Datasets:

Talelaw

/

ytelsevedsykdom

like 0

0

Forvaltningsloven § 23

Hva kan du gjøre hvis du får avslag eller ikke får innvilget det du hadde håpet på? Når NAV bestemmer noe av betydning for din rett til en trygdeytelse, slik som å innvilge eller avslå en søknad, treffes det et vedtak. Et vedtak skal være skriftlig. Det er ikke tilstrekkelig at NAV sier at du ikke har noe krav muntlig, for eksempel over telefon. Dersom dette skjer kan du alltid kreve dette skriftlig. Dette er viktig fordi vedtaket må være skriftlig for at du skal kunne klage.

1

Folketrygdloven § 21-12 første ledd

Dersom du får avslag eller ikke får innvilget det du hadde håpet på, kan du klage. Dette betyr at du ber om en ny vurdering og at NAV behandler saken på nytt. Det er gratis å klage. Klagen skal leveres til organet som har fattet vedtaket (som regel NAV Arbeid og ytelser). Disse skal ta stilling til klagen og vurdere om de vil endre vedtaket eller sende saken videre til klageinstansen (NAV Klageinstans) for ny behandling der. Dersom vedtaksorganet (NAV Arbeid og ytelser) er uenig med deg i din klage og fastholder vedtaket, vil du som regel få et «oversendelsesbrev». Dette er ikke en endelig avgjørelse av klagen din, men en beskjed om at klagen din er sendt videre til klageinstansen for ny behandling der.

2

Forvaltningsloven § 34 andre ledd

Dersom du klager skal NAV foreta en ny vurdering av alle sider av saken, også forhold som ikke er påklaget. Å klage på et vedtak hvor du har fått innvilget mindre penger enn du håpet på, innebærer derfor en viss risiko for at NAV ved klagebehandlingen kan komme til at du har krav på enda mindre. NAVs mulighet til å fatte nytt vedtak til skade for brukeren er begrenset. Adgangen brukes med forsiktighet, men selv om risikoen er liten, eksisterer den. Det er derfor alltid lurt å tenke seg om før du klager, særlig dersom du egentlig er enig med NAV, men ønsker å «prøve» likevel.

3

Folketrygdloven § 21-12 femte ledd

Klagefristen er i utgangspunktet seks uker etter at du mottok vedtak. Dersom du ønsker at vi skal lese vedtaket og gi veiledning i forbindelse med en eventuell klage, bør du ta kontakt med oss så fort som mulig etter at du mottok vedtaket. Etter at vi har fått all nødvendig dokumentasjon, har Jussbuss normalt en saksbehandlingstid på to til tre uker. Det er veldig viktig at du klager innen utløpet av klagefristen. Klager du ikke i tide, er hovedregelen at NAV ikke behandler klagen. Hvis du trenger mer tid på deg til å skrive en klage, kan du levere en fristavbrytende klage. Dette er en klage som avbryter klagefristen, slik at du får mer tid til å ettersende en begrunnelse. Hvor mye ekstra tid du får før NAV behandler saken vil variere fra sak til sak. Du kan spørre NAV om når du senest må sende begrunnelse. I punkt 4 i denne brosjyren finner du en mal på fristavbrytende klage. Denne kan du fylle ut og levere til NAV dersom du får et vedtak som du vil klage på.

4

Forvaltningsloven § 35

Dersom du likevel skulle oversitte klagefristen, bør du prøve å spørre NAV om du likevel kan få lov til å klage. Dersom NAV fastholder klagefristen, kan du forsøke ålevere en omgjøringsbegjæring til NAV. Det skal imidlertid mye til for å vinne frem i en sak hvor klagefristen er oversittet. Dersom du har nye opplysninger av betydning for saken, kan det likevel være mulig at NAV gjenopptar saken. Nye uttalelser fra lege eller behandler er et eksempel på slike opplysninger. NAV har ikke noe eget skjema for omgjøringsbegjæringer. Derfor må du skrive et brev med begrunnelse for hvorfor du ønsker saken omgjort. Brevet må du sende til NAV i posten sammen med en forside for innsending som du kan lage på NAVs nettsider. Dersom du lurer på hvordan du lager en slik forside eller til hvilken adresse du skal sende brevet til, kan du kontakte NAV for gratis veiledning

5

Folketrygdloven § 21-12

Når NAV Klageinstans er ferdig med å behandle klagen din vil du få et nytt vedtak (klagevedtak). Dersom du ikke får medhold i klagen din og fremdeles er uenig med NAV, kan du anke klagevedtaket til Trygderetten. Trygderetten er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler anker på vedtak om trygde- og pensjonsspørsmål. Anke til trygderetten er gratis, men det er normalt lang saksbehandlingstid. Fristen for å anke er normalt seks uker etter at du mottok klagevedtaket. Hvis du trenger mer tid på deg til å skrive en anke, kan du levere en fristavbrytende anke. Dette er en anke som avbryter ankefristen, slik at du får mer tid til å ettersende en begrunnelse. Hvor mye ekstra tid du får før Trygderetten behandler saken vil variere fra sak til sak. Du kan spørre NAV om når du senest må sende begrunnelse. Hvis du har spørsmål om ankeprosessen kan du kontakte NAV eller Trygderetten for gratis veiledning, se punkt 13 for kontaktinformasjon.

6

Rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 7

Dersom du ønsker å klage eller anke på et vedtak om trygd kan du ha krav på fri rettshjelp. Forutsetningen er at klage- eller ankefristen ikke er utløpt, eller eventuelt atNAV skriftlig har tillatt at du likevel kan klage. Fri rettshjelp er advokatbistand som helt eller delvis betales av staten. Inntektsgrensen for fri rettshjelp i trygdesaker avhenger av om du er enslig eller har ektefelle eller samboer. Per 1. mai 2021 får enslige fri rettshjelp hvis årsinntekten er lavere enn 246.000 kr. Dersom du har ektefelle eller samboer beregnes inntekten deres samlet. Du får fri rettshjelp hvis deres samlede årsinntekt er lavere enn 369.000 kr. Inntektsgrensene gjelder skattbar inntekt før skatt (bruttoinntekt). Hva du tjener er en nåtidsvurdering som vil si at dersom du nylig mistet jobben eller støtte fra NAV, vil inntekten din kunne være 0 kr. Sosialhjelp, bostøtte og studielån regnes for eksempel ikke som skattbar inntekt. Det samme gjelder for barnebidrag og barnetrygd. I tillegg gjelder det en formuesgrense på 100.000 kr. Det er snakk om nettoformue, som vil si at man trekker fra gjeld, som for eksempel lån til kjøp av bolig eller bil, eller studielån. I tillegg følger det av fast praksis at man ser vekk fra formue som består av bolig. Hvis du lurer på om du har krav på fri rettshjelp kan du ringe Statsforvalteren i ditt fylke for veiledning

7

Ytelser ved sykdom, saksbehandlingstid

Hvor lang tid det tar å behandle en klage eller anke vil variere fra sak til sak. Dersom du lurer på hva vanligsaksbehandlingstid er eller på hvor langt klagen elleranken din er kommet, kan du kontakte NAV eller Trygderetten.

