Index
stringlengths 1
21
| Note
stringlengths 13
84
| Content
stringlengths 41
1.36k
|
|---|---|---|
100 | Folketrygdloven § 12-13 femte ledd | Du kan også få uføretrygd dersom du kan jobbe mindre enn tidligere Du kan få uføretrygd dersom du er delvis arbeidsufør. Dette vil for eksempel være tilfellet dersom du på grunn av sykdom, skade eller lyte bare kan jobbe halvparten så mye som du kunne tidligere. Ved beregningen tar NAV utgangspunkt i forholdet mellom dine inntektsmuligheter før og etter uførheten. Uføregraden vil da tilsvare den delen av inntektene som er tapt. Dersom du har mistet halvparten av inntekten din, vil uføregraden din være 50 prosent. |
101 | Folketrygdloven § 12-14 | Videre er det åpnet for at du kan tjene noe penger samtidig som du mottar uføretrygd. NAV skal fastsette en inntektsgrense. Dersom du tjener mer enn inntektsgrensa, vil uføretrygden reduseres i forhold til den overskytende inntekten. Det er egne regler for hvordan NAV skal beregne både inntektsgrense og reduksjon. Dersom du tjener mer enn 80 prosent av det du gjorde før du ble ufør, vil du ikke lenger ha krav på uføretrygd. Dette innebærer at dersom du tidligere hadde en inntekt på 500.000 kr og nå tjener mer enn 400.000 kr ved siden av uføretrygden, vil du ikke få utbetalt uføretrygd. Disse inntektsgrensene inflasjonsjusteres hvert år. |
102 | Folketrygdloven § 12-13 tredje ledd | Dersom du ble ufør før du fylte 26 år kan du ha krav på ung ufør-tillegg. Tillegget er ment å kompensere for at du fra ung alder ikke har hatt muligheten til å delta i arbeidslivet. For å ha krav på dette må du for det første oppfylle de generelle vilkårene for uføretrygd. Deretter oppstilles det ytterligere tre vilkår for å få ung uførtillegg: 1) at du ble ufør før fylte 26 år; på grunn av 2) alvorlig og varig sykdom; som 3) er klart dokumentert. Disse vilkårene er strenge. |
103 | Folketrygdloven § 12-13 tredje ledd | Når det gjelder aldersvilkåret, er det et krav om at uføretidspunktet er satt til senest den første dagen i måneden du fyller 26 år. Dette vil si at dersom du fylte 26 år 15. april 2021, må uføretidspunktet være satt til senest 1. april 2021. Uføretidspunkt fastsettes av NAV i vedtak om uføretrygd, se folketrygdloven § 12-8. Uføretidspunktet skal som hovedregel fastsettes til det tidspunktet da du fikk din inntektsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. I tillegg er det et krav om at sykdommen din allerede før du fylte 26 år var «alvorlig». Dette betyr at dersom du gradvis har blitt dårligere, kan NAV komme til at du ikke har krav på ung ufør-tillegg, fordi sykdomstilstanden din ikke var tilstrekkelig alvorlig før etter at du fylte 26 år. |
104 | Folketrygdloven § 12-13 tredje ledd | Når det gjelder alvorlighetsvilkåret for ung ufør-tillegg, er det ikke tilstrekkelig at du har en sykdom, skade eller lyte som forhindrer deg fra å jobbe. Det kreves i tillegg at denne tilstanden er alvorlig, noe som tilsier en høy terskel. Det er ikke diagnosen, men alvorlighetsgraden av sykdommen og hvordan den påvirker din funksjonsevne som er avgjørende. Som eksempler på sykdomstilstander som kan anses som alvorlige, nevner NAVs rundskriv alvorlig epilepsi, alvorlig cerebral parese, cystisk fibrose eller schizofreni. |
