_id
stringlengths 15
23
| url
stringlengths 31
331
| title
stringlengths 1
194
| text
stringlengths 100
6.82k
|
|---|---|---|---|
20231101.no_1351156_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Danny Thomas (født Amos Muzyad Yakhoob Kairouz; 6. januar 1912, død 6. februar 1991) var en amerikansk nattklubbkomiker, fjernsyns- og filmskuespiller og produsent av fjernsyn og film, hvis karriere spenner over fem ti-år. Thomas var best kjent for deltagelse i fjernsynsserien Make Room for Daddy (også kjent som The Danny Thomas Show). Han var også grunnlegger av St. Jude Children's Research Hospital. Han var far til Marlo Thomas, Terre Thomas og Tony Thomas. |
20231101.no_1351156_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Som en av ti barn ble Danny Thomas født 6. januar 1912, i Deerfield, Michigan. Hans foreldre var Margaret Taouk og Charles Yakhoob Kairouz, og de var Maronite katolske immigranter fra Libanon. Thomas vokste opp i Toledo, Ohio, gikk på St. Francis de Sales Church (Romersk katolsk), Woodward High School og tilslutt University of Toledo. Thomas ble konfirmert i en romersk katolsk kirke av biskopen av Toledo, Samuel Stritch som ble en livslang åndelig veileder for Thomas, og rådet ham til å legge St. Jude Hospital til Memphis. Han giftet seg med Rose Marie Cassaniti i 1936, en uke etter han fylte 24 år. |
20231101.no_1351156_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | I 1932 begynte Thomas opptreden i radio i Detroit i WMBC med programmet The Happy Hour Club. Han opptrådte først under sitt anglikaniserte navn "Amos Jacobs Kairouz." Etter at han flyttet til Chicago i 1940, ønsket ikke Thomas at hans venner og familie skulle få vite at han vendte tilbake til sin tidligere jobb hvor lønnen var bedre, så han kom opp med pseudonymet "Danny Thomas" (etter sine to brødre ). |
20231101.no_1351156_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Thomas nådde sitt store publikum gjennom riksdekkende radio på 1940-tallet da han spilte svigerbroren, Amos i The Bickersons, som begynte som sketsjer i et musikkshow, Drene Time, iscenesatt i fellesskap av Don Ameche og Frances Langford. Thomas portretterte seg selv som forvirret Lothario i dette showet. Hans andre riksdekkende radioarbeide omfattet et stunt som postmannen Jerry Dingle. |
20231101.no_1351156_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Thomas hadde også sitt eget radioprogram; The Danny Thomas Show. Det var et 30-minutters ukentlig varieté-show på ABC i 1942-43 og på CBS i 1947-48. |
20231101.no_1351156_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Thomas opptrådte i filmen The Jazz Singer mot den populære sangeren Peggy Lee, i en nyinnspilling fra 1952 av den originale filmen fra 1927, og han spilte tekstforfatteren Gus Kahn mot Doris Day i filmen I'll See You in My Dreams fra 1951. |
20231101.no_1351156_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Thomas kunne glede seg over en lang og suksessfull opptreden over 13 år (1953–1965) med Make Room For Daddy, senere kjent som The Danny Thomas Show. Jean Hagen og Sherry Jackson var hans første familie i showet. Den som spilte rollen som Hagen døde i 1956 og ble erstattet av Marjorie Lord. |
20231101.no_1351156_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Den 1. januar 1959 opptrådte Thomas med Make Room For Daddy med barnestjernene Angela Cartwright og Rusty Hamer i en episode av NBCs The Ford Show med Tennessee Ernie Ford. |
20231101.no_1351156_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Dette showet ble produsert i Desilu Studios hvor Lucille Ball opptrådte sammen med Desi Arnaz Sr. i I Love Lucy, og flere andre som "guest stars" som senere hadde sine egne show, inklusive Andy Griffith (The Andy Griffith Show, Mayberry RFD), Joey Bishop og Bill Bixby (My Favorite Martian og andre). Thomas oppnådde også stor suksess i London Palladium hvor mange store amerikanske stjerner opptrådte i de senere år. |
20231101.no_1351156_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Angela Cartwright (som snakket om sine av-og-på, og sitt camera-forhold med sin TV-show-stefar Danny Thomas i det banebrytende ABC-TV show, Make Room for Daddy) hadde sagt: "Jeg syns Danny var morsom og han fikk meg alltid til å le. Han var høylytt og omgjengelig, ikke som min virkelig far som er mye mer reservert. Så det var morsomt å kunne komme med frekke kommentarer og komme unna med det. Jeg ville aldri ha snakket slik til mine virkelige foreldre, men i fantasiverdenen til Williams-familien gikk det an." Cartwright fortalte også at da showet med Thomas gikk mot slutten, fikk hun spørsmål om å prøve en rolle for The Sound of Music: "Jeg dro på et intervju for rollen som Birigitta. Jeg filmet fortsatt for The Danny Thomas Show, men jeg visste at serien nærmet seg slutten. Etter flere auditions ble jeg den første castede av von Trapp. Jeg spurte Danny Thomas om han kunne avslutte min kontrakt slik at jeg kunne bli med i filmen, og han var veldig elskverdig og lot meg slippe det siste showet for sesongen. Han hadde ikke trengt å gjøre det, og jeg er veldig takknemlig for at han gjorde det." |
20231101.no_1351156_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Thomas ble en vellykket TV-produsent (med Sheldon Leonard og Aaron Spelling blant sine partnere) i The Dick Van Dyke Show, The Andy Griffith Show og The Mod Squad. Thomas produserte også tre serier for Walter Brennan: The Real McCoys, The Tycoon og The Guns of Will Sonnett i ABC på1950- og 1960-tallet. Thomas opptrådte ofte som cameo, spilte seg selv i de showene han produserte, inklusive sin portrettering av den smokingkledde Kolak fra planeten Twilo, i Dick Van Dyke Show, en science-fiction fantasi "It May Look Like a Walnut". |
20231101.no_1351156_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Thomas var ansvarlig for Mary Tyler Moores første store gjennombrudd som skuespiller i 1961, da Carl Reiner castet henne i The Dick Van Dyke Show etter at Thomas personlig hadde anbefalt henne. Han husket henne som "piken med tre navn" som han tidligere hadde avslått, men nå oppdaget han henne på nytt, etter å ha lett gjennom mange bilder og beskrivelser av kandidater til roller. |
