Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Fayes_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Fayes gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Fayes gate (1-45, 2-48) er en 125 meter lang gate som går fra Torvgaten/Graabrødregaten til Møllegaten i Tønsberg.

Fayes gate (1-45, 2-48) er en 125 meter lang gate som går fra Torvgaten/Graabrødregaten til Møllegaten i Tønsberg. == Navneopprinnelse == Gaten er oppkalt etter kjøpmann og konsul David Faye (1794-1857), sønn av Mathias Wilhelm Faye (1762-1811). Før 1903 het gaten Store Kammegate, mens den nåværende Kammegaten het Lille Kammegate. == Referanser ==

Fayes gate (1-45, 2-48) er en 125 meter lang gate som går fra Torvgaten/Graabrødregaten til Møllegaten i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nuovusjohka

2023-02-04

Nuovusjohka

['Kategori:29°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Sør-Varanger']

Nuovusjohka (nordsamisk) er ei elv i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Den har utspring fra et lite vatn på fjellvidda Váhčir mellom Langfjorden i øst og Munkefjorden i vest. Herfra renner elva mot nord gjennom en rekke små vatn, før den krysser E6 og munner ut i Høybukta i Korsfjorden rundt en kilometer nordvest for Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen. Elva er 14,7 kilometer lang.

Nuovusjohka (nordsamisk) er ei elv i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Den har utspring fra et lite vatn på fjellvidda Váhčir mellom Langfjorden i øst og Munkefjorden i vest. Herfra renner elva mot nord gjennom en rekke små vatn, før den krysser E6 og munner ut i Høybukta i Korsfjorden rundt en kilometer nordvest for Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen. Elva er 14,7 kilometer lang. == Referanser ==

| munning = Høybukta i Korsfjorden

https://no.wikipedia.org/wiki/Aust-Agder

2023-02-04

Aust-Agder

['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aust-Agder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg']

Aust-Agder er et landskap og tidligere fylke i Norge og nåværende valgkrets til Stortingsvalg som utgjør den østlige delen av Agder fylke fra 1. januar 2020. Aust-Agder grenser mot Rogaland og de tidligere fylkene Telemark og Vest-Agder. Kystlinjen grenser mot Skagerrak. Fylkesadministrasjonen holdt til i Arendal kommune. Aust-Agder fylke tilsvarte i alt vesentlig det området som inntil 1918 hadde navnet Nedenes amt. Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker» og det finnes øvrige navn i Europa dannet med samme rot for eksempel i navnet Cap d'Agde (= Kapp Agder) på Frankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at ordet har rot i felles, nedarvet indoeuropeisk grunnlag. Grekerne oppfattet navnet som Agathe, og fra Hecataeus' geografiske beskrivelser fra 500-tallet f.Kr, vet vi at den greske kolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe.

Aust-Agder er et landskap og tidligere fylke i Norge og nåværende valgkrets til Stortingsvalg som utgjør den østlige delen av Agder fylke fra 1. januar 2020. Aust-Agder grenser mot Rogaland og de tidligere fylkene Telemark og Vest-Agder. Kystlinjen grenser mot Skagerrak. Fylkesadministrasjonen holdt til i Arendal kommune. Aust-Agder fylke tilsvarte i alt vesentlig det området som inntil 1918 hadde navnet Nedenes amt. Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker» og det finnes øvrige navn i Europa dannet med samme rot for eksempel i navnet Cap d'Agde (= Kapp Agder) på Frankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at ordet har rot i felles, nedarvet indoeuropeisk grunnlag. Grekerne oppfattet navnet som Agathe, og fra Hecataeus' geografiske beskrivelser fra 500-tallet f.Kr, vet vi at den greske kolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe. == Historie == Folk begynte å bosette seg i Aust-Agder for 10 000 år siden, da isen fra istiden hadde begynt å forsvinne fra kystpartiene. På slutten av 1500-tallet skjedde det en stor befolkningsvekst da tømmereksport, jernverksproduksjon og skipsfart startet for fullt. I de neste 200 årene vokste tettstedene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand frem til å bli de tettstedene der flest folk bosatte seg. == Geografi == Aust-Agder grenser i øst til Telemark fylke og i vest og nordvest til fylkene Vest-Agder og Rogaland. Naturen er svært variert fra kystens skjærgård i sør, til jord- og skogbruksområder i midtfylket og høyfjell i Setesdal i nord. Aust-Agder fylke er 9 212&nbersp;km² stort og har 111 495 innbyggere (1. januar 2012). Fylkeshovedstaden er Arendal. Vest for Setesdal ligger Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene med noen få tydelig oppstikkende, avgrensede fjelltopper over 1.500 moh. Øst for Setesdalen dekker Setesdal Austhei et areal på 2.370 km², og deles i to av Bjørnevatnveien (Riksvei 45 Valle-Tokke) hvor Nordområdet på 770 km² har mye høyfjell på 1000-1500 meter, mens Sørområdet på 1.645 km² er lavere og mer rolig topografisk. I lavere områder ned mot kysten dominerer nord-sør-gående elvedaler med barskog og mye innslag av elg og rådyr. Disse skogsområdene ligger i grunnfjellsområdet det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, med sur jord og lite jordbruk. Langs kysten har innlandsisen lagt igjen mer omfattende grus- og løssmasser med særlig fruktbart jordbruk rundt Grimstad. Kysten domineres av skjærgård, og det store norske raet når inn til land på Tromøya ved Arendal. == Kommuner == Aust-Agder var inndelt i 15 kommuner: == Sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder == Kristiansand har siden 1681 vært landsdelshovedstad for Agder-fylkene. Byen ligger nær fylkesgrensa mellom Aust-Agder og Vest-Agder, og byregionen omkring Kristiansand strekker seg langt inn i Aust-Agder. Spørsmålet om sammenslåing av fylkene har derfor dukket opp med jevne mellomrom, og initiativet til debatten kommer da fra kommunene som ligger innenfor eller nær byregionen Kristiansand. Motstanden mot sammenslåing er alltid sterkest øst i Aust-Agder, der avstandene til Kristiansand er størst, og der tilknytningen til Østlandet er sterkest. I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget 2011 ble det avholdt folkeavstemning i Aust-Agder om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder. Dette var vedtatt i Fylkestinget i Aust-Agder, mens Fylkestinget i Vest-Agder besluttet å gjennomføre en eventuell fylkessammenslåing uten folkeavstemning. Det var i forkant gjort en avtale mellom de to fylkestingene om fordelingen av felles institusjoner og embeder ved en eventuell sammenslåing av fylkene til et samlet Agder. Motstanderne av fylkessammenslåing organiserte seg i La Aust-Agder leve! Nei til ett Agder!. Det ble argumentert med at alle fellesfunksjoner ville havne i Kristiansand, det var lite å spare på å slå sammen fylkene, og et samlet Agder ville redusere sin innflytelse ved at det bare ville bli en Agderstemme i motsetning til to med begge fylkene intakte. Sykehusstriden i Agder ble brukt som eksempel på at ressursene ville bli samlet i Kristiansand, selv om dette ikke har noe med samlingen av fylkene å gjøre . Vest i Aust-Agder fylke var stemningen motsatt; kommunene vest i Agder ønsket fylkessammenslåing. Tilhengerne var organisert i foreningen Ett Agder og hadde som hovedargument at ett samlet Agder ville stå sterkere i Stortinget og få bedre gjennomslag i regjeringen, dobbeltarbeid i to fylker ville unngås og derved penger spares. I tillegg ble det pekt på at flere kommuner ønsket å flytte over uansett utfall av resultatet. Disse kommunene, Lillesand, Birkenes og Iveland, avholdt samtidig avstemning om de skulle søke overføring til Vest-Agder ved et nei til sammenslåing i Aust-Agder. Kommunestyret i Evje og Hornnes vedtatt å søke overgang hvis det ikke blir sammenslåing (uten egen folkeavstemning). Resultatet av folkeavstemningen var klart, i fylket som helhet stemte 2 av 3 nei til sammenslåing, men det var meget tydelig at meningen i befolkningen var delt. I Østre Agder var hele 76 % imot sammenslåing, mens det i den vestlige delen av fylket var kun 25 % imot. I de tre kommunene som holdt egne folkeavstemninger om overgang til Vest-Agder var resultatene også veldig klare: Lillesand 76 %, Birkenes 60 % og Iveland 68 % for overgang. I den felles folkeavstemningen i hele fylke var resultatet imidlertid enda klarere i Arendal og østover. I Arendal var 80 % mot sammenslåing.I oktober 2011 søkte fire grensekommuner i Aust-Agder: Lillesand, Iveland, Birkenes og Evje og Hornnes, om å bli overflyttet fra Aust-Agder til Vest-Agder som et resultat av denne problemstillingen. Disse kommunene har ca. 19 000 av Aust-Agders 110 000 innbyggere. Søknadene ble behandlet i Kommunaldepartementet, og alle kommunene fikk svaret nei på sine søknader. I 2017 vedtok regjeringen at fylkene Aust- og Vest-Agder skal slås sammen til den nye regionen Agder, med virkning fra 1. januar 2020. == Byer, tettsteder og tettbygde strøk == Liste over byer i Aust-Agder Tettsteder i Aust-Agder Liste over steder i Aust-Agder Bilder av kirker i Aust-Agder == Administrative inndelinger == === Næringsregioner === Aust-Agder består av næringsregionene Østre Agder, Setesdal og Sørlandet. === Regionråd === Østre Agder regionråd: Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli. Setesdal Regionråd: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Valle. Sørlandet regionråd: Birkenes, Iveland, Lillesand. Dessuten Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner i Vest-Agder fylke.Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke: Aust-Nedenes prosti: Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli. Arendal prosti: Arendal, Froland. Otredal prosti: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Valle. Dessuten Vennesla kommune i Vest-Agder fylke. Vest-Nedenes prosti: Birkenes, Grimstad, Lillesand.Tingretter, under Agder lagdømme: Aust-Agder tingrett: Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli. Kristiansand tingrett: Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Lillesand, Valle. Dessuten Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla og Åseral kommuner i Vest-Agder fylke.Politidistrikter: Agder politidistrikt: hele fylket. Dessuten samtlige kommuner i Vest-Agder fylke.Helsedistrikter, under Helseregion Sørøst: Helse Sørlandet: hele fylket, samt hele Vest-Agder fylke.Veidistrikter, under Veiregion Sør: Aust-Agder veidistrikt: hele fylket.Tidligere fogderier: Nedenæs fogderi: Arendal, Birkenes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli. Sætersdalen fogderi: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Valle. == Politikk == === Fylkestingsvalget 2015 === Tabellen angir valgresultatet i fylkestingsvalget i ulike deler av fylket. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt. Kilde: Regjeringen: Fylkestingsvalget 2011 Aust-Agder === Fylkestinget 2015-2019 === Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 representanter.Gro Bråten (Ap) er fylkesordfører og Jon-Olav Strand (KrF) er fylkesvaraordfører. (Tellef Inge Mørland (Ap) var fylkesordfører 2015-2017). === Stortingsrepresentanter === Aust-Agder har fire stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021: Se også Stortingsvalget 2017 i Aust-Agder. Historisk representasjon på Stortinget fra Aust-Agder siden 1973: === Partioppslutning === Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Aust-Agder siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget. == Reiseliv og turisme == I Aust-Agder finnes det flere skjærgårdsperler mellom Risør og Blindleia i Lillesand. Lengre vest og nord, i skogs- og heibeltet mellom kysten og fjellet, ligger tur- og rekreasjonsområder. I Setesdalen, nord i fylket, ligger flere hytteområder, og på Brokke i Valle og Hovden i Bykle er vintersportsområder bygget ut. == Arrangement == Hovefestivalen blir arrangert på Tromøy i Arendal. Risør kammermusikkfest arrangeres i Risør. Kortfilmfestivalen arrangeres i Grimstad. == Dialekt == == Se også == Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend Aust-Agder fylkeskulturpris === Relaterte regioner === Distrikter i Norge Agder Sørlandet Setesdal Østre Agder Kristiansandregionen == Litteratur == Jens Vevstad: Aust-Agder fylke gjennom 100 år. 1837 – 1937. Arendal 1943. == Referanser == == Eksterne lenker == Hovedside Aust-Agder fylkeskommune Lokalhistorie fra Aust-Agder Aust-Agder museum og arkiv

Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend er et arbeidsstipend som tildeles kunstnere innen billedkunst, kunsthåndverk og tilgrensende kunstuttrykk innen visuell kunst en gang i året. Kunstnerstipendet som ble etablert i 2007 tildeles av fylkesrådmannen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Optimum

2023-02-04

Optimum

['Kategori:Pekere']

Optimum kan sikte til Frie velgere (Namsskogan) – en politisk gruppe i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag Optimum (linjeforening) – linjeforeningen for Handelshøyskolen ved NMBU

Optimum kan sikte til Frie velgere (Namsskogan) – en politisk gruppe i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag Optimum (linjeforening) – linjeforeningen for Handelshøyskolen ved NMBU

Optimum kan sikte til

https://no.wikipedia.org/wiki/Tim_Ryan

2023-02-04

Tim Ryan

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kandidater til presidentvalget i USA 2020', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Ohio', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Trumbull County i Ohio', 'Kategori:Personer fra Youngstown', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Timothy «Tim» Ryan (født 16. juli 1973 i Niles i Ohio) er en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte delstaten Ohios 17. distrikt i Representantenes hus fra 2003 til 2023. Ryan fikk sin skolegang, først ved John F. Kennedy High School i Warren. Han tok i 1995 Bachelor-graden i statsvitenskap ved Bowling Green State University og i 2000 Doctor juris ved Franklin Pierce Law Center ved University of New Hampshire i Concord i New Hampshire. Han var representant i delstatens senat i årene 2000–2002. Da konkgressrepresentanten James Traficant ble avsatt i 2002 etter å ha blitt dømt for kriminelle forhold, vant Ryan, som hadde vært en av Traficants medarbeidere siden midten av 1990-årene, kongressvalget med 51 prosent av stemmene og tiltrådte som kongressrepresentant i januar 2003. Han er siden blitt gjenvalgt. 4. april 2019 kunngjorde Ryan at han stilte som kandidat ved primærvalgene før presidentvalget i USA 2020. På grunn av manglende oppslutning trakk han seg fra kandidaturet den 24. oktober samme år.

Timothy «Tim» Ryan (født 16. juli 1973 i Niles i Ohio) er en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte delstaten Ohios 17. distrikt i Representantenes hus fra 2003 til 2023. Ryan fikk sin skolegang, først ved John F. Kennedy High School i Warren. Han tok i 1995 Bachelor-graden i statsvitenskap ved Bowling Green State University og i 2000 Doctor juris ved Franklin Pierce Law Center ved University of New Hampshire i Concord i New Hampshire. Han var representant i delstatens senat i årene 2000–2002. Da konkgressrepresentanten James Traficant ble avsatt i 2002 etter å ha blitt dømt for kriminelle forhold, vant Ryan, som hadde vært en av Traficants medarbeidere siden midten av 1990-årene, kongressvalget med 51 prosent av stemmene og tiltrådte som kongressrepresentant i januar 2003. Han er siden blitt gjenvalgt. 4. april 2019 kunngjorde Ryan at han stilte som kandidat ved primærvalgene før presidentvalget i USA 2020. På grunn av manglende oppslutning trakk han seg fra kandidaturet den 24. oktober samme år. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Tim Ryan (politician) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tim Ryan på Twitter Tim Ryan på Twitter (en) Tim Ryan på Facebook (en) Tim Ryan på Facebook Tim Ryan på Instagram Tim Ryan på Instagram Tim Ryan på LinkedIn (en) Tim Ryan hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek

Timothy «Tim» Ryan (født 16. juli 1973 i Niles i Ohio) er en amerikansk demokratisk politiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_H%C3%B8st

2023-02-04

Gunnar Høst

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. august', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filologer', 'Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Norske lærebokforfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo']

Gunnar Fougner Høst (1900–1983) var en norsk franskfilolog som skrev mange lærebøker. Han var lektor og dosent ved Universitetet i Oslo fra 1930 til 1968. Han var sønn av Sigurd Høst (1866–1939) og Isabella Vibe (1870–1937). Moren var barnebarn av greskfilologen Ludvig Vibe (1803–1881) som også hadde vært språklektor ved hovedstadens universitet hundre år tidligere. Faren Sigurd var fra Flora, men var også franskfilolog som i likhet med Gunnar skrev lærebøker, foruten å være agent og venn med kunstnerne Nikolai Astrup og Edvard Munch. Gunnar var halvbror til kunsthistorikeren Inger Alver Gløersen (1892–1982). Han var født i Kristiania, men flyttet til Bergen i 1907 og tilbake til Kristiania i 1915 da faren ble overlærer ved Kristiania katedralskole. Etter examen artium 1918 og cand.philol.grad i 1925 giftet han seg i 1931 med Else Marie Røysland (1908–1996).Han var lektor ved Trondheim katedralskole fra 1925 til 1927. Våren 1927 var han leder for Studentersamfundet i Trondhjem. Så var han lektor i norsk ved Sorbonne, der faren hadde vært lektor i fransk fem år tidligere. Fra 1930 hadde han jobb ved Universitetet i Oslo der faren hadde hatt fransk lektorat frem til sin avgang i 1925. Sammen med sin læremester Peter Rokseth (1891–1945) og Charles Gobinot (1891–1954), dannet Gunnar «franskgruppen». I franskseksjonens storhetstid, det vil si like før siste verdenskrig, hadde lærerstaben fått navnet Den fransk-norske treenighet. Og treenigheten bestod av Charles Gobinot, som var Den hellige ånd, Peter Rokseth var Faderen, og Le petit Jésus, det var Gunnar Høst I 1945 ble det klart at Høst måtte ta over etter avdøde Rokseth, idet den påtenkte arvtaker Carl Vilhelm Holst (1905–1947) måtte tre tilbake. Høst gikk da over fra det å være språkpedagog til å fokusere på litteraturforskning. Gunnar Høst ble dr.philos. i 1945 på avhandlingen L'œuvre de Jean Giraudoux, om den franske forfatter og diplomat Jean Giraudoux. Kona tok også doktorgrad med avhandling om Hedda Gabler i 1959. De skrev lærebøker sammen, mest om fransk, slik også faren Sigurd hadde skrevet rundt århundreskiftet. Han var i 1964 i bildet som etterfølger i professoratet (europeisk litteraturhistorie) etter Kåre Foss (1895–1967), men det gikk til Asbjørn Aarnes (1923–2013). Gunnar ble dosent i fransk litteraturhistorie i 1965 og satt i stillingen til 1968.

Gunnar Fougner Høst (1900–1983) var en norsk franskfilolog som skrev mange lærebøker. Han var lektor og dosent ved Universitetet i Oslo fra 1930 til 1968. Han var sønn av Sigurd Høst (1866–1939) og Isabella Vibe (1870–1937). Moren var barnebarn av greskfilologen Ludvig Vibe (1803–1881) som også hadde vært språklektor ved hovedstadens universitet hundre år tidligere. Faren Sigurd var fra Flora, men var også franskfilolog som i likhet med Gunnar skrev lærebøker, foruten å være agent og venn med kunstnerne Nikolai Astrup og Edvard Munch. Gunnar var halvbror til kunsthistorikeren Inger Alver Gløersen (1892–1982). Han var født i Kristiania, men flyttet til Bergen i 1907 og tilbake til Kristiania i 1915 da faren ble overlærer ved Kristiania katedralskole. Etter examen artium 1918 og cand.philol.grad i 1925 giftet han seg i 1931 med Else Marie Røysland (1908–1996).Han var lektor ved Trondheim katedralskole fra 1925 til 1927. Våren 1927 var han leder for Studentersamfundet i Trondhjem. Så var han lektor i norsk ved Sorbonne, der faren hadde vært lektor i fransk fem år tidligere. Fra 1930 hadde han jobb ved Universitetet i Oslo der faren hadde hatt fransk lektorat frem til sin avgang i 1925. Sammen med sin læremester Peter Rokseth (1891–1945) og Charles Gobinot (1891–1954), dannet Gunnar «franskgruppen». I franskseksjonens storhetstid, det vil si like før siste verdenskrig, hadde lærerstaben fått navnet Den fransk-norske treenighet. Og treenigheten bestod av Charles Gobinot, som var Den hellige ånd, Peter Rokseth var Faderen, og Le petit Jésus, det var Gunnar Høst I 1945 ble det klart at Høst måtte ta over etter avdøde Rokseth, idet den påtenkte arvtaker Carl Vilhelm Holst (1905–1947) måtte tre tilbake. Høst gikk da over fra det å være språkpedagog til å fokusere på litteraturforskning. Gunnar Høst ble dr.philos. i 1945 på avhandlingen L'œuvre de Jean Giraudoux, om den franske forfatter og diplomat Jean Giraudoux. Kona tok også doktorgrad med avhandling om Hedda Gabler i 1959. De skrev lærebøker sammen, mest om fransk, slik også faren Sigurd hadde skrevet rundt århundreskiftet. Han var i 1964 i bildet som etterfølger i professoratet (europeisk litteraturhistorie) etter Kåre Foss (1895–1967), men det gikk til Asbjørn Aarnes (1923–2013). Gunnar ble dosent i fransk litteraturhistorie i 1965 og satt i stillingen til 1968. == Utgivelser == Høst, Gunnar (1900-1983) (1945). Lett fransk. Oslo: Ashehoug. Høst, Gunnar (1966). Fransk begynnerbok. Oslo: Aschehoug. Diverse forfattere (1975). Fransk i Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203067301. Se digitaliserte bøker av Gunnar Høst hos Nasjonalbiblioteket == Se også == Fougner (slekt) for deler av farsslekta == Referanser ==

Gunnar Fougner Høst (1900–1983) var en norsk franskfilolog som skrev mange lærebøker. Han var lektor og dosent ved Universitetet i Oslo fra 1930 til 1968.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gazi_Husrev-beg-biblioteket

2023-02-04

Gazi Husrev-beg-biblioteket

['Kategori:18°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biblioteker', 'Kategori:Byggverk i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Etableringer i 1537', 'Kategori:Sarajevo', 'Kategori:Sider med kart']

Gazi Husrev-beg-biblioteket (Gazi Husrev-begova biblioteka) er et bibliotek i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina. Biblioteket ble opprettet i 1537, som en av flere institusjoner i Sarajevo grunnlagt av Gazi Husrev-beg, som var guvernør for den osmanske provinsen Bosnia. Biblioteket huser over 100 000 enheter. Biblioteket har en av de største samlingene av orientalske manuskripter i Europa, herunder arabiske, persiske og tyrkiske skrifter, og er den største samlingen av osmanske manuskripter utenfor Tyrkia.Under Bosnia-krigen på 1990-tallet var viktige deler av bibliotekets samling bortgjemt, og i 2014 ble en ny bibliotekbygning finansiert av Qatar åpnet.

Gazi Husrev-beg-biblioteket (Gazi Husrev-begova biblioteka) er et bibliotek i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina. Biblioteket ble opprettet i 1537, som en av flere institusjoner i Sarajevo grunnlagt av Gazi Husrev-beg, som var guvernør for den osmanske provinsen Bosnia. Biblioteket huser over 100 000 enheter. Biblioteket har en av de største samlingene av orientalske manuskripter i Europa, herunder arabiske, persiske og tyrkiske skrifter, og er den største samlingen av osmanske manuskripter utenfor Tyrkia.Under Bosnia-krigen på 1990-tallet var viktige deler av bibliotekets samling bortgjemt, og i 2014 ble en ny bibliotekbygning finansiert av Qatar åpnet. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Gazi Husrev-beg's Library – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Gazi Husrev-beg-biblioteket (Gazi Husrev-begova biblioteka) er et bibliotek i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Parada_Cabrera

2023-02-04

Parada Cabrera

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Parada Cabrera er en by i kommunen Canelones i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 409 innbyggere.

