Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Chicago_Hope

2023-02-04

Chicago Hope

['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Sykehus-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA']

Chicago Hope er en amerikansk dramaserie fra sykehusmiljø som gikk på TV-kanalen CBS fra 1994 til 2000. De fremste rollene ble spilt av Adam Arkin, Héctor Elizondo, Peter Berg, Mandy Patinkin, Vondie Curtis-Hall, Jayne Brook, Christine Lahti, Rocky Carroll og Mark Harmon. De to førstnevte var de eneste som medvirket i alle episodene. Serien ble skapt av David E. Kelley. Serien hadde premiere en dag før sykehusserien Akutten hadde sendestart. De ble raskt konkurrenter, men Chicago Hope måtte seermessig se seg grundig slått av sistnevnte etter få uker.Den gikk på norsk TV 2 fra 1995 til begynnelsen av 2000-tallet.

Chicago Hope er en amerikansk dramaserie fra sykehusmiljø som gikk på TV-kanalen CBS fra 1994 til 2000. De fremste rollene ble spilt av Adam Arkin, Héctor Elizondo, Peter Berg, Mandy Patinkin, Vondie Curtis-Hall, Jayne Brook, Christine Lahti, Rocky Carroll og Mark Harmon. De to førstnevte var de eneste som medvirket i alle episodene. Serien ble skapt av David E. Kelley. Serien hadde premiere en dag før sykehusserien Akutten hadde sendestart. De ble raskt konkurrenter, men Chicago Hope måtte seermessig se seg grundig slått av sistnevnte etter få uker.Den gikk på norsk TV 2 fra 1995 til begynnelsen av 2000-tallet. == Handling == Chicago Hope er et høyt respektert sykehus hvor maktkamp og intriger avløser hverandre. Med bruk av det nyeste innen teknologi og landets beste leger, makter de å redde pasienter andre sykehus ville gitt opp. Men behandlingsmåtene er kontroversielle, og det har flere ganger ført sykehuset inn i rettssalen. == Om serien == === Priser === Både Mandy Patinkin, Héctor Elizondo og Christine Lahti vant hver sin Emmy for sine roller. Lati ble også tildelt en Golden Globe samt en Golden Satellite Award. Flere av de bak kamera ble også tildelt Emmy-prisen. === Seertall === Rangering i USA målt etter seertall De tre første sesongene av serien var de mest suksessfulle. Etter det falt den ut av top-30 lista. (-) = utenfor topp 30 lista == I rollene == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Chicago Hope på Internet Movie Database (en) Chicago Hope på Metacritic Åpningsvignett (YouTube)

Chicago Hope er en amerikansk dramaserie fra sykehusmiljø som gikk på TV-kanalen CBS fra 1994 til 2000. De fremste rollene ble spilt av Adam Arkin, Héctor Elizondo, Peter Berg, Mandy Patinkin, Vondie Curtis-Hall, Jayne Brook, Christine Lahti, Rocky Carroll og Mark Harmon.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%83

2023-02-04

Ã

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

à og ã (A med tilde) er den andre bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní, den tredje i det kasjubiske alfabetet, og den andre bokstaven i det arumenske. I guaraní og kasjubisk markerer tilden nasal uttale av a-en (/ã/), mens på arumensk markerer bokstaven lyden /ə/. En del andre språk bruker også bokstaven ã, men den anses da ikke for å være en egen bokstav, men en annen variant av bokstaven a. På portugisisk markerer tilden nasal uttale av a-en, men på vietnamesisk indikerer den brytende-stigende tone. I Unicode kodes ã som U+00C3 (Ã) og U+00E3 (ã).

à og ã (A med tilde) er den andre bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní, den tredje i det kasjubiske alfabetet, og den andre bokstaven i det arumenske. I guaraní og kasjubisk markerer tilden nasal uttale av a-en (/ã/), mens på arumensk markerer bokstaven lyden /ə/. En del andre språk bruker også bokstaven ã, men den anses da ikke for å være en egen bokstav, men en annen variant av bokstaven a. På portugisisk markerer tilden nasal uttale av a-en, men på vietnamesisk indikerer den brytende-stigende tone. I Unicode kodes ã som U+00C3 (Ã) og U+00E3 (ã).

à og ã (A med tilde) er den andre bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní, den tredje i det kasjubiske alfabetet, og den andre bokstaven i det arumenske. I guaraní og kasjubisk markerer tilden nasal uttale av a-en (/ã/), mens på arumensk markerer bokstaven lyden /ə/.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roland_W._Burris

2023-02-04

Roland W. Burris

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Clinton County i Illinois', 'Kategori:Personer fra Jefferson County i Illinois', 'Kategori:Personer fra Marion County i Illinois', 'Kategori:Personer fra Washington County i Illinois', 'Kategori:Senatorer fra Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Roland Wallace Burris (født 3. august 1937 i Centralia i Illinois i USA) er en amerikansk politiker som senator for delstaten Illinois. Han var comptroller i delstaten fra 1979 til 1991, og så statsadvokat i delstaten fra 1991 til 1995. Den 30. desember 2008 ble han nominert av delstatens guvernør Rod Blagojevich til det senatssetet som var blitt ledig i og med senator Barack Obamas valg til president. Avgjørelsen var svært kontroversiell fordi Blagojevich ble arrestert på grunn av korrupsjonsanklager; han ønsket å selge senatsetet. Nominasjonen av Burris kom mens Blagojevich var løslatt mot kausjon. Ettersom denne nominasjonen så måtte gjennom en politisk prosess både i Illinois og Washington D.C., var det i lys av de da pågående etterforskningene mot Blagojevich usikkert om Burris faktisk ville ende opp i Senatet. 15. januar, tolv dager etter at de andre senatorene ble tatt i ed, ble også Burris til slutt tatt i ed av visepresident Dick Cheney og dermed senator også i gavnet. En meningsmåling gjennomført i mai 2009 sa at bare 17% mente Burris gjorde en god jobb, mens 62% mente han gjorde en dårlig jobb. Det første kvartalet i 2009 hadde han samlet inn 845 dollar til sin gjenvalgskampanje mens han hadde 111 032 dollar i gjeld.10. juli 2009 gjorde han det klart at han ikke stilte til gjenvalg i 2010.

Roland Wallace Burris (født 3. august 1937 i Centralia i Illinois i USA) er en amerikansk politiker som senator for delstaten Illinois. Han var comptroller i delstaten fra 1979 til 1991, og så statsadvokat i delstaten fra 1991 til 1995. Den 30. desember 2008 ble han nominert av delstatens guvernør Rod Blagojevich til det senatssetet som var blitt ledig i og med senator Barack Obamas valg til president. Avgjørelsen var svært kontroversiell fordi Blagojevich ble arrestert på grunn av korrupsjonsanklager; han ønsket å selge senatsetet. Nominasjonen av Burris kom mens Blagojevich var løslatt mot kausjon. Ettersom denne nominasjonen så måtte gjennom en politisk prosess både i Illinois og Washington D.C., var det i lys av de da pågående etterforskningene mot Blagojevich usikkert om Burris faktisk ville ende opp i Senatet. 15. januar, tolv dager etter at de andre senatorene ble tatt i ed, ble også Burris til slutt tatt i ed av visepresident Dick Cheney og dermed senator også i gavnet. En meningsmåling gjennomført i mai 2009 sa at bare 17% mente Burris gjorde en god jobb, mens 62% mente han gjorde en dårlig jobb. Det første kvartalet i 2009 hadde han samlet inn 845 dollar til sin gjenvalgskampanje mens han hadde 111 032 dollar i gjeld.10. juli 2009 gjorde han det klart at han ikke stilte til gjenvalg i 2010. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek (en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post (en) Opptredener på C-SPAN-programmer (en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart (en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues (en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com (en) Current Bills Sponsored hos StateSurge.com (en) Valgkampbidrag hos the National Institute for Money in State Politics (en) Kongressprofil hos GovTrack.us (en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times

Roland Wallace Burris (født 3. august 1937 i Centralia i Illinois i USA) er en amerikansk politiker som senator for delstaten Illinois.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ken_Dagnall

2023-02-04

Ken Dagnall

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Engelske fotballdommere', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bolton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-03']

Kenneth Dagnall (født 30. januar 1921, død mars 1995) var en fotballdommer fra Bolton i Lancashire i England. Han var en velansett dommer og dømte kamper i den engelske ligaen og var oppnevnt som FIFA-dommer. Han dømte bronsefinalen i verdensmesterskapet i fotball i 1966 i England mellom Portugal og Sovjetunionen. Det spekuleres i at han ville fått dømme finalen i 1966 dersom England hadde tapt sin semifinale. Senere i karrieren dømte han blant annet FA-cupfinalen i 1967

Kenneth Dagnall (født 30. januar 1921, død mars 1995) var en fotballdommer fra Bolton i Lancashire i England. Han var en velansett dommer og dømte kamper i den engelske ligaen og var oppnevnt som FIFA-dommer. Han dømte bronsefinalen i verdensmesterskapet i fotball i 1966 i England mellom Portugal og Sovjetunionen. Det spekuleres i at han ville fått dømme finalen i 1966 dersom England hadde tapt sin semifinale. Senere i karrieren dømte han blant annet FA-cupfinalen i 1967 == Referanser ==

Kenneth Dagnall (født 30. januar 1921, død mars 1995Nekrolog over Ken Dagnall) var en fotballdommer fra Bolton i Lancashire i England.

https://no.wikipedia.org/wiki/Philippe_Ma_Ji

2023-02-04

Philippe Ma Ji

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gansu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Philippe Ma Ji (født 1918, død 11. februar 1999) var katolsk biskop av Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1947. Han ble generalvikar for Pingliang i 1951. Han var fengslet 1955-57, og igjen fra 1965 til han ble rehabilitert i desember 1979. Han gjorde evangeliseringsarbeid i området fra tidlig i 1980-årene. Ma Ji ble bispeviet i 1987 som regjeringsanerkjent biskop av Pingliang, med biskop Zhang Wenbin av Dali som hovedkonsekrator. Allerede neste året, i et dokument av 14. august 1988, erklærte han at han ikke lenger ville vite noe av den kinesiske patriotiske katolske forening. Han deltok ikke desto mindre i møter innen «den åpne kirke», og engasjerte seg der – for eksempel i 1989 – sterkt for krav om at det offentlige tilbakeleverte konfiskert kirkelig eiendom, krevde at biskoper og prester som hadde giftet seg skulle forlate sine poster, og gikk inn for en åpen anerkjennelse av pavens primat – også i praktisk og ikke bare i symbolsk forstand. Han nøt stor støtte fra «undergrunnsbiskopene» i landet, samt også fra en del av de «åpne» biskoper. Han foretok i 1999 også en hemmelig bispevielse av en «undergrunns»prest som ikke ville ha noe med «den åpne kirke å gjøre», Nicholas Han Jide.

Philippe Ma Ji (født 1918, død 11. februar 1999) var katolsk biskop av Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1947. Han ble generalvikar for Pingliang i 1951. Han var fengslet 1955-57, og igjen fra 1965 til han ble rehabilitert i desember 1979. Han gjorde evangeliseringsarbeid i området fra tidlig i 1980-årene. Ma Ji ble bispeviet i 1987 som regjeringsanerkjent biskop av Pingliang, med biskop Zhang Wenbin av Dali som hovedkonsekrator. Allerede neste året, i et dokument av 14. august 1988, erklærte han at han ikke lenger ville vite noe av den kinesiske patriotiske katolske forening. Han deltok ikke desto mindre i møter innen «den åpne kirke», og engasjerte seg der – for eksempel i 1989 – sterkt for krav om at det offentlige tilbakeleverte konfiskert kirkelig eiendom, krevde at biskoper og prester som hadde giftet seg skulle forlate sine poster, og gikk inn for en åpen anerkjennelse av pavens primat – også i praktisk og ikke bare i symbolsk forstand. Han nøt stor støtte fra «undergrunnsbiskopene» i landet, samt også fra en del av de «åpne» biskoper. Han foretok i 1999 også en hemmelig bispevielse av en «undergrunns»prest som ikke ville ha noe med «den åpne kirke å gjøre», Nicholas Han Jide. == Referanser ==

Philippe Ma Ji (født 1918, død 11. februar 1999) var katolsk biskop av Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%BB%B8

2023-02-04

Ỹ

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

Ỹ og ỹ (Y med tilde) er den 32. og nest-siste bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní. Tilden markerer nasal uttale av y-en, som representerer lyden /ɨ/. Klassisk tupi har en rettskriving som minner om den til guaraní og bruker òg denne bokstaven. Bokstaven brukes også på vietnamesisk, men der som en annen utgave av bokstaven y: Tilden er et tonemerke og indikerer brytende-stigende tone. I Unicode kodes ỹ som U+1EF8 (Ỹ) og U+1EF9 (ỹ).

Ỹ og ỹ (Y med tilde) er den 32. og nest-siste bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní. Tilden markerer nasal uttale av y-en, som representerer lyden /ɨ/. Klassisk tupi har en rettskriving som minner om den til guaraní og bruker òg denne bokstaven. Bokstaven brukes også på vietnamesisk, men der som en annen utgave av bokstaven y: Tilden er et tonemerke og indikerer brytende-stigende tone. I Unicode kodes ỹ som U+1EF8 (Ỹ) og U+1EF9 (ỹ).

Ỹ og ỹ (Y med tilde) er den 32. og nest-siste bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní.

https://no.wikipedia.org/wiki/Epifanio_Gonz%C3%A1lez

2023-02-04

Epifanio González

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paraguayanske fotballdommere', 'Kategori:Personer fra Asunción', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Veldig små stubber']

Epifanio González Chaves (født 19. januar 1958) er en tidligere fotballdommer fra Paraguay. Han dømte bronsefinalen under verdensmesterskapet i fotball i Frankrike i 1998 mellom Kroatia og Nederland.

Epifanio González Chaves (født 19. januar 1958) er en tidligere fotballdommer fra Paraguay. Han dømte bronsefinalen under verdensmesterskapet i fotball i Frankrike i 1998 mellom Kroatia og Nederland. == Referanser == == Eksterne lenker == Profil worldfootball.net

Epifanio González Chaves (født 19. januar 1958) er en tidligere fotballdommer fra Paraguay.

https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%B9%8A

2023-02-04

Ṋ

['Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

Ṋ og ṋ (N med cirkumfleks under) er den 15. bokstaven, mellom n og ṅ, i det alfabetet som brukes for å skrive venda. Den representerer en dental alveolar nasal – (IPA: n̪) I Unicode kodes ṋ som U+1E4A (Ṋ) og U+1E4B (ṋ).

Ṋ og ṋ (N med cirkumfleks under) er den 15. bokstaven, mellom n og ṅ, i det alfabetet som brukes for å skrive venda. Den representerer en dental alveolar nasal – (IPA: n̪) I Unicode kodes ṋ som U+1E4A (Ṋ) og U+1E4B (ṋ).

Ṋ og ṋ (N med cirkumfleks under) er den 15. bokstaven, mellom n og ṅ, i det alfabetet som brukes for å skrive venda.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jo%C3%ABl_Quiniou

2023-02-04

Joël Quiniou

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt UEFA Super Cup', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Franske fotballdommere', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08']

Joël Quiniou (født 11. juli 1950) er en tidligere fotballdommer fra Frankrike. Han har dømt kamper i tre VM-sluttspill, inkludert bronsefinalen i Italia i 1990 mellom Italia og England. Han er den dommeren som har dømt flest kamper i VM-sluttspill (per 2006), med sju kamper totalt.

Joël Quiniou (født 11. juli 1950) er en tidligere fotballdommer fra Frankrike. Han har dømt kamper i tre VM-sluttspill, inkludert bronsefinalen i Italia i 1990 mellom Italia og England. Han er den dommeren som har dømt flest kamper i VM-sluttspill (per 2006), med sju kamper totalt. == Referanser == == Eksterne lenker == Profil

Joël Quiniou (født 11. juli 1950) er en tidligere fotballdommer fra Frankrike.

https://no.wikipedia.org/wiki/Qp_(bokstav)

2023-02-04

Qp (bokstav)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

ȹ – minuskel q og p sammenskrevet – er en ligatur som brukes blant annet i noen afrikanske språk for å representere en ustemt labiodental plosiv: [p̪]. I Unicode kodes den som U+0239 (ȹ), støtte eksisterer foreløpig kun for minuskelen; det finnes ingen majuskelform.

ȹ – minuskel q og p sammenskrevet – er en ligatur som brukes blant annet i noen afrikanske språk for å representere en ustemt labiodental plosiv: [p̪]. I Unicode kodes den som U+0239 (ȹ), støtte eksisterer foreløpig kun for minuskelen; det finnes ingen majuskelform.

– minuskel q og p sammenskrevet – er en ligatur som brukes blant annet i noen afrikanske språk for å representere en ustemt labiodental plosiv: .

2023-02-04

Db (bokstav)

– minuskel d og b sammenskrevet – er en ligatur som blant annet brukes på noen afrikanske språk for å representere en stemt labiodental plosiv: .

https://no.wikipedia.org/wiki/Xinshi_(Baoding)

2023-02-04

Xinshi (Baoding)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei']

Xinshi (kinesisk: 新市区; pinyin: Xīnshì Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 75 km² og teller 393 351 innbyggere (2000).

Xinshi (kinesisk: 新市区; pinyin: Xīnshì Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 75 km² og teller 393 351 innbyggere (2000). == Administrative enheter == Subdistrikter: Xuanfeng (先锋街道), Xinshichang (新市场街道), Dongfeng (东风街道), Sørlige Jianshe-gaten (建设南路街道), Nordlige Hancun-gaten (韩村北路街道)Kommuner: Jiezhuang (颉庄乡), Fuchang (富昌乡), Hancun (韩村乡), Nanqi (南奇乡), Jiangcheng (江城乡), Damafang (大马坊乡) == Eksterne lenker == Infoside Xinshi Qu

Xinshi (kinesisk: 新市区; pinyin: Xīnshì Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C6%B1

2023-02-04

Ʊ

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

Ʊ og ʊ (latinsk ypsilon) er en bokstav som baserer seg på den greske bokstaven omega. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en rundet, nesten-bakre nesten-trang vokal. Bokstaven, i begge sine former, brukes i noen afrikanske språk, med den samme verdien som i det internasjonale fonetiske alfabetet. I Unicode kodes den som U+01B1 (Ʊ) og U+028A (ʊ).

Ʊ og ʊ (latinsk ypsilon) er en bokstav som baserer seg på den greske bokstaven omega. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en rundet, nesten-bakre nesten-trang vokal. Bokstaven, i begge sine former, brukes i noen afrikanske språk, med den samme verdien som i det internasjonale fonetiske alfabetet. I Unicode kodes den som U+01B1 (Ʊ) og U+028A (ʊ).

og (latinsk ypsilon) er en bokstav som baserer seg på den greske bokstaven omega. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en rundet, nesten-bakre nesten-trang vokal.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Courtney

2023-02-04

George Courtney

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dommere i Fotball-EM 1984', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Engelske fotballdommere', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra County Durham i Durham', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2016-09']

George Courtney (født 4. juni 1941) er en tidligere fotballdommer fra Spennymoor i County Durham i England. Han begynte sin karriere som dommer i 1961 da han startet å dømme lokale skolekamper. Kun 33 år gammel ble han i 1974 offisiell dommer for den engelske ligaen. I 1977 ble han FIFA-dommer etter bare tre sesonger som liga-dommer. Han dømte kamper på Wembley Stadium blant annet i 1979 (Charity Shield), FA-cupfinalen i 1980 og Ligacupfinalen i 1983. I VM-sluttspillet i 1986 i Mexico dømte han bronsefinalen mellom Frankrike og Belgia. Ifølge aldersregelementet for toppdommere skulle han egentlig lagt opp i 1989, men ble gitt dispensasjon og kunne fortsette i tre år til. Dermed kunne han blant annet få dømme finalen i cupvinner-cupen i 1989 og i VM i Italia i 1990 og bli den eneste som har dømt to Ligacup-finaler med finalen i 1992 før han la opp. Etter dommerkarrieren har han vært i styret i Middlesbrough, og er for tiden UEFA-delegat for rapportering av stadionsikkerhet.

George Courtney (født 4. juni 1941) er en tidligere fotballdommer fra Spennymoor i County Durham i England. Han begynte sin karriere som dommer i 1961 da han startet å dømme lokale skolekamper. Kun 33 år gammel ble han i 1974 offisiell dommer for den engelske ligaen. I 1977 ble han FIFA-dommer etter bare tre sesonger som liga-dommer. Han dømte kamper på Wembley Stadium blant annet i 1979 (Charity Shield), FA-cupfinalen i 1980 og Ligacupfinalen i 1983. I VM-sluttspillet i 1986 i Mexico dømte han bronsefinalen mellom Frankrike og Belgia. Ifølge aldersregelementet for toppdommere skulle han egentlig lagt opp i 1989, men ble gitt dispensasjon og kunne fortsette i tre år til. Dermed kunne han blant annet få dømme finalen i cupvinner-cupen i 1989 og i VM i Italia i 1990 og bli den eneste som har dømt to Ligacup-finaler med finalen i 1992 før han la opp. Etter dommerkarrieren har han vært i styret i Middlesbrough, og er for tiden UEFA-delegat for rapportering av stadionsikkerhet. == Referanser ==

George Courtney (født 4. juni 1941) er en tidligere fotballdommer fra Spennymoor i County Durham i England.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jilu-mandarin

2023-02-04

Jilu-mandarin

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hebei', 'Kategori:Mandarindialekter', 'Kategori:Shandong', 'Kategori:Tianjin']

Jilu-mandarin (kinesisk: 冀鲁官话, pinyin: Jìlǔguānhuà) er en dialektgruppe innen språket mandarin. Ji-Lu-dialektene tales i provinsene Hebei og Shandong i Folkerepublikken Kina. Selv om dette er nær Beijing, lyder Ji-lu nokså forskjellig fra beijingdialekten, som er basis for standard mandarin, den normative variant av kinesisk språk.

Jilu-mandarin (kinesisk: 冀鲁官话, pinyin: Jìlǔguānhuà) er en dialektgruppe innen språket mandarin. Ji-Lu-dialektene tales i provinsene Hebei og Shandong i Folkerepublikken Kina. Selv om dette er nær Beijing, lyder Ji-lu nokså forskjellig fra beijingdialekten, som er basis for standard mandarin, den normative variant av kinesisk språk. == Regionale dialekter innen Ji-Lu == Det er tre dialektgrupper, Bao–Tang, Shi–Ji, og Cang–Hui. Hebeidialektene 河北话, som omfatter store deler av provinsen Hebei Baodingdialekten 保定話 Xingtaidialekten 邢台话 Shijiazhuangdialekten 石家莊話 Shandongmandarin 山东话, som omfatter vestre og sentrale deler av provinsen Shandong Jinandialekten Weihaidialekten Tianjindialekten 天津話 == Referanser ==

Jilu-mandarin (kinesisk: 冀鲁官话, pinyin: Jìlǔguānhuà) er en dialektgruppe innen språket mandarin. Ji-Lu-dialektene tales i provinsene Hebei og Shandong i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/%CA%98

2023-02-04

ʘ

['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

ʘ (gjerne kalt «blink» eller bull's eye) er en bokstav som brukes i det latinske alfabetet for en bilabial klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien. I Unicode kodes den som U+0298 (ʘ).

ʘ (gjerne kalt «blink» eller bull's eye) er en bokstav som brukes i det latinske alfabetet for en bilabial klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien. I Unicode kodes den som U+0298 (ʘ).

ʘ (gjerne kalt «blink» eller bull's eye) er en bokstav som brukes i det latinske alfabetet for en bilabial klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Garrido

2023-02-04

Antonio Garrido

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Dødsfall 10. september', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Leiria', 'Kategori:Portugisiske fotballdommere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10']

António José da Silva Garrido (født 3. desember 1932 i Marinha Grande, død 10. september 2014 i Leiria) var en fotballdommer fra Portugal. Han dømte kamper i to VM-sluttspill, blant annet bronsefinalen i VM i Spania i 1982 mellom Polen og Frankrike. Dessuten dømte han i EM-sluttspillet i 1980 og Europacup-finalen i 1980. Garrido døde den 10. september 2014 i en alder av 81 år.

António José da Silva Garrido (født 3. desember 1932 i Marinha Grande, død 10. september 2014 i Leiria) var en fotballdommer fra Portugal. Han dømte kamper i to VM-sluttspill, blant annet bronsefinalen i VM i Spania i 1982 mellom Polen og Frankrike. Dessuten dømte han i EM-sluttspillet i 1980 og Europacup-finalen i 1980. Garrido døde den 10. september 2014 i en alder av 81 år. == Referanser == == Eksterne lenker == Profil

António José da Silva Garrido (født 3. desember 1932 i Marinha Grande, død 10.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C7%80

2023-02-04

ǀ

['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

ǀ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en dental klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. I Unicode kodes den som U+01C0 (ǀ).

ǀ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en dental klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. I Unicode kodes den som U+01C0 (ǀ).

ǀ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en dental klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C7%81

2023-02-04

ǁ

['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

ǁ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en lateral klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. I Unicode kodes den som U+01C1 (ǁ).

ǁ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en lateral klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. I Unicode kodes den som U+01C1 (ǁ).

ǁ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en lateral klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C7%82

2023-02-04

ǂ

['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

ǂ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en palatal klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. I Unicode kodes den som U+01C2 (ǂ).

ǂ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en palatal klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. I Unicode kodes den som U+01C2 (ǂ).

ǂ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en palatal klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C7%83

2023-02-04

ǃ

['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

ǃ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en alveolar klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. Denne bokstaven ser ut som et utropstegn, men disse er to forskjellige tegn. Opprinnelig hadde denne bokstaven form som den typiske klikkbokstaven, i form av en loddrett strek, med en diakritisk prikk under seg. I Unicode kodes den som U+01C3 (ǃ).

ǃ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en alveolar klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. Denne bokstaven ser ut som et utropstegn, men disse er to forskjellige tegn. Opprinnelig hadde denne bokstaven form som den typiske klikkbokstaven, i form av en loddrett strek, med en diakritisk prikk under seg. I Unicode kodes den som U+01C3 (ǃ).

ǃ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en alveolar klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår.

https://no.wikipedia.org/wiki/Chaonan

2023-02-04

Chaonan

['Kategori:116°Ø', 'Kategori:23°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guangdong', 'Kategori:Shantou', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Chaonan (kinesisk: 潮南区; pinyin: Cháonán Qū) er et distrikt i byprefekturet Shantou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 596,42 km² og teller ca. 1,18 millioner innbyggere (2003).

Chaonan (kinesisk: 潮南区; pinyin: Cháonán Qū) er et distrikt i byprefekturet Shantou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 596,42 km² og teller ca. 1,18 millioner innbyggere (2003). == Eksterne lenker == Lokalregjeringens side

Chaonan (kinesisk: 潮南区; pinyin: Cháonán Qū) er et distrikt i byprefekturet Shantou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Abraham_Klein

2023-02-04

Abraham Klein

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Israelske fotballdommere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Abraham Klein (Avraham Klein) (hebraisk:אברהם קליין, født 29. mars1934) er en tidligere fotballdommer fra Israel. Han var en høyt respektert dommer i internasjonale oppgjør som FIFA-dommer fra slutten av 1960-tallet til 1982. Blant annet dømte han bronsefinalen i VM i Argentina i 1978 mellom Brasil og Italia. Han dømte i tre VM-sluttspill, i Mexico i 1970, Argentina i 1978 og i Spania i 1982.

Abraham Klein (Avraham Klein) (hebraisk:אברהם קליין, født 29. mars1934) er en tidligere fotballdommer fra Israel. Han var en høyt respektert dommer i internasjonale oppgjør som FIFA-dommer fra slutten av 1960-tallet til 1982. Blant annet dømte han bronsefinalen i VM i Argentina i 1978 mellom Brasil og Italia. Han dømte i tre VM-sluttspill, i Mexico i 1970, Argentina i 1978 og i Spania i 1982. == Referanser == == Kilder == The Referees' Referee: (red. Klein med flere), utgitt av Soccer for Americans, 1995. ISBN 0-916802-26-4. == Eksterne lenker == (en) Abraham Klein – Olympedia (en) Abraham Klein – Transfermarkt (dommer) (en) Abraham Klein – WorldFootball.net (dommer) (en) Abraham Klein – Soccerway (en) Abraham Klein – EU-Football.info (dommer) (en) Abraham Klein – PlaymakerStats.com (dommer)

Abraham Klein (Avraham Klein) (hebraisk:, født 29. mars1934) er en tidligere fotballdommer fra Israel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dharma_%26_Greg

2023-02-04

Dharma & Greg

['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:Romantiske TV-serier', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA']

Dharma & Greg er en amerikansk romantisk komiserie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1997 til 2002. Hovedrollene som Dharma og Greg ble spilt av henholdsvis Jenna Elfman og Thomas Gibson. Andre sentrale roller ble spilt av Susan Sullivan, Mitch Ryan, Mimi Kennedy og Alan Rachins. Serien ble skapt av Dottie Dartland og Chuck Lorre. I 1998 vant serien en People's Choice Award for beste nykommer (sammen med komiserien Veronica's Closet). I Norge gikk serien opprinnelig på TVNorge.

Dharma & Greg er en amerikansk romantisk komiserie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1997 til 2002. Hovedrollene som Dharma og Greg ble spilt av henholdsvis Jenna Elfman og Thomas Gibson. Andre sentrale roller ble spilt av Susan Sullivan, Mitch Ryan, Mimi Kennedy og Alan Rachins. Serien ble skapt av Dottie Dartland og Chuck Lorre. I 1998 vant serien en People's Choice Award for beste nykommer (sammen med komiserien Veronica's Closet). I Norge gikk serien opprinnelig på TVNorge. == Om serien == Den nyutdannede advokaten Greg møter Dharma, en frilynnet ung jente med helt motsatt bakgrunn en ham. Til tross for forskjellene reiser de til Reno etter sin første date for å gifte seg. Dette skaper konflikter mellom hans konservative og republikanske foreldre – og hennes hippie-foreldre. Mange pussige episoder oppstår i kulturkollisjonene. === Priser === Jenna Elfman ble i 1999 tildelt en Golden Globe for sin rolle i serien. Hun ble også tildelt to TV Guide Award (1999 og 2000). Dennis C. Brown ble tildelt tre BMI TV Music Award ved BMI Film & TV Awards for å ha komponert musikken til serien. == I rollene == == Referanser == == Eksterne lenker ==

Dharma & Greg er en amerikansk romantisk komiserie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1997 til 2002. Hovedrollene som Dharma og Greg ble spilt av henholdsvis Jenna Elfman og Thomas Gibson.

https://no.wikipedia.org/wiki/Macau_(andre_betydninger)

2023-02-04

Macau (andre betydninger)

['Kategori:Pekere']

Macao eller Macau kan vise til: Macao – en by i Kina Macau (Rio Grande do Norte) – en brasiliansk kommune i delstaten Rio Grande do Norte

Macao eller Macau kan vise til: Macao – en by i Kina Macau (Rio Grande do Norte) – en brasiliansk kommune i delstaten Rio Grande do Norte

Macao eller Macau kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Chen_Yuancai

2023-02-04

Chen Yuancai

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinastubber', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-03']

Chen Yuancai var en katolsk biskop i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat den 15. juni 1958 med biskop Francis Yi Xuanhua av Xiangyang i provinsen Hubei som hovedkonsekrator.

Chen Yuancai var en katolsk biskop i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat den 15. juni 1958 med biskop Francis Yi Xuanhua av Xiangyang i provinsen Hubei som hovedkonsekrator. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934 Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936 Erkebiskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà, O.F.M. (1888-1961) *1946 Biskop Joseph Li Taonan (Li Daonan) (1901-1978) *1951 Biskop Francis Yi Xuanhua (1900-1974) *1952 Biskop Chen Yuancai (?-?) *1958 == Referanser ==

Chen Yuancai var en katolsk biskop i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat den 15. juni 1958 med biskop Francis Yi Xuanhua av Xiangyang i provinsen Hubei som hovedkonsekrator.

https://no.wikipedia.org/wiki/Francis_Wang_Xueming

2023-02-04

Francis Wang Xueming

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ordos', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Francis Wang Xueming (født i 1910 i landsbyen Siaonoor i Dalad Qi i Indre Mongolia i Kina, død 10. februar 1997), hankineser, var katolsk erkebiskop av Suiyuan (Hohhot) i Indre Mongolia i Kina. Wang ble presteviet i 1935. Pave Pius XII utnevnte ham til erkebiskop i 1951 og hans forgjenger, erkebiskop Alois Morel av Suiyuan, ordinerte ham. Han ble fengslet for sin tros skyld fra 1955 til 1957.Under kulturrevolusjonen ble biskopen i 1966 sendt til reform ved arbeid-leir. Han bkle også, likesom mange andre kinesiske katolske geistlige og nonner, utsatt for et hardt press for å oppgi sølibatet. Mange gav etter for presset, noen for at understilte prester eller nonner ikke lenger skulle utsettes for mer forfølgelse. Noen av dem som gav etter, inngikk kun pro forma ekteskap, det vil si de i realiteten kun delte bosted, men uten seksuelt samkvem. Erkebiskop Wang var imidlertid blant de helt standhaftige som ikke engang inngik et slikt forhold, og fikk derfor et desto sterkere press.Dette innebart at da myndighetene i 1980-årene tillot religionene å gjenoppta sin virksomhet, hadde han en bredere oppslutning blant de troende enn tidligere.Han fortsatte imidlertid som tilknyttet den kinesiske patriotiske katolske forening, og ble viseformann for den regjeringsapproberte katolske bispekonferanse i 1980. Han lot seg også utpeke til representant til det kinesiske folks politiske konsultative konferanse.

Francis Wang Xueming (født i 1910 i landsbyen Siaonoor i Dalad Qi i Indre Mongolia i Kina, død 10. februar 1997), hankineser, var katolsk erkebiskop av Suiyuan (Hohhot) i Indre Mongolia i Kina. Wang ble presteviet i 1935. Pave Pius XII utnevnte ham til erkebiskop i 1951 og hans forgjenger, erkebiskop Alois Morel av Suiyuan, ordinerte ham. Han ble fengslet for sin tros skyld fra 1955 til 1957.Under kulturrevolusjonen ble biskopen i 1966 sendt til reform ved arbeid-leir. Han bkle også, likesom mange andre kinesiske katolske geistlige og nonner, utsatt for et hardt press for å oppgi sølibatet. Mange gav etter for presset, noen for at understilte prester eller nonner ikke lenger skulle utsettes for mer forfølgelse. Noen av dem som gav etter, inngikk kun pro forma ekteskap, det vil si de i realiteten kun delte bosted, men uten seksuelt samkvem. Erkebiskop Wang var imidlertid blant de helt standhaftige som ikke engang inngik et slikt forhold, og fikk derfor et desto sterkere press.Dette innebart at da myndighetene i 1980-årene tillot religionene å gjenoppta sin virksomhet, hadde han en bredere oppslutning blant de troende enn tidligere.Han fortsatte imidlertid som tilknyttet den kinesiske patriotiske katolske forening, og ble viseformann for den regjeringsapproberte katolske bispekonferanse i 1980. Han lot seg også utpeke til representant til det kinesiske folks politiske konsultative konferanse. == Referanser ==

Francis Wang Xueming (født i 1910 i landsbyen Siaonoor i Dalad Qi i Indre Mongolia i Kina, død 10. februar 1997), hankineser, var katolsk erkebiskop av Suiyuan (Hohhot) i Indre Mongolia i Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hunderfossen_kraftverk

2023-02-04

Hunderfossen kraftverk

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Akershus Energi', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Lillehammer', 'Kategori:Gudbrandsdalslågen', 'Kategori:Hafslund E-CO Vannkraft Innlandet', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1963', 'Kategori:Opplandskraft DA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vannkraftverk i Innlandet']

Hunderfossen er en foss i Gudbrandsdalslågen i Lillehammer kommune i Innlandet. Fossen ligger mellom Fåberg og Granrudmoen (Øyer) i Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalslågen er oppdemmet ved fossen og vannet brukes i Hunderfossen kraftstasjon. Kraftverket utnytter et fall på 47 meter i fossen. Nedslagsfeltet er på 11 429 km² og magasinkapasiteten er på 1 002 millioner m³. Det er installert to kaplanturbiner hver på 58 MW. Midlere årsproduksjon er på ca 600 GWh. Kraftverket eies av Hafslund Eco Vannkraft og Akershus Energi. Det startet produksjonen i 1963. Turbinene ble oppgradert i 2002.

Hunderfossen er en foss i Gudbrandsdalslågen i Lillehammer kommune i Innlandet. Fossen ligger mellom Fåberg og Granrudmoen (Øyer) i Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalslågen er oppdemmet ved fossen og vannet brukes i Hunderfossen kraftstasjon. Kraftverket utnytter et fall på 47 meter i fossen. Nedslagsfeltet er på 11 429 km² og magasinkapasiteten er på 1 002 millioner m³. Det er installert to kaplanturbiner hver på 58 MW. Midlere årsproduksjon er på ca 600 GWh. Kraftverket eies av Hafslund Eco Vannkraft og Akershus Energi. Det startet produksjonen i 1963. Turbinene ble oppgradert i 2002. == Referanser == == Kilder == «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE vannkraftdatabase Akershus Energi Informasjonsplakat ved kraftstasjonen. Hafslund E-CO == Eksterne lenker == Energisenteret Digitalt Museum: Utbygging av Hunderfossen kraftverk

Hunderfossen er en foss i Gudbrandsdalslågen i Lillehammer kommune i Innlandet. Fossen ligger mellom Fåberg og Granrudmoen (Øyer) i Gudbrandsdalen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Aurelio_Angonese

2023-02-04

Aurelio Angonese

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Italienske fotballdommere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Veldig små stubber']

Aurelio Angonese (født 16. april 1929) er en tidligere fotballdommer fra Italia. Han dømte under VM-sluttspillet i 1974 i Vest-Tyskland, blant annet bronsefinalen mellom Polen og Brasil. Han dømte også kamper under EM-sluttspillet i 1972.

Aurelio Angonese (født 16. april 1929) er en tidligere fotballdommer fra Italia. Han dømte under VM-sluttspillet i 1974 i Vest-Tyskland, blant annet bronsefinalen mellom Polen og Brasil. Han dømte også kamper under EM-sluttspillet i 1972. == Referanser == == Kilder == Profil == Eksterne lenker == (en) Aurelio Angonese – Transfermarkt (dommer) (en) Aurelio Angonese – WorldFootball.net (dommer) (en) Aurelio Angonese – Soccerway (en) Aurelio Angonese – EU-Football.info (dommer) (en) Aurelio Angonese – PlaymakerStats.com (dommer)

Aurelio Angonese (født 16. april 1929) er en tidligere fotballdommer fra Italia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Tu_Shihua

2023-02-04

Anthony Tu Shihua

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xiantao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Anthony Tu Shihua (født 22. november 1919 i Mianyang i provinsen Hubei i Kina, død 4. januar 2017 i Beijing) var katolsk biskop av Hanyang i Hubei i Folkerepublikken Kina, og senere av Puqi også i Hubei, og viseformann for Den kinesiske patriotiske katolske forening.

Anthony Tu Shihua (født 22. november 1919 i Mianyang i provinsen Hubei i Kina, død 4. januar 2017 i Beijing) var katolsk biskop av Hanyang i Hubei i Folkerepublikken Kina, og senere av Puqi også i Hubei, og viseformann for Den kinesiske patriotiske katolske forening. == Liv og virke == === Bakgrunn === Anthony Tu Shihua kom fra en kinesisk katolsk familie. Han studerte ved presteseminaret i Hankou fra 1931 til 1943, og deretter i Beijing. Han ble presteviet i april 1944. === Biskop uten pavelig mandat === Han ble bispeviet uten pavelig mandat 16. august 1959 biskop Joseph Li Daonan av Puqi som hovedkonsekrator. Han virket i flere år som biskop av Hanyang. Hav var medlem av Den kinesiske patriotiske katolske forenings stående komite i 1962. Etter at kirkelig virksomhet så smått ble tillatt gjenopptatt etter ødeleggelsene under kulturrevolusjonen (1966-76), var han gjort til viseformann for Den kinesiske patriotiske katolske forenings nasjonale komite i 1980, 1986, 1992 og 1998. Han trakk seg tilbake fra embedet som biskop av Henyang og ble i 1983 rektor for det nyåpnede nasjonale presteseminar i Beijing. Etter at han i 1991 ble avløst som rektor av biskop Joseph Zong Huaide forble han i Beijing der han utførte andre oppgaver knyttet til et teologisk studiesenter. Bispedømmet Hanyang eksisterte ikke lenger i Den kinesiske patriotiske katolske forenings øyne, idet det inngikk i det nye bispedømme Wuhan – resultat av en større bispedømmesammenslåing. I 2001 ble han biskop av Puqi i Hubei. Han var opptatt av filosofi og talte flere språk flytende, skrev artikler og oversatte bøker. Han hadde under sin ledelse av presteudannelse lagt vegt på å lære kandidatene å «være patriotiske og elske kirken».Han var en hyppig bidragsyter til Den katolske kirke i Kina, et offisielt tidsskrift for de to regjeringsgodskjente katolske nasjonale styringsorganisasjoner. I tidsskriftets førsteutgave, som utkom i 1980, bidro biskop Tu med en artikkel med tittelen «Videreformidle Ånden i pakt med apostleenes trasisjonelle ånd, og styre den kinesiske katolske kirke uavhengig og automnomt» (ordbruk som i sin kontekst bekrefter dens atskillelse fra Pavestolens myndighetsutøvelse). Her drøftet han hvorden Kommisjonen for katolske kirkelige anliggender skulle arbeide. Dette var en kommisjon han var i ferd med å opprette. Da han døde, var han fortsatt en av de biskoper som Pavestolen anså som illegitime. Flere andre biskoper i Kina var i denne kategort, men var i ettertid blitt anerkjent av paven. Ifølge medierapporter kan biskop Yu ha stått på listen over ulovlig ordinerte biskoper i Kina som pave Frans ville ta stilling til hvis omstendighetene skulle tilsi det. == Referanser ==

Anthony Tu Shihua (født 22. november 1919 i Mianyang i provinsen Hubei i Kina, død 4.

https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Sbardella

2023-02-04

Antonio Sbardella

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Italienske fotballdommere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Palestrina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Antonio Sbardella (født 17. oktober 1925 i Palestrina, død 14. januar 2002 i Roma) var en fotballdommer fra Roma i Italia. Han ble kalt «den smilende dommeren». I 1959 dømte han sin første kamp i Serie A og var en populær dommer på 1960- og 1970-tallet. Han dømte også bronsefinalen i VM-sluttspillet i Mexico i 1970. Han var etter dommerkarrieren med i trener- og lederstaben i Serie A-klubben SS Lazio.