20231101.no_1351156_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Tidlig på 1970-tallet ble Thomas gjenforent med de fleste av sine andre Daddy-show deltakere (Marjorie Lord, Rusty Hamer og Angela Cartwright) for en kortvarig oppdatering av dette showet: Make Room for Granddaddy. Det dreide seg om Danny og Kathy Williams og deres omtanke for sitt barnebarn, sønn av datteren Terry som var alene mens hennes mann var stasjonert i det militæret i Japan. Dette showet gikk bare en sesong. |
20231101.no_1351156_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Midt på 1970-tallet ble Thomas' sønn, Tony en kjent TV-produsent. Tony gikk sammen med Paul Junger Witt "Witt/Thomas Productions" i 1975 og ble ansvarlig for sin fars neste tre (og siste) programmer. Thomas returnerte til TV-serie i NBCs sitcom, The Practice, fra januar 1976 til januar 1977 og deretter I'm a Big Girl Now, som ble sendt på ABC fra 1980 til 1981. |
20231101.no_1351156_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Den siste serien hvor Thomas hadde hovedrollen, var One Big Family som ble sendt riksdekkende i sesongen 1986–1987. Situasjonskomedien var konsentrert om en delvis pensjonert komiker, hvis barnebarn ble satt bort og adoptert etter at barnets foreldre døde i en bilulykke. |
20231101.no_1351156_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Thomas, i likhet med mange prominente TV-skuespillere, deltok i programmer sponset av produsenter av forbruksvarer, spesielt "Maxwell House" hvis pulverkaffe han reklamerte for og Philips Norelco's "Dial-A-Brew"s kaffetrakter. En av hans andre sponsorprosjekter var et budskap om å støtte St. Jude Children's Research Hospital. |
20231101.no_1351156_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Som en "sulteforet skuespiller" hadde Thomas lovet seg selv: Hvis han fikk suksess skulle han åpne en helligdom, dedikert St. Jude Thaddeus, de håpløses beskyttende engel. Thomas glemte aldri sitt løfte til St. Jude, og etter at han ble vellykket tidlig på 1950-tallet, reiste han og hans kone landet rundt for å skaffe penger til prosjektet og virkeliggjøre drømmen: St. Jude Children’s Research Hospital. Han mente fullt og fast på at “ingen barn skulle dø i starten av livet.” Dr. Lemuel Diggs og nære venn Anthony Abraham og en bilforhandler i Miami Florida, grunnla Thomas St. Jude Children's Research Hospital i Memphis, Tennessee, i 1962. Siden starten har St. Jude behandlet barn fra alle 50 stater og rundt om i verden, utrettelig i sitt arbeide: å finne midler til kurer og å redde barn. Nobelprisvinneren Dr. Peter C. Doherty fra St. Jude immunologiske avdeling fikk sammen med Dr. Rolf M. Sinkernagel Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1996 for sin oppdagelse av hvordan immunsystemet arbeider for å drepe virusinfiserte celler. |
20231101.no_1351156_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Danny Thomas var en fremadstrebende ung komiker da han møtte Rose Marie Mantell (født Rose Marie Cassaniti), med en sangkarriere og sitt eget radioshow i Detroit, Michigan. De ble gift 15. januar 1936, og fikk tre barn, Margaret Julia ("Marlo"), Theresa ("Terre") og Charles Anthony ("Tony") Thomas.. Barna til Thomas fulgte ham i underholdningsbransjen i ulike stillinger: datteren Marlo ble skuespillerinne, sønnen Tony TV-produsent og datteren Terre Thomas en anerkjent tekstforfatter. Danny var svigersønn til Marie "Mary" Cassaniti (1896–1972), trommeslager og perkusjonist for "Marie's Merry Music Makers". |
20231101.no_1351156_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Thomas ble tatt opp i Frimurerlosjen "Gothic Lodge" 15. mars 1984. I løpet av mai 1985 filmet Thomas også seremoniene i Frimurerlosjen med filmen When the Band Stops Playing. |
20231101.no_1351156_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Som trofast medlem av Maronite Catholic, ble Thomas utnevnt til "Knight Commander" av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem av Pave Paul VI som anerkjennelse for sine tjenester til Kirken og samfunnet. Han var medlem av "Good Shepherd Parish" og Catholic Motion Picture Guild i Beverly Hills i California. I 1983 presenterte President Ronald Reagan Thomas med Kongressens gullmedalje for sitt arbeide med St. Jude Children's Research Hospital. Thomas var en av de opprinnelige eiere av |
20231101.no_1351156_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Miami Dolphins sammen med Joe Robbie, men han solgte sin andel like etterpå. Han var en svoren golfspiller, kunne notere seg ti golfhandicap, og konkurrerte mot Sam Snead i en velferdsturnering. To PGA Tour, menns golfturneringer fikk hans navn; Danny Thomas-Diplomat Classic i Florida i 1969 og under Danny Thomas Memphis Classic fra 1970 til 1984. Han var også det første ikke-jødiske medlem av Hillcrest Country Club i Los Angeles. |
20231101.no_1351156_21 | https://no.wikipedia.org/wiki/Danny%20Thomas | Danny Thomas | Thomas døde 8. februar 1991 av hjertefeil 79 år gammel i Los Angeles, California. To dager tidligere hadde han feiret St. Jude Hospitals 29-årsjubileum og laget en kommersiell film som ble sendt etter hans død. Han ble gravlagt i et mausoleum på området til St. Jude Children's Research Hospital . Cassaniti, hans ektefelle gjennom 55 år ble gravlagt samme sted i juli år 2000. |
20231101.no_1351157_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Charles%20H.%20Graves | Charles H. Graves | Charles Hinman Graves (født 14. august 1839 i Springfield i Massachusetts, død 7. oktober 1928 i Santa Barbara i California) var en amerikansk offiser, forretningsmann, politiker og diplomat. Han var USAs minister i Stockholm fra 1905 til 1913 og ble under unionsoppløsningen i 1905 instruert om å utøve sitt embete for Norge separat fra det for Sverige. |
20231101.no_1351157_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Charles%20H.%20Graves | Charles H. Graves | Graves var offiser og deltok i den amerikanske borgerkrigen der han ble såret i slaget ved Gettysburg. Den militære løpebanen endte i 1870 da Graves var oberst. Etter at karrieren i hæren var over slo han seg opp som forretningsmann i Duluth. Graves var politisk aktiv for Det republikanske parti i Minnesota. Han var ordfører i Duluth i to perioder og medlem av delstatsforsamlingen i Minnesota, først som senator 1873–76 og deretter i representantenes hus 1889–90. |