8

Forvaltningsloven § 36

Dersom du får medhold i klagen din hos NAV Klageinstans, kan du ha krav på å få dekket utgifter som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Dette kan for eksempel være utgifter til advokat. Du må sende et eget brev med krav om å få dekket saksomkostninger til den enheten i NAV som har omgjort vedtaket. Du kan kontakte NAV for gratis veiledning om hvordan du skal gå frem for å kreve dekning av utgifter.

9

Trygderettsloven § 29 første ledd

Dersom du vinner frem med anken din i Trygderetten, vil du bare ha rav å å få dekket nødvendige utgifter dersom du skrev i anken at NAV skulle dekke disse. Trygderetten vil i så fall pålegge NAV å erstatte utgiftene dine.

10

Ytelser ved sykdom, EØS-avtalen

Norge er tilsluttet EØS-avtalen, noe som innebærer at vi som utgangspunkt må følge EØS-regelverket, uavhengig av hva som ellers følger av nasjonale regler. Dermed må det også gjøres en rekke unntak fra de generelle reglene om trygdeytelser i folketrygdloven innenfor EØSområdet. Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen mellom EU og EØS-landene gjennom etablering av fri bevegelighet av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital. I dette kapittelet vil vi gi en oversikt over de viktigste prinsippene for trygdeytelser i EØS-retten, og som det kan være nyttig for deg som trygdemottaker å være klar over. Videre i brosjyren vil vi forsøke å trekke inn EØSreglene der hvor dette er relevant. Som «NAVskandalen» har vist, kan det imidlertid være vanskelig å fange opp alle tilfeller hvor EØS-avtalen har betydning. Vi anbefaler deg derfor også å lese dette kapittelet dersom du er EØS-borger eller har spørsmål om kryssing av landegrenser eller liknende.

11

EØS-loven § 2

For at EØS-avtalens regler skal fungere etter sitt formål er EØS-retten gitt forrang for alminnelige norske regler. Dette betyr at dersom en norsk bestemmelse strider med en EØS-regel, skal EØS-regelen legges til grunn.

12

EF nr. 883/2004

Trygdeforordningen har til formål å koordinere EØSstatenes trygdesystemer i størst mulig grad. Tanken bak er at det vil svekke fri bevegelighet dersom man ved å reise til andre EØS-land risikerer å miste retten til trygd. Det er i utgangspunktet opp til hvert enkelt land selv å velge hva slags velferdssystem de vil ha. EØS-avtalen påbyr ikke landene å ha trygderettigheter, men dersom landene først velger å gi innbyggerne sine slike rettigheter, må de nasjonale myndighetene utforme reglene innenfor rammene av EØS-regelverket. I denne forbindelse oppstiller trygdeforordningen fire hovedprinsipper som det i det følgende vil redegjøres for.

13

Ytelser ved sykdom, EØS-avtalen

Likebehandlingsprinsippet innebærer at det er forbudt å diskriminere andre EØS-staters borgere på grunn av deres nasjonalitet. For eksempel er det ikke tillatt å kreve at en person skal være norsk statsborger for å få rett til trygdeytelser.

14

Ytelser ved sykdom, EØS-avtalen

Sammenleggingsprinsippet innebærer at perioder hvor man har arbeidet i eller vært medlem av trygdesystemet til et annet EØS-land, skal tas med i vurderingen av om man oppfyller vilkårene for trygdeytelser i Norge. For eksempel vil en person som har bodd to år i Sverige og oppfylt vilkårene for medlemskap i den svenske trygdeordningen, og tre år i Norge, kunne oppfylle vilkåret om fem års medlemskap i folketrygden for å få uføretrygd.

15

Ytelser ved sykdom, EØS-avtalen

Pro rata temporis-prinsippet innebærer at hvert land som du har opparbeidet deg trygderettigheter i, skal dekke en forholdsmessig andel av din trygd. En person som har jobbet i flere ulike EØS-land vil derfor kunne få rett til delpensjoner fra hver av de ulike EØS-statene. Trygderettighetene vil regnes etter pro rata temporis-prinsippet uavhengig av om du oppfyller de nasjonale vilkårene for trygderettigheten i hvert land.

16

Ytelser ved sykdom, EØS-avtalen

Eksportabilitetsprinsippet innebærer at opptjente kontantytelser som utgangspunkt skal utbetales uavhengig av hvor i EØS-området du oppholder deg. Dette gjør at du blant annet kan motta pensjon mens du oppholder seg i et annet EØS-land. Merk imidlertid at noen ytelser krever at man oppholder seg i Norge. Les mer om dette under de enkelte ytelsene i denne brosjyren, eller kontakt NAV for veiledning.

17

Folketrygdloven kapittel 8

Sykepenger er en midlertidig ytelse du får når du ikke kan jobbe fordi du er syk eller skadet. Sykepenger er regulert i folketrygdloven kapittel 8. Det er en rekke vilkår som må være oppfylt og noen av vilkårene åpner for skjønn. Det vil si at NAV må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Sykepenger kan utbetales av både arbeidsgiver og NAV, se punkt 6.4 for mer informasjon om dette.

18

Folketrygdloven § 8-2 første ledd

Du må ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble arbeidsufør. For å få sykepenger må du ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du ble arbeidsufør. Dette kalles for «opptjeningstid». Med «fire uker» menes 28 dager. Å være arbeidsufør vil si at du ikke er i stand til å jobbe. Kravet til opptjeningstid er strengt, og fravær uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden. Selv om du sluttet i jobben din bare én uke før du ble syk, vil du som utgangspunkt ikke ha krav på sykepenger. Tilsvarende vil fravær som ikke er avtalt med arbeidsgiver, trekkes fra ved beregningen av opptjeningstiden. Dersom du for eksempel har vært i et arbeidsforhold i 30 dager, men skulket jobben i tre av dem for å se på fotball-VM, vil disse tre dagene trekkes fra, slik at du bare har vært i arbeid i 27 dager, og dermed ikke oppfyller vilkåret om opptjeningstid. Derimot vil for eksempel fravær i form av ferieavvikling være gyldig fravær og regnes med i opptjeningstiden. Dette innebærer at dersom du blir syk under eller kort tid etter ferien, vil du likevel ha krav på sykepenger, dersom de øvrige vilkårene for sykepenger er oppfylt.

19

Ytelser ved sykdom, EØS-avtalen

Hvis du har jobbet i et EØS-land, vil også denne perioden regnes med i opptjeningstiden. Dette følger av sammenleggingsprinsippet, se punkt 5.2.3. Dermed vil du kunne ha krav på sykepenger hvis du de siste fire ukeneførst jobbet to uker i Danmark og så to uker i Norge. Det avgjørende er om disse to periodene med jobb er sammenhengende slik at arbeidsperiodene til sammen utgjør fire uker umiddelbart før du ble syk.

20

Folketrygdloven § 8-2 andre ledd

Perioder hvor du har mottatt dagpenger, sykepenger, omsorgs-, pleie- eller opplæringspenger, svangerskapseller foreldrepenger, likestilles med perioder hvor du har jobbet. Dette innebærer at dersom du blir syk mens du for eksempel er arbeidsledig og mottar dagpenger, vil du likevel kunne ha rett på sykepenger.