Antonio Sbardella (født 17. oktober 1925 i Palestrina, død 14. januar 2002 i Roma) var en fotballdommer fra Roma i Italia. Han ble kalt «den smilende dommeren». I 1959 dømte han sin første kamp i Serie A og var en populær dommer på 1960- og 1970-tallet. Han dømte også bronsefinalen i VM-sluttspillet i Mexico i 1970. Han var etter dommerkarrieren med i trener- og lederstaben i Serie A-klubben SS Lazio. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Antonio Sbardella – Transfermarkt (dommer) (en) Antonio Sbardella – WorldFootball.net (dommer) (en) Antonio Sbardella – Soccerway (en) Antonio Sbardella – EU-Football.info (dommer) (en) Antonio Sbardella – PlaymakerStats.com (dommer)

Antonio Sbardella (født 17. oktober 1925 i Palestrina, død 14.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Francis_Zhang_Mingqian

2023-02-04

Paul Francis Zhang Mingqian

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kinesiske fransiskanere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jingmen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Paul Francis Zhang Mingqian (født 26. oktober 1917 i Jingmen i Hubei i Kina, død 24. juli 2005 i Yichang) var katolsk biskop av Yichang i Hubei i Folkerepublikken Kina.

Paul Francis Zhang Mingqian (født 26. oktober 1917 i Jingmen i Hubei i Kina, død 24. juli 2005 i Yichang) var katolsk biskop av Yichang i Hubei i Folkerepublikken Kina. == Liv og virke == Han begynte i fransiskanernes juniorseminar i Hankou i 1938, da han var 21 år, og fortsatte på presteseminaret og ble presteviet i 1944. Så vendte han tilbake til bispedømmet Yichang. I 1947 åpnet han en klinikk mens han var sjelesørger i Jingmen. Under kommunistenes styre ble han satt til å arbeide i et sykehus i 1956, men kunne likevel gjøre noe prestearbeid i Jingmen. Han ble bispeviet uten pavelig mandat 16. august 1959, med biskop Joseph Li Daonan av Puqi som hovedkonsekrator. Under kulturrevolusjonen ble biskop Zhang satt til reform ved arbeid ved Første folkesykehus i Yichang. Han kunne vende tilbake til kirkelig arbeid i 1978. Etter kulturrevolusjonen arbeidet han for å få tilbakelevert konfiskerte kirker fra myndighetene, og bygde dessuten mange nye kirker. Særlig vellykket var denne innsatsen i Shashi, som før var del av Yichang.Han var legeutdannet, og opprettholdt sin legepraksis til 1982. Det han tjente, benyttet han til å understøtte presteutdanningen. Han bygde også et nonnekloster i 1987, og gav opplæring til mer enn ti nonner og 30 prester fra 1989 til 1995. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934 Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936 Erkebiskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946 Biskop Joseph Li Taonan (Li Daonan) (1901-1978) *1951 Biskop Paul Francis Zhang Mingqian (1917-2005) *1959 == Referanser ==

Paul Francis Zhang Mingqian (født 26. oktober 1917 i Jingmen i Hubei i Kina, død 24.

https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Shengxue

2023-02-04

Li Shengxue

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Li Shengxue (kinesisk: 李圣学) var katolsk biskop i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat den 26. mars 1959, med biskop Alois Li Boyu som hovedkonsekrator.

Li Shengxue (kinesisk: 李圣学) var katolsk biskop i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat den 26. mars 1959, med biskop Alois Li Boyu som hovedkonsekrator. == Referanser ==

Li Shengxue (kinesisk: 李圣学) var katolsk biskop i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat den 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wolong

2023-02-04

Wolong

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan']

Wolong naturreservat ligger annetsteds i Kina.Wolong (kinesisk: 卧龙区; pinyin: Wòlóng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.007 km² og talte i 2002 ca. 870.000 innbyggere.

Wolong naturreservat ligger annetsteds i Kina.Wolong (kinesisk: 卧龙区; pinyin: Wòlóng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.007 km² og talte i 2002 ca. 870.000 innbyggere. == Eksterne lenker == Lokalregjeringens side

Wolong (kinesisk: 卧龙区; pinyin: Wòlóng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Gardeazabal

2023-02-04

Juan Gardeazabal

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bilbao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske fotballdommere', 'Kategori:Stubber 2021-12']

Juan Garay Gardeázabal (født 27. november 1933, død 1969), var en fotballdommer fra Bilbao i Spania. Han dømte en rekke internasjonale kamper på 50- og 1960-tallet. Blant annet ble han tidenes yngste dommer til å dømme en kamp i VM-sluttspillet, da han den 8. juni 1958 dømte gruppespillskampen mellom Frankrike og Paraguay bare 24 år og 193 dager gammel. Han dømte tilsammen sju kamper i tre VM-sluttspill, inkludert bronsefinalen i VM i Chile i 1962 mellom Chile og Jugoslavia.

Juan Garay Gardeázabal (født 27. november 1933, død 1969), var en fotballdommer fra Bilbao i Spania. Han dømte en rekke internasjonale kamper på 50- og 1960-tallet. Blant annet ble han tidenes yngste dommer til å dømme en kamp i VM-sluttspillet, da han den 8. juni 1958 dømte gruppespillskampen mellom Frankrike og Paraguay bare 24 år og 193 dager gammel. Han dømte tilsammen sju kamper i tre VM-sluttspill, inkludert bronsefinalen i VM i Chile i 1962 mellom Chile og Jugoslavia. == Referanser ==

Juan Garay Gardeázabal (født 27. november 1933, død 1969), var en fotballdommer fra Bilbao i Spania.

https://no.wikipedia.org/wiki/Treviso_(andre_betydninger)

2023-02-04

Treviso (andre betydninger)

['Kategori:Pekere']

Treviso kan vise til: Treviso – en by i Italia Treviso FBC 1993 – en fotballklubb fra Treviso, Italia Treviso (Santa Catarina) – en brasiliansk kommune i delstaten Santa Catarina

Treviso kan vise til: Treviso – en by i Italia Treviso FBC 1993 – en fotballklubb fra Treviso, Italia Treviso (Santa Catarina) – en brasiliansk kommune i delstaten Santa Catarina

Treviso kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Sert%C3%A3ozinho

2023-02-04

Sertãozinho

['Kategori:Pekere']

Sertãozinho kan vise til: Sertãozinho (Paraíba) – en brasiliansk kommune i delstaten Paraíba Sertãozinho (São Paulo) – en brasiliansk kommune i delstaten São Paulo

Sertãozinho kan vise til: Sertãozinho (Paraíba) – en brasiliansk kommune i delstaten Paraíba Sertãozinho (São Paulo) – en brasiliansk kommune i delstaten São Paulo

Sertãozinho kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Jakarta

2023-02-04

Jakarta

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:106°Ø', 'Kategori:6°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Jakarta', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart']

«Batavia» (byens historiske navn) leder hit. For andre betydninger, se Batavia (andre betydninger)Jakarta, offisielt kjent som Den spesielle hovedstadsregionen Jakarta (indonesisk: Daerah Khusus Ibu Kota Jakarta), er hovedstad og største by i Indonesia. Byen ligger på den nordvestlige kysten av øya Java og er landets økonomiske, kulturelle og politiske sentrum. Med en befolkning på 10 187 595 i november 2011 er den Indonesias og Sørøst-Asias største by og i, og den trettende mest befolkede byen i verden. Det offisielle storbyområdet, kjent som Jabodetabek (et navn dannet ved å kombinere de første stavelsene i Jakarta, Bogor, Depok, Tangerang og Bekasi), er det nest største i verden, og forstedene fortsetter også utover det offisielt definerte området. Jakarta er oppført som en verdensby i Globalization and World Cities Study Group and Networks (GaWC) lister fra 2008. og dekker et område på 661 km². Dette området har befolkning på godt over 28 millioner , noe som gjør det til et av verdens tettest befolkede områder. I 2011 ble Jakarta rangert på 17.-plass blant verdens 200 største byer, et hopp fra 171.-plassen i 2007. Jakarta har dermed vokst raskere enn Kuala Lumpur, Beijing og Bangkok.Etter grunnleggelsen på 300-tallet ble Jakarta en viktig havne- og handelsby for kongeriket Sunda. Som «Batavia» vokste den seg stor som hovedstaden for Nederlandsk Østindia. Byen fikk navnet Jakarta i 1942 under den japanske okkupasjonen av Java, og ble hovedstad i Indonesia da landet ble selvstendig etter andre verdenskrig. Byen er sete for ASEAN-sekretariatet.

«Batavia» (byens historiske navn) leder hit. For andre betydninger, se Batavia (andre betydninger)Jakarta, offisielt kjent som Den spesielle hovedstadsregionen Jakarta (indonesisk: Daerah Khusus Ibu Kota Jakarta), er hovedstad og største by i Indonesia. Byen ligger på den nordvestlige kysten av øya Java og er landets økonomiske, kulturelle og politiske sentrum. Med en befolkning på 10 187 595 i november 2011 er den Indonesias og Sørøst-Asias største by og i, og den trettende mest befolkede byen i verden. Det offisielle storbyområdet, kjent som Jabodetabek (et navn dannet ved å kombinere de første stavelsene i Jakarta, Bogor, Depok, Tangerang og Bekasi), er det nest største i verden, og forstedene fortsetter også utover det offisielt definerte området. Jakarta er oppført som en verdensby i Globalization and World Cities Study Group and Networks (GaWC) lister fra 2008. og dekker et område på 661 km². Dette området har befolkning på godt over 28 millioner , noe som gjør det til et av verdens tettest befolkede områder. I 2011 ble Jakarta rangert på 17.-plass blant verdens 200 største byer, et hopp fra 171.-plassen i 2007. Jakarta har dermed vokst raskere enn Kuala Lumpur, Beijing og Bangkok.Etter grunnleggelsen på 300-tallet ble Jakarta en viktig havne- og handelsby for kongeriket Sunda. Som «Batavia» vokste den seg stor som hovedstaden for Nederlandsk Østindia. Byen fikk navnet Jakarta i 1942 under den japanske okkupasjonen av Java, og ble hovedstad i Indonesia da landet ble selvstendig etter andre verdenskrig. Byen er sete for ASEAN-sekretariatet. == Etymologi == Området som i dag heter Jakarta, har tidligere hatt en rekke navn: Sunda Kelapa (397–1527), Jayakarta (1527–1619), Batavia (1619–1949) og Djakarta (1949–1972). Det nåværende navnet kommer fra ordet Jayakarta, som stammer fra gammeljavanesisk og dermed til slutt fra sanskrit. Jayakarta oversettes som «seirende gjerning», komplett handling«» eller «full seier». Jakarta blir kalt for «Big Durian», fordi byen sees på som det indonesiske motsvaret til New York («The Big Apple»). == Geografi == Jakarta ligger på nordvestkysten av Java, ved munningen av Ciliwungelva i Jakartabukta, som er et inntak fra Javasjøen. Den nordlige delen av Jakarta ligger på sletteland, på omtrent åtte meter over havet. Dette bidrar til jevnlig flom. De sørlige delene av byen er preget av åser. Det er om lag tretten elver som flyter gjennom Jakarta, der de fleste flyter fra åslandskapet i den sørlige delen nordover mot Javasjøen. Den viktigste elva er Ciliwungelva som deler byen i vestlige og østlige administrative områder. Byen grenser mot provinsen Vest-Java i øst og provinsen Banten i vest. De tusen øyene, som administrativt er en del av Jakarta, ligger i Jakartabukta nord for byen. === Status som hovedstad skal opphøre === Den 26. august 2019 kunngjorde president Jokowi (Joko Widodo) at Jakarta skal miste sin rolle som Indonesias hovedstad og at den nye hovedstad planlegger å skulle ligge slik at den både innen North Penajam Paser Regency og Kutai Kartanegara Regency, hegge i Kalimantan Timur (Øst-Kalimantan). Dette er på øya Borneo. For at beslutningen skal bli offisiels trenges første godkjennelse i parlamentet. === Klima === Jakarta har et varmt og fuktig ekvatorialt/tropisk klima (Af) etter Köppens klimaklassifisering. Plasseringen i den vestlige delen av Indonesia gjør at toppen av regntiden er i januar, med en gjennomsnittlig nedbørsnormal på 350 mm, og de laveste nedbørsmengdene får de i august med et månedlig gjennomsnitt på 60 mm. Byen er fuktig gjennom året med daglige temperaturer mellom 25° og 38 °C. == Demografi == Folketellingen i 2010 registrerte rundt 9,58 millioner mennesker, godt over alle offentlige anslag. Området Jakarta dekker 662,33 km2, noe som gir en befolkningstetthet på 14 464 personer/km2 og den niende største urbane befolkningstetthet i verden. Tilflytting fra distriktene rundt opphever i stor grad virkningen av familieplanleggingsprogrammene. Befolkningen økte fra 1,2 millioner i 1960 til 8,8 millioner i 2004, og dette tallet dekker bare byens lovlige innbyggere. Befolkningen i storbyområdet Jakarta er 28 019 545. Definisjonen av storbyområdet Jakarta er riktignok utdatert siden Indonesias president Yudhoyono vurderer å utvide den til å omfatte områder som Purwakarta og Sukabumi, sammen med en mulig flytting av statlige funksjoner til områder hvor tettheten er lavere, og dermed bedre samordningen av offentlige etater i hovedstadsregionen. Med en slik definisjon overgår befolkningen lett 30 millioner basert på tallene fra folketellingen i 2010. == Administrasjon == === Kota eller kotamadya (byer) og distrikter i Jakarta === Offisielt er Jakarta ikke en by, men en provins med spesiell status som hovedstad i Indonesia. Den har en guvernør (istedenfor en ordfører), og er delt inn i flere regioner (byer) med egne administrative systemer. Som en provins er det offisielle navnet på Jakarta Daerah Khusus Ibukota Jakarta («Den spesielle hovedstadsregionen Jakarta»), som på indonesisk forkortes til DKI Jakarta. Jakarta er delt inn i fem kota eller kotamadya («byer» - tidligere kommuner), hver ledet av en ordfører - og et distrikt (kabupaten) ledet av en regent. I august 2007 holdt Jakarta sitt første valg til guvernørstolen, tidligere ble byens guvernører utnevnt av det lokale bystyret. Dette var en del av et landsomfattende desentraliseringsinitiativ, noe som skal åpne for direkte lokalvalg i flere områder.Byene / kommunene i Jakarta er: Sentral-Jakarta (Jakarta Pusat) er Jakartas minste by og hjem til det meste av Jakartas administrative og politiske sentrum. Det er preget av store parker og nederlandske koloniale bygninger. Landemerker som Nasjonalmonumentet (Monas), Istiqlalmoskéen, Jakarta katedral og flere museum. Vest-Jakarta (Jakarta Barat) har den høyeste konsentrasjonen av småskala bedrifter i Jakarta. Området omfatter Jakartas Chinatown og landemerker fra den nederlandske kolonitiden som den kinesiske Langgam bygningen og Toko Merah. Vest-Jakarta inneholder en del av Jakartas gamleby. Sør-Jakarta (Jakarta Selatan), opprinnelig planlagt som en drabantby, er nå området for store eksklusive kjøpesentre og velstående boligområder. Jakarta Selatan fungerer som Jakartas grunnvannsbuffer, men nylig har de grønne områdene blitt truet av nye utbygginger. Øst-Jakarta (Jakarta Timur) er preget av flere industrisektorer. Det er også fortsatt noen områder av sumper og rismarker i denne byen.. Nord-Jakarta (Jakarta Utara) er den eneste byen i Jakarta som er avgrenset av sjøen (Javasjøen). Nord-Jakarta inneholder en del av Jakartas gamleby, tidligere kjent som Batavia siden det 17. århundre, og var et senter for VOCs handelsaktivitet i Nederlandsk Østindia. De best tilrettelagte områdene for turister ligger i Nord-Jakarta.Den eneste distriktet (kabupaten) i Jakarta er: De tusen øyene (Kepulauan Seribu), tidligere et underdistrikt av Nord-Jakarta, er en samling av 105 små øyer som ligger i Javasjøen. Den har en høy verneverdi på grunn av sine unike og spesielle økosystemer. Marin turisme, som dykking, vannsykkel og vindsurfing, er den viktigste aktiviteten for turister i dette området. Den viktigste transporten mellom disse øyene er hurtigbåt eller små ferger. == Økonomi == Økonomien er nært knyttet til finansiell tjenesteyting, handel og industriproduksjon. Industriproduksjonen er spredt over flere felter, med større sektorer innen produksjon av elektronikk, biler, kjemikalier, maskinteknikk og bioteknologi. Jakarta er den mest luksuriøse og travleste byen i Indonesia, og i 2009 hadde 13 % av befolkningen i Jakarta en inntekt per hode på mer enn 108 000 000 rupiyah (10 000 US-dollar).Samtidig er Jakarta en by med store kontraster og store forskjeller mellom fattig og rik. En ny lov fra 2007 forbyr å gi penger til tiggere, gatemusikanter og gateselgere, det ble forbudt å sette opp bosetninger på elvebredder og langs motorveier, og spytting og røyking på offentlig transport kan resultere i bøter. Rengjøring av frontruter og tips for å dirigere trafikk i veikryss vil også bli straffet. Kritikere av den nye lovgivningen hevder at slike lover vil være vanskelig å håndheve og de har en tendens til å overse den desperate fattigdommen for mange av hovedstadens innbyggere.Etter en idé implementert i Singapores Orchard Road i 2011 sa Jakartas administrasjon at de ville begrense parkering på gaten på Jl Hayam Wuruk (Haram Wuruk St) og Jl Gajah Mada i Sentral-Jakarta. De sa også at de ville fjerne ulovlige selgere og tiggere fra fortau og gater i området. I praksis har disse tiltakene bare vært delvis vellykket. === Turisme === De fleste av de besøkende til Jakarta er innenlandske turister fra hele Indonesia. Som inngangsporten til Indonesia, fungerer Jakarta ofte som stop-over for utenlandske besøkende på vei til populære indonesiske turistmål som Bali og Yogyakarta. I tillegg til monumenter, landemerker og museer rundt Medan Merdeka og Jakartas gamleby, inkluderer turistattraksjonene Taman Mini Indonesia Indah, Ragunan Zoo, det gamle havneområdet Sunda Kelapa og Ancol Dreamland-komplekset i Jakartabukta. == Samferdsel == Som en av de mest befolkede byene i verden, sliter Jakarta med transportproblemer. === Veitransport === Til tross for at det finnes flere brede veier sliter Jakarta med trafikkorker på grunn av tung trafikk, særlig i det sentrale forretningsstrøket. Mye av årsaken ligger i at utbedringer i veinettet tidligere i stor grad ble utført med tanke på privatbilisme. For å redusere tallet på trafikkorker, har noen av de største veiene i Jakarta en 'tre i en' regel i rushtiden. Denne regelen ble introdusert i 1992, og la ned forbud mot å ha færre enn tre passasjerer i hver bil på visse veier til visse tider. Tuktuker, kalt bajaj, sørger for lokal transport i bakgatene i noen deler av byen. Fra tidlig på 1940-tallet til 1991 var de en vanlig form for lokal transport i byen. I 1966 ble det estimert at det opererte 160 000 rickshawer i byen; så mye som 15% av Jakartas arbeidstakere holdt på med rickshawkjøring. I 1971 ble rickshawer forbudt på hovedveiene, og kort tid senere prøvde styresmaktene å gjennomføre et totalforbud. Dette reduserte antallet vesentlig, men fjernet dem ikke helt fra trafikkbildet. En særlig aggressiv kampanje for å fjerne dem i 1990 og 1991 var vellykket, men under den økonomiske krisen i 1998 returnerte noen da kontrollforsøkene fra styresmaktene ble mindre effektive.Selv om motorsykkeltaxier, kalt ojeks, ikke er en offisiell form for offentlig transport kan de bli funnet i hele Indonesia og i Jakarta. De er spesielt nyttige på overfylte urbane veier og i trange smug hvor andre biler ikke kommer fram. I november 2011 ble Taxijek lansert i Jakarta. Det er i hovedsak en taxi, men med en motorsykkel istedenfor en bil. Foruten taksameter og selskapets identitetskort, har passasjeren tilgang til en hjelm, engangshårnett til å bruke under hjelmen og en ekstra regnfrakk. I motsetning til vanlige ojeker er har taxijeks lov til å gå inn inngjerede kvartaler og de krever vanligvis en lavere pris. === Jernbane og vannveier === Flere jernbanelinjer betjener Jakarta og kobler byen til naboregionene; Depok og Bogor i sør, Tangerang og Serpong i vest, og Bekasi, Karawang, og Cikampek i øst. I rushtiden overstiger tallet på passasjerer systemets kapasitet kraftig og opphoping er vanlig. Det ble planlagt en énskinnebane gjennom byen, og en del av det var allerede under bygging, da prosjektet stoppet i 2004. Det ble offisielt gitt opp i 2008, hovedsakelig på grunn av mangel på investorer til å finansiere det hele. Hvis det hadde blitt gjennomført ville monorailen ha bestått av to linjer. Et tolinjers metrosystem er foreslått, med en nord-sør linje mellom Kota og Lebak Bulus, uten forbindelser til de kansellerte monoraillinjene, og en øst-vest linje, som vil kobles til nord-sør linjen på Sawah Besar Station. Når det står ferdig vil det være en kombinasjon av t-bane og forhøyede spor. Byggingen startet i april 2012 og de første 15,2 kilometrene mellom Hotel Indonesia og Lebak Bulus og nord-sør linjen er planlagt å være operativt innen 2016.Den 6. juni 2007 åpnet Vannveien, en ny båttjeneste langs Ciliwungelva. På grunn av den store mengden flytende søppel som satte seg fast propellen er den ikke lenger i drift. Varierende vannstand i den tørre og den våte årstiden var også en medvirkende faktor til nedleggelse. === Lufttransport === Soekarno-Hatta internasjonale flyplass (CGK) er den viktigste flyplassen i Jakarta, og Indonesias hovedport til omverden. Den blir benyttet av både private og kommersielle flyfraktere og kopler Jakarta med andre indonesiske byer og internasjonale reisemål. Den er Indonesias travleste flyplass med over 47 millioner passasjerer årlig. Den andre flyplassen, Halim Perdanakusuma internasjonale flyplass (HLP) betjener mest private flygninger samt fly med regjeringsmedlemmer og presidenten. == Vennskapsbyer == Jakarta har flere vennskapsbyer rundt om i verden: == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Jakarta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Batavia kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Wang_Qiwei

2023-02-04

John Wang Qiwei

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

John Wang Qiwei (født 1921- ) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble valgt til biskop av Baoding av den kinesiske patriotiske katolske forening i Hebei for å overta etter den arresterte og fengslede pavetro biskop Joseph Fan Xueyan. Bispevielsen, som ikke hadde pavelig mandat, ble utført den 20. juli 1958 med den nylig ordinerte kinautnevnte biskop Chang Shouyi av Xuanhua i Hebei som hovedkonsekrator. Han ble i sin tur hovedkonsekrator av ytterligere tre biskoper som manglet pavelig mandat, alle den 9. oktober 1958 i Nancheng i provinsen Jiangxi: Hu Qinming, biskop av Nancheng i Jiangxi, Huang Shu, biskop av Yujiang i Jiangxi, Chen Duqing, biskop av Ganzhou i Jiangxi.Biskop John Wang Qiwei inngikk senere ekteskap, og en gang etter 1981 trakk han seg tilbake fra bispeembedet og bosatte seg i Shijiazhuang.

John Wang Qiwei (født 1921- ) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble valgt til biskop av Baoding av den kinesiske patriotiske katolske forening i Hebei for å overta etter den arresterte og fengslede pavetro biskop Joseph Fan Xueyan. Bispevielsen, som ikke hadde pavelig mandat, ble utført den 20. juli 1958 med den nylig ordinerte kinautnevnte biskop Chang Shouyi av Xuanhua i Hebei som hovedkonsekrator. Han ble i sin tur hovedkonsekrator av ytterligere tre biskoper som manglet pavelig mandat, alle den 9. oktober 1958 i Nancheng i provinsen Jiangxi: Hu Qinming, biskop av Nancheng i Jiangxi, Huang Shu, biskop av Yujiang i Jiangxi, Chen Duqing, biskop av Ganzhou i Jiangxi.Biskop John Wang Qiwei inngikk senere ekteskap, og en gang etter 1981 trakk han seg tilbake fra bispeembedet og bosatte seg i Shijiazhuang. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593 Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601 Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620 Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637 Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653 Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672 Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677 Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690 Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707 Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724 Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749 Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758 Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767 Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775 Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817 Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827 Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829 Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841 Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848 Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859 Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883 Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883 Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897 Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901 Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902 Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913 Pave Pius XI (1857-1939) *1919 Biskop Joseph Cui Shouxun (1877-1953) *1933 Biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng (1894-1968) *1938 Biskop John Wang Qiwei (1921-1997) *1958 == Referanser ==

John Wang Qiwei (født 1921- ) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kom_Ombo

2023-02-04

Kom Ombo

['Kategori:24°N', 'Kategori:32°Ø', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Egypt', 'Kategori:Byer ved Nilen', 'Kategori:Egyptologi', 'Kategori:Guvernementet Aswan', 'Kategori:Oldtidens byer i Egypt', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Kom Ombo (arabisk: كوم أمبو‎, Kawm Umbū; koptisk: Embo; gresk: Ὄμβοι, Omboi eller Ombos; latin: Ambo; eller Ombi) er en landbruksby i Egypt som er kjent for Kom Ombo-templet. Oldtidens by het opprinnelig Nubt, som betyr «Gullbyen» (må ikke forveksles med byen nord for Naqada som også ble kalt Nubt/Ombos). Byen fikk en gresk bosetting under den gresk-romerske perioden. Byen er lokalisert ved Nilen 50 km nord for Aswan (Syene), noe som ga den kontroll over handelsrutene til og fra Nubia til Nildalen, men byens hovedårsak til dens vekst kom med reisningen av dets tempel på 100-tallet f.Kr.. I dag er Kom Ombo den nest største byen i det egyptiske guvernementet Assuan og har en befolkning på 71 596 i 2006, beregnet til 98 528 i 2017.I dag er området et lite sted omgitt av marker hvor det dyrkes sukkerrorer, kunstig vannet, og driftet av den opprinnelige gruppen av egyptiske bønder, men også en større befolkning av nubiere som ble forflyttet grunnet utbygningen av den kunstige Nassersjøen. Et stort kvegmarked holdes utenfor byen i nærheten av jernbanen hver torsdag.

Kom Ombo (arabisk: كوم أمبو‎, Kawm Umbū; koptisk: Embo; gresk: Ὄμβοι, Omboi eller Ombos; latin: Ambo; eller Ombi) er en landbruksby i Egypt som er kjent for Kom Ombo-templet. Oldtidens by het opprinnelig Nubt, som betyr «Gullbyen» (må ikke forveksles med byen nord for Naqada som også ble kalt Nubt/Ombos). Byen fikk en gresk bosetting under den gresk-romerske perioden. Byen er lokalisert ved Nilen 50 km nord for Aswan (Syene), noe som ga den kontroll over handelsrutene til og fra Nubia til Nildalen, men byens hovedårsak til dens vekst kom med reisningen av dets tempel på 100-tallet f.Kr.. I dag er Kom Ombo den nest største byen i det egyptiske guvernementet Assuan og har en befolkning på 71 596 i 2006, beregnet til 98 528 i 2017.I dag er området et lite sted omgitt av marker hvor det dyrkes sukkerrorer, kunstig vannet, og driftet av den opprinnelige gruppen av egyptiske bønder, men også en større befolkning av nubiere som ble forflyttet grunnet utbygningen av den kunstige Nassersjøen. Et stort kvegmarked holdes utenfor byen i nærheten av jernbanen hver torsdag. == Historie == Utdypende artikkel: Kom Ombo-templet I antikken tilhørte byen regionen Thebais, på østbredden av Nilen, og ble hovedstad av det første nome i Øvre Egypt under farao Ptolemaios VI Filometor. Før dets navn ble endret til Ombos var stedet kjent som Pa-Sebek («Sobeks land») etter regionens krokodillegud Sobek. Dets navn Ombos («Gullbyen») henviser til byen var et viktig handelssenter mellom Egypt og Nubia hvor ikke bare gull ble handlet, men også elefanter som fraktet inn fra Etiopia. De var viktige for faraos hær.Ombos var en garnisonsby under hvert eneste dynasti i Egypt, som det også var under det greske ptolemeiske kongedømme og under Romerriket. Byen ble hyllet for sine framragende og storslåtte templer og omtalt for sin gamle feide med byen Tentyra. Det er to templer ved Ombos, bygget av stein tatt fra steinbrudd i nabolaget ved Hadjar-selseleh. Det mest storslåtte tempelet står på toppen av sandfylt høyde, og i henhold til en bevarte inskripsjoner var det dedikert til Aroeres (Apollon) og andre lokale guddommer æret av soldatene ved stedet. Det andre og mindre tempelet i nordvest var dedikert Isis. Begge har en imponerende arkitektur og fortsatt mange av de strålende fargene som opprinnelig var en del av prakten. De ble reist i ptolemeisk tid, med unntak av døråpningen av sandstein, bygd inn en vegg av murstein. Det var en del av et tidligere tempel bygd av farao Tuthmosis III til ære for krokodilleguden Sobek. Farao er representert ved døråpningen og holder målestokk og meisel, symboler på byggingen av tempelet. Den ptolemeisk andelen av det større tempelet viser et unntak til en ellers universal regel i egyptisk arkitektur: det har ingen dromos (inngangspassasje) eller propyleene (en seremoniell portalbygning til helligdommen) foran det, og portiko har et uregelmessig antall søyler hvor alle femten er satt opp i en rekke på tre rader. Av disse søylene står fortsatt tretten av dem. Ettersom det er to hovedinnganger, framstår det som to forent i ett. På gesimsen over den ene åpningen er det en gresk inskripsjon som nedtegner reisningen av tempelet, eller kanskje restaureringen av sekos (den indre helligdommen) av Ptolemaios VI Filometor og hans søsterhustru Kleopatra II, 180-145 f.Kr. Krokodillen ble spesielt æret av folket i Ombos. I de tilstøtende katakombene er det tidvis funnet mumier av det hellige dyret. Noen få av de tre hundre krokodillemumiene som er oppdaget er stilt ut i Krokodillemuseet i byen. Den romerske dikteren Juvenalis (død 130 e.Kr.) har i sin femtende satire gitt fargerik beskrivelse av en kamp, som han selv var øyevitne til, mellom folket i Ombos og innbyggerne i Tentyra (Dendera) som var krokodillejegere. Ved en anledning var det mennene fra Ombos som kom verst ut av det, og en av dem hadde snublet i flukten og ble fanget og spist av tentyrittene. Dikteren har dog framstilt Ombos som lokalisert langt nærmere Tentyra hva det faktiske tilfellet er. I virkeligheten lå byene nær 160 km fra hverandre. Romerske mynter fra Ombos' nome har avbildningen av en krokodille og guden Sobek med krokodillehode.I Kom Ombo finnes det et sjeldent inngravert bilde av hva som er antatt å være det første representasjon av medisinske instrumenter for å utføre kirurgi, inkludert skalpeller, utskrapninger, pinsetter, dilatator, saks, og medisinske flasker datert til romersk tid.På dette stedet er et av flere nilometer som er brukt til å måle vannstanden på Nilen. På den andre siden av Nilen var det forstad til Ombos, kalt Contra-Ombos. Byen var en kristent bispesete før det ble erobret av de arabiske muslimene, og Ombos ble deretter et bispesete kun i navnet i Den romersk-katolske kirke, Ombi; som har vært ubesatt siden 1966. Karol Wojtyła (den fremtidige pave Johannes Paul II) var titulær biskop i Ombi fra 1958 til 1963, da han ble utnevnt til erkebiskop i Kraków. == Dagens Kom Ombo == I dag, på 2010-tallet, er vannet sukkerrør og kornproduksjon den viktigste landbruksproduksjonen. De fleste av byens innbyggere er innfødte egyptere, men en stor andel er nubiere, og dessuten en andel magyarabere, som ble fortrengt fra sine landområder ved opprettelsen av den store, kunstige Nassersjøen. Magyarabere er et eget folkeslag som ble gjenoppdaget i Vesten så sent som i 1935 av László Almásy. De er etterkommere fra ungarske (magyarere) soldater som etter at Ungarn ble underlagt det osmanske rike (tyrkere) sent på 1500-tallet, ble tvunget inn i den osmanske hæren og sendt til Egypt. Mange ble værende og giftet seg inn med innfødte nubiere. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kom Ombo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Geographical information on Kawm Umbu, Egypt, Falling Rain Genomics, Inc

| bilde = Kom-ombo01(js).jpg

https://no.wikipedia.org/wiki/SABA_(tv-produsent)

2023-02-04

SABA (tv-produsent)

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Selskaper etablert i 1835', 'Kategori:Tyske industriselskaper']

SABA (Schwarzwälder Apparate Bau Anstalt, August Schwer Söhne GmbH) var en tysk elektronikkprodusent. Saba startet i 1835 med produksjon av klokker i Triberg i Schwarzwald. På 1920-tallet var firmaet en av Tysklands ledende produsenter av radioapparater. Under andre verdenskrig ble fabrikkene ødelagt og omgjort til krigsproduksjon. Etter krigen startet produksjonen opp igjen og på 1950-tallet begynte satsningen på TV-apparater. I 1980 ble Saba solgt til det franske Thomson-konsernet og finnes idag kun som varemerke.

SABA (Schwarzwälder Apparate Bau Anstalt, August Schwer Söhne GmbH) var en tysk elektronikkprodusent. Saba startet i 1835 med produksjon av klokker i Triberg i Schwarzwald. På 1920-tallet var firmaet en av Tysklands ledende produsenter av radioapparater. Under andre verdenskrig ble fabrikkene ødelagt og omgjort til krigsproduksjon. Etter krigen startet produksjonen opp igjen og på 1950-tallet begynte satsningen på TV-apparater. I 1980 ble Saba solgt til det franske Thomson-konsernet og finnes idag kun som varemerke.

SABA (Schwarzwälder Apparate Bau Anstalt, August Schwer Söhne GmbH) var en tysk elektronikkprodusent. Saba startet i 1835 med produksjon av klokker i Triberg i Schwarzwald.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Skuterud

2023-02-04

Ola Skuterud

['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Røde Kors']

Ola Skuterud (født 10. juli 1942) er en norsk hjelpearbeider innen Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Han har ledet arbeidet organisasjonen har for hjelpetrengende i Palestina med base i Ramallah i flere perioder. I juli 1998 ble Skuterud kidnappet av opprørere i Somalia, hvor han sammen med ni andre hjelpearbeidere ble holdt som gissel i ni dager. Etter det fortsatte han sin tjeneste i Somalia i to år før han ble kalt til nye oppdrag for organisasjonen, denne gangen på Vestbredden. To uker etter at Skuterud kom til Ramallah i 2000, brøt intifadaen løs, så tjenesten der ble heller ikke rolig. I 2003 dro han tilbake til Afrika som delegasjonsleder for Røde Kors sitt arbeid i Eritrea. Oppdraget var å hjelpe til med å bygge opp Røde Kors sin nasjonalforening i landet. Etter jordskjelvet i Indiahavet 2004 var det bruk for ham i Indonesia, hvor han i 18 måneder ledet hjelpearbeid i Banda Aceh. Deretter gikk turen tilbake til Palestina i 2006. I 2003 ble han tildelt Palestina Røde Halvmånes høyeste utmerkelse for sin innsats. Han er den første utenlandske hjelpearbeider som er blitt tildelt denne utmerkelsen. I 2002 fikk han Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen. Skuterud ble i 2017 utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt internasjonalt humanitært virke.»

Ola Skuterud (født 10. juli 1942) er en norsk hjelpearbeider innen Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Han har ledet arbeidet organisasjonen har for hjelpetrengende i Palestina med base i Ramallah i flere perioder. I juli 1998 ble Skuterud kidnappet av opprørere i Somalia, hvor han sammen med ni andre hjelpearbeidere ble holdt som gissel i ni dager. Etter det fortsatte han sin tjeneste i Somalia i to år før han ble kalt til nye oppdrag for organisasjonen, denne gangen på Vestbredden. To uker etter at Skuterud kom til Ramallah i 2000, brøt intifadaen løs, så tjenesten der ble heller ikke rolig. I 2003 dro han tilbake til Afrika som delegasjonsleder for Røde Kors sitt arbeid i Eritrea. Oppdraget var å hjelpe til med å bygge opp Røde Kors sin nasjonalforening i landet. Etter jordskjelvet i Indiahavet 2004 var det bruk for ham i Indonesia, hvor han i 18 måneder ledet hjelpearbeid i Banda Aceh. Deretter gikk turen tilbake til Palestina i 2006. I 2003 ble han tildelt Palestina Røde Halvmånes høyeste utmerkelse for sin innsats. Han er den første utenlandske hjelpearbeider som er blitt tildelt denne utmerkelsen. I 2002 fikk han Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen. Skuterud ble i 2017 utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt internasjonalt humanitært virke.» == Referanser == == Eksterne lenker == Skuterud tilbake til Afrika. Ingen økonomiske problemer for hjelpearbeidet i Indonesia

Ola Skuterud (født 10. juli 1942) er en norsk hjelpearbeider innen Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger.

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Liu_Jinghe

2023-02-04

John Liu Jinghe

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 11. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

John Liu Jinghe (født 1920, død 2013) var frem til november 2010 kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han administrerte (2008–2010) også nabobispedømmet Chengde, som hadde vært uten egen biskop siden 1950-årene. Han ble valgt til biskop av Tangshan av den kinesiske patriotiske katolske forening i Hebei. Bispevielsen, som ikke hadde pavelig mandat, ble utført den 20. desember 1981 med den nylig ordinerte kinautnevnte biskop Chang Shouyi av Xuanhua i Hebei som hovedkonsekrator. Han trakk seg tilbake fra embedet i Tangshan og gikk i pensjon – både av aldersgrunner og som et bidrag til normalisering og forsoning innen den katolske kirke, selv om myndighetene fastholdt at han var rettmessig ordinær biskop der fortsatt. Men den 17. november 2010 ble han likevel «oppsagt» fordi han hadde nektet å delta i bispevielsen av en regjeringsgodkjent, men ikke vatikanapprobert biskop av Changde. Denne bispevielsen, av den regjeringsnære Joseph Guo Jincai, fant så sted tre dager etter, men uten biskops Lius deltakelse.

John Liu Jinghe (født 1920, død 2013) var frem til november 2010 kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han administrerte (2008–2010) også nabobispedømmet Chengde, som hadde vært uten egen biskop siden 1950-årene. Han ble valgt til biskop av Tangshan av den kinesiske patriotiske katolske forening i Hebei. Bispevielsen, som ikke hadde pavelig mandat, ble utført den 20. desember 1981 med den nylig ordinerte kinautnevnte biskop Chang Shouyi av Xuanhua i Hebei som hovedkonsekrator. Han trakk seg tilbake fra embedet i Tangshan og gikk i pensjon – både av aldersgrunner og som et bidrag til normalisering og forsoning innen den katolske kirke, selv om myndighetene fastholdt at han var rettmessig ordinær biskop der fortsatt. Men den 17. november 2010 ble han likevel «oppsagt» fordi han hadde nektet å delta i bispevielsen av en regjeringsgodkjent, men ikke vatikanapprobert biskop av Changde. Denne bispevielsen, av den regjeringsnære Joseph Guo Jincai, fant så sted tre dager etter, men uten biskops Lius deltakelse. == Referanser ==

John Liu Jinghe (født 1920, død 2013) var frem til november 2010 kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han administrerte (2008–2010) også nabobispedømmet Chengde, som hadde vært uten egen biskop siden 1950-årene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Coppermine-ekspedisjonen_1819%E2%80%931822

2023-02-04

Coppermine-ekspedisjonen 1819–1822

['Kategori:Arktisekspedisjoner', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1819', 'Kategori:Hendelser i 1820', 'Kategori:Hendelser i 1821', 'Kategori:Hendelser i 1822', 'Kategori:Kannibalisme', 'Kategori:Nordvestpassasjen', 'Kategori:Oppdagelsesreiser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Coppermine-ekspedisjonen 1819-1822 var et forsøk på å utforske nordkysten av Canada. Den ble ledet av løytnant John Franklin, og forfalt til drap og sannsynligvis kannibalisme på grunn av dårlig planlegning og lite mat. Elleve av de tyve ekspedisjonsmedlemmene omkom. Franklin måtte spise støvlene sine for å overleve, men ble mottak som en helt da han vendte hjem til England.

