Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Dieter_Dierks

2023-02-04

Dieter Dierks

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Personer fra Rhein-Erft-Kreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tyske plateprodusenter', 'Kategori:Veldig små stubber']

Dieter Dierks (født 9. februar 1943 i Pulheim) er en tysk plateprodusent, blant annet kjent for arbeidet sitt med bandet Scorpions.

Dieter Dierks (født 9. februar 1943 i Pulheim) er en tysk plateprodusent, blant annet kjent for arbeidet sitt med bandet Scorpions. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dieter Dierks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Dieter Dierks på Internet Movie Database (en) Dieter Dierks på Discogs (en) Dieter Dierks på MusicBrainz

Dieter Dierks (født 9. februar 1943 i Pulheim) er en tysk plateprodusent, blant annet kjent for arbeidet sitt med bandet Scorpions.

https://no.wikipedia.org/wiki/Animal_Magnetism

2023-02-04

Animal Magnetism

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1980', 'Kategori:Scorpions-album']

Animal Magnetism er det sjuende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt 31. mars 1980.

Animal Magnetism er det sjuende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt 31. mars 1980. == Sporliste == «Make It Real» (Rudolf Schenker, Herman Rarebell) – 3:49 «Don't Make No Promises (Your Body Can't Keep)» (Matthias Jabs, Rarebell) – 2:55 «Hold Me Tight» (Schenker, Klaus Meine, Rarebell) – 3:53 «Twentieth Century Man» (Schenker, Meine) – 3:00 «Lady Starlight» (Schenker, Meine) – 6:11 «Falling in Love» (Rarebell) – 4:09 «Only a Man» (Schenker, Meine, Rarebell) – 3:32 «The Zoo» (Schenker, Meine) – 5:28 «Animal Magnetism» (Schenker, Meine, Rarebell) – 5:56 == Personell == Klaus Meine – vokal Rudolf Schenker – gitarer, bakgrunnsvokal Matthias Jabs – gitarer, bakgrunnsvokal Francis Buchholz – bass Herman Rarebell – trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal == Eksterne lenker == (en) Animal Magnetism på Discogs (en) Animal Magnetism på MusicBrainz (en) Animal Magnetism på Encyclopaedia Metallum (en) Animal Magnetism på Spotify

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Fet

2023-02-04

Jostein Fet

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Nynorskforfattere', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Sykkylven kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen']

Jostein Fet (født 10. september 1924 i Sykkylven) er en norsk litteraturhistoriker og litteratursosiolog. Han har for tiden tittelen fri forsker ved Høgskulen i Volda. Han har særlig forsket på bondebefolkningens i Norges lesning fra ca 1600 til 1850. Forskningen er basert på en gjennomgang 16 287 skifter i skifteprotokoller for Sunnmøre.Fet ble cand. philol. i 1954 med en avhandling om Olav Duun. I 1955 ble han ansatt som lektor ved Telemark landsgymnas og virket der i tre år. I 1958 ble han ansatt ved lærerskolen i Volda og hadde et særlig ansvar for norskfaget. Fet var en forkjemper for en egen distriktshøgskole i Volda. Han ble høgskolelærer ved en nye skolen Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda i 1970. Her var han dosent i nordisk litteratur frem til han gikk av i 1990.Fet har som forsker hatt sitt nedslagsfelt innenfor kulturhistorie. Særlig har han gjort mye for folkemusikken i Møre og Romsdal og bokhistorie. Hans arbeid med bokhistorie beskrives som litteratursosiologisk.Jostein Fet skrev i anmeldelsen av Olav H. Hauges Seint rodnar skog i djuvet (1956): «Olav H. Hauge er lite kjend og lite lesen, har eg inntrykk av. Han burde ikkje vere det!»Fet ble i 2017 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen for sitt arbeid.

Jostein Fet (født 10. september 1924 i Sykkylven) er en norsk litteraturhistoriker og litteratursosiolog. Han har for tiden tittelen fri forsker ved Høgskulen i Volda. Han har særlig forsket på bondebefolkningens i Norges lesning fra ca 1600 til 1850. Forskningen er basert på en gjennomgang 16 287 skifter i skifteprotokoller for Sunnmøre.Fet ble cand. philol. i 1954 med en avhandling om Olav Duun. I 1955 ble han ansatt som lektor ved Telemark landsgymnas og virket der i tre år. I 1958 ble han ansatt ved lærerskolen i Volda og hadde et særlig ansvar for norskfaget. Fet var en forkjemper for en egen distriktshøgskole i Volda. Han ble høgskolelærer ved en nye skolen Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda i 1970. Her var han dosent i nordisk litteratur frem til han gikk av i 1990.Fet har som forsker hatt sitt nedslagsfelt innenfor kulturhistorie. Særlig har han gjort mye for folkemusikken i Møre og Romsdal og bokhistorie. Hans arbeid med bokhistorie beskrives som litteratursosiologisk.Jostein Fet skrev i anmeldelsen av Olav H. Hauges Seint rodnar skog i djuvet (1956): «Olav H. Hauge er lite kjend og lite lesen, har eg inntrykk av. Han burde ikkje vere det!»Fet ble i 2017 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen for sitt arbeid. == Utmerkelser == Målprisen utdelt av Sunnmøre mållag 1999 Sunnmørspostens kulturpris, 2006 Fylkeskulturprisen for Møre og Romsdal 2004 Kongens fortjenstmedalje i gull 2004 Æresdoktor ved Universitetet i Bergen 2017 == Bibliografi == (no) Publikasjoner av Jostein Fet i BIBSYS Sunnmørsdiktarar 1600-1975 : eit diktutval med biografiar og bibliografiar, 1977 Register over gamle bøker hjå Olina Vassbotn Drabløs, Volda, 1979 New Norse literature in English translation 1880-1982 : a bibliography, 1985 Allmugens diktar : Niels Olsen Svee i norsk religiøs folkesong, 1987 Lesande bønder : litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840, 1995 Mellom springdansar og salmetonar : Folkemusikkarkivet for Møre og Romsdal 1990-2000 : eit jubileumsskrift, (med Jon Tvinnereim og Birkeland), 2000 Skrivande bønder : skriftkultur på Nord-Vestlandet 1600-1850 Samlaget 2003 ISBN 82-521-6296-7 Eksetiana : Aarflots prenteverk 1809-1935 : bibliografi og kulturhistorie, 2006 Natur og eros : utvalde dikt (Gjendiktninger av Johann Wolfgang von Goethe), 2008 Sunnmørske tunnamn. Individ, samfunn, landskap, 2010 Den gløymde litteraturen 2015 == Referanser ==

Jostein Fet (født 10. september 1924 i Sykkylven) er en norsk litteraturhistoriker og litteratursosiolog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skjellsord

2023-02-04

Skjellsord

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skjellsord']

Skjellsord er ord som blir brukt for å uttrykke negative følelser mot noe — gjerne en person. Hvert språk og dialekt har et rikt utvalg av skjellsord, og ordene kommer gjerne fra noen særskilte kategorier. Tabuord er en viktig kilde til skjellsord.

Skjellsord er ord som blir brukt for å uttrykke negative følelser mot noe — gjerne en person. Hvert språk og dialekt har et rikt utvalg av skjellsord, og ordene kommer gjerne fra noen særskilte kategorier. Tabuord er en viktig kilde til skjellsord. == Referanser ==

Skjellsord er ord som blir brukt for å uttrykke negative følelser mot noe — gjerne en person. Hvert språk og dialekt har et rikt utvalg av skjellsord, og ordene kommer gjerne fra noen særskilte kategorier.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lonesome_Crow

2023-02-04

Lonesome Crow

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1972', 'Kategori:Scorpions-album']

Lonesome Crow er debutalbumet til det tyske hard rock/heavy metal-bandet Scorpions, utgitt i august 1972 på Brain Records. Dette er det eneste Scorpions-albumet der gitarist Michael Schenker medvirker som medlem av bandet. Musikken fra albumet ble brukt som soundtrack på den tyske filmen Das Kalte Paradies.

Lonesome Crow er debutalbumet til det tyske hard rock/heavy metal-bandet Scorpions, utgitt i august 1972 på Brain Records. Dette er det eneste Scorpions-albumet der gitarist Michael Schenker medvirker som medlem av bandet. Musikken fra albumet ble brukt som soundtrack på den tyske filmen Das Kalte Paradies. == Sporliste == «I'm Goin' Mad» – 4:53 «It All Depends» – 3:30 «Leave Me» – 5:06 «In Search of the Peace of Mind» – 5:00 «Inheritance» – 4:41 «Action» – 3:56 «Lonesome Crow» – 13:31 == Personell == Klaus Meine – vokal Michael Schenker – gitar Rudolf Schenker – gitar Lothar Heimberg – bassgitar Wolfgang Dziony – trommer == Eksterne lenker == (en) Lonesome Crow på Discogs (en) Lonesome Crow på MusicBrainz (en) Lonesome Crow på Encyclopaedia Metallum

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Emil_Christensen_jr.

2023-02-04

Arne Emil Christensen jr.

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske arkeologiprofessorer', 'Kategori:Norske museumsfolk', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Arne Emil Christensen jr. (født 11. mai 1936) er professor emeritus i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Fra 1990 til 2006 hadde han ansvar for Vikingskipsmuseet på Bygdøy. I 2009 ble Christensen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1967 ledet Christensen, sammen med Svein Molaug, den første utgravningssesongen ved vraket av fregatten «Lossen» ved Hvaler. Han må derfor regnes som en av pionerene innenfor norsk marinarkeologi. Christensen har blant annet deltatt i Helge og Anne Stine Ingstads utgravinger på L'Anse aux Meadows. Han hadde også ansvaret for utgravingen av Klåstadskipet. Christensen har arbeidet med temaet båter og båtbygging, i skjæringspunktet mellom arkeologi og etnologi. Arne Emil Christensen jr. var gift med etnologen Anne Louise Gjesdahl Christensen og er fetter til etnologen Arne Lie Christensen.

Arne Emil Christensen jr. (født 11. mai 1936) er professor emeritus i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Fra 1990 til 2006 hadde han ansvar for Vikingskipsmuseet på Bygdøy. I 2009 ble Christensen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1967 ledet Christensen, sammen med Svein Molaug, den første utgravningssesongen ved vraket av fregatten «Lossen» ved Hvaler. Han må derfor regnes som en av pionerene innenfor norsk marinarkeologi. Christensen har blant annet deltatt i Helge og Anne Stine Ingstads utgravinger på L'Anse aux Meadows. Han hadde også ansvaret for utgravingen av Klåstadskipet. Christensen har arbeidet med temaet båter og båtbygging, i skjæringspunktet mellom arkeologi og etnologi. Arne Emil Christensen jr. var gift med etnologen Anne Louise Gjesdahl Christensen og er fetter til etnologen Arne Lie Christensen. == Litteratur == (no) Publikasjoner av Arne Emil Christensen jr. i BIBSYS

| fsted =

https://no.wikipedia.org/wiki/Milada_Skrbkov%C3%A1

2023-02-04

Milada Skrbková

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Personer fra Praha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske tennisspillere']

Milada Skrbková (senere Žemlová, født 30. mai 1897 i Praha i Østerrike-Ungarn, død 2. oktober 1935 i Praha) var en tsjekkoslovakisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900] i Antwerpen. Skrbková vant en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Ladislav Žemla kom hun på tredjeplass i mixed double-turneringen.

Milada Skrbková (senere Žemlová, født 30. mai 1897 i Praha i Østerrike-Ungarn, død 2. oktober 1935 i Praha) var en tsjekkoslovakisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900] i Antwerpen. Skrbková vant en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Ladislav Žemla kom hun på tredjeplass i mixed double-turneringen. == OL-medaljer == 1920 Antwerpen - Bronse i tennis, mixeddouble TCH == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Milada Skrbková – Olympics.com (en) Milada Skrbková – Olympic.org (en) Milada Skrbková – Olympedia (en) Milada Skrbková – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (cz) Milada Skrbková – Tsjekkias olympiske komité

Milada Skrbková (senere Žemlová, født 30. mai 1897 i Praha i Østerrike-Ungarn, død 2.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_Sommer-OL_1920

2023-02-04

Hellas under Sommer-OL 1920

['Kategori:Hellas under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920']

Hellas under Sommer-OL 1920. 52 sportsutøvere fra Hellas deltok i åtte øvelser, blant annet skyting og fotball under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De kom på nittendeplass med en sølvmedalje.

Hellas under Sommer-OL 1920. 52 sportsutøvere fra Hellas deltok i åtte øvelser, blant annet skyting og fotball under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De kom på nittendeplass med en sølvmedalje. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 8. november 2014 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Hellas under Sommer-OL 1920. 52 sportsutøvere fra Hellas deltok i åtte øvelser, blant annet skyting og fotball under Sommer-OL 1920 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tongas_nasjonalbank

2023-02-04

Tongas nasjonalbank

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1989', 'Kategori:Sentralbanker', 'Kategori:Tongas økonomi']

Tongas nasjonalbank (tongansk: Pangike Pule Fakafonua 'O Tonga, engelsk: National Reserve Bank of Tonga – NRBT) er sentralbanken i Tonga. Den har hovedkontor i hovedstaden Nuku'alofa.

Tongas nasjonalbank (tongansk: Pangike Pule Fakafonua 'O Tonga, engelsk: National Reserve Bank of Tonga – NRBT) er sentralbanken i Tonga. Den har hovedkontor i hovedstaden Nuku'alofa. == Historie == Den 3. november 1988 godkjente den lovgivende forsamlingen sentralbankloven; the National Reserve Bank of Tonga Act. Banken startet sin virksomhet 1. juli 1989, med 6 ansatte. Ved oppstarten holdt de til i Royco-bygningen i Nuku'alofa, men siden de ikke hadde noe egnet lager for mynter og sedler der begynte de å planlegge byggingen av en egen bygning. Sentralbankloven sier at NRBT må være lokalisert i Nuku'alofa. Grunnsteinen ble lagt ned av kong Taufa'ahau Tupou 8. mai 1993, og 15 måneder senere kunne han offisielt åpne lokalene; 21. april 1994. Banken hadde ved oppstarten en registrert kapital på 2 millioner pa'anga, dette ble økt til 5 millioner i 2007. Aksjekapitalen eies av staten. Sentralbanken er fritatt for skatt. == Hovedoppgaver == Sentralbankloven definerer følgende hovedoppgaver for NRBT: utstede landets valuta formulere og implementere landets pengepolitikk regulere landets pengemengde og valutakurs forvalte landets valutareserver være rådgiver for den styrende ministeren, om banknæringen og økonomiske saker være regjeringens bank og depot for regjeringen drive bankvirksomhet i Tonga og i utlandet, i tråd med sentralbankloven regulere og overvåke landets finansnæring overvåke og fremme et effektivt og trygt betalingssystemPr mars 2014 var bankens valutareserver 274,8 millioner dollar, som er 30 millioner mer enn mars 2013. Dette tilsvarer 9,1 måneders import. Banken mener de bør ha reserver tilsvarende verdien av 3-4 måneders import. I juli 2002 hadde de valutareserver tilsvarende kun 1,8 måneders import. == Organisasjon == Pr mai 2015 er Sione Ngongo Kioa sentralbanksjef for NRBT. Han overtok etter Siosi Cocker Mafi 21. august 2013.Sentralbanksjefen er bankens administrerende direktør («CEO»), og utnevnes av Kongen i statsråd, etter anbefaling fra finansministeren. Finansministeren rådspør først sentralbankens styre. Sentralbanksjefen velges for en 5-årsperiode, og stillingen kan innehas i flere perioder. Visesentralbanksjef («deputy governor») er Jessie Cocker. Styret er bankens øverste organ. Styret består av sentralbanksjefen, som også er styreformann, departementssjefen i finansdepartementet, samt fem andre styremedlemmer som er utnevnt av finansministeren. Styret har møte minimum annenhver måned, og beslutninger fattes ved simpelt flertall. I viktige pengepolitiske saker rådspørres finansministeren, som gir sine råd til sitt geheimeråd (embetsmenn), som avgjør den endelige anbefalingen. NRBT har pr juni 2012 82 ansatte, noe som gjør den til en av verdens minste sentralbanker. == Finansnæringen i Tonga == Tongas finansnæring består av 4 forretningsbanker og en utviklingsbank. Forretningsbankene er: Westpac Bank of Tonga MBf Bank Limited Pacific International Commercial Bank Australia and New Zealand Banking Group LimitedSistnevnte har hovedkontor i Melbourne i Australia, mens de to første har hovedkontor i Nuku'alofa. Utviklingsbanken heter Tonga Development Bank (TDB), og ble etablert i 1977. Denne yter kreditt til private aktører, og har hovedsakelig vært finansiert med utviklingsmidler fra Australia og New Zealand. De senere årene har banken imidlertid blitt mer finansiert via egne gjeldsbrev og obligasjoner. == Se også == Liste over verdens sentralbanker == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Tongas nasjonalbank (tongansk: Pangike Pule Fakafonua 'O Tonga, engelsk: National Reserve Bank of Tonga – NRBT) er sentralbanken i Tonga. Den har hovedkontor i hovedstaden Nuku'alofa.

https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_Sommer-OL_1920

2023-02-04

Luxembourg under Sommer-OL 1920

['Kategori:1920-årene i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920']

Luxembourg under Sommer-OL 1920. Tjuefem sportsutøvere fra Luxembourg deltok i seks sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De kom på delt nittendeplass med en sølvmedalje. Det var tredje gangen Luxembourg var med i et sommer-OL. OL-troppen besto av seks friidrettsutøvere, tre vektløftere, to svømmere, to brytere en syklist og elleve fotballspillere.

Luxembourg under Sommer-OL 1920. Tjuefem sportsutøvere fra Luxembourg deltok i seks sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De kom på delt nittendeplass med en sølvmedalje. Det var tredje gangen Luxembourg var med i et sommer-OL. OL-troppen besto av seks friidrettsutøvere, tre vektløftere, to svømmere, to brytere en syklist og elleve fotballspillere. == Medaljevinnerne == == Kilder == Luxembourg under Sommer-OL 1920: Resultater og profilside Arkivert 4. mars 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Luxembourg under Sommer-OL 1920. Tjuefem sportsutøvere fra Luxembourg deltok i seks sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Gabon

2023-02-04

Slaget om Gabon

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gabons historie', 'Kategori:Konflikter i 1940', 'Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike', 'Kategori:Slag under andre verdenskrig']

Slaget om Gabon eller slaget om Libreville som det også er kjent som, var ett av slagene som pågikk i Fransk Vest-Afrika i november 1940 under andre verdenskrig. Slaget resulterte i at frie franske styrker kommandert av general Charles de Gaulle i samarbeid med britiske soldater fikk kontroll over byen Libreville i Gabon, og Fransk Ekvatorial-Afrika ble frigjort fra vichyfranske tropper.

Slaget om Gabon eller slaget om Libreville som det også er kjent som, var ett av slagene som pågikk i Fransk Vest-Afrika i november 1940 under andre verdenskrig. Slaget resulterte i at frie franske styrker kommandert av general Charles de Gaulle i samarbeid med britiske soldater fikk kontroll over byen Libreville i Gabon, og Fransk Ekvatorial-Afrika ble frigjort fra vichyfranske tropper. == Bakgrunn == Den 8. oktober 1940 ankom general Charles de Gaulle byen Douala. Han gjorde klar en plan for invasjon av Gabon i løpet av en firedagers tid. De Gaulle ønsket også å bruke Fransk Ekvatorial-Afrika som en base for angrep mot Libya, som var kontrollert av aksemaktene. Som en grunn av dette reiste han nordover mot Tsjad, som lå sør for Libya.Frie franske styrker gikk inn i Gabon 27. oktober og de tok byen Mitzic. 5. november kapitulerte vichygarnisonen som befant seg i Lambaréné. I mens dro troppene til de frie franske styrker kommandert av general Philippe Leclerc og general Marie-Pierre Kœnig fra Douala, og deres mål var å okkupere Libreville. == Slagets gang == 8. november angrep det britiske krigsskipet HMS Milford den vichyfranske ubåten Poncelet, som til slutt sank. Kœnigs styrker gikk i land på Pointe La Mondah. Styrkene hans bestod av fremmedlegionærer (blant annet Fremmedlegionens 13. halv-brigade), senegalesiske og kamerunske tropper.Neste dag slapp fly av typen Lysander som opererte fra Douala, flere bomber over byen Libreville. Troppene til Kœnig møtte stor motstand ved grensen til byen, men de klarte å ta byen. De marine styrkene til frie franske styrker med kolonisluppen Savorgnan de Brazza gikk til angrep og klarte å senke den vichyfranske sluppen Bougainville. Bougainville var søsterskipet til Savorgnan de Brazza.[1] [2] Det gikk ikke mange dager før troppene til Vichy-regimet i området var svært svekket. 12. november overga de resterende vichyfranske soldatene seg ved Port-Gentil. Fortvilet over sine handlinger begikk guvernør Masson selvmord. == Tap og ettervirkninger == Slaget førte verken til store sivile eller materielle tap. På den vichyfranske siden ble en slupp og en ubåt skutt i senk, mens tallet på sunkne skip på den allierte siden er ukjent. Den 15. november klarte ikke de Gaulles personlige appell å overbevise de gjenværende vichyfranske soldatene, inkludert general Tetu, om å gå over til de frie franske styrker. Som følge av dette ble soldatene tatt som krigsfanger og fraktet til byen Brazzaville i Kongo, hvor de ble holdt fengslet til krigen var over.Slaget om Gabon fikk ikke så veldig stor betydning for kampene ellers i krigen, men den førte til at maktbalansen i Vest-Afrika ble endret. Nå var Fransk Ekvatorial-Afrika kontrollert av frie franske styrker og de allierte kunne planlegge og utføre angrep mot det aksekontrollerte Libya i nord. == Se også == Operasjon «Menace» Slaget om Madagaskar == Referanser == Uboat.net on the Bougainville (Engelsk) Launching of the Bougainville (Engelsk)

Storbritannia FFL

https://no.wikipedia.org/wiki/CONCACAF-mesterskapet_for_kvinner_1994

2023-02-04

CONCACAF-mesterskapet for kvinner 1994

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CONCACAF Gold Cup for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1994', 'Kategori:Fotball i Canada', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1994', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Canada', 'Kategori:Sport i Canada i 1994', 'Kategori:Sport i Montréal']

CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1994 var den tredje turneringen for kvinnelandslag knyttet til CONCACAF. Det var også kvalifisering til VM i Sverige året etter. Vinneren, USA, og nummer to, Canada, ble kvalifisert til VM. Turneringen ble spilt i Montréal i Canada.

CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1994 var den tredje turneringen for kvinnelandslag knyttet til CONCACAF. Det var også kvalifisering til VM i Sverige året etter. Vinneren, USA, og nummer to, Canada, ble kvalifisert til VM. Turneringen ble spilt i Montréal i Canada. == Gruppespill == Fem lag var med i mesterskapet. De fem var: Canada Jamaica Mexico Trinidad og Tobago USA == Noter == == Eksterne lenker == Tabeller & resultater ved RSSSF.com

CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1994 var den tredje turneringen for kvinnelandslag knyttet til CONCACAF.Teknisk sett den andre, ettersom mesterskapet i 1993 inkluderte New Zealand.

https://no.wikipedia.org/wiki/Himmeldisken_fra_Nebra

2023-02-04

Himmeldisken fra Nebra

['Kategori:Arkeologi i Tyskland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bronsealderen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Verdensminne']

Himmeldisken fra Nebra er en 32 cm bred bronsedisk fra middeleuropeisk bronsealder. Disken er 4.5 mm tykk i sentrum, 1.7 mm tykk ute ved kantene og veier 2.3 kilogram. Disken har en blågrønn patina og er dekorert med symboler av gull. Symbolene blir tolket som solen (eller fullmånen), en månesigd og stjerner på himmelen. Syv av stjernene som portretteres på disken tolkes som stjernehopen pleiadene. To buer av gull er blitt påført disken etter at solen, månesigden og stjernene er blitt portrettert. Den ene buen er falt av, men det finnes merker av den. Buene markerer vinkelen mellom vintersolverv og sommersolverv. Siste hånd på verket er buen i bunnen som er markert med tre streker. Dens betydning er ukjent; den har blant annet blitt tolket som et solskip, som melkeveien og som en regnbue. Bronsedisken er den eldste kjente fremstilling av stjernehimmelen. Den er datert til 1600 f.Kr., og er en kulturgjenstand fra Úněticekulturen. Siden 2002 har den tilhørt Landesmuseum für Vorgeschichte i Halle i Sachsen-Anhalt, Tyskland. Artefakten ble oppdaget den 4. juli 1999 av gravrøvere, og ble gravd frem sammen med to bronsesverd, to økser, et stemjern og fragmentene av to spiralformede armbånd. Det arkeologiske funnstedet befant seg på forhøyningen Mittelberg i Ziegelrodaskogen innenfor den tidligere kommunen Ziegelroda (fra 2004 en del av Querfurt) i den daværende Saalkreis (fra 2007 innlemmet i Saalekreis) i Sachsen-Anhalt. Mittelberg ble i 2009 en del av bykommunen Nebra i Burgenlandkreis, og denne byen har gitt artefakten dens navn.

Himmeldisken fra Nebra er en 32 cm bred bronsedisk fra middeleuropeisk bronsealder. Disken er 4.5 mm tykk i sentrum, 1.7 mm tykk ute ved kantene og veier 2.3 kilogram. Disken har en blågrønn patina og er dekorert med symboler av gull. Symbolene blir tolket som solen (eller fullmånen), en månesigd og stjerner på himmelen. Syv av stjernene som portretteres på disken tolkes som stjernehopen pleiadene. To buer av gull er blitt påført disken etter at solen, månesigden og stjernene er blitt portrettert. Den ene buen er falt av, men det finnes merker av den. Buene markerer vinkelen mellom vintersolverv og sommersolverv. Siste hånd på verket er buen i bunnen som er markert med tre streker. Dens betydning er ukjent; den har blant annet blitt tolket som et solskip, som melkeveien og som en regnbue. Bronsedisken er den eldste kjente fremstilling av stjernehimmelen. Den er datert til 1600 f.Kr., og er en kulturgjenstand fra Úněticekulturen. Siden 2002 har den tilhørt Landesmuseum für Vorgeschichte i Halle i Sachsen-Anhalt, Tyskland. Artefakten ble oppdaget den 4. juli 1999 av gravrøvere, og ble gravd frem sammen med to bronsesverd, to økser, et stemjern og fragmentene av to spiralformede armbånd. Det arkeologiske funnstedet befant seg på forhøyningen Mittelberg i Ziegelrodaskogen innenfor den tidligere kommunen Ziegelroda (fra 2004 en del av Querfurt) i den daværende Saalkreis (fra 2007 innlemmet i Saalekreis) i Sachsen-Anhalt. Mittelberg ble i 2009 en del av bykommunen Nebra i Burgenlandkreis, og denne byen har gitt artefakten dens navn. == Oppdagelsen == Disken dukket opp i antikvitets-markedet i 2001 av en anonym selger som hevdet å ha oppdaget gjenstanden med en metalldetektor den 4. juli 1999. Slike arkeologiske gjenstander tilhører staten Sachsen-Anhalt, og etter en politirazzia i Basel, Sveits ble gjenstanden tilgjengelig for stats-arkeologen dr. Harald Meller. Etter politiavhør ledet eierne politi og arkeologer til stedet hvor disken ble funnet, sammen med to bronse-sverd, to økser, et stemjern og fragmentene av spiralformede armbånd. Arkeologer bekreftet påstandene om bronse-gjenstander på funnstedet og fant samsvar mellom jordfunn på stedet og på gjenstandene. Disken og andre oppdagede gjenstander befinner seg i Forhistorisk statsmuseum (Landesmuseum für Vorgeschichte) i Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg i Sachsen-Anhalt, Tyskland. De to plyndrerne ble dømt til 4 og 10 måneders fengsel av domstolen i Naumburg i september 2003. Anken til en høyere domstol førte til 6 og 12 måneders fengsel. Funnstedet befinner seg i et område med forhistoriske bosetninger, og omkranser toppen av det 252 meters høye Mittelberg i Ziegelroda-skogen, ca. 60 km vest for Leipzig. Skogen inneholder omkring 1000 gravhauger, og har vært bosatt siden neolittisk tid. Omkretsen er orientert slik at solen alltid står opp bak «blokksberg», den høyeste fjelltoppen i fjellkjeden Harz ca. 80 km i nordvest. == Datering == Dateringen av disken bygger på dateringen av andre gjenstander fra bronsealderen, som ble funnet på samme sted. Øksene og sverdene stammer fra Úněticekulturen. Barkpartikler fra bjørk på et av sverdene er karbondaterte til mellom 1600 og 1560 f.Kr. Partiklene forteller når sverdene ble gravlagt, selv om de kan ha eksistert forut for dette. Røntgenstråle-analyser foretatt av E. Pernicka, ved Technische Universität Bergakademie Freiberg, har påvist at diskens kobber stammer fra Mitterberg i Østerrike, mens gullet er hentet fra Karpatene. Kobber fra Bottendorf i nærheten av Nera er ikke benyttet. De færreste gjenstander av kobber er imidlertid oppdaget der de opprinnelig ble smeltet. == Diskens konstruksjon == Forskning viser at disken ble konstruert i fire etapper: Opprinnelig hadde disken 32 små gull-sirkler, en stor gull-sirkel og en sigd. Den store sirkelen er tolket som enten Solen eller fullmåne, mens sigden er tolket som nymåne, og sirklene som stjerner, og hopen av syv sirkler som Pleiadene. Deretter ble to buer (med gull fra et annet opprinnelsessted, noe man ser av kjemiske urenheter) tilføyd begge siden av disken. For å gjøre plass til buene, ble en gull-sirkel på venstre side flyttet inn mot diskens sentrum, mens to gull-sirkler på høyre side ble tildekt, slik at kun 30 er synlige. De to buene har en vinkel på 82°, som er den korrekte vinkelen mellom solen om sommeren og vinter-solverv ved breddegraden i Mittelberg (51° N). Dersom de er relaterte til solfenomener, er det derfor mulig at den store sirkelen representerer solen. Den siste tilføyelsen var enda en bue i bunnen, «solbåten», også laget av gull fra et annet opprinnelses-sted. Da disken ble gravlagt, hadde den også 39 eller 40 hull perforert omkring dens perimeter, som hver enkelt var ca. 3 mm i diameter == Referanser == == Litteratur == Kaufholz, Ute (2004): Sonne, Mond und Sterne. Das Geheimnis der Himmelsscheibe. Anderbeck, ISBN 3-937751-05-X Landesamt für Archäologie Sachsen-Anhalt (2002): Archäologie in Sachsen-Anhalt. Dt. Verl. d. Wissenschaften, Halle, s. 7–31. ISSN 0072-940X Liegnitz, Frank Hagen von (2002): Die Sonnenfrau Weihnachtsgabe der WeserStrom Genossenschaft, Bremen. Meller, Harald (red.) (2004): Der geschmiedete Himmel. Die weite Welt im Herzen Europas vor 3600 Jahren. Ausstellungskatalog. Theiss-Verlag, Stuttgart, ISBN 3-8062-1907-9 Näther, Katja; Näther, Sven (2004): Akte Nebra – Keine Sonne auf der Himmelsscheibe? Naether, Wilhelmshorst, ISBN 3934858023 National Geographic Deutschland (2004): «Gruner + Jahr», Hamburg, s. 38–61, ISBN 3-936559-85-6 Reichert, Uwe (2004): «Der geschmiedete Himmel» i: Spektrum der Wissenschaft. Heidelberg, s. 52–59. ISSN 0170-2971 «Der Sternenkult der Ur-Germanen». Forsideartikkel i nyhetsmagasinet Der Spiegel 25. november 2002.

Himmeldisken fra Nebra er en 32 cm bred bronsedisk fra middeleuropeisk bronsealder. Disken er 4.

https://no.wikipedia.org/wiki/Majestetsforn%C3%A6rmelse

2023-02-04

Majestetsfornærmelse

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lovbrudd', 'Kategori:Monarki', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Majestetsfornærmelse (fransk: lèse majesté) er det juridiske begrep for det at noen med ord eller handling ærekrenker en monark.

Majestetsfornærmelse (fransk: lèse majesté) er det juridiske begrep for det at noen med ord eller handling ærekrenker en monark. == Danmark == Det lovmessige grunnlag for begrepet majestetsfornærmelse finnes i dansk straffelovs § 115, som lyder: § 115. Begås, uden at forholdet falder ind under §§ 112 og 113, nogen af de i kapitlerne 25, 26 og 27 omhandlede forbrydelser mod kongen eller den, der med hjemmel i forfatningen fører regeringen, forhøjes de i de nævnte bestemmelser foreskrevne straffe indtil det dobbelte. Begås nogen af de nævnte forbrydelser mod dronningen, enkedronningen eller tronfølgeren, kan straffen forhøjes med indtil det halve. Handlingene som skal til for å begå majestetsfornærmelse, er de samme som handlingene for vanlig fornærmelse. Disse beskrives i den samme lovs § 267, som lyder: § 267. Den, som krænker en andens ære ved fornærmelige ord eller handlinger eller ved at fremsætte eller udbrede sigtelser for et forhold, der er egnet til at nedsætte den fornærmede i medborgeres agtelse, straffes med bøde eller fængsel indtil 4 måneder. == Norge == Straffeloven av 2005, som trådte i kraft i 2015, har ikke særbestemmelser om majestetsfornærmelse, men ved integritetskrenkelse av Kongen eller medlemmer av kongehuset regnes krenkelsen normalt som grov.Den gamle straffeloven av 1902, § 101, fastsatte bot eller inntil fem års fengsel for majestetsfornærmelse. Etter § 103 krevde påtale befaling eller samtykke fra kongen. == Thailand == Thailand har blant verdens strengeste lovgivning for majestetsfornærmelse. Det tradisjonelle thailandske rettssystemet var basert på utøvelse av makt gjennom kongelige representanters stilling, ikke gjennom anvendelse av lovtekst, som i stedet ble oppbevart og behandlet som hellige skrifter. Skriften fra 1805, Tre Segl, beskrev hundrevis av måter å begå majestetsfornærmelse på, med straff alt fra halshugging til benådning. Majestetsfornærmelse har vært en del av skreven thailandsk lov siden 1908. I 1932, da Thailands monarki ikke lenger var absolutt, og en skreven thailandsk grunnlov trådte i kraft, hadde også denne lovtekst som forbød majestetsfornærmelse. Etter 1932 så majestetsfornærmelse ut til å ha en nedgang, men endringen i straffeloven i 1957, der majestetsfornærmelse skulle gå under rikets sikkerhet, medvirket til at loven gjenoppsto. I 1976 ble loven strammet inn til å gjøre straffen til ikke mindre enn tre og ikke høyere enn femten år.Kapittel 2, seksjon 8 av Thailands grunnlov av 2007 lyder: «Kongen skal være tronet i en posisjon av aktet tilbedelse og skal ikke krenkes. Ingen person skal eksponere Kongen for noen form for anklagelse eller rettssak»Nåværende Thailands straffelov § 112 lyder: «Den som ærekrenker, fornærmer, eller truer Kongen, Dronningen, Tronarvingen eller Regenten, skal straffes med fengsel i tre til femten år»Påtale skjedde frem til 2018 ved at en hvilken som helst person kunne anmelde en annen, men etter dette kom det nye prosedyrer med forhåndskontroll. Selv om det i § 112 er en innskrenket liste med medlemmer av kongefamilien, tolkes lovteksten utvidende til å også gjelde hele monarkiet og større maktstrukturer. Videre har thailandsk høyesterett bestemt i 2013 at betegnelsen «konge» i straffelovens § 112 også gjelder for tidligere eller avdøde monarker, ikke bare den regjerende monarken. Sammen med disse lovene brukes ofte seksjon 14 av den thailandske datakriminalitetsloven av 2007 kapittel 1, som fastsetter bot eller fengsel i inntil 5 år for å legge fornærmende innhold etter straffeloven inn i et datasystem.Mellom 2017 og 2020 var det ikke nye saker direkte med majestetsfornærmelse i Thailand. Kritikk mot monarkiet ble foretrukket håndtert med datakriminalitetsloven i kombinasjon med «hat mot nasjonen» (thai: ชังชาติ; RTGS: changchat), som sidestilles med hat mot monarkiet. Bruken ble vekket til live igjen under demonstrasjonene i 2020, da minst 35 aktivister, blant dem en 16-åring, ble siktet.I november 2022 begynte straffedomstolen vitneavhør i etterkant av en hendelse under demonstrasjonene i oktober 2020 der fem personer var siktet for brudd på den sjelden brukte thailandske straffelovens § 110. Personene var anklaget for å ha «krenket dronningens frihet». Saken anses som en av de viktigste i den politiske sfæren i landet, fordi straffen for å bryte denne paragrafen er svært streng. De tiltalte risikerer fengsel fra 16 til 20 år, livsvarig fengselsstraff, eller dødsstraff. == Se også == Blasfemi Flaggskjending Forræderi Heresi Ytringsfrihet == Referanser == == Litteratur == Rikets sikkerhet: Straffelovkommisjonens delutredning VIII : utredning fra et utvalg under Straffelovkommisjonen oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. desember 2001 : avgitt til Justis- og politidepartementet 30. juni 2003. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 2003. ISBN 8258307177. David Streckfuss (2011). Truth on Trial in Thailand: Defamation, treason and lèse-majesté (engelsk). Routledge. ISBN 978-0-415-41425-8. == Eksterne lenker == «Majestetsforbrytelser», fra nrk.no 16. mai 2002 «Farlig majestetsfornærmelse», artikkel fra tidsskriftet Minerva, 4. februar 2013

Majestetsfornærmelse (fransk: lèse majesté) er det juridiske begrep for det at noen med ord eller handling ærekrenker en monark.

https://no.wikipedia.org/wiki/NFC_East

2023-02-04

NFC East

['Kategori:Arizona Cardinals', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dallas Cowboys', 'Kategori:Divisjoner i National Football League', 'Kategori:Etableringer i 1967', 'Kategori:New Orleans Saints', 'Kategori:New York Giants', 'Kategori:Philadelphia Eagles', 'Kategori:St. Louis Cardinals (amerikansk fotball)', 'Kategori:Washington Commanders']

National Football Conference – Eastern Division eller NFC East er en av fire divisjoner i National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Divisjonen har per 2019 fire medlemmer: Dallas Cowboys, New York Giants, Philadelphia Eagles og Washington Commanders. Divisjonen ble stiftet i 1967 som National Football League Capitol Division og fikk sitt nåværende navn i 1970, etter sammenslåingen av AFL og NFL. NFC East er den eneste divisjonen i ligaen hvor alle fire medlemslagene har vunnet minst én Super Bowl. Med 13 Super Bowl-titler er NFC East den mest vellykkede divisjonen i NFLs Super Bowl-æra. NFC East er nummer to med ni titler.

National Football Conference – Eastern Division eller NFC East er en av fire divisjoner i National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Divisjonen har per 2019 fire medlemmer: Dallas Cowboys, New York Giants, Philadelphia Eagles og Washington Commanders. Divisjonen ble stiftet i 1967 som National Football League Capitol Division og fikk sitt nåværende navn i 1970, etter sammenslåingen av AFL og NFL. NFC East er den eneste divisjonen i ligaen hvor alle fire medlemslagene har vunnet minst én Super Bowl. Med 13 Super Bowl-titler er NFC East den mest vellykkede divisjonen i NFLs Super Bowl-æra. NFC East er nummer to med ni titler. == Historie == Divisjonens originale navn kom fra at den var fokusert rundt USAs hovedstad, Washington D.C. I 1967 og 1969 var lagene i NFL Capitol Division Dallas, Philadelphia, Washington og det nye laget New Orleans Saints, som ble erstattet av New York Giants i 1968-sesongen. Dette var avklart i forkant for å forsikre seg om at alle lagene i NFL fikk muligheten til å besøke New York en gang i løpet av de tre årene. Etter sammenslåingen i 1970, hvor uenigheter førte til loddtrekning, ble det enighet i at New York (samt St. Louis Cardinals) skulle flyttes til NFC East. NFC har en lang historie med å være geografisk ukorrekt. Etter sammenslåingen av AFL og NFL i 1970 forble Cowboys og St. Louis Cardinals i divisjonen frem til 2002, til tross for at de lå et stykke vest for resten av lagene i conferencen. I begynnelsen var Cowboys bare øst for to NFC-lag som lå utenfor divisjonen (Rams og 49ers i NFC West), mens Cardinals var øst for ett lag til (Vikings fra NFC Central). Tampa Bay Buccaneers ble med i Central som et nytt lag i 1976; de ligger øst for Dallas og St. Louis. Cardinals flyttet til Phoenix i forkant av 1988-sesongen, men forble i divisjonen, som gjorde at de lå vest for alle andre lag i NFC utenom Rams og 49ers. Rams flyttet fra Los Angeles til St. Louis i 1995 og forble i West, mens Carolina Panthers ble med i West som et nytt lag samme sesong; dette gjorde at Cardinals og Cowboys lå vest for alle andre lag i conferencen utenom 49ers mellom 1995 og 2001. == Generell informasjon == Lagene i NFC East har kombinert vært de mest vellykkede i NFL siden sammenslåingen i 1970 med 21 NFC Championships og 13 Super Bowls, høyere enn noen annen divisjon i NFL. Flere store rivaliseringer kan finnes i divisjonen, som rivaliseringen mellom Cowboys og Eagles og mellom Commanders og Giants. Siden divisjonens lag er i noen av USAs største mediemarkeder (New York #1, Philadelphia #4, Dallas-Fort Worth #5 og Commanders #7) får divisjonen mye dekning i riksdekkende sportsmedier. Tidlig på 90-tallet sikret divisjonen fire Super Bowl på rad, hvor alle kampene var mot Buffalo Bills, da Giants og Commanders vant to Super Bowl, henholdsvis XXV og XXVI; Cowboys vant to ganger etterpå i Super Bowl XXVII og XXVIII. De samme tre lagene vant syv av ti Super Bowls fra 1986-87 til 1995-96 (49ers vant de tre andre i samme perioden). Eagles har den siste Super Bowl-seieren i divisjonen, da de vant 41–33 mot Patriots i Super Bowl LII. NFC East var den første divisjonen etter omorganiseringen i 2002 til å sende tre lag til sluttspillet, da Philadelphia vant divisjonen i 2006 og Dallas og New York tok wildcard-plassene. Philadelphia Eagles er det eneste laget i NFL som spiller i byen i lagets navn, Philadelphia. De tre andre lagene spiller i forsteder av storbyene de er oppkalt etter. Dallas Cowboys spiller i Arlington, Washington Commanders spiller i Landover og New York Giants spiller i East Rutherford, hvor de deler MetLife Stadium med New York Jets. NFC East kan også kalles for den mest verdifulle divisjonen i NFL. Alle fire lagene er blant de ti mest verdifulle lagene i NFL (Cowboys #1; Giants #4; Commanders #6; Eagles #10). Den neste divisjonen i verdi er AFC East, som har Buffalo Bills som #29. == Divisjonslag == Mus over år for å se divisjonsmestre. A Eastern Conference ble delt inn i Capitol og Century Division. Dallas, Philadelphia og Washington flyttet in. New Orlans ble med i ligaen. B Capitol Division byttet til sitt nåværende navn. New Orleans ble flyttet til NFC West. Giants og Cardinals ble med fra Century Division. C Selv om Cardinals vant divisjonstittelen vant Cowboys NFC Championship som et wildcard. D St. Louis flyttet til Phoenix i 1988 . Laget skiftet navn fra Phoenix Cardinals til Arizona Cardinals i 1994. E Arizona flyttet til NFC West da ligaen omorganiserte til 8 divisjoner med fire lag i hver i forkant av 2002-sesongen. F Selv om Cowboys vant divisjonstittelen vant Giants Super Bowl som et wildcard. == Divisjonsmestere == === NFL Capitol Division === Der var ett sweep i Capitol Division da Cowboys gikk 6-0 i 1969. === NFC East === * En spillerstreik i 1982 reduserte antallet kamper i seriespillet til 9. Ligaen brukte derfor en sluttspillturnering for det år. Divisjonsresultatene ble ignorert, Washington gjorde det best av divisjonslagene og vant Super Bowl ++ Redkins i 1987 er det eneste laget med tredje seed i NFC som har vunnet Super Bowl. ^ Dallas Cowboys i 2007 tapte mot divisjonsrivalen med femte see i NFC New York Giants, som vant Super Bowl XLII. # New York Giants i 2011 er det eneste laget med mindre en 10 seiere som har vunnet Super Bowl (utenom Redskins i 1982), samt det første laget som vant et Super Bowl med fjerde seed i NFC.Alle fire lagene i NFC East har vunnet Super Bowl. Cowboys leder med 5, fulgt av Giants med 4, Washington med 3, og Eagles med 1. I NFLs historie leder Giants med 8 ligatitler, fulgt av Washington og Cowboys med fem hver, og Eagles med fire. Der har vært tre sweeps i NFC East, Dallas Cowboys i 1998 (8–0), Philadelphia Eagles i 2004 (6–0) og Dakllas Cowboys i 2021 (6–0). == Wildcards == + En spillerstreik i 1982 reduserte antallet kamper i seriespillet til 9. Ligaen brukte derfor en sluttspillturnering for det år. ** New York Giant i 2007 er det eneste laget i NFC East som har vunnet Super Bowl som et Wild Card-lag, og det første i NFLs historie som har vunnet Super Bowl som femte seed. == Turer totalt til sluttspillet for lag i divisjonen == (NFC East 1967–2019)1Disse resultatene representerer Cardinals' tid i NFC East, da laget flyttet til NFC West etter 2001-sesongen. == Sesongresultater == == Se også == Rivaliseringen mellom Cowboys og Giants Rivaliseringen mellom Cowboys og Eagles Rivaliseringen mellom Commanders og Cowboys Rivaliseringen mellom Eagles og Giants Rivaliseringen mellom Commanders og Eagles Rivaliseringen mellom Commanders og Giants == Referanser ==

National Football Conference – Eastern Division eller NFC East er en av fire divisjoner i National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Divisjonen har per 2019 fire medlemmer: Dallas Cowboys, New York Giants, Philadelphia Eagles og Washington Commanders.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dansbandskampen

2023-02-04

Dansbandskampen

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansebandmusikk', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Svenske talentkonkurranser på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på SVT']

Dansbandskampen er en svensk direktesendt musikkonkurranse arrangert av Sveriges Television. Peter Settman og hans produksjonsselskap Baluba er skaperne bak programmet. Settman har også vært programleder siden starten i 2008. I 2008-sesongen vant dansebandet Larz-Kristerz konkurransen foran Scotts, mens The Playtones vant foran Titanix i 2009. I 2010 vant Elisas foran Willez og CC & Lee.