21

Folketrygdloven § 8-55 bokstav a

Det gjøres unntak fra vilkåret om at du må ha vært i arbeid dersom du er arbeidsufør på grunn av yrkesskade. Dette innebærer at dersom du skader deg på jobben første uka du er i jobb, vil du likevel kunne ha rett til sykepenger.

22

Folketrygdloven § 8-9 første ledd

Det er et vilkår for rett til sykepenger at du oppholder deg i Norge. Fra dette vilkåret er det flere unntak, blant annet for militært personell og studenter på utveksling. Når du mottar sykepenger er det viktig å søke om tillatelse til å reise til utlandet på forhånd før du reiser. Utenlandsreiseruten tillatelse fra NAV kan medføre at NAV stanser utbetalingen av sykepenger og krever tilbake sykepenger som du har mottatt mens du var i utlandet.

23,Ytelser ved sykdom

EØS-avtalen"

Per 1. mai 2021 er det fremdeles ikke helt avklart hvordan EØS-avtalen påvirker retten til å motta trygd ved reiser innenfor EØS-området. Frem til NAV sier noe annet, anbefales det at du søker om tillatelse for reiser også innenfor EØS-området.

24

Folketrygdloven § 8-9 tredje ledd

I tillegg kan du søke om å få innvilget sykepenger i en «begrenset periode» under opphold i utlandet. Hva som er en «begrenset periode» vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis tillates opphold på opptil fire uker. En forutsetning for at du skal få godkjent utenlandsopphold er at oppholdet ikke forlenger sykefraværet ditt, for eksempel ved at du blir sykere av å reise eller at reisen gjør at du ikke kan delta på tiltak anbefalt av NAV.

25

Folketrygdloven §§ 8-3, 8-12, og 8- 51

Sykepenger gis til personer mellom 13 og 70 år. For personer mellom 67 og 70 år gis det begrensede sykepenger fra NAV i opptil 60 dager

26

Folketrygdloven § 8-3 første ledd første punktum

Du må tape pensjonsgivende inntekt. Det er ikke nok at du ikke kan jobbe fordi du er syk eller skadet. Du må også tape pensjonsgivende inntekt på grunn av sykdommen eller skaden. «Pensjonsgivende inntekt» er som utgangspunkt inntekt som du må skatte av, for eksempel lønn. Økonomisk sosialhjelp og uføretrygd er ikke pensjonsgivende inntekt. Vilkåret om tap av pensjonsgivende inntekt vil være oppfylt dersom du for eksempel ikke lenger kan jobbe, og derfor ikke mottar lønn.

27

Ytelser ved sykdom, særlig tilknytning til arbeidsgiver

Dersom du har en særlig tilknytning til arbeidsgiver, stilles strengere krav til dokumentasjon av tapt pensjonsgivende inntekt. Dette gjelder eksempelvis dersom du er ansatt i eget aksjeselskap, eller er i nært slektskap eller har annen nærstående relasjon til arbeidsgiver, slik som samboerskap eller svigerfamilie.

28

Ytelser ved sykdom, sluttavtale

Dersom du blir syk samtidig som du mottar sluttvederlag fra arbeidsgiver, for eksempel at du har en avtale med arbeidsgiver om at du skal få et halvt år med lønn som kompensasjon for oppsigelse, utelukker ikke dette at du kan få sykepenger. Forutsetningen er at det er uten betydning for utbetaling av sluttvederlag om du starter i nytt arbeid i løpet av vederlagsperioden. Dette er ikke tilfellet dersom arbeidsgiver bare har garantert lønn for en viss periode frem til du skaffer deg ny jobb. I tillegg mådu tape pensjonsgivende inntekt, for eksempel at du er for syk til å jobbe i den nye jobben din eller til å søke annet arbeid mens du går på dagpenger. Dersom du i stedet har tatt seks måneder ferie og levd på sluttvederlaget vil du ikke tape pensjonsgivende inntekt, og dermed heller ikke ha krav på sykepenger.

29

Folketrygdloven § 8-4 første ledd første punktum

Du må være arbeidsufør til ethvert arbeid. For å få sykepenger må du være arbeidsufør. Utgangspunktet er at du må være ute av stand til å jobbe i ethvert arbeid. Dette innebærer at dersom du kan jobbe i en annen stilling eller bransje, eller dersom du kan gå over til å jobbe deltid, vil dette kunne medføre at du ikke oppfyller vilkåret om å være arbeidsufør. At den nye jobben er dårligere betalt eller mindre prestisjefull er uten betydning i denne sammenheng.

30

Folketrygdloven § 8-5

Det gjelder visse unntak fra kravet om å være ufør til ethvert arbeid dersom uførheten antas å være kortvarig, for eksempel at du har en forkjølelse eller influensa. Et sykefravær vil være kortvarig dersom det er på under 2–3 måneder. I slike tilfeller skal arbeidsuførheten som regel bare vurderes ut ifra dine muligheter til å kunne jobbe innenfor ditt nåværende yrke. NAV kan derfor ikke nødvendigvis kreve at du skal omskolere deg ved kortvarig sykefravær.

31

Folketrygdloven § 8-4 første ledd første punktum

Du må være syk eller skadet. Videre er det et vilkår for sykepenger at du har en «sykdom eller skade». Dette er ikke utelukkende en medisinsk vurdering og en legeerklæring er i seg selv ikke avgjørende for om du oppfyller sykdomsvilkåret. For det første regnes ikke alle diagnoser som «sykdom» i folketrygdlovens forstand. For det andre har NAVs rådgivende leger anledning til å kontrollere og overprøve om riktig diagnose er stilt. Uttalelser fra lege vil imidlertid være tungtveiende argumenter, og som regel helt nødvendig, for at du skal anses som syk eller skadet.

32

Folketrygdloven § 8-4 første ledd

For å få sykepenger kreves det årsakssammenheng mellom arbeidsuførheten og sykdommen eller skaden. Dette innebærer at det må være sykdommen eller skaden som gjør at du ikke kan jobbe.

33

Folketrygdloven § 8-4 første ledd

Dersom grunnen til at du ikke kan jobbe er sosiale eller økonomiske problemer, vil du ikke ha krav på sykepenger. Dette innebærer for eksempel at arbeidskonflikter, samlivs- eller gjeldsproblemer i seg selv ikke er nok. En person kan likevel ha flere problemer på samme tid. Det som startet som et sosialt problem, for eksempel personlig stress som følge av et samlivsbrudd, kan utvikle seg til å bli en medisinsk diagnose, for eksempel depresjon eller angst.

34

Folketrygdloven § 8-4 første ledd

Dersom du er syk, men også har ikke-medisinske problemer er det fortsatt mulig å få sykepenger. Det avgjørende er om sykdommen eller skaden utgjør hovedårsaken til at du ikke lenger kan jobbe. Dette vil si at dine medisinske problemer må utgjøre minst 50 prosent av årsaken til at du ikke lenger kan jobbe. Ved denne vurderingen legges det vekt på uttalelser fra lege og andre behandlere. Hvordan du ble syk eller skadet er uten betydning for om du har krav på sykepenger. At sykdommen eller skaden er selvforskyldt, for eksempel ved rusmisbruk eller risikofylt atferd, kan ikke begrunne avslag på sykepenger. Du er likevel forpliktet til å begrense sykdommen eller skaden når denne har oppstått.