Parada Cabrera er en by i kommunen Canelones i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 409 innbyggere. == Befolkning == Parada Cabrera har 409 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Transport == Ruta 5 forbinder Parada Cabrera med Juanicó, Canelones, Florida og Rivera. == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Parada Cabrera

| kommune = Canelones

https://no.wikipedia.org/wiki/Team_Liquid

2023-02-04

Team Liquid

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:E-sport', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2000', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillklaner', 'Kategori:Stubber 2021-07']

Team Liquid er en nederlandsk profesjonell e-sportorganisasjon grunnlagt av Victor Goossens og Jay Hoogeveen i 2000 som en nyhetsside som fokuserte på StarCraft. Da StarCraft II: Wings of Liberty ble lansert, byttet gruppen fokus og utvidet til et sponsorlag for profesjonelle spillere.

Team Liquid er en nederlandsk profesjonell e-sportorganisasjon grunnlagt av Victor Goossens og Jay Hoogeveen i 2000 som en nyhetsside som fokuserte på StarCraft. Da StarCraft II: Wings of Liberty ble lansert, byttet gruppen fokus og utvidet til et sponsorlag for profesjonelle spillere. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted

Team Liquid er en nederlandsk profesjonell e-sportorganisasjon grunnlagt av Victor Goossens og Jay Hoogeveen i 2000 som en nyhetsside som fokuserte på StarCraft. Da StarCraft II: Wings of Liberty ble lansert, byttet gruppen fokus og utvidet til et sponsorlag for profesjonelle spillere.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brottsoffermyndigheten

2023-02-04

Brottsoffermyndigheten

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1994', 'Kategori:Kriminalitet', 'Kategori:Svenske myndigheter']

Brottsoffermyndigheten (BrOM) er et svensk statlig forvaltningsorgan etablert 1. juli 1994. BrOM har til oppgave å fremme rettighetene til ofre for kriminalitet, bidra til økt oppmerksomhet om deres behov og interesser samt være et informasjons- og kunnskapssenter for spørsmål vedrørende ofre for kriminalitet. Forvaltningsorganet har hovedkontor i Umeå og sorterer under Justitiedepartementet.

Brottsoffermyndigheten (BrOM) er et svensk statlig forvaltningsorgan etablert 1. juli 1994. BrOM har til oppgave å fremme rettighetene til ofre for kriminalitet, bidra til økt oppmerksomhet om deres behov og interesser samt være et informasjons- og kunnskapssenter for spørsmål vedrørende ofre for kriminalitet. Forvaltningsorganet har hovedkontor i Umeå og sorterer under Justitiedepartementet. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

| hovedkontor = Umeå

https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_Carrasco

2023-02-04

Parque Carrasco

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Ciudad de la Costa', 'Kategori:Sider med kart']

Parque Carrasco er en by i kommunen Ciudad de la Costa i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 8 628 innbyggere.

Parque Carrasco er en by i kommunen Ciudad de la Costa i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 8 628 innbyggere. == Geografi == Byen ligger sør i Canelones i Ciudad de la Costa, ut mot Río de la Plata. == Befolkning == Parque Carrasco har 8 628 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Parque Carrasco

| kommune = Ciudad de la Costa

https://no.wikipedia.org/wiki/Klientstat

2023-02-04

Klientstat

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politisk terminologi']

Klientstat er et land som er avhengig av, og får beskyttelse fra, et annet, sterkere land. Landet som klientstaten er avhengig av kalles for «patron» («beskytter»). En klientstat er ofte avhengig av sin patron for militær sikkerhet og beskyttelse, og/eller økonomi. En klientstat er som regel mer eller mindre selvstendig og kan opprettholde en egen innenrikspolitikk, men er underlagt sin patrons utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk. Former for klientstater er blant annet klientkongedømme, satellittstat, assosiert stat, nykoloni, protektorat, vasallstat og andre betegnelser. Ofte blir faktumet at landet er en klientstat forsøkt skjult, og kan virke som et selvstendig land. Dermed kan klientstater både være medlem av FN, eller kan være ikke-anerkjente land.

Klientstat er et land som er avhengig av, og får beskyttelse fra, et annet, sterkere land. Landet som klientstaten er avhengig av kalles for «patron» («beskytter»). En klientstat er ofte avhengig av sin patron for militær sikkerhet og beskyttelse, og/eller økonomi. En klientstat er som regel mer eller mindre selvstendig og kan opprettholde en egen innenrikspolitikk, men er underlagt sin patrons utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk. Former for klientstater er blant annet klientkongedømme, satellittstat, assosiert stat, nykoloni, protektorat, vasallstat og andre betegnelser. Ofte blir faktumet at landet er en klientstat forsøkt skjult, og kan virke som et selvstendig land. Dermed kan klientstater både være medlem av FN, eller kan være ikke-anerkjente land. == Eksempler fra nyere tid == De fleste moderne klientstater har vært medlemmer av FN og blitt ansett som formelt selvstendig. Eksempler inkluderer (patron i parentes): Panama (USA) Libanon (Syria) Øst-Tyskland (Sovjetunionen) Hviterussland og Ukraina (Sovjetunionen. Begge disse landene var medlemmer av FN som selvstendige stater, men de facto underlagt Sovjet). Hviterussland blir også fortsatt sett på som en russisk klientstat.Ikke anerkjente eksempler: Disse landene er land som ikke er FN-medlemmer og ikke globalt anerkjente stater. Nord-Kypros (Tyrkia) Taiwan (USA. Taiwan er ikke medlem i FN grunnet motstand fra Kina, som anser Taiwan som deres territorium. Taiwan er avhengig av amerikansk beskyttelse). == Se også == Klientkongedømme == Referanser == == Litteratur == Kolstø, Pål (2003): «Kvasistater i internasjonal politikk», Nordisk Østforum, 17(2), s. 151-172.

Klientstat er et land som er avhengig av, og får beskyttelse fra, et annet, sterkere land.«client state», Free Dictionary Landet som klientstaten er avhengig av kalles for «patron» («beskytter»).

https://no.wikipedia.org/wiki/Maurizio_Malvestiti

2023-02-04

Maurizio Malvestiti

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Maurizio Malvestiti (født 25. august 1951 i Marne di Filago i Italia) er katolsk biskop i Lodi i Italia.Malvestiti er utdannet prest fra Bergamo og ble ordinert som prest 11. juni 1977. Han har også studert i Roma. Fra 1994 til 2009, arbeidet han ved Kongregasjonen for Østkirkene. 19. juni 2009, ble han undersekretær i menigheten og ble dermed den private sekretæren til de tre kardinalene Achille Silvestrini, Ignace Moussa I Daoud og Leonardo Sandri. 26. august 2014, utnevnte pave Frans ham som den nye biskop av Lodi. Han ble innviet 11. oktober 2014, av kardinal Leonardo Sandri i Peterskirken og startet i Lodi 26. oktober samme år.

Maurizio Malvestiti (født 25. august 1951 i Marne di Filago i Italia) er katolsk biskop i Lodi i Italia.Malvestiti er utdannet prest fra Bergamo og ble ordinert som prest 11. juni 1977. Han har også studert i Roma. Fra 1994 til 2009, arbeidet han ved Kongregasjonen for Østkirkene. 19. juni 2009, ble han undersekretær i menigheten og ble dermed den private sekretæren til de tre kardinalene Achille Silvestrini, Ignace Moussa I Daoud og Leonardo Sandri. 26. august 2014, utnevnte pave Frans ham som den nye biskop av Lodi. Han ble innviet 11. oktober 2014, av kardinal Leonardo Sandri i Peterskirken og startet i Lodi 26. oktober samme år. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832 Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842 Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872 Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898 Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920 Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950 Kardinal Angelo Sodano (1927-) *1978 Kardinal Leonardo Sandri (1943-) *1997 Biskop Maurizio Malvestiti (1953-) *2014 == Referanser == == Eksterne lenker == Lodi Bispedømme Web

Maurizio Malvestiti (født 25. august 1951 i Marne di Filago i Italia) er katolsk biskop i Lodi i Italia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Giuseppe_Merisi

2023-02-04

Giuseppe Merisi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Giuseppe Merisii (født 25. september 1938 i Treviglio i Italia) er katolsk biskop emeritus av Lodi.

Giuseppe Merisii (født 25. september 1938 i Treviglio i Italia) er katolsk biskop emeritus av Lodi. == Referanser == == Eksterne lenker == Lodi Bispedømme Web

Giuseppe Merisii (født 25. september 1938 i Treviglio i Italia) er katolsk biskop emeritus av Lodi.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_M%C3%B8rkved

2023-02-04

Mathias Mørkved

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Høyre-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Lokalpolitikere i Namsos', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Personer fra Namsos kommune']

Mathias Mørkved (født 31. juli 1966 i Namsos) er en norsk forretningsmann, politiker (H) og tidligere offiser. Han er sønn av sagbrukseier Eirik Mørkved og lærer Kari Mørkved. Faren var disponent ved Namdalsbruket og senere tømmersjef ved Van Severen & Co. i Namsos. Farfaren Mathias Mørkved var også disponent ved Namdalsbruket; hans brødre Ole, Salamon, Martin og Anders drev alle sagbruk og trelasthandel i Namdalen.Mathias Mørkved er utdannet fra Befalsskolen for kavaleriet på Trandum og Krigsskolen på Linderud, og tjenestegjorde som offiser i Hæren frem til 1997. Siden har Mørkved vært disponent i Trønder-Bark på Namdalseid, rederisjef i Namsos Trafikkselskap og driftssjef i FosenNamsos Sjø i Namsos.Han var medlem av Namsos kommunestyre og formannskap 1999–2003, og ble valgt til varaordfører for den samme perioden gjennom et valgteknisk samarbeid som involverte Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Mørkved har vært leder i Namsos Høyre.

Mathias Mørkved (født 31. juli 1966 i Namsos) er en norsk forretningsmann, politiker (H) og tidligere offiser. Han er sønn av sagbrukseier Eirik Mørkved og lærer Kari Mørkved. Faren var disponent ved Namdalsbruket og senere tømmersjef ved Van Severen & Co. i Namsos. Farfaren Mathias Mørkved var også disponent ved Namdalsbruket; hans brødre Ole, Salamon, Martin og Anders drev alle sagbruk og trelasthandel i Namdalen.Mathias Mørkved er utdannet fra Befalsskolen for kavaleriet på Trandum og Krigsskolen på Linderud, og tjenestegjorde som offiser i Hæren frem til 1997. Siden har Mørkved vært disponent i Trønder-Bark på Namdalseid, rederisjef i Namsos Trafikkselskap og driftssjef i FosenNamsos Sjø i Namsos.Han var medlem av Namsos kommunestyre og formannskap 1999–2003, og ble valgt til varaordfører for den samme perioden gjennom et valgteknisk samarbeid som involverte Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Mørkved har vært leder i Namsos Høyre. == Referanser ==

Mathias Mørkved (født 31. juli 1966 i Namsos) er en norsk forretningsmann, politiker (H) og tidligere offiser.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gyda_Westvold_Hansen

2023-02-04

Gyda Westvold Hansen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2020', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Juniorverdensmestere i kombinert', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i kombinert', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske kombinertløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Verdensmestere i kombinert']

Gyda Westvold Hansen (født 20. april 2002) er en norsk kombinertløper som representerer Idrettslaget Nansen.

Gyda Westvold Hansen (født 20. april 2002) er en norsk kombinertløper som representerer Idrettslaget Nansen. == Karriere == Hun ble norgesmester i kombinert i Trysil i april 2018, og på Beitostølen i november samme år. I desember samme år tok hun Norges første internasjonale seier i kombinert for kvinner. Hun kom på andreplass sammenlagt i kontinentalcupen 2018/19, etter Tara Geraghty-Moats fra USA. Under Junior-VM på ski 2019 fikk hun sølv i normalbakke/5 km-rennet, og under Junior-VM på ski 2021 vant hun normalbakke/5 km foran Marte Leinan Lund og Lisa Hirner. Under Ski-VM 2021 var kombinert for kvinner for første gang på VM-programmet, og Westvold Hansen ble tidenes første kvinnelige verdensmester i kombinert da hun vant normalbakke/5 km. foran søskenparet Mari og Marte Leinan Lund. == Personlig == Hun er søskenbarn til den tidligere langrennsløperen Therese Johaug. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Gyda Westvold Hansen – Olympedia (en) Gyda Westvold Hansen – FIS (kombinert) (en) Gyda Westvold Hansen – FIS (skihopping) (pl) Gyda Westvold Hansen – skijumping.pl (en) Gyda Westvold Hansen – TheSports.org Gyda Westvold Hansen på Facebook

Tara Geraghy-Moats (født 12. april 1993 i West Fairlee) er en amerikansk skiløper som representerer Lebanon Outing Club.

https://no.wikipedia.org/wiki/Y%C5%ABka_Set%C5%8D

2023-02-04

Yūka Setō

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Japanske skihoppere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra subprefekturet Kamikawa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2022']

Yūka Setō (født 22. februar 1997 i Kamikawa) er en japansk skihopper, som representerer Asahikawa Ryukoku High School. Setō debuterte i verdenscupen den 5. desember 2014 i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, hvor hun akkurat ikke kvalifiserte seg til finaleomgangen med en 32.-plass. Under Junior-VM på ski 2015 i Almaty tok Setō bronse i lagkonkurransen, sammen med Nozomi Maruyama, Yurina Yamada og Shihori Oi. Hun ble tatt ut i den japanske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet og endte på en 31.-plass. Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 14 i normalbakkerennet.

Yūka Setō (født 22. februar 1997 i Kamikawa) er en japansk skihopper, som representerer Asahikawa Ryukoku High School. Setō debuterte i verdenscupen den 5. desember 2014 i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, hvor hun akkurat ikke kvalifiserte seg til finaleomgangen med en 32.-plass. Under Junior-VM på ski 2015 i Almaty tok Setō bronse i lagkonkurransen, sammen med Nozomi Maruyama, Yurina Yamada og Shihori Oi. Hun ble tatt ut i den japanske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet og endte på en 31.-plass. Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 14 i normalbakkerennet. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Yūka Setō – Olympedia (en) Yūka Setō – FIS (skihopping) (pl) Yūka Setō – skijumping.pl (en) Yūka Setō – TheSports.org

| fødested = Kamikawa, Hokkaido, Japan

https://no.wikipedia.org/wiki/Kaori_Iwabuchi

2023-02-04

Kaori Iwabuchi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Japanske skihoppere', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skihopping', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra prefekturet Nagano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2022']

Kaori Iwabuchi (født 28. april 1993 i Ueda) er en japansk skihopper, som representerer Matsumoto University. Etter flere sesonger i kontinentalcupen debuterte Iwabuchi i verdenscupen den 3. desember 2011 i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, hvor hun kvalifiserte seg til finaleomgangen og endte på en 22.-plass. Under Junior-VM på ski 2012 i Erzurum tok Iwabuchi gull i lagkonkurransen, sammen med Yūki Itō, Yurina Yamada og Sara Takanashi. Hun ble tatt ut i den japanske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet og endte på en 36.-plass. Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 18 i normalbakkerennet.

Kaori Iwabuchi (født 28. april 1993 i Ueda) er en japansk skihopper, som representerer Matsumoto University. Etter flere sesonger i kontinentalcupen debuterte Iwabuchi i verdenscupen den 3. desember 2011 i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, hvor hun kvalifiserte seg til finaleomgangen og endte på en 22.-plass. Under Junior-VM på ski 2012 i Erzurum tok Iwabuchi gull i lagkonkurransen, sammen med Yūki Itō, Yurina Yamada og Sara Takanashi. Hun ble tatt ut i den japanske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet og endte på en 36.-plass. Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 18 i normalbakkerennet. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kaori Iwabuchi – Olympedia (en) Kaori Iwabuchi – FIS (skihopping) (pl) Kaori Iwabuchi – skijumping.pl

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Ski-VM_2015

2023-02-04

Ski-VM 2015

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ski-VM 2015']

Ski-VM 2015 var et verdensmesterskap i nordiske grener som ble arrangert fra 18. februar til 1. mars 2015 i Falun i Sverige. Beste nasjon ble Norge med 11 gull, 4 sølv og 5 bronse. Det ble konkurrert i 21 øvelser, og totalt 78 utøvere tok medalje i mesterskapet. Den beste kvinnelige langrennsutøver under mesterskapet ble Therese Johaug fra Norge med to individuelle gull og ett stafettgull. Nordmannen Petter Northug ble beste mannlige langrennsutøver med to individuelle gull og to stafettgull. I hoppbakken, ble Carina Vogt fra Tyskland beste kvinnelige hopper ble med ett individuelt gull og ett laggull, mens nordmannen Rune Velta ble beste mannlige hopper med ett individuelt gull, ett laggull, ett sølv i mikslag og én individuell bronsemedalje. Den beste kombinertutøveren ble tyske Johannes Rydzek, med ett individuelt gull, ett laggull, ett sølv i lagsprint og én individuell bronsemedalje.

Ski-VM 2015 var et verdensmesterskap i nordiske grener som ble arrangert fra 18. februar til 1. mars 2015 i Falun i Sverige. Beste nasjon ble Norge med 11 gull, 4 sølv og 5 bronse. Det ble konkurrert i 21 øvelser, og totalt 78 utøvere tok medalje i mesterskapet. Den beste kvinnelige langrennsutøver under mesterskapet ble Therese Johaug fra Norge med to individuelle gull og ett stafettgull. Nordmannen Petter Northug ble beste mannlige langrennsutøver med to individuelle gull og to stafettgull. I hoppbakken, ble Carina Vogt fra Tyskland beste kvinnelige hopper ble med ett individuelt gull og ett laggull, mens nordmannen Rune Velta ble beste mannlige hopper med ett individuelt gull, ett laggull, ett sølv i mikslag og én individuell bronsemedalje. Den beste kombinertutøveren ble tyske Johannes Rydzek, med ett individuelt gull, ett laggull, ett sølv i lagsprint og én individuell bronsemedalje. == Arrangørby == På FIS-kongressen i Antalya i Tyrkia 3. juni 2010 ble Falun tildelt mesterskapet i konkurranse med Lahtis i Finland, Zakopane i Polen og Oberstdorf i Tyskland. Alle søkerbyene har arrangert Ski-VM tidligere. == Stadion, arenaer og program == == Medaljevinnere == === Langrenn === ==== Menn ==== ==== Kvinner ==== === Hopp === ==== Menn ==== ==== Kvinner ==== ==== Mikslag ==== === Kombinert === == Medaljestatistikk == == Deltagere == Omkring 700 deltagere fra 55 land deltok i mesterskapet. === Norges tropp === ==== Langrenn ==== 31. januar tok Norges Skiforbund ut 23 utøvere, elleve kvinner og tolv menn. Ifølge landslagssjef Vidar Løfshus stilte Norge med «medaljekandidater på alle distanser», og satte en målsetting om å bli beste nasjon. ===== Menn ===== 1 Deltok kun i sprint, med Sondre Turvoll Fossli som reserve.

Ski-VM 2015 – Hopp stor bakke menn ble avholdt den 26. februar 2015.

https://no.wikipedia.org/wiki/Barbora_Bla%C5%BEkov%C3%A1

2023-02-04

Barbora Blažková

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Jablonec nad Nisou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske skihoppere']

Barbora Blažková (født 23. september 1997 i Jablonec nad Nisou) er en tsjekkisk skihopper, som representerer JKL Desna. Etter flere sesonger i kontinentalcupen debuterte Blažková i verdenscupen den 6. januar 2013 i Langenwaldschanze i Schonach im Schwarzwald, hvor hun endte nest sist på en 53.-plass. En drøy måned senere tok hun gullmedalje i lagkonkurransen under European Youth Olympic Festival i Râșnov. Hun ble tatt ut i den tsjekkiske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet og endte nest sist på en 39.-plass. To dager senere deltok hun i mikslagkonkurransen, hvor hun sammen med Michaela Doleželová, Viktor Polášek og Jan Matura hoppet Tsjekkia til 11.-plass.

Barbora Blažková (født 23. september 1997 i Jablonec nad Nisou) er en tsjekkisk skihopper, som representerer JKL Desna. Etter flere sesonger i kontinentalcupen debuterte Blažková i verdenscupen den 6. januar 2013 i Langenwaldschanze i Schonach im Schwarzwald, hvor hun endte nest sist på en 53.-plass. En drøy måned senere tok hun gullmedalje i lagkonkurransen under European Youth Olympic Festival i Râșnov. Hun ble tatt ut i den tsjekkiske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet og endte nest sist på en 39.-plass. To dager senere deltok hun i mikslagkonkurransen, hvor hun sammen med Michaela Doleželová, Viktor Polášek og Jan Matura hoppet Tsjekkia til 11.-plass. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Barbora Blažková – FIS (skihopping) (pl) Barbora Blažková – skijumping.pl

| fødested = Jablonec nad Nisou, Liberec

https://no.wikipedia.org/wiki/Susanna_Forsstr%C3%B6m

2023-02-04

Susanna Forsström

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Finske mestere', 'Kategori:Finske skihoppere', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Susanna Forsström (født 19. april 1995 i Lahtis) er en finsk skihopper som representerer Lahti Ski Club. Etter to renn i kontinentalcupen debuterte Forsström i verdenscupen den 7. desember 2013 i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, hvor hun endte på en 38.-plass. Hun ble tatt ut i den finske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet, men endte sist på en 40.-plass. To dager senere deltok hun i mikslagkonkurransen, hvor hun sammen med Julia Kykkänen, Jarkko Määttä og veteranen Janne Ahonen hoppet Finland til 10.-plass, og ikke kom til finaleomgangen

Susanna Forsström (født 19. april 1995 i Lahtis) er en finsk skihopper som representerer Lahti Ski Club. Etter to renn i kontinentalcupen debuterte Forsström i verdenscupen den 7. desember 2013 i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, hvor hun endte på en 38.-plass. Hun ble tatt ut i den finske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet, men endte sist på en 40.-plass. To dager senere deltok hun i mikslagkonkurransen, hvor hun sammen med Julia Kykkänen, Jarkko Määttä og veteranen Janne Ahonen hoppet Finland til 10.-plass, og ikke kom til finaleomgangen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Susanna Forsström – FIS (skihopping) (pl) Susanna Forsström – skijumping.pl

Susanna Forsström (født 19. april 1995 i Lahtis) er en finsk skihopper som representerer Lahti Ski Club.

https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Johansson

2023-02-04

Axel Johansson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Karlstad', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Svenske mestere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Svenske skøyteløpere']

Axel Allan Johansson Jungeröd (født Axel Allan Johansson; 23. mai 1910 i Karlstad, død 20. mai 1983 samme sted) var en svensk skøyteløper som representerte hjemlandet og klubbene Mariehovs IF og senere IF Göta.

Axel Allan Johansson Jungeröd (født Axel Allan Johansson; 23. mai 1910 i Karlstad, død 20. mai 1983 samme sted) var en svensk skøyteløper som representerte hjemlandet og klubbene Mariehovs IF og senere IF Göta. == Personlige rekorder == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Axel Johansson – Olympedia (en) Axel Johansson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (sv) Axel Johansson – Sveriges olympiske komité (en) Axel Johansson – Speedskatingbase.eu (en) Axel Johansson – SpeedSkatingNews.info (en) Axel Johansson – SpeedSkatingStats.com (en) Axel Johansson på www.ISU.html.infostradasports.com sine nettsider. (en) Axel Johansson på The-Sports.org (noen resultater)

| fnavn = Axel Allan Johansson

https://no.wikipedia.org/wiki/Hoogeveen

2023-02-04

Hoogeveen

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Drenthe', 'Kategori:Kommuner i Drenthe', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Hoogeveen er en kommune og by i den nederlandske provinsen Drenthe.

Hoogeveen er en kommune og by i den nederlandske provinsen Drenthe. == Kjente personer fra Hoogeveen == Jan Bols, skøyteløper og syklist Erik Dekker, profesjonell syklist Piet Kleine, skøyteløper Anna Margaretha Marina Astrid (Vivianne) Miedema, fotballspiller == Referanser == == Eksterne lenker == (nl) Offisielt nettsted (en) Hoogeveen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hoogeveen er en kommune og by i den nederlandske provinsen Drenthe.

https://no.wikipedia.org/wiki/Aa_en_Hunze

2023-02-04

Aa en Hunze

['Kategori:1998 i Nederland', 'Kategori:53°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1998', 'Kategori:Kommuner i Drenthe', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Aa en Hunze er en kommune i den nederlandske provinsen Drenthe. Kommunen har i alt 12 dysser eller megalitt- eller storsteinsgraver fra yngre steinalders traktbegerkultur.

