.
Kommunene har inntekter fra koppskatt (foc i lloc, «hjerte og hjem»), forskjellige eiendomsskatter, skatt på forretningsdrift og avgifter på kommunale tjenester. Koppskatten betales av alle innbyggere mellom 18 og 65 år. Størrelsen bestemmes av kommunene og varierer fra 5 til 50 euro per år.
=== Utenriksrelasjoner ===
Siden etableringen av suverenitet med ratifiseringen av grunnloven i 1993, har Andorra arbeidet for å bli et aktivt medlem av det internasjonale samfunnet. I juli 1993 etablerte Andorra sin første diplomatiske utenriksstasjon i FN. Mellom 1994 og 1998 etablerte Andorra diplomatiske forbindelser med over 80 stater. Tidlig i 1995 etablerte USA og Andorra formelle diplomatiske forbindelser. Andorra er fullverdig medlem av De forente nasjoner, Europarådet og OSSE og har en spesialavtale med EU.
Utenriksrelasjonene er administrert av Utenriksdepartementet (katalansk: Ministeri d'Afers Exteriors). Andorra har åtte ambassader. Disse ligger i Østerrike (Wien), Belgia (Brussel), Frankrike (Paris og Strasbourg), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Sveits (Genève) og USA (i New York). Fyrstedømmets permanente utenriksstasjon til De forente nasjoner i New York tjenestegjør også som ambassade for USA, Canada og Mexico. Frankrike, Spania og Portugal har ambassader i Andorra. Flere land har honorære konsuler i landet.Norge har diplomatiske forbindelser med Andorra. Norges ambassade i Madrid dekker også Andorra og ambassadøren i Spania har sideakkreditering til Andorra. Andorras ambassadør i Norge er hjemmeresiderende i Andorra la Vella.Det transpyreneiske regionale samarbeidsorganet Communauté de travail des Pyrénées, der de franske regionene Occitanie og Nouvelle-Aquitaine og de spanske autonome regionene Catalonia, Aragón, Navarra og Baskerland deltar sammen med Andorra, er av betydning for utvikling av infrastruktur innen transport, energi og en rekke andre sektorer. Samarbeidet ble startet i 1983.
=== Forsvar og politivesen ===
Landet har historisk vært nøytralt og har holdt seg utenfor de store konfliktene i Europa. Andorra har ingen militære styrker. I henhold til traktaten mellom Andorra, Frankrike og Spania fra 1993 har Frankrike og Spania ansvaret for militært forsvar av Andorra i tilfelle landets suverenitet og territorielle integritet er truet, men bare etter konsultasjoner med Andorras regjering.I tidligere tider hadde husholdningene plikt til å stille med en væpnet mann hver til sometent, en milits med ordensvern og forsvar som oppgaver. Ettersom Andorra aldri kom i krig hadde denne ingen militære oppgaver. En egen politistyrke, Servei d'Ordre, ble opprettet i 1931. Indre lov og orden opprettholdes nå av El Cos de Policia d'Andorra, som også rår over enheter med ansvar for ekstraordinære situasjoner og ivaretagelse av grensekontroll.
=== Rettsvesen ===
Andorra har både grunnlovsdomstol og en egen høyesterett. De to er institusjonelt uavhengige av hverandre. Grunnlovsdomstolen, Tribunal Constitucional, har lovprøvingsrett og avgjør om lover og forskrifter er i overensstemmelse med grunnloven. Den består på fire dommere. Samfyrstene utnevner én dommer hver, mens nasjonalforsamlingen utpeker to. Høyesterett, Tribunal Superior de Justícia, består av åtte dommere og en president og er høyeste ordinære rettsinstans. Domstolene er ellers inndelt i en sivil del, en strafferettsdel og en forvaltningsdel.
=== Sivile og politiske rettigheter, statsborgerskap ===
Andorra vurderes av Freedom House til å være et fritt land, som respekterer sivile og politiske rettigheter. Grunnloven av 1993 inneholder en serie artikler som garanterer grunnleggende menneskerettigheter. Med oppnåelsen av suverenitet kunne Andorra som selvstendig stat også slutte seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den europeiske menneskerettsdomstol. Andorra har også sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen.
Statsborgerskap beror i hovedsak på at den ene av foreldrene har andorransk statsborgerskap. Andorra har strenge statsborgerskapslover med høye krav for å bli naturalisert. Den som er født i Andorra uten statsborgerskap kan, på visse vilkår, få statsborgerskap. Videre kan statsborgerskap tildeles på bakgrunn av lang botid i landet. Det kreves 20 års botid, dog slik at denne reduseres til 15 år om man har besteforeldre fra Andorra og til 10 år om man har sin skolegang og utdanning fra landet.
=== Statens inntekter ===
Den andorranske stat hadde i 2009 inntekter på 650 millioner euro. Staten får det meste av sine skatteinntekter fra indirekte beskatning. I 2009 utgjorde indirekte skatter 90 % av statsinntektene, direkte skatter under 1 %.Det var frem til 2014 ikke inntektsbeskatning av ordinær lønnsinntekt. Etter press fra EU er det innført beskatning av renteinntekter på bankinnskudd foretatt av personer som bor i andre land. Disse skatteinntektene deles mellom den andorranske stat og landene der innskyterne bor. I juni 2013 varslet statsministeren planer om å innføre inntektsskatt. En inntektsskatt på maksimalt 10 % ble innført fra 1. januar 2014.
=== Statistikkorganer ===
Nasjonaløkonomisk statistikk har lenge manglet i Andorra. Det statlige statistikkorganet i Departament d'Estadística er etablert for å bøte på dette. I november 2010 offentliggjorde Departament d'Estadística for første gang tall for Andorras BNP i perioden 2000 til 2009. Det skal også utarbeide offisielle arbeidsledighetstall.
=== Nasjonalsymboler og utmerkelser ===
Andorras flagg er en trikolor i fargene blått, gult og rødt. Det er likt flaggene til Moldova, Romania og Tsjad, så for å skille dem ad benytter Andorra sitt riksvåpen i midten. Andorras riksvåpen har fire felter som inneholder en mitra og bispestav for biskopen av Urgell, samt våpenmerkene for Foix, Catalonia og Béarn, noe som gjenspeiler landets historiske katalansk-franske tilknytning.
Nasjonalsangen El Gran Carlemany, innført i 1914, har tekst av samfyrste og biskop Juan Bautista Benlloch y Vivó til melodi av Enric Marfany.
Pinselilje (botanisk navn Narcissus poeticus, katalansk grandalla) vokser vilt og regnes som nasjonalblomst. Blomstene har seks kronblader og i dette har man sett antallet opprinnelige prestegjeld i landet.I 2007 innstiftet regjeringen Karl den stores orden, sammen med Karl den stores pris for katalansk litteratur, Karl den stores pris for litteratur, Karl den stores pris for kunst, Karl den stores pris for vitenskap og Karl den stores pris for humanitært virke.
== Økonomi og næringsliv ==
Andorra var lenge et land der det ble drevet pastoralt landbruk på begrensede arealer. Kraftutbyggingen fra 1930-tallet medførte varige endringer i landet, både med hensyn til økonomi og kommunikasjoner. Landet opplevde en økonomisk oppgangsperiode fra 1950-tallet. Her har reiseliv, handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling vært de viktigste sektorene. Med dette fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for Andorras økonomi har imidlertid endret seg gjennom utviklingen av EUs indre marked, der begge nabolandene er med, og skjerpede internasjonale krav med hensyn til bank- og finanssektoren.
Sysselsettingen er konsentrert til tjenesteytende næringer. I 2009 var 80 % av arbeidsstyrken sysselsatt i tjenesteytende næringer, 13,2 % i bygg- og anleggsvirksomhet, 4,7 % i industri og 0,4 % i landbruk.
=== Utenrikshandel ===
Importen til Andorra overgår i verdi langt eksporten. Spania er Andorras største og viktigste handelspartner, etterfulgt av Frankrike. Verdien av eksporten fra Andorra var i 2010 på 40 764 663 euro, mens importen var langt større og hadde en verdi på 1 142 846 556 euro. Tallene for eksport regner imidlertid ikke med turistenes utførsel av varer de kjøper ved besøk i Andorra, varer som er importert for videresalg. I 2010 kom 60,4 % av importen regnet i verdi fra Spania, 17,7 % fra Frankrike, 4,5 % fra Tyskland, 4,2 % fra Kina og 2,8 % fra Italia. I 2010 gikk 63,1 % av eksporten regnet i verdi til Spania, mens 20,7 % gikk til Frankrike og 7,8 % til Sveits.Andorra er ikke en del av EU, men nyter godt av særavtaler med organisasjonen. I 1990 ble det inngått avtale om tollunion og denne trådte i kraft året etter. Etter avtalen er det ikke toll på varer mellom EU og Andorra. Andorra benytter EUs tollsatser for handel med tredjeland. Avtalen gjelder ikke landbruksprodukter, men produkter med sertifisert andorransk opphav pålegges likevel ikke importavgifter ved eksport til EU. I 2004 undertegnet Andorra og EU en omfattende samarbeidsavtale. Som et ledd i tiltakene for å bekjempe skatteunndragelse, inngikk EU samme år en avtale med Andorra om skattlegging av bankinnskudd på sparekontoer i landet.
=== Valuta ===
Andorra har ikke egen valuta. Man har benyttet valutaen til nabolandene, som før 1999 var fransk franc og spansk peseta. Disse har blitt erstattet av euro. I 2011 undertegnet EU og Andorra en avtale som tillater utgivelse av andorranske euromynter. Andorra kan etter dette slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro. I mars 2013 ble det utlyst designkonkurranse for euromyntene. Fra 23. desember 2014 ble de andorranske euromyntene satt i sirkulasjon.Det har tidligere vært utgitt andorranske «mynter» med pålydende i diner (katalansk for penger) beregnet på samlere, men disse har ikke vært lovlig betalingsmiddel i landet. Under den spanske borgerkrig utstedte Consell General i 1936 nødpengesedler i pesetas.
=== Turisme og handel ===
Turisme og medfølgende handel er bærebjelken i Andorras økonomi (den står for 80~% av BNP). Flere millioner turister besøker Andorra årlig, lokket av Andorras tax-freebutikker. De fleste turistene er dagsbesøkende. Utvikling av antall besøkende overnattingsgjester og dagsbesøkende har de siste år vist en nedgang:
Turister tiltrekkes av Andorras lave avgiftsnivå og mulighetene for avgiftsfri handel. I 2009 kom 57 % av de tilreisende fra Spania, mens 40 % var franskmenn. Tax-freeturisme var av særlig stor betydning før Spania ble medlem i EU i 1986, men fortsatt kan besøkende som vender tilbake til Frankrike og Spania bringe med seg en avgiftsfri kvote av tobakksprodukter, alkohol, parfyme, matvarer og industriprodukter (særlig småelektronikk), som er større enn for mange land utenfor EU. Dette medfører at handelssektoren er stor i Andorra, både når det gjelder sysselsetting og omsetning.
De fleste tilreisende, omkring 80 %, er dagsreisende fra Spania og Frankrike. Landet har likevel flere hundre hoteller og overnattingssteder, og det fantes i 2009 720 bedrifter i hotell- og restaurantnæringen. I 2009 hadde Andorra over 1,8 millioner overnattingsgjester. Reiselivsnæringen er av betydning både i sommer- og vintersesongen. Andorra er den største vintersportsdestinasjon i Pyreneene.
=== Bank- og finansnæring ===
Bank- og finansvirksomhet har vært en viktig næringsvei og er den nest viktigste sektoren i Andorras næringsliv. Finanssektoren består av fem bankgrupper, som eier landets seks banker. Grup Crèdit Andorrà er den største i banknæringen. Sektoren består ellers av selskaper innen forsikring og formuesforvaltning. Andorra har ikke noen sentralbank og sektoren reguleres derfor av myndighetsorganet Institut Nacional Andorrà de Finances.
Andorras første bank åpnet i 1930 og særlig fra 1950-tallet utviklet sektoren seg raskt. Banksektoren nøt godt av få reguleringer og hemmelighold av kundeinformasjon. Spesielt i tidligere tider var nummerkonto populært. Inntil 1993 fungerte bankforeningen Associació de bancs Andorrans (ABA) som samordningsorgan, men sektoren var helt uten offentlig regulering til Institut Nacional Andorrà de Finances ble etablert.På grunn av dette, og det lave skattenivået, har Andorra vært regnet som et skatteparadis. Større internasjonal oppmerksomhet om skatteunndragelser og økt internasjonalt press for å få land til å slutte seg til internasjonale skattestandarder, forplikte seg til åpenhet i banksektoren, samt dele informasjon med andre land i skattesaker, har medført endringer i Andorras finansnæring.
I 2009 ble Andorra, sammen med Liechtenstein og Monaco, fjernet fra OECDs liste over skatteparadiser som ikke samarbeider med andre land i finans- og skattesaker. Andorra hadde da erklært sin tilslutning til OECDs standarder for åpenhet i finanssektoren og erklært seg villig til å dele informasjon med andre stater. Etter dette har Andorra inngått avtaler om utveksling av skatteopplysninger med en rekke land, deriblant Norge i februar 2010. I henhold til det norske Skattedirektoratets skatteforskrift anses Andorra fortsatt som et lavskattland i norske skattesaker.
=== Landbruk og øvrige næringer ===
Det er minimalt med jordbruk, siden bare 2 % av landet er dyrkbar jord. Mesteparten av maten blir importert. Det er sauehold på et par tusen voksne dyr og omkring 1500 kyr og okser i Andorra. Landbruket sysselsetter under 150 personer.Andorras industri produserer sigaretter, sigarer og møbler. Tobakksindustrien har avtatt i betydning. Tidligere ble det dyrket en god del tobakk i Andorra og denne ble foredlet av landets tobakksindustri. Avlingene nådde et høydepunkt i 1997, da det ble høstet 1047 tonn tobakk, men har senere avtatt. I 2009 var høsten nede i 261 tonn. Dette skyldes at mye av tobakksproduktene ble smuglet til Frankrike og Spania. I 1997 satte spanske myndigheter inn tiltak mot dette og Andorra skjerpet sin kontroll med næringen. Dermed har tobakksnæringen blitt mindre attraktiv.
=== Energi ===
Andorra genererer en del elektrisitet selv, men produksjonen er ikke tilstrekkelig til å dekke forbruket og landet må importere energi. I tillegg til elektrisitet, må petroleumsprodukter også importeres.
Vannkraftutbyggingen i landet startet i 1931, etter at Forces Hidroelèctriques d'Andorra, med spanske og franske eierinteresser, i 1929 hadde fått konsesjon fra Consell General i bytte mot å anlegge veier. Anlegget i Encamp ble satt i drift i 1934. Elektrisiteten ble eksportert til Spania og Frankrike. Etter hvert som det innenlandske forbruket har økt, er landets egen produksjon av elektrisitet ikke i stand til å dekke etterspørselen. Innenlands produksjon av elektrisitet, hvorav 85 % stammer fra vannkraft, utgjorde i 2009 101 011 MWh, mens importen var på 497 732 MWh. Andorras egen elektrisitetsproduksjon dekker 17 % av forbruket. Kraftselskapet ble i 1988 overtatt av den andorranske stat og omdannet til Forces Elèctriques Andorra, som nå står for både produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet.
=== Samferdsel ===
Topografiske forhold har historisk lettet samferdselen med Catalonia, men vanskeliggjort ferdsel til Frankrike. Først i 1933 kom det veg over Envalirapasset til Frankrike. Andorra har ingen jernbaneanlegg innenfor egne grenser, men linjen som forbinder Latour-de-Carol og Toulouse, hvor det er overgang til Frankrikes TGV-tog, ligger 2 kilometer fra grensen. To stasjoner i Frankrike har regelmessige bussforbindelser med Andorra la Vella, L'Hospitalet-près-l'Andorre (som trafikkeres av SNCF) og Latour-de-Carol, som har tog både på SNCFs linje til Toulouse og Spanias (RENFE)-linje til Barcelona. Landet har heller ikke havn eller flyplass. Det finnes tre helikopterplasser i landet, i henholdsvis Arinsal, La Massana og Escaldes-Engordany. Disse trafikkeres av kommersielle selskaper.
Av veier er det totalt 269 km, hvorav 198 km er asfaltert og 71 km mangler fast dekke (1994 overslag). Hovedferdselsåren gjennom Andorra går fra grensen til Frankrike i øst til grensen til Spania i sørvest. Forbindelsen over Envalirapasset nær grensen til Frankrike er siden 2002 lettet ved åpningen av den 2860 meter lange Envaliratunnelen. Fra den franske grense til Escaldes-Engordany bærer den 32,1 km lange strekningen betegnelsen CG 2, så skifter den til CS 100 på den 4,5 km lange delen fra Escaldes-Engordany gjennom Andorra la Vella til Santa Coloma, der de resterende 11,2 km fram til grensen til Spania får betegnelsen CG 1. CG 1 går på spansk side over til N-145. CG 2 går i Frankrike over til N320, som er forbundet med N20. Den 21 km lange strekningen CG 3 forbinder Andorra la Vella med La Massana og Ordino. CG står for carretera general, mens CS betyr carretera secundaria. En tredje, mindre veiforbindelse til utlandet går til Spania går over fjellpasset Port de Cabús i kommunen La Massana vest i landet.
Mye av trafikken går gjennom Andorra la Vella. I 2006 åpnet den 1 260 meter lange Pont Pla-tunnelen, som forbinder La Massana med hovedstaden Andorra la Vella. Den hadde i 2008 en trafikk på 12 860 kjøretøy i døgnet. Dos Valires-tunnelen, som åpnet i 2012, forbinder kommunene La Massana og Encamp, uten at trafikantene må ta veien om hovedstaden. Prosjektet er en del av infrastrukturutbyggingen i landet.
Kollektivtrafikk besørges i hovedsak av busstransport, både internt i Andorra og til utlandet. Det kjøres ruter mellom forskjellige steder i Andorra. I tillegg kommer lokalruter i kommunene. Utenlandsruter, som også betjener nærmeste jernbanestasjoner og lufthavner, går til Spania og Frankrike. I tillegg er det bussruter til Portugal.Lufthavnen i La Seu d'Urgell, Aeroport Andorra–La Seu d'Urgell, ligger om lag 12 km sør for grensen og 24 km fra Andorra la Vella. Den er dermed nærmeste lufthavn for Andorra. Denne lufthavnen åpnet igjen i juni 2010, etter å ha vært stengt i 16 år, og i januar 2015 gjenåpnet den som offentlig, kommersiell lufthavn. Det er en kortbaneflyplass.
=== Telekommunikasjon ===
Andorras eneste telekommunikasjonsselskap er det statlige Andorra Telecom, etablert i 1975 som Servei de Telecomunicacions d'Andorra. Det opererer i markedet med merkevarenavnet Som. Selskapet tilbyr fast- og mobiltelefoni, samt internettilknytning. Det forvalter Andorras toppnivådomene, som er .ad. Andorra Telecom formidler også fjernsynskanaler fra det spanske selskapet Digital+. Andorra Telecom hadde per juni 2011 50 053 fasttelefonabonnementer, 65 525 mobilabonnenter og 24 947 bredbåndskunder. 71 % av landets husholdninger er knyttet til bredbånd og 81 % av befolkningen benytter internett.
Innenlands er det et moderne telefonsystem med mikrobølgeradiosendere og til utlandet går det fast landkabel til Frankrike og Spania.
=== Postvesen ===
Andorra har ikke eget postvesen, men betjenes i stedet av postverkene i Frankrike og Spania. Inntil 1928 benyttet Andorra også disse landenes frimerker. Deretter begynte landet å benytte spanske frimerker med overtrykk inntil 1931, da både Frankrike og Spania startet frimerkeutgivelser spesifikt for Andorra. Disse hadde pålydende i spanske pesetas og franske franc.
Etter innføring av euro har franske La Poste og spanske Correos fortsatt sine separate frimerkeutgivelser for Andorra. Begge er nå utstyrt med tekst på katalansk. Frimerkene benyttes bare for utenlandspost, da det er gratis å sende brev innenlands. De to postverkene har blitt enig om et felles postnummersystem for Andorra. Dette består av bokstavene AD kombinert med tre sifre som indikerer prestegjeld (kommune).
== Samfunn ==
Selv om de sentrale politiske institusjonene i Andorra har århundrelange røtter, er mange andre nasjonale institusjoner i samfunns- og kulturlivet av nyere dato.
=== Helligdager ===
Andorras nasjonaldag er 8. september, dagen til minne om Vår Frue av Meritxell (Mare de Déu de Meritxell). 14. mars feires som grunnlovsdag. Videre er første nyttårsdag og 1. mai offentlige høytidsdager. Kalenderen over helligdager er preget av religiøse høytidsdager: Helligtrekongersdag, karneval (fasten), langfredag, 2. påskedag, 2. pinsedag, jomfru Marias himmelfart, allehelgensdag, den ubesmittede unnfangelse, 1. og 2. juledag er offentlige fridager.
=== Utdanning ===
Andorra har tre skolesystemer: Et andorransk, et fransk og et spansk. Systemene omfatter både grunnskole og videregående skole. Den andorranske skolen er den yngste delen av skolevesenet og er opprettet for å styrke katalansk språk. Det er underlagt landets eget utdanningsdepartement. Undervisningen foregår på katalansk, med innslag av fransk og spansk (kastiljansk). De franske skolene er underlagt Frankrike, med læreplaner fastsatt av det franske undervisningsdepartementet og med fransk som skolespråk. Den spanske delen av skolen i Andorra har en sekulær del, der skolene følger læreplaner fastsatt av undervisningsdepartementet i Madrid og der kastiljansk er skolespråk, og en konfesjonsbundet del, der spanske læreplaner følges, men der undervisningen foregår på katalansk. I skoleåret 2005–2006 var elevene i skolepliktig alder fordelt med omkring en tredel i hvert av utdanningssystemene. Foreldrene kan velge hvilket av de tre systemene de vil sende sine barn til.
Andorraneres utdanning på universitetsnivå foregikk lenge utelukkende i utlandet. I 1997 ble Universitat d’Andorra (UdA) grunnlagt. Universitetet tilbyr bachelorgradsutdanninger i sykepleie, bedriftsledelse, pedagogikk og informatikk. Innenfor andre fag fungerer UdA som et senter for fjernundervisning i samarbeid med utenlandske læresteder, i særdeleshet Universitat Oberta de Catalunya. Den private institusjonen Universitat de les Valls startet i 2012 utdanning av tannleger. Det tiltrakk seg først studenter fra Frankrike, Spania og Sverige, men etter fallende studenttall fikk det sin autorisasjon trukket tilbake i 2016. I november 2010 godkjente myndighetene etableringen av Universitat Oberta de la Salle - Andorra, et privat lærested tilhørende den katolske Fundació La Salle som planla å tilby fjernundervisning hovedsakelig på engelsk og for studenter fra hele verden. Det åpnet i 2012.Fortsatt studerer mange andorranere i Spania og noen også i Frankrike. Gjennom Polybiusprogrammet tilbys andorransk ungdom muligheten til å studere ved universiteter i USA og Canada.
=== Forskning ===
Institut d'Estudis Andorrans ble grunnlagt i 1976 for å bistå utviklingen av det andorranske skolevesenet, i særdeleshet når det gjaldt læremidler og utdannelse av lærere. Instituttet har etablert sentre i Barcelona og Toulouse (tidligere i Perpignan). Oppgavene ble i 1998 utvidet til å gjelde forskning generelt. IEA har to sentre, ett for samfunnsforskning og ett for forskning på snø- og fjellforhold. Det har hovedkvarter i Sant Julià de Lòria. Instituttet utgir vitenskapelige monografier og magasinet Revista Ciutadans, som omhandler andorranske samfunnsforhold.
=== Massemedier ===
I en periode hadde Andorra internasjonale radiostasjoner som sendte programmer rettet mot nabolandene, særlig Frankrike, uten at det fantes stasjoner for landets eget publikum. Den første av disse internasjonale radiostasjonene var Radio Andorra, etablert i 1939. I 1958 fikk Radio Andorra konkurranse av Radio des Vallées, eid av det franske selskapet Société financière de radiodiffusion (Sofirad), som da var majoritetseid av den franske stat. Radio des Vallées skiftet i 1966 navn til Sud Radio. Etter en strid mellom samfyrstene og Andorras egne myndigheter om disposisjonen over frekvensene Andorra rådet over, nektet Andorra å fornye Radio Andorras og Sud Radios lisenser og begge ble i 1981 stengt. Etter dette har Andorra etablert en nasjonal radiokanal og startet fjernsynssendinger.
Ràdio i Televisió d'Andorra er et statlig allmennkringkastingsselskap, som står bak radiokanalen Ràdio Nacional d'Andorra (RNA) og fjernsynskanalen Andorra Televisió (ATV). Kringkastingsspråket er katalansk. Virksomheten er forholdsvis ny; den ble grunnlagt i 1989. I tillegg til RNA finnes det kommersielle radiokanaler, som Andorra 7 Radio og Radio Valira. Den katolske stasjonen Ràdio Principat drives av bispedømmet Urgell og sender på begge sider av grensen.
Det var lenge vanskelig å få etablert en regulær dagspresse i Andorra. Publikasjonen Valls d'Andorra i 1919 fikk mange, men kortvarige etterfølgere. Landets første dagsavis, El Poble Andorrà, ble startet i 1974 og utkom som dagsavis inntil den i 1977 gikk over til ukentlige utgivelser. De to viktigste dagsavisene er: Diari d'Andorra utgitt i hovedstaden, samt El Periòdic d'Andorra utgitt i Escaldes-Engordany. Videre finnes Bon Dia og Més Andorra.
Nyhetsbyrået Agència de Notícies Andorrana (ANA) startet opp i desember 2008.
=== Velferd ===
Statlige velferdsordninger er organisert gjennom Caixa Andorrana de Seguretat Social (CASS), etablert i 1966. Lønnsmottagere er forpliktet til å være med i helse- og pensjonsforsikringsordningene gjennom CASS. Offentlig velferd dekker 100 % av utgiftene i forbindelse med yrkesskader og i andre tilfeller 90 % av sykehusutgifter og 75 % av polikliniske utgifter. Det finnes ett sykehus i landet, Hospital Nostra Senyora de Meritxell i Escaldes-Engordany. Videre er det elleve helsesentre. Andorra samarbeider med Generalitat de Catalunya, om helsetjenester.
Ved ordningen Borsa d’Habitatge d’Andorra disponerer staten boliger som ellers ville stått tomme, og leier dem ut til under markedspris, men mot vederlag til eierne. Staten har bostøtteordninger for ungdom, eldre og andre grupper med særlige behov. Den gir også støtte til rehabilitering av boliger.
Staten yter behovsprøvd utdanningsstøtte og har etablert låneordning for høyere utdanning. Det gis ulike former for støtte for studier i utlandet. Gjennom Den nasjonale studieprisen tildeles årlig stipender til beste elev i hvert av de tre grunnskolesystemene, med dekning av skolepenger, kost og losji og studiemateriell, for å fullføre første og andre syklus av høyere utdanning. Staten har studieboliger i Toulouse og Paris.
=== Sivilsamfunn ===
Fagforeningsvirksomhet er noe forholdsvis nytt i Andorra. Unió Sindical d'Andorra ble etablert i 2001. Miljøvernorganisasjonen Associació per a la Defensa de la Natura ble grunnlagt i 1986 og arbeider for å fremme naturvern og kunnskap om miljøspørsmål.
== Kultur ==
Andorra er en del av det katalanske språkområdet og har nære kulturelle forbindelser til Catalonia. Det offisielle og historiske språket er katalansk. Escaldes-Engordany var i 2011 Capital de la Cultura Catalana, et eksempel på andorransk deltagelse i katalansk kulturelt samarbeid. Fra 1980-tallet er det iverksatt tiltak for å bygge ut den kulturelle infrastrukturen.
=== Litteratur og skriftkultur ===
Advokaten Antoni Fiter i Rossell (født 1706) regnes som den første andorranske forfatter. Han var biskoppelig fogd og utga i 1748 verket Manual Digest om Andorras historie, tradisjoner og lover. Presten Antoni Puig utga i 1763 en redigert kortversjon av dette verket kalt Politar Andorrà. Begge verk regnes som viktige. I 1987 fikk Fiter i Rossell en litteraturpris oppkalt etter seg, Premi Fiter i Rossell de novel·la.
En egen andorransk skjønnlitteratur vokste først fram i andre halvdel av 1900-tallet. Blant forfatterne finner vi Antoni Morell (født 1941, død 2020), som ga ut romaner, i tillegg til sakprosa, Robert Pastor i Castillo (født 1945), som har utgitt lyrikk og essays på katalansk, men også flere bøker på kastiljansk, lyrikeren Josep Enric Dallerès (født 1949) og Albert Salvadó (født 1951, død 2020). Blant forfattere av yngre generasjoner finnes romanforfatteren Joan Peruga Guerrero (født 1954), romanforfatteren og essayisten Albert Villaró (født 1964), lyrikeren Manel Gibert Vallès (født 1966) forfatteren og diplomaten Juli Minoves Triquell (født 1969), samt lyrikeren Teresa Colom (født 1973).
Morell, Salvadó og Villaró har vunnet den andorranske prisen Premi Carlemany for katalansk litteratur.
=== Folklore ===
Andorra er hjemstedet til folkedanser som contrapàs og marratxa, som har overlevd spesielt i Sant Julià de Lòria. Andorransk folkemusikk har likheter med musikken i naboregionene, men er katalansk i sin karakter, spesielt når det gjelder danser slik som sardana. Andre andorranske folkedanser er contrapàs i Andorra la Vella og Sankta Annes dans i Escaldes-Engordany.
Tradisjonelle festdager er Sankt Georgs dag (diada de Sant Jordi), sankthans (nit de Sant Joan), som feires med bålbrenning, Sankt Stefanus' dag og luciadagen. I 2015 ble bålbrenningstradisjonene i Pyreneene (Andorra, Frankrike og Spania) satt på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
=== Byggekunst, museer og verdensarv ===
Andorra har en rik arkitektonisk arv av kirkebygg i romansk stil, særlig fra det 11. og 12. århundre. Kirkene er bygget i stein med takkonstruksjon i tre og har typisk rektangulære skip med og halvsirkelformet korrunding og klokketårn i lombardisk stil. Det finnes et førtitall kirker og kapeller i romansk stil i landet, blant andre Santa Coloma i Andorra la Vella, Sant Miquel d'Engolasters i Escaldes-Engordany, Sant Joan de Caselles i Canillo, Sant Romà de les Bons i Encamp, Sant Martí de la Cortinada i Ordino, Sant Climent de Pal i La Massana og Sant Serni de Nagol i Sant Julià de Lòria. En del steinbroer i romansk stil er også bevart, sammen med eksempler på fortifikasjoner, som Castell de Sant Vicenç d'Enclar Castell de les Bons.Et av de tidlige modernistiske byggverk er Casa dels Russos i Santa Coloma. Bygningen er fra 1916 og er tegnet av den katalanske arkitekten Cèsar Martinell i Brunet. En annen katalansk arkitekt, Josep Puig i Cadafalch, har tegnet Casa la Cruz fra 1930-tallet. Fra 1930-årene og utover begynte også byggingen av større hoteller.Etter at en brann i 1972 ødela kirken viet Santa Maria de Meritxell i Canillo ble den katalanske arkitekten Ricardo Bofill gitt i oppgave å tegne en ny. Resultatet ble en helligdom, innviet i 1976, som blander et utall stilarter. Kirken Sant Jaume dels Cortals i Encamp er en annen sakral bygning i moderne arkitektonisk utforming. Kirken åpnet i 1999 og er integrert i skogslandskapet. Av moderne sekulær arkitektur finnes kringkastingsanlegget til Sud Radio i Encamp, reist i 1964, som er oppført på listen over Andorras nasjonale kulturarv.Det finnes en rekke museer som bevarer og formidler kunnskap om Andorras historie og kulturarv.
I landsbyen Pal i La Massana er det etablert et museum som formidler kunnskap om romansk kunst og landets kulturarv i form av blant annet kirkekunst og broer. Andre museer er organisert rundt næringslivshistorie. Jernverket Farga Rossell i La Massana, som ble påbegynt i 1842 og var i drift til 1876, som et av de to siste verkene i landet, er bevart som museum. I firmaet Reigs tidligere lokaler i Sant Julià de Lòria er det nå et tobakksmuseum. Parfymemuseet i Escaldes-Engordany knytter an til landets status som mål for tax-freeturisme. Aspekter av samferdselsvirksomhet kan oppleves i postmuseet i Ordino, bilmuseet i Encamp og motorsykkelmuseet i Canillo. Museu Casa d’Areny-Plandolit i Ordino, Museu Casa Rull i Sispony og Casa Cristo i Encamp består av bevarte bygninger med interiører som viser hvordan andorranere fra forskjellige sosiale lag bodde før i tiden.
I 2004 ble dallandskapet Madriu-Perafita-Claror satt på UNESCOs verdensarvliste. Dette kulturlandskapet er et eksempel på måten mennesker over årtusener har tilpasset seg miljø og ressurser i Pyreneene.
=== Teater, musikkliv og kunst ===
I 2007 ble den nasjonale institusjonen Escena Nacional d'Andorra etablert. Denne produserer egne teateroppsetninger og har også ansvar for å lage film. Kommunene og Andorra la Vella og Sant Julià de Lòria arrangerer sammen en serie av teateroppsetninger i begge byer.
Comú d'Andorra la Vella opprustet i 1992 det tidligere kinolokalet Teatre Comunal d'Andorra la Vella slik at det også kan benyttes til teateroppsetninger. Det er siden benyttet til teater- og danseforestillinger, så vel som konserter. Lokalet er også stedet der filmklubben Cineclub de les Valls holder sine visninger. Kultursenteret Centre cultural La Llacuna i hovedstaden har kulturaktiviteter for barn og ungdom innen drama og kunst, huser kulturbibliotek og musikkskole, og har lokaler for utstillinger og konferanser.Kammerorkesteret Orquestra Nacional Clàssica d'Andorra ble etablert i 1992 og skiftet navn til sitt nåværende nanv i 2006. Orkesteret ledes av fiolinisten Gerard Claret i Serra. Hans bror Lluís Claret er cellist. Begge har virket utenlands, særlig i Catalonia og har mottatt Sankt Georgskorset, Catalonias høyeste utmerkelse.
Andorra har et nasjonalt guttekor, Cor Nacional Dels Petits Cantors d'Andorra, grunnlagt i 1991. Årlig arrangeres det en internasjonal jazzfestival i Escaldes-Engordany.
Andorra var første gang med i Eurovisjonens musikkonkurranse i 2004. Dette var første gang katalansk språk ble benyttet i konkurransen. Landets beste plassering er tolvteplass i semifinalen i 2007. Det nasjonale kringkastingsselskapet RTVA bestemte seg for ikke å delta i 2010. Artister fra Danmark, Nederland og Spania har tidligere også representert Andorra i konkurransen.
Den katalanske skulptøren Josep Viladomat (1899–1989) bosatte seg i Andorra av politiske grunner. Flere av hans verk i marmor og bronse er utstilt i Centre d'Art d'Escaldes-Engordany. En annen andorransk billedkunstner av katalansk oppgav er Sergi Mas.
=== Biblioteks- og arkivvesen ===
Kommunene har sine lokale biblioteker. Biblioteca Nacional d'Andorra skriver sin historie tilbake til 1930, da landets første bibliotek ble etablert. Et nytt nasjonalbibliotek ble åpnet i 1974. Fra 1980 er nasjonalbiblioteket depot for pliktavleverte andorranske bøker. I 2009 ble det avlevert 767 titler.
Andorras nasjonalarkiv, Arxiu Nacional d'Andorra, ble grunnlagt i 1975.
