Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Telesvingen_(Oslo)

2023-02-04

Telesvingen (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern']

Telesvingen (1–9, 2–14) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Nordheimbakken. Navnet ble vedtatt i 1951, og det finnes også mange andre veier i området med skinavn.

Telesvingen (1–9, 2–14) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Nordheimbakken. Navnet ble vedtatt i 1951, og det finnes også mange andre veier i området med skinavn. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Telesvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 563. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Telesvingen (1–9, 2–14) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Nordheimbakken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tennisveien_(Oslo)

2023-02-04

Tennisveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Tennisveien (1–73, 2A–46) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Slemdalsveien til Gråkamveien. Veien fikk navn i 1907 etter tennisbanene ved Gråkammen stasjon. De ble i sin tid anlagt av AS Holmenkolbanen for å få flere til å ta banen. Veien har villabebyggelse.

Tennisveien (1–73, 2A–46) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Slemdalsveien til Gråkamveien. Veien fikk navn i 1907 etter tennisbanene ved Gråkammen stasjon. De ble i sin tid anlagt av AS Holmenkolbanen for å få flere til å ta banen. Veien har villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tennisveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 563. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Tennisveien (1–73, 2A–46) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Slemdalsveien til Gråkamveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terminalveien_(Oslo)

2023-02-04

Terminalveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna']

Terminalveien er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går fra Alnabruveien til Alfaset 3. industrivei. Navnet ble vedtatt i 1986 og viser til at det er godsterminaler i området. Ingen hus har adresse til veien.

Terminalveien er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går fra Alnabruveien til Alfaset 3. industrivei. Navnet ble vedtatt i 1986 og viser til at det er godsterminaler i området. Ingen hus har adresse til veien. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Terminalveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 563. ISBN 978-82-573-1760-7.

Terminalveien er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går fra Alnabruveien til Alfaset 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terrasseveien_(Oslo)

2023-02-04

Terrasseveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Terrasseveien (1A–31, 2–132) er en vei på Skøyenåsen i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Promenaden til der Fugleliveien går over i Axel Brinchs vei. Navnet ble vedtatt i 1926. Veien har rekkehus- og villabebyggelse.

Terrasseveien (1A–31, 2–132) er en vei på Skøyenåsen i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Promenaden til der Fugleliveien går over i Axel Brinchs vei. Navnet ble vedtatt i 1926. Veien har rekkehus- og villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Terrasseveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Bydelsoversikt - Oslo kommune». Oslo kommune. Besøkt 21. september 2017.

Terrasseveien (1A–31, 2–132) er en vei på Skøyenåsen i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Promenaden til der Fugleliveien går over i Axel Brinchs vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tevlingveien_(Oslo)

2023-02-04

Tevlingveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Trosterud']

Tevlingveien (5−29, 6−28) er en vei på Trosterud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Strømsveien til Lindebergåsen. Veien fikk navn i 1941 etter Furuset stadion (i nr. 5). Tidligere omfattet den også det som nå er Gamle Leirdalsvei.

Tevlingveien (5−29, 6−28) er en vei på Trosterud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Strømsveien til Lindebergåsen. Veien fikk navn i 1941 etter Furuset stadion (i nr. 5). Tidligere omfattet den også det som nå er Gamle Leirdalsvei. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tevlingveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 563. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Tevlingveien (5−29, 6−28) er en vei på Trosterud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Strømsveien til Lindebergåsen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Leirdalsvei_(Oslo)

2023-02-04

Gamle Leirdalsvei (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset']

Gamle Leirdalsvei (1–11, 8–20) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Strømsveien mot der Leirdal gård (gnr. 114, revet) lå. Gården gav navn til veien i 2005. Tidligere var dette regnet som en del av Tevlingveien.

Gamle Leirdalsvei (1–11, 8–20) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Strømsveien mot der Leirdal gård (gnr. 114, revet) lå. Gården gav navn til veien i 2005. Tidligere var dette regnet som en del av Tevlingveien. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gamle Leirdalsvei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 195. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Gamle Leirdalsvei (1–11, 8–20) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Strømsveien mot der Leirdal gårdOppdag Groruddalen om Leirdal gård (gnr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_F/A-18_Hornet

2023-02-04

Boeing F/A-18 Hornet

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Jagerbombere', 'Kategori:Jagerfly', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy']

McDonnell Douglas (Boeing) F/A-18 Hornet er et amerikansk tomotors jagerfly / jagerbomber. Flyet ble utviklet for US Navy fra YF-17 Cobra prosjektet som Northrop hadde foreslått for US Air Force som alternativ til YF-16 (senere F-16 Fighting Falcon) under Lightweight Fighter-programmet (LWF) på 1960-tallet. Northrop hadde ikke erfaring med å lage hangarskipbaserte fly, så de slo seg sammen med McDonnell Douglas (Boeing) for å utvikle et slikt fly under betegnelsen F-17. To varianter, en angrepsvariant og en jager, ble opprinnelig foreslått. Disse rollene ble etter hvert kombinert i F/A(Fighter/Attacker)-18 Hornet og senere F/A-18 Super Hornet, EA-18G (Growler) og nyeste F/A-18 Advanced Super Hornet.

McDonnell Douglas (Boeing) F/A-18 Hornet er et amerikansk tomotors jagerfly / jagerbomber. Flyet ble utviklet for US Navy fra YF-17 Cobra prosjektet som Northrop hadde foreslått for US Air Force som alternativ til YF-16 (senere F-16 Fighting Falcon) under Lightweight Fighter-programmet (LWF) på 1960-tallet. Northrop hadde ikke erfaring med å lage hangarskipbaserte fly, så de slo seg sammen med McDonnell Douglas (Boeing) for å utvikle et slikt fly under betegnelsen F-17. To varianter, en angrepsvariant og en jager, ble opprinnelig foreslått. Disse rollene ble etter hvert kombinert i F/A(Fighter/Attacker)-18 Hornet og senere F/A-18 Super Hornet, EA-18G (Growler) og nyeste F/A-18 Advanced Super Hornet. == Brukerland == F/A-18 er i bruk av US Navy, United States Marine Corps, Royal Australian Air Force, Canada, Spania, Kuwait, Finland, Sveits og Malaysia. Den opprinnelig varianten, F/A-18 (A/B/C/D), kommer til å være i bruk i USA fram til 2019, når det blir erstattet av F-35C. Denne utskiftingen vil skje gradvis fra 2012. Australia og Canada vil på sin side bytte ut sine fly med F-35A. == Tekniske spesifikasjoner == == Eksterne lenker == (en) McDonnell Douglas F/A-18 Hornet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) F/A-18 Hornet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Hornet kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Kremmers_vei_(Oslo)

2023-02-04

Andreas Kremmers vei (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Andreas Kremmers vei er en gangvei på Tokerud i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Fossumberget til Inga Bjørnsons vei. Veien fikk navn i 2001 etter Andreas Kremmer, som bodde i Fossumberget tidlig på 1900-tallet.

Andreas Kremmers vei er en gangvei på Tokerud i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Fossumberget til Inga Bjørnsons vei. Veien fikk navn i 2001 etter Andreas Kremmer, som bodde i Fossumberget tidlig på 1900-tallet. == Eksterne lenker == Oslo byleksikon «Stovnerporten – Veier i Stovner bydel». Arkivert fra originalen 17. januar 2015. Besøkt 24. oktober 2015.

Andreas Kremmers vei er en gangvei på Tokerud i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Fossumberget til Inga Bjørnsons vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Ros%C3%A9n

2023-02-04

Alex Rosén

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Stjernekamp', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske programledere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Jon Alexander «Alex» Rosén (født 1968) er en norsk komiker, musiker og programleder.

Jon Alexander «Alex» Rosén (født 1968) er en norsk komiker, musiker og programleder. == Biografi == Rosén startet karrieren som sanger i et band, kombinert med oppdrag som stuntreporter for NRKs ungdomsprogram U (1991–1992). Etter det gjorde han humoristiske innslag som stuntreporter i talkshowet Wiese (1996–1998) og tilsvarende i NRKs sendinger fra Vinter-OL i Nagano (1998). Deretter fikk han prøve seg som programleder i NRK; først i det Gonzo-aktige intervjuprogrammet Alex Rosen, programleder (1997–1998), deretter i reise- og portrettprogrammet Folk i farta (2001) og i portrettserien Dagen, den er din! (2001). I 2003 deltok han i den delvis omstridte reisedokumentaren Berserk mot Nordpolen, sammen ned eventyrer Jarle Andhøy og amerikaneren David Mercy. Han har også vært dommer i TV 2s talentprogram Norske Talenter (2010–2012), samt vært deltaker i TV 2s Skal vi danse (2016), NRKs Stjernekamp (2020) og TV 2s Farmen kjendis (2020). I 2020–2021 var han den ene forgrunnsfiguren i TV 2s reiseserien Alex og Aune (2020) (sammen med kunstneren Aune Sand). I tillegg har han siden 2017 ledet sitt eget radioprogram på radiokanalen Radio Rock.Rosen har også hatt en musikalsk karriere og startet som vokalist i gruppa Go-Go Gorilla (1991–1993) som han utgav ett album med. Deretter kjørte han solo i en periode og utgav ett album (1999) før han hadde kortvarige opphold i band som The Highrollers, Tom Lund Band og i Alex Rosén & The Young Dudes, som utgav ett album (2004). Rosen har også bakgrunn som redaktør fra avisa Weekend (2002–2003), utgitt bøker som Berserk til Valhall (2006) og Tøff pappa (2012) og lansert sitt eget vinmerke (2008). Han har også hatt mindre biroller i filmer som Hører du ikke hva jeg sier! (1995) og One Love (2003), samt bidratt med stemme på en del animasjonsfilmer.Rosén er sønn av avisredaktør Lasse Rosén og Inger Marie Rosén som jobbet i reklamebyrå. == Diskografi == AlbumIn Person (1999) Credo Zeppo (2003), med Tom Mathisen og Herodes Falsk Prewave (2004)SinglerRi stormen av (1997), med Odd René Andersen, Frank Øren og Erik Røe Relax (1998) Bobby Brown (1998) I've Been a Bad, Bad Boy (1999) Who Is the Leader of the People (2010) === Go-Go Gorilla === Album Stuck (1992)SinglerGo Go Gorilla (1992) Things with You (1992) Superfuzz (1992) === The Highrollers === Album Good Morning Little Schoolgirl (1995)SinglerRumblin (1995) === Tom Lund Band === Europas juvel (2000) === Deltar på === EVA Records: Absolute Music 4 (1992) The Norwegian Representation on N.M.S.: Norway 1992 – The Music (1992) Per Vestaby: 10000 Flowers and One B (1993) Hat: Oppstopparnassi (1993) Rock Furore: Rock Furore CD2 (1993) deLillos: Mere (1994) Magenta: Periode (1996) Egmont: Det beste av norsk musikk 1990–1993 (1998) Polydor: Her kommer Norge! Let's Do It! – Det offisielle norske VM-albumet (1998) EMI: Ri stormen av ● Norges offisielle OL-CD ● Nagano 98 (1998) McMusic: McMusic 5 (1998) Chateau Neuf: V.I.P – You Are Invited (1999) Philips: Philips Summer Hits (1999) Zone Music: Tribute to the 80's – 90's Does 80's (2000) Tom Mathisen & Herodes Falsk: De Beste (2007) NRK/Sony Music: Tilbake til 90-tallet (2007) USM: Grillfest 2007 (2007) USM: Grillfest 2008 (2008) Raga Rockers-hyllest: Sannhet på boks – en hyllest til Raga Rockers (2015) Paolo Vinaccia: Mystery Man (2018) == TV-opptredener == 1991-1992 U (stuntreporter) 1996-1998 Wiese (stuntreporter) 1996-1998 Wiese (stuntreporter) 1997 I.D. ÅRET (stuntreporter) 1997-1998 Alex Rosen, programleder (programleder) 1998 Vinter-OL i Nagano (stuntreporter) 1999 Alex Rosén, programleder (programleder) 2001 Folk i farta (programleder) 2001 Dagen, den er din! (programleder) 2003 Berserk mot nordpolen 2009 Folk i farta (programleder) 2009 VG-lista Topp 20 (programleder) 2009 VG-lista Topp 20 (programleder) 2010 Celebert selskap (voice over) 2010 Norske talenter (dommer) 2011 Folk i farta (programleder) 2011 MGPjr 2011 (programleder) 2012 Norske talenter (dommer) 2015 Nabolaget (gratulatør) 2016 Skal vi danse (deltager) 2018 Farmen kjendis (Norge) sesong 4 (Torpet) (deltager) 2020 Stjernekamp (deltager) 2020 Alex og Aune (deltager) == Film == 1995 Hører du ikke hva jeg sier! (Chris) 1997 Dag 1 (kortfilm) 2003 One Love (Music manager) 2007 Mysteriet Den Grå Dame! (gal kunstner) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Alex Rosén – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Alex Rosén på Internet Movie Database (en) Alex Rosén hos The Movie Database

Alexander Max «Alex» Band (født 8.juni 1981) er en amerikansk musiker og sanger, best kjent for sitt arbeid i bandet The Calling, og deres signatursang "Wherever You Will Go", som toppet Adult Top 40 i 23 uker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eilert_Smiths_vei_(Oslo)

2023-02-04

Eilert Smiths vei (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna']

Eilert Smiths vei (1–3) er en vei på Nyland i bydel Alna i Oslo. Den går fra Østre Aker vei i undergang under Hovedbanen ved Nyland holdeplass og videre sørvestover inn mot og gjennom industriområdet på Nyland, som er avstengt for vanlig ferdsel. Veien fikk navn i 1979 etter Eilert Smith (1881–1962), som var maskiningeniør og overingeniør i NSB. Det store anlegget i nr. 1 tilhører Baneservice.

Eilert Smiths vei (1–3) er en vei på Nyland i bydel Alna i Oslo. Den går fra Østre Aker vei i undergang under Hovedbanen ved Nyland holdeplass og videre sørvestover inn mot og gjennom industriområdet på Nyland, som er avstengt for vanlig ferdsel. Veien fikk navn i 1979 etter Eilert Smith (1881–1962), som var maskiningeniør og overingeniør i NSB. Det store anlegget i nr. 1 tilhører Baneservice. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Eilert Smiths vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 147. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Eilert Smiths vei (1–3) er en vei på Nyland i bydel Alna i Oslo. Den går fra Østre Aker vei i undergang under Hovedbanen ved Nyland holdeplass og videre sørvestover inn mot og gjennom industriområdet på Nyland, som er avstengt for vanlig ferdsel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Midd%C3%B8la_kraftverk

2023-02-04

Middøla kraftverk

['Kategori:59,9°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2014', 'Kategori:Kraftverk i Tinn', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skiensvassdraget', 'Kategori:Småkraft AS', 'Kategori:Småkraftverk i Vestfold og Telemark']

Middøla kraftverk er et vannkraftverk på Miland i Tinn kommune i Vestfold og Telemark. Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 275 meter i Middøla. Kraftverket har en peltonturbin på 4,5 MW. Årsproduksjon er 12 GWh. Eier er Småkraft. Var tidligere Middøla Kraft AS, som eides 50% hver av Tinfos AS og grunneierne. Krafverket ble satt i drift i desember 2014.

Middøla kraftverk er et vannkraftverk på Miland i Tinn kommune i Vestfold og Telemark. Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 275 meter i Middøla. Kraftverket har en peltonturbin på 4,5 MW. Årsproduksjon er 12 GWh. Eier er Småkraft. Var tidligere Middøla Kraft AS, som eides 50% hver av Tinfos AS og grunneierne. Krafverket ble satt i drift i desember 2014. == Referanser == == Kilder == «NVE Atlas». Vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE vannkraftdatabase Tinfos Småkraft AS

Middøla kraftverk er et vannkraftverk på Miland i Tinn kommune i Vestfold og Telemark.

https://no.wikipedia.org/wiki/Elveliveien_(Oslo)

2023-02-04

Elveliveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Elveliveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Veien går nordover fra Zinoberveien nær dennes kryss med Langliveien. Så dreier den nordøstover og krysser Langlielva, som den så følger parallelt nordover på østsiden et stykke til Elveli gård.Navnet ble vedtatt i 2014.

Elveliveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Veien går nordover fra Zinoberveien nær dennes kryss med Langliveien. Så dreier den nordøstover og krysser Langlielva, som den så følger parallelt nordover på østsiden et stykke til Elveli gård.Navnet ble vedtatt i 2014. == Referanser ==

Elveliveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Veien går nordover fra Zinoberveien nær dennes kryss med Langliveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jelena_Soboleva_(langrennsl%C3%B8per)

2023-02-04

Jelena Soboleva (langrennsløper)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Juniorverdensmestere i langrenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Russiske langrennsløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn']

Jelena Aleksandrovna Soboleva (russisk: Елена Александровна Соболева, født 8. januar 1992) er en russisk langrennsløper som har konkurrert i verdenscupen siden hun debuterte i verdenscupen 23. januar 2011 i et løp i Otepää i Estland. Hun ble U23-verdensmester i sprint under Junior-VM på ski 2013, og i VM på ski 2015 i Falun deltok hun i skiathlon og ble nummer 41. Hun vant Osteuropa Cup i langrenn sammenlagt tre sesonger, senest sesongen 2015/16. I 2016 kom hun på sjetteplass i Worldloppet-rennet Khanty-Mansiisk. Hennes beste resultat i russiske mesterskap er sølv i sprint i mars 2016, bak Jevgenija Sjapovalova. Hun fikk bronse i sprinten i 2015. I det russiske juniormesterskapet i 2011 vant hun 5 km fri teknikk og fikk sølv på jaktstart og sprint. I det russiske juniormesterskapet i 2012 vant hun 5 km klassisk og fikk sølv på sprint.

Jelena Aleksandrovna Soboleva (russisk: Елена Александровна Соболева, født 8. januar 1992) er en russisk langrennsløper som har konkurrert i verdenscupen siden hun debuterte i verdenscupen 23. januar 2011 i et løp i Otepää i Estland. Hun ble U23-verdensmester i sprint under Junior-VM på ski 2013, og i VM på ski 2015 i Falun deltok hun i skiathlon og ble nummer 41. Hun vant Osteuropa Cup i langrenn sammenlagt tre sesonger, senest sesongen 2015/16. I 2016 kom hun på sjetteplass i Worldloppet-rennet Khanty-Mansiisk. Hennes beste resultat i russiske mesterskap er sølv i sprint i mars 2016, bak Jevgenija Sjapovalova. Hun fikk bronse i sprinten i 2015. I det russiske juniormesterskapet i 2011 vant hun 5 km fri teknikk og fikk sølv på jaktstart og sprint. I det russiske juniormesterskapet i 2012 vant hun 5 km klassisk og fikk sølv på sprint. == Meritter == === Osteuropa Cup i langrenn === EnkeltseireSammenlagtplasseringer === Verdenscupen i langrenn === Sammenlagt == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jelena Soboleva – FIS (langrenn) (ru) Profil hos Flgr.ru

| sport = Langrenn

https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_Billefjord

2023-02-04

Indre Billefjord

['Kategori:25°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Porsanger', 'Kategori:Bygder og grender i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart']

Indre Billefjord (nordsamisk: Billávuotna, kvensk: Pillavuono) er en bygd i Porsanger kommune i Finnmark. Bygda har ca. 256 innbyggere pr 2011 (SSB). Stedet ligger ved Indre Billefjord, en fjordarm av Porsangerfjorden, og rundt 30 kilometer fra kommunesenteret Lakselv. Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter ligger i Indre Billefjord, og er en grunnskole med 1. – 10. klasse. Indre Billefjord bedehuskapell er en langkirke fra 1951 i Indre Billefjord i Porsanger. Bygget er av tre og har 250 plasser.

Indre Billefjord (nordsamisk: Billávuotna, kvensk: Pillavuono) er en bygd i Porsanger kommune i Finnmark. Bygda har ca. 256 innbyggere pr 2011 (SSB). Stedet ligger ved Indre Billefjord, en fjordarm av Porsangerfjorden, og rundt 30 kilometer fra kommunesenteret Lakselv. Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter ligger i Indre Billefjord, og er en grunnskole med 1. – 10. klasse. Indre Billefjord bedehuskapell er en langkirke fra 1951 i Indre Billefjord i Porsanger. Bygget er av tre og har 250 plasser. == Næringsvirksomheter == Det ligger flere gårdsbruk langs begge sider av fjorden, som Mikkeljord på nordsiden og Oppgård på sørsiden. Det finnes fire melkeproduksjonsbruk og seks sauebruk i området. Ifølge fiskeridirektoratets fiskermanntall er det seks heltidsfiskere i Indre Billefjord. I tillegg har bygda Coop Marked-butikk og ubetjent bensinstasjon. == Lag og foreninger == Billefjord idrettslag ble stiftet 31. august 1946. Laget er fortsatt aktivt. Kolvik og omegn bygdelag. Laget er aktivt. == Severdigheter == Billefjord idrettslags klubbhus (tidlg. Samfunnshuset i Indre Billefjord) blir brukt som et bygdehus. Idrettslaget har protokoller og utstyr liggende i bygdehusets kjeller. Billefjord Idrettslag leier ut huset til store og små arrangementer, som konfirmasjoner, barnedåper, bryllup og andre feiringer. Den årlige 17. mai feiringen og bygdetreffet foregår også her under styring av de hardt arbeidende billefjord-damene. Skolegammen i Indre Billefjord ble bygd av elevene på Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter i 2005. Selve arbeidet med materialet til gammen ble begynt med i 2004. Siden den gang har skolen hatt flere årlige turer hit opp, sommer som vinter. Kaavensteinen er et av Porsangers største kulturminner. Steinen er en stor dolomittstein i fjæra, nedenfor den gamle noaiden Johan Kaavens hus i Indre Billefjord. Her ble folk som var plaget av onde ånder satt til floen kom, for så å måtte svømme tilbake på land igjen. På denne måten ble de onde åndene værende ute på steinen. Trollholmsund er en severdighet med avkjørsel fra E6 sør for Indre Billefjord. Området her består av dolomitt (kalkstein) som er dannet for cirka 700 millioner år siden. Noen troll kom visstnok nordover fra Lakselv. Det var like før soloppgang, og de lette etter hull store nok til at de kunne gjemme seg. Det klarte de ikke, og ble til stein da sola rant. == Indre Billefjord under andre verdenskrig == Den dag i dag finnes det spor fra krigens dager. Forsvarets minedykkekommando var i Billefjord den 7. oktober 2010 for å sprenge og uskadeliggjøre flybomber fra krigen. Da engelskmennene angrep tyskerne dumpet de miner og bomber i sjøen. Under andre verdenskrig var tyskerne godt etablert. Ved Klubben var det sjøflyhavn, verksted og luftvernstillinger. Luftvernstillinger var det også i Sandvik. I tillegg var noen lagerbrakker, brakkeleirer og en radiostasjon. Broen i Ytre Billefjord var underminert. Den 7. februar startet to patruljer med båt fra Børselv til Billefjord. Den ene patruljen dro til en hytte noen kilometer syd og etablerte seg der. Mens den andre patruljen dro til en brakke. De skulle ta i mot en båt med en annen patrulje. Av patruljen som dro til brakka var et par menn ute på rekognosering og korporalen var på utkikk på en haug 250 meter nordøst for brakka. Resten av mennene var opptatt med å flytte utstyr til ei gamme lengre inne i skogen. Under flyttingen ble det plutselig åpnet maskingeværild mot dem fra en høyde i nærheten av stedet korporalen var på post. Mens de andre trakk seg tilbake tok korporalen seg i dekning og besvarte ilden til han ikke hadde mer ammunisjon igjen. Da trakk han seg tilbake og krøp 150 meter ovenfor brakken som tyskerne hadde tatt. Han prøvde å få kontakt med de andre, men lyktes ikke. Den 10. februar ble korporalen funnet død nær en av leirene til tyskerne. === Evakueringen === Tyskerne brukte den brente jords taktikk under evakueringen av Finnmark. Hele befolkningen skulle evakueres og alle bygningene skulle brennes. Mange valgte å rømme til skogs, fjells, huler eller bosette seg i gammer på fjellet for å slippe å evakueres av tyskerne. Folk rømte også til Sverige, som var nøytral under andre verdenskrig. == Kjente Billefjordinger == Kari Vinje, forfatter Johan Kaaven, «Trollkaaven» Egil Olli, Sametingspresident Trine Lise Olsen, komiker og vinner av Den norske humor sendt på NRK i 2009 Ole Andreas Thomassen, skolemann == Se også == Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge == Kilder == Tor Schulstad og Anstein Mikkelsen: Krig og okkupasjon i Porsanger, 1984. [1] – Sprengte miner fra krigen == Eksterne lenker == home.online – Evakueringen Yr.no – Indre Billefjord – Værvarselet for Indre Billefjord. Billefjord idrettslags hjemmeside

Indre Billefjord (nordsamisk: Billávuotna, finsk: Pillavuono) er en arm av Porsangerfjorden i Porsanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer sørvestover til bygda med samme navn i enden av fjorden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Langliveien_(Oslo)

2023-02-04

Langliveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Langliveien er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Nordmarka. Den går nordvestover fra Zinoberveien ved Åmot grustak (parkeringsplassen på nordsiden av Heggelielva). Like ved Pipenhus tar Nye Heggelivei av vestover, mens Langliveien fortsetter nordvestover i flere kilometer parallelt med Langlielva, over grensen til Ringerike kommune vest for Langlivannet.Navnet ble vedtatt i 2014. Tuftene etter plassen Langlia, som er opphav til flere topografiske navn i området, er på nordsiden av Langlivannet, hvis nordre del kalles Heimtjern. Det er begrensninger på motorferdesel i hele veien.

Langliveien er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Nordmarka. Den går nordvestover fra Zinoberveien ved Åmot grustak (parkeringsplassen på nordsiden av Heggelielva). Like ved Pipenhus tar Nye Heggelivei av vestover, mens Langliveien fortsetter nordvestover i flere kilometer parallelt med Langlielva, over grensen til Ringerike kommune vest for Langlivannet.Navnet ble vedtatt i 2014. Tuftene etter plassen Langlia, som er opphav til flere topografiske navn i området, er på nordsiden av Langlivannet, hvis nordre del kalles Heimtjern. Det er begrensninger på motorferdesel i hele veien. == Fotnoter/referanser ==

Langliveien er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Nordmarka. Den går nordvestover fra Zinoberveien ved Åmot grustak (parkeringsplassen på nordsiden av Heggelielva).

https://no.wikipedia.org/wiki/Lunaveien_(Oslo)

2023-02-04

Lunaveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']

Lunaveien (1A–5, 2A–4) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ringshusveien til Bernt Knudsens vei. Veien fikk navn i 1937 etter villa Luna i nr. 2.

Lunaveien (1A–5, 2A–4) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ringshusveien til Bernt Knudsens vei. Veien fikk navn i 1937 etter villa Luna i nr. 2. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lunaveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 342. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lunaveien (1A–5, 2A–4) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ringshusveien til Bernt Knudsens vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lundveien_(Oslo)

2023-02-04

Lundveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Lundveien (1–21, 2–22) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Steinborgveien til Manglerudveien. Navnet ble vedtatt i 1917.

Lundveien (1–21, 2–22) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Steinborgveien til Manglerudveien. Navnet ble vedtatt i 1917. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lundveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 342. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lundveien (1–21, 2–22) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Steinborgveien til Manglerudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lund%C3%A5sveien_(Oslo)

2023-02-04

Lundåsveien (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Lundåsveien (1–5, 2–22) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går østover fra Starveien, forbi Langlibakken og på bro over E6 for så å dreie sørover og ende som blindvei i et boligområde. Navnet ble vedtatt i 1925 og antas å stamme fra eiendommen Lund (i nr. 4). Veien har boligbebyggelse.

