Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Tokerudbekken_(Oslo)

2023-02-04

Tokerudbekken (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Tokerudbekken er en gangvei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den begynner nær Ragnhild Schibbyes vei og følger Tokerudbekken sørvestover til Karen Platous vei.

Tokerudbekken er en gangvei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den begynner nær Ragnhild Schibbyes vei og følger Tokerudbekken sørvestover til Karen Platous vei. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tokerudbekken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 568. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 25. oktober 2015. «Stovnerporten – Veier i Stovner bydel». Arkivert fra originalen 17. januar 2015. Besøkt 24. oktober 2015.

Tokerudbekken er en gangvei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den begynner nær Ragnhild Schibbyes vei og følger Tokerudbekken sørvestover til Karen Platous vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tokerudberget_(Oslo)

2023-02-04

Tokerudberget (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Tokerudberget (1–41, 2–24) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo med postnummer 0986. Tokerudberget har adkomst via Fossumveien inn i Tokeruddalen. Den går som blindvei sørover fra Vestlisvingen. Tokerudberget ligger under 5 minutters gange fra Stovner Senter og t-banen på Stovner stasjon. Veien fikk navn i 1971 etter Tokerud-gårdene. Tokerudberget består av 3 private boligsameier. Tokerudlia boligsameie (TB 1-21), Tokerudåsen boligsameie (TB 23-41) og Tokerudtoppen boligsameie (TB 2-20). Tokerudberget 22-24 er adressen til Tokerudåsen barnehage og Tokerudtoppen barnehage. I Tokerudberget 24B ligger Stovnerbakken barnehage midlertidig plassert. De 3 sameiene har tilsammen 633 boliger.

Tokerudberget (1–41, 2–24) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo med postnummer 0986. Tokerudberget har adkomst via Fossumveien inn i Tokeruddalen. Den går som blindvei sørover fra Vestlisvingen. Tokerudberget ligger under 5 minutters gange fra Stovner Senter og t-banen på Stovner stasjon. Veien fikk navn i 1971 etter Tokerud-gårdene. Tokerudberget består av 3 private boligsameier. Tokerudlia boligsameie (TB 1-21), Tokerudåsen boligsameie (TB 23-41) og Tokerudtoppen boligsameie (TB 2-20). Tokerudberget 22-24 er adressen til Tokerudåsen barnehage og Tokerudtoppen barnehage. I Tokerudberget 24B ligger Stovnerbakken barnehage midlertidig plassert. De 3 sameiene har tilsammen 633 boliger. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tokerudberget». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 25. oktober 2015. «Stovnerporten – Veier i Stovner bydel». Arkivert fra originalen 17. januar 2015. Besøkt 24. oktober 2015.

Tokerudberget (1–41, 2–24) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo med postnummer 0986. Tokerudberget har adkomst via Fossumveien inn i Tokeruddalen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Londeman_Rosencrone

2023-02-04

Edvard Londeman Rosencrone

['Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 1749', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1680', 'Kategori:Islandske biskoper', 'Kategori:Islendinger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske biskoper', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Edvard Londeman greve Rosencrone (født 5. juli 1680 på Island, død 16. september 1749 i Bergen) var en dansk-norsk biskop og greve. Han var sønn av sysselmann på Island Hans Villumsen Londeman og hustru Guðriður Markusdatter. Ni år gammel kom han i sin farbror amtsskriver Gert Villumsen Londemans hus. Han ble baccalaureus i 1699 og fikk deretter en stilling som sogneprest i Skelund sogn. Herfra tok han magistergraden i 1706. I 1724 ble han prost, tre år senere professor i filosofi ved Københavns Universitet.

Edvard Londeman greve Rosencrone (født 5. juli 1680 på Island, død 16. september 1749 i Bergen) var en dansk-norsk biskop og greve. Han var sønn av sysselmann på Island Hans Villumsen Londeman og hustru Guðriður Markusdatter. Ni år gammel kom han i sin farbror amtsskriver Gert Villumsen Londemans hus. Han ble baccalaureus i 1699 og fikk deretter en stilling som sogneprest i Skelund sogn. Herfra tok han magistergraden i 1706. I 1724 ble han prost, tre år senere professor i filosofi ved Københavns Universitet. == I Bergen == 1732 ble Londeman lektor i Bergen og litt senere konsistorialråd, mens han i 1735 omsider fikk sitt bispeembete i samme by. Han var en sparsommelig mann som med tiden ble en velholden jordeier med oppkjøp av blant andre Nøragergård i Nordjylland. I januar 1749 ble han opphevet til grevestanden, hvoretter han tok navnet Rosencrone. Han fikk opprettet baroniet Rosendal som sitt stamhus bare syv dager før han døde.Han var gift første gang i 1706 med Marie Christine Wielandt (1683–1721), annen gang med Anna Christine Nyegaard (1711–43). Med sistnevnte ble han far til: Marcus Gerhard Rosencrone (1738–1811) Marie Christine Wieland Londeman av Rosencrone (1740–1767), gift med Marcus von Hielmcrone (1723–1793) == Referanser ==

Edvard Londeman greve Rosencrone (født 5. juli 1680 på Island, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Critics%E2%80%99_Choice_Television_Award

2023-02-04

Critics’ Choice Television Award

['Kategori:2011 i USA', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:TV-priser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2011']

Critics' Choice Television Award er en utmerkelse som presenteres av amerikanske Broadcast Television Journalists Association (BTJA). Prisen ble etablert i 2011, og den første seremonien ble holdt 20. juni 2011. Det var først den fjerde seremonien som ble sendt direkte på TV for første gang i prisens historie, den 19. juni 2014 på kanalen The CW. I oktober 2014, fikk A & E Network eksklusive rettigheter til å kringkaste seremoniene i 2015 og 2016.

Critics' Choice Television Award er en utmerkelse som presenteres av amerikanske Broadcast Television Journalists Association (BTJA). Prisen ble etablert i 2011, og den første seremonien ble holdt 20. juni 2011. Det var først den fjerde seremonien som ble sendt direkte på TV for første gang i prisens historie, den 19. juni 2014 på kanalen The CW. I oktober 2014, fikk A & E Network eksklusive rettigheter til å kringkaste seremoniene i 2015 og 2016. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Critics' Choice Television Award – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Critics' Choice Television Award er en utmerkelse som presenteres av amerikanske Broadcast Television Journalists Association (BTJA). Prisen ble etablert i 2011, og den første seremonien ble holdt 20.

https://no.wikipedia.org/wiki/Utskarpen_(fjord)

2023-02-04

Utskarpen (fjord)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Rana', 'Kategori:Utskarpen']

Utskarpen er en sidefjord til Ranfjorden i Rana kommune i Nordland. Den strekker seg 4,5 kilometer nordøstover til bygda Utskarpen. Fjorden har innløp mellom Børrestøllia i vest og Kvitneset i øst. På vestsiden av fjorden ligger Buvika, Åenget og Dalosen, og på østsiden ligger Brattland og Storstranda.Preposisjonen «ut-» karakteriserer denne fjorden som «den ytre» (den nordlige) fjorden, nord for Ranfjorden. Rygh mente at «den indre» (sørlige) «fjorden» trolig er Skarpsundet med Skarpneset, ettersom det ikke finnes andre kjente fjord-navn med stammen «skarp-».

Utskarpen er en sidefjord til Ranfjorden i Rana kommune i Nordland. Den strekker seg 4,5 kilometer nordøstover til bygda Utskarpen. Fjorden har innløp mellom Børrestøllia i vest og Kvitneset i øst. På vestsiden av fjorden ligger Buvika, Åenget og Dalosen, og på østsiden ligger Brattland og Storstranda.Preposisjonen «ut-» karakteriserer denne fjorden som «den ytre» (den nordlige) fjorden, nord for Ranfjorden. Rygh mente at «den indre» (sørlige) «fjorden» trolig er Skarpsundet med Skarpneset, ettersom det ikke finnes andre kjente fjord-navn med stammen «skarp-». == Referanser ==

Utskarpen er en sidefjord til Ranfjorden i Rana kommune i Nordland. Den strekker seg 4,5 kilometer nordøstover til bygda Utskarpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Asker

2023-02-04

Asker

['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Asker', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 2020', 'Kategori:Sider med kart']

For tidligere Asker kommune, frem til 2020, se Asker (bygd). Asker kommune er en kommune i Viken fylke, etablert 1. januar 2020. Asker kommune tilhører Akershus valgdistrikt, Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt. Kommunen ligger i Osloregionen. Kommunen består av bygdene Asker, Hurum og Røyken, som frem til 2020 var selvstendige kommuner. Den politiske fellesnemnda som ledet sammenslåingen omtalte den nye kommunen som «Nye Asker kommune». Den søndre delen av Asker kommune består av halvøya og landskapet Hurumlandet.

For tidligere Asker kommune, frem til 2020, se Asker (bygd). Asker kommune er en kommune i Viken fylke, etablert 1. januar 2020. Asker kommune tilhører Akershus valgdistrikt, Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt. Kommunen ligger i Osloregionen. Kommunen består av bygdene Asker, Hurum og Røyken, som frem til 2020 var selvstendige kommuner. Den politiske fellesnemnda som ledet sammenslåingen omtalte den nye kommunen som «Nye Asker kommune». Den søndre delen av Asker kommune består av halvøya og landskapet Hurumlandet. == Etableringen av nye Asker kommune == Asker kommune består av tre større bygder som frem til 2020 var egne kommuner: Disse tre kommunene har igjen røtter i gamle prestegjeld, rundt tre middelalderkirker: Gamle Asker kommune tilhørte frem til 2020 Akershus fylke og utgjør den nordre firedelen av den nye kommunen, mens Røyken og Hurum tilhørte Buskerud og utgjør de sørlige tre firedelene. Hele den sammenslåtte kommunen ligger innenfor det som frem til 1919 var Akershus stiftamt. Sammenslåingen av kommunene Hurum, Røyken og Asker til nye Asker kommune ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2017, etter at kommunestyrene i hver av de tre kommunene i juni 2016 hadde besluttet å søke om å få slå seg sammen. Kommunesammenslåingen trådde i kraft 1. januar 2020. === Bakgrunn === Sammenslåingen var del av kommunereformen i Norge, som ble satt i gang av Erna Solbergs regjering i juni 2014 under ledelse av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Motivasjonen for kommunesammenslåingen var nok noe ulik i de tre kommunene. I sin høringsuttalelse, gjengitt i stortingsproposisjonen, uttalte Fylkesmannen i Oslo og Akershus at sammenslåingen bedre ville sikre tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for å kunne levere gode og likeverdige tjenester, spesielt for Hurum og til en viss grad for Røyken. Videre vurderte Fylkesmannen at sammenslåingen ville gjøre gamle Asker kommune bedre rustet til å håndtere befolkningsveksten når det gjelder helhetlig samfunnsutvikling, transport og arealplanlegging. === Oppslutning i befolkningen === En innbyggerundersøkelse gjennomført høsten 2018, altså etter at sammenslåingen var endelig vedtatt, viste at forventningene til den nye kommunen var overveiende positive i alle de tre kommunene. Mest positive var innbyggerne i Slemmestad og på Sætre ved Indre Oslofjord, som er områder med vel så sterk tilhørighet til Oslo som til Drammen. Også i tettstedet Røyken og i Heggedal var forventningene over snittet positive. Minst entusiasme til sammenslåingen var det på Dikemark, Holmen og Nesøya, som er deler av gamle Asker kommune som ligger nær grensen til henholdsvis Lier og Bærum. Men ingen av områdene i den nye kommunen utmerket seg med spesielt stor motstand mot den forestående kommunesammenslåingen. == Geografi == === Administrativ inndeling === Asker kommune er inndelt i 23 delområder, som igjen er inndelt i 120 grunnkretser. === Tettsteder === Bebyggelsen de nordlige delene av Asker kommune regnes av Statistisk sentralbyrå til tettstedet Oslo. Dette fordi de gamle tettstedene i dette området med tiden har blitt forbundet av nyere boligstrøk, og dermed har vokst sammen. Lokalt forholder folk seg likevel til disse tettstedene, som har karakter og bebyggelse som skiller seg fra de omliggende boligstrøkene. Kommunen har også en rekke mindre tettsteder sørover i kommunen. Mange av disse ligger langs kysten, og har ofte utspring i gamle strandsteder. Flere av dem, både ved kysten og i innlandet, har utgangspunkt i verks- eller industrivirksomhet. Noen har vokst frem i tilknytning til kirkesteder, togstasjoner og viktige veikryss inne i landet. Til tross for beliggenheten sentralt i Oslofjorden, utviklet ingen av strandstedene seg til kjøpstad eller by. Kun et av dem, Holmsbu på vestsiden av Hurumlandet, fikk status som ladested. Befolkningen i bygdene som nå ligger i Asker kommune hadde sine viktigste markeder over fjordene, i kjøpstedene Oslo, Drøbak, Son, Moss, Holmestrand og Bragernes/Drammen. Tettstedene i dagens Asker var derfor knyttet til nærmeste fjord, enten Indre Oslofjord, Drøbaksundet, Ytre Oslofjord eller Drammensfjorden. Asker sentrum Holmen Dikemark Vollen Heggedal Slemmestad Bødalen Nærsnes Åros Sætre Storsand Filtvet Tofte Holmsbu Verket Klokkarstua Hyggen Røyken / Midtbygda Spikkestad === Landskap === I Asker består landskapet for en stor del av skog, samtidig som det nærmere kysten mot Indre Oslofjord i nordøst og mot Drammensfjorden i sørvest går over i et slettelandskap og områder med dyrket jord i dalstrekningene. Landskapets geologi er også vekslende og bærer tydelige spor etter istidene. Lengst nordvest i kommunen ligger Vestmarka, som ligger på et platå på 300-400 moh. På den sørlige kanten av dette platået ligger en åsrygg med rekke topper, med Bergsåsen (459 moh) og Furuåsen (ca 458 moh) som er Askers høyeste punkter. I forlengelsen av denne åsryggen, mot nordøst, ligger Skaugumsåsen (349 moh). På motsatt side av Asker sentrum fra Skaugumsåsen ligger Vardåsen, som er ganske nøyaktig like høy. Disse to toppene rager over det lavere landskapet langs vestsiden av Indre Oslofjord. Sør for Vardåsen ligger Askerbørskogen, som er en østgående hengedal som munner ut i åssiden over Heggedal. Mellom Askerbørskogen og Røyken ligger Kjekstadmarka, med Brennåsen (361 moh) som høyeste punkt. Sør for Røyken ligger Villingstadmarka, med Villingstadåsen (357 moh) som høyeste punkt. Hurumlandet utgjør den søndre delen av kommunen. Østsiden av Hurumlandet har et stort høyereliggende utmarksområde, Hurummarka, som ligger på rundt 200-300 moh. Hurumlandets høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh). På Hurumlandets sørvestlige del ligger lavereliggende jordbruksområder, med åser mellom. Den høyeste av disse er Knivsfjellet (307 moh) ved Drammensfjorden, mellom Holmsbu og Klokkarstua. Den sørligste er Haraldsfjellet (208 moh), som ligger ut mot Breiangen sør for Kana. === Kystlinje === Askers kystlinje er på 196,8 km, hvorav 124,3 km går langs fastland og 72,5 km langs øyer. Kystlinjen langs fastlandet er fordelt på tre om lag jevnstore deler mot Indre Oslofjord, Ytre Oslofjord og Drammensfjorden. Den starter ved grensen til Bærum i nordøst, og strekker seg rundt Hurumlandet til grensen til Lier. De fleste av øyene i kommunen ligger i Indre Oslofjord, hvorav flere er bebygd: Nesøya Brønnøya Konglungen Bjerkøya Killingholmen/TorvøyaKommunen har også en rekke øyer, holmer og skjær som er populære utfartsmål, blant disse er: Langåra Ramtonholmen Gråøya Tofteholmen Ramvikholmen Mølen === Vassdrag og vann === Asker har syv større vassdrag: Helt nordvest i kommunen ligger også en mindre del av nedbørsområdet til Liervassdraget, som har utløp til Drammensfjorden. I tillegg har Asker kommune en lang rekke små vassdrag med nedbørsfelt på under 10 km², hvorav 23 er registrert som gytebekker for laks eller sjøørret. Av disse små vassdragene er nok Bøbekken i Slemmestad blant de mest kjente. Alle de syv større vassdragene, unntatt Neselva, inneholder vann og/eller tjern. Størst av disse er Sandungen vest på Hurumlandet, som tilhører Sageneelva. Semsvannet, som ligger to kilometer nord for Asker sentrum, er nok blant de mest kjente. Dette vannet er også gamle Asker kommunes tusenårssted. De ti største vannene i Asker er: === Verneområder === Asker kommune har til sammen 69 verneområder, fordelt på 41 naturreservater, 11 biotopvernområder (herunder plante- og dyrevernområder), 15 naturminner og to landskapsvernområder. Kommunen har ingen nasjonalparker. Minst 49 av verneområdene er direkte knyttet til kommunens kystlinje, som er under sterkt press fra utbygging og ferdsel. Bevaring av sårbar strandvegetasjon som kalktørrenger, kalkfuruskog og kystnær edelløvskog er temaer som går igjen i flere av disse verneforskriftene. Andre er opprettet for bevare oppholds- og hekkeplasser for sjøfugl. Minst 20 av verneområdene er opprettet helt eller delvis for å bevare verneverdig geologi. 19 av disse inneholder sedimentære formasjoner i Oslofeltet. Det siste, Tofteholmen, er en rest etter tilførselsrøret til en vulkan. == Kulturminner == ==== Automatisk fredede kulturminner ==== Per januar 2021 inneholder Riksantikvarens database Askeladden 3325 registrerte kulturminner i Asker kommune. Av disse har til sammen 2716 status som «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Av disse er nærmere én fjerdedel ikke datert nærmere enn til «førreformatorisk tid» (altså eldre enn 1537), eller oppgitt med «uviss» datering. Lokaliteter fra steinalderen utgjør omtrent 10 % av de registrerte kulturminnene. Det store flertallet, 239 lokaliteter, er ikke datert nærmere enn til «steinalder». 36 lokaliteter er datert til eldre steinalder, og 13 lokaliteter er datert til yngre steinalder. De viktigste funnkategoriene som er registrert fra steinalderen er «aktivitetsområder», «boplasser» eller «bosetningsspor». Det finnes også noen få forekomster av fangstgroper og bogasteller, og i Hurum finnes det megalittgraver og hellekistegraver fra yngre steinalder på henholdsvis Rødtangen og Verket. Funnene fra bronsealderen er færre; bare 15 lokaliteter er med sikkerhet datert til denne perioden. Kun i Hurum er det gjort funn av bronsegjenstander fra perioden. De fleste gravrøysene som med noenlunde sikkerhet kan dateres til bronsealderen finnes også i Hurum, særlig langs kysten, samt på enkelte høye fjell og koller i innlandet. Ti lokaliteter er også omtrentlig datert til «steinalder-bronsealder», og hele 82 stykker til «bronsealder-jernalder». Dette skyldes at mange typer fornminner, blant annet gravrøyser er vanskelige å datere nøyaktig, men forekom i lange tidsrom. Bosetningsspor i form av blant annet kokegroper og stolpehull forekommer fra både bronsealderen og jernalderen. Mellom Holmsbu og Rødtangen finnes et skålgropfelt som trolig stammer fra bronsealderen, mens en skålgrop på Huseby i Røyken ikke kan dateres nærmere enn til bronsealder eller eldre jernalder. Kulturminnene fra jernalderen utgjør omtrent 40 %. Den høye andelen skyldes hovedsakelig at gravhauger og gravrøyser fra denne tiden er en lett synlig, og godt registrert kategori av kulturminner. Det er registrert 681 gravhauger og 203 gravrøyser i kommunen. Den nøyaktige dateringen av de fleste av disse er imidlertid uviss, fordi bare et fåtall av gravhaugene og gravrøysene har blitt utgravd. Fra jernalderen antar man også at bygdeborgene på Engenekollen i Hurum, Tjuvkollen i Røyken og Semskollen og Skaugumåsen i Asker stammer. 128 lokaliteter er omtrentlig datert til «jernalder-middelalder». Mange hulveier, som ofte er vanskelige å datere nøyaktig, faller inn under denne kategorien. Blant de viktigste gamle veifarene er Sandsstien i Hurum og den såkalte Oldtidsveien i Røyken, som begge var tverrforbindelser mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Litt under 10 % av lokalitetene er datert til middelalderen. Det store flertallet av disse er rydningsrøyser og dyrkningsspor som er datert i forbindelse med arkeologiske registreringer. Kulturminner yngre enn reformasjonen (1537) er ikke automatisk fredet etter kulturminneloven (med visse unntak). Det er registrert 184 lokaliteter yngre enn reformasjonen i vernekategoriene «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Blant disse er det en del skipsfunn og ballastrøyser under vann, hustufter, rydningsrøyser og steingjerder, veifar og tradisjonslokaliteter, samt spor etter produksjon som gruver, dagbrudd, kullgroper, kullmiler og kalkovner. ==== Funn fra ikke-registrerte lokaliteter ==== Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden inneholder bare lokaliteter som kan stedfestes geografisk. Det er ofte tilfeldig hvilke gjenstandsfunn i muséenes databaser som er, eller ikke er, registrert i databasen. Det er derfor verdt å nevne at Kulturhistorisk museum per januar 2021 har registrert 1855 katalognummer med gjenstander fra de tidligere kommunene Hurum, Røyken og Asker. Antallet enkeltgjenstander under hvert katalognummer varierer fra én enkelt til flere tusen, der særlig utgravde steinalderboplasser kan ha tusenvis av enkeltfunn av flintavslag og flintgjenstander. Hovedtyngden av funn utenom dette består av løsfunn av steingjenstander fra eldre og yngre steinalder, og gravfunn fra vikingtiden. Kun et lite antall steinalderboplasser har blitt utgravd. Noen ble utgravd på slutten av 1990-tallet, i forbindelse med byggingen av Oslofjordforbindelsen. Også svært få gravhauger har blitt utgravd i nyere tid. De fleste løsfunn har blitt gjort tilfeldig i forbindelse med landbruk og annet jordarbeid. ==== Forskriftsfredninger og vedtaksfredninger ==== Litt over hundre kulturminner i kommunen er fredet ved forskrift eller enkeltvedtak. Det gjelder blant annet en del eldre gårdstun og bygninger, som Asker prestegård, Heggedal hovedgård, og bygninger/bygningsdeler fra 1600-tallet på Selvik, Holm og Jaren mellom i Hurum. I denne kategorien finner vi blant annet også offentlige bygg som Filtvet fyr, Oscarsborg festnings anlegg på Hurumsiden, Rustan leir, Dikemark sykehus, Vardåsen tuberkulosesanatorium, og Øvre Sem lærerskole. Også Holmsbu billedgalleri er vedtaksfredet. ==== Middelalderkirker og listeførte kirker ==== Middelalderkirkene med tilhørende kirkegårder og gravkapell i Hurum og Røyken er automatisk fredede kulturminner. Den gamle middelalderkirken i Asker brant i 1878, men kirkestedet er fredet og den nye kirken fra 1879 er en listeført kirke. Også Holmsbu kirke (1887), Filtvet kirke (1894), Kongsdelene kirke (1905), Nærsnes kirke (1893) og Holmen kirke (1965) er listeførte kirker. ==== Det verneverdige tette trehusmiljøet i Holmsbu ==== Holmsbu sentrum står på Riksantikvarens liste over landets verneverdige, tette trehusmiljøer. Dårlig brannvern og nye om- og utbyggingssaker er de viktigste truslene mot dette kulturmiljøet. ==== Pågående fredningssaker ==== Den største pågående fredningssaken i kommunen gjelder den gamle dynamittfabrikken på Engene i Hurum, som ble satt i drift i oktober 1876. Per dags dato er det avgjort at mesteparten av anlegget skal rives, mens kun noen få bygninger skal bevares. ==== Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer ==== Det foreligger per 2021 ingen temaplan for kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. En slik er planlagt vedtatt i 2023. Inntil videre gjelder Hurums kulturminneplan fra 2005 (med revidert liste over verneverdige bygninger fra 2019), Askers kulturminneplan fra 2016, og Røykens kulturminneplan fra 2018. == Samferdsel == === Veinett === Veinettet i Asker er bygd opp rundt følgende hovedgjennomfartsveier: E18 mellom Drengsrud i Asker og Lysaker i Bærum, kjent som Vestkorridoren, er hovedtransportåren inn og ut av Oslo vest og har funksjon som hovedgjennomfartsvei nord i Asker. E134 mellom Linnes i Lier og Vassum i Frogn, kjent som Oslofjordforbindelsen går gjennom Asker fra E6 i Frogn, via Oslofjordtunnelen og videre til E18 i Lier. Veien gjør det mulig og reise mellom Drammen og Follo uten å reise gjennom Oslo. Veien har funksjon som hovedgjennomfartsvei i Hurum og Røyken.Asker kommune er langstrakt og knyttes sammen av hovedkorridorene i kommunen. Følgende hovedkorridorer har funksjonen av å koble veinettet i kommunen til hovedgjennomfartsveiene: Fv165 mellom E18 i Holmen og E134 i Midtbygda. Veien har forbindelser til E18, E134, Fv167, Fv1424, Fv1436, Fv1438, Fv1440, Fv1442, Fv1444 og Fv2688. Fv167 mellom E18 i Asker sentrum og Fv165 i Østbygda. Veien har forbindelser til E18, Fv165, Fv167, Fv1436, Fv1438, Fv1439, Fv1440, Fv1442, Fv1444 og Fv2688. Fv281 mellom E134 i Verpen og Klokkarstuakrysset går rundt søndre del av Hurumlandet. Fv289 mellom E134 i Åsveien og Verket. Det er forbindelser til Fv281 og Fv2684 ved Klokkarstuakrysset langs veien. Ferjesambandet Svelvik–Verket binder sammen Fv289 i Verket og Fv319 i Svelvik i Drammen. Fv1424 mellom E18 i Sandvika i Bærum og Fv165 i Holmen. Fv1432 mellom Fv1424 i Slependen og Fv1642 i Bjørnegård i Bærum. Fv1434 mellom Fv1424 i Billingstadsletta og Fv1432 i Jong i Bærum. Fv1436 mellom E18 i Holmen, forbi E18 i Asker sentrum og videre til Fv282 i Hølaløkka i Lier. Veien har forbindelser til E18, Fv165, Fv167, Fv282, Fv1439, Fv1446 og Fv1448. Fv1438 mellom Fv165 i Heggedal og Fv167 i Vollen. Fv1439 mellom Fv167 i Heggedal og Fv1436 i Engelsrud. Fv1440 mellom Fv165 i Heggedal og Fv167 i Slemmestad. Fv1442 mellom Fv165 ved Bondibrua og Fv167 i Blakstad. Fv1444 mellom Fv165 ved Fusdal Gård og Fv167 i Vettre. Fv1446 mellom Fv1436 i Drengsrud og Fv1436 i Engelsrud. Veien har forbindelse til E18 ved begge ender. Fv1448 mellom Fv1436 i Asker sentrum og Fv1436 i Jansløkka. Fv2680 mellom Fv281 i Kana og Fv2682 i Holm. Fv2682 mellom Fv281 i Lilltvet og Holmsbu sentrum. Veien har forbindelse til Fv2680 ved Holmsbu kirke. Fv2684 mellom E134 i Lahell i Lier og Klokkarstuakrysset går langs den nordvestlige delen av Hurumlandet. Veien har forbindelser til Fv281 og Fv289 ved Klokkarstuakrysset. Fv2686 mellom Fv165 i Slemmestad og Sundbykrysset. Veien har forbindelse til Fv2692 ved Sundbykrysset. Fv2688 mellom Fv165 i Stokker og Fv167 i Bødalen. Fv2690 mellom E134 i Røyken og Røyken stasjon. Fv2692 mellom E134 i Gullhaug og E134 ved Åsveien. Veien har forbindelse til Fv2686 ved Sundbykrysset. === Kollektivtransport === Det er Viken fylkeskommune som har hovedansvaret for kollektivtransporten i Asker. Viken tilrettelegger for og tilbyr kollektivtransport med buss og båt til befolkningen i Viken. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skole i Viken. Arbeidet i Asker utføres av Ruter, som eies av fylkeskommunen sammen med Oslo. Fylkeskommunen har også ansvar for transport for personer med nedsatt funksjonsevne, som er et tilbud om fritidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan benytte kollektivtransport. Utover å tilby kollektivtransport der folk bor og jobber, har fylkeskommunen en rolle som pådriver for regional utvikling. Planlegging og organisering av kollektivtrafikken er et viktig verktøy i denne sammenhengen.Fra Asker går det buss mellom Oslo/Bærum og buss mellom Drammen/Lier. I tillegg er det lokalruter innenfor kommunen. Det går også hurtigbåt mellom Asker og Aker Brygge i Oslo fra Slemmestad og Vollen.Tog er ryggraden for kollektivtransport i kommunen. De to banene i kommunen er Askerbanen og Spikkestadbanen. Bane NOR eier banene og har ansvaret for toginfrastrukturen. Det er VY som er operatør på begge banene men selskapet samarbeider med Ruter. Asker stasjon med bussterminalen er det største knutepunktet for kollektivtransport i kommunen, og blant de største i hele Osloområdet. == Politikk == === Valgresultatet 2019 === Asker kommunes første kommunestyre etter sammenslåingen ble valgt under Kommunestyre- og fylkestingsvalget mandag 9. september 2019. Høyre fikk klart størst oppslutning med 43 % av stemmene. Arbeiderpartiet og Venstre gikk noe tilbake, mens Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne gikk noe frem. For de øvrige partiene var det mindre endringer. I perioden 2020–2024 styres Asker av en flertallskoalisjon bestående av Høyre, Senterpartiet, Venstre, Pensjonistpartiet og Kristelig Folkeparti. Til sammen har disse fem partiene 32 av 55 representanter i det nye kommunestyret. Lene Conradi (H), som hadde vært ordfører i gamle Asker, ble den nye kommunens første ordfører. Monica Vee Bratlie (H), som hadde vært ordfører i Hurum, ble kommunens første varaordfører. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Asker, Norge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Asker i Store norske leksikon (no) Asker på NLIs Lokalhistoriewiki. (no) SSB: Kommunefakta Asker (no) SSB: Delområde- og grunnkretsinndeling 2021

| magasinvolum =

https://no.wikipedia.org/wiki/Teglverkskroken_(Oslo)

2023-02-04

Teglverkskroken (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ensjø', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo']

Teglverkskroken er en vei på Ensjø i bydel Gamle Oslo. Den går sørøstover som blindvei fra Gladengveien, på sørsiden av kvartalet Gladengveien 15 (Glaenga eierseksjonssameie). Sistnevnte kvartal ble oppført i 2012, og veinavnet ble vedtatt i 2011. Det viser til Ensjø teglverk, som var i drift i 1852–1916.

Teglverkskroken er en vei på Ensjø i bydel Gamle Oslo. Den går sørøstover som blindvei fra Gladengveien, på sørsiden av kvartalet Gladengveien 15 (Glaenga eierseksjonssameie). Sistnevnte kvartal ble oppført i 2012, og veinavnet ble vedtatt i 2011. Det viser til Ensjø teglverk, som var i drift i 1852–1916. == Referanser == == Eksterne lenker == Referat fra vedtak i Gamle Oslo bydelsutvalg 10. november 2011 Ensjø – aktuell informasjon

Teglverkskroken er en vei på Ensjø i bydel Gamle Oslo. Den går sørøstover som blindvei fra Gladengveien, på sørsiden av kvartalet Gladengveien 15 (Glaenga eierseksjonssameieGlaenga eierseksjonssameie).

https://no.wikipedia.org/wiki/Vennerbakken_(Oslo)

2023-02-04

Vennerbakken (Oslo)

['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Vennerbakken (1–6 fortløpende) er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Sørkedalsveien forbi gården Vestre Venner (gnr./bnr. 17/1, adresse Sørkedalen 981) og ender i et boligtun. Boligene der (ark. Ragnhild Dietrichson, oppført 2006–07) er organisert i Vennerbakken grendelag.Veinavnet ble vedtatt i 2007. Sør for Vestre Venner lå i sin tid hoppbakken Vennerbakken, som var regnet for å være en av byens beste.

Vennerbakken (1–6 fortløpende) er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Sørkedalsveien forbi gården Vestre Venner (gnr./bnr. 17/1, adresse Sørkedalen 981) og ender i et boligtun. Boligene der (ark. Ragnhild Dietrichson, oppført 2006–07) er organisert i Vennerbakken grendelag.Veinavnet ble vedtatt i 2007. Sør for Vestre Venner lå i sin tid hoppbakken Vennerbakken, som var regnet for å være en av byens beste. == Referanser == == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Vennerbakken (1–6 fortløpende) er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Sørkedalsveien forbi gården Vestre Venner (gnr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Niccol%C3%B2_Bonifazio

2023-02-04

Niccolò Bonifazio

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Italienske syklister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Niccolò Bonifazio (født 9. oktober 1993) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for Intermarché-Circus-Wanty.

Niccolò Bonifazio (født 9. oktober 1993) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for Intermarché-Circus-Wanty. == Meritter == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Niccolò Bonifazio – ProCyclingStats (en) Niccolò Bonifazio – Cycling Archives (en) Niccolò Bonifazio – Cycling Quotient (en) Niccolò Bonifazio – CycleBase (en) Niccolò Bonifazio – TheSports.org

| fsted = Cuneo Italia

https://no.wikipedia.org/wiki/Vennerliveien_(Oslo)

2023-02-04

Vennerliveien (Oslo)

['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Vennerliveien er en vei som går innover i marka ved Sørkedalen i bydel Vestre Aker. Den går knapt tre kilometer vestover fra Lønnåsveien og ender nord for Venneråsen. Det er bom i Lønnåsveien like før Vennerliveien, slik at sistnevnte ligger i et område med begrenset motorferdsel. Veien ble fullført i 1959.

Vennerliveien er en vei som går innover i marka ved Sørkedalen i bydel Vestre Aker. Den går knapt tre kilometer vestover fra Lønnåsveien og ender nord for Venneråsen. Det er bom i Lønnåsveien like før Vennerliveien, slik at sistnevnte ligger i et område med begrenset motorferdsel. Veien ble fullført i 1959. == Referanser ==

Vennerliveien er en vei som går innover i marka ved Sørkedalen i bydel Vestre Aker. Den går knapt tre kilometer vestover fra Lønnåsveien og ender nord for Venneråsen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Emiratet_Darayeh

2023-02-04

Emiratet Darayeh

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Saudi-Arabias historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere monarki i Asia']

Emiratet Darayeh (arabisk: إمارة الدرعية, ‘Imāra ad-Dir‘iyya) var den første saudi-wahhabittiske-staten. Emiratet ble etablert i 1744 da imam Muhammad ibn `Abd al-Wahhab og emir Muhammed bin Saud opprettet en pakt og dannet en islamittisk og politisk allianse for å få overherredømme over den Den arabiske halvøy for således å renske ut alt kjettersk og avvik fra ortodoks islam slik som de forsto det.Staten hadde sitt opphav i alliansen mellom Huset Saud og wahhabitt-bevegelsen, en fundamentalistisk og særlig streng trosretning innen islam, og var vesentlig for saudienes vei til makt på Den arabiske halvøy. Saudi-stammen sverget troskap til wahhabismen, og til gjengjeld støttet imam Muhammad saudienes kamp mot andre stammer. I staten ble bønn til helgener, pilegrimsferder til særskilte gravplasser og moskeer, samt andre ritualer strengt forbudt. Muhammad ibn `Abd al-Wahhab var en puritaner som ville ta islam tilbake til en bokstavelig og ensrettet tolkning av Koranen, og er ansett som den første moderne ekstremisten. I 1744 inngikk Wahhab og Saud en pakt for å oppnå sine målsettinger.Ekteskapet mellom Muhammed bin Sauds sønn, Abdul-Aziz bin Muhammad, og imamens datter sikret å forsegle pakten mellom de to familiene og som fortsatt gjelder den dag i dag.Etter den osmansk-wahhabittiske krigen, en krig utkjempet fra tidlig i 1811 og fram til 1818 mellom osmansk Egypt, under Ali Pasha, og den saudiske hæren, ble resultatet at den første Saudi-staten ble ødelagt. Lederen av wahhabi-staten, emir 'Abd Allah, ble sendt til den osmanske hovedstaden Istanbul for henrettelse. Wahhabittenes hovedstad Darayeh, som skal ha hatt opp mot 60 000 innbyggere, ble lagt øde av den egyptiske hæren, og hovedstaden flyttet til al-Riyad.