=== Mat og drikke ===
Det andorranske kjøkken er særlig påvirket av katalanske matlagingstradisjoner, samt spansk og fransk kjøkken. Den tradisjonelle tavernaen, kalt tasques, har fått følge av moderne spisesteder med retter fra fransk, spansk og internasjonalt kjøkken på menyen.Katalanske mattradisjoner viser seg i retter som bakverket coca, kjøtt- og grønnsaksgryten escudella eller panneretten trinxat med kål, poteter og flesk. Tilberedning av escudella skjer i en cassola, en glasert leirgryte. Kraften kan serveres separat som suppe. En annen spesialitet er allioli, bestående av olivenolje og hvitløk. Lokale ingredienser som vilt, hare og kanin, lammekjøtt, ørret, sopp, samt ost av geit- og sauemelk, benyttes i tradisjonelle retter. Bladene av planten xicoira, eller radiccio (Cichorium intybus), benyttes også i matlaging. Kokken Maria Montanyà har samlet tradisjonsrike oppskrifter i kokeboken La cuina de casa meva.
=== Idrett ===
Andorras olympiske komité, Comitè Olímpic Andorrà, ble etablert i 1971 og fikk i 1975 anerkjennelse av Den internasjonale olympiske komité. Idrettsfolk fra landet deltok for første gang under sommer-OL i Montréal i og vinter-OL i Innsbruck i 1976.
Det er etablert en rekke skisportsanlegg i landet. Videre er det bygd anlegg for skytesport, tennis, svømming, i tillegg til diverse lag- og innendørsidretter.Andorra var vertskap for De europeiske småstatslekene i 1991 og 2005. Etapper i sykkelløpet Tour de France var lagt innom Andorra i 1964, 1993, 1997 og 2009.
Basketballklubben BC Andorra spiller i LEBs katalanske sølvliga.
==== Fotball ====
Fotballforbundet i Andorra, Federació Andorrana de Fútbol, ble stiftet i 1994 og er fra 1996 medlemmer i FIFA og UEFA.Andorras herrelandslag i fotball, som spiller sine hjemmekamper på Estadi Comunal d'Aixovall, stilte for første gang til kamp internasjonalt i 1996.
Copa Constitució er den nasjonale fotballcupen i Andorra, spilt siden 1990. Den øverste fotballigaen i Andorra er Primera Divisió, stiftet i 1995. Lagene i Primera Divisió er ikke helprofesjonelle. Klubben FC Santa Coloma er mestvinnende med seks titler (per 2011). Vinneren av Primera Divisió får muligheten til å kvalifisere seg til UEFA Champions League. En av de større fotballklubbene i Andorra, FC Andorra fra Andorra la Vella, spiller derimot i det spanske seriesystemet, i den katalanske tredjedivisjonsavdelingen, som utgjør nivå sju i Spania.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Madriu-Perafita-Claror dalenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage),
knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2015 – Ildfester ved sommersolverv
== Referanser ==
== Litteratur ==
Augustin, Byron D.: Andorra, New York: Marshall Cavendish, 2009, ISBN 9780761431220
Eccardt, Thomas: Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City, New York: Hippocrene Books, 2004. ISBN 9780781810326
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Andorra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andorra – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Andorras regjering (katalansk)
Offisielt turistinformasjon (engelsk, fransk, kastiljansk, katalansk, nederlandsk, russisk, tysk)
Landoversikt, BBC (engelsk)
The World Factbook om Andorra
Utenriksdepartementets informasjonssider om Andorra
(no) Statistikk og andre data om Andorra i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Liste over byer i Andorra omfatter grender, landsbyer og byer i Andorra som Departament d'Estadística angir folketall for per 2012.Population by town , Departament d'Estadística. | 200,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust_%E2%80%93_tidsvitner | 2023-02-04 | Holocaust – tidsvitner | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-dokumentarfilmer', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Holocaust – tidsvitner er en norsk dokumentarfilm produsert av Edvard Hambro. I filmen intervjues fem gjenlevende norske jøder om overgrepene de selv og deres nærstående opplevde under andre verdenskrig. Alle fem mistet familiemedlemmer og venner i tyske konsentrasjonsleirer.
Personene i filmen ble intervjuet av Berit Reisel fra Holocaust-senteret og professor Irene Levin. Levin er selv datter av Fanny Raskow, et av intervjuobjektene. Dokumentaren ble laget i samarbeid med NRK og Fritt Ord. Filmen ble første gang vist i NRK-programmet Fakta på lørdag den 25. november 2006.
| Holocaust – tidsvitner er en norsk dokumentarfilm produsert av Edvard Hambro. I filmen intervjues fem gjenlevende norske jøder om overgrepene de selv og deres nærstående opplevde under andre verdenskrig. Alle fem mistet familiemedlemmer og venner i tyske konsentrasjonsleirer.
Personene i filmen ble intervjuet av Berit Reisel fra Holocaust-senteret og professor Irene Levin. Levin er selv datter av Fanny Raskow, et av intervjuobjektene. Dokumentaren ble laget i samarbeid med NRK og Fritt Ord. Filmen ble første gang vist i NRK-programmet Fakta på lørdag den 25. november 2006.
== Intervjuobjektene ==
Jenny Wulff (født 28. november 1921, død 4. april 2009) overlevde fordi hun var gift med engelskmannen Ilai Wulff.
Samuel Leon «Sammy» Steinmann (født 24. august 1923, død 1. mai 2015) var en av de få som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz.
Julius Paltiel (født 4. juli 1924, død 7. mars 2008) var en av de få som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz.
Jo Benkow (født 15. august 1924, død 18. mai 2013) flyktet først til Sverige og deretter til Storbritannia for å unngå nazistenes jødeforfølgelse.
Fanny Rascow (født 7. januar 1912, død 10. april 2013) flyktet til Sverige sammen med sin mann høsten 1942, andre familiemedlemmer ble fanget og sendt til tyske konsentrasjonsleirer. Raskow forsøkte å få myndighetenes tillatelse til å reise fra Oslo til Sverige, samtidig som familie og bekjente ble deportert til Tyskland. Hun forteller i filmen blant annet om en episode da hun var i Justisdepartementet og snakket med en mann ved navn Larsson, som ga henne avslag på utreisebegjæringen. Neste dag reiste hun tilbake og kontaktet en annen mann, Vogel, uten å ha noen spesifikk avtale. Hun la frem sitt ønske om å reise til Sverige, og grunnga ønsket slik «Vi venter vårt første barn, alt var glede og fryd og gammen, og så kommer dette på. Det er ingen som vet noen ting, det kunne like godt være Sverige som var flyktninger her og ikke Norge.» Vogel ga dem tillatelse til å reise til Norrköping i Sverige, og de kom seg i sikkerhet der.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fakta på Lørdag: Holocaust – Tidsvitner på NRK Nett-TV Sendt første gang lørdag 25. november 2006. Besøkt 18. november 2018. | Holocaust – tidsvitner er en norsk dokumentarfilm produsert av Edvard Hambro. I filmen intervjues fem gjenlevende norske jøder om overgrepene de selv og deres nærstående opplevde under andre verdenskrig. | 200,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antigua_og_Barbuda | 2023-02-04 | Antigua og Barbuda | ['Kategori:Antigua og Barbuda', 'Kategori:Antillene', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1981', 'Kategori:Tidligere britiske kolonier og protektorat i Amerika', 'Kategori:Tidligere kolonier i Nord-Amerika', 'Kategori:Øystater'] | Antigua og Barbuda er en liten øystat beliggende mellom den østre delen av Det karibiske hav og Atlanterhavet. Landets hovedstad er Saint John's og statsoverhode er Charles III. Etter å ha vært britisk koloni siden 1632 ble landet selvstendig i 1981. Geografisk regnes landet til øygruppen Leewardøyene som igjen er en del av De små Antiller. De omliggende øystatene er Guadeloupe i sør, Montserrat i sørvest, Saint Kitts og Nevis i vest og Saint-Barthélemy og Saint Martin i nordvest.
| Antigua og Barbuda er en liten øystat beliggende mellom den østre delen av Det karibiske hav og Atlanterhavet. Landets hovedstad er Saint John's og statsoverhode er Charles III. Etter å ha vært britisk koloni siden 1632 ble landet selvstendig i 1981. Geografisk regnes landet til øygruppen Leewardøyene som igjen er en del av De små Antiller. De omliggende øystatene er Guadeloupe i sør, Montserrat i sørvest, Saint Kitts og Nevis i vest og Saint-Barthélemy og Saint Martin i nordvest.
== Naturgeografi ==
Antigua og Barbuda har et tropisk klima og en gjennomsnittstemperatur på omtrent 27 °C. Temperaturen om vinteren er omtrent 23 °C, om sommeren og høsten omkring 30 °C. Den kaldeste perioden er fra desember til februar.
Antigua og Barbuda er utsatt for tropiske orkaner. Orkanen Irma utslettet mye av Barbuda i 2017. Øyene har en årlig nedbørsmengde på omtrent 1100 mm. Det regner mest fra september til november.
Kun 11 % av øyene er dekket av skog. Landets kystlinje er totalt 153 km lang, og øyene har til sammen 365 strender.
=== Antigua ===
Antigua har et areal på 280 km². Øya er bygget opp av vulkansk materiale og kalkstein. Dens høyeste punkt er Boggy Peak, som ligger 402 meter over havet. Antigua har ikke overflatevann eller skog, og øya er sterkt utsatt for tørke. Landets hovedstad, Saint John's, ligger på denne øya. På Antigua finnes det en spesiell slange som ikke lever noe annet sted i verden.
=== Barbuda og Redonda ===
Barbuda har et areal på 161 km² og ligger 40 km nord for Antigua. I motsetning til naboøya er Barbuda en flat koralløy med mye vegetasjon. De viktigste treslagene er mahogni og seder. Øyas største og eneste by er Codrington. Det høyeste punktet ligger på et platå øst for Codrington 44,5 meter over havet.
Redonda er en ubebodd klippeøy med et areal på omtrent 1 km² sørvest av Barbuda. Det høyeste punktet på øya ligger på omtrent 300 meter høy.
== Demografi ==
=== Befolkning og folkegrupper ===
Antigua og Barbuda har 69 481 innbyggere. Befolkningen er ganske skjevt fordelt mellom øyene. Omkring 98 % av innbyggerne bor på Antigua, og bare omtrent 2 % på Barbuda. En hovedgrunn til dette er at den største byen, Saint John's, ligger på Antigua. Befolkningsveksten i 2000 var 0,55 % og befolkningstettheten er 156,84 innbyggere per km².
91 % av befolkningen er etterkommere av slaver fra Afrika, 4,4 % er av blandet etnisk opprinnelse, 1,7 % har europeisk opprinnelse, og resten kommer fra andre folkegrupper. De fleste hvite kommer opprinnelig fra Irland og Storbritannia, men det er også noen fra land i Midtøsten som Syria og Libanon. I tillegg finnes det noen fra andre steder i Asia og noen sefardiske jøder. En liten del av befolkningen på Antigua er innvandrere fra Dominica, Guyana og Jamaica. Det er også et økende antall innvandrere som kommer fra Den dominikanske republikk, Saint Vincent og Grenadinene og Nigeria.
En økende del av befolkningen bor i utlandet, stort sett i Storbritannia, USA og Canada.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er engelsk, men mange snakker et antiguansk kreolspråk. Aksenten på Barbuda er litt forskjellig fra aksenten på Antigua. Spansk blir snakket flere steder hvor det finnes mange innvandrere fra Den dominikanske republikk.
Det antiguanske kreolspråket bruker ord som kommer fra britisk engelsk og afrikanske språk. Språket ble formet av slaver fra Afrika. Eierne var britiske plantasjeeiere som snakket engelsk slik det var på 1700-tallet. Når slavene skulle kommunisere med europeiske eiere eller oppsynsmenn, måtte de benytte seg av ord fra begge gruppers språk, og slik utviklet det seg et afrikansk-engelsk pidginspråk. Dette utviklet seg videre til et fullverdig kreolspråk som ble morsmål for senere generasjoner av innbyggere født på øya.
=== Religion ===
Antiguanerne er for det meste kristne, men tilhører ulike kirkesamfunn uten at et enkelt av dem dominerer.Ved folketellingen i 2011 var Den anglikanske kirke det største kirkesamfunnet med 17,6 % av befolkningen. 12,4 % var adventister og 12,2 % pinsevenner. 8,3 % tilhørte Brødremenigheten, 8,2 % Den katolske kirke, 5,6 % metodistkirken, 4,5 % Den wesleyanske kirke, 4,1 % Church of God og 3,6 % baptistkirken. 12,2 % av befolkningen tilhørte andre trossamfunn.
== Historie ==
=== De førkolumbiske folkegruppene ===
Antigua ble først befolket av indianske jegere og samlere omkring 3100 f. Kr. De ble etterfulgt av arawak-talende saladoid-folk som innvandret til De karibiske øyer fra områdene rundt nedre del av Orinoco i det nåværende Venezuela, og som laget og brukte keramikk. Arawak-folket drev landbruk og dyrket bl.a. ananas, mais, søtpoteter, chili, guava, tobakk og bomull. De førkolumbiske folkene i Karibia bygget havgående båter som kunne ferdes på Det karibiske hav og Atlanterhavet. Derfor kunne arawaker og kariber befolke store deler av Sør-Amerika og De karibiske øyer. Etterkommere finnes nå hovedsakelig i Brasil, Venezuela og Colombia.
De fleste arawakene forlot landet omkring 1100 år f.Kr, blant annet av mangel på ferskvann. Mange av de gjenværende indianerne ble drept av sykdommer som europeerne brakte med seg, men det finnes fortsatt medlemmer av folkegruppen på fastlandet.
=== Den europeiske koloniseringen og den tidlige kolonitiden ===
Antigua og Barbuda ble oppdaget av Christofer Columbus i 1493, og det var han som gav den største øya navnet Antigua. Antigua er oppkalt etter en kirke i Sevilla i Spania, Santa María de Antigua.
De første europeerne som bosatte seg på øyene var spanjoler og franskmenn, men også de forlot øyene på grunn av ferskvannsmangel. Antigua kom under britisk kontroll i 1632 og Barbuda i 1678. Britisk innvandrere magasinerte regnvannet slik at de kunne bosette seg på øyene og dyrke jorda med slaver fra Afrika som arbeidskraft. De dyrket blant annet tobakk og ingefær.
I 1666 brøt det ut krig mellom Storbritannia og Frankrike. Den franske guvernøren på Martinique invaderte Antigua og bortførte alle slavene. Britene gjenerobret øya i 1676.
På Antigua ble det etter hvert bygget sukkerplantasjer, og der arbeidet det mange slaver. Christopher Codrington etablerte den første store sukkerplantasjen i landet i 1674. Barbudas eneste by er oppkalt etter ham. Sukkerindustrien ble en stor næringsvei basert på slavearbeid. Mye av landets regnskog ble hugget ned for å rydde land til sukkerplantasjene, og tømmeret fra skogen ble brukt til skipsbygging.
I 1736 var slavene majoriteten av innbyggerne i landet, og deres leveforhold var elendige. En slave planla å drepe alle de hvite i landet, men planen ble oppdaget og avverget.
=== Politisk utvikling ===
På 1800-tallet ble Antigua brukt som et hovedkvarter for Den britiske marinens karibiske flåte. Landets økonomi var basert på landbruk.
I 1834 ble slaveri forbudt, men sukkerindustrien var likevel en viktig næringsvei helt til den ble nedlagt i 1972. De tidligere slavene arbeidet fortsatt hardt og de fikk lite lønn for strevet.
I tiden fra 1939 til 1950 var det en stor politisk utvikling. I 1939 ble landets første fagforening grunnlagt, og den arbeidet blant annet for å bedre arbeidernes leveforhold. Antigua arbeiderparti ble opprettet og ble snart det største partiet. Vere Bird var en av partiets fremste menn, og han hadde også vært en av frontfigurene i fagforeningen.
Fra 1958 til 1962 var øyene med i Den vestindiske føderasjonen, og i 1967 ble de et selvstyrt område under britisk kontroll. Dette gjorde blant annet at landet fikk ha en folkevalgt regjering. Birds parti vant i valg etter valg.
=== Antigua og Barbuda blir selvstendig ===
I 1978 ble de to partiene i kolonien enige om å arbeide for en rask overgang til full uavhengighet, men innbyggerne på Barbuda var motstandere av det. Det var hovedgrunnen til at planene ble forsinket.
Den 1. november 1981 ble Antigua og Barbuda en selvstendig stat, som umiddelbart ble medlem av FN. Selvstendigheten medførte også problemer. Da landet ble selvstendig fikk det retten til å låne penger i Det internasjonale pengefondet. I løpet av to måneder hadde landet lånt like mye som halvparten av bruttonasjonalproduktet.
Vere Bird ble landets første statsminister, og han ivret for samarbeid med Amerikas forente stater. Han støttet blant annet landets invasjon av Grenada. I 1987 ble Vere Bird beskyldt for korrupsjon, men han gikk ikke av før i 1994. Han ble etterfulgt av sin sønn, Lester Bird.
=== Økonomisk krisetid ===
I 1995 ble landet rammet av orkanen Luis. Orkanen førte til skade på 75 % av bebyggelsen. Næringslivet, og spesielt turistindustrien, ble kraftig berørt av denne katastrofen.
I 1996 gjennomførte regjeringen en økonomisk kriseplan for blant annet å redusere landets utgifter. De offentlige ansattes lønninger ble frosset og ministrenes lønninger ble redusert med 10 %. Likevel fortsatte den økonomiske krisen gjennom de neste årene, blant annet fordi to nye orkaner traff landet i 1998 og 1999. Den siste av de to medførte store materielle ødeleggelser.
Lester ble slått av Baldwin Spencer fra United Progressive Party ved valget i 2004. Spencer arbeidet for å bekjempe korrupsjonen som de tidligere regjeringene etter hans mening ikke hadde gjort nok for å begrense, og som derfor hadde spredd seg kraftig. Bird avviste beskyldningene om at hans regjeringer var ansvarlige for korrupsjonen. I 2014 ble Gaston Browne statsminister etter at Antigua Labour Party vant 14 av 17 mandater i parlamentet.I 2005 ble personskatt innført igjen for første gang på 20 år. Landets økonomi bedret seg noe, men det har fortsatt stor utenlandsgjeld.
== Politikk ==
Antigua og Barbuda er et konstitusjonelt monarki. Kong Charles III av Antigua og Barbuda er landets monark. Monarken representeres av generalguvernøren.
Statsministeren er regjeringssjef. Landet har et parlament med valgte representanter fra flere partier. Det dominerende partiet har siden 1949 vært Antiguas arbeiderparti. Den utøvende makt ligger hos regjeringen og den lovgivende hos de to kamrene i parlamentet. Statsministeren siden valget i 2014 er Gaston Browne. Rodney Williams er generalguvernør.
Det er valg hvert femte år til Underhuset eller representantenes hus med 19 medlemmer, hvorav 17 blir direkte valgt. Det andre kammeret er Senatet med 17 medlemmer.
Landet er medlem av blant annet Organisasjonen for østkaribiske stater, Det karibiske fellesskap, Samveldet av nasjoner og Organisasjonen av amerikanske stater.
=== Administrativ inndeling ===
Antigua og Barbuda er delt inn i 6 parishes (distrikter). Dessuten er Barbuda og den ubebodde øya Redonda styrt som avhengige områder (dependencies).
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Landets forsvarsstyrke, Royal Antigua and Barbuda Defence Force, ble etablert i 1981. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner. Royal Antigua and Barbuda Police har en spesialavdeling kalt Special Patrol Group.
Royal Antigua and Barbuda Defence Force består av en infanteribataljon, kystvakt og en støtteenhet. Til sammen disponerer forsvaret omkring 270 personer (2010).Antigua og Barbuda er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.
=== Menneskerettigheter ===
Antigua og Barbuda har fengselsstraff inntil 15 år for homofili.
== Næringsliv ==
Antigua og Barbudas økonomi er tjenestebasert. Turisme er landets viktigste inntektskilde. Landet tjener også penger på de to militærbasene som USA har på Antigua. Elektrisitetsforbruket i 2005 var på 97,65 millioner kilowattimer og produksjonen var på 105 millioner kilowattimer. Landet har ganske høy utenlandsgjeld, men den beregnede økonomiske veksten i år 2000 var på hele 2,5 %. På slutten av 1990-tallet hadde landet en inflasjon på over 2 %, men inflasjonen sank til 0,4 % i 2000.
Antigua og Barbuda er medlem av Den østkaribiske valutaunionen, noe som blant annet innebærer at landet i unionen har felles sentralbank og myntenhet. Noen viktige handelspartnere er Spania, USA, Singapore og Tyskland.
=== Landbruk og fiske ===
Siden 1950-tallet har landbruket fått en stadig mindre betydning i økonomien, og en ting som hemmer landbruket er vannmangelen. Tidligere hadde landet en stor sukkerproduksjon, men i 1972 ble sukkerplantasjene nedlagt. De 30 siste årene har landbrukets bidrag til landets bruttonasjonalprodukt sunket fra over 40 % til 12 %. Det meste av landbruksvarene blir produsert for eget forbruk. Landets landbruksminister oppmuntrer til at det skal bli selvforsynt med viktige matvarer for å redusere importen av mat, som står for omtrent 25 % av den samlede import. Importen utgjorde i 2004 i alt 735 millioner dollar, over tre ganger mer enn eksportinntektene på 214 millioner dollar. Bomull, fiske, fruktdyrking og grønnsaksdyrking er viktige næringsveier innenfor landbruket.
I 1999 omfattet landets bufebesetning 16 000 kveg, 12 000 sauer, 12 000 geiter og 2000 griser.
Fiske er også en viktig næringsvei, og det viktigste fiskeområdet ligger mellom Antigua og Barbuda. Inntekten fra fisket i år 2000 på var omtrent 1,5 millioner dollar.
=== Turisme og industri ===
Mer enn halvparten av landets BNP kommer fra turisme, og en tredjedel av turistene kommer fra USA. I 1995 ble øyene rammet av en orkan som fikk katastrofale følger for økonomien, og spesielt for turismen.
Industrien fikk større betydning i økonomien da landbruket ble mindre viktig. I 2001 stod industrien for 19 % av landets bruttonasjonalprodukt. Den omfatter blant annet elektroniske komponenter. All elektrisitet produseres av fossilt brensel, og omtrent halvparten av landets eksport er petroleumsprodukter.
== Samfunn ==
Den forventede levealderen i landet er 71 år, et forholdsvis høyt tall i denne regionen. I 1998 tok landet på seg ansvaret for de medisinske tjenestene i Karibia. En viktig del av dette oppdraget er allerede i gang. Landet holder på å bygge det teknologisk mest avanserte sykehuset i hele Karibia.
Over 90 % av folket i Antigua og Barbuda kan lese og skrive. På Antigua finnes det to skoler for medisinsk legeutdanning. Det finnes også et statlig eid universitet.
Det utgis to daglige aviser i landet, Daily Observer og Antigua Sun. Begge utkommer også i andre land i Karibia. De fleste amerikanske fjernsynsnettverk er tilgjengelige i tillegg til det lokale fjernsynet, ABS TV 10. Det finnes også flere lokale og regionale radiostasjoner.
== Kultur ==
=== Karneval og musikk ===
I august måned blir det arrangert et nasjonalt karneval. Dette årlige karnevalet inneholder skuespill, konkurranser og andre aktiviteter. Karnevalet er også en stor turistattraksjon. Opprinnelig var karnevalet en feiring av at slaveriet ble avskaffet i 1834. Landets kultur er påvirket av populærkultur fra USA. Familien og religionen spiller en viktig rolle i folks hos daglige live.
De vanligste og viktigste musikksjangrene er calypso og soca.
=== Mat og drikke ===
Landets nasjonalrett heter fungie. Den ligner veldig på den italienske retten polenta og er som denne laget av maismel. Noen andre vanlige lokale retter er ducana og salt fisk og hummer. Ducana er laget av innbakte poteter og kokosnøtter. Tamarind-juice og mauby er eksempler på lokale drikker. Mauby består av sukker og bark og frukt fra Colubrina-treet.
=== Idrett ===
Den mest populære sporten er Cricket. VM i cricket 2007 ble arrangert i Karibia, og åtte av kampene ble utkjempet på Antigua. Friidrett og fotball er også populære idretter. Det finnes mange store friidrettsutøvere fra Antigua og Barbuda, som for eksempel James Grayman, Daniel Bailey og Brendan Christian.
== Oppføring på UNESCO sine liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Antigua Naval Dockyard og relaterte arkeologiske steder
== Se også ==
Liste over byer i Antigua og Barbuda
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Antigua and Barbuda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antigua and Barbuda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Antigua og Barbuda i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Antigua og Barbuda | Dette er en liste over byer i Antigua og Barbuda. | 200,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulla_Nordgarden | 2023-02-04 | Ulla Nordgarden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Drammen', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Venstre-politikere i Buskerud'] | Ulla Nordgarden (født 9. november 1973 i Drammen) er en norsk biolog. Hun har doktorgrad innen havbruk og arbeidet i flere år ved Havforskningsinstituttet i Bergen, før hun vendte tilbake til Drammen og fikk en stilling som biologilærer. Hun engasjerte seg politisk for Venstre og ble leder i Buskerud Venstrekvinnelag og styremedlem i Drammen Venstre. Ved nominasjonen til stortingsvalget 2009 ble hun listetopp for Buskerud Venstre, et valg som ble avgjort ved loddtrekning mellom henne og nominasjonskomiteens forslag til toppkandidat, Helge Stiksrud. Nordgarden underviser til daglig biologi, naturfag og teknologi og forskningslære på Akademiet Drammen.
| Ulla Nordgarden (født 9. november 1973 i Drammen) er en norsk biolog. Hun har doktorgrad innen havbruk og arbeidet i flere år ved Havforskningsinstituttet i Bergen, før hun vendte tilbake til Drammen og fikk en stilling som biologilærer. Hun engasjerte seg politisk for Venstre og ble leder i Buskerud Venstrekvinnelag og styremedlem i Drammen Venstre. Ved nominasjonen til stortingsvalget 2009 ble hun listetopp for Buskerud Venstre, et valg som ble avgjort ved loddtrekning mellom henne og nominasjonskomiteens forslag til toppkandidat, Helge Stiksrud. Nordgarden underviser til daglig biologi, naturfag og teknologi og forskningslære på Akademiet Drammen.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Ulla Nordgarden i BIBSYS
Måling av blodstrømmens retning og hastighet i vena extradurale dorsale hos dykkende grønlandssel (Phoca groenlandica) Universitetet i Tromsø 1997 Hovedfagsoppgave
Seasonal variation in growth and nutrient utilization in Atlantic salmon, Salmo salar L. Havforskningsinstituttet i Bergen 2003 Doktoravhandling
== Eksterne lenker ==
Ulla Nordgarden på venstre.no | Ulla Nordgarden (født 9. november 1973 i Drammen) er en norsk biolog. | 200,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_herrelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges herrelandslag i fotball | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Norges herrelandslag i fotball'] | Norges herrelandslag i fotball er landslaget til Norge som representerer landet i internasjonal herrefotball. Norge har hatt et herrelandslag siden 1908.
Den beste sammenhengende perioden var i 1990-årene, under ledelse av Egil «Drillo» Olsen og siden Nils Johan Semb. Det ledet til deltagelse i VM-sluttspillene i 1994 og 1998, samt Europamesterskapet i 2000.
Andre meritter er Bronselaget fra 1936 og deltakelse i VM i fotball 1938.
Blant de mest berømte enkeltkampene er seieren over Brasil i VM i Frankrike 1998, seieren over Tyskland i OL i Berlin 1936, og triumfene mot England i VM-kvalifiseringskampene i 1981 og 1993.
| Norges herrelandslag i fotball er landslaget til Norge som representerer landet i internasjonal herrefotball. Norge har hatt et herrelandslag siden 1908.
Den beste sammenhengende perioden var i 1990-årene, under ledelse av Egil «Drillo» Olsen og siden Nils Johan Semb. Det ledet til deltagelse i VM-sluttspillene i 1994 og 1998, samt Europamesterskapet i 2000.
Andre meritter er Bronselaget fra 1936 og deltakelse i VM i fotball 1938.
Blant de mest berømte enkeltkampene er seieren over Brasil i VM i Frankrike 1998, seieren over Tyskland i OL i Berlin 1936, og triumfene mot England i VM-kvalifiseringskampene i 1981 og 1993.
== Historie ==
Fotballen kom til Norge fra Storbritannia i 1880-årene, og ble raskt en populær sport både blant de aktive og publikum. Norges første fotballklubb, Christiania Footballclub ble stiftet i 1885. Flere klubber kom til, og det oppsto på etterhvert et behov for å få organisert fotballen i Norge. På initiativ fra Ski- og Fotballklubben Lyn ble Norsk Fodboldforbund stiftet i 1902. Samme år fikk NFF ansvaret for å organisere Norgesmesterskapet i fotball, og i 1908 fikk NFF invitasjon fra det svenske fotballforbundet om å spille en landskamp.
I anledning NFFs 100-årsjubileum i 2002 åpnet Fotballmuseet på Ullevaal Stadion. Her kan man oppleve norsk fotballs historie og gjenoppleve de store øyeblikkene.
=== 1910-årene ===
Se også Norges landskamper 1908–1914 og Norges landskamper 1915–1919Norges første landskamp ble spilt 12. juli 1908. Sverige spilte også sin første landskamp noensinne denne julidagen i Göteborg. Ni av spillerne på det norske laget kom fra Oslo-klubben Mercantile, som hadde blitt norgesmestere året før.
Den historiske kampen begynte veldig bra for det norske laget. Minotti Bøhn satte inn kampens første mål rett fra avspark, uten av noen av de svenske spillerne hadde vært borti ballen. Deretter gikk det dårligere. Det hjalp lite at Bøhn satte inn enda et mål, og at Hans Endrerud også tegnet seg på scoringslisten. Da kampen var over hadde svenskene vunnet 11-3.
Det gikk to år til neste gang et norsk landslag ble samlet. Også denne gangen var det svenskene som var motstander, og denne gangen ble kampen spilt på Gamle Frogner i Kristiania. Det var imidlertid svenskene som vant denne gangen også, 4-0 ble sluttresultatet. Tormod Kjellsen fra Larvik Turn debuterte i denne kampen, 15 år og 11 måneder gammel, og er fortsatt tidenes yngste med det norske flagget på brystet. To strake tap ble det også i 1912, da Norge deltok i OL i Stockholm. Motstandere var Danmark og Østerrike.
I det hele tatt er perioden mellom 1908 og 1917 et sorgens kapittel i norsk landslagshistorie. I denne perioden vant ikke Norge en eneste kamp, og bunnen ble nådd 7. oktober 1917 da Norge tapte hele 12-0 for Danmark – Norges største tap noensinne.
=== 1920-årene ===
Se også Norges landskamper 1920–1924 og Norges landskamper 1925–1929Våren 1918 ankom svenske Birger Möller Kristiania, og tok fatt på sin nye jobb som norsk landslagstrener. Det sies at Möller var en god inspirator, og brukte mye tid på samspill, tekniske ferdigheter og terping på detaljer. Dette skulle snart gi resultater. Etter å ha spilt 27 kamper uten en eneste seier, kom vendepunktet for det norske landslaget 16. juni 1918. Bare et drøyt halvår etter fadesen i København tok Norge sin aller første seier da de vant 3-1 over Danmark. Noen måneder senere ble det også seier over Sverige, og året etter ble svenskene feid av banen med 5-1 i Göteborg – Norges første borteseier.
Norges største stjerne i denne perioden var Odd-spissen Einar «Jeja» Gundersen, som scoret til sammen 26 landslagsmål mellom 1917 og 1928. Andre profiler var lagkaptein Gunnar Andersen (Lyn), Per Skou (Lyn og Odd) og Asbjørn Halvorsen (Sarpsborg). Disse spillerne utgjorde stammen i det norske laget som deltok i OL i Antwerpen i 1920, hvor Norge tok sin hittil største skalp.
Få hadde levnet Norge noen muligheter i åpningskampen mot England. Riktignok var det engelske laget et amatørlag, men de ble uansett regnet som store favoritter – ikke bare til å slå Norge, men til å vinne hele turneringen. Det sies at Gunnar Andersen var den første som viste at engelskmennene slett ikke var overmennesker, ved å drible av opptil tre-fire engelskmenn om gangen. Selvtilliten smittet over på de andre norske spillerne, og da kampen var over hadde Norge vunnet 3-1 etter to scoringer av «Jeja» Gundersen og ett mål av Einar Wilhelms.
Som belønning for den sensasjonelle seieren fikk Norge møte Tsjekkoslovakia i neste runde. Den kampen tapte Norge 4-0.
Norge tok noen flere skalper i årene som fulgte. De vant 2-0 over Frankrike i Paris i 1923, og tok også noen flere seire mot svenskene. I siste halvdel av 1920-årene var imidlertid landslaget tilbake i hverdagen. Mellom 1924 og 1928 vant Norge bare fire landskamper – samtlige mot Finland.
I 1929 og i begynnelsen av 1930-årene begynte den svake trenden igjen å snu, mye takket være keeper Henry «Tippen» Johansen og målkongen Jørgen Juve, som begge noen år senere skulle bli med på det som kanskje den dag i dag fortsatt er norsk landslagsfotballs største øyeblikk. 23. juni 1929 ble det seier med 5-2 over Danmark i København – Norges første borteseier over Danmark.
=== 1930-årene ===
Se også Norges landskamper 1930–1934 og Norges landskamper 1935–1939I 1933 debuterte Reidar Kvammen på det norske landslaget. To år senere fikk Arne Brustad sin debut, og i 1934 returnerte den tidligere landslagsspilleren Asbjørn Halvorsen til Norge etter tolv år i tysk fotball. Disse begivenhetene markerer begynnelsen på «bronsealderen» i norsk fotball.
Da Halvorsen returnerte fra sitt Tysklandsopphold ble han ansatt som generalsekretær i NFF. Han ble dermed formann i landslagets uttakskomité, og fungerte også som landslagstrener. På denne tiden hadde landslagstreneren kun ansvar for å trene spillerne, mens alt som hadde med laguttak ble foretatt av uttakskomitéen. Den kombinerte rollen gjorde imidlertid at Halvorsen ble Norges første «moderne» landslagssjef.
Selv om Norge hadde hatt ganske gode resultater i årene før Berlin-OL (deriblant seire over Østerrike og Ungarn) var det få som trodde laget kunne hevde seg blant de beste i OL-turneringen. Den første kampen gav en oppskriftsmessig seier over Tyrkia. Neste motstander var vertsnasjonen Tyskland, som hadde slått Luxembourg 9-0 i sin første kamp. Det sies at de norske lederne allerede hadde planlagt hjemreise to dager etter Tysklands-kampen. De planene måtte i så fall endres.
Med Hitler og Goebbels blant tilskuerne vant Norge fullt fortjent 2-0 over Tyskland. Begge målene ble scoret av Magnar Isaksen. Tyskerne var slått ut, og Norge var klare for semifinale mot Italia. Semifinalen ble jevnspilt, men det var italienerne som trakk det lengste strået. Sluttresultatet ble 2-1 etter ekstraomganger, og Arne Brustad scoret det norske målet. Brustad ble også den store spilleren i bronsefinalen mot Polen, hvor Norge vant 3-2, og sikret seg bronsemedaljene. Brustad scoret alle de tre norske målene, og ble fremhevet som en av turneringens beste spillere av både norsk og utenlandsk presse. Bronselaget var født.
To år senere deltok Norge i fotball-VM. Norge hadde kvalifisert seg etter å ha slått Irland 6-5 sammenlagt over to kamper. Reidar Kvammen scoret to mål i begge kampene. I sluttspillet, som ble arrangert i Frankrike og ble spilt i cupformat, ble Norge trukket mot de regjerende verdensmesterne Italia.
Kampen, som ble spilt i Marseille, var svært jevnspilt og spennende. Italia tok en tidlig ledelse, men Norge utlignet sju minutter før slutt da Brustad driblet seg gjennom hele det italienske forsvaret og satte ballen i mål. Noen minutter senere trodde alle at Brustad hadde scoret sitt andre, men dette målet ble meget tvilsomt annullert for offside. «Hvordan dommeren kunne annullere dette flotte mål står for tilskuerne ennå som en gåte», skrev Dagbladet i sitt referat. Dermed ble det nok en gang ekstraomganger, hvor Italia gikk seirende ut etter en scoring av Silvio Piola. Akkurat som i OL to år tidligere tapte Norge for Italia etter ekstraomganger, og akkurat som i Berlin-OL gikk Italia til topps i hele turneringen. Brustad fikk et plaster på såret da han noen måneder senere ble tatt ut på Europalaget som møtte England på Wembley.
