Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%A0tanjel

2023-02-04

Štanjel

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slovenias geografi']

Štanjel er en landsby sørvest i Slovenia. Byen ligger i kommunen Komen i regionen Primorska, vest i Slovenia. Den hadde 340 innbyggere i 2002. Befolkningen lever mest av jordbruk, spesielt vindyrking. I gamlebyen er det små butikker og en kirke. Utenfor er det et anlegg av fontener og skulpturer, og utenfor der igjen er det endeløse stier og åkrer.

Štanjel er en landsby sørvest i Slovenia. Byen ligger i kommunen Komen i regionen Primorska, vest i Slovenia. Den hadde 340 innbyggere i 2002. Befolkningen lever mest av jordbruk, spesielt vindyrking. I gamlebyen er det små butikker og en kirke. Utenfor er det et anlegg av fontener og skulpturer, og utenfor der igjen er det endeløse stier og åkrer.

Štanjel er en landsby sørvest i Slovenia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5472

2023-02-04

Fylkesvei 5472

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Alver']

Fylkesveg 5472 går mellom Neset og Hoplandsvågen i Alver kommune. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 401 (Hordaland).

Fylkesveg 5472 går mellom Neset og Hoplandsvågen i Alver kommune. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 401 (Hordaland). == Kommuner og knutepunkter == AlverSeimsstranda == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5472 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesveg 5472 går mellom Neset og Hoplandsvågen i Alver kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rafah

2023-02-04

Rafah

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Gazastripen']

Over grensen ligger det egyptiske Rafah.Rafah (arabisk: رفح – Rafaḥ; hebraisk: רפיח – Rafiaḥ) er en by på Gazastripen, rett inntil den egyptiske grensen ved Sinaihalvøya. Gjennom årene er den blitt kalt Robihwa av de gamle egyptere, Rafihu av assyrerne, Raphia av grekerne og romerne, Rafiach av israelitter, og i dag Rafah. Her stod slaget ved Rafia i 217 f.Kr. Det er den største byen i sørlige delen av Gazastripen, med en befolkning på om lag 96 000, hvorav ca. 44 000 bor i de to flyktningleirene som ligger rundt byen, Canada-leiren i nord og Rafah-leiren i syd. Gazastripens eneste flyplass ligger rett ved Rafah, og var i drift mellom 1998 og 2001. Rafah har Gazastripens eneste, internasjonale grenseovergang. Tidigere ble den kontrollert av israelske militære styrker, men den kom over til palestinsk overhøyhet i september 2005 i samband med Israels tilbaketrekning fra Gazastripen. En kommisjon fra EU begynte å kontrollere grensen i november 2005 etter at Israel stilte seg kritisk til sikkerheten ved grensen, og i april 2006 tok Mahmoud Abbas' presidentgarde ansvar for grensen.

Over grensen ligger det egyptiske Rafah.Rafah (arabisk: رفح – Rafaḥ; hebraisk: רפיח – Rafiaḥ) er en by på Gazastripen, rett inntil den egyptiske grensen ved Sinaihalvøya. Gjennom årene er den blitt kalt Robihwa av de gamle egyptere, Rafihu av assyrerne, Raphia av grekerne og romerne, Rafiach av israelitter, og i dag Rafah. Her stod slaget ved Rafia i 217 f.Kr. Det er den største byen i sørlige delen av Gazastripen, med en befolkning på om lag 96 000, hvorav ca. 44 000 bor i de to flyktningleirene som ligger rundt byen, Canada-leiren i nord og Rafah-leiren i syd. Gazastripens eneste flyplass ligger rett ved Rafah, og var i drift mellom 1998 og 2001. Rafah har Gazastripens eneste, internasjonale grenseovergang. Tidigere ble den kontrollert av israelske militære styrker, men den kom over til palestinsk overhøyhet i september 2005 i samband med Israels tilbaketrekning fra Gazastripen. En kommisjon fra EU begynte å kontrollere grensen i november 2005 etter at Israel stilte seg kritisk til sikkerheten ved grensen, og i april 2006 tok Mahmoud Abbas' presidentgarde ansvar for grensen. == Referanser ==

Rafah (arabisk: رفح – Rafaḥ; hebraisk: רפיח – Rafiaḥ) er en by på Gazastripen, rett inntil den egyptiske grensen ved Sinaihalvøya. Gjennom årene er den blitt kalt Robihwa av de gamle egyptere, Rafihu av assyrerne, Raphia av grekerne og romerne, Rafiach av israelitter, og i dag Rafah.

https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_konkyliepiercing

2023-02-04

Indre konkyliepiercing

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ørepiercing']

Indre konkyliepiercing er en ørepiercing plassert i senter av øremuslingen, rett ved siden av ørekanalen og før pinna. Denne piercingen ble først brukt av de to folkegruppene Mangebetu i Zaire og Gorakhnathis fra Sadhulivssynet. En nært beslektet piercing er ytre konkyliepiercing.

Indre konkyliepiercing er en ørepiercing plassert i senter av øremuslingen, rett ved siden av ørekanalen og før pinna. Denne piercingen ble først brukt av de to folkegruppene Mangebetu i Zaire og Gorakhnathis fra Sadhulivssynet. En nært beslektet piercing er ytre konkyliepiercing. == Behandling == === Risiko === Denne piercingen reduserer lyden som føres inn i øret. Desto større hull, desto mer redusert blir lyden. === Smykket === Under legetiden til piercingen er det vanlig at man bruker en rett barbell som Piercingsmykke. Senere har man vanligvis en ballukkingsring med større diameter enn i andre piercinger. De er ofte 12g eller 14g eller større. Når piercingen har grodd til kan man også bruke vanlige øredobber. Noen bruker også labretknott i denne piercingen. == Eksterne lenker == Indre konkyliepiercing hos Encyclopedia BMEzine

Indre konkyliepiercing er en ørepiercing plassert i senter av øremuslingen, rett ved siden av ørekanalen og før pinna. Denne piercingen ble først brukt av de to folkegruppene Mangebetu i Zaire og Gorakhnathis fra Sadhulivssynet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Deir_al-Balah

2023-02-04

Deir al-Balah

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Gazastripen']

Deir al-Balah (دير البلح, Dayr al-Balaḥ) er en palestinsk by som ligger omtrent midt på Gazastripen. Administrasjonen av den midstre del av Gazastripen har sete her. Byen hadde 49 751 innbyggere i 2006.Byen er blitt beskrevet som en «høyborg» for Hamas, som i 2005 har hatt 13 av 15 seter i byparlamentet.

Deir al-Balah (دير البلح, Dayr al-Balaḥ) er en palestinsk by som ligger omtrent midt på Gazastripen. Administrasjonen av den midstre del av Gazastripen har sete her. Byen hadde 49 751 innbyggere i 2006.Byen er blitt beskrevet som en «høyborg» for Hamas, som i 2005 har hatt 13 av 15 seter i byparlamentet. == Referanser ==

Deir al-Balah (دير البلح, Dayr al-Balaḥ) er en palestinsk by som ligger omtrent midt på Gazastripen. Administrasjonen av den midstre del av Gazastripen har sete her.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5478

2023-02-04

Fylkesvei 5478

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Alver']

Fylkesveg 5478 går mellom Storeim og Vetås kai i Alver kommune. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 406 (Hordaland).

Fylkesveg 5478 går mellom Storeim og Vetås kai i Alver kommune. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 406 (Hordaland). == Kommuner og knutepunkter == AlverVetåsvegen == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5478 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesveg 5478 går mellom Storeim og Vetås kai i Alver kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bibliotek_(programvare)

2023-02-04

Bibliotek (programvare)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Programvarebiblioteker']

Et bibliotek er en samling funksjoner og klasser, som ikke nødvendigvis er et selvstendig program, men som kan benyttes i annen programvare. Biblioteker kan inneholde kode og data som tilbys til uavhengige programmer. Koden kan deles av flere applikasjoner og kan endres uten å endre programmene som benytter biblioteket. Noen kjørbare filer kan være selvstendige programmer og biblioteker på en gang, men de fleste biblioteker er ikke kjørbare som selvstendige programmer. Det kan skilles mellom statiske bibliotek, der hele eller deler av koden på forhånd kopieres inn i applikasjonen som skal bruke den, og dynamiske bibliotek som blir liggende i egne filer og kan deles av flere applikasjoner også etter at koden er lastet inn i maskinens minne. I Microsofts operativsystemer kalles et dynamisk bibliotek ofte DLL (engelsk: Dynamic-Link Library). Eksempler på biblioteker: Python NumPy Python Matplotlib Python Pylab Python Pandas

Et bibliotek er en samling funksjoner og klasser, som ikke nødvendigvis er et selvstendig program, men som kan benyttes i annen programvare. Biblioteker kan inneholde kode og data som tilbys til uavhengige programmer. Koden kan deles av flere applikasjoner og kan endres uten å endre programmene som benytter biblioteket. Noen kjørbare filer kan være selvstendige programmer og biblioteker på en gang, men de fleste biblioteker er ikke kjørbare som selvstendige programmer. Det kan skilles mellom statiske bibliotek, der hele eller deler av koden på forhånd kopieres inn i applikasjonen som skal bruke den, og dynamiske bibliotek som blir liggende i egne filer og kan deles av flere applikasjoner også etter at koden er lastet inn i maskinens minne. I Microsofts operativsystemer kalles et dynamisk bibliotek ofte DLL (engelsk: Dynamic-Link Library). Eksempler på biblioteker: Python NumPy Python Matplotlib Python Pylab Python Pandas

Et bibliotek er en samling funksjoner og klasser, som ikke nødvendigvis er et selvstendig program, men som kan benyttes i annen programvare. Biblioteker kan inneholde kode og data som tilbys til uavhengige programmer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5498

2023-02-04

Fylkesvei 5498

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Alver']

Fylkesveg 5498 går mellom Risasjøen og Kårdal i Alver kommune. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 416 (Hordaland).

Fylkesveg 5498 går mellom Risasjøen og Kårdal i Alver kommune. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 416 (Hordaland). == Kommuner og knutepunkter == AlverRisasjøvegen Endepunkt Risasjøen == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5498 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesveg 5498 går mellom Risasjøen og Kårdal i Alver kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sadhu

2023-02-04

Sadhu

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduisme']

Sadhu er i hinduismen en asket som praktiserer yoga og/eller tantra. Sadhuen oppgir all materiell streben og avstår fra seksuell aktivitet. Tradisjonelt har dette vært et siste stadium i livet, etter at plikten til å føre slekten videre er fullført, men det er også sadhuer som vier seg til et liv i forsakelse fra ungdommen av. Sahduer oppgir sitt verdslige liv og lever av almisser. Derfor kan man støte på tiggende sadhuer mange steder i India og nabolandene. De fleste sadhuer er menn, men det finnes også kvinner blant dem. Det er stor variasjon i Sadhuenes praksis. Mange vandrer fra sted til sted, andre lever isolert i huler i fjellene eller i klostersamfunn sammen med sine ordensbrødre. Noen går i okerfargede klær som symboliserer sannyasa, andre kan gå nakne. Noen lar håret vokse, andre barberer det bort. Enkelte sadhuer røyker cannabis som del av sin religiøse praksis, andre kan innta vanskelige yogastillinger eller utføre spesielle ubehagelige øvelser i årevis. Sadhuer er organisert i ulike ordener med mangehundreårige tradisjoner. Disse ordnene faller i to hovedgrupper, shaivitter som tilber Shiva i sine ulike manifestasjoner og vaishnavitter som tilber ulike manifestasjoner av Vishnu. Det finnes også sadhuer utenfor disse to hovegruppene, herunder sadhuer som tilber den store gudinna. Sadhuene er en moderne manifestasjon av det indiske subkontinentets flere tusen år gamle forsakelsestradisjon. Slike grupper av religiøse menn og kvinner som har trukket seg tilbake fra samfunnet har lagt grunnlaget for mange av de indiske religiøse tankesystemene som ligger til grunn for hinduisme,buddhisme, jainisme og andre innslag i Sørasias religiøse mangfold.

Sadhu er i hinduismen en asket som praktiserer yoga og/eller tantra. Sadhuen oppgir all materiell streben og avstår fra seksuell aktivitet. Tradisjonelt har dette vært et siste stadium i livet, etter at plikten til å føre slekten videre er fullført, men det er også sadhuer som vier seg til et liv i forsakelse fra ungdommen av. Sahduer oppgir sitt verdslige liv og lever av almisser. Derfor kan man støte på tiggende sadhuer mange steder i India og nabolandene. De fleste sadhuer er menn, men det finnes også kvinner blant dem. Det er stor variasjon i Sadhuenes praksis. Mange vandrer fra sted til sted, andre lever isolert i huler i fjellene eller i klostersamfunn sammen med sine ordensbrødre. Noen går i okerfargede klær som symboliserer sannyasa, andre kan gå nakne. Noen lar håret vokse, andre barberer det bort. Enkelte sadhuer røyker cannabis som del av sin religiøse praksis, andre kan innta vanskelige yogastillinger eller utføre spesielle ubehagelige øvelser i årevis. Sadhuer er organisert i ulike ordener med mangehundreårige tradisjoner. Disse ordnene faller i to hovedgrupper, shaivitter som tilber Shiva i sine ulike manifestasjoner og vaishnavitter som tilber ulike manifestasjoner av Vishnu. Det finnes også sadhuer utenfor disse to hovegruppene, herunder sadhuer som tilber den store gudinna. Sadhuene er en moderne manifestasjon av det indiske subkontinentets flere tusen år gamle forsakelsestradisjon. Slike grupper av religiøse menn og kvinner som har trukket seg tilbake fra samfunnet har lagt grunnlaget for mange av de indiske religiøse tankesystemene som ligger til grunn for hinduisme,buddhisme, jainisme og andre innslag i Sørasias religiøse mangfold. == Eksterne lenker == (en) Sadhus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Sadhu er i hinduismen en asket som praktiserer yoga og/eller tantra.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98remusling

2023-02-04

Øremusling

['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hørsel', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10']

Øremuslingen, ytterøret eller aurikkelen er en utvekst på hver side av hodet som samler lyd fra relativt lang avstand til ørets indre deler. Innen zoologi (for dyr) brukes også betegnelsen pinna. Øremuslingen samler opp lyd, og virker som en trakt som forsterker og retter lyden mot den ytre øregangen.Ytterøret brukes også til å støtte brilleglass og å utsmykkes med øreringer. Enkelte dyrearter, som katter og kaniner, kan bevege øremuslingene uavhengig av hodet. Øremuslingene kan også (hos blant annet elefanter) brukes til å regulerer kroppstemperaturen.

Øremuslingen, ytterøret eller aurikkelen er en utvekst på hver side av hodet som samler lyd fra relativt lang avstand til ørets indre deler. Innen zoologi (for dyr) brukes også betegnelsen pinna. Øremuslingen samler opp lyd, og virker som en trakt som forsterker og retter lyden mot den ytre øregangen.Ytterøret brukes også til å støtte brilleglass og å utsmykkes med øreringer. Enkelte dyrearter, som katter og kaniner, kan bevege øremuslingene uavhengig av hodet. Øremuslingene kan også (hos blant annet elefanter) brukes til å regulerer kroppstemperaturen. == Referanser ==

thumb|right|Venstreøret hos mennesket

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2_(Sogn_og_Fjordane)

2023-02-04

Fylkesvei 2 (Sogn og Fjordane)

['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Tidligere veinummer i Sogn og Fjordane']

Fylkesvei 2 (Fv2) i Sogn og Fjordane gikk mellom Haugland i Gulen og fylkesgrensen ved Vetlevatnet. Veien var 17,4 km lang. 2019 ble veien del av fylkesvei 5436.

Fylkesvei 2 (Fv2) i Sogn og Fjordane gikk mellom Haugland i Gulen og fylkesgrensen ved Vetlevatnet. Veien var 17,4 km lang. 2019 ble veien del av fylkesvei 5436. == Kommuner og knutepunkter == GulenYndesdalsvegen Fv1Fylkesvei 1 Sognefjordvegen fra Haugland til Europavei 39 Instefjord, og til 57Fylkesvei 57 Rutledal Straume bru (Straumen, 27 m) Fv376Fylkesvei 376 (Hordaland) Yndesdalsvegen fra fylkesgrensen ved Vetlevatnet til 570Fylkesvei 570 Hosteland i Masfjorden == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart

Fylkesvei 2 (Fv2) i Sogn og Fjordane gikk mellom Haugland i Gulen og fylkesgrensen ved Vetlevatnet. Veien var 17,4 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rosika_Schwimmer

2023-02-04

Rosika Schwimmer

['Kategori:Aktivister fra Europa', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. august', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Kvinnesaksforkjempere', 'Kategori:Migranter til USA', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Personer fra første verdenskrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarere', 'Kategori:Ungarske diplomater']

Rosika Schwimmer (født 11. september 1877 i Budapest, død 3. august 1948 i New York City, USA) var en ungarsk pasifist, feminist og diplomat. Hun var Ungarns minister i Sveits 1918–1919. Hun studerte både språk og musikk, men utdannet seg senere til bokholder. I 1914 flyttet Schwimmer til London og begynte å jobbe som korrespondent i forskjellige europeiske aviser. Da første verdenskrig brøt ut kunne hun ikke returnere til hjemlandet og ble derfor værende i England. I løpet av krigens første år reiste hun til USA for å foreslå for president Woodrow Wilson at han skulle avholde en nøytral konferanse som skulle få en slutt på krigen. I november 1918 ble hun utnevnt til Ungarns minister i Sveits, en stilling hun hadde til januar 1919.I 1921 reiste hun til Chicago i USA og ble boende der. Hun reiste aldri tilbake til hjemlandet sitt. I USA ble hun i 1929 anklaget for å være tysk spion som jobbet for det daværende Sovjetunionen. Hun ble nominert til Nobels fredspris i 1947, men hun fikk den ikke.

Rosika Schwimmer (født 11. september 1877 i Budapest, død 3. august 1948 i New York City, USA) var en ungarsk pasifist, feminist og diplomat. Hun var Ungarns minister i Sveits 1918–1919. Hun studerte både språk og musikk, men utdannet seg senere til bokholder. I 1914 flyttet Schwimmer til London og begynte å jobbe som korrespondent i forskjellige europeiske aviser. Da første verdenskrig brøt ut kunne hun ikke returnere til hjemlandet og ble derfor værende i England. I løpet av krigens første år reiste hun til USA for å foreslå for president Woodrow Wilson at han skulle avholde en nøytral konferanse som skulle få en slutt på krigen. I november 1918 ble hun utnevnt til Ungarns minister i Sveits, en stilling hun hadde til januar 1919.I 1921 reiste hun til Chicago i USA og ble boende der. Hun reiste aldri tilbake til hjemlandet sitt. I USA ble hun i 1929 anklaget for å være tysk spion som jobbet for det daværende Sovjetunionen. Hun ble nominert til Nobels fredspris i 1947, men hun fikk den ikke. == Referanser ==

Rosika Schwimmer (født 11. september 1877 i Budapest, død 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Gabriel_Xavier_Jantzen

2023-02-04

Louis Gabriel Xavier Jantzen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer i Sichuan', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Medlemmer av Det parisiske misjonsselskap', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Nancy', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (født 23. september 1885 i Nancy i Frankrike, død 28. august 1953) var katolsk kinamisjonær og erkebiskop av Chongqing i Kina.

Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (født 23. september 1885 i Nancy i Frankrike, død 28. august 1953) var katolsk kinamisjonær og erkebiskop av Chongqing i Kina. == Biografi == Han ble presteviet for det parisiske ytremisjonsselskap i 1909 og sendt til Kina. I 1925 ble han utnevnt til titulærbiskop og apostolisk vikar av Chongqing, og da dette ble elevert til erkebispedømme den 11. april 1946, ble han promovert til erkebispedømme. Han fratrådte den 14. oktober 1950 og døde i august 1953. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Erkebiskop François de Bovet (1745–1838) Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818 Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814-1887) *1844 Biskop François-Eugène Lions (1820-1893) *1872 Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821-1907) *1881 Biskop Marc Chatagnon (1839-1920) *1887 Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860-1928) *1909 Biskop Pierre Louis Perrichon (1865-1931) *1921 Biskop Louis-Nestor Renault (1872-1943) *1924 Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885-1953) *1926 == Referanser == == Kilder == Forsker og forfatter Andreas Brenders nettsted med oversikt over geistlige i Kina etter 1307 (besøkt 22. oktober 2017)

Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (født 23. september 1885 i Nancy i Frankrike, død 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_122_(Sogn_og_Fjordane)

2023-02-04

Fylkesvei 122 (Sogn og Fjordane)

['Kategori:Tidligere veinummer i Sogn og Fjordane']

Fylkesvei 122 (Fv122) i Sogn og Fjordane gikk mellom Fosse og Refsdal i Vik kommune. Veien var 3,6 km lang. 2019 ble veien del av fylkesvei 5601.

Fylkesvei 122 (Fv122) i Sogn og Fjordane gikk mellom Fosse og Refsdal i Vik kommune. Veien var 3,6 km lang. 2019 ble veien del av fylkesvei 5601. == Kommuner og knutepunkter == Vik Fv121Fylkesvei 121 Fosse Kommunal vei fra Refsdal til Fv122 Orvedal (5,6 km) == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart

Fylkesvei 122 (Fv122) i Sogn og Fjordane gikk mellom Fosse og Refsdal i Vik kommune. Veien var 3,6 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Stanghelle

2023-02-04

Thomas Stanghelle

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. juli', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Personer fra Nesodden kommune']

Thomas Stanghelle (født 8. juli 1977 i Oslo) er en norsk tenor og komponist som er utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim og Kristiansand. Han er oppvokst på Nesodden, for tiden bosatt i Kristiansand.

Thomas Stanghelle (født 8. juli 1977 i Oslo) er en norsk tenor og komponist som er utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim og Kristiansand. Han er oppvokst på Nesodden, for tiden bosatt i Kristiansand. == Oppvekst == Stanghelle gikk videregående skole ved Kristelig Gymnasium i Oslo. Han ble utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim og Kristiansand. Han hadde sentrale roller i flere musikaler i Oslo, som Oliver!, Bugsy Malone, Sound of Music og Gummi-Tarzan, samt i flere operaoppsettinger, som Carmen og Maskeballet. == Operamusikk == Thomas Stanghelle har komponert og skrevet teksten til operamusikalen Some Sunny Night. Operamusikalen ble fremført i Kinas regjeringsbygg Folkets Store Sal med Kinas Nasjonalopera i 2005, og ble framført som ledd i det offisielle programmet under Paralympiske sommerleker 2008, sammen med den olympiske artist-troppen CDPPAT (China Disabled People's Performing Art Troupe). Operamusikalen er bygd på historien om den cystisk fibrose-rammede maratonløperen Ketil Moe fra Lillesand og hans kinesiske venn Mark Wang, som overlevde en flystyrt i Kina, og som fikk studiestipend til Norge av HM Dronning Sonja. Johann Olav Koss og Grete Waitz har også sentrale roller i oppsettet. Stanghelle har tidligere oppført denne operamusikalen i Norge, Brussel, Ohio, Bethlehem og Jerusalem, og synger selv en av hovedrollene, mens Daniel Bohr har vært regissør. Nye visninger av «Some Sunny Night» var planlagt i Beijing og Wuhan i Kina i begynnelsen av november 2010, med Alexander Rybak i rollen som Ketil Moe, og med Stanghelle selv som Mark Wang. Kineserne avlyste imidlertid arrangementet som en reaksjon på fredspristildelingen 2010 til Liu Xiaobo.Stanghelle arbeidet også med verdens første Trekkspillopera sammen med Lindesnes trekkspillklubb, og opptrådte sammen med dem blant annet i NRKs program Nytt på nytt i forbindelse med TV-aksjonen 2008. Thomas Stanghelle har også komponert og skrevet teksten til musikalen Mathilde fra Ramsøya, som ble spilt på Agder Teater i april 2010. Musikalen er bygd på livshistorien til hans mormor Mathilde Marker (1918-2014), som selv debuterte på teaterscenen som 92-åring. Thomas Stanghelle var en av hovedrolleinnehaverne i filmen Mathildes store drøm, laget av Fabel & Fakta, som hadde premiere 25. januar 2012. I 2013 komponerte han musikken til musikalen Pilgrimsreisen med tekster av Ivar Skippervold, som senere har blitt fremført flere ganger i Aust-Agder. I forbindelse med kirkens 500-årsjubileum 2017 skrev og komponerte Thomas Stanghelle musikalen Luther glede, fremført med ulike ensembler sammen med Stanghelle i Aust-Agder og Akershus. == Utgivelser og konserter == Han har deltatt i ni CD-utgivelser og holdt en rekke konserter, blant annet sammen med Stephen Ackles, Hanne Krogh, Morten Harket, Arve Tellefsen, Alexander Rybak og Jørn Hoel, blant annet opptrådte han i 2009 sammen med Alexander Rybak i hans konsert i Den norske opera i Bjørvika. Har har også laget film-musikken til en 18 episoders TV-serie på CCTV9 i Kina («Hold up the blue sky of life»), med samme tema som i operamusikalen «Some Sunny Night». Gjennomgangsmelodien «Angel of Life» lå også 10 uker på Norsktoppen i NRK. Thomas Stanghelle skrev og komponerte musikal-messen "Himmelengsel" som ble urframført i 2018 (Setesdølen 27/11-2018). == Tre Generasjoner == Thomas Stanghelle har vært svært aktiv i gruppen Tre Generasjoner, sammen med sin mor, mezzosopranen Turid Stanghelle, og sin mormor, sopranen Mathilde Marker, da 93 år. I 2011 deltok trioen i TV 2s talentkonkurranse Norske Talenter, der de nådde finalen fredag 27. mai. Mathilde Marker døde i 2014, 96 år gammel. == Litteratur == Fædrelandsvennen 21. oktober 2008: «Klar for 1 million seere». Karl Johan Emanuelsen, Agderposten 15. september 2008: «Ketil livsverk lever». Anne-Marit Dahl, Adresseavisen 12. april 2008: «Vil forandre Kina med musikk». NRK Norge Rundt 14. desember 2007: «Tre generasjoner på turné». Agder Teater: Teaterguiden våren 2010, side 33: «Mathilde fra Ramsøya». Agderposten 26. januar 2012: «Mathildes store dag». == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Thomas Stanghelle på Internet Movie Database https://web.archive.org/web/20161016105738/http://somesunnynight.com/ http://www.lindesnes-trekkspillklubb.no https://web.archive.org/web/20140212051302/http://www.tregenerasjoner.com/ http://www.eub.no/kultur/luther-glede-med-musikal-i-nannestad-kirke http://www.iveland.kirken.no/Artikler/Nyheter/Articleid/10776/Konfirmantmusikalen-Pilgrimsreisen Arkivert 18. mars 2018 hos Wayback Machine. Agderposten 20. april 2010 Høvågavisa 22. april 2010

Thomas Stanghelle (født 8. juli 1977 i Oslo) er en norsk tenor og komponist som er utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim og Kristiansand.

https://no.wikipedia.org/wiki/Viasat_Motor

2023-02-04

Viasat Motor

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opphør i 2017', 'Kategori:Sports-TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2008', 'Kategori:Tidligere norske TV-kanaler', 'Kategori:Viasat']

Viasat Motor er en sportskanal som eies av Viasat og ble lansert 17. oktober 2008. Kanalen sendes i HD. Viasat Motor viser blant annet Formel 1, MotoGP, Nascar, DTM og en del andre spennende motorbegivenheter. Fra september 2017 er kanalen en del av V sport.

Viasat Motor er en sportskanal som eies av Viasat og ble lansert 17. oktober 2008. Kanalen sendes i HD. Viasat Motor viser blant annet Formel 1, MotoGP, Nascar, DTM og en del andre spennende motorbegivenheter. Fra september 2017 er kanalen en del av V sport. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted

Norge Sverige

https://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_konkyliepiercing

2023-02-04

Ytre konkyliepiercing

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ørepiercing']

Ytre konkyliepiercing er en ørepiercing plassert i gjennom midten av øremuslingen, i øreskjellet (det flate området i toppen av øret). Den blir sett på som noe uvanlig. En nært beslektet piercing er indre konkyliepiercing.

Ytre konkyliepiercing er en ørepiercing plassert i gjennom midten av øremuslingen, i øreskjellet (det flate området i toppen av øret). Den blir sett på som noe uvanlig. En nært beslektet piercing er indre konkyliepiercing. == Behandling == === Risiko === Denne piercingen reduserer lyden som føres inn i øret. Desto større hull, desto mer redusert blir lyden. Det er også viktig at piercinghullet ikke er for lite, dette kan skape irritasjoner. Størrelse 16 er den beste størrelsen. === Smykket === Piercingsmykket man kan bruke her er en krummet barbell, labretknott eller en stor ballukkingsring == Eksterne lenker == Ytre konkyliepiercing hos Encyclopedia BMEzine

Ytre konkyliepiercing er en ørepiercing plassert i gjennom midten av øremuslingen, i øreskjellet (det flate området i toppen av øret). Den blir sett på som noe uvanlig.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hegdehaugsveien_(Oslo)

2023-02-04

Hegdehaugsveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Frogner', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen']

Hegdehaugsveien (1-35, 2-36) er en gate i Homansbyen i Oslo. Den går fra Pilestredet og krysser Parkveien ved Lorry og krysser siden Josefines gate og straks etter bytter den navn til Bogstadveien. Opprinnelig var det en gammel gårdsvei som er oppkalt etter plassen Hegdehaugen, tidligere Heidehagen etter en familie som het Heide. I den tidligere hagen i Josefines gate 21, ved krysset med Hegdehaugsveien, ligger den lille, offentlige Josefines park.Stykket mellom Parkveien og Bogstadveien inngår i fylkesvei 168.

Hegdehaugsveien (1-35, 2-36) er en gate i Homansbyen i Oslo. Den går fra Pilestredet og krysser Parkveien ved Lorry og krysser siden Josefines gate og straks etter bytter den navn til Bogstadveien. Opprinnelig var det en gammel gårdsvei som er oppkalt etter plassen Hegdehaugen, tidligere Heidehagen etter en familie som het Heide. I den tidligere hagen i Josefines gate 21, ved krysset med Hegdehaugsveien, ligger den lille, offentlige Josefines park.Stykket mellom Parkveien og Bogstadveien inngår i fylkesvei 168. == Galleri == == Bygninger == == Referanser == == Litteratur == Knut Are Tvedt, red. (2000). «Hegdehaugsveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 185–186. ISBN 82-573-0815-3. Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi. Ragnar Olsen (2017). Gatevandring Majorstuen. Bok 1 (2. utg.). Oslo. s. 76–86. ISBN 978-82-999615-1-6. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Brannen i Hegdehaugsveien 32 i november 1938 kostet 29 mennesker livet, og regnes av Oslo Brannvesen som en av de verste brannene i Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Janne_Josefsson

2023-02-04

Janne Josefsson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske journalister']

Jan (Janne) Christer Ragnar Josefsson (født 27. juni 1952 i Lundby i Göteborg, Västra Götalands län) er en svensk journalist som blant annet jobber i SVTs Uppdrag granskning og er den eneste som har fått Stora journalistpriset to ganger i karrieren. Han etterfulgte i 2008 Stina Lundberg Dabrowski som programleder for det direktesendte samfunnsprogrammet Debatt i SVT.

Jan (Janne) Christer Ragnar Josefsson (født 27. juni 1952 i Lundby i Göteborg, Västra Götalands län) er en svensk journalist som blant annet jobber i SVTs Uppdrag granskning og er den eneste som har fått Stora journalistpriset to ganger i karrieren. Han etterfulgte i 2008 Stina Lundberg Dabrowski som programleder for det direktesendte samfunnsprogrammet Debatt i SVT. == Bibliografi == Behöver vänstern gå i terapi? (medforfatter: Mats Zetterberg), 1976 Kriget & sanningen (redaktør: Jan Josefsson), 2002

Jan (Janne) Christer Ragnar Josefsson (født 27. juni 1952 i Lundby i Göteborg, Västra Götalands län) er en svensk journalist som blant annet jobber i SVTs Uppdrag granskning og er den eneste som har fått Stora journalistpriset to ganger i karrieren.

https://no.wikipedia.org/wiki/Zaireeka

2023-02-04

Zaireeka

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1997', 'Kategori:Musikkalbum fra USA']

Zaireeka er et musikkalbum bestående av fire CD-plater, utgitt av den amerikanske gruppen The Flaming Lips 28. oktober 1997. De fire CD-platene har lik rekkefølge og lengde på kuttene, men har forskjellig musikkinnhold. Meningen er at alle fire skal spilles samtidig på hvert sitt musikkanlegg for å danne et komplett lydbilde. Siden synkronstarten blir unøyaktig, og hver CD-spiller har små individuelle variasjoner i hastighet, kan musikkopplevelsen variere fra gang til gang. Navnet Zaireeka er ifølge bandmedlem Wayne Coyne en kombinasjon av Zaire (tidligere afrikansk stat) og eureka (gledesrop ved oppdagelse).

Zaireeka er et musikkalbum bestående av fire CD-plater, utgitt av den amerikanske gruppen The Flaming Lips 28. oktober 1997. De fire CD-platene har lik rekkefølge og lengde på kuttene, men har forskjellig musikkinnhold. Meningen er at alle fire skal spilles samtidig på hvert sitt musikkanlegg for å danne et komplett lydbilde. Siden synkronstarten blir unøyaktig, og hver CD-spiller har små individuelle variasjoner i hastighet, kan musikkopplevelsen variere fra gang til gang. Navnet Zaireeka er ifølge bandmedlem Wayne Coyne en kombinasjon av Zaire (tidligere afrikansk stat) og eureka (gledesrop ved oppdagelse). == Sporliste == (Gjelder alle fire CD-er) «Okay I'll Admit That I Really Don't Understand» «Riding to Work in the Year 2025 (Your Invisible Now)» «Thirty-Five Thousand Feet of Despair» «A Machine in India» «The Train Runs Over the Camel But Is Derailed by the Gnat» «How Will We Know? (Futuristic Crashendos)» «March of the Rotten Vegetables» «The Big Ol' Bug Is the New Baby Now» == Referanser == == Eksterne lenker == Flaminglips.com – Zaireeka Arkivert 9. mars 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 8. mars 2015

Zaireeka er et musikkalbum bestående av fire CD-plater, utgitt av den amerikanske gruppen The Flaming Lips 28. oktober 1997.

https://no.wikipedia.org/wiki/3rd_Rock_from_the_Sun

2023-02-04

3rd Rock from the Sun

['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:Science fiction-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA']

3rd Rock from the Sun er en amerikansk situasjonskomedie som gikk på TV-kanalen NBC fra 1996 til 2001. Hovedrollene ble av spilt av John Lithgow, Kristen Johnston, Joseph Gordon-Levitt og French Stewart. Serien ble skapt av Bonnie Turner og Terry Turner. Serien gikk på TV 2 på 1990-tallet.

3rd Rock from the Sun er en amerikansk situasjonskomedie som gikk på TV-kanalen NBC fra 1996 til 2001. Hovedrollene ble av spilt av John Lithgow, Kristen Johnston, Joseph Gordon-Levitt og French Stewart. Serien ble skapt av Bonnie Turner og Terry Turner. Serien gikk på TV 2 på 1990-tallet. == Handling == Serien handler om fire utenomjordinger ledet av professor Dick (John Lithgow). De har blitt sendt til jorden på et hemmelig oppdrag og forsøker derfor å gjøre hva de kan for å skli inn i samfunnet uten at de vekker oppsikt. Etter at de har integrert seg i hver sin menneskekropp flytter de inn hos Mrs. Mamie Dubeck. Gjennom seriens gang får de god anledning til å studere menneskenes adferd. == Om serien == DVD-arkivet ga seriens tre første sesonger god omtale, men de to siste fikk tommelen ned: «3rd Rock from the Sun begynte som en genial serie, men falt av midtveis når man gikk tom for ideer. Den siste sesongen blir kun for komplettister, for det er ærlig talt en serie fullstendig på tomgang man ser». === Priser === John Lithgow ble tildelt tre Emmy-priser, en Golden Globe og to Screen Actors Guild Awards for sin rolle, mens Kristen Johnston vant to Emmy-priser. En rekke folk bak kameraet ble også tildelt Emmy-priser. Serien ble den store Emmy-vinneren i 1997 da den vant fem av åtte nominasjoner. Samme år vant den en Golden Globe for beste TV-serie. === Nielsen rankings === (rangering i USA basert på seertall) == I rollene == John Lithgow ...Dr. Dick Solomon Kristen Johnston ...Sally Solomon French Stewart ...Harry Solomon Joseph Gordon-Levitt ...Tommy Solomon Jane Curtin ...Dr. Mary Albright Simbi Khali ...Nina Campbell Elmarie Wendel ...Mrs. Mamie Dubcek (1997–2001) Wayne Knight ...Officer Don Orville (1997–2001) == DVD == Serien ble utgitt på region 2 i 2004. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) 3rd Rock from the Sun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) 3rd Rock from the Sun på Internet Movie Database (en) 3rd Rock from the Sun på AllMovie (en) 3rd Rock from the Sun på Rotten Tomatoes (en) 3rd Rock from the Sun på Metacritic

3rd Rock from the Sun er en amerikansk situasjonskomedie som gikk på TV-kanalen NBC fra 1996 til 2001. Hovedrollene ble av spilt av John Lithgow, Kristen Johnston, Joseph Gordon-Levitt og French Stewart.

https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Vinje_Stensvold

2023-02-04

Reidar Vinje Stensvold

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Personer fra Færder kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Tjøme kommune']

Reidar Vinje Stensvold (født 23. november 1961) er en norsk musiker og låtskriver. Stensvold synger og spiller gitar, blant annet i bandet Herrene i Haven fra Tønsberg sammen med gitaristen Andre Vrolijk, bassisten Olaf Kamfjord, gitaristen Terje Johannesen, trommeslageren Jon Rosslund og tekstforfatteren Stein Erik Lunde. Vinje Stensvold har også samarbeidet med Silje Nergaard, Odd Børretzen og flere. Han har deltatt i en rekke barnetimeproduksjoner for NRK og spilt inn og skrevet musikk til barnesanger med tekst av Gro Dahle. Vinje Stensvold har komponert musikk til og deltatt i flere produksjoner for Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken, deriblant om Henrik Ibsen, Edvard Munch og Henrik Wergeland.

Reidar Vinje Stensvold (født 23. november 1961) er en norsk musiker og låtskriver. Stensvold synger og spiller gitar, blant annet i bandet Herrene i Haven fra Tønsberg sammen med gitaristen Andre Vrolijk, bassisten Olaf Kamfjord, gitaristen Terje Johannesen, trommeslageren Jon Rosslund og tekstforfatteren Stein Erik Lunde. Vinje Stensvold har også samarbeidet med Silje Nergaard, Odd Børretzen og flere. Han har deltatt i en rekke barnetimeproduksjoner for NRK og spilt inn og skrevet musikk til barnesanger med tekst av Gro Dahle. Vinje Stensvold har komponert musikk til og deltatt i flere produksjoner for Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken, deriblant om Henrik Ibsen, Edvard Munch og Henrik Wergeland. == CD-utgivelser == 1985: Lars Martin Myhre / Slagen storband: Bak Speilet, tekster av Jens Bjørneboe, utgitt på Hot Club Records 1996: Ødeland kvartal, sanger av Bob Dylan på norsk 1999: Herrene i Haven: Det hender så mangt en sommernatt 2000: Sanger fra Himmel og Hav – Lunde/Johannesen 2005: Arnt Martin Brynildsen: Gåtefullt stille, tekster av Aasmund Brynildsen, utgitt på eget forlag 2006: Blårollinger – barneplate med diverse artister 2008: Herrene i Haven: Drar til sjøs 2008: Det bobler i lava, barnesanger av Gro Dahle, sammen med Olaf Kamfjord 2013: Herrene i Haven: Går i terapi 2017: Herrene i Haven: Bare et pust == Eksterne lenker == (en) Reidar Vinje Stensvold på Discogs

thumb|Gitaristen og låtskriveren Reidar Vinje Stensvold med bandet [[Herrene i Haven 2017: Olaf «Knerten» Kamfjord, Terje Johannesen, Rune Jensen, Vinje Stensvold, Stein Erik Lunde og Jon Kirkebø Rosslund.]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ekstremv%C3%A6r_i_Norge

2023-02-04

Liste over ekstremvær i Norge

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekstremvær', 'Kategori:Norske naturlister']

Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt.

Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt. == Ekstremvær i Norge == Et ekstremvær i Norge er et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier. I Norge er det bare Meteorologisk institutt som er pålagt å varsle og som har lov å varsle om slike værforhold, da kalt et ekstremvarsel. Årsaken til at bare Meteorologisk institutt utgir slike varsler er fordi det ikke skal oppstå forvirring om StormGeo eller andre værvarslingsbyråer hadde gitt ut et ekstremvarsel, siden Meteorologisk institutt ikke hadde sendt ut. I forbindelse med ekstremvarsel blir styresmaktene varslet slik at de kan sette i gang forebyggende tiltak. Først blir hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varslet og deretter Justisdepartementet, statsforvalteren (fylkesmannen) i fylkene som blir rammet, politiet i aktuelle områder i tilfelle evakuering, kommunale etater i aktuelle områder for å sikre verdier, og media for å varsle allmennheten. == Kriterier for utstedelse av ekstremvarsel == For at et uvær skal kalles ekstremt må minst ett av følgende kriterier oppfylles: Sterk vind, som regel storm. Store nedbørmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor flom. Ekstremt stor snøskredfare over store områder Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)I tillegg spiller også hvilket område som blir rammet inn på om det blir sendt ut ekstremvarsel eller ikke. Det må for eksempel kraftigere vind til i Nord-Norge og på Vestlandet enn på Østlandet før et ekstremvarsel blir utstedt. Vindens retning spiller vanligvis også en rolle. Hvis vinden blåser parallelt med kysten vil bare de ytterste områdene bli rammet av kraftig vind, men med en gang vinden kommer med større vinkel inn mot kysten vil større områder få merke den kraftige vinden. == Utstedelse av ekstremvarsel == Ekstremværvarslingen deles den inn fire faser: === Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær === Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvær. Meldingen kan fortsatt trekkes tilbake. === Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe === Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvær. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uværet får navn. === Fase C: Uværet pågår === Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time. === Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår === Det sendes varsel når fare for ekstremt vær er over. Varselet skal informere om værutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner. == Opphav == Opphavet til at en startet med varslingsplaner for ekstreme værsituasjoner var nyttårsorkanen i 1992 i Møre og Romsdal. Orkanen ble godt varslet av Meteorologisk institutt på nyttårsaftenen 1991, men siden varslet blant annet kom på denne spesielle dagen var det få som fikk med seg varslet. Verken allmennheten eller styresmakter ble varslet om det ekstremt kraftige uværet, og ødeleggelsene ble deretter siden ingen skadeforebyggende tiltak var utført og heller ingen beredskap ble sett i gang for å raskt bøte på skadene som oppstod. Første gang prosedyrene for ekstremvarsel ble tatt i bruk var 8. desember 1994 da det ble varslet full til sterk storm langs kysten fra Lindesnes til Fedje. De fleste ekstremværa kommer som følge av kraftig vind. Ekstremvær som følge av ekstremt stor snøskredfare har ennå ikke blitt utstedt siden prosedyrene ble oppretta. == Navngiving av ekstremvær == Siden 1995 har også Meteorologisk institutt gitt navn på ekstremværene på liknende måte som man gjør med tropisk sykloner i andre deler av verden. I Norge følger navngivingen en alfabetisk liste der annet hvert navn er et mannsnavn og et kvinnenavn. Bokstavene Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å blir ikke benyttet. Når man kommer til siste bokstav (Y) begynner man på nytt igjen med A på neste ekstremvær. På den første listen ble ikke bokstaven C benyttet. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår. Det første ekstremværet som fikk navn var Agnar 12. oktober 1995. == Kjente ekstremvær == Storofsen 21.-24. juli 1789: Langvarig og kraftig regn førte til Norges mest dødbringende flommer i historisk tid. Flommer og skred tok livet av minst 61 mennesker i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres. Storofsen rammet også resten av Østlandet, Sørlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag. Rekonstruerte værkart har senere vist at katastrofen skyldtes at et lavtrykk over Polen, Østersjøen og Sør-Sverige i dagevis sendte usedvanlig varm og fuktig luft fra sørøst inn mot Østlandet. Galnemåndagen, orkanen som rammet Vestlandet 12. mars 1822. I tillegg til den voldsomme vinden skyldtes katastrofens omfang at et eventyrlig sildefiske hadde lokket mange fiskere ut mot havgapet i grålysningen. Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300. Storstormen i Vest-Europa 1987 ble 15. oktober dannet i Biskayabukta. Den beveget seg nordøstover og forårsaket størst skader i Sør-England og Nord-Frankrike, men også Vest-Europa for øvrig ble rammet. Norge ble truffet sent på dagen 16. oktober. Lavtrykksbanen og den sørlige vindretningen gjorde at Østlandet, som vanligvis ligger i le for den sterkeste vinden, ble truffet med full styrke. Lavtrykket og den sterke pålandsvinden gav også en (etter norske forhold) ekstrem stormflo i Oslofjorden. Skadene kom opp i 650 mill. kr. Nyttårsorkanen i 1992 var den sterkeste orkanen som har rammet Norge i historisk tid, og det dyreste uværet. Det ble registrert 33 000 skader og utbetalt en total erstatning på om lag 1,3 milliarder kroner. Også Skottland ble hardt rammet. Vesleofsen, flommen som rammet Østlandet i juni 1995, ble også svært dyr med om lag 6900 skader for 1,8 milliarder kroner og utbetalt erstatning for 940 millioner kroner.Et av de mest omfattende uværene som har rammet landet var de tre ekstremværene Gudrun, Hårek og Inga, som kom på løpende bånd i januar 2005. De gav vind opptil sterk storm langs kysten. Områdene helt fra Østfold til Nordland ble rammet i denne uværsperioden, og det ble rapportert 4306 skader for totalt 160 millioner kroner.Ekstremværet Narve rammet Nord-Norge i januar 2006, og det ble rapportert 2478 skader som totalt gav erstatningsutbetalinger på rundt 188 millioner kroner.. Orkanen Dagmar, natt til 26. desember 2011: Vind på opptil 46 m/s (32,7 m/s og mer er orkan), og vindkast på opptil 55 m/s - bare litt «svakere» enn Nyttårsorkanen. Dagmar kom i kjølvannet av ekstremværet Cato. Den rammet mye av Norge, men særlig Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. == Liste over ekstremvær == === Før 2000 === === 2000-2010 === === 2010-2020 === === 2020-2030 === === Etter år === === Etter fylke === == Referanser == == Eksterne lenker == Varsling av farlig vær - ekstremvær hos Meteorologisk institutt Ekstremvarsel hos Meteorologisk leksikon

|-

https://no.wikipedia.org/wiki/Snug-piercing

2023-02-04

Snug-piercing

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ørepiercing']

Snug-piercing er en øre-piercing, der piercingen går gjennom anti-helixen i det ytre øret, den går altså ikke gjennom kanten på ytterøret.

Snug-piercing er en øre-piercing, der piercingen går gjennom anti-helixen i det ytre øret, den går altså ikke gjennom kanten på ytterøret. == Behandling == Snug-piercingen er spesiell smertefull og vanskerlig å få grodd til. Det er fordi nålen må igjennom et tykt lag med vev. For å få raskere grotid bør man sette inn en rett barbell eller en krummet barbell, og ikke en ballukkingsring før piercingen har helt grodd til. Men til og med etter at ballukkingsringen er satt inn kan det føre til hevelser, smerte og piercingmigrasjon. == Historie == Piercingen fikk navnet sitt av Caitlin Theobald på midten av 1990-tallet etter et klesmerke fra company Snug Industries eid av hennes kjæreste. == Eksterne lenker == Snug hos Encyclopedia BMEzine

Snug-piercing er en øre-piercing, der piercingen går gjennom anti-helixen i det ytre øret, den går altså ikke gjennom kanten på ytterøret.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ikonografi

2023-02-04

Ikonografi

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunsthistorie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Visuell kommunikasjon']

Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold. Begrepet ikonografi betyr bokstavelig «skrive med bilder» og kommer fra gresk εικον (bilde) og γραφειν (å skrive). En sekundær mening er framstillingen av ikoner i den bysantinske og ortodokse kristne tradisjonen (se kristen ikonografi), men en del av dette er videreføring av den tyskamerikanske kunsthistorikeren Erwin Panofskys metode. Begrepet benyttes også i flere akademiske felt utover kunsthistorie, eksempelvis semiotikk og studier av massemedia. Det er vanskelig å skille mellom ikonografi og det beslektede begrepet ikonologi, da begge begrepene ble fremmet av Panofsky og inngår i en metode for å analysere kunstens innhold. Ikonologien er da tolkningsdelen av metoden og en bruker betegnelsen ikonografi på metoden.

Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold. Begrepet ikonografi betyr bokstavelig «skrive med bilder» og kommer fra gresk εικον (bilde) og γραφειν (å skrive). En sekundær mening er framstillingen av ikoner i den bysantinske og ortodokse kristne tradisjonen (se kristen ikonografi), men en del av dette er videreføring av den tyskamerikanske kunsthistorikeren Erwin Panofskys metode. Begrepet benyttes også i flere akademiske felt utover kunsthistorie, eksempelvis semiotikk og studier av massemedia. Det er vanskelig å skille mellom ikonografi og det beslektede begrepet ikonologi, da begge begrepene ble fremmet av Panofsky og inngår i en metode for å analysere kunstens innhold. Ikonologien er da tolkningsdelen av metoden og en bruker betegnelsen ikonografi på metoden. == Ikonografisk analyse == Ikonografi og ikonologi er kunsthistoriske begreper som ble fremmet i 1920- og 1930-årene av hovedsakelig Erwin Panofsky. Selv definerte han «ikonografi» til å være «den gren av kunsthistorien som beskjefter seg med kunstverkets innhold eller mening i motsetningen til dens form». For å kunne foreta en ikonografisk analyse er det nødvendig å kjenne til relevant teori om kunstverket og den kulturhistoriske sammenhengen verket er skapt i. Denne analysemodellen var en reaksjon på den sterke fokuseringen på stil som hadde vært vanlig innen kunsthistorien. Panofsky utviklet ikonografien og ikonologien i 1939 til en tretrinnsprosess for tolking som kalles ikonografisk analyse: Førikonografisk analyse, Ikonografisk analyser (i dens snevre forstand), og Ikonologisk tolkning (i den dypere forstand)Han skilte således mellom kunstverkets Primære eller naturlige mening (som konstituerer de kunstneriske motivenes verden) Sekundære eller konvensjonelle innhold (som konstituerer bildenes, historienes og allegorienes verden) Egentlige mening eller innhold (som konstituerer de «symbolske» verdienes verden)Sistnevnte tredeling er å betrakte som fortolkningsobjektet mens den første er fortolkningens handling Tabell etter Edwin PanofskyDet første nivået, det førikonografiske, forutsetter en vanlig praktisk erfaring, men en må også kjenne til hvordan de forskjellige epokene i stilhistorien har utformet kunstverket. Det andre nivået, den ikonografiske analysen, forutsetter at en kjenner til historien bak kunstverket. Det kan være historiske og litterære kilder, eller historiske forutsetninger. Et eksempel på dette er kristen ikonografi der utviklingen av det kristne kirkebygget vedtatte konvensjoner på kirkemøter og tekster i Bibelen og andre religiøse skrifter er viktige for analysen. Det tredje nivået, det ikonologiske, er søken etter den «indre» eller dypere meningen. I tillegg til kunnskapene på trinn to må en også kjenne mer til historien og samfunnsforholdene som var da kunstverket ble laget. Da må en prøve å få tak i så mange historisk relevante dokumenter en kan som forteller om perioden, nasjonen, institusjonen, politiske og religiøse forhold etc. for å kunne tolke kunstverket. Den ikonografiske analyse som behandler bilder, historier og allegorier framfor motiver forutsetter mer enn kun kunnskap til objekter og begivenheter, i henhold til Panofsky. Den forutsetter fortrolighet med temaer eller begreper som overføres gjennom litterære kilder, skjønt selv om dette er uunnværlig og tilstrekkelig for en ikonografiske analyse, er det ingen garanti for at den er korrekt. Løsningen er å undersøke forbildehistorien ettersom jo mer subjektiv og irrasjonell fortolkningskilden er, desto mer nødvendig er å benytte korrektiver og kontrollmetoder. Derav er nødvendighet med tre lag i innhold eller mening. == Se også == Ikonologi == Referanser == == Litteratur == Białostocki, Jan: Iconography, Dictionary of The History of Ideas, Online version, University of Virginia Library, Gale Group, 2003 Dahlby, Frithiof: De heliga tecknens hemlighet: symboler och attribut. Verbum, 2002 Krautheimer, Richard ,Introduction to an «Iconography of Mediaeval Architecture», Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, Vol. 5. (1942), pp. 1-33.Hel tekst Panofsky, Erwin: Studies in Iconology, Oxford 1939. ISBN 0-06-430025-0 Panofsky, Erwin: Meaning in the visual arts, London 1955. ISBN 0-14-013622-3 Panofsky, Edwin: Billedkunst & billedtolkning. Utvalgte artikler. København 1983. ISBN 87-17-02431-5 Schiller, G.: Iconography of Christian Art, Bind I, 1971 (Engelsk oversettelse fra tysk), Lund Humphries, London, ISBN 0853312702 == Eksterne lenker == Om Ikonografi og Ikonologi What iconographers do – case study Arkivert 27. august 2005 hos Wayback Machine. Eksepel på en ikonografisk analyse. Iconography of Deities and Demons in the Ancient Near East (Project of the Swiss National Science Foundation at the Universities of Zurich and Fribourg

Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold. Begrepet ikonografi betyr bokstavelig «skrive med bilder» og kommer fra gresk εικον (bilde) og γραφειν (å skrive).

https://no.wikipedia.org/wiki/Seaburn

2023-02-04

Seaburn

['Kategori:1°V', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Tyne and Wear', 'Kategori:Sider med kart']

Seaburn er et feriested og en forstad på sjøsiden av Sunderland i Tyne and Wear, Nordøst-England. Naboforstedene er Fulwell i sørvest og Roker i sør, og grenser til landsbyen Whitburn i nord. Bortimot hele Seaburn består av spredt bebyggelse av private hus som ble bygget på midten av 1900-tallet med en del åpne grøntanlegg innimellom. Mange av husene er blant de mest kostbare i Sunderland, særlig store herskapsboliger langs kysten. Rundt 4000 innbyggere har tilhørighet i Seaburn. Området har lang sandstrand, miljøsertifisert med Blått Flagg, strandpromenader, butikker som selger fish and chips, lekeplasser for barn, små gjestehus, og et firestjerners hotell drevet av Marriott International. Handelsgaten er Sea Road som strekker seg fra stranden og opp til metrostasjonen. Det populære Sunderland internasjonale flyshow blir holdt over kysten ved Seaburn og Roker, og er den største frie hendelse av sitt slag i Europa, med et mangfold av fly, både sivile som militære.Landskapsmaleren L.S. Lowry (1887–1976) hadde Seaburn som sitt favorittsted.

Seaburn er et feriested og en forstad på sjøsiden av Sunderland i Tyne and Wear, Nordøst-England. Naboforstedene er Fulwell i sørvest og Roker i sør, og grenser til landsbyen Whitburn i nord. Bortimot hele Seaburn består av spredt bebyggelse av private hus som ble bygget på midten av 1900-tallet med en del åpne grøntanlegg innimellom. Mange av husene er blant de mest kostbare i Sunderland, særlig store herskapsboliger langs kysten. Rundt 4000 innbyggere har tilhørighet i Seaburn. Området har lang sandstrand, miljøsertifisert med Blått Flagg, strandpromenader, butikker som selger fish and chips, lekeplasser for barn, små gjestehus, og et firestjerners hotell drevet av Marriott International. Handelsgaten er Sea Road som strekker seg fra stranden og opp til metrostasjonen. Det populære Sunderland internasjonale flyshow blir holdt over kysten ved Seaburn og Roker, og er den største frie hendelse av sitt slag i Europa, med et mangfold av fly, både sivile som militære.Landskapsmaleren L.S. Lowry (1887–1976) hadde Seaburn som sitt favorittsted. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Seaburn, Sunderland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons «Seaburn masterplan and Design Code» (PDF), Sunderland.gov.uk

Seaburn er et feriested og en forstad på sjøsiden av Sunderland i Tyne and Wear, Nordøst-England. Naboforstedene er Fulwell i sørvest og Roker i sør, og grenser til landsbyen Whitburn i nord.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Norges kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen']

Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.

Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler. == Historie == I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark. Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland. === Begynnelsen (1978–1983) === Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer. === Erling Hokstad (1983–1989) === I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM. ==== Første norske europamestre i lagidrett ==== Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen. Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0. EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund. === Even Pellerud (1990–1996) === Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt. Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth. ==== EM 1993: Ny triumf ==== Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen. I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA. ==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ==== I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene. ==== VM 1995: Verdensmestre ==== EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade. I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet. Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen. Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd. I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. ==== OL 1996: Ny medalje ==== Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback. Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale. I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes. Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet. === Per-Mathias Høgmo (1997–2000) === ==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ==== Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen. Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport.. Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler. ==== VM 1999: Opp og ned ==== Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998. Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs. Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM. ==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ==== Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp. Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill. === Åge Steen (2000–2004) === Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001. ==== EM 2001: Tyskland for sterke ==== Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen. Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland. Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål. ==== VM 2003: To tap og ut av OL ==== I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter. Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere. I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei. === Bjarne Berntsen (2005–2009) === For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen ==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ==== Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni. Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006. ==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ==== Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen. Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken. Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen. Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil. Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg. ==== OL 2008: God start, men tung nedtur ==== Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL. Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2. ==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ==== Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne. Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009. Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001. === Eli Landsem (2009–2012) === ==== VM 2011: Igjen ut av OL ==== Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato. Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige. === Even Pellerud (2013-2015) === ==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ==== Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag. ==== VM 2015: Kollaps mot England ==== VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig. === Martin Sjögren (2017–2022) === I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget. ==== EM 2017: Ut i gruppespillet ==== Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp. Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar. ==== VM 2019: Etterlengtet opptur ==== Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur. ==== EM 2022: Ny EM-fiasko ==== Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart. === Hege Riise (2022–) === 3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand. == Hjemmebane, drakt og kallenavn == Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt. === Hjemmebane === Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia: Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013) Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008) Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016) Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016) Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015) Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015) Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015) Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005) Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014) Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014) Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013) Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005) Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009) Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009) Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010) AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010) Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008) Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008) Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007) Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005) Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007) Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007) Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006) Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006) Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004) Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004) Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003) Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003) Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003) Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss. === Drakt === Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser. Et utvalg av Norges drakter i turneringer: === Kallenavn === Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget». == Spillestil == Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk». == Rivalisering == Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til: === USA === Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup. == Landslagstrenere == === Nåværende trenere === == Tropp == oppdatert 16. november 2022 (Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål) == Rekorder == * oppdatert 16. november 2022 ** spillere som fortsatt er aktive er uthevet. == OL-resultater == == VM-resultater == == EM-resultater == I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk. == Se også == Liste over norske landslagstrenere i fotball Liste over norske mesterlag i kvinnefotball Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990 Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball Liste over kvinnelandslag i fotball Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner Gullklokka Norges herrelandslag i fotball Samelandslaget == Noter == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund All-time women national team record på www.rsssf.no

Ghanas kvinnelandslag i fotball representerer Ghana i internasjonale kamper. Ghana har kvalifisert seg til tre VM og har tre sølvmedaljer i Afrikamesterskapet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Viasat_Nature/Crime

2023-02-04

Viasat Nature/Crime

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1994', 'Kategori:Viasat']

Viasat Nature (også referert under to forskjellige navn, Viasat Nature og Viasat Crime da de tidligere delte kanalplass til 2015), er en TV-kanal som eies av Viasat og ble lansert opprinnelig i 1994. Tidligere har kanalen hatt navnet Viasat Nature/Action i tiden 2002 til 2005. Fra 2005 til 2015 som Viasat Nature/Crime. Viasat Nature viser natur- og dyre- programmer hver dag mellom 06.00 til 00.00. Tidligere fra kl. 20.00 til 00.00 ble det vist krimserier. I oktober 2015 ble Crime delen nedlagt, og noe serier fra dette fortsetter på Viasat Series.

Viasat Nature (også referert under to forskjellige navn, Viasat Nature og Viasat Crime da de tidligere delte kanalplass til 2015), er en TV-kanal som eies av Viasat og ble lansert opprinnelig i 1994. Tidligere har kanalen hatt navnet Viasat Nature/Action i tiden 2002 til 2005. Fra 2005 til 2015 som Viasat Nature/Crime. Viasat Nature viser natur- og dyre- programmer hver dag mellom 06.00 til 00.00. Tidligere fra kl. 20.00 til 00.00 ble det vist krimserier. I oktober 2015 ble Crime delen nedlagt, og noe serier fra dette fortsetter på Viasat Series. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Viasat Nature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Viasat Nature

| hovedkvarter = London, Storbritannia

https://no.wikipedia.org/wiki/Bruneis_herrelandslag_i_fotball

2023-02-04

Bruneis herrelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Brunei', 'Kategori:Herrelandslag i fotball']

Bruneis herrelandslag i fotball, populært kalt Harimau Bintang («Panterne») er det nasjonale fotballaget for herrer i Brunei. Bruneis fotballforbund ble etablert 15. mars 1956, som «Bruneis amatørfotballforbund», men droppet i 1993 ordet «amatør», slik at forundet fikk dagens navn. De ble medlem av FIFA i 1969. Landslaget deltar først og fremst i regionale, asiatiske mesterskap i regi av Asian Football Confederation. Hittil har de deltatt i kun én VM-kvalifisering; i 1986. De har også deltatt i Asiamesterskapet i fotball kun én gang; i 1976. I begge disse ble de slått ut i første runde. Deres største meritt er lagets overraskende seier i Malaysia Cup i 1999. Brunei har i dag ca. 2 500 aktive fotballspillere, fordelt på 22 registrerte klubber.

Bruneis herrelandslag i fotball, populært kalt Harimau Bintang («Panterne») er det nasjonale fotballaget for herrer i Brunei. Bruneis fotballforbund ble etablert 15. mars 1956, som «Bruneis amatørfotballforbund», men droppet i 1993 ordet «amatør», slik at forundet fikk dagens navn. De ble medlem av FIFA i 1969. Landslaget deltar først og fremst i regionale, asiatiske mesterskap i regi av Asian Football Confederation. Hittil har de deltatt i kun én VM-kvalifisering; i 1986. De har også deltatt i Asiamesterskapet i fotball kun én gang; i 1976. I begge disse ble de slått ut i første runde. Deres største meritt er lagets overraskende seier i Malaysia Cup i 1999. Brunei har i dag ca. 2 500 aktive fotballspillere, fordelt på 22 registrerte klubber. == Eksterne lenker == Bruneis profil hos FIFA.com Arkivert 15. desember 2018 hos Wayback Machine. Bruneis fotballforbund

Bruneis herrelandslag i fotball, populært kalt Harimau Bintang («Panterne») er det nasjonale fotballaget for herrer i Brunei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_Kompen

2023-02-04

Kristoffer Kompen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazztrombonister', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Kristoffer Kompen (født 14. august 1984 ) er en norsk trombonist, komponist og arrangør. Han er utdannet ved Musikkonservatoriet i Kristiansand (2004-2005), Jazzlinja ved Norges musikkhøgskole (2005–2009), Kungliga Musikhögskolan i Stockholm (2007/2008) og i klassisk trombone ved Konglige Danske Musikonservatorium (2014-2015). I 2009-2011 studerte han musikkpedagogikk ved NMH. Han har gitt ut tre album i eget navn med egne komposisjoner. Short Stories Of Happiness i 2011, og "Agdergata 1" i 2014 og "Sundown" i 2017. I 2013 gav han dessuten ut albummet "A Tribute To Jack Teagarden" som er en hyllest til hans første tromboneforbilde. Han skrevet de fleste av komposisjonene på platen "Metasediment Rock" med bandet SNIK, i 2015. Han mottok Lion Club sitt Musikkstipend 2009, Statkrafts Young Star-stipend i 2014, Kobe Jazz Award (Japan) 2017 og Oslo Jazzfestivals Ella-pris i 2021. Han var med på å starte AOJO (Akershus og Oslo Ungdomjazzorkester) og var musikalsk leder de tre første årene (2014/2016). Solist med KORK i den Norske Opera 2011, Kongelige Norske Marines Musikkorps 2014 og Forsvarets Stabsmusikkorps 2016 og 2020 og var resiederende kapellmester ved Kampenjazzklubb 2020. Kristoffer Kompen har de siste årene vært en aktiv teatermusiker, og spilt oppsetninger som "Book Of Mormon", "Hair", "Cabaret" og "Charlie og sjokoladefabrikken".

Kristoffer Kompen (født 14. august 1984 ) er en norsk trombonist, komponist og arrangør. Han er utdannet ved Musikkonservatoriet i Kristiansand (2004-2005), Jazzlinja ved Norges musikkhøgskole (2005–2009), Kungliga Musikhögskolan i Stockholm (2007/2008) og i klassisk trombone ved Konglige Danske Musikonservatorium (2014-2015). I 2009-2011 studerte han musikkpedagogikk ved NMH. Han har gitt ut tre album i eget navn med egne komposisjoner. Short Stories Of Happiness i 2011, og "Agdergata 1" i 2014 og "Sundown" i 2017. I 2013 gav han dessuten ut albummet "A Tribute To Jack Teagarden" som er en hyllest til hans første tromboneforbilde. Han skrevet de fleste av komposisjonene på platen "Metasediment Rock" med bandet SNIK, i 2015. Han mottok Lion Club sitt Musikkstipend 2009, Statkrafts Young Star-stipend i 2014, Kobe Jazz Award (Japan) 2017 og Oslo Jazzfestivals Ella-pris i 2021. Han var med på å starte AOJO (Akershus og Oslo Ungdomjazzorkester) og var musikalsk leder de tre første årene (2014/2016). Solist med KORK i den Norske Opera 2011, Kongelige Norske Marines Musikkorps 2014 og Forsvarets Stabsmusikkorps 2016 og 2020 og var resiederende kapellmester ved Kampenjazzklubb 2020. Kristoffer Kompen har de siste årene vært en aktiv teatermusiker, og spilt oppsetninger som "Book Of Mormon", "Hair", "Cabaret" og "Charlie og sjokoladefabrikken". == Diskografi == === Utgivelser i eget navn === Short Stories Of Happiness CD (Schmell Records (Musikkoperatørene) 2011) Sundown (Kompis Records) 2017 A Tribute to Jack Teagarden (Herman records 2013) Agdergata 1 (Kompis records) === Som medlem av bandet Jazzin' Babies === Up and go (Herman Records 2004) Rag'n'Roll (Herman Records 2006) Live in Holland (Herman Records2008) === Som medlem av bandet Union Rhythm Kings === A hot reunion (Herman 2009) A Second Reunion (Herman 2015) === Som medlem av bandet T8 === Big shit (Schmell Records 2009) === Deltakelse på === "RETURN TO MIND" - Eyolf Dale (2018) "KROKODILLE I BAKSETET" - Jeg og du og 2-3-4 (2017) "CORNUA COPIAE" DaMaNa / Dag Magnus Narvesen Octet (2016) "A SU CAN PANTHER" - Heyerdahl (2016) "WOLF VALLEY" - Eyolf Dale Ensemble (2016) "TALK BRAG" - Philco Fiction (2016) "MED RENTERSRENTE" - Hans Martin Austestad (2015) "MAPS AND BRAZES" - Olga Wojciechowska (2015) “METASEDIMENT ROCK” - Snik (2015) "BIX OF THE RECORD" - Andy Schumm, Mauro Porro, Kristoffer Kompen, Frans Sjöström, David Boeddinghouse, Josh Duffee (2015) “BRASILEIRO” - Hanne Tveter (2015) "NEW SURRANDINGS" - Kåre Nymark Jr (2012) "THE DEATH DEFYING UNICORN" - Motorpsycho / Trondheim Jazzorkester / Trondheim Solistene (2012) ”NEW OBJECTIV” - Ninas Pace (2011) ”GO MARCHING HOME” - ONTZ! (2011) "DEN BLÅASTE NATT" - Jo Skaansar (2010) "WHEN THE STEVDORE STOMPS"- Stockholm Stompers (2008) "FOREVER CANDID" - Marthe Valle (2008) "THE LESSON" - Norsk Kurveunion ( 2007) "MATSUKAZE" - Håkon Storm Matthisen / Livin´ Jazz Orchestra (2006) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Kristoffer Kompen (født 14. august 1984 ) er en norsk trombonist, komponist og arrangør.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ivana_Mili%C4%8Devi%C4%87

2023-02-04

Ivana Miličević

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosniske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Detroit', 'Kategori:Personer fra Sarajevo', 'Kategori:Personer fra Troy i Michigan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillere i Friends']

Ivana Miličević (født 26. april 1974 i Sarajevo i Bosnia i daværende Jugoslavia) er en bosnisk skuespillerinne av kroatisk avstamning. Hun var datter av Damir, en entreprenør, og Tonka Miličević. Hun har to brødre Tomo Miličević og Fillip Miličević. Da hun var fem år (i 1983) emigrerte hun til USA sammen med familien og vokste opp i Detroit og i Troy i Michigan. Hun tok sin endelige eksamen i 1992 ved Troy Athens High School i Troy. Etter at hun hadde fullført utdannelsen begynte Ivana Miličević med skuespill og drama. Hun hadde sin filmdebut med en liten rolle i filmen Jerry Maguire. Hun hadde en rekke gjesteopptredener i TV-serier som Charmed, Seinfeld, Felicity, Nash Bridges, The Nanny, Buzzkill, Buffy, vampyrenes skrekk, Yes, Dear and Venner for livet. Hun hadde også en fast rolle i serien The Mind of the Married Man. I 2006 fikk hun en sentral rolle i serien Love Monkey som Julia. Hun var også med i filmene Just Like Heaven og Paycheck. Hun spilte rollen som Roxanne i Head over Heels (2001), Stacey i Love Actually (2003), Maya i Paycheck (2003), Erika Helios i Frankenstein (2004), Caroline i In Her Shoes (2005), Katrina i Just Like Heaven (2005), Mila Yugorsky i Running Scared, Valenka i Casino Royale (2006) og Madeleine i Witless Protection (2008). Hun spiller også rollen som sovjetkommandøren Dasha Fedorovich i spillet Command & Conquer: Red Alert 3. Hun bor i Los Angeles i California.

Ivana Miličević (født 26. april 1974 i Sarajevo i Bosnia i daværende Jugoslavia) er en bosnisk skuespillerinne av kroatisk avstamning. Hun var datter av Damir, en entreprenør, og Tonka Miličević. Hun har to brødre Tomo Miličević og Fillip Miličević. Da hun var fem år (i 1983) emigrerte hun til USA sammen med familien og vokste opp i Detroit og i Troy i Michigan. Hun tok sin endelige eksamen i 1992 ved Troy Athens High School i Troy. Etter at hun hadde fullført utdannelsen begynte Ivana Miličević med skuespill og drama. Hun hadde sin filmdebut med en liten rolle i filmen Jerry Maguire. Hun hadde en rekke gjesteopptredener i TV-serier som Charmed, Seinfeld, Felicity, Nash Bridges, The Nanny, Buzzkill, Buffy, vampyrenes skrekk, Yes, Dear and Venner for livet. Hun hadde også en fast rolle i serien The Mind of the Married Man. I 2006 fikk hun en sentral rolle i serien Love Monkey som Julia. Hun var også med i filmene Just Like Heaven og Paycheck. Hun spilte rollen som Roxanne i Head over Heels (2001), Stacey i Love Actually (2003), Maya i Paycheck (2003), Erika Helios i Frankenstein (2004), Caroline i In Her Shoes (2005), Katrina i Just Like Heaven (2005), Mila Yugorsky i Running Scared, Valenka i Casino Royale (2006) og Madeleine i Witless Protection (2008). Hun spiller også rollen som sovjetkommandøren Dasha Fedorovich i spillet Command & Conquer: Red Alert 3. Hun bor i Los Angeles i California. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ivana Miličević på Internet Movie Database (sv) Ivana Miličević i Svensk Filmdatabas (da) Ivana Miličević på Scope (fr) Ivana Miličević på Allociné (en) Ivana Miličević på AllMovie (en) Ivana Miličević hos The Movie Database

Ivana Miličević (født 26. april 1974 i Sarajevo i Bosnia i daværende Jugoslavia) er en bosnisk skuespillerinne av kroatisk avstamning.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Gustavsen

2023-02-04

Bjørn Gustavsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Asker kommune', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer tilknyttet Arbeidsforskningsinstituttet', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Bjørn Gustavsen (født 3. april 1938, død 5. september 2018) var en norsk forsker og professor. Han var opprinnelig jurist, men har tilbrakt det meste av sin karriere i arbeidslivsforskningen. Bjørn Gustavsen var seniorforsker og instituttsjef ved Arbeidsforskningsinstituttet og har vært professor ved Arbetslivscentrum i Stockholm. Gustavsen gikk befalsskolen for infanteriet i Sør-Norge til 1958. Han tok i 1964 juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Han ble deretter vitenskapelig assistent ved Juridisk fakultet. Fra 1965 til 1966 var han dommerfullmektig i Asker og vestre Bærum. I 1966 fikk han stipendiat ved Norges almenvitenskapelige forskningsråd, og fra 1970 ble han forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. I 1972 forsvarte Gustavsen sin doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, og ble dr.philos. Han ble da instituttsjef ved Arbeidsforskningsinstituttet, noe han var frem til 1983. Fra 1986 til 1995 kombinerte Gustavsen en stilling ved Arbeidsforskningsinstituttet med et professorat ved Arbetslivscentrum i Stockholm. Fra 1995 til 1999 fortsatte han i Stockholm, men var samtidig professor II ved Universitetet i Oslo. Fra 2000 har han vært professor II ved NTNU i Trondheim, samtidig som han har arbeidet som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Gustavsens arbeid har vært basert på bruk av forskning og aksjonsforskning som utviklingsressurs og grunnlag for programorganisering for bedrifter. Han var sentral i arbeidet med arbeidsmiljøloven.

Bjørn Gustavsen (født 3. april 1938, død 5. september 2018) var en norsk forsker og professor. Han var opprinnelig jurist, men har tilbrakt det meste av sin karriere i arbeidslivsforskningen. Bjørn Gustavsen var seniorforsker og instituttsjef ved Arbeidsforskningsinstituttet og har vært professor ved Arbetslivscentrum i Stockholm. Gustavsen gikk befalsskolen for infanteriet i Sør-Norge til 1958. Han tok i 1964 juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Han ble deretter vitenskapelig assistent ved Juridisk fakultet. Fra 1965 til 1966 var han dommerfullmektig i Asker og vestre Bærum. I 1966 fikk han stipendiat ved Norges almenvitenskapelige forskningsråd, og fra 1970 ble han forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. I 1972 forsvarte Gustavsen sin doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, og ble dr.philos. Han ble da instituttsjef ved Arbeidsforskningsinstituttet, noe han var frem til 1983. Fra 1986 til 1995 kombinerte Gustavsen en stilling ved Arbeidsforskningsinstituttet med et professorat ved Arbetslivscentrum i Stockholm. Fra 1995 til 1999 fortsatte han i Stockholm, men var samtidig professor II ved Universitetet i Oslo. Fra 2000 har han vært professor II ved NTNU i Trondheim, samtidig som han har arbeidet som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Gustavsens arbeid har vært basert på bruk av forskning og aksjonsforskning som utviklingsressurs og grunnlag for programorganisering for bedrifter. Han var sentral i arbeidet med arbeidsmiljøloven. == Bibliografi == 1969: Bedriftsorganisasjon : Alternative modeller 1992: Dialogue and development – Theory of communication, action research and the restructuring of working 2001: Creating connectedness – The role of social research in innovation policy, med Håkon Finne og Bo Oscarsson, Amsterdam: John Benjamins Publishing Company. Dialogues on Work and Innovation, vol. 13. 2004: Kan regionale bedriftsnettverk skapes gjennom forskning? – Refleksjoner om forholdet mellom teori og praksis, i Dale, B., Karlsdottir, R., Strandhagen O. (red.) «Bedrifter i nettverk». Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 371-385. 2004: Making knowledge actionable – From theoretical centralism to distributive constructivism «Concepts and Transformation» (artikkelsamling), vol. 9, no. 2, s. 147-180. 2007: Learning together for local innovation: promoting learning regions, med Richard Ennals og Barry Nyhan. 2008: Learning from Workplace Development Initiatives: External Evaluations versus Internal Understandings, International journal of action research, Special issue: Working life reform in difficult times: International experiences. Vol. 4, no. 1+2, pp. 15-38. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Publikasjoner av Bjørn Gustavsen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin (no) Publikasjoner av Bjørn Gustavsen i BIBSYS afi.no, presentasjon av ansatte

Bjørn Gustavsen (født 3. april 1938, død 5.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brunei

2023-02-04

Brunei

['Kategori:114°Ø', 'Kategori:1984 i Asia', 'Kategori:4°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Brunei', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1984']

Brunei (offisielt Brunei Darussalam; malayisk: Negara Brunei Darussalam) er en selvstendig stat og sultanat på nordkysten av øya Borneo i Sørøst-Asia. Landet grenser til Sørkinahavet i nord og er omsluttet av Sarawak tilhørende Malaysia i sør. Brunei er delt i to deler på hver sin side av Limbang, som tilhører Malaysia, og landet har derfor eksklaven Temburong i øst og det resterende landet i vest. Landet ble selvstendig den 1. januar 1984, etter å ha vært et protektorat under Storbritannia siden 1888.