Aa en Hunze er en kommune i den nederlandske provinsen Drenthe. Kommunen har i alt 12 dysser eller megalitt- eller storsteinsgraver fra yngre steinalders traktbegerkultur. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (nl) Offisielt nettsted (en) Aa en Hunze – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Aa en Hunze er en kommune i den nederlandske provinsen Drenthe. Kommunen har i alt 12 dysser eller megalitt- eller storsteinsgraver fra yngre steinalders traktbegerkultur.

https://no.wikipedia.org/wiki/Aprica

2023-02-04

Aprica

['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Sondrio', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Veldig små stubber']

Aprica er en by og en kommune med 1583 innbyggere i provinsen Sondrio i regionen Lombardia, Italia. Aprica grenser til kommunene Corteno Golgi, Teglio og Villa di Tirano.

Aprica er en by og en kommune med 1583 innbyggere i provinsen Sondrio i regionen Lombardia, Italia. Aprica grenser til kommunene Corteno Golgi, Teglio og Villa di Tirano. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Aprica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Aprica – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Aprica er en by og en kommune med 1583 innbyggere i provinsen Sondrio i regionen Lombardia, Italia. Aprica grenser til kommunene Corteno Golgi, Teglio og Villa di Tirano.

https://no.wikipedia.org/wiki/Borger-Odoorn

2023-02-04

Borger-Odoorn

['Kategori:1998 i Nederland', 'Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1998', 'Kategori:Kommuner i Drenthe', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Borger-Odoorn er en kommune i den nederlandske provinsen Drenthe.

Borger-Odoorn er en kommune i den nederlandske provinsen Drenthe. == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Borger-Odoorn er en kommune i den nederlandske provinsen Drenthe.

https://no.wikipedia.org/wiki/Chiavenna

2023-02-04

Chiavenna

['Kategori:46°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Sondrio', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11']

Chiavenna er en kommune i provinsen Sondrio i Lombardia omtrent 100 km nord for Milano og omkring 40 kilometer nordvest for byen Sondrio. 31. desember 2004 bodde det i Chiavenna 7 263 innbyggere på et area på 11,1 km².Chiavenna ligger rundt 25 km nord for Comosjøen, ved elven Mera. Byen er sentrum for Valchiavenna. Fra Chiavenna går to fjelloverganger i Alpene, benyttet allerede under Romerriket. Den ene overgangen fører nord gjennom Val San Giacomo over Splügenpasset til Chur i Graubünden. Den andre fører mot øst gjennom Val Bregaglia over Malojapasset og videre over Julierpasset til Chur. Kommunen Chiavenna består av frazionene Campedello, Loreto, Pianazzola og San Carlo. Chiavenna grenser til kommunene Mese, Piuro, Prata Camportaccio og San Giacomo Filippo.

Chiavenna er en kommune i provinsen Sondrio i Lombardia omtrent 100 km nord for Milano og omkring 40 kilometer nordvest for byen Sondrio. 31. desember 2004 bodde det i Chiavenna 7 263 innbyggere på et area på 11,1 km².Chiavenna ligger rundt 25 km nord for Comosjøen, ved elven Mera. Byen er sentrum for Valchiavenna. Fra Chiavenna går to fjelloverganger i Alpene, benyttet allerede under Romerriket. Den ene overgangen fører nord gjennom Val San Giacomo over Splügenpasset til Chur i Graubünden. Den andre fører mot øst gjennom Val Bregaglia over Malojapasset og videre over Julierpasset til Chur. Kommunen Chiavenna består av frazionene Campedello, Loreto, Pianazzola og San Carlo. Chiavenna grenser til kommunene Mese, Piuro, Prata Camportaccio og San Giacomo Filippo. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Chiavenna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Chiavenna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Chiavenna er en kommune i provinsen Sondrio i Lombardia omtrent 100 km nord for Milano og omkring 40 kilometer nordvest for byen Sondrio. 31.

https://no.wikipedia.org/wiki/Corporate_Communications

2023-02-04

Corporate Communications

['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2011', 'Kategori:Norske kommunikasjonsselskaper']

Corporate Communications AS er et norsk kommunikasjonsbyrå etablert i 2011. Corporate Communications er organisert som et partnerskap, med rådgivere rekruttert blant annet fra norsk media. Tidligere redaktør i Finansavisen Are Slettan overtok i mars 2017 rollen som managing partner etter Ben Holan og Maria Melfald Tveten. Blant partnerne i selskapet er også Hans-Wilhelm Steinfeld. Selskapet hadde 27 ansatte i 2020.

Corporate Communications AS er et norsk kommunikasjonsbyrå etablert i 2011. Corporate Communications er organisert som et partnerskap, med rådgivere rekruttert blant annet fra norsk media. Tidligere redaktør i Finansavisen Are Slettan overtok i mars 2017 rollen som managing partner etter Ben Holan og Maria Melfald Tveten. Blant partnerne i selskapet er også Hans-Wilhelm Steinfeld. Selskapet hadde 27 ansatte i 2020. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted

Corporate Communications AS er et norsk kommunikasjonsbyrå etablert i 2011.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jasminum_odoratissimum

2023-02-04

Jasminum odoratissimum

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Oljetrefamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753']

Jasminum odoratissimum er en sjasminart. Den er en eviggrønn, opprett busk. Bladene er spredte, trekoblete og blankt mørkegrønne. Blomstene sitter én–fire sammen i endestilte kvaster; de er gule og dufter. Underarten Jasminum odoratissimum subsp. odoratissimum er utbredt på Madeira og på Kanariøyene unntatt Lanzarote. En annen underart, Jasminum odoratissimum subsp. goetzeanum, finnes i Tanzania og Zambia. Jasminum odoratissimum blir dyrket som potteplante, og den er også blitt brukt i parfymeindustrien.

Jasminum odoratissimum er en sjasminart. Den er en eviggrønn, opprett busk. Bladene er spredte, trekoblete og blankt mørkegrønne. Blomstene sitter én–fire sammen i endestilte kvaster; de er gule og dufter. Underarten Jasminum odoratissimum subsp. odoratissimum er utbredt på Madeira og på Kanariøyene unntatt Lanzarote. En annen underart, Jasminum odoratissimum subsp. goetzeanum, finnes i Tanzania og Zambia. Jasminum odoratissimum blir dyrket som potteplante, og den er også blitt brukt i parfymeindustrien. == Litteratur == D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 175. ISBN 0-85950-010-1. } T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 246–247. «World Check List Jasminum odoratissimum». Kew Royal Botanic Gardens. Besøkt 25. februar 2015. «Jasminum odoratissimum». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 25. februar 2015. == Eksterne lenker == (en) Jasminum odoratissimum i Global Biodiversity Information Facility (en) Jasminum odoratissimum hos The International Plant Names Index (en) Jasminum odoratissimum hos Tropicos (en) Kategori:Jasminum odoratissimum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Jasminum odoratissimum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Jasminum odoratissimum er en sjasminart.

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A6trebekken

2023-02-04

Sætrebekken

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Nordre Follo']

Sætrebekken (også kalt Tussebekken) er en bekk som renner fra Tussetjernet i Nordre Follo kommune ned til Dalsbekken ved Gjersjøen i Viken fylke. Fram til 1.1.2020 dannet bekken i hele sin lengde grense mellom de tidligere Oppegård og Ski kommuner. Bekken krysses av både Østfoldbanen og fylkesveiene 156 og 152.

Sætrebekken (også kalt Tussebekken) er en bekk som renner fra Tussetjernet i Nordre Follo kommune ned til Dalsbekken ved Gjersjøen i Viken fylke. Fram til 1.1.2020 dannet bekken i hele sin lengde grense mellom de tidligere Oppegård og Ski kommuner. Bekken krysses av både Østfoldbanen og fylkesveiene 156 og 152. == Se også == Liste over elver i Akershus == Referanser ==

| munning = Dalsbekken

https://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepet_i_Paris_13._november_2015

2023-02-04

Terrorangrepet i Paris 13. november 2015

['Kategori:2015 i Frankrike', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Paris', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Terroraksjoner i 2015', 'Kategori:Terroraksjoner i Frankrike']

Terrorangrepet i Paris 13. november 2015 var et koordinert terrorangrep flere steder i den franske hovedstaden Paris og forstaden Saint Denis som drepte 130 personer. Til sammen seks steder ble angrepet med automatgevær, håndgranater og eksplosiver. Angrepet skjedde kvelden 13. november og natt til 14. november.

Terrorangrepet i Paris 13. november 2015 var et koordinert terrorangrep flere steder i den franske hovedstaden Paris og forstaden Saint Denis som drepte 130 personer. Til sammen seks steder ble angrepet med automatgevær, håndgranater og eksplosiver. Angrepet skjedde kvelden 13. november og natt til 14. november. == Angrepene == De seks forskjellige angrepene omfattet seks med skytevåpen og tre eksplosjoner. Eksplosjonene fant sted nær Stade de France, og skytingene rundt Rue Alibert, Rue de la Fontaine-au-Roi, Rue de Charonne, teateret Bataclan i Boulevard Voltaire, Avenue de la République, og Boulevard Beaumarchais. === Rue Bichat og rue Alibert (Le Carillon, Le Petit Cambodge) === De første angrepene fant sted på rue Bichat og rue Alibert, nær Saint-Martin-kanalen i 10. arrondissement. Angriperne skjøt mot folk utenfor kafébaren Le Carillon om lag klokken 21.20. De krysset så gaten og angrep restaurantene Bichat og Le Petit Cambodge («Lille Kambodsja»). Ifølge politiet ble elleve mennesker drept i restauranten. Ifølge et kvinnelig vitne ved den kambodiske restauranten Le Petite Cambodge, ropte en av gjerningsmennene Allahu Akbar.Angriperne flyktet så i ett eller to kjøretøyer. Det var leger fra det nærliggende sykehuset Hôpital Saint-Louis på Le Carillon da angrepene fant sted, og de kunne straks begynne nødhjelp til de sårede. === Rue de la Fontaine au Roi (La Casa Nostra) === Skuddsalver ble avfyrt mot terrassen til den italienske restaurant La Casa Nostra i rue de la Fontaine-au-Roi sør for Rue Bichat, av en mann på scooter og med maskingevær; det ble meldt at det her ble drept fem og såret åtte. === Stade de France i forstaden Saint-Denis === Minst fem skal ha blitt drept, elleve hardt skadet og 30 lettere såret i totalt tre eksplosjoner ved en bar nær stadionet. Angrepet fant sted klokken 21.30. På idrettsarenaen ble det spilt privatlandskamp mellom Tyskland og Frankrike hvor den franske presidenten François Hollande var til stede. Han ble raskt bragt i sikkerhet. Minst to av eksplosjonene var selvmordsangrep.Det tyske fotballaget ble evakuert fra hotellet de bodde på noen timer før kampstart siden hotellet hadde mottatt en bombetrussel.Angriperne skal ha prøvd å ta seg inn på stadionet med eksplosivene, men det ble sprengt på utsiden i stedet.Det ble rapportert av Reuters at en av de tre selvmordsbomberne hadde på seg et syrisk pass.14. november 2015 rapporterte The Wall Street Journal at minst én av angriperne hadde en billett til fotballkampen, men ble hindret fra å komme inn på stadionet av sikkerhetskontrollen, hvor han så sprengte seg selv i luften. Angrepet skjedde bare syv måneder før Frankrike skulle avholde EM i fotball 2016. === Rue de Charonne (La Belle Équipe) === To angripere skjøt i flere minutter mot terrassen til La Belle Équipe, en restaurant på rue de Charonne i 11. arrondissement, og forsvant senere i bil ca. klokka 21.50. Politiet meldte at 18 mennesker ble skutt og drept der. === Bataclan-teateret === Under en konsert med bandet Eagles of Death Metal ved teateret Bataclan tok fire svartkledte jihadister seg inn i lokalet og tok omtrent 100 personer som gisler og ropte ut Allahu Akbar («Gud er størst») mens de løsnet tilfeldige skudd. Skytingen skal ha pågått mellom 10 og 15 minutter, og var ekstremt voldelig. Angriperne skal ha ladet om minst tre ganger, og så veldig unge ut.Rundt klokken 00.24 den 14. november ble det hørt skudd på direktesendingen fra TV-kanalen Itele i nærheten av konserthallen, samt fem eksplosjoner.Én person skal ha blitt pågrepet av fransk politi omtrent klokka 00.12 i nærheten av Bataclan. Franske soldater innledet også en aksjon mot konserthallen der angriperne holdt gisler. Tre av angriperne ble drept i aksjonen. Da aksjonen var avsluttet og avklart ble det meldt om omtrent 118 drepte i Bataclan alene.Ifølge det franske magasinet Le Point hadde bygningens jødiske eiere og franske sikkerhetsmyndigheter fått trusler mot lokalet i 2011. === Boulevard Voltaire === En annen angriper detonerte sin selvmordsvest på Boulevard Voltaire et stykke sør for Bataclan-teateret, uten å ramme andre enn seg selv. == Gjerningspersoner og medhjelpere == Blant de døde angriperne var Ahmad Al Mohammad, Bilal Hadfi, Samy Amimour, Omar Ismail Mostefai, Ibrahim Abdeslam. I tillegg er det tre døde personer som ikke er identifisert. Under etterforskningen ble det funnet kroppsdeler, pass og mobiltelefon som antas å ha tilhørt angriperne.Den 14. november tok ISIL ansvar for angrepene. ISILs motiv skulle være å få hevn for at Frankrike involverte seg i borgerkrigene i Syria og i Irak. Hollande uttalte også at angrepene var organisert i utlandet «av Daesh», det arabiske akronym for ISIL, med «intern støtte» (altså innen Frankrike) og beskrev det som en «krigshandling».Den 21. november 2015 ble Ahmed Dahmani, en antatt medhjelper, arrestert i Antalya. Tre personer ble arrestert i Belgia den 14. november 2015; en av disse var leietakeren for en av de bilene som ble brukt under angrepene. Disse tre holdt til i Molenbeek-Saint-Jean, en forstad til Brussel. Andre: Abdelhamid Abaaoud, antatt organisator for angrepene, Hamza Attou og Mohamed Amri, medhjelpere. Den antatt åttende angriperen, Salah Abdeslam, var da fortsatt i live og på frifot. Etter fire måneder på rømmen ble Abdeslam såret, og senere arrestert, i løpet av et anti-terrorist-raid i Molenbeek-delen av Brussel den 18. mars 2016. == Hendelser i ettertid == Frankrikes president François Hollande erklærte unntakstilstand litt før midnatt til 14. november 2015 og beordret landets grenser stengt. Dette var den første nasjonale unntakstilstand siden 1961, da tiltaket var knyttet til Algeriekrigen. En tredje bil leiet av Salah Abdeslam ble funnet den 17. november 2015 på Place Albert-Kahn (18. arrondissement i Paris). Den 18. november 2015 foretok politiet en operasjon mot en adresse i Saint-Denis. Operasjonen startet med skuddsalver og varte flere timer. Én person sprengte seg selv i luften. Abdelhamid Abaaoud og kusinen Hasna Aitboulahcen ble drept, og 7 ble arrestert. Franske myndigheter skal ha fått tips om gjerningsmennene fra andre land uten å følge opp tipsene. Tyrkisk etterretning advarte i 2014 og juni 2015 om Omar Ismail Mostefai. Brahim Abdelsalam ble arrestert av tyrkisk politi i januar 2015 og deportert til Belgia. Franske myndigheter fikk tips om Abdelhamid Abaaoud fra Marokko. Terrorangrep i Jakarta 14. januar 2015 var muligens etter samme mønster som (inspirert/kopiert fra) Parisangrepet. Straffesaken som behandler denne hendelsen, ble åpnet den 8. september 2021 i Justispalasset på Ile de la Cité i Paris. == Se også == Charlie Hebdo#Angrepet i 2015 Terrorangrepene i Île-de-France-regionen i januar 2015 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) November 2015 Paris attacks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Terrorangrepene i Paris inkludert tidslinje i VG (arkivert 2015-11-15T11:37:30)

Terrorangrepene i Île-de-France-regionen fant sted mellom 11.30 den 7.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gamlebyen_i_Shanghai

2023-02-04

Gamlebyen i Shanghai

['Kategori:121°Ø', 'Kategori:31°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Huangpu', 'Kategori:Shanghais historie']

Gamlebyen i Shanghai (kinesisk: 上海老城厢; pinyin: Shànghăi Lăo Chéngxiāng), tidligere også kjent som «Chinese city», var den gamle bykjernen i Shanghai i Kina. Dent utstrekning var tidligere markert av en forsvarsmur. Gamlebyen var administrasjonssetet for det gamle Shanghai fylke. Med etableringen av konsesjonsområdene i Shanghai ble Gamlebyen bare én av byens sentrale deler, men fortsatte i lang tid som sete for byens kinesiske administrasjon. Bymuren ble bygd i 1554, under Mingdynastiet, for å beskytte byen mot røvertokt fra japanske sjørøvere. Den var ti meter høy og fem kilometer hele veien rundt. Det eneste stedet hvor det fremdeles finnes rester etter muren er ved Dajing Ge-paviljongen. Det var opprinnelig seks porter over land (med veier) gjennom muren, og det var tre vannporter (over kanaler). Inne i Gamlebyen er Bygudens tempel, i tilknytning til Yuyuan-hagen. Med unntak av to kortere avsnitt ble bymurene fjernet i 1912, og en bred ringvei ble bygd over murfundamentene og vollgraven. Sørlige del ble kalt «Zhonghua-gaten» og nordlige del «Minguo-gaten» (til sammen blir det «Zhonghua Minguo», eller «Republikken Kina» på kinesisk. (Den nordlige delen ble i 1950 omnevnt til «Renmin-gaten» («Folkets gate»).

Gamlebyen i Shanghai (kinesisk: 上海老城厢; pinyin: Shànghăi Lăo Chéngxiāng), tidligere også kjent som «Chinese city», var den gamle bykjernen i Shanghai i Kina. Dent utstrekning var tidligere markert av en forsvarsmur. Gamlebyen var administrasjonssetet for det gamle Shanghai fylke. Med etableringen av konsesjonsområdene i Shanghai ble Gamlebyen bare én av byens sentrale deler, men fortsatte i lang tid som sete for byens kinesiske administrasjon. Bymuren ble bygd i 1554, under Mingdynastiet, for å beskytte byen mot røvertokt fra japanske sjørøvere. Den var ti meter høy og fem kilometer hele veien rundt. Det eneste stedet hvor det fremdeles finnes rester etter muren er ved Dajing Ge-paviljongen. Det var opprinnelig seks porter over land (med veier) gjennom muren, og det var tre vannporter (over kanaler). Inne i Gamlebyen er Bygudens tempel, i tilknytning til Yuyuan-hagen. Med unntak av to kortere avsnitt ble bymurene fjernet i 1912, og en bred ringvei ble bygd over murfundamentene og vollgraven. Sørlige del ble kalt «Zhonghua-gaten» og nordlige del «Minguo-gaten» (til sammen blir det «Zhonghua Minguo», eller «Republikken Kina» på kinesisk. (Den nordlige delen ble i 1950 omnevnt til «Renmin-gaten» («Folkets gate»). == Referanser ==

thumb|upright=1.5|En 1600-tallsfremstilling med bymuren rundt Gamlebyen i Shanghai og elvehavnen utenfor murene.

https://no.wikipedia.org/wiki/By_Myself_(sang)

2023-02-04

By Myself (sang)

['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1937']

By Myself er en sang skrevet av Arthur Schwartz og Howard Dietz som ble gitt ut i 1937. Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs i 1966.

By Myself er en sang skrevet av Arthur Schwartz og Howard Dietz som ble gitt ut i 1937. Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs i 1966.

By Myself er en sang skrevet av Arthur Schwartz og Howard Dietz som ble gitt ut i 1937.

https://no.wikipedia.org/wiki/I_Just_Want_to_Make_Love_to_You

2023-02-04

I Just Want to Make Love to You

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Blues-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1954']

«I Just Want to Make Love to You» er en bluessang fra 1954, skrevet av Willie Dixon, som ble spilt inn og gitt ut på singel med Muddy Waters og utgitt som «Just Make Love to Me» på plateselskapet Chess (Chess 1571), og siden utgitt på albumet The Best of Muddy Waters (1958). Som singel nådde sangen på fjerde plass på magasinet Billboards hitliste for R&B. De som spilte og koret Waters var Little Walter på munnspill, Jimmy Rogers på gitar, Otis Spann på piano, Willie Dixon på bass, og Fred Below på trommer. Waters spilte inn sangen på nytt for albumet Electric Mud (1968).

«I Just Want to Make Love to You» er en bluessang fra 1954, skrevet av Willie Dixon, som ble spilt inn og gitt ut på singel med Muddy Waters og utgitt som «Just Make Love to Me» på plateselskapet Chess (Chess 1571), og siden utgitt på albumet The Best of Muddy Waters (1958). Som singel nådde sangen på fjerde plass på magasinet Billboards hitliste for R&B. De som spilte og koret Waters var Little Walter på munnspill, Jimmy Rogers på gitar, Otis Spann på piano, Willie Dixon på bass, og Fred Below på trommer. Waters spilte inn sangen på nytt for albumet Electric Mud (1968). == Andre utgivelser == Etta James spilte inn sangen og ga den ut på sitt debutalbum At Last! i 1960. Den ble benyttet som B-siden på singelen «At Last». I 1996 ble den utgitt som singel i egen rett i Storbritannia etter å ha blitt benyttet i en reklame for Diet Coke. James’ sangtekst er noe annerledes enn teksten til Muddy Waters’ original. Singelen kom på 5.-plass i Storbritannia og 27.-plass i Nederland.Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs i 1966. Bo Diddley, Muddy Waters, og Little Walter spilte inn sangen for Super Blues i 1967. Sangen har også blitt spilt inn av Freddie King, The Rolling Stones, Adele, Willie Dixon, Barbara Dane, Chuck Berry, The Sensational Alex Harvey Band, The Grateful Dead, Buddy Guy, Mungo Jerry, The Kinks, Shadows of Knight, Robben Ford, Rod Stewart, Van Morrison, Lou Rawls, The Righteous Brothers, The Yardbirds, The Animals, Janis Siegel, Black Sorrows, Meat Puppets, Cold Blood, April Wine, Louise Hoffsten, Lee Aaron, Saxon, Cold Sweat, Nanette Workman, Jimmy Smith, Smith, Johnny Kidd & the Pirates, James Blood Ulmer, Junior Wells, Memphis Slim, Johnny Otis, Paul Rodgers, The New Orleans Radiators, Eddy Clearwater, Thornetta Davis, Botafogo, Louise Hoffsten, Tom Petty and the Heartbreakers og Cash McCall. == Referanser == == Eksterne lenker == Sangtekst hos MetroLyrics

«I Just Want to Make Love to You» er en bluessang fra 1954, skrevet av Willie Dixon, som ble spilt inn og gitt ut på singel med Muddy Waters og utgitt som «Just Make Love to Me» på plateselskapet Chess (Chess 1571), og siden utgitt på albumet The Best of Muddy Waters (1958).Koda, Cub: «I Just Want to Make Love to You > Song review», AllMusic.

https://no.wikipedia.org/wiki/Valget_i_Israel_2015

2023-02-04

Valget i Israel 2015

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Valg i 2015', 'Kategori:Valg i Israel']

Valget i Israel 2015 var et valg til Israels nasjonalforsamling Knesset som ble avholdt 17. mars 2015. Valget ble holdt etter at Tzipi Livni og Yair Lapid ble sparket fra koalisjonsregjeringen i starten av desember 2014.Valgdeltakelsen var på 72,3%, det høyeste siden valget i 1999, da valgdeltakelsen var på 78,7%. Sittende statsminister Benjamin Netanyahus parti Likud ble valgets vinner, og fikk en fjerdedel av mandatene. Det forventes at han vil danne en regjering sammen med de andre partiene på høyresiden, selv om president Reuven Rivlin har uttalt at han ønsker seg en storkoalisjon mellom Likud og Sionistunionen.