22. oktober 1939 tapte Norge 4-1 for Danmark i København. Det skulle vise seg å bli Norges siste landskamp på nesten seks år.
=== 1940-årene ===
Se også Norges landskamper 1945–1949.Da tyskerne invaderte Norge ble det slutt på praktisk talt all organisert fotball i landet som følge av idrettsboikotten. Flere av heltene fra 1936, deriblant Reidar Kvammen og Asbjørn Halvorsen, havnet i konsentrasjonsleir. Det lange oppholdet satte naturlig nok norsk fotball et langt skritt tilbake, noe som skulle bli ettertrykkelig klart 21. oktober 1945, da Norge møtte Sverige i Stockholm.
Nesten alle de gamle heltene var med da Norge møtte Sverige for første gang på over seks år. Det norske laget inkluderte Brustad, Øivind Holmsen og Alf «Kaka» Martinsen, som alle hadde vært med på Bronselaget, samt Kristian Henriksen, Knut Brynildsen og Rolf Johannessen, som var med på VM-laget i 1938. Seks år er imidlertid lang tid i fotball, og svenskene, som ikke hadde vært med i krigen, hadde et storlag på gang. Sluttresultatet ble 10-0 til Sverige. Da svenskene scoret sitt niende mål skal Henriksen ha sagt «Nå satsær vi på uavgjort, guttær» til lagkameratene. Bronsealderen i norsk fotball var definitivt over.
Det skulle imidlertid komme nye spillere utover i slutten av 1940-årene. To av de største profilene var Gunnar Thoresen og Thorbjørn «Klippen» Svenssen. I tillegg hadde bronsehelten Reidar Kvammen ennå litt å bidra med på banen. Noen storseire ble det også. I 1946 ble Finland feid av banen med 12-0, og to år senere vant Norge 11-0 over USA i en kamp hvor Odd Wang Sørensen scoret fem mål – noe som fortsatt er norsk rekord for antall mål i én og samme landskamp.
I 1949 debuterte en 18 år gammel indreløper fra Ørn ved navn Per Bredesen. Han scoret i debuten og fikk strålende kritikker. Norge hadde fått en ny stjerne, og ved inngangen til 1950-årene snakket man om at Norge hadde et nytt storlag på gang. Dessverre ble unge Bredesen et kortvarig bekjentskap for landslagspublikummet. I 1952 reiste Bredesen til Italia, og signerte proffkontrakt for Lazio – og ifølge datidens selvpålagte amatørbestemmelser ble han dermed utelukket fra videre landslagsspill. I en alder hvor de fleste andre nasjonene i Europa hadde innført profesjonell fotball, sto det gamle amatøridealet fortsatt høyt i kurs her hjemme.
=== 1950-årene ===
Se også Norges landskamper 1950–1954 og Norges landskamper 1955–1959Det var langt mellom seirene for det norske landslaget i 1950-årene, og de få kampene Norge klarte å vinne var stort sett mot Finland og Island. Riktignok klarte Norge å dra i land en sensasjonell 2-1-seier over Ungarn i 1957 – og det attpåtil i en VM-kvalifiseringskamp, men ellers var det langt mellom høydepunktene. I returkampen mot Ungarn ble forøvrig Norge sendt hjem med 0-5 i kofferten.
Blant lyspunktene holdt forsvarsklippen Thorbjørn Svenssen stand gjennom hele tiåret, og da han avsluttet sin landslagskarriere i 1962 hadde han spilt utrolige 104 landskamper – 93 av dem som kaptein. Sammen med engelske Billy Wright var han den eneste spilleren i verden som hadde passert 100 landskamper på dette tidspunktet. En annen norsk profil på denne tiden var Harald Hennum, som med sine 25 mål er landslagets mestscorende spiller etter krigen.
Det er imidlertid liten tvil om at Norge kunne trengt en spiller som Per Bredesen, men amatørreglementet gjaldt fortsatt, selv om det i 1960 ble oppmyknet slik den hjemvendte proffen Ragnar Larsen igjen fikk lov å spille med flagget på brystet.
Bunnen ble nådd i 1959 da Norge avsluttet året med fire strake tap og 22 baklengsmål. Selv Island ble det tap for dette året.
=== 1960-årene ===
Se også Norges landskamper 1960–1964 og Norges landskamper 1965–1969Etter den begredelige avslutningen året før, ble østerrikske Willi Kment hentet inn som ny trener i 1960. Senere samme år debuterte en ung bergenser som var døpt Roald Jensen, men var bedre kjent under kallenavnet «Kniksen», på landslaget. Den spedbygde tenåringen driblet seg forbi alt og alle, og med ett hadde Norge funnet en ny stjernespiller – og ny optimisme. Et annet stortalent, Vikings Olav Nilsen debuterte et par år senere. Landslaget fikk glede av «Kniksen» i fire år, før han, akkurat som Per Bredesen før ham, ble proff i utlandet, og dermed ble uaktuell for videre landslagsspill.
Det var lite forbedring å spore i resultatkolonnen, men av og til greide Norge å presterte et sjokkresultat. I 1961 vant ikke landslaget en eneste kamp. I 1962, derimot, ble det seier over både Nederland og Sverige. I det hele tatt var 1960-årene en periode hvor Norge fortsatt tilhørte det nedre sjiktet i europeisk fotball, men ved enkelte anledninger klarte å slå de store gutta. Et eksempel på dette var den høyst overraskende 4-3-seieren over Skottland i Bergen. Man kom imidlertid brutalt ned på jorda igjen senere samme år da Norge tapte 9-0 for Polen.
Et av Norges mest oppsiktsvekkende resultater i 1960-årene var seieren over Jugoslavia i en VM-kvalifiseringskamp i 1965. Jugoslavia hadde spilt EM-finale noen år tidligere, men måtte reise hjem fra Ullevaal med 0-3 i kofferten, etter scoringer av Finn Seemann, Olav Nilsen og den nye stjernespilleren fra nord, Harald Johan «Dutte» Berg. Norge spilte også jevnt med Frankrike i denne kvalifiseringen, men det ble til slutt to knepne tap for franskmennene. Dette var uansett det nærmeste Norge hadde kommet et sluttspill siden storhetstiden i 1930-årene.
Norge møtte Frankrike på nytt i kvalifiseringen til VM i 1970. I hjemmekampen tapte Norge oppskriftsmessig 1-3, men i bortekampen gjorde landslaget et nytt skippertak og sjokkerte det franske hjemmepublikummet med å vinne 1-0. Odd Iversen scoret kampens eneste mål.
Det kan ellers nevnes at Fredrikstad-stopperen Roar Johansen spilte 54 landskamper på rad mellom 1960 og 1967, hvilket er rekord. Selv ikke Thorbjørn Svenssen kan vise til en slik rekke. En annen kuriositet var at keeper Kjell Kaspersen scoret på straffespark i seieren over Thailand i 1965, og er dermed den eneste målvakten som har scoret for det norske landslaget.
=== 1970-årene ===
Se også Norges landskamper 1970–1974 og Norges landskamper 1975–1979I 1969 ble NFFs selvpålagte amatørparagraf opphevet. Dermed kunne utenlandsproffer som «Kniksen» og Finn Seemann igjen ta på seg landslagstrøya, og Harald Berg og Odd Iversen kunne reise ut med god samvittighet, uten at det ødela deres muligheter for videre landslagsspill.
Resultatmessig var det dog lite forbedring å spore som følge av regelendringen. Faktisk ble landslagets resultater i første halvdel av 1970-årene om mulig enda dårligere. Under kvalifiseringen til EM i 1972 tok Norge ett poeng på seks kamper, og i 1972 tapte Norge 9-0 for Nederland i en VM-kvalifiseringskamp. Året etter gikk Norge på et kanskje enda mer ydmykende nederlag da de tapte for Luxembourg.
Det var imidlertid noen lyspunkter å spore. Først og fremst gjennom vår nye stjernespiller Tom Lund, som debuterte i 1971. «Tommy» var en fantastisk spiller, og blir av mange regnet som Norges beste spiller noensinne – men selv ikke han klarte å bære laget på egen hånd, og Norge endte som regel helt sist i sine kvalifiseringsgrupper til VM og EM.
I siste halvdel av 1970-årene var det imidlertid en liten forbedring i resultatene. Anført av Tom Lund og den nye treneren Tor Røste Fossen ble det seire over både Sveits og Sverige i kvalifiseringen til VM i 1978. Sistnevnte kamp huskes nok likevel best på grunn av Svein Grøndalens grisetakling av den svenske stjernespilleren Ralf Edström. Da Norge spilte sin siste kvalifiseringskamp borte mot Sveits hadde Norge fortsatt en teoretisk mulighet til å nå sluttspillet. Kampen endte imidlertid 1-0 til sveitserne, og dermed måtte Norge nok en gang bli hjemme.
Ved siden av A-landslaget hadde Norge også et eget OL-lag i siste halvdel av 1970-årene. Kriteriet for å spille på OL-laget var at du ikke var profesjonell, og ikke hadde spilt noen VM-kvalifiseringskamper. OL-laget var med andre ord et B-landslag, men kampene deres ble likevel regnet som offisielle landskamper i Norge – og i 1979 kvalifiserte OL-laget seg til sluttspillet i Moskva etter å ha slått Finland og Vest-Tysklands amatører i kvalifiseringen. Arne Larsen Økland ble den store helten med sitt vinnermål i den avgjørende bortekampen mot tyskerne. Økland ble forøvrig proff i tysk fotball kort tid etterpå.
Det ble imidlertid aldri noe OL-sluttspill på de norske spillerne ettersom Norge, sammen med USA og de fleste landene i Vest-Europa, boikottet Moskva-OL som protest mot den sovjetiske invasjonen i Afghanistan.
=== 1980-årene ===
Se også Norges landskamper 1980–1984 og Norges landskamper 1985–1989I den første landskampen i 1980-årene ble det seier over Bulgaria. En lovende start på det nye tiåret. Den gode trenden fortsatte med 6-1-seier over Finland (en kamp hvor Pål Jacobsen scoret fire mål) og seier over Sveits i VM-kvalifiseringen. At det også ble 0-4 mot England på Wembley var heller ikke noen katastrofe. Så mye bedre enn oss var tross alt engelskmennene – trodde man.
Knepne tap for Ungarn og Romania våren 1981 sikret at Norge ikke kom til noe VM-sluttspill denne gangen heller, men vi hadde fortsatt æren å spille for da selveste England inntok Ullevaal 9. september 1981. Våre fem tidligere møter med engelske heltidsproffer hadde gitt fem tap og en målforskjell på 2-24. Riktignok hadde vi slått England i Antwerpen 61 år tidligere, men det var jo mot et engelsk amatørlag. Det var med andre ord få som trodde på noe annet enn nok et tap denne høstdagen, men forhåpentlig kunne man kanskje begrense tapet til et par mål. I denne kampen hadde jo Norge Tom Lund og den nye stjernen Hallvar Thoresen tilbake på laget. Ingen av dem hadde spilt kampen på Wembley året før.
Kampen begynte heller dårlig sett med norske øyne. England tok en oppskriftsmessig ledelse ved Bryan Robson bare noen minutter etter avspark – men i stedet for å gi opp, kjempet nå de norske spillerne seg inn i kampen igjen, og midtveis i første omgang utlignet Norge da Roger Albertsen forstyrret den engelske keeperen slik at Tom Lunds innlegg gikk rett i mål. Albertsen ble kreditert målet, men TV-bilder viste senere at han ikke traff ballen. Det viktigste var uansett at Norge var med i kampen igjen, og da Hallvar Thoresen satte inn det andre målet for Norge rett før pause luktet det sensasjon. Til tross for et kraftig engelsk press i andre omgang, ble det ingen flere mål, og Norge hadde (i alle fall i medias øyne) prestert sitt beste resultat noensinne. Norge hadde slått selveste England, noe som fikk radiokommentator Bjørge Lillelien til å gå helt av hengslene, og sende en hilsen til engelske personligheter som Churchill og Maggie Thatcher.
Anført av Tom Lund hadde Norge et godt lag i begynnelsen av 1980-årene. Året etter England-seieren ble Jugoslavia utklasset i en EM-kvalifiseringskamp hvor Lund, Økland og Åge Hareide scoret de norske målene – og ved utgangen av 1982 så det ut til at Norge endelig kunne klare å komme til et sluttspill igjen. Slik gikk det ikke. Tom Lund la opp midtveis i kvalifiseringen, og uten sin playmaker var Norge igjen en middelmådighet. Norge tok bare ett poeng på de resterende EM-kvalifiseringskampene, og endte nok en gang sist i gruppa.
OL-laget ble også samlet igjen, denne gangen for å kvalifisere seg til olympiaden i Los Angeles. Norge kom imidlertid bare på tredjeplass i sin gruppe bak Polen og DDR – men da østblokklandene senere valgte å boikotte OL som et slags takk for sist, fikk Norge den ledige plassen. Norge klarte å bite godt fra seg i OL-turneringen, men til tross for et vedvarende press ble det målløst i åpningskampen mot Chile. I den andre kampen ble det et knepent tap for Frankrike, og da hjalp det lite at Norge vant 2-0 over Qatar i den siste kampen. Norge ble slått ut i det innledende gruppespillet. På den lyse siden inneholdt OL-laget en rekke spillere som skulle bli viktige bidragsytere for A-landslaget i årene fremover – spillere som Per Egil Ahlsen, Terje Kojedal, Tom Sundby og ikke minst keeper Erik Thorstvedt.
I midten av 1980-årene tok landslaget to nye skalper. I 1985 vant Norge borte over de regjerende verdensmesterne fra Italia, og våren etter ble de kommende verdensmesterne Argentina slått på Ullevaal. Begge disse kampene var imidlertid privatlandskamper, og i de kampene som virkelig hadde betydning var Norge fortsatt en kasteball. Bare noen uker etter seieren over Italia tapte Norge 5-1 for Danmark i en VM-kvalifiseringskamp på Ullevaal, og i kvalifiseringen til EM i 1988 ble en imponerende seier over Frankrike etterfulgt av to strake tap for Island. Norge i 1980-årene var et lag som på en god dag i stand til å slå hvem som helst. Problemet var bare at Norge på en dårlig dag var i stand til å tape for hvem som helst – og at det var flere dårlige enn gode dager.
=== 1990-årene ===
Se også Norges landskamper 1990–1994 og Norges landskamper 1995–1999Etter en dårlig start på kvalifiseringen til EM i fotball 1992, valgte landslagssjef Ingvar Stadheim å trekke seg i oktober 1990. Han ble erstattet av U21-landslagets trener Egil «Drillo» Olsen, og dette trenerbyttet skulle innlede landslagets beste periode i moderne tid.
Drillo hadde klare oppfatninger om hvordan fotball skulle spilles, og hadde noen ufravikelige prinsipper i sin spillestil: gjennombruddshissighet, soneforsvar, at ballen alltid skulle spilles i lengderetningen, at man skulle slå langt når motstanderen var i balanse og utnytte overganger når motstanderen var i ubalanse. Spillestilen ga resultater.
Hvis man ser på enkeltspillerne var nok ikke dette det beste laget Norge noensinne hadde hatt. Strengt tatt hadde Norge anno 1990 bare to spillere som holdt høy internasjonal klasse – Erik Thorstvedt og Rune Bratseth. Disse to ble bærebjelkene i landslaget, som ellers ble supplert med unggutter som Øyvind Leonhardsen, Stig Inge Bjørnebye, Lars Bohinen og Erik Mykland.
Den første indikasjonen på at Norge hadde noe stort på gang kom i EM-kvalifiseringskampen mot Italia 5. juni 1991, hvor Norge vant 2-1 etter scoringer av Bohinen og Tore André Dahlum. Tidligere samme kveld hadde U21-landslaget slaktet Italias unggutter med hele 6-0. Noe EM-sluttspill ble det likevel ikke, men Norge hang med i gruppa helt til siste kamp og endte til slutt på en respektabel tredjeplass, bak Sovjetunionen og Italia.
Mot slutten av EM-kvalifiseringen børstet Drillo støvet av den tidligere ungdomsstjernen Kjetil Rekdal, som hadde vært ute av landslagsdiskusjonen i over to år etter et mislykket opphold i tysk fotball. Han skulle bli en av landslagets viktigste spillere i 1990-årene.
I kvalifiseringen til VM i fotball 1994, havnet Norge i gruppe med England, Nederland og Polen – en tilsynelatende umulig oppgave. Norge åpnet kvalifiseringen med å slå miniputtstaten San Marino hele 10-0. Denne kampen ble fulgt av en overraskende seier over Nederland, og da Norge også klarte uavgjort borte mot England takket være Kjetil Rekdals drømmetreff fra drøyt 20 meter begynte man for alvor å tro på VM-billett.
Veien til VM fortsatte i 1993, hvor Norge tok en flott seier mot Tyrkia og regelrett utspilte England på Ullevaal. Norge hadde marginene på sin side da bortekampen mot Nederland endte målløst, og da Norge feide Polen av banen med 3-0 i Poznan etter scoringer av Jostein Flo, Jan Åge Fjørtoft og Ronny Johnsen, var Norge klare for VM-sluttspill for første gang siden 1938. For årets prestasjoner fikk landslaget tildelt Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Dette er forøvrig første og eneste gang prisen er gitt til et helt lag.
I sluttspillet var Norge preget av den sterke varmen, og muligens også av stundens alvor. Turneringen begynte med seier over Mexico i en ikke altfor velspilt kamp, hvor innbytter Kjetil Rekdal ble matchvinner. Denne kampen ble fulgt av et 1-0-tap for Italia, hvilket betød at alle lagene i gruppen hadde tre poeng etter to kamper, og at Norge ville gå videre med seier over Irland, og også med uavgjort hvis kampen mellom Mexico og Italia fikk en vinner. Det endte imidlertid målløst mot Irland i en svært lite velspilt kamp, og da også Mexico-Italia endte uavgjort var Norge slått ut med minste mulige margin. Etter turneringen begynte for første gang kritiske røster høres mot Drillos spillestil, men denne kritikken falt snart til ro, i hvert fall hjemme i Norge.
Norge så lenge ut til å kvalifisere seg til EM i fotball 1996, men snublet i de siste kampene mot Tsjekkia og Nederland, og måtte dermed bli hjemme. På dette tidspunktet hadde Bratseth og Thorstvedt gitt seg, og blitt erstattet av henholdsvis Henning Berg og Frode Grodås. To andre nye fjes i neste VM-kvalifisering var de unge spissene Tore André Flo og Ole Gunnar Solskjær. Sistnevnte ble tomålsscorer da Norge vant 5-0 over Aserbajdsjan og ble senere proff i Manchester United. Flo fikk sitt store gjennombrudd da han lagde to mål i seieren over Brasil på Ullevaal i en privatlandskamp. VM-billettene ble sikret da Norge vant 1-0 borte over Aserbajdsjan i nest siste kvalifiseringskamp.
Akkurat som 60 år tidligere var Norge klare for VM i Frankrike. Historien skulle etterhvert gjenta seg på flere måter. Som i det forrige VM-sluttspillet åpnet Norge med relativt svakt spill. De to første kampene mot Marokko og Skottland endte begge uavgjort, og dermed sto man overfor en tilsynelatende umulig oppgave for å sikre videre avansement, Norge måtte slå Brasil.
23. juni 1998 i Marseille vil alltid bli husket som en merkedag i norsk fotballs historie. Det var nok Brasil som hadde det meste av spillet, og da Bebeto gav brasilianerne ledelsen etter 78 minutter trodde de fleste at kampen var over. Tore André Flo utlignet imidlertid med et flott mål bare noen minutter senere, og da samme mann ble lagt i bakken to minutter før slutt fikk Norge straffespark. Kjetil Rekdal satte ballen sikkert i mål, og Norge var klare for åttendedelsfinale, nok en gang i Marseille, og nok en gang mot Italia.
Kampen mot Italia var en spillemessig skuffelse. Italia tok en tidlig ledelse ved Christian Vieri, og i resten av kampen ble det norske angrepsspillet nøytralisert av det bunnsolide italienske forsvaret, og akkurat som i 1938 ble Norge slått ut av Italia. Drillo hadde før turneringen annonsert at han kom til å gi seg som trener etter VM, og den nye landslagssjefen ble Nils Johan Semb.
Semb fortsatte i samme løypa som Drillo. En del nye spillere kom til, blant annet Steffen Iversen, John Carew og John Arne Riise. Etter en treg start på kvalifiseringen til Fotball-EM 2000 vant Norge sine sju siste kamper, og ble til slutt en suveren gruppevinner, og Semb hadde dermed ført Norge til sitt første EM-sluttspill. Dette tiåret under ett må derfor kunne kalles landslagets beste, etter å ha gjennomført fire gode kvalifiseringer på rad, som resulterte i deltakelse i tre mesterskap.
=== 2000–2007 ===
Se også Norges landskamper 2000–2004 og Norges landskamper 2005–2009.
EM-sluttspillet begynte bra, men endte med skuffelse. I den første kampen vant Norge over Spania etter at Steffen Iversen scoret på et typisk Drillo-angrep. I den andre kampen tapte Norge for Rest-Jugoslavia, men kunne likevel avgjøre selv i siste gruppekamp mot Slovenia. Uavgjort mot Slovenia ville holde hvis Jugoslavia slo Spania, eller hvis den endte uavgjort.
Det ble til slutt målløst mellom Norge og Slovenia i det som må kunne beskrives som en begredelig kamp. I den andre kampen ledet Jugoslavia 3-2 ved slutten av ordinær tid, så det virket som om Norge likevel hadde klart å gå videre. Spania scoret imidlertid to kjappe mål på overtid og vant kampen. Dermed var Norge slått ut, og denne gangen var det ikke bare i utlandet at landslaget måtte tåle kritikk. Også hjemme i Norge ble spillestilen og taktikken slaktet i media.
En svak start på kvalifiseringen til VM i 2002 bidro ikke til å dempe kritikken mot Semb. Etter fem spilte kamper sto Norge bokført med fattige to poeng, og etter et tiår med nesten bare oppturer ble det klart at VM i Japan og Sør-Korea ville bli spilt uten norsk deltagelse. Norge avsluttet kvalifiseringen med tre strake seire, men på det tidspunktet var det for sent.
Til tross for økende mistillit forble Semb i sjefsstolen også i den påfølgende EM-kvalifiseringen, hvor Norge til slutt kapret andreplassen bak Danmark, og måtte ut i «playoff» mot Spania. I den første kampen, som ble spilt i Spania, ble det et knepent 2–1 tap, hvilket sørget for optimisme foran returkampen på Ullevaal. Returkampen ble imidlertid et mareritt. Spanjolene var best i absolutt alt, og vant til slutt 3–0. Dermed ble det ikke noe EM-sluttspill, og etter denne kampen valgte Semb å gå av, etter selv å ha erklært at det var naturlig å bare ha to forsøk på å føre Norge til mesterskap før noen andre fikk prøve seg.
Norges nye landslagssjef ble den gamle storspilleren Åge Hareide, som kom fra trenerjobben i Rosenborg og ble ansatt i januar 2004. Hareides «Nye Norge» vant sine seks første kamper. Riktignok var mange av disse kampene mot annenrangs motstand, men de gode resultatene skapte uansett ny entusiasme rundt landslaget. I kvalifiseringen til VM i 2006 ble resultatene svært varierende, fra en imponerende 3–0 seier over Slovenia til en skuffende uavgjort mot Moldova og hjemmetap for Skottland. Norge endte til slutt på andreplass i gruppen, bak Italia, og måtte ut i playoff igjen, denne gangen mot Tsjekkia. Norge leverte en hederlig innsats i Praha, etter en svært dårlig kamp på Ullevaal. Begge kampene endte imidlertid med ettmålstap, og dermed måtte Norge nok en gang bli hjemme.
I kvalifiseringen til EM 2008 startet Norge bra med en seier borte mot Ungarn, resultatene var ujevne og i begynnelsen av 2007 ledet Norge 2–0 borte mot Tyrkia. Etter to keepertabber av Thomas Myhre endte kampen 2–2. Etter denne kampen så det nesten umulig ut å nå EM. Men resultatene forbedret seg kraftig i løpet av sommeren, der Norge vant 4–0 både over Malta og Ungarn hjemme, og 1–0 borte mot Moldova. Sommeren fortsatte med seier i en privatlandskamp hjemme mot Argentina 2–1. På høsten spilte landslaget 2–2 hjemme mot Hellas, og Norge kunne sikre seg en plass i EM-sluttspillet med uavgjort hjemme mot Tyrkia. Norge tok ledelsen, men kampen endte i skuffelse og Tyrkia vant til slutt 2–1. Dermed måtte Tyrkia tape poeng hjemme mot Bosnia samtidig som Norge måtte slå Malta borte. Norge vant, men Tyrkia gjorde jobben hjemme og Norge havnet da på tredjeplass i gruppen, ett poeng bak Tyrkia og to bak Hellas.
Norge endte dermed opp som beste treer i Europa, i en kvalifisering hvor de to beste fra hver gruppe gikk til EM, mens man i de to foregående kvalifiseringene hadde røket ut i play-off. Perioden kan vel kjennetegnes av at man var «akkurat ikke god nok», selv om man fremdeles hadde spillere i store internasjonale klubber og ligaer som i 1990-årene, og det var langt fra krisestemning. I tillegg ble det fremdeles scoret en del mål. Steffen Iversen ble for eksempel toppscorer i siste kvalifisering, i Norges gruppe, med 7 mål. Like bak kom John Carew med 4 mål. Carew som på dette tidspunktet kanskje var på høyden av sin karriere. Det samme kan sies om John Arne Riise. Midt i kvalifiseringen la imidlertid Ole Gunnar Solskjær opp, som en av Norges største landslagshelter gjennom tidene, men først etter å ha vært sterkt medvirkende i 4-1 seieren over Ungarn borte.
=== 2008–2016 ===
Se også Norges landskamper 2005–2009 og Norges landskamper 2010–2014.Krisestemning skulle det derimot bli. Den 8. desember 2008 trakk Åge Hareide seg som landslagstrener, etter et helt år uten seier for landslaget. Det var da 30 år siden det norske landslaget hadde spilt et helt kalenderår uten seier. Senest var under Tor Røste Fossen i 1978Det ble i januar 2009 kjent at Egil Olsen gjorde comeback som landslagstrener for Norge. Drillos nye lag fikk to sterke borteseire i vennskapskamper, mot Tyskland og Sveits, men klarte ikke å rette opp den dårlige starten i kvalifiseringen til VM i 2010, og røk med ti poeng på åtte kamper ut som den svakeste toeren i de ni kvalifiseringsgruppene. Norge tapte for Nederland borte, og spilte uavgjort mot Island og Makedonia borte, men vant sine to hjemmekamper mot Skottland og Makedonia.
Egil Olsen inngikk etter kvalifiseringen en avtale om å lede Norge i kvalifiseringen til EM 2012, før Ståle Solbakken skulle ta over.
Sesongen 2010 ble et strålende år for Drillo og Norge. Da alle kampene var spilt hadde de vunnet syv kamper og tapt kun to, herunder en seier i en vennskapskamp mot Frankrike. EM-kvalifiseringen gikk også strålende: Man ledet gruppa med ni poeng på 3 kamper, etter seire mot Island, Portugal og Kypros. Første halvår av 2011 gikk noe dårligere, bl.a. med et uavgjortsresultat hjemme mot Danmark, og et tap borte mot Portugal, men man var fremdeles med godt mot. For det første hang man greit med i kvalifiseringen, og for det andre ble Norge også, for første gang siden kvalifiseringen til VM 2002, førsteseedet, da gruppene til kvalifiseringen til VM 2014 ble trukket i juli. De gode resultatene den siste tiden hadde gjort at Norge nå lå langt høyere på FIFA-rankingen enn på lenge. Andre halvår ble et antiklimaks. Etter å ha tapt borte mot Danmark, endte Norge opp på tredjeplass i gruppa, med samme poengsum som Portugal på andreplass, og Norge mistet igjen play-off og et eventuelt mesterskap. Landslagsåret ble så avsluttet på en ganske trist måte med et 4-1 tap borte for Wales.
På dette tidspunktet skulle som nevnt egentlig Ståle Solbakken ta over laget, men Solbakken hadde i mellomtiden kommet til enighet med fotballforbundet om å avbryte kontrakten, og ble trener for det tyske laget 1. FC Köln. Dermed fortsatte Drillo en kvalifisering til.
Opptakten til denne kvalifiseringen ble brukt til vennskapskamper mot EM-klare land som England, Kroatia og Hellas, hvor Drillo etter eget utsagn ønsket å teste laget og da spesielt etablerte spillere mot god europeisk motstand. Resultatet var ikke veldig oppløftende sett med norske øyne, og medførte en del utskiftinger på laget hvor særlig mange nye unge spillere kom til. Det var dermed en viss nervøs optimisme da kvalifiseringen begynte høsten 2012: Man hadde havnet i en av de «enkleste» kvalifiseringsgruppene noensinne, men var samtidig midt inne i et generasjonsskifte.
Kvalifiseringen gikk ganske dårlig for Norge. Tonen var satt med tap for Island i første kamp, og Norge endte til tross for førsteseedingen til slutt opp på 4.-plass i gruppa, og var dårligere på innbyrdes oppgjør mot samtlige rivaler bortsett fra tabelljumbo Kypros. Den 27. september 2013 ble Per-Mathias Høgmo ansatt som ny landslagssjef for herrelandslaget. Han ledet dermed laget i de to siste kvalifiseringskampene.
Norges ble nummer tre i sin gruppe i kvalifiseringen for EM i fotball 2016 (Euro 2016) som spiltes i Frankrike. Norge ble slått av Italia og Kroatia, mens Bulgaria, Aserbajdsjan og Malta havnet på plassene bak Norge. Med tredjeplass i gruppen var Norge sikret play-off mot Ungarn.
Norge tapte play-off-duellen mot Ungarn og kom dermed ikke til EM i Frankrike. VM-kvalifiseringen mot VM 2018 startet forferdelig dårlig. Høgmo trakk seg og etter mye samtaler og rykter ble Lars Lagerbäck presentert som ny sjef for landslaget.
=== 2017–dd ===
Se også Norges landskamper 2015–2019 og Norges landskamper 2020–dd.Den dårlige starten på VM-kvalifiseringen gjorde at Norge havnet bakpå i sin kvalifiseringsgruppe, og etter tap for Nord-Irland var i realiteten alle mulighet ute for Norge å komme til VM 2018. Den 4. september 2017 spilte Norge mot Tyskland på bortebane. Dette ble en av de største tap for Norge noensinne, og det største tapet for landslaget på 45 år. Tyskland vant kampen med 6–0 og Norge ble utspilt.Det nye turneringsformatet Nasjonsligaen ble innført av UEFA høsten 2017 for å redusere antall uvesentlige vennskapskamper og for å gi flere nasjoner en ekstra mulighet til å kvalifisere seg til EM i fotball. Norge ble plassert på nivå C etter deres rangering på høsten 2017 og spilte sine kamper mot Kypros, Bulgaria og Slovenia i siste halvdel av 2018. Norge vant sin kvalifiseringsgruppe og rykket dermed opp én divisjon til UEFA Nations League 2020-2021. Norge ble som én av fire gruppevinnere i Nations League 2018-2019 også tildelt en ekstra mulighet til å kvalifisere seg til EM i fotball 2020 gjennom kvalifiseringsspill, uavhengig av resultater gjennom den ordinære EM-kvalifiseringen i 2019.
I kvalifiseringen til EM i fotball 2021 endte Norge på tredjeplass i Gruppe F, bak Spania og Sverige, og greide dermed ikke å kvalifisere seg til EM i fotball 2021 på ordinært vis. Norge spilte derimot semifinale i playoff mot Serbia i oktober 2020, men tapte kampen 1–2 og klarte ikke å ta seg videre til finalen, og Norge mistet dermed sin siste mulighet til å kvalifisere seg til EM i 2021. Norge spilte deretter i UEFA Nations League 2020-2021 divisjon B, sammen med Østerrike, Romania og Nord-Irland, og endte på andreplass i gruppen. Norge beholdt dermed plassen sin i divisjon B til neste utgave av Nations League.
Den tidligere landslagsspilleren Ståle Solbakken tok over som landslagstrener etter Lars Lagerbäck høsten 2020. I mars 2021 utnevnte han Martin Ødegaard som ny landslagskaptein. Norge gikk inn i kvalifisering til Fotball-VM 2022, i kvalifiseringsgruppe G, sammen med blant andre Nederland og Tyrkia.
Norge klarte ikke å kvalifisere seg til det omstridte VM i Qatar 2022 etter et 2-0 tap mot Nederland på De Kuip 16. november. Dermed fortsetter Norges mesterskapstørke til minst 2024, når EM i fotball 2024 skal arrangeres i Tyskland. Da kan Norge forhåpentligvis kvalifisere seg til sitt første mesterskap og EM på 24 år.
== Landslagstrenere ==
På grunn av dårlig økonomi hadde man ikke noen fast ansatt landslagstrener før 1953, men man engasjerte trenere under blant annet OL 1912, 1920 og 1952, og også under noen sommersesonger. Fra 1935 til 1953 var fotballforbundets generalsekreter Asbjørn Halvorsen lagleder for det norske landslaget. Frem til 1970-årene ble laget tatt ut av Uttakingskomitéen (UK). Øivind Johannessen var den første landslagstreneren som selv tok ut laget. Svenskene Axel Ahlqvist og Birger Möller var leid inn som kondisjonstrenere 1916, Möller også i 1920.
=== Nåværende trenere og støtteapparat ===
== Nåværende tropp ==
Oppdatert 20. november 2022
Norges tropp til vennskapskampene mot Irland torsdag 17. november 2022 kl. 20:45 og Finland søndag 20. november 2022 kl. 14:00.
=== Andre spillere ===
Spillere som har vært med i landslagstroppen de siste 12 månedene.
== Resultater i mesterskap ==
Regelendring for de Olympiske leker etter 1988. OL-lag måtte etter dette baseres på U23-spillere. Kvalifisering etter 1988 er utført av Norges U21-herrelandslag i fotball.
== Statistikk og rekorder ==
=== Største seire ===
12–0 over Finland (1946)
11–0 over USA (1948)
10–0 over San Marino (1992)
=== Største tap ===
0–12 mot Danmark (1917)
0–10 mot Sverige (1945)
0–9 mot Sverige (1913), Polen (1963) og Nederland (1972)
=== Kamper med flest tilskuere ===
Liste med alle landskamper med over 60 000 tilskuere, ifølge statistikk hos NFF fra 1908 til 2004.. Av disse seksten kampene har Norge vunnet én, spilt tre uavgjort og tapt tolv. Målforskjellen er 8–47.
=== Spillerstatistikk ===
Spillere i kursiv i listene under er fortsatt aktive. Oppdatert t.o.m. 12. juni 2022.
==== Yngste debutanter ====
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske landslagsspillere i fotball for herrer
Liste over Norges herrelandslag i fotball tropper til mesterskap
Nordisk mesterskap i fotball
Gullklokka
Bronselaget
Norges kvinnelandslag i fotball
Samelandslaget
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jensen, Øyvind Steen (2016). Bronselaget – Historien om Norges største fotballhelter. Oslo: Historie & Kultur. ISBN 978-82-832-3011-6.
Lien, Marius (2018). Miraklet i Marseille – Da Norge slo Brasil. Oslo: Gloria forlag. ISBN 978-82-936-7005-6.
Løfaldli, Birger (2017). Landslaget – Fra verdenstoppen til fotballens bakgård. Oslo: Kagge forlag. ISBN 978-82-489-2033-5.
