Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Monaco_under_Sommer-OL_1920

2023-02-04

Monaco under Sommer-OL 1920

['Kategori:Monaco under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920']

Monaco under Sommer-OL 1920. Fire sportsutøvere fra Monaco deltok i to sporter, friidrett og turn, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Monaco vant ingen medalje

Monaco under Sommer-OL 1920. Fire sportsutøvere fra Monaco deltok i to sporter, friidrett og turn, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Monaco vant ingen medalje == Medaljer == == Kilder == Monaco under Sommer-OL 1920: Resultater og profilside Arkivert 16. desember 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Monaco under Sommer-OL 1920. Fire sportsutøvere fra Monaco deltok i to sporter, friidrett og turn, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Portugal_under_Sommer-OL_1920

2023-02-04

Portugal under Sommer-OL 1920

['Kategori:1920-årene i Portugal', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Portugal under de olympiske leker']

Portugal under Sommer-OL 1920. Tretten sportsutøvere fra Portugal deltok i to grener, fekting og skyting, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Portugal vant ingen medaljer. OL-troppen besto av åtte fektere og fem skyttere.

Portugal under Sommer-OL 1920. Tretten sportsutøvere fra Portugal deltok i to grener, fekting og skyting, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Portugal vant ingen medaljer. OL-troppen besto av åtte fektere og fem skyttere. == Medaljer == == Eksterne lenker == OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 20. september 2011 hos Wayback Machine.

Portugal under Sommer-OL 1920. Tretten sportsutøvere fra Portugal deltok i to grener, fekting og skyting, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_A._Douglas

2023-02-04

Stephen A. Douglas

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1861', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1813', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Illinois', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rutland County i Vermont', 'Kategori:Senatorer fra Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Stephen Arnold Douglas (født 23. april 1813 i Brandon i Rutland County i Vermont i USA, død 3. juni 1861 i Chicago) var en amerikansk politiker fra Illinois. Han var Demokratenes kandidat i presidentvalget i 1860, men tapte mot Abraham Lincoln, som Douglas hadde slått i senatsvalgene to år tidligere, etter en rekke kjente debatter omkring slaveri (som Douglas var for). Douglas be kalt «Lille kjempe» («Little Giant») fordi han var kort av vekst (litt over 150 cm høy), men av mange ansett som en kjempe innen politikken. Douglas satt først én periode i Representantenes hus (1843–1847), og deretter i Senatet frem til sin død i 1861. Som formann i territorialkomiteen, dominerte Douglas Senatet i 1850-årene. Douglas hadde et ønske om å bevare slaveriet, og fremmet blant annet Kansas-Nebraska-loven, som opprettet disse territoriene, men overlot til befolkningen der om staveriet skulle tillates. Slik opphevet i realiteten denne loven Missouri-kompromisset av 1820 og flyttet slaveriet lengre nord. Douglas støttet imidlertid ikke Amerikas konfødererte stater (Sørstatene) da disse brøt ut av det opprinnelige USA i april 1861, og fikk sine tilhengere til å støtte Nordstatene. Douglas døde imidlertid av tyfoidfeber, få uker senere.

Stephen Arnold Douglas (født 23. april 1813 i Brandon i Rutland County i Vermont i USA, død 3. juni 1861 i Chicago) var en amerikansk politiker fra Illinois. Han var Demokratenes kandidat i presidentvalget i 1860, men tapte mot Abraham Lincoln, som Douglas hadde slått i senatsvalgene to år tidligere, etter en rekke kjente debatter omkring slaveri (som Douglas var for). Douglas be kalt «Lille kjempe» («Little Giant») fordi han var kort av vekst (litt over 150 cm høy), men av mange ansett som en kjempe innen politikken. Douglas satt først én periode i Representantenes hus (1843–1847), og deretter i Senatet frem til sin død i 1861. Som formann i territorialkomiteen, dominerte Douglas Senatet i 1850-årene. Douglas hadde et ønske om å bevare slaveriet, og fremmet blant annet Kansas-Nebraska-loven, som opprettet disse territoriene, men overlot til befolkningen der om staveriet skulle tillates. Slik opphevet i realiteten denne loven Missouri-kompromisset av 1820 og flyttet slaveriet lengre nord. Douglas støttet imidlertid ikke Amerikas konfødererte stater (Sørstatene) da disse brøt ut av det opprinnelige USA i april 1861, og fikk sine tilhengere til å støtte Nordstatene. Douglas døde imidlertid av tyfoidfeber, få uker senere. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Stephen A. Douglas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Stephen A. Douglas hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek (en) Stephen A. Douglas hos American National Biography (en) Stephen A. Douglas Association

Stephen Arnold Douglas (født 23. april 1813 i Brandon i Rutland County i Vermont i USA, død 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rubintetra

2023-02-04

Rubintetra

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacques Géry', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1966', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Karpelakser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Sør-Amerikas fisker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Rubintetra er en art i gruppen karpelakser. Det er en ferskvannsfisk som finnes i Río Meta i Colombia i Sør-Amerika. I naturen har den en kraftig rødfarge, men den blekner i fangenskap. Rubintetra blir opptil 4 cm lang.

Rubintetra er en art i gruppen karpelakser. Det er en ferskvannsfisk som finnes i Río Meta i Colombia i Sør-Amerika. I naturen har den en kraftig rødfarge, men den blekner i fangenskap. Rubintetra blir opptil 4 cm lang. == Eksterne lenker == (en) Rubintetra – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Rubintetra i Encyclopedia of Life (en) Rubintetra i Global Biodiversity Information Facility (en) Rubintetra hos FishBase (en) Rubintetra hos ITIS (en) Axelrodia riesei - Ruby tetra - FishBase

Rubintetra er en art i gruppen karpelakser.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jeffree_Star

2023-02-04

Jeffree Star

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Modeller fra USA', 'Kategori:Personer fra Orange County i California', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Jeffree Star (født Jeffrey Lynn Steininger Jr.; 15. november 1985) er en amerikansk internettpersonlighet, sminkør, musiker, modell og designer fra Orange County, California. Stars karriere startet gjennom den populære nettsiden MySpace, og utviklet seg i de senere årene til å bli en gigant innenfor sminkeindustrien. I tillegg har han en Youtube-kanal hvor han lager anmeldelser av sminkeprodukter og vlogger om livet sitt. I begynnelsen av karrieren kalte han seg selv for «Queen of the Internet» og «CUNT: Queen of the Beautifuls». Star er også kjent for å modellere for klær til begge kjønn, for sitt eget klesmerke, som skuespiller og DJ. Ofte så kler han seg androygent og i en drag-lignende stil.

Jeffree Star (født Jeffrey Lynn Steininger Jr.; 15. november 1985) er en amerikansk internettpersonlighet, sminkør, musiker, modell og designer fra Orange County, California. Stars karriere startet gjennom den populære nettsiden MySpace, og utviklet seg i de senere årene til å bli en gigant innenfor sminkeindustrien. I tillegg har han en Youtube-kanal hvor han lager anmeldelser av sminkeprodukter og vlogger om livet sitt. I begynnelsen av karrieren kalte han seg selv for «Queen of the Internet» og «CUNT: Queen of the Beautifuls». Star er også kjent for å modellere for klær til begge kjønn, for sitt eget klesmerke, som skuespiller og DJ. Ofte så kler han seg androygent og i en drag-lignende stil. == Tidlig liv == Stars far døde da han var liten. Han ble ofte overlatt til seg selv når moren, som var modell, skulle ut på oppdrag. Det var da Star begynte å eksperimentere med morens sminke og overtalte henne til å la ham bruke sminke på skolen. Han oppdaget også tidlig i barndommen at han var homofil.Stars karriere som sminkør startet da han var femten år gammel. Klesstilen hans gjorde at han fikk oppmerksomhet. Han gikk med sminke, kvinneklær og hadde farget håret sitt i neonfarger. Star sa at tvangslidelsene hans som barn gjorde at han brukte morens sminke og klær. I helgene brukte han en falsk ID for å dra på Hollywood-klubber, iført minikjoler og 20 cm høye hæler, der kjendiser kontaktet ham for å bli sminket eller å ansette han som modell. Han sa at festingen hans på klubbene og rådene han gav som sminkør var grunnlaget for modellkarrieren hans. == Sminke, modell og internettkjendis == Star ble nevnt av kjendiser som Kelly Osbourne, Nicole Richie, Paris Hilton, sangeren i AFI, Davey Havok og Jessicka fra bandet Scarling.Da Star publiserte bilder av seg selv på internettforumer og på MySpace, fikk han etter hvert mange følgere som begynte å sende ham gaver som dyre kameraer, for at han skulle ta flere bilder.Sommeren 2006 var Star på forsiden av magasinet Frontiers for første gang. November samme år, var han gjest på både America's Next Top Model og på America's Next Top Model, Cycle 7.16. mars 2007 var Star en av catwalk-modellene for BOXeights produksjonen av designeren Jared Golds prangende Quiet Army Show, kjent som «den villeste førsteraden i hele Fashion Week». Han har også dukket opp i flere musikkvideoer, som Good Charlottes «The River», Godheads «Push», Aidens «One Love», og Metro Stations «Shake It».Jeffree Star brukte MySpace til å fremme musikken og motedesignerkarrieren sin. Han brukte også MySpace til å blogge om livet sitt, berømmelse og skjønnhet. Der fikk han kommentarer som bygde opp selvtiliten hans. Han brukte kallenavnet «cunt» (fitte) når han chattet på internett for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Han bygde opp en tilhengerskare på mange nettsider, men overtalte mange til å bli med han på MySpace. Hans vennefundament på MySpace har siden vokst til over 864 000. For hvert nye bilde han legger ut, får han over 50 000 kommentarer. I november 2006 var han kjent som den mest kjente personligheten på MySpace.Han har også blitt omtalt som en av de mest populære, usignerte artistene på «daglige ranger», der han ble plassert som en av topp 10 på MySpace. Siden det har Star også vært aktiv på Buzznet, en nettside som fokuserer på musikknyheter, sosialt nettverk og videoblogging. Der bygde han opp enda en tilhengerskare. Han laster regelmessig opp videoblogger som inneholder musikkanmeldelser, eventrapporter og nyheter om sine kommende musikkutgivelser. == Musikkarriere == Stars musikkarriere som electronica- og hiphopvokalist begynte da han ble kjent med Peaches trommis som overtalte ham til å begynne å lage musikk. Star ble etter det spurt av Hollywood Undead om å rappe til sangen «Turn Off the Lights» til debutalbumet deres. Sangen ble allikevel ikke med på albumet. Hans to første solosanger, «We Want Cunt», en slags hyllest til hans tidligere kallenavn Cunt: Queen of the Beautifuls, og «Straight Boys» ble skrevet sammen med Hole, tidligere Mötley Crüe trommis, Samantha Maloney og sanger Jessicka fra Scarling. Star ble bedt av MySpace-grunnlegger Tom til å forandre MySpace-profilen sin til en musikkside, slik at han kunne presentere musikken sin der.1. november 2006 opptrådte Star på LA baren Key Clubs halloween show. Han har turnert sammen med electromusiker Peaches, Metro Station, Breathe Carolina, Dr. Manhattan, Schoolyard Heroes, Brokencyde, Ultraviolet Sound og Blood On The Dance Floor. == Diskografi == EP-er Plastic Surgery Slumber Party - 13. mars 2007 Cupcakes Taste Like Violence - 9. desember 2008Album Beauty Killer - lanseres worldwide 22. September 2009 Singler Heart Surgery Isn't That Bad... - 14. februar 2008 I Hate Music - 17. april 2008 Starstruck - 3. oktober 2008 Lollipop Luxury - 18. november 2008 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Jeffree Star – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Jeffree Star på Internet Movie Database (en) Jeffree Star hos The Movie Database (en) Jeffree Star på Apple Music (en) Jeffree Star på Discogs (en) Jeffree Star på MusicBrainz (en) Jeffree Star på SoundCloud (en) Jeffree Star på Spotify (en) Jeffree Star på Songkick (en) Jeffree Star på Last.fm (en) Jeffree Star på Genius — sangtekster (en) Jeffree Star på AllMusic Jeffree Star på Twitter Jeffree Star på Facebook Jeffree Star på Instagram Jeffree Star på YouTube Jeffree Star på Myspace Jeffree Star på Tumblr Jeffree Star på Tumblr Offisiell Buzznet-profil

| nasjonalitet =

https://no.wikipedia.org/wiki/Liberias_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Liberias kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Liberia', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Liberias kvinnelandslag i fotball representerer Liberia i internasjonal fotball. Liberia er et svært ungt lag i kvinnefotballsammenheng, og dukket ikke opp på FIFAs verdensranking før i desember 2006. Liberia har aldri spilt kvalifisering til Afrikamesterskapet, og deres første konkurranseerfaring var kvalifiseringsspill til OL i 2008. Liberia tapte begge kampene mot Etiopia.

Liberias kvinnelandslag i fotball representerer Liberia i internasjonal fotball. Liberia er et svært ungt lag i kvinnefotballsammenheng, og dukket ikke opp på FIFAs verdensranking før i desember 2006. Liberia har aldri spilt kvalifisering til Afrikamesterskapet, og deres første konkurranseerfaring var kvalifiseringsspill til OL i 2008. Liberia tapte begge kampene mot Etiopia.

Liberias kvinnelandslag i fotball representerer Liberia i internasjonal fotball.

https://no.wikipedia.org/wiki/New_Zealand_under_Sommer-OL_1920

2023-02-04

New Zealand under Sommer-OL 1920

['Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920', 'Kategori:New Zealand under de olympiske leker']

New Zealand under Sommer-OL 1920. Fire sportsutøvere fra New Zealand deltok i tre sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. New Zealand kom på 22.-plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av to friidrettsutøvere, en roer og en svømmer.

New Zealand under Sommer-OL 1920. Fire sportsutøvere fra New Zealand deltok i tre sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. New Zealand kom på 22.-plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av to friidrettsutøvere, en roer og en svømmer. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 29. oktober 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

New Zealand under Sommer-OL 1920. Fire sportsutøvere fra New Zealand deltok i tre sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Clarence_Hadfield_D%E2%80%99Arcy

2023-02-04

Clarence Hadfield D’Arcy

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for New Zealand under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Newzealandske roere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Tasman Region', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Clarence Hadfield D'Arcy (født 1. desember 1889, død 15. september 1964) var en newzealandsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. D'Arcy vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i singelsculler bak John B. Kelly fra USA og britiske Jack Beresford.

Clarence Hadfield D'Arcy (født 1. desember 1889, død 15. september 1964) var en newzealandsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. D'Arcy vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i singelsculler bak John B. Kelly fra USA og britiske Jack Beresford. == OL-medaljer == 1920 Antwerpen - Bronse i roing, singlesculler == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Clarence Hadfield D'Arcy – Olympics.com (en) Clarence Hadfield D'Arcy – Olympic.org (en) Clarence Hadfield D'Arcy – Olympedia (en) Clarence Hadfield D'Arcy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Clarence Hadfield D'Arcy – New Zealands olympiske komité (en) Clarence Hadfield D'Arcy – New Zealand Sports Hall of Fame (en) Clarence Hadfield D'Arcy – FISA

Clarence Hadfield D'Arcy (født 1. desember 1889, død 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bighorn_River

2023-02-04

Bighorn River

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Montana', 'Kategori:Elver i USA', 'Kategori:Elver i Wyoming', 'Kategori:Mississippis vassdragsområde', 'Kategori:Park County i Wyoming', 'Kategori:Rocky Mountains']

Bighorn-elven er en bielv til Yellowstone, og er omkring 742 km lang, og befinner seg i statene Wyoming og Montana. Elvas nedslagsfelt er på om lag 50 000 kvadrat-miles, eller ca. 135 000 km².

Bighorn-elven er en bielv til Yellowstone, og er omkring 742 km lang, og befinner seg i statene Wyoming og Montana. Elvas nedslagsfelt er på om lag 50 000 kvadrat-miles, eller ca. 135 000 km². == Elveløp == De øvre delene av elven i Wyoming er kjent som Wind River. De to elvene er noen ganger referert til som Wind/Bighorn. Wind-elven blir offisielt Bighorn-elven ved Wedding at the Waters nær byen Thermopolis. Derfra renner den gjennom Thermopolis og Hot Spring State Park. Ved grensen til Montana dreier elven nordøst og renner forbie nordenden av Bighorns, gjennom Crow-indianerreservatet. Den går inn i Little Bighorn-elven nært byen Hardin. Omkring 80 km nedstrøms møter den Yellowstone. Bighorn River fanger nedbør fra Bighorn Basin, et høy høyplatå på gjennomsnittlig rundt 1325 m over havet. Det liggre mellom Bighorn Mountains i øst og Absaroka Range i vest. === Historie === Området var opprinnelig bebod av østlige shoshone' og absarokee-indianere (også kalt kråkeindianere, Crows). Den første hvite mann i området var John Colter, som i 1807 oppdaget Colter's Hell, et område med vulkansl aktivitet ved Shoshone River. I 1864 utforsket Jim Bridger området for å utforske en rute fra Oregon trail til Montana, ettersom den mer østlig løpende Bozeman Trail ikke var passerbar på grunn av kondlikter med lakotaindianere. Pionerer fav elven også navnet Great Horn River eller på fransk Le Corne (horn).Rundst år 1900 ble området etterhvert bosatt av ranchere. En ledenfe blant dem var William Cody, som vat blitt berømt som Buffalo Bill og som fra 1896 utviklet som markedsføring av sin egen prominens småbyen Cody. Butch Cassidy stiftet etter etter et fengselsopphold en bande i området i 1897, The Wild Bunch, og de brukte Hole in the Wall i Big Horn Mountains som skjulested. == Referanser == == Litteratur == Sullivan, Gordon (2008). Saving Homewaters: The Story of Montana's Streams and Rivers. Woodstock, VT: The Countryman Press. ISBN 978-0-88150-679-2.

Bighorn-elven er en bielv til Yellowstone, og er omkring 742 km lang, og befinner seg i statene Wyoming og Montana. Elvas nedslagsfelt er på om lag 50 000 kvadrat-miles, eller ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tone_Kj%C3%A6rnli

2023-02-04

Tone Kjærnli

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Tone Kjærnli (født 26. april 1954 i Oslo) er en norsk forfatter og lærer. Hun er oppvokst i Oslo, senere bosatt på Nesodden. Hun har studert drama, film og teater ved universitetet i Trondheim og har jobbet som instruktør og teaterlærer, bl.a. ved Buskerud Folkehøgskole. Tone Kjærnli skriver barne- og ungdomslitteratur. Hun debuterte med Kysse, sa Heidi i 1991. For Oldefars Øye (2007) ble hun nominert til Kulturdepartementets litteraturpris, og for Den mørke siden av månen ble hun nominert til UPrisen. Flere av bøkene hennes er oversatt til dansk og tysk.

Tone Kjærnli (født 26. april 1954 i Oslo) er en norsk forfatter og lærer. Hun er oppvokst i Oslo, senere bosatt på Nesodden. Hun har studert drama, film og teater ved universitetet i Trondheim og har jobbet som instruktør og teaterlærer, bl.a. ved Buskerud Folkehøgskole. Tone Kjærnli skriver barne- og ungdomslitteratur. Hun debuterte med Kysse, sa Heidi i 1991. For Oldefars Øye (2007) ble hun nominert til Kulturdepartementets litteraturpris, og for Den mørke siden av månen ble hun nominert til UPrisen. Flere av bøkene hennes er oversatt til dansk og tysk. == Bibliografi == Dummedagen. Barnebok, Cappelen Damm (2009) WOW 7 kjærestefortellinger (medforfatter). Ungdomsbok, Cappelen Damm (2009) Den mørke siden av månen. Ungdomsroman. (2008) Oldefars øye. Barnebok. Illustrert av Åshild Irgens (2007) Hjelp! Det er noen her… Barnebok. (2006) Hundre tusen farligheter. Barnebok. Illustrert av Inger Lise Belsvik. (1997) Jenta som ikke ville spise. Billedbok. Illustrert av Jan-Kåre Øien. (1996) Gutten med den magiske fiolin. Barnebok. (1995) Kysse, sa Heidi. Barnebok. (1991). Ny utgave 2003. == Referanser == == Kilder == Presentasjon av Tone Kjærnli i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider == Eksterne lenker == cappelendamm.no: forfatteromtale

Tone Kjærnli (født 26. april 1954 i Oslo) er en norsk forfatter og lærer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Egypts_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Egypts kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Egyptiske landslag', 'Kategori:Fotball i Egypt', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Egypts kvinnelandslag i fotball representerer Egypt i internasjonal fotball. Egypt var, sammen med Marokko, det første arabiske og muslimske landet som deltok i Afrikamesterskapet. Begge kvalifiserte seg til 1998-mesterskapet, men de to lagene, som endte i samme gruppe, endte på de to siste plassene. I neste kvalifisering, til 2000-mesterskapet røk Egypt ut mot Reunion. Egypt var deretter borte fra kvinnelandslagsfotball fram til 2005, da de dukket opp i Det arabiske mesterskap. Egypt vant sin gruppe og kom til semifinalen, men tapte både den og, noe overraskende, bronsefinalen. Året etter tapte Egypt mot Algerie i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2006. Dette er siste større konkurranse Egypt har deltatt i. De var påmeldt til Afrikamesterskapet i 2010, men trakk seg. Egypt deltar nå i hovedsak i arabiske mesterskap. i Women's Football Cup Arabia 2010 kom Egypt til finalen ved å ha vunnet samtlige kamper, inkludert en innledende kamp mot Jordan, som møter dem i finalen.

Egypts kvinnelandslag i fotball representerer Egypt i internasjonal fotball. Egypt var, sammen med Marokko, det første arabiske og muslimske landet som deltok i Afrikamesterskapet. Begge kvalifiserte seg til 1998-mesterskapet, men de to lagene, som endte i samme gruppe, endte på de to siste plassene. I neste kvalifisering, til 2000-mesterskapet røk Egypt ut mot Reunion. Egypt var deretter borte fra kvinnelandslagsfotball fram til 2005, da de dukket opp i Det arabiske mesterskap. Egypt vant sin gruppe og kom til semifinalen, men tapte både den og, noe overraskende, bronsefinalen. Året etter tapte Egypt mot Algerie i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2006. Dette er siste større konkurranse Egypt har deltatt i. De var påmeldt til Afrikamesterskapet i 2010, men trakk seg. Egypt deltar nå i hovedsak i arabiske mesterskap. i Women's Football Cup Arabia 2010 kom Egypt til finalen ved å ha vunnet samtlige kamper, inkludert en innledende kamp mot Jordan, som møter dem i finalen.

Hassan Shehata |

https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkoslovakia_under_Sommer-OL_1920

2023-02-04

Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1920

['Kategori:1920 i Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Tsjekkoslovakia under de olympiske leker']

Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1920. 121 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Det var første gangen som Tsjekkoslovakia deltok i et OL, de kom på 21.-plass med to bronsemedaljer.

Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1920. 121 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Det var første gangen som Tsjekkoslovakia deltok i et OL, de kom på 21.-plass med to bronsemedaljer. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 29. oktober 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1920. 121 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Antony_Root

2023-02-04

Antony Root

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-produsenter', 'Kategori:Britiske manusforfattere', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Antony Root (født 16. april 1954) er en britisk forfatter, manusredaktør og produsent. Root begynte som assisterende scenemester i BBC og jobbet på blant annet Blake’s 7 i 1980. Han fikk deretter muligheten til å bli lært opp til å bli manusredaktør og han jobbet på Doctor Who i begynnelsen av sesong 19. Root redigerte de to første historiene, Four to Doomsday og The Visitation, før opplæringen hans var slutt. Eric Saward tok deretter over. Root ble dog senere i sesongen også kreditert som manusredaktør på Earthshock selv om han ikke jobbet på den fordi Saward hadde skrevet historien og ifølge BBCs regler kunne han ikke være både manusredaktør og forfatter på samme historie. Root fortsatte som manusredaktør på blant annet K-9 and Company og The Chinese Detective før han forlot BBC i 1984 og begynte i Euston Films. Han skrev og produserte filmen Edward II i 1991, som Derek Jarman regisserte. Senere arbeidet han for Granada Televisions avdeling i USA som produksjonsleder på serier som USA Networks remake av dramaserien Touching Evil i 2004.

Antony Root (født 16. april 1954) er en britisk forfatter, manusredaktør og produsent. Root begynte som assisterende scenemester i BBC og jobbet på blant annet Blake’s 7 i 1980. Han fikk deretter muligheten til å bli lært opp til å bli manusredaktør og han jobbet på Doctor Who i begynnelsen av sesong 19. Root redigerte de to første historiene, Four to Doomsday og The Visitation, før opplæringen hans var slutt. Eric Saward tok deretter over. Root ble dog senere i sesongen også kreditert som manusredaktør på Earthshock selv om han ikke jobbet på den fordi Saward hadde skrevet historien og ifølge BBCs regler kunne han ikke være både manusredaktør og forfatter på samme historie. Root fortsatte som manusredaktør på blant annet K-9 and Company og The Chinese Detective før han forlot BBC i 1984 og begynte i Euston Films. Han skrev og produserte filmen Edward II i 1991, som Derek Jarman regisserte. Senere arbeidet han for Granada Televisions avdeling i USA som produksjonsleder på serier som USA Networks remake av dramaserien Touching Evil i 2004. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Antony Root på Internet Movie Database (en) Antony Root hos The Movie Database

Antony Root (født 16. april 1954) er en britisk forfatter, manusredaktør og produsent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Peru-tetra

2023-02-04

Peru-tetra

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1938', 'Kategori:Hyphessobrycon', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09']

Peru-tetra er en art i gruppen Hyphessobrycon. Det er en liten ferskvannsfisk som blir opptil 28 mm lang. Denne tetraen ligner på neontetraen i kroppsform. På oversiden er den iriserende sølvgrønn. Undersiden er svart og blått iriserende. Langs siden har den en hvit linje som går fra gjellene til halefinnen. Peru-tetra lever i Amazonas.

Peru-tetra er en art i gruppen Hyphessobrycon. Det er en liten ferskvannsfisk som blir opptil 28 mm lang. Denne tetraen ligner på neontetraen i kroppsform. På oversiden er den iriserende sølvgrønn. Undersiden er svart og blått iriserende. Langs siden har den en hvit linje som går fra gjellene til halefinnen. Peru-tetra lever i Amazonas. == Eksterne lenker == (en) Peru-tetra – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Peru-tetra i Encyclopedia of Life (en) Peru-tetra i Global Biodiversity Information Facility (en) Peru-tetra hos FishBase (en) Peru-tetra hos ITIS (en) Peru-tetra hos NCBI Hyphessobrycon peruvianus – detaljert informasjon på Wikispecies (en) Hyphessobrycon peruvianus - Peruvian tetra - FishBase

Peru-tetra er en art i gruppen Hyphessobrycon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Spesialb%C3%A5tskvadronen

2023-02-04

Spesialbåtskvadronen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Sjømilitære avdelinger og forband', 'Kategori:Spesialstyrker', 'Kategori:Språkvask 2020-06', 'Kategori:Sri Lanka']

Spesialbåtskvadronen, forkortet SBS, (singalesisk: Wishesha Yathra Balaghanaya) er Sri Lanka Marines maritime spesialstyrke. Enheten utgjør en del av de srilankiske spesialstyrkene sammen med Commando Regiment (CR), Spesialstyrke Regiment (SF) og Sri Lanka Air Force Spesialstyrke (SLAFSF). Til forskjell fra de andre spesialstyrkene er SBS en ren maritim sjøstyrke for spesialoppdrag til sjøs og i kystnære omgivelser. SBS ble etablert i 1985, inspirerte av det britiske Special Boat Service i den britiske marinen Royal Navy under den srilankiske borgerkrigen mellom tamilske separatistene og regjeringsmakten i landet Sri Lanka. SBS' rolle som en maritim spesialstyrke gikk ut på en rekke varierte oppdrager fra kontraterroristoperasjoner til sjøs til væpnede operasjoner med små kampfartøyer, men er ikke begrenset til sjøbaserte operasjoner som en regel. SBS kan også gjennomfører operasjoner på land i samarbeid med spesialstyrkene fra CR, SF og regulære bakketropper i den srilankiske regjeringshæren (SLA).

Spesialbåtskvadronen, forkortet SBS, (singalesisk: Wishesha Yathra Balaghanaya) er Sri Lanka Marines maritime spesialstyrke. Enheten utgjør en del av de srilankiske spesialstyrkene sammen med Commando Regiment (CR), Spesialstyrke Regiment (SF) og Sri Lanka Air Force Spesialstyrke (SLAFSF). Til forskjell fra de andre spesialstyrkene er SBS en ren maritim sjøstyrke for spesialoppdrag til sjøs og i kystnære omgivelser. SBS ble etablert i 1985, inspirerte av det britiske Special Boat Service i den britiske marinen Royal Navy under den srilankiske borgerkrigen mellom tamilske separatistene og regjeringsmakten i landet Sri Lanka. SBS' rolle som en maritim spesialstyrke gikk ut på en rekke varierte oppdrager fra kontraterroristoperasjoner til sjøs til væpnede operasjoner med små kampfartøyer, men er ikke begrenset til sjøbaserte operasjoner som en regel. SBS kan også gjennomfører operasjoner på land i samarbeid med spesialstyrkene fra CR, SF og regulære bakketropper i den srilankiske regjeringshæren (SLA). == Historie == SBS ble innsettet den 18. januar 1993 på SLNS-basen Elara i Karainagar, Jaffna-distriktet med en personellstyrke på tre offiserer og 76 sjømenn. SBSs deltagelse i den srilankiske borgerkrigen begynte i november 1993 under gjenerobringen av marinebasen i Pooneryn by som hadde vært inntatt og deretter forlatt av tamiltigrene i LTTE med hjelp av deres sjøstyrkene i sjøtigrene. SBS-spesialsoldatene kom først til Pooneryn der de fant marinebasen utplyndret og forlatt, men ikke før de hadde deres første sammenstøter med tamiltigrene. SBS deltok i mange større operasjoner i løpet av årene under krigen fram til våpenstillstanden var innført av begge parter i februar 2002. Etter krigen hadde brutt ut på nytt i juli 2006, ble SBS reaktivert på nytt, og de maritime spesialssoldatene var deretter deployert i mindre kystnære skvadroner og endels flotiljer med lettvektede kampfartøyer for rekognosering, aggressive oppdrag og nøytralisering av selvmordsbåter som væpnede glassfiberbåter sjøtigrene hadde brukt med stor suksess i løpet av 1990-årene. Med deres nye hurtiggående Arrow patruljebåter som har stor hastighet, sterk bestykning og liten dybde for bruk på grunne kystnære farvann skulle SBS blir en meget respektbart sjøstyrke for sjøtigrene sammen med RABS i løpet av den fjerde Eelam-krigen. == SBS's ulike oppdrag == Kystnære sjøbaserte operasjoner med mindre fartøyer. Rekognosering av strender og kysttopografiske områder i forkant av amfibiske operasjoner. Forberedelse av amfibiske operasjoner ved fordekte tiltak. Gjenvinning eller beskyttelse av skip utsatt for terroristaksjoner. Maritim kontraterrorisme. Rekognosering og målsøking over lengre avstander i sjøterritorium. Angrep på bekreftede mål. Beskyttelse av høytstående marineoffiserer. == Eksterne lenker == Ministriet av Sri Lanka Forsvaret Sri Lanka Navy/Sri Lanka Marine SKNS Nipuna-marineskolen for SBS spesialsoldater

Spesialbåtskvadronen, forkortet SBS, (singalesisk: Wishesha Yathra Balaghanaya) er Sri Lanka Marines maritime spesialstyrke. Enheten utgjør en del av de srilankiske spesialstyrkene sammen med Commando Regiment (CR), Spesialstyrke Regiment (SF) og Sri Lanka Air Force Spesialstyrke (SLAFSF).

https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Hallberg

2023-02-04

Anders Hallberg

['Kategori:Alumni fra Lunds universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vetlanda kommun', 'Kategori:Svenske kjemikere']

Anders Hallberg (født 29. april 1945 i Vetlanda) er en svensk kjemiker og professor i medisinsk kjemi ved Uppsala universitet. Fra 2006 til 2011 var han rektor ved universitetet.

Anders Hallberg (født 29. april 1945 i Vetlanda) er en svensk kjemiker og professor i medisinsk kjemi ved Uppsala universitet. Fra 2006 til 2011 var han rektor ved universitetet. == Referanser ==

Anders Hallberg (født 29. april 1945 i Vetlanda) er en svensk kjemiker og professor i medisinsk kjemi ved Uppsala universitet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Moskitotetra

2023-02-04

Moskitotetra

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 2008', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Karpelakser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Moskitotetra eller blå Peru-tetra (Knodus borki) er en art i gruppen karpelakser. Den er en ferskvannsfisk som finnes i Marañón, Amazonas. Den er en fredelig tetra og en aktiv stimfisk. Den er dagaktiv. Moskitotetra ble tidligere solgt under det vitenskapelige navnet Boehlkea fredcochui (Géry, 1966), men det viste seg altså at det er snakk om to forskjellige arter.

Moskitotetra eller blå Peru-tetra (Knodus borki) er en art i gruppen karpelakser. Den er en ferskvannsfisk som finnes i Marañón, Amazonas. Den er en fredelig tetra og en aktiv stimfisk. Den er dagaktiv. Moskitotetra ble tidligere solgt under det vitenskapelige navnet Boehlkea fredcochui (Géry, 1966), men det viste seg altså at det er snakk om to forskjellige arter. == Eksterne lenker == (en) Moskitotetra – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Moskitotetra i Global Biodiversity Information Facility (en) Moskitotetra hos FishBase (en) Moskitotetra hos NCBI (en) Kategori:Knodus borki – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Knodus borki Zarske, 2008 - FishBase

Moskitotetra eller blå Peru-tetra (Knodus borki) er en art i gruppen karpelakser.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Wire

2023-02-04

The Wire

['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Baltimore', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Språkvask 2022-11', 'Kategori:TV-produksjoner på HBO', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:The Wire']

The Wire er en amerikansk kriminalserie for fjernsyn der handlingen er lagt til Baltimore i Maryland hvor den også er produsert. Serien ble skapt, produsert, og i hovedsak skrevet av tidligere kriminaljournalist David Simon. Seriepremieren var på kabelselskapet HBO 2. juni 2002. Ved avslutningen 9. mars 2008 var det produsert 60 episoder fordelt på fem sesonger. The Wire har et stort persongalleri med rollefigurer hovedsakelig fra miljøene rundt byens politi og narkotikahandel. Serien fokuserer ellers på ulike deler av aktivitetene og livet i storbyen Baltimore for hver sesong. De er i rekkefølge: narkotikahandelen, havnen, rådhuset, skolen og avisen. Den store skuespillerstaben er i hovedsak karakterskuespillere som er lite kjent fra tidligere roller. David Simon har uttalt at selv om serien ser ut til å være en kriminalserie, handler den «egentlig om den amerikanske storbyen, og hvordan vi lever sammen. Den handler om hvordan institusjonene virker på menneskene, og om at enten du er politimann, havnearbeider, narkotikalanger, politiker eller dommer, er du kompromittert og må godta den organisasjonen du er en del av.» Han har også uttalt at serien handler om USAs forfall. Selv om den ikke har hatt stor kommersiell suksess eller vunnet noen viktige utmerkelser, har The Wire blitt rost av kritikerne, og er av mange ansett som en av tidenes beste TV-serier. Serien får ros for sitt realistiske bilde av det urbane liv, sine kunstneriske ambisjoner, og uvanlig dyptpløyende utforsking av sosiologiske emner. I Norge startet sendingen av The Wire på NRK 11.november 2007. Den gikk på NRK3 søndagskvelder og i reprise på NRK1 onsdagskvelder. Siste episode i sesong 5 ble sendt 10. mai 2009.