Lundåsveien (1–5, 2–22) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går østover fra Starveien, forbi Langlibakken og på bro over E6 for så å dreie sørover og ende som blindvei i et boligområde. Navnet ble vedtatt i 1925 og antas å stamme fra eiendommen Lund (i nr. 4). Veien har boligbebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lundåsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 342. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lundåsveien (1–5, 2–22) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går østover fra Starveien, forbi Langlibakken og på bro over E6 for så å dreie sørover og ende som blindvei i et boligområde.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lunnestien_(Oslo)

2023-02-04

Lunnestien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Lunnestien (1–13, 2–16) er en vei på Ulsrud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Ulsrudveien til Kringkollen. Veien fikk navn i 1928 etter plassen Lunne. Veien har boligbebyggelse.

Lunnestien (1–13, 2–16) er en vei på Ulsrud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Ulsrudveien til Kringkollen. Veien fikk navn i 1928 etter plassen Lunne. Veien har boligbebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lunnestien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 342. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lunnestien (1–13, 2–16) er en vei på Ulsrud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Ulsrudveien til Kringkollen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lusetjernveien_(Oslo)

2023-02-04

Lusetjernveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmlia']

Lusetjernveien er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordøstover fra Nordåsveien og ender som blindvei i en snuplass. Veien har navn etter et tjern i området. Veien er bebygget med blokker og rekkehus fra 1980-årene i OBOS-borettslagene Vestskrenten, Nordskrenten og Nordre Åsgården.

Lusetjernveien er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordøstover fra Nordåsveien og ender som blindvei i en snuplass. Veien har navn etter et tjern i området. Veien er bebygget med blokker og rekkehus fra 1980-årene i OBOS-borettslagene Vestskrenten, Nordskrenten og Nordre Åsgården. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lusetjernveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 342. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lusetjernveien er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordøstover fra Nordåsveien og ender som blindvei i en snuplass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyberget_(Oslo)

2023-02-04

Lyberget (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Lyberget er en vei på Stensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Stensrudsvingen. Veien ender ved Lyberget, der budeiene pleide å kalle inn buskapen i gamle dager. Navnet ble vedtatt i 1990.

Lyberget er en vei på Stensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Stensrudsvingen. Veien ender ved Lyberget, der budeiene pleide å kalle inn buskapen i gamle dager. Navnet ble vedtatt i 1990. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lyberget». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 343. ISBN 978-82-573-1760-7.

Lyberget er en vei på Stensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Stensrudsvingen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngtrekket_(Oslo)

2023-02-04

Lyngtrekket (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Lyngtrekket (1–23, 2–26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Karl Andersens vei. Navnet ble vedtatt i 1952.

Lyngtrekket (1–23, 2–26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Karl Andersens vei. Navnet ble vedtatt i 1952. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lyngtrekket». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 344. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lyngtrekket (1–23, 2–26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Karl Andersens vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jelena_Soboleva

2023-02-04

Jelena Soboleva

['Kategori:Pekersider med personnavn']

Jelena Soboleva er navnet til flere personer: Jelena Soboleva (friidrettsutøver) - russisk friidrettsutøver Jelena Soboleva (langrennsløper) - russisk langrennsløper

Jelena Soboleva er navnet til flere personer: Jelena Soboleva (friidrettsutøver) - russisk friidrettsutøver Jelena Soboleva (langrennsløper) - russisk langrennsløper

Jelena Soboleva er navnet til flere personer:

https://no.wikipedia.org/wiki/Blumenpfl%C3%BCcken

2023-02-04

Blumenpflücken

['Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske operasjoner i Norge under andre verdenskrig']

Blumenpflücken (tysk for «blomsterplukking») var en aksjon i det det okkuperte Norge under andre verdenskrig, iverksatt av Gestapo i 1944-45, med det formål å diskreditere den norske motstandsbevegelsen. Blumenpflücken var en del av Ernst Josef Albert Weiners planer om Gegenterror («mot-terror»). Aksjonen gikk ut på å kidnappe sentrale personer i norsk samfunnsliv, slik at det fremstod noe motstandsgrupper (ofte kommunistiske) stod bak. Ofrene ble så avhørt og tappet for informasjon før de ble drept.Et eksempel på et Blumenpflücken-offer var politimajor Einar Hærland, som ble likvidert av Weiner ved boligen sin i Oslo i juni 1944. I samtiden fikk Hjemmefronten skylden for drapet, noe som forvirret mange, siden Hærland var sjef for det sivile luftvern og ingen utpreget kollaboratør. Totalt ble 11 personer likvidert som en del av operasjonen, og det tok mange år før norske faghistoriske miljøer fullt ut forstod omfanget av Blumenpflücken. Dette gjør at flere av de 11 ofrene ofte finnes i lister over folk som ble drept av Hjemmefronten. Ifølge Krigsleksikonet slo Blumenpflücken-strategien feil, og for flere av drapene ble det straks kjent i samtiden at Gestapo var de egentlige gjerningsmennene.Gestapofolk opplyste etter krigen at aksjonen var satt opp etter mønster fra Danmark, som imidlertid opplevde langt flere likvideringer foretatt både av motstandsbevegelsens folk og fra tysk side. Spesielt mye oppsikt vakte drapene på Kaj Munk og Carl Henrik Clemmensen.

Blumenpflücken (tysk for «blomsterplukking») var en aksjon i det det okkuperte Norge under andre verdenskrig, iverksatt av Gestapo i 1944-45, med det formål å diskreditere den norske motstandsbevegelsen. Blumenpflücken var en del av Ernst Josef Albert Weiners planer om Gegenterror («mot-terror»). Aksjonen gikk ut på å kidnappe sentrale personer i norsk samfunnsliv, slik at det fremstod noe motstandsgrupper (ofte kommunistiske) stod bak. Ofrene ble så avhørt og tappet for informasjon før de ble drept.Et eksempel på et Blumenpflücken-offer var politimajor Einar Hærland, som ble likvidert av Weiner ved boligen sin i Oslo i juni 1944. I samtiden fikk Hjemmefronten skylden for drapet, noe som forvirret mange, siden Hærland var sjef for det sivile luftvern og ingen utpreget kollaboratør. Totalt ble 11 personer likvidert som en del av operasjonen, og det tok mange år før norske faghistoriske miljøer fullt ut forstod omfanget av Blumenpflücken. Dette gjør at flere av de 11 ofrene ofte finnes i lister over folk som ble drept av Hjemmefronten. Ifølge Krigsleksikonet slo Blumenpflücken-strategien feil, og for flere av drapene ble det straks kjent i samtiden at Gestapo var de egentlige gjerningsmennene.Gestapofolk opplyste etter krigen at aksjonen var satt opp etter mønster fra Danmark, som imidlertid opplevde langt flere likvideringer foretatt både av motstandsbevegelsens folk og fra tysk side. Spesielt mye oppsikt vakte drapene på Kaj Munk og Carl Henrik Clemmensen. == Personer likvidert under Blumenpflücken == == Referanser == == Litteratur == Christopher Hals Gylseth: Operasjon Blumenpflücken: Gestapos hemmelige terrorplan. Aschehoug 2013, ISBN 978-82-03-29419-8.

Blumenpflücken (tysk for «blomsterplukking») var en aksjon i det det okkuperte Norge under andre verdenskrig, iverksatt av Gestapo i 1944-45, med det formål å diskreditere den norske motstandsbevegelsen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lysebuveien_(Oslo)

2023-02-04

Lysebuveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)']

Lysebuveien er en vei i Voksenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Voksenkollveien til Lysebu. Sistnevnte er i dag kurs- og konferansesenter og ligger i nr. 12, som er eneste veinummer i bruk.Navnet ble vedtatt i 1952.

Lysebuveien er en vei i Voksenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Voksenkollveien til Lysebu. Sistnevnte er i dag kurs- og konferansesenter og ligger i nr. 12, som er eneste veinummer i bruk.Navnet ble vedtatt i 1952. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lysebuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 344. ISBN 978-82-573-1760-7.

Lysebuveien er en vei i Voksenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Voksenkollveien til Lysebu.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyveien_(Oslo)

2023-02-04

Lyveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slemdal', 'Kategori:Veier i Oslo']

Lyveien (1–33, 20–32; ikke alle numre er i bruk) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en blindvei som går i sikksakk sørover fra Tennisveien. Den ender nær Slemdalsveien, men har gangveiforbindelse gjennom Stubben til denne. Veien fikk navn etter villaen Ly (i Tennisveien 22C) i 1917.

Lyveien (1–33, 20–32; ikke alle numre er i bruk) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en blindvei som går i sikksakk sørover fra Tennisveien. Den ender nær Slemdalsveien, men har gangveiforbindelse gjennom Stubben til denne. Veien fikk navn etter villaen Ly (i Tennisveien 22C) i 1917. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lyveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 345. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lyveien (1–33, 20–32; ikke alle numre er i bruk) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en blindvei som går i sikksakk sørover fra Tennisveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rer_Holes_vei_(Oslo)

2023-02-04

Lærer Holes vei (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Lærer Holes vei (1–9, 2A–6B) er en vei i Husebygrenda i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei på nordsiden av veien Husebygrenda. Veien fikk navn i 1951 etter Olav Hole (1896–1942), som var en av et tusentalls norske lærere som ble arrestert i mas 1942 for å nekte å melde seg inn i Norges Lærersamband. Hole omkom under tvangsarbeid. Veien er preget av bebyggelse oppført i regi av Husebygrenda borettslag.

Lærer Holes vei (1–9, 2A–6B) er en vei i Husebygrenda i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei på nordsiden av veien Husebygrenda. Veien fikk navn i 1951 etter Olav Hole (1896–1942), som var en av et tusentalls norske lærere som ble arrestert i mas 1942 for å nekte å melde seg inn i Norges Lærersamband. Hole omkom under tvangsarbeid. Veien er preget av bebyggelse oppført i regi av Husebygrenda borettslag. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lærer Holes vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 345. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

| navn = Lærer Holes vei

https://no.wikipedia.org/wiki/Randy_Rhoads

2023-02-04

Randy Rhoads

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Heavy metal-musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ozzy Osbourne-medlemmer', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Personer fra Santa Monica', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Randall William «Randy» Rhoads (født 6. desember 1956, død 19. mars 1982) var en amerikansk gitarist, mest kjent for å ha spilt med Ozzy Osbourne. Han regnes blant en av tidenes mest innflytelsesrike gitarister. Han ble kjent for sin unike spillestil, sterkt inspirert av klassisk gitar. Når han var på turne med Osbourne hendte det ofte at han oppsøkte musikklærere som kunne hjelpe ham med hans klassiske gitarspilling. Han ble i 2011 ranket som nummer 85 på «Rolling Stones liste over 100 største gitarister gjennom tidene».

Randall William «Randy» Rhoads (født 6. desember 1956, død 19. mars 1982) var en amerikansk gitarist, mest kjent for å ha spilt med Ozzy Osbourne. Han regnes blant en av tidenes mest innflytelsesrike gitarister. Han ble kjent for sin unike spillestil, sterkt inspirert av klassisk gitar. Når han var på turne med Osbourne hendte det ofte at han oppsøkte musikklærere som kunne hjelpe ham med hans klassiske gitarspilling. Han ble i 2011 ranket som nummer 85 på «Rolling Stones liste over 100 største gitarister gjennom tidene». == Tidlig liv og barndom == Rhoads ble født på St. John's sykehus i Santa Monica i California. Han var den yngste av tre søsken. Han eldre bror, Doug, som går under navnet Kelle Rhoads, er trommeslager og vokalist. Søsteren heter Kathy. Da Rhoads var halvannet år gammel forlot faren hans, William Arthur Rhoads, moren Delores Violet Rhoads og de tre barna, men holdt kontakten med Rhoads helt fram til hans død. Siden Rhoads mor har eid og drevet Musonia School of Music siden 1949, var det bare naturlig for Rhoads å finne seg et instrument. Da han var bare seks år gammel begynte han å spille på bestefarens gamle Gibson «Army-Navy» akustiske gitar. Ifølge moren skal Rhoads ha tatt et par timer for å lære «folk»-gitar, men han lente seg mer og mer mot rock/metal sjangeren, men også med stor inspirasjon fra klassisk musikk. == Quiet Riot == Da Rhoads var 14 år dannet han et band som het Violet Fox (etter morens mellomnavn «Violet»), sammen med broren Kelle på trommer. Violet Fox hadde en del opptredener på morens musikkskole. Da Violet Fox gikk i oppløsning, lærte Rhoads sin beste venn Kelly Garni å spille bassgitar, og sammen dannet de bandet The Whore. Bandet gikk, etter et par opptredener i Los Angeles i oppløsning, og duoen dannet Quiet Riot da Rhoads var 16 i 1971. Kevin DuBrow overtalte Rhoads og Garni til å gi ham en sjanse som vokalist, og det ble holdt en kort audition på kjøkkenet til Randy. De fikk med seg trommeslageren Drew Forsyth som hadde spilt med Rhoads og Kelly tidligere. Quiet Riot begynte å spille på små barer og utesteder i Hollywood og fikk etterhvert fast spillejobb på Whisky a Go Go og The Starwood, to musikklubber i Los Angeles. Bandet fikk etterhvert en del fans i L.A., men slet med å få platekontrankt hos noen store platekompanier i USA. De fikk etterhvert platekontrakt med det japanske CBS / Sony Records og platene Quiet Riot og Quiet Riot II ble sluppet i Japan. == Ozzy Osbourne == I 1979 var tidligere Black Sabbath-vokalist Ozzy Osbourne i ferd med å starte et band, og trengte en gitarist. Rhoads navn ble nevnt og han fikk telefonen om en audition like før hans siste opptreden med Quiet Riot. Randy møtte opp med bare en Les Paul og en øvelses-forsterker, og hadde bare begynt å varme opp da Osbourne gav ham jobben. Han ble svært overrasket ettersom han egentlig ikke hadde begynt å spille, kun varmet forsiktig opp med noen riff. Osbourne beskrev senere Rhoads gitarspilling som «A God entering my life». Rhoads anbefalte Greg Leon til å overta for ham i Quiet Riot, før han reiste til Storbritannia med Osbourne og resten av bandet. Bandet, som da gikk under navnet «Blizzard of Ozz», gikk igang å spille inn sitt debutalbum med samme navn som bandet. Rhoads gitarspill ble en del forandret på grunn av all friheten han ble gitt og oppmuntringen til å spille det han selv ville. To sanger fra albumet Blizzard of Ozz ble utgitt som singler, «Crazy Train» og «Mr. Crowley». Begge ble relativt store hitter. Like etter, i 1981, ble albumet Diary of a Madman. Det var rundt denne tiden Rhoads begynte å bli anerkjent for sitt arbeid, like før sin død året etter. Jackson Guitars gikk igang å lage Rhoads egen signaturmodell-gitar, «The Jackson Randy Rhoads». Rhoads selv fikk tilsendt to prototyper, en i sort og en i hvit, men døde før de gikk i produksjon. Han rakk også å bli tildelt «Best new talent» prisen fra Guitar Player Magazine. == Død == Rhoads død kom brått på både band-medlemmer og fans. Den 19. mars 1982 ble han drept i en flystyrt da et lite privatfly han satt i krasjet. Alle ombord døde, og under obduksjonen fant man kokain i blodet til piloten. Rhoads ble bare 25 år gammel. Osbourne markerte dagen 25 år etter Rhoads død, i 2007. == Gitarutstyr == === Gitarer === 1974 Cream Gibson Les Paul Custom 1957 Black Gibson Les Paul Custom Karl Sandoval Polka Dot Flying V White Jackson Randy Rhoads m. sorte striper Black Jackson Randy Rhoads Guild 12 strengs akustisk Mid 60s Fender Stratocaster Gibson Firebird 12 strenger Martin 6&12 strengs akustisk Gibson 12 strengs akustisk === Effekter === Vox Wah pedal MXR Distortion + Script MXR 10 band equalizer MXR Stereo flanger MXR Stereo chorus Maestro Phase Shifter Maestro Echoplex Roland FV-100H volumpedal Roland Space Echo === Forsterkere === Marshall vintage Super Lead Plexi 100w amp heads (2) Marshall 4x12 White cabinets with Altec Lansing speakers (2) Marshall 4x12 White cabinets with Altec Lansing speakers (2) Marshall Plexi MKII Super Lead 100 watt amp (modded with cascade mod) Ampeg 4x12 cabinet with Altec Lansing speakers Peavey standard 130 watt amp Fender Harvard 1x12 amp == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Randy Rhoads – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Randy Rhoads på Internet Movie Database (en) Randy Rhoads hos The Movie Database (en) Randy Rhoads på Discogs (en) Randy Rhoads på MusicBrainz (en) Randy Rhoads på Encyclopaedia Metallum (en) Randy Rhoads på Last.fm (en) Randy Rhoads på AllMusic

William Rhoads (født 8. juli 1995) er en amerikansk skihopper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dienst_Justiti%C3%ABle_Inrichtingen

2023-02-04

Dienst Justitiële Inrichtingen

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kriminalomsorg', 'Kategori:Nederlandske myndigheter']

Dienst Justitiële Inrichtingen (DJI) er en nederlandsk statlig etat med ansvar for kriminalomsorg, herunder fengsler. DJI er underlagt Sikkerhets- og justisdepartementet. På oppdrag fra departementet håndterer DJI gjennomføring av frihetsberøvelse og andre straffer. DJI har blant annet fengsler, ungdomsinstitusjoner, rettsmedisinske sykehus, og forvarings- og deportasjonssentre. Etaten har mer enn 77 avdelinger og rundt 15 700 ansatte. Dette gjør DJI til en av de større arbeidsgiverne i Nederland. DJI tar årlig hånd om omkring 45 000 nye lovbrytere.

Dienst Justitiële Inrichtingen (DJI) er en nederlandsk statlig etat med ansvar for kriminalomsorg, herunder fengsler. DJI er underlagt Sikkerhets- og justisdepartementet. På oppdrag fra departementet håndterer DJI gjennomføring av frihetsberøvelse og andre straffer. DJI har blant annet fengsler, ungdomsinstitusjoner, rettsmedisinske sykehus, og forvarings- og deportasjonssentre. Etaten har mer enn 77 avdelinger og rundt 15 700 ansatte. Dette gjør DJI til en av de større arbeidsgiverne i Nederland. DJI tar årlig hånd om omkring 45 000 nye lovbrytere. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Dienst Justitiële Inrichtingen (DJI) er en nederlandsk statlig etat med ansvar for kriminalomsorg, herunder fengsler. DJI er underlagt Sikkerhets- og justisdepartementet.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8kkaskogen_(Oslo)

2023-02-04

Løkkaskogen (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)']

Løkkaskogen (1A–9, 4A–58) er en vei og et boligfelt på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Veien går som blindvei nordøstover fra Bjørnveien og ender som blindvei i en rundkjøring. Den har imidlertid flere forgreninger i form av gangveier med adkomst til husene, som er dels lavblokker, dels mindre hus. Veien fikk navn i 1978 etter den tidligere husmannsplassen Løkka, som lå omtrent ved nr. 5A og 5B.

Løkkaskogen (1A–9, 4A–58) er en vei og et boligfelt på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Veien går som blindvei nordøstover fra Bjørnveien og ender som blindvei i en rundkjøring. Den har imidlertid flere forgreninger i form av gangveier med adkomst til husene, som er dels lavblokker, dels mindre hus. Veien fikk navn i 1978 etter den tidligere husmannsplassen Løkka, som lå omtrent ved nr. 5A og 5B. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Løkkaskogen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 345. ISBN 978-82-573-1760-7.

Løkkaskogen (1A–9, 4A–58) er en vei og et boligfelt på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Veien går som blindvei nordøstover fra Bjørnveien og ender som blindvei i en rundkjøring.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8kkalia_(Oslo)

2023-02-04

Løkkalia (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)']

Løkkalia er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Holmenkollveien. Veien fikk navn i 1978 etter husmannsplassen Løkka (under Østre Holmen). Veien er bebygget med terrasseblokker. Ved inngangen til anlegget står en skulptur laget av Skule Waksvik, Sittende brunbjørn.

Løkkalia er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Holmenkollveien. Veien fikk navn i 1978 etter husmannsplassen Løkka (under Østre Holmen). Veien er bebygget med terrasseblokker. Ved inngangen til anlegget står en skulptur laget av Skule Waksvik, Sittende brunbjørn. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Løkkalia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 345. ISBN 978-82-573-1760-7.

Løkkalia er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Holmenkollveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_nordatlantiske_traktat

2023-02-04

Den nordatlantiske traktat

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:NATO', 'Kategori:Traktater av 1949']

Traktat for det nordatlantiske området, også kalt Atlanterhavspakten og A-pakten, er en traktat, signert 4. april 1949 i Washington, DC, som opprettet Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO). Tolv vestlige lands representanter signerte traktaten i 1949. Bakgrunnen var frykt for Sovjetunionens økende maktposisjon i Europa, spesielt etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948. Kjernen i traktaten er artikkel V, som fastslår at et angrep på ett medlemsland er et angrep på hele alliansen. Senere har ytterligere 18 land tiltrådt traktaten.

Traktat for det nordatlantiske området, også kalt Atlanterhavspakten og A-pakten, er en traktat, signert 4. april 1949 i Washington, DC, som opprettet Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO). Tolv vestlige lands representanter signerte traktaten i 1949. Bakgrunnen var frykt for Sovjetunionens økende maktposisjon i Europa, spesielt etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948. Kjernen i traktaten er artikkel V, som fastslår at et angrep på ett medlemsland er et angrep på hele alliansen. Senere har ytterligere 18 land tiltrådt traktaten. == Traktatparter == === Norge === Norge var blant de opprinnelig 12 landene som signerte traktaten i 1949. Ved St. prp. nr. 40 (1949) lagt frem 22. mars 1949, ba Regjeringen om Stortingets samtykke (jf. Grunnloven § 26 annet ledd) til å inngå en traktat for det nord-atlantiske område (Atlanterhavspakten).Spesialkomiteen for særlige utenrikspolitiske spørsmål og beredskapssaker innstilte i Innst. S. nr. 61 (1949), avgitt 26. mars 1949, på at Norge skulle slutte seg til Atlanterhavspakten. Stortinget ga sitt samtykke til ratifikasjon 30. mars 1949 med stemmetallene 130 representanter for, 13 mot.Norge ratifiserte traktaten ved kgl. res. 12. mai 1949.Nordmannen Jens Stoltenberg har siden 2014 vært generalsekretær i NATO. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisiell tekst

Traktat for det nordatlantiske området, også kalt Atlanterhavspakten og A-pakten, er en traktat, signert 4. april 1949 i Washington, DC, som opprettet Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO).

https://no.wikipedia.org/wiki/I_gorillaens_rike

2023-02-04

I gorillaens rike

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografiske filmer fra USA', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 1988', 'Kategori:Filmer om naturvern og økologi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato']

I gorillaens rike (originaltittel Gorillas in the Mist: The Adventure of Dian Fossey) er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1988, regissert av Michael Apted. Manuset ble skrevet av Anna Hamilton Phelan og Tab Murphy basert på Dian Fosseys bok I gorillaens rike og en artikkel av Harold T.P. Hayes. Filmen handler om den amerikanske zoologen Dian Fossey (Sigourney Weaver), som i 1966 drar til Rwanda for å studere de sjeldne fjellgorillaene i området. Sammen med Sembagare (John Omirah Miluwi) legger hun ut på en reise for å finne gorillaflokkene, men underveis truer en rekke ytre faktorer ekspedisjonen. Bryan Brown og Julie Harris medvirker i andre roller som henholdsvis fotograf fra National Geographic og Sembagares sjef. Forarbeidet til filmen ble satt i gang i 1985, og interessen for prosjektet fikk næring da Fossey døde på mystisk vis i desember 1985. Universal Pictures og Warner Bros. Pictures satte i gang hvert sitt prosjekt om zoologen, men de ble etter hvert enige om en samproduksjon. Store deler av innspillingen fant sted ved Karisoke Research Center, som ble grunnlagt av Fossey for å studere fjellgorillaene. Lydsporet i filmen ble komponert av Maurice Jarre. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og fikk en totalomsetning på cirka 61,15 millioner dollar i billettinntekter. Filmen ble nominert til fem Oscar-priser i 1989, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste filmatisering (Phelan og Murphy) og beste originalmusikk (Jarre). Den vant to Golden Globes for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm (Weaver) og beste originalmusikk (Jarre), og ble nominert til Golden Globe for beste dramafilm.