20231101.no_1351157_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Charles%20H.%20Graves | Charles H. Graves | Som diplomat var han politisk oppnevnt. Han presenterte sine akkreditiver som USAs minister i Sverige og Norge den 31. mai 1905, mens landene fortsatt var i union. Den 6. august 1905 ble hans mandat avsluttet for Norges vedkommende og 14. november 1905 fikk han instruks om å utøve ministerfunksjonene for Norge og Sverige separat. USA anerkjente Norges selvstendighet 30. oktober 1905. |
20231101.no_1351157_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Charles%20H.%20Graves | Charles H. Graves | Graves fortsatte å bo i Stockholm, der han tjenestegjorde som minister i Sverige til 12. desember 1913. For Norge ble det utnevnt en ny minister i juni 1906, Herbert H.D. Peirce. Peirce presenterte sine akkreditiver den 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong Haakon VIIs kroning i Trondheim den 22. juni 1906. |
20231101.no_1351160_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Chesapeake%20%28Virginia%29 | Chesapeake (Virginia) | Chesapeake er en uavhengig by i delstaten Virginia i USA. At en by er uavhengig vil si at den ikke er inkorporert i et fylke. Ifølge folketellingen i 2010 hadde byen ett innbyggertall på 222 209. I 2013 ble det estimert at innbyggertallet hadde steget til 232 977. Dette gjør at Chesapeake er den tredje største byen i Virginia etter innbyggertall bak Virginia Beach og Norfolk. I 2011 ble Chesapeake kåret til den 21. beste byen i USA av Bloomberg Businessweek. |
20231101.no_1351160_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Chesapeake%20%28Virginia%29 | Chesapeake (Virginia) | I 1963 ble Chesapeake dannet ved at den tidligere uavhengige byen South Norfolk frigjorde seg fra Norfolk County. Konsolideringen ble godkjent og navnet ble valgt ved valg. |
20231101.no_1351177_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kim%20Yo-jong | Kim Yo-jong | Kim Yo-jong (chosŏn'gŭl: 김여정, hancha: 金與正, revidert romanisering: Gim Yeojeong, McCune-Reischauer: Kim Yŏjŏng, født 26. september 1987 i Pyeongyang i Nord-Korea) er en nordkoreansk politiker. |
20231101.no_1351177_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kim%20Yo-jong | Kim Yo-jong | Kim Yo-jong er Kim Jong-ils yngste datter som han fikk med Ko Yong-hui, den nordkoreanske lederen Kim Jong-uns mor. Som sin bror skal Kim Yo-jong ha studert i Sveits, noe som skal ha vært årene 1996–2000. Deretter skal hun ha studert ved Kim Il Sung-universitetet. |
20231101.no_1351177_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kim%20Yo-jong | Kim Yo-jong | Hun var upåaktet av omverdenen og fremtrådte offentlig først 2010 på et foto fra Koreas arbeiderpartis kongress. Hun skal ha styrt Nord-Korea under Kim Jong-uns sykdomsfravær høsten 2014. |
20231101.no_1351179_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Statens%20Havnevesen | Statens Havnevesen | Statens Havnevesen var en etat som bygde ut havner rundt om i Norge, særlig fiskerihavner. Etaten eksisterte fra 1841 til 1974. |
20231101.no_1351179_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Statens%20Havnevesen | Statens Havnevesen | Statens Havnevesen blei oppretta i 1841. Havneloven fra 1842 regulerte ansvarsforholdet mellom kommunene og staten og åpna for at byene kunne kreve inn havnepenger til utbygging av havner. |
20231101.no_1351179_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Statens%20Havnevesen | Statens Havnevesen | Oluf Roll var havnedirektør fra 1861 til 1897 og i hans periode kom det fart i bygging av nye havneanlegg. Etter utbygging av 30 byhavner fram til 1872, satsa Statens Havnevesen på bygging av nye havner med tanke på fiskerinæringa. Utbygging av fiskerihavner blei fra 1873 støtta av Havnefondet, som i tillegg til midler fra statskassa også blei finansiert av eksportavgift på fiskeprodukt. Rundt 800 fiskerihavner blei bygd. |
20231101.no_1351179_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Statens%20Havnevesen | Statens Havnevesen | I 1974 blei Statens Havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Losvesenet slått sammen. Den nye organisasjonen fikk navnet Kystverket. |
20231101.no_1351191_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Libjpeg | Libjpeg | libjpeg er et utbredt fritt bibliotek med funksjoner som håndterer bildeformatet JPEG. Det implementer en JPEG kodek (koding og dekoding) sammen med ulike funksjoner for håndtering av JPEG data. |
20231101.no_1351191_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Libjpeg | Libjpeg | Det er skrevet i C og er distribuert som fri programvare med åpen kildekode. Den originale varianten vedlikeholdes av Independent JPEG Group (IJG). |
20231101.no_1351191_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Libjpeg | Libjpeg | JPEG File Interchange Format er utbredt på internett. Mengden med kompresjon kan justeres til å oppnå den ønskede balanse mellom filstørrelse og kvalitet. |
20231101.no_1351201_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund%20Romberg | Sigmund Romberg | Sigmund Romberg (født 29. juli 1887, død 9. november 1951) var en østerriksk-ungarsk komponist som tilbrakte det mest av sitt yrkesaktive liv i USA. Han er kjent for sine musikaler og operetteer, særskilt The Student Prince (1924), The Desert Song (1926) og The New Moon (1928). |
20231101.no_1351201_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund%20Romberg | Sigmund Romberg | Tidlig i sin karriere ble Romberg engasjert av brødrene Shubert til å skrive musikk for deres musikaler og revyer, inkludert flere for Al Jolson. For brødrene Shubert tilpasset han også flere europeiske operetter for et amerikansk publikum, blant de suksessfulle Maytime (1917) og Blossom Time (1921), sistnevnte var kjent i Europa som Das Dreimäderlhaus med musikk av Franz Schubert. Hans tre operetter fra midten av 1920-tallet, navngitt over, er i stilen til Wien-oprettene, men hans andre verker fra denne tiden er preget av stilen til amerikanske musikaler for deres tid. Han skrev også filmmusikk. |
20231101.no_1351201_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund%20Romberg | Sigmund Romberg | Elliott, Arnold (1949): Deep in My Heart, a Story Based on the Life of Sigmund Romberg. New York City: Duell, Sloan and Pearce. |
20231101.no_1351202_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Boost | Boost | Boost er et sett på omkring 80 biblioteker for programmeringsspråket C++. Bibliotekene støtter oppgaver og strukturer som lineær algebra, pseudo-slumptallsgenerator, multitråder, bildeprosessering, regulære uttrykk og enhetstesting. |