The Wire er en amerikansk kriminalserie for fjernsyn der handlingen er lagt til Baltimore i Maryland hvor den også er produsert. Serien ble skapt, produsert, og i hovedsak skrevet av tidligere kriminaljournalist David Simon. Seriepremieren var på kabelselskapet HBO 2. juni 2002. Ved avslutningen 9. mars 2008 var det produsert 60 episoder fordelt på fem sesonger. The Wire har et stort persongalleri med rollefigurer hovedsakelig fra miljøene rundt byens politi og narkotikahandel. Serien fokuserer ellers på ulike deler av aktivitetene og livet i storbyen Baltimore for hver sesong. De er i rekkefølge: narkotikahandelen, havnen, rådhuset, skolen og avisen. Den store skuespillerstaben er i hovedsak karakterskuespillere som er lite kjent fra tidligere roller. David Simon har uttalt at selv om serien ser ut til å være en kriminalserie, handler den «egentlig om den amerikanske storbyen, og hvordan vi lever sammen. Den handler om hvordan institusjonene virker på menneskene, og om at enten du er politimann, havnearbeider, narkotikalanger, politiker eller dommer, er du kompromittert og må godta den organisasjonen du er en del av.» Han har også uttalt at serien handler om USAs forfall. Selv om den ikke har hatt stor kommersiell suksess eller vunnet noen viktige utmerkelser, har The Wire blitt rost av kritikerne, og er av mange ansett som en av tidenes beste TV-serier. Serien får ros for sitt realistiske bilde av det urbane liv, sine kunstneriske ambisjoner, og uvanlig dyptpløyende utforsking av sosiologiske emner. I Norge startet sendingen av The Wire på NRK 11.november 2007. Den gikk på NRK3 søndagskvelder og i reprise på NRK1 onsdagskvelder. Siste episode i sesong 5 ble sendt 10. mai 2009. == Sammendrag == === Sesong 1 === Den første sesongen som ble sendt i USA fra 2. juni 2002, (NRK 11. november 2007) introduserer to store grupper av karakterer: politiet i Baltimore og en narkotikaorganisasjon drevet av Barksdale-familien. Sesongen følger politiets etterforskning av denne kriminelle organisasjonen over 13 episoder. Etterforskningen blir satt i gang når en etterforsker Jimmy McNulty møtes privat med dommer Daniel Phelan etter frikjennelsen av D'Angelo Barksdale for drap etter at et vitne forandret sitt vitnesbyrd. McNulty forteller Phelan at vitnet trolig er blitt presset av medlemmer av et narkotikakartell drevet av D'Angelos onkel, Avon Barksdale. McNulty kjente igjen flere personer under rettergangen, den viktigste av dem Avons nestkommanderende, Stringer Bell. Han forteller også Phelan at ingen etterforskning er gjort av Barksdales kriminelle aktivitet, som omfatter en stor del av byens narkotikahandel og flere uløste drapssaker. Phelan tar saken til byens politiledelse, og får dem til å etablere en enhet som skal etterforske Barksdale. Likevel, grunnet dysfunksjonaliteten i politiet, blir enheten bare en fasade som skal tilfredsstille dommeren. Kampen mellom motiverte politioffiserer som er på saken og deres motvillige overordnede er tema gjennom hele sesongen, der innblanding fra sjefene ofte truer med å spolere etterforskningen. Etterforskningsenhetens sjef, Cedric Daniels, fungerer som mellommann mellom enheten og politiets ledelse. I mellomtiden blir vi kjent med den organiserte og vaktsomme Barksdaleorganisasjonen via ulike karakterer. Organisasjonen har sin motsetning i Omar Little og hans lovløse bande. Denne feiden fører til flere drap, som øker politiets interesse for saken. Gjennom hele sesongen strever D'Angelo med sin egen samvittighet over eget liv og menneskene han påvirker. Politiet har liten fremgang med arrestasjoner på gaten, og med å skaffe informanter høyere opp i systemet enn en lite betrodd narko-dealer ved navn Wallace, en 16 år gammel gutt og bekjent av D'Angelo. Etterhvert tar etterforskningen steget mot elektronisk overvåking, med avlyttingsredskaper og personsøkerkloner for å infiltrere sikkerhetstiltakene Barksdaleorganisasjonen har iverksatt. Dette fører til etterforskning på områder som blant andre byens politimester hadde håpet å unngå, ettersom pengene som tjenes på narkotikahandelen kan spores helt opp til politiske bidrag. Når en av Barksdales kompanjonger blir arrestert og tilbyr seg å samarbeide, vil politiledelsen ha en rask avslutning av saken, og beordrer en aksjon for å få til dette. Etterforsker Kima Greggs blir alvorlig skadet i aksjonen, som fører til en massiv reaksjon fra resten av politiet i byen. En annen konsekvens er at Barksdale-folkene skjønner at de blir etterforsket. Wallace blir drept av barndomsvennene Bodie og Poot på ordre fra Stringer Bell, etter at han har forlatt sin sikre omplassering hos bestemoren, der politiet hadde plassert ham etter at han ble deres informant, og returnert til Baltimore. D'Angelo Barksdale blir så arrestert med en stor mengde narkotika på seg, og ønsker å tyste på sin onkel og Stringer når han får vite at Wallace er drept. Dette skjer imidlertid ikke, da D'Angelos mor klarer å overtale ham til å ikke si noe, og selv ta på seg all skyld for å skåne familien. Etterforskningsenheten får arrestert Avon Barksdale på en mindre tiltale, og arresterer også en av hans kompanjonger, Wee-Bay, og får ham til å tilstå de fleste drapene, også flere han ikke har begått. Stringer klarer å unngå tiltale og sitter igjen som administrator av narkotikakartellet. Politioffiserene som har jobbet med saken, straffes hardt for å ha gått mot sine overordnede. Både Daniels og McNulty blir omplassert til mindre attraktive stillinger. === Sesong 2 === (12 Episoder) Den andre sesongen viser oss fortsatt narkotikaproblemet og dets effekt på de fattige i Baltimore, men hovedfokus er denne gang på blåsnipparbeidere som er vist gjennom havnearbeidernes hverdag, og deres problemer når noen blir involvert i smugling av blant annet narkotika inne i containerne som lastes ved deres havn. Vi følger også Barksdale-organisasjonens videre narkotikahandel, til tross for at Avon Barksdale nå sitter i fengsel. McNulty har startet en vendetta mot sin tidligere sjef, som fikk ham plassert i havnepolitiet. Når fjorten unge, uidentifiserte kvinner blir funnet døde i hans område, blir det bråk om hvem som har ansvaret for likene, og McNulty finner ut at de ble drept innenfor hans tidligere sjefs juridiske ansvarsområde. I mellomtiden har politisjefen Stan Valchek startet en personlig feide med fagforeningslederen for havnearbeiderne, Frank Sobotka på grunn av konkurranse om en donasjon til den gamle kirken i nabolaget. Valchek krever at en enhet skal etterforske Sobotka. Cedric Daniels, som har imponert sine overordnede med forrige sak, blir satt til å lede enheten. Som i første sesong blir målene for etterforskningen presentert, og vi får lære folkene å kjenne. Livet til arbeiderne på havna er blitt vanskeligere, og de får mindre oppdrag. Som fagforeningsleder har Sobotka tatt på seg oppgaven med å styrke havnens rolle ved å overtale politikerne til sårt trengte initiativ. Han mangler penger til denne virksomheten, så han blir involvert i smugling. Rundt ham blir også en sønn og en nevø involvert i kriminalitet, da de har få andre muligheter for å skaffe penger. Det blir klart for Sobotka-etterforskerne at de døde jentene har noe med deres etterforskning å gjøre, siden de befant seg i en container som skulle smugles gjennom havnen. De bruker igjen avlytting for å infiltrere den kriminelle ringen og sakte jobbe seg opp i systemet mot en person som går under navnet The Greek, en mystisk skikkelse som leder smuglingen. Valchek er misfornøyd med at etterforskningen går utenom Sobotka, og får FBI inn i saken. Men The Greek har en kontakt innenfor FBI, og han begynner å slette spor som knytter ham til Baltimore når han skjønner at organisasjonen er under etterforskning. Idet en krangel om smuglet gods eskalerer til voldsbruk, dreper Sobotkas sønn Ziggy en av The Greeks medsammensvorne, og blir dømt for drap. Sobotka selv blir arrestert for smugling og går med på å hjelpe etterforskerne for igjen å kunne hjelpe sin sønn. Han innser nå hvor galt han har handlet. Imidlertid får grekerne nyss om dette gjennom FBI og dreper Sobotka. Etterforskningen avsluttes med oppklaringen av de 14 drapene, men gjerningsmannen er allerede død. Flere narkotikahandlere og smuglere knyttet til grekerne blir også arrestert, men de to på toppen, inkludert The Greek, slipper unna ustraffet og uidentifisert. Saken blir oppfattet som en suksess av politiledelsen, men som mislykket av etterforskningsenheten. På den andre siden av byen fortsetter Barksdale-organisasjonen sin virksomhet under ledelse av Stringer Bell, mens Avon og D'Angelo Barksdale er i fengsel. D'Angelo bestemmer seg for å kutte båndene til familien etter at onkelen har organisert drapene på flere innsatte og skylder på en korrupt vakt for å redusere egen fengselsstraff. Stringer beordrer drapet på D'Angelo, og kamuflerer det som selvmord. Avon vet ikke om Stringers ordre, og sørger over nevøen. Stringer sliter også med tapet av narkotikaleverandører og dårlig kvalitet på stoffet han får levert. Han går igjen bak Avons rygg og avgir halvparten av Avons mest verdifulle territorium til en rival ved navn Proposition Joe (spilt av Robert F. Chew), i bytte for en del av hans narkotikaleveranser. Avon vet ikke om dette, og antar at Prop Joe og hans folk trenger inn på territoriet bare fordi Barksdale-organisasjonen ikke er sterk nok. Han får tak i den fryktede Brother Mouzone. Stringer på sin side ordner opp i dette ved å få Omar til å tro at Mouzone stod bak det brutale drapet på hans tidligere partner i feiden i sesong 1. Omar vil ha hevn og skyter Mouzone, men forstår at Stringer har løyet og ringer 9-1-1. Mouzone blir reddet og forlater Baltimore. Dermed er Stringer fri til å fortsette samarbeidet med Proposition Joe. === Sesong 3 === I tredje sesong fokuserer handlingen igjen hovedsakelig på gateproblemene og Barksdale-organisasjonen, men utvider spekteret til å inkludere politikken og dens innflytelse på forholdene. I tillegg blir et nytt tema introdusert: En vil vurdere mulige positive effekter av å legalisere narkotika innenfor gitte grenser i tre ubebodde kvartaler av byen. Disse strøkene blir kjent som Hamsterdam. Rivningen av tårnene der Barksdale-organisasjonen hadde konsentrert aktiviteten, driver narkotikasalget tilbake på gatene i Baltimore. Avon Barksdale løslates fra fengsel som lovet, etter at han bidro med informasjon som gjorde at drapene på flere innsatte ble oppklart. Stringer Bell fortsetter sin reform av organisasjonen ved å samarbeide med andre narkotikatopper og ved å dele territorier, produkt og profitt. Stringers forslag blir avvist av Marlo Stanfield, som er leder av et nytt, raskt voksende kartell. Mot Stringers råd beslutter Avon å gå til krig mot Marlo og erobre områdene hans med makt, og de to gjengene begynner en bitter strid med mange dødsfall. Omar Little fortsetter å rane Barksdale-folk hver gang muligheten byr seg. Han jobber med en mannlig partner og to kvinner, og blir raskt et alvorlig problem for Barksdale. I et mislykket ran blir en av kvinnene i Omars gjeng skutt og drept, og likeledes en Barksdale-soldat. Den raskt økende narkotikarelaterte volden blir et naturlig mål for Cedric Daniels og hans nå permanente enhet for større saker. Rådmann Tommy Carcetti ønsker å stille til valg som borgermester. For å splitte de svarte velgerne, manipulerer han en kollega til også å stille som kandidat. Han sikrer seg en dyktig kampanjefikser og begynner å eksponere seg i mediene. Siden karrieren hans nå går mot slutten, bestemmer politisjef Howard «Bunny» Colvin seg for å få til noen virkelige forandringer i de nabolagene han lenge har hatt ansvar for. Han registrerer at narkotikahandelen sprer seg til tidligere «rene» områder nå etter at tårnene er revet, og han påtar seg å ta et endelig oppgjør med problemet. Uten at byens sentrale politiledelse vet om det, etablerer han områder der narkotikahandelen kan foregå ustraffet, og fjerner dermed narkohandelen fra andre deler av distriktet. Imidlertid blir Colvin og hans initiativ eksponert for de overordnede og byens politikere, inkludert Carcetti, som bruker skandalen til å holde en tale. Forferdelse i politiledelsen tvinger Colvin til å oppgi prosjektet. Han degraderes og pensjoneres på dårlige økonomiske vilkår. Dennis «Cutty» Wise, som tidligere var narkotikautpresser, blir løslatt fra fengsel sammen med Avon. Han strever i livet som fri mann, og prøver å finne en jobb på den rette siden av loven. Han jobber en stund som gartner, men lønnen er dårlig. Deretter tar han et skritt tilbake til sitt tidligere liv, og jobber en periode for Avon. Da han skjønner at han ikke lenger klarer å drepe noen, forlater han Avon og bruker penger fra Barksdale-organisasjonen til å starte en bokseklubb for barn og unge i lokalsamfunnet. Daniels og hans enhet for større saker blir kjent med at Stringer nå har kjøpt eiendommer og videreutvikler dem for å virkeliggjøre sin drøm om å bli en suksessrik, lovlydig forretningsmann. Stringers mangel på erfaring fører til en rekke tilbakeslag, så også han går motvillig tilbake til narkotikahandel. Han tror den blodige feiden mellom Marlo og Barksdale-organisasjonen vil ødelegge alt Barksdale-folkene har jobbet for, så han gir politisjef Colvin informasjon om Avons våpenlager. Men Stringer blir selv forrådt av Avon: Brother Mouzone har returnert til Baltimore og slått seg sammen med Omar. Mouzone forteller Avon at han skal ta hevn. Avon på sin side forråder Stringer fordi han ignorerte ordren Avon ga mens han var fengslet, noe som resulterte i at Mouzone ble skutt, og dessuten fordi han selv frykter Mouzones raseri. Han informerer Mouzone om at Stringer skal besøke ett av sine eiendomskomplekser. Der blir Stringer skutt og drept av Omar og Mouzone. Colvin forteller McNulty om Avons våpenlager, og enheten forbereder en razzia på stedet. De arresterer Avon og de fleste av folkene hans. Med Barksdale-imperiet i ruiner kan Marlo enkelt flytte inn i deres tidligere område, og narkotikahandelen fortsetter som før. === Sesong 4 === Sesong 4 utvider perspektivet til å inkludere skolesystemet. Andre viktige handlingslinjer inkluderer borgermestervalget og økt innsikt i Marlo Stanfields narkotikagjeng, som nå har tatt kontroll over mesteparten av narkohandelen i vestre deler av Baltimore. Sesongen introduserer Dukie, Randy, Michael, og Namond, fire gutter fra vest-Baltimore som begynner i 8. klasse. På samme skole har Prez nå startet en ny karriere som matematikklærer. Prez har vanskeligheter med å holde orden i det kaotiske og noen ganger voldelige klasserommet. Namond, og senere Michael, jobber som narkoløpere for Bodie, som tjener bra på uavhengig salg av Proposition Joes narkotikaprodukter. Den kaldblodige Marlo dominerer nå gatene på vestkanten. Han myrder og skremmer for å veie opp for dårlige narko-produkter og sin mangel på forretningssans. Medarbeiderne Chris Partlow og Snoop gjemmer sine mange ofre i gjenspikrede hus hvor likene ikke blir funnet. At så mange kjente kriminelle forsvinner, blir et mysterium både for enheten som etterforsker Marlo, og for drapsavdelingen som er satt til å etterforske de antatte drapene. Marlo får Bodie til å jobbe for seg, og forsøker også å få Michael inn i organisasjonen. McNulty har funnet fred ved å jobbe som patruljemann og leve sammen med Beadie Russell, og takker nei til å bli forfremmet av Daniels som nå er sjef for Western District i Baltimore. Detektivene Kima Greggs og Lester Freamon, som nå er en del av enheten for større kriminalsaker, etterforsker Avon Barksdales politiske donasjoner og kommer opp med flere tall og navn. Deres arbeid avsluttes av politimester Ervin Burrell på borgermester Clarence Royce' ordre. Etter å ha blitt satt under strengere tilsyn i jobben, slutter både Greggs og Freamon, og blir overført til drapsavsnittet. I mellomtiden går valget av ny borgermester mot innspurten. Royce har i starten tilsynelatende klar ledelse over sine motstandere Tommy Carcetti og Tony Gray, men ledelsen krymper, og til slutt er det Carcetti som vinner valget. Carcettis ønske om å redusere kriminaliteten i byen får ham til å begrense Burrells plikter og å forfremme den mer kompetente Daniels, som han vurderer å forfremme til politimester i neste omgang. Andre kjente karakterer blir involvert i skolen der Prez jobber. Howard «Bunny» Colvin blir med i en forskergruppe som studerer potensielt kriminelle mens de fremdeles er unge. Dennis «Cutty» Wise fortsetter arbeidet i bokseklubben, og tar i tillegg en jobb ved den lokale skolen der han skal hente inn skulkere. Bubbles tar en hjemløs tenåring, Sherrod, under sine vinger. Han oppmuntrer gutten til å ta opp igjen skolegangen, noe han mislykkes med. Disse to blir stadig angrepet og bestjålet av en påståelig illegal rusmiddelbruker. Prez har noen få suksesser med elevene, men noen av dem begynner å gli unna. Namond blir fjernet fra klassen hans og plassert i forskningsklassen, der han gradvis får respekt for Colvin. I et desperat øyeblikk forteller Randy skolens inspektør om et drap, noe som fører til avhør hos politiet og at han deretter blir stemplet som tyster av klassekameratene. Michael gir ingen respons til de voksne rundt seg, inkludert Prez, Bodie og Cutty, som alle ser et visst potensial i ham. Når Michael føler at han må få sin forhatte stefar ut av hjemmet for å beskytte lillebroren, snakker han med Chris, den eneste autoritetspersonen han føler han kan stole på. Chris og Snoop dreper Michaels stefar på en brutal måte. Dette fører til en relasjon mellom Michael og Marlos gjeng, som til slutt fører til at Michael blir tatt under Chris´ og Snoops vinger. Dukie, som til nå har blitt tatt vare på av Prez, blir sent til high school gjennom sosial forfremmelse og må legge deres relasjon bak seg. Dette går dårlig, og han begynner å henge på gata sammen med doplangere. Proposition Joe skaper en konflikt mellom Omar Little og Marlo, for å overbevise Marlo til å bli med i New Day Co-Op. Etter Omar raner Marlo, får Marlo ham anklaget for drap og prøver å få ham myrdet i fengsel, men Omar klarer å unngå tiltalen ved hjelp fra Bunk. Omar får vite at Marlo har lurt ham og tar hevn på Marlo og Proposition Joe når han raner hele sendingen av narkotika som tilhører Co-Op'en. Marlo krever å få igjen for sine tapte penger, og som et resultat organiserer Joe et møte mellom ham og Spiros Vondas som beroliger Marlo og hans bekymring. Etter å ha møtt Vondas, begynner Marlo å undersøke grekerne for å lære mer om deres rolle i å smugle narkotika inn i Baltimore. Freamon oppdager likene Chris og Snoop har gjemt. Bodie tilbyr McNulty å vitne mot Marlo og hans gjeng, men blir skutt og drept på hjørnet sitt av O-dog. Sherrod dør etter å ha injisert en kapsel med heroin som var forgiftet, uten å vite at Bubbles hadde gjort klar for denne for å ta knekken på deres daglige overfallsmann. Bubbles melder seg for politiet, og prøver å henge seg selv, men mislykkes og blir tatt med til en avrusningsklinikk. Michael har nå gått sammen med Marlo og hans drapsmenn og styrer nå et av hjørnene, med Dukie som jobber der etter at han forlot high school. Randys hus blir satt fyr på av gutter på skolen, som hevn for at han samarbeidet og tystet til politiet. Hans fostermor blir innlagt med brannskader og han selv blir sendt til et gruppehjem for hjemløse. Namond blir tatt vare på av Colvin som ser det gode i ham. Enheten for større kriminelle saker blir i stor grad gjenforent, og de gjenopptar etterforskningen av Marlo Stanfield. === Sesong 5 === == Musikk == Alle fem sesongene av The Wire har sangen «Way Down in the Hole» som åpningsmelodi. Det er fem forskjellige versjoner av sangen, en for hver av de fem sesongene. Tom Waits har den originale versjonen av sangen, som er brukt i andre sesongen av serien. Sesong 1: The Blind Boys of Alabama Sesong 2: Tom Waits Sesong 3: The Neville Brothers Sesong 4: DoMaJe Sesong 5: Steve Earle == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) The Wire (TV series) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Minerva Serien som forklarer USA anmeldelse av serien i forbindelse med tiårsjubileet av Eirik Løkke 03.09.2012

Første sesong av TV-serien The Wire hadde premiere i USA 2. juni 2002 og ble avsluttet 8.

https://no.wikipedia.org/wiki/Colombiatetra

2023-02-04

Colombiatetra

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 2002', 'Kategori:Hyphessobrycon', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09']

Colombiatetra er en art i gruppen Hyphessobrycon. Det er en ferskvannsfisk som lever i Rio Acandi i Colombia i Sør-Amerika. Den finnes gjerne i sakteflytende sideelver. Den blir ca. 6,5 cm lang og er gråaktig på farge. Finnene er vanligvis oransje. Den lever i 3-5 år.

Colombiatetra er en art i gruppen Hyphessobrycon. Det er en ferskvannsfisk som lever i Rio Acandi i Colombia i Sør-Amerika. Den finnes gjerne i sakteflytende sideelver. Den blir ca. 6,5 cm lang og er gråaktig på farge. Finnene er vanligvis oransje. Den lever i 3-5 år. == Eksterne lenker == (en) Colombiatetra – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Colombiatetra i Encyclopedia of Life (en) Colombiatetra i Global Biodiversity Information Facility (en) Colombiatetra hos FishBase (en) Colombiatetra hos ITIS (en) Colombiatetra hos NCBI (en) Kategori:Hyphessobrycon columbianus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Hyphessobrycon columbianus – detaljert informasjon på Wikispecies (en) Hyphessobrycon columbianus - FishBase

Colombiatetra er en art i gruppen Hyphessobrycon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Poetikken

2023-02-04

Poetikken

['Kategori:Aristoteles', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofibøker', 'Kategori:Litteraturhistorie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Poetikken (gresk Περὶ ποιητικῆς, Peri poietikes) er en bok av Aristoteles skrevet en gang rundt 335 f.Kr. som har til hensikt å gi en redegjørelse for hva forfatteren kaller «poesi» (for ham omfatter begrepet det lyriske, eposet og dramaet). Aristoteles forsøker å forklare «poesi» ved «første prinsipper» og ved å skjelne mellom dets ulike sjangrer og bestanddeler. Hans analyse av tragedien utgjør kjernen i hans diskusjon. Poetikken er oversatt fra gresk til norsk av Sam. Ledsaak under tittelen Om diktekunsten (1961) og av Øivind Andersen (2008).

Poetikken (gresk Περὶ ποιητικῆς, Peri poietikes) er en bok av Aristoteles skrevet en gang rundt 335 f.Kr. som har til hensikt å gi en redegjørelse for hva forfatteren kaller «poesi» (for ham omfatter begrepet det lyriske, eposet og dramaet). Aristoteles forsøker å forklare «poesi» ved «første prinsipper» og ved å skjelne mellom dets ulike sjangrer og bestanddeler. Hans analyse av tragedien utgjør kjernen i hans diskusjon. Poetikken er oversatt fra gresk til norsk av Sam. Ledsaak under tittelen Om diktekunsten (1961) og av Øivind Andersen (2008). == Estetikk == Boken er en håndbok i dikterkunsten. Aristoteles legger vekt på det håndverksmessige i diktningen, han observerer og analyserer dikterverket og plukker det fra hverandre i dets enkelte bestanddeler. Det kommer fram allerede i første setning: «La oss tale (1) om dikterkunsten som sådan og om dens arter, om hvilken virkning hver av dem har og (2) om hvordan man må sette sammen fablene hvis diktningen skal bli skjønn; videre om hvor mange og hva slags deler et dikterverk består av og likeledes om alt som forøvrig faller inn under samme undersøkelsesområde...».Aristoteles gir dog ikke en ren teknisk instruksjonsbok for diktningen er mer enn technes (håndverk, teknikk, kunst). Det historiske, beskrivende og fortolkende utgjør en viktig del av verket og danner grunnlaget for hva som er «skjønt» og eller «ikke skjønt», sett opp mot de beste kunstverk som finnes i historien og målt mot publikums dom. Eposet var skjønt hos Homer og dramaet var det samme under Sofokles. «Skjønt» er hos Aristoteles synonymt eller mer treffende forklart med «vellykket» eller «virkningsfullt». «Skjønt» (gresk kalos) er altså definert utfra sin virkning og funksjon. Poetikken i kombinasjon med Retorikken utgjør Aristoteles' tanker og verker om estetikk. Til Aristoteles' tapte ungdomsverker hører tre bøker Om diktere som også omhandlet hans behandling av estetiske spørsmål. Antagelig analyserte han dikterne Euriodes, Empedokles og Homer. Andre tapte verk består av seks bøker kalt Homerproblemer og i tillegg av en antagelig enklere Homerutgave som han skrev for den unge Aleksander.Det meste i Poetikken er gått tapt, det som står igjen er et skoleskrift på knappe 50 sider. På grunn av sin knapphet er boken språklig og innholdsmessig problematisk. Det er visse tegn på at det er gått tapt en «bok II» hvor jambisk diktning (spottevers) og komedien er blitt analysert. == Kjernebegreper == == Innhold == Aristoteles lærte at poesi kunne bli delt inn i tre sjangrer: tragedien, komedien, og episke vers. Poetikken fokuserer hovedsakelig på tragedien; et annet verk av Aristoteles som fokuserer på komedien kan ha blitt skrevet og deretter gått tapt i årenes løp. Det har blitt spekulert om at manuskriptet Tractatus coislinianus har vært en disposisjon av hans forelesninger om emnet, eller om det er notater av en filosof i Aristoteles' tradisjon. Poetikken inneholder den berømte hypotese at komedien har sin opprinnelse fra «de som ledet an i de falliske opptogene» som fortsatt var vanlige i mange greske byer på Aristoteles’ tid.Aristoteles nevner mot slutten av kapittel 25 mulige innvendinger mot diktningen. Kunstverket er i seg selv et fullverdig ergon (verk) som tilhører en egen techne, den poietisk som benytter egne midler og følger egne regler. Diktverket etterligner virkeligheten, og er samtidig ikke virkeligheten, men har egenverdi som original. «Det gjelder ikke de samme regler for korrekthet for diktekunsten som politikken eller for en hvilken som helst annen kunst». Eksempelvis er en feil om legekunsten i et diktverk, uansett hvilken art feilen er, angår ikke diktkunstens vesen. Om diktkunsten lyver om gudene betyr det at diktkunst ikke er teologi. Det nedverdige og forkastelige i en karakter eller en handling i diktkunsten forsvares i henhold til den sammenheng det står i. «Umuligheter» rettferdiggjøres i henhold til virkning innenfor diktverket. Aristoteles bedømmer diktningen på dens egen premisser. Hans forståelse av mimesis, etterligning, består i at diktkunsten står i avhengighetsforhold til den virkelighet som etterlignes, men diktningen er ikke en reproduksjon av virkeligheten ettersom dikteren skaper et eget verk, en original som står for seg selv. I kapittel 2 slår Aristoteles fast at dikteren etterligner tre ting: Tingene slik de er; eller menneskene slik vi er Tingene slik de er nå; eller menneskene slik vi er nå i motsetning til slik vi var før, mytenes heroiske figurer Tingene slik som de burde eller ikke være; eller menneskene slik at de er bedre eller verre enn vi erDikteren har i henhold til tredje punkt både lov og mulighet til skildre en annen virkelighet enn den som eksisterer, med andre ord avvike fra virkeligheten i et idealiserende øyemed. Diktningen skal stå i et bestemt forhold til virkeligheten, men ikke nødvendigvis være virkeligheten. I samme kapittel slår Aristoteles fast at diktningen etterligner ikke mennesker, men menneskenes handlinger. De som handler kan være Gode (som i tragedien) Slette (som i komedien), eller Slik som vi er (karakteren bestemmer om et menneske er godt eller slett).Etterligning har egenverdi slik dikterkunsten har det. Ved kunnskap om etterligningen (dikterkunsten) vinner vi erkjennelse. «Og det å vinne erkjennelse er den største glede ikke bare for filosofene, men likeledes for alle andre, selv om de vare tar liten del i denne gleden».På samme måte som vi finner glede, som publikum, i erkjennelsen (ved etterligningen), har vi glede av melodi og rytme. De poietiske midler som rytme, ord og harmoni (melodi). Midler kan være musikk som fløyte- og lyrespill og dans, brukt hver for seg eller sammen, og kunst kan også være ord til musikk, sammen eller hver for seg, noe som understreker Aristoteles' vide definisjon av poiesis. Ord alene er bare ett av tre likeverdige midler. Midtpartiet i Aristoteles’ bevarte verk er hans undersøkelse av tragedien: «Tragedien er en etterligning av en alvorlig og avsluttet handling av en viss størrelse i forskjønnet språk, forskjønnet på forskjellige måte i de forskjellige delene; etterligningen skjer ved handlende personer og ikke gjennom fortelling og fører gjennom jammer og skrekk til renselse (katharsis) fra slike lidenskaper».Aristoteles' skilte mellom de tre sjangrene på tre måter: ulikheter i virkemidler, objektene og stilen av deres etterligninger. Virkemidlene dekket språk, rytme, og harmoni, benyttet hver for seg eller i kombinasjon. Objektene refererte til handling, rettskaffen eller lastefull, og virkemidlene, gode eller dårlige. Ettersom det fullstendige hele er i seg selv må ha en begynnelse, en midte og en avslutning, må hver tragedie inneholde seks deler:: handling eller «plot» (mythos), karakter eller rollefigur (ethos), tema (dianoia), språkføring (lexis), melodi (melos), og en oppmerksomhet (opsis). Nøkkelelementene i handlingen («plot») er erindringen (peripeteia), erkjennelsen (anagnorisis) og lidelsen (pathos). Den beste formen for tragedie, argumenterer Aristoteles, har en handling som er hva han kaller «kompleks», den etterligner handlinger som vekker skrekk, frykt og medlidenhet, og heltens skjebne endres fra lykke til elendighet på grunn av tragiske feilgrep (hamartia) som han eller hun gjør. Den fryktelige dåd kan bli gjort bevisst og medvitende (som i Medea) eller ubevisst og med visshet om det i ettertid (som med Kong Ødipus); eller det kan forbli ugjort på grunn av den betimelige oppdagelsen, eller til det fulle ha visshet når dåden eller udåden utføres. Karakterene må være gode, hensiktsmessig, overensstemmende, eller i konsekvent uoverensstemmende, hevder han. Tragediens kvantitative deler er dens bestanddeler: prolog, korsang, episode, exodus og videre. Tragediens seks kvalitative deler kan skjematisk settes opp fra det minst viktige til det mest viktige: Minst viktig er Scenebildet som er en måte. Deretter sangkomposisjon og tale som er midler, deretter tanke og karakterer som er gjenstander. Til slutt det viktigste som er handlingen eller fabelen (mythos). Om sistnevnte slår Aristoteles fast at «Handlingen (fabelen) er tragediens prinsipp og likesom dens sjel». == Innflytelse == «Selv om Aristoteles' Poetikken er universalt anerkjent i den vestlige litterære tradisjonen,» har Marvin Carlson forklart, «er bortimot hver eneste detalj om hans opprinnelige verk gitt avvikende meninger».Selv Poetikken ikke hadde en innflytelse i sin egen tid, og det ble generell forstått å samsvare med det mer kjente Retorikken ettersom på Aristoteles' tid ble retorikk og poesi ikke betraktet som adskilte slik de ble senere og var i en betydning forskjellige versjoner av det samme. I senere tid fikk Poetikken derimot meget stor innflytelse. Begrepsoppfatningen av tragedien i opplysningstiden står i særlig stor gjeld til poetikken og verket fikk en stor betydning for europeisk åndshistorie og han ble dominerende i all litteraturhistorisk diskusjon i Europa. Den arabiske versjonen av Poetikken som påvirket middelalderen ble oversatt fra et gresk manuskript datert fra før år 700. Dette manuskriptet ble oversatt fra gresk til gammelsyrisk og er uavhengig av den nåværende aksepterte kilde fra 1000-tallet utpekt «Paris 1741». Den gammelsyriske kilde ble benyttet for de arabiske oversettelsene som avvek meget i ordforrådet fra den opprinnelige Poetikken, og den fremmet en feiltolkning av Aristoteles' tanker som fortsatte gjennom hele middelalderen.Det er to ulike arabiske tolkninger av Poetikken i kommentarene til Abu Nasr al-Farabi og Averroës (i.e., Abu al-Walid Ibn Rushd). Al-Farabis avhandling bestrebet på å etablere poesi som en logisk evne til uttrykk, og da den gyldighet i den islamske verden. Averroës' kommentarer forsøkte å harmonisere hans bedømmelse av Poetikken med al-Farabis, men sluttligen var han ikke i stand til forlike sin tilskrivning av moralhensikten til poesi med al-Farabis logiske tolkning. Imidlertid ble Averroës' tolkning av Poetikken akseptert i Vesten ettersom den var relevant for deres humanistiske syn og over tid foretrakk middelalderens filosofer Averroës' kommentarer over Aristoteles' egentlige mening. Dette resulterte likevel at Aristoteles' Poetikken overlevde ved hjelp av den arabiske litterære tradisjon. «Når Aristoteles’ fremdeles for en T.S. Eliot i høy grad bidrar til bildet av «the perfect critic», er det ikke minst i kraft av sin udogmatiske holdning og skarpe dømmekraft», slår Øivind Andersen fast i sin omtale av verket.Poetikken, både i form av den bevarte «bok I» og den antatte tapte «bok II», figurerte på fremtredende plass i Umberto Ecos roman Rosens navn. == Se også == Corpus Aristotelicum == Referanser == == Litteratur == Andersen, Øivind: «Aristoteles’ Poetikk», i Winther, Truls & Langholm, Odd Inge (red.): Estetikk fra Platon til våre dager, Oslo 1977 Belfiore, Elizabeth, S.: Tragic Pleasures: Aristotle on Plot and Emotion, Princeton, N.J. : Princeton University Press, 1992. ISBN 0691068992 Carlson, Marvin (1993): Theories of the Theatre: A Historical and Critical Survey from the Greeks to the Present. Utvidet og redi.. Ithaca and London: Cornell University Press. ISBN 0801481546. Dukore, Bernard F. (1974): Dramatic Theory and Criticism: Greeks to Grotowski. Florence, KY: Heinle & Heinle. ISBN 0030911524. Hiltunen, Ari (2001): Aristotle in Hollywood, Intellect Books, ISBN 1-84150-060-7 Hardison, O.B., Jr.: «Averroes». Medieval Literary Criticism: Translations and Interpretations. New York: F. Ungar Pub. Co. 1987. 81-88. Sampson, C. Michael: Plot and Form in Aristotle's Poetics, The Classical Association of the Middle West and South (CAMWS), 2005.

thumb|[[Aristoteles, kopi av en skulptur av Lysippos.]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Cow

2023-02-04

Henry Cow

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1968', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Progressive band']

Henry Cow var et engelsk avant-garde rockeband grunnlagt under studentopprøret i mai 1968 ved miljøet rundt Sosialantropologisk Institutt ved Cambridge University med blant andre multiinstrumentalistene Fred Frith og Tim Hodgkinson. Henry Cow hadde flere utskiftninger gjennom tiåret det eksisterte, men trommeslager Chris Cutler og bassist/oboist Lindsay Cooper var viktige langtidsmedlemmer sammen med Frith og Hodgkinson. Et sterkt standpunkt fra å reklamere for bandet gjorde at de fikk en armlengdes avstand fra resten av musikkbransjen, noe som igjen gjorde at de kunne eksperimentere med det de ville. Henry Cow debuterte som oppvarmingsband for Pink Floyd den 12. juni 1968 og skaffet seg i tiden etter et rykte på seg i undergrunnskretser med sin radikale og politiske tilnærming til musikken. Bandet turnerte med band som Captain Beefheart, Faust og Magma, men fikk bandet ble splittet opp gjennom et brev som ble publisert i musikkmagasinene The Sounds og Melody Maker, hvor det kom frem at medlemmene hadde hatt stridigheter om bandets retning.

Henry Cow var et engelsk avant-garde rockeband grunnlagt under studentopprøret i mai 1968 ved miljøet rundt Sosialantropologisk Institutt ved Cambridge University med blant andre multiinstrumentalistene Fred Frith og Tim Hodgkinson. Henry Cow hadde flere utskiftninger gjennom tiåret det eksisterte, men trommeslager Chris Cutler og bassist/oboist Lindsay Cooper var viktige langtidsmedlemmer sammen med Frith og Hodgkinson. Et sterkt standpunkt fra å reklamere for bandet gjorde at de fikk en armlengdes avstand fra resten av musikkbransjen, noe som igjen gjorde at de kunne eksperimentere med det de ville. Henry Cow debuterte som oppvarmingsband for Pink Floyd den 12. juni 1968 og skaffet seg i tiden etter et rykte på seg i undergrunnskretser med sin radikale og politiske tilnærming til musikken. Bandet turnerte med band som Captain Beefheart, Faust og Magma, men fikk bandet ble splittet opp gjennom et brev som ble publisert i musikkmagasinene The Sounds og Melody Maker, hvor det kom frem at medlemmene hadde hatt stridigheter om bandets retning. == Diskografi == 1973 – Legend 1973 – Greasy Truckers Live at Dingwalls Dance Hall (Dobbel-LP med Camel, Global Village Trucking Co. og Gong.) 1974 – Unrest 1975 – Desperate Straights 1975 – In Praise Of Learning 1976 – Concerts (med Robert Wyatt) 1978 – Western Culture 2008 – Stockholm & Göteborg (Konsert fra 1975 og 1977) == Personell == Peter Blegvad – gitar Georgie Born – cello, bassgitar Lindsay Cooper – fagott Chris Cutler – trommer, perkusjon Fred Frith – gitar, fiolin, bassgitar, piano John Greaves – bassgitar, piano Tim Hodgkinson – keyboards Dagmar Krause – vokaler Geoff Leigh – fløyte Anthony Moore – keyboards Andy Powell – bassgitar, trommer Robert Wyatt – vokaler, perkusjon Dave Attwood – trommer Anne-Marie Roelofs – trombone, fiolin Rob Brooks – rytmegitar Martin Ditcham – trommer Sean Jenkins – trommer Joss Graham – bassgitar == Litteratur == Cutler, Chris and Hodgkinson, Tim (1981). The Henry Cow Book. Third Step Printworks. ISBN 0-9508870-0-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Cutler, Chris (1984). File Under Popular: Theoretical and Critical Writings on Music. November Books. ISBN 0-946423-01-6. == Eksterne lenker == (en) Henry Cow på Discogs (en) Henry Cow på MusicBrainz (en) Henry Cow på Spotify (en) Henry Cow på Songkick (en) Henry Cow på AllMusic (no) Groove.no – Bandbiografien til Henry Cow (no) Tarkus.org – Biografien til Henry Cow

Henry Cow var et engelsk avant-garde rockeband grunnlagt under studentopprøret i mai 1968 ved miljøet rundt Sosialantropologisk Institutt ved Cambridge University med blant andre multiinstrumentalistene Fred Frith og Tim Hodgkinson. Henry Cow hadde flere utskiftninger gjennom tiåret det eksisterte, men trommeslager Chris Cutler og bassist/oboist Lindsay Cooper var viktige langtidsmedlemmer sammen med Frith og Hodgkinson.

https://no.wikipedia.org/wiki/Torgeir_Byrknes

2023-02-04

Torgeir Byrknes

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske DJer', 'Kategori:Norske musikere']

Torgeir Byrknes eller Teebee / DJ Teebee (født 19. mai 1976) er en norsk DJ og drum and bass-produsent. Teebee har holdt på som diskjockey siden 1990, og utga sin første plate i 1996. I 2001 ble han tildelt Knowledge Magazine sin pris for «Beste internasjonale produsent».

Torgeir Byrknes eller Teebee / DJ Teebee (født 19. mai 1976) er en norsk DJ og drum and bass-produsent. Teebee har holdt på som diskjockey siden 1990, og utga sin første plate i 1996. I 2001 ble han tildelt Knowledge Magazine sin pris for «Beste internasjonale produsent». == Diskografi == === Album === Black Science (with Polar as K) (1999) Black Science Labs (2000) Through the Eyes of a Scorpion (2001) The Legacy (2004) Anatomy (with Calyx, Momentum Music) (2007) === DJ Mixes === DJ TeeBee & K Present: The Deeper Side of Drum and Bass (2001) Carpe Diem (2006) Subliminal (2006)

Norge

https://no.wikipedia.org/wiki/Serpatetra

2023-02-04

Serpatetra

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Franz Steindachner', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1882', 'Kategori:Hyphessobrycon']

Serpatetra, også kjent som rød serpa eller blodtetra er en art i gruppen Hyphessobrycon. Det er en ferskvannsfisk som lever i Sør-Amerika, nærmere bestemt Guaporé og Madeira i Amazonas og i øvre Paraguay. Serpatetra er en populær akvariefisk. Denne tetraen finnes også i en langfinnet oppdrettsvariant.

Serpatetra, også kjent som rød serpa eller blodtetra er en art i gruppen Hyphessobrycon. Det er en ferskvannsfisk som lever i Sør-Amerika, nærmere bestemt Guaporé og Madeira i Amazonas og i øvre Paraguay. Serpatetra er en populær akvariefisk. Denne tetraen finnes også i en langfinnet oppdrettsvariant. == Eksterne lenker == (en) Serpatetra – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Serpatetra i Encyclopedia of Life (en) Serpatetra i Global Biodiversity Information Facility (en) Serpatetra hos FishBase (en) Serpatetra hos ITIS (en) Serpatetra hos NCBI (en) Kategori:Hyphessobrycon eques – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Hyphessobrycon eques – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Hyphessobrycon eques – detaljert informasjon på Wikispecies (en) Hyphessobrycon eques - FishBase

Serpatetra, også kjent som rød serpa eller blodtetra er en art i gruppen Hyphessobrycon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arrow_patruljeb%C3%A5t

2023-02-04

Arrow patruljebåt

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Den etniske konflikten på Sri Lanka', 'Kategori:Krigsskip', 'Kategori:Språkvask 2022-05']

Arrow er serieproduserte hurtiggående angrep/patruljebåter produsert for den srilankiske marinen. Båtene brukes av de maritime spesialstyrkene Special Boat Squadron (SBS) og av Rapid Action Boat Squadron (RABS). Tross størrelsen, med 5,49 meter i lengde, er båtene tungt bestykket: Det primære våpensystemet er en 23 mm maskinkanon eller en automatisk granatkaster, og i tillegg har båtene et utvalg av 7,62 mm maskingeværer. Arrow-båtene har vist seg å være en stabil kanonplattform, tross en meget høy hastighet og stor manøvreringsdyktighet. Båttypen har også blitt tatt i bruk for kystnære patruljeoppdrag.

Arrow er serieproduserte hurtiggående angrep/patruljebåter produsert for den srilankiske marinen. Båtene brukes av de maritime spesialstyrkene Special Boat Squadron (SBS) og av Rapid Action Boat Squadron (RABS). Tross størrelsen, med 5,49 meter i lengde, er båtene tungt bestykket: Det primære våpensystemet er en 23 mm maskinkanon eller en automatisk granatkaster, og i tillegg har båtene et utvalg av 7,62 mm maskingeværer. Arrow-båtene har vist seg å være en stabil kanonplattform, tross en meget høy hastighet og stor manøvreringsdyktighet. Båttypen har også blitt tatt i bruk for kystnære patruljeoppdrag. == Arrow-båtene == Sri Lankas marine SLN hadde erfart under den tredje Eelam-krigen 1995-2001 de større patruljefartøyenes sårbarhet for angrep av mindre og lettvektede båter med stor hastighet. Små selvmordsbåter var kamuflerte for å komme nærmere det tiltenkte målet under det pågående sjøslaget. For å avverge tap av flere av de større kostbare krigsfartøyene og ta opp kampen med sjøtigrene på lik fot, ønsket offiserene i SLN å utvikle liknende småfartøyer, som med stor hastighet og manøvreringsdyktighet kunne stoppe slike angrep og presse vekk selvmordsbåter fra de større patruljebåtene. Etter våpenstillstanden hadde startet i februar 2002, begynte SLN sine undersøkelser om hva slags konsept de burde ta i bruk. SLN studerte LTTEs egne design av kampfartøyer til sjøtigrene. Etter flere år hadde man kommet fram til den konklusjonen om at små fartøyer med høy hastighet og sterk bestykning skulle være det rette svaret. Den første prototypen ble sjøsatt i 2006. Etter at de første innledende tester var gjennomført ble det besluttet å starte masseproduksjon av den nye typen. Båtene var ment for SBS, som hadde fått ansvaret for å forhindre selvmordsbåter fra å ramme SLN fartøyer og deretter å møte sjøtigrene på grunnere farvann. Forskjellige varianter var produsert: I tillegg til den vanlige varianten med én utenbordsmotor finnes det en utgave med to. Begge typer har et skrog på 5,49 meters lengde, glassfiberforsterket uten pansring, for å oppnå lav vekt. Det primære våpensystemet for Arrow-patruljebåten er et 23 mm automatisk kanonskyts. Dette er så balansert at dette ikke påvirker båtens stabiliteten under kamp. Varianter av båttypen har erstattet 23 mm maskinkanonen med en automatisk granatkaster, for større slagkraftighet. På hver side av båten monterte man på flere frittstående maskingeværer av type 7,62mm PKM. == Arrow-båtene i kamp == Arrow-patruljebåtene med kapasitet for angrepsoppdrag er i tjeneste for SBS-spesialstyrkene i SLN. Marinen hadde fram mot sommeren 2007 gitt bifall til videreutvikling av konseptet, slik at sluttresultatet ble en båt med meget god balanse mellom motorkraft, våpen og vekt. Navnet fikk båttypen fra det pilformede skroget. De første tjue Arrow-båtene ble sendt til Kallarawa utenfor Nilaweli i Trincomalee-distriktet, like nord for byen Trincomalee. Sjøtigrenes selvmordsbåter var mest hyppige langs østkysten, og her skjedde også de fleste selvmordsangrepene på SLNs patruljebåtene under krigen. Etter hvert som flere og flere av disse grunngående båtene kom til, kunne SLN flytte de større patruljebåtene, inkludert Dvora-kanonbåtene, lengre vekk fra kysten og ut i mer røft sjø. Dermed hadde SLN skapt to sikkerhetssoner rundt de viktige lokalitetene som måtte beskyttes mot angrep. De raske Arrow-båtene endret sjøkrigen dramatisk. Med høy hastighet kunne båtene hjelpe de større patruljebåtene i sjøslag med sjøtigrene. Sjøtigrene fant seg utmanøvrert og forvirret i møte med Arrow-båtene. SBS hadde praktisk talt tatt i bruk deres egne taktikk og våpen mot dem. Det var ikke lett å skille mellom de mindre sjøtiger-fartøyene og Arrow-båtene mens et sjøslag pågikk. I 2008 hadde den nye spesialstyrkeenheten RABS blitt dannet, og dermed utvidet SLN Arrow-båtenes operasjonsområdene langs østkysten, inkludert Nayaru-lagunen og Pulmoddai. Utvidelsen omfattet også Jaffna-lagunen fra Point Pedro i nord til Kilali-lagunen, som leder mot stredet mellom Jaffna-halvøya og resten av landet der Elefantpasset ligger. Cirka hundre båter har blitt tatt i bruk, og disse skal ha operert meget godt under sjøslagene med sjøtigrene. Nummer hundre i serieproduksjonen av Arrow-båtene ble sjøsatt av SLN på marinebasen SLNS Gemunu på Welisara den 11. september 2008, under en seremoni bivånet av flere høytstående politikerne og offiserer. Blant disse var Gotabhaya Rajapaksa, presidentens bror og sekretær for forsvarsministeriet. == Eksterne lenker == Ravin Edirisinghe Asian Tribune 12. sept. 2008 Ranil Wijayapala Daily News Navys crucial innovation hailed success Dhaneshi Yatawara Sunday Observer 14. sept. 2008

Arrow er serieproduserte hurtiggående angrep/patruljebåter produsert for den srilankiske marinen. Båtene brukes av de maritime spesialstyrkene Special Boat Squadron (SBS) og av Rapid Action Boat Squadron (RABS).

https://no.wikipedia.org/wiki/Denver_Broncos

2023-02-04

Denver Broncos

['Kategori:1960 i Colorado', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Denver Broncos', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1960', 'Kategori:Lag i American Football League', 'Kategori:Lag i National Football League']

Denver Broncos er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Denver, Colorado. Broncos konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC West-divisjonen. Broncos begynte å spille i 1960, som et av oppstartsmedlemmene i American Football League (AFL), og ble med i NFL da de to ligaene slo seg sammen i 1970. Broncos eies av Walton-Penner-gruppen og spiller hjemmekamper i Empower Field at Mile High; før det spilte de i Mile High Stadium fra 1960 til 2000. Broncos var ikke særlig kompetetive i sine ti år i AFL, og de første syv i NFL. De fikk sin første positive sesong i 1973, og kvalifiserte seg til sluttspillet for første gang i 1977, hvor de også gikk videre til sitt første Super Bowl (XII). Siden 1975 har Broncos vært et av de mest vellykkede lagene i NFL, med kun 11 tapende sesonger. De har vunnet åtte AFC Championships (1977, 1986, 1987, 1989, 1997, 1998, 2013, 2015), og tre Super Bowls (1997 (XXXII), 1998 (XXXIII), 2015 (50)), og deler rekorden for flest nederlag i Super Bowl (5) med New England Patriots. Laget har åtte spillere som tilbrakte mesteparten av sin karriere med Broncos i Pro Football Hall of Fame: John Elway, Floyd Little, Shannon Sharpe, Gary Zimmerman, Terrell Davis, Champ Bailey og Steve Atwater, samt tidligere eier Pat Bowlen.