Coppermine-ekspedisjonen 1819-1822 var et forsøk på å utforske nordkysten av Canada. Den ble ledet av løytnant John Franklin, og forfalt til drap og sannsynligvis kannibalisme på grunn av dårlig planlegning og lite mat. Elleve av de tyve ekspedisjonsmedlemmene omkom. Franklin måtte spise støvlene sine for å overleve, men ble mottak som en helt da han vendte hjem til England. == Bakgrunn == I første halvdel av 1800-tallet sendte det britiske admiralitetet ut en rekke marineekspedisjoner for å finne en rute gjennom Nordvestpassasjen. Man håpet at dette kunne bli en viktig handelsvei mellom Europa og Det fjerne østen. I 1819 var det bare to begrensede områder langs nordkysten av Canada som var besøkt av europeere: I 1771 hadde Samuel Hearne fulgt Coppermine ned til kysten, og i 1789 hadde Alexander Mackenzie fulgt Mackenzie ned. Franklins oppgave var å padle ned til kysten langs Coppermine-elven fra området rundt Store Slavesjø, og så kartlegge den enten østover eller vestover. Samtidig ble det sendt ut en sjøbasert ekspedisjon under William Edward Parry, som skulle prøve å seile gjennom passasjen og forhåpentligvis møte Franklin og hans menn. Ekspedisjonen hadde i utgangspunktet store svakheter. Den besto av kun fem personer: Franklin, den skotske marinekirurgen og naturforskeren John Richardson, de to sjøkadettene George Back og Robert Hood, og matrosen John Hepburn. Den hadde med seg altfor lite utstyr. Planen var å leie og kjøpe nødvendig mannskap og proviant underveis, fra Hudson's Bay Company og North West Company. Problemet var bare at disse kompaniene lå i strid med hverandre, og deres lokale representanter var derfor ikke særlig interesserte i å hjelpe utenforstående. Videre var Franklin uegnet som leder for en landbasert ekspedisjon, han var overvektig og dårlig til å bevege seg i terrenget. == Reisen frem til Coppermine-elven == Reisen fra England til Coppermine skulle vise seg å bli strabasiøs. Ekspedisjonen forlot Gravesend 23. mai og ankom York Factory i Hudsonbukten 30. august. På veien hadde de vært innom Orknøyene for å hyre folk til å dra båtene de skulle bruke i Nord-Canada. Bare fire var villige til å bli med, og de ville kun være med på den første delen av turen. Fra York Factory til Store Slavesjø er det 2 700 kilometer gjennom villmark. På grunn av kulde, vanskelig terreng og manglende forsyninger tok det Franklin og hans menn nesten ett år å nå frem, Franklin nådde Fort Providence på nordkysten av Store Slavesjø 28. juli 1820. Forholdene langs ruten var så ille at indianerne som bodde i området hadde begynt å spise hverandre. Provianten de hadde blitt lovet fra de to handelskompaniene uteble delvis, og det var vanskelig å få leiet inn ekstra jegere. Det meldte seg 16 pelsjegere av tvilsom karakter, som ble med videre. I Fort Providence fikk Franklin kontakt med indianere, under høvding Akaitcho, som skulle jakte for ekspedisjonen. Akaitcho sa ifra om at han ikke ville følge Franklin helt ut til kysten, siden det var fiendeskap mellom indianerne og inuittene (da Hearne dro ned Coppermine hadde en inuittgruppe blitt massakrert av indianerne som fulgte med). Videre advarte Akaitcho om at det var lite vilt i området og at han ikke kunne garantere kontinuerlige forsyninger. Franklin etablerte et vinterkvarter nær Coppermine, der man bygde et par enkle hytter. Han kalte stedet Fort Enterprise, og ekspedisjonen overvintret for å dra ned Coppermine neste år. Det var en vanskelig vinter, med lite proviant og mye uro fra de innleide jegerne. Dessuten oppsto det fiendskap mellom Back og Hood, på grunn av krangel om en indianerkvinne. Til slutt dro Back avgårde for å skaffe flere forsyninger, noe han klarte etter en 1 900 kilometer heroisk fottur gjennom et iskaldt landskap. == Reisen til nordkysten == Reisen ned Coppermine startet 4. juni 1821. Indianerne forlot ekspedisjonen 18. juli siden den var kommet inn i inuittenes land. Franklin ga dem som dro streng beskjed om å lagre mat i Fort Enterprise, da han regnet med at hvis ekspedisjonen returnerte dit ville den være utsultet. Tyve menn fortsatte, femten jegere sammen med den opprinnelige besetningen. Fra munningen av Coppermine fortsatte mennene 800 kilometer østover langs kysten i tre barkkanoer. De startet ut med mat for bare fjorten dager. Jegerne viste seg lite egnet til å skaffe mat, og kanoene ble skadet i stormene man møtte. 22. august forlot ekspedisjonen kysten og begynte å gå over land mot Fort Enterprise. == Dødsmarsjen tilbake til Fort Enterprise == Den siste pemmikanen tok slutt 4. september, samtidig med at den første vinterstormen slo til. Viltet forsvant også, så ekspedisjonen måtte gå over til å spise lav eller råtne kadavere som ulvene hadde etterlatt. Til slutt måtte de spise reservestøvlene sine. Landskapet de dro gjennom var vanskelig, med skarpe klipper som ødela støvlene og iskalde elver som måtte forseres. Dessuten var det vanskelig å navigere, på grunn av misvisningen og det dårlige været som dekket for solen. Den 26. september støtte ekspedisjonen på en elv, som man skjønte måtte være Coppermine. Da var det bare 64 kilometer igjen til Fort Enterprise, problemet var bare å komme over elven uten kanoer. Richardson prøvde å svømme over med et tau, men stivnet fullstendig på grunn av det kalde vannet og måtte hales tilbake. Hele hans venstre side ble paralysert, og han fikk ikke igjen full førlighet i venstre arm og ben før fire måneder senere. Moralen var svært lav, mennene så ut som levende skjeletter. En av jegerne, Junius, valgte å gå ut i skogen for å dø. Heldigvis hadde en av de andre jegerne, St Germain, krefter igjen til å lage en improvisert båt, som de kom seg over elven med 4. oktober. En av jegerne, Vaillant, døde da de begynte å gå videre, og en annen, Credit, forsvant i skogen. Nå var gruppen i varierende grad av forfall, og delte seg i tre. Back og tre jegere dro i forveien mot Fort Enterprise for å hente forsyninger, Franklin fulgte etter med ni andre, mens Richardson, Hood og Hepburn ble igjen ved Coppermine. Etter en stund dro fire av jegerne som fulgte Franklin, tilbake til de tre ved Coppermine. Da Franklin kom frem til Fort Enterprise 12. oktober, oppdaget han at indianerne ikke hadde samlet sammen noe mat der, siden de trodde de hvite var døde. Det lå en lapp fra Back at gruppen hans hadde dratt videre for å finne Akaitcho. Franklin og hans gruppe måtte ligge i leiren mens sulten svekket dem ytterligere. == Mord og kannibalisme == Da en av de fire jegerne, Michel Terohauté, kom tilbake til Richardsons leir, påsto han at de tre andre hadde «forsvunnet». Han bragte med seg en god del kjøtt, angivelig fra hare og rapphøne, som alle spiste med god appetitt. To dager senere dro han igjen ut i skogen og hentet mer «eksotisk» kjøtt. Samtidig begynte han å vise tegn på galskap og påsto at de tre andre hadde spist onkelen hans, og at de like godt kunne spise ham også. 20. oktober var Richardson og Hepburn ute i skogen, da de hørte et skudd. Da de returnerte til leiren fant de Hood skutt gjennom bakhodet. Michel påsto at Hood hadde hatt et «uhell» mens han rengjorde geværet sitt. 23. oktober så Richardson ingen annen utveie enn å skyte Michel, hvorpå han og Hepburn satte kurs for Fort Enterprise, som de nådde 29. oktober. Der fant de Franklin og hans følgesvenner ute av stand til å bevege seg, så utsultet var de. 1. november døde to av jegerne. == Redningen == Den 7. november kom det tre indianere til leiren med proviant, sent av Back (en av hans jegere hadde også omkommet). Indianerne pleiet de utsultede tilbake til helse, og 16. november kunne følget forlate Fort Enterprise for godt. 14. juli 1822 var ekspedisjonen tilbake i York Factory. Selv om ekspedisjonen hadde vært en fiasko ble Franklin en helt i England, han hadde jo spist støvlene sine. == Kilder == === Referanser === === Litteratur === Fleming, Fergus. Barrow's Boys. London: Granta Books, 1998. ISBN 1-86207-502-6 == Eksterne lenker == The Journey to the Polar Sea, John Franklins egen beretning om ekspedisjonen, på Project Gutenberg

Coppermine-ekspedisjonen 1819-1822 var et forsøk på å utforske nordkysten av Canada. Den ble ledet av løytnant John Franklin, og forfalt til drap og sannsynligvis kannibalisme på grunn av dårlig planlegning og lite mat.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tobias_Skaarberg

2023-02-04

Tobias Skaarberg

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Ishockeyspillere for IK Comet Halden', 'Kategori:Ishockeyspillere for Sparta Sarpsborg', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Tobias Skaarberg (født 19. januar 1991) er en norsk ishockeyspiller som per 2021 spiller på Comet i 1. divisjon. Han har representert Norge på U16- og U18-landslaget. Skaarberg er sønn av tidligere målvakt Tommy Skaarberg.

Tobias Skaarberg (født 19. januar 1991) er en norsk ishockeyspiller som per 2021 spiller på Comet i 1. divisjon. Han har representert Norge på U16- og U18-landslaget. Skaarberg er sønn av tidligere målvakt Tommy Skaarberg. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tobias Skaarberg – Eurohockey.com (en) Tobias Skaarberg – Eliteprospects.com Profil hos Sparta

Tobias Skaarberg (født 19. januar 1991) er en norsk ishockeyspiller som per 2021 spiller på Comet i 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marianna_Longa

2023-02-04

Marianna Longa

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Italienske langrennsløpere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Personer fra provinsen Sondrio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Marianna Longa (født 26. august 1979) er en italiensk tidligere langrennsløper som konkurrerte fra 1997 til 2011. Hun hadde sin styrke i distanserenn i klassisk. Hun ble født i byen Tirano, men bor i Livigno. Longas eneste individuelle seier er seieren på 5 km klassisk i kontinentalcupen i 1999. Til gjengjeld vant hun med nesten et halvt minutt, noe som er ganske mye med tanke på distansen.

Marianna Longa (født 26. august 1979) er en italiensk tidligere langrennsløper som konkurrerte fra 1997 til 2011. Hun hadde sin styrke i distanserenn i klassisk. Hun ble født i byen Tirano, men bor i Livigno. Longas eneste individuelle seier er seieren på 5 km klassisk i kontinentalcupen i 1999. Til gjengjeld vant hun med nesten et halvt minutt, noe som er ganske mye med tanke på distansen. == Verdenscupen == Hun debuterte i verdenscupen i 2000 med en 39.-plass på 5 km klassisk i Bormio. Hun har to pallplasseringer i verdenscupen, en andreplass på 15 km dobbel jaktstart og seier på 10 km fristil, fellesstart i sesongen 2008/09. I sesongen 2010-2011 kom Longa helt oppe på sjuendeplass i verdenscupen sammenlagt. Hun var en fast deltager på det italienske stafettlaget, der hun alltid gikk en av etappene i klassisk stil. === Sammenlagtresultater i verdenscupen i langrenn === == Mesterskap == === OL === Longa deltok under Vinter-OL 2002, og tok en 20.-plass på 10 km klassisk og 33.-plass på 30 km klassisk. Men hennes beste resultat ble sjetteplassen fra stafetten, der hun gikk sammen med noen mer kjente lagvenninner, Gabriella Paruzzi, Sabina Valbusa og Stefania Belmondo. === VM === Longa tok sin første medalje i VM i 2009, en sølvmedalje på 10 km klassisk. Hun tok også bronsemedalje på sprintstafetten sammen med Arianna Follis. Longa ble nevnt som en favoritt til 10 km klassisk i VM i Oslo i 2011, men skuffet stort. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Marianna Longa – Olympedia (en) Marianna Longa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Marianna Longa – FIS (langrenn)

Marianna Longa (født 26. august 1979) er en italiensk tidligere langrennsløper som konkurrerte fra 1997 til 2011.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ed_Banger_Records

2023-02-04

Ed Banger Records

['Kategori:2003 i Frankrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Franske plateselskaper', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 2003', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04']

Ed Banger Records er et fransk plateselskap som gir ut elektro- og housemusikk. Plateselskapet ble startet i 2002 av Daft Punks manager Pedro «Busy P» Winter, og har sluppet musikk med artister som Uffie, SebastiAn, Justice og DJ Mehdi.

Ed Banger Records er et fransk plateselskap som gir ut elektro- og housemusikk. Plateselskapet ble startet i 2002 av Daft Punks manager Pedro «Busy P» Winter, og har sluppet musikk med artister som Uffie, SebastiAn, Justice og DJ Mehdi. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Ed Banger Records er et fransk plateselskap som gir ut elektro- og housemusikk. Plateselskapet ble startet i 2002 av Daft Punks manager Pedro «Busy P» Winter, og har sluppet musikk med artister som Uffie, SebastiAn, Justice og DJ Mehdi.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oranje-Nassau-ordenen

2023-02-04

Oranje-Nassau-ordenen

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oranje-Nassau-ordenen', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1892']

Oranje-Nassau-ordenen (nederlandsk: Orde van Oranje-Nassau) er en nederlandsk orden. Den ble innstiftet 4. april 1892 av enkedronning Emma som regent for den mindreårige dronning Wilhelmina. Hensikten var å fylle tomrommet som oppsto da Nederland og Luxembourg i 1891 ble adskilt og Eikekroneordenen, som tidligere i praksis hadde vært felles, da gikk til Luxembourg. Oranje-Nassau-ordenen har sitt navn etter det regjerende dynastiet i Nederland. Ordenen ble skapt med særlig henblikk på dekorering av fremmede lands kongelige og diplomater, samt nederlendere av lavere stand som det ikke var naturlig å tildele eldre utmerkelsen Den nederlandske løves orden, og utviklet seg over tid til å bli en orden for lang og tro tjeneste. Dette ble endret da ordenen ble revidert ved lov av 15. april 1994. Monarken er ordenens stormester.

Oranje-Nassau-ordenen (nederlandsk: Orde van Oranje-Nassau) er en nederlandsk orden. Den ble innstiftet 4. april 1892 av enkedronning Emma som regent for den mindreårige dronning Wilhelmina. Hensikten var å fylle tomrommet som oppsto da Nederland og Luxembourg i 1891 ble adskilt og Eikekroneordenen, som tidligere i praksis hadde vært felles, da gikk til Luxembourg. Oranje-Nassau-ordenen har sitt navn etter det regjerende dynastiet i Nederland. Ordenen ble skapt med særlig henblikk på dekorering av fremmede lands kongelige og diplomater, samt nederlendere av lavere stand som det ikke var naturlig å tildele eldre utmerkelsen Den nederlandske løves orden, og utviklet seg over tid til å bli en orden for lang og tro tjeneste. Dette ble endret da ordenen ble revidert ved lov av 15. april 1994. Monarken er ordenens stormester. == Inndeling == Inntil revisjonen i 1994 hadde ordenen fem grader. Ytterligere en klasse ble da lagt til i bunnen av ordenen. Siden 1996 er Oranje-Nassau-ordenen tildelt i seks grader: Storkorsridder (Ridder Grootkruis) Storoffiser (Grootofficier) Kommandør (Commandeur) Offiser (Officier) Ridder (Ridder) Medlem (Lid)Inntil ordenen ble revidert, ble det også tildelt en medalje i tre valører i tilknytning til ordenen. Disse er ikke tildelt siden 1996. I stedet er det tilkommet en sølvmedalje. Denne tildeles i forbindelse med statsbesøk. == Insignier == Ordenstegnet for Oranje-Nassau-ordenen består av et malteserkors i blå og hvit emalje. Korset har en kongekrone på toppen. Midtmedaljongen består av et blåemaljert sentrum med en hvit bord omkring. Nederlands løve i gull er plassert i det blå feltet. Borden bærer innskriften «JE MAINTIENDRAI», kongehusets, Nederlands og ordenens motto. Baksiden av midtmedaljongen prydes av en kronet «W», for dronning Wilhelmina, i det blå feltet og omskriften «GOD ZIJ MET ONS». Når ordenen tildeles for sivile fortjenester, er korset lagt på en laurbærkrans. Kransen erstattes av to korslagte sverd når ordenen tildeles for militære fortjenester. Ordensstjernen for storoffiserer er har fire tagger, mens den for storkorsriddere har åtte. I begge tilfeller er ordensstjernen i sølv og bærer midtmedaljongen fra ordenstegnet. Ved tildeling for militære fortjenester tas de korslagte sverdene med i ordensstjernen. Ordensbåndet er i fargene til huset Oranien-Nassau, oransje med blå og hvite striper. == Tildeling == Ved ordensreformen av 1994 ble tildelingsreglene endret slik at Oranje-Nassau-ordenen ikke lenger ble automatisk tildelt for bestemte tjenester, som lang og tro tjeneste, samtidig som tildeling ble frakoblet rang og sosial status. Oranje-Nassau-ordenen tildeles nå for særlige, personlige fortjenester av samfunnet. Ordenen kan tildeles på bakgrunn av fremragende innsats innen ideelt og frivillig arbeid, og også for fortjenester i arbeidslivet, så fremt disse representerer en innsats utover det som kan forventes og innsatsen er av betydning utover arbeidsplassen. Ordenen kan også tildeles personer fra Aruba, Curaçao og Sint Maarten. Den kan også tildeles utenlandske statsborgere. == Norske innehavere == En rekke nordmenn er tildelt Oranje-Nassau-ordenen. Kong Olav var storkorsridder. Det er også prinsesse Ragnhild, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. Andre norske mottagere er Jan Vincents Johannessen, Stephan Tschudi-Madsen, Georg Nicolai Feydt, Christian Sparre og Bente A. Landsnes. I 2010 ble ordenen tildelt Rolf Per Solem og Kåre Robertsen for deres innsats under frigjøringen av Nederland under andre verdenskrig. == Referanser == == Kilder == C. Peter Mulder og Rafal Heydel-Mankoo: «The Netherlands» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s, 1414–1416. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Order of Orange-Nassau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Oranje-Nassau-ordenen (nederlandsk: Orde van Oranje-Nassau) er en nederlandsk orden. Den ble innstiftet 4.

https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3zsef_Antall

2023-02-04

József Antall

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Ungarske historikere', 'Kategori:Ungarske statsministre']

József Antall (1932–1993) var en ungarsk politiker og den første demokratisk valgte statsminister i Ungarn, den første ikke-kommunistiske statsminister siden 1947. Han var lærer, bibliotekar, historiker og politiker. Han var leder for Magyar Demokrata Fórum fra 1989 til han døde og var denne opposisjonsbevegelsens ledende ideolog.

József Antall (1932–1993) var en ungarsk politiker og den første demokratisk valgte statsminister i Ungarn, den første ikke-kommunistiske statsminister siden 1947. Han var lærer, bibliotekar, historiker og politiker. Han var leder for Magyar Demokrata Fórum fra 1989 til han døde og var denne opposisjonsbevegelsens ledende ideolog. == Familie == Antalls far var jurist og arbeidet for regjeringen i Ungarn i flere departementer. Han var politisk interessert og grunnla det gamle småbrukerpartiet. Under andre verdenskrig ledet han komiteen for flyktninger i landet og han ble arrestert av Gestapo etter Ungarns kapitulasjon. Etter krigen ble han gjenreisningsminister i regjeringen til Zoltan Tildy. Han ble også president for Ungarns Røde Kors, men etter kommunistenes kupp trakk han seg tilbake. I 1991 ble han posthumt hedret med Yad Vashem. Også Antalls mor kom fra en politisk interessert familie. Hennes far, István Szűcs, var viseutenriksminister. Hans søster Edith var gift med Géza Jeszenszky, som senere ble utenriksminister. == Utdanning og karriere == József Antall gikk ut fra Budapest piaristgymnas i 1950. Selv om han var interessert i politikk, engasjerte han seg ikke i den under kommunistenes diktatur i 1950-årene. Han studerte ungarsk språk og litteratur på Universitetet i Budapest, og han studerte også historie og arkivvitenskap. Han skrev sin avhandling om József Eötvös. Han fikk deretter jobb i Riksarkivet og i pedagogisk forskning. I 1955 begynte han å undervise på József Eötvös-skolen. Under oppstanden i Ungarn i 1956 ledet han revolusjonskomiteen på skolen. Han deltok også i reorganiseringen av det gamle småbrukerpartiet og i å starte Kristen Ungdomsallianse. Men etter at Sovjetunionen knuste revolusjonen ble han arrestert og satt fri flere ganger. I 1957 fortsatte han som lærer på Ferenc Toldy-skolen, men i 1959 ble han nektet å ha undervisningsjobb på grunn av tidligere politiske aktiviteter. Han begynte derfor å arbeide som bibliotekar, en jobb han hadde i to år. I 1963 skrev han biografier for 80 leger for Ungarns Biografiske Leksikon, noe som gjorde ham interessert i medisinens historie og førte til at han gjorde grunnleggende forskning innenfor dette feltet. Han fikk så jobb i biblioteket og arkivet til Semmelweis Museum, hvor han skulle forske på medisinens historie. Fra forskningsstillingen ble han forfremmet til visedirektør, og i 1974 ble han direktør for instituttet. Hans forskning ble lagt merke til internasjonalt og i 1986 ble han visepresident for International Society for History of Medicine. == Tilbake til politikken == Da Magyar Demokrata Fórum arrangerte nasjonale rundebordskonferanser 22. mars 1989, ble Antall valgt til utsending. Han arbeidet i komiteen for konstitusjonell reform og ble vel kjent for sin innsats. 21. oktober 1989 ble han valgt til president for partiet med overveldende flertall, og dermed ble han partiets offisielle kandidat til å bli statsminister. MDF vant valget i 1990, og 23. mai ble han den første fritt valgte statsminister i Ungarn siden 1945. Men før han fikk fullført sin valgperiode på fire år, fikk han kreft og døde 12. desember 1993. Antall representerte en blanding av kristelig-demokratiske vurderinger og tradisjonell ungarsk liberalisme. Han var sterkt vest-orientert i utenrikspolitikken og arbeidet for ungarsk medlemskap i EU, noe som ble en realitet i 2004. == Bibliografi == (no) Publikasjoner av József Antall i BIBSYS Medicina in nummis – from the numismatic collection of the Semmelweis Museum for the history of medicine 1979 ISBN 963-24-0824-1 Pictorial history of European medicine and pharmaceutics 1981 Modell és valóság (Modell og virkelighet – historiske artikler av blandet innhold) 1994 ISBN 963 85143 1 0 == Referanser == == Litteratur == Hvem Hva Hvor 1992, side 119, ISBN 82-516-1391-4

József Antall (1932–1993) var en ungarsk politiker og den første demokratisk valgte statsminister i Ungarn, den første ikke-kommunistiske statsminister siden 1947. Han var lærer, bibliotekar, historiker og politiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Guildford_School_of_Acting

2023-02-04

Guildford School of Acting

['Kategori:0°V', 'Kategori:1935 i Storbritannia', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Storbritannia', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1935']

Guildford School of Acting (GSA) er en musikalteaterskole i Guildford i England.

Guildford School of Acting (GSA) er en musikalteaterskole i Guildford i England. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Guildford School of Acting (GSA) er en musikalteaterskole i Guildford i England. British Youth Music Theatre|besøksdato=2022-12-12|verk=britishyouthmusictheatre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Banteay_Kdei

2023-02-04

Banteay Kdei

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:1100-tallet i Asia', 'Kategori:1200-tallet i Asia', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Buddhistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Religiøse byggverk fra 1100-tallet', 'Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet']

Banteay Kdei (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយក្តី, Prasat Banteay Kdei) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Den ligger sørøst for Ta Prohm og øst for Angkor Thom. Det et buddhistisk tempel i Bayonstil bygget i sandstein fra slutten av 12. til tidlig i det 13. århundre under kong Jayavarman VII. Planen over tempelet ligner på planen til Ta Prohm og Preah Khan, men er mindre kompleks og mindre i størrelse. Bygningene er innenfor to påfølgende vegger, og består av to konsentriske gallerier med flere tårn, som innledes i øst av et kloster. Dette tempelkomplekset framstår i dag som temmelig falleferdig, dette på grunn av feilkonstruksjon og dårlig kvalitet på byggematerialene. Banteay Kdei har vært bebodd av munker på ulike tidspunkter i løpet av århundrene, men stelen har aldri blitt funnet, så det er ukjent hvem tempelet er dedikert til.

Banteay Kdei (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយក្តី, Prasat Banteay Kdei) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Den ligger sørøst for Ta Prohm og øst for Angkor Thom. Det et buddhistisk tempel i Bayonstil bygget i sandstein fra slutten av 12. til tidlig i det 13. århundre under kong Jayavarman VII. Planen over tempelet ligner på planen til Ta Prohm og Preah Khan, men er mindre kompleks og mindre i størrelse. Bygningene er innenfor to påfølgende vegger, og består av to konsentriske gallerier med flere tårn, som innledes i øst av et kloster. Dette tempelkomplekset framstår i dag som temmelig falleferdig, dette på grunn av feilkonstruksjon og dårlig kvalitet på byggematerialene. Banteay Kdei har vært bebodd av munker på ulike tidspunkter i løpet av århundrene, men stelen har aldri blitt funnet, så det er ukjent hvem tempelet er dedikert til. == Eksterne lenker == (en) Banteay Kdei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Banteay Kdei (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយក្តី, Prasat Banteay Kdei) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Den ligger sørøst for Ta Prohm og øst for Angkor Thom.

https://no.wikipedia.org/wiki/Volkswagen_Transporter

2023-02-04

Volkswagen Transporter

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1950', 'Kategori:Volkswagen-modeller']

Volkswagen Transporter eller Volkswagen Type 2 er en bilmodell fra tyske Volkswagen. Den finnes som varebil, minibuss og pickup. Fra tredje generasjon (T3) het den også Caravelle/Multivan i noen utførelser i Europa, og Vanagon i USA Den ble vist første gang i november 1949 og allerede den 8. mars 1950 forlot den første bilen samlebåndet i Wolfsburg. Type 2 kalles også Transporter, og på folkemunne «Folkevognbuss».

Volkswagen Transporter eller Volkswagen Type 2 er en bilmodell fra tyske Volkswagen. Den finnes som varebil, minibuss og pickup. Fra tredje generasjon (T3) het den også Caravelle/Multivan i noen utførelser i Europa, og Vanagon i USA Den ble vist første gang i november 1949 og allerede den 8. mars 1950 forlot den første bilen samlebåndet i Wolfsburg. Type 2 kalles også Transporter, og på folkemunne «Folkevognbuss». == Historie == === T1 === Idéen for Volkswagen Type 2 kom fra den nederlandske Volkswagen-importøren Ben Pon, som tegnet de første skissene i 1947. Tre år senere kom de første produksjonsmodellene ut av samlebåndet i Wolfsburg. Modellen ble produsert fra 1950 til 1967. Som de første Boblene (Type 1) hadde Volkswagen Type 2 en 1,2 liters luftkjølt bensinmotor på 25 hk (19 kW) montert bak. Tyske Westfalia lagde allerede i 1951 en campingløsning for Type 2 Volkswagen, første utgave riktignok en privat bestilling, men da startet campingeventyret som i 2013 lever i beste velgående. Produksjon av Volkswagen T1 fortsatte i Brasil fram til 1975, lenge etter at produksjonen i Tyskland var lagt ned. === T2 === I 1968 ble den andre generasjonen introdusert. Den ble bygget i Tyskland i 2.533.188 eksemplarer fram til 1979, før produksjonen ble flyttet til Mexico i 1980 og til Brasil i 1996, hvor bilen fortsatt bygges i dag (2012). Det har også blitt produsert transportere nær Melbourne i Australia og i Argentina. 23. desember 2005 ble den siste luftboxermotoren montert i Brasil-bussen. Dette var den aller siste luftkjølte og Boxermotor montert i en VW. Den ble erstattet med en vannavkjølt rekke 4-sylinder flex-fuel motor på 1,4 liter og 80hk, pga. nye avgasskrav. Motoren kan kjøres med etanol (E100). Transporter T2 var litt større og hadde litt kraftigere motorer enn Transporter T1. Transporter T2 kan grupperes i: T2a produsert 67-71 1,6liter 48 og50hk 71 modellen fikk skivebremser og boltmønster 5x112 mot 5x205 på alle tidligere transportere. T2ab i 72 med den nye bakenden med større, rektangulære lykter og større luftinntak. Dette for å gi plass til den såkalte type4 motoren fra VW411/412 T2b 73- med høyt plasserte fremre blinklys. Motorene var type1 motorer 1,6l 50hk og type4 på 1,7l 66hk 1,8l 68hk og fra 1976 2,0 og 70hk Disse kunne også leveres med automatgir. T2c Bygget i Mexico og senere i Brasil disse har høyere tak en "normalt" De er fremdeles i produksjon som en enkel persontransporter og som lukket varebil. Siden 2006 har den hatt vannkjølt motor og en stor radiator i fronten. De forskjellige årsmodeller kan utvendig skilles på følgende måte: 67/68 modellen hadde låssylinderen inne i trykknappen på fremre dørlåser og hadde også lakkert dashbord. 69 modellen fikk separat låssylinder og "spaken" på innsiden i handtaket, noe som holdt seg til T4 kom i 1990 70 modellen ingen forskjell fra 69 men i USA fikk bilene rektangulære sidereflekser mot tidligere runde. 71 modellen fikk boltsirkel til felgene 5x112, større tromler bak og skivebremser foran. 72 modellen T2ab fikk den nye bakenden. 73 modellen fikk også ny front med høyt plasserte blinklys og små blinklys på B-stolpen samt nye mer firkantede støtfangere og bedre kollisjonsbeskyttelse. Tanklokket ble flyttet lenger bak. Dette var siste året med en "skrukork" under lokk. 74-79 Fikk skrulokk til tankpåfylling i 74 ellers uendret frem til produksjonsslutt i 79 Det ble bygget 5 prototyper med 4WD på slutten av 70-tallet, men det ble ingen serieproduksjon før Transporter T3-Syncro kom i 1985. === T3 === Tredje generasjon het Transporter i varebil utgave og Bus i personutgave. I 1983 endret bus navn til Caravelle og det kom en rekke nye farge varianter. Senere kom også variantene Multivan og Coach i Europa. Den het Vanagon i Nord-Amerika. Den var også kjent som T25 i Storbritannia og Australia. Den var i normal produksjon fra 1979 til 1990 da den ble avløst av den forhjulsdrevne T4. Produksjonen ble fortsatt i liten skala sammen syncro modellen i Graz i Østerrike til 1992. Den var bredere (12 cm utvendig, 16 cm innvendig) og tyngre enn forgjengeren, og hadde en rekke mekaniske forbedringer, slik som for eksempel servostyring, sentrallås, luftkondisjonering (i USA) og 5-trinns girkasser. Den ble lansert i begynnelsen av 1979 med 1,6 50hk og 2,0 liters 70hk luftavkjølte boxermotorer, men den såkalte Wasserboxer-motoren ble lansert i 1983. Denne var vannavkjølt. Fra og med 1982 ble den lansert som diesel-utgave. Bensinmotorene hadde volum 1,9 liter 60hk, 78hk og 90hk Injection og 2,1 liters innsprøytningsmotor (92/95/112 hk). Dieselmotorene ble lansert i 1,6 liter (50 hk) og høsten 84 kom 1,6 liters turbodiesel med 70 hk. 1.6 liter Dieselen ble seinere erstattet med en 1.7 liter (57 hk). Begge de største motorene både for bensin og diesel hadde en alvorlig barnesykdom. De hadde lett for å skjære seg og gå for varme, grunnet feil bruk av metall i legeringen i sylindertoppen. Når motoren ble over 90 grader varm vred metallet i toppen seg, og det ble glipper og sprekker i toppakningen mellom toppen og blokka, og vann fra kjølevæske kom seg blant annet over i oljereservene. Det var derfor nødvendig for veldig mange T3-eiere å skifte/overhale motor og topp, en dyr prosess, som ikke ble støttet av Volkswagen. Den tyske motortuneren Oettinger fikk i jobb av Volkswagen å utvikle en 6 sylindret utgave av 2,1 literen. Da jobben var gjort ønsket ikke VW å gå videre med prosjektet. Oettinger leverte derfor denne selv, først som 3,2 liter med opp til 150hk og 140hk med katalysator, senere med 3,7 liter på opptil 180hk. 3,7 literen ble bare levert med 3 trinns automat, hadde forsterkede bremser og toppfart på 181 km/t. I Syncro ble bare 3,2 liter levert med 140hk og den hadde samme bremser som vanlige Syncro biler. En av de 25 bygde 3,2 liter Syncro ble levert til Norge. For første gang ble det nå mulig å få Transporter med vannkjølte motorer og firehjulstrekk. Utgaven med firehjulstrekk fra østerrikske Steyr-Daimler-Puch (som i dag heter Magna-Steyr og er Europas største uavhengige bilprodusent som produserer/har produsert for bl.a. Chrysler/Jeep, BMW, SAAB, Aston Martin, Peugeot, Mercedes) ble kalt Syncro, og var i produksjon fra 1985 fram til 1992. De første modellene ble levert med innsjaltbar firehjulsdrift, senere med permanent firehjulsdrift basert på en viskosekobling. Den spesielle gearkassen for Syncro-modellene var en fire-trinns manuell kasse pluss et lavgir for terrengkjøring, G-gear (Gelände-Gang), som var veldig sterkt, med høyt turtall og lav fart. Det ble produsert ca. 43.000 biler med Syncro. De største markeder etter antall var Østerrike, Tyskland og Norge. Det ble også levert en spesiell Syncro 16 modell. Den hadde 16 tommers hjul hadde skjermbeskyttere av plast, endrede bremser med 270mm tromler, mot 252mm for vanlige og forlengede bærearmer til bakhjulene. Forran var det 277 mm bremseskiver mot 258 på vanlige, men med samme tykkelse (16mm) som på vanlig syncro og samme calipper og bremseklosser som på vanlig syncro. Det ble bare levert 1643 Syncro 16 som i dag er ett yndet samlerobjekt. Det ble avholdt et 25-årsjubileumstreff i Tyskland for Syncro i månedsskiftet april/mai 2010. 48362878 I Sør-Afrika var Transporter T3 i produksjon fra 1993 til 2002. T3 ble kalt Microbus hadde helt andre vinduer og luftinntak bakerst, de ble levert med 5 sylindret rekke bensinmotor på opp til 2,6 liter og 136hk og hadde 280mm ventilerte bremseskiver med større calipere foran. Bak var tromlene like store, men litt tyngre og hadde større overflate for bedre kjøling. Camping: VW Transporter regnes som den originale campingbilen. Den mest kjente produsent av camping varianter er tyske Westfalia som produserte campinginteriør til T1 allerede i 1951, se Westfalias hjemmeside. Westfalia regnes som hoffleverandør til VW. Med innføringen av T3 i 79 lanserte de varianten Joker og den litt mer luksuriøse Club Joker. De ble levert i følgend varianter: Joker1 med innredning på hele venstresiden bak føreren og flatt hevetak. Joker 2 med kortere(smalere) men dypere kjøkkenbenk og hel bredde på baksetet og en undervariant av denne uten skap på siden over motorkassen, men med ett lite skap bak passasjersetet. Joker 3 og 4 var som joker 1 og 2 men med høyt fast tak. Joker 5 og 6 er som joker 1 og 2 menn har ett hevetaktak som er 15 cm høyere på bakerste 2/3 av taket. Joker 7 er veldig lik Joker 1 men har ikke oppvaskkum, kjøleskap eller kokeplater. Club Joker har Spesielle smale forseter med armlener fra produsenten ISRI og annet trekk på seter og gardiner. Westfalia produserte over 70.000 Joker frem til 1987. I 1988 Lanserte VW modellen California med hevetak og innredning som i Joker, men vanlig glass og uten noen form for ekstra isolasjon. Denne ble montert i Hannover med interiør fra Westfalia. California ble produsert i ca22.000 eksemplarer frem til 1990 da den ble avløst av T4 California. California var ikke tilgjengelig som Syncro. Westfalia produserte fra 1988 modellen Atlantic. Denne har dobbeltglass og er fullisolert. Atlantic ble produsert i ca. 1500 eksemplarer. Hvorav ca. 20 med Syncro. Av disse 20 er minst 5 i Norge. 4 syncroer ble levert med den sterkeste Bensinmotoren på 112hk hvorav minst 3 ble levert til Norge. Den siste er det i ikke kjent hvor ble levert, men den antas også å ha blitt levert til Norge Det er også minst 2 Atlantic Syncro Diesel med hevetak i Norge, samt en bruktimportert Syncro Atlantic med høytak. Den andre produserte Syncro Atlantic høytaksbilen er på Hebridene. Flere er ikke kjent. Westfalia leverte også sett for selvbyggere. Totalt er det levert ca. 100.000 VW T3 med Westfalia tak. Det ble også levert Campingvarianter fra andre produsenter. I Norge var den største, etter Westfalia, firmaet Trufa som leverte tak og innredninger fra det tyske Firmaet Reimo. Det er også levert camping varianter fra flere, blant annet Autohomes, Dehler, Weinsberg og Carthago. Fra Haugesunds firmaet Rico campers ble det levert en god del biler. Tyske Karmann, som produserte alle Boble og Golf Cabrioleter for VW, bygget også campingbiler, men da som alkovebiler med påbygg, av disse er det ca. 30 i Norge, hvorav en er blant de syv Syncro 16 som ble bygget, men denne er senere solgt til Sverige. === T4 === I 1990 kom Transporter i T4-utgave, nå med forhjulstrekk og motoren montert framme, noe som hadde vært vanlig på personbiler i to tiår allerede. Mens man i Europa beholdt de kjente modellnavnene Transporter, Caravelle, California, Colorado og Multivan – samt variasjoner basert på disse betegnelsene – fikk den i USA/Canada betegnelsen Eurovan. Man skiller de tidlige årgangene av Transporter T4 fra versjonen som ble introdusert i 1996 som Facelift (fra '96) av, eller at de første kalles T4a mens de siste het T4b. I mai 2010 ble det avholdt 20-årsjubileum for disse bilene i nærheten av sjøen Edersee, hvor flere hundre biler kom fra hele Europa for å delta på jubileumstreffet. === T5 === I 2004 kom Tranpsporter i T5-utgave, med ABS bremsesystem, elektronisk differensialbrems (EDS) som standard. Til forskjell fra Transporter T4, som ble levert med Syncro fra østerrikske Puch, leveres T5 med 4Motion fra svenske Haldex. Bilene blir nå, i tillegg til ved fabrikken i Hannover (Transporter kassebil og kombi, Multivan, Caravelle, California), også bygd i Poznan/Polen (Transporter kassebil, pick-up'ene SIKA for singlekabin/singlekabiner og dobbelkabin/dobbeltkabiner (DOKA)). T5-modellen er den første VW bussen som ikke eksporteres til USA grunnet importklassifisering i en bilklasse høyere enn vi i Europa er vant med å se disse bilene. Som i T4-serien opplever man begreper som inndeler typer T5 – man har T5a som førstegenerasjons T5 og T5b, altså Facelift som kom høsten 2009 som 2010-modeller. I tillegg er det flere som mener at T5b er synonymt med T6 Transporter, men den vil vel ikke være å se før rundt 2014 av. == Bilder == == Eksterne lenker == (en) Volkswagen Type 2 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons VWBus.no – Interesseside for Type2 - Westfalias hjemmeside

Volkswagen Multivan er en bilmodell fra Volkswagen som kom på markedet i 1986. Den er basert på Type 2 T3 "Caravelle/Transporter", men er bedre utstyrt enn en Caravelle.

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rre_Werner

2023-02-04

Børre Werner

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn']

Børre Eduard Werner (født 12. august 1942) er en norsk idéskaper og tekstforfatter. Han arbeider med film, reklame og bøker. Sammen med Per Dramsrud etablerte han reklamebyrået Dramsrud & Werner. Han er opphavsmann til Folkeaksjonen for pilsen (1979), en aksjon for å unngå at alkoholinnholdet i pils ble redusert og for at sterkøl skulle havne på Vinmonopolet. Bevegelsen ble på kort tid større enn avholdsbevegelsen. Werner er blant annet kjent for sine reklamefilmer for Solo med Marty Feldman i 1975, og reklamekampanjer for Evergood kaffe, Freia og innsamlingsaksjoner for Røde Kors.

Børre Eduard Werner (født 12. august 1942) er en norsk idéskaper og tekstforfatter. Han arbeider med film, reklame og bøker. Sammen med Per Dramsrud etablerte han reklamebyrået Dramsrud & Werner. Han er opphavsmann til Folkeaksjonen for pilsen (1979), en aksjon for å unngå at alkoholinnholdet i pils ble redusert og for at sterkøl skulle havne på Vinmonopolet. Bevegelsen ble på kort tid større enn avholdsbevegelsen. Werner er blant annet kjent for sine reklamefilmer for Solo med Marty Feldman i 1975, og reklamekampanjer for Evergood kaffe, Freia og innsamlingsaksjoner for Røde Kors. == Priser == 1972 – Norges første Cannes-løve for en film for NSB 1975 – Norges første Clio-statuett i (1) 1976 – Gullblyanten sammen med Per Dramsrud 1982 – Ølhunden til Bryggeriforeningen 1984 – Kreativt Forums hederspris Røde Kors' ærespris Aass Bryggeris Hederskrus == Bibliografi == === Av Børre Werner === 1975: Reklame fra Dramsrud & Werner 1980: Pilsens venner / Pilsens uvenner 2009: Eurekaformelen (2009) === Om Børre Werner === 1992: Utnytt geniet i deg – biografi av Anne Mai Refsnes og Øyvind Refsnes == Referanser == == Eksterne lenker == Et utvalg av Børre Werners reklamefilmer på YouTube

Børre Eduard Werner (født 12. august 1942) er en norsk idéskaper og tekstforfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ramakian

2023-02-04

Ramakian

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Thailandsk kultur']

Ramakien (thai รามเกียรติ์; også skrevet Ramakien) er Thailands nasjonalepos, og er en adapsjon av det indiske Ramayana-eposet. Ulike utgaver av eposet ble ødelagt da Ayutthaya ble brent ned av burmeserne i 1767. Idag finnes tre forskjellige utgaver, én av disse ble skrevet for (og delvis av) kong Rama I. Rama II adapterte farens verk for fremførelse som khon-dans, og mange fremførelser av tradisjonell thai-dans vil ofte inneholde én eller flere scener fra Ramakian. Hovedhistorien i Ramakian er identisk med historien i Ramayana, mens mange andre aspekter er satt i en thailandsk kontekst: Klærne, manerene, våpnene og selv naturomgivelsene som historien utspiller seg i, beskrives alle som om de var i Thailand, heller enn i India. Veggmaleriene på murene som omgir Wat Phra Kaew er dekorert med scener fra Ramakian, nesten som kjempestor tegneserie, i tillegg er flere av statuene på området av figurer fra Ramakian.

Ramakien (thai รามเกียรติ์; også skrevet Ramakien) er Thailands nasjonalepos, og er en adapsjon av det indiske Ramayana-eposet. Ulike utgaver av eposet ble ødelagt da Ayutthaya ble brent ned av burmeserne i 1767. Idag finnes tre forskjellige utgaver, én av disse ble skrevet for (og delvis av) kong Rama I. Rama II adapterte farens verk for fremførelse som khon-dans, og mange fremførelser av tradisjonell thai-dans vil ofte inneholde én eller flere scener fra Ramakian. Hovedhistorien i Ramakian er identisk med historien i Ramayana, mens mange andre aspekter er satt i en thailandsk kontekst: Klærne, manerene, våpnene og selv naturomgivelsene som historien utspiller seg i, beskrives alle som om de var i Thailand, heller enn i India. Veggmaleriene på murene som omgir Wat Phra Kaew er dekorert med scener fra Ramakian, nesten som kjempestor tegneserie, i tillegg er flere av statuene på området av figurer fra Ramakian. == Litteratur == เล่าเรื่องรามเกียนติ์. จากจิตรกรรมฝาผนังรอบพระระเบียง วัดพระศรีรัตนศาสดาราม/The Story of Ramakian. From the Mural Paintings along the Galleries of the Temple of the Emerald Buddha (2002), Bangkok: Sangdad Publishing. Ramakian hos SEASite.net

Ramakien (thai รามเกียรติ์; også skrevet Ramakien) er Thailands nasjonalepos, og er en adapsjon av det indiske Ramayana-eposet. Ulike utgaver av eposet ble ødelagt da Ayutthaya ble brent ned av burmeserne i 1767.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Rubens-Alcais

2023-02-04

Eugène Rubens-Alcais

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmekanikere', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Franskmenn', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn']

Eugène Rubens-Alcais (født 1884, død 1963) var en fransk bilmekaniker og sportssyklist. Han arbeidet med døve mennesker i idrett. Rubens-Alcais er kjent for at han grunnla olympiske leker for døve.Rubens-Alcais var selv døv og aktiv syklist. Han deltok i 1910 i dannelsen av et idrettslag for døvstumme i Paris. I 1918 tok han initiativ til opprettelsen av det franske idrettsforbundet for døvstumme. Noen år senere, i 1924, deltok han i de første internasjonale idrettslekene for døve. Samme år ble en internasjonal komite for døveidrett opprettet, der Rubens-Alcais ble president.