Valget i Israel 2015 var et valg til Israels nasjonalforsamling Knesset som ble avholdt 17. mars 2015. Valget ble holdt etter at Tzipi Livni og Yair Lapid ble sparket fra koalisjonsregjeringen i starten av desember 2014.Valgdeltakelsen var på 72,3%, det høyeste siden valget i 1999, da valgdeltakelsen var på 78,7%. Sittende statsminister Benjamin Netanyahus parti Likud ble valgets vinner, og fikk en fjerdedel av mandatene. Det forventes at han vil danne en regjering sammen med de andre partiene på høyresiden, selv om president Reuven Rivlin har uttalt at han ønsker seg en storkoalisjon mellom Likud og Sionistunionen. == Før valget == Siden forrige valg har Knesset satt opp sperregrensa, fra 2% til 3,25%. Dette har ført til at blant annet de arabiske partiene har gått sammen i en valgallianse. Kadima, som hadde statsministeren fra 2005 til 2009, stiller ikke til dette valget. Det israelske arbeiderpartiet har gått inn i en allianse med Tzipi Livnis parti Hatnuah. Arbeiderpartiets partileder Yitzhak Herzog er statsministerkandidat for denne sentrum-venstre-alliansen, som kaller seg Sionistunionen. == Knesset før valget == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Israeli legislative election, 2015 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (hebraisk) Valgresultater

Valget i Israel 2015 var et valg til Israels nasjonalforsamling Knesset som ble avholdt 17. mars 2015.

https://no.wikipedia.org/wiki/Forebygging

2023-02-04

Forebygging

['Kategori:Pekere']

Forebygging kan vise til: Profylakse Prevensjon Kriminalitetsforebygging Forebygging.no en kunnskapsbase hos Helsedirektoratet

Forebygging kan vise til: Profylakse Prevensjon Kriminalitetsforebygging Forebygging.no en kunnskapsbase hos Helsedirektoratet

Forebygging kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Zde%C5%88ka_Pe%C5%A1atov%C3%A1

2023-02-04

Zdeňka Pešatová

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1999', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Jablonec nad Nisou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske skihoppere']

Zdeňka Pešatová (født 18. januar 1999 i Jablonec) er en tsjekkisk skihopper, som representerer JKL Desná. Pešatová debuterte i kontinentalcupen den 18. januar 2015 i Falun, hvor hun endte på en 3.- og 5.-plass i rennene. Tolv dager senere tok hun bronse i lagkonkurransen i Vinter-EYOF 2015 i Vorarlberg. Hun ble tatt ut i den tsjekkiske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun akkurat ikke klarte å kvalifisere seg til normalbakkerennet med en 31.-plass. Pešatová debuterte i verdenscupen i skihopping den 12. desember 2015 i Nizjnij Tagil i 2015/16-sesongen. Hun deltok i Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, der Pešatová endte på 10.-plass i normalbakken og 7.-plass i mikslagkonkurransen. Pešatová ble tatt ut i den tsjekkiske troppen til Ski-VM 2019 i Seefeld. Først deltok hun i lagkonkurransen for kvinner, på lag med Marta Křepelková, Štěpánka Ptáčková og Karolína Indráčková, før hun dagen etterpå forsøkte å kvalifisere seg til normalbakkerennet, men endte akkurat utenfor topp 40 i kvalifiseringen.

Zdeňka Pešatová (født 18. januar 1999 i Jablonec) er en tsjekkisk skihopper, som representerer JKL Desná. Pešatová debuterte i kontinentalcupen den 18. januar 2015 i Falun, hvor hun endte på en 3.- og 5.-plass i rennene. Tolv dager senere tok hun bronse i lagkonkurransen i Vinter-EYOF 2015 i Vorarlberg. Hun ble tatt ut i den tsjekkiske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun akkurat ikke klarte å kvalifisere seg til normalbakkerennet med en 31.-plass. Pešatová debuterte i verdenscupen i skihopping den 12. desember 2015 i Nizjnij Tagil i 2015/16-sesongen. Hun deltok i Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, der Pešatová endte på 10.-plass i normalbakken og 7.-plass i mikslagkonkurransen. Pešatová ble tatt ut i den tsjekkiske troppen til Ski-VM 2019 i Seefeld. Først deltok hun i lagkonkurransen for kvinner, på lag med Marta Křepelková, Štěpánka Ptáčková og Karolína Indráčková, før hun dagen etterpå forsøkte å kvalifisere seg til normalbakkerennet, men endte akkurat utenfor topp 40 i kvalifiseringen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Zdeňka Pešatová – Olympedia (cz) Zdeňka Pešatová – Tsjekkias olympiske komité (en) Zdeňka Pešatová – FIS (skihopping) (pl) Zdeňka Pešatová – skijumping.pl

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Richard_Kraggerud

2023-02-04

Alf Richard Kraggerud

['Kategori:Alumni fra Barratt Due musikkinstitutt', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Pedagoger ved Barratt Due musikkinstitutt', 'Kategori:Personer fra Oslo']

Alf Richard Kraggerud (født 29. oktober 1969) er en norsk fiolinist, dirigent og musikkpedagog fra Oslo. Alf Richard Kraggerud begynte å undervise sin lillebror Henning Kraggerud i en alder av 13 og fullførte pedagogikkstudier på Barratt Due musikkinstitutt i 1991. Han har senere studert fiolin og direksjon ved Royal Academy i London. Han var en kort tid førstefiolinist ved Kringkastingsorkestret og i 1999 ble han leder for Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt hvor han nå er prorektor. I 1994 stiftet han Valdres Sommersymfoni, et kurs og en festival som i 2014 har vokst til å Nord-Europas største kurs for klassiske musikktalenter. Han er mest kjent som fiolinpedagog og har vært læreren til flere av Norges mest kjente fiolinister i dag. Kraggerud fikk Lindemanprisen i 2017.

Alf Richard Kraggerud (født 29. oktober 1969) er en norsk fiolinist, dirigent og musikkpedagog fra Oslo. Alf Richard Kraggerud begynte å undervise sin lillebror Henning Kraggerud i en alder av 13 og fullførte pedagogikkstudier på Barratt Due musikkinstitutt i 1991. Han har senere studert fiolin og direksjon ved Royal Academy i London. Han var en kort tid førstefiolinist ved Kringkastingsorkestret og i 1999 ble han leder for Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt hvor han nå er prorektor. I 1994 stiftet han Valdres Sommersymfoni, et kurs og en festival som i 2014 har vokst til å Nord-Europas største kurs for klassiske musikktalenter. Han er mest kjent som fiolinpedagog og har vært læreren til flere av Norges mest kjente fiolinister i dag. Kraggerud fikk Lindemanprisen i 2017. == Referanser == == Kilder == Alf Richard Kraggerud bio Astona Summer Academy == Eksterne lenker == (en) Alf Richard Kraggerud på MusicBrainz

Alf Richard Kraggerud (født 29. oktober 1969) er en norsk fiolinist, dirigent og musikkpedagog fra Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Al-Hasakah

2023-02-04

Al-Hasakah

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Syria', 'Kategori:Guvernementet Al-Hasakah']

Al-Hasakah (assyrisk: ܚܣܟܗ, arabisk: الحسكة, Al Ḥasaka, kurdisk: Hesîçe) er en by som er det administrative senteret i guvernementet Al-Hasakah helt nordøst i Syria. Med et folketall på 188 160 innbyggere er Al-Hasakah en av de ti største byene i Syria og den største i guvernementet.Al-Hasakah har en blandet befolkning med arabere, kurdere, assyrere og armenere. Elven Khabur renner gjennom Al-Hasakah og resten av guvernementet.

Al-Hasakah (assyrisk: ܚܣܟܗ, arabisk: الحسكة, Al Ḥasaka, kurdisk: Hesîçe) er en by som er det administrative senteret i guvernementet Al-Hasakah helt nordøst i Syria. Med et folketall på 188 160 innbyggere er Al-Hasakah en av de ti største byene i Syria og den største i guvernementet.Al-Hasakah har en blandet befolkning med arabere, kurdere, assyrere og armenere. Elven Khabur renner gjennom Al-Hasakah og resten av guvernementet. == Historie == Syriske arkeologer gravde i 2007 og 2008 i den 2,5 hektar store Citadellhaugen i byens midte, i det til da underste kjente sjiktet fra nyassyrisk tid. I haugen var rester av en bysantinsk kirke fra 400-tallet, over dette var det rester fra tidlig islamsk tid.På osmansk tid var byen ubetydelig. Den moderne bosetting oppstod rundt en fransk militærpost som ble anlagt i april 1922. Ved den tyrkiske forfølgelse og fordrivelse av armenerne slo mange av flyktningene seg etterhvert ned i al-Hasakah, slik at stedet på 1920-tallet raskt utviklet seg til en virkelig by. I løpet av det neste tiåret kom det mange kristne arameere hit og fremfor alt til nye landsbyer langs elven - de var flyktet fra Irak etter Semile-massakren.De franske styrker var den gang stasjonert på Citadellhaugen. I 1942 hadde al-Hasakah 7835 innbyggere, flere skoler, to kirker og en bensinstasjon. På 1950-tallet vokste byen og ble administrasjonssentrum. Irrigasjonsprosjekter gav byene Qamishli og al-Hasakah et økonomisk oppsving fordi det ble anlagt mange bomullsplantasjer. Senere har oljeboring også gitt økonomisk vekst gjennom oljefeltene Qarah Shuk og Rumaylan. == Galleri == == Referanser ==

thumb

https://no.wikipedia.org/wiki/Institutt_for_medisinske_basalfag

2023-02-04

Institutt for medisinske basalfag

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det medisinske fakultet (UiO)', 'Kategori:Institutter ved Universitetet i Oslo']

Institutt for medisinske basalfag (IMB) er ett av tre institutter ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. IMB består per 2015 av fire avdelinger: Avdeling for biostatistikk Avdeling for ernæringsvitenskap Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Avdeling for molekylærmedisinIMB koordinerer det femårige masterprogrammet i klinisk ernæring, samt deler av profesjonsstudiet i medisin. Instituttet ledes til daglig av instituttleder Lene Frost Andersen, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.

Institutt for medisinske basalfag (IMB) er ett av tre institutter ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. IMB består per 2015 av fire avdelinger: Avdeling for biostatistikk Avdeling for ernæringsvitenskap Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Avdeling for molekylærmedisinIMB koordinerer det femårige masterprogrammet i klinisk ernæring, samt deler av profesjonsstudiet i medisin. Instituttet ledes til daglig av instituttleder Lene Frost Andersen, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ. == Referanser ==

thumb |IMB har lokaler i Domus Medica, med Rikshospitalet som nærmeste nabo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Institutt_for_helse_og_samfunn

2023-02-04

Institutt for helse og samfunn

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det medisinske fakultet (UiO)', 'Kategori:Institutter ved Universitetet i Oslo']

Institutt for helse og samfunn (Helsam) er ett av tre institutt under Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Helsam består av de tidligere enhetene «Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin», «Institutt for helseledelse og helseøkonomi» og «Institutt for sykepleievitenskap og helsefag». Instituttet består per 2021 av seks avdelinger: Avdeling for allmennmedisin Avdeling for samfunnsmedisin og global helse Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Avdeling for medisinsk etikk Avdeling for sykepleievitenskapHelsam er ansvarlig for koordinering av bachelorprogrammet i Helseledelse og helseøkonomi, syv masterprogram og deler av profesjonsstudiet i medisin (allmennmedisin). Instituttet ledes til daglig av instituttleder Terje P. Hagen, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.

Institutt for helse og samfunn (Helsam) er ett av tre institutt under Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Helsam består av de tidligere enhetene «Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin», «Institutt for helseledelse og helseøkonomi» og «Institutt for sykepleievitenskap og helsefag». Instituttet består per 2021 av seks avdelinger: Avdeling for allmennmedisin Avdeling for samfunnsmedisin og global helse Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Avdeling for medisinsk etikk Avdeling for sykepleievitenskapHelsam er ansvarlig for koordinering av bachelorprogrammet i Helseledelse og helseøkonomi, syv masterprogram og deler av profesjonsstudiet i medisin (allmennmedisin). Instituttet ledes til daglig av instituttleder Terje P. Hagen, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Institutt for helse og samfunn (Helsam) er ett av tre institutt under Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anastasija_Barannikova

2023-02-04

Anastasija Barannikova

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Olympiske utøvere fra Russland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Personer fra Perm', 'Kategori:Russiske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2018']

Anastasija Anatoljevna Barannikova (russisk: Анастасия Анатольевна Баранникова; født Gladysjeva (russisk: Гладышева) 27. november 1987 i Perm) er en russisk skihopper, som representerer Sdyushor Start Tssp Dinamo. Etter flere sesonger i kontinentalcupen debuterte Barannikova i verdenscupen den 3. desember 2011 i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, hvor hun med startnummer 1 endte sist på en 46.-plass. Hun ble tatt ut i den russiske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet og endte på en 35.-plass.

Anastasija Anatoljevna Barannikova (russisk: Анастасия Анатольевна Баранникова; født Gladysjeva (russisk: Гладышева) 27. november 1987 i Perm) er en russisk skihopper, som representerer Sdyushor Start Tssp Dinamo. Etter flere sesonger i kontinentalcupen debuterte Barannikova i verdenscupen den 3. desember 2011 i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, hvor hun med startnummer 1 endte sist på en 46.-plass. Hun ble tatt ut i den russiske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun kvalifiserte seg til normalbakkerennet og endte på en 35.-plass. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Anastasija Barannikova – Olympedia (en) Anastasija Barannikova – FIS (skihopping) (pl) Anastasija Barannikova – skijumping.pl

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_H%C3%B8st

2023-02-04

Sigurd Høst

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. august', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filologer', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Norske lærebokforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo']

Sigurd Høst (født 22. januar 1866 i Flora, død 21. august 1939 i Oslo) var en norsk franskfilolog som ga ut flere lærebøker i fransk og historie. Han samarbeidet blant annet med Adam Fredrik Trampe Bødtker (1866–1944). Etter eksamen i filologi 1891 var han lærer i Kristiania før han i 1900 flyttet til Bergen som adjunkt ved Bergen katedralskole. Fra 1907 var han overlærer ved Kristiania katedralskole, 1921–22 ble tilbrakt ved det franske universitetet Sorbonne, far 1923 til 1926 virket han som lektor i fransk ved Universitetet i Oslo og fra 1925 til 1937 underviste han historie ved Pedagogisk seminar. Han var sønn av Ude Jacob Høst (1834–1918) og Lorentze Schulrud (1837–99). Faren var født i Danmark, men var distriktslege i Bergen i 1859 på den tiden Sigurd ble født. Senere var han distriktslege i Moss fra 1880 til 1903, der man i dag finner «Høstegården» i Kongens Gate 27.Sigurd giftet seg i 1897 med Isabella Vibe (1870–1937). Kona var barnebarn av greskfilologen Ludvig Vibe (1803–1881) som hadde vært språklektor ved hovedstadens universitet fra 1830-tallet. De var far til franskfilologen Gunnar Høst (1900–1983) og ble dermed svigerforeldre til Ibsenkjenneren Else Høst. Selv var Sigurd også Ibsenkjenner med flere avhandlinger utgitt på 1920-tallet. Sigurd ble stefar til kunsthistorikeren Inger Alver Gløersen (1892–1982) som kona (Isabella) hadde fra sitt første ekteskap med adjunkt Johan Ludvig Alver (1848–1897) som igjen var broren til forfatteren Amalie Skram (1846–1905). Stedatteren utga biografier om nevnte Astrup, Munch og Skram. Høst hadde vært salgsagent og nær venn med kunstnerne Nikolai Astrup og Edvard Munch. Det var mellom 1913 og 1916 at Edvard holdt seg ved Grimsrød gård på Jeløy utenfor Moss, at Sigurd var innom og de ble kjent.

Sigurd Høst (født 22. januar 1866 i Flora, død 21. august 1939 i Oslo) var en norsk franskfilolog som ga ut flere lærebøker i fransk og historie. Han samarbeidet blant annet med Adam Fredrik Trampe Bødtker (1866–1944). Etter eksamen i filologi 1891 var han lærer i Kristiania før han i 1900 flyttet til Bergen som adjunkt ved Bergen katedralskole. Fra 1907 var han overlærer ved Kristiania katedralskole, 1921–22 ble tilbrakt ved det franske universitetet Sorbonne, far 1923 til 1926 virket han som lektor i fransk ved Universitetet i Oslo og fra 1925 til 1937 underviste han historie ved Pedagogisk seminar. Han var sønn av Ude Jacob Høst (1834–1918) og Lorentze Schulrud (1837–99). Faren var født i Danmark, men var distriktslege i Bergen i 1859 på den tiden Sigurd ble født. Senere var han distriktslege i Moss fra 1880 til 1903, der man i dag finner «Høstegården» i Kongens Gate 27.Sigurd giftet seg i 1897 med Isabella Vibe (1870–1937). Kona var barnebarn av greskfilologen Ludvig Vibe (1803–1881) som hadde vært språklektor ved hovedstadens universitet fra 1830-tallet. De var far til franskfilologen Gunnar Høst (1900–1983) og ble dermed svigerforeldre til Ibsenkjenneren Else Høst. Selv var Sigurd også Ibsenkjenner med flere avhandlinger utgitt på 1920-tallet. Sigurd ble stefar til kunsthistorikeren Inger Alver Gløersen (1892–1982) som kona (Isabella) hadde fra sitt første ekteskap med adjunkt Johan Ludvig Alver (1848–1897) som igjen var broren til forfatteren Amalie Skram (1846–1905). Stedatteren utga biografier om nevnte Astrup, Munch og Skram. Høst hadde vært salgsagent og nær venn med kunstnerne Nikolai Astrup og Edvard Munch. Det var mellom 1913 og 1916 at Edvard holdt seg ved Grimsrød gård på Jeløy utenfor Moss, at Sigurd var innom og de ble kjent. == Premier == H.M. Kongens gullmedalje for en avhandling om Ludvig Holberg som historiker 1912 == Utgivelser == Adam Fredrik Trampe Bødtker og Sigurd Høst (1902). Lærebog i fransk for begyndere. Kristiania. Adam Fredrik Trampe Bødtker og Sigurd Høst (1897). Franske Læsestykker for Gymnasiet. Kristiania. Høst, Sigurd (1902). Indledning til lenstiden. Kristiania. Høst, Sigurd (1927). Lærebok i verdenshistorie for middelskolen. Oslo. Høst, Sigurd (1930). Norges historie: med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler. Oslo: Gyldendal. Høst, Sigurd (1948). Verdenshistorie. Oslo: Gyldendal. == Se også == Fougner (slekt) for farsslekta Digitaliserte bøker av Sigurd Høst hos Nasjonalbiblioteket, samt digitaliserte brever mellom Høst og Astrup. == Litteratur == Inger Alver Gløersen (1962). Den Munch jeg møtte. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205038201. [Undertittel «Sigurd Høst in memoriam»] == Referanser ==

Sigurd Høst (født 22. januar 1866 i Flora, død 21.

https://no.wikipedia.org/wiki/Theodelinda

2023-02-04

Theodelinda

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dronninger', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 627', 'Kategori:Fødsler i 570', 'Kategori:Italias historie', 'Kategori:Kildekvalitet for dato som mangler tekst i Modul WikidataDato', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Theodelinda (født ca 570, død 22. januar 627) var dronning av langobardene fra 590 til 616 og fortsatte som regent for sin mindreårige sønn Adaloald fra 616. Hun var datter av kong (eller hertug) Garibald I av Bayern og hans hustru Waltrada. Waltrada var datter av den tidligere langobardiske kong Wacho og tilhørte det letingiske dynasti.

Theodelinda (født ca 570, død 22. januar 627) var dronning av langobardene fra 590 til 616 og fortsatte som regent for sin mindreårige sønn Adaloald fra 616. Hun var datter av kong (eller hertug) Garibald I av Bayern og hans hustru Waltrada. Waltrada var datter av den tidligere langobardiske kong Wacho og tilhørte det letingiske dynasti. == Ekteskap == Hun ble gift, først i 589 med Authari, konge av langobardene og sønn av den forrige kongen Cleph. Authari døde allerede i 590 etter å ha regjert i bare atten måneder. Theodelinda hadde på den korte tiden oppnådd stor popularitet blant langobardene, og til forskjell fra gammel sedvane beholdt hun dronningtittelen etter at Authari døde. I tillegg fikk hun selv velge seg en ny ektefelle og valgte i november 590 Autharis fetter Agilulf som var hertug av Torino. Agilulf ble kronet til konge i 591. == Religionsstriden == Theodelinda bekjente seg til den pavelige ( katolske) kristendommen som baserte seg på den nikenske trosbekjennelse, i motsetning til flertallet av langobardene og også deres tidligere konger som bekjente seg til arianismen eller den arianske kristendommen. Hun lyktes i å få Agilulf til å konvertere til katolisismen, og fikk bygd flere kirker og kloster som ble viet til Johannes døperen, blant annet katedralen i Monza og det første dåpskapellet i Firenze. Kongeparet fikk sønnen Adaloald i 602. Pave Gregor I den store var til stede ved sønnens dåp, og han støttet Theodelindas arbeid for å få langobardene til å konvertere til den katolske troen. Adaloald ble hyllet som medregent i 604 og overtok som konge da Theodelindas ektemann Agilulf døde i 616. Adaloald ble senere sinnssyk og avsatt i 626. Theodelinda og Agilulf hadde også datteren Gundeberga (f. 605) som ble gift med Arioald, en langobardisk adelsmann fra Torino. Arioald sto i spissen for å få avsatt sin svoger i 626, og lot seg selv hylle som konge samme år. Gundeberga og Arioald var tilhengere av arianismen, og religionsstriden kan ha vært viktig i maktkampen. Theodelinda døde i januar 627 eller 628 og hennes sarkofag står i Theodelinda-kapellet i San Giovanni-katedralen i Monza. Hun er helligkåret av Den katolske kirke og hennes minnedag er 22. januar. == I kunsten == Historien om dronningen og hennes forbindelse med den berømte lombardiske jernkronen blir fortalt i fresker malt i Theodelinda-kapellet i katedralen i Monza, malt av Ambrogio og Gregorio Zavattari i 1444. == Referanser == == Eksterne lenker == Queens of Italy-Women in Power in Medieval Italy: Theodelinda Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst

thumb|Den langobardiske jernkrone, en gave fra dronning Theodelinda til sin mann, kong Agilulf.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ski-VM_2017

2023-02-04

Ski-VM 2017

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ski-VM 2017']

Ski-VM 2017 ble arrangert i Lahtis i Finland fra 22. februar til 5. mars 2017 på Lahtis stadion og i Salpausselkä-bakkene. Det var syvende gang Lahtis arrangerte verdensmesterskapet på ski, nordiske grener, etter tidligere å ha arrangert mesterskapet i 1926, 1938, 1958, 1978, 1989 og 2001. Utøverlandsbyen var lokalisert 25 kilometer unna Lahtis i Vierumäki.