I gorillaens rike (originaltittel Gorillas in the Mist: The Adventure of Dian Fossey) er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1988, regissert av Michael Apted. Manuset ble skrevet av Anna Hamilton Phelan og Tab Murphy basert på Dian Fosseys bok I gorillaens rike og en artikkel av Harold T.P. Hayes. Filmen handler om den amerikanske zoologen Dian Fossey (Sigourney Weaver), som i 1966 drar til Rwanda for å studere de sjeldne fjellgorillaene i området. Sammen med Sembagare (John Omirah Miluwi) legger hun ut på en reise for å finne gorillaflokkene, men underveis truer en rekke ytre faktorer ekspedisjonen. Bryan Brown og Julie Harris medvirker i andre roller som henholdsvis fotograf fra National Geographic og Sembagares sjef. Forarbeidet til filmen ble satt i gang i 1985, og interessen for prosjektet fikk næring da Fossey døde på mystisk vis i desember 1985. Universal Pictures og Warner Bros. Pictures satte i gang hvert sitt prosjekt om zoologen, men de ble etter hvert enige om en samproduksjon. Store deler av innspillingen fant sted ved Karisoke Research Center, som ble grunnlagt av Fossey for å studere fjellgorillaene. Lydsporet i filmen ble komponert av Maurice Jarre. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og fikk en totalomsetning på cirka 61,15 millioner dollar i billettinntekter. Filmen ble nominert til fem Oscar-priser i 1989, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste filmatisering (Phelan og Murphy) og beste originalmusikk (Jarre). Den vant to Golden Globes for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm (Weaver) og beste originalmusikk (Jarre), og ble nominert til Golden Globe for beste dramafilm. == Bakgrunn == Arbeidet på I gorillaens rike begynte i 1985 da filmprodusent Arne Glimcher fra Universal Pictures forsøkte å overbevise zoolog Dian Fossey om å produsere en film om hennes liv. Fossey trengte penger til seg selv og gorillaarbeidet sitt og takket ja til tilbudet. Før møtet mellom dem fant sted, ble Fossey myrdet i forskningsbasen Karisoke Research Center. Interessen rundt filmprosjektet fikk næring etter Fosseys dødsfall, og Universal sendte ut manusforfatter Anna Hamilton Phelan til Rwanda for å ordne kildearbeidet til filmen. Filmselskapet hadde allerede kjøpt filmrettighetene til Fosseys selvbiografi I gorillaens rike fra 1983 og fikk etter hvert etablert et samarbeid med en av Fosseys venner, Rosamond Carr.Samtidig hadde filmprodusentene Peter Guber og Jon Peters begynt arbeidet på et lignende prosjekt hos Warner Bros. Pictures. Manuset deres bygget på Harold T.P. Hayes’ artikkel om henne i nyhetsmagasinet Life. De to filmselskapene la inn mye penger for å overtaket i filmprosjektet. Et uavhengig filmselskap, Heritage Entertainment Co., begynte likeledes sitt eget prosjekt om Fossey. De kjøpte filmrettighetene til Farley Mowats bok Woman in the Mists og planla å produsere en miniserie som skulle sendes på den amerikanske TV-kanalen CBS. Heritages prosjekt ble imidlertid skrinlagt da selskapet fikk en ny ledelse, mens Universal og Warner Bros ble enige om en samproduksjon som skulle ta utgangspunkt i både Fosseys bok og Hayes’ artikkel. Etter et møte mellom Glimcher og Guber ble det bestemt at Guber og Peters skulle være utøvende produsenter, mens Glimcher fikk hovedansvaret for produksjonen. Michael Apted skulle regissere filmen, og Sigourney Weaver skulle spille Dian Fossey. == Handling == Ergoterapeut Dian Fossey (Sigourney Weaver) blir inspirert av antropologen Louis Leakey (Iain Cuthbertson) til å vie hele sitt liv til å studere primater. For å oppnå dette skriver hun mange og lange brev til Leakey om å få jobbe med Afrikas sjeldne fjellgorillaer. I 1966 får hun endelig overbevist ham etter at hun dukker opp på en av foredragene hans i Louisville i Kentucky. Deretter drar Fossey til Kongo, hvor Leakey og hans kolleger gir henne det riktige utstyret for å oppnå kontakt med gorillaene. Hun blir også introdusert til Sembagare (John Omirah Miluwi), som er trent i å finne dyr og som skal være med henne på reisen. Etter en stund får Fossey og Sembagare øye på en gorillaflokk, men de blir snart avbrutt. Forholdene i Kongo er anspente etter Kongokrisa, og en gjeng med kongolesiske soldater anklager Fossey for å være en spion og agitator og kaster dem ut fra forskningsområdet deres. Hun får etter hvert bo hos Sembagares sjef Rosamond Carr (Julie Harris). Fossey ser ingen annen løsning enn å dra tilbake til USA, men Sembagare og Rosamond overbeviser henne om å bli. Hun bestemmer seg for å flytte forskningsbasen til jungelen i nabolandet Rwanda, hvor hun tror hun er trygg fra ytre faktorer. Hun glemmer imidlertid Rwandas fortid med krypskyting og korrupsjon, noe som blir gjort tydelig når hun finner flere dyrefeller i nærheten av forskningsbasen Karisoke. Fossey og kollegene hennes gjør likevel stadig fremskritt i studiet av fjellgorillaer, spesielt når det gjelder kommunikasjon og sosial gruppering. Leakey blir imponert, og arbeidet får oppmerksomhet verden over. National Geographic, som finansierer Fosseys arbeid, blir stadig mer interessert i jobben hun gjør og sender ut en fotograf, Bob Campbell (Bryan Brown), for å hjelpe til i forskningen. Fossey er først skeptisk til å ha en outsider med på laget, men blir etter hvert mer vennlig mot ham. De ender til sengs, til tross for at Campbell er gift. Campbell foreslår å skille seg så de kan bli sammen, men da må Fossey i bytte tilbringe mindre tid med fjellgorillaene. Hun nekter og slår opp med fotografen. Samtidig blir Fossey bedre kjent med en gorilla som heter Digit, og hun forsøker å hindre Van Vectens (Constantin Alexandrov) gorillaeksport. For hver dag som går blir Fossey mer og mer frustrert over krypskytingen på gorillaer og klager til Rwandas regjering. De forteller henne at krypskyting er den eneste måten de innfødte i Rwanda kan overleve på. En minister i regjeringen (Waigwa Wachira) lover imidlertid å opprette et antikrypskytingslag på tre mann og betale dem lønn. Fosseys frustrasjoner når et høydepunkt når Digit blir drept og halshugget av krypskyttere. Hun setter i gang voldsomme aksjoner for å redde fjellgorillaene fra ulovlig krypskyting og mulig utryddelse. Fossey grunnlegger og leder flere antikrypskytingslag, brenner ned en av krypskyternes landsbyer og iscenesetter en falsk henrettelse av en lovbryter. Fosseys forskningsassistenter skremmes av handlingene hennes, og hun får stadig flere fiender. Sembagare forteller Fossey at arbeidstillatelsen hennes kanskje står i fare om hun fortsetter å skremme vekk turistene. Fossey viser imidlertid frem en arbeidstillatelse på tre år som ble fornyet for ti dager siden og forteller ham at regjeringen ikke kan gjøre noe. 27. desember 1985 blir Fossey myrdet på soveværelset sitt av en ukjent gjerningsmann. I den påfølgende begravelsen blir hun gravlagt ved siden av Digit og de andre gorillaene som har blitt skutt. Etterpå lenker Sembagare gravene til Fossey og Digit sammen for å symbolisere at sjelene deres hviler sammen. I epilogen avsløres det at Fosseys forsøk på å redde fjellgorillaene lønnet seg, og at arten ikke lenger er utrydningstruet. Det bekreftes videre at dødsfallet hennes fremdeles er uoppklart. == Medvirkende == Sigourney Weaver som Dian Fossey, en amerikansk ergoterapeut og zoolog som i 1966 drar til Rwanda for å studere de sjeldne fjellgorillaene. Bryan Brown som Bob Campbell, en fotograf fra National Geographic som skal hjelpe Fossey med forskningen hennes. Julie Harris som Rosamond «Roz» Carr, Sembagares sjef som tilbyr Fossey et sted å sove etter at hun blir kastet ut av forskningsområdet sitt. John Omirah Miluwi som Sembagare, en lokalperson som er trent i å finne dyr, og som blir med Fossey på reisen. Iain Cuthbertson som dr. Louis Leakey, Fosseys inspirasjonskilde til å vie hele sitt liv til å studere primater. Constantin Alexandrov som Van Vecten, en tysk dyrehagearbeider som kidnapper en babygorilla og bedriver gorillaeksport. Waigwa Wachira som Mukara, en minister i Rwandas regjering som lover Fossey å etablere et antikrypskytingslag. Konga Mbandu som Rushemba, en lokalperson som jobber for Fossey på forskningsbasen hennes.Ellers spilte Iain Glen (Brendan), David Lansbury (Larry) og Maggie O'Neill (Kim) tre ungdommer som jobber for The Leaky Foundation, og som Fossey lærer opp. == Produksjon == === Innspilling === Store deler av innspillingen fant sted ved Karisoke Research Center, som ble grunnlagt av Fossey for å studere fjellgorillaene. Mye av innspillingstiden gikk vekk på gåturer i fjellene for å finne gorillagruppene. Mange av gorillaene i filmen er faktiske gorillaer som ble filmet under oppholdet ved Karisoke; kun i jaktscener og sekvenser med gorillaunger ble det brukt stuntmenn i gorilladrakter eller radiostyrte dukker. Makeupdesigneren Rick Baker sydde sammen draktene i filmen. Innspillingen i Rwanda varte i to måneder, mens én måned gikk med på innspilling i andre afrikanske land.Regissør Michael Apted var usikker på hvor mye sympati han skulle gi Fossey. Han har sagt at han tok en sjanse ved «å se hvor tøff jeg kunne la henne bli før publikumet mister sympati for henne». I et intervju med Aftenposten sa Sigourney Weaver: «Jeg sier til meg selv at hun ikke var gal, men ensom, overfølsom og helt besatt av tanken på å beskytte dyrearten. [Filmen handler om] et menneske som ofrer alt for det hun tror på. For henne er de ikke annen- eller femteklasses skapninger, men medskapninger, medmennesker omtrent.» === Musikk === Maurice Jarre komponerte lydsporet for filmen. Filmmusikken ble i hovedsak fremført av en musikergruppe på ni keyboardister, oppført som «The Maurice Jarre Electronic Ensemble». De hadde tidligere jobbet med Jarre på andre filmer, blant annet Brennpunkt Djakarta, Vitne til mord og Farlig begjær. Forfatter Laurence E. MacDonald beskrev Jarres arbeid i boken The Invisible Art of Film Music: A Comprehensive History. Han kalte bakgrunnsmusikken «melodiøs» og skrev at den inneholdt «en genial blanding av konvensjonell orkestrering og elektroniske lyder». MacDonald pekte ut scenen hvor Fossey ser en gorilla for første gang: «her kombineres lyden av en enkeltcello med elektronisk musikk for å formidle øyeblikkets under». Lydsporet til musikkalbumet Gorillas in the Mist: Original Motion Picture Soundtrack ble utgitt 23. september 1988 av Music Corporation of America. Alle låtene er komponert av Jarre. == Utgivelse == I gorillaens rike hadde kinopremière i USA 23. september 1988. Filmen fikk aldersgrensen PG-13 i USA, som vil si at noe innhold kan være uegnet for barn under 13. Den fikk 15 års-aldersgrense i Storbritannia av British Board of Film Classification og 10 års-aldersgrense i Norge av Statens Filmkontroll. I gorillaens rike ble markedsført med flere taglines, blant annet «I et land med skjønnhet, underverker og farer, fulgte hun drømmen, forelsket seg og risikerte livet sitt for å redde fjellgorillaene fra utryddelse.» (In a land of beauty, wonder and danger, she would follow a dream, fall in love and risk her life to save the mountain gorillas from extinction.). Filmen tjente 61,15 millioner dollar på verdensbasis i billettinntekter. === Anmeldelser === Filmen fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 82 % av totalt 17 anmeldelser var positive.Filmkritikeren Roger Ebert fra Chicago Sun-Times gav filmen 3 av 4 stjerner og skrev at «I gorillaens rike forteller oss hva Dian Fossey oppnådde og hva som skjedde med henne, men den forteller oss ikke hvem hun var, og ved slutten av filmen er det det vi vil vite. (...) Det vi har her er egentlig to fortellinger som ikke passer så godt sammen. Bryr vi oss mer om den offentlige Fossey, eller den private? Er arbeidet hennes viktigere, eller er galskapen det? (...) Resultatet er en film som er mye mer deprimerende og formløs enn den burde være.» Han mente at Sigourney Weaver passet bra til rollen, men følte likevel at rollefiguren «skapte avstand» til publikum, og at motivene hennes var «uklare». Pauline Kael fra The New Yorker var i likhet med Ebert fornøyd med Weavers rolletolkning: «Weavers fysiske styrke er alene en inspirasjon i denne filmen, og det er en ny frihet i skuespillet hennes. Hun er så levende at du umiddelbart føler Dian Fosseys vilje og drivkraft.»Borghild Maaland fra Verdens Gang gav filmen terningkast 5 og skrev at skildringen av Fosseys arbeid er gjort «spennende og fascinerende». Hun skrev at «Sigourney Weaver er full av nyanser i sin fremstilling av [Fossey]. Derfor blir hennes voldsomme kjærlighet til Afrika og gorillaene også forståelig. Filmen dveler kanskje litt mye ved eksotisk vakre naturbilder. Det romantiserer likevel ikke filmen for mye. Den anbefales fordi det er en godt fortalt historie om et spennende menneske og noen fantastiske gorillaer.» Per Haddal fra Aftenposten var mindre fornøyd og mente at Michael Apted ikke informerer publikumet godt nok. Han skrev også at manuset virker mekanisk og kalte kjærlighetshistorien med Bob Campbell en avsporing. === Priser og nominasjoner === I gorillaens rike ble nominert til fem Oscar-priser før utdelingen i 1989, men vant ingen av dem. Filmen ble nominert til beste kvinnelige hovedrolle (Sigourney Weaver), beste filmklipp (Stuart Baird), beste originalmusikk (Maurice Jarre), beste filmatisering (Anna Hamilton Phelan og Tab Murphy) og beste lydmiks (Andy Nelson, Brian Saunders og Peter Handford). Den vant to Golden Globe-priser: beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm (Weaver; delt med Jodie Foster og Shirley MacLaine) og beste originalmusikk (Jarre). I gorillaens rike ble også nominert til en Golden Globe for beste dramafilm. Ellers ble filmen nominert til én British Academy Film Award for beste kinematografi og én Writers Guild of America Award for beste filmatisering. === Video === I gorillaens rike ble utgitt på DVD i USA 1. januar 1999, og på Blu-ray 7. januar 2014. Begge versjonene inneholdt en kinotrailer og videoklipp fra filmproduksjonen som bonusmateriale. == Ettertid == Etter innspillingen av filmen ble Weaver støttespiller for The Dian Fossey Gorilla Fund, og i dag er hun styreleder i organisasjonen. I 2006 deltok skuespilleren i dokumentarfilmen Gorillas Revisited with Sigourney Weaver for BBC, som handler om hvordan gorillaene Fossey studerte hadde det i 2006. Flere av de som deltok i filmen, forsvant under folkemordet i Rwanda i 1994.I gorillaens rike har også fått anerkjennelse i ettertid. Filmen ble nominert til en plass på det amerikanske filminstituttets liste «AFI's 100 Years...100 Cheers», en oversikt over de 100 mest inspirerende filmene fra USA. Hovedpersonen Dian Fossey ble nominert til listen «AFI's 100 Years...100 Heroes & Villains», en liste over filmhistoriens 100 beste filmpersonligheter. Verken filmen eller rollefiguren nådde opp i kåringene. Filmen ble igjen aktuell under Rodney King-saken, som dreide seg om en mørkhudet bilist som ble slått av fire hvite politimenn. I en samtale mellom to politimenn hadde en av dem sammenlignet en konflikt mellom mørkhudede menn med I gorillaens rike. Dette ble bevisført for å understreke politimannens fordommer mot King. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) I gorillaens rike på Internet Movie Database (no) I gorillaens rike hos Filmfront (sv) I gorillaens rike i Svensk Filmdatabas (da) I gorillaens rike i Danmark Nationale Filminstitut (fr) I gorillaens rike på Allociné (nl) I gorillaens rike på MovieMeter (en) I gorillaens rike på AllMovie (en) I gorillaens rike på Turner Classic Movies (en) I gorillaens rike på Rotten Tomatoes (en) I gorillaens rike på Box Office Mojo

| lengde = 129

https://no.wikipedia.org/wiki/Et_punkts_potens

2023-02-04

Et punkts potens

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Euklidsk plangeometri']

Et punkts potens i forhold til en sirkel er definert innen euklidsk geometri. Har punktet P en avstand a  fra sentrum til en sirkel som har radius r, er dets potens p definert som p ( P ) = a 2 − r 2 {\displaystyle p(P)=a^{2}-r^{2}} For punkter utenfor sirkelen som har a > r, er derfor potensen positiv, mens den er negativ for punkter innenfor sirkelen. Punkter på sirkelen har null potens.

Et punkts potens i forhold til en sirkel er definert innen euklidsk geometri. Har punktet P en avstand a  fra sentrum til en sirkel som har radius r, er dets potens p definert som p ( P ) = a 2 − r 2 {\displaystyle p(P)=a^{2}-r^{2}} For punkter utenfor sirkelen som har a > r, er derfor potensen positiv, mens den er negativ for punkter innenfor sirkelen. Punkter på sirkelen har null potens. == Geometrisk innhold == Betydningen av dette begrepet var kjent for de greske matematikerne for over 2000 år siden. I Bok III av Euklids Elementer bevises det i 35. setning: Trekker man sekanter gjennom et fast punkt innenfor en sirkel, vil de rektanglene man kan lage med sidepar lik stykkene av samme sekant regnet fra punktet og til de to skjæringspunktene mellom sekanten og sirkelen, være like store. Dette er illustrert i figuren til høyre. I tillegg til det faste punktet P, er de fire skjæringspunktene A, B, C og D angitt. Mellom punktene A og B er trukket hjelpelinjen AB, mens linjen CD er trukket mellom C og D. Da nå periferivinklene BAC og BDC er like store på samme måte som periferivinklene ABD og ACD er like store, er trekantene PAB og PCD formlike. Derfor vil lengden av deres sidekanter oppfylle PA : PB = PD : PC som igjen betyr at PA ⋅ PC = PB ⋅ PD. Og dette er nøyaktig hva setningen sier, produktet av de to delene til hver sekant er det samme for alle sekanter gjennom det gitte punktet P. Ligger dette i en avstand a fra sentrum til sirkelen med radius r og sekanten går gjennom sentrum, vil det ene skjæringspunktet med sirkelen ligge i avstand a + r, mens det andre har avstanden a - r. Det konstante produktet har derfor verdien (a + r)⋅(a - r) = a2 - r 2. Og det er akkurat punktets potens. === Punkt utenfor sirkelen === I dette tilfellet er periferivinklene PBD og PAC like store slik at trekantene PBD og PAC er formlike. Derfor er PA : PC = PB : PD eller PA ⋅ PD = PB ⋅ PC som igjen definerer den konstante potensen for punktet P. Betrakter man nå en sekant gjennom sirkelens sentrum, vil avstanden til det fjerneste skjæringspunktet være a + r, mens det nærmeste har avstanden a - r. Verdien til potensen blir dermed igjen (a + r)⋅(a - r) = a2 - r 2. Ved å la de to skjæringspunktene til sekanten nærme seg hverandre, vil den gå over til å bli en tangent til sirkelen i grensen hvor skjæringspunktene faller sammen med hverandre. De to delene av sekanten har da samme lengde. Derfor er også potensen for et punkt utenfor sirkelen lik med kvadratet av lengden til tangenten fra punktet under betraktning til dens berøringspunkt med sirkelen. == Ortogonal sirkel == Anta at man har gitt et punkt P med potens p utenfor en sirkel med sentrum i O og radius r. Hvis man nå tenker seg en ny sirkel med sentrum i P som skjærer den gitte sirkelen i punktet T under en rett vinkel 90°, kalles dette en ortogonal sirkel. Dens radius R kan beregnes hvis avstanden a mellom O og P er kjent. Da trekanten OTP er rettvinklet, vil bruk av Pythagoras’ læresetning bety at R2 = a2 - r 2. Men dette er ikke noe annet enn potensen p til punktet P. Derfor er radius R til den ortogonale sirkelen gitt som kvadratroten av denne potensen. === Konstruksjon === Den ortogonale sirkelen kan konstrueres ved å først lage en tredje sirkel med OP som diameter, det vil si med radius a/2. Den skjærer den gitte sirkelen i punktet T. Linjestykket PT er nå radius til den ortogonale sirkelen med sentrum i P. Ut fra denne konstruksjonen ser man at projeksjonen Q av skjæringspunktet T ned på linjen OP er harmonisk konjugert med punktet P med hensyn til den gitte sirkelen med sentrum i O. Det er ensbetydende med at punktet Q ligger på polaren til P med hensyn til denne sirkelen. == Potenslinjen == Hvis man har to sirkler, kan man finne en rett linje hvor alle punktene har samme potens med hensyn på begge sirklene. Dette er deres potenslinje. Hvis de skjærer hverandre, går den gjennom deres to skjæringspunkt. Per definisjon har da hvert punkt P på denne linjen samme potens p = PA ⋅ PB med hensyn på hver av sirklene. Ligger de to sirklene utenfor eller innenfor hverandre, kan potenslinjen bestemmes ved en annen, geometrisk konstruksjon. Den vil alltid være normal til linjen som går gjennom sentrene til de to sirklene. Potenslinjen kan også finnes ved hjelp av analytisk geometri. Da må radiene til begge sirklene være oppgitt samt koordinatene til deres sentra. Man kan da beregne posisjonen til potenslinjen. Resultatet vil nå være gyldig også for det tilfellet at sirklene ikke skjærer hverandre. == Litteratur == A. Søgaard og R. Tambs Lyche, Matematikk for den høgre skolen, vol II, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (1955). == Eksterne lenker == (en) Power of a point – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Et punkts potens i forhold til en sirkel er definert innen euklidsk geometri. Har punktet P en avstand a  fra sentrum til en sirkel som har radius r, er dets potens p definert som

https://no.wikipedia.org/wiki/Chappie

2023-02-04

Chappie

['Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2015', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA']

Chappie (stilisert som CHAPPiE) er en amerikansk science fiction-film regissert av Neill Blomkamp. Manuset som er skrevet av Blomkamp og Terri Tatchell, er basert på Blomkamps kortfilm Tetra Vaal fra 2004. Filmen har blant andre Sharlto Copley, Dev Patel, Hugh Jackman og Sigourney Weaver i rollene.

Chappie (stilisert som CHAPPiE) er en amerikansk science fiction-film regissert av Neill Blomkamp. Manuset som er skrevet av Blomkamp og Terri Tatchell, er basert på Blomkamps kortfilm Tetra Vaal fra 2004. Filmen har blant andre Sharlto Copley, Dev Patel, Hugh Jackman og Sigourney Weaver i rollene. == Handling == Filmen følger roboten CHAPPiE som får muligheten til å tenke og føle som et ekte menneske, men som må lære seg å kjempe tilbake mot krefter som vil ødelegge ham. == Medvirkende == Sharlto Copley som CHAPPiE Dev Patel som Deon Wilson Watkin Tudor Jones som Ninja Yolandi Visser som Yolandi Jose Pablo Cantillo som Yankie Sigourney Weaver som Michelle Bradley Hugh Jackman som Vincent Moore == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Chappie på Internet Movie Database (sv) Chappie i Svensk Filmdatabas (da) Chappie i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Chappie på Allociné (nl) Chappie på MovieMeter (en) Chappie på AllMovie (en) Chappie på Turner Classic Movies (en) Chappie på Rotten Tomatoes (en) Chappie på Metacritic (en) Chappie på Box Office Mojo

Chappie (stilisert som CHAPPiE) er en amerikansk science fiction-film regissert av Neill Blomkamp. Manuset som er skrevet av Blomkamp og Terri Tatchell, er basert på Blomkamps kortfilm Tetra Vaal fra 2004.

https://no.wikipedia.org/wiki/A_Monster_Calls

2023-02-04

A Monster Calls

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fantasyfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2016', 'Kategori:Spanske eventyrfilmer']

A Monster Calls er en spansk-britisk fantasyfilm, regissert av Juan Antonio Bayona. Filmen er basert på boken Monsteret kommer av Patrick Ness, som også skrev manuset. Han baserte den på en idé av den avdøde forfatteren Siobhan Dowd, og boka tildelt Carnegie Medal in Literature. Lewis MacDougall, Liam Neeson, Felicity Jones og Sigourney Weaver medvirker i hovedrollene. Filmen handler om gutten Conor O'Malley (MacDougall) som må lære seg å takle «monsteret» (Neeson), som er frykten for morens dødelige sykdom.

A Monster Calls er en spansk-britisk fantasyfilm, regissert av Juan Antonio Bayona. Filmen er basert på boken Monsteret kommer av Patrick Ness, som også skrev manuset. Han baserte den på en idé av den avdøde forfatteren Siobhan Dowd, og boka tildelt Carnegie Medal in Literature. Lewis MacDougall, Liam Neeson, Felicity Jones og Sigourney Weaver medvirker i hovedrollene. Filmen handler om gutten Conor O'Malley (MacDougall) som må lære seg å takle «monsteret» (Neeson), som er frykten for morens dødelige sykdom. == Sammendrag == 13 år gamle Conor O'Malley har et nært bånd med hans alvorlig syke mor, og tar var på henne under morens cellegift-behandlinger ved sykehuset. Conors bestemor besøker dem ofte, og hun foreslår at Conor bor hos henne i tilfelle moren hans dør. Conor kvier seg for å ta imot dette tilbudet, på grunn av bestemorens kalde personlighet. Ved skolen blir Conor latterliggjort fordi han er en dagdrømmer, og han plages jevnlig av med-elev Harry. Conor blir også plaget av mareritt hvor den gamle kirken i nærheten av huset hans kollapser og faller ned i et stort hull. Conor legger alle følelsene sine i tegninger, et talent han arvet fra moren sin. En natt, nøyaktig syv minutter over midnatt, våkner Conor fra ett mareritt og oppdager det store Barlind-treet ved siden av kirken forvandles til et monster som nærmer seg Conors hjem og snakker med ham. Monsteret forteller at det ønsker å fortelle Conor tre historier i løpet av deres neste møter, hvoretter Conor skal fortelle monsteret en fjerde historie til gjengjeld. I monsteret sin første historie rømmer en prins fra hans ste-mor, den antatt onde dronningen, sammen med hans brud. Men han dreper deretter sin sovende brud under et barlind-tre. Prinsen gjør den gamle dronningen til syndebukk, slik at folket hans driver dronningen bort, og utnevner prinsen til deres konge. Når tilstanden til Conors mor forverres, flytter Conor inn hos bestemoren sin. Conors far bor i Los Angeles sammen med hans nye familie. Han besøker Conor og inviterer ham til å besøke sin ste-familie i julen, noe som gir Conor håp om at han kan bo hos faren sin permanent. Etter at Conor skader bestemorens verdifulle klokke, dukker monsteret plutselig opp og forteller sin andre historie: En hardhjertet pastor forbyr en apoteker å trekke ut medisin fra et gammelt barlind-tre. Men pastoren opphever denne regelen når hans egne barn blir syke. Apotekaren kan imidlertid ikke hjelpe pastoren, og monsteret begynner å ødelegge prestens hus som straff. Conor blir entusiastisk med på denne ødeleggelsen, men oppdager at han i denne prosessen har ødelagt sin bestemors stue. Bestemoren hans blir sint, men hun straffer ikke Conor for alle ødeleggelsene. Conors mors helse blir ytterligere forverret, og legene hennes begynner en behandling som involverer barlind. Conor får vite om dette, og han ber monsteret om å helbrede moren hans. Men monsteret sier at dette ikke er hans ansvar. Monsteret dukker deretter opp ved skolen hans, og forteller Conor en historie om en usynlig mann som ikke ønsket å være usynlig. Conor angriper Harry med støtte fra monsteret, og Harry blir lagt inn på sykehus. Til Conors forbløffelse velger rektor å ikke straffe Conor, når hun får høre om Conors hjemme-situasjon. Når det blir klart at moren hans kommer til å dø, løper Conor til det gamle barlind-treet. Monsteret tvinger ham til å gjenoppleve marerittene hans om at moren hans kommer til å dø. Conor innrømmer til slutt at han lenge hadde trodd at moren hans ikke kom til å overleve sykdommen hennes. I all hemmelighet håper Conor at moren hans snart skulle dø, noe som fyller Conor med skyldfølelse. Monsteret forteller at Conor egentlig ikke ønsket at moren hans skulle dø. Han ønsket bare å avslutte hans egen lidelse. Conors bestemor finner ham deretter sovende under barlind-treet og hun kjører ham til sykehuset, der Conor forsoner seg med henne. Ved sykehuset omfavner Conor sin mor for aller siste gang. Moren hans kaster ett blikk på monsteret, som egentlig var henne selv, og hun erkjenner at monsteret eksisterer. Hun dør syv minutter etter midnatt. Conor vender tilbake til bestemorens hus, der morens gamle barnerom blir pusset opp for ham. I rommet oppdager han morens gamle kunst-bok, som forteller historiene som tidligere ble fortalt til Conor av monsteret, og en tegning av moren hans som barn sammen med monsteret. == Medvirkende == Lewis MacDougall som Conor O'Malley Liam Neeson som «monsteret» Felicity Jones som Conors mor Sigourney Weaver som Conors bestemor Toby Kebbell som Conors far Geraldine Chaplin som rektor James Melville som Harry Jennifer Lim som fru Kwan Lily-Rose Aslandogdu som Lily == Utgivelse == A Monster Calls hadde verdenspremiere under Toronto internasjonale filmfestival 10. september 2016. Filmen skulle egentlig ha kinopremiere i USA i 21. oktober 2016, men filmselskapet Focus Features flyttet premieredatoen til 6. januar 2017. Den skal imidlertid ha premiere på utvalgte kinoer i USA 23. desember 2016. Ifølge kulturnettstedet IndieWire kan det være for å få maks utnytte av filmprissesongen. Kinopremieren i Norge er 2. desember 2016. Den første traileren til A Monster Calls ble sluppet på internett 12. april 2016. Filmnettstedet Montages roste førsteinntrykket videoen vekket, og skrev at stemningen i filmklippet minnet om Guillermo del Toros Pans labyrint. Filmen ble markedsført med taglinen «Fortellinger er ville skapninger.» (Stories are wild creatures.). == Referanser == == Eksterne lenker == (en) A Monster Calls på Internet Movie Database (da) A Monster Calls i Danmark Nationale Filminstitut (fr) A Monster Calls på Allociné (nl) A Monster Calls på MovieMeter (en) A Monster Calls på AllMovie (en) A Monster Calls på Turner Classic Movies (en) A Monster Calls på Rotten Tomatoes (en) A Monster Calls på Metacritic (en) A Monster Calls på Box Office Mojo

| writer = Patrick Ness

https://no.wikipedia.org/wiki/Grev_Wedels_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Grev Wedels gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Grev Wedels gate (1-17, 2-12) er en 300 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Hvalenkrysset ved Stoltenbergparken til Farmannsveien. Gaten er oppkalt etter grev Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840), og fikk sitt navn i 1882.