Eugène Rubens-Alcais (født 1884, død 1963) var en fransk bilmekaniker og sportssyklist. Han arbeidet med døve mennesker i idrett. Rubens-Alcais er kjent for at han grunnla olympiske leker for døve.Rubens-Alcais var selv døv og aktiv syklist. Han deltok i 1910 i dannelsen av et idrettslag for døvstumme i Paris. I 1918 tok han initiativ til opprettelsen av det franske idrettsforbundet for døvstumme. Noen år senere, i 1924, deltok han i de første internasjonale idrettslekene for døve. Samme år ble en internasjonal komite for døveidrett opprettet, der Rubens-Alcais ble president. == Referanser == == Eksterne lenker == The Deaf Sports Movement, American Sign Language University

Eugène Rubens-Alcais (født 1884, død 1963) var en fransk bilmekaniker og sportssyklist. Han arbeidet med døve mennesker i idrett.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ambato

2023-02-04

Ambato

['Kategori:1698 i Sør-Amerika', 'Kategori:1°S', 'Kategori:78°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1698', 'Kategori:Byer i Ecuador']

Ambato er en by i Ecuador. Byen ligger rett nedenfor den 6 000 meter høye vulkanen Chimborazo, ca. 110 km fra hovedstaden Quito. Vulkanen er fremdeles aktiv og hadde siste utbrudd i august 2006. Ambato ligger på 2 577 moh og har en befolkning på om lag 355 000 innbyggere. Det meste av byen ble ødelagt i et jordskjelv 5. august 1949, slik at byen fremstår som ny og moderne, da de fleste gamle hus ble ødelagt i jordskjelvet. Den hvite Ambato Cathedral er en severdighet i byen. Næringslivet er relatert til jordbruk og tekstilindustri. Byen ligger i en fruktbar region, den er regionhovedstad i regionen Tungurahua og er kjent for sitt ukentlige marked for frukt og grønnsaker som holdes hver mandag. Det var i Ambato at Antonio José de Sucre 12. november 1821 slo den spanske, rojalistiske hær i uavhengighetskrigen. Dagen er nå offisiell høytidsdag i byen, som pokerspilleren Carlos Mortensen og maleren Aníbal Villacís kommer fra.

Ambato er en by i Ecuador. Byen ligger rett nedenfor den 6 000 meter høye vulkanen Chimborazo, ca. 110 km fra hovedstaden Quito. Vulkanen er fremdeles aktiv og hadde siste utbrudd i august 2006. Ambato ligger på 2 577 moh og har en befolkning på om lag 355 000 innbyggere. Det meste av byen ble ødelagt i et jordskjelv 5. august 1949, slik at byen fremstår som ny og moderne, da de fleste gamle hus ble ødelagt i jordskjelvet. Den hvite Ambato Cathedral er en severdighet i byen. Næringslivet er relatert til jordbruk og tekstilindustri. Byen ligger i en fruktbar region, den er regionhovedstad i regionen Tungurahua og er kjent for sitt ukentlige marked for frukt og grønnsaker som holdes hver mandag. Det var i Ambato at Antonio José de Sucre 12. november 1821 slo den spanske, rojalistiske hær i uavhengighetskrigen. Dagen er nå offisiell høytidsdag i byen, som pokerspilleren Carlos Mortensen og maleren Aníbal Villacís kommer fra. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Ambato – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ambato (Ecuador) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Ambato kommunes hjemmeside Offisiell side for den årlige festivalen for frukt og blomster El Heraldo, Ambatos dagsavis

[Ambato.JPG|thumb|Utsikt ut over Ambato]

https://no.wikipedia.org/wiki/Serialiserbarhet

2023-02-04

Serialiserbarhet

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Databaser']

Serialiserbarhet er et uttrykk som brukes i databasesystemer og transaksjonsprosessering. Serialiserbar betyr at en historie utføres på en slik måte at det finnes en seriell utførelse som ville gitt samme resultat. Serialiserbarhet er nært knyttet til kravet om isolasjon i databaser. Hvis transaksjonen skjer serielt, hver operasjon starter og avsluttes før neste begynner, gir dette seg selv. Men i praksis går det raskere hvis mange transaksjoner skjer parallelt, og derfor støtter de fleste databasesystemer dette. Dette betyr ikke at resultatet av en seriell utføring er uavhengig av rekkefølgen den skjer i. Rekkefølgen kan ha stor betydning for resultatet, men parallell behandling skal ikke føre til at forskjellige operasjoner blandes sammen og gir uventede resultater. En serie av transaksjoner i en fastsatt rekkefølge kalles en eksekveringsplan. Noen strategier man kan bruke for å sikre at en eksekveringsplan er serialiserbare er tidsstempling, versjonering og bruk av låser. Man kan teste en eksekveringsplan i etterkant eller forkant ved hjelp av en presedensgraf.

Serialiserbarhet er et uttrykk som brukes i databasesystemer og transaksjonsprosessering. Serialiserbar betyr at en historie utføres på en slik måte at det finnes en seriell utførelse som ville gitt samme resultat. Serialiserbarhet er nært knyttet til kravet om isolasjon i databaser. Hvis transaksjonen skjer serielt, hver operasjon starter og avsluttes før neste begynner, gir dette seg selv. Men i praksis går det raskere hvis mange transaksjoner skjer parallelt, og derfor støtter de fleste databasesystemer dette. Dette betyr ikke at resultatet av en seriell utføring er uavhengig av rekkefølgen den skjer i. Rekkefølgen kan ha stor betydning for resultatet, men parallell behandling skal ikke føre til at forskjellige operasjoner blandes sammen og gir uventede resultater. En serie av transaksjoner i en fastsatt rekkefølge kalles en eksekveringsplan. Noen strategier man kan bruke for å sikre at en eksekveringsplan er serialiserbare er tidsstempling, versjonering og bruk av låser. Man kan teste en eksekveringsplan i etterkant eller forkant ved hjelp av en presedensgraf. == Feilsituasjon == Et eksempel på en feilsituasjon kan være hvis en transaksjon Ta skal gjøre X * 2 og det samtidig går en transaksjon Tb som skal gjøre X + 2. Anta at begge leser X = 10. Så gjør Ta X = 10 * 2 = 20. Deretter gjør Tb X = 10 + 2 = 12, som blir stående. Riktig resultat var 22 hvis Ta kom først, eller 24 hvis Tb kom først. Begge de to riktige resultatene oppfyller kravet om serialiserbarhet. == Teori == Man opererer med to former for serialiserbarhet: viewserialiserbar og konfliktserialiserbar. Viewserialiserbarhet innebærer at alle transaksjoner leser og skriver samme data som i en seriell utførelse. Å håndheve viewserialiserbarhet er et NP-komplett problem, det vil si at for større datamengder er det ikke mulig med en eksisterende algoritme. Man opererer derfor med konfliktserialiserbarhet. En eksekveringsplan (S1) er konfliktserialiserbar hvis den er konfliktekvivalent med en seriell eksekveringsplan (S2). Konfliktekvivalent betyr at S1 kan omdannes til S2 ved å bytte om plassene på operasjoner som ikke er i konflikt med hverandre. To operasjoner er i konflikt med hverandre hvis de behandler samme data og minst en av dem er en skriveoperasjon. En konfliktersialiserbar eksekveringsplan er alltid viewserialiserbar, men det finnes viewserialiserbare eksekveringplaner som ikke er konfliktserialiserbare. Ulikeheten på de to formene for serialiserbarhet kommer frem når en operasjon skriver i et attributt uten å lese det først. Hvis dette skjer spiller det ingen rolle om attributtet har blitt endret siden transaksjonen startet, dette tas ikke høyde for i konfliktserialiserbarhet. Hvis man legger inn et krav om at alle operasjoner skal lese enhver verdi som de skriver på, blir de to begrepene ekvivalente. == Tidsstempling == Hvis alle transaksjoner merkes med et tidspunkt eller et transaksjonsnummer når de begynner, kan man skape serialiserbarhet basert på starttidspunktet til transaksjonene. Databasesystemet må da, for alle verdier i databasen, følge med når siste lesing skjedde, når siste skriving skjedde og om den siste transaksjonen som skrev er ferdig utført. Hvis noen transaksjoner blir "forsinket", slik at operasjoner som skulle ha skjedd etterpå rekker dem i forkjøpet, må de oppheves og starte på nytt med et nytt tidsstempel. En problemstilling knyttet til slike metoder er man kan få kaskadetilbakerullinger. Det vil si at det at en operasjon oppheves fører til at neste oppheves og så videre. En ACR-eksekveringsplan (Avoid Cascade Rollback) sikrer mot dette ved å sørge for at ingen transaksjoner kan lese data fra bekreftede (commit) transaksjoner. == Multiversjon tidsstempling (MVCC) == Versjonering vil si at for hver skriveoperasjon lagres den gamle verdien av attributtet med et tidsstempel. Da kan transaksjoner alltid lese den verdien som er riktig i forhold til sitt eget tidsstempel. Transaksjonene kan imidlertid ikke skrive hvis noen annen transaksjon har lest verdien av attributtet på et "senere" tidsstempel. Da må hele transaksjonen starte på nytt. Implementeringen av dette kalles Snapshot Isolation (SI) og er allment brukt i kommersielle databasesystemer. Snapshot Isolation gir høy ytelse, men kan ikke garantere 100% serialiserbarhet. Vanligvis vil imidlertid SI være tilstrekkelig serialiserbart. == Validering == Validering er en form for tidsstempling, men istedenfor at det lagres tidsstempel for alle attributter lagrer man det som leses og skrives av alle aktive transaksjoner. Transaksjoner deles da opp i tre faser – lesefasen, valideringsfasen og skrivefasen. == Låser == Låser er en mekanisme som gjør at en transaksjon kan sperre de data den arbeider med slik at andre transaksjoner ikke kan forstyrre. Leselåser (Shared locks) tillater andre transaksjoner å lese elementet, men ikke å endre det. Skrivelåser (exclusive lock) sperrer all annen tilgang til elementet – en transaksjon kan ikke få eksklusiv lås så lenge det finnes andre transaksjoner som har noe lås på elementet. En inkrementlås kan brukes når to skriveoperasjoner ikke er i konflikt, for eksempel hvis man har to addisjoner til samme element. Man har en strikt låseregel hvis transaksjoner ikke kan slippe skrivelåser før den er ferdig og validert. En strikt eksekveringsplan er serialiserbar fordi den er ekvivalent med den serielle planen vi får hvis vi tenker oss at alle transaksjoner skjer i det øyeblikket de er bekreftet. 2PL (two phase locking) er en metode som sikrer serialiserbarhet. I 2PL gjelder at en transaksjon som har låst opp et element ikke får utføre flere låsinger. Alle transaksjoner får da to faser – voksefasen, der de setter alle nødvendige låser, og krympefasen, der de fjerner låsene. 2PL er egnet når man arbeider med data på tabellform. Treprotokollen er egnet til å sikre serialiserbarhet i trær. Treprotokollen begynner med å låse elementet øverst i treet, og så går den nedover. For hvert trinn låser den opp elementet den forlater, helt til den kommer til elementer som den skal endre. == Vranglås == En vranglås oppstår hvis to ulike transaksjoner venter på hverandre på grunn av låser som blokkerer. En vranglås må løses ved at en av transaksjonene må begynne på nytt. En strategi for å hindre vranglåser er at hver transaksjon har et vranglåstidsstempel (ikke samme som annet tidsstempel). Vent-dø-strategien er slik at hvis en transaksjon T må vente på en lås som tilhører transaksjon U, så: Hvis T er eldre enn U må T vente til U har låst opp. Hvis T er yngre enn U dør T og må starte helt på nytt.Skad-dø-strategien: Hvis T er eldre enn U skades U og må starte på nytt hvis den ikke er i krympefasen. Hvis T er yngre enn U må T vente til U har låst oppHvis man tegner en vranglås-presedensgraf kan man enkelt se vranglåser som sykler på grafen. == Presedensgraf == En presedensgraf er et verktøy for å undersøke serialiserbarheten til en eksekveringsplan. Hvis en presedensgraf ikke har "løkker", eller sykler, er den konfliktserialiserbar. Hvis to eksekveringsplaner er konfliktekvivalente har de like presedensgrafer, men to eksekveringsplaner kan ha like presedensgrafer uten å være konfliktekvivalente. Presedensgrafen har: En node for hver utførte transaksjon i eksekveringsplanen. En pil fra Ti til Tj hvis noe av det Ti gjør skjer før og er i konflikt med noe av det Tj gjør.Sistnevnte gjelder hvis en av transaksjonene inneholder en skriveoperasjon. S = [ T 1 T 2 T 3 R ( A ) W ( A ) C o m . W ( A ) C o m . W ( A ) C o m . ] {\displaystyle S={\begin{bmatrix}T1&T2&T3\\R(A)&&\\&W(A)&\\&Com.&\\W(A)&&\\Com.&&\\&&W(A)\\&&Com.\\\end{bmatrix}}} R står for leseoperasjon, W står for skriveoperasjon. Her vises tre transaksjoner (T1 både leser og skriver). Siden det dannes en "løkke", eller en sykel, er denne eksekveringsplanen ikke konfliktserialiserbar. Årsaken til dette er at T2 skriver A etter at T1 har lest den, og deretter skriver T1 til A. Dette kan gi et annet resultat enn en seriell eksekvering. == Isolasjonsnivå == Det koster kapasitet å sikre serialiserbarhet, og i mange situasjoner er det ikke så viktig at alle transaksjoner er 100% serialiserbare. Derfor opererer man med ulike isolasjonsnivåer. I SQL opererer man med fire ulike nivåer av serialiserbarhetskrav: serializable, repeatable read, read committed og read uncommitted.Mange av de mest utbredte databasesystemene har ikke noe funksjon for total serialiserbarhet. Det finnes med andre ord situasjoner der systemet ikke greier å ivareta dette kravet selv om operasjonen er satt til "serializable". == Referanser ==

Serialiserbarhet er et uttrykk som brukes i databasesystemer og transaksjonsprosessering. Serialiserbar betyr at en historie utføres på en slik måte at det finnes en seriell utførelse som ville gitt samme resultat.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kirke_Hvals%C3%B8

2023-02-04

Kirke Hvalsø

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Sjælland', 'Kategori:Lejres geografi', 'Kategori:Sider med kart']

Kirke Hvalsø (forkortet Hvalsø) er en by på Sjælland i Danmark. Den er administrasjonssenter i Lejre kommune i Danmark. Byen, som ligger i den vestlige delen av kommunen, har 3 988 innbyggere (2013).Kirke Hvalsø er stasjonsby på jernbanen mellom Roskilde og Holbæk. Den var tidligere jernbaneknutepunkt for Nordvestbanen og Midtbanen. Byen ligger i det høye landskapet omkring Bidstrup-skogene, hvor man også finner Sjællands høyeste punkt Gyldenløves Høj. De fleste av skogene i området er fredet, men byen har likevel en stor treindustri. I byens omegn finner man også slekten Zeuthens gods Sonnerupgaard og den fredede vannmøllen Tadre Mølle. Kirke Hvalsø er lokalsentrum, men også en fjern satellittby til Roskilde og København.

Kirke Hvalsø (forkortet Hvalsø) er en by på Sjælland i Danmark. Den er administrasjonssenter i Lejre kommune i Danmark. Byen, som ligger i den vestlige delen av kommunen, har 3 988 innbyggere (2013).Kirke Hvalsø er stasjonsby på jernbanen mellom Roskilde og Holbæk. Den var tidligere jernbaneknutepunkt for Nordvestbanen og Midtbanen. Byen ligger i det høye landskapet omkring Bidstrup-skogene, hvor man også finner Sjællands høyeste punkt Gyldenløves Høj. De fleste av skogene i området er fredet, men byen har likevel en stor treindustri. I byens omegn finner man også slekten Zeuthens gods Sonnerupgaard og den fredede vannmøllen Tadre Mølle. Kirke Hvalsø er lokalsentrum, men også en fjern satellittby til Roskilde og København. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Kirke Hvalsø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Kirke Hvalsø (forkortet Hvalsø) er en by på Sjælland i Danmark. Den er administrasjonssenter i Lejre kommune i Danmark.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pallars_Juss%C3%A0

2023-02-04

Pallars Jussà

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia', 'Kategori:Lleida (provins)']

Pallars Jussà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Tremp. Det grenser i nord til Alta Ribagorça og Pallars Sobirà, i øst til Alt Urgell, i sør til Noguera, og i vest til Ribagorça. Pallars Jussà har 13 467 innbyggere og et areal på 1343,08 km².

Pallars Jussà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Tremp. Det grenser i nord til Alta Ribagorça og Pallars Sobirà, i øst til Alt Urgell, i sør til Noguera, og i vest til Ribagorça. Pallars Jussà har 13 467 innbyggere og et areal på 1343,08 km². == Kommuner == Pallars Jussà er delt inn i følgende 14 kommuner (municipis): Abella de la Conca (188 innbyggere) Castell de Mur (185) Conca de Dalt (434) Gavet de la Conca (301) Isona i Conca Dellà (1 153) Llimiana (164) La Pobla de Segur (3 089) Salàs de Pallars (335) Sant Esteve de la Sarga (151) Sarroca de Bellera (129) Senterada (142) Talarn (382) La Torre de Cabdella (792) Tremp (6 022) == Eksterne lenker == (en) Pallars Jussà – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Consell Comarcal del Pallars Jussà

Pallars Jussà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Tremp.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kambodsjas_orden

2023-02-04

Kambodsjas orden

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske ordener', 'Kategori:Kambodsja', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1864']

Kambodsjas orden (fransk: Ordre Royal du Cambodge) er en kambodsjansk orden innstiftet 8. februar 1864 av kong Norodom til belønning av fremragende sivile og militære fortjenester. Ordenen ble i 1896 omgjort til en fransk koloniorden for Kambodsja som fransk protektorat og ble deretter tildelt av både kongen og av franske myndigheter. Ordenen ble videreført ved Kambodsjas uavhengighet. Tildeling av Kambodsjas orden opphørte under Røde Khmers styre fra 1975 og det etterfølgende kommunistiske regimet. Ordenen ble gjenopptatt etter at monarkiet ble restaurert i 1993.

Kambodsjas orden (fransk: Ordre Royal du Cambodge) er en kambodsjansk orden innstiftet 8. februar 1864 av kong Norodom til belønning av fremragende sivile og militære fortjenester. Ordenen ble i 1896 omgjort til en fransk koloniorden for Kambodsja som fransk protektorat og ble deretter tildelt av både kongen og av franske myndigheter. Ordenen ble videreført ved Kambodsjas uavhengighet. Tildeling av Kambodsjas orden opphørte under Røde Khmers styre fra 1975 og det etterfølgende kommunistiske regimet. Ordenen ble gjenopptatt etter at monarkiet ble restaurert i 1993. == Inndeling == Kambodsjas orden er inndelt i fem grader etter modell av den franske Æreslegionen: Storkors Storoffiser Kommandør Offiser Ridder == Insignier == Ordenstegnet for Kambodsjas orden består av en stjerne med åtte grupper av stråler, til sammen 48 stråler. Stjernen er i sølv for riddere, i gull for høyere grader. Stjernen bærer en midtmedaljong med motiv av Kambodsjas kongelige våpen i gull på blå emalje. Våpenet er omgitt av en bord i rød emalje. Medaljongen er opphengt i en kongelig krone. Ordensstjernen er en større versjon av ordenstegnet. Ordensbåndet er mørkrødt med grønne kanter. I tiden ordenen ble tildelt som en fransk koloniorden, var ordensbåndet for tildelinger foretatt av franske myndigheter hvitt med oransje kanter. == Tildeling == Kambodsjas orden kan tildeles for sivile og militære fortjenester av Kambodsja. Ordenen kan tildeles kambodsjanere, såvel som utenlandske statsborgere. == Norske innehavere == Admiral Jacob Børresen var innehaver av storkors av Kambodsjas orden. == Kilder == (en) «Cambodia», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 953–954. (en) «Cambodia» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 80–81.

Kambodsjas orden (fransk: Ordre Royal du Cambodge) er en kambodsjansk orden innstiftet 8. februar 1864 av kong Norodom til belønning av fremragende sivile og militære fortjenester.

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2022

2023-02-04

EM i fotball for kvinner 2022

['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i fotball for kvinner']

EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022. Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.

EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022. Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger. == Kvalifisering == 47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder: Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet. Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet. === Kvalifiserte lag === == Dommere == 19. april 2022 kunngjorde UEFA hvilke dommere som skulle dømme mesterskapet. 27. april ble den belgiske dommeren Ella De Vries tatt med som VAR assistent. === VAR === Ella De Vries Chris Kavanagh Guillermo Cuadra Fernández José María Sánchez Martínez Benoit Millot Maïka Vanderstichel Christian Dingert Harm Osmers Maurizio Mariani Paolo Valeri Dennis Higler Pol van Boekel Bartosz Frankowski Tomasz Kwiatkowski Luís Miguel Branco Godinho Tiago Lopes Martins === Fjerdedommere === Ivana Projkovska Lorraine Watson == Arenaer == == Tropper == Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, ​​kan de erstattes av en annen spiller. == Gruppespillet == Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1). === Gruppe A === === Gruppe B === === Gruppe C === === Gruppe D === == Sluttspillet == === Kvartfinaler === === Semifinaler === === Finale === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 2022 UEFA Women's Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 2001 ble arrangert mellom 21. august 1999 og 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/Coulis

2023-02-04

Coulis

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dessertsauser', 'Kategori:Sauser', 'Kategori:Supper']

Coulis (utt: ku'li) er en tykk, silt saus av frukt eller grønnsaker.

Coulis (utt: ku'li) er en tykk, silt saus av frukt eller grønnsaker. == Etymologi == Coulis er et fransk ord. Det har sin opprinnelse i det gammelfranske ordet couleis og fra latin cōlātus, perfektum partisipp av cōlāre, å sile eller skille flytende fra fast gjennom en sil, dørslag eller lignende. Opprinnelig ble ordet brukt om saft som ble frigjort fra kjøtt gjennom steking eller koking. Brukes også noen ganger om skalldyrpuré-suppe. == Anvendelse == En saus laget av en puré av grønnsaker, frukt eller bær eller en saus basert på en slik puré omtales gjerne som en coulis. Grønnsaks-coulis brukes oftes til kjøtt- eller grønnsaksretter eller som basis for supper eller andre sauser. Frukt- eller bær-coulis brukes gjerne til desserter eller kaker. Bringebær-coulis er ofte følge til panna cotta for eksempel. == Referanser ==

Coulis (utt: ku'li) er en tykk, silt saus av frukt eller grønnsaker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ilz

2023-02-04

Ilz

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Sideelver til Donau', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Ilz er en elv i Bayern i Tyskland. Den renner gjennom Bayerischer Wald og en av sideelvene til Donau fra venstre. Elven har en lengde på 65 kilometer og en høydeforskjell fra utspring til munning på om lag 780 meter. Ilz har sitt utspring nær fjellet Rachel og munner ut i Donau ved byen Passau. En annen by langs Ilz er Fürsteneck.

Ilz er en elv i Bayern i Tyskland. Den renner gjennom Bayerischer Wald og en av sideelvene til Donau fra venstre. Elven har en lengde på 65 kilometer og en høydeforskjell fra utspring til munning på om lag 780 meter. Ilz har sitt utspring nær fjellet Rachel og munner ut i Donau ved byen Passau. En annen by langs Ilz er Fürsteneck. == Litteratur == Helmut Fürsch, Anita Götthans; unter Mitarbeit von Helmut Grosu: Die Ilz. Ein Natur- und Wanderführer, Verlag Morsak, Grafenau, 3. opplag 1991, ISBN 3-87553-365-8 == Eksterne lenker == (en) Ilz (Donau) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ilz-flusslandschaft.de – Informasjon om Ilz

| sideelver =

https://no.wikipedia.org/wiki/India

2023-02-04

India

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:22°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:India', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1947']

Republikken India (hindi: Bharat) er det største landet i Sør-Asia. Hovedstaden er New Delhi, og andre store byer er Mumbai (Bombay), Kolkata (Calcutta) og Chennai (Madras). India er inndelt opp 28 delstater og åtte unionsterritorier, deriblant hovedstadsområdet Delhi. Landet har en felles grense med Pakistan i vest og nordvest og med Kina, Nepal og Bhutan i nord og øst. Det grenser også mot Myanmar og Bangladesh i øst og sørøst. Kyststripen er ca 7 517 km lang og grenser i vest mot Arabiahavet, i sør mot Indiahavet og i øst mot Bengalbukta. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord. Med et areal på over 3 000 000 km² og 1,38 milliarder innbyggere er India verdens syvende største land, verdens nest mest folkerike land og verdens største demokrati. Det anslås at hvert tiende menneske på kloden bor i en indisk bondefamilie på landsbygda.India har per 2018 verdens sjette største økonomi med et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 2 597 milliarder amerikanske dollar, og landets BNP er forventet å øke med 7,4 % samme år.