105 | Rt. 2007 s. 899 | Til sist kreves det at sykdomstilstanden for ung-ufør-tillegg er «klart dokumentert», og innebærer et strengere krav til bevis. Som nevnt under punkt 2, er det du som søker som har opplysningsplikt og som dermed må bevise at du oppfyller vilkårene for ung ufør-tillegg. Beviskravet gjelder både for hvilket uføretidspunkt som skal legges til 46 Størrelse Folketrygdloven § 12-20 grunn, og for hvorvidt sykdommen er å anse som alvorlig. Det hender at NAV avslår søknad om ung ufør fordi de mener at den alvorlige sykdommen du har nå, ikke var til stede før du fylte 26 år. For eksempel fordi sykdomstilstanden har forverret seg over tid. Det avgjørende blir da å bevise at din sykdomstilstand var alvorlig også før du fylte 26 år. Ved vurderingen tillegges dokumentasjon fra tiden rundt du fylte 26 år størst vekt. Selv om medisinsk dokumentasjon er viktigst, kan også uttalelser fra lærere, arbeidsgivere eller andre som kaster lys over din funksjonsevne i denne perioden være av verdi. |
106 | Folketrygdloven § 12-13 tredje ledd | Dersom du oppfyller vilkårene for ung ufør-tillegg vil du ha krav på 2,66 G , om lag 283.000 kr per 1. mai 2021, dersom du har ektefelle eller samboer, og 2,91 G, om lag 309.000 kr per 1. mai 2021, dersom du er enslig. Dette er minsteytelser, som innebærer en nedre grense for hva du har krav på i uføretrygd. Dersom du har fått innvilget et høyere beløp i uføretrygd enn minsteytelsene, er det ikke sikkert at det lønner seg for deg å påklage vedtaket for å få innvilget ung ufør. I verste fall kan du risikere at NAV fastsetter uføretidspunktet ditt til et tidligere tidspunkt, og at inntektsgrunnlaget ditt reduseres som følge av at du hadde lavere inntekt da du var yngre. |
107 | Folketrygdloven § 12-20 | Dersom du sitter i fengsel har du som hovedregel ikke rett til uføretrygd. Retten til uføretrygd faller bort fra og med andre måned du starter å sone. Dersom du forsørger barn har du likevel rett til å beholde halvparten av uføretrygden din. Når du løslates vil du igjen ha rett til uføretrygd. Dersom du gjennomfører straff utenfor fengsel, for eksempel hjemmesoning med fotlenke, samfunnsstraff eller betinget dom, vil du likevel ha krav på uføretrygd dersom du oppfyller de øvrige vilkårene for dette. Det samme gjelder ved prøveløslatelse. |
108 | Folketrygdloven §§ 12-3 og 2-1 | Som uføretrygdet kan du reise på ferie til utlandet uten at utbetalingene stanses. Skal du flytte eller oppholde deg i utlandet over lengre perioder bør du forhøre deg med NAV på forhånd for å sikre at du ikke bryter vilkårene for uføretrygd. Hvis du har oppholdt deg i utlandet i mer enn seks måneder per år i minst to år vil du ikke lenger anses som bosatt i Norge, og risikerer å miste retten til uføretrygd. Du kan som hovedregel reise fritt innenfor EØS-området uten å miste retten til uføretrygd. Dette følger av eksportabilitetsprinsippet |
109 | Ferieloven § 10 nr. 4 | Uføretrygd gir ikke rett til feriepenger. |
110 | Folketrygdloven kapittel 13 | Folketrygdloven kapittel 13 har regler som gir særfordeler for den som rammes av yrkesskade. Blant annet gjøres det unntak fra enkelte av vilkårene for å få en ytelse, og for å beholde den. Yrkesskade etter folketrygdloven må ikke forveksles med yrkesskadeerstatning/-forsikring hvor krav rettes mot arbeidsgiver/arbeidsgivers forsikringsselskap. I det følgende vil hovedtrekkene i vilkårene for yrkesskade gjennomgås. |
111 | Folketrygdloven § 13-3 andre ledd | Det er et vilkår for yrkesskade at det har skjedd en «arbeidsulykke». Både fysiske og psykiske skader vil etter omstendighetene kunne utgjøre en yrkesskade. Det avgjørende er imidlertid om situasjonen som forårsaket skaden, bærer preg av å ha vært en ulykke, altså at den oppstod akutt og uventet. Eksempler på arbeidsulykker er eksplosjon, slag, fall eller akutt skade av verktøy eller maskiner, slik som fingeramputasjon. |