Ski-VM 2017 ble arrangert i Lahtis i Finland fra 22. februar til 5. mars 2017 på Lahtis stadion og i Salpausselkä-bakkene. Det var syvende gang Lahtis arrangerte verdensmesterskapet på ski, nordiske grener, etter tidligere å ha arrangert mesterskapet i 1926, 1938, 1958, 1978, 1989 og 2001. Utøverlandsbyen var lokalisert 25 kilometer unna Lahtis i Vierumäki. == Arrangørby == 31. mai 2012 ble Lahtis tildelt mesterskapet under FIS-kongressen i Kangwonland i Sør-Korea, i konkurranse med Oberstdorf i Tyskland, Planica i Slovenia og Zakopane i Polen. Alle utenom Planica søkte også om å få arrangere Ski-VM 2015. == Stadion, arenaer og program == Alle klokkeslett er i østeuropeisk tid, lokal tid i Finland (UTC+02.00). == Medaljevinnere == === Langrenn === ==== Menn ==== ==== Kvinner ==== === Hopp === ==== Menn ==== ==== Kvinner ==== ==== Mikslag ==== === Kombinert === == Medaljestatistikk == == Dopingspøkelset fra Lahtis == Forrige gang Ski-VM ble arrangert i Lahtis, endte det med langrennsportens største dopingskandale der store deler av det finske laget ble dopingtatt på hjemmebane. Blant disse var Mika Myllylä, Jari Isometsä og Harri Kirvesniemi, som alle hadde habile internasjonale karrierer bak seg. For Myllyläs del ble avsløringene inngangen til et hardt liv med alkoholmisbruk, og han ble funnet død i sitt hjem i 2011. Ikke alle syntes det var en god idé da man en måned før VM proklamerte at det var planlagt en statue av Myllylä i hans hjemby Haapajärvi. Tildelingen av mesterskapet til Lahtis ble oppfattet som en anerkjennelse av at finsk skisport nå var endelig rehabilitert for ukulturen som hadde ført til dopingavsløringene under mesterskapet i 2001.I forkant av mesterskapet var det rettet sterke mistanker mot russisk idrett gjennom den såkalte McLaren-rapporten hvor det ble hevdet at det var iscenesatt et omfattende statlig dopingprogram fra russisk side med over 1000 involverte utøvere og særlig fokus på OL i Sotsji i 2014 hvor russiske langrennsløpere gjorde det meget bra. I desember 2016 kunngjorde Den internasjonale olympiske komité (IOC) at 28 russiske idrettsutøvere ville bli midlertidig suspendert. Blant disse var langrennsløperne Aleksandr Legkov, Maksim Vylegzjanin, Jevgenij Belov, Julija Ivanova, Aleksej Petukhov og Jevgenija Sjapovalova. IOC mente å ha beviser på at dopingprøvene til disse utøverne under Sotsji-OL var blitt tuklet med. De russiske langrennsløperne bedyret sin uskyld og prøvde å få omgjort utestengelsen slik at de kunne delta i Tour de Ski og Ski-VM i Lahtis, men fikk ikke gehør for dette.VM i Lahtis var det første mesterskapet etter de to store norske dopingsakene knyttet til Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug. Sundby hadde sonet ferdig sin utestengelse, mens Johaug var fortsatt suspendert og kunne ikke delta i mesterskapet. På pressekonferansen i starten av VM kom landslagssjef Vidar Løfshus med en kraftsalve der han gikk langt i å gi mediene skylden for Johaugs dopingsak. Budskapet ble ikke tatt vel imot, og fra norsk hold ble Løfshus bedt om å trekke uttalelsene. Da mesterskapet var ferdig, kom også Petter Northug med kraftig kritikk av Løfshus.Det vakte også reaksjoner da Marit Bjørgen i sitt intervju etter gullet på 15 km skiathlon proklamerte at hun delte seieren med Therese Johaug. Sergej Ustjugov uttrykte også i sitt seiersintervju etter 30 km skiathlon at han ikke kunne forstå hvorfor hans russiske lagkamerater var suspendert fra mesterskapet. Mange reagerte på at han i oppladningen til mesterskapet hadde fått hjelp fra dopingdømte Jevgenij Dementjev. Da Iivo Niskanen vant 15 km klassisk, uttalte han at Mika Myllylä hadde vært hans store helt og inspirasjon, og at han nå måtte få hvile i fred. == Norges tropp == === Langrenn === 4. februar tok Norges Skiforbund ut 20 utøvere, åtte kvinner og tolv menn, med Hans Christer Holund, Silje Øyre Slind og Marthe Kristoffersen som hjemmeværende reserver. Petter Northug ga senere fra seg sin plass i troppen til Holund, og gikk kun sprinten og femmila, siden han var regjerende mester og dermed hadde friplass. ==== Kvinner ==== ==== Menn ==== === Kombinert === 31. januar tok Norges Skiforbund ut fire utøvere, som ifølge sportssjef Ivar Stuan er friske etter en «trøblete (…) sesong med skader og sykdom». Mikko Kokslien fikk den femte og siste plassen på laget 11. februar, etter 3.- og 4.-plass under verdenscuprennene i Sapporo. === Skihopping === 17. februar tok Norges Skiforbund ut ni utøvere, tre kvinner og seks menn. Ifølge sportssjef Clas Brede Bråthen stiller Norge «i utfordrerrollen», med Maren Lundby og Daniel-André Tande på 3.-plass i verdenscupen sammenlagt. Landslagstrener for menn, Alexander Stöckl, fikk hjelp fra Andreas Vilberg, Roy Myrdal og Magnus Brevig til å velge utøverne som var i best form. Kvinnelandslagstrener Christian Meyer uttalte en målsetting om å kjempe i toppen både i den individuelle konkurransen, samt i mikslagkonkurransen. ==== Menn ==== ==== Kvinner ==== == Se også == U23-VM på ski 2017 Junior-VM på ski 2017 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) FIS Nordic World Ski Championships 2017 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Introducing FIS Nordic World Ski Championships 2017 – Candidates:Lahti FIS Resultatside langrenn hos FIS-Ski.com FIS Resultatside hopp hos FIS-Ski.com FIS Resultatside kombinert hos FIS-Ski.com == Kilder == 2017 World Championships hos skisport365.com

Ski-VM 2015 – Kombinert stor bakke/10 kilometer ble holdt den 26. februar.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paris%E2%80%93Roubaix_2015

2023-02-04

Paris–Roubaix 2015

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Paris–Roubaix', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2015', 'Kategori:UCI WorldTour 2015']

Paris–Roubaix 2015 var den 113. utgaven av sykkelrittet Paris–Roubaix. 2015-utgaven gikk av stabelen 12. april, strakk seg over 253 km, fra Compiègne til velodromen i Roubaix, og inneholdt 27 brosteinspartier på til sammen 52,7 km. Dette er 1,6 km mer enn i 2014. Samme løype ble syklet i 2013. Det ble vunnet av John Degenkolb foran Zdeněk Štybar og Greg Van Avermaet. Alexander Kristoff deltok for sjette gang og tok 10.-plass, mens Kristoffer Skjerping fikk sin debut i rittet.

Paris–Roubaix 2015 var den 113. utgaven av sykkelrittet Paris–Roubaix. 2015-utgaven gikk av stabelen 12. april, strakk seg over 253 km, fra Compiègne til velodromen i Roubaix, og inneholdt 27 brosteinspartier på til sammen 52,7 km. Dette er 1,6 km mer enn i 2014. Samme løype ble syklet i 2013. Det ble vunnet av John Degenkolb foran Zdeněk Štybar og Greg Van Avermaet. Alexander Kristoff deltok for sjette gang og tok 10.-plass, mens Kristoffer Skjerping fikk sin debut i rittet. == Lag == I tillegg til de 17 UCI WorldTour-lagene ble 8 andre lag invitert til å delta: == Resultater == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Paris-Roubaix 2015 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Paris-Roubaix 2015 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Paris–Roubaix 2015 - ProCyclingStats

Paris–Roubaix 2015 var den 113. utgaven av sykkelrittet Paris–Roubaix.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kiki_Prytz_Wilhelmsen

2023-02-04

Kiki Prytz Wilhelmsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kunsthåndverkere', 'Kategori:Norske tekstilkunstnere']

Kiki Prytz Wilhelmsen (født 8. oktober 1955) er en norsk tekstilkunstner, tidligere bosatt i Bergen, nå bosatt i Trondheim. Wilhelmsens tekstilkunst er blitt beskrevet som fargerik, og hun sier selv at hun helst arbeider med enkle, repeterende mønstringer hvor hva hvert enkelt mønsterelement forestiller, ikke er viktig, de blir bare et middel til å bygge opp flater hvor hun ved hjelp av fargekontraster og -overganger forsøker å skape en illusjon av tredimensjonalitet. I mange år arbeidet hun med stofftrykk, etterhvert i kombinasjon med broderi, og i de seinere årene er arbeidene primært utført i broderi. Hun har utdannelse fra Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen (1976–80). Hun er blant annet innkjøpt av Norsk kulturråd (1983, 2004), Vestlandske kunstindustrimuseum (1985), Nordnorsk Kunstmuseum (1988), St. Olavs hospital (2006), Trondheim Kunstmuseum (2007) og Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk (2009). Hun har mottatt flere stipender; blant annet Statens reise- eller studiestipend (1989, 1998), Statens 3-årige arbeidsstipend (2004–2006), Norske Kunsthåndverkeres fordypningsstipend (2008) og ble tildelt Statens Garantiinntekt fra 2010. Hun har vært engasjert i flere kunstprosjekt/formidlingsprosjekt for barn og unge både på Agder, Hedmark og i Trøndelag, og har utført en rekke offentlige utsmykkinger, i Bergen, Tromsø, på Sørlandet og i Trondheim. Gjennom årene har Wilhelmsen deltatt på en rekke kollektiv- og gruppeutstillinger; blant annet på Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling (1981, 1984, 2012), Tendenser Galleri F 15 i Moss (1989), Hå gamle prestegard (1992), Sunnhordlandsutstillingen (1986 og 1993), Trøndelagsutstillinga (2007), The 14th/16th Minitextile Exhibition, Bratislava (2012, 2014) og The 5th Riga International Textile and Fiber Art Triennial, Latvia (2015). Hun har hatt separate utstillinger på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (1997, 2009), på Trøndelag Senter for Samtidskunst (2004), Galleri Elvetun (2011) og på Østfold Kunstnersenter (2013). Kiki Prytz Wilhelmsen er medlem i Norske kunsthåndverkere og Norske Tekstilkunstnere.

Kiki Prytz Wilhelmsen (født 8. oktober 1955) er en norsk tekstilkunstner, tidligere bosatt i Bergen, nå bosatt i Trondheim. Wilhelmsens tekstilkunst er blitt beskrevet som fargerik, og hun sier selv at hun helst arbeider med enkle, repeterende mønstringer hvor hva hvert enkelt mønsterelement forestiller, ikke er viktig, de blir bare et middel til å bygge opp flater hvor hun ved hjelp av fargekontraster og -overganger forsøker å skape en illusjon av tredimensjonalitet. I mange år arbeidet hun med stofftrykk, etterhvert i kombinasjon med broderi, og i de seinere årene er arbeidene primært utført i broderi. Hun har utdannelse fra Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen (1976–80). Hun er blant annet innkjøpt av Norsk kulturråd (1983, 2004), Vestlandske kunstindustrimuseum (1985), Nordnorsk Kunstmuseum (1988), St. Olavs hospital (2006), Trondheim Kunstmuseum (2007) og Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk (2009). Hun har mottatt flere stipender; blant annet Statens reise- eller studiestipend (1989, 1998), Statens 3-årige arbeidsstipend (2004–2006), Norske Kunsthåndverkeres fordypningsstipend (2008) og ble tildelt Statens Garantiinntekt fra 2010. Hun har vært engasjert i flere kunstprosjekt/formidlingsprosjekt for barn og unge både på Agder, Hedmark og i Trøndelag, og har utført en rekke offentlige utsmykkinger, i Bergen, Tromsø, på Sørlandet og i Trondheim. Gjennom årene har Wilhelmsen deltatt på en rekke kollektiv- og gruppeutstillinger; blant annet på Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling (1981, 1984, 2012), Tendenser Galleri F 15 i Moss (1989), Hå gamle prestegard (1992), Sunnhordlandsutstillingen (1986 og 1993), Trøndelagsutstillinga (2007), The 14th/16th Minitextile Exhibition, Bratislava (2012, 2014) og The 5th Riga International Textile and Fiber Art Triennial, Latvia (2015). Hun har hatt separate utstillinger på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (1997, 2009), på Trøndelag Senter for Samtidskunst (2004), Galleri Elvetun (2011) og på Østfold Kunstnersenter (2013). Kiki Prytz Wilhelmsen er medlem i Norske kunsthåndverkere og Norske Tekstilkunstnere. == Referanser ==

Kiki Prytz Wilhelmsen (født 8. oktober 1955) er en norsk tekstilkunstner, tidligere bosatt i Bergen, nå bosatt i Trondheim.

https://no.wikipedia.org/wiki/Villa_Felicidad

2023-02-04

Villa Felicidad

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Villa Felicidad er en by i kommunen Progreso i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 344 innbyggere.

Villa Felicidad er en by i kommunen Progreso i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 344 innbyggere. == Befolkning == Villa Felicidad har 1 344 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Transport == Ruta 5 forbinder Villa Felicidad med Juanicó, Canelones, Florida og Rivera. == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Villa Felicidad

| kommune = Progreso

https://no.wikipedia.org/wiki/Njalla

2023-02-04

Njalla

['Kategori:Norsk trearkitektur', 'Kategori:Samene', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-01', 'Kategori:Usorterte stubber']

Njalla (nordsamisk) eller njalle (sørsamisk) er en form for stabbur. Det sto på en trestamme på 2-3 meters høyde, eventuelt på en struktur av flere stammer. Dette skulle hindre dyr i å ta seg inn til maten.

Njalla (nordsamisk) eller njalle (sørsamisk) er en form for stabbur. Det sto på en trestamme på 2-3 meters høyde, eventuelt på en struktur av flere stammer. Dette skulle hindre dyr i å ta seg inn til maten. == Kilder == Norsk Folkemuseum: Sameplassen

Njalla (nordsamisk) eller njalle (sørsamisk) er en form for stabbur. Det sto på en trestamme på 2-3 meters høyde, eventuelt på en struktur av flere stammer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Villa_San_Jos%C3%A9

2023-02-04

Villa San José

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Villa San José er en by i kommunen Toledo i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 419 innbyggere.

Villa San José er en by i kommunen Toledo i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 419 innbyggere. == Befolkning == Villa San José har 1 419 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Villa San José

| kommune = Toledo

https://no.wikipedia.org/wiki/Villa_Crespo_y_San_Andr%C3%A9s

2023-02-04

Villa Crespo y San Andrés

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Villa Crespo y San Andrés er største by i kommunen Toledo i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 9 813 innbyggere.

Villa Crespo y San Andrés er største by i kommunen Toledo i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 9 813 innbyggere. == Befolkning == Villa Crespo y San Andrés har 9 813 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Villa Crespo y San Andrés

| kommune = Toledo

https://no.wikipedia.org/wiki/Villa_Porvenir

2023-02-04

Villa Porvenir

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Villa Porvenir eller El Porvenir er en by i kommunen Toledo i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 507 innbyggere.

Villa Porvenir eller El Porvenir er en by i kommunen Toledo i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 507 innbyggere. == Befolkning == Villa Porvenir har 507 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Villa Porvenir Arkivert 1. mai 2013 hos Wayback Machine.

| kommune = Toledo

https://no.wikipedia.org/wiki/Seis_Hermanos

2023-02-04

Seis Hermanos

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Seis Hermanos er en by i kommunen Toledo i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 622 innbyggere.

Seis Hermanos er en by i kommunen Toledo i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 622 innbyggere. == Befolkning == Seis Hermanos har 622 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Transport == Ruta 6 forbinder Seis Hermanos med San Bautista, Chamizo, Sarandí del Yí og Vichadero. == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Seis Hermanos

| kommune = Toledo

https://no.wikipedia.org/wiki/Piedras_de_Afilar

2023-02-04

Piedras de Afilar

['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Piedras de Afilar er en by i kommunen Soca i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 132 innbyggere.

Piedras de Afilar er en by i kommunen Soca i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 132 innbyggere. == Befolkning == Piedras de Afilar har 132 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Piedras de Afilar

| kommune = Soca

https://no.wikipedia.org/wiki/Paso_de_Pache

2023-02-04

Paso de Pache

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Paso de Pache er en by i kommunen Santa Lucía i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 147 innbyggere.

Paso de Pache er en by i kommunen Santa Lucía i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 147 innbyggere. == Befolkning == Paso de Pache har 147 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Paso de Pache

| kommune = Santa Lucía

https://no.wikipedia.org/wiki/Paso_Palomeque

2023-02-04

Paso Palomeque

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Paso Palomeque er en by i kommunen Canelones i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 98 innbyggere.

Paso Palomeque er en by i kommunen Canelones i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 98 innbyggere. == Befolkning == Paso Palomeque har 98 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Paso Palomeque

| kommune = Canelones

https://no.wikipedia.org/wiki/Paso_Espinosa

2023-02-04

Paso Espinosa

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Paso Espinosa er en by i kommunen Canelones i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 333 innbyggere.

Paso Espinosa er en by i kommunen Canelones i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 333 innbyggere. == Befolkning == Paso Espinosa har 333 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Paso Espinosa

| kommune = Canelones

https://no.wikipedia.org/wiki/Piedra_del_Toro

2023-02-04

Piedra del Toro

['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Piedra del Toro er en by i kommunen Empalme Olmos i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 332 innbyggere.

Piedra del Toro er en by i kommunen Empalme Olmos i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 332 innbyggere. == Befolkning == Piedra del Toro har 332 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Piedra del Toro

| kommune = Empalme Olmos

https://no.wikipedia.org/wiki/Paso_de_la_Cadena

2023-02-04

Paso de la Cadena

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Paso de la Cadena er en by i kommunen San Antonio i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 142 innbyggere.

Paso de la Cadena er en by i kommunen San Antonio i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 142 innbyggere. == Befolkning == Paso de la Cadena har 142 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Paso de la Cadena

| kommune = San Antonio

https://no.wikipedia.org/wiki/Villa_Arejo

2023-02-04

Villa Arejo

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Villa Arejo er en by i kommunen Canelones i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 147 innbyggere.

Villa Arejo er en by i kommunen Canelones i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 147 innbyggere. == Befolkning == Villa Arejo har 147 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Villa Arejo

| kommune = Canelones

https://no.wikipedia.org/wiki/Perttu_Hyv%C3%A4rinen

2023-02-04

Perttu Hyvärinen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Finske langrennsløpere', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kuopio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Perttu Hyvärinen (født 5. juni 1991 i Kuopio) er en finsk langrennsløper. Han har to bronsemedaljer fra det finske mesterskapet i 2015.

Perttu Hyvärinen (født 5. juni 1991 i Kuopio) er en finsk langrennsløper. Han har to bronsemedaljer fra det finske mesterskapet i 2015. == Idrettskarriere == Hyvärinen deltok ved Junior-VM på ski 2009, der han kom på 26.-plass på 10 km fri teknikk og 32.-plass på 20 km jaktstart. Ved European Youth Olympic Festival 2009 vant han 10 km fri teknikk, og kom på 3.-plass på 7,5 km klassisk. På sprinten endte han på 30.-plass. Han stilte til start på femmila ved det finske mesterskapet på ski 2009, men endte der på 105.-plass. Ved Junior-VM på ski 2010 i Hinterzarten kom Finland på 6.-plass på stafetten, og individuelt kom han på 9.-plass på 10 km klassisk og 13.-plass på 20 km jaktstart. Året etter fikk han 3 bronsemedaljer ved Junior-VM på ski 2011 i Otepää; på 10 km fri teknikk, 20 km jaktstart og på stafetten. I Skandinavisk Cup 2010/11 fikk han en 5.-plass og en 6.-plass som beste plasseringer. Han deltok igjen ved ved det finske mesterskapet på ski 2011 på hjemmebane i Kuopio, der han fikk 34.-plass på 50 km fri teknikk som beste plassering. På sprinten kom han på 44.-plass. Han deltok igjen ved Skandinavisk Cup 2011/12, der han fikk 15.-plass på 15 km i Vuokatti i desember som beste enkeltresultat. I januar 2012 deltok han ved det finske mesterskapet i Keuru. Her kom han på 7.-plass på 3,75 km klassisk og 15.-plass på jaktstarten. Han endte ellers på 36.-plass på sprinten og 66.-plass på 50 km. I slutten av februar representerte han Finland ved U23-VM på ski 2012, der han endte på 28.-plass på 15 km klassisk og 34.-plass på 15+15 km skiathlon. Skandinavisk Cup 2012/13 gikk fra desember til mars, og 6. februar fikk han sin beste plassering i denne cupen, med 9.-plass i Madona. Han kom på 2.-plass på 10 km fri teknikk ved det finske juniormesterskapet 2013 i mars, kun slått av Iivo Niskanen. På 15 km klassisk kom han på 4.-plass. Igjen deltok han på femmila ved det finske mesterskapet for seniorer, og endte denne gangen på 45.-plass. I desember 2013 deltok han ved Vinteruniversiaden 2013 i Lago di Tesero i Italia. Her gikk det finske laget inn til 3.-plass på 4 x 10 km stafett, med Hyvärinen på laget. Individuelt fikk han 11.-plass på 10 km fri teknikk som beste resultat. Kan kom ellers på 14.-plass på skiathlon, 23.-plass på sprinten og 41.-plass på 30 km klassisk. Ved det finske mesterskapet 2014, del 1 i Vanda, kom han på 9.-plass på 15 km klassisk, mens i del 2 i Vaajakoski fikk han en 5. og en 6.-plass, på hhv. 10 km fri teknikk og 30 km klassisk. Det finske juniormesterskapet 2014 var også todelt, her fikk han bronse på 30 km klassisk i del 1, mens han vant både 10 km klassisk og 15 km fristil i del 2 i Ristijärvi i mars. Han fikk ingen medaljer ved U23-VM på ski 2014, men kom på 9.-plass på 15 km klassisk og 17.-plass på 15+15 km skiathlon. Ved det finske mesterskapet i langrenn 2015 fikk han bronse på både 15 km fri teknikk og 30 km klassisk. Han representerte Finland ved Ski-VM 2015 i Lahtis, der han kom på 25.-plass på 15 km fri teknikk. === Sammenlagtresultater i verdenscupen i langrenn === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Perttu Hyvärinen – Olympics.com (en) Perttu Hyvärinen – Olympic.org (en) Perttu Hyvärinen – Olympedia (en) Perttu Hyvärinen – FIS (langrenn)

| fødested = Kuopio, Finland

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristna_V%C3%A4rdepartiet

2023-02-04

Kristna Värdepartiet

['Kategori:2014 i Sverige', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2014', 'Kategori:Politiske partier i Sverige']

Kristna Värdepartiet er et svensk politisk parti med kristen profil. Deres viktigste sak er totalforbud mot abort.Ved riksdagsvalget 2014 fikk partiet 3 553 stemmer (0,06 %). De deltok også i landstingsvalget og kommunevalgene. I 2018 ble det 3 202 stemmer (0,05 %).

Kristna Värdepartiet er et svensk politisk parti med kristen profil. Deres viktigste sak er totalforbud mot abort.Ved riksdagsvalget 2014 fikk partiet 3 553 stemmer (0,06 %). De deltok også i landstingsvalget og kommunevalgene. I 2018 ble det 3 202 stemmer (0,05 %). == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

| forsamling1år = 2018

https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5re_Hunnestad

2023-02-04

Kåre Hunnestad

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv', 'Kategori:KrF-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Lokalpolitikere i Overhalla', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Ordførere i Røyrvik', 'Kategori:Personer fra Vikna kommune', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget']

Kåre Reinhard Hunnestad (1927–2019) var en norsk politiker (KrF) og skolemann fra Vikna. Han vokste opp på Hunnestad på Ytter-Vikna som sønn av kjøpmann Harald Hunnestad og Ingerda Bygnes. Han giftet seg i 1953 med kjøpmannsdatteren Anne Margrethe Skillingstad. Kåres fetter Steinar Hunnestad (1922–1992) var forkynner og hjemmesekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han underviste ved grendeskolen på hjemstedet i fire år før han tok eksamen ved Nesna lærerskole i 1957. Han var så lærer i Namsos og senere i Røyrvik. Hunnestad var skolesjef i Røyrvik kommune 1966–1978 og i Overhalla kommune 1978–1994.Hunnestad var medlem av Røyrvik kommunestyre i 16 år og ordfører i Røyrvik 1964–1967, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1964–1967 og 1972–1979, medlem av fylkesutvalget 1976–1979, medlem av fylkesskolestyret i 10 år samt formann i fylkeskulturstyret 1980–1981. Han var vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1977–1981, valgt på en fellesliste av Kristelig Folkeparti og Høyre. Hunnestad var formann i Overhalla KrF og stilte som førstekandidat i 1983, men ble ikke valgt inn i kommunestyret.Kåre Hunnestad ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv og Norsk Kommuneforbunds hederstegn i 1993.