Olsen, Egil, Arne Scheie, Per Jorsett og Otto Ulseth (1997). Landslaget – Det norske fotballandslagets historie. Oslo: J.M. Stenersens forlag. ISBN 978-82-720-1210-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Tjærnås, Lars (2013). Vi har scoret i Marseille – Fortellingen om Drillos og 90 minutter som snudde Norge på hodet. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-054-5104-9.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway national football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle Norges landskamper på fotballen.eu
Alle Norges landskamper på www.fotball.no | Kvalifiseringen til klasse A ble arrangert mellom 12. september 1995 og 28. | 200,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vesna_Fabjan | 2023-02-04 | Vesna Fabjan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Slovenia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Personer fra Kranj', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske langrennsløpere', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn'] | Vesna Fabjan (født 13. mars 1985) er en slovensk langrennsløper som har sin styrke i sprint. Hun bor i Spodnja Besnica og går for skiklubben TSK Merkur.
Fabjan gjorde sin internasjonale debut i kontinentalcupen i 2000. Hun ble nummer 37 på det første rennet, 5 km klassisk, men det viste seg fort at det var sprint hun var best i. I 2004 tok hun femteplass på sprinten i junior-VM, og hun har til sammen tre seire fra FIS-renn og juniorrenn.
Fabjan debuterte i verdenscupen i 2005 med en 42.-plass på sprinten i Reit im Winkl. Hun deltok i VM i 2005, som startet kun tre dager etter hennes verdenscupdebut, og tok en 34.-plass på sprinten. Hun deltok også i OL året etter. Der tok hun 40.-plass på sprinten og 14.-plass på sprintstafetten, sammen med Maja Benedicic. Under VM i 2007 tok hun 37.-plass på sprinten og 9.-plass på sprintstafetten, sammen med Petra Majdič.
I starten av sesongen 2007/08 tok hun en fjerdeplass på sprintstafetten i Düsseldorf, igjen sammen med Petra Majdič. Hennes beste individuelle verdenscupresultat er en fjerdeplass fra sprinten i Lahtis i sesongen 2008/09.
Fabjan har også deltatt i alle utgavene av Tour de Ski, og hun har henholdsvis 48.- og 40.-plass sammenlagt. Hennes beste enkeltresultater i Tour de Ski er fra den tredje utgaven. Der tok hun niendeplasser på sprintenene i Praha og Nové Město. Hun tok bronse på sprint under Vinter-OL 2014 i Sotsji.
| Vesna Fabjan (født 13. mars 1985) er en slovensk langrennsløper som har sin styrke i sprint. Hun bor i Spodnja Besnica og går for skiklubben TSK Merkur.
Fabjan gjorde sin internasjonale debut i kontinentalcupen i 2000. Hun ble nummer 37 på det første rennet, 5 km klassisk, men det viste seg fort at det var sprint hun var best i. I 2004 tok hun femteplass på sprinten i junior-VM, og hun har til sammen tre seire fra FIS-renn og juniorrenn.
Fabjan debuterte i verdenscupen i 2005 med en 42.-plass på sprinten i Reit im Winkl. Hun deltok i VM i 2005, som startet kun tre dager etter hennes verdenscupdebut, og tok en 34.-plass på sprinten. Hun deltok også i OL året etter. Der tok hun 40.-plass på sprinten og 14.-plass på sprintstafetten, sammen med Maja Benedicic. Under VM i 2007 tok hun 37.-plass på sprinten og 9.-plass på sprintstafetten, sammen med Petra Majdič.
I starten av sesongen 2007/08 tok hun en fjerdeplass på sprintstafetten i Düsseldorf, igjen sammen med Petra Majdič. Hennes beste individuelle verdenscupresultat er en fjerdeplass fra sprinten i Lahtis i sesongen 2008/09.
Fabjan har også deltatt i alle utgavene av Tour de Ski, og hun har henholdsvis 48.- og 40.-plass sammenlagt. Hennes beste enkeltresultater i Tour de Ski er fra den tredje utgaven. Der tok hun niendeplasser på sprintenene i Praha og Nové Město. Hun tok bronse på sprint under Vinter-OL 2014 i Sotsji.
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vesna Fabjan – Olympics.com
(en) Vesna Fabjan – Olympic.org
(en) Vesna Fabjan – Olympedia
(en) Vesna Fabjan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Vesna Fabjan – FIS (langrenn) | }} | 200,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Marleau | 2023-02-04 | Patrick Marleau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Ishockeyspillere for San Jose Sharks', 'Kategori:Ishockeyspillere for Toronto Maple Leafs', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Patrick Denis Marleau (født 15. september 1979 i Swift Current, Saskatchewan) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for San Jose Sharks i NHL.
Han tilbrakte sine første 19 sesonger i San Jose Sharks, fra 1997 til 2017. Deretter spilte han to sesonger i Toronto Maple Leafs, fra 2017 til 2019. Han ble tradet til Carolina Hurricanes i 2019, men hensikten var da at kontrakten skulle kjøpes ut og slik at han kunne returnere til moderklubben i San Jose. I 2019 signerte han så en ettårskontrakt med Sharks og ble gjenforent med mange av sine tidligere lagkamerater, deriblant mangeårig rekkekamerat Joe Thornton.
Marleau ble draftet som nummer to i draften 1997 av Sharks. Han har per desember 2019 spilt nesten 1700 grunnspillkamper i NHL og scoret flere enn 550 mål. Siden Marleau kom til Sharks på slutten av 1990-tallet har laget etablert seg som et av de stabilt beste lagene i NHL, selv om de aldri har vunnet Stanley Cup.
Marleau er to ganger olympisk mester for Canada, i 2010 og 2014.
| Patrick Denis Marleau (født 15. september 1979 i Swift Current, Saskatchewan) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for San Jose Sharks i NHL.
Han tilbrakte sine første 19 sesonger i San Jose Sharks, fra 1997 til 2017. Deretter spilte han to sesonger i Toronto Maple Leafs, fra 2017 til 2019. Han ble tradet til Carolina Hurricanes i 2019, men hensikten var da at kontrakten skulle kjøpes ut og slik at han kunne returnere til moderklubben i San Jose. I 2019 signerte han så en ettårskontrakt med Sharks og ble gjenforent med mange av sine tidligere lagkamerater, deriblant mangeårig rekkekamerat Joe Thornton.
Marleau ble draftet som nummer to i draften 1997 av Sharks. Han har per desember 2019 spilt nesten 1700 grunnspillkamper i NHL og scoret flere enn 550 mål. Siden Marleau kom til Sharks på slutten av 1990-tallet har laget etablert seg som et av de stabilt beste lagene i NHL, selv om de aldri har vunnet Stanley Cup.
Marleau er to ganger olympisk mester for Canada, i 2010 og 2014.
== Karriere ==
Patrick Marleau's junior-hockey karriere førte han til Seattle Thunderbirds der han spilte to sesonger. I sitt rookie år (1995–96) overrasket Marleau ved å stoppe på 32 mål og 74 poeng og å lede laget sitt til playofftap mot Kamloops Blazers som hadde den fremtidige NHL-stjernen Jarome Iginla på laget. Serien endte 4-1 men Seattle tok 3 av tapene til overtid før Blazers vant.
Under 1996–97 sesongen ble Marleau utnevnt til kaptein for Thunderbirds og ledet dem til en andreplass (bak Portland) i Western Hockey League's Western Conference. I grunnserien stoppet Marleau på 51 mål og 125 poeng og avsluttet i WHL's topp-3 i begge kategorier. I sluttspillet ledet Marleau Thunderbirds til ett Western Conference Championship, og kom på andreplass i WHL's Player of the Year avstemningen hvor han tapte kun for Peter Schaefer som spilte for Brandon Wheat Kings.
Han ble draftet i første runde som andremann totalt av San Jose Sharks i NHL Entry Draft 1997, bak senere lagkamerat Joe Thornton. Marleau lærte å kombinere sitt offensive talent med defensiv kvalitet fra tidligere Sharks hovedtrener Darryl Sutter. Han nådde 500 poeng mot Phoenix Coyotes den 14. november 2007.
Han var kaptein for Sharks hele andre halvdel av 2003–04 sesongen fulgt av en roterende kaptein. Da treneren Ron Wilson gikk etter ny kaptein, anbefalte tidligere kaptein Alyn McCauley ham til å gi kapteinsbinnet til Marleau. Den nye kapteinen gikk helt til å matche karriere-beste med 57 poeng fra 2002–03.
Marleau har i flere enn 15 sesonger vært en av Sharks' viktigste spillere. Hans prestasjoner på isen, samt hans sympatiske vesen, har gjort ham svært populær blant fansen til Sharks.
Både i 2010 og 2014 ble han plukket ut på det stjernespekkede OL-laget til Canada, hvor han ved begge anledninger vant gull. Sammen med rekkekamerat Joe Thornton har han likevel stadig til gode å vinne Stanley Cup.
I 2014 signerte Marleau en ny treårskontrakt med Sharks. Ved utløpet av denne kontrakten vil Marleau ha spilt 20 sesonger for samme NHL-klubb.
2. juli 2017 skrev han som unrestricted free agent på en treårsavtale med Toronto Maple Leafs.Den 22. juni 2019 ble han tradet til Carolina Hurricanes. Den 27 juni 2019 kjøpte Hurricanes han ut av kontrakten. Han signerte igjen for San Jose Sharks i oktober 2019 og scoret to mål i sin første kamp tilbake, mot Chicago Blackhawks.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Patrick Marleau – Olympics.com
(en) Patrick Marleau – Olympic.org
(en) Patrick Marleau – Olympedia
(en) Patrick Marleau – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Patrick Marleau – Canadian Olympic Committee
(en) Patrick Marleau – National Hockey League (NHL)
(en) Patrick Marleau – Hockeydb.com
(en) Patrick Marleau – Hockey-Reference.com
(en) Patrick Marleau – Eliteprospects.com | Patrick Denis Marleau (født 15. september 1979 i Swift Current, Saskatchewan) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for San Jose Sharks i NHL. | 200,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Kroatias kvinnelandslag i fotball representerer Kroatia i internasjonal fotball. | 200,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melchior_Zhang_Kexing | 2023-02-04 | Melchior Zhang Kexing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. november', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', "Kategori:Linjen d'Estouteville", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zhangjiakou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Melchior Zhang Kexing (født 6. januar 1914 i Xiwanzi – da i Indre Mongolia, død 6. november 1988) var katolsk biskop av Xiwanzi i Folkerepublikken Kina fra 1951 til 1988, skjønt han det meste av tiden enten var i fengsel eller var på annet vis forhindret i å utøve sitt embede.
| Melchior Zhang Kexing (født 6. januar 1914 i Xiwanzi – da i Indre Mongolia, død 6. november 1988) var katolsk biskop av Xiwanzi i Folkerepublikken Kina fra 1951 til 1988, skjønt han det meste av tiden enten var i fengsel eller var på annet vis forhindret i å utøve sitt embede.
== Liv og virke ==
Han kom fra en katolsk familie. Han ble presteviet 18. mars 1939, og ble sendt til Roma for videre studier. Han kom tilbake til Kina kort før den kommunistiske seier under den kinesiske borgerkrig, og ble assistent til belgiskfødte biskop Leo De Smedt av Xiwanzi.
Pave Pius XII utnevnte ham til biskop De Smedts koadjutorbiskop den 3. november 1949, og De Smedt bispeviet ham 24. mai 1951. Noen uker etter ble biskop DeSmedt arrestert. Han ble syk og døde i fangenskap den 24. november samme år. Dermed rykket biskop Zhang inn automatisk som ny ordinarius. Men straks etter ble han selv arrestert og dømt til fem års fengsel.Kort før den kinesiske regjering ansporte til grunnleggelsen av den kinesiske patriotiske katolske forening i 1957 for å fremme «patriotisme» innen Kinas katolske kirke under autonom ledelse, slapp biskop Zhang ut etter endt soning, og han vendte straks tilbake til sitt bispedømme. Men ettersom han offentlig forbød sine prester og sogneparn å tilslutte seg den patriotiske forening, ble han umiddelbart arrestert på nytt. Denne gangen ble han ilagt livstidsdom.
Samtidig omorganiserte den regimetro patriotiske bevegelse bispedømmet Xiwanzi ved å sammenslå det med to andre bispedømmer til et helt nytt bispedømme.
Biskop Zhang satt først fengslet i Shijiazhuang, og ble så overført til et fengsel i Baoding, hvorfra han ble løslatt i mars 1985.
Etter løslatelsen bodde han i Xuanhua hos sin yngre søster.
Mens han satt fengslet i Baoding ble han bedt av regjeringen om å utføre oversettelsesarbeid, og på ett tidspunkt samarbeidet han da med pater Aloysius Jin Luxian, som senere ble «patriotisk» biskop av Shanghai.
Ettersom biskop Zhang etter løslatelsen nektet å samarbeide med de regimestøttede kirkelige strukturer, gikk han i lange perioder uten noen lønn eller pensjon.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
Pave Julius II (1443-1513) *1481
Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
Pave Leo X (1475-1521) *1513
Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531.
Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
Pave Pius V (1504-1572) *1556
Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (1535-1600) *1566
Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
Patriark Fabio Biondi (Blondus de Montealto) (-1618) *1588
Kardinal Maffeo Barberini (1468-1544) *1604
Kardinal Cosimo de Torres (1584-1642) *1621
Kardinal Francesco Maria Brancaccio (1592-1565) *1627
Biskop Miguel Juan Balaguer Camarasa (1598-1663) *1635
Pave Alexander VII (1599-1667) *1635
Kardinal Neri Corsini (1624-1678) *1652
Biskop Francesco Ravizza (1615-1675) *1667
Kardinal Veríssimo de Lencastre (1615-1692) *1671
Biskop João de Sousa (1647-1710) *1684
Biskop Álvaro de Abranches e Noronha (1661-1776) *1694
Biskop Nuno da Cunha e Ataíde (1664-1750) *1706
Kardinal Tomás de Almeida (1670-1754) *1707
Kardinal João Cosme da Cunha (de Nossa Senhora da Porta) (1715-1783) *1746
Erkebiskop Francisco da Assumpção e Brito (1726-1818) *1773
Biskop Alexandre de Gouvea (Gouveia) (1751-1808) *1783
Biskop Cajetan Pires Pireira (1769-1838) *1806
Biskop Joachin (Gioacchino Domenico) Salvetti (1769-1843) *1817
Biskop Lodovico Maria (dei Conti) Besi (1805-1871) *1841
Biskop Luigi Carlo Antonio Moccagatta, O.F.M. Obs. (1809-1891) *1845
Biskop Jaak Bax, C.I.C.M. (1824-1895) *1875
Biskop Théodore-Herman Rutjes, C.I.C.M. (1844-1896) *1884)
Biskop Laurent Guillon, M.E.P. (1854-1900) *1890)
Biskop Conrad Abels, C.I.C.M. (1856-1952) *1897)
Biskop Louis Van Dyck (Dijck), C.I.C.M. (1862-1937) *1916
Biskop Léon Jean Marie De Smedt, C.I.C.M. (1881-1951) *1932
Biskop Melchior Zhang Kexing (1914-1988) *1951
== Referanser == | Melchior Zhang Kexing (født 6. januar 1914 i Xiwanzi – da i Indre Mongolia, død 6. | 200,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Zhang_Bide | 2023-02-04 | John Zhang Bide | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen von Bodman', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Zhang Bide (født 12. januar 1893 i Siaoying i Hebei i Kina, død 1976) var katolsk biskop av Zhaoxian i Kina.
Han ble presteviet 22. desember 1917.
Den 9. april 1929 fikk han av paven ansvaret for det apostoliske prefekturet Zhaoxian, noe han skjøttet til sin avgang 13. februar 1953. Hans tittel og rang endret seg etterhvert som prefekturet ble elevert til apostolisk vikariat og så til bispedømme, i henholdsvis 1932 og 1946.
Han ble bispeviet med biskop Franciscus Hubertus Schraven som hovedkonsekrator.
| John Zhang Bide (født 12. januar 1893 i Siaoying i Hebei i Kina, død 1976) var katolsk biskop av Zhaoxian i Kina.
Han ble presteviet 22. desember 1917.
Den 9. april 1929 fikk han av paven ansvaret for det apostoliske prefekturet Zhaoxian, noe han skjøttet til sin avgang 13. februar 1953. Hans tittel og rang endret seg etterhvert som prefekturet ble elevert til apostolisk vikariat og så til bispedømme, i henholdsvis 1932 og 1946.
Han ble bispeviet med biskop Franciscus Hubertus Schraven som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
Biskop Johann Jakob von Mayer (1677–1749) *1719
Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853
Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860
Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877
Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883
Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895
Biskop Ernest Frans Geurts, C.M. (1862-1940) *1900
Biskop Franciscus Hubertus Schraven, C.M. (1873-1937) *1921
Biskop John Zhang Bide (1893–1976) *1932
== Referanser == | John Zhang Bide (født 12. januar 1893 i Siaoying i Hebei i Kina, død 1976) var katolsk biskop av Zhaoxian i Kina. | 200,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radioskole | 2023-02-04 | Radioskole | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Trådløs kommunikasjon', 'Kategori:Videregående skoler i Norge'] | Radioskole var en yrkesskole eller videregående skole som primært utdannet telegrafister, men som også kunne ha øvrige kurstilbud.
| Radioskole var en yrkesskole eller videregående skole som primært utdannet telegrafister, men som også kunne ha øvrige kurstilbud.
== Telegrafiutdanningens historie ==
Telegrafistutdanningen ved norske sjømannsskoler tok til i 1910-årene. I henhold til den internasjonale konvensjon av 1929 om sikring av menneskeliv til sjøs ble radioundervisningen i 1931 øket fra åtte til ni måneders varighet. I 1950 ble kursene igjen utvidet, til 10 måneder.
Svært mange kvinner søkte radioskolene, og i 1952 kom en bestemmelse som begrenset deres adgang. Heretter kunne kvinner bare utgjøre 10 % av radioskolenes elever så lenge det var tilstrekkelig antall mannlige søkere.Radioskolene i Norge var fram til begynnelsen av 1960-årene underlagt Handels- og skipsfartsdepartementet, deretter Kirke- og undervisningsdepartementet. Det pedagogiske innholdet ble styrt av Telegrafstyret også etter dette.
I 1980-årene var den sivile telegrafiutdanningen en studieretning i fiskeri- og sjøfartsfag. Mobiltelefoner og satellittkommunikasjon var nå blitt så utbredt at det ikke lenger var behov for utdanning av telegrafister i Norge. Den sivile utdanningen i Norge opphørte omkring 1989. Få år etter opphørte kravet om å ha telegrafister ombord på norske handelsfartøy.
== Fag ==
Undervisningen bestod i bl.a. følgende fag: sending og mottak av telegrafi, radioteknikk, radioreglement og taksering, radioekspedisjon, apparatbehandling, komponentlære, maritim engelsk, matematikk, kjemi, fysikk, maskinskrivning, geografi, hyreregnskap og samfunnskunnskap. I tillegg skulle man ha kjennskap til navigasjon og meteorologi.
Siden undervisningen spredte seg over så mange fagfelt kunne personer med telegrafistutdanning påta seg ulike arbeidsoppgaver. Et utbredt maritimt fyndord er «Telegrafisten er som poteten, han kan brukes til alt.»
== Sivile skoler i Norge ==
Telegrafistutdanning i Norge foregikk på både sivile og militære skoler og førte til utstedelse av radiotelegrafistsertifikat etter bestått eksamen. De fleste skolene som tidligere hadde radiotelegrafistutdanning har senere gjennomgått reorganisering. I oversikten under fremgår tidsperioden radiotelegrafistutdanningen foregikk samt navnene på skolene som har overtatt disse skolenes oppgaver.
Arendal Sjømannskole, nå Strømsbu videregående skole
Bergen Sjømannsskole
Bodø Radioskole (1959–1984), nå Bodin videregående skole og maritime fagskole
Haugesund maritime/tekniske videregående skole, nå Karmsund videregående skole
Kristiansand telegrafistskole, senere Kristiansand Tekniske og Maritime Skole, nå Fagskolen i Kristiansand
Oslo Sjømannsskole (1917–)
Tromsø navigasjons- og radioskole, nå Tromsø maritime skole på Rambergan (1964–)
Trondheim Maritime Skole
Tønsberg Sjømannsskole, nå Færder videregående skole (1923–)
=== Militære radioskoler i Norge ===
Marinens radioskole i Horten
Sjøforsvarets radioskole Haakonsvern
Hærens Sambands Radioskole på Jørstadmoen
== Radioskoler i andre land ==
Flyvevåbnets Mathskole i Jonstrup og Flyvestation Værløse, Danmark
Svendborg Navigationsskole, Danmark
Sjöbefälsskolan i Göteborg, Sverige
Søminevæsenets Radioskole på Holmen, Danmark
Wendelboes Radioskole, Danmark
== Referanser == | Radioskole var en yrkesskole eller videregående skole som primært utdannet telegrafister, men som også kunne ha øvrige kurstilbud. | 200,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliezer_Ben-Yehuda | 2023-02-04 | Eliezer Ben-Yehuda | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1858', 'Kategori:Hebraiskspråklige forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Eliezer Ben‑Yehuda eller Eliezer Ben Jehuda (født 7. januar 1858, død 16. desember 1922 i Jerusalem) var en nøkkelfigur i opprettelsen av det hebraiske språket.
Han var gift to ganger. Den første kona hans døde i 1891 av turberkulose. Hun etterlot ham med 5 små barn, der 3 av dem døde kort tid etterpå. 6 måneder senere giftet han seg igjen med en kvinne som het Paula Beila.
Ben‑Yehuda flyttet til Palestina i 1881, og begynte som lærer. Han jobbet også som journalist i flere aviser som var skrevet på hebraisk, og han utga den første hebraiske ordboken. Han døde i en alder av 64 år, og i begravelsen hans kom det over 30 000 mennesker.
| Eliezer Ben‑Yehuda eller Eliezer Ben Jehuda (født 7. januar 1858, død 16. desember 1922 i Jerusalem) var en nøkkelfigur i opprettelsen av det hebraiske språket.
Han var gift to ganger. Den første kona hans døde i 1891 av turberkulose. Hun etterlot ham med 5 små barn, der 3 av dem døde kort tid etterpå. 6 måneder senere giftet han seg igjen med en kvinne som het Paula Beila.
Ben‑Yehuda flyttet til Palestina i 1881, og begynte som lærer. Han jobbet også som journalist i flere aviser som var skrevet på hebraisk, og han utga den første hebraiske ordboken. Han døde i en alder av 64 år, og i begravelsen hans kom det over 30 000 mennesker.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Noraberg, Tarje: Eliezer Ben Jehuda - han gjenskapte Israels språk, Lunde Forlag (2000) ISBN 82-520-3383-0
== Eksterne lenker ==
(en) Eliezer Ben-Yehuda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eliezer Ben Jehuda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jack Fellman: Eliezer Ben-Yehuda and the Revival of Hebrew | Eliezer Ben‑Yehuda eller Eliezer Ben Jehuda (født 7. januar 1858, død 16. | 200,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victor_P%C3%A1lsson | 2023-02-04 | Victor Pálsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Aarhus GF', 'Kategori:Fotballspillere for D.C. United', 'Kategori:Fotballspillere for Dagenham & Redbridge FC', 'Kategori:Fotballspillere for Esbjerg fB', 'Kategori:Fotballspillere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fotballspillere for FC Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for Fylkir', 'Kategori:Fotballspillere for Helsingborgs IF', 'Kategori:Fotballspillere for Hibernian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for NEC Nijmegen', 'Kategori:Fotballspillere for New York Red Bulls', 'Kategori:Fotballspillere for SV Darmstadt 98', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Islandske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Reykjavik', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Guðlaugur Victor Pálsson (født 30. april 1991) er en islandsk fotballspiller som nå spiller for den amerikanske klubben D.C. United.Faren er portugisisk. Pálsson tjenestegjorde i to år for den engelske klubben Liverpool FC etter en overgang fra danske AGF i januar 2009. Pálsson nådde imidlertid aldri lenger enn til benken for førstelaget til Liverpool FC, og 27. januar 2011 skrev han under på en 18 måneder lang kontrakt med Hibernian FC. Han ble umiddelbart en helt blant Hibs-fansen. Han er midtbanespiller, og har spilt på alderbestemte U17-, U18- og U19-landslag og debuterte i 2009 for U21-landslaget for Island.
| Guðlaugur Victor Pálsson (født 30. april 1991) er en islandsk fotballspiller som nå spiller for den amerikanske klubben D.C. United.Faren er portugisisk. Pálsson tjenestegjorde i to år for den engelske klubben Liverpool FC etter en overgang fra danske AGF i januar 2009. Pálsson nådde imidlertid aldri lenger enn til benken for førstelaget til Liverpool FC, og 27. januar 2011 skrev han under på en 18 måneder lang kontrakt med Hibernian FC. Han ble umiddelbart en helt blant Hibs-fansen. Han er midtbanespiller, og har spilt på alderbestemte U17-, U18- og U19-landslag og debuterte i 2009 for U21-landslaget for Island.
== Klubbfotball ==
=== AGF ===
Pálsson har god teknikk og spilleforståelse, kombinert med en sterk fysikk, og det var store forventninger til ham i AGF. Han ble utnevnt til det største islandske talentet i hans årgang av Brian Steen Nielsen, og signerte i 2007 en treårskontrakt med det danske laget.
=== Liverpool ===
Den 1. januar 2009 ble det kjent at Pálsson snart var klar for en overgang til det engelske storlaget Liverpool. Noen dager senere var overgangssummen på £300.000 avtalt mellom klubbene. Overgangen ble endelig bekreftet 9. januar, samtidig med at Pálsson signerte en kontrakt med Merseyside-klubben fram til 2011.Pálsson fikk sin første kamp i den røde trøyen i en reservelagskamp mot Manchester United 29. januar 2009, der han fikk spille ca. 15 minutter som innbytter.
=== Hibernian ===
Torsdag 27. januar 2011 meldte Victor Pálsson overgang fra Liverpool FC til den skotske klubben Hibernian FC. Pálsson skrev under på en 18 måneder lang kontrakt med hovedstadslaget i Skottland, etter at han bare hadde seks måneder igjen av sin kontrakt med Liverpool FC. Pálsson ble umiddelbart en hit i Skottland. Han var banens beste spiller både i debutkampen sin for Hibs borte mot Dundee United søndag 30. januar 2011 og i hjemmedebuten på Easter Road mot St. Mirren onsdag 2. februar 2011. Manager Colin Calderwood lovet umiddelbart å bygge sitt nye Hibernian-lag rundt Pálsson. 12. februar 2011 scoret han sitt første mål for Hibernian FC med et straffespark i 2-1-seieren over Kilmarnock FC. Prestasjonene utover våren 2011 var noe varierte.
== Landslagsspill ==
Pálsson har spilt U17 for Island og ble i 2008 plukket ut til U18-laget. I 2009 spilte han tre kamper for det islandske U19-landslaget og ble samme år tatt ut til U21-landslaget. I 2010 spilte Pálsson alle kampene for det islandske U21-laget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Victor Pálsson – FIFA
(en) Victor Pálsson – UEFA
(en) Victor Pálsson – Major League Soccer
(en) Victor Pálsson – Transfermarkt
(en) Victor Pálsson – national-football-teams.com
(en) Victor Pálsson – WorldFootball.net
(en) Victor Pálsson – Soccerbase.com
(en) Victor Pálsson – FootballDatabase.eu
(en) Victor Pálsson – Soccerway
(en) Victor Pálsson – EU-Football.info | | ungdomsår4 =2009–2010| ungdomsklubb4 = | 200,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Woll | 2023-02-04 | Bjørn Woll | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stavanger Symfoniorkester'] | Bjørn Normann Woll (født 30. mai 1927 i Aker, død 13. februar 1996 i Stavanger) var en norsk fiolinist, dirigent og komponist.
| Bjørn Normann Woll (født 30. mai 1927 i Aker, død 13. februar 1996 i Stavanger) var en norsk fiolinist, dirigent og komponist.
== Bakgrunn ==
Han studerte i ungdomsårene fiolin under Leif Halvorsen. Som ung mann ble Woll ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester hvor han etter hvert avanserte til 2. fiolingruppens konsertmester. I en årrekke delte han førstepulten med Kaare Sæther som også var en meget aktiv fiolinpedagog. Bjørn Woll var i samme tidsrom aktiv som filmkomponist og har skrevet musikken til en rekke av datidens norske filmer, hvorav Sønner av Norge og Ugler i mosen er de mest kjente. Som studiomusiker medvirket han i en rekke plateinnspillinger, hvor fiolingruppen bestod av Kai Angel Næsteby, Arne Monn-Iversen, Jan Ulf Jacobsen og Bjørn Woll.
Bjørn Woll etterfulgte i 1963 Karsten Andersen som dirigent og kunstnerisk leder for Stavanger Symfoniorkester og som spillende leder for Stavangerensemblet – et kammerensemble som hadde formiddagssendinger på radio fram til 1970 (må ikke forveksles med den senere rockegruppen ved samme navn). Woll ledet Stavanger Symfoniorkester fram til 1989. Han hadde i tillegg et kortvarig engasjement i Sandnes Orkesterforening mot slutten av sitt yrkesaktive liv.Bjørn Woll levde sine siste år som pensjonist i Stavanger. Han var den siste av de statsansatte norske byorkesterdirigentene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørn Woll på Internet Movie Database
(en) Bjørn Woll på Discogs
(en) Bjørn Woll på MusicBrainz | Bjørn Normann Woll (født 30. mai 1927 i Aker, død 13. | 200,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitus_Zhang_Zuoyuen | 2023-02-04 | Vitus Zhang Zuoyuen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. november', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', "Kategori:Linjen d'Estouteville", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Qingdao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Steylermisjonærer'] | Vitus Zhang Zuoyuen, eller Vitus Chang Tso-huan, (født 22. august 1903 i Qingdao i Shandong i Kina, død 1. november 1982 i Köln i Vest-Tyskland) var katolsk biskop av Xinyang i provinsen Henan i Kina. Da kommunistene grep makten måtte han oppgi dette embedet og dro i landflyktighet, og endte etterhvert i Köln i Vest-Tyskland der han ble gitt en rekke oppgaver.
| Vitus Zhang Zuoyuen, eller Vitus Chang Tso-huan, (født 22. august 1903 i Qingdao i Shandong i Kina, død 1. november 1982 i Köln i Vest-Tyskland) var katolsk biskop av Xinyang i provinsen Henan i Kina. Da kommunistene grep makten måtte han oppgi dette embedet og dro i landflyktighet, og endte etterhvert i Köln i Vest-Tyskland der han ble gitt en rekke oppgaver.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Zhang, sønn av en kineser som var konvertert til kristen tro, ble født i Qingdao - som tyskerne skrev Tsingtau. dette var hovedsete for det området sør på Shandonghalvøya på Kinas nordøstkyst som Det tyske keiserrike forpaktet - kalt Kiautschou.
=== PrestKina ===
Han ble presteviet for steylermisjonærene den 16. mars 1930.
=== Biskop i Kina ===
Den 8. juli 1941 ble han utnevnt til titulærbiskop og apostolisk vikar av Xinyang, og bispeviet 8. desember samme år. Hovedkonsekrerende biskop var Teodoro Schu, apostolisk vikar av Yenchowfu; medkonsekratorer var biskopene Franz Hoowaarts, som var apostolisk vikar av Tsaochow/Heze, og Karl Christian Weber, apostolisk vikar av Ichow.
I 1942 var ham medkonsekrerende ved Sylvester Philip Wangs bispevielse (Wang døde 1949 som biskop av Fengxiang).
Da Xinyang ble elevert til bispedømme 11. april 1946, ble han ordinær biskop der. Under hardt trykk fra det kommunistiske regime som hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrig, kunne han ikke lenger utøve sitt bispeeembede, og trakk seg fra det den 13. november 1949.
=== Titulærbiskop, tilværelse i eksil fra Folkerepublikken Kina ===
Han ble emeritert 13. november 1949, og da gjort til titulærbiskop av Ciane. Han var kjent etter den da mest utbredte navnetranskripsjon under kortformen Vitus Chang. Som sådan deltok han 1962–1965 på alle fire sesjoner av Andre Vatikankonsil.
Men i eksil virket han først en til i Hongkong, og på Filippinene, og deretter fra 1958 i Vest-Tyskland.
I Tyskland var har han studentsjelesørger, især for kinesiske studenter i europeisk landflyktighet, og fra 1968 dessuten som sogneprest i Bornheim-Dersdorf og i egenskap av hjelpende biskop i for erkebispedømmet Köln (de facto hjelpebiskop) og for forskjellige ordener (Steylermisjonærene, redemptoristene). Han foretok konfirmasjoner og kirkekonsekrasjoner, blant annet av Nevigeser Wallfahrtsdom, diakon- og prestevielser i Missionshaus St. Augustin, Kloster Geistingen og Studienhaus St. Lambert (1971).
I 1972 gikk han, æret med et festskrift, inn i pensjonistårene i Bad Godesberg-Rüngsdorf.
Liturgireformen etter Andre Vatikankonsil, den som så dagens lys i 1970, var biskop Chang reservert overfor. Mot slutten av sitt liv hadde han tidvis kontakt med Sammlung glaubenstreuer Katholiken (Basel) og celebrette noen gangfer den såkalt tridentinske messe for gammelritualistiske grupper av katolske lekfolk. Günther Storck (død 1993, som i 1984 ble irregulært bispeviet), som den gang var formelt inkardinert i det fastlandskinesiske (quasi-)bispedømmet ledet av den landsforviste katolske biskop Blasius Kurz, bad Chang i 1980/81 forgjeves Chang om å bispevie ham, og til å stille seg til disposisjon for det fremvoksende sedisvakantistiske presteseminar Heilig Blut i München. Men biskop Chang foretok aldri noen diakon- eller prestevielser for dette seminaret. Under innflytelse fra Elisabeth Gerstner (død 2005) uog Caspar von Schrenck-Notzing trakk han seg unna disse kretsene.
Han døde 1. november 1982 i Köln i Vest-Tyskland.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
Pave Julius II (1443-1513) *1481
Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
Pave Leo X (1475-1521) *1513
Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531.
Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
Pave Pius V (1504-1572) *1556
Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (1535-1600) *1566
Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
Patriark Fabio Biondi (Blondus de Montealto) (-1618) *1588
Kardinal Maffeo Barberini (1468-1544) *1604
Kardinal Cosimo de Torres (1584-1642) *1621
Kardinal Francesco Maria Brancaccio (1592-1565) *1627
Biskop Miguel Juan Balaguer Camarasa (1598-1663) *1635
Pave Alexander VII (1599-1667) *1635
Kardinal Neri Corsini (1624-1678) *1652
Biskop Francesco Ravizza (1615-1675) *1667
Kardinal Veríssimo de Lencastre (1615-1692) *1671
Biskop João de Sousa (1647-1710) *1684
Biskop Álvaro de Abranches e Noronha (1661-1776) *1694
Biskop Nuno da Cunha e Ataíde (1664-1750) *1706
Kardinal Tomás de Almeida (1670-1754) *1707
Kardinal João Cosme da Cunha (de Nossa Senhora da Porta) (1715-1783) *1746
Erkebiskop Francisco da Assumpção e Brito (1726-1818) *1773
Biskop Alexandre de Gouvea (Gouveia) (1751-1808) *1783
Biskop Cajetan Pires Pireira (1769-1838) *1806
Biskop Joachin (Gioacchino Domenico) Salvetti (1769-1843) *1817
Biskop Lodovico Maria (dei Conti) Besi (1805-1871) *1841
Biskop Francesco Xavier Maresca (1805-1855) *1847
Biskop Luigi Celestino Spelta (1818-1862) *1849
Biskop Eustachio Vito Modesto Zanoli (1831-1883) *1861
Biskop Simeone Volonteri (1831 -1904) *1874
Biskop Vincenzo Epiphane Carlassare (1844-1909) *1884
Biskop Benjamin Christiaens (1844-1931) *1889
Biskop Césaire Jean Schang (Shang) (1835-1911) *1894
Biskop Augustin Henninghaus, (1862-1939) *1904
Biskop Teodoro Schu (1892-1965) *1937
Biskop Vitus Zhang Zuoyuen (1903-1982) *1941
== Referanser == | Vitus Zhang Zuoyuen, eller Vitus Chang Tso-huan, (født 22. august 1903 i Qingdao i Shandong i Kina, død 1. | 200,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Tyrkias kvinnelandslag i fotball representerer Tyrkia i internasjonal fotball. | 200,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Argentina | 2023-02-04 | Argentina | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Argentina', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1816'] | Republikken Argentina er et land i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, beliggende mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det utgjør den sørligste delen av Sør-Amerika og grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden. Hovedstaden er Buenos Aires.
| Republikken Argentina er et land i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, beliggende mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det utgjør den sørligste delen av Sør-Amerika og grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden. Hovedstaden er Buenos Aires.