112 | Folketrygdloven § 13-3 andre ledd | Arbeidsulykke-vilkåret anses også å være oppfylt dersom du har vært utsatt for en usedvanlig påkjenning i arbeidet over kort tid, for eksempel ved at du har utført andre oppgaver enn de du er ansatt til, eller at dine ordinære arbeidsoppgaver er blitt utført på en unormal måte. Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom du har en vanlig kontorjobb og skader deg under ommøblering av kontoret ved løft av tunge gjenstander. Et annet eksempel på en usedvanlig påkjenning kan være at du utvikler psykiske lidelser, slik som posttraumatisk stress, etter å ha blitt utsatt for alvorlige trusler eller overgrep på jobb. |
113 | Folketrygdloven § 13-3 tredje ledd | Den viktigste avgrensningen i arbeidsulykke-vilkåret er at belastningslidelser som over tid har utviklet seg, ikke regnes som yrkesskade. Som eksempel på skader som ikke regnes som yrkesskade nevnes belastningsskader i nakke, skuldre, rygg som følge av tungt og ensidig arbeid over tid, eller psykiske lidelser som følge av sterkt arbeidspress eller mobbing. |
114 | Folketrygdloven § 13-3 første ledd | Videre er det et vilkår for yrkesskade at skaden eller sykdommen «skyldes» arbeidsulykken, og i dette ligger det et krav om årsakssammenheng. Det er ikke et krav om at arbeidsulykken er eneste årsak til skaden eller sykdommen. Du kan for eksempel ha hatt en underliggende skade eller sykdom som ble kraftig forverret av arbeidsulykken. Det avgjørende er om arbeidsulykken utgjør hovedårsaken til skaden eller sykdommen. Dette vil si at arbeidsulykken må utgjøreminst 50 prosent av årsaken til at du ikke lenger kan jobbe |
115 | Folketrygdloven §§ 13-3 første ledd og 13-6 til 13-13 | Skaden eller sykdommen må ha oppstått mens du var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden Til sist er det et vilkår for yrkesskade at skaden eller sykdommen oppstod mens du var «yrkesskadedekket». Vilkårene for dette er inntatt i folketrygdloven §§ 13-6 til 13-13. I det følgende vil vi fokusere hva som gjelder for arbeidstakere etter folketrygdloven § 13-6. For fiskere, militært personell, brann- og redningstjeneste og en rekke andre spesialtilfeller gjelder det imidlertid egne regler, se folketrygdloven §§ 13-7 til 13-13. For arbeidstakere stilles det som vilkår at skaden eller sykdommen oppstod mens du var «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», se folketrygdloven § 13-6 andre ledd. |
116 | Rt. 2004 s. 487 og Rt. 2014 s. 531 | Når det gjelder vilkåret «i arbeid» menes det at du utfører arbeidsoppgavene dine. Vilkåret tolkes ikke så strengt at du ikke er yrkesskadedekket hvis du hjelper en kollega i å utføre hans arbeidsoppgaver, så fremt handlingen ikke helt åpenbart strider mot arbeidsgiverens interesser. Videre omfatter vilkåret også andre handlinger med tilknytning til arbeidet enn bare utførelse av arbeidsoppgaver, slik som hvilepauser og lunsj. Tilsvarende vil også fritidsaktiviteter og sosiale arrangementer som ikke vanligvis er en del av dine arbeidsoppgaver, kunne være å anse som arbeid, dersom de skjer i regi av arbeidsgiver og det er forventet at arbeidstakerne deltar. Dersom du derimot skader deg mens du driver med private aktiviteter i egen interesse, vil du ikke få godkjent yrkesskade selv om skaden inntraff på arbeidsstedet i arbeidstiden. For eksempel at du skifter dekk på bilen din i løpet av arbeidsdagen uten at dette har noen tilknytning til arbeidet ditt. |