Dansbandskampen er en svensk direktesendt musikkonkurranse arrangert av Sveriges Television. Peter Settman og hans produksjonsselskap Baluba er skaperne bak programmet. Settman har også vært programleder siden starten i 2008. I 2008-sesongen vant dansebandet Larz-Kristerz konkurransen foran Scotts, mens The Playtones vant foran Titanix i 2009. I 2010 vant Elisas foran Willez og CC & Lee. == 2008 == 26 danseband fra hele Sverige møttes i Svenska hem Arena i Strängnäs. Det er en «kongen på haugen»-konkurranse som pågår i løpet av ni lørdager. Delfinalene starter med at fem band konkurrerer, og de to bandene som har fått flest seerstemmer vinner og går videre til neste delfinale. Der venter tre nye band på å ta opp kampen om tittelen som Sveriges beste danseband. I det niende og siste programmet er det finale. Der skal en vinner kåres, og ta tittelen Sveriges beste danseband. Hver delfinale er oppdelt i to momenter, i det første spilles en låt som vanligvis ikke forbindes med danseband. Deretter følger det andre momentet, Dansbandsklassikern, der en kjent dansebandlåt skal spilles. I finalen fikk de som gikk videre fra delfinalene også spille en, da nyskrevet, egenprodusert låt og da bare to band var igjen fikk begge spille hver sin versjon av Inget stoppar oss nu. I konkurransen finnes det også en jury som hjelper seerne å velge ut vinneren. De kommenterer bandenes opptredener. Men det er seerne som har makten ved at de ringer inn og stemmer på sin favoritt. Det første programmet ble sendt 18. oktober 2008 klokken 20.00 og deretter hver uke frem til 20. desember med unntak av 29. november, da Lilla Melodifestivalen ble arrangert.Konkurransen ment å sette dansebandskulturen i medielyset igjen, etter at den under store deler av 2000-tallets første ti-år spilte en mindre rolle i forhold til 1990-tallet. Konkurransen hadde arbeidsnavnet Sveriges bästa dansband, men navnet ble endret da flere kjente danseband hoppet av da man forutså store økonomiske tap siden fredags- og lørdagskveldene er dansebandens økonomisk mest lønnsomme spillekvelder. === Deltagende band === 23. september 2008 ble det offentliggjort hvilke band som skulle medvirke i konkurransen, og når respektive band skulle komme inn i konkurransen.I programmet som ble sendt 13. desember (på luciadagen) så ble ytterligere en finaleplass annonsert. Denne var «seernes joker» der seerne kunne stemme frem hvem som skulle få denne på Sveriges Televisions nettside svt.se. == Se også == Dansbandslåten == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dansbandskampen på Internet Movie Database

Dansbandskampen er en svensk direktesendt musikkonkurranse arrangert av Sveriges Television. Peter Settman og hans produksjonsselskap Baluba er skaperne bak programmet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Steinsnes

2023-02-04

Steinsnes

['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bosetninger i Larvik', 'Kategori:Gårder i Larvik', 'Kategori:Sider med kart']

Steinsnes er en gård og tettsted utenfor Østre Halsen i Larvik kommune. Gården Steinsnes er bare noen hundre år gammel. Navnet kan være eldre, og første ledd kan komme av mannsnavnet «Steinn» eller «rund steinaktig kolle». Siste del har nok sitt utspring i at gården ligger på neset mellom Numedalslågen og Larviksfjorden.

Steinsnes er en gård og tettsted utenfor Østre Halsen i Larvik kommune. Gården Steinsnes er bare noen hundre år gammel. Navnet kan være eldre, og første ledd kan komme av mannsnavnet «Steinn» eller «rund steinaktig kolle». Siste del har nok sitt utspring i at gården ligger på neset mellom Numedalslågen og Larviksfjorden.

Steinsnes er en gård og tettsted utenfor Østre Halsen i Larvik kommune. Gården Steinsnes er bare noen hundre år gammel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Brasil under Sommer-OL 1924

['Kategori:1924 i Brasil', 'Kategori:Brasil under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924']

Brasil under Sommer-OL 1924. Tolv sportsutøvere fra Brasil deltok i tre sporter, friidrett, roing og skyting, under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ikke noen medaljer.

Brasil under Sommer-OL 1924. Tolv sportsutøvere fra Brasil deltok i tre sporter, friidrett, roing og skyting, under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ikke noen medaljer. == Medaljer == == Kilder == Brasil under Sommer-OL 1924: Resultater og profilside Arkivert 24. juni 2016 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Brasil under Sommer-OL 1924. Tolv sportsutøvere fra Brasil deltok i tre sporter, friidrett, roing og skyting, under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Beinkj%C3%B8r

2023-02-04

Beinkjør

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Norske punkband', 'Kategori:Språkvask 2022-09']

Beinkjør er et rock/punkband som ble startet i Lærdal i Sogn og Fjordane i 2000. Stifterne kalte seg «Ronny Overtredelse» (vokalist) og «Børre Brudd» (gitarist). Med seg hadde de «Motorhåve» på trommer og bassisten «Inge N.»; som for øvrig forsvant og Overtredelse tok over bassen i tillegg til vokalen. Bandet spilte inn tre plater på CD-R, delvis på hybel og delvis i et nedlagt pelsslakterhus i perioden 2000 til 2002. Sommeren 2002 flyttet de til Bergen og rekrutterte «Ottar Oppvigler» som ny trommeslager og «Frank Forelegg» som ny bassist. Kort tid etter skulle bassen bli passert imellom Kåre Kriminell, Værste Duden, Ragg, Stash Bastard, Bowitz, Dennis Dealer, Kåre Kriminell atter en gang og så til Rytmegitaristen i Beinkjør som ble til Bassisten i Beinkjør. Bandet spilte en rekke konserter rundtom i landet imellom 2002 til 2006. I januar 2007 spilte bandet på festivalen Støy i Sogndal, og i august 2007 spilte de på festivalen Fres i Fresvik. I 2008 ga bandet ut plata Rock for rus, med besetningen Overtredelse, Brudd, Oppvigler og Dealer. Blant Såggning og Framtid i Lærdal inneholdt plata tyske gloser, direkte engelske oversettinger, snodige punklåter og en coverlåt av E68, der teksten var skrevet av den daværende politimannen Kristen Olav Grøttebø. I 2010 gikk bandet i studio med ny leadgitarist og spilte inn en slags temaplate om folket og livet i Lærdal og Indre Sogn. Den 15. november 2010 ga de ut albumet Skot & skrømt.

Beinkjør er et rock/punkband som ble startet i Lærdal i Sogn og Fjordane i 2000. Stifterne kalte seg «Ronny Overtredelse» (vokalist) og «Børre Brudd» (gitarist). Med seg hadde de «Motorhåve» på trommer og bassisten «Inge N.»; som for øvrig forsvant og Overtredelse tok over bassen i tillegg til vokalen. Bandet spilte inn tre plater på CD-R, delvis på hybel og delvis i et nedlagt pelsslakterhus i perioden 2000 til 2002. Sommeren 2002 flyttet de til Bergen og rekrutterte «Ottar Oppvigler» som ny trommeslager og «Frank Forelegg» som ny bassist. Kort tid etter skulle bassen bli passert imellom Kåre Kriminell, Værste Duden, Ragg, Stash Bastard, Bowitz, Dennis Dealer, Kåre Kriminell atter en gang og så til Rytmegitaristen i Beinkjør som ble til Bassisten i Beinkjør. Bandet spilte en rekke konserter rundtom i landet imellom 2002 til 2006. I januar 2007 spilte bandet på festivalen Støy i Sogndal, og i august 2007 spilte de på festivalen Fres i Fresvik. I 2008 ga bandet ut plata Rock for rus, med besetningen Overtredelse, Brudd, Oppvigler og Dealer. Blant Såggning og Framtid i Lærdal inneholdt plata tyske gloser, direkte engelske oversettinger, snodige punklåter og en coverlåt av E68, der teksten var skrevet av den daværende politimannen Kristen Olav Grøttebø. I 2010 gikk bandet i studio med ny leadgitarist og spilte inn en slags temaplate om folket og livet i Lærdal og Indre Sogn. Den 15. november 2010 ga de ut albumet Skot & skrømt. == Medlemmer == === Nåværende medlemmer === Knut alias Ronny Overtredelse – vokal Jon E.S. alias Børre Brudd – gitar Christopher alias Jahn Deigen – bass Torbjørn Ringstad – elektrisk sologitar === Tidligere medlemmer === Motorhåve – trommer (var også med Dei Nye Norske Vampyrane og med Pao Kantn Kaffidrikkjarlag under navnet Hammerhead) Kåre Kriminell – bass (hentet inn fra Candy Kings og Art Sabotage, gikk senere videre til bandet Krakow) Værste Duden – bass (fra Tarmer og Quasimojo) Ragg – bass (fra Bitches & Bastards og Freak Oi! Accident. Lærte settet på en halvtime og steppet inn på en konsert i Kjærrafossen) Stash Bastard – bass (fra Teenage Highway) Dennis Dealer – bass (Fra Tarmer og Svettlana & The Punkrock Trio) Bassisten i Beinkjør – bass (fra Fjelg og Kaosgenerator) Rytmegitaristen i Beinkjør – rytmegitar (fra Fjelg og Kaosgenerator) Ronny alias Ottar Oppvigler – trommer == Diskografi == 2000: Vi skal storme slottet (EP) 2001: Radio Beinskjør (album) 2002: Faen (album) 2008: Rock for rus (album) 2010: Skot & skrømt (album) == Konserter == 2005: Stavanger Punk Rock Festival, Folken, Stavanger 2005: Laksevåg Rock, Hulen, Bergen 2006: Pøbelrock, UFFA, Trondheim 2008: Stavanger Punkrock Festival, Folken, Stavanger 2008: Checkpoint Charlie, Stavanger == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Beinkjør på Myspace Nrk Urørt Profil Groove.no Tigernet

Beinkjør er et rock/punkband som ble startet i Lærdal i Sogn og Fjordane i 2000.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eritreas_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Eritreas kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Eritrea', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Eritreas kvinnelandslag i fotball representerer Eritrea i internasjonale kamper. Eritrea har vært med i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet siden 2002, men tapt samtlige kvalifiseringsamper mot Tanzania, bortsett fra i mesterskapet i 2006, da de trakk seg foran møtet med Egypt. i OL-kvalifiseringen tapte Eritrea på bortemålsregelen mot Marokko.

Eritreas kvinnelandslag i fotball representerer Eritrea i internasjonale kamper. Eritrea har vært med i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet siden 2002, men tapt samtlige kvalifiseringsamper mot Tanzania, bortsett fra i mesterskapet i 2006, da de trakk seg foran møtet med Egypt. i OL-kvalifiseringen tapte Eritrea på bortemålsregelen mot Marokko. == Eksterne lenker == FIFA Team Profile Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.

Eritreas kvinnelandslag i fotball representerer Eritrea i internasjonale kamper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria

2023-02-04

Bulgaria

['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bulgaria', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker']

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa. Det grenser til Romania i nord, Serbia og Nord-Makedonia i vest, Hellas og Tyrkia i sør og Svartehavet i øst. Med et areal på 110 994 km², er Bulgaria Europas 15. største land. Bulgarias beliggenhet ligger i et krysningspunkt for flere sivilisasjoner, og er hjemsted for noen av verdens eldste kulturskatter. Landets historie strekker seg tilbake til dannelsen av Det første bulgarske riket på 600-tallet. Bulgarias 7,36 millioner innbyggere er i all hovedsak konsentrert i byområder, og da i administrasjonssentrene i landets 28 oblaster. Med sine 1,3 millioner innbyggere er hovedstaden Sofia landets største by, og kommersielle og kulturelle aktiviteter er også mest konsentrert her. De sterkeste sektorene i bulgarsk næringsliv er tungindustri, elkraftteknologi og jordbruk, alle sterkt avhengige av lokale naturressurser. Landets nåværende politiske struktur er basert på en demokratisk grunnlov av 1991. Bulgaria er medlem av Den europeiske union, NATO og Europarådet, en av statene som grunnla OSSE, og har vært medlem av FNs sikkerhetsråd tre ganger. Det er en unitær stat med høy grad av politisk, administrativ og økonomisk sentralisering, og er et fritt land.

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa. Det grenser til Romania i nord, Serbia og Nord-Makedonia i vest, Hellas og Tyrkia i sør og Svartehavet i øst. Med et areal på 110 994 km², er Bulgaria Europas 15. største land. Bulgarias beliggenhet ligger i et krysningspunkt for flere sivilisasjoner, og er hjemsted for noen av verdens eldste kulturskatter. Landets historie strekker seg tilbake til dannelsen av Det første bulgarske riket på 600-tallet. Bulgarias 7,36 millioner innbyggere er i all hovedsak konsentrert i byområder, og da i administrasjonssentrene i landets 28 oblaster. Med sine 1,3 millioner innbyggere er hovedstaden Sofia landets største by, og kommersielle og kulturelle aktiviteter er også mest konsentrert her. De sterkeste sektorene i bulgarsk næringsliv er tungindustri, elkraftteknologi og jordbruk, alle sterkt avhengige av lokale naturressurser. Landets nåværende politiske struktur er basert på en demokratisk grunnlov av 1991. Bulgaria er medlem av Den europeiske union, NATO og Europarådet, en av statene som grunnla OSSE, og har vært medlem av FNs sikkerhetsråd tre ganger. Det er en unitær stat med høy grad av politisk, administrativ og økonomisk sentralisering, og er et fritt land. == Etymologi == Ordet Bulgar kommer av middel-latin, Bulgari ("folk fra Bolg" - som er Volgaelven hvor de bodde fram til det sjette århundre). == Naturgeografi == Bulgaria utgjør deler av de gamle områdene Trakia, Moesia og oldtidens Makedonia. Den sørvestlige delen av landet er fjellkledt med to alpine fjellkjeder – Rila og Pirin – og lenger øst de lavere, men mer utstrakte Rodopifjellene. I Rila ligger det høyeste fjellet på Balkan, Musala med en høyde på 2 925 meter. Den lange fjellkjeden Balkanfjellene går fra vest mot øst i sentrale deler av landet, nord for den velkjente Rozovadalen (Rosedalen). Det er åskledte landskap og sletter i sørøst, langs kysten av Svartehavet, og langs den største elven i Bulgaria, Donau, i nord. Andre store elver i landet er blant andre Struma og Maritsa i sør. Balkan har fått navnet sitt fra Balkan-fjellene (eller Stara Planina) som deler Bulgaria i to fra Serbia i vest til Svartehavet i øst. Bulgaria har en vitenskapelig base på Livingston Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. === Klima === To fjellrekker og to brede daler påvirker mye av klimaet i Bulgaria gjennom hele året, og klimaet er en overgang mellom middelhavsklima i sør og klimaet i sørlige deler av Russland i nord. Balkanfjellene går øst-vest gjennom sentrale deler av landet, og skjermer delvis det sørlige lavlandet mot vinterkulden fra nord. Langs den sørlige grensen finner vi Rodopifjellene, som hindrer varm og fuktig luft fra Hellas i å strømme nordover. Det er likevel varmt i Bulgaria om sommeren. Sofia er et par grader kjøligere enn de lave dalene i øst, og spesielt kysten langs Svartehavet er mildere om vinteren. Høsten fører ofte med seg moderate temperaturer og er den tørreste tiden på året, mens vinteren som regel er kjølig og skyet. Snø er ganske vanlig i store deler av landet. == Demografi == Bulgaria har 7 364 770 innbyggere (2011-telling). Folketallet er imidlertid på vei ned, og minsker med ca. 0,77 % i året. Dette kommer av både lave fødselstall (med 1,5 barn i snitt pr. kvinne) og emigrasjon fra landet. === Folkegrupper === Det store flertallet av innbyggerne i Bulgaria er etniske bulgarere. Bulgarere i Bulgaria utgjør 83,9 % av befolkningen eller ca. 6,5 millioner mennesker. Bulgarerne har tatt navnet sitt fra protobulgarerne, en nomadisk gruppe som trakk inn i det som i dag er Bulgaria i folkevandringstiden. Protobulgarerne utgjør – sammen med trakerne og slaverne – forfedrene til de moderne bulgarere.Den viktigste minoritetsgruppen i Bulgaria er tyrkere, som utgjør 8,8 % av befolkningen og stort sett konsentrert i de østlige og nordøstlige delene av landet . Bulgaria har også en betydelig andel sigøynere, og denne gruppen utgjør i offisiell statistikk 4,7 %. Andre minoritetsgrupper i Bulgaria er armenere, krimtatarer og tsjerkessere. === Språk === Bulgarsk er Bulgarias eneste offisielle språk, og var ved folketellingen i 2001 i bruk hos 84,5 % av befolkningen. Bulgarsk er et sørslavisk språk. Innad i Bulgaria kan de bulgarske dialektene grovt sett dels i to hovedgrupper, basert på hvordan uttalen av den gammelslaviske vokalen 'Ѣ' har utviklet seg. Vest i landet uttales denne lyden alltid /ɛ/, mens den i resten av landet noen ganger har blitt til /ʲa/ og andre ganger til /ɛ/. Bulgarsk skrives med kyrilliske bokstaver, og det bulgarske kyrilliske alfabetet har 30 bokstaver. Bulgaria har en offisiell standard for translitterasjon til latinske bokstaver, som i motsetning til eldre standarder ikke bruker diakritiske tegn. For transkripsjon av bulgarsk kyrillisk til norsk finnes det en standard utarbeidet av Språkrådet i samarbeid med Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo, som i all hovedsak bruker samme regler som i transkripsjon av russisk kyrillisk til norsk.Det største minoritetsspråket i landet er tyrkisk med 8,8 % av befolkningen, mens romanés snakkes av 4,1 % i landets sigøynerminoritet. === Religion === Bulgaria gikk offisielt over til kristendommen under tsar Boris I på midten av 800-tallet, selv om flere av folkegruppene i området i lang tid før dette allerede hadde vært kristnet. Det kristne Bulgaria ble deretter et viktig springbrett for kristendommens utbredelse andre steder i Øst-Europa, kanskje spesielt til Kievriket. Bulgaria fikk sin egen autokefale kirke i 927, og Den bulgarske ortodokse kirke har siden spilt en viktig rolle i utformingen og bevaringen av landets kulturelle identitet. Over 80 % av innbyggerne i Bulgaria bekjenner seg (i alle fall på papiret) til dette kirkesamfunnet. Etter at Patriark Maksim hadde ledet kirken i en årrekke, førte hans død til et fire måneders «interregnum» der Biskop Kiril fungerte inntil Neofit av Bulgaria ble valgt til ny patriark den 24. februar 2013. Omtrent 12,2 % av den bulgarske befolkningen er muslimer, mens 1,2 % tilhører kristne kirkesamfunn utenfor Den bulgarske ortodokse kirke. Islam kom til landet med omanerne fra 1300-tallet og utover, og Bulgarias muslimske befolkning består for det meste av etniske tyrkere samt folkegruppen pomakere. Flesteparten av disse bor sydøst i landet, spesielt i Rodopifjellene. == Historie == Se også : Liste over Bulgarias statsoverhoder fra 1879. I det sene 7. århundre innvandret en gruppe protobulgarere ledet av Khan Asparuh til det nordlige Balkan, hvor de blandet seg med den lokale slaviske og trakiske befolkningen, og dannet det første bulgarske riket. Bulgaria var en viktig europeisk stat i det 9. og 10. århundre, og var i strid med Det bysantinske riket om kontrollen over balkerne. Den bulgarske staten ble slått av Kiev-russerne i 969, og ble fullstendig knust og undertrykket som følge av et bysantinsk angrep under Basileios II i 1018 Bulgaria ble gjenopprettet i 1185, og fortsatte å være et viktig land i Sydøst-Europa i over to århundrer, mens de kjempet for sin plass i regionen ved siden av Det bysantinske riket, Ungarn og korsfarerstatene i Hellas, frem til det ble okkupert av bysantinerne på slutten av det 14. århundre. Senere kom Bulgaria under tyrkisk kontroll da landet ble en del Det osmanske riket Som følge av traktaten i Berlin fikk Bulgaria sin uavhengighet igjen i 1878 som et autonomt fyrstedømme, og ble proklamert som fullstendig suverent kongerike i 1908. Mellom 1912 og 1913 var landet involvert i krigene på Balkan, en rekke konflikter med sine naboer. Under den første Balkankrigen sloss bulgarerne side om side med Hellas og Serbia for å kaste osmanene ut av Balkan. Store områder ble erobret, men på grunn av uenigheter rundt delingen av disse områdene, ble det krig igjen. Denne krigen, den andre Balkankrigen, førte til et nedslående bulgarsk nederlag. Året etter startet den første verdenskrig, og Bulgaria ville ha tilbake områdene de hadde mistet. Derfor allierte de seg med Aksemaktene, og sloss mot Hellas og Serbia. Krigen førte til enda et tap, og Bulgaria ble fratatt sin adgang til Middelhavet. Dette førte til at Bulgaria ble med Aksemaktene på nytt under andre verdenskrig, mot at de fikk en ny og større korridor ut til Middelhavet, samt Makedonia. Bulgaria erklærte krig mot Tyskland 8. september 1944 på samme måte som Romania, i håp om å bli spart for sovjetisk invasjon og okkupasjon. Sovjetunionen erklærte straks krig mot Bulgaria som dermed var krig med Sovjetunionen og Tyskland på samme tid. I slutten av krigen ble Bulgaria invadert og okkupert av det kommunistiske Sovjetunionen og ble utropt til folkerepublikk i 1946. I 1990 ble den kommunistiske makten avskaffet. Bulgaria ble medlem av NATO 29. mars 2004 og EU 1. januar 2007. == Politikk og administrasjon == Bulgaria er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten blir valgt direkte for fem år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten har utsettende veto, og er også øverstkommanderende for de væpnede styrker. Det bulgarske parlamentet heter Narodno sabranie, har ett kammer, og består av 240 representanter. Disse velges for fire år av gangen, og det er en sperregrense på 4 %. Bulgaria har parlamentarisme. Det konservative sentrum-høyre-partiet GERB dannet en koalisjonsregjering etter valget i 2017, med Bojko Borisov som statsminister. GERB fikk 95 av parlamentets 240 plasser. Koalisjonsregjeringen bestående av GERB og høyrebevegelsen og valgalliansen Forente patrioter (27 plasser), fikk støtte fra partiet Volya (12 plasser). Valgalliansen Koalisjon for Bulgaria (BSP for Bulgaria), ledet av Bulgarska sotsialisticheska partiya, ble den største opposisjonsblokken med 80 plasser i parlamentet. === Administrativ inndeling === Bulgaria har siden 1999 vært delt inn i 28 oblaster (bulgarsk: области, oblasti), omtrent tilsvarende fylker i Norge. Hver oblast har navn etter administrasjonssentrumet. Bulgarias hovedstad Sofia er både en egen oblast og administrasjonssentrum i den omliggende Sofia oblast. Hver oblast er igjen delt inn i kommuner (общини, obsjtini), totalt 287. == Næringsliv == === Turisme === Bulgaria begynte utbyggingen for turisme på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Tidlig på 1970-tallet var landet verdens fjortende mest besøkte, og var et vanlig reisemål for feriereisende fra hele Østblokken. Kommunismens fall rammet imidlertid den bulgarske turistindustrien hardt, og ved årtusenskiftet var landets relative andel av internasjonal turisme mer enn halvert. I 2001 hadde Bulgaria 2 785 000 besøkende.Siden den gang har antallet turister tatt seg kraftig opp, og i 2009 besøkte 7 872 805 utenlandske turister Bulgaria. Den klart største andelen (5 458 030) kom fra EU-land, med nabolandene Romania og Hellas samt Tyskland og Storbritannia med de største antallene besøkende. Fra Norge var det til samme tid 59 598 besøk til Bulgaria. Perioden juli–oktober er den klart mest populære tiden å reise til Bulgaria.I 2001 var omtrent halvparten av landets hotellrom ved Svartehavet, mens mye av den resterende kapasiteten var i skisteder i fjellene. Populære reisemål ved svartehavskysten omfatter Sozopol, Nesebâr, Golden Sands, Sunny Beach, Sveti Vlas og Albena, mens kjente skisteder er Borovets, Bansko, Pamporovo og Vitosja. == Samfunn == === Kalender og helligdager === Bulgaria har brukt den gregorianske kalender siden mars 1916, og i 1968 gjorde også Den bulgarske ortodokse kirke byttet fra den julianske kalender.Den bulgarske nasjonaldagen er 3. mars, og minnes Bulgarias frigjøring fra osmansk styre i 1878. Jørgensdagen (6. mai i Bulgaria) er «Den bulgarske hærens dag» og offentlig fridag, mens «Alfabetets, kulturens og utdanningens dag» den 24. mai feires til ære for Bulgarias kulturhistorie. 6. september er samlingsdagen, der landet feirer Bulgarias gjenforening med Øst-Rumelia i 1885. 22. september feires uavhengighetsdagen, til minne om landets fulle uavhengighet fra osmanene i 1908.Av religiøse festdager er julaften, første- og andre juledag og første- og andre påskedag offentlige fridager. I tillegg er nyttårsdagen og Arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai fridager. === Massemedia === Frem til 1989 hadde Bulgaria syv landsdekkende dagsaviser. Siden den gang har antallet publikasjoner økt kraftig, og pr. 2006 hadde antallet landsdekkende dagsaviser økt til 15. Den viktigste blant disse er Dnevnik, som også lenge var landets siste broadsheet). Andre større dagsaviser er 24 Tsjasa og Trud, mens kjente ukeaviser omfatter Kapital, Banker, 168 Tsjasa og Politika.Bulgarias allmennkringkaster heter Bulgarias nasjonale televisjon (BNT) og begynte sendingene i 1959. Noe over halvparten av BNTs budsjett kommer fra offentlige overføringer, mens resten kommer fra reklame- og sponsorinntekter. BNT har tre kanaler, med BNT 1 som den eldste viktigste. Landet har også to private, landsdekkende kommersielle kanaler i Nova Televizija og bTV, med sistnevnte som den mest populære. === Urbanitet === Bulgaria hadde ved folketellingen i 2001 13 byer med mer enn 100 000 innbyggere. Til samme tid bodde 69 % av befolkningen i urbane strøk. Det er klar trend med økende urbanisering og fraflytting av utkantene, blant annet på grunn av høy arbeidsledighet på landsbygda. Dette kommer blant annet til uttrykk i en klart høyere gjennomsnittsalder i befolkningen i rurale strøk. == Kultur == === Mat og drikke === Historisk og kulturell magnfold gjenspeiles i det bulgarske kjøkken. Kjente matretter er kebaptsje og kjufte, basert på grillet og krydret kjøttdeig (som oftest av svin), i førstnevnte variant i pølse-lignende form og i sistnevnte variant nærmere kjøttkaker. Salater er også viktige komponenter i det bulgarske måltider. Blant landets kjente salater er sjopska, som lages av tomat, agurk, løk, paprika og den feta-lignede osten sirene. En annen populær salat er snezjanka, basert på agurk, yoghurt, hvitløk, dill og valnøtter.Bulgaria har alltid vært et vinland, og siden 1980-tallet har landet også hatt en betydelig eksportindustri til vesten. I 2004 hadde landet omtrent 130 000 hektar med vinmarker, og til samme tid var den kommersielle produksjonen på ca. 200 000 tonn (1,4 millioner hl). Røde druesorter står for ca. 63 % av dyrkingen, og de viktigste typene er cabernet sauvignon, merlot og pamid. Av hvitvinsdruer dominerer dimiat og rkatsiteli.Det bulgarske nasjonalbrennevinet er rakia. Rakia er som oftest basert på druer, men finnes også i varianter laget på plommer eller aprikos. Den drikkes vanligvis som aperitiff, og serveres med is. === Idrett === Bulgaria deltok med én utøver i OL i 1896, men det var ikke før i 1924 at landet begynte å delta fast. Per 2010 har landet totalt 51 gullmedaljer fra sommerlekene, med ti gullmedaljer fra sommer-OL i Seoul i 1988 som et høydepunkt. De fleste bulgarske medaljene har kommet i bryting og vektløfting, med henholdsvis 16 og 12 gull. I vinter-OL har Bulgaria deltatt i alle leker siden Garmisch-Partenkirchen i 1936. Medaljefangsten har imidlertid vært beskjeden, og landet har per 2010 kun én gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Bulgarias eneste olympiske mester vinterstid er Jekaterina Dafovska, som vant 15 km skiskyting i lekene i Nagano i 1998. Landets mest populære sport er fotball. Det bulgarske landslaget hadde sin største suksess i USA-VM i 1994, da laget med Barcelona-stjernen Hristo Stoitsjkov i spissen nådde en overraskende fjerdeplass. Den bulgarske fotballigaen kalles A PFG, og består av 16 lag. Historisk har CSKA Sofia vært landets mest suksessrike lag med 31 ligamesterskap, mens byrivalen, Levski, har vært det dominerende laget siden årtusenskiftet. Den mest kjente aktive spilleren er Dimitar Berbatov, som også er den bulgarske spilleren med fleste landslagsmål igjennom tidene. == Oppføring på UNESCO sine lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede. Den historiske byen Nessebar – 1983 Bojanakirken i Sofia – 1979 Madararytteren øst for Sjumen – 1979 Pirin nasjonalpark – 1983 Rila kloster, 117 km sør for Sofia – 1983 Klippekirkene i Ivanovo – 1979 Srebarna naturreservat – 1983 Den trakiske graven i Kazanlak – 1979 Den trakiske graven i Sveshtari – 1985 Urbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i EuropaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2005 – «Bistritsas bestemor», gammel polyfonsk sang, dans og rituelle tradisjoner i Shoplouk-regionen 2009 – Nestinarstvo, prosesjon og kullvandring i landsbyen Bulgari 2014 – Tradisjonen teppeproduksjon, Chiprovtsi 2015 –Surova folkefest i Pernik-regionen 2021 – Visoko flerstemmig sang fra Dolen og Satovcha, Sørvest-Bulgaria == Se også == Det bulgarske postvesen == Fotnoter == == Referanser == == Eksterne lenker == (bg) Offisielt nettsted (en) Bulgaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) България – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk og andre data om Bulgaria i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Bulgaria

Bulgaria under Sommer-OL 1924. Tjuefire sportsutøvere fra Bulgaria deltok i fire sporter under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/65_Revisited

2023-02-04

65 Revisited

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-filmer', 'Kategori:Dokumentarfilmer fra 2000-årene', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Musikkdokumentarer fra USA']

65 Revisited er en dokumentarfilm av D. A. Pennebaker, laget av opptak som regissøren gjorde for sin kjente film Dont Look Back fra 1967. Begge filmer viser Bob Dylan og sitt "følge" i løpet av deres konsertturne fra 1965 i Storbritannia. Den nye filmen inneholder outtakes fra forgjengeren pluss flere komplette sangopptredener, noe den første filmen ikke sørget for. Filmen startet i kinoen den 28. november 2007. Den er også tilgjengelig som andre disk i DVD gjenutgivelsen av Dont Look Back, denne to-disk utgaven heter Bob Dylan: Don't Look Back – 65 Tour Deluxe Edition.Bortsett fra Dylan selv dukker følgende personer opp i 65 Revisited: Joan Baez, Bob Neuwirth og Nico.

65 Revisited er en dokumentarfilm av D. A. Pennebaker, laget av opptak som regissøren gjorde for sin kjente film Dont Look Back fra 1967. Begge filmer viser Bob Dylan og sitt "følge" i løpet av deres konsertturne fra 1965 i Storbritannia. Den nye filmen inneholder outtakes fra forgjengeren pluss flere komplette sangopptredener, noe den første filmen ikke sørget for. Filmen startet i kinoen den 28. november 2007. Den er også tilgjengelig som andre disk i DVD gjenutgivelsen av Dont Look Back, denne to-disk utgaven heter Bob Dylan: Don't Look Back – 65 Tour Deluxe Edition.Bortsett fra Dylan selv dukker følgende personer opp i 65 Revisited: Joan Baez, Bob Neuwirth og Nico. == Sanger fremført == Sanger som blir fremført i 65 Revisited er: "To Ramona" "If You Gotta Go, Go Now" "It Ain't Me Babe" "It Takes a Lot to Laugh, It Takes a Train to Cry" "It's All Over Now, Baby Blue" "It's Alright, Ma (I'm Only Bleeding)" "Laddie" (en duet med Baez) == Stikkordskortscenen i reprise == 65 Revisited slutter med en alternativ tagning av den kjente stikkordskortscenen fra Don't Look Back. Denne gangen er den gjort på ett bytak i stedet for i en bakgate, og produseren Tom Wilson er der i stedet for Allen Ginsberg som var med i den originale. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 65 Revisited på Internet Movie Database

65 Revisited er en dokumentarfilm av D. A.

https://no.wikipedia.org/wiki/Chile_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Chile under Sommer-OL 1924

['Kategori:1924 i Chile', 'Kategori:Chile under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924']

Chile i Sommer-OL 1924. 13 sportsutøvere fra Chile deltok i boksing, fekting, friidrett, sykling og tennis i Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ingen medaljer.

Chile i Sommer-OL 1924. 13 sportsutøvere fra Chile deltok i boksing, fekting, friidrett, sykling og tennis i Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ingen medaljer. == Medaljer == == Eksterne lenker == OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 23. desember 2008 hos Wayback Machine.

Chile i Sommer-OL 1924. 13 sportsutøvere fra Chile deltok i boksing, fekting, friidrett, sykling og tennis i Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cuba_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Cuba under Sommer-OL 1924

['Kategori:1920-årene på Cuba', 'Kategori:Cuba under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sport i Karibia i 1924']

Cuba under Sommer-OL 1924. Ni sportsutøvere fra Cuba deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ikke noen medaljer.

Cuba under Sommer-OL 1924. Ni sportsutøvere fra Cuba deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ikke noen medaljer. == Medaljer == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 12. desember 2011 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Cuba under Sommer-OL 1924. Ni sportsutøvere fra Cuba deltok under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svenn_Erik_Medhus

2023-02-04

Svenn Erik Medhus

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Håndballmålvakter', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2009 for menn']

Svenn Erik Medhus (født 22. juni 1982) er en norsk håndballmålvakt. Han spiller til daglig i ØIF Arendal i Postenligaen, samt for det norske landslaget. I Norge har Medhus tidligere spilt for klubbene Randesund, Kristiansand IF og Sandefjord TIF.

Svenn Erik Medhus (født 22. juni 1982) er en norsk håndballmålvakt. Han spiller til daglig i ØIF Arendal i Postenligaen, samt for det norske landslaget. I Norge har Medhus tidligere spilt for klubbene Randesund, Kristiansand IF og Sandefjord TIF. == Eksterne lenker == (en) Svenn Erik Medhus – Det europeiske håndballforbundet (EHF) Profil hos handball.no Overgangen til ØIF Arendal

| fødtsted =

https://no.wikipedia.org/wiki/Egypt_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Egypt under Sommer-OL 1924

['Kategori:1920-årene i Egypt', 'Kategori:Egypt under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sport i Afrika i 1924']

Egypt under Sommer-OL 1924. 33 sportsutøvere fra Egypt deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Egypt vant ikke noen medaljer.

Egypt under Sommer-OL 1924. 33 sportsutøvere fra Egypt deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Egypt vant ikke noen medaljer. == Medaljer == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 1. november 2017 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Egypt under Sommer-OL 1924. 33 sportsutøvere fra Egypt deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gambias_sentralbank

2023-02-04

Gambias sentralbank

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1971', 'Kategori:Gambias økonomi', 'Kategori:Sentralbanker']

Gambias sentralbank (engelsk: Central Bank of The Gambia – CBG) er sentralbanken i Gambia. Den har hovedkontor i hovedstaden Banjul.

Gambias sentralbank (engelsk: Central Bank of The Gambia – CBG) er sentralbanken i Gambia. Den har hovedkontor i hovedstaden Banjul. == Historie == Fram til midten av 1800-tallet brukte man porselenssnegleskjell som betalingsmiddel i Gambia. Etter dette tok man i bruk staver av messing eller kobber. Først på 1880-tallet tok man i bruk sølvmynter, hovedsakelig franske 5 franc-mynter. I 1892 ble African Banking Corporation etablert i Lagos i Nigeria, og fikk i oppgave å forsyne vestafrikanske land med britiske mynter. To år senere, i 1894, ble denne oppgaven delegert til Bank of British West Africa. I 1912 ble det så nedsatt en komité, som skulle definere en mer enhetlig valuta, samt en framtidig pengepolitikk. Året etter utstedte de 4 mynter: 3 penny 6 penny 1 shilling 1 florinSent i 1915 ble denne komiteen omgjort til West African Currency Board, en forløper til dagens sentralbank. De fikk da også lov til å utstede sedler. Gambia var fortsatt britisk koloni (fram til 1965), derfor bestemte britene at sedlene skulle utstedes «under the authority of the Currency Board in London». Hver britiske koloni utstedte derfor like sedler, men med den enkelte koloni sitt unike merke. Dette ble gjort fram til 1949. Sedlene som ble trykt, og som kom i sirkulasjon fra 1917 var: 2 shilling 10 shilling 1 pundÅret etter kom også en 1-shillingseddel. Da Gambia fikk selvstyre i oktober 1963 ble det bestemt en ny valutabestemmelse, og The Gambia Currency Board ble etablert. Dette valutarådet utstedte fra 21. november 1966 egne penger, trykket av Royal Mint i Wales. I 1971 ble eiendelene og rettighetene til valutarådet overdratt av Central Bank Of The Gambia, og sentralbankens etablering var et faktum. De gikk da også bort ifra britiske pengeenheter, og innførte inndelingen 1 dalasi = 100 butut. Sedlene ble som følger: 1 dalasi 5 dalasi 10 dalasi 25 dalasiDisse trykkes av Bradbury Wilkinson & Co. Ltd. == Hovedoppgaver == Sentralbankens hovedoppgaver er som følger: regulere utstedelsen, tilgjengeligheten og verdien av landets valuta, samt sørge for valutamessig stabilitet, en sunn finansiell struktur og penge- og kredittforhold, for å gi en balansert økonomisk utvikling i landet være bankenes og regjeringens bank utstede landets valuta håndtere landets valuta- og pengepolitikk ved å være bank, rådgiver og skattemessig agent for regjeringen == Organisasjon == Pr mai 2016 er Amadou Colley sentralbanksjef og styreformann. Han overtok etter Momodou Bamba Saho i desember 2010.Sentralbanksjefen har to visesentralbanksjefer, som har ulike ansvarsområder. Den ene har ansvar for avdelingene Finansiell overvåking, Utenriks og Mikrofinans, mens den andre har ansvaret for avdelingene Banktjenester, Administrasjon, Finans og Informasjonsteknologi.Styret er bankens øverste organ. == Finansnæringen i Gambia == Gambia har pr november 2014 13 banker som reguleres av sentralbanken: Standard Chartered Bank Trust Bank Ltd Bank PHB Arab Gambia Islamic Bank First International Bank Guaranty Trust Bank International Commercial Bank Access Bank Gambia Limited Ecobank Ltd Bank Sahelo-Saherienne Pour L'investissement et le commerce (BSIC) Prime Bank Skye Bank Zenith BankDet er også 11 forsikringsselskaper. == Se også == Liste over verdens sentralbanker == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Gambias sentralbank (engelsk: Central Bank of The Gambia – CBG) er sentralbanken i Gambia. Den har hovedkontor i hovedstaden Banjul.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ecuador_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Ecuador under Sommer-OL 1924

['Kategori:1920-årene i Ecuador', 'Kategori:Ecuador under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sport i Sør-Amerika i 1924']

Ecuador under Sommer-OL 1924. Tre sportsutøver fra Ecuador deltok i friidrett under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Ecuador deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer.

Ecuador under Sommer-OL 1924. Tre sportsutøver fra Ecuador deltok i friidrett under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Ecuador deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. == Medaljer == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 28. desember 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Ecuador under Sommer-OL 1924. Tre sportsutøver fra Ecuador deltok i friidrett under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nesjar_Idrettsforening

2023-02-04

Nesjar Idrettsforening

['Kategori:1917 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1917', 'Kategori:Fotballag i Vestfold', 'Kategori:Futsallag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1917', 'Kategori:Idrettslag i Larvik']

Nesjar Idrettsforening er en idrettsforening i Helgeroa i søndre Vestfold, stiftet 1. april 1917. Forening er et breddeidrettslag med 550 medlemmer fordelt på fotball, futsal, håndball og allidrett. Philip André Bålsrød har prestert godt denne sesongen, med hele 10 målpoeng i sin debutsesong. Foreningen ble stiftet under navnet Nalum idrettsforening i 1917, og tok navnet Nesjar idrettsforening i 1945. Siden 1940-tallet har klubben holdt til på Karlsro ved Søndersrød.

Nesjar Idrettsforening er en idrettsforening i Helgeroa i søndre Vestfold, stiftet 1. april 1917. Forening er et breddeidrettslag med 550 medlemmer fordelt på fotball, futsal, håndball og allidrett. Philip André Bålsrød har prestert godt denne sesongen, med hele 10 målpoeng i sin debutsesong. Foreningen ble stiftet under navnet Nalum idrettsforening i 1917, og tok navnet Nesjar idrettsforening i 1945. Siden 1940-tallet har klubben holdt til på Karlsro ved Søndersrød. == Futsal == Nesjar spiller per 2012-13 i Eliteserien. === Tabellen (2012-13) === == Fotball == Nesjar spiller per 2013 i 5. divisjon. === Tabellen (2013) === == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Nesjar Idrettsforening er en idrettsforening i Helgeroa i søndre Vestfold, stiftet 1. april 1917.

https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Osa

2023-02-04

Harald Osa

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kokker', 'Kategori:Norske matskribenter', 'Kategori:Personer fra Sandnes kommune']

Harald Osa (født 10. mai 1958 i Sandnes) er en norsk prisbelønt kokk. Osa er oppvokst på Jæren og gikk i lære ved Fagernes hotell i Fagernes. Etter et år i Auch i Sør-Frankrike arbeidet han noen år i Paris ved Hotel de France, Dodin Bouffant og hos Gerard Pangaud. Osa var på Kokkelandslaget i tolv år og drev i sin tid Hotel Continentals kjøkken og kjøkkenet i Holmenkollen restaurant. Tidligere har han arbeidet ved Jans Mat & Vinhus i Stavanger (som ble startet av Osa og Jan Arthur Ekornes) Han var med og startet Gastronomisk Institutt i Stavanger (1990). Høsten 2011 var han matfaglig koordinator for TV 2-serien «Det norske måltid».