== Geografi ==
Argentina har et areal på 2 791 810 km² og strekker seg over 33 breddegrader mellom nordenden, samløpet av Grande de San Juan og Mojinete på 21° 46'S og det sørligste fastlandspunktet den hvite holme sørvest for Cape San Pío i Isla Grande de Tierra del Fuego på 55° 03' 51" S. Argentina gjør i tillegg krav på de britiske oversjøiske territoriene Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Landet gjør også krav på 1 000 000 km² av Antarktis som overlapper deler av Chile og Storbritannias krav.
Argentina kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av grøderik pampas. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til Ildlandet finner man det bølgende landskapet Patagonia. I grenseområdene i vest mot Chile finner man et stort fjellområde, hvor det høyeste punktet er Aconcagua på 6962 m.
Viktige elver er Paraguay, Bermejo, Colorado, Uruguay samt den største elva, Paraná. De to sistnevnte elvene møtes før de renner ut i Atlanterhavet og danner Rio de la Plata.
=== Klima ===
På grunn av landets utstrekning har Argentina stor klimatisk variasjon. Enkelte områder har kanskje det eneste klimaet i Sør-Amerika som kan ligne det man har i Nord-Amerika og Europa med fire årstider i enkelte områder. Det meste av landet blir varmt om sommeren og kjølig om vinteren med klare overgangsperioder i mellom. Store deler av Argentina har mye sol, uten at områdene blir ørken, enkelte områder har mer enn 100 skyfrie dager i året. Når det regner, er det ofte i form av regn- eller tordenbyger som passerer raskt.
Den nordlige delen av landet, inkludert breddegrader i og under Stenbukkens vendekrets, er preget av varme, fuktige somre og milde tørre vintre og er underlagt periodisk tørke i løpet av vinteren. Sentral-Argentina har varme somre med tornadoer og tordenvær og kjølige vintre. De sørlige regionene har varme somre og kalde vintre med mye snø, særlig i fjellområdene. Høyereliggende områder på alle breddegrader opplever kjøligere forhold.
Det meste av befolkningen i Argentina bor langs Paranáelva eller ved Rio de la Plata, som snor seg østover mot Atlanterhavet like øst for Buenos Aires. Disse elvene kan brukes som meteorologiske grenser. Østover mot Uruguay og Paraguay øker nedbørsmengdene og luftfuktigheten. Buenos Aires er ganske lummer om sommeren, men det er ikke så trykkende som i Rio de Janeiro lengre nord. I nord ligger lavlandet Gran Chaco som strekker seg nordvestover og inn i Paraguay. Dette er det varmeste området i hele Sør-Amerika, og hver sommer kan det forekomme noen få dager med temperaturer over 45 °C. Vinteren er derimot forholdsvis kald.
== Demografi ==
Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Anslag antyder at disse utgjør om lag 88 % av befolkningen. På slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre kom det bølger av immigranter fra flere europeiske land. Dette innbefatter folk fra blant annet Tyskland, Frankrike, Irland og Wales. Også fra Midtøsten kom det immigranter til landet, spesielt fra Libanon og Syria. Det finnes også gruppe av innvandrere fra enkelte asiatiske land, som Japan.
== Historie ==
Arkeologiske undersøkelser har vist spor etter mennesker i Patagonia som kan dateres tilbake til 11 000 f.kr. Argentina var en spansk koloni fra 1516 og frem til 1816, da landet ble selvstendig. Helt frem til andre verdenskrig opplevde imidlertid landet interne motsetninger. Disse motsetningene var til dels mellom konservative og liberale politikere, og til dels mellom politikere og militære. I perioden 1946–55 var Juan Perón president. Han kom tilbake i denne posisjonen i 1973 men døde året etter, og ble da etterfulgt av sin tredje kone Isabel Perón som ble styrtet av militærjuntaen i 1976. Dette militærdiktaturet ble kraftig svekket etter nederlaget i Falklandskrigen i 1982. Etter valget i 1983 har Argentina vært et demokrati. Landet opplevde en økonomisk kollaps i 2001. I 2003 ble Néstor Kirchner valgt som president og landet opplevde en økonomisk vekst i hans presidentperiode. I 2007 overtok hans kone Cristina Fernández de Kirchner presidentvervet.
== Politikk ==
Den argentinske grunnloven stammer fra 1853 og ble sist revidert i 1994. Den skiller mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt, både på nasjonalt- og på provinsnivå. Det er direktevalg på president og visepresident hvert fjerde år. Begge kan holde disse posisjonene i to påfølgende perioder. Dersom de vil stille til valg for tredje gang, må de stå over minst en presidentperiode. Grunnloven gir presidenten omfattende makt siden han både er statsleder og regjeringssjef, og han peker blant annet selv ut sine ministre. Presidenten har også mulighet til å utstede nye lover på egen hånd dersom dette er nødvendig, i tillegg har han omfattende vetorett.
Argentinas nasjonalkongress (spansk Congreso Nacional) er delt i to kammer. Dette er senatet (Senado) med 72 plasser og Cámara de Diputados med 257 plasser. Etter 2001 har senatorene blitt valgt direkte fra hver provins, hvor hver provins har tre senatorer hver. Disse sitter alle i 6 år, hvor en tredjedel skiftes ut ved valg hvert andre år. Medlemmene av Cámara de Diputados velges ved direktevalg hvert fjerde år via et system med proporsjonal representasjon.
=== Administrativ inndeling ===
Argentina er delt inn i 23 provinser (provincias; entall: provincia), og 1 føderalt distrikt (fram til 1994: capital federal' eller ciudad autónoma de Buenos Aires), markert med *:
Buenos Aires*, Provincia de Buenos Aires, Catamarca, Chaco, Chubut, Córdoba, Corrientes, Entre Ríos, Formosa, Jujuy, La Pampa, La Rioja, Mendoza, Misiones, Neuquén, Río Negro, Salta, San Juan, San Luis, Santa Cruz, Santa Fe, Santiago del Estero, Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur, Tucumán
== Økonomi ==
De viktigste næringsveiene er industri og landbruk. Det utvinnes noe råolje og naturgass i sør, men ikke nok til å gjøre Argentina selvforsynt. Argentina har rike naturressurser, en godt utdannet befolkning, en eksportorientert landbrukssektor og en bred industriell plattform. Sent på 1980-tallet havnet allikevel landet opp i en gjeldskrise. Inflasjonen nådde 200 % og industriproduksjonen sank dramatisk. Argentina har ført en økonomisk politikk preget av dramatiske politikkendringer, en stor offentlig og skjermet sektor, og en lite vellykket blanding av handelsliberalisme og produksjonsmessig proteksjonisme, under forhold med utbredt korrupsjon og vanstyre.For å bekjempe den økonomiske krisen, innførte IMF (Det internasjonale pengefondet) strukturtilpasningsprogram, hvor valutaen ble devaluert, næringslivet privatisert og handelen liberalisert. I 1991 innførte Argentina en ny, radikal pengepolitikk, der blant annet pesoen ble låst til dollar-kursen. På slutten av 2001 kollapset økonomien.
== Kultur ==
=== Musikk og dans ===
Tango, milonga, chacarera, vidala, chamamé, huayno, lassaroni.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Los Glaciares nasjonalpark
Jesuittmisjonærenes bosettinger for Guaraní-folketIguazu nasjonalparkCueva de las Manos, Río PinturasPenínsula ValdésIschigualasto / Talampaya nasjonalparkJesuit Block og Estancias of CórdobaQuebrada de HumahuacaQhapaq Ñan, veisystem i Andes
Det arkitektoniske arbeidet til Le CorbusierLos Alerces nasjonalparkMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage),
knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2009 – Argentinsk tango (sammen med Uruguay)
2015 – Maleteknikken Fileteado, i Buenos Aires.
2020 – Chamamé kulturell uttrykksform med dans fra Corrientes-provinsen
== Se også ==
Liste over byer i Argentina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Argentina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Argentina – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Argentina i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Argentina | Dette er en liste over byer i Argentina. | 200,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%BCm_Tek_Tek | 2023-02-04 | Düm Tek Tek | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bidrag til Eurovision Song Contest 2009'] | «Düm Tek Tek (Crazy for You)» var Tyrkias sang i Eurovision Song Contest 2009, fremført av belgisk-tyrkiske sangerinnen Hadise. Sangen ble valgt på nyttårsaften. Sangtittelen er tyrkisk, men sangen er på engelsk. Sinan Akçıl og Stefaan Fernande skrev sangteksten. Det er første gang at en som ikke er fra Tyrkia deltar for landet.
| «Düm Tek Tek (Crazy for You)» var Tyrkias sang i Eurovision Song Contest 2009, fremført av belgisk-tyrkiske sangerinnen Hadise. Sangen ble valgt på nyttårsaften. Sangtittelen er tyrkisk, men sangen er på engelsk. Sinan Akçıl og Stefaan Fernande skrev sangteksten. Det er første gang at en som ikke er fra Tyrkia deltar for landet.
== I Eurovision Song Contest 2009 ==
Tyrkia gikk videre fra den første semifinalen og endte i finalen på fjerdeplass. | «Düm Tek Tek (Crazy for You)» var Tyrkias sang i Eurovision Song Contest 2009, fremført av belgisk-tyrkiske sangerinnen Hadise. Sangen ble valgt på nyttårsaften. | 200,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Zhou_Weidao | 2023-02-04 | Anthony Zhou Weidao | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. november', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Kinesiske fransiskanere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Qingdao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anthony Zhou Weidao (født 22. august 1905 i Ta Ying Li i Fufeng i Shaanxi i Qing-Kina, død 1. november 1983 i Fengxiang) var katolsk biskop av Fengxiang i provinsen Shaanxi i Kina.
Han ble presteviet for fransiskanerne den 1. mai 1930. Den 31. mai 1950 ble han utnevnt til biskop av Fengxiang og ble bispeviet 1. oktober samme år i Shanghai.
Biskopene Alois Li Boyu (Zhouzhi, 1951), Pacific Li Xuande (Yan'an, 1951) og Paul Fan Yufei (Zhouzhi, 1982) ble bispeviet av biskop Zhou, den sistnevnte i all hemmelighet.
| Anthony Zhou Weidao (født 22. august 1905 i Ta Ying Li i Fufeng i Shaanxi i Qing-Kina, død 1. november 1983 i Fengxiang) var katolsk biskop av Fengxiang i provinsen Shaanxi i Kina.
Han ble presteviet for fransiskanerne den 1. mai 1930. Den 31. mai 1950 ble han utnevnt til biskop av Fengxiang og ble bispeviet 1. oktober samme år i Shanghai.
Biskopene Alois Li Boyu (Zhouzhi, 1951), Pacific Li Xuande (Yan'an, 1951) og Paul Fan Yufei (Zhouzhi, 1982) ble bispeviet av biskop Zhou, den sistnevnte i all hemmelighet.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1852-1918) *1900
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Biskop Anthony Zhou Weidao (1905-1983) *1950
== Referanser == | Anthony Zhou Weidao (født 22. august 1905 i Ta Ying Li i Fufeng i Shaanxi i Qing-Kina, død 1. | 200,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abbath | 2023-02-04 | Abbath | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2015', 'Kategori:Immortal', 'Kategori:Norske black metal-band'] | Abbath er et norsk black metal band opprettet i 2015 av tidligere Immortal vokalist og gitarist «Abbath Doom Occulta» etter å ha forlatt Immortal tidligere samme år. Bandet ga ut debutalbumet Abbath 22. januar 2016, som ble nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen metal. Bandet spilte live første gang på Tuska Open Air Metal Festival i 2015. I 2017 spilte bandet på Infernofestivalen. Bandets andre album kom i 2019, og singelen Harvest Pyre ble omtalt på Rolling Stone Magazines nettside som “En sang du må kjenne til”
| Abbath er et norsk black metal band opprettet i 2015 av tidligere Immortal vokalist og gitarist «Abbath Doom Occulta» etter å ha forlatt Immortal tidligere samme år. Bandet ga ut debutalbumet Abbath 22. januar 2016, som ble nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen metal. Bandet spilte live første gang på Tuska Open Air Metal Festival i 2015. I 2017 spilte bandet på Infernofestivalen. Bandets andre album kom i 2019, og singelen Harvest Pyre ble omtalt på Rolling Stone Magazines nettside som “En sang du må kjenne til”
== Medlemmer ==
=== Nåværende ===
Abbath Doom Occulta – vokal, gitar (2015–)
Ole André Farstad – gitar (2018–)
Ukri Suvilehto – trommer (2018–)
Mia Wallace – bassgitar (2019–)
=== Tidligere ===
King ov Hell – bassgitar (2015–2018)
Kevin Foley – trommer (2015)
Silmaeth – gitar (2016–2018)
Emil Wiksten – trommer (2016–2018)
== Diskografi ==
Count the Dead (Single, 2015)
Abbath (Studioalbum, 2016)
Harvest Pyre (Single, 2019)
Calm in Ire (Of Hurricane) (Single, 2019)
Outstrider (Studioalbum, 2019)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Abbath – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Abbath på Discogs
(en) Abbath på MusicBrainz
(en) Abbath på Encyclopaedia Metallum
(en) Abbath på Spotify
(en) Abbath på Last.fm
(en) Abbath på AllMusic | Abbath er et norsk black metal band opprettet i 2015 av tidligere Immortal vokalist og gitarist «Abbath Doom Occulta» etter å ha forlatt Immortal tidligere samme år. Bandet ga ut debutalbumet Abbath 22. | 200,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Zhu_Kaimin | 2023-02-04 | Simon Zhu Kaimin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 22. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Kinesiske jesuitter', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Simon Zhu Kaimin (født 30. oktober 1868 i Shanghai i Kina, død 22. februar 1960) var katolsk biskop av Haimen i provinsen Jiangsu i Kina.
Han ble presteviet for jesuittene den 28. juni 1898. Den 2. august 1926 ble han utnevnt til titulærbiskop og apostolisk vikar av Haimen. Han ble bispeviet 28. oktober samme år i Peterskirken i Roma av pave Pius XI som en av seks – de første kinesiske katolske biskoper siden 1600-tallet. Da Haimen ble elevert til bispedømme 11. april 1946, ble han ordinarie biskop er.
Han døde i 1960 mens de kommunistiske myndigheter holdt ham i husarrest.
| Simon Zhu Kaimin (født 30. oktober 1868 i Shanghai i Kina, død 22. februar 1960) var katolsk biskop av Haimen i provinsen Jiangsu i Kina.
Han ble presteviet for jesuittene den 28. juni 1898. Den 2. august 1926 ble han utnevnt til titulærbiskop og apostolisk vikar av Haimen. Han ble bispeviet 28. oktober samme år i Peterskirken i Roma av pave Pius XI som en av seks – de første kinesiske katolske biskoper siden 1600-tallet. Da Haimen ble elevert til bispedømme 11. april 1946, ble han ordinarie biskop er.
Han døde i 1960 mens de kommunistiske myndigheter holdt ham i husarrest.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
Pave Pius XI (1857-1939) *1919
Biskop Simon Zhu Kaimin (1868-1960) *1926
== Referanser == | Simon Zhu Kaimin (født 30. oktober 1868 i Shanghai i Kina, død 22. | 200,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julestue | 2023-02-04 | Julestue | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folkeminne', 'Kategori:Jul i Norge', 'Kategori:Juleleker', 'Kategori:Juleskikker', 'Kategori:Sangleker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Julestue er stuen der julen feires og juletreet står, eller viser til en gammel tradisjon i Norden med feiring av julen med lek og moro.Julestuene hadde sitt opphav i våkenettene før helligdager i katolsk tid som fremdeles er bevart i feiringen av jonsok og olsok. Julestue ble holdt både på helligdager og kvelden før, fra jul og frem til kyndelsmesse 2. februar, for da var halve vinteren tilbakelagt.Som under de romerske saturnalia var midtvinteren en tid da det var lov å slå seg løs. I julestuene ble det arrangert fest med spill og dans og sterk drikke. Matservering var av underordnet betydning; ofte ble det slett ikke servert mat. Til gjengjeld ble det drukket tett og kurtisert. Det ble gjerne rullet inn flere tønner med hjemmebrygget øl som alle hadde fri tilgang til, før festen kunne starte med sangleker, utkledning («julebukker»), panteleker og gjetteleker. Det ble lekt blindebukk og tatt revkrok eller håndbak. Var en spillemann til stede, ble det også arrangert dans. Julestuenes popularitet skyldtes mye at dette var en av de få offentlige anledninger der ungdommer fikk møtes.Julelekene ble ledet av en såkalt «julespelmester». Det var vanlig at den samme personen opptrådte som julespelmester flere år på rad, men siden en julestue ofte kunne vare i både ett og to døgn, hendte det at flere byttet på.
| Julestue er stuen der julen feires og juletreet står, eller viser til en gammel tradisjon i Norden med feiring av julen med lek og moro.Julestuene hadde sitt opphav i våkenettene før helligdager i katolsk tid som fremdeles er bevart i feiringen av jonsok og olsok. Julestue ble holdt både på helligdager og kvelden før, fra jul og frem til kyndelsmesse 2. februar, for da var halve vinteren tilbakelagt.Som under de romerske saturnalia var midtvinteren en tid da det var lov å slå seg løs. I julestuene ble det arrangert fest med spill og dans og sterk drikke. Matservering var av underordnet betydning; ofte ble det slett ikke servert mat. Til gjengjeld ble det drukket tett og kurtisert. Det ble gjerne rullet inn flere tønner med hjemmebrygget øl som alle hadde fri tilgang til, før festen kunne starte med sangleker, utkledning («julebukker»), panteleker og gjetteleker. Det ble lekt blindebukk og tatt revkrok eller håndbak. Var en spillemann til stede, ble det også arrangert dans. Julestuenes popularitet skyldtes mye at dette var en av de få offentlige anledninger der ungdommer fikk møtes.Julelekene ble ledet av en såkalt «julespelmester». Det var vanlig at den samme personen opptrådte som julespelmester flere år på rad, men siden en julestue ofte kunne vare i både ett og to døgn, hendte det at flere byttet på.
== Våkenattskikk – å sitte oppe ==
Julelekene og -dramaene finnes det vitnesbyrd om allerede fra førkristen tid, mens det spesielle arrangementet med julestuer er noe som har sitt utspring i de katolske våkenattsforlystelser (jf. også likvakeskikken). For å holde søvnen på avstand, ble det vanlig å fylle aftenen og natta før de kirkelige høytidshandlinger med alskens verdslig, sekulært tidsfordriv som lek, drikk, sang og dans.
== Forbud mot julestuer fra 1629 ==
Julelekene knyttet til solsnu og midtvinterblot viste at kirken, etter kristendommens innførelse, likevel ikke helt lyktes med å gjøre jólen om til en utelukkende kirkelig høytid. På 1100-tallet forsøkte riktignok prestestanden, uten særlig hell, å legge hindringer i veien for juleforlystelsene gjennom dekreter om julefred fra første juledag til helligtrekongersdag.
I 1629 ble det forgjeves innført forbud mot julestuer og diverse juleleker, gjentatt i Christian Vs Norske Lov i 1987, men lovbestemmelsen ble i liten grad håndhevet. Med kronprinsesse Sophie Magdalenes ekteskap i 1721 med den senere kong Christian 6. fikk den tyske pietismen innpass ved hoffet i Danmark, og førte til økt motstand mot julegilder, juleforlystelser og julestuer. Dette stemningsskiftet danner bakgrunnen for Ludvig Holbergs komedie Jule-Stue (1724). Handlingen er lagt til Ebeltoft, der den unge Leander arrangerer julestue på selve julaften for å kunne møtes med Leonora som han er forelsket i. Dessverre er hun giftet bort til gamlingen Jeronimus som utbryter «gid jeg havde en Daler for hver Piges Jomfrudom der er gaaet af Stabelen ved saadanne Lejligheder.» Iallfall er det svært uheldig at hele selskapet opplever å bli arrestert av byens vektere.
I 1726 ble det utstedt en kunngjøring som knyttet julestuene til fyll, hasardspill, prostitusjon og utkledde personer som forstyrret ro og orden i Københavns gater. I 1735 ble det innført et nytt totalforbud mot julestuer i Danmark-Norge, men skikken holdt seg til langt innpå 1780-tallet. Forbudet rammet også det folkelig-dramatiske stjernespillet, som også hørte julehøytiden til.
Forbudet lot seg kanskje til en viss grad håndheve av vekterne i de største byene, men fikk relativt liten betydning i mer avsidesliggende strøk. Julestuene synes derfor enkelte steder på landsbygda å ha holdt seg ganske godt i hevd til langt opp i 1930-årene. På 2000-tallet eksisterer julelekene stort sett bare som private selskapsleker og som aktiviteter for barn i forbindelse med juletrefester.
== Julspel i Ranen i siste halvdel av 1800-tallet ==
Opplysningene om norske juleleker finnes spredt i ulike folkevise- og barnesangbøker. Den som spesielt har gjort en innsats for å samle opplysninger om julelekene slik det utspilte seg i julestuene i hjembygda Rana, var Nils Lagli (1861–1954). Han fortalte fra sin ungdom og voksne liv i Nordland i siste halvdel av 1800-tallet, at Julspel og dansemoro, og lyst og leik synes likesom aa ligge i lufta straks jula er inne. Det merkes allerede julaften, – og førstedag jul gaar en alt i gang med aa leie julspelstue snart her, snart der hos gaardbrukere eller husmenn, kan hende aller helst hos de siste. Og første juledags kveld etter fjøsti (etter klokka 8, da en har gjort seg ferdig i fjøset, og har gitt feet fôr, og selv har faatt kveldsmaten i seg) er stua gjort røødig for ungdommen som kommer og vil «gjer julspel». Har en saa en velskikket «julspelmeister» som leder saa gaar moroa løs. Det første julspelet som en alminnelig tar til med er aa «napp blindkjuka».Den 4. oktober 1920 sendte Lagli sine nedtegnelser om julspelene i sin ungdom, i manuskripts form til Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Kristiania. Materialet ble imidlertid først utgitt av Norsk Folkeminnelag i 1994.
I Laglis manuskript er følgende juleleker beskrevet:
Aa drag hanska
Aa børa eppela
Aa napp blinnkjuka, [dvs. Blindebukk.]
Aa bak i om’n (ovnen)
Aa bæra skoen imella bukkjen aa bane (barnet)
Aa gjer kviskerløgja I
Kviskerløgja II
Aa fri paa narri
Aa sel lerret
Aa sel okskjøtt
Aa kjik stjerna
Aa sett paa forundringsstolen
Aa sett imella brura aa brudgommen
Aa gjèt gjesser
Aa gjømm ring
Aa leit opp naala
En penge, som min frue sennte
Aa byggje brua den brede, [dvs. Bro, bro brille.]
Sjønn ridder, han bærer sit røde gullband
Min fader, han saadde sin sed
Skjæra havre I
Skjæra havre II
Aa segel til Holland
Aa reis til JerusalemLagli fortsatte sine innsamlingsarbeider, og i 1952, like før han døde i meget høy alder, fikk han dessuten solgt manuskriptet Minner og skisser fra Rana til Universitetsbibliotekets håndskriftsamling (nå Nasjonalbiblioteket i Oslo). Også dette manuskriptet inneholder en beretning han har kalt Julspel og skisser fra Rana.
== Noter ==
== Litteratur ==
Erik Henning Edvardsen 1993, se Hans Wiers-Jenssen og Haakon Hougen.
Nils Lagli: Julspel i Ranen. Illustrasjoner av Kine Hermansen. [Anne Moestue: Innledning, s. 10-22.] Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 139. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1994. ISBN 82-03-17482-5
Anne Moestue 1994, se Nils Lagli.
Hans Wiers-Jenssen og Haakon Hougen: «Stjernespill og stjernesang i Norge». Norvegia Sacra 1921 og 1937. [Faksimile av to eldre tidsskriftartikler og en oppdatert gjennomgang av senere muntlige og skriftlige kilder til stjerneguttradisjonen i Norge og en kort beskrivelse av skikken andre steder i verden ved Erik Henning Edvardsen på s. V-VII og 109- 160.] Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 138. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1993. ISBN 82-991811-2-7.
== Eksterne lenker ==
Alt om julen | Julestue er stuen der julen feires og juletreet står, eller viser til en gammel tradisjon i Norden med feiring av julen med lek og moro.«Julestue», NAOB | 200,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taiwans_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Taiwans kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball på Taiwan', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Taiwans kvinnelandslag i fotball representerer Taiwan i internasjonal fotball. På grunn av politiske konflikter med Kina deltar Taiwan under navnet Kina-Taipei. I tillegg til New Zealand er Taiwans kvinnelandslag de eneste laget som er blitt kontinentalmester i to kontinenter (begge i Oseania og Asia).
Taiwan var blant de beste lagene i Asia i kvinnefotballens barndom. I sitt første år som kvinnelandslag vant de Asiamesterskapet på hjemmebane i 1977, og fulgte deretter opp med to mesterskap etter hverandre i 1979 og 1981. Imidlertid var det problemer med Kina, og Taiwan ble forsøkt overført fra AFC (Asian Football Confederation) til OFC (Oseanias Fotballkonføderasjon). Det gikk litt fram og tilbake på 70-tallet, fram til 1982, da Taiwan ble overført til OFC. I 1986 og 1989 vant de OFC Women's Championship, før de i 1989 ble ført tilbake til AFC igjen. Taiwan rakk dermed sluttspillet i Asiamesterskapet samme år, og kom til finalen, der de tapte for Folkerepublikken Kina 0-1.
Imidlertid hadde i mellomtiden Japan og Nord-Korea blitt langt bedre, og det ble vanskeligere for Taiwan å hevde seg. I 1991 kom Taiwan på tredjeplass i Asiamesterskapet. Det var imidlertid nok til å kvalifisere seg til Taiwans første, og hittil eneste, VM. I VM i Kina kom Taiwan til kvartfinalen på flere scorede mål enn Brasil som beste treer. I kvartfinalen møtte Taiwan USA og tapte stygt 0-7.
I Asiamesterskapet etablerte de seg blant de 4 beste. I 1993 ble det en fjerdeplass, i 1995 en tredjeplass, i 1997 en fjerdeplass og i 1999 en andreplass, med tap 0-3 i finalen mot Kina. I 2001 ble også Sør-Korea bedre, og hindret dermed Taiwan en semifinaleplass. I 2003 kom Taiwan på tredjeplass i sin gruppe, og i 2006 og 2008 kom de sist i sin gruppe. I 2010 ble Taiwan slått ut i kvalifiseringen, med tap for Jordan og Burma, og gjorde dermed dårligste mesterskap noen gang. De er fortsatt rangert foran Burma og Jordan på FIFA-rankingen, men er Asias 8. beste lag per mars 2010. | Taiwans kvinnelandslag i fotball representerer Taiwan i internasjonal fotball. På grunn av politiske konflikter med Kina deltar Taiwan under navnet Kina-Taipei. I tillegg til New Zealand er Taiwans kvinnelandslag de eneste laget som er blitt kontinentalmester i to kontinenter (begge i Oseania og Asia).
Taiwan var blant de beste lagene i Asia i kvinnefotballens barndom. I sitt første år som kvinnelandslag vant de Asiamesterskapet på hjemmebane i 1977, og fulgte deretter opp med to mesterskap etter hverandre i 1979 og 1981. Imidlertid var det problemer med Kina, og Taiwan ble forsøkt overført fra AFC (Asian Football Confederation) til OFC (Oseanias Fotballkonføderasjon). Det gikk litt fram og tilbake på 70-tallet, fram til 1982, da Taiwan ble overført til OFC. I 1986 og 1989 vant de OFC Women's Championship, før de i 1989 ble ført tilbake til AFC igjen. Taiwan rakk dermed sluttspillet i Asiamesterskapet samme år, og kom til finalen, der de tapte for Folkerepublikken Kina 0-1.
Imidlertid hadde i mellomtiden Japan og Nord-Korea blitt langt bedre, og det ble vanskeligere for Taiwan å hevde seg. I 1991 kom Taiwan på tredjeplass i Asiamesterskapet. Det var imidlertid nok til å kvalifisere seg til Taiwans første, og hittil eneste, VM. I VM i Kina kom Taiwan til kvartfinalen på flere scorede mål enn Brasil som beste treer. I kvartfinalen møtte Taiwan USA og tapte stygt 0-7.
I Asiamesterskapet etablerte de seg blant de 4 beste. I 1993 ble det en fjerdeplass, i 1995 en tredjeplass, i 1997 en fjerdeplass og i 1999 en andreplass, med tap 0-3 i finalen mot Kina. I 2001 ble også Sør-Korea bedre, og hindret dermed Taiwan en semifinaleplass. I 2003 kom Taiwan på tredjeplass i sin gruppe, og i 2006 og 2008 kom de sist i sin gruppe. I 2010 ble Taiwan slått ut i kvalifiseringen, med tap for Jordan og Burma, og gjorde dermed dårligste mesterskap noen gang. De er fortsatt rangert foran Burma og Jordan på FIFA-rankingen, men er Asias 8. beste lag per mars 2010. | Taiwans kvinnelandslag i fotball representerer Taiwan i internasjonal fotball. På grunn av politiske konflikter med Kina deltar Taiwan under navnet Kina-Taipei. | 200,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kavli_Foundation | 2023-02-04 | Kavli Foundation | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:California', 'Kategori:Etableringer i 2000', 'Kategori:Stiftelser fra USA', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i USA'] | Kavli Foundation er en stiftelse som har som formål å støtte utvikling innen naturvitenskap; fremme allmennhetens forståelse av vitenskapelig forskning og støtte forskere og deres arbeid. Stiftelsen har kontor i Los Angeles, California i USA. Den ble etablert i desember 2000 av Fred Kavli, og den har gitt økonomisk støtte til flere forskere og forskningsinstitutter i USA, Asia og Europa.
| Kavli Foundation er en stiftelse som har som formål å støtte utvikling innen naturvitenskap; fremme allmennhetens forståelse av vitenskapelig forskning og støtte forskere og deres arbeid. Stiftelsen har kontor i Los Angeles, California i USA. Den ble etablert i desember 2000 av Fred Kavli, og den har gitt økonomisk støtte til flere forskere og forskningsinstitutter i USA, Asia og Europa.
== Kavliprisen ==
I samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Det Norske Videnskaps-Akademi deler stiftelsen ut Kavliprisen. Prisen deles ut hvert annet år, og går til enkeltforskere for fremragende forskning innen et av de tre fagfeltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Avtalen om å opprette prisen ble inngått i 2005, og de første prisene ble tildelt i 2008.
== Kavliinstitutter ==
Kavli Foundation har etablert forskningsinstitutter ved ledende akademiske institusjoner og forskningsinstitusjoner over hele verden. Målet er å bidra til å utvikle grunnforskning innen astrofysikk, nanovitenskap, nevrovitenskap og teoretisk fysikk.I Norge finnes det per 2018 ett Kavliinstitutt: Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap. Instituttets forløper, Centre for the Biology of Memory (CBM) (norsk: Senter for hukommelsesbiologi) ble utpekt som det første Kavliinstituttet i Norge i 2007.
=== Instituttene ===
Astrofysikk
The Kavli Institute for Particle Astrophysics and Cosmology, Stanford University
The Kavli Institute for Cosmological Physics, University of Chicago
The Kavli Institute for Astrophysics and Space Research, Massachusetts Institute of Technology (MIT)
The Kavli Institute for Astronomy and Astrophysics, Pekinguniversitetet
The Kavli Institute for Cosmology, University of Cambridge
The Kavli Institute for the Physics and Mathematics of the Universe, Universitetet i TokyoNanovitenskap
The Kavli Institute for Nanoscale Science, Cornell University
The Kavli Energy NanoSciences Institute, University of California, Berkeley og Lawrence Berkeley National Laboratory
The Kavli Institute of Nanoscience, Det tekniske universitetet i Delft
The Kavli Nanoscience Institute, California Institute of Technology
The Kavli Institute for Bionano Science and Technology, Harvard UniversityNevrovitenskap
The Kavli Institute for Brain Science at Columbia University
The Kavli Institute for Brain & Mind, University of California, San Diego
The Kavli Institute for Neuroscience, Yale University
The Kavli Institute for Systems Neuroscience/Kavliinstituttet for nevrovitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
The Kavli Neuroscience Discovery Institute, Johns Hopkins University
The Kavli Neural Systems Institute, Rockefeller University
The Kavli Institute for Fundamental Neuroscience, University of California, San FranciscoTeoretisk fysikk
Kavli Institute for Theoretical Physics, University of California, Santa Barbara
The Kavli Institute for Theoretical Physics China, Det kinesiske vitenskapsakademi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Kavli Foundation er en stiftelse som har som formål å støtte utvikling innen naturvitenskap; fremme allmennhetens forståelse av vitenskapelig forskning og støtte forskere og deres arbeid. Advancing Basic Science for Humanity|besøksdato=2018-09-13|språk=en|verk=www. | 200,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kavlifondet | 2023-02-04 | Kavlifondet | ['Kategori:Pekere'] | Kavlifondet kan vise til
O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond (vanligvis kalt Kavlifondet), norsk stiftelse etablert 1962 og eier av næringsmiddelprodusenten Kavli
Kavli Foundation, amerikansk stiftelse etablert 2000, basert i California | Kavlifondet kan vise til
O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond (vanligvis kalt Kavlifondet), norsk stiftelse etablert 1962 og eier av næringsmiddelprodusenten Kavli
Kavli Foundation, amerikansk stiftelse etablert 2000, basert i California | Kavlifondet kan vise til | 200,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/O._Kavli_og_Knut_Kavlis_Allmennyttige_Fond | 2023-02-04 | O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2016-03', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Kavlifondet', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1962', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, i dagligtale kalt Kavlifondet, er en norsk, allmennyttig stiftelse som er eneeier av Kavli-konsernet. Stiftelsen eier hele Kavlikonsernet, og Kavlifondet deler ut hele overskuddet fra konsernet til gode formål. Dette blir gjort i samsvar med vedtektene som ble nedfelt ved opprettelse av stiftelsen i 1962. Siden starten i 1962 har Kavlifondet delt ut over 875 millioner kroner. De siste åtte årene har imidlertid Kavlifondet delt ut 675 millioner kroner til gode formål.Det formelle navnet er O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, men i dagligtale brukes benevnelsen Kavlifondet. På engelsk brukes «Kavli Trust».
| O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, i dagligtale kalt Kavlifondet, er en norsk, allmennyttig stiftelse som er eneeier av Kavli-konsernet. Stiftelsen eier hele Kavlikonsernet, og Kavlifondet deler ut hele overskuddet fra konsernet til gode formål. Dette blir gjort i samsvar med vedtektene som ble nedfelt ved opprettelse av stiftelsen i 1962. Siden starten i 1962 har Kavlifondet delt ut over 875 millioner kroner. De siste åtte årene har imidlertid Kavlifondet delt ut 675 millioner kroner til gode formål.Det formelle navnet er O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, men i dagligtale brukes benevnelsen Kavlifondet. På engelsk brukes «Kavli Trust».
== Bakgrunnen for Kavlifondet ==
Kavlikonsernet ble grunnlagt av Olav Kavli i 1893. Det var sønnen Knut som i 1962 opprettet Kavlifondet og gjorde stiftelsen til eneeier av virksomheten som i dag er Kavlikonsernet.
I Kavlifondets formålsparagraf heter det: «O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond (Kavlifondet) er en stiftelse som har til formål gjennom tildeling av midler, etter nærmere bestemmelse av Kavlifondets styre, å fremme humanitære formål, forskning og kultur.»
=== Organisering ===
Kavlifondet består av et selvsupplerende styre. I 2021 består styret av Dag J. Opedal (styreleder), Solfrid Lind, Lise Hammergren, Aksel Mjøs og Erik Volden. Kavlifondet har en administrasjon bestående av tre medarbeidere og daglig leder.