117 | Rt. 2000 s. 220 | Når det gjelder vilkåret «på arbeidsstedet» menes som utgangspunkt arbeidsplassen din eller annet sted som arbeidsgiver krever at du møter opp på. Dette innebærer blant annet at du som hovedregel ikke vil få godkjent en skade som oppstod på reise til og fra jobb. Her kan det imidlertid gjelde unntak dersom du på skadetidspunktet utførte ærender for arbeidsgiver. Noen arbeidstakere har også skiftende arbeidssteder, slik som ved anleggsarbeid og transport. I slike tilfeller gjelder yrkesskadedekningen der hvor arbeidet til enhver tid foregår. For arbeidstakere som både har et fast arbeidssted, men også må reise en del i jobben sin, vil reisen til og fra bolig ikke omfattes, mens reise mellom ulike steder i løpet av arbeidsdagen være omfattet. For en elektriker vil dette for eksempel innebære at vedkommende ikke er yrkesskadedekket på vei til første arbeidssted, og heller ikke på vei hjem fra siste arbeidssted, uavhengig av om elektrikeren reiser til og fra en kunde eller kontor. På reiser mellom kunder vil imidlertid elektrikeren være yrkesskadedekket. Også skader som skjer på hjemmekontor vil kunne anses som yrkesskader så fremt arbeidsgiver har godkjent at du jobber hjemmefra. |
118 | Rt. 2004 s. 487 og Rt. 2014 s. 531 | Når det gjelder vilkåret «i arbeidstiden» menes som utgangspunkt din vanlige arbeidstid. Opphold på arbeidsstedet før og etter den vanlige arbeidstiden vil ikke omfattes, med mindre det dreier seg om overtidsarbeid, etterarbeid, slik som bortrydding av arbeidsredskaper, eller forberedelse til arbeid, slik som skifting av klær. Sosiale sammenkomster mellom kollegaer før og etter jobb, slik som å drikke kaffe før jobb eller lønningspils, vil som utgangspunkt ikke omfattes, med mindre dette skjer i arbeidsgivers regi, og forventes at du deltar på. |
119 | Folketrygdloven § 13-14 fjerde ledd | Det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til NAV innen ett år etter arbeidsulykken skjedde. Yrkessykdommen må være meldt innen ett år etter at du ble klar over årsaken til sykdommen. Det er arbeidsgiveren din som har plikt til å melde ifra om skaden eller sykdommen, se folketrygdloven § 13-14 første ledd. Dersom arbeidsgiveren din ikke melder ifra, må du selv gjøre dette, se folketrygdloven § 13-14 andre ledd. |
120 | Folketrygdloven § 13-14 fjerde ledd | Dersom skademelding ikke er gitt innen meldefristen på ett år, kan det gjøres unntak fra fristen når det er «klart at forholdet er en yrkesskade» og det foreligger «særlige grunner» til at melding ikke ble gitt i tide. I uttrykket «klart» ligger det at det stilles strengere krav til bevis enn dersom skaden meldes i tide. Beviskravet er strengere jo lengre tid som er gått. Når det gjelder vilkåret om «særlige grunner» følger det av fast praksis hos NAV at vilkåret ikke har noen selvstendig betydning. Dersom det er klart at du oppfyller vilkårene for yrkesskade, skal du få innvilget dette. |
121 | Folketrygdloven § 22-13 første ledd | Utgangspunktet er at den som har rett til en ytelse, må fremsette krav om dette. Det er altså du selv som har ansvaret for å søke. |
122 | Folketrygdloven § 22-13 tredje ledd | Løpende ytelser gis for opptil tre måneder før du søkte, dersom vilkårene for ytelsen du søker på var oppfylt i denne perioden. Dette betyr at dersom du søker om enytelse i juni, vil du kunne få etterbetalt eventuell ytelse du skulle hatt i mars, april og mai også. Dersom du derimot også hadde rett til ytelsen i perioden før dette, for eksempel i januar og februar, vil du som utgangspunkt ikke ha krav på å få etterbetalt dette. |
123 | Folketrygdloven § 22-13 syvende ledd | Det gjelder imidlertid unntak i enkelte tilfeller. Hvis du oppfyller vilkårene for unntak kan du i så fall kreve å få etterbetalt ytelser som du hadde krav på opptil tre år tilbake i tid. Etter dette vil kravet ditt være foreldet. Det vil si at du mister retten til å kreve pengene. |
124 | Folketrygdloven § 22-13 syvende ledd første punktum | For det første gjøres det unntak dersom du «åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere». Det ligger i ordlyden at det skal mye til for å oppfylle vilkåret. Det må foreligge en helt spesiell situasjon som har hindret deg i å søke. Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom du har en alvorlig sykdom eller skade, eller har vært innlagt på institusjon slik at det ikke har vært mulig. |