35

Folketrygdloven § 8-7

Det er et vilkår for rett til sykepenger at arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder likevel ikke for de dagene du kan bruke egenmelding, se punkt 6.4. Hovedregelen er at du ikke kan få sykepenger for tiden før du ble undersøkt av lege. En legeerklæring for tidsrommet før du ble undersøkt av lege godtas likevel i visse tilfeller.

36

Folketrygdloven § 8-8

Du har en plikt til ikke å forlenge sykdomsfraværet ditt. Dette innebærer at NAV kan kreve at du gjennomfører hensiktsmessig behandling eller arbeidsrettede tiltak for at du skal bli i stand til å kunne jobbe igjen. Dersom du uten rimelig grunn ikke deltar på NAVs anviste tiltak, vil retten til sykepenger kunne falle bort. Dette kan for eksempel være dersom du nekter å prøve alternativearbeidsoppgaver og metoder som arbeidsgiver og NAV foreslår for å tilpasse arbeidet for at du skal kunne jobbe.

37

Folketrygdloven §§ 8-10, 8-16, 8- 28, 8-29 og 8-30

Sykepenger beregnes ut fra inntekten din. Utgangspunktet er at du skal få utbetalt det samme som du ville fått utbetalt i lønn.

38

Folketrygdloven § 8-10 andre ledd

Sykepengegrunnlaget begrenses imidlertid til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette betyr at du ikke vil få utbetalt mer enn 6G i sykepenger selv om lønnen din er høyere enn dette. Ettersom grunnbeløpet per 1. mai 2021 utgjør 106.399 kr, innebærer dette at sykepengegrunnlaget dette året er begrenset til om lag 640.000 kr. Grunnbeløpet (G) justeres hvert år. Du kan til enhver tid finne den gjeldende satsen på NAV sine hjememsider.

39

Folketrygdloven §§ 8-19 første ledd og 8-20

Arbeidsgiveren din skal betale sykepenger de første 16 kalenderdagene fra du gir arbeidsgiver beskjed om at du er syk. Den perioden hvor arbeidsgiver skal betale sykepenger kalles for «arbeidsgiverperioden». Etter 16 dager er det NAV som skal betale sykepengene. I visse tilfeller kan arbeidsgiveren din være fritatt fra å betale sykepenger, slik at NAV betaler fra første sykedag. Dette gjelder for eksempel dersom du har vært ansatt hos arbeidsgiveren i mindre enn fire uker. Arbeidsgiver kan også søke om at NAV skal betale sykepenger i arbeidsgiverperioden for arbeidstakere med langvarige eller kroniske sykdommer som medfører risiko for særlig stort sykefravær.

40

Folketrygdloven §§ 8-19 første ledd og 8-20

Dersom arbeidsgiveren din nekter eller av annen grunn ikke utbetaler sykepenger som du mener du har krav på, kan du søke til NAV om at NAV skal betale sykepenger for arbeidsgiverperioden. Dette gjelder for eksempel dersom arbeidsgiveren din bestrider at du er syk. I slike tilfeller vil NAV ikke kunne fatte vedtak om sykepenger før saken er nærmere undersøkt. Dersom NAV kommer til at du har rett til sykepenger vil NAV utbetale sykepenger for arbeidsgiverperioden, og deretter kreve tilbake pengene fra arbeidsgiveren din senere.

41

Folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27

I arbeidsgiverperioden må ikke sykdommen nødvendigvis dokumenteres med en legeerklæring. Du kan bruke egenmelding. Arbeidsgiver kan godta egenmelding i hele arbeidsgiverperioden. De første tre dagene du er syk har du som hovedregel også rett til å benytte deg av egenmelding. Det vil si at du ikke trenger å ha legeerklæring for gyldig sykefravær og arbeidsgiver kan ikke kreve legeerklæring innenfor denne perioden. Retten til å benytte egenmelding gjelder fire ganger i året. Du må som hovedregel ha jobbet hos nåværende arbeidsgiver i minst to måneder før du har rett til å benytte egenmelding. Du og arbeidsgiver står imidlertid fritt til å avtale utvidet rett til egenmelding, for eksempel i arbeidsavtalen. Mange tariffavtaler har også særlige bestemmelser om bruken av egenmelding.

42

Folketrygdloven § 8-13 første ledd

Du kan få sykepenger dersom du er delvis arbeidsufør. Dette vil for eksempel være tilfellet dersom du på grunn av sykdom eller skade bare kan jobbe halvparten så mye som du kunne tidligere. Det er imidlertid et vilkår at din evne til å arbeide er nedsatt med minst 20 prosent. For en ordinær arbeidsuke betyr dette at du må være borte minst 7,5 timer i uka på grunn av sykdom eller skade for å ha rett til sykepenger.

43

Folketrygdloven § 8-13 første ledd

Dersom du blir friskere og gradvis kan jobbe mer, vil sykepengene reduseres i forhold til hvor mye du kanjobbe.

44

Folketrygdloven § 8-12

Sykepenger er en midlertidig ytelse. Du kan maksimalt få sykepenger i ett år om gangen, 52 uker. Dette kalles for sykepengeperiode. Dersom du er mellom 67 og 70 år gis det sykepenger i 60 dager. Hvis du har fått sykepenger i 52 uker og fortsatt ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd

45

Folketrygdloven § 8-48 andre ledd

Hvis du oppfyller vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger, har du krav på den ytelsen som gir deg mest penger. NAV er på eget initiativ forpliktet til å vurdere hva som lønner seg for deg når de behandler søknaden din.

46

Folketrygdloven § 8-49

Hvis du går på dagpenger når du blir sykemeldt, gis det sykepenger fra den dagen du ble arbeidsufør. Det vil som regel si dagen du oppsøkte lege og ble sykmeldt. Somutgangspunkt skal du få det samme i sykepenger som du har fått eller ville ha fått i dagpenger.

47

Folketrygdloven § 8-50

Hvis du er delvis uføretrygdet og jobber ved siden av å motta uføretrygd, kan du få sykepenger dersom du blir for syk til å jobbe. Utgangspunktet er at sykepengene skal tilsvare arbeidsinntekten.

48

Folketrygdloven § 8-12 andre ledd

Du kan få innvilget sykepenger på nytt fra NAV når du har vært arbeidsfør i 26 uker etter at du brukte opp sykepengedagene dine i forrige sykepengeperiode. Dersom du har brukt opp alle sykepengedagene i sykepengeperioden din, vil du ha rett på sykepenger fra NAV på nytt når du har kunnet jobbe fulltid i 26 uker etter at du sist mottok sykepenger fra NAV. Du kan likevel motta sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden uten at dette påvirker dine rettigheter hos NAV.