=== Tildeling av midler og fokusområder ===
Kavlifondet delte ut totalt 131 millioner kroner i 2018, 118 millioner kroner i 2019 og totalt 94 millioner kroner i 2020. I 2021 delte stiftelsen ut totalt 93,5 millioner kroner til gode formål.
For det meste finner Kavlifondet prosjekter som får støtte ved oppsøkende virksomhet. Administrasjonen i Kavlifondet identifiserer prosjekter innenfor de prioriterte områdene innenfor de tre kategoriene som er nedfelt i stiftelsesvedtektene: Humanitært arbeid, forskning og kultur.
I 2021 fordeles midlene med 60 prosent til humanitært arbeid, 30 prosent til forskning og ti prosent til kultur.
Mesteparten av Kavlifondets midler deles ut til gode formål i de fire landene hvor Kavlikonsernet har virksomhet: Norge, Sverige, Finland og Storbritannia. I 2021–2023 har forebyggende tiltak innen barn og unges psykiske helse høy prioritet i Kavlifondets tildelinger. Klima og miljøløsninger med vekt på ansvarlig forbruk og produksjon er også prioritert.
Kavlifondet har et eget helseforskningsprogram for å sikre at stiftelsens forskningsmidler går til forskning som er nyttig for brukerne (pasienter, pårørende og helsepersonell). Programmet er utviklet og drives i samarbeid med Stiftelsen Dam. Kavlifondets program for helseforskning skal i perioden 2017-2025 dele ut til sammen 135 millioner kroner til forskning innen barn og unges psykiske helse.
Kavlifondet støtter også enkelte bistandsprosjekter i fattige land, innen psykisk helse for barn og unge, utdanning og klima- og miljøløsninger.
En gang i året er de over 800 ansatte i Kavlikonsernet med og bestemmer hvem som skal få støtte, gjennom ordningen kalt «ansattgavene». Da kan alle medarbeidere nominere og stemme på lokale formål i Norge, Sverige, Finland og Storbritannia. I 2020 var Kavlis medarbeidere med på å dele ut ti millioner kroner gjennom ansattgavene. Ordningen har bred oppslutning i konsernet. Når formålene er kåret og styret i Kavlifondet har besluttet hvem som får støtte til slutt, arrangeres det tilstelninger hvor organisasjonene som mottar støtte blir invitert til feiring og overrekkelse av gavesjekker.
=== Historikk ===
Sønn av grunnlegger Olav Kavli, Knut Kavli, var gift med den svenske skuespilleren Karin Kavli. Ekteparet fikk ingen barn, og hadde dermed ingen arvinger som kunne overta driften av selskapet. Knut Kavli ønsket å sikre konsernet en langsiktig og samfunnsengasjert eier i tråd med farens ønske. Han valgte derfor å opprette Kavlifondet i 1962 som allmennyttig stiftelse og plasserte alle selskapets aksjer hos stiftelsen. Slik ble Kavlifondet heleier av det som i dag er Kavlikonsernet. Knut Kavli bestemte også stiftelsens vedtekter, der det slås fast at stiftelsen skal dele ut hele overskuddet fra Kavlivirksomheten til humanitært arbeid, forskning og kultur.
Boken «Kavli – et industrieventyr: Verdiskaping til gode formål» av Ola Honningdal Grytten og Kjell Bjørn Minde, kom ut i 2013, og kan leses i sin helhet her.
=== Kavliselskapene ===
Stiftelsen Kavlifondet eier hele Kavlikonsernet gjennom Kavli Holding AS.
Kavlikonsernet internasjonalt består av Kavli UK/Primula Ltd., Kavli Sverige og Kavli Finland.
Kavli Norge består av O. Kavli, som produserer smøreoster, kaviar, majones, Korni kjeks og flatbrød, HaPå-pålegg og dressinger. Kavli Norge er også 100 prosent eier av Q-meieriene, som produserer Q-Melk, yoghurt, Skyr og de plantebaserte produktene Q Planti.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kavlifondets nettside | O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, i dagligtale kalt Kavlifondet, er en norsk, allmennyttig stiftelse som er eneeier av Kavli-konsernet. | 200,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bonifacio_Yeung | 2023-02-04 | Bonifacio Yeung | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guangdong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bonifacio Yeung eller Boniface Yang Fujie, Yeung Fuk-tseuk (født 26. oktober 1878 i Laykaokiao i Guangdong i Kina, død 1938) var katolsk hjelpebiskop i Guangzhou.
Han ble presteviet i 1906. Utnevnelsen til hjelpebiskop kom 26. mars 1931, og han ble bispeviet den 26. juli samme år av biskop Simon Zhu Kaimin av Hainan.
| Bonifacio Yeung eller Boniface Yang Fujie, Yeung Fuk-tseuk (født 26. oktober 1878 i Laykaokiao i Guangdong i Kina, død 1938) var katolsk hjelpebiskop i Guangzhou.
Han ble presteviet i 1906. Utnevnelsen til hjelpebiskop kom 26. mars 1931, og han ble bispeviet den 26. juli samme år av biskop Simon Zhu Kaimin av Hainan.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
Pave Pius XI (1857-1939) *1919
Biskop Simon Zhu Kaimin, S.J. (1868-1960) *1926
Biskop Bonifacio Yeung (1878-1938) *1931
== Referanser == | Bonifacio Yeung eller Boniface Yang Fujie, Yeung Fuk-tseuk (født 26. oktober 1878 i Laykaokiao i Guangdong i Kina, død 1938) var katolsk hjelpebiskop i Guangzhou. | 200,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Fan_Heng%E2%80%99an | 2023-02-04 | Joseph Fan Heng’an | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zhangjiakou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Fan Heng'an (født 16. oktober 1882 i Xiwanzi i Kina, død 1975) var katolsk biskop av Jining (nå Wumeng) i Indre Mongolia i Kina.
Han ble presteviet den 24. september 1910. Den 10. januar 1933 ble han utnevnt til titulærbiskop og apostolisk vikar av Jining. Han ble bispeviet 11. juni samme år i Peterskirken i Roma av pave Pius XI. Da Jining ble elevert til bispedømme 11. april 1946, ble han ordinarie biskop er.
| Joseph Fan Heng'an (født 16. oktober 1882 i Xiwanzi i Kina, død 1975) var katolsk biskop av Jining (nå Wumeng) i Indre Mongolia i Kina.
Han ble presteviet den 24. september 1910. Den 10. januar 1933 ble han utnevnt til titulærbiskop og apostolisk vikar av Jining. Han ble bispeviet 11. juni samme år i Peterskirken i Roma av pave Pius XI. Da Jining ble elevert til bispedømme 11. april 1946, ble han ordinarie biskop er.
== Referanser == | Joseph Fan Heng'an (født 16. oktober 1882 i Xiwanzi i Kina, død 1975) var katolsk biskop av Jining (nå Wumeng) i Indre Mongolia i Kina. | 200,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helen_Suzman | 2023-02-04 | Helen Suzman | ['Kategori:Antiapartheid-aktivister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Germiston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sørafrikanske aktivister', 'Kategori:Sørafrikanske politikere'] | Helen Suzman (født Helen Gavronsky, 1917–2009) var en sør-afrikansk antiapartheidaktivist og politiker.
Hun ble født i Germiston i Sør-Afrika som datter av litauisk-jødiske immigranter. Hun studerte og underviste i økonomi og statistikk ved Witwatersrand University.
I 1953 ble hun innvalgt i parlamentet som medlem av liberale United Party, men brøt ut og grunnla Progressive Parti i 1959. Bruddet var grunnet i motstand mot apartheid. Suzman ble således den første som ble valgt inn i det sørafrikanske parlament på et uttalt antirasistisk program. Hun utgjorde i mange år eneste medlem av opposisjonen i landet, mot det statsbærende nasjonalistpartiet som også sto for apartheidpolitikken. Denne stillingen brukte hun til å starte høringer om politiske drap og massakrer, kritisere apartheidlovgivning og på andre måter avsløre og avdekke regimets overgrep. Hun besøkte flere ganger Nelson Mandela og andre politiske fanger i fengslet. Hun var også til stede ved begravelser av ofre for politivold, ved demonstrasjoner og uttalte seg til internasjonal presse og diplomati. Hun mistet mange svarte støttespillere da hun tok avstand fra boikott av Sør-Afrika. Suzmann gikk av som parlamentariker i 1989. Hun stod ved president Mandelas side da han underskrev den nye grunnloven for landet i 1996.
| Helen Suzman (født Helen Gavronsky, 1917–2009) var en sør-afrikansk antiapartheidaktivist og politiker.
Hun ble født i Germiston i Sør-Afrika som datter av litauisk-jødiske immigranter. Hun studerte og underviste i økonomi og statistikk ved Witwatersrand University.
I 1953 ble hun innvalgt i parlamentet som medlem av liberale United Party, men brøt ut og grunnla Progressive Parti i 1959. Bruddet var grunnet i motstand mot apartheid. Suzman ble således den første som ble valgt inn i det sørafrikanske parlament på et uttalt antirasistisk program. Hun utgjorde i mange år eneste medlem av opposisjonen i landet, mot det statsbærende nasjonalistpartiet som også sto for apartheidpolitikken. Denne stillingen brukte hun til å starte høringer om politiske drap og massakrer, kritisere apartheidlovgivning og på andre måter avsløre og avdekke regimets overgrep. Hun besøkte flere ganger Nelson Mandela og andre politiske fanger i fengslet. Hun var også til stede ved begravelser av ofre for politivold, ved demonstrasjoner og uttalte seg til internasjonal presse og diplomati. Hun mistet mange svarte støttespillere da hun tok avstand fra boikott av Sør-Afrika. Suzmann gikk av som parlamentariker i 1989. Hun stod ved president Mandelas side da han underskrev den nye grunnloven for landet i 1996.
== Referanser ==
== Kilder ==
Suzman, Helen. In No Uncertain Terms: A South African Memoir. New York: Knopf, 1993. ISBN 0-679-40985-8
== Eksterne lenker ==
Demokrati? Det var bedre under apartheid, sier Helen Suzman Arkivert 20. januar 2008 hos Wayback Machine. Artikel i Telegraph
Helen Suzman (BBC radioprogram)
Helen Suzman æres i Côte Saint-Luc, Quebec, Canada | Helen Suzman (født Helen Gavronsky, 1917–2009) var en sør-afrikansk antiapartheidaktivist og politiker. | 200,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sherlock_Holmes | 2023-02-04 | Sherlock Holmes | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arthur Conan Doyle', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive personer', 'Kategori:Personer i kriminallitteraturen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sherlock Holmes er en fiktiv romanfigur og mesterdetektiv skapt av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Den fantastiske London-baserte «konsulterende detektiven» er berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, hans dyktighet i å løse enhver gåte, og hans bruk av tekniske bevis for å løse vanskelige kriminalsaker.
Sherlock Holmes, som første gang dukket opp i en trykksak 1. desember 1887, var emne for fire romaner og 56 noveller. Den første romanen, A Study in Scarlet, «En studie i rødt», ble trykket i Beeton's Christmas Annual i 1887 og den andre, The Sign of the Four, «De fires tegn», i Lippincott's Monthly Magazine i 1890. Figuren fikk etter hvert en enorm popularitet med den første serien med noveller i Strand Magazine som begynte med A Scandal in Bohemia, «Skandale i Bøhmen», i 1891; ytterligere serier med noveller og to romaner som ble utgitt i føljetong ført mellom da og 1927. Fortellingene dekker en periode fra rundt 1880 og fram til 1914 som var utbruddet av den første verdenskrig.
Alle, unntatt fire fortellinger, er fortalt av Holmes venn og biograf, doktor John H. Watson. To av fortellingene er fortalt av Holmes selv (The Blanched Soldier og The Lion's Mane) og to andre er skrevet i tredje person (The Mazarin Stone og His Last Bow). I to av historiene (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott) forteller Holmes til Watson hovedfortellingen fra sine memoarer mens Watson blir fortelleren i rammefortellingen. Den første og den fjerde av romanene, A Study in Scarlet og The Valley of Fear, inkluderer begge et langt mellomrom av en allvitende fortelling som redegjør for hendelser som er ukjente for enten Holmes eller Watson.
| Sherlock Holmes er en fiktiv romanfigur og mesterdetektiv skapt av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Den fantastiske London-baserte «konsulterende detektiven» er berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, hans dyktighet i å løse enhver gåte, og hans bruk av tekniske bevis for å løse vanskelige kriminalsaker.
Sherlock Holmes, som første gang dukket opp i en trykksak 1. desember 1887, var emne for fire romaner og 56 noveller. Den første romanen, A Study in Scarlet, «En studie i rødt», ble trykket i Beeton's Christmas Annual i 1887 og den andre, The Sign of the Four, «De fires tegn», i Lippincott's Monthly Magazine i 1890. Figuren fikk etter hvert en enorm popularitet med den første serien med noveller i Strand Magazine som begynte med A Scandal in Bohemia, «Skandale i Bøhmen», i 1891; ytterligere serier med noveller og to romaner som ble utgitt i føljetong ført mellom da og 1927. Fortellingene dekker en periode fra rundt 1880 og fram til 1914 som var utbruddet av den første verdenskrig.
Alle, unntatt fire fortellinger, er fortalt av Holmes venn og biograf, doktor John H. Watson. To av fortellingene er fortalt av Holmes selv (The Blanched Soldier og The Lion's Mane) og to andre er skrevet i tredje person (The Mazarin Stone og His Last Bow). I to av historiene (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott) forteller Holmes til Watson hovedfortellingen fra sine memoarer mens Watson blir fortelleren i rammefortellingen. Den første og den fjerde av romanene, A Study in Scarlet og The Valley of Fear, inkluderer begge et langt mellomrom av en allvitende fortelling som redegjør for hendelser som er ukjente for enten Holmes eller Watson.
== Konsulterende detektiv ==
Sherlock Holmes er hovedperson i 60 historier, hvorav fire er romaner. Holmes synes å være født i begynnelsen av 1854. Han startet som privatdetektiv i 1878 og trakk seg tilbake i 1903. Hans partnerskap med dr. John Watson begynte i 1881.
Holmes er den deduktive oppdager par excellence, han angriper enhver kriminalgåte som et vitenskapelig problem. Hans metode kjennetegnes ved å finne sammenhenger og spor i dagligdagse ting og gjenstander som andre synes å overse. Sherlock Holmes beskriver seg selv som en «konsulterende detektiv», med hvilket menes at han blir kontaktet i en sak når den har vist seg å være for vanskelig for andre etterforskere.
Holmes er blant annet inspirert av Edgar Allan Poes figur C. August Dupin, og i tillegg av Emile Gaboriaus romaner om detektiven Lecoq. I romanen A Study in Scarlet (En studie i rødt) konfronterer Watson selv Holmes med disse ovenstående sammenligninger. Sherlock Holmes er på ingen måter imponert:
«– De minner meg om Edgar Allan Poes helt, Dupin. Jeg ante ikke at slike personer fantes annet enn i oppdiktede historier.Sherlock Holmes reiste seg og tente pipen. – De tror vel De gir meg en kompliment når de sammenligner meg med Dupin, sa han. – Nå, etter min mening var Dupin en nokså undermåls person. (...) Han hadde utvilsomt en smule analytiske evner, men han var på ingen måte det fenomenen Poe synes å tro.– Har De lest Gaboriaus verker? spurte jeg. – Svarer Lecoq til deres oppfatning av en riktig detektiv?Sherlock Holmes snøftet forakterlig. – Lecoq var en håpløs rotekopp, sa han sint. – Han hadde bare et forsonende trekk, og det var hans energi. Boken gjorde meg formelig syk. Oppgaven gjaldt å få identifisert en ukjent fange. Jeg kunne ha gjort det på fireogtyve timer. Lecoq brukte over seks måneder. Man kunne bruke den som en lærebok i hva en detektiv ikke skal gjøre ...»Selv om Sherlock Holmes ikke er den første skjønnlitterære detektiv, men påvirket av de nevnte forløpere som C. Auguste Dupin og monsieur Lecoq, er hans navn mer enn andre blitt et eksempel på den fiktive privatdetektiv. Fortellinger om ham omfatter også den lojale, men ikke like smarte assistenten, en rolle hvor doktor Watson har blitt arketypen. Den undersøkende detektiv ble en populær sjanger hos mange forfattere, blant annet Agatha Christie og Dorothy Sayers med henholdsvis figurer som Hercule Poirot og Lord Peter Wimsey. De vitenskapelige metodene til rettsmedisinen ble dog mindre betydningsfulle til fordel for innsikt i den kriminelles psykologi, til tross for sterk vekst i bruken av rettsmedisinske metoder hos politiet tidlig på 1900-tallet.
== Sherlock Holmes samlede romaner og fortellinger ==
En studie i rødt
De fires tegn
Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr
Den greske tolk og andre Sherlock Holmes-memoarer
Hunden fra Baskerville
Det tomme hus og andre Sherlock Holmes-bedrifter
Hans siste bedrift og andre Sherlock Holmes-fortellinger
Fryktens dal
Den krypende mann og andre Sherlock Holmes-saker
== Dr. Watson ==
Med i nesten alle historierne om Sherlock Holmes er også hans trofaste venn, doktor Watson, som ofte har sine egne, skjønt ikke alltid helt gode teorier om de mysterier som de to undersøker. Watson er alltid full av beundring når Holmes endelig avslører tingenes riktige sammenheng. I historiene er det dr. Watson som er fortellerstemmen ved at Watson er Holmes kronikør. De fleste fortellingene blir fortalt som rapporter notert av Watson om Holmes' løsninger på reelle forbrytelser. I noen senere historier blir Watson kritisert av Holmes fordi han forteller dem som spennende og unnlater å være detaljert og objektiv.
Forholdet Holmes og Watson er en kriminalteknisk variant som er svært vanlig. Den norske Sherlock Holmes-eksperten Nils Nordberg har nevnt at det egentlig bare er Watson som minner om et levende menneske. Holmes er bare en samling egenskaper: «det geniale var ikke at Conan Doyle oppfant Holmes, men at han oppfant Watson. Holmes alene ville virke irriterende med sin allvitenhet, sin intellektuelle kapasitet som så langt overgår ens egen, og sin ikke alltid sympatiske karakter.»
== Udødelig ==
I samtiden var fortellingene om Sherlock Holmes så ekstremt populære at mange ikke oppfattet ham som en fiktiv person. Sherlock Holmes gjorde sin adresse på Baker Street 221 B like så udødelig som han selv ble. Selv om adressen var fiktiv, er den grunnet bøkenes popularitet blitt opprettet, og Baker Street er således en av de mest kjente gater i verden og et populært turistmål. I 1990 åpnet Sherlock Holmes Museum i Baker Street, i en bygning fra 1815. Over døren står den fremdeles like fiktive adressen «221B». Det har også vært et lokomotiv oppkalt etter Holmes.
Det er utallige foreninger hvor studier av Sherlock Holmes og hans skaper er formålet. Fans foretar fortsatt pilegrimsferder til Reichenbach-fossen i Sveits, hvor Holmes lenge så ut til å ha møtt sin endelige skjebne i møte med sin erkefiende professor Moriarty. Og fortsatt strides de lærde om Holmes studerte ved Oxford eller Cambridge.
Holmes har også en eldre bror, Mycroft Holmes, som opptrer i tre noveller; «The Greek Interpreter» («Den greske tolk»), «The Final Problem» («Det siste problem») og «The Bruce-Partington Plans» («Den stjålne statshemmelighet»), men blir også omtalt i en rekke andre.
Den mest innflytelsesrike «biografi» om Holmes er Sherlock Holmes of Baker Street skrevet av William Stuart Baring-Gould. Ettersom Holmes er reservert om sin familiebakgrunn og tidlige liv har Baring-Gould skaffet ham en. Ifølge Baring-Gould ble Sherlock Holmes født i Yorkshire som den yngste av tre sønner til ekteparet Siger Holmes og Violet Sherrinford, men det er selvsagt holmesiansk spekulasjon. De dedikerte tilhengere av slike fabuleringer ser på Holmes og Watson som ekte mennesker, og at Doyle ganske enkelt bare var en litterære agent for den virkelige forfatteren, nemlig dr. Watson.
I 2002 ble Sherlock Holmes valgt inn som æresmedlem av Royal Society of Chemistry («Det kongelige kjemiske selskap»), en påskjønnelse for sine bidrag til teknisk etterforskning. Noen vil si som eneste fiktive person som har oppnådd en sådan anerkjennelse.
== Opprinnelsen ==
Conan Doyle forteller i sine memoarer at da han fikk ideen til å skrive en fortelling om en detektiv kom minnene om hans gamle lærer Joseph Bell (1837–1911) tilbake. Joseph Bell var foreleser på Det medisinske fakultet på Edinburgh University og var også personlig kirurg for dronning Victoria når hun besøkte Skottland. Bell mente at kunsten å oppklare forbrytelser burde være like eksakt som vitenskapen. Han la alltid vekt på tett observasjon før man trakk en konklusjon eller stilte en diagnose. For å illustrere dette pleide han under sine forelesninger å trekke fram en ukjent og ved å observere ham, dedusere hans yrke og siste aktiviteter.Doyle møtte Bell i 1877 og var hans assistent ved Det kongelige hospital i Edinburgh. Dr. Bell var oppmerksom på at figuren Sherlock Holmes var løst basert på ham selv og var noe stolt av det. Slik kunsten møter virkeligheten ble det sistnevte kunst igjen da (oppdiktete) fortellinger om Joseph Bell ble filmatisert som TV-serie av BBC: Murder Rooms: The Dark Beginnings of Sherlock Holmes, hvor Bell ble spilt av Ian Richardson. Hans assistent var en ung mann ved navn Conan Doyle.
Henry Littlejohn, foreleser i rettsmedisin og offentlig helse ved Royal College of Surgeons, er også sitert som en mulig inspirasjon for Holmes. Littlejohn fungerte som politilege i Edinburgh, og skaffet Doyle en forbindelse mellom medisinsk undersøkelse og oppklarning av forbrytelser.Fornavnet «Sherlock» var avledet fra en cricketspiller, skjønt noen tidlige notater indikerte at Conan Doyle en stund tenkte å kalle ham for Sherrinford Holmes. Etternavnet kom fra Oliver Wendell Holmes, en amerikansk medisiner, men mest kjent som poet, og som Conan Doyle beundret.
Dr. John H. Watson er for øvrig bygget på en kompis og kollega av Conan Doyle: Dr. James Watson fra Southsea. Pussig nok, da Rudyard Kipling gratulerte Conan Doyle med hans suksess spurte han: «Kan dette være min gamle venn, dr. Joe?»
== Film ==
Figuren Sherlock Holmes er en av de som har blitt hyppigst filmatisert med over 200 filmer i det 20. århundre. 79 forskjellige skuespillere har prøvd krefter med den berømte detektiv, deriblant danske Viggo Larsen, som var med i hele seks filmer. Den aller første kjente filmen med Holmes er «Sherlock Holmes Baffled» fra 1900, laget av American Edison Company, som varte i knapt ett minutt. Mange tilsvarende filmer ble produsert i begynnelsen av århundret, og de mest bemerkelsverdige fra de første årene var faktisk de 13 filmene som ble produsert av det norske selskapet Nordisk Film Company mellom 1908 og 1911.
Den kanskje mest berømte historien er The Hound of the Baskervilles (Hunden fra Baskerville) fra 1902, som er blitt filmatisert utallige ganger og regnes av mange for en av de beste kriminalromaner noensinne. En tysk versjon, Der Hund von Baskerville (1937), var den ene av to filmer som ble funnet i Førerbunkeren (Hitlers bunker) i 1945 da de allierte inntok den. Den andre var også om Sherlock Holmes: Der Mann, der Sherlock Holmes war (1937).
I 1930-årene spilte Arthur Wontner Sherlock Holmes i en del britiske filmatiseringer. Minneverdig er også Basil Rathbones innsats i en rekke amerikanske filmatiseringer for 20th Century Fox og Universal i 1930- og 1940-årene. Dr. Watson ble spilt av Nigel Bruce.
Nevnes kan også filmen Without a Clue fra 1988 med Ben Kingsley som Watson. Det var en intelligent komedie hvor Watson var det sanne geniet av duoen og Holmes var en fiktiv figur diktet opp for å skjule egen kamp mot kriminalitet. Krav fra publikum tvang ham til leie en håpløs skuespiller, både alkoholisert og en damenes venn, spilt av Michael Caine, til å forestille Holmes.
Skuespilleren som trolig har nådd det største publikummet som Sherlock Holmes er Jeremy Brett gjennom fjernsynsserien The Adventures of Sherlock Holmes (1984–94).
I nyere tid har det blitt gitt ut flere filmer som Sherlock Holmes i 2009 og Sherlock Holmes: A Game of Shadows i 2011 med Robert Downey Jr som Holmes og Jude Law som dr. Watson. BBC har også laget tv-serien Sherlock som ble vist første gang i 2010 hvor handlingen foregår i dagens London med Benedict Cumberbatch som en moderne versjon av Holmes og Martin Freeman som dr. Watson.
== Holmes på trykk ==
Conan Doyle skrev fire romaner og 56 noveller om Sherlock Holmes. Nær alle ble fortalt av dr. Watson, med unntak av to som blir fortalt av Holmes selv og ytterligere to som blir fortalt av en tredje person. De første fortellingene ble utgitt som føljetonger i tidsskrifter, spesielt The Strand, i løpet av et tidsrom på 40 år. Det var en vanlig form for utgivelse i de dager; Charles Dickens skrev litteratur i tilsvarende form. Fortellingene om Holmes dekker en periode fra rundt 1878 og opp til 1903, foruten en aller siste kriminalsak i 1914.
Også senere forfattere har skrevet historier med Sherlock Holmes-lignende karakterer, som Colin Dexter og Umberto Eco.
En norsk Sherlock Holmes-pastisj er Skrinet av Helge Fauskanger (Baskerville, 2012). Romanen bygger videre på en replikk av Holmes til slutt i Conan Doyle-novellen The Adventure of Black Peter (1904), der Holmes faktisk sier han skal til å dra til Norge. Ifølge Fauskangers roman var Holmes innom både Kristiania og Bergen, og oppsporet det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva.
== Se også ==
Tidenes 100 beste kriminalromaner
Mesterdetektiven Basil Mus, Disney-film fra 1986
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arthur Conan Doyle. Sherlock Holmes – Syv hendelser fra hans liv og virke. Innledning ved Nils Nordberg. Gyldendal, 1972. ISBN 82-05-05333-2
Adrian Conan Doyle og John Dickson Carr. The Exploits of Sherlock Holmes. London, 1954
== Eksterne lenker ==
(en) Sherlock Holmes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sherlock Holmes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Sherlock Holmes – sitater
Sherlock Holmes æres posthumt – Erik Tunstad i Forskning.no
Sherlock Holmes Museet i Danmark – om Sherlock Holmes på dansk.
The Quotable Sherlock Holmes: Complete Copy in PDF – sitater fra Sherlock Holmes i PDF-format
The Sherlock Holmes Museum – Det offisielle Sherlock Holmes-nettstedet.
Adventures of Sherlock Holmes – Wikibooks' egen studieorientering.
Full text of Conan Doyle's Sherlock Holmes stories – Komplett tekst med Holmes-fortellinger, inklusive illustrasjoner
Sherlock Holmes Books in HTML format – Holmes i HTML-format.
A timeline of Sherlock's life as given by various sources – Holmes' livsløp.
The Sherlock Holmes Society of London – Sherlock Holmes-forening i London.
Sherlock Holmes Public Library Arkivert 11. september 2019 hos Wayback Machine. – Sherlock Holmes offentlige bibliotek.
Sherlockian.Net
The Sherlockian Connection
Sherlock Holmes information
Our Virtual Holmes. Sherlock Holmes Website (tysk) | Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr, originaltittel The Adventures of Sherlock Holmes, er en samling av tolv noveller skrevet av Arthur Conan Doyle, som alle handler om hans berømte detektiv Sherlock Holmes og illustrert av Sidney Paget. Boken ble i sin helhet gitt ut på norsk i 1987 med tittelen En skandale i Böhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr. | 200,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_kirkes_heraldikk | 2023-02-04 | Hedrum kirkes heraldikk | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Kultur i Larvik'] | Hedrum kirkes heraldikk vil her si våpenskjold som befinner seg i Hedrum kirke i Larvik.
Iver Jenssøn til Fresje eller Fritsø, sønnen Peder Iversøn til Fritsø og datteren Ulvilde til Meløe, har etterlatt seg hvert sitt gravminne i form av uthogde steinplater, som i dag befinner seg på golvet i Hedrum kirke. Gravplatene inneholder tallrike slektsvåpen som vedrører anene til denne slekten, samt anene til Peders hustru, Margrete Breide. På prekestolen i Hedrum kirke finner vi også våpenskjoldene til Peder Iversøn til Fresje (Fritsøe) og Margrete Breide. Det spesielle her er at løva i våpenet til Breide er blitt tildelt ei øks, både i skjoldet og som hjelmtegn. Dette er feil i forhold til slekten Breides våpen, og det antas å ha vært en sammenblanding med riksvåpenets Den norske løve.
| Hedrum kirkes heraldikk vil her si våpenskjold som befinner seg i Hedrum kirke i Larvik.
Iver Jenssøn til Fresje eller Fritsø, sønnen Peder Iversøn til Fritsø og datteren Ulvilde til Meløe, har etterlatt seg hvert sitt gravminne i form av uthogde steinplater, som i dag befinner seg på golvet i Hedrum kirke. Gravplatene inneholder tallrike slektsvåpen som vedrører anene til denne slekten, samt anene til Peders hustru, Margrete Breide. På prekestolen i Hedrum kirke finner vi også våpenskjoldene til Peder Iversøn til Fresje (Fritsøe) og Margrete Breide. Det spesielle her er at løva i våpenet til Breide er blitt tildelt ei øks, både i skjoldet og som hjelmtegn. Dette er feil i forhold til slekten Breides våpen, og det antas å ha vært en sammenblanding med riksvåpenets Den norske løve.
== Slekten på Fresje ==
Slekten kalles ofte Jernskjegg eller Baden, der Baden er det navnet historikere og ættegranskere bruker. Navnet Jernskjegg har gjerne blitt hengende ved dem på grunn av likheten mellom våpenskjoldet til den gamle danske adelsslekten Jernskjegg og våpenet til slekten Baden. Ingen av disse navnene kan ses å ha blitt benyttet av de tre eller av andre i samtidige kilder. Den danske adelsdamen Lisbet Bryske benyttet imidlertid navnet Baden på denne slekten i en av sine bøker om våpenmerker på 1600-tallet. Iver Jenssøn døde 19. feb 1570 – i "fruerstuen" i Fritzøe Stenhus – den såkalte Fresjeborgen. Ulvilde til Meløe født 1542 på Fresje om St. Hanstid – døde ugift på Melau i Hedrum 8. april 1614. Peder til Fresje var født på Fresje i 1551 – "Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag" og døde i 1616.
== Iver Jenssøn til Fresje ==
== Peder Iversøn til Fresje og Margrete Breide ==
1. Peder til Fritsø (Baden/Jernskjegg) sine aner (i rekkefølge farfar – morfar – farmor – mormor osv)
2. Margrete Breide sine aner (i rekkefølge farfar – morfar – farmor – mormor osv)
== Ulvilde Iversdatter til Meløe ==
== Se også ==
Heraldikk Tanum kirke med en del av Peder Iversøn til Fresje og Margrete Breides anevåpen
Slektsvåpen
Våpenskjold
Heraldikk
== Litteratur ==
A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
Sven Tito Achen. Danske adelsvåbener. En heraldisk nøgle. Politikens Forlag 1973 København.
Bernt C. Lange. Peder Iversøns og Margrete Breides anevåpen. Heraldisk Tidsskrift 1984. Bd. 5, 2, s.183-189. | Hedrum kirkes heraldikk vil her si våpenskjold som befinner seg i Hedrum kirke i Larvik. | 200,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francis_Han_Tingbi | 2023-02-04 | Francis Han Tingbi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Changzhi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francis Han Tingbi (født 22. februar 1909 i landsbyen Jiu i fylket Zhangzi i provinsen Shanxi i Kina, død 21. desember 1991) var katolsk biskop av Hongdong i Shanxi i Kina.
Han Tingbo kom fra en katolsk familie som hadde flyttet fra Shandong til Shanxi etter og på grunn av bokseropprøret.
Han ble presteviet i 1934.
Den 18. april 1950 ble han utnevnt til biskop av Hongdong av pave Pius XII. Han ble bispeviet 9. juli samme år.
I 1958 nektet Han å bispevie «selvvalgte» (altså valgt av regjeringsstyrke kirkelige organer) nye biskoper uten pavelig mandat, noe som førte til at han ble tatt i forvaring og underkastet omskolering i laogai-jordbruksgården Beiguanzhuang i fylket Hongdong nord i Shanxi.Etter at han ble løslatt i 1979 gjenopptok han lederskapet i bispedømmet sitt. Han sluttet seg til den regjeringsapproberte kinesiske bispekonferansen da den ble opprettet i 1980, men han nektet å etablere en avdeling av den kinesiske patriotiske katolske forening i bispedømmet.Han var en biskop som ble akseptert av begge fløyer blant kinesiske katolikker.I 1982 bispeviet han i hemmelighet presten Li Weidao til biskop av Lu'an, og fader Augustine Zheng Shouduo til biskop av Xinjiang. Den 22. februar 1991 vigslet han den 71 år gamle fader Joseph Sun Yuanmou til sin hjelpebiskop, også dette i hemmelighet.
| Francis Han Tingbi (født 22. februar 1909 i landsbyen Jiu i fylket Zhangzi i provinsen Shanxi i Kina, død 21. desember 1991) var katolsk biskop av Hongdong i Shanxi i Kina.
Han Tingbo kom fra en katolsk familie som hadde flyttet fra Shandong til Shanxi etter og på grunn av bokseropprøret.
Han ble presteviet i 1934.
Den 18. april 1950 ble han utnevnt til biskop av Hongdong av pave Pius XII. Han ble bispeviet 9. juli samme år.
I 1958 nektet Han å bispevie «selvvalgte» (altså valgt av regjeringsstyrke kirkelige organer) nye biskoper uten pavelig mandat, noe som førte til at han ble tatt i forvaring og underkastet omskolering i laogai-jordbruksgården Beiguanzhuang i fylket Hongdong nord i Shanxi.Etter at han ble løslatt i 1979 gjenopptok han lederskapet i bispedømmet sitt. Han sluttet seg til den regjeringsapproberte kinesiske bispekonferansen da den ble opprettet i 1980, men han nektet å etablere en avdeling av den kinesiske patriotiske katolske forening i bispedømmet.Han var en biskop som ble akseptert av begge fløyer blant kinesiske katolikker.I 1982 bispeviet han i hemmelighet presten Li Weidao til biskop av Lu'an, og fader Augustine Zheng Shouduo til biskop av Xinjiang. Den 22. februar 1991 vigslet han den 71 år gamle fader Joseph Sun Yuanmou til sin hjelpebiskop, også dette i hemmelighet.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Biskop Francis Han Tingbi (1908-1991) *1950
== Referanser == | Francis Han Tingbi (født 22. februar 1909 i landsbyen Jiu i fylket Zhangzi i provinsen Shanxi i Kina, død 21. | 200,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T-banen_i_Oslo | 2023-02-04 | T-banen i Oslo | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Oslo T-bane', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil'] | T-banen i Oslo er Norges eneste tunnelbane og utgjør sammen med trikken i Oslo og Vys tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo og Bærum. Selv om T-bane er en forkortelse for tunnelbane, går store deler av banens spor over bakken, særlig utenfor sentrum. T-banen har 101 stasjoner i drift, hvorav 17 ligger innendørs eller under bakken.
Banen drives av Sporveien T-banen, et datterselskap av Sporveien AS, på oppdrag fra Ruter AS. I 2021 reiste rundt 200 000 mennesker daglig (73 millioner i året) med T-banen i Oslo, og nærmere hver tredje motoriserte reise til og fra sentrum i rushtiden skjer med T-banen, noe som gir den «avgjørende betydning for byens funksjonsdyktighet». Passasjertallet har ikke kommet tilbake til tiden før pandemien(i 2019; 119 millioner reiser).