20231101.no_1351202_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Boost | Boost | De fleste bibliotekene er lisensiert under Boost Software License, som tillater dem å brukes med både frie og proprietære programvareprosjekter. Mange av Boost's grunnleggere er i standardkomitéen til C++, og flere av bibliotekene har blitt inkorporerte i både C++ teknisk rapport 1 og i C++ 11 standarden. |
20231101.no_1351205_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Melchora%20Aquino | Melchora Aquino | Melchora Aquino de Ramos (født 6. januar 1812 i Caloocan på Filippinene; død 2. mars 1919 i Quezon City) var en filippinsk revolusjonær som er forblitt mest kjent under sitt tilnavn Tandang Sora («tandang» er avledet fra matandâ som på tagalog betyr gammel), ettersom hun ved utbruddet av den filippinske revolusjon i 1896 var blitt 84 år gammel. |
20231101.no_1351205_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Melchora%20Aquino | Melchora Aquino | På Filippinene er hun blitt gitt heltetittelen Mujer Magnífica de la Revolución y Madre de Balintawak (Grand Woman of the Revolution) og Madre de Balintawak for sin innsats under revolusjonen. |
20231101.no_1351205_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Melchora%20Aquino | Melchora Aquino | Hun ble født i Caloocan, som senere er vokst sammen med Manila og blitt del av storbyområdet Metro-Manila. Hun var datter av Juan og Valentina de Aquino, en landarbeiderfamilie som aldri hadde sjanse til noen skolegang. Ikke desto minne hadde hun fått, skjønt i liten grad, noe undervisning, slik at hun kunne både lese og skrive. Hun hadde også talent for sang. Hun sang under lokale fester, og sang i kirken under gudstjenester, som messer, dåp og bryllup. Hun ble også ofte valgt til rollen som Reyna Elena under «Santacruzan» under «Santacruzan», en religiøs prosesjon i mai til minne om keiserinne Helenas oppdagelse av Kristi sanne kors. |
20231101.no_1351205_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Melchora%20Aquino | Melchora Aquino | Hun giftet seg med Fulgencio Ramos, en cabeza de barangay (landsbyformann), og de fikk seks barn. Ramos døde da deres yngste felles barn vlvar blitt syv år gammelt. Som alenemor forsørget hun familiet ved dyrking av ris og sukkerrør. |
20231101.no_1351205_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Melchora%20Aquino | Melchora Aquino | Hennes sønn var blitt medlem av den hemmelige organisasjon Katipunan, ledet av Andrés Bonifacio, som arbeidet for uavhengighet fra den spanske kolonimakt. Gjennom dønnen kom Melchora i kontakt med de revolusjonære. Da opprøret brøt ut i 1896 bestemte hun for aktiv deltagelse. |
20231101.no_1351205_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Melchora%20Aquino | Melchora Aquino | På hjemstedet hadde hun et lite sted som snart ble et tilfluktssted for syke og sørede revolusjonære. Hun gav opprørerne mat, gav dem medisinsk behandling og oppmuntet dem moderlige råd og bønner. I hennes hjem hadde Katipuneros også hemmelige møter. Slik fikk hun tilnavnet Katipunans moder (Madre del Katipunan, Mother of the Katipunan). |
20231101.no_1351205_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Melchora%20Aquino | Melchora Aquino | Da spanjolene kom på sporet av henne, sendte de en kommando og arresterte henne. Den 29. april 1896 ble hun anklaget for å ha assistert Katipunan-opprørene og ble trass i sin fremskredne alder på 84 år innesperret i Bilibidfengselet i Manila. Her ble hun avhørt, men hun holdt fast ved sine overbevisninger og vedstod seg sin deltakelse i revolusjonen og hjelp til Katipunan. Kort etter forsøkte hun å flykte til Novaliches, men ble fakket av sivile vakter fof ført tibake til Bilibid-fengselet for flere forhør. |
20231101.no_1351205_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Melchora%20Aquino | Melchora Aquino | Etter at USA tok kontrollen på Filippinene i 1898, kunne Melchora Aquino i 1903 og andre forviste vende tilbake. Hun bodde så frem til sin død i en alder av 107 år, den 2. mars 1919, i sin datters hus i Quezon City. Hun ble gravlagt i bakgården der. |
20231101.no_1351216_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Consistent%20Network%20Device%20Naming | Consistent Network Device Naming | Consistent Network Device Naming er en konvensjon for å navngi Ethernet adaptere i Linux. Den ble skapt omkring 2009 for å erstatte den gamle standarden EthX som forårsaket problemer på datamaskiner med en multihoming-konfigurasjon (tilknyttet flere internettleverandører). Problemet skyldtes at nettverkskortet ville navngis basert på rekkefølgen det ble funnet av kjernen under oppstart. Når man tilføyde nye nettverkskort, kunne det gamle skifte navn. |
20231101.no_1351221_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Houston%20%28Alaska%29 | Houston (Alaska) | Houston er en by i Matanuska-Susitna Borough i delstaten Alaska i USA. Houston er en del av Anchorage storbyområdet og er lokalisert 53 kilometer i luftlinje fra Anchorage sentrum, men en kjøretur mellom punktene er på 93 kilometer. Ifølge folketellingen i 2010 var befolkningstallet på 1912 innbyggere. I 2014 ble folketallet estimert til å være på 2133 innbyggere. Houston er lokalisert på koordinatene 61.608333 breddegrader og -149.773611 lengdegrader. |
20231101.no_1351222_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Russian%20Mission%20%28Alaska%29 | Russian Mission (Alaska) | Russian Mission er et tettsted i Kusilvak Census Area i delstaten Alaska i USA. Tettstedet var lokaliseringen til den første pelshandelsposten til Det russisk-amerikanske kompani i 1842. Tettstedet fikk offisielt navnet Russian Mission etter at Russland hadde solgt sine landområder i Alaska til USA. Salg av alkohol er forbudt. I 2014 ble befolkningen estimert i å være på 312 innbyggere. Tettstedets innbyggere blir betjent av flyplassen Russian Mission Airport. |
20231101.no_1351223_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Wales%20%28Alaska%29 | Wales (Alaska) | Wales er en bosetning i Nome Census Area i delstaten Alaska i USA. Ifølge folketellingen i 2010 hadde bosetningen et befolkningstall på 145 innbyggere. I 2014 ble folketallet estimert til å være på 149 innbyggere. Wales er den bosetningen som ligger mest mot vest i Fastlands-Amerika. Adak er bosetningen som ligger mest mot vest i Alaska. Adak er lokalisert i Aleutians West Census Area. Bosetningen blir betjent av Wales Airport. Wales ligger 179 kilometer nordvest for Nome og er lokalisert på koordinatene 65.612222 breddegrader og -168.089167 lengdegrader. Wales ligger like ved Cape Prince of Wales hvor Stillehavet møter Nordishavet. |