Harald Osa (født 10. mai 1958 i Sandnes) er en norsk prisbelønt kokk. Osa er oppvokst på Jæren og gikk i lære ved Fagernes hotell i Fagernes. Etter et år i Auch i Sør-Frankrike arbeidet han noen år i Paris ved Hotel de France, Dodin Bouffant og hos Gerard Pangaud. Osa var på Kokkelandslaget i tolv år og drev i sin tid Hotel Continentals kjøkken og kjøkkenet i Holmenkollen restaurant. Tidligere har han arbeidet ved Jans Mat & Vinhus i Stavanger (som ble startet av Osa og Jan Arthur Ekornes) Han var med og startet Gastronomisk Institutt i Stavanger (1990). Høsten 2011 var han matfaglig koordinator for TV 2-serien «Det norske måltid». == Premier == «Den gyldne kokkelue» 1986 (eneste året konkurransen ble avholdt) Årets kjøkkensjef 1986 Norges kokkelandslag i Kokke-OL: To bronse 1988, to sølv i 1992, sølv i 1992 (Osa var kaptein) André Enghs gullnål 1998 Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris 2003 «Gladmatprisen» Gladmatfestivalen 2004 «Årets villmarkskokk» 2008 ved Villmarksmessen på Lillestrøm «Bondevettprisen» 2010 utdelt av Norges Bondelag == Bibliografi == Harald Osa og Borghild Fiskå (1988). Norsk mat uten grenser. Universitetsforlaget. 143 s. [Foto ved Bengt Wilson] Harald Osa og Gudrun Ulltveit (1993). Norsk mat gjennom tidene. Tradisjonsmat fra naturens spiskammers. Teknologisk forlag. 128 s. [Foto ved Bengt Wilson] Harald Osa (2002). I Henriette Schønberg Erkens kjøkken. Andresen & Butenschøn. 247 s. [Foto ved Bengt Wilson]

Harald Osa (født 10. mai 1958 i Sandnes) er en norsk prisbelønt kokk.

2023-02-04

Filippinene under Sommer-OL 1924

Filippinene under Sommer-OL 1924. Én sportsutøver fra Filippinene deltok i friidrett under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Horn

2023-02-04

Signe Horn

['Kategori:Ap-politikere i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byråder i Oslo', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kommunikasjonsfolk', 'Kategori:Personer fra Lier kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Vy', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet']

Signe Horn (født 23. januar 1960) er en norsk tidligere politiker (Ap) og lobbyist. Hun er pr. 2009 direktør for samfunnskontakt i Rom Eiendom. Horn er cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen (1986). Fra 1986 til 1988 var hun konsulent i Sosialdepartementet, fra 1988 til 1990 leder for pressesenteret i Regjeringskvartalet, og i 1990 informasjonskonsulent i Sosialdepartementet. Horn ble deretter gruppesekretær i bystyregruppen til Arbeiderpartiet i Oslo, og fra 1992 til 1994 var hun byrådssekretær for finans- og planleggingsbyråd Rune Bjerke. I 1994 ble hun politisk rådgiver i Nærings- og energidepartementet.I 1995 ble Horn Oslos byråd for barn- og utdanning i byrådet til Rune Gerhardsen. Høsten 1996 gikk hun ut i fødselspermisjon med byråd for arbeid og sosiale tjenester Torild Lien Utvik som vikar, men innen Horn kom tilbake igjen var Gerhardsen-byrådet gått av. Horn gikk da tilbake til bystyret, og ble leder for Kultur- og utdanningskomitéen. I 1999 gikk hun ut av bystyret. I 1999 begynte Horn som pr-medarbeider i Woldsdal & Partnere. Hun jobbet deretter som politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, før hun i 2004 ble kommunikasjonsdirektør i Konkurransetilsynet. I 2006 ble Horn kommunikasjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, før hun gikk over til stillingen som direktør for samfunnskontakt i NSB-konsernet i 2007.Horn var styreleder i det kommunale selskapet Undervisningsbygg Oslo KF til 27. september 2006. Horn har også sittet i styret i Europabevegelsen.

Signe Horn (født 23. januar 1960) er en norsk tidligere politiker (Ap) og lobbyist. Hun er pr. 2009 direktør for samfunnskontakt i Rom Eiendom. Horn er cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen (1986). Fra 1986 til 1988 var hun konsulent i Sosialdepartementet, fra 1988 til 1990 leder for pressesenteret i Regjeringskvartalet, og i 1990 informasjonskonsulent i Sosialdepartementet. Horn ble deretter gruppesekretær i bystyregruppen til Arbeiderpartiet i Oslo, og fra 1992 til 1994 var hun byrådssekretær for finans- og planleggingsbyråd Rune Bjerke. I 1994 ble hun politisk rådgiver i Nærings- og energidepartementet.I 1995 ble Horn Oslos byråd for barn- og utdanning i byrådet til Rune Gerhardsen. Høsten 1996 gikk hun ut i fødselspermisjon med byråd for arbeid og sosiale tjenester Torild Lien Utvik som vikar, men innen Horn kom tilbake igjen var Gerhardsen-byrådet gått av. Horn gikk da tilbake til bystyret, og ble leder for Kultur- og utdanningskomitéen. I 1999 gikk hun ut av bystyret. I 1999 begynte Horn som pr-medarbeider i Woldsdal & Partnere. Hun jobbet deretter som politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, før hun i 2004 ble kommunikasjonsdirektør i Konkurransetilsynet. I 2006 ble Horn kommunikasjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, før hun gikk over til stillingen som direktør for samfunnskontakt i NSB-konsernet i 2007.Horn var styreleder i det kommunale selskapet Undervisningsbygg Oslo KF til 27. september 2006. Horn har også sittet i styret i Europabevegelsen. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Signe Horn hos Norsk senter for forskningsdata

Signe Horn (født 23. januar 1960) er en norsk tidligere politiker (Ap) og lobbyist.

https://no.wikipedia.org/wiki/India_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

India under Sommer-OL 1924

['Kategori:India under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924']

India under Sommer-OL 1924. 13 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ingen medaljer.

India under Sommer-OL 1924. 13 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ingen medaljer. == Medaljer == == Eksterne lenker == OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 23. mars 2011 hos Wayback Machine.

India under Sommer-OL 1924. 13 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Irland under Sommer-OL 1924

['Kategori:1920-årene i Irland', 'Kategori:Irland under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924']

Irland under Sommer-OL 1924. 41 sportsutøvere fra Irland deltok i fem sporter, boksing, fotball, friidrett, tennis og vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Irland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer.

Irland under Sommer-OL 1924. 41 sportsutøvere fra Irland deltok i fem sporter, boksing, fotball, friidrett, tennis og vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Irland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. == Medaljer == == Eksterne lenker == OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 28. januar 2012 hos Wayback Machine.

Irland under Sommer-OL 1924. 41 sportsutøvere fra Irland deltok i fem sporter, boksing, fotball, friidrett, tennis og vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Reidun_Rugland

2023-02-04

Reidun Rugland

['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kunststubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske glasskunstnere', 'Kategori:Personer fra Hå kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som er foreslått slettet', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']

Reidun Rugland (født 1961) er en norsk glasskunster. Hun er oppvokst på Brusand og flyttet som voksen til i Grenoble i Frankrike. Høsten 2005 deltok hun med glassgjenstander på en kollektivutstilling i Hå gamle prestegård på Jæren.Hun har også stått for kunstnerisk utsmykning i Frøyland og Orstad kirke kirke, og er innkjøpt av dronning Sonja.

Reidun Rugland (født 1961) er en norsk glasskunster. Hun er oppvokst på Brusand og flyttet som voksen til i Grenoble i Frankrike. Høsten 2005 deltok hun med glassgjenstander på en kollektivutstilling i Hå gamle prestegård på Jæren.Hun har også stått for kunstnerisk utsmykning i Frøyland og Orstad kirke kirke, og er innkjøpt av dronning Sonja. == Referanser ==

Reidun Rugland (født 1961) er en norsk glasskunster. Hun er oppvokst på Brusand og flyttet som voksen til i Grenoble i Frankrike.

https://no.wikipedia.org/wiki/Karin_Holmsen

2023-02-04

Karin Holmsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byråder i Oslo', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Høyre-politikere i Oslo', 'Kategori:Kvinner']

Kari G. Holmsen (født 28. desember 1940 i Oslo) er en norsk tidligere politiker (H). Hun var Oslos byråd for kultur og utdanning i byrådet til Hans Svelland og senere Michael Tetzschner fra 1986 til 1990. Karin Holmsen tok examen artium i 1959, sekretærlinjen i 1961, og studerte senere språk i Sveits.Holmsen var leder i Ullern Høyre fra 1979 til 1982. Hun ble valgt inn i bystyret i 1980, og satt i skolesyret 1980-83, kulturutvalget 1984-86 og en periode også i skogstyret. Fra 1986 til 1990 var Holmsen byråd for kultur og utdanning, før hun deretter gikk tilbake i bystyret som medlem av Byutviklingskomitéen. Hun gikk ut av bystyret i 1992. Holmsen har også hatt en rekke styreverv, og har blant annet vært nestleder for Norsk Sjøfartsmuseum, styremedlem i Kunstindustrimuseet i Oslo og i ForArt Forskningsstiftelse for samtidskunst.Holmsen er søster av Høyre-kollega Aina Simonsen.

Kari G. Holmsen (født 28. desember 1940 i Oslo) er en norsk tidligere politiker (H). Hun var Oslos byråd for kultur og utdanning i byrådet til Hans Svelland og senere Michael Tetzschner fra 1986 til 1990. Karin Holmsen tok examen artium i 1959, sekretærlinjen i 1961, og studerte senere språk i Sveits.Holmsen var leder i Ullern Høyre fra 1979 til 1982. Hun ble valgt inn i bystyret i 1980, og satt i skolesyret 1980-83, kulturutvalget 1984-86 og en periode også i skogstyret. Fra 1986 til 1990 var Holmsen byråd for kultur og utdanning, før hun deretter gikk tilbake i bystyret som medlem av Byutviklingskomitéen. Hun gikk ut av bystyret i 1992. Holmsen har også hatt en rekke styreverv, og har blant annet vært nestleder for Norsk Sjøfartsmuseum, styremedlem i Kunstindustrimuseet i Oslo og i ForArt Forskningsstiftelse for samtidskunst.Holmsen er søster av Høyre-kollega Aina Simonsen. == Referanser ==

Kari G. Holmsen (født 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924

2023-02-04

Vinter-OL 1924

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924']

Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm. Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.

Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm. Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix. == Resultater == Bobsleigh Curling Hurtigløp på skøyter Ishockey Kunstløp Militært patruljeløp Nordiske grener: Kombinert Langrenn Skihopping == Medaljestatistikk == === Deltakerland === == Program == == Se også == Liste over mestvinnende vinterolympiere Liste over norske mestvinnende vinterolympiere Norge under Vinter-OL 1924 == Referanser == == Litteratur == Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer) == Eksterne lenker == (en) IOKs side om Vinter-OL 1924 (fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program)

Latvia under Sommer-OL 1924. 36 sportsutøvere fra Latvia deltok under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Litauen_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Litauen under Sommer-OL 1924

['Kategori:1920-årene i Litauen', 'Kategori:Litauen under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924']

Litauen under Sommer-OL 1924. Tretten sportsutøvere fra Litauen deltok i to sporter, fotball og sykling under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Litauen deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer.

Litauen under Sommer-OL 1924. Tretten sportsutøvere fra Litauen deltok i to sporter, fotball og sykling under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Litauen deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. == Medaljer == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 17. desember 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Litauen under Sommer-OL 1924. Tretten sportsutøvere fra Litauen deltok i to sporter, fotball og sykling under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Weizenbaum

2023-02-04

Joseph Weizenbaum

['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer fra USA født i Tyskland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Veldig små stubber']

Joseph Weizenbaum (født 8. januar 1923 i Berlin, død 5. mars 2008) var en tysk-amerikansk forfatter og professor i informatikk ved MIT.

Joseph Weizenbaum (født 8. januar 1923 i Berlin, død 5. mars 2008) var en tysk-amerikansk forfatter og professor i informatikk ved MIT. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Joseph Weizenbaum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Joseph Weizenbaum på Internet Movie Database (fr) Joseph Weizenbaum på Allociné

Joseph Weizenbaum (født 8. januar 1923 i Berlin, død 5.

https://no.wikipedia.org/wiki/Corydoras_atropersonatus

2023-02-04

Corydoras atropersonatus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Corydoras', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Han Nijssen', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1970', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-12']

Corydoras atropersonatus er en art av maller i gruppen Corydoras. Det er en tropisk ferskvannsfisk som lever i Amazonas i Ecuador og Peru. Den blir ca. 4,5 cm lang. Den lever i vann med en pH på 6-8, en hardhet på 2-25 dGH og en temperatur mellom 21 og 24 °C. Den lever av makk, bentiske krepsdyr, insekter og plantemateriale.

Corydoras atropersonatus er en art av maller i gruppen Corydoras. Det er en tropisk ferskvannsfisk som lever i Amazonas i Ecuador og Peru. Den blir ca. 4,5 cm lang. Den lever i vann med en pH på 6-8, en hardhet på 2-25 dGH og en temperatur mellom 21 og 24 °C. Den lever av makk, bentiske krepsdyr, insekter og plantemateriale. == Eksterne lenker == (en) Corydoras atropersonatus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Corydoras atropersonatus i Encyclopedia of Life (en) Corydoras atropersonatus i Global Biodiversity Information Facility (en) Corydoras atropersonatus hos FishBase (en) Corydoras atropersonatus hos ITIS (en) Corydoras atropersonatus hos NCBI Corydoras atropersonatus – detaljert informasjon på Wikispecies (en) Corydoras atropersonatus - FishBase

Corydoras atropersonatus er en art av maller i gruppen Corydoras.

https://no.wikipedia.org/wiki/Grytfoten

2023-02-04

Grytfoten

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Alstahaug', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart']

Grytfoten er et fjell i Alstahaug kommune i Nordland. Den er den nest nordligste og tredje høyeste toppen i fjellrekka Sju søstre, og har en høyde på 1 019 meter over havet. Nabotoppen sør for Grytfoten er Skjerdingen, og mot nord ligger Botnkrona. Nordvest for aksla mellom Grytfoten og Botnkrona ligger Grytfotvatnet, som tidligere var drikkevannskilden til Sandnessjøen. Sør/øst for toppen av Grytfoten, ligger Raksdalen som går ned mot Rak.

Grytfoten er et fjell i Alstahaug kommune i Nordland. Den er den nest nordligste og tredje høyeste toppen i fjellrekka Sju søstre, og har en høyde på 1 019 meter over havet. Nabotoppen sør for Grytfoten er Skjerdingen, og mot nord ligger Botnkrona. Nordvest for aksla mellom Grytfoten og Botnkrona ligger Grytfotvatnet, som tidligere var drikkevannskilden til Sandnessjøen. Sør/øst for toppen av Grytfoten, ligger Raksdalen som går ned mot Rak. == Vanskelighetsgrad == Grytfoten er ikke spesielt vanskelig å gå på. Det er litt småbratt i nærheten av toppen, men både voksne og barn kommer seg greit opp om sommeren. Turen tar 3-5 timer på denne årstiden. På vinterstid anbefales stegjern og isøks. == Rute == Det er merket rute fra transformatorstasjonen på Breimo, rundt fire kilometer sør for Sandnessjøen sentrum. Ruten går mellom Grytfoten og Skjerdingen. På turen går man forbi to vann: Grytfotvatnet og Bruvollvatnet. I tillegg er det bekker underveis, så man trenger ikke ta med spesielt mye drikkevann fra start. == Referanser ==

Grytfoten er et fjell i Alstahaug kommune i Nordland. Den er den nest nordligste og tredje høyeste toppen i fjellrekka Sju søstre, og har en høyde på 1 019 meter over havet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Haabeth

2023-02-04

Ole Haabeth

['Kategori:Ap-ordførere i Østfold', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fylkesordførere fra Ap', 'Kategori:Fylkesordførere i Østfold', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Ordførere i Fredrikstad', 'Kategori:Ordførere i Kråkerøy', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune']

Ole Haabeth (født 18. september 1950 på Kråkerøy i Østfold) er en norsk lærer og politiker (Ap) som fra 2007 til 2019 var Østfolds fylkesordfører. Han har også vært ordfører i Fredrikstad og Kråkerøy. Haabeth hadde sittet i Kråkerøy kommunestyre i to perioder før han var ordfører fra 1992 til sammenslutningen med Fredrikstad i 1994. Haabeth var varaordfører i Fredrikstad fra 1995 til 1999, så ordfører fra 1999 til 2007. Fra 2007 til 2019 var han fylkesordfører i Østfold.Haabeth er utdannet spesialpedagog og har jobbet flere år med ungdomsskolelever med sosiale og emosjonelle vansker. Han var undervisningsinspektør i Sarpsborg kommune før han ble ordfører.Han er gift og har tre barn.

Ole Haabeth (født 18. september 1950 på Kråkerøy i Østfold) er en norsk lærer og politiker (Ap) som fra 2007 til 2019 var Østfolds fylkesordfører. Han har også vært ordfører i Fredrikstad og Kråkerøy. Haabeth hadde sittet i Kråkerøy kommunestyre i to perioder før han var ordfører fra 1992 til sammenslutningen med Fredrikstad i 1994. Haabeth var varaordfører i Fredrikstad fra 1995 til 1999, så ordfører fra 1999 til 2007. Fra 2007 til 2019 var han fylkesordfører i Østfold.Haabeth er utdannet spesialpedagog og har jobbet flere år med ungdomsskolelever med sosiale og emosjonelle vansker. Han var undervisningsinspektør i Sarpsborg kommune før han ble ordfører.Han er gift og har tre barn. == Referanser ==

Ole Haabeth (født 18. september 1950 på Kråkerøy i Østfold) er en norsk lærer og politiker (Ap) som fra 2007 til 2019 var Østfolds fylkesordfører.

https://no.wikipedia.org/wiki/Honninggurami

2023-02-04

Honninggurami

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1822', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Labyrintfisker', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2017-10', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Honninggurami er en art som stort sett regnes til gruppen Trichogaster, skjønt noen kilder oppgir Colisa. Navnet Colisa soto har feilaktig blitt brukt for å beskrive hunnfisken hos denne arten, da honningguramien viser kjønnsdimorfisme. Honninggurami er en populær akvariefisk og finnes også i en avlsvariant kalt rubingurami. Det er en ferskvannsfisk som lever i elver og innsjøer i Asia. Den kommer fra India og Bangladesh.Honningguramien foretrekker områder med tett plantevekst i bløtt og mineralfattig vann. Den holder seg i de øvre om midtre vannlagene. Den blir opptil 7 cm lang TL. Hannene får en dyp gyllen farge i leksperioden, med mørkeblå buk. Hannene er generelt mer fargerike enn hunnene, som hos de fleste guramier. De har en lys oransje farge rundt strupeområdet. I lekstiden blir denne fargen mye sterkere, og brukes for å gjøre kur til hunnen. Hannene har også et noe oransje skjær i finnene, med unntak av halefinnen. Hannene har også lengre finner med en spiss ryggfinne og forlengede gattfinnestråler.

Honninggurami er en art som stort sett regnes til gruppen Trichogaster, skjønt noen kilder oppgir Colisa. Navnet Colisa soto har feilaktig blitt brukt for å beskrive hunnfisken hos denne arten, da honningguramien viser kjønnsdimorfisme. Honninggurami er en populær akvariefisk og finnes også i en avlsvariant kalt rubingurami. Det er en ferskvannsfisk som lever i elver og innsjøer i Asia. Den kommer fra India og Bangladesh.Honningguramien foretrekker områder med tett plantevekst i bløtt og mineralfattig vann. Den holder seg i de øvre om midtre vannlagene. Den blir opptil 7 cm lang TL. Hannene får en dyp gyllen farge i leksperioden, med mørkeblå buk. Hannene er generelt mer fargerike enn hunnene, som hos de fleste guramier. De har en lys oransje farge rundt strupeområdet. I lekstiden blir denne fargen mye sterkere, og brukes for å gjøre kur til hunnen. Hannene har også et noe oransje skjær i finnene, med unntak av halefinnen. Hannene har også lengre finner med en spiss ryggfinne og forlengede gattfinnestråler. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) honninggurami – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) honninggurami i Encyclopedia of Life (en) honninggurami i Global Biodiversity Information Facility (en) honninggurami hos FishBase (en) honninggurami hos NCBI (en) Kategori:Trichogaster chuna – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Trichogaster chuna – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Trichogaster chuna – detaljert informasjon på Wikispecies

Honninggurami er en art som stort sett regnes til gruppen Trichogaster, skjønt noen kilder oppgir Colisa.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rubingurami

2023-02-04

Rubingurami

['Kategori:Pekere']

Rubingurami kan referere til: Dverggurami, Colisa lalia Honninggurami, Trichogaster chuna

Rubingurami kan referere til: Dverggurami, Colisa lalia Honninggurami, Trichogaster chuna

Rubingurami kan referere til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Luxembourg under Sommer-OL 1924

['Kategori:1920-årene i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924']

Luxembourg under Sommer-OL 1924. Førtifire sportsutøvere fra Luxembourg, førtito menn og to kvinner, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var fjerde gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje.

Luxembourg under Sommer-OL 1924. Førtifire sportsutøvere fra Luxembourg, førtito menn og to kvinner, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var fjerde gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. == Medaljer == == Kilder == Luxembourg under Sommer-OL 1924: Resultater og profilside Arkivert 4. mars 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Luxembourg under Sommer-OL 1924. Førtifire sportsutøvere fra Luxembourg, førtito menn og to kvinner, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mexico_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Mexico under Sommer-OL 1924

['Kategori:1924 i Mexico', 'Kategori:Mexico under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924']

Mexico under Sommer-OL 1924. 15 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Mexico vant ikke noen medaljer.

Mexico under Sommer-OL 1924. 15 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Mexico vant ikke noen medaljer. == Medaljer == == Eksterne lenker == OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine.

Mexico under Sommer-OL 1924. 15 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Monaco_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Monaco under Sommer-OL 1924

['Kategori:Monaco under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924']

Monaco under Sommer-OL 1924. Seks sportsutøvere fra Monaco deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Monaco vant ikke noen medaljer.

Monaco under Sommer-OL 1924. Seks sportsutøvere fra Monaco deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Monaco vant ikke noen medaljer. == Medaljer == == Kilder == Monaco under Sommer-OL 1924: Resultater og profilside Arkivert 28. januar 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Monaco under Sommer-OL 1924. Seks sportsutøvere fra Monaco deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lakserolje

2023-02-04

Lakserolje

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Oljer']

Lakserolje, også kjent som ricinusolje, er olje som kommer fra frøet av ricinusplanten. Denne oljetypen blir også kalt amerikansk olje eller castorolje. Lakserolje utvinnes ved kaldpressing og ekstraksjon. Lakserolje er klar, fargeløs eller svakt gulaktig, tyktflytende, nesten uten lukt. Den består av triglycerider av fettsyrer, hovedsakelig av ricinolsyre. Lakserolje blir brukt innen medisin og industri. Den medisinske anvendelsen er først og fremst avføringsmiddel. I tynntarmen forsåpes lakseroljen, og det dannes ricinolsåpe, som virker avførende. Dersom man tar 1-2 spiseskjeer lakserolje før man spiser, inntrer virkningen i løpet av 2-3 timer. Den tekniske anvendelsen er som råstoff i såpeproduksjon, som smøremiddel. som bestanddel i kosmetika, polérmidler og lignende. Den sulfoneres til tyrkiskrødtolje.

Lakserolje, også kjent som ricinusolje, er olje som kommer fra frøet av ricinusplanten. Denne oljetypen blir også kalt amerikansk olje eller castorolje. Lakserolje utvinnes ved kaldpressing og ekstraksjon. Lakserolje er klar, fargeløs eller svakt gulaktig, tyktflytende, nesten uten lukt. Den består av triglycerider av fettsyrer, hovedsakelig av ricinolsyre. Lakserolje blir brukt innen medisin og industri. Den medisinske anvendelsen er først og fremst avføringsmiddel. I tynntarmen forsåpes lakseroljen, og det dannes ricinolsåpe, som virker avførende. Dersom man tar 1-2 spiseskjeer lakserolje før man spiser, inntrer virkningen i løpet av 2-3 timer. Den tekniske anvendelsen er som råstoff i såpeproduksjon, som smøremiddel. som bestanddel i kosmetika, polérmidler og lignende. Den sulfoneres til tyrkiskrødtolje.

thumb|200px|Frø fra ricinusplanten

https://no.wikipedia.org/wiki/Fritz_Reinhardt

2023-02-04

Fritz Reinhardt

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)', 'Kategori:Medvirkende til Holocaust', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NSDAP-funksjonærer', 'Kategori:Personer fra Ilmenau', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SA-generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske krigsfanger under første verdenskrig', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyske statssekretærer', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig']

Friedrich Rudolph (Fritz) Reinhardt (født 3. april 1895 i Ilmenau i Tyskland, død 7. juni 1969 i Regensburg) var en tysk nazist, NSDAP-funksjonær og SA-general. Han var statssekretær i det tyske finansdepartementet under det tredje rike. Reinhardt ble etter krigen dømt til fire års arbeidsleir (senere redusert til tre).

Friedrich Rudolph (Fritz) Reinhardt (født 3. april 1895 i Ilmenau i Tyskland, død 7. juni 1969 i Regensburg) var en tysk nazist, NSDAP-funksjonær og SA-general. Han var statssekretær i det tyske finansdepartementet under det tredje rike. Reinhardt ble etter krigen dømt til fire års arbeidsleir (senere redusert til tre). == Liv og virke == === Bakgrunn, tidlig virke === Reinhardt var født i Ilmenau i delstaten Thüringen i Tyskland. Under 1. verdenskrig tjenestegjorde han i Riga i Latvia hvor han til slutt endte opp i en interneringsleir i Sibir. Etter verdenskrigen engasjerte han seg i skolevirksomheten i Thüringen. Han ble medlem av nazipartiet i 1926 og som en god agitator avanserte han fort i partiet og samme år ble han utnevnt til Ortsgruppenleiter i Herrsching. Året etter ble han distriktsleder i Oberbayern-Süd og i 1930 ble han Gauleiter for Oberbayern. Reinhardt ble valgt inn i Riksdagen i 1930 og ble snart nazipartiets talsmann i finanspolitiske saker. Fra 1928 til 1933 var han leder for nazipartiets skriveskole (Reichsrednerschule) og i perioden fikk over 6000 NSDAP-funksjonærer retorikkundervisning i Reinhardts regi. I 1933 ble han SA Gruppenführer og medlem av Rudolf Hess stab. === Statssekretær === Reinhardt ble utnevnt som statssekretær i Finansdepartementet 6. april 1933 under Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk. Han hadde ansvaret for Skatt- og tollskolen som han etablerte i 1935 og tollgrensevakten som han reorganiserte i 1937. Gjennom en egen lov – skattereguleringsloven (Steueranpassungsgesetz) av 1934 – innførte han en paragraf om at skattepolitikken skal utformes utfra det nasjonalsosialistiske verdensbilde. Dette legaliserte – uten å måtte gå veien om andre lovendringer – en serie reguleringer rettet mot Tysklands jødiske befolkning, f.eks. reguleringen som krevde at stjålet gull fra deporterte og myrdede jøder skulle tilfalle den tyske stat. I 1937 ble Reinhardt utnevnt til SA Obergruppenführer. === Denazifisering === Etter krigen ble Reinhardt satt i alliert fangenskap. Den 17. juni 1949 ble han kategorisert som en hovedskyldig (Hauptschuldiger) i en denazifiseringshøring og dømt til fire år i arbeidsleir. Senere samme år ble straffen redusert til tre år. Reinhardt løslatt sent i 1950 etter å ha sonet dommen i varetekt. I rettsmøtene hevdet Reinhardt at hans rolle kun var rollen som finansekspert. Etter krigen arbeidet han som skatterådgiver. == Noter og referanser == == Litteratur == Robert Wistrich: Wer war wer im Dritten Reich? Ein biografisches Lexikon. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 1987, ISBN 3-596-24373-4 (Fischer 4373).

thumb|I en tilstelning i Sportspalasset i [[Berlin fra venstre Otto Skorzeny, Dr. Fritz Reinhardt, Kurt Zschirnt og Helmut Körner.

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5ndgurami

2023-02-04

Båndgurami

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Marcus Élieser Bloch', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1801', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Labyrintfisker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Båndgurami er en art i gruppen Trichogaster. Det er en fisk som lever i fersk- og brakkvann med en pH på 6,0-7,5, en hardhet på 4-15 dH og en temperatur mellom 22 – 28 °C. Den finnes i Bangladesh, India, Nepal, Pakistan og øvre Burma. Den blir opptil 12,5 cm lang TL.

Båndgurami er en art i gruppen Trichogaster. Det er en fisk som lever i fersk- og brakkvann med en pH på 6,0-7,5, en hardhet på 4-15 dH og en temperatur mellom 22 – 28 °C. Den finnes i Bangladesh, India, Nepal, Pakistan og øvre Burma. Den blir opptil 12,5 cm lang TL. == Synonymer == Båndguramien har hatt en rekke vitenskapelige navn opp gjennom årene. Det gyldige (2011) er Trichogaster fasciata, men den har også blitt kalt: Colisa fasciata Colisa ponticeriana Colisa vulgaris Polyacanthus fasciatus Trichogaster fasciatus Trichopodus bejeus Trichopodus colisa Trichopodus cotra == Referanser == == Eksterne lenker == (en) båndgurami – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) båndgurami i Encyclopedia of Life (en) båndgurami i Global Biodiversity Information Facility (en) båndgurami hos FishBase (en) båndgurami hos NCBI (en) Kategori:Trichogaster fasciata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Trichogaster fasciata – detaljert informasjon på Wikispecies

Båndgurami er en art i gruppen Trichogaster.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1924

2023-02-04

Sommer-OL 1924

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1924']

Sommer-OL 1924 ble avholdt i Paris i Frankrike. USA vant flest medaljer. Norge vant fem gullmedaljer.

Sommer-OL 1924 ble avholdt i Paris i Frankrike. USA vant flest medaljer. Norge vant fem gullmedaljer. == Valg av vertsby == Den internasjonale olympiske komités president, Pierre de Coubertin, ønsket at lekene i 1924 skulle avholdes i Paris og at den største utfordreren, Amsterdam, skulle tildeles lekene for 1928. Dette forslaget ble vedtatt under IOKs 20. sesjon i Lausanne i Sveits 2. juni 1921 med 14 stemmer for, 4 stemmer mot og 4 som avsto fra å stemme. Andre byer som ønsket å arrangere lekene i 1924 var Barcelona i Spania, Los Angeles i USA, Praha i Tsjekkoslovakia og Roma i Italia. == Medaljestatistikk == == Deltakelse == === Deltakerland === == Referanser == == Eksterne lenker == Sommer-OL 1924 Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Spania under Sommer-OL 1924. 129 sportsutøvere fra Spania, 125 menn og fire kvinner, deltok i ti sporter under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrkia

2023-02-04

Tyrkia

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1923', 'Kategori:Tyrkia', 'Kategori:TÜRKSOYs medlemsland']

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia (Türkiye Cumhuriyeti) er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa. Tyrkia grenser til åtte land: Til Bulgaria i nordvest, Hellas i vest, Georgia i nordøst, Armenia, Aserbajdsjan (eksklaven Nakhitsjevan) og Iran i øst, samt Irak og Syria i sørøst. Sør for Tyrkia ligger Middelhavet og Kypros, vest for Tyrkia ligger Egeerhavet, og nord for landet Svartehavet. Tyrkia har også et innlandshav, Marmarahavet, som av geografer brukes som skillelinje mellom Europa og Asia. Tyrkia regnes ofte også som en del av det geografiske området Midtøsten.Tyrkia er en av de seks uavhengige tyrkiske stater. Landets offisielle språk er tyrkisk, som er morsmål for omtrent 85 prosent av landets befolkning. Landets største etniske gruppe er tyrkere, som ifølge The World Factbook utgjør mellom 70 og 75 prosent av befolkningen. Et stort flertall av Tyrkias innbyggere er muslimer. En pågående konflikt mellom Tyrkia og PKK har resultert i betydelige tap av menneskeliv.Staten Tyrkia ble opprettet etter første verdenskrig, da det osmanske imperiet ble stykket opp. Landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han mente også det var viktig å forene befolkningen ved å styrke dens tyrkiske identitet. Flertallet av den tyrkiske befolkningen er etniske tyrkere og kurdere. Kurdere har sin tradisjonelle region i Øst- og Sørøst-Tyrkia, men de er også spredt over andre regioner i Tyrkia som følge av intern migrasjon.

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia (Türkiye Cumhuriyeti) er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa. Tyrkia grenser til åtte land: Til Bulgaria i nordvest, Hellas i vest, Georgia i nordøst, Armenia, Aserbajdsjan (eksklaven Nakhitsjevan) og Iran i øst, samt Irak og Syria i sørøst. Sør for Tyrkia ligger Middelhavet og Kypros, vest for Tyrkia ligger Egeerhavet, og nord for landet Svartehavet. Tyrkia har også et innlandshav, Marmarahavet, som av geografer brukes som skillelinje mellom Europa og Asia. Tyrkia regnes ofte også som en del av det geografiske området Midtøsten.Tyrkia er en av de seks uavhengige tyrkiske stater. Landets offisielle språk er tyrkisk, som er morsmål for omtrent 85 prosent av landets befolkning. Landets største etniske gruppe er tyrkere, som ifølge The World Factbook utgjør mellom 70 og 75 prosent av befolkningen. Et stort flertall av Tyrkias innbyggere er muslimer. En pågående konflikt mellom Tyrkia og PKK har resultert i betydelige tap av menneskeliv.Staten Tyrkia ble opprettet etter første verdenskrig, da det osmanske imperiet ble stykket opp. Landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han mente også det var viktig å forene befolkningen ved å styrke dens tyrkiske identitet. Flertallet av den tyrkiske befolkningen er etniske tyrkere og kurdere. Kurdere har sin tradisjonelle region i Øst- og Sørøst-Tyrkia, men de er også spredt over andre regioner i Tyrkia som følge av intern migrasjon. == Demografi == Tyrkia har rundt 83,5 millioner innbyggere og en befolkningsvekst på 1,5 % per år. Tyrkias befolkning er relativt ung. 25,5 % er i alderen 0–15 år. Ifølge statistikk som ble offentliggjort av regjeringen i 2005 er den forventede levealderen 68,9 år for menn og 73,8 år for kvinner, og gjennomsnittlig 71,3 for befolkningen som helhet. Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 6-15. Andelen lese- og skrivekyndige er 95,3 % for menn og 79,6 % for kvinner, i gjennomsnitt 87,4 %. Det er tre anerkjente minoriteter, (i henhold til Lausanneavtalen) grekere, armenere og jøder. Det finns også små grupper av levantinere, som for det meste er av italiensk og fransk opprinnelse, i Istanbul og Izmir. Den største minoriteten i Tyrkia er likevel kurderne, som utgjør 15-20 % av befolkningen. Andre minoriteter er abkhasere, assyrere, bosnjaker, georgiere, romere, lazer, arabere og albanere. Det bor anslagsvis 3 millioner tyrkere i Europa, først og fremst i Tyskland dit de første tyrkerne kom som arbeidsinnvandrere i løpet av den kalde krigen. Etterkommerne til de arbeidsinnvandrerne bor nå spredt rundt i Europa, spesielt Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige, Nederland og Norge. I Norge bor det rundt 15 000 tyrkere i hovedsak det sentrale østlandsområdet med Oslo og Drammen i første rekke. === Språk === Landets offisielle språk er tyrkisk, og er førstespråk til omtrent 85 % av befolkningen. Det største minoritetsspråket er kurdisk, som snakkes av omtrent 6 % av befolkningen, men er helt uten offisiell status. Arabisk brukes av 1,2 % av befolkningen, men flesteparten av disse er tospråklige og behersker også tyrkisk. Andre minoritetsspråk er tsjerkessisk, gresk, armensk, lazisk, tatarisk og jødespansk.I Det osmanske rike (forløperen til Republikken Tyrkia) var osmantyrkisk administrasjonsspråk. Dette var først en blanding av persisk, arabisk og tyrkisk, men med tiden vokste formen «basistyrkisk» (turki-i basit) frem, med et vokabular der de fleste ordene var tyrkiske. Da Mustafa Kemal Atatürk kom til makten etter Det osmanske rikets fall sørget han for massive språkreformer. Osmantyrkisk ble sett på som umoderne, og arabisk- og persiskinspirerte ord ble fjernet fra språket. Siden 1928 har tyrkisk blitt skrevet med et modifisert latinsk alfabet, noe som hadde en både praktisk og ideologisk bakgrunn. Det tidligere persisk-arabiske alfabetet ble ansett som for vanskelig og dermed en årsak til analfabetisme, samtidig som overgangen til det latinske alfabetet bidro til å markere statens sekulære grunnprinsipper. === Religion === I Tyrkia er ca. 95 % av befolkningen muslimer, hovedsakelig sunni, men også med et betydelig innslag av alevier som er en retning innen sjiaislam. Andre religiøse minoriteter er armenske og greske kristne, yezidier samt jøder. Tyrkia har vært et sekulært land helt siden Mustafa Kemal grunnla republikken Tyrkia. Men regjeringspartiet AKP (Adalet ve Kalkınma Partisi) som vant valgene i 2002 og 2007 har et religiøst grunnlag og utfordrer sekularismen, blant annet ved å tillate kvinner å bære skaut på universitetene og i offentlige sammenhenger. Dette vedtaket er senere omgjort av forfatningsdomstolen med den begrunnelse at det strider med grunnloven. Et forslag om å forby regjeringspartiet, for brudd på sekularismeprinsippet, ble derimot avvist av forfatningsdomstolen i juli 2008. I september 2014 opphevet regjeringen forbudet mot å gå med sjal på videregående skoler, et forbud som har vært regnet som et symbol på det sekulære Tyrkia. == Historie == === Oldtid, antikken og tidlig middelalder === Anatolia har vært bebodd siden neolittisk tid (omtrent 10 000 f.Kr), da mennesket begynte med jordbruk og dyrehold. Arkeologer har funnet en rekke bosetninger fra denne tiden, der Çatal Höyük kanskje er den best bevarte. Fra bronsealderen er blant annet Alaca Höyük og Troja gravd ut. Fra ca. 1700 til 1200 f.Kr var området dominert av hettittene.Inn i jernalderen var Frygia den dominerende statsdannelsen i området, før den ble erstattet av Lydia ca. 650 f.Kr.. Lilleasia var deretter under Perserrikets kontroll, før Aleksander den store erobret hele riket på 330-tallet f.Kr. Med Aleksander kom hellenismen til området, og lokale guddommer og skikker ble assimilert inn i gresk kultur. Romerne tok kontroll over Lilleasia i det andre århundre f.Kr., da Pergamon ble en romersk provins.Kristendommen kom tidlig til Anatolia, mye på grunn av apostelen Paulus' arbeid. Kristendommen ble statens offisielle religion under Konstantin, og anatolske kristne var sentrale i å forme den tidlige kristendommen, både med teologiske og liturgiske bidrag. Konsilene i Nikea, Efesos og Khalkedon, alle arrangert i det romerske Anatolia, kom til å danne grunnlaget for mange av både den katolske og den ortodokse kirkes læresetninger.I senantikken ble rikets maktsentrum flyttet østover, og Konstantinopel (dagens Istanbul) ble gjort til hovedstad. Selv om Vestromerriket gikk i oppløsning på 300- og 400-tallet e.Kr bestod Østromerriket (også kjent som det bysantinske riket) i tusen år til, og bysantinerne var på høydepunktet av sin makt under Basileios II (r. 976-1025). === Det osmanske rike === På andre halvdel av 1200-tallet tok muslimske tyrkiske folkegrupper kontroll over de østlige og sentrale deler av Lilleasia, og i årene som fulgte presset de vestover. I 1453 erobret de Konstantinopel, og gjorde slutt på tusen år med bysantinsk styre. Tyrkernes imperium, kalt Det osmanske rike, kom til å vokse til et av verdenshistoriens største og lengstlevende riker.Riket hadde sin storhetstid under Suleiman den store (r. 1520–1566) og etterfølgerne. Hele det østlige middelhavsområdet og Balkan var på denne tiden under osmansk kontroll, og rikets strategiske plassering mellom Europa og Asia gjorde at all handel kunne kontrolleres av osmanene. Det osmanske rike var en sterk sentralisert stat under ledelse av en sultan, og gjennom syv hundre år hadde det osmanske dynastiet makten i riket.På tross av islamsk dominans (der sultanen blant annet var regnet som «islams beskytter») hadde riket store ikke-muslimske befolkningsgrupper, spesielt kristne. De religiøse minoritetene fikk i hovedsak beholde troen sin i fred, og gjennom millet-systemet hadde minoritetene et utstrakt indre selvstyre. Under Mehmet II ble også europeiske jøder invitert til å bosette seg i Istanbul.Det gikk nedover med riket fra 1700-tallet. I historiefaglige miljøer er det ingen bred konsensus om årsakene til forfallet, men faktorer som trekkes frem er at de tidligere så militært overlegne osmanene nå var underlegne de europeiske stormaktene, at handelen med Asia nå gikk sjøveien rundt Afrika, store problemer med inflasjon og liten teknologisk utvikling i transportsektoren, jordbruket og industrien.Tyrkerne var på sentralmaktenes side under første verdenskrig, og nederlaget i krigen kom til å bli slutten på Det osmanske rike. Under de nasjonalistiske ungtyrkernes styre ble situasjonen kritisk for rikets etniske minoriteter, og det gikk spesielt hardt ut over armenerne. Fra 1915 utviklet undertrykkelsen seg til et rent folkemord, og i årene frem til 1923 døde omtrent tre fjerdedeler av landets to millioner armenere av drap, sult, tvangsarbeid og tvungne deportasjoner. === Mellomkrigstiden === Etter at Det osmanske rike gikk i oppløsning etter første verdenskrig var deler av landet under alliert okkupasjon. I 1919 blusset urolighetene opp igjen i det som blir kalt den tyrkiske frigjøringskrigen, og i årene som fulgte kjempet Mustafa Kemal – i ettertiden kalt Atatürk, «tyrkernes far» – for å få opphevet freden i Sèvres. Etter at de utenlandske styrkene var nedkjempet ble Republikken Tyrkia etablert i 1923, med Ankara som hovedstad. Lausannetraktaten erstattet Sèvres-avtalen, og som en del av avtalen fulgte store befolkningsutveklsinger. Omtrent 1,3 millioner grekere måtte forlate den nye republikken, mens en halv million tyrkere dro motsatt vei. Republikken Tyrkia ble således langt mer etnisk homogen enn før.Etter utryddelsen av armenerne, var den kurdiske befolkningen landets største minoritet, og utgjorde et flertall i store områder i øst og sør. Ulike grupper i den kurdiske befolkningen gikk til opprør mot tyrkisk herredømme flere ganger, men ble hver gang slått ned med stor brutalitet. Under ledelse av den sunnimuslimske lederen Sjeik Said, ble det organisert et omfattende kurdisk opprør i 1924. Etter Sjeik Said-bevegelsens nederlag organiserte kurdiske intellektuelle Khoybun-forbundet som i 1930-32 etablerte militær kontroll i et større område rundt Ararat-fjellet ved grensa til Iran. I 1937/38 gjennomførte den tyrkiske hæren omfattende massakrer mot kurdere i Dersim-området. Daværende statsminister Erdoğan ba i 2011 den kurdiske befolkningen om unnskyldning for massakrene i Dersim.Mellom 1924 og 1935 gjennomførte Atatürk omfattende reformer i en skala aldri tidligere sett i den muslimske verden. Han opphevet kalifatet og islamsk lovgiving, og erstattet dem med privatrettslig lovgivning etter mønster av Sveits en strafferett importert fra Italia. Det arabiske alfabetet ble erstattet av det latinske, kalenderen ble gjort om til å følge vestlig standard med søndag som hviledag, tyrkerluen ble forbudt, bruken av det metriske målesystemet ble gjort obligatorisk, og kvinners stilling ble betydelig forbedret. === Etter andre verdenskrig === Tyrkia holdt seg nøytrale under størstedelen av andre verdenskrig. I perioden 1941–1943 var regjeringen tyskvennlig, men Tyrkia gikk stadig mer i alliert retning fra 1943. I februar 1945 erklærte landet krig mot Tyskland, et trekk som kun var motivert av ønsket om å bli med i de forente nasjoner etter krigens slutt. Etter krigen ble Tyrkia knyttet til USA i forbindelse med den såkalte Truman-doktrinen, og landet mottok omfattende økonomisk og militær hjelp av amerikanerne.Tyrkia var i praksis en autoritær ettpartistat frem til 1946. Det var først med Adnan Menderes i 1950 at landet fikk en statsminister som ikke kom fra Atatürks republikanske folkeparti, og Tyrkia har i prinsippet vært et demokratisk land siden. Likevel har landets militære ledelse grepet inn i politikken ved en rekke anledninger, og både i 1960, 1971 og 1980 ble de folkevalgte kastet av de militære og erstattet med regjeringer utpekt av generalene.Helt siden 1920-tallet har det vært uroligheter i de kurdisk-dominerte områdene sørøst i landet, og fra slutten av 1970-tallet tiltok urolighetene da den militante organisasjonen Kurdistans arbeiderparti (PKK) under Abdullah Öcalan begynte å kjempe for et uavhengig Kurdistan. En væpnet konflikt brøt ut i 1984, og siden den gang har titusenvis av menneskeliv gått tapt. Tyrkiske myndigheter har forsøkt å forby det kurdiske språket og kurdiske folkedrakter, og anerkjenner ikke kurderne som en nasjonal minoritetsgruppe.Den 15. juli 2016 ble et militærkupp forsøkt. Unntakstilstand og portforbud ble erklært av kuppmakerne, en gruppe som kalte seg Yurtta Sulh Konseyi. Kuppforsøket var over neste dag, seint på formiddagen. The Economist meldte at 230 ble drept, blant dem 145 sivile som konfronterte soldater på kuppmakernes side. General Hulusi Akar skal ha blitt presset til å signere en erklæring om unntaktstilstand. Akar nektet og kuppmakerne strammet da et belte rundt halsen på ham, men Akar ga seg ikke og han overlevde. Erdoğan erklærte tre måneder unntakstilstand og arresterte flere tusen soldater blant dem over 100 generaler. Få dager etter kuppforsøket ble 8000 politimenn og 3000 dommere avskjediget eller internert. == Politikk og administrasjon == Tyrkia har en tredeling av makta mellom en lovgivende nasjonalforsamling (Türkiye Büyük Millet Meclisi), en dømmende makt og en utøvende makt ved regjering og president. Grunnloven av 1982 ga presidenten større reell makt enn tidligere. Recep Tayyip Erdoğan (AK Parti) har vært Tyrkias president siden 2014. === Administrativ inndeling === Tyrkia er delt i 81 provinser som ledes av en guvernør, utnevnt av presidenten. Provinsene er igjen inndelt i distrikter. På det lokale nivået er landet organisert i kommuner (belediye). Det holdes alminnelige valg til kommunestyrene, men stort sett er Tyrkia mer sentralstyrt og det kommunale selvstyret er mindre utviklet. === Forsvars- og utenrikspolitikk === Tyrkia har vært med i NATO siden 1952. Med en styrke på nesten 800 000 soldater og 110 000 offiserer er Tyrkias forsvar alliansens nest største. Forsvarsbudsjettet er på omtrent 15 milliarder lira (2011), omtrent 46 milliarder norske kroner. Det er 12 måneders obligatorisk førstegangstjeneste for menn.Tyrkia var en av grunnleggerne av FN i 1945. Blant andre viktige internasjonale organisasjoner landet er med i kan nevnes Organisasjonen for islamsk samarbeid, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Tyrkia har samarbeidet med EU i en årrekke, og fikk sin første avtale med det daværende EF i 1963. I 1995 inngikk Tyrkia og EU en tollunion, og i 1999 åpnet EU for at Tyrkia kunne bli kandidatmedlem. Formelle forhandlinger om et eventuelt medlemskap startet i 2005, men disse har senere stagnert slik at Tyrkia pr. 2013 er et godt stykke unna kravene for et EU-medlemskap. === Politiske partier === De politiske partiene som er representert i parlamentet i Ankara er Det republikanske folkepartiet(CHP), Det nasjonale aksjonspartiet(MHP), Folkets Demokratiske Parti(HDP) og Rettferds- og utviklingspartiet(AKP). == Næringsliv == Den tyrkiske økonomien er en av de 20 største økonomiene i verden, og landet har en dynamisk og stor arbeidsstyrke. Landet er medlem i G20 der de 20 største økonomiene i verden samles. Videre er landet medlem i OECD og har medlemskapsforhandlinger med EU, noe som vil åpne nye muligheter for landet. Forhandlingene har pågått siden 2005. Tyrkia har vært assosiert medlem i EU siden 1967. Tyrkia er økonomisk og kulturelt tett knyttet til både Europa og Midtøsten. Landet har hatt en stor økonomisk vekst de siste årene. Per 2008 har BNP pr. innbygger passert $ 12 000, men forskjellene mellom rike og fattige er fortsatt store. Det er også geografiske forskjeller i inntektsfordelingen og graden av økonomisk utvikling. Med 37,6 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Tyrkia det åttende største turistmålet i verden. == Samfunn == === Massemedia === Den tyrkiske allmennkringkasteren heter Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT), og driver en rekke TV- og radiokanaler. Det redaksjonelle innholdet er underlagt kontroll av myndighetene, og kontroversielle temaer tas sjelden opp. Siden 1993 har landet også hatt uavhengige, kommersielle TV-kanaler.Tyrkias trykte medier domineres av Doğan-gruppen, som eier over halvparten av landets aviser. De viktigste dagsavisene er Zaman, Posta, Hürriyet, Milliyet, Sabah og Yeni Asir, med de to førstnevnte som de største.Organisasjonen Reportere uten grenser peker på en rekke problematiske sider ved ytringsfriheten i Tyrkia, og mange journalister har blitt arrestert for kritikk av myndighetene. Spesielt er temaer rundt Kurdistans arbeiderparti (PKK) sensitive, og landet driver en utstrakt sensur av Internett, der blant annet videodelingstjenesten YouTube har vært blokkert i lange perioder. === Urbanitet === Den største byen Istanbul er landets finansielle, økonomiske og kulturelle sentrum, og har over 13 million innbyggere (2013). Andre viktige byer er İzmir, Bursa, Adana og hovedstaden Ankara. Anslagsvis 70 prosent av Tyrkias befolkning bor i byer. Syv av Tyrkias byer har mer enn én million innbyggere. == Kultur == === Mat og drikke === Det tyrkiske kjøkken har blitt insipirert av det arabiske kjøkken, og har inspirert både Europa (spesielt det greske kjøkken og kjøkkenene i de tidligere jugoslaviske landene) og Midtøsten. Pita (på tyrkisk kalt pide) er mye brukt, og det samme er börek. Jogurt (yoğurt) er en tyrkisk oppfinnelse, og andre kjente tyrkiske matretter er kebab, çorba (en tynn suppe), dolma (fylte grønnsaker) og mantı.De fleste tyrkere er muslimer og mange er derfor avholds, men store deler av befolkningen har også et mer avslappet forhold til alkoholforbudet i Islam. Nasjonalbrennevinet er det anis-baserte rakı, som gjerne nytes sammen med meze. Tyrkia har også noe vinproduksjon og hasselnøttproduksjon. Det ble drukket 180 000 tonn svart te (çay) i Tyrkia i 2004, noe som gjorde landet til verdens nest største temarked (etter India). Hver tyrker bruker i gjennomsnitt 2,5 kg te i året, noe som gir Tyrkia verdens høyeste teforbruk per capita. === Idrett === Tyrkias mest populære idrett er fotball. De største fotballklubbene er Galatasaray, Fenerbahçe og Beşiktaş, og også det tyrkiske herrelandslaget har hatt gode internasjonale resultater, med semifinaler både i VM i 2002 og EM i 2008. Andre store lagidretter i landet er basketball og volleyball.Tyrkia deltok for første gang i sommer-OL siden 1908, og har siden den gang vært med i alle sommerleker unntatt tre. Siden 1936 har også Tyrkia deltatt i de fleste vinter-OL. Pr. 2013 har landet tilsammen 39 gullmedaljer (alle i sommer-OL), og idrettsgrenen der landet har tatt flest OL-medaljer er bryting. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Göreme nasjonalpark og klippene i Kappadokia De historiske områdene i Istanbul Moskéen og sykehuset i Divrigi Hattusa Nemrut Dağı Hierapolis og Pamukkale Xanthos-Letoon Safranbolu Troja, arkeologisk område Selimiye moskeenDet neolittiske stedet Çatalhöyük Bursa og Cumalıkızık Pergamon kulturlandskapDiyarbakır festning og Hevsel Gardens kulturlandskapEfesos Det arkeologiske stedet Ani Afrodisias Göbekli Tepe Arslantepe-haugenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2009 – Norouz2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk 2020 – Miniatyrkunst == Fotnoter == == Referanser == == Eksterne lenker == (tr) Offisielt nettsted (en) Turkey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Türkiye – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk og andre data om Tyrkia i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Tyrkia under Sommer-OL 1924. 22 sportsutøvere fra Tyrkia deltok i Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Japan_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Japan under Sommer-OL 1924