Kåre Reinhard Hunnestad (1927–2019) var en norsk politiker (KrF) og skolemann fra Vikna. Han vokste opp på Hunnestad på Ytter-Vikna som sønn av kjøpmann Harald Hunnestad og Ingerda Bygnes. Han giftet seg i 1953 med kjøpmannsdatteren Anne Margrethe Skillingstad. Kåres fetter Steinar Hunnestad (1922–1992) var forkynner og hjemmesekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han underviste ved grendeskolen på hjemstedet i fire år før han tok eksamen ved Nesna lærerskole i 1957. Han var så lærer i Namsos og senere i Røyrvik. Hunnestad var skolesjef i Røyrvik kommune 1966–1978 og i Overhalla kommune 1978–1994.Hunnestad var medlem av Røyrvik kommunestyre i 16 år og ordfører i Røyrvik 1964–1967, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1964–1967 og 1972–1979, medlem av fylkesutvalget 1976–1979, medlem av fylkesskolestyret i 10 år samt formann i fylkeskulturstyret 1980–1981. Han var vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1977–1981, valgt på en fellesliste av Kristelig Folkeparti og Høyre. Hunnestad var formann i Overhalla KrF og stilte som førstekandidat i 1983, men ble ikke valgt inn i kommunestyret.Kåre Hunnestad ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv og Norsk Kommuneforbunds hederstegn i 1993. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Kåre Hunnestad hos Stortinget (no) Kåre Hunnestad hos Norsk senter for forskningsdata

Kåre Reinhard Hunnestad (1927–2019) var en norsk politiker (KrF) og skolemann fra Vikna.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8ypeveien_(Oslo)

2023-02-04

Løypeveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal']

Løypeveien (1A–B, 2A–C) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Skøyenåsveien. Navnet ble vedtatt i 1955. I veien er et par blokker fra 1954–56 i OBOS-borettslaget Vetlandsveien.

Løypeveien (1A–B, 2A–C) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Skøyenåsveien. Navnet ble vedtatt i 1955. I veien er et par blokker fra 1954–56 i OBOS-borettslaget Vetlandsveien. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Løypeveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 347. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Løypeveien (1A–B, 2A–C) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Skøyenåsveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ewelina_Marcisz

2023-02-04

Ewelina Marcisz

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Polske langrennsløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Usorterte stubber']

Ewelina Marcisz (født 2. februar 1991) er en polsk langrennsløper som konkurrerte under Ski-VM 2015. Hun deltok på det polske laget som ble nummer 5 på kvinnestafetten. Individuelt var beste resultat en 27.-plass på 15 km skiathlon.

Ewelina Marcisz (født 2. februar 1991) er en polsk langrennsløper som konkurrerte under Ski-VM 2015. Hun deltok på det polske laget som ble nummer 5 på kvinnestafetten. Individuelt var beste resultat en 27.-plass på 15 km skiathlon. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ewelina Marcisz – Olympedia (pl) Ewelina Marcisz – Polens olympiske komité (en) Ewelina Marcisz – FIS (langrenn)

Krosno

https://no.wikipedia.org/wiki/Nabil_Bahoui

2023-02-04

Nabil Bahoui

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AIK', 'Kategori:Fotballspillere for Al-Ahli Saudi FC', 'Kategori:Fotballspillere for BV De Graafschap', 'Kategori:Fotballspillere for FC Väsby United', 'Kategori:Fotballspillere for Grasshopper-Club Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for Hamburger SV', 'Kategori:Fotballspillere for IF Brommapojkarna', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Marokkanske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere']

Nabil Bahoui (født 5. februar 1991) er en svensk fotballspiller som spiller for AIK Fotboll.Bahoui kom til AIK før 2013-sesongen. Han er av marokkansk opprinnelse. Bahoui vokste opp i Västerstorp i Stockholm og startet karrieren i Mälarhöjdens IK.

Nabil Bahoui (født 5. februar 1991) er en svensk fotballspiller som spiller for AIK Fotboll.Bahoui kom til AIK før 2013-sesongen. Han er av marokkansk opprinnelse. Bahoui vokste opp i Västerstorp i Stockholm og startet karrieren i Mälarhöjdens IK. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nabil Bahoui – UEFA (en) Nabil Bahoui – Transfermarkt (en) Nabil Bahoui – national-football-teams.com (en) Nabil Bahoui – WorldFootball.net (en) Nabil Bahoui – FootballDatabase.eu (en) Nabil Bahoui – Soccerway (en) Nabil Bahoui – EU-Football.info (en) Nabil Bahoui – FBref (es) Nabil Bahoui – as.com

| kamper2 = 3| mål2 = 1

https://no.wikipedia.org/wiki/Skuronnveien_(Oslo)

2023-02-04

Skuronnveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Skuronnveien (1–59, 2–64) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Treskeveien til Plogveien. Navnet ble vedtatt i 1959 og føyer seg inn i en rekke med landbruksrelaterte veinavn i området. Veien har rekkehus i Abellund borettslag.

Skuronnveien (1–59, 2–64) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Treskeveien til Plogveien. Navnet ble vedtatt i 1959 og føyer seg inn i en rekke med landbruksrelaterte veinavn i området. Veien har rekkehus i Abellund borettslag. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Skuronnveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Skuronnveien (1–59, 2–64) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Treskeveien til Plogveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tokeruddalen_(Oslo)

2023-02-04

Tokeruddalen (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Tokeruddalen er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går nordover fra Fossumveien til Vestlisvingen og Martha Tynes' vei. 105 er eneste nummer i bruk.

Tokeruddalen er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går nordover fra Fossumveien til Vestlisvingen og Martha Tynes' vei. 105 er eneste nummer i bruk. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tokeruddalen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 568. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Stovnerporten – Veier i Stovner bydel». Arkivert fra originalen 17. januar 2015. Besøkt 24. oktober 2015.

Tokeruddalen er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går nordover fra Fossumveien til Vestlisvingen og Martha Tynes' vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Martha_Tynes%E2%80%99_vei_(Oslo)

2023-02-04

Martha Tynes’ vei (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Martha Tynes’ vei er en vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går nordøstover som blindvei fra et kryss med Tokeruddalen og Vestlisvingen og ender i en snuplass. Veien fikk navn i 1972 etter lokalpolitikeren Martha Tynæs. Plassen Vestli (gnr./bnr. 98/18), som har gitt navn til området, lå nær denne veien.

Martha Tynes’ vei er en vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går nordøstover som blindvei fra et kryss med Tokeruddalen og Vestlisvingen og ender i en snuplass. Veien fikk navn i 1972 etter lokalpolitikeren Martha Tynæs. Plassen Vestli (gnr./bnr. 98/18), som har gitt navn til området, lå nær denne veien. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Martha Tynes' vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 359. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Martha Tynes’ vei er en vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går nordøstover som blindvei fra et kryss med Tokeruddalen og Vestlisvingen og ender i en snuplass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Villa_San_Cono

2023-02-04

Villa San Cono

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Villa San Cono er en by i kommunen Las Piedras i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 137 innbyggere.

Villa San Cono er en by i kommunen Las Piedras i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 137 innbyggere. == Befolkning == Villa San Cono har 137 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Villa San Cono

| kommune = Las Piedras

https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Borrebekkens_vei_(Oslo)

2023-02-04

Martin Borrebekkens vei (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Martin Borrebekkens vei (1–45, 2–38) er en vei på Brobekk i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Økernveien til Nordalveien. Veien fikk navn i 1956 etter Martin Borrebekken (1819–94), som arbeidet på Grorud skysstasjon og etterhvert ble bestyrer på Linderud. Han bodde på Borrebekken, som fortsatt bebos av etterkommerne. Veien har blokker i Økernbråten borettslag.

Martin Borrebekkens vei (1–45, 2–38) er en vei på Brobekk i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Økernveien til Nordalveien. Veien fikk navn i 1956 etter Martin Borrebekken (1819–94), som arbeidet på Grorud skysstasjon og etterhvert ble bestyrer på Linderud. Han bodde på Borrebekken, som fortsatt bebos av etterkommerne. Veien har blokker i Økernbråten borettslag. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Martin Borrebekkens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 359-360. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Martin Borrebekkens vei (1–45, 2–38) er en vei på Brobekk i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Økernveien til Nordalveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Byggebransjens_v%C3%A5tromsnorm

2023-02-04

Byggebransjens våtromsnorm

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:VVS']

Byggebransjens våtromsnorm er en frivillig norm som tilsier hvordan bad og våtrom skal bygges. Det er byggteknisk forskrift («TEK») som er forskriften og sier hvilke minimumsstandarder et våtrom skal ha. Våtromsnormen er antatt å oppfylle et høyere nivå enn nivået til byggteknisk forskrift på våtrom. Våtromsnormen administreres av Fagrådet for våtrom (FFV), som i samarbeid med SINTEF utarbeider forslag til løsninger ved bygging av våtrom. Våtromsnormen er ikke lovfestet. Det er en veiledende oppskrift for hvordan våtrom kan og bør oppføres for å være i overensstemmelse med reglene i byggteknisk forskrift. Selv om våtromsnomen ikke er lovfestet, er det vanlig at håndverker og forbruker avtaler at våtromsnormen skal følges ved oppussing eller oppføring av våtrom. Dette blir da en del av avtalen mellom partene. Våtromsnormen gir forbruker krav på bedre dokumentasjon på hvordan våtrommet er oppført enn det som følger av byggteknisk forskrift. Dokumentasjonskravet omfatter tegninger av faktiske løsninger som er brukt, beskrivelse av faktiske løsninger, produktbeskrivelser av synlige produkter på våtrommet, dokumentasjon på bruk og vedlikehold samt kontrolldokumentasjon.

Byggebransjens våtromsnorm er en frivillig norm som tilsier hvordan bad og våtrom skal bygges. Det er byggteknisk forskrift («TEK») som er forskriften og sier hvilke minimumsstandarder et våtrom skal ha. Våtromsnormen er antatt å oppfylle et høyere nivå enn nivået til byggteknisk forskrift på våtrom. Våtromsnormen administreres av Fagrådet for våtrom (FFV), som i samarbeid med SINTEF utarbeider forslag til løsninger ved bygging av våtrom. Våtromsnormen er ikke lovfestet. Det er en veiledende oppskrift for hvordan våtrom kan og bør oppføres for å være i overensstemmelse med reglene i byggteknisk forskrift. Selv om våtromsnomen ikke er lovfestet, er det vanlig at håndverker og forbruker avtaler at våtromsnormen skal følges ved oppussing eller oppføring av våtrom. Dette blir da en del av avtalen mellom partene. Våtromsnormen gir forbruker krav på bedre dokumentasjon på hvordan våtrommet er oppført enn det som følger av byggteknisk forskrift. Dokumentasjonskravet omfatter tegninger av faktiske løsninger som er brukt, beskrivelse av faktiske løsninger, produktbeskrivelser av synlige produkter på våtrommet, dokumentasjon på bruk og vedlikehold samt kontrolldokumentasjon. == Historikk == Våtromsnormen kom inn i byggebransjen da det oppsto alt for mange vannskader i norske bygninger. Det var i starten lagt opp til at alle som skulle bygge våtrom måtte være kurset i våtromsnormen, men dette ble ikke et krav. Per 2015 er våtromsnormen en frivillig ordning. == Utdannelse == Utenom forslag til løsninger for å bygge våtrom holder Fagrådet for våtrom kurs for håndverkere. == Materialer == Fagrådet for våtrom godkjenner også produkter som kan brukes på våtrom i Norge. == Se også == Rør-i-rør systemet == Referanser ==

Byggebransjens våtromsnorm er en frivillig norm som tilsier hvordan bad og våtrom skal bygges. Det er byggteknisk forskrift («TEK»)Lovdata.

https://no.wikipedia.org/wiki/Semile-massakren

2023-02-04

Semile-massakren

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den assyriske kirke', 'Kategori:Iraks historie', 'Kategori:Massakrer i Midtøsten']

Semile-massakren (syrisk-arameisk: ܦܪܡܬܐ ܕܣܡܠܐ eller ܦܪܸܡܬܵܐ ܕܣܡܹܠܹܐ Premta d-Simele) i 1933 (7. august - 11. august) kostet mange tusener assyriske kristne livet. Massakrene har sitt navn etter den særlig hardt rammede landbyen Semile, men det var mange landsbyer som ble rammet.

Semile-massakren (syrisk-arameisk: ܦܪܡܬܐ ܕܣܡܠܐ eller ܦܪܸܡܬܵܐ ܕܣܡܹܠܹܐ Premta d-Simele) i 1933 (7. august - 11. august) kostet mange tusener assyriske kristne livet. Massakrene har sitt navn etter den særlig hardt rammede landbyen Semile, men det var mange landsbyer som ble rammet. == Bakgrunn == I 1933 opphørte det britiske folkeforbundsmandatet i Irak og en gruppe assyrere forhandlet med franskmennene om å få komme med sine slekter til Syria. Om lag 800 mann kom til elven Khabur, som kort tid før var blitt bestemt som grense mellom Syria og Irak. Franskmennene betraktet grenseovertredelsen som illegal og alle mann ble sendt tilbake. På irakisk side kom det til et sammenstøt med regjeringsstyrker som var oppmarsjert der. 530 assyrere flyktet tilbake til Syria og ble internert der. De assyrere som var blitt tatt til fange av irakiske styrker, ble drept. == Massakren == Denne hendelsen og de oppdemmede aggresjoner mot assyrerne førte i 1933 til den såkalte Semile-massakren. Det ble spredt et rykte av engelskmennene om at assyrerne aktet å plyndre i Nordirak. Slik ble kurdiske og arabiske stammer oppviglet mot assyrerne. Under de påfølgende uroligheter fra 60 av 64 assyriske landsbyer ødelagt, og under irakiske regjeringsstyrkers ledelse ble assyrerne drevet sammen og den mannlige befolkning ble skutt, alle over ti år. I Semile utførte irakiske styrker en massaker som senere ble fremstilt og feiret som slutten på assyrernes «opprør». I Semile alene ble 350 drept; det samlede antall døde assyrere anslås til over 3000. Patriarken Mar Shimun XXIII, som ble holdt tilbake i Bagdad, gjorde sitt beste for å informere og appellere til de diplomatiske stasjoner der og Folkeforbundet for å komme sine trosfeller til unnsetning. == Genocide - Folkemord == Simele-massakren inspirerte Raphael Lemkin til å utmynte ordet «Genocide» (Folkemord). == Rammede landsbyer == == Referanser ==

Semile-massakren (syrisk-arameisk: ܦܪܡܬܐ ܕܣܡܠܐ eller ܦܪܸܡܬܵܐ ܕܣܡܹܠܹܐ Premta d-Simele) i 1933 (7. august - 11.

https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Skatvedts_vei_(Oslo)

2023-02-04

Martin Skatvedts vei (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Martin Skatvedts vei (1–29, 2–32) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den begynner og slutter i Nedre Kalbakkvei, og går på nordvestsiden av denne. Veien fikk navn i 1952 etter Martin Skatvedt (1893–1948), som eide Nedre Kalbakken gård. I veien er småhus i Nedre Kalbakken borettslag (på vestsiden) og blokker i Bjerkehaugen borettslag (på østsiden), alt fra begynnelsen av 1950-årene.

Martin Skatvedts vei (1–29, 2–32) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den begynner og slutter i Nedre Kalbakkvei, og går på nordvestsiden av denne. Veien fikk navn i 1952 etter Martin Skatvedt (1893–1948), som eide Nedre Kalbakken gård. I veien er småhus i Nedre Kalbakken borettslag (på vestsiden) og blokker i Bjerkehaugen borettslag (på østsiden), alt fra begynnelsen av 1950-årene. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Martin Skatvedts vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 360. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Martin Skatvedts vei (1–29, 2–32) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den begynner og slutter i Nedre Kalbakkvei, og går på nordvestsiden av denne.

https://no.wikipedia.org/wiki/Barrio_C%C3%B3pola

2023-02-04

Barrio Cópola

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart']

Barrio Cópola er en by i kommunen La Paz i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 826 innbyggere.

Barrio Cópola er en by i kommunen La Paz i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 826 innbyggere. == Befolkning == Barrio Cópola har 826 innbyggere (beregning 2011). Kilde: == Referanser == == Eksterne lenker == Canelones, offisielle sider (spansk) Kart over Barrio Cópola

| kommune = La Paz

https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Bamler

2023-02-04

Rudolf Bamler

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Personer fra Landkreis Stendal', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stasi', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tysk militærpersonell i det tyskokkuperte Norge', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig']

Rudolf Bamler (født 6. mai 1896 i Osterburg i Sachsen-Anhalt, død 13. mars 1972 i Groß Glienicke) var en tysk offiser. Han hadde ledende stillinger både i Wehrmacht under andre verdenskrig og i DDRs væpnede styrker i etterkrigstiden. Han tjenestegjorde i infanteriet under første verdenskrig og ble tildelt Jernkorset i begge klasser. Han meldte seg inn i NSDAP relativt tidlig.Før andre verdenskrig var Bamler gruppe-leder for Abwehr i Berlin. Ved krigsutbruddet gikk han over i hæren, og fra 1942 var han generalstabssjef for de tyske styrkene i det okkuperte Norge. Her hadde han blant annet ansvaret for planleggingen av en mulig tysk invasjon av Sverige.I 1944 ble Bamler beordret til tjeneste på østfronten, der som divisjonssjef. Han overgav seg til sovjetiske styrker ved Mogiljov, og som krigsfange fikk han kommunistiske sympatier og gikk inn i Nationalkomitee Freies Deutschland. Etter krigen deltok han i oppbygningen av den østtyske Nationale Volksarmee, og fra 1952 var han generalmajor i Volkspolizei. Fra 1959 til 1962 arbeidet Bamler hos Stasi.

Rudolf Bamler (født 6. mai 1896 i Osterburg i Sachsen-Anhalt, død 13. mars 1972 i Groß Glienicke) var en tysk offiser. Han hadde ledende stillinger både i Wehrmacht under andre verdenskrig og i DDRs væpnede styrker i etterkrigstiden. Han tjenestegjorde i infanteriet under første verdenskrig og ble tildelt Jernkorset i begge klasser. Han meldte seg inn i NSDAP relativt tidlig.Før andre verdenskrig var Bamler gruppe-leder for Abwehr i Berlin. Ved krigsutbruddet gikk han over i hæren, og fra 1942 var han generalstabssjef for de tyske styrkene i det okkuperte Norge. Her hadde han blant annet ansvaret for planleggingen av en mulig tysk invasjon av Sverige.I 1944 ble Bamler beordret til tjeneste på østfronten, der som divisjonssjef. Han overgav seg til sovjetiske styrker ved Mogiljov, og som krigsfange fikk han kommunistiske sympatier og gikk inn i Nationalkomitee Freies Deutschland. Etter krigen deltok han i oppbygningen av den østtyske Nationale Volksarmee, og fra 1952 var han generalmajor i Volkspolizei. Fra 1959 til 1962 arbeidet Bamler hos Stasi. == Referanser ==

Rudolf Bamler (født 6. mai 1896 i Osterburg i Sachsen-Anhalt, død 13.

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABBorgestad%C2%BB

2023-02-04

MS «Borgestad»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Norske lasteskip', 'Kategori:Nortraships flåte', 'Kategori:Skip bygget i Danmark', 'Kategori:Skip fra 1925', 'Kategori:Skip sluttseilt 1941']

MS «Borgestad» var et norsk dieseldrevet lasteskip, bygget ved Burmeister & Wain, København i 1925. Fartøyet er for ettertiden kjent for å ha engasjert den tunge tyske krysseren «Admiral Hipper» for å beskytte konvoien, hvor mange av fartøyene klarte å unnslippe. MS «Borgestad» ble senket og alle de 31 ombord omkom. Skipsfører Lars Grotnæss ble post mortem tildelt krigskorset. Historien om MS «Borgestad»s møte i Atlanterhavet med «Admiral Hipper» i grålysningen en februardag i 1941 ble omtalt i norske aviser allerede i mai 1945, bl.a. i Agderposten. Skipet var på vei østover Atlanterhavet mot England og konvoien hadde Liverpool som mål. Konvoien var uten militær eskorte og «Borgestad» gikk i konvoiens frontrekke. Borgestad hadde én eneste kanon, som ble bemannet. Skipet satte kurs rett mot den tyske krysseren og skjøt uavlatelig, selv om de visste at målet ikke kunne nås med en liten antiubåtkanon. Kaptein Lars Grotnes må ha forstått at Borgestad skjebne var beseglet, men at de andre skipene i konvoien fikk en sjanse til å spre seg mens den tyske krysseren rettet oppmerksomheten mot angriperen. Agderposten betegner dette som en kamp mellom David og Goliat, og den kunne ikke vare lenge. Etter en bredside fra krysseren forsvant «Borgestad» i dypet med mann og mus. Den tyske krysseren senket ytterligere fem av konvoiens skip. «...sikkert er det at om ikke Borgestads besetning så tappert hadde ofret livet, ville konvoiens tap vært langt større», skriver Agderposten. «Bragden ble da også berømmet som en av de mest lysende for norsk sjømanns- og fedrelandsånd under krigen, og hele Borgestads besetning er etter sin død blitt dekorert».

MS «Borgestad» var et norsk dieseldrevet lasteskip, bygget ved Burmeister & Wain, København i 1925. Fartøyet er for ettertiden kjent for å ha engasjert den tunge tyske krysseren «Admiral Hipper» for å beskytte konvoien, hvor mange av fartøyene klarte å unnslippe. MS «Borgestad» ble senket og alle de 31 ombord omkom. Skipsfører Lars Grotnæss ble post mortem tildelt krigskorset. Historien om MS «Borgestad»s møte i Atlanterhavet med «Admiral Hipper» i grålysningen en februardag i 1941 ble omtalt i norske aviser allerede i mai 1945, bl.a. i Agderposten. Skipet var på vei østover Atlanterhavet mot England og konvoien hadde Liverpool som mål. Konvoien var uten militær eskorte og «Borgestad» gikk i konvoiens frontrekke. Borgestad hadde én eneste kanon, som ble bemannet. Skipet satte kurs rett mot den tyske krysseren og skjøt uavlatelig, selv om de visste at målet ikke kunne nås med en liten antiubåtkanon. Kaptein Lars Grotnes må ha forstått at Borgestad skjebne var beseglet, men at de andre skipene i konvoien fikk en sjanse til å spre seg mens den tyske krysseren rettet oppmerksomheten mot angriperen. Agderposten betegner dette som en kamp mellom David og Goliat, og den kunne ikke vare lenge. Etter en bredside fra krysseren forsvant «Borgestad» i dypet med mann og mus. Den tyske krysseren senket ytterligere fem av konvoiens skip. «...sikkert er det at om ikke Borgestads besetning så tappert hadde ofret livet, ville konvoiens tap vært langt større», skriver Agderposten. «Bragden ble da også berømmet som en av de mest lysende for norsk sjømanns- og fedrelandsånd under krigen, og hele Borgestads besetning er etter sin død blitt dekorert». == Kilder == Agderposten, 16. mai 1945 == Eksterne lenker == (no) MS «Borgestad» – Krigsseilerregisteret (en) Om MS «Borgestad», fra nettstedet Warsailors.com (engelsk) (no) Om MS «Borgestad», fra nettstedet sjohistorie.no

Porsgrunn

https://no.wikipedia.org/wiki/Bruno_Meissner

2023-02-04

Bruno Meissner

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Grudziądz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske arkeologer', 'Kategori:Tyske assyriologer', 'Kategori:Tyske orientalister', 'Kategori:Tyske professorer']

Bruno Meissner (født den 25. april 1868 i Graudenz, død den 13. mars 1947 i Zeuthen) var en tysk orientalist. Meissner studerte i Leipzig, Berlin og Strassburg, ble doktor i Berlin 1892, dosent i Halle 1895, ekstraordinær professor ved universitetet i Breslau i 1904 og ordinær der i 1911. Meissner foretok studiereiser til England 1890–96, til Orienten 1899–1900, hvorunder han deltok i Det tyske orientalske selskaps utgravninger i Babylon, og Marokko 1901. Han meldte seg inn i NSDAP i 1933 (Medlemsnummer 1 734 554).