T-banen i Oslo går tradisjonelt under to forskjellige navn. I Oslo vest og Bærum, der T-banen heller har preg av forstadsbane og i svært liten grad er en tunnelbane, kalles den av historiske grunner for «trikken». I Oslo øst, der egentlig tunnelbane er mer vanlig, kalles den «T-banen» eller «banen». Det «østlige» navnet er innført som offisiell betegnelse på hele nettet. Til midten av 1990-tallet var de vestlige og østlige linjene adskilt og det var en del forskjeller i for eksempel billett- og strømsystem.
| T-banen i Oslo er Norges eneste tunnelbane og utgjør sammen med trikken i Oslo og Vys tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo og Bærum. Selv om T-bane er en forkortelse for tunnelbane, går store deler av banens spor over bakken, særlig utenfor sentrum. T-banen har 101 stasjoner i drift, hvorav 17 ligger innendørs eller under bakken.
Banen drives av Sporveien T-banen, et datterselskap av Sporveien AS, på oppdrag fra Ruter AS. I 2021 reiste rundt 200 000 mennesker daglig (73 millioner i året) med T-banen i Oslo, og nærmere hver tredje motoriserte reise til og fra sentrum i rushtiden skjer med T-banen, noe som gir den «avgjørende betydning for byens funksjonsdyktighet». Passasjertallet har ikke kommet tilbake til tiden før pandemien(i 2019; 119 millioner reiser).
T-banen i Oslo går tradisjonelt under to forskjellige navn. I Oslo vest og Bærum, der T-banen heller har preg av forstadsbane og i svært liten grad er en tunnelbane, kalles den av historiske grunner for «trikken». I Oslo øst, der egentlig tunnelbane er mer vanlig, kalles den «T-banen» eller «banen». Det «østlige» navnet er innført som offisiell betegnelse på hele nettet. Til midten av 1990-tallet var de vestlige og østlige linjene adskilt og det var en del forskjeller i for eksempel billett- og strømsystem.
== Dagens linjenett ==
Frognerseteren–Bergkrystallen (Holmenkollbanen og Lambertseterbanen)
Østerås–Ellingsrudåsen (Røabanen og Furusetbanen)
Kolsås–Mortensrud (Kolsåsbanen og Østensjøbanen)
Vestli–Bergkrystallen (Grorudbanen, Lørenbanen, T-baneringen og Lambertseterbanen)
Tøyen–Vestli (Fellestunnelen, T-baneringen og Grorudbanen)
Rutenettet for T-banen i Oslo fikk dette oppsettet 3. april 2016.Grenbanene (som brukes av bare en linje) har en kapasitet på 184 tog i timen, fellesstrekninger (som brukes av flere linjer) har en kapasitet på 112 tog i timen. Strekningen Majorstuen-Tøyen i fellestunnelen (sentrumstunnelen) har opptil 28 tog i timen hver vei. Med 500 passasjerer pr. tog i rushtiden (det teoretiske maksimum er minst det dobbelte) tilsvarer dette 14 000 passasjerer pr. time og retning, som kan sammenliknes med tre firefelts motorveier i rushtiden.
== Historie ==
T-banens historie kan skrives helt tilbake til 1898, da Holmenkollbanen startet trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen (senere ble navnet skiftet til Besserud). Banen ble senere forlenget til Frognerseteren. Systemet kan imidlertid ikke kalles tunnelbane før i 1928, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret ble åpnet som Skandinavias første. Med denne tunnelen kom passasjerene på de vestlige banene raskt til byens sentrum. Plattformene var høye og vognene brede som i dag, men ellers ble de regnet som «trikk» og hadde blant annet konduktør og strømforsyning fra luftledning via taket som vanlige trikker. Dette er grunnen til at T-banen i Oslo vest (og Bærum) ofte omtales som «trikken» (dette skyldes imidlertid gamle vaner heller enn tekniske forskjeller, for både i øst og vest hadde flere av banene vært i drift før de ble undergrunnsbane eller T-bane).
Det var først med den offisielle åpningen av de fire østlige banene 22. mai 1966 at «T-banen» slik den fremstår i dag egentlig oppsto. Denne åpningen medførte imidlertid ingen endringer for undergrunnsbanen i vest, som ennå var fysisk adskilt i sentrum.
=== De vestlige forstadsbaner ===
==== Holmenkollbanen ====
Holmenkollbanen ble satt i drift mellom Majorstuen og Besserud stasjon i 1898 og var da Nordens første forstadsbane og Norges første jernbanelinje med elektrisk drift. Den ble bygget og drevet av det private selskapet A/S Holmenkolbanen. Opprinnelig hadde bare strekningen mellom Majorstuen og Slemdal dobbeltspor,, men ble i 1905 utvidet til dobbeltspor frem til Besserud. I 1916 ble den forlenget til Frognerseteren, og i 1928 åpnet undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret. I forbindelse med byggingen av Tryvannstårnet ble linjen forlenget til Tryvann, en strekning som ble fjernet da tårnet var ferdig. Etter at Tryvann Vinterpark ble åpnet og senere utvidet, har det vært diskutert å forlenge banen hit, men ingen vedtak er ennå gjort.
Ifølge Ruter blir en «Tryvannsbane så ulønnsom at den vil kreve et tilskudd på minst 1 500 kroner pr. reise», og at «byggingen av banen er kostnadsberegnet til 150 millioner kroner».
==== Røabanen ====
Røabanen åpnet i 1912 og het da Smestadbanen. Strekningen brukes også av Kolsåsbanen frem til Smestad og tar av fra den nedlagte Sørbyhaugen stasjon mot Bærum.
==== Sognsvannsbanen ====
De første planene for en forstadsbane til Sognsvann ble tegnet av A/S Holmenkolbanen i 1904. Disse planene innebar en linje som skulle ta av fra Gaustad stasjon på Holmenkollbanen og kjøre forbi Geitmyren til Sagene. Her skulle banen korrespondere med Sagenetrikken. Disse planene ble midlertidig lagt på is, da Holmenkolbanen A/S hadde liten tro på en bane til et så tynt befolket område. Ti år senere begynte befolkningssentra rundt Sogn og Tåsen å reise seg. Aker kommune stiftet i 1917 et eget selskap, A/S Akersbanene, som skulle ta for seg utbyggingen av en bane til Sognsvann. Mens A/S Holmenkolbanen hevdet at de var best egnet til å bygge en forstadsbane i et område de allerede hadde en bane i, mente Aker kommune at det var en dårlig idé å la et privat selskap med kommersielle interesser påta seg rollen som eiendomsutvikler. Departementet bestemte seg til slutt for Akersbanenes plan, og byggingen ble igangsatt i januar 1922. Arbeidene ble midlertidig stoppet grunnet en arbeidskonflikt i 1924 og ble først i 1933 gjenopptatt. Banen sto ferdig 10. oktober 1934 med dobbeltspor frem til Østhorn stasjon (som da het Korsvoll) og enkeltspor videre til Sognsvann.
==== Kolsåsbanen ====
Lilleakerbanen åpnet som trikkelinje til Lilleaker i 1919, til Haslum i 1924 og til Kolsås i 1930. En forbindelse mellom Lilleakerbanen ved Jar og Røabanen ved Sørbyhaugen åpnet 1942. Den nye forbindelsen Nationaltheatret – Kolsås fikk navnet Kolsåsbanen og ble trafikkert med brede vogner. Trikkene snudde fra samme tidspunkt på Jar, og Lilleakerbanen er fremdeles en del av trikkenettet i Oslo.
Etter krigen ble Røabanen forlenget i flere omganger, men ellers skjedde det svært lite med de vestlige forstadsbanene med hensyn til banenett og stasjoner gjennom de neste 40 årene.
Tidligere hadde alle de vestlige banene endestasjon ved Nationaltheatret stasjon. Tunnelen ble i 1987 forlenget til Stortinget stasjon. Her hadde også de østlige T-baner sin endestasjon, og stasjonen fungerte da som en overgangsstasjon fra 1987 til 1995. Gjennomkjøring var i denne perioden ikke mulig pga. de forskjellige strømsystemene. I 1995 ble vogner med begge strømsystemer tatt i bruk, slik at alle linjer kunne kjøres gjennomgående.
De vestlige linjene var opprinnelig bygget og drevet av private selskaper. A/S Bærumsbanen ble overtatt av Oslo Sporveier i 1971. Sporveien overtok også driften av A/S Ekebergbanen og A/S Holmenkolbanen i henholdsvis 1965 og 1975, men først i 1991 fusjonerer de tre selskapene.
Alle de vestlige banene ble opprinnelig bygget for drift med luftledning, men i dag bruker samtlige strømskinne.
Kolsåsbanen var stengt for oppgradering fra 1. juli 2006. Strekningen Jar – Bekkestua ble fra høsten 2007 og frem til vinteren 2009 betjent med sporvogn. Strekningen mellom Avløs og Kolsås ble gjenåpnet 12. oktober 2014 som siste delstrekning, antall stasjoner er dermed igjen 100 (som til sammenligning er antallet stasjoner på Stockholms tunnelbane).
=== Det østlige T-banenett ===
==== Østensjøbanen ====
Østensjøbanen ble åpnet som trikkelinje fra Vålerenga til Oppsal i 1926 etter midlertidig drift med bytrikk til Bryn siden 1923. Den ble konvertert til T-banestandard i 1967. Den ble siden gradvis forlenget og nådde Mortensrud i 1998.
==== Lambertseterbanen ====
Lambertseterbanen åpnet som trikkelinje fra Brynseng (på Østensjøbanen) til Bergkrystallen i 1957. Den ble konvertert til T-bane i 1966 og koblet over på den nye T-banestrekningen fra Jernbanetorget til Helsfyr. Dette var Norges første T-bane.
==== Grorudbanen ====
Grorudbanen åpnet fra Tøyen til Grorud i 1966. Forlenget til Vestli 1975.
==== Furusetbanen ====
Furusetbanen åpnet fra Hellerud (på Østensjøbanen) til Haugerud i 1970. Den er siden gradvis forlenget og nådde Ellingsrudåsen i 1981.
=== Et felles T-banesystem ===
De østlige banene ble utvidet vestover til Sentrum stasjon da denne ble åpnet i 1977. I 1987 ble også de vestlige banene forlenget til Sentrum stasjon, og stasjonen endret navn til Stortinget stasjon. I løpet av 1990-tallet ble østlige og vestlige baner slått sammen, slik at de samme togene nå trafikkerer linjen både mot øst og vest. Dermed var fellestunnelen et faktum. Grunnen til at dette ikke ble gjort tidligere, var at de vestlige linjene benyttet luftledning mens de østlige brukte strømskinne.
I 1993 ble Sognsvannsbanen bygget om fra luftledningsdrift til strømskinnedrift. Den fikk i tillegg lengre plattformer og ingen planoverganger. Dette betegnes som metrostandard. Det ble nå kjørt tog fra øst til vest. I 1995 fulgte Røabanen. I juli 2006 ble også Kolsåsbanen stengt for oppgradering til metrostandard. Holmenkollbanen ble dermed den eneste linjen som fortsatt hadde luftledningsdrift, men banen ble kjørt av kombivogner som kunne skifte mellom tilførsel fra de to strømsystemene. Dette skiftet skjedde på Frøen. Den 18. juni 2008 ble det vedtatt at banen skulle oppgraderes til T-banestandard. Dette gjorde det mulig å benytte de nye MX-togene på strekningen. Banen ble stengt for oppgradering 15. mars 2010, og gjenåpnet 6. desember samme år.
=== T-baneringen og Lørenbanen ===
Ringen, som opprinnelig ble kalt T-baneringen, er en linje på T-banen som betjener bydeler nord for Oslo sentrum. I vest er banen koblet med Sognsvannsbanen mens den er koblet med Grorudbanen i øst like ved Carl Berners plass. Den nybygde delen av linjen er på 5 km, kostet 1,4 milliarder kroner og ble bygget i årene 2000–2006. Nydalen og Storo ble åpnet 20. august 2003. Resten av «Ringen», herunder Sinsen stasjon, ble åpnet for vanlig trafikk 21. august 2006 og utgjør nå en løkke i T-banesystemet.
T-baneringen muliggjorde byggingen av Lørenbanen, en kobling mellom T-baneringen og Grorudbanen, som gjør at tog fra Grorudbanen kan kjøre nordover langs T-baneringen, og ikke må kjøre sørover langs Fellestunnelen. Denne banen åpnet 3. april 2016, og man fikk med åpningen sin nyeste stasjon Løren.
== Stasjoner ==
Systemet har i alt 101 stasjoner, hvorav 17 befinner seg innendørs eller under jorden. Undergrunnsbanen mellom Nationaltheatret og Majorstuen var opprinnelig planlagt med en stasjon ved Homansbyen, men den ble aldri anlagt på grunn av tekniske problemer. (Den lange strekningen uten stasjoner har imidlertid aktualisert behovet for en Homansbyen stasjon, sist vist i Ruters strategiplan K2012). Derimot fikk banen en ikke planlagt stasjon under Valkyrie plass etter et uhell under tunnelarbeidet i 1912, da 800 m² av gatelegemet raste ned i tunnelen. Den ble tatt i bruk i 1928, men nedlagt i 1985 på grunn av kort avstand til Majorstuen.
Inntil Homansbyen stasjon åpnes, er Nationaltheatret den eneste underjordiske stasjonen på det vestlige forstadsbanenettverket. De fleste av T-banens underjordiske stasjoner befinner seg i fellestunnelen under sentrum, eller i kortere tunneldeler på det østlige nettverket; særlig Furusetbanen går mye under bakken, med alle stasjoner, bortsett fra Haugerud, bygget inne i eller ved åpningen av en tunnel.
Stasjonene i sentrum betjener store arbeidsplasser og tilbyr overgang til andre typer kollektivtrafikk, som trikk, tog og buss. Alle stasjonene er markert på bakkenivå med skilt med en blå T på en hvit sirkel. Stasjoner utenfor sentrum har vært ubetjent siden 1995, og billetter til reisende selges fra billettautomater. Noen stasjoner har også kiosker. Alle stasjoner har trinnfri ankomst, bortsett fra Frøens inngående plattform (mot sentrum), og plattformhøyden er i stor grad tilpasset høyden på inngangene til togene.
=== Linje 1 ===
=== Linje 2 ===
=== Linje 3 ===
=== Linje 4 ===
=== Linje 5 ===
== Utbredelse ==
T-banenettet dekker i dag store deler av Oslo og Bærum. I Oslo har samtlige bydeler, minus bydel St. Hanshaugen, samt marka og sentrum gjennomgående T-bane-strekninger. På Bærumssiden sørger Røabanen og Kolsåsbanen for å dekke flesteparten av de folkerike områdene, men har ikke forbindelse til Sandvika, Rykkinn (med 7500 potensielle reisende) eller Bærums Verk. Dersom Furusetbanen forlenges til Ahus, vil også Lørenskog kommune være tilkoblet T-banenettet.
Stasjonenes fordeling etter bydel:
Bydel Sentrum har mange stasjoner i forhold til areal: Nationaltheateret, Stortinget, Jernbanetorget og Grønland.
Indre by (inkluderer ikke bydel Sentrum) har få stasjoner: Majorstuen (i bydel Frogner) i vest, og Tøyen (i bydel Gamle Oslo), Carl Berners plass (i bydel Grünerløkka) og Sinsen (i bydel Sagene) i øst. Indre by har mange linjer og stoppesteder for Trikken i Oslo.
Ytre by og Bærum representerer forstedene. De resterende stasjonene ligger i disse områdene.Utbredelsen bidrar til totalstyringen for kollektivtrafikken i osloområdet hvor tog skal være hovedlinjen inn og ut av Oslo, mens T-banen skal være raskeste reisevei innad i Oslo.
== Fremtidige utvidelser og bygging ==
Ruter ønsker å utvide kapasiteten blant annet for være forberedt på befolkningsvekst i området. Befolkningen i Oslo og omland er ventet å øke til 2 millioner innen 2040. Oslo har vanskelig og til dels lite egnet byggegrunn med svært varierende grunnforhold med blant leire, kvikkleire, alunskifer og fast fjell. T-baneutbygging må også ta hensyn til grunnvannet. I deler av Oslo er det 80 meter ned til fast fjell.
=== Vedtatte utvidelser ===
Følgende forlengelser ble vedtatt i mai 2012 og mai 2017 som del av Oslopakke 3:
8 km lange Fornebubanen fra Majorstuen til Fornebu med nye stasjoner på Skøyen, Vækerø, Lysaker, Telenor Arena, Flytårnet og Fornebu senter. Reisetid Stortinget-Fornebu senter blir 17 minutter.
5 km forlengelse av Furusetbanen fra Ellingsrudåsen til Ahus med stopp underveis på Skårer og Solheim. Reisetid Stortinget-Ahus blir 28 minutter.
5 km ny sentrumstunnel fra Majorstuen til Tøyen via Bislett, St. Olavs plass, Stortinget, Youngstorget og Grünerløkka. Denne planen innebærer tilkobling til eksisterende nett ved Majorstuen, Stortinget og Tøyen stasjoner; mens Bislett, Youngstorget, St. Olavs plass og Grünerløkka blir nye stasjoner. Planen er å la noen tog gå i eksisterende tunnel fra Majorstuen til Stortinget og videre via Grünerløkka; mens andre tog skal gå i ny tunnel Majorstuen-Stortinget og videre østover i eksisterende tunnel. Stortinget vil da danne et kryss i T-banenettet og dette vil ifølge Ruter gi best kapasitet. Antatt byggestart er 2024, med ferdigstillelse i 2030. Kostnadene er anslått til 17,4 milliarder kroner.
=== Mulige utvidelser ===
Disse prosjektene står på Ruters liste over prosjekter som gjennomføres hvis «nærmere analyse viser godt forhold mellom nytte og kostnader»:
2 km forlengelse av Røabanen fra Østerås til Hosle.
4 km forlengelse av Østensjøbanen, forlengelse fra Mortensrud til Stensrud, med nye stasjoner på Bjørndal og Gjersrud. Det er planlagt å utbygge et nytt boligområde på Gjersrud og Stensrud sørøst for Mortensrud, av den grunn vil denne forlengelsen trolig bli aktuell i nær fremtid.
3 km forbindelse mellom Furuset på Furusetbanen og Stovner på Grorudbanen, spesielt aktuelt hvis det blir bane til Ahus fordi beboerne i Grorud bydel sogner til Ahus.
3 km forbindelse mellom Økern på Grorudbanen og Trosterud på Furusetbanen, med nye stasjoner ved Alna jernbanestasjon og Alna senter.I langtidsplanen mot 2060 skisserer Ruter også mer ekspansive utvidelser:
Indre T-banering, når den nye sentrumstunnellen står ferdig, en tunnel som går fra Nybroa holdeplass på den nye sentrumstunnellen via Grünerløkka, Torshov, Sagene og Ullevål sykehus til den nye holdeplassen på Bislet. Dette vil inkludere noen av de mest befolkningstette områdene i Oslo.
Konvertering av trikkelinje 19 til t-bane. Trikkelinje 19 går i dag til Ljabru via Holtet (vedtatt forlengelse til Hauketo). Ved konvertering vil den kobles på t-banen mellom Grønland og Tøyen og få en holdeplass ved Galgeberg eller Kværnerbyen før den vil følge traseen til trikken. En forlengelse til Holmlia/Ingierstrand vil også være aktuelt.
Konvertering av trikkelinjen fra Skøyen til Bekkestua til T-bane (Kobles på Fornebubanen ved Skøyen)
7 km linje fra Lommedalen via Bærums verk, Rykkinn, Kolsås og Bærum sykehus til Sandvika togstasjon der deler av strekningen går på Kolsåsbanen. Samtidig forlengelse av Røabanen til Bærums verk. En slik linje vil både knytte Kolsåsbanen og Røabanen sammen med hverandre og knytte dem til kollektivknutepunktet Sandvika.
10 km fjordtunnel fra Fornebu til Nesodden
15 km ringbane fra Stovner til Ahus via Skjetten, Olavsgaard, Kjeller og LillestrømI dag er samlet trasélengde 80 km, skulle alle disse planer gjennomføres vil nesten dobles til over 140 km og passere Stockholm som har 110 km tunnelbane.
=== Andre forslag ===
Ideer lansert av andre aktører enn Ruter:
2 km forlengelse av Grorudbanen til Gjelleråsen med ny stasjon også på Skillebekk.
Bygdøybanen, ca 2km fra planlagte Skøyen holdeplass med stopp ved Folkemuseet/vikingskipene, Huk og Frammuseet. Da vil de mest besøkte museene i Oslo ligge i tilknytning med T-banen.
1 km forlengelse av Holmenkollbanen til Tryvann, noe som ifølge Ruter blir så ulønnsomt at det «vil kreve et tilskudd på minst 1500 kroner pr. reise» og vil koste 150 millioner kr..
=== Samspill med andre banetyper ===
Utbygging og planer blir koordinert med Trikken i Oslo og jernbanen underlagt Bane NOR (tidl. Jernbaneverket). Eksempelvis ble det tidligere fra enkelte hold foreslått å ha persontrafikk på Alnabanen, men dette fikk en effektiv slutt da Lørenbanen - som dekker den samme strekningen - ble vedtatt. På samme måte vil også Jernbaneverkets langsiktige plan om Nittedalsbanen (støttet av Ruter i K2012) gjøre en forlengelse av Grorudbanen til Nittedal overflødig.
Samspillet med trikken fungerer på samme måte. I sine langtidsplaner mot 2030 er det blitt vurdert av Ruter å bygge nye T-banestasjoner på Bislett, St. Olavs plass og Homansbyen, noe som vil kunne gjøre trikkedriften på linje 19 f.o.m Inkognitogata holdeplass og vestover, samt linje 11 f.o.m Welhavens gate holdeplass og vestover, (til sammen 7 holdeplasser) overflødige. Samtidig gjorde åpningen av T-baneringen mellom Storo og Carl Berner i 2006 at Ruter i fremtiden ikke ønsker at trikken skal gå på den samme strekningen.
== Teknisk data ==
Oslos T-banesystem er bygget for strømskinnedrift (750 V likestrøm) som de fleste andre T-banesystemer i verden. Alle stasjoner med metrostandard har 110 meter lange plattformer med plass til 6 vogners tog.
Banens laveste punkt er der fellestunnelen passerer under Akerselva mellom Grønland og Jernbanetorget, 8 meter under havet.
== Grafisk design ==
T-banen benytter tilnærmet samme topologiske design på linjekartet som London Underground og som ble laget av Harry Beck i 1931.
== Vognpark ==
Oslo T-banedrift og Oslo Vognselskap har skiftet ut hele vognparken og benytter seg fra mars 2010 utelukkende MX3000 i ordinær trafikk. Imidlertid har T-banen og forstadsbanene i Oslo hatt mange ulike typer materiell opp gjennom historien.
=== Historisk materiell ===
T-banen i øst har hatt en svært homogen vognpark, og de opprinnelige vognene var enerådende fra åpningen og frem til 1990-tallet. Derimot har det i vest vært brukt mange ulike vogntyper. Eksempelvis var teakvogner fra 50-tallet fremdeles i bruk på Holmenkollbanen frem til 1995.
==== De vestgående forstadsbanene ====
Fra starten i 1898 hadde forstadsbanene mye forskjellig materiell. Blant annet:
Hkb 1-20
Hkb 31-43 & 101-110
Type A
Hkb 111-112
HkB 200-serien
HkB 113-114
BB Vogn 401-402
BB Type C1
HkB 500-serien
BB Type C2
HKB 600-serien
BB Type C3
Vogn 451-452I 1994 ble også T2000 kjøpt inn. Dette var siste gang man kjøpte inn togmateriell spesialisert for en av linjene.
==== «1000-serien» T1-T4 ====
1000-seriens 1001-1105 (T1-2, T1-1 og T2) er de opprinnelige T-banevognene som ble kjøpt inn til åpningen av de østlige banene mellom 1964 og 1967. 1106-1135 (T3) ble anskaffet mellom 1969 og 1972 og 1136-1162 (T4) ble anskaffet mellom 1975 og 1977. Vognene var de klart vanligste i trafikk, frem til MX3000 overtok denne statusen i 2008. 19. juni 2009 ankom togtypen for siste gang Ellingsrudåsen stasjon i ordinær trafikk. Det er planlagt at man tar vare på 6 vogner. Vognene er kun utstyrt med strømavtaker for strømskinne og kunne derfor ikke brukes på Holmenkollbanen.
==== «1300-serien» T5-T8 ====
1300-seriens 1301-1333 (T5 og T6) ble anskaffet mellom 1978 og 1981. I tillegg ble noen vogner ombygd fra 1000-seriens 1147-1162 (T4) til 1334-1349 (T7 og T8) mellom 1985 og 1989. Vognene skiller seg fra 1000-serien blant annet ved at de er utstyrt med både strømavtaker for luftledning og strømavtaker for strømskinne. 1300-vognene kan dermed brukes over hele T-banenettverket, bortsett fra på Grorudbanen ovenfor Hasle stasjon på grunn av for lav tunnelhøyde. Utseendemessig skiller også vognene seg noe fra 1000-serien, de fleste vognene har for eksempel større vinduer i front, blant annet for å bedre oversikten ved kryssing av planoverganger. Da antall slike vogner er begrenset, ble de nesten bare brukt på linje 1 som tovognstog og 4/6 som trevognstog (1300-vogner ble brukt på Ringbanen siden T5-T7 har automatiske skiltkasser som gjør det enkelt å skilte mellom linje 4 og 6). 1300 var opprinnelig levert kun med takstrømavtakere, men ble siden ombygd for bruk på begge systemer. Før de østlige og vestlige banene ble koblet sammen i 1993 gikk 1300-vognene utelukkende på de vestlige baner, mens vogner i 1000-serien kun gikk på de østlige banene. 14. mars 2010 ble Holmenkollbanen stengt for oppgradering og var derfor siste dag med 1300-vogner i ordinær trafikk.
==== T2000 ====
T2000 var en type T-banetog som tidligere ble brukt på T-banen. Leveransen av T2000 bestod av seks tovognstog (12 vogner) som ble kjøpt inn i 1994 for å erstatte de gamle teakvognene av HKB 600-serien på Holmenkollbanen. De var de første t-banevognene bygget som kombibvogner, dvs. for strømopptak alternativt fra kjøreledning eller strømskinne. Togene har teknisk vært så ustabile at de bare unntaksvis har vært mulig å bruke i regulær trafikk. Bare fire døgn etter at togene ble satt i drift i april 1995, sto samtlige togsett på verksted. Den første tiden etter at togene ble satt i drift, stoppet togene stadig på grunn av innkjøringsproblemer. I mars 1997 ble samtlige tog tatt ut av trafikk for teknisk kontroll. Årsaken var en ulykke der en ti år gammel gutt ble slept etter toget med hånden fastklemt i døren. T2000 var den første togtypen på T-banen hvor passasjerene kunne spasere mellom vognene. T2000 var utstyrt med pantografer, men togene ble ikke brukt på Kolsåsbanen da de ikke kunne kjøres i trevognstog. Derfor ble togene normalt kun brukt på linje 1. Togene ble levert av ADtranz Strømmen (tidligere Strømmens Værksted/ABB Strømmen). Den 1. mai 2009 ble T2000-vognene tatt ut av trafikk. T2000 ble sendt til kondemnering hos Hellik Teigen i Hokksund i 2011 og 2012.
=== Dagens vognpark ===
==== MX3000 ====
I løpet av vinteren 2005-2006 testet Oslo T-banedrift ut nye T-banevogner fra Siemens AG som erstattet hele vognparken. De nye vognene har et nytt utseende og er av typen MX 3000. Vognene var bygget etter modell av Wiens T-banevogner av type V. De første vognene av denne typen ble satt i trafikk september 2006. Etter 15. mars 2010 har samtlige linjer blitt betjent utelukkende av MX3000 i ordinær trafikk.
== Kunst ==
T-banens stasjoner ble på 1970- og 80-tallet utsmykket gjennom et kommunalt program (unntaket var Jernbanetorget som allerede var utsmykket til åpningen). Stasjoner på Østensjø-, Grorud- og Furusetbanen ble dekorert av kjente kunstnere. Andre ble dekorert av lokale skoler i samarbeid med Oslo Sporveier i et håp om å redusere hærverket.
Det meste av denne dekoren er nå borte, etter omfattende hærverk og graffiti. Det lille som står igjen er til dels sterkt skadet.
=== Hærverk ===
T-banen har ofte blitt et offer for hærverk. Innsiden og vinduene er blitt skrapt opp, seter skåret opp og brannslukningsapparater tømt utover vognene. Også de nye billettautomatene som tilhører Flexus-systemet er gjentatte ganger blitt ramponert allerede før systemet var operativt.
T-banens vogner og stasjoner blir ved noen anledninger sprayet ned av writere, som dekorerer veggene med fargerike graffiti-piecer. Oslo T-banedrift ser naturlig nok på denne kunstformen utøvd på deres vognmateriell og stasjoner som hærverk, og konsekvenser av å bli tatt kan medføre blant annet fengselsstraff. Erstatningskrav mot skadeutøvere er ellers helt vanlig, som regel er det bøter. Yngre personer (under kriminell lavalder) kan få tilbud om løsning av sakene gjennom konfliktrådet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andersen, Bjørn (1993). Holmenkollbanen: Kort historikk fra 1898 til 1993. Oslo: Lokaltrafikkhistorisk forening. ISBN 82-91223-01-7.
Arntzen, Jon G. og Hansen, Stig A. (2008). OSLO 1960–80. Oslo: Kom forlag. ISBN 978-82-92496-527. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Arntzen, Jon G. og Hansen, Stig A. (2009). OSLO 1925–45. Oslo: Kom forlag. ISBN 978-82-92496-800. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Aspenberg, Nils C. (1995). Neste stopp Makrellbakken: Historien om Røabanen. Oslo: Baneforlaget. ISBN 82-91448-18-3.
Hanssen, Reidar (1987). Selskabet for Oslo Byes Vel, red. Oslo byleksikon (3 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0228-7.
Hartmann, Eivind og Mangset, Øyvind (2001). Neste stopp: Verneplan for bygninger – Sporveiens bygningshistorie. Oslo: Baneforlaget. ISBN 82-91448-17-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Kjeldstadli, Knut (1990). Den delte byen: fra 1900 til 1948. Oslo: Oslo bys historie. ISBN 82-02-09145-4.
Nilsen, Knut A. (1998). Nordmarkstrikken: Holmenkollbanen gjennom 100 år. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22262-3.
Stang, Johan L. (1980). SOGN – en del av Oslo. Oslo: Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02012-9.
Thuesen, Nils P., Waage, Gry og Lorentzen, Ragnvald B. (2007). OSLO 1945–65. Oslo: Kom forlag. ISBN 978-82-92496-46-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rapid transit in Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Oslo T-banedrifts hjemmeside
Rutes hjemmside
T-banen i Oslo på UrbanRail.Net
Nytt signalsystem T-banen Oslo
Linjekart på OpenStreetMap
Linje 1 Frognerseteren–Bergkrystallen
Linje 2 Østerås–Ellingsrudåsen
Linje 3 Kolsås–Mortensrud
Linje 4 Bergkrystallen–Vestli
Linje 5 Sognsvann-T-baneringen–Vestli | Ṱ og ṱ (T med cirkumfleks under) er den 22. bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive venda. | 200,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5794 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5794 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier gjennom flere fylker', 'Kategori:Fylkesveier i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Rv15', 'Kategori:Veier i Stad', 'Kategori:Veier i Volda'] | Fylkesveg 5794 går mellom Kalvatn i Volda og Heggja bru i Stad kommune.
Strekningen ble fastlagt 2019 og består av de tidligere Fylkesvei 42 (Møre og Romsdal) og fylkesvei 665 (Sogn og Fjordane).
| Fylkesveg 5794 går mellom Kalvatn i Volda og Heggja bru i Stad kommune.
Strekningen ble fastlagt 2019 og består av de tidligere Fylkesvei 42 (Møre og Romsdal) og fylkesvei 665 (Sogn og Fjordane).
== Kommuner og knutepunkter ==
Møre og Romsdal fylke
VoldaOsdalsvegen
Vestland fylke
StadHeggjadalsvegen
VelteHeggjabygda
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5794
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5794 går mellom Kalvatn i Volda og Heggja bru i Stad kommune. | 200,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Method_Man | 2023-02-04 | Method Man | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere tilknyttet Def Jam Recordings', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clifford Smith (født 1. april 1971), bedre kjent under artistnavnet Method Man, er en amerikansk rapper og skuespiller. Han er medlem av rap-/hiphop-gruppa Wu Tang Clan og en halvdel av duoen Redman & Method Man.
| Clifford Smith (født 1. april 1971), bedre kjent under artistnavnet Method Man, er en amerikansk rapper og skuespiller. Han er medlem av rap-/hiphop-gruppa Wu Tang Clan og en halvdel av duoen Redman & Method Man.
== Diskografi ==
=== Album ===
1994 – Tical (Platinum)
1998 – Tical 2000: Judgement Day (Platinum)
1999 – Blackout! (with Redman) (Platinum)
2004 – Tical 0: The Prequel
2006 – 4:21 The Day After
2009 – Blackout! 2 (med Redman)
=== Singler og EP-er ===
1994 – "Bring The Pain"
1995 – "I'll Be There For You/You're All I Need To Get By" (med Mary J. Blige)
1995 – "Release Yo' Delf"
1998 – "Break Ups 2 Make Ups"
1998 – "Judgement Day"'
1998 – "Grand Finale" (with DMX, Nas & Ja Rule)
1999 – "Tear It Off" (Method Man & Redman)
1999 – "Da Rockwilder" (Method Man & Redman)
1999 – "Y.O.U." (Method Man & Redman)
2004 – "What's Happenin" (with Busta Rhymes)
2005 – "The Show"
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Method Man – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Method Man – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Method Man på Internet Movie Database
(sv) Method Man i Svensk Filmdatabas
(da) Method Man på Scope
(fr) Method Man på Allociné
(en) Method Man på AllMovie
(en) Method Man hos The Movie Database
(en) Method Man på Apple Music
(en) Method Man på Discogs
(en) Method Man på Discogs
(en) Method Man på Discogs
(en) Method Man på MusicBrainz
(en) Method Man på SoundCloud
(en) Method Man på Spotify
(en) Method Man på Songkick
(en) Method Man på Last.fm
(en) Method Man på Genius — sangtekster
Method Man på Twitter
Method Man på Facebook
Method Man på Instagram
Method Man på YouTube
Method Man på YouTube
Method Man på Myspace | Clifford Smith (født ), bedre kjent under artistnavnet Method Man, er en amerikansk rapper og skuespiller. Han er medlem av rap-/hiphop-gruppa Wu Tang Clan og en halvdel av duoen Redman & Method Man. | 200,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalamos_(%C3%B8y) | 2023-02-04 | Kalamos (øy) | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Lefkada', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Kalamos (gresk: Κάλαμος) er en fjellkledd øy i Hellas og De joniske øyer. Navnet Kalamos betyr halmstrå på gresk. Øya er omtrent 24 km² stor og det høyeste punktet er 745 meter over havet.
Kalamos er en kommune i prefekturer Lefkada (Lefkas). Siden endringen av lokalstyre i 2011 er den en del av kommunen Lefkada hvor den er en kommunal enhet. Den ligger øst for Lefkada, nær det greske fastlandet. Den faste befolkningen er på 543 innbyggere som er konsentrert i havnelandsbyen Kalamos (483 beboere) på østsiden på øya, men i sommermånedene går antallet kraftig opp grunnet turiststrømmen.