Denver Broncos er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Denver, Colorado. Broncos konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC West-divisjonen. Broncos begynte å spille i 1960, som et av oppstartsmedlemmene i American Football League (AFL), og ble med i NFL da de to ligaene slo seg sammen i 1970. Broncos eies av Walton-Penner-gruppen og spiller hjemmekamper i Empower Field at Mile High; før det spilte de i Mile High Stadium fra 1960 til 2000. Broncos var ikke særlig kompetetive i sine ti år i AFL, og de første syv i NFL. De fikk sin første positive sesong i 1973, og kvalifiserte seg til sluttspillet for første gang i 1977, hvor de også gikk videre til sitt første Super Bowl (XII). Siden 1975 har Broncos vært et av de mest vellykkede lagene i NFL, med kun 11 tapende sesonger. De har vunnet åtte AFC Championships (1977, 1986, 1987, 1989, 1997, 1998, 2013, 2015), og tre Super Bowls (1997 (XXXII), 1998 (XXXIII), 2015 (50)), og deler rekorden for flest nederlag i Super Bowl (5) med New England Patriots. Laget har åtte spillere som tilbrakte mesteparten av sin karriere med Broncos i Pro Football Hall of Fame: John Elway, Floyd Little, Shannon Sharpe, Gary Zimmerman, Terrell Davis, Champ Bailey og Steve Atwater, samt tidligere eier Pat Bowlen. == Historie == === Bob Howsman/Gerald Phipps-æraen (1960–1980) === Denver Broncos ble stiftet 14. august 1959 da Minor League Baseball-eieren Bob Howsam ble tildelt en av oppstartslagene i American Football League (AFL). Broncos vant den første kampen i AFL mot Boston Patriots 13-10 den 9. september 1960. Den 5. august 1967 ble de det første AFL-laget som vant mot et NFL-lag, da de slo Detroit Lions 13–7 i en sesongoppkjøringskamp. Broncos så derimot ikke mye suksess på 60-tallet, med kun én sesong med over 5 seiere (7–7 i 1962), med et sammenlagtresultat på 39–97–4 (.293) i løpet av ti sesonger.Denver mistet laget i 1965, frem til en lokal gruppe tok over kontrollen og bygde laget opp igjen. Lagets første stjerne, "Franchise" Floyd Little, spilte en viktig rolle i å beholde laget i Denver etter at han ble med laget i 1967. Broncos var det eneste originale AFL-laget som aldri nådde mesterskapskampen, samt det eneste som ikke hadde en positiv sesong i ligaens ti år.I 1972 ansatte Broncos tidligere coach for Stanford Cardinal John Ralston som lagets headh coach. I 1973 ble han utpekt til UPIs AFC Coach of the Year, etter at Denver fikk sin første positive sesong, 7-5-2. Over fem sesonger med laget ledet Ralston dem til tre positive sesonger. Til tross for at han ledet laget til et positivt sesongresultat (9-5) i 1976, nådde ikke laget sluttspillet, og etter at flere spillere ytret misnøye sa han opp ikke lenger etter sesongslutt. Red Miller, som lenge hadde vært assistant coach, ble ansatt som lagets nye hovedtrener, og sammen med Orange Crush Defense og quarterback Craig Morton, ledet han laget til sitt første sluttspill og lagets beste sesong (12-2) i 1977, samt deres første Super Bowl, hvor de tapte mot Dallas Cowboys (Mortons forrige lag), 27-10. === Edgar Kaiser/Pat Bowlen-æraen (1981–2018) === I 1981 solgte eieren Gerald Phipps, som kjøpte laget fra den originale eieren Bob Howsam i 1961, laget til Edgar Kaiser Jr.. I 1984 ble laget kjøpt opp av Pat Bowlen, som overførte eierskapet til et familiefond før 2004-sesongen, og beholdt kontrollen over laget til hans kamp mot Alzheimers tvingte ham til å overføre kontrollen til Joe Ellis i 2014. ==== Dan Reeves-årene (1981–1992) ==== Dan Reeves ble ligaens yngste hovedtrener da han ble ansatt av Broncos i 1981 som både vise-president og hovedtrener. Quarterbacken John Elway, som hadde spilt college football i Stanford, kom til Broncos i 1983 gjennom et bytte. Elway hadde først blitt plukket opp av Baltimore Colts som første pick under NFL Draft i 1983, men erklærte at han heller ville spille baseball dersom han ikke ble byttet til et lag han ville spille for, hvor Broncos var et av alternativene. Før Elway hadde Broncos hatt 24 forskjellige startende quarterbacks i sine 23 sesonger. Reeves og Elway ledet Broncos til seks sluttspill, fem AFC West-titler, tre AFC Championship Games og tre Super Bowls (XXI, XXII og XXIV) i løpet av 12 år. Broncos tapte Super Bowl XXI mot New York Giants 39-20; Super Bowl XXII mot Washington Redskins 42-10; og Super Bowl XXIV mot San Francisco 49ers 55-10; sistnevnte har fremdeles rekorden for størst målforskjell i en Super Bowl-kamp. Det siste året av Reeves-Elway-perioden var preget av en feid mellom de to, som oppstod etter at Reeves tok over play-calling etter å ha sparket Offensive Coordinator Mike Shanahan etter 1991-sesongen, samt at Reeves plukket opp quarterback Tommy Maddox fra UCLA istedenfor en wide receiver, som var Elways ønske, i draftet. Reeves fikk sparken etter 1992-sesongen, og ble erstattet av Wade Phillips, som hadde vært lagets defensive coordinator. Phillips fikk sparken etter en middelmådig sesong i 1994. ==== Mike Shanahan-årene (1995–2008) ==== I 1995 ble Mike Shanahan ansatt som hovedtrener. Året etter fikk Broncos første seed i AFC etter å ha gått 13-3, men tapte i divisjonsrunden av sluttspillet mot Jacksonville Jaguars. ===== Super Bowl XXXII-vinnere (1997) ===== Elway og Davis ledet Broncos til sin første Super Bowl-seier i 1997, da laget slo de regjerende mestrene Green Bay Packers 31-24 i Super Bowl XXXII. Til tross for at Elway kun traff med 13 av 22 pasninger, hadde én interception og ingen touchdowns (han hadde én rushing touchdown), rushet Davis for 157 yards og satte en Super Bowl-rekord med tre touchdowns, og vant Super Bowl Most Valuable Player Award - i en kamp hvor han slet med migrener som forårsaket tidvis uskarpt syn. ===== Super Bowl XXXIII-vinnere (1998) ===== Broncos vant Super Bowl igjen året etter, da de slo Atlanta Falcons, ledet av hovedtrener Dan Reeves, i Super Bowl XXXIII 34-19. Elway ble utpekt til Super Bowl MVP, me 18/29 i pasninger for 336 yards, inkluder en 80-yard touchdown til wide receiver Rod Smith og én interception. John Elway pensjonerte seg etter 1998-sesongen, og Brian Griese tok over som quarterback de neste fire sesongene. Etter å ha gått 6-10 i 1999 nådde Broncos sluttspillet i 2000 som et wild card-lag, men tapte mot Baltimore Ravens, som gikk videre til å vinne Super Bowl XXXV. Etter at laget ikke nådde sluttspillet de følgende to årene ble Griese erstattet med Jake Plummer, tidligere quarterback for Arizona Cardinals, i 2003, og ledet laget til et sesongresultat på 10-6 de neste to sesongene, samt to turer til sluttspillet. I begge sluttspillene ble Broncos slått borte av Indianapolis Colts, med en målforskjell på over 20 poeng i begge kampene, og totalt 90 poeng mot seg. I 2005 vant Broncos sin første AFC West-tittel siden 1998, før de slo regjerende mestere New England Patriots 27-13, før de tapte mot Pittsburgh Steelers i AFC Championship-kampen 34-17. I 2006 satte Broncos sitt forsvar en rekord i NFL da de kun slapp gjennom én touchdown i de første fem kampene. Plummer ledet laget til 7 seiere og 2 nederlag før han ble erstattet av Jay Cutler etter to nederlag. Cutler gikk 2-3, og Broncos avsluttet sesongen 9-7 og gikk glipp av sluttspillet. Cutlers første fulle sesong i 2007 var den første negative sesongen siden 1999, da Denver avsluttet sesongen 7-9. Etter et sesongresultat på 8-8 i 2008 fikk Mike Shanahan, lagets mest vellykkede hovedtrener, sparken etter 14 sesonger med laget. ==== Josh McDaniels-årene (2009–2010) ==== Josh McDaniels, tidligere offensive coordinator for New England Patriots, ble ansatt til stillingen den 11. januar 2009, to uker etter at Shanahan fikk sparken,Under McDaniels og med en ny quarterback i Kyle Orton startet Broncos 2009-sesongen med seks seiere på rad, men med åtte tap i de resterende ti kampene ble det andre sesongen på rad hvor laget ikke nådde sluttspillet. Året etter satte Broncos en ny lagrekord for antall tap i en sesong da de tapte 12 av sesongens 16 kamper. McDaniels fikk sparken før sesongslutt på grunn av lagets lave prestasjoner, samt en filmekontrovers. Running backs coach Eric Studesville var midlertidig hovedtrener for de gjenærende fire kampene i 2010-sesongen. Han valgte å bruke nykommeren Tim Tebow som quarterback i de siste tre kampene. ==== John Fox-årene (2011–2014) ==== Etter 2010-sesongen ble Joe Ellis forfremmet fra Chief Operating Officer til lagets president, mens John Elway returnerte til organisasjonen som lagets Executive Vice President of Football Operations. Broncos ansatte også John Fox, som hadde vært hovedtrener for Carolina Panthers fra 2002 til 2010, til å være lagets 14. hovedtrener.Etter å ha startet 2011-sesongen 1-4 erstattet Tim Tebow Kyle Orton som lagets startende quarterback, og ledet laget til 8-8 og deres første sluttspill og divisjonstittel siden 2005. Broncos slo Pittsburgh Steelers i Wild Card-runden i det første playet i ekstraomganger, og satte da rekord for den korteste ekstraomgangen i NFLs historie. Broncos ble slått ut av sluttspillet i divisjonsrunden da de møtte New England Patriots.I mars 2012 skrev Broncos en fem-årig kontrakt verdt $96 millioner med tidligere quarterback for Indianapolis Colts Peyton Manning, som hadde gått glipp av 2011-sesongen på grunn av nakkeoperasjoner. Dette resulterte i at Broncos byttet Tim Tebow til New York Jets. Broncos fullførte sesongen 13-3, og fikk første seeed i AFC i sluttspillet i 2012, men tapte mot Baltimore Ravens i divisjonsrunden.Broncos fullførte også 2013-sesongen 13-3, med første seed i AFC. I sluttspillet slo de San Diego Chargers i divisjonsrunden, og New England Patriots i AFC Championship, men tpate 43-8 mot Seattle Seahawks i Super Bowl XLVIII, som var første gangen Denver hadde nådd et Super Bowl siden de vant i 1997 og 1998.Før 2014-sesongen annonserte laget at eieren Pat Bowlen hadde gitt fra seg kontrollen over laget på grunn av hans pågående kamp mot Alzheimers sykdom, som resulterte i at lagets president Joe Ellis og general manager John Elway tok over kontrollen. Broncos avsluttet sesongen 12-4 og fikk andre seed i AFC, men tapte mot Indianapolis olts i divisjonsrunden, som var tredje gang Broncos hadde tapt i divisjonsrunden av sluttspillet på fire sesonger. Quarterbacken Peyton Manning spilte den siste måneden av sesongen med en strukket quadricepsmuskel. ==== Gary Kubiak-årene (2015–2016) ==== Den 12. januar 2015 ble John Fox og Broncos enige om å skille lag. Fox forlot Broncos med en seierprosent på .719 over sine fire år med Broncos - den høyeste i lagets historie. En uke senere ble Gary Kubiak ansatt som lagets 15. hovedtrener. Kubiak hadde vært backup quarterback under Executive Vice President/General Manager John Elway fra 1983 til 1991, samt Broncos egne offensive coordinator mellom 1995 og 2005. ===== Super Bowl 50-vinnere (2015) ===== Etter at Kubiak ble ansatt ble det gjort store endringer i trenerleiren for laget. De ansatte blant annet defensive coordinator Wade Phillips, som ledet Broncos sitt forsvar til å bli det høyest rangerte i hele NFL under 2015-sesongen. Broncos avsluttet sesongen 12-4 og kapret første seed i AFC, til tross for at Manning hadde sin statistisk dårligste sesong siden han var en nykommer med Indianapolis Colts i 1998, og reservequarterbacken Brock Osweiler startet de seks siste kampene mens Manning var ute med en skadet fot. Manning ledet Broncos gjennom sluttspillet, med seier mot Pittsburgh Steeler (23-16) i divisjonsrunden, og New England Patriots (20-18) i AFC Championship, før de møtte Carolina Panthers i Super Bowl 50, og vant der 24-10, lagets tredje Super Bowl-seier.Den 7. mars 2016 pensjonerte quarterback Peyton Manning seg etter 18 sesonger i NFL under en pressekonferanse i lagets hovedkvarter i Dove Valley.Broncos gjorde i etterkant store endringer når det kom til quarterbackposisjonen. Reserven Brock Osweiler gikk til Houston Texans, mens Broncos byttet til seg Mark Sanches fra Philadelphia Eagles og plukket opp Paxton Lynch under NFL Draft i 2016. Sanchez, Lynch, og Trevor Siemian (som var i sitt andre år med Broncos) konkurrerte om å bli startende quarterback under offseason og sesongoppkjøringen; Sanchez ble derimot sluppet fra spillerstallen, og Siemian fikk posisjonen før sesongstart. Broncos avsluttet sesongen 9-7 og gikk glipp av sluttspillet for første gang siden 2010. Den 2. januar 2017 annonserte hovedtrener Gary Kubiak at han pensjonerte seg, i hovedsak på grunn av dårlig helse. Den 11. januar ble Vance Joseph ansatt til stillingen. Broncos sitt angrep slet i 2017 og avsluttet sesongen 5-11. De hadde en sterk start på 2018-sesongen med en ny quarterback, Case Keenum, men med flere dårlige prestasjoner resten av sesongen endte de på sjette plass i AFC West, 6-10. De to negative sesongen i 2017 og 2018 markerte første gang siden 1971-1972 at laget hadde hatt to negative sesonger på rad. Like etter seriespillet var over fikk hovedtrener Vance Joseph sparken, etter å ha vunnet bare 11 av 32 kamper i de to sesongene han var på laget. === Vic Fangio-årene (2019–2021) === Den 10. januar 2019 ble Chicago Bears’ defensive coordinator Vic Fangio ansatt som Broncos sin 17. hovedtrener. Fangio ble valgt over Mike Munchak. Fangio fikk en 4-årig kontrakt med en mulighet for en femte sesong.Den 13. februar ble Joe Flacco annonsert som lagets nye quarterback. Den 6. oktober 2019 nådde Broncos sin 500. seier etter kampen mot Los Angeles Chargers, med et sammenlagtresultat på 500–432.Den 1. desember 2019 ble nykommeren Drew Lock valgt til startende quarterback, og gikk 4–1. Broncos endte sesongen på andreplass i AFC West med et sesongresultat på 7–9 og gikk glipp av sluttspillet for fjerde år på rad. På grunn av koronaviruspandemien avholdt ligaen ikke treningsleirer eller sesongoppkjøringskamper i 2020, som trolig spilte en rolle i det høye antallet skader som påvirket både Broncos og andre lag i NFL. Linebacker Von Miller pådro seg en sesongavsluttende seneskade i ankelen før seriespillet startet og startende wide receiver Courtland Sutton revnet et korsbånd i uke to og måtte stå over resten av sesongen. Etter at alle Broncos’ tre quarterback ble plassert på COVID-listen den 29. november 2020 måtte Broncos bruke den udraftede wide receiveren og tidligere quarterback i college Kendall Hinton som quarterback. Hinton fullførte kun én pasning av 9 forsøk for 13 yards, færrest fullførte pasninger i en kamp i lagets historie, og kastet to interceptions. Broncos’ eneste scoring kom på et 58-yard field goal av placekicker Brandon McManus, og laget tapte kampen 31–3 mot New Orleans Saints. I juli 2021 annonserte Pro Football Hall of Fame at Hintons quarterbackarmbånd i kampen skulle stilles ut i æresgalleriet. Broncos avsluttet sesongen på sisteplass i AFC West med et sesongresultat på 5–11. Etter nok en sesong med skuffende prestasjoner fra quarterbacks endte Broncos opp med å bytte til seg Teddy Bridgewater før 2021-sesongen. Bridgewater konkurrerte med Drew Lock over jobben som starter i sesongoppkjøringen, frem til Bridgewater ble utnevnt kampstarter den 25. august 2021. Etter å ha avsluttet sesongen 7–10 fikk Fangio sparken den 8. januar 2022 etter et nederlag mot Kansas City Chiefs. Den 26. januar ble det annonsert at Green Bay Packers’ offensive coordinator Nathaniel Hackett var ansatt som hans erstatning. Den 1. februar annonserte laget at det var til salgs.Den 16. mars 2022 byttet Broncos Drew Lock, Noah Fant, Shelby Harris, Denvers picks i første (#9), andre (#40) og femte runde i 2022, picks i første og andre runde i 2023 til Seattle Seahawks mot Russell Wilson og Seahawks’ pick i fjerde runde i 2022. == Walton-Penner-æraen (2019–nå) == Den 7. juni 2022 annonserte Broncos at Walton-Penner familien, ledet av Rob Walton, hadde inngått en avtale om å kjøpe Denver Broncos for $4,65 milliard i avvente av godkjennelse fra NFL Finance Committe og 3/4 av ligaens lageiere. Den 11. juli 2022 ble det annonsert at Condoleezza Rice skulle bli med i eiergruppen.Den 10. august 2022 ble den nye eiergruppen formelt introdusert av Broncos. Gruppen består av Rob Walton, Carrie Walton Penner, Greg Penner, Mellody Hobson, Condoleezza Rice og Lewis Hamilton.Hackett fikk sparken den 26. desember, etter at Broncos på det punktet hadde gått 4–11 i seriespillet, og like etter et 51–14 nederlag mot Los Angeles Rams på 1. juledag. Han ble erstattet av Jerry Rosburg på midlertidig basis, før Rosburg senere ble oppsagt 25. januar 2023. == Mesterskap == === Super Bowls === === AFC Championships === == Rivaler == === Divisjonsrivaler === Denver Broncos har tre rivaler i AFC West-Kansas City Chiefs, Los Angeles Chargers og Las Vegas Chargers. Alle tre var oppstartsmedlemmer av American Football League (AFL) sammen med Broncos, og alle lagene var i samme divisjon der også, AFL Western Division. Broncos var særs lite kompetitive mens de var i AFL (1960-69), og hadde et sammenlagtresultat på 10-49-1 mot de tre andre lagene. ==== Kansas City Chiefs ==== Broncos har hatt flere minneverdige kamper mot Chiefs, spesielt i perioden da John Elway var Broncos sin startende quarterback fra 1983 til 98. Broncos slo Chiefs i Arrowhead Stadium i divisjonsrunden i sluttspillet i '97, da laget gikk videre til å vinne sin første Super Bowl (XXXII). Chiefs leder sammenlagt 65–55 mot Broncos. ==== Las Vegas Raiders ==== Rivaliseringen med Raiders vokste frem i 1977 da Broncos nådde sitt første Super Bowl ved å slå de Raiders, da regjerende mestere, i AFC Championship i 1977. Rivaliseringen ble styrket videre på midten av 90-tallet, da Mike Shanahan, som coachet Raiders i 1988 og fire kamper i 1989 før han da fikk sparken. Raiders leder sammenlagt 65–53–2 mot Broncos, inkludert 1–1 i sluttspillet. ==== Los Angeles Chargers ==== Chargers er den eneste divisjonsrivalen Broncos har et positivt sammenlagtresultat mot, da de leder 69–52–1 i seriespill og 1-0 i sluttspillet. Broncos klarte et av de største comebackene i Monday Night Footballs historie da Peyton Manning ledet Broncos fra å ligge 24–0 under ved halftime til å vinne kampen 35–24 i San Diego, i Qualcomm Stadium under 2012-sesongen. De to lagene møttes i sluttspillet for første gang 12. januar 2014 i på Broncos sin hjemmebane Sports Authority Field at Mile High, hvor Broncos vant 24–17. === Historiske rivaler === I tillegg til divisjonsrivalene har Broncos rivaliseringer med Cleveland Browns, Pittsburgh Steelers og New England Patriots. Broncos og Seattle Seahawks var rivaler i AFC West fra 1977 til 2001, før Seattle ble flyttet til NFC West. ==== Cleveland Browns ==== Broncos hadde en kort feide med Browns som oppstod etter tre AFC Championship-kamper i 1986, '87 og '89. I AFC Championship 1986 ledet quarterback John Elway The Drive som sikret en uavgjort ved slutten av normal spilletid i Cleveland Municipal Stadium; Broncos vant deretter kampen 23-20 i ekstraomganger. Året etter møttes de to igjen, i AFC CHampionship 1987 i Mile High Stadium. Denver tok ledelsen 21-3, men Browns sin quarterback Bernie Kosar kastet fire touchdowns som utlignet til uagjort, 31-31, halvveis inn i fjerde kvarter. Etter en lang drive kastet Elway en 20-yard touchdown til running back Sammy Winder som gav Denver ledelsen 38-31. Cleveland kom seg frem til Denvers 8-yard linje med 1:12 igjen på klokken, men Broncos sin safety Jeremiah Castille rev ballen ut av running back Earnest Byner på 2-yard linjen - et play som senere har fått navnet The Fumble av Browns-tilhengere. Broncos fikk ballen, gav Cleveland en safety, og vant kampen 38-33. De de to lagene møttes for tredje gang i AFC Championship 1989, igjen i Mile High Stadium, vant Broncos 37-21. ==== Pittsburgh Steelers ==== Per slutten av 2015-sesongen har Broncos og Steelers møttes i sluttspillet åtte ganget, som er delt andre plass med fem andre duoer i antall møter i sluttspillet i NFL-sluttspillets historie. Broncos leder sammenlagt 5-3. Den mest minneverdige kampen mellom de to var trolig i AFC Championship 1997, da Broncos slo Steelers 24-21 i Three Rivers Stadium, på vei til sin seier i Super Bowl XXXII. Åtte år senere fikk Steelers hevn i INVESCO Field at Mile High, da de slo broncos 34-17 i AFC Championship 2005, før de også gikk videre til å vinne Super Bowl (XL). I Wild Card-runden av sluttspillet i 2011, i en kamp som fikk kallenavnet The 3:16 Game', vant Broncos 29-23 etter ekstraomganger, da quarterback Tim Tebow kastet en 80-yard touchdown pasning til wide receiver Demaryius Thomas. Lagene møttes igjen i divisjonsrunden av sluttspillet i 2015 i Denver, da Broncos slo Steelers 23-16 på veien til seier i Super Bowl 50. ==== New England Patriots ==== Broncos og Patriots møttes to ganger i året i American Football League (AFL) mellom 1960 og 1969, og spilte i den første AFL-kampen noensinne den 9. september 1960. Siden 1995 har de to møttes ofte i seriespill, inkludert i ni sesonger på rad fra 1995 til 2003. Ved slutten av 2015-sesongen hadde de to lagene møttes i sluttspillet fem ganger, hvor Broncos hadde vunnet fire av møtene. De møttes først i sluttspillet den 4. januar 1987, i det som skulle bli John Elways første sluttspill seier noensinne, og lagenes andre møte i sluttspillet, den 14. januar 2006, var Broncos sin første seier i sluttspillet siden Elway pensjonerte seg etter 1998-sesongen. Kampen var også merkbar etter Champ Baileys 100-yard interception, som resulterte i en touchdown-reddende takling fra Benjamin Watson på 1-yard linjen. Den 11. oktober 2009 møttes lagene etter at Patriots tidligere offensive coordinator, Josh McDaniels hadde blitt Broncos nye hovedtrener. Begge lagene var ikledd uniformer for AFLs 50-årsdag. I det fjerde kvarteret fikk Broncos et 98-yard drive som endte med en pasning fra Kyle Orton til Brandon Marshall som utlignet til uavgjort, før en drive i ekstraomganger som ledet til et 41-yard field goal av Matt Prater som sikret seieren for Broncos. Lagene møttes i divisjonsrunden av sluttspillet i 2011, da Patriots knuste Broncos, ledet av Tim Tebow, 45–10. Rivaliseringen mellom lagene ble mer intens da tidligere quarterback for Indianapolis Colts Peyton Manning ble plukket opp av Broncos fra 2012 til 2015. Manning og Patriots sin quarterback Tom Brady holdt ved like en legendarisk feide fra 2001 frem til Manning pensjonerte seg etter 2015-sesongen. Selv om Brady dominerte Manning når lagene møttes i seriespill, hvor Patriots vant ni av tolv kamper, vant Manning og Broncos tre av fem sluttspill-kamper, hvor den siste var da Broncos slo Patriots 20–18 i AFC Championship 2015. ==== Seattle Seahawks ==== Broncos har en eldre rivalisering med Seattle Seahawks, som var medlemmer av AFC West fra 1977 til 2001 før laget flyttet til NFC West da NFL omorganiserte divisjonene i 2002. I løpet av de 25 årene de to lagene var i samme divisjon hadde Broncos et sammenlagtresultat på 32–18 mot Seahawks, inkludert et tap på bortebane i sluttspillet i 1983. Siden 2002 har Broncos vunnet tre av de fem gangene lagene har møttes, og de to lagene møttes i Super Bowl XLVIII den 2. februar 2014, hvor Seahawks vant 43–8. == Fasiliteter == Denver Broncos har i mesteparten av sin historie spilt i Mile High Stadium. I AFL spilte Broncos til tider i University of Denvers Hilltop Stadium, inkludert den første gangen et AFL-lag vant mot et NFL-lag: broncos slo Detroit Lions 5. august 1967 i en sesongoppkjøringskamp. Laget har solgt ut billetter ved hver hjemmekamp (inkludert sluttspillet) siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970, med unntak av to erstatningskamper under streiken i 1987 (de hadde solgt ut kampene før streiken startet). Under hjemmekamper blir tilskuertallet annonsert til publikum, sammen med antallet no-shows. Supporterne er også kjent for å rope "IN-COM-PLETE!" hver gang det besøkende laget kaster en incomplete. Stadionets legendariske hjemmebanefordel er en av de beste i NFL, især under sluttspillet. Broncos har de beste resultatene på hjemmebane i profesjonell amerikansk fotball over 32 år fra 1974 til 2006 (191-65-1). Mile High Stadium var ett av NFLs mest høylytte stadium, med gulv av stål istedenfor betong, som kan ha gitt Broncos en fordel mot motstandere, sammen med at spillerne for Broncos ville vært bedre vant med høydeforskjellen. I 2001 flyttet laget til Invesco Field at Mile High, som ble bygd ved siden av det nå revne Mile High Stadium. Journalisten Woody Paige, sammen med flere andre tilhengere av Broncos, nekter å bruke stadionet sitt nye navn, og kaller det heller "Mile High Stadium" på grunn av historikken og sentimentalitet. The Denver Post hadde en offisiell policy om å kun referere til stadionet som "Mile High Stadium" som de droppet i 2004. I forkant av 2011-sesongen kjøpte Englewood-baserte Sports Authority navnerettighetene for Invesco Field, som da ble kjent som Sports Authority Field at Mile High. Sports Authority gikk konkurs om sommeren 2016, og stadionet skiftet navn til Broncos Stadium at Mile High. Laget var på jakt etter en ny sponsoravtale for stadionet frem til september 2019, da stadionet fikk navnet Empower Field at Mile High.Høyden har vært nevnt som en av grunnene til at laget oftest gjør det bra på hjemmebane. Stadionet ligger 5 280 fot (1 610 m) over havnivå, noe som refereres til flere steder i og rundt stadionet. Lagets treningsfasiliteter, UCHealth Training Center (tidligere kjent som Paul D. Bowlen Memorial Broncos Center) ligger i Dove Valley. Fasilitetene strekker seg over 13,5 acre (5,5 ha) og har tre baner, treningsstudio og vektstudio, samt en kafeteria.Broncos har aldri spilt en målløs hjemmekamp i de over 400 kampene de har spilt per slutten av 2016-sesongen.I slutten av 2012 annonserte Broncos at stadionet skulle få oppgraderinger verdt $30 millioner, inkludert en ny videoskjerm i sørsiden av stadionet, tre ganger større enn den forrige skjermen. Renovasjonene var ferdige før avspark for 2013-sesongen. == Logoer og uniformer == === 1968–1996 === Da Broncos debuterte i 1960 var deres originale uniform like oppsiktsvekkende som spillestilen deres. De hadde hvite og sennepsgule skjorter, med brune hjelmer, brune bukser, og sokker med vertikale striper. To år senere avduket laget en logo med en steilende hest, og byttet lagfarger til oransje, kongeblå og hvit. 1962-uniformen bestod av hvite bukser, oransje hjelmer, og enten oransje eller hvite skjorter.I 1968 debuterte Broncos et design som siden har blitt kjent som "The Orange Crush". Den nye logoen var en hest som kom ut av en "D". Hjelmene ble endret til kongeblå, ermene fikk noen tynne striper, og andre mindre endringer ble gjort. Fra 1969 til 1971, og igjen fra 1978 til 1979, brukte laget oransje bukser med de hvite skjortene. Ansiktsmaskene ble endret fra går til hvit i 1975. Broncos brukte hvite skjorter i hjemmekamper i 1971-sesongen, samt i hjemmekamper mot San Diego Chargers og Dallas Cowboys i 1980, sistnevnte på grunn av "blue jersey jinx" som hadde fulgt Cowboys i tiår (Broncos vant forøvrig kampen 41–20). Broncos brukte hvite skjorter i hjemmekamper mot Philadelphia Eagles, Los Angeles Raiders og Cincinnati Bengals i 1983, men brukte ikke hvitt i hjemmekamper igjen før to tiår senere.I 1994, til ære for NFLs 75. sesong, brukte Broncos throwback uniformer fra 1965 i to kamper—hjemme mot Radiers i uke 3, og borte mot Buffalo Bills i uke 4. === 1997–2011 === Broncos gjorde radikale endringer på logoen og uniformene i 1997, med et nytt design som fremdeles brukes i dag. Den nye logoen samt uniformene ble avduket 4. februar 1997. Kongeblå ble erstattet av marineblå. Den nåværende logoen er en profil av et hestehode, med en oransje man og marineblå ytterlinjer. Broncos populære levende maskot Thunder var inspirasjonen for å bruke et hestehode som en del av logoen på lagets hjelmer. Under en pressekonferanse 4. februar 1997 hvor logoen ble introdusert ble den beskrevet som "a powerful horse with a fiery eye and mane." av lagets president og Nike sin Art Director, som sammen hadde designet logoen.Broncos begynte å ta i bruk marineblå skjorter, og erstattet med de de oransje skjortene som laget hadde brukt siden 1962. Det nye designet hadde en tekstlogo, nummerstil og en strek som gikk opp og ned langs sidene på skjortene og buksene. På de marineblå skjortene er streke oransje, med en oransje krage og hvite numre med oransje kanter, mens på de hvite skjortene er streken marineblå med en tynn oransje ytterlinje, marineblå krage, og marineblå tall med oransje ytterlinje; ansiktsmaskene ble marineblå. Da det ble debutert ble de kritisert av bådde presse og tilhengere, frem til Broncos vant sitt første Super Bowl med det nye designet den samme sesongen. De marineblå skjortene var lagets hovedfarger på hjemmebane frem til 2011-sesongen.I 2002 introduserte Broncos en alternativ oransje skjorte som var lik den marineblå, men med omvendte farger. I likhet med de hvite bortetrøyene bruker denne uniformen hvite bukser med marineblå streker ned sidene. Denne skjorten ble bare brukt en gang i 2002- og 2004-sesongene, og to ganger per sesong mellom 2008 og 2011. Mike Shanahan, lagets hovedtrener mellom 1995 og 2008, uttrykte at han ikke likte de oransje trøyene. Broncos hadde tidligere brukt oransje skjorter som del av en throwback uniform i en Thanksgiving Day-kamp borte mot Dallas Cowboys i 2001.Laget introduserte også marineblå bukser i 2003, med oransje streker ned sidene, som matched de marineblå skjortene. Selv om de ble introdusert som en del av de nye uniformene i 1997 (de ble brukt i et par sesongoppkjøringskamper i 1997), og de fleste spillerne ville bruke dem, la John Elway ned veto mot dem, som resulterte i at de tok en stund før de ble tatt i bruk. Fra 2003 til 2011 ble buksene stort sett brukt i kamper i beste sendetid samt hjemmekamper mot slutten av sesongen (med unntak av 2008-sesongen), og har siden 2012 kun blitt brukt med de nå alternative marineblå skjortene. 16. november 2003 brukte Broncos de hvite trøyene på hjemmebane for første gang siden 1983 i en kamp mot San Diego Chargers. Dette var et resultat av de to lagenes første møte i Qualcomm Stadium i San Diego i 2. uke samme sesong, da Chargers skulle velge uniformfarge. Chargers hadde tenkt å bruke de hvite skjortene, men Broncos ankom stadion i hvitt, og fikk en bot på $25 000 av NFL. Da de to møttes i INVESCO Field at Mile High i uke 11 den sesongen lot NFL Chargers bestemme sin uniformfarge i forkant, og da de valgte marineblå måtte Broncos bruke hvitt på hjemmebane.I 2009, til ære for sin 50. sesong som et av de åtte originale lagene i American Football League, brukte Broncos throwbacks uniformer fra 1960 (brune hjelmer, sennepsgule og brune skjorter) i kamper mot andre AFL-lag—hjemme i uke 5 mot New England Patriots, samt borte mot San Diego Chargers uken derpå. === 2012–nå === Fra og med 2012 har de oransje trøyene som ble brukt som en alternativ uniform fra 2002 til 2011 blitt lagets hoveduniform på hjemmebane, mens de marineblå skjortene som var hoveduniform på hjemmebane fra 1997 til 2011 nå ses på som alternative uniformer. Endringen kom etter at tilhengere presset Broncos til å bruke oransje som lagets hovedfarge i hjemmekamper. Siden uniformendringene i 2012 har laget brukt de alternative marineblå skjortene i minst én hjemmekamp per sesong, med unntak av i 2013, da de brukte uniformen i en bortekamp mot Dallas Cowboys 6. oktober 2013 hvor de vant 51–48. Laget bruker enten marineblå eller hvite bukser—med oransje striper på sidene—sammen med de marineblå skjortene. Laget brukte originalt ikke hvite bukser med oransje sidestriper før en kamp mot Green Bay Packers 1. november 2015, da de brukte designet for å matche uniformene de brukte da de slo Packers i Super Bowl XXXII. Den 30. oktober 2022 debuterte Broncos en nyu kombinasjon av hvite trøyer med marineblå bukser under et NFL London Game mot Jacksonville Jaguars, med marineblå striper på sidene av de hvite trøyene og oransje striper på sidene av de marineblå buksene.Som hjemmelaget i Super Bowl 50 bestemte Broncos—som har tapt fire av fire Super Bowls med oransje skjorter—seg for å bruke hvite skjorter.I 2016 avduket Broncos en ny Color Rush-uniform, som laget brukte i en Thursday Night Football-kamp borte mot San Diego Chargers 13. oktober 2013. Uniformen bestod av oransje bukser, som laget brukte for første gang siden 1979, oransje sokker og sko, sammen med firkantede numre med marinblå kanter, like de som ble brukt fra 1968 til 1996. På grunn av NFL-regel fra 2013 som ikke lar et lag bruke mer enn én hjelm per sesong forble hjelmene like. Laget byttet midlertidig ut den moderne logoen med en throwback "D-horse" logo. Den samme uniformen ble brukt i en Thursday Night-kamp mot Indianapolis Colts i 2017, og igjen mot Pittsburgh Steelers i 2018. === Uniformfarger brukt i Super Bowl === == Statistikker == === Sesongresultater === == Merkbare spillere == === Nåværende spillerstall === === 50-års jubileumslag (2009) === Denver Broncos annonserte klubbens 50-årsjubileumslag 15. september 2009. Laget ble fremstemt av brukere på DenverBroncos.com fra 6. juli til 4. september 2009. === Pensjonerte numre === † Merknad: Nr. 18 ble gitt til Peyton Manning etter godkjennelse fra Tripucka; det ble brukt av Manning fra 2012 til han pensjonerte seg etter 2015-sesongen. Mannings navn ble lagt til banneret for det pensjonerte nummeret. === Pro Football Hall of Famere === === Ring of Fame === Broncos har en Ring of Fame på det femte nivået av fasaden på Empower Field at Mile High, som inkluderer følgende: === Super Bowl MVPs === === Colorado Sports Hall of Fame === == Personale == === Hovedtrenere === Denver Broncos’ siste hovedtrener var Nathaniel Hackett. Den 26. desember ble det annonsert at Hackett hadde fått sparken, etter å ha ledet laget til et sesongresultat på 4–11 til tross for høye forventninger før sesongstart. === Nåværende personale === == Laget i populærkultur og kjente tilhengere == Tim McKernen, også kjent som Barrel Man, begynte i 1977 å kle på seg en tønne etter å ha veddet $10 med broren sin Scott at han ville komme på TV dersom han gikk på en kamp slik. McKernan vant veddemålet, og tønnen som han hadde farget lik en bruskanne med Orange Crush ble hans signaturkostyme, som førte til at han ble en av lagets mest kjente tilhengere og en populær maskot. McKernan døde 5. desember 2009. Laget blir ofte nevnt i animasjonsserien South Park, som utspilles i Park County; seireskaperne Trey Parker og Matt Stone er begge oppvokst i Coloroado og er selv tilhengere av Broncos. I The Simpsons-episoden "You Only Move Twice" fra 1996 gir Hank Scorpio laget Denver Broncos til Homer Simpson som en takkegaver for å ha hjulpet ham. Homer sutrer over at han ville ha Dallas Cowboys, mens Broncos-laget som nå er på plenen hans spiller dårlig fotball (en referanse til at laget hadde tapt Super Bowl fire ganger, hvor en var i Super Bowl XII mot Dallas). Broncos var 13-3 i 1996 og vant Super Bowl de neste to sesongene. To TV-sesonger senere, i episode "Sunday, Cruddy Sunday", vedder Homer Simpson på at Broncos kommer til å vinne Super Bowl XXXIII over Moes Atlanta Falcons. I episoden "The Bonfire of the Manatees" vedder Homer på at Broncos kommer til å vinne Super Bowl over Seattle Seahawks. De to lagene spilte senere mot hverandre i Super Bowl XLVIII, som ble sendt på Fox, The Simpsons sin kanal i USA; kampen endte da med seier for Seahawks. I episoden "Hold That Mork" fra Mork & Mindy i 1979 blir Mork, spilt av Robin William Broncos første manlige cheerleader. Som et medlem av "Pony Express" travet han ut på banen i Mile High Stadium under en ekte kamp mot New England Patriots den 11. november 1979. Episoden ble sendt to uker senere. Flere tidligere spillere for Broncos har endt opp i kringkasting, inkludert Shannon Sharpe, Mark Schlereth, Alfred Williams, Tom Jackson, Ed McCaffrey, Brian Griese, David Diaz-Infante, Terrell Davis og Brandon Stokley. Noen har gått videre til jobber i radio, KKFN og KDFD i Denver, Colorado. Tidligere tight end og wide receiver Nate Jackson har skrevet og utgitt to bøker, Slow Getting Up og Fantasy Man. Jackson har osgså skrevet for blant andre Slate, Deadspin, The Daily Beast, The New York Times, The Wall Street Journal, og BuzzFeed. Jackson er også en av vertene podcasten Caveman Poet Society. == Radio og TV == Broncos sin hovedstasjon på radio er for tiden KOA 850AM, som eies av iHeartMedia. Dave Logan er hovedommentator, mens tidligere wide receiver for Broncos Ed McCaffrey har vært ekspertkommentator siden 2012 da han erstattet Brian Griese. Ed McCaffrey ble erstattet av Rick Lewis. Frem til 2010 ble sesongoppkjøringskamper som ikke ble sendt på riksdekkende TV sendt på KCNC kanal 4, som eies av CBS, samt andre partnere av CBS i og rundt Rocky Mountains. 26. mai 2011 annonserte Broncos at KUSA kanal 9, en partner av NBC også kjent som 9NEWS, er lagets TV-partner for sesongoppkjøringskamper.I 2011 inngik Broncos en avtale med KJMN 92,1 FM, en ledende spansk radiostasjon eid av Entravision Communications (EVC). Avtalen inkluderer kringkastingsrettigheter for et 30-minutters ukentlig TV-program på KCEC, den lokale Univision-stasjonen som opereres av Entravision. == Referanser == == Videre litteratur == Denver Broncos: The Complete Illustrated History (2009), av Jim Saccomano & John Elway, MBI Publishing Company, ISBN 0-7603-3476-5 Then Morton Said to Elway...: The Best Denver Broncos Stories Ever Told (2008), av Craig Morton & Adrian Dater, Triumph Books, ISBN 1-60078-121-7 Game of My Life: Denver Broncos: Memorable Stories of Broncos Football (2007), av Jim Saccomano, Sports Publishing LLC, ISBN 1-59670-091-2 The Good, the Bad, and the Ugly Denver Broncos: Heart-Pounding, Jaw-Dropping, and Gut-Wrenching Moments from Denver Broncos History (2007), av Adrian Dater – Triumph Books, ISBN 1-57243-975-0 John Elway and the Denver Broncos: Super Bowl XXXIII (2007), av Michael Sandler, Bearport Pub Company, ISBN 1-59716-536-0 The Denver Broncos (2006), av Mark Stewart – Norwood House Press, ISBN 1-59953-066-X Denver Broncos: Colorful Tales of the Orange and Blue (2004), av Larry Zimmer, Globe Pequot Press, ISBN 0-7627-2766-7 '77: Denver, The Broncos, and A Coming of Age (2009), av Terry Frei, Taylor Trade Publishing, ISBN 1-58979-213-0 == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Denver Broncos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Denver Broncos på National Football Leagues nettsider

|stiftet =

https://no.wikipedia.org/wiki/Sammensl%C3%A5ingen_av_AFL_og_NFL

2023-02-04

Sammenslåingen av AFL og NFL

['Kategori:1970 i USA', 'Kategori:American Football League', 'Kategori:Amerikansk fotball i 1970', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1970', 'Kategori:National Football Leagues historie', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']

Sammenslåingen av AFL og NFL bestod av de to store profesjonelle amerikansk fotballigaene i USA på tiden: National Football League (NFL) og American Football League (AFL). Den åpnet døren for den kombinerte ligaen, som beholdt "National Football League"s navn og logo, til å bli en av de mest populære idrettsligaene i USA. Sammenslåingen ble annonsert på kvelden den 8. juni 1966. Under avtalen skulle de to ligaene fortsette seriespille i de neste fire sesongene–fra 1966 ut 1969–og deretter bli offisielt sammenslått i forkant av 1970-sesongen, til én liga med to conferences.