Bruno Meissner (født den 25. april 1868 i Graudenz, død den 13. mars 1947 i Zeuthen) var en tysk orientalist. Meissner studerte i Leipzig, Berlin og Strassburg, ble doktor i Berlin 1892, dosent i Halle 1895, ekstraordinær professor ved universitetet i Breslau i 1904 og ordinær der i 1911. Meissner foretok studiereiser til England 1890–96, til Orienten 1899–1900, hvorunder han deltok i Det tyske orientalske selskaps utgravninger i Babylon, og Marokko 1901. Han meldte seg inn i NSDAP i 1933 (Medlemsnummer 1 734 554). == Bibliografi == De servitute babylonica-assyriaca (1892) Beiträge zum altbabylonischen Privatrecht (1893) Bauinschriften Sanheribs (samme år) Alexander und Gilgamos (1894) Assyrisch-babylonische Chrestomathie (1895) Supplement zu den assyrischen Wörterbüchern (1897) Neuarabische Geschichten aus dem Iraq (1902) Assyriologische Studien (I-V, 1903 ff.) Aus dem altbabylonischen Recht (1905) Seltene assyrische Ideogramme (1906-10) Kurzgefasste assyrische Grammatik (1907) Assyrische Jagden (1911) == Referanser == == Kilder == Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Meissner, Bruno i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.

Bruno Meissner (født den 25. april 1868 i Graudenz, død den 13.

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABMarko_Polo%C2%BB

2023-02-04

MS «Marko Polo»

['Kategori:1973 i Frankrike', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ferger', 'Kategori:Skip bygget i Frankrike', 'Kategori:Skip fra 1973']

MS «Marko Polo» er en bilferge som eies av fergeselskapet Jadrolinija, Rijeka, Kroatia. Hun trafikkerer ruten Ancona (Italia) og Split (Kroatia). Hun ble bygd ved verftet Ateliers et Chantiers du Havre, Le Havre, Frankrike og levert til rederiet Larvik-Frederikshavnferjen i 1973. I 1984 ble hun leid ut til nederlandske Stoomvaart Maatschappij Zeeland (S.M.Z.) for 2 år før hun ble overført til Admiral Shipping Ltd, Nassau, Bahamas. I 1986 kjøpte rederiet Stena Line henne for å trafikkere ruten Moss (Norge) - Fredrikshavn (Danmark) - Göteborg (Sverige) under navnet MS «Stena Nordica» inntil hun ble solgt til sine nåværende eiere i 1988. Hun har også trafikkert Rijeka, Zadar, Stari Grad, Korčula, Dubrovnik og Bari.

MS «Marko Polo» er en bilferge som eies av fergeselskapet Jadrolinija, Rijeka, Kroatia. Hun trafikkerer ruten Ancona (Italia) og Split (Kroatia). Hun ble bygd ved verftet Ateliers et Chantiers du Havre, Le Havre, Frankrike og levert til rederiet Larvik-Frederikshavnferjen i 1973. I 1984 ble hun leid ut til nederlandske Stoomvaart Maatschappij Zeeland (S.M.Z.) for 2 år før hun ble overført til Admiral Shipping Ltd, Nassau, Bahamas. I 1986 kjøpte rederiet Stena Line henne for å trafikkere ruten Moss (Norge) - Fredrikshavn (Danmark) - Göteborg (Sverige) under navnet MS «Stena Nordica» inntil hun ble solgt til sine nåværende eiere i 1988. Hun har også trafikkert Rijeka, Zadar, Stari Grad, Korčula, Dubrovnik og Bari. == Peter Wessel == Skipet het Peter Wessel fra 1973 til 1984. == Kilder == Faergelejet.dk - Marko Polo == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) IMO 7230599 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) MS «Marko Polo» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen

Larvik 1984 - 1986: Nassau1986 - 1988: Göteborg1988 - 1991: Rijeka1991 - osv. : Rijeka

https://no.wikipedia.org/wiki/Blodveimuseet

2023-02-04

Blodveimuseet

['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Saltdal', 'Kategori:Kultur i Saltdal', 'Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig', 'Kategori:Museer i Nordland', 'Kategori:Nordlands samferdselshistorie', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Saltdals historie', 'Kategori:Sider med kart']

Blodveimuseet er et museum i Saltdal i Salten i Nordland. Museet ligger rundt to kilometer nord for sentrum av Rognan, og ligger på tunet til Saltdal Museum, som er en del av Nordlandsmuseet. Museet dokumenterer historien om jugoslaviske, polske og sovjetiske krigsfanger som bygget Blodveien mellom Rognan og Langset i Saltdal mellom 1942 og 1945, under ledelse av den tyske okkupasjonsmakten. Den forteller også om krigsfangenes liv og arbeid i Dunderlandsdalen i Nord-Rana, så vel som i Korgen kommune. I Botn finnes det to krigskirkegårder, en for jugoslaver og en annen for tyskere. Det finnes også et sovjetisk minnesmerke der hvor en tidligere sovjetisk kirkegård har ligget.

Blodveimuseet er et museum i Saltdal i Salten i Nordland. Museet ligger rundt to kilometer nord for sentrum av Rognan, og ligger på tunet til Saltdal Museum, som er en del av Nordlandsmuseet. Museet dokumenterer historien om jugoslaviske, polske og sovjetiske krigsfanger som bygget Blodveien mellom Rognan og Langset i Saltdal mellom 1942 og 1945, under ledelse av den tyske okkupasjonsmakten. Den forteller også om krigsfangenes liv og arbeid i Dunderlandsdalen i Nord-Rana, så vel som i Korgen kommune. I Botn finnes det to krigskirkegårder, en for jugoslaver og en annen for tyskere. Det finnes også et sovjetisk minnesmerke der hvor en tidligere sovjetisk kirkegård har ligget. == Bilder == === Den jugoslaviske krigskirkegården i Botn === === Sovjetisk minnesmerke i Botn === === Den tyske krigskirkegården i Botn === == Referanser == == Eksterne lenker == Blodveimuseet hos Nordlandsmuseet

Blodveimuseet er et museum i Saltdal i Salten i Nordland. Museet ligger rundt to kilometer nord for sentrum av Rognan, og ligger på tunet til Saltdal Museum,Blodveimuseet hos Nordlandsmuseet som er en del av Nordlandsmuseet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Duftsjasmin

2023-02-04

Duftsjasmin

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klatreplanter', 'Kategori:Oljetrefamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753']

Duftsjasmin (Jasminum officinale) er en sjasminart. Den er en slyngende busk som blir 0,4–5 m høy. Stenglene er kantede eller furete. Bladene er motsatte og flikete eller finnete med tre–ni småblad. Endebladet er større enn de andre småbladene. Blomstene sitter én–ti sammen i som regel endestilte kvaster; de er hvite, og av og til røde på utsiden og har en intens duft. Det er fem kronfliker som er 6–12 mm lange. Frukten er et mørkerødt bær, som til slutt blir purpur. Jasminum officinale er opprinnelig en fjellplante som vokser i bekkedaler, skoger, langs elver og på enger. Den er utbredt i Asia fra Transkaukasia i vest gjennom nordlige Iran, Afghanistan, Pakistan, Tadsjikistan, India, Nepal og Bhutan til de kinesiske provinsene sørvestre Guizhou, Sichuan, Tibet og Yunnan. I Kina finnes den i en høyde på 1800–4000 moh. Arten blir dyrket mange steder og er forvillet i Sør-Europa.

Duftsjasmin (Jasminum officinale) er en sjasminart. Den er en slyngende busk som blir 0,4–5 m høy. Stenglene er kantede eller furete. Bladene er motsatte og flikete eller finnete med tre–ni småblad. Endebladet er større enn de andre småbladene. Blomstene sitter én–ti sammen i som regel endestilte kvaster; de er hvite, og av og til røde på utsiden og har en intens duft. Det er fem kronfliker som er 6–12 mm lange. Frukten er et mørkerødt bær, som til slutt blir purpur. Jasminum officinale er opprinnelig en fjellplante som vokser i bekkedaler, skoger, langs elver og på enger. Den er utbredt i Asia fra Transkaukasia i vest gjennom nordlige Iran, Afghanistan, Pakistan, Tadsjikistan, India, Nepal og Bhutan til de kinesiske provinsene sørvestre Guizhou, Sichuan, Tibet og Yunnan. I Kina finnes den i en høyde på 1800–4000 moh. Arten blir dyrket mange steder og er forvillet i Sør-Europa. == Litteratur == M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 174. ISBN 0-7136-7015-0. «Jasminum officinale». Flora of China. Besøkt 26. februar 2015. «World Check List Jasminum officinale». Kew Royal Botanic Gardens. Besøkt 26. februar 2015. == Eksterne lenker == (en) Jasminum officinale i Encyclopedia of Life (en) Jasminum officinale i Global Biodiversity Information Facility (en) Jasminum officinale hos ITIS (en) Jasminum officinale hos NCBI (en) Jasminum officinale hos The International Plant Names Index (en) Jasminum officinale hos Tropicos (en) Kategori:Jasminum officinale – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Jasminum officinale – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Jasminum officinale – detaljert informasjon på Wikispecies

Duftsjasmin (Jasminum officinale) er en sjasminart.

https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_Delta

2023-02-04

Parque Delta

['Kategori:Pekere']

Parque Delta kan vise til: Parque Delta (kjøpesenter), kjøpesenter i Mexico by Parque Delta (stadion), tidligere baseballstadion i Mexico by

Parque Delta kan vise til: Parque Delta (kjøpesenter), kjøpesenter i Mexico by Parque Delta (stadion), tidligere baseballstadion i Mexico by

Parque Delta kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Dobler

2023-02-04

Jonas Dobler

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Landkreis Miesbach', 'Kategori:Personer fra Tegernsee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tyske langrennsløpere']

Jonas Dobler (født 4. mai 1991) er en tysk langrennsløper som representerer SC Traunstein. Han deltok for Tyskland i Ski-VM 2015 i Falun der han ble nr. 27 på 30 km. skiathlon som beste resultat. Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 19 på 15 kilometer klassisk intervallstart.

Jonas Dobler (født 4. mai 1991) er en tysk langrennsløper som representerer SC Traunstein. Han deltok for Tyskland i Ski-VM 2015 i Falun der han ble nr. 27 på 30 km. skiathlon som beste resultat. Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 19 på 15 kilometer klassisk intervallstart. == Meritter == I 2013 tok han 4 bronsemedaljer i nasjonale mesterskap. Hans beste verdenscupplassering er en 15.-plass i en etappe i Tour de ski i 2015 i Val di Fiemme. Samme år ble han på 17.-plass sammenlagt. === Sammenlagtresultater i verdenscupen i langrenn === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jonas Dobler – Olympics.com (en) Jonas Dobler – Olympic.org (en) Jonas Dobler – Olympedia (de) Jonas Dobler – Tysklands olympiske komité (en) Jonas Dobler – FIS (langrenn) (en) Jonas Dobler – FIS (skihopping)

Jonas Dobler (født 4. mai 1991) er en tysk langrennsløper som representerer SC Traunstein.

https://no.wikipedia.org/wiki/Obelisk

2023-02-04

Obelisk

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Minnesmerker', 'Kategori:Obelisker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Obelisk (fra gresk obeliskos = «stekespyd», diminutivformen av obelos = «spyd») er en høy, slank søyle med et kvadratisk tverrsnitt som spisses til oppad og ender i pyramideformet topp. Opprinnelig var obelisken skåret eller hogd ut som en sammenhengende stein, en såkalt monolitt, i polert granitt, men de fleste av de store, moderne obelisker er støpt eller bygget av flere steiner. Begrepet stela (flertall av stelae) er generelt benyttet for andre monumentale søyler med inskripsjoner uten klassisk, obeliskisk form.

Obelisk (fra gresk obeliskos = «stekespyd», diminutivformen av obelos = «spyd») er en høy, slank søyle med et kvadratisk tverrsnitt som spisses til oppad og ender i pyramideformet topp. Opprinnelig var obelisken skåret eller hogd ut som en sammenhengende stein, en såkalt monolitt, i polert granitt, men de fleste av de store, moderne obelisker er støpt eller bygget av flere steiner. Begrepet stela (flertall av stelae) er generelt benyttet for andre monumentale søyler med inskripsjoner uten klassisk, obeliskisk form. == Mytologi == Obelisken er et symbol på den skapende kraft og selvsagt også et åpenbart fallisk symbol. Opprinnelig var obelisken et kultsymbol for den egyptiske solguden Ra. Som monolitt ble obelisken sett på som en hellig stein. I Det nye rike i Egypt ble obeliskene satt i par ved templene. Muligens ble den bibelske mytologien om Jakin og Boas, de to søyler ved Salomons tempelport, avledet herfra. Obelisker kalles også for «Solens finger» og har sannsynligvis også vært benyttet (og brukes i dag) som solur. Pyramidetoppen kalles også for pyramidion, «den lille pyramide», og ble av egypterne sett på som et symbol på verdens skapelse og som solen selv. Antagelig har spissen vært belagt med gull slik at den strålte i solen. Som opphøyde minipyramider har små obelisker også vært brukt som gravsteiner. == Størrelse == Obeliskens ideelle forhold mellom bredde og høyde er 1:10. Størrelsen på de opprinnelige obelisker kan variere fra små steinstøtter på under en meter til kjempemonolitter på opptil 30 meter. Den største av disse veier bortimot 500 tonn. == Utførelse == Man har funnet et steinbrudd ved Aswan, sør for Kairo i Egypt, hvor man kan se en enorm, men uferdig obelisk som aldri ble hogd fri fra klippen. Vi vet ikke helt hvordan datidens egyptere klarte å skjære eller hogge i granitt når de kun hadde tilgang til bløte metaller som kobber og bronse, men muligens ble sand benyttet til skjære monolitten fri. Det neste problemet er å få obelisken reist i loddrett posisjon, uten at den knekker eller velter. En teori går på at de ble rettet opp ved hjelp av skip på Nilen, en annen at man har gravd og fylt sand under inntil steinen til slutt kunne vippes opp i loddrett posisjon. == Historie == === Egypt === Den eldste tempelobelisk som fortsatt står erigert er Senusret I av 12. dynasti ved Heliopolis, ca. 20 meter høy. Obelisker var en prominent del av arkitekturen i det gamle Egypt. De ble plassert i par ved inngangen til templene. Man kjenner til 27 oldtidsobelisker som har overlevd, foruten en ikke komplett obelisk funnet delvis uthogd i steinbruddet ved Aswan. Den egyptiske obelisk symboliserte solguden Ra, og i løpet av den kortvarige reformasjonen til Akhenaton ble det sagt at den var en forsteinet solstråle av guden Aton. Man tenkte seg at guden eksisterte innenfor strukturen. Romerne ble fullstendig forgapt i obelisker i den grad at det er nå mer enn dobbelt så mange obelisker stående i Roma som i Egypt. Ikke alle egyptiske obelisker som ble reist opp på nytt i det romerske imperiet, ble satt opp i Roma. Herodes den store imiterte sine romerske beskyttere og reiste en egyptisk obelisk i rød granitt i hippodromen i sin store nye by Caesarea i det nordlige Judea. Den ble oppdaget av arkeologer og har blitt gjenreist på sitt opprinnelige sted. I Konstantinopel fraktet den østlige herskeren Theodosius en obelisk i 390 e.Kr. og fikk den satt opp i sin hippodrom på en spesielt bygd base hvor den senere ble utsatt for korsfarere og Seldsjukker, men den står fortsatt i det moderne Istanbul. === Roma === Den mest prominente obelisken i Roma er 25,5 meter høye obelisk som står i på Petersplassen – den såkalte Vatikanobelisken. Obelisken har stått der siden år 37 e.Kr. på det stedet som var veggen i Neros sirkus, flankert av Peterskirken. Plinius den eldre har i sitt historieverk Naturalis Historiae referert til transporten av obelisken fra Egypt til Roma på ordre av keiser Gaius (Caligula) som en enestående hendelse. Lekteren som fraktet obelisken, hadde en ekstra stor mast som armene til fire menn ikke kunne favne rundt. Hundre og tyve linseskjepper var nødvendig som ballast. Etter å ha gjort sin tjeneste var den gigantiske lekteren ikke lenger nødvendig. Den ble fylt med stein og sement og senket for å forme grunnen til en kai i den nye havna i Ostia. Gjenreisningen av obelisken fikk også Michelangelo til å vegre seg, men pave Sixtus V var fast bestemt på å reise den foran St. Peterskirken, selv om kirkeskipet ennå ikke var bygget og fikk en replika i tre reist på stedet bare måneder etter at han ble valgt. Det ble gitt flere forslag på hvordan obelisken kunne reises, men Domenico Fontana, Giacomo Della Portas assistent ved konstruksjonen av basilikaen, presenterte for paven en liten modellkran i tre og en liten modellobelisk i bly som paven selv var i stand til å reise ved å skru på et lite hjul med en finger. Fontana fikk derfor prosjektet som følge av sin anskuelige demonstrasjon. Obelisken, som hadde vært delvis nedgravd de siste århundrer, ble utgravd og mellom den 30. april og 17. mai 1586 flyttet på tromler til Piazza, noe som krevde bortimot 1000 arbeidere, 150 trekkhester og 47 kraner. Selve reisningen ble satt til 14. september, på festen for korsets opphøyelse, noe som samlet en stor menneskemengde. Det var en ingeniørprestasjon som gjorde Fontana berømt, og som han utdypet i en bok, Della Trasportatione dell’Obelisco Vaticano et delle Fabriche di Nostro Signore Papa Sisto V (1590), illustrert med graveringer. En annen obelisk står foran kirken Trinitá dei Monti på toppen av Spansketrappen i Roma. I tillegg er det enda en berømt obelisk i Roma, skulpturert som om den blir båret på ryggen av elefant. Roma tapte en av sine obelisker som hadde dekorert Isis-tempelet i Egypt og som ble oppdaget på 1500-tallet. Mediciene krevde den for Villa Medici, men i 1790 greide de å flytte den til Boboli-hagene tilknyttet Palazzo Pitti i Firenze og etterlot en replika på dens sted. Ytterligere flere av de opprinnelig egyptiske obelisker har blitt fraktet sjøvegen og gjenreist over hele verden. Paret av de såkalte 21 meter lange «Kleopatras nåler» står i London og New York. Det er 28 kjente forhistoriske egyptiske obelisker på de følgende steder: Egypt–8: Farao Tuthmosis I, Karnak-tempelet, Luxor Farao Ramses II, Luxor-tempelet Farao Hatshepsut, Karnak-tempelet, Luxor Farao Sesostris I, Heliopolis, Kairo Frankrike–1: Farao Ramses II, på Place de la Concorde i Paris Israel–1: Caesarea-obelisken Italia–12: Rome (se Obelisker i Roma) Piazza del Duomo, Catania (Sicilia) Boboli-hagene (Firenze) Urbino Tyrkia–1: Farao Tuthmosis III, på Hestenes plass i Istanbul Storbritannia–3: Farao Tuthmosis III, Cleopatra's Needle (Kleoptras nål), ved Victoria Embankment i London Farao Amenhotep II, i Oriental Museum, University of Durham Farao Ptolemy IX, Philae Obelisk i Wimborne, Dorset USA–1: Farao Tuthmosis III, Cleopatra's Needle (Kleoptras nål), i Central Park i New YorkRomerne har også hogd sine egne obelisker i egyptisk stil og det er fem kjente historiske romerske obelisker i Roma. === Assyria === Den brukne obelisk som ble funnet i 1853 under Hormuzd Rassams utgravninger av Ninive, er en av de eldste eksisterende assyriske obelisker. En annen obelisk kjent fra den tidlige assyriske sivilisasjon, er representert ved Den sorte obelisk til kong Shalmaneser III fra 9. århundre f.Kr., nå på British Museum i London. === Aksumitiske obelisker === Et antall av obelisker ble hogd ut i det forhistoriske kongedømmet Aksum i Etiopia. Det beste eksempelet er den 24 meter høye obelisken i Aksum, hogd ut i det 4. århundre, men ble herjet av italienerne etter den andre italiensk-abussinitiske krig og fraktet til Roma i 1937 hvor den ble reist på Piazza di Porta Capena. I 2003 aksepterte den italienske regjeringen å returnere obelisken og den ble i 2005 fraktet tilbake til Aksum. === Andre forhistoriske obelisker === På Place de la République i Arles i Frankrike – 4. århundre, av romersk opprinnelse === Moderne obelisker === Fra og med renessansen har obelisken blitt et stempel for monumental arkitektur, særlig ved gravsteder, og mange tusen moderne obelisker kan bli sett over hele verden, og hvor nær alle amerikanske gravsteder har flere typer. Blant disse kan følgende nevnes: Stowe School, Buckinghamshire – General Wolfe's Obelisk, 1754. Chesma Obelisk i Gatchina, 1775 Rumyantsev-obelisken i St. Petersburg i Russland, 1799. Villa Medici, Roma – en kopi fra 1800-tallet av en egyptisk obelisk som ble flyttet Boboli-hagene i Firenze i 1790. Villa Torlonia, Roma – to obelisker reist i 1842. Patriots' Grave, Old Burying Ground, Arlington, Massachusetts, USA (1818). Bunker Hill Monument, Charlestown, Massachusetts – bygd mellom 1827 og 1843, den første monumentale, offentlige obelisk reist i USA. Bennington Battle Monument i Bennington i Vermont i USA. Washington Monument i Washington D.C., USA ble bygget mellom 1848 og 1888 og er verdens høyeste, måler 169.29 meter i høyde, avduket i 1907. McKinley Monument, på Niagara Square, i Buffalo, New York, USA. William Dudley Chipley Memorial, på Plaza Ferdinand VII, Pensacola, Florida, USA, avduket i 1901 Chalmette Monument, i Chalmette, Louisiana, USA, reist til minnet om slaget om New Orleans, avduket i 1908 Foro Italico, Rome (ved Lungotevere Maresciallo Diaz) – obelisk reist i 1932 for å ære Mussolini. Obelisken i Buenos Aires, Argentina – bygd i 1936. Demidov Column i Barnaul, Sibir, Russland. Seiersobelisken i Moskva Abolition-parken i Ponce, Puerto Rico. En liten obelisk står på Trinity, ved Alamogordo Bombing Range, et sted mellom byene Carrizozo og Socorro i New Mexico hvor verdens første atomeksplosjon fant sted. Rugby, North Dakota, det geografiske sentrum i Nord-Amerika (Mexico, USA and Canada). Wellington Monument, Phoenix Park, Dublin, Irland. == Trivia == Tegneseriefiguren Obélix i den franske tegneserien Asterix har sitt navn fra ordet obelisk, men dets opprinnelse kommer opprinnelig fra bruken av det franske ordet obèle (engelsk obelus) som et typografisk alternativ i tegnsetting for symbolet dagger («†») som ofte benyttes i sammenheng med det typografiske tegnet asterisk («*»), som navnet Asterix er avledet fra. == Litteratur == D'Onofrio, Cesare (1967): Gli obelischi di Roma, Rom Habachi, Labib & Vogel, Carola (2000): Die unsterblichen Obelisken Aegyptens, Mainz, ISBN 3-8053-2658-0 Wirsching, Armin (2013): Obelisken transportieren und aufrichten in Aegypten und in Rom, Norderstedt 3. utg., ISBN 978-3-8334-8513-8

Den brukne obelisk (Broken obelisk) er en av de eldste eksisterende assyriske obelisker. Bare øvre del er bevart.

https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_Delta_(stadion)

2023-02-04

Parque Delta (stadion)

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baseball', 'Kategori:Byggverk fullført i 1928', 'Kategori:Idrettsanlegg i Mexico by', 'Kategori:Opphør i 1954']

Parque Delta var et baseballstadion i Mexico by. Det befant seg i krysset mellom Avenida Cuauhtémoc og Viaducto Miguel Alemán i Colonia Piedad Narvarte i delagasjonen Benito Juárez. Stadionet åpna i 1928, og var de første åra ikke hjemmebane for noe bestemt lag, men husa en rekke kamper i Liga Mexicana de Béisbol. Det ble bygd om i 1940, og ble samtidig gjort til hjemmebane for to av de største laga i Mexico på den tida, Azules de Veracruz og Diablos Rojos del México. I begynnelsen av 1950-åra skjedde det en tragedie, da deler av den ene tribunen, som var av tre, raste sammen og to tilskuere døde. På grunn av dette ble stadionet stengt i 1954, og året etter ble det bygd et nytt baseballstadion på tomta, som fikk navnet Parque del Seguro Social. Dette ble etter jordskjelvet i 1985 benytta som midlertidig massegrav for tusener av uidentifiserte omkomne. På tomta står i dag det store kjøpesenteret Parque Delta, som åpna i 2005 og fikk navnet sitt til minne om stadionet Parque Delta.