Brunei (offisielt Brunei Darussalam; malayisk: Negara Brunei Darussalam) er en selvstendig stat og sultanat på nordkysten av øya Borneo i Sørøst-Asia. Landet grenser til Sørkinahavet i nord og er omsluttet av Sarawak tilhørende Malaysia i sør. Brunei er delt i to deler på hver sin side av Limbang, som tilhører Malaysia, og landet har derfor eksklaven Temburong i øst og det resterende landet i vest. Landet ble selvstendig den 1. januar 1984, etter å ha vært et protektorat under Storbritannia siden 1888. == Geografi == === Naturforhold === Brunei deles i to deler av Limbang-dalen, som tilhører Malaysia. Den vestlige delen er den største, og den østlige er mye mindre. Landskapet er preget av lave åser og sumper, og i øst er det flere høydedrag. Over 80 % av landet er dekket av skog. Den lengste elven er Belait som starter like nord for byen Sukang i innlandet og munner ut ved Kuala Belait ved kysten. Landets kystlinje er omtrent 161 km lang. Det høyeste fjellet er Bukit Pagon med en høyde på 1850 meter over havet. === Dyreliv === Brunei har et rikt dyreliv og det finnes blant annet aper og mange fuglearter i landet. === Klima === Klimaet er tropisk og det er varmt og fuktig hele året. Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 C° og den årlige nedbørsmengden er omtrent 2500 mm langs kysten og opp mot 3500 mm i innlandet. Enkelte innlandsstrøk har over 7000 mm årlig nedbør. == Demografi == === Befolkning og bosetning === Brunei hadde 379 444 innbyggere i 2006. Den årlige befolkningsveksten er omtrent 1,785 %, mens på 1970-tallet var befolkningsveksten på over 4 % i året. En av grunnene til denne enorme veksten skyldes innvandring av arbeidere fra andre land i Asia. Omtrent 3/4 av befolkningen bor langs kysten og 97 % bor i den vestlige halvdelen av landet. Over halvparten av folket bor i byer. Landets største by er hovedstaden Bandar Seri Begawan, men det finnes også andre store byer som Muara, Seria og Kuala Belait. Folket i Brunei er blant de som har lengst forventet levealder i Asia. Nesten 90 % av landets befolkning kan lese og skrive. === Språk, folkegrupper og religion === Omtrent 2/3 av landets befolkning er muslimer, og islam er landets offisielle religion. Det offisielle språket i landet er malaysisk. Andre viktige språk er kinesisk og engelsk. I tillegg snakks også austronesiske språk av en liten minoritet. Malayer er den største folkegruppen i landet, og utgjør omtrent 64 % av befolkningen. Den nest største gruppen er kinesere som utgjør rundt 20 % av folket, og resten er en blanding av folk fra andre land, hovedsakelig i Asia. Omtrent 2/3 av befolkningen er muslimer, 14 % er buddhister, omtrent 8 % er kristne og resten er tilhengere av naturreligioner og andre religioner. == Historie == Sultanatet Brunei var svært mektig fra det 14. til og med det 16. århundre. Dets utstrekning omfattet da de sydlige Filippinene, Sarawak og Sabah. Europeisk påvirkning medbrakte likevel gradvis en slutt på denne makten. Senere var det en kort krig med Spania der Brunei vant, takket være hjelp utenfra. I løpet av det 19. århundre mistet Brunei mye av området sitt til rajaen av Sarawak. På 1960-tallet var det et opprør mot monarkiet, som ble forhindret av Storbritannia. Denne hendingen påvirket Bruneis valg om ikke å bli med i Den malaysiske føderasjon. Brunei var et britisk protektorat fra 1888 til 1984. == Politikk == === Stat og styresett === Brunei er et sultanat og et eneveldig monarki med en sultan som leder. I 1965 ble det etablert et lovgivende råd med 20 medlemmer og en formann som er valgt av sultanen. Landets sultan siden 1967 er Hassanal Bolkiah. Det er ikke noe valgt parlament, og politisk opposisjon er forbudt. Landet har ikke inntektsskatt, og medisinsk behandling er gratis. Landets viktigste handelspartnere er Japan og Indonesia. Brunei er medlem av blant annet FN, Samveldet av nasjoner, APEC, Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner og Organisasjonen for islamsk samarbeid. === Administrativ inndeling === Brunei deles i fire distrikter: Belait Brunei-Muara Temburong Tutong === Pressefrihet === Brunei ble gitt statusen "Not Free" av Freedom House i 2006; den statlige styringen av pressen er kraftig, og kritikk av staten er sjelden. === Menneskerettigheter === Brunei har mulighet for dødsstraff for homofili. === Territoriale tvister === Brunei gjør krav på områder i Sarawak, f.eks. Limbang, og er et av flere land som gjør krav på de omstridte Spratlyøyene. Flere mindre øyer mellom Brunei og Labuan, inkludert Kuramanøya, er omtvistet av Brunei og Malaysia. Eierskapet til Limbang er under forhandlinger mellom Brunei og Malaysia. === Rettsvesen === Domstolsvesenet består av magistratretter på laveste nivå, videre domstoler på et mellomnivå, en høyesterett på øverste nivå og egne islamske domstoler for religiøse formål, med det religiøse råd som appellinstans. === Forsvar === Bruneis forsvar baserer seg på frivillig militærtjeneste. I 2006 hadde hæren en personellstyrke på 4 900, marinen 1 000 og flyvåpenet 1 100. I tillegg blir forsvaret suppelert med en halvmilitær reservestyrke på 3 750 og en britisk gurkha-infanteribataljon på 1 100. Hæren er utstyrt med lette stridsvogner. Marinen har et mindre antall missil- og patruljebåter. Flyvåpenet har et fåtall fly og helikoptre. == Økonomi == === Industri og naturressurser === Økonomien er helt avhengig av inntektene fra olje og gass. Det ble oppdaget olje ved byen Seria i 1929, men under andre verdenskrig ble mange av oljeinstallasjonene ødelagt. Etter krigen ble de bygget opp igjen og da Brunei ble selvstendig i 1984 var landet et av de landene i verden med høyest HDI. Dette skyldes hovedsakelig oljeinntektene. Det meste av oljen eksporteres direkte, men en liten del raffineres ved et oljeraffineri i Seria. Råoljen eksporteres til blant annet USA, Japan, Sør-Korea og Taiwan. Det er organisasjonen Brunei Shell Petroleum som står for olje- og gassutvinningen, og staten eier omtrent halvparten av firmaet. Naturgassen blir produsert i et av verdens største anlegg i Lumut i Malaysia. Det meste av naturgassen selges til Japan. === Landbruk === Omtrent 80 % av landets matvarer blir importert, men det finnes små gårder som dyrker ris, frukt og grønnsaker. Landbruk spiller en ganske liten rolle i økonomien, men hogging av skog har laget flere nye næringsveier som for eksempel møbelproduksjon. Rågummi var tidligere en viktig inntektskilde, men nå er gummiutvinning ubetydelig for økonomien. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Statistikk og andre data om Brunei i FN-sambandets nettsted Globalis.noDet norske Utenriksdepartementets reiseråd for Brunei. Besøkt 9. mai 2021.

| første = Muhammad Shah

https://no.wikipedia.org/wiki/Afredo_Palacio

2023-02-04

Afredo Palacio

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ecuadorianske leger', 'Kategori:Ecuadorianske politikere', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guayaquil']

Dr. Luis Alfredo Palacio González (født 22. januar 1939) er en ecuadoriansk kardiolog og tidligere politiker, som var presidenten i Ecuador fra 2005 til 2007. Fra 15. januar 2003 til 20. april 2005 var han visepresident i landet. Etter det ble han pekt ut til å bli president i Ecuador etter at nasjonalkongressen i Ecuador fjernet Lucio Gutiérrez etter en politisk krise.

Dr. Luis Alfredo Palacio González (født 22. januar 1939) er en ecuadoriansk kardiolog og tidligere politiker, som var presidenten i Ecuador fra 2005 til 2007. Fra 15. januar 2003 til 20. april 2005 var han visepresident i landet. Etter det ble han pekt ut til å bli president i Ecuador etter at nasjonalkongressen i Ecuador fjernet Lucio Gutiérrez etter en politisk krise. == Referanser ==

Dr. Luis Alfredo Palacio González (født 22.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kaldnes_Mekaniske_Verksted

2023-02-04

Kaldnes Mekaniske Verksted

['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:1899 i Norge', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalfangst', 'Kategori:Næringsliv i Tønsberg', 'Kategori:Næringsliv i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Selskaper etablert i 1899', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1984', 'Kategori:Sjøfart i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Tidligere norske skipsverft', 'Kategori:Tønsbergs historie', 'Kategori:Ufullstendige lister']

Kaldnes Mekaniske Verksted A/S var et skipsverft i Tønsberg, lokalisert på Kaldnes på Nøtterøy-siden av Tønsbergfjorden. Verftet ble stiftet under navnet Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted 1. mai 1899.. I 1984 ble bedriften omstrukturert og delt opp i separate aksjeselskap, og et av Vestfolds tradisjonsrike verft var gått over i historien.

Kaldnes Mekaniske Verksted A/S var et skipsverft i Tønsberg, lokalisert på Kaldnes på Nøtterøy-siden av Tønsbergfjorden. Verftet ble stiftet under navnet Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted 1. mai 1899.. I 1984 ble bedriften omstrukturert og delt opp i separate aksjeselskap, og et av Vestfolds tradisjonsrike verft var gått over i historien. == Historie == Det hadde i mange år vært diskutert å anlegge et mekanisk verksted i eller ved Tønsberg, der distriktets betydelige ishavsflåte og andre skip kunne foreta reparasjoner og oppussinger. Svend Foyn var i sin tid på nippet til å anlegge et i større skala ved Narverød, men oppga tanken fordi han mente politikerne gjorde forholdene for arbeidsgivere stadig mer besværlig.Flere steder ble vurdert før valget falt på Kaldnes, der blant andre A. B. Bull tidligere hadde drevet skipsverft. Slippen ble anlagt for 250 fots kjøllengde og for belastning med 1–200–1–300 tonns deplasement. Bedriften skiftet navn fra A/S Kaldnæs Patentslip & Mekanisk Værksted til A/S Kaldnæs Mekaniske Verksted i 1916. === De første tiår === Frem til 1907 var hovedgesjeften skrogreparasjon og overhaling av skipsskrog. I tillegg fantes det støperi og maskinverksted. I 1907 tok man til med skipsbygging, og bygg nummer 1, «Alpha», var en lokal fjordpassasjerbåt på ca. 50 fots lengde. Frem til krigsutbruddet i 1940 leverte Kaldnes bortimot 100 nybygg, hvorav 62 hvalbåter. Ytterligere 20 hvalbåter ble produsert under og etter krigen. Siste hvalbåt ble levert i 1950 og fikk navnet «GOS IV». Hvalbåtene var utstyrt med dampmaskiner, og Kaldnes konstruerte egne kjeler og dampmaskiner. Kaldnes foretok ombygging av linjeskip til hvalkokerier, blant annet «Suderøy» i 1929. Rett før krigen leverte Kaldnes det første helsveisede skip bygget i Norge. Skipet het «Myken», et tankskip bygget for Simonsen & Astrup. Under andre verdenskrig ble det blant annet bygget to kjøleskip. Begge kjøleskipene ble satt i tysk tjeneste og senket under krigen. === Etterkrigstiden === I 1950-årene kjøpte Kaldnes Mekaniske Verksted opp Tønsberg Harpunfabrikk og Jarlsø Verft. Det var oppgangstider, og ordrebøkene var fylt opp for flere år. Det var en overgang til større og mer kompliserte fartøyer, og Kaldnes lå som regel i forkant med å ta i bruk nye metoder. Sveiseteknikken tok over fra klinking, og optisk merking erstattet spanteloftet. Markedet viste nedadgående tendenser i begynnelsen på 1960–årene. Heldigvis ble problemene av kort varighet – våren 1963 ble kontrakt skrevet på levering av 2 bil- og passasjerferger med kort leveringstid. I tillegg hadde man fått lisens på bygging av Brøyt X2 gravemaskiner fra Brødrene Søyland på Bryne. Utover i 60–årene ble det bygget mange skip. Verkstedet spesialiserte seg etterhvert og skipsreparasjoner ble avviklet rundt 1970. I begynnelsen av 1970–årene fikk Kaldnes en ny storkunde i A. P. Møller. Etter en tid ble det spørsmål om Kaldnes var istand til å bygge produkttankere på 60 000 tdw, såkalte Panamax størrelser. Kaldnes hadde to beddinger som passet til skip med maksimum bredde 26,15 meter, mens de nye skipene hadde en bredde på 32,2 meter. Da disse ble bygget side om side, ble det bygget i 2/3 bredde på det ene skroget og full bredde på det andre. Full bredde ble bygget på dette skroget etter at det første var sjøsatt. Neste skrog ble så påbegynt i 2/3 bredde og dette holdt kontinuiteten på byggingen. Totalt ble det bygget 12 skip for A. P. Møller. I 1978 kjøpte Kaldnes rettighetene til å produsere gaffeltrucker fra Hegg Bruk A/S. Virksomheten ble etter hvert organisert i et eget datterselskap, Kaldnes Heavy Lift Trucks AS. Det ble utviklet en 16 tonns truck, som senere ble videreutviklet til nye versjoner opp til hele 52 tonn. I denne perioden ble det også bygget såkalte tunglasteskip for Dyvi. Disse fartøyene skulle settes inn i fart som transporthjelp til oljerigger og andre store flytende konstruksjoner som skulle flyttes over lange avstander. Etter et labert kontraheringsmarked for skip, fikk Kaldnes innpass i offshore-markedet. Dette førte til kontrakt fra Ross Drilling om bygging av den halvt nedsenkbare boreriggen «Ross Isle». I 1984 ble det siste komplette skip bygget ved Kaldnes. Byggenummer 220 var en produkttanker på ca. 20 000 tdw med navnet «Tärnfjord». === Aktiviteten fortsetter === Selv om Kaldnes Mekaniske Verksted opphørte som bedrift på midten av 1980–tallet, har den offshore-baserte industrien fortsatt på det gamle skipsverftet. Grootint i Nederland kom inn og dannet selskapet Kaldnes de Groot sammen med Norsk Vekst. Da Heerema kjøpte Grootint i 1989, fulgte halve Kaldnes de Groot med på kjøpet. Heerema kjøpte i 1994 ut Norsk Vekst og dannet Heerema Tønsberg AS.Med bakgrunn i nedgangen i feltutbygginger i Nordsjøen, bestemte styret i Heerema å legge ned virksomheten med 200 ansatte i Tønsberg i 2004.Grenland Group (senere endret til Agility Group) overtok deretter virksomheten, og det er nå selskapets største fabrikasjonsanlegg. Verftet har spesialisert seg på produksjon av offshorestrukturer og havbunnsmoduler og er i stand til å håndtere enheter på opptil 10 000 tonn.Store deler av det tidligere industriområdet har blitt utbygd med kontorer og boliger til det som kalles Kaldnes Brygge. == Direktører == == Skip bygget ved Kaldnes Mekaniske Verksted == == Bedriftsavisen == Kaldnes Blink var bedriftsavisa for Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Første utgave kom ut i 1953, og het da Bedriftsavisa. Det ble utlyst en navnkonkurranse om hva bedriftsavisa skulle kalles. Vinneren ble Ludv. Samuelsen (han fikk 75 kroner for sitt forslag). Fra utgave 2 i 1953 hadde Kaldnes Blink sin egen logo øverst på forsiden. Det var Bjørn Selvik som tegnet silhuetten av verkstedet. KB utgave 1-1964 hadde en rød logo på forsiden (før det utkom alle KB i sort/ hvitt). Utgave 2-1969 hadde litt blåfarge inne i bladet. Utgave 1-1976 inneholdt det første fargefotoet. KB 1-1981 hadde det første fargefotoet på forsiden (selv om KB 2-1980 hadde en fargetegning av riggen Trosvik Bingo 3000). Totalt utkom det ca. 122 KB blader. Alle KB frem til 1990 hadde målene høyde 20 cm og bredde 14.5 cm. De siste KB-utgavene som ble utgitt var i et større format. Kaldnes Blink-bladene inneholder en mengde med informasjon fra perioden 1953 til 1990. Her er det tilbakeblikk fra før 1900 og tanker om fremtiden. KB er ikke bare en bedriftsavis som inneholder tekniske faguttrykk og beregninger av skipene, men også det sosiale livet innenfor området og utenfor. Her er alt fra kjølstrekking til stabelavløpning. Juletrefester for barna og ansattes deltagelse i ulike sportsaktiviteter er behørig nevnt. == Referanser == == Litteratur == Erling Ditmann, red. (1985). Nå tutær'em på Kaldnes!. Tønsberg: Cicero trykk. ISBN 82-993728-0-1. == Eksterne lenker == (en) Kaldnes Mekaniske Verksted – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Kaldnes Mekaniske Versted Arkivert 28. august 2008 hos Wayback Machine. – www.lardex.net Agility Group

Kaldnes kan sikte til

https://no.wikipedia.org/wiki/Sandsundv%C3%A6rulykken

2023-02-04

Sandsundværulykken

['Kategori:1901 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1901', 'Kategori:Herøys historie (Nordland)', 'Kategori:Naturkatastrofer i Norge']

Sandsundværulykken var en naturkatastrofe som skjedde i fiskeværet Sandsundvær i Herøy i Nordland den 22. januar 1901. Kombinasjonen av springflo og sterk vind med orkan styrke endte med at 34 mennesker mistet livet, hvorav åtte aldri ble funnet.

Sandsundværulykken var en naturkatastrofe som skjedde i fiskeværet Sandsundvær i Herøy i Nordland den 22. januar 1901. Kombinasjonen av springflo og sterk vind med orkan styrke endte med at 34 mennesker mistet livet, hvorav åtte aldri ble funnet. == Været == Den 21. januar var været mildt og rolig. Det ble observert lysfenomener i horisonten. Disse er blitt beskrevet som «lys uten torden». Utpå natta satte det inn med nedbør med hagl av uvanlig størrelse. Det ble sagt at haglene var like store som hønseegg. Tirsdag den 22. januar våknet fiskerne til stiv kuling fra sørvest, og sjøen sto høyt som ved springflo, enda det normalt skulle være fjære. Tungsjøen vokste i takt med at sjøen flødde, og snart gikk havet opp under bugolvene og vasket nesten vinduene. Frem mot middag var situasjonen så betenkelig at fiskerne begynte å rømme buene. Klær, matkister og børskap ble båret i sikkerhet til de høyeste punktene. Etter hvert dreide vinden mot nordvest, samtidig med at tungsjøen og dønningene kom fra vest-sørvest. Dette gjorde situasjonen betraktelig verre. Noen av fiskerne strakte tau mellom faste punkter. De tenkte å bruke det som gelender for å komme seg imellom buene i uværet. Ishagl pisket ned, og sjøen fosset over fiskeværet. Sjøen hadde ennå flere timer igjen å flø, og stemningen var i ferd med å bli panisk. Den 20. januar var det fullmåne, noe som gjorde at tidevannet gikk ekstra høyt. == Menneskene som opplevde stormen == Nedenfor følger fortellinger om hva som skjedde med folket. === Ytterloddet === På Ytterloddet sto det ei bu som huset 16 menn. Syv av disse kom seg over til en holme ved Ytterloddet, hvor de var trygge. De ni som var igjen skjønte at hvis de ble værende på Ytterloddet, ville de bli tatt av sjøen som allerede hadde begynt å ta med seg bua de bodde i. Redningen deres lå i en treroings nordlandsbåt som lå på kaia foran bua. Det var ingen enkel oppgave å få båten på havet, fordi hver gang en bølge slo inn over holmen, flødde både båten og kaia. Løsningen på problemet ble at syv av mennene gikk i båten og sto klare med årene. De to som ble igjen på land skulle dytte båten alt de klarte når bølgen kom. Da sjøen kom, skjøv de to fra, og båten ble tatt til en holme. Her løp fire av båtens besetning på syv av, og de tre gjenværende skulle returnere til Ytterloddet for å hente de to andre. De hadde dårlig tid, og fra båten så de en kjempebølge som tok fiskeværets største hus, som sto på Innerloddet. Klokken var nå 11.30. Det var nå så mye vrakgods og slitte båter mellom holmene at det var risikabelt å oppholde seg også i båt. De fire som hadde gått i land fra treroingen fikk til tider øye på en fot og en arm stikkende opp av sjøen da den fosset forbi mellom holmene, men de kunne ikke gjøre noen verdens ting, da de hadde mer enn nok med å klamre seg fast. Man kjenner ikke til om de to som ble igjen på Ytterholmen ble reddet. === Innerloddet === Åtte mann som befant seg på Innerloddet klamret seg fast til et tau de hadde festet i en bolt. Flere meter høye bølger slo over dem. På grunn av vrakgodset som kunne slå dem i hjel, måtte de noen ganger slippe tauet for å skyve godset vekk. Til tider kunne man ikke se de åtte personene grunnet de høye bølgene, men hver gang havet dro ut sto de der og tviholdt på tauet. En kjempebølge tok alle utfor berget, men halvparten klarte å hale seg opp etter tauet og starte på ny. Folk som så på har fortalt at disse krøket seg sammen for at sjøen skulle få mindre tak på dem, men dette hjalp lite. En ny stor bølge kom, og alle ble skylt ut i havet. Dette var visstnok den siste bølgen som slo helt over stedet der de stod. Det var ikke bare kreftene fra bølgene alene som tappet folkene for krefter, men også det kalde vannet, som gjorde musklene stive, og etter hvert mistet de følelsene i hendene, og de mistet taket. De forsøkte å hjelpe hverandre så godt de kunne, men i denne kampen på liv og død var det mange som ikke var i stand til å hjelpe seg selv en gang. Av de 28 personene som var på Innerloddet var det bare én som klarte seg. Dette var Albert Krum fra Leirfjord. Han klamret seg fast til et stykke vrakgods, en påle fra en fiskehjell. Albert drev lenge rundt sundet mellom Innerloddet og Ytterloddet før pålen til slutt drev i land på Vefsnholmen. Her kravlet han seg opp fjærsteinene, og folk som var på holmen dro han i sikkerhet. Vefsenholmen var den av de seks holmene som var minst utsatt for uværet. === Hvaltangen === Enok Edvardsen fra Tenna i Herøy ble værende i bua si på Hvaltangen. De om lag 40 andre på Hvaltangen klamret seg fast til en kjetting de hadde slått rundt brønnen som ble bygget i 1900. Da de ropte til Enok for å si at han måtte komme ut til dem, svarte han «Er det meningen at jeg skal gå i dag, nytter det ikke å rømme». At sjøen veltet petromaxen som sto på ei tønne i bua hans, fikk ham ikke til å ombestemme seg. For å unngå at sjøen skulle rive bua av stolpene, tømte han vann i tønnene som sto på gulvet og plasserte dem i hjørnene. Enok, som var en gammel og skrøpelig mann, bandt seg fast i bua og overlevde. Dette var den eneste av Hvaltangens tre buer som ble stående. Fire mann fra Hvaltangen døde. === Panikken === Folk søkte hysterisk til steder hvor sjøen ikke kunne nå dem. En mann satte seg på taket på bua si og klamret seg fast til pipa. Bua var ikke sterk nok til å motstå uværet, og den ble revet av muren med mannen på taket. Bua begynte å drive mot Skibbåtsvær og ble knust da den traff holmen. Under disse omstendighetene var det ingenting som kunne redde mannen. Jens Svenholmen fra Seløy hoppet i desperasjon ned i en færing. Den drev inn mot en fembøring («storbåt»), og han kom seg om bord i denne. Der satt han og øste, og det sies at man utover kvelden og natta hørte stygge rop fra ham, helt til han ble berget neste morgen. Anne Marselie Johansen fra Innerodden på Gåsvær var kommet for å sette i stand klær til fiskeoppkjøper Jørgen Benjaminsen. Han bodde om bord i sin egen båt. Jenta var også om bord da uværet satte inn. Båten sleit seg og drev av gårde. Fra land kunne folk se at kvinnen stod ved båtripa og vinket fortvilet med hodetørkleet for å påkalle oppmerksomhet. Hennes egen far måtte se på at båten ble knust mot brenningen. Faren klamret seg for øvrig til en kjetting som var gjort fast til en brønn. Fiskeoppkjøperen må ha falt eller hoppet over bord, for han ble senere sett på et skjær. Etter at to bølger hadde slått over skjæret, sto han fremdeles oppreist. Etter den tredje bølgen lå han på knærne, og etter at den fjerde bølgen hadde fosset over skjæret, var han borte. == Det verste uværet roer seg == Det verste uværet hadde roet seg til rundt klokken 14.00, men Sandsundvær måtte holde ut med sammenhengende uvær i tre dager. En gruppe mennesker ble stående gjennomvåte på en holme fra klokken 11 den 22. januar til klokken 6 neste morgen. Edvard Måsvær var blant disse. Han satte folkene i gang med å bære stein. De bar stein fra ett sted til et annet. Deretter bar de steinen tilbake igjen. På denne måten holdt de varmen og unngikk å fryse ihjel. Måsvær døde for øvrig i 1976 som den siste overlevende fra denne ulykken. Folk fikk ikke vite om ulykken før den 25. januar. Da var været så godt at en listerbåt kunne dra fra Sandsundvær med 40–50 mann om bord. De skulle til Herøy og Leirfjord for å spre de triste nyhetene om hva som hadde hendt. Det ble sendt hjelp utover til Sandsundvær, og de omkomne ble fraktet til sine hjemsteder. Folk som opplevde ulykken har fortalt at da uværet sto på som verst, var det nesten umulig å se noe som helst. Det var ikke mulig å komme seg mellom holmene slik forholdene var, og folk måtte greie seg som best de kunne der de var. Alt var som et kaos av sjøsprøyt og vrakgods. Sjøen trillet store steiner på holmene som om det skulle være gummiballer. Sandsundvær hadde vært omgitt av så urolig hav disse dagene at da været roet seg etter den tredje dagen, var det blitt kastet store mengder uer opp på land. Det ble sagt at «det var helt rødt i tangen rundt holmene». == Tirsdag 22. januar - time for time == 06.00-07.00 – Fiskerne våknet til normal tid og oppdaget at været ikke var som det skulle være. 10.00 – Det ble klart for beboerne at vannstanden ville bli betydelig høyere enn normalt. Lenge før høyvann sto sjøen høyere enn ved normal flo sjø. Ca. 10.30 – Folk begynte å evakuere buene. Matkister, klær og andre nødvendigheter ble båret til de høyeste punktene på fiskeværet. Ca. 11.00 – Ødeleggelsene begynte. Det første som uværet tok med seg var en vedstabel. Ikke lenge etter rev sjøen den første bua av grunnmuren. Ca. 11.30 – Fiskeværets største hus, som sto på Innerloddet, måtte gi tapt mot naturkreftene. 13.07 – Floa nådde sitt høyeste nivå. Ca. 14.00 – Det verste av uværet var over, men uværet fortsatte frem til 25. januar. == Ulykkens omfang == Skadene var enorme. 34 mennesker døde, og åtte av de som mistet livet ble aldri funnet. De fleste av dem som omkom druknet ikke, men ble slått i hjel av vrakgods som havet førte med seg med voldsom fart og kraft. De 26 som ble funnet, alle nordøst for Hjarthaugen, ble lagt i ei bu. Denne bua fikk senere navnet «Daumannsbua». Bare ni av fiskeværets 16 buer stod igjen etter uværet. Tapet av redskaper og båter var stort. Blant annet ble 26 storbåter (fembøringer) helt ødelagt. Folk som opplevde ulykken har fortalt at det var tre kjempebølger som gjorde de største ødeleggelsene. Disse tre bølgene var så høye at de slo over Skarholmen, som ligger 16,5 meter over havet. En katastrofe som dette kan vanskelig regnes i kroner og øre, men ble i sin tid beregnet til 117 200 kroner. == De omkomne == Alfabetisk liste over de som mistet livet 22. januar 1901 i Sandsundvær. Opplysningene til denne listen er hentet fra kildene og . 22 av de 26 menneskene som omkom i ulykken ble lagt i en fellesgrav på Herøy gamle kirkegård. De fire andre ble fraktet til hjemkommunen Leirfjord. == Litteraturliste == Heftet Sandsundvær-ulykken - 22. januar 1901 skrevet av Reidar Moursund. == Eksterne lenker == http://trondkarlsen.com og påfølgende sider i serien. Herøy kommune == Kilder == Antallet på de omkomne som ikke ble funnet etter Sandsundværulykken varierer fra syv til ni. Når det gjelder listen over de 34 som omkom, var det litt variasjon på navnene, så noen feil kan forekomme.

Sandsundværulykken var en naturkatastrofe som skjedde i fiskeværet Sandsundvær i Herøy i Nordland den 22. januar 1901.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kom_Ombo

2023-02-04

Kom Ombo

['Kategori:24°N', 'Kategori:32°Ø', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Egypt', 'Kategori:Byer ved Nilen', 'Kategori:Egyptologi', 'Kategori:Guvernementet Aswan', 'Kategori:Oldtidens byer i Egypt', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Kom Ombo (arabisk: كوم أمبو‎, Kawm Umbū; koptisk: Embo; gresk: Ὄμβοι, Omboi eller Ombos; latin: Ambo; eller Ombi) er en landbruksby i Egypt som er kjent for Kom Ombo-templet. Oldtidens by het opprinnelig Nubt, som betyr «Gullbyen» (må ikke forveksles med byen nord for Naqada som også ble kalt Nubt/Ombos). Byen fikk en gresk bosetting under den gresk-romerske perioden. Byen er lokalisert ved Nilen 50 km nord for Aswan (Syene), noe som ga den kontroll over handelsrutene til og fra Nubia til Nildalen, men byens hovedårsak til dens vekst kom med reisningen av dets tempel på 100-tallet f.Kr.. I dag er Kom Ombo den nest største byen i det egyptiske guvernementet Assuan og har en befolkning på 71 596 i 2006, beregnet til 98 528 i 2017.I dag er området et lite sted omgitt av marker hvor det dyrkes sukkerrorer, kunstig vannet, og driftet av den opprinnelige gruppen av egyptiske bønder, men også en større befolkning av nubiere som ble forflyttet grunnet utbygningen av den kunstige Nassersjøen. Et stort kvegmarked holdes utenfor byen i nærheten av jernbanen hver torsdag.

Kom Ombo (arabisk: كوم أمبو‎, Kawm Umbū; koptisk: Embo; gresk: Ὄμβοι, Omboi eller Ombos; latin: Ambo; eller Ombi) er en landbruksby i Egypt som er kjent for Kom Ombo-templet. Oldtidens by het opprinnelig Nubt, som betyr «Gullbyen» (må ikke forveksles med byen nord for Naqada som også ble kalt Nubt/Ombos). Byen fikk en gresk bosetting under den gresk-romerske perioden. Byen er lokalisert ved Nilen 50 km nord for Aswan (Syene), noe som ga den kontroll over handelsrutene til og fra Nubia til Nildalen, men byens hovedårsak til dens vekst kom med reisningen av dets tempel på 100-tallet f.Kr.. I dag er Kom Ombo den nest største byen i det egyptiske guvernementet Assuan og har en befolkning på 71 596 i 2006, beregnet til 98 528 i 2017.I dag er området et lite sted omgitt av marker hvor det dyrkes sukkerrorer, kunstig vannet, og driftet av den opprinnelige gruppen av egyptiske bønder, men også en større befolkning av nubiere som ble forflyttet grunnet utbygningen av den kunstige Nassersjøen. Et stort kvegmarked holdes utenfor byen i nærheten av jernbanen hver torsdag. == Historie == Utdypende artikkel: Kom Ombo-templet I antikken tilhørte byen regionen Thebais, på østbredden av Nilen, og ble hovedstad av det første nome i Øvre Egypt under farao Ptolemaios VI Filometor. Før dets navn ble endret til Ombos var stedet kjent som Pa-Sebek («Sobeks land») etter regionens krokodillegud Sobek. Dets navn Ombos («Gullbyen») henviser til byen var et viktig handelssenter mellom Egypt og Nubia hvor ikke bare gull ble handlet, men også elefanter som fraktet inn fra Etiopia. De var viktige for faraos hær.Ombos var en garnisonsby under hvert eneste dynasti i Egypt, som det også var under det greske ptolemeiske kongedømme og under Romerriket. Byen ble hyllet for sine framragende og storslåtte templer og omtalt for sin gamle feide med byen Tentyra. Det er to templer ved Ombos, bygget av stein tatt fra steinbrudd i nabolaget ved Hadjar-selseleh. Det mest storslåtte tempelet står på toppen av sandfylt høyde, og i henhold til en bevarte inskripsjoner var det dedikert til Aroeres (Apollon) og andre lokale guddommer æret av soldatene ved stedet. Det andre og mindre tempelet i nordvest var dedikert Isis. Begge har en imponerende arkitektur og fortsatt mange av de strålende fargene som opprinnelig var en del av prakten. De ble reist i ptolemeisk tid, med unntak av døråpningen av sandstein, bygd inn en vegg av murstein. Det var en del av et tidligere tempel bygd av farao Tuthmosis III til ære for krokodilleguden Sobek. Farao er representert ved døråpningen og holder målestokk og meisel, symboler på byggingen av tempelet. Den ptolemeisk andelen av det større tempelet viser et unntak til en ellers universal regel i egyptisk arkitektur: det har ingen dromos (inngangspassasje) eller propyleene (en seremoniell portalbygning til helligdommen) foran det, og portiko har et uregelmessig antall søyler hvor alle femten er satt opp i en rekke på tre rader. Av disse søylene står fortsatt tretten av dem. Ettersom det er to hovedinnganger, framstår det som to forent i ett. På gesimsen over den ene åpningen er det en gresk inskripsjon som nedtegner reisningen av tempelet, eller kanskje restaureringen av sekos (den indre helligdommen) av Ptolemaios VI Filometor og hans søsterhustru Kleopatra II, 180-145 f.Kr. Krokodillen ble spesielt æret av folket i Ombos. I de tilstøtende katakombene er det tidvis funnet mumier av det hellige dyret. Noen få av de tre hundre krokodillemumiene som er oppdaget er stilt ut i Krokodillemuseet i byen. Den romerske dikteren Juvenalis (død 130 e.Kr.) har i sin femtende satire gitt fargerik beskrivelse av en kamp, som han selv var øyevitne til, mellom folket i Ombos og innbyggerne i Tentyra (Dendera) som var krokodillejegere. Ved en anledning var det mennene fra Ombos som kom verst ut av det, og en av dem hadde snublet i flukten og ble fanget og spist av tentyrittene. Dikteren har dog framstilt Ombos som lokalisert langt nærmere Tentyra hva det faktiske tilfellet er. I virkeligheten lå byene nær 160 km fra hverandre. Romerske mynter fra Ombos' nome har avbildningen av en krokodille og guden Sobek med krokodillehode.I Kom Ombo finnes det et sjeldent inngravert bilde av hva som er antatt å være det første representasjon av medisinske instrumenter for å utføre kirurgi, inkludert skalpeller, utskrapninger, pinsetter, dilatator, saks, og medisinske flasker datert til romersk tid.På dette stedet er et av flere nilometer som er brukt til å måle vannstanden på Nilen. På den andre siden av Nilen var det forstad til Ombos, kalt Contra-Ombos. Byen var en kristent bispesete før det ble erobret av de arabiske muslimene, og Ombos ble deretter et bispesete kun i navnet i Den romersk-katolske kirke, Ombi; som har vært ubesatt siden 1966. Karol Wojtyła (den fremtidige pave Johannes Paul II) var titulær biskop i Ombi fra 1958 til 1963, da han ble utnevnt til erkebiskop i Kraków. == Dagens Kom Ombo == I dag, på 2010-tallet, er vannet sukkerrør og kornproduksjon den viktigste landbruksproduksjonen. De fleste av byens innbyggere er innfødte egyptere, men en stor andel er nubiere, og dessuten en andel magyarabere, som ble fortrengt fra sine landområder ved opprettelsen av den store, kunstige Nassersjøen. Magyarabere er et eget folkeslag som ble gjenoppdaget i Vesten så sent som i 1935 av László Almásy. De er etterkommere fra ungarske (magyarere) soldater som etter at Ungarn ble underlagt det osmanske rike (tyrkere) sent på 1500-tallet, ble tvunget inn i den osmanske hæren og sendt til Egypt. Mange ble værende og giftet seg inn med innfødte nubiere. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kom Ombo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Geographical information on Kawm Umbu, Egypt, Falling Rain Genomics, Inc

Kom Ombo-templet er et uvanlig dobbelt tempel bygget under Ptolemeerdynastiet styre i den egyptiske byen Kom Ombo.Rosalie David (1993): Discovering Ancient Egyptology, Facts on File, s.

https://no.wikipedia.org/wiki/Geoffrey_Crossley

2023-02-04

Geoffrey Crossley

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Britiske Formel 1-førere', 'Kategori:Dødsfall 7. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn']

Geoffrey Crossley (født 11. mai 1921, død 7. januar 2002) var en britisk racerfører fra Baslow, Derbyshire i England. Han kjørte Formel 1 i en privat Alta under to løp i 1950. Han fikk en niendeplass som beste resultat, men han fikk ingen poeng.

Geoffrey Crossley (født 11. mai 1921, død 7. januar 2002) var en britisk racerfører fra Baslow, Derbyshire i England. Han kjørte Formel 1 i en privat Alta under to løp i 1950. Han fikk en niendeplass som beste resultat, men han fikk ingen poeng. == Resultater == === Fullstendige Formel 1-resultater === (Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde) == Se også == Liste over Formel 1-førere

|Sesonger =

https://no.wikipedia.org/wiki/Argentinas_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Argentinas kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Argentinske landslag', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Argentina', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Argentinas kvinnelandslag i fotball representerer Argentina i internasjonal fotball. Landslaget er regjerende søramerikanske mestre i fotball. Argentina har lenge vært i skyggen av Brasil. Både i 1995, 1998 og 2003 endte Argentina på andreplass etter å ha tapt for Brasil, men ha vunnet alle de andre kampene. Imidlertid lyktes Argentina å slå Brasil i 2006 og bli søramerikanske mestre. Argentina har deltatt i to VM. Det første var VM i 2003. Argentina tapte samtlige kamper klart, og endte sist. VM i 2007 var både et tilbakeskritt og et fremskritt for Argentina. PÅ den ene siden tapte de 0-11 for Tyskland, og satte dermed rekord for største tap i VM. På den andre siden spilte de nesten uavgjort mot Japan, men Japan scoret i første overtidsminutt. I tillegg til å stå i skyggen av mennene (en skjebne samtlige kvinnelandslag med unntak av USA og kanskje Tyskland deler), står også kvinnefotballaget svakere enn andre kvinnelandslag som landhockeylaget og volleyballaget.

Argentinas kvinnelandslag i fotball representerer Argentina i internasjonal fotball. Landslaget er regjerende søramerikanske mestre i fotball. Argentina har lenge vært i skyggen av Brasil. Både i 1995, 1998 og 2003 endte Argentina på andreplass etter å ha tapt for Brasil, men ha vunnet alle de andre kampene. Imidlertid lyktes Argentina å slå Brasil i 2006 og bli søramerikanske mestre. Argentina har deltatt i to VM. Det første var VM i 2003. Argentina tapte samtlige kamper klart, og endte sist. VM i 2007 var både et tilbakeskritt og et fremskritt for Argentina. PÅ den ene siden tapte de 0-11 for Tyskland, og satte dermed rekord for største tap i VM. På den andre siden spilte de nesten uavgjort mot Japan, men Japan scoret i første overtidsminutt. I tillegg til å stå i skyggen av mennene (en skjebne samtlige kvinnelandslag med unntak av USA og kanskje Tyskland deler), står også kvinnefotballaget svakere enn andre kvinnelandslag som landhockeylaget og volleyballaget.