Emiratet Darayeh (arabisk: إمارة الدرعية, ‘Imāra ad-Dir‘iyya) var den første saudi-wahhabittiske-staten. Emiratet ble etablert i 1744 da imam Muhammad ibn `Abd al-Wahhab og emir Muhammed bin Saud opprettet en pakt og dannet en islamittisk og politisk allianse for å få overherredømme over den Den arabiske halvøy for således å renske ut alt kjettersk og avvik fra ortodoks islam slik som de forsto det.Staten hadde sitt opphav i alliansen mellom Huset Saud og wahhabitt-bevegelsen, en fundamentalistisk og særlig streng trosretning innen islam, og var vesentlig for saudienes vei til makt på Den arabiske halvøy. Saudi-stammen sverget troskap til wahhabismen, og til gjengjeld støttet imam Muhammad saudienes kamp mot andre stammer. I staten ble bønn til helgener, pilegrimsferder til særskilte gravplasser og moskeer, samt andre ritualer strengt forbudt. Muhammad ibn `Abd al-Wahhab var en puritaner som ville ta islam tilbake til en bokstavelig og ensrettet tolkning av Koranen, og er ansett som den første moderne ekstremisten. I 1744 inngikk Wahhab og Saud en pakt for å oppnå sine målsettinger.Ekteskapet mellom Muhammed bin Sauds sønn, Abdul-Aziz bin Muhammad, og imamens datter sikret å forsegle pakten mellom de to familiene og som fortsatt gjelder den dag i dag.Etter den osmansk-wahhabittiske krigen, en krig utkjempet fra tidlig i 1811 og fram til 1818 mellom osmansk Egypt, under Ali Pasha, og den saudiske hæren, ble resultatet at den første Saudi-staten ble ødelagt. Lederen av wahhabi-staten, emir 'Abd Allah, ble sendt til den osmanske hovedstaden Istanbul for henrettelse. Wahhabittenes hovedstad Darayeh, som skal ha hatt opp mot 60 000 innbyggere, ble lagt øde av den egyptiske hæren, og hovedstaden flyttet til al-Riyad. == Referanser == == Se også == Saudi-Arabias historie

Saudi-ArabiaDe forente arabiske emiraterQatarOmanJemenJordan

https://no.wikipedia.org/wiki/August_Schrumpf

2023-02-04

August Schrumpf

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1856', 'Kategori:Fødsler i 1807', 'Kategori:Fødsler på 1800-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av tysk opphav', 'Kategori:Nordmenn født i Tyskland', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

August Frederich Schrumpf (født 1804 eller 1807 i Güstrow, Tyskland, død 1856 i Oslo) var en tysk fiolinist og komponist som innvandret til Norge i første halvpart av 1800-tallet. Han var fra 1829 orkesteranfører og instruktør for Det musicalske Lyceum og hadde fra 1930 til 1840 tilsvarende stilling i Christiania Theaters Orkester.Schrumpf var opprinnelig blant frimurerne i Güstrow Mecklenburg, og ble i 1830 opptatt i den norske St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Han var på det aktuelle tidspunkt dansk statsborger. Da August Schrumpf ble ansatt i Christiania Theaters Orkester, satte hans om betingelse at også hans bror skulle få ansettelse. Oscar Schrumpf ble derfor samtidig ansatt som førstefiolinist. I Christiania Theaters Orkester etterfulgte Schrumpf Ole Bull som leder. Da særlig operaforestillingene ble utsatt for sterk kritikk, ble Schrumpf i 1840 avløst av Friedrich August Reissiger som korinstruktør. Samarbeidet mellom Schrumpf og Reissiger utviklet seg meget dårlig, og til slutt måtte Schrumpf tre til side også som leder av operaforestillingene. Schrumpf fortsatte å dirigere de rene orkesterverkene. August Schrumpf forsøkte sammen med Lars Møller Ibsen og Lars Roverud i 1930 å opprette et musikkinstitutt for instrumentalister. Han underviste i klaver etter Logiers metode og hadde elever helt ned i åtteårs-alderen. August Schrumpf giftet seg 7. juli 1832 med sopranen og skuespilleren Augusta Schrumpf, født Smith.

August Frederich Schrumpf (født 1804 eller 1807 i Güstrow, Tyskland, død 1856 i Oslo) var en tysk fiolinist og komponist som innvandret til Norge i første halvpart av 1800-tallet. Han var fra 1829 orkesteranfører og instruktør for Det musicalske Lyceum og hadde fra 1930 til 1840 tilsvarende stilling i Christiania Theaters Orkester.Schrumpf var opprinnelig blant frimurerne i Güstrow Mecklenburg, og ble i 1830 opptatt i den norske St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Han var på det aktuelle tidspunkt dansk statsborger. Da August Schrumpf ble ansatt i Christiania Theaters Orkester, satte hans om betingelse at også hans bror skulle få ansettelse. Oscar Schrumpf ble derfor samtidig ansatt som førstefiolinist. I Christiania Theaters Orkester etterfulgte Schrumpf Ole Bull som leder. Da særlig operaforestillingene ble utsatt for sterk kritikk, ble Schrumpf i 1840 avløst av Friedrich August Reissiger som korinstruktør. Samarbeidet mellom Schrumpf og Reissiger utviklet seg meget dårlig, og til slutt måtte Schrumpf tre til side også som leder av operaforestillingene. Schrumpf fortsatte å dirigere de rene orkesterverkene. August Schrumpf forsøkte sammen med Lars Møller Ibsen og Lars Roverud i 1930 å opprette et musikkinstitutt for instrumentalister. Han underviste i klaver etter Logiers metode og hadde elever helt ned i åtteårs-alderen. August Schrumpf giftet seg 7. juli 1832 med sopranen og skuespilleren Augusta Schrumpf, født Smith. == Referanser ==

August Frederich Schrumpf (født 1804 eller 1807 i Güstrow, Tyskland, død 1856 i Oslo) var en tysk fiolinist og komponist som innvandret til Norge i første halvpart av 1800-tallet. Han var fra 1829 orkesteranfører og instruktør for Det musicalske Lyceum og hadde fra 1930 til 1840 tilsvarende stilling i Christiania Theaters Orkester.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Gro%C3%9Fbeeren

2023-02-04

Slaget ved Großbeeren

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Konflikter i 1813', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike', 'Kategori:Slag med deltagelse av Preussen', 'Kategori:Slag med deltagelse av Russland', 'Kategori:Slag under Napoleonskrigene', 'Kategori:Tysklands historie']

Slaget ved Großbeeren ble utkjempet 23. august 1813 mellom franske styrker under marskalk Nicolas Oudinot og styrker fra den sjette koalisjonen under den svenske kronprinsen Karl Johan. De franske styrkene forsøkte å trenge frem og erobre Berlin for å presse Preussen ut av koalisjonen, det lyktes ikke og koalisjonsstyrkene vant slaget.

Slaget ved Großbeeren ble utkjempet 23. august 1813 mellom franske styrker under marskalk Nicolas Oudinot og styrker fra den sjette koalisjonen under den svenske kronprinsen Karl Johan. De franske styrkene forsøkte å trenge frem og erobre Berlin for å presse Preussen ut av koalisjonen, det lyktes ikke og koalisjonsstyrkene vant slaget. == Bakgrunn == Etter slaget om Bautzen i mai 1813 ble de to stridende partene i den sjette koalisjonskrigen enig om en syv uker lang våpenhvile. Da kampene ble gjenopptatt i august beordret keiser Napoléon Bonaparte en fransk offensiv for å innta den prøyssiske hovedstaden Berlin. Ved å erobre den håpet han å tvinge Preussen ut av krigen. Han holdt samtidig hoveddelen av sin armé i defensive stillinger for å møte eventuelle fremstøt fra den store østerrikske arméen som hadde samlet seg i det sørøstlige Tyskland. Marskalk Nicolas Oudinot fikk oppdraget, på tross av at han selv anså seg uegnet grunnet dårlig helse. Han fikk avgitt tre korps for oppgaven, med totalt 60 000 mann startet han fremrykkingen mot Berlin. Ukjent for både Napoléon og Oudinot så passet denne strategien godt med hva lederne for den sjette koalisjonen hadde bestemt ved sitt møte på Trachenberg slott under våpenhvilen. De hadde under råd fra kronprins Karl Johan (forhenværende fransk marskalk) bestemt at de skulle unngå avgjørende slag med Napoléons hovedstyrke inntil de hadde samlet overlegne styrker og svekket keiseren ved å slå deler av hans styrker i separate, mindre slag. Den 6. august møtte øverstkommanderende for koalisjonens nordarmé, kronprins Karl Johan sin tidligere kollega Jean Victor Marie Moreau i Stralsund. Moreau var på vei for å slutte seg til tsaren som rådgiver mot Frankrike under Napoléon Bonaparte. Moreau var skeptisk til Karl Johans strategi, han mente den var for dristig. Han mente også at Berlin ikke kunne forsvares mot angrep fra de franske styrkene.Den franske offensiven var allerede fra starten plaget med uhell. Samme dag som fremrykkingen startet, 19. august, satte det inn med kraftig regn. Det gjorde veiene til gjørmehull og det var nesten umulig for styrken å få med seg artilleriet. Området sør for Berlin var dekket av små innsjøer og myrstrekninger, noe som ytterligere hindret den franske fremrykkingen. Selv i godt vær var det kun et par veier inn mot byen fra sør. Det kraftige regnet gjorde mange av de prøyssiske forsvarsstillingene om til rene befestede øyer. == Slaget == Oudinot ble tvunget til å la sine korps rykke frem langs tre ulike veier, med lite kontakt mellom dem. General Henri Gatien Bertrands 4. korps med 13 000 mann og 32 kanoner på høyre flanke, general Armand Charles Guilleminots 12. korps med 20 000 mann med lite erfaring på venstre flanke. I hovedkolonnen i senter var general Jean Reyniers 7. korps med 27 000 mann, stort sett franske allierte fra Kongeriket Sachsen. Oudinot forventet ikke noen særlig motstand og mangelen på kavaleri bidro til at han var ukjent med fiendens posisjon. Berlin ble forsvart av nordarméen under kommando av den svenske kronprinsen Karl Johan, forhenværende fransk marskalk. Da Reyniers korps nådde Großbeeren støtte han på hovedstyrken til Karl Johan, i posisjon for kamp. Reynier handlet uten ordre eller støtte og angrep Friedrich Wilhelm Bülows korps. Styrken var nettopp forsterket med svenske tropper og var totalt på 38 000 mann, de slo tilbake angrepet og påførte de saksiske troppene under Reynier kraftige tap. Det regnet kraftig under hele slaget, det førte til at soldatenes geværer ikke virket og slaget var preget av nærkamp med bajonett og geværkolber. Under slaget var det i hovedsak kun de franske styrkenes høyrefløy og koalisjonsstyrkenes venstre fløy som var i kamp. Det svenske ridende artilleri under oberst Carl von Cardell deltok svært aktivt og ga et viktig bidrag til seieren.Ute av stand til å konsentrere sine styrker ankom Oudinot sent på dagen, mens Reyniers saksiske tropper hadde begynt å gi etter, Reynier hadde forgjeves forsøkt å samle de til et nytt angrep. Oudinot innså at fremrykkingen var blokkert og med den oppfatningen at hans styrker var i en utsatt stilling beordret han retrett til Jüterbog. Reyniers korps mistet over 3 000 mann døde og sårede, rundt 1 500 mann ble tatt til fange og 13 kanoner ble erobret av fienden. == Etterspill == Nederlaget ved Großbeeren, kombinert med dårlig helse gjorde Oudinot usikker og han fortsatte retretten til Wittenberg. Napoléon var rasende, ikke så mye for nederlaget som for retretten til Wittenberg, i stedet for å trekke i retning Luckau. Napoléon utnevnte så marskalk Michel Ney til å lede et andre forsøk på å erobre Berlin med de samme tre korps og en svekket Oudinot som Neys underordnede. After a few days of skirmishing the French army advanced in three columns, which somehow or other lost touch of each other. Bernadotte took advantage of the enemy's blunders. The French were out-numbered and out-manæuvred, with the result that the village of Grossbeeren was carried and the enemy utterly routed with a loss of more than 20,000. The Crown Prince threw the brunt upon the Prussian contingent, who were defending their own capital; and it was to them that he attributed the result in his bulletin. To the Crosn Prince himself was due the credit of having chosen an advantageous position and of having directed the movements which led to victory. Alison says that "he took his measures with great judgment." Seieren over de franske styrkene var den første for de prøyssiske troppene siden 1806, noe som ga et løft for moralen foran det videre felttoget. De svenske styrkene ved Karl Johan ble etter slaget sterkt kritisert av prøysserne, blant annet ved general Friedrich Wilhelm Bülow som mente de svenske styrkene burde engasjert seg i slaget. At Karl Johan valgte å holde de svenske styrkene i senter tilbake kan dels skyldes hans ønske om å spare de, men dels også at koalisjonens senter ville blitt svekket om de hadde støttet Bülows styrker på venstre fløy. Karl Johan ga prøysserne full ære for seieren, men som øverstkommanderende var Karl Johan ansvarlig for å velge sted og tid, valg som var essensielt for seieren. == Referanser == == Litteratur == Barton, Dunbar Plunket: The amazing career of Bernadotte, John Murray, London 1929 Bergman, C. W.: Minnen ur Sveriges nyare historia, samlade af B. von Schinkel (bind 7), P. A. Norstedt & söner, Stockholm 1855 Höjer, Torvald: Carl XIV Johan: Kronprinstiden, Nordstedts Förlag, Stockholm, 1943 Gustav Petri, Herman Levin, Kungl. Första livgrenadjärregementets historia : Fjärde delen, P. A. Norstedt, Stockholm 1962 Selander, Bengt (red.): Kungl Svea livgardes Historia 1719-1976, Stockholm 1976 ISBN 91-7260-096-9 Samuel Fredrik Siösteen, Minnen från tyska fälttåget 1813, P. A. Norstedt & söners förlag, Stockholm 1915 Ulf Sundberg, Svenska krig 1521-1814, Hjalmarson & Högberg, Stockholm 1998 ISBN 91-89080-14-9 Gustav Thorsander, Svenskarne i Tyskland 1813, Wettergren & Kerber, Göteborg, 1912 == Eksterne lenker == Om slaget ved Großbeeren, fra nettstedet historyofwar.org

|konflikt = Napoleonskrigene, den sjette koalisjonskrigen

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Fest%C3%B8ya%E2%80%93Solav%C3%A5gen

2023-02-04

Ferjesambandet Festøya–Solavågen

['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fergesamband på E39', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Samferdsel i Sula', 'Kategori:Samferdsel i Ørsta', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber']

Festøya–Solavågen er et fergesamband på Europavei 39 over Storfjorden, mellom Festøya ferjekai i Ørsta og Solavågen ferjekai på Sunde i Sula. Strekningen drives av Fram. Overfartstiden er 20 minutter og lengden er 4,4 kilometer (2,4 nmi). Den blir betjent av tre ferger, MF «Festøya», MF «Solavågen» og MF «Tidefjord», med 42 avganger daglig i hver retning på hverdager. I 2014 var årsdøgnstrafikken 1701 kjøretøyer (rang 11 i Norge) og 1620 personer (rang 10).Trafikken på sambandet ble startet 1950 da ferjekaia på Sunde i Sula ble tatt i bruk. Festøya hadde hatt ferjetrafikk med Magerholm siden 1937. 1964 ble ferjekaia av Vegvesenet ertattet av en ny.

Festøya–Solavågen er et fergesamband på Europavei 39 over Storfjorden, mellom Festøya ferjekai i Ørsta og Solavågen ferjekai på Sunde i Sula. Strekningen drives av Fram. Overfartstiden er 20 minutter og lengden er 4,4 kilometer (2,4 nmi). Den blir betjent av tre ferger, MF «Festøya», MF «Solavågen» og MF «Tidefjord», med 42 avganger daglig i hver retning på hverdager. I 2014 var årsdøgnstrafikken 1701 kjøretøyer (rang 11 i Norge) og 1620 personer (rang 10).Trafikken på sambandet ble startet 1950 da ferjekaia på Sunde i Sula ble tatt i bruk. Festøya hadde hatt ferjetrafikk med Magerholm siden 1937. 1964 ble ferjekaia av Vegvesenet ertattet av en ny. == Referanser == == Eksterne lenker == Fjord1: Festøya-Solavågen

Festøya–Solavågen er et fergesamband på Europavei 39 over Storfjorden, mellom Festøya ferjekai i Ørsta og Solavågen ferjekai på Sunde i Sula. Strekningen drives av Fram.

https://no.wikipedia.org/wiki/Immanuel_Ottesen

2023-02-04

Immanuel Ottesen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 8. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Skjåk kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Tannleger']

Immanuel Ottesen (født 7. juni 1874 i Skjåk, død 8. desember 1955) var en norsk tannlege som ble professor i faget, ledet tre tannlegeforeninger og fikk flere internasjonale ordener. Han var sønn av Otto Ottesen (1830–1916) og Anne Cathrine Magelssen (1832–1924). Faren var nemlig sogneprest i Skjåk fra 1863 til 1877, og forøvrig bror til teologen Jacob Aall Ottesen (1825–1904) som slo seg opp som predikant blant norskamerikanerne i USA. Immanuel var blant de aller yngste. Blant søsknene ble Otto Christian Ottesen (1864–1934) tannlege, Alfred Ottesen (1871–1946) ble tannlege, Hjalmar Ottesen (1869–1932) ble en anerkjent distriktslege, mens Jacob Aall Ottesen (1867) ble sogneprest i Trondheim.Selv tok Immanuel først en utdanning som styrmann og skipper, før han i 1899 fikk sin eksamen innen tannlegefaget. Han giftet seg i 1903 med Susanne Nannestad Lund (1879) fra Trondheim. Fra 1903 til 1906 var han redaktør i Den norske tannlegeforenings tidende og fra 1907 til 1909 var han president i Den norske tannlegeforening. Mellom 1908 og 1912 ledet han den nordiske tannlegeforeningen, mens han fra 1915 til 1917 ledet Nordisk odontologisk forening. Utover å ha hatt egen praksis, var han fra 1909 avdelingsbestyrer ved Statens Tannlegeinstitutt. Fra 1928 til 1944 var han professor ved Norges Tannlegehøyskole, de første fem årene også rektor.

Immanuel Ottesen (født 7. juni 1874 i Skjåk, død 8. desember 1955) var en norsk tannlege som ble professor i faget, ledet tre tannlegeforeninger og fikk flere internasjonale ordener. Han var sønn av Otto Ottesen (1830–1916) og Anne Cathrine Magelssen (1832–1924). Faren var nemlig sogneprest i Skjåk fra 1863 til 1877, og forøvrig bror til teologen Jacob Aall Ottesen (1825–1904) som slo seg opp som predikant blant norskamerikanerne i USA. Immanuel var blant de aller yngste. Blant søsknene ble Otto Christian Ottesen (1864–1934) tannlege, Alfred Ottesen (1871–1946) ble tannlege, Hjalmar Ottesen (1869–1932) ble en anerkjent distriktslege, mens Jacob Aall Ottesen (1867) ble sogneprest i Trondheim.Selv tok Immanuel først en utdanning som styrmann og skipper, før han i 1899 fikk sin eksamen innen tannlegefaget. Han giftet seg i 1903 med Susanne Nannestad Lund (1879) fra Trondheim. Fra 1903 til 1906 var han redaktør i Den norske tannlegeforenings tidende og fra 1907 til 1909 var han president i Den norske tannlegeforening. Mellom 1908 og 1912 ledet han den nordiske tannlegeforeningen, mens han fra 1915 til 1917 ledet Nordisk odontologisk forening. Utover å ha hatt egen praksis, var han fra 1909 avdelingsbestyrer ved Statens Tannlegeinstitutt. Fra 1928 til 1944 var han professor ved Norges Tannlegehøyskole, de første fem årene også rektor. == Priser == Ottesen fikk St. Olavs Orden i 1931 og Finlands hvite roses orden, den svenske Nordstjerneordenen og danskenes Dannebrogsordenen. == Referanser ==

Immanuel Ottesen (født 7. juni 1874 i Skjåk, død 8.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Nordkapp

2023-02-04

Slaget ved Nordkapp

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Slag under andre verdenskrig']

Slaget ved Nordkapp betegner et angrep på det tyske slagskipet «Scharnhorst», som ble senket den 26. desember 1943, ca. 60 nautiske mil nord av Nordkapp. Senkingen kom etter harde kamper med en britisk kampgruppe av skip. Kampgruppen hadde slagskipet HMS «Duke of York» i spissen. Britene kunne skyte ved hjelp av radar i den mørke polarnatta. Den norske flåtejageren «Stord» spilte en avgjørende rolle i den direkte kamphandlingen, og jageren gikk så nær «Scharnhorst» at mannskapet ombord de britiske fartøyer som deltok i operasjonen trodde de to skipene skulle kollidere. Under kampen ble «Scharnhorst» truffet flerfoldige ganger, blant annet med 12 torpedoer. Bare 36 mann av besetningen ble reddet, over 1 800 mann døde. Blant de døde var kommandant og kaptein Hintze, og kontreadmiral Bey. Slaget ved Nordkapp var forøvrig siste gang i Europa at slagskip hamret løs på hverandre med kanoner.I boken The Death of The Scharnhorst, av kommandørkaptein John Pratt som benyttet pseudonymet «John Winton», fremkommer det av vitneskildringer fra besetningen ombord den britiske jageren HMS «Scorpion» at den norske jageren var så nær som 400 eller 500 meter før torpedobesetningen ombord «Stord» avfyrte åtte torpedoer mot det tyske slagskipet.

Slaget ved Nordkapp betegner et angrep på det tyske slagskipet «Scharnhorst», som ble senket den 26. desember 1943, ca. 60 nautiske mil nord av Nordkapp. Senkingen kom etter harde kamper med en britisk kampgruppe av skip. Kampgruppen hadde slagskipet HMS «Duke of York» i spissen. Britene kunne skyte ved hjelp av radar i den mørke polarnatta. Den norske flåtejageren «Stord» spilte en avgjørende rolle i den direkte kamphandlingen, og jageren gikk så nær «Scharnhorst» at mannskapet ombord de britiske fartøyer som deltok i operasjonen trodde de to skipene skulle kollidere. Under kampen ble «Scharnhorst» truffet flerfoldige ganger, blant annet med 12 torpedoer. Bare 36 mann av besetningen ble reddet, over 1 800 mann døde. Blant de døde var kommandant og kaptein Hintze, og kontreadmiral Bey. Slaget ved Nordkapp var forøvrig siste gang i Europa at slagskip hamret løs på hverandre med kanoner.I boken The Death of The Scharnhorst, av kommandørkaptein John Pratt som benyttet pseudonymet «John Winton», fremkommer det av vitneskildringer fra besetningen ombord den britiske jageren HMS «Scorpion» at den norske jageren var så nær som 400 eller 500 meter før torpedobesetningen ombord «Stord» avfyrte åtte torpedoer mot det tyske slagskipet.

Slaget ved Nordkapp betegner et angrep på det tyske slagskipet «Scharnhorst», som ble senket den 26. desember 1943, ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Coppa_Agostoni

2023-02-04

Coppa Agostoni

['Kategori:1946 i Italia', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1946', 'Kategori:Sykkelritt i Italia']

Coppa Agostoni er et endagsritt (1.1) i landeveissykling som arrangeres i Lombardia som ligger i Italia. Rittet ble for første gang arrangert i 1946, og er en del av UCI Europe Tour.

Coppa Agostoni er et endagsritt (1.1) i landeveissykling som arrangeres i Lombardia som ligger i Italia. Rittet ble for første gang arrangert i 1946, og er en del av UCI Europe Tour. == Vinnere == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Lombardia, Italia

https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France_1970

2023-02-04

Tour de France 1970

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1970', 'Kategori:Sykling i 1970', 'Kategori:Tour de France']

Tour de France 1970 var den 57. utgaven av Tour de France, fra 27. juni til 19. juli. Rittet var 4336 km langt, fordelt på 23 etapper, 5 tempoer og en lagtempo. Syklistene kjørte med en gjennomsnittsfart på 35,589 km/t. Det var den andre sammenlagtseieren til Eddy Merckx, som også forsvarte seirene av klatretrøya, kombinasjonstrøya og mest offensive rytter fra året før. Belgiske Walter Godefroot vant poengtrøya. Nederlandske Joop Zoetemelk ble nummer 2 sammenlagt, mens Gösta Pettersson satte den beste svenske sammenlagtposisjonen i Tour de France med en 3.-plass. Salvarani vant lagkonkurransen. Eddy Merckx brukte 119 timer, 31 minutter og 49 sekunder, som var en margin på 12 minutter og 41 sekunder foran Zoetemelk. Oppsettet med sponsorlag, som ble innført i 1969, fortsatte videre i 1970. Suksessen med å "splitte" opp etapper fra 1969, gjorde at hele 5 etapper var delte i 1970. Merckx vant også Giro d'Italia, Paris–Roubaix og Paris–Nice i 1970.

Tour de France 1970 var den 57. utgaven av Tour de France, fra 27. juni til 19. juli. Rittet var 4336 km langt, fordelt på 23 etapper, 5 tempoer og en lagtempo. Syklistene kjørte med en gjennomsnittsfart på 35,589 km/t. Det var den andre sammenlagtseieren til Eddy Merckx, som også forsvarte seirene av klatretrøya, kombinasjonstrøya og mest offensive rytter fra året før. Belgiske Walter Godefroot vant poengtrøya. Nederlandske Joop Zoetemelk ble nummer 2 sammenlagt, mens Gösta Pettersson satte den beste svenske sammenlagtposisjonen i Tour de France med en 3.-plass. Salvarani vant lagkonkurransen. Eddy Merckx brukte 119 timer, 31 minutter og 49 sekunder, som var en margin på 12 minutter og 41 sekunder foran Zoetemelk. Oppsettet med sponsorlag, som ble innført i 1969, fortsatte videre i 1970. Suksessen med å "splitte" opp etapper fra 1969, gjorde at hele 5 etapper var delte i 1970. Merckx vant også Giro d'Italia, Paris–Roubaix og Paris–Nice i 1970. == Lag == Touren startet med 15 lag, fra totalt 5 nasjoner, som hver besto av 10 ryttere: Franske: Bic, Fagor-Mercier, Frimatic, Peugeot-BP, Sonolor-Lejeune Italienske: Salvarani, Molteni, Scic, Ferretti Belgiske: Faemino, Mars-Flandria, Mann-Grundig Nederlandske: Caballero-Laurens, Willem II Spanske: KAS == Etapper == == Trøyene etappe for etappe == == Resultater == === Sammenlagt === === Poengtrøya === === Klatretrøya === === Lagkonkurransen === === Kombinasjonstrøya === === Mest offensive rytter === Prisen for mest offensive rytter ble gitt til Eddy Merckx. == Eksterne lenker == Historie Tour de France RittInfo Tour de France 1970

km

https://no.wikipedia.org/wiki/Kaidara

2023-02-04

Kaidara

['Kategori:Afrikansk litteratur', 'Kategori:Afrikas historie', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Bøker fra 1969', 'Kategori:Episk litteratur', 'Kategori:Malis historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Kaidara er en epos av ukjent alder fra fulanikulturen i Vest-Afrika. Det ble nedskrevet av den malisiske forfatteren og historikeren Amadou Hampâté Bâ og utgitt på fransk i 1969.Hovedpersonen Hammadi og hans to venner Hamtuudo og Demburu reiser nedover fra menneskeverdenen til underverdenen, hvor de møter gullets gud Kaidara. Underveis på reisen støter de på merkelige steder, dyr og tegn. Hos Kaidara får hver av de tre med seg tre lass med gull, og tre formaninger. På veien tilbake utsettes de for to prøver, basert på formaningene. Hamtuudo og Demburu lytter ikke til rådene, og dør. Når Hammadi etter 21 års reise vender hjem, består han den siste prøven: han unnlater å drepe den fremmede mannen som bor i hus med kona hans. Han følger dermed det siste av rådene fra Kaidara, «handle aldri ut fra mistanker», og oppdager at det er hans egen sønn som bor der.Eposet kan forstås på flere måter: som eventyr om en helt som lever opp til sin kulturs idealer, som mytisk reise gjennom fulanienes mytologiske landskap, og som en «esoterisk innvielsestekst – en tekst som gir innsikt i hemmelig kunnskap og viser hvordan et menneske kan og må oppføre seg for å være ekte fulani.» Fulaniidealene som framheves er respekt, generøsitet og verdighet. Fulanienes verdensbilde, slik det framkommer i eposet, understreker tilknytningen til kveget. Fulaniene er tradisjonelt nomadiske kvegdrivere, og i deres mytologi blir verden skapt av melk. Eposet ble i 2015 utgitt på norsk i bokserien Verdens Hellige Skrifter.

Kaidara er en epos av ukjent alder fra fulanikulturen i Vest-Afrika. Det ble nedskrevet av den malisiske forfatteren og historikeren Amadou Hampâté Bâ og utgitt på fransk i 1969.Hovedpersonen Hammadi og hans to venner Hamtuudo og Demburu reiser nedover fra menneskeverdenen til underverdenen, hvor de møter gullets gud Kaidara. Underveis på reisen støter de på merkelige steder, dyr og tegn. Hos Kaidara får hver av de tre med seg tre lass med gull, og tre formaninger. På veien tilbake utsettes de for to prøver, basert på formaningene. Hamtuudo og Demburu lytter ikke til rådene, og dør. Når Hammadi etter 21 års reise vender hjem, består han den siste prøven: han unnlater å drepe den fremmede mannen som bor i hus med kona hans. Han følger dermed det siste av rådene fra Kaidara, «handle aldri ut fra mistanker», og oppdager at det er hans egen sønn som bor der.Eposet kan forstås på flere måter: som eventyr om en helt som lever opp til sin kulturs idealer, som mytisk reise gjennom fulanienes mytologiske landskap, og som en «esoterisk innvielsestekst – en tekst som gir innsikt i hemmelig kunnskap og viser hvordan et menneske kan og må oppføre seg for å være ekte fulani.» Fulaniidealene som framheves er respekt, generøsitet og verdighet. Fulanienes verdensbilde, slik det framkommer i eposet, understreker tilknytningen til kveget. Fulaniene er tradisjonelt nomadiske kvegdrivere, og i deres mytologi blir verden skapt av melk. Eposet ble i 2015 utgitt på norsk i bokserien Verdens Hellige Skrifter. == Referanser ==

Kaidara er en epos av ukjent alder fra fulanikulturen i Vest-Afrika. Det ble nedskrevet av den malisiske forfatteren og historikeren Amadou Hampâté Bâ og utgitt på fransk i 1969.

https://no.wikipedia.org/wiki/Caramel

2023-02-04

Caramel

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske jazzgrupper']

Caramel er en norsk vokaljazzkvartett som var aktiv siste del av 1980-tallet. Medlemmene var Anne Lise Opstad, Åshild Watne, Edle Stray-Pedersen og Bjarte Sæter/Trond Backer. Sentrale medlemmer av bandet var den norske saksofonisten Harald Gundhus og pianisten Jan Egil Berg. Harald Gundhus laget en rekke radioprogrammer for NRK sammen med Caramel. Gruppen opptrådte ved Kongsberg jazzfestival i 1987, flere ganger i Søndagsposten på NRK TV og på ulike jazzklubber. Blant musikere som gruppen samarbeidet med er Rune Klakegg, Terje Venaas, Kåre Garnes og Bjørn Alterhaug, Ole Jacob Hansen, Eyvind Olsen, Arne Gjone og Erik Smith.

Caramel er en norsk vokaljazzkvartett som var aktiv siste del av 1980-tallet. Medlemmene var Anne Lise Opstad, Åshild Watne, Edle Stray-Pedersen og Bjarte Sæter/Trond Backer. Sentrale medlemmer av bandet var den norske saksofonisten Harald Gundhus og pianisten Jan Egil Berg. Harald Gundhus laget en rekke radioprogrammer for NRK sammen med Caramel. Gruppen opptrådte ved Kongsberg jazzfestival i 1987, flere ganger i Søndagsposten på NRK TV og på ulike jazzklubber. Blant musikere som gruppen samarbeidet med er Rune Klakegg, Terje Venaas, Kåre Garnes og Bjørn Alterhaug, Ole Jacob Hansen, Eyvind Olsen, Arne Gjone og Erik Smith. == Kilder == https://web.archive.org/web/20150402101926/http://kongsberg-jazzfestival.no/program/programhistorie/ http://www.kv.no/kultur/harald-gundhus-har-lagt-ned-saksofonen-1.4893152 http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052413280333055161 https://tv.nrk.no/serie/soendagsposten-tv/FUHA06000388/06-03-1988#t=35m23s

Caramel er en norsk vokaljazzkvartett som var aktiv siste del av 1980-tallet. Medlemmene var Anne Lise Opstad, Åshild Watne, Edle Stray-Pedersen og Bjarte Sæter/Trond Backer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France

2023-02-04

Tour de France

['Kategori:1903 i Frankrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1903', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Tour de France']

Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation. Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang. Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren. De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995). Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020. I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.

Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation. Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang. Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren. De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995). Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020. I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour. == Historie == Tour de France ble startet som et PR-stunt av Henri Desgrange som ville skape blest rundt avisen L'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i 1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent, Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fra Paris til Lyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannen Maurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier. I 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatt tog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann, Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake. Rittet er blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig. I dag er Touren organisert av Société du Tour de France, et underselskap av Amaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisen L'Équipe. === Rittdirektører === 1903 til 1939 – Henri Desgrange 1947 til 1961 – Jacques Goddet 1962 til 1986 – Jacques Goddet og Félix Lévitan 1987 til 1988 – Jean-François Naquet-Radiguet 1988 til 1989 – Jean-Pierre Courcol 1989 til 2005 – Jean-Marie Leblanc 2005 til nå – Christian Prudhomme == Beskrivelse == Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på én dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanlig med én eller flere tempoetapper. Det har tidligere vært vanlig med en lagtempo-etappe, men denne typen etapper har blitt sjeldnere de siste årene. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har raskest tid sammenlagt leder touren og får bære den gule trøya, også kjent som maillot jaune. Den som ved målgang i Paris har den korteste sammenlagttiden er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, som Greg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et endagsritt. Antallet etapper har variert over tid. Touren består i dag av 21 etapper, eventuelt 20 etapper pluss en prolog, og har vanligvis en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer. === Etappene === Tour de France starter vanligvis den første lørdagen i juli. Tidvis starter Touren startet med en kort individuell tempoetappe kalt prolog. Deretter fortsetter etappene vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår i Pyreneene og Alpene, der kjente stigninger som Col du Tourmalet, Mont Ventoux, Col du Galibier og L'Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt til å frakte rytterne lange avstander mellom etappene. Det har også vært vanlig at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen. Før 1975 ble rittet avsluttet i Parc des Princes stadion, vest i Paris, men siden 1975 har Tour de France hatt målgang på Champs-Élysées i Paris. Rittet er i praksis avgjort før den siste etappen. På den siste etappen inn til Paris, inngår rytterne på etappens første halvdel en midlertidig "våpenhvile". Det er da en uskreven regel at det ikke er lov til å angripe før man kommer til Paris, og rytterne bruker anledningen til å feire at de har fullført rittet. Lederen i sammendraget skåler som regel med champagne med lagkameratene og sportsdirektøren, og syklistene poserer for bildet. Når rytterne kommer inn til Paris, opphører våpenhvilen. Da er det tillatt å forsøke å rykke fra feltet, men de fleste gangene blir etappen avgjort i en massesprint på Champs-Elysees. Å vinne denne etappen anses som noe av det mest prestisjefylte en syklist kan gjøre. De fleste etappene foregår i Frankrike, i 2013 ble Korsika besøkt for første gang da de to første etappene gikk på denne øya. Det er vanlig å ha et par etapper i nærliggende land som Italia, Spania, Sveits, Belgia, Luxembourg, Nederland, det har også vært etapper i Irland og Storbritannia. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det. I 2022 starter rittet med tre etapper i Danmark. === Beregning av sammenlagtid === I tillegg til tiden rytterne får ved målgang, ble det tidligere delt ut tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonussekunder var viktige for å avgjøre Tour de France. På de innlagte spurtene har det vært vanlig å dele ut 6, 4 og 2 bonussekunder til de tre første over streken, samt at de tre beste i mål har fått 10, 6 og 4 sekunder. Fra 2018 ble også såkalte passeringspunkter innført, der de tre første rytterne får henholdsvis 8, 5 og 2 bonussekunder. For å unngå at sammenlagt-konkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert i krasj på de siste tre kilometerne på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål. === Tidsgrense === Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss frist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper er grensen 25 %. Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen. Tidsgrensen er sjelden et problem på flate etapper. På fjelletapper vil ofte sprintere og andre som har problemer i stigningene samles i en gruppetto, også kalt buss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen. == Trøyer og konkurranser i Tour de France == I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. De fire konkurransene er sammenlagtleder, beste sprinter, beste klatrer og beste rytter under 26 år. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya, henholdsvis gul, grønn, polkadott og hvit. Tour de France-trøyene har forrang over de nasjonale mestertrøyene og verdensmestertrøya. Trøyene rangeres i et hierarki, der den gule trøyen er mest prestisjefylt. Deretter følger den grønne trøya, polkadott-trøya og den hvite ungdomstrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya, og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis, strykes fra alle konkurransene, og man må derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene. Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (per 2016). Gul trøye – 500 000 euro Grønn trøye – 25 000 euro Klatretrøye – 25 000 euro Hvit trøye – 20 000 euro Mest aggressive rytter (totalt) – 20 000 euro Etappeseier – 11 000 euro Lagkonkurransen – 50 000 euro === Etappeseire === For de fleste ryttere vil det å vinne en etappe i Tour de France fremstå som et av karrierens aller største øyeblikk. Eddy Merckx og Mark Cavendish har flest etappeseiere gjennom rittets historie, med 34 hver. === Sammenlagt - gul trøye === Det er den gule trøya som er hovedkonkurransen i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt, får kjøre i den. Derfor vil også ryttere som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet, slik Thor Hushovd gjorde i 2011. Hushovd bar den også i 2004 og 2006. Det er Eddy Merckx som har hatt trøya oftest, med 96 dager i gult. === Spurtpoeng - grønn trøye === Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er. Det er vanligvis spurterne som vinner denne trøya. Peter Sagan har vunnet syv ganger. Norske Thor Hushovd har vunnet den grønne trøya to ganger. === Klatrepoeng - rødprikket klatretrøye === Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. Richard Virenque har vunnet hele sju ganger. Ofte vil ryttere gå i brudd (stikke av fra hovedfeltet) for å sikre seg poeng i konkurransen. Dette er gjerne gode klatrere som av ulike årsaker ikke har mulighet til å hevde seg i sammendraget. Klatretrøya har likevel hatt en tendens til å bli vunnet av rytteren som vinner sammendraget, på grunn av måten løpet er lagt opp på. Sammenlagtfavorittene kjemper gjerne om seieren på etapper som avslutter i en stigning, og på disse etappene er det gjerne mange poeng å hente. === Beste rytter under 25 år - hvit trøye/ungdomstrøye === Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 26 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999. === Mest offensive rytter === På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytteren. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd, eller på annen måte har utmerket seg og økt underholdningsverdien i rittet. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut en super-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt. === Lagkonkurransen === Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Laget med best tid sammenlagt, leder konkurransen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med gule startnummer. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget. === Rød trøye og kombinasjonstrøye (utgått) === Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Den røde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, men trøya kom først i 1984. Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968–74, 1980–82 og 1985–89, trøya var hvit i den første perioden. == Deltakere == Antall lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. De siste årene har det vært 198 ryttere fordelt på 22 lag til start. I dag består Touren av sykkellag med store sponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag. I 2018 er reglene endret og det er 8 ryttere per lag i motsetning til tidligere 9 ryttere. Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter at ProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene (senere ProTeams) hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lagene Unibet.com i 2007 og Astana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2–3 profesjonelle kontinentallag. Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har som mål å konkurrere om sammenlagtseieren, spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr. X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk. === Flest deltakelser (etter 1947) === Sylvain Chavanel fra Frankrike stilte i 2018 til start i Tour de France for 18. gang, noe som var rekord. Han fullførte alle utenom to utgaver. Han er også den som har deltatt i flest etapper, med 368. Estlenderen Jaan Kirsipuu har deltatt 12 ganger, men aldri fullført. === Norske deltagere === Edvald Boasson Hagen er den nordmannen som har deltatt flest ganger med tolv deltagelser, deretter følger Thor Hushovd med elleve deltagelser. Thor Hushovd har flest etappeseire (10), mens Jostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14.-plass. == Annet == === Lanterne rouge === Lanterne rouge («rød lykt») kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget. Wim Vansevenant har «vunnet» den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008). === Karavanen === Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annet reklamemateriell. === Sykkelhjelm === De første 100 årene av rittets historie ble det ikke brukt sykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på den siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst fem kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten hjelm. === Dødsfall === Opp gjennom historien har fire ryttere mistet livet under rittet: 1910: Den franske rytteren Adolphe Hélière druknet på den franske rivieraen under en hviledag. 1935: Den spanske rytteren Francisco Cepeda døde etter å ha styrtet ned i en kløft på Col du Galibier. 1967: Den engelske rytteren Tom Simpson døde av hjertesvikt på stigningen opp mot Mont Ventoux. Det ble funnet amfetamin i trøya hans og i blodet. 1995: Den italienske rytteren Fabio Casartelli krasjet i omkring 88 km/t på nedkjørselen fra Col de Portet d'Aspet. Casartelli slo hodet i en betongblokk og døde av skadene. Han hadde ikke sykkelhjelm, men legen var i tvil om det hadde kunnet redde ham. == Se også == Tour de France-vinnere Doping i Tour de France Giro d'Italia Vuelta a España == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tour de France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tour de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

km

https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Barlay

2023-02-04

Samuel Barlay

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Mariehamn', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Ravan Baku FK', 'Kategori:Fotballspillere for Syrianska FC', 'Kategori:Fotballspillere for Örgryte IS', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sierraleonske fotballspillere']

Samuel Barlay (født 15. september 1986 i Freetown) er en sierraleonsk fotballspiller. Barlay, som er midtbanespiller, spiller for Syrianska IF Kerburan i Division 2, samt for Sierra Leones herrelandslag i fotball.

Samuel Barlay (født 15. september 1986 i Freetown) er en sierraleonsk fotballspiller. Barlay, som er midtbanespiller, spiller for Syrianska IF Kerburan i Division 2, samt for Sierra Leones herrelandslag i fotball. == Karriere som klubbspiller == Barlay startet karrieren i sierraleonske East End Lions. De svenske fotballklubbene Helsingborgs IF og Malmö FF fattet interesse for spilleren etter U17-VM 2003, og han signerte etter dette for Malmö FF. Han fikk imidlertid ikke mye spilletid for klubben, og i slutten av mars 2006 var det klart at han skulle lånes ut til IFK Mariehamn for 2006-sesongen. Han spilte ti kamper for klubben før han under en kamp fikk brudd i venstrearmen. Han var tilbaketil Malmö FF etter endt sesong, men ble straks klar for utlån, denne gangen til Örgryte IS i Superettan.Den 22. november 2007 var Barlay klar for IFK Mariehamn, da han hadde signert for to år for klubben. Barlay fikk nytt brudd, denne gangen i høyrearmen. Klubben og Barlay var enige om terminering av kontrakten i april 2009, til tross for at sju måneder gjensto. Barley signerte 4. mars 2010 en kontrakt på ett år for Division 1 -klubben Syrianska IF Kerburan.Barlay gikk til aserbajdsjanske FK Mughan i 2010, Ravan Baku i 2011, og AZAL 2013. I 2014 vendte Barlay tilbake til svenske Syrianska IF Kerburan, som spiller i Division 2. == Landslagskarriere == Barlay spiller for Sierra Leones herrelandslag i fotball, hvor han står notert med 17 kamper og én scoring. Barlay ble midlertidig suspendert i 2014 etter påstander om kampfiksing i en VM-kvalifiseringskamp mellom Sierra Leone og Sør-Afrika. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Samuel Barlay – Transfermarkt (en) Samuel Barlay – national-football-teams.com (en) Samuel Barlay – Soccerway (en) Samuel Barlay – FBref (sv) «Samuel Barlay», profil på SvFFs hjemmeside (sv)

Samuel Barlay (født 15. september 1986 i Freetown) er en sierraleonsk fotballspiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lasse_Sandaker-Nielsen

2023-02-04

Lasse Sandaker-Nielsen

['Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske kommunikasjonsfolk', 'Kategori:Stubber 2023-01']

Lasse Sandaker-Nielsen (født 27. juni 1975) er en norsk kommunikasjonsleder med bred erfaring fra luftfart. I 2022 ble Sandaker-Nielsen ansatt som Chief Corporate Affairs i flyselskapet Flyr og har siden høsten 2022 sittet i selskapets ledelse. Han har tidligere jobbet som informasjonsdirektør i Norwegian og som direktør for kommunikasjon, samfunnskontakt og bærekraft i Norse Atlantic Airways. Sandaker-Nielsen har mastergrad i Writing og bachelorgrad i Mass Communication fra Towson University i Maryland og har tidligere også jobbet i kommunikasjonsbyrået First House, vært prosjektleder og deskjournalist i Nettavisen samt redaksjonssjef i TV 2. Han har også jobbet som medieanalytiker i Infopaq. Sandaker-Nielsen er styremedlem i Kommunikasjonsforeningen i Oslo og Akershus.

Lasse Sandaker-Nielsen (født 27. juni 1975) er en norsk kommunikasjonsleder med bred erfaring fra luftfart. I 2022 ble Sandaker-Nielsen ansatt som Chief Corporate Affairs i flyselskapet Flyr og har siden høsten 2022 sittet i selskapets ledelse. Han har tidligere jobbet som informasjonsdirektør i Norwegian og som direktør for kommunikasjon, samfunnskontakt og bærekraft i Norse Atlantic Airways. Sandaker-Nielsen har mastergrad i Writing og bachelorgrad i Mass Communication fra Towson University i Maryland og har tidligere også jobbet i kommunikasjonsbyrået First House, vært prosjektleder og deskjournalist i Nettavisen samt redaksjonssjef i TV 2. Han har også jobbet som medieanalytiker i Infopaq. Sandaker-Nielsen er styremedlem i Kommunikasjonsforeningen i Oslo og Akershus. == Referanser == == Eksterne lenker == 500 håpefulle søkte seg til Kjos Lasse Sandaker-Nielsen på LinkedIn

Lasse Sandaker-Nielsen (født 27. juni 1975) er en norsk kommunikasjonsleder med bred erfaring fra luftfart.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tiriltunga_(Oslo)

2023-02-04

Tiriltunga (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Tiriltunga (1–5, 2–250) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Høgåsveien og har gangveiforbindelse videre til Liakollveien. I nr. 5 er Toppåsen skole. I nr. 2–250 er 27 rekkehus i OBOS-borettslaget Tiriltoppen.

Tiriltunga (1–5, 2–250) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Høgåsveien og har gangveiforbindelse videre til Liakollveien. I nr. 5 er Toppåsen skole. I nr. 2–250 er 27 rekkehus i OBOS-borettslaget Tiriltoppen. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tiriltunga». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 567. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Tiriltunga (1–5, 2–250) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Høgåsveien og har gangveiforbindelse videre til Liakollveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tjernveien_(Oslo)

2023-02-04

Tjernveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Tjernveien (1–49, 4–44) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går fra en snuplass sør for Ammerudhellinga og ender som blindvei også i nord, et stykke forbi Alunsjøveien. Veien fikk navn i 1935 etter Vesletjern. Apalløkka skole er i nr. 12.

Tjernveien (1–49, 4–44) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går fra en snuplass sør for Ammerudhellinga og ender som blindvei også i nord, et stykke forbi Alunsjøveien. Veien fikk navn i 1935 etter Vesletjern. Apalløkka skole er i nr. 12. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tjernveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 567. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

| navn = Tjernveien

https://no.wikipedia.org/wiki/Thorleif_Haugs_vei_(Oslo)

2023-02-04

Thorleif Haugs vei (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)']

Thorleif Haugs vei (1-105, 4-20) er en vei i Voksenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Voksenkollveien og nordvestover forbi Ullveien før den ender som blindvei i et boligområde. Veien het Observatorieveien fra 1918, da det var planlagt å flytte Observatoriet dit. I 1952 ble veien oppkalt etter skiløperen Thorleif Haug. Veien har tradisjonelt hatt store villaer, ofte med tun av eldre, mindre bygninger gjenoppført på tomten, en slags private bygdetun. Slik er det i nr. 4, nr. 14 (villa Solstua, om- og påbygget for Sam Eyde i 1905 og siden påbygget og ominnredet ved flere anledninger) og nr. 20 (Toralv Maurstads villa og bondestuer). Øst for nedre del av veien (med oddetallsadresser) er boligområdet Voksenkollen Panorama, ferdigstilt i 2003 og organisert som sameie.

Thorleif Haugs vei (1-105, 4-20) er en vei i Voksenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Voksenkollveien og nordvestover forbi Ullveien før den ender som blindvei i et boligområde. Veien het Observatorieveien fra 1918, da det var planlagt å flytte Observatoriet dit. I 1952 ble veien oppkalt etter skiløperen Thorleif Haug. Veien har tradisjonelt hatt store villaer, ofte med tun av eldre, mindre bygninger gjenoppført på tomten, en slags private bygdetun. Slik er det i nr. 4, nr. 14 (villa Solstua, om- og påbygget for Sam Eyde i 1905 og siden påbygget og ominnredet ved flere anledninger) og nr. 20 (Toralv Maurstads villa og bondestuer). Øst for nedre del av veien (med oddetallsadresser) er boligområdet Voksenkollen Panorama, ferdigstilt i 2003 og organisert som sameie. == Referanser == == Kilder == Oslo byleksikon} == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Thorleif Haugs vei (1-105, 4-20) er en vei i Voksenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Voksenkollveien og nordvestover forbi Ullveien før den ender som blindvei i et boligområde.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thorn_D%C3%B8nhaugs_vei_(Oslo)

2023-02-04

Thorn Dønhaugs vei (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Thorn Dønhaugs vei (99, 2–100) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Bjørnåsveien forbi plassen Seterbråten (gnr./bnr. 187/7, i nr. 99) og ender i en snuplass. Veien fikk navn i 1989 etter lokalpolitikeren Thorn Dønhaug (1929–89). Bebyggelsen er eneboliger i kjede.

Thorn Dønhaugs vei (99, 2–100) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Bjørnåsveien forbi plassen Seterbråten (gnr./bnr. 187/7, i nr. 99) og ender i en snuplass. Veien fikk navn i 1989 etter lokalpolitikeren Thorn Dønhaug (1929–89). Bebyggelsen er eneboliger i kjede. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Thorn Dønhaugs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 565. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Thorn Dønhaugs vei (99, 2–100) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Bjørnåsveien forbi plassen Seterbråten (gnr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tjernlia_(Oslo)

2023-02-04

Tjernlia (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Tjernlia (1–35B, 12–32B) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den er en blindvei på nordøstsiden av Enebakkveien, sørøst for Klemetsrud skole. Veien fikk navn i 1988 etter plassen Tjernli.

Tjernlia (1–35B, 12–32B) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den er en blindvei på nordøstsiden av Enebakkveien, sørøst for Klemetsrud skole. Veien fikk navn i 1988 etter plassen Tjernli. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tjernlia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Tjernlia (1–35B, 12–32B) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den er en blindvei på nordøstsiden av Enebakkveien, sørøst for Klemetsrud skole.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tjonerudbakken_(Oslo)

2023-02-04

Tjonerudbakken (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Tjonerudbakken (1-5C, 2-10) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Tangerudveien. Veien fikk navn i 1989 etter plassen Tjonerud.

Tjonerudbakken (1-5C, 2-10) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Tangerudveien. Veien fikk navn i 1989 etter plassen Tjonerud. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tjonerudbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 567. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Tjonerudbakken (1-5C, 2-10) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Tangerudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tjonerudveien_(Oslo)

2023-02-04

Tjonerudveien (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Tjonerudveien (1-7, 2A-4) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går nordøstover fra Stovnerveien og ender som blindvei etter å ha passert Tangerudveien. Veien fikk navn i 1928 etter plassen Tjonerud.

Tjonerudveien (1-7, 2A-4) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går nordøstover fra Stovnerveien og ender som blindvei etter å ha passert Tangerudveien. Veien fikk navn i 1928 etter plassen Tjonerud. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tjonerudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 567. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Tjonerudveien (1-7, 2A-4) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går nordøstover fra Stovnerveien og ender som blindvei etter å ha passert Tangerudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lea_Einfalt

2023-02-04

Lea Einfalt

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2020', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2021', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2012', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Ljubljana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske langrennsløpere', 'Kategori:Slovenske skiskyttere']

Lea Einfalt (født 19. mai 1994 i Ljubljana) er en slovensk langrennsløper og skiskytter, som representerer TSK Triglav Kranj. Einfalt deltok under Junior-VM på ski 2011 i Otepää, hvor hun endte på 72.-plass i 5 km fri teknikk og 6.-plass i stafett. To uker senere tok Einfalt sølvmedalje i 5 km klassisk under European Youth Olympic Festival i Liberec. Hun ble tatt ut i den slovenske troppen til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, hvor Einfalt tok bronse i 5 km klassisk bak russiske Anastasija Sedova og lagvenninnen Anamarija Lampič. To dager senere under sprinten kom hun helt til finalen, men ble der slått av norske Silje Theodorsen som tok gullmedaljen, mens Einfalt endte sist på en 6.-plass. Under Junior-VM på ski 2012 i Erzurum endte hun på 13.-plass i 5 km klassisk, men tok to dager senere sølvmedaljen i 10 km skiathlon bak lagvenninnen Nika Razinger. Hun avsluttet mesterskapet med å gå Slovenia inn til bronsemedalje på stafetten, på lag med Anja Eržen, Anamarija Lampič og Razinger. Einfalt ble tatt ut i den slovenske troppen til Ski-VM 2013 i Val di Fiemme, der Einfalt endte på 62.-plass i 10 km fri teknikk. Hun debuterte 10 måneder senere i verdenscupen i langrenn under 15 km fri teknikk i Davos, hvor hun 14. desember 2013 endte på en 54.-plass; 4.17,5 bak vinneren Marit Bjørgen. To år senere, under Ski-VM 2015 i Falun, startet Einfalt med en 35.-plass i 15 km skiathlon og fulgte opp med en 26.-plass i 10 km fri teknikk. Mesterskapet ble avsluttet hun med å gå Slovenia inn til en 10.-plass på stafetten, på lag med Anamarija Lampič, Katja Višnar og Nika Razinger.

Lea Einfalt (født 19. mai 1994 i Ljubljana) er en slovensk langrennsløper og skiskytter, som representerer TSK Triglav Kranj. Einfalt deltok under Junior-VM på ski 2011 i Otepää, hvor hun endte på 72.-plass i 5 km fri teknikk og 6.-plass i stafett. To uker senere tok Einfalt sølvmedalje i 5 km klassisk under European Youth Olympic Festival i Liberec. Hun ble tatt ut i den slovenske troppen til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, hvor Einfalt tok bronse i 5 km klassisk bak russiske Anastasija Sedova og lagvenninnen Anamarija Lampič. To dager senere under sprinten kom hun helt til finalen, men ble der slått av norske Silje Theodorsen som tok gullmedaljen, mens Einfalt endte sist på en 6.-plass. Under Junior-VM på ski 2012 i Erzurum endte hun på 13.-plass i 5 km klassisk, men tok to dager senere sølvmedaljen i 10 km skiathlon bak lagvenninnen Nika Razinger. Hun avsluttet mesterskapet med å gå Slovenia inn til bronsemedalje på stafetten, på lag med Anja Eržen, Anamarija Lampič og Razinger. Einfalt ble tatt ut i den slovenske troppen til Ski-VM 2013 i Val di Fiemme, der Einfalt endte på 62.-plass i 10 km fri teknikk. Hun debuterte 10 måneder senere i verdenscupen i langrenn under 15 km fri teknikk i Davos, hvor hun 14. desember 2013 endte på en 54.-plass; 4.17,5 bak vinneren Marit Bjørgen. To år senere, under Ski-VM 2015 i Falun, startet Einfalt med en 35.-plass i 15 km skiathlon og fulgte opp med en 26.-plass i 10 km fri teknikk. Mesterskapet ble avsluttet hun med å gå Slovenia inn til en 10.-plass på stafetten, på lag med Anamarija Lampič, Katja Višnar og Nika Razinger. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Lea Einfalt – Olympics.com (en) Lea Einfalt – Olympic.org (en) Lea Einfalt – Olympedia (en) Lea Einfalt – FIS (langrenn) (en) Lea Einfalt – biathlon.com.ua

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Anamarija_Lampi%C4%8D

2023-02-04

Anamarija Lampič

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2012', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Personer fra Ljubljana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske langrennsløpere', 'Kategori:Slovenske skiskyttere']

Anamarija Lampič (født 17. juni 1995 i Ljubljana) er en slovensk skiskytter og tidligere langrennsløper som representerer TSK Triglav Kranj. Hun ble tatt ut i den slovenske troppen til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, hvor Lampič tok sølv i 5 km klassisk mellom russiske Anastasija Sedova og lagvenninnen Lea Einfalt. To dager senere under sprinten kom hun helt til finalen, men endte rett utenfor pallen på en 4.-plass, bak norske Silje Theodorsen, svenske Jonna Sundling og Linn Eriksen fra Norge. Under Junior-VM på ski 2012 i Erzurum endte hun på 6.-plass i sprinten og tok to dager senere 5.-plass i 5 km klassisk. Hun avsluttet mesterskapet med å gå Slovenia inn til bronsemedalje på stafetten, på lag med Anja Eržen, Lea Einfalt og Razinger. Lampič tok to bronsemedaljer under European Youth Olympic Festival i Brașov i 2013, først i 7,5 km fri teknikk og tre dager senere under sprinten. Lampič ble tatt ut i den slovenske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun akkurat ikke kom seg videre fra prologen under den klassiske sprinten med 36. beste tid. To dager senere endte Lampič på en 45.-plass i 15 km skiathlon og avsluttet mesterskapet med å gå Slovenia inn til en 10.-plass på stafetten, på lag med Katja Višnar, Nika Razinger og Lea Einfalt. Hun tok sin første verdenscup-seier da hun vant sprint klassisk under prøve-OL i Pyeongchang 3. februar 2017. Hun vant U-23-cupen sesongen 2016/17. Hun tok sølv på lagsprinten under ski-VM 2019 i Seefeld sammen med Katja Višnar. Under Ski-VM 2021 fikk hun bronse på åpningsdistansen, som var sprint i klassisk stil. Hun vant sprintverdenscupen sesongen 2020/21. I mai 2022 kunngjorde Lampič at hun gikk over fra langrenn til skiskyting.

Anamarija Lampič (født 17. juni 1995 i Ljubljana) er en slovensk skiskytter og tidligere langrennsløper som representerer TSK Triglav Kranj. Hun ble tatt ut i den slovenske troppen til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, hvor Lampič tok sølv i 5 km klassisk mellom russiske Anastasija Sedova og lagvenninnen Lea Einfalt. To dager senere under sprinten kom hun helt til finalen, men endte rett utenfor pallen på en 4.-plass, bak norske Silje Theodorsen, svenske Jonna Sundling og Linn Eriksen fra Norge. Under Junior-VM på ski 2012 i Erzurum endte hun på 6.-plass i sprinten og tok to dager senere 5.-plass i 5 km klassisk. Hun avsluttet mesterskapet med å gå Slovenia inn til bronsemedalje på stafetten, på lag med Anja Eržen, Lea Einfalt og Razinger. Lampič tok to bronsemedaljer under European Youth Olympic Festival i Brașov i 2013, først i 7,5 km fri teknikk og tre dager senere under sprinten. Lampič ble tatt ut i den slovenske troppen til Ski-VM 2015 i Falun, der hun akkurat ikke kom seg videre fra prologen under den klassiske sprinten med 36. beste tid. To dager senere endte Lampič på en 45.-plass i 15 km skiathlon og avsluttet mesterskapet med å gå Slovenia inn til en 10.-plass på stafetten, på lag med Katja Višnar, Nika Razinger og Lea Einfalt. Hun tok sin første verdenscup-seier da hun vant sprint klassisk under prøve-OL i Pyeongchang 3. februar 2017. Hun vant U-23-cupen sesongen 2016/17. Hun tok sølv på lagsprinten under ski-VM 2019 i Seefeld sammen med Katja Višnar. Under Ski-VM 2021 fikk hun bronse på åpningsdistansen, som var sprint i klassisk stil. Hun vant sprintverdenscupen sesongen 2020/21. I mai 2022 kunngjorde Lampič at hun gikk over fra langrenn til skiskyting. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Anamarija Lampič – Olympics.com (en) Anamarija Lampič – Olympic.org (en) Anamarija Lampič – Olympedia (en) Anamarija Lampič – FIS (langrenn) (en) Anamarija Lampič – IBU

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Regnart

2023-02-04

Jacob Regnart

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1599', 'Kategori:Fransk-flamske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Jakob Regnart (mellom 1540 og 1545 – 1599) var en fransk-flamsk renessansekomponist.

Jakob Regnart (mellom 1540 og 1545 – 1599) var en fransk-flamsk renessansekomponist. == Liv og virke == Jakob Regnart ble født inn i en musikerfamilie. Etter egne uttalelser tjenestegjorde han som korgutt hos habsburgerne. Høyst sannsynlig var han i Praha ved hoffkapellet til erkehertug og senere keiser Maximilian II av Det tysk-romerske rike, under ledelse av Jacobus Vaet. Maxmillians hoffregnskaper belegger at Regnart fra 1560 var aktiv som tenor i Praha. Etter at Maximilian var innsatt som keiser, fulgte Regnart ham til Wien og til keiserens hoffkapell. Regnart var blant de musikerne som Maximilian i 1566 tok med til riksdagen i Augsburg. I 1568 reiste Regnart på en to års studietur til Italia, sannsynligvis returnerte han i oktober 1570. Den 1. november 1570 ble han innsatt i posten som preceptor for korguttene ved hoffkapellet. Keiser Maximilian II døde i 1576 og Regnart gikk i tjeneste hos sønnen og etterfølgeren Rudolf II av Det tysk-romerske rike. I 1576 kan det belegges at Regnart var visekapellmester i Praha, som etterfølgeren til Alard Gaucquier (1534–1582). Ragnart avviste et tilbud om tjeneste ved det kursaksiske hoffet i Dresden, men var fra 1582 i erkehertug Ferdinand II av Østerrikes tjeneste i Innsbruck, først som Alexander Utendals etterfølger i visekapellmesterposten, senere ble han kapellmester. Under Regnarts ledelse ble hoffkapellet både større og bedre. Flere italienske og framfor alt nederlandske sangere ble engasjert, og hoffkapellet hadde i 1594 32 sangere og 15 instrumentalister. Erkehertug Matthias adlet i 1596 Regnart for hans fortjenstfulle virke. Etter tjenesteherrens død, vendte Regnart tilbake til keiser Rudolf IIs hoff i Praha, der han var visekapellmester under Philippe de Monte fram til sin død i 1599. == Verk == Det er bevart 37 messer, 195 motetter og to bøker med canzoni italiane etter Regnart. Mest kjent ble han for sine trestemmige tyske sanger, som første gang ble trykt i tre deler i 1576, 1577 og 1579 i Nürnberg. Regnarts samtidige, Leonhard Lechner, som oppholdt seg i Nürnberg fra 1575, bearbeidet Regnarts sanger, bl.a. ved å utvide dem til fem stemmer. Regnarts verk ble gitt ut flere ganger til langt inn på 1600-tallet, og musikken han ble høyt verdsatt av teoretikere som Michael Praetorius og Jacob Burmeister. Den første moderne utgaven av Regnarts verk kom i 1895 og en ny utgave ble i 1970-årene utgitt i serien Corpus Mensurabilis Musicae. == Referanser == == Kilder == (de) Robert Eitner: «Regnart, Jacob». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 27, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 568–570. (de) Bernhold Schmid: «Regnart, Jacob.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 273 f. (digitalisering). == Eksterne lenker == Omfangsrikt notemateriale, Tiroler Landesmuseums Ferdinandeum Diskografi i utvalg (en) Fritt tilgjengelige noter av Jacob Regnart i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) (en) Fritt tilgjengelige noter av Jacob Regnart i International Music Score Library Project

Jakob Regnart (mellom 1540 og 1545 – 1599) var en fransk-flamsk renessansekomponist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Tretchikoff

2023-02-04

Vladimir Tretchikoff

['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Petropavlovsk', 'Kategori:Russiske malere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Vladimir Tretchikoff (russisk: Владимир Григорьевич Третчиков, Vladimir Grigorjevitsj Trettsjikov; født 13. desember 1913, død 26. august 2006) var en russisk maler som hadde stor kommersiell suksess. Hans maleri «Kinesisk pike» (også kjent som «Den grønne kvinne») fra 1952, portrett av en kvinne i kinesisk kjole, er et av de mest solgte kunsttrykk på 1900-tallet og solgte mer enn en halv millioner kopier.Tretchikoff var selvlært kunstner som malte realistiske figurer, portretter, stilleben og dyr, mange av dem emner fra hans tidlige liv i Kina, Singapore og Indonesia, og senere liv i Sør-Afrika. Hans verker har vært meget populære hos folk flest, men er ofte vurdert av kunstkritikere og kunsthistorikere som typisk eksempel på kitsch; han fikk også det nedlatende tilnavnet «Kongen av kitsch». Han arbeidet i olje, akvarell, kull og blyant, men han er best kjent for reproduksjoner av sine bilder som solgte i stor antall verden over. Hans kunsttrykk ble så populære at det ble sagt at Tretchikoff var den rikeste kunstneren etter Picasso.

Vladimir Tretchikoff (russisk: Владимир Григорьевич Третчиков, Vladimir Grigorjevitsj Trettsjikov; født 13. desember 1913, død 26. august 2006) var en russisk maler som hadde stor kommersiell suksess. Hans maleri «Kinesisk pike» (også kjent som «Den grønne kvinne») fra 1952, portrett av en kvinne i kinesisk kjole, er et av de mest solgte kunsttrykk på 1900-tallet og solgte mer enn en halv millioner kopier.Tretchikoff var selvlært kunstner som malte realistiske figurer, portretter, stilleben og dyr, mange av dem emner fra hans tidlige liv i Kina, Singapore og Indonesia, og senere liv i Sør-Afrika. Hans verker har vært meget populære hos folk flest, men er ofte vurdert av kunstkritikere og kunsthistorikere som typisk eksempel på kitsch; han fikk også det nedlatende tilnavnet «Kongen av kitsch». Han arbeidet i olje, akvarell, kull og blyant, men han er best kjent for reproduksjoner av sine bilder som solgte i stor antall verden over. Hans kunsttrykk ble så populære at det ble sagt at Tretchikoff var den rikeste kunstneren etter Picasso. == Liv og virke == Tretchikoff flyktet etter oktoberrevolusjonen i Russland sammen med sin familie til Mandsjuria. Han bodde senere også i Shanghai og Singapore. Da den andre verdenskrig spredte seg til Stillehavsregionen ble Tretchikoff propagandakunstner for det britiske informasjonsdepartementet. Hans hustru Natalie og datter ble i 1941 evakuert til Cape Town i Sør-Afrika på grunn av den japanske fremmarsjen. I februar 1942 var han om bord et skip som evakuerte departementspersonell til Sør-Afrika. Skipet ble bombet av japanerne, og 42 overlevende, blant dem Tretchikoff, rodde først til Sumatra, som allerede var okkupert av den japanske hæren, og videre til Java, noe som tok 19 dager, kun for å oppdage at også dette stedet var besatt av Japan. Han ble holdt fengslet i Serang på Java, hvor han tilbrakte tre måneder i isolasjon etter å ha protestert ved at han som russisk borger ikke kunne holdes som krigsfange av Japan. Han ble siden løslatt og tilbrakte resten av krigen i Jakarta hvor han arbeide med kunst under overvåking av en japansk kunstner. Her møtte han Leonora Schmidt-Salomonson, kalt Lenka, som ble en av hans kjente modeller og siden hans elskerinne. I 1946 ble han gjenforent med sin familie i Sør-Afrika. Han ble raskt berømt i Sør-Afrika takket være en bok som samlet hans portretter av asiatiske kvinner og bilder av blomster. Han holdt vellykte utstillinger i Cape Town og Johannesburg. Berømmelsen spredte seg til USA hvor han ble invitert til en kunstturné. Rundt 57 000 så hans utstilling i Los Angeles og 52 000 i San Francisco. I Seattle var det en rivaliserende utstilling med Picasso og Mark Rothko som fikk færre besøkende. Deretter dro han videre til Canada hvor han hadde større suksess. Det ble fulgt opp med en større utstilling i 1962 ved Harrods i London. Han besluttet at Harrods' kunstgalleri ikke hadde den størrelse som var nødvendig, men ble gitt privilegiet å få flyttet sin utstilling til første etasje. Mer enn 205 000 besøkende kom til utstillingen.Tretchikoff malte hovedsakelig portretter, stilleben og dyr. Arbeidene ble kjent verden rundt ettersom de ble reprodusert i stor skala som kunsttrykk. Hans mest kjente verk er «Kinesisk pike» (1950), et portrett av den da 17 år gamle kineser Monika Pon-su-san, kjent for den blåaktige tonen i huden hennes.. Han hadde kommet over henne, datteren av en restauranteier, ved et besøk til amerikanske San Francisco. Tretchikoff spurte om han kunne få male henne og hun ble den berømte «Kinesisk pike».Et annet kjent verk er «Døende svane» (1949). == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Geller, Uri (11. august 2002): «Lady in green» Arkivert 3. august 2014 hos Wayback Machine., The Sunday Times Magazine

| fsted = Petropavlovsk, Kasakhstan

https://no.wikipedia.org/wiki/Pannonia_Savia

2023-02-04

Pannonia Savia

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Etableringer i 295', 'Kategori:Kroatia', 'Kategori:Romerske provinser', 'Kategori:Slovenia']

Pannonia Savia, også kjent som Savia og Pannonia Ripariensis, var en romersk provins. Den ble dannet i 295, i keiser Diokletians regjeringstid. Hovedstad var Siscia (nå Sisak). Pannonia Savia omfattet deler av det som nå er Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina. Beliggenheten var rundt større delen av elven Sava. Den var underlagt en dux, senere en corrector. Foruten Siscia, var de viktigste byene: Poetovio (nå Ptuj) Iovia (Klostar) Servitium (Bosanska Gradiška) Aquae Balissae (Daruvar) Andautonia (Scitarjevo)

Pannonia Savia, også kjent som Savia og Pannonia Ripariensis, var en romersk provins. Den ble dannet i 295, i keiser Diokletians regjeringstid. Hovedstad var Siscia (nå Sisak). Pannonia Savia omfattet deler av det som nå er Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina. Beliggenheten var rundt større delen av elven Sava. Den var underlagt en dux, senere en corrector. Foruten Siscia, var de viktigste byene: Poetovio (nå Ptuj) Iovia (Klostar) Servitium (Bosanska Gradiška) Aquae Balissae (Daruvar) Andautonia (Scitarjevo) == Litteratur == Andrić, Stanko (oktober 2002). «Južna Panonija u doba velike seobe narodâ» [Southern Pannonia during the age of the Great Migrations] (PDF). Scrinia Slavonica. 2 (1). Besøkt 5. oktober 2012. == Eksterne lenker == Map Map

thumb

https://no.wikipedia.org/wiki/Shelley_Moore_Capito

2023-02-04

Shelley Moore Capito

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kvinnelige senatorer i USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Charleston i Vest-Virginia', 'Kategori:Senatorer fra Vest-Virginia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Shelley Wellons Moore Capito (født 26. november 1953 i Glen Dale i Vest-Virginia) er en amerikansk republikansk politiker som ble valgt inn i det amerikanske senatet ved valget i 2014. Fra 2001 til hun tok over som senator satt hun i Representantenes hus. Fram til 2011 var hun den eneste republikaneren i Vest-Virginias kongressdelegasjon. Hun er også delstatens eneste kvinnelige senator.Hun er datter av delstatens tidligere guvernør Arch A. Moore.Shelley Moore Capito har beskrevet seg selv som «pro-choice», altså for at abort skal være lov.