49

Folketrygdloven § 8-54

Dersom du sitter i fengsel har du som hovedregel ikke rett til sykepenger. Dersom du er arbeidsufør ved løslatelsen, vil arbeids- og inntektsforholdene på innsettelsestidspunktet legges til grunn. Dersom du jobbet eller mottok trygdeytelser sidestilt med arbeid da du startet soningen, vil vilkåret om opptjeningstid være oppfylt hvis du søker om sykepenger når du slipper ut, se punkt 6.2.1 om opptjeningstid. Dersom du har fått tillatelse til å arbeide utenfor fengselet (frigang), gjelder det egne regler om rett til sykepenger. Du kan kontakte sosialkonsulent i fengselet for å få hjelp med NAV.

50

Ytelser ved sykdom, ferie

Ifølge NAVs nettsider, må du krysse av for ferie i meldekortene til NAV hvis du tar ferie når du er sykemeldt. Du har ikke krav på sykepenger for dager hvor du tar ferie. Utbetaling av sykepenger vil stanse i ferieperioden og begynne igjen når ferien er ferdig. Du bruker ikke opp dager av sykepengeperioden din mens du har ferie, noe som betyr at du får like mange sykepengedager uavhengig av om du tar ut ferie underveis i perioden.

51

Folketrygdloven § 8-33

I stedet for sykepenger vil du som regel få feriepenger. Feriepenger beregnes ut fra inntekten din året før. Når det gjelder sykepenger fra NAV vil de første 48 sykepengedagene gi rett til feriepenger, og dermed inngå i beregningen av feriepenger for neste år. For de fleste vil feriepengene utgjøre 10,2 prosent av disse sykepengene. For arbeidstakere som har fylt 59 år, er prosentsatsen 12,5.

52

Folketrygdloven kapittel 11

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse du får når du ikke kan jobbe fordi du er syk, skadet eller har et lyte. Formålet med ytelsen er å sikre deg inntekt mens dine muligheter til å jobbe avklares. Arbeidsavklaringspenger er regulert i folketrygdloven kapittel 11. Det er flere vilkår som må være oppfylt. Noen av vilkårene åpner for skjønn. Det vil si at NAV må foreta konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

53

Folketrygdloven § 11-2

Det er et vilkår for arbeidsavklaringspenger at du har vært medlem i folketrygden i minst fem år umiddelbart før du fremmer krav om arbeidsavklaringspenger. Du er medlem av folketrygden dersom du er bosatt i Norge. Dette innebærer at du som hovedregel må ha vært bosatt i Norge de siste fem årene før du fremmer krav om arbeidsavklaringspenger. Dersom du har arbeidet eller bodd i en eller flere EØSstater kan det hende at denne perioden regnes med. Dette følger av sammenleggingsprinsippet, se punkt 5.2.3. Det avgjørende vil være om du oppfylte vilkårene for medlemskap i de andre EØS-statenes trygdeordninger. Dette innebærer at du kan ha krav på arbeidsavklaringspenger dersom du for eksempel har bodd tre år i Tyskland og oppfylt vilkårene for medlemskap i den tyske trygdeordningen, og to år i Norge før du ble syk eller skadet.

54

Folketrygdloven § 11-2 andre ledd

Dersom du var medlem av folketrygden på tidspunktet da arbeidsevnen din ble nedsatt, og du tidligere har hatt lengre perioder med medlemskap, vil kravet om forutgående medlemskap i noen tilfeller reduseres til minst ett år umiddelbart før kravet settes frem. Dette betyr at dersom du for eksempel har bodd og jobbet i utlandet noen år, og deretter blitt syk etter å ha kommet tilbake til Norge, vil vilkåret om forutgående medlemskap kunne være oppfylt dersom du har bodd i Norge i minst ett år etter at du kom hjem fra utlandet. Som følge av sammenleggingsprinsippet, kan perioder hvor du har vært medlem i andre EØS-staters trygdeordninger regnes med som botid i Norge

55

Folketrygdloven § 11-22 første ledd bokstav a

Det gjøres unntak fra vilkåret om forutgåendemedlemskap dersom du er arbeidsufør på grunn avyrkesskade. Dette innebærer for eksempel at du kan harett på arbeidsavklaringspenger selv om du bare har boddkort tid i Norge, dersom skade skjedde i forbindelse med jobben.

56

Folketrygdloven § 11-3 første ledd

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at du oppholder deg i Norge. Her gjelder det imidlertid flere unntak. Det er viktig å søke om tillatelse til å reise på forhånd før du reiser. Per 1. mai 2021 er det fremdeles ikke helt avklart hvordan EØS-avtalen påvirker retten til å motta trygd ved reiser innenfor EØS-området. Frem til NAV sier noe annet, anbefales det at du søker om tillatelse for reiser også innenfor EØS-området.

57

Folketrygdloven § 11-3 tredje ledd

I tillegg kan du søke om å få innvilget arbeidsavklaringspenger i inntil fire uker per kalenderår under opphold i utlandet. En forutsetning for at du skal få godkjent utenlandsopphold er at oppholdet ikke forhindrer gjennomføringen av NAVs oppfølging, for eksempel at du blir sykere av å reise eller at du på grunn av reisen ikke kan delta på NAVs tiltak.

58

Folketrygdloven § 11-4

Det gis arbeidsavklaringspenger til personer mellom 18 og 67 år. Personer over 67 år kan i stedet søke om alderspensjon. For personer over 62 år gjelder det særlige regler.

59

Folketrygdloven § 11-5 første ledd

Det er et vilkår for arbeidsavklaringspenger at arbeidsevnen din er nedsatt med minst halvparten, 50 prosent. Arbeidsevnen din er ikke hvor mye du faktisk jobber, men hvor mye du kan jobbe. Dette fastsettes ut fra en samlet vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til din helse, alder og øvrige kvalifikasjoner. Utgangspunktet er at du må være ute av stand til å jobbe i ethvert arbeid. Dette innebærer at dersom du kan jobbe i en annen stilling eller bransje, eller dersom du kan gå over til å jobbe deltid, vil dette kunne medføre at du ikke oppfyller vilkåret om nedsatt arbeidsevne. At den nye jobben er dårligere betalt eller er mindre prestisjefull enn den gamle, er uten betydning i denne sammenheng. Ved vurderingen av om arbeidsevnen din er nedsatt skal det tas utgangspunkt i forholdet mellom en ordinær arbeidstid på 37,5 timer per uke og det antall timer du kan jobbe nå. Dette betyr at det avgjørende for om vilkåret er oppfylt er om du kan jobbe mer enn 18 timer og 45 minutter i uka.

60

HR-2020-1193-A

Det er ikke et vilkår at din nedsatte arbeidsevne er langvarig nedsatt, altså at du er ute av stand til å jobbe over flere år. Det avgjørende er om nedsettelsen av arbeidsevnen forhindrer deg fra å beholde eller skaffe degarbeid, og om du har behov for bistand fra NAV. I dette ligger det at nedsettelsen av arbeidsevnen må være av en viss varighet. Kortvarige og rent forbigående nedsettelser av arbeidsevnen faller derfor utenfor. Eksempler på tilfeller som faller utenfor kan være influensa og dagkirurgi. I slike tilfeller kan sykepenger være et alternativ.