['Kategori:1920-årene i Japan', 'Kategori:Japan under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924']

Japan under Sommer-OL 1924. Nitten sportsutøvere fra Japan deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Japan kom på delt 23.-plass med en bronsemedalje.

Japan under Sommer-OL 1924. Nitten sportsutøvere fra Japan deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Japan kom på delt 23.-plass med en bronsemedalje. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 19. mai 2009 hos Wayback Machine.

Japan under Sommer-OL 1924. Nitten sportsutøvere fra Japan deltok under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Boye_Str%C3%B8m

2023-02-04

Boye Strøm

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fylkesmenn i Troms', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske amtmenn', 'Kategori:Norske statistikere', 'Kategori:Personer fra Grue kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Boye Christian Riis Strøm (født 18. juni 1847 i Grue, død 3. juli 1930) var en norsk statistiker. Strøm ble cand. jur. i 1870, og var direktør for det statistiske Centralbureau 1882–86. 1889–1915 var han stiftamtmann i Tromsø stift og amtmann i Tromsø amt. Han utga ett bind (om Stavanger amt, 1889) av verket Norges land og folk, som han også var med å planlegge. Ellers bidro han til det statistiske sentralbyråets publikasjoner, og redigerte de åtte første årgangene av Statistisk årbok for kongeriket Norge.

Boye Christian Riis Strøm (født 18. juni 1847 i Grue, død 3. juli 1930) var en norsk statistiker. Strøm ble cand. jur. i 1870, og var direktør for det statistiske Centralbureau 1882–86. 1889–1915 var han stiftamtmann i Tromsø stift og amtmann i Tromsø amt. Han utga ett bind (om Stavanger amt, 1889) av verket Norges land og folk, som han også var med å planlegge. Ellers bidro han til det statistiske sentralbyråets publikasjoner, og redigerte de åtte første årgangene av Statistisk årbok for kongeriket Norge. == Referanser == == Kilder == Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind XXII, s. 472. København: J. H. Schultz, 1927.

Boye Christian Riis Strøm (født 18. juni 1847 i Grue, død 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Magnar_Flornes

2023-02-04

Magnar Flornes

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske riksadvokater', 'Kategori:Personer fra Asker kommune', 'Kategori:Personer fra Aurland kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Magnar Flornes (født 14. november 1928 i Aurland, død 2. mars 1986 i Asker) var en norsk jurist og Norges riksadvokat fra 1979 til 1986. Han ble cand.jur. i 1954 og arbeidet i en rekke stillinger i statsadministrasjonen fra 1955 til 1968, men var også politifullmektig i Vardø fra 1962 til 1963 og konstituert byrettsdommer i Bergen i 1966. Fra 1969 var han statsadvokat i Eidsivating og i 1970 fikk han samme jobb ved Riksadvokatens kontor. Magnar Flornes etterfulgte Lauritz Dorenfeldt som riksadvokat i Norge fra mars 1979.

Magnar Flornes (født 14. november 1928 i Aurland, død 2. mars 1986 i Asker) var en norsk jurist og Norges riksadvokat fra 1979 til 1986. Han ble cand.jur. i 1954 og arbeidet i en rekke stillinger i statsadministrasjonen fra 1955 til 1968, men var også politifullmektig i Vardø fra 1962 til 1963 og konstituert byrettsdommer i Bergen i 1966. Fra 1969 var han statsadvokat i Eidsivating og i 1970 fikk han samme jobb ved Riksadvokatens kontor. Magnar Flornes etterfulgte Lauritz Dorenfeldt som riksadvokat i Norge fra mars 1979. == Saker == Som riksadvokat hadde Magnar Flornes mange store saker. Størst var nok Treholt-saken, hvor pressemeldingen om pågripelsen av byråsjef Arne Treholt ble sendt ut av riksadvokat Magnar Flornes 21. januar 1984. Magnar Flornes reiste også straffesak mot Hans Bratterud fordi predikanten hadde krenket homofile. Ti år tidligere var homofil praksis forbudt ved lov, nå var de homofile under riksadvokatens beskyttende vinger. For øvrig skal det legges til at verken før eller siden har påtalemyndigheten aksjonert i så mange pornografisaker som under Flornes: Grunnen var at «pornografi som aldri før sto på den politiske dagsorden, samtidig som den offentlige bevissthet og indignasjon i sjelden grad var rettet mot dette problemet», skriver Erling O. Lyngtveit i Riksadvokatsembetets eget jubileumsskrift. == Litteratur == Hvem Hva Hvor 1980 ISBN 82-516-0756-6 Riksadvokater gjennom 100 år – jubileumsskrift for Riksadvokatembetet som kom ut i 1990, har et kapittel Riksadvokatembetet etter 1979 av Erling O. Lyngtveit som handler om Magnar Flornes. == Referanser ==

Magnar Flornes (født 14. november 1928 i Aurland, død 2.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dhalerasbora

2023-02-04

Rødhalerasbora

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1934', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Rasborinae', 'Kategori:Stubber 2017-09']

Rødhalerasbora er en art i gruppen karpefisker. Den finnes i Mekong, Chao Phraya og Mae Klong, samt nordre del av Malayahalvøya. Den er en strømlinjeformet, sølvfarget fisk med en mørkebrun eller svart midlateral stripe som strekker seg fra gjelleåpningen til begynnelsen på halefinneroten. Over denne linjen er det en gyllen stripe. Halefinnen er rød. Kjønnene ser like ut, men voksne hunner er litt større enn hannene. Fisken blir ca. 6 cm lang. Den lever i dammer og avløp, vanligvis i sakteflytende og ofte noe uklart vann, med en pH på 6,5-7, en hardhet på 5-12 dH og en temperatur mellom 22 og 26 °C. Den lever av zooplankton, insekter, makk og krepsdyr.

Rødhalerasbora er en art i gruppen karpefisker. Den finnes i Mekong, Chao Phraya og Mae Klong, samt nordre del av Malayahalvøya. Den er en strømlinjeformet, sølvfarget fisk med en mørkebrun eller svart midlateral stripe som strekker seg fra gjelleåpningen til begynnelsen på halefinneroten. Over denne linjen er det en gyllen stripe. Halefinnen er rød. Kjønnene ser like ut, men voksne hunner er litt større enn hannene. Fisken blir ca. 6 cm lang. Den lever i dammer og avløp, vanligvis i sakteflytende og ofte noe uklart vann, med en pH på 6,5-7, en hardhet på 5-12 dH og en temperatur mellom 22 og 26 °C. Den lever av zooplankton, insekter, makk og krepsdyr. == Eksterne lenker == (en) Rødhalerasbora – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Rødhalerasbora i Encyclopedia of Life (en) Rødhalerasbora i Global Biodiversity Information Facility (en) Rødhalerasbora hos FishBase (en) Rødhalerasbora hos ITIS (en) Rødhalerasbora hos NCBI (en) Kategori:Rasbora borapetensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rasbora borapetensis – detaljert informasjon på Wikispecies Rasbora borapetensis, Blackline rasbora - FishBase

Rødhalerasbora er en art i gruppen karpefisker.

https://no.wikipedia.org/wiki/New_Zealand_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

New Zealand under Sommer-OL 1924

['Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924', 'Kategori:New Zealand under de olympiske leker']

New Zealand under Sommer-OL 1924. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne, fra New Zealand deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. New Zealand kom på delt 23.-plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av en bokser, en friidrettsutøver og to svømmere hvorav en kvinne.

New Zealand under Sommer-OL 1924. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne, fra New Zealand deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. New Zealand kom på delt 23.-plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av en bokser, en friidrettsutøver og to svømmere hvorav en kvinne. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 28. januar 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

New Zealand under Sommer-OL 1924. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne, fra New Zealand deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924

2023-02-04

Vinter-OL 1924

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924']

Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm. Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.

Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm. Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix. == Resultater == Bobsleigh Curling Hurtigløp på skøyter Ishockey Kunstløp Militært patruljeløp Nordiske grener: Kombinert Langrenn Skihopping == Medaljestatistikk == === Deltakerland === == Program == == Se også == Liste over mestvinnende vinterolympiere Liste over norske mestvinnende vinterolympiere Norge under Vinter-OL 1924 == Referanser == == Litteratur == Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer) == Eksterne lenker == (en) IOKs side om Vinter-OL 1924 (fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program)

Portugal under Sommer-OL 1924. Tretti sportsutøvere fra Portugal deltok i åtte grener under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Luke_H%C3%A9bert

2023-02-04

John Luke Hébert

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Heavy metal-trommeslagere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Louisiana', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Trommeslagere fra USA']

John Luke Hébert er en amerikansk trommeslager fra Louisiana.

John Luke Hébert er en amerikansk trommeslager fra Louisiana. == Diskografi == Leather – Shock Waves (1989) Chastain – For Those Who Dare (1990) King Diamond – Voodoo (1998) King Diamond – House of God (2000)

Amerikansk

https://no.wikipedia.org/wiki/Glen_Wesley

2023-02-04

Glen Wesley

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Ishockeyspillere for Boston Bruins', 'Kategori:Ishockeyspillere for Carolina Hurricanes', 'Kategori:Ishockeyspillere for Hartford Whalers', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Calgary-Edmonton Corridor', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Glen Wesley (født 2. oktober 1968 i Red Deer, Alberta) er en tidligere canadisk ishockeyspiller som spilte 20 sesonger som defensiv back i National Hockey League (NHL).

Glen Wesley (født 2. oktober 1968 i Red Deer, Alberta) er en tidligere canadisk ishockeyspiller som spilte 20 sesonger som defensiv back i National Hockey League (NHL). == Karriere == Wesley ble valgt av Boston Bruins som tredjevalg i NHL-draften i 1987, etter å ha laget 220 poeng på drøyt tre sesonger i WHL-laget Portland Winter Hawks. I NHL fikk han 1.457 kamper, der han totalt laget 537 poeng, fordelt på 128 mål og 409 assists. Han fikk også 53 poeng på 169 sluttspillkamper. Wesley spilte store deler av NHL-karrièren for samme lag. Han ble byttet bort fra Boston mot tre draftvalg i 1994, men fikk bare tre sesonger i Hartford Whalers fordi laget ble flyttet til Raleigh. Der ble han værende for å spille i Carolina Hurricanes resten av karrièren, bare avbrutt av sju kamper i Toronto Maple Leafs. I 2006 vant endelig Wesley Stanley Cup, etter å ha slått Edmonton Oilers som var Wesleys favorittklubb i barndommen. Wesley ble amerikansk statsborger tidlig i 20-årene. Nå er Wesley sjef for backutvikling i Carolina Hurricanes, som i 2009 bestemte seg for å frede hans draktnummer 2. == Statistikk == ----- Grunnserien ----- -- Sluttspillet -- Sesong Lag Liga GP G A Pts PIM GP G A Pts PIM -------------------------------------------------------------------------------------- 1983-84 Portland Winter Hawks WHL 3 1 2 3 0 -- -- -- -- -- 1984-85 Portland Winter Hawks WHL 67 16 52 68 76 6 1 6 7 8 1985-86 Portland Winter Hawks WHL 69 16 75 91 96 15 3 11 14 29 1986-87 Portland Winter Hawks WHL 63 16 46 62 72 20 8 18 26 27 1987-88 Boston Bruins NHL 79 7 30 37 69 23 6 8 14 22 1988-89 Boston Bruins NHL 77 19 35 54 61 10 0 2 2 4 1989-90 Boston Bruins NHL 78 9 27 36 48 21 2 6 8 36 1990-91 Boston Bruins NHL 80 11 32 43 78 19 2 9 11 19 1991-92 Boston Bruins NHL 78 9 37 46 54 15 2 4 6 16 1992-93 Boston Bruins NHL 64 8 25 33 47 4 0 0 0 0 1993-94 Boston Bruins NHL 81 14 44 58 64 13 3 3 6 12 1994-95 Hartford Whalers NHL 48 2 14 16 50 -- -- -- -- -- 1995-96 Hartford Whalers NHL 68 8 16 24 88 -- -- -- -- -- 1996-97 Hartford Whalers NHL 68 6 26 32 40 -- -- -- -- -- 1997-98 Carolina Hurricanes NHL 82 6 19 25 36 -- -- -- -- -- 1998-99 Carolina Hurricanes NHL 74 7 17 24 44 6 0 1 1 2 1999-00 Carolina Hurricanes NHL 78 7 15 22 38 -- -- -- -- -- 2000-01 Carolina Hurricanes NHL 71 5 16 21 42 6 0 0 0 0 2001-02 Carolina Hurricanes NHL 77 5 13 18 56 22 0 2 2 12 2002-03 Carolina/Toronto NHL 70 1 10 11 44 5 0 1 1 2 2003-04 Carolina Hurricanes NHL 74 0 6 6 32 -- -- -- -- -- 2005-06 Carolina Hurricanes NHL 64 2 8 10 46 25 0 2 2 16 2006-07 Carolina Hurricanes NHL 68 1 12 13 56 -- -- -- -- -- 2007-08 Carolina Hurricanes NHL 78 1 7 8 52 -- -- -- -- -- -------------------------------------------------------------------------------------- NHL Totalt 1457 128 409 537 1045 169 15 38 53 141 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Glen Wesley – Hockeydb.com (en) Glen Wesley – Hockey-Reference.com (en) Glen Wesley – Legends of Hockey (en) Glen Wesley – Eliteprospects.com (en) Glen Wesley – Eliteprospects.com (personale)

Glen Wesley (født 2. oktober 1968 i Red Deer, Alberta) er en tidligere canadisk ishockeyspiller som spilte 20 sesonger som defensiv back i National Hockey League (NHL).

https://no.wikipedia.org/wiki/Northrop_Frye

2023-02-04

Northrop Frye

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Forskere ved University of Toronto', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Canada', 'Kategori:Personer fra Moncton', 'Kategori:Personer fra Sherbrooke', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Herman Northrop Frye (født 14. juli 1912, død 23. januar 1991) var en kanadisk litteraturforsker og internasjonalt en av de fremste litteraturteoretikere på 1900-tallet. Frye fikk internasjonal berømmelse med sin første bok, Fearful Symmetry (1947) som førte til en nytolkning av William Blakes poesi. Hans øvrige omdømme hviler hovedsakelig på hans litteraturteoretiske arbeid som han utviklet i Anatomy of Criticism (1959), en av de mest betydningsfulle verker om litteraturteori som utgitt på 1900-tallet. Den amerikanske kritikeren Harold Bloom kommenterte da boken kom ut at den etablerte Frye som «den fremste nålevende student av vestlig litteratur». Fryes bidrag til kulturell og sosial litteraturkritikk strakte seg over en lang karriere hvor han fikk utstrakt anerkjennelse og mottok mange utmerkelser. Han er utnevnt til Companion av Order of Canada.

Herman Northrop Frye (født 14. juli 1912, død 23. januar 1991) var en kanadisk litteraturforsker og internasjonalt en av de fremste litteraturteoretikere på 1900-tallet. Frye fikk internasjonal berømmelse med sin første bok, Fearful Symmetry (1947) som førte til en nytolkning av William Blakes poesi. Hans øvrige omdømme hviler hovedsakelig på hans litteraturteoretiske arbeid som han utviklet i Anatomy of Criticism (1959), en av de mest betydningsfulle verker om litteraturteori som utgitt på 1900-tallet. Den amerikanske kritikeren Harold Bloom kommenterte da boken kom ut at den etablerte Frye som «den fremste nålevende student av vestlig litteratur». Fryes bidrag til kulturell og sosial litteraturkritikk strakte seg over en lang karriere hvor han fikk utstrakt anerkjennelse og mottok mange utmerkelser. Han er utnevnt til Companion av Order of Canada. == Biografi == === Tidlig liv og utdannelse === Frye ble født i Sherbrooke, Quebec, men vokste opp i Moncton, New Brunswick. Han var sønn av Herman Edward Frye og Catherine Maud Howard. Frye kom til Toronto for å delta i en nasjonal konkurranse i skrivemaskintasting i 1929. Han studerte først ved Victoria College ved Universitetet i Toronto før han deretter studerte teologi ved Emmanuel College (en del av Victoria). Etter et kortvarig tid som studentprest i Saskatchewan ble han innsatt i presteembete i Den forente kanadiske kirke. Han studerte deretter ved Merton College ved University of Oxford i England, før han dro tilbake til Victoria College hvor han tilbrakte resten av sin profesjonelle karriere. === Akademiske og forfatterkarriere === Frye steg til internasjonal oppmerksomhet som et resultat av sin første bok, Fearful Symmetry, som ble utgitt i 1947. Inntil da hadde den profetisk poesien til William Blake lenge vært dårlig forstått, faktisk betraktet av enkelte til å være skravling og preget av stormannsgalskap. Frye fant i den et system av metaforer som var avledet fra Bibelen og Det tapte paradis av John Milton. Hans studier av Blakes poesi var en betydelig bidrag, men Frye ga utkastet til en innovativ måte å studere litteratur på som fikk stor betydning på studiet av litteraturen generelt. Han hadde en betydelig innflytelse på blant annet Harold Bloom og Margaret Atwood. I 1974–1975 ble Frye Norton-professor ved Harvard University. === Familieliv === Frye giftet seg med Helen Kemp, en pedagog, redaktør og kunstner, i 1937. Hun døde i Australia mens hun fulgte Frye på en forelesningsturne. To år etter hennes død i 1986 giftet han seg med Elizabeth Brown, men døde selv i 1991 og ble gravlagt på gravlund Mount Pleasant Cemetery i Toronto, Ontario. == Bidrag til litteraturforskningen == Den innsikt som han fikk fra sin forskning på Blake staket ut Fryes litteraturteoretiske retning og formet hans bidrag til litteraturkritikk og teori. Han var den første litteraturforsker som postulerte en systematisk teori for analyse og tolkning av litteratur, «å utarbeide», i hans egne ord, «en samlet fortolkning på litteraturkritikkens teori». I det formet han en litteraturkritikken som fag. Inspirert av sin arbeid med Blake utviklet og artikulerte Frye som tolkningsteori ti år etter Fearful Symmetry i det banebrytende verket Anatomy of Criticism (1957). Han beskrev dette som et forsøk på en «synoptisk syn på omfang, teori, prinsipper og teknikker i litterær kritikk». Han spurte: «hva om litteraturkritikk er en vitenskap like mye som det er en kunstart?». Således fremmet Frye en søken som kom til å oppta ham resten av livet og som etablerte litteraturforskningen som «koherent studiefelt som trener fantasien like systematisk og effektivt som vitenskap trener fornuften». === Litteraturforskning som vitenskap === Som A. C. Hamilton streket opp i Northrop Frye: Anatomy of his Criticism, Fryes antagelse av koherens (sammenheng) for litteraturkritikk bærer med seg betydelige implikasjoner. Først og mest grunnleggende, den forutsetter at litteraturkritikk er et fag i sin egen rett, uavhengig av litteratur. Ved å hevde sammen med John Stuart Mill at «kunstneren (...) er ikke hørt, men overhørt» insisterte Frye at «Litteraturkritikkens aksiom må være, ikke at poeten ikke vet hva han snakker om, men at han ikke kan snakke om hva han vet. For å forsvare retten til litteraturkritikken i det hele tatt eksisterer må man derfor anta at litteraturkritikken er en tankestruktur og kunnskap som eksisterer i sin egen rett med et visst må av uavhengighet fra den kunst som den forholder seg til».Denne uavhengighetserklæringen er nødvendigvis gjennomtenkt av Frye. For koherens krever at litteraturkritikkens anatomi, behovet for å fjerne dets begrepsoppfatning som «en parasittiske form for litterært uttrykk, (...) en annenrangs etterligning av den skapende makt», består av et dynamisk spenningsforhold med behovet for å etablere integritet for den som et fag. For Frye er denne formen for koherens, kritisk integritet innebærer å hevde en mengde kunnskap for litteraturkritikk som, mens den er uavhengig av litteraturen, er dog begrenset av den: «Om litteraturkritikk eksister», erklærer han, «må den være en undersøkelse av litteraturen i henhold til et begrepsmessig rammeverk avledet fra en induktiv undersøkelse av det litterære fagområde». === Fryes begrepsmessig rammeverk for litteraturen === I søken etter litteraturkritikkens integritet avviste Frye hva han betegnet som deterministisk villfarelse. Han definerte dette som en bevegelse hvor «en forsker med en særlig interesse i geografi eller økonomi uttrykte (...) at interessen for retoriske innretninger plasserer hans favorittstudie til et kausalforhold med hva enn som interesserte ham mindre». Ved å knytte litteraturkritikk til et ytre rammeverk heller enn å lokalisere rammeverket for kritikk innenfor litteraturen, denne formen for kritikk hovedsakelig «erstattet en kritisk holdning for kritikk». For Frye betydde kritisk integritet at «kritikkens aksiomer og postulater (...) hadde vokst ut av kunsten som den forholdt seg til».Ved å ta sitt stikkord fra Aristoteles begynte Fryes metodelære i å definere et begrepsmessig rammeverk med selvinduksjon, «følge den naturlige orden og begynne med de grunnleggende fakta». De grunnleggende fakta er i dette tilfellet de litterære verkene i seg selv. Og hva avslørte Freys induktive undersøkelse av disse «fakta»? Betydningsfullt avslørte de «en generell tendens i henhold til de store klassikerne å vende tilbake til [primitive formler]». Denne avsløringen fremmet hans neste bevegelse, eller heller, «induktiv sprang»: «Jeg foreslår at det er på tide for litteraturkritikken å ta et sprang over til et nytt underlag fra hvor det kan bli oppdaget hva organiseringen eller inneholdende former av dets begrepsmessige rammeverk er. Litteraturkritikk synes i stor grad å trenge et koordinerende prinsipp, en sentral hypotese hvor, som evolusjonsteorien i biologi, vil se de fenomener som den forholder seg til som deler av et hele».Ved å hevde at «litteraturkritikk kan ikke være en systematisk [og således vitenskapelig] forskning om det ikke er en kvalitet i litteraturen som tillater den å være så», fremmet Frye hypotesen at «akkurat som det er en orden i naturen bak naturvitenskapene, så er litteraturen ikke en stabel totalsum av ‘verker’, men en orden av ord». Denne orden av ord konstituerer litteraturkritikkens begrepsmessige rammeverk, dets koordinerende prinsipp. === Ordenes orden === De gjentagende primitive formler som Frye market seg i sin undersøkelse av «de største klassikere” skaffet litteraturen med en orden, «et skjelett» som tillot leseren ”å gi respons på et hvert litterært verk ved å se det i et større perspektiv fremmet ved dens litterære og sosiale kontekst». Frye identifiserte disse formlene som «konvensjonelle myter og metaforer» som han kaller «arketyper». Litteraturens arketyper eksisterer, argumenterer Frye, som en orden av ord, og gir litteraturforskningen et begrepsmessig rammeverk og en kunnskapsmengde avledet ikke fra et ideologisk system, men rotfestet i forestillingsevnen til leserne. Således, heller enn å tolke litterære verk fra en ideologisk posisjon, det som Frye kaller «avleiret kritisk holdning», skal litteraturforskningen isteden finne integritet innenfor litteraturfaget i seg selv. Litteraturkritikk for Frye er ikke en evalueringsoppgave, noe som er å avvise eller akseptere et litterært verk, men heller ganske enkelt å anerkjenne det for hva det er og forstå det i dens forhold til andre verker innenfor «ordenes orden». Påføre litteraturen verdivurderinger er i henhold til Frye «kun for smakshistorien, og derfor følger holdningsløshetene til moteriktige fordommer». Ekte kritikk «utvikler seg mot å gjøre alt i litteraturen forståelig» slik at målet er til syvende og sist kunnskap og ikke evaluering. Litteraturkritikk i Fryes metode er «...et litterært verk burde bli tiltenkt som et kunnskapsmønster, en handling som må bli adskilt, i det minste internt, fra enhver direkte erfaring av verket, (...) [således] litteraturkritikken begynner når lesningen avsluttes: ikke lenger forestillende underkastet til et litterært verk, kritikeren forsøker å forstå det, ikke ved å gå til en historisk kontekst eller ved å kommentere den nærmeste erfaringene med lesningen av det, men ved å se dets struktur innenfor litteraturen og litteraturen innenfor kulturen». === En teori om forestilling === Da Frye en gang ble spurt om hans kritiske teori var romantisk svarte han, «Åh, den er fullstendig romantisk, ja.» Den er romantisk på samme vis som at Frye har tilskrevet romantikken til Blake: det er «i en utvidet mening å gi en hovedplass til forestillingen og den individuelle følelse»: Som kunstprodukter av forestillingen danner litterære verker, inkludert «førlitterære kategorier som ritualer, myter, og eventyr» en potensiell forent forestillingsopplevelse. Han minner oss om at litteraturen er «den sentrale og viktigste utvidelsen til mytologien: hvert menneskelig samfunn har en mytologi som er arvet, overført og mangfoldig». Mytologi og litteratur holder således til og fungerer innenfor den samme verden av forestillinger, en som er «styrt av konvensjoner, ved dets egne måter, symboler, myter og sjangrer». Litteraturkritikkens rettskaffenhet krever at den også operer innenfor forestillingens sfære og ikke søker et organiserende prinsipp i ideologi. For å gjøre så, hevder Frye .«..utelater de sentrale kulturelle prinsipper som litteraturen har utledet fra mytene, prinsippene som gir litteraturen dens kommuniserende kraft på tvers av århundrene gjennom alle ideologiske endringer. Slike strukturerende prinsipper er absolutt betinget av sosiale og historiske faktorer og overstiger dem ikke, men de beholder en kontinuitet i form som peker til en identitet av den litterære organisme særskilt fra alle dens tilpasninger til dens sosiale miljø».Mytene gir derfor struktur til litteraturen ganske enkelt ettersom litteraturen som en helthet er «fortrengt mytologi». Hart gjør det samme poeng når han uttaler at «For Frye er fortellingen, og ikke argumentet, som står i sentrum for litteraturen og samfunnet. Samfunnets fundament er mytisk og fortellende og ikke ideologisk og dialektisk». Denne tanken, som er sentral i Fryes litteraturkritikk, ble først foreslått for ham av den italienske opplysningsfilosofen Giambattista Vico (1668 – 1744). === Fryes kritisk metode === Frye benytter begrepene «sentripetal» og «sentrifugal» for å beskrive sin kritiske metode. Litteraturkritikk er i sitt vesen sentripetal når den beveger seg innvendig (i en stille sinn) mot strukturen i en tekst; og den er sentrifugal når den beveger seg utover, fra teksten og mot samfunnet og den ytre verden. Lyrisk poesi som eksempelvis John Keats Ode on a Grecian Urn (Ode om en gresk urne, 1819), er dominerende sentripetal, framhever lyden og bevegelsen og billedføringen til de ordnete ordene. Retoriske noveller, som Onkel Toms hytte, er dominerende sentrifugal, framhever den tematiske sammenhengen til fortellingene og karakterene til den sosiale orden. Keats dikt har sentrifugale tendenser, dens effekter støtter seg på historiens elementer og keramikk og leksikale valg for skisse karakterene og etablere stemning. Men det ene dreier innover og det andre presser seg utover. Litteraturkritikken reflekterer disse bevegelsene, sentripetalt fokuserende på litteraturens estetiske funksjon, sentrifugalt på litteraturens sosiale funksjon. Mens en del litteraturkritikere eller litteraturretninger framhever en bevegelse framfor en annen var begge bevegelser like essensielle for Frye: «litteraturkritikken vil alltid ha to aspekter, den ene som beveger som mot litteraturens struktur og den andre som beveger som mot andre kulturelle fenomener som former litteraturens sosiale miljø». Han ville derfor si seg enig, i det minste delvis, med retningen Nykritikk i hans tid i deres sentripetale insistering på strukturelle analyser, men for Frye var det kun en del av det hele: «Det er riktig», slo han fast, «at den første forsøk for kritisk forståelse skal ta form av en retorisk eller strukturell analyse av kunstverket. Men en ren strukturell tilnærming har samme begrensning i litteraturkritikken som den har for biologien.» Den utvikler ikke «noen forklaring på hvordan strukturen kom til være hva den var og hva dens nærmeste slektninger er. Strukturanalyse fører retorikken tilbake til kritikken, men vi trenger også en ny poetikk...». == Arketypisk litteraturkritikk som «en ny poetikk» == For Frye kunne denne «nye poetikk» bli funnet i opphavet til det mytologiske rammeverket som hadde blitt kjent som «arketypisk litteraturkritikk». Det er gjennom lensene til dette rammeverket som er vesentlig en sentrifugal bevegelse som støtter opp fra teksten mot arketypen hvor den sosiale funksjonen til litterær kritikk blir synlig. I alt vesentlig, «hva litteraturkritikk kan gjøre,» i henhold til Frye, «er å vekke studentene til suksessive nivåer av våkenhet for den mytologi som ligger bak ideologien i hvor deres samfunnet indoktrinerer dem». Studiet av gjentagende strukturelle mønstre gir studentene en frigjørende distanse fra deres eget samfunn, og gir dem en visjon om en høyere menneskelig forhold – en Longinos' sublimitet – det er ikke tilgjengelig direkte gjennom deres egen erfaring, men til sist omformer og utvider deres erfaring slik at den poetiske modell blir en modell å leve etter. I hva han kaller en «kerygmatisk måte» blir myter «myter å leve etter» og metaforer blir «metaforer å leve etter» hvor «...ikke bare arbeider for oss, men hele tiden utvider vår synskrets» slik at «vi kan gå inn i verden av [kerygma eller forvandlende kraft] og gi den til andre for hva vi har funnet som er sant for oss selv».På grunn av dens viktige sosiale funksjon følte Frye at litteraturkritikk var en vesentlig del av en frigjørende utdannelse, og arbeidet utrettelig for å kommunisere sine ideer til et vidtfavnende publikum. «I mange år nå», skrev han i 1987, «har jeg adressert hovedsakelig til meg selv, ikke andre, men til studenter og til et ordinært publikum, innsett at uansett hvilke nye retninger som kan komme til mitt fag vil det komme fra deres behov og deres intense om enn ufokuserte visjon». Det er derfor passende at hans siste bok, utgitt posthum, skulle bli en som han beskrev for å være «noe av en kortere og mer tilgjengelig versjon av de lengre bøkene, The Great Code og Words with Power,» som han ba sine lesere om å lese med sympati, ikke «som et saksanlegg fra en rettssak ved den endelige dommen, men fra en hvileplass på en pilegrimsreise». == Påvirkninger: Vico og Blake == Giambattista Vico, i The New Science (Den nye vitenskap, 1725), hevdet et språksyn som fundamentalt figurativt, og introduserte til opplysningstidens diskurs tanken om forestillingens rolle i den skapende mening. For Vico var den poetiske diskurs forut den filosofiske diskurs; filosofi er faktisk avledet fra poesi. Frye hadde ingen problemer med å anerkjenne den gjeld han eide til Vico i utviklingen av sin litterære teori, beskrev ham som «den første moderne tenker som forsto alle de betydelige verbale strukturene har nedstammet fra poesien og mytologien».Det var Blake som var Fryes «virgilske ledsager» som først vekket Frye til «den mytologiske ramme i vår kultur». Faktisk hevdet Frye at hans «andre bok [Anatomy] ble frambrakt i embryo av den første [Fearful Symmetry]». For det var i refleksjonen på likhetene mellom Blake og Milton at Frye først snublet over «prinsippet om det mytologiske rammeverket», anerkjennelsen at «Bibelen var et mytologisk rammeverk, kosmos eller et mengde fortellinger, og samfunnene som lever innenfor mytologien». Blake ledet således Frye til overbevisningen at Bibelen ga de vestlige samfunnene med mytologien som informerte all vestlig litteratur. Som Hamilton forsikrer, «Blakes påstand at ”det gamle og nye testamente er «Den store kunstkode» ble den sentrale doktrine i all litteraturkritikk (hos Frye)» (39). Denne doktrinen fant sin fremste uttrykk i Fryes bok med den passende tittel The Great Code som han beskrev som «en foreløpig undersøkelse av bibelske strukturer og typologi» hvis hensikt var endelig å foreslå «hvordan Bibelens strukturer er avslørt av dens fortelling og billedbruk og var relatert til konvensjonene og sjangrene i den vestlige litteraturen”». == Verker av Northrop Frye == Nedenfor er en liste av Fryes bøker, innbefattet bindene i Collected Works of Northrop Frye, et pågående prosjekt under redaksjonen til Alvin A. Lee. Andre prestasjonerredigerte femten bøker skrev essayer og kapitler som ble trykket i over seksti bøker skrev over et hundre artikler og anmeldelser i akademiske tidsskrifter fra 1950 til 1960 skrev han en årlig kritisk og bibliografisk undersøkelse av kanadisk poesi for Letters in Canada, University of Toronto Quarterly == Referanser == == Eksterne lenker == An incisive essay on Northrop Frye's life and ideas – et flengende essay om Northrop Fryes liv og tanker The Frye Festival. En internasjonal litteraturfestival i Moncton, New Brunswick, hvor Frye tilbrakte mange av hans aktive år.

Herman Northrop Frye (født 14. juli 1912, død 23.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_David_Harbour

2023-02-04

Paul David Harbour

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Heavy metal-bassister', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']

Paul David Harbour er en amerikansk bassist. David spilte piano fra han var seks år gammel, og begynte å spille bassgitar da han var seksten. Han har spilt bass for artister som Kevin White, Leather Leone, David T. Chastain og Michael Harris.

Paul David Harbour er en amerikansk bassist. David spilte piano fra han var seks år gammel, og begynte å spille bassgitar da han var seksten. Han har spilt bass for artister som Kevin White, Leather Leone, David T. Chastain og Michael Harris. == Diskografi == 1988 – The Voice Of The Cult – Chastain 1989 – Within the Heat – David T.Chastain 1989 – Shock Waves – Leather Leone 1990 – For Those Who Dare – Chastain 1991 – Elegant Seduction – David T.Chastain 1994 – Next Planet Please – David T.Chastain 1994 – Live! Wild and Truly Diminished – David T.Chastain and Michael Harris 1996 – Ego Decimation Profile – Michael Harris 2000 – House of God – King Diamond 2003 – Ideology – David Harbour == Eksterne lenker == Offisielt nettsted David Harbour offisiell nettside David Harbour hos MySpace

Paul David Harbour er en amerikansk bassist.

https://no.wikipedia.org/wiki/NDFU

2023-02-04

NDFU

['Kategori:Pekere']

Forkortelsen NDFU kan stå for: Norges Døveforbunds Ungdom, en ungdomsorganisasjon under Norges Døveforbund. Norges Diabetesforbunds Ungdom, en tilsvarende under Norges Diabetesforbund.

Forkortelsen NDFU kan stå for: Norges Døveforbunds Ungdom, en ungdomsorganisasjon under Norges Døveforbund. Norges Diabetesforbunds Ungdom, en tilsvarende under Norges Diabetesforbund.

Forkortelsen NDFU kan stå for:

2023-02-04

Torben Hansen (folketingsmedlem)

Torben Hansen (født 11. september 1965 i Randers) er en dansk politiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ahmed_Bouchikhi

2023-02-04

Ahmed Bouchikhi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Marokkanere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske drapsofre', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer fra provinsen Tlemcen', 'Kategori:Terrorofre']

Ahmed Bouchikhi (født 13. april 1943 i Algerie, drept 21. juli 1973 på Lillehammer) var en marokkansk statsborger, opprinnelig fra Algerie, som arbeidet som kelner i Lillehammer i Norge. Bouchiki var født i Algerie og flyttet fire år gammel til Marseille i Frankrike, sammen med foreldrene. 17 år gammel deltok han i Algeries frigjøringskrig mot Frankrike. Han kom til Norge første gang i 1965 med algerisk pass. Året etter kom han til Norge med marokkansk pass og bodde deretter i landet.Den 21. juli 1973 ble han skutt av israelske etterretningsagenter fra Mossad på åpen gate i Lillehammer. Israelerne trodde han egentlig var Ali Hassan Salameh, operasjonssjef og etterretningssjef i Fatah – og som angivelig hadde en forbindelse til planleggingen av München-massakren i 1972. Drapet på Bouchikhi ble kjent som Lillehammer-saken, og seks israelere ble arrestert og fem av dem dømt for drapet.Bouchikhi var gift med en norsk kvinne, og etterlot seg en sønn og en datter. Han ble gravlagt i Marokko.22 år senere, i 1996, betalte Israel erstatning til de etterlatte, men påtok seg ikke ansvar for drapet.Bouchikhis bror, Chico Bouchikhi er kjent som medgrunnlegger av pop-gruppen Gipsy Kings og har etter drapet på broren engasjert seg i fredsarbeid blant annet i Midtøsten og blitt utnevnt til UNESCO special envoy for peace. Ved feiringen av Oslo-avtalen spilte Chico for og hilste på Yassir Arafat og Shimon Peres. Peres, Arafat og arrangørene visste ikke at Bouchikis bror var et offer i striden mellom Israel og palestinerne. Chico har argumentert mot boikott av Israel og mener det ikke er produktivt.