Parque Delta var et baseballstadion i Mexico by. Det befant seg i krysset mellom Avenida Cuauhtémoc og Viaducto Miguel Alemán i Colonia Piedad Narvarte i delagasjonen Benito Juárez. Stadionet åpna i 1928, og var de første åra ikke hjemmebane for noe bestemt lag, men husa en rekke kamper i Liga Mexicana de Béisbol. Det ble bygd om i 1940, og ble samtidig gjort til hjemmebane for to av de største laga i Mexico på den tida, Azules de Veracruz og Diablos Rojos del México. I begynnelsen av 1950-åra skjedde det en tragedie, da deler av den ene tribunen, som var av tre, raste sammen og to tilskuere døde. På grunn av dette ble stadionet stengt i 1954, og året etter ble det bygd et nytt baseballstadion på tomta, som fikk navnet Parque del Seguro Social. Dette ble etter jordskjelvet i 1985 benytta som midlertidig massegrav for tusener av uidentifiserte omkomne. På tomta står i dag det store kjøpesenteret Parque Delta, som åpna i 2005 og fikk navnet sitt til minne om stadionet Parque Delta. == Eksterne lenker == «Parque Delta deja atrás al beisbol y se transforma en centro comercial», La Jornada, 3. januar 2004. «¿Qué pasó ahí?... La nostalgia del Parque del Seguro Social», Excelsior, 17. oktober 2014.

Parque Delta var et baseballstadion i Mexico by. Det befant seg i krysset mellom Avenida Cuauhtémoc og Viaducto Miguel Alemán i Colonia Piedad Narvarte i delagasjonen Benito Juárez.

https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_Delta_(kj%C3%B8pesenter)

2023-02-04

Parque Delta (kjøpesenter)

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 2005', 'Kategori:Kjøpesentre i Mexico by']

Parque Delta er et kjøpesenter i Mexico by. Det befinner seg i krysset mellom Avenida Cuauhtémoc (Eje 1 Poniente) og Viaducto Miguel Alemán i Colonia Piedad Narvarte i delegasjonen Benito Juárez. Det åpna i 2005, og ble oppført av Grupo Arquitech på tomta til de tidligere baseballstadionene Parque Delta og Parque del Seguro Social. Kjøpesenteret er oppkalt etter førstnevnte. Parque Delta er et av Mexicos største kjøpesentre, med et areal på 145 000 m² fordelt på tre etasjer, og et årlig besøkstall på 18 millioner mennesker. Senterets ankerbutikk er Liverpool.

Parque Delta er et kjøpesenter i Mexico by. Det befinner seg i krysset mellom Avenida Cuauhtémoc (Eje 1 Poniente) og Viaducto Miguel Alemán i Colonia Piedad Narvarte i delegasjonen Benito Juárez. Det åpna i 2005, og ble oppført av Grupo Arquitech på tomta til de tidligere baseballstadionene Parque Delta og Parque del Seguro Social. Kjøpesenteret er oppkalt etter førstnevnte. Parque Delta er et av Mexicos største kjøpesentre, med et areal på 145 000 m² fordelt på tre etasjer, og et årlig besøkstall på 18 millioner mennesker. Senterets ankerbutikk er Liverpool. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Parque Delta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Parque Delta er et kjøpesenter i Mexico by. Det befinner seg i krysset mellom Avenida Cuauhtémoc (Eje 1 Poniente) og Viaducto Miguel Alemán i Colonia Piedad Narvarte i delegasjonen Benito Juárez.

https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Jouve

2023-02-04

Richard Jouve

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2012', 'Kategori:Franske langrennsløpere', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Personer fra Briançon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Richard Jouve (født 25. oktober 1994) er en fransk langrennsløper. Under vinter-OL for ungdom 2012 ble han nr 23 og 24 i 10 km klassisk og sprint. I junior-VM 2014 var han med på det franske laget som tok sølv. Han debuterte i verdenscupen i Otepää i januar 2015, og ble tatt ut til å være med under VM på ski 2015, der han deltok i sprint, hvor han ble utslått i kvalifiseringen. Han tok sin første pallplass i verdenscupen da han ble nummer tre på sprint fristil i Lahtis 7. mars 2015. Under ski-VM 2017 i Lahtis ble han nummer 16 på sprinten. Han tok bronse på lagsprint sammen med Maurice Manificat under vinter-OL 2018.Etter de olympiske vinterlekene i 2018 ble han utnevnt til ridder av Den nasjonale fortjenstorden.På VM-stafetten i 2019 sikret han bronse for Frankrike etter et spurtoppgjør mot Perrtu Hyvarinen. De øvrige på Frankrikes lag var Adrien Backscheider, Maurice Manificat og Clément Parisse. Han tok sin første verdenscupseier da han vant sprint klassisk i Drammen 3. mars 2022. Han vant sprintverdenscupen sesongen 2021/22.

Richard Jouve (født 25. oktober 1994) er en fransk langrennsløper. Under vinter-OL for ungdom 2012 ble han nr 23 og 24 i 10 km klassisk og sprint. I junior-VM 2014 var han med på det franske laget som tok sølv. Han debuterte i verdenscupen i Otepää i januar 2015, og ble tatt ut til å være med under VM på ski 2015, der han deltok i sprint, hvor han ble utslått i kvalifiseringen. Han tok sin første pallplass i verdenscupen da han ble nummer tre på sprint fristil i Lahtis 7. mars 2015. Under ski-VM 2017 i Lahtis ble han nummer 16 på sprinten. Han tok bronse på lagsprint sammen med Maurice Manificat under vinter-OL 2018.Etter de olympiske vinterlekene i 2018 ble han utnevnt til ridder av Den nasjonale fortjenstorden.På VM-stafetten i 2019 sikret han bronse for Frankrike etter et spurtoppgjør mot Perrtu Hyvarinen. De øvrige på Frankrikes lag var Adrien Backscheider, Maurice Manificat og Clément Parisse. Han tok sin første verdenscupseier da han vant sprint klassisk i Drammen 3. mars 2022. Han vant sprintverdenscupen sesongen 2021/22. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Richard Jouve – Olympics.com (en) Richard Jouve – Olympic.org (en) Richard Jouve – Olympedia (fr) Richard Jouve – Frankrikes olympiske komité (en) Richard Jouve – FIS (langrenn)

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Alberca_Ol%C3%ADmpica_Francisco_M%C3%A1rquez

2023-02-04

Alberca Olímpica Francisco Márquez

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Arenaer under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1968', 'Kategori:Idrettsanlegg i Mexico by', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Svømmehaller']

Alberca Olímpica Francisco Márquez er en innendørs svømmehall i Mexico by. Den befinner seg langs Circuito Interior i delegasjonen Benito Juárez sør i byen. Hallen har et areal på 13 774 m², og en tilskuerkapasitet på 4 300. Svømmehallen ble bygd som arena til Sommer-OL 1968, og sto ferdig det året. Under lekene ble den benytta til konkurransene i svømming, stuping, vannpolo og moderne femkamp. Hallen ble også brukt under De panamerikanske leker 1975, Universiaden 1979 og De sentralamerikanske og karibiske leker 1990.

Alberca Olímpica Francisco Márquez er en innendørs svømmehall i Mexico by. Den befinner seg langs Circuito Interior i delegasjonen Benito Juárez sør i byen. Hallen har et areal på 13 774 m², og en tilskuerkapasitet på 4 300. Svømmehallen ble bygd som arena til Sommer-OL 1968, og sto ferdig det året. Under lekene ble den benytta til konkurransene i svømming, stuping, vannpolo og moderne femkamp. Hallen ble også brukt under De panamerikanske leker 1975, Universiaden 1979 og De sentralamerikanske og karibiske leker 1990. == Eksterne lenker == Alberca Olímpica Francisco Márquez hos Mexicos føderale distrikts turistdepartement Alberca Olímpica Francisco Márquez hos Red Natación México

Alberca Olímpica Francisco Márquez er en innendørs svømmehall i Mexico by. Den befinner seg langs Circuito Interior i delegasjonen Benito Juárez sør i byen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jadrolinija

2023-02-04

Jadrolinija

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:Kroatiske transportselskaper']

Jadrolinija er et kroatisk statseid shippingselskap som ble grunnlagt i Rijeka 20. januar 1947 som en videreføring av ulike mindre rederier som hadde operert langs den kroatiske kysten siden 1872. Dets hovedoppgave er å forbinde kroatiske øyer med fastlandet. Selskapet opererer hovedsakelig innenriksruter langs landets kyst, samt internasjonale ruter over Adriaterhavet til havner i Italia (Ancona og Bari). Det opererer bilferger, passasjerferger, katamaraner og hydrofoiler.

Jadrolinija er et kroatisk statseid shippingselskap som ble grunnlagt i Rijeka 20. januar 1947 som en videreføring av ulike mindre rederier som hadde operert langs den kroatiske kysten siden 1872. Dets hovedoppgave er å forbinde kroatiske øyer med fastlandet. Selskapet opererer hovedsakelig innenriksruter langs landets kyst, samt internasjonale ruter over Adriaterhavet til havner i Italia (Ancona og Bari). Det opererer bilferger, passasjerferger, katamaraner og hydrofoiler. == Eksterne lenker == (hr) Offisielt nettsted (en) Jadrolinija – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Jadrolinija er et kroatisk statseid shippingselskap som ble grunnlagt i Rijeka 20. januar 1947 som en videreføring av ulike mindre rederier som hadde operert langs den kroatiske kysten siden 1872.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ateliers_et_Chantiers_du_Havre

2023-02-04

Ateliers et Chantiers du Havre

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1905', 'Kategori:Le Havre', 'Kategori:Opphør i 1999', 'Kategori:Skipsverft', 'Kategori:Ufullstendige lister']

Ateliers et Chantiers du Havre (ACH) var et skipsverft i Le Havre, Frankrike. Verftet ble grunnlagt i 1905 og gikk konkurs i 1999.

Ateliers et Chantiers du Havre (ACH) var et skipsverft i Le Havre, Frankrike. Verftet ble grunnlagt i 1905 og gikk konkurs i 1999. == Skip bygget ved Ateliers et Chantiers du Havre == === Handelsflåte === «Armorique», byggenr. 205, Brittany Ferries, 1972 «Peter Wessel», byggenr. 212, Larvik-Frederikshavnferjen, 1973 «Goodwood», byggenr. 220, United European Car Carriers, 1974 «Estoril», byggenr. 223, United European Car Carriers, 1974 «Hockenheim», byggenr. 233, United European Car Carriers, 1976 «Juniper», byggenr. 237, Denval Marine, 1977 «Seafowl», byggenr. 239, V. Ships, 1977 «Coutances», byggenr. 246, Truckline Ferries, 1978 «Purbeck», byggenr. 247, Truckline Ferries, 1978 «Monte Stello», byggenr. 249, 1979 «Mont Ventoux», byggenr. 254, Sudcargos, 1980 «Seafrance Renoir», byggenr. 256, SeaFrance, 1981 «Léon Thévenin», byggenr. 262, France Télécom, 1983 «Monte Cinto», byggenr. 263, Société Nationale Maritime Corse Méditerranée, 1984 «Santa Regina», byggenr. 266, Compagnie méridionale de navigation, 1985 «Monte d'Oro», byggenr. 280, Société Nationale Maritime Corse Méditerranée, 1991 «Club Med 2», byggenr. 282, Société Services et Transports, 1992 «Paglia Orba», byggenr. 290, Société Nationale Maritime Corse Méditerranée, 1994 «Marion Dufresne», byggenr. 291, GIE MD II (co-affrètement IPEV et TAAF), 1995 == Eksterne lenker == Historique et galerie de l'ACH La Grande Traversée des Ateliers et Chantiers du Havre

Ateliers et Chantiers du Havre (ACH) var et skipsverft i Le Havre, Frankrike. Verftet ble grunnlagt i 1905 og gikk konkurs i 1999.

https://no.wikipedia.org/wiki/Maurstien_(Oslo)

2023-02-04

Maurstien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Korsvoll']

Maurstien (1–11, 2A–14) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Korsvollbråtan til Åmotveien. Navnet ble vedtatt i 1954. I veien er tretten murvillaer i rekker (ark. Jens Selmer) som ble oppført i 1947–49 ved Aker boligbyggelag/OBOS. Prosjektet omfattet også hus i naboveier.

Maurstien (1–11, 2A–14) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Korsvollbråtan til Åmotveien. Navnet ble vedtatt i 1954. I veien er tretten murvillaer i rekker (ark. Jens Selmer) som ble oppført i 1947–49 ved Aker boligbyggelag/OBOS. Prosjektet omfattet også hus i naboveier. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Maurstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 360. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == Sogn kultur- og historielag om Maurstien Oslo kommunes bydelsoversikt

Maurstien (1–11, 2A–14) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Korsvollbråtan til Åmotveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mekanikerveien_(Oslo)

2023-02-04

Mekanikerveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier på Oppsal']

Mekanikerveien (1–19, 2–38) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på nordøstsiden av Solbergliveien. Veien fikk navn i 1955, da en rekke veier i området fikk navn knyttet til verftsindustrien. I veien er OBOS-blokker fra 1964 i Godlia borettslag.

Mekanikerveien (1–19, 2–38) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på nordøstsiden av Solbergliveien. Veien fikk navn i 1955, da en rekke veier i området fikk navn knyttet til verftsindustrien. I veien er OBOS-blokker fra 1964 i Godlia borettslag. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mekanikerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 361. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Mekanikerveien (1–19, 2–38) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på nordøstsiden av Solbergliveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Morenestien_(Oslo)

2023-02-04

Morenestien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Korsvoll']

Morenestien (2–8; ingen oddetallsadresser) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Korsvollbråtan til Åmotveien, parallelt med og imellom Maurstien og Carl Kjelsens vei. Navnet ble vedtatt i 1954 og viser til at det går et ra gjennom området. I nr. 2–6 er tre murvillaer (ark. Jens Selmer) som ble oppført i 1947–48 i regi av Aker boligbyggelag/OBOS, og som tidligere tilhørte Korsvollbråten borettslag.

Morenestien (2–8; ingen oddetallsadresser) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Korsvollbråtan til Åmotveien, parallelt med og imellom Maurstien og Carl Kjelsens vei. Navnet ble vedtatt i 1954 og viser til at det går et ra gjennom området. I nr. 2–6 er tre murvillaer (ark. Jens Selmer) som ble oppført i 1947–48 i regi av Aker boligbyggelag/OBOS, og som tidligere tilhørte Korsvollbråten borettslag. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Morenestien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 366. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == Oslo kommunes bydelsoversikt

Morenestien (2–8; ingen oddetallsadresser) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Korsvollbråtan til Åmotveien, parallelt med og imellom Maurstien og Carl Kjelsens vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hypotrichia

2023-02-04

Hypotrichia

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1862', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Hypotrichia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Hypotrichia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). == Utseende == En middelsstor (12-16 millimeter), brungul til brun oldenborre. Oversiden, spesielt pronotum, er tett kledt med lyse hår. Beina er kraftige, spissen av for-leggen er trukket ut til en pigg. Baklårene er sterkt utvidete, nesten halvsirkelformede. Undersiden er tett kledt med lange, hvite hår. == Levevis == Arten lever på sandete steder. Hannene flyr om dagen etter regn, hunnene har flygevinger med flyr trolig aldri. == Utbredelse == Arten finnes i Florida. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806 Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819 Stammen Melolonthini Samouelle, 1819 Slekten Hypotrichia LeConte, 1862 Hypotrichia spissipes LeConte, 1862 == Kilder == Florida Hypotrichia Scarab Beetle - informasjonsside om arten == Eksterne lenker == Bugguide.net, med bilder av arten (en) Hypotrichia i Global Biodiversity Information Facility (en) Hypotrichia hos ITIS Hypotrichia (Scarabaeidae) – detaljert informasjon på Wikispecies

Hypotrichia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

https://no.wikipedia.org/wiki/Thyce

2023-02-04

Thyce

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Thyce er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Thyce er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). == Utseende == Nokså store (ca. 25 millimeter), avlange, noe blanke, rødbrune oldenborrer. Oversiden er sparsomt hårete og fint punktert, kan ha spredte, små skjell. "Snuten" (clypeus) er litt oppoverbøyd og tvert avbrutt foran. == Utbredelse == Artene lever i det sørvestlige Nord-Amerika (California, New Mexico). == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806 Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819 Stammen Melolonthini Samouelle, 1819 Slekten Thyce LeConte, 1856 Thyce deserta Hardy, 1974 Thyce squamicollis LeConte, 1856 == Kilder == Generic Guide to New World Scarab Beetles - Thyce [1] == Eksterne lenker == Bugguide.net, med bilder av artene (en) Thyce i Encyclopedia of Life (en) Thyce i Global Biodiversity Information Facility (en) Thyce hos ITIS (en) Thyce hos NCBI Thyce – detaljert informasjon på Wikispecies

Thyce er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

https://no.wikipedia.org/wiki/Rhopaea

2023-02-04

Rhopaea

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Rhopaea er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Rhopaea er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). == Utseende == Middelsstore til ganske store (ca. 20-30 millimeter), høyt hvelvede, rødbrune oldenborrer. Oversiden er fint punktert og fint hårete. Antenner og bein er gulrøde. == Levevis == Larvene lever i jorda av røtter, utviklingen kan ta ett eller to år. De voksne billene er aktive sen vår og tidlig sommer (september-oktober) etter regn. De flyr om natten og tar trolig ikke næring til seg som voksne. Hunnene skiller ut et feromon som hannene med sine store antenner lukter seg fram til. Larvene kan gjøre noe skade i jordbruket. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Australia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806 Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819 Stammen Melolonthini Samouelle, 1819 Slekten Rhopaea Erichson, 1847 Rhopaea assimilis Blackburn, 1911 Rhopaea australis (Blackburn, 1888) Rhopaea decipiens Lea, 1919 Rhopaea heterodactyla Germar, 1848 Rhopaea hirtuosa Blackburn, 1898 Rhopaea laticollis Blackburn, 1911 Rhopaea magnicornis Blackburn, 1888 Rhopaea nigricollis Lea, 1919 Rhopaea pilosa Blackburn, 1911 Rhopaea verreauxi Blanchard, 1851 == Kilder == Brisbane Insects - Rhopaea magnicornis Australian Biosecurity - Rhopaea canegrub == Eksterne lenker == (en) Rhopaea i Encyclopedia of Life (en) Rhopaea i Global Biodiversity Information Facility (en) Rhopaea hos NCBI Rhopaea – detaljert informasjon på Wikispecies

Rhopaea er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

https://no.wikipedia.org/wiki/Kammegaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Kammegaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Kammegaten (1-9,4-10) er en 115 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Øvre Langgate til Fayes gate. Før 1903 het gaten Lille Kammegate, mens Fayes gate het Store Kammegate. Navnet kommer av en fjellskrent nær Haugar, der Kamben gård lå.

Kammegaten (1-9,4-10) er en 115 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Øvre Langgate til Fayes gate. Før 1903 het gaten Lille Kammegate, mens Fayes gate het Store Kammegate. Navnet kommer av en fjellskrent nær Haugar, der Kamben gård lå. == Bygninger == Frimurergården i Kammegaten 4 ble bygget i 1924–25. Arkitekt var Helge Brat. Kammegaten 6 var fra 1915 lokalene til Tønsberg Håndverk- og Industriforening og kalles Håndverkeren. Nummer 7 kalles Sølvsmia. == Referanser ==

Kammegaten (1-9,4-10) er en 115 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Øvre Langgate til Fayes gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Plectrodes

2023-02-04

Plectrodes

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1867', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Plectrodes er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Plectrodes er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). == Utseende == En middelsstor (15-22 millimeter), avlang, gulbrun oldenborre. Oversiden er fint hårete. Undersiden er kledt med lange, lyse hår. == Levevis == De voksne billene flyr om natten. Larvene lever i jorda. == Utbredelse == Arten er utbredt i det vestlige Nord-Amerika (California). == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806 Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819 Stammen Melolonthini Samouelle, 1819 Slekten Plectrodes Horn, 1867 Plectrodes pubescens Horn, 1867 == Kilder == Generic Guide to New World Scarab Beetles - Plectrodes [1] == Eksterne lenker == Bilde av arten (en) Plectrodes i Encyclopedia of Life (en) Plectrodes i Global Biodiversity Information Facility (en) Plectrodes hos ITIS Plectrodes – detaljert informasjon på Wikispecies

Plectrodes er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

https://no.wikipedia.org/wiki/Megacoryne

2023-02-04

Megacoryne

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1987', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Megacoryne er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Megacoryne er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). == Utseende == En middelsstor (12-14 millimeter), rødbrun oldenborre. Bein, antenner og palper er gulbrune. Pronotum har parallelle sidekanter, nesten rektangulært med avrundet foran. == Utbredelse == Artene er utbredt i Australia (Western Australia). == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806 Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819 Stammen Melolonthini Samouelle, 1819 Slekten Megacoryne Britton, 1987 Megacoryne carnabyorum Britton, 1987 == Kilder == Britton, E.B. (1987) Megacoryne carnabyorum, a new genus and species of Melolonthinae (Coleoptera: Scarabaeidae) from Australia. [1] == Eksterne lenker == (en) Megacoryne i Encyclopedia of Life (en) Megacoryne i Global Biodiversity Information Facility Megacoryne carnabyorum – detaljert informasjon på Wikispecies

Megacoryne er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

https://no.wikipedia.org/wiki/Sue_(navn)

2023-02-04

Sue (navn)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn']

Sue er et engelsk kvinnenavn. Navnet er populært i flere asiatiske land som en vestlig form av lokale navn med lignende uttale.

Sue er et engelsk kvinnenavn. Navnet er populært i flere asiatiske land som en vestlig form av lokale navn med lignende uttale. == Etymologi == Sue er en kortform av Susanna eller Susan. Susan er selv en kortform av Susanna. Susanna (gresk Σουσαννα), er en gresk form av det hebraiske navnet Shoshannah (hebraisk: שׁוֹשַׁנָּה). Dette ble avledet fra det hebraiske ordet shoshan (שׁוֹשָׁן), som betyr «lilje». I moderne hebraisk kan det også bety «rose». Ordet kan muligens ha opprinnelse i egyptiske SSN, «lotus». == Utbredelse == Sue var mest populært i USA i 1940- og 1950-årene. Sue er et populært navn i flere asiatiske land, gjerne som en vestlig form av lokale navn, for eksempel koreanske 수 (Sue) eller vietnamesiske Xws. Sue (japansk: すえ) var et populært kvinnenavn i Japan på 1800-tallet.Sue er også kjent brukt som mannsnavn, men svært sjeldent. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Sue og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. == Kjente personer med navnet == Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. === Kvinner === Sue Grafton (født 1940), amerikansk krimforfatter Sue Townsend (1946–2014), britisk forfatter Sue Monk Kidd (født 1948), amerikansk forfatter Sue Wong (født 1949), kinesisk-amerikansk kjoledesigner Sue Perkins (født 1969), engelsk komiker og forfatter Kelly Sue DeConnick (født 1970), amerikansk forfatter Sue Tompkins (født 1971), britisk lydkunstner Sue Bird (født 1980), amerikansk-israelsk basketballspiller Sue Son (født 1985), koreansk fiolinist Selah Sue (født 1989), belgisk musiker Sue Lasmar, brasiliansk modell Sue Mingus, amerikansk manager og memoirforfatter === Menn === Eugène Sue (1804–1857), fransk forfatter Sue K. Hicks (1895–1980), amerikansk jurist og dommer == Annen bruk av navnet == «Peggy Sue», amerikansk rock and roll-sang «A Boy Named Sue», amerikansk sang Mary Sue, betegnelse på en idealisert rollefigur innen fanfiksjon Sue Ellen Ewing, rollefigur i TV-serien Dallas == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Behind the Name: Sue (en) Think Baby Names: Sue

Sue er et engelsk kvinnenavn. Navnet er populært i flere asiatiske land som en vestlig form av lokale navn med lignende uttale.