20231101.no_1351225_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Karl%20Johans%20gate%20%28Sarpsborg%29 | Karl Johans gate (Sarpsborg) | Karl Johans gate er ei gate i Sarpsborg kommune i Viken fylke. Gata ligger i bysentrum og går fra Torget til Sigvat Skalds gate, der Sarpsborg politistasjon ligger. Sarpsborg og Rakkestad legevakt ligger i Karl Johans gate 3. |
20231101.no_1351230_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Karl%20Johans%20gate%20%28Halden%29 | Karl Johans gate (Halden) | Karl Johans gate er ei gate i Halden kommune i Viken fylke. Gata ligger på nordsida av elva Tista og går fra Repslagergata til den møter Marcus Nilsens gate. Gata ble lagt ut etter at kommunen kjøpte Bockrammløkka i 1917. |
20231101.no_1351243_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Fiskelausvatnet%20%28Medbyfjellet%20i%20Narvik%29 | Fiskelausvatnet (Medbyfjellet i Narvik) | Fiskelausvatnet er en innsjø i Narvik kommune i Nordland. Den ligger på østsida av Medbyfjellet, rundt seks kilometer sørøst for Bjerkvik, og har utløp mot øst til Fiskelauselva. Innsjøen er regulert som magasin for Nygård kraftverk. |
20231101.no_1351244_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalifisering%20til%20VM%20i%20fotball%202018%20%28UEFA%29 | Kvalifisering til VM i fotball 2018 (UEFA) | Kvalifisering til VM i fotball 2018 for UEFA skjer gjennom et gruppespill hvor det beste laget fra hver gruppe går direkte til VM i fotball 2018, mens de åtte beste toerne spiller play-off mot hverandre. Trekningen av gruppene fant sted 25. juli 2015. |
20231101.no_1351244_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalifisering%20til%20VM%20i%20fotball%202018%20%28UEFA%29 | Kvalifisering til VM i fotball 2018 (UEFA) | Hver av 6-lags-gruppene består av ett lag fra hver av de seks pottene, mens hver 5-lags-gruppe består av ett lag fra hver av de fem første pottene. |
20231101.no_1351244_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalifisering%20til%20VM%20i%20fotball%202018%20%28UEFA%29 | Kvalifisering til VM i fotball 2018 (UEFA) | Grunnet sentraliserte mediarettigheter for europeisk kvalifiseringsspill vil England, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Nederland bli trukket til 6-lags-grupper for å få flest mulig kamper. De kunne imidlertid havne i samme gruppe hvis de var i forskjellig pott (de fleste av de nevnte lagene er i pott 1, mens Italia og Frankrike var i pott 2). |
20231101.no_1351244_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalifisering%20til%20VM%20i%20fotball%202018%20%28UEFA%29 | Kvalifisering til VM i fotball 2018 (UEFA) | Grunnet de dårlige politiske forholdene mellom Armenia og Aserbajdsjan ba UEFA at FIFA opprettholdt UEFA-politikken om at disse lagene ikke skulle trekkes i samme gruppe, men siden de var i samme pott var dette uansett umulig. |
20231101.no_1351244_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalifisering%20til%20VM%20i%20fotball%202018%20%28UEFA%29 | Kvalifisering til VM i fotball 2018 (UEFA) | Trekningen kom på et gunstig tidspunkt for Wales, Island og Østerrike som var inni sin beste trend på flere tiår i den pågående kvalifisering til EM i fotball 2016, mens det motsatte kan sies om Hellas som på dette tidspunktet hadde hatt en grusom kvalifisering og sank som en stein på FIFA-rankingen. |
20231101.no_1351244_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalifisering%20til%20VM%20i%20fotball%202018%20%28UEFA%29 | Kvalifisering til VM i fotball 2018 (UEFA) | Den 9. juni 2016 ble Gibraltar og Kosovo med i VM-kvalifiseringen, hvor Gibraltar fikk plass i gruppe H og Kosovo fikk plass i gruppe I. Kosovo kan ikke spille i samme gruppe som Bosnia-Hercegovina og Serbia pga. sikkerhetsmessige årsaker. |
20231101.no_1351244_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalifisering%20til%20VM%20i%20fotball%202018%20%28UEFA%29 | Kvalifisering til VM i fotball 2018 (UEFA) | De åtte beste gruppetoerne deltar i play-off. Lagene spiller her mot ett lag hver, i én hjemme- og én bortekamp. Vinnerne er klare for VM i fotball 2018 i Russland. |
20231101.no_1351244_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalifisering%20til%20VM%20i%20fotball%202018%20%28UEFA%29 | Kvalifisering til VM i fotball 2018 (UEFA) | Trekningen ble foretatt 17. oktober 2017 i Zürich av FIFA. FIFA-rankingen for oktober 2017 (vist under i parentes) ble brukt for å dele inn i seedede og useedede lag. |
20231101.no_1351253_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Nelson Ackerman Eddy (født 29. juni 1901, død 6. mars 1967) var en amerikansk sanger og skuespiller. Han spilte i 19 musicaler og filmer på 1930-tallet og 1940-tallet, hadde operaroller og opptrådte på konsert, radio, fjernsyn og i nattklubber. Han huskes som en klassisk barytonsanger. |
20231101.no_1351253_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | I åtte filmer hadde han sopranen Jeanette MacDonald som motspiller. Han var en av de første "crossover"-stjernene, og var en superstjerne som appellerte både til svorne bobby-soxers og til operaelskere. I sin glanstid var han den best betalte sangeren i verden. |
20231101.no_1351253_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Gjennom sin 40 år lange karriere fikk han tre stjerner i Hollywood Walk of Fame (for sin innsats som henholdsvis filmskuespiller, plateartist og radiostjerne), han etterlot sitt fotavtrykk i våt sement ved Graumans Chinese Theater, fikk tre gullplater og ble invitert til å synge ved Franklin D. Roosevelts tredje presidentinnsettelse i 1941. Han introduserte millioner av unge amerikanere for klassisk musikk, og inspirerte mange til å følge en musikalsk løpebane. |
20231101.no_1351253_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddy ble født i Providence Rhode Island som eneste barn av Caroline Isabel (født Kendrick) og William Darius Eddy. Hans far var maskinist og verktøymaker, og var alkoholisert og voldelig. Han hadde store problemer med å holde på de jobbene han fikk, og familien levde et omflakkende liv fordi faren stadig mistet jobben. Nelson vokste opp i Providence og Pawtucket (Rhode Island), og i New Bedford, Massachusetts. Som gutt var han rødhåret og fikk snart kallenavnet "Bricktop". (Som voksen fikk han gråstenk i det røde håret, som derfor så blondt ut på datidens svart-hvite fotografier.) |