Shelley Wellons Moore Capito (født 26. november 1953 i Glen Dale i Vest-Virginia) er en amerikansk republikansk politiker som ble valgt inn i det amerikanske senatet ved valget i 2014. Fra 2001 til hun tok over som senator satt hun i Representantenes hus. Fram til 2011 var hun den eneste republikaneren i Vest-Virginias kongressdelegasjon. Hun er også delstatens eneste kvinnelige senator.Hun er datter av delstatens tidligere guvernør Arch A. Moore.Shelley Moore Capito har beskrevet seg selv som «pro-choice», altså for at abort skal være lov. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Shelley Moore Capito – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Shelley Moore Capito på Internet Movie Database (en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek (en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post (en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission (en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org (en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart (en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues (en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com (en) Valgkampbidrag hos the National Institute for Money in State Politics (en) Kongressprofil hos GovTrack.us (en) Shelley Moore Capito hos Internet Movie Database (en) Profil hos Ballotpedia

Shelley Wellons Moore Capito (født 26. november 1953 i Glen Dale i Vest-Virginia) er en amerikansk republikansk politiker som ble valgt inn i det amerikanske senatet ved valget i 2014.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-VM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2015

2023-02-04

Sprint-VM på skøyter 2015

['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2015', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Kasakhstan', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Kasakhstan', 'Kategori:Sport i Kasakhstan i 2015', 'Kategori:Sprint-VM på skøyter']

Sprint-VM på skøyter 2015 er det 44. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972. Mesterskapet ble avholdt i Alau i Astana, Kasakhstan den 28. februar og 1. mars 2015. Tittelforsvarere fra Sprint-VM 2014 i M-Wave, Nagano i Japan er kinesiske Yu Jing for damene og nederlandske Michel Mulder for herrene.

Sprint-VM på skøyter 2015 er det 44. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972. Mesterskapet ble avholdt i Alau i Astana, Kasakhstan den 28. februar og 1. mars 2015. Tittelforsvarere fra Sprint-VM 2014 i M-Wave, Nagano i Japan er kinesiske Yu Jing for damene og nederlandske Michel Mulder for herrene. == Kort aktuell historie == Tidligere internasjonale mesterskap og konkurranser i hurtigløp på skøyter i Astana, KasakhstanDette sprintverdensmesterskapet på skøyter er det første offisielle sprint-VM arrangert i Kasakhstan. Denne banen (Alau) har tidligere arrangert asiatiske mesterskapet i 2012, vertskap for hurtigløp på skøyter under Asiatiske vinterleker 2011 samt tre ganger vært vertskap for verdenscupen i hurtigløp på skøyter (november 2011, desember 2012 og i månedskiftet november/desember 2013). Tidligere norske prestasjonerSist en nordmann vant Sprint-VM på skøyter for menn var da Frode Rønning ble sprintverdensmester i Grenoble, Frankrike i 1981. Beste norske plassering i sprint-VM på skøyter for kvinner er Edel Therese Høiseths 2.-plass i 1996 i Heerenveen, Nederland. Men sist gang det var en nordmann på pallen sammenlagt var i 1997, da Roger Strøm tok en fin 2.-plass på Hamar i Vikingskipet. == Sammenlagt damer == == Sammenlagt herrer == == Funksjonærer == Overdommere var Richard Hunt, Canada for kvinnene og Jekaterina Pilsjtsjikova, Russland for mennene. Startere var Lars Jennersten, Sverige og Oh Yong-seok, Sør-Korea for kvinnene, og Jan Zwier, Nederland og Garth Linder, USA for mennene. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Sprint-VM på skøyter 2015, damer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. (en) Sprint-VM på skøyter 2015, herrer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. Damer: Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl Herrer: Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl

| arena = Alau

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Wilting

2023-02-04

Joseph Wilting

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Jehovas vitner', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Heerlen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Joseph J. Wilting (1932–2003) var en norsk-nederlandsk kristen forkynner og avhopper som i mange år var tilknyttet Jehovas vitner. Han brøt med dem i 1980-årene og drev siden opplysningarbeid for å advare folk mot samfunnet. I 1992 utgav han den kritiske boka Riket som ikke kom. Wilting kom fra en katolsk familie i Nederland, men meldte seg som 18-åring inn i Jehovas vitner. Han flyttet senere til Norge, og ble etter hvert lederen for trossamfunnets forsamling i Langesund. Wilting var medlem av kirkesamfunnet i over 30 år, de siste årene som forstander og eldste. Han meldte seg ut av kirkesamfunnet i midten av 1980-årene etter å ha opplevd et mentalt sammenbrudd. Han ble meget kritisk til hele organisasjonen og i 1986 grunnla han stiftelsen «Liv i frihet», som ble opprettet for avhoppere av kirkesamfunnet. Deretter var han en kort periode innom Brunstad Christian Church før han ble tilknyttet pinsebevegelsen.I 1992 utgav han boka Riket som ikke kom. I den hevdet han at 30 mennesker i hans bekjentskapskrets hadde begått selvmord som følge av opplevelser hos Jehovas vitner. Han hevdet videre at medlemmer som var ansatt ved lege- eller advokatkontorer måtte gi taushetsbelagt informasjon til menighetens eldste og at straffbare handlinger som incest vanligvis ikke ble anmeldt. Det ble aldri lagt frem noe dokumentasjon på påstandene, men de skapte oppmerksomhet media og ble gjenstand for debatt i NRKs debattprogram Antenne Ti. Wilting mente selv at han gjennom sin kritikk bekjempet maktstrukturer, mekanismer og doktriner som skapte usunne forhold i trossamfunn. Han advarte også skarpt mot påvirkningen fra den amerikanske trosbevegelsen og ble senere også kritisk til Brunstad Christian Church.I 2001 utgav han den religiøse boka Herre, hvem skal vi gå til?, som er en beskrivelse av hans egen vandring i det kristne landskapet. I boken beskylder Wilting flere kjente amerikanske pastorer for å drive virksomhet på grensen til satanisme.Han var gift med Jeltje van Brug Wilting, som forøvrig er forfatter av biografien Mitt liv med Joseph Wilting (2013).

Joseph J. Wilting (1932–2003) var en norsk-nederlandsk kristen forkynner og avhopper som i mange år var tilknyttet Jehovas vitner. Han brøt med dem i 1980-årene og drev siden opplysningarbeid for å advare folk mot samfunnet. I 1992 utgav han den kritiske boka Riket som ikke kom. Wilting kom fra en katolsk familie i Nederland, men meldte seg som 18-åring inn i Jehovas vitner. Han flyttet senere til Norge, og ble etter hvert lederen for trossamfunnets forsamling i Langesund. Wilting var medlem av kirkesamfunnet i over 30 år, de siste årene som forstander og eldste. Han meldte seg ut av kirkesamfunnet i midten av 1980-årene etter å ha opplevd et mentalt sammenbrudd. Han ble meget kritisk til hele organisasjonen og i 1986 grunnla han stiftelsen «Liv i frihet», som ble opprettet for avhoppere av kirkesamfunnet. Deretter var han en kort periode innom Brunstad Christian Church før han ble tilknyttet pinsebevegelsen.I 1992 utgav han boka Riket som ikke kom. I den hevdet han at 30 mennesker i hans bekjentskapskrets hadde begått selvmord som følge av opplevelser hos Jehovas vitner. Han hevdet videre at medlemmer som var ansatt ved lege- eller advokatkontorer måtte gi taushetsbelagt informasjon til menighetens eldste og at straffbare handlinger som incest vanligvis ikke ble anmeldt. Det ble aldri lagt frem noe dokumentasjon på påstandene, men de skapte oppmerksomhet media og ble gjenstand for debatt i NRKs debattprogram Antenne Ti. Wilting mente selv at han gjennom sin kritikk bekjempet maktstrukturer, mekanismer og doktriner som skapte usunne forhold i trossamfunn. Han advarte også skarpt mot påvirkningen fra den amerikanske trosbevegelsen og ble senere også kritisk til Brunstad Christian Church.I 2001 utgav han den religiøse boka Herre, hvem skal vi gå til?, som er en beskrivelse av hans egen vandring i det kristne landskapet. I boken beskylder Wilting flere kjente amerikanske pastorer for å drive virksomhet på grensen til satanisme.Han var gift med Jeltje van Brug Wilting, som forøvrig er forfatter av biografien Mitt liv med Joseph Wilting (2013). == Referanser ==

Joseph J. Wilting (1932–2003) var en norsk-nederlandsk kristen forkynner og avhopper som i mange år var tilknyttet Jehovas vitner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Antara_Fashion_Hall

2023-02-04

Antara Fashion Hall

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 2006', 'Kategori:Kjøpesentre i Mexico by']

Antara Fashion Hall er et luksuskjøpesenter i Polanco i Mexico by. Det åpna i mai 2006, og har et areal på om lag 51 000 m² fordelt på tre etasjer under åpen himmel. Senteret er utforma av den meksikanske arkitekten Javier Sordo Madaleno. Antara Fashion Hall har over 140 butikker, seks gourmetrestauranter og en Cinemex-kino. Senteret arrangerer også en rekke konserter, moteoppvisninger og utstillinger.

Antara Fashion Hall er et luksuskjøpesenter i Polanco i Mexico by. Det åpna i mai 2006, og har et areal på om lag 51 000 m² fordelt på tre etasjer under åpen himmel. Senteret er utforma av den meksikanske arkitekten Javier Sordo Madaleno. Antara Fashion Hall har over 140 butikker, seks gourmetrestauranter og en Cinemex-kino. Senteret arrangerer også en rekke konserter, moteoppvisninger og utstillinger. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Centro Comercial Antara Polanco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Antara Fashion Hall er et luksuskjøpesenter i Polanco i Mexico by. Det åpna i mai 2006, og har et areal på om lag 51 000 m² fordelt på tre etasjer under åpen himmel.

https://no.wikipedia.org/wiki/TV_2_Humor

2023-02-04

TV 2 Humor

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Humor', 'Kategori:Norske TV-kanaler', 'Kategori:Opphør i 2019', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2015', 'Kategori:TV 2 Gruppen', 'Kategori:Underholdning']

TV 2 Humor var en norsk reklamefinansiert TV-kanal som var i virksomhet fra 2015 til 2019. Kanalen var eid av TV 2 Gruppen, og ble etablert for å ta over sendefrekvensen til TV 2 Filmkanalen, som startet i 2006. TV 2 Humor var en 24-timers humororientert kanal som i hovedsak sendte serier.

TV 2 Humor var en norsk reklamefinansiert TV-kanal som var i virksomhet fra 2015 til 2019. Kanalen var eid av TV 2 Gruppen, og ble etablert for å ta over sendefrekvensen til TV 2 Filmkanalen, som startet i 2006. TV 2 Humor var en 24-timers humororientert kanal som i hovedsak sendte serier. == Avvikling == Høsten 2019 vedtok TV 2 å avvikle kanalen fra og med 1. januar 2020. Sendeflaten skulle etter planen overføres til TV 2s øvrige kanaler og på strømmeplattformen TV 2 Play. Årsaken til nedleggelsen var at TV 2 generelt ønsket å oppdatere sin kanalprofil, samt at mediehuset anså at humor-kategorien egnet seg bedre for VOD enn for lineær-TV, spesielt i de yngste målgruppene. == Programmer == === Situasjonskomedier === Alle hater Chris En moderne familie Under samme tak Malcolm i midten My Name Is Earl Parks and Recreation Raising Hope Scrubs Steg for steg Sullivan & Son Et syttitallsshow Kontoret 30 Rock === Humorserier === Sølvrekka === Talkshow === The Tonight Show med Jimmy Fallon == Referanser ==

TV 2 Humor var en norsk reklamefinansiert TV-kanal som var i virksomhet fra 2015 til 2019. Kanalen var eid av TV 2 Gruppen, og ble etablert for å ta over sendefrekvensen til TV 2 Filmkanalen, som startet i 2006.

https://no.wikipedia.org/wiki/Centro_Santa_Fe

2023-02-04

Centro Santa Fe

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ishaller i Mexico', 'Kategori:Kjøpesentre i Mexico by']

Centro Santa Fe er et kjøpesenter i finansdistriktet Santa Fe sørvest i Mexico by. Det er det største kjøpesenteret i Latin-Amerika, med et areal på om lag 400 000 m² fordelt på seks etasjer. Det har til sammen rundt 500 butikklokaler. Senteret ble påbygd i 2012, noe som gjorde det omtrent dobbelt så stort som det var opprinnelig. Centro Santa Fe hadde i snitt 1,5 millioner besøkende per måned i 2012.Kjøpesenteret har ankerbutikkene El Palacio de Hierro, Liverpool, Sanborns, Sears og Saks Fifth Avenue. Det har også en Cinemex-kino med 22 saler, en ishall, en bowlinghall og et Chedraui Select-supermarked.

Centro Santa Fe er et kjøpesenter i finansdistriktet Santa Fe sørvest i Mexico by. Det er det største kjøpesenteret i Latin-Amerika, med et areal på om lag 400 000 m² fordelt på seks etasjer. Det har til sammen rundt 500 butikklokaler. Senteret ble påbygd i 2012, noe som gjorde det omtrent dobbelt så stort som det var opprinnelig. Centro Santa Fe hadde i snitt 1,5 millioner besøkende per måned i 2012.Kjøpesenteret har ankerbutikkene El Palacio de Hierro, Liverpool, Sanborns, Sears og Saks Fifth Avenue. Det har også en Cinemex-kino med 22 saler, en ishall, en bowlinghall og et Chedraui Select-supermarked. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Centro Santa Fe er et kjøpesenter i finansdistriktet Santa Fe sørvest i Mexico by. Det er det største kjøpesenteret i Latin-Amerika, med et areal på om lag 400 000 m² fordelt på seks etasjer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Avenida_Cuauht%C3%A9moc

2023-02-04

Avenida Cuauhtémoc

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gater og veier i Mexico by']

Avenida Cuauhtémoc er en aveny i Mexico by. Den krysser byen mellom nord og sør, og utgjør en del av Eje 1 Poniente. I nord starter den i krysset med Avenida Chapultepec i delegasjonen Cuauhtémoc, mens den i sør starter i krysset med Avenida Popocatépetl (Eje 8 Sur) i Benito Juárez. Metrobussens linje 3 går langs Avenida Cuauhtémoc. Avenyen er oppkalt etter aztekerherskeren Cuauhtémoc.

Avenida Cuauhtémoc er en aveny i Mexico by. Den krysser byen mellom nord og sør, og utgjør en del av Eje 1 Poniente. I nord starter den i krysset med Avenida Chapultepec i delegasjonen Cuauhtémoc, mens den i sør starter i krysset med Avenida Popocatépetl (Eje 8 Sur) i Benito Juárez. Metrobussens linje 3 går langs Avenida Cuauhtémoc. Avenyen er oppkalt etter aztekerherskeren Cuauhtémoc.

Avenida Cuauhtémoc er en aveny i Mexico by. Den krysser byen mellom nord og sør, og utgjør en del av Eje 1 Poniente.

https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_de_las_Arboledas

2023-02-04

Parque de las Arboledas

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Parker i Mexico by']

Parque de las Arboledas er en park i Colonia del Valle i delegasjonen Benito Juárez i Mexico by. Den er kvadratisk og befinner seg mellom gatene José Enrique Pestalozzi, Heriberto Frías, Pilares og Matías Romero. Den er en av de største parkene i delegasjonen, med et areal på 35,09 m². Den ble renovert i 2008. I parken er det fotball-, basketball- og voleyballbaner, samt ei hytte hvor det avholdes ulike kurs. Det er også et lite tog som kjører runder rundt i parken.

Parque de las Arboledas er en park i Colonia del Valle i delegasjonen Benito Juárez i Mexico by. Den er kvadratisk og befinner seg mellom gatene José Enrique Pestalozzi, Heriberto Frías, Pilares og Matías Romero. Den er en av de største parkene i delegasjonen, med et areal på 35,09 m². Den ble renovert i 2008. I parken er det fotball-, basketball- og voleyballbaner, samt ei hytte hvor det avholdes ulike kurs. Det er også et lite tog som kjører runder rundt i parken. == Eksterne lenker == Parque de las Arboledas hos Mexicos føderale distrikts turistdepartement Parker i Benito Juárez

Parque de las Arboledas er en park i Colonia del Valle i delegasjonen Benito Juárez i Mexico by. Den er kvadratisk og befinner seg mellom gatene José Enrique Pestalozzi, Heriberto Frías, Pilares og Matías Romero.

https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_(andre_betydninger)

2023-02-04

Michael (andre betydninger)

['Kategori:Pekere']

Michael har flere betydninger: Michael eller Mikael, navn Michael (singel), singel av Suzi Quatro Michael (1996), amerikansk film Michaael (album), album av Michael Jackson Michael (2011), østerriksk film Michael (tidsskrift) forskningstidsskrift utgitt av Det norske medicinske Selskab

Michael har flere betydninger: Michael eller Mikael, navn Michael (singel), singel av Suzi Quatro Michael (1996), amerikansk film Michaael (album), album av Michael Jackson Michael (2011), østerriksk film Michael (tidsskrift) forskningstidsskrift utgitt av Det norske medicinske Selskab

Michael har flere betydninger:

https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Madsens_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Anders Madsens gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Anders Madsens gate (1-3, 2-6) er en 270 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Honnørbrygga ved Kanalen, og opp til krysset Danakleven/Tollbodgaten. Gaten er oppkalt etter Anders Madsen (1609-1670), eiendomsforvalter og borgermester.Bygningen i Anders Madsens gate 3 er den gamle Almueskolen som ble bygd i 1857. Det ble drevet skole her til 1884 da Slottsfjellskolen åpnet. Gaten het da Skolegaten (Almueskolegaten).

Anders Madsens gate (1-3, 2-6) er en 270 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Honnørbrygga ved Kanalen, og opp til krysset Danakleven/Tollbodgaten. Gaten er oppkalt etter Anders Madsen (1609-1670), eiendomsforvalter og borgermester.Bygningen i Anders Madsens gate 3 er den gamle Almueskolen som ble bygd i 1857. Det ble drevet skole her til 1884 da Slottsfjellskolen åpnet. Gaten het da Skolegaten (Almueskolegaten). == Referanser ==

Anders Madsens gate (1-3, 2-6) er en 270 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Honnørbrygga ved Kanalen, og opp til krysset Danakleven/Tollbodgaten.

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

2023-02-04

Tønsberg

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Vestfold', 'Kategori:Tønsberg']

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad. Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene. Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende. Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad. Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene. Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende. Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet. == Naturforhold == Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Snippane på 399,6 moh. Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er morenejord, dels leirjord avsatt på tidligere havbunn. Det store raet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker. Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet raviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen. Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden. Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Presterødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater. Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde. == Næringsliv == Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet. Tønsberg by er et administrasjonssentrum for Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant Sør-Øst politidistrikt, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer. Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst, skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø er nedlagt. Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire. Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i Sem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960. Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og Tinesmeieri samme sted. Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene. Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet. Med 10,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO2-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. == Innbyggere og tettsteder == Tønsberg og øya Nøtterøy i Færder kommune sør for byen er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 10 av 986 et i landet. Tettstedet hadde 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Av disse bodde 36 699 i Tønsberg kommune og 17 881 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim. De andre tettstedene i kommunen er Barkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 2 706 innbyggere, Kirkevoll/Brekkeåsen med 939 innbyggere, Revetal/Bergsåsen med 2 441 innbyggere, Linnestad med 314 innbyggere, Gretteåsen med 214 innbyggere, Solerød med 546 innbyggere og Skjeggestadåsen med 771 innbyggere i nord. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Sandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 708 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 58 innbyggerne Tønsberg kommune. Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen. Tønsberg kommune har de siste årene hatt en folkevekst på over ni prosent. Tønsberg er sentrumskommune i Tønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold. Mange arbeidstakere i Tønsberg pendler til Oslo flere ganger i uken. Se også: Liste over Tønsbergs gater. == Klima == == Politikk == Se også utfyllende artikkel - Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg === Kommunestyrevalget 2019 === == Historie == Ifølge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før 872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, etter den islandske skalden Are Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da historikeren Halvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer. En alternativ oppfatning bygger på arkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at Kaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by». På Olav den helliges tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i 1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den anglonormanniske historikeren Ordericus Vitalis. Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by. Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by: Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet. Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner. Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt. Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der. Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Ved Haugar lå Gråbrødreklosteret. Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536, og byen lå nede i over hundre år. Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass. Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet er nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo. Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme. === Grenseendringer og sammenslåinger === Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune, og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere. Under Kommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 av Erna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg. I september 2016 vedtok kommunestyret i Re kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet Vear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017. Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900. === Historiske innbyggertall === 1769: 1281 1801: 1543 1845: 2245 1900: 8611 1920: 13 000 1930: 12 000 1960: 12 591 1980: 9247 1987: 8896 1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune 2000: 34 716 2005: 36 452 2009: 38 946 (1. april 2009) === Navnet Tønsberg === Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet tún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.. Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen Tønsberg tok gradvis over under dansketiden. Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG. == Kultur, idrett, turisme o.l. == Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren. Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag. Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport. Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane. === Kulturminner og turistattraksjoner === Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg. Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915. Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og Norges tredje mest populære turistby, kun slått av Bergen og Kristiansand. === Kulturinstitusjoner og foreningsliv === Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner. === Kulturarrangementer === I 2011 bygges en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip står bak, og arbeidet foregår på Lindahlplan, nær ved Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i januar 2011, og sjøsettingen skal etter planen foregå høsten 2011. Skipet skal brukes i forskning og formidling av vikingtiden i Vestfold. Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber. Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år. I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk). Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg. === Idrett === Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. IL Flint og FK Eik Tønsberg er byens to beste fotballag. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller. Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge. Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri. === Medier === Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for nabokommunene Færder, Horten og Holmestrand, i tillegg til deler av Sandefjord (tidligere Stokke og Andebu kommuner). Avisa utgir også bilaget Vestviken 24 som skriver om næringslivet i Vestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonen VF24. I 2005 kom også Byavisa Tønsberg, som er Tønsbergs lokale gratisavis. Den har hele Tønsberg som dekningsområde. Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio. Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988. NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her. === Språk og dialekt === Tønsbergmål er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og Nøtterøy i nabokommunen Færder. Dialekten er en del av dialektgruppen vestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppen vikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i Telemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som både en vikværsk og en telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er at i flertallsord som ender på -ene og -er blir e-en erstattet av en a i bestemt form og en æ i ubestemt form. Eksempler på dette er bilær, båtær og syklær i ubestemt form, og bilane, båtane og syklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også y-en ofte erstattet med en ø som for eksempel i ordene løst, pønt, brølløpp, brøst og høtte. Tønsbergenserne bor i Tønsberg, de kjørær mellom tunnelen, de sittær helt innte hverandre og de likær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barna likær å læike. I dialekten brukes også jamvekt (kløyvd infinitiv), det vil si at svake infinitivsverb ender med en e mens sterke infinitivsverb ender med en a, som for eksempel i væra og høre. Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formen ikkje, akkurat som i nynorsk og vestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet med sandefjordsmålet, larviksmålet, hortensmålet og holmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i Revetal, Andebu, Fon og Vivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel vakent som betyr voldsom, fævvel som betyr fugl, å mævvle som betyr å spise, jålepåsa som betyr sminkepung, krimsjuke som betyr forkjølelse, atal som betyr vrang/vanskelig, stim som betyr stress og hælække som betyr orker ikke.Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/ikkje» og «kjørær» (kjører) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte» og «kjævvrær» i Fon og Vivestad. Tønsbergmålet er sammen med resten av vestfoldmålet og grenlandsmålet et vikværsk flatbygdmål, men har en del innslag fra Aust-Telemark, Vest-Telemark, Setesdal og Numedal, som snakker fjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. Underdialekter som utpreger seg er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune, som i større grad er påvirket av midtlandsk og setesdalsk. Tønsberg er en tospråklig kommune med norsk som majoritetsspråk og romanes/romani som minoritetsspråk. === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet. === Vennskapsbyer === Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland). I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg. == Kjente personer med Tønsberg-tilknytning == Utdypende artikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytningJohan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) eidsvollsmann, stattholder i Norge Svend Foyn (1809–1894), hvalfangstpioner Johan Sverdrup (1818–1892), politiker fra Venstre og statsminister 1884–1889 Vincent Stoltenberg Lerche (1837–1892), kunstmaler Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder Ole Olsen Lian (1868–1925), fagforeningsleder og politiker Per Asplin (1928–1996), sanger og entertainer Jahn Teigen (1949–2020), vokalist Magnus Carlsen (1990–), verdensmester i sjakk === Grupper === Seigmen, rockegruppe Jaga Jazzist, eksperimentell gruppe Ravi & DJ Løv, rapgruppe Prima Vera, underholdingsgruppe == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tønsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk fra Tønsberg (no) Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad (no) Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg (no) Webkamera fra Tønsbergs Blad (no) Bilder fra Tønsberg (no) Bilder fra Slottsfjellet === Historie === (no) Tunsberg før år 1000 – fra gård til by? (no) En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn (no) Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no (no) Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950 (no) Om middelalderbyen Tønsberg på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune (no) Pilegrimsbyen Tønsberg (no) Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-) på Arkivportalen (no) Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837-1987) på Arkivportalen (no) Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837-1987) på Arkivportalen

Snorres gate (1-13,2-14) er en 140 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Haugar og ned til Jernbanegaten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Seebergs_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Seebergs gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Seebergs gate er en 75 meter lang gate i Tønsberg. Den går mellom Jens Müllers gate og Halfdan Wilhelmsens allé. Gaten har ingen adresser. Gaten er oppkalt etter kjøpmann Christopher Seeberg (1794-1846) som var Tønsbergs første ordfører.

Seebergs gate er en 75 meter lang gate i Tønsberg. Den går mellom Jens Müllers gate og Halfdan Wilhelmsens allé. Gaten har ingen adresser. Gaten er oppkalt etter kjøpmann Christopher Seeberg (1794-1846) som var Tønsbergs første ordfører. == Referanser ==

Seebergs gate er en 75 meter lang gate i Tønsberg. Den går mellom Jens Müllers gate og Halfdan Wilhelmsens allé.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_M%C3%BCllers_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Jens Müllers gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Jens Müllers gate (1-3) er en 110 meter lang gate i Tønsberg. Den går mellom Stoltenbergs gate og Jernbanegaten. Gaten er oppkalt etter sogneprest Jens Müller (1719-1773).

Jens Müllers gate (1-3) er en 110 meter lang gate i Tønsberg. Den går mellom Stoltenbergs gate og Jernbanegaten. Gaten er oppkalt etter sogneprest Jens Müller (1719-1773). == Referanser ==

Jens Müllers gate (1-3) er en 110 meter lang gate i Tønsberg. Den går mellom Stoltenbergs gate og Jernbanegaten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hertug_Guthorms_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Hertug Guthorms gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Hertug Guthorms gate (2-34, 3-29, også skrevet Hertug Guttorms gate) er en 330 meter lang gate i Fjerdingen i Tønsberg. Den går fra krysset Tollbodgaten/Anders Madsens gate og forbi Peder Lagmanns gate. Gaten fikk sitt navn i 1903, og er oppkalt etter Harald Hårfagres onkel Guttorm Sigurdsson, hertug for hæren, som styrte Tønsberg på vegne av kongen. Tidligere het gaten Forstadens Mellemgate.

Hertug Guthorms gate (2-34, 3-29, også skrevet Hertug Guttorms gate) er en 330 meter lang gate i Fjerdingen i Tønsberg. Den går fra krysset Tollbodgaten/Anders Madsens gate og forbi Peder Lagmanns gate. Gaten fikk sitt navn i 1903, og er oppkalt etter Harald Hårfagres onkel Guttorm Sigurdsson, hertug for hæren, som styrte Tønsberg på vegne av kongen. Tidligere het gaten Forstadens Mellemgate. == Referanser ==

Hertug Guthorms gate (2-34, 3-29, også skrevet Hertug Guttorms gate) er en 330 meter lang gate i Fjerdingen i Tønsberg. Den går fra krysset Tollbodgaten/Anders Madsens gate og forbi Peder Lagmanns gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Polyestertau

2023-02-04

Polyestertau

['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skipsterminologi', 'Kategori:Tauverk']

Polyestertau er tau av polyestertråder. De kan være flettet eller slått. Trådene legges slik at de blir spiralformet. Det brukes innen skipsfart og på oljeplattformer til forankring og fortøyning (trosser), og som klatretau. Polyestertau blir ofte foretrukket framfor kjetting og ståltau på grunn av den lave vekten.

Polyestertau er tau av polyestertråder. De kan være flettet eller slått. Trådene legges slik at de blir spiralformet. Det brukes innen skipsfart og på oljeplattformer til forankring og fortøyning (trosser), og som klatretau. Polyestertau blir ofte foretrukket framfor kjetting og ståltau på grunn av den lave vekten. == Polyestermaterialet (PET) == Polyester er et kunstig plastmateriale, som vitenskapelig omtales som poly(ethylene-terephthalate) eller forkortet PET. Polyester ble først kommersialisert i produktene terylene og dacron, som tidligere har vært brukt som generelle navn for polyester. Det finnes også andre mer kompliserte typer av polyester, men de brukes ikke i fibertau.Egenvekten på polyestertauet er litt høyere enn sjøvann (1,38 vs. 1,03 tonn per kubikkmeter), slik at den vil synke i sjø. Polyester har en smeltetemperatur på 258 grader. Polyester anbefales ikke brukt ved temperaturer over 90 grader Celcius. Langvarig eksponering for høye temperaturer i vann eller vanndamp kan medføre gradvis styrketap.De har god motstandsevne mot ultrafiolett stråling og syrer. Sterke svovelsyrer (H2SO4) kan likevel være skadelige. De har derimot dårlige motstandsevne mot alkaliske stoffer som kaustisk soda ved høye temperaturer. Fenoler er også skadelige.Flere produsenter blander tråder av polyester med tråder av andre materialer som polyetylen, vectran, nylon eller aramider for å oppnå spesielle egenskaper. Ulempen er at en får materialer med ulike egenskaper som skal virke sammen, og som kan svikte før polyesteren svikter, som for eksempel: Nylon har ca. 10% større styrke, strekker seg mer under belastning, er mer slitesterkt i luft men slitasjestyrken reduseres i sjøvann, den er dårligere mot ultrafiolett lys. Styrken i polyetylen svekkes med tiden, og har lavere smeltetemperatur enn polyester. Aramider tåler dårlig bøyespenninger og slitasje.Det er også mulig å kombinere polyestertråder med ståltråder. == Mekaniske egenskaper == Bruddspenningen er i størrelsesorden 750MPa-1130MPa. Bruddstyrken faller med 30-40% med temperaturer fra 20 grader til 100 grader Celcius. Tau i luft og tykke tau har lettere for å bli opphetet. Det er kjent at trosser har røket på grunn av oppheting i dårlig vær på grunn av hyppige strekklaster.. Bruddforlengelse er om lag 12%. Bruddforlengelsen øker og stivheten minker med temperaturen.Det brukes gjerne polyestertråder som er 0,01 til 0,05mm tykke.På grunn av forlengelsen er den lite egnet dersom en er avhengig at lengden på tauet ikke skal endre seg nevneverdig. Forlengelsen kan forebygges ved å strekke opp tauet gjentatte ganger før en tar tauet i bruk (kalles stabilisering). Forspenningen av linene vil medføre kryp (forlengelse under konstant strekk), slik at linene blir lengre og stivheten endres. Linestrekket vil da kunne avta over tid, eller bli overført til andre liner. Det er vanskelig å fastsette stivhet og forlengelse med stor nøyaktighet. Polyester har likevel relativt gode krypegenskaper i forhold til andre kunstfibre.Trykkstyrken for polyestertråder er lav. Bøying vil kunne medføre at enkelte tråder kommer i trykk. Det kan føre til at tråder buler ut fra tauet på trykksiden (kinker). Trådene vil kunne ryke under gjentatt strekklaster. En vil likevel oftest se bort fra bøying i analyser, unntatt der en får kinker.Vridning eller rotasjon (engelsk twist) i motsatt retning av hvordan trådene eller kordelene er slått, vil kunne føre til at kordelene åpner seg. Styrken vil da bli redusert. I et vevd tau vil rotasjon føre til at halvparten av trådene bli trykket sammen og halvparten vil åpne seg opp. Begynner trådene å ryke, kan tauet tape halve strekkstyrken. Rotasjonen som er nødvendig for å tape halve strekkstyrken er proporsjonal med bruddtøyningen i tauet. For å få betydelig effekt (50% tap av styrke) må vridningen være mer enn en runde per meter. Vridning er mer skadelig på eldre tau enn på nytt. Polyestertau har lav torsjonsstivhet. Dersom torsjonen fra et ståltau overføres til en fiberline med lav torsjonsstivhet, vil fiberlinen svive rundt. Avhengig av fiberlinens endeavslutninger kan den sende vridningen tilbake til ståltauet, men i motsatt retning. Det kan åpne opp ståltauet, og bidra til brudd. Polyestertau vil ikke få utmatting som i metaller. Det er likevel bruddformer under gjentatte laster som strekkutmatting, kryp, oppheting på grunn av friksjon, bøyeutmatting, trykkutmatting, overflatesprekker og slitasje. Dersom lasten holdes konstant over et visst nivå, er det bare et tidsspørsmål når tauet vil ryke på grunn av kryp.Våte polyestertau som fryser, vil i frosset tilstand miste noe av sin styrke, men som den vil få igjen etter tining.På grunn av vekten må lastvirkningene i liner med tau basere seg mer på strekkstivheten til tauet enn den geometriske stivheten en får i liner med stor vekt som i kjetting.For å redusere friksjonen i tauene kan det brukes vegetabilske eller animalske oljer (engelsk marine coating). I sjø er det viktig å hindre at det blir vasket bort. == Oppbyggingen == Et polyestertau er oppbygd av individuelle polyestertråder, som er satt sammen. Det er to hovedmåter tauene kan være bygd opp på (slått eller flettet): Et antall kordeler (engelsk strand) er satt sammen (slått) til et ferdig tau på samme måte som for ståltau og naturfibertau. Kordelene er lagt i spiralform om hverandre. De er ikke torsjonsnøytrale. Det er i skipsnæringen vanligst å bruke tre eller åtte kordeler. For produksjonsplattformer er det vanligst å bruk fra sju til tretti parallelle tau, som er vevd eller flettet sammen til et stort tau. Disse regnes som torsjonsnøytrale, men i praksis vil også disse utsettes for noe vriding.Diameteren blir målt utenpå kordelene, der tauet er tykkest. Standardiserte tau har diameterne opp til 265mm. For flytende plattformer er det spesiallaget opp til 295mm for norsk sokkel. === Kjernen === Tauene er gjerne bygget opp om en kjerne med kordelene rundt. Kjernen vil få den største strekkbelastningen. Siden kordelene er mer utsatt for ytre slitasje og slitasje mellom trådene er det ofte ønskelig at kjernen er stor. Best effekt oppnår en ofte ved å ha om lag halvparten av fibrene i kjernen.. === Slåtte tau === Et tau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en kordel eller part (engelsk strand). Et antall kordeler er slått (spunnet) rundt en senterkjerne til et ferdig tau. Tauene sies å være kryss- eller langslåtte – se figuren. Krysslåtte ståltau er vanligst, da er trådene og kordelene tvinnet hver sin vei. En beskriver tauene ofte med bokstavene s og z, som viser til om spinningen av tråder er mot høyre eller venstre, og for å fortelle om spinningen av kordelene er mot høyre eller venstre brukes S og Z.Slåtte tau vil når den blir trukket begynne å rotere. Det vil også ha en tendens til å åpne opp tauene, i motsatt retning av tvinneretningen på tauene. I tillegg til problemene med å håndtere rotasjonen, vil styrken reduseres permanent. Det er likevel ikke et problem dersom tauene er sikret mot rotasjon i endene. Tau som utsettes for rotasjon i motsatt retning av tvinneretningen for eksempel fra et ståltau i samme line, og så strukket vil tauet bli svekket.Tauene har en tendens til å danne kinker (engelsk loops eller hockles) dersom de ikke er i strekk. Dersom en strekker et tau med kinker kan en ødelegge hele tauet.. === Flettet tau === Her er enkelttråder flettet sammen til en kordel. Kordelene er her lagt annen hver vei. En tilstreber momentbalanse for å unngå rotasjon, der momentet er summen av hver enkelt tråds areal ganger spenning, multiplisert med avstanden til kjernen. Momentet for hver tråd legges så til eller trekkes fra avhengig av hvilken vei trådene går. Varierende friksjon mellom trådene, sammenpressing av trådene eller kordelene, avvik i produksjonen, slitasje eller skader kan endre momentballansen. Påføring av beskyttelseskapper kan også endre balansen.. === Ytterkapper === En legger ofte et filterlag utenpå polyesteren for å beskytte mot inntrengning av marin groe, sand-, silt- og leirpartikler. Forsøk viser at de produktene en har i markedet, ikke alltid klarer å holde leirpartikler ute. En kan legge et beskyttende plastlag, ståltråder eller kevlar aller ytterst mot ytre skader (engelsk jacket). Laget bør være permeabelt for vann, for å unngå luftlommer inne i tauet. Polyetylen er det mest brukte, men gjør tauet stivt. Polyuretan er mest brukt for heldekkende kapper (engelsk coating). Polyuretan brukes for å varmeisolere bygninger og utstyr. Dersom polyestertau utsettes for innvendig varmeoppbygging, kan polyuretankappen medvirke til skadelig varmeoppbygging inn i tauet. Kvaliteten på beskyttelseslaget variere mye. Det forskes, tas ut patenter og det drives produktutvikling for å få bedre løsninger. == Spleising, knuter og endeavslutninger == De fleste polyestertau kan spleises. En god skjøt vil redusere styrken med om lag 10%. Det er mange måter å spleise tauene på med ulike virkningsgrader.En knute vil redusere styrken av tauet, noen ganger betydelig. Dette tapet er forårsaket av skarpe svinger og komprimeringen i knutene. Hvor stor del av tauet som vil bli svekket og hvor stor svekkelsen vil være, vil avhenge av knuten, type tau, og materialet som den er laget av.I hver ende lages tauene normalt om til et øye for å koble de mot andre deler av forankringslinen. Endeavslutningene er svakere enn resten av tauet. Mens tauet lages maskinelt, så er avslutningene håndarbeid. Hver leverandør har sin måte å gjøre det på. Endeavslutningene er et potensielt svakt punkt (engelsk weak link), og kvalifiseringen av endeavslutninger med aktuelle dimensjoner er ikke lett å få til. De svakeste punktene i et øye er der en fletter sammen de to tauene, og der tauet kommer inn på og forlater øyet. Tau med store dimensjoner har størst tap av styrke. En må passe på at filteret og det ytre beskyttelseslaget virker i det flettede området.Ved spleising av eksisterende polyestertau er det viktig at en også installerer filter og beskyttelseskapper i spleisen, slik at spleisen ikke blir et svakt punkt.Dersom det i stedet brukes endeavslutninger med socketer, mener noen at det skal være mulig å unngå styrkereduksjoner i endekoblingen. Andre angir styrketap på 20-25% i socketer. Å lage socketer som gir gode og forutsigbare resultater er ikke lett. Det er lettere å lage små (12-24mm tau) socketer enn store. Socketene blir også ofte store og tunge i forhold til øyespleiser. Fyllmassen i socketen påføres ved en høy temperatur, som kan påvirke tauet. Det er spesielt krevende ved tykke tau. == Ledehjul og skiver == Tauene kan gå gjennom ett eller flere ledehjul eller skiver. Hjulet sikrer at tauet kan endre retning uten å skade tauet. Når tauet beveger seg i ledehjulet, vil en tape energi på grunn av friksjon i tauet selv, deformasjoner i kontaktsonen av tauet og ledehjulet, og av ledehjulets bæring. Strekklasten på drasiden vil derfor alltid være større enn trekklasten på andre siden av ledehjulet. Strekktapet minker dersom forhold mellom diameteren på ledehjulet og tauet øker. Tauet er her også utsatt for slitasje og skader: For å bevege seg fritt bør sporet i ledehjulet være litt større enn diameteren på tauet. Dersom ledehjulet ruster fast eller kiler seg vil det kunne medføre betydelig skade på tauet. En vinkel mellom tauets lengderetning og ledehjulets akse gir vriding av tauet, og slitasje både på tauet, ledehjulet og sporet i ledehjulet. For stor vinkel mellom ledehjulet og ytterste posisjon av tauet på trommelen kan medføre slitasje og rotasjon. Vridningen kan forebygges ved å øke vinkelen på de innvendige sidene av ledehjulet. Diameteren på ledehjulet bør være betydelig større enn diameteren på tauet (typisk >8-10x). Dess lengre tid tauet er i ledehjulet, dess kortere vil levetiden være. Ledehjul med slitasjemerker bør byttes ut. Ledehjulene må smøres godt både i hjulakslingen og lager. == Skader == Typiske skader er kuttskader, som kan føre til at kordelene går i oppløsning. Det kan være kontakt med fiskeredskap, ROV, skader under installering, kontakt med ståltau, bøyer eller kontakt med andre skarpe gjenstander. sand eller leire som legger seg inn i tauet bidrar til slitasjeskader innvendig. En har ved tester fått redusert utmattingslevetiden med 13-40%. slitasje ved gjentatte bevegelser av tauet på ru flater kan gi utvendige skader. høy temperatur på grunn av friksjon kan føre til at trådene smelter. Friksjonen kan være utvendig, eller innvendig mellom trådene. bøying av tau over skiver i ledehjul eller trommel med feil geometri. Tauet påvirkes ikke mye av enveisbøying, men gjentatte fram- og tilbakebøyinger på samme sted kan gi skadelig varmeoppbygging og uventede feilmoder. marine organismer som trenger seg inn i tauet og ødelegger det. Noen er svært skarpe i kantene og bidrar sammen med trådenes bevegelser til skader. Dette problemet kan reduseres ved ikke å bruke polyestertau i den øvre delen av vannsøylen, der begroing er sterkest. tau som er konstant belastet med mer enn ca. 70% av bruddstyrken vil ryke etter en tid. nedbryting på grunn av sollys. Tynne tau er mer utsatt enn tykke tau.Ved overlast i strekk vil endene av tauene typisk bli koniske. Ved kuttskader vil en ha tydelige skarpe bruddflater.I skadetilfeller der en innvendig kordel ryker, vil kordelen som ryker, bevege seg hurtig inne i tauet og flette seg inn i de andre. Det vil bli en betydelig friksjon og slitasje med en kraftig temperaturøkning inne i tauet. Styrken på de gjenværende kordelene vil bli kortvarig svekket, og hele tauet kan ryke selv om bortfallet av en enkelt kordel i seg selv (uten temperaturendringer) ikke skulle ha svekket tauet så mye. Tapet av en kordel kan også føre til at tauet blir ubalansert, og får vridninger med mulighet for at tauet åpner seg og blir ytterligere svekket. == Referanser ==