61

HR-2020-1193-A

Formålet med arbeidsavklaringspengene er å få deg tilbake i jobb. Etter hvert som du deltar på NAVs tiltak, vil du forhåpentligvis også kunne arbeide mer. I slike tilfeller vil du kunne motta reduserte arbeidsavklaringspenger

62

Folketrygdloven § 11-22 første ledd bokstav b

Dersom du ikke kan jobbe på grunn av en yrkesskade, reduseres kravet til nedsatt arbeidsevne til minst 30 prosent. Hele uførheten må i så fall skyldes yrkesskaden. Hvis du er 30 prosent ufør, men bare 15 prosent ufør på grunn av yrkesskade, vil dette ikke være tilstrekkelig.

63

Folketrygdloven § 11-5 første ledd andre punktum

Det er et vilkår for arbeidsavklaringspenger at du har en «sykdom, skade eller lyte». Et «lyte» er en medfødt funksjons- eller utviklingshemming. Hva som utgjør sykdom, skade eller lyte i henhold til folketrygdloven er ikke utelukkende en medisinsk vurdering og en legeerklæring er i seg selv ikke avgjørende for om du oppfyller vilkåret. For det første regnes ikke alle diagnoser som «sykdom» i folketrygdlovens forstand. For det andre har NAVs rådgivende leger anledning til å kontrollere og overprøve om riktig diagnose er stilt. Uttalelser fra lege vil imidlertid være tungtveiende argumenter, og som regel helt nødvendig, for at du skal anses som syk.

64

Folketrygdloven § 11-5 andre punktum

Det stilles også krav til årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og sykdommen, skaden eller lytet. Dette innebærer at det må være sykdommen, skaden eller lytet som gjør at du ikke lenger kan jobbe.

65

Folketrygdloven § 11-5 andre punktum

Dersom grunnen til at du ikke kan jobbe er sosiale eller økonomiske problemer, vil du ikke ha krav på arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer at arbeidskonflikter, samlivs- eller gjeldsproblemer i seg selv ikke er nok. En person kan likevel ha flere problemer på samme tid, og det som startet som et sosialt problem, for eksempel personlig stress som følge av et samlivsbrudd, kan utvikle seg til å bli en medisinsk diagnose, for eksempel angst.

66

Folketrygdloven § 11-5 andre punktum

Dersom du både er syk, men også har ikke-medisinske problemer vil ikke dette nødvendigvis utelukke at du kan få arbeidsavklaringspenger. Det avgjørende vil være om sykdommen, skaden eller lytet er en «vesentlig medvirkende årsak» til at du ikke kan jobbe. Dette betyr at medisinske grunner må ha en fremtredende plass for hvorfor du ikke lenger kan jobbe. Andre årsaker enn de rent medisinske vil kunne bekrefte eller forsterke behovet for bistand, men disse kan altså ikke alene være utslagsgivende. Det kreves likevel ikke at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken.

67

Folketrygdloven § 11-6

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at du har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV. Også passiv rehabilitering med egenaktivitet, slik som turer i skog og mark, eller ro og fred, vil kunne oppfylle vilkåret om aktiv behandling. Forutsetningen er at aktiviteten er et ledd i legens medisinske behandlingsplan.

68

Folketrygdloven §§ 11-8 og 11-9

Utgangspunktet er at NAV skal redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspenger hvis du bryter aktivitetsplanen. Dersom du ikke kan delta på et tiltak må du melde fra til NAV i forkant. NAV vil da foreta en konkret vurdering av om du har rimelig grunn til ikke å delta. Aktivitetsplikten er streng, slik at det skal en del til for å få utsatt eller slippe å gjennomføre et tiltak. Eksempler på tilfeller som kan anses som rimelig grunn kan være medisinske forhold eller sterke velferdsgrunner, slik som deltakelse i begravelse eller liknende.

69

Folketrygdloven §§ 11-19 og 11-20

Arbeidsavklaringspenger beregnes ut fra lønna du hadde da du arbeidet. Utgangspunktet er at du skal få utbetalt 66 prosent av det du ville ha fått utbetalt i lønn. Du har likevel krav på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Ettersom grunnbeløpet per 1. mai 2021 utgjør 106.399 kr, innebærer dette at du minimum har krav på om lag 212.000 kr i året. For personer under 25 år er minste årlige ytelse på 2/3 av to ganger grunnbeløpet – om lag 142.000 kr. Dersom du forsørger barn kan du ha krav på barnetillegg.

70

Folketrygdloven § 11-19 andre ledd

Begrensning på 6G Grunnlaget for arbeidsavklaringspengene begrenses til seks ganger grunnbeløpet. Dette betyr at du ikke vil få utbetalt mer enn 66 prosent av 6G i arbeidsavklaringspenger selv om lønnen din er høyere enn dette – om lag 421.000 kr.

71

Folketrygdloven § 11-23 andre ledd

Du kan få arbeidsavklaringspenger dersom du er delvis arbeidsufør. Dette vil for eksempel være tilfellet dersom du på grunn av sykdom, skade eller lyte bare kan jobbe halvparten så mye som du kunne tidligere. Ved beregningen tar NAV utgangspunkt i forholdet mellom en ordinær arbeidstid på 37,5 timer per uke og det antall timer du nå kan jobbe. Dette innebærer at dersom du bare kan jobbe 18 timer og 45 minutter i uka vil du ha krav på 50 prosent arbeidsavklaringspenger.

72

Folketrygdloven § 11-23 fjerde ledd

Det er et inngangsvilkår for arbeidsavklaringspenger at arbeidsevnen din er nedsatt med minst halvparten. Dette innebærer at du ikke må kunne jobbe mer enn halvparten av ordinær arbeidstid. Etter hvert som du deltar på NAVs tiltak vil imidlertid din arbeidsevne kunne bedres. Da kan du likevel fortsette å motta arbeidsavklaringspenger så fremt arbeidsevnen din er redusert med minst 40 prosent. Dette betyr at du kan jobbe opptil 22,5 timer i uka og samtidig motta arbeidsavklaringspenger.

73

Folketrygdloven § 11-23 sjette ledd

I overgangsfasen mellom arbeidsavklaringspenger og full jobb kan du også få arbeidsavklaringspenger selv om du jobber opptil 80 prosent, altså 30 timer i uka.

74

Folketrygdloven § 11-12

Du kan få arbeidsavklaringspenger i opptil 3 år, med mulighet for forlengelse i maks 2 år Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse. Det gis arbeidsavklaringspenger inntil tre år. Denne perioden kan forlenges med ytterligere to år, under strenge vilkår. Dette innebærer at du som den klare hovedregel maksimalt kan få arbeidsavklaringspenger i fem år.

75

Folketrygdloven § 11-27 første ledd

Dersom du oppfyller vilkårene for både arbeidsavklaringspenger og andre trygdeytelser som er ment å dekke det samme inntektstapet ved sykdom, kan du velge hvilken ytelse du ønsker å benytte deg av. Dette kan for eksempel være tilfellet dersom du både har rett til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. I slike tilfeller har du krav på den ytelsen som gir deg mest penger. NAV skal på eget initiativ vurdere hva som lønner seg for deg når de behandler søknaden din.