Republikken India (hindi: Bharat) er det største landet i Sør-Asia. Hovedstaden er New Delhi, og andre store byer er Mumbai (Bombay), Kolkata (Calcutta) og Chennai (Madras). India er inndelt opp 28 delstater og åtte unionsterritorier, deriblant hovedstadsområdet Delhi. Landet har en felles grense med Pakistan i vest og nordvest og med Kina, Nepal og Bhutan i nord og øst. Det grenser også mot Myanmar og Bangladesh i øst og sørøst. Kyststripen er ca 7 517 km lang og grenser i vest mot Arabiahavet, i sør mot Indiahavet og i øst mot Bengalbukta. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord. Med et areal på over 3 000 000 km² og 1,38 milliarder innbyggere er India verdens syvende største land, verdens nest mest folkerike land og verdens største demokrati. Det anslås at hvert tiende menneske på kloden bor i en indisk bondefamilie på landsbygda.India har per 2018 verdens sjette største økonomi med et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 2 597 milliarder amerikanske dollar, og landets BNP er forventet å øke med 7,4 % samme år. == Etymologi == Navnet India er utledet av navnet på elva Indus. Den indiske grunnloven anerkjenner også Bharat som det offisielle navnet, på lik linje med India. På de forskjellige indiske språk er navnet Bharat som er mest vanlig. Ofte er navnet Hindustan brukt som synonym for hele India. Historisk henviste Hindustan, som er persisk ord for «hinduenes land», kun til Nord-India. == Naturgeografi == India har et areal på 3 287 263 km², hvilket gjør det til verdens syvende største land arealmessig. Det utgjør mesteparten av Det indiske subkontinent. Det nordlige India omfatter en del av fjellkjeden Himalaya. Landet har grense mot Pakistan (2 912 km), Folkerepublikken Kina (3 380 km), Nepal (1 690 km), Bhutan (605 km), Myanmar (1 463 km) og Bangladesh (4 053 km). Det sørlige India ligger mellom Arabiahavet og Bengalbukta, med en kystline som er rundt 7 000 km lang. Landet kan deles i fire store geografiske regioner: Himalaya-fjellområdet, de nordlige elveslettene, Deccan-platået og kyst-lavlandene. Til India hører også tre små øygrupper: Lakshadweep, ved sørkysten; Andamanene og Nikobarene mot sørøst og Sunderbans i Gangeselva-deltaet mot øst. === Vann og vassdrag === Mange av Indias elver har sin opprinnelse i Himalaya. De to hovedvannsystemene her er Indus og Ganges-Brahmaputra-Meghna-systemet. Indus begynner i Tibet og går igjennom India før den når Pakistan og flyter ut i Arabiahavet nær Karachi. Viktige bielver på indisk side er Sutlej, Beas, Ravi, Chenab og Jhelum. Ganges' kilder er i elvene Bhagirathi og Alaknanda, mens viktige bielver er Yamuna, Ramganga, Ghaghra, Gandak, Kosi, Mahananda og Sone. Ganges går igjennom delstatene Uttarakhand, Uttar Pradesh, Bihar og Vest-Bengal før den går sammen med Padma, Jamuna, Brahmaputra m.fl. i Bangladesh og renner ut i Bengalbukta.Deccan-regionen er også opphav til mange indiske elver, og de fleste av disse renne østover og ut i Bengalbukta. Elver med opphav i Deccan og utløp i øst omfatter Godavari, Krishna, Cauvery og Mahanadi, mens Narmada og Tapti er de viktigste av de som når havet på vestkysten.En rekke av Indias vassdrag er utbygget. De største indiske damanleggene og kraftverkene omfatter Tehri-demningen, Subansiri-demningen, Koyna-demningen, Srisailam-demningen og Nathpa Jhakri vannkraftstasjon. India hadde totalt 4 300 demninger i 2003, som utgjorde 9 % av alle verdens demninger. Det er særlig elvene i sør som er regulert, og omstridte anlegg omfatter Tehri-demningen og Tipaimukh-demningen.I forhold til størrelsen har India relativt få og små innsjøer. Av de innsjøer som finnes er mange i Himalaya, og disse omfatter blant annet Dal, Wular, Nainital og Tso moriri. Av innsjøene lenger sør i landet nevnes Pulicat, Kolleru, Chilika, Lonar og Sambhar. === Fjell === Hele den nordlige delen av subkontinentet domineres av fjell, med områdene Himalaya, Hindu Kush og Patkai. Disse områdene oppstod da Den indiske platen kolliderte med Den eurasiske platen for omtrent 50 millioner år siden. India har åtte fjellkjeder med fjelltopper på mer enn 1000 meter over havet. I Himalaya ligger Kanchenjunga (8 586 moh.), som er det høyeste fjellet i India. Flere indiske delstater og territorier, som Jammu og Kashmir, Arunachal Pradesh, Himachal Pradesh, Uttarakhand og Sikkim, ligger i Himalaya. Lenger vest, i områdene mot Pakistan og Folkerepublikken Kina, ligger fjellkjeden Karakorum. Denne er kjent for sine mange isbreer, og har seksti topper over 7000 meter. Patkai ligger øst for Himalaya, ved grensen mot Myanmar (Burma). Her ligger blant annet landbyene Cherrapunji og Mawsynram, kjent som stedene i verden med mest nedbør.I det sentrale India ligger fjellkjeden Vindhya. Parallelt med denne løper Satpura, og disse to fjellkjedene regnes vanligvis som skillet mellom Nord-India og Sør-India. I det nordvestlige India ligger Aravalli, som strekker seg fra Gujarat gjennom Rajasthan og nesten til Delhi. Både den indiske vest- og østkysten er også dominert av fjell, med henholdsvis De vestlige Ghatfjellene og De østlige Ghatfjellene. === Klima === Klimaet varierer fra tropisk i det sørlige India til temperert eller kaldt i det nordlige India, men hele landet bortsett fra Himalaya-fjellområdet har monsunklima. India har to forskjellige monsuntider: Den nordøstlige monsunen fra desember til februar, og den sørvestlige monsunen fra juni til desember. Tiden mellom de to monsunene er tørr og veldig varm, med temperaturer over 45 °C i mange områder. Denne perioden kalles «brannstjernetida» i Sør-India. == Demografi == Folketallet i India var ifølge folketellingen i 2011 på 1 210 193 422, noe som gjør landet til verdens nest mest folkerike. Medianalderen er 24,9 år, og den årlige folkeveksten er 1,38 %. Landet har 22,01 fødsler pr. 1000 innbyggere, og forholdstallet mellom kjønnene er 940 kvinner pr. 1000 menn. Folkeveksten har vært sterk de siste 50 årene, noe som blant annet har kommet av bedre helsestell og økt matproduksjon. Det indiske samfunnet har tradisjonelt vært gjennomsyret av det hinduistiske kastesystemet. I 1950 ble kastevesenet i India offisielt avskaffet, men det har likevel ikke mistet sin betydning. En persons kaste er medfødt, og avgjør i stor grad hvem en kan gifte seg med, omgås med og hvilke muligheter en har i samfunnet. Samtidig er de økonomiske ressursene i landet skjevt fordelt, og det er store forskjeller i det indiske samfunnet. En voksende middelklasse gjør at flere får tilgang til forbruksvarer, men landet er fortsatt preget av fattigdom. === Språk === Indias nasjonalspråk er hindi, skrevet med devanagari-skriftsystemet. Dette brukes som hovedspråk av omtrent 40 % av befolkningen og som fremmedspråk i resten av landet, men det finnes også en lang rekke andre offisielle språk på delstatsnivå. Den indiske grunnloven av 1950 gav opprinnelig 14 språk en spesiell beskyttelse, dette har siden økt slik at det pr. 2010 er 22 språk i grunnlovens liste over offisielle språk. Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på hvor mange språk som brukes i India, men i folketellingen i 1961 ble det totalt registrert 1652 forskjellige morsmål. Det er imidlertid vanskelig å sette nøyaktige skiller mellom hvilke av disse som er språk og hvilke som er dialekter.Språkene i Nord-India tilhører den indoariske greina av de indoiranske språkene, som igjen er en del av de indoeuropeiske språkene. Hindustani er en folkelig variant av hindi og urdu og er utbredt i det nordlige India, men har ingen offisiell status. Hinduismens hellige språk sanskrit er utdødd som talespråk, men studeres av hinduprester. Bengali, marathi, assami, oriya, punjabi, kasjmiri og sindhi er andre større indoariske språk. I Sør-India brukes fire store dravidiske språk, som ikke er i slekt med de indoariske språkene; telugu, kannada, tamil og malayalam. Mindre dravidiske minoriteter finnes også i Nord-India og Pakistan. Kolonimaktens språk engelsk har fremdeles en sterk stilling i India. Undervisning på høyere nivå og rettspleie foregår ofte på engelsk, og indere fra ulike deler av India bruker gjerne engelsk for å kommunisere. Ny teknologi, som har bidratt til stor økonomisk vekst i India de siste årene, foregår gjerne på engelsk. Det er imidlertid svært få som har engelsk som morsmål. De øvrige kolonispråkene portugisisk (i Goa) og fransk (i Puducherry) er imidlertid på rask retur. === Religion === India er en sekulær stat uten statsreligion. De viktigste religionene i landet er hinduisme (80,5 %), islam (13,4 %), kristendom (2,3 %), sikhisme (1,9 %), og buddhisme, jainisme, bahai med flere (1,9 %). (Alle tall fra folketellingen i 2001).Hinduismen er Indias tradisjonelle religion, og rundt 80 % av inderne er hinduer. Hindufestivaler som holi, divali og durga preger det offentlige rom i India. Hinduismen preges av det altomfattende kastesystemet (selv om dette har vært forbudt siden 1950) og er dessuten kjent for sine strenge spiseregler. De fleste hinduer er vegetarianere. India har også verdens nest største muslimske befolkning, og muslimene utgjør flertallet av befolkningen i Kashmir. Delstater som Vest-Bengal, Assam og Kerala har også store muslimske minoriteter. Islam har en lang historie i India, blant annet gjennom Mogulriket. Kristendommen i India går ifølge tradisjonen helt tilbake til Thomas tvileren, som skal ha misjonert i Kerala. India har i dag over 20 millioner kristne, de fleste i Sør-India. Delstater som Goa og Kerala har en høy prosentandel kristne, mens små, nordøstlige delstater som Nagaland, Mizoram og Meghalaya faktisk har store, kristne flertall. Tradisjonelt har de fleste kristne i India vært katolikker, men protestantisk-karismatisk kristendom er på fremmarsj. Sikhismen oppsto på 1400-tallet i skjæringspunktet mellom hinduismen og islam. I dag preges den nordvestlige delstaten Punjab av sikhene, men de bor i dag også spredt ut over hele India. En annen religion oppstått på indisk jord er jainismen. Buddhismen oppstod også i sin tid i India, men i dag finnes denne religionen først og fremst blant etniske minoriteter i Himalaya. == Historie == Det indiske subkontinentet, som i dag er delt mellom India, Pakistan, Bangladesh, Nepal, Bhutan og Burma, har en lang og rikholdig historie som begynner med steinhulene og veggmaleriene fra steinalderkulturen i Bhimbetka i Madhya Pradesh for mer enn 9 000 år siden og utviklet seg til sivilisasjonen i Indusdalen (oppdaget i 1920) mellom 2600 f.Kr. og 1900 f.Kr. Dalen, og elva (Indus) som renner der, var trolig opphav til navnet på subkontinentet. Ariske stammer invaderte antakelig subkontinentet for omkring 3 500 år siden. I samspillet mellom arierne og subkontinentets tidligere kulturer oppsto den vediske sivilisasjonen som dominerte Sør-Asia i flere tusen år. Indiske handelsmenn og sjøfarere førte kulturen videre blant annet til Indokina og dagens Indonesia. På 300-tallet f.Kr. ble det meste av Sørasia samlet i Maurya-imperiet under ledelse av Chandragupta Maurya. Riket blomstret under Ashoka den store som gjorde buddhismen til statsreligion. Fra 300 e.Kr. har vi det som anses for å være det klassiske Indias storhetstid under Gupta-dynastiet. I det sørlige India fant vi på denne tid store riker under ledelse av Chalukyaene og Cholaene, samt Vijayanagar-riket. Vitenskap, kunst astronomi og filosofi blomstret under opplyste herskere. Den religiøse filosofen Shankara revitaliserte hinduismen og buddhismen ble etterhvert fortrengt fra størstedelen av subkontinentet. Fra 800-tallet kom flere bølger av muslimske erobrere fra Den arabiske verden til kongedømmene i den nordvestlige delen av subkontinentet. De ble på 1100-tallet etterfulgt av mongolene som opprette Delhisultanatet og skapte en rik symbiose av muslimsk og hinduisk kultur og sivilisasjon i Nordindia. På 1400-tallet kom de første europeerne, og på 1500-tallet hadde portugiserne fått stor innflytelse på handelen. I 1687 opprettet Det britiske ostindiske kompani en base i Bombay, og konkurrerte gradvis ut andre europeere. Uavhengige stater på det indiske subkontinentet ble gradvis erobret og omgjort til provinser i Britisk India, for eksempel Bengal og Punjab. Men noen av disse opprinnelige statene beholdt sin uavhengighet, for eksempel Hyderabad og Kashmir. Den britiske dominansen tok blant annet over tekstilindustrien i Bengal og Gujarat. Den ble sett på som en trussel mot veveriene i England. På 1900-tallet vokste imidlertid motstanden mot den britiske kolonimakten, noe som førte Mahatma Gandhi (1869–1948) og Jawaharlal Nehru (1889–1964) med i bildet. De sto for en ikke-voldelig motstandslinje, der sivil ulydighet var deres fremste våpen i kampen. Landet fikk sin uavhengighet den 15. august 1947 og er i dag en demokratisk og sekulær republikk. Den 26. januar 1950 fikk India en parlamentarisk styreform som er basert på en alminnelig valgrett for alle som er over 18 år. Fyrstestater som hadde muslimsk majoritet (bortsett fra Kashmir og Hyderabad) ble imidlertid innlemmet i det muslimske hjemlandet Pakistan (i dag Pakistan og Bangladesh). Stater som hadde beholdt sin uavhengighet fra Britisk India ble innlemmet, både frivillig og ufrivillig, i India og Pakistan. India har et flerpartisystem. Kongresspartiet (sentrum-venstre) som hadde ledet frigjøringskampen var lenge det dominerende politiske partiet, først under Jawaharlal Nehru, så under hans datter Indira Gandhi, og siden under hennes sønn Rajiv Gandhi. I 2014 fikk det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party rent flertall i antall seter i Lok Sabha, og Narendra Modi ble statsminister. == Politikk og administrasjon == India er en forbundsstat bestående av 28 delstater. Landet har siden uavhengigheten fra Storbritannia hatt et relativt stabilt demokratisk system, og kalles ofte «verdens største demokrati». Indias grunnlov, vedtatt 1949 og tatt i bruk året etter, definerer landet som en «sosialistisk, sekulær, demokratisk republikk». India har et politisk system som er arvet etter britene, og systemet minner derfor mye om Westminster-modellen. Likevel er det klare forskjeller fra Storbritannia, blant annet ved at India som republikk ledes av en president. India har et flerpartisystem med en mengde forskjellige partier, der noen kun er nasjonale og noen kun opererer på delstatsnivå. I mesteparten av tiden siden uavhengigheten har indisk politikk vært dominert av partiet Kongresspartiet (INC). === Statsoverhode og regjering === India er en republikk med parlamentarisk regjeringssystem. Presidenten er statsoverhode, og velges indirekte av parlamentet og delstatsforsamlingene for perioder på fem år. Presidenten holder til i Rashtrapati Bhavan i New Delhi. India har en visepresident, som også fungerer som leder for det indiske overhuset Rajya Sabha. Den indiske statsministeren er regjeringssjef og er den politiske figuren med størst makt. Statsministeren utnevnes av presidenten, og må godkjennes av underhuset Lok Sabha. Ifølge grunnloven leder statsministeren og presidenten regjeringsapparatet i fellesskap, men i praksis er det likevel førstnevnte som utpeker regjeringen, initierer lovforslag og representerer India utenlands. Narendra Modi (BJP) har siden mai 2014 vært Indias statsminister. === Parlament === Det indiske parlamentet består av to kamre: Overhuset Rajya Sabha (Council of States) og underhuset Lok Sabha (House of People). Rajya Sabha har 245 medlemmer som tjenestegjør i en periode på seks år. De fleste er valgt indirekte av statenes og territorielle lovgivende forsamlinger i forhold til landets befolkning. De to største partiene leder normalt større valgkoalisjoner som også omfatter en rekke støttepartier fra delstatene. Dessuten er ofte kommunist- og Dalit-partiene i felles valgallianser. 543 av Lok Sabhas 545 medlemmer er direkte valgt ved nasjonalvalg for fem år. De to andre medlemmene er nominert av presidenten fra det anglo-indiske samfunnet, hvis presidenten er av den oppfatning at samfunnet ikke er tilstrekkelig representert. === Politiske partier === Kongresspartiet (INC) har styrt landet det meste av tiden siden landet fikk demokratisk styre. Delstatenes politikk har vært dominert av flere nasjonale partier, inkludert INC, Bharatiya Janata Party (BJP), Communist Party of India (Marxist) og ulike regionale partier. I tidsrommet 1950–1990 hadde INC parlamentarisk flertall i to korte perioder. INC mistet makten mellom 1977 og 1980, da Janata Party vant valget på grunn av folkets misnøye med Unntakstilstanden, erklært av daværende statsminister Indira Gandhi. I 1989 ble valget vunnet av en koalisjon mellom National Front og Left Front, men koalisjonen hadde kun makta i to år. Årene 1996-1998 var en urolig politisk periode i den føderale regjering, med mange politiske allianser med kort levetid. Bharatiya Janata Party dannet regjering for kort periode i 1996, etterfulgt av «United Front»-alliansen. I 1998 dannet BJP den såkalte «National Democratic Alliance» (NDA) med flere regionale parter og ble den første ikke-INC regjeringen til å fullføre en full femårsperiode. I valget i 2004 sikret INC seg de fleste Lok Sabha-setene, og dannet en koalisjonsregjering kalt «United Progressive Alliance» (UPA), med støtte fra kommunistene (Left front) og andre anti-BJP-partier. Ved valget i 2009 vant Kongresspartiet med allierte 262 av 543 plasser i parlamentet. Det største opposisjonspartiet, BJP, fikk med allierte 158 plasser. === Administrativ inndeling === Som en forbundsstat er India delt inn i 28 delstater. Disse har en utstrakt grad av selvstyre. India har også seks forbundsterritorier og ett nasjonalthovedstadsterritorium (Delhi); disse styres direkte fra sentralt hold og har i motsetning til delstatene ikke egne regjeringer og politiske forsamlinger. Dagens delstatsinndeling kommer i hovedsak fra reformen i 1956, da de tidligere fyrstestatene og provinsene fra Britisk India ble omorganisert til nye enheter. De nye delstatene var i langt større grad enn de tidligere basert på etniske og religiøse skillelinjer. Det har imidlertid også senere forekommet revideringer av delstatsstrukturen, blant annet ble Bombay state delt i Gujarat og Maharashtra etter språklinjer i 1960, mens Haryana ble skilt ut fra Punjab i 1966 etter språklige og religiøse linjer. Det er store politiske forskjeller mellom de indiske delstatene når det gjelder politisk og økonomisk system. Enkelte delstater, som Kerala, Tripura og Vest-Bengal, er kjent for sine store kommunistbevegelser som vunnet de fleste valgene og i stor grad sittet med den politiske makten helt siden uavhengigheten. Andre delstater har i større grad blitt dominert av religiøse, nasjonalistiske og etnosentriske partier, slik som Bal Thackerays Shiv Shena-bevegelse i Maharashtra. Forskjellene i størrelse og folketall er også enorme; mens Uttar Pradesh med sine 166 millioner innbyggere er verdens største undernasjonale enhet har Indias minste delstat, Sikkim, kun drøyt en halv million innbyggere. === Forsvars- og utenrikspolitikk === Militært sett er India en regional stormakt, med en profesjonell hær på over én million soldater med en reservestyrke på en halv million, samt sjø og luftforsvar. Paramilitære styrker på over en million, samt politi og heimevernet på over halv million, kommer i tillegg. India har verdens tredje største hær, bestående av den indiske hæren, sjøforsvaret og luftforsvaret. Paramilitære styrkene, kystvakt, og de strategiske styrkene kommer også under Forsvarets område. India har en stor sjømilitær base på Andamanene. Indias president er øverstkommanderende for de indiske væpnede styrkene. Landet ble en atommakt i 1974 etter å ha gjennomført sin første kjernefysiske test, operasjon Smiling Buddha. Etter nye kjernefysiske tester i 1998 møtte India skarp kritikk i det internasjonale samfunnet, og testene førte også til økonomiske sanksjoner. I 2006 ble det undertegnet en avtale mellom USA og India om sivil bruk av kjernefysisk teknologi, og for første gang gav inderne internasjonale observatører tilgang til å inspisere landets atomanlegg. Avtalen avsluttet Indias over tredve år lange kjernefysiske isolasjon. Det ble i 2005 estimert at India hadde produsert plutonium til 65–110 kjernefysiske våpen, og at India produserer nok til ca. syv til åtte nye kjernevåpen i året.Den største parten av landets militærutstyr er av sovjetisk opprinnelse. Selv om India har satt i gang modernisering av forsvaret, har forsvarets budsjett i prosent av BNP falt de siste årene. Siden uavhengigheten i 1947 har India bevart gode relasjoner med de fleste andre land. I 1950 tok India en ledende rolle som talsmann for uavhengighet av de europeiske koloniene i Afrika og Asia. India var involvert i to korte militære intervensjoner i naboland – Indian Peace Keeping Force i Sri Lanka og Operation Cactus i Maldivene. India er medlem av Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) og etablerende medlem av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (Non-Aligned Movement). Etter den indo-kinesisk krigen i 1962 og indo-pakistanske krigen i 1965, styrket India styrket forholdet til Sovjetunionen på bekostning av båndene til USA og fortsatte å være det fram til slutten av den kalde krigen. India har utkjempet tre kriger med Pakistan, i hovedsak over Kashmir. Ytterligere trefninger har funnet sted mellom de to landene, blant annet ved Siachen-konflikten (1984) og Kargilkrigen (1999). De siste årene har India hatt en innflytelsesrik rolle i Association of Southeast Asian Nations (ASEAN), Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen (SAARC)og Verdens handelsorganisasjon (WTO). India var med å etablere FN, og har i lang tid vært støttespiller for FN. Over 55 000 indiske militære og politi-personell har tjenestegjort i trettifem FN fredsbevaringsoppdrag i fire kontinenter. Til tross for kritikk og militære sanksjoner har India konsekvent nektet å undertegne prøvestansavtalen (CTBT) og ikke-spredningsavtalen (NPT), men foretrukket å opprettholde suverenitet over sitt kjernefysiske program. Nylige tilnærminger av den indiske regjering har styrket forbindelsene med USA, Kina og Pakistan. På den økonomiske fronten, har India nære relasjoner med USA, Kina, EU, samt andre utviklingsland i Sør-Amerika, Asia og Afrika. === Rettsvesen === India har et uavhengig tre-lags rettsvesen, som består av høyesterett, ledet av dommer i India, tjueen lagmannsretter, og et stort antall tingretter. Høyesterett behandler saker som omfatter grunnloven, grunnleggende rettigheter og over tvister mellom stater og føderal regjering. Høyesterett fungerer som ankeinstans for saker fra lagmannsrettene. Det har makt til å ugyldiggjøre lover vedtatt av føderal staten og delstater som i strid med Grunnloven. Rollen som den endelige tolk av Grunnloven er en av de viktigste funksjonene i høyesterett. Rettssystemet i India har anledning til å avsi dødsstraff.[1] === Kriminalitet === Vanlige former for organisert kriminalitet i India er narkotikahandel, våpensmugling, hvitvasking, utpressing, mord mot betaling, bedrageri, menneskesmugling og krypskytteri. Mange kriminelle er også involvert i svart markedshandel, politisk og religiøst motivert uro, terrorisme og bortføring. Annen kriminell aktivitet er drap, tyveri og mishandling, samt innbrudd og brannstiftelse. Korrupsjon er et merkbart problem. === Forholdet til Norge === India var tidligere et av NORADs hovedsamarbeidsland. I realiteten var India det første landet hvor det som da var Norsk utviklingshjelp etablerte det første bistandprosjektet, Fiskeriprosjektet i Kerala i 1952.Norges ambassade ligger i Shanti Path i New Delhi, i samme strøk som de fleste andre utenlandske ambassadene. Norge har også generalkonsulat i Mumbai og konsulater i Kolkata og Chennai. Indias ambassade i Oslo ligger i Niels Juels gate 30 på Frogner. India har også generalkonsulat i Bergen og konsulat i Trondheim. Det foreligger visumplikt både for indiske statsborgere til Norge og norske statsborgere til India.Den 12. juli 2010 ble den norske satellitt AISSat-1 skutt opp med en indisk PSLV bærerakett fra Sriharikota i India i regi av Satish Dhawan Space Centre. == Næringsliv == India har siden omkring 2010 hatt en realvekst i bruttonasjonalprodukt på 5–9 prosent årlig. Inntektsfordelingen er likevel fortsatt skjev, Gini-koeffisienten var i 2011 på 35,2 som i global sammenheng innebærer skjev inntektsfordeling. Andelen fattige som levde på mindre enn 1,9 amerikanske dollar per dag, var samme år 22,1 prosent. Målt i absolutt verdiskapning etter nominell verdi, var BNP i 2018 det sjette høyeste i verden med 2 597 milliarder amerikanske dollar, etter Storbritannia og Tyskland, men foran Frankrike.Målt etter kjøpekraftsparitet er verdiskapingen større i global sammenlikning, og vekstraten er høy. Beslutningen om å annullere pengesedler med de laveste pålydende beløpene fra november 2016 har derimot ført til redusert forbruksvekst, særlig blant de fattige, noe som la begrensninger på den økonomiske veksten i 2017. Samme år sikret regjeringen flertall for lovendringer som åpner for innføring av omsetningsskatt (GST). India har gjennomgått større kampanjer for effektivisering av landbruket, og utbygging av industri. Mange industrisektorer er preget av konglomerater - konsern som engasjerer seg i svært mange bransjer samtidig for å øke sin markedsmessige og politiske innflytelse. Mange konglomerater er familieeide, så som Tata-, Mittal- og Bharti-konsernene. Statsminister Narendra Modi innledet fra 2014 en ny økonomisk politikk med satsing på å tiltrekke utenlandske investeringer, økning av produktivitet og konkurranse, og satsing på høyteknologisk produksjon og tjenesteyting. Siden omkring 2015–16 har India hatt høyere økonomisk vekst enn Kina, godt hjulpet av lave oljepriser som er til gunst for India. Viktige eksportvarer er smykkesteiner, maskiner, petroleumsprodukter, transportutstyr, bomull, klær, lær, kjemikalier og fiskeriprodukter. Viktige importvarer er petroleum, maskiner, kjemikalier, kunstgjødsel, transportutstyr, stål og jern. Viktige handelspartnere er Storbritannia, Japan, USA, Kina og Tyskland. Handelen med de folkerike nabolandene Pakistan og Bangladesh er beskjeden, de regionale handelspotensialene er ikke realisert grunnet politisk rivalisering. === Naturressurser === Indias største mineral-ressurser er kull, jern, mangan, glimmer, bauksitt, titanium, krom, naturgass, diamanter, petroleum, kalkstein og thorium. Indias oljereserver befinner seg i Bombay High, ved kysten av Maharashtra, Gujarat og i østlige Assam og utgjør 25 % av landets behov. India er derfor avhengig av å bruke kull og importere olje for å dekke energibehovet. Imidlertid har India rik tilgang på fornybare energikilder, og det benyttes solenergi, vindenergi og biologisk brennstoff. India har begrenset med uran, og den Indo-amerikanske atomavtalen vil det gjøre lettere for India å importere uran for energiproduksjon. Landbruksområdene i India utgjør totalt 1 269 219 km² (56,78 % av landets samlede areal), hvilket minsker på grunn av voksende befolkning og økende urbanisering. Indias mange vannressurser i form av elver, kanaler, innsjøer, samt den lange kystlinjen, gir arbeid til nesten 6 millioner mennesker i fiskerisektoren. I 2008 hadde India verdens tredje største fiskeriindustri. === Bankvesen === Indias bankvesen har lang historie. Det moderne bankvesenet ble etablert av Det britiske Østindiske kompani. Bankvesenet har siden da gjennomgått flere endringer, hvor mange banker blant annet har blitt nasjonalisert. Indias sentralbank, som i begynnelsen var privateid, blir i dag styrt av staten, fører tilsyn med bankaktiviteten. === Samferdsel === Tog er et utbredt transportmiddel for langdistansetransport i India. Den indiske jernbanen står for transport av over seks milliarder passasjerer og over 350 millioner tonn gods årlig. Jernbanen dekker praktisk talt hele landet. Den samlede lengden på jernbanenettet er 63 140 km, noe som gjør det til verdens fjerde største nasjonale jernbanenettverk. Det statseide selskapet Indian Railways står i all hovedsak for driften av jernbanen. I India brukes bredspor med en standardisert sporvidde på 1 676 mm. India fikk sin første alminnelige jernbane i 1853, da britene hadde behov for å frakte varer og mennesker på tvers av det store landet.Indiske flyselskap omfatter Jet Airways, Kingfisher Airlines, Air India, Indian Airlines og Paramount Airways, samt lavprisselskapene SpiceJet, IndiGo og JetLite. De viktigste internasjonale flyplassene er i Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn i Mumbai, Indira Gandhi internasjonale lufthavn i Delhi, Netaji Subhash Chandra Bose internasjonale lufthavn i Kolkata, Chennai, Trivandrum, Sardar Vallabhbhai Patel internasjonale lufthavn i Ahmadabad, Bangalore, Raja Sansi internasjonale lufthavn i Amritsar og Cochin. == Samfunn == === Kalender og helligdager === Den indiske nasjonalkalenderen er den offisielle kalenderen i India, og brukes ved siden av den gregorianske kalenderen. India har tre nasjonaldager: Grunnlovsdagen (engelsk: Republic Day), feiret 26. januar; uavhengighetsdagen, feiret 15. august; og Gandhi Jayanti, Mahatma Gandhis fødselsdag, feiret 2. oktober. Ut over dette er det en oppgave for delstatene å fastsette offentlige fridager, og disse tar som regel utgangspunkt i religiøse helligdager. Religiøse festdager som feires landet rundt omfatter Id al-adha og Id al-fitr (islam), divali og holi (hinduismen) og langfredag (kristendommen). Andre viktige helligdager feiret av mange indere er fødselsdagene til Guru Nának (blant sikher) og Bhimrao Ramji Ambedkar (blant kasteløse og sekulære). === Massemedia === Indiske aviser hadde i 2007 et samlet opplagstall på omtrent 99 millioner daglige eksemplarer. Dette gjorde India til verdens nest mest avislesende land, etter Folkerepublikken Kina. De viktigste indiske dagsavisene omfatter The Times of India, Dainik Bhaskar, Dainik Jagran, Malayala Manorama, The Hindu, Eenadu, Deccan Chronicle, Ananda Bazar Patrika, Amar Ujala og Hindustan Times. Den indiske grunnloven garanterer pressefrihet så lenge denne ikke går imot landets «suverenitet og integritet», og Reportere uten grenser rangerte India på 105.-plass av 175 land i sin pressefrihetsindeks for 2009.Den indiske allmennkringkasteren kalles Prasar Bharati, og styrer selskapene Doordarshan (fjernsyn) og All India Radio (radio). I P.V. Narasimha Raos statsministerperiode på 1990-tallet ble det indiske TV-markedet deregulert, og landet har i dag en lang rekke kanaler som opererer over kabel og satellitt. Pr. 2010 har nær 130 millioner indiske hjem TV-apparat, noe som utgjør omtrent 60 % av landets husholdninger. === Likestilling og familiemønstre === Kvinner og menn har formelt de samme politiske og økonomiske rettigheter, men på mange samfunnsområder er det fortsatt langt igjen til faktisk likestilling. Kvinnenes rolle i samfunnslivet varierer sterkt, blant annet ut fra deres regionale, religiøse, etniske og økonomiske tilhørighet. Gandhi mobiliserte kvinnene til innsats i frihetskampen og så på like rettigheter for kvinner og menn som et sentralt element i Indias videre utvikling.I 1926 ble All India Women's Conference stiftet, og etter hvert har en rekke kvinneorganisasjoner kommet til å spille en betydelig rolle. Kvinnene fikk stemmerett i 1949, og landet har i senere år hatt en relativt stor andel kvinner i administrasjon og forvaltning. Myndighetene har til dels ført en aktiv likestillingspolitikk. Indias kvinner rammes likevel av tunge hindringer og betraktes ofte som mindreverdige borgere. Tradisjonen med medgift er en viktig medvirkende årsak til at jentebarn er uønsket og ofte aborteres bort. Tilgangen til ultralydundersøkelser har forsterket denne tendensen, og forholdet mellom fødte jenter og gutter er derfor svært skeivt. I noen delstater er antallert registrerte jentefødsler helt nede i 80 % av antallet guttefødsler. === Urbanitet === I løpet av 1900-tallet økte andelen av inderne som bodde i byer kraftig, og i 2001 hadde landet 35 byer med mer enn én million innbyggere. Likevel bor fremdeles over 70 % av innbyggerne på landsbygda. Myndighetene har satt i gang omfattende programmer for å minske fattigdommen og øke lesekyndigheten, men likevel lever store menger indere på landsbygda i vanskelige kår. Dette har ført med seg en flukt fra landsbygda og inn til de større byene, noe som igjen har ledet til fremveksten av store slumområder. == Kultur == === Billedkunst, byggekunst og museer === India har 28 steder som står på UNESCOs liste over Verdensarven. De to første oppføringene var Agra fort og Ajanta-grottene (begge fra 1983), mens den foreløpig siste var Jantar Mantar i Jaipur (2010). Av de 28 stedene er fem naturområder og 23 menneskeskapte monumenter. I førstnavnte kategori finnes blant annet nasjonalparkene Keoladeo, Kaziranga og Nanda Devi, mens sistnevnte kategori blant annet omfatter gravmonomumentene Taj Mahal og Humayun-graven i Delhi, religiøse steder som Goas kirker og klostre, Qutb-komplekset og Elephanta-grottene, og ruinbyer som Fatehpur Sikri og Champaner-Pavagadh. === Mat og drikke === Forskjellige typer krydder har alltid vært en hovedbestanddel i indisk mat, og de viktigste indiske krydderrettene er basert på gurkemeie og koriander. Andre mye brukte kryddertyper er spisskarve og safran. Indiske krydderblandinger går gjerne under samlebetegnelsen masala.I det nordlige India er kostholdet i stor grad basert på hvete, og brødmat (kalt roti eller chapati) er svært vanlig. Roti og chapati er usyrede og flate, og er gjerne tilsatt smør (ghee) eller olje. I det sydlige India er derimot kostholdet i hovedsak basert på ris, med retter som biryani og pilaf. Dhal (krydrede linser, kikerter eller erter) er populært i hele landet.Mange indere er vegetarianere av religiøse årsaker, og religiøse påbud gjør at det er lite eller ingen bruk av storfe (hinduer) eller svin (muslimer) i det indiske kjøkken. De viktigste kjøttypene i India er kylling, lam og geit, og kjøttretter er spesielt utbredt i nord der det såkalte mughlai-kjøkkenet er inspirert av det persiske kjøkken og sentralasiatiske mattradisjoner. Her brukes leirovnen tandoor til tilberedelse av kjøtt og fisk, og tandooren er også opphavet til den kjente brødtypen nan.Fisk blir mye brukt i kystnære strøk, spesielt i vest (Malabarkysten). Kerala har den største fiskeindustrien, mens både Goa, Orissa og Vest-Bengal (sistnevnte spesielt med ferskvannsfisk) er kjent for sine fiskeretter. Av grønnsaker brukes det mye potet (som i aloo tikki), løk og blomkål, mens sitrusfrukter og tropiske frukter også brukes i mange retter.Indisk te (chai) lages med store mengder melk, sukker og krydder. Den serveres glovarm. I Sør-India er også kaffe utbredt. Av kalde drikker er masala soda (sodavann med lime, krydder, salt og sukker) og jogurt-drikken lassi utbredt. Av alkoholholdig drikke er øl mest populært, med Kingfisher som markedsleder. === Film === India er verdens største filmprodusent målt i antall filmer. Indias mest kjente bidrag i underholdningsbransjen er Bollywood, hvor det produseres over 1 000 filmer i året – mer enn noe annet sted i verden. Bollywood produserer hindispråklige filmer; det finnes også andre filmselskaper for andre indiske språk, slik som Kollywood for filmer produsert på tamil; Tollywood for filmer på telugu og Tollygunge for filmer på bengali. === Idrett === Den desidert største idretten i India er cricket, da spesielt Twenty20-varianten. Den største nasjonale ligaen kalles Indian Premier League (IPL), og ble opprettet i 2008. IPL-sesongen er intensiv og spilles tidlig på året da klimaet er gunstigst, og den pengesterke serien tiltrekker seg mange utenlandske stjerner. I 2010 ble Chennai Super Kings IPL-mestre. Det indiske herrelandslaget har også hatt stor suksess internasjonalt, og vant VM i cricket 2011. De beste spillerne er enormt populære i India, og stjerner som Sachin Tendulkar, Virender Sehwag og Harbhajan Singh er nærmest nasjonalhelter. India nasjonalsport er landhockey, og det indiske landslaget har åtte OL-gull. Storhetstiden var 1928–1956, da India vant seks OL-gull på rad. Det foreløpig siste gullet kom i Moskva i 1980.Tennis blir stadig mer populært i India, blant annet på grunn av Leander Paes' og Mahesh Bhupatis seier i Wimbledon-turneringen 1999. India har også tidligere verdensmester og verdensener i sjakk, Viswanathan Anand. Av de tradisjonelle indiske idrettene kan nevnes kabaddi, spesielt populært i Punjab. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Taj Mahal Nanda Devi nasjonalpark Agra fort Ajantagrottene Elloragrottene Monumentgruppe i Mahabalipuram Konarak soltempel Manas nasjonalpark Kaziranga nasjonalpark Keoladeo nasjonalpark Kirkene i Gamle Goa Fatehpur Sikri Ruinene i Hampi Ruinene i Khajuraho Elefantgrottene Cholatemplene Ruinene i Pattadakal Sundarbans nasjonalpark Buddistruinene i Sanchi Humayuns grav Qutb Minar med ruiner Fjelljernbanen i India Mahabodhi-templene Hulene i Bhimbetka Nilgiri Mountain Railway Champaner-Pavagadh arkeologiske park Chhatrapati Shivaji Terminus, jernbanestasjon Røde fortet i Delhi Jantar Mantar astronomiske observatorium Rudreshwara-tempelet DholaviraWestern GhatsHill Forts of RajasthanGreat Himalaya nasjonalpark, verneområdeRani-ki-Vav i Patan, GujaratArkeologisk område Nalanda Mahavihara ved Nalanda, Bihar Khangchendzonga nasjonalpark Det arkitektoniske arbeidet til Le Corbusier Den historiske byen Ahmadabad Viktorianske gotiske og art deco-ensembler i Mumbai Jaipur, RajasthanMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2001 – Kutiyattam: Sanskrit-teater i Kerala 2003 – Tradisjoneneknyttet til de vediske (gammel-indiske) rituelle sanger 2005 – Ramlila: den tradisjonelle fortellerformen i Ramayana 2009 – Norouz. 2009 – Ramman, religiøs festival og rituelle teater i Garhwal Himalaya 2010 – Chhau dans 2010 – Kalbelia folkesanger og danser fra Rajasthan 2010 – Mudiyettu, rituelt teater og dansedrama fra Kerala 2012 – Buddhistisk sang fra Ladakh 2013 – Sankirtana, rituell sang, tromming og dans fra Manipur 2014 – Tradisjonelt håndverk av messing og kobber, Thatheras fra Jandiala Guru, Punjab 2016 – Yoga 2009 – Norouz2021 – Durga Puja festivalen i Kolkata == Referanser == === Anvendt litteratur === Elliott, Mark m.fl. (2010). Lonely Planet India (Kindle-utgave). ASIN: B00439GMRE == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (hi) Offisielt nettsted (en) India – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) India – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Politikk og styresett(engelsk) Indias regjering (engelsk) Den indiske ambassade i Norge (engelsk) Den norske ambassade i New Delhi, India Arkivert 31. juli 2008 hos Wayback Machine. (engelsk) Den indiske valgskommisjonTurisme(engelsk) Incredible India – Indias offisielle nettsted for turisme (norsk) GoToAsia om IndiaGenerelle nettsider The World Factbook om India (engelsk) (engelsk) Encyclopædia Britannicas oppføring om India (engelsk) BBCs profil om India (no) Statistikk og andre data om India i FN-sambandets nettsted Globalis.no Annet(engelsk) India hos WikiMapia (engelsk) Offisiell statistikk for India

| sideelver = Omerbach, Otterbach, Saubach, Vichtbach, Wehebach

https://no.wikipedia.org/wiki/Innerste

2023-02-04

Innerste

['Kategori:52°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Niedersachsen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Wesers vassdragsområde']

Innerste er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Leine fra høyre med en lengde på 95 kilometer. Elven har sitt utspring nær Clausthal-Zellerfeld i Harzfjellene. Ved Lautenthal er Innerste demmet opp til en større innsjø, som blir nyttet som feriested og utøvelse av vannport. Av byer langs elven er Lautenthal, Langelsheim, den sørlige delen av Salzgitter og Hildesheim. Innerste munner ut i Leine ved Sarstedt sør for Hannover.

Innerste er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Leine fra høyre med en lengde på 95 kilometer. Elven har sitt utspring nær Clausthal-Zellerfeld i Harzfjellene. Ved Lautenthal er Innerste demmet opp til en større innsjø, som blir nyttet som feriested og utøvelse av vannport. Av byer langs elven er Lautenthal, Langelsheim, den sørlige delen av Salzgitter og Hildesheim. Innerste munner ut i Leine ved Sarstedt sør for Hannover. == Litteratur == Martens, Sönke og Heinemann, Erich: Lebensader Innerste: von der Quelle bis zur Mündung. Gerstenberg, Hildesheim 1999, ISBN 3-8067-8543-0

| sideelver =

https://no.wikipedia.org/wiki/Jade_(elv)

2023-02-04

Jade (elv)

['Kategori:53°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Niedersachsen', 'Kategori:Nedbørfelt til Nordsjøen']

Jade er en elv i Niedersachsen nordvest i Tyskland med en lengde på 22 kilometer. Elven har sitt utspring nær Oldenburg og munner ut i bukten Jadebusen i Nordsjøen nær byen Varel. Navnet Jade går igjen ikke bare i bukten Jadebusen, men også nordenfor den rennen som fører gjennom grunnene og ut til Nordsjøen. Denne rennen kalles også Jade, eller mer nøyaktig: Außenjade. Den etymologiske betydningen av ordet «jade» antas i denne sammenhengen å stamme fra middelalderen, da riade eller riede betydde «bekk».

Jade er en elv i Niedersachsen nordvest i Tyskland med en lengde på 22 kilometer. Elven har sitt utspring nær Oldenburg og munner ut i bukten Jadebusen i Nordsjøen nær byen Varel. Navnet Jade går igjen ikke bare i bukten Jadebusen, men også nordenfor den rennen som fører gjennom grunnene og ut til Nordsjøen. Denne rennen kalles også Jade, eller mer nøyaktig: Außenjade. Den etymologiske betydningen av ordet «jade» antas i denne sammenhengen å stamme fra middelalderen, da riade eller riede betydde «bekk». == Referanser ==

| munning = Jadebusen i Nordsjøen

https://no.wikipedia.org/wiki/Kander

2023-02-04

Kander

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde']

Kander er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 22 kilometer. Kander har sitt utspring ved Hochblauen sør i Schwarzwald. På de første 10 kilometerne av Kandern faller den 650 meter. Munningen ut i Rhinen nær Weil am Rhein ligger 750 meter lavere enn kilden. Navnet Kander stammer fra det keltiske ordet kandera, som betyr den klare flytende.

Kander er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 22 kilometer. Kander har sitt utspring ved Hochblauen sør i Schwarzwald. På de første 10 kilometerne av Kandern faller den 650 meter. Munningen ut i Rhinen nær Weil am Rhein ligger 750 meter lavere enn kilden. Navnet Kander stammer fra det keltiske ordet kandera, som betyr den klare flytende.

Kander er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 22 kilometer. Kander har sitt utspring ved Hochblauen sør i Schwarzwald.

https://no.wikipedia.org/wiki/Crist%C3%B3bal_de_Morales

2023-02-04

Cristóbal de Morales

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1553', 'Kategori:Fødsler i 1500', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sevilla', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spanske komponister']

Cristóbal de Morales (ca. 1500 – 1553) var en spansk renessansekomponist. Morales regnes som den betydeligste spanske renessansekomponist før Tomás Luis de Victoria.

Cristóbal de Morales (ca. 1500 – 1553) var en spansk renessansekomponist. Morales regnes som den betydeligste spanske renessansekomponist før Tomás Luis de Victoria. == Liv og virke == Morales fikk en uvanlig tidlig og grundig klassisk utdanning med musikkstudier under noen av tidens fremste komponister. I 1526 ble han maestro de capilla i Ávila og i 1529 i Plasencia. Han ble ansatt som barytonsanger ved Det sixtinske kapell i Roma i 1535. Under pontifikatet til Paul III. I 1540/41 hadde han et avbrudd fra tjenesten på rundt ett års varighet. Etter avbruddet var han mye plaget av alvorlig sykdom, sannsynligvis gikt. I 1545 avbrøt han tjenesten i Vatikanet for godt. Tilbake i hjemlandet ble han utnevnt til maestro de capilla ved katedralen i Toledo. I 1551 fikk han samme tittel ved katedralen i Málaga. Helseproblemene gjorde at oppholdet ble kortvarig. Den 4. september 1553 søkte han sin tidligere stilling i Toledo, men døde før 7. oktober samme år. == Musikk, ry og innflytelse == Det finnes belegg for å anta at Morales var en vanskelig person som var svært klar over sitt talent og ute av stand til å komme overens med personer med mindre musikalsk begavelse enn ham. Han krevde enormt mye av sangerne, kom på kant med arbeidsgivere, og framsto sannsynligvis som arrogant. Morales ble sett på som en av Europas beste komponister rundt midten av 1500-tallet. Han skrev nesten bare vokal kirkemusikk, riktignok kan enkelte framføringer ha blitt akkompagnert av instrumenter. Han skrev mange messer, noen av dem er svært vanskelige å framføre og sannsynligvis skrevet for pavens kor. Videre skrev han over 100 motetter, 18 tonesettinger av Marias lovsang og minst fem av Klagesangene. I våre dager er magnificatene hans mest framførte verk. Morales var den første spanske komponisten med internasjonal berømmelse. Han fikk trykt mange av sine komposisjoner, noe som var uvanlig på hans tid. Utallige kopier ble spredt rundt i Europa og enkelte fant veien til den nye verden. Flere musikkskribenter og teoretikere fra hundreårene etter Morales' død anså musikken hans for å være den mest perfekte som var skrevet. Berømmelsen hans varte til langt inn på 1700-tallet, da Andrea Adami da Bolsena, som skrev biografier over mange pavelige musikere, hyllet ham som en Vatikanets viktigste komponister i tida mellom Josquin og Palestrina. Parce mihi Domine fra Morales' Officium Defunctorum ble brukt i tre versjoner på det bestselgende albumet Officium av Jan Garbarek og Hilliard Ensemble (1994), deriblant som åpnings- og avslutningsspor. == Verk == == Referanser == == Litteratur == «Christóbal Morales». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. Emilio Ros-Fábregas: «Morales, Cristóbal de». I Die Musik in Geschichte und Gegenwart. Ny utgave. Persondel bind 12. Kassel/Stuttgart, Bärenreiter/Metzler 2004, ISBN 3-7618-1122-5, sp. 441–453. == Eksterne lenker == (en) Cristóbal de Morales – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (de) Verk av og om Cristóbal de Morales i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket (de) Verk av og om Cristóbal de Morales i Deutsche Digitale Bibliothek (en) Fritt tilgjengelige noter av Cristóbal de Morales i International Music Score Library Project (en) Fritt tilgjengelige noter av Cristóbal de Morales i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)

Cristóbal de Morales (ca. 1500 – 1553) var en spansk renessansekomponist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Banteay_Samr%C3%A9

2023-02-04

Banteay Samré

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja']

Banteay Samré (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយសំរែ) er et tempel i Angkor, Kambodsja plassert øst for Østre Baray. Det ble bygget under Suryavarman II og Yasovarman II i begynnelsen av 12. århundre, og er et hindutempel i samme stil som Angkor Vat. Tempelet er oppkalt etter Samré, et gammelt folk i Indokina, og bygget i samme harde rød sandstein som ble benyttet i Banteay Srei.

Banteay Samré (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយសំរែ) er et tempel i Angkor, Kambodsja plassert øst for Østre Baray. Det ble bygget under Suryavarman II og Yasovarman II i begynnelsen av 12. århundre, og er et hindutempel i samme stil som Angkor Vat. Tempelet er oppkalt etter Samré, et gammelt folk i Indokina, og bygget i samme harde rød sandstein som ble benyttet i Banteay Srei.

Banteay Samré (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយសំរែ) er et tempel i Angkor, Kambodsja plassert øst for Østre Baray. Det ble bygget under Suryavarman II og Yasovarman II i begynnelsen av 12.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wild_Bill_Hickok

2023-02-04

Wild Bill Hickok

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 1876', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra LaSalle County i Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs historie']

Wild Bill Hickok, egentlig James Butler Hickok (født 27. mai 1837 i Troy i Illinois i USA, skutt 2. august 1876 i Deadwood i Sør-Dakota) var amerikansk revolvermann og sheriff. Foreldrene var William Alonzo Hickok (1801–52) og Polly Butler (1804–78). Firmaet Russell, Majors and Waddell ansatte ham i 1859. I egenskap av å være ansatt i firmaet ble han involvert i McCanless-affæren. Firmaet hadde kjøpt jord fra David McCanless uten å klare avdragene. McCanless forsøkte forgjeves å drive inn gjelden. Hva som skjedde under en het konfrontasjon ved firmaets hovedkvarter (i 1861) er uklart på grunn av motstridende vitneforklaringer, men McCanless døde i alle fall. Wild Bill ble frikjent ved rettssaken. Under borgerkrigen kjempet han på Nordstatenes side. Oppgavene varierte, men han var ofte vognfører og detektiv. Hans innsats under krigen kombinert med duellen med David Tutt kan ha bidratt til hans ry. Kavallerikaptein Albert Barritz, som arresterte han, vitnet til Bills fordel. I 1866 ble han speider i hæren og var det mer eller mindre til slutten av 1869. I den perioden ble han kjent med general Custer som forøvrig gav han en hederlig omtale i selvbiografien My Life on the Plains (1874). Fra 1869 fungerte han som sheriff i Hays City og gjorde der en god jobb. Likevel tapte han sheriffvalget i november 1869. Den følgende tid arbeidet han som deputy U.S. marshall (en jobb han hadde hatt tidligere også). 17. juli 1870 var han i Hays City og ble innblandet i et sammenstøt med fulle kavalerister. Da drepte han John Kile. Borgermester Joseph G. McCoy utnevnte han til marshall i Abilene (by som texanerne førte kveg til før det ble sendt med jernbane vestover) den 15. april 1871. Han gjorde en god jobb der, men texanerne var etter 1872-sesongen uønsket i byen. dermed forsvant mye av arbeidsgrunnlaget hans. Fra 1872 til 1874 er han med i «Buffalo Bill's Wild West Show», men han trives ikke med det. Når han vendte tilbake til det virkelige vesten er uklart og hva han gjorde fra 1874 til 5. mars 1876 er lite dokumentert. Den 5. mars 1876 giftet han seg med Agnes Lake Thatcher som han hadde truffet første gang i 1871. Det kan forøvrig nevnes at Wild Bill ikke hadde noe nært forhold til Calamity Jane. De er nå begravd på den samme kirkegården, men det er en nærhet som de ikke hadde noe i det virkelige liv. Saken var den at Calamity forsøkte å få folk til å tro det (vennene endret blant annet hennes dødsdato fra 1. august 1903 til 2. august 1903). Han dro til gullgraverbyen Deadwood for å gjøre lykken. Under et pokerspill 2. august ble han skutt i ryggen av Jack McCall. McCall ble utrolig nok frikjent i den første saken, men ble dømt til døden av den føderale domstolen i Yankton i Dakota. Henrettelsen skjedde 1. mars 1877. Hvorfor han drepte Hickok er fremdeles uklart. I den første rettssaken sa McCall at det var en hevnakt for at Bill drepte broren hans i Hays City. Før han ble henrettet sa McCall at han skulle skrive ned hva som virkelig skjedde, det skjedde dessverre ikke. I ettertid viste det seg at McCall ikke hadde noen bror.

Wild Bill Hickok, egentlig James Butler Hickok (født 27. mai 1837 i Troy i Illinois i USA, skutt 2. august 1876 i Deadwood i Sør-Dakota) var amerikansk revolvermann og sheriff. Foreldrene var William Alonzo Hickok (1801–52) og Polly Butler (1804–78). Firmaet Russell, Majors and Waddell ansatte ham i 1859. I egenskap av å være ansatt i firmaet ble han involvert i McCanless-affæren. Firmaet hadde kjøpt jord fra David McCanless uten å klare avdragene. McCanless forsøkte forgjeves å drive inn gjelden. Hva som skjedde under en het konfrontasjon ved firmaets hovedkvarter (i 1861) er uklart på grunn av motstridende vitneforklaringer, men McCanless døde i alle fall. Wild Bill ble frikjent ved rettssaken. Under borgerkrigen kjempet han på Nordstatenes side. Oppgavene varierte, men han var ofte vognfører og detektiv. Hans innsats under krigen kombinert med duellen med David Tutt kan ha bidratt til hans ry. Kavallerikaptein Albert Barritz, som arresterte han, vitnet til Bills fordel. I 1866 ble han speider i hæren og var det mer eller mindre til slutten av 1869. I den perioden ble han kjent med general Custer som forøvrig gav han en hederlig omtale i selvbiografien My Life on the Plains (1874). Fra 1869 fungerte han som sheriff i Hays City og gjorde der en god jobb. Likevel tapte han sheriffvalget i november 1869. Den følgende tid arbeidet han som deputy U.S. marshall (en jobb han hadde hatt tidligere også). 17. juli 1870 var han i Hays City og ble innblandet i et sammenstøt med fulle kavalerister. Da drepte han John Kile. Borgermester Joseph G. McCoy utnevnte han til marshall i Abilene (by som texanerne førte kveg til før det ble sendt med jernbane vestover) den 15. april 1871. Han gjorde en god jobb der, men texanerne var etter 1872-sesongen uønsket i byen. dermed forsvant mye av arbeidsgrunnlaget hans. Fra 1872 til 1874 er han med i «Buffalo Bill's Wild West Show», men han trives ikke med det. Når han vendte tilbake til det virkelige vesten er uklart og hva han gjorde fra 1874 til 5. mars 1876 er lite dokumentert. Den 5. mars 1876 giftet han seg med Agnes Lake Thatcher som han hadde truffet første gang i 1871. Det kan forøvrig nevnes at Wild Bill ikke hadde noe nært forhold til Calamity Jane. De er nå begravd på den samme kirkegården, men det er en nærhet som de ikke hadde noe i det virkelige liv. Saken var den at Calamity forsøkte å få folk til å tro det (vennene endret blant annet hennes dødsdato fra 1. august 1903 til 2. august 1903). Han dro til gullgraverbyen Deadwood for å gjøre lykken. Under et pokerspill 2. august ble han skutt i ryggen av Jack McCall. McCall ble utrolig nok frikjent i den første saken, men ble dømt til døden av den føderale domstolen i Yankton i Dakota. Henrettelsen skjedde 1. mars 1877. Hvorfor han drepte Hickok er fremdeles uklart. I den første rettssaken sa McCall at det var en hevnakt for at Bill drepte broren hans i Hays City. Før han ble henrettet sa McCall at han skulle skrive ned hva som virkelig skjedde, det skjedde dessverre ikke. I ettertid viste det seg at McCall ikke hadde noen bror. == Referanser == == Litteratur == Rosa, Joseph G. – The West of Wild Bill Hickok. – Norman (Okl.) : University of Oklahoma Press, 1982. – XVI, 223 s. ISBN 0-8061-2680-9

The Wild Wild West var en amerikansk science fiction-, thriller- og westernserie som gikk på CBS fra 1965 til 1969. Serien var lagt til 1870-årens USA og handlet om to agenter som bekjempet kriminalitet og stanset stormannsgale genier fra styrte president Grant.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_herrelandslag_i_fotball

2023-02-04

Norges herrelandslag i fotball

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Norges herrelandslag i fotball']

Norges herrelandslag i fotball er landslaget til Norge som representerer landet i internasjonal herrefotball. Norge har hatt et herrelandslag siden 1908. Den beste sammenhengende perioden var i 1990-årene, under ledelse av Egil «Drillo» Olsen og siden Nils Johan Semb. Det ledet til deltagelse i VM-sluttspillene i 1994 og 1998, samt Europamesterskapet i 2000. Andre meritter er Bronselaget fra 1936 og deltakelse i VM i fotball 1938. Blant de mest berømte enkeltkampene er seieren over Brasil i VM i Frankrike 1998, seieren over Tyskland i OL i Berlin 1936, og triumfene mot England i VM-kvalifiseringskampene i 1981 og 1993.