125 | Folketrygdloven § 22-13 syvende ledd andre punktum | For det andre gjelder det unntak dersom grunnen til at du ikke har søkt på den aktuelle ytelsen skyldes «misvisende opplysninger» fra NAV. Innunder misvisende opplysninger inngår også manglende opplysninger. NAV har veiledningsplikt, og du kan ha rett til å få etterbetalt ytelser som du hadde krav på dersom NAV burde ha opplyst deg om at dette var ytelser du kunne søke om. |
126 | Folketrygdloven § 22-12 første ledd | I vedtak fra NAV står det av og til hva som er virkningstidspunktet ditt. Virkningstidspunkt vil si tidspunktet når vedtaket skal begynne å gjelde fra, altså når NAV vil begynne å utbetale pengene. Hovedregelen er at en ytelse som gis per måned, slik som uføretrygd, skal utbetales måneden etter at du oppfylte vilkårene for ytelsen. Det vil si at dersom du for eksempel oppfylte vilkårene for uføretrygd januar 2021, skulle uføretrygden utbetales fra og med februar 2021. |
127 | Folketrygdloven § 22-12 andre og tredje ledd | Dersom du har gått på sykepenger eller arbeidsavklaringspenger vil uføretrygd tidligst utbetales når retten til sykepenger eller arbeidsavklaringspenger utløper. Du får dermed ikke dobbelt opp med trygdeytelser. Dersom du har fått innvilget uføretrygd, kan du bare kreve etterbetaling for den tid du oppfylte vilkårene for uføretrygd uten å ha fått sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. |
128 | Folketrygdloven § 22-15 følgende | Det hender at ytelse fra NAV blir feilaktig utbetalt. Grunnen til dette kan være at NAV selv gjør en feil, eller det kan være at den som mottar ytelser har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til NAV. Dersom du har mottatt trygd som du ikke hadde krav på, kan NAV på visse vilkår kreve at du betaler pengene tilbake. |
129 | Folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd | For uføretrygd gjelder det en særlig regel om etteroppgjør. Dette innebærer at NAV hvert år sjekker om du har fått utbetalt riktig beløp i uføretrygd i forhold til inntekten du har hatt. Hvis du har fått for lite, vil du få etterbetalt det du skulle ha hatt som et engangsbeløp. Hvis du derimot har fått for mye, vil NAV kreve tilbake det du har fått for mye. Hvorvidt du eller NAV kunne ha oppdaget at du fikk for mye, er uten betydning. NAV skal kreve pengene tilbake uansett. Når det er gjort et etteroppgjør vil du motta det som NAV kaller et «kombinert varsel- og vedtaksbrev». Dette skiller seg fra det som ellers gjelder for tilbakekrevingssaker hvor du først får et varsel og deretter et separat vedtak. I varselet om etteroppgjør vil du ha tre uker på deg for å komme med nye opplysninger. Hvis NAV ikke mottar dokumentasjon fra deg, vil vedtaket få virkning etter fire uker. Til sammen har du 10 uker klagefrist. |
130 | Folketrygdloven § 12-14 femte ledd og forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 2-2 | Det viktigste å vite om etteroppgjør er at noen typer inntekter ikke skal regnes med. Dette gjelder inntekt fra arbeid som ble helt avsluttet før du fikk uføretrygd, for eksempel feriepenger. Videre gjelder dette for personskadeerstatning, herunder voldsoffererstatning, yrkesskadeforsikring og pasientskadeerstatning. Du må selv melde ifra til NAV om disse inntektene. Inntektsopplysningene fra Skatteetaten gir ikke informasjon om at inntekten kommer fra erstatning, feriepenger eller liknende. NAV får derfor ikke justert etteroppgjøret automatisk dersom du har inntekt som skal holdes utenfor. |