Argentinas kvinnelandslag i fotball representerer Argentina i internasjonal fotball. Landslaget er regjerende søramerikanske mestre i fotball.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Inge_R%C3%B8kke

2023-02-04

Kjell Inge Røkke

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kjell Inge Røkke', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Nordmenn knyttet til petroleumsvirksomheten', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Akergruppen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Kjell Inge Røkke (født 25. oktober 1958 i Molde) er en norsk forretningsmann, industrieier og industrileder. Røkke er Aker ASAs hovedeier og har vært drivkraften i Aker siden 1990-tallet. Røkke startet sin karriere da han kjøpte en 21 meters (69 ft) tråler i USA i 1982, og han bygget gradvis opp et ledende, verdensomspennende fiskeriselskap. I 1996 kjøpte det Røkke-kontrollerte selskapet RGI nok Aker-aksjer til å bli Akers største eier og fusjonerte senere RGI med Aker. Røkke er styreleder i The Resource Group TRG og TRG Holding, samt styremedlem i Aker Solutions, Aker BP, Ocean Yield, Aker BioMarine, Aker Property Group, Aker Energy, Aker Horizons, Aker Offshore Wind, Aize Holding, Aker Clean Hydrogen, Cognite, Seetee Topco, REV Ocean og Rec Silicon. Røkke eier 68,2 % av aksjene i Aker ASA, gjennom sitt eierselskap på 97,5 % i The Resource Group Trg, den resterende andelen i TRG eies av hans barn. Ifølge Kapital var Røkke Norges femte rikeste med en formue på 36 milliarder kroner i 2018.

Kjell Inge Røkke (født 25. oktober 1958 i Molde) er en norsk forretningsmann, industrieier og industrileder. Røkke er Aker ASAs hovedeier og har vært drivkraften i Aker siden 1990-tallet. Røkke startet sin karriere da han kjøpte en 21 meters (69 ft) tråler i USA i 1982, og han bygget gradvis opp et ledende, verdensomspennende fiskeriselskap. I 1996 kjøpte det Røkke-kontrollerte selskapet RGI nok Aker-aksjer til å bli Akers største eier og fusjonerte senere RGI med Aker. Røkke er styreleder i The Resource Group TRG og TRG Holding, samt styremedlem i Aker Solutions, Aker BP, Ocean Yield, Aker BioMarine, Aker Property Group, Aker Energy, Aker Horizons, Aker Offshore Wind, Aize Holding, Aker Clean Hydrogen, Cognite, Seetee Topco, REV Ocean og Rec Silicon. Røkke eier 68,2 % av aksjene i Aker ASA, gjennom sitt eierselskap på 97,5 % i The Resource Group Trg, den resterende andelen i TRG eies av hans barn. Ifølge Kapital var Røkke Norges femte rikeste med en formue på 36 milliarder kroner i 2018. == Familie == Ola Pedersen Røkke (1811–1895) på gården Røkke nedre på Skatval var Kjell Inge Røkkes tippoldefar. Faren Normann Røkke (f. 1926- d. 2016) flyttet til Molde og stiftet familie der. Kjell Inge Røkke var 1980-1992 gift med Kari Monsen Røkke, og 2004-2020 gift med Anne Grete Eidsvig.Kjell Inge Røkke er far til næringslivslederen Kristian Monsen Røkke.I 2022 flyttet Røkke til Sveits. == Forretningsliv == Røkke startet arbeidslivet ombord på en tråler som drev fiske i hjemlige farvann. I 1979 begynte Kjell Inge Røkke på tråleren «Arctic Trawler», den deltok i torskefiskeriene på USAs vestkyst. Etter å ha arbeidet som fisker og spart opp en halv million kroner, kjøpte han sin første fiskebåt i USA. Det gikk ikke så bra med Røkkes første fiskebåt og heller ikke med de to neste. Med hjelp av forretningsmannen Robert Breskovich i Seattle kom Røkke på rett kjøl igjen, og sammen investerte de i tråleren «Golden Alaska». Etter hvert ble det flere båter, og Røkke etablerte fiskeriselskapet American Seafoods Company i Seattle som fisket sei utenfor Alaska. Over en 6–7 årsperiode frem til begynnelsen av 1990-årene tjente Røkke seg rik på fisket utenfor Alaska og da han returnerte til Norge hadde han med seg en formue på 2 milliarder kroner.I 1994 samlet Røkke sine bedrifter i det norsk-amerikanske konsernet Resource Group International, Inc. (RGI) lokalisert i Seattle. I 1996 kjøpte RGI aksjer i Aker og ble største aksjonær og fusjonerte senere Aker og RGI til Aker RGI ASA. Aker RGI kjøpte i 2000 gjennom sitt datterselskap Aker Maritime store aksjeposter i Kværner. Han var 2000–2004 eneaksjonær i Aker RGI ASA, men etter økonomiske problemer gjennomførte han en større reorganisering av sine interesser i 2004. Aker ble re-etablert som nytt morselskap med virksomheter fra det tidligere Aker RGI og Kværner som datterselskap. Det «nye» Aker ASA ble børsnotert i september 2004. Kjell Inge Røkke eier gjennom sine privateide TRG-selskaper til sammen 68,2% av aksjene i Aker ASA. Han har dessuten store eierinteresser i Molde Fotballklubb og har frem til 2010 støttet klubben med rundt 500 millioner kroner.Røkke måtte i 2006-2007 forklare seg om Aker Kværners bidrag til fangeleiren Guantanamo.Ifølge Kapital var Røkke Norges femte rikeste med en formue på 36 milliarder kroner i 2018. === Tønne-saken === Avisen Dagbladet dokumenterte i 2002 at Kjell Inge Røkke betalte tidligere helseminister Tore Tønne et «suksesshonorar» på 1,5 million kroner for rådgivningsvirksomhet som Tønne i en seks ukers periode utførte for Røkke under oppkjøpet av Kværner, mens Tønne hadde etterlønn etter ministerposten. Honoraret ble forsøkt kamuflert ved at Advokatfirmaet BA-HR laget en uriktig faktura. Direktør Kari Breirem i BA-HR nektet å underskrive utbetalingen på 1,5 million kroner til Tønne. Økokrim tok ut tiltale mot Tønne og det var en omfattende mediedekning. Tønne tok sitt eget liv kort tid etter, 21. desember 2002.Tiltalen mot Tønne ble henlagt etter selvmordet. Breirem ble suspendert fra BA-HR for å ha tatt med seg taushetsbelagte dokumenter fra kontoret, og ble avskjediget da hun krevde erstatning fra BA-HR og i den etterfølgende saken ble det inngått forlik der Breirem fikk sluttpakke. Advokat Øyvind Eriksen (senere konsernsjef i Aker ASA) i advokatfirmaet BA-HR ble senere ilagt et forelegg på 50 000 kroner på grunn av overtredelse av regnskapsloven. Økokrim begrunnet forelegget med at en faktura ikke inneholdt tilstrekklige opplysninger om arbeidet som var utført av Tore Tønne og hans selskap Tønne Consult i forbindelse med Aker RGIs overtakelse av Kværner ASA. Forelegget ble vedtatt. Blant andre Kari Breirem hevdet at Røkke hadde hatt regien i saken. === Aksjesalg til staten === I juni 2007 kjøpte staten, representert ved næringsminister Dag Terje Andersen 30 prosent av Aker Holding for 4,8 milliarder kroner. Aker Holding eier 40 prosent av daværende Aker Kværner. Handelen ble kritisert for dårlig timing, mangelfulle prosedyrer og uklare motiver fra statens side. I 2020 anslo Nettavisen at staten hadde tapt 4,4 milliarder kroner på kjøpet. === Aker Solutions-saken === I april 2009 kjøpte Aker Solutions seg helt eller delvis opp i fem selskaper som var kontrollert av Røkke gjennom Aker ASA. Salget skjedde til et datterselskap av Aker Solutions ASA, Aker Solutions AS. Aksjonæravtalen mellom partene i Aker Holding AS sikrer ikke uttrykkelig aksjonærene kontrollen med datterselskaper til Aker Solutions ASA, og saken kom derfor aldri til reell behandling i styret i Aker Holding AS.Kritikken mot transaksjonen har vært at prisen Aker Solutions betaler er for høy i forhold til de underliggende verdiene i selskapene de kjøper. I forkant av transaksjonene hentet Aker ASA og Aker Solutions inn tre ulike juridiske vurderinger som blant annet drøftet hvorvidt saken måtte behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA. Disse vurderingene, og senere uttalelser fra uavhengige jurister, har konkludert med at så ikke var tilfelle. Det ble innhentet tre separate juridiske vurderinger i forkant og Røkke valgte å la transaksjonen gå via et datterselskap trolig fordi saken kom til å bli kontroversiell. === Årets toppsjef 2005 === I 2005 ble Kjell Inge Røkke kåret til årets toppsjef i Dagens Næringsliv (DN). Av totalt 8 000 stemmer gikk nesten en tredjedel av stemmene fra DNs lesere til Røkke. === Tildelt oljebransjens hederspris 2019 === Kjell Inge Røkke og Øyvind Eriksen ble tildelt Rystad Energys årlige hederspris for deres bidrag til norsk oljeindustri. Prisen ble gitt under Rystad Energys årlige arrangement Gullkronen i 2019. De mottok prisen for deres langvarige bidrag til oppbygningen av norsk oljeindustri. == Filantropi == I mai 2017 kunngjorde Røkke at han bygger et forskningsskip i samarbeid med WWF. Skipet ventes klart til bruk i 2020 og skal foreta målinger i atmosfæren og i havet, ned til 6000 meters dyp og 20 meter under havbunnen på slike dyp. Skipet skal etter planen også samle opp plastsøppel fra havet som brennes om bord uten giftig utslipp. Røkke uttalte i et intervju til Aftenposten i 2017 at han vil gi tilbake til samfunnet brorparten av det han har tjent. Skipet omtales med betegnelsen «REV» – kort for Research Expedition Vessel.I 2015 opprettet Kjell Inge Røkke og hans daværende kone Anne Grete Eidsvik stipendet Aker Scholarship for å støtte master- og doktorgradsstudenter ved ledende universiteter internasjonalt. Stipendet skal gi norske talenter muligheten til å få impulser, nettverk og kunnskap i verdensklasse. Familiens selskap TRG finansierer stipendiene gjennom gaver til stiftelsen, og Aker står for administrasjon av Aker Scholarship. Høsten 2016 fikk det første kullet med 21 studenter i snitt 800 000 kroner hver gjennom ordningen for å dekke utenlandsstudier.I 2017 mottok fotballklubben Frisk Asker støtte til å finansiere deres nye kunstgressbane og klubbhus. Røkkes familie har tidligere vært med på å finansiere 20 ballbinger i hjemkommunen Asker, både for idrettslag og borettslag. Fotballbingene, til en verdi av 10 millioner kroner, var Røkke-familiens julegave til Askers befolkning. Da Røkke flyttet til Asker i 2010, bidro han økonomisk til finansieringen av en gang- og sykkelvei i området, ifølge Dagens Næringsliv.I mai 2017 ble Røkke og hans daværende kone medlemmer i Bill Gates og Warren Buffetts klubb «The Giving Pledge». Alle i klubben forplikter seg til å gi bort halvparten av sine formuer.I september 2018 ble Stiftelsen VI etablert. Idéen til initiativet oppsto i samtaler mellom Kjell Inge Røkke og Akers konsernsjef Øyvind Eriksen. Stiftelsen skal fremme paraidretten i Norge og jobbe for funksjonshemmedes rettigheter og muligheter. Gjennom sitt private investeringsselskap, TRG Holding, har Kjell Inge Røkke stillet 25 millioner kroner i grunnkapital. == Korrupsjonsdommen == 1. juli 2005 ble Kjell Inge Røkke kjent skyldig i å ha bestukket den svenske skipsinspektøren Claes Erik Pallin for å få mulighet til å føre stor lystbåt (fritidsbåtskippersertifikat (D5L)). Avisen Dagens Næringsliv var sentral i avsløringen av saken. Røkke meddelte 21. april 2007 via sin advokat Ellen Holager Andenæs at han trakk anken av dommen. Han ble dømt for korrupsjon, falske opplysninger og for føring av sertifikatpliktig fartøy uten påkrevet sertifikat. Dommen ble 120 dager fengsel, av de 30 dager ubetinget, som han sonet i Hof fengsel høsten 2007. == Torpedo-saken == Fra 2017 til begynnelsen av 2018 mottok Røkke trusler fra den kjente torpedoen Jan Erik «Jannik» Iversen. Iversen skal ha forsøkt å tvinge Røkke til å betale et tosifret antall millioner kroner ved å true med å offentliggjøre private opplysninger om ham. Torpedoen ble pågrepet samme dag som Røkke anmeldte ham for trusler og grov utpressing. Rettssaken mot torpedoen startet i oktober 2019. Jan Erik Iversen ble dømt til fengsel i ett år og åtte måneder. Oslo tingrett mener Iversens forklaring er oppkonstruert og uten troverdighet. I dommen fra Oslo tingrett stod det «Retten finner det videre ikke tvilsomt at tiltalte ved truslene forsøkte å tvinge fornærmede til å utbetale til seg opp mot 20 millioner kroner, og at han dermed handlet forsettlig og med den hensikt å oppnå en uberettiget vinning». == Referanser == == Litteratur == Gunnar Stavrum: Fiskeren – En uautorisert biografi om Kjell Inge Røkke. Gyldendal Oslo 2008. ISBN 978-82-0538695-2 Torgeir Anda: Røkke. Universitetsforlaget 1997. ISBN 978-82-0022839-4 == Eksterne lenker == Wikiquote: Kjell Inge Røkke – sitater VG Nett: Angriper Røkke og topp-politikere i Tore Tønne-bok Stavanger Aftenblad: Tilbakeblikk på Tønne-saken, 5 år etter. Desember 2007 «Kriger-kongen Røkke», artikkel fra e24.no, publisert 18. april 2009

Røkke, eller Rykkja, er en grend i bygda Skatval i Stjørdal, Trøndelag. Røkke ligger ved Trondheimsfjorden, lengst vest i bygda, og har gitt navnet til Røkke-slekten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Caf%C3%A9_(magasin)

2023-02-04

Café (magasin)

['Kategori:1990 i Sverige', 'Kategori:Aller Media', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1990', 'Kategori:Ukeblader']

Café er Sveriges største moteblad for menn med cirka 180 000 lesere hver måned, hvor 78,5 prosent er menn og 21,5 prosent er kvinner. Den inneholder artikler om blant annet mote, nöje og sport. Cafés målgruppe er menn mellom 18 og 40 år, som bor i by. Cafés TS-kontrollerede opplag (hele år 2005) er 42 600 solgte eksemplar per måned. Café ble startet i mai 1990 og ble utgitt av det nå nedlagte svenske forlaget Rosenudde förlag. Café var den første i Sverige av en nye type av livsstilsmagasin for unge menn, som har vokst frem gjennom 1990-tallet. I desember 1991 ble bladet kjøpt av Hachette Sverige AB, en del av verdens største magasinsforlag Hachette Filipacchi Médias, med hovedkontor i Paris og utgivelser i 34 land over hele verden. Blant de mer en 200 avisene og magasinene finnes ledende varemerker som Café, Elle, Paris Match, Premiere, Red, Quo med flere. 2007 kjøpte Allers förlag Hachettes svenske del og tok dermed over utgivelsen av magasinene Café, Elle, Elle Interiör, Elle Mat & vin og Elle Lyx i Sverige. Café profilerer seg først og fremst som et motemagasin og sammenligner seg med tilsvarende amerikanske og engelske som Esquire og GQ.

Café er Sveriges største moteblad for menn med cirka 180 000 lesere hver måned, hvor 78,5 prosent er menn og 21,5 prosent er kvinner. Den inneholder artikler om blant annet mote, nöje og sport. Cafés målgruppe er menn mellom 18 og 40 år, som bor i by. Cafés TS-kontrollerede opplag (hele år 2005) er 42 600 solgte eksemplar per måned. Café ble startet i mai 1990 og ble utgitt av det nå nedlagte svenske forlaget Rosenudde förlag. Café var den første i Sverige av en nye type av livsstilsmagasin for unge menn, som har vokst frem gjennom 1990-tallet. I desember 1991 ble bladet kjøpt av Hachette Sverige AB, en del av verdens største magasinsforlag Hachette Filipacchi Médias, med hovedkontor i Paris og utgivelser i 34 land over hele verden. Blant de mer en 200 avisene og magasinene finnes ledende varemerker som Café, Elle, Paris Match, Premiere, Red, Quo med flere. 2007 kjøpte Allers förlag Hachettes svenske del og tok dermed over utgivelsen av magasinene Café, Elle, Elle Interiör, Elle Mat & vin og Elle Lyx i Sverige. Café profilerer seg først og fremst som et motemagasin og sammenligner seg med tilsvarende amerikanske og engelske som Esquire og GQ. == Referanser == == Eksterne lenker == Cafe.se

Café er Sveriges største moteblad for menn med cirka 180 000 lesere hver måned, hvor 78,5 prosent er menn og 21,5 prosent er kvinner.(källa: Orvesto, första kvartalet 2004).

https://no.wikipedia.org/wiki/Viasat_Explore

2023-02-04

Viasat Explore

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2003', 'Kategori:Viasat']

Viasat Explore (til 2014 Viasat Explorer) er en TV-kanal som viser program om ville dyr, ekstremsport, eventyr fra det virkelige liv med mer. Kanalen er eid av Viasat. I første omgang ble den lansert i Finland, Norge, Danmark og Sverige. Siden 1. november 2003 ble den også lansert i Russland, Kasakhstan, Baltikum, Moldova, Hviterussland, Ungarn, Polen, Romania og Bulgaria.

Viasat Explore (til 2014 Viasat Explorer) er en TV-kanal som viser program om ville dyr, ekstremsport, eventyr fra det virkelige liv med mer. Kanalen er eid av Viasat. I første omgang ble den lansert i Finland, Norge, Danmark og Sverige. Siden 1. november 2003 ble den også lansert i Russland, Kasakhstan, Baltikum, Moldova, Hviterussland, Ungarn, Polen, Romania og Bulgaria. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Viasat Explore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

| hovedkvarter = London, Storbritannia

https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Moores_USA

2023-02-04

Michael Moores USA

['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumentarserier fra USA', 'Kategori:Humorprogrammer på TV fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Bravo', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA']

Michael Moores USA (orig: The Awful Truth) er en amerikansk humor- og dokumentarserie med Michael Moore som gikk på Bravo fra 1999 til 2000. Serien ble regissert av Michael Moore og Tom Gianas. Den ble sendt på NRK fra 2003 til 2004, og på Metropol TV allerede fra høsten 1999.Den kan sees som en oppfølger til dokumentarserien TV Nation.

Michael Moores USA (orig: The Awful Truth) er en amerikansk humor- og dokumentarserie med Michael Moore som gikk på Bravo fra 1999 til 2000. Serien ble regissert av Michael Moore og Tom Gianas. Den ble sendt på NRK fra 2003 til 2004, og på Metropol TV allerede fra høsten 1999.Den kan sees som en oppfølger til dokumentarserien TV Nation. == Handling == Serien tok opp aktuelle politiske saker i USA satt inn i en humoristisk ramme. Med humor som våpen dro Michael Moore på sitt usedvanlige korstog mot korrupsjon og dobbeltmoral blant makthavere og politikere i det amerikanske samfunnet. I første episode av serien ble seerne demonstrert en helt ny måte å velge president på. «Moore har ikke lenger har tro på de tradisjonelle metodene, og mener hele utvelgelsesprosessen av presidentkandidater er korrupt. Derfor lanserte han et helt nytt system. Han reiser rundt med en tilhenger full med skrikende ungdom, og så ber han de ulike presidentkandidatene "stagedive" ut i folkemengden. Den som tar utfordringen og hiver seg uti, får Michael Moores respekt og støtte». == Om serien == I 2000 vant den en Bronze Rose ved Rose d'Or Light Entertainment Festival i Sveits. == I rollene == Michael Moore ... Som seg selv Jay Martel ... Som seg selv (korrespondent) Karen Duffy ... Som seg selv (korrespondent) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Michael Moores USA på Internet Movie Database Klipp (YouTube)

Michael Moores USA (orig: The Awful Truth) er en amerikansk humor- og dokumentarserie med Michael Moore som gikk på Bravo fra 1999 til 2000. Serien ble regissert av Michael Moore og Tom Gianas.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bovec

2023-02-04

Bovec

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Alpene', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slovenia']

Bovec (tysk: Flitsc, italiensk: Plezzo) er en alpelandsby og kommune, nordvest i Slovenia. Danijel Krivec er navnet på kommunens borgermester. Byen er mest kjent for innspilningen til Legenden om Narnia - Prins Caspian.

Bovec (tysk: Flitsc, italiensk: Plezzo) er en alpelandsby og kommune, nordvest i Slovenia. Danijel Krivec er navnet på kommunens borgermester. Byen er mest kjent for innspilningen til Legenden om Narnia - Prins Caspian.

thumb|right|300px|Bovec

https://no.wikipedia.org/wiki/Californication_(album)

2023-02-04

Californication (album)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Rick Rubin', 'Kategori:Red Hot Chili Peppers-album']

Californication er det syvende albumet av den amerikanske rockegruppa Red Hot Chili Peppers. Det ble produsert av Rick Rubin og utgitt 8. juni 1999 på Warner Bros. Records. På albumet bidrar John Frusciante, som også tidligere vært gitarist på bandets album Mother's Milk og Blood Sugar Sex Magik og erstattet Dave Navarro som gitarist. Albumet representerte et betydelig stilskifte i forhold til det som ble produsert med Dave Navarro. Californication dreier innom tema som forskjellige seksuelle emner, lyst, død, selvmordstanker og narkotika. Californication ga flere nye hits for bandet, inkludert «Around the World», «Otherside», «Californication» og den Grammy-belønnede sangen «Scar Tissue». Californication nådde tredjeplass på den amerikanske albumlista Billboard 200. Det er med over femten millioner solgte eksemplarer verden over bandets mest suksessfulle hittil; en forbedring i forhold til det foregående albumet, One Hot Minute.

Californication er det syvende albumet av den amerikanske rockegruppa Red Hot Chili Peppers. Det ble produsert av Rick Rubin og utgitt 8. juni 1999 på Warner Bros. Records. På albumet bidrar John Frusciante, som også tidligere vært gitarist på bandets album Mother's Milk og Blood Sugar Sex Magik og erstattet Dave Navarro som gitarist. Albumet representerte et betydelig stilskifte i forhold til det som ble produsert med Dave Navarro. Californication dreier innom tema som forskjellige seksuelle emner, lyst, død, selvmordstanker og narkotika. Californication ga flere nye hits for bandet, inkludert «Around the World», «Otherside», «Californication» og den Grammy-belønnede sangen «Scar Tissue». Californication nådde tredjeplass på den amerikanske albumlista Billboard 200. Det er med over femten millioner solgte eksemplarer verden over bandets mest suksessfulle hittil; en forbedring i forhold til det foregående albumet, One Hot Minute. == Sporliste == «Around the World» – 3:58 «Parallel Universe» – 4:30 «Scar Tissue» – 3:37 «Otherside» – 4:15 «Get on Top» – 3:18 «Californication» – 5:21 «Easily» – 3:51 «Porcelain» – 2:43 «Emit Remmus» – 4:00 «I Like Dirt» – 2:37 «This Velvet Glove» – 3:45 «Savior» – 4:52 «Purple Stain» – 4:13 «Right on Time» – 1:52 «Road Trippin'» – 3:25 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Californication på Discogs (en) Californication på MusicBrainz (en) Californication på Last.fm (en) Californication på AllMusic Californication på Google Music

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Viasat_History

2023-02-04

Viasat History

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2004', 'Kategori:Viasat']

Viasat History er en skandinavisk TV-kanal som er eid av Viasat. Kanalen viser dokumentarer om historie, kultur og samfunn ca. 18 timer hver dag.

Viasat History er en skandinavisk TV-kanal som er eid av Viasat. Kanalen viser dokumentarer om historie, kultur og samfunn ca. 18 timer hver dag. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Viasat History – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Viasat History

Norge

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Dark_Side_of_the_Moon

2023-02-04

The Dark Side of the Moon

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1973', 'Kategori:Pink Floyd-album', 'Kategori:Progressiv rock-album']

Se også Dark Side of the Moon (Dream Theater)The Dark Side of the Moon er det åttende studioalbumet fra Pink Floyd, utgitt i mars 1973. Albumet er et konseptalbum og regnes som bandets høydepunkt, ved siden av bandets album The Wall fra 1979. Albumet var bandets endelige gjennombrudd og gjorde bandet kjent hos et bredt publikum. The Dark Side of the Moon ble kåret til tidenes beste progressive rock-album av musikkmagasinet Rolling Stone i 2015. og ligger høyt oppe på flere andre tilsvarende lister Det er et av verdens meste solgte rockealbum og blir regnet som et hovedverk innenfor rock.Med dette albumet ble komposisjon og melodier sentralt hos bandet. Arrangementene ble fyldigere og musikken mer konsis og strukturert. Teksten ble mer avanserte enn tidligere med tema som frykt, død, grådighet og galskap. De hippie-aktige låtene fra bandets første år ble erstattet av pessimisme og kyniske observasjoner. Albumet gjorde bandet og medlemmene til superstjerner. Albumet var bandets meste rockepregede til da.Pink Floyd var på dette albumet nyskapende med blant annet utstrakt bruk av elektronisk musikk. De benyttet tidlige utgaver av synthesizere blandet med tradisjonelle rock-instrumenter og lydeffekter, som blant annet på låtene «On the Run», «Time», «Money» og «Us and Them». Albumets tekster har et gjennomgående tema, og låtene går sømløst over til neste låt. Det innovative, i kombinasjon med albumets tekster og de musikalske nyansene, gjør albumet til et av de mest særpregede i rockehistorien. I 2003 ble de originale mastertapene gjennomgått av Alan Parsons, James Guthrie og Doug Sax som remastret og remixet albumet. Albumet vakte i samtiden oppsikt med et balansert og klart lydbilde der hvert element kom tydelig frem. Inntrykket var sofistikert og distinkt, og albumet omtales som helstøpt og stilsikkert. Låtene og lydeffektene bruker tid på å bygge opp stemninger og inntrykk. Særlig Gilmours lyriske og klare gitarspill vakte oppsikt, og skilte seg fra mange av samtidens rockegitarister. Den enkelte låt er lettfattelig.Med dette albumet begynte Waters å dominere bandet og han omtales som auteur. Bandet ble fra Waters perspektiv et middel til å formidle sine ideer snarere enn et felles foretagende. Pink Floyd og annen progrock blir til dels ansett som rockekunst.

Se også Dark Side of the Moon (Dream Theater)The Dark Side of the Moon er det åttende studioalbumet fra Pink Floyd, utgitt i mars 1973. Albumet er et konseptalbum og regnes som bandets høydepunkt, ved siden av bandets album The Wall fra 1979. Albumet var bandets endelige gjennombrudd og gjorde bandet kjent hos et bredt publikum. The Dark Side of the Moon ble kåret til tidenes beste progressive rock-album av musikkmagasinet Rolling Stone i 2015. og ligger høyt oppe på flere andre tilsvarende lister Det er et av verdens meste solgte rockealbum og blir regnet som et hovedverk innenfor rock.Med dette albumet ble komposisjon og melodier sentralt hos bandet. Arrangementene ble fyldigere og musikken mer konsis og strukturert. Teksten ble mer avanserte enn tidligere med tema som frykt, død, grådighet og galskap. De hippie-aktige låtene fra bandets første år ble erstattet av pessimisme og kyniske observasjoner. Albumet gjorde bandet og medlemmene til superstjerner. Albumet var bandets meste rockepregede til da.Pink Floyd var på dette albumet nyskapende med blant annet utstrakt bruk av elektronisk musikk. De benyttet tidlige utgaver av synthesizere blandet med tradisjonelle rock-instrumenter og lydeffekter, som blant annet på låtene «On the Run», «Time», «Money» og «Us and Them». Albumets tekster har et gjennomgående tema, og låtene går sømløst over til neste låt. Det innovative, i kombinasjon med albumets tekster og de musikalske nyansene, gjør albumet til et av de mest særpregede i rockehistorien. I 2003 ble de originale mastertapene gjennomgått av Alan Parsons, James Guthrie og Doug Sax som remastret og remixet albumet. Albumet vakte i samtiden oppsikt med et balansert og klart lydbilde der hvert element kom tydelig frem. Inntrykket var sofistikert og distinkt, og albumet omtales som helstøpt og stilsikkert. Låtene og lydeffektene bruker tid på å bygge opp stemninger og inntrykk. Særlig Gilmours lyriske og klare gitarspill vakte oppsikt, og skilte seg fra mange av samtidens rockegitarister. Den enkelte låt er lettfattelig.Med dette albumet begynte Waters å dominere bandet og han omtales som auteur. Bandet ble fra Waters perspektiv et middel til å formidle sine ideer snarere enn et felles foretagende. Pink Floyd og annen progrock blir til dels ansett som rockekunst. == Bakgrunn == === Forberedelser === Hovedstrukturen av konseptet var klart i november 1971, og tidlige versjoner av sangene hadde blitt fremført jevnlig på konserter i over et år før utgivelsen. Konsertpremieren var på Rainbow Theatre i London 17. februar 1972. Til konserten ble det rigget utstyret, til sammen 9 tonn, som aldri tidligere hadde blitt brukt på en rockescene. Det ble spilt inn en bootleg som ble kopiert i over 100.000 eksemplarer. Flere av låtene ble fremført 20. januar 1972 under en konsert i Brighton, men fremføringen ble avbrutt under «Money» på grunn av tekniske problemer Den første komplette fremføringen fant sted dagen etter, 21. januar 1972 i Portsmouth. 17. februar 1972 ble konseptet, som da ble kalt Dark Side of the Moon: A Piece for Assorted Lunatics, fremført under en konsert for musikkjournalister på Rainbow Theatre i London. Bandet ønsket å utvikle konseptet under konserter før det ble spilt inn i studio, og låtene ble videre utviklet gjennom flere konsertframføringer våren 1972. I mellomtiden ga bandet ut albumet Obscured by Clouds (juni 1972) og filmen Pink Floyd Live at Pompeii (september 1972). Opptakene fra Pompeii innholder noen av låtene som senere ble brukt på albumet.Tittelen på konseptet ble i april 1972 endret til Eclipse: A Piece for Assorted Lunatics, etter at bandet Medicine Head ga ut sitt album Dark Side of the Moon tidligere på våren 1972. Da dette albumet ikke ble noen salgssuksess, valgte Pink Floyd i september 1972 å gå tilbake til den opprinnelige tittelen. Ifølge Gilmour er tittelen en allusjon til galskap, det underbevisste og det ukjente. Da albumet ble utgitt i mars 1973 var tittelen forkortet til The Dark Side of the Moon. Helt fra den første konserten var strukturen på konseptet den samme som på det utgitte albumet. Kun enkelte justeringer ble foretatt etterhvert: «Speak to Me» ble fremført uten lydeffekter og fungerte som en instrumental intro til «Breathe». «On the Run» hadde arbeidstittelen «The Travel Sequence» og var en instrumental med gitar, bass, orgel og trommer. «Time» ble spilt i lavt blues-tempo, med David Gilmour og Richard Wright som sang første halvdel av versene sammen. Tekstlinjen «Lying supine in the sunshine» ble sunget istedenfor linjen «Tired of lying in the sunshine». Gilmour og Wright sang av og til «feil» tekstlinje også på konserter etter utgivelsen av albumet. «The Great Gig in the Sky», først med arbeidstittelen «Religion», senere endret til «The Mortality Sequence», ble mellom januar og august fremført med orgel og resitering fra Bibelen. Fra september ble den fremført slik den er kjent fra albumet, men uten vokal. «Money» hadde en lengre bass-intro fra Waters. Soloen ble spilt på elektrisk piano i stedet for saksofon. «Us and Them» ble fremført med orgelsolo i stedet for saksofonsolo. «Eclipse» var først bare et instrumentalt vedheng til «Brain Damage» med mange forskjellige instrumentlyder som avsluttet stykket. Versjonen med tekst ble første gang fremført 5. februar 1972. Opptakene av snakkingen var ikke med på konsertene i 1972 og kom med først etter albumutgivelsen i 1973. === Konsept === Bandet møttes hjemme hos trommeslager Nick Mason i desember 1971 for å diskutere ideer til bandets neste album. Medlemmene ble enige om følge Waters ide om et konseptalbum hvor alle sangene skulle bindes sammen med et gjennomgående tema, både med tekstene og melodiene. Waters skulle selv skrive alle tekstene. Temaet for albumets tekster er menneskers bekymringer og problemer i livet, og Roger Waters skrev tekster som reflekterte rundt filosofiske spørsmål omkring emner som tid, penger, krig, død og psykiske lidelser, sistnevnte delvis inspirert av det tidligere bandmedlemmet Syd Barrett.Hver låt går på albumet sømløst over til neste, og det er ikke mellomrom mellom sangene – unntatt mellom «The Great Gig in the Sky» og «Money». Dette på grunn av praktiske hensyn: The Dark Side of the Moon ble opprinnelig utgitt som LP, og mellomrommet oppsto når LP-en måtte vendes. På grunn av sømløsheten i musikken vil det være vanskelig å avgjøre når de ulike låtene slutter og neste låt begynner. Tidsstemplene kan derfor variere på forskjellige versjoner og formater av albumet. På enkelte CD-versjoner ligger «Speak to Me» og «Breathe» på samme spor, men de blir listet og kreditert som to komposisjoner. Us and Them ble opprinnelig laget til filmen Zabriskie Point (1969). == Innspilling == Platen ble spilt inn i Abbey Road Studios på datidens mest avanserte utstyr med blant annet 16-spors opptaker. Alan Parsons, som tidligere hadde samarbeidet med George Martin og The Beatles, var lydtekniker. Innspillingene i studio foregikk hovedsakelig mellom mai og juni 1972 da «Us and Them», «Money», «Time» og «The Great Gig in the Sky» ble spilt inn, og i januar 1973 da «Brain Damage», «Eclipse», «Any Colour You Like» og «On the Run» ble innspilt straks bandet kom tilbake til studio etter en turné i USA. I oktober 1972 spilte Dick Parry inn saksofon på «Us and Them» og «Money», og i januar ble det innspilt overdubbing med blant andre Clare Torrys vokal på «The Great Gig in the Sky». Lydmiksing og mastering ble fullført i februar 1973. === Intervjuopptak === Det var Roger Waters' ide å la et antall tilfeldige personer svare på spørsmål om liv og død. Waters satte opp en båndopptaker med mikrofon samt et notestativ i Abbey Road Studios' studio 3. På notestativet lå kort som inneholdt spørsmål som «Hva er din favorittfarge?», «Hva er din favorittmat?», «Når var du voldelig sist?» og «Var volden berettiget?» samt diverse spørsmål om livet, døden og mentale tilstander. De mest interessante svarene ville bli benyttet på albumet. Roadien Chris Adamson fikk æren av å åpne albumet med sine ord «I've been mad for fucking years – absolutely years...».En annen roadie, Roger «The Hat» Manifold, hadde de ikke fått noen respons fra, så han ble innspilt i et eget intervju foretatt av Waters. Manifold står for ordene «... give 'em a quick, short, sharp shock ...» og «live for today, gone tomorrow, that's me ...». Bandets turnémanager Peter Watts (faren til Naomi Watts) bidrar med latteren som kan høres på «Brain Damage» og «Speak to Me». Hans daværende kone, Patricia «Puddie» Watts (nå Patricia Gleason), var ansvarlig for setningen om «the geezer was cruisin' for a bruisin'» som ble brukt mellom «Money» og «Us and Them», samt «I never said I was frightened of dying» halvveis i «The Great Gig in the Sky». Et av de mest kjente opptakene, «I am not frightened of dying. Any time will do: I don't mind. Why should I be frightened of dying? There's no reason for it – you've got to go sometime» og ordene som avslutter albumet, «there is no dark side in the moon, really. As a matter of fact it's all dark», kom fra Abbey Road Studios' irske dørvakt, Gerry O'Driscoll.Paul McCartney og Linda McCartney spilte også inn sine svar, men Waters mente at de forsøkte for hardt på å være morsomme og ville derfor ikke benytte deres bidrag på albumet. Et bandmedlem i McCartneys band Wings, Henry McCullough, fikk derimot være med med ordene «I don't know, I was really drunk at the time». === Plateomslag === Plateomslaget ble designet av Storm Thorgerson fra Hipgnosis, etter et ønske fra Richard Wright om at det skulle være et enkelt men kraftfullt design. Thorgerson presenterte et titalls forslag, men samtlige bandmedlemmer ble straks tiltrukket av et omslag av et triangulært optisk prisme på sort bakgrunn, med hvitt lys fra venstre som brytes i et fargespektrum mot høyre. Thorgerson ville at de skulle vurdere alle forslagene, men fikk straks beskjed om at det var prisme-omslaget de ville ha. Plateomslaget ble stemt fram til tidenes beste av musikknettstedet MusicRadar.coms lesere i 2011, og det kom på 6.- plass i Billboards liste over tidenes 50 beste plateomslag i 2015. I musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 100 beste plateomslag i 1991 kom The Dark Side of the Moon på 35.- plass. Omslaget har ikke navn, bare et bilde, og er et av de mest gjenkjennelige omslagene. == Lansering og mottakelse == Albumet ble sluppet 24. mars 1973. EMI arrangerte pressekonferanse der plateselskapets representant dukket opp, men ikke bandet selv fordi de ville ha en kvadrofonisk versjon av albumet klart først. Albumet gikk til topps på platelistene både i Storbritannia og USA. Albumet vakte stor oppsikt med kombinasjon av salgbar musikk, avanserte tekster og overraskende lydeffekter. Albumet lå sju år på amerikanske hitlister. Albumet lå 180 uker på britiske platelister og 741 uker på Billboard Hot 200. Singelen Money nådde 14. plass på Billboards singleliste der den lå i 15 uker, og den medvirket til å gjøre albumet og bandet kjent. Albumet finnes i fem vinylversjoner: opprinnelig stereo, kvadrofonisk, to varianter med bilde trykt på platen og en laget til 30-års jubileet, samt CD.I Norge lå albumet 36 uker på bestselgerlisten og nådde nådde 2. plass for album. === Turne === Dark Side-turneen ble innledet 4. mars 1973 i Madison, Wisconsin og omfattet musikk, teatralske elementer og det siste i audiovisuell teknologi. Waters hadde på denne tiden blitt opptatt av lysshowet ikke skulle være tilfeldig, men nøye synkronisert med musikken som i seg selv var veldig forseggjort. For å være sikre på at det omfattende lys- og lydopplegget skulle fungere sendte bandet mannskap til konsertarenaen to uker på forhånd for å sjekke alle detaljer: Blant annet trengte scenen to separate elektriske opplegg for å unngå at lysshowet forstyrret lyden. På denne tiden hadde bandet med seg 11 tonn utstyr. Miksepulten var plassert blant publikum for å sikre en balansert lyd for tilhørerne. Alan Parsons, lydtekniker for albumet, var med som lydtekniker på noen av konsertene. Lydanlegget var «kvadrofonisk» med fire kanaler til høyttalere plassert rundt hele konsertlokalet. Fra slutten av 1973 begynte bandet å vise film på et stort lerret bak scenen, noe som senere ble et kjennetegn ved Pink Floyds konserter. Pink Floyd var med sine konserter på denne tiden pionerer i stadionrock eller arenarock. Lydeffekter som lyden av helikopter, hjerteslag eller lyden av skritt, ble under konserter spilt fra et opptak med relativt enkel teknologi. Under konsertene gjorde det enkelte bandmedlem lite av seg og midtpunktet i konserten var det audio-visuelle showet. == Salgstall og ettermæle == Albumet blir ofte nevnt som et høydepunkt innen rock og spesielt progressiv rock og har en rekke ganger blitt kåret til tidenes rock-album. The Dark Side of the Moon er et av de mest solgte musikkalbum i verden gjennom tidene, og fra albumet ble utgitt i 1973 er det ifølge et estimat blitt solgt over 45 millioner eksemplarer. Ifølge ChartMasters.coms salgsanalyser er det blitt solgt 43,3 millioner enheter av albumet, noe som gjør det til det nest mest solgte studioalbumet i verden, bare slått av Michael Jacksons Thriller.The Dark Side of the Moon får stadig nye lyttere. For eksempel i 2003 ble 250 000 eksemplarer solgt, og platebransjen regnet med å selge omtrent 8 000 eksemplarer i uken gjennom 2004. Det er anslått at 1 av 14 amerikanere under 50 år eier eller har eid minst ett eksemplar av The Dark Side of the Moon. I USA har albumet vært på Billboard 200-listen i til sammen 937 uker per september 2018, noe som er rekord for Billboards albumliste. I Norge har platen solgt opp mot 300 000 eksemplarer tilsammen på de forskjellige formatene ifølge EMI. Albumet er på 43.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album. Sammen med blant annet Mike Oldfields Tubular Bells inspirerte Dark Side of the Moon yngre sjangre som techno. ==== Myten om The Dark Side of the Moon og filmen Wizard of Oz ==== Journalisten Charles Savage, som på den tiden skrev for Fort Wayne Journal Gazette, var antakelig den første som rapporterte om fenomenet i 1995. Han skriver at en deltaker på en Pink Floyd-diskusjonsgruppe på Usenet i april 1995 hadde påstått at dersom albumet synkroniseres med filmen The Wizard of Oz, vil det oppstå en viss sammenheng mellom innholdet i musikken og handlingen i filmen. Som eksempler er nevnt at starten av «Money» skjer samtidig som Dorothy i filmen går på den gule brosteinsveien og at «Any Color You Like» starter samtidig med at filmen går over fra svart/hvitt til farger, samt at hjerteslagene i avslutningen av albumet kommer samtidig med at Dorothy hører etter Tinn-mannens hjerteslag. Medlemmer av Pink Floyd og albumets lydtekniker, Alan Parsons, har kommentert at det ikke var tilsiktet, og at enhver eventuell sammenheng mellom Dark Side of the Moon og The Wizard of Oz er helt tilfeldig. Parsons uttalte at det ikke var praktisk mulig i 1972 fordi det ikke var VHS-spillere med mulighet til å vise filmen i lydstudio. David Gilmour kommenterte effekten slik: «Some guy with too much time on his hands had this idea with combining Wizard Of Oz with Dark Side of the Moon». Denne myten oppsto trolig etter at internett ble vanlig.Synkroniseringen av filmen og albumet skal ifølge myten oppnås dersom man starter musikken i det MGM-løven brøler for tredje gang i filmen. ==== Bandet selv om albumet ==== Nick Mason uttalte at alle var enige om at det var bandets beste album så langt. It's very well-balanced and well-constructed, dynamically and musically, and I think the humanity of its approach is appealing. It's satisfying. I think also that it was the first album of that kind. People often quote S F Sorrow by The Pretty Things as being from a similar mould — they were both done in the same studio at about the same time — but I think it was probably the first completely cohesive album that was made. A concept album, mate! I always thought it would be hugely successful. I had the same feelings about The Wall. [...] But of course, Dark Side of the Moon finished the Pink Floyd off once and for all. To be that successful is the aim of every group. And once you've cracked it, it's all over. In hindsight, I think the Pink Floyd was finished as long ago as that. == Sporliste == «Speak to Me» (Mason) – 1:30 Instrumental «Breathe» (Gilmour/Waters/Wright) – 2:43 Hovedvokal: David Gilmour «On the Run» (Gilmour/Waters) – 3:30 Instrumental «Time» (Waters/Gilmour/Wright/Mason) – 6:53 Hovedvokal: David Gilmour (vers) og Rick Wright (refreng) «The Great Gig in the Sky» (Wright/Torry) – 4:15 (Siste sang på A-siden på LP-en) Hovedvokal: Clare Torry «Money» (Waters) – 6:30 Hovedvokal: David Gilmour «Us and Them» (Wright/Waters) – 7:51 Hovedvokal: David Gilmour og Rick Wright «Any Colour You Like» (Gilmour/Mason/Wright) – 3:24 Instrumental «Brain Damage» (Waters) – 3:50 Hovedvokal: Roger Waters «Eclipse» (Waters) – 2:03 Hovedvokal: Roger Waters == Personell == Roger Waters – Vokal, bassgitar, VCS 3 synthesizer, lydeffekter David Gilmour – Vokal og gitar, Synthi AKS synthesizer Richard Wright – Vokal, Hammondorgel, Farfisaorgel, piano, elektrisk piano; Wurlitzer og Rhodes, VCS 3 og Synthi AKS synthesizere Nick Mason – Trommer, lydeffekter === Øvrige medvirkende === Lesley Duncan – Bakgrunnsvokal Doris Troy – Bakgrunnsvokal Barry St. John – Bakgrunnsvokal Liza Strike – Bakgrunnsvokal Clare Torry – Vokal på «The Great Gig in the Sky» Dick Parry – Saksofon på «Money» og «Us and Them»Alan Parsons – Lydtekniker Peter James – Lydteknikerassistent Chris Thomas – Miksebord Storm Thorgerson (Hipgnosis) – Coverdesign Jill Furmanosky – Fotograf == Se også == Liste over verdens mestselgende album == Referanser == == Litteratur == Dimery, Robert m.fl. (2006). 1001 album du må høre før du dør. Oslo: Orion Forlag AS. s. 302–303. ISBN 82-458-0759-1. Harris, John (2006). The Dark Side of the Moon - The Making of the Pink Floyd Masterpiece. London: Fourth Estate. Holm, Kurt E (1995). Gjennom lydmuren: Pink Floyd 30 år. Leknes: S-forlaget. ISBN 8278100004. == Eksterne lenker == (en) The Dark Side of the Moon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) The Dark Side of the Moon på Discogs (en) The Dark Side of the Moon på MusicBrainz (en) The Dark Side of the Moon på Spotify (en) The Dark Side of the Moon på Last.fm (en) The Dark Side of the Moon på Genius — sangtekster (en) The Dark Side of the Moon på AllMusic