20231101.no_1351253_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Nelson kom fra en musikalsk familie. Hans mor var opprinnelig fra Atlanta, der hun hadde vært solist i et kirkekor, og hans mormor Caroline Netta Ackerman Kendrick var en fremtredende oratorie-sanger. Hans far tok iblant ekstrajobber som scenearbeider ved Providence Opera House, sang i kirkekor, spilte tromme og opptrådte i lokale amatørforestillinger, blant annet i Gilbert & Sullivans H.M.S. Pinafore. |
20231101.no_1351253_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddys foreldre ble skilt da han var 14 år gammel, noe han tok svært tungt. Familiens økonomi var vanskelig, på grensen til fattigdom. Eddy ble tvunget til å slutte på skolen og flyttet med sin mor til Philadelphia der hennes bror Clark Kendrick bodde. Onkelen hjalp Eddy med å få en kontorjobb ved Mott Iron Works, som leverte deler til rørleggerbedrifter. Han arbeidet senere som reporter i Philadelphia Press, Evening Public Ledger og Philadelphia Evening Bulletin. En kort periode var han dessuten tekstforfatter hos N.W. Ayer Advertising, men ble oppsagt fordi han til stadighet sang på jobben. Eddy vendte aldri tilbake til skolen, men tok korrespondansekurser for å utdanne seg videre. Han var bitter på sin far som etter skilsmissen nektet å bidra økonomisk til ekskonens og sønnens underhold, men i senere år hadde de en slags forsoning. |
20231101.no_1351253_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddy utviklet sitt talent som sopran i kirkekoret. Gjennom tenårene studerte Eddy stemmebruk og imiterte barytoner som Titta Ruffo, Antonio Scotti, Pasquale Amato, Giuseppe Campanari og Reinald Werrenrath. Han hadde sangopptredener for kvinnegrupper og opptrådte i amatørteatre, enten gratis eller for et svært lavt honorar. |
20231101.no_1351253_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Etter kontorjobben i metallindustrien var han avisreporter i ti år, men fikk sparken fordi han var mer opptatt av musikk enn journalistikk. Hans første profesjonelle gjennombrudd som sanger kom i 1922 da han fikk presseomtale etter opptreden i teaterstykket The Marriage Tax, selv om hans navn var utelatt i programmet. |
20231101.no_1351253_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | I 1924 vant Eddy førstepremien i en konkurranse som omfattet en sjanse til opptre med Philadelphia Opera Society. Alexander Smallens, som var musikalsk direktør for Philadelphia Civic Opera og senere assisterende dirigent for Philadelphia symfoniorkester, fattet interesse for Eddys karriere og underviste ham. |
20231101.no_1351253_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | På 1920-tallet opptrådte Eddy med Philadelphia Civic Opera Company og hadde et repertoar som omfattet 28 operaer, bl.a. Aida i Aida, Marcello i La bohème, Papageno i Tryllefløyten, Almaviva i Figaros bryllup, både Tonio og Silvio i Pagliacci, og Wolfram i Tannhäuser. William von Wymetal var gruppens produsent på denne tiden, i samarbeid med Fritz Reiner. Eddy opptrådte også i Gilbert og Sullivans operaer i The Savoy Company, som er det eldste amatørteaterkompaniet i verden som utelukkende fremfører Gilbert og Sullivans verker slik de opprinnelig ble skrevet. Som solist med dette kompaniet sang Eddy i 1922 den ledende rollen som «Stephen» i Iolanthe på Broad Street Theatre i Philadelphia i 1922. Året etter spilte han rollen som generalmajor Stanley i det samme kompaniets fremføring av Piratene fra Penzance. Han var nok en gang solist i rollen som Strephon med Savoy i 1927, da teatergruppen flyttet forestillingen til det berømte Academy of Music. |
20231101.no_1351253_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddy studerte en kort tid med den anerkjente sangpedagogen David Scull Bispham, en tidligere sanger ved Metropolitan Opera. Men da Bispham døde brått ble Eddy student hos William Vilonat. I 1927 lånte Eddy penger og fulgte sin lærer til Dresden for å studere i Europa, noe som da ble sett på som nødvendig for en seriøs amerikansk sanger. Han ble tilbudt jobb ved et mindre tysk operaselskap. I stedet bestemte han seg for å returnere til Amerika. |
20231101.no_1351253_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Etter å ha kommet hjem fra Europa konsentrerte Eddy seg om å bygge opp en konsertkarriere. De neste syv årene opptrådte han kun unntaksvis på operascenen. I 1928 holdt han sin første konsert med en ung pianist ved navn Theodore (Ted) Paxson som akkompagnatør. Paxson ble en nær venn, og forble hans akkompagnatør frem til Eddys død 39 år senere. |
20231101.no_1351253_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddy sang med Philadelphia Civic Opera den eneste amerikanske oppføring av Feuersnot av Richard Strauss (1. desember 1927) og i den første amerikanske oppføring av Strauss' Ariadne fra Naxos (1. november 1928) med Helen Jepson. I Ariadne sang Eddy rollen som Parykkmakeren Harlequin på tysk. Han opptrådte under Leopold Stokowski som Trubadur major i den andre amerikanske oppføringen av Alban Bergs Wozzeck den 24. november 1931. |
20231101.no_1351253_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | I Carnegie Hall julen 1931 sang han i verdenspremieren på Maria Egiziaca (Mary i Egypt), som komponisten Ottorino Respighi selv dirigerte ettersom den berømte dirigenten Arturo Toscanini ble syk i siste minutt. Mange år senere, da Toscanini besøkte MGMs studio i California, hilste Eddy ham ved å synge noen få strofer fra Maria Egiziaca. |
20231101.no_1351253_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Tidlig på 1930-tallet var Eddys hovedlærer Edouard Lippé, som fulgte med ham til Hollywood og opptrådte i en liten rolle i filmen Naughty Marietta, som Eddy spilte inn i 1935. I sine senere år byttet Eddy ofte lærere, og prøvde stadig nye sangteknikker. Han hadde også i sitt hjem et lydstudio hvor han kunne gjøre opptak og studere sine egne prestasjoner. Det var hans fascinasjon med teknologi som inspirerte ham til å gjøre opptak av trestemte harmonier (sopran, tenor, baryton) for sin rolle som den syngende hvalen i animasjonsfilmen The Whale Who Wanted to Sing at the Met, som var den avsluttende sekvens i Disney-filmen Spill for meg! fra 1946. |