Polyestertau er tau av polyestertråder. De kan være flettet eller slått.

https://no.wikipedia.org/wiki/Abu_Bakr

2023-02-04

Abu Bakr

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 634', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 573', 'Kategori:Islams historie', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sahaba', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

For mannsnavnet, se Abu Bakr (navn).Abu Bakr (arabisk:ابو بكر الصديق}, (født 573, død 23. august 634) var den første statssjef til Rashidun-kalifatet (den første muslimske stat). Han regjerte med tittelen «etterfølger av Allahs sendebud» (khalifa-tul-Rassool), og var kalif i perioden (632–634).

For mannsnavnet, se Abu Bakr (navn).Abu Bakr (arabisk:ابو بكر الصديق}, (født 573, død 23. august 634) var den første statssjef til Rashidun-kalifatet (den første muslimske stat). Han regjerte med tittelen «etterfølger av Allahs sendebud» (khalifa-tul-Rassool), og var kalif i perioden (632–634). == Tidlig liv == Abu Bakr var født i Mekka, en quraishi av Banu Taim-klanen. Ifølge tidlige muslimske historikere var han en handelsmann og høyt anerkjent som dommer, som tolker av drømmer og som en som var lærd i Mekkas tradisjoner. Han var en av de siste personene noen ville ha forventet skulle konvertere til troen preket av hans stammefrende Muhammed. Likevel konverterte han til Islam relativ tidlig og var sentral i konverteringen til mange av quraisher og innbyggere i Mekka. Opprinnelig ble han kalt Abd-ul-Ka'ba («tjener av huset til Gud»), men da han konverterte tok han navnet Abd-Allah («tjener av Gud»). Men han blir vanligvis kalt Abu Bakr (fra det arabiske ordet bakr som betyr en ung kamel) på grunn av sin interesse i å oppfostre kameler. Sunni-muslimer anerkjenner ham også som Al-Siddiq («den sannferdige», eller «oppriktige»). Hans fulle navn var Abd-Allah ibn Abi Quhaafah. Abu Bakr, en gang en velstående mann, gjorde seg selv fattig ved å frigi åtte muslimske slaver for å redde dem fra deres polyteistiske mestere: Bilal, Abu Fakih, Ammar, Abu Fuhayra, Lubaynah, Al-Nahdiah, Umm Ubays og Zinnira. Han var en av Muhammeds konstante kompanjonger. Da Muhammed flyktet fra Mekka i hijra i 622, var Abu Bakr den eneste som fulgte ham. Abu Bakr ble også knyttet til Muhammed gjennom ekteskap da Abu Bakrs datter Aisha giftet seg med Muhammed kort tid etter flyttingen til Medina. == Se også == Rasool == Referanser == == Eksterne lenker == https://web.archive.org/web/20050217023944/http://www.ymofmd.com/books/abas/chapter2.htm

| uttale =

https://no.wikipedia.org/wiki/RegioTram_Kassel

2023-02-04

RegioTram Kassel

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kassel', 'Kategori:Landkreis Kassel', 'Kategori:Schwalm-Eder-Kreis', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sporvei i Tyskland', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Transport i Hessen', 'Kategori:Usorterte stubber']

RegioTram Kassel er et bybanesystem i Kassel og omland. Det ble satt i trafikk 2007, og baserer på kombitrikker etter forbilde fra kombitrikken i Karlsruhe. Siden 2013 blir systemet drevet av et anbudsfellesskap av Kasseler Verkehrs-Gesellschaft AG og Hessische Landesbahn GmbH. Systemet forbinder sporveisnettet i Kassel med jernbanenettet, slik at kombitrikker fra trikkenettet i byen kan kjøre videre på jernbanenettets skinner. Systemovergangen finner sted i Kassel sentralstasjon.

RegioTram Kassel er et bybanesystem i Kassel og omland. Det ble satt i trafikk 2007, og baserer på kombitrikker etter forbilde fra kombitrikken i Karlsruhe. Siden 2013 blir systemet drevet av et anbudsfellesskap av Kasseler Verkehrs-Gesellschaft AG og Hessische Landesbahn GmbH. Systemet forbinder sporveisnettet i Kassel med jernbanenettet, slik at kombitrikker fra trikkenettet i byen kan kjøre videre på jernbanenettets skinner. Systemovergangen finner sted i Kassel sentralstasjon. == Referanser == == Eksterne lenker == RegioTram (NVV)

RegioTram Kassel er et bybanesystem i Kassel og omland. Det ble satt i trafikk 2007, og baserer på kombitrikker etter forbilde fra kombitrikken i Karlsruhe.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bentsebrua

2023-02-04

Bentsebrua

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer over Akerselva', 'Kategori:Etableringer i 1901', 'Kategori:Kulturminner i bydel Sagene', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Oslos samferdselshistorie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Sagene']

Bentsebrua er en bro over Akerselva på Sagene i Oslo. Bentsebrugata, som har sitt navn etter broen, krysser elven her. Broen ble bygget i perioden 1898 til 1901, og den er navngitt etter Ole Bentsen som eide industrianlegget Bentse Brug som lå ved elven der broen ble bygget.Bentsebrua er en jernbro i to spenn med store fundamenter av granitt.

Bentsebrua er en bro over Akerselva på Sagene i Oslo. Bentsebrugata, som har sitt navn etter broen, krysser elven her. Broen ble bygget i perioden 1898 til 1901, og den er navngitt etter Ole Bentsen som eide industrianlegget Bentse Brug som lå ved elven der broen ble bygget.Bentsebrua er en jernbro i to spenn med store fundamenter av granitt. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Bentsebrua – kategori av bilder, video eller lyd på Commons «Bentsebrua». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Bentsebrua er en bro over Akerselva på Sagene i Oslo. Bentsebrugata, som har sitt navn etter broen, krysser elven her.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cospudener_See

2023-02-04

Cospudener See

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Tyskland', 'Kategori:Leipzig', 'Kategori:Saales vassdragsområde']

Cospudener See er en kunstig sjø utenfor Leipzig. Sjøen ble anlagt i 2000 i ett brunkulldagbrudd som var operativt til 1990. Sjøen har blitt et populært turistmål for Leipzigs befolkning.

Cospudener See er en kunstig sjø utenfor Leipzig. Sjøen ble anlagt i 2000 i ett brunkulldagbrudd som var operativt til 1990. Sjøen har blitt et populært turistmål for Leipzigs befolkning. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Cospudener See – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[see.jpg|thumb|Cospunder See]

https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Hintze

2023-02-04

Jacob Hintze

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 5. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1702', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1622', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister']

Jacob Hintze (1622–1702) var en tysk kirkemusiker og komponist av salmemelodier.

Jacob Hintze (1622–1702) var en tysk kirkemusiker og komponist av salmemelodier. == Liv og virke == Jacob Hintze var sønn av Georg Bernau og Catharina Rückers. Faren var bymusikant i Bernau og sønnen fikk musikkutdanning i Berlin og Spandau mellom 1638 og 1643. Etter at svennetida var over tilbrakte han de tradisjonelle vandreårene i ulike østersjøbyer, og hadde senere korte arbeidsforhold som musiker i Berlin, Spandau, Insterburg og Küstrin. Fra 1651 virket han i Stettin, og fra 1659 og livet ut var han bymusikant i Berlin. Mellom 1666 og 1698 gav Hintze ut den 12. til 28. utgaven av den protestantiske salmeboka Praxis pietatis melica («fromhetsøvelser på vers»), som Johann Crüger startet opp i 1640. Hintze føyde til egne komposisjoner., den mest kjente salmen er Gib dich zufrieden und sei stille over en tekst av Paul Gerhardt som Johann Sebastian Bach la til grunn for flere koralbearbeidinger.I 1664 giftet Jacob Hintze seg med Anna Catharina Reuschel, datter av en bokbinder. Sammen fikk de tre barn. == Referanser == == Kilder == (de) Martin Geck: «Hintze, Jacob.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 193 (digitalisering). == Eksterne lenker == (de) Verk av og om Jacob Hintze i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket (de) Jacob Hintze i Deutsche Biographie Trykksaker av og om Jacob Hintze, VD17

Jacob Hintze (1622–1702) var en tysk kirkemusiker og komponist av salmemelodier.

https://no.wikipedia.org/wiki/Golshifteh_Farahani

2023-02-04

Golshifteh Farahani

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Iranske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Golshifteh Farahani, persisk: گلشیفته فراهانی, (født 10. juli 1983 i Teheran) er en iransk skuespiller, musiker og vokalist. Hun bor for tiden i Paris, og hennes iranske pass har gått ut. Hun slo gjennom som fjortenåring i filmen Pæretreet (Derakhte Golabi) fra 1997. Hun spilte i Body of Lies fra 2008. Etter dette fikk hun problemer med moralpolitiet i Iran, og ble jevnlig innkalt til avhør. Året etter spilte hun i den kritikerroste Alt om Elly, som vant sølvbjørnen for beste regi under Berlinalen.Hun har ikke vært i Iran etter at hun blottet brystet i en reklamesnutt for filmprisutdelingen César-prisen i 2012.

Golshifteh Farahani, persisk: گلشیفته فراهانی, (født 10. juli 1983 i Teheran) er en iransk skuespiller, musiker og vokalist. Hun bor for tiden i Paris, og hennes iranske pass har gått ut. Hun slo gjennom som fjortenåring i filmen Pæretreet (Derakhte Golabi) fra 1997. Hun spilte i Body of Lies fra 2008. Etter dette fikk hun problemer med moralpolitiet i Iran, og ble jevnlig innkalt til avhør. Året etter spilte hun i den kritikerroste Alt om Elly, som vant sølvbjørnen for beste regi under Berlinalen.Hun har ikke vært i Iran etter at hun blottet brystet i en reklamesnutt for filmprisutdelingen César-prisen i 2012. == Filmografi == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Golshifteh Farahani – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Golshifteh Farahani på Internet Movie Database (sv) Golshifteh Farahani i Svensk Filmdatabas (da) Golshifteh Farahani på Filmdatabasen (da) Golshifteh Farahani på Scope (fr) Golshifteh Farahani på Allociné (en) Golshifteh Farahani på AllMovie (en) Golshifteh Farahani hos Rotten Tomatoes (en) Golshifteh Farahani hos The Movie Database

| død =

https://no.wikipedia.org/wiki/Kimberly

2023-02-04

Kimberly

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline']

Kimberly er et engelsk kvinnenavn med opprinnelse i et bynavn og stedsnavn. Navnet er blant annet vanlig i USA og det sørlige Afrika.

Kimberly er et engelsk kvinnenavn med opprinnelse i et bynavn og stedsnavn. Navnet er blant annet vanlig i USA og det sørlige Afrika. == Etymologi == Kimberly er dannet av navmet på byen Kimberley i Sør-Afrika. Byen fikk navn etter lord Kimberley (1826–1902). Etternavnet Kimberley har opprinnelse i to engelske stedsnavn: Chineburlai i Norfolk og Chinemarleie i Nottinghamshire. Sisteleddet i begge navnene betyr «skogslysning», mens de to førsteleddene er henholdsvis kvinnenavnet Cyneburg og mannsnavnet Cynemǣr. Cyneburg er sammensatt av de gammelengelske navneleddene cyne, «kongelig», og burh, «borg». Cynemǣr er sammensatt av cyne og mær, «berømt». Kimberley er en variant av navnet. == Utbredelse == Kimberly er kjent brukt som fornavn fra midten av 1900-tallet. Kimberly og Kimberley var mest populære i USA i 1960- og 1970-årene. Kimberley var et populært navn i England i 1980-årene. Det relaterte gammelenglske kvinnenavnet Cyneburg var populært fra 600-tallet til 900-tallet. Navnene er i dag mye brukt i Sør-Afrika og nabolandene Botswana og Zimbabwe. Navnet er også vanlig i USA og flere andre land. Kimberly er i all hovedsak brukt som kvinnenavn, men er også kjent brukt som mannsnavn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Kimberly og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. == Kjente personer med navnet == Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kim Wilkins (født 1970), australsk forfatter med psevdonymet Kimberley Freeman Kimberly Johnson (født 1971), amerikansk dikter Kimberly Williams-Paisley (født 1971), amerikansk skuespiller Kimberly Geswein (født 1979), amerikansk skrifttypedesigner Kimberly Larsen (født 1980), norsk skuespiller Kimberley Walsh (født 1981), engelsk sanger Kimberly Snyder, amerikansk ernæringsekspert Kimberly Derting, amerikansk forfatter Kimberley Hasselbrink, amerikansk matskribent == Annen bruk av navnet == Kimberly-Clark, amerikansk produsent av papirprodukter Kimberley-prosessen, sertifiseringsprosess for diamanter == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Behind the Name: Kimberly (en) Think Baby Names: Kimberly

Kimberly er et engelsk kvinnenavn med opprinnelse i et bynavn og stedsnavn. Navnet er blant annet vanlig i USA og det sørlige Afrika.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oter

2023-02-04

Oter

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Oter (Lutra lutra) er et semi-akvatisk rovpattedyr i mårfamilien (Mustelidae) og tilhører slekten Lutra i delgruppen otere (Lutrinae). Arten er utbredt i store deler av Eurasia, inkludert storparten av Fennoskandia. Oteren regnes som en kritisk komponent for fullstendige og godt funksjonerende akvatiske og semi-akvatiske økosystemer. Globalt finnes det flere arter, hvorav mange er utbredt langs kystene og i elvesystemene på den nordlige halvkule. Internasjonalt regner IUCN per 2021 arten som nær truet, men nasjonalt ble den i Norsk rødliste for arter 2021 oppskalert til livskraftig, fra sin tidligere vurdering som sårbar i 2015 og 2010. På fastlandet i Norge er den utbredt i samtlige nåværende og tidligere fylker.

Oter (Lutra lutra) er et semi-akvatisk rovpattedyr i mårfamilien (Mustelidae) og tilhører slekten Lutra i delgruppen otere (Lutrinae). Arten er utbredt i store deler av Eurasia, inkludert storparten av Fennoskandia. Oteren regnes som en kritisk komponent for fullstendige og godt funksjonerende akvatiske og semi-akvatiske økosystemer. Globalt finnes det flere arter, hvorav mange er utbredt langs kystene og i elvesystemene på den nordlige halvkule. Internasjonalt regner IUCN per 2021 arten som nær truet, men nasjonalt ble den i Norsk rødliste for arter 2021 oppskalert til livskraftig, fra sin tidligere vurdering som sårbar i 2015 og 2010. På fastlandet i Norge er den utbredt i samtlige nåværende og tidligere fylker. == Biologi == === Beskrivelse === Oteren er et smidig, langstrakt mårdyr med korte, kraftfulle ekstremiteter og svømmehud mellom tærne, bredt hode og et snuteparti med lange værhår og kraftfulle kjever, tykk nakke og lang, muskuløs hale.Kroppen måler cirka 50–100 cm og halen cirka 28–55 cm, mens vekten gjerne ligger omkring 3–12 kg hos nominatformen, men det finnes større dyr. Hannen blir gjerne noe større enn hunnen, men arten har ingen utpreget kjønnsdimorfisme. Den største oteren som har blitt registrert i Norge, var en hann som måtte bøte med livet ved Norsk Havbrukssenter i Brønnøy i januar 2011. Den målte hele 119 cm og veide 15 kg.Oterens anatomi er tilpasset semi-akvatiske forhold. Blant annet kan neseborene lukkes under dykking og den har svømmehud mellom tærne. Pelsen er vannavvisende, tykk og isolerende; sølvbrun på ryggen og føttene, lysere på undersiden. Arten har dessuten en nesten hvit hakeflekk, og den tykke pelsen består av cirka 60 000–80 000 pelshår per cm². Den dominerende hårtypen er underull, mens dekkhårene utgjør kun 1,26%. Pelshårene danner isolerende luftlommer som beskytter dyret mot nedkjøling. Derfor kan den overleve i svært kaldt vann, uten å ha et tykt, isolerende fettlag. Oteren trenger imidlertid tilgang på ferskvann, ettersom pelsen trekker til seg vann og isolerer dårligere hvis dyrene ikke får vasket av seg saltet etter å ha vært i sjøvann. Halsen er kraftig mens hodet er lite, bredt og flatt på toppen med små, runde ører. Øyne, ører og nesebor er plassert høyt på hodet. Dette gjør at oteren kan se, puste, lukte og høre mens den svømmer. Ører og nesebor kan lukkes under dykking. Værhårene på snuten og over øynene er lange. Disse brukes til å sanse bevegelse fra byttedyr under vann. Tennene er spisse og skarpe og egnet til å holde fast fisk. === Inndeling === Minst sju underarter er beskrevet og aksepteres bare delvis, siden det ikke er full konsensus. Eventuelle norske arts- og gruppenavn i parentes er ikke offisielle. Carnivora, rovpattedyr Caniformia, hundelignende rovpattedyr Mustelidae, mårfamilien Lutrinae, otere Lutra L. lutra, oter L. l. lutra (nominatformen), utbredt i Europa, Nordvest-Afrika (Marokko, Algerie og Tunisia), Lilleasia, Midtøsten (Israel, Jordan, Irak og Iran), Sibir, Nord-Kina, Korea og Japan L. l. nair, utbredt i det sørlige India og Sri Lanka L. l. monticola/-us, utbredt i Nord-India (Himachal Pradesh, Sikkim og Assam), Nepal, Bhutan og Myanmar L. l. kutab, utbredt i Nord-India (Kashmir) L. l. aurobrunnea, utbredt i Nord-India (Garhwal Himalaya) og i høyereliggende deler av Nepal L. l. barang, utbredt i Sørøst-Asia (Thailand, Indonesia og Malaysia) L. l. chiensis, utbredt i Sør-Kina og Taiwan L. sumatrana, sumatraoterI Norge er nominatformen utbredt i nesten hele landet, men den er mest tallrik i kyststrøkene fra Midt-Norge og nordover og minst tallrik rundt Sørlandskysten og ikke tilstedeværende på Hardangervidda. === Taksonomi === Imaizumi og Yoshiyuki (1989) behandlet den nå utdødde japanske elveoteren (L. l. whiteleyi), som en gang fantes over det meste av Japan (unntatt på Hokkaido), som en selvstendig art (Lutra nippon), noe Wozencraft støttet under Wilson og Reeder (2005). Japansk elveoter, som døde ut etter 1979, da den ble fotografert i utløpet av elva Shinjo i Susaki, ble offisielt erklært som utryddet av japanske myndigheter den 28. august 2012. Status som selvstendig art har imidlertid savnet internasjonal støtte, selv om den nevnes av IUCN (Verdens naturvernunion). Dette støttes også av nyere forskning.I tillegg til de sju underartene nevnt i inndelingen over oppgir noen av og til også disse fire variantene, men de mangler generell støtte som selvstendige underarter, selv om de av og til nevnes i nasjonalvitenskapelig litteratur: L. l. angustifrons, utbredt i Nordvest-Afrika (Marokko, Algerie og Tunisia). Basert på sammenligninger mellom en fullvoksen oterskalle fra Algerie med en skalle fra et ungdyr i Frankrike. Sannsynligvis synonym med L. l. splendida og skiller seg ikke fra nominatformen. L. l. hainana, utbredt på Hainan i Sør-Kina og trolig synonym med L. l. chiensis. Ellers nevnes også L. l. seistanica i Xinjiang (Nordvest-Kina) og L. l. kutab i Xizang (Sørvest-Kina), som begge trolig er synonyme med henholdsvis nominatformen i nord og L. l. chiensis i sør L. l. meridionalis, utbredt i Kaukasus, trolig synonym med nominatformen L. l. seistanica, utbredt i Sentral-Asia, trolig synonym med L. l. oxiama og nominatformen. === Habitat === Oter finnes i hovedsak i tre habitattyper; kyst, elv og innsjø. Den trives i langsomtflytende elver med lav vannstand og vekster i vannkanten, langs havstrender og i innsjøer. Den holder seg alltid nært vann, og bare i sjeldne tilfelle beveger den seg lange strekninger på land; da gjerne for å forflytte seg til et annet elve- eller fjordsystem. === Atferd === Oteren er i hovedsak solitær og nattaktiv, men i områder der den ikke blir forstyrret kan den være døgnaktiv. Den svømmer meget godt og kan dykke i opptil 5 minutter av gangen, selv om dykk på cirka 30 sekunder er mer typisk. Den kan svømme minst 400 m under vann uten å puste, og da kan farten komme opp i 11–14 km/t (6–8 knop). Oteren innretter hiet sitt i huler i strandkanten, gjerne med inngang under vann. Den kan selv grave ut et hi, men det er sjeldent. Oteren danner revir. Hannens revir kan være opp til 20 km langs en elv eller strand. Hunnens revir er mindre, og ligger vanligvis innen reviret til en hann. Revirets grenser markeres ved sekret fra analkjertlene. Oteren kan pare seg året rundt. Etter cirka 63 dagers drektighet føder hunnen normalt to unger (1–3 regnes innenfor normalen, men kull med inntil 6 er kjent). Ungene er blinde og tannløse ved fødselen, med sølvgrå pels. De er svømmedyktige etter to–tre måneder, og da har de fått sin vanntette pels. Ungene blir hos hunnen fra et halvt til ett år. I denne tiden lærer de effektiv byttefangst. Hunner og hanner er like store ved fødselen, men fra 6 måneders alderen begynner størrelsesforskjellen å tre fram. Etter 2–3 år er ungene kjønnsmodne og oteren kan bli alt fra 11–12 til i sjeldnere tilfeller nærmere 20 år gamle. Oteren gir lite lyd fra seg, unntatt i paringstiden og når den har unger. Oterens diett består i hovedsak av fisk, men den fanger og eter også krepsdyr, muslinger, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr. Oteren liker imidlertid maten fersk. Ellers kan det på generelt grunnlag nevnes at dyrelivet i leveområdet (biotopen) avgjør hva oteren spiser, siden oteren kan regnes som en omnivor (alteter). Den eter nemlig også planter. Mage- og ekskrementanalyser av norske kystotere viser at torskefisker, flyndrefisker, ulkefisker og rognkjeks utgjør hovedføden for kystbestanden. I en undersøkelse fra Sør-Sverige fant man at dietten i hovedsak besto av karper, abbor og gjedde. Det har blitt påvist at europeisk oter kan ta fisk på opp mot 9 kg. Oterens preferanse for oppdrettslaks gjør at den ofte kommer i konflikt med fiskeoppdrettere. == Bestandsutvikling == Oter har få naturlige fiender. Det er menneskelig aktivitet som bidrar til størst dødelighet gjennom jakt og fangst, fiskegarn og påkjørsler. Den verdifulle pelsen og skuddpremier satte en tid oterbestanden i fare, og bestanden gikk sterkt tilbake i Europa fra 1950-åra og framover. Miljøgifter, vannforurensning og vannstandsreguleringer var også en del av årsaksbildet. I nyere forskning er det funnet like høye konsentrasjoner av miljøgifter av typen perfluorerte forbindelser i oter som i isbjørn. Dette er en type forbindelser ikke brytes ned i naturen, men gjør stor skade på levra og reduserer reproduksjonsevnene hos dyr. Mange steder har arten slitt med å ta seg opp igjen, men nå melder naturforskere at oteren er tilbake på sørvestlandet, og en reetablering av kystbestanden kan være godt nytt for sjøfuglene, siden oteren fortrenger minken.I Norge var det skuddpremie på arten i årene 1900–1932 og den var arten jaktbar fram til den ble fredet på Østlandet og i Agder fra 1972, på Vestlandet fra 1979, og totalfredet fra 1982, gjennom ratifiseringen av Bernkonvensjonen. Da fantes det nesten ikke oter sør for Nordland. Siden har arten restituert seg, og den norske oterbestanden var i fremgang fram mot 1995, særlig fra Møre og Romsdal og nordover, for deretter å flate ut mot tusenårsskiftet. Etter det har bestanden hatt en litt negativ trend, spesielt i perioden 2006–2010. Hvor mange dyr som finnes her vet ingen med særlig stor grad av sikkerhet, men den negative trenden kan ha snudd. Den norske oterbestanden er svært betydningsfull og utgjør mellom 5 og 25 prosent av den europeiske populasjonen. Derfor har Norge et spesielt forvaltningsansvar for oteren, som både omfattes av Bernkonvensjonen og CITES (Washingtonkonvensjonen). I Norge ble det i 2012 startet opp et pilotprosjekt for å kartlegge innlandsoteren i regi av Norsk institutt for naturforskning.Tidligere ble oteren jaktet først og fremst for pelsen, men fiskerne anså den også som et skadedyr i konkurranse om fisken. Oterjakt med hunder har også vært aktuelt noen steder, og i så måte er wetterhoun en frisisk hunderase som opprinnelig ble alet fram for sine egenskaper som oterhund. En annen er den britiske hunderasen otterhound. == Annet == I Norge er arten representert i Kristiansand Dyrepark, Namsskogan Familiepark, Atlanterhavsparken og Akvariet i Bergen. == Referanser == == Litteratur == H. Kruuk: Wild otters: predation and populations. Oxford University Press 1995. Serge Larivière & Andrew P. Jennings (Januar 2009). «Family Mustelidae (Weasels and relatives)». I Edited by Don E. Wilson, Russell A. Mittermeier. Handbook of the Mammals of the World – Volume 1 (Carnivores utg.). Lynx Edicions in association with Conservation International and IUCN. s. 728. ISBN 978-84-96553-49-1. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste (link) == Eksterne lenker == (en) oter – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) oter i Global Biodiversity Information Facility (no) oter hos Artsdatabanken (sv) oter hos Dyntaxa (en) oter hos Fauna Europaea (en) oter hos Fossilworks (en) oter hos ITIS (en) oter hos NCBI (en) Kategori:Lutra lutra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Lutra lutra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Lutra lutra – detaljert informasjon på Wikispecies

Otera AS, med hovedkontor i Grimstad, består av to selskaper: Otera Infra som har hovedkontor i Kristiansand, og Otera Traftec som har hovedkontor i Froland. Otera leverer tekniske tjenester til kunder som har ansvaret for å bygge, drifte og vedlikeholde teknisk infrastruktur innen elkraftproduksjon og samferdsel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Aktuelt

2023-02-04

Aktuelt

['Kategori:Pekere']

Aktuelt er tittelen på flere TV-programmer: Aktuellt, Sveriges nyhetssending som har gått på SVT siden 1958. Aktuelt, nyhetsprogram som gikk på TVNorge fra 1991 til 2009. Aktuelt, et aktualitetsprogram som gikk på NRK fra 2010 til 2015.

Aktuelt er tittelen på flere TV-programmer: Aktuellt, Sveriges nyhetssending som har gått på SVT siden 1958. Aktuelt, nyhetsprogram som gikk på TVNorge fra 1991 til 2009. Aktuelt, et aktualitetsprogram som gikk på NRK fra 2010 til 2015.

Aktuelt er tittelen på flere TV-programmer:

https://no.wikipedia.org/wiki/Laura_Mononen

2023-02-04

Laura Mononen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Finske langrennsløpere', 'Kategori:Finske mestere i langrenn', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Personer fra Lojo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Laura Mononen (født Laura Ahervo; 5. oktober 1984 i Lojo) er en finsk tidligere langrennsløper som representerte Hameenlinnan Hiihtoseura.

Laura Mononen (født Laura Ahervo; 5. oktober 1984 i Lojo) er en finsk tidligere langrennsløper som representerte Hameenlinnan Hiihtoseura. == Karriere == Mononen deltok ved junior-VM på ski 2004 på Stryn, der hun kom på 39.-plass på 15 km klassisk. Hun deltok i to renn i Skandinavisk Cup i desember 2007, der hun fikk en 13.-plass på 10 km som beste plassering. Ved det finske mesterskapet i 2009 kom hun på 22.-plass på sprinten. Hun deltok også på 10 km klassisk, der hun kom på 9.-plass, og på 15 km jaktstart der hun kom på 6.-plass. På 30 km fri teknikk kom hun på 4.-plass. Hun debuterte i verdenscupen 8. mars 2009 i Lahtis, der hun kom på 56.-plass på 10 km fri teknikk. Året etter kom hun på 15.-plass på sprinten ved det finske mesterskapet 2010. Her kom hun for øvrig på 11.-plass på 5 km fristil og 5.-plass på jaktstarten. På 30 km klassisk ved det finske mesterskapets del to i mars kom hun på 10.-plass. Hun fikk flere gode plasseringer ved Skandinavisk cup 2010/2011. I estiske Jõulumäe kom hun på 3.-plass på 10 km klassisk i februar, og 4.-plass på sprinten. Hun kom også på 4.-plass på 10 km i Madona. Hun fikk bronse på 30 km fri teknikk ved det finske mesterskapet i mars 2011, der hun for øvrig kom på 13.-plass på sprinten. Ved Skandinavisk cup 2011/2012 fikk hun to pallplasseringer; hun kom på 2.-plass på 10 km på Nes i januar 2012, og hun fikk to 3.-plasser i Albu i februar; på sprinten og på 10 km klassisk. Hun fikk igjen bronse på 30 km ved det finske mesterskapet i 2012 i Imatra, og hun kom på 4.-plass på sprinten dette året. På lagsprint tok hun sølvmedalje, sammen med Mary Hakala, og på stafetten vant hun gull sammen med Teija Lehtimäki og Maija Hakala. Det ble én medalje på Mononen ved det finske mesterskapet i 2013; hun fikk bronse i lagsprint sammen med Maija Hakala. Hun endte på 4.-plass på 10 km, 5.-plass på sprinten, 8.-plass på 5 km klassisk og 5.-plass på 30 km fri teknikk. Hun vant et renn i Skandinavisk Cup 2012/13; 15 km fristil i Inari som ble arrangert 24. februar 2013. Ved det finske mesterskapet 2014 fikk hun to medaljer; hun vant 3 x 5 km stafett, og kom på 3.-plass på lagsprint sammen med Maija Hakala. Denne gangen fikk hun 4.-plass på 20 km klassisk, 5.-plass på sprinten, 7.-plass på 10 km klassisk og 14.-plass på 5 km fri teknikk. I 2015 fikk hun bronse på 15 km klassisk ved det finske mesterskapet i langrenn. Hun fikk også en 4.-plass på 10 km fri teknikk. Hun ble også tatt ut til å delta ved Ski-VM 2015 i Falun, der hun kom på 34.-plass på 10 km fri teknikk. === Sammenlagtplasseringer i verdenscupen === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Laura Mononen – Olympedia (en) Laura Mononen – FIS (langrenn)

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Aktuelt_(NRK)

2023-02-04

Aktuelt (NRK)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske nyhets- og aktualitetsprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']

Aktuelt er et norsk direktesendt aktualitets- og debattprogram med Ole Torp som gikk på NRK2 fra 2010 til 2015. Programmet tok for seg aktuelle saker innen politikk, kultur og samfunnsliv. Det var i hovedsak debattpreget, men gav også plass til samtaler. Første sesong ble vekselvis ledet av Anne Lindmo og Erik Wold. Programmet ble sendt på mandager, tirsdager og onsdager. Programmet ble i snitt sett av 95 000 den første måneden. I februar 2012 var snittet på 128 000.