The Dark Sides er en EP og et samlealbum fra det danske heavy metal-bandet King Diamond.

https://no.wikipedia.org/wiki/Andrus_Kivir%C3%A4hk

2023-02-04

Andrus Kivirähk

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske dramatikere', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Andrus Kivirähk (født 1970) er en estisk forfatter som i tillegg til å skrive romaner, også har skrevet skuespill og manuskripter for film. Han har utdanning som journalist fra Universitetet i Tartu 1988 – 1993 og er journalist i en estisk avis. Siden 1996 er han medlem av den estiske forfatterforeningen. Han er gift med journalisten Ilona Martson og paret har to barn. Kivirähk har gitt ut tre romaner, tre bind med fortellinger, seks bind med humoresker, fire barnebøker og 20 skuespill samlet i tre bind. En roman er oversatt til norsk: Rehepapp ehk november 2000, oversatt av Turid Farbregd: Trollskap i november 2004

Andrus Kivirähk (født 1970) er en estisk forfatter som i tillegg til å skrive romaner, også har skrevet skuespill og manuskripter for film. Han har utdanning som journalist fra Universitetet i Tartu 1988 – 1993 og er journalist i en estisk avis. Siden 1996 er han medlem av den estiske forfatterforeningen. Han er gift med journalisten Ilona Martson og paret har to barn. Kivirähk har gitt ut tre romaner, tre bind med fortellinger, seks bind med humoresker, fire barnebøker og 20 skuespill samlet i tre bind. En roman er oversatt til norsk: Rehepapp ehk november 2000, oversatt av Turid Farbregd: Trollskap i november 2004 == Priser == 1995: Oskar Luts-prisen 1995: Den estiske kulturfonds årspris 2000: Den estiske kulturfonds årspris 2001: Virumaas litteraturpris 2004: Anton Hansen Tammsaares litteraturpris == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Andrus Kivirähk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Andrus Kivirähk på Internet Movie Database (sv) Andrus Kivirähk i Svensk Filmdatabas (fr) Andrus Kivirähk på Allociné (en) Andrus Kivirähk på AllMovie (en) Andrus Kivirähk hos The Movie Database (no) Publikasjoner av Andrus Kivirähk i BIBSYS (no) Om Trollskap i november (no) Om animasjonsfiguren Lotte

Andrus Kivirähk (født 1970) er en estisk forfatter som i tillegg til å skrive romaner, også har skrevet skuespill og manuskripter for film.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_byer_i_Egypt

2023-02-04

Liste over byer i Egypt

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Egypt', 'Kategori:Egypt-relaterte lister', 'Kategori:Lister over byer']

Liste over byer i Egypt er en liste over de viktigste og største byene i Egypt:

Liste over byer i Egypt er en liste over de viktigste og største byene i Egypt: == Liste == * er en del av Kairos storbyområde. == Videre lesing == Chaichian, Mohammad A. (2009). Town and Country in the Middle East: Iran and Egypt in the Transition to Globalization. New York: Lexington Books. ISBN 9780739126776. == Eksterne lenker == Kart

thumb|300px|right|Hovedbyer i Egypt

https://no.wikipedia.org/wiki/TV3

2023-02-04

TV3

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1987', 'Kategori:TV3', 'Kategori:Viasat']

TV3 Norge er den største kommersielle TV-kanalen til Viaplay Group i Norge. Men kanalen har også 2 søsterkanaler; TV3+ Norge og TV6 TV3 sender separate kanaler i Norge, Sverige, Danmark, Litauen, Latvia og Estland, samt som Viasat3 i Ungarn, hver med lokale underholdningsprogrammer på de respektive språkene for landene. Alle kanalene blir sendt fra London i Storbritannia, noe som medfører at Viasat opererer under det britiske reklameregler og kontrollorganet Ofcom.

TV3 Norge er den største kommersielle TV-kanalen til Viaplay Group i Norge. Men kanalen har også 2 søsterkanaler; TV3+ Norge og TV6 TV3 sender separate kanaler i Norge, Sverige, Danmark, Litauen, Latvia og Estland, samt som Viasat3 i Ungarn, hver med lokale underholdningsprogrammer på de respektive språkene for landene. Alle kanalene blir sendt fra London i Storbritannia, noe som medfører at Viasat opererer under det britiske reklameregler og kontrollorganet Ofcom. == Innhold == TV3 er en underholdningskanal og programtilbudet består av innkjøpte serier, filmer og norske egenproduserte programmer i ulike kategorier. Blant TV3s mest kjente norskproduserte programmer er Robinsonekspedisjonen (1999-2013), Paradise Hotel, Luksusfellen, Hellstrøm rydder opp - hjemme, Hellstrøm rydder opp, MasterChef og Boligjakten. Av innkjøpte amerikanske serier er TV3 mest kjent for Ellen DeGeneres, Dr. Phil, 24: Live Another Day, Sex og singelliv, Tyrant, The Blacklist, The Mentalist, Bones, Two and a Half Men og NCIS. «Søndagsfilmen» har også vært en fast programpost på TV3 i mange år. I 2018 fikk NENT rettighetene til å vise International Handball Federation (IHF) sine VM frem til 2025 og European Hanball Federation (EHF) sine EM frem til 2026.TV3 og Viaplay viser alle Norge sine kamper i mesterskapene. == Oppslutning == TV3 hadde en dekningsgrad på 91,5 % i 2012 og en markedsandel på 4,2 % (i første kvartal av 2012). == Starten == Kanalen var i de første årene en fellesskandinavisk TV-kanal og hadde sin første sending nyttårsaften 1987. Det første skandinaviske programmet var Scene 3 (blant andre ledet av Rita Westvik), mens den første innkjøpte serien var Santa Barbara. Disse programmene ble sendt fra januar 1988. Senere på året satte de opp kjente utenlandske serier som blant andre Magnum, P.I., M*A*S*H, Flipper, The Tracey Ullman Show, Knots Landing, Remington Steele, reportasjeprogrammet 48 timer og barneprogram som blant annet Smurfene.Kanalen feiret sin ettårsdag på nyttårsaften 1988 med det egenproduserte TV-showet TV3s nyttårsbobler, ble ledet av Rita Westvik og hvor artister som Dizzie Tunes, Lill-Babs, Jahn Teigen og Magnus Härenstam opptrådte. Et annet egenprodusert program som gikk de første årene var Lykkehjulet. I 1990 ble kanalen splittet opp i TV3 Norge, TV3 Danmark og TV3 Sverige. === Egen nyhetssending === Kanalen hadde en kort periode en egen nyhetssending som gikk daglig fra 1993 til 1996. Sendingene het 3 minutter og var en meget kort nyhetsoppdatering (med værmelding) som tilsammen hadde en varighet på tre minutter. == Politisk innblanding == Kanalens sendinger ble forsøkt stoppet av Brundtlandregjeringen senhøsten 1987. Kulturminister Hallvard Bakke og samferdselsminister Kjell Borgen nektet å gi kanalen konsesjon til å sende via kabel i Norge på grunn av at den var reklamefinansiert. Janco Kabel-TV, nåværende Telia mente imidlertid at Bakke ikke hadde lovhjemmel til å nekte folk å ta ned TV3 og valgte derfor å sende kanalens aller første sending på nyttårsaften. Bakkes forbud førte til at Norsk Kabel-TV Forbund anket saken til Kongen i statsråd.Usikkerheten rundt hvorvidt det var lovlig å sendte kanalens sendinger førte til at norske kabel-TV-selskaper stanset overføringene etter noen dager med sending. Men Bakke fikk opinionen mot seg og i tillegg startet en rekke kjente kulturpersonligheter å sette i gang en boikottaksjon overfor NRK. «Albania-modellen mot uttrykksfrihet på et vestlig pluralistisk TV medium», var uttrykk som Rolv Wesenlund brukte i forbindelse med Bakkes holdning. Samtidig hadde mange reagert på at mens TV3 ble nektet å sende, så hadde reklamefinansierte britiske kanaler som Sky Channel (sendinger i Norge fra 1982 til 1989) og Super Channel hatt konsesjon til å sende i Norge i flere år. Disse hendelsene, samt press innad i regjeringen og partiet, førte til at Bakke den 12. januar snudde i saken. VG skrev at Bakke hadde blitt utsatt for press både fra kollegaer i regjeringen, APs landsstyre og tillitsmenn i partiet. == Nyere historie == 8. september 2007 ble søsterkanalen Viasat 4 lansert. 1. september 2011 ble TV3 HD lansert (kun tilgjengelig for Viasat-abonnenter, nå Allente). Fra 2016 også i HD på Canal digital, nå Allente. 1. januar 2012 begynte TV3 å tekste alle nye norske programmer for hørselshemmede, via TV3s tekst-tv side 333.21. november 2013 ble søsterkanalen TV6 lansert. Denne kanalen har kvinner i aldersgruppen 35-50 som målgruppe. == Land == Norge Danmark Sverige Estland Latvia Litauen Ungarn (Viasat 3) == Se også == Lister over norske TV-programmer == Referanser == == Eksterne lenker == Om TV3 på tv3.no TV3 – Danmark TV3 – Estland TV3 – Latvia TV3 – Litauen TV3 – Norge TV3 – Sverige Viasat3 – Ungarn TV3+ – Danmark

Danmark

https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Keyes

2023-02-04

Alan Keyes

['Kategori:Aktivister fra USA', 'Kategori:Alumni fra Cornell University', 'Kategori:Alumni fra Harvard University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Long Island', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Alan Lee Keyes (født 7. august 1950) er en konservativ amerikansk aktivist, skribent og tidligere diplomat. Han er kjent for sine mange kandidaturer som president (1996, 2000 og 2008) senator (1988 og 1992 i Maryland, og 2004 i Illinois). Keyes tjente tidligere i USAs utenrikstjeneste (U.S. Foreign Service), og ble oppnevnt som ambassadør til FNs økonomiske og sosiale råd av President Ronald Reagan på 1980-tallet. Han var assisterende minister i utenriksdepartementets avdeling for internasjonale organisasjoner (International Organization Affairs, ansvarlig for kontakten med bl.a. FN) fra 1985 til 1987. Keyes var med i Det republikanske partiet fra 1968 til mars 2008, og da med i Konstitusjonspartiet frem til april samme år. Har siden vært med i American Independent Party.

Alan Lee Keyes (født 7. august 1950) er en konservativ amerikansk aktivist, skribent og tidligere diplomat. Han er kjent for sine mange kandidaturer som president (1996, 2000 og 2008) senator (1988 og 1992 i Maryland, og 2004 i Illinois). Keyes tjente tidligere i USAs utenrikstjeneste (U.S. Foreign Service), og ble oppnevnt som ambassadør til FNs økonomiske og sosiale råd av President Ronald Reagan på 1980-tallet. Han var assisterende minister i utenriksdepartementets avdeling for internasjonale organisasjoner (International Organization Affairs, ansvarlig for kontakten med bl.a. FN) fra 1985 til 1987. Keyes var med i Det republikanske partiet fra 1968 til mars 2008, og da med i Konstitusjonspartiet frem til april samme år. Har siden vært med i American Independent Party. == Biografi == Masters of the Dream: The Strength and Betrayal of Black America av Alan Keyes (1994). ISBN 0-688-09599-2. Our Character, Our Future av Alan Keyes (1996). ISBN 0-310-20816-5. Leadership Defined: In-Depth Interviews with America's Top Leadership Experts av Richard Tyler, Alexander Haig, Warren Bennis og Alan Keyes (2004). ISBN 1-932863-10-9.Foruten disse bøkene har han også gitt uttalelser til andre bokverk skrevet av andre. == Referanser == == Eksterne lenker == Valgkampside for 2008 Profil hos On the Issues

Alan Lee Keyes (født 7. august 1950) er en konservativ amerikansk aktivist, skribent og tidligere diplomat.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gro%C3%9Fe_Laber

2023-02-04

Große Laber

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Sideelver til Donau']

Große Laber (også kalt Große Laaber) er en elv i Bayern i Tyskland og en sideelv til Donau med en lengde på rundt 85 kilometer. Elven har sitt utspring i landkreis Kelheim i et åslendt landskap ved Volkenschwand. Fra kilden om lag 500 meter over havet renner Große Laber hovedsakelig nordøstover forbi byene Pfeffenhausen, Rottenburg, Langquaid og Sünching. De siste tre kilometerne renner elven parallelt med Donau før de renner sammen nær Straubing.

Große Laber (også kalt Große Laaber) er en elv i Bayern i Tyskland og en sideelv til Donau med en lengde på rundt 85 kilometer. Elven har sitt utspring i landkreis Kelheim i et åslendt landskap ved Volkenschwand. Fra kilden om lag 500 meter over havet renner Große Laber hovedsakelig nordøstover forbi byene Pfeffenhausen, Rottenburg, Langquaid og Sünching. De siste tre kilometerne renner elven parallelt med Donau før de renner sammen nær Straubing.

| sideelver =

https://no.wikipedia.org/wiki/Traguspiercing

2023-02-04

Traguspiercing

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ørepiercing']

Traguspiercing er en ørepiercing som går gjennom tragus i øret. Den er mest populær i Nord-Amerika og Europa. En beslektet piercing er antitraguspiercingen

Traguspiercing er en ørepiercing som går gjennom tragus i øret. Den er mest populær i Nord-Amerika og Europa. En beslektet piercing er antitraguspiercingen == Behandling == === Utføring === Hullet lages med en tynn hul nål, man har en kork inne i øret, slik at nålen ikke går inn i ørekanalen. Kan også bruke en tang for å holde tragusen på plass mens man lager hullet. === Risiko === Denne piercingen fører ikke til noen skade på lyden inn i øret. Det er alltid risiko for infeksjoner og irritasjonsbevegelser ved piercing. Man ligger som oftest på øret om natten, selv om man prøver å unngå det. Dette kan føre til press som gir bevegelsesirritasjon, og kan forlenge grotiden. === Etterbehandling === Det er vanlig å blø i opptil en time etter at denne piercingen er tatt, men dette varierer fra person til person. Som oftest vil det komme litt blod av piercingen i en dag eller to. Det er anbefalt å vaske piercingen med saltvannsoppløsning. Ikke Pyrisept eller Klorhexidin, da dette kan være for kraftig for nysatte piercinger. Viktig å ikke leke med smykket i grotiden! == Smykke == Denne piercingen er svært fleksibel i valg av piercingsmykke. Alt fra ballukkingsring og rett barbell til labret kan brukes, og som oftest blir den gjort med nåler som er 1,2 eller 1,6mm tykk. Den kan også gjøres med litt tykkere nåler, alt etter hva anatomien til vedkommende tillater. == Eksterne lenker == Traguspiercing hos Encyclopedia BMEzine

Traguspiercing er en ørepiercing som går gjennom tragus i øret. Den er mest populær i Nord-Amerika og Europa.

https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCnz

2023-02-04

Günz

['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Sideelver til Donau']

Günz er en elv i Bayern sør i Tyskland og en av sideelvene til Donau fra høyre. Den om lag 55 kilometer lange elven har sitt utspring ved Lauben der den vestlige og den østlige Günz renner sammen. Disse elvene er henholdsvis 30 og 35 kilometer lange og har sine utspring ved Obergünzburg i kommunen Untrasried (westliche Günz) og sørøst for Günzach (östliche Günz). Ved Günzburg munner Günz ut i Donau. Günz har et nedbørfelt på 710 km² og har gitt navn til Günzistiden.

Günz er en elv i Bayern sør i Tyskland og en av sideelvene til Donau fra høyre. Den om lag 55 kilometer lange elven har sitt utspring ved Lauben der den vestlige og den østlige Günz renner sammen. Disse elvene er henholdsvis 30 og 35 kilometer lange og har sine utspring ved Obergünzburg i kommunen Untrasried (westliche Günz) og sørøst for Günzach (östliche Günz). Ved Günzburg munner Günz ut i Donau. Günz har et nedbørfelt på 710 km² og har gitt navn til Günzistiden. == Byer langs Günz == Lauben (Unterallgäu) Günz Egg a.d.Günz Babenhausen Kettershausen Breitenthal (Schwaben) Deisenhausen Wattenweiler Ellzee Ichenhausen Kötz Günzburg

| sideelver =

https://no.wikipedia.org/wiki/Hamme_(elv)

2023-02-04

Hamme (elv)

['Kategori:53°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bremen', 'Kategori:Elver i Niedersachsen', 'Kategori:Wesers vassdragsområde']

Hamme er en elv i Niedersachsen i Tyskland nordøst for Bremen med en lengde på rundt 48 kilometer. Elven har sitt utspring nord for Osterholz-Scharmbeck og renner gjennom lyngheiene nordøst for Bremen, hvor den møter elva Wümme i Ritterhude. Elven videre herfra kalles Lesum, som munner ut i Weser ved Bremen-Vegesack.

Hamme er en elv i Niedersachsen i Tyskland nordøst for Bremen med en lengde på rundt 48 kilometer. Elven har sitt utspring nord for Osterholz-Scharmbeck og renner gjennom lyngheiene nordøst for Bremen, hvor den møter elva Wümme i Ritterhude. Elven videre herfra kalles Lesum, som munner ut i Weser ved Bremen-Vegesack. == Referanser ==

| munning = Samløp med Wümme i Ritterhude

https://no.wikipedia.org/wiki/Decade_of_Horror

2023-02-04

Decade of Horror

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Samlealbum fra 2001']

Decade of Horror er en samleboks fra det danske heavy metal-bandet King Diamond. Samleboksen ble gitt ut 25. mai 2001 på Massacre Records. Boksen inneholder fire tidligere utgitte studioalbum fra King Diamond fra perioden 1995 til 2000 på bilde LP-er (picture disc)

Decade of Horror er en samleboks fra det danske heavy metal-bandet King Diamond. Samleboksen ble gitt ut 25. mai 2001 på Massacre Records. Boksen inneholder fire tidligere utgitte studioalbum fra King Diamond fra perioden 1995 til 2000 på bilde LP-er (picture disc) == Albumliste == The Spider's Lullabye (1995) The Graveyard (1996) Voodoo (1998) House of God (2000)

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Lesum

2023-02-04

Lesum

['Kategori:53°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bremen', 'Kategori:Elver i Niedersachsen', 'Kategori:Wesers vassdragsområde']

Lesum er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra høyre med en lengde på rundt 10 kilometer. Elven blir dannet som følge av sammenslåingen av elvene Wümme og Hamme nær Ritterhude, nordvest for Bremen. Lesum flyter derfra videre vestover og inn i Weser ved Bremen-Vegesack.

Lesum er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra høyre med en lengde på rundt 10 kilometer. Elven blir dannet som følge av sammenslåingen av elvene Wümme og Hamme nær Ritterhude, nordvest for Bremen. Lesum flyter derfra videre vestover og inn i Weser ved Bremen-Vegesack. == Referanser ==

| munning = Samløp med Weser ved Bremen-Vegesack

https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen

2023-02-04

FA-cupen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']

FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London. Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.

FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London. Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder. == Tidligere vinnere av FA-cupen == Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale): Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor. I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble. I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet. Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset. === Resultater fra samtlige finaler === Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

FA-cupen 1872/73 var den andre sesongen av FA-cupen. 16 lag deltok, men to av lagene spilte aldri en eneste kamp.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bruneis_distrikter

2023-02-04

Bruneis distrikter

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bruneis distrikter']

Brunei er delt inn i fire distrikter (daerah): Distriktene er inndelt i 38 provinser (mukim).

Brunei er delt inn i fire distrikter (daerah): Distriktene er inndelt i 38 provinser (mukim).

Brunei er delt inn i fire distrikter (daerah):

https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Inge_R%C3%B8kke

2023-02-04

Kjell Inge Røkke

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kjell Inge Røkke', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Nordmenn knyttet til petroleumsvirksomheten', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Akergruppen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Kjell Inge Røkke (født 25. oktober 1958 i Molde) er en norsk forretningsmann, industrieier og industrileder. Røkke er Aker ASAs hovedeier og har vært drivkraften i Aker siden 1990-tallet. Røkke startet sin karriere da han kjøpte en 21 meters (69 ft) tråler i USA i 1982, og han bygget gradvis opp et ledende, verdensomspennende fiskeriselskap. I 1996 kjøpte det Røkke-kontrollerte selskapet RGI nok Aker-aksjer til å bli Akers største eier og fusjonerte senere RGI med Aker. Røkke er styreleder i The Resource Group TRG og TRG Holding, samt styremedlem i Aker Solutions, Aker BP, Ocean Yield, Aker BioMarine, Aker Property Group, Aker Energy, Aker Horizons, Aker Offshore Wind, Aize Holding, Aker Clean Hydrogen, Cognite, Seetee Topco, REV Ocean og Rec Silicon. Røkke eier 68,2 % av aksjene i Aker ASA, gjennom sitt eierselskap på 97,5 % i The Resource Group Trg, den resterende andelen i TRG eies av hans barn. Ifølge Kapital var Røkke Norges femte rikeste med en formue på 36 milliarder kroner i 2018.

Kjell Inge Røkke (født 25. oktober 1958 i Molde) er en norsk forretningsmann, industrieier og industrileder. Røkke er Aker ASAs hovedeier og har vært drivkraften i Aker siden 1990-tallet. Røkke startet sin karriere da han kjøpte en 21 meters (69 ft) tråler i USA i 1982, og han bygget gradvis opp et ledende, verdensomspennende fiskeriselskap. I 1996 kjøpte det Røkke-kontrollerte selskapet RGI nok Aker-aksjer til å bli Akers største eier og fusjonerte senere RGI med Aker. Røkke er styreleder i The Resource Group TRG og TRG Holding, samt styremedlem i Aker Solutions, Aker BP, Ocean Yield, Aker BioMarine, Aker Property Group, Aker Energy, Aker Horizons, Aker Offshore Wind, Aize Holding, Aker Clean Hydrogen, Cognite, Seetee Topco, REV Ocean og Rec Silicon. Røkke eier 68,2 % av aksjene i Aker ASA, gjennom sitt eierselskap på 97,5 % i The Resource Group Trg, den resterende andelen i TRG eies av hans barn. Ifølge Kapital var Røkke Norges femte rikeste med en formue på 36 milliarder kroner i 2018. == Familie == Ola Pedersen Røkke (1811–1895) på gården Røkke nedre på Skatval var Kjell Inge Røkkes tippoldefar. Faren Normann Røkke (f. 1926- d. 2016) flyttet til Molde og stiftet familie der. Kjell Inge Røkke var 1980-1992 gift med Kari Monsen Røkke, og 2004-2020 gift med Anne Grete Eidsvig.Kjell Inge Røkke er far til næringslivslederen Kristian Monsen Røkke.I 2022 flyttet Røkke til Sveits. == Forretningsliv == Røkke startet arbeidslivet ombord på en tråler som drev fiske i hjemlige farvann. I 1979 begynte Kjell Inge Røkke på tråleren «Arctic Trawler», den deltok i torskefiskeriene på USAs vestkyst. Etter å ha arbeidet som fisker og spart opp en halv million kroner, kjøpte han sin første fiskebåt i USA. Det gikk ikke så bra med Røkkes første fiskebåt og heller ikke med de to neste. Med hjelp av forretningsmannen Robert Breskovich i Seattle kom Røkke på rett kjøl igjen, og sammen investerte de i tråleren «Golden Alaska». Etter hvert ble det flere båter, og Røkke etablerte fiskeriselskapet American Seafoods Company i Seattle som fisket sei utenfor Alaska. Over en 6–7 årsperiode frem til begynnelsen av 1990-årene tjente Røkke seg rik på fisket utenfor Alaska og da han returnerte til Norge hadde han med seg en formue på 2 milliarder kroner.I 1994 samlet Røkke sine bedrifter i det norsk-amerikanske konsernet Resource Group International, Inc. (RGI) lokalisert i Seattle. I 1996 kjøpte RGI aksjer i Aker og ble største aksjonær og fusjonerte senere Aker og RGI til Aker RGI ASA. Aker RGI kjøpte i 2000 gjennom sitt datterselskap Aker Maritime store aksjeposter i Kværner. Han var 2000–2004 eneaksjonær i Aker RGI ASA, men etter økonomiske problemer gjennomførte han en større reorganisering av sine interesser i 2004. Aker ble re-etablert som nytt morselskap med virksomheter fra det tidligere Aker RGI og Kværner som datterselskap. Det «nye» Aker ASA ble børsnotert i september 2004. Kjell Inge Røkke eier gjennom sine privateide TRG-selskaper til sammen 68,2% av aksjene i Aker ASA. Han har dessuten store eierinteresser i Molde Fotballklubb og har frem til 2010 støttet klubben med rundt 500 millioner kroner.Røkke måtte i 2006-2007 forklare seg om Aker Kværners bidrag til fangeleiren Guantanamo.Ifølge Kapital var Røkke Norges femte rikeste med en formue på 36 milliarder kroner i 2018. === Tønne-saken === Avisen Dagbladet dokumenterte i 2002 at Kjell Inge Røkke betalte tidligere helseminister Tore Tønne et «suksesshonorar» på 1,5 million kroner for rådgivningsvirksomhet som Tønne i en seks ukers periode utførte for Røkke under oppkjøpet av Kværner, mens Tønne hadde etterlønn etter ministerposten. Honoraret ble forsøkt kamuflert ved at Advokatfirmaet BA-HR laget en uriktig faktura. Direktør Kari Breirem i BA-HR nektet å underskrive utbetalingen på 1,5 million kroner til Tønne. Økokrim tok ut tiltale mot Tønne og det var en omfattende mediedekning. Tønne tok sitt eget liv kort tid etter, 21. desember 2002.Tiltalen mot Tønne ble henlagt etter selvmordet. Breirem ble suspendert fra BA-HR for å ha tatt med seg taushetsbelagte dokumenter fra kontoret, og ble avskjediget da hun krevde erstatning fra BA-HR og i den etterfølgende saken ble det inngått forlik der Breirem fikk sluttpakke. Advokat Øyvind Eriksen (senere konsernsjef i Aker ASA) i advokatfirmaet BA-HR ble senere ilagt et forelegg på 50 000 kroner på grunn av overtredelse av regnskapsloven. Økokrim begrunnet forelegget med at en faktura ikke inneholdt tilstrekklige opplysninger om arbeidet som var utført av Tore Tønne og hans selskap Tønne Consult i forbindelse med Aker RGIs overtakelse av Kværner ASA. Forelegget ble vedtatt. Blant andre Kari Breirem hevdet at Røkke hadde hatt regien i saken. === Aksjesalg til staten === I juni 2007 kjøpte staten, representert ved næringsminister Dag Terje Andersen 30 prosent av Aker Holding for 4,8 milliarder kroner. Aker Holding eier 40 prosent av daværende Aker Kværner. Handelen ble kritisert for dårlig timing, mangelfulle prosedyrer og uklare motiver fra statens side. I 2020 anslo Nettavisen at staten hadde tapt 4,4 milliarder kroner på kjøpet. === Aker Solutions-saken === I april 2009 kjøpte Aker Solutions seg helt eller delvis opp i fem selskaper som var kontrollert av Røkke gjennom Aker ASA. Salget skjedde til et datterselskap av Aker Solutions ASA, Aker Solutions AS. Aksjonæravtalen mellom partene i Aker Holding AS sikrer ikke uttrykkelig aksjonærene kontrollen med datterselskaper til Aker Solutions ASA, og saken kom derfor aldri til reell behandling i styret i Aker Holding AS.Kritikken mot transaksjonen har vært at prisen Aker Solutions betaler er for høy i forhold til de underliggende verdiene i selskapene de kjøper. I forkant av transaksjonene hentet Aker ASA og Aker Solutions inn tre ulike juridiske vurderinger som blant annet drøftet hvorvidt saken måtte behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA. Disse vurderingene, og senere uttalelser fra uavhengige jurister, har konkludert med at så ikke var tilfelle. Det ble innhentet tre separate juridiske vurderinger i forkant og Røkke valgte å la transaksjonen gå via et datterselskap trolig fordi saken kom til å bli kontroversiell. === Årets toppsjef 2005 === I 2005 ble Kjell Inge Røkke kåret til årets toppsjef i Dagens Næringsliv (DN). Av totalt 8 000 stemmer gikk nesten en tredjedel av stemmene fra DNs lesere til Røkke. === Tildelt oljebransjens hederspris 2019 === Kjell Inge Røkke og Øyvind Eriksen ble tildelt Rystad Energys årlige hederspris for deres bidrag til norsk oljeindustri. Prisen ble gitt under Rystad Energys årlige arrangement Gullkronen i 2019. De mottok prisen for deres langvarige bidrag til oppbygningen av norsk oljeindustri. == Filantropi == I mai 2017 kunngjorde Røkke at han bygger et forskningsskip i samarbeid med WWF. Skipet ventes klart til bruk i 2020 og skal foreta målinger i atmosfæren og i havet, ned til 6000 meters dyp og 20 meter under havbunnen på slike dyp. Skipet skal etter planen også samle opp plastsøppel fra havet som brennes om bord uten giftig utslipp. Røkke uttalte i et intervju til Aftenposten i 2017 at han vil gi tilbake til samfunnet brorparten av det han har tjent. Skipet omtales med betegnelsen «REV» – kort for Research Expedition Vessel.I 2015 opprettet Kjell Inge Røkke og hans daværende kone Anne Grete Eidsvik stipendet Aker Scholarship for å støtte master- og doktorgradsstudenter ved ledende universiteter internasjonalt. Stipendet skal gi norske talenter muligheten til å få impulser, nettverk og kunnskap i verdensklasse. Familiens selskap TRG finansierer stipendiene gjennom gaver til stiftelsen, og Aker står for administrasjon av Aker Scholarship. Høsten 2016 fikk det første kullet med 21 studenter i snitt 800 000 kroner hver gjennom ordningen for å dekke utenlandsstudier.I 2017 mottok fotballklubben Frisk Asker støtte til å finansiere deres nye kunstgressbane og klubbhus. Røkkes familie har tidligere vært med på å finansiere 20 ballbinger i hjemkommunen Asker, både for idrettslag og borettslag. Fotballbingene, til en verdi av 10 millioner kroner, var Røkke-familiens julegave til Askers befolkning. Da Røkke flyttet til Asker i 2010, bidro han økonomisk til finansieringen av en gang- og sykkelvei i området, ifølge Dagens Næringsliv.I mai 2017 ble Røkke og hans daværende kone medlemmer i Bill Gates og Warren Buffetts klubb «The Giving Pledge». Alle i klubben forplikter seg til å gi bort halvparten av sine formuer.I september 2018 ble Stiftelsen VI etablert. Idéen til initiativet oppsto i samtaler mellom Kjell Inge Røkke og Akers konsernsjef Øyvind Eriksen. Stiftelsen skal fremme paraidretten i Norge og jobbe for funksjonshemmedes rettigheter og muligheter. Gjennom sitt private investeringsselskap, TRG Holding, har Kjell Inge Røkke stillet 25 millioner kroner i grunnkapital. == Korrupsjonsdommen == 1. juli 2005 ble Kjell Inge Røkke kjent skyldig i å ha bestukket den svenske skipsinspektøren Claes Erik Pallin for å få mulighet til å føre stor lystbåt (fritidsbåtskippersertifikat (D5L)). Avisen Dagens Næringsliv var sentral i avsløringen av saken. Røkke meddelte 21. april 2007 via sin advokat Ellen Holager Andenæs at han trakk anken av dommen. Han ble dømt for korrupsjon, falske opplysninger og for føring av sertifikatpliktig fartøy uten påkrevet sertifikat. Dommen ble 120 dager fengsel, av de 30 dager ubetinget, som han sonet i Hof fengsel høsten 2007. == Torpedo-saken == Fra 2017 til begynnelsen av 2018 mottok Røkke trusler fra den kjente torpedoen Jan Erik «Jannik» Iversen. Iversen skal ha forsøkt å tvinge Røkke til å betale et tosifret antall millioner kroner ved å true med å offentliggjøre private opplysninger om ham. Torpedoen ble pågrepet samme dag som Røkke anmeldte ham for trusler og grov utpressing. Rettssaken mot torpedoen startet i oktober 2019. Jan Erik Iversen ble dømt til fengsel i ett år og åtte måneder. Oslo tingrett mener Iversens forklaring er oppkonstruert og uten troverdighet. I dommen fra Oslo tingrett stod det «Retten finner det videre ikke tvilsomt at tiltalte ved truslene forsøkte å tvinge fornærmede til å utbetale til seg opp mot 20 millioner kroner, og at han dermed handlet forsettlig og med den hensikt å oppnå en uberettiget vinning». == Referanser == == Litteratur == Gunnar Stavrum: Fiskeren – En uautorisert biografi om Kjell Inge Røkke. Gyldendal Oslo 2008. ISBN 978-82-0538695-2 Torgeir Anda: Røkke. Universitetsforlaget 1997. ISBN 978-82-0022839-4 == Eksterne lenker == Wikiquote: Kjell Inge Røkke – sitater VG Nett: Angriper Røkke og topp-politikere i Tore Tønne-bok Stavanger Aftenblad: Tilbakeblikk på Tønne-saken, 5 år etter. Desember 2007 «Kriger-kongen Røkke», artikkel fra e24.no, publisert 18. april 2009

Røkke nedre (gnr. 61/1) er en gård i bygda Skatval i Stjørdal kommune i Trøndelag.

https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1996

2023-02-04

Filmåret 1996

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1996', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1996', 'Kategori:Utgivelser fra 1996', 'Kategori:Verk fra 1996']

Filmåret 1996 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1996.