Ahmed Bouchikhi (født 13. april 1943 i Algerie, drept 21. juli 1973 på Lillehammer) var en marokkansk statsborger, opprinnelig fra Algerie, som arbeidet som kelner i Lillehammer i Norge. Bouchiki var født i Algerie og flyttet fire år gammel til Marseille i Frankrike, sammen med foreldrene. 17 år gammel deltok han i Algeries frigjøringskrig mot Frankrike. Han kom til Norge første gang i 1965 med algerisk pass. Året etter kom han til Norge med marokkansk pass og bodde deretter i landet.Den 21. juli 1973 ble han skutt av israelske etterretningsagenter fra Mossad på åpen gate i Lillehammer. Israelerne trodde han egentlig var Ali Hassan Salameh, operasjonssjef og etterretningssjef i Fatah – og som angivelig hadde en forbindelse til planleggingen av München-massakren i 1972. Drapet på Bouchikhi ble kjent som Lillehammer-saken, og seks israelere ble arrestert og fem av dem dømt for drapet.Bouchikhi var gift med en norsk kvinne, og etterlot seg en sønn og en datter. Han ble gravlagt i Marokko.22 år senere, i 1996, betalte Israel erstatning til de etterlatte, men påtok seg ikke ansvar for drapet.Bouchikhis bror, Chico Bouchikhi er kjent som medgrunnlegger av pop-gruppen Gipsy Kings og har etter drapet på broren engasjert seg i fredsarbeid blant annet i Midtøsten og blitt utnevnt til UNESCO special envoy for peace. Ved feiringen av Oslo-avtalen spilte Chico for og hilste på Yassir Arafat og Shimon Peres. Peres, Arafat og arrangørene visste ikke at Bouchikis bror var et offer i striden mellom Israel og palestinerne. Chico har argumentert mot boikott av Israel og mener det ikke er produktivt. == Referanser ==

Chico Bouchikhi, egentlig Jahloul (eller Djellolul) Bouchikhi (født 13. oktober 1954 i Arles) er en fransk musiker og medgrunnlegger av Gipsy Kings.

https://no.wikipedia.org/wiki/Imidazol

2023-02-04

Imidazol

['Kategori:Alkaloider', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata']

Imidazol (av imider og azoler), er en fargeløs krystallinsk organisk forbindelse med den kjemiske formelen C3H4N2. Vanligvis blir denne forbindelsen kalt glyoksalin. Imidazol har et smeltepunkt på 90°C. Molekylet inneholder en heterosyklisk ring med to nitrogenatomer og tre karbonatomer. Dette ringsystemet inngår i mange naturlige og syntetiske stoffer, som f.eks. i histamin, histidin og puriner. Imidazol og andre azoler inngår også i en del kjemoterapeutika som brukes ved soppinfeksjoner. Imidazol blir også brukt som et legemiddel.

Imidazol (av imider og azoler), er en fargeløs krystallinsk organisk forbindelse med den kjemiske formelen C3H4N2. Vanligvis blir denne forbindelsen kalt glyoksalin. Imidazol har et smeltepunkt på 90°C. Molekylet inneholder en heterosyklisk ring med to nitrogenatomer og tre karbonatomer. Dette ringsystemet inngår i mange naturlige og syntetiske stoffer, som f.eks. i histamin, histidin og puriner. Imidazol og andre azoler inngår også i en del kjemoterapeutika som brukes ved soppinfeksjoner. Imidazol blir også brukt som et legemiddel. == Kilder == (no) Imidazol i Store norske leksikon

Imidazol (av imider og azoler), er en fargeløs krystallinsk organisk forbindelse med den kjemiske formelen C3H4N2. Vanligvis blir denne forbindelsen kalt glyoksalin.

https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_sikkerhetsminister

2023-02-04

USAs sikkerhetsminister

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:USAs sikkerhetsministre']

USAs sikkerhetsminister (engelsk: Secretary of Homeland Security) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Sikkerhetsministeren er sjef for Sikkerhetsdepartementet og utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet. Embetet ble opprettet etter terrorangrepet 11. september 2001 og ble tillagt myndighet over en rekke føderale etater innen samfunnsberedskap, sikkerhets- og politivesenet, immigrasjon og grensekontroll, som tidligere lå under Justisdepartementet, Finansdepartementet og Transportdepartementet. Som sjef for Sikkerhetsdepartementet er sikkerhetsministeren den øverste leder for blant annet U.S. Coast Guard, Secret Service, FEMA og Transportation Security Administration.

USAs sikkerhetsminister (engelsk: Secretary of Homeland Security) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Sikkerhetsministeren er sjef for Sikkerhetsdepartementet og utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet. Embetet ble opprettet etter terrorangrepet 11. september 2001 og ble tillagt myndighet over en rekke føderale etater innen samfunnsberedskap, sikkerhets- og politivesenet, immigrasjon og grensekontroll, som tidligere lå under Justisdepartementet, Finansdepartementet og Transportdepartementet. Som sjef for Sikkerhetsdepartementet er sikkerhetsministeren den øverste leder for blant annet U.S. Coast Guard, Secret Service, FEMA og Transportation Security Administration. == Liste over USAs sikkerhetsministre == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Secretaries of Homeland Security of the United States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

USAs sikkerhetsminister (engelsk: Secretary of Homeland Security) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Sikkerhetsministeren er sjef for Sikkerhetsdepartementet og utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Nye_Testamentes_Kanoniske_B%C3%B8ker

2023-02-04

Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibeloversettelser', 'Kategori:Bøker fra 1902', 'Kategori:Bøker fra 1938']

Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker er en norsk katolsk oversettelse av Det nye testamente. Den utkom første gang i 1902, og ble senere språklig revidert i henhold til norsk språkutvikling og utgitt i ny utgave i 1938. Tittelbladets fulle tittel er (1938-utgaven) Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker omsatt efter Vulgata og forsynt med forklaringer. Imprimatur var gitt 25. januar 1938 av biskop Jacob Mangers, utgiver var det apostoliske vikariat Oslo, og forlegger var St. Olavs Forlag. Oversettelsen var foretatt fra Vulgata av den katolske prest – senere biskop – Olaf Offerdahl. Han døde i 1930. Biskop Offerdahls omsetning ble lagt til grunn for den utgaven som forelå i 1938. Likevel må denne utgaven – bortsett fra innledninger, forklaringer, sakregister, som i sine hovedtrekk er de samme som Offerdahls – betegnes som et selvstendig arbeid av de sakkyndige som det apostoliske vikariat under biskop Jacob Mangers hadde bedt om å utføre denne nye omsetning. De sammenlignet nøye Vulgatas tekst med den greske tekst, og noterte divergensene i forklaringene, som løper gjennom hele boken i nedre kant.Utgivelsen i 1902 var i alle fall til dels inspirert av pave Leo XIIs encyklika «Om studium av den hellige skrift» av 18. november 1893. Valget av å legge Vulgata til grunn ble grundig redegjort for i oversettelsens innledning. Oversettelsen og nyoversettelsen kom bare noen få år etter at Bibelen kom i nye riksmåls/bokmålsoversettelser i Statskirkens regi. Dette sammentreff, som ikke nevnes i innledningen, har også vært med på å motivere utgivelsene. Det er likevel generisk berørt i innledningens avslutning: «... det må sies at det er alltid nyttig og gagnlig å lese den hellige Skrift i den rette ånd. At Kirken forbyr folk å lese de utgaver som vranglærerne får i stand, og hvor de smugler sine egne meninger inn i Guds ord ved forvanskning av oversettelsen, er så naturlig en ting, at vi måtte anklage vår egen mor for å tilsidesette sine helligste plikter, om den ikke gjorde det. Likesom Kirken har fått Guds skrevne ord til opbevaring og utlegging, så har den også den opgave å våke over det rette bruk av det, så dette ord, som ligner et tve-egget sverd, ikke blir til skade for kristendommen og kristenlivet, men til velferd og frelse.»Om 1938-revisjonen het det ellers at under se senere 35 år har «det såkalte bokmål stadig vært i utvikling, så både ord og setningsbygning er blitt fremmed for den nye generasjon. Derfor måtte en ny utgave nødvendigvis gjennomgå en betydelig revisjon, så også de unge kan få glede av å lese den Hl. Skrift uten å skremmes av en foreldet språkdrakt.»

Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker er en norsk katolsk oversettelse av Det nye testamente. Den utkom første gang i 1902, og ble senere språklig revidert i henhold til norsk språkutvikling og utgitt i ny utgave i 1938. Tittelbladets fulle tittel er (1938-utgaven) Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker omsatt efter Vulgata og forsynt med forklaringer. Imprimatur var gitt 25. januar 1938 av biskop Jacob Mangers, utgiver var det apostoliske vikariat Oslo, og forlegger var St. Olavs Forlag. Oversettelsen var foretatt fra Vulgata av den katolske prest – senere biskop – Olaf Offerdahl. Han døde i 1930. Biskop Offerdahls omsetning ble lagt til grunn for den utgaven som forelå i 1938. Likevel må denne utgaven – bortsett fra innledninger, forklaringer, sakregister, som i sine hovedtrekk er de samme som Offerdahls – betegnes som et selvstendig arbeid av de sakkyndige som det apostoliske vikariat under biskop Jacob Mangers hadde bedt om å utføre denne nye omsetning. De sammenlignet nøye Vulgatas tekst med den greske tekst, og noterte divergensene i forklaringene, som løper gjennom hele boken i nedre kant.Utgivelsen i 1902 var i alle fall til dels inspirert av pave Leo XIIs encyklika «Om studium av den hellige skrift» av 18. november 1893. Valget av å legge Vulgata til grunn ble grundig redegjort for i oversettelsens innledning. Oversettelsen og nyoversettelsen kom bare noen få år etter at Bibelen kom i nye riksmåls/bokmålsoversettelser i Statskirkens regi. Dette sammentreff, som ikke nevnes i innledningen, har også vært med på å motivere utgivelsene. Det er likevel generisk berørt i innledningens avslutning: «... det må sies at det er alltid nyttig og gagnlig å lese den hellige Skrift i den rette ånd. At Kirken forbyr folk å lese de utgaver som vranglærerne får i stand, og hvor de smugler sine egne meninger inn i Guds ord ved forvanskning av oversettelsen, er så naturlig en ting, at vi måtte anklage vår egen mor for å tilsidesette sine helligste plikter, om den ikke gjorde det. Likesom Kirken har fått Guds skrevne ord til opbevaring og utlegging, så har den også den opgave å våke over det rette bruk av det, så dette ord, som ligner et tve-egget sverd, ikke blir til skade for kristendommen og kristenlivet, men til velferd og frelse.»Om 1938-revisjonen het det ellers at under se senere 35 år har «det såkalte bokmål stadig vært i utvikling, så både ord og setningsbygning er blitt fremmed for den nye generasjon. Derfor måtte en ny utgave nødvendigvis gjennomgå en betydelig revisjon, så også de unge kan få glede av å lese den Hl. Skrift uten å skremmes av en foreldet språkdrakt.» == Referanser ==

Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker er en norsk katolsk oversettelse av Det nye testamente. Den utkom første gang i 1902, og ble senere språklig revidert i henhold til norsk språkutvikling og utgitt i ny utgave i 1938.

https://no.wikipedia.org/wiki/Blut_und_Boden

2023-02-04

Blut und Boden

['Kategori:Agrarpolitikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Nasjonalsosialistisk kultur', 'Kategori:Rasisme']

Blut und Boden (uttales blot ont båden, tysk for «blod og grunn» eller «ætt og jord») var en ideologisk retning og et politisk uttrykk som ble slagord i den tyske, nasjonalsosialistiske propagandaen før og under andre verdenskrig. I Blut und Boden-ideologien representerte «blod» opphav, ætt og slekt, arv, rase og folkegruppe, mens «jord» stod for jordsmonn, hjemstavn og landområde. Ifølge dette synet dannet «blod og jord» livsgrunnlaget for mennesket – sammen med tradisjonelt jordbruk og bondeliv. Tilhengerne av Blut und Boden-tankegangen hevdet at «germanske» nasjoner og folkegrupper var rasemessig overlegne andre, og at de derfor hadde rett til å fordrive de mindreverdige gjennom repatriering, etnisk rensning og utryddelse. På den måten kunne de «sunne» folkene overta andres territorium og utvide sitt eget leveområde, på tysk kalt Lebensraum («livsrom»). Forestillingene om «blod og jord» stammet fra den nasjonalistiske, tysk-folkelige völkisch-bevegelsen. De påvirket både rase- og landbrukspolitikken i det nazistiske Tyskland, men var også idegrunnlaget bak tyskernes Anschluss med tyske befolkningsgrupper utenfor Tyskland, såkalte folketyskere, og utvidelsen østover (Lebensraum im Osten).

Blut und Boden (uttales blot ont båden, tysk for «blod og grunn» eller «ætt og jord») var en ideologisk retning og et politisk uttrykk som ble slagord i den tyske, nasjonalsosialistiske propagandaen før og under andre verdenskrig. I Blut und Boden-ideologien representerte «blod» opphav, ætt og slekt, arv, rase og folkegruppe, mens «jord» stod for jordsmonn, hjemstavn og landområde. Ifølge dette synet dannet «blod og jord» livsgrunnlaget for mennesket – sammen med tradisjonelt jordbruk og bondeliv. Tilhengerne av Blut und Boden-tankegangen hevdet at «germanske» nasjoner og folkegrupper var rasemessig overlegne andre, og at de derfor hadde rett til å fordrive de mindreverdige gjennom repatriering, etnisk rensning og utryddelse. På den måten kunne de «sunne» folkene overta andres territorium og utvide sitt eget leveområde, på tysk kalt Lebensraum («livsrom»). Forestillingene om «blod og jord» stammet fra den nasjonalistiske, tysk-folkelige völkisch-bevegelsen. De påvirket både rase- og landbrukspolitikken i det nazistiske Tyskland, men var også idegrunnlaget bak tyskernes Anschluss med tyske befolkningsgrupper utenfor Tyskland, såkalte folketyskere, og utvidelsen østover (Lebensraum im Osten). == Bakgrunn == Tankene om Blut und Boden oppstod i rasistiske og nasjonalistiske miljøer tidlig på 1900-tallet og ble en viktig bestanddel av idegrunnlaget for nazismen. Begrepet ble første gang brukt av den tyske forfatteren August Winnig (1878—1956), men ble i det nazistiske Tyskland et realpolitisk slagord med utgangspunkt i boka Neuadel aus Blut und Boden («Nyadel av blod og jord») fra 1930, skrevet av landbrukspolitikeren og raseteoretikeren Walter Darré (1895–1953). Slagordet spilte også på uttrykket Blut und Eisen («blod og jern») som er hentet fra et berømt sitat av Otto von Bismarck, Tysklands første kansler: «Tidens store spørsmål avgjøres ikke med taler og majoritetsbeslutninger, men med blod og jern.» Det kom ut en rekke bøker som fulgte Darrés eksempel, en nazistisk bondelitteratur som fortalte hvordan industrien trakk tyskerne vekk fra hjembygda og til de jødedominerte byene. Ideene omkring «blod og jord» preget både rase- og jordbrukspolitikken var i Det tredje rike. Ideologien førte til antisemittisme, rasehygieniske tiltak og folkeforflytninger såvel som nye bondelover og jordforbedringprogram. Den nasjonalsosialistiske Reichserbhofgesetz («riksarvloven») av 1933, som rettet seg mot den tyske bondebefolkningen, uttrykte Blut und Boden-ideologien i sitt mål om å «bevare bondekulturen som blodskilde for det tyske folk» (Das Bauerntum als Blutquelle des deutschen Volkes erhalten). Ifølge Riksflaggloven fra 1935 skulle rødt, svart og hvitt være riksfarger og det røde, hvite og svarte hakekorsflagget det nye nasjonalflagget i landet. Fargene rødt og svart symboliserte blant annet nettopp «blod og jord». === Blut und Boden i Norge === Den romantiske holdningen til forbindelsen mellom slekt og hjemstavn, og idealiseringen av bonden og jordbruket, preget også flere personer og bevegelser i Norge på samme tid. En slik «bygdefascisme» kommer til uttrykk i blant annet Knut Hamsuns roman «Markens grøde». I Nasjonal Samlings propaganda blir gjerne «ætt og odel» brukt som stikkord for noen av disse ideene, et ordpar som er brukt mer nøytralt også av andre. Også i den norske bonderørsla, for eksempel representert ved Bondepartiet og avisa Nationen, var det i mellomkrigstida utbredt skepsis til den moderne industrialismen og frykt for at fremmede krefter, særlig jødene, skulle ødelegge tradisjonelle, nasjonale verdier. For øvrig var det bare Dagbladet av norske aviser som ikke tillot antisemittiske ytringer før og under krigen. == Referanser == == Se også == Blodsvernloven Folketyskere Lebensraum Völkisch-bevegelsen Reichsnährstand, landbruksorganisasjon i det nazistiske Tyskland Herrefolk

thumb|[[Walther Darré, landbruksminister i det nazistiske Tyskland, taler for landbruksorganisasjonen Reichsnährstand (RNS) i Goslar i desember 1937. Podiet er dekorert med slagordet Blut und Boden, riksørn og hakekors.

https://no.wikipedia.org/wiki/David_Axelrod

2023-02-04

David Axelrod

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

David Axelrod (født 22. februar 1955 i New York City i USA) er en amerikansk statsviter og politisk rådgiver som jobbet for USAs president Barack Obama fra 2004 til presidentvalgkampen var ferdig i 2012. Han jobbet tidligere som journalist, før han startet med politiske valgkamper på midten av 1980-tallet. Han ble allment kjent som en av de ledende valgkamplederne og sjefstrateg for den demokratiske presidentkandidaten Barack Obama forut for presidentvalget i USA 2008. Etter valget var han Obamas seniorrådgiver i Det hvite hus i to år. Axelrod har siden 2015 kommentert politikk hos CNN og laget sin egen podcast, «The Axe Files».

David Axelrod (født 22. februar 1955 i New York City i USA) er en amerikansk statsviter og politisk rådgiver som jobbet for USAs president Barack Obama fra 2004 til presidentvalgkampen var ferdig i 2012. Han jobbet tidligere som journalist, før han startet med politiske valgkamper på midten av 1980-tallet. Han ble allment kjent som en av de ledende valgkamplederne og sjefstrateg for den demokratiske presidentkandidaten Barack Obama forut for presidentvalget i USA 2008. Etter valget var han Obamas seniorrådgiver i Det hvite hus i to år. Axelrod har siden 2015 kommentert politikk hos CNN og laget sin egen podcast, «The Axe Files». == Biografi == === Oppvekst === Axelrod ble tidlig interessert i politikk. Han vokste opp i New York, og fikk som femåring delta på en samling John F. Kennedy holdt noen dager før USAs presidentvalg 1960. Da han var ti var han i Washington, D.C. for å se Lyndon B. Johnsons innsettelsestale, og fikk også møte senatoren Abraham Ribicoff på kontoret hans. I 1968 solgte han og en venn klistremerker til støtte for Robert F. Kennedys presidentkampanje.Han studerte statsvitenskap ved University of Chicago, og fikk etter det første året som student sommerjobb ved Manhattan-avisa The Villager. På nyåret 1974 fikk han jobb som politisk kommentator i Illinois-avisen Hyde Park Herald.Axelrods mor var journalist, og jobbet blant annet hos New York-avisa PM, mens faren var psykolog. De var skilt, og da David Axelrod var 19 år tok faren hans sitt eget liv. === Karriere === Axelrod startet i Chicago Tribune i 1977. Som tjuesjuåring ble han avisens yngste politiske kommentator, som dekket det som skjedde i Chicagos rådhus, og ble sett på som en gryende stjerne. Men han var misfornøyd med karrieremulighetene i avisa, og valgte bort journalistikken til fordel for politikken. Han tok derfor i 1984 jobben som pressetalsmann for valgkampen til Paul Simon, som ble valgt inn i USAs senat. Etter sju uker ble han opphøyd til valgkampsjef, og spilte en viktig rolle da sittende senator Charles Percy ble slått. Året etter startet han konsulentfirmaet Axelrod & Associates (senere omdøpt til AKP&D Message and Media), som ble meget suksessrikt. I perioden 2001 til 2007 var selskapet med på å vinne 33 av 42 valg det hjalp til på. I 1987 hjalp han Chicagos første svarte ordfører, Harold Washington, med å bli gjenvalgt samtidig som han jobbet med presidentkandidaturet til Simon. En av de tingene Axelrod har vært flinkest til er å få hvite velgere til å stemme på svarte kandidater i urbane områder. Han jobbet for å få flere ordførere valgt, blant annet Dennis Archer i Detroit, Michael R. White i Cleveland, Anthony Williams i Washington, D.C., Lee Brown i Houston og John Street i Philadelphia. I januar 2007 jobbet han med valgkampen til Deval Patrick, som ble den første svarte guvernøren i Massachusetts (og den andre valgte svarte guvernøren i USAs historie). Patrick brukte slagordet «Together We Can», og snakket mye om håp og forandring.Han jobbet med John Edwards' presidentvalgkamp i 2004, hvor han ble fratatt ansvaret for tv-reklamene, men fungerte som pressetalsmann. Axelrod sier det var på grunn av interne stridigheter blant valgkampmedarbeiderne. === Arbeid med Barack Obama === David Axelrod og Barack Obama møtte hverandre første gang tidlig på 90-tallet, da Obama var 30 år. De jobbet sammen da Obama vant Illionois' senatorsete i 2004. Axelrods selskap hadde blitt spurt om hjelp av til da de to største favorittene på demokratisk side, men ville heller jobbe for Obama. For å gjøre Obama kjent trengte han noen til å gå god for ham. Axelrods første valg var senator Paul Simon, men han døde før de fikk avtalt tidspunkt. Datteren Sheila Simon stilte dermed opp i en reklame, og sa at Obama og Simon var «laget av det samme stoffet» («cut from the same cloth»). En annen reklame dro en linje fra Obama til avdøde Chicago-ordfører Harold Washington. Etter at reklamene begynte å gå økte Obamas oppslutning på meningsmålingene med 20 prosentpoeng til 53.I januar 2007 ble han med på Barack Obamas presidentvalgkamp, selv om han på forhånd hadde bestemt seg for ikke å delta, siden han hadde jobbet med fem av de demokratiske presidentkandidatene ved tidligere anledninger. Axelrod var sammen med David Plouffe og Robert Gibbs sjefene i Obamas valgkampteam. De ble bare kalt «the suits» (dressene) av de andre medarbeiderne.20. november 2008 ble han utnevnt til Obamas seniorrådgiver i Det hvite hus, en rolle som ligner den Karl Rove hadde under George W. Bush og James Carville under Bill Clinton. Axelrod hadde aldri jobbet i en administrasjon før, og måtte omstille seg, samtidig som han måtte flytte fra Chicago. Han blir betegnet som en av Obamas viktigste rådgivere; som den personen «som sitter nærmest Det ovale kontor». Axelrod ser på seg selv om en beskytter av Obamas «image» og politiske budskap, og har mindre med utformingen av politikken. == Metode == David Axelrod mener at for at en kandidat skal bli synlig må han virke ny og annerledes, men være rotfesta i personligheten til kandidaten. Kandidatene hans kjemper gjerne mot det etablerte: I Obamas tilfelle mot den velkjente Hillary Clinton i primærvalget, mens sittende ordfører Washington nærmest hadde hele Chicagos hvite befolkning mot seg, og derfor er det viktigere at kandidaten er en person folk tror på. Istedenfor at valgkampen handler om temaer og ideologi, ønsker Axelrod at den skal handle om personlighet. Firmaet til Axelrod hjalp til under kongressvalget i 2006, da Demokratene fikk flertall i Representantenes hus, og da var Axelrods poeng å selge lederskap framfor å gå til høyre eller venstre i politikken.Da han jobbet med valgkampen til Iowa-guvernør Tom Vilsack fant han at den smarteste måten å møte det sosialkonservative budskapet fra republikanerne på, var å si fra om det ekstremt negative synspunktet på tingenes tilstand som fulgte med budskapet deres. == Personlig == David Axelrod er gift med Susan Axelrod. De har tre barn. Deres eldste, Lauren, har en alvorlig variant av epilepsi, som har medført at Susan har valgt bort karrieren for å kunne passe på henne. Susan Axelrod har sammen med to andre mødre startet stiftelsen Citizens United for Research in Epilepsy (CURE). Flere politikere har støttet stiftelsen ved pengeinnsamlinger, særlig Hillary Clinton. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) David Axelrod – kategori av bilder, video eller lyd på Commons AKPD Message and Media ASGK Public Strategies David Axelrod på Twitter

David Axelrod (født 22. februar 1955 i New York City i USA) er en amerikansk statsviter og politisk rådgiver som jobbet for USAs president Barack Obama fra 2004 til presidentvalgkampen var ferdig i 2012.

https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen

2023-02-04

Drammen

['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Drammenselva', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Drammen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel']

Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020. I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn.

Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020. I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn. == Navn == Navnet Drammen kommer fra norrønt Drafn. Det var opprinnelig et navn på den innerste delen av av Drammensfjorden. Drammen var brukt som fjordnavn på kart til etter 1650. Etter som ladestedene Bragernes og Strømsø ble viktigere, ble Drammen et fellesnavn på disse. I 1811 ble de slått sammen til kjøpstaden Drammen. Drammenselva het i norrøn tid Drǫfn. Det vitner gårdsnavnet Dramdal (av norrønt *Drafnardalr) ved elva i Øvre Eiker om. Elvenavnet er kanskje det opprinnelige. Drǫfn brukes som et ord for ‘bølge’ i norrøn poesi. Navnet kan henge sammen med det norrøne ordet draf som betyr ‘drav, avfall’ og nynorsk drevje ‘bløt masse’. Navnet kan da bety ‘den bølgende’ eller ‘den opprørte, den som har uklart vann’.Skogfinnene skal ha snakket om Drammin Kapunti som betyr Drammi by. Byen ble altså kalt Drammi på skogfinsk, som er en forfinsking av det norske navnet. == Geografi == Den bymessige bebyggelsen strekker seg i dalen og oppover åssidene langs Drammenselva og videre langs fjorden, og Vestfoldbanen til Skoger og Konnerud i sør. Den første bydannelsen oppsto ved munningen av Drammenselva, med Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900. === Kommunedelene i Drammen kommune === Åssiden tilhørte tidligere Lier kommune men ble i 1951 en del av Drammen. Skoger var tidligere egen kommune, men etter kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger en del av Drammen. Åssiden og Fjell ble bygget ut på 60-tallet mens Konnerud gjennomgikk massiv utbygging på 80-tallet. Etter kommunereformen som trådde i kraft 1. januar 2020, ble nye Drammen kommune en ny administrativ enhet bestående av de tre tidligere kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik. Kommunen ble deretter delt inn i ti kommunedeler som har egne knutepunkt med innbyggertorg med kommunale tjenester. Per 2021 er etableringen av disse innbyggertorgene ikke gjennomført i alle kommunedelene. ==== Lokalkoordinatorer ==== Per-Vidar Bjerke, lokalkoordinator for kommunedelene 1, 2, 4 og 5 Thea Kristine Risvik Stokke, lokalkoordinator for kommunedelene 3, 8, 9 og 10 Kine Korsmo, lokalkoordinator for kommunedelene 6 og 7 === Tettsteder i Drammen === Tettstedet Drammen strekker seg inn i Øvre Eiker, Lier, Asker og Holmestrand kommuner. Drammen mottar en rekke inn pendlere fra omegnskommunene, særlig fra Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere som arbeider i Oslo. I 2022 var folketallet i tettstedet 111 036, og 83 206 av disse bodde i Drammen kommune. Tettstedet dekker 47,34 kvadratkilometer. Av dette ligger 30,16 i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er 2 329 innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten 2 759 innbyggere per kvadratkilometer.Kommunen har i tillegg 4 andre tettsteder, Konnerud med 10 403 innbyggere, Nesbygda med 1 020 innbyggere, Svelvik med 4 089 innbyggere og Berger med 1 110 innbyggere pr. 1. januar 2022. Innbyggerne i Drammen kalles drammensere. === Topografi === Drammen ligger i et dalføre innerst i Drammensfjorden samt 17 kilometer innover Drammenselva. Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort. Drammen kommune omfatter 305 km², hvorav ca. 213 km² er skogareal, 30 km² er jordbruksareal og 13 km² vann. Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Det høyeste punktet på nordsiden av Drammenselva ligger 607 moh. og heter Trettekollen, åsen er i overkant av 400 moh. i snitt. Åsen på nordsiden er i snitt noe lavere, men når 558 moh. (Annevannshøgda)På den vestre delen av Strømsåsen ligger bydelen Konnerud på ca. 140 moh. Berggrunnen i Drammen består av Drammensgranitt, lavabergarten rombeporfyr, leire og sand. En spesiell naturformasjon er Kjøsterudjuvet Det høyeste punktet i Drammen kommune er Trettekollen. Trettekollens topp-punkt befinner seg 607,3 moh. === Klima === Drammen befinner seg i klimasonen kald-temperert klima. Klimatypen i Drammen er kald og fuktig, med varm sommer. Drammen er mindre påvirket av Oslofjorden enn Oslo og har derfor litt lavere middeltemperatur om vinteren enn hovedstaden. Høyeste temperatur som er målt er 35,0 °C, som ble målt 3. august 1982. === Geologi === Geologisk ligger Drammen innenfor det såkalte Oslofeltet. Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde drammensgranitten (Biotittgranitt). Rombeporfyr, en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens kalkstein fra kambro-silur perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter. Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. 10 000 år siden og bygde opp en endemorene, Svelvik-morenen, tvers over Drammensfjorden ved Svelvik. Løsmassene på dalbunnen består av bunnmorene og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av sidemorener og steinurer der hvor ikke fast fjell er synlig. === Natur og miljø === Drammenselva var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann. Drammens Sportsfiskere er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis. Drammen er en av kommunene med flest arter av viltvoksende orkidéer og Solbergfjellet naturreservat har Norges største forekomst av orkidéarten rød skogfrue. ==== Naturreservater ==== I Drammen kommune finnes det i 2022 tretten naturreservater. Veia naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 390,7 dekar Solbergfjellet naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 690 dekar Strykenåsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 2084,2 dekar Bremsåsen naturreservat, opprettet 9. juni 1993, 877,1 dekar Trestikle naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 1319,9 dekar Petersætra og Trestikledalen naturreservat, opprettet 27. november 2020, 3124,5 dekar Grunnane naturreservat, opprettet 2. oktober 1981, 2890,9 dekar Bremsa naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 51,9 dekar Rismyr naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 47 dekar Austadmarka naturreservat, opprettet 17. desember 2021, 1585 dekar Leitjernsfjellet naturreservat, opprettet 11. februar 2022, 2266 dekar ==== Naturminner ==== Skalstad naturminne, opprettet 26. juni 1967, 0.3 dekar Austad naturminne, opprettet 26. februar 1964, 20,4 dekar == Samfunn == === Befolkning === Drammen har hatt en befolkningsvekst på over 2 prosent de siste årene og hadde 102 000 innbyggere 1. kvartal 2021. I 2020 var befolkningstettheten 332 Innbyggere per kvadratkilometer og 97 prosent av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk. 64,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid og helse- og sosialtjenester står for 20,8 prosent av sysselsettingen fulgt av varehandel som står for 16,8 prosent. Prosentandel Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen er 28 prosent, av disse er 25 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. === Politikk === ==== Kommunestyrevalget 2019 ==== ==== Offentlige etater ==== Kommunen har ca. 4 300 ansatte. Rådmann siden 2017 er Trond Julin. Drammen kommune har tre rådmannsseksjoner, 41 virksomheter og 5 kommunale foretak. De kommunale foretakene er Drammensbadet KF, Drammen Drift KF, Drammen Eiendom KF, Drammen Kjøkken KF og Drammen Parkering KF. I tillegg er kommunen medeier i 12 interkommunale selskap/samarbeid. Dette omfatter blant annet Drammensregionens brannvesen, Drammensregionens IKT, Glitrevannverket, Legevakta i Drammensregionen, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Vestviken 110 og Drammen havn (Drammensregionens interkommunale havnevesen). Drammen tingrett har sete i Drammen og dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken og Svelvik (i Vestfold) i Borgarting lagdømme. Drammen fengsel er samlokalisert med Drammen tingrett på Bragernes. Søndre Buskerud politidistrikt har hovedsete på Grønland, sammen med Drammen Politistasjon. Drammen brannstasjon på Strømsø er hovedbase for Drammensregionens brannvesen. Byens største helseinstitusjon er Drammen sykehus, som eies av Vestre Viken helseforetak. Legevakta for Drammensregionen er samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Kommunen driver også syv sykehjem med heldøgns omsorgstjenester. Drammen var administrasjonssentrum for Buskerud fylkeskommune. Fylkesadministrasjonen holdt hus på Bragernes hvor også den kommunale administrasjonen er lokalisert. Fylkesmannen var på Strømsø, inntil fylkesmannsembetet flyttet til Moss etter opprettelsen av fylkesmannsembetet for Oslo og Viken. Drammen deltar også i Rådet for Drammensregionen. === Den norske kirke === Den norske kirke har elleve sogn i Drammen kommune. De er en del av Drammen prosti, Tunsberg bispedømme og består av menighetene: Fjell, Bragernes, Tangen, Strømsø, Strømsgodset, Åssiden, Skoger, Konnerud, Nedre Eiker, Mjøndalen og Svelvik. Drammen prosti omfatter også Lier Kommune som består av menighetene: Frogner, Tranby og Lierskogen, Sylling og Sjåstad. Det er totalt 15 kirker og 13 kirkegårder i Drammen kommune. I Drammen var 58,7 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke per 2017. Skoger gamle kirke er Drammen kommunes eldste byggverk og ifølge nyere forskning fra tidlig på 1200-tallet. Skoger kirke var viet til Olav den hellige.Skoger kirke ble innviet i 1885. Dette er en langkirke i teglstein med 300 plasser.Bragernes kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1871 tegnet av Ernst Norgrenn. Den er byens største kirke.Strømsø kirke er en korskirke i tømmer fra 1667 på Strømsø. Byggverket er i tre og har 920 plasser.Strømsgodset kirke er en rektangulær kirke bygget i 1843 i tømmer. Arkitekten var Christian H. Grosch som er en av Norges fremste arkitekter gjennom tidene.Konnerud gamle kirke ligger på Konnerud, er bygd i 1858 og har 150 sitteplasser.Konnerud nye kirke, til daglig kalt Konnerud kirke, er en arbeidskirke med til sammen 500 sitteplasser, oppført i teglstein, og vigslet 1996. Behovet for ny kirke ble presserende da folketallet på Konnerud vokste fra om lag 3 700 på begynnelsen av 1970-tallet til i underkant av 10 000 på slutten av 1990-tallet.Åssiden kirke er fra 1967, bygd i tegl og har 350 plasser.Åssiden kapell ble innviet som St. Laurentii kirke den 19. november 1899. På 1990-tallet overtok Åssiden menighet den gamle kirken som gave. Den står nå ved Åssiden kirkegård.Fjell kirke er en arbeidskirke fra 1984, oppført i betong og tre og har 425 plasser.Tverken sportskapell ligger i Finnemarka og ble vigslet 30. januar 1938 av biskop Eivind Berggrav. Det er oppført i tre og har 125 sitteplasser.Tangen kirke ble innviet 25. januar 1854, kirken ble rehabilitert i 1954 og fikk tilbygg i 1992. Kirken har ca. 500 sitteplasser.Svelvik kirke er en langkirke fra 1859, kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein. Kirken ble omfattende restaurert i 1952.Solberg kapell ble oppført i 1899. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva og er også kjent som Fredtun.Nesbygda kirke ble oppført i 1915 og innviet den 1. januar 1916. Siden er det blitt gitt i gave til Svelvik menighet. Det har gjennomgått flere oppussinger og ombygginger, og det ble innviet som kirkebygg (da titulert som kapell) av biskopen den 15. september 1993. Nedre Eiker kirke er en langkirke fra 1860. Bygningen er i tre og har 476 plasser.Mjøndalen kirke ble innviet i 1983 og er en arbeidskirke med 380 sitteplasser. Berger kirke ble innviet den 7. juni 1895 i Svelvik. === Andre trossamfunn === Human-Etisk Forbund har lokallag for Drammen og Lier, med kontoradresse i Tollbugata 4 på Strømsø.Flere evangeliske frimenigheter finnes i byen, hvorav pinsemenigheten Filadelfia Drammen med lokaler på Bragernes er den største. Baptistsamfunnet har to menigheter. Drammen Baptistmenighet, som ble stiftet i 1905, har sin kirke på Strømsø torg. Konnerud Baptistmenighet ble stiftet i 1984. Metodistkirken ligger sentralt på Strømsø. De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved «Knoffen» (menighet i Knoffsgate på Strømsø). Drammen Misjonsmenighet og Frikirken(DELK) holder også til på Strømsø. Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen. Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes. Det er en egen katolsk kirke i Drammen, hvor St.Laurentius katolske menighet holder til. Det ble bygget en ny kirke i 1997, og den opprinnelige trekirken fra 1899 ble flyttet til Åssiden kirkegård som et varig minne fra Drammen bys historie.Det er flere muslimske trossamfunn i Drammen. Det største er Det tyrkiske trosamfunn i Drammen og omegn, som holder til i Adventkirkens tidligere lokaler på Bragernes. Trossamfunnet Minhaj-ul-Quran offentliggjorde i 2011 at de i løpet av kort tid håpet å etablere en stor moské med forsamlingshus i bydelen Fjell. === Bildegalleri === === Utdanning og barnehage === Per januar 2021 var det i alt 83 barnehager i Drammen; 36 kommunale og 47 private. Til sammen var det ca. 4 840 barn i barnehagene i Drammen kommune per januar 2020. I henhold til regjeringens definisjon hadde kommunen med dette full barnehagedekning, det vil si at alle de som søkte ved hovedopptaket, fikk barnehageplass.Drammensskolen har 32 offentlige grunnskoler: 21 barneskoler, 9 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 1 skole for elever med nedsatt funksjonsevne (1.–10. trinn) Det er høsten 2019 registrert 11 791 elever ved skolene i Drammen. Andre kommunale opplæringstilbud er Voksenopplæringen, Kulturskolen, Introduksjonssenteret for utlendinger. Viken fylkeskommune har to videregående skoler i Drammen, Drammen videregående skole og Åssiden videregående skole. Det er også tre private videregående skoler i Drammen, Akademiet Drammen, Heltberg private gymnas og Akademiet Ypsilon videregående skole. På Papirbredden – Drammen kunnskapspark ligger blant annet Høgskolen i Sørøst-Norge, og Drammensbiblioteket. Høgskolen i Sørøst-Norge tilbyr flere studier ved sitt Campus i Drammen innen blant andre helsefag, økonomi- og ledelsesfag, design, lærerutdanning og statsvitenskap. Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge tilbyr 171 hybler i nærheten av Campus på Papirbredden. === Media === I Drammen utkommer dagsavisen Drammens Tidende, tidligere Drammens Tidende og Buskeruds Blad. I perioden 1905–2000 utkom avisa Fremtiden - fra og med 2013 er avisa gjenopplivet som Dagsavisen Fremtiden, med fire ansatte. Fremtiden var den første av Dagsavisens lokalutgaver som ble startet opp. Drammen hadde også frem til høsten 2020 en gratis avis, Byavisa Drammen. Den kom ut hver onsdag i 40 000 eksemplarer frem til årsskiftet 2019/2020. Fra og med 2020 skulle avisa være heldigital. Men annonsemarkedet sviktet under koronapandemien og avisa meldte oppbud 1. oktober 2020. Åtte ansatte mistet jobben. Drammen har to lokalradio-stasjoner, Kanal1 Drammen og Radio Metro. Nettaviser som leverer daglige oppdateringer om lokale hendelser i Drammensregionen er Drammens Tidende, Drammen Live24, Drammensavisa, Svelviksposten, Eikerbladet, Eikernytt og Eikerposten. TV Drammen var lokal-tv for Drammensregionen. Kanalen åpnet 1. november 1991 og avsluttet i 2007. == Samferdsel == Drammen deltar i Buskerudbyen, et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom syv partnere. Buskerudbyen mottar støtte fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport, økt sykkelbruk og flere gående, og dermed ingen økning i privatbilbruken i Buskerudbyområdet mellom Kongsberg og Lier. Drammen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil og tog. === Hovedveinettet i Drammen === E18 er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret via en firefelts høybro som er Norges lengste. Fra E18 i Lier går europavei 134 (Oslofjordforbindelsen) til E6 ved Vassum i Frogn. Fylkesvei 282 fra Brakerøya til Lyngås i Lier krysser europavei 134 ved Amtmannsvingen i Lier kommune. Fra E18 fører E134 på sørsiden av Drammenselva vestover til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden går fylkesvei 283 via Bragernestunnelen til Mjøndalen. På vestsiden av Drammensfjorden går fylkesvei 319 til Svelvik og videre til Sande i Vestfold. Den korte avstanden til Oslo gjør og at byen får stadig flere pendlere. Drammen har en indre ringvei som leder trafikken utenom sentrumskjernen. Ringveien går i tunnel på Bragernessiden og krysser elva over Holmenbruene og Øvre Sund bru. På Strømsø følger ringveien fylkesvei 282. Ringveien er tilknyttet E18 på Brakerøya og på Bangeløkka, hvor også E134 som går i tunnel gjennom Strømsåsen er tilknyttet. === Buss === Kollektivtrafikken i Drammen er primært basert på buss, men det er også 5 jernbanestasjoner innenfor kommunen. Brakar betjener kollektivtrafikken i Viken fylke og har sitt hovedsete i Drammen. Brakar ble stiftet 26. oktober 2009, og er Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport og utfører ikke rutetrafikk selv, men kjøper tjenester fra eksterne leverandører. Brakars jobb er å effektivisere og utvikle kollektivtrafikken innenfor Viken fylke. Bussene i Drammen består av vanlige dieselbusser, elbusser og ett testprosjekt med selvkjørende buss.Drammen busstasjon ligger på Strømsø. TIMEkspressen rute TE1 Notodden-Kongsberg-Drammen-Oslo stopper ved Bragernes torg og flere andre holdeplasser. Flere andre ekspressbusser stopper også ved Bangeløkka i Drammen. === Jernbane === Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt i Norge. Drammen stasjon er endestasjon på Drammenbanen og samtidig en viktig stasjon på Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Randsfjordbanen/Bergensbanen. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover Drammensdalen gjennom Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund, hvor de skiller lag, mens Vestfoldbanen svinger sørover like etter Drammen stasjon og går gjennom Kobbervikdalen og Skoger mot Vestfold-byene og Skien/Porsgrunn. Drammen stasjon er Flytogets vestlige endestasjon. Drammen stasjon ble nyåpnet 15. juni 2011 etter en omfattende ombygging og oppussing. Jernbanebruene over Drammenselva ble delvis ombygget og utvidet til to spor i 1996. Innenfor kommunegrensene ligger det totalt 4 stasjoner og ett mindre stoppested Drammen stasjon, Brakerøya stasjon, Gulskogen stasjon, Mjøndalen stasjon og Steinberg stoppested. === Havnetrafikk === Drammen er en havneby med adkomst fra ytre Oslofjord gjennom Svelviksundet og opp Drammensfjorden. Drammen havn er en såkalt intermodal knutepunktshavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Havna er knutepunkt sentralt på Østlandet og har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil. Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge, og bidrar til miljøvennlig transport til og fra regionen. I flere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn i dag. En fast containerlinje med ukentlig transport til og fra sentrale europeiske havner er opprettet. I 2006 investerte Kystverket 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen, for å legge til rette for sjøtransport til og fra Drammensregionen. == Næringsliv == Av kommunens areal er 12 % jordbruksareal. Av dette nyttes 57 % til kornproduksjon og 19 % til slåtteland og beite. Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med hhv. 23,5 km² og 16 km². Drammen er tradisjonelt en industriby; 1980 var 27 % av de yrkesaktive sysselsatt i industri mot 21 % for landet som helhet. Men andelen arbeidstakere i industrien har gått tilbake til 12 % i 2001. De viktigste industrinæringene er produksjon av elektriske maskiner og optiske apparater med 35 % av industriens sysselsatte 2001, og treforedling og grafisk industri, begge med 9 %. Viktigste hovednæring er varehandelen som sysselsetter 23 % av de yrkesaktive. Siden 1960-årene har engroshandelen vist en betydelig vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen, samt utførsel av treforedlingsprodukter. En stor del av industrien og engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs elven og fjorden like utenfor munningen. De viktigste industriområdene er Holmen, Brakerøya og Kobbervikdalen. Historisk viktige bedrifter er Aass Bryggeri, ABB Kraft, Harald Lyche & Co og Osram-fabrikken. Andre viktige bedrifter er Draka Norsk Kabel, MSD, Toyota Norge, Eltek, FMC Biopolymer, EB, Norgips og Protan AS. Drammen har i dag et variert næringsliv. Byen har en omfattende handels- og serviceindustri og flere internasjonalt ledende bedrifter. Drammen har et sterkt miljø innen elektroteknisk virksomhet. Drammen er også et viktig handelssenter for kommunene omkring. De største næringene er helse og sosial, handel og industri. Antall arbeidsplasser innen industrien opplever en nedgang, mens sysselsettingen innen helse og sosial er økende. Næringene bygg og anlegg, handel samt helse og sosial er større i Drammen enn for landsgjennomsnittet. De siste årene har det vært mange nyetableringer i Drammen, og byen har nå flest gasellebedrifter, i forhold til folketall, i Norge. == Historie == De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle helleristninger på Åskollen og ved Skogerveien. Den største helleristningen på Åskollen viser en elg. I vikingtiden ble området kalt Dramn eller Drofn, et norrønt ord som kan bety «bølger». På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere enn i dag, og fjorden strakte seg opp til Ryghkollen. I denne epoken seilte langskipene opp fjorden Drofn, og i Snorres kongesagaer står det at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i Dramm fjord. I vikingtiden fikk Drammensområdet også sin første helgen, Sankt Hallvard, som ble drept og deretter senket i Drammensfjorden i 1043, med en møllestein om halsen. Han ble senere skytshelgen for Oslo og har siden middelalderen vært avbildet på Oslos bysegl. Grunnlaget for Drammens eksistens er tømmerressursene og Drammenselva (Dramselva). Beliggenheten ved vassdraget og tømmervirket som kunne hentes ut fra de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt trelasthandel med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter. Ladestedene ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten av 1700-tallet ble det eksportert dobbelt så stort kvantum trelast som fra Christiania, det samme som fra alle de øvrige havnene i Oslofjorden til sammen. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig. === Trelasthandel og byens grunnleggelse === Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og opp til Landfalløya. På Strømsø-siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse. Bak denne lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger. Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1812 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap, ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale bompenger for å passere over broen. Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på kirkestoler og betalte for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På tollboden arbeidet tollerne, som var statlige embetsmenn. Fogden som sto for skatteinnkrevingen, hadde politimyndighet med vektere til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte reisepass og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her. Drammens første politikorps ble stiftet i 1813 og bestod av en fullmektig og to betjenter. Fullmektigen Hans Paludan ble utnevnt til politimester to år senere, med funksjonstid 1815–1829. Han ble senere fogd i Skien. Om han og hans kones reise fra Danmark til Norge under den engelske blokaden i 1813, fortelles at skipet ble stanset av engelskmennene, men at den nygifte unge frue rørte dem slik at ekteparet, Francis Bulls oldeforeldre, fikk gå i land likevel.Fra midten av 1800-tallet ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren Wilhelm Gutzeit, som var den første formann i Drammen Handelsstands Forening, flyttet Gutzeit-imperiet til Nedre Glomma, og Fredrikstad overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast. === Bybrannen i 1866 === I 1866 opplevde Drammen en bybrann på Bragernes-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Bragernes kirke. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: 5 000 ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir. Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. (St. Olavs gate, Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). Bragernes torg ble regulert til en 50 meter bred plass ved enden av broen. Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene. Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne Børsen (1868–1870) og Drammens Teater (1869–1870). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra broen. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen. Den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park. Rådhuset ble bygd på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg. I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tillatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse drammenshus ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet. I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet. === Skipsfartsbyen Drammen === Det utviklet seg også en omfattende skipsfart i forbindelse med trelasthandlene, og den fortsatte til langt ut på 1970-tallet, lenge etter at trelasthandelen var borte fra Drammen. I 1880 var Drammen landets fjerde største sjøfartsby etter Arendal, Stavanger og Oslo.Her er en liste over noen av rederiene som holdt til i Drammen. === Industribyen Drammen === Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble Dammens Jernstøberi opprettet. Gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau, forløperen til National Industri, startet med metalltrådtrekkeri og en transformatorfabrikk. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte 50 000 par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert. Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. Treforedlingsindustrien ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 Drammensdistriktets Skogeierforening som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien. Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned. I 1845 ble Norges første hermetikkfabrikk startet opp i Drammen av industrigründeren Christian August Thorne. Denne fabrikken var den første av sitt slag i Norge å produserte en rekke fiskehermetikk som blant annet ansjos, og dreiv i Drammen fram til 1864 da fabrikken ble flyttet til Moss. I 1866 fikk Drammen jernbaneforbindelse, til Randsfjorden via Hokksund. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: Drammensbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen. På 1900-tallet kom Sørlandsbanen til. Drammen stasjon ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner. På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første arbeiderforening i Norge startet av Marcus Thrane i Drammen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule. Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau (National Industri) ble grunnlagt i 1899. I 1909 fikk Drammen Skandinavias første trolleybuss, på folkemunne kalt eletrikken, senere forkortet trikken. Trolleybussen ble nedlagt i 1967. Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme. Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye drammensbrua ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell. === Drammen etter 1970 === På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant. Byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Eldre småhus ble revet for å rydde plass for kontor- og forretningsbygg og tettere boligbebyggelse. Drammensbrua sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie, og bysentrum ble oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken som resultat. Familier flyttet ut fra sentrum og til de nye ytre bydelene. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På et tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. E134 gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og 100 000 innbyggere. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylket kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Elva ble renset og tilrettelagt for rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva, og den er igjen en av Norges beste lakseelver. Idékonkurransen Drømmen om Drammen i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på byens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet Ny Giv For Kollektivtransporten startet i 1993 og videreført i 1997, og BLID-prosjektet(Bedre Luft I Drammen) startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av elbiler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfrie vinterdekk uten piggdekkgebyr, og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen. I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – Drammen 2011. Visjonen Naturbania – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av fremtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, som skulle fremstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt, og befolkningsveksten har igjen skutt fart. === Drammens byutviklingsinitiativer === Drammen har fått mye oppmerksomhet for sin byutvikling, og mange politikere kommer til Drammen for å lære om kommunens erfaringer. ==== Kommunale visjoner og slagord ==== «Drømmen om Drammen» – idékonkurranse utlyst av Drammen kommune på slutten av 1980-tallet «Naturbania» – kommunens visjon for kommuneplanen som ble vedtatt av Drammen kommunestyre i 2003, og deretter fornyet i kommuneplanen av 2008 «Look to Strømsø» – i 2009–2010 arrangerte Drammen kommune idékonkurransen «En by å leve i!» om utviklingen av Strømsø. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan man kan tilrettelegge for en energieffektiv og klimanøytral byutvikling med respekt for den historiske byen. Norconsult og Alliance Arkitekter vant med forslaget «Look to Strømsø». Utviklingen av Strømsø var områdeprosjekt i FutureBuilt.Fjell 2020 – nærmiljøprosjekt i bydelen Austad/Fjell Drammen 2040 - prosjekt under utvikling som vil inneholde kommunens langsiktige mål og strategier. ==== Prosjekter i byutviklingen fra 1995 til 2011 ==== Ny Narvesen kiosk på Bragernes Torg: da Narvesen skulle fornye kontrakten om leie av kiosk på torget, satte kommunen som vilkår at den nye kiosken var tilpasset arkitekturen på torget. Kloakkrammeplanen Miljøpakke Drammen Veipakke Drammen Union Scene allsidig kulturhus i gamle fabrikklokaler Strandpromenaden på hver side av elva med badestrand på Bragernes Holmenokken – Rekreasjons øy midt i elva med turstier og badestrand 1998: Åpning av restauranten Skutebrygga. Kommunen bekostet bryggefasiliteter som ferskvann og landstrøm 2001: Åpning av den nye kinoen KinoCity ved Bragernes torg 2003: Åpning av Glass brasserie og bar ved elvebredden. Kommunen bekostet oppussingen av bryggeområdet, mens private investorer bygget restauranten. 2004: Åpning av Drammen busstasjon; byggeprosjektet kostet i alt 27 millioner kroner 2004: Gjenåpning av Bragernes torg etter oppussing med nye torgboder, kunstisbane om vinteren og en torgscene. Bragernes torg ble kåret til Norges beste uterom i 2005 2006: Innvielse av Bruparken skatepark og grøntområde, under motorveibrua. Bruparken ble kåret til Norges beste uterom i 2008 2007: Innvielse av Papirbredden – Drammen kunnskapspark. Kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekter som alle har fokus på kunnskapsutvikling og nyskapning: tre høyskoler, bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø 2008: Åpning av Drammensbadet – Norges største badeanlegg og svømmehall 2008: Innvielse av Ypsilon gangbro – broen vant senere flere priser 2011: Åpning av Øvre Sund bru (høsten 2011) 2011: Gjenåpning av Strømsø torg etter totalrenovering 2018 Bragernes torg ble i 2018 gjenåpnet etter siste fase av renoveringsprosjektet. ==== Senere prosjekter ==== 2019: Byggestart for Drammens nye sykehus. Sykehuset skal etter planen være i full drift sommeren 2025.2021: Planlagt byggestart for Drammen Helsepark, en næringsklynge i samme område som Drammens nye sykehus. På området skal det ligge et hotell, forskningsbedrifter, utdanningsinstitusjoner, butikker, kafeer og boliger. Drammen Helsepark er en del av det interkommunale prosjektet Fjordbyen Lier og Drammen. 2022 Sommeren 2022 starter rivning av bybrua. Dagens bybru er 15 meter bred, mens den nye brua kommer til å bli 19,4 meter bred. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side, mens sykkelfeltene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Det beregnes en byggetid på tre år noe som betyr at brua forventes å stå ferdig i 2025. == Kultur == === Skulpturer === Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere. === Teater, kino og festival === Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet og oppført 1870, ble totalskadd ved brann i 1993. Teatret ble gjenoppbygd og gjenåpnet 1997. Samme år ble teateret tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen. KinoCity Drammen har 6 saler og ligger ved Bragernes torg.Kulturhuset Union Scene er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører. === Arrangementer === Elvefestivalen arrangeres årlig og har blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen. Skisprinten er et årlig sprintrenn i Drammen som inngår i FIS World Cup.St.hans feiring på Holmennokken, 23. juni hvert år arrangeres St.hans feiring på Holmennokken. Globusfestivalen er en mat og kultur festival som arrangeres årlig i slutten av september.Drammen Pride er en festival og et kulturarrangement som ble arrangert for første gang i 2019. Festivalen holdes i august måned og varer i tre dager med flere konserter og parade.Drammensmaraton er en årlig konkurranse som arrangeres av Idrettsforeningen Sturla. Konkurransen var opprinnelig et hel maratonløp, men ble i 2011 lagt om til halvmaraton. ===== Fritidskortet ===== Fritidskortet er en ordning som lanseres i Drammen 1. august 2021, med målet å gi flere barn og unge får muligheten til å delta på organiserte aktiviteter, og da spesielt utsatte grupper i samfunnet. Kortet tilbys alle barn og unge mellom 6 til 18 år og dekker aktiviteter opptil 1 000 kroner per halvår. === Bryggeri og travbane === Aass Bryggeri er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes. På Åssiden ligger Drammen travbane. === Museum === Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad. Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen. === Idrett og friluftsliv === En av Drammens største severdigheter, Spiralen, går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret, Bragernesåsen østre og vestre batteri er militære forsvarsverk som ble bygget på 1800-tallet. På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben Strømsgodset og håndballklubben Drammen Håndballklubb, men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen. Drafn har 19 norgesmesterskap i denne grenen, og kan skryte av olympiske medaljer (Thorleif Haug, hopp, langrenn og kombinert) og verdensmesterskap (Hans Bjørnstad, hopp). Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden (Drammen skisenter – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner. Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen. Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen. === Kommunevåpen og byflagg === Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. De latinske ordene i våpenet – «In fide et justitia fortitudo» – betyr «I troskap og rettferdighet ligger styrke». Søylen i midten av våpenet symboliserer det bærende og samlende, steinene under søylen betyr at søylen står på sikker grunn, sverdet står for kraft og styrke og nøkkelen symboliserer selve byen. Dette symbolet har vært mye brukt i europeiske byer. Allerede i 1662 søkte Bragernes og Strømsø om å forenes til en by under navnet «Fredrikstrøm», med handelsfrihet og eget våpen, beskrevet som tre trær ved en rennende strøm, men fikk avslag av kongen.Bragernes bysegl fra 1715 var veldig likt det nåværende byvåpen/kommunevåpen, det ble beskrevet som en korslagt nøkkel og kårde over en søyle på stengrunn og hadde de latinske ordene "In fide et justitia fortitudo"Strømsøs bysegl ble beskrevet med Norges løve i en gate som fører opp til en kirke. I 1811 ble Bragernes og Strømsø forenet og samlet under en versjon av det tidligere byvåpenet til Bragernes. Våpenet har i årenes løp vært fremstilt i en rekke varianter. Våpenet som ble brukt på 1930-tallet ble beskrevet med «blå bunn med gull søyle oppvoksende av gull stengrunn, søylen har krysslagdt sverd og nøkkel av gull». ==== Byflagget ==== Byflagget (vedtatt 1930) har et horisontalt hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn og henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden. Flagget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge. === Kommunenavnet === Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av Drammensfjorden, som i Norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavnet da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad i 1811. === Tusenårssted === Bragernes torg, er det største torget i Drammen og utnevnt til kommunens tusenårssted. Det har vært en sentral markedsplass i 200 år. Torget ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom. Bragernes torg er en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca. 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane. Tusenårsstedet i Krokstadelva var tidligere Nedre Eiker kommunes tusenårssted. Parken er en del av flomsikringstiltak i Krokstadelva, pumpestasjonen ligger som en paviljong i parken. Tusenårsstedet er et aktivitetsområde med street basketballbane, Stor gressplen og benker. Utendørs aktivitetspark for skating, BMX-sykling og sparkesykler. Området har adresse A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva.Tusenårsstedet for tidligere Svelvik kommune ligger på Batteriøya i Svelvik. Øya er et rekreasjonsområde og fiskeplass med turstier, plenområde og sittebenker. === Severdigheter === Utsiktspunktet spiraltoppen (Nedre skanse) med den spesielle Spiraltunnelen Bragernes torg med den nygotiske Bragernes kirke Drammens Teater Drammens Museum, Museet omfatter Marienlyst gård, Austad gård og Gulskogen gård. Kjøsterudjuvet, 1300 meter lang bakke med en stigning på 250 meter. Drammen Skisenter, Alpinanlegget har én fireseters ekspressheis på 1350 meter og to skitrekk. Ypsilon bru, gangbru over Drammenselva åpnet 2008 === Kulturminner === På Åskollen og ved Skogerveien finnes helleristninger. Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987. Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–42), fredet 1967. I området rundt Øvre Sund ligger Biedermeierstrøket, som er et av de få helhetlige handelsstrøk fra før 1850. Øst for sykehuset ligger det engelske kvartalet, som består av små idylliske murhus. Området er verneverdig. Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte drammenshus. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi. De tre lystgårdene Austad gård, Marienlyst gård og Gulskogen gård, som er en del av Drammens Museum, er også fredet. == Vennskapsbyer == Örebro, Örebro län, Sverige Kolding, Region Syddanmark, Danmark Villmanstrand, Södra Finland, Södra Karelen Stykkishólmur, Vesturland, Island Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland == Priser == 2020: Årets lokale klimatiltak 2019: Norges kulturkommune 2018: Norsk publikumsutviklings-prisen «Inkluderer flest» 2016: Årets frivillighetskommune 2015: Difis anskaffelsespris for digitalisering 2014: Bosettingsprisen for bosetting av flyktninger 2014: Årets grønne park til elveparkene i Drammen 2013: Statens pris for boligsosialt arbeid 2012: Utdanningsdepartementet og KS' Skoleeierpris – delpris Ledelse av og i skoler 2012: Justis- og beredskapsdepartementets pris for samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner 2012: Nordic Bridge Prize 2012 for gangbroen Ypsilon 2009: Ungdommens forebyggingspris 2009 2009: Stålkonstruksjonspris til Ypsilon 2009: ECCS European Steel Design Awards 2009 2009: The European Council of Spatial Planners 2008: Norges Beste uterom – Bruparken 2008: The European Urban and Regional Planning Awards 2008 2008: ECCS Award for Steel Bridges – pris for gangbroen Ypsilon 2008: Statens byggeskikkpris – hedrede prosjekter Ypsilon 2007: Internasjonal kommune 2007: Hagekulturprisen til Bragernes strand/elveparken 2005: Norges beste uterom til Bragernes torg 2004: Vakre vegers pris til Strandveien 2003: Statens bymiljøpris 2001: Årets grønne park til Bragernesåsen 1997: Europa Nostra-prisen til Drammens Teater 1986: Europa Nostra-prisen til rådhuset == Se også == Liste over kjente drammensere Liste over norske byer Liste over bydeler i Drammen Liste over skulpturer i Drammen Liste over parker i Drammen Tettstedet Drammen == Litteratur == Knudsen, Tor Adler og Sellæg, Jo. (1992). Drammen - Kort og godt. Drammen: Brakar lokalhistorisk forlag. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Drammensboka av Tom Helgesen og Tom Schandy Jo Sellæg: Drammen – blott til lyst, Drammen 2014 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Drammen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Drammen hos Wikivoyage (no) Drammen i Store norske leksikon (en)(no)Drammen guide (en)(no)(fr)(de)DNT Drammen og Omegn (no)Drammen byleksikon (no)Drammen mediearkiv (no)Drammen historielag side med artikler, bildegalleri, linker og flere lister (no)Skoger og Konnerud Historielag (no)Sande Historielag (no)Tangen og Åskollen Historielag (no)Drammens historie side med artikler og linker (no)Rundt om Drammen Lokalhistorisk tidsskrift med bidrag fra kulturhistoriske institusjoner og foreninger i Drammen Drammen Scener Teater, konserter, forestillinger, show og annen kultur Drammenskart med mange kartlag Statistikk om Drammen Næringsforeningen i Drammensregionen Drammen.no -offisielt nettsted for Drammen med oversikt over hva som skjer, handel, kultur og mye mer Drammens museum Visit Drammen (no)Drammen kommune på Vimeo Fotografier fra Drammen ca. 1880–1947 i Nasjonalbibliotekets arkiv Lokale historier fra Drammen

| grunnlagt = 2005

https://no.wikipedia.org/wiki/Valerie_Jarrett

2023-02-04

Valerie Jarrett

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Personer fra Shiraz', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Valerie Bowman Jarrett (født 14. november 1956 i Shiraz i Iran) er amerikansk jurist, forretningskvinne og presidentrådgiver fra Chicago. Etter Barack Obamas valgseier i 2008 ble hun utsett til en av hans seniorrådgivere i Det hvite hus.

Valerie Bowman Jarrett (født 14. november 1956 i Shiraz i Iran) er amerikansk jurist, forretningskvinne og presidentrådgiver fra Chicago. Etter Barack Obamas valgseier i 2008 ble hun utsett til en av hans seniorrådgivere i Det hvite hus. == Referanser ==

Valerie Bowman Jarrett (født 14. november 1956 i Shiraz i Iran) er amerikansk jurist, forretningskvinne og presidentrådgiver fra Chicago.

https://no.wikipedia.org/wiki/Men_ikke_hvis_det_gjelder_din_datter

2023-02-04

Men ikke hvis det gjelder din datter

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2008', 'Kategori:Romaner av Jan Guillou']

Men ikke hvis det gjelder din datter, originalt Men inte om det gäller din dotter, er en bok av Jan Guillou, utgitt av Piratforlaget i 2008. Boken omhandler Carl Hamilton. Boken har blant annet fokus på medias makt, og hvordan journalister først og fremst velger å skildre deres egen versjon av virkeligheten.

Men ikke hvis det gjelder din datter, originalt Men inte om det gäller din dotter, er en bok av Jan Guillou, utgitt av Piratforlaget i 2008. Boken omhandler Carl Hamilton. Boken har blant annet fokus på medias makt, og hvordan journalister først og fremst velger å skildre deres egen versjon av virkeligheten. == Handling == Carl Hamilton lever i eksil i Murmansk, Russland, fordi han kan vente seg en dødsstraff hvis han reiser til USA og han har en livstidsdom i Sverige. Hamilton forsøker å leve en tilbaketrukket og rolig tilværelse, men han får et jobb-tilbud som egentlig er et ultimatum. Hvis Hamilton ikke godtar oppdraget, risikerer han å bli utlevert til USA - hvor han mest sannsynlig risikerer å bli henrettet som terrorist, etter hendelsene fra Madame Terror. Hamiltons eneste løsning blir å gå gjennom Svea lagmannsrett for å oppheve sin tretten år gamle livstidsdom i Sverige (fra boken Hevet over enhver mistanke) Hamilton får hjelp av sin gamle venn Erik Ponti til å lage en reportasje som skaper blest i mediene om hans hjemkomst til Sverige, hvor han skal ha en ny rettssak angående hans livstidsdom. Gjennom vennen Erik Ponti får han mange nye venner og kontakter, en av dem er Eva Tanguy som arbeider som avhørsleder ved det svenske Säkerhetspolisen, og hennes ektemann Pierre. Pierre er en veteran fra den franske fremmedlegionen. Carl og Pierre har begge lovet seg selv at de aldri skal løfte en finger når det gjelder krig i utlandet. Men dette forandrer seg når Pierre og Evas datter, Nathalie, blir kidnappet, og politiet står uten spor. Hamilton må deretter ta i bruk all sin gamle kunnskap som tidligere spion, og Pierre må mobilisere hans gamle venner fra Fremmed-legionen. Det viser seg etter hvert at Nathalie blir holdt fanget ved et slott i det nord-vestlige Saudi-Arabia. Kidnapperne publiserer videoer på internett og forklarer at barnet ikke skal bli skadet, men i stedet bli oppdratt som en ortodoks muslim. Pierre og Carl legger planer for å få Nathalie tilbake, blant annet ved hjelp av franske fallskjermjegere. == Referanser ==

Men ikke hvis det gjelder din datter, originalt Men inte om det gäller din dotter, er en bok av Jan Guillou, utgitt av Piratforlaget i 2008.http://www.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roland

2023-02-04

Roland

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline']

Roland er et mannsnavn med opprinnelse i det gammelhøytyske navnet Hrodenand, som er dannet av gammelsaksiske hrôt, «prisning, berømmelse», og germanske *nanþi, «utfordre». Rowland var en engelsk middelalderform av navnet og Ruodnand er en gammel finsk form av navnet. Rolandskvadet har nok gjort mye for å spre navnet i Europa. Roland har tsjekkisk navnedag 14. juni, svensk navnedag 9. august og finsk navnedag 4. september. Roland er også brukt som etternavn.

Roland er et mannsnavn med opprinnelse i det gammelhøytyske navnet Hrodenand, som er dannet av gammelsaksiske hrôt, «prisning, berømmelse», og germanske *nanþi, «utfordre». Rowland var en engelsk middelalderform av navnet og Ruodnand er en gammel finsk form av navnet. Rolandskvadet har nok gjort mye for å spre navnet i Europa. Roland har tsjekkisk navnedag 14. juni, svensk navnedag 9. august og finsk navnedag 4. september. Roland er også brukt som etternavn. == Utbredelse == Roland er kjent brukt i norske middelalderballader, blant annet i «Roland og Magnus kongjen».Roland var et populært navn i Sverige fra 1920-årene til 1950-årene. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Roland og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. == Kjente personer med navnet == Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Roland (ca. 736–778), markgreve av Bretagne kjent blant annet fra Rolandskvadet Roland Barthes (1915–1980), fransk filosof Roland Burris (f. 1937), amerikansk politiker Roland Emmerich (f. 1955), tysk filmregissør Roland Cedermark, svensk trekkspillmusiker == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Behind the Name: Roland (en) Think Baby Names: Roland

Roland er et mannsnavn med opprinnelse i det gammelhøytyske navnet Hrodenand, som er dannet av gammelsaksiske hrôt, «prisning, berømmelse», og germanske *nanþi, «utfordre». Rowland var en engelsk middelalderform av navnet og Ruodnand er en gammel finsk form av navnet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sangamon_(elv)

2023-02-04

Sangamon (elv)

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Illinois', 'Kategori:Mississippis vassdragsområde']

Sangamon er en elv i delstaten Illinois, USA. Den har sine kilder i bekker og morener i McLean County, og renner 402 km i vestlig retning før den flyter sammen med den større elva Illinois. Viktige byer langs Sangamon er Decatur og Springfield. Navnet på elven har opphav i pottawatomiespråket: Sain-guee-mon, som betyr «hvor det finnes mye å spise».

Sangamon er en elv i delstaten Illinois, USA. Den har sine kilder i bekker og morener i McLean County, og renner 402 km i vestlig retning før den flyter sammen med den større elva Illinois. Viktige byer langs Sangamon er Decatur og Springfield. Navnet på elven har opphav i pottawatomiespråket: Sain-guee-mon, som betyr «hvor det finnes mye å spise». == Eksterne lenker == (en) Sangamon River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Topografisk kart

Sangamon er en elv i delstaten Illinois, USA. Den har sine kilder i bekker og morener i McLean County, og renner 402 km i vestlig retning før den flyter sammen med den større elva Illinois.

https://no.wikipedia.org/wiki/Beingrinda

2023-02-04

Beingrinda

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sagn']

Beingrinda er et vandresagn dokumentert både i Norge, Sverige og Danmark. Den er ikke blant de mest kjente, men er blitt fortalt over mesteparten av landet bortsett fra de nordligste fylkene. I Reidar Th. Christiansens katalog over vandresagn har den typenummer ML 4020. «Beingrind» er et eldre norsk ord for skjelett. Fortellingen kan variere mye, men i kortform er innholdet slik: Kirkegårdsgraveren skal ta opp en grav, men kommer over et lik som ser helt friskt ut. Liket blir satt opp mot kirkeveggen, og etter hvert begynner det å snakke. Liket forteller at han har sviktet ei jente han fikk barn med, og hun har ikke villet tilgi ham levende eller død. Nå ber han graveren snakke med jenta, og hun sier at dersom Gud tilgir ham, kan hun også gjøre det. Da graveren kommer tilbake til kirkegården, er liket smuldret opp.En variant av sagnet står trykt i: Knut Hermundstad I Manns Minne: Gamal Valdreskultur III. Oslo 1944 (Norsk folkeminnelags skrifter nr.55, side 50f.

Beingrinda er et vandresagn dokumentert både i Norge, Sverige og Danmark. Den er ikke blant de mest kjente, men er blitt fortalt over mesteparten av landet bortsett fra de nordligste fylkene. I Reidar Th. Christiansens katalog over vandresagn har den typenummer ML 4020. «Beingrind» er et eldre norsk ord for skjelett. Fortellingen kan variere mye, men i kortform er innholdet slik: Kirkegårdsgraveren skal ta opp en grav, men kommer over et lik som ser helt friskt ut. Liket blir satt opp mot kirkeveggen, og etter hvert begynner det å snakke. Liket forteller at han har sviktet ei jente han fikk barn med, og hun har ikke villet tilgi ham levende eller død. Nå ber han graveren snakke med jenta, og hun sier at dersom Gud tilgir ham, kan hun også gjøre det. Da graveren kommer tilbake til kirkegården, er liket smuldret opp.En variant av sagnet står trykt i: Knut Hermundstad I Manns Minne: Gamal Valdreskultur III. Oslo 1944 (Norsk folkeminnelags skrifter nr.55, side 50f.

Beingrinda er et vandresagn dokumentert både i Norge, Sverige og Danmark. Den er ikke blant de mest kjente, men er blitt fortalt over mesteparten av landet bortsett fra de nordligste fylkene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Interstellar_materie

2023-02-04

Interstellar materie

['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Astronomi']

Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse. Dette stoffet består som oftest av atomer i ionisert og molekylær form, støv og kosmisk stråling. Emisjontåker består av varm hydrogengass som er ionisert av varme stjerner og sender ut lys på bestemte bølgelengder i form av et emisjonspektrum. Mørke tåker har større tetthet og avtegner seg mot en lysere bakgrunn av stjerner eller lysende tåker. Andre er refleksjonståker som reflekterer lys fra stjerner i nærheten. Her finner vi også de kalde og tette molekyltåker, som inneholder mye gassmolekyler, samt tåker med kald nøytral hydrogengass. De observeres først og fremst i radiobølgeområdet. Det finnes også en ytterst tynn og varm gass som sender ut røntengenstråling.

Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse. Dette stoffet består som oftest av atomer i ionisert og molekylær form, støv og kosmisk stråling. Emisjontåker består av varm hydrogengass som er ionisert av varme stjerner og sender ut lys på bestemte bølgelengder i form av et emisjonspektrum. Mørke tåker har større tetthet og avtegner seg mot en lysere bakgrunn av stjerner eller lysende tåker. Andre er refleksjonståker som reflekterer lys fra stjerner i nærheten. Her finner vi også de kalde og tette molekyltåker, som inneholder mye gassmolekyler, samt tåker med kald nøytral hydrogengass. De observeres først og fremst i radiobølgeområdet. Det finnes også en ytterst tynn og varm gass som sender ut røntengenstråling.

Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse. Dette stoffet består som oftest av atomer i ionisert og molekylær form, støv og kosmisk stråling.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gulfly

2023-02-04

Gulfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Ferdinand Ochsenheimer', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1816', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Gulfly (Xanthia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fem arter forekommer i Norge, der de kan påtreffes i løvskog, hager og parker. Vanligst er fiolettbåndet gulfly (Xanthia togata).

Gulfly (Xanthia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fem arter forekommer i Norge, der de kan påtreffes i løvskog, hager og parker. Vanligst er fiolettbåndet gulfly (Xanthia togata). == Utseende == Middelsstore (vingespenn 29 – 38 mm), kraftige nattfly, gule eller gulbrune på farge. Hodet og brystet er for det meste kledt med lang, gule hår. Forvingene er vanligvis noe tilspissede, gule med mer eller mindre tydelige, brune eller rødaktige, tverrbånd eller -striper. Bakvingene er blekgule til snøhvite. == Levevis == Artene finnes helst i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene utvikler seg på ulike busker og løvtrær, hos noen arter kryper de etter hvert ned på bakken og fullfører utviklingen sin på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten på ettersommeren og høsten, og kommer gjerne til lys. De overvintrer som egg, larvene klekkes tidlig på våren og utvikler seg i løept av våren og forsommeren, de forpupper seg deretter i en kokong i jorden. == Systematisk inndeling / europeiske arter == Det er nå vanlig å dele denne gruppen i to slekter, Tiliacea og Xanthia (i snever forstand) Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758 Gruppen Glossata – Homoneura Gruppen Coelolepida Gruppen Myoglossata Gruppen Neolepidoptera Gruppen Heteroneura Gruppen Eulepidoptera Gruppen Ditrysia Gruppen Apoditrysia Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera Overfamilien Noctuoidea Familien nattfly, Noctuidae Underfamilien Hadeninae Stammen Xanthiini Slekten gulfly, Xanthia Ochsenheimer, 1816, i vid forstand Slekten Tiliacea Bredbåndet gulfly, Tiliacea aurago (Denis & Schiffermüller, 1775) Lindegulfly, Tiliacea citrago (Linnaeus, 1758) Tiliacea cypreago (Hampson, 1906) Tiliacea sulphurago (Denis & Schiffermüller, 1775) – finnes i Sverige Slekten Xanthia Ochsenheimer, 1816, i snevrere forstand Underslekten Cirrhia Xanthia (Cirrhia) austadti Oberthür, 1892 Almegulfly, Xanthia (Cirrhia) gilvago (Denis & Schiffermüller, 1775) Blekt gulfly, Xanthia (Cirrhia) icteritia (Hufnagel, 1766) Xanthia (Cirrhia) ocellaris (Borkhausen, 1792) – finnes i våre naboland, hittil ikke funnet i Norge Underslekten Xanthia (i snevreste forstand) Fiolettbåndet gulfly, Xanthia (Xanthia) togata (Esper, 1788) == Kilder == Norges sommerfugler – Nattfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3] == Eksterne lenker == (en) Gulfly i Encyclopedia of Life (en) Gulfly i Global Biodiversity Information Facility (no) Gulfly hos Artsdatabanken (sv) Gulfly hos Dyntaxa (en) Gulfly hos Fauna Europaea (en) Gulfly hos ITIS (en) Gulfly hos NCBI (en) Kategori:Xanthia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Xanthia – detaljert informasjon på Wikispecies

* fiolettbåndet gulfly

https://no.wikipedia.org/wiki/Havfrue

2023-02-04

Havfrue

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skikkelser fra folketroen']

Denne artikkelen handler om fabelvesenet havfrue. For eventyret, statuen og filmen Den lille havfrue, se det. En havfrue er et fabelvesen som holder til i vann og som har en kvinnes overkropp og fiskehale, skjønt det fins enkelte variasjoner i hvordan vesenet beskrives. Den mannlige utgaven av vesenet, som omtales langt sjeldnere, kalles havmann, marmæle, triton og annet. Lignende vesener fra mytologi, fabler og folketro er sirener, vannymfer, såkalte najader, undiner og melusiner. I norrøn folketro var margyge (margygre) en stygg og farlig havfrue.

Denne artikkelen handler om fabelvesenet havfrue. For eventyret, statuen og filmen Den lille havfrue, se det. En havfrue er et fabelvesen som holder til i vann og som har en kvinnes overkropp og fiskehale, skjønt det fins enkelte variasjoner i hvordan vesenet beskrives. Den mannlige utgaven av vesenet, som omtales langt sjeldnere, kalles havmann, marmæle, triton og annet. Lignende vesener fra mytologi, fabler og folketro er sirener, vannymfer, såkalte najader, undiner og melusiner. I norrøn folketro var margyge (margygre) en stygg og farlig havfrue. == Legender og myter == Fortellinger om havfruer finnes over store deler av verden. Den eldste kjente havfruehistorie er fra Assyria, ca. 1000 f.Kr. Atargatis, mor til den legendariske assyriske dronningen Semiramis, var en gudinne som elsket en dødelig gjeter men kom i skade for å drepe ham. Skamfull kastet hun seg ut i en innsjø og forvandlet seg til en fisk, men vannet kunne ikke skjule hennes guddommelige vesen. Derfor tok hun form av en havfrue – menneskelig over midjen, fisk nedenfor. De eldste fremstillingene viser henne derimot som en fisk med menneskehode og bein, slik som den babylonske guden Ea. Grekerne kalte henne Derketo, og hun ble ofte identifisert med Afrodite. I antikken var det havmennene som hadde fiskehale og ble kalt tritoner. Havfruene hadde derimot to bein, red overskrevs på tritonene og ble kalt nereider.I Kongespeilet under «Grønlands undere» beskrives en margygre eller havfrue som lignet en kvinne fra beltestedet og opp, men med svømmehud mellom fingrene. Nedenfor beltestedet har dette uhyret lignet en fisk med skjell og finner og gjeller, men viser seg helst i sterk storm.Da kong Frederik 2. høsten 1576 oppholdt seg på Antvorskov slott, kom en gammel bonde reisende fra Samsø og underrettet kongen om sitt møte med en havfrue på Samsøs strand. Hun hadde fortalt ham at dronningen kom til å få en sønn, og dette barnet ville bli en ypperlig konge. Men havfruen hadde også påpekt at det var for mye synd og ondskap i kongens land, og det skulle kongen bekjempe hvis han ville unngå Guds straff. Bonden ville helst ikke frembringe dette budskapet, men havfruen sendte ham som Guds sendebud.I Zennor i Cornwall er Skt. Senaras kirke kjent for sin stol med relieff av en havfrue. Stolen knyttes til fabelen om Matthew Trewhella som sang så vakkert i kirken hver søndag at det lokket havfruen Morveren opp på land. Hver søndag satt hun bakerst i kirken og lyttet til Trewhellas sang. Til sist fikk Morveren lokket ham med seg ned til vannet, der han forsvant for alltid; men det sies at de to på varme sommerkvelder kan høres når de synger duett.I noen europeiske legender er havfruer i stand til å oppfylle ønsker. Melusine eller Melusina er navn på en kvinnelig sagnfigur i europeisk middelalder ble omskapt en gang i uken når det vokste ut en fiske- eller slangehale på henne. Denne dagen trakk hun seg tilbake for å bevare sin fryktelige hemmelighet, og hennes mann, ridderen Raimondin, sverget på at han ikke skulle utspionere henne. Men en gang brøt han løftet sitt og ble vitne til det skrekkelige synet som gjorde slutt på alt samliv mellom de to ektefellene, for "i drage-hammen lå Melusine for hans blikk", skrev Johan Sebastian Welhaven i sitt dikt om Melusine, Forvandlet elskov. Men i én versjon av sagnet hadde hun også vinger som en drage og fløy sin vei mens hun forbannet slottene hun hadde latt bygge.Mami Wata er en havfrueånd i vestafrikansk folketro. En annen afrikansk havfrue er Jengu fra Kamerun. Ifølge japansk folketro kan en oppnå udødelighet og evig ungdom ved å spise havfruekjøtt. == Havfruen i norske sagn == I norsk sagntradisjon opptrer havfruen, merkelig nok, helst i innlandet, gjerne i fjellvann. Den vanligste sagntypen, "Havfruens spådom", forteller at en mann gjør havfruen en tjeneste og til gjengjeld får stille henne tre spørsmål. Han spør ganske dumt, så havfruen blir irritert og sier han burde spurt om hva bløtevannet fra malten kunne brukes til. == Fiksjon == Havfruer forekommer i en rekke bøker og filmer. Den kanskje mest kjente havfruehistorien er Den lille havfrue av Hans Christian Andersen. Hun er legemliggjort i den kjente statuen i København, og historien var grunnlaget for Disneys tegnefilm av samme navn. Splash, en amerikansk underholdningsfilm om en mann (spilt av Tom Hanks) som forelsker seg i en havfrue (spilt av Daryl Hannah), var en av de Oscar-nominerte filmene fra 1984. == Havfrue i heraldikk == Havfrue finnes også i våpenskjold, flagg og lignende kjennetegn, som en stilisert grafisk figur. Dette ser vi i de fleste land med europeisk heraldikk. Hun blir avbildet som en kvinne med naken overkropp og med fiskehud og fiskehale omtrent fra navlen og ned. Avbildninger i våpen viser henne med en eller begge hender i sitt flagrende hår, med speil og børste i hendene, med en arm i siden, blåsende på et horn og på andre måter. Fargene (tinkturene) på havfrue og bakgrunn kan variere med alle de vanlige heraldiske tinkturene. Men i noen våpen har havfruen hudfarge og sølvskimrende fiskehale. Havfruen finnes som heraldisk figur i skjold, i hjelmtegn og som skjoldholder. I Norge var Åsgårdstrands tidligere kommunevåpen en havfrue, og i Blichfeldts slektsvåpen er det en havfrue i bølger i skjoldet og hun spiller på en harpe. Det er havfrue i blant annet våpenet til det finske landskapet Päijänne-Tavastland. Byvåpenet til Polens hovedstad, Warszawa, har rød bunn med en hudfarget havfrue som fekter med et sverd og et skjold, mens den belgiske byen Oostende har en triton og en havfrue som skjoldholdere. En havfrue er det i flere andre lands kommunevåpen og slektsvåpen, bl.a. med to haler i skjoldet til den danske adelsfamilien Serène d'Acquèria som opprinnelig er fransk. En havfrue avbildet med to haler, blir ofte i Skandinavia betegnet (blasonert) som en sirene, men kalles på engelsk for melusine. == Havfrue i populærkultur == Den lille havfrue, eventyr av H. C. Andersen fra 1837 Den lille havfrue, ballett fra 1909 Den lille havfrue, statue i Københavns havn fra 1913 Den lille havfruen, amerikansk tegnefilm fra 1989 Splash, amerikansk film fra 1984 med Tom Hanks og Daryl Hannah i hovedrollene. H2O: Just Add Water, australsk TV-serie for ungdom, fra 2007 == Referanser == == Se også == Margyge (margygre), stygg og farlig havfrue i norrøn folketro Najade, ferskvannsnymfe i gresk mytologi Sirene (mytologi), kvinnelig vesen i gresk mytologi som lokket sjøfolk mot klipper Undine, vannånd Melusine, kvinnelig ferskvannsånd i europeisk folketro Nereider, greske havnymfer Vannguddommer Selkie, selkvinne i blant annet skotsk folketro == Litteratur == A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904 Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) Achen, S. T.: Danske adelsvåbener, København 1973 (med tegninger av våpnene til slektene i Thiset og Wittrup) Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy) == Eksterne lenker == (en) Mermaids – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Mermaid – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Havfruas spådom er et norsk vandresagn katalogisert som ML 4060 i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jessica_Chastain

2023-02-04

Jessica Chastain

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sacramento', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']

Jessica Chastain (født 24. mars 1977 nær Sonoma i California) er en amerikansk film- og TV-skuespillerinne.

Jessica Chastain (født 24. mars 1977 nær Sonoma i California) er en amerikansk film- og TV-skuespillerinne. == Filmografi == === Filmer === === TV === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jessica Chastain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Jessica Chastain på Internet Movie Database (sv) Jessica Chastain i Svensk Filmdatabas (da) Jessica Chastain på Filmdatabasen (da) Jessica Chastain på Scope (fr) Jessica Chastain på Allociné (en) Jessica Chastain på AllMovie (en) Jessica Chastain hos Turner Classic Movies (en) Jessica Chastain hos Rotten Tomatoes (en) Jessica Chastain hos The Movie Database (en) Jessica Chastain hos Internet Broadway Database

Ohio Cincinnati

https://no.wikipedia.org/wiki/Heimerzheim

2023-02-04

Heimerzheim

['Kategori:50°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Nordrhein-Westfalens geografi', 'Kategori:Sider med kart']

Heimerzheim er et tettsted i Landkreis Rhein-Sieg-Kreis i Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Landsbyen har en befolkning på 6342 (1. januar 2008). Heimerzheim var fram til 1969 en egen kommune og er nå del av kommunen Swisttal. Landsbyen nevnes første gang i 1074.

Heimerzheim er et tettsted i Landkreis Rhein-Sieg-Kreis i Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Landsbyen har en befolkning på 6342 (1. januar 2008). Heimerzheim var fram til 1969 en egen kommune og er nå del av kommunen Swisttal. Landsbyen nevnes første gang i 1074.

Heimerzheim er et tettsted i Landkreis Rhein-Sieg-Kreis i Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Landsbyen har en befolkning på 6342 (1.

https://no.wikipedia.org/wiki/HMS_%C2%ABTartar%C2%BB

2023-02-04

HMS «Tartar»

['Kategori:Britiske krigsskip', 'Kategori:Pekere']

I alt ni fartøy har gjennom tidene båret navnet «Tartar» i den britiske marinen. «Tartar» fra 1702 hadde 32 kanoner «Tartar» fra 1756 hadde 28 kanoner HMS «Tartar» fra 1801 hadde 32 kanoner «Tartar» fra 1814 hadde 36 kanoner «Tartar» fra 1854 var en propelldrevet korvett erobret fra Russland «Tartar» fra 1886 var en torpedokrysser «Tartar» fra 1907 var en destroyer i Tribal-klassen «Tartar» (F43) fra 1936 var enb destroyer i Tribal-klassen som tjenestegjorde under den andre verdenskrig og var den ene av fire i denne skipsklassen (som totalt omfattet 16 skip) som kom gjennom krigen. «Tartar» (F133) fra 1960, en fregatt som i 1984 ble solgt til Indonesia.

I alt ni fartøy har gjennom tidene båret navnet «Tartar» i den britiske marinen. «Tartar» fra 1702 hadde 32 kanoner «Tartar» fra 1756 hadde 28 kanoner HMS «Tartar» fra 1801 hadde 32 kanoner «Tartar» fra 1814 hadde 36 kanoner «Tartar» fra 1854 var en propelldrevet korvett erobret fra Russland «Tartar» fra 1886 var en torpedokrysser «Tartar» fra 1907 var en destroyer i Tribal-klassen «Tartar» (F43) fra 1936 var enb destroyer i Tribal-klassen som tjenestegjorde under den andre verdenskrig og var den ene av fire i denne skipsklassen (som totalt omfattet 16 skip) som kom gjennom krigen. «Tartar» (F133) fra 1960, en fregatt som i 1984 ble solgt til Indonesia.

I alt ni fartøy har gjennom tidene båret navnet «Tartar» i den britiske marinen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_mottakere_av_Hedersguldbagge

2023-02-04

Liste over mottakere av Hedersguldbagge

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guldbagge']

Liste over mottakere av Hedersguldbagge (Æresguldbagge)

Liste over mottakere av Hedersguldbagge (Æresguldbagge) == Mottakere == === 2000-tallet === === 2010-tallet === == Se også == Guldbagge Æres-Oscar Cecil B. DeMille Award == Referanser == == Eksterne lenker == IMdb Svenska Filminstitutet

Liste over mottakere av Hedersguldbagge (Æresguldbagge)

https://no.wikipedia.org/wiki/GO!GO!7188

2023-02-04

GO!GO!7188

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske musikkgrupper']

GO!GO!7188 var et japansk rockeband med innflytelser fra bl.a surf rock, punk rock, enka og jazz. Bandet besto av tre medlemmer; Yumi «Yuu» Nakashima (gitar og vokal), Akiko «Akko» Noma (bass og vokal) og Takayuki «Turkey» Hosokawa (trommer). Yuu og Akko formet bandet i juni 1998, Turkey ble med i 1999, og i 2000 debuterte de gjennom plateselskapet Breast/milia, en underdivisjon av Capitol Records (Toshiba-EMI). 10. februar 2012 ble oppløsningen av GO!GO!7188 annonsert som et resultat av at Yuu trakk seg fra bandet.

GO!GO!7188 var et japansk rockeband med innflytelser fra bl.a surf rock, punk rock, enka og jazz. Bandet besto av tre medlemmer; Yumi «Yuu» Nakashima (gitar og vokal), Akiko «Akko» Noma (bass og vokal) og Takayuki «Turkey» Hosokawa (trommer). Yuu og Akko formet bandet i juni 1998, Turkey ble med i 1999, og i 2000 debuterte de gjennom plateselskapet Breast/milia, en underdivisjon av Capitol Records (Toshiba-EMI). 10. februar 2012 ble oppløsningen av GO!GO!7188 annonsert som et resultat av at Yuu trakk seg fra bandet. == Diskografi == === Singler === Taiyō (太陽) (28. juni 2000) Jet Ninjin (ジェットにんぢん) (30. august 2000) Koi no Uta (こいのうた) (25. oktober 2000) Mushi '98 (むし'98) (16. november 2000) Dotanba de Cancel (ドタン場でキャンセル) (11. april 2001) Aa Seishun (あぁ青春) (11. juli 2001) C7 (24. oktober 2001) Ukifune (浮舟) (9. oktober 2002) Tane (種) (25. april 2003) Ruriiro (瑠璃色) (6. august 2003) Aoi Kiretsu (青い亀裂) (25. august 2004) Kinkyori Ren'ai (近距離恋愛) (13. september 2006) Manatsu no Dance Hall (真夏のダンスホール) (28. juni 2007) Kataomoi Fighter (片思いファイター) (28. mai 2008) Futashika Tashika (ふたしかたしか）　(14. januar 2009) === Album === ==== Originalalbum ==== Dasoku Hokō (蛇足歩行) (6. desember 2000) Gyotaku (魚磔) (11. november 2001) Tategami (鬣) (26. februar 2003) Ryūzetsuran (竜舌蘭) (27. oktober 2004) Parade (パレード) (18. oktober 2006) 569 (ゴーロック Go Rock) (24. oktober 2007) Antenna (アンテナ) (2. februar 2009) Go!!GO!GO!Go!! (2. juni 2010) ==== Andre album ==== Tora no Ana (虎の穴) (10. juli 2002) (coveralbum) Kyū Ni Ichi Jiken (九・二一事件) (10. desember 2003) (konsertalbum) Gonbuto Tour Nippon Budōkan (Kanzen-ban) (ごんぶとツアー日本武道館(完全版)) (16. mars 2005) (konsertalbum) Who Plays a Go-Go? ~GO!GO!7188 Amateur Tribute Album~ (20. april 2005) (tributt-album) Best of GO!GO! (ベスト オブ ゴー！ゴー！) (15. april 2006) (best-of album) Tora no Ana 2 (虎の穴 2) (28. mai 2008) (coveralbum) 2man Tour Tetsuko no Hair + Open Night Family ~Yokae no Kazoku~ CD + DVD (29. oktober 2008) (konsertalbum & dokumentar-DVD) Very Best Of Go! Go! (ベリー ベスト オブ ゴー! ゴー!) (10. oktober 2012) (best-of album) === DVD og video === GO!GO!7188 Tonosama Tour 2001 (GO!GO!7188とのさまツアー2001) (24. oktober 2001) GO!GO! Ōeizō-sai (GO!GO!大映像祭!) (19. mars 2003) GO!GO!7188 Gonbuto Tour Nihon Budokan (GO!GO!7188 ごんぶとツアー 日本武道館) (16. mars 2005) GO!GO! Ōeizō-sai (Omake-tsuki) (GO!GO!大映像祭! (おまけ付)) (15. mars 2006) GO!GO!7188 6.21 Jiken (29. oktober 2008) == Radioprogram == GO!GO!Sakurajima (2000) GO!GO!7188's allnightnippon-r (2000 – 2001) GO!GO!7188's BeiBeiKin (2004) GO!GO!7188's BeiBeiKin 1/2 (2005) GO!GO!7188's BeiBeiSui 1/2 (2005 – nå) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) GO!GO!7188 på Discogs (en) GO!GO!7188 på MusicBrainz (en) GO!GO!7188 på Spotify (en) GO!GO!7188 på Songkick (en) GO!GO!7188 på Last.fm (en) GO!GO!7188 på AllMusic

GO!GO!

https://no.wikipedia.org/wiki/Hamar_i_Helle_og_Klinkaskalle

2023-02-04

Hamar i Helle og Klinkaskalle

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norsk folkedikting', 'Kategori:Sagn', 'Kategori:Skikkelser fra folketroen']

Hamar i Helle og Klinkaskalle er den norske tittelen på et vandresagn som er blitt fortalt over store deler av Nord-Europa. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog er det klassifisert som ML 5000. Sagnene som forteller om troll er likevel ikke folketrosagn, til det er de for eventyrlige. I Norge er sagnet dokumentert nord til Trøndelag Sagnet forteller om en mann som stadig brøt alle regler. han kunne for eksempel jakte på søndag eller i selve jula. En gang han var på jakt, hørte han at det ropte fra fjellet: Hamar i Helle! Ja, Klinkaskalle, kva vil du? Eg vil låne den store kjelen din for å koke han Tor Jeger. Kan eg få skrape restane? Nei, da steiker eg han heller levande på gloa! Etter den tida holdt Tor Jeger seg til reglene.Navnet på jegeren og de to trollene varierer i tradisjonen, men dialogen mellom trollene er ganske stabil. Eksempler på versjoner av sagnet: Knut Hermundstad, I Kveldseta: Gamal Valdres-kultur VI, Oslo 1955, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 75, s. 169. Ruth Hult, Østfoldminne. Oslo 1937, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 39, s. 21.

Hamar i Helle og Klinkaskalle er den norske tittelen på et vandresagn som er blitt fortalt over store deler av Nord-Europa. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog er det klassifisert som ML 5000. Sagnene som forteller om troll er likevel ikke folketrosagn, til det er de for eventyrlige. I Norge er sagnet dokumentert nord til Trøndelag Sagnet forteller om en mann som stadig brøt alle regler. han kunne for eksempel jakte på søndag eller i selve jula. En gang han var på jakt, hørte han at det ropte fra fjellet: Hamar i Helle! Ja, Klinkaskalle, kva vil du? Eg vil låne den store kjelen din for å koke han Tor Jeger. Kan eg få skrape restane? Nei, da steiker eg han heller levande på gloa! Etter den tida holdt Tor Jeger seg til reglene.Navnet på jegeren og de to trollene varierer i tradisjonen, men dialogen mellom trollene er ganske stabil. Eksempler på versjoner av sagnet: Knut Hermundstad, I Kveldseta: Gamal Valdres-kultur VI, Oslo 1955, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 75, s. 169. Ruth Hult, Østfoldminne. Oslo 1937, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 39, s. 21.

Hamar i Helle og Klinkaskalle er den norske tittelen på et vandresagn som er blitt fortalt over store deler av Nord-Europa. I Reidar Th.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cinema_4D

2023-02-04

Cinema 4D

['Kategori:3D-modellering', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dataanimasjon']

Cinema 4D er et kommersielt animasjons- og modelleringsprogram for tredimensjonal (3D) grafikk, utviklet av MAXON Computer GmbH i Tyskland. Det er et kryssplattform-basert program med sitt eget programmeringsspråk C.O.F.F.E.E, noe som ligner på JavaScript og en avansert moderne C++ API med omfattende SDK (software development kit) for å utvikle plug-ins. Cinema 4D er kjent for å være brukervennlig og ha et fleksibelt grensesnitt. Programmet er blitt brukt i mange film- og TV-produksjoner, blant annet i filmer som Surf's Up, Legenden om Narnia og Polarekspressen.

Cinema 4D er et kommersielt animasjons- og modelleringsprogram for tredimensjonal (3D) grafikk, utviklet av MAXON Computer GmbH i Tyskland. Det er et kryssplattform-basert program med sitt eget programmeringsspråk C.O.F.F.E.E, noe som ligner på JavaScript og en avansert moderne C++ API med omfattende SDK (software development kit) for å utvikle plug-ins. Cinema 4D er kjent for å være brukervennlig og ha et fleksibelt grensesnitt. Programmet er blitt brukt i mange film- og TV-produksjoner, blant annet i filmer som Surf's Up, Legenden om Narnia og Polarekspressen. == Historie == Cinema 4D ble opprinnelig utviklet for Amiga, den første versjonen ble gitt ut i 1993. I mai 1994 kom oppdateringen V1.5, med store forbedringer av render-kvaliteten. Etter dette ble Cinema 4D raskt MAXON Computer's ledende produkt. Ettersom industrien utviklet seg og nye operativsystem ble introdusert ble det nødvendig å støtte andre plattformer. I 1996 ble Cinema 4D tilgjengelig for Windows og Macintosh. == Programhistorie == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Cinema 4D – kategori av bilder, video eller lyd på Commons MAXON Arkivert 21. juli 2016 hos Wayback Machine. International C4D community

En 4D-film eller 4D-kino (etter firedimensjonal, 4D) beskriver et anlegg for underholdningspresentasjon som kombinerer en 3D-film eller Stereoskopisk film med fysiske effekter i teateret/salen som inntreffer synkront med filmen. Fordi de fysiske effektene er dyre å sette opp, presenteres vanligvis 4D-filmer kun på spesielle steder, som for eksempel temaparker og fornøyelsesparker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesmesterskapet_p%C3%A5_ski_2009

2023-02-04

Norgesmesterskapet på ski 2009

['Kategori:Kombinert i 2009', 'Kategori:Langrenn i 2009', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2009', 'Kategori:Norgesmesterskapet på ski', 'Kategori:Skihopping i 2009', 'Kategori:Sport i 2009', 'Kategori:Sport i Gjøvik', 'Kategori:Sport i Røros', 'Kategori:Sport i Vestre Toten', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oppland', 'Kategori:Sportsarrangementer i Trøndelag']

Norgesmesterskapet på ski 2009 delt i to separate arrangement: NM del 1 med langrenn kortdistanser på Gjøvik (arrangert 15.–18. januar 2009 av Vind Idrettslag) og hopp/kombinert på Raufoss (27.-29.03.09). NM del 2 med langrenn langdistanser og lagsprint på Røros (27.-29.03.09).

Norgesmesterskapet på ski 2009 delt i to separate arrangement: NM del 1 med langrenn kortdistanser på Gjøvik (arrangert 15.–18. januar 2009 av Vind Idrettslag) og hopp/kombinert på Raufoss (27.-29.03.09). NM del 2 med langrenn langdistanser og lagsprint på Røros (27.-29.03.09). == Skihopping == == Langrenn == == Kombinert == === Lagkonkurranse, hopp stor bakke / 3 x 5 km stafett === Dato: 21. mars 2009Sted: Meldal/Å === Normal (Gundersen) === Dato: 28. mars 2009 Sted: Raufoss/Gjøvik === Fellesstart === Dato: 29. mars 2009Sted: Gjøvik/Raufoss == Referanser == == Kilder == Resultater på langrenn.com Oversikt over mesterskapet hos FIS

Norgesmesterskapet på ski 2009 delt i to separate arrangement:

https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen

2023-02-04

Drammen

['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Drammenselva', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Drammen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel']

Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020. I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn.

Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020. I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn. == Navn == Navnet Drammen kommer fra norrønt Drafn. Det var opprinnelig et navn på den innerste delen av av Drammensfjorden. Drammen var brukt som fjordnavn på kart til etter 1650. Etter som ladestedene Bragernes og Strømsø ble viktigere, ble Drammen et fellesnavn på disse. I 1811 ble de slått sammen til kjøpstaden Drammen. Drammenselva het i norrøn tid Drǫfn. Det vitner gårdsnavnet Dramdal (av norrønt *Drafnardalr) ved elva i Øvre Eiker om. Elvenavnet er kanskje det opprinnelige. Drǫfn brukes som et ord for ‘bølge’ i norrøn poesi. Navnet kan henge sammen med det norrøne ordet draf som betyr ‘drav, avfall’ og nynorsk drevje ‘bløt masse’. Navnet kan da bety ‘den bølgende’ eller ‘den opprørte, den som har uklart vann’.Skogfinnene skal ha snakket om Drammin Kapunti som betyr Drammi by. Byen ble altså kalt Drammi på skogfinsk, som er en forfinsking av det norske navnet. == Geografi == Den bymessige bebyggelsen strekker seg i dalen og oppover åssidene langs Drammenselva og videre langs fjorden, og Vestfoldbanen til Skoger og Konnerud i sør. Den første bydannelsen oppsto ved munningen av Drammenselva, med Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900. === Kommunedelene i Drammen kommune === Åssiden tilhørte tidligere Lier kommune men ble i 1951 en del av Drammen. Skoger var tidligere egen kommune, men etter kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger en del av Drammen. Åssiden og Fjell ble bygget ut på 60-tallet mens Konnerud gjennomgikk massiv utbygging på 80-tallet. Etter kommunereformen som trådde i kraft 1. januar 2020, ble nye Drammen kommune en ny administrativ enhet bestående av de tre tidligere kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik. Kommunen ble deretter delt inn i ti kommunedeler som har egne knutepunkt med innbyggertorg med kommunale tjenester. Per 2021 er etableringen av disse innbyggertorgene ikke gjennomført i alle kommunedelene. ==== Lokalkoordinatorer ==== Per-Vidar Bjerke, lokalkoordinator for kommunedelene 1, 2, 4 og 5 Thea Kristine Risvik Stokke, lokalkoordinator for kommunedelene 3, 8, 9 og 10 Kine Korsmo, lokalkoordinator for kommunedelene 6 og 7 === Tettsteder i Drammen === Tettstedet Drammen strekker seg inn i Øvre Eiker, Lier, Asker og Holmestrand kommuner. Drammen mottar en rekke inn pendlere fra omegnskommunene, særlig fra Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere som arbeider i Oslo. I 2022 var folketallet i tettstedet 111 036, og 83 206 av disse bodde i Drammen kommune. Tettstedet dekker 47,34 kvadratkilometer. Av dette ligger 30,16 i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er 2 329 innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten 2 759 innbyggere per kvadratkilometer.Kommunen har i tillegg 4 andre tettsteder, Konnerud med 10 403 innbyggere, Nesbygda med 1 020 innbyggere, Svelvik med 4 089 innbyggere og Berger med 1 110 innbyggere pr. 1. januar 2022. Innbyggerne i Drammen kalles drammensere. === Topografi === Drammen ligger i et dalføre innerst i Drammensfjorden samt 17 kilometer innover Drammenselva. Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort. Drammen kommune omfatter 305 km², hvorav ca. 213 km² er skogareal, 30 km² er jordbruksareal og 13 km² vann. Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Det høyeste punktet på nordsiden av Drammenselva ligger 607 moh. og heter Trettekollen, åsen er i overkant av 400 moh. i snitt. Åsen på nordsiden er i snitt noe lavere, men når 558 moh. (Annevannshøgda)På den vestre delen av Strømsåsen ligger bydelen Konnerud på ca. 140 moh. Berggrunnen i Drammen består av Drammensgranitt, lavabergarten rombeporfyr, leire og sand. En spesiell naturformasjon er Kjøsterudjuvet Det høyeste punktet i Drammen kommune er Trettekollen. Trettekollens topp-punkt befinner seg 607,3 moh. === Klima === Drammen befinner seg i klimasonen kald-temperert klima. Klimatypen i Drammen er kald og fuktig, med varm sommer. Drammen er mindre påvirket av Oslofjorden enn Oslo og har derfor litt lavere middeltemperatur om vinteren enn hovedstaden. Høyeste temperatur som er målt er 35,0 °C, som ble målt 3. august 1982. === Geologi === Geologisk ligger Drammen innenfor det såkalte Oslofeltet. Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde drammensgranitten (Biotittgranitt). Rombeporfyr, en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens kalkstein fra kambro-silur perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter. Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. 10 000 år siden og bygde opp en endemorene, Svelvik-morenen, tvers over Drammensfjorden ved Svelvik. Løsmassene på dalbunnen består av bunnmorene og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av sidemorener og steinurer der hvor ikke fast fjell er synlig. === Natur og miljø === Drammenselva var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann. Drammens Sportsfiskere er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis. Drammen er en av kommunene med flest arter av viltvoksende orkidéer og Solbergfjellet naturreservat har Norges største forekomst av orkidéarten rød skogfrue. ==== Naturreservater ==== I Drammen kommune finnes det i 2022 tretten naturreservater. Veia naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 390,7 dekar Solbergfjellet naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 690 dekar Strykenåsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 2084,2 dekar Bremsåsen naturreservat, opprettet 9. juni 1993, 877,1 dekar Trestikle naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 1319,9 dekar Petersætra og Trestikledalen naturreservat, opprettet 27. november 2020, 3124,5 dekar Grunnane naturreservat, opprettet 2. oktober 1981, 2890,9 dekar Bremsa naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 51,9 dekar Rismyr naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 47 dekar Austadmarka naturreservat, opprettet 17. desember 2021, 1585 dekar Leitjernsfjellet naturreservat, opprettet 11. februar 2022, 2266 dekar ==== Naturminner ==== Skalstad naturminne, opprettet 26. juni 1967, 0.3 dekar Austad naturminne, opprettet 26. februar 1964, 20,4 dekar == Samfunn == === Befolkning === Drammen har hatt en befolkningsvekst på over 2 prosent de siste årene og hadde 102 000 innbyggere 1. kvartal 2021. I 2020 var befolkningstettheten 332 Innbyggere per kvadratkilometer og 97 prosent av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk. 64,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid og helse- og sosialtjenester står for 20,8 prosent av sysselsettingen fulgt av varehandel som står for 16,8 prosent. Prosentandel Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen er 28 prosent, av disse er 25 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. === Politikk === ==== Kommunestyrevalget 2019 ==== ==== Offentlige etater ==== Kommunen har ca. 4 300 ansatte. Rådmann siden 2017 er Trond Julin. Drammen kommune har tre rådmannsseksjoner, 41 virksomheter og 5 kommunale foretak. De kommunale foretakene er Drammensbadet KF, Drammen Drift KF, Drammen Eiendom KF, Drammen Kjøkken KF og Drammen Parkering KF. I tillegg er kommunen medeier i 12 interkommunale selskap/samarbeid. Dette omfatter blant annet Drammensregionens brannvesen, Drammensregionens IKT, Glitrevannverket, Legevakta i Drammensregionen, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Vestviken 110 og Drammen havn (Drammensregionens interkommunale havnevesen). Drammen tingrett har sete i Drammen og dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken og Svelvik (i Vestfold) i Borgarting lagdømme. Drammen fengsel er samlokalisert med Drammen tingrett på Bragernes. Søndre Buskerud politidistrikt har hovedsete på Grønland, sammen med Drammen Politistasjon. Drammen brannstasjon på Strømsø er hovedbase for Drammensregionens brannvesen. Byens største helseinstitusjon er Drammen sykehus, som eies av Vestre Viken helseforetak. Legevakta for Drammensregionen er samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Kommunen driver også syv sykehjem med heldøgns omsorgstjenester. Drammen var administrasjonssentrum for Buskerud fylkeskommune. Fylkesadministrasjonen holdt hus på Bragernes hvor også den kommunale administrasjonen er lokalisert. Fylkesmannen var på Strømsø, inntil fylkesmannsembetet flyttet til Moss etter opprettelsen av fylkesmannsembetet for Oslo og Viken. Drammen deltar også i Rådet for Drammensregionen. === Den norske kirke === Den norske kirke har elleve sogn i Drammen kommune. De er en del av Drammen prosti, Tunsberg bispedømme og består av menighetene: Fjell, Bragernes, Tangen, Strømsø, Strømsgodset, Åssiden, Skoger, Konnerud, Nedre Eiker, Mjøndalen og Svelvik. Drammen prosti omfatter også Lier Kommune som består av menighetene: Frogner, Tranby og Lierskogen, Sylling og Sjåstad. Det er totalt 15 kirker og 13 kirkegårder i Drammen kommune. I Drammen var 58,7 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke per 2017. Skoger gamle kirke er Drammen kommunes eldste byggverk og ifølge nyere forskning fra tidlig på 1200-tallet. Skoger kirke var viet til Olav den hellige.Skoger kirke ble innviet i 1885. Dette er en langkirke i teglstein med 300 plasser.Bragernes kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1871 tegnet av Ernst Norgrenn. Den er byens største kirke.Strømsø kirke er en korskirke i tømmer fra 1667 på Strømsø. Byggverket er i tre og har 920 plasser.Strømsgodset kirke er en rektangulær kirke bygget i 1843 i tømmer. Arkitekten var Christian H. Grosch som er en av Norges fremste arkitekter gjennom tidene.Konnerud gamle kirke ligger på Konnerud, er bygd i 1858 og har 150 sitteplasser.Konnerud nye kirke, til daglig kalt Konnerud kirke, er en arbeidskirke med til sammen 500 sitteplasser, oppført i teglstein, og vigslet 1996. Behovet for ny kirke ble presserende da folketallet på Konnerud vokste fra om lag 3 700 på begynnelsen av 1970-tallet til i underkant av 10 000 på slutten av 1990-tallet.Åssiden kirke er fra 1967, bygd i tegl og har 350 plasser.Åssiden kapell ble innviet som St. Laurentii kirke den 19. november 1899. På 1990-tallet overtok Åssiden menighet den gamle kirken som gave. Den står nå ved Åssiden kirkegård.Fjell kirke er en arbeidskirke fra 1984, oppført i betong og tre og har 425 plasser.Tverken sportskapell ligger i Finnemarka og ble vigslet 30. januar 1938 av biskop Eivind Berggrav. Det er oppført i tre og har 125 sitteplasser.Tangen kirke ble innviet 25. januar 1854, kirken ble rehabilitert i 1954 og fikk tilbygg i 1992. Kirken har ca. 500 sitteplasser.Svelvik kirke er en langkirke fra 1859, kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein. Kirken ble omfattende restaurert i 1952.Solberg kapell ble oppført i 1899. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva og er også kjent som Fredtun.Nesbygda kirke ble oppført i 1915 og innviet den 1. januar 1916. Siden er det blitt gitt i gave til Svelvik menighet. Det har gjennomgått flere oppussinger og ombygginger, og det ble innviet som kirkebygg (da titulert som kapell) av biskopen den 15. september 1993. Nedre Eiker kirke er en langkirke fra 1860. Bygningen er i tre og har 476 plasser.Mjøndalen kirke ble innviet i 1983 og er en arbeidskirke med 380 sitteplasser. Berger kirke ble innviet den 7. juni 1895 i Svelvik. === Andre trossamfunn === Human-Etisk Forbund har lokallag for Drammen og Lier, med kontoradresse i Tollbugata 4 på Strømsø.Flere evangeliske frimenigheter finnes i byen, hvorav pinsemenigheten Filadelfia Drammen med lokaler på Bragernes er den største. Baptistsamfunnet har to menigheter. Drammen Baptistmenighet, som ble stiftet i 1905, har sin kirke på Strømsø torg. Konnerud Baptistmenighet ble stiftet i 1984. Metodistkirken ligger sentralt på Strømsø. De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved «Knoffen» (menighet i Knoffsgate på Strømsø). Drammen Misjonsmenighet og Frikirken(DELK) holder også til på Strømsø. Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen. Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes. Det er en egen katolsk kirke i Drammen, hvor St.Laurentius katolske menighet holder til. Det ble bygget en ny kirke i 1997, og den opprinnelige trekirken fra 1899 ble flyttet til Åssiden kirkegård som et varig minne fra Drammen bys historie.Det er flere muslimske trossamfunn i Drammen. Det største er Det tyrkiske trosamfunn i Drammen og omegn, som holder til i Adventkirkens tidligere lokaler på Bragernes. Trossamfunnet Minhaj-ul-Quran offentliggjorde i 2011 at de i løpet av kort tid håpet å etablere en stor moské med forsamlingshus i bydelen Fjell. === Bildegalleri === === Utdanning og barnehage === Per januar 2021 var det i alt 83 barnehager i Drammen; 36 kommunale og 47 private. Til sammen var det ca. 4 840 barn i barnehagene i Drammen kommune per januar 2020. I henhold til regjeringens definisjon hadde kommunen med dette full barnehagedekning, det vil si at alle de som søkte ved hovedopptaket, fikk barnehageplass.Drammensskolen har 32 offentlige grunnskoler: 21 barneskoler, 9 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 1 skole for elever med nedsatt funksjonsevne (1.–10. trinn) Det er høsten 2019 registrert 11 791 elever ved skolene i Drammen. Andre kommunale opplæringstilbud er Voksenopplæringen, Kulturskolen, Introduksjonssenteret for utlendinger. Viken fylkeskommune har to videregående skoler i Drammen, Drammen videregående skole og Åssiden videregående skole. Det er også tre private videregående skoler i Drammen, Akademiet Drammen, Heltberg private gymnas og Akademiet Ypsilon videregående skole. På Papirbredden – Drammen kunnskapspark ligger blant annet Høgskolen i Sørøst-Norge, og Drammensbiblioteket. Høgskolen i Sørøst-Norge tilbyr flere studier ved sitt Campus i Drammen innen blant andre helsefag, økonomi- og ledelsesfag, design, lærerutdanning og statsvitenskap. Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge tilbyr 171 hybler i nærheten av Campus på Papirbredden. === Media === I Drammen utkommer dagsavisen Drammens Tidende, tidligere Drammens Tidende og Buskeruds Blad. I perioden 1905–2000 utkom avisa Fremtiden - fra og med 2013 er avisa gjenopplivet som Dagsavisen Fremtiden, med fire ansatte. Fremtiden var den første av Dagsavisens lokalutgaver som ble startet opp. Drammen hadde også frem til høsten 2020 en gratis avis, Byavisa Drammen. Den kom ut hver onsdag i 40 000 eksemplarer frem til årsskiftet 2019/2020. Fra og med 2020 skulle avisa være heldigital. Men annonsemarkedet sviktet under koronapandemien og avisa meldte oppbud 1. oktober 2020. Åtte ansatte mistet jobben. Drammen har to lokalradio-stasjoner, Kanal1 Drammen og Radio Metro. Nettaviser som leverer daglige oppdateringer om lokale hendelser i Drammensregionen er Drammens Tidende, Drammen Live24, Drammensavisa, Svelviksposten, Eikerbladet, Eikernytt og Eikerposten. TV Drammen var lokal-tv for Drammensregionen. Kanalen åpnet 1. november 1991 og avsluttet i 2007. == Samferdsel == Drammen deltar i Buskerudbyen, et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom syv partnere. Buskerudbyen mottar støtte fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport, økt sykkelbruk og flere gående, og dermed ingen økning i privatbilbruken i Buskerudbyområdet mellom Kongsberg og Lier. Drammen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil og tog. === Hovedveinettet i Drammen === E18 er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret via en firefelts høybro som er Norges lengste. Fra E18 i Lier går europavei 134 (Oslofjordforbindelsen) til E6 ved Vassum i Frogn. Fylkesvei 282 fra Brakerøya til Lyngås i Lier krysser europavei 134 ved Amtmannsvingen i Lier kommune. Fra E18 fører E134 på sørsiden av Drammenselva vestover til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden går fylkesvei 283 via Bragernestunnelen til Mjøndalen. På vestsiden av Drammensfjorden går fylkesvei 319 til Svelvik og videre til Sande i Vestfold. Den korte avstanden til Oslo gjør og at byen får stadig flere pendlere. Drammen har en indre ringvei som leder trafikken utenom sentrumskjernen. Ringveien går i tunnel på Bragernessiden og krysser elva over Holmenbruene og Øvre Sund bru. På Strømsø følger ringveien fylkesvei 282. Ringveien er tilknyttet E18 på Brakerøya og på Bangeløkka, hvor også E134 som går i tunnel gjennom Strømsåsen er tilknyttet. === Buss === Kollektivtrafikken i Drammen er primært basert på buss, men det er også 5 jernbanestasjoner innenfor kommunen. Brakar betjener kollektivtrafikken i Viken fylke og har sitt hovedsete i Drammen. Brakar ble stiftet 26. oktober 2009, og er Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport og utfører ikke rutetrafikk selv, men kjøper tjenester fra eksterne leverandører. Brakars jobb er å effektivisere og utvikle kollektivtrafikken innenfor Viken fylke. Bussene i Drammen består av vanlige dieselbusser, elbusser og ett testprosjekt med selvkjørende buss.Drammen busstasjon ligger på Strømsø. TIMEkspressen rute TE1 Notodden-Kongsberg-Drammen-Oslo stopper ved Bragernes torg og flere andre holdeplasser. Flere andre ekspressbusser stopper også ved Bangeløkka i Drammen. === Jernbane === Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt i Norge. Drammen stasjon er endestasjon på Drammenbanen og samtidig en viktig stasjon på Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Randsfjordbanen/Bergensbanen. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover Drammensdalen gjennom Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund, hvor de skiller lag, mens Vestfoldbanen svinger sørover like etter Drammen stasjon og går gjennom Kobbervikdalen og Skoger mot Vestfold-byene og Skien/Porsgrunn. Drammen stasjon er Flytogets vestlige endestasjon. Drammen stasjon ble nyåpnet 15. juni 2011 etter en omfattende ombygging og oppussing. Jernbanebruene over Drammenselva ble delvis ombygget og utvidet til to spor i 1996. Innenfor kommunegrensene ligger det totalt 4 stasjoner og ett mindre stoppested Drammen stasjon, Brakerøya stasjon, Gulskogen stasjon, Mjøndalen stasjon og Steinberg stoppested. === Havnetrafikk === Drammen er en havneby med adkomst fra ytre Oslofjord gjennom Svelviksundet og opp Drammensfjorden. Drammen havn er en såkalt intermodal knutepunktshavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Havna er knutepunkt sentralt på Østlandet og har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil. Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge, og bidrar til miljøvennlig transport til og fra regionen. I flere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn i dag. En fast containerlinje med ukentlig transport til og fra sentrale europeiske havner er opprettet. I 2006 investerte Kystverket 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen, for å legge til rette for sjøtransport til og fra Drammensregionen. == Næringsliv == Av kommunens areal er 12 % jordbruksareal. Av dette nyttes 57 % til kornproduksjon og 19 % til slåtteland og beite. Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med hhv. 23,5 km² og 16 km². Drammen er tradisjonelt en industriby; 1980 var 27 % av de yrkesaktive sysselsatt i industri mot 21 % for landet som helhet. Men andelen arbeidstakere i industrien har gått tilbake til 12 % i 2001. De viktigste industrinæringene er produksjon av elektriske maskiner og optiske apparater med 35 % av industriens sysselsatte 2001, og treforedling og grafisk industri, begge med 9 %. Viktigste hovednæring er varehandelen som sysselsetter 23 % av de yrkesaktive. Siden 1960-årene har engroshandelen vist en betydelig vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen, samt utførsel av treforedlingsprodukter. En stor del av industrien og engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs elven og fjorden like utenfor munningen. De viktigste industriområdene er Holmen, Brakerøya og Kobbervikdalen. Historisk viktige bedrifter er Aass Bryggeri, ABB Kraft, Harald Lyche & Co og Osram-fabrikken. Andre viktige bedrifter er Draka Norsk Kabel, MSD, Toyota Norge, Eltek, FMC Biopolymer, EB, Norgips og Protan AS. Drammen har i dag et variert næringsliv. Byen har en omfattende handels- og serviceindustri og flere internasjonalt ledende bedrifter. Drammen har et sterkt miljø innen elektroteknisk virksomhet. Drammen er også et viktig handelssenter for kommunene omkring. De største næringene er helse og sosial, handel og industri. Antall arbeidsplasser innen industrien opplever en nedgang, mens sysselsettingen innen helse og sosial er økende. Næringene bygg og anlegg, handel samt helse og sosial er større i Drammen enn for landsgjennomsnittet. De siste årene har det vært mange nyetableringer i Drammen, og byen har nå flest gasellebedrifter, i forhold til folketall, i Norge. == Historie == De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle helleristninger på Åskollen og ved Skogerveien. Den største helleristningen på Åskollen viser en elg. I vikingtiden ble området kalt Dramn eller Drofn, et norrønt ord som kan bety «bølger». På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere enn i dag, og fjorden strakte seg opp til Ryghkollen. I denne epoken seilte langskipene opp fjorden Drofn, og i Snorres kongesagaer står det at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i Dramm fjord. I vikingtiden fikk Drammensområdet også sin første helgen, Sankt Hallvard, som ble drept og deretter senket i Drammensfjorden i 1043, med en møllestein om halsen. Han ble senere skytshelgen for Oslo og har siden middelalderen vært avbildet på Oslos bysegl. Grunnlaget for Drammens eksistens er tømmerressursene og Drammenselva (Dramselva). Beliggenheten ved vassdraget og tømmervirket som kunne hentes ut fra de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt trelasthandel med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter. Ladestedene ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten av 1700-tallet ble det eksportert dobbelt så stort kvantum trelast som fra Christiania, det samme som fra alle de øvrige havnene i Oslofjorden til sammen. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig. === Trelasthandel og byens grunnleggelse === Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og opp til Landfalløya. På Strømsø-siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse. Bak denne lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger. Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1812 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap, ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale bompenger for å passere over broen. Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på kirkestoler og betalte for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På tollboden arbeidet tollerne, som var statlige embetsmenn. Fogden som sto for skatteinnkrevingen, hadde politimyndighet med vektere til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte reisepass og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her. Drammens første politikorps ble stiftet i 1813 og bestod av en fullmektig og to betjenter. Fullmektigen Hans Paludan ble utnevnt til politimester to år senere, med funksjonstid 1815–1829. Han ble senere fogd i Skien. Om han og hans kones reise fra Danmark til Norge under den engelske blokaden i 1813, fortelles at skipet ble stanset av engelskmennene, men at den nygifte unge frue rørte dem slik at ekteparet, Francis Bulls oldeforeldre, fikk gå i land likevel.Fra midten av 1800-tallet ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren Wilhelm Gutzeit, som var den første formann i Drammen Handelsstands Forening, flyttet Gutzeit-imperiet til Nedre Glomma, og Fredrikstad overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast. === Bybrannen i 1866 === I 1866 opplevde Drammen en bybrann på Bragernes-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Bragernes kirke. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: 5 000 ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir. Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. (St. Olavs gate, Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). Bragernes torg ble regulert til en 50 meter bred plass ved enden av broen. Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene. Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne Børsen (1868–1870) og Drammens Teater (1869–1870). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra broen. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen. Den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park. Rådhuset ble bygd på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg. I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tillatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse drammenshus ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet. I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet. === Skipsfartsbyen Drammen === Det utviklet seg også en omfattende skipsfart i forbindelse med trelasthandlene, og den fortsatte til langt ut på 1970-tallet, lenge etter at trelasthandelen var borte fra Drammen. I 1880 var Drammen landets fjerde største sjøfartsby etter Arendal, Stavanger og Oslo.Her er en liste over noen av rederiene som holdt til i Drammen. === Industribyen Drammen === Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble Dammens Jernstøberi opprettet. Gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau, forløperen til National Industri, startet med metalltrådtrekkeri og en transformatorfabrikk. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte 50 000 par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert. Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. Treforedlingsindustrien ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 Drammensdistriktets Skogeierforening som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien. Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned. I 1845 ble Norges første hermetikkfabrikk startet opp i Drammen av industrigründeren Christian August Thorne. Denne fabrikken var den første av sitt slag i Norge å produserte en rekke fiskehermetikk som blant annet ansjos, og dreiv i Drammen fram til 1864 da fabrikken ble flyttet til Moss. I 1866 fikk Drammen jernbaneforbindelse, til Randsfjorden via Hokksund. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: Drammensbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen. På 1900-tallet kom Sørlandsbanen til. Drammen stasjon ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner. På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første arbeiderforening i Norge startet av Marcus Thrane i Drammen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule. Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau (National Industri) ble grunnlagt i 1899. I 1909 fikk Drammen Skandinavias første trolleybuss, på folkemunne kalt eletrikken, senere forkortet trikken. Trolleybussen ble nedlagt i 1967. Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme. Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye drammensbrua ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell. === Drammen etter 1970 === På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant. Byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Eldre småhus ble revet for å rydde plass for kontor- og forretningsbygg og tettere boligbebyggelse. Drammensbrua sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie, og bysentrum ble oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken som resultat. Familier flyttet ut fra sentrum og til de nye ytre bydelene. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På et tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. E134 gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og 100 000 innbyggere. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylket kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Elva ble renset og tilrettelagt for rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva, og den er igjen en av Norges beste lakseelver. Idékonkurransen Drømmen om Drammen i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på byens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet Ny Giv For Kollektivtransporten startet i 1993 og videreført i 1997, og BLID-prosjektet(Bedre Luft I Drammen) startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av elbiler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfrie vinterdekk uten piggdekkgebyr, og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen. I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – Drammen 2011. Visjonen Naturbania – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av fremtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, som skulle fremstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt, og befolkningsveksten har igjen skutt fart. === Drammens byutviklingsinitiativer === Drammen har fått mye oppmerksomhet for sin byutvikling, og mange politikere kommer til Drammen for å lære om kommunens erfaringer. ==== Kommunale visjoner og slagord ==== «Drømmen om Drammen» – idékonkurranse utlyst av Drammen kommune på slutten av 1980-tallet «Naturbania» – kommunens visjon for kommuneplanen som ble vedtatt av Drammen kommunestyre i 2003, og deretter fornyet i kommuneplanen av 2008 «Look to Strømsø» – i 2009–2010 arrangerte Drammen kommune idékonkurransen «En by å leve i!» om utviklingen av Strømsø. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan man kan tilrettelegge for en energieffektiv og klimanøytral byutvikling med respekt for den historiske byen. Norconsult og Alliance Arkitekter vant med forslaget «Look to Strømsø». Utviklingen av Strømsø var områdeprosjekt i FutureBuilt.Fjell 2020 – nærmiljøprosjekt i bydelen Austad/Fjell Drammen 2040 - prosjekt under utvikling som vil inneholde kommunens langsiktige mål og strategier. ==== Prosjekter i byutviklingen fra 1995 til 2011 ==== Ny Narvesen kiosk på Bragernes Torg: da Narvesen skulle fornye kontrakten om leie av kiosk på torget, satte kommunen som vilkår at den nye kiosken var tilpasset arkitekturen på torget. Kloakkrammeplanen Miljøpakke Drammen Veipakke Drammen Union Scene allsidig kulturhus i gamle fabrikklokaler Strandpromenaden på hver side av elva med badestrand på Bragernes Holmenokken – Rekreasjons øy midt i elva med turstier og badestrand 1998: Åpning av restauranten Skutebrygga. Kommunen bekostet bryggefasiliteter som ferskvann og landstrøm 2001: Åpning av den nye kinoen KinoCity ved Bragernes torg 2003: Åpning av Glass brasserie og bar ved elvebredden. Kommunen bekostet oppussingen av bryggeområdet, mens private investorer bygget restauranten. 2004: Åpning av Drammen busstasjon; byggeprosjektet kostet i alt 27 millioner kroner 2004: Gjenåpning av Bragernes torg etter oppussing med nye torgboder, kunstisbane om vinteren og en torgscene. Bragernes torg ble kåret til Norges beste uterom i 2005 2006: Innvielse av Bruparken skatepark og grøntområde, under motorveibrua. Bruparken ble kåret til Norges beste uterom i 2008 2007: Innvielse av Papirbredden – Drammen kunnskapspark. Kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekter som alle har fokus på kunnskapsutvikling og nyskapning: tre høyskoler, bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø 2008: Åpning av Drammensbadet – Norges største badeanlegg og svømmehall 2008: Innvielse av Ypsilon gangbro – broen vant senere flere priser 2011: Åpning av Øvre Sund bru (høsten 2011) 2011: Gjenåpning av Strømsø torg etter totalrenovering 2018 Bragernes torg ble i 2018 gjenåpnet etter siste fase av renoveringsprosjektet. ==== Senere prosjekter ==== 2019: Byggestart for Drammens nye sykehus. Sykehuset skal etter planen være i full drift sommeren 2025.2021: Planlagt byggestart for Drammen Helsepark, en næringsklynge i samme område som Drammens nye sykehus. På området skal det ligge et hotell, forskningsbedrifter, utdanningsinstitusjoner, butikker, kafeer og boliger. Drammen Helsepark er en del av det interkommunale prosjektet Fjordbyen Lier og Drammen. 2022 Sommeren 2022 starter rivning av bybrua. Dagens bybru er 15 meter bred, mens den nye brua kommer til å bli 19,4 meter bred. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side, mens sykkelfeltene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Det beregnes en byggetid på tre år noe som betyr at brua forventes å stå ferdig i 2025. == Kultur == === Skulpturer === Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere. === Teater, kino og festival === Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet og oppført 1870, ble totalskadd ved brann i 1993. Teatret ble gjenoppbygd og gjenåpnet 1997. Samme år ble teateret tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen. KinoCity Drammen har 6 saler og ligger ved Bragernes torg.Kulturhuset Union Scene er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører. === Arrangementer === Elvefestivalen arrangeres årlig og har blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen. Skisprinten er et årlig sprintrenn i Drammen som inngår i FIS World Cup.St.hans feiring på Holmennokken, 23. juni hvert år arrangeres St.hans feiring på Holmennokken. Globusfestivalen er en mat og kultur festival som arrangeres årlig i slutten av september.Drammen Pride er en festival og et kulturarrangement som ble arrangert for første gang i 2019. Festivalen holdes i august måned og varer i tre dager med flere konserter og parade.Drammensmaraton er en årlig konkurranse som arrangeres av Idrettsforeningen Sturla. Konkurransen var opprinnelig et hel maratonløp, men ble i 2011 lagt om til halvmaraton. ===== Fritidskortet ===== Fritidskortet er en ordning som lanseres i Drammen 1. august 2021, med målet å gi flere barn og unge får muligheten til å delta på organiserte aktiviteter, og da spesielt utsatte grupper i samfunnet. Kortet tilbys alle barn og unge mellom 6 til 18 år og dekker aktiviteter opptil 1 000 kroner per halvår. === Bryggeri og travbane === Aass Bryggeri er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes. På Åssiden ligger Drammen travbane. === Museum === Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad. Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen. === Idrett og friluftsliv === En av Drammens største severdigheter, Spiralen, går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret, Bragernesåsen østre og vestre batteri er militære forsvarsverk som ble bygget på 1800-tallet. På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben Strømsgodset og håndballklubben Drammen Håndballklubb, men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen. Drafn har 19 norgesmesterskap i denne grenen, og kan skryte av olympiske medaljer (Thorleif Haug, hopp, langrenn og kombinert) og verdensmesterskap (Hans Bjørnstad, hopp). Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden (Drammen skisenter – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner. Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen. Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen. === Kommunevåpen og byflagg === Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. De latinske ordene i våpenet – «In fide et justitia fortitudo» – betyr «I troskap og rettferdighet ligger styrke». Søylen i midten av våpenet symboliserer det bærende og samlende, steinene under søylen betyr at søylen står på sikker grunn, sverdet står for kraft og styrke og nøkkelen symboliserer selve byen. Dette symbolet har vært mye brukt i europeiske byer. Allerede i 1662 søkte Bragernes og Strømsø om å forenes til en by under navnet «Fredrikstrøm», med handelsfrihet og eget våpen, beskrevet som tre trær ved en rennende strøm, men fikk avslag av kongen.Bragernes bysegl fra 1715 var veldig likt det nåværende byvåpen/kommunevåpen, det ble beskrevet som en korslagt nøkkel og kårde over en søyle på stengrunn og hadde de latinske ordene "In fide et justitia fortitudo"Strømsøs bysegl ble beskrevet med Norges løve i en gate som fører opp til en kirke. I 1811 ble Bragernes og Strømsø forenet og samlet under en versjon av det tidligere byvåpenet til Bragernes. Våpenet har i årenes løp vært fremstilt i en rekke varianter. Våpenet som ble brukt på 1930-tallet ble beskrevet med «blå bunn med gull søyle oppvoksende av gull stengrunn, søylen har krysslagdt sverd og nøkkel av gull». ==== Byflagget ==== Byflagget (vedtatt 1930) har et horisontalt hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn og henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden. Flagget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge. === Kommunenavnet === Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av Drammensfjorden, som i Norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavnet da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad i 1811. === Tusenårssted === Bragernes torg, er det største torget i Drammen og utnevnt til kommunens tusenårssted. Det har vært en sentral markedsplass i 200 år. Torget ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom. Bragernes torg er en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca. 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane. Tusenårsstedet i Krokstadelva var tidligere Nedre Eiker kommunes tusenårssted. Parken er en del av flomsikringstiltak i Krokstadelva, pumpestasjonen ligger som en paviljong i parken. Tusenårsstedet er et aktivitetsområde med street basketballbane, Stor gressplen og benker. Utendørs aktivitetspark for skating, BMX-sykling og sparkesykler. Området har adresse A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva.Tusenårsstedet for tidligere Svelvik kommune ligger på Batteriøya i Svelvik. Øya er et rekreasjonsområde og fiskeplass med turstier, plenområde og sittebenker. === Severdigheter === Utsiktspunktet spiraltoppen (Nedre skanse) med den spesielle Spiraltunnelen Bragernes torg med den nygotiske Bragernes kirke Drammens Teater Drammens Museum, Museet omfatter Marienlyst gård, Austad gård og Gulskogen gård. Kjøsterudjuvet, 1300 meter lang bakke med en stigning på 250 meter. Drammen Skisenter, Alpinanlegget har én fireseters ekspressheis på 1350 meter og to skitrekk. Ypsilon bru, gangbru over Drammenselva åpnet 2008 === Kulturminner === På Åskollen og ved Skogerveien finnes helleristninger. Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987. Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–42), fredet 1967. I området rundt Øvre Sund ligger Biedermeierstrøket, som er et av de få helhetlige handelsstrøk fra før 1850. Øst for sykehuset ligger det engelske kvartalet, som består av små idylliske murhus. Området er verneverdig. Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte drammenshus. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi. De tre lystgårdene Austad gård, Marienlyst gård og Gulskogen gård, som er en del av Drammens Museum, er også fredet. == Vennskapsbyer == Örebro, Örebro län, Sverige Kolding, Region Syddanmark, Danmark Villmanstrand, Södra Finland, Södra Karelen Stykkishólmur, Vesturland, Island Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland == Priser == 2020: Årets lokale klimatiltak 2019: Norges kulturkommune 2018: Norsk publikumsutviklings-prisen «Inkluderer flest» 2016: Årets frivillighetskommune 2015: Difis anskaffelsespris for digitalisering 2014: Bosettingsprisen for bosetting av flyktninger 2014: Årets grønne park til elveparkene i Drammen 2013: Statens pris for boligsosialt arbeid 2012: Utdanningsdepartementet og KS' Skoleeierpris – delpris Ledelse av og i skoler 2012: Justis- og beredskapsdepartementets pris for samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner 2012: Nordic Bridge Prize 2012 for gangbroen Ypsilon 2009: Ungdommens forebyggingspris 2009 2009: Stålkonstruksjonspris til Ypsilon 2009: ECCS European Steel Design Awards 2009 2009: The European Council of Spatial Planners 2008: Norges Beste uterom – Bruparken 2008: The European Urban and Regional Planning Awards 2008 2008: ECCS Award for Steel Bridges – pris for gangbroen Ypsilon 2008: Statens byggeskikkpris – hedrede prosjekter Ypsilon 2007: Internasjonal kommune 2007: Hagekulturprisen til Bragernes strand/elveparken 2005: Norges beste uterom til Bragernes torg 2004: Vakre vegers pris til Strandveien 2003: Statens bymiljøpris 2001: Årets grønne park til Bragernesåsen 1997: Europa Nostra-prisen til Drammens Teater 1986: Europa Nostra-prisen til rådhuset == Se også == Liste over kjente drammensere Liste over norske byer Liste over bydeler i Drammen Liste over skulpturer i Drammen Liste over parker i Drammen Tettstedet Drammen == Litteratur == Knudsen, Tor Adler og Sellæg, Jo. (1992). Drammen - Kort og godt. Drammen: Brakar lokalhistorisk forlag. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Drammensboka av Tom Helgesen og Tom Schandy Jo Sellæg: Drammen – blott til lyst, Drammen 2014 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Drammen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Drammen hos Wikivoyage (no) Drammen i Store norske leksikon (en)(no)Drammen guide (en)(no)(fr)(de)DNT Drammen og Omegn (no)Drammen byleksikon (no)Drammen mediearkiv (no)Drammen historielag side med artikler, bildegalleri, linker og flere lister (no)Skoger og Konnerud Historielag (no)Sande Historielag (no)Tangen og Åskollen Historielag (no)Drammens historie side med artikler og linker (no)Rundt om Drammen Lokalhistorisk tidsskrift med bidrag fra kulturhistoriske institusjoner og foreninger i Drammen Drammen Scener Teater, konserter, forestillinger, show og annen kultur Drammenskart med mange kartlag Statistikk om Drammen Næringsforeningen i Drammensregionen Drammen.no -offisielt nettsted for Drammen med oversikt over hva som skjer, handel, kultur og mye mer Drammens museum Visit Drammen (no)Drammen kommune på Vimeo Fotografier fra Drammen ca. 1880–1947 i Nasjonalbibliotekets arkiv Lokale historier fra Drammen

Drammen rådhus som ligger sentralt på Bragernes torg i Drammen ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff i perioden fra 1866 til 1871 da bygget sto ferdig. Rådhuset ble en del av en arkitektonisk helhet sammen med Bragernes kirke og brannvakten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Halden

2023-02-04

Halden

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Halden', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Viken']

Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst. Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget. Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder: Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald! Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.

Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst. Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget. Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder: Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald! Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen. == Navnet Halden == Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald. == Historie == Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England. Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, Tyska og Hollenderen. Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) i 1665. I 1716 tente borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker. Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra 1814 til 1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen. Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859. Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter. Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd. Monolitten i Frognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden. Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland. Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden. == Natur == === Geologi === I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.Kvartærgeologien preges av det store raet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig ved Rokke. === Vassdrag og elver === Elven Tista renner gjennom byen og danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri i Tistedal og Halden. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro og kjørebro. Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet. === Klima === Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader 8. august 1975 på Prestebakke og −33,7 grader 15. januar 1893 på Krappeto. Halden hadde tidligere norgesrekorden for varmeste tropenatt, til Sømna i Nordland tok rekorden i 2019. 9. juli 1933 målte Halden værstasjon 25,5 grader i minimumstemperatur. === Naturvern === Halden har en rekke vernede områder. Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon. Brattås naturreservat ligger øst for Femsjøen og nord for Stenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Fomålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann. Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde. Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mens Vestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her. Berby landskapsvernområde ligger på begge sider av Enningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området ligger Berby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi. Rokke landskapsvernområde ligger ved Rokke kirke og Rokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene av hovedraet ved Oslofjorden. Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste fra jernalderen. == Samfunn == === Befolkning === Halden kommunes folketall passerte 30 000 i løpet av sommeren 2013, mens Halden som by og tettsted passerte 25 000 først på slutten av 2016. Halden hadde 29 880 innbyggere den 1. januar 2013. Halden hadde 28 776 innbyggere den 1. januar 2010. Halden hadde 26 525 innbyggere den 1. januar 1967, dagen da gamle Halden, Berg og Idd kommuner ble slått sammen. Haldens innbyggertall har vært stabilt de 40-50 siste årene, men har dog økt hvert eneste år etter 1993. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Haldens folketall ligger an til å stige til ca. 32 000 personer i år 2025.Tettstedet Halden har 25 916 innbyggere per 1. januar 2022. === Befolkningsutvikling i Halden 1665 - 2013 === 1665 : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge). 1680 : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716). 1769 : 3835 innbyggere i Fredrikshald og Tistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august 1769. 1865 : 9217 personer er i Fredrikshald bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd). 1875 : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424). 1900 : 22 575 Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd). 1946 : 22 546 Av disse: 9 419 bosatt i Halden kommune(7485 i Berg, og 5642 i Idd). 1960 : 25 572 Av disse: 10 006 bosatt i Halden kommune (8530 i Berg, og 7026 i Idd). 1967 : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune. 1970 : 26 626 1980 : 26 564 1990 : 26 696 1993 : 25 896 2000 : 26 733 2007 : 27 835 innbyggere i Halden (262 523 innbyggere i Østfold, og 4 681 134 i Norge). 2008 : 28 092 innbyggere. 2009 : 28 776 innbyggere. 2013 : Halden passerer 30.000 innbyggere.Litt mer om årlig befolkningsutvikling i Halden fra 1967 til 2007: Flest nyfødte: 457 barn i 1968. Færreste nyfødte: 237 barn i 1983. Flest døde: 369 personer i 1987. Færreste døde: 301 personer i 2000. Flest innflyttere: 1187 personer i 1971. Færrest innflyttere: 603 personer i 1984. Flest utflyttere: 1075 personer i 1970. Færrest utflyttere: 634 personer i 1985. Haldens største vekst i folketallet: 400 personer i år 2000. Haldens største reduksjon i folketallet: 174 personer i 1984. === Tettstedene === Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen. På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken. Halden (25 916 innbyggere per 1. januar 2022) Isebakke (861 innbyggere) Sponvika (538 innbyggere) === Samferdsel === E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg. Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo. Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg. Jernbanen fra Halden og inn i Sverige ble bygd som en privatbane, Dalslandsbanen, som åpnet i 1897. Den ble bygd for norske penger og skulle gi Halden et større omland. Den kalles i dag Norge/Vänerbanan og betegnes noen ganger som Norgebanan. === Skole og helse === Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse). Halden videregående skole har fire studiesteder. Skolen har ca. 1200 elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket. Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden. Høgskolesenteret i Halden samler til daglig 2.500 personer – disse fordelt på høgskolens ledelse samt avdelingene for lærerutdanning, informasjonsteknologi (data), økonomi-, språk- og samfunnsfag. HiØ huser også Østfold fylkes største fagbibliotek og Fremmedspråksenteret i Norge. == Næringsliv == Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971. Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad. Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958. Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock har siden 2014 blitt en årlig foreteelse på Fredriksten festning. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni. === Andre steder og strøk === Halden Brødløs Eskeviken Tistedalen Berg Svinesund Idd Liholt Osdalen Strupe Enningdalen Kornsjø Holtet Prestebakke == Halderegionen == Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionen Aremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på 31 344. == Kultur == === Museer === Rød herregård Halden historiske Samlinger Festningsmuseene Fredrikshalds teater Berg Bygdetun Bomuldsspinderiet Gamle Prestebakke === Kulturminner === Byen er gjentatte ganger herjet av brann. Etter den siste store bybrannen i 1826, ble mesteparten av sentrum bygget opp på nytt i løpet av ganske kort tid. Dette har gitt byen et enhetlig arkitektonisk preg; Halden er den norske empirebyen. De tre G-ene i norsk arkitekthistorie, Garben, Grosch og Gedde, virket alle i Halden i denne tiden. Tradisjonelt var byen preget av handelsborgere og militære. Kommandanten på Fredriksten festning disponerte sitt eget gods, og fungerte nærmest som en lokal adelsmann. Etter industrialiseringen ble Halden en sosialdemokratisk bastion, og det gamle borgerskapet forsvant. De satte imidlertid spor igjen etter seg i form av arkitektur og kulturelle institusjoner: Rød herregård, Anker-familiens gamle gods ble ovedratt Stiftelsen Rød Herregård og drevet som museum. Fredrikshalds teater, Norges eldste bevarte barokkscene, bygd og drevet av pengesterke teateramatører, er i dag restaurert og skånsomt modernisert også av foreningen Haldens Minder. Haldens klub, selskapsklubb for de kondisjonerte, hadde eget rom for frimurerne. Konservativen, den konservative arbeiderforening, eller Harald Haarfagres klub, var fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Her ligger også Rosenlundsalen, som er Norges eldste scene. Den ligger bare noen 100 meter fra Norges eldste bevarte barokkscene, Fredrikshalds teater. === Musikk === De mange årene som garnisonsby har også satt spor. Da Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet, populært kalt Divisjonsmusikken, ble nedlagt i 2002, oppsto straks en arvtaker i form av det sivile korpset Det Norske Blåseensemble anno 1734. Ensemblet viderefører tradisjonen fra komponistene Reissiger og Borg. Til forskjell fra resten av landet, hvor det første og de to siste versene av «Ja vi elsker» synges, har Halden sin egen tradisjon, der synges i tillegg til første vers det fjerde verset der byen omtales. Haldensangen er komponert av Oscar Borg og har tekst av Brynjolf Hanssen. Teksten kan også synges på melodien til Ja vi elsker. Første vers lyder: Halden, Iddefjordens pryd, du er vår egen by lunt du ligger der bak gamle Fredriksten i ly Rike minner vekker navnet med historisk klang derfor og vår kjære Halden, hylder vi i sang!Byen har også et aktivt bandmiljø. Kommunen stiller øvingslokaler til rådighet i et eget rockehus. Populærmusikere som Trond Holter, Henning Kvitnes, Ole Evenrud og Geir Sundstøl har sin bakgrunn i dette miljøet. For en oversikt over byens musikkorps, se Korps i Halden. For en oversikt over byens band, se Band i Halden === Teater === Halden har et rikt teaterliv som har sine historiske røtter i det 18. århundre. I tillegg til Fredrikshalds teater fra 1838 finner man Norges eldste teatersal og en moderne studioscene, i Konservativen. I Fredrikshalds teater har skoleelever fremført forestillinger siden 1872, som Brageteateret fra 1879 til dags dato. Halden var vertskap for Verdens amatørteaterfestival i 1991 og Østfold teaterverksted da dette ble etablert. Aktive på byens scener og i bybildet de senere årene er dramalinjens elever og lærere fra Halden videregående skole, Avdeling Risum - som blant annet har arrangert Bom Kræsj Bang Festivalen i flere år. Barne- og ungdomsskolene har et eget tilbud gjennom Veslefrikk kultur og teaterverksted === Idrett === På grunn av mildt klima og snøfattige vintre, er området dårlig egnet for skisport. Halden skiklubb konsentrerer seg derfor om orientering, noe som passer godt i det skogrike omlandet. Byen har både fostret og tiltrukket flere dyktige orienteringsløpere. Som de fleste andre steder i Norge, er fotball den mest populære idretten i Halden. Kommunen har HK Halden som spiller i eliteserien i håndball og som spilte cupfinale med Larvik HK desember 2014. Kommunen har flere fotballag, bl.a. Berg IL, IDD SK, TTIF og det største av dem, Kvik Halden vant cupfinalen i fotball i 1918 etter å ha slått Brann 4-0 i finalen, og spiller pr. 2016 i 2. divisjon. Den lokale volleyballklubben Halden volleyballklubb, og Comet Halden, ishockeylaget, har begge spilt tidligere i eliteserien. I tillegg holder Halden Basketballklubb, Halden Topphåndball, HK Haldens damer og Halden Tennisklubb høyt nivå. Halden kommunes idrettslag er organisert under Halden idrettsråd. I Halden ligger også et av Norges få curlinganlegg, i tilknytning til Halden Ishall. Flere lag fra Halden Curling Club har vunnet norgesmesterskap. Sykkelrittet Grenserittet har hvert år målgang i Halden. === Bade- og turområder === I Halden finnes det mange turområder og badesteder. Eskeviken på sydvestsiden av byen gir bademuligheter i en fjord som nå er ren nok til bading. For dem som ønsker ferskvannsbad finnes gode muligheter ovenfor byen, ved Vanninga i Femsjøen, og i Store Ertevann. Krusæter like ved er et offentlig badested som er populært blant familier. === Aviser === Halden har lokalavisen Halden Arbeiderblad. Gratisavisa Halden Dagblad ble utgitt i 10 år, men ble nedlagt våren 2009. Nettavisa Halden24 ble startet høsten 2015, og i august 2016 inngikk den et samarbeid med Dagsavisen sin Østfoldutgave. Det er nå Dagsavisen Østfold som driver den videre. === TV og radiostasjoner === Haldens egen kanal for lokalfjernsyn er TV Halden som har skiftet navn til TV Østfold, og lager reportasjer og sender fra hele fylket. Kanalen kan ses både på Canal Digital og GET. === Annet === Brygga Kultursal Halden ble innviet i desember 2008. Hovedsalen har plass til inntil 700 personer, samt kontor og øvingslokaler for Det Norske Blåseensemble. === Vennskapsbyer === Ringsted Skövde Sastamala (tidl. Vammala) Wismar1. januar 2009 ble Vammala slått sammen med Mouhijärvi og Äetsä og ble til Sastamala. == Annet == Halden var også navnet på et tidligere prestegjeld i Sarpsborg prosti i Den norske kirke som hadde sognene Halden, Berg og Rokke. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === Etter valget ble Thor Edquist gjenvalgt som ordfører for en ny fireårsperiode. === Kommunestyrevalget 2011 === Ved kommunestyrevalget høsten 2011 ble det et borgerlig flertall, og Thor Edquist fra Høyre ble valgt til ordfører. Fredrikshald var en egen valgkrets til Eidsvollsforsamlingen og til stortingsvalgene 1814-1918. I industribyen Halden styrte Arbeiderpartiet med rent flertall i flere tiår etter den 2. verdenskrig, og LO hadde en sterk stilling på de mange industriarbeidsplassene i byen. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunestyret, også lenge etter at Berg, Idd og Halden ble slått sammen til Halden kommune i 1967. Den 25. september 1972 sa 8316 haldensere ja til norsk medlemskap i et Europeisk Fellesskap ‑ EF (nå EU), det vil si 58 prosent av de avgitte stemmene. Den politiske stemningen da, i Norge generelt og Halden spesielt, er skildret av Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen. Etter kommunevalget i 1995 ble Carsten Dybevig (Høyre) valgt til ordfører til han i 2001 kom på Stortinget som møtende vararepresentant for Ingjerd Schou. I 2003 ble Per Kristian Dahl fra Arbeiderpartiet ordfører med Eirik Milde fra Høyre som varaordfører og med støtte av Fremskrittspartiet. Før jul 2006 trakk Fremskrittspartiet seg ut av dette samarbeidet. Per Kristian Dahl ble gjenvalgt som ordfører i 2007, da Arbeiderpartiet økte sin oppslutning med 19,9 prosent og antall mandater i kommunestyret fra 11 til 21. == Kjente personer fra Halden == Iver Huitfeldt (1665-1710), norsk sjøoffiser Peter Anker (1744-1832), embetsmann og guvernør Carsten Anker (1747-1824), embetsmann og politiker Thomas Fearnley (1802-1842), kunstmaler Oscar Borg (1851−1930), komponist Arnstein Arneberg (1882-1961), arkitekt Sven Elvestad (1884-1934), journalist og forfatter Egil Hjorth-Jenssen (1893-1969), skuespiller og teatersjef Lars Sponheim (1957–), Venstre-leder, statsråd og fylkesmann Henning Kvitnes (1958–), Artist og låtskriver Knut Nærum (1961–), forfatter og komiker Ole Evenrud (1962–), Artist, låtskriver og musikkprodusent Håkon Wium Lie (1965–), informatiker Harald Rønneberg (1973–), programvert og komiker == Litteratur == Ivar Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor; trekk av Haldens historie i 1000 år. 1965. Ivar Bjørndal: Fra cellulose og skotøy til kabel og radar. Ivar Bjørndal: Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i hundreogtredve år. 1868-1998. Bjørn Andersen: Halden. 2005. Erling Bjørke: Historiske hus i Halden. 1987. Frank Kiel Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier. 1994. Halden - festningen og byen; utgitt av Riksantikvaren. Aschehoug. 1963. Børke, Erling (1987). Historiske hus i Halden. E. Børke. ISBN 8299075017. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Halden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Halden i Store norske leksikon

Hald internasjonale skole er en fagskole som tilbyr et studium i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Skolen eies av Strømmestiftelsen, Det Norske Misjonsselskap og Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget NKSS) som har hvert sitt utvekslingsprogram.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ruth_Hult

2023-02-04

Ruth Hult

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 3. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske folkeminnesamlere', 'Kategori:Personer fra Rømskog kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08']

Ruth Hult Kvaale (født 2. november 1910 i Halden, død 3. desember 1996 i Borge) var en norsk folkeminnesamler fra Rømskog. Etter oppfordring fra Reidar Th. Christiansen begynte hun å samle folkeminne fra Østfold i 1934. Først i Rømskog, Idd og Berg senere også fra Hvaler. I tillegg til sagn og gåter samlet hun også skikker, varsler, trosutsagn og opplysninger om eldre arbeidsliv. Mesteparten av samlingene hennes ble utgitt i 1937, men noe ligger også i Norsk folkeminnesamling på Universitetet i Oslo.

Ruth Hult Kvaale (født 2. november 1910 i Halden, død 3. desember 1996 i Borge) var en norsk folkeminnesamler fra Rømskog. Etter oppfordring fra Reidar Th. Christiansen begynte hun å samle folkeminne fra Østfold i 1934. Først i Rømskog, Idd og Berg senere også fra Hvaler. I tillegg til sagn og gåter samlet hun også skikker, varsler, trosutsagn og opplysninger om eldre arbeidsliv. Mesteparten av samlingene hennes ble utgitt i 1937, men noe ligger også i Norsk folkeminnesamling på Universitetet i Oslo. == Bibliografi == Ruth Hult, Østfoldminne. Oslo 1937, Norsk folkeminnelags skrifter nr.39 == Referanser ==

Ruth Hult Kvaale (født 2. november 1910 i Halden, død 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Prasat_Ak_Yum

2023-02-04

Prasat Ak Yum

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja']

Prasat Ak Yum (khmer: ប្រាសាទអកយំ) er et tempel i Angkorregionen i Kambodsja. Den første strukturen på området var en mursteinshelligdom med bare et kammer, sannsynligvis bygget mot slutten av det 8. århundre. Senere ble templet påbygd som en trappepyramide, med en grunnflate på ca. 100 m². Utvidelsen fant trolig sted tidlig i det 9. århundre under kong Jayavarman II, som er anerkjent som grunnleggeren av Khmerriket. Selv om ruinene i dag er visuelt lite imponerende sammenlignet med mange andre i Angkorregionen er de viktige som en forløper til templfjellene som ble til en standardform i kambodsjansk arkitektur. Når det åtte kilometer lange reservoaret Vestre Baray ble bygget i det 11. århundre ble Prasat Ak Yum delvis begravd av den sørlige diken. Tempelet ble gravd ut i 1930 i regi av arkeologen George Trouvé.

Prasat Ak Yum (khmer: ប្រាសាទអកយំ) er et tempel i Angkorregionen i Kambodsja. Den første strukturen på området var en mursteinshelligdom med bare et kammer, sannsynligvis bygget mot slutten av det 8. århundre. Senere ble templet påbygd som en trappepyramide, med en grunnflate på ca. 100 m². Utvidelsen fant trolig sted tidlig i det 9. århundre under kong Jayavarman II, som er anerkjent som grunnleggeren av Khmerriket. Selv om ruinene i dag er visuelt lite imponerende sammenlignet med mange andre i Angkorregionen er de viktige som en forløper til templfjellene som ble til en standardform i kambodsjansk arkitektur. Når det åtte kilometer lange reservoaret Vestre Baray ble bygget i det 11. århundre ble Prasat Ak Yum delvis begravd av den sørlige diken. Tempelet ble gravd ut i 1930 i regi av arkeologen George Trouvé. == Litteratur == Higham, Charles. The Civilization of Angkor. University of California Press 2001.

Prasat Ak Yum (khmer: ប្រាសាទអកយំ) er et tempel i Angkorregionen i Kambodsja. Den første strukturen på området var en mursteinshelligdom med bare et kammer, sannsynligvis bygget mot slutten av det 8.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lillestr%C3%B8m_Fram_Football_Club

2023-02-04

Lillestrøm Fram Football Club

['Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1928', 'Kategori:Fotballag etablert i 2006', 'Kategori:Fotballag i Lillestrøm', 'Kategori:Lillestrøm by', 'Kategori:Opphør i 2014']

Lillestrøm Fram Football Club (LFFC) (stiftet 15. april 1928 som Ski- og Fotballklubben Fram) er en norsk idrettsklubb fra Lillestrøm i Akershus. Fram var tidligere klubben for arbeiderklassen i den gamle «Flisbyen», og fostret flere kjente fotballspillere. Klubben ble lagt ned mot slutten av 1990-tallet, men ble startet opp igjen i 2006. Lillestrøm Fram har ikke hatt herrelag i seriesystemet siden 2010, damelag siden 2013, og klubben ble i 2014 registrert nedlagt.

Lillestrøm Fram Football Club (LFFC) (stiftet 15. april 1928 som Ski- og Fotballklubben Fram) er en norsk idrettsklubb fra Lillestrøm i Akershus. Fram var tidligere klubben for arbeiderklassen i den gamle «Flisbyen», og fostret flere kjente fotballspillere. Klubben ble lagt ned mot slutten av 1990-tallet, men ble startet opp igjen i 2006. Lillestrøm Fram har ikke hatt herrelag i seriesystemet siden 2010, damelag siden 2013, og klubben ble i 2014 registrert nedlagt. == Historie == Fra 1928 til 1940 var Fram medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. I 1945 ble navnet endret til Sportsklubben Lillestrøm/Fram, og klubben hadde i perioder bandy, håndball, ishockey og ski på programmet, foruten fotball. Fram kom til kvartfinalen i arbeidermesterskapet i fotball i 1932 og 1934. Etter krigen var beste resultat i norgesmesterskapet andre runde i 1949. == Mest kjente spillere == Den mest kjente Lillestrøm Fram-spilleren gjennom tidene er nok legendariske Tom Lund, som spilte for klubben som lilleputtspiller. Alf Martinsen («Kaka») spilte for Fram i perioden 1931–1935 og fikk flere kamper for AIF-landslaget. Etter overgangen til Lillestrøm SK i 1936 gikk han rett inn på landslaget og var en viktig brikke på det norske laget som tok OL-bronse i 1936. Andre kjente Fram-spillere er tidligere LSK-spillere som Øyvind Alnes, Finn Bjerk, Gunnar Lund, Tor Arne Dahl, Inge Johansen, Runar Kinn, Jann Lund, Hans Jørgen Stordahl, Leif Hansen og Erik Solér. I nyere tid er Stian Thomassen (med Tippeliga-kamper for Lillestrøm SK og Ham Kam, samt U21-kamper for Norge) den mest meritterte, men også Atle Rognerud har A-kamper for LSK. == Nye Fram == Initiativtakere til å starte opp klubben igjen var blant annet de tidligere LSK-juniorene Arve Warholm, Gard Eriksen, Atle Rognerud og John-Magne Teig. Hovedmålsettingen var å ha det moro med fotball, og å samle gamle kamerater et par ganger i uka. Etter to sesonger med ett enslig lag, ble det så utvidet med et herrelag i 7-er-serien, og et damelag, også de spilte 7-er-fotball. Damelaget, populært kalt «Brøsta Fram», ble hovedsakelig utgjort av en venninnegjeng fra Gansdalen som alle spilte sammen for Dalen Idrettslag tidligere. Sammen var de med på å vinne Norway Cup to ganger, samt en sølv- og en bronsemedalje i samme turnering. I tillegg hentet Lillestrøm/Fram inn flere spillere, blant dem den tidligere Team Strømmen-spilleren Linn Skaalerud. === Meritter (etter 2006) === Lillestrøm Frams herrelag rykket sesongen 2006 opp fra 8. divisjon til 7. divisjon. Klubben spilte da playoff-kamp borte mot FUVO 3, og vant 3-2. Damelaget ble nummer tre i 2008-sesongen, herrelaget ble nummer åtte. I 2009 vant Lillestrøm/Fram damer sin avdeling i 7-erserien og spilte finalekamp om kretsmesterskapet. Etter å ha rykket ned fra 7. divisjon i 2010, har ikke Fram hatt herrelag i seriesystemet. Damelaget gjorde sin siste opptreden i 2013. === Stadion === Lillestrøm Fram FC spilte sine hjemmekamper på Lillestrøm stadion, eid av Skedsmo kommune. Klubben har trent på Fedrelandet kunstgressbane, eid av Fet Idrettslag i Fet kommune. == Referanser ==

Lillestrøm Fram Football Club (LFFC) (stiftet 15. april 1928 som Ski- og Fotballklubben Fram) er en norsk idrettsklubb fra Lillestrøm i Akershus.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rave-On_Records

2023-02-04

Rave-On Records

['Kategori:2004 i USA', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 2004', 'Kategori:Plateselskaper fra USA']

RaveOn Records er en underavdeling av plateselskapet Sony BMG. Selskapet ble opprettet i 2004 for å konsentrere seg om utvikling og kvalitet på musikk fra nye artister som prioriteres internasjonalt. All musikk blir produsert på de fire innspillingstudioene i Sør-Dakota.

RaveOn Records er en underavdeling av plateselskapet Sony BMG. Selskapet ble opprettet i 2004 for å konsentrere seg om utvikling og kvalitet på musikk fra nye artister som prioriteres internasjonalt. All musikk blir produsert på de fire innspillingstudioene i Sør-Dakota. == Artister == Marion Raven Jamie Lynn Spears Channing Tatum Christopher Tatum Austin Farris

RaveOn Records er en underavdeling av plateselskapet Sony BMG.

https://no.wikipedia.org/wiki/Phenomena_3:_Det_tapte_hjertet

2023-02-04

Phenomena 3: Det tapte hjertet

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fantastiske romaner']

Phenomena 3: Det tapte hjertet er en roman, skrevet av Ruben Eliassen. Den handler om alvebarna Alk og Ilke som er havnet i Trondheim. Alk og Ilke møter sir Thommas og Millian som blir en viktig støtte for alvebarna i deres kamp mot ondskapen. Den onde trollmannen Sherpa vil bruke Parados' øye for å åpne portalen mellom tre verdener og ta makten i dem alle.

Phenomena 3: Det tapte hjertet er en roman, skrevet av Ruben Eliassen. Den handler om alvebarna Alk og Ilke som er havnet i Trondheim. Alk og Ilke møter sir Thommas og Millian som blir en viktig støtte for alvebarna i deres kamp mot ondskapen. Den onde trollmannen Sherpa vil bruke Parados' øye for å åpne portalen mellom tre verdener og ta makten i dem alle.

Phenomena 3: Det tapte hjertet er en roman, skrevet av Ruben Eliassen. Den handler om alvebarna Alk og Ilke som er havnet i Trondheim.

https://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Willaert

2023-02-04

Adrian Willaert

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1562', 'Kategori:Fransk-flamske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1490', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Brugge', 'Kategori:Personer fra Roeselare', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Adrian Willaert (ca. 1490 – 1562) var en flamsk komponist, og grunnleggeren av den venetianske skole.

Adrian Willaert (ca. 1490 – 1562) var en flamsk komponist, og grunnleggeren av den venetianske skole. == Biografi == Willaert studerte hos Jean Mouton og Josquin des Prez i Paris og reiste i 1516 til Roma, senere til Ferrara hvor han gikk i tjeneste hos Kardinal Ippolito I. d’Este. Sannsynligvis var han også i Ungarn mellom 1517 og 1519. Etter Ippolitos død i 1520 fikk han tjeneste hos hertug Alfonso I. d’Este og ble der til 1527 da han ble utnevnt til maestro di cappella i Markuskirken i Venezia, hvor han ble til sin død. == Musikk == Ifølge eleven Gioseffo Zarlino var Willaert opphavsmannen til oppsettet med dobbeltkor som oppsto inspirert av de to motstående balkongrekkene i Markuskirken, og som var grunnlaget for utviklingen av den venetianske skolen. Senere forskning har vist at Dominique Phinot brukte teknikken før Willaert, og at Johannes Martini brukte den så tidlig som på slutten av 1400-tallet. Likevel var Willaerts dobbeltkorige komposisjoner de første som ble berømte og i stort omfang brukt som inspirasjonskilder for andre komponister.Willaert var en anerkjent lærer, og til hans elever hørte blant annet komponistene Cipriano de Rore (Willaerts etterfølger i Markuskirken), Constanzo Porta, Francesco della Viola, Gioseffo Guami, Gioseffo Zarlino og Andrea Gabrieli. Disse komponistene dannet kjernen i det som skulle bli den venetianske skolen, musikkretningen som blomstret i 150 år og som med tiden fikk en avgjørende betydning for de stilistiske endringene som førte til starten på barokken. En betydningsfull flamsk komponist som Willaert påvirket var Orlando di Lasso.I 1550 publiserte Willaert Salmi spezzati, dobbeltkorige utsetninger av tekster fra Salmenes bok som var det første dobbeltkorige verket i den venetianske skolen. Willaerts kirkemusikalske verk befestet flamske teknikker som en viktig del av den italienske stilen.Willaert og hans samtidige utvikler canzona som en vedslig polyfon sangform og ricercar, en forgjenger for moderne instrumentale musikkformer som fuger. Willaert arrangerte også 22 firstemte madrigaler av Philippe Verdelot for sangstemme og lutt. Willaert var den første som i utstrakt grad brukte kromatisme i madrigaler.Willaert skrev 8 messer, over 50 hymner og salmer, mer enn 150 motetter, rundt 60 chansons, over 70 madrigaler og flere instrumentalstykker (ricercars). == Referanser == == Litteratur == Artikkelen «Adrian Willaert» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bind. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2 Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4 Harold Gleason og Warren Becker, Music in the Middle Ages and Renaissance (Music Literature Outlines Series I). Bloomington, Indiana. Frangipani Press, 1986. ISBN 0-89917-034-X == Eksterne lenker == (en) Adrian Willaert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (de) Verk av og om Adrian Willaert i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket Adrian Willaert, hoasm.org (en) Fritt tilgjengelige noter av Adrian Willaert i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) (en) Fritt tilgjengelige noter av Adrian Willaert i International Music Score Library Project Le dur travail 

Adrian Willaert (ca. 1490 – 1562) var en flamsk komponist, og grunnleggeren av den venetianske skole.

https://no.wikipedia.org/wiki/Qabus_ibn_Sa%CA%BFid_Al_Sa%CA%BFid

2023-02-04

Qabus ibn Saʿid Al Saʿid

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Kongelige omanere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oman', 'Kategori:Order of the Nile', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Oman', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Qābūs ibn Saʿīd Āl Saʿīd (arabisk: قابوس بن سعيد آل سعيد; født 18. november 1940 i Salalah, død 10. januar 2020 i Beit al-Barakah) var den 56. herskeren og 14. Al Saʿīd-sultanen av Oman og dets territorier. Han overtok makten etter å ha styrtet faren Saʿīd ibn Taymur i et palasskupp 23. juli 1970.

Qābūs ibn Saʿīd Āl Saʿīd (arabisk: قابوس بن سعيد آل سعيد; født 18. november 1940 i Salalah, død 10. januar 2020 i Beit al-Barakah) var den 56. herskeren og 14. Al Saʿīd-sultanen av Oman og dets territorier. Han overtok makten etter å ha styrtet faren Saʿīd ibn Taymur i et palasskupp 23. juli 1970. == Liv og virke == === Bakgrunn === Qābūs var en etterkommer i 14. generasjon av Abu Hilal Ahmad ibn Saʿid, som grunnla Āl Bu Sa'īdī-dynastiet i 1744. Han var sin fars eneste sønn med prinsesse Mazoon al-Mashani. Han ble først undervist hjemme i Salalah i Oman. 18 år gammel ble han i 1958 sendt til England, der han ble undervist av en privatlærer. I 1960 begynte han ved Royal Military Academy Sandhurst. Offisersutdannelsen ble fullført i 1962. Deretter gjorde han stabstjeneste i 1st Batallion i Cameronians (Scottish Rifles) og tilbrakte et år i Tyskland. Han avsluttet tjenesten som Second Lieutenant. Han la deretter ut på en tremåneders tur rundt om i verden. I 1964 vendte han tilbake til Salalah og Oman.Sultan Qabus var ibadittisk muslim, det vil si at han tilhørte en islamsk trosretning som adskiller seg fra både sunni- og sjia-retningene. === Sultan === Kuppet mot faren Said bin Taimur Al Said var ublodig og fikk støtte fra Storbritannia. Faren ble sendt i eksil. Qābūs var den eneveldige herskeren av Oman. Fra 1972 ble sultanen også statsminister, frem til da hadde han delt makten med sin onkel Tariq ibn Taimur. Med hjelp av oljepenger startet han et omfattende moderniseringsprogram. Et væpnet opprør i den sørlige delen av provinsen Dhofar ble slått tilbake i 1975.I 1990-årene ble det opprettet et parlament. I 2003 ble allmenn stemmerett innført for borgere over 21 år, men så langt har parlamentet hatt lite å si, og sultanen forble både stats- og regjeringssjef, mens det heller ikke finnes noen lovlige politiske partier. Qābūs var også relativt suksessfull i å utvide internasjonale relasjoner og å bruke landets minkende oljeressurser til velstandstiltak som utdanning og helse, og Oman er i dag et ganske stabilt land. I hans tid ble det fjellrike Oman også gitt et velfungerende nett av motor- og landeveier. Sultanens fødselsdag, 18. november, er landets nasjonaldag, mens hans første regjeringsdag, 23. juli, blir feiret som gjenfødselsdagen. Da han i 2011 feiret sitt 40-års-jubileum som sultan av Oman kom dronning Elisabeth II på besøk til landet. Han hadde ikke noen direkte arving, og han var kun gift i en kort periode. Etter sin død ble hans fetter Haitham bin Tariq al-Said innsatt som ny sultan. == Litteratur == John Peterson: Oman in the Twentieth Century. Political Foundations of an emerging State. Croom Helm u. a., London 1978, ISBN 0-85664-629-6. Calvin H. Allen: Oman. Modernization of the Sultanate. Westview Press, Boulder CO 1987, ISBN 0-7099-5106-X (Profiles. Nations of the contemporary Middle East). Jill Crystal: Oil and Politics in the Gulf. Rulers and Merchants in Kuwait and Qatar. Cambridge University Press, Cambridge. 1990, ISBN 0-521-36639-9 (Cambridge Middle East library 24). Ian Skeet: Oman. Politics and Development. Macmillan, Basingstoke 1992, ISBN 0-333-56941-5. F. Gregory Gause III.: Oil Monarchies. Domestic and security Challenges in the Arab Gulf States. Council on Foreign Relations Press, New York NY 1994, ISBN 0-87609-151-6. Carol Riphenburg: Oman. Political Development in a Changing World. Praeger, Westport CN. 1998, ISBN 0-275-96144-3. Calvin H. Allen jr., W. Lynn Rigsbee II.: Oman under Qaboos. From Coup to Constitution 1970–1996. Cass, London. 2000, ISBN 0-7146-5001-3. Sergey Plekhanov: Ein Reformer auf dem Thron. Sultan Qabus bin Said Al Said. LINDEN SOFT, Aichwald 2012, ISBN 978-3-929290-40-0. == Referanser ==

Said eller Sa‘id (arabisk: سعيد) er et arabisk mannsnavn som betyr «glad, heldig».

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_vesle_b%C3%B8ra

2023-02-04

Den vesle børa

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norsk folkedikting', 'Kategori:Sagn']

Den vesle børa er et vandresagn kjent i Danmark og Norge. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog er den klassifisert som ML 7005. I Norge er sagnet særlig godt kjent i østlandsfylkene og i Telemark, men spredte oppskrifter finnes også fra Søgne, Ulvik og Værøy. Sagnet forteller om en bonde som alltid har lykka med seg, mens naboen hans stadig er uheldig. En dag han står på låven og tresker, får han se en liten nisse som pustende og pesende kommer trekkende med tre kornaks. Bonden ler av ham og sier at en så liten bør ikke kan være noe å puste og pese for. Da blir nissen sint og sier at han heretter skal dra like mye fra ham som han til nå har dratt til. Etter den dagen hadde ikke bonden lykka med seg, men med naboen gikk det godt. Eksempler: Magne Aurom, Liv og Lagnad: Folkeminne frå Sør-Odal. Oslo 1942, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 48 s. 77 M. B. Landstad, Mytiske sagn fra Telemarken: Efterladte optegnelser. Oslo 1926, Norsk folkeminnelags skrifter XIII, s. 138

Den vesle børa er et vandresagn kjent i Danmark og Norge. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog er den klassifisert som ML 7005. I Norge er sagnet særlig godt kjent i østlandsfylkene og i Telemark, men spredte oppskrifter finnes også fra Søgne, Ulvik og Værøy. Sagnet forteller om en bonde som alltid har lykka med seg, mens naboen hans stadig er uheldig. En dag han står på låven og tresker, får han se en liten nisse som pustende og pesende kommer trekkende med tre kornaks. Bonden ler av ham og sier at en så liten bør ikke kan være noe å puste og pese for. Da blir nissen sint og sier at han heretter skal dra like mye fra ham som han til nå har dratt til. Etter den dagen hadde ikke bonden lykka med seg, men med naboen gikk det godt. Eksempler: Magne Aurom, Liv og Lagnad: Folkeminne frå Sør-Odal. Oslo 1942, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 48 s. 77 M. B. Landstad, Mytiske sagn fra Telemarken: Efterladte optegnelser. Oslo 1926, Norsk folkeminnelags skrifter XIII, s. 138

Den vesle børa er et vandresagn kjent i Danmark og Norge. I Reidar Th.

https://no.wikipedia.org/wiki/Helnote

2023-02-04

Helnote

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikknotasjon']

Helnote er et symbol brukt i musikknotasjon. Helnoten uttrykker en varighet av en tone typisk gjennom en hel takt i 4/4 takt, noe navnet er avledet fra. Symbolet er en oval uten fyll og har i motsetning til de fleste andre noteverdier ingen hals.

Helnote er et symbol brukt i musikknotasjon. Helnoten uttrykker en varighet av en tone typisk gjennom en hel takt i 4/4 takt, noe navnet er avledet fra. Symbolet er en oval uten fyll og har i motsetning til de fleste andre noteverdier ingen hals.

[1. En helnote etterfulgt av en helpause].

https://no.wikipedia.org/wiki/Vestlandsforsking

2023-02-04

Vestlandsforsking

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-08', 'Kategori:Vestlandsforsking']

Vestlandsforsking er et regionalt forskningsinstitutt lokalisert i Sogndal med ca. 35 ansatte og en årsomsetning på 38 millioner. Instituttet har kontor i Fosshaugane Campus. Det utfører forskning, utviklingsarbeid og utredninger på oppdrag fra offentlig sektor, næringsliv og forskningsråd. Oppdragene omfatter både regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. Direktør siden 2022 er Anne Karin Hamre. Vestlandsforsking utfører forskning på disse områdene: Klima og miljø: utslippsreduksjon; klimatilpasning; planlegging og bærekraftig utvikling; industriell økologi og naturressursforvaltningReiseliv: opplevelsesturisme; digitalisering; bærekraftig reiselivTeknologi og samfunn: stordata og nye teknologier; regional utvikling og digitalisering; kjønn, mangfold og teknologi

Vestlandsforsking er et regionalt forskningsinstitutt lokalisert i Sogndal med ca. 35 ansatte og en årsomsetning på 38 millioner. Instituttet har kontor i Fosshaugane Campus. Det utfører forskning, utviklingsarbeid og utredninger på oppdrag fra offentlig sektor, næringsliv og forskningsråd. Oppdragene omfatter både regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. Direktør siden 2022 er Anne Karin Hamre. Vestlandsforsking utfører forskning på disse områdene: Klima og miljø: utslippsreduksjon; klimatilpasning; planlegging og bærekraftig utvikling; industriell økologi og naturressursforvaltningReiseliv: opplevelsesturisme; digitalisering; bærekraftig reiselivTeknologi og samfunn: stordata og nye teknologier; regional utvikling og digitalisering; kjønn, mangfold og teknologi == Referanser == == Eksterne lenker == Hjemmeside

Vestlandsforsking er et regionalt forskningsinstitutt lokalisert i Sogndal med ca. 35 ansatte og en årsomsetning på 38 millioner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Charlottes_tryllevev_(barnebok)

2023-02-04

Charlottes tryllevev (barnebok)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnebøker fra USA', 'Kategori:Bøker fra 1952', 'Kategori:Filmatiserte barnebøker']

Charlottes tryllevev (eng. Charlotte's Web) er en amerikansk barnebok fra 1952 skrevet av E. B. White og illustrert av Garth Williams. Boken forteller om grisen Wilbur og hans vennskap med edderkoppen Charlotte. Boken ble svært populær da den kom ut, og regnes nå som en moderne klassiker i USA. I 2000 oppførte Publishers Weekly boka som USAs mest solgte barnebok noensinne.

Charlottes tryllevev (eng. Charlotte's Web) er en amerikansk barnebok fra 1952 skrevet av E. B. White og illustrert av Garth Williams. Boken forteller om grisen Wilbur og hans vennskap med edderkoppen Charlotte. Boken ble svært populær da den kom ut, og regnes nå som en moderne klassiker i USA. I 2000 oppførte Publishers Weekly boka som USAs mest solgte barnebok noensinne. == Handling == Boken handler om grisungen Wilbur, som er den minste i kullet og bor på en bondegård. Bondens datter Fernvil beholde ham som kjæledyr, men fem uker gammel blir Wilbur solgt til nabobonden Zuckerman. De andre dyrene på nabogården mobber ham, og i tillegg går det opp for ham at han skal slaktes når han blir større. Så blir han kjent med edderkoppen Charlotte, som finner en måte å redde ham fra slakteren. == Filmatisering == Charlottes tryllevev (1973) med Debbie Reynolds i hovedrollen som Charlotte. Henry Gibson spilte Wilbur, og komikeren Paul Lynde spilte Templeton. Charlottes tryllevev (2006), Dakota Fanning spilte rollen som Fern. == Eksterne lenker == Sammendrag av boka (engelsk) Figurene i boka (engelsk) Charlotte's Web på amazon.com

Charlottes tryllevev (originaltittel: Charlotte's Web) er en amerikansk animert fantasyfilm for barn fra 1973, basert på E. B.