Sammenslåingen av AFL og NFL bestod av de to store profesjonelle amerikansk fotballigaene i USA på tiden: National Football League (NFL) og American Football League (AFL). Den åpnet døren for den kombinerte ligaen, som beholdt "National Football League"s navn og logo, til å bli en av de mest populære idrettsligaene i USA. Sammenslåingen ble annonsert på kvelden den 8. juni 1966. Under avtalen skulle de to ligaene fortsette seriespille i de neste fire sesongene–fra 1966 ut 1969–og deretter bli offisielt sammenslått i forkant av 1970-sesongen, til én liga med to conferences. == Bakgrunn == === Tidlige rivaler === Siden stiftelsen i 1920 måtte NFL kjempe mot flere rivaliserende ligaer. Før 1960 var den største rivalen All-America Football Conference (AAFC), som ble startet opp i 1946. AAFC var ulikt NFL på flere måter. Til tross for stor støtte da ligaen ble stiftet, skulle den eventuelt vise seg å ikke være bærekraftig. AAFCs største svakhet kom fra at liagen nektet å ta i bruk et draft som førte til store forskjeller i lagenes talentnivå. Cleveland Browns, det sterkeste laget i ligaen, dominerte og sikret tittelen i hver av de fire sesongene som ble spilt. På grunn av AAFCs svake økonomiske situasjon ble ligaen derimot nedlagt etter 1949-sesongen. Tre AAFC-lag–Cleveland Browns, San Francisco 49ers og den originale versjonen av Baltimore Colts–ble flyttet til NFL i 1950. Ligaen var under offseason kjent som National-American Football League, men gikk tilbake til "National Football League" før sesongen begynte. Browns sjokkerte NFLs lojale tilhenger ved å dominere den eldre ligaen, og sikre ligatittelen i sin første sesong, og viste dermed at de var blant de beste lagene i sin tidsperiode. === 1950-årene === Etter at NFL absorberte AAFC ble ligaen ikke utfordret av en rivaliserende ligaen ut 1950-årene. De eneste andre profesjonelle ligaene som eksisterte var de som senere kom til å bli slått sammen for å danne det nåværende Canadian Football League i 1958. Interprovincial Rugby Football Union (forløperen til CFLs East Division) var den største i USA etter NFL, etter å ha sikret en kontrakt med NBC (AFLs fremtidige TV-partner). En stor forskjell mellom 1950-årene og i dag var at sesongen Eastern Canadian begynte omtrent samtidig som NFLs–lag i Canada spilte vanligvis to kamper i uken for å bli ferdig før den canadiske vinteren begynte. Dette gjorde det mulig for NFLs lag å reise nord for grensen for å spille mot CFLs lag i sesongoppkjøringen. NFL-lagene vant flesteparten av disse kampene uten problemer. Den andre store ligaen i Canada (Western Interprovincial Football Union, forløperen til CFLs West Division) ble stort sett ignorert av NFL, delvis fordi den ble sett på som svakere enn Eastern Canadian, men i hovedsak fordi det var vanskeligere å reise til vestlige Canada på en tid da profesjonelle idrettslag reiste med tog, og også fordi Western Conference på denne tiden hadde flyttet sesongstarten til tidligere på året. Til tross for at NFL dominerte sporten finansielt på tiden, var den fremdeles beskjeden etter moderne standard. Den canadiske ligaen hadde strenge regler på hvor mange amerikanske spillere kunne spille på et lag, og den dominante idretten ishockey holdt interesse for canadisk fotball lav, og sørget dermed også for et lavere antall gode spillere. Dette betydde at NFLs eiere ikke ble nødt til å bruke mye mer penger for å forsikre seg om et høyere spillenivå på banen. Da det ikke eksisterte noen form for spillerunion eller en rivaliserende liga i USA var NFL-eiernes hovedmål å gjøre ligaen så profitabel som mulig. Lag brukte så lite som mulig på lønn til spillere. === AFL vokser frem === I 1959 forsøkte Lamar Hunt, sønn av oljebaronen H.L. Hunt fra Texas, å enten sikre seg eierskap av Chicago Cardinals med Bud Adams og flytte laget til Dallas, eller eie et nytt NFL-lag i Dallas. I 1959 hadde NFL kun to lag sør for Washington, D.C. og vest for Chicago: San Francisco 49ers og Los Angeles Rams, begge i California. Ligaen var derimot ikke interessert i å utvides på tiden. Etter å ha blitt avvist kom Hunt opp med planer for en rivaliserende liga, American Football League. I september samme hår tok NFL kontakt med Hunt angående et mulig nytt lag i Dallas, men Hunt var da kun interessert i AFL.Innen august 1959 hadde den nye ligaen seks lag og åtte innen åpningsdagen i 1960: Boston (Patriots), Buffalo (Bills), New York City (Titans), Houston (Oilers), Denver (Broncos), Dallas (Texans), Oakland (Raiders), og Los Angeles (Chargers). Mens lagene i Los Angeles, New York, Oakland og Dallas delte mediemarked med lag i NFL (henholdsvis Rams, Giants, 49ers, og det nye Dallas Cowboys), utvidet de andre fire lagene (Boston, Buffalo, Denver og Houston) amerikansk fotballs marked da de var etablert i moråder hvor NFL ikke hadde lag. I de følgende årene ble det utvidet videre ved at to av de originale åtte lagene ble flyttet (Chargers til San Diego i 1961 og Texans til Kansas City i 1963), og etableringen av to nye lag (Miami Dolphins og Cincinnati Bengals). AFL plukket opp fremtidige stjerner fra små colleges og colleges med for det meste mørkhudete (som i hovedsak ble ignorert helt av NFL), som Elbert Dubenion (Bluffton), Lionel Taylor (New Mexico Highlands), Tom Sestak (McNeese State), Charlie Tolar og Charlie Hennigan (Northwestern State i Louisiana), Abner Haynes (North Texas State), med flere. Fra større colleges plukket de opp talenter som LSUs Heisman-vinner Billy Cannon, Arkansas' Lance Alworth, Notre Dames Daryle Lamonica, Kansas' John Hadl, Alabamas Joe Namath, og mange flere. AFL skrev også kontrakter med spillere NFL hadde gitt opp på: "NFL rejects" som utviklet seg til å bli superstjerner. Blant disse var Jack Kemp, Babe Parilli, George Blanda, Ron McDole, Art Powell, John Tracey, Don Maynard, og Len Dawson. I 1960, AFLs første år, hadde ligaens lag plukket opp halvparten av NFLs draft picks i første runde. AFL introduserte flere endringer og regler til sporten som NFL senere også tok i bruk, inkludert: Seriespill bestående av 14 kamper, som NFL tok i bruk i 1961 (opp fra 12 kamper), ett år etter AFLs første sesong. CFLs Eastern og Western Conferences hadde allerede spilt med henholdsvis 14 og 16 kamper i seriespillet i flere år. AAFC på 1940-årene hadde også spilt med 14 kamper i seriespillet. Spilleres etternavn på ryggen av trøyene (tatt i bruk av NFL i 1970). En spillestil som var mer spennende for tilskuere, i motsetning til NFLs mer konservative stil. Til dels takket være en noe smalere og lengre ball, Spalding J5V, som var letter å kaste enn ballene NFL brukte, "The Duke" fra Wilson. Introduksjonen av two-point conversion til profesjonell amerikansk fotball, som ble tatt i bruke i college football i 1958. Denne regelen ble droppet etter AFLs siste sesong i 1969. Den ble senere tatt i bruk av NFL i 1994. Offisiell klokke stillingstavlen, istedenfor at det kun var dommerne på banen som holdt klokken. En TV-avtale med et nettverk for ligakamper, først med ABC fra 1960 og ut 1964, deretter med NBC. Inntekt fra billetter og TV ble delt av hjemme- og bortelagene. === Konkurranse mellom de to ligaene === Til å begynne med ignorerte NFL AFL og de åtte lagene, med antagelsen om at AFL kom til å bestå av spillere som ikke kunne vinne en kontrakt med NFL, og at tilhengere av profesjonell amerikansk fotball ikke ville sløse tiden sin på AFL når de heller kunne se på NFL. NFL hadde også mediafordelen: på 60-tallet skrev Sports Illustrateds ledende fotballjournalist Tex Maule, som tidligere hadde jobbet med NFLs kommissær Pete Rozelle da Rozelle var General Manager for L.A. Rams og Maule var lagets PR-ansvarlige; Maule "was certainly an NFL loyalist," negativt om AFL i sin personlige kolonne, som flere andre journalister leste som fakta. Et annet eksampel var Dallas Cowboys' General Manager Tex Schramm, en god venn av Rozelle (Schramm ansatte Rozelle som Rams' GM), som var innflytelsesrik i NFLs dekning gjennom TV-partneren CBS, inkludert at nettverket ansatte tidligere NFL-spillere som kommentatorer og ikke rapporterte resultater fra AFL på nettverket. Uansett hadde AFL en kritisk fordel over den mer veletablerte rivalen, som var at lageierne var i snitt rikere enn NFLs lageiere. Med noen få unntak som Harry Wismer i New York hadde Hunt rekruttert eiere som ikke bare hadde dype lommer, men også tolmodighet og villighet til å ta de økonomiske tapene i ligaens tidlige år. Til tross for dårlig PR og ulikt andre tidligere ligaer klarte AFL å overleve og vokse, og begynte å gå i pluss på midten av 60-tallet etter at Chargers og Texans ble flyttet til mediemarkeder hvor NFL ikke hadde lag, salget og navneendringen av New York Titans (til Jets) og da Jets signerte University of Alabamas quarterback Joe Namath til en kontrakt verdt $427 000. Ligaens økonomi tjente også godt på NBCs fem-årige kontrakt for dekning av AFLs kamper fra 1965 og ut verdt $36 millioner.Etter hvert som rivaliseringen ble mer intens begynte de to ligaene en massiv budkrig over de beste collegespillerne, og betalte store mengder penger til nykommere for å sikre de beste spillerne fra college football. Budkrigene eskalerte på midten av 60-tallet, da ligaene hadde draft på samme dag mot slutten av høsten. Dette resulterte i at lag ofte draftet spillere de trodde de hadde en god sjanse til å signere, men ikke nødvendigvis de beste tilgjengelige spillerne. For eksempel var det forventet at Mike Garrett, vinner av Heisman-troféet, skulle skrive kontrakt med et NFL-lag, så han ble ikke plukket opp i AFL Draft i 1966 før i 20. (siste) runde av Kansas City Chiefs. I NFL Draft i 1966 ble han plukket opp av Los Angeles Rams som #18 totalt. Garrett overrasket med å heller velge Kansas City, som han ledet til en AFL-tittel som nykommer. Året før hadde Chiefs brukt sitt pick i første runde på Gale Sayers, som heller skrev kontrakt med NFLs Chicago Bears. På den andre siden hadde mange av NFLs lageiere relativt små formuer sett bort fra verdien av sine lag. NFL trakk konsekvent høyere tilskuertall enn AFL, spesielt i AFLs tidlige sesonger, som sørget for at den eldre ligaens lag forble mer lukrative sammenlignet med rivalene i AFL. NFLs eiere visste derimot at de ikke hadde ressursene til å fortsette budkriger med AFL. Lag i National Football League hadde lenge draftet og holdt rettighetene i NFL for spillere som signerte for lag i CFL og andre ligaer. Dette sørget for at dersom en spiller skulle utvikle seg til å bli en stjerne i Canadian Football League var det kun ett lag i NFL som hadde rettighetene til å forsøke å signere ham. Lagene i NFL endte derfor ikke opp i kostbare budkriger med hverandre for de beste free agents. Etter at American Football League ble stiftet utvidet NFL dette til å inkludere spillere som signerte for lag i AFL også, og den nyoppstartede ligaen svarte med samme mynt. Dette utviklet seg eventuelt til en gentlemen's agreement mellom de to amerikanske ligaene — når en spiller signerte for et lag, enten i AFL eller NFL, skulle lagene i begge ligaene forventes å spillernes kontrakter og ikke signere spillere som spilte for lag i den rivaliserende ligaen. Denne avtalen ble brutt i mai 1966 da NFLs New York Giants signerte Pete Gogolak, den første profesjonelle placekickeren som sparket ballen med fotballstil, som hadde spilt for AFLs Buffalo Bills i 1965. AFL svarte snarlig: Al Davis, medeier av Oakland Raiders, tok over som AFLs kommissær i april 1966, og rampet opp budkrigingen etter at Gogolak ble overført, som førte til at flere store spillere i NFL ble signert, inkludert John Brodie Mike Ditka, og Roman Gabriel til lag i AFL, men etter avtalen om sammenslåing kom frem i juni endte de opp med å bli i den gamle ligaen. Begge ligaene brukte samlet rundt $7 millioner på draft picks i 1966. == Avtalen om sammenslåing == Det var NFL, ikke AFL, som startet diskusjonen rundt en sammenslåing av ligaene, da de var bekymret for at Davis' taktikker kunne skade den eldre ligaen økonomisk og/eller redusere antallet tilgjengelige talenter. Tex Schramm, general manager for NFLs Dallas Cowboys siden 1960, tok i hemmelighet kontakt med AFL-eierne, ledet av Lamar Hunt som eide Kansas City Chiefs, og spurte om de var interessert i en sammenslåing. Samtalene ble utført uten at Davis, AFLs nye kommissær, visste om dem. På kvelden den 8. juni 1966 annonserte de en avtale i New York. Ifølge avtalen: De to ligaene skulle kombineres til en større med 24 lag, som skulle økes til 26 innen 1969 og videre til 28 innen 1970 eller like etter. Løftet om ekspansjon var i hovedsak inkludert for å formilde motstand i kongressen (især fra områder som fremdeles manglet profesjonell fotball) som eierne visste kom til å skje etter forslaget. Lagene som eventuelt ble lagt til var New Orleans Saints i 1967, Cincinnati Bengals i 1968 og Seattle Seahawks og Tampa Bay Buccaneers i 1976 (Seahawks of Buccaneers ble lagt til etter at sammenslåingen var fullført). Atlanta Falcons og Miami Dolphins var allerede etablert og klarte til å spille i 1966-sesongen, før sammenslåingen ble annonsert i juni. Alle de eksisterende lagene skulle bli beholdt, og ingen av dem skulle flyttes. Avtalen bestemte også at ingen nye lag skulle plasseres innenfor noen av den andre ligaens mediamarkeder. Blant annet sørget denne klausulen for at Milkwaukees forsøk på å skaffe et AFL-lag til byen umulig. AFL skulle betale "erstatninger" til NFL-lag som delte marked med AFL-lag. New York Giants skulle få penger fra New York Jets og San Francisco 49ers skulle få penger fra Oakland Raiders. Problemet med delte mediemarkeder hadde også blitt diskutert under en tidligere uformell diskusjon om sammenslåing (så tidlig som i 1964), som AFL avslo da NFL ville ha Jets og Raiders flyttet (til henholdsvis Memphis og Portland). Begge ligaene skulle avholde et "Felles Draft" for collegespillere, som skulle føre til en slutt på budkrigene mellom de to ligaene. (Det første av disse draftene var i midten av mars i 1967.) Ligaene skulle fortsette med hvert sitt seriespill ut 1969 (selv om noen sesongoppkjøringskamper i perioden var mellom lag fra de to ligaene). Ligaene ble også enige om en årlig felles mesterskapskamp, hvor vinnerlaget i hver liga skulle møtes, som først kjedde i januar 1967; kampen ble senere kjent som Super Bowl. De to ligaene skulle offisielt slås sammen i 1970 til én liga med to conferences. Den nye ligaen skulle hete National Football League. AFLs historie og resultater skulle inkorporeres i den eldre ligaen, men ligaens navn og logo skulle pensjoneres (selv om AFCs logo før 2009 var i stor grad basert på AFLs gamle logo). AFL skulle legge ned kontoret til AFLs kommissær umiddelbart, og anerkjenne NFLs kommissær som sjefen for profesjonell amerikansk fotball. Dette ble gjort for å følge NFLs grunnlov fra 1941 (da tittelen "kommissær" ble introdusert til sporten) som ville gi NFLs øverste sjef like mye autoritet som kommissæren i baseball. NFL Films skulle begynne å spille inn kamper for AFL fra 1968 under en ny divisjon kalt "AFL Films", som var de samme ansatte som i NFL Films med AFL-klær.AFL-eierne opprettet en ny stilling, AFLs President, som skulle administrere ligaen. Eierne hadde håpt at Davis skulle ta over rollen, men Davis (som allerede var sur på eierne i begge ligaene etter å ha forhandlet en sammenslåing uten å hørt med ham) nektet å jobbe under Pete Rozelle. Etter at Davis sluttet som AFLs kommissær den 25. juli 1966 ble Milt Woodard (som var assisterende kommissær under den originale kommissæren Joe Foss og Davis) utpekt til AFLs president.Selv om Pete Rozelle ikke hadde startet forhandlingene var han kjapp til å godkjenne avtalen, og forble i sin stilling som NFLs kommissær. Selv om han ikke formelt fikk noen ny tittel ble han ofte referert til som The football commisioner eller Commissioner of football i media i de fire årene etter avtalen ble annonsert. Den eksisterende stillingen som NFLs president forble uendret. Stillingen, som da var holdt av Art Modell, eier av Cleveland Browns, var (både før og etter avtalen) i stor grad en ærestittel. Implementeringen av sammenslåingen var avhengig av at en lov ble stemt frem i den 89. kongressen i USA, hvor ligaen da ville bli fritatt for antitrust-lover. Da NFLs kommissær Rozelle og andre ledere innen amerikansk fotball møttes med kongressens underkomité for Antitrust, ledet av Emanuel Celler fra New York var det tre punkt som ble gjentatt ofte: Rozelle lovet at dersom de tillot sammenslåingen ville ingen eksisterende lag i noen av ligaene bli flyttet fra en by. Den kombinerte ligaen skulle etter hvert utvides til 28 lag, som nevnt i avtalen. Stadioner med en kapasitet under 50 000 ble sett på som for små for profesjonell fotball, så lag som da spilte i stadioner med lav kapasitet måtte utvides (som for eksempel Denver Broncos' Mile High Stadium som ble utvidet i 1968) eller flytte til ett nyere, større hjem–som Chicago Bears gjorde i 1971 fra Wrigley Field til Soldier Field, og åpningen av nye stadioner for New England Patriots (Schaefer Stadium i 1971), Kansas City Chiefs (Arrowhead Stadium i 1972) og Buffalo Bills (Rich Stadium i 1973). (Minnesota Vikings forble i Metropolitan Stadium, det eneste med en kapasitet under 50 000 etter sammenslåingen frem til Hubert H. Humphrey Metrodome åpnet i 1982). Det var dette punktet som hindret Seattle og Tampa Bay i å få sine lag før 1976; begge byene prøvde å rekruttere Bills og Patriots til sine byer (mot Rozelles ønsker) dersom de ikke skulle klare å bygge et stort nok stadion i sine hjemmemarked, og kun etter de stadionene var bygd og flytting av eksisterende lag var dømt uaktuelt kunne ligaen gi ekspansjonslag til Seattle og Tampa Bay. Siden 70-tallet har ligaen sjeldent spilt kamper i stadioner med kapasitet under 50 000. Noen unntak inkluderer 1998-sesongen da Tennessee Oilers spilte én sesong i Vanderbilt Stadium (kapasitet på 40 550) og frem til 2019, da Chargers returnerte til Los Angeles og flyttet inn i sitt midlertidige hjem i Dignity Health Sports Park (kapasitet på 27 000, også kjent som StubHub Center før 2019) frem til SoFi Stadium åpnet i 2020.I oktober stemte kongressen over lovforslaget som muliggjorde sammenslåingen. Kriteriet for sammenslåingen var at NFL og AFL skulle legge til ett lag hver før 1970-sesongen. Representanten Hale Boggs og senator Russell Long fra Louisiana spilte viktige roller i å få gjennom den nye loven, og Rozelle godkjente et nytt lag, New Orleans Saints, under en måned etter at loven ble signert av president Lyndon B. Johnson. Det tiende og siste AFL-laget ble tildelt Paul Brown, tidligere eier av Cleveland Browns, i Cincinnati. Brown hadde prøvd å finne veien tilbake til NFL etter at han ble presset ut av Browns av Modell. Brown hadde ikke støttet AFL før sammenslåingen ble annonsert, men innså snart at AFL var hans eneste sjanse til å komme seg inn i NFL igjen etter at den eldre ligaen tildelte sitt 16. lag til New Orleans. Cincinnati kom heller ikke til å ha et stadion med høy nok kapasitet før i 1970. Brown betalte $10 millioner for sitt lag (400 ganger mer enn han betalte i 1960, som var $25 000), og sa "I didn't pay ten million dollars to be in the AFL."Etter hvert som 1970 nærmet seg gikk tre NFL-lag (Baltimore Colts, Cleveland Browns og Pittsburgh Steelers) gikk med på å bli med de ti AFL-lagene (Cincinnati Bengals og Miami DOlphins hadde blitt med de originale Boston Patriots, Buffalo Bills, Denver Broncos, Houston Oilers, Kansas City Chiefs, New York Jets, Oakland Raiders, og San Diego Chargers) i American Football Conference (AFC). De resterende 13 NFL-lagene (Atlanta Falcons, Chicago Bears, Dallas Cowboys, Detroit Lions, Green Bay Packers, Los Angeles Rams, Minnesota Vikings, New Orleans Saints, New York Giants, Philadelphia Eagles, St. Louis Cardinals, San Francisco 49ers og Washington Redskins) ble plassert i National Football Conference (NFC). Siden da har Super Bowl vært en kamp mellom vinneren av AFC og NFC. Begge vinnerne avgjøres av ligaens sluttspillturnering. Selv om AFC-lagene var kjappe til å avgjøre divisjonsfordelingen, i hovedsak basert på geografi, hadde de 13 eierne i NFC problemer med å bestemme hvilke lag som skulle være i hvilke divisjoner. NFL hadde nylig byttet til fire divisjoner med fire lag i hver i 1967. Flere NFC-lag prøvde å unngå å plasseres i samme divisjon som Cowboys og/eller Vikings, og ville heller være i samme divisjon som Saints, det svakeste laget på tiden. 49ers og Rams, begge i California, kom uansett til å være i samme divisjon da de var de eneste lagene vest for Rocky Mountains. I et tidlig forslag ble de to lagene plassert sammen med tre lag i nordøst–New York Giants, Philadelphia Eagles og Washington Redskins–likt Western Conferences Coastal Division hvor L.A. og S.F. var plassert med Baltimore og Atlanta fra 1967–1969. De fem endelige forslagene var som følger: PLAN 1: East: NYG, PHI, WAS, ATL, MIN; Central: CHI, GB, DET, NO; West: LA, SF, DAL, STL. PLAN 2: East: NYG, PHI, WAS, MIN; Central: ATL, DAL, NO, STL; West: LA, SF, CHI, GB, DET. PLAN 3: East: NYG, PHI, WAS, DAL, STL: Central: CHI, GB, DET, MIN; West: LA, SF, ATL, NO. PLAN 4: East: NYG, PHI, WAS, STL, MIN; Central: CHI, GB, DET, ATL; West: LA, SF, DAL, NO. PLAN 5: East: NYG, PHI, WAS, DET, MIN; Central: CHI, GB, DAL, STL; West: LA, SF, ATL, NO.Disse fem kombinasjonene ble skrevet på lapper som ble lagt i lukked konvolutter og plassert i et akvarium (andre kilder mente det var en blomstervase), og den offisielle fordelingen for NFC–Plan 3–ble plukket ut av Rozelles sekretær, Thelma Elkjer. Av de fem forslagene var den som ble brukt den eneste hvor Minnesota forble i Central Division og Dallas ble plsasert i Eastern Division. Dette sørget for at Vikings forble sammen med sine geografiske rivaler Chicago, Detroit og Green Bay, og Cowboys med Redskins, Eagles og Giants. Det var også den eneste av de fem forslagene hvor det ikke var noen byer i varme klima i Central Division. Mer kontroversielt endte de to nyeste lagene, Saints og Falcons, med 49ers og Rams. Falcons hadde allerede spilt mot California-lag i Coastal Division, men Saints hadde vært i Capitol Division (med Dallas, Washington og Philadelphia) i Eastern Conference og måtte nå ta to turer til vestkysten hver sesong. Rams var forventet å dominere West, men 49ers vant divisjonen de tre første sesongene før Rams vant de neste fem på rad. Samtidig skrev alle de tre store TV-nettverkene kontrakter for dekning av kampene, noe som sikret ligaens stabilitet. CBS skulle sende NFC-lagenes bortekamper, NBC sendte AFCs bortekamper, og ABC sendte Monday Night Football, som gjorde NFL til den første ligaen med regelmessige sendinger i beste sendetid. == I kjølvannet av sammenslåingen == Flere observatører mente at NFL hadde kommet ut på toppen av avtalen, da Al Davis, eier av Oakland Raiders og Sonny Werblin, eier av NEw York Jets slapp unna betalingen av erstatninger. Sportsjournalisten Jerry Magee skrev i San Diego Union-Tribune: "Al Davis taking over as commissioner was the strongest thing the AFL ever did. He thought the AFL–NFL merger was a detriment to the AFL." Andre observatører så på de andre scenarioene som usannsynlige: NFL hadde bedre TV-kontrakter da ligaene ble sammenslått, i stor grad fordi de var alene i markedene for storbyer som Los Angeles, Chicago, Detroit, Philadelphia, Washington, Baltimore, og Atlanta og Dallas-Fort Worth, som alle vokste fort og ville, i løpet av 70-tallet, vokse frem som mediahøyborger. På den andre siden hadde AFL lag i byer som ikke var blant landets ledende mediamarkeder, som Miami (det eneste andre profesjonelle idrettslaget i Florida frem til Buccaneers ble stiftet i 1976), Buffalo og Denver (ingen av dem hadde heller lag i en av de andre store ligaene), og Kansas City (som på tiden kun hadde et svakt baseballag som eventuelt ble flyttet). Sett bort fra New York og Bay Area-markedene var AFLs største marked Houston, hvor Oilers hadde få supportere utenfor sørøst i Texas på grunn av Cowboys. Noen av tilhengerne av American Football League ble skuffet da de ønsket å se sin liga leve videre; skuffelsen ble forsterket da lag fra AFL vant de to siste AFL-NFL World Championship-kampene etter 1968- og 1969-sesongene. Til tross for AFLs triumfer i Super Bowl III og IV var det fremdeles forventet at NFL kom til å dominere i den sammenslåtte ligaen i løpet av en sesong. I 1970 viste det seg å, for det meste, stemme: av de 60 kampene i seriespillet mellom gamle lag fra NFL og AFL vant NFLs lag 39 og tapt 19 (to kamper, Buffalo at Baltimore i uke 9 og St. Louis at Kansas City i uke 10 endte uavgjort). Det var kun Oakland som hadde en positiv stilling mot gamle NFL-lag, 3–2 (seier over Washington, Pittsburgh og Cleveland; nederlag mot Detroit og San Francisco) før de tapte mot Colts i AFC Championship. Av de tre NFL-lagene i AFC var det kun Colts som nådde sluttspillet. Browns og Steelers gikk glipp av sluttspillet etter en overraskende sterk andre halvdel av sesongen for CIncinnati Bengals, som startet 1–6 og ble det første ekspansjonslaget i NFL til å nå sluttspillet i sin tredje sesong. Til slutt var det Colts som kom ut på toppen– de slo både Bengals og Raiders og ble det første laget til å representere AFC i et Super Bowl etter sammenslåingen, hvor de slo Dallas Cowboys 16–13 i Super Bowl V, lagets siste NFL-tittel i Baltimore, og siste før i 2006. Til og med de ubeseirede Miami Dolphins ble sett på som underdogs da de møtte Washington Redskins i Super Bowl VII, men Miami vant 14–7 og avsluttet den eneste perfekte mesterskapssesongen i NFLs historie. Det var ikke før Supe rBowl VIII i 1974 at et tidligere AFL-lag var favoritten til å vinne Vince Lombardi-troféet, da Dolphins slo Minnesota Vikings 24–7 for sin andre ligatittel på rad. I alle de første 29 Monday Night Football-kampene var minst ett lag fra gamle NFL, mens den første riksdekkende sendingen i beste sendetid av en kamp mellom to tidligere AFL-lag var Oakland borte mot Houston den 9. oktober 1972. Mot midten til slutten av 1970-årene tok AFC-lagene igjen, og gikk forbi NFC. Selv da mente NFLs tilhengere at de tre lagene fra gamle NFL som hadde blitt plassert i AFC var hovedgrunnen. Sammen spilte de lagene i alle de tre første AFC Championship-kampene, og i åtte av de første ti (hvor de vant fem ganger). Selv om Colts og Browns ble sett på som kandidater for sluttspillet i periode var det Steelers som dominerte ligaen, med fire Super Bowl-seire på seks år mellom 1974 og 1979. Tilhengere av AFL så ikke på dette som en fortsettelse av gamle NFLs dominans. Før sammenslåingen hadde Steelers vært i bunnen av tabellen hvert år siden laget ble stiftet i 1933, inkludert da de gikk 1–13 i 1969 (delt med Chicago Bears for dårligste seriespill i NFL), med kun åtte vinnende sesonger og én sluttspillkamp (i 1947, da de tapte uten å score poeng) i samme periode. De $3 millionene Steelers fikk for å bli med i AFC etter sammenslåingen, sammen med et nytt stadion og en tiebreaker mot Bears for første pick i NFL Draft i 1970 (som endte opp med å bli Hall of Fame quarterback Terry Bradshaw) hjalp laget å bygge opp en stall som kunne konkurrere med lag fra gamle NFL.Sammenslåingen åpnet for en ny og god periode for NFL. Selv om flere rivaliserende ligaer har blitt opprettet siden 1970, inkludert XFL, WFL, USFL og UFL, og CFL eksperimenterte med et lag i USA, har NFL ikke hatt noen seriøse rivaler siden. De amerikanske ligaene ble nedlagt etter henholdsvis en, to, tre og fire sesonger, mens CFL gikk tilbake til å være en helt canadisk liga etter tre sesonger. I 1976 ble Buccaneers med i AFC mens Seahawks ble med i NFC. De to ekspansjonslagene byttet conference før sin andre sesong, og ble dermed de første NFL-lagene til å bytte conference etter sammenslåingen. Fire nye lag som ikke ble spesifisert i avtalen ble etablert mellom 1995 og 2002: Carolina Panthers og Jacksonville Jaguars ble tildelt lag i 1993 og begynte å spille i henholdsvis NFC og AFC i 1995. Dette gjorde det mulig for ligaen å ha like store divisjoner (seks med fem lag i hver) for første gang siden sammenslåingen. Baltimore Ravens begynte å spille i 1996, som et resultat av en kontrovers som stammet fra Art Modells forsøk på å flytte Browns til Baltimore. Påfølgende juridiske tvister førte til et unikt kompromiss hvor han kun fikk ta med seg spillerne, trenerne og de ansatte til Baltimore (det var allikevel ikke alle some ble med), og Browns' lagfarger, uniformer og historie forble i Cleveland og ble arvet av det nye Browns. Modells lag i Baltimore blir derfor sett på som et ekspansjonslag som begynte å spille i 1996. Klubben i Cleveland, som effektivt var en helt ny fotballorganisasjon med spillere fra et ekspansjonsdraft, blir sett på som en fortsettelse av laget som begynte å spille i 1946 og ble med i NFL i 1950. Avtalen med NFL var avhengig av å finne en ny eier, og fullføringen av et nytt stadion i Cleveland, og Browns blir derfor sett på som å ha vært i en pausperiode i tre år og antallet aktive lag i NFL gikk ikke opp til 31 før i 1999-sesongen. Før Browns kom tilbake vurderte NFL i en kort periode å omorganisere AFC til fire divisjoner med fire lag mens NFC forble uendret. I stor grad på grunn av problemene et ujevnt antall divisjoner kunne skapt for planlegging av inter-conferencekamper ble omorganiseringen droppet. Browns ble derfor plassert tilbake i AFC Central, som da ble utvidet til seks lag. Houston Texans ble med i 2002, etter at Houston hadde vært uten et NFL-lag i fem år etter Oilers flyttet til Nashville, hvor de skiftet navn til Tennessee Titans. Etableringen av Texans gjorde det mulig å omorganisere begge conferencene til fire divisjoner med fire lag i hver, som sørger for at alle lagene spiller mot hverandre minst to ganger i løpet av åtte år (en kamp hjemme og en borte). Houston ble også plassert i AFC. For å finne plass til Texans gikk Seattle Seahawks med på å returnere til NFC.Av de første 47 AFC Championsip Games hadde seksten kamper to AFL-lag og 45 minst ett AFL-lag– de eneste unntakene var i 1995, mellom Steelers og Colts, og i 2008, mellom Steelers og Ravens. Av de første 46 Super Bowl-kampene etter sammenslåingen har AFL-lag vunnet 12, tapt 21, og ikke kvalifisert seg til de 13 gjenværende. I alle de 13 har minst ett av tre lag fra gamle NFL som ble med i AFC i 1970 spilt, Steelers i åtte, Colts i tre (ett fra Baltimore og to fra Indianapolis) og Ravens i to. Ironisk nok er New York Jets, ett av de to AFL-lagene som vant Super Bowl før sammenslåingen, det eneste tidligere AFL-laget som aldri har spilt i en mesterskapskamp etter sammenslåingen etter at Chiefs vant AFC Championship i 2020. Fire NFL-lag har aldri nått et Super Bowl, inkludert to fra gamle NFL (Browns og Lions) og to fra nye (Jaguars og Texans). Det skal også nevnes at Houston Oilers aldri har nådd en mesterskapskamp før de flyttet til Tennessee, som gjør Houston til den eneste AFL-byen som ikke har sendt ett lag til Super Bowl. Til tross for Rozelles løfte at ingen eksisterende lag skulle flyttes hadde 3 lag flyttet til et annet marked enn de var basert i i 1970 (selv om ligaen gikk til sak i et mislykket forsøk på å hindre den første flyttingen, Raiders, fra å bli gjennomført). Per 2021 har seks NFL-lag (Raiders, Colts, Cardinals, Rams, Oilers/Titans og Chargers) vært involvert i flytting etter sammenslåingen, og ett lag (Browns) var midlertidig på pause istedenfor å bli flyttet. Av de seks lagene som har flyttet siden sammenslåingen har to (Raiders og Rams) returnert til byene de spilte i i 1970, mens de andre lagene kun flyttet en gang. Chargers, som flyttet til San Diego i 1961 før sammenslåingen, returnerte til Los Angeles i 2017, som gjør dem til det eneste laget som har flyttet som et medlemslag i begge ligaene. Raiders flyttet også en tredje gang, fra Oakland til Las Vegas i 2020.Nedbrutt til hvor de spilte i 1969 og 1970: Av de ti lagene i AFL i 1969 har syv holdt seg i samme marked som i 1969, ett (Raiders) har returnert til sin originale by etter å flyttet til en annen etter sammenslåingen, ett (Oilers) spiller ikke lenger i sin originale by og ett (Chargers) har returnert til sin originale AFL-by etter å ha flyttet før sammenslåingen. Raiders flyttet en tredje gang, fra Oakland til Las Vegas i enten 2019 eller 2020. Av de tretten lagene som stiftet NFC i 1970 har elleve holdt seg i samme marked som i 1969, ett (Rams) spiller igjen i samme by som før sammenslåingen etter å ha flyttet til en annen, og ett (Cardinals) spiller ikke lenger i samme by som det var basert i i 1970. Av de tre NFL-lagene som ble med i AFC i 1970 har ett (Steelers) forblitt i samme marked som i 1969, ett (Browns) spiller i sin originale by etter en kortvarig pauser, og ett (Colts) spiller ikke lenger i sin originale by.Da Rams returnerte fra St. Louis til Los Angeles ble en 21-årig periode hvor NFL ikke hadde et lag I L.A. avsluttet–den lengste perioden for en NFL-by i perioden etter sammenslåingen, og resulterte i at St. Louis erstattet Los Angeles som den eneste NFL-byen fra 1969 som ikke hadde ett NFL-lag. NFL har ikke hatt et lag i alle de originale markedene fra 1969 samtidig siden Colts flyttet til Indianapolis etter 1983-sesongen. Mellom 2002-sesongen (da Texans ble med i ligaen) frem til slutten av 2016-sesongen (da Chargers returnerte til Los Angeles, som etterlot San Diego uten et NFL-lag) hadde ligaen ett lag i alle de ti AFL-byene fra 1969. Hverken Portland eller Memphis (byene som skulle få et AFL-lag via flytting i det avslåtte sammenslåingsforslaget fra 1964) har fått et lag i NFL per 2021. Memphis har flere ganger prøvd å et NFL-lag (inkludert Memphis Hound Dogs og Memphis Grizzlies-saken), men har aldri fått medhold. Memphis var senere et midlertidig hjem for Tennessee Oilers i 1997-sesongen etter at de flyttet fra Houston. Dette skulle egentlig vare i to sesonger, men mangel på tilhengerstøttet i Memphis førte til at det bare varte i én sesong. === Nye stadioner === En regel som ligaen adopterte som et resultat av sammenslåingen krevde at alle NFL-lagene brukte stadioner med kapasitetet på minst 50 000. På tiden var det flere lag som ikke hadde store nok stadioner. De fleste bygget enten nye stadioner innen 1971 eller, som med Chicago, flyttet til ett eksisterende stadion i samme område. Buffalo Bills' situasjon skulle vise seg å være et problem for andre lag i fremtiden; det tok lang tid før en avtale om et nytt stadion ble ferdigstilt, og kun etter at Bills' eier Ralph Wilson hadde klart planer for flytting til Seattle (en taktikk som senere ble brukt av andre lag som prøvde å få nytt stadion i sine hjembyer) ble planer for Rich Stadium, som åpnet i 1973, ferdigstilt. Super Bowl har blitt brukt som et insentiv av ligaen for å overbevise lokale myndigheter og bedrifter til å støtte byggingen, setelisenser og skatter knyttet til nye eller renoverte stadioner. Ligaen har derfor ofte gitt Super Bowl til byer som har bygget nye stadioner for sine eksisterende lag, selv om alle utendørs Super Bowls spilles i varmere klimaer, med unntak av Super Bowl XLVIII som ble spilt i det nye stadionet i Meadowlands. Siden 1983 har kun åtte Super Bowls blitt spilt i stadioner brukt av tre av ekspansjonslagene: fem i Tampa (to i Tampa Stadium og tre i Raymond James Stadium), ett i Jacksonville og to i Houston. I noen tilfeller har byer blitt valgt til Super Bowl med byggingen eller renovasjonen av ett tilfredsstillende stadion som hovedkrav for at de faktisk skal få bli vert for Super Bowl. TIdligere har New York og San Francisco fått slike krav, og i begge tilfellene ble kampen flyttet etter at byene ikke klarte å skaffe støtte. Kansas City var den siste byen som fikk et slikt krav for ett Super Bowl i 2015 i Arrowhead Stadium, men byen trakk sin søknad da de ikke klarte å finne pengestøtte til et nytt tak etter ett referenda i april 2006. Kansas City Chiefs, Cleveland Browns, Cincinnati Bengals, Denver Broncos, Houston Texans, Pittsburgh Steelers, Philadelphia Eagles, Chicago Bears, Tampa Bay Buccaneers, Seattle Seahawks, Detroit Lions, Arizona Cardinals, Indianapolis Colts, og Minnesota Vikings har alle nylig, per januar 2018, mottatt store pengesummer til å enten bygge eller oppgradere sine stadioner. Louisiana har gitt penger til New Orleans Saints siden 2001 i et forsøk på å hindre laget i å flytte. Staten fikk over $85 millioner fra Federal Emergency Management Agency og andre kilder for reparasjoner og renovasjon av Superdome etter orkanen Katrina i 2005. Louisiana begynte et femårig renovasjonsprosjekt med en prislapp på $320 millioner i 2006; $450 millioner ble igjen brukt på et renovasjonsprosjekt med oppstart i 2020, for å klargjøre stedet for Super Bowl LIX i 2025. I tillegg har både St. Louis og Baltimore stadioner betalt av myndighetene for å friste det tidligere Los Angeles Rams og den første versjonen av Cleveland Browns. Rams returnerte til Los Angeles i 2016, og fikk ett nytt stadion i Inglewood, California sammen med Chargers som også flyttet til byen fra San Diego. Raiders flytter fra Oakland til Las Vegas hvor det også bygges et nytt stadion. == Lignende hendelser i andre idretter == Entreprenører interessert i andre idretter i Nord-Amerika etterlignet AFL i deres forsøk på å konkurrere med allerede etablerte store ligaer. Baseball: I 1959 foreslo William Shea Continental League som en tredje stor liga for baseball, som skulle startes opp for 1961-sesongen. I motsetning til tidligere konkurrenter som Players' League og Federal League søkte Continental League medlemskap i baseballs eksisterende organisasjon, og anerkjennelse av Major League Baseball. Ligaen opphørte i august 1960 uten å ha spilt en eneste kamp, og de eksisterende ligaene gikk med på flere av eiernes krav ved å gi dem lag i de to eksisterende ligaene. For å stoppe den nye ligaen gikk de to gamle med på å legge til to nye lag hver, hvor tre endte opp i byer CL hadde planer om å starte opp i, Minneapolis-St. Paul, Houston og New York by. Alle de gjenværende byene CL hadde planer om å etablere lag i, med unntak av Buffalo, fikk etter hvert lag i MLB. Basketball: I 1967 ble American Basketball Association stiftet med den hensikt å slå sammen lagene med National Basketball Association. I 1976 ble fire av de seks gjenværende lagene i ABA–Denver Nuggets, Indiana Pacers, New York Nets og San Antonio Spurs–absobert av NBA. Alle lagene har forblitt i samme mediamarked siden sammenslåingen. I 1975 og 1976 foreslo ABA en mesterskapskamp mellom de to ligaene, i likhet med den som hadde blitt spilt mellom NFL og AFL, men NBA takket nei begge gangene. Med unntak av Virginia, Kentucky, Pittsburgh, St. Louis og andre midlertidige steder ABA-lagene spilte i (inkludert regionale lag) har alle tidligere ABA-byer i dag NBA-lag. Ishockey: I 1972 ble World Hockey Association stiftet som en konkurrent til National Hockey League. De to ble slått sammen i 1979, og fire av de seks gjenværende lagene– Edmonton Oilers, Hartford Whalers, Quebec Nordiques og Winnipeg Jets—ble med i NHL. Kun ett av disse tidligere WHA-lagene, Oilers, er fremdeles i sitt originale marked. Nordiques ble til Colorado Avalanches i 1995, Jets ble til Phoenix Coyotes i 1996, og Whalers ble til Carolina Hurricanes i 1997. NHL returnerte eventuelt til Winnipeg i 2011 da Atlanta Trashers ble til det nåværende Winnipeg Jets. == Referanser == == Kilder == NFL Record and Fact Book (ISBN 1-932994-36-X) Total Football: The Official Encyclopedia of the National Football League (ISBN 0-06-270174-6) == Eksterne lenker == Magee, Jerry (22. februar 2004). «Rozelle's Pledge to Congress Gets Swept Under Rug». San Diego Union-Tribune. Arkivert fra originalen 30. april 2006. NFL History by Decade