Aktuelt er et norsk direktesendt aktualitets- og debattprogram med Ole Torp som gikk på NRK2 fra 2010 til 2015. Programmet tok for seg aktuelle saker innen politikk, kultur og samfunnsliv. Det var i hovedsak debattpreget, men gav også plass til samtaler. Første sesong ble vekselvis ledet av Anne Lindmo og Erik Wold. Programmet ble sendt på mandager, tirsdager og onsdager. Programmet ble i snitt sett av 95 000 den første måneden. I februar 2012 var snittet på 128 000. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Aktuelt - TV på NRK TV

Aktuelt er et norsk direktesendt aktualitets- og debattprogram med Ole Torp som gikk på NRK2 fra 2010 til 2015. Programmet tok for seg aktuelle saker innen politikk, kultur og samfunnsliv.

https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentsvalget_i_Estland_2015

2023-02-04

Parlamentsvalget i Estland 2015

['Kategori:2015 i Estland', 'Kategori:Valg i 2015', 'Kategori:Valg i Estland']

Parlamentsvalget i Estland 2015 ble avholdt over hele Estland den 1. mars 2015, og valgte 101 representanter til Riigikogu for perioden 2015–2019. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i 12 valgkretser. Partiene må over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert. 33 % av de stemmeberettigede benyttet muligheten til å forhåndsstemme mellom 19. og 25. februar. Det var en samlet valgdeltagelse på 64,2 %.Valgkampen var preget av sikkerhetspolitikk i lys av Krim-konflikten. Den sittende, NATO-orienterte statsministeren, Taavi Rõivas fra Det estiske reformpartiet, erklærte valgseier over Det estiske senterpartiet, som hadde bånd til Vladimir Putins regime i Russland. Regjeringspartiene gikk noe tilbake, men Det estiske senterpartiet fikk et svakere valgresultat enn hva meningsmålingene hadde forutsett. Konservative IRL, som hadde en avskalling til Det frie partiet, tapte en tredjedel av sitt stemmetall fra 2011. Høyreradikale EKRE ble også representert i Riigikogu.

Parlamentsvalget i Estland 2015 ble avholdt over hele Estland den 1. mars 2015, og valgte 101 representanter til Riigikogu for perioden 2015–2019. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i 12 valgkretser. Partiene må over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert. 33 % av de stemmeberettigede benyttet muligheten til å forhåndsstemme mellom 19. og 25. februar. Det var en samlet valgdeltagelse på 64,2 %.Valgkampen var preget av sikkerhetspolitikk i lys av Krim-konflikten. Den sittende, NATO-orienterte statsministeren, Taavi Rõivas fra Det estiske reformpartiet, erklærte valgseier over Det estiske senterpartiet, som hadde bånd til Vladimir Putins regime i Russland. Regjeringspartiene gikk noe tilbake, men Det estiske senterpartiet fikk et svakere valgresultat enn hva meningsmålingene hadde forutsett. Konservative IRL, som hadde en avskalling til Det frie partiet, tapte en tredjedel av sitt stemmetall fra 2011. Høyreradikale EKRE ble også representert i Riigikogu. == Valgresultat == == Fotnoter == == Referanser ==

Parlamentsvalget i Estland 2015 ble avholdt over hele Estland den 1. mars 2015, og valgte 101 representanter til Riigikogu for perioden 2015–2019.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tors_veg

2023-02-04

Tors veg

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nardo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Trondheim']

Tors veg er en vei på Nardo i Trondheim. Veien starter ut fra Utleirvegen, og ender opp i et kryss med Njords veg. Tilstøtende veier er Valkyrjevegen, Mjølnervegen, Bragevegen, Iduns veg, Odins veg og Njords veg. Veien er en del av et stort område på Nardo med gudenavn på veiene. Bebyggelsen langs veien er både blokker og eneboliger. I den øverste delen er det kun eneboliger og tomannsboliger. I den nedre delen er det mest blokker i borettslagene Nardo Søndre og Sundland.

Tors veg er en vei på Nardo i Trondheim. Veien starter ut fra Utleirvegen, og ender opp i et kryss med Njords veg. Tilstøtende veier er Valkyrjevegen, Mjølnervegen, Bragevegen, Iduns veg, Odins veg og Njords veg. Veien er en del av et stort område på Nardo med gudenavn på veiene. Bebyggelsen langs veien er både blokker og eneboliger. I den øverste delen er det kun eneboliger og tomannsboliger. I den nedre delen er det mest blokker i borettslagene Nardo Søndre og Sundland.

Tors veg er en vei på Nardo i Trondheim. Veien starter ut fra Utleirvegen, og ender opp i et kryss med Njords veg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Normal_(metrologi)

2023-02-04

Normal (metrologi)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Metrologi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Usorterte stubber']

Normal eller målenormal betegner en gjenstand, måleredskap, referansemateriale eller målesystem som brukes for å definere, realisere, oppbevare eller reprodusere en måleenhet eller en eller flere nøyaktige verdier av en målestørrelse. Følgende begreper er i bruk: Hovednormal - en normal som har den høyeste måletekniske kvalitet i en organisasjon, og som andre målinger refereres til. Den betegnes også referansenormal.Nasjonal normal. En normal som ved en nasjonal beslutning er anerkjent som referanse for normaler i et land, for den aktuelle målestørrelsen.Primærnormal. En normal som er utpekt eller bredt anerkjent for å ha den høyeste måletekniske kvalitet og som har en verdi som aksepteres uten at den må refereres til andre normaler for samme måleenhet.Sekundærnormal. En normal som har fått sin verdi ved sammenlikning med en primærnormal.

Normal eller målenormal betegner en gjenstand, måleredskap, referansemateriale eller målesystem som brukes for å definere, realisere, oppbevare eller reprodusere en måleenhet eller en eller flere nøyaktige verdier av en målestørrelse. Følgende begreper er i bruk: Hovednormal - en normal som har den høyeste måletekniske kvalitet i en organisasjon, og som andre målinger refereres til. Den betegnes også referansenormal.Nasjonal normal. En normal som ved en nasjonal beslutning er anerkjent som referanse for normaler i et land, for den aktuelle målestørrelsen.Primærnormal. En normal som er utpekt eller bredt anerkjent for å ha den høyeste måletekniske kvalitet og som har en verdi som aksepteres uten at den må refereres til andre normaler for samme måleenhet.Sekundærnormal. En normal som har fått sin verdi ved sammenlikning med en primærnormal.

Normal eller målenormal betegner en gjenstand, måleredskap, referansemateriale eller målesystem som brukes for å definere, realisere, oppbevare eller reprodusere en måleenhet eller en eller flere nøyaktige verdier av en målestørrelse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hannibal_Fegth

2023-02-04

Hannibal Fegth

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske roere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vasaordenen']

Ole Hannibal Sommerfeldt Fegth (født 27. august 1879 i Christiania, død 15. september 1967) var en norsk roer, leder i Christiania Roklub og linoleum-grossist.

Ole Hannibal Sommerfeldt Fegth (født 27. august 1879 i Christiania, død 15. september 1967) var en norsk roer, leder i Christiania Roklub og linoleum-grossist. == Bakgrunn == Fegths far var fra Ringebu og hadde nøyaktig samme navn ifølge dåpsregistreringen i kirkeboka for Ringebu. Faren døde 8. desember 1878, året før Fegth ble født. Hans etternavn Fegth er ofte stavet «Feght», i norsk litteratur. Interessen for roing begynte i barndommen da han bodde hos sin bestefar i morens barndomshjem i Holmsbu. Roing som konkurranseidrett startet under Fegths studieopphold i England. Etter endt utdannelse som forretningsmann startet han firmaet Hannibal Fegth og Co. A/S i 1903. == Norgesmester == I norgesmesterskap vant Fegth ialt syv gullmedaljer, en med singlesculler, to gullmedaljer med innrigger-firer, tre gull med utrigget firer og ett gull med åtter. == Olympiaden 1908 og 1912 == Norge hadde deltagere i roing i sommer-OL 1908 og sommer-OL 1912. Fegth var med i firer og åtter. == Organisasjonsvirksomhet == I perioden 1908-1939 var Hannibal Fegth Christiania Roklubs (CR) president. Fegth bekostet og ledet selv roklubbens reise til London for deltagelse i Henley-regattaen, hvor CR seiret i åtterklassen. CR vant Thames pokalen og satte ny rekord med tiden syv minutter og ni sekunder. Fegth var styremedlem i Norges Roforbund fra 1910-14 og president i Nordisk Roforbund. Han fikk Norges Roforbunds “Medalje for stilfuld Roning” i 1905, “Svenska Roddförbundet’s förtjänsttecken i guld” i 1928 og “Dansk Forening for Rosport’s Guldmedalje” i 1937. == Andre verv og utmerkelser == Som innehaver av egen agentur-forretning satt Fegth som styremedlem i Oslo Handelsstands Forening i perioden 1922-26. Han var også medlem av Oslo bystyre 1931-37. Av utmerkelser nevnes Kongens fortjenstmedalje i gull 1928, offiser av Order of the British Empire, ridder av den danske Dannebrogordenen og ridder av den svenske Vasaordenen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Hannibal Fegth – Olympics.com (en) Hannibal Fegth – Olympic.org (en) Hannibal Fegth – Olympedia (en) Hannibal Fegth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Hannibal Fegth – FISA

Ole Hannibal Sommerfeldt Fegth (født 27. august 1879 i Christiania, død 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cities:_Skylines

2023-02-04

Cities: Skylines

['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finsk kultur', 'Kategori:Linux-spill', 'Kategori:MacOS-spill', 'Kategori:Nintendo Switch-spill', 'Kategori:PlayStation 4-spill', 'Kategori:Simulatorspill', 'Kategori:Videospill fra 2015', 'Kategori:Videospill utviklet i Finland', 'Kategori:Windows-spill', 'Kategori:Xbox One-spill', 'Kategori:Åpen verden-spill']

Cities: Skylines er et bybyggersimulatorspill utviklet av finske Colossal Order og utgitt av svenske Paradox Interactive i 2015 for Linux, macOS og Windows. Spillet er et enspiller åpen verden-spill hvor spilleren må designe og bygge en by, med veier, boligstrøk og kommersielle og industrielle soner. Spillet ble først utgitt for Windows, macOS og Linux i mars 2015. Xbox One-versjonen ble utgitt i april 2017, PlayStation 4-versjonen i august 2017 og Nintendo Switch-versjonen i september 2018, utviklet av australske Tantalus Media.

Cities: Skylines er et bybyggersimulatorspill utviklet av finske Colossal Order og utgitt av svenske Paradox Interactive i 2015 for Linux, macOS og Windows. Spillet er et enspiller åpen verden-spill hvor spilleren må designe og bygge en by, med veier, boligstrøk og kommersielle og industrielle soner. Spillet ble først utgitt for Windows, macOS og Linux i mars 2015. Xbox One-versjonen ble utgitt i april 2017, PlayStation 4-versjonen i august 2017 og Nintendo Switch-versjonen i september 2018, utviklet av australske Tantalus Media. == Handling == Spillet fokuserer på urban byplanlegging og utbygging av veier og infrastruktur. Spilleren er borgermester og må oppfylle innbyggernes ønsker i tillegg til å balansere og prioritere hva som er best for byen i forhold til dens økonomiske situasjon. I Cities: Skylines kan spilleren bygge ut et transportnettverk, skoler og utdanning, kraftverk, politi- og brannstasjoner og andre viktige bygninger for å kunne drive en by. Byen kan deles opp i flere bydeler slik at spilleren kan fokusere på forskjellige industrier og «politiske retninger.» Et område kan for eksempel markeres og velge at alle innbyggerne skal få røykvarslere installert. Dette vil føre til færre branner og til tross for at røykvarslene vil føre til økte kostnader kan dette være mer økonomisk enn å bygge flere brannstasjoner. Etterhvert som byen vokser får spilleren tilgang til flere resurser, bygninger, områder og andre fordeler gjennom milepæler som oppnås i løpet av spillet. == Tilgjengelig innhold == Følgende utvidelsespakker er tilgjengelig for digital nedlastingAfter Dark (24. september 2015) – Inneholder unike bygninger, inkludert et kasino og et luksushotell. Snowfall (18. februar 2016) – Inneholder vinter-tema og muligheter for snøfall. Match Day (9. juni 2016) – Gratis pakke som inneholder et fotballstadion. Natural Disasters (29. november 2016) – Legger naturkatastrofer til spillet. Mass Transit (18. mai 2017) – Utvider spillets transportmuligheter med ferger, kabelsporvogner, blimps og énskinnebane. Concerts (17. august 2017) – Miniutvidelse som lar spilleren arrangere konserter og festivaler i byen. Green Cities (19. oktober 2017) – Lar spilleren styre byen i en økologisk retning relatert til en bærekraftig utvikling og inkluderer tak-monterte solpanel, elektriske biler og andre økologiske forbedringer. Parklife (24. mai 2018) – Inneholder blant annet fornøyelsesparker, nasjonalparker og dyrehager. Industries (23. oktober 2018) – Utvider funksjonene for industri-områdene i spillet. Campus (21. mai 2019) – Utvider spillet med en ny sone; Campus – Universitetsområde. Sunset Harbour (26. mars 2020) - Inneholder ting som bland annet en ny fiskeindustri, intercity-busser, trolleybusser, nye knutepunkter, helikoptre og flere nye bygninger. == Se også == SimCity Lincity Transport Tycoon Railroad Tycoon == Eksterne lenker == (en) Cities: Skylines på Steam (en) Cities: Skylines hos MobyGames (en) Cities: Skylines hos MobyGames (en) Cities: Skylines hos MobyGames (en) Cities: Skylines hos MobyGames (en) Cities: Skylines på Metacritic (en) Cities: Skylines på Metacritic (en) Cities: Skylines på Metacritic (en) Cities: Skylines på OpenCritic (en) Cities: Skylines på Internet Movie Database Trailer for Cities: Skylines på YouTube

| designer = | |}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Meierigaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Meierigaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Meierigaten (1-15, 2-8) er en 180 meter lang gate i grunnkretsen Engene 1 i Tønsberg. I gaten ligger Meierigården fra 1936, der Tønsberg Meieri lå til det flyttet til Ås i 1989. Gaten har fått navn etter meieriet. Før 1988 het den Sandegaten, men måtte endre navn når kommunene Tønsberg og Sem ble slått sammen, for å ikke forveksles med Sandeveien.

Meierigaten (1-15, 2-8) er en 180 meter lang gate i grunnkretsen Engene 1 i Tønsberg. I gaten ligger Meierigården fra 1936, der Tønsberg Meieri lå til det flyttet til Ås i 1989. Gaten har fått navn etter meieriet. Før 1988 het den Sandegaten, men måtte endre navn når kommunene Tønsberg og Sem ble slått sammen, for å ikke forveksles med Sandeveien. == Referanser ==

Meierigaten (1-15, 2-8) er en 180 meter lang gate i grunnkretsen Engene 1 i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tordenskjolds_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Tordenskjolds gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Tordenskjolds gate (4-8, 5-13) er en 200 meter lang gate i Tønsberg. Den starter i Jernbanegaten hvor den går under Vestfoldbanen, og ender opp i et fem-armet kryss i Kaptein Hoffs allé. Gaten er oppkalt etter Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).

Tordenskjolds gate (4-8, 5-13) er en 200 meter lang gate i Tønsberg. Den starter i Jernbanegaten hvor den går under Vestfoldbanen, og ender opp i et fem-armet kryss i Kaptein Hoffs allé. Gaten er oppkalt etter Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720). == Referanser ==

Tordenskjolds gate (4-8, 5-13) er en 200 meter lang gate i Tønsberg. Den starter i Jernbanegaten hvor den går under Vestfoldbanen, og ender opp i et fem-armet kryss i Kaptein Hoffs allé.

https://no.wikipedia.org/wiki/Easingwold

2023-02-04

Easingwold

['Kategori:1°V', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i North Yorkshire', 'Kategori:Domesday Book', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Easingwold er en liten engelsk markedsby og verdslig sogn i North Yorkshire. Den er lokalisert rundt 19 km nord for York ved foten av Howardian Hills. Byen har en befolkning på 4 233 innbyggere i henhold til folketellingen i 2001, noe som hadde økt til 4 627 innbyggere ved den tilsvarende folketellingen i 2011.Den er sentrum for tallrike landsbyer i området for offentlige tjenester og økonomisk aktivitet. Byen er nevnt som «Eisicewalt» i Domesday Book, en engelsk folketelling i middelalderen. Dens landgods tilhørte den angelsaksiske jarl Morcar av Northumbria ved tiden av normannernes erobring av England, og ble siden overtatt av den normanniske kongen.

Easingwold er en liten engelsk markedsby og verdslig sogn i North Yorkshire. Den er lokalisert rundt 19 km nord for York ved foten av Howardian Hills. Byen har en befolkning på 4 233 innbyggere i henhold til folketellingen i 2001, noe som hadde økt til 4 627 innbyggere ved den tilsvarende folketellingen i 2011.Den er sentrum for tallrike landsbyer i området for offentlige tjenester og økonomisk aktivitet. Byen er nevnt som «Eisicewalt» i Domesday Book, en engelsk folketelling i middelalderen. Dens landgods tilhørte den angelsaksiske jarl Morcar av Northumbria ved tiden av normannernes erobring av England, og ble siden overtatt av den normanniske kongen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Easingwold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Easingwold Town Council

Easingwold er en liten engelsk markedsby og verdslig sogn i North Yorkshire. Den er lokalisert rundt 19 km nord for York ved foten av Howardian Hills.

https://no.wikipedia.org/wiki/Qianling

2023-02-04

Qianling

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinas historie', 'Kategori:Mausoleer i Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Shaanxi', 'Kategori:Xianyang']

Qianling (kinesisk: 乾陵, pinyin: Qiánlíng) er et gravkompleks fra det kinesiske Tangdynastiet (618–907). Her er keiser Gaozong og hans hustru keiserinne Wu Zetian begravd. Qianling er det mest storslåtte og best bevarte mausoleet fra Tangdynastiet. Qianling domineres av en lang og bred shendao-prosesjonsvei kantet av store statuer som leder fram til Liangfjellet som inneholder gravkamrene. Gravkomplekset finnes 75 km nordvest om Xi'an i Kina.

Qianling (kinesisk: 乾陵, pinyin: Qiánlíng) er et gravkompleks fra det kinesiske Tangdynastiet (618–907). Her er keiser Gaozong og hans hustru keiserinne Wu Zetian begravd. Qianling er det mest storslåtte og best bevarte mausoleet fra Tangdynastiet. Qianling domineres av en lang og bred shendao-prosesjonsvei kantet av store statuer som leder fram til Liangfjellet som inneholder gravkamrene. Gravkomplekset finnes 75 km nordvest om Xi'an i Kina. == Historie == Tangdynastiet var en av Kinas storhetstider og ble grunnlagt år 618 av Li Yuan. Li Yuans barnebarn Li Zhi ble Tangdynstiets tredje keiser og regjerte under navnet keiser Gaozong fram til sin død i 683. Initativet til byggingen av Qianling ble tatt av keiserinne Wu Zeitian rett etter at keiseren døde. I august 684 ble keiser Gaozong begravd i Qianling. Keiserens hustru, keiserinne Wu Zetian, ble noen år etter sin makes død Kinas eneste kvinnelige keiser og hun regjerte Kina fra år 690 fram til 705 da også hun døde. I år 706 lot keiser Zhongzong begrave henne som keiserinne Wu Zetian sammen med sin make i Qianling, selv om det var stor politisk motstand mot dette. Mausoleet var ferdigstilt år 684, men ble videre utbygd fram til 706. == Utførelse == Qianling ligger 5 km nord i Qian fylke og 75 km nordvest fra sentrale Xi'an i Shaanxiprovinsen i Kina og er den største og mest ekstravagante av Tangdynastiets graver. Qianling er oppført med hovedstaden Chang'an som forbilde. Chang'an var bygd symmetrisk om den nord-sørlige avenyen Chengtianmen, og dette symboliseres i Qianling av en prosesjonsvei som strekker seg fra den fremre porten i sør fra Liangfjellet i nord med Leoparddalen på østre side og Sandflodbedden på vestre side. Liangfjellet, som inneholder gravkamre, var omgitt av en mur som symboliserte det keiserlige Damingpalasset i Chang'an. Muren som omgir Liang var nesten kvadratisk og 2,4 meter tykk. Den nordlige og sørlige muren var 1 450 meter lang, den østre var 1 582 meter og den vestre var 1 438 meter. Midt på hver side var 2,7 meter brede porter. I området rundt Qianling var tempel, saler, altere og hundretalls bosteder for dem som stelte graven. Det fantes også en ytre mur rundt Qianling, men bare små deler av den er blitt funnet. === Gravkamrene === Inne i Liangfjellet finnes gravkamrene der keiser Gaozong og keiserinne Wu Zetian er begravet. Inngangen finnes halvveis opp på fjellets sørside. Graven har sannsynligvis aldri blitt plyndret og er ikke utgravd. Basert på andre graver tror arkeologene at gravkamrene i Qianling består av tre saler i rad etter hverandre fra sør mot nord. Historiske skrifter beskriver at gravkamrene ble stengt med en steinport forseglet med jern for å være sikret mot gravplyndring. En undersøkelse fra 1958 tyder på at en drøyt 60 meter lang og 4 meter bred gang leder inn til gravens sentrum. Kamrene var sannsynligvis vel dekorert, men arkeologene har ulike teorier om hvor store skatter graven inneholder. Tangdynastiets første keiser Gaozu proklamerte på sin dødsleie at «Begravelsessystemet skal være enkelt og sparsomt» (園陵制度, 務從儉約.) noe som gjorde at Tangdynastiet generelt bygde enklere graver enn tidligere dynastier. Dette for å spare på landets økonomi, men også for å unngå gravplyndring. Det tidligere Handynastiet oppførte svært ekstreme gravkompleks til en kostnad av normalt en tredjedel, men iblant opp tll 50 prosent av landets skatteinntekter. Dette ledet dels til en anstrengt byøkonomi og dessuten til en omfattende plyndring av Handynastiets keisergraver. For å unngå Handynastiets tidligere problem bygde Tangdynastiet ikke store pyramider over sina keisergraver, men gravde i stedet ut gravkammere i naturlige fjell, noe som var en stor kostnadsbesparelse. Fjorten av Tangdynastiets 18 keisere er begravde i naturlige fjell. Gravene ble heller ikke fylt med like mye dyrebare metallskatter som under tidligere dynastier, men i stedet av en spesiell form for trippelglasert keramikk (sancai), kalt Tang-trippelfarge (唐三彩 ), hvis hensikt var utelukkende å pryde graver. Gravpryden av Tang-trippelfarge var hovedsakelig i fargene gul, grønn og brun og forestilte ofte hester og kameler. På keiser Gaozongs stein langs prosesjonsveien står det skrevet at han fikk med seg sine favorittbøker, malerier og sin kalligrafi i graven. Basert på historiske skrifter anslår forskere at graven kan inneholde totalt 800 tonn av malerier, silke, trippelfargekeramikk, gull, sølv, juveler og annet kostbart gods. === Prosesjonsveien === Fra Qianlings sørport leder en bred prosesjonsvei opp mot Liangfjellet. Prosesjonsveien som er mer enn en kilometer lang passerer mellom de to Naitoutoppene med et tårn på hver topp. Veien omgis av ortogonale steinpillarer og store steinskulpturer bestående av et par hester med vinger, et par av føniksfugler, fem par hester med sad og oppassere, ti par tjenestemenn i form av livvakter, 61 utenlandske ambassadører og et par løver. Mange av statuene er blitt halshugget flere ganger i løpet av historien. Det finnes også to 6,3 meter høye steiner for Gaozong på vestre side og for Wu Zetian på østre. Gaozongs stein er i syv seksjoner og fylt med gullplater med tekst om keiserens prestasjoner i hans liv. Wu Zetians stein derimot er uten tekst, etter hennes eget ønske. Hun motiverte dette med at «Mine prestasjoner og feil må vurderes av senere generasjoner, derfor skal det ikke være tekst på min stein». Interessant i dette sammenheng er at det var Wu Zetian som skrev biografien på keiser Gaozongs stein. === Satellittgraver === Qianling omgis av totalt 17 graver. Drøyt to kilometer sørøst om Liangfjellet finnes gravene etter kronprins Zhanghuai (654-684), kronprins Yide (682-701) og prinsesse Yongtai (684-701). Disse tre graver ble alle bygd i år 706 og har lignende utførelse med fremre og indre underjordiske kamre nedgravde under menneskeskapte hauger. Gravene har lignende størrelse og de døde er begravde i steinkister. Gravenes fremre kamre er større enn andre tilsvarende graver fra Tangdynastiet. Gravene var omsluttet av murer og prydet med statuer. Langs veggene i de sterkt hellende gangene ned mot gravkamrene finnes innsnitt for prydgjenstander av Tang trippelfarge. Veggene er prydet med veggmalinger. Kronprins Zhanghuais grav har et fremre kammer som måler 4,5 x 4,5 meter med 6 meter takhøyde og et indre kammer med målene 5 x 5 meter og 6,5 meter takhøyde. Graven ble renovert i 711. Kronprins Yides grav har et fremre kammer på tilsvarende 4,45 x 4,54 meter med 6,3 meter takhøyde og et indre kammer på 5 x 5,3 meter med 7,1 meter takhøyde. Prinsesse Yongtais grav har et fremre kammer som er 4,7 x 4,9 meter med 5,3 meter takhøyde og et indre kammer som måler 5,3 x 5,4 meter med 5,5 meter takhøyde. Totalt har 4 300 gjenstander blitt utgravd av disse tre graver selv om de alle tidligere er blitt plyndret. Totalt har fem graver rundt Qianling blitt utgravd på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet. == Qianling i dag == Qianling er den best bevarte keisergraven fra Tangdynastiet. Mange av statuene omkring prosesjonsveien finnes velbevart, men ingen bygninger eller murer består. I 1978 bygdes Qianling Museum som viser Qianling med dets steinskulpturer og Liangfjellet. De tre satellittgravene for kronprins Zhanghuai, kronprins Yide og prinsesse Yongtai er utgravde og åpne for besøk. Museet stiller ut gjenstander fra de utgravde gravene, totalt er det rundt 9 000 gjenstander utstilt.Turistnæringen i Shaanxiprovinsen presser sterkt på at Qianling, og også Qin Shi Huangdis mausoleum, skal utgraves; det antas at de inneholder urørte skatter som skulle bli turistattraksjoner like store som Terrakottahæren. En grunn til at en åpning av Qianling ville være ekstra interessant er det faktum at det sannsynligvis finne kalligrafi og malerier på silke eller papir fra 600-tallet etter Gaozongs ønske, noe som angis på hans stein ved prosesjonsveien. I dag finnes det ytterst få malerier fra Tangdynastiet på papir eller silke, og å finne urørte originaler vil være av meget stor interessant. Søknader om å drive arkeologiske utgravninger i Qianling er blitt stilt i 1986, 1994 og 2000. Myndighetene er imidlertid svært restriktive med utgravninger av keisergraver, dels på grunn av respekt for deres tidligere ledere, dels på grunn av at det ikke finnes noen sikker måte å bevare det man finner i graven. Da man i 1958 åpnet Dinglinggraven fra Mingdynastiet (1368-1644) hadde man store problemer med å bevare silke og andre funn fra graven. == Litteratur == Imperial Tombs in Tang China, 618-907 (engelsk). Routledge. 2011. ISBN 0415674921. The History and Civilization of China (engelsk). 中央文献出版社. 2003. ISBN 7-5073-1360-3. Zhaoling: The Mausoleum of Emperor Tang Taizong (PDF) (engelsk). Sino-Platonic Papers. 2009. == Referanser ==

Qianling (kinesisk: 乾陵, pinyin: Qiánlíng) er et gravkompleks fra det kinesiske Tangdynastiet (618–907). Her er keiser Gaozong og hans hustru keiserinne Wu Zetian begravd.

https://no.wikipedia.org/wiki/Blue_(Vidar_Vang-album)

2023-02-04

Blue (Vidar Vang-album)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1998', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Vidar Vang-album']

Blue er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt i et meget begrenset opplag 13. november 1998. Blue er Vidar Vangs første, uoffisielle, album, produsert av Karl Johan Storø og Vidar Vang selv. Det ble spilt inn i Storø Studio i Bjerkvik, Nordland. Blue ble solgt på konserter i Nord-Norge, Mexico, på Cuba, Jamaica og i USA vinteren og sommeren 1999. Albumet er nærmest helt akustisk, og Vidar Vang spiller alle instrumentene på platen selv.

Blue er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt i et meget begrenset opplag 13. november 1998. Blue er Vidar Vangs første, uoffisielle, album, produsert av Karl Johan Storø og Vidar Vang selv. Det ble spilt inn i Storø Studio i Bjerkvik, Nordland. Blue ble solgt på konserter i Nord-Norge, Mexico, på Cuba, Jamaica og i USA vinteren og sommeren 1999. Albumet er nærmest helt akustisk, og Vidar Vang spiller alle instrumentene på platen selv. == Sporliste == «It sails along the same old well» (4:13) «Moon romance» (3:41) «Blue perfection» (2:34) «Free as one could be» (5:21) «I ain’t found mercy in believes» (3:37) «Dancing with ways» (4:51) «Failure» (2:58) «Silvershine (live at Garasjen)» (2:58)

Blue er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt i et meget begrenset opplag 13. november 1998.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rodeo_(Vidar_Vang-album)

2023-02-04

Rodeo (Vidar Vang-album)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Vidar Vang-album']

Rodeo er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 23. september 2002 på EMI Music Norway. Rodeo er Vidar Vangs offisielle debutalbum, og er produsert av Seasick Steve og Cato «Salsa» Thomassen. Det ble spilt inn i Juke Joint Studio på Notodden, og musikere på platen er Vidar Vang, Gaute Fredriksen, Raymond Jensen, Kenneth Simonsen, Eirik Bjarghov, Seasick Steve og Cato «Salsa» Thomassen. Rodeo ble mominert til Spellemannprisen 2003 i kategorien «Rock». De 500 første CD-eksemplarene av Rodeo inneholdt tre bonusspor («Sailor #1», «Stay now» og «My shining night»). Rodeo ble også gitt ut i et begrenset opplag på vinyl, med to bonusspor («Rodeo» og «Rock’n roll song»).

Rodeo er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 23. september 2002 på EMI Music Norway. Rodeo er Vidar Vangs offisielle debutalbum, og er produsert av Seasick Steve og Cato «Salsa» Thomassen. Det ble spilt inn i Juke Joint Studio på Notodden, og musikere på platen er Vidar Vang, Gaute Fredriksen, Raymond Jensen, Kenneth Simonsen, Eirik Bjarghov, Seasick Steve og Cato «Salsa» Thomassen. Rodeo ble mominert til Spellemannprisen 2003 i kategorien «Rock». De 500 første CD-eksemplarene av Rodeo inneholdt tre bonusspor («Sailor #1», «Stay now» og «My shining night»). Rodeo ble også gitt ut i et begrenset opplag på vinyl, med to bonusspor («Rodeo» og «Rock’n roll song»). == Sporliste == «Locomotion» (6:04) «Sweet lovesong» (5:08) «Under six strings» (3:24) «Drugstore» (2:56) «I’m your man» (4:39) «Barefoot ballet» (4:24) «The Chapman autograph» (6:06) «The end of the miracles» (4:03) «…of the northern man» (4:44) «From the shadow of Elvis» (6:32)

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Damingpalasset

2023-02-04

Damingpalasset

['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Palasser i Kina', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tang-dynastiets historie', "Kategori:Xi'an"]

Damingpalasset, eller Daminggong, (kinesisk: 大明宫, pinyin: Dàmínggōng) var det keiserlige palass for Tangdynastiet (618–907) i Chang'an, nåtidens Xi'an, i Kina. Det ligger på Longshou-sletten (龙首原) nord for Xi'an.

Damingpalasset, eller Daminggong, (kinesisk: 大明宫, pinyin: Dàmínggōng) var det keiserlige palass for Tangdynastiet (618–907) i Chang'an, nåtidens Xi'an, i Kina. Det ligger på Longshou-sletten (龙首原) nord for Xi'an. == Beskrivelse == Palasset var det dyreste i Kinas historie og var 4,5 ganger større enn Den forbudte by som senere ble anlagt i Beijing. Fra da det ble ferdigbygd i år 664 ble Kina styrt av 17 keisere fra Damingpalasset i 240 år, innen det ble ødelagt og til sist helt oppgitt i år 904. Byggingen ble påbegynt i 8. år av Zhenguan-æraen under keiser Taizong (634). Siden keiser Gaozongs tid (regj. 649-683) var det hovedresidens for keiserne. Palasset var det største av de tre store palassanlegg i Chang'an: Daming-palasset lå i øst, Taijipalasset i vest og Xingqingpalasset i sør. Bak Daming-palasset ble det anlagt en innsjø, Taiye-sjøen (Taiye Chi 太液池, eller Penglai-sjøen 蓬莱池 Penglai Chi), og i den en liten øy, Penglai-berget (Penglai Shan 蓬莱山), og der forestilte man seg at de åtte udødelige kjent fra kinesisk mytologi skulle bo og høre til. Daming-palasset ble da også i en periode fra 662 kalt Penglai-palasset (Penglai gong 蓬萊宮). I 670 ble det endret til Hanyuan-palasset eller Yuan-palasset. Senere, i 701, fikk det tilbake sitt opprinnelige navn. Daming-palassets rester (Daming gong yizhi) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner (1-156). I dag er man i gang med en gjenoppbygning av Damingpalasset. Det kan besøkes ved Daming Palace National Heritage Park som ligger like nord for Xi'ans sentrale jernbanestasjon. == Litteratur == Saehyang Chung: «A Study of the Daming Palace: Documentary Sources and Recent Excavations». Artibus Asiae, Vol. 50, No. 1/2 (1990), s. 23-72. == Eksterne lenker == (en) Daming Palace – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Daming Palace National Heritage Park Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. 大明宫国家遗址公园 hentet 1. november 2014, udgivet af Xi’an Qujiang Daming Palace National Heritage Park Managemnt Co., Ltd.

thumb|Grunnplan over palasset

https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France_1972

2023-02-04

Tour de France 1972

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1972', 'Kategori:Sykkelritt i 1972', 'Kategori:Tour de France']

Tour de France 1972 var den 59. utgaven av Tour de France, fra 1. juli til 23. juli. Rittet var 3646km langt, fordelt på 20 etapper, inkludert 3 tempoer og en lagtempo. Syklistene kjørte med en gjennomsnittsfart på 35,418 km/t. Det var den fjerde sammenlagtseieren til Eddy Merckx på rad, som også forsvarte seieren i poengtrøya og kombinasjonstrøya. Belgiske Lucien Van Impe vant poengtrøya for andre lang på rad. Italienske Felice Gimondi ble nummer 2 sammenlagt, mens franskmannen Raymond Poulidor ble nummer 3. Gan–Mercier–Hutchinson vant lagkonkurransen. Eddy Merckx brukte 108 timer, 17 minutter og 18 sekunder, som var en margin på 10 minutter og 41 sekunder på Gimondi. Cyrille Guimard, som vant fire etapper i rittet og ble kåret til den mest offensive rytter, brøt rittet etter 17. etappe da han lå på andreplass i sammendraget. Den 59. utagaven av rittet var første gang siden 1947 at hele rittet gikk bare i Frankrike.