20231101.no_1351253_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddy fortsatt tidvis med operaroller frem til filmkarrieren hans begynte å gjøre det vanskelig å holde av forestillingsdatoer et år eller to i forveien. Blant hans siste operaforestillinger var tre opptredener med San Francisco Opera i 1934, da han fremdeles var "ukjent". Marjory M. Fisher fra San Francisco News skrev 8. desember 1934 etter oppføringen av Wolfram i Tannhäuser, "Nelson Eddy made a tremendously fine impression ... he left no doubt in the minds of discerning auditors that he belongs in that fine group of baritones which includes Lawrence Tibbett, Richard Bonelli, and John Charles Thomas and which represents America's outstanding contribution to the contemporary opera stage." Han sang også Amonasro i Aida den 11. november 1934 med like rosende omtale. Elisabeth Rethberg, Giovanni Martinelli, og Ezio Pinza medvirket også i denne oppsetningen. Men operakarrieren svant raskt hen ettersom filmrollene og de mer lukrative konsertopptredenene ble stadig flere. |
20231101.no_1351253_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Da han tok opp igjen konsertkarrieren etter å ha hatt suksess på det hvite lerretet, la han vekt på å holde seg til et tradisjonelt konsertrepertoar, og sang bare filmmelodier som ekstranummer. Han så det som helt nødvendig at publikum skulle få høre all slags musikk. |
20231101.no_1351253_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddy ble "oppdaget" av Hollywood da han på kort varsel trådte inn som erstatning for den kjente divaen Lotte Lehmann på en utsolgt konsert i Los Angeles den 28. februar 1933. Han fikk en braksuksess med der publikum klappet ham tilbake på scenen 18 ganger etter teppefall, og flere filmtilbud fulgte umiddelbart. Etter mye tvil kom han til at det å bli sett på lerretet ville trekke publikum til det han så på som sitt virkelige arbeid: konsertene. (I likhet med sin mekanikerfar var han dessuten fascinert av "dingser" og av teknikken bak den nye lydfilmen.) Eddys konserthonorar steg fra 500 til 1 000 dollar for én forestilling. |
20231101.no_1351253_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddy skrev kontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer (MGM), hvor han kom til å spille i de første 14 av sine 19 spillefilmer. Kontrakten garanterte ham tre måneder fri hvert år, slik at han kunne fortsette med sine konsertturneer. MGM var ikke sikre på hvordan de kunne bruke ham, og han tilbragte mye tid på fast lønn uten å ha noe å gjøre. På plateinnspillingen av musikken til kortfilmen Handlebars fra 1933 synger han sangen Daisy Bell. Han sang også én sang i Broadway to Hollywood og én sang i Dancing Lady, som begge ble lansert i 1933, og en sang i filmen Student Tour, som hadde premiere i 1934. Publikums respons var positiv, og han fikk derfor hovedrollen mot den etablerte stjernen Jeanette MacDonald i en filmversjon av Victor Herberts operette Naughty Marietta. Operetten hadde hatt urpremiere i 1919. |
20231101.no_1351253_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Naughty Marietta ble en overraskende filmsuksess i 1935. Gjennomgangsmelodien Ah! Sweet Mystery of Life, ble en hit og gav Eddy hans første gullplate. Han sang også Tramp, Tramp, Tramp og I'm Falling in Love with Someone. Filmen ble nominert til Oscar, fikk Photoplays gullmedalje for beste film og ble kåret til en av de beste ti filmene i 1935 av New Yorks filmkritikere. |
20231101.no_1351253_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddy gjorde mer enn 290 plateinnspillinger mellom 1935 og 1964, hvor han sang melodier fra sine egne filmer, opera, folkesanger og populære sanger, sanger fra Gilbert og Sullivan-repertoaret, og tradisjonelle arier fra sitt konsertrepertoar. Siden både han og MacDonald hadde kontrakt med RCA Victor mellom 1935 og 1938, kunne de spille inn flere populære duetter fra filmene de hadde medvirket i sammen. I 1938 signerte han kontrakt med Columbia Records, og dette satte en stopper for nye plater med MacDonald/Eddy-duetter frem til de i 1959 ga ut Favorites in Stereo, som var et spesial-LP-album. Han spilte også inn duetter med sin andre filmpartner, Risë Stevens (som han spilte inn filmen The Chocolate Soldier med), og medvirket i duetter med andre, som Nadine Conner, Doretta Morrow, Eleanor Steber og Jo Stafford. |
20231101.no_1351253_21 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | I en alder av 63 år og med 42 år som profesjonell sanger var Eddys romantiske og robuste baryton så godt som uforandret – han var fortsatt i besittelse av den barytonrøsten som hadde gjort ham til en av Amerikas mest populære sangere tidlig på 1930-tallet. |
20231101.no_1351253_22 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Som mange andre kunstnere var Eddy aktiv i "war work" under andre verdenskrig, enda før De forente stater gikk med i krigen. Han gjorde sin første konsert for soldatene den 19. oktober 1939 med Leopold Stokowski for polske frivillige. I 1942 deltok han i det sivile luftvern og tilbragte lange timer i kantinen i Hollywood. Han opptrådte i radio for de væpnede styrker gjennom hele krigen. Sent 1943 dro han på en to måneders, 35 000-mile lang tur, ga konserter for militært personell i Belém, Natal, Brasil, Accra, Gullkysten, Aden, Asmara, Eritrea, Kairo (hvor han møtte Kong Farouk); Teheran, Casablanca og Azorene. Han snakket flytende tysk og arbeidet som spion, men hans oppdrag gikk i vasken da han ble såret under oppdrag i Kairo. |
20231101.no_1351253_23 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | På midten av 1920-tallet begynte Eddy sine mer enn 600 radio opptredener. Den første kan ha vært 26. desember 1924 ved WOO-stasjonen i Philadelphia. Ved siden av de mange gjesteopptredener var han programleder for The Voice of Firestone (1936), Vicks Open House (1936), The Chase and Sanborn Hour (1937–1939), og Kraft Music Hall (1947–1948). Han hadde sitt eget show på CBS i 1942–1943. Eddy brukte ofte sine radio show til å reklamere for og promotere lovende ung sangere. Mens hans programmer ofte sendte seriøs musikk, sendte aldri gamle travere. Det var iben serie med komedier med (Edgar Bergen og Charlie McCarthy! i Chase and Sanborn Hour at Eddys navn ble assosiert med sangen "Carry Me Back to Old Virginny", sommkgså vêr med i filmen Maytime. |