Sammenslåingen av AFL og NFL bestod av de to store profesjonelle amerikansk fotballigaene i USA på tiden: National Football League (NFL) og American Football League (AFL). Den åpnet døren for den kombinerte ligaen, som beholdt "National Football League"s navn og logo, til å bli en av de mest populære idrettsligaene i USA.

https://no.wikipedia.org/wiki/Las_Vegas_Raiders

2023-02-04

Las Vegas Raiders

['Kategori:1960 i California', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1960', 'Kategori:Lag i American Football League', 'Kategori:Lag i National Football League', 'Kategori:Oakland Raiders', 'Kategori:Sport i Nevada']

Las Vegas Raiders er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Las Vegas-området. Raiders konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC West-divisjonen. Laget ble stiftet 30. januar 1960 og spilte sin første seriespillkamp 11. september 1960 som et oppstartsmedlem i Americal Football League (AFL) som senere ble slått sammen med NFL i 1970. Raiders spiller hjemmekampene sine i Allegiant Stadium i Paradise i Nevada. Laget var originalt fra Oakland før de flyttet til Los Angeles fra 1982-sesongen til 1994-sesongen, før de returnerte til Oakland ved starten av 1995-sesongen. Den 27. mars 2017 stemte NFLs lageiere nesten enstemmig om å la laget flytte fra Oakland til Las Vegas. Nesten tre år senere, den 22. januar 2020, ble flyttingen offisielt annonsert av Raiders.Raiders' hell av banen har variert mye over årene. Gjennom lagets første tre år (1960-1962) var preget av dårlige prestasjoner på banen, økonomiske problemer, og lave tilskuertall. I 1963 forbedret tilstandene for Raiders med en ny hovedtrener (og eventuelt eier) Al Davis. I 1967 nådde Raiders sluttspillet for første gang. Laget gikk videre til å vinne sitt første (og eneste) AFL Championship det året; de gikk så videre til Super Bowl II hvor de tapte mot Green Bay Packers. Siden 1963 har laget vunnet 15 divisjonstitler (tre i AFL og 12 i NFL), fire AFC Championships (1976, 1980, 1983, og 2002), ett AFL Championship (1967) og tre Super Bowl (XI (1976), XV (1980), og XVIII (1983)). Ved slutten av 2020-sesongen hadde Raiders sammenlagt 481 seiere, 440 tap og 11 uavgjort; i sluttspillet er de 25-19.Al Davis var lagets eier fra 1972 til han døde i 2011, da kontroll over laget ble gitt til hans sønn Mark Davis mens Als kone Carol Davis beholdt eierskap. Raiders er kjent for sin store fanskare og distinkte lagkultur. Raiders har 17 tidligere medlemmer i Pro Football Hall of Fame samt to trenere og Al Davis. Tidligere har de spilt i Kezar Stadium og Candlestick Park i San Francisco, Frank Youell Field og Oakland Coliseum i Oakland, og Los Angeles Memorial Coliseum i Los Angeles.