Filmåret 1996 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 1996. == Hendelser == 22. november – Star Trek: First Contact har premiere på kino, og blir etterhvert en av de mest innbringende Star Trek-filmene noen sinne. Desember – Skuespillerinnen og modellen Victoria Silvstedt opptrådte i Playboy for første gang, etter å ha blitt kontaktet direkte av Hugh Hefner. Skuespilleren Kristoffer Joner hadde sin debut i TV-serien Offshore Skuespillerinnen Charlize Theron hadde sin filmdebut i 2 Days in the Valley. == Mest innbringende filmer == Independence Day – ID – 4, med Will Smith i hovedrollen Twister, med Bill Paxton og Helen Hunt i hovedrollene Mission: Impossible, med Tom Cruise i hovedrollen Jerry Maguire, med Tom Cruise, Renee Zellweger, Cuba Gooding, Jr. og Regina King i hovedrollene Ransom, med Mel Gibson og Rene Russo i hovedrollene 101 Dalmatinere, med Glenn Close, Natasha Richardson og Dennis Quaid i hovedrollene The Rock, med Sean Connery og Nicolas Cage i hovedrollene Den helskrudde professoren, med Eddie Murphy og Jada Pinkett i hovedrollene Lånte fjær, med Robin Williams, Nathan Lane, Gene Hackman, Dianne Weist og Calista Flockhart i hovedrollene Tid for hevn, med Matthew McConaughey, Sandra Bullock, Samuel L. Jackson og Kiefer Sutherland i hovedrollene == Priser == Oscar-utdelingen (utvalg): Golden Globe (utvalg): Palme d'Or (Filmfestivalen i Cannes): Hemmeligheter og løgner, regissert av Mike Leigh, StorbritanniaGulløven (Filmfestivalen i Venezia): Michael Collins, regissert av Neil Jordan, Storbritannia / Irland / USAGolden Raspberry Awards (utvalg): == Filmer lansert i 1996 == 101 Dalmatinere Aldri mer tretten Barb Wire Beavis and Butt-Head Do America, med stemmeroller av Bruce Willis, Demi Moore, Cloris Leachman, Richard Linklater, Robert Stack og David Letterman Bjelleklang, med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen Bound Broken Arrow Dagslys med Sylvester Stallone i hovedrollen De latterlige, regissert av Patrice Leconte, med Fanny Ardant og Judith Godrèche i hovedrollene Den engelske pasienten Den helskrudde professoren Den onde sirkel, med Fairuza Balk og Neve Campbell i hovedrollene Eraser, med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen Evita Faithful Fargo Happy Gilmore Hemmeligheter og løgner ID - 4 If These Walls Could Talk Jerry Maguire Kolya Larry Flynt - Skandalenes mann Lånte fjær Michael Collins, regissert av Neil Jordan Mission: Impossible Nært og personlig, med Robert Redford og Michelle Pfeiffer i hovedrollene Ordre fra høyeste hold Pinocchios fantastiske eventyr Ransom Ringeren i Notre Dame Roald Dahls Matilda Savannens herskere She’s the One Skrik Sling Blade Space Jam Speilets to ansikter, regissert av Barbra Streisand Star Trek: First Contact Striptease, med Demi Moore i hovedrollen Tid for hevn Tin Cup Tapperhet i strid, med Denzel Washington i hovedrollen The Phantom The Rock Trainspotting, regissert av Danny Boyle, med Ewan McGregor i hovedrollen Twister == Fødsler == 9. februar – Jimmy Bennett, skuespiller 14. april – Abigail Breslin, skuespillerinne == Dødsfall == 2. februar – Gene Kelly, skuespiller 6. februar – Guy Madison, skuespiller 11. februar – Phil Regan, sanger og skuespiller 13. februar – Martin Balsam, skuespiller 15. februar – Tommy Rettig, skuespiller 17. februar – Evelyn Laye, skuespillerinne 25. februar – Haing S. Ngor, skuespiller 2. mars – Lyle Talbot, skuespiller 9. mars – George Burns, skuespiller 14. mars – Maj Sønstevold, svensk-norsk komponist 17. mars – René Clément, fransk filmregissør 6. april – Greer Garson, skuespillerinne 16. april – Lucille Bremer, skuespillerinne 20. mai – Jon Pertwee, skuespiller 10. juni – Jo Van Fleet, skuespillerinne 11. juni – Brigitte Helm, skuespillerinne 2. juli – Margaux Hemingway, modell og skuespillerinne 19. juli – Sverre Wilberg, skuespiller 30. juli – Claudette Colbert, skuespillerinne 7. september – Bibi Besch, skuespillerinne 10. september – Joanne Dru, skuespillerinne 13. september – Tupac Shakur, artist og skuespiller 14. september – Juliet Prowse, danserinne og skuespillerinne 18. september – Annabella, skuespillerinne 22. september – Dorothy Lamour, skuespillerinne 14. oktober – Laura La Plante, skuespillerinne 24. oktober – Gunnar Ekström, svensk skuespiller (født 1913) 31. oktober – Marcel Carné, fransk filmregissør 14. november – Virginia Cherrill, skuespillerinne 17. november – Michele Abbruzzo, italiensk skuespiller (født 1904) 19. november – Véra Korène, skuespillerinne 8. desember – Howard E. Rollins Jr, skuespiller 19. desember – Marcello Mastroianni, skuespiller 30. desember Lew Ayres, skuespiller Jack Nance, skuespiller == Referanser ==

Beavis and Butt-Head er en amerikansk animert komiserie som gikk på MTV fra 1993 til 1997. Serien handler om de to amerikanske tenåringsguttene Beavis og Butt-Head som har som hovedbeskjeftigelse å se på heavyrock-video på MTV.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hase_(elv)

2023-02-04

Hase (elv)

['Kategori:52°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Niedersachsen', "Kategori:Ems' vassdragsområde", 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Wesers vassdragsområde']

Hase er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Ems fra høyre med en lengde på 193 kilometer. Deler av elven renner dog til Else, som tilhører Wesers nedbørfelt. Hase har sitt utspring i Teutoburger Wald, sørøst for Osnabrück på nordsiden av den 307 meter høye åsen Hankenüll.

Hase er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Ems fra høyre med en lengde på 193 kilometer. Deler av elven renner dog til Else, som tilhører Wesers nedbørfelt. Hase har sitt utspring i Teutoburger Wald, sørøst for Osnabrück på nordsiden av den 307 meter høye åsen Hankenüll. == Vannskillet Weser-Ems == Etter om lag 15 kilometer nær Gesmold (om lag 6 kilometer vest for Melle) deler Hase seg i to grener, som havner på hver sin side av vannskillet mellom Ems og Weser: En tredjedel av vannet renner på sørsiden av Wiehengebirge øst for Gesmold og inn i Else, som har sitt utspring her. Den renner ut i Werre ved Kirchlengem (nord for Herford). Werre er en sideelv til Weser.To tredjedeler av vannet renner nordvestover fra Gesmold mot Osnabrück, forbi byene nevnt i avsnittet nedenfor, mot Meppen, der den munner ut i Ems. == Byer langs Hase == Melle Osnabrück Bramsche – sør for byen krysser Hase Mittellandkanal Neuenkirchen-Vörden Bersenbrück Quakenbrück – sørøst for byen deler Hase seg i de to grenene Store Hase og Lille Hase. Menslage – her er Hase kanalisert til Lille Hase Löningen Herzlake – de to grenene møtes igjen her Haselünne Meppen == Litteratur == Heinrich Böning: Entlang der Hase. Von Osnabrück über Quakenbrück nach Meppen. Sutton 2004. ISBN 3-89702-750-X.

| sideelver =

https://no.wikipedia.org/wiki/Messegutt

2023-02-04

Messegutt

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Historiske beskjeftigelser', 'Kategori:Sjøfartsyrker']

Messegutt var en stilling ombord i et handelsskip fram til ca. 1970-årene. Messeguttens arbeid var å sørge for at de oppsatte måltider for mannskapet ble avviklet i rett tid, samt å holde orden og rent på mannskapsmessen og i pantryet. Dette innebar også henting av mat i byssa, servering, rydding og oppvask. Det var stort sett førstereisende som ble hyret til stillinger som (bysse-, dekks- og maskingutt). Tilsvarende fantes salongpiker som hadde lignende funksjon i befalsterritoriet. De var ofte to, og hadde oppgaver som vaskeribetjening og generelt renhold i tillegg. Hyren for disse kunne variere noe, siden rederiene gjerne så stillingene besatt av kvinner over sin «beste alder». Avlønningssystemet var slik at en gutt fikk ca. 30% av en voksen mannslønn (matroshyre). Dette lønnsnivået kunne også oppnåes som messemann med samme arbeidsmengde. Med tiden er mange av arbeidsoppgavene ombord endret og mannskapsantallet per skip er redusert. Messeguttens arbeidsoppgaver dekkes i dag på annen måte.

Messegutt var en stilling ombord i et handelsskip fram til ca. 1970-årene. Messeguttens arbeid var å sørge for at de oppsatte måltider for mannskapet ble avviklet i rett tid, samt å holde orden og rent på mannskapsmessen og i pantryet. Dette innebar også henting av mat i byssa, servering, rydding og oppvask. Det var stort sett førstereisende som ble hyret til stillinger som (bysse-, dekks- og maskingutt). Tilsvarende fantes salongpiker som hadde lignende funksjon i befalsterritoriet. De var ofte to, og hadde oppgaver som vaskeribetjening og generelt renhold i tillegg. Hyren for disse kunne variere noe, siden rederiene gjerne så stillingene besatt av kvinner over sin «beste alder». Avlønningssystemet var slik at en gutt fikk ca. 30% av en voksen mannslønn (matroshyre). Dette lønnsnivået kunne også oppnåes som messemann med samme arbeidsmengde. Med tiden er mange av arbeidsoppgavene ombord endret og mannskapsantallet per skip er redusert. Messeguttens arbeidsoppgaver dekkes i dag på annen måte.

Messegutt var en stilling ombord i et handelsskip fram til ca. 1970-årene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tutong

2023-02-04

Tutong

['Kategori:114°Ø', 'Kategori:4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bruneis distrikter', 'Kategori:Sider med kart']

Tutong er det nest minste av Bruneis fire distrikter (daerah). Distriktets hovedstad er Pekan Tutong. Distriktet grenser til Sørkinahavet i nord, distriktet Brunei-Muara og Malaysia i øst og distriktet Belait i vest. Det bor ca. 48 000 innbyggere her, og distriktet er 1 303 km² stort. Det er til sammen ca. 85 landsbyer i distriktet, og de største byene er Kuala Abang, Lamunin, Melit, Penanjong og Telisai. Elven Sungai Tutong går gjennom Tutong. Tutong er delt inn i 8 provinser (mukim): Keriam Kiudang Lamunin Pekan Tutong (både hovedstad og egen mukim) Rambai Tanjong Maya Telisai UkongBruneis største innsjø, Tasek Merimbun, ligger i Tutong. Denne er erklært ASEAN Verdensarv.

Tutong er det nest minste av Bruneis fire distrikter (daerah). Distriktets hovedstad er Pekan Tutong. Distriktet grenser til Sørkinahavet i nord, distriktet Brunei-Muara og Malaysia i øst og distriktet Belait i vest. Det bor ca. 48 000 innbyggere her, og distriktet er 1 303 km² stort. Det er til sammen ca. 85 landsbyer i distriktet, og de største byene er Kuala Abang, Lamunin, Melit, Penanjong og Telisai. Elven Sungai Tutong går gjennom Tutong. Tutong er delt inn i 8 provinser (mukim): Keriam Kiudang Lamunin Pekan Tutong (både hovedstad og egen mukim) Rambai Tanjong Maya Telisai UkongBruneis største innsjø, Tasek Merimbun, ligger i Tutong. Denne er erklært ASEAN Verdensarv. == Steder å besøke == Noen steder som er verdt å besøke er: Tasek Merimbun – en innsjø, ca. 1 time og 15 minutters kjøring fra Pekan Tutong Seri Kenangan Beach (Tutong Beach) – en strand ved Kuala Tutong Sungai Basong Recreational Park – en park nær Tutong Tamu Tutong Kampung Serambagun – et åpent marked ca. 1 km fra sentrum av Pekan Tutong Merimbun Heritage Park (Tasek Merimbun) – 24 km fra Tutong == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tutong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Daerah Tutong

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A1clav_Havel

2023-02-04

Václav Havel

['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 18. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Franz Kafka-prisen', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Grønne tenkere', 'Kategori:Karlsprisen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Miljøfilosofer', 'Kategori:Mottakere av Olof Palme-prisen', 'Kategori:Mottakere av den internasjonale Simón Bolívar-prisen', 'Kategori:Mottakere av frihetsprisen (Four Freedoms Award)', 'Kategori:Order of Canada', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Personer fra Praha', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Terra Mariana-korsets orden', 'Kategori:Tsjekkias presidenter', 'Kategori:Tsjekkiske dissidenter', 'Kategori:Tsjekkoslovakias presidenter', 'Kategori:Vinnere av Seouls fredspris', 'Kategori:Æreslegionen']

Václav Havel (uttale: [ˈvaːʦlaf ˈɦavɛl], født 5. oktober 1936 i Praha, død 18. desember 2011 i Vlčice) var en tsjekkisk dramatiker, essayist, menneskerettsaktivist, dissident, samvittighetsfange og politiker. Han ble som følge av Fløyelsrevolusjonen utpekt som den første president i Tsjekkoslovakia etter kommunismens fall. På grunn av landets deling ble han den niende og siste presidenten i Tsjekkoslovakia og den første presidenten i Den tsjekkiske republikk. Havel ledet landet i overgangen til demokrati og markedsøkonomi, og fra Warzawapaktmedlemskap til NATO-medlemskap. Havel var talsmann for borgerrettsbevegelsen Charta 77. Han ble fengslet sammen med fem andre den 25. mai 1979 og satt i varetektsfengslet Ruznye nær Praha. Den 23. oktober 1979 dømte byretten i Praha Havel til fire og et halvt års frihetsberøvelse. Han ble deretter satt til tvangsarbeid i stålverkene i arbeidsleiren Hermanice nær Ostrava. I juli 1981 ble han overført til fengslet Bory nær Plzeň. Der han var frem til han ble løslatt av helsemessige grunner i januar 1983.

Václav Havel (uttale: [ˈvaːʦlaf ˈɦavɛl], født 5. oktober 1936 i Praha, død 18. desember 2011 i Vlčice) var en tsjekkisk dramatiker, essayist, menneskerettsaktivist, dissident, samvittighetsfange og politiker. Han ble som følge av Fløyelsrevolusjonen utpekt som den første president i Tsjekkoslovakia etter kommunismens fall. På grunn av landets deling ble han den niende og siste presidenten i Tsjekkoslovakia og den første presidenten i Den tsjekkiske republikk. Havel ledet landet i overgangen til demokrati og markedsøkonomi, og fra Warzawapaktmedlemskap til NATO-medlemskap. Havel var talsmann for borgerrettsbevegelsen Charta 77. Han ble fengslet sammen med fem andre den 25. mai 1979 og satt i varetektsfengslet Ruznye nær Praha. Den 23. oktober 1979 dømte byretten i Praha Havel til fire og et halvt års frihetsberøvelse. Han ble deretter satt til tvangsarbeid i stålverkene i arbeidsleiren Hermanice nær Ostrava. I juli 1981 ble han overført til fengslet Bory nær Plzeň. Der han var frem til han ble løslatt av helsemessige grunner i januar 1983. == Biografi == Havel vokste opp i en rik og intellektuell familie. Havels var eier av boligkomplekset Barrandov terrasse og Barrandov filmstudio i Sør-Praha. Havels morfar var ambassadør og journalist. På grunn av sin overklassebakgrunn tillot kommunistregimet ikke Havel å studere etter at han fullførte skolegangen i 1951. På begynnelsen av 50-tallet gikk han i fire år lærling i et kjemisk laboratorium. Samtidig som han var laboratorieassistent på dagtid tok han videregående utdanning som kveldsskole, og fikk artium i 1954. Av politiske grunner fikk han ikke tillatelse til å studere humaniora-fag, og han begynte derfor studier på fakultet for økonomifag på det tsjekkiske tekniske universitet i Praha, hvor han imidlertid sluttet etter to år. I 1964 giftet han seg til sin mors store misnøye med arbeiderklassekvinnen Olga Šplíchalová. Fra 4. januar 1997 var han gift med den tsjekkiske skuespilleren Dagmar Veskrnová. === Tidlig teaterkarriere === Etter militærtjenesten fra 1957 til 1959 jobbet Havel på avantgardeteateret Divadlo Na zábradlí («På gelenderet») samtidig som han tok brevkurs i drama på musikkakademiet i Praha. Hans første hele teaterstykke, bortsett fra enkelte korte skuespill og vaudevilleoppsettinger, var Havefesten (Zahradní slavnost) fra 1963. Stykket fikk internasjonal oppmerksomhet og ble i 1965 etterfulgt av Sirkulæret (Vyrozumění), et av hans mest kjente stykker. I 1968 ble Sirkulæret også satt opp i New York, noe som gav han anerkjennelse i USA. I 1968 ble oppføring av Havels teaterstykker forbudt i hjemlandet og han fikk utreiseforbud mot å reise til utenlandske oppsetninger av egne teaterstykker. === Dissident === I løpet av den første uka av Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 var Havel radiokommentator i en fri radiostasjon i Liberec. Etter at oppstanden var nedslått i 1968 ble hans stykker forbudt oppført. Dette la ikke noen demper på Havels politiske aktivitet. Han ble tvunget til å jobbe i Trutnov-bryggeriet, noe han senere skildret i stykket Audiensen. Dette stykket, sammen med de to andre Vaněk-stykkene (oppkalt etter figuren Ferdinand Vaněk som forekommer i alle tre, og som trolig representerer Havel egne meninger), ble stensilert opp og illegalt distribuert (såkalt samizdat) noe som bidro til å befeste Havels omdømme som en ledende dissident og systemkritiker. På ettårsdagen for Praha-våren den 21. august 1969 var Havel en av dissidentene som undertegnet et tipunkts opprop mot undertrykking og den sovjetiske okkupasjonen. I 1972 signerte han et nytt opprop for å frigi politiske fanger. I 1976 begynte myndighetene å forfølge band som spilte «dekadent» vestlig rockmusikk. Som en motreaksjon til fengslingen og tvangsinnleggingen i psykiatrisk klinikk av medlemmene av det tsjekkiske psykedeliabandet The Plastic People of the Universe var Havel initiativtaker til manifestet Charta 77. Han grunnla dessuten en komite for forsvar av politisk forfulgte i 1979. Hans politiske aktivitet førte til flere fengselsopphold, hvorav det lengste varte i fire år. I periodene han var på frifot var han underlagt konstant overvåkning og regelmessige forhør. Fengselsoppholdet fra juni 1979 til 1984 ble skildret i den senere utgitte brevsamlingen Brev til Olga (som var hans første kone). Han er også kjent for sine essay, særlig for post-totalitarisme et begrep han skapte for å beskrive et samfunn der befolkningen var vant til å leve i en løgn. Havel forble en tilhenger av ikke-voldelige metoder for motarbeidelse av undertrykkende regimer. I 1989 var han en fremtredende leder under den såkalte fløyelsrevolusjonen, den ublodige revolusjonen da det Moskva-støttede kommunistregimet falt. === President === Den 29. desember ble han enstemmig valgt til president etter en avstemning i nasjonalforsamlingen. Landets første frie valg i 1990 gav Havel fornyet tillit som president. En av hans første embetshandlinger var å utstede amnesti til fanger som var fengslet under kommunistregimet. På tross av økende politiske spenninger mellom tsjekkere og slovaker ønsket Havel å holde Tsjekkoslovakia samlet. Den 3. juli 1992 gjenvalgte ikke det føderale parlamentet Havel til president på tross av at han var eneste kandidat som stilte. Det største partiet, Borgerdemokratene, tilkjennegav at de ikke støttet noen annen kandidat. Etter at Slovakia utferdiget en uavhengighetserklæring, gikk Havel av som president med begrunnelsen at han ikke ville lede landets oppdeling. Da Den tsjekkiske republikk ble opprettet stilte han som kandidat til presidentvalget 26. januar 1993 og vant. Presidentembetet i Tsjekkia hadde mindre utøvende makt enn det presidentembetet i Tsjekkoslovakia hadde. På tross av at han ble regnet som en populær president i hjemlandet, var hans popularitet regnet som enda høyere i utlandet. Hans venn Ivan Medek ble utnevnt til direktør for kontoret til republikkens president (kansler). Havel fikk kritikk for at amnestiet han hadde utstedt på grunn av egne erfaringer og mistro til at det forrige regimet hadde vært i stand til å gi rettferdige dommer var en av årsakene til en kriminalitetsbølge. Ifølge et intervju med Karel Hvížďala så Havel på oppløsningen av Warszawapakten som sin viktigste presidentgjerning. Det tok to år fra Fløyelsrevolusjonen til de siste troppene fra det tidligere Sovjet var ute. Havel var tilhenger av at Tsjekkia skulle gå inn i NATO. Havel-familien fikk på 1990-tallet tilbakeført en rekke eiendommer som var utbygd og eid av Václav Havels bestefar, men dette medførte også søksmål mellom Havel og hans svigerinne. I desember 1996 ble den kjederøykende Havel diagnostisert med lungekreft. Han fikk tilbakefall to år senere, og han kuttet senere ut røykinga. I 1996 døde hans kone Olga av kreft. Havel ble gjenvalgt som president i 1998. Han forlot presidentembetet den 28. februar 2003, og hans politiske motstander, Václav Klaus, overtok. === Etter presidenttiden === I 1996, da han fortsatt var president, tok Havel, sammen med Elie Wiesel og Yohei Sasakawa, initiativet til konferansen Forum 2000 i Praha. Konferansen ble avholdt første gang i 1997 og ble siden et årlig arrangement, som tar opp grunnleggende spørsmål for menneskeheten og som søker å finne løsninger for å unngå konflikt. Havel var i 2005 Kluge Chair for Modern Culture ved John W. Kluge Center i Library of Congress i USA. Han arbeidet der med menneskerettighetsspørsmål. I november og desember 2006 var han residerende kunstner ved Columbia University i New York. I forbindelse med oppholdet belyste ulike arrangementer Havels liv og arbeid. Blant arrangementene var en offentlig samtale med Bill Clinton, samt en serie oppsetninger av Havels teaterstykker.I 2008 undertegnet Havel Paraha-erklæringen om europeisk samvittighet og kommunisme, som tok initiativ til Den europeiske minnedag for ofre for stalinisme og nazisme. Han ble i 2008 utnevnt til medlem av organisasjonen European Council on Tolerance and Reconciliation, som fremmer toleranse og bekjemper antisemittisme, rasisme og fremmedfrykt i Europa. Havel var medlem i det internasjonale rådet for Human Rights Foundation. Han var også medlem av det internasjonale rådet i Victims of Communism Memorial Foundation, opprettet av Kongressen i USA.I mai 2007 ble Havels memoarer fra tiden som president oversatt til engelsk og utgitt som To the Castle and Back (ikke oversatt til norsk). I november 2007 publiserte Havel sitt første teaterstykke på atten år, femakteren Odcházení, som hadde verdenspremiere i 2008 i Praha. Andre nye arbeider er Pět Tet og The Pig, or Václav Havel's Hunt for a Pig. Da han døde, ble han hyllet av statsledere over hele verden som «en stor europeer», og en av de viktigste skikkelsene i europeisk historie, ved siden av menn som Willy Brandt og Lech Wałęsa. == Utmerkelser == Havel mottok en rekke ordener, priser og utmerkelser for sitt kunstneriske og politiske virke. === Statlige ordener og utmerkelser === Havel mottok disse statlige ordener og utmerkelser: === Æresdoktorgrader === Havel ble utnevnt til æresdoktor ved følgende universiteter og utdanningsinstitusjoner: === Priser (utvalg) === Et utvalg av priser, medaljer og andre utmerkelser Havel ble tildelt omfatter: == Norske oppsetninger av Havel == Sirkulæret premiere på Nationaltheatret 25. februar 1969 Sirkulæret Oppført av Fjernsynsteatret 17. oktober 1972 Vernissage / Innvielsesfesten oppført av Fjernsynsteatret 23. august 1977 med spilletittel Innvielse Audiensen tekst bearbeidet av Klaus Hagerup. oppsatt på Trøndelag teater 1980 Protest oppført på Nationaltheatret sesongen 1980-81, instruktør Pål Løkkeberg Protest: en enakter oppført av Fjernsynsteatret 6. oktober 1981 Audiensen oppført av Fjernsynsteatret 29. september 1981 Largo Desolato: (et spill i syv bilder) oversatt av Milada Blekastad, oppført på Nationaltheatret sesongen 1985-86, instruktør Hilde Andersen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Václav Havel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Václav Havel på Internet Movie Database (no) Václav Havel hos Nationaltheatret (no) Václav Havel hos Sceneweb (en) Václav Havel hos The Movie Database (en) Václav Havel hos Internet Broadway Database (en) Václav Havel på Discogs (en) Václav Havel på MusicBrainz (no) Publikasjoner av Václav Havel i BIBSYS (no) Sommertanker Václav Havel norsk oversettelse, noter og etterord ved Terje B. Englund 1992 ISBN 8205205930 (no) Forsøk på å leve i sannhet: essays og taler, 1977-1990 innledet og oversatt av Milada Blekastad ISBN 8205190887 (no) nrk.no – Havel var en ruvende europeer intervju med Arnt Stefansen om Havel 18.12.2011

| munning = Samløp med Elben

https://no.wikipedia.org/wiki/Kavli

2023-02-04

Kavli

['Kategori:1893 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kavlifondet', 'Kategori:Norske næringsmiddelprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1893']

For flere betydninger, se Kavli (andre betydninger)Kavli er et norsk konsern innen produksjon og markedsføring av næringsmidler med «Kavli» som overordnet merkevarebetegnelse. Virksomheten ble etablert i 1893 av Olav Kavli. Kavli har i dag produksjon i Norge, Sverige, Finland og Storbritannia. Til konsernet hører blant annet Q-Meieriene som foredler og markedsfører meieriprodukter under varemerket «Q». O. Kavli AS produserer kaviar og smøreost på konsernets fabrikk i Bergen. «Primula» er et annet av virksomhetens varemerker, registrert i 1924 da den første smørbare osten ble lansert. Kavli la ned Vestfold Flatbrødfabrik og flyttet produksjonen av knekkebrød og flatbrødet «Korni» til utlandet i 2012. Kavli Holding AS har hovedkontor i Bergen, og er heleid av Kavlifondet (O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond), som ble opprettet i 1962 av Knut Kavli, Olav Kavlis sønn.

For flere betydninger, se Kavli (andre betydninger)Kavli er et norsk konsern innen produksjon og markedsføring av næringsmidler med «Kavli» som overordnet merkevarebetegnelse. Virksomheten ble etablert i 1893 av Olav Kavli. Kavli har i dag produksjon i Norge, Sverige, Finland og Storbritannia. Til konsernet hører blant annet Q-Meieriene som foredler og markedsfører meieriprodukter under varemerket «Q». O. Kavli AS produserer kaviar og smøreost på konsernets fabrikk i Bergen. «Primula» er et annet av virksomhetens varemerker, registrert i 1924 da den første smørbare osten ble lansert. Kavli la ned Vestfold Flatbrødfabrik og flyttet produksjonen av knekkebrød og flatbrødet «Korni» til utlandet i 2012. Kavli Holding AS har hovedkontor i Bergen, og er heleid av Kavlifondet (O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond), som ble opprettet i 1962 av Knut Kavli, Olav Kavlis sønn. == Historikk == Olav Kavli (1872-1958) kom fra gården Årø rett utenfor Molde, og var fjerdemann i en søskenflokk på seks. Olav Kavli viste tidlig et talent for økonomi. Atten år gammel reiste han til Bergen, hvor han gikk et tre måneders kveldskurs på en handelsskole. I 1893 fikk han handelsbrevet, som den gang var obligatorisk for alle som ville drive handelsvirksomhet. Samme år etablerte han Kavli. I 1924 presenterte Olav Kavli verdens første holdbare smøreost, Primula. Lanseringen av Primula var gjennombruddet for Kavli, og smøreosten er fortsatt et viktig produkt i Kavlis sortiment. Olav Kavli var en dyktig markedsfører med internasjonale ambisjoner. Han bygde handelsrelasjoner internasjonalt gjennom hyppige forretningsreiser til særlig Europa og USA, men også til mange andre land i verden. Sønnen Knut Kavli (1896-1965) begynte i selskapet i 1924. Det var han som var drivkraften da Kavli ble en internasjonal bedrift med fabrikker i Danmark (1935), England (1936) og Sverige (1940). Allerede før første verdenskrig eksporterte Kavli til over femti land. Olav Kavli døde i 1958 og overlot driften og eierskapet av selskapet til sønnen Knut. == Hovedkontor == 1918–1934: Kavligården i Rosenberggaten / Lodin Lepps gate i Bergen sentrum 1934–1982: Kavlifabrikken i Damsgårdsveien ved Damsgårdssundet i Bergen 1982 – d.d.: Kavlibygget på Midtun == Referanser == == Eksterne lenker == Kavli sin norske hjemmeside Q-Meieriene sin norske hjemmeside Virksomhetens internasjonale hjemmeside (engelsk)

Kavli er et norsk konsern innen produksjon og markedsføring av næringsmidler med «Kavli» som overordnet merkevarebetegnelse. Virksomheten ble etablert i 1893 av Olav Kavli.

https://no.wikipedia.org/wiki/Heller_(elv)

2023-02-04

Heller (elv)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde']

Heller er en liten elv i Nordrhein-Westfalen vest i Tyskland og en av sideelvene til Sieg fra venstre. Elven er bare 29 kilometer lang og har sitt utspring nær Burbach / Würgendorf. Den munner ut i Sieg ved Betzdorf og har et nedbørfelt på 204 km².

Heller er en liten elv i Nordrhein-Westfalen vest i Tyskland og en av sideelvene til Sieg fra venstre. Elven er bare 29 kilometer lang og har sitt utspring nær Burbach / Würgendorf. Den munner ut i Sieg ved Betzdorf og har et nedbørfelt på 204 km².

Heller er en liten elv i Nordrhein-Westfalen vest i Tyskland og en av sideelvene til Sieg fra venstre. Elven er bare 29 kilometer lang og har sitt utspring nær Burbach / Würgendorf.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hunte

2023-02-04

Hunte

['Kategori:53°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Niedersachsen', 'Kategori:Wesers vassdragsområde']

Hunte er en elv i Niedersachsen nordvest i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra venstre med en lengde på 198 kilometer. Elven har sitt utspring Wiehengebirge og renner hovedsakelig nordover gjennom byene Bad Essen, Diepholz, Wildeshausen og Oldenburg. Hunte munner ut i Weser ved Elsfleth. Delen mellom Oldenburg og Weser er framkommelig for lasteskip og knytter Weser til Küstenkanal, som går fra Oldenburg til Ems.

Hunte er en elv i Niedersachsen nordvest i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra venstre med en lengde på 198 kilometer. Elven har sitt utspring Wiehengebirge og renner hovedsakelig nordover gjennom byene Bad Essen, Diepholz, Wildeshausen og Oldenburg. Hunte munner ut i Weser ved Elsfleth. Delen mellom Oldenburg og Weser er framkommelig for lasteskip og knytter Weser til Küstenkanal, som går fra Oldenburg til Ems.

| sideelver =

https://no.wikipedia.org/wiki/Romanisering_av_thai

2023-02-04

Romanisering av thai

['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Romaniseringssystemer', 'Kategori:Thai', 'Kategori:Thailandsk kultur']

For romanisering av thai finnes standarden RTGS (engelsk: Royal Thai General System of Transcription, thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน), som er det offisielle systemet for å transkribere thai-skrift til det latinske alfabetet. RTGS, som administreres av Det kongelige thailandske institutt, brukes av Thailands regjering i transkripsjoner, på veiskilt og i offentlige dokumenter på språk som skrives med latinsk skrift. Men selv slike offentlige transkripsjoner kan avvike noe fra normalen. Privatpersoner bruker i blant helt egne oppsett for å transkribere thai.

For romanisering av thai finnes standarden RTGS (engelsk: Royal Thai General System of Transcription, thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน), som er det offisielle systemet for å transkribere thai-skrift til det latinske alfabetet. RTGS, som administreres av Det kongelige thailandske institutt, brukes av Thailands regjering i transkripsjoner, på veiskilt og i offentlige dokumenter på språk som skrives med latinsk skrift. Men selv slike offentlige transkripsjoner kan avvike noe fra normalen. Privatpersoner bruker i blant helt egne oppsett for å transkribere thai. == Oppsett == Systemet bruker bare bokstaver som er tilgjengelige i ASCII, og ingen diakritiske tegn. Enkle vokaler (a, e, i, o, u) har samme verdi som de har i det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA). Digrafer bestående av to vokaler, der den andre er e, representerer òg kun enkle vokaler, slik at ae, oe, og ue skal uttales [æ, ɤ, og ɯ]. Digrafer og trigrafer av vokaler som ender med a, i og u er alle diftonger, der IPA bruker [a, j, w]. H etter bokstavene p, t og k indikerer aspirasjon, der IPA bruker en liten hevet h (ʰ), or brukes for å skille lydene p, t og k fra sine aspirerte motstykker ph, th og kh. Digrafen ng representerer lyden [ŋ]. Digrafen ch brukes både for lydene [tɕʰ] and [tɕ] Konsonanter i slutten av en stavelse transkriberes i henhold til hvordan de uttales, ikke den fonetiske verdien de har i begynnelsen av en stavelse. Stumme bokstaver (markert med karan (-์), eller førende ห og อ, og andre) transkriberes ikke. == Kritikk == Systemet har blitt kritisert for ikke å gjengi thai detaljert nok, slik at det kan brukes for mennesker som ønsker å lære thai. Systemet markerer ikke tonemer på noen måte. Vokallengde, som er fonemisk, vises ikke. «Ch» brukes for både /tɕ/ og /tɕʰ/, som er forskjellige fonemer. «O» brukes for både /ɔ/ og /o/, som òg er forskjellige fonemer. == Tabell == Disse tabellene viser hvordan thai transkriberes i henhold til RTGS. Den første viser konsonantene, den andre vokalene. Husk at en thai-bokstav gjerne kan uttales veldig forskjellig, avhengig av om den er den første eller den siste lyden i en stavalse: Transkripsjon for begynnelse av stavelse er i kolonne B, mens transkripsjon for slutten av en stavelse er i kolonne S. Bokstaven อ behandles her som en vokal, og er ikke med i listen over konsonanter, selv om den òg regnes som en bokstav. Der konsonantene ย og ว opptrer i slutten av et ord, er det kun som del av en diftong (de transkriberes derfor som henholdsvis i og o). Bokstavkombinasjonen ทร, der denne uttales [s], transkriberes s.

For romanisering av thai finnes standarden RTGS (engelsk: Royal Thai General System of Transcription, thai: ), som er det offisielle systemet for å transkribere thai-skrift til det latinske alfabetet.

https://no.wikipedia.org/wiki/De_syv_hav

2023-02-04

De syv hav

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hav', 'Kategori:Maritime ord og uttrykk']

De syv hav er i moderne språkbruk ensbetydende med de største verdenshavene. I utvidet betydning brukes det om hvor langveisfarende sjøfolk ferdes. Uttrykket er mest brukt i litterær og poetisk sammenheng og har røtter tilbake til sumerisk, indisk, romersk og persisk geografioppfatning. Syvtallet er i flere kulturer oppfattet som magisk. I middelaldersk litteratur var de syv hav Svartehavet, Det kaspiske hav, Persiagulfen, Rødehavet, Middelhavet med bihavet Egeerhavet, Adriaterhavet, samt Arabiahavet (del av Det indiske hav) Etter oppdagelsen av Amerika brukte flere termen om de største enkelthavene, slik at listen ble: Nordishavet, Atlanterhavet, Det indiske hav, Stillehavet, Middelhavet, Det karibiske hav og enten Mexicogolfen eller, etterhvert, Sydishavet. I kolonitidens England var tefarten viktig. Tetransporten sjøveien var datidens lengste handelsrute og gikk over Bandasjøen, Celebeshavet, Floressjøen, Javasjøen, Sydkinahavet, Sulusjøen og Timorhavet. («The seven seas» på engelsk brukes synonymt med vårt «syv hav», men norske kartografer bruker ikke betegnelsen «hav» om en del av disse strekningene.) Å ha seilt de syv hav betydde på den tid frem og tilbake rundt halve jordkloden. En mer moderne geografisk inndeling gir: Nordishavet (Polhavet), Nord- og Sydatlanteren, Nord- og Syd(stille)havet, Det indiske hav og Sydishavet. På engelsk er det kun disse som blir omtalt som ocean.

De syv hav er i moderne språkbruk ensbetydende med de største verdenshavene. I utvidet betydning brukes det om hvor langveisfarende sjøfolk ferdes. Uttrykket er mest brukt i litterær og poetisk sammenheng og har røtter tilbake til sumerisk, indisk, romersk og persisk geografioppfatning. Syvtallet er i flere kulturer oppfattet som magisk. I middelaldersk litteratur var de syv hav Svartehavet, Det kaspiske hav, Persiagulfen, Rødehavet, Middelhavet med bihavet Egeerhavet, Adriaterhavet, samt Arabiahavet (del av Det indiske hav) Etter oppdagelsen av Amerika brukte flere termen om de største enkelthavene, slik at listen ble: Nordishavet, Atlanterhavet, Det indiske hav, Stillehavet, Middelhavet, Det karibiske hav og enten Mexicogolfen eller, etterhvert, Sydishavet. I kolonitidens England var tefarten viktig. Tetransporten sjøveien var datidens lengste handelsrute og gikk over Bandasjøen, Celebeshavet, Floressjøen, Javasjøen, Sydkinahavet, Sulusjøen og Timorhavet. («The seven seas» på engelsk brukes synonymt med vårt «syv hav», men norske kartografer bruker ikke betegnelsen «hav» om en del av disse strekningene.) Å ha seilt de syv hav betydde på den tid frem og tilbake rundt halve jordkloden. En mer moderne geografisk inndeling gir: Nordishavet (Polhavet), Nord- og Sydatlanteren, Nord- og Syd(stille)havet, Det indiske hav og Sydishavet. På engelsk er det kun disse som blir omtalt som ocean. == Referanser == == Eksterne lenker == Rudyard Kipling: The Seven Seas. 1896. Fra: Project Gutenberg.

De syv hav er i moderne språkbruk ensbetydende med de største verdenshavene. I utvidet betydning brukes det om hvor langveisfarende sjøfolk ferdes.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B6nne

2023-02-04

Hönne

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Ruhrs vassdragsområde', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Hönne er en elv nord i Sauerland i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Ruhr fra venstre. Den har sitt utspring vest for Neuenrade i en høyde på 437 meter over havet, og etter 33 kilometer munner elven ut nær byen Fröndenberg. Det totale nedslagsfeltet til elven er 262 km².I den smale dalen mellom Balve og Menden har Hönne gravd ut et 60 meter dypt gjel i kalksteinen. Det ligger flere grotter i dalen, der Balver Höhle og Reckenhöhle er åpnet for turister. Når vannivået i elven er lavt kan enkelte deler av den bli helt tørrlagt siden vannet trenger ned i karstfjellet. Enkelte av sideelvene til Hönne blir også tørrlagte i noen tilfeller. Det har også blitt dannet flere grotter langs Hönne, hvor den største ligger ved Balve, der man har funnet spor etter mennesker, i tillegg til spor av kannibalisme.