76

Folketrygdloven § 11-31

Hvis du fortsatt er syk etter utløpet av arbeidsavklaringspengeperioden, kan du søke uføretrygd. Dersom du ikke er ferdig avklart og søker om arbeidsavklaringspenger på nytt, vil du som regel måtte vente ett år (karensperiode) før du kan få dette innvilget igjen. Du kan søke om sosialstønad i denne venteperioden. Dersom du er alvorlig syk eller skadet gjelder likevel ikke reglene om karensperiode. Det skal imidlertid mye til for at sykdommen/skaden anses for å være så alvorlig at dette unntaket kommer til anvendelse.

77

Folketrygdloven § 11-26

Dersom du sitter i fengsel har du som hovedregel ikke rett til arbeidsavklaringspenger. Dersom du gjennomfører straff utenfor fengsel, for eksempel hjemmesoning med fotlenke, samfunnsstraff eller betinget dom, vil du likevel ha krav på arbeidsavklaringspenger dersom du oppfyller de øvrige vilkårene for dette. Det samme gjelder ved prøveløslatelse. Dersom du har fått tillatelse til å arbeide utenfor fengselet (frigang), kan du også ha rett til arbeidsavklaringspenger. Du kan kontakte NAV eller sosialkonsulent i fengselet for hjelp med NAV.

78

Ferieloven § 10 nr. 4

Arbeidsavklaringspenger og ferie. Ifølge NAVs nettsider, har du ikke rett til arbeidsavklaringspenger når du har ferie. Du kan likevel ta ferie uten å miste utbetalinger, så lenge du gjennomfører aktivitetene du har avtalt med NAV som planlagt. Når du gjennomfører avtalte aktiviteter trenger du heller ikke føre ferie som fravær på meldekortet. Hvis du ikke er tilgjengelig for NAV må du føre dette på meldekortet. Det er viktig at du gir korrekte opplysninger i meldekortet. Som bruker har du opplysningsplikt, se punkt 2. Dersom du er i tvil om hvordan du skal fylle ut meldekortet bør du kontakte NAV for gratis veiledning. Arbeidsavklaringspenger gir ikke rett til feriepenger.

79

Folketrygdloven kapittel 12

Uføretrygd er en permanent ytelse du får når du ikke kan jobbe fordi du er varig syk, skadet eller har et lyte. Uføretrygd er regulert i folketrygdloven kapittel 12. Det er en rekke vilkår som må være oppfylt og noen av vilkårene forutsetter konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

80

Folketrygdloven § 12-2

Det er et vilkår for rett til uføretrygd at du har vært medlem i folketrygden de siste fem årene før du ble ufør. Du er medlem av folketrygden dersom du er bosatt i Norge. Dette innebærer at du som hovedregel må ha vært bosatt i Norge de siste fem årene før du fremmer krav om uføretrygd.

81

Folketrygdloven § 12-2

Dersom du har arbeidet eller bodd i en eller flere EØSstater kan det hende at denne perioden regnes med i opptjeningstiden. Dette følger av sammenleggingsprinsippet, se punkt 5.2.3. Det avgjørende vil være om du oppfylte vilkårene for medlemskap i de andre EØS-statenes trygdeordninger. Dette innebærer at du kan ha krav på uføretrygd dersom du for eksempel har bodd tre år i Tyskland og oppfylt vilkårene for medlemskap i den tyske trygdeordningen, og to år i Norge før du ble syk eller skadet.

82

Folketrygdloven § 12-2 andre og tredje ledd

Unntak for lengre perioder med medlemskap eller høy inntekt. Dersom du var medlem av folketrygden på tidspunktet da du ble ufør, og du tidligere har hatt lengre perioder med medlemskap, vil kravet om forutgående medlemskap i noen tilfeller reduseres til minst ett år umiddelbart før kravet settes frem. Dette betyr at dersom du for eksempel har bodd og jobbet i utlandet noen år, og deretter blitt syk etter å ha kommet tilbake til Norge, vil vilkåret om forutgående medlemskap kunne være oppfylt dersom du har bodd i Norge i minst ett år etter at du kom hjem fra utlandet. Som følge av sammenleggingsprinsippet, kan perioder hvor du har vært medlem i andre EØS-staters trygdeordninger regnes med som botid i Norge. Det gjelder også unntak fra kravet om forutgående medlemskap for personer med inntekt over visse grenser.

83

Folketrygdloven § 12-17 første ledd bokstav a

Det gjøres unntak fra vilkåret om forutgående medlemskap dersom du er arbeidsufør på grunn av yrkesskade. Dette innebærer at dersom du for eksempel skader deg første måneden du bor i Norge, kan du likevel ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom skaden skjedde i forbindelse med jobben.

84

Folketrygdloven §§ 12-3 og 2-1

Du må være bosatt i Norge Det er et vilkår for rett til uføretrygd at du fortsatt er medlem i folketrygden. Dette betyr at du i utgangspunktet må være bosatt i Norge. Midlertidig fravær fra Norge, for eksempel i forbindelse med ferie, er ikke til hinder for at du kan få uføretrygd. Dersom du flytter ut av Norge og ikke lenger er medlem i folketrygden, kan du miste retten til uføretrygd. Innenfor EØS-området gjelder det unntak fra bostedskravet. Som utgangspunkt vil du fremdeles ha rett til uføretrygd selv om du flytter eller oppholder deg over lengre tid i et annet EØS-land. Dette følger av eksportabilitetsprinsippet, se punkt 5.2.5.

85

Folketrygdloven § 12-3 andre ledd

Dersom du har bodd i Norge i minst 20 år, gjelder ikke lenger kravet om fortsatt medlemskap. Ellers gjelder deten rekke unntak for personer i spesielle situasjoner, blant annet militært personell og studenter på utveksling.

86

Folketrygdloven § 12-17 første ledd bokstav b

Det gjøres unntak fra vilkåret om fortsatt medlemskap i folketrygden dersom du er arbeidsufør på grunn av yrkesskade.

87

Folketrygdloven § 12-4

Uføretrygd gis til personer mellom 18 og 67 år. For personer over 62 år, gjelder det særlige regler.

88

Folketrygdloven § 12-7 første ledd

Dine muligheter til å kunne jobbe i ethvert arbeid må være varig nedsatt med minst 50 prosent Det er et vilkår for rett til uføretrygd at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst halvparten – 50 prosent. Med «varig» menes langvarig, ikke livsvarig. I praksis er det lagt til grunn at tilstanden må vare i minst 7 år fra uførheten oppsto. Inntektsevnen din er ikke hvor mye du faktisk tjener, men hvor mye du kan tjene. Dette fastsettes etter en samlet vurdering hvor det blant annet tas hensyn til din helse, alder og øvrige kvalifikasjoner. I legeerklæringen bør du få legen din til å beskrive hvordan dine helseproblemer påvirker din funksjonsevne, altså i hvilken grad du er i stand til å utføre ulike oppgaver, og ikke bare symptomene. Dette er viktig for at NAV skal foreta en riktig vurdering av i hvilken grad du kan jobbe. Utgangspunktet er at du må være ute av stand til å skaffe enhver inntekt. Dette innebærer at dersom du kan jobbe i en annen stilling eller bransje, eller dersom du kan gå over til å jobbe deltid, vil dette kunne medføre at du ikke oppfyller vilkåret om nedsatt inntektsevne. Ved vurderingen av om inntektsevnen din er nedsatt skal det tas utgangspunkt i dine muligheter for inntekt nå og slik de var før du ble ufør.