Las Vegas Raiders er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Las Vegas-området. Raiders konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC West-divisjonen. Laget ble stiftet 30. januar 1960 og spilte sin første seriespillkamp 11. september 1960 som et oppstartsmedlem i Americal Football League (AFL) som senere ble slått sammen med NFL i 1970. Raiders spiller hjemmekampene sine i Allegiant Stadium i Paradise i Nevada. Laget var originalt fra Oakland før de flyttet til Los Angeles fra 1982-sesongen til 1994-sesongen, før de returnerte til Oakland ved starten av 1995-sesongen. Den 27. mars 2017 stemte NFLs lageiere nesten enstemmig om å la laget flytte fra Oakland til Las Vegas. Nesten tre år senere, den 22. januar 2020, ble flyttingen offisielt annonsert av Raiders.Raiders' hell av banen har variert mye over årene. Gjennom lagets første tre år (1960-1962) var preget av dårlige prestasjoner på banen, økonomiske problemer, og lave tilskuertall. I 1963 forbedret tilstandene for Raiders med en ny hovedtrener (og eventuelt eier) Al Davis. I 1967 nådde Raiders sluttspillet for første gang. Laget gikk videre til å vinne sitt første (og eneste) AFL Championship det året; de gikk så videre til Super Bowl II hvor de tapte mot Green Bay Packers. Siden 1963 har laget vunnet 15 divisjonstitler (tre i AFL og 12 i NFL), fire AFC Championships (1976, 1980, 1983, og 2002), ett AFL Championship (1967) og tre Super Bowl (XI (1976), XV (1980), og XVIII (1983)). Ved slutten av 2020-sesongen hadde Raiders sammenlagt 481 seiere, 440 tap og 11 uavgjort; i sluttspillet er de 25-19.Al Davis var lagets eier fra 1972 til han døde i 2011, da kontroll over laget ble gitt til hans sønn Mark Davis mens Als kone Carol Davis beholdt eierskap. Raiders er kjent for sin store fanskare og distinkte lagkultur. Raiders har 17 tidligere medlemmer i Pro Football Hall of Fame samt to trenere og Al Davis. Tidligere har de spilt i Kezar Stadium og Candlestick Park i San Francisco, Frank Youell Field og Oakland Coliseum i Oakland, og Los Angeles Memorial Coliseum i Los Angeles. == Historie == === Første periode i Oakland (1960–1981) === Oakland skulle egentlig hete "Oakland Señors" etter en navnekonkurranse hvor det havnet først, men etter at navnet ble latterliggjort lokalt skiftet de til Raiders før 1960-sesongen begynte. Etter en vellykket karriere i college football som coach for United States Naval Academy sitt lag på 50-tallet ble Eddie Erdelatz ansatt som lagets første hovedtrener. Den 9. februar 1960, etter å ha takket nei til tilbud fra NFLs Washington Redskins og AFLs Los Angeles Chargers aksepterte Erdelatz stillingen. I januar 1960 ble laget stiftet i Oakland, og som følge av innblanding fra NFL med de originale åtte lageierne ble Oakland det siste av de åtte lagene i American Football League som fikk velge spillere. Oaklands spillerstall på 42 spillere i 1960 inkluderte 28 nykommere og 14 veteraner. Blant nykommerne var fremtidig medlem av Pro Football Hall of Fame Jim Otto, og fremtidig hovedtrener for Raiders, quarterback Tom Flores. I debutåret under Erdelatz avsluttet Raiders sesongen 6-8. 18. september 1961 fikk Erdelatz sparken etter at Raiders hadde sluppet inn 77 poeng mot 46 egne i de to første kampene i sesongen. 24. september 1961 ble offensive line coach Marty Feldman valgt til ny hovedtrener. Laget avsluttet sesongen 2-12. Feldman fikk sparken 16. oktober 1962 etter at Raiders startet sesongen med fem tap på rad. Fra 16. oktober og ut desember var tidligere assistant coach Red Conkright lagets hovedtrener. Under Conkright fikk laget bare én seier, og avsluttet sesongen 1-13. Etter sesongslutt ble Conkright utpekt til en midlertidig mentorposisjon mens laget lette etter en ny hovedtrener. Etter 1962-sesongen ble Al Davis ansatt som både hovedtrener og general manager. Han var 33 år gammel, og dermed den yngste personen i profesjonall amerikansk fotballs historie som holdt stillingen. Davis begynte umiddelbart å implementere en offensiv strategi han kalte for "vertical game", som var utviklet av Chargers' hovedtrener Sid Gillman. Under Davis forbedret Raiders seg til 10-4, og han ble utpekt til AFL Coach of the Year i 1963. Laget falt til 5-7-2 i 1964, men klatret til 8-5-1 i 1965. De nå kjente sorte og sølvfargede uniformene ble debutert under åpningskampen av seriespillet 8. september 1963. Før dette hadde laget brukt en ombinasjon av hvitt og sort med gullkanter på buksene og ekstra store spillernumre. I april 1966 forlot Davis laget da han ble valgt til AFLs nye kommissær, og Raiders forfremmet assistant coach John Rauch til stillingen som hovedtrener. To måneder senere annoserte ligaen at den skulle slås sammen med NFL. Ligaene skulle kjøre separate sesonger frem til 1970. Siden ligaene skulle slås sammen var det ikke lenger nødvendig å ha en kommissær i AFL, og Davis gikk inn i diskusjoner om muligheten for å returnere til Raiders. 25. juli 1966 kom Davis tilbake som deleier av laet. Han kjøpte 10% av laet for $18 000 og ble lagets tredje partner, med ansvar for Football Operations.Under Rauch gikk Raiders 8-5-1 i 1966, men gikk glipp av sluttspillet med en 2. plass i AFL West-divisjonen. ==== AFL-mestere (1967) ==== På banen forbedret Davis sitt lag seg sakte, men sikkert. Under ledelsen av quarterback Daryle Lamonica, som laget hadde fått i et bytte med Buffalo Bills, avsluttet raiders 1967-sesongen 13-1 og vant AFL Championship i 1967, hvor de slo Houston Oilers 40-7. Seieren sikret laget en tur til Orange Bowl i Miami, Florida for Super Bowl II. 14. januar 1968 tapte Raiders 33-14 til Vince Lombardis Green Bay Packers. Det følgende året avsluttet Raiders sesongen 12-2 og vant igjen divisjonstittelen for AFL West. I AFL Championship Game tapte de derimot 27-23 mot New York Jets. Som et resultat av konflikter med styret sa Rauch opp som hovedtrener 16. januar 1969, og tok den samme stillingen med Buffalo Bills. I begynnelsen av 60-tallet jobbet John Madden som defensive assistant coach ved San Diego State University under hovedtrener Don Coryell. I 1967 ble Madden ansatt av Al Davis som Raiders sin linebackers coach. 4. februar 1969, etter at John Rauch sa opp, ble Madden lagets sjette hovedtrener. Under Madden vant Raiders divisjonstittelen i 1969 for tredje år på rad etter å ha avsluttet sesongen 12-1-1. 20. desember 1969 vant Raiders mot Oilers 56-7 i divisjonskampen i sluttspillet. I AFL Championship Game den 4. januar 1970 tapte de mot Hank Strams Kansas City Chiefs 17-7. Etter fire år ble de to ligaene i 1970 offisielt sammenslått, og Raiders ble plassert i Western Divison i American Football Conference (de samme lagene som var i AFL West i 1969, sammen med Cincinnati Bengals). I den sesongen i NFL vant Raiders AFC West 8-4-2 og gikk videre til AFC Championship-kampen hvor de tapte mot Baltimore Colts. Til tross for at laget fikk et likt sammenlagtresultat i 1971 vant ikke Raiders divisjonen, og nådde ikke sluttspillet. I kamper hvor offensive lineman Ron Mix spilte bestod Raiders sin offensive line i 1971 bare av spillere som eventuelt ble tatt opp til Pro Football Hall of Fame, med tackle Art Shell, guard Gene Upshaw, center Jim Otto og tackle Bob Brown. Laget dominerte på 70-tallet, med åtte fremtidige Hall of Famere og en fremtidig Hall of Fame hovedtrener i John Madden. Raiders bygde opp lagets identitet som et aggressivt lag. Forsvaret var dominerende bak safeties Jack Tatum og George Atkinson og cornerback Skip Thomas, og laget holdt ofte førsteplass i AFC West, med turer til sluttspillet nesten hver sesong. Fra 1973 til 1977 nådde Raiders Conferencemesterskapet hvert år. Perioden var også preget av en bittert rivalisering mellom Pittsburgh Steelers og Raiders. På 70-tallet var de to ofte de beste lagene i AFC, og trolig også hele NFL. De møttes fem ganger i sluttspillet, og vinneren av de kampene gikk videre til Super Bowl tre av gangene, fra 1974 til 1976. Rivaliseringen fanget oppmerksomheten til idrettsmediene, med kontroversielle plays, late hits, anklagelser og offentlige uttalelser. Rivaliseringen begynte med et kontroversielt play i de siste sekundene av lagenes første møte i sluttspillet i 1972. Raiders hadde avsluttet sesongen 10-3-1 og vunnet divisjonstittelen. I divisjonsrunden av sluttspillet tapte de 13-7 mot Steelers til et play som senere ble kjent som "Immaculate Reception". Raiders og Steelers møttes igjen i 1973 da Raiders vant AFC West og avsluttet sesongen 9-4-1. Lamonica ble erstattet som startende quarterback tidlig i sesongen med Ken Stabler. Raiders slo Pittsburgh 33-14 i divisjonsrunden og gikk videre til AFC Championship, hvor de tapte 27-10 mot Miami Dolphins. I 1974 avsluttet Raiders sesongen 12-2, som inkluderte en seierrekke på 9 kamper. De slo Dolphins 28-26 i divisjonsrunden av sluttspillet i en kamp som senere ble husket som "The Sea of Hands Game". I AFC Championship-kampen tapte de mot Steelers, som gikk videre til å vinne Super Bowl. Året etter slo Raiders Dolphins i åpningskampen, og avsluttet Miami sin 31 kamper lange seierrekke på hjemmebane. Etter å ha gått 11-3 i seriespillet slo de Cincinnati Bengals 31-28 i divisjonsrunden. For andre år på rad møtte de Steelers i Conferencemesterskapet. Ifølge Madden og Davis var Raiders avhengige av kjappe wide receivere langs utsiden i større grad en Steelers det året, som hadde et angrep med mer fokus på rushing. Raiders tapte 16-10 på en frossen bane hvor mottakerene ikke klarte å få skikkelig fotfeste, mens Steelers gikk videre og vant nok en Super Bowl. ==== Super Bowl XI-mestere (1976) ==== I 1976 vant Raiders 31-28 mot Steelers, og fortsatte å bygge opp sitt rykte som et lag som spilte skittent etter at de slo wide receiver Lynn Swann ut de neste to ukene med en stygg takling. Al Davis prøvde senere å saksøke Steelers' hovedtrener Chuck Noll for æreskrenkelse etter at sistnevnte kalte safety George Atkinson for en kriminell. Raiders vant 13 kamper i seriespillet, og slo New England Patriots 21-17 i divisjonsrundetn av sluttspillet. I AFC Championship-kampen slo de Steelers 24-7, og gikk videre til sitt andre Super Bowl. Motstanderne i Super Bowl XI var Minnesota Vikings, som hadde tapt alle de tre siste Super Bowl-kampene. Raiders tok seieren 32-14, og vant sin første ligatittel etter sammenslåingen. I 1977 avsluttet Raiders sesonge 11-3, men vant ikke divisjonstittelen, som gikk til Denver Broncos. De fikk en Wild Card-plass i sluttspillet, hvor de slot Baltimore Colts i den nest lengste kampen i NFLs historie, som også skapte "Ghost to the Post. I AFC Championship-kampen tapte Raiders mot Broncos. I en sesongoppkjøringskamp ble Patriots' wide receiver Darryl Stingley taklet av Raiders free safety Jack Tatum, som førte til at Stingley ble lam for resten av livet. Selv om Raiders avsluttet sesongen positivt, 9-7, nådde de ikke sluttspillet for første gang siden 1971. Etter ti positive sesonger på rad og en Super Bowl-seier forlot John Madden jobben til fordel for å bli en kommentator på TV i 1979. Han ble erstattet med tidligere quarterback for Raiders Tom Flores, som var den første latinamerikanske hovedtreneren i NFLs historie. Flores ledet Radiers til et sammenlagtresultat på 9-7 i 1979, men nådde ikke sluttspillet. ==== Super Bowl XV-mestere (1980) ==== Mens Al Davis forsøkte å flytte laget til Los Angeles i 1980 ledet Flores Raiders til sin tredje Super Bowl. Laget avsluttet sesongen 11-5 og nådde sluttspillet som et Wild Card-lag. Jim Plunkett tok over som startende quarterback etter uke fem, da Dan Pastorini knakk foten sin. Raiders slo Houston Oilers i Wild Card-kampen og gikk videre til AFC Championship etter å ha slått Cleveland Browns 14-12 i divisjonsrunden. I AFC Championship-kampen vant Raiders knapt mot San Diego Chargers, og gikk dermed videre til sitt tredje Super Bowl. Raiders møtte Philadelphia Eagles under hovedtrener Dick Vermeil i Super Bowl XV, hvor Raiders holdt ledelsen gjennom hele kampen og eventuelt vant 27-10 for sitt andre Super Bowl, og det første laget til å vinne en Super Bowl som et Wild Card-lag. I Raiders' endelige sesong i Oakland i 1981 avsluttet laget sesongen 7–9, og nådde ikke sluttspillet. === Los Angeles Raiders (1982–1994) === I 1980 prøvde Al Davis å få renovert Oakland-Alameda County Coliseum, spesifikt ved å legge til luksusbokser, uten medhold. Samme år skrev han under et omforent memorandum for å flytte Raiders fra Oakland til Los Angeles. Flyttingen, som krevde 3/4 stemmer blant ligaens eiere ble nedslått 22-0 (fem eiere avstod). Da Davis prøvde å flytte laget allikevel ble han stoppet av en påburdsordre. Raiders svarte ved å bli en aktiv partner i antitrust-søksmålet fra Los Angeles Memorial Coliseum (som nylig hadde mistet Los Angeles Rams il Anaheim), og laget et eget antitrust-søksmål. Etter at det første søksmålet ble erklært ugyldig stemte en jury i Davis og Los Angeles Coliseum sin favør i mai 1982, som gjorde det mulig for Raiders å flytte. Raiders satte flyttingen til 1982, hvor de skulle begynne å spille hjemmekamper i Memorial Coliseum. Under sitt nye navn Los Angeles Raiders fullførte laget 1982-sesongen 8-1 (sesongen var forkortet som følge av en spillerstreik) og vant AFC West, men tapte i andre runde av sluttspillet mot New York Jets. ==== Super Bowl XVIII-mestere (1983) ==== I 1983 avsluttet Raiders sesongen 12-4 og vant igjen divisjonstittelen. I sluttspillet slo de Steelers og Seattle Seahawks for Conference-tittelen, før de gikk til sitt fjerde Super Bowl. Raiders bygget opp en tidlig ledelse i Super Bowl XVIII, og holdt ledelsen til kampens var over med stillingen 38-9, og sikret sin tredje NFL-tittel. Allen satte rekorden for mest rushing yards (191) og kombinerte yards (209) i en Super Bowl-kamp. I 1984 havnet Raiders på tredje plass i AFC West 11-5, og ble slått ut av sluttspillet i Wild Card-runden av Seattle Seahawks. Året etter sikret de divisjonstittelen med 12 seiere, men ble igjen slått ut i første runde av sluttspillet, denne gangen av New England Patriots. Mellom 1986 og 1989 avsluttet Raiders aldri sesongen bedre enn 8-8, og hadde flere negative sesonger på rad siden 1961-62. I 1986 oppstod det en feide mellom Al Davis og Marcus Allen, hvor Davis anklaget Allen for å late som om han var skadet. Feiden fortsatte inn i 1987, da Davis skrev kontrakt med Bo Jackson som erstatning for Allen. Jackson var derimot også en left fielder for Major League Baseball-laget Kansas City Royals, og kunne ikke spille fulltid før baseballsesongen var over i oktober. Nok en spillerstreik førte til at NFL droppet én kamp, og tvingte dem til å bruke reservespillere. Raiders gikk 1-2 før spillerstreiken var over, og etter at sesongen avsluttet 5-10 ble Tom Flores erstattet av Denver Broncos sin offensive assistant coach Mike Shanahan. Shanahan ledet laget til 7-9 i 1988. Laget hadde lave tilskuertall, og tilhengerne var ikke lenger entusiastiske, som ledet til rykter om at Raiders skulle flytte tilbake til Oakland da en sesongoppkjøringskamp mot Houston Oilers ble satt til Oakland-Alameda County Coliseum.Etter at Raiders begynte 1989-sesongen 1-3 fikk Shanahan sparken av Davis, som begynte en langvarig feid mellom de to. Han ble erstattet av tidligere offensive lineman for Raiders Art Shell, som tidligere samme år hadde blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Shell ble den første afroamerikanske hovedtreneren i den moderne NFL-periode, men laget fullførte allikevel sesongen 8-8.I 1990 ledet Shell Raiders til 12-4, og i divisjonsrunden slo de Cincinnati Bengals. Bo Jackson skadet hoften og foten sin i kampen etter en takling, og uten han tapte Raiders 51-3 i AFC Championship mot Buffalo Bills. Jackson måtte pensjonere seg fra amerikansk fotball som et resultat av skadene, men fortsatte å spille baseball frem til 1994. I 1991 avsluttet Raiders 9-7, men uten en pålitelig quarterback tapte de mot Kansas City Chiefs i Wild Card-kampen av sluttspillet. I 1992 avsluttet laget sesongen 7-9 og nådde ikke sluttspillet, fortsatt uten en fast quarterback. Neste år plukket Raiders opp Jeff Hostetler som quarterback og endte på andre plass i AFC West, 10-6. Etter å ha slått Denver Broncos i Wild Card-kampen av sluttspillet møtte de Bills i divisjonsrunden, hvor de tapte 29-23. I 1994 avsluttet Raiders sesongen 9-7 og nådde ikke sluttspillet, og etter sesongslutt fikk Art Shell sparken. === Andre periode i Oakland (1995–2019) === Davis hadde ønsket å forlate Coliseum siden 1986 til fordel for et mer moderne stadion. I tillegg til å dele stadionet med USC Trojans var Coliseum gammelt, og manglet luksusbokser og andre fasiliteter som Davis ble lovet da han flyttet Raiders til Los Angeles. Coliseum hadde også 95 000 seter som Raiders knapt klarte å fylle selv i sine best år, så flesteparten av Raiders sine kamper led av blackout i sørlige California. Davis hadde sett på muligheter for å flytte til andre stadioner i California, inkludert en i nærheten av Hollywood Park i Inglewood, hvor SoFi Stadium for Rams og Chargers nå står, og et annet i Cason. I august 1987 ble det annonsert at byen Irwindale betalte Davis $10 millioner som en nedbetaling i god tro for et mulig stadion. Da budet på å få bygge stadionet feilet behold Davis nedbetalingen. Davis vurderte også å flytte laget til Sacramento i en avtale som ville gjort Davis til en partner i Sacramento Kings.Davis og Oakland gikk inn i forhandlinger i januar 1989, og 11. mars 1991 annonserte Davis planer om å flytte Raiders tilbake til Oakland. Flere forsinkelser førte til at avtalen mellom Davis og Oakland ikke var ferdigstilt innen september 1991. 11. september annonserte Davis en ny avtale om å beholde Raiders i Los Angeles, som førte til at mange tilhengere brant Raiders-effekter i sinne.23. juni 1995 skrev Davis under en hensiktsavtale om å flytte Raiders tilbake til Oakland. Flyttingen ble godkjent av Alameda County Board of Supervisors den påfølgende måneden. Siden NFL aldri hadde anerkjent Raiders sin flytting til Los Angeles kunne de ikke nekte flyttingen eller kreve en betaling, som Los Angeles Rams måtte da de flyttet til St. Louis. For å overbevise Davis om å flytte tilbake hadde Oaklnad brukt $220 millioner på oppussing av stadionet. Dette inkluderte en ny sitteseksjon - kjent som "Mount Davis" - med 10 000 seter. Byen bygde også nye treningsfasiliteter og dekket alle utgifter i forbindelse med flyttingen. Raiders betalte $525 000 i året i leie, mye mindre enn hva San Francisco 49ers betalte i Candlestick Park - og betalte hverken for vedlikehold eller driftskostnader på kampdager. Flyttingen ble vel mottatt, og med Mike White som lagets nye hovedtrener begynte 1995-sesongen bra for Raiders. De begynte sesongen 8-2, men etter at startende quarterback Jeff Hostetler ble skadet tapte Raiders seks kamper på rad, og nådde ikke sluttspillet for andre sesong på rad. Etter to negative sesonger (7-9 i 1996 og 4-12 i 1997) under White og hans etterkommer Joe Bugel valgte Davis en ny hovedtrener fra utenfor organisasjonen for andre gang, da han plukket opp Philadelphia Eagles sin offensive coordinator Jon Gruden. Gruden hadde tidligere jobbet for 49ers og Green Bay Packers under hovedtrener Mike Holmgren. Raiders fullførte sesongene i 1998 og 1999 8-8 under sin nye hovedtrener. Oakland avsluttet 2000-sesongen 12-4, lagets beste sesong på et tiår. Under quarterback Rich Gannon (MVP) vant Oakland sin første divisjonstittel siden 1990, og gikk videre til AFC Championship hvor Gannon ble skadet da han ble sacked av Baltimore Ravens lineman Tony Siragusa. Uten Gannon tapte Raiders 16-3 mot Ravens, som gikk videre til å vinne Super Bowl. I forkant av 2001-sesongen plukket Raiders opp receiver Jerry Rice, og startet sesongen 10-3. Etter å ha tapt sine siste tre kamper avsluttet de 10-6 og gikk inn i sluttspillet som et Wild Card-lag. I Wild Card-runden slo de New York Jets 38-24, og gikk videre til å møte New England Patriots i divisjonsrunden. Kampen var preget av en snøstorm og har siden blitt kjent som Tuck Rule Game, etter en kontroversiell avgjørelse av dommerne som trolig kostet Raiders seieren. Istedenfor gikk kampen til ekstraomganger, hvor Patriots vant 16-13.Like etter sesongslutt ble Gruden frigitt og gikk til Tampa Bay Buccaneers. I byttet fikk raiders penger og et fremtidig draft picks. Byttet kom etter flere måneder med spekulasjoner i media om at Davis og Gruden ikke hadde kommet overens, hverken personlig eller profesjonelt. Bill Callahan, som var offensive coordinator og offensive line coach under Gruden, ble utpekt til hovedtrener.Under Callahan vant Raiders sin tredje divisjonstittel på rad i 2002 etter å ha gått 11-5, og sikret seg første seed for AFC i sluttspillet. Rich Gannon ble utpekt til ligaens MVP etter å ha samlet 4 689 passing yards. Etter å ha slått Jets og Titans i sluttspillet nådde Raiders Super Bowl for femte gang. Motstanderne i Super Bowl XXXVII var Tampa Bay Buccaneers, med Gruden som coach. Raiders, som ikke hadde gjort store endringer med sin offensive line siden Gruden, kastet fem interceptions og tapte eventuelt 48-21.I Callahans andre sesong endte Raiders opp med et sammenlagtresultat på 4-12, deres dårligste sesong siden 1997. Etter et tap mot Denver Broncos mot slutten av sesongen ble Callahan tatt i å påstå at "We've got to be the dumbest team in America in terms of playing the game." Callahan fikk sparken etter sesongslutt, og ble erstattet av tidligere hovedtrener for Washington Redskins Norv Turner. Det gikk ikke bedre for laget i Turners første år. Raiders avsluttet 2004-sesongen 5-11, og vant bare én av divisjonskampene (over Broncos på bortebane). Rich Gannon skadet nakken sin i uke 3 mot Buccaneers, som eventuelt førte til at han måtte trekke seg fra fotball. Kerry Collins, som tidligere hadde ledet Giants til Super Bowl XXXV ble lagets startende quarterback. Etter 2005 fikk Turner sparken etter at Raiders endte på siste plass for andre år på rad, med resultatet 4-12. 11. februar 2006 annonserte laget at Art Shell hadde kommet tilbake som hovedtrener. Al Davis kommenterte at å gi Shell sparken i 1995 hadde vært et feilgrep. Under Shell tapte Raiders de første fem kampene i 2006, og avsluttet sesongen 2-14, det dårligste resultatet siden 1962. Til tross for at de hadde et sterkt forsvar, scoret angrepet bare 168 poeng (det laveste tallet i lagets historie), og tillot 72 sacks. Wide receiver Jerry Porter tilbragte mesteparten av sesongen på benken, noe folk flest mente var av personlige grunner og ikke på grunn av hans talent. Shell fikk sparken igjen etter sesongslutt.22. januar ansatte laget at ansettelsen av 31 år gamle offensive coordinator for USC Trojans Lane Kiffin, den yngste treneren i lagets historie og den yngste i NFL. Under NFL Draft i 2007 plukket Raiders opp quarterback JaMarcus Russel fra LSU Tigers som sitt pick i første runde, som var #1 totalt, til tross for at Kiffin frarådet det. Russel var diskuterbart en av de dårligste draft picks i NFLs historie, og spilte sin første kamp for laget i uke 17. Under Kiffin gikk Raiders 4-12 i 2007. Etter å ha tapt tre av de første fire kampene i 2008 fikk Kiffin sparken 30. september. Tom Cable ble midlertidig hovedtrener etter Kiffin fikk sparken, og skrev en offisiell kontrakt som Raiders sin 17. hovedtrener 3. februar 2009. Laget avsluttet 2008-sesongen 5-11, og kapret tredje plass i AFC West, første gang siden 2002 at de ikke endte på siste plass. I 2009 fikk Raiders et identisk resultat; fire av lagets fem seiere kom mot motstandere med positiv seierprosent is esongen. I 2010 ble Raiders det første laget i NFLs historie som gikk ubeseiret mot divisjonsrivalene, men allikevel ikke nådde sluttspillet (6-0 i AF West, 8-8 totalt, 3 seiere bak Jets). 4. januar 2011 fikk Tom Cable vite at kontrakten hans ikke kom til å bli fornyet, en avgjørelse flere av spillerne på laget var misfornøyde med. 21. januar 2011 ble offensive coordinator Hue Jackson utpekt til lagets neste hovedtrener. Jackson ble introdusert under en pressekonferanse 18. januar 2011, og var lagets femte hovedtrener på syv år. Etter at Davis døde under 2011-sesongen bestemte de nye eierne Carol og Mark Davis seg for å ta laget i en ny retning ved å ansette en general manager. Raiders gikk nok en sesong uten et positivt sluttresultat, da de gikk 8-8. Green Bay Packers' Director of Football operations Reggie McKenzie ble valgt til lagets første general manager siden Al Davis den 6. januar 2012.Den 24. januar 2012 ble Dennis Allen ansatt som laget 18. hovedtrener. Han var den første hovedtreneren med et fokus på forsvarsspill for Raider siden John Madden, som pensjonerte seg etter 1978-sesongen. Raiders begynte 2012 med et tap mot San Diego 22-14, og avsluttet sesongen 4-12. Mellom sesonger gjorde Raiders store endringer i spillerstallen, men endte 2013-sesongen med samme resultat som i 2012, 4-12. Allen fikk sparken etter fire tap i de første fire kampene i 2014, med et totalresultat på 8-28 som hovedtrener. Offensive line coach Tony Sparano tok over resten av sesongen, som Raiders avsluttet 3-13. Carr startet alle 16 kampene for laget, og var den første spilleren som hadde gjort det siden 2002. Jack Del Rio ble Raiders' nye hovedtrener 14. januar 2015, og erstattet Dennis Allen og midlertidig hovedtrener Tony Sparano.Raiders forbedret seg drastisk i Del Rios første sesong, og gikk fra 3 seiere i 2014 til 7-9 i 2015. Fire spillere fra laget ble utvalgt til Pro Bowl, deriblant nykommer wide receiver Amari Cooper og quarterback Derek Carr. Defensive end Khalil Mack var den første spilleren i historien til å bil valgt til AP All-Pro Team for to posisjoner i samme år. Dagen etter konklusjonen av seriespillet i 2015 søkte Raiders, St. Louis Rams og San Diego Chargers om å flytte til Los Angeles. 12. januar 2016 stemte NFL-eierne 30-2 om å la Rams returnere til L.A., og godkjente et nytt stadion i Inglewood foreslått av eieren av Rams Stan Kroenke, fremfor et prosjekt i Carson, som ble foreslått av Chargers og Raiders. Chargers fikk ett år på seg til å flytte, avhengig av at de fikk forhandlet en leieavtale eller en partneravtale med Rams. Raiders fikk tillatelse til å flytte dersom Chargers ikke gjennomførte sin flytting.Som en del av avgjørelsen om å la Rams flytte gav NFL et tilbud til Chargers og Raiders for $100 millioner hver dersom de kunne skaffe til veie nye stadioner i sine hjemmemarkeder. Den 12. januar 2017 annonserte Rams at de skulle flytte til Los Angeles etter et initiativ for å skaffe penger til et nytt stadion i San Diego feilet. I en kunngjørelse om Rams sitt valg erklærte Raiders at de ville undersøke alle muligheter for å finne en permanent stadionløsning. Innen midten av februar 2016 hadde laget skaffet til veie en leieavtale på ett år med Oakland om å spille i O.co Coliseum, med muligheter for å forlenge kontrakten med ett år.Mot slutten av januar 2016 foreslo milliardær Sheldon Adelson, president og CEO av Las Vegas Sands, et stadion i Las Vegas som kunne bli hjemmebane for UNLV Rebels og et mulig NFL-lag. Adelson tok kontakt med Raiders for å diskutere et mulig partnerskap for det nye stadionet. I april samme år, uten et løfte om at laget skulle flyttes, møttes Mark Davis med Southern Nevada Tourism Infrastructure Committee og lovte $500 millioner til Adelsons stadion dersom byen gikk med på å finansiere stadionet.En gruppe investorer under ledelsen av tidligere stjerner i NFL Ronnie Lott og Rodney Peete foreslo et nytt stadion i Oakland i juni 2016 som en måte å beholde Raiders i byen.Myndighetene i Nevada godkjente å bruke $750 millioner på et stadion i Las Vegas i oktober 2016. Davis informerte de andre eierne i NFL om hans planer for å flytte til Las Vegas etter sesongslutt.Den 28. november 2016 sikret Raiders sin første positive sesong siden 2002 etter å ha slått Carolina Panthers, og 18. desember sikret de sitt første sluttspill siden 2012 med en seier mot San Diego Chargers. 20. desember ble syv spillere fra Raiders valgt ut til årets Pro Bowl: Khalil Mack, Derek Carr, Amari Cooper, Donald Penn, Kelechi Osemele, Rodney Hudson og Reggie Nelson. Dette var det høyeste antallet spillere fra ett lag siden 1991, og fler enn noen andre NFL-lag i 2016. Som femte seed fra AFC i sluttspillet møtte Raiders Houston Texans i Wild Card-runden, hvor de tapte 27-14. 19. januar 2017 leverte Raiders en offisiell søknad til NFL om å flytte klubben fra Oakland til Las Vegas innen 2020-sesongen. 27. mars 2017 ble det stemte eierne over flyttingen, og NFL godkjente flyttingen til Las Vegas 31-1. Det var kun Miami Dolphins som stemte mot. I etterkant annonserte Raiders at de ville fortsette å spille som Oakland Raiders i 2017 og 2018, og kom til å spille kampene sine i Oakland i de to sesongene.I forkant av 2017-sesongen skrev Raiders en ny kontrakt med quarterback Derek Carr, som var den legste kontraktforlengelsen i NFLs historie på fem år og $125 millioner. Etter å ha nådd sluttspillet i forrige sesong var det høye forventninger til laget, og sportsjournalister spådde at de kom til å nå sluttspillet igjen. Raiders sitt forsvar presterte derimot ikke som forventet under Ken Norton Jr., men forbedret seg etter at John Pagano ble defensive coordinator. De avsluttet sesongen 6-10, og etter et tap mot Los Angeles Chargers 31. desember 2017 fikk hovedtrener Del Rio sparken av Mark Davis etter å ha fått en fire-årig kontraktforlengelse før sesongstart. 6. januar 2018 ble det annonsert at Jon Gruden skulle returnere som hovedtrener. Gruden hadde tilbragt de siste ni årene med ESPN som en analytiker for Monday Night Football. Davis, som hadde hatt lyst til å ansette Gruden de siste seks årene, gav ham en 10-årig kontrakt verdt omtrent $100 millioner. Etter å ha tatt over byttet Gruden Khalil Mack til Chicago Bears for to draft picks i første runde, og senere Amari Cooper til Dallas Cowboys for enda et draft pick i første runde. I 2018-sesongen fikk general manager Reggie McKenzie sparken, og ble erstattet av Mike Mayock i forkant av 2019-sesongen. Raiders avsluttet 2019-sesongen 4-12, og havnet på siste plass i AFC West for første gang siden 2014. Året etter, lagets siste sesong i Oakland, avsluttet Raiders sesongen 7–9. === Las Vegas Raiders (2020–nå) === Den 22. januar 2020 annonserte Raiders at laget offisielt hadde flyttet til Las Vegas. Laget spilte hele 2021-sesongen bak lukkede dører på grunn av koronaviruspandemien. De startet sesongen 6–3, men tapte fem av lagets syv siste kamper for et sesongresultat på 8–8 og nådde ikke sluttspillet for fjerde år på rad. En intern etterforskning i ligaen i 2021 avslørte at Gruden hadde brukt rasistisk, misogynistisk og homofobisk språk i eposter i 2011 da han jobbet for ESPN. I epostene refererte Gruden til NFLs kommissær Roger Goodell som en «faggot» og en «clueless anti football pussy.» Han sa også at Goodell ikke skulle ha presset Rams til å drafte «queers,» i referanse til Michael Sam, den første åpent homofile spilleren til å bli draftet i NFLs historie. Han sa også at spillerne som demonstrerte under nasjonalsangen burde fått sparken, med spesifike referanser til tidligere safety for 49ers Eric Reid. Gruden kalte også USAs visepresident Joe Biden for en «nervous clueless pussy.» Han sa opp 11. oktober 2021 etter at flere detaljer fra epostene ble publisert av The New York Times. Special Teams Coordinator Rich Bisaccia ble utnevnt til midlertidig hovedtrener etter Grudens oppsigelse. Eier Mark Davis nektet å kommentere på kontroversen.Den 2. november 2021 ble startende wide receiver Henry Ruggs arrestert og siktet for flere lovbrudd etter å ha drept en kvinne i en bilulykke. Senere samme dag ble Ruggs kuttet av Raiders. Den 8. november ble cornerback Damon Arnette kuttet etter at det dukket opp en video av ham med skytevåpen.Den 30. januar 2022 annonserte Raiders at Dave Ziegler hadde blitt ansatt som general manager. Ziegler hadde tidligere vært director of player personnel for New England Patriots og var speider for Patriots fra 2013 til 2021. Den 31. januar ble Josh McDaniels ansatt som hovedtrener. == Mesterskap == === AFL Championships === Raiders fullføte 1967-sesongen 13–1–0 og vant AFL-tittelen samme år. De tapte så mot Green Bay Packers i Super Bowl II. === Super Bowl === Raiders har vunnet 3 Super Bowl. De vant sin første under hovedtrener John Madden, og de neste to under Tom Flores. === AFC Championships === === Divisjonstitler === == Logoer og uniformer == Da laget ble stiftet i 1960 ble det avholdt en navnekonkurranse i Oakland Tribune. Vinnernavnet var Oakland Señors. Ni dager senere ble navnet endret til Oakland Raiders, som hadde havnet på tredje plass i konkurransen. Chet Soda ansatte en kjent sportsjournalist, Gene Lawrence Perry, som lagets første PR-ansvarlige. Perry (som var den første ansettelsen i 1959) kontaktet en ujent artist fra Berkeley for en logo som inkluderte en mann med hjelm og en øyelapp, med haken til Randolph Scott, en kjent Western-skuespiller. De nye eierne fikk sin nye logo, en pirat med en fotballhjelm og en øyelapp på en fotballbakgrunn i gull, med to hvite sverd med sorte kanter og håndtak i gull i kryss bak fotballen. De originale uniformene var sorte og gull med gotiske nummer, mens hjelmene var sorte med en hvit stripe og uten logo. Laget brukte dette designet fra 1960 til 1962. Da Al Davis ble hovedtrener og general manager i 1963 endret han lagfargene til sølv og sort, og la til logoen på hjelmene. Logoen var et skjold som bestod av ordet "RAIDERS" på toppen, to huggerter med håndtakene opp og klingen ned, og et hode med en fotballhjelm og en sort øyelapp over høyre øye på toppen. Over årene har den gått gjennom mindre fargeendringer (som endring av bakgrunnsfargen fra sølv til sort i 1964), men har for det meste forblitt lik. Raiders nåværende sorte og sølvfargede uiformer har for det meste forblitt like siden de ble debutert i 1963. Den består av hjelmer og bukser i sølv, og enten sorte eller hvite trøyer. De sorte trøyene har bokstaver og numre i sølv, mens de hvite har bokstaver og numre i sort med en ytterlinje i sølv på numrene. De hvite skjortene hadde originalt sorte bokstaver for navnene og sølvfargede numre med en tykk sort ytterlinje, men ble endret til sort med en sølvfarget ytterlinje før 1964-sesongen. I 1970 brukte laget sølvfargete nummer med sort ytterlinje og sorte navn for sesongen. I 1971 gikk laget tilbake til sorte numre, og har brukt det siden (med unntak av 1994-sesongen, som var NFLs 75-årsdag, da laget brukte hjelmer fra 1963 og bortenumre i sølv og sorte bokstaver fra 1970). Raiders brukte sine hvite trøyer på hjemmebane for første gang 28. september 2008 mot San Diego Chargers. Lane Kiffin tok avgjørelsen i det som skulle bli hans siste kamp med Raiders, visstnok på grunn av varmen. Temperaturen i Oakland den dagen var 78 °F (26 °C).I 2009 deltok Raiders i AFL Legacy Program og brukte throwback uniformer fra 1960-tallet i kamper mot andre lag fra AFL.I 2012 og 2013 brukte Raiders sorte sko i hyllest til Al Davis. Laget gikk tilbake til hvite sko i 2014. I 2016-sesongen tok Raiders igjen i bruk sine klassiske hvite trøyer med numre i sølv som en del av NFL Color Rush. I motsetning til standarduniformene, som brukte sølvfargede bukser og sorte/hvite sokker, var Color Rush-trøyene matchet med hvite bukser med sølvstriper, samt helt hvite sokker. Etter 2018-sesongen pensjonerte Raiders de hvite buksene, men beholdt hvit trøyer til throwbackuniformen, da med bukser i sølv og sokker i sort, lignende lagets borteuniformer på 70-tallet. == Hjemmebaner == Etter å ha spilt den første sesongen på både Kezar Stadium og Candlestick Park spilte Raiders alle sine hjemmekamper i Candlestick Park i 1961, hvor det totale tilskuertallet for sesongen var rundt 50 000, og laget avsluttet 2-12. Valley truet med å flytte Raiders ut av området med mindre et stadion ble bygd i Oakland, så i 1962 flyttet Raiders inn i Frank Youell Field som hadde en kapasitet på 18 000 (senere utvidet til 22 000), sitt første hjem i Oakland. Stadionet var et midlertidig hjem for laget mens Oakland Coliseum, med en kapasitet på 53 000, ble bygget; Coliseum åpnet i 1966. Raiders delte stadionet med Oakland Atheltics da Athletics flyttet til Oakland fra Kansas City i 1968, med unntak av årene da Raiders holdt til i Los Angeles (1982-94). Raiders både tapte og vant mot alle de andre 31 lagene i NFL i Coliseum minst én gang. Raiders spilte én seriespillkamp i California Memorial Stadium i Berkeley. 23. september 1973 spilte de mot Miami Dolphins i Berkeley fordi Athletics skulle spille en kamp samme dag. Raiders slo Dolphins 12-7 og avsluttet Miamis seierrekke. Da Raiders spilte i Los Angeles spilte de i Los Angeles Memorial Coliseum, med en kapasitet på 93 000. Siden Mark Davis tok over laget i 2011 har det vært kontinuerlige spekulasjoner om laget skulle flyttes mens Raiders prøvde å finne et nytt stadion i Oakland eller et annet sted, på grunn av hvor gammelt Oakland Alameda Coliseum var og at Major League Baseball-laget Oakland Athletics var hovedleietakeren, samt at Raiders sin leieavtale utgikk på slutten av 2018. Etter å ha sett på andre muligheter i Bay Area, Los Angeles og noen andre steder, ble det eventuelt bestemt at laget skal flytte til Las Vegas i 2020. == Kultur == === Slagord === Al Davis kom på slagord som "Pride and Poise", "Commitmnet to Excellence" og "Just Win, Baby" - som alle er registrerte varemerker. "Commitment to Excellence" kommer fra et sitat av Vince Lombardi, "The quality of a person's life is in direct proportion to their commitment to excellence, regardless of their chosen field of endeavor." === Raider Nation === Raider Nation refererer til hardbarka tilhengere over hele verden. Medlemmer av Raider Nation som er tilskuere ved hjemmekamper er kjent for å møte opp tidlig, tailgate og kle seg ut med ansiktsmasker og i sorte klær. Raider Nation er også kjent for The Black hole, som var et spesifikt område i Coliseum (seksjon 104-107) hvor lagets mest høylytte og engasjerte tilhengere oppholdt seg mellom 1995 og 2019.Al Davis skapte kallenavnet Raider Nation i 1968. I september 2009 spilte Ice Cube inn en sang for Raiders kalt «Raiders Nation». I 2010 deltok han i en episode av ESPNs dokumentarserie 30 for 30 kalt Straight Outta L.A.. Episoden fokuserer i hovedsak på N.W.A. og effekten Raiders hadde på dem. I 2012 skrev Ice Cube en ny sang for Raiders som en del av Pepsis NFL Anthems, «Come and Get It». Låten ble utgitt 14. september 2012. == Cheerleadere == Las Vegas Raiderettes er cheerleadergruppen for Las Vegas Raiders. De ble stiftet i 1961 under samme navn. Under lagets periode i Los Angeles var de kjent som "Los Angeles Raiderettes", og har også blitt kalt for "Football's Fabulous Females". == Radio og TV == === Las Vegas Raiders Radio Network === Raiders' kamper sendes på engelsk på 36 stasjoner i vestlige USA, inkludert lagets hovedstasjon KOMP 92,3 FM The Rock Station og KRLV Raider Nation Radio 920AM i Las Vegas. Kamper sendes også på stasjoner i Nevada, California, Oregon, Colorado, Hawaii, og Arkansas. Jason Horowitz er hovedkommentator, sammen med tidligere tackle for Raiders Lincoln Kennedy. George Atkinson og Jim Plunkett sitter på panelet under pre- og post-game. Compass Media Networks er ansvarlige for produksjonen og distribusjonen av Raiders på radio. Raiders' kamper blir sendt på spansk på åtte radiokanaler i Nevada og California, inkludert den spanskspråklige hovedstasjonen KENO 1460 Deportes Vegas i Las Vegas. Cristian Echeverria er hovedkommentator med Harry Ruiz som ekspertkommentator.Bill King var Raiders sin stemme fra 1966 til 1992, og dekket omtrent 600 kamper i den perioden. Raiders gav ham ringer for alle tre Super Bowl-kampene de vant. Det er stemmen til King som brukes i de fleste høydepunktene av Raiders på NFL Films. Kings kommentering av Holy Roller har blitt utpekt (blant annet av Chris Berman) som ett av de beste øyeblikkene i NFLs historie. King døde i oktober 2005. Tidligere tight end for San Francisco 49ers Monty Stickles og skribent for Oakland Tribune Scotty Stirling var ekspertkommentatorer med King. Raiders sine kamper på radio mellom 1960 og 1962 ble kommentert av Bud "Wilson Keene" Foster og Mel Venter, og fra 1964 til 1965 av Bob Blum og Dan Galvin. Frem til de fikk sparken i forkant av 2018-sesongen var Greg Papa Raiders sin stemme, med tidligere quarterback og hovedtrener for Raiders Tom Flores fra 1997 til 2017.I juni 2017 ble det annonsert at Beasley Media Group hadde skrevet en to-åring kontrakt som Raiders sin hovedstasjon på radio i Las Vegas. Beasleys stasjoner KCYE (102,7) "The Coyote" og KDWN (720) begynte å sende alle kamper i sesongoppkjøringen og seriespillet i 2017-sesongen. Fra 2019-sesongen er Raiders' hovedstasjon i Las Vegas KYMT "93,1 The Mountain". I 2020 inngikk laget en avtale med Lotus Broadcasting som gjorde KOMP til Raiders' hovedstasjon og omdøpte KBAD til KRLV Raider Nation Radio. === TV === Raiders' kamper sendes på CBS' partnerkanaler KLAS-TV (kanal 8) og i Bay Area KPIX (kanal 5) (når de spiller mot en motstander fra AFC), og på Fox' partnerkanaler KVVU-TV (kanal 5) i Las Vegas og KTVU (kanal 2) i Bay Area (når de tar imot et lag fra NFC), med mindre kampen er påvirket av NFLs blackout-regler. Kamper på søndag kveld blir sendt på NBCs partnerkanaler KSNV (kanal 3) i Las Vegas og KNTV (kanal 11) i Bay Area. I 2018 ble torsdagskamper flyttet fra KTVU til KVVU i henholdsvis Oakland og Las Vegas, som tidligere be sendt på NBC eller CBS. Alle torsdagskamper blir ellers sendt på NFL Network. Tradisjonelt blir kamper på mandag kveld som sendes på ESPN også sendt på ABC-partnerne KTNV (kanal 13) i Las Vegas og KGO (kanal 7) i Oakland. Da laget var i Oakland delte de mediamarked med San Francisco 49ers (San Francisco Bay Area) på vestkysten av USA, som betydde at Raiders ikke spille hjemme- eller bortekamper mot divisjonsmotstanderne Denver Broncos eller Los Angeles Chargers, eller interconference-kamper på bortebane mot NFC West (i sesonger hvor AFC West og NFC West møtes) i tidsluken klokken 10:00 Pacific Time. De kunne heller ikke spille interconference-kamper på hjemmebane på samme nettverk eller klokkeslett som 49ers. Dette resulterte i begrensninger når det kom til planlegging, men også fordeler med at de fikk flere kamper i beste sendetid enn det som var vanlig for andre lag. Like etter det ble annonsert at laget flyttet til Las Vegas begynte KVVU-TV, en partnerkanal av Fox i Las Vegas, å dekke alle kampene til Raiders i sesongoppkjøringen. I 2020 ble avtalen utvidet til flere av Nexstar Media Groups kanaler i Raiders' markeder. Raiders sesongoppkjøring og andre produksjoner blir sendt på KRON-TV (flyttet fra KTVU) i Bay Area, KTLA i Los Angeles, KTVX i Salt Lake City, KHON-TV i Honolulu og KGET-TV i Bakersfield sammen med KVVU og KLAS i Las Vegas. == Rivaler == Raiders har rivaliseringer med de tre andre lagene i AFC West (Denver Broncos, Kansas City Chiefs og Los Angeles Chargers), og geografisk rivalisering med San Francisco 49ers. De har også rivaliseringer med andre lag som har oppstått i sluttspill gjennom årene, i hovedsak med Pittsburgh Steelers og New England Patriots. Seattle Seahawks hadde en gammel rivalisering med Oakland/Los Angeles/Las Vegas, som ble mindre relevant etter at Seahawk flyttet til NFC West da NFL omorganiserte i 2002. === Divisjonsrivaler === ==== Kansas City Chiefs ==== Chiefs er en av Raiders' mest ikoniske og langvarige rivaler, og stammer tilbake til AFLs tidlige år. Raiders tapte mesterskapskampen i AFL i 1969 mot Kansas City, som gikk videre til å slå Minnesota Vikings i Super Bowl. Fra 1990 til 1999 tapte Raiders 17 av 20 seriespillkamper mot Chiefs, som inkluderer ti tap på rad på bortebane; Raiders tapte også mot Chiefs 10–6 i Wild Card-runden 28. desember 1991. 8. september 1996 tok Chiefs ledelsen sammenlagt mot Raiders for første gang siden 23. november 1969. 1. januar 2000, i den siste kampen av 1999-sesongen, vant Raiders mot Chiefs for første gang i Kansas City siden 1988 med et 33-yard field goal av Joe Nedney i ekstraomganger. Chiefs leder sammenlagt 71–54–2, og er det eneste laget i AFC West som Raiders har en negativ stilling mot. Raiders har kun vunnet i Kanas City to ganger siden 2012-sesongen. Frem til 19. oktober 2017 — da de slo Chiefs 31–30 — hadde Raiders tapt fem kamper på rad mot Chiefs, med siste seier i 2014-sesongen. ==== Denver Broncos ==== Raiders' rivalisering med Broncos er ett av de mest opphetede og kjente rivaliseringene i NFLs historie. Raiders hadde en seierrekke på 14 kamper mot Broncos fra 1965 til 1971, som varte til 22. oktober 1972 da Broncos vant 30–23. Mens Raiders fremdeles har ledelsen sammenlagt 70–54–2, har Broncos vunnet 21 ganger i 28 kamper, fra da Broncos plukket opp hovedtrener Mike Shanahan i 1995, ut 2008-sesongen. Shanahan var trener for Raiders i fire kamper i 1989-sesongen, som styrket rivaliseringen. Den 24. oktober 2010 slo Raiders Broncos 59–14, som var en rekord for Raiders i antall poeng i lagets historie. Den 13. desember 2015 slo Raiders Broncos 15–12 med et forsvar som kun tillot 4 field goals. Broncos nådde sitt første Super Bowl noensinne da de slo Raiders 20–17 i AFC Championship-kampen. Lagene har møttes under Monday Night Football 19 ganger, mer enn noen to andre lag i NFLs historie. ==== Los Angeles Chargers ==== Rivaliseringen med Los Angeles Charger stammer tilbake til 1963, da Raiders slo Chargers to ganger, hvor de i begge kampene stelte i stand et comeback i fjerde kvarter. Raiders gikk 16–0–2 mot Chargers fra 1968 til 1977. En av de mest minneverdige kampene mellom de to er "Holy Roller"-kampen i 1978, hvor en fumble fra Raiders førte til en touchdown i deres favør. I januar 1981 spilte Chargers hjemme mot Raiders i sin første AFC Championship-kamp. Raiders vant 34–27, og gikk videre til Super Bowl XV hvor de slo Eagles 27–10. Den 22. november 1982 tok Raiders imot Chargers under en Monday Night Football-kamp i Los Angeles. Chargers ledet kampen 24–0 til halftime, men Raiders vant eventuelt 28–24. Den 10. oktober 2010 fikk Raiders avsluttet en tapsrekke på 13 kamper da de slo Chargers 35–27. Raiders leder sammenlagt 67–57–2. === Historiske rivaler === ==== Miami Dolphins ==== Raiders møtte Miami Dolphins tre ganger i sluttspillet tidlig på 1970-tallet. Raiders slo Dolphins 21–14 i divisjonsrunden av sluttspillet i 1970, før Dolphins fikk hevn i AFC Championship Game i 1973 med en 27–10 seier på vei Super Bowl VIII. Året etter lå Raiders bak 26–21 i divisjonsrunden; i sluttminuttet kom Raiders seg til Miamis 8-yard linje; et desperat pasningsforsøk fra Ken Stabler ble tatt imot av Clarence Davis i et play som senere ble kjent som «the Sea of Hands». ==== Pittsburgh Steelers ==== Rivaliseringen med Pittsburgh Steelers har historisk vært jevnt; ved slutten av 2018-sesongen leder Raiders 16–13, mens lagene er uavgjort i sluttspillet 3–3. Rivaliseringen var ekstremt intenst på 70-tallet, og blir av mange sett på som den mest brutale rivaliseringen i ligaens historie. Fra 1972 til 1976 møttes lagene i sluttspillet fem ganger, inkludert i tre AFC Championships. Rivaliseringen tok virkelig av i divisjonsrunden i 1972 i Pittsburgh, da Steelers vant med ett av NFLs mest kjente plays, "Immaculate Reception", i kampens avsluttende sekunder. I AFC Championship-kampen i 1975 fikk Pittsburgh sin wide receiver Lynn Swann en hjernerystelse etter en hard takling fra Raiders' safety George Atkinson. Da de to lagene møttes igjen i sesongåpningen i 1976 skjedde det samme, etter at Atkinson traff Swann i hodet med underarmen og forårsaket nok en hjernerystelse. Etter at det skjedde to ganger refererte Steelers' hovedtrener Chuck Noll til Atkinson som en del av det "kriminelle elementet" i NFL. Atkinson saksøkte Noll og Steelers for $2 millioner på grunnlag av æreskrenkelse, men tapte. Rivaliseringen nådde sitt heteste punkt på 80-tallet før det roet seg ned da lagene sjelden møttes. På 90-tallet blomstret den opp igjen, men har igjen roet seg. De fire siste gangene lagene har møttes har vekt minner om rivaliseringens storhetstid. Den 6. desember 2009 ødela Raiders, som da var 3–8 i sesongen, Steelers, som da var regjerende mestre, sin sjanse på å nå sluttspillet i en kamp hvor ledelsen ble byttet fem ganger i fjerde kvarter og en touchdown fra Louis Murphy med 11 sekunder igjen av kampen sikret seieren 27–24 for Raiders. Oakland ble så slått 35–3 av Pittsburgh 21. november 2010; kampen var preget av grovt spill som minnet om kampene på 70-tallet da Raiders' defensive end Richard Seymour slo til Steelers' quarterback Ben Roethlisberger etter en touchdown. Den 8. november 2015 vant Steelers 38–35 mot Raiders i en kamp hvor Steelers' wide receiver Antonio Brown tok imot 17 pasninger for 284 yards, to rekorder for Steelers, og 284 yards var 7. mest yards i en kamp i NFLs historie. I 2018 vant Raiders med en touchdown i fjerde kvarter, 24–21, etter at Steelers' kicker Chris Boswell skled og bommet på et field goal som ville utlignet til 24–24. Denne kampen, som ble den siste gangen de to lagene møttes i Oakland, spilte en rolle i Steelers' kollaps mot slutten av sesongen. ==== New England Patriots ==== Rivaliseringen mellom Raiders og New England Patriots stammer tilbake til da de to lagene spilte i AFL, men ble styrket først i en sesongoppkjøringskamp i 1978 da Patriots sin wide receiver Darryl Stingley ble permanent lam etter en stygg takling fra Raiders sin free safety Jack Tatum. Før dette hadde New England også tapt en sluttspillkamp mot Raiders i 1976; kampen har uoffisielt blitt kjent som "The Ben Dreith Game" på grunn av en kontroversiell straffe utstedt av hoveddommer Dreith. Mens Raiders var i Los Angeles spilte de vert for New England i divisjonsrunden av sluttspillet i 1986. Patriots vant kampen, som ble skjemmet av en kaotisk slåsskamp i sluttsonen da spillerne forlot banen etter kampen. Slåsskampen ble ekstra godt kjent etter at Matt Millen angrep Patriots sin general manager Patrick Sullivan med hjelmen sin. De to lagene møttes i divisjonsrunden i sluttspillet i 2002, som i etterkant ble kjent som "The Tuck Rule Game". Mot slutten av kampen ble en fumble av Patriots quarterback Tom Brady reversert, som direkte førte til at New England vant på overtid, og eventuelt gikk videre til å slå St. Louis Rams i Super Bowl, Raiders sine tidligere rivaler i Los Angeles. Siden den kampen har Patriots vunnet fem av de seks gangene lagene har møttes under seriespill. I 2002 vant Raiders 27-20 på hjemmebane; i sesongåpningen i 2005 ødela patriots Randy Moss sin debutkamp for Raiders da de vant 30-20; Patriots slo Raiders igjen i desember 2008 i Bill Belichicks 100. seier i seriespill som hovedtrener for Patriots; Patriots vant 31-19 i 2011, 16-9 i tredje uke av 2014-sesongen, og sist 33-8 i Mexico City i 2017. ==== New York Jets ==== New York Jets begynte en sterkt rivalisering med Raiders i AFL på 60-tallet som fortsatte gjennom store deler av 70-tallet, delvis bygd på da Raiders sin Ike Lassiter knakk quarterback Joe Namaths kjeve under en kamp i 1967, Heidi Game under 1968-sesongen, og Raiders sitt bitre nederlag mot Jets i AFL-mesterskapet samme sesong. Rivaliseringen har roet seg ned siden, men blusset noe opp mellom 2000 og 2002. Jets slo Raiders i siste uke av 2001-sesongen 24-22 med et field goal fra John Hall i kampens siste sekunder; Raiders spilte hjemme mot Jets i Wild Card-runden den kommende lørdagen og vant 38-24. I 2002-sesongen vant Raiders 26-20 mot Jets i desember, og slo dem igjen i divisjonsrunden 30-10. Jets vant de neste to møtene, 37-27 i 2013 og 19-14 i 2014, men Raiders har vunnet de to siste gangene lagene har møtt, 34-20 i 2015 og 45-20 i 2017. ==== Houston Oilers/Tennessee Titans ==== Raiders møtte Houston Oilers ofte i AFL og to ganger i sluttspillet på slutten av 60-tallet. De vant 40-7 i 1967 på vei til Super Bowl II, og 56-7 i divisjonsrunden av sluttspillet i 1969. Oakland slo Oilers i Wild Card-kampen i 1970 27-7, og slo Titans i AFC Championship i 2002 41-24. === Battle of the Bay === San Francisco 49ers, som lå på andre siden av San Francisco Bay, var Raiders' geografiske rival, og rivaliseringen fikk kallenavnet «Battle of the Bay». I den første kampen mellom de to i 1967 vant 49ers 13-10. Etter sammenslåingen i 1970 vant 49ers borte mot Oakland 38–7. Siden de to lagene spiller i hver sin conference møtes de kun hvert fjerde år i seriespill. Laget som vinner får "bragging rights" som det beste laget i området. Den 20. august 2011, i tredje uke av sesongoppkjøringen, ble en kamp mellom de to rivalene skjemmet av slåsskamper på toalettene og i tribunene i Candlestick Park, samt en skyteepisode utenfor stadion hvor flere mennesker ble skadet. NFL bestemte i etterkant at de to lagene ikke lenger kunne møtes i sesongoppkjøringen. Serien mellom de to lagene ble avsluttet 1. november 2018 under en Thursday Night Football-kamp i Levi's Stadium, som var siste gangen de to lagene møttes før Raiders flyttet til sitt nye hjem i Las Vegas. 49ers vant kampen 34–3, som førte til et sammenlagresultat på 7–7 mellom lagene. ==== Historisk rivalisering i Los Angeles ==== Raiders og Los Angeles Rams var rivaler i de 13 årene de delte markedet i Los Angeles. De møttes seks ganger i seriespill i perioden; Raiders vant det første mætet 37–31 den 18. desember 1982. Raiders vant fire av de seks kampene de spilte mot Rams mens de delte Los Angeles-markedet. == Eierskap, administrasjon og finanser == === Lagets stiftelse === Max Winter, en forretningsmann i Minneapolis, var blant de åtte foreslåtte lageierne i American Football League. NFL, som da var bekymret over tanken på konkurranse og ofte forsøkte å ødelegge for den nye ligaen, gav Winter et tilbud om et nytt lag i NFL. Dette var etter at NFL hadde avvist Lamar Hunt og erklært at de ikke var interesserte i å utvide. Etter AFLs første draft, hvor spillere ble plukket opp for det da navnløse laget i Minneapolis, gikk Winter tilbake på sin avtale med AFL og gikk til NFL med et lag som begynte i 1961 under navnet Minnesota Vikings. Vikings var aldri et AFL-lag, og har ingen tilknytninger til ligaen. Mange av spillerne (inkludert Abner Haynes) som originalt ble plukket opp av AFL-laget i Minneapolis ble deretter plukket opp av en av de syv gjenværende medlemmene av AFLs 'Foolish Club'. Oakland ble tildelt det åttende laget i AFL 30. januar 1960. Etter at de hadde funnet eiere for det nye laget fikk laget navnet Raiders. Siden flere av spillerne som originalt hadde blitt plukket opp av laget i Minneapolis nå hadde skrevet kontrakt med andre lag i AFL ble det holdt et ekstra draft hvor hvert lag valgte ut spillere som Raiders kunne plukke opp. Gruppen i Minneapolis tok ikke med seg rettighetene til noen av spillerne de draftet da de gikk til NFL, siden deres første draft i den ligaen var i 1961. Raiders er ikke det samme laget som originalt ble gitt til Minnesota, men heller et helt nytt lag. En av grunnene til at Raiders presterte så dårlig de første par årene i AFL var at de andre lagene i AFL ikke gav fra seg sine beste spillere i draftet. Oakland fremstod på tiden som et dårlig sted for et profesjonelt amerikansk fotballag. Byen hadde ikke søkt om et lag, der var ingen eierskapsgrupper, og ingen stadioner i Oakland var passende for sporten (de nærmeste stadionene var i Berkeley og San Francisco), og der var allerede et vellykket NFL-lag i Bay Area, San Francisco 49ers. AFL-eierne valgte allikevel Oakland etter at eieren av Los Angeles Chargers Barron Hilton truet med å forlate ligaen dersom de ikke plasserte ett lag til på vestkysten.Etter å ha blitt tildelt et lag ble det funnet flere forretningsmenn som var villige til å investere i det nye laget. Et begrenset partnerskap oppstod, ledet av Y. Charles (Chet) Soda (1908-89), en lokal eiendomsutvikler, og inkluderte Ed McGah (1899-1983), Robert Osborne (1898-1968), F. Wayne Valley (1914-86), restauratør Harvey Binns (1914-82), Don Blessing (1904-2000), og entreprenøren Charles Harney (1902-62)., med flere. Raiders avsluttet sin første sesong 6-8 med et underskudd på $500 000. Med økonomiske problemer søkte Valley om et lån på $400 000 fra grunnleggeren av Buffalo Bills Ralph C. Wilson Jr.Soda forlot partnerskapet etter den første sesongen, og den 17. januar 1961 kjøpte Valley, McGah og Osborne ut de gjenværende fire partnerne. Ikke lenge etter kjøpte Valley og McGah opp Osbornes andel, og Valley tok over kontrollen. I 1962 ansatte Valley Al Davis, tidligere assistant coach for San Diego Chargers, som hovedtrener og general manager. I april 1966 forlot Davis laget for å bli AFLs kommissær. To måneder senere annonserte ligaen sammenslåingen med NFL. iden stillingen som kommissær ikke lenger var nødvendig begynte Davis å snakke med Valley om å komme tilbake til Raiders. Den 25. juli 1966 returnerte Davis som en deleier. Han kjøpte opp 10% av laget for $18 000 og ble lagets tredje partner, med ansvar for Football Operations.Mens Wayne Valley var utenlands i flere uker i 1972 i sammenheng med Sommer-OL 1972 i München produserte Davis sine advokater en ny partneravtale som gav ham full kontroll over laget. McGah, som støttet Davis, skrev under på avtalen, og med 2 stemmer for ble avtalen godkjent. Valley var forbannet da han fant det ut, og gikk til sak for å få reversert avtalen, men tapte rettssaken. I 1976 solgte Valley sin andel, og Davis - som nå eide 25% av laget - stod alene med makten. ==== Nåværende eierskap ==== Juridisk er klubben et begrenset partnerskap med ni partnere - Davis’ arvinger samt arvingene av de åtte originale partnerne. Fra 1972 og fremover hadde Davis omtrent full kontrol som president av A.D. Football, Inc. Selv om det ikke er offentlig informasjon har det blitt rapportert at Davis eide 47% av laget da han døde i 2011. De begrensede partnerne har omtrent ingen rolle i fotballdriften, men ble kort nevnt i lagets mediepublikasjoner. Flere av dem hadde ikke sett på eller gått på lagets kamper siden Davis døde.Ed McGah, den siste av de åtte partnerne, døde i september 1983. Hans andel ble gitt til et familietrust, hvor hans sønn E.J. McGah var trustee. E.J. var en deleier av laget som en begrenset partner, og døde i 2002. Flere medlemmer av McGah-familien saksøkte Davis i oktober 2003 og anklaget ham for vanstyring. Søksmålet hadde som mål å fjerne Davis og A. D. Football, Inc. som lagets kontrollerende generelle partner, samt oppreisning. Blant de spesifike klagene påstod familien at Davis ikke hadde gitt dem detaljert informasjon om finanser som tidligere hadde blitt gitt til Ed og E.J. McGah. Raiders sin respons var at-ifølge partneravtalen fra 1972-da McGah døde i 1983 ble hans posisjon som generell partner omgjort til begrenset partner. Laget fortsatte å gi informasjon om lagets finanser til E.J. McGah, men dette var ikke noe som kunne kreves av dem.Størsteparten av søksmålet ble kastet ut i april 2004, ettersom at ingen av de andre partnere deltok i det. I oktober 2005 kom partene frem til et forlik. Nøyaktig hva som inngikk i det er konfidensielt, men det ble rapportert at Davis kjøpte opp McGah-familiens andel i Raiders (omtrent 31%), som for første gang gav han en majoritetsandel, omtrent 67%. Siden søksmålet endte i et forlik ble konfidensiell informasjon rundt Al Davis og eierskapet ikke utgitt. Hans andel gikk ned til 47% da han solgte 20% av laget til investorer på Wall Street.I 2006 ble det rapportert at Davis hadde forsøkt å selge andelen på 31% som han kjøpte opp fra McGah-familien. Han klarte det ikke, visstnok fordi kjøperen ikke ville fått noe kontroll over laget, selv etter Davis døde.Al Davis døde 8. oktober 2011, 82 år gammel. Ifølge avtalen fra 1999 ble hans andel gitt videre til hans kone, Carol. Etter at Davis døde sa Raiders sin konsernsjef Amy Trask at laget ville "forbli i Davis-familien". Al og Carols sønn Mark Davis arvet farens gamle posisjon som kontrollerende generell partner, og representerer laget som eier. I motsetning til faren blandet Mark seg sjelden inn i fotballsiden av organisasjonen. === Finanser === Ifølge en rapport fra Forbes i 2017 var Raiders verdt $2,38 milliarder, 19. plass blant de 32 lagene i NFL. Verdivurderingen ble gjort etter at laget annonserte at de skulle flytte til Las Vegas innen 2020 i et nytt stadion, som økte lagets verdi med 19%. Selv om laget vanligvis har spilt i et utsolgt stadion siden 2013 lå laget blant de tre dårligste i tilskuertall fra 2003 til 2005, og klarte ikke å selge ut mesteparten av hjemmekampene sine. En av årsakene for de dårlige tilskuertallene var avgjørelsen om å selge dyre personlige setelisenser (PSLer) da Raiders returnerte til Oakland i 1995. Billetene, som kostet mellom $250 og $4 000, skulle tilbakebetale de $200 millionene det kostet for byen Oakland og Alameda County å utvide Oakland Coliseum. De var derimot kun gyldige i ti år, mens andre lag solgte permanenente lisenser. Dette resulterte i at mindre enn 31 000 PSLer ble solgt i et stadium som hadde kapasitet for dobbelt så mange tilskuere. Fra 1995 frem til policyen ble fjernet i 2014 ble Raiders sine hjemmekamper ofte påvirket av NFLs blackout-regler.I november 2005 annosnerte laget at de hadde tatt over billettsalg fra det private selskapet Oakland Football Marketing Association (OFMA), og dermed kvittet seg med PSLer. I februar 2006 annonserte Raiders lavere billettpriser for de fleste seksjonene i Oakland Coliseum. Like før starten av 2006-sesongen annonserte Raiders at de hadde solgt 37 000 sesongbilletter, en forbedring fra 29 000 den forrige sesongen. Til tross for at laget gikk 2-14 i sesongen solgte de ut seks av sine åtte hjemmekamper i 2006. === Juridiske tvister === Raiders og Al Davis har vært innvolvert i flere søksmål i sin historie, inkludert noen mot NFL. Da NFL ikke godkjente Raiders sin flytting fra Oakland til Los Angeles i 1980 gikk laget sammen med Los Angeles Memorial Coliseum Commision i et søksmål hvor de anklaget NFL for å bryte antitrust-lover. Coliseum Commission inngikk et forlik med NFL på $19,6 millioner i 1987. I 1986 var Dvis et vitne for United States Football League i deres mislykkede søksmål for brudd på antitrust-lover mot NFL. Han var den eneste NFL-eieren som gjorde det.Etter å ha flyttet tilbake til Oakland saksøkte laget NFL for å blande seg inn i forhandlinger om å bygge et nytt stadion i Hollywood Park i forkant av flyttingen. Raiders påstod at de hadde rettighetene til Los Angeles-markedet, og dermed hadde krav på kompensasjon for ligaen for å gitt opp disse rettighetene da de flyttet til Oakland. En jury stemte i NFLs favør i 2001, men kjennelsen ble omgjort ett år senere. I februar 2005 kom opprettholdt en appellrett i California den originale kjennelsen.Da Raiders flyttet tilbake fra Los Angeles i 1995 gikk Oakland og Oakland-Alameda County Coliseum Authority med på å selge personlige setelisenser (PSLer) for å betale for renovasjon av stadionet. Etter at kamper sjelden ble utselg gikk Raiders til sak, og anklaget byen og Coliseum Authority for å ha gitt falske løfter om at kampene kom til å bli utsolgt. 2. november 2005 inngikk partene et forlik, hvor et av punktene i avtalen var at PSLer skulle fjernes før 2006-sesongen. ==== BALCO-skandalen ==== I 2003 ble flere tidligere og daværende spillere for Oakland, inkludert Bill Romanowski, Tyrone Wheatley, Barrett Robbins, Chris Cooper og Dana Stubblefield klienter av Bay Area Laboratory Co-Operative (BALCO). BALCO var en bedrift i USA ledet av grunnlegger og eier Victor Conte. I 2003 undersøkte journalistene Lance Williams og Mark Fainaru-Wada bedriftens rolle i en dopingskandale som senere har blitt referert til som The BALCO Affair. BALCO markedsførte tetrahydrogestrinon ("The Clear"), et designer-dop utvilket av kjemiker Patrick Arnold som ikke kunne oppdages av datidens dopingkontroller. Conte, BALCOs visepresident James Valente, vekttrener Greg Anderson og trener Remi Korchemny hadde gitt flere profilerte idrettsstjerner fra USA og Europa med dopet samt veksthormoner i flere år. BALCO hadde hovedkvarter i Burlingame og ble stiftet i 1984. Offisielt gjorde selskapet analyser av blod og urin. I 1988 kom Victor Conte med tilbud om gratis urin- og blodtester til en gruppe atleter kjent som The Balco Olympians. Han fikk senere muligheten til å delta under Sommer-OL i Seoul, Sør-Korea. Fra 1996 jobbet Conte med den kjente amerikanske fotballspilleren Bill Romanowski, som viste seg å være nyttig i å etabler forhold med andre atleter og trenere. == Merkbare spillere == === Nåværende spillerstall === === Pro Football Hall of Famere === Pro Football Hall of Fame har innlemmet 17 spillere som tilbragte mesteparten av sin karriere med Raiders, i tillegg til trener, eier og kommissær Al Davis, hovedtrenerne John Madden og Tom Flores, og leder Ron Wolf. Raiders har totalt 39 Hall of Famere. Merknader: Hall of Famere som tilbragte mesteparten av sin karriere med Raiders er i fet skrift. Hall of Famere som tilbragte en mindre del av sin karriere med Raiders er i vanlig skrift. === Pensjonerte numre === Raiders pensjonerer ikke tidligere spilleres numre offisielt eller uoffisielt. Alle 99 numre er tilgjengelig for alle spillere, uavhengig av deres status eller hvem som tidligere brukte numrene. === Individuelle priser === === Karriererekorder === Pasningsyards: 35 222 Derek Carr (aktiv) (2014–nå) Fullførte pasninger: 3 201 Derek Carr (aktiv) (2014–nå) Touchdownpasninger: 217 Derek Carr (aktiv) (2014–nå) Yards på løp: 8 545 Marcus Allen (1982–1992) Touchdowns på løp: 79 Marcus Allen (1982–1992) Mottatte pasninger: 1 070 Tim Brown (1988–2003) Mottatte yards: 14 734 Tim Brown (1988–2003) Mottatte touchdowns: 99 Tim Brown (1988–2003) Touchdowns totalt: 104 Tim Brown (1988–2003) Poeng: 1 799 Sebastian Janikowski (2000–2016) Field goals: 414 Sebastian Janikowski (2000–2016) Yards fra punts: 48 215 Shane Lechler (2000–2012) Yards fra punt i snitt: 47,5 Shane Lechler (2000–2012) Return yards fra kickoffs: 4 841 Chris Carr (2005–2007) Return yards fra punts: 3 272 Tim Brown (1988–2003) Pasninger intercepted: 39 Willie Brown (1967–1978), Lester Hayes (1977–1986) Pasninger slått ned: 84 Charles Woodson (1998–2015) Sacks: 107,5 Greg Townsend (1983–1997) Fumbles forårsaket: 18 Charles Woodson(1998–2015) Flest seiere, hovedtrener: 103 John Madden (1969–1978) === Sesongrekorder === Pasningsyards: 4 804 Derek Carr (2021) Touchdownpasninger: 34 Daryle Lamonica (1969) Yards på løp: 1 759 Marcus Allen (1985) Touchdowns på løp: 16 Pete Banaszak (1975) Mottakelser: 107 Darren Waller (2020) Mottatte yards: 1 516 Davante Adams (2022) Mottatte touchdowns: 16 Art Powell (1963) Touchdowns totalt: 18 Marcus Allen (1984) Poeng: 150 Daniel Carlson (2021) Field goals: 40 Daniel Carlson (2021) Punt yards totalt: 4 930 Marquette King (2014) Yards per punt: 51,1 Shane Lechler (2009) Kickoff Return Yards: 1 762 Chris Carr (2006) Punt Return Yards: 692 Fulton Walker (1985) Interceptions: 13 Lester Hayes (1980) Sacks: 16,0 Derrick Burgess (2005) === Spillere valgt til All-Pro === Følgende spillere har blitt utvalgt til et All-Pro-lag: QB Daryle Lamonica, Ken Stabler, Rich Gannon (2) RB Clem Daniels (4), Marcus Allen (3), Josh Jacobs (1) FB Hewritt Dixon, Marcel Reece (1) WR Cliff Branch (3), Fred Biletnikoff (2), Tim Brown, Art Powell, Davante Adams (1) TE Dave Casper, Todd Christensen (4), Billy Cannon (2) T Art Shell (4), Harry Schuh, Lincoln Kennedy (2) G Gene Upshaw (5), Steve Wisniewski (2), Kelechi Osemele (1) C Jim Otto (10), Barret Robbins (1) DE Howie Long, Khalil Mack (2), Ben Davidson (1) DT Tom Keating, Dan Birdwell, Bill Pickel, Chester McGlockton, Darrell Russell (1) LB Ted Hendricks (3), Rod Martin, Archie Matsos, Khalil Mack (1) CB Willie Brown, Nnamdi Asomugha (4), Dave Grayson, Charles Woodson (3), Fred Williamson, Kent McCloughan, Mike Haynes (2), Lester Hayes (1) S Tom Morrow, Ronnie Lott, Rod Woodson, Charles Woodson (1) K Jeff Jaeger (1) P Shane Lechler (6), Ray Guy (3), Jeff Gossett, A.J. Cole III (1) === Spillere valgt til Pro Bowl === Følgende spillere har blitt utvalgt til et Pro Bowl: QB Daryle Lamonica, Ken Stabler, Rich Gannon (4), Derek Carr (3), Cotton Davidson, Tom Flores, George Blanda, Jeff Hostetler (1) RB Marcus Allen (5), Clem Daniels (4), Marv Hubbard (3), Josh Jacobs (2), Kenny King, Greg Pruitt, Bo Jackson, Latavius Murray (1) FB Hewritt Dixon (4), Marcel Reece (4), Alan Miller (1) WR Tim Brown (9), Fred Biletnikoff (6), Art Powell, Cliff Branch (4), Warren Wells, Amari Cooper (2), Jerry Rice, Hunter Renfrow, Davante Adams (1) TE Dave Casper, Todd Christensen (5), Raymond Chester (4), Billy Cannon, Ethan Horton, Zach Miller, Jared Cook, Darren Waller (1) T Art Shell (8), Harry Schuh, Lincoln Kennedy (3), Henry Lawrence, Donald Penn (2), Bob Brown (1) G Steve Wisniewski (8), Gene Upshaw (7), Wayne Hawkins (5), Kelechi Osemele (2), Max Montoya, Kevin Gogan (1) C Jim Otto (12), Don Mosebar (3), Rodney Hudson (2), Dave Dalby, Barret Robbins (1) DE Howie Long (8), Ben Davidson, Khalil Mack (3), Greg Townsend, Derrick Burgess, Maxx Crosby (2), Ike Lassiter (1) DT Chester McGlockton (4), Tom Keating, Darrell Russell, Richard Seymour (2), Dave Costa, Dan Birdwell, Otis Sistrunk (1) LB Phil Villapiano, Ted Hendricks (4), Dan Conners (3), Rod Martin (2), Archie Matsos, Gus Otto, Matt Millen, Denzel Perryman (1) CB Willie Brown (7), Lester Hayes, Terry McDaniel (5), Charles Woodson (4), Fred Williamson, Dave Grayson, Mike Haynes, Nnamdi Asomugha (3), Kent McCloughan (2) S Jack Tatum (3), George Atkinson, Vann McElroy (2) Charles Woodson, Ronnie Lott, Rod Woodson, Reggie Nelson (1) K Jeff Jaeger, Sebastian Janikowski (1) P Ray Guy (7), Shane Lechler (7), Jeff Gossett, A.J. Cole III (1) LS Jon Condo (2) == Personale == === Trenere/Ledere === Følgende trenere og ledere har spilt en viktig rolle i Los Angeles/Oakland/Las Vegas Raiders' historie: Al Davis: hovedtrener (1963–1965), general manager/eier (1966–2011), kommissær for AFL (1966) Ron Wolf: speider/leder, Director of Player Personnel (1963–1974; 1978–1989) John Rauch: hovedtrener (1965–1968) John Madden: hovedtrener (1969–1978) Tom Flores: assisterende hovedtrener, executive assistant coach (1972–1978), hovedtrener (1979–1987), executive (1988) John Herrera: business & public relations (1967–1978), director of public relations (1978–1982), senior executive (1985–2012) Al LoCasale: executive assistant (1969–2003) Ken Herock: scout/executive assistant, scout/personnel director (1970–1975), player personnel (1984–1986), executive assistant (1997–1998) Art Shell: assisterende hovedtrener (1983–1989), hovedtrener (1989–1994, 2006) Amy Trask: chief executive officer (1987–2013) Bruce Allen: senior executive (1995–2003) Jon Gruden: hovedtrener (1998–2001; 2018–2021) Reggie McKenzie: general manager (2012–2018) Marc Badain: president (2013–2021) Jack Del Rio: hovedtrener (2015–2017) Mike Mayock: general manager (2019–2021) === Nåværende personale === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Las Vegas Raiders – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Las Vegas Raiders på National Football Leagues nettsider

|stiftet =

https://no.wikipedia.org/wiki/Celso_Borges

2023-02-04

Celso Borges

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Costaricanske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AIK', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo Saprissa', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo de La Coruña', 'Kategori:Fotballspillere for Fredrikstad FK', 'Kategori:Fotballspillere for Göztepe SK', 'Kategori:Fotballspillere for Liga Deportiva Alajuelense', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']

Celso Borges Mora (født 27. mai 1988) er en costaricansk fotballspiller som spiller for Liga Deportiva Alajuelense. Han er midtbanespiller, og ble regnet som et av verdens 50. beste unge talenter i verden i 2006, ifølge World Soccer. Han har blitt sammenlignet med Michael Ballack.