Grev Wedels gate (1-17, 2-12) er en 300 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Hvalenkrysset ved Stoltenbergparken til Farmannsveien. Gaten er oppkalt etter grev Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840), og fikk sitt navn i 1882. == Referanser ==

Grev Wedels gate (1-17, 2-12) er en 300 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Hvalenkrysset ved Stoltenbergparken til Farmannsveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Litteraturhus_Lillehammer

2023-02-04

Litteraturhus Lillehammer

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Lillehammer', 'Kategori:Litteraturhus', 'Kategori:Norsk litteratur']

Litteraturhus Lillehammer er et samarbeid mellom Lillehammer bibliotek, Nansenskolen, Høgskolen i Innlandet, Norsk litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene, og fra og med 1. januar 2019, også Stiftelsen Lillehammer Museum. Arrangementene startet høsten 2012. Våren 2014 bevilget Lillehammer kommune midler til en 50 prosent stilling som sikret den videre drift. Programkoordinator fra og med januar 2018 er Cathrine Strøm.Litteraturhus Lillehammer skal være en arena for litteraturopplevelser og aktuell debatt. Programmet består blant annet av aktuell samfunnsdebatt, panelsamtaler, bokbad, dybdeintervjuer og gratis barnearrangement. Selve arrangementsarenaen ligger på «Torget», midt i biblioteket, med sceneløsning, lyd og lys, og en publikumskapasitet på opptil 250. Lillehammer ble høsten 2017 tildelt status som UNESCO Creative City of Literature, og Litteraturhus Lillehammer er en av de sentrale arenaene i Litteraturbyen Lillehammer.

Litteraturhus Lillehammer er et samarbeid mellom Lillehammer bibliotek, Nansenskolen, Høgskolen i Innlandet, Norsk litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene, og fra og med 1. januar 2019, også Stiftelsen Lillehammer Museum. Arrangementene startet høsten 2012. Våren 2014 bevilget Lillehammer kommune midler til en 50 prosent stilling som sikret den videre drift. Programkoordinator fra og med januar 2018 er Cathrine Strøm.Litteraturhus Lillehammer skal være en arena for litteraturopplevelser og aktuell debatt. Programmet består blant annet av aktuell samfunnsdebatt, panelsamtaler, bokbad, dybdeintervjuer og gratis barnearrangement. Selve arrangementsarenaen ligger på «Torget», midt i biblioteket, med sceneløsning, lyd og lys, og en publikumskapasitet på opptil 250. Lillehammer ble høsten 2017 tildelt status som UNESCO Creative City of Literature, og Litteraturhus Lillehammer er en av de sentrale arenaene i Litteraturbyen Lillehammer. == Referanser == == Eksterne lenker == Hjemmeside

Litteraturhus Lillehammer er et samarbeid mellom Lillehammer bibliotek, Nansenskolen, Høgskolen i Innlandet, Norsk litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene, og fra og med 1. januar 2019, også Stiftelsen Lillehammer Museum.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rosie_Brennan

2023-02-04

Rosie Brennan

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere fra USA', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USA-mestere i langrenn']

Rosie Brennan (født 2. desember 1988) er en amerikansk langrennsløper, som representerer APU Nordic Ski Center. 16. januar 2009 debuterte Brennan i verdenscupen i langrenn i sprinten i Vancouver, hvor hun ikke kom seg videre fra prologen med 34. beste tid. Brennan ble tatt ut i den amerikanske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, hvor hun endte på 30.-plass i 15 km skiathlon. Fem dager senere gikk hun USA inn til en 4.-plass på stafetten, på lag med Sadie Bjornsen, Liz Stephen og Jessica Diggins. Mesterskapet ble avsluttet med en 16.-plass på den klassiske tremila.

Rosie Brennan (født 2. desember 1988) er en amerikansk langrennsløper, som representerer APU Nordic Ski Center. 16. januar 2009 debuterte Brennan i verdenscupen i langrenn i sprinten i Vancouver, hvor hun ikke kom seg videre fra prologen med 34. beste tid. Brennan ble tatt ut i den amerikanske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, hvor hun endte på 30.-plass i 15 km skiathlon. Fem dager senere gikk hun USA inn til en 4.-plass på stafetten, på lag med Sadie Bjornsen, Liz Stephen og Jessica Diggins. Mesterskapet ble avsluttet med en 16.-plass på den klassiske tremila. === Sammenlagtplasseringer i verdenscupen === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Rosie Brennan – Olympedia (en) Rosie Brennan – USAs olympiske komité (en) Rosie Brennan – FIS (langrenn)

| fødested =

https://no.wikipedia.org/wiki/Liarvatnet

2023-02-04

Liarvatnet

['Kategori:59,0°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Innsjøer i Hjelmeland', 'Kategori:Innsjøer i Strand (Rogaland)', 'Kategori:Reservoarer i Rogaland', 'Kategori:Sider med kart']

Liarvatnet er en innsjø som ligger på grensen mellom Strand og Hjelmeland kommune i Rogaland. Vannet ligger 296,5 meter over havet, og er en del av Jørpelandsvassdraget. Innsjøen er regulert som magasin for Jøssang kraftverk. Innsjøen har tilløp fra Grimsliåna, ei elv som renner fra innsjøene Furenesvatnet og Longavatnet. Grimsliåna får også vann fra Holmavatnet via Tverråna. Ved Grimsli i østenden av Liarvatnet munner tilløpselva ut. Liaråna er Liarvatnets utløpselv. Den fra vestenden av Liarvatnet ved Foreneset til Dalavatnet, en distanse på 500 meter. Liaråna står for ca 3/4 av vanntilførselen til Jørpelandselva.Det er mulig å kjøre opp til Liarvatnet via Fv527, Dalavegen. Veien ender ved vestenden av Liarvatnet og her er det anlagt en parkeringsplass. Det ligger flere hytter langs Liarvatnet, der de fleste ligger i den vestre del av innsjøen. I tillegg er området rundt kjent som populært turområde. Ved Foreneset starter det en lysløype for skigåing vinterstid og flere merkete turstier for fotturer. Det er merket turstier til flere av fjelltoppene i området rundt, deriblant til Tibergfjellet, Ternefjellet, Revafjellet og Heiahorn. Heiahorn er den høyeste fjelltoppen i Strand kommune. Grimsli var en husmannsplass i østenden av innsjøen som lå under gården Nag. Vannet har en brun-gul farge, som tyder på at bunnen består av humus. Det er registrert forekomst av både ørret og ål i vannet.

Liarvatnet er en innsjø som ligger på grensen mellom Strand og Hjelmeland kommune i Rogaland. Vannet ligger 296,5 meter over havet, og er en del av Jørpelandsvassdraget. Innsjøen er regulert som magasin for Jøssang kraftverk. Innsjøen har tilløp fra Grimsliåna, ei elv som renner fra innsjøene Furenesvatnet og Longavatnet. Grimsliåna får også vann fra Holmavatnet via Tverråna. Ved Grimsli i østenden av Liarvatnet munner tilløpselva ut. Liaråna er Liarvatnets utløpselv. Den fra vestenden av Liarvatnet ved Foreneset til Dalavatnet, en distanse på 500 meter. Liaråna står for ca 3/4 av vanntilførselen til Jørpelandselva.Det er mulig å kjøre opp til Liarvatnet via Fv527, Dalavegen. Veien ender ved vestenden av Liarvatnet og her er det anlagt en parkeringsplass. Det ligger flere hytter langs Liarvatnet, der de fleste ligger i den vestre del av innsjøen. I tillegg er området rundt kjent som populært turområde. Ved Foreneset starter det en lysløype for skigåing vinterstid og flere merkete turstier for fotturer. Det er merket turstier til flere av fjelltoppene i området rundt, deriblant til Tibergfjellet, Ternefjellet, Revafjellet og Heiahorn. Heiahorn er den høyeste fjelltoppen i Strand kommune. Grimsli var en husmannsplass i østenden av innsjøen som lå under gården Nag. Vannet har en brun-gul farge, som tyder på at bunnen består av humus. Det er registrert forekomst av både ørret og ål i vannet. == Fiske == Liarvatnet var tidligere rammet av forsuring, og fiskebestanden var nær utryddet. Vannet ble siden kalket, og har nå livskraftig bestand av ørret. Undersøkelser med elektrisk fiskeapparat har påvist at naturlig rekruttering skjer i tilløps- og utløpsbekker. I en undersøkelse fra 1998 ble det satt ut prøvegarn, og i løpet av én natt kom det 125 fisk i garnet. Gjennomsnittsvekten var imidlertid lav, og kun to av fiskene var lengre enn 23 centimeter. Den største fisken veide 165 gram. Aldersbestemming ved hjelp av skjell viste at fiskens alder lå på rundt 2-3 år. Konklusjonen ble tolket i retning av at Liarvatnet har en for tett bestand, selv om den aller yngste fisken synes å ha god tilgang på næring. == Om navnet == Navnet kan komme av at vannet ligger ved ei li, Jørpelandslia. I en tinglysning fra 1912 om vegen som ble bygget i forbindelse med Ryfylke Kraftanlæg sin virksomhet i området, omtales navnet som Learvand. Det kan deretter tenkes at navnet kommer av at vannet ligger i le av fjellene. == Referanser ==

Liarvatnet er en innsjø som ligger på grensen mellom Strand og Hjelmeland kommune i Rogaland. Vannet ligger 296,5 meter over havet, og er en del av Jørpelandsvassdraget.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nneveien_(Oslo)

2023-02-04

Lønneveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset']

Lønneveien (1–11D, 2–12) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går sørøstover fra Micheletveien, krysser Ulsholtveien og ender som blindvei. Navnet ble vedtatt i 1937.

Lønneveien (1–11D, 2–12) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går sørøstover fra Micheletveien, krysser Ulsholtveien og ender som blindvei. Navnet ble vedtatt i 1937. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lønneveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 346. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lønneveien (1–11D, 2–12) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går sørøstover fra Micheletveien, krysser Ulsholtveien og ender som blindvei.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nnhaugen_all%C3%A9_(Oslo)

2023-02-04

Lønnhaugen allé (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Lønnhaugen allé (1–9, 2–12B) er en vei på Grimelund i bydel Vestre Aker i Oslo. Den fremstår som en blindvei som går nordøstover fra Grimelundshaugen, skjønt nummereringen går i motsatt rekkefølge. Utvidelse av Ring 3 har gjort et innhugg i veien. Veien fikk navn i 1939 etter den store tudorstil-villaen Lønnhaugen (nummer 10 i alléen).

Lønnhaugen allé (1–9, 2–12B) er en vei på Grimelund i bydel Vestre Aker i Oslo. Den fremstår som en blindvei som går nordøstover fra Grimelundshaugen, skjønt nummereringen går i motsatt rekkefølge. Utvidelse av Ring 3 har gjort et innhugg i veien. Veien fikk navn i 1939 etter den store tudorstil-villaen Lønnhaugen (nummer 10 i alléen). == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lønnhaugen allé». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 346. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lønnhaugen allé (1–9, 2–12B) er en vei på Grimelund i bydel Vestre Aker i Oslo. Den fremstår som en blindvei som går nordøstover fra Grimelundshaugen, skjønt nummereringen går i motsatt rekkefølge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanegaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Jernbanegaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Jernbanegaten (1, 2-8) er en 670 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Grev Wedels gate ved Tønsberg stasjon til St. Olavs gate. Utenfor rutebilstasjonen er gaten reservert for busstrafikk.

Jernbanegaten (1, 2-8) er en 670 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Grev Wedels gate ved Tønsberg stasjon til St. Olavs gate. Utenfor rutebilstasjonen er gaten reservert for busstrafikk. == Bilder == == Referanser ==

Jernbanegaten (1, 2-8)Postens adressesøk: Jernbanegaten er en 670 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Grev Wedels gate ved Tønsberg stasjon til St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1406

2023-02-04

Konfliktåret 1406

['Kategori:Konflikter i 1400-årene', 'Kategori:Konflikter i 1406', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1406']

Konfliktåret 1406 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1406.

Konfliktåret 1406 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1406. == Pågående konflikter == Ming–Hồ-krigen (1406-1407) Paregreg-krigen (1404-1406) == Hendelser == == Fødsler == 26. september – Thomas de Ros, 8. baron av Ros, engelsk soldat og politiker (død 1430) Edmund Beaufort, 2. hertug av Somerset (falt i slag) (død 1455) == Dødsfall ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nn%C3%A5sveien_(Oslo)

2023-02-04

Lønnåsveien (Oslo)

['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Lønnåsveien er en vei er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Marka. Den går sørvestover fra Sørkedalsveien øst for adressen Sørkedalen 979, i retning Høgåsen. Like før Vennerliveien er en bom som hindrer bilkjøring for dem som ikke har spesiell kjøretillatelse. Veien er bortimot fire kilometer lang. Navnet ble vedtatt i 2014.

Lønnåsveien er en vei er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Marka. Den går sørvestover fra Sørkedalsveien øst for adressen Sørkedalen 979, i retning Høgåsen. Like før Vennerliveien er en bom som hindrer bilkjøring for dem som ikke har spesiell kjøretillatelse. Veien er bortimot fire kilometer lang. Navnet ble vedtatt i 2014. == Referanser ==

Lønnåsveien er en vei er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Marka. Den går sørvestover fra Sørkedalsveien øst for adressen Sørkedalen 979, i retning Høgåsen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asterix

2023-02-04

Asterix

['Kategori:Animerte figurer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Asterix', 'Kategori:Tegneseriefigurer']

For potetsorten, se Asterix (potet).Asterix (fransk originaltittel: Astérix) er en fransk humoristisk tegneserie og også navnet på hovedpersonen i serien. Serien ble skapt i 1959 av manusforfatteren René Goscinny (1926–1977) og tegneren Albert Uderzo (1927–2020). Serien handler om beboerne i en landsby i Gallia i antikken og deres kamp mot romerske okkupanter. Hovedfiguren Asterix, en liten mann med gul bart og vingehjelm, og følgesvennen Obelix, en tjukk kar med kjempekrefter, ble svært populære i løpet av 1976- og 70-tallet. Da Goscinny plutselig døde i 1977, fortsatte Uderzo på egen hånd med både tegninger og tekst frem til han pensjonerte seg i 2011. Deretter overtok Jean-Yves Ferri på manus og Didier Conrad på tegninger. Per 2021 er det blitt utgitt 39 tegneseriealbum som er oversatt til nesten 90 språk eller dialekter. I tillegg har det kommet en mengde merchandise-produkter med figurene fra serien, blitt laget en rekke kinofilmer, både animerte og med virkelige skuespillere, og blitt bygd en egen forlystelsespark, Parc Astérix, nord for Paris.

For potetsorten, se Asterix (potet).Asterix (fransk originaltittel: Astérix) er en fransk humoristisk tegneserie og også navnet på hovedpersonen i serien. Serien ble skapt i 1959 av manusforfatteren René Goscinny (1926–1977) og tegneren Albert Uderzo (1927–2020). Serien handler om beboerne i en landsby i Gallia i antikken og deres kamp mot romerske okkupanter. Hovedfiguren Asterix, en liten mann med gul bart og vingehjelm, og følgesvennen Obelix, en tjukk kar med kjempekrefter, ble svært populære i løpet av 1976- og 70-tallet. Da Goscinny plutselig døde i 1977, fortsatte Uderzo på egen hånd med både tegninger og tekst frem til han pensjonerte seg i 2011. Deretter overtok Jean-Yves Ferri på manus og Didier Conrad på tegninger. Per 2021 er det blitt utgitt 39 tegneseriealbum som er oversatt til nesten 90 språk eller dialekter. I tillegg har det kommet en mengde merchandise-produkter med figurene fra serien, blitt laget en rekke kinofilmer, både animerte og med virkelige skuespillere, og blitt bygd en egen forlystelsespark, Parc Astérix, nord for Paris. == Handling == Fortellingene utspiller seg omkring år 50 f.Kr. etter at Romerriket har foretatt store erobringer, og handler om innbyggerne i en gallisk landsby i Aremorica (dagens Bretagne). De kan ved hjelp av styrkedråpene, en magisk trylledrikk som gir dem overmenneskelig styrke, motstå den romerske overmakten ved å gå løs på romerske soldater med bare nevene. Den viktigste hovedpersonen er den kortvokste, smarte Asterix. Obelix er Asterix' faste følgesvenn på eventyrene i og utenfor landsbyen. Han er stor og sterk (han falt i styrkedråpegryta som liten, så de har permanent effekt på ham), men ikke spesielt intelligent. Idéfix er den lille, ganske intelligente hunden til Obelix. Andre viktige hovedpersoner er Miraculix, trollmannen som lager styrkedråpene, Trubadurix, sangeren som ofte skaper misnøye, og Majestix, landsbyens høvding. Gallerne opplever mange forskjellige eventyr hvor de blant annet reiser til fremmede land. Slåsskamper mot romerne og enkelte andre fiender er en viktig foreteelse. En annen vanlig ingrediens i fortellingene er noen sjørøvere de ofte møter på og kommer i klammeri med, noe som gjerne ender med at sjørøverne senker sin egen skute. == Bakgrunn og utvikling == Uderzo ønsket først å tegne en stor og kraftig mann, men Goscinny så for seg en liten og spinkel person. Slik ble Asterix til, og navnet Asterix er en lek med ordet asterisk («(liten) stjerne», «*»). Obelix ble hans nære venn, som er stor og sterk, men heller dum, og hans navn har sammenheng med obelisk. Hunden Idéfix kom inn først i fortellingen Asterix – Gallia rundt. Sjørøverne var opprinnelig en karikatur av noen sjørøvere i en annen fransk tegneserie. Asterix, Obelix og Idéfix har de samme navnene på de fleste språk, men navnene på de fleste av de andre personene varierer. De franske navnene på høvdingen og sangeren er henholdsvis Abracourcix og Assurancetourix, som er morsomme påfunn av Goscinny. Tegneserien ble publisert første gang i det franske seriemagasinet Pilote 29. oktober 1959. Da skaperne fikk problemer i 1960, arbeidet de med andre serier. Fra 1968 konsentrerte imidlertid Uderzo seg utelukkende om Asterix. Etter Goscinnys død har Uderzo fortsatt å lage historier hvor han både har skrevet og tegnet. Han grunnla også Editions Albert René, som han driver sammen med sin datter Sylvie. I Norge debuterte Asterix i tegneseriebladet Tempo i 1969. Den siste fortellingen som ble skrevet av Goscinny var Styrkeprøven – han døde mens den var under produksjon. Hvordan Obelix falt oppi trollmannens gryte da han var liten var en fortelling som ble skrevet av Goscinny, men som først ble produsert etter hans død. Den teller ikke med blant albumene, men er utgitt i et eget hefte ved siden av. Asterix og Latraviata kom ut som det 31. albumet i 2001. I 2003 kom Gallisk skolestart ut, som består av flere kortere historier og vitsetegninger. Noen var laget ennå mens Goscinny levde. Flere av disse er ikke vanlige fortellinger, men snarere parodier. I 2005 kom Det store himmelfallet ut, en fortelling som vakte mange reaksjoner blant leserne. I 2009 ble enda et album utgitt; Asterix og Obelix fyller år – Gullboken.I 2013 kom albumet Asterix hos pikterne. Denne historien var skrevet av Jean-Yves Ferri og tegnet av Didier Conrad. Disse to sto også bak albumet Cæsars papyrus som kom ut i 2015. == Figurer == Asterix er den lille, fornuftige og sterke helten som stort sett holder hodet kaldt og løser landsbyens problemer med listighet og kløkt. Han har blondt hår og bart og bruker en hjelm med vinger og bærer ofte sverd og en flaske med styrkedråper i beltet. Obelix falt oppi ei gryte med trylledrikk da han var liten, og er derfor råsterk for alltid. Hvis noen kommer ut for en vanskelig situasjon er han alltid der, selv om det ofte er han selv som skapte situasjonen. Han er stor og ganske tykk. Han har rødt hår med to fletter foran og rød bart. Han går som regel med bar overkropp, og hjelmen hans er liten med to små horn på. Bortsett fra styrken og kampviljen er Obelix helt motsatt av Asterix, han er ikke spesielt smart, ganske følsom, furtete og naiv. Obelix har mange hobbyer; han elsker villsvin, jakt, slåss mot romere, hogge og kaste bautasteiner, stable romerske hjelmer og leke med sin lille hund Idefix. Han har også et godt øye til damene. På mange bilder av Obelix kan man se ham bære på en bautastein. Idéfix er hunden til Obelix. Etter sigende verdens første økologiske hund, med en forkjærlighet for trær. Miraculix (fransk: Panoramix) Er gallernes aktverdige prest, trollmann og apoteker. Han er en av druidene. Han er ofte opptatt med å lage trolldomsdrikker. Av særlig betydning er styrkedråpene som gir dem som drikker en enorm fysisk styrke. Trubadurix (fransk: Assurancetourix. Betydning: «assurance tous risques», fullskadeforsikring for biler) Er en hyggelig trubadur og lyrespiller som blir mislikt kun når han synger. Hans forferdelige sang kan få det til å begynne å regne. Når det er fest blir han ofte bundet for at han ikke skal være til plage. Majestix (fransk: Abraracourcix. Betydning: «à bras raccoursis»; uttrykket «tomber à bras raccourcis sur quelqu'un» betyr «å gå på/ slå til noen kraftig») Er høvdingen i landsbyen. Han er stor og ganske tykk. Han går med sverd og en hjelm med noen fjær på hver side. Han er høyt avholdt (og bokstavelig talt «oppholdt») av sine undersåtter. To menn bærer ham ofte rundt på et skjold. Han er glad i å spise, feste og slåss. Godemine (fransk: Bonemine. Betydning: uttrykket «avoir bonne mine» betyr «se godt (frisk) ut») Er høvdingens kone. Hun er flink til å lage mat og elsker sin mann, selv om hun ofte skjuler det med sitt forferdelige sinne når hun er i krangel med ham. Senilix (fransk: Agecanonix. Betydning: «âge canonique», respektabel alder) Er landsbyens eldste. Han er kortvokst og går med en stokk. Han er skeptisk til alt fremmed, har en ung og vakker kone (Fru Senilix, under), og snakker ofte om hvor mye bedre alt var før (ifølge Olympisk mester! er han 100 år). Fru Senilix (fransk: Madame Agecanonix) Er den rødhårede kona til Senilix, og elsker ham høyt på tross av den store aldersforskjellen. Hun arbeider i landsbyens klesbutikk, og tar imot alleslags Gallo-Romerske klær. Mens Asterix tar seg av det økonomiske og Obelix det tunge, tar hun seg av reklamedekoreringen i butikkvinduene (noe hun mener hun er skapt for). Hun er også blant landsbyens vakreste og mest attraktive kvinner. Armamix (fransk: Cétautomatix. Betydning: «C'est automatique», det er automatisk) Er smeden i landsbyen og en ganske høy og kraftig mann. Har går ofte rundt med en hammer. Det er gjerne han som sørger for å stoppe Trubadurix når han skal til å synge, ikke uten et visst velbehag. Hammeren kommer ofte til sin nytte da og ellers når han slåss. Han har en sønn med rødt hår og en datter med blondt hår. Fru Armamix er ganske liten og tynn. Hun har sterke meninger og kan av og til kontrollere sin ektemann. Hermetix (fransk: Ordralfabétix. Betydning: Alfabetisk orden) Er fiskehandler. Siden han insisterer på å bruke de beste grossistene fra Lutetia (Paris) istedenfor å fiske i havet rett utenfor landsbyen, får fisken en «spesiell» odør, noe som ofte leder til hissig meningsutveksling og påfølgende slagsmål blant landsbyens innbyggere. Ofte er han i krangel med Armamix, og de to går løs på hverandre med hammer og fisker. Han har to sønner, en med rødt hår og en med blondt hår. Remouladine (fransk: Iélosubmarine. Henspiller på The Beatles' sang «Yellow Submarine») er gift med Hermetix og hjelper ham ofte med å finne frem fisker når han skal slåss. Lillefix (fransk: Falbala) Er gift med Tragicomix og datter av en mann i landsbyen. Hun bor med sin ektemann i Condate. Obelix viste henne en gang stor interesse. Tragicomix (fransk: Tragicomix) Er en kjekk og ung muskuløs kriger, alle jenters drøm, gift med Lillefix. Sjørøverne er en gruppe pirater som reiser rundt på havet. Kapteinen (Rødskjegg) har rødt hår og skjegg, og mannskapet består også blant annet av en kortvokst mann med treben og stokk (Trippelbein) og en afrikaner (Baba) som holder utkikk fra masten. Julius Cæsar (100 – 44 før vår tidsregning), er Romerrikets hersker, og lederen for gallernes forhatte fiender. == Seriealbum == Utgitte album i norsk kronologisk rekkefølge. Nummereringen av de norske albumene faller sammen med de franske fra og med album nummer 13. Egmont Serieforlaget AS har samlet alle seriene frem til nr. 33 i bokserien Asterix samlede verk, som ble gitt ut i Norge fra 2001 med et siste bind (nr. 13) utkommet i 2006. Serien er også utgitt i Tegneseriebokklubben som ble startet av Hjemmet. Etter Tegneseriebokklubben ble nedlagt ble serien en del av Seriesamlerklubben, en abonnementssamling av humortegneserier startet i 1986 av Semic og videreført av Egmont fra 1997. Etter verk 33 er serien fortsatt med nye tegnere. == Andre utgivelser == I tillegg til disse albumene er det gitt ut flere julehefter inneholdende en del av de korte historiene fra Gallisk skolestart. Noen av historiene i Gallisk skolestart ble skrevet ennå mens Goscinny levde, og noen er skrevet av Uderzo alene. Det er også utgitt filmalbum - Asterix inntar Rom som var en billedbok med nye tegninger og tekst. Asterix og Cæsars overraskelse, Operasjon Bautastein, Asterix erobrer Amerika (ikke utgitt på norsk), Asterix og vikingene (ikke utgitt på norsk), Asterix i Olympiaden (ikke utgitt på norsk), Asterix og Obelix hos britene (ikke utgitt på norsk) og Asterix: Byplanleggeren (ikke utgitt på norsk) som var billedbøker med samme navn, med tekst og bilder fra filmen. En tegneserie basert på filmen Asterix inntar Rom - De tolv prøvene - gikk som biserie i Fantomet nr. 1 og 2 1985. Historien ble presentert i farger, selv om bladet for øvrig var svart-hvitt. Tegningene er av Albert Uderzos bror Marcel Uderzo. Historien Hvordan Obelix falt oppi trollmannens gryte da han var liten er også utgitt som eget album (1989), men ikke nummerert i albumserien. Fortellingen er inkludert i Egmonts Asterix samlede verk, i motsetning til de albumene som er basert på filmer. Den er også utgitt som juleheftet i 2013. Ellers er bøkene Hvor i all verden er Asterix, Hvor i all verden er Miraculix og Hvor i all verden er Idefix med store plansjer hvor Asterx er gjemt et eller annet sted i bildet etter mal av Hvor er Willy utgitt på norsk. Det samme er en praktbok med Uderzos skisser til Asterix og Latraviata, Asterix og Latraviata – Et album blir til. I 2007 kom samlingen Astérix og vennene hans ut i anledning Uderzos 80-årsdag. Denne inneholder noen korte historier laget av andre tegneserieskapere enn Uderzo. Den inneholder også et forord av hans datter Sylvie. Asterix har også blitt parodiert i tegneserien Isterix og Pyton. == Filmer == 1967 – Asterix og de tapre gallerne (Astérix le Gaulois) (Tegnefilm) 1968 – Asterix og Kleopatra (Astérix et Cléopâtre) (Tegnefilm) 1976 – Asterix inntar Rom (Les douze travaux d'Astérix) (Tegnefilm) 1985 – Asterix og Cæsars overraskelse (Astérix et la surprise de César) (Tegnefilm) 1986 – Asterix hos britene (Astérix chez les Bretons) (Tegnefilm) 1989 – Asterix og operasjon bautastein (Astérix et le coup du menhir) (Tegnefilm) 1994 – Asterix erobrer Amerika (På tysk: Asterix in America) (Tegnefilm; produsert i Tyskland) 1999 – Asterix og Obelix møter Cæsar (Astérix et Obélix contre César) (Spillefilm) 2002 – Asterix & Obelix: Oppdrag Kleopatra (Astérix & Obélix: Mission Cléopâtre) (Spillefilm) 2006 – Asterix og vikingene (Astérix et les Vikings) (Tegnefilm) 2008 – Asterix og de olympiske leker (Astérix aux jeux olympiques) (Spillefilm) 2012 – Asterix og Obelix hos britene (Astérix & Obelix: Au service de sa Majesté) (Spillefilm) 2014 – Asterix: Byplanleggeren (Astérix: Le Domaine des dieux) (Tegnefilm) 2018 - Asterix: Trylledrikkens hemmelighet (Asterix: Le Secret de la potion magique) (Tegnefilm) == Videospill == Asterix (Atari 2600, 1983) Obelix (Atari 2600, 1983) Asterix (Sega Master System, NES, SNES, Game Boy, 1991–93) Asterix and the Secret Mission (Sega Master System, Sega Game Gear, 1993) Asterix and the Great Rescue (Sega Mega Drive, Sega Master System, Sega Game Gear, 1993) Asterix and the Power of the Gods (Sega Mega Drive, 1995) Asterix: Caesar's Challenge (PC, CD-i, 1995) Asterix and Obelix (PC, SNES, Game Boy, Game Boy Color, 1995) Asterix the Gallic War (PC, PlayStation, 1999) Asterix and Obelix Take on Caesar (PlayStation, Game Boy Color, PC, 2000) Asterix: Search For Dogmatix (Game Boy Color, 2000) Asterix Mega Madness (PlayStation, PC, 2001) Asterix and Obelix: Bash Them All (Game Boy Advance, 2002) Asterix and Obelix XXL (PC (og Steam), Game Boy Advance, PlayStation 2, GameCube, 2004, nyutgitt 2020 for Xbox One, PlayStation 4, Nintendo Switch) Asterix and Obelix XXL 2: Mission Las Vegum (PC (og Steam), PlayStation 2, 2006, nyutgitt 2018 for Xbox One, Playstation 4, Nintendo Switch) Asterix and Obelix XXL 2: Mission: Wifix (Nintendo DS, PlayStation Portable, 2006) Asterix at the Olympic Games (PC, Nintendo DS, PlayStation 2, Wii, Xbox 360, 2008) Asterix Brain Trainer (Nintendo DS, 2008) Asterix: These Romans are Crazy! (Nintendo DS, 2009) Asterix: The Mansion of the Gods (Nintendo 3DS, 2014) Asterix and Obelix XXL 3: The Crystal Menhir (PC (Steam), Xbox One, PlayStation 4, Nintendo Switch, 2019) == Referanser == == Eksterne lenker == (fr) Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted (de) Offisielt nettsted (es) Offisielt nettsted (nl) Offisielt nettsted (pt) Offisielt nettsted (en) Astérix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Asterix around the World Park Asterix utenfor Paris