Fra Kalamos går det båtforbindelse til Mytikas på fastlandet. Episkopi (rundt 60 beboere) er den eneste andre landsbyen på øyen. Landsbyen Kefali (også kjent ved sitt italienske navn Porto Leone) ble forlatt etter jordskjelvet i 1953, som ødela vannforsyningen, men kirken blir fortsatt benyttet. Tidlig på 1990-tallet ble vannsystemet ombygget, og i dag har alle husholdningene innlagt vann. De siste årene har alle gangstiene blitt oppgradert med brolegging. Kalamos var en gang en fjern øy uten elektrisitet eller vann, men har i dag alle fasiliteter som på fastlandet med to butikker, en skole, et legekontor, et postkontor, bakeri, flere restauranter og en bar. Den har omtrent 600 innbyggere på vinterstid, men folketallet øker kraftig på sommeren.
| Kalamos (gresk: Κάλαμος) er en fjellkledd øy i Hellas og De joniske øyer. Navnet Kalamos betyr halmstrå på gresk. Øya er omtrent 24 km² stor og det høyeste punktet er 745 meter over havet.
Kalamos er en kommune i prefekturer Lefkada (Lefkas). Siden endringen av lokalstyre i 2011 er den en del av kommunen Lefkada hvor den er en kommunal enhet. Den ligger øst for Lefkada, nær det greske fastlandet. Den faste befolkningen er på 543 innbyggere som er konsentrert i havnelandsbyen Kalamos (483 beboere) på østsiden på øya, men i sommermånedene går antallet kraftig opp grunnet turiststrømmen.
Fra Kalamos går det båtforbindelse til Mytikas på fastlandet. Episkopi (rundt 60 beboere) er den eneste andre landsbyen på øyen. Landsbyen Kefali (også kjent ved sitt italienske navn Porto Leone) ble forlatt etter jordskjelvet i 1953, som ødela vannforsyningen, men kirken blir fortsatt benyttet. Tidlig på 1990-tallet ble vannsystemet ombygget, og i dag har alle husholdningene innlagt vann. De siste årene har alle gangstiene blitt oppgradert med brolegging. Kalamos var en gang en fjern øy uten elektrisitet eller vann, men har i dag alle fasiliteter som på fastlandet med to butikker, en skole, et legekontor, et postkontor, bakeri, flere restauranter og en bar. Den har omtrent 600 innbyggere på vinterstid, men folketallet øker kraftig på sommeren.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kalamos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kalamos på gtp.gr | Kalamos (gresk: Κάλαμος) er en fjellkledd øy i Hellas og De joniske øyer. Navnet Kalamos betyr halmstrå på gresk. | 200,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Litauens kvinnelandslag i fotball representerer Litauen i internasjonal fotball. | 200,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Levanger-sangen | 2023-02-04 | Levanger-sangen | ['Kategori:Kultur i Levanger', 'Kategori:Norske sanger'] | Levanger-sangen er en lokalpatriotisk sang om Levanger som ble skrevet av (Kristen Mo (d. 1947) og musikk av (Nils Laurits Wold) (d. (1959).
| Levanger-sangen er en lokalpatriotisk sang om Levanger som ble skrevet av (Kristen Mo (d. 1947) og musikk av (Nils Laurits Wold) (d. (1959).
== Eksterne lenker ==
Om mennene bak Levanger-sangen | Levanger-sangen er en lokalpatriotisk sang om Levanger som ble skrevet av (Kristen Mo (d. 1947) og musikk av (Nils Laurits Wold) (d. | 200,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Kasakhstans kvinnelandslag i fotball representerer Kasakhstan i internasjonal fotball. | 200,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sp%C3%B8kelseskrabber | 2023-02-04 | Spøkelseskrabber | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krabber', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1795', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Spøkelseskrabber (Ocypode) er en gruppe tropiske krabber som lever langs tropiske strender over hele verden. De har fått sitt navn fordi de er så flinke til både å springe fort såvel som å gjemme seg, noe som har ført til at de ofte kan se ut til å forsvinne sporløst.
| Spøkelseskrabber (Ocypode) er en gruppe tropiske krabber som lever langs tropiske strender over hele verden. De har fått sitt navn fordi de er så flinke til både å springe fort såvel som å gjemme seg, noe som har ført til at de ofte kan se ut til å forsvinne sporløst.
== Kjennetegn ==
Spøkelseskrabber er kamuflasjefarvede til strendene de lever på, og er således vanligvis gulbrune. Ryggskjoldet er som regel mellom 4 og 6 cm bredt, og den ene kloen er litt mindre enn den andre. Dette er dog ikke like sterkt utviklet som hos de nære slektningene, vinkekrabbene.
Øynene til spøkelseskrabben er fasetterte og står på lange stilker. De er større enn hos de fleste andre krabber, og gir de et skarpt syn med utsikt i alle retninger. På grunn av dette kan noen arter fange flyvende insekter rett fra luften.
== Levemåte ==
Spøkelseskrabber er nattaktive alteterer som hovedsakelig spiser åtsel som finnes på stranden. Munndelene er kraftige og skarpe slik at de skal kunne utnytte hardere byttedyr som skilpaddeunger.
Selv om spøkelseskrabbene puster med gjeller, lever de helst i luft. De er derfor bare aktive ved lavvann. Når det er flo, kryper de ned i hullene sine og stenger igjen åpningen slik at det ikke kommer vann inn. Disse vanene innebærer at de holder gjellene sine fuktige med vann de bærer med seg i gjellekamrene. Som regel finner man de nederst på stranden, nærmest sjøen: Det er nemlig her de finner det meste av sin føde.
=== Forplantning ===
Der hanner hos de fleste andre krabbearter kurtiserer hunner ved å vise styrke, har spøkelseskrabbene en annen strategi: Hannene graver dype hull, og stabler sanden i en pyramideform rundt åpningen. Dette er en territorialmarkering som både holder unna andre hanner og trekker til seg hunner. Paringen skjer via parets svømmeben, hvor hannen avleverer spermpakker til hunnen.
Eggene blir videre lagt i sjøen, og larvene lever planktonisk.
== Eksterne lenker ==
(en) Spøkelseskrabber – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Spøkelseskrabber i Global Biodiversity Information Facility
(no) Spøkelseskrabber hos Artsdatabanken
(en) Spøkelseskrabber hos Fossilworks
(en) Spøkelseskrabber hos ITIS
(en) Spøkelseskrabber hos NCBI
(en) Kategori:Ocypode – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ocypode – detaljert informasjon på Wikispecies | * Ocypode ceratophthalmus | 200,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daith-piercing | 2023-02-04 | Daith-piercing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ørepiercing'] | Daith-piercing er en ørepiercing som er plassert i den innerste bruskfolden i øret.
Denne piercingen blir enten utført med en krummet nål, for å unngå skader på andre deler av øret. Det vanligste smykket som brukes er ballukkingsringen.
Piercingen ble først utført i 1992 av piercer Erik Dakota på en jødisk kvinne som ga piercingen sitt navn «daath» som betyr «kunnskap». Den ble først vist av Fakir Musafar i Body Play Magazine.
| Daith-piercing er en ørepiercing som er plassert i den innerste bruskfolden i øret.
Denne piercingen blir enten utført med en krummet nål, for å unngå skader på andre deler av øret. Det vanligste smykket som brukes er ballukkingsringen.
Piercingen ble først utført i 1992 av piercer Erik Dakota på en jødisk kvinne som ga piercingen sitt navn «daath» som betyr «kunnskap». Den ble først vist av Fakir Musafar i Body Play Magazine.
== Eksterne lenker ==
Daith hos Encyclopedia BMEzine | Daith-piercing er en ørepiercing som er plassert i den innerste bruskfolden i øret. | 200,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B8lse | 2023-02-04 | Pølse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Pølser'] | Pølse er et matprodukt, fortrinnsvis fremstilt av kjøttfarse eller -deig som stoppes/stappes inn i en tarm eller et annet avlangt hylster, og siden kokes, spekes eller røykes. I norsk og utenlandsk mattradisjon finnes det en mengde forskjellige pølsetyper som kan spises varme eller kalde, oppskåret eller hele, for seg eller som del av andre retter.
| Pølse er et matprodukt, fortrinnsvis fremstilt av kjøttfarse eller -deig som stoppes/stappes inn i en tarm eller et annet avlangt hylster, og siden kokes, spekes eller røykes. I norsk og utenlandsk mattradisjon finnes det en mengde forskjellige pølsetyper som kan spises varme eller kalde, oppskåret eller hele, for seg eller som del av andre retter.
== Tillaging og typer ==
Pølser lages av malte, oppblandete kjøtt- og blodprodukter med forskjellige tilsetninger. Massen stoppes i et hylster av tarm, vomskinn, lerret eller fordøyelig plast ved hjelp av en pølsesprøyte. Opprinnelig var naturtarm enerådende, men i dag brukes også såkalt kunsttarm (stadig hyppigere brukes ordet «skinn» som en penere omskrivning i stedet for «tarm»). I pølser brukes så vel råvarer av god kvalitet som avskjær fra stykking, hodekjøtt og blodråvarer som ikke kan selges på andre måter. Pølser flest kokes og enkelte typer røkes og spekes før salg.
Det finnes mange typer pølser, deriblant kjøttpølse, wienerpølse, medisterpølse, knakkpølse, middagspølse, ostepølse og grillpølse. Enkelte pølser brukes fortrinnsvis kalde som pålegg på brødskiver så som servelatpølse, fleskepølse og salamipølse, mens andre i første rekke brukes til varme retter som wienerpølse og røkt kjøttpølse.
== Pølsespising i Norge ==
Varme pølser (som pølse i brød eller lompe) har lange tradisjoner som hurtigmat i Norge, opprinnelig i salg fra pølsekiosker, på idrettsarenaer og nå også som en del av menyen på gatekjøkken, bensinstasjoner og storkiosker. Mens en del pølser før ble kokt (trukket), er grillpølser nå blitt mest vanlig.
I tillegg er pølser også brukt som festmat – ikke minst når barn er med i bildet. Det gjelder både 17. mai, bursdagsselskap og forskjellige offentlige arrangementer hvor mange barn deltar.
Pølser er også populær grill- og turmat. Som turmat kan pølser varmes på bål ute i naturen eller holdes varme på termos.
Mattilsynet fastsetter krav til hvilke ingredienser som kan brukes i norske pølser (og andre kjøttvarer).
=== Pølsekonsum ===
Det omsettes 45 millioner kilo pølser årlig i Norge. I gjennomsnitt veier hver pølse 100 gram. Det betyr at vi spiser 450 millioner pølser hvert år. Hver nordmann spiser altså i gjennomsnitt nesten 100 pølser årlig.
=== Tilbehør ===
I Norge serveres varme pølser som regel i pølsebrød eller lompe, eventuelt i begge deler. Sennep og ketsjup er vanlig tilbehør. Det samme er varm, sprøstekt eller rå løk. Mange gatekjøkken tilbyr også rekesalat, potetsalat, løksalat og agurkmix som garnityr eller tilbehør. Varm pølse servert med en porsjon potetmos eller pommes frites blir et lite måltid.
== Pølsetyper med definert kjøttinnhold ==
Frem til 2005 var kravene til råvarer spesielt strenge for pølser med tradisjonelle navn i Norge. Dette skulle sikre at forbrukerne fikk en vare som har en høy, ensartet og sammenliknbar råvarekvalitet. De pølsetypene som var underlagt disse spesielle kravene (til «definerte kjøttvarer») var kjøttpølse, medisterpølse, julepølse, servelatpølse, salami, fårepølse, stabburspølse og wienerpølse (og andre pølser med betegnelsen wiener i navnet). Kravene gikk i første rekke ut på hva slags kjøtt og hvilke mengder som skulle benyttes i fremstillingen. Kravene ble fjernet i 2005 da de blant annet hemmet produktutvikling og fordi de hindret fri konkurranse med utenlandske produkter.
=== Eksempel på tidligere innholdskrav, fra wienerpølse (frem til 2005) ===
For å benytte betegnelsen «wiener» måtte pølsene være fremstilt av en farse av storfekjøtt eller svinekjøtt og fett av storfe eller svin. Fremmedprotein var ikke tillatt. Fettprosenten måtte ikke overstige 20. Farsen skulle stoppes i fåretarmer. Wienerpølser skulle være røkt.
=== Tarmkvalitet og opprinnelse ===
Norske fåretarmer kan ikke brukes i fremstilling av wienerpølse, fordi størrelsen variere for mye. Dessuten har de ikke den nødvendige mekaniske styrken. Disse egenskapene varierer fra rase til rase og også med fôringen. Fåretarmer som brukes i Norge, kommer i dag gjerne fra Syria.
Til kjøttpølse og middagspølse med naturtarm brukes svinetarm (28–35 mm diameter).
Til en rekke pølser brukes kunsttarm. I salg til forbruker foretrekker mange ordet «skinn» og flere pølsetyper selges nå også i «skinnfri» versjon.
== Se også ==
Hot dog
Bratwurst
Servelatpølse
Pølsemaker
Grilling
Pølseklype
Pølseskinn
== Eksterne lenker ==
(en) Sausages – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sausage – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Pølse i brød er en vanlig matrett i barnebursdager i mange vestlige land. | 200,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2022 | 2023-02-04 | EM i fotball for kvinner 2022 | ['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i fotball for kvinner'] | EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
| EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
== Kvalifisering ==
47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder:
Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet.
Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet.
=== Kvalifiserte lag ===
== Dommere ==
19. april 2022 kunngjorde UEFA hvilke dommere som skulle dømme mesterskapet. 27. april ble den belgiske dommeren Ella De Vries tatt med som VAR assistent.
=== VAR ===
Ella De Vries
Chris Kavanagh
Guillermo Cuadra Fernández
José María Sánchez Martínez
Benoit Millot
Maïka Vanderstichel
Christian Dingert
Harm Osmers
Maurizio Mariani
Paolo Valeri
Dennis Higler
Pol van Boekel
Bartosz Frankowski
Tomasz Kwiatkowski
Luís Miguel Branco Godinho
Tiago Lopes Martins
=== Fjerdedommere ===
Ivana Projkovska
Lorraine Watson
== Arenaer ==
== Tropper ==
Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, kan de erstattes av en annen spiller.
== Gruppespillet ==
Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1).
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
== Sluttspillet ==
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2022 UEFA Women's Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 2005 ble arrangert mellom 26. mars 2003 og 27. | 200,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Bosnia-Hercegovinas kvinnelandslag i fotball representerer Bosnia-Hercegovina i internasjonal fotball. Bosnia-Hercegovina debuterte i msterskapssammenheng i kvalifiseringen til VM i 1999, der de kom sist i sin gruppe i klasse B (divisjonen under de som kan spille kvalifisering). | 200,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arild_Theimann | 2023-02-04 | Arild Theimann | ['Kategori:Ap-politikere i Vestfold', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Lokalpolitikere i Sandefjord', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Politiske rådgivere i Regjeringen Støre', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arild Theimann (født 19. november 1966) er en norsk lokalpolitiker og fagforeningsmann.
| Arild Theimann (født 19. november 1966) er en norsk lokalpolitiker og fagforeningsmann.
== Yrkesliv ==
Per 2023 arbeider han som spesialrådgiver i LO-forbundet Industri Energi. Han var tidligere redaktør i samme organisasjon.
Theimann har vært Industri Energis representant i Kon-Kraft prosjekt 6 – Olje- og gassvirksomhet i nord.Han deltok også i en arbeidsgruppe nedsatt i 2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen for å utrede hvordan man kan redusere engangsartikler av plast.Per 2023 er han medlem i arbeidsutvalget i Biomarint Forum.
== Politiske verv ==
Theimann representerte Arbeiderpartiet i Sandefjord kommunes skole- og barnehageutvalg i periodene 2003–2007, 2007–2011 og 2011–2015. I kommunestyreperioden 2011–2015 var han innvalgt i kommunestyret, og satt også i formannskapet og planutvalget i Sandefjord kommune. Dessuten satt han i kommunens administrasjonsutvalg og i lønns- og ansettelsesutvalget i perioden 2007–2011 og 2011–2015.I forbindelse med sammenslåingen av kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord satt Theimann i arbeidsutvalget til fellesnemnda og var medlem av fellesnemnda.Theimann var leder i Sandefjord Arbeiderparti fra 2008 til 2015. Han var ordførerkandidat for Sandefjord Arbeiderparti til kommunevalget 2015.I valgperioden 2019–2023 er han medlem av Sandefjord kommunestyre, samt medlem av formannskapet i Sandefjord kommune, Miljø- og planutvalget og politirådet i Sandefjord kommune. Han er 3. kandidat på Arbeiderpartiets fylkestingsliste for Vestfold fylkesting foran perioden 2023–2027. Han er 2. vara for Arbeiderpartiet til Stortinget 2021–2025. Per 2021 er han styremedlem i Vestfold og Telemark Arbeiderparti, og vara til landsstyret i Arbeiderpartiet.
Theimann var politisk rådgiver for olje- og energiminister Marte Mjøs Persen fra regjeringen Støre tiltrådte den 14. oktober 2021, og frem til statsråden skiftet departement.
== Referanser == | Arild Theimann (født 19. november 1966) er en norsk lokalpolitiker og fagforeningsmann. | 200,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%8E | 2023-02-04 | Î | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Î og î (I med cirkumfleks) er den 12. bokstaven i både det rumenske-alfabetet og det kurdiske kurmanji-alfabetet. På kurdisk brukes cirkumfleks til å markere lang vokallyd, og î brukes for å skrive lyde [i:]. På rumensk representerer den lyden /ɨ/, og er homofon med bokstaven â, forskjellen mellom dem, grunner i tradisjon. I 1953, ble det bestemt at â skulle utfaseres og erstattes med î, overalt, slik at selv landets navn ble Romînă. Etter Ceauşescus fall, har denne avgjørelsen blitt reversert, og â gjenintrodusert. Generelt sett brukes î idag i begynnelsen og slutten av et ord, mens â brukes i midten av et ord. (Når ord settes sammen, eller får endelser lagt til seg, gjør ikke dette at stavemåten forandres; det er hvor lyden befinner seg i rotordet som avgjør om den skal skrives med â eller î.)
Andre språk bruker også bokstaven î, men da som en annen utgave av i og ikke som egen bokstav. På fransk brukes cirkumfleks for å indikere en s som har falt ut, men etter rettskrivingen av 1990, er î ikke lenger nødvendig, og erstattes av i, med mindre cirkumfleksen er det eneste som skiller to ellers helt like ord. I det internasjonale fonetiske alfabetet brukes cirkumfleks for å indikere fallende tone.
I Unicode kodes î som U+00CE (Î) og U+00EE (î). | Î og î (I med cirkumfleks) er den 12. bokstaven i både det rumenske-alfabetet og det kurdiske kurmanji-alfabetet. På kurdisk brukes cirkumfleks til å markere lang vokallyd, og î brukes for å skrive lyde [i:]. På rumensk representerer den lyden /ɨ/, og er homofon med bokstaven â, forskjellen mellom dem, grunner i tradisjon. I 1953, ble det bestemt at â skulle utfaseres og erstattes med î, overalt, slik at selv landets navn ble Romînă. Etter Ceauşescus fall, har denne avgjørelsen blitt reversert, og â gjenintrodusert. Generelt sett brukes î idag i begynnelsen og slutten av et ord, mens â brukes i midten av et ord. (Når ord settes sammen, eller får endelser lagt til seg, gjør ikke dette at stavemåten forandres; det er hvor lyden befinner seg i rotordet som avgjør om den skal skrives med â eller î.)
Andre språk bruker også bokstaven î, men da som en annen utgave av i og ikke som egen bokstav. På fransk brukes cirkumfleks for å indikere en s som har falt ut, men etter rettskrivingen av 1990, er î ikke lenger nødvendig, og erstattes av i, med mindre cirkumfleksen er det eneste som skiller to ellers helt like ord. I det internasjonale fonetiske alfabetet brukes cirkumfleks for å indikere fallende tone.
I Unicode kodes î som U+00CE (Î) og U+00EE (î). | Î og î (I med cirkumfleks) er den 12. bokstaven i både det rumenske-alfabetet og det kurdiske kurmanji-alfabetet. | 200,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5930 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5930 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Møre og Romsdal', 'Kategori:Veier i Fjord'] | Fylkesvei 5930 Bygdavegen går mellom Fjørå kai og grenda Selboskarbygda i bygda Fjørå i Fjord kommune. Den er en sidevei til Fylkesvei 5928 Tafjordvegen. Veien fikk navnet «Bygdavegen» i 2015, da veiene i Norddal kommune fikk tildelt gatenavn. Fram til 2019 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 93.
| Fylkesvei 5930 Bygdavegen går mellom Fjørå kai og grenda Selboskarbygda i bygda Fjørå i Fjord kommune. Den er en sidevei til Fylkesvei 5928 Tafjordvegen. Veien fikk navnet «Bygdavegen» i 2015, da veiene i Norddal kommune fikk tildelt gatenavn. Fram til 2019 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 93.
== Kommuner og knutepunkter ==
FjordBygdavegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5930
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 5930 Bygdavegen går mellom Fjørå kai og grenda Selboskarbygda i bygda Fjørå i Fjord kommune. Den er en sidevei til Fylkesvei 5928 Tafjordvegen. | 200,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Frei | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Frei | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Frei', 'Kategori:Ordførerlister i Møre og Romsdal'] | Liste over ordførere i Frei. Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 ble Frei opprettet som eget formannskapsdistrikt (kommune). Kommunegrensene endret seg mye opp gjennom tidene: «Oversjøiske» deler av Frei ble avstått til den nye Straumsnes kommune i 1864, i 1883 ble Ranem lagt til Øre kommune, og i 1894 ble Bergsøya overført til Gjemnes. Aspøya ble overført fra Frei til Tingvoll kommune i 1964, og på samme tid ble nordsiden av Freiøya overført til Frei kommune fra Bremsnes. I 2008 ble Frei en del av Kristiansund kommune.
| Liste over ordførere i Frei. Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 ble Frei opprettet som eget formannskapsdistrikt (kommune). Kommunegrensene endret seg mye opp gjennom tidene: «Oversjøiske» deler av Frei ble avstått til den nye Straumsnes kommune i 1864, i 1883 ble Ranem lagt til Øre kommune, og i 1894 ble Bergsøya overført til Gjemnes. Aspøya ble overført fra Frei til Tingvoll kommune i 1964, og på samme tid ble nordsiden av Freiøya overført til Frei kommune fra Bremsnes. I 2008 ble Frei en del av Kristiansund kommune.
== Referanser == | Liste over ordførere i Frei. Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 ble Frei opprettet som eget formannskapsdistrikt (kommune). | 200,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kastos | 2023-02-04 | Kastos | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Lefkada', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Kastos (gresk: Καστός) er en øy i Hellas og De joniske øyer. Den har 120 innbyggere (2001). Den nærmeste øya er Kalamos, mens fastlandet ligger omtrent 5 km i nordøst.
Øya har bare en bosetning, som også heter Kastos, og som ligger på østkysten. Øya ligger parallelt med den større øya Kalamos og et dyp sund går mellom de to. Øya er 7 km lang fra nord til sør, og på det bredeste opp mot 800 meter. Det høyeste punktet på øya er 142 meter.
| Kastos (gresk: Καστός) er en øy i Hellas og De joniske øyer. Den har 120 innbyggere (2001). Den nærmeste øya er Kalamos, mens fastlandet ligger omtrent 5 km i nordøst.
Øya har bare en bosetning, som også heter Kastos, og som ligger på østkysten. Øya ligger parallelt med den større øya Kalamos og et dyp sund går mellom de to. Øya er 7 km lang fra nord til sør, og på det bredeste opp mot 800 meter. Det høyeste punktet på øya er 142 meter.
== Beskrivelse ==
Frem til 1970-årene var øyen administrert av prefekturet Kefalonia, og deretter en del av prefekturet Lefkada. Siden reformene i lokalstyre av 2011 er den nå en del av kommunen Lefkada hvor den er en kommunal enhet.Kastos har kirke og en plateia, et torg. Den hadde tidligere også en skole, men i dag bygningen benyttet for kontorene til lokaladministrasjonen ettersom de siste elevene tok eksamen i 1981. Den nærmeste ungdomsskolen og videregående skole er i Etoloakarnania på fastlandet, men de fleste ungdommer velger å gå på skole i Nydri på Lefkada.
Øya har bare en bosetning, som også heter Kastos (navnet henviser til en borg eller befestning), og som ligger på østkysten. Det bor rundt 120 mennesker her, hovedsakelig involvert med fiske og turisme. I løpet av sommeren er det mange tidligere øyeboere som kommer tilbake for å feriere. Sammen med dem kommer det også en vekslende bølge av turister på skip og yachter, noe som gir øya en sesongmessig vesen. Øya
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kastos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kastos (øya)
Kastos (landsbyen) | Kastos (gresk: Καστός) er en øy i Hellas og De joniske øyer. Den har 120 innbyggere (2001). | 200,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/No_Line_on_the_Horizon | 2023-02-04 | No Line on the Horizon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:U2-album'] | No Line on the Horizon er det tolvte studioalbumet fra det irske rockebandet U2, utgitt 27. februar 2009 i Irland, Nederland, Tyskland og Australia, 2. mars 2009 i resten av Europa og én dag senere i USA. Albumet er U2s første på fire år og fire måneder siden How to Dismantle an Atomic Bomb i 2004, noe som er bandets lengste opphold mellom to studioalbum i hele deres karriere.
| No Line on the Horizon er det tolvte studioalbumet fra det irske rockebandet U2, utgitt 27. februar 2009 i Irland, Nederland, Tyskland og Australia, 2. mars 2009 i resten av Europa og én dag senere i USA. Albumet er U2s første på fire år og fire måneder siden How to Dismantle an Atomic Bomb i 2004, noe som er bandets lengste opphold mellom to studioalbum i hele deres karriere.
== Innspilling ==
U2 begynte egentlig arbeidet med det nye albumet i 2006 sammen med Rick Rubin, men materialet som ble produsert under disse innspillingene, ble ikke brukt på No Line on the Horizon. Bandet samarbeidet med produsentene Brian Eno og Daniel Lanois fra 2007-2008 og lot dem ta del i komponeringsdelen av prosessen. Albumet hadde opprinnelig planlagt utgivelsesdato i november 2008, men innen da hadde U2 skrevet omtrent 50-60 sanger og ønsket å fortsette å skrive. De siste innspillingene og den siste mixingen ble gjort i januar 2009. I et intervju med The Guardian 15. februar uttalte Bono at U2 planla utgivelse av enda et album innen slutten av 2009, hvor noe av det materialet som ikke kom med på No Line on the Horizon, ville bli brukt.
Albumet, med arbeidstittelen Songs of Ascent, ble utsatt flere ganger og planlegges utgitt innen utgangen av 2010.
Albumet er innspilt i Fez i Marokko, i London, New York og i bandets eget studio i Dublin, Irland.
== Sporliste ==
«No Line on the Horizon»
«Magnificent»
«Moment of Surrender»
«Unknown Caller»
«I'll Go Crazy If I Don't Go Crazy Tonight»
«Get on Your Boots»
«Stand Up Comedy»
«Fez – Being Born»
«White as Snow»
«Breathe»
«Cedars of Lebanon»
== Singler ==
«Get on Your Boots», hovedsingelen fra albumet, ble utgitt på radio 19. januar 2009. Den ble tilgjengelig som digital nedlasting 15. februar og som CD-singel dagen etter. B-siden på singelen er «No Line on the Horizon 2», en alternativ miks av tittelkuttet til albumet. 11. desember 2008 rapporterte U2.com at bandet hadde filmet en musikkvideo til en ny sang sammen med Alex Courtes og at «det kan ha vært noen marsjerende jenter involvert. Med støvlene sine på».
«Magnificent» er albumets andre singel, utgitt for digitalt salg 4. mai 2009. Det bekreftes også at U2 var tilbake i Fez, hvor arbeidet med albumet startet, for å spille inn musikkvideoen til singelen. Videoen ble regissert av Alex Courtes.
Albumets tredje singel, «I'll Go Crazy If I Don't Go Crazy Tonight», ble utgitt 7. september 2009.
== Personell ==
Bono – vokal, gitar
The Edge – gitar, bakgrunnsvokal, keyboard
Adam Clayton – bass
Larry Mullen jr. – trommer, perkusjon
=== Øvrige medvirkende ===
Caroline Dale – cello
Brian Eno – synthesizere, vokal
Daniel Lanois – gitar, vokal
Terry Lawless – piano, Fender Rhodes, keyboard
Sam O'Sullivan – perkusjon
Cathy Thompson – fiolin
Louis Watkins – guttesopran
Richard Watkins – valthorn
will.i.am – keyboard, vokal
== Forskjellige utgaver ==
No Line on the Horizon ble utgitt i fem forskjellige utgaver:
Standard CD-cover, med album-CD og 24-siders blokk
LP-vinyl, med 2 svarte vinyldisker, utfoldbart omslag og 16-siders blokk
Digipak, med album-CD, 36-siders blokk, plakat og tilgang til en nedlastbar film av Anton Corbijn.
Magasinformat, med album-CD og et 60-siders magasin. Tilgang til en nedlastbar film av Anton Corbijn.
Boksformat, digipak med album-CD og DVD med Anton Corbijns film, 64-siders bok og plakat
== Se også ==
U2s diskografi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) No Line on the Horizon på Discogs
(en) No Line on the Horizon på MusicBrainz
(en) No Line on the Horizon på Spotify
(en) No Line on the Horizon på AllMusic | lenke | 200,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C8%BD | 2023-02-04 | Ƚ | ['Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ƚ og ƚ (L med en horisontal strek gjennom, i motsetning til łs skråstrek) er den 19. bokstaven i senćoŧen sitt alfabet, og den representerer en lateral alveolar frikativ ([ɬ]). Den brukes også i språket kobon, fra Papua Ny-Guinea, der den representerer en retrofleks lateral flapp.
I Unicode kodes ƚ som U+023D (Ƚ) og U+019A (ƚ). | Ƚ og ƚ (L med en horisontal strek gjennom, i motsetning til łs skråstrek) er den 19. bokstaven i senćoŧen sitt alfabet, og den representerer en lateral alveolar frikativ ([ɬ]). Den brukes også i språket kobon, fra Papua Ny-Guinea, der den representerer en retrofleks lateral flapp.
I Unicode kodes ƚ som U+023D (Ƚ) og U+019A (ƚ). | og (L med en horisontal strek gjennom, i motsetning til łs skråstrek) er den 19. bokstaven i senćoŧen sitt alfabet, og den representerer en lateral alveolar frikativ ([ɬ]). | 200,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunilla_Mann | 2023-02-04 | Gunilla Mann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kvinnelige malere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske malere'] | Gunilla Mann (født 1947 i Göteborg) er en svensk kunstmaler. Hennes malerier er ofte svært fargerike og skildrer folkelivet. Manns har med årene utviklet en naivistisk stil med stor detaljrikdom.
Motivene er ofte fra by- og bygdemiljøer med et mylder av mennesker, dyr, hus og bygninger. Bildene preges av glede og feststemning.
Mann er født og oppvokst i Göteborg. Hun er utdannet ved Slöjdföreningen i Göteborg (1962–1967) og ved Börge Hovedskous Målarskola (1968–1972).
Hun har hatt over 80 separatutstillinger i Sverige, i tillegg til flere utstillinger utenlands, blant annet i București, Chicago, Seattle, Brussel og København.
Hver påske åpner Mann en ny utstilling i sin kunsthall i Rörum på Österlen, hvor hun også har et atelier. Atelier har hun dessuten i bydelen Södermalm i Stockholm og i Kosta i Småland, hvor hun også har en permanent utstilling.
Mann har laget bilder på oppdrag for blant annet Systembolaget, VM i friidrett i Göteborg 1995 og Göteborgsoperan.
| Gunilla Mann (født 1947 i Göteborg) er en svensk kunstmaler. Hennes malerier er ofte svært fargerike og skildrer folkelivet. Manns har med årene utviklet en naivistisk stil med stor detaljrikdom.
Motivene er ofte fra by- og bygdemiljøer med et mylder av mennesker, dyr, hus og bygninger. Bildene preges av glede og feststemning.
Mann er født og oppvokst i Göteborg. Hun er utdannet ved Slöjdföreningen i Göteborg (1962–1967) og ved Börge Hovedskous Målarskola (1968–1972).
Hun har hatt over 80 separatutstillinger i Sverige, i tillegg til flere utstillinger utenlands, blant annet i București, Chicago, Seattle, Brussel og København.
Hver påske åpner Mann en ny utstilling i sin kunsthall i Rörum på Österlen, hvor hun også har et atelier. Atelier har hun dessuten i bydelen Södermalm i Stockholm og i Kosta i Småland, hvor hun også har en permanent utstilling.
Mann har laget bilder på oppdrag for blant annet Systembolaget, VM i friidrett i Göteborg 1995 og Göteborgsoperan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gunilla Mann | Gunilla Mann (født 1947 i Göteborg) er en svensk kunstmaler. Hennes malerier er ofte svært fargerike og skildrer folkelivet. | 200,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6206 | 2023-02-04 | Fylkesvei 6206 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Møre og Romsdal', 'Kategori:Referanser til Rv658', 'Kategori:Veier i Ålesund'] | Fylkesveg 6206 går mellom Hovseidet og Volstad på Ellingsøya i Ålesund kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 388.
| Fylkesveg 6206 går mellom Hovseidet og Volstad på Ellingsøya i Ålesund kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 388.
== Kommuner og knutepunkter ==
Ålesund
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6206
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 6206 går mellom Hovseidet og Volstad på Ellingsøya i Ålesund kommune. | 200,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konvensjonen_for_bevaring_av_marine_levende_ressurser_i_Antarktis | 2023-02-04 | Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis | ["Kategori:Antarktis' natur", 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Miljøtraktater'] | Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis («Krillkonvensjonen», engelsk: Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources, forkortet CCAMLR) er en konvensjon som trådte ikraft i 1982 og er en del av Antarktis-traktaten. Konvensjonen forvaltes av Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis.
«Bevaring» er i konvensjonen definert slik at det omfatter rasjonell utnytting av ressursene. Utenom fisket etter krill foregår det fiske etter antarktisk tannfisk, patagonisk tannfisk og makrellisfisk i området. Kommisjonen vedtar årlig tilrådinger av totalkvoter for de ulike artene i konvensjonsområdet, som utgjør det meste av Sørishavet. Totalkvotene blir ikke delt mellom de enkelte medlemmene og fisket stanser når totalkvotene er tatt.
| Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis («Krillkonvensjonen», engelsk: Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources, forkortet CCAMLR) er en konvensjon som trådte ikraft i 1982 og er en del av Antarktis-traktaten. Konvensjonen forvaltes av Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis.
«Bevaring» er i konvensjonen definert slik at det omfatter rasjonell utnytting av ressursene. Utenom fisket etter krill foregår det fiske etter antarktisk tannfisk, patagonisk tannfisk og makrellisfisk i området. Kommisjonen vedtar årlig tilrådinger av totalkvoter for de ulike artene i konvensjonsområdet, som utgjør det meste av Sørishavet. Totalkvotene blir ikke delt mellom de enkelte medlemmene og fisket stanser når totalkvotene er tatt.
== Se også ==
Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis | Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis («Krillkonvensjonen», engelsk: Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources, forkortet CCAMLR) er en konvensjon som trådte ikraft i 1982 og er en del av Antarktis-traktaten. Konvensjonen forvaltes av Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis. | 200,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5956 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5956 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Møre og Romsdal', 'Kategori:Veier i Giske'] | Fylkesveg 5956 går mellom Rørhusgata og Holmen i Giske kommune. Veien er 975 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen Fv129.
| Fylkesveg 5956 går mellom Rørhusgata og Holmen i Giske kommune. Veien er 975 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen Fv129.
== Kommuner og knutepunkter ==
Giske
Fv5954Fylkesvei 5954 Rørhusgata
Fv5954Fylkesvei 5954 Holmen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5956
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5956 går mellom Rørhusgata og Holmen i Giske kommune. Veien er 975 meter lang. | 200,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H | 2023-02-04 | H | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | H, h er den åttende bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver som kalles konsonanter.
| H, h er den åttende bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver som kalles konsonanter.
== Koder for datamaskinen ==
== Alternative representasjoner av H ==
== Bruk ==
H er nasjonalt kjennemerke for biler fra Ungarn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) H – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) H – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Ȟ og ȟ (H med hake) brukes for å skrive indianerspårket lakota og finsk romani. I lakota representerer den lyden [x]. | 200,399 |