Celso Borges Mora (født 27. mai 1988) er en costaricansk fotballspiller som spiller for Liga Deportiva Alajuelense. Han er midtbanespiller, og ble regnet som et av verdens 50. beste unge talenter i verden i 2006, ifølge World Soccer. Han har blitt sammenlignet med Michael Ballack. == Personlig == Faren hans, Alexandre Guimaraes, er en tidligere costaricansk fotballspiller og -trener i Deportivo Saprissa. Celso ble født i hovedstaden San José i Costa Rica, hvor han gikk på Sistema Educativo Santa Clara videregående skole, der han også deltok på skolens lag. Studiene hans ble ofte avbrutt av fotballtrening og spill utenfor landet. == Klubbkarriere == I en alder av 16 gjorde Borges sin profesjonelle debut for Deportivo Saprissa, 15. januar 2006. Han vant to seriemesterskap med Saprissa. Borges ble koblet til europeiske klubber som Blackburn Rovers, Anderlecht, Palermo, Manchester City, Werder Bremen og Spartak Moskva, men den 18. januar 2009 bekreftet datidens sportslige direktør i Fredrikstad FK, Tor-Kristian Karlsen, at Celso hadde signert for dem. Celso Borges skulle komme 1. juli, men Fredrikstad FK betalte én million norske kroner (125 000 €) til Deportivo Saprissa, sånn at Borges kunne starte for Fredrikstad FK mot tidligere ligamester Stabæk 14. april. Etter andresesongen i Fredrikstad FK endte han opp som klubbens toppscorer og ble kåret til den beste FFK-spilleren av Fredrikstad blad. Han ble valgt til kaptein for Fredrikstad FK i Tippeligaen 2011. Den 1. januar 2012 ble det bekreftet at Borges meldte overgang til den svenske klubben AIK og skrev under på en fireårskontrakt med varighet ut 2015. Den 14. januar 2015 ble det bekreftet av AIK at Borges hadde signert for spanske Deportivo de La Coruña. == Landslagskarriere == Borges har spilt 113 landskamper og scoret 21 mål for Costa Ricas landslag. Han spilte i 2005 U17-VM, som ble avholdt i Peru, der han scoret ett mål og ble regnet blant de beste spillerne i turneringen. Etter turneringen ble han plukket som en av ti spillere å se opp for i fremtiden. Borges deltok også i 2007 FIFA U20-VM arrangert i Canada. Borges spilte alle Costa Ricas fem kamper i VM 2014. Han ble tatt ut i Costa Ricas tropp til VM i fotball 2018 i Russland.Han ble tatt ut i Costa Ricas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Celso Borges – FIFA (en) Celso Borges – Transfermarkt (en) Celso Borges – national-football-teams.com (en) Celso Borges – WorldFootball.net (en) Celso Borges – FootballDatabase.eu (en) Celso Borges – Soccerway (en) Celso Borges – Tyrkias fotballforbund (en) Celso Borges – FBref (es) Celso Borges – as.com Celso Borges spillerprofil på ffksupporter.net

| draktnummer = 5

https://no.wikipedia.org/wiki/WCBS-TV

2023-02-04

WCBS-TV

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CBS']

WCBS-TV er fjernsynsnettverket CBS' lokale stasjon for New York City. Stasjonen eies av CBS Corporation, og har studioer i CBS Broadcast Center i Midtown på Manhattan. Stasjonens sender er på toppen av Empire State Building. Stasjonen kringkastes på kanal 2 i New York City's kringkastingsnett, og blir derfor ofte markedsført som CBS2.

WCBS-TV er fjernsynsnettverket CBS' lokale stasjon for New York City. Stasjonen eies av CBS Corporation, og har studioer i CBS Broadcast Center i Midtown på Manhattan. Stasjonens sender er på toppen av Empire State Building. Stasjonen kringkastes på kanal 2 i New York City's kringkastingsnett, og blir derfor ofte markedsført som CBS2. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) WCBS-TV – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

thumb|right

https://no.wikipedia.org/wiki/Alcyone_(stjerne)

2023-02-04

Alcyone (stjerne)

['Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hovedseriestjerner klasse B', 'Kategori:Pleiadene']

Alcyone, også kjent som 25 Tauri, Eta Tauri, η Tau og η Tauri, er et stjernesystem med fem stjerner i stjernebildet Tyren. Alcyone er den mest lyssterke stjernen i stjernehopen Pleiadene, og befinner seg omtrent 440 lysår fra jorden. Stjernen er oppkalt etter nymfen Alkyone som i gresk mytologi var en av pleiadene. Alcyone A er en solformørkende dobbeltstjerne, og de to stjernene har en avstand på 0.031 bueminutter, som tilsvarer avstanden mellom Solen og Jupiter. Den største av disse er blå-hvit kjempestjerne av spektralklasse B7 IIIe. Den tilsynelatende størrelsesklasse er +2.85. Alcyone A har en luminositet som er 1,400 ganger sterkere enn Solen og en temperatur på nesten 13,000 Kelvin. Den roterer rundt sin egen akse i en hastighet på 215 km i sekundet, noe som har frembragt en sky av gass som roterer omkring dens ekvator. Omkring denne dobbelstjernen roterer tre andre stjerner. Alcyone B og Alcyone C er to hvite dverger av klasse A med en tilsynelatende størrelsesklasse på omtrent +8, og roterer rundt dobbeltstjernen i en avstand på henholdsvis 117 og 181bueminutter. Alcyone C er en variabel stjerne av Delta Scuti typen, og dens lysstyrke varierer fra +8.25 til +8.30 i løpet av 1.13 timer. Alcyone D er en gul-hvit dverg av klasse F med en tilsynelatende størrelsesklasse på +8.7. Den roterer rundt Alcyone A i en avstand av 191 bueminutter. I Kina er Alcyone A kjent som 昴宿六 (den sjette stjernen i konstellasjonen «det hårfylte hode»).

Alcyone, også kjent som 25 Tauri, Eta Tauri, η Tau og η Tauri, er et stjernesystem med fem stjerner i stjernebildet Tyren. Alcyone er den mest lyssterke stjernen i stjernehopen Pleiadene, og befinner seg omtrent 440 lysår fra jorden. Stjernen er oppkalt etter nymfen Alkyone som i gresk mytologi var en av pleiadene. Alcyone A er en solformørkende dobbeltstjerne, og de to stjernene har en avstand på 0.031 bueminutter, som tilsvarer avstanden mellom Solen og Jupiter. Den største av disse er blå-hvit kjempestjerne av spektralklasse B7 IIIe. Den tilsynelatende størrelsesklasse er +2.85. Alcyone A har en luminositet som er 1,400 ganger sterkere enn Solen og en temperatur på nesten 13,000 Kelvin. Den roterer rundt sin egen akse i en hastighet på 215 km i sekundet, noe som har frembragt en sky av gass som roterer omkring dens ekvator. Omkring denne dobbelstjernen roterer tre andre stjerner. Alcyone B og Alcyone C er to hvite dverger av klasse A med en tilsynelatende størrelsesklasse på omtrent +8, og roterer rundt dobbeltstjernen i en avstand på henholdsvis 117 og 181bueminutter. Alcyone C er en variabel stjerne av Delta Scuti typen, og dens lysstyrke varierer fra +8.25 til +8.30 i løpet av 1.13 timer. Alcyone D er en gul-hvit dverg av klasse F med en tilsynelatende størrelsesklasse på +8.7. Den roterer rundt Alcyone A i en avstand av 191 bueminutter. I Kina er Alcyone A kjent som 昴宿六 (den sjette stjernen i konstellasjonen «det hårfylte hode»). == Eksterne lenker == (en) Alcyone (star) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Alcyone i SIMBAD

Alcyone, også kjent som 25 Tauri, Eta Tauri, η Tau og η Tauri, er et stjernesystem med fem stjerner i stjernebildet Tyren. Alcyone er den mest lyssterke stjernen i stjernehopen Pleiadene, og befinner seg omtrent 440 lysår fra jorden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pleiadene

2023-02-04

Pleiadene

['Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Messierobjekter', 'Kategori:Pleiadene']

Pleiadene, også kjent som sjustjernene, er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna i stjernetegnet Tyren. Den er et iøynefallende syn på vinterhimmelen i Norge og ellers på den nordlige halvkule. Under normale forhold er seks eller sju stjerner synlige, og de kan minne litt om en forminsket utgave av Karlsvognen. Stjernehopen er dominert av varme blå stjerner, som er blitt dannet i de siste 100 millioner år. Den franske astronomen Charles Messier gav Pleiadene nummer M45 i sin katalog over «kometlignende objekter» som ble utgitt i 1771. Hensikten med katalogen var å liste opp lyssvake objekter som kunne forveksles med kometer. Pleiadene er lyssterke og velkjente for alle som studerer stjernehimmelen, så det er uklart hvorfor Messier inkluderte dem. Andre nevneverdige navn på pleiadene er: כִּימָה på hebraisk الثريا (aṯ-ṯurayyā) på arabisk Subaru (katakana: スバル, kanji: 昴) på japansk Matariki på maorisk

Pleiadene, også kjent som sjustjernene, er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna i stjernetegnet Tyren. Den er et iøynefallende syn på vinterhimmelen i Norge og ellers på den nordlige halvkule. Under normale forhold er seks eller sju stjerner synlige, og de kan minne litt om en forminsket utgave av Karlsvognen. Stjernehopen er dominert av varme blå stjerner, som er blitt dannet i de siste 100 millioner år. Den franske astronomen Charles Messier gav Pleiadene nummer M45 i sin katalog over «kometlignende objekter» som ble utgitt i 1771. Hensikten med katalogen var å liste opp lyssvake objekter som kunne forveksles med kometer. Pleiadene er lyssterke og velkjente for alle som studerer stjernehimmelen, så det er uklart hvorfor Messier inkluderte dem. Andre nevneverdige navn på pleiadene er: כִּימָה på hebraisk الثريا (aṯ-ṯurayyā) på arabisk Subaru (katakana: スバル, kanji: 昴) på japansk Matariki på maorisk == Stjernehop == Pleiadene er fysisk tilknyttede stjerner, som alle beveger seg i samme retning. Deres sammenheng er ikke en optisk illusjon, sett fra jorden. I 1767 kalkulerte John Michell at sannsynligheten for at så mange sterke stjerner utgjorde en tilfeldig hop, som 1:496 000. == Avstanden til Pleiadene == Bestemmelsen av avstanden til Pleiadene er utgangspunkt for oppmålingen av avstander i hele universet. Avstanden til Pleiaderne er 135 parsec, eller 440 lysår. Denne avstanden var også allment akseptert før Den europeiske romfartsorganisasjonen skjøt opp satellitten Hipparcos i 1989. Ved å måle stjernehopens parallakse, beregnet astronomer i 1997 en avstand på bare 118 parsec. Senere observasjoner, foretatt av blant annet Hubble-teleskopet, har påvist at avstands-beregningene gjort av Hipparcos var feil, uten at man forstår hvorfor. Andre beregninger har også bekreftet at avstanden er 135 parsec. == Sammensetning == Pleiadenes radius er henholdsvis 8 og 43 lysår. Stjernehopen består av omtrent 1400 registrerte objekter, hvorav flere kan være dobbeltstjerner. Den er dominert av relativt unge og varme blå stjerner, hvorav 14 kan bli sett med det nakne øye. Stjernehopens totale masse er anslått til å være 800 solmasser.25 % av stjernene er trolig brune dverger, med en masse som utgjør 2 % av stjernehopen. Pleiadenes hvite dverger er et mysterium, på grunn av stjernehopens unge alder. Stjerner med liten og mellomstor masse behøver milliarder av år for å utvikle seg til hvite dverger. En teori er at Pleiadenes hvite dverger opprinnelig var dobbelt-stjerner, der den ene hadde ekstremt høy masse. Overføringen av masse fra den tyngste stjernen til dens tvilling, kunne ha resultert i en ekstremt rask dannelse av en hvit dverg. Teorien forklarer ikke hvordan masse kan overføres fra en tung stjerne med sterk gravitasjon, til en lett stjerne med mindre gravitasjon. Støvet fra stjernetåken omkring Pleiadene reflekterer det blå lyset fra de varme, unge stjernene. Tidligere trodde man at dette støvet var restene av stjernehopens dannelse. Dersom stjernehopen bare er 100 millioner år gammel, vil imidlertid hele tåken forlengst ha blitt oppløst av trykket fra de unge stjernenes stråling. En alternativ forklaring er at stjernehopen passerer gjennom en støvrik region i galaksen, som den ikke har gitt opphav til. Støvet i tåken er fordelt i to lag. Disse to lagene kan ha blitt dannet gjennom en prosess der det ene laget har beveget seg mot stjernene. == Navn og tekniske data == De 9 sterkeste stjernene blant Pleiadene er oppkalte etter de syv søstre i gresk mytologi: Sterope, Merope, Elektra, Maia, Taygete, Kelaino og Alkyone, sammen med deres foreldre Atlas og Pleione. Som døtre av Atlas, var Hyadene søstrene til pleiadene. Navnet er av gresk opprinnelse, selv om etymologien er usikker. Navnet har vært tolket som «døtrene av Pleione», men det kan også være avledet av πλεîν plein, «å seile» (sjøfolk navigerte etter stjernene), av pleos – «full» eller «mange», eller fra peleiades som betyr «en flokk duer». == Planet-dannelser == I 2007 oppdaget astronomer ved Gemini-observatoriet på Hawaii, samt astronomer i Florida (ved hjelp av romteleskopet Spitzer) en uvanlig stor mengde støvpartikler omkring stjernen HD 23514, som er litt større enn vår sol. Støvmengden omkring HD 23514, som antas å være mellom 100 og 400 millioner år gammel, ble anslått å være flere hundre tusen ganger større enn den totale mengden støvpartikler i solsystemet.Astronomene har tolket dette som kollisjoner mellom planeter på størrelse med Jorden, som er i ferd med å danne større planeter. == Alder og fremtidig utvikling == Pleiadenes alder er blitt estimert til mellom 75 og 150 millioner år, ved å kombinere teoretiske modeller for stjerners evolusjon med et Hertzsprung-Russell diagram. Ulike estimater skyldes usikkerhet i stjernenes evolusjons-modeller. Noen evolusjons-modeller impliserer at en konvektiv sone innenfor en stjerne som gjennomtrenger en ellers ikke-konvektiv sone, tilsier en høyere alder. Alderen kan også beregnes ved å studere stjernene med minst masse. I stjerner tilhørende hovedserien, blir lithium raskt nedbrutt i kjernefysiske fusjoner, mens brune dverger bevarer deres lithium lengre. På grunn av den svært lave forbrennings-temperaturen til lithium på 2,5 millioner kelvin, vil de brune dvergene med høyest masse være de siste som forbrenner stoffet. Ved å studere de brune dvergene med høyest masse som fortsatt inneholder lithium, er Pleiadenes alder blitt estimert til 115 millioner år.Pleiadene beveger seg i en slik retning at deres posisjon på himmelen om noen tusen år, sett fra Jorden, vil befinne seg under foten av stjernetegnet Orion. Beregninger anslår også at Pleiadene vil oppløses som stjernehop om ca. 250 millioner år, etterhvert som stjerner forlater hopen gjennom møtet med andre stjernehoper, tyngdekraften fra gigantiske molekylære skyer og tyngdekraften fra melkeveiens spiralarmer. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Pleiades (star cluster) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Messier 45 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Pleiadene i SIMBAD

Stjernehopen pleiadene har vært kjent i mange kulturer over hele verden. Hulemalerier og kulturgjenstander vitner om menneskers kjennskap til pleiadene i europeisk steinalder og bronsealder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Guatemalas_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Guatemalas kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Guatemala', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Guatemalas kvinnelandslag i fotball representerer Guatemala i internasjonal fotball. Guatemala kvalifiserte seg til sitt første mesterskap i CONCACAF Gold Cup for kvinner i 1998, da de til og med stilte med et A-lag og et B-lag (sistnevnte kom sist i en annen kvalifiseringsgruppe). Selve mesterskapet gikk også bra for Guatemala, som kom til semifinalen. Der tapte de for Mexico, og de tapte også mot Costa Rica i bronsefinalen. Mesterskapet var preget av at USA ikke deltok, og da både de og Kina deltok i Gold Cup i 2000, Var Guatemala sjanseløse i sin gruppe, som i tillegg til begge disse lagene også besto av Mexico. Guatemala kvalifiserte seg ikke til neste mesterskap, da de kom bak Panama på målforskjell. I kvlaifiseringen til OL i 2004 fikk Guatemala sin hevn, og slo Panama, men de ble deretter diskvalifisert av FIFA. I kvalifiseringen til Gold Cup 2006 slo de Costa Rica, men tapte for Panama igjen, og kom ikke videre. Guatemala var så utenfor offisielle kamper mellom 2006 og 2010, ettersom de ikke deltok i kvalifiseringen til OL 2008, men returnerte til Gold Cup med å kvalifisere seg for en plass blant de åtte beste etter seire over El Salvador og Belize.

Guatemalas kvinnelandslag i fotball representerer Guatemala i internasjonal fotball. Guatemala kvalifiserte seg til sitt første mesterskap i CONCACAF Gold Cup for kvinner i 1998, da de til og med stilte med et A-lag og et B-lag (sistnevnte kom sist i en annen kvalifiseringsgruppe). Selve mesterskapet gikk også bra for Guatemala, som kom til semifinalen. Der tapte de for Mexico, og de tapte også mot Costa Rica i bronsefinalen. Mesterskapet var preget av at USA ikke deltok, og da både de og Kina deltok i Gold Cup i 2000, Var Guatemala sjanseløse i sin gruppe, som i tillegg til begge disse lagene også besto av Mexico. Guatemala kvalifiserte seg ikke til neste mesterskap, da de kom bak Panama på målforskjell. I kvlaifiseringen til OL i 2004 fikk Guatemala sin hevn, og slo Panama, men de ble deretter diskvalifisert av FIFA. I kvalifiseringen til Gold Cup 2006 slo de Costa Rica, men tapte for Panama igjen, og kom ikke videre. Guatemala var så utenfor offisielle kamper mellom 2006 og 2010, ettersom de ikke deltok i kvalifiseringen til OL 2008, men returnerte til Gold Cup med å kvalifisere seg for en plass blant de åtte beste etter seire over El Salvador og Belize.

Guatemalas kvinnelandslag i fotball representerer Guatemala i internasjonal fotball.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pete_Rouse

2023-02-04

Pete Rouse

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikere fra USA']

Peter Mikami Rouse (født 1946) er en amerikansk politiker og lobbyist. Han var seniorrådgiver for president Barack Obama 2011−2014. Rouse oppnådde en mastergrad ved London School of Economics og Master of public administration fra Harvard University. Han var tidligere stabssjef for representant i Kongressen Berkley Bedell 1977−1979, Alaskas viseguvernør Terry Miller (1979−1982), senator Richard Durbin (1984−1985), og for senator Tom Daschle, majoritetsleder i USAs senat, i 19 år. Da Daschle tapte gjenvalget i 2004, ble Rouse rådgiver for Obama i Senatet. Da Obama vant presidentvalget i USA 2008 ble Rouse utnevnt av Obama til en av sine seniorrådgivere i Det hvite hus.

Peter Mikami Rouse (født 1946) er en amerikansk politiker og lobbyist. Han var seniorrådgiver for president Barack Obama 2011−2014. Rouse oppnådde en mastergrad ved London School of Economics og Master of public administration fra Harvard University. Han var tidligere stabssjef for representant i Kongressen Berkley Bedell 1977−1979, Alaskas viseguvernør Terry Miller (1979−1982), senator Richard Durbin (1984−1985), og for senator Tom Daschle, majoritetsleder i USAs senat, i 19 år. Da Daschle tapte gjenvalget i 2004, ble Rouse rådgiver for Obama i Senatet. Da Obama vant presidentvalget i USA 2008 ble Rouse utnevnt av Obama til en av sine seniorrådgivere i Det hvite hus. == Referanser ==

Peter Mikami Rouse (født 1946) er en amerikansk politiker og lobbyist. Han var seniorrådgiver for president Barack Obama 2011−2014.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stian_S%C3%B8rlie

2023-02-04

Stian Sørlie

['Kategori:Pekersider med personnavn']

Stian Sørlie er navnet til flere personer: Stian Sørlie (dramatiker) (født 1928) Stian Sørlie (motorsportsutøver) (føst 1982)

Stian Sørlie er navnet til flere personer: Stian Sørlie (dramatiker) (født 1928) Stian Sørlie (motorsportsutøver) (føst 1982)

Stian Sørlie er navnet til flere personer:

https://no.wikipedia.org/wiki/Barnesoldat

2023-02-04

Barnesoldat

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Barn', 'Kategori:Krigføring', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08']

En barnesoldat er et barn som deltar i en armé eller gerilja i en krig. Blant annet mye brukt i borgerkrigen i Sierra Leone på 1990-tallet. Å bli soldat er en av få måter for mange fattige og foreldreløse barn i krigsrammede stater å få mat, husly og noen som tar hånd om dem. Barn med sine mindre mentale ressurser er også lettpåvirkelige og utfører ordrer som for en voksen person ville kunne bli et moralsk problem. I historien kjenner vi til bruken av barnesoldater i flere stater i Afrika. Hitler hadde sine barnesoldater i slutten av 2.verdenskrig i et fortvilet forsøk på å forsvare Berlin og Hitler.

En barnesoldat er et barn som deltar i en armé eller gerilja i en krig. Blant annet mye brukt i borgerkrigen i Sierra Leone på 1990-tallet. Å bli soldat er en av få måter for mange fattige og foreldreløse barn i krigsrammede stater å få mat, husly og noen som tar hånd om dem. Barn med sine mindre mentale ressurser er også lettpåvirkelige og utfører ordrer som for en voksen person ville kunne bli et moralsk problem. I historien kjenner vi til bruken av barnesoldater i flere stater i Afrika. Hitler hadde sine barnesoldater i slutten av 2.verdenskrig i et fortvilet forsøk på å forsvare Berlin og Hitler.

En barnesoldat er et barn som deltar i en armé eller gerilja i en krig. Blant annet mye brukt i borgerkrigen i Sierra Leone på 1990-tallet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Koko

2023-02-04

Koko

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Berømte dyr', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Koko (født 4. juli 1971 i San Francisco Zoo, død 20. juni 2018 Woodside, California) var en vestlig lavlandsgorilla som ifølge treneren hennes i over 30 år, Dr. Francine «Penny» Patterson, forstod og brukte over 1 000 forskjellige tegn fra amerikansk tegnspråk. I tillegg forstod Koko over 2 000 ord muntlig engelsk.Koko levde mesteparten av livet i Woodside, California, og begynte å få opplæring i tegnspråk da hun var ett år gammel. Hun var også en stor inspirasjon for forfatteren Michael Crichton da han skrev romanen Congo, som inkluderte gorillaen «Amy» som kunne tegnespråk. Gorillaen «Sophie» fra The X-Files-episoden «Fearful Symmetry» skal også være inspirert av Koko. Koko er en forkortelse av det japanske ordet «Hanabi-Ko», som betyr «barn av fyrverkeri», grunnet fødselsdatoen hennes 4. juli, som er datoen for den amerikanske uavhengighetsdagen.

Koko (født 4. juli 1971 i San Francisco Zoo, død 20. juni 2018 Woodside, California) var en vestlig lavlandsgorilla som ifølge treneren hennes i over 30 år, Dr. Francine «Penny» Patterson, forstod og brukte over 1 000 forskjellige tegn fra amerikansk tegnspråk. I tillegg forstod Koko over 2 000 ord muntlig engelsk.Koko levde mesteparten av livet i Woodside, California, og begynte å få opplæring i tegnspråk da hun var ett år gammel. Hun var også en stor inspirasjon for forfatteren Michael Crichton da han skrev romanen Congo, som inkluderte gorillaen «Amy» som kunne tegnespråk. Gorillaen «Sophie» fra The X-Files-episoden «Fearful Symmetry» skal også være inspirert av Koko. Koko er en forkortelse av det japanske ordet «Hanabi-Ko», som betyr «barn av fyrverkeri», grunnet fødselsdatoen hennes 4. juli, som er datoen for den amerikanske uavhengighetsdagen. == Kokos bruk av tegnspråk == Noen forskere mener at Kokos tegnspråk-beherskelse viser at hun faktisk forstår og klarer å benytte seg av språket. Andre mener at hun kun har lært å herme og bruke de riktige tegnene i gitte situasjoner for å oppnå en belønning, uten å egentlig vite hva ordene egentlig betyr. Førstnevnte (og Francine Patterson) hevder at Kokos bruker tegnspråket fritt og i situasjoner hvor Koko er klar over at det ikke er noen belønning, i tillegg til at hun klarer å sette sammen nye ord fra to ord hun allerede kjenner til hvis hun ikke vet hva tingen hun beskriver heter. Patterson sier at det finnes flere dokumentasjoner på at hun gjør dette. Dokumentarfilmen Koko, en snakkende gorilla fra 1978 viser et eksempel på dette, hvor Koko gir tegnet for finger og armbånd («finger-armbånd») for å beskrive en ring. Slike debatter krever en grundige og veldokumenterte undersøkelser og viser at det er viktig å tenke over hva det egentlig vil si å lære og bruke et språk. Debatter om hvorvidt aper virkelig kan lære og bruke et språk har pågått siden den aller første apen ble trent opp til å bruke tegnspråk. Et ganske forskjellig eksempel som kan brukes er dataprogrammer og kunstig intelligens, hvor maskiner kan bli programmert til å «lære» og «tenke», gi respons til visse ord og til og med «kommunisere» med brukeren, som f.eks. chatterbots og enkelte sjakk-spill som blir bedre og bedre for hver gang man spiller mot dem. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Koko (gorilla) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Koko (født 4. juli 1971 i San Francisco Zoo, død 20.

https://no.wikipedia.org/wiki/Francis_A._Rouleau

2023-02-04

Francis A. Rouleau

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Historikere fra USA', 'Kategori:Jesuitter fra USA', 'Kategori:Jesuittmisjonærer i Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Katolske prester fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer fra USA', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sinologer fra USA']

Francis A. Rouleau (født 1900, død 1984) var en katolsk prest, kinamisjonær og sinolog tilknyttet jesuittordenen. Han var historiker og teolog, og opparbeidet gjennomj sitt liv en stor samling dokumenter knyttet til ritestriden i Kina. Rouleau ankom Shanghai i Kina i 1929, og bodde der til 1952, da han bler tvunget i eksil av de kinesiske kommunistiske myndigheter.Hans første historiske samling ble ødelagt i Shanghai i 1949, og pater Rouleau bygde den da opp igjen ved reiser til arkiver i Roma, Paris, London, Portugal, Filippinene og annetsteds, der han tok mikrofilmavbildninger, kopier og avskrifter av kildemateriale. Samlingen var i 2009 i Ricci Institute i San Francisco i USA; det er på hundrevis av dokumenter (over 50 000 sider) på seks forskjellige europeiske språk. Det er også over 200 sjeldne europeiske bøker i hans samlinger.Rouleau var selv blant grunnleggerne av Ricci-instituttet i San Francisco i 1984. Han hadde selv en stor vitenskapelig produksjon.

Francis A. Rouleau (født 1900, død 1984) var en katolsk prest, kinamisjonær og sinolog tilknyttet jesuittordenen. Han var historiker og teolog, og opparbeidet gjennomj sitt liv en stor samling dokumenter knyttet til ritestriden i Kina. Rouleau ankom Shanghai i Kina i 1929, og bodde der til 1952, da han bler tvunget i eksil av de kinesiske kommunistiske myndigheter.Hans første historiske samling ble ødelagt i Shanghai i 1949, og pater Rouleau bygde den da opp igjen ved reiser til arkiver i Roma, Paris, London, Portugal, Filippinene og annetsteds, der han tok mikrofilmavbildninger, kopier og avskrifter av kildemateriale. Samlingen var i 2009 i Ricci Institute i San Francisco i USA; det er på hundrevis av dokumenter (over 50 000 sider) på seks forskjellige europeiske språk. Det er også over 200 sjeldne europeiske bøker i hans samlinger.Rouleau var selv blant grunnleggerne av Ricci-instituttet i San Francisco i 1984. Han hadde selv en stor vitenskapelig produksjon. == Se også == Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen == Litteratur == Barry Martinson: Celestial Dragon: The Life and Letters of Fr. Francis Rouleau, Loyola University Press, 1999 ISBN 978-9579185530

Francis A. Rouleau (født 1900, død 1984) var en katolsk prest, kinamisjonær og sinolog tilknyttet jesuittordenen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Van_Halen

2023-02-04

Van Halen

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1972', 'Kategori:Band oppløst i 2020', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Van Halen']

Van Halen var et amerikansk Grammy Award-vinnende hardrock-band, etablert i 1972 av Eddie Van Halen (gitar/vokalist), Mark Stone (bass) og Alex Van Halen (trommer), under navnet Mammoth. Bandet har solgt over 80 millioner musikkalbum. De leide lydsystem av David Lee Roth, men for å spare penger valgte de å ta inn Lee Roth som vokalist i 1974, selv om han hadde vært på audition tidligere og ikke imponert bandet. Samme år bestemte de seg for å erstatte Mark Stone, og Michael Anthony fra det lokale bandet Snake fikk jobben, etter en audition og jam-session. Samme år foreslo David Lee Roth navnbytte til Van Halen, da de oppdaget at et annet band også het Mammoth. Bandets debutalbum var det selvtitulerte Van Halen som kom i 1978. Albumet nådde 19.-plass på Billboard Top 200 og var en av rockens mest kommersielle suksesser. Bandet ga ut flere album, og det siste med David Lee Roth var 1984 som kom ut 9. januar 1984. Han forlot bandet i 1985 etter uenigheter med Eddie Van Halen, og grunnet ønske om en solokarriere. Bandet rekrutterte Sammy Hagar for å ta Roths plass, og han deltok på 4 studioalbum. Han sluttet først i bandet i 1996, men kom tilbake i 2003, for igjen å slutte i 2005. I mellomtiden var Gary Cherone vokalist. I 2006 ble det kjent at David Lee Roth var tilbake i bandet igjen. Michael Anthony forlot bandet for godt i 2005, og ble erstattet av Eddie Van Halens sønn, Wolfgang Van Halen. 12. mars 2007 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. 7. februar 2012 ble albumet A Different Kind of Truth utgitt. Det var det første med David Lee Roth siden gigantalbumet 1984 fra 1984. Albumet ble utgitt på Interscope Records, eid av Universal Music. Bandet gjennomførte en turné i sammenheng med albumet.Eddie Van Halen døde i oktober 2020 etter en lengre tids kamp mot lungekreft. Senere uttalte sønnen Wolfgang at Van Halen ble oppløst som band, og han fortsatte med sitt eget band, Mammoth WVH, som han egentlig startet som et sideprosjekt i 2015.

Van Halen var et amerikansk Grammy Award-vinnende hardrock-band, etablert i 1972 av Eddie Van Halen (gitar/vokalist), Mark Stone (bass) og Alex Van Halen (trommer), under navnet Mammoth. Bandet har solgt over 80 millioner musikkalbum. De leide lydsystem av David Lee Roth, men for å spare penger valgte de å ta inn Lee Roth som vokalist i 1974, selv om han hadde vært på audition tidligere og ikke imponert bandet. Samme år bestemte de seg for å erstatte Mark Stone, og Michael Anthony fra det lokale bandet Snake fikk jobben, etter en audition og jam-session. Samme år foreslo David Lee Roth navnbytte til Van Halen, da de oppdaget at et annet band også het Mammoth. Bandets debutalbum var det selvtitulerte Van Halen som kom i 1978. Albumet nådde 19.-plass på Billboard Top 200 og var en av rockens mest kommersielle suksesser. Bandet ga ut flere album, og det siste med David Lee Roth var 1984 som kom ut 9. januar 1984. Han forlot bandet i 1985 etter uenigheter med Eddie Van Halen, og grunnet ønske om en solokarriere. Bandet rekrutterte Sammy Hagar for å ta Roths plass, og han deltok på 4 studioalbum. Han sluttet først i bandet i 1996, men kom tilbake i 2003, for igjen å slutte i 2005. I mellomtiden var Gary Cherone vokalist. I 2006 ble det kjent at David Lee Roth var tilbake i bandet igjen. Michael Anthony forlot bandet for godt i 2005, og ble erstattet av Eddie Van Halens sønn, Wolfgang Van Halen. 12. mars 2007 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. 7. februar 2012 ble albumet A Different Kind of Truth utgitt. Det var det første med David Lee Roth siden gigantalbumet 1984 fra 1984. Albumet ble utgitt på Interscope Records, eid av Universal Music. Bandet gjennomførte en turné i sammenheng med albumet.Eddie Van Halen døde i oktober 2020 etter en lengre tids kamp mot lungekreft. Senere uttalte sønnen Wolfgang at Van Halen ble oppløst som band, og han fortsatte med sitt eget band, Mammoth WVH, som han egentlig startet som et sideprosjekt i 2015. == Diskografi == 1978: Van Halen 1979: Van Halen II 1980: Women and Children First 1981: Fair Warning 1982: Diver Down 1984: 1984 (Grammy Award-nominert med sporet «Jump») 1986: 5150 (Første album med Sammy Hagar). 1988: OU812 1991: For Unlawful Carnal Knowledge (Grammy Award: «Best hard rock performance») 1993: Live: Right Here, Right Now (konsertalbum) 1995: Balance (Grammy Award: «Best hard rock performance») 1996: Best of Volume I (samlealbum) 1998: Van Halen III (Første og eneste album med Gary Cherone på vokal) 2004: The Best of Both Worlds (samlealbum) 2012: A Different Kind of Truth 2015: Tokyo Dome Live in Concert (konsertalbum) == Medlemmer == Siste medlemmer David Lee Roth – vokal (1974–1985, 1996, 2000, 2006 – 2020) Eddie Van Halen – gitar, keyboard, kor (1972 – 2020) (død) Alex Van Halen – trommer, perkusjon (1972 – 2020) Wolfgang Van Halen – bassgitar, kor (2006 – 2020)Tidligere medlemmer Michael Anthony – bassgitar, kor (1974–2002, 2004 – 2005) Sammy Hagar – vokal, rytmegitar (1985–1996, 2003 – 2005) Gary Cherone – vokal (1997 – 1999) Mark Stone – bassgitar (1972 – 1974) (død) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Van Halen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Van Halen, en hårete fantasi Arkivert 13. februar 2018 hos Wayback Machine. Morgenbladet 12.02.2018 (en) Van Halen på Internet Movie Database (en) Van Halen på Apple Music (en) Van Halen på Discogs (en) Van Halen på MusicBrainz (en) Van Halen på SoundCloud (en) Van Halen på Spotify (en) Van Halen på Songkick (en) Van Halen på Last.fm (en) Van Halen på Genius — sangtekster (en) Van Halen på AllMusic Van Halen på Twitter Van Halen på Facebook Van Halen på YouTube Van Halen på Myspace

Alexander Arthur «Alex» Van Halen (født 8. mai 1953 i Nijmegen) er en nederlandsk-amerikansk trommeslager og medlem av hardrock-bandet Van Halen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ramon_Calderon

2023-02-04

Ramon Calderon

['Kategori:Advokater', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballedere', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Palencia']

Ramón Calderón Ramos, eller bare kalt Ramon Calderon, (født 26. mai 1951 i Palencia, Spania) er en advokat og tidligere president i fotballklubben Real Madrid.

Ramón Calderón Ramos, eller bare kalt Ramon Calderon, (født 26. mai 1951 i Palencia, Spania) er en advokat og tidligere president i fotballklubben Real Madrid. == Liv og karriere == Calderon ble valgt til president for Real Madrid 2. juli 2006, da han vant med 8 344 stemmer, mens motkandidaten Juan Palacios kom på annenplass med 8 098 stemmer. Etter diskusjoner med klubbens fotballdirektør, Predrag Mijatovic, ansatte han Fabio Capello som klubbens nye manager. Han vurderte også Bernd Schuster, daværende manager for Getafe CF.I valgkampanjen for å bli president lovet han å signere Arjen Robben fra Chelsea, Cesc Fàbregas fra Arsenal FC og Kaká fra AC Milan. Calderon har senere avfeid at han og klubben hadde tilnærmet seg disse spillerne på ulovlig vis. Han lyktes kun med å signere Robben. 19. juli 2006 annonserte han sine to første signeringer, Fabio Cannavaro og Emerson, begge to fra Juventus som nylig hadde blitt tvangsflyttet til Serie B i Italia. Tilsammen kostet de rundt €20 millioner. Senere signerte han Ruud van Nistelrooy fra Manchester United og Mahamadou Diarra fra Olympique Lyon, samt at han holdt ord med å signere Arjen Robben fra Chelsea. En 1-års låneavtale med José Antonio Reyes fra Arsenal (Júlio Baptista gikk motsatt vei), ble omgjort til permanent bytte. Før 2008-09 sesongen prøvde han å signere Cristiano Ronaldo fra Manchester United, men mislyktes med dette. 16. januar 2009 sluttet han i sin stilling som president, etter beskyldninger om å ha trikset med stemmene i valgkampanjen. Visepresidenten, Vicente Boluda, overtok rollen umiddelbart. == Kontroversiell == I januar 2007 ble det rapportert at Calderon hadde kommet med ærekrenkende kommentarer om Reals midtbanespiller David Beckham, som hadde blitt satt ut av laget av manager Capello og nylig signert kontrakt med Los Angeles Galaxy. Calderon ble sitert på at han sa at Beckham var «en gjennomsnittlig skuespiller som skal jobbe i Hollywood». Han er kjent for sine kommentarer til media, blant annet med at Real Madrid skulle signere verdensstjerner. Eksempler var Fabregas, Kaká og Ronaldo. Real Madrid og Calderon har blitt kritisert av Manchester Unites manager, Alex Ferguson, for det han kalte umoralske handlinger for å prøve å kjøpe Cristiano Ronaldo. == Referanser ==

Ramón Calderón Ramos, eller bare kalt Ramon Calderon, (født 26. mai 1951 i Palencia, Spania) er en advokat og tidligere president i fotballklubben Real Madrid.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roxette

2023-02-04

Roxette

['Kategori:1986 i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1986', 'Kategori:Halmstad', 'Kategori:Svenske popgrupper']

Roxette var en svensk popduo som bestod av Per Gessle og nå avdøde Marie Fredriksson. Duoen ble dannet i 1986 og har solgt over 75 millioner plater i hele verden. Bandet har hatt fire førsteplasser på den amerikanske Billboard-listen, med låtene «The Look», «It Must Have Been Love», «Listen to Your Heart» og «Joyride». Marie Fredriksson har i lengre tid slitt med kreft, og bandet har annonsert at de ikke kommer til å legge ut på turné eller holde flere konserter. Marie Fredriksson døde 9. desember 2019. Hun etterlater seg en ungarsk mann og to barn. Våren 2022 meddelte Per Gessle at bandet skulle gjenoppstå med nytt navn, PG Roxette, sammen med vokalistene Helena Josefsson og Dea Norberg.