Asterix: Byplanleggeren (Astérix - Le Domaine des Dieux) er en fransk/belgisk dataanimert animasjonsfilm fra 2014. Filmen er i 3D og er løst basert på det syttende albumet i Asterix-tegneserien Byplanleggeren.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vliveien_(Oslo)

2023-02-04

Løvliveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']

Løvliveien var en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk fra Ormsundveien til Kneppebakken. Utbygging har imidlertid endret området fullstendig, først med byggingen av Bekkelaget renseanlegg på 1960-tallet. Senere ble hele Bekkelagskollen sprengt vekk, i forbindelse med utvidelse av Oslo havn. Alt som gjenstår i dag, er en liten veistump inn mot parkeringsplassen ved renseanlegget. Veien fikk navn i 1917 etter grosserer Andreas Løvlie (1860–1915), som eide eiendommen Sommerfryd og anla veien.

Løvliveien var en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk fra Ormsundveien til Kneppebakken. Utbygging har imidlertid endret området fullstendig, først med byggingen av Bekkelaget renseanlegg på 1960-tallet. Senere ble hele Bekkelagskollen sprengt vekk, i forbindelse med utvidelse av Oslo havn. Alt som gjenstår i dag, er en liten veistump inn mot parkeringsplassen ved renseanlegget. Veien fikk navn i 1917 etter grosserer Andreas Løvlie (1860–1915), som eide eiendommen Sommerfryd og anla veien. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Løvliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 347. ISBN 978-82-573-1760-7.

Løvliveien var en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk fra Ormsundveien til Kneppebakken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Political_Animals

2023-02-04

Political Animals

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Miniserier fra USA', 'Kategori:Politisk kultur', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:TV-produksjoner på USA Network', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA']

Political Animals er en amerikansk miniserie skrevet og regissert av Greg Berlanti. Serien ble sendt i USA på USA Network fra 15. juli til 19. august 2012. Sigourney Weaver spiller hovedrollen, mens Carla Gugino, Ciarán Hinds, James Wolk, Sebastian Stan og Ellen Burstyn medvirker i biroller. TV-serien handler om politikeren Elaine Barrish (Weaver), USAs utenriksminister, som forsøker å balansere politikerkarrièren med familieliv. Hun bestemmer seg for å stille i primærvalgene mot den sittende presidenten, noe som påvirker resten av familien. I tillegg til politikk er journalistikk et sentralt tema i serien; særlig forholdet mellom Barrish og journalisten Susan Berg (Gugino), som skal skrive en artikkel om henne. Det gikk rykter om at serien skulle få en hel sesong, men 2. november 2012 offentliggjorde USA Network at de skulle holde seg til planen om en miniserie. TV-serien består av seks episoder som varer i cirka 50 minutter hver. Political Animals fikk god kritikk, spesielt for rolleskildringene til skuespillerne. Flere sammenlignet Elaine Barrish med politikeren Hillary Clinton, og Weaver kalte serien en hyllest til politikere som henne, både på godt og vondt. Miniserien ble nominert til fem Primetime Emmy Awards i 2013, blant annet for beste miniserie eller TV-film og beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for Weaver. Burstyn, som spilte Elaines mor, vant en Emmy-pris for sin rolletolkning. Weaver ble også nominert til en Golden Globe, en Screen Actors Guild Award og en Satellite Award for rolletolkningen, men vant ingen av dem.

Political Animals er en amerikansk miniserie skrevet og regissert av Greg Berlanti. Serien ble sendt i USA på USA Network fra 15. juli til 19. august 2012. Sigourney Weaver spiller hovedrollen, mens Carla Gugino, Ciarán Hinds, James Wolk, Sebastian Stan og Ellen Burstyn medvirker i biroller. TV-serien handler om politikeren Elaine Barrish (Weaver), USAs utenriksminister, som forsøker å balansere politikerkarrièren med familieliv. Hun bestemmer seg for å stille i primærvalgene mot den sittende presidenten, noe som påvirker resten av familien. I tillegg til politikk er journalistikk et sentralt tema i serien; særlig forholdet mellom Barrish og journalisten Susan Berg (Gugino), som skal skrive en artikkel om henne. Det gikk rykter om at serien skulle få en hel sesong, men 2. november 2012 offentliggjorde USA Network at de skulle holde seg til planen om en miniserie. TV-serien består av seks episoder som varer i cirka 50 minutter hver. Political Animals fikk god kritikk, spesielt for rolleskildringene til skuespillerne. Flere sammenlignet Elaine Barrish med politikeren Hillary Clinton, og Weaver kalte serien en hyllest til politikere som henne, både på godt og vondt. Miniserien ble nominert til fem Primetime Emmy Awards i 2013, blant annet for beste miniserie eller TV-film og beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for Weaver. Burstyn, som spilte Elaines mor, vant en Emmy-pris for sin rolletolkning. Weaver ble også nominert til en Golden Globe, en Screen Actors Guild Award og en Satellite Award for rolletolkningen, men vant ingen av dem. == Medvirkende == Sigourney Weaver som Elaine Barrish, USAs utenriksminister som forsøker å opprettholde en balanse mellom politikerkarrièren og familielivet. Carla Gugino som Susan Berg, en Pulitzer-vinnende journalist som forsøker å stille Elaine i et dårlig lys. Ciarán Hinds som Donald «Bud» Hammond, tidligere president i USA og guvernør i Nord-Carolina. Han er også Elaines eksmann. James Wolk som Douglas «Doug» Hammond, Elaines sønn som er forlovet med Anne Ogami. Han hjelper ofte Elaine med politiske saker. Sebastian Stan som Thomas James «T. J.» Hammond, Elaines homofile sønn som sliter med narkotikaavhengighet. Ellen Burstyn som Margaret Barrish, Elaines mor og tidligere showgirl i Las Vegas. Hun vil ikke at datteren skal stille i primærvalgene. Brittany Ishibashi som Anne Ogami, Douglas' forlovede. Hun sliter med spiseforstyrrelser, men holder det for seg selv. Adrian Pasdar som Paul Garcetti, USAs president som vant over Elaine i primærvalgene. Han utnevnte henne senere til utenriksminister. Dylan Baker som Fred Collier, USAs visepresident som stadig kommer i veien for Elaines planer. Dan Futterman som Alex Davies, redaktøren i The Washington Globe og Susans tidligere kjæreste. Meghann Fahy som Georgia Gibbons, en blogger i The Washington Globe og Susans kollega. Hun ønsker å få et gjennombrudd som journalist. Vanessa Redgrave som dommer Diane Nash, Elaines venn som har en dødssyk kone. == Episoder == === Episode 1: «Pilot» === Tidligere førstedame Elaine Hammond (Sigourney Weaver) spør mannen Bud (Ciarán Hinds) om skilsmisse etter at hun taper primærvalgene i USA til Paul Garcetti (Adrian Pasdar). To år senere er paret skilt, og Elaine har tatt tilbake sitt pikenavn Barrish og er utenriksminister i Garcettis regjering. En dag blir hun intervjuet av journalisten Susan Berg (Carla Gugino) fra The Washington Globe, som har vunnet Pulitzerprisen for spalten om Buds mange affærer. Siden den gang har Berg vært krass mot Elaine for å ha holdt ut med Bud og så skille seg, for å få noe som kan virke som en politisk gevinst. Berg truer Elaine med å publisere en artikkel om et selvmordsforsøk sønnen T. J. (Sebastian Stan) har utført, men Elaine får som alternativ at Berg kan følge arbeidet hennes i en uke. Etter hvert glipper informasjonen til Susans redaktørkjæreste (Dan Futterman), som forteller det videre til bloggeren han har en affære med. Historien blir publisert i The Washington Globe, og Hammond-familien stilles i et dårlig lys. Elaine kritiserer Susan for å «bruke [min sønns] smerte og lidelse for å tvinge meg inn i dette intervjuet.» Hun spør henne: «Hvor i artikkelen står det hva slags person du er?». Samtidig blir tre amerikanske journalister tatt til fange i Iran, og Elaine må spørre eksmannen om hjelp. I slutten av episoden forteller hun livvakten at hun nok en gang vil stille til valg som USAs president, og at hun denne gangen skal vinne. === Episode 2: «Second Time Around» === «Second Time Around» er delt opp i nåtidsscener og tilbakeblikk. I tilbakeblikket er Bud fremdeles president og Elaine førstedame. Hun konfronterer Bud med å ha hatt sex med en annen kvinne, men Bud benekter ryktene. Elaine tror på ham, og bestemmer seg for å stille opp til et intervju med kvinnen som påsto dette. Før hun rekker å gjennomføre intervjuet, tilstår imidlertid Bud at ryktene var sanne. Han forsøker å be om unnskyldning, og råder Elaine til å forlate ham, siden han kommer til å være utro igjen. Elaine svarer imidlertid at hun blir, fordi hun har en plikt som førstedame. I nåtiden får Elaine overbevist presidenten om å sende Bud til Oman for å forhandle om gislene som blir holdt i Iran, men visepresident Fred Collier (Dylan Baker) er ikke enig. Han sier i nyhetene at noe vil skje i Oman i forbindelse med gisselkrisen, som vil forårsake at forhandlingene blir avsluttet. Elaine rekker imidlertid å megle en avtale med den tyrkiske ambassadøren om en ny forhandling i Istanbul. Bud får hjelp av journalisten Susan med forhandlingene, og redder gislene. Samtidig oppdager Elaines sønn Douglas (James Wolk) at T. J. har begynt med narkotika igjen, men han lover å ikke si det til noen. T. J. stjeler penger fra bestemor Margaret (Ellen Burstyn) for å kunne starte sin egen nattklubb; noe han tror kan være løsningen på problemene sine. Han får imidlertid for dårlig samvittighet til å bruke pengene han har stjålet, og etter hvert får han penger av Douglas. Episoden slutter med at Douglas forteller Susan om Elaines valgdeltakelse. Han er redd valget vil ødelegge familien. === Episode 3: «The Woman Problem» === I tilbakeblikk er Bud på TV for å promotere Elaines første valgdeltakelse. Elaine skremmes av mannens språkbruk, og spør Douglas om å få Bud «tilbake i form». En viktig kveld i Elaines presidentkampanje får Douglas ecstasy av T. J., og spør Anne (Brittany Ishibashi) impulsivt om å gifte seg med ham. Samtidig mislykkes Bud nok en gang med å fremme Elaines kandidatur i pressen. Etter hvert får T. J. og Douglas vite at Bud iscenesatte de dårlige TV-intervjuene så pressen ville klandre Bud for Elaines kommende valgtap, slik at hun kunne stille og eventuelt vinne primærvalgene en annen gang. I nåtid vil ikke Garcetti at Elaine skal stille til valg i mot ham, og ber derfor Elaines tidligere lærer, dommer Diane Nash (Vanessa Redgrave), om å pensjonere seg fra høyesterett for å kunne gi plassen til Elaine. Nash vurderer å takke ja for å kunne tilbringe mer tid med sin dødssyke kone. En kilde i Det hvite hus tipser The Washington Globe om det som skjer, og Susan får ansvaret for å skrive artikkelen. Hun forteller det videre til Elaine, som får overbevist Nash om å takke nei til Garcettis forslag. Elaine forteller familien at hun skal stille som presidentkandidat. Margaret synes ikke det er en god idé, men vet at datteren vil bli ulykkelig om hun ikke gjennomfører det. Bud, Douglas og T. J. drar på fisketur, og får bo hos Buds gamle venn. Vennen tror Elaine vil vinne primærvalgene så lenge Bud ikke blander seg inn. Douglas ber Susan vente med artikkelen om morens kandidatur; i bytte vil Susan høre om Elaines planer for å vinne valget. === Episode 4: «Lost Boys» === I tilbakeblikk blir det avslørt at T. J. hadde et forhold med Sean Reeves (David Monahan), et republikansk kongressmedlem som ikke hadde fortalt at han var homofil. Elaine konfronterer T. J. om forholdet, men han sverger på at han elsker Sean. Visepresident Collier bruker forholdet til å tvinge Sean til å stemme for et av regjeringens lovforslag. Senere nekter Sean for kjærlighetsryktene, og T. J. forsøker å ta sitt eget liv ved eksosforgiftning. Elaine finner ham før det er for sent. I nåtid får Elaine problemer når en kinesisk ubåt synker utenfor California-kysten. I ubåten er et innesperret mannskap som blir forgiftet av radioaktiv stråling. Collier fraråder presidenten å hjelpe mannskapet, så Elaine henvender seg til Kina for hjelp. De vil ikke fremstå svake, og heller ikke de hjelper til. Hun forteller Garcetti at hun vil offentliggjøre kandidaturet sitt med mindre han redder det kinesiske mannskapet. Samtidig lurer Susans journalistkollega Georgia Gibbons (Meghann Fahy) Anne til å bekrefte Elaines valgdeltakelse. Susan får avverget publisering ved å love Gibbons en byline i artikkelen hennes om Elaine. Etter hvert åpner T. J. den nye nattklubben. Ingen av foreldrene kan imidlertid komme på åpningen; Bud kommer ikke fordi han tror klubben vil forårsake et tilbakefall, og Elaine fordi hun har hørt at Sean skal være der. T. J. sier at han klarer seg fint på egen hånd, men tar imot kokain fra en narkolanger på nattklubben. Han besvimer etter hvert av overdose. Episoden slutter med at Bud finner ham. === Episode 5: «16 Hours» === I tilbakeblikk avsløres det at Susan arbeidet hardt for å bli den anerkjente journalisten hun har blitt. Hun ble kritisert for sin harde behandling av Elaine i spalten sin, og hadde et dårlig forhold til moren (Blair Brown). I nåtiden ber Elaine Susan om å dikte opp en falsk historie for å redusere fokuset på sønnens overdose. Susan takker ja når Elaine tilbyr henne eksklusiv dekning av ubåtredningen som betaling. Hun blir sendt på et fly til San Diego med Douglas for å skrive artikkelen. De forteller hverandre om oppvekst og kjærlighetsliv, og har etter hvert sex. Margaret forteller Anne at hun vet om spiseforstyrrelsen hennes, og oppfordrer henne til å fortelle det til Douglas. På sykehuset våkner T. J. med Elaine sittende ved siden av seg; han beklager før han sovner igjen. Bud får høre om Colliers utpressing av Sean, og slår ham ned i Det ovale kontor foran presidenten. Elaine konfronterer Garcetti og får vite at Kinas planer om å bore i senk ubåten vil forårsake en radioaktiv sky over San Diego. Elaine overbeviser Garcetti om å ignorere de kinesiske truslene, og får omsider reddet ut det kinesiske mannskapet, som takker USA for hjelpen. Det blir en moralsk seier for presidenten, som kan koste Elaine kandidaturet. Episodetittelen viser til tiden mellom sykehusbesøket og redningen av ubåtmannskapet, 16 timer. === Episode 6: «Resignation Day» === Elaine sier opp stillingen som Garcettis utenriksminister, men han avslår oppsigelsen. Han ber henne om å stille til valg som visepresidenten hans, i stedet for å stille imot ham. Elaine takker ja til tilbudet for å kunne tilbringe mer tid med familien. Douglas tar en kopi av oppsigelsesbrevet og gir det til Susan som et siste bidrag til artikkelen hennes. Susan forteller det videre til Georgia, som ivrer etter å publisere brevet. Susan nekter henne imidlertid å gjøre det, og mener det ikke er moralsk riktig. Georgia forteller det videre til sjefen, som sier til Susan at brevet må publiseres. Susan sier det til Elaine, men får vite at hun ikke lenger skal stille som presidentkandidat. Presidentflyet kræsjlander i Frankrike, president Garcetti og et titalls andre mennesker dør. Collier bestemmer seg for å stille som presidentkandidat i Garcettis sted. Douglas føler seg skyldig for å ha vært utro med Susan, og rømmer vekk for å gifte seg med Anne. T. J. vet imidlertid hvor de dro, og forteller det til resten av familien som ankommer bryllupet i tide. På festen etterpå forsøker Bud å overtale Elaine om å stille til valg mot Collier. Han sier at folket «trenger en sterk, robust, kompetent leder for å få dem gjennom [det som har skjedd]. Fred Collier er ikke den mannen. Men du er den kvinnen. (...) Si at du skal stille.» Elaine smiler inn i kameraet før bildeutsnittet går i sort. == Produksjon == 30. januar 2012 offentliggjorde USA Network at en miniserie på seks timer om en førstefamilie var under produksjon. 2. mai 2012 begynte innspillingen av Political Animals i Philadelphia i Pennsylvania. Noen utendørsscener ble spilt inn i Washington, D.C. Settet for Det ovale kontor er det samme settet fra dramaserien Presidenten. Temalåten i TV-serien heter «Future Starts Slow» fra rockeduoen The Kills. Blake Neely komponerte det øvrige lydsporet. Neely har samarbeidet med Berlanti flere ganger tidligere, blant annet med Everwood, No Ordinary Heroes og Brothers & Sisters. == Tema == Sigourney Weaver spilte hovedrollen som Elaine Barrish. Hun kalte Political Animals en hyllest til politikere som Hillary Clinton, «både på godt og vondt». Weaver har sagt at figuren er inspirert av Clinton (som i likhet med Elaine var USAs utenriksminister da serien gikk på TV), og har kalt rollefiguren «en begavet politiker». Hun beskrev Elaine som «matriarken» i en «svært levende» og «dysfunksjonell» familie». «Jeg føler at Elaine virkelig er venstreorientert på best mulig måte. I en tid da liberale blir kastet ut, er hun den liberale.» Flere kritikere sammenlignet forholdet mellom Elaine og eksmannen Bud med Hillarys forhold med Bill Clinton. Ifølge The Guardian tilbyr Political Animals «en mulighet for [Hillary] Clintons tilhengere å tilpasse historien til sin egen smak».Carla Gugino spilte journalisten som skal skrive en artikkel om Elaine. Gugino har sammenlignet rollefiguren med journalisten Bob Woodward, som skrev en rekke artikler om Richard Nixon. Hun har sagt at Woodward ville vært Susans rollemodell. Gugino har også sammenlignet Susan med forfatteren Maureen Dowd fra The New York Times, som skrev mye om Clinton-familien i 1990-årene. Ciarán Hinds spilte Elaines eksmann Bud, og Berlanti sammenlignet karakteren med Bill Clinton, «på grunn av figurens atferd», og Lyndon B. Johnson, «på grunn av måten [Johnson] snakket på».I tillegg til politikk er journalistikk et sentralt tema i serien. Serieskaperen Greg Berlanti «likte dynamikken mellom Elaine og en som hadde skrevet om henne og familien i flere år. (...) Jeg tror også journalistikkens verden går gjennom en evolusjon, et skifte, for tiden, og det er ikke så ulikt skiftet som skjer på den politiske arenaen. Institusjonen er i endring. (...) så det skapte en god parallell til det som skjedde i den andre delen av serien.» == Utgivelse == Political Animals gikk på TV-kanalen USA Network fra 15. juli til 19. august 2012. Den ble markedsført med taglinen «Makt går i familien.» (Power runs in the family.) TV-serien fikk lave seertall sammenlignet med kanalens andre TV-programmer. «Pilot» ble sett av 2, 62 millioner amerikanske seere, mens «Resignation Day» ble sett av 2, 34 millioner. Skuespillerne i miniserien skrev under en kontrakt for eventuelle flere sesonger. Berlanti planla en sesong 2 om Elaines presidentkampanje. I den ville Collier, som skulle stille som presidentkandidat i Garcettis sted, gi plassen sin til Bud, slik at Elaine og Bud stiller i mot hverandre. Dette ville tære på familien ytterligere. 2. november 2012 ble det offentliggjort at det ikke vil komme flere episoder av Political Animals. TV-serien ble utgitt på DVD i USA 6. august 2013. === Anmeldelser === TV-serien fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 63 % av totalt 31 anmeldelser var positive. Ifølge siden er kritikernes konsensus som følgende: «Political Animals utspiller seg ofte mer som en høynivå-såpeopera enn et politisk drama, men den tilbyr likevel litt bitende, såpete moro takket være et formidabelt cast.» Entertainment Weekly kalte serien en «velspilt, underholdende dramasåpe» som «som tilbyr en morsom og troverdig titt på den kompliserte krysningen mellom kjærlighet, kjønn og politikk». San Francisco Chronicle skrev: «Til tross for den overfylte handlingen og den undertenkte dialogen, er Weaver overbevisende og til og med tiltalende i rollen. Hun er faktisk god nok til å få deg til å tenke på hvor mye potensial Greg Berlanti har sløst bort». Molly Eichel fra The A.V. Club anmeldte de seks episodene hver for seg. Etter første episode skrev hun at «spissfindighet ikke er seriens styrke», men roste kvinnefigurene, henholdsvis Sigourney Weaver, Carla Gugino og Ellen Burstyn. Hun skrev: «Disse kvinnene er ikke bare papirtynne ballbusters. De har lov til å være sårbare, men de har også lov til å ta seg sammen igjen. Sjeldent har feminin kraft vært såpass feiret og synliggjort». Eichel skrev at Weaver spilte dårligere i tilbakeblikkscenene i «Second Time Around», og mente at Elaines naivitet gjør henne til en helt annen figur. Hun skrev at tonen i episoden var «deflatert», men roste serien for skildringen av «subtil kjønnsdiskriminering».I forbindelse med episoden «The Woman Problem» skrev hun at seriens dårligste egenskap var «karikatur uten et budskap eller en overbevisende rollefigur». Eichel skrev imidlertid at en av seriens styrker var «å uformelt ta for seg politikkens skitne spill». Eichel mente at «Lost Boys» «endelig treffer den perfekte balansen mellom seriens alvorlige ytre, og dens deilige, melodramatiske senter». Hun roste også utviklingen av Sebastian Stans figur. Eichel skrev at Susans tilbakeblikk i «16 Hours» ikke passet inn i episodens tema, men roste seriens evne til å være tvetydig.Molly Eichel mente at «Resignation Day» var seriens beste episode, «fullført med en jevn tone, en sjokkerende vri til å sparke i gang i andre halvdel, og en åpen slutt som rydder vei for en potensiell andre sesong». Hun kommenterte at tilbakeblikkene i de fire midtepisodene gjorde serien treg. Eichel roste James Wolks figur Douglas: «Du ønsker å heie på ham og han vil godt, men han begår menneskelige feil og skaper andre bisarre handlingsforløp. Han er ekte uten å bli kjedelig, komplisert uten å være for dramatisk.» Hun var misfornøyd med Stans figur, og skrev at «T. J. forblir en tapt mulighet; i stedet for å se på årsakene for T. J.s problemer, slutter serien nok en gang med å se på utslagene.» Til slutt roste hun Weavers arbeid: «Alt i alt er «Resignation Day» Sigourney Weavers episode: åpningsscenen når hun våkner og gjør seg klar for dagen (...), den hjerteskjærende samtalen med den franske presidenten, sammenbruddet foran Susan.» === Utmerkelser === I juni 2012 ble Political Animals, blant fire andre TV-serier, kåret til årets mest spennende nye serie av Broadcast Television Journalists Association (BTJA). Sigourney Weaver ble nominert til en Satellite Award, en Screen Actors Guild Award, en Golden Globe, en Critics' Choice Television Award og en Primetime Emmy Award for rolleskildringen i TV-serien, men vant ingen av prisene. Serien ble nominert til en Golden Globe, Primetime Emmy Awards og Critics' Choice Television Award for beste miniserie eller TV-film, men prisene gikk til henholdsvis Game Change, Mitt liv med Liberace og Sherlock i stedet. Ellen Burstyn vant en Emmy-pris for rolletolkningen sin. Miniserien ble også nominert til to andre Emmy-priser for hårstyling og rollebesetning. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Political Animals på Internet Movie Database

| åpningstema = «Future Starts Slow»av The Kills

https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1963

2023-02-04

Musikkåret 1963

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1963', 'Kategori:Musikkår']

Musikkåret 1963 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1963.