Norges herrelandslag i fotball er landslaget til Norge som representerer landet i internasjonal herrefotball. Norge har hatt et herrelandslag siden 1908. Den beste sammenhengende perioden var i 1990-årene, under ledelse av Egil «Drillo» Olsen og siden Nils Johan Semb. Det ledet til deltagelse i VM-sluttspillene i 1994 og 1998, samt Europamesterskapet i 2000. Andre meritter er Bronselaget fra 1936 og deltakelse i VM i fotball 1938. Blant de mest berømte enkeltkampene er seieren over Brasil i VM i Frankrike 1998, seieren over Tyskland i OL i Berlin 1936, og triumfene mot England i VM-kvalifiseringskampene i 1981 og 1993. == Historie == Fotballen kom til Norge fra Storbritannia i 1880-årene, og ble raskt en populær sport både blant de aktive og publikum. Norges første fotballklubb, Christiania Footballclub ble stiftet i 1885. Flere klubber kom til, og det oppsto på etterhvert et behov for å få organisert fotballen i Norge. På initiativ fra Ski- og Fotballklubben Lyn ble Norsk Fodboldforbund stiftet i 1902. Samme år fikk NFF ansvaret for å organisere Norgesmesterskapet i fotball, og i 1908 fikk NFF invitasjon fra det svenske fotballforbundet om å spille en landskamp. I anledning NFFs 100-årsjubileum i 2002 åpnet Fotballmuseet på Ullevaal Stadion. Her kan man oppleve norsk fotballs historie og gjenoppleve de store øyeblikkene. === 1910-årene === Se også Norges landskamper 1908–1914 og Norges landskamper 1915–1919Norges første landskamp ble spilt 12. juli 1908. Sverige spilte også sin første landskamp noensinne denne julidagen i Göteborg. Ni av spillerne på det norske laget kom fra Oslo-klubben Mercantile, som hadde blitt norgesmestere året før. Den historiske kampen begynte veldig bra for det norske laget. Minotti Bøhn satte inn kampens første mål rett fra avspark, uten av noen av de svenske spillerne hadde vært borti ballen. Deretter gikk det dårligere. Det hjalp lite at Bøhn satte inn enda et mål, og at Hans Endrerud også tegnet seg på scoringslisten. Da kampen var over hadde svenskene vunnet 11-3. Det gikk to år til neste gang et norsk landslag ble samlet. Også denne gangen var det svenskene som var motstander, og denne gangen ble kampen spilt på Gamle Frogner i Kristiania. Det var imidlertid svenskene som vant denne gangen også, 4-0 ble sluttresultatet. Tormod Kjellsen fra Larvik Turn debuterte i denne kampen, 15 år og 11 måneder gammel, og er fortsatt tidenes yngste med det norske flagget på brystet. To strake tap ble det også i 1912, da Norge deltok i OL i Stockholm. Motstandere var Danmark og Østerrike. I det hele tatt er perioden mellom 1908 og 1917 et sorgens kapittel i norsk landslagshistorie. I denne perioden vant ikke Norge en eneste kamp, og bunnen ble nådd 7. oktober 1917 da Norge tapte hele 12-0 for Danmark – Norges største tap noensinne. === 1920-årene === Se også Norges landskamper 1920–1924 og Norges landskamper 1925–1929Våren 1918 ankom svenske Birger Möller Kristiania, og tok fatt på sin nye jobb som norsk landslagstrener. Det sies at Möller var en god inspirator, og brukte mye tid på samspill, tekniske ferdigheter og terping på detaljer. Dette skulle snart gi resultater. Etter å ha spilt 27 kamper uten en eneste seier, kom vendepunktet for det norske landslaget 16. juni 1918. Bare et drøyt halvår etter fadesen i København tok Norge sin aller første seier da de vant 3-1 over Danmark. Noen måneder senere ble det også seier over Sverige, og året etter ble svenskene feid av banen med 5-1 i Göteborg – Norges første borteseier. Norges største stjerne i denne perioden var Odd-spissen Einar «Jeja» Gundersen, som scoret til sammen 26 landslagsmål mellom 1917 og 1928. Andre profiler var lagkaptein Gunnar Andersen (Lyn), Per Skou (Lyn og Odd) og Asbjørn Halvorsen (Sarpsborg). Disse spillerne utgjorde stammen i det norske laget som deltok i OL i Antwerpen i 1920, hvor Norge tok sin hittil største skalp. Få hadde levnet Norge noen muligheter i åpningskampen mot England. Riktignok var det engelske laget et amatørlag, men de ble uansett regnet som store favoritter – ikke bare til å slå Norge, men til å vinne hele turneringen. Det sies at Gunnar Andersen var den første som viste at engelskmennene slett ikke var overmennesker, ved å drible av opptil tre-fire engelskmenn om gangen. Selvtilliten smittet over på de andre norske spillerne, og da kampen var over hadde Norge vunnet 3-1 etter to scoringer av «Jeja» Gundersen og ett mål av Einar Wilhelms. Som belønning for den sensasjonelle seieren fikk Norge møte Tsjekkoslovakia i neste runde. Den kampen tapte Norge 4-0. Norge tok noen flere skalper i årene som fulgte. De vant 2-0 over Frankrike i Paris i 1923, og tok også noen flere seire mot svenskene. I siste halvdel av 1920-årene var imidlertid landslaget tilbake i hverdagen. Mellom 1924 og 1928 vant Norge bare fire landskamper – samtlige mot Finland. I 1929 og i begynnelsen av 1930-årene begynte den svake trenden igjen å snu, mye takket være keeper Henry «Tippen» Johansen og målkongen Jørgen Juve, som begge noen år senere skulle bli med på det som kanskje den dag i dag fortsatt er norsk landslagsfotballs største øyeblikk. 23. juni 1929 ble det seier med 5-2 over Danmark i København – Norges første borteseier over Danmark. === 1930-årene === Se også Norges landskamper 1930–1934 og Norges landskamper 1935–1939I 1933 debuterte Reidar Kvammen på det norske landslaget. To år senere fikk Arne Brustad sin debut, og i 1934 returnerte den tidligere landslagsspilleren Asbjørn Halvorsen til Norge etter tolv år i tysk fotball. Disse begivenhetene markerer begynnelsen på «bronsealderen» i norsk fotball. Da Halvorsen returnerte fra sitt Tysklandsopphold ble han ansatt som generalsekretær i NFF. Han ble dermed formann i landslagets uttakskomité, og fungerte også som landslagstrener. På denne tiden hadde landslagstreneren kun ansvar for å trene spillerne, mens alt som hadde med laguttak ble foretatt av uttakskomitéen. Den kombinerte rollen gjorde imidlertid at Halvorsen ble Norges første «moderne» landslagssjef. Selv om Norge hadde hatt ganske gode resultater i årene før Berlin-OL (deriblant seire over Østerrike og Ungarn) var det få som trodde laget kunne hevde seg blant de beste i OL-turneringen. Den første kampen gav en oppskriftsmessig seier over Tyrkia. Neste motstander var vertsnasjonen Tyskland, som hadde slått Luxembourg 9-0 i sin første kamp. Det sies at de norske lederne allerede hadde planlagt hjemreise to dager etter Tysklands-kampen. De planene måtte i så fall endres. Med Hitler og Goebbels blant tilskuerne vant Norge fullt fortjent 2-0 over Tyskland. Begge målene ble scoret av Magnar Isaksen. Tyskerne var slått ut, og Norge var klare for semifinale mot Italia. Semifinalen ble jevnspilt, men det var italienerne som trakk det lengste strået. Sluttresultatet ble 2-1 etter ekstraomganger, og Arne Brustad scoret det norske målet. Brustad ble også den store spilleren i bronsefinalen mot Polen, hvor Norge vant 3-2, og sikret seg bronsemedaljene. Brustad scoret alle de tre norske målene, og ble fremhevet som en av turneringens beste spillere av både norsk og utenlandsk presse. Bronselaget var født. To år senere deltok Norge i fotball-VM. Norge hadde kvalifisert seg etter å ha slått Irland 6-5 sammenlagt over to kamper. Reidar Kvammen scoret to mål i begge kampene. I sluttspillet, som ble arrangert i Frankrike og ble spilt i cupformat, ble Norge trukket mot de regjerende verdensmesterne Italia. Kampen, som ble spilt i Marseille, var svært jevnspilt og spennende. Italia tok en tidlig ledelse, men Norge utlignet sju minutter før slutt da Brustad driblet seg gjennom hele det italienske forsvaret og satte ballen i mål. Noen minutter senere trodde alle at Brustad hadde scoret sitt andre, men dette målet ble meget tvilsomt annullert for offside. «Hvordan dommeren kunne annullere dette flotte mål står for tilskuerne ennå som en gåte», skrev Dagbladet i sitt referat. Dermed ble det nok en gang ekstraomganger, hvor Italia gikk seirende ut etter en scoring av Silvio Piola. Akkurat som i OL to år tidligere tapte Norge for Italia etter ekstraomganger, og akkurat som i Berlin-OL gikk Italia til topps i hele turneringen. Brustad fikk et plaster på såret da han noen måneder senere ble tatt ut på Europalaget som møtte England på Wembley. 22. oktober 1939 tapte Norge 4-1 for Danmark i København. Det skulle vise seg å bli Norges siste landskamp på nesten seks år. === 1940-årene === Se også Norges landskamper 1945–1949.Da tyskerne invaderte Norge ble det slutt på praktisk talt all organisert fotball i landet som følge av idrettsboikotten. Flere av heltene fra 1936, deriblant Reidar Kvammen og Asbjørn Halvorsen, havnet i konsentrasjonsleir. Det lange oppholdet satte naturlig nok norsk fotball et langt skritt tilbake, noe som skulle bli ettertrykkelig klart 21. oktober 1945, da Norge møtte Sverige i Stockholm. Nesten alle de gamle heltene var med da Norge møtte Sverige for første gang på over seks år. Det norske laget inkluderte Brustad, Øivind Holmsen og Alf «Kaka» Martinsen, som alle hadde vært med på Bronselaget, samt Kristian Henriksen, Knut Brynildsen og Rolf Johannessen, som var med på VM-laget i 1938. Seks år er imidlertid lang tid i fotball, og svenskene, som ikke hadde vært med i krigen, hadde et storlag på gang. Sluttresultatet ble 10-0 til Sverige. Da svenskene scoret sitt niende mål skal Henriksen ha sagt «Nå satsær vi på uavgjort, guttær» til lagkameratene. Bronsealderen i norsk fotball var definitivt over. Det skulle imidlertid komme nye spillere utover i slutten av 1940-årene. To av de største profilene var Gunnar Thoresen og Thorbjørn «Klippen» Svenssen. I tillegg hadde bronsehelten Reidar Kvammen ennå litt å bidra med på banen. Noen storseire ble det også. I 1946 ble Finland feid av banen med 12-0, og to år senere vant Norge 11-0 over USA i en kamp hvor Odd Wang Sørensen scoret fem mål – noe som fortsatt er norsk rekord for antall mål i én og samme landskamp. I 1949 debuterte en 18 år gammel indreløper fra Ørn ved navn Per Bredesen. Han scoret i debuten og fikk strålende kritikker. Norge hadde fått en ny stjerne, og ved inngangen til 1950-årene snakket man om at Norge hadde et nytt storlag på gang. Dessverre ble unge Bredesen et kortvarig bekjentskap for landslagspublikummet. I 1952 reiste Bredesen til Italia, og signerte proffkontrakt for Lazio – og ifølge datidens selvpålagte amatørbestemmelser ble han dermed utelukket fra videre landslagsspill. I en alder hvor de fleste andre nasjonene i Europa hadde innført profesjonell fotball, sto det gamle amatøridealet fortsatt høyt i kurs her hjemme. === 1950-årene === Se også Norges landskamper 1950–1954 og Norges landskamper 1955–1959Det var langt mellom seirene for det norske landslaget i 1950-årene, og de få kampene Norge klarte å vinne var stort sett mot Finland og Island. Riktignok klarte Norge å dra i land en sensasjonell 2-1-seier over Ungarn i 1957 – og det attpåtil i en VM-kvalifiseringskamp, men ellers var det langt mellom høydepunktene. I returkampen mot Ungarn ble forøvrig Norge sendt hjem med 0-5 i kofferten. Blant lyspunktene holdt forsvarsklippen Thorbjørn Svenssen stand gjennom hele tiåret, og da han avsluttet sin landslagskarriere i 1962 hadde han spilt utrolige 104 landskamper – 93 av dem som kaptein. Sammen med engelske Billy Wright var han den eneste spilleren i verden som hadde passert 100 landskamper på dette tidspunktet. En annen norsk profil på denne tiden var Harald Hennum, som med sine 25 mål er landslagets mestscorende spiller etter krigen. Det er imidlertid liten tvil om at Norge kunne trengt en spiller som Per Bredesen, men amatørreglementet gjaldt fortsatt, selv om det i 1960 ble oppmyknet slik den hjemvendte proffen Ragnar Larsen igjen fikk lov å spille med flagget på brystet. Bunnen ble nådd i 1959 da Norge avsluttet året med fire strake tap og 22 baklengsmål. Selv Island ble det tap for dette året. === 1960-årene === Se også Norges landskamper 1960–1964 og Norges landskamper 1965–1969Etter den begredelige avslutningen året før, ble østerrikske Willi Kment hentet inn som ny trener i 1960. Senere samme år debuterte en ung bergenser som var døpt Roald Jensen, men var bedre kjent under kallenavnet «Kniksen», på landslaget. Den spedbygde tenåringen driblet seg forbi alt og alle, og med ett hadde Norge funnet en ny stjernespiller – og ny optimisme. Et annet stortalent, Vikings Olav Nilsen debuterte et par år senere. Landslaget fikk glede av «Kniksen» i fire år, før han, akkurat som Per Bredesen før ham, ble proff i utlandet, og dermed ble uaktuell for videre landslagsspill. Det var lite forbedring å spore i resultatkolonnen, men av og til greide Norge å presterte et sjokkresultat. I 1961 vant ikke landslaget en eneste kamp. I 1962, derimot, ble det seier over både Nederland og Sverige. I det hele tatt var 1960-årene en periode hvor Norge fortsatt tilhørte det nedre sjiktet i europeisk fotball, men ved enkelte anledninger klarte å slå de store gutta. Et eksempel på dette var den høyst overraskende 4-3-seieren over Skottland i Bergen. Man kom imidlertid brutalt ned på jorda igjen senere samme år da Norge tapte 9-0 for Polen. Et av Norges mest oppsiktsvekkende resultater i 1960-årene var seieren over Jugoslavia i en VM-kvalifiseringskamp i 1965. Jugoslavia hadde spilt EM-finale noen år tidligere, men måtte reise hjem fra Ullevaal med 0-3 i kofferten, etter scoringer av Finn Seemann, Olav Nilsen og den nye stjernespilleren fra nord, Harald Johan «Dutte» Berg. Norge spilte også jevnt med Frankrike i denne kvalifiseringen, men det ble til slutt to knepne tap for franskmennene. Dette var uansett det nærmeste Norge hadde kommet et sluttspill siden storhetstiden i 1930-årene. Norge møtte Frankrike på nytt i kvalifiseringen til VM i 1970. I hjemmekampen tapte Norge oppskriftsmessig 1-3, men i bortekampen gjorde landslaget et nytt skippertak og sjokkerte det franske hjemmepublikummet med å vinne 1-0. Odd Iversen scoret kampens eneste mål. Det kan ellers nevnes at Fredrikstad-stopperen Roar Johansen spilte 54 landskamper på rad mellom 1960 og 1967, hvilket er rekord. Selv ikke Thorbjørn Svenssen kan vise til en slik rekke. En annen kuriositet var at keeper Kjell Kaspersen scoret på straffespark i seieren over Thailand i 1965, og er dermed den eneste målvakten som har scoret for det norske landslaget. === 1970-årene === Se også Norges landskamper 1970–1974 og Norges landskamper 1975–1979I 1969 ble NFFs selvpålagte amatørparagraf opphevet. Dermed kunne utenlandsproffer som «Kniksen» og Finn Seemann igjen ta på seg landslagstrøya, og Harald Berg og Odd Iversen kunne reise ut med god samvittighet, uten at det ødela deres muligheter for videre landslagsspill. Resultatmessig var det dog lite forbedring å spore som følge av regelendringen. Faktisk ble landslagets resultater i første halvdel av 1970-årene om mulig enda dårligere. Under kvalifiseringen til EM i 1972 tok Norge ett poeng på seks kamper, og i 1972 tapte Norge 9-0 for Nederland i en VM-kvalifiseringskamp. Året etter gikk Norge på et kanskje enda mer ydmykende nederlag da de tapte for Luxembourg. Det var imidlertid noen lyspunkter å spore. Først og fremst gjennom vår nye stjernespiller Tom Lund, som debuterte i 1971. «Tommy» var en fantastisk spiller, og blir av mange regnet som Norges beste spiller noensinne – men selv ikke han klarte å bære laget på egen hånd, og Norge endte som regel helt sist i sine kvalifiseringsgrupper til VM og EM. I siste halvdel av 1970-årene var det imidlertid en liten forbedring i resultatene. Anført av Tom Lund og den nye treneren Tor Røste Fossen ble det seire over både Sveits og Sverige i kvalifiseringen til VM i 1978. Sistnevnte kamp huskes nok likevel best på grunn av Svein Grøndalens grisetakling av den svenske stjernespilleren Ralf Edström. Da Norge spilte sin siste kvalifiseringskamp borte mot Sveits hadde Norge fortsatt en teoretisk mulighet til å nå sluttspillet. Kampen endte imidlertid 1-0 til sveitserne, og dermed måtte Norge nok en gang bli hjemme. Ved siden av A-landslaget hadde Norge også et eget OL-lag i siste halvdel av 1970-årene. Kriteriet for å spille på OL-laget var at du ikke var profesjonell, og ikke hadde spilt noen VM-kvalifiseringskamper. OL-laget var med andre ord et B-landslag, men kampene deres ble likevel regnet som offisielle landskamper i Norge – og i 1979 kvalifiserte OL-laget seg til sluttspillet i Moskva etter å ha slått Finland og Vest-Tysklands amatører i kvalifiseringen. Arne Larsen Økland ble den store helten med sitt vinnermål i den avgjørende bortekampen mot tyskerne. Økland ble forøvrig proff i tysk fotball kort tid etterpå. Det ble imidlertid aldri noe OL-sluttspill på de norske spillerne ettersom Norge, sammen med USA og de fleste landene i Vest-Europa, boikottet Moskva-OL som protest mot den sovjetiske invasjonen i Afghanistan. === 1980-årene === Se også Norges landskamper 1980–1984 og Norges landskamper 1985–1989I den første landskampen i 1980-årene ble det seier over Bulgaria. En lovende start på det nye tiåret. Den gode trenden fortsatte med 6-1-seier over Finland (en kamp hvor Pål Jacobsen scoret fire mål) og seier over Sveits i VM-kvalifiseringen. At det også ble 0-4 mot England på Wembley var heller ikke noen katastrofe. Så mye bedre enn oss var tross alt engelskmennene – trodde man. Knepne tap for Ungarn og Romania våren 1981 sikret at Norge ikke kom til noe VM-sluttspill denne gangen heller, men vi hadde fortsatt æren å spille for da selveste England inntok Ullevaal 9. september 1981. Våre fem tidligere møter med engelske heltidsproffer hadde gitt fem tap og en målforskjell på 2-24. Riktignok hadde vi slått England i Antwerpen 61 år tidligere, men det var jo mot et engelsk amatørlag. Det var med andre ord få som trodde på noe annet enn nok et tap denne høstdagen, men forhåpentlig kunne man kanskje begrense tapet til et par mål. I denne kampen hadde jo Norge Tom Lund og den nye stjernen Hallvar Thoresen tilbake på laget. Ingen av dem hadde spilt kampen på Wembley året før. Kampen begynte heller dårlig sett med norske øyne. England tok en oppskriftsmessig ledelse ved Bryan Robson bare noen minutter etter avspark – men i stedet for å gi opp, kjempet nå de norske spillerne seg inn i kampen igjen, og midtveis i første omgang utlignet Norge da Roger Albertsen forstyrret den engelske keeperen slik at Tom Lunds innlegg gikk rett i mål. Albertsen ble kreditert målet, men TV-bilder viste senere at han ikke traff ballen. Det viktigste var uansett at Norge var med i kampen igjen, og da Hallvar Thoresen satte inn det andre målet for Norge rett før pause luktet det sensasjon. Til tross for et kraftig engelsk press i andre omgang, ble det ingen flere mål, og Norge hadde (i alle fall i medias øyne) prestert sitt beste resultat noensinne. Norge hadde slått selveste England, noe som fikk radiokommentator Bjørge Lillelien til å gå helt av hengslene, og sende en hilsen til engelske personligheter som Churchill og Maggie Thatcher. Anført av Tom Lund hadde Norge et godt lag i begynnelsen av 1980-årene. Året etter England-seieren ble Jugoslavia utklasset i en EM-kvalifiseringskamp hvor Lund, Økland og Åge Hareide scoret de norske målene – og ved utgangen av 1982 så det ut til at Norge endelig kunne klare å komme til et sluttspill igjen. Slik gikk det ikke. Tom Lund la opp midtveis i kvalifiseringen, og uten sin playmaker var Norge igjen en middelmådighet. Norge tok bare ett poeng på de resterende EM-kvalifiseringskampene, og endte nok en gang sist i gruppa. OL-laget ble også samlet igjen, denne gangen for å kvalifisere seg til olympiaden i Los Angeles. Norge kom imidlertid bare på tredjeplass i sin gruppe bak Polen og DDR – men da østblokklandene senere valgte å boikotte OL som et slags takk for sist, fikk Norge den ledige plassen. Norge klarte å bite godt fra seg i OL-turneringen, men til tross for et vedvarende press ble det målløst i åpningskampen mot Chile. I den andre kampen ble det et knepent tap for Frankrike, og da hjalp det lite at Norge vant 2-0 over Qatar i den siste kampen. Norge ble slått ut i det innledende gruppespillet. På den lyse siden inneholdt OL-laget en rekke spillere som skulle bli viktige bidragsytere for A-landslaget i årene fremover – spillere som Per Egil Ahlsen, Terje Kojedal, Tom Sundby og ikke minst keeper Erik Thorstvedt. I midten av 1980-årene tok landslaget to nye skalper. I 1985 vant Norge borte over de regjerende verdensmesterne fra Italia, og våren etter ble de kommende verdensmesterne Argentina slått på Ullevaal. Begge disse kampene var imidlertid privatlandskamper, og i de kampene som virkelig hadde betydning var Norge fortsatt en kasteball. Bare noen uker etter seieren over Italia tapte Norge 5-1 for Danmark i en VM-kvalifiseringskamp på Ullevaal, og i kvalifiseringen til EM i 1988 ble en imponerende seier over Frankrike etterfulgt av to strake tap for Island. Norge i 1980-årene var et lag som på en god dag i stand til å slå hvem som helst. Problemet var bare at Norge på en dårlig dag var i stand til å tape for hvem som helst – og at det var flere dårlige enn gode dager. === 1990-årene === Se også Norges landskamper 1990–1994 og Norges landskamper 1995–1999Etter en dårlig start på kvalifiseringen til EM i fotball 1992, valgte landslagssjef Ingvar Stadheim å trekke seg i oktober 1990. Han ble erstattet av U21-landslagets trener Egil «Drillo» Olsen, og dette trenerbyttet skulle innlede landslagets beste periode i moderne tid. Drillo hadde klare oppfatninger om hvordan fotball skulle spilles, og hadde noen ufravikelige prinsipper i sin spillestil: gjennombruddshissighet, soneforsvar, at ballen alltid skulle spilles i lengderetningen, at man skulle slå langt når motstanderen var i balanse og utnytte overganger når motstanderen var i ubalanse. Spillestilen ga resultater. Hvis man ser på enkeltspillerne var nok ikke dette det beste laget Norge noensinne hadde hatt. Strengt tatt hadde Norge anno 1990 bare to spillere som holdt høy internasjonal klasse – Erik Thorstvedt og Rune Bratseth. Disse to ble bærebjelkene i landslaget, som ellers ble supplert med unggutter som Øyvind Leonhardsen, Stig Inge Bjørnebye, Lars Bohinen og Erik Mykland. Den første indikasjonen på at Norge hadde noe stort på gang kom i EM-kvalifiseringskampen mot Italia 5. juni 1991, hvor Norge vant 2-1 etter scoringer av Bohinen og Tore André Dahlum. Tidligere samme kveld hadde U21-landslaget slaktet Italias unggutter med hele 6-0. Noe EM-sluttspill ble det likevel ikke, men Norge hang med i gruppa helt til siste kamp og endte til slutt på en respektabel tredjeplass, bak Sovjetunionen og Italia. Mot slutten av EM-kvalifiseringen børstet Drillo støvet av den tidligere ungdomsstjernen Kjetil Rekdal, som hadde vært ute av landslagsdiskusjonen i over to år etter et mislykket opphold i tysk fotball. Han skulle bli en av landslagets viktigste spillere i 1990-årene. I kvalifiseringen til VM i fotball 1994, havnet Norge i gruppe med England, Nederland og Polen – en tilsynelatende umulig oppgave. Norge åpnet kvalifiseringen med å slå miniputtstaten San Marino hele 10-0. Denne kampen ble fulgt av en overraskende seier over Nederland, og da Norge også klarte uavgjort borte mot England takket være Kjetil Rekdals drømmetreff fra drøyt 20 meter begynte man for alvor å tro på VM-billett. Veien til VM fortsatte i 1993, hvor Norge tok en flott seier mot Tyrkia og regelrett utspilte England på Ullevaal. Norge hadde marginene på sin side da bortekampen mot Nederland endte målløst, og da Norge feide Polen av banen med 3-0 i Poznan etter scoringer av Jostein Flo, Jan Åge Fjørtoft og Ronny Johnsen, var Norge klare for VM-sluttspill for første gang siden 1938. For årets prestasjoner fikk landslaget tildelt Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Dette er forøvrig første og eneste gang prisen er gitt til et helt lag. I sluttspillet var Norge preget av den sterke varmen, og muligens også av stundens alvor. Turneringen begynte med seier over Mexico i en ikke altfor velspilt kamp, hvor innbytter Kjetil Rekdal ble matchvinner. Denne kampen ble fulgt av et 1-0-tap for Italia, hvilket betød at alle lagene i gruppen hadde tre poeng etter to kamper, og at Norge ville gå videre med seier over Irland, og også med uavgjort hvis kampen mellom Mexico og Italia fikk en vinner. Det endte imidlertid målløst mot Irland i en svært lite velspilt kamp, og da også Mexico-Italia endte uavgjort var Norge slått ut med minste mulige margin. Etter turneringen begynte for første gang kritiske røster høres mot Drillos spillestil, men denne kritikken falt snart til ro, i hvert fall hjemme i Norge. Norge så lenge ut til å kvalifisere seg til EM i fotball 1996, men snublet i de siste kampene mot Tsjekkia og Nederland, og måtte dermed bli hjemme. På dette tidspunktet hadde Bratseth og Thorstvedt gitt seg, og blitt erstattet av henholdsvis Henning Berg og Frode Grodås. To andre nye fjes i neste VM-kvalifisering var de unge spissene Tore André Flo og Ole Gunnar Solskjær. Sistnevnte ble tomålsscorer da Norge vant 5-0 over Aserbajdsjan og ble senere proff i Manchester United. Flo fikk sitt store gjennombrudd da han lagde to mål i seieren over Brasil på Ullevaal i en privatlandskamp. VM-billettene ble sikret da Norge vant 1-0 borte over Aserbajdsjan i nest siste kvalifiseringskamp. Akkurat som 60 år tidligere var Norge klare for VM i Frankrike. Historien skulle etterhvert gjenta seg på flere måter. Som i det forrige VM-sluttspillet åpnet Norge med relativt svakt spill. De to første kampene mot Marokko og Skottland endte begge uavgjort, og dermed sto man overfor en tilsynelatende umulig oppgave for å sikre videre avansement, Norge måtte slå Brasil. 23. juni 1998 i Marseille vil alltid bli husket som en merkedag i norsk fotballs historie. Det var nok Brasil som hadde det meste av spillet, og da Bebeto gav brasilianerne ledelsen etter 78 minutter trodde de fleste at kampen var over. Tore André Flo utlignet imidlertid med et flott mål bare noen minutter senere, og da samme mann ble lagt i bakken to minutter før slutt fikk Norge straffespark. Kjetil Rekdal satte ballen sikkert i mål, og Norge var klare for åttendedelsfinale, nok en gang i Marseille, og nok en gang mot Italia. Kampen mot Italia var en spillemessig skuffelse. Italia tok en tidlig ledelse ved Christian Vieri, og i resten av kampen ble det norske angrepsspillet nøytralisert av det bunnsolide italienske forsvaret, og akkurat som i 1938 ble Norge slått ut av Italia. Drillo hadde før turneringen annonsert at han kom til å gi seg som trener etter VM, og den nye landslagssjefen ble Nils Johan Semb. Semb fortsatte i samme løypa som Drillo. En del nye spillere kom til, blant annet Steffen Iversen, John Carew og John Arne Riise. Etter en treg start på kvalifiseringen til Fotball-EM 2000 vant Norge sine sju siste kamper, og ble til slutt en suveren gruppevinner, og Semb hadde dermed ført Norge til sitt første EM-sluttspill. Dette tiåret under ett må derfor kunne kalles landslagets beste, etter å ha gjennomført fire gode kvalifiseringer på rad, som resulterte i deltakelse i tre mesterskap. === 2000–2007 === Se også Norges landskamper 2000–2004 og Norges landskamper 2005–2009. EM-sluttspillet begynte bra, men endte med skuffelse. I den første kampen vant Norge over Spania etter at Steffen Iversen scoret på et typisk Drillo-angrep. I den andre kampen tapte Norge for Rest-Jugoslavia, men kunne likevel avgjøre selv i siste gruppekamp mot Slovenia. Uavgjort mot Slovenia ville holde hvis Jugoslavia slo Spania, eller hvis den endte uavgjort. Det ble til slutt målløst mellom Norge og Slovenia i det som må kunne beskrives som en begredelig kamp. I den andre kampen ledet Jugoslavia 3-2 ved slutten av ordinær tid, så det virket som om Norge likevel hadde klart å gå videre. Spania scoret imidlertid to kjappe mål på overtid og vant kampen. Dermed var Norge slått ut, og denne gangen var det ikke bare i utlandet at landslaget måtte tåle kritikk. Også hjemme i Norge ble spillestilen og taktikken slaktet i media. En svak start på kvalifiseringen til VM i 2002 bidro ikke til å dempe kritikken mot Semb. Etter fem spilte kamper sto Norge bokført med fattige to poeng, og etter et tiår med nesten bare oppturer ble det klart at VM i Japan og Sør-Korea ville bli spilt uten norsk deltagelse. Norge avsluttet kvalifiseringen med tre strake seire, men på det tidspunktet var det for sent. Til tross for økende mistillit forble Semb i sjefsstolen også i den påfølgende EM-kvalifiseringen, hvor Norge til slutt kapret andreplassen bak Danmark, og måtte ut i «playoff» mot Spania. I den første kampen, som ble spilt i Spania, ble det et knepent 2–1 tap, hvilket sørget for optimisme foran returkampen på Ullevaal. Returkampen ble imidlertid et mareritt. Spanjolene var best i absolutt alt, og vant til slutt 3–0. Dermed ble det ikke noe EM-sluttspill, og etter denne kampen valgte Semb å gå av, etter selv å ha erklært at det var naturlig å bare ha to forsøk på å føre Norge til mesterskap før noen andre fikk prøve seg. Norges nye landslagssjef ble den gamle storspilleren Åge Hareide, som kom fra trenerjobben i Rosenborg og ble ansatt i januar 2004. Hareides «Nye Norge» vant sine seks første kamper. Riktignok var mange av disse kampene mot annenrangs motstand, men de gode resultatene skapte uansett ny entusiasme rundt landslaget. I kvalifiseringen til VM i 2006 ble resultatene svært varierende, fra en imponerende 3–0 seier over Slovenia til en skuffende uavgjort mot Moldova og hjemmetap for Skottland. Norge endte til slutt på andreplass i gruppen, bak Italia, og måtte ut i playoff igjen, denne gangen mot Tsjekkia. Norge leverte en hederlig innsats i Praha, etter en svært dårlig kamp på Ullevaal. Begge kampene endte imidlertid med ettmålstap, og dermed måtte Norge nok en gang bli hjemme. I kvalifiseringen til EM 2008 startet Norge bra med en seier borte mot Ungarn, resultatene var ujevne og i begynnelsen av 2007 ledet Norge 2–0 borte mot Tyrkia. Etter to keepertabber av Thomas Myhre endte kampen 2–2. Etter denne kampen så det nesten umulig ut å nå EM. Men resultatene forbedret seg kraftig i løpet av sommeren, der Norge vant 4–0 både over Malta og Ungarn hjemme, og 1–0 borte mot Moldova. Sommeren fortsatte med seier i en privatlandskamp hjemme mot Argentina 2–1. På høsten spilte landslaget 2–2 hjemme mot Hellas, og Norge kunne sikre seg en plass i EM-sluttspillet med uavgjort hjemme mot Tyrkia. Norge tok ledelsen, men kampen endte i skuffelse og Tyrkia vant til slutt 2–1. Dermed måtte Tyrkia tape poeng hjemme mot Bosnia samtidig som Norge måtte slå Malta borte. Norge vant, men Tyrkia gjorde jobben hjemme og Norge havnet da på tredjeplass i gruppen, ett poeng bak Tyrkia og to bak Hellas. Norge endte dermed opp som beste treer i Europa, i en kvalifisering hvor de to beste fra hver gruppe gikk til EM, mens man i de to foregående kvalifiseringene hadde røket ut i play-off. Perioden kan vel kjennetegnes av at man var «akkurat ikke god nok», selv om man fremdeles hadde spillere i store internasjonale klubber og ligaer som i 1990-årene, og det var langt fra krisestemning. I tillegg ble det fremdeles scoret en del mål. Steffen Iversen ble for eksempel toppscorer i siste kvalifisering, i Norges gruppe, med 7 mål. Like bak kom John Carew med 4 mål. Carew som på dette tidspunktet kanskje var på høyden av sin karriere. Det samme kan sies om John Arne Riise. Midt i kvalifiseringen la imidlertid Ole Gunnar Solskjær opp, som en av Norges største landslagshelter gjennom tidene, men først etter å ha vært sterkt medvirkende i 4-1 seieren over Ungarn borte. === 2008–2016 === Se også Norges landskamper 2005–2009 og Norges landskamper 2010–2014.Krisestemning skulle det derimot bli. Den 8. desember 2008 trakk Åge Hareide seg som landslagstrener, etter et helt år uten seier for landslaget. Det var da 30 år siden det norske landslaget hadde spilt et helt kalenderår uten seier. Senest var under Tor Røste Fossen i 1978Det ble i januar 2009 kjent at Egil Olsen gjorde comeback som landslagstrener for Norge. Drillos nye lag fikk to sterke borteseire i vennskapskamper, mot Tyskland og Sveits, men klarte ikke å rette opp den dårlige starten i kvalifiseringen til VM i 2010, og røk med ti poeng på åtte kamper ut som den svakeste toeren i de ni kvalifiseringsgruppene. Norge tapte for Nederland borte, og spilte uavgjort mot Island og Makedonia borte, men vant sine to hjemmekamper mot Skottland og Makedonia. Egil Olsen inngikk etter kvalifiseringen en avtale om å lede Norge i kvalifiseringen til EM 2012, før Ståle Solbakken skulle ta over. Sesongen 2010 ble et strålende år for Drillo og Norge. Da alle kampene var spilt hadde de vunnet syv kamper og tapt kun to, herunder en seier i en vennskapskamp mot Frankrike. EM-kvalifiseringen gikk også strålende: Man ledet gruppa med ni poeng på 3 kamper, etter seire mot Island, Portugal og Kypros. Første halvår av 2011 gikk noe dårligere, bl.a. med et uavgjortsresultat hjemme mot Danmark, og et tap borte mot Portugal, men man var fremdeles med godt mot. For det første hang man greit med i kvalifiseringen, og for det andre ble Norge også, for første gang siden kvalifiseringen til VM 2002, førsteseedet, da gruppene til kvalifiseringen til VM 2014 ble trukket i juli. De gode resultatene den siste tiden hadde gjort at Norge nå lå langt høyere på FIFA-rankingen enn på lenge. Andre halvår ble et antiklimaks. Etter å ha tapt borte mot Danmark, endte Norge opp på tredjeplass i gruppa, med samme poengsum som Portugal på andreplass, og Norge mistet igjen play-off og et eventuelt mesterskap. Landslagsåret ble så avsluttet på en ganske trist måte med et 4-1 tap borte for Wales. På dette tidspunktet skulle som nevnt egentlig Ståle Solbakken ta over laget, men Solbakken hadde i mellomtiden kommet til enighet med fotballforbundet om å avbryte kontrakten, og ble trener for det tyske laget 1. FC Köln. Dermed fortsatte Drillo en kvalifisering til. Opptakten til denne kvalifiseringen ble brukt til vennskapskamper mot EM-klare land som England, Kroatia og Hellas, hvor Drillo etter eget utsagn ønsket å teste laget og da spesielt etablerte spillere mot god europeisk motstand. Resultatet var ikke veldig oppløftende sett med norske øyne, og medførte en del utskiftinger på laget hvor særlig mange nye unge spillere kom til. Det var dermed en viss nervøs optimisme da kvalifiseringen begynte høsten 2012: Man hadde havnet i en av de «enkleste» kvalifiseringsgruppene noensinne, men var samtidig midt inne i et generasjonsskifte. Kvalifiseringen gikk ganske dårlig for Norge. Tonen var satt med tap for Island i første kamp, og Norge endte til tross for førsteseedingen til slutt opp på 4.-plass i gruppa, og var dårligere på innbyrdes oppgjør mot samtlige rivaler bortsett fra tabelljumbo Kypros. Den 27. september 2013 ble Per-Mathias Høgmo ansatt som ny landslagssjef for herrelandslaget. Han ledet dermed laget i de to siste kvalifiseringskampene. Norges ble nummer tre i sin gruppe i kvalifiseringen for EM i fotball 2016 (Euro 2016) som spiltes i Frankrike. Norge ble slått av Italia og Kroatia, mens Bulgaria, Aserbajdsjan og Malta havnet på plassene bak Norge. Med tredjeplass i gruppen var Norge sikret play-off mot Ungarn. Norge tapte play-off-duellen mot Ungarn og kom dermed ikke til EM i Frankrike. VM-kvalifiseringen mot VM 2018 startet forferdelig dårlig. Høgmo trakk seg og etter mye samtaler og rykter ble Lars Lagerbäck presentert som ny sjef for landslaget. === 2017–dd === Se også Norges landskamper 2015–2019 og Norges landskamper 2020–dd.Den dårlige starten på VM-kvalifiseringen gjorde at Norge havnet bakpå i sin kvalifiseringsgruppe, og etter tap for Nord-Irland var i realiteten alle mulighet ute for Norge å komme til VM 2018. Den 4. september 2017 spilte Norge mot Tyskland på bortebane. Dette ble en av de største tap for Norge noensinne, og det største tapet for landslaget på 45 år. Tyskland vant kampen med 6–0 og Norge ble utspilt.Det nye turneringsformatet Nasjonsligaen ble innført av UEFA høsten 2017 for å redusere antall uvesentlige vennskapskamper og for å gi flere nasjoner en ekstra mulighet til å kvalifisere seg til EM i fotball. Norge ble plassert på nivå C etter deres rangering på høsten 2017 og spilte sine kamper mot Kypros, Bulgaria og Slovenia i siste halvdel av 2018. Norge vant sin kvalifiseringsgruppe og rykket dermed opp én divisjon til UEFA Nations League 2020-2021. Norge ble som én av fire gruppevinnere i Nations League 2018-2019 også tildelt en ekstra mulighet til å kvalifisere seg til EM i fotball 2020 gjennom kvalifiseringsspill, uavhengig av resultater gjennom den ordinære EM-kvalifiseringen i 2019. I kvalifiseringen til EM i fotball 2021 endte Norge på tredjeplass i Gruppe F, bak Spania og Sverige, og greide dermed ikke å kvalifisere seg til EM i fotball 2021 på ordinært vis. Norge spilte derimot semifinale i playoff mot Serbia i oktober 2020, men tapte kampen 1–2 og klarte ikke å ta seg videre til finalen, og Norge mistet dermed sin siste mulighet til å kvalifisere seg til EM i 2021. Norge spilte deretter i UEFA Nations League 2020-2021 divisjon B, sammen med Østerrike, Romania og Nord-Irland, og endte på andreplass i gruppen. Norge beholdt dermed plassen sin i divisjon B til neste utgave av Nations League. Den tidligere landslagsspilleren Ståle Solbakken tok over som landslagstrener etter Lars Lagerbäck høsten 2020. I mars 2021 utnevnte han Martin Ødegaard som ny landslagskaptein. Norge gikk inn i kvalifisering til Fotball-VM 2022, i kvalifiseringsgruppe G, sammen med blant andre Nederland og Tyrkia. Norge klarte ikke å kvalifisere seg til det omstridte VM i Qatar 2022 etter et 2-0 tap mot Nederland på De Kuip 16. november. Dermed fortsetter Norges mesterskapstørke til minst 2024, når EM i fotball 2024 skal arrangeres i Tyskland. Da kan Norge forhåpentligvis kvalifisere seg til sitt første mesterskap og EM på 24 år. == Landslagstrenere == På grunn av dårlig økonomi hadde man ikke noen fast ansatt landslagstrener før 1953, men man engasjerte trenere under blant annet OL 1912, 1920 og 1952, og også under noen sommersesonger. Fra 1935 til 1953 var fotballforbundets generalsekreter Asbjørn Halvorsen lagleder for det norske landslaget. Frem til 1970-årene ble laget tatt ut av Uttakingskomitéen (UK). Øivind Johannessen var den første landslagstreneren som selv tok ut laget. Svenskene Axel Ahlqvist og Birger Möller var leid inn som kondisjonstrenere 1916, Möller også i 1920. === Nåværende trenere og støtteapparat === == Nåværende tropp == Oppdatert 20. november 2022 Norges tropp til vennskapskampene mot Irland torsdag 17. november 2022 kl. 20:45 og Finland søndag 20. november 2022 kl. 14:00. === Andre spillere === Spillere som har vært med i landslagstroppen de siste 12 månedene. == Resultater i mesterskap == Regelendring for de Olympiske leker etter 1988. OL-lag måtte etter dette baseres på U23-spillere. Kvalifisering etter 1988 er utført av Norges U21-herrelandslag i fotball. == Statistikk og rekorder == === Største seire === 12–0 over Finland (1946) 11–0 over USA (1948) 10–0 over San Marino (1992) === Største tap === 0–12 mot Danmark (1917) 0–10 mot Sverige (1945) 0–9 mot Sverige (1913), Polen (1963) og Nederland (1972) === Kamper med flest tilskuere === Liste med alle landskamper med over 60 000 tilskuere, ifølge statistikk hos NFF fra 1908 til 2004.. Av disse seksten kampene har Norge vunnet én, spilt tre uavgjort og tapt tolv. Målforskjellen er 8–47. === Spillerstatistikk === Spillere i kursiv i listene under er fortsatt aktive. Oppdatert t.o.m. 12. juni 2022. ==== Yngste debutanter ==== == Se også == Liste over norske landslagstrenere i fotball Liste over norske landslagsspillere i fotball for herrer Liste over Norges herrelandslag i fotball tropper til mesterskap Nordisk mesterskap i fotball Gullklokka Bronselaget Norges kvinnelandslag i fotball Samelandslaget == Referanser == == Litteratur == Jensen, Øyvind Steen (2016). Bronselaget – Historien om Norges største fotballhelter. Oslo: Historie & Kultur. ISBN 978-82-832-3011-6. Lien, Marius (2018). Miraklet i Marseille – Da Norge slo Brasil. Oslo: Gloria forlag. ISBN 978-82-936-7005-6. Løfaldli, Birger (2017). Landslaget – Fra verdenstoppen til fotballens bakgård. Oslo: Kagge forlag. ISBN 978-82-489-2033-5. Olsen, Egil, Arne Scheie, Per Jorsett og Otto Ulseth (1997). Landslaget – Det norske fotballandslagets historie. Oslo: J.M. Stenersens forlag. ISBN 978-82-720-1210-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Tjærnås, Lars (2013). Vi har scoret i Marseille – Fortellingen om Drillos og 90 minutter som snudde Norge på hodet. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-054-5104-9. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Norway national football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Alle Norges landskamper på fotballen.eu Alle Norges landskamper på www.fotball.no

Kvalifiseringen til klasse A ble arrangert mellom 24. juli 1999 og 19.

https://no.wikipedia.org/wiki/Deportasjoner_fra_Norge

2023-02-04

Deportasjoner fra Norge

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Usorterte stubber']

Deportasjoner fra Norge – under andre verdenskrig ble flere grupper deportert fra Norge. Antall deporterte lå på rundt 9 000, av dem 771 jøder. Også grupper som romani, kommunister og motstandsfolk ble deportert til det nazistiske Tyskland eller andre deler av tyskkontrollert område. Av de rundt 9 000 som ble deportert, var rundt 6 000 politiske fanger. Av disse døde nesten 800. Av de 771 jødiske deporterte, overlevde kun 34.I tyskokkuperte land som Norge, brukte nazistene ofte lokale myndigheter til å hjelpe med deportasjonene. Blant annet har Julius Paltiel, en norsk, profilert tidligere Auschwitz-fange, uttalt at han og hans familie ble arrestert av vanlig norsk politi.

Deportasjoner fra Norge – under andre verdenskrig ble flere grupper deportert fra Norge. Antall deporterte lå på rundt 9 000, av dem 771 jøder. Også grupper som romani, kommunister og motstandsfolk ble deportert til det nazistiske Tyskland eller andre deler av tyskkontrollert område. Av de rundt 9 000 som ble deportert, var rundt 6 000 politiske fanger. Av disse døde nesten 800. Av de 771 jødiske deporterte, overlevde kun 34.I tyskokkuperte land som Norge, brukte nazistene ofte lokale myndigheter til å hjelpe med deportasjonene. Blant annet har Julius Paltiel, en norsk, profilert tidligere Auschwitz-fange, uttalt at han og hans familie ble arrestert av vanlig norsk politi. == Se også == Deportasjonen av norske jøder 1942 == Referanser == == Eksterne lenker == Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945, Arkivverket

Deportasjoner fra Norge – under andre verdenskrig ble flere grupper deportert fra Norge. Antall deporterte lå på rundt 9 000, av dem 771 jøder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Flyktninger_fra_Norge

2023-02-04

Flyktninger fra Norge

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyktninger', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig']

Flyktninger fra Norge omfattet under andre verdenskrig om lag 50 000 mennesker som flyktet fra det tyskokkuperte Norge, de fleste av disse til det nøytrale Sverige. Ved frigjøringen i 1945 vendte de fleste flyktningene tilbake til Norge. Ved krigens slutt var det 43 000 norske flyktninger i Sverige.De fleste av flyktningene ble i Sverige under krigen, men en del reiste også videre, særlig til Storbritannia for å melde seg for de norske myndighetene der og for å delta i krigføringen på de alliertes side. Etter hvert som de allierte fikk overtak i krigen, fikk de norske flyktningene i Sverige tilgang til våpentrening og det såkalte Reservepolitiet ble opprettet, i realiteten var det regulære hæravdelinger. Flyktningstrømmen begynte allerede ved invasjonen 9. april 1940 og varte helt til ut april 1945. I begynnelsen tok flyktningene seg over svenskegrensa på egen hånd, men etter hvert som det ble vanskeligere grunnet tysk vakthold ble det organisert flyktningeruter av motstandsbevegelsen hvor såkalte grenseloser ledet og organiserte flukten. I alt 3290 personer krysset Nordsjøen til Storbritannia, 158 omkom ved forlis, 77 ble tatt til fange av okkupasjonsmakte og 29 ble henrettet.