20231101.no_1351253_24 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Den 3. mars 1933 spilte han rollen som "Gurnemanz" i Richard Wagners opera Parsifal med Rose Bampton, dirigert av Leopold Stokowski. På 1940-tallet var han hyppig gjest i Lux Radio Theatre med Cecil B. DeMille som fremførte radioversjoner av Eddys populære filmer. I 1951 hadde Eddy gjesteroller i flere episoder av The Alan Young Show på CBS-TV. I1952 spilte han pilot i en sitcom: Nelson Eddys Backyard med Jan Clayton, men det ble ikke funnet sendetid for det. Den 12. november 1952, overrasket han sin tidligere medspiller Jeanette MacDonald da hun deltok i Ralph Edwards This Is Your Life. Den 30. november 1952 var Eddy gjest i Ed Sullivans showToast of the Town. |
20231101.no_1351253_25 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Over de neste ti-år hadde han gjesteopptreden i Danny Thomas' situasjonskomedie Make Room for Daddy og i andre programmer som The Ford Show", "Tennessee Ernie Ford, The Bob Hope Show, The Edgar Bergen Show, The Colgate Comedy Hour, The Spike Jones Show, The Rosemary Clooney Show, The Dinah Shore Chevy Show og The Big Record med Patti Page. Han var hyppig gjest i talk shows, inklusive The Merv Griffin Show og The Tonight Show med Jack Paar. |
20231101.no_1351253_26 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Den 7. mai 1955 deltok Eddy i Max Liebmans 90-minutter live-TV versjon av Sigmund Rombergs The Desert Song på NBC-TV. med deltakelse av Gale Sherwood, Metropolitan Operas bass-sanger Salvatore Baccaloni, veteran filmskuespiller Otto Kruger og danserne Bambi Linn og Rod Alexander. |
20231101.no_1351253_27 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Da fjernsynet kom tidlig på 1950-tallet ble det ikke like lønnsomt å basere karrieren på konsertturneer, og Eddy bestemte seg etter hvert på å satse på opptredener på nattklubber sammen med sangerinnen Gale Sherwood og sin faste akkompagnatør Ted Paxson. De hadde premiere i januar 1953. Bransjebladet Variety skrev: "Nelson Eddy, vet of films, concerts, and stage, required less than one minute to put a jam-packed audience in his hip pocket in one of the most explosive openings in this city's nightery history.... Before Eddy had even started to sing, they liked him personally as a warm human being". Trioen fortsatte med disse opptredenene i de neste 15 årene, og besøkte blant annet Australia hele fire ganger. |
20231101.no_1351253_28 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Den 31. desember 1966, få måneder før Eddys død, sang Eddy og Sherwood 15 sanger i Guy Lombardos tradisjonelle nyttårsprogram på fjernsyn, som ble sendt fra Waldorf-Astoria Hotel i New York City. |
20231101.no_1351253_29 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddy giftet seg den 19. januar 1939 med Ann Denitz Franklin (som tidligere hadde vært gift med den kjente filmregissøren Sidney Franklin). Hennes sønn Sidney Jr. ble Eddys stesønn. Hun og Nelson Eddy fikk ikke egne barn. De var gift i 27 år, til Nelsons død. Ann Eddy giftet seg ikke på nytt etter Nelsons død. Hun døde 28. august 1987 og ble begravet ved siden av Nelson og hans mor på kirkegården Hollywood Forever Cemetery. |
20231101.no_1351253_30 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Selv om Eddy og MacDonald selv hevdet at de kun hadde et profesjonelt forhold, foreligger det dokumentasjon på det motsatte. I et håndskrevet brev fra Eddy til MacDonald skriver Eddy «Jeg elsker deg og vil for alltid være deg hengiven. (engelsk: I love you and will forever be devoted to you.)»John Kenneth Hilliard, en lydtekniker ved MGM fra 1933 til 1942 fortalte i 1981 at selv om Nelson Eddy og Jeanette MacDonald var et par på scenen så "hated each other with a vengeance". Tross deres oppturer og nedturer, en affære utenfor scenen ble bekreftet av Jim Bayless, en annen MGM lydtekniker fra 1929 til 1942 som bygget i Eddys hjem opptaksutstyr i 1934 og lærte ham opptak med seg selv, dette resulterte i at Eddy gjorde opptak av et album med 4-dels harmoni. Bayless forlot MGM senere for å bli visepresident i det nylig dannede Capitol Records, men beholdt vennskapet med Eddy og imnge år gjorde opptak av Eddys ukentlige radioshow for ham. Andre av MGM staff som bekreftet forholdet var artistene William Tuttle Fred Phillips og sangeren Miliza Korjus and Rise Stevens. |
20231101.no_1351253_31 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Sweethearts av Sharon Rich, en biografi, først utgitt i 1994 og oppdatert og 2014 hevder at MacDonald's ekteskap med Gene Raymond ble iverksatt av studio boss Louis B. Mayer for å hindre Eddy fra å seg med MacDonald. Richs original kilde for denne informasjon var Jeanette MacDonald's eldre søster, skuespilleren Blossom Rock. Denne Eddy-MacDonald romanse kommer igjen på trykk i The Golden Girls of MGM av Jane Ellen Wayne. In disse bøker er det rapportert at Eddys forhold til MacDonald begynte sent 1933 og fortsatte med få avbrekk frem til hennes død unt i 1965. Klipp fra ukerevyen fra MacDonalds begravelse viser Eddy som den siste som forlater kapellet. Han ber omgitt av andre celebriteter som Lauritz Melchior som kondolerer ham. Mange av Eddys personlige brev og dagboksnotater indikerer en skiftende romanse med MacDonald ble gjengitt i Sweethearts. |
20231101.no_1351253_32 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | I mars 1967 opptrådte Eddy hadde i Sans Souci Hotel i Palm Beach Florida da han på scenen ble rammet av en blodpropp Hans sangpartner, Gale Sherwood og akkompagnatøren Ted Paxson stod hans side. Han døde få timer senere, tidlig om morgenen, 6. mars 1967, 65 år gammel. Han er gravlagt ved Hollywood Forever Cemetery, mellom sin mor, Isabel Eddy og konen, Ann som levde 20 år etter hans død. |
20231101.no_1351253_33 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson%20Eddy | Nelson Eddy | Eddys omhyggelige håndskrevne notablader (noen med hans karikaturer skisset i margen) er bevart ved Occidental College Music Library i Los Angeles Hans personlige papirer og utklippsbok befinner seg ved University of Southern Californias film og fjernsynsbibliotek, også i Los Angeles. |
End of preview. Expand
in Dataset Viewer.
README.md exists but content is empty.
Use the Edit dataset card button to edit it.
- Downloads last month
- 0