Roxette var en svensk popduo som bestod av Per Gessle og nå avdøde Marie Fredriksson. Duoen ble dannet i 1986 og har solgt over 75 millioner plater i hele verden. Bandet har hatt fire førsteplasser på den amerikanske Billboard-listen, med låtene «The Look», «It Must Have Been Love», «Listen to Your Heart» og «Joyride». Marie Fredriksson har i lengre tid slitt med kreft, og bandet har annonsert at de ikke kommer til å legge ut på turné eller holde flere konserter. Marie Fredriksson døde 9. desember 2019. Hun etterlater seg en ungarsk mann og to barn. Våren 2022 meddelte Per Gessle at bandet skulle gjenoppstå med nytt navn, PG Roxette, sammen med vokalistene Helena Josefsson og Dea Norberg. == Diskografi == === Album === 1986 – Pearls of Passion 1987 – Dance Passion - The Remix Album 1988 – Look Sharp! 1991 – Joyride 1992 – Tourism 1994 – Crash! Boom! Bang! 1995 – Rarities 1995 – Don't Bore Us, Get to the Chorus! Roxette's Greatest Hits 1996 – Baladas En Español 1999 – Have a Nice Day 2001 – Room Service 2002 – The Ballad Hits 2003 – The Pop Hits 2006 – Roxette Hits 2006 – The Rox Box/Roxette 86-06 2008 – The Pop Hits & Ballad Hits & The Complete Video Collection 2011 – Charm School 2011 – Greatest Hits 2012 – Travelling 2013 – Live: Traveling the World 2014 – XXX The 30 Biggest Hits === Singler === 2015 – It Must Have Been Love 25th Anniversary Edition 2016 – It Just Happens == Turnéhistorie == XXX The 30th Anniversary Tour (2014-2016) == Roxettes konserter i Norge == 13. juni 2015, Sverresborg Arena 22. august 2015, Gamle Kirkeplass 17. august 2012, Parkenfestivalen Bodø 7. Juli 2011, Stavernfestivalen == Priser og utmerkelser (utvalg) == 2001 – Exportpriset == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Roxette – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Roxette på Internet Movie Database (en) Roxette på Apple Music (en) Roxette på Discogs (en) Roxette på MusicBrainz (en) Roxette på Spotify (en) Roxette på Songkick (en) Roxette på Last.fm (en) Roxette på Genius — sangtekster (en) Roxette på AllMusic Roxette på Twitter Roxette på Facebook Roxette på Instagram Roxette på YouTube Roxette på Myspace

A Collection of Roxette Hits – Their 20 Greatest Songs! er et samlealbum av Roxette, utgitt 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/Clarence_%C3%96fwerman

2023-02-04

Clarence Öfwerman

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Keyboardister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske musikere', 'Kategori:Svenske plateprodusenter']

Clarence Öfwerman (født 22. november 1957) er en svensk musiker og produsent. Han er mest kjent for å ha produsert alle albumene til Roxette fra Pearls of Passion i 1986 til Room Service i 2001. Han har også vært involvert i alle solo-prosjekter av Per Gessle, senest med Party Crasher fra 2008.

Clarence Öfwerman (født 22. november 1957) er en svensk musiker og produsent. Han er mest kjent for å ha produsert alle albumene til Roxette fra Pearls of Passion i 1986 til Room Service i 2001. Han har også vært involvert i alle solo-prosjekter av Per Gessle, senest med Party Crasher fra 2008. == Eksterne lenker == (en) Clarence Öfwerman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Clarence Öfwerman på Internet Movie Database (en) Clarence Öfwerman på Discogs (en) Clarence Öfwerman på MusicBrainz (en) Clarence Öfwerman på AllMusic

Clarence Öfwerman (født 22. november 1957) er en svensk musiker og produsent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Phimeanakas

2023-02-04

Phimeanakas

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Phimeanakas (khmer: ប្រាសាទភិមានអាកាស, Prasat Phimean Akas «himmelske tempel») eller Vimeanakas (khmer: ប្រាសាទវិមានអាកាស, Prasat Vimean Akas) i Angkor, Kambodsja, er et hindutempel i Khleangstil, bygget på slutten av det 10. århundre i Rajendravarmans regjeringstid i Khmerriket (941-968), deretter gjenreist av Suryavarman II i form av en trelags pyramide i lateritt med grunnflate på 35 x 28 meter. På toppen av pyramiden var det et tårn. Ifølge legenden tilbrakte kongen de første timene av hver kveld med en Nagajente i tårnet, og i den tiden hadde selv ikke dronningen tillatelse til å komme opp. Bare etter disse timene kom kongen tilbake til sitt palass med dronningen. Hvis Nagaen som var den øverste landeier ikke dukket opp en natt ville kongens dager være talte, hvis kongen ikke møtte opp ville katastrofe ramme landet hans.

Phimeanakas (khmer: ប្រាសាទភិមានអាកាស, Prasat Phimean Akas «himmelske tempel») eller Vimeanakas (khmer: ប្រាសាទវិមានអាកាស, Prasat Vimean Akas) i Angkor, Kambodsja, er et hindutempel i Khleangstil, bygget på slutten av det 10. århundre i Rajendravarmans regjeringstid i Khmerriket (941-968), deretter gjenreist av Suryavarman II i form av en trelags pyramide i lateritt med grunnflate på 35 x 28 meter. På toppen av pyramiden var det et tårn. Ifølge legenden tilbrakte kongen de første timene av hver kveld med en Nagajente i tårnet, og i den tiden hadde selv ikke dronningen tillatelse til å komme opp. Bare etter disse timene kom kongen tilbake til sitt palass med dronningen. Hvis Nagaen som var den øverste landeier ikke dukket opp en natt ville kongens dager være talte, hvis kongen ikke møtte opp ville katastrofe ramme landet hans. == Referanser == Freeman, Michael og Jacques, Claude. Ancient Angkor. River Books, 1999, s.111-113. ISBN 0-8348-0426-3. == Eksterne lenker == (en) Phimeanakas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Phimeanakas (khmer: ប្រាសាទភិមានអាកាស, Prasat Phimean Akas «himmelske tempel») eller Vimeanakas (khmer: ប្រាសាទវិមានអាកាស, Prasat Vimean Akas) i Angkor, Kambodsja, er et hindutempel i Khleangstil, bygget på slutten av det 10. århundre i Rajendravarmans regjeringstid i Khmerriket (941-968), deretter gjenreist av Suryavarman II i form av en trelags pyramide i lateritt med grunnflate på 35 x 28 meter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paal_Hveem

2023-02-04

Paal Hveem

['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske investorer']

Paal Hveem (født 4. august 1953) er en norsk investor og største eier i Greenwich Land Securities AS. Hveem slo seg opp på slutten av 1980-årene på ulike investeringer innen shipping og offshore og eiendom. Etter store utfordringer slo han seg opp igjen i 1990-årene gjennom eiendomsinvesteringer i Marbella i Spania København og Oslo.I 2019 ble oljeselskapet Endavour UK kjøpt opp gjennom Waldorf Production Ltd. Hveem er største eier og kontrollerer 35 % av aksjene.

Paal Hveem (født 4. august 1953) er en norsk investor og største eier i Greenwich Land Securities AS. Hveem slo seg opp på slutten av 1980-årene på ulike investeringer innen shipping og offshore og eiendom. Etter store utfordringer slo han seg opp igjen i 1990-årene gjennom eiendomsinvesteringer i Marbella i Spania København og Oslo.I 2019 ble oljeselskapet Endavour UK kjøpt opp gjennom Waldorf Production Ltd. Hveem er største eier og kontrollerer 35 % av aksjene. == Referanser ==

Paal Hveem (født 4. august 1953) er en norsk investor og største eier i Greenwich Land Securities AS.

https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Bredal

2023-02-04

Erik Bredal

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Nidaros bispedømme', 'Kategori:Danske lutherske prester', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1672', 'Kategori:Fødsler i 1607', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske biskoper', 'Kategori:Personer fra Rudkøbing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Erik Andersen Bredal (Erich Bredal, født 1607 i Rudkøbing i Danmark, død 18. mai 1672 i Trondhjem) var luthersk biskop i Trondhjem.

Erik Andersen Bredal (Erich Bredal, født 1607 i Rudkøbing i Danmark, død 18. mai 1672 i Trondhjem) var luthersk biskop i Trondhjem. == Liv og virke == === Bakgrunn === Han var sønn av sogneprest i Rudkøbing og prost i Nørre Herred, Anders Rasmussen Bredal og Anna Nielsdatter Friis. Farfaren, Rasmus Nielsen Bredal var sogneprest i Vinding, og farfars far, Niels Bredal, var først munk i Veile, seinere sogneprest i Vinding. Slektsforskere har over lang tid forsøkt å finne foreldrene til biskopens mor, Anne Nielsdatter Friis, men uten å lykkes. Biskopen og søsteren Mette, som også kom til Norge, har stor etterslekt her. === Livsløp === Erik Bredal ble student i 1629. To år seinere ble han hører ved Nykjøbing skole og rektor der i 1633. Han hadde permisjon i perioden 1637-1639, da han studerte i Rostock og ble magister i 1639. I 1640 ble han sogneprest for Frelsers kirkes menighet i Kristianshavn i København. Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter Peder Jenssøn Schjelderup, som hadde søkt avskjed. Bredal betalte 500 rdl i pensjon i året til forgjengeren – som døde etter 4 år. Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over. Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold, at de heller tok andre jobber. Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp i de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner. De ble også pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten – en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet. Etter Roskildefreden i 1658 ble Trondheim besatt av svenskene. Biskop Bredal nektet å underkaste seg fienden, og reiste nordover til Trondenes med hele familien. Han hadde 16. mars 1658 blitt beskikket som superintendent over Nordlandene, og ble i Trondenes under hele krigen mot svenskene. Svensken Henning Schytte ble innsatt som biskop under okkupasjonen. I 1659 var Bredal tilbake i Trondheim. Han fikk nå kirketienden av Melhus for bl.a. å kunne sette i stand den ramponerte boligen sin. Han døde 18. mai 1672 og ble satt ned i ei muret familiegrav foran bispestolen i koret i Nidaros domkirke. Han er holdt for å ha vært en dyktig biskop. Seglet hans viser ei hånd som holder et kors inne i et hjerte (Danske Magazin). Biskopens oldefar, Niels Bredal, skrev ei bok om barneoppdragelse, Børne Speigel eller Børnespejl som det står i 2. utgave. Denne kom ut i København i 1568. Der finnes bl.a. den kjente bordbønnen Udi IESV Naffn gaa wi til bord. === Ektefelle === Johanne Willumsdatter Rogert, født 9. januar 1625, død etter 1678, datter av borgermester Willum Andersen Rogert. === Barn === Anders Eriksen Bredal (1640–1691) – sogneprest i Veø i Romsdal, gift med Karen Juul.Anna Magdalene Friis Eriksdatter Bredal (1641–1686), gift 1. med Niels Andersen Schytte, 2. med Jens Michelsen Snog.Wilhelm (Villum) Eriksen Bredal (1643–1680) – magister, sogneprest og prost i St. Peters kirke i Nestved. Gift med Anna Elisabeth Schmalhausen.Erik Eriksen Bredal, student ved Trondheim katedralskole i 1661.Jacob Eriksen Bredal, student ved Trondheim katedralskole i 1661.Magdalena Eriksdatter Bredal (død 1723), gift med Jens Mortensen a Møinichen.Peter Eriksen Bredal (1651–1714), sogneprest til Brønnøy og prost i Helgelands prosti, gift 1. med Margrethe Thomasdatter Meyer, 2. med Birgitte Andersdatter Sverdrup, 3. med Adelucia Thomasdatter Montagne.Jochum Eriksen Bredal (1655 – skifte 1711 ), 9-årig militær karriere, seinere fogd i Lofoten, gift med Dorethe Storm.Sophia Eriksdatter Bredal (1658–1722), gift med Christen Jenssen Bloch.Ingeborg Eriksdatter Bredal, gift med Anders Pedersen Nideros. === Barnebarn === Viseadmiral Peter Bredal (1683–1756) som var i russisk tjeneste. == Skrifter == Ligprædiken over Mag. Peder Schjelderup, København 1648 Ligprædiken over Jens Friis Tre latinske skrifter mens han var i Rostock 1637-38. 2 Psalmer i Anledning af Cometen 1664, København 1664 Bibelske Sange, København 1665 == Litteratur == Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget m.fl. (som har opplysninger om flere kilder/litteratur) T. Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953, bind 1, 1987 == Referanser == == Eksterne lenker == Dansk biografisk Lexikon Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift

| fsted = Rudkøbing, Danmark

https://no.wikipedia.org/wiki/Khora

2023-02-04

Khora

['Kategori:Pekere']

Begrepet Khora (gresk χώρα, «land», «sted», «by») brukes på greske øyer ofte om hovedbyen, der hvor byen har samme navn som selve øya. Mange øyer har i tillegg en havneby (Skala). Khora kan derfor vise til flere byer: Naxos (by) (Khora Naxou) Khíos (by) (Khora Khiou) Tinos (by) (Khora Tinou)(Dette er ikke en fullstendig liste)

Begrepet Khora (gresk χώρα, «land», «sted», «by») brukes på greske øyer ofte om hovedbyen, der hvor byen har samme navn som selve øya. Mange øyer har i tillegg en havneby (Skala). Khora kan derfor vise til flere byer: Naxos (by) (Khora Naxou) Khíos (by) (Khora Khiou) Tinos (by) (Khora Tinou)(Dette er ikke en fullstendig liste)

Begrepet Khora (gresk χώρα, «land», «sted», «by») brukes på greske øyer ofte om hovedbyen, der hvor byen har samme navn som selve øya. Mange øyer har i tillegg en havneby (Skala).

https://no.wikipedia.org/wiki/Mohs_skala

2023-02-04

Mohs skala

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Materialvitenskap', 'Kategori:Mineralogi', 'Kategori:Måling', 'Kategori:Skalaer']

Mohs skala er en skala for å måle materialers hardhet, eller ripefasthet. Skalaen gikk opprinnelig fra 1 til 10, der 10 er mest ripefast. Et materiale med hardhet f.eks. 7 etter Mohs skala kan lage riper i et materiale med samme hardhet og lavere, men ikke i et materiale med en høyere verdi.Det er også laget en modifisert skala som går til 15. Her er de åtte første klassene som i den opprinnelige skalaen, mens diamant har fått hardhet 15.

Mohs skala er en skala for å måle materialers hardhet, eller ripefasthet. Skalaen gikk opprinnelig fra 1 til 10, der 10 er mest ripefast. Et materiale med hardhet f.eks. 7 etter Mohs skala kan lage riper i et materiale med samme hardhet og lavere, men ikke i et materiale med en høyere verdi.Det er også laget en modifisert skala som går til 15. Her er de åtte første klassene som i den opprinnelige skalaen, mens diamant har fått hardhet 15. == Historie == Mohs skala har navn etter den tyske mineralogen Friedrich Mohs, som utarbeidde skalaen i 1812. Selv om det var han som utarbeidde skalaen, var det ikke han som oppdaget metoden for å påvise mineralers ripefasthet. Theofrastos (ca. 372 f.Kr. - 287 f.Kr.) beskrev den i sitt verk Peri ton lithon biblion i ca. 300 f.Kr. Plinius den eldre, (23 e.Kr. – 25. august 79 e.Kr.), beskriver i ca. 77 e.Kr hvordan falske diamanter lar seg ripe av ekte, og hvordan noen mineraler lar seg ripe av en jernfil, mens andre ikke. == Identifisering av mineraler == Sammen med testing av brudd- og kløvegenskaper, er Mohs skala et viktigt verktøy for å identifisere mineraler. Mohs skala er godt egnet for bruk uti felten for både geologer og steinsamlere. Den er konstruert slik man kan bruke materialer som er lett tilgjengelige for å fastslå hardheten. En fingernegl har en hardhet på 2,2, en kobbermynt har 3,2, et knivblad 5,1, en glassplate 5,5, en stålfil eller stålnål har 6,5 og en strekplate eller porselenssikring har 7,0. Ved å sammenligne med disse tingene er det lett å gi et anslag på hvor mineralet befinner seg på skalaen. == Mohs skala for ripefasthet == Mohs skala er utviklet for å finne hardheten til et mineral ved å måle ripefastheten. Den er utviklet slik at man kan bruke godt kjente mineraler eller lett tilgjengelige materialer, for å finne fastheten til andre. Den er derfor ikke lineær og hardheten mellom nivåene på skalaen kan variere. Mellom nivå 3 og 4 er forskjellen ikke større enn ca. 25 %, mens forskjellen mellom nivå 9 og 10 er på drøye 300 %. Det er dessuten vanskelig å teste hardheten på sprø materialer ved å ripe i dem. Derfor er Mohs skala et godt egnet verktøy å ha uti felten, men mindre praktisk til bruk i industrien, for å måle materialer som metaller og keramer. Målingene blir rett og slett ikke nøyaktige nok. Der bruker man heller et sklerometer for å måle absolutt hardhet. Man kan også bruke Vickers hardhet eller Knoop hardhet for å lage nøyaktige målinger av hardheten til mineraler. I tabellen under ser vi Mohs skala, sammenlignet med den absolutte hardheten målt med et sklerometer. == Se også == Hardhet (materialvitenskap) Mineral Kløv (mineralogi) Brudd (mineralogi) == Referanser ==

Begrepet Skala (gresk Σκάλα, fra italiensk scala «trapp») brukes på greske øyer ofte om havnebyen, i motsetning til hovedbyen (Khora). Skala kan derfor vise til flere byer:

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vinnere_av_Guldbaggen_i_kategorien_Beste_kvinnelige_birolle

2023-02-04

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste kvinnelige birolle

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guldbagge']

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste kvinnelige birolle sammen med øvrige nominerte. 2013 Anna Bjelkerud (Hotell) Mira Eklund (Hotell) Josefin Neldén (Känn ingen sorg) 2012 Ulla Skoog (Dom över död man) Leonore Ekstrand (Avalon) Yohanna Idha (Katinkas kalas) 2011 Cecilia Nilsson (Simon och ekarna) Helena Bergström (Någon annanstans i Sverige) Liv Mjönes (Kyss mig) 2010 Outi Mäenpää (Skyggesiden) Cecilia Forss (I rymden finns inga känslor) Tehilla Blad (Skyggesiden) 2009 Anki Lidén (I taket lyser stjärnorna) Tova Magnusson-Norling (Flickan) Annika Hallin (I taket lyser stjärnorna) 2008 Maria Lundqvist (Himmelens hjerte) Amanda Ooms (Maria Larssons evige øyeblikk) Marie Robertson (Rallybrudar) 2007 Bibi Andersson (Arn – Tempelridderen) Maria Lundqvist (Den nya människan) Gunilla Nyroos (Nina Frisk) 2006 Lia Boysen (Sök) Lena Nyman (Att göra en pudel) Lena Endre (Göta kanal 2 - kanalkampen) 2005 Ghita Nørby (Fyra veckor i juni) Tuva Novotny (Bang Bang Orangutang) Sofia Westberg (Mun mot mun) 2004 Kajsa Ernst (Masjävlar) Ann Petrén (Masjävlar) Ingela Olsson (Så som i himmelen) 2003 Bibi Andersson (Elina – som om jeg ikke fantes) Pernilla August (Om jag vänder mig om) Marie Richardson (Om jag vänder mig om) 2002 Cecilia Frode (Klassfesten) Gunilla Röör (Beck – Det siste vitnet) Marie Göranzon (Alla älskar Alice) 2001 Carina Johansson (Leva livet) Maria Lundqvist (Sprängaren) Cecilia Frode (Syndare i sommarsol) 2000 Bibi Andersson (Det blir aldrig som man tänkt sig) Cecilia Nilsson (Den beste sommeren) Aminah Al Fakir (Vingar av glas) 1999 Pernilla August (Där regnbågen slutar) Jessica Zandén (Tomten är far till alla barnen) Källa Bie (Vuxna människor) 1998 Maria Langhammer (Hela härligheten) Lena Granhagen (Glasblåsarns barn) Lena B. Eriksson (Veranda för en tenor) 1997 Tintin Anderzon (Adam & Eva) Gerd Hegnell (Rika barn leka bäst) Lena Endre (Svenska hjältar) 1996 Lena Endre (Jerusalem) Viveka Seldahl (Juloratoriet) Chatarina Larsson (Nu är pappa trött igen!) 1995 Sif Ruud (Oskar og Stora och små män) Frida Hallgren (30:e november) Birgitta Andersson (Jönssonligans största kupp)

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste kvinnelige birolle sammen med øvrige nominerte. 2013 Anna Bjelkerud (Hotell) Mira Eklund (Hotell) Josefin Neldén (Känn ingen sorg) 2012 Ulla Skoog (Dom över död man) Leonore Ekstrand (Avalon) Yohanna Idha (Katinkas kalas) 2011 Cecilia Nilsson (Simon och ekarna) Helena Bergström (Någon annanstans i Sverige) Liv Mjönes (Kyss mig) 2010 Outi Mäenpää (Skyggesiden) Cecilia Forss (I rymden finns inga känslor) Tehilla Blad (Skyggesiden) 2009 Anki Lidén (I taket lyser stjärnorna) Tova Magnusson-Norling (Flickan) Annika Hallin (I taket lyser stjärnorna) 2008 Maria Lundqvist (Himmelens hjerte) Amanda Ooms (Maria Larssons evige øyeblikk) Marie Robertson (Rallybrudar) 2007 Bibi Andersson (Arn – Tempelridderen) Maria Lundqvist (Den nya människan) Gunilla Nyroos (Nina Frisk) 2006 Lia Boysen (Sök) Lena Nyman (Att göra en pudel) Lena Endre (Göta kanal 2 - kanalkampen) 2005 Ghita Nørby (Fyra veckor i juni) Tuva Novotny (Bang Bang Orangutang) Sofia Westberg (Mun mot mun) 2004 Kajsa Ernst (Masjävlar) Ann Petrén (Masjävlar) Ingela Olsson (Så som i himmelen) 2003 Bibi Andersson (Elina – som om jeg ikke fantes) Pernilla August (Om jag vänder mig om) Marie Richardson (Om jag vänder mig om) 2002 Cecilia Frode (Klassfesten) Gunilla Röör (Beck – Det siste vitnet) Marie Göranzon (Alla älskar Alice) 2001 Carina Johansson (Leva livet) Maria Lundqvist (Sprängaren) Cecilia Frode (Syndare i sommarsol) 2000 Bibi Andersson (Det blir aldrig som man tänkt sig) Cecilia Nilsson (Den beste sommeren) Aminah Al Fakir (Vingar av glas) 1999 Pernilla August (Där regnbågen slutar) Jessica Zandén (Tomten är far till alla barnen) Källa Bie (Vuxna människor) 1998 Maria Langhammer (Hela härligheten) Lena Granhagen (Glasblåsarns barn) Lena B. Eriksson (Veranda för en tenor) 1997 Tintin Anderzon (Adam & Eva) Gerd Hegnell (Rika barn leka bäst) Lena Endre (Svenska hjältar) 1996 Lena Endre (Jerusalem) Viveka Seldahl (Juloratoriet) Chatarina Larsson (Nu är pappa trött igen!) 1995 Sif Ruud (Oskar og Stora och små män) Frida Hallgren (30:e november) Birgitta Andersson (Jönssonligans största kupp) == Eksterne lenker == IMdb Svenska Filminstitutet

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste kvinnelige birolle sammen med øvrige nominerte.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pittsburgh

2023-02-04

Pittsburgh

['Kategori:1717 i Nord-Amerika', 'Kategori:40°N', 'Kategori:80°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1717', 'Kategori:Byer i Allegheny County', 'Kategori:Byer i Pennsylvania', 'Kategori:Byer ved Ohio', 'Kategori:Pittsburgh', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:USA-stubber']

Pittsburgh er den nest største byen i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Bykjernen ligger på deltaet mellom elvene Monongahela og Allegheny, som danner elven Ohio. Deltaet blir kalt Det gyldne triangel. Det er her skyskraperne står, og ytterst på deltaet ligger Point State park. Pittsburgh er kjent som en industriby, og ligger i et område med store forekomster av kull. Kull og stålproduksjon er byens byggestener. Senere har helse, utdanning, teknologi, og økonomi overtatt som byens drivkrefter. Kjente bedrifter som Alcoa og H. J. Heinz Company har hovedsete i Pittsburgh. Utenfor byen ligger Pittsburgh internasjonale lufthavn.

Pittsburgh er den nest største byen i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Bykjernen ligger på deltaet mellom elvene Monongahela og Allegheny, som danner elven Ohio. Deltaet blir kalt Det gyldne triangel. Det er her skyskraperne står, og ytterst på deltaet ligger Point State park. Pittsburgh er kjent som en industriby, og ligger i et område med store forekomster av kull. Kull og stålproduksjon er byens byggestener. Senere har helse, utdanning, teknologi, og økonomi overtatt som byens drivkrefter. Kjente bedrifter som Alcoa og H. J. Heinz Company har hovedsete i Pittsburgh. Utenfor byen ligger Pittsburgh internasjonale lufthavn. == Historie == Byen er grunnlagt av general John Forbes og oberstløytnant George Washington i 1758 etter at de satte i gang med byggingen av Fort Pitt et lite stykke fra det ødelagte Fort Duquesne, som franskmennene hadde holdt i krigen mot franskmenn og indianere. Det nye fortet fikk navn etter den britiske politikeren William Pitt den eldre. Byen fikk derav navnet "Pittsborugh". Fra 22. april, 1794 ble dagens skrivemåte offisielt tatt i bruk, selv om det var i bruk tidligere også. General Forbes var skotsk, så det kan tenkes at Pittsburgh hadde samme uttale som en skotte vil uttale Edinburgh (Edinbrah – Pittsbrah – /ˈpɪtsb(ə)rə/ (PITS-brə eller PITS-bə-rə)). == Sport == Pittsburgh er også kjent som City of Champions for sine sportlag. Disse er: Pittsburgh Steelers, NFL Pittsburgh Penguins, NHL Pittsburgh Pirates, MLB Univerisity of Pittsburgh (Pitt) Panthers, College-football og basketball == Kallenavn == Byen har flere kallenavn. City of bridges - Pittsburgh har 445 broer, bare Venezia, Italia har flere. Steel City – Navnet kommer av byens mange stålverk City of Champions – Et kallenavn som kom på 70-tallet da Steelers og Pirates vant mange mesterskap. Sixburgh – Etter Steelers' 6. Super Bowl seier – flere en noe annet NFL lag. Hell with the lid off – Beskrivelse av forfatteren James Parton, 1868 Gateway to the West – Pittsburgh var utgangspunkt for Lewis og Clarks ekspedisjon til stillehavskysten. Americas Arsenal – Pittsburghs industri var i mellomkrigsårene ryggraden for at USA ble verdens fremste militærmakt. Cradle of Quarterbacks – Flere kjente quarterbacks kommer fra Pittsburgh-regionen; Johnny Unitas, Joe Montana, Joe Namath Dan Marino, Jim Kelly. == Kjente personer == Andy Warhol Betty Mabry Davis Mac Miller(Malcolm McCormick) Wiz Khalifa Gillian Jacobs Christina Aguilera == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Pittsburgh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Pittsburgh – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Pittsburgh Skyline – fotografier fra Pittsburgh av fotograf Matt Robinson

|stiftet =

https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_H._Ulltveit

2023-02-04

Knut H. Ulltveit

['Kategori:Ap-ordførere i Aust-Agder', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Gjerstad']

Knut H. Ulltveit var en norsk politiker (A). Ulltveit var ordfører i Gjerstad for Arbeiderpartiet i fire perioder fra 1967–1975 og fra 1983–1991. Ulltveit gikk i bresjen for utviklingen av Brokelandsheia, som i dag er Gjerstads viktigste næringsområde, sentralt langs E18 mellom Kragerø og Risør.

Knut H. Ulltveit var en norsk politiker (A). Ulltveit var ordfører i Gjerstad for Arbeiderpartiet i fire perioder fra 1967–1975 og fra 1983–1991. Ulltveit gikk i bresjen for utviklingen av Brokelandsheia, som i dag er Gjerstads viktigste næringsområde, sentralt langs E18 mellom Kragerø og Risør. == Referanser ==

Knut H. Ulltveit var en norsk politiker (A).

https://no.wikipedia.org/wiki/Truls_Svendsen

2023-02-04

Truls Svendsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske TV-personligheter', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Personer fra Tromsø kommune', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programledere for TV 2', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Gullrutens publikumspris']

Truls Erik Svendsen (født 1972 i Tromsø) er en norsk programleder og komiker.

Truls Erik Svendsen (født 1972 i Tromsø) er en norsk programleder og komiker. == Bakgrunn og privatliv == Svendsen ble født 1972 i Tromsø der han også vokste opp og flyttet til Oslo i 1993. Han studerte på BI hvor han møtte Harald Rønneberg. De to spilte i skolerevyen og drev eventbyrået PLAN-B sammen. Etter at Rønneberg fikk jobben som programleder for Idol i 2002 bestemte de to seg for å videreføre eventbyrået og skapte Plan B Management sammen med Thomas Numme. == Biografi == Svendsen startet sin TV-karriere høsten 2005 i Senkveld med Thomas og Harald etter å ha fått jobben som utegående reporter, intervjuer og moromann av sin venn Harald Rønneberg. Vinteren 2007 var han programleder for NRK-programmet Kroppen, som var et program over åtte episoder, der man i hver episode kunne lære om en kroppsdel og få informasjon om kroppen på en lett og humoristisk måte. I november 2008 fikk Svendsen oppmerksomhet i norske massemedier for et stunt han gjorde for Senkveld. Innslaget gikk ut på at Svendsen under den norske premieren av James Bond-filmen Quantum of Solace tilbød kjendiser på den røde løperen dry martinis samtidig som han drakk selv og ble etter hvert svært beruset. For stuntet vant han prisen for årets TV-øyeblikk under Gullruten 2009.Våren 2009 var Svendsen programleder for NRK-programmet E6 – en reise gjennom nordmenns hverdag. I programmet kjører Svendsen gjennom Norge – sammen med Kristoffer Hegreberg, Christian Holst Meinseth og Martin Otterbeck – og besøker folk som bor, jobber og reiser langs E6. Serien er inspirert av Trude Lorentzens bok med samme navn som serien. Serien ble nominert til Gullruten i kategorien beste magasin- eller livsstilsprogram. Under Gullruten 2009 var Svendsen nominert for opptredener i totalt tre forskjellige kanaler: Han var nominert for E6 – en reise i nordmenns hverdag på NRK, for Senkveld på TV 2 og for sin opptreden i Ylvis møter veggen på TVNorge. Høsten 2009 var han Kommunal- og regionaldepartementets reporter i en del humoristiske og informative reklamesnutter i forbindelse med Stortingsvalget 2009.I januar 2010 ledet han reklamebyråenes TV-sendte prisutdeling, Gullfisken på TV 2, sammen med Kristian Ødegård. Han ledet også Gullfisken i januar 2011, denne gangen sammen med Klaus Sonstad. Her ble han igjen nominert til Gullruten for årets TV-øyeblikk, da han parodierte Beyoncés «Single Ladies»-dans.Våren 2011 reiste Truls Svendsen sammen med Solveig Kloppen rundt i Norge for å sjekke oppfatningene nordmenn har om hverandre og avsløre mytene om folk flest i serien Svendsen om Hansen og Jensen på TV 2. Serien ble kåret til beste magasin- eller livsstilsprogram under Gullruten 2011, hvor Svendsen også var nominert til Folkets Pris/Publikumsprisen.I 2012 var han programleder i tv-programmet Kvelden er din sammen med Klaus Sonstad. Programmet ble belønnet med terningkast 5 i VG og 6 i Aftenposten. Truls Svendsen ble også nominert til Gullruten i kategorien Beste programleder for sin innsats i programmet.Våren 2014 reiste han på nytt rundt i Norge, denne gang i programmet Truls - oppdrag Hurtigruten. Serien ga ham publikumsprisen under Gullruten 2014.Høsten 2014 spilte han hovedrollen som Ken Olsen i humordramaserien Meglerne på TV 2, sammen med Henriette Steenstrup.Våren 2015 kunne vi se Truls Svendsen på tur over Grønland sammen med Cecilie Skog, i serien Tjukken & Lillemor. Ut av denne turen ble det også laget en bok; Truls over Grønland, utgitt på Gyldendal forlag. Han vant for andre gang publikumsprisen under Gullruten 2015. Han ble dessuten nominert i klassen beste mannlige programleder og Skog til beste kvinnelige programleder, mens serien ble nominert til beste underholdningsprogram og beste nye programserie. Høsten 2015 ble han sendt rundt på ulike oppdrag i Norge i programmet Truls - oppdrag Norge.Våren 2016 var han å se i sesong 2 av TV 2 humorserien Meglerne.Høsten 2017 medvirket han og kokk Eyvind Hellstrøm i TV 2-programmet Truls á la Hellstrøm hvor de to reiser rundt til ulike steder i verden hvor Hellstrøm prøver å lære Svendsen å lage mat, mens Svendsen tar Hellstrøm med på ulike aktiviteter og utfordringer. Serien ble i 2018 belønnet med Gullruten for Beste Underholdningsprogram. TV-paret ga også ut kokeboken Truls à la Hellstrøm på Kagge Forlag, og var en av fem nominerte til Årets Kokebok.Våren 2018 var han å se i sesong 2 av Tjukken og Lillemor, hvor han sammen med Cecilie Skog prøvde å bestige Aconcagua i Argentina. I denne serien kom også boken Truls til fjells, utgitt på Gyldendal.Høsten 2018 ble sesong 2 av Truls à la Hellstrøm sendt på TV 2. Sesong 3, 4 og 5 kom i hhv 2019, 2020 og 2021.Våren 2019 hadde Truls Svendsen premiere på sceneshowet Fra Æ til Å i Nord-Norge i februar og mars. Oslo fikk sceneshowet på Latter på høsten samme år. Høsten 2022 rundet "Fra Æ til Å" 155 forestillinger og 80000 solgte billetter. Showet fortsetter rundt i Norge i 2023 og 2024. Gullruten 2019: «Truls à la Hellstrøm» vant prisen for beste underholdning for andre året på rad.Høsten 2021 vant han og samboeren Charlotte Smith TV 2s musikalske talentkonkurranse Norges nye megahit.Dette med låten Når Julefreden Senker Seg. Låten toppet Spotifys liste over Norges mest spilte låter jula 2021. Høsten 2022 ble sesong 6 av Truls à la Hellstrøm spilt inn og vist på TV2. Denne gangen i Oslo, hvor Hellstrøm og Svendsen åpnet restauranten Truls à la Hellstrøm Bistro sammen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Truls Svendsen på Internet Movie Database (en) Truls Svendsen hos The Movie Database

Truls er et opprinnelig dansk mannsnavn med opprinnelse i norrøne Þórgísl, dannet av gudenavnet Tor og et ledd som kan bety «pant, gissel», «pilskaft» eller «våpenskaft».

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vinnere_av_Guldbaggen_i_kategorien_Beste_mannlige_birolle

2023-02-04

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste mannlige birolle

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guldbagge']

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste mannlige birolle sammen med øvrige nominerte. 2008. Jesper Christensen (Maria Larssons evige øyeblikk) Torkel Petersson (Patrik 1,5) Per Ragnar (Låt den rätte komma in) 2007. Hassan Brijany (Ett öga rött) Dan Ekborg (Se upp för dårarna) Nicolaj Schröder (Hata Göteborg) 2006. Anders Ahlbom (Wallander - Hemligheten) David Johnson (Farväl Falkenberg) Peter Engman (När mörkret faller) 2005. Magnus Krepper (Mun mot mun) Börje Ahlstedt (Percy, Buffalo Bill och jag) Michael Nyqvist (Äideistä parhain) 2004. Ulf Brunnberg (Fyra nyanser av brunt) Joakim Lindblad (Masjävlar) Lennart Jähkel (Så som i himmelen) 2003. Ingvar Hirdwall (Om jag vänder mig om) Gustaf Skarsgård (Ondskan) Gösta Ekman (Skenbart - en film om tåg) 2002. Göran Ragnerstam (Suxxess) Alexander Skarsgård (Hundtricket - The movie) Lennart Jähkel (Suxxess) 2001. Brasse Brännström (Sprängaren) Shanti Roney (Beck – hevens pris) Anders Ahlbom (Leva livet) 2000. Said Oveissi (Vingar av glas) Brasse Brännström (Gossip) Michael Nyqvist (Tillsammans) 1999. Shanti Roney (Vägen ut) Peter Andersson (Noll tolerans) Dan Ekborg (Tomten är far till alla barnen) 1998. Thommy Berggren (Glasblåsarns barn) Ralph Carlsson (Fucking Åmål) Johan Widerberg (Under solen) 1997. Emil Forselius (Tic Tac) Jacob Ericksson (Adam & Eva) Krister Henriksson (Slutspel) 1996. Lennart Jähkel (Jägarna) Reine Brynolfsson (Jerusalem) Sven-Bertil Taube (Jerusalem) 1995. Tomas von Brömssen (Lust och fägring stor) Jonas Karlsson (30:e november) Thommy Berggren (Stora och små män)

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste mannlige birolle sammen med øvrige nominerte. 2008. Jesper Christensen (Maria Larssons evige øyeblikk) Torkel Petersson (Patrik 1,5) Per Ragnar (Låt den rätte komma in) 2007. Hassan Brijany (Ett öga rött) Dan Ekborg (Se upp för dårarna) Nicolaj Schröder (Hata Göteborg) 2006. Anders Ahlbom (Wallander - Hemligheten) David Johnson (Farväl Falkenberg) Peter Engman (När mörkret faller) 2005. Magnus Krepper (Mun mot mun) Börje Ahlstedt (Percy, Buffalo Bill och jag) Michael Nyqvist (Äideistä parhain) 2004. Ulf Brunnberg (Fyra nyanser av brunt) Joakim Lindblad (Masjävlar) Lennart Jähkel (Så som i himmelen) 2003. Ingvar Hirdwall (Om jag vänder mig om) Gustaf Skarsgård (Ondskan) Gösta Ekman (Skenbart - en film om tåg) 2002. Göran Ragnerstam (Suxxess) Alexander Skarsgård (Hundtricket - The movie) Lennart Jähkel (Suxxess) 2001. Brasse Brännström (Sprängaren) Shanti Roney (Beck – hevens pris) Anders Ahlbom (Leva livet) 2000. Said Oveissi (Vingar av glas) Brasse Brännström (Gossip) Michael Nyqvist (Tillsammans) 1999. Shanti Roney (Vägen ut) Peter Andersson (Noll tolerans) Dan Ekborg (Tomten är far till alla barnen) 1998. Thommy Berggren (Glasblåsarns barn) Ralph Carlsson (Fucking Åmål) Johan Widerberg (Under solen) 1997. Emil Forselius (Tic Tac) Jacob Ericksson (Adam & Eva) Krister Henriksson (Slutspel) 1996. Lennart Jähkel (Jägarna) Reine Brynolfsson (Jerusalem) Sven-Bertil Taube (Jerusalem) 1995. Tomas von Brömssen (Lust och fägring stor) Jonas Karlsson (30:e november) Thommy Berggren (Stora och små män) == Eksterne lenker == IMdb Svenska Filminstitutet

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste mannlige birolle sammen med øvrige nominerte.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bredb%C3%A5ndet_gulfly

2023-02-04

Bredbåndet gulfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Bredbåndet gulfly (Xanthia aurago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge er den sjelden og lokal på Sørlandet og Østlandet.

Bredbåndet gulfly (Xanthia aurago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge er den sjelden og lokal på Sørlandet og Østlandet. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 29 – 33 mm), kraftig, gult nattfly. Hodet og forkroppen er kledt med gule hår, forkroppen (thorax) er rødbrun på sidene. Bakkroppen er gul. Forvingen er gul, bredt rødbrun i den ytterste delen bortsett fra vingespissen som er gul. Den har også et bredt, uregelmessig, rødbrunt tverrbånd nær roten. Av og til dekker den rødbrune fargen nesten hele vingen. Nyre- og ringmerkene er tydelige, delvis utfylt med rødbrunt. Bakvingen er blekgul med et mer eller mindre tydelig, brunlig tverrbånd. == Levevis == Arten finnes i løvskog, skogbryn og i hager og parker. Larvene er aktive på våren og lever på eik (Quercus spp.), bøk (Fagus sylvatica) og naverlønn (Acer