Flyktninger fra Norge omfattet under andre verdenskrig om lag 50 000 mennesker som flyktet fra det tyskokkuperte Norge, de fleste av disse til det nøytrale Sverige. Ved frigjøringen i 1945 vendte de fleste flyktningene tilbake til Norge. Ved krigens slutt var det 43 000 norske flyktninger i Sverige.De fleste av flyktningene ble i Sverige under krigen, men en del reiste også videre, særlig til Storbritannia for å melde seg for de norske myndighetene der og for å delta i krigføringen på de alliertes side. Etter hvert som de allierte fikk overtak i krigen, fikk de norske flyktningene i Sverige tilgang til våpentrening og det såkalte Reservepolitiet ble opprettet, i realiteten var det regulære hæravdelinger. Flyktningstrømmen begynte allerede ved invasjonen 9. april 1940 og varte helt til ut april 1945. I begynnelsen tok flyktningene seg over svenskegrensa på egen hånd, men etter hvert som det ble vanskeligere grunnet tysk vakthold ble det organisert flyktningeruter av motstandsbevegelsen hvor såkalte grenseloser ledet og organiserte flukten. I alt 3290 personer krysset Nordsjøen til Storbritannia, 158 omkom ved forlis, 77 ble tatt til fange av okkupasjonsmakte og 29 ble henrettet. == Se også == Grenselos Englandsfarten under andre verdenskrig Over grensen, skuespill om Jan Baalsruds flukt Grenselosmuseet Flyktningeruta Carl Fredriksens transport == Referanser == == Eksterne lenker == Norske flyktninger i Sverige, nettside fra Arkivverket «Sterkt møte med en ukjent fortid», artikkel fra Aftenposten 31. desember 2008 «Flukten til Sverige», artikkel fra HL-Senteret Digitalisert flyktningeregister - "Kjesäterkartoteket" i Digitalarkivet Fotografier av nordmenn i Sverige 1940-1945 (Riksarkivet/flickr)

Flyktninger fra Norge omfattet under andre verdenskrig om lag 50 000 mennesker som flyktet fra det tyskokkuperte Norge, de fleste av disse til det nøytrale Sverige. Ved frigjøringen i 1945 vendte de fleste flyktningene tilbake til Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Implantat

2023-02-04

Implantat

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Materialer', 'Kategori:Medisinsk utstyr', 'Kategori:Medisinske behandlinger']

Et implantat i medisinsk/odontologisk forstand er en fysisk gjenstand eller materiale som med hensikt er innført i kroppen for å bedre helsesituasjonen og livskvaliteten. Det er oftest snakk om syntetiske og bearbeidede biomaterialer, til forskjell fra transplantater som er et organ eller vev som overføres fra et annet menneske (allotransplantat) eller fra personen selv (autotransplantat). Et xenotransplantat er et vev eller organ fra f.eks. dyr. Xenotransplantasjon kan reise flere etiske og medisinske problemstillinger. Noen ganger er implantatet beregnet på å vokse sammen med eller støtte innvekst av nytt vev. Dette kalles et graft. Som følge av utviklingen innen bl.a. bioteknologi og biomaterialteknologi blir det trolig mindre tydelige skiller mellom syntetiske implantater, grafts og transplantater.

Et implantat i medisinsk/odontologisk forstand er en fysisk gjenstand eller materiale som med hensikt er innført i kroppen for å bedre helsesituasjonen og livskvaliteten. Det er oftest snakk om syntetiske og bearbeidede biomaterialer, til forskjell fra transplantater som er et organ eller vev som overføres fra et annet menneske (allotransplantat) eller fra personen selv (autotransplantat). Et xenotransplantat er et vev eller organ fra f.eks. dyr. Xenotransplantasjon kan reise flere etiske og medisinske problemstillinger. Noen ganger er implantatet beregnet på å vokse sammen med eller støtte innvekst av nytt vev. Dette kalles et graft. Som følge av utviklingen innen bl.a. bioteknologi og biomaterialteknologi blir det trolig mindre tydelige skiller mellom syntetiske implantater, grafts og transplantater. == Definisjon == Det er ulike definisjoner på begrepet implantat. Amerikanske Food and Drug Administration bruker uttrykket «permanently implantable device», der implantatet er beregnet på bruk i minst ett år.EUs direktiver om medisinsk utstyr bruker begrepet «(kirurgisk) implanterbart medisinsk utstyr», som dekker de fleste implantat-typer, også «aktivt» utstyr og gjenstander for f.eks. svangerskapskontroll. Men hvis virkningen er primært farmakologisk, blir det ikke klassifisert som medisinsk utstyr i henhold til EU-beskrivelsen. En norsk definisjon (basert på): Et materiale, gjenstand eller instrument som helt eller delvis er innført i kroppen, enten kirurgisk eller i naturlige kroppshuler, og som er tiltenkt å være der i minst 30 dager.Definisjonen vil inkludere typiske og kjente implantater som leddproteser, utstyr for kirurgisk behandling av beinbrudd (i form av plater, skruer, nagler) og tannimplantater (også kalt orale implantater). Definisjonen omfatter også kosmetisk bruk, f.eks. brystimplantater. I tillegg vil den dekke (bio)aktive implantater, f.eks. pacemakere og produkter med kontrollert avgivelse av medikamenter eller stråling. For å kalles et implantat må funksjonstiden være lengre enn det som anses som midlertidig eller kortvarig, dvs. tiltenkt brukstid på minst 30 dager. For eksempel vil ikke nålen i en vaksinasjonssprøyte bli betraktet som et implantat, heller ikke utstyr som brukes til å undersøke tarmsystemet. == Referanser ==

Et implantat i medisinsk/odontologisk forstand er en fysisk gjenstand eller materiale som med hensikt er innført i kroppen for å bedre helsesituasjonen og livskvaliteten. Det er oftest snakk om syntetiske og bearbeidede biomaterialer, til forskjell fra transplantater som er et organ eller vev som overføres fra et annet menneske (allotransplantat) eller fra personen selv (autotransplantat).

https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Cousy

2023-02-04

Bob Cousy

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Boston Celtics', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medlemmer av Naismith Memorial Basketball Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Robert Joseph «Bob» Cousy (født 9. august 1928) er en tidligere amerikansk basketballspiller i den profesjonelle NBA-ligaen. På grunn av Bob Cousys høyde, var han svært lite praktisk å bruke på en annen posisjon enn point guard på banen. Cousy har både blitt kåret til NBAs mest verdifulle spiller, samt vunnet prisene All-NBA Second Team og All-NBA First Team flere ganger. Da Cousy spilte for Boston Celtics fikk han tilnavnet «Mr. Basketball», og han ble ofte introdusert under dette navnet før kampene.

Robert Joseph «Bob» Cousy (født 9. august 1928) er en tidligere amerikansk basketballspiller i den profesjonelle NBA-ligaen. På grunn av Bob Cousys høyde, var han svært lite praktisk å bruke på en annen posisjon enn point guard på banen. Cousy har både blitt kåret til NBAs mest verdifulle spiller, samt vunnet prisene All-NBA Second Team og All-NBA First Team flere ganger. Da Cousy spilte for Boston Celtics fikk han tilnavnet «Mr. Basketball», og han ble ofte introdusert under dette navnet før kampene. == NBA-karriere == Cousys NBA-karriere varte i 14 år. Han fikk først kontrakt i NBA for laget Tri-Cities BlackHawks i 1950 som spiller nummer 3 som ble trukket opp til NBA det året, men ble byttet til Boston Celtics med en gang han kom til ligaen. === Tidligere lag === Bob Cousy spilte som nummer 14 for Boston Celtics i 13 av årene som han spilte i NBA. Etter det spilte han ett år for Cincinnati Royals før han la opp sin NBA-karriere. === Utmerkelser === === Statistikker NBA-karrieren === Enkelte av Bob Cousys statistikker ble ikke målt da han spilte, og er derfor ikke med på tabellen før i hans senere spilleår. ==== Tegnforklaring ==== ==== Sesongen ==== ==== Sluttspillet ==== == Karriere ut over basketball == Bob Cousy ga ut en biografi i 1963 kalt Basketball Is My Life. Samme året ble han også trener for Boston College. Noe han skulle fortsette med i de neste tre årene der han skulle få 117 seiere, og kun 38 tap med laget. Bob Cousy ble også kommisjonær for American Soccer League, den profesjonelle ligaen for fotball, fra 1974 til 1979. I 1993 var Cousy med i filmen Blue Chips. == Referanser == == Kilder == Bob Cousys biografi hos celtics.com Bob Cousys biografi hos NBA.com Bob Cousys statistikker hos basketball.reference.com == Eksterne lenker == (en) Bob Cousy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Bob Cousy på Internet Movie Database (da) Bob Cousy på Scope (fr) Bob Cousy på Allociné (en) Bob Cousy på AllMovie (en) Bob Cousy hos The Movie Database (en) Bob Cousy – Basketball-Reference.com (en) Bob Cousy – Basketball-Reference.com (trener)

Robert Joseph «Bob» Cousy (født 9. august 1928) er en tidligere amerikansk basketballspiller i den profesjonelle NBA-ligaen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Volkswagen_Touareg

2023-02-04

Volkswagen Touareg

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 2002', 'Kategori:Volkswagen-modeller']

Volkswagen Touareg er en firehjulsdreven SUV fra Volkswagen som ble introdusert i 2002. Modellen ble utviklet i samarbeid med Porsche, den kan kjøres i terreng og er Volkswagens første SUV. Navnet Touareg kommer fra tuareg, ett afrikansk folk som tradisjonelt levde som nomader i Sahara. Søstermodellen fra Porsche heter Cayenne.

Volkswagen Touareg er en firehjulsdreven SUV fra Volkswagen som ble introdusert i 2002. Modellen ble utviklet i samarbeid med Porsche, den kan kjøres i terreng og er Volkswagens første SUV. Navnet Touareg kommer fra tuareg, ett afrikansk folk som tradisjonelt levde som nomader i Sahara. Søstermodellen fra Porsche heter Cayenne. == Terrengegenskaper == Touareg har en bakkeklaring på 237 mm og kan vade på opptil 50 cm dyp uten ekstrautstyr. Klatreevnen er 45°, og veltegrensen sideveis er 35°. Pakningene i dører, luker, lykter, elektriske forbindelser, luftinntak, ventilasjonsanlegg og drivaksler er utformet for å forhindre vanninntrengning. Et luftfjæringssystem som gjør det mulig å justere bakkeklaringen fra førerplassen kan leveres som ekstrautstyr. Volkswagen deltar i Rally Paris-Dakar med en bil som utseendemessig likner en vanlig VW Touareg. == Motoralternativer og ytelser ==

Volkswagen Touareg er en firehjulsdreven SUV fra Volkswagen som ble introdusert i 2002. Modellen ble utviklet i samarbeid med Porsche, den kan kjøres i terreng og er Volkswagens første SUV.

https://no.wikipedia.org/wiki/DSB_type_EA

2023-02-04

DSB type EA

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektriske lokomotiver i Danmark']

DSB type EA er et elektrisk lokomotiv bygget av Henschel og Scandia for de Danske Statsbaner (DSB) i perioden mellom 1984 og 1993. Totalt 22 lokomotiver ble levert og disse fikk numrene DSB EA 3001 til 3022. Lokomotivtypen var den første serien av elektriske lokomotiver i Danmark.

DSB type EA er et elektrisk lokomotiv bygget av Henschel og Scandia for de Danske Statsbaner (DSB) i perioden mellom 1984 og 1993. Totalt 22 lokomotiver ble levert og disse fikk numrene DSB EA 3001 til 3022. Lokomotivtypen var den første serien av elektriske lokomotiver i Danmark. == Historie == Da den første jernbanestrekningen i Danmark ble elektrifisert var DSB i behov for et elektrisk lokomotiv som både kunne brukes til å trekke godsvogner og passasjervogner. Valget falt på typen EA, hvor de to første maskinene ble levert av Henschel i Tyskland, mens de resterende 20 maskinene ble levert av Scandia i Danmark. I begynnelsen ble maskinene brukt til å trekke persontog på Sjælland, og først da Storebæltsambandet ble tatt i bruk ble lokomotivene brukt i tjeneste på Fyn og Jylland. EA ble senere bare brukt til å trekke godstog på grunn av at IR4 (DSB type ER) ble tatt i bruk til passasjertrafikk. I 1999 gikk DSB Gods (DSB Cargo) konkurs, noe som førte til at 12 lokomotiver (EA 3011-3019 og 3021) ble overført til Railion Danmark som hadde tatt over aktivitetene til selskapet. Tross eierskiftet beholdt de både den røde og sorte malingen samt litra, nummer og navn. Railions lokomotiver ble brukt regelmessig til å trekke tyngre godstog på de elektrifiserte strekningene. DSB selv bruker i dag de resterende EA–lokomotivene til blant andre EuroNight–togene mellom den danske grensen ved Padborg og Københavns Hovedbanegård, samt noen få regionaltog. Dette beslaglegger imidlertid kun et begrenset antall lokomotiver og fem overflødige lokomotiver har derfor vært hensatt på Centralværkstedet i København. De seks gjenværende EA 3001, 3004, 3007, 3010, 3020 og 3022 ble i oktober 2006 påført mørkeblå folie som et ledd i selskapets nye designprofil. DSBs da resterende ti lokomotiver ble bare brukt på enkelte rushtidsavganger, noe som førte til at fem av disse (EA 3002, 3003, 3005, 3006 og 3009) ble solgt til Bulgaria i januar 2007. == Eksterne lenker == EA (DSB) / EA (DB) – Jernbane.net (da) Jernbane.dk > DSB motorvogne og -lokomotiver > DSB Litra EA

| bredde = 3180

https://no.wikipedia.org/wiki/Suryavarman_II

2023-02-04

Suryavarman II

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kambodsjanske monarker', 'Kategori:Kambodsjas historie']

Suryavarman II (posthumt navn Paramavishnuloka) var konge av Khmerriket fra 1113 til 1145-1150 og var den som ga ordre om byggingen av Angkor Vat, som han dedikerte til hinduguden Vishnu. Hans styres monumentale arkitektur, tallrike millitærkampanjer og gjenoppbyggingen av en sterk regjering har fått historikere til å rangere Suryavarman som en av rikets største konger.

Suryavarman II (posthumt navn Paramavishnuloka) var konge av Khmerriket fra 1113 til 1145-1150 og var den som ga ordre om byggingen av Angkor Vat, som han dedikerte til hinduguden Vishnu. Hans styres monumentale arkitektur, tallrike millitærkampanjer og gjenoppbyggingen av en sterk regjering har fått historikere til å rangere Suryavarman som en av rikets største konger. == Styret == Under hans årtier ved makten mener historikere at riket ble gjenforent og mye av den dårlige politikken hans forgjengere hadde ført ble snudd. Vasallstater betalte tributt til ham, og mot vest og nord utvidet soldater grensene til å dekke nye deler av det som i dag er Thailand, Laos og Malaysia. Han gjennomførte også store militære operasjoner mot øst, men disse var i store trekk uten suksess, i hvert fall ifølge kilder fra rikets rivaler. Som vanlig når man oppsummerer Khmerrikets historie er der rikelig med rom for å debattere presise hendelser, da Khmerinskripsjoner som er en stor kilde til informasjon muligens overdriver rikets bedrifter, mens nedtegnelser fra rivaler muligens underdriver. == Død og etterfølgelse == Inskripsjoner antyder at Suryavarman II døde en gang mellom 1145 og 1150, muligens under en militærkampanje mot Champa. Han ble etterfulgt av Dharanindravarman II, et søskenbarn av ham, og Khmerriket gikk igjen inn i en periode med svakt styre. Suryavarman ble posthumt gitt navnet Paramavishnuloka, «Han som har gått inn i Vishnus himmelske verden». Angkor Wat ser ut til å ha blitt ferdigstilt bare få år etter hans død. Suryavarman ble gift, men det eksisterer ikke kilder som kan fortelle om hustruenes navn.

Suryavarman II (posthumt navn Paramavishnuloka) var konge av Khmerriket fra 1113 til 1145-1150 og var den som ga ordre om byggingen av Angkor Vat, som han dedikerte til hinduguden Vishnu. Hans styres monumentale arkitektur, tallrike millitærkampanjer og gjenoppbyggingen av en sterk regjering har fått historikere til å rangere Suryavarman som en av rikets største konger.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89mile_Viollat

2023-02-04

Émile Viollat

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Haute-Savoie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Émile Viollat (født 19. juni 1937 i Combloux, død 7. august 2012 i Passy) var en fransk alpinist. Viollats fremste resultat var sølvmedaljen i utfor under VM 1962 i Chamonix. Tre år tidligere falt han under trening i Val-d’Isère og skadet seg så stygt at legene en tid vurderte å amputere den høyre hånden hans. Ulykkesstedet bærer navnet Bosse à l'Émile.

Émile Viollat (født 19. juni 1937 i Combloux, død 7. august 2012 i Passy) var en fransk alpinist. Viollats fremste resultat var sølvmedaljen i utfor under VM 1962 i Chamonix. Tre år tidligere falt han under trening i Val-d’Isère og skadet seg så stygt at legene en tid vurderte å amputere den høyre hånden hans. Ulykkesstedet bærer navnet Bosse à l'Émile. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Émile Viollat – FIS (alpint) (en) Émile Viollat – ski-db.com

Émile Viollat (født 19. juni 1937 i Combloux, død 7.

https://no.wikipedia.org/wiki/Yasovarman_II

2023-02-04

Yasovarman II

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Kambodsjanske monarker', 'Kategori:Kambodsjas historie', 'Kategori:Stubber 2016-01', 'Kategori:Veldig små stubber']

Yasovarman II var konge i Khmerriket fra 1160 til 1166. Hans periode på tronen endte da han ble drept av en av sine underordnede.

Yasovarman II var konge i Khmerriket fra 1160 til 1166. Hans periode på tronen endte da han ble drept av en av sine underordnede. == Referanser ==

Yasovarman II var konge i Khmerriket fra 1160 til 1166.Yasovarman II (Cambodian ruler) Hans periode på tronen endte da han ble drept av en av sine underordnede.

https://no.wikipedia.org/wiki/Erika_Netzer

2023-02-04

Erika Netzer

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bezirk Bludenz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint']

Erika Netzer (født 23. juni 1937 i Schruns i Vorarlberg, død 30. november 1977 i Sankt Gallen, Sveits) var en østerriksk alpinist. Hun tok tre medaljer under VM 1962 i Chamonix (sølv i storslalåm og bronsemedaljer i slalåm og kombinasjonen). Hun deltok også under OL 1960 i Squaw Valley, der åttendeplassen i utfor ble hennes beste resultat. Erika Netzer vant også fire nasjonale mestertitler: utfor: 1959 slalåm: 1959 storslalåm: 1962 kombinasjonen: 1959

Erika Netzer (født 23. juni 1937 i Schruns i Vorarlberg, død 30. november 1977 i Sankt Gallen, Sveits) var en østerriksk alpinist. Hun tok tre medaljer under VM 1962 i Chamonix (sølv i storslalåm og bronsemedaljer i slalåm og kombinasjonen). Hun deltok også under OL 1960 i Squaw Valley, der åttendeplassen i utfor ble hennes beste resultat. Erika Netzer vant også fire nasjonale mestertitler: utfor: 1959 slalåm: 1959 storslalåm: 1962 kombinasjonen: 1959 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Erika Netzer – Olympedia (en) Erika Netzer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Erika Netzer – FIS (alpint) (en) Erika Netzer – ski-db.com

Erika Netzer (født 23. juni 1937 i Schruns i Vorarlberg, død 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oppland_Energi

2023-02-04

Oppland Energi

['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Oppland energi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Oppland Energi AS (stiftet 27. oktober 2000 som Oppland Energiverk AS) er en av Norges største vannkraftprodusenter, med en middelproduksjon på ca. 1 880 GWh per år. Selskapet er heleid av morselskapet Hafslund E-CO Vannkraft, gjennom A- og B-aksjer direkte i eget selskap og indirekte via datterselskapet Hafslund E-CO Vannkraft Innlandet.

Oppland Energi AS (stiftet 27. oktober 2000 som Oppland Energiverk AS) er en av Norges største vannkraftprodusenter, med en middelproduksjon på ca. 1 880 GWh per år. Selskapet er heleid av morselskapet Hafslund E-CO Vannkraft, gjennom A- og B-aksjer direkte i eget selskap og indirekte via datterselskapet Hafslund E-CO Vannkraft Innlandet. == Historie == I 2006 ble alle ansatte, med unntak av daglig leder Egil Skøien, overført til Eidsiva Vannkraft (dagens Hafslund E-CO Vannkraft Innlandet), slik at alle funksjoner i Oppland Energi som ikke ble utført av daglig leder ble utført på oppdrag av Eidsiva Vannkraft. == Eiendeler == === Kraftverk === Oppland Energi eier 9 kraftverk i Dokka- og Begnavassdraget: Ylja kraftverk Lomen kraftverk Kalvedalen kraftverk Fossheimfoss kraftverk Faslefoss kraftverk Eid kraftverk Torpa kraftverk Kjøljua kraftverk Dokka kraftverk === Andre selskap === eier 25 % av Opplandskraft DA, som eier 8 kraftverk i Glomma- og Lågenvassdraget. disponerer 20 % i Bagn Kraftverk DA. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted

Oppland Energi AS (stiftet 27. oktober 2000 som Oppland Energiverk AS) er en av Norges største vannkraftprodusenter, med en middelproduksjon på ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konstantin_II_av_Hellas

2023-02-04

Konstantin II av Hellas

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Greske monarker', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:IOK-medlemmer', 'Kategori:Kongelige grekere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for Hellas', 'Kategori:Personer fra Athen', 'Kategori:Personer fra Cape Town', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden']

Konstantin II (født 2. juni 1940 i Psykhikó i Athen, død 10. januar 2023, samme sted) var Kongeriket Hellas' konge fra 1964 til monarkiet ble avskaffet først av den greske militærjuntaen i 1973 i en ufri folkeavstemning og, etter demokratiet ble innført, en folkeavstemning den 1. juni 1974.

Konstantin II (født 2. juni 1940 i Psykhikó i Athen, død 10. januar 2023, samme sted) var Kongeriket Hellas' konge fra 1964 til monarkiet ble avskaffet først av den greske militærjuntaen i 1973 i en ufri folkeavstemning og, etter demokratiet ble innført, en folkeavstemning den 1. juni 1974. == Liv og virke == === Unge år === Da den greske kongefamilie ble tvunget i eksil under Andre verdenskrig, ble det til at prins Konstantin hadde sine tidlige barneår i Egypt og Sør-Afrika. Under den greske borgerkrig kam han tilbake i 1946 med foreldre og familie. Kong Georg II døde 1947, og Konstantins far ble konge, og Konstantin selv kronprins. === Regjerende konge === Kong Georg II døde relativt ung. Konstantin var bare 23 år gammel da han den 6. mars 1964 ble konge, men hadde klare politiske ambisjoner om å være en konge med makt og innflytelse. Dette førte ham opp i flere konflikter med de folkevalgte politikerne. Samme år som han ble konge, giftet han seg med sin firmenning, den 18 år gamle prinsesse Anne-Marie av Danmark. De fikk fem barn. Våren 1967 gjorde en militærjunta statskupp i Hellas, og avsatte regjeringen. I desember samme år gjorde kongen et forsøk på motkupp, men dette mislyktes. Kuppforsøket var dårlig planlagt og hjelpeløst gjennomført, og kongefamilien flyktet fra landet. Oberst Georgios Papadopoulos kom til makten i Hellas ved et statskupp i 1967 og ble utnevnt av juntaen til statsminister av Hellas i desember samme år. Konstantin hadde da forsøkt seg på et motkupp, som førte til at kongen og hans familie måtte flykte fra landet. Konstantin II ble offisielt avsatt som konge av Hellas i 1973, etter en manipulert folkeavstemning. === I eksil === Kongefamilien flyktet først til Roma, og fra 1973 levde de i eksil i London.Da Hellas ble et demokrati i 1974 ble det en ny folkeavstemning om monarkiet, og denne gangen riktig og uten fusk. Det var 69 prosent av velgerne som stemte i mot monarkiet. Konstantin aksepterte valgresultatet, men nektet konsekvent å slutte å bruke kongetittelen; han ville heller ikke ta i bruk noe etternavn. En gresk lov fratok ham det greske statsborgerskap i 1994; deretter var han innehaver av et dansk diplomatpass. Han hadde nære forbindelser til den britiske kongefamilien; Konstantin IIs far var fetter av prins Philip, hertug av Edinburgh, og kong Konstantin var personlig venn av daværende prins Charles, og gudfar til daværende prins William. === Tilbake til Hellas === I 2013 flyttet kong Konstantin fra sin millioneiendom i Hampstead i London tilbake til Hellas, sammen med Anne-Marie. Deres sønn Nikolaos hadde flyttet til Hellas noen måneder tidligere, sammen med sin kone Tatiana. === Idrettsutøver === Konstantin II vant gullmedaljen i seiling (drakebåt-klassen) ved Sommer-OL 1960 i Roma. == Æresbevisninger == Kong Konstantin ble i 1964 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden. Han var også ridder av Elefantordenen og var tildelt Dannebrogordenen. == Referanser == == Eksterne lenker == (grk) Offisielt nettsted (en) Constantine II of Greece – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Konstantin II av Hellas – Olympics.com (en) Konstantin II av Hellas – Olympic.org (en) Konstantin II av Hellas – Olympedia (en) Konstantin II av Hellas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (gr) Konstantin II av Hellas – Hellas olympiske komité (gr) Konstantin II av Hellas – Hellas olympiske komité

Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden (gresk: Βασιλικόν οικογενειακόν τάγμα των Αγίων Γεωργίου και Κωνσταντίνου, Basilikon oikogeneiakon tagma ton Agion Georgiou kai Konstantinou) er en gresk orden. Den ble innstiftet i 1936 av kong Georg II av Hellas som en kongelig husorden, inndelt i en militær og en sivil avdeling.

https://no.wikipedia.org/wiki/Chau_Say_Tevoda

2023-02-04

Chau Say Tevoda

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Usorterte stubber']

Chau Say Tevoda (khmer: ប្រាសាទចៅសាយទេវតា) er et tempel ved Angkor, Kambodsja. Det ligger like øst for Angkor Thom, over Seiersveien fra Thommanon (det er eldre enn det siste og yngre enn det første). Det ble bygget i midten av det 12. århundre, sannsynligvis mot slutten av Suryavarman IIs regjeringstid, og er et hindutempel i Angkor Vat-stil. Det er planmessig nesten identisk med Thommanon, men har fire gopuraer mot Thommanons to.

Chau Say Tevoda (khmer: ប្រាសាទចៅសាយទេវតា) er et tempel ved Angkor, Kambodsja. Det ligger like øst for Angkor Thom, over Seiersveien fra Thommanon (det er eldre enn det siste og yngre enn det første). Det ble bygget i midten av det 12. århundre, sannsynligvis mot slutten av Suryavarman IIs regjeringstid, og er et hindutempel i Angkor Vat-stil. Det er planmessig nesten identisk med Thommanon, men har fire gopuraer mot Thommanons to.

Chau Say Tevoda (khmer: ប្រាសាទចៅសាយទេវតា) er et tempel ved Angkor, Kambodsja. Det ligger like øst for Angkor Thom, over Seiersveien fra Thommanon (det er eldre enn det siste og yngre enn det første).

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Koreas_herrelandslag_i_fotball

2023-02-04

Sør-Koreas herrelandslag i fotball

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Sør-Korea', 'Kategori:Herrelandslag i fotball', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sørkoreanske landslag']

Sør-Koreas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Sør-Korea, og dette landslaget blir administrert av Sør-Koreas fotballforbund. Det sørkoreanske fotballforbundet ble stiftet i 1933, og de ble medlem av FIFA i 1948. Sør-Koreas nasjonalstadion er Seoul World Cup Stadium i Seoul. Landet har deltatt i VM-sluttspillet elleve ganger mellom 1954 og 2022. Beste resultat så langt er en fjerdeplass på hjemmebane i VM i fotball 2002.

Sør-Koreas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Sør-Korea, og dette landslaget blir administrert av Sør-Koreas fotballforbund. Det sørkoreanske fotballforbundet ble stiftet i 1933, og de ble medlem av FIFA i 1948. Sør-Koreas nasjonalstadion er Seoul World Cup Stadium i Seoul. Landet har deltatt i VM-sluttspillet elleve ganger mellom 1954 og 2022. Beste resultat så langt er en fjerdeplass på hjemmebane i VM i fotball 2002. == VM-resultater == == Kamper i VM-sluttspill == == Nåværende tropp == Oppdatert 5. desember 2022. Sør-Koreas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar fra 20. november 2022 til 18. desember 2022. === Andre spillere === Spillere som har vært med i landslagstroppen de siste 12 månedene. == Se også == Sør-Koreas kvinnelandslag i fotball Nord-Koreas herrelandslag i fotball Nord-Koreas kvinnelandslag i fotball == Referanser == == Kilder == Olsen, Egil Roger (2002): DRILLOS VERDEN. Kagge Forlag AS, OSLO. ISBN 82-489-0244-7 Rollin, Jack (oversatt av Eirik Newth) (1994): GUINNESS STORE BOK OM FOTBALL-VM, 1930-1994. Ex Libris Forlag AS. ISBN 82-7384-431-5 == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) South Korea national football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) FIFAs profil om Sør-Korea (en) FIFAs VM-2006 profil om Sør-Korea Arkivert 17. juni 2006 hos Wayback Machine.

Sør-Koreas kvinnelandslag i fotball representerer Sør-Korea i internasjonale kamper. Laget har en bronse fra Asiamesterskapet i 2003.

https://no.wikipedia.org/wiki/Caps_lock

2023-02-04

Caps lock

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-11', 'Kategori:Tastatur']

Caps lock er navnet på en tast som finnes på de fleste tastaturer. På QWERTY-tastaturet ligger den plassert til venstre for tasten A. Ved å trykke på tasten aktiveres Caps-funksjonen, og store bokstaver blir standard. For å deaktivere må tasten trykkes en gang til. Ved bruk i forum, på chat eller sider som f.eks Facebook kan bruk av Caps lock tolkes som å rope det som blir skrevet.

Caps lock er navnet på en tast som finnes på de fleste tastaturer. På QWERTY-tastaturet ligger den plassert til venstre for tasten A. Ved å trykke på tasten aktiveres Caps-funksjonen, og store bokstaver blir standard. For å deaktivere må tasten trykkes en gang til. Ved bruk i forum, på chat eller sider som f.eks Facebook kan bruk av Caps lock tolkes som å rope det som blir skrevet.

Caps lock er navnet på en tast som finnes på de fleste tastaturer. På QWERTY-tastaturet ligger den plassert til venstre for tasten A.

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2022

2023-02-04

EM i fotball for kvinner 2022

['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i fotball for kvinner']

EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022. Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.

EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022. Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger. == Kvalifisering == 47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder: Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet. Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet. === Kvalifiserte lag === == Dommere == 19. april 2022 kunngjorde UEFA hvilke dommere som skulle dømme mesterskapet. 27. april ble den belgiske dommeren Ella De Vries tatt med som VAR assistent. === VAR === Ella De Vries Chris Kavanagh Guillermo Cuadra Fernández José María Sánchez Martínez Benoit Millot Maïka Vanderstichel Christian Dingert Harm Osmers Maurizio Mariani Paolo Valeri Dennis Higler Pol van Boekel Bartosz Frankowski Tomasz Kwiatkowski Luís Miguel Branco Godinho Tiago Lopes Martins === Fjerdedommere === Ivana Projkovska Lorraine Watson == Arenaer == == Tropper == Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, ​​kan de erstattes av en annen spiller. == Gruppespillet == Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1). === Gruppe A === === Gruppe B === === Gruppe C === === Gruppe D === == Sluttspillet == === Kvartfinaler === === Semifinaler === === Finale === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 2022 UEFA Women's Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 1995 ble arrangert mellom 15. august 1993 og 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tom%C3%A1s_Luis_de_Victoria

2023-02-04

Tomás Luis de Victoria

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. august', 'Kategori:Dødsfall i 1611', 'Kategori:Fødsler i 1548', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ávila', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske katolske prester', 'Kategori:Spanske komponister']

Tomás Luis de Victoria (ca. 1548 – 1611) var en spansk renessansekomponist. Victoria skrev utelukkende kirkemusikalske vokalverk og blir ofte kalt «den spanske Palestrina».

Tomás Luis de Victoria (ca. 1548 – 1611) var en spansk renessansekomponist. Victoria skrev utelukkende kirkemusikalske vokalverk og blir ofte kalt «den spanske Palestrina». == Liv og virke == Tomás Luis var Francisco Luis de Victoria og Francisca Suárez de la Conchas sjuende av i alt elleve barn. Faren døde tidlig og Tomás ble tatt hånd om av onkelen Juan Luis som var sogneprest i nærheten av Ávila. Onkelen sørget for å gi ham en solid skolegang med ditto sangundervisning i katedralen i Avila og på stedets jesuittgymnas. Victoria fikk stipend av Filip II av Spania og reiste rundt 1565 til Roma for å studere ved jesuittenes presteseminar Collegium Germanicum. I 1571 etterfulgte han Palestrina som leder (moderator musicae) av institusjonens orkester. I 1585 vendte Victoria tilbake til Spania der han ble kapellan for keiserinne Maria av Spania (1528–1603) som var blitt enke. Samtidig ledet han orkesteret til det keiserlige kloster De las Descalzas de Santa Clara («Barfotnonnenes kloster»). Victoria ble ved klosteret til sin død og hadde ulike funksjoner: prest, komponist, kordirigent og organist. I overensstemmelse med eget ønske skrev han bare noen få verk ved klosteret, det mest kjente er rekviet Officium defunctorum. == Musikk == I 1572 publiserte Victoria en samling motetter som etablerte ham som komponist. Eksempler på kjente motetter fra samlingen er «O magnum mysterium», «O vos omnes»" og «Vere languores». Rundt 1585 gav han ut en samling musikkverk med blant annet Officium Sanctae Hebdomadae. Foranledningen til verket er ikke kjent, for til forskjell fra mange komposisjoner fra hans tid er ikke verket dedisert en levende person. Samlingen inneholder 37 enkeltsanger som skulle synges på de viktigste dagene i den stille uke, dvs. palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften, alltid ad matutinum (kl. 03.00). Dette er et av høydepunktene i renessansens polyfone musikk. Officium defunctorum ble skrevet som et rekviem for den avdøde keiserinnen Maria av Spania. Dessuten skrev han en mengde messer og motetter, samt en miserere. På samme måte som Gregorio Allegris kjente Miserere, hører Victorias pasjoner til det faste repertoaret i Det sixtinske kapell der de har blitt oppført i over 300 år. Victorias musikk forstås best på bakgrunn av hans virke som prest og en intens religiøsitet. I tråd med tidsånden skrev han utelukkende for religiøse anledninger. Konsilet i Trient (1545–1563) krevde at kirkemusikken skulle være forståelig og enkel, og Victoria føyde seg etter disse kravene. Til tross for de begrensningene konsilets krav innebar, skapte han en mer konsentrert og uttrykksfull musikk enn noen annen komponist i den romerske skole. == Ettermæle == Ved siden av italieneren Giovanni da Palestrina og valloneren Orlando di Lasso regnes han som en av de viktigste europeiske komponistene fra motreformasjonens tid, og i selskap med Francisco Guerrero og Cristóbal de Morales blant de mest betydningsfulle spanske renessansekomponistene. I 1961 ble klippen Vittoria Buttress på Aleksanderøya i Antarktis oppkalt etter Victoria. == Se også == Renessansemusikk Kirkemusikk == Referanser == == Kilder == (en) Tomás Luis de Victoria hos Encyclopædia Britannica «Victoria, Tomás Luis de (1548–1611)», Encyclopedia of the Early Modern World, hentet 30. august 2018 fra encyclopedia.com == Eksterne lenker == (en) Tomás Luis de Victoria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tomás Luis de Victoria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (de) «Tomás Luis de Victoria» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL).Media Noter(en) Fritt tilgjengelige noter av Tomás Luis de Victoria på Mutopia-prosjektet (en) Fritt tilgjengelige noter av Tomás Luis de Victoria i International Music Score Library Project (en) Fritt tilgjengelige noter av Tomás Luis de Victoria i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) Cipoo.net Noter (PDF + midi) (en) (es) TomasLuisDeVictoria.org Noter (PDF + midi) og opptak (sv) Musikk med Umeå Akademiska Kör

Tomás Luis de Victoria (ca. 1548 – 1611) var en spansk renessansekomponist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Lysverker

2023-02-04

Oslo Lysverker

['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Oslo Lysverker AS', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum']

Oslo Lysverker AS er et heleid datterselskap av E-CO Energi. Selskapet eier 25% av Opplandskraft DA og driver Hammeren kraftverk i Maridalen i Oslo. Selskapet har også en evigvarende kraftkjøpsavtale med Hafslund. Oslo Lysverker har ingen ansatte.

Oslo Lysverker AS er et heleid datterselskap av E-CO Energi. Selskapet eier 25% av Opplandskraft DA og driver Hammeren kraftverk i Maridalen i Oslo. Selskapet har også en evigvarende kraftkjøpsavtale med Hafslund. Oslo Lysverker har ingen ansatte. == Historisk bakgrunn == Utgangspunktet for Oslo Lysverker er dannelsen av Christiania Elektricitetsværk, etblert av Christiania kommune i 1892. Samme året ble elektrisk gatebelysning etablert. Noe senere ble Hammeren kraftverk bygget i 1900, og dette er fortsatt i drift. Hammeren kunne imidlertid ikke dekke det stadig økende elektrisitetsbehovet, og i 1913 ble det inngått en evigvarende avtale med Hafslund om levering av kraft fra Kykkelsrud i Glomma. I 1921 ble Christiania Elektricitetsværk slått sammen med byens kommunale gassverk, og det sammenslåtte selskapet fikk fra 1930 navnet Oslo Lysverker. == Senere års utvikling == Det kommunalt eide Oslo Lysverker ble i 1991 omdannet til aksjeselskapet Oslo Energi AS. Nye omorganiseringer ble gjennomført i 1996 da kraftproduksjon, kraftomsetning og enkelte andre virksomheter ble lagt inn i E-CO Energi under et nyopprettet morselskap som den gang het Oslo Energi Holding. Nettvirksomhet og fjernvarme ble organisert i Oslo Energi Nett AS, som senere ble hetende Viken Energinett, og som nå inngår i Hafslund-konsernet. I 1998 ble kraftomsetningsvirksomheten skilt ut til et annet konsernselskap, som også overtok navnet Oslo Energi. Denne ble senere solgt til Vattenfall, og da skiftet konsernet navn til E-CO Energi. Det «gamle» Oslo Energi med den gjenværende virksomheten som tilsvarer dagens virksomhet i selskapet, tok navnet Oslo Lysverker AS. == Kilder == E-Co Energi AS

| morselskap = E-CO Energi

https://no.wikipedia.org/wiki/Matt_Thompson

2023-02-04

Matt Thompson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-trommeslagere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dallas', 'Kategori:Trommeslagere fra USA']

Matt Thompson er en amerikansk trommeslager i heavy metal-bandet King Diamond. Han spilte tidligere i Autumn Silence og Michael Harris band. Han ble medlem av King Diamond i januar 2001. Han spiller også i Batcastle og Shaolin Death Squad. Han har bachelor i musikk (jazz) fra University of North Texas (2000).

Matt Thompson er en amerikansk trommeslager i heavy metal-bandet King Diamond. Han spilte tidligere i Autumn Silence og Michael Harris band. Han ble medlem av King Diamond i januar 2001. Han spiller også i Batcastle og Shaolin Death Squad. Han har bachelor i musikk (jazz) fra University of North Texas (2000). == Diskografi (utvalg) == Michael HarrisEgo Decimation Profile (1996) Distorted Views (1999) Sketches from the thought chamber (2001) Orchestrate (2006)Shaolin Death SquadShaolin Death Squad (EP)(2004) Intelligent Design (2006)BatcastleBatcastle (2003)King DiamondAbigail II: The Revenge (2002) The Puppet Master (2003) Deadly Lullabyes Live (2004) Give Me Your Soul...Please (2007) == Eksterne lenker == (en) Matt Thompson på Discogs (en) Matt Thompson på Encyclopaedia Metallum Matt Thomson hos MySpace Matt Thomsons hjemmeside

Amerikansk

https://no.wikipedia.org/wiki/Sheriff

2023-02-04

Sheriff

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske myndigheter', 'Kategori:Britiske embeter', 'Kategori:Canada', 'Kategori:India', 'Kategori:Politi i USA', 'Kategori:Politistillinger']

For den amerikanske dramaserien fra 1990-tallet, se Sheriffen (TV-serie). For westernfilmen fra 1952, se Sheriffen (film).Sheriff er et politisk og juridisk embete i England og Wales, Skottland og USA, samt i en del samveldenasjoner, med noe forskjellige innhold i de ulike landene. En sheriff i USA har politimyndighet ved siden av de rent sivile oppgavene som f.eks. namsmann og hovedstevnevitne. Embetet kan langt på vei sammenlignes med lensmannsembetet i Norge, både når det gjelder til opprinnelsen i middelalderen og oppgaver i moderne tid. Ordet kommer av den eldre betegnelsen shire reeve, en embetsmann i et shire.