Hönne er en elv nord i Sauerland i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Ruhr fra venstre. Den har sitt utspring vest for Neuenrade i en høyde på 437 meter over havet, og etter 33 kilometer munner elven ut nær byen Fröndenberg. Det totale nedslagsfeltet til elven er 262 km².I den smale dalen mellom Balve og Menden har Hönne gravd ut et 60 meter dypt gjel i kalksteinen. Det ligger flere grotter i dalen, der Balver Höhle og Reckenhöhle er åpnet for turister. Når vannivået i elven er lavt kan enkelte deler av den bli helt tørrlagt siden vannet trenger ned i karstfjellet. Enkelte av sideelvene til Hönne blir også tørrlagte i noen tilfeller. Det har også blitt dannet flere grotter langs Hönne, hvor den største ligger ved Balve, der man har funnet spor etter mennesker, i tillegg til spor av kannibalisme. == Referanser == == Litteratur == Kracht, Peter: Rund um das Hönnetal. Zwischen Unna, Iserlohn und Arnsberg. Bottrop und Essen 2001, ISBN 3-89355-225-1 == Eksterne lenker == (en) Hönne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hönne er en elv nord i Sauerland i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Ruhr fra venstre. Den har sitt utspring vest for Neuenrade i en høyde på 437 meter over havet, og etter 33 kilometer munner elven ut nær byen Fröndenberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ihme

2023-02-04

Ihme

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Niedersachsen', 'Kategori:Hannover', 'Kategori:Wesers vassdragsområde']

Ihme er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Leine fra venstre med en lengde på 16 kilometer. Elven har gitt navn til tettstedet Ihme-Roloven. Den har sitt utspring ved landsbyen Evestorf og etter om lag 6 kilometer renner Ihme inn i byen Hannover, der den munner ut i Leine. For å hindre flom i sentrum av Hannover er mye av vannet fra Leine via en grøft leiet om til Ihme. En bro over Ihme er for øvrig kalt opp etter Benno Ohnesorg.

Ihme er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Leine fra venstre med en lengde på 16 kilometer. Elven har gitt navn til tettstedet Ihme-Roloven. Den har sitt utspring ved landsbyen Evestorf og etter om lag 6 kilometer renner Ihme inn i byen Hannover, der den munner ut i Leine. For å hindre flom i sentrum av Hannover er mye av vannet fra Leine via en grøft leiet om til Ihme. En bro over Ihme er for øvrig kalt opp etter Benno Ohnesorg.

Ihme er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Leine fra venstre med en lengde på 16 kilometer. Elven har gitt navn til tettstedet Ihme-Roloven.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mexicos_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Mexicos kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Mexico', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Meksikanske landslag']

Mexicos kvinnelandslag i fotball representerer Mexico i internasjonale kamper. Mexico har vunnet sølv og bronse i CONACAF-cupen og en kvartfinale fra OL. Mexico har vært med i kvinnefotballen siden 1970, og de arrangerte et svært så uoffisielt VM i 1971. Imidlertid gikk det litt dårligere etter at mesterskapene ble offisielle på 1990-tallet. Mexico greide ikke å kvalifisere seg til VM i 1991 eller i 1995. Imidlertid kom Mexico på tredjeplass i CONACAF Gold Cup (under det daværende navnet CONCACAF's Women's Championship) i 1994 og på andreplass i 1998. Andreplassen ga Mexico landets eneste VM-deltakelse. Under VM kom Mexico i en veldig tøff gruppe med Brasil, Italia og Tyskland. Mexico fikk 0 poeng og 14 minusmål. Imidlertid vinner Mexico sølv under Pan American Games, bare slått av USA i finalen, og med ett mål. I 2003 vinner Mexico bronse under samme leker. Innimellom har Mexico vunnet bronse i CONACAF Women's Gold Cup i 2002 og kvalifisert seg til OL i Athen. Mexico greide å kvalifisere seg til kvartfinalen, der de tapte stort mot Brasil. I tillegg til kontinentale cuper, har Mexico flere ganger spilt i Algarve Cup.

Mexicos kvinnelandslag i fotball representerer Mexico i internasjonale kamper. Mexico har vunnet sølv og bronse i CONACAF-cupen og en kvartfinale fra OL. Mexico har vært med i kvinnefotballen siden 1970, og de arrangerte et svært så uoffisielt VM i 1971. Imidlertid gikk det litt dårligere etter at mesterskapene ble offisielle på 1990-tallet. Mexico greide ikke å kvalifisere seg til VM i 1991 eller i 1995. Imidlertid kom Mexico på tredjeplass i CONACAF Gold Cup (under det daværende navnet CONCACAF's Women's Championship) i 1994 og på andreplass i 1998. Andreplassen ga Mexico landets eneste VM-deltakelse. Under VM kom Mexico i en veldig tøff gruppe med Brasil, Italia og Tyskland. Mexico fikk 0 poeng og 14 minusmål. Imidlertid vinner Mexico sølv under Pan American Games, bare slått av USA i finalen, og med ett mål. I 2003 vinner Mexico bronse under samme leker. Innimellom har Mexico vunnet bronse i CONACAF Women's Gold Cup i 2002 og kvalifisert seg til OL i Athen. Mexico greide å kvalifisere seg til kvartfinalen, der de tapte stort mot Brasil. I tillegg til kontinentale cuper, har Mexico flere ganger spilt i Algarve Cup.

Leonardo Cuellar |

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98reflipp

2023-02-04

Øreflipp

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øre']

Øreflippen finnes både på mennesker og andre arter som aper, og kjennetegnes ofte som den bløte, nedre delen av øret. Øreflippen avgrenses av antitragusen og vi finner den både på venstre og høyre side av hodet. Øreflippen har rikelig med blod hos vanlige mennesker, og er dermed med å varme øret. Sett bort i fra dette har ikke øreflippen noe funksjon i seg selv, selv om det er mange endelser av nerver der. Øreflippen er for mange et svært følsomt område. Øreflippen blir også populært benyttet for øreflippiercinger.

Øreflippen finnes både på mennesker og andre arter som aper, og kjennetegnes ofte som den bløte, nedre delen av øret. Øreflippen avgrenses av antitragusen og vi finner den både på venstre og høyre side av hodet. Øreflippen har rikelig med blod hos vanlige mennesker, og er dermed med å varme øret. Sett bort i fra dette har ikke øreflippen noe funksjon i seg selv, selv om det er mange endelser av nerver der. Øreflippen er for mange et svært følsomt område. Øreflippen blir også populært benyttet for øreflippiercinger. == Størrelse og form == Gjennomsnittstørrelsen på menneskers øreflipp er på ca. 2 cm, men varierer noe med alder. Mennesker kan ha både frie og fastgrodde øreflipper. == Referanser == nlm.gov plasreconsurg.com madsci.org

thumb|Her kan vi se øreflippen nederst på [[øret.]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Th%C3%BCringen

2023-02-04

Thüringen

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1130', 'Kategori:Etableringer i 450', 'Kategori:Etableringer i 632', 'Kategori:Opphør i 1247', 'Kategori:Opphør i 1952', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1920', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1990', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 450-årene', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 630-årene', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1240-årene', 'Kategori:Thüringen']

Thüringen offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater. Den er med hensyn til areal ellevte største, og med hensyn til befolkning den tolvte største av delstatene. Thüringen tilhørte DDR inntil Tysklands gjenforening i 1990. Thüringen grenser mot Niedersachsen, Sachsen-Anhalt, Sachsen, Bayern og Hessen. Erfurt er delstatens hovedstad. Andre viktige byer er Gera, Jena, Weimar, Gotha, Eisenach og Suhl.

Thüringen offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater. Den er med hensyn til areal ellevte største, og med hensyn til befolkning den tolvte største av delstatene. Thüringen tilhørte DDR inntil Tysklands gjenforening i 1990. Thüringen grenser mot Niedersachsen, Sachsen-Anhalt, Sachsen, Bayern og Hessen. Erfurt er delstatens hovedstad. Andre viktige byer er Gera, Jena, Weimar, Gotha, Eisenach og Suhl. == Politikk og forvaltning == Delstatens politiske system bygger på Thüringens forfatning vedtatt 25. oktober 1993. Ifølge forfatningen er Thüringen del av Forbundsrepublikken Tyskland. === Statsmaktene === Delstatens lovgivende forsamling er Thüringens landdag, som holder sine møter i hovedstaden Erfurt. Den utøvende makt ligger til delstatsregjeringen som ledes av en ministerpresident, valgt av landdagen ved hemmelig valg. Delstatsregjeringen er (per 2020) inndelt i ni departementer.De ordinære omstolene i Thüringen tilhører det føderale domstolssystemet. Delstatens øverste domstolsinstans er Oberlandesgericht som har tilholdssted i Jena. Forvaltningsrettslige saker behandles i et eget rettssystem. Thüringens høyeste forvaltningsdomstol (Oberverwaltungsgericht) holder til i Weimar. Delstatens forfatningsdomstol ligger utenfor det alminnelige apellsystem, og holder sine møter i Weimar.Den føderale høyesterett for arbeidsrett, Bundesarbeitsgericht har sete i Weimar. === Administrativ inndeling === Thüringen er inndelt i 17 landkretser. Delstaten har seks kretsfrie byer: Erfurt Eisenach Gera Jena Suhl Weimar == Landskap == Thüringen har et svært variert og omskiftelig landskap. Her veksler Mittelgebirge med høytliggende sletteland og markante daler med vide dalsenkninger. To store elver preger i særlig grad Thüringens landskap: Saale i øst og Werra i vest. Saales snirklete og dypt nedskårne løp gjennom Thüringer Schiefergebirge regnes som en av Tysklands vakreste dalstrekninger. Det samme kan også sies om Schwarzatal mellom Schwarzburg og Bad Blankenburg. Til de mest ruvende Mittelgebirge hører Harz i nord, Rhön i sørvest og Thüringer Wald i sør. I Thüringer Wald ligger delstatens høyeste berg, Großer Beerberg, med 982 moh. Thüringer Wald er Tysklands største sammenhengende skogområde. Mot øst går Thüringer Wald over i de lavere og mindre oppskårne Thüringer Schiefergebirge. Mindre høydedrag er Hainich, Dün, Eichsfeld, Hainleite, Schmücke, Finne og Kyffhäuser. I den sørøstre delen er «Thüringer Meer» et dominerende landskapselement. Dette er betegnelsen på Tysklands to største oppdemte vannreservoarer – Bleilochtalsperre og Hohenwartetalsperre. Som et tiltak mot ødeleggende oversvømmelser lengre ned i Saaledalen ble disse og flere andre demninger anlagt i tidsrommet 1919 til 1963.Mellom Harz og Thüringer Wald greiner det fruktbare slettelandet Thüringer Becken seg ut omkring elva Unstrut med sideelver. === Landskapsvern === En ikke ubetydelig del av Thüringen er underlagt en form for vern. Thüringen har én nasjonalpark, den 76 km² store Hainich mot grensa til Hessen i vest. Dette er et stort lauvskogsområde som tidligere var militært område, og som derfor er blitt bevart mot utbygging. Videre er to områder definert som biosfærereservater: Vessertal (170 km²) og Rhön (490 km² i Thüringen). For mer spesifikt vern av mindre områder er det oppretta i alt 250 naturreservater (Naturschutzgebiete) De fire naturparkene Eichsfeld-Hainich-Werratal (870 km²), Kyffhäuser (300 km²), Thüringer Wald (2 200 km²) og Thüringer Schiefergebirge/Obere Saale (800 km²) kan sammenliknes med norske landskapsvernområder, der friluftsliv og tradisjonell næringsvirksomhet inngår i kombinasjon med vern av natur- og kulturlandskaper. == Økonomi og næringsliv == Næringslivet i Thüringen bygger på lange handverkstradisjoner, og både før og etter den industrielle revolusjon har thüringerne levert produkter som har vært solgt langt utover landets grenser. I flere århundrer var Thüringen et kjerneområde for blått lerret, framstilt handverksmessig på et stort antall steder og farga med planten vaid. Dyrking av vaid til farging er kjent i Thüringerbekkenet helt fra 1200-tallet, og særlig byen Erfurt slo seg opp på salg av vaid og lerret til hele Europa. Bürgelerkeramikk fra byen Bürgeler er en keramikk med blå dekor som også har vært populær i flere hundre år.Særlig er Thüringen kjent for glass i mangearta og spesialiserte former. I Lauscha ble julekulene i glass skapt. Utover på 1800-tallet ble de en lukrativ geskjeft for glassblåserne i Thüringen, og helt fram til 2. verdenskrig hadde julekuler fra Thüringen nærmest monopol på verdensmarket. Stützerbach regnes som arnestedet for moderne laboratorieglass, og her så de første tyske termometre, lyspærer og røntgenrør dagens lys. I Jena framstilte Carl Zeiss, Ernst Abbe og Otto Schott verdenskjente optiske instrumenter og ildfast glass. Etter at Tyskland ble delt i 1945 utvikla det seg til en kamp mellom øst og vest om retten til patenter og verdenskjente merkenavn; særlig bitter var striden om Carl Zeiss-navnet.Men også andre typer industri har lange tradisjoner. I Eisenach har det vært bilproduksjon nesten sammenhengende siden 1898, og byen følger opp sine tradisjoner med nybygd Opel-fabrikk. Næringslivet i Thüringen har gjennomgått en omfattende omstrukturering etter Tysklands gjenforening. Av tekstilindustrien, som var betydelig i flere byer, er det bare rester igjen. Eldre smelteverk, våpenindustrien i Suhl og en del annen maskinindustri er nedlagt, det samme er kaligruvene ved Werra og Sondershausen. Brunkullbruddene ved Altenburg og urangruvene til Wismut ved Ronneberg er avvikla, og staten setter inn store summer for å reparere sårene som de store dagbruddene har etterlatt i landskapet. I dag ser en at universitetsbyene Jena, Weimar, Ilmenau og Erfurt igjen er blitt sentra for industriell innovasjon, med et fruktbart samvirke mellom offentlig og privat forskning og utvikling, kombinert med befolkningas industritradisjoner. I Jena leverer Jenoptik, som viderefører arven etter den østtyske delen av Zeiss-konsernet, optikk og sensorsystemer på høyeste teknologiske nivå. I Ilmenau framstilles laserinstrumenter for luft- og romfartsindustrien. === Jordbruk === Om lag halvparten av Thüringens areal er dyrka, og en tredel er skogkledd. De beste jordbruksområdene er Thüringerbekkenet og Altenburger Land lengst i øst. Det dyrkes korn, poteter, sukkerroer og raps. Omkring Erfurt finnes en del blomsterdyrking; dessuten har Thüringen lange tradisjoner for dyrking av krydderurter. I dag er krydderproduksjonen spesialisert og foregår dels på friland, dels i drivhus, og hos krydderprodusentene finner en f.eks. kamille, mynte, perikum, sitronmelisse og legevendelrot. === Økonomiske nøkkeltall === Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de. == Historie == Landet er oppkalt etter det thüringske folket som bebodde det omkring 300 e. Kr. Thüringen kom under frankisk herredømme i det sjette århundre, og ble en del av (fra 1130 et markgrevskap i) det tysk-romerske rike. Den vestlige halvdelen av riket ble uavhengig etter den thüringske arvefølgekrig, da den liudolfske linjen av grevene døde ut, og ble en uavhengig stat kjent under navnet Hessen. Den resterende del av Thüringen ble regjert av Wettin-dynastiet fra Meissen, det senere kongeriket Sachsen. Med delingen av slekten i 1485 ble Thüringen etter hånden oppdelt i en rekke mindre stater, og «Thüringen» ble fortrinnsvis et geografisk begrep.Thüringen ble en del av den napoleonske Rhinkonføderasjon, organisert i 1806, bekreftet på Wienkongressen 1814-15 ved dannelsen av den tyske konføderasjon. De thüringske statene innenfor det tyske keiserrike var Sachsen-Weimar(-Eisenach), Sachsen-Meiningen, Sachsen-Altenburg, Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg og Gotha), Schwarzburg-Sondershausen, Schwarzburg-Rudolstadt og de to fyrstedømmene Reuss. Alle disse dynastiske småstatene ble avskaffet under Weimarrepublikken, og Thüringen ble igjen en politisk enhet i 1920. Bare Sachsen-Coburg stemte for å bli en del av Bayern. Byen Erfurt forble en del av Preussen, og Weimar ble Thüringens hovedstad. Etter annen verdenskrig ble Erfurt en del av Thüringen, og landets nye hovedstad.Under DDR var Thüringen delt i tre Bezirke: Erfurt, Gera og Suhl. Thüringen ble reetablert etter gjenforeningen. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Thuringia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Thüringen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons www.thüringen-tourismus.de Arkivert 7. februar 2006 hos Wayback Machine. Flagg 1 Flagg 2

| sideelver =

https://no.wikipedia.org/wiki/Ilm

2023-02-04

Ilm

['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord']

Ilm eller ILM har flere betydninger: Ilm (Thüringen) – en elv i den tyske delstaten Thüringen. Ilm (Bayern) – en elv i den tyske delstaten Bayern. Ilm – en perifer gudinne i norrøn mytologi ILM Norge – («Inkludering, Likestilling & Miljø», norsk frivillig organisasjon)

Ilm eller ILM har flere betydninger: Ilm (Thüringen) – en elv i den tyske delstaten Thüringen. Ilm (Bayern) – en elv i den tyske delstaten Bayern. Ilm – en perifer gudinne i norrøn mytologi ILM Norge – («Inkludering, Likestilling & Miljø», norsk frivillig organisasjon) == Forkortelser == Industrial Light & Magic, et filmselskap som har spesialisert seg på visuelle effekter innen film, ble grunnlagt av George Lucas i forbindelse med den første Star Wars-filmen, Star Wars Episode IV: Et nytt håp. Inklusjonslegememyositt (forkortet ILM), en betennelsestilstand i musklene (myositt) hvor man finner avleiring av amyloid (inklusjonslegemer) i musklvevet.

Ilm eller ILM har flere betydninger:

https://no.wikipedia.org/wiki/Ilm

2023-02-04

Ilm

['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord']

Ilm eller ILM har flere betydninger: Ilm (Thüringen) – en elv i den tyske delstaten Thüringen. Ilm (Bayern) – en elv i den tyske delstaten Bayern. Ilm – en perifer gudinne i norrøn mytologi ILM Norge – («Inkludering, Likestilling & Miljø», norsk frivillig organisasjon)

Ilm eller ILM har flere betydninger: Ilm (Thüringen) – en elv i den tyske delstaten Thüringen. Ilm (Bayern) – en elv i den tyske delstaten Bayern. Ilm – en perifer gudinne i norrøn mytologi ILM Norge – («Inkludering, Likestilling & Miljø», norsk frivillig organisasjon) == Forkortelser == Industrial Light & Magic, et filmselskap som har spesialisert seg på visuelle effekter innen film, ble grunnlagt av George Lucas i forbindelse med den første Star Wars-filmen, Star Wars Episode IV: Et nytt håp. Inklusjonslegememyositt (forkortet ILM), en betennelsestilstand i musklene (myositt) hvor man finner avleiring av amyloid (inklusjonslegemer) i musklvevet.

| sideelver =

https://no.wikipedia.org/wiki/Ilmenau_(elv)

2023-02-04

Ilmenau (elv)

['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elbens vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Niedersachsen']

Ilmenau er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Elben fra venstre med en lengde på 107 kilometer. Den har sine kilder i Lüneburger Heide sør for Uelzen og munner ut i Elben nær Winsen. De største byene langs Ilmenau er Uelzen og Lüneburg. Byen Ilmenau i delstaten Thüringen ligger for øvrig ikke langs elven.

Ilmenau er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Elben fra venstre med en lengde på 107 kilometer. Den har sine kilder i Lüneburger Heide sør for Uelzen og munner ut i Elben nær Winsen. De største byene langs Ilmenau er Uelzen og Lüneburg. Byen Ilmenau i delstaten Thüringen ligger for øvrig ikke langs elven. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ilmenau (Elbe) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

| nedbørfelt = 2 984

https://no.wikipedia.org/wiki/Tragus

2023-02-04

Tragus

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øre']

Tragus er også en slekt i grasfamilien Tragus er en liten del av det ytre øret (pinna eller aurikkelen). Tragus sitter som en brusktapp foran øregangen. Mens mennesker ikke kan bevege tragus ved hjelp av muskler, kan andre dyr, for eksempel flaggermus, bruke den til å dekke og beskytte øregangen. Navnet kommer av det greske ordet tragos, som betyr «geit, fordi det ofte er en samling av hår på undersiden av tragus, noe som kan minne om skjegget eller raggen på en geitebukk. Tragus kan hjelpe til å holde ørepropper på plass i øret. Traguspiercing er vanlig i vestlig mote.

Tragus er også en slekt i grasfamilien Tragus er en liten del av det ytre øret (pinna eller aurikkelen). Tragus sitter som en brusktapp foran øregangen. Mens mennesker ikke kan bevege tragus ved hjelp av muskler, kan andre dyr, for eksempel flaggermus, bruke den til å dekke og beskytte øregangen. Navnet kommer av det greske ordet tragos, som betyr «geit, fordi det ofte er en samling av hår på undersiden av tragus, noe som kan minne om skjegget eller raggen på en geitebukk. Tragus kan hjelpe til å holde ørepropper på plass i øret. Traguspiercing er vanlig i vestlig mote. == Se også == Traguspiercing Ytre øre == Eksterne lenker == home.comcast.net

Tragus er en liten del av det ytre øret (pinna eller aurikkelen). Tragus sitter som en brusktapp foran øregangen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Peter_R%C3%B8kke

2023-02-04

Johan Peter Røkke

['Kategori:Arbeiderdemokrat-ordførere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. april', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Ordførere i Elverum', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Johan Peter Røkke (født 1. juni 1871 på Skatval, død 11. april 1956) var en norsk lærer, klokker og politiker. Han var ordfører i Elverum 1908–1916.Røkke tok eksamen ved Klæbu seminar i 1890, og var lærer flere steder før han i 1900 slo rot som lærer ved Kirkeby skole øst i Elverum, og som klokker i Nordskogbygda kirke som ligger like ved skolen. Han satt i kommunestyret i 18 år, og var ordfører halvparten av tiden.Han var sønn av Ole Petersen Røkke (1850–1922) og Anne Jensdatter Røkke (1849–1943) på gården Røkke nordre i Skatval. Han var bror til folkehøyskolestyrer Olav Røkke og lærer og ordfører Jens Røkke. Johan Peter Røkke var gift med lærerkollegaen Dortea Ottosdotter Nyberget (1879–1944) fra Elverum.

Johan Peter Røkke (født 1. juni 1871 på Skatval, død 11. april 1956) var en norsk lærer, klokker og politiker. Han var ordfører i Elverum 1908–1916.Røkke tok eksamen ved Klæbu seminar i 1890, og var lærer flere steder før han i 1900 slo rot som lærer ved Kirkeby skole øst i Elverum, og som klokker i Nordskogbygda kirke som ligger like ved skolen. Han satt i kommunestyret i 18 år, og var ordfører halvparten av tiden.Han var sønn av Ole Petersen Røkke (1850–1922) og Anne Jensdatter Røkke (1849–1943) på gården Røkke nordre i Skatval. Han var bror til folkehøyskolestyrer Olav Røkke og lærer og ordfører Jens Røkke. Johan Peter Røkke var gift med lærerkollegaen Dortea Ottosdotter Nyberget (1879–1944) fra Elverum. == Referanser ==

Johan Peter Røkke (født 1. juni 1871 på Skatval, død 11.

https://no.wikipedia.org/wiki/Posjering

2023-02-04

Posjering

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matlaging', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08']

Posjering er en type tilbereding av mat. Å posjere betyr egentlig å koke noe uten egentlig at det kokes. Det vil si at man koker opp vannet/væsken og legger råvaren oppi, og lar den trekke såvidt under kokepunktet til den er ferdig. Posjerte egg brukes i en rekke kjente frokostretter, som for eksempel Eggs Benedict. Det brukes også i varme salater (som Salade lyonnaise), og kan også brukes i såkalt pytt-i-panne med mer.

Posjering er en type tilbereding av mat. Å posjere betyr egentlig å koke noe uten egentlig at det kokes. Det vil si at man koker opp vannet/væsken og legger råvaren oppi, og lar den trekke såvidt under kokepunktet til den er ferdig. Posjerte egg brukes i en rekke kjente frokostretter, som for eksempel Eggs Benedict. Det brukes også i varme salater (som Salade lyonnaise), og kan også brukes i såkalt pytt-i-panne med mer. == Posjering av egg == Når egg posjeres koker man opp vann tilsatt litt eddik og salt, for så å senke temperaturen til like under kokepunktet. Egget som skal posjeres bør være friskt og komme rett fra kjøleskapet. Knekk det forsiktig i en kopp eller lignende, og la det gli svært forsiktig over i det varme vannet. Posjeringen er ferdig etter 3-4 minutter. Da løfter man forsiktig det posjerte egget over i kaldt vann med en hullsleiv, slik at varmeprosessen stanser opp. Så fjernes eventuell løs eggehvite, før egget serveres. == Referanser ==

thumb|Et posjert [[egg, på en seng av grønnkål.]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Latysjev

2023-02-04

Nikolai Latysjev

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt VM-finalen', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sovjetiske fotballdommere', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Nikolai Latysjev (født 22. november 1913, død 18. februar 1999) var en fotballdommer fra Sovjetunionen. I 1962 dømte han finalen i Verdensmesterskapet i fotball som ble spilt i Santiago i Chile mellom Brasil og Tsjekkoslovakia. Han var den første FIFA-godkjente dommeren fra Sovjetunionen, og også den første dommeren fra Sovjetunionen som dømte i et VM-sluttspill. Før dommerkarrieren hadde Latysjev en periode som aktiv fotballspiller, og spilte blant annet for Elektrozavod, Stalinets, og Dinamo Moskva.

Nikolai Latysjev (født 22. november 1913, død 18. februar 1999) var en fotballdommer fra Sovjetunionen. I 1962 dømte han finalen i Verdensmesterskapet i fotball som ble spilt i Santiago i Chile mellom Brasil og Tsjekkoslovakia. Han var den første FIFA-godkjente dommeren fra Sovjetunionen, og også den første dommeren fra Sovjetunionen som dømte i et VM-sluttspill. Før dommerkarrieren hadde Latysjev en periode som aktiv fotballspiller, og spilte blant annet for Elektrozavod, Stalinets, og Dinamo Moskva. == Se også == Liste over fotballdommere som har dømt VM-finalen == Referanser == == Eksterne lenker == Biografi

Nikolai Latysjev (født 22. november 1913, død 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/Antitragus

2023-02-04

Antitragus

['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Øre']

Antitragus er en liten del av det ytre øret. Antitragus befinner seg på undersiden av øregangen (motsatt av tragus). Dette området kan utsmykkes med en antitraguspiercing.

Antitragus er en liten del av det ytre øret. Antitragus befinner seg på undersiden av øregangen (motsatt av tragus). Dette området kan utsmykkes med en antitraguspiercing.

thumb|Antitragus er inne ved [[øregangen.]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Norges kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen']

Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.

Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler. == Historie == I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark. Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland. === Begynnelsen (1978–1983) === Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer. === Erling Hokstad (1983–1989) === I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM. ==== Første norske europamestre i lagidrett ==== Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen. Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0. EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund. === Even Pellerud (1990–1996) === Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt. Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth. ==== EM 1993: Ny triumf ==== Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen. I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA. ==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ==== I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene. ==== VM 1995: Verdensmestre ==== EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade. I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet. Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen. Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd. I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. ==== OL 1996: Ny medalje ==== Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback. Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale. I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes. Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet. === Per-Mathias Høgmo (1997–2000) === ==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ==== Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen. Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport.. Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler. ==== VM 1999: Opp og ned ==== Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998. Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs. Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM. ==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ==== Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp. Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill. === Åge Steen (2000–2004) === Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001. ==== EM 2001: Tyskland for sterke ==== Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen. Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland. Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål. ==== VM 2003: To tap og ut av OL ==== I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter. Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere. I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei. === Bjarne Berntsen (2005–2009) === For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen ==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ==== Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni. Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006. ==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ==== Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen. Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken. Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen. Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil. Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg. ==== OL 2008: God start, men tung nedtur ==== Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL. Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2. ==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ==== Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne. Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009. Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001. === Eli Landsem (2009–2012) === ==== VM 2011: Igjen ut av OL ==== Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato. Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige. === Even Pellerud (2013-2015) === ==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ==== Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag. ==== VM 2015: Kollaps mot England ==== VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig. === Martin Sjögren (2017–2022) === I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget. ==== EM 2017: Ut i gruppespillet ==== Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp. Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar. ==== VM 2019: Etterlengtet opptur ==== Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur. ==== EM 2022: Ny EM-fiasko ==== Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart. === Hege Riise (2022–) === 3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand. == Hjemmebane, drakt og kallenavn == Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt. === Hjemmebane === Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia: Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013) Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008) Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016) Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016) Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015) Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015) Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015) Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005) Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014) Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014) Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013) Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005) Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009) Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009) Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010) AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010) Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008) Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008) Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007) Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005) Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007) Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007) Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006) Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006) Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004) Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004) Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003) Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003) Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003) Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss. === Drakt === Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser. Et utvalg av Norges drakter i turneringer: === Kallenavn === Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget». == Spillestil == Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk». == Rivalisering == Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til: === USA === Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup. == Landslagstrenere == === Nåværende trenere === == Tropp == oppdatert 16. november 2022 (Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål) == Rekorder == * oppdatert 16. november 2022 ** spillere som fortsatt er aktive er uthevet. == OL-resultater == == VM-resultater == == EM-resultater == I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk. == Se også == Liste over norske landslagstrenere i fotball Liste over norske mesterlag i kvinnefotball Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990 Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball Liste over kvinnelandslag i fotball Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner Gullklokka Norges herrelandslag i fotball Samelandslaget == Noter == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund All-time women national team record på www.rsssf.no

border |

https://no.wikipedia.org/wiki/Cyprien_Richard

2023-02-04

Cyprien Richard

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i alpint 2011', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Thonon-les-Bains', 'Kategori:Verdensmestere i alpint']

Cyprien Richard (født 27. januar 1979 i Thonon-les-Bains) er en fransk alpinist. Han har spesialisert seg i disiplinene storslalåm og Super-G.

Cyprien Richard (født 27. januar 1979 i Thonon-les-Bains) er en fransk alpinist. Han har spesialisert seg i disiplinene storslalåm og Super-G. == Karriere == Richard deltok for første gang i verdenscupen 17. desember 2000 i Val-d’Isère, men det tok lang tid før han oppnådde særlige resultater. Først i sesongen 2007/08 tok han sine første verdenscuppoeng, med en 24.-plass i storslalåmrennet i Beaver Creek. Den 8. mars 2008 i Kranjska Gora var han for første gang blant de ti beste. I verdenscupfinalen i Bormio 14. mars 2008 tok han sin første pallplassering med en tredjeplass i storslalåm. Den samme sesongen kom han på tredjeplass i storslalåmdelen i europacupen. 8. januar 2011 tok han sin første seier i verdenscupen da han delte førsteplassen i storslalåm i Adelboden med Aksel Lund Svindal. Han deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i storslalåm som var den eneste øvelsen han deltok i. == Meritter == === Enkeltseire i verdenscupen === === Europacupen === 2007/08: 3.-plass i storslalåmcupen 2 pallplasser, derav 1 seier: === Junior-VM === HochYbrig 1998: 12.-plass i slalåm, 16.-plass i utfor, 18.-plass i super-G Pra Loup 1999: 13.-plass i slalåm, 29.-plass i utfor === Fransk mesterskap === Fransk mester i storslalåm 2008) == Eksterne lenker == (en) Cyprien Richard – Olympics.com (en) Cyprien Richard – Olympic.org (en) Cyprien Richard – Olympedia (en) Cyprien Richard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Cyprien Richard – Frankrikes olympiske komité (en) Cyprien Richard – FIS (alpint) (en) Cyprien Richard – ski-db.com Fanclub Priou

| fødested = Thonon-les-Bains

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Reader

2023-02-04

George Reader

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1950', 'Kategori:Dødsfall 13. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Engelske fotballdommere', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt VM-finalen', 'Kategori:Fotballspillere for Exeter City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Nuneaton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08']

George Reader (født 22. november 1896, død 13. juli 1978) var en fotballdommer fra Nuneaton i Warwickshire i England. Han var den fjerde dommeren som dømte en VM-finale og den første fra England da han dømte «finalen» i 1950 mellom Brasil og Uruguay. Han ble da den eldste som noensinne har dømt en VM-finale i fotball, og er fremdeles den eldste som har dømt en VM-sluttspillkamp. Han var da 53 år og 236 dager gammel.Han var til daglig lærer i Exeter, og i hans karriere som aktiv spiller spilte han for blant annet Exeter City og Southampton. Hans dommerkarriere startet i 1930 og han la egentlig opp som topp-dommer i november 1944. Men hans tjenester som dommer var fremdeles ønsket, og etter annen verdenskrig ble han en høyt respektert dommer som dømte kamper over hele Europa. VM-finalen ble den siste kampen han dømte, og han fortsatte som lærer fram til 1960. I 1963 ble han ansatt som direktør i Southampton FC og ble senere også formann for klubben.

George Reader (født 22. november 1896, død 13. juli 1978) var en fotballdommer fra Nuneaton i Warwickshire i England. Han var den fjerde dommeren som dømte en VM-finale og den første fra England da han dømte «finalen» i 1950 mellom Brasil og Uruguay. Han ble da den eldste som noensinne har dømt en VM-finale i fotball, og er fremdeles den eldste som har dømt en VM-sluttspillkamp. Han var da 53 år og 236 dager gammel.Han var til daglig lærer i Exeter, og i hans karriere som aktiv spiller spilte han for blant annet Exeter City og Southampton. Hans dommerkarriere startet i 1930 og han la egentlig opp som topp-dommer i november 1944. Men hans tjenester som dommer var fremdeles ønsket, og etter annen verdenskrig ble han en høyt respektert dommer som dømte kamper over hele Europa. VM-finalen ble den siste kampen han dømte, og han fortsatte som lærer fram til 1960. I 1963 ble han ansatt som direktør i Southampton FC og ble senere også formann for klubben. == Referanser == == Litteratur ==

George Reader (født 22. november 1896, død 13.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bayeux_(andre_betydninger)

2023-02-04

Bayeux (andre betydninger)

['Kategori:Pekere']

Bayeux kan vise til: Bayeux – en by i Normandie i Frankrike Bayeux-teppet Bayeux (Paraíba) – en brasiliansk kommune i delstaten Paraíba

Bayeux kan vise til: Bayeux – en by i Normandie i Frankrike Bayeux-teppet Bayeux (Paraíba) – en brasiliansk kommune i delstaten Paraíba

Bayeux kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Antitraguspiercing

2023-02-04

Antitraguspiercing

['Kategori:Ørepiercing']

Antitraguspiercing er en ørepiercing som går gjennom antitragusen i øret. En beslektet piercing til denne er traguspiercingen.

Antitraguspiercing er en ørepiercing som går gjennom antitragusen i øret. En beslektet piercing til denne er traguspiercingen. == Behandling == === Utføring === Hullet lages med en tynn hul nål, man har en kork inne i øret, slik at nålen ikke går inn i ørekanalen. Denne piercingen er blant de mest smertefulle. === Etterbehandling === Grotiden for hullet er fra 6 til 12 måneder. Såret bør rengjøres daglig til det har grodd til. For etterbehandling av et slikt hull i øret er det vanlig å bløte området med en saltholdig væske to til tre ganger daglig i tre til fire minutter for å hindrer blod og lymfeubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er viktig at blandingsforholdet er riktig. Restene fjernes med en bomullspinne, og smykket settes så tilbake på plass. Smykket bør ikke forandres før hullet er ferdig grodd. == Eksterne lenker == Antitraguspiercing hos Encyclopedia BMEzine

Antitraguspiercing er en ørepiercing som går gjennom antitragusen i øret.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rudi_Gl%C3%B6ckner

2023-02-04

Rudi Glöckner

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dommere i Fotball-EM 1972', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1970', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Dødsfall 25. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt VM-finalen', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Tyske fotballdommere']

Rudolf «Rudi» Glöckner (født 20. mars 1929, død 25. januar 1999) var en fotballdommer fra Øst-Tyskland. Han ble den første tyske dommeren som dømte en finale i verdensmesterskapet i fotball da han dømte finalen i Mexico i 1970 mellom Brasil og Italia. Glöckner hadde en lang karriere som internasjonal dommer, og han dømte blant annet i OL-turneringen i 1964 i Tokyo og under EM i 1972 i Belgia. Han dømte i totalt fire OL-turneringer og to VM-sluttspill.

Rudolf «Rudi» Glöckner (født 20. mars 1929, død 25. januar 1999) var en fotballdommer fra Øst-Tyskland. Han ble den første tyske dommeren som dømte en finale i verdensmesterskapet i fotball da han dømte finalen i Mexico i 1970 mellom Brasil og Italia. Glöckner hadde en lang karriere som internasjonal dommer, og han dømte blant annet i OL-turneringen i 1964 i Tokyo og under EM i 1972 i Belgia. Han dømte i totalt fire OL-turneringer og to VM-sluttspill. == Se også == Liste over fotballdommere som har dømt VM-finalen == Referanser == == Kilder == Profil

Rudolf «Rudi» Glöckner (født 20. mars 1929, død 25.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tp_(lokomotiv)

2023-02-04

Tp (lokomotiv)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Smalsporede diesellokomotiver i Sverige']

Tp og senere T23 var et smalsporet dieselhydraulisk lokomotiv bygget i 25 eksemplarer av Maschinenbau Kiel (MaK) og Svenska Järnvägsverkstäderna (ASJ) for bruk hos Statens Järnvägar. For å erstatte damplokomotivene på de smalsporede banene som SJ hadde tatt over, kjøpte de inn 20 diesellokomotiver fra MaK. Dette antallet økte senere da fem nye lokomotiver ble bygget på lisens av Svenska Järnvägsverkstäderna. På 1960-tallet ble store deler av det svenske smalsporsnettet bygget om til normalspor, noe som gjorde at SJ fikk et overskudd av lokomotivtypen Tp. 15 eksemplarer ble derfor bygget om til å kunne gå på normalspor og fikk literaet T23. Av de gjenværende ble seks maskiner skrotet på 1970-tallet mens de øvrige fire fikk fortsette i ordinær trafikk til innpå 1980-tallet. Disse er idag bevart på museumsbanene Upsala-Lenna Jernväg, Anten-Gräfsnäs Järnväg og Skara-Lundsbrunns järnvägar.