Musikkåret 1963 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1963. == Hendelser == 3. januar: The Beatles drar på sin første turné i Skottland for å promotere singelen «Love Me Do» 22. februar: The Beatles grunnlegger selskapet Northern Songs == Årets album == 22. mars: The Beatles utgir sitt første album, Please Please Me i Storbritannia 27. mai: Bob Dylan utgir The Freewheelin' Bob Dylan med blant annet sangen «Blowin' in the Wind» 22. november: The Beatles utgir With The Beatles == Årets hits og singler == 16. februar: The Beatles får sin første nummer én-plassering i britiske hitlister med «From Me To You» 7. august: The Rolling Stones utgir sin første singel, en coverversjon av Chuck Berrys «Come On» == Priser / konkurranser == === Melodi Grand Prix === Melodi Grand Prix 1963 === Eurovision Song Contest === Eurovision Song Contest 1963 == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Music in 1963 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

==Hendelser==

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8v%C3%A5sveien_(Oslo)

2023-02-04

Løvåsveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)']

Løvåsveien (1A–5B, 8–12) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra P.A. Munchs vei til Tåsenveien. Navnet ble vedtatt i 1926.

Løvåsveien (1A–5B, 8–12) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra P.A. Munchs vei til Tåsenveien. Navnet ble vedtatt i 1926. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Løvåsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 347. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Løvåsveien (1A–5B, 8–12) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra P.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vsetdalen_(Oslo)

2023-02-04

Løvsetdalen (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Løvsetdalen (1–17, 2–18B) er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra en snuplass nær Enebakkveien til Paal Bergs vei. Veiløpet fortsetter deretter som Løvsetfaret. Veien fikk navn i 1955 etter den tidligere husmannsplassen Løvseth (under Langerud). Dens uthus ble revet i 1950-årene og våningshuset i 1970-årene. I nr. 2 er Abildsø bo- og rehabiliteringssenter.

Løvsetdalen (1–17, 2–18B) er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra en snuplass nær Enebakkveien til Paal Bergs vei. Veiløpet fortsetter deretter som Løvsetfaret. Veien fikk navn i 1955 etter den tidligere husmannsplassen Løvseth (under Langerud). Dens uthus ble revet i 1950-årene og våningshuset i 1970-årene. I nr. 2 er Abildsø bo- og rehabiliteringssenter. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Løvsetdalen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 347. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Løvsetdalen (1–17, 2–18B) er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra en snuplass nær Enebakkveien til Paal Bergs vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vsetfaret_(Oslo)

2023-02-04

Løvsetfaret (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Løvsetfaret (1–35, 2–118) er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørøstover fra Paal Bergs vei som en fortsettelse av Løvsetdalens løp og ender i en snuplass. Navnet ble vedtatt i 1971 og viser til den tidligere husmannsplassen Løvseth (revet). Søndre Langerud gård er i nr. 114.

Løvsetfaret (1–35, 2–118) er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørøstover fra Paal Bergs vei som en fortsettelse av Løvsetdalens løp og ender i en snuplass. Navnet ble vedtatt i 1971 og viser til den tidligere husmannsplassen Løvseth (revet). Søndre Langerud gård er i nr. 114. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Løvsetfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 347. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Løvsetfaret (1–35, 2–118) er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørøstover fra Paal Bergs vei som en fortsettelse av Løvsetdalens løp og ender i en snuplass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1407

2023-02-04

Konfliktåret 1407

['Kategori:Konflikter i 1400-årene', 'Kategori:Konflikter i 1407', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1407']

Konfliktåret 1407 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1407.

Konfliktåret 1407 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1407. == Pågående konflikter == Ming–Hồ-krigen (1406-1407) == Hendelser == 20. november – en høytidelig våpenhvile mellom Johan den uredde, Hertug av Burgund og Louis de Valois, duc d'Orléans er avtalt i regi av Johan, hertug av Berry. 23. november – Louis de Valois, duc d'Orléans blir myrdet og krigshandlinger bryter ut igjen mellom Burgunderne og hans følgere. == Dødsfall == 23. november – Louis de Valois, duc d'Orléans (f. 1372), hertug av Orleans, regent av Frankrike.

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1405

2023-02-04

Konfliktåret 1405

['Kategori:Konflikter i 1400-årene', 'Kategori:Konflikter i 1405', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1405']

Konfliktåret 1405 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1405.

Konfliktåret 1405 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1405. == Pågående konflikter == Paregreg-krigen (1404-1406) Glyndŵr oppstandelsen (1400-1415), walisernes siste uavhengighetskrig. == Hendelser == Våren – Slaget om Pwll Melyn, del av Glyndŵr oppstandelsen. == Fødsler == == Dødsfall == Tudur ap Gruffudd (f. ca. 1357), bror av Owain Glyndŵr, falt under slaget om Pwll Melyn.

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1404

2023-02-04

Konfliktåret 1404

['Kategori:Konflikter i 1400-årene', 'Kategori:Konflikter i 1404', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1404']

Konfliktåret 1404 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1404.

Konfliktåret 1404 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1404. == Pågående konflikter == Paregreg-krigen (1404 – 1406)

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1402

2023-02-04

Konfliktåret 1402

['Kategori:Konflikter i 1400-årene', 'Kategori:Konflikter i 1402', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1402']

Konfliktåret 1402 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1402.

Konfliktåret 1402 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1402. == Pågående konflikter == Jingnanfelttoget (kinesisk: 靖難之役) eller Jingnanopprøret (kinesisk: 靖難之變) (1399-1402), borgerkrig under Ming-dynastiets tidligste år i Kina. == Hendelser == == Fødsler == == Dødsfall ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Lille_Bislett_(Oslo)

2023-02-04

Lille Bislett (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bislett', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen']

Lille Bislett (2–28; ingen oddetallsadresser) er en gatestump på Bislett i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Det dreier seg om en ca. 150 meter lang gangvei langs vestsiden av en plass med samme navn sørvest for Bislettgata og Bislett stadion, mellom Dalsbergstien og Bislettgata. Plassen strekker seg bortover mot Sofies plass. Navnet ble vedtatt i 1952. Med utbyggingen i området er plassen, som i sin tid ble islagt om vinteren, betydelig redusert i størrelse. Den har imidlertid et par ballspillplasser. Det hele er en del av et gateløp som ble regulert i 1871, men ikke fullstendig opparbeidet. Tre blokker på vestsiden av gangveien har adresse til den. Det er også forbindelse vestover til Pilestredet. Bebyggelsen inngår i det såkalte Langaardkvartalet (oppført 2006–07), der det inngår boliger, barnehage, skolelokaler (Sonans privatgymnas) og næringslokaler. Plassen ble åpnet etter en større istandsetting den 19. juni 2013.

Lille Bislett (2–28; ingen oddetallsadresser) er en gatestump på Bislett i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Det dreier seg om en ca. 150 meter lang gangvei langs vestsiden av en plass med samme navn sørvest for Bislettgata og Bislett stadion, mellom Dalsbergstien og Bislettgata. Plassen strekker seg bortover mot Sofies plass. Navnet ble vedtatt i 1952. Med utbyggingen i området er plassen, som i sin tid ble islagt om vinteren, betydelig redusert i størrelse. Den har imidlertid et par ballspillplasser. Det hele er en del av et gateløp som ble regulert i 1871, men ikke fullstendig opparbeidet. Tre blokker på vestsiden av gangveien har adresse til den. Det er også forbindelse vestover til Pilestredet. Bebyggelsen inngår i det såkalte Langaardkvartalet (oppført 2006–07), der det inngår boliger, barnehage, skolelokaler (Sonans privatgymnas) og næringslokaler. Plassen ble åpnet etter en større istandsetting den 19. juni 2013. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lille Bislett». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 332. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. Mur og betong nr. 1/2008 beskriver Langaardkvartalet

Lille Bislett (2–28; ingen oddetallsadresser) er en gatestump på Bislett i bydel St. Hanshaugen i Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1401

2023-02-04

Konfliktåret 1401

['Kategori:Konflikter i 1400-årene', 'Kategori:Konflikter i 1401', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1401']

Konfliktåret 1401 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1401.

Konfliktåret 1401 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1401. == Pågående konflikter == Jingnanfelttoget (kinesisk: 靖難之役) eller Jingnanopprøret (kinesisk: 靖難之變) (1399-1402), borgerkrig under Mingdynastiets tidligste år i Kina. == Hendelser == == Fødsler == == Dødsfall ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1400

2023-02-04

Konfliktåret 1400

['Kategori:Konflikter i 1400', 'Kategori:Konflikter i 1400-årene', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1400']

Konfliktåret 1400 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1400.

Konfliktåret 1400 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1400. == Pågående konflikter == Jingnanfelttoget (kinesisk: 靖難之役) eller Jingnanopprøret (kinesisk: 靖難之變) (1399-1402), borgerkrig i Mingdynastiets tidligste år i Kina. == Hendelser == == Fødsler == == Dødsfall ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1399

2023-02-04

Konfliktåret 1399

['Kategori:Konflikter i 1390-årene', 'Kategori:Konflikter i 1399', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1399']

Konfliktåret 1399 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1399.

Konfliktåret 1399 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1399. == Pågående konflikter == Jingnanfelttoget (kinesisk: 靖難之役) eller Jingnanopprøret (kinesisk: 靖難之變) (1399-1402), borgerkrig under Mingdynastiets tidligste år i Kina. == Hendelser == == Fødsler == == Dødsfall ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABStena_Nordica%C2%BB

2023-02-04

MS «Stena Nordica»

['Kategori:Pekere']

MS «Stena Nordica» er navnet på flere av fergene som har blitt operert av Stena Line: MS «Stena Nordica» (1965) (IMO 6516544) MS «Stena Nordica» (1969) (IMO 6918560) MS «Stena Nordica» (1973) (IMO 7230599) MS «Stena Nordica» (1974) (IMO 7321661) MS «Stena Nordica» (1975) (IMO 7360629) MS «Stena Nordica» (1979) (IMO 7807744) MS «Stena Nordica» (2000) (IMO 9215505)

MS «Stena Nordica» er navnet på flere av fergene som har blitt operert av Stena Line: MS «Stena Nordica» (1965) (IMO 6516544) MS «Stena Nordica» (1969) (IMO 6918560) MS «Stena Nordica» (1973) (IMO 7230599) MS «Stena Nordica» (1974) (IMO 7321661) MS «Stena Nordica» (1975) (IMO 7360629) MS «Stena Nordica» (1979) (IMO 7807744) MS «Stena Nordica» (2000) (IMO 9215505)

MS «Stena Nordica» er navnet på flere av fergene som har blitt operert av Stena Line:

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rjeelva

2023-02-04

Ørjeelva

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Elver i Marker', 'Kategori:Haldenvassdraget']

Ørjeelva er en kort elvestrekning mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen i Haldenvassdraget.Elva er regulert ved utløpet fra Rødenessjøen. Her ligger Ørje kraftverk, og det er sluser som muliggjør båttrafikk mellom sjøene. Det ble imidlertid i 2009 anbefalt at slusene her holdes stengt for å hindre spredning av krepsepest. De ble imidlertid åpnet igjen i 2015 etter at det året før var konstatert krepsepest også i Rødenessjøen over slusene.Foruten ørret finnes det blant annet lagesild (lokalt: vemme) og krøkle (lokalt: slom). Krøkla går opp i elva i store mengder om våren for å gyte.

Ørjeelva er en kort elvestrekning mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen i Haldenvassdraget.Elva er regulert ved utløpet fra Rødenessjøen. Her ligger Ørje kraftverk, og det er sluser som muliggjør båttrafikk mellom sjøene. Det ble imidlertid i 2009 anbefalt at slusene her holdes stengt for å hindre spredning av krepsepest. De ble imidlertid åpnet igjen i 2015 etter at det året før var konstatert krepsepest også i Rødenessjøen over slusene.Foruten ørret finnes det blant annet lagesild (lokalt: vemme) og krøkle (lokalt: slom). Krøkla går opp i elva i store mengder om våren for å gyte. == Se også == Liste over elver i Østfold == Referanser ==

| byline =

https://no.wikipedia.org/wiki/Lille_Stensrud_(Oslo)

2023-02-04

Lille Stensrud (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Søndre Nordstrand', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo']

Lille Stensrud (gnr./bnr. 174/62) er en gård ved Enebakkveien øst for Stensrudtjern i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den ble fradelt fra Hellekindset i 1685, og Sandbakken har vært husmannsplass under den. Det var landhandleri på stedet fra 1905. Lille Stensrud brukes som adresse med to numre (820 og 920). Området inngår i Gjersrud-Stensrud, som regnes som det siste store området i Oslo kommune som det ennå gjenstår å regulere og bygge ut. Området vil formodentlig se svært annerledes ut i løpet av noen år.

Lille Stensrud (gnr./bnr. 174/62) er en gård ved Enebakkveien øst for Stensrudtjern i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den ble fradelt fra Hellekindset i 1685, og Sandbakken har vært husmannsplass under den. Det var landhandleri på stedet fra 1905. Lille Stensrud brukes som adresse med to numre (820 og 920). Området inngår i Gjersrud-Stensrud, som regnes som det siste store området i Oslo kommune som det ennå gjenstår å regulere og bygge ut. Området vil formodentlig se svært annerledes ut i løpet av noen år. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stensrud , Lille». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 535. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Lille Stensrud (gnr./bnr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nordpolen_(Oslo)

2023-02-04

Nordpolen (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Sagene']

Nordpolen og Sandakerplassen er uoffisielle navn på plassen i krysset mellom Sandakerveien og Grefsenveien på Sandaker i bydel Sagene i Oslo. Opprinnelig var det navnet på en restaurant som lå i Sandakerveien 71, i et trehus som ble revet i 1950-årene. Navnet har etterhvert blitt tatt i bruk for plassen samt for en skole i Hans Nielsen Hauges gate 1. I 1962 fikk plassen en fontene med en bronseskulptur utført av billedkunstner Arne Vigeland. Figuren er en ung jente som bader i vannspruten fra fontenen.

Nordpolen og Sandakerplassen er uoffisielle navn på plassen i krysset mellom Sandakerveien og Grefsenveien på Sandaker i bydel Sagene i Oslo. Opprinnelig var det navnet på en restaurant som lå i Sandakerveien 71, i et trehus som ble revet i 1950-årene. Navnet har etterhvert blitt tatt i bruk for plassen samt for en skole i Hans Nielsen Hauges gate 1. I 1962 fikk plassen en fontene med en bronseskulptur utført av billedkunstner Arne Vigeland. Figuren er en ung jente som bader i vannspruten fra fontenen. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nordpolen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 389. ISBN 978-82-573-1760-7.

| navn = Nordpolen

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8enselva

2023-02-04

Bøenselva

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Marker', 'Kategori:Haldenvassdraget']

Bøenselva er en elv som renner fra Gjølsjøen ned til Lifjorden i Øymarksjøen fra øst. Elva renner for en stor del gjennom jordbrukslandskap, og er i dårlig forfatning på grunn av forurensing. Det er anbefalt tiltaksorientert overvåkning.

Bøenselva er en elv som renner fra Gjølsjøen ned til Lifjorden i Øymarksjøen fra øst. Elva renner for en stor del gjennom jordbrukslandskap, og er i dårlig forfatning på grunn av forurensing. Det er anbefalt tiltaksorientert overvåkning. == Se også == Liste over elver i Østfold == Referanser ==

| munning = Øymarksjøen

https://no.wikipedia.org/wiki/Normandieplassen_(Oslo)

2023-02-04

Normandieplassen (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo sentrum']

Normandieplassen er plassen der Akershusstranda og Kongens gate møtes, like sør for Akershus festning. Navnet er til minne om Operasjon Overlord, da de allierte gjenerobret det kontinentale Europa etter landgang på Normandies kyst i 1944. På plassen står monumentet Orlogsgasten (1992) av Per Palle Storm.

Normandieplassen er plassen der Akershusstranda og Kongens gate møtes, like sør for Akershus festning. Navnet er til minne om Operasjon Overlord, da de allierte gjenerobret det kontinentale Europa etter landgang på Normandies kyst i 1944. På plassen står monumentet Orlogsgasten (1992) av Per Palle Storm. == Eksterne lenker == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Normandieplassen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 397. ISBN 978-82-573-1760-7.

Normandieplassen er plassen der Akershusstranda og Kongens gate møtes, like sør for Akershus festning.

https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1815

2023-02-04

Litteraturåret 1815

['Kategori:Bøker fra 1815', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste', 'Kategori:Kunst og kultur i 1815', 'Kategori:Litteraturår']

Litteraturåret 1815 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1815.

Litteraturåret 1815 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1815. == Hendelser == 2. januar - Lord Byron gifter seg med Anna Isabella Milbanke i Seaham, County Durham. 7. april - Lord Byron og Walter Scott møtes for første gang, i kontorene til forleggeren John Murray, 50 Albemarle Street i London. Mai - Første utgivelse av North American Review. 15. juni - Duchess of Richmond's ball is held in Brussel on the night before the Battle of Quatre Bras (and three nights before the Battle of Waterloo) by Charlotte, Duchess of Richmond for her son, the writer Lord William Lennox. It subsequently features in literary works by Lord Byron, William Makepeace Thackeray, Charles Lever, Georgette Heyer and Bernard Cornwell. 25. desember - Jane Austen's novel Emma is published anonymously by John Murray in London dated 1816. About 1500 copies sell over the next 5 years. Thomas Love Peacocks første roman Headlong Hall blir utgitt anonymt av Thomas Hookham i London, datert 1816. The second volume of the first edition of the Brothers Grimm's Grimms' Fairy Tales is dated this year but published late in 1814. == Ny skjønnlitteratur == John Agg - A Month at Brussels Jane Austen - Emma Sarah Green - The Fugitive Elizabeth Gunning - The Victims of Seduction Ann Hatton - Secret Avengers Mary Hays - The Brothers, or Consequences E. T. A. Hoffmann - The Devil's Elixirs (Die Elixiere des Teufels) Barbara Hofland - A Father as He Should Be Christian Isobel Johnstone - Clan-Albin: A National Tale Mary Meeke - The Spanish Campaign Thomas Love Peacock - Headlong Hall Mary Pilkington - The Unfortunate Choice Jane Porter - The Pastor's Fireside Regina Marie Roche - Edinburg; a Novel Walter Scott - Guy Mannering (anonymous) Catherine Smith - Barozzi or the Venetian Sorceress: A Romance of the Sixteenth Century Elizabeth Thomas - The Baron of Falconberg == Ny dramatikk == Barbarina Brand - Ina, a tragedy in five acts James Sheridan Knowles - Caius Gracchus Jane Scott - The Gipsy Girl Eugène Scribe and Delestre Poirson - Une Nuit de la Garde nationale == Poesi == Pierre-Jean de Béranger - Chansons I Lord Byron - Hebrew Melodies Percy Bysshe Shelley - Alastor, or The Spirit of Solitude William Wordsworth - The White Doe of Rylstone == Sakprosa == Simón Bolívar - Letter to Jamaica (6. september) George Cavendish -The Life and Death of Cardinal Wolsey Les Jeux des Jeunes Garçons John Malcolm - The History of Persia, from the Most Early Period to the Present Time Thomas Malthus - An Inquiry into the Nature and Progress of Rent == Fødsler == 5. mai - Eugène Marin Labiche, fransk dramatiker (død 1888) 4. oktober - Franz Jakob Clemens, tysk filosof (død 1862) 5. november - Martins Pena, brasiliansk dramatiker (død 1848) 17. november - Eliza Farnham, romanforfatter og reformer fra USA (død 1864) 10. desember - Augusta Ada King (født Byron), grevinne av Lovelace, engelsk forfatter, datapionér og datter av Lord Byron (død 1852) == Dødsfall == 21. januar - Matthias Claudius ("Asmus"), tysk poet (født 1740) 30. januar - Hans Christian Amberg, dansk leksikograf (født 1749) 2. november - Gottlieb Christoph Harless, tysk bibliograf (født 1738) 11. november - Pierre-Louis Ginguené, fransk forfatter og kritiker (født 1748) 17. november - Dorothea Viehmann, tysk eventyrforteller (født 1755) 20. desember - Giovanni Meli, siciliansk poet (født 1740) 23. desember - Jan Potocki, polsk polymath (født 1761) == Innen litteraturen == Følgende verk foregår rundt tidsrommet da slaget ved Waterloo utspilte seg: Lord Byrons dikt Childe Harold's Pilgrimage, Canto III (1816) Robert Southeys dikt The Poet's Pilgirmage to Waterloo (1816) William Hamilton Maxwells Stories from Waterloo (1834) Stendhals roman The Charterhouse of Parma (La Chartreuse de Parme, (1839) William Makepeace Thackerays roman Vanity Fair (1847-1848) Victor Hugos dikt "L'Expiation" (i Les Châtiments, 1853) Arthur Conan Doyles roman The Great Shadow (1892) and some of his adventures of Brigadier Gerard (1902) Thomas Hardys episke versedrama The Dynasts (1904-1908) Georgette Heyers roman An Infamous Army (1937) Bernard Cornwells roman Sharpe's Waterloo (1990) == Referanser ==

Litteraturåret 1815 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1815.

https://no.wikipedia.org/wiki/Yuki_Kobayashi

2023-02-04

Yuki Kobayashi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Japanske langrennsløpere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra prefekturet Niigata', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

For fotballspilleren, se Yuki Kobayashi (fotballspiller)Yuki Kobayashi (小林 由貴, Kobayashi Yuki, født 1. november 1987 i Tsunan) er en japansk langrennsløper, som representerer Gifu Hino Motors Ski Club. Kobayashi deltok under Junior-VM på ski 2007 i Tarvisio, hvor hun endte på 57.-plass i 5 km fri teknikk og to dager senere endte på 27.-plass i 10 km jaktstart. Året etter, deltok hun i U23-VM på ski 2008 i Malles Venosta, hvor det ble to 17.-plasser i henholdsvis 10 km klassisk og 15 km fri teknikk. Samme år, 14. mars 2008, debuterte Kobayashi i verdenscupen i langrenn under verdenscupfinalen i Bormio, hvor hun endte på en 58.-plass i prologen. Under U23-VM på ski 2010 i Hinterzarten startet hun med en 14.-plass i 10 km klassisk, og avsluttet mesterskapet rett utenfor pallen på en 4.-plass, 21,5 sekunder bak vinneren Astrid Øyre Slind fra Norge. Året etter, under Asiatiske vinterleker 2011 i Almaty tok Kobayashi ett sølv og to bronsemedaljer. Hun ble deretter tatt ut i den japanske troppen til Ski-VM 2011 i Oslo, hvor hun endte på en 42.-plass i 15 km jaktstart. Fem dager senere gikk hun Japan inn til en 11.-plass på stafetten, på lag med Madoka Natsumi, Masako Ishida og Michito Kashiwabara. Mesterskapet ble avsluttet med en 27.-plass i 30 km fri teknikk. To år senere, under Ski-VM 2013 i Val di Fiemme endte Kobayashi på 44.-plass i 15 km skiathlon, 47.-plass under 10 km fri teknikk, og avsluttet med en 35.-plass på den klassiske tremila. Under Ski-VM 2015 i Falun, startet Kobayashi mesterskapet med en 34.-plass under 15 km skiathlon, fulgte opp med en imponerende 11.-plass under 10 km fri teknikk, og avsluttet med en 30.-plass på den klassiske tremila.

For fotballspilleren, se Yuki Kobayashi (fotballspiller)Yuki Kobayashi (小林 由貴, Kobayashi Yuki, født 1. november 1987 i Tsunan) er en japansk langrennsløper, som representerer Gifu Hino Motors Ski Club. Kobayashi deltok under Junior-VM på ski 2007 i Tarvisio, hvor hun endte på 57.-plass i 5 km fri teknikk og to dager senere endte på 27.-plass i 10 km jaktstart. Året etter, deltok hun i U23-VM på ski 2008 i Malles Venosta, hvor det ble to 17.-plasser i henholdsvis 10 km klassisk og 15 km fri teknikk. Samme år, 14. mars 2008, debuterte Kobayashi i verdenscupen i langrenn under verdenscupfinalen i Bormio, hvor hun endte på en 58.-plass i prologen. Under U23-VM på ski 2010 i Hinterzarten startet hun med en 14.-plass i 10 km klassisk, og avsluttet mesterskapet rett utenfor pallen på en 4.-plass, 21,5 sekunder bak vinneren Astrid Øyre Slind fra Norge. Året etter, under Asiatiske vinterleker 2011 i Almaty tok Kobayashi ett sølv og to bronsemedaljer. Hun ble deretter tatt ut i den japanske troppen til Ski-VM 2011 i Oslo, hvor hun endte på en 42.-plass i 15 km jaktstart. Fem dager senere gikk hun Japan inn til en 11.-plass på stafetten, på lag med Madoka Natsumi, Masako Ishida og Michito Kashiwabara. Mesterskapet ble avsluttet med en 27.-plass i 30 km fri teknikk. To år senere, under Ski-VM 2013 i Val di Fiemme endte Kobayashi på 44.-plass i 15 km skiathlon, 47.-plass under 10 km fri teknikk, og avsluttet med en 35.-plass på den klassiske tremila. Under Ski-VM 2015 i Falun, startet Kobayashi mesterskapet med en 34.-plass under 15 km skiathlon, fulgte opp med en imponerende 11.-plass under 10 km fri teknikk, og avsluttet med en 30.-plass på den klassiske tremila. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Yuki Kobayashi – FIS (langrenn)

| fnavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Ospeskogveien_(Oslo)

2023-02-04

Ospeskogveien (Oslo)

['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Ospeskogveien er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Marka. Den går vestover fra Sørkedalsveien ved Skansebakken. Veien krysser Heggelielva etter å ha gått parallelt med den på sørsiden et stykke. Nordøst for Sloradammen er en forgrening. Den ene grenen dreier nord og passerer plassen Ospeskog (gnr./bnr. 19/19; tidligere plass under Lyse), mens den andre grenen går vestover og møter Gråseterveien (for andre gang). Det er bom på veien like vest for Øvre Lyse. Navnet ble vedtatt i 2014.

Ospeskogveien er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Marka. Den går vestover fra Sørkedalsveien ved Skansebakken. Veien krysser Heggelielva etter å ha gått parallelt med den på sørsiden et stykke. Nordøst for Sloradammen er en forgrening. Den ene grenen dreier nord og passerer plassen Ospeskog (gnr./bnr. 19/19; tidligere plass under Lyse), mens den andre grenen går vestover og møter Gråseterveien (for andre gang). Det er bom på veien like vest for Øvre Lyse. Navnet ble vedtatt i 2014. == Referanser ==

Ospeskogveien er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Marka. Den går vestover fra Sørkedalsveien ved Skansebakken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svarelva

2023-02-04

Svarelva

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Aremark', 'Kategori:Haldenvassdraget']

Svarelva er en elv med utløp fra Urdevannet på svenskegrensa, rett ved riksrøys 5 sør i Aremark kommune.Det nederste stykket, fra Kasetjernet til Aspern, kalles elva også Holmegilelva. Elva krysses av fylkesvei 106 ved Holmegill kirke.

Svarelva er en elv med utløp fra Urdevannet på svenskegrensa, rett ved riksrøys 5 sør i Aremark kommune.Det nederste stykket, fra Kasetjernet til Aspern, kalles elva også Holmegilelva. Elva krysses av fylkesvei 106 ved Holmegill kirke. == Se også == Liste over elver i Østfold == Referanser ==

| munning = Aspern

https://no.wikipedia.org/wiki/Yanbu

2023-02-04

Yanbu

['Kategori:24°N', 'Kategori:38°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Saudi-Arabia', 'Kategori:Provinsen Medina', 'Kategori:Sider med kart']

Yanbu (arabisk: ‏ينبع البحر‎) er en by i Saudi-Arabia som ligger ved Rødehavet, om lag 170 km vest for Medina. Byen hadde nesten 190 000 innbyggere i 2005.Hovednæringsvei i byen var opprinnelig basert på pilegrimstrafikk og eksport av jordbruksprodukter, særlig dadler. Etter at havnen i byen ble utvidet, har byen overtatt mye av presset på Jidda. Petrokjemisk industri er også viktig i byen.