Tour de France 1972 var den 59. utgaven av Tour de France, fra 1. juli til 23. juli. Rittet var 3646km langt, fordelt på 20 etapper, inkludert 3 tempoer og en lagtempo. Syklistene kjørte med en gjennomsnittsfart på 35,418 km/t. Det var den fjerde sammenlagtseieren til Eddy Merckx på rad, som også forsvarte seieren i poengtrøya og kombinasjonstrøya. Belgiske Lucien Van Impe vant poengtrøya for andre lang på rad. Italienske Felice Gimondi ble nummer 2 sammenlagt, mens franskmannen Raymond Poulidor ble nummer 3. Gan–Mercier–Hutchinson vant lagkonkurransen. Eddy Merckx brukte 108 timer, 17 minutter og 18 sekunder, som var en margin på 10 minutter og 41 sekunder på Gimondi. Cyrille Guimard, som vant fire etapper i rittet og ble kåret til den mest offensive rytter, brøt rittet etter 17. etappe da han lå på andreplass i sammendraget. Den 59. utagaven av rittet var første gang siden 1947 at hele rittet gikk bare i Frankrike. == Lag == Touren startet med 12, som hver besto av 11 ryttere: == Etapper == == Trøyene etappe for etappe == == Resultater == === Sammenlagt === === Poengtrøya === === Klatretrøya === === Kombinasjonstrøya === === Lagkonkurransen === === Diverse konkurranser === Willy Teirlinck vant konkurransen for innlagte spurter, mens franskmannen Cyrille Guimard ble kåret til rittets mest offensive rytter. == Eksterne lenker == Historie Tour de France RittInfo Tour de France 1972

km

https://no.wikipedia.org/wiki/Stand_Up_Straight_(Vidar_Vang-album)

2023-02-04

Stand Up Straight (Vidar Vang-album)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Vidar Vang-album']

Stand Up Straight er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 11. oktober 2004 på Sony Music. Stand Up Straight er Vidar Vangs tredje album, og er produsert av Yngve Sætre. Det ble spilt inn i Duper Studio i Bergen, og musikere på platen er Vidar Vang, Gaute Fredriksen, Raymond Jensen, Kenneth Simonsen og Eirik Bjarghov. Albumet inneholder blant annet låta «Here it is» og duetten «Highways of my mind» med Ingrid Olava, og «Happy». Til «Happy» laget Vidar Vang sin første musikkvideo, produsert av Mikkel Sandemose.

Stand Up Straight er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 11. oktober 2004 på Sony Music. Stand Up Straight er Vidar Vangs tredje album, og er produsert av Yngve Sætre. Det ble spilt inn i Duper Studio i Bergen, og musikere på platen er Vidar Vang, Gaute Fredriksen, Raymond Jensen, Kenneth Simonsen og Eirik Bjarghov. Albumet inneholder blant annet låta «Here it is» og duetten «Highways of my mind» med Ingrid Olava, og «Happy». Til «Happy» laget Vidar Vang sin første musikkvideo, produsert av Mikkel Sandemose. == Sporliste == «Ain’t seen nothing yet» (3:24) «Here it is» (4:02) «Happy» (2:27) «Highways of my mind» (4:53) «I don’t believe that good things never last» (3:36) «The early shift» (3:18) «Get it while you can» (3:08) «Stand up straight» (2:00) «Mama, I get by» (2:59) «Everyday» «Can’t make you come back to me» (skjult spor) (8:25)

lenkeVG lenkeNatt og Dag lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Vidar_Vang_(Vidar_Vang-album)

2023-02-04

Vidar Vang (Vidar Vang-album)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2006', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Vidar Vang-album']

Vidar Vang er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 27. februar 2006 på VV Records/Universal Music. Vidar Vang er Vidar Vangs fjerde album, og er produsert av Kjetil Draugedalen, Gaute Fredriksen og Vidar Vang selv. Det ble spilt inn i Supermono Studio i Oslo, og musikere på platen er Vidar Vang, Erland Dahlen, Bjørn Holm, Mikael Lindqvist og Lise Voldsdal. Albumet markerte en ny retning for Vidar Vang, med et akustisk og mer dempet lydbilde. Singelen Stand up er en av Vidars mest kjente og spilte sanger.

Vidar Vang er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 27. februar 2006 på VV Records/Universal Music. Vidar Vang er Vidar Vangs fjerde album, og er produsert av Kjetil Draugedalen, Gaute Fredriksen og Vidar Vang selv. Det ble spilt inn i Supermono Studio i Oslo, og musikere på platen er Vidar Vang, Erland Dahlen, Bjørn Holm, Mikael Lindqvist og Lise Voldsdal. Albumet markerte en ny retning for Vidar Vang, med et akustisk og mer dempet lydbilde. Singelen Stand up er en av Vidars mest kjente og spilte sanger. == Sporliste == «Stand up» (4:59) «This time» (3:18) «Hard to follow, hard to find» (2:08) «#1» (2:50) «Sometimes I stay up at night, all alone» (2:41) «Nothing to me, now» (3:00) «Alive» (3:21) «Let's pretend this coffee is champagne» (3:31) «My baby's like water» (2:06) «I'll be Johnny & you'll be June» (2:25)

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Dian_Fossey

2023-02-04

Dian Fossey

['Kategori:Antropologer fra USA', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Etologer', 'Kategori:Forskere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Louisville', 'Kategori:Personer fra San Francisco', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Dian Fossey (født 16. januar 1932 i nærheten av San Francisco i California, død 26. desember 1985 ved Karisoke Research Center i Rwanda) var en amerikansk zoolog. Hun var interessert i gorillaer, spesielt fjellgorillaer, og studerte dem daglig i Rwandas fjellskog ved Karisoke Research Center, et forskningssenter hun skapte i Volcanoes National Park i 1967. Hun ble funnet drept i en alder av 53 år i teltet sitt i Virunga-området nær Ruhengeri i Rwanda i 1985. Drapet er svært myteomspunnet, men mange mener at drapet var planlagt av Protais Zigiranyirazo, tidligere guvernør i Ruhengeri, og kjent for å ha etablert dødsskvadronene som deltok i drapet på over 800 000 rwandere rundt 1994. Hun utga selvbiografien Gorillas in the Mist i 1983 som fokuserer på det vitenskapelige arbeidet hennes, samt de ulike memoarene hun skrev ned da hun arbeidet i Rwanda. I 1988 ble den filmatisert med navnet I gorillaens rike med Sigourney Weaver i rollen som Fossey.

Dian Fossey (født 16. januar 1932 i nærheten av San Francisco i California, død 26. desember 1985 ved Karisoke Research Center i Rwanda) var en amerikansk zoolog. Hun var interessert i gorillaer, spesielt fjellgorillaer, og studerte dem daglig i Rwandas fjellskog ved Karisoke Research Center, et forskningssenter hun skapte i Volcanoes National Park i 1967. Hun ble funnet drept i en alder av 53 år i teltet sitt i Virunga-området nær Ruhengeri i Rwanda i 1985. Drapet er svært myteomspunnet, men mange mener at drapet var planlagt av Protais Zigiranyirazo, tidligere guvernør i Ruhengeri, og kjent for å ha etablert dødsskvadronene som deltok i drapet på over 800 000 rwandere rundt 1994. Hun utga selvbiografien Gorillas in the Mist i 1983 som fokuserer på det vitenskapelige arbeidet hennes, samt de ulike memoarene hun skrev ned da hun arbeidet i Rwanda. I 1988 ble den filmatisert med navnet I gorillaens rike med Sigourney Weaver i rollen som Fossey. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dian Fossey på Internet Movie Database (en) Dian Fossey hos The Movie Database Dian Fossey Gorilla Fund International Dian Fossey Gorilla Fund UK

San Francisco, California, USA

https://no.wikipedia.org/wiki/Sleepless_Songs_(Vidar_Vang-album)

2023-02-04

Sleepless Songs (Vidar Vang-album)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2010', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Vidar Vang-album']

Sleepless Songs er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 10. mars 2010 på VV Records/Universal. Sleepless Songs er Vidar Vangs femte album, og er produsert av Frode Jacobsen og Alexander Kloster-Jensen. Det ble spilt inn i Malabar Studio i Oslo, og musikere på platen er: Vidar Vang, Erland Dahlen, Mikael Lindqvist, Lise Voldsdal, Raymond Jensen, Geir Sundstøl, Cato «Salsa» Thomassen, Frode Jacobsen, Alexander Kloster-Jensen og Tift Merritt. Singler fra platen var 10 below og duetten Love, love, love med Tift Merritt.

Sleepless Songs er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 10. mars 2010 på VV Records/Universal. Sleepless Songs er Vidar Vangs femte album, og er produsert av Frode Jacobsen og Alexander Kloster-Jensen. Det ble spilt inn i Malabar Studio i Oslo, og musikere på platen er: Vidar Vang, Erland Dahlen, Mikael Lindqvist, Lise Voldsdal, Raymond Jensen, Geir Sundstøl, Cato «Salsa» Thomassen, Frode Jacobsen, Alexander Kloster-Jensen og Tift Merritt. Singler fra platen var 10 below og duetten Love, love, love med Tift Merritt. == Sporliste == «Lonely, God» (4:06) «10 below» (3:18) «Going over that mountain» (4:17) «True what they say» (4:46) «Love, love, love» (4:06) «Right in front of you» (4:51) «Isolation rd.» (2:06) «No one knows» (3:56) «High hopes» (4:35) «Sleepless song» (9:56)

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Sidewalk_Silhouettes_(Vidar_Vang-album)

2023-02-04

Sidewalk Silhouettes (Vidar Vang-album)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2012', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Vidar Vang-album']

Sidewalk Silhouettes er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 3. februar 2012 på VV Records. Sidewalk Silhouettes er Vidar Vangs sjette album, og er produsert av Cato «Salsa» Thomassen og Vidar Vang selv. Det ble spilt inn i Oslo Rytme & Tone Studio i Oslo, og musikere på platen er Vidar Vang og Cato «Salsa» Thomassen. Sangene på platen er spilt inn med sparsommelige arrangementer, der Vangs stemme og akustiske gitar er i fokus.

Sidewalk Silhouettes er et musikkalbum med artisten Vidar Vang, utgitt 3. februar 2012 på VV Records. Sidewalk Silhouettes er Vidar Vangs sjette album, og er produsert av Cato «Salsa» Thomassen og Vidar Vang selv. Det ble spilt inn i Oslo Rytme & Tone Studio i Oslo, og musikere på platen er Vidar Vang og Cato «Salsa» Thomassen. Sangene på platen er spilt inn med sparsommelige arrangementer, der Vangs stemme og akustiske gitar er i fokus. == Sporliste == «From the shadow of Elvis» (4:37) «You and me again (and again)» (1:08) «Out of time» (2:45) «Uphill» (1:32) «Already gone» (3:28) «No warning» (2:10) «The Chapman autograph» (5:51) «Sweet lovesong» (2:12) «Did you think it would last?» (2:18) «Stand up straight» (2:47) «Rodeo» (3:02) «Out where all the rivers meet» (1:28) «Can't make you come back to me» (4:13) «Moloen» (0:30) «Rock'n roll song» (6:15) «Isolation rd. part 2» (1:53)

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Slagenveien_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Slagenveien (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Slagenveien (5-75, 16-120) er en av Tønsbergs hovedveier. Den er 1,9 km lang og går fra Stoltenbergs gate nær sentrum til krysset Velleveien/Grevinneveien nord for Kilen. Slagenveien er en del av fylkesveiene 460 og 469. Veien sto ferdig i 1916 fra Heimdal og nordover. I 1937 ble Slagenveien forlenget sørvestover helt til Torvgaten, men er senere forkortet så den ender i Stoltenbergs gate.

Slagenveien (5-75, 16-120) er en av Tønsbergs hovedveier. Den er 1,9 km lang og går fra Stoltenbergs gate nær sentrum til krysset Velleveien/Grevinneveien nord for Kilen. Slagenveien er en del av fylkesveiene 460 og 469. Veien sto ferdig i 1916 fra Heimdal og nordover. I 1937 ble Slagenveien forlenget sørvestover helt til Torvgaten, men er senere forkortet så den ender i Stoltenbergs gate. == Referanser ==

Slagenveien (5-75, 16-120) er en av Tønsbergs hovedveier. Den er 1,9 km lang og går fra Stoltenbergs gate nær sentrum til krysset Velleveien/Grevinneveien nord for Kilen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Military_Aviation_Authority

2023-02-04

Military Aviation Authority

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk luftfart', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Luftfartsmyndigheter', 'Kategori:Storbritannias forsvar']

Military Aviation Authority (MAA) er en avdeling i Defence Safety Authority som ivaretar rollen som militær luftfartsmyndighet for britisk militær luftfart. MAA fører tilsyn med britisk militær luftfart og utfører for eksempel inspeksjoner og revisjoner av materiell og organisasjoner i Royal Air Force og Royal Navy. Avdelingen ledes av en generaldirektør med generalløytnants eller viseadmirals grad. MAA er organisert i en tilsyns- og sertifiseringsgruppe, en strategi- og policygruppe, en analyse- og plangruppe, en stabsgruppe og en militær havarikommisjon (Military Air Accident Investigation Branch) som undersøker luftfartsulykker innen det britiske militæret. Inntil 1. april 2015 var MAA en selvstendig organisasjon.

Military Aviation Authority (MAA) er en avdeling i Defence Safety Authority som ivaretar rollen som militær luftfartsmyndighet for britisk militær luftfart. MAA fører tilsyn med britisk militær luftfart og utfører for eksempel inspeksjoner og revisjoner av materiell og organisasjoner i Royal Air Force og Royal Navy. Avdelingen ledes av en generaldirektør med generalløytnants eller viseadmirals grad. MAA er organisert i en tilsyns- og sertifiseringsgruppe, en strategi- og policygruppe, en analyse- og plangruppe, en stabsgruppe og en militær havarikommisjon (Military Air Accident Investigation Branch) som undersøker luftfartsulykker innen det britiske militæret. Inntil 1. april 2015 var MAA en selvstendig organisasjon. == Se også == Civil Aviation Authority == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Military Aviation Authority – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Military Aviation Authority (MAA) er en avdeling i Defence Safety Authority som ivaretar rollen som militær luftfartsmyndighet for britisk militær luftfart.Om MAA MAA fører tilsyn med britisk militær luftfart og utfører for eksempel inspeksjoner og revisjoner av materiell og organisasjoner i Royal Air Force og Royal Navy.

https://no.wikipedia.org/wiki/Defence_Safety_Authority

2023-02-04

Defence Safety Authority

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 2015', 'Kategori:Storbritannias forsvar']

Defence Safety Authority (DSA) er et britisk forvaltningsorgan som ble opprettet 1. april 2015 for å ivareta arbeid med trygghet innen Storbritannias forsvar. DSA er en sammenslåing av Defence Safety and Environment Authority, Military Aviation Authority og Defence Fire Safety Regulator.DSA er underlagt Forsvarsministeriet og ledes av en generaldirektør med generalløytnants eller viseadmirals grad. Hovedkontoret er i London.

Defence Safety Authority (DSA) er et britisk forvaltningsorgan som ble opprettet 1. april 2015 for å ivareta arbeid med trygghet innen Storbritannias forsvar. DSA er en sammenslåing av Defence Safety and Environment Authority, Military Aviation Authority og Defence Fire Safety Regulator.DSA er underlagt Forsvarsministeriet og ledes av en generaldirektør med generalløytnants eller viseadmirals grad. Hovedkontoret er i London. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Defence Safety Authority (DSA) er et britisk forvaltningsorgan som ble opprettet 1. april 2015New Defence Safety Authority launched today for å ivareta arbeid med trygghet innen Storbritannias forsvar.

https://no.wikipedia.org/wiki/DSA

2023-02-04

DSA

['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord']

DSA kan vise til: Defence Safety Authority Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

DSA kan vise til: Defence Safety Authority Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

DSA kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Skogergaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Skogergaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Skogergaten (1-21, 2-20) er en 400 meter lang gate i grunnkretsen Engene 1 i Tønsberg. Skogergaten 1 er et toetasjes kontorbygg. I gatens nummer 2, kvartalet mot Meierigaten, lå Tønsberg Meieri fra 1936 til 1989. Bygningene er nå brukt til forretninger og leiligheter. I nummer 3-5 ligger Tønsberg Pinsekirke Betania i et bygg fra 1935 som senere er påbygd. Resten av bebyggelsen i gaten består av boliger. Skogergaten 7 brant ned til grunnen i 2007, og et nytt boligbygg ble reist i 2010.Gaten har fått navn etter den tidligere Skoger kommune.

Skogergaten (1-21, 2-20) er en 400 meter lang gate i grunnkretsen Engene 1 i Tønsberg. Skogergaten 1 er et toetasjes kontorbygg. I gatens nummer 2, kvartalet mot Meierigaten, lå Tønsberg Meieri fra 1936 til 1989. Bygningene er nå brukt til forretninger og leiligheter. I nummer 3-5 ligger Tønsberg Pinsekirke Betania i et bygg fra 1935 som senere er påbygd. Resten av bebyggelsen i gaten består av boliger. Skogergaten 7 brant ned til grunnen i 2007, og et nytt boligbygg ble reist i 2010.Gaten har fått navn etter den tidligere Skoger kommune. == Referanser ==

Skogergaten (1-21, 2-20) er en 400 meter lang gate i grunnkretsen Engene 1 i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Under_Six_Strings_EP

2023-02-04

Under Six Strings EP

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Vidar Vang-album']

Under Six Strings EP er Vidar Vangs første offisielle EP, sluppet 8.juli 2002 på EMI. EP-en er produsert av Seasick Steve og Cato «Salsa» Thomassen, og spilt inn i Juke Joint Studio på Notodden. Musikere på EP-en er: Vidar Vang, Gaute Fredriksen, Raymond Jensen, Kenneth Simonsen, Eirik Bjarghov, Seasick Steve og Cato «Salsa» Thomassen. Sangen Under Six Strings har blitt en av Vidar Vangs signaturlåter.

Under Six Strings EP er Vidar Vangs første offisielle EP, sluppet 8.juli 2002 på EMI. EP-en er produsert av Seasick Steve og Cato «Salsa» Thomassen, og spilt inn i Juke Joint Studio på Notodden. Musikere på EP-en er: Vidar Vang, Gaute Fredriksen, Raymond Jensen, Kenneth Simonsen, Eirik Bjarghov, Seasick Steve og Cato «Salsa» Thomassen. Sangen Under Six Strings har blitt en av Vidar Vangs signaturlåter. == Sporliste == «Under six strings» (3:25) «Sleeping in the sun» (7:18) «Rock'n roll song» (5:57) «Dancing with ways» (4:58)

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Vidar_Vang_%26_friemann

2023-02-04

Vidar Vang & friemann

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Vidar Vang-album']

Vidar Vang & friemann EP er en EP med artisten Vidar Vang. EP-en ble solgt på konserter i 2001. To av sangene («This one steals back what you took» og «Silvershine») var tidlige demoer spilt inn i Hønsehuset Studio i Bodø, med Are Simonsen som tekniker og produsent. De to andre (Fly across the moon og Barefoot ballet) ble spilt inn på en 4-spors kassettopptaker sammen med Robert Burås i Stensgata 21 i Oslo. friemann ble senere omdøpt til The Northern Men.

Vidar Vang & friemann EP er en EP med artisten Vidar Vang. EP-en ble solgt på konserter i 2001. To av sangene («This one steals back what you took» og «Silvershine») var tidlige demoer spilt inn i Hønsehuset Studio i Bodø, med Are Simonsen som tekniker og produsent. De to andre (Fly across the moon og Barefoot ballet) ble spilt inn på en 4-spors kassettopptaker sammen med Robert Burås i Stensgata 21 i Oslo. friemann ble senere omdøpt til The Northern Men. == Sporliste == «Fly across the moon» «This one steals back what you took» «Silvershine» «Barefoot ballet»

Vidar Vang & friemann EP er en EP med artisten Vidar Vang. EP-en ble solgt på konserter i 2001.

https://no.wikipedia.org/wiki/Taijipalasset

2023-02-04

Taijipalasset

['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Palasser i Kina', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sui-dynastiets historie', 'Kategori:Tang-dynastiets historie', "Kategori:Xi'an"]

Taijipalasset (kinesisk: 太极宫, pinyin: Tàijígōng) var det keiserlige palass under Suidynastiet (581-618) og begynnelsen av Tangdynastiet (618-907), innen Damingpalasset stod ferdig år 663. Taijipalasset ble ferdig i 583. Det lå i nordre del av Chang'an, dagens Xi'an i Kina, och opptok 4,2 kvadratkilometer av byens areal. Taijipalasset lå sentrert rundt Chang'ans nord-sør-akse rett sør for den nordlige bymuren. Vest for Tajjipalasset lå Yetingpalasset og på andre side Østpalasset. Palassbyen var omgitt av mer enn 10 meter høye murer som strakk seg 2 800 meter i øst vestlig retning og 1 500 meter i nord-sørlig retning. Taijipalasset inneholdt flere saler der keisere holdt audienser, bodde og ivaretok dynastiets anliggender. Salen der keiserens trone fantes het Taijisalen. Palasset største sørlige port var Chengtianporten, og langs nordmuren var Xuanwuporten og Anliporten.

Taijipalasset (kinesisk: 太极宫, pinyin: Tàijígōng) var det keiserlige palass under Suidynastiet (581-618) og begynnelsen av Tangdynastiet (618-907), innen Damingpalasset stod ferdig år 663. Taijipalasset ble ferdig i 583. Det lå i nordre del av Chang'an, dagens Xi'an i Kina, och opptok 4,2 kvadratkilometer av byens areal. Taijipalasset lå sentrert rundt Chang'ans nord-sør-akse rett sør for den nordlige bymuren. Vest for Tajjipalasset lå Yetingpalasset og på andre side Østpalasset. Palassbyen var omgitt av mer enn 10 meter høye murer som strakk seg 2 800 meter i øst vestlig retning og 1 500 meter i nord-sørlig retning. Taijipalasset inneholdt flere saler der keisere holdt audienser, bodde og ivaretok dynastiets anliggender. Salen der keiserens trone fantes het Taijisalen. Palasset største sørlige port var Chengtianporten, og langs nordmuren var Xuanwuporten og Anliporten. == Historie == Sommaren 582 påbegynte Suidynastiets keiser Wen oppføre dynastiets nye hovedstad Daxing. Hovedstaden ble lagt over sentrum av dagens Xi'an som var noen kilometer sørøst for Handynastiets tidligere hovedstad Chang'an. Etter et halvår, i begynnelsen av år 583, var Daxing bygd og byen inneholdt den keiserlige palassby som hette Daxingpalastset. BNyen var svært stor og dekket 84 kvadratkilometer. Palassbyen lå sentrert langs den nordlige bymuren. Under det påfølgende Tangdynastiet gjenfikk byen sitt tidligere navn Chang'an og det keiserlige palasset fikk navnet Taijipalasset. Vwd palassets nordport fant i 626 hendelsen ved Xuanwuporten sted, da keiserens sønn Li Shimin drepte sine to brødre for å deretter bli keiser Tang Taizong. Taijipalasset lå omtrent ved Xi'ans bymurs nordlige port Anyuan og det finnes ikke meget tilbake av palasset idag. == Referanser == === Noter ===

Taijipalasset (kinesisk: 太极宫, pinyin: Tàijígōng) var det keiserlige palass under Suidynastiet (581-618) og begynnelsen av Tangdynastiet (618-907), innen Damingpalasset stod ferdig år 663.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bisp_Eysteins_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Bisp Eysteins gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Bisp Eysteins gate (2-4) er en 50 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Stoltenbergs gate og ned til Bulls gate. Gaten er oppkalt etter Eystein Aslakson (ca. 1337-1407), biskop i Oslo fra 1385 og skaper av Biskop Eysteins jordebok.

Bisp Eysteins gate (2-4) er en 50 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Stoltenbergs gate og ned til Bulls gate. Gaten er oppkalt etter Eystein Aslakson (ca. 1337-1407), biskop i Oslo fra 1385 og skaper av Biskop Eysteins jordebok. == Referanser ==

Bisp Eysteins gate (2-4) er en 50 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Stoltenbergs gate og ned til Bulls gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hendelsen_ved_Xuanwuporten

2023-02-04

Hendelsen ved Xuanwuporten

['Kategori:626', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tang-dynastiets historie', "Kategori:Xi'an"]

Hendelsen ved Xuanwuporten (kinesisk: 玄武门之变, pinyin: Xuánwǔménzhībiàn) var en begivenhet med betydning for tronfølgen i det kinesiske Tangdynastiet. Den 2. juli 626 myrdet Li Shimin to av sine brødre, Li Yuanji og Li Jiancheng, ved Xuanwuporten til Taijipalasset i Chang'an (dagens Xi'an). Deretter tvang han sin far, keiser Gaozu, til å abdisere, og Li Shimin ble Tangdynstiets andre keiser, under navnet Taizong.

Hendelsen ved Xuanwuporten (kinesisk: 玄武门之变, pinyin: Xuánwǔménzhībiàn) var en begivenhet med betydning for tronfølgen i det kinesiske Tangdynastiet. Den 2. juli 626 myrdet Li Shimin to av sine brødre, Li Yuanji og Li Jiancheng, ved Xuanwuporten til Taijipalasset i Chang'an (dagens Xi'an). Deretter tvang han sin far, keiser Gaozu, til å abdisere, og Li Shimin ble Tangdynstiets andre keiser, under navnet Taizong. == Referanser ==

Hendelsen ved Xuanwuporten (kinesisk: 玄武门之变, pinyin: Xuánwǔménzhībiàn) var en begivenhet med betydning for tronfølgen i det kinesiske Tangdynastiet. Den 2.

https://no.wikipedia.org/wiki/St._Hallvards_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

St. Hallvards gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

St. Hallvards gate (1-3) er en 80 meter lang gate i Tønsberg. Den går mellom St. Olavs gate og Svend Foyns gate, og danner fortsettelsen av Jernbanegaten som den tidligere var en del av.Gaten er oppkalt etter St. Hallvard Vebjørnsson (ca. 1020-1043).

St. Hallvards gate (1-3) er en 80 meter lang gate i Tønsberg. Den går mellom St. Olavs gate og Svend Foyns gate, og danner fortsettelsen av Jernbanegaten som den tidligere var en del av.Gaten er oppkalt etter St. Hallvard Vebjørnsson (ca. 1020-1043). == Referanser ==

St. Hallvards gate (1-3) er en 80 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/St._J%C3%B8rgens_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

St. Jørgens gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

St. Jørgens gate er en 50 meter lang gate ved Gunnarsbø i Tønsberg. Den går mellom St. Stefans gate og Stoltenbergs gate. Gaten er oppkalt etter Sankt Georg (275–303) som i Norge kalles Sankt Jørgen. I middelalderen lå det et hospital på Gunnarsbø med St. Georg og St. Stephans navn.

St. Jørgens gate er en 50 meter lang gate ved Gunnarsbø i Tønsberg. Den går mellom St. Stefans gate og Stoltenbergs gate. Gaten er oppkalt etter Sankt Georg (275–303) som i Norge kalles Sankt Jørgen. I middelalderen lå det et hospital på Gunnarsbø med St. Georg og St. Stephans navn. == Referanser ==

St. Jørgens gate er en 50 meter lang gate ved Gunnarsbø i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/St._Stefans_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

St. Stefans gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

St. Stefans gate er en 95 meter lang gate ved Gunnarsbø i Tønsberg. Den går mellom St. Olavs gate og Svend Foyns gate. Gaten er oppkalt etter St. Stefanus (død ca. år 35). I middelalderen lå det et hospital på Gunnarsbø med St. Georg og St. Stephans navn.

St. Stefans gate er en 95 meter lang gate ved Gunnarsbø i Tønsberg. Den går mellom St. Olavs gate og Svend Foyns gate. Gaten er oppkalt etter St. Stefanus (død ca. år 35). I middelalderen lå det et hospital på Gunnarsbø med St. Georg og St. Stephans navn. == Referanser ==

St. Stefans gate er en 95 meter lang gate ved Gunnarsbø i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Epangpalasset

2023-02-04

Epangpalasset

['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oppføringer på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale historiske minnesmerker og kulturgoder', 'Kategori:Palasser i Kina', 'Kategori:Parker i Kina', 'Kategori:Qin-dynastiets historie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', "Kategori:Xi'an"]

Epangpalasset (kinesisk: 阿房宫, pinyin: Ēpáng Gōng) var keiserpalasset under Qindynastiet (221-206 f.Kr.) i Kina. Palasset lå i vestre delen av dagens Xi'an ca 12 km fra dagens sentrum.

Epangpalasset (kinesisk: 阿房宫, pinyin: Ēpáng Gōng) var keiserpalasset under Qindynastiet (221-206 f.Kr.) i Kina. Palasset lå i vestre delen av dagens Xi'an ca 12 km fra dagens sentrum. == Beskrivelse == Epangpalasset ble bygd av Kinas første keiser Qin Shi Huangdi for å hedre en kvinne som het Epang som han elsket og byggingen ble påbegynt i år 212 f.Kr.Hele 700 000 personer arbeidet på prosjektet, men bare den første hallen ble ferdig under Qin Shi Huangdis tid. Hallen var imidlertid 700 ganger 115 meter og stor nok for å romme 10 000 behagelig sittende personer. Palasset ble bygd på et 1 270 meter langt og 426 meter bredt fundament av hardpakket jord. Fundamentet var 12 meter høyt.Etter den første keiserens død 210 f.Kr. fortsatte hans etterfølger Qin Er Shi byggingen, men en stor del av arbeidskraften fra palasset ble omdirigert for å ferdigstille den døde keiserens mausoleum. Palasset ble aldri ferdig og da dynastiet falt i 207 f.Kr. påstås det at Xiang Yu brente ned palasset. Men arkeologene har ikke funnet rester etter noen stor brann.Det som finnes i dag av Epangpalatset er et 310 meter langt og 20 meter høyt fundament av hardpakket jord. == Kulturminne == I 1994 ble Epangpalasset anerkjent av UNESCO som den best bevarte og største oldtidsbygningen i verden.Det som gjenstår av Epangpalasset, Epang gong yizhi 阿房宫遗址) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner (1-151). == Referanser == === Noter === === Trykte referanser === Chinese Archaeology Volume 6,2006 (Engelska). The Institute of Archaeology, CASS. Wars with the Xiongnu (engelsk). 2004. ISBN 1449006043. Encyclopedia of China: The Essential Reference to China, Its History and Culture (engelsk). 1998. ISBN 0816026939.

Epangpalasset (kinesisk: 阿房宫, pinyin: Ēpáng Gōng) var keiserpalasset under Qindynastiet (221-206 f.Kr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Injil

2023-02-04

Injil

['Kategori:Arabiske ord og uttrykk', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelen', 'Kategori:Islam']

Injil (arabisk: إنجيل) er det arabiske navnet for det opprinnelige budskap som i henhold til islam ble gitt til Jesus (Isa) med åpenbaringer fra Gud. Dette budskapet, eller evangeliet er omtalt en rekke steder i Koranen. Muhammed bekreftet selv alle tidligere åpenbaringer, inklusive åpenbaringen til Isa, og dermed må muslimene også tro på åpenbaringen som Isa fikk. Injil er en av fire hellige islamske bøker nedtegner som avslørt av Gud fra før Koranen, de andre er Zabur, boken til Dawud (kong David av Israel); Tawrat (Tora) av Musa (Moses); og Koranen selv. Ordet injil er en forvansket form av greske Εὐαγγέλιον, euanggelion, som har betydningen evangelium, «gode nyheter» eller «det gode budskap», eller fra arameisk ܐܘܢܓܠܝܘܢ (awongaleeyoon). Begrepet injil ble også benyttet av kristne arabere for deres evangelium, eksempelvis Evangeliet etter Johannes (arabisk: إنجيل يوحنا‎, ʾInǧīl Yūḥannā) foruten også indonesiske kristne, Injil Yohanes. Jesus henviste til sitt budskap som gode nyheter, men aldri til en bestemt tekst med åpenbarelser og mottok aldri noen egen bok med åpenbarelser fra Gud. Begrepet euanggelion, evangelium, ble senere benyttet som tittel på de fire biografiene om Jesus, de fire evangeliene i Det nye testamente i Bibelen. Denne sekundære utviklingen er den åpenbaringen som Muhammed fikk den feilaktige forestilling at Injil var en «bok».

Injil (arabisk: إنجيل) er det arabiske navnet for det opprinnelige budskap som i henhold til islam ble gitt til Jesus (Isa) med åpenbaringer fra Gud. Dette budskapet, eller evangeliet er omtalt en rekke steder i Koranen. Muhammed bekreftet selv alle tidligere åpenbaringer, inklusive åpenbaringen til Isa, og dermed må muslimene også tro på åpenbaringen som Isa fikk. Injil er en av fire hellige islamske bøker nedtegner som avslørt av Gud fra før Koranen, de andre er Zabur, boken til Dawud (kong David av Israel); Tawrat (Tora) av Musa (Moses); og Koranen selv. Ordet injil er en forvansket form av greske Εὐαγγέλιον, euanggelion, som har betydningen evangelium, «gode nyheter» eller «det gode budskap», eller fra arameisk ܐܘܢܓܠܝܘܢ (awongaleeyoon). Begrepet injil ble også benyttet av kristne arabere for deres evangelium, eksempelvis Evangeliet etter Johannes (arabisk: إنجيل يوحنا‎, ʾInǧīl Yūḥannā) foruten også indonesiske kristne, Injil Yohanes. Jesus henviste til sitt budskap som gode nyheter, men aldri til en bestemt tekst med åpenbarelser og mottok aldri noen egen bok med åpenbarelser fra Gud. Begrepet euanggelion, evangelium, ble senere benyttet som tittel på de fire biografiene om Jesus, de fire evangeliene i Det nye testamente i Bibelen. Denne sekundære utviklingen er den åpenbaringen som Muhammed fikk den feilaktige forestilling at Injil var en «bok». == Referanser == == Litteratur == Durie, Mark: Isa, den muslimske Jesus == Eksterne lenker == En diskusjon om Injil og andre skrifter

Injil (arabisk: إنجيل) er det arabiske navnet for det opprinnelige budskap som i henhold til islam ble gitt til Jesus (Isa) med åpenbaringer fra Gud.Koranen 5:46.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hougens_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Hougens gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Hougens gate (1-15, 2-24) er en 200 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går mellom Eckersbergs gate og Harbitz gate. Gaten er oppkalt etter Engebret Hougen (1826-1891), klokker, lærer, politiker og avisredaktør.

Hougens gate (1-15, 2-24) er en 200 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går mellom Eckersbergs gate og Harbitz gate. Gaten er oppkalt etter Engebret Hougen (1826-1891), klokker, lærer, politiker og avisredaktør. == Referanser ==

Hougens gate (1-15, 2-24) er en 200 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går mellom Eckersbergs gate og Harbitz gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frikjent

2023-02-04

Frikjent

['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Årdal', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske dramaserier', 'Kategori:Norske krimserier', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2']

Frikjent er en norsk krimdramaserie som gikk på TV 2 fra 2015 til 2016 og som senere ble lansert i Netflix. Serien er løst inspirert av drapet på Birgitte Tengs og saken mot Tengs' fetter, men er en fri dramatisering og ikke en dokumentar. Serien handler om en mann som returnerte til sin hjembygd 20 år etter at han ble frikjent for et drap. Hovedrollen ble spilt av Nicolai Cleve Broch, mens andre sentrale roller ble spilt av Lena Endre og Ingar Helge Gimle. Geir Henning Hopland var konseptuerende regissør for serien. De andre regissørene var Rune Denstad Langlo og Cecilie Mosli. Første sesong ble i snitt sett av 565 000, hvilket tilsvarte en seerandel på rundt 34 prosent.Andre og siste sesongen av serien ble sendt i høsten 2016 og avsluttet 15. desember 2016.