For den amerikanske dramaserien fra 1990-tallet, se Sheriffen (TV-serie). For westernfilmen fra 1952, se Sheriffen (film).Sheriff er et politisk og juridisk embete i England og Wales, Skottland og USA, samt i en del samveldenasjoner, med noe forskjellige innhold i de ulike landene. En sheriff i USA har politimyndighet ved siden av de rent sivile oppgavene som f.eks. namsmann og hovedstevnevitne. Embetet kan langt på vei sammenlignes med lensmannsembetet i Norge, både når det gjelder til opprinnelsen i middelalderen og oppgaver i moderne tid. Ordet kommer av den eldre betegnelsen shire reeve, en embetsmann i et shire. == Embetet i moderne tid == === Australia === I Australia ble sheriffembetet innført i 1824. Innholdet i embetet varierer mellom delstatene, og har også endret seg over tid. Tidligere var oppgavene å fullbyrde rettskraftige dommer, lede likskuer, transportere fanger, styre fengslene og å sørge for at det fantes en bøddel som kunne utføre henrettelser. Etterhvert har de fleste av oppgavene blitt fordelt på andre, og sheriffens hovedoppgave er å sørge for at sivilrettslige dommer blir fullbyrdet og at rettegangsbøter blir inndrevet, herunder å inndrive dette gjennom tvangssalg, samt å stå for sikkerheten under rettsforhandlinger og bestyre jurysystemet. === Canada === I en del jurisdiksjoner i Canada, på provinsnivå og lavere, har man sheriffer som sørger for sikkerhet under rettsforhandlinger, transport av domfelte, forkynnelse av rettspapirer og fullbyrdelse av sivilrettslige dommer. Sheriffene er i canadisk straffelov definert som Peace Officers, og har i mange tilfeller politimyndighet. På steder hvor man ikke har en sheriffmyndighet er det provinspolitiet eller Royal Canadian Mounted Police som utfører oppgavene. === India === Tre indiske byer – Mumbai, Chennai og Kolkota – har sheriffmyndigheter. Embetet er upolitisk og uten spesielle fullmakter. Sheriffene presederer ved visse offisielle funksjoner, og ønsker utenlandske dignitærer velkommen. I protokollisten er posten nummer to etter borgermesteren. === Storbritannia === ==== England ==== Se High Sheriff. ==== City of London ==== Utdypende artikkel: Sheriff of the City of LondonI City of London er sheriffen en av embetsmennene i Corporation of London. Det velges to blant laugsmennene hvert år. Deres oppgaver er å assistere overborgermesteren, å være tilstede i Central Criminal Court og å overlevere anmodninger til Parlamentet. Vanligvis er den ene sheriffen alderman, og han kan normalt se frem til å bli valgt til overborgermester på et senere tidspunkt. ==== Skottland ==== Utdypende artikkel: Sheriff CourtI Skottland er sheriffen dommer i en domstol på mellomnivå, kalt Sheriff Court. Han er utdannet jurist med de rette kvalifikasjoner til å fungere som dommer, i motsetning til fredsdommerne på lavere domstolsnivå. Domstolen er første instans for både sivil- og strafferettslige saker, men da dens fullmakter er noe begrenset blir større kriminalsaker håndtert av High Court of Justiciary mens sivilrettslige saker der store verdier er involvert blir ført for Court of Session. Det er seks sheriffdoms i Skottland, som hver har en Sheriff Principal. Under hvert sheriffdom er det sheriffdistrikter, som hver har en egen sheriff. Tidligere ble sheriffene utpekt av Scottish Executive, men etter at Den europeiske menneskerettskonvensjon ble innlemmet i skotsk lovgivning i 1998 førte dette til en konflikt med kravet om dommernes uavhengighet, og et eget råd for juridiske utnevnelser ble opprettet. Rådet gir sin innstilling til førsteministeren, som så nominerer overfor Storbritannias statsminister. Deretter foretas den formelle utnevnelsen av monarken. === USA === ==== Sheriff ==== I USA er sheriffen i de fleste, men ikke alle, steder den høyest rangerte politimyndighet i et fylke (county - I Louisiana: parish). Han er valgt av befolkningen. Alle som jobber for sheriffens kontor har tittelen sheriff's deputies eller deputy sheriffs, fordi de er deputert til å utføre sheriffens oppgaver. Den nestkommanderende kalles ofte undersheriff eller Chief Deputy. Noen steder har sheriffen ansvar for å hente alle avdøde personer, og har da gjerne tittelen Sheriff-Coroner, Sheriff Coroner eller Sheriff/Coroner. Forholdet mellom sheriffen og andre politiavdelinger varierer fra en delstat til en annen, og i noen tilfeller mellom fylkene innen en delstat. I en del stater som har et sterkt utbygget delstats- og bypoliti, særlig i den nordøstlige delen (New England) av landet, har sheriffen færre oppgaver enn ellers i landet, da fylket der har en mer formell enn praktisk betydning. I denne delen av landet er byer og bygder de administrative enhetene, og fylkets embetsmenn-deriblant sheriffen- ofte er ulønnede deltidsembetsmenn. Man kan grovt dele inn sheriffembetene i tre hovedkategorier: Sterkt begrenset tjeneste: Basistjenester som å bestyre lokale fengsler, transportere fanger, sørge for sikkerhet under rettsforhandlinger, forkynne rettspapirer, foreta tvangssalg og inndragninger og å sørge for at sivilrettslige dommer blir fullbyrdet. Begrenset tjeneste: I tillegg til det foregående også noen vanlige politioppgaver som etterforskning og patruljering. I noen tilfeller er disse oppgavene begrenset til saker som gjelder offentlig eiendom. Full tjeneste: Alle vanlige politioppgaver, inkludert patruljering og etterforskning på tvers av kommunegrenser.USA har omkring 3500 sheriffmyndigheter. De minste er på en eller to tjenestemenn, mens det største er Los Angeles County Sheriff's Department med 11 000 ansatte. Gjennomsnittet ligger på 24,5 tjenestemenn (2006). ==== Sheriff og marshal ==== I forholdet mellom marshal og sheriff gjelder følgende: Marshal (eller city marshal) er en av bystyret eller magistraten (dommeren) utnevnt person for å være lovens utøvende makt i en by. Hans jurisdiksjon er innenfor bygrensen, men han kan forfølge en lovbryter for pågripelse hvorsomhelst. Har som oftest en eller ingen deptuty marshal. Dog kan en marshal utnevne midlertidige assistenter som utøver embetet kollektivt sammen med marshalen, det kalles en posse. Det finnes både marshal’s posse og sheriff´s posse. Disse brukes til pågripelse av mistenkte og rømlinger, samt vaktoppdrag. En annen type rettshåndhever er bykonstabelen (town constable) som til forskjell fra marshal ikke tar hånd om andre lovbrudd enn forseelser (misdemeanors) og tredjegrads-forbrytelser (third degree felonies), som er slikt som hærverk, fortkjøring og lignende. En marshal er underordnet en sheriff, det er også bykonstabelen, men de andre politimyndighetene har såkalte «fulle fullmakter», noe som innebærer at de ikke er underordnet politimyndigheter som omfatter de lokale politimyndighetenes områder. Det innebærer at en delstatspoliti (state police) ikke har kommandomyndighet over en sheriff (eller bypoliti, police department). Dog har disse instansene jurisdiksjon over visse typer lovbrudd i de lokale politimyndighetenes områder. ===== United States Marshal ===== Opprinnelig den av den føderale regjeringen i Washington utnevnte rettshåndheveren i et distrikt, region eller kommende delstat. United States Marshals Service, som er underlagt Department of Justice. Hvert av de 94 føderale rettsdistriktene har en U.S. Marshal, som med sine Deputy Marshals er ansvarlig for transport av føderale fanger og fullbyrdelse av visse sivilrettslige dommer. Det finnes også en egen marshal for høyesterett. == Se også == Texas Ranger Division == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Sheriffen (originaltittel: Picket Fences) var en amerikansk dramaserie som gikk på CBS fra 1992 til 1996. Hovedrollene ble spilt av Tom Skerritt og Kathy Baker, mens andre sentrale roller ble spilt av Holly Marie Combs, Costas Mandylor, Lauren Holly, Justin Shenkarow, Adam Wylie, Fyvush Finkel og Ray Walston.

https://no.wikipedia.org/wiki/Krohn

2023-02-04

Krohn

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune']

Krohn er et slektsnavn i Norge. Navnet har opprinnelse hos tyske innvandrere i Bergen. Navnet kan tidligere ha vært stavet «Cron», «Kron» eller på andre måter. Navnet kan skrive seg fra et stedsnavn og kan også i skrive seg fra et tysk ord for trane uttalt «kron» (krån, Kraan) på lavtysk.

Krohn er et slektsnavn i Norge. Navnet har opprinnelse hos tyske innvandrere i Bergen. Navnet kan tidligere ha vært stavet «Cron», «Kron» eller på andre måter. Navnet kan skrive seg fra et stedsnavn og kan også i skrive seg fra et tysk ord for trane uttalt «kron» (krån, Kraan) på lavtysk. == Hans Krohn == En opprinnelse til navnet er Hans Krohn (–1707), gift med Magdalene Ecklenborg, og deres sønn Claus Krohn (1691–1744), som kom til Bergen fra Rostock-området (trolig Dietrichshagen/Diedrichshagen). Slekten dominerte Bergens næringsliv på 1700-tallet. Noen kjente medlemmer: Claus Krohn (1691–1744), kjøpmann, , gift med Gedske Danckertsen (ca 1702–1771), Danckert Krohn (1726–1795), kjøpmann i Bergen, stiftet Danckert D. Krohns stiftelse, gift 1753 med Anna Pegelau og 1757 med Johanne Margrethe von der Ohe Wollert Krohn (1731–1789), kjøpmann i Bergen, etatsråd, en av Norges rikeste menn i sin tid.Wollert Krohn (1765–1834), kjøpmann, Wollert Krohn (1790–1849), kjøpmann og russisk visekonsul, far til: Henrik Krohn (1826–1879), kjøpmann, forfatter Michael Krohn (1793–1878), kjøpmann, østerriksk konsul Lars Monrad Krohn (1822–92) apoteker i Bergen, gift med Cecilie Konow Hjalmar Monrad-Krohn (1850–1931) apoteker, gift med Alette Wilhelmine Dahl (1857–1941) Georg Herman Monrad-Krohn (1884–1964), professor i medisin. Gift 1906 med Maria Grönquist, 1917 med Celia Mary Middleton, 1925 med Elisabeth Hücke Nobel Coucheron Nielsen og 1935 med Signe Faye Heiberg Lars Monrad-Krohn (1933) IT-mann Georg Herman Krohn (1831–70) skuespiller Lully Krohn (1862–1947), skuespiller Olaf Krohn (1863–1933), tegner Georg Monrad Krohn (1865–1934) ingeniør gift 1893 med skuespilleren Gyda Christensen (1872–1964) Lillebil Ibsen (født Sofie Parelius Monrad Krohn; 1899–1989) skuespiller, gift teatermann Tancred Ibsen (1893–1978) av Ibsen (slekt) Tancred Ibsen jr. (1921–2015) diplomat Michael Krohn (1867–1918), skuespiller Hans Krohn (1742–1808), kjøpmann i Bergen Danckert Krohn (1842–1906), utvandret til Portugal og etablerte portvinsfirmaet Krohn i 1865 sammen med Theodor Wiese. == Johan Jørgen Krohn == Møbelsnekker Johan Jürgen (Jørgen) Krohn (Cron) (født ca 1701, død 1743) er også en opprinnelse til navnet. Han innvandret til Bergen (borgerbrev 1726) fra Altona i Holstein (senere ble Altona en bydel i Hamburg). Hans sønn Ludolf Krohn ble prest og bragte navnet til Sunnmøre. Johan Jørgen Krohn (ca 1701–1743) ble gift med Alhedt (eller Alhed) With i Bergen 19. september 1736, de var foreldre til Ludolf Krohn (1741–1795), prest i Stryn, Norddal og Luster; gift med Mette Christine Reutser (1739-1766), deretter med Maren (Mein) Cathrine Høgh (Høeg) (1749-1827) av slekten Høegh. Johan Jørgen Krohn (offiser) (1766–1834) bragte navnet til Ringerike, barn i to ekteskapMette Alette Krohn (1793–1867) gift med embetsmannen Ole Gjerdrum Peder Anker Krohn (1794–1857), embetsmann, stortingsmann, gift Bolette Andrea Müller og Anna Holter Dorph Jørgine Marie Krohn (1800–1889), gift med sogneprest Søren Christian Sommerfelt Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) gift med lege og stortingsmann David Christopher Weidemann Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) gift med embetsmannen Gabriel Fougner Petter Friedrich Krohn (1813–1895), byråsjef, gift med Marie Louise Hammond, Einar Wilhelm Anton Martin Krohn (1848–1922), generalmajor, generalinspektør for infanteriet m.m. Lars Andreas Krohn (1813–1895), boktrykker (innehaver av Vestlandske Tidende), forretningsmann Iver Høegh Krohn (1770–1839) klokker i Nordal gift 1790 i Luster med Metta Marie Melchiorsdotter Schjelderup (1759–1815) Ivar Høegh (1801–76) bonde, gift Anne Mari Tafjord Ivar Høgh Ivarson Krohn Dahle (1836–1923) Nils Astrup Ivarsson Dahle (1883–1955) drev konfeksjonsforretning, gift Anna Kamilla Paulsen (1879–1925)Sverre Høegh Krohn (1910–86, født 1908 i følg Folketellingen) disponent, gift med Nancy Roald (1914–90) Raphael Høegh-Krohn (1938–1988), matematiker Johan Jørgen Krohn (1804–1859) boktrykker og redaktør, gift med Lovise Fredrikke Lilloe (1810–1891)Etter ekteskap mellom Mein Høeg og Ludolph Krohn har kombinasjonen «Høegh Krohn» vært vanlig, blant andre: Sverre Høegh Krohn, tidligere konsernsjef i Gjensidige Joachim Høegh-Krohn (1966–), siviløkonom Kristin Høegh Krohn (1939) politiker, gift med skipsmegler Edvard Devold Kristin Krohn Devold (født 1961), politiker == Andre == Michael Krohn (1969–) – norsk musiker Tone Krohn, musiker Xan Krohn (1882–1959), kunstmaler Magne C. Krohn, prest == Referanser ==

Magne Conrad Krohn (født 31. desember 1928 i Engerdal) er en norsk luthersk prest og forfatter av andaktsbøker og oppbyggelige bøker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pacific_Blue_(TV-serie)

2023-02-04

Pacific Blue (TV-serie)

['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på USA Network', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA']

Pacific Blue er en amerikansk action- og krimserie som gikk på kabel-TV-kanalen USA Network fra 1996 til 2000. Serien handler om sykkelpolitiet i Santa Monica i California og de utfordringer de møtte i jobben. Serien ble skapt av Bill Nuss og hadde flere likhetstrekk med Baywatch, noe som førte til at den ofte ble omtalt som «Baywatch on bikes».

Pacific Blue er en amerikansk action- og krimserie som gikk på kabel-TV-kanalen USA Network fra 1996 til 2000. Serien handler om sykkelpolitiet i Santa Monica i California og de utfordringer de møtte i jobben. Serien ble skapt av Bill Nuss og hadde flere likhetstrekk med Baywatch, noe som førte til at den ofte ble omtalt som «Baywatch on bikes». == Sendinger == Serien ble sendt på norsk TV 2 hver sommer fra 1997 til 2005. Etter massivt press på Facebook og epost bestemte TV 2 seg for å sende serien i reprise på TV 2 Zebra sommeren 2008. Serien ble også sendt i 2013 og 2020. == I rollene == Jim Davidson … T.C. Callaway (101 episoder, 1996-2000) Paula Trickey … Cory McNamara (101 episoder, 1996-2000) Darlene Vogel … Chris Kelly (83 episoder, 1996-2000) Marcos A. Ferraez … Victor Del Toro (58 episoder, 1996-1999) Rick Rossovich … Anthony Palermo (57 episoder, 1996-1998) Mario López … Bobby Cruz (44 episoder, 1998-2000) Jeff Stearns … Russ Granger (44 episoder, 1998-2000) Shanna Moakler … Monica Harper (44 episoder, 1998-2000) Amy Hunter … Jamie Strickland (44 episoder, 1998–2000) David L. Lander … Elvis Kryzcewski (14 episoder, 1996–1997) Vaitiare Bandera … Linda Dominguez (6 episoder, 1996–1998) Johna Stewart-Bowden … Jessie Palermo (6 episoder, 1996–1998) David Starzyk … William Blake (6 episoder, 1999–2000) Susan Enriquez … Teresa Cruz (5 episoder, 1998–2000) Kelly Fennell … Marla Dean (5 episoder, 1999–2000) Mari Haig … Karla J. Mathews (5 episoder, 1999–2000) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Pacific Blue på Internet Movie Database (en) Pacific Blue på AllMovie (en) Pacific Blue på Rotten Tomatoes Åpningsvignett (YouTube)

Pacific Blue er en amerikansk action- og krimserie som gikk på kabel-TV-kanalen USA Network fra 1996 til 2000. Serien handler om sykkelpolitiet i Santa Monica i California og de utfordringer de møtte i jobben.

https://no.wikipedia.org/wiki/R.O.B.

2023-02-04

R.O.B.

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nintendo']

R.O.B (Robotic Operating Buddy), lansert i Japan som Family Computer Robot (ファミリーコンピュータ ロボット, Famirī Konpyūta Robotto), er et tilbehør til spillkonsollen Nintendo Entertainment System (NES). Det ble utgitt i juli 1985 i Japan som Famicom Robot og senere samme år som R.O.B. i Nord-Amerika. Roboten hadde en kort levetid og det ble bare utviklet to spill til den, Gyromite og Stack-Up, som utgjorde Nintendos Robot Series. R.O.B. ble laget for å fremheve NES som noe nytt og uvanlig for å overbevise butikker om å ta den inn etter videospillkrakket i 1983. Den ble i markedsføringskampanjen fremhevet som en leke istedenfor et videospill. Roboten ble også solgt sammen med NES og Gyromite i pakken Deluxe Set. Stack-Up var bare tilgjengelig separat og hadde sine egne ekstradeler for R.O.B.

R.O.B (Robotic Operating Buddy), lansert i Japan som Family Computer Robot (ファミリーコンピュータ ロボット, Famirī Konpyūta Robotto), er et tilbehør til spillkonsollen Nintendo Entertainment System (NES). Det ble utgitt i juli 1985 i Japan som Famicom Robot og senere samme år som R.O.B. i Nord-Amerika. Roboten hadde en kort levetid og det ble bare utviklet to spill til den, Gyromite og Stack-Up, som utgjorde Nintendos Robot Series. R.O.B. ble laget for å fremheve NES som noe nytt og uvanlig for å overbevise butikker om å ta den inn etter videospillkrakket i 1983. Den ble i markedsføringskampanjen fremhevet som en leke istedenfor et videospill. Roboten ble også solgt sammen med NES og Gyromite i pakken Deluxe Set. Stack-Up var bare tilgjengelig separat og hadde sine egne ekstradeler for R.O.B. == Oppbygning og funksjon == R.O.B. virker ved at den mottar kommandoer via TV-skjermen. Mens hodet peker mot skjermen kan den flytte armene til venstre, høyre, opp og ned. Hendene kan klemme sammen slik at de kan manipulere deler festet til robotens sokkel. I spillet Gyromite holder og trykker R.O.B. på knappene på en vanlig spillkontroller. I Stack-Up må spilleren trykke en knapp på kontrolleren etter at R.O.B. er ferdig med en oppgave. Den opprinnelige Famicom Robot var hvit med rødbrune armer for å visuelt passe til Famicom. Den nordamerikanske R.O.B. fikk derfor to gråfarger for å passe til NES. == Opptredener i spill == R.O.B. har gjort cameoopptredener i flere spill, som for eksempel Kirby's Dream Land 3, WarioWare-serien, Star Fox-serien og F-Zero-serien. Han er også en skatt i spillet Pikmin 2. I Mario Kart DS og Super Smash Bros. Brawl er R.O.B. en spillbar figur. == Referanser == == Eksterne lenker == U.S. Patent 4,729,563 for Robot-like game apparatus gitt til Nintendo Co., Ltd.

R.O.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ta_sjansen

2023-02-04

Ta sjansen

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske gameshow', 'Kategori:Norske humorprogrammer på TV', 'Kategori:Norske underholdningsprogrammer på TV', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sportsarrangementer i Norge', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK', 'Kategori:Ufullstendige lister']

Ta sjansen var et årlig show-renn som ble arrangert i Besserudtjernet i bunnen av Holmenkollbakken fra 1983 til 2002. Arrangør var Skiforeningen i samarbeid med NRK. Showet ble sendt på NRK med blant annet Knut Th. Gleditsch, Roald Øyen, Knut Bjørnsen, Dan Børge Akerø, Ivar Dyrhaug, Vidar Lønn-Arnesen og Tande P. som programledere. Showet bestod av to deler: Båtklassen og sykkelklassen. Deltakerne måtte stille med en selvbygd båt eller sykkel. Arrangementet var også planlagt gjennomført i 2003, men ble avlyst etter at Skiforeningen hadde tapt over 6 millioner kroner på konkursen i Sponsorservice.I 2019 ble bjella som ble brukt i konkurransen auksjonert bort i forbindelse TV-aksjonen 2019. til en Seljord-mann (34) fra Røa for 1 million kroner.

Ta sjansen var et årlig show-renn som ble arrangert i Besserudtjernet i bunnen av Holmenkollbakken fra 1983 til 2002. Arrangør var Skiforeningen i samarbeid med NRK. Showet ble sendt på NRK med blant annet Knut Th. Gleditsch, Roald Øyen, Knut Bjørnsen, Dan Børge Akerø, Ivar Dyrhaug, Vidar Lønn-Arnesen og Tande P. som programledere. Showet bestod av to deler: Båtklassen og sykkelklassen. Deltakerne måtte stille med en selvbygd båt eller sykkel. Arrangementet var også planlagt gjennomført i 2003, men ble avlyst etter at Skiforeningen hadde tapt over 6 millioner kroner på konkursen i Sponsorservice.I 2019 ble bjella som ble brukt i konkurransen auksjonert bort i forbindelse TV-aksjonen 2019. til en Seljord-mann (34) fra Røa for 1 million kroner. == Referanser == == Eksterne lenker == NRK Nett-TV: Ta sjansen

Ta Som (khmer: ប្រាសាទតាសោម) i Angkor, Kambodsja, er et lite buddhisttempel dedikert til kong Jayavarman VIIs far. Det ble bygget mot slutten av det 12.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Julekalender

2023-02-04

The Julekalender

['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske eventyrserier', 'Kategori:Norske julekalendere på TV', 'Kategori:Norske komiserier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2']

The Julekalender er en norsk julekalender som ble vist på TV 2 i 1994. Serien var en norsk versjon av en dansk serie med samme navn fra 1991. Regi er ved Hans-Erik Saks. Hovedrollene spilles av Tore Johansen, Erling Mylius og Ivar Gafseth, som alle spiller to roller hver. Serien handler om noen nisser ved verdens ende som leter etter en livsviktig gammel nøkkel som befinner seg i en hule i Sør-Trøndelag. De setter av gårde med fly og finner raskt både hulen og nøkkelen, men får problemer med å komme seg tilbake da propellen på flyet blir skadet. Samtidig dukker en skummel «nåså» opp i nærheten. Nåsåer er vampyrlignende skapninger som ligner på mennesker og som var nissenes dødsfiender fra gammelt av. Denne nåsåen søker tilflukt på en gård i nærheten og forsøker desperat å komme i besittelse av en gammel tryllebok som han vet at nissene har. Serien har fått kultstatus i Norge og har gått i reprise en rekke ganger.

The Julekalender er en norsk julekalender som ble vist på TV 2 i 1994. Serien var en norsk versjon av en dansk serie med samme navn fra 1991. Regi er ved Hans-Erik Saks. Hovedrollene spilles av Tore Johansen, Erling Mylius og Ivar Gafseth, som alle spiller to roller hver. Serien handler om noen nisser ved verdens ende som leter etter en livsviktig gammel nøkkel som befinner seg i en hule i Sør-Trøndelag. De setter av gårde med fly og finner raskt både hulen og nøkkelen, men får problemer med å komme seg tilbake da propellen på flyet blir skadet. Samtidig dukker en skummel «nåså» opp i nærheten. Nåsåer er vampyrlignende skapninger som ligner på mennesker og som var nissenes dødsfiender fra gammelt av. Denne nåsåen søker tilflukt på en gård i nærheten og forsøker desperat å komme i besittelse av en gammel tryllebok som han vet at nissene har. Serien har fått kultstatus i Norge og har gått i reprise en rekke ganger. == Handling == For lenge siden var Trøndelag befolket av nisser som levde i huler under bakken, helt til noen vampyraktige vesener kalt nåsåer fordrev dem fra området. Nåsåene plyndret og ødela de fleste av nissehulene med unntak av én som ligger skjult like ved en bondegård der den fåmælte potetbonden Olaf Sand, hans enfoldige og snakkesalige kone Gjertrud og hunden deres Kvikk bor. Ved Verdens Ende ligger den gamle overnissen Good Old Gammel Nok for døden fordi spilledåsen som spiller livsmelodien hans er i ferd med å stoppe. Opptrekksnøkkelen til spilledåsen befinner seg nettopp i den siste gjenværende nissehulen, men han er for syk og svak for å kunne hente nøkkelen selv. Han sender derfor de tre nissene av gårde for å hente nøkkelen: den sjefete og late Fritz, den noe eldre og slitne arbeidsnissen Hansi og den yngre og ivrige Gynter. De får med seg Den store Kloke-boken, en stor bok som gir svar på nesten alt, og som også inneholder magiske formler og som ikke må havne i hendene på de onde nåsåene. Nissene flyr til Trøndelag, men slipper opp for drivstoff idet de skal lande. Dette fører til en hard landing og propellen på flyet deres blir skadet. Etterpå finner nissene raskt hulen og opptrekknøkkelen, men kommer seg ikke hjem igjen før Gynter har spikket en ny propell til flyet, en jobb som viser seg å være ganske tidkrevende. Samtidig ankommer en mystisk person ved navn Benny gården til ekteparet Sand. Benny, som oppgir å være handelsreisende fra Oslo, hevder at bilen hans har brutt sammen og får snakket seg til en overnatting på gården. Ved hjelp av stadig nye påskudd forblir Benny losjerende hos familien Sand på ubestemt tid. Det blir etterhvert klart at Benny egentlig er en nåså som på en eller annen måte har fått snusen i at det er nisser i nærheten, og som forsøker å finne dem og stjele Den Store Kloke-boken. På tross av fullstendig kulturkollisjon mellom ham og potetbøndene, som ikke aner hva som egentlig foregår, klarer Benny til slutt å finne nissehulen, stjele boka og misbruke trylleformlene. Nissene må dermed skaffe boka tilbake, hvilket er lettere sagt enn gjort, og tida er knapp, for spilledåsen ved verdens ende går stadig saktere. == Historie == Våren 1991 bestemte TV-produsenten Hans-Erik Saks og popgruppen De Nattergale seg for å lage en julekalender som også passet for voksne. Et år etter kom så ideen om å lage en egen versjon for visning på norsk tv. Det ble prøvefilmet med mange norske skuespillere og komikere, men det var først i tredje runde at avgjørelsen endelig ble tatt. Valget falt på den Trondheimsbaserte gruppen Travellin' Strawberries, og bandets medlemmer tok på seg å oversette og tilrettelegge manuset og sangene til norsk. Produksjonsselskapet møtte for første gang gruppen på Nøysomhet gård på Øysand i Melhus kommune for prøvefilming. Produksjonen bød på økonomiske problemer selv om de hadde godt over hundre mindre støttespillere, men de fikk hjelp av Sætre AS. Våren 1994 ble det orden på finansieringen, og en avtale mellom Saks Film og TV og TV 2 falt på plass etter intense forhandlinger. Avtalen innebar at serien ble sponset av den da Sætre-eide snacksprodusenten KiMs, som for anledningen lanserte en egen potetgullvariant med navn Olaf Sands Rifla Potetflak. Alle innendørsscener er filmet i studioet til Saks film og TV, som holdt til i en ombygd bondegård like utenfor Århus i Danmark. Kulissene er nøyaktig de samme som hadde vært brukt under innspillingen av den danske originalversjonen. Serien er produsert som en sitcom, det er brukt flere kameraer, og den er redigert på stedet. Utendørsscenene er gjort i Norge. Gården som vi får se i starten av serien, er et manipulert bilde som er komponert av mer enn ti ulike elementer. Bildet er i utgangspunktet et vanlig gårdsfoto fra Trondheims-traktene med en løe og ulike opptak av trær og fjell. Hunden «Kvikk» døde før opptakene til den norske versjonen, men er allikevel med i den norske versjonen ved at en kort snutt fra den danske versjonen ble klippet inn. I og med at dette ene klippet ble brukt gjentatte ganger i diverse episoder samt at hunden aldri synes ellers, gjør det ganske opplagt for seerne at hunden egentlig ikke er der, men dette var ment som en intern vits av de norske produsentene. Opptakene var ferdig innspilt høsten 1993. Deretter ble det redigert en prøveversjon. Julekalenderen vakte ikke så stor interesse som regissør Saks hadde håpet, men etter at de hadde avspilt episodene for daværende dramasjef i TV 2, Kristin Helle-Valle, var hun overbevist om at serien ville bli en kultklassiker. På det tidspunktet var det dog for sent å få julekalenderen inn i sendeskjemaet for desember det året, så visningen måtte utsettes til desember året etter. Serien er kjent for de morsomme ordtakene til både potetbonden og til nissene. Mange av disse gikk fort inn i moteslangen på midten av nittitallet, og noen brukes fortsatt i dag. Nissene snakker «norwenglish», som er en blanding av norsk og engelsk. Språket er en ord-for-ord-oversettelse fra trøndersk til engelsk og ikke meningsoversettelse som man gjør til vanlig. Serien inneholder også mange musikalske innslag. Musikken ble fremført av Travellin' Strawberries og gikk rett til topps på alle norske hitlister i desember 1994 med albumet Songs From The Julekalender. Serien er med få justeringer en ren kopi av originalutgaven fra Danmark, som første gang ble vist i 1991 på dansk TV 2. Manus og innspilling ble gjort av bandet og skuespillergruppen De Nattergale, og serien ble produsert av Saks Film. I 1997 laget Trio Saletti en finsk versjon av den danske originalen med navnet The Joulukalenteri. === Nåsåer === Nåsåene er en gruppe fiktive skapninger som forekommer i serien. Nåsåer har et anstrengt forhold til jul og hater nisser over alt på jord. En nåså vil gjøre alt som står i sin makt for å ødelegge julen og for nissene. Nåsåne ser vanligvis ut som helt vanlige mennesker, men de viser sin sanne skikkelse når de drikker alkohol. Da får de spasmiske rykninger, briller og hoggtenner. I serien møter vi bare en nåså, Benny. Benny er moderne, rasjonell og fremadstormende. Han utnytter ekteparet Sand, er løgnaktig og farlig. == Rolleliste == == Referanser == == Eksterne lenker == The Julekalender Arkivert 12. november 2020 hos Wayback Machine. hos TV 2 Sumo (en) The Julekalender på Internet Movie Database (no) The Julekalender hos Filmfront

Songs From The Julekalender er en CD og kassett som inneholder nesten alle sangene fra TV-julekalenderen The Julekalender, som opprinnelig ble innspilt av den danske musikk- og skuespillergruppen De Nattergale. Senere har denne julekalenderen blitt utgitt på norsk (The Julekalender) og finsk (The Joulukalenteri).

https://no.wikipedia.org/wiki/Helix_(%C3%B8re)

2023-02-04

Helix (øre)

['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Øre']

Helix er kanten rundt det ytre øret. Helix er myk og en liten opphøyning på øret. Helix kan utsmykkes med en helixpiercing.

Helix er kanten rundt det ytre øret. Helix er myk og en liten opphøyning på øret. Helix kan utsmykkes med en helixpiercing. == Se også == Darwins tuberkel == Eksterne lenker == home.comcast.net

thumb|Helix ligger øverst på det [[ytre øret]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Helix

2023-02-04

Helix

['Kategori:Pekere']

Helix kan sikte til: Heliks, kurve Helix (øre), en del av øret Helix (band), et kanadisk hardrockband Helix (slekt), landlungesnegler, bl.a. vinbergsnegl (Helix pomatia) Helixtåken, planetarisk tåke Helixpiercing, piercing satt gjennom helix i øret

Helix kan sikte til: Heliks, kurve Helix (øre), en del av øret Helix (band), et kanadisk hardrockband Helix (slekt), landlungesnegler, bl.a. vinbergsnegl (Helix pomatia) Helixtåken, planetarisk tåke Helixpiercing, piercing satt gjennom helix i øret

Helix kan sikte til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Antihelix

2023-02-04

Antihelix

['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Øre']

Antihelix er en del av øret og ligger på pinna. Antihelix ligger nærmere øregangen enn helix.

Antihelix er en del av øret og ligger på pinna. Antihelix ligger nærmere øregangen enn helix. == Eksterne lenker == home.comcast.net

thumb

https://no.wikipedia.org/wiki/Manuskript

2023-02-04

Manuskript

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokkunst', 'Kategori:Litterære sjangre']

Manuskript, ofte forkortet manus, eller håndskrift (fra latin manu scriptus, «(bok) skrevet med hånden») er i streng forstand et dokument som er skrevet for hånd, men begrepet brukes særlig om gamle, håndskrevne bøker. I moderne tid betyr manuskript også en originaltekst før den settes og trykkes, eller teksten til en film eller skuespill. Det kan bli forstått som en forfatters arbeid som er skrevet for hånd, på skrivemaskin eller i en tekstbehandler på PC i motsetning til å være den trykte og utgitt utgaven av det samme. I kildehenvisninger er begrepet manuskript forkortes til MS i entall og MSS i flertall.Før trykkerikunsten ble oppfunnet i Europa og Johann Gutenberg oppfant løse typer støpt i metall i 1455, ble bøker i Europa kopiert med håndskrift. Det var tidkrevende og kostbart, og det ble lagd få eksemplarer. Alle bøker og dokumenter var da betegnet som manuskripter. Manuskripter er ikke definert av deres innhold, som kan kombinere skriving med matematiske kalkuleringer, kart, forklarende figurer eller illustrasjoner. Manuskripter kan være i bokform, skriftruller eller i kodeks (håndskrift i bokform). Illuminerte manuskripter er beriket med bilder, dekorasjoner i kantene, detaljerte og siselerte initialer, og helsideillustrasjoner.I biblioteker som har en håndskriftsamling, omfatter denne også moderne, håndskrevne dokumenter, som for eksempel brev og dagbøker.

Manuskript, ofte forkortet manus, eller håndskrift (fra latin manu scriptus, «(bok) skrevet med hånden») er i streng forstand et dokument som er skrevet for hånd, men begrepet brukes særlig om gamle, håndskrevne bøker. I moderne tid betyr manuskript også en originaltekst før den settes og trykkes, eller teksten til en film eller skuespill. Det kan bli forstått som en forfatters arbeid som er skrevet for hånd, på skrivemaskin eller i en tekstbehandler på PC i motsetning til å være den trykte og utgitt utgaven av det samme. I kildehenvisninger er begrepet manuskript forkortes til MS i entall og MSS i flertall.Før trykkerikunsten ble oppfunnet i Europa og Johann Gutenberg oppfant løse typer støpt i metall i 1455, ble bøker i Europa kopiert med håndskrift. Det var tidkrevende og kostbart, og det ble lagd få eksemplarer. Alle bøker og dokumenter var da betegnet som manuskripter. Manuskripter er ikke definert av deres innhold, som kan kombinere skriving med matematiske kalkuleringer, kart, forklarende figurer eller illustrasjoner. Manuskripter kan være i bokform, skriftruller eller i kodeks (håndskrift i bokform). Illuminerte manuskripter er beriket med bilder, dekorasjoner i kantene, detaljerte og siselerte initialer, og helsideillustrasjoner.I biblioteker som har en håndskriftsamling, omfatter denne også moderne, håndskrevne dokumenter, som for eksempel brev og dagbøker. == Historiske manuskripter == Før oppfinnelsen av blokktrykk (tretavletrykk) i Kina eller løse typer støpt i metall i et trykkeri i Europa måtte alle skrevne dokumenter både bli produsert og reprodusert for hånd. Historisk ble manuskripter produsert i form av skriftruller (kalt volumen på latin, genitiv voluminis) eller bøker (kodeks, fra latin codex) Manuskripter ble framstilt på vellum eller annet pergamentpapir, på papyrus, og på papir (se Papirets historie). Pergament (latin etter byen Pergamon i Anatolia) er et skriftstykke skrevet på holdbart og elastisk skinn av esel, svin eller kalv.I Norden i tidlig middelalder ble også bark fra bjørketrær benyttet til å skrive på, men disse har gått tapt, unntatt i Russland hvor slikte dokumenter fra 1000-tallet har blitt avdekket. I India ble blader fra palmetrær med en særskilt lang, rektangulær form benyttet fra oldtiden og tidvis helt opp til 1800-tallet. Kunnskapen om framstille papir ble spredt fra Kina via den islamske verden til Europa fra 1300-tallet, og ved slutten av 1400-tallet hadde papir allerede i stor grad erstattet pergament i de fleste tilfeller. Et unntak var en langvarig tradisjon i Storbritannia siden middelalderen at britisk lov skulle fortsatt framstilles på pergament, og denne prosessen ble først utfordret i moderne tid. I 2016 ble således en tusen år gammel tradisjon avsluttet for å spare rundt 80 000 pund.Da greske og latinsk verker ble utgitt, ble det gjort tallrike profesjonelle kopier samtidig av skrivere i et scriptorium (skrivestue), hver av dem gjorde en enkelt kopi fra en original som ble deklamert høyt. De eldste skriftlige manuskripter som har blitt bevart i perfekt tørrhet fra middelalderen i deres hvilested, har enten vært plassert innenfor sarkofager i egyptiske graver, eller gjenbrukt som bandasjering av mumier, kastet på søppeldyngene ved Oxyrhynchus, eller i hemmelighet lagt i sikker forvaring i krukker, forseglet og gravlagt (som Nag Hammadi-skriftene), eller oppbevart i tørre huler (som Dødehavsrullene). Manuskripter på tokarisk språk, skrevet på palmeblader, overlevde i ørkengraver i Tarimbekkenet i regionen Xinjiang, helt vest i Kina. Vulkansk aske har delvis bevart en del av romerske bibliotek i Villa dei Papyri («Papyrusenes villa») i Herculaneum i Italia, grunnet utbruddet fra vulkanen Vesuv i 79 e.Kr. Ironisk nok har alle de manuskripter som omsorgsfullt ble bevart i bibliotekene i antikken gått tapt. Papyrus har en levetid på bortimot et århundre eller kanskje to i relativt fuktige italienske eller greske forhold; kun de verker som ble kopiert på pergament, som regel etter den generelle konversjonen til kristendommen, har overlevd, og heller ikke alle av disse. Opprinnelig var alle bøker i manuskriptform. I Kina, og senere i andre deler av Øst-Asia, ble blokktrykk benyttet for bøker fra en gang på 600-tallet. De eldste daterte eksempler er Diamantsutraen fra 868. I den islamske verden og i Vesten var alle bøker i manuskriptform fram til innføringen av løse typer i 1455. Manuskriptkopiering av bøker fortsatte i minst et århundre da trykking av bøker fortsatt var kostbart. Private eller myndighetenes dokumenter fortsatte å forbli håndskrevet fram til oppfinnelsen av skrivemaskin på slutten av 1800-tallet. Grunnet sannsynligheten for at feil i teksten ville komme hver gang et manuskript ble kopiert er avstamning av ulike versjoner av samme tekst en fundamental del av studiet og kritikken av alle tekster som bli formidlet i manuskript.I løpet av den første tusenåret e.Kr. i Sørøst-Asia ble dokumenter av tilstrekkelig viktighet innskrevet på myke metallark som kobberplater, myknet ved varme og innskrevet med en stift av metall. På Filippinene ble prøvedokumenter så tidlig som rundt 900 e.Kr. ikke innskrevet med en stift, men ble punktert omtrent på samme vis som dagens matriseskrivere. Denne typen dokumenter var sjeldne sammenlignet med å skrive på vanlige blader og bambusstaver. Imidlertid var verken blader eller papir like varige som metalldokumenter i varmt og fuktig klima. I Burma ble det buddhistiske Kammavaka-manuskripter, skrevet på plater av messing, kobber eller elfenbein, og selv på kasserte munkekapper som ble foldet og lakket. I Italia ble en del viktige etruskiske tekster på lignende vis risset inn på tynne gullplater: lignende ark har blitt avdekket i Bulgaria. Teknisk sett er alle disse inskripsjoner enn egentlige manuskripter. Studiet av skriving, eller håndtekster, i bevarte manuskripter har fagbetegnelsen paleografi, læren om gamle skriftarter, uavhengig av språk. I Vesten fra den antikke perioden og via de første århundrene av den kristne tidsalder, ble manuskripter skrevet uten mellomrom mellom de enkelte ordene (scriptio continua), noe som gjorde disse svært vanskelig å lese for et utrenet hode. Bevarte kopier av disse tidlige manuskriptene skrevet på gresk eller latin og vanligvis datert fra 300- til 700-tallet, er klassifisert i henhold til deres bruk av kun store bokstaver eller kun små bokstaver. Hebraiske manuskripter, som Dødehavsrullene gjør ingen slik skjelning. Manuskripter som benytter kun store bokstaver kalles versaler eller majuskler mens de som kun bruker små bokstaver kalles minuskler. Vanligvis er manuskripter skrevet i majuskler som i skrifttypen uncial gjort med langt større omsorg fra skriverens side. Skriveren løftet pennen mellom hver strøk, frambrakte en umiskjennelig effekt av regelmessighet og formfullhet. På den annen side, men minuskler kan bli skrevet hvor pennen tidvis løftes, kan de også bli skrevet i kursiv som har liten eller ingen løfting av pennen. === Illuminerte manuskripter === Illuminerte manuskripter er spesielt forseggjorte bøker med dekorerte initialer (første bokstav i et kapittel) og illustrasjoner i margen og ellers. Det er i mange tilfeller brukt bladgull. Ordet illuminere betyr å opplyse eller belyse noe med forskjellige festlige lysarrangementer, og brukes her i overført betydning om forgylte bokstaver og skinnende bilder som smykker og beriker manuskriptene. Et godt eksempel på europeiske illuminerte manuskripter er middelalderens tidebøker, som det i dag kan sees vakre eksempler på i flere kjente museer. === Eksempler === == Moderne manuskripter == I moderne tid har manuskript også fått andre betydninger: Innen forlegger- og tidsskriftbransjen: Originalteksten til en bok eller artikkel før den er brukket om kalles et manuskript. Innen film og teater: Teksten som brukes av de involverte i produksjonen, med replikker og instruksjoner, kalles manuskript.Manuskripter av disse typene omtales også ofte med kortformen «manus». == Se også == Kodeks Kalligrafi Initial Illuminert manuskript Miniatyrmaleri Verso og rekto Manusforfattere og dramatikere omtalt på Wikipedia == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Manuscripts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Illuminert manuskript er et manuskript hvor tekst er fulgt med forseggjort dekorasjon i form av initialer, marger (marginalia) og andre former for miniatyrillustrasjoner. I den strengeste definisjon refererer begrepet kun til manuskripter dekorert med gull og sølv; men i både vanlig bruk og i moderne forskning benyttes begrepet til å referere til enhver dekorert eller illustrert manuskript i vestlig tradisjon.