Yanbu (arabisk: ‏ينبع البحر‎) er en by i Saudi-Arabia som ligger ved Rødehavet, om lag 170 km vest for Medina. Byen hadde nesten 190 000 innbyggere i 2005.Hovednæringsvei i byen var opprinnelig basert på pilegrimstrafikk og eksport av jordbruksprodukter, særlig dadler. Etter at havnen i byen ble utvidet, har byen overtatt mye av presset på Jidda. Petrokjemisk industri er også viktig i byen. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Yanbu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Yanbu (arabisk: ‏ينبع البحر‎) er en by i Saudi-Arabia som ligger ved Rødehavet, om lag 170 km vest for Medina. Byen hadde nesten 190 000 innbyggere i 2005.

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABStena_Danica%C2%BB

2023-02-04

MS «Stena Danica»

['Kategori:Pekere', 'Kategori:Stena Lines skip']

MS «Stena Danica» er navnet på flere av fergene som har blitt operert av Stena Line: MS «Stena Danica» (1969) (IMO 6917267) MS «Stena Danica» (1983) (IMO 7907245)

MS «Stena Danica» er navnet på flere av fergene som har blitt operert av Stena Line: MS «Stena Danica» (1969) (IMO 6917267) MS «Stena Danica» (1983) (IMO 7907245)

MS «Stena Danica» er navnet på flere av fergene som har blitt operert av Stena Line:

https://no.wikipedia.org/wiki/Gradskive

2023-02-04

Gradskive

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dimensjonsinstrumenter', 'Kategori:Matematiske redskaper', 'Kategori:Skoleutstyr', 'Kategori:Verktøy']

En gradskive eller transportør er som regel en flat måleskive i plast, tre eller metall, brukt til å måle og tegne vinkler. Skiven er som regel formet som en halv- eller en helsirkel, og denne sirkelen er delt inn med graderinger i en vinkelenhet, som for eksempel grader, gon eller radianer. I klassisk geometri tillater en kun hjelpemidlene passer og linjal, og bruk av transportør til å tegne vinkler er ikke godkjent.Til bruk i navigasjon finnes transportører som en spesialtilvirket triangelformet gradskive.Noen gradskiver har også en linjalfunksjon, for eksempel med milli- og centimeterskala.

En gradskive eller transportør er som regel en flat måleskive i plast, tre eller metall, brukt til å måle og tegne vinkler. Skiven er som regel formet som en halv- eller en helsirkel, og denne sirkelen er delt inn med graderinger i en vinkelenhet, som for eksempel grader, gon eller radianer. I klassisk geometri tillater en kun hjelpemidlene passer og linjal, og bruk av transportør til å tegne vinkler er ikke godkjent.Til bruk i navigasjon finnes transportører som en spesialtilvirket triangelformet gradskive.Noen gradskiver har også en linjalfunksjon, for eksempel med milli- og centimeterskala. == Galleri == == Se også == Goniometer Linjal Passer Vinkelhake == Referanser ==

En gradskive eller transportør er som regel en flat måleskive i plast, tre eller metall, brukt til å måle og tegne vinkler. Skiven er som regel formet som en halv- eller en helsirkel, og denne sirkelen er delt inn med graderinger i en vinkelenhet, som for eksempel grader, gon eller radianer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Richie_Hayward

2023-02-04

Richie Hayward

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Richie Hayward (født 6. februar 1946, død 12. august 2010) var en amerikansk musiker. Han er mest kjent for å være en av grunnleggerne av og trommeslager i den amerikanske gruppen Little Feat. Han har opptrådt med flere musikere og også jobbet som studiomusiker.

Richie Hayward (født 6. februar 1946, død 12. august 2010) var en amerikansk musiker. Han er mest kjent for å være en av grunnleggerne av og trommeslager i den amerikanske gruppen Little Feat. Han har opptrådt med flere musikere og også jobbet som studiomusiker. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Richie Hayward på Internet Movie Database (en) Richie Hayward på Discogs (en) Richie Hayward på MusicBrainz

Richie Hayward (født 6. februar 1946, død 12.

https://no.wikipedia.org/wiki/RS_Feva

2023-02-04

RS Feva

['Kategori:Joller', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Seilingstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']

RS Feva er en tomanns seiljolle for barn. Jolla er designet av Paul Handley i 2002, og produseres av RS Sailing. RS Feva er en internasjonal jolleklasse, og er valgt ut av Norges Seilforbund til å være ett av satsingsområdene for rekruttering til seilsporten for barn og unge. RS Feva finnes i to forskjellige modeller. RS Feva S og RS Feva XL, hvor sistnevnte er mest vanlig i Norge i dag. Forskjellen på disse er at XL-versjonen er en regattaversjon med regattaseil, med større storseil. Skroget er det samme.

RS Feva er en tomanns seiljolle for barn. Jolla er designet av Paul Handley i 2002, og produseres av RS Sailing. RS Feva er en internasjonal jolleklasse, og er valgt ut av Norges Seilforbund til å være ett av satsingsområdene for rekruttering til seilsporten for barn og unge. RS Feva finnes i to forskjellige modeller. RS Feva S og RS Feva XL, hvor sistnevnte er mest vanlig i Norge i dag. Forskjellen på disse er at XL-versjonen er en regattaversjon med regattaseil, med større storseil. Skroget er det samme. == Referanser ==

RS Feva er en tomanns seiljolle for barn. Jolla er designet av Paul Handley i 2002, og produseres av RS Sailing.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hof

2023-02-04

Hof

['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hof', 'Kategori:Sider med kart']

Hof er en tidligere kommune i tidligere Vestfold. Kommunen grenset i nord mot Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker, i øst mot Sande og Holmestrand, i sør mot Re og Lardal og i vest mot Kongsberg. Tettstedene i den tidligere kommunen er Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss med det nedlagte jernverket Eidsfos Jernverk bestående av industribygninger og arbeiderboliger med museum og levende kulturliv. I forbindelse med kommunereformen søkte Hof og Holmestrand kommuner om sammenslåing. Sammenslåingen med Holmestrand trådte i kraft 1. januar 2018. 1. januar 2020 ble Holmestrand og Sande kommune slått sammen til ny Holmestrand kommune.

Hof er en tidligere kommune i tidligere Vestfold. Kommunen grenset i nord mot Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker, i øst mot Sande og Holmestrand, i sør mot Re og Lardal og i vest mot Kongsberg. Tettstedene i den tidligere kommunen er Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss med det nedlagte jernverket Eidsfos Jernverk bestående av industribygninger og arbeiderboliger med museum og levende kulturliv. I forbindelse med kommunereformen søkte Hof og Holmestrand kommuner om sammenslåing. Sammenslåingen med Holmestrand trådte i kraft 1. januar 2018. 1. januar 2020 ble Holmestrand og Sande kommune slått sammen til ny Holmestrand kommune. == Næringsliv og sysselsetting == Hof var en typisk jord- og skogbrukskommune, som av sitt samlede areal på 164 km², hadde 17,9 km² jordbruksareal og 125,1 km² skogareal. Kommunens viktigste industriarbeidsplass var sagbruket Haslestad Bruk som var Hof kommunes hjørnesteinsbedrift med ca. 60 ansatte. I 1990 hadde kommunen 1 357 yrkesaktive, og de fleste var sysselsatt innenfor områdene offentlig, sosial og privat tjenesteyting. Den samme statistikken viste at ca. 57 % av de yrkesaktive hadde sitt arbeide i kommunen, mens de øvrige arbeidet i andre kommuner. == Utdanning == Kommunen hadde kun én grunnskole, Hof skole som er en kombinert barne- og ungdomsskole for 1.-10. klasse. For å ta videregående utdanning, måtte elevene reise til nabokommunene Sande, Re eller Holmestrand. Voksenopplæring foregikk i samarbeid med Holmestrand kommune. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2015 === Det siste kommunestyrevalget for Hof kommune i 2015. == Tusenårssted == Kommunens tusenårssted heter Solvang og ligger i Hof sentrum. Dette var et tidligere forsamlingslokale, men er nå revet. På stedet hvor lokalet lå er det opparbeidet en park, og er blitt en fin plass som bygdas innbyggere fritt kan benytte. I juli 2006 ble det også oppført en paviljong på stedet. == Vannforsyning == 22. september 2005 ble Eidsfoss vannverk åpnet. Vannverket skal forsyne medlemskommunene i Vestfold Interkommunale Vannverk med drikkevann fra januar 2006. Drikkevannet hentes fra Eikeren, Hofs største innsjø. Eikeren er et næringsfattig vann, og har svært god vannkvalitet. Drikkevannet fra Eikeren vil sammen med drikkevann fra Farris sørge for stabil og trygg vannforsyning til hele Vestfold. == Jakt og fiske == Hofs store skogareal har gode bestander av elg, samt småvilt som hare og rådyr. De senere år har også en hjortestamme etablert seg i kommunen. Elgjakten i Hof representerer en betydelig økonomisk verdi, og er en viktig tradisjon. Det gode ørretfiske i Eikeren er kjent, og eksemplarer på opp mot ni kilo har blitt fanget der. == Kirker == Hof har 3 kirker. Hof kirke – er en langkirke fra ca. 1150 i middelalderen. Vassås kirke – er en langkirke fra 1200 i middelalderen. Eidsfoss kirke – er en korskirke fra 1904 og feiret sitt 100-årsjubileum ganske nylig. == Kjente personer fra Hof == Michael Skjelderup (1769–1852), Norges første professor i medisin Gudrun Collett (1890-1961), forretningskvinne og motstandskvinne Rakel Seweriin (1906–1995), politiker (Ap) og sosialminister (1953–1955) Ragnhild Sundby (1922-2006), professor og leder av Norges Naturvernforbund Juul Bjerke (1928-2014), økonom og politiker (Ap), sjefsøkonom i LO 1983-1993 Kristine Bernadotte, (1932-2014) prinsesse Kjell Kopstad (f. 1934–2006), skihopper Randi Lian (f. 1938), populærforfatter Finn Sjue (f. 1943), politiker og redaktør Klassekampen (1973–1977) Jørgen Ole Haslestad (f. 1951), adm. dir. for Yara International (2008-2014) Johannes Eick (f. 1964), jazzmusiker Mathias Eick (f. 1979), jazzmusiker == Kommunevåpen og kommuneflagg == Hofs kommunevåpen var I rødt tre gull sjøblad, 2-1, og kommuneflagget er I rødt tre gule sjøblad, 2-1, som ble godkjent i Hof kommunestyres vedtak den 10. desember 1991. Det ble fremmet av Kommunaldepartementet og fastsatt ved kgl.res. av 17. juli 1992, med ikrafttredelse den 12. september 1992. == Referanser == == Litteratur == Grennæs, Ole Bertelsen (1937). Kommunejubileet 1837-1937 : Hof kommune i Vestfold. Oslo. s. 48. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket] Nøkleby, Andreas (1912-) (1987). Kommunejubileet 1837-1987 : Hof kommune i Vestfold. S.l: s.n. s. 177. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket] Unneberg, Sigurd H., red. (1964). Hof bygdebok 1. bind, 1. del : Gårds- og slektshistorie. S.l.: Kommunene. s. 470. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket] Unneberg, Sigurd H., red. (1964). Hof bygdebok 1. bind, 2. del : Gårds- og slektshistorie. S.l.: Kommunene. s. 471-1019. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket] Sanner, Egil Kristoffer, red. (1960). Botne bygdebok 2 : Bygdehistorien for Botne, Våle, Ramnes og Hof inntil ca. 1540. Botne: s.n. s. 341. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket] == Eksterne lenker == Hofnett Eidsfoss Arkivert 3. juli 2016 hos Wayback Machine. Visiteidsfoss Hofposten Vestfoldnett Eikeren Kultur i Hof på kart fra Kulturnett.no

Kommunestyret i Hof ble styrt etter formannskapsmodellen. Mette Måge Olsen (Ap) var den siste ordføreren i kommunen fra 2015, og Anne Nordby Skarstad (Sp) ble den siste varaordføreren i Hof kommune som fra 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Little_Feat

2023-02-04

Little Feat

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1969', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA', 'Kategori:Swamp rock']

Little Feat er et amerikansk rockeband som ble grunnlagt i 1969 i Los Angeles. I løpet av sin eksistens har bandet skiftet besetning en rekke ganger, mens musikken er en blanding av rock and roll, blues, R&B, boogie, country-musikk, amerikansk folkemusikk, gospel, soul, funk og fusion.

Little Feat er et amerikansk rockeband som ble grunnlagt i 1969 i Los Angeles. I løpet av sin eksistens har bandet skiftet besetning en rekke ganger, mens musikken er en blanding av rock and roll, blues, R&B, boogie, country-musikk, amerikansk folkemusikk, gospel, soul, funk og fusion. == Historikk == Vokalist og gitarist Lowell George og keyboardisten Bill Payne møttes mens George spilte i Frank Zappas Mothers of Invention. De grunnla Little Feat sammen med bassisten Roy Estrada fra Mothers og trommeslager Richie Hayward fra Georges tidligere band. Zappa bidro til at de fikk kontrakt med Warner Bros., og et selvtitulerte albumet Little Feat ble utgitt i 1971. På grunn av en mindre skade George hadde pådratt seg, spilte Ry Cooder slide-gitar. Året efter utkom albumet Sailin Shoes. Begge mottok meget gode kritikker. Ikke desto mindre ble ingen av dem kommersielle suksesser, og bandet ble oppløst. I 1972 ble Little Feat gjenopprettet med Kenny Gradney som erstatter for Estrada, som nå spilte med Captain Beefheart. I tillegg kom gitaristen Paul Barrere og trommeslager Sam Clayton. Dette påvirket også bandets musikalske retning, som nå nærmet seg New Orleans-funk. I 1975 hadde innflytelsen fra fusion-genren (representert av blant annet Mahavishnu Orchestra) gjort seg gjeldende, hva studioinnspillingen The Last Record Album og konsertalbumet Waiting for Columbus fra 1977 bar preg av. Imidlertid var det ikke full enighet om hvilken musikalsk retning bandet skulle ta, idet spesielt George ikke følte seg hjemme i fusion-genren. Arbeidet under innspillingen av albumet Down on the Farm førte til at bandet begynte å gå i oppløsning på nytt.George døde av hjerteinfarkt under turneen for sitt soloalbum Thanks, I'll Eat It Here i 1979, og samme år ferdigstilte de gjenværende medlemmene Down on the Farm før de løste opp bandet. En retrospektiv samling med tidligere ubrukt materiale og live-innspillinger ble utgitt under tittelen Hoy-Hoy! i 1981. Barrere, Clayton, Gradney og Hayward opptrådte sammen ved flere anledninger i 1982 og -83, men da under sine egne navn.I 1987 slo Barrere, Clayton, Gradney, Bill Payne og Hayward seg sammen med vokalisten Craig Fuller og multiinstrumentalisten Fred Tackett og dannet en ny sammensetning av Little Feat. Den første single-utgivelsen «Hate to Lose Your Lovin'» viste seg å bli en suksess, og det samme var tilfelle med det påfølgende albumet Let It Roll, som innbragte en gullplate i 1989. Dette førte til økt oppmerksomhet for tidligere utgivelser, slik at for eksempel konsertalbumet Waiting for Columbus solgte til platina samme år, altså over ti år efter sin opprinnelige utgivelse. Little Feat utga to album til før Fuller forlot bandet med begrunnelsen at turnévirksomheten var for tidkrevende. I september 1993 ble Fuller erstattet av Shaun Murphy, som allerede hadde bidratt med vokal på tidligere utgivelser. Denne utgaven av Little Feat utga fem studioalbum. I 2009 kunngjorde Hayward at han var blitt rammet av en alvorlig leversykdom og måtte ta et avbrudd fra arbeidet. Det ble holdt en støttekonsert for å hjelpe ham med sykehusutgiftene. 11. juli 2010 opptrådte Little Feat på Vancouver Island Music Fest, og Hayward satt ved trommene i sin siste konsert. Han døde av komplikasjoner efter en lungebetennelse den 12. august 2010. == Diskografi == === Studioalbum === Little Feat (1971) Sailin' Shoes (1972) Dixie Chicken (1973) Feats Don't Fail Me Now (1974) The Last Record Album (1975) Time Loves a Hero (1977) === Konsertalbum === Waiting for Columbus (1978) Live from Neon Park (1996) Extended Versions (2000) Late Night Truck Stop (2001) Waiting for Columbus (2002) (Nyutgivelse) Live at the Rams Head (2002) Down upon the Suwannee River (2003) Highwire Act Live in St. Louis 2003 (2004) Barnstormin' Live Volume One (2005) Barnstormin' Live Volume Two (2005) Rocky Mountain Jam (2007) Rams Head Revisited (2010) American Cutie (2012) Live At Winterland Valentine's Day 1976 (2012) Hellzapoppin' (2013) Live In Holland 1976 (2014) === Samlealbum === Hoy-Hoy! (1981) (Live-innspillinger, alternative versjoner, tidligere uutgitt materiale) As Time Goes By: The Very Best of Little Feat (1994) Hotcakes & Outtakes: 30 Years Of Little Feat (2000) Ripe Tomatos - Volume One (2002) Raw Tomatos - Volume One (2002) The Essentials (2005) [Import to US] Barnstormin' Live Volumes One + Two (2006) The Best of Little Feat (2006) == Referanser == == Litteratur == Willin': The Story of Little Feat, Ben Fong-Torres. Da Capo Press, 2013 == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Little Feat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Little Feat på Internet Movie Database (en) Little Feat på Apple Music (en) Little Feat på Discogs (en) Little Feat på MusicBrainz (en) Little Feat på Spotify (en) Little Feat på Spotify (en) Little Feat på Songkick (en) Little Feat på AllMusic

Little Feat er et amerikansk rockeband som ble grunnlagt i i Los Angeles. I løpet av sin eksistens har bandet skiftet besetning en rekke ganger, mens musikken er en blanding av rock and roll, blues, R&B, boogie, country-musikk, amerikansk folkemusikk, gospel, soul, funk og fusion.

https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Millars_vei_(Oslo)

2023-02-04

Robert Millars vei (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand']

Robert Millars vei (1–27, 4–22) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Østerliveien. Veien fikk navn i 1965 etter Robert Millar (1877–1960), en irskfødt reklamemann som i 1918 startet Nordens første reklameskole.

Robert Millars vei (1–27, 4–22) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Østerliveien. Veien fikk navn i 1965 etter Robert Millar (1877–1960), en irskfødt reklamemann som i 1918 startet Nordens første reklameskole. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Robert Millars vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 468. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Robert Millars vei (1–27, 4–22) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Østerliveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Strangers_plass_(Oslo)

2023-02-04

Rolf Strangers plass (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo sentrum']

Rolf Strangers plass (1–3, 2) er østre del av Rådhusplassen, mot Skansen. Dette blir i sørkant av tidligere tiders Tordenskiolds plass. Navnet ble vedtatt i 1998 og viser til Oslos tidligere ordøfrer Rolf Stranger. Axel Enders statue av Tordenskiold, som tidligere stod på Tordenskiolds plass, står på søndre del av plassen, nede ved sjøen. De tre bygningene med adresse til plassen ligger på Rådhusbrygge 1.

Rolf Strangers plass (1–3, 2) er østre del av Rådhusplassen, mot Skansen. Dette blir i sørkant av tidligere tiders Tordenskiolds plass. Navnet ble vedtatt i 1998 og viser til Oslos tidligere ordøfrer Rolf Stranger. Axel Enders statue av Tordenskiold, som tidligere stod på Tordenskiolds plass, står på søndre del av plassen, nede ved sjøen. De tre bygningene med adresse til plassen ligger på Rådhusbrygge 1. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rolf Strangers plass». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 469. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rolf Strangers plass (1–3, 2) er østre del av Rådhusplassen, mot Skansen. Dette blir i sørkant av tidligere tiders Tordenskiolds plass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rugveien_(Oslo)

2023-02-04

Rugveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Manglerud', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo']

Rugveien (5–87, 6–44) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner som blindvei sørvest for Manglerud Senter og går sørøsover før den dreier mot nordøst, så nord og nordvest og ender i Beiteveien. Navnet ble vedtatt i 1955. Også mange andre veier i området har landbruksrelaterte navn.

Rugveien (5–87, 6–44) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner som blindvei sørvest for Manglerud Senter og går sørøsover før den dreier mot nordøst, så nord og nordvest og ender i Beiteveien. Navnet ble vedtatt i 1955. Også mange andre veier i området har landbruksrelaterte navn. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rugveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rugveien (5–87, 6–44) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner som blindvei sørvest for Manglerud Senter og går sørøsover før den dreier mot nordøst, så nord og nordvest og ender i Beiteveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rognerudveien_(Oslo)

2023-02-04

Rognerudveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Rognerudveien (1–59, 2–54) er en vei på Rognerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørøstover fra Harry Fetts vei og i to store slynger først oppover igjen mot Toftdahls vei, så sørover, der den ender som blindvei. Veien er imidlertid stengt med bom mellom Harry Fetts vei og østenden av Toftdahls vei, slik at det meste av veien har forbindelse med resten av gatenettet bare på sørsiden mot Manglerud. Veien fikk navn i 1917 etter den tidligere husmannsplassen Rognerud (gnr./bnr. 148/5), som også har gitt navn til området. Veien har småhusbebyggelse.

Rognerudveien (1–59, 2–54) er en vei på Rognerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørøstover fra Harry Fetts vei og i to store slynger først oppover igjen mot Toftdahls vei, så sørover, der den ender som blindvei. Veien er imidlertid stengt med bom mellom Harry Fetts vei og østenden av Toftdahls vei, slik at det meste av veien har forbindelse med resten av gatenettet bare på sørsiden mot Manglerud. Veien fikk navn i 1917 etter den tidligere husmannsplassen Rognerud (gnr./bnr. 148/5), som også har gitt navn til området. Veien har småhusbebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rognerudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 469. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rognerudveien (1–59, 2–54) er en vei på Rognerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørøstover fra Harry Fetts vei og i to store slynger først oppover igjen mot Toftdahls vei, så sørover, der den ender som blindvei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nye_Heggelivei_(Oslo)

2023-02-04

Nye Heggelivei (Oslo)

['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Nye Heggelivei er en vei er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Nordmarka. Den går nordvestover fra Langliveien ved Pipenhus (Sørkedalen 916) vest for Langlielva. Ved Midtre Lysedammen møtes den av Gamle Heggelivei. Etter Lysedammene krysser veien grensen til Ringerike kommune og fortsetter via et veikryss øst for Gopletjern og langs nordøstsiden av Søndre og Nordre Heggelivann. Den samme veien er på mange kart merket med bare «Heggeliveien». Gården Heggelia, som er opphav til Heggeli-navnene, ligger ved nordbredden av Nordre Heggelivann, i Ringerike kommune. Navnet Nye Heggelivei ble vedtatt i 2014.

Nye Heggelivei er en vei er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Nordmarka. Den går nordvestover fra Langliveien ved Pipenhus (Sørkedalen 916) vest for Langlielva. Ved Midtre Lysedammen møtes den av Gamle Heggelivei. Etter Lysedammene krysser veien grensen til Ringerike kommune og fortsetter via et veikryss øst for Gopletjern og langs nordøstsiden av Søndre og Nordre Heggelivann. Den samme veien er på mange kart merket med bare «Heggeliveien». Gården Heggelia, som er opphav til Heggeli-navnene, ligger ved nordbredden av Nordre Heggelivann, i Ringerike kommune. Navnet Nye Heggelivei ble vedtatt i 2014. == Referanser ==

Nye Heggelivei er en vei er en vei som går fra Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo og innover i Nordmarka. Den går nordvestover fra Langliveien ved Pipenhus (Sørkedalen 916) vest for Langlielva.

https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Ankers_plass_(Oslo)

2023-02-04

Peder Ankers plass (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Peder Ankers plass er en plass på Bogstad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den ligger i krysset mellom Ankerveien og Sørkedalsveien og har form av en utvidelse langs sistnevnte. I Ankerveien 123 og 125 er portnerstuene til Bogstad gård. De markerer en portal rundt Sørkedalsveien i nord. På plassen står en marmorstatue av Peder Anker. Dette er en kopi av en tilsvarende ved Bogstad gård. Plassen fikk sitt navn i 1987.

Peder Ankers plass er en plass på Bogstad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den ligger i krysset mellom Ankerveien og Sørkedalsveien og har form av en utvidelse langs sistnevnte. I Ankerveien 123 og 125 er portnerstuene til Bogstad gård. De markerer en portal rundt Sørkedalsveien i nord. På plassen står en marmorstatue av Peder Anker. Dette er en kopi av en tilsvarende ved Bogstad gård. Plassen fikk sitt navn i 1987. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Peder Ankers plass». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 445. ISBN 978-82-573-1760-7.

| navn = Peder Ankers plass

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5ltrostveien_(Oslo)

2023-02-04

Måltrostveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)']

Måltrostveien (1A–53, 2A–108) er en vei i Holmenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Ankerveien og ender i en snuplass ved Grindbakken skole (i nr. 106). Det er gangveiforbindelse videre til Grindbakken. Navnet ble vedtatt i 1927. Også flere andre veier i området har fuglenavn. Veien har for det meste villabebyggelse. Villaen i nr. 13B ble tegnet av Knut Hjeltnes og oppført for Reidun og Erik Roald i 1989.

Måltrostveien (1A–53, 2A–108) er en vei i Holmenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Ankerveien og ender i en snuplass ved Grindbakken skole (i nr. 106). Det er gangveiforbindelse videre til Grindbakken. Navnet ble vedtatt i 1927. Også flere andre veier i området har fuglenavn. Veien har for det meste villabebyggelse. Villaen i nr. 13B ble tegnet av Knut Hjeltnes og oppført for Reidun og Erik Roald i 1989. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Måltrostveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Måltrostveien (1A–53, 2A–108) er en vei i Holmenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Ankerveien og ender i en snuplass ved Grindbakken skole (i nr.

https://no.wikipedia.org/wiki/W.A._Wexels%E2%80%99_plass_(Oslo)

2023-02-04

W.A. Wexels’ plass (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier på Tøyen (Oslo)']

W.A. Wexels’ plass er eller var en plass på Tøyen i bydel Gamle Oslo, i krysset mellom Heimdalsgata og Lakkegata. Per 2015 er plassen ikke skiltet, og i gatekrysset er ingen utvidelse sammenlignet med et vanlig gatekryss. Det er byggevirksomhet på sørsiden av Heimdalsgata. Plassen fikk navn i 1934 etter Wilhelm Andreas Wexels, som var residerende kapellan i Vår Frelsers kirke. Et boligfelt mellom Lakkegata, Herlebs gate og Heimdalsgata kalles Wexels' plass. Utbyggingen er et ledd i fortetningen av bebyggelsen i sentrumsnære strøk. Enkelte mener dette går vel langt i dette tilfellet.Ingen hus har adresse knyttet til "plassen".

W.A. Wexels’ plass er eller var en plass på Tøyen i bydel Gamle Oslo, i krysset mellom Heimdalsgata og Lakkegata. Per 2015 er plassen ikke skiltet, og i gatekrysset er ingen utvidelse sammenlignet med et vanlig gatekryss. Det er byggevirksomhet på sørsiden av Heimdalsgata. Plassen fikk navn i 1934 etter Wilhelm Andreas Wexels, som var residerende kapellan i Vår Frelsers kirke. Et boligfelt mellom Lakkegata, Herlebs gate og Heimdalsgata kalles Wexels' plass. Utbyggingen er et ledd i fortetningen av bebyggelsen i sentrumsnære strøk. Enkelte mener dette går vel langt i dette tilfellet.Ingen hus har adresse knyttet til "plassen". == Referanser == == Kilder == Oslo byleksikon: W. A. Wexels' plass

W.A.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wyllerveien_(Oslo)

2023-02-04

Wyllerveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Wyllerveien er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Zinoberveien, mot parkeringsplassen ved Wyllerløypa. Det er bussholdeplass der veien tar av fra Sørkedalsveien.