Frikjent er en norsk krimdramaserie som gikk på TV 2 fra 2015 til 2016 og som senere ble lansert i Netflix. Serien er løst inspirert av drapet på Birgitte Tengs og saken mot Tengs' fetter, men er en fri dramatisering og ikke en dokumentar. Serien handler om en mann som returnerte til sin hjembygd 20 år etter at han ble frikjent for et drap. Hovedrollen ble spilt av Nicolai Cleve Broch, mens andre sentrale roller ble spilt av Lena Endre og Ingar Helge Gimle. Geir Henning Hopland var konseptuerende regissør for serien. De andre regissørene var Rune Denstad Langlo og Cecilie Mosli. Første sesong ble i snitt sett av 565 000, hvilket tilsvarte en seerandel på rundt 34 prosent.Andre og siste sesongen av serien ble sendt i høsten 2016 og avsluttet 15. desember 2016. == Handling == Aksel Borgen (Nicolai Cleve Broch) har jobbet seg opp som suksessfull forretningsmann i Asia, med egen familie i Kuala Lumpur. Han returnerer til hjembygda Lifjord 20 år etter han ble frikjent for drapet på ungdomskjæresten der. Hjembygdas hjørnesteinsbedrift er truet av konkurs og Borgen drar tilbake for å redde arbeidsplassene i Lifjord. Samtidig ønsker han oppreising for de mange i hjembygda som aldri trodde på hans uskyld, selv etter frikjennelsen. Serien følger Borgens møte med fortiden og kamp for forsoning. == Kulisser == Serien er filmet i indre Sogn med Årdalstangen som kulisse for fjordbygden Lifjord. I tillegg er det hentet opptak fra Lærdal. Serien spiller mye på bygdas nærhet til fjorden og fjellene. Fjordarmen Lifjorden ved Hyllestad ligger mot vest i Sognefjorden og er ikke geografisk sammenfallende med stedet Lifjord i serien. Den karakteristiske vindeltrappen samt styrerommet til Solar Tech befinner seg egentlig i plusshuset Powerhouse Kjørbo i Sandvika. Trappen fungerer der – i tillegg til sin opplagte funksjon – som luft- og lyssjakt. == Kontroverser == Manusforfatterne Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen skal ha vært inspirert av den uoppklarte Birgitte-saken. TV 2 sendte de første episodene til familien for gjennomsyn før premieren. Advokat til familien, John Christian Elden, har reagert på bildebruken fra serien og sikter til at et bilde av den fiktive avdøde har mange likhetstrekk med det kjente bunadsbildet av Birgitte Tengs. == Skuespillere og roller == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Frikjent på Internet Movie Database (no) Frikjent hos Filmfront TV 2 om serien

Frikjent er en norsk krimdramaserie som gikk på TV 2 fra 2015 til 2016 og som senere ble lansert i Netflix. Serien er løst inspirert av drapet på Birgitte Tengs og saken mot Tengs' fetter, men er en fri dramatisering og ikke en dokumentar.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jani_Beg

2023-02-04

Jani Beg

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 1357', 'Kategori:Khaner', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Astrakhan oblast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Jani Beg eller Janibek (død 1357) var khan over Den gylne horde fra 1342 til sin død, den siste legitime hersker av denne stat. I hans regjeringstid ble Den gylne horde hardt rammet av den store pesten 1346–49.

Jani Beg eller Janibek (død 1357) var khan over Den gylne horde fra 1342 til sin død, den siste legitime hersker av denne stat. I hans regjeringstid ble Den gylne horde hardt rammet av den store pesten 1346–49. == Liv og virke == Han var sønn av Usbek Khan og kom til makt etter farens død og etter å ha ryddet av veien to brødre (Ny-)Sarai. Trass i brodermordene gikk han for å være rettskaffen, gudfryktig og fortjenstfull. Han var særlig kjent for å ha fremmet lærdommens menn og samlet dem rundt seg. Jani Beg kommanderte en massiv krimtatarisk styrke som angrep den genovesiske havnebyen Kaffa sør på Krimhalvøya i 1343. Beleiringen ble brutt ved at en italiensk unnsetningsstyrke nådde frem i februar. I 1345 beleiret Jani Beg på nytt Kaffa. Angrepet slo feil ettersom pesten brøt ut blant hans troppestyrker. Det fortelles at Jani Begs hær sendte infiserte lik med katapult inn i Kaffa i et forsøk på å få pesten til å svekke byens forsvarere. Infiserte genovesiske sjøfarere bragte så sykdommen med seg fra Kaffa til Genova, og slik kom pesten til det vestlige Europa. Pesten (svartedauden) gjorde at Krim-handelen og sendeferdene til Egypt gikk sterkt tilbake. Likevel var ikke Jani Beg uvirksom: I Russland undergravde han Simeon av Moskvas stilling ved omfordeling av skatteinnkrevingen som hadde muliggjort moskovittenes sterkere stilling. Khan måtte åpenbart kjempe mot indre forfall, det var tegn på svekkelse av forbundspolitikken med underordnede tartarfyrster overfor Polen og Litauen (1356). Kort før sin død inntok Jani Beg den allerede av hans forgjengere ettertraktede byen Tabriz, men trakk seg så raskt tilbake til Sarai, der han døde i 1357. Hans sønn Berdi Beg forsøkte ved flere brodermord å holde seg ved makten, men ble forgiftet i 1359, og dermed ble Den gylne horde brutt opp og emir Mamai kunne styrke seg. == Referanser ==

Jani Beg eller Janibek (død 1357) var khan over Den gylne horde fra 1342 til sin død, den siste legitime hersker av denne stat. I hans regjeringstid ble Den gylne horde hardt rammet av den store pesten 1346–49.

https://no.wikipedia.org/wiki/Actavis

2023-02-04

Actavis

['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmasøytiske selskaper', 'Kategori:Illinois', 'Kategori:Industriselskaper fra USA', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering']

Actavis er et legemiddelfirma som ble grunnlagt i Illinois, USA. Actavis er verdens tredje største legemiddelfirma som produserer reseptbelagte medisiner.

Actavis er et legemiddelfirma som ble grunnlagt i Illinois, USA. Actavis er verdens tredje største legemiddelfirma som produserer reseptbelagte medisiner. == Historie == Actavis ble grunnlagt i byen Libertyville, Illinois i USA våren 1984. Deres virksomhet er stort sett flyttet til Dublin. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Actavis er et legemiddelfirma som ble grunnlagt i Illinois, USA. Actavis er verdens tredje største legemiddelfirma som produserer reseptbelagte medisiner.

https://no.wikipedia.org/wiki/World_of_Warcraft

2023-02-04

World of Warcraft

['Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:D.I.C.E. Awards-vinnere', 'Kategori:Gullstikka-vinnere', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Videospill fra 2004', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:World of Warcraft']

World of Warcraft (ofte forkortet til WoW) er et MMORPG-spill laget og utgitt av Blizzard Entertainment. Grunnspillet ble utgitt 23. november 2004, og har fått flere utvidelser siden det. Den nyeste utvidelsen, Shadowlands, ble utgitt 23. november 2020. World of Warcraft er Blizzards fjerde spill satt i Warcraft-universet, som først ble introdusert gjennom Warcraft: Orcs & Humans i 1994, og finner sted i fantasiverdenen Azeroth og dets univers. Blizzard Entertainment kunngjorde World of Warcraft 2. september 2001, og spillet ble senere utgitt samsvarende med 10-årsjubileet for starten av Warcraft-serien og ble møtt med tidlig suksess, og var i 2008 MMORPG-spillet med flest aktive brukere med 10 millioner forskjellige brukerkontoer over hele verdenen.World of Warcraft har også spin-off-spill som det digitale kortspillet Hearthstone og det tidligere tilgjengelige samlekortspillet WoW TCG, og har ellers utviklede figurer i Heroes of the Storm. Den første offisielle utvidelsespakken, The Burning Crusade, ble utgitt 16. januar 2007. Blizzard annonserte den andre utvidelsen, Wrath of the Lich King, den 3. august 2007 på spillmessen BlizzCon, som ble utgitt 13. november 2008. Utvidelse nummer tre, World of Warcraft: Cataclysm, ble annonsert under BlizzCon 2009, og ble sluppet 7. desember 2010. Utvidelse nummer fire, Mists of Pandaria, ble sluppet 25. september 2012. Utvidelse nummer fem, Warlords of Draenor, ble sluppet 13. november 2014. Utvidelse nummer seks, Legion, ble sluppet ut 30. august 2016. Battle for Azeroth ble lansert 14. august 2018, den åttende utvidelsespakken Shadowlands ble lansert 23. november 2020, og den niende og nåværende utvidelsespakken Dragonflight ble lansert 28. november 2022. Ved BlizzCon 2017 ble World of Warcraft: Classic kunngjort. World of Warcraft: Classic lar spillere lage karakterer i eldre versjoner av spillet, med den første utgivelsen bestående av grunnspillet, og den andre utgivelsen bestående av The Burning Crusade. Classic får også oppdateringer på lik linje med de originale utgivelsene.

World of Warcraft (ofte forkortet til WoW) er et MMORPG-spill laget og utgitt av Blizzard Entertainment. Grunnspillet ble utgitt 23. november 2004, og har fått flere utvidelser siden det. Den nyeste utvidelsen, Shadowlands, ble utgitt 23. november 2020. World of Warcraft er Blizzards fjerde spill satt i Warcraft-universet, som først ble introdusert gjennom Warcraft: Orcs & Humans i 1994, og finner sted i fantasiverdenen Azeroth og dets univers. Blizzard Entertainment kunngjorde World of Warcraft 2. september 2001, og spillet ble senere utgitt samsvarende med 10-årsjubileet for starten av Warcraft-serien og ble møtt med tidlig suksess, og var i 2008 MMORPG-spillet med flest aktive brukere med 10 millioner forskjellige brukerkontoer over hele verdenen.World of Warcraft har også spin-off-spill som det digitale kortspillet Hearthstone og det tidligere tilgjengelige samlekortspillet WoW TCG, og har ellers utviklede figurer i Heroes of the Storm. Den første offisielle utvidelsespakken, The Burning Crusade, ble utgitt 16. januar 2007. Blizzard annonserte den andre utvidelsen, Wrath of the Lich King, den 3. august 2007 på spillmessen BlizzCon, som ble utgitt 13. november 2008. Utvidelse nummer tre, World of Warcraft: Cataclysm, ble annonsert under BlizzCon 2009, og ble sluppet 7. desember 2010. Utvidelse nummer fire, Mists of Pandaria, ble sluppet 25. september 2012. Utvidelse nummer fem, Warlords of Draenor, ble sluppet 13. november 2014. Utvidelse nummer seks, Legion, ble sluppet ut 30. august 2016. Battle for Azeroth ble lansert 14. august 2018, den åttende utvidelsespakken Shadowlands ble lansert 23. november 2020, og den niende og nåværende utvidelsespakken Dragonflight ble lansert 28. november 2022. Ved BlizzCon 2017 ble World of Warcraft: Classic kunngjort. World of Warcraft: Classic lar spillere lage karakterer i eldre versjoner av spillet, med den første utgivelsen bestående av grunnspillet, og den andre utgivelsen bestående av The Burning Crusade. Classic får også oppdateringer på lik linje med de originale utgivelsene. == Handling == Handlingen i World of Warcraft starter i Azeroth, en verden i utgangspunktet bestående av kontinentene Eastern Kingdoms og Kalimdor. Spillerfiguren, ofte referert til med navn som «the Hero of Azeroth», «Champion of Azeroth» og «Maw Walker», startet som et ukjent medlem av sin rase og bygget opp sitt rykte ved å reise rundt Azeroth. Fortellingene varierer fra område til område, men det er som oftest en hovedhandling som åpner opp gjennom oppdateringer («patches»). Mange av hovedhistoriene i World of Warcraft ender med at de to sidene «Alliance» og «Horde» må arbeide sammen for å slå en større trussel. I grunnspillet kunne spillerne oppleve flere større historier med fokus på å gjenerobre områdene i Azeroth, blant annet ved å beseire den store flammeskapningen Ragnaros, skape orden ved å beseire Gurubashi-trollene i Zul'Gurub og beskytte Azeroth mot Naxxramas, en flyvende nekropolis som spredde sykdom og fordervelse. I den første utvidelsen møtte spillerne «the Dark Portal», en mystisk portal til den splintrede verdenen Outland som ble gjenåpnet av demonen Lord Kazzak, en kommandør i arméen Burning Legion. «Alliance» og «Horde» prøvde å få kontroll på denne nye verdenen sammen med sine nye allierte «draenei» og «blood elves», men endte opp med å måtte jobbe sammen for å beseire demonhæren Burning Legion og den tidligere lederen av «blood elf»-byen Silvermoon, Kael'thas Sunstrider.I Wrath of the Lich King fikk heltene oppleve det arktiske området Northrend, da «the Lich King», Arthas, satt i gang hendelsene som skulle ende alt liv på Azeroth. I denne utvidelsen fikk spillerne også vite mer om skapelsen av Azeroth i Ulduar. I den tredje utvidelsen, Cataclysm, kom den destruktive dragen Deathwing tilbake, og spillerne opplevde «the Shattering», en serie med jordskjelv og andre naturkatastrofer. Sammen med «the Dragon Aspects», lederne av de forskjellige dragegruppene, måtte heltene stoppe «the Twilight Cult», en gruppe som tilba de kaotiske «Old Gods», og senere beseire Deathwing over «the Maelstrom» (malstrømmen) for å sende han tilbake der han kom fra. Cataclysm sin «shattering» la også til en overhaling av gamle områder fra grunnspillet, som gav nye, oppdaterte opplevelser for spillere. Da den mystiske tåken som gjemte Pandaria forsvant, var de to sidene «Alliance» og «Horde» raske til å utforske det nye kontinentet i Mists of Pandaria og møtte nye allierte med den panda-lignende rasen «pandaren». Utvidelsen endte med at de to sidene måtte jobbe sammen for å svekke den korrupte «Horde»-lederen Garrosh Hellscream.Hendelsene i utvidelsen Warlords of Draenor tar, i sin helhet, plass i en alternativ tidslinje. I Draenor, får heltene beseire Garrosh en gang til. Utvidelsen ble fullført med blandet mottagelse fra spillerne.I Legion er arméen Burning Legion tilbake og skaper furore på ny-oppdagede områder på Azeroth, og spillerne får vite mer om skapelsen til dems planet. Kampen mellom «Alliance» og «Horde» fortsetter i Battle for Azeroth, når «Horde»-lederen Sylvanas Windrunner brenner ned verdenstreet Teldrassil, hjemmet til «night elf»-folket, og begge sidene må finne nye allierte på nasjonene Kul Tiras og Zandalar. Shadowlands starter ved slutten av Battle for Azeroth, med at Sylvanas Windrunner og hennes lugubre venner bortfører forskjellige ledere i Azeroth, og ødelegger «the Helm of Domination», som splintrer veggen mellom Azeroth og de dødes land, «the Shadowlands» (Skyggelandene). Spillerne hopper inn i den nyoppdagede dimensjonen, og må hjelpe de forskjellige stedene oppnå balanse igjen, og slå den fryktelige «the Jailor», som har tatt til fange sterke sjeler ved hjelp av Sylvanas. == Spillerens avatar == I World of Warcraft står spillernes figurer sentralt i spillopplevelsen, og spillet kan ikke spilles uten en figur. Når en spiller skaper en figur, må rase og klasse bli valgt, hvor rasevalg bestemmer om du tilhører «Alliance» eller «Horde», to sider som egentlig ikke kan spille sammen. Spillerens figur starter på nivå 1, og kan øke sitt nivå til det nåværende toppnivået 60, hvor det er forventet at man skaffer seg bedre utstyr over lengre tid. === Raser === I World of Warcraft kan spillerne skape figurer med utgangspunkt i forskjellige raser som har unike evner, utseende og tilhørighet til én av de to sidene i spillet, «Alliance» og «Horde». Da grunnspillet ble lansert, stod valget mellom åtte raser. «Alliance»-rasene var «human» (menneske), «dwarf» (dverg), «night elf» («natt-alv») og «gnome» (gnom), og Horde-rasene var «orc» (ork), troll, «tauren» og «forsaken». Flere raser har blitt lagt til senere i forskjellige utvidelsespakker. Den første utvidelsen, The Burning Crusade, la til «draenei» for «Alliance», og «blood elf» («blod-alv») til «Horde». Den tredje utvidelsen, Cataclysm, gav «Alliance» rasen «worgen», og «Horde» fikk gobliner, som tidligere var skildret som en nøytral, merkantil rase. Goblinbyene rundtom Azeroth forble nøytrale, da de tilhørte andre samfunn enn spillergobliner i spillets fortelling. I den fjerde utvidelsespakken Mists of Pandaria, ble den første og eneste nøytrale rasen, «Pandaren», lagt til. Da «Pandaren»-spillerfigurer ble skapt, forble de nøytrale på et lukket område til de hadde skaffet nok erfaring til å måtte velge å bli en del av «Alliance» eller «Horde». ==== Allierte raser ==== Med Legion og Battle for Azeroth kom det i tillegg «allierte raser» som spillere kan låse opp i spillet gjennom forskjellige prestasjoner basert på innholdet rasen er fra, og er ofte andre samfunn eller undergrupper av allerede representerte raser. Allierte raser er laget som et tillegg til de allerede eksisterende rasene og bruker deres modeller og animasjoner som basis, og starter på nivå 10. Ved dette systemet har «Alliance» fått tilgang til «void elf» («tomromsalv») og «lightforged draenei» fra Legion, og «dark iron dwarf», «kul tiran human» og «mechagnome» fra Battle for Azeroth. «Horde» sine allierte raser inkluderer «nightborne» og «highmountain tauren» fra Legion, og «mag'har orc», «zandalari troll» og «vulpera» fra Battle for Azeroth. ==== Egendefinering av spillerfigurer ==== Hver av rasene har forskjellige egendefineringsvalg en spiller kan velge når en spillerfigur blir skapt. Dette inkluderer ofte hudfarger, øyefarger, hårfarger, hårstiler, kjønn og rasespesifikke valg som horn, ører, tatoveringer og øyenbryn. World of Warcraft har tidligere fått kritikk på grunn av lite valg av mangfoldige trekk for sine menneskelige figurer og rasistiske stereotyper i andre raser. I 2020, med den siste oppdateringen før Shadowlands ble utgitt, ble det lagt til flere egendefineringsvalg til flere raser i spillet, hvor «humans» (menneskene) fikk en stor andel for å gjøre opp for manglende trekk, hvor det ble lagt til forskjellige ansiktsformer og trekk inspirert av østasiatiske og afrikanske folk. Det var spesielt lagt vekt på hårtyper og mørkere hudtoner til de menneskelige figurene. Flere andre raser i spillet fikk også alternative hudtoner. === Klasser === Hver spillerfigur i World of Warcraft tilhører én av de tolv forskjellige klassene tilgjengelige i spillet. Hver klasse har også to til fire forskjellige spesialiseringer som har stor effekt på spillopplevelsen, og spillerne kan fritt bytte mellom spesialiseringer. Noen klasser kan kun velges av spesifikke raser, og har spesifikke materialer («armor types») de kan bruke. Klassene «paladin» og «shaman» var låst til de to sidene, «Alliance» og «Horde», til utgivelsen av The Burning Crusade-utvidelsen. ¹ Inkluderer ikke «allied races», ² Lagt til rasen i Cataclysm. ==== Roller ==== I World of Warcraft er spillerne delt inn i roller basert på sin klasse og spesialisering innenfor sin klasse. Rollerene er grunnleggende til gruppeinnhold som «raids» og «dungeons». «Damage»-spillere er ofte kalt for «DPS» («damage per second»), og fokuserer på å skade fiender. «Healer»-spillere fokuserer på å helbrede andre spillere. «Tank»-spillere fokuserer på å holde «aggro», eller oppmerksomheten til fiender, og tåler som regel mye mer skade enn sine gruppemedlemmer. ==== «Level» (Nivå) ==== De forskjellige klassene i spillet tilbyr forskjellige evner når figurene oppnår et høyere nivå. I tillegg vil spilleren få tilgang til utstyr med bedre egenskaper, høyere grunnegenskaper og nye muligheter, som ridedyr og «raids» som gjør figuren sterkere. Det nåværende maksnivået er 60. Tidligere var maksnivå 120, som ble redusert til 50 da den siste oppdateringen før Shadowlands ble utgitt. Dette var gjort for å gjøre «leveling» mindre overveldende for nye spillere og for å gjøre det mindre monotont for alle spillere. Figurer kan få tilgang til Shadowlands-innholdet når de når nivå 50. === Profesjoner === I World of Warcraft har spillerne mulighet til å velge forskjellige «professions» (profesjoner) for sin karakter. Dette kan inneholde å skape rustninger og våpen for forskjellige klasser, forbedre utstyr og lage andre ting som kan hjelpe figurer oppnå bedre resultater. Profesjonene kan også ofte gi tilgang til forskjellige ridedyr og andre morogreier, og er ofte en måte å tjene spillets valuta («gold» eller gull) på, da både utstyr og moroting gjerne kan selges på et auksjonshus i storbyene i spillet. En enkelt figur kan ha opptil to primære profesjoner, og kan lære alle de forskjellige sekundære profesjonene. ¹Fjernet i Battle for Azeroth-utvidelsen, og flere av oppskriftene er nå del av «tailoring» og «alchemy». == Geografi == === Azeroth === Den sentrale verdenen i World of Warcraft heter Azeroth, og består av forskjellige kontinenter og områder, og er også hvor alle spillerne starter nye figurer. De to første tilgjengelige kontinentene var «Eastern Kingdoms» i øst og Kalimdor i vest. Utvidelsen The Burning Crusade la til to nye områder til begge kontinentene. «Azuremyst Isle», som også inneholdt storbyen Exodar og «Bloodmyst Isle» som var startplassene for den nye rasen «draenei», ble lagt til i nordvestlige Kalimdor, mens «Eversong Woods», som inneholdt storbyen «Silvermoon City», og «Ghostlands» som var startplassene for den andre nye rasen «blood elves». Spillerne har to møtepunkt basert på sin side. «Alliance»-spillere har møtepunktet «Stormwind City» i sørvestlige «Eastern Kingdoms», som er en stor «human»-by som fungerer som hovedstaden til «the Alliance». Orgrimmar fungerer som hovedstaden til «the Horde» og er i nordøstlige Kalimdor. Med Wrath of the Lich King-utvidelsen ble det gitt tilgang til et nytt kontinent, nemlig Northrend. Northrend ligger i nordlige Azeroth og er representert med kulde i alle sine områder, bortsett fra «Sholazar Basin», som er et mer jungellignende område. Spillernes møtepunkt i Northrend er den nøytrale, flyvende byen Dalaran, som er styrt av «the Kirin Tor», en gruppe magibrukere. Dalaran hadde flyttet seg fra «Alterac Valley» i nordlige «Eastern Kingdoms», og flyttet seg igjen senere til «the Broken Isles» i Legion. Byen i Northrend eksisterer fortsatt, dog Legion-versjonen er oppdatert og inneholder andre oppdrag og figurer. Blizzard tok mye inspirasjon ifra vikingtiden i Norden når de skapte Northrend, og har elementer som valkyrjer og gjallarhorn, samt navn på viktige figurer tatt ifra norrøn mytologi. Cataclysm brakte med seg «the Shattering», som endte med at «Eastern Kingdoms» og «Kalimdor» ble totalrenovert. Dette innebærte at alle områder fikk nytt utseende, nye oppdrag, nye fortellinger og i noen tilfeller, nye navn eller oppdelinger. For eksempel, ble «the Barrens» splittet til «Northern Barrens» og «Southern Barrens». Dette innebærte også at startplassene fikk nye oppdrag for å lære nye spillere viktige oppgaver i spillet. Områdene (og startplassene) lagt til i The Burning Crusade ble ikke oppdaterte. Hendelsen «the Shattering» åpnet også opp nye områder i begge kontinentene, samt undervannsområdet Vashj'ir på kysten av «Eastern Kingdoms», og «the Maelstrom» i midten av Azeroth, som gav tilgang til det underjordiske området Deepholm. Øya Kezan ble også lagt til, men er kun et startområde for goblinrasen. Mists of Pandaria la til det sørlige kontinentet Pandaria, som var inspirert av Øst-Asia. Dette er hjemlandet til den nye rasen, Pandaren, og inneholder også dems nøytrale startplass. Møtepunktene her er «Alliance» sin «Shrine of Seven Starts» (Syvstjernershelligdommen) og «Horde» sin «Shrine of Two Moons» (Tomånershelligdommen) i midten av det nye kontinentet. «The Broken Shore» ble lagt til i Legion. Byen Dalaran ble forflyttet hit, og var møtepunktet for spillere på begge sider. Nye «allerte raser» ble også lagt til, men har en startplass i sin sides hovedby, hvor de starter på nivå 10. De store øynasjonene Kul Tiras og Zandalar var lagt til ved Battle for Azeroth, hvor det maritime, menneskelige Kul Tiras ble «Alliance»-alliert, og det krigerske, troll-kontrollerte Zandalar ble «Horde»-alliert. Spillere på begge sider kan besøke begge kontinentene som de ønsker, men mye av innholdet er sentrert på å beskytte og invadere hverandres allierte samfunn. Kul Tiras sin hovedstad er Boralus, og Zandalar sin hovedstad heter Dazar'alor. === Outland === En ny verden, Outland, ble lagt ved utgivelsen av The Burning Crusade. Outland er en splintret verden, og møtepunktet er byen Shattrath, som er i midten av verdenen. === Draenor === Draenor, lagt til i Warlords of Draenor, som blir sett i spillet er en versjon i et alternativt univers, og er en gjenspeiling av hva The Burning Crusade sin verden, Outland, så ut før den ble ødelagt. === Argus === Ved enden av Legion-utvidelsen var Argus lagt til som «end game»-innhold, og inneholdt blant annet det siste av fem «raids» i utvidelsen, «Antorus, the Burning Throne». === Shadowlands === I utvidelsen Shadowlands reiser spillerfigurene og andre viktige figurer til «the Shadowlands», som er verdenen der alle levende sjeler drar når de dør. I World of Warcraft får vi oppleve de fem regionene Ardenweald, Bastion, Maldraxxus, Revendreth og det grufulle «the Maw», samt den nøytrale, sentrale storbyen Oribos om kobler alt til hverandre, og er hvor sjelene går før de blir dømt til sine forskjellige skjebner. Hver region har forskjellige mål for sjelene som kommer til dem, som er en stor del av hovedhandlingen i utvidelsen. Spillere får også tilgang til en by som heter Tazavesh igjennom en «instance» som heter «Tazavesh, the Veiled Market», som er i det endeløse området «The In-Between» (Mellomrommet), som er mellom regionene i «the Shadowlands». == Aktiviteter == === Instances === «Instances» er en type gruppeaktivitet, hvor gruppestørrelse varierer fra hvilken type «instance» det er snakk om. De mest vanlige av denne typen aktivitet er «dungeons» og «raids». Disse har to til fire vanskelighetsgrader, hvor «instances» i den nyeste utvidelsespakken har tre (for «dungeons») til fire (for «raids»), som medbringer nye mekanikker i de forskjellige kampene, samt mer skade. Instances har sterk sammenkobling med fortellingene i World of Warcraft, hvor «dungeons» pleier å ha mindre fortellingspunkter, og «raids» er hovedfokusene til fortellingene. Nye «instances» kan bli lagt til spillet ved større oppdateringer, og den nyeste hovedoppdateringen, 9.1.0, la til et «raid» som heter «Sanctum of Domination», og en «mega-dungeon» som heter «Tazavesh, the Veiled Market». Spillere kan besøke eldre «instances» for å skaffe seg utstyrutseender, ridedyr, utmerkelser og andre moroting, og kan ofte klare å komme seg gjennom dem alene eller i en mindre gruppe. Spillere kan også besøke eldre «instances» i et arrangement som heter «timewalking», som dukker opp et par ganger i måneden. «Timewalking»-arrangementene varer som regel én uke, og er basert på forskjellige utvidelsespakker sine «dungeons» og «raids». ==== Dungeons ==== «Dungeons» er en type «instance» for grupper på fem spillere som består av én «tank», én «healer» og tre «damage»-spillere. Spillere kan delta i «dungeons» fra nivå 10 ved hjelp av «Dungeon Finder»-verktøyet, som lar spillere automatisk finne en gruppe for spesifikke eller tilfeldige «dungeons». Det er forskjellige «dungeons» spillerne kan kø seg for, som varierer med spillerens nivå eller valgte nivåøkningsområde. For eksempel, har spillere i Shadowlands tilgang til fire forskjellige «dungeons» før nivå 60, og får tilgang til fire ekstra når de når nivå 60. «Dungeons» lagt til i dagens World of Warcraft har de tre vanskelighetsgradene normal, «heroic» og «mythic», samt «mythic keystone» som er en utfordringsmodus basert på «mythic»-vanskelighetsgraden. Et unntak er «Tazavesh, the Veiled Market», som er en «mega-dungeon» som kun er tilgjengelig på «mythic»-vanskelighetsgrad.«Mythic keystones» eller «mythic+» er en utfordringsmodus til «dungeons» som skaleres ved nivået på et objekt («keystone») som spillerne har, med et minstenivå på +2. Disse har også ekstra negative effekter som varieres fra uke til uke, hvor hver «mythic keystone dungeon» har én til fire effekter, som kommer an på nivået til objektet. Et eksempel på en effekt er «bursting», som gjør at mindre fiender sprenger når de dør, som tilføyer skade over tid til alle gruppemedlemmer. ==== Raids ==== «Raids» er en type «instance» for grupper på ti eller flere spillere, hvor gruppekomposisjonen er litt løsere enn ved «dungeons». Designet bak «raids» er basert på å ha to «tanks», og til en gruppe på ti spillere, er det vanlig å ha to «tanks», to «healers» og seks «damage»-spillere. I grunnspillet var «raids» satt opp for grupper på 20 eller 40 spillere, og var fra The Burning Crusade til Mists of Pandaria for 10 til 25 spillere. Ved det siste «raid» i Mists of Pandaria, var det lagt til en ekstra gruppestørrelse som ble kalt «flexible raid», som lar dem skalere dynamisk basert på hvor mange spillere det er i «raid»-gruppa, og har et minsteantall på 10 spillere og et maksantall på 30 spillere. «Raids» i dagens World of Warcraft (Shadowlands) er «flexible» (fleksible), bortsett fra den høyeste vanskelighetsgraden, «mythic», hvor man må være 20 spillere. De andre vanskelighetsgradene for raids er normal og «heroic», samt «raid finder», eller LFR («looking for raid»), som bruker et system lignende «dungeon finder», og har mindre eller svakere mekanismer enn normal vanskelighetsgrad. === Spiller mot spiller === «Player versus Player»-systemet (PvP) i WoW var slik at en drepte spillere på den andre siden (Horde eller Alliance) og fikk et visst antall poeng per spiller en drepte, avhengig av level på den du angrep og deg selv. Dette kunne gjøres i enten «Battlegrounds» eller i PvP-soner (Player versus Player) i spillet. En fikk høyere rank jo mer poeng en hadde. Etter patchene 2.0.1 og 2.0.3 («Before the storm») har det kommet et nytt system der en får ett visst antall poeng per spiller en dreper, fortsatt basert på level, men nå stiger ikke rankingen din. En bruker i stedet poengene til å kjøpe seg høyere rank og bedre utstyr. Med «The Burning Crusade» ble arena introdusert. Her møter en lag enten i 2 mot 2, 3 mot 3 eller 5 mot 5. En kan også her oppnå poeng som en bruker til å kjøpe forbedret utstyr til sin avatar. Med «Wrath of The Lich King» ble Wintergrasp (WG) annonsert. Dette er en sone (zone) som er bygd helt for PvP. I Cataclysm så har det kommet «rated battlegrounds» (RBG) der en kan spille 10 mot 10 eller 15 mot 15. Det varierer fra uke til uke. Det som er litt spesielt er at en og kan spille AB (Arathi Basin) 10 mot 10. Og ut ifra hvor god du er og hvor mange ganger du vinner så vil du få «rating». Jo høyere rating du får, jo høyere blir conquest point cappen din. Når du får høy nok «rating» så vil du få de gamle PvP titlene, som for eksempel Knight-Lieutnant. === Spesielle hendelser === World of Warcraft inneholder også arrengementer som ofte samsvarer med virkelige hendelser, som for eksempel «Love Is In The Air»-festivalen som hender i tidsrommet rundt valentinsdagen, og «Brewfest» som samsvarer med tidsrommet rundt oktoberfest. Disse større arrangementene holdes som regel over to til tre uker, men det finnes også mindre arrangementer som varer i én eller to dager, som «Day of the Dead» (de dødes dag). I disse hendelsene kan spillere gjøre oppdrag, utføre spesielle «dungeon encounters» og skaffe moroting som kjeledyr og ridedyr. Det er også nye arrangementer hver uke som oppfordrer spillere til å gjøre spesifikke aktiviteter som «player versus player», «mythic dungeons», «pet battles» og «timewalking», som gjerne gir utstyr og andre belønninger som kan bli brukt mot det nyeste innholdet. ==== Darkmoon Faire ==== «Darkmoon Faire» er en festival som skjer månedlig i World of Warcraft. Festivalen pleide å være en nokså liten fornøyelsespark i nærheten av større byer, men fikk en stor oppdatering i Cataclysm-utvidelsen, og spillere kan bruke portaler ved de tidligere lokalene for å besøke «Darkmoon Island», en større fornøyelsespark med egne oppdrag, sjeldne fiender og karuseller. ==== Prepatch ==== Før nye utvidelser når spillermassen, er det ofte en serie oppdrag som leder opp til utslippsdatoen, hvor spillere kan få tilgang til nytt utstyr og moroting, samt en introduksjon til historien som blir avduket i den nye utvidelsen. Til utvidelsen Cataclysm kunne spillerne hjelpe gnomene og trollene erobre sine hjemland, og se den ødeleggende kraften til Deathwing, en stor drage som fløy rundt verdenen og satt fyr på områder, som i gjengjeld drepte spillere. == Se også == MMORPG Nettspill == Referanser == == Eksterne lenker == (en) World of Warcraft hos MobyGames (en) World of Warcraft hos MobyGames (en) World of Warcraft på Internet Movie Database (en) World of Warcraft på Behind The Voice Actors (en) World of Warcraft hos Giant Bomb (en) World of Warcraft hos Internet Game Database (en) World of Warcraft hos VGMdb Europas offisielle nettside for World of Warcraft World of Warcraft hos Wikia

World of Warcraft: Warlords of Draenor (WoD) er den femte utvidelsespakken til World of Warcraft utgitt av Blizzard Entertainment. Utvidelsespakken ble kunngjort 8.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ann-Sofie_J%C3%A4rnstr%C3%B6m

2023-02-04

Ann-Sofie Järnström

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Kristinehamns kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Svenske mestere i hurtigløp på skøyter – Sprint', 'Kategori:Svenske skøyteløpere']

Ann-Sofie Maria Järnström (født 16. juli 1949 i Kristinehamn) er en svensk tidligere skøyteløper som representerte hjemlandet og klubbene Uddevalla IS, IFK Göteborg og senere IK Wega. I sitt tredje vinter-OL i 1980 i Lake Placid tok hun en 4.-plass på 500 meter.

Ann-Sofie Maria Järnström (født 16. juli 1949 i Kristinehamn) er en svensk tidligere skøyteløper som representerte hjemlandet og klubbene Uddevalla IS, IFK Göteborg og senere IK Wega. I sitt tredje vinter-OL i 1980 i Lake Placid tok hun en 4.-plass på 500 meter. == Personlige rekorder == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ann-Sofie Järnström – Olympics.com (en) Ann-Sofie Järnström – Olympic.org (en) Ann-Sofie Järnström – Olympedia (en) Ann-Sofie Järnström – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (sv) Ann-Sofie Järnström – Sveriges olympiske komité (en) Ann-Sofie Järnström – Speedskatingbase.eu (en) Ann-Sofie Järnström – SpeedSkatingNews.info (en) Ann-Sofie Järnström – SpeedSkatingStats.com (en) Ann-Sofie Järnström på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt) (en) Ann-Sofie Järnström på www.ISU.html.infostradasports.com sine nettsider. (en) Ann-Sofie Järnström på The-Sports.org (noen resultater)

| fnavn = Ann-Sofie Maria Järnström