Tp og senere T23 var et smalsporet dieselhydraulisk lokomotiv bygget i 25 eksemplarer av Maschinenbau Kiel (MaK) og Svenska Järnvägsverkstäderna (ASJ) for bruk hos Statens Järnvägar. For å erstatte damplokomotivene på de smalsporede banene som SJ hadde tatt over, kjøpte de inn 20 diesellokomotiver fra MaK. Dette antallet økte senere da fem nye lokomotiver ble bygget på lisens av Svenska Järnvägsverkstäderna. På 1960-tallet ble store deler av det svenske smalsporsnettet bygget om til normalspor, noe som gjorde at SJ fikk et overskudd av lokomotivtypen Tp. 15 eksemplarer ble derfor bygget om til å kunne gå på normalspor og fikk literaet T23. Av de gjenværende ble seks maskiner skrotet på 1970-tallet mens de øvrige fire fikk fortsette i ordinær trafikk til innpå 1980-tallet. Disse er idag bevart på museumsbanene Upsala-Lenna Jernväg, Anten-Gräfsnäs Järnväg og Skara-Lundsbrunns järnvägar. == Litteratur == Diehl, Ulf & Nilsson, Lennart (2006). Svenska Lok och motorvagnar 2003. Svenska järnvägsklubben. ISBN 91-85195-00-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) == Eksterne lenker == Tp / T23 – Jernbane.net (sv) Järnväg.net > Lokguide > Tp (de) MaK 750 – loks-aus-kiel.de

| bredde =

https://no.wikipedia.org/wiki/TIS_620

2023-02-04

TIS 620

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tegnsett', 'Kategori:Thai', 'Kategori:Thailandsk kultur']

TIS 620 (Thai Industrial Standard 620) er det vanligste tegnsettet for thai og det eneste som brukes i Thailand. Standarden gis ut av Thai Industrial Standards Institute (TISI), som er underlagt Thailands industridepartement. Standarden heter formelt «Standard for koding av thai-tegn for bruk med datamaskiner» (thai: รหัสสำหรับอักขระไทยที่ใช้กับคอมพิวเตอร์). Den nåværende standarden er TIS 620-2553, der 2553 er året den ble implementert, i henhold til den thailandske solkalenderen (1990 e.Kr.); TIS 620-2553 var en oppdatering av den tidligere TIS 620-2529 (1986).

TIS 620 (Thai Industrial Standard 620) er det vanligste tegnsettet for thai og det eneste som brukes i Thailand. Standarden gis ut av Thai Industrial Standards Institute (TISI), som er underlagt Thailands industridepartement. Standarden heter formelt «Standard for koding av thai-tegn for bruk med datamaskiner» (thai: รหัสสำหรับอักขระไทยที่ใช้กับคอมพิวเตอร์). Den nåværende standarden er TIS 620-2553, der 2553 er året den ble implementert, i henhold til den thailandske solkalenderen (1990 e.Kr.); TIS 620-2553 var en oppdatering av den tidligere TIS 620-2529 (1986). == Oppbygning == TIS-620 er et utvidet ASCII-tegnsett som er kompatibelt med 7-bits ASCII. Det bruker 8-bits intervallet fra heksadesimale A1 til FB for å kode thai-skriften. Ettersom thai-skriften er mer kompleks enn f.eks. det latinske alfabetet, med diakritiske tegn og over- og underskrevne vokal-tegn, kan TIS 620 bare brukes for å sende informasjon, og det er nødvendig med videre språksøtte for å få skriften til å vises ordentlig. == Internasjonal bruk == TIS-620 ble tatt i bruk som ISO 8859-11 i 1999; den eneste forskjellen er at ISO 8859-11 definerer heksadesimale A0 som non-breaking space, mens TIS-620 har den som reservert, dog udefinert. TIS-620 tegnsettet har også blitt tatt i bruk innenfor Unicode (ISO 10646). I Unicode kodes thai mellom U+0E01 og U+0E7F. Tegn fra TIS-620 kan konverteres til UTF-16 ved å legge 0E til foran, og trekke heksadesimale A0 fra. == Kodekart == I denne tabellen er 20 vanlig mellomrom. Kodepunktene 00-1F, 7F, 80-9F, A0, DB-DE og FC-FF har ingen verdi i TIS-620. Kodepunktene D1, D4-DA, E7-EE (markert i lyseblått) er diakritiske tegn og over-/underskrevne vokaler. == Rekkefølge == Det finnes bare én rekkefølge for å lagre thai-skrift med denne standarden. Tegnene lagres i den rekkefølgen man ville skrevet dem, dersom man skrev ordet for hånd. Denne rekkefølgen er skjematisk satt opp nedenfor, med ordene เพื่อน ([pɯan] «venn») og คุ้ย ([kui] «å grave med klørne» (som en hund)) som eksempler. For å vise et mer komplisert ord vises også รามเกียรติ์. Først skrives den forskrevne vokalen, så ordets første konsonant. Deretter kommer den over- eller underskrevne vokalen (ettersom det ikke finnes noen sammensatt vokal som består av både en over- og underskreven vokal, er begge disse det 3. man skriver). Det fjerde tegnet er et diakritisk tegn, typisk et tonemerke. Så kommer den etterskrevne vokalen, og til slutt stavelsens siste konsonant. Selv om ำ gjerne oppfattes som en delvis overskrevet vokal, ansees den i TIS 620 for å være en etterskrevet vokal, og skal skrives etter diakritiske tegn. F.eks. i et ord som น้ำ ([nám] «vann») skal mai tho skrives før ำ. == Eksterne lenker == Virach Sornlertlamvanich (17. desember 2007). «Development of Thai Encoding and the Implementations» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. november 2006. Besøkt 31. desember 2008. Kitti Kosavisutte (21. august 2001). «Basic Concept of Thai Language». Besøkt 19. oktober 2008. En side om hvordan thai-skrift bør vises på en datamaskin (uavhengig av hvordan den kodes).

TIS 620 (Thai Industrial Standard 620) er det vanligste tegnsettet for thai og det eneste som brukes i Thailand. Standarden gis ut av Thai Industrial Standards Institute (TISI), som er underlagt Thailands industridepartement.

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2022

2023-02-04

EM i fotball for kvinner 2022

['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i fotball for kvinner']

EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022. Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.

EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022. Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger. == Kvalifisering == 47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder: Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet. Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet. === Kvalifiserte lag === == Dommere == 19. april 2022 kunngjorde UEFA hvilke dommere som skulle dømme mesterskapet. 27. april ble den belgiske dommeren Ella De Vries tatt med som VAR assistent. === VAR === Ella De Vries Chris Kavanagh Guillermo Cuadra Fernández José María Sánchez Martínez Benoit Millot Maïka Vanderstichel Christian Dingert Harm Osmers Maurizio Mariani Paolo Valeri Dennis Higler Pol van Boekel Bartosz Frankowski Tomasz Kwiatkowski Luís Miguel Branco Godinho Tiago Lopes Martins === Fjerdedommere === Ivana Projkovska Lorraine Watson == Arenaer == == Tropper == Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, ​​kan de erstattes av en annen spiller. == Gruppespillet == Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1). === Gruppe A === === Gruppe B === === Gruppe C === === Gruppe D === == Sluttspillet == === Kvartfinaler === === Semifinaler === === Finale === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 2022 UEFA Women's Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Kvalifiseringen til EM i 1991 ble arrangert mellom 9. september 1989 og 12.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Taylor_(fotballdommer)

2023-02-04

Jack Taylor (fotballdommer)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Engelske fotballdommere', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt VM-finalen', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Wolverhampton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2022-04']

John Keith «Jack» Taylor (1930–2012) var en fotballdommer fra Wolverhampton i England. Han dømte VM-finalen i 1974 mellom Vest-Tyskland og Nederland. Han ble den første dommeren som dømte straffespark i en VM-finale da Nederland ble tilkjent straffe allerede i det første spilleminuttet. Senere i kampen dømte han straffe nummer to i en VM-finale, da Vest-Tyskland fikk straffespark i det 26. spilleminuttet. Taylor var slakter av yrke, men var meget virksom som fotballdommer. Han var dommer i 33 år og dømte over 1000 kamper, inkludert mer enn 100 internasjonale kamper i over 60 land. Han ble innvalgt i FIFAs Hall of Fame i 1999. Han dømte i tre VM-sluttspill, dømte Europacup-finalen i 1971 og FA-cupfinalen i 1966. Etter at han stengte slakteriet var han dommer i Brasil i to år, var markedsdirektør i Wolverhampton Wanderers mellom 1979 og 1983 før han ble dommertrener i Sør-Afrika og i Saudi-Arabia.

John Keith «Jack» Taylor (1930–2012) var en fotballdommer fra Wolverhampton i England. Han dømte VM-finalen i 1974 mellom Vest-Tyskland og Nederland. Han ble den første dommeren som dømte straffespark i en VM-finale da Nederland ble tilkjent straffe allerede i det første spilleminuttet. Senere i kampen dømte han straffe nummer to i en VM-finale, da Vest-Tyskland fikk straffespark i det 26. spilleminuttet. Taylor var slakter av yrke, men var meget virksom som fotballdommer. Han var dommer i 33 år og dømte over 1000 kamper, inkludert mer enn 100 internasjonale kamper i over 60 land. Han ble innvalgt i FIFAs Hall of Fame i 1999. Han dømte i tre VM-sluttspill, dømte Europacup-finalen i 1971 og FA-cupfinalen i 1966. Etter at han stengte slakteriet var han dommer i Brasil i to år, var markedsdirektør i Wolverhampton Wanderers mellom 1979 og 1983 før han ble dommertrener i Sør-Afrika og i Saudi-Arabia. == Referanser == == Se også == Liste over fotballdommere som har dømt VM-finalen == Kilder == BBC Soccer Refereeing : A Personal View, Jack Taylor (January 1978) ISBN 0-571-11299-4; Jack Taylor, World Soccer Referee, David Jones & Jack Taylor (January 1976) ISBN 0-7207-0890-7 == Eksterne lenker == (en) Jack Taylor – Transfermarkt (dommer) (en) Jack Taylor – WorldFootball.net (dommer) (en) Jack Taylor – Soccerway (en) Jack Taylor – EU-Football.info (dommer) (en) Jack Taylor – PlaymakerStats.com (dommer)

John Keith «Jack» Taylor (1930–2012) var en fotballdommer fra Wolverhampton i England. Han dømte VM-finalen i 1974 mellom og .

https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Huang_Woze

2023-02-04

Michael Huang Woze

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chengdu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Michael Huang Woze (født 8. september 1902 i Ping'anqiao i Chengdu i Sichuan i Kina, død 22. mars 2004) var katolsk biskop av Nanchong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Han var også kjent under havnet Huang Duguang. Han ble presteviet i 1938. Han var sogneprest i Suining, 55 km sørvest for Nanchong, etter at religionene fikk lov til å organisere seg igjen i 1980-årene. Han ble bispeviet uten pavelig mandat den 31. juli 1989, med biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian som hovedkonsekrator. Da han døde i en alder av 98 år, var han «den åpne kirke»s eldste biskop. I den katolske «undergrunnskirke» var det da en enda eldre biskop i live, Joseph Meng Ziwen av Nanning (102 år).

Michael Huang Woze (født 8. september 1902 i Ping'anqiao i Chengdu i Sichuan i Kina, død 22. mars 2004) var katolsk biskop av Nanchong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Han var også kjent under havnet Huang Duguang. Han ble presteviet i 1938. Han var sogneprest i Suining, 55 km sørvest for Nanchong, etter at religionene fikk lov til å organisere seg igjen i 1980-årene. Han ble bispeviet uten pavelig mandat den 31. juli 1989, med biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian som hovedkonsekrator. Da han døde i en alder av 98 år, var han «den åpne kirke»s eldste biskop. I den katolske «undergrunnskirke» var det da en enda eldre biskop i live, Joseph Meng Ziwen av Nanning (102 år). == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Erkebiskop François de Bovet (1745–1838) Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818 Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814–1887) *1844 Biskop François-Eugène Lions (1820–1893) *1872 Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821–1907) *1881 Biskop Marc Chatagnon (1839–1920) *1887 Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860–1928) *1909 Biskop Pierre Louis Perrichon (1865–1931) *1921 Biskop Louis-Nestor Renault (1872–1943) *1924 Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885–1953) *1926 Biskop Matthias Duan Yinmin (Duan In-min) (1908-2001) *1949 Biskop Michael Huang Woze (1902-2004) *1989 == Referanser ==

Michael Huang Woze (født 8. september 1902 i Ping'anqiao i Chengdu i Sichuan i Kina, død 22.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kjellervolla_skole

2023-02-04

Kjellervolla skole

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Lillestrøm kommune', 'Kategori:Lillestrøm by', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Lillestrøm', 'Kategori:Ungdomsskoler i Viken']

Kjellervolla skole er en ungdomsskole som ligger i Lillestrøm i Lillestrøm kommune i Viken. Skolen ble etablert i 1964, og har idag ca. 477 elever fordelt på tre trinn. De gamle skolebygningene ble oppført i 1964, og var da en av de første nye ungdomsskolene i Norge som ble bygd etter innføringen av 9-årig grunnskole. Dagens skolebygning ble oppført mellom 1999 og 2001 og er 6792 m² stor, og kun gymsalen står igjen etter gamle Kjellervolla skole. Skolen ble tildelt Skolebyggprisen for 2001.I 2021 flytter Kjellervolla inn i nytt bygg i Sophie Radichs vei, og blir Sophie Radich skole. Det nåværende skolebygget vil blir brukt som en barneskole.

Kjellervolla skole er en ungdomsskole som ligger i Lillestrøm i Lillestrøm kommune i Viken. Skolen ble etablert i 1964, og har idag ca. 477 elever fordelt på tre trinn. De gamle skolebygningene ble oppført i 1964, og var da en av de første nye ungdomsskolene i Norge som ble bygd etter innføringen av 9-årig grunnskole. Dagens skolebygning ble oppført mellom 1999 og 2001 og er 6792 m² stor, og kun gymsalen står igjen etter gamle Kjellervolla skole. Skolen ble tildelt Skolebyggprisen for 2001.I 2021 flytter Kjellervolla inn i nytt bygg i Sophie Radichs vei, og blir Sophie Radich skole. Det nåværende skolebygget vil blir brukt som en barneskole. == Rektorer == 2019–: Heidi Borgersen Almlid –2019: Olav Strømhylden == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Kjellervolla skole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

| grunnlagt = 1964

https://no.wikipedia.org/wiki/Arnaldo_Coelho

2023-02-04

Arnaldo Coelho

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballdommere', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt VM-finalen', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rio de Janeiro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Arnaldo David Cézar Coelho (født 15. januar 1943) er en tidligere fotballdommer fra Brasil. Han ble den første brasilianer (og ikke-europeer) til å dømme en finale i verdensmesterskapet i fotball da han dømte finalekampen mellom Italia og Vest-Tyskland i Spania i 1982. Coelhos karriere som fotballdommer begynte som dommer i strand-fotball. Han ble profesjonell dommer i 1965, og det blir sagt at han skrøt av å være «verdens best betalte fotballdommer». I 1968 ble han oppnevnt som FIFA-dommer og dømte i blant annet to VM-turneringer.

Arnaldo David Cézar Coelho (født 15. januar 1943) er en tidligere fotballdommer fra Brasil. Han ble den første brasilianer (og ikke-europeer) til å dømme en finale i verdensmesterskapet i fotball da han dømte finalekampen mellom Italia og Vest-Tyskland i Spania i 1982. Coelhos karriere som fotballdommer begynte som dommer i strand-fotball. Han ble profesjonell dommer i 1965, og det blir sagt at han skrøt av å være «verdens best betalte fotballdommer». I 1968 ble han oppnevnt som FIFA-dommer og dømte i blant annet to VM-turneringer. == Se også == Liste over fotballdommere som har dømt VM-finalen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Arnaldo Coelho – Transfermarkt (dommer) (en) Arnaldo Coelho – WorldFootball.net (dommer) (en) Arnaldo Coelho – Soccerway (en) Arnaldo Coelho – PlaymakerStats.com (dommer)

Arnaldo David Cézar Coelho (født 15. januar 1943) er en tidligere fotballdommer fra Brasil.

https://no.wikipedia.org/wiki/Romualdo_Arppi_Filho

2023-02-04

Romualdo Arppi Filho

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballdommere', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt VM-finalen', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Santos', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Romualdo Arppi Filho (født 7. januar 1939) er en tidligere fotballdommer fra Brasil. Han ble den andre brasilianeren som dømte en finale i verdensmesterskapet i fotball da han i Mexico i 1986 dømte finalen mellom Argentina og Vest-Tyskland.

Romualdo Arppi Filho (født 7. januar 1939) er en tidligere fotballdommer fra Brasil. Han ble den andre brasilianeren som dømte en finale i verdensmesterskapet i fotball da han i Mexico i 1986 dømte finalen mellom Argentina og Vest-Tyskland. == Se også == Liste over fotballdommere som har dømt VM-finalen == Referanser == == Eksterne lenker == Profil

Romualdo Arppi Filho (født 7. januar 1939) er en tidligere fotballdommer fra Brasil.

https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Liu_Xianru

2023-02-04

Michael Liu Xianru

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den katolske kirke i Sichuan', 'Kategori:Dødsfall 25. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chengdu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Michael Liu Xianru (født 1919 i fylket Jintang ved Chengdu i Sichuan i Kina, død 25. oktober 1998 i Chengdu) var katolsk biskop av Chengdu, bispeviet uten pavelig mandat. Etter studier ved presteseminaret i Chengdu ble Liu Xianru presteviet i 1947. Han virket i Langzhong, Huayang og Chengdu og var sogneprest av katedralmenigheten i Chengdu før sin bispevielse. Han ble bispeviet i katedralen i Chengdu uten pavelig mandat den 24. februar 1992 med biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian som hovedkonsekrator. Ordinasjonsmessen på tre timer var på latin, med store deler av vigselsritualet på sichuandialekt.

Michael Liu Xianru (født 1919 i fylket Jintang ved Chengdu i Sichuan i Kina, død 25. oktober 1998 i Chengdu) var katolsk biskop av Chengdu, bispeviet uten pavelig mandat. Etter studier ved presteseminaret i Chengdu ble Liu Xianru presteviet i 1947. Han virket i Langzhong, Huayang og Chengdu og var sogneprest av katedralmenigheten i Chengdu før sin bispevielse. Han ble bispeviet i katedralen i Chengdu uten pavelig mandat den 24. februar 1992 med biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian som hovedkonsekrator. Ordinasjonsmessen på tre timer var på latin, med store deler av vigselsritualet på sichuandialekt. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Erkebiskop François de Bovet (1745–1838) Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818 Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814–1887) *1844 Biskop François-Eugène Lions (1820–1893) *1872 Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821–1907) *1881 Biskop Marc Chatagnon (1839–1920) *1887 Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860–1928) *1909 Biskop Pierre Louis Perrichon (1865–1931) *1921 Biskop Louis-Nestor Renault (1872–1943) *1924 Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885–1953) *1926 Biskop Matthias Duan Yinmin (Duan In-min) (1908-2001) *1949 Biskop Michael Liu Xianru (1919-1998) *1992 == Referanser ==

Michael Liu Xianru (født 1919 i fylket Jintang ved Chengdu i Sichuan i Kina, død 25. oktober 1998 i Chengdu) var katolsk biskop av Chengdu, bispeviet uten pavelig mandat.

https://no.wikipedia.org/wiki/Motorvogn_(tog)

2023-02-04

Motorvogn (tog)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanemateriell', 'Kategori:Norsk jernbanehistorie']

En motorvogn er en jernbanevogn med motor. Sammen med lokomotiver (som trekker vogner) utgjør disse jernbanens framdriftsmateriell. En motorvogn, med eller uten påhengte vogner, kan derfor på egen hånd utgjøre et jernbanetog. Motorvogner er gjerne koblet sammen med andre vogner tilpasset bestemte motorvogntyper. En sammenkobling av motorvogner og tilhørende mellom- eller styrevogner, kalles et motorvognsett. Opprinnelig var vognen med motorutrustning og førerrom én spesifikk vogn, og den som gikk i motsatt ende var en styrevogn som også var utstyrt med førerrom, hvorfra motorene i selve motorvogna kunne fjernbetjenes. I de nyere motorvognsettene er fordelingen av motorer og andre utrustninger for framdriften fordelt på flere vogner. Slik sett går derfor permanent sammenkoblet, i motsetning til de eldre motorvognsettene der det var forholdsvis enkelt å koble til eller fra vogner, eller at motorvogna gikk alene.

En motorvogn er en jernbanevogn med motor. Sammen med lokomotiver (som trekker vogner) utgjør disse jernbanens framdriftsmateriell. En motorvogn, med eller uten påhengte vogner, kan derfor på egen hånd utgjøre et jernbanetog. Motorvogner er gjerne koblet sammen med andre vogner tilpasset bestemte motorvogntyper. En sammenkobling av motorvogner og tilhørende mellom- eller styrevogner, kalles et motorvognsett. Opprinnelig var vognen med motorutrustning og førerrom én spesifikk vogn, og den som gikk i motsatt ende var en styrevogn som også var utstyrt med førerrom, hvorfra motorene i selve motorvogna kunne fjernbetjenes. I de nyere motorvognsettene er fordelingen av motorer og andre utrustninger for framdriften fordelt på flere vogner. Slik sett går derfor permanent sammenkoblet, i motsetning til de eldre motorvognsettene der det var forholdsvis enkelt å koble til eller fra vogner, eller at motorvogna gikk alene. == Historikk over motorvogntyper ved Norges Statsbaner fram til 1960-tallet == Til tross funksjonell og teknisk likhet mellom en motorvogn og en trikk, ble ikke motorvogner tatt i bruk for jernbanedrift før flere tiår etter at de første trikkene kom i drift. Norges Statsbaner tok i bruk de første egentlige motorvognene på 1920-tallet. === De første bensinmotorvognene === De to første vognene ble importert fra Tyskland i 1924 og blant annet satt i drift på lokalstrekningen utenfor Bergen og Trondheim. Dette var bensindrevne boggivogner med førerrom i begge ender, noe som var nyttig siden kjøreretning kunne endres rett og slett ved at lokomotivføreren gikk i motsatt ende av vogna dersom motorvogna ikke hadde tilhengervogn. Vognene fikk betegnelsen Co-m type 1. «C» stod for 3.klasse, «o» for boggi og «m» for motor". En 2-akslet utgave ble også levert som fikk betegnelsen C-m type 1. Det ble i alt levert tre slike vogner mellom 1924 og 1927. I stedet for å importere flere vogner fra Tyskland, begynte NSB selv å bygge en større serie små 2-akslede motorvogner på slutten av 1920-tallet. Dette var trevogner slik det var vanlig å utføre datidens personvogner i. Vognene ble bygget for både smalt spor og normalt spor. De smalsporte vognene fikk teakkledning (Cm type 1) og de normalsporte malte stålplater på treskroget (Cm type 13). Dette var busslignende vogner med ett førerrom, og måtte altså snus på endestasjonen akkurat slik som damplokomotivene. Det begrenset størrelsen på motorvognene til hva svingskivene kunne romme, samt at det tok ekstra tid å snu en motorvogn. Neste fase var en noe større vogntype for normalt spor, men nå ble de utstyrt med førerrom i begge ender. Den første serien ble utført med bensinmotor og fikk betegnelsen Cm type 14. Så fulgte en utgave med dieselmotor som ble betegnet Cm type 15. Mange av disse vognene fikk økenavnet «Padda», blant annet i Østfold. Begrunnelsen for å innføre motorvogner ved NSB i mellomkrigstiden var flere. For det første gikk trafikken ned i tråd med en generell økonomisk nedgangstid i kjølvannet av første verdenskrig. Skulle man opprettholde et trafikktilbud på svakt trafikkerte baner eller med ønsket frekvens, måtte driftskostandene ned når antall reisende gikk ned. NSB prøvde seg først med såkalte «småtog» bestående av et lite damplokomotiv påbygd overgangsutstyr slik at fyrbøteren også kunne være konduktør og ta betaling av de reisende. Damplokomotivene var imidlertid dyre i drift, så besparelsene var ikke tilstrekkelige. Dertil kom at jernbanen var i ferd med å miste sitt landverts transportmonopol fordi dette var også tiden da veinettet begynte å ble bygget ut og en rekke landeveisbussruter ble opprettet. Bilen var kommet over barndomstadiet. Konkurranseforholdet gjorde at jernbanen måtte tilby de reisende noe bedre enn småtogenes gamle langsomme damplokomotivene og noen tilårskomne vogner. Motorvognene kunne stoppe ofte og med små krav til utstyr, så de mange veikryssholdeplassene oppstod. Det var nesten slik at de som ville med motorvogntoget kunne stille seg opp ved en planovergang og gi signal om at man ville være med. De første motorvognene ble derfor anvendt for lokaltrafikk over kortere strekninger og med mange stopp. Dette var jernbanens svar på landeveisbussen. === Også elektriske motorvogner - typene 2, 4 og 5 === Lokaltrafikken rundt Oslo ble på 1920-tallet utført med lokomotiv og vogner fordi trafikken var stor nok til det. På Drammenbanen og Hovedbanen gikk lokaltogene med elektrisk drift, trukket av lokomotiver av henholdsvis type El 1 og El 5. Også her tenkte man på muligheten av motorvogner, men da av en helt annen type enn de lette bensinmotorvognene som gikk på de trafikksvake strekningene. En motorvogn rundt Oslo måtte kunne trekke flere vogner, og den måtte kunne styres fra en annen vogn uten å behøve å bruke tid på å skifte om på rekkefølgen av vognene. Dermed oppstod den første elektriske motorvogntypen, Co-m type 2 (senere Cmeo type 2, type 102, og fra 1956 Bmeo type 62), som var på størrelse med en helt vanlig personvogn med boggier med teakkledning utvendig. Fire stykker ble levert i 1931/32 til lokaltrafikken mellom Oslo og Sandvika. Man tok åtte av vognene som allerede ble brukt i lokaltogene og bygde dem om til såkalte «ledningsvogner», og fire av disse igjen ble utstyrt med førerrom i den ene enden. Ledningen det var snakk om, var styreledninger som gikk fra styrevognene i den ene enden av motorvogntoget til motorvognene i den andre enden. Et motorvognsett for elektrisk drift kom derfor til å bestå av en motorvogn, en mellomvogn og en styrevogn. Disse gikk som en fast 3-vognsenhet, og lokføreren skiftet kjøreretning på hele togsettet ved bare å skifte førerrom. En slik 3-vognsenhet ble lenge standarden for elektriske motorvognsett ved NSB. Noen få år senere ble Østfoldbanen nærmest Oslo elektrifisert, og til denne lokaltrafikken og til Hovedbanen konstruerte man en litt modernisert versjon av type 2, nemlig type 5 som fikk platekledning i stedet (bygget 1936-39). Som ved Drammenbanens lokaltog, tok man eldre lokaltogsvogner og gjorde dem om til mellomvogner og styrevogner. Disse var teakkledne og av en noe mer oppreist fasong enn de nye type 5-motorvognene (senere Cmeo 105, og fra 1956 Bmeo type 65), slik at motorvognene for disse nyere vognene dels kom til å skille seg mer fra resten av motorvognsettet enn for den første type 2. Dette preget ble forsterket da en neste serie b av type 5 ble bygget fra 1941, for disse ble utstyrt mer avrundet og strømlinjeformet. En serie c på 22 vogner ble bygget mellom 1949 og 1952. Denne serien skilte seg utseendemessig en del fra serie a og b, med blant annet med faste vinduer utført med treramme og med lufteklaffer øverst. Serie a og b hadde store vinduer der noen kunne skyves et stykke ned. I mellomtiden (1935) var Hardangerbana blitt åpnet, og som elektrisk bane fra starten. Denne ble utstyrt med egne elektriske motorvogner (ferdige i 1934) særskilt egnet for de sterke stigningene på opp til 35 ‰ som denne sidebanen ble bygget med. Dette var også en to-retnings boggivogntype med platekledning, og de tre vognene fikk betegnelsen type 4, så 104 og fra 1956 Bmeo type 64. Disse vognene ble i hovedsak benyttet på Hardangerbana hele sitt driftsliv fram til persontrafikken ble nedlagt i 1985, men en av vognene kunne tidvis også være i bruk på den enda brattere Flåmsbana. === Typene 3, 6 og 7 === For de ikke-elektrifiserte strekningene skjedde det også en utvikling på 1930-tallet mot boggivogner med førerrom i begge ender, og etter hvert også med på hengt vogn med førerrom (styrevogn). Først kom en liten serie med bensinmotorvogntype som ytre sett i mangt lignet på den elektriske type 2, ble bygget for Vossebanens lokaltrafikk, antagelig til erstatning for de første tyske vognene fra 1920-tallet. Typen ble betegnet Cmo type 3, og senere ombygget til dieseldrift. Fra 1956 ble den benevnt type 83 men hadde da forlatt Vossebanen og endte sitt virksomhet på Skreiebanen. Den neste typen ble langt mer tallrik, nemlig de såkalte «Vi-kan» settene, offisielt Cmo type 6 (fra 1956 Bmdo type 86) i 1938. Navnet kom seg av at de ble vist fra på en utstillng med navnet «Vi kan!». Dette var lettmetallvogner. Typen ble bygget i et stort antall over mange år og en rekke varianter. De fikk etter hvert styrevogner slik at de ble like enkle å snu retning på som de elektriske vognene. De fikk en utbredelse over nær sagt hele jernbanenettet som ikke var elektrifisert, og gikk en periode i den såkalte «Nordlandsekspressen» mellom Trondheim og Lønsdal. I 1941 ble det laget en lettere vogntype særlig egnet for baner som ikke tålte særlig tungt materiell. Disse ble benevnt Cmo type 7 (fra 1956 Bmdo type 87), men fikk aldri styrevogner. Derimot ble det bygget en rekke svært korte og lette godsvogner for akkurat denne vogntypen, kalt «koffert», og hensikten var nettopp å øke plassen til kofferter og annen reisegods. Dette inntoget en dieselmotorvogner fra slutten av 1930-tallet gjorde at dampdrift kunne reduseres i noen grad. === Lyntogene type 106 og 8 === Under krigen ble det påbegynt to mer prestisjefylte motorvognprosjekter, ett for elektrisk drift (type 106) og ett for dieseldrift (type 8). Dette var de såkalte lyntogene i kremgult og dypblått som så dagens lys i 1945 for begge driftsarter. Det ble byget fire sett av hver type, og de skulle brukes på hovedstrekningene fra Oslo og mot Trondheim, Bergen, Kristiansand og Göteborg. Lyntogene fikk flotte skilt med navn og byvåpen hengt opp på vognsiden for å fortelle hvor de gikk. Her forsøkte NSB å vise vei ut av mellomkrigstiden depresjon med feiende flott strømlinjeformet materiell som var satt opp til å gå i 120 km/t. Typene ble i 1956 til type 66 (elektrisk) og type 88 (diesel). Dieselvognene slet litt med dårlig motorer, så de ble byttet ut etter noen år. Det ble også bygget en lett modernisert b-utgave så sent som i 1958, slik at det til sammen var 6 dieselsett. Alle var 3-vognsett som vanlig for elektriske motorvogner, men for dieselmotorvognene var dette eneste gangen de ble bygget som 3-vognsett. Dieselsettene var heller ikke utstyrt med styrevogn, men med en motorvogn i hver ende og en mellomvogn i midten. Dieselsettene ble tatt ut av drift i 1970 etter å ha blitt brukt på Rørosbanen de siste fem årene omtrent. De elektriske settene gikk den siste tiden på Vestfoldbanen og ble tatt ut av drift derfra i 1977. === Type 9 og 10, overtatt av tyskerne etter krigen === Tyskerne trengte jernbanen til sine formål, og hentet opp ganskje mye rullende materiell fra Tyskland i løpet krigsårene. Ved freden i mai 1945 ble dette materiellet stående igjen i Norge, og Norge beholdt det som krigsbytte eller krigserstatning, forvaltet av Direktoratet for sivilt beredskap. Etter noen år, ble materiellet formelt overdratt Norges Statsbaner, selv om selvsagt hadde brukt materiellet hele tiden. Blant dette materiellet var det også fem dieselmotorvogner bygget i 1934 med akselrekkefølge C'2', og seks dieselelektriske vogner bygget i 1935-36 med akselrekkefølge 2'Bo', samtlige bygget i lettmetall. Vognene var ukurrante i forhold til de norske, men ble brukt i den grad man klart eå holde liv dem. Innen 1958 var alle utrangerte. Hos NSB fikk de betegnelsene Cmdo type 9 og Cmdeo type 10. Noen av type 10-vognene ble ombygget for internt bruk og fantes helt til ut på 1970-tallet i Stavanger jernbanedistrikt. === Moderniseringstypene 11 og 107 === De vellykkede motorvogntypene 6 og 5 (105) fra slutten av 1930-tallet ble forsøkt videreført i to lett moderniserte utgaver rundt 15 år senere. Dieselmotorvognutgaven ble levert i 1955 og 1956, i en serie på 10 vogner som fikk betegnelsen Cmdo type 11. De var beregnet for noe mer langkjøring enn type 6, med sine mer normale seter i grupper på 2+2 på hver side av midtgangen og med bord i mellom. Type 6 hadde til sammenligning omslagbare seterygger 3+2 i bredden, slik ved type 5 og tilhørende mellom- og styrevogner. Her kunne altså de fleste alltid sitte med kjørereteningen selv i nærtrafikken rundt Oslo. De elektriske vognene av type 107 var imidlertid utstyrt med samme omslagbare setetype som type 5, og skilte seg fra type 5c med en litt annerledes motorboggikonstruksjon (banemotorer i boggiramme istedenfor såkalte sporveisopphengte motorer) og hele vindusruter. === Omlitreringen 1. juli 1956 === Alle jernbanene som var tilsluttet den europeiske jernbaneunionen UIC endret klassebetegnelser samtidig i 1956. Da ble tredje klasse oppgradert til annen klasse, og de tidligere første og annen klasse ble slått sammen til første klasse. I flere land var første klasse i praksis bare brukt til spesielle vogner, så i realiteten hadde det for vanlig reisende nesten bare vært to alternativer: 2. eller 3.klasse. Et viss felles litrasystem i Europa var det også, i og med at vogner av første klasse startet med litrabokstaven A, 2.klasse med B, 3. klasse med C. For motorvognenes del ryddet NSB også opp i typebetegnelsene som hadde vært litt usystematisk og uryddig siden motorvognene kom inn i personvognstystemet sånn litt fra siden på 1920-tallet. I 1956 samlet man alle forbrenningsmotorvognene i typenummer på 80 og 90-tallet, og da slik at man la 80 til det tidligere typenummeret. Noen få typer som var på vei ut fikk ikke nytt typenummer. Dermed oppstod det noen hull i serien. Tilsvarende gjorde man med de elektriske vognene ved å starte på 60-tallet. Også der tok man utgangspunktet i typenumrene fra 1930-tallet, eller man kan si at man tok det daværende typetallet på 100-tallet og trakk fra 40. Man kan spore tilbake flere litraskifter for motorvognene i årene 1924-1956. For å få oversikt over dette ganske kronglete landskapet følger her en tabell over alle normalsporte motorvogner ved NSb i årene 1924 – 1956, og hvordan deres litra og typebetegnelser endret seg i disse årene. Forbrenningsmotorvognene ble nummerert fra 18201 og framvoer, og de elektriske fra 18501 og framover, med to unntak: De to første elektriske vognene fra 1931 ble først nummert 18223-224 fordi man tydeligvis ikke skjelnet mellom motorvogntypene i starten. Så kom noen i NSB tydeligvis på andre tanker, for allerede samme året ble de omnummerert til 18501-02. Et tomt felt med – betyr at typen ikke eksisterte som motorvogn på det tidspunktet. «t.» brukes som forkortelse for «type». Står det flere linjer i en celle, betyr det at det skjedde ombygginger av typen innen perioden. En ren formell omlitrering i perioden er markert med > foran det endrede litraet. === Elektriske motorvogner for mellomdistanse, type 68 === Med utgangspunkt i type 67, bestilte NSB fra Skabo og NEBB en motorvogntype for lengre kjørestrekninger. Teknisk utrustning var temmelig lik type 67, men de var gearet 100 km/t i motsetning til bare 70 km/t for type 67. Setene og innredningen ellers var også beregent for lengre kjørestrekninger. De ble levert i to utgaver, a og b, bygget i 1956-58 (68.01-21) og 1960-61 (68.22-30). Et motorvognsett av type 68a bestod som vanlig av en motorvogn (Bmeo 68a), en mellomvogn (Bo3h type 1) og en styrevogn (BFo3c type 1). Et b-sett bestod av motorvogn (Bmeo 68b), en mellomvogn (Bo3i type 1) og styrevogn (BFo3d type 1). Mellomvogna for b-settet, Bo3i, fikk såkalte flyseter, hvilket hevet komforten vesentlig og var helt på høyde med det beste NSB kunne by på tidlig på 1960-tallet. === Ny omlitrering i 1970 === Med virkning fra 31. mai 1970 foretok NSB en ny endring av personvognenes litra og typer. For motorvognenes del innebar dette disse endringene: == Motorvogner brukt ved NSB og Flytoget == Av de elektriske motorvognene brukes type 69 og 72 til lokaltog, type 71 for Flytoget, type 70 for mellomdistanse tog og type 73 for ekspresstog. Av dieseltogene brukes type 92 og 93 for både lokaltrafikk og langdistansetrafikk på Rørosbanen, Meråkerbanen og Nordlandsbanen. Y1 brukes på Bratsbergbanen. == Referanser == == Litteratur == Norges Statsbaner. Personvogner, herunder også medtatt post- og reisegodsvogner, Bredt spor. Oslo 1. januar 1936 NSB. Illustrert fortegnelse over Motorvogner samt styre- og mellomvogner. Oslo 1. juli 1942 NSB. Illustrert fortegnelse over Motorvogner samt styre- og mellomvogner. Oslo 1. juli 1956 Hjorth-Johansen, S., Johansson, E. W. og Nordby, K. (1978). Norske lok og motorvogner 1.1.1978. Oslo/Malmö: Norsk Jernbaneklubb

| typenavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Said_Belqola

2023-02-04

Said Belqola

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt VM-finalen', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Marokkanske fotballdommere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra regionen Rabat-Sale-Kenitra']

Said Belqola (arabisk: سعيد بلقولة; født 30. august 1956, død 15. juni 2002), var en fotballdommer fra Tiflet i Marokko. Han ble den første dommeren fra Afrika som dømte en finale i verdensmesterskapet i fotball da han dømte Brasil mot Frankrike i finalen i 1998 i Frankrike. Belqola ble oppnevnt som FIFA-dommer i 1993 og dømte blant annet i den afrikanske nasjons-cupen i 1996 og i 1998. Honoraret for å dømme finalen i VM i 1998 ga han til veldedige organisasjoner i hans hjemby, Tiflet. Han arbeidet som toller i byen Fès. Belqola døde 15. juni 2002 etter lang tids kamp mot kreft. Han er begravet i Tiflet.

Said Belqola (arabisk: سعيد بلقولة; født 30. august 1956, død 15. juni 2002), var en fotballdommer fra Tiflet i Marokko. Han ble den første dommeren fra Afrika som dømte en finale i verdensmesterskapet i fotball da han dømte Brasil mot Frankrike i finalen i 1998 i Frankrike. Belqola ble oppnevnt som FIFA-dommer i 1993 og dømte blant annet i den afrikanske nasjons-cupen i 1996 og i 1998. Honoraret for å dømme finalen i VM i 1998 ga han til veldedige organisasjoner i hans hjemby, Tiflet. Han arbeidet som toller i byen Fès. Belqola døde 15. juni 2002 etter lang tids kamp mot kreft. Han er begravet i Tiflet. == Se også == Liste over fotballdommere som har dømt VM-finalen == Referanser ==

Said Belqola (arabisk: ; født 30. august 1956, død 15.