Wyllerveien er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Zinoberveien, mot parkeringsplassen ved Wyllerløypa. Det er bussholdeplass der veien tar av fra Sørkedalsveien. == Eksterne lenker == Oslo bymiljøetat: En trygg by, s. 42

Wyllerveien er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Zinoberveien, mot parkeringsplassen ved Wyllerløypa.

https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck

2023-02-04

Johan Frederik von Marschalck

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1679', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1618', 'Kategori:Kanslere i Norge', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dommere', 'Kategori:Norske godseiere', 'Kategori:Personer fra Bremen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Johan Frederik (Johann Friedrich) von Marschalck, til Hutloh, Evje og Sande (født 26. november 1618 på Bremervörde, død 16. mars 1679 på Bergenhus) var godseier og Norges siste kansler.

Johan Frederik (Johann Friedrich) von Marschalck, til Hutloh, Evje og Sande (født 26. november 1618 på Bremervörde, død 16. mars 1679 på Bergenhus) var godseier og Norges siste kansler. == Liv og virke == === Bakgrunn === Han var sønn av den tyske kansler Levin von Marschalck (1585–1629) og hustru Judith von Marschalck (1595–1655). Han tilbrakte barndommen på farens gods ved Stade. Som ung var han forlent med et kannikkedømme i Lübeck, og i 1640 ble han hoffjunker. Senere fulgte han faren til Danmark, hvor denne gikk i tjeneste hos kong Christian IV. === Karriere === Den 14. april 1652 ble han naturalisert som dansk adelsmann, og den 19. juli 1653 holdt kongen hans bryllup på Københavns slott med dronningens hoffjomfru, Margrethe Bjelke, datter av Norges kansler Jens Bjelke. Hun tok med seg herregårdene Evje og Sande i Smålenene med inn i ekteskapet. ==== I Norge ==== Noen år senere flyttet ekteparet så til Norge. Etter Bjelkes død ble von Marschalck forlent med Mariakirkens prosti og Rakkestad len. I årene 1662–69 var han amtmann i Bratsberg Amt, hvoretter han ble befalingsmann på Bergenhus og norsk visekansler. I 1673 ble han utnevnt til hvit ridder. Ved svogeren Ove Bjelkes død i 1674 overtok han kanslerembedet, og ble i samme år geheimeråd, assessor i Statskollegiet og Høyesterett, samt medlem av Overhoffretten i Norge.I Norge drev han sagbruk og tømmerhandel, og ble derigjennom en velstående mann. Han eide også godset Huthloh i Niedersachsen. Johan Frederik von Marschalck døde på Bergenhus den 16. mars 1679. Kanslerembedet hadde etter innføringen av eneveldet mistet en del av sin betydning, og ble ikke gjenbesatt etter von Marschalcks død. Slekten utdøde i Norden med hans barn. === Barn === Judith Augusta von Marschalck (etter 1653–1729), hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie, gift med generalmajor Friedrich Hermann baron von Boineburg genannt Hohenstein til Hambach ved Lichtenau (1665–1703), hvis mor var Anna Susanna von Donop av Wöbbel, og som hadde fire brødre, tre oberster og en kaptein, som alle sto i dansk tjeneste. Frederik Christian von Marschalck, offiser. Sophie Dorothea von Marschalck (1656–1707), gift med lensgreve Otto Diderik Schack (1652–83). Edel Marie Sybille Marschalck (1663-1694), gift med offiseren Frantz Wilhelm von Folckersam (1649–1713). == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Johan Frederik von Marschalck på NLIs Lokalhistoriewiki.

Johan Frederik (Johann Friedrich) von Marschalck, til Hutloh, Evje og Sande (født 26. november 1618 på Bremervörde, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vinkelplassen_(Oslo)

2023-02-04

Vinkelplassen (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier på Majorstuen']

Vinkelplassen er en plass på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo. Den ligger i krysset Valkyriegata/Kirkeveien, på fortauet inntil den funksjonalistiske forretningsgården Vinkelgården (Kirkeveien 59) fra 1930. Plassen ble rehabilitert i 2008–09, og navnet ble offisielt vedtatt i 2009. I 2012–13 ble Vinkelgården restaurert, og småbutikkene i gården ble byttet ut med en bank, noe som vakte flere negative reaksjoner.

Vinkelplassen er en plass på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo. Den ligger i krysset Valkyriegata/Kirkeveien, på fortauet inntil den funksjonalistiske forretningsgården Vinkelgården (Kirkeveien 59) fra 1930. Plassen ble rehabilitert i 2008–09, og navnet ble offisielt vedtatt i 2009. I 2012–13 ble Vinkelgården restaurert, og småbutikkene i gården ble byttet ut med en bank, noe som vakte flere negative reaksjoner. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vinkelplassen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 621. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == Norske landskapsarkitekters forening Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. om Vinkelplassen Trestykker.com om Vinkelplassen med flere historiske bilder == Fotnoter ==

Vinkelplassen er en plass på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo. Den ligger i krysset Valkyriegata/Kirkeveien, på fortauet inntil den funksjonalistiske forretningsgården Vinkelgården (Kirkeveien 59) fra 1930.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Svensson

2023-02-04

Roger Svensson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere']

Roger Svensson er en svensk tidligere fotballspiller. Svensson, som var keeper, spilte fire kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1990.

Roger Svensson er en svensk tidligere fotballspiller. Svensson, som var keeper, spilte fire kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1990. == Referanser == == Litteratur == Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3.

Roger Svensson er en svensk tidligere fotballspiller. Svensson, som var keeper, spilte fire kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1990.

https://no.wikipedia.org/wiki/Polymelkesyre

2023-02-04

Polymelkesyre

['Kategori:3D-utskrift', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plast', 'Kategori:Polymerer']

Polymelkesyre kalles ofte for PLA (PolyLactic Acid)PLA er en utbredt bioplast, som har et smeltepunkt på ca 160-200 grader C.

Polymelkesyre kalles ofte for PLA (PolyLactic Acid)PLA er en utbredt bioplast, som har et smeltepunkt på ca 160-200 grader C. == PLA og 3D printing == PLA er ofte brukt som filament i små 3D-skrivere. == Referanser ==

Polymelkesyre kalles ofte for PLA (PolyLactic Acid)

https://no.wikipedia.org/wiki/Ultimaker

2023-02-04

Ultimaker

['Kategori:3D-utskrift', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nederlandske selskaper', 'Kategori:Teknologiselskaper']

Ultimaker er et nederlandsk firma, som fremstiller 3D-skrivere med åpen standard. I 2014 bedømte Maker Shed Ultimaker 2 som den beste 3D-printeren i sin prisklasse.Ultimaker 3D-printere har kommet i flere versjoner, som blant annet Ultimaker Original og Ultimaker 2. Ultimaker 2 ble også utgitt i tre størrelser som ellers hadde det samme teknologisk utstyret: den opprinnelige størrelsen, Ultimaker 2 Go (med mindre byggevolum) og Ultimaker 2 Extended (med større byggevolum). Senere har blant annet Ultimaker 3 kommet. Ultimaker er kjent for å bruke en proprietær størrelse på filamentet på 3.0 mm i diameter, i motsetning til 1.75 mm som brukes av de fleste andre 3D-filamentskrivere.

Ultimaker er et nederlandsk firma, som fremstiller 3D-skrivere med åpen standard. I 2014 bedømte Maker Shed Ultimaker 2 som den beste 3D-printeren i sin prisklasse.Ultimaker 3D-printere har kommet i flere versjoner, som blant annet Ultimaker Original og Ultimaker 2. Ultimaker 2 ble også utgitt i tre størrelser som ellers hadde det samme teknologisk utstyret: den opprinnelige størrelsen, Ultimaker 2 Go (med mindre byggevolum) og Ultimaker 2 Extended (med større byggevolum). Senere har blant annet Ultimaker 3 kommet. Ultimaker er kjent for å bruke en proprietær størrelse på filamentet på 3.0 mm i diameter, i motsetning til 1.75 mm som brukes av de fleste andre 3D-filamentskrivere. == Se også == Sammenligning av 3D-skrivere == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Ultimaker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Ultimaker er et nederlandsk firma, som fremstiller 3D-skrivere med åpen standard.

https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofisk_supplement

2023-02-04

Filosofisk supplement

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Studentforeninger ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Tidsskrifter']

Filosofisk supplement er et norsk, uavhengig studenttidsskrift for filosofi opprettet i 2005 og er assosiert med IFIKK (Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk) ved Universitetet i Oslo. Tidsskriftet drives av bachelor- og masterstudenter i filosofi ved UiO, har et opplag på 500 eksemplarer (tall fra 2019), kommer ut fire ganger årlig, og selges for 65 kroner stykket (tall fra 2019). Tidsskriftet er i tillegg medlem av Norsk tidsskriftforening og mottar økonomisk støtte fra IFIKK, SiO (Studentsamskipnaden i Oslo), Frifond, og Norsk kulturråd. Hver utgave har et filosofisk tema, omhandler et filosofisk forskningsområde, eller er dedisert til en enkeltfilosof. Filosofisk supplement ble i første omgang distribuert som et supplement til litteraturtidsskriftet bøygen (også ved UiO), derav navnet til tidsskriftet. I 2008 ble Filosofisk supplement kåret til årets studentpubliskasjon av SiO.

Filosofisk supplement er et norsk, uavhengig studenttidsskrift for filosofi opprettet i 2005 og er assosiert med IFIKK (Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk) ved Universitetet i Oslo. Tidsskriftet drives av bachelor- og masterstudenter i filosofi ved UiO, har et opplag på 500 eksemplarer (tall fra 2019), kommer ut fire ganger årlig, og selges for 65 kroner stykket (tall fra 2019). Tidsskriftet er i tillegg medlem av Norsk tidsskriftforening og mottar økonomisk støtte fra IFIKK, SiO (Studentsamskipnaden i Oslo), Frifond, og Norsk kulturråd. Hver utgave har et filosofisk tema, omhandler et filosofisk forskningsområde, eller er dedisert til en enkeltfilosof. Filosofisk supplement ble i første omgang distribuert som et supplement til litteraturtidsskriftet bøygen (også ved UiO), derav navnet til tidsskriftet. I 2008 ble Filosofisk supplement kåret til årets studentpubliskasjon av SiO. == Innhold og arrangementer == Hver utgave inneholder vanligvis tre-fire artikler skrevet av filosofistudenter, et innlegg til spalten "Fra forskningsfronten" skrevet av en profesjonell filosof, et innlegg til spalten "I praksis" skrevet av en fagperson utenfor filosofi, minst et intervju med en profesjonell filosofi, en bokomtale, en oversettelse av en historisk tekst, et reisebrev om en filosofistudents utvekslingssemester, to mesterbrev fra tidligere masterstudenter om deres masteravhandling, et utdrag fra det fiksjonelle oppslagsverket "Den leksikryptiske encyklopedi", og en quiz bestående av ti temarelevante spørsmål. Tidligere spalter inkluderer "Frem fra gjemselen" og "Utenfor akademiet". Dikt har også blitt trykket i Filosofisk supplement. I tillegg til tidsskiftet, arrangerer Filosofisk supplement slippfest for hver utgave, Filosofisk fredagsseminar (holdt av enten en masterstudent eller doktorgradskandidat ved UiO) og Filosofisk debatt. I samarbeid med Cinemateket har tidsskriftet også arrangert "Aisthesis - Film og filosofi", der en profesjonell filosof innleder en filmfremvisning med et foredrag. == Internasjonale bidragsytere == Blant de mange internasjonale filosofene som i årenes løp har blitt intervjuet av redaksjonsmedlemmer eller bidratt til tidsskriftet med en spalteartikkel, finner man Michael Friedman (filosof) (en) (intervju #4/2019) Lois McNay (intervju #4/2018) Dag O. Hessen (intervju #3/2018) Jens Erik Fenstad (intervju #2/2017) Timothy Williamson (en) (intervju #3/2016) David Chalmers (en) (intervju #4/2013) Arne Johan Vetlesen (intervju #1/2013; intervju #3/2017) Axel Honneth (intervju #4/2010) Slavoj Žižek (artikkel #1/2010) Daniel C. Dennett (intervju #/4/2009) Deirdre Wilson (intervju #1/2008) Simon Blockburn (intervju #3/2006) Onora O'Neill (intervju #3/2006) Richard Rorty (intervju #1/2005) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Filosofisk supplement er et norsk, uavhengig studenttidsskrift for filosofi opprettet i 2005 og er assosiert med IFIKK (Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk) ved Universitetet i Oslo. Tidsskriftet drives av bachelor- og masterstudenter i filosofi ved UiO, har et opplag på 500 eksemplarer (tall fra 2019), kommer ut fire ganger årlig, og selges for 65 kroner stykket (tall fra 2019).

https://no.wikipedia.org/wiki/Billy_Berntsson

2023-02-04

Billy Berntsson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Rosengård', 'Kategori:Fotballspillere for Falkenbergs FF', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for Hammarby IF', 'Kategori:Fotballspillere for Herfølge BK', 'Kategori:Fotballspillere for Kilmarnock FC', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Qormi FC', 'Kategori:Fotballspillere for Valur', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere']

Billy Velo Berntsson (født 6. januar 1984 i Hofterup) er en svensk fotballspiller. Berntsson, som er forsvarsspiller, spiller for Qormi i BOV Premier League.

Billy Velo Berntsson (født 6. januar 1984 i Hofterup) er en svensk fotballspiller. Berntsson, som er forsvarsspiller, spiller for Qormi i BOV Premier League. == Karriere == Berntsson startet karrieren i Malmö FF som juniorspiller, og gjorde sin profesjonelle debut for klubben i 2002. Berntson spilte etter dette for Herfølge BK, Falkenbergs FF og GIF Sundsvall, før han signerte for skotske Kilmarnock i 2011.I januar 2012 gikk han til Hammarby IF, hvor han signerte en kontrakt med opsjon på forlenget opphold, men valgte å forlate klubben etter 2013-sesongen.Berntsson signerte april 2014 en kontrakt på tre måneder med Division 2-klubben FC Rosengård, I juli 2014 signerte han en kontrakt med islandske Valur. Berntsson ble februar 2015 klar for den maltesiske klubben Qormi. == Referanser == == Litteratur == Rikard Smitt (2009). Ända sedan gamla dagar... (svensk). Malmö: Project Management AB. ISBN 978-91-633-5767-1. == Eksterne lenker == (en) Billy Berntsson – Soccerbase.com (en) Billy Berntsson – Soccerway (en) Billy Berntsson – FBref

| fsted = Karlshamn, Sverige

https://no.wikipedia.org/wiki/Akrylnitril-butadien-styren

2023-02-04

Akrylnitril-butadien-styren

['Kategori:3D-utskrift', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plast', 'Kategori:Polymerer']

Akrylnitril-butadien-styren, ofte kalt ABS-plast, er en type termoplast. ABS-plast er – sammen med PLA (polymelkesyre) – en type plast som blir brukt som filament i mindre 3D-printere. ABS-plast er petroleumsbasert, mens PLA er basert på stivelse.

Akrylnitril-butadien-styren, ofte kalt ABS-plast, er en type termoplast. ABS-plast er – sammen med PLA (polymelkesyre) – en type plast som blir brukt som filament i mindre 3D-printere. ABS-plast er petroleumsbasert, mens PLA er basert på stivelse. == Referanser ==

Akrylnitril-butadien-styren, ofte kalt ABS-plast,Plasttekniske forkortelser www.plastforum.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sageneelva

2023-02-04

Sageneelva

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Asker']

Sageneelva er ei elv på Hurumlandet i Asker kommune i Viken, og det tredje største vassdraget i kommunen. Elva renner fra Sandungen til utløpet i Sagenebukta i Ytre Oslofjord vest for Tofte, og er regulert ved oppdemming av både Sandungen og Rødbyvannet. På strekningen mellom Sandungen og Rødbyvannet kalles elva Ustadelva. På gården Ustad nedre sto gamle Hurum mølle. Videre sørover, i Sandungendalen mellom Sandungen og Rødbyvannet, renner elva gjennom et ravinert leirjordslandskap, tildels i et meandrert løp. Ved utløpet i Rødbyvannet er det et mindre deltaområde. Fra utløpet i Rødbyvannet til utløpet i sjøen renner elva gjennom ei trang bekkekløft. Hele elva ble regulert ved anlegget av Hurum Cellulosefabrikk i 1907, og den gamle turbinledningen fra Sagenedammen øverst i Sagenedalen i dalen nedover mot fabrikken kan fortsatt sees.

Sageneelva er ei elv på Hurumlandet i Asker kommune i Viken, og det tredje største vassdraget i kommunen. Elva renner fra Sandungen til utløpet i Sagenebukta i Ytre Oslofjord vest for Tofte, og er regulert ved oppdemming av både Sandungen og Rødbyvannet. På strekningen mellom Sandungen og Rødbyvannet kalles elva Ustadelva. På gården Ustad nedre sto gamle Hurum mølle. Videre sørover, i Sandungendalen mellom Sandungen og Rødbyvannet, renner elva gjennom et ravinert leirjordslandskap, tildels i et meandrert løp. Ved utløpet i Rødbyvannet er det et mindre deltaområde. Fra utløpet i Rødbyvannet til utløpet i sjøen renner elva gjennom ei trang bekkekløft. Hele elva ble regulert ved anlegget av Hurum Cellulosefabrikk i 1907, og den gamle turbinledningen fra Sagenedammen øverst i Sagenedalen i dalen nedover mot fabrikken kan fortsatt sees. == Forurensningskilder == Sageneelva mottar avrenning fra Avgrunnsdalen skyte- og øvingsfelt, som var i bruk fra 1917 til 2003. Det er påvist høye verdier av blyforurensning i overflatevann ved feltet, som når Rødbyvannet via Kastebekken sør for Rødbysætra. Det har vært flere utslipp av forurensa sigevann fra avfallshåndteringsfirma Lindum Oredalen A/S i Sagenedalen, som har tatt livet av fisk i elva. == Referanser ==

| fjerneste_kilde = Uredalen

https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven

2023-02-04

Reinhold von Hoven

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske offiserer', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1682', 'Kategori:Fødsler i 1607', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Reinhold von Hoven (død 21. mai 1682 på Vestnes i Romsdalen) var en dansk-norsk offiser. Han var født i Livland i en slekt som hørte til ridderskapet på Øsel. På den danske lensmannen Anders Billes anbefaling, ble von Hoven høvedsmann på Arensborg slott. I 1647 var han major i Skåne, men i desember 1649 kom han til Norge. I 1650 ble han oberstløytnant ved Trondhjemske Regiment, og i 1657 deltok han i Jørgen Bjelkes invasjon av Jemtland. Året etter var han med i gjenerobringen av Trondhjems len, som etter to år unders svensk styre atter kom innunder dansk-norsk styre. Under Gyldenløvefeiden ledet han et norsk innfall i Jemtland hvor han et par måneder holdt Frøsøens skanse besatt.Han var gift med Helene Budde (–1684], datter av oberst Frederik Budde til Rødslet og Anne Urup, og ble svigerfar til Georg Christian von Schultz. von Hoven døde på sin setegård i Vestnes i Romsdalen, men ble bisatt i Nidarosdomen og fikk et standsmessig gravsted, der smijernsdøren fremdeles er bevart. General von Hovens vei i Trondheim er oppkalt etter ham.

Reinhold von Hoven (død 21. mai 1682 på Vestnes i Romsdalen) var en dansk-norsk offiser. Han var født i Livland i en slekt som hørte til ridderskapet på Øsel. På den danske lensmannen Anders Billes anbefaling, ble von Hoven høvedsmann på Arensborg slott. I 1647 var han major i Skåne, men i desember 1649 kom han til Norge. I 1650 ble han oberstløytnant ved Trondhjemske Regiment, og i 1657 deltok han i Jørgen Bjelkes invasjon av Jemtland. Året etter var han med i gjenerobringen av Trondhjems len, som etter to år unders svensk styre atter kom innunder dansk-norsk styre. Under Gyldenløvefeiden ledet han et norsk innfall i Jemtland hvor han et par måneder holdt Frøsøens skanse besatt.Han var gift med Helene Budde (–1684], datter av oberst Frederik Budde til Rødslet og Anne Urup, og ble svigerfar til Georg Christian von Schultz. von Hoven døde på sin setegård i Vestnes i Romsdalen, men ble bisatt i Nidarosdomen og fikk et standsmessig gravsted, der smijernsdøren fremdeles er bevart. General von Hovens vei i Trondheim er oppkalt etter ham. == Referanser ==

Reinhold von Hoven (død 21. mai 1682 på Vestnes i Romsdalen) var en dansk-norsk offiser.

https://no.wikipedia.org/wiki/Birger_Nygaard-%C3%98stby

2023-02-04

Birger Nygaard-Østby

['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Tannleger']

Birger Nygaard-Østby (født 20. mai 1904 i Larvik, dødt 15. juni 1977 i Oslo) var en norsk tannlege som ble kjent for sine eksperimentelle rotfyllinger og for å ha skapt en ny æra innen norsk odontologi (læren om tannverk) ved å stå bak og innta rollen som første direktør for det Odontologisk Forskningsinstitutt som med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) ble innviet i 1951. Hans virke kan deles inn i før og etter krigen.

Birger Nygaard-Østby (født 20. mai 1904 i Larvik, dødt 15. juni 1977 i Oslo) var en norsk tannlege som ble kjent for sine eksperimentelle rotfyllinger og for å ha skapt en ny æra innen norsk odontologi (læren om tannverk) ved å stå bak og innta rollen som første direktør for det Odontologisk Forskningsinstitutt som med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) ble innviet i 1951. Hans virke kan deles inn i før og etter krigen. == Før krigen == Han var sønn av Anton Østby og Kristine Nygaard. Faren var stasjonsmester. Birger var utdannet ved Statens Tannlegeinstitutt i 1927 og giftet seg 1932 med Elsa Hoff (1907–1977). Etter noen år med privat praksis på Vinderen i Oslo, fikk Birger innpass som assistent hos professor Immanuel Ottesen (1874–1955) ved Norges Tannlegehøyskole og innledet forskningen som i 1939 ga Birger en doktorgrad fra Universitetet i Oslo på rotfyllinger, delvis basert på et samarbeide med den tsjekkiske sjefsodontolog Karl Häupl (1893–1960) som hadde virket i Norge fra 1923 til 1934. Så gikk det til at han ble den tredje tannlege med doktorgrad i landet før den andre verdenskrig. De andre var Guttorm Toverud (1896–1969), også kjent som «barnetannpleiens far», og Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901–81), forøvrig sønn av medisinalhistoriker Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865-1949). == Etter krigen == Han var både visepresident og president i Den norske tannlegeforening fra 1946 til 1951, men fra 1951 ville han bare være direktør ved det nye forskningsinstituttet sitt, der han fra 1963 også var en slags professor, da instituttet hadde blitt antatt som en slags avdeling innen Universitetet i Oslo. Foruten å være æresdoktor ved Göteborgs universitet ble det ham i 1971 tilkjent en ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, hvilket han fikk. Etter en tur til Kina utga han i 1973 ei bok om akupunktur. == Utgivelser == Nygaard-Østby, Birger (1939). Über die Gewebsveränderungen im apikalen Paradentium des Menschen nach verschiedenartigen eingriffen in den Wurzelkanälen: eine klinische, röntgenologische und histo-pathologische Studie. Oslo: I kommisjon hos Jacob Dybwad. Nygaard-Østby, Birger (1973). Akupunktur - beskrevet av et øyenvitne. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205057761. == Referanser ==

Birger Nygaard-Østby (født 20. mai 1904 i Larvik, dødt 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Darko_Lukanovi%C4%87

2023-02-04

Darko Lukanović

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Assyriska FF', 'Kategori:Fotballspillere for CSU Voința Sibiu', 'Kategori:Fotballspillere for FC Ceahlăul Piatra Neamț', 'Kategori:Fotballspillere for FC Rapid București', 'Kategori:Fotballspillere for Hoàng Anh Gia Lai FC', 'Kategori:Fotballspillere for IF Limhamn Bunkeflo', 'Kategori:Fotballspillere for KVK Tienen', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Royal Antwerp FC', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere']

Darko Lukanović (født 1. juni 1984 i Tuzla) er en svensk fotballspiller. Lukanović, som er spiss, spiller for Hoàng Anh Gia Lai i V.League 1.

Darko Lukanović (født 1. juni 1984 i Tuzla) er en svensk fotballspiller. Lukanović, som er spiss, spiller for Hoàng Anh Gia Lai i V.League 1. == Karriere == Lukanović, som ble født i Tuzla, immigrerte til Sverige da han var i tenårene. Som juniorspiller spilte Lukanović for Falkenbergs FF etterfulgt av Malmö FF, hvor han også fikk sin debut som profesjonell spiller i 2004. Samme år vant han Allsvenskan med klubben.Lukanović signerte januar 2005 for Assyriska FF, som spilte i Allsvenskan for første gang. August samme år gikk Lukanović til Royal Antwerp, hvor han med unntak av et kortere låneopphold tilbragte de neste fire sesongene. Høsten 2009 gikk Lukanović til spanske CF Atlético Ciudad. Klubben oppnådde en fjerdeplass i sin avdeling av Segunda División B, for å falle sammen året etter. I oktober 2011, etter et kort opphold i Sverige, signerte Lukanović for romanske CSU Voința Sibiu. Han kom til å spille for flere klubber i landet, før han i 2014 gikk til vietnamesiske Hoàng Anh Gia Lai i V.League 1. == Referanser == == Litteratur == Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. Rikard Smitt (2009). Ända sedan gamla dagar... (svensk). Malmö: Project Management AB. ISBN 978-91-633-5767-1. == Eksterne lenker == (en) Darko Lukanović – Transfermarkt (en) Darko Lukanović – Soccerway (en) Darko Lukanović – FBref

| fsted = Tuzla, Jugoslavia

https://no.wikipedia.org/wiki/Thorleif_Kleves_torg_(Oslo)

2023-02-04

Thorleif Kleves torg (Oslo)

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Thorleif Kleves torg er en plass på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det ligger på østsiden av Senter Syd (Mortensrud senter). Plassen fikk navn i 2005 etter lokalpolitikeren Thorleif Kleve (1914–96), som ble født på Lofsrud gård.

Thorleif Kleves torg er en plass på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det ligger på østsiden av Senter Syd (Mortensrud senter). Plassen fikk navn i 2005 etter lokalpolitikeren Thorleif Kleve (1914–96), som ble født på Lofsrud gård. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Thorleif Kleves torg». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 565. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == Bydel Søndre Nordstrand om navnsetting av Thorleif Kleves torg

Thorleif Kleves torg er en plass på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det ligger på østsiden av Senter Syd (Mortensrud senter).

https://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_Dahls_vei_(Oslo)

2023-02-04

Theodor Dahls vei (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Theodor Dahls vei (1–5; ingen partallsadresser) er en vei på Borgen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Hartvig Halvorsens vei i området ved Diakonhjemmet. Veien fikk navn i 1970 etter Theodor Dahl (1874–1944), som var forstander på Diakonhjemmet.

Theodor Dahls vei (1–5; ingen partallsadresser) er en vei på Borgen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Hartvig Halvorsens vei i området ved Diakonhjemmet. Veien fikk navn i 1970 etter Theodor Dahl (1874–1944), som var forstander på Diakonhjemmet. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Theodor Dahls vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 564. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Theodor Dahls vei (1–5; ingen partallsadresser) er en vei på Borgen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Hartvig Halvorsens vei i området ved Diakonhjemmet.