89

Folketrygdloven § 12-7 andre ledd

Dersom du går på arbeidsavklaringspenger når du søker om uføretrygd reduseres kravet om nedsatt inntektsevne til minst 40 prosent. Det vil si at du klarer å tjene opp mot 60 prosent av det du kunne tjene tidligere.

90

Folketrygdloven § 12-17 første ledd bokstav c

Dersom du er blitt ufør som følge av en yrkesskade, reduseres kravet til nedsatt inntektsevne ytterligere til minst 30 prosent. Hele uførheten må i så fall skyldes yrkesskaden. Hvis du er 30 prosent ufør, men bare 15 prosent ufør på grunn av yrkesskade, vil dette ikke være tilstrekkelig.

91

Folketrygdloven § 12-6 første ledd

Du må være varig syk, skadet eller ha et lyte Det er et vilkår for uføretrygd at du har en varig sykdom, skade eller lyte. I praksis er det lagt til grunn at tilstanden må vare i minst 7 år for å kunne anses som varig. Et «lyte» er en medfødt funksjons- eller utviklingshemming. Hva som utgjør sykdom, skade eller lyte i henhold til folketrygdloven er ikke utelukkende en medisinsk vurdering og en legeerklæring er i seg selv ikke avgjørende for om du oppfyller vilkåret. Ikke alle diagnoser anses som «sykdom» i folketrygdlovens forstand og NAVs rådgivende leger har også anledning til å kontrollere om riktig diagnose er stilt. Uttalelser fra lege vil imidlertid være tungtveiende argumenter, og som regel helt nødvendig, for at du skal anses som syk.

92

Folketrygdloven § 12-6 tredje ledd

Det er også et krav om årsakssammenheng mellom den nedsatte inntektsevnen og sykdommen, skaden eller lytet. Dette innebærer at det må være sykdommen, skaden eller lytet som gjør at du ikke lenger kan jobbe. Dersom grunnen til at du ikke kan jobbe er sosiale eller økonomiske problemer, vil du ikke ha krav på uføretrygd. Dette innebærer at arbeidskonflikter, samlivs- eller gjeldsproblemer i seg selv ikke er nok. En person kan likevel ha flere problemer på samme tid, og det som startet som et sosialt problem, for eksempel personlig stress som følge av et samlivsbrudd, kan utvikle seg til å bli en medisinsk diagnose, for eksempel angst. Dersom du både er syk, men også har ikke-medisinske problemer vil ikke dette nødvendigvis utelukke at du kan få uføretrygd. Det avgjørende er om sykdommen, skaden eller lytet utgjør hovedårsaken til at du ikke lenger kan tjene like mye som før. Dette vil si at dine medisinske problemer må utgjøre minst 50 prosent av årsaken til at du ikke lenger kan skaffe deg inntekt.

93

Folketrygdloven § 12-5

Det er et vilkår rett til uføretrygd at du har forsøkt å gjennomføre hensiktsmessig behandling eller arbeidsrettede tiltak. Hvorvidt tiltak er hensiktsmessig eller ikke, vurderes konkret ut fra en samlet vurdering av din helse, alder og kvalifikasjoner. I praksis er vilkårene for gjennomført hensiktsmessige tiltak blitt tolket svært strengt, og det skal derfor mye til for at NAV ikke skal kunne kreve at du forsøker å gjennomføre et tiltak.

94

Folketrygdloven § 12-5

Når det gjelder kravet til gjennomført hensiktsmessig behandling er utgangspunktet at all behandling skal forsøkes før du kan få uføretrygd. At det er usikkert om behandlingen vil ha effekt, er ikke avgjørende. Det er heller ikke et krav om at behandlingen kan gjøre deg frisk eller øke inntektsevnen til over 50 prosent. Det er tilstrekkelig med en mulighet for at behandlingen kan bedre inntektsevnen din, og det skal derfor lite til for å avslå en søknad om uføretrygd i tilfeller hvor det gjenstår behandling som ennå ikke er forsøkt. Behandlingsvilkåret er imidlertid ikke uavgrenset. Dersom det ikke er noen mulighet for at behandlingen vil kunne realisere arbeidsrelatert aktivitet, kan ikke NAV kreve at du gjennomfører behandlingen for å få uføretrygd. Dette vil for eksempel være tilfellet for vedlikeholdsbehandling som har til mål å opprettholde nåværende funksjonsevne eller bedre livskvaliteten, uten å gjøre deg i stand til å kunne jobbe.

95

Rt. 2010 s. 113

Når det gjelder kravet til gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak, er også her utgangspunkt at alle tiltak som fremstår som hensiktsmessige skal forsøkes før uføretrygd innvilges. At arbeidsrettede tiltak tidligere er forsøkt uten hell er ikke avgjørende dersom det fremdeles gjenstår uprøvde tiltak som fremstår hensiktsmessige. Også her må det imidlertid trekkes en grense mot tiltak som er helsemessig uforsvarlige. Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom legen din fraråder belastningen som tiltaket vil påføre.

96

Folketrygdloven §§ 12-13 første ledd og 12-11 første ledd

Uføretrygden beregnes ut fra den tidligere inntekten din. Utgangspunktet er at du skal få utbetalt 66 prosent av det du ville ha tjent. Ved beregningen av grunnlaget for uføretrygd ser NAV på inntekten din i de fem siste årenefør du ble ufør. Deretter regner NAV ut gjennomsnittet av de tre årene hvor du tjente best.

97

Folketrygdloven § 12-13 andre ledd

Dersom du har ektefelle eller samboer har du minimum krav på 2,28 ganger folketrygden grunnbeløp (G). Ettersom grunnbeløpet per 1. mai 2021 utgjør 106.399 kr, innebærer dette at du minimum har krav på om lag 242.000 kr i året. Er du enslig har du krav på minst 2,48G, omlag 263.000 kr. Dersom du ble ufør før du fylte 26 år kan du ha krav på ung ufør-tillegg

98

Folketrygdloven § 12-11 femte ledd

Grunnlaget for uføretrygd begrenses til seks ganger grunnbeløpet. Dette betyr at du ikke vil få utbetalt mer enn 66 prosent av 6G i uføretrygd, om lag 421.000 kr, selv om lønnen din var høyere enn dette.

99

Folketrygdloven §§ 12-12 og 12-13 fjerde ledd

Hvor lenge du har vært medlem av folketrygden (trygdetid) har betydning for hvor mye du vil få i uføretrygd. Dersom du har kortere trygdetid enn 40 år vil uføretrygden reduseres forholdsmessig. Hvis du for eksempel har 20 år trygdetid, vil du få halvparten av det du ellers skulle hatt i uføretrygd. Trygdetid regnes fra du fylte 16 år til og med det året du fyller 66 år. Også fremtidig trygdetid fra uføretidspunktet regnes med. Det vil si at dersom du blir syk eller skader deg når du er 36 år, vil du likevel kunne få full uføretrygd selv om du i utgangspunktet bare har hatt 20 år trygdetid. Reglene for beregning av trygdetid er kompliserte og mange. Hvis du har konkrete spørsmål om hvordan din trygdetid skal beregnes kan du ta kontakt med NAV.