Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Eckersbergs_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Eckersbergs gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Eckersbergs gate (3, 6-12) er en 350 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den fungerer som gjennomkjøringsvei mellom Farmannsveien og Stenmalveien. Gaten er oppkalt etter Eckersbergfamilien, med blant annet kunstmaler Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870). Stamfaren Johan Henrik Eckersberg (1715-1767) var lensmann i Ramnes.

Eckersbergs gate (3, 6-12) er en 350 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den fungerer som gjennomkjøringsvei mellom Farmannsveien og Stenmalveien. Gaten er oppkalt etter Eckersbergfamilien, med blant annet kunstmaler Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870). Stamfaren Johan Henrik Eckersberg (1715-1767) var lensmann i Ramnes. == Referanser ==

Eckersbergs gate (3, 6-12) er en 350 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den fungerer som gjennomkjøringsvei mellom Farmannsveien og Stenmalveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Harbitz_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Harbitz gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Harbitz gate (1-13, 2-16) er en 270 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går fra Frodegaten, krysser Stenmalveien og til Griffenfeldts gate.Gaten er oppkalt etter Johannes Winding Harbitz (1831-1917), skipsreder, ordfører, stortingsmann og statsråd.

Harbitz gate (1-13, 2-16) er en 270 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går fra Frodegaten, krysser Stenmalveien og til Griffenfeldts gate.Gaten er oppkalt etter Johannes Winding Harbitz (1831-1917), skipsreder, ordfører, stortingsmann og statsråd. == Referanser ==

Harbitz gate (1-13, 2-16) er en 270 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går fra Frodegaten, krysser Stenmalveien og til Griffenfeldts gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Robin_Schaefer

2023-02-04

Robin Schaefer

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris', 'Kategori:Norske politifolk', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Varslere (arbeidsliv)']

Robin Schaefer (født 1969) er politioverbetjent ved Analyse- og registerseksjonen i Fellesoperativ enhet ved Hordaland politidistrikt. Schaefer ble offentlig kjent som varsler i forbindelse med den såkalte Monika-saken. I 2015 ble han tildelt Fritt Ords Pris for sin «… modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.»I januar 2014 varslet Schaefer ledelsen ved Hordaland politidistrikt om det han oppfattet som alvorlige svakheter ved etterforskningen av åtte år gamle Monika Sviglinskajas død. Saken var ett og et halvt år tidligere blitt henlagt som selvdrap. Robin Schaefers kritikk av etterforskningen ble avvist av ledelsen. Han tok kontakt med morens bistandsadvokat Stig Nilsen, en kontakt som er blitt fremholdt som avgjørende for at saken ble gjenåpnet i mai 2014. I februar 2015 ga han ut boken Monika-saken. Min historie - fra drapsetterforsker til varsler, der han blant annet beskriver hvordan han ble bedt om å holde sine innvendinger for seg selv og fikk beskjed om å holde seg helt unna saken.Tidligere var Schaefer etterforsker ved Spesialseksjonen for etterforskning av vold og sedelighetssaker. Han har gjennomført videreutdannelse i etterforskning av vold og drap og lederkandidatutdannelse ved Politihøgskolen. Schaefer har lang operativ erfaring i ulike avdelinger og har vært i FN-tjeneste som livvakt. Han har tidligere hatt permisjon fra politiet og jobbet som rådgiver innen sikkerhet og beredskap i oljeindustrien på land og i Nordsjøen.

Robin Schaefer (født 1969) er politioverbetjent ved Analyse- og registerseksjonen i Fellesoperativ enhet ved Hordaland politidistrikt. Schaefer ble offentlig kjent som varsler i forbindelse med den såkalte Monika-saken. I 2015 ble han tildelt Fritt Ords Pris for sin «… modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.»I januar 2014 varslet Schaefer ledelsen ved Hordaland politidistrikt om det han oppfattet som alvorlige svakheter ved etterforskningen av åtte år gamle Monika Sviglinskajas død. Saken var ett og et halvt år tidligere blitt henlagt som selvdrap. Robin Schaefers kritikk av etterforskningen ble avvist av ledelsen. Han tok kontakt med morens bistandsadvokat Stig Nilsen, en kontakt som er blitt fremholdt som avgjørende for at saken ble gjenåpnet i mai 2014. I februar 2015 ga han ut boken Monika-saken. Min historie - fra drapsetterforsker til varsler, der han blant annet beskriver hvordan han ble bedt om å holde sine innvendinger for seg selv og fikk beskjed om å holde seg helt unna saken.Tidligere var Schaefer etterforsker ved Spesialseksjonen for etterforskning av vold og sedelighetssaker. Han har gjennomført videreutdannelse i etterforskning av vold og drap og lederkandidatutdannelse ved Politihøgskolen. Schaefer har lang operativ erfaring i ulike avdelinger og har vært i FN-tjeneste som livvakt. Han har tidligere hatt permisjon fra politiet og jobbet som rådgiver innen sikkerhet og beredskap i oljeindustrien på land og i Nordsjøen. == Utmerkelser == Han har fått ildsjelprisen 2015 av Politiets Fellesforbund.Schaefer ble også kåret til «Årets navn» av VG i desember 2015.Amnesty Student Bergen tildelte i oktober 2016 Schaefer sin Menneskerettighetspris for 2016 under Menneskerettighetsuken i Bergen. == Litteratur == Robin Schaefer Monika-saken Vigmostad & Bjørke, 2015 ISBN 9788241911620 == Referanser ==

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Erik_Skog

2023-02-04

Jan Erik Skog

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris', 'Kategori:Norske elektrikere', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Varslere (arbeidsliv)']

Jan Erik Skog (født 1945) er pensjonert elektriker og tidligere tillitsvalgt i Unibuss fra selskapet ble etablert i 1997 og frem til 2009. I 2015 ble han tildelt Fritt Ords pris for sin «... modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.».Fra 2000 til 2009 varslet Skog som de ansattes representant i styret, direkte og via andre, Unibusskonsernet, kommunerevisjonene i Oslo og kontrollutvalget i Oslo kommune om en rekke kritikkverdige forhold i Sporveisbussene (Unibuss) og Oslo Sporveier (KTP), blant disse flere tilfeller av korrupsjon, i form av grove overfaktureringer, betalte smørereiser og innkjøpsavtaler inngått med personer nært knyttet til ledelsen. Skog holdt fast ved at forholdene måtte undersøkes, til tross for at omfattende dokumentasjon levert i perioden ikke ble fulgt opp. Han har beskrevet perioden som vanskelig.I 2009 rullet tysk politi opp en større korrupsjonssak hos bussprodusenten MAN. I en dom fra München sommeren 2011, kom det frem at saken hadde forgreninger til Norge og Unibuss, ved at ledende personer i MAN-konsernet utbetalte 1,1 og 3,2 millioner kroner til henholdsvis en tidligere innkjøpssjef og teknisk sjef i Unibuss. Som motytelse skal de to ha sørget for at MAN gikk seirende ut av en anbudskonkurranse om levering av busser i 2004 og 2005.Først da denne dommen forelå, ble korrupsjonsanklagene tatt på alvor. Jan Erik Skogs varsling resulterte i opprullingen av en av de mest omfattende korrupsjonssakene i Norge i nyere tid. Seks hovedmenn i Unibuss-saken ble i desember 2014 dømt til fengsel i til sammen 23 år. Alle dommene er anket, til dels bare over straffutmålingen.

Jan Erik Skog (født 1945) er pensjonert elektriker og tidligere tillitsvalgt i Unibuss fra selskapet ble etablert i 1997 og frem til 2009. I 2015 ble han tildelt Fritt Ords pris for sin «... modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.».Fra 2000 til 2009 varslet Skog som de ansattes representant i styret, direkte og via andre, Unibusskonsernet, kommunerevisjonene i Oslo og kontrollutvalget i Oslo kommune om en rekke kritikkverdige forhold i Sporveisbussene (Unibuss) og Oslo Sporveier (KTP), blant disse flere tilfeller av korrupsjon, i form av grove overfaktureringer, betalte smørereiser og innkjøpsavtaler inngått med personer nært knyttet til ledelsen. Skog holdt fast ved at forholdene måtte undersøkes, til tross for at omfattende dokumentasjon levert i perioden ikke ble fulgt opp. Han har beskrevet perioden som vanskelig.I 2009 rullet tysk politi opp en større korrupsjonssak hos bussprodusenten MAN. I en dom fra München sommeren 2011, kom det frem at saken hadde forgreninger til Norge og Unibuss, ved at ledende personer i MAN-konsernet utbetalte 1,1 og 3,2 millioner kroner til henholdsvis en tidligere innkjøpssjef og teknisk sjef i Unibuss. Som motytelse skal de to ha sørget for at MAN gikk seirende ut av en anbudskonkurranse om levering av busser i 2004 og 2005.Først da denne dommen forelå, ble korrupsjonsanklagene tatt på alvor. Jan Erik Skogs varsling resulterte i opprullingen av en av de mest omfattende korrupsjonssakene i Norge i nyere tid. Seks hovedmenn i Unibuss-saken ble i desember 2014 dømt til fengsel i til sammen 23 år. Alle dommene er anket, til dels bare over straffutmålingen. == Referanser ==

Jan Erik Skog (født 1945) er pensjonert elektriker og tidligere tillitsvalgt i Unibuss fra selskapet ble etablert i 1997 og frem til 2009. I 2015 ble han tildelt Fritt Ords pris for sin «...

https://no.wikipedia.org/wiki/Sunnm%C3%B8re_Data_og_Kultur

2023-02-04

Sunnmøre Data og Kultur

['Kategori:Kultur i Møre og Romsdal']

Sunnmøre Data og Kultur (SDOK) er en ideell organisasjon som driver med fremming av spill- og data-kultur på Sunnmøre. SDOK er en frivillig organisasjon som blant annet arrangerer LAN-party og andre spillarrangementer på Sunnmøre. Gruppen består av ungdommer fra høgskoler og videregående som er opptatt av å fremme datakultur blant ungdom på Sunnmøre. Mange av dem har god kompetanse innenfor sitt felt. Organisasjonen drives på frivillig basis, og ingen får betalt for arbeidet. Alt overskudd går tilbake til organisasjonen selv.

Sunnmøre Data og Kultur (SDOK) er en ideell organisasjon som driver med fremming av spill- og data-kultur på Sunnmøre. SDOK er en frivillig organisasjon som blant annet arrangerer LAN-party og andre spillarrangementer på Sunnmøre. Gruppen består av ungdommer fra høgskoler og videregående som er opptatt av å fremme datakultur blant ungdom på Sunnmøre. Mange av dem har god kompetanse innenfor sitt felt. Organisasjonen drives på frivillig basis, og ingen får betalt for arbeidet. Alt overskudd går tilbake til organisasjonen selv. == Historie == «Sunnmøre Data og Kultur» ble startet av tre ungdommer i 2013. Det begynte med at de var med på å arrangere VatneLAN i noen år før, som da ga de ideen om å starte organisasjonen. Det var et ønske om å utvide, samt å gjøre VatneLAN mindre personavhengig, som var mye av drivkraften til å starte organisasjonen. I mange måneder etter stiftelsesmøtet var SDOK bare et skall, uten mål og mening. Men i November 2013 ble det inngått en avtale med tidligere arrangør av Area51-LAN i Sulahallen, Langevåg, om at organisasjonen skulle ta over den rollen som tidl. arrangør hadde hatt - og dermed også kjøpe ut alt utstyret som de hadde. Dette ga SDOK et godt grunnlag for videreutvikling. Organisasjonen har også etterhvert tatt mer over ansvaret for organiseringen av crew og crew-relaterte aktiviteter i arrangementet VatneLAN, og i senere tid også gått inn som en samarbeidspartner sammen med arrangørene av VatneLAN. Organisasjonen leverer utstyr, frivillige og kompetanse, samt markedsføring, nettsider og lignende. På sommeren 2015 arrangerte organisasjonen arrangementet JugendLAN i gymsalen til NTNU i Ålesund (da: Høgskolen i Ålesund). Mot slutten av 2015 hadde organisasjonen over 500 medlemmer. Veksten fortsetter i 2016. I starten av 2016 blir JugendLAN og HypeLAN slått sammen. HypeLAN var et mislykket arrangement i 2015, der organisasjonen forsøkte å samle over 1000 dataglade ungdommer i Sparebanken Møre Arena, men mislyktes på grunn av dårlig billettsalg. I 2017 måtte organisasjonen nok en gang avlyse arrangementet HypeLAN på grunn av få påmeldte, men veksten av organisasjonen fortsatte og har nå over 600 medlemmer (pr. desember 2017). == Organisatorisk == Organisasjonen er medlem av Hyperion Midt, som igjen er medlem av Hyperion. == Arrangementer == Oppdatert pr. November 2019 VatneLAN Area51-LANTidligere arrangementer: Hype - avlyst 2015 HypeLAN - avlyst 2017 JugendLAN - sist arrangert 2016 SkodjeLAN - sist arrangert høsten 2019 == Plassering og geografisk område == Alle arrangementene organisasjonen står for finner sted i eller rundt Sunnmøre. Arrangementene har vært avholdt i Sulahallen og Eidet Kulturhall.

Sunnmøre Data og Kultur (SDOK) er en ideell organisasjon som driver med fremming av spill- og data-kultur på Sunnmøre. SDOK er en frivillig organisasjon som blant annet arrangerer LAN-party og andre spillarrangementer på Sunnmøre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Knaps_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Knaps gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Knaps gate (1-3) er en 100 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Stenmalveien til Griffenfeldts gate. Gaten er stengt for utkjøring til Stenmalveien.Gaten er oppkalt etter Georg Johan Knap (1831-1907), skipsreder og stortingsmann.

Knaps gate (1-3) er en 100 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Stenmalveien til Griffenfeldts gate. Gaten er stengt for utkjøring til Stenmalveien.Gaten er oppkalt etter Georg Johan Knap (1831-1907), skipsreder og stortingsmann. == Referanser ==

Knaps gate (1-3) er en 100 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Stenmalveien til Griffenfeldts gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Griffenfeldts_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Griffenfeldts gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Griffenfeldts gate (1-11, 2-10, også skrevet Griffenfeldtsgaten) er en 230 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Grønvolds gate ved Gamle Idretten til Skiringsalgaten ved Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk. Gaten er oppkalt etter grev Peder Griffenfeld (1635-1699), greve for Griffenfeldt Grevskab fra 1673-1676.

Griffenfeldts gate (1-11, 2-10, også skrevet Griffenfeldtsgaten) er en 230 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Grønvolds gate ved Gamle Idretten til Skiringsalgaten ved Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk. Gaten er oppkalt etter grev Peder Griffenfeld (1635-1699), greve for Griffenfeldt Grevskab fra 1673-1676. == Referanser ==

Griffenfeldts gate (1-11, 2-10, også skrevet Griffenfeldtsgaten) er en 230 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Grønvolds gate ved Gamle Idretten til Skiringsalgaten ved Th.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sandland

2023-02-04

Sandland

['Kategori:21°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Loppa', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber']

Sandland er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den ligger på vestsida av Sandlandsfjorden, i den vestre delen av kommunen. I 2015 hadde bygda 57 innbyggere.Bygda har hurtigbåtforbindelse med Øksfjord og Hammerfest samt veiforbindelse via ferge fra nabobygda Sør-Tverrfjord til Øksfjord, kommunesenteret.

Sandland er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den ligger på vestsida av Sandlandsfjorden, i den vestre delen av kommunen. I 2015 hadde bygda 57 innbyggere.Bygda har hurtigbåtforbindelse med Øksfjord og Hammerfest samt veiforbindelse via ferge fra nabobygda Sør-Tverrfjord til Øksfjord, kommunesenteret. == Referanser ==

Sandland er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den ligger på vestsida av Sandlandsfjorden, i den vestre delen av kommunen.

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Tverrfjord

2023-02-04

Sør-Tverrfjord

['Kategori:21°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Loppa', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber']

Sør-Tverrfjord er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den ligger på vestsida av Langfjorden, i den vestre delen av kommunen. Grunnkretsen Langfjorden, som omfatter Sør-Tverrfjord og grenda Langfjordhamn innerst i Langfjorden, hadde 19 innbyggere i 2021.Bygda har veiforbindelse via ferge til kommunesenteret Øksfjord.

Sør-Tverrfjord er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den ligger på vestsida av Langfjorden, i den vestre delen av kommunen. Grunnkretsen Langfjorden, som omfatter Sør-Tverrfjord og grenda Langfjordhamn innerst i Langfjorden, hadde 19 innbyggere i 2021.Bygda har veiforbindelse via ferge til kommunesenteret Øksfjord. == Referanser ==

Sør-Tverrfjord er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den ligger på vestsida av Langfjorden, i den vestre delen av kommunen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Langfjordhamn

2023-02-04

Langfjordhamn

['Kategori:21°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Loppa', 'Kategori:Sider med kart']

Langfjordhamn er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den ligger innerst i Langfjorden, i den vestre delen av kommunen, like ved fylkesgrensa til Troms og rundt 10 kilometer sør for Sør-Tverrfjord. Stedet er omgitt av høye fjell og to store isbreer; Langfjordjøkelen i vest og Øksfjordjøkelen i øst.Tidligere var det både landhandel, fiskebruk og skole i Langfjordhamn, men disse er nå nedlagt.

Langfjordhamn er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den ligger innerst i Langfjorden, i den vestre delen av kommunen, like ved fylkesgrensa til Troms og rundt 10 kilometer sør for Sør-Tverrfjord. Stedet er omgitt av høye fjell og to store isbreer; Langfjordjøkelen i vest og Øksfjordjøkelen i øst.Tidligere var det både landhandel, fiskebruk og skole i Langfjordhamn, men disse er nå nedlagt. == Referanser ==

Langfjordhamn er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den ligger innerst i Langfjorden, i den vestre delen av kommunen, like ved fylkesgrensa til Troms og rundt 10 kilometer sør for Sør-Tverrfjord.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Skipstadsand%E2%80%93Korshavn

2023-02-04

Ferjesambandet Skipstadsand–Korshavn

['Kategori:Artikler som trenger bilde (Østfold)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opphør i 1989', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tidligere fergesamband i Norge', 'Kategori:Veier i Hvaler', 'Kategori:Veistubber', 'Kategori:Vikenstubber', 'Kategori:Østfolds samferdselshistorie']

Skipstadsand–Korshavn er et tidligere fergesamband mellom Asmaløy og Kirkøy i Hvaler kommune. Sambandet krysset sundet Løperen, det ble nedlagt i 3. oktober 1989, dagen etter at Hvalertunnelen ble åpnet. Det er prosjektert å gjenoppruste de gamle ferjeleiene for bruk som beredskapssamband.

Skipstadsand–Korshavn er et tidligere fergesamband mellom Asmaløy og Kirkøy i Hvaler kommune. Sambandet krysset sundet Løperen, det ble nedlagt i 3. oktober 1989, dagen etter at Hvalertunnelen ble åpnet. Det er prosjektert å gjenoppruste de gamle ferjeleiene for bruk som beredskapssamband. == Referanser ==

Skipstadsand–Korshavn er et tidligere fergesamband mellom Asmaløy og Kirkøy i Hvaler kommune. Sambandet krysset sundet Løperen, det ble nedlagt i 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Flowcytometri

2023-02-04

Flowcytometri

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Bioteknologi', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-07']

Flowcytometri brukes til å telle celler og sortere celler, for å oppdage biomarkører, bakterier og utvikle proteiner innen bioteknologi. Denne metoden anses som veldig reproduserbar og nøyaktig når man skal analysere store populasjoner av celler. Den finner raskt ut kvantitative og kvalitative egenskaper til cellene ved å måle optisk lys og fluorescens. Flowcytometri benyttes til å måle og analysere en suspensjon av celler som føres i en væskestrøm. Denne væskestrømmen har større hastighet enn prøven og danner på denne måten et drag kjent som hydrodynamisk fokusering. Dette sørger for at veggene i tunellen som cellene flyter gjennom blir bygget opp av en væskestrøm som holder prøven av celler og væskestrømmen adskilt. I tillegg kan en strømning av enkeltceller flyte gjennom apparatet slik at resirkulasjon og gjentelling av samme celle elimineres. Cellene flyter gjennom flowcytometeret én etter én, forbi en lysstråle med en bestemt bølgelengde. Det benyttes vanligvis en argon laser, fordi lyset med en bølgelengde på 488 nm har nok energi til å eksitere de aller fleste fluorkromene (et fargestoff som avgir fluorescens etter at det er blitt belyst). Når hver celle passerer forbi lysstrålen så vil den deflektere lyset, og dermed danne frem-spredt lys (forward scatter, FSC) og side-spredt lys (side scatter, SSC). Det deflekterte lyset blir registrert av flere optiske detektorer som konverterer lyset til elektriske signaler for videre dataanalyser. Hvor mye lyset deflekteres er avhengig av størrelsen til cellen, og cellens kompleksitet eller granularitet. Forward scatter måles som oftest 1 til 20 grader på lysstrålen, avhengig av størrelse på cellen. FSC gir informasjon om cellens morfologi og størrelse. Side scatter måles omtrent 90 grader på lysstrålen, og gjengir informasjon om cellens indre kompleksitet I tillegg til å undersøke de lysbrytende egenskapene, blir også uttrykte antigener på cellen undersøkt ved hjelp av antistoffer konjugert til en fluorescerende komponent, kalt fluorokrom. Fluorokromer kan binde seg til cellulære komponenter som DNA eller spesifikke proteiner inni cellen eller på celleoverflaten. Når fluorkromet blir bestrålt, absorberes energien fra lysstrålen og elektronene eksiteres til en tilstand med høyere energi. Det eksiterte elektronet faller raskt ned igjen til sin grunntilstand ved å emittere den absorberte energien i form av fluorescerende lys i et bestemt spektrum. Deteksjon av fluorescens i dette spekteret gir indirekte informasjon om graden av antistoffbinding til cellen, og kan fortelle hvilke antigener som cellen uttrykker.

Flowcytometri brukes til å telle celler og sortere celler, for å oppdage biomarkører, bakterier og utvikle proteiner innen bioteknologi. Denne metoden anses som veldig reproduserbar og nøyaktig når man skal analysere store populasjoner av celler. Den finner raskt ut kvantitative og kvalitative egenskaper til cellene ved å måle optisk lys og fluorescens. Flowcytometri benyttes til å måle og analysere en suspensjon av celler som føres i en væskestrøm. Denne væskestrømmen har større hastighet enn prøven og danner på denne måten et drag kjent som hydrodynamisk fokusering. Dette sørger for at veggene i tunellen som cellene flyter gjennom blir bygget opp av en væskestrøm som holder prøven av celler og væskestrømmen adskilt. I tillegg kan en strømning av enkeltceller flyte gjennom apparatet slik at resirkulasjon og gjentelling av samme celle elimineres. Cellene flyter gjennom flowcytometeret én etter én, forbi en lysstråle med en bestemt bølgelengde. Det benyttes vanligvis en argon laser, fordi lyset med en bølgelengde på 488 nm har nok energi til å eksitere de aller fleste fluorkromene (et fargestoff som avgir fluorescens etter at det er blitt belyst). Når hver celle passerer forbi lysstrålen så vil den deflektere lyset, og dermed danne frem-spredt lys (forward scatter, FSC) og side-spredt lys (side scatter, SSC). Det deflekterte lyset blir registrert av flere optiske detektorer som konverterer lyset til elektriske signaler for videre dataanalyser. Hvor mye lyset deflekteres er avhengig av størrelsen til cellen, og cellens kompleksitet eller granularitet. Forward scatter måles som oftest 1 til 20 grader på lysstrålen, avhengig av størrelse på cellen. FSC gir informasjon om cellens morfologi og størrelse. Side scatter måles omtrent 90 grader på lysstrålen, og gjengir informasjon om cellens indre kompleksitet I tillegg til å undersøke de lysbrytende egenskapene, blir også uttrykte antigener på cellen undersøkt ved hjelp av antistoffer konjugert til en fluorescerende komponent, kalt fluorokrom. Fluorokromer kan binde seg til cellulære komponenter som DNA eller spesifikke proteiner inni cellen eller på celleoverflaten. Når fluorkromet blir bestrålt, absorberes energien fra lysstrålen og elektronene eksiteres til en tilstand med høyere energi. Det eksiterte elektronet faller raskt ned igjen til sin grunntilstand ved å emittere den absorberte energien i form av fluorescerende lys i et bestemt spektrum. Deteksjon av fluorescens i dette spekteret gir indirekte informasjon om graden av antistoffbinding til cellen, og kan fortelle hvilke antigener som cellen uttrykker. == Fluorescensaktivert cellesortering (FACS) == Fluorescensaktivert cellesortering (FACS) er en metode innenfor flowcytometri som tillater sortering av en heterogen blanding av celler i to eller flere grupper basert på spesifikke lysbrytende og fluorescerende egenskaper av hver celle. Denne metoden er meget verdifull når en trenger å fange opp cellene av interesse for videre analyser, enten mikroskopisk eller biokjemisk. En vibrerende mekanisme fører til at væskestrømningen med celler brytes ned til enkle dråper. Systemet fører til at det er liten sannsynlighet for at det er mer enn en celle per dråpe. Like før væskestrømmen brytes til dråper, passerer den først gjennom en fluorescerende detektor som registrerer cellene som er av interesse. Deretter blir en elektrisk ladning plassert i hver dråpe, slik at dråpene som har samme ladning tiltrekkes en elektromagnet med motsatt ladning. På denne måten kan en samle cellene en ønsker å undersøke nærmere i separate beholdere. == Flowcytometeret == Moderne flowcytometere er i stand til å analysere flere titusen partikler per sekund, og sortere dem etter forskjellige egenskaper. Et flowcytometer består av fem hovedkomponenter: Væskesystem – en strømning av væske som fører cellene gjennom en laserstråle. For optimal belysning bør cellene transporteres i sentrum av væskestrømingen. En økning av væsketrykket vil øke flowraten ved å øke bredden på væskestrømningen. Dette kan føre til at noen celler krysser laserstrålen i en mindre optimal vinkel, utenfor sentrum. En høy flowrate er vanligvis brukt for kvalitative målinger som for eksempel immunfenotyping. En lavere flowrate fører til at en smalere strøm av celler passerer laserstrålen, slik at lyset som blir emittert varierer i mindre grad og er mer uniform. Dette blir ofte brukt ved prøver hvor en trenger høy nøyaktighet, som for eksempel DNA-analyser. To typer for væskestrømning blir brukt i flowcytometeret: laminær strøm og turbulent strøm Optisk system – en lyskilde, oftest en buelampe eller laser, benyttes for å undersøke egenskapene til cellen. Moderne flowcytometre har flere lasere, slik at man kan variere energien på lyset, og dermed merke flere antistoffer på cellen. Dette gjør at vi kan bruke flere fluorokromer samtidig, og identifisere de merkete cellene enda mer nøyaktig. Detektor og et analog til digital-konverteringssystem som omformer FCS, SSC og fluorescens fra lysfotoner til elektriske signaler som kan bli bearbeidet av en datamaskin. Forsterkningssystem som forsterker det elektriske signalet, lineært eller logaritmisk. Data for analyse == Dataanalyse == Etter at dataen er samlet fra flowcytometeret kan den lagres i dataen eller i en ekstern minnebrikke for senere analyse. Ulike programmer kan brukes til dette, for eksempel WinMDI og Flowing Software. == Forberedelse av prøve == Målet med å forberede en prøve er å lage en suspensjon av enkle partikler som kan passere gjennom systemet uten å forstyrre eller blokkere væskegjennomstrømningen. Partikler som kan analyseres kan være individuelle celler, organeller eller organvev. En suspensjon av enkle partikler laget av biologisk materiale kan variere fra å være veldig enkelt til å være frustrerende vanskelig, Kroppsvæsker, spesielt blod, inneholder allerede enkeltceller som kan bli farget med et fargestoff og prosessert direkte i flowcytometeret. I en blodprøve kan man bruke et fargestoff som heter thiazole orange for å analysere og telle retikulocytter. Fast vev er mye vanskeligere å analysere ved hjelp av flowcytometri da det kreves at vevet løses helt opp i individuelle celler før metoden kan tas i bruk. Ved store vev fragmenter eller celleklumper kan en risikere å tette tubene i apparatet. En teknikk som løsner celler fra en type vev kan mislykkes helt i en annen type vev. En generell metode er å bruke kollagenase for nedbrytning av vevet til enkeltceller. == Referanser == (en) Flow cytometry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Flowcytometri brukes til å telle celler og sortere celler, for å oppdage biomarkører, bakterier og utvikle proteiner innen bioteknologi. Denne metoden anses som veldig reproduserbar og nøyaktig når man skal analysere store populasjoner av celler.

https://no.wikipedia.org/wiki/Neil_Young

2023-02-04

Neil Young

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske gitarister', 'Kategori:Canadiske låtskrivere', 'Kategori:Canadiske sangere', 'Kategori:Filmmusikkomponister', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:MusiCares Person of the Year', 'Kategori:Neil Young', 'Kategori:Order of Canada', 'Kategori:Personer fra Toronto', 'Kategori:Personer fra Winnipeg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Neil Percival Young OC, OM (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang. Han ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada. På Rolling Stones over tidenes 100 beste gitarister er Young rangert på 17.-plass.Young bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-årene, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap. I 2020 ble han også amerikansk statsborger.Neil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.

Neil Percival Young OC, OM (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang. Han ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada. På Rolling Stones over tidenes 100 beste gitarister er Young rangert på 17.-plass.Young bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-årene, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap. I 2020 ble han også amerikansk statsborger.Neil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde. == Biografi == === Barndom i Canada === Young er sønn av den kjente canadiske forfatteren og sportsjournalisten Scott Young og Edna «Rassy» Ragland Young. Et livstruende polioutbrudd da han var seks år svekket hans venstre side slik at han fortsatt halter svakt. Foreldrene skilte seg da Neil var tolv år og etter skilsmissen flyttet Neil Young med moren til Winnipeg, Manitoba hvor han spilte i forskjellige high school-band. Den ene gruppen, The Squires (våpendragerne) hadde en hit med låten «The Sultan», men hovedsakelig dreide det seg om nokså amatørmessige fremføringer av coverlåter. I dokumentarfilmen Neil Young: Heart of Gold fra 2005 forteller Young hvordan han på sommerleir da han var ung brukte alle lommepengene på en jukeboks for å spille Ian Tysons «Four Strong Winds» og hvordan Tyson inspirerte ham. Young spilte senere inn samme sang på albumet Comes a Time fra 1978. Etter å ha forlatt The Squires, spilte Young på ulike klubber i Winnipeg, hvor han møtte Joni Mitchell første gang. Mitchell husker Young fra den tiden som sterkt påvirket av Bob Dylan. På denne tiden skrev han noen av side tidligste og varige sanger som «Sugar Mountain», om tapt ungdom, og Mitchell skrev sangen «The Circle Game» som et svar. Winnipeg-bandet The Guess Who, med Randy Bachman som gitarist hadde samtidig en listeplassering på Top 40 Canadian hit med Youngs sang «Flying on the Ground is Wrong», og dette var Youngs første vesentlige suksess som songwriter. I 1965 var Young på turne i Canada som soloartist. Da han var i Toronto i 1966, sluttet han seg til Mynah Birds med Rick James som frontfigur. Bandet fikk en platekontrakt med Motown, men da deres første album var spilt inn, ble James arrestert for ulovlig fravær fra det militære. Etter at Mynah Birds ble oppløst, reiste Young og bassisten Bruce Palmer til Los Angeles. Young har medgått, blant annet i sein selvbiografi fra 2012 at han oppholdt seg ulovlig i USA fram til han fikk permanent oppholds- og arbeidstillatelse («Green Card») i 1970. I januar 2020 fikk han også amerikansk statsborgerskap. === Buffalo Springfield === Så snart de nådde Los Angeles, møtte Young og Palmer Stephen Stills, Richie Furay og Dewey Martin og dannet Buffalo Springfield. Gruppens lyduttrykk var en blanding av folk, country, psykedelisk og rock, og lente seg tungt på gitarspillet til Stills og Young, og dette gjorde at Buffalo Springfield ble tatt godt imot av kritikerne, og deres første album Buffalo Springfield (1966) solgte godt etter at Stills' protestsang «For What It's Worth» ble en hit, godt hjulpet av Youngs melodiske harmonier på elektrisk gitar. Gruppen ga også ut et andrealbum Buffalo Springfield Again i 1967, men to av Youngs tre bidrag var soloinnspillinger gjort uavhengig av de andre. Gruppen hadde både kommersiell og kunstnerisk suksess, men samarbeidsforholdene var vanskelige og gruppen ble oppløst allerede i mai 1968, særlig utløst av arrestasjonen og deportasjonen av Palmer. For å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser, ble også albumet Last Time Around gitt ut sommeren 1968, og Youngs bidrag var «On the Way Home» og «I Am a Child», hvor han sang vokalen på den siste. Neil Young har siden hatt et vekslende samarbeid med Stephen Stills, men dette har vært kjennetegnet av konflikter og åpen krangel ved flere anledninger. Rusmisbruket kommer også fram i den selvbiografiske sangen The Hitchiker fra albumet Le Noise fra 2010. Young eksperimenterte på denne tiden med ulike rusmidler, men ble etter hvert sterkt preget av skjebnen til mange av hans venner og kolleger, som gikk til grunne eller døde av rusmisbruk. Disse opplevelsene ledet til sterke sanger som «Needle and the Damage Done» fra Harvest og «Tonight's the Night» fra platen med samme navn. Disse sangene omhandler narkotikamisbruk og dødsfall, den første omhandler skjebnen til gitaristen Danny Whitten, den andre til crew-medlemmet Bruce Berry. === Familie og sykdom === Etter at han flyttet til California i 1966, har han bodd i delstaten, først i Topanga, deretter på Broken Arrow-ranchen mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco. Young har hele livet slitt med ettervirkningene av både polioangrepet som barn og epilepsi. Han har fått tre barn, den eldste, sønnen Zeke fikk han med skuespilleren Carrie Snodgress i 1973. Zeke arbeider i dag som lydtekniker innen film og musikk, blant annet på enkelte av farens prosjekter. Zeke har en mild utgave av cerebral parese, men Youngs neste barn, sønnen Ben som han fikk med Pegi Young i november 1978, er sterkt rammet av den samme sykdommen og trengte stor oppfølging fra begge foreldrene. I tillegg ble Pegi på samme tid rammet av en hjernesvulst, og disse familiære påkjenningene tok for en periode Youngs fokus bort fra musikk. Sjansene for å få barn med cerebral parese er cirka 2,5 av 1000, og sannsynligheten øker ikke når man allerede har fått et barn med sykdommen. Neil Young var en periode plaget av forestillingen om at han hadde en forbannelse over seg, og dette har gitt næring til en oppfatning om at dette var bakgrunnen for de noe spesielle albumene han ga ut på denne tiden. Albumet Trans fra 1982 er kjennetegnet av at Neil Young fremfører flesteparten av sangene gjennom voicerecorderen han bruker for å kommunisere med sønnen Ben. Sangen «Transformer Man» handler direkte om denne kommunikasjonen, og er tilegnet sønnen. I 1984 fikk Young datteren Amber Jean som ikke er rammet av cerebral parese, men derimot epilepsi i likhet med faren. === Bridge School Benefit === Siden 1986 har Neil og Pegi Young arrangert Bridge School Benefit en årlig støttekonsert med en rekke internasjonale stjerner. Inntektene går til Bridge School, som er en skole for barn med alvorlige fysiske funksjonshemminger og omfattende behov for assistanse for å kunne kommunisere med omverdenen. For sine årlige konserter for Bridge School, ble Young i 2010 tildelt prisen MusiCares Person of the Year.Karrieren fikk et kraftig oppsving med albumet Freedom i 1989, som også inkluderte klassikeren «Rockin in the Free World». Han vant da tilbake mange fra sin gamle fanskare, og fikk samtidig mange nye. Særlig etter at grungeband som Nirvana og Pearl Jam ikke la skjul på at Young var dere fremste inspirasjonskilde og Pearl Jam opptrådte som backingband på Youngs album Mirror Ball og på den påfølgende turneen. === Hjerneoperasjon i 2005 === Young har slitt med flere helseplager, siden han holdt på å dø av polio som treåring. Han halter fortsatt svakt på venstrebenet etter dette. Videre er han plaget av epilepsi. I 2005 var han nær ved å dø i forbindelse med at han måtte gjennomgå en risikofylt operasjon som følge av en utposing av en blodåret i hjernen (se nedenfor). Samme sommer døde faren Scott, og både dette og de usikre prognosene for sin egen operasjon gjenspeiles på det reflektive albumet Prairie Wind som han spilte inn i denne perioden. Dette er tilegnet faren, med blant annet påskriften «For Daddy». === Andre interesser === Hans største hobby er samling av modelltog. Young er også kjent for å ha arvet sin fars interesse og engasjement for ishockey og innehar sesongkort sammen med sin sønn Ben hos den nærmeste NHL-klubben, San Jose Sharks. Videre er Young kjent for sin omfattende samling veteranbiler. og han eier også en 110 fot skonnert som er oppkalt etter hans morfar «W.N. Ragland». == Karriere == Den musikalske debuten kom i slutten av 1960-årene med bandet Buffalo Springfield, der han innledet et musikalsk samarbeid med blant andre Stephen Stills. Youngs beslutning om å bli soloartist resulterte i albumet Neil Young i 1969. Senere samme år ble Everybody Knows This Is Nowhere utgitt, der Young innledet et livslangt samarbeid med gruppen Crazy Horse, og det karakteristiske rufsete soundet ble født. I 1969 innleder Young et samarbeid med gruppen «Crosby, Stills and Nash», og de ga i 1970 ut albumet Deja vu som «Crosby, Stills, Nash and Young» (CSNY). Umiddelbart etter skytingen på Kent State University, hvor fire studenter ble drept og 9 skadet, skrev han sangen «Ohio», som ble spilt inn og utgitt med «Crosby, Stills, Nash and Young» som single samme sommer, og inkludert på albumet 4 Way Street året etter. I 1970 kom det svært kjente albumet After the Gold Rush. Dette markerte begynnelsen på en dyster periode som ble forsterket av overdosedødsfallene til gitaristen i Crazy Horse, Danny Whitten, og roadien Bruce Berry. På slutten av 1972 ga Young ut albumet Harvest, noe som ble det kommersielle gjennombruddet og som står som et av hans definitive høydepunkter. I etterkant har Young uttalt at han etter denne utgivelsen havnet «midt i veien, slik at jeg følte jeg måtte bevege meg ut mot grøftekanten.» Turnéen etter Harvest var preget av dette. Istedenfor å promotere Harvest, spilte Neil mye nytt materiale som var betydelig røffere enn Harvest materialet. Fra denne turnéen kom live albumet Time Fades Away (1973). Dette var begynnelsen på The Dich Triology. De neste albumene i trilogien var On the Beach (1974) og Tonight's the Night (1975) (spilt inn i 1973, men utgitt først to år senere på grunn av at plateselskapet ikke våget gi det ut før). I 1975 kom også Neils retur til Crazy Horse (med ny gitarist) med albumet Zuma. Sangene «Southern Man» og «Alabama», hvor Young kritiserer behandlingen av den svarte befolkningen i sørstatene, var provoserende. Han fikk svar på kritikken gjennom sørstatsbandet Lynyrd Skynyrd et drøyt år senere på låten «Sweet Home Alabama». Det skal likevel nevnes at Young og Lynyrd Skynyrd med frontfigur Ronnie Van Zant respekterte hverandre, de er ofte avbildet med t-skjorte av hverandre, og dukket av og til uanmeldt opp på hverandres konserter – det blir til og med hevdet at Van Zant som omkom i en flystyrt i 1977 ble gravlagt i en svart «Tonight's the Night»-T-skjorte. I 1976 var han med på en av 1970-årenes mest kjente rockekonserter, The Last Waltz som var avskjedskonserten til The Band. Her stilte flere andre betydelige artister som blant annet Eric Clapton, Neil Diamond, Ron Wood, Joni Mitchell og Bob Dylan. Neil stilte med den sangen «Helpless». Konserten ble filmet og er gitt ut både på VHS og DVD og er blitt kalt tidenes rockevideo. Denne perioden var preget av misbruk av narkotika, uten at dette medførte at kvaliteten på albumene ble dårligere, da produksjonen fra disse årene regnes blant hans klassikere. Etter utgivelser som Long May You Run (1976) og American Stars 'N Bars (1977) som begge fikk lunkne mottakelser, fulgte Young opp med den store kommersielle suksessen Comes a Time (1978) som har et gjennomgående country-preg. Tiåret ble avsluttet med en ennå større suksess, Rust Never Sleeps (1979) som har en av de kraftigste elektriske uttrykkene, som slik sto i kontrast til Comes a Time. 1980-årene ble for Neil Young, som for så mange andre, en relativt svak periode. En viktig grunn til dette var overgangen fra Reprise Records til Geffen Records, et plateselskap med en helt annen agenda enn det foregående. Da Young følte at han ble fratatt sin musikalske frihet til fordel for et påtvunget ønske om topp 10-suksesser, svarte Young med å «sabotere» sine neste utgivelser. Mest kjent er nok utgivelsen Trans fra 1982, der han spiller en form for rockabilly-techno og albumet Everybody's Rockin'' (1983), der han og bandet stilte på cover og promotionvideoer i en rosa rockabilly-preget stil, med tilbakestrøket hår, og i 1950-årenes karikatur preget antrekk. Tiåret var allikevel ikke helt uten høydepunkter; This Note's for You (1988), en rendyrket Nashville blues-plate, samt Freedom (1989), en klassiker som på ny brakte Young opp i rampelyset, mye takket være singelen «Keep On Rockin' in the Free World». Med Freedom markerte Young sin overgang fra Geffen Records tilbake til sitt gamle plateselskap, Reprise. I begynnelsen av 1990-årene samarbeidet Young igjen sammen med Crazy Horse, noe som førte til utgivelsen av Ragged Glory (1990), etterfulgt av en turné med Sonic Youth og livealbumet Weld (1991). Etter det skiftet Young på ny beite, og utga countryplaten Harvest Moon i 1992, noe han kalte en form for videreføring av stilen fra Harvest tyve år tidligere. Suksessen ble fulgt opp av MTV Unplugged fra 1993, et akustisk livealbum med låter fra hele hans karriere. I 1994 kom albumet Sleeps With Angels, et album delvis tilegnet da nylig avdøde Nirvana-sanger Kurt Cobain. I selvmordsbrevet til Kurt Cobain står sitatet «It's better to burn out than to fade away», en strofe fra låten «Hey Hey My My (Into the Black)» fra Rust Never Sleeps. I dagene før Kurt Cobains død skal Young angivelig ha forsøkt flere ganger å få tak i ham for å gi ham støtte i presset Kurt opplevde fra plateselskap og omverden. I 1995 endret Young igjen uttrykk da han innledet et samarbeid med Pearl Jam, et band han gav mye av æren for sin suksess i 1990-årene. Dette ble fulgt opp med turneen Year of the Horse i 1996 med bandet Crazy Horse og Jim Jarmuschs dokumentarfilm med samme navn året, samt med en gjenforening med Crosby Stills & Nash i 1999, og til slutt Silver and gold (2000). I 2003 kom albumet Greendale. I 2005 ble Young operert for en utposning på en blodåre i hjernen (aneurisme) etter at han begynte å se dobbelt under en prisutdeling. Operasjonen ble gjennomført mens Young spilte inn albumet Prairie Wind som ble utgitt i september 2005, tilegnet faren. Platen høstet gode kritikker og blir karakterisert som det tredje albumet i Harvest-trilogien. Parallelt ble dokumentarfilmen Neil Young: Heart of Gold. regissert av Jonathan Demme produsert, hvor Young under to konserter i Nashville 18. og 19. august 2005 framfører i filmens første halvdel sangene fra Prairie Wind, og i siste del andre sanger som han tidligere har spilt inn i Nashville. I 2006 ga Young ut albumet Living with War, med sterk kritikk av president Bush og krigen i Irak. === Live === Neil Young har hatt en rekke live-opptredener, offisielt og uoffisielt festet til film eller plater. I 1970-årene fikk han en stadig voksende fanskare gjennom en plateproduksjon som inkluderer mesterverk som Harvest, After the Goldrush og Zuma. Livekonsertene var ikke alltid like populære da Youngs uforutsigbarhet gjorde at publikum aldri kunne vite hva de gikk til. Tidlig i karrieren kunne han opptre tydelig ruset på scenen, og brukte lang tid på å snøvle seg frem til en introduksjon av sangene, om han ikke snakket seg helt bort. Han kunne også finne på å trosse publikums piping og spille nye sanger ingen blant publikum hadde hørt før, sanger som siden har blitt klassikere på plater, som «Tonight's the Night» og «Rust Never Sleeps». I 1980-årene endret Neil Young igjen konseptet og forlot både de akustiske konsertene med seg selv og gitaren, og de støyende, elektriske konsertene med Crazy Horse eller andre bandsammensetninger. I stedet fulgte han musikkstilen fra platene, med rockabilly, synth-pop, country, blues og forskjellige andre sjangre han ikke lyktes med. Likevel insisterte han på å spille stoff fra de nye platene, til stor skuffelse for et stadig mindre publikum. Etter albumet Freedom i 1989 var Neil Young plutselig tilbake i den gamle musikkstilen som om ingenting var skjedd. Siden har publikum sett en stadig eldre Neil Young opptre like energisk og hardspillende som i glansdagene. De gamle sangene er på ny plukket frem, og han har også laget nye som holder høy kvalitet. Han er kjent for å bli på scenen lenge, og kan ha konserter som varer i opptil tre timer. Young spilte alene under avslutningsseremonien av Vinter-OL 2010 i Vancouver den 28. februar 2010, hvor han fremførte «Long May You Run» mens den olympiske ild ble slukket. Neil Young har flere ganger holdt konserter i Norge, blant annet: Ekeberghallen, 15. mars 1976 Drammenshallen 7. oktober 1982 Kalvøyafestivalen med Booker T. & the M.G.'s 27. juni 1993 Kalvøyafestivalen med Crazy Horse 30. juni 1996 Oslo Spektrum med Crazy Horse 4. juli 2001 Grieghallen 25. april og Oslo Konserthus 23. april 2003 Oslo Spektrum og Koengen i Bergen med His Electric Band, bestående av Ben Keith (pedal steelgitar), Chad Cromwell (trommer), Rick Rosas (bass), Anthony Crawford (gitar) og Pegi Young (bakgrunnsvokal) 11. august og 26. august 2008 Norwegian Wood i Oslo med His Electric Band 11. juni 2009 Konsert med Crazy Horse i Oslo Spektrum 7. august 2013 Konserten på Koengen i Bergen 10. august ble avlyst sammen med resten av turneen, men ble videreført i 2014 med konsert på Koengen 1. august 2014. Stavernfestivalen 2016 7. juli med Promise Of The Real == Diskografi == == Referanser == == Litteratur == James McDonough. Shakey: Neil Young's biography. London, 2002. ISBN 0-224-06914-4 / ISBN 0-099-44358-9 Scott Young. Neil and Me. London, 1997. ISBN 0-9529540-2-8 (Se også: Neil and Me i elektronisk versjon) Johnny Rogan. Neil Young : zero to sixty : a critical biography. London, 2001. ISBN 0-95295-404-4Neil Young : the ultimate compendium of interviews, articles, facts and opinions from the file of Rolling stone. London, 1994. ISBN 0-283-06240-1 / ISBN 0-7868-8043-0 == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Neil Young – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Neil Young – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Neil Young på Internet Movie Database (sv) Neil Young i Svensk Filmdatabas (da) Neil Young på Filmdatabasen (da) Neil Young på Scope (fr) Neil Young på Allociné (en) Neil Young på AllMovie (en) Neil Young hos The Movie Database (en) Neil Young hos Internet Broadway Database (en) Neil Young på Apple Music (en) Neil Young på Discogs (en) Neil Young på MusicBrainz (en) Neil Young på SoundCloud (en) Neil Young på Spotify (en) Neil Young på Songkick (en) Neil Young på Last.fm (en) Neil Young på Genius — sangtekster (en) Neil Young på AllMusic Neil Young på Twitter Neil Young på Facebook Neil Young på Instagram Neil Young på YouTube Neil Young på YouTube Neil Young på Myspace Fanside Sugar Mountain - Side med samtlige setlists og masse info om låter, tekster, konserter osv Profil på Canandian Content Kulturo.no – Gammelunge Young rocket spektrum (anmeldelse av Neil Youngs konsert i Spektrum den 26.august 2008) Wikiquote: Neil Young – sitater

«Ohio» er en protestsang skrevet og komponert av Neil Young som en reaksjon på skytingen på Kent State University i Ohio 4. mai 1970.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mike_Harrington

2023-02-04

Mike Harrington

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Milliardærer fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Videospilldesignere fra USA', 'Kategori:Videospillstubber']

Mike Harrington er medgrunnlegger av Valve Corporation.Han var tidligere en spillutvikler ved Dynamix og har også vært med på å utvikle Windows NT ved Microsoft. Harrington grunnla Valve sammen med Gabe Newell i 1996, som også var tidligere ansatt hos Microsoft. Harrington og Newell utviklet sammen det verdenskjente videospillet Half-Life.

Mike Harrington er medgrunnlegger av Valve Corporation.Han var tidligere en spillutvikler ved Dynamix og har også vært med på å utvikle Windows NT ved Microsoft. Harrington grunnla Valve sammen med Gabe Newell i 1996, som også var tidligere ansatt hos Microsoft. Harrington og Newell utviklet sammen det verdenskjente videospillet Half-Life. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata

Mike Harrington er medgrunnlegger av Valve Corporation.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nvolds_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Grønvolds gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Grønvolds gate (1-7, 4-8) er en 170 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Hougens gate til Griffenfeldts gate ved Gamle Idretten. Gaten er oppkalt etter Bernt Olaus Christian Grønvold (1819–1900), klokker og lærer.

Grønvolds gate (1-7, 4-8) er en 170 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Hougens gate til Griffenfeldts gate ved Gamle Idretten. Gaten er oppkalt etter Bernt Olaus Christian Grønvold (1819–1900), klokker og lærer. == Referanser ==

Grønvolds gate (1-7, 4-8) er en 170 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Hougens gate til Griffenfeldts gate ved Gamle Idretten.

https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8ysender

2023-02-04

Støysender

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektronisk krigføring', 'Kategori:Radio', 'Kategori:Radioteknikk']

Støysender er en radiosender som sender på samme frekvens som en annen sender (stasjon) for å forstyrre denne stasjons program eller sendinger. Typisk anvendelse er støysendere rettet mot radio, radar og sonar. Tidligere var målgruppen militæret, men med en stadig økende mengde sivil radioommunikasjon er det blitt attraktivt for kriminelle å bruke støysendere for å hindre varsling av pågående aktivitet. Samtidig bruker politiet støysendere for å hindre kriminelle i å kommunisere og for å fremtvinge identifisering Det bør også nevnes at slike sendere ble brukt under okkupasjonen av Norge for å forstyrre sendinger fra BBC og Frihetssenderen.

Støysender er en radiosender som sender på samme frekvens som en annen sender (stasjon) for å forstyrre denne stasjons program eller sendinger. Typisk anvendelse er støysendere rettet mot radio, radar og sonar. Tidligere var målgruppen militæret, men med en stadig økende mengde sivil radioommunikasjon er det blitt attraktivt for kriminelle å bruke støysendere for å hindre varsling av pågående aktivitet. Samtidig bruker politiet støysendere for å hindre kriminelle i å kommunisere og for å fremtvinge identifisering Det bør også nevnes at slike sendere ble brukt under okkupasjonen av Norge for å forstyrre sendinger fra BBC og Frihetssenderen. == Se også == Jamming == Eksterne lenker == Aftenposten: Politiet vil slå ut mobilnettet

Støysender er en radiosender som sender på samme frekvens som en annen sender (stasjon) for å forstyrre denne stasjons program eller sendinger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Johansson

2023-02-04

Martin Johansson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Avesta kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiorienterere', 'Kategori:Svenske langrennsløpere', 'Kategori:Svenske mestere i langrenn', 'Kategori:Svenske orienteringsløpere', 'Kategori:Vinnere av O-ringen']

For orienteringsløperen som konkurrerte i 90-årene, se Martin Johansson (den eldre)Martin Johansson (født 26. september 1984 i Avesta i Dalarna) er en svensk langrennsløper som representerer IFK Mora SK. Han drev tidligere med orientering, der han har flere VM-bronser som senior og gull som junior fra 2004. Han ble alvorlig skadet under VM i orientering 2009, da han fikk en pinne i låret, og han begynte med langrenn etter dette. Han debuterte i verdenscupen 16. januar 2010 med en 14.-plass på 15 km klassisk stil i Otepää.

For orienteringsløperen som konkurrerte i 90-årene, se Martin Johansson (den eldre)Martin Johansson (født 26. september 1984 i Avesta i Dalarna) er en svensk langrennsløper som representerer IFK Mora SK. Han drev tidligere med orientering, der han har flere VM-bronser som senior og gull som junior fra 2004. Han ble alvorlig skadet under VM i orientering 2009, da han fikk en pinne i låret, og han begynte med langrenn etter dette. Han debuterte i verdenscupen 16. januar 2010 med en 14.-plass på 15 km klassisk stil i Otepää. == Idrettskarriere == 2004Johansson deltok ved det svenske mesterskapet i langrenn 2004 i Nässjö, der han kom på 61.-plass på 10 km fristil og 48.-plass på 10 km jaktstart. Han deltok i nordisk mesterskap i terrengløp 2004, der han kom på 3.-plass, og i skiorientering deltok han på det svenske laget som kom på 2.-plass på stafetten, der han løp sammen med Pär Häggström og Erik Rost. Individuelt fikk han også en 5.-plass og en 6.-plass. Han deltok også i terrengløpet Lidingöloppet, der han kom på 3.-plass. Ved junior-VM i orientering 2004 vant han stafetten, sammen med Johan Lindahl og Mattias Millinger, og kom på 2.-plass på langdistanse, kun slått av sveitsiske Matthias Merz. 2005På langrenn deltok han ved det svenske mesterskapet i Hudiksvall, og endte her på 54.-plass på 15 km. Han vant det svenske mesterskapet i orientering (sprint), og kom på 4.-plass i eliteserien sammenlagt. Ved nordisk mesterskap i orientering 2005 fikk han bronse i sprint og 35.-plass på mellomdistanse. På nytt fikk han bronse i Lidingöloppet. Han deltok også ved World Games 2005, der han kom på 9.-plass på mellomdistanse og 4.-plass på stafetten. Han kom på 98.-plass i verdenscupen i orientering sammenlagt. 2006Johansson deltok ved VM i orientering 2006, der han kom på 7.-plass på sprinten. I O-Ringen fikk han en 2. og en 3.-plass, på de to siste etappene. I langrenn kom han på 21.-plass på femmila ved SM 2006, og han kom på 30.-plass på 15+15 km med skibytte, og 39.-plass på 15 km klassisk. 2007I orientering kom han på 3.-plass på sprinten i VM, samt at han kom på 3.-plass i verdenscupen i lang løype. Han fikk bronse ved U23-SM, på 15 km fri teknikk, og han kom også på 3.-plass i parsprint i SM. Han deltok i flere renn i Skandinavisk cup i 2007, og fikk bl.a. en 11.-plass på 15 km i Joulumae i februar. Han representerte også Sverige ved Vinteruniversiaden 2007 i Pragelato, der han fikk 15.-plass på 30 km fristil og 40.-plass på 15 km jaktstart. Ved nordisk mesterskap i orientering 2007 kom han på 13.-plass på sprinten, 11.-plass på mellomdistanse, 10.-plass på langdistanse og 7.-plass på stafetten. 2008Han fikk på nytt bronse på sprinten ved VM i orientering 2008 i Olomouc. Han deltok også på langdistanse, der han kom på 9.-plass. Ved EM i orientering kom han på 5.-plass på langdistanse. Han beste plassering i Scandinavisk cup var en 24.-plass på 15+15 km jaktstart på Tolga. Ved SM 2008 i langrenn fikk han bronse på stafett. Han deltok også ved SM i orientering, der han fikk bronse på sprinten. Han kom for øvrig på 16.-plass på langdistanse og 33.-plass på stafetten. 2009Ved verdenscupen i orientering vant han langdistanse sammenlagt. Han vant også O-Ringen, og deltok ved VM i orientering 2009 i Ungarn i august. Ved VM kom han på 5.-plass på sprinten, men skadet seg alvorlig på stafetten, da han fikk en pinne inn i låret. Franske Thierry Gueorgiou, tsjekkiske Michal Smola og norske Anders Nordberg avbrøt løpet for å hjelpe Johansson, noe de fikk en hederspris for, fra det internasjonale orienteringsforbundet. Johansson måtte avbryte VM, og stilte ikke til start på langdistanse. I langrenn deltok han ved SM 2009, der han fikk en 17. og en 19.-plass. Han deltok i flere renn i Skandinavisk cup, og fikk en 15.-plass som beste enkeltresultat. I februar deltok han på nytt ved Vinteruniversiaden i Yabuli i Kina, der Sverige kom på 4.-plass på stafetten. Individuelt fikk han 7.-plass på 15 km jaktstart som beste resultat, og han kom for øvrig på 11.-plass på tremila, 15.-plass på sprinten og 25.-plass på 10 km fri teknikk. 2010VM i orientering 2010 ble arrangert i Trondheim, og Johansson kom her på 5.-plass på sprinten. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 16. januar 2010 i Otepää, der han gikk inn til 14.-plass på 15 km klassisk, som nest beste svenske utøver. Han kom på 6.-plass på 30 km med skibytte ved SM 2010, og 10.-plass på 15 km fristil. 2011Johansson deltok ved NM i motbakkeløp 2011, som var en del av Kvasshovden Opp. Her representerte han Tyrving IL, og vant han løpet, men deltok ikke i NM.I langrenn deltok han i Skandinavisk cup 2010/11, der han fikk en 9.-plass på 20 km fristil i Torsby i januar. 2012I Skandinavisk cup 2011/12 fikk han 13.-plass på 15 km fri teknikk som beste enkeltresultat, denne plasseringen fikk han på Nes i januar. Han deltok i det svenske mesterskapet i januar, men fullførte ikke 30 km skiathlon der. Ved SM i april gikk han 50 km klassisk stil, og kom der på 7.-plass. Daniel Rickardsson vant femmila. Det ble også arrangert lagkonkurranse på 50 km, der han kom på 3.-plass. Han deltok også på Moras lag som fikk sølv i SM-stafetten. Her gikk han sammen med Joakim Engström og Daniel Svensson. I august deltok han i Ivar Formos Minneløp, som han vant. 2013Han deltok både i Verdenscupen i langrenn 2012/13 og Skandinavisk Cup 2012/13. Ved SM i Falun i januar kom han på 9.-plass på 15 km fri teknikk, og 6.-plass på 15+15 km skiathlon, samt at Mora fikk sølv i lagkonkurransen. Han gikk også femmila ved SM i Boden i april, der han fikk 2.-plass bak Anders Södergren. På SM-stafetten kom Mora på 4.-plass. På Tour de Ski endte han på 49.-plass sammenlagt. 2014Johansson fikk to 2.-plasser ved Skandinavisk Cup 2013/14; på 15 km fristil i Vuokatti og Madona. Sammenlagt kom han på 9.-plass denne sesongen. Ved SM 2014 vant IFK Mora stafetten, der han gikk sammen med Daniel Svensson og Emil Jönsson. På lagsprinten kom han på 5.-plass, sammen med Johan Edin. Han kom for øvrig på 9.-plass på sprinten, 13.-plass på 15 km klassisk og 5.-plass på 15+15 km skiathlon. På femmila ved SM i mars kom han på 16.-plass. Han løp halvmaratonløpet GøteborgsVarvet 2014 i mai, der han kom på en 20.-plass med tiden 1:07,38. 2015Han deltok på Tour de Ski 2014/15, men brøt denne turneringen. Ved SM 2015 fikk han sølv på stafetten, sammen med Lars Suther og Emil Jönsson. På 15+15 km skiathlon kom han på 4.-plass, og p[ 15 km fri teknikk endte han p[ 7.-plass. Johansson hadde sin VM-debut ved Ski-VM 2015. Han gikk 15+15 km skiathlon, der han endte på 35.-plass. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Martin Johansson – World of O (en) Martin Johansson – FIS (langrenn) (se) Offisiell hjemmeside (nedlagt, arkivert 2017) Svenska Orienteringsförbundet - Martin Johansson, IFK Moras OK (arkivert 2010)

IFK Mora SK Orientering: IFK Moras OK,

2023-02-04

Verdensmesterskapet i basketball

Verdensmesterskapet i basketball arrangeres av FIBA i flere former:

https://no.wikipedia.org/wiki/Kamperhamrane

2023-02-04

Kamperhamrane

['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellpass i Norge', 'Kategori:Kulturminner i Skjåk', 'Kategori:Kulturminner i Vestland', 'Kategori:Stryns geografi']

Kamperhamrane er et fjellpass i Sunndal innerst i Stryn i Sogn og Fjordane. Navnet viser også til den gamle ferdselsvegen over fjellet til Gudbrandsdalen via dette fjellpasset. Ruta er en av de eldste ferdselsvegene mellom Vest- og Øst-Norge. Vegen ble brukt av vestlendingene for å frakte husdyr, salt og fisk til Gudbrandsdalen og videre østover. Særlig var de store Fjordingsmarkedene i Lom og Skjåk viktige reisemål. Gudbrandsdølene dro motsatt vei for selge tjære, bek, kopper og kar. Opp det bratteste skaret over Kamperhamrane er det oppmurte steintrapper, i alt 3 000 trinn. Steintrappene over Kamperhamrane er ikke datert, men er etter all sannsynlighet flere hundre år gamle. Trappene ble restaurert av sherpaer fra Nepal i 2013, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere.Kamperhamrane er en del av satsingen «Historiske vandreruter», som er et samarbeid mellom Den Norske Turistforening og Riksantikvaren i Friluftslivets år.

Kamperhamrane er et fjellpass i Sunndal innerst i Stryn i Sogn og Fjordane. Navnet viser også til den gamle ferdselsvegen over fjellet til Gudbrandsdalen via dette fjellpasset. Ruta er en av de eldste ferdselsvegene mellom Vest- og Øst-Norge. Vegen ble brukt av vestlendingene for å frakte husdyr, salt og fisk til Gudbrandsdalen og videre østover. Særlig var de store Fjordingsmarkedene i Lom og Skjåk viktige reisemål. Gudbrandsdølene dro motsatt vei for selge tjære, bek, kopper og kar. Opp det bratteste skaret over Kamperhamrane er det oppmurte steintrapper, i alt 3 000 trinn. Steintrappene over Kamperhamrane er ikke datert, men er etter all sannsynlighet flere hundre år gamle. Trappene ble restaurert av sherpaer fra Nepal i 2013, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere.Kamperhamrane er en del av satsingen «Historiske vandreruter», som er et samarbeid mellom Den Norske Turistforening og Riksantikvaren i Friluftslivets år. == Referanser == == Eksterne lenker == Om Historiske vandreruter på nettsidene til Riksantikvaren Historiske vandreruter på UT.no

Kamperhamrane er et fjellpass i Sunndal innerst i Stryn i Sogn og Fjordane. Navnet viser også til den gamle ferdselsvegen over fjellet til Gudbrandsdalen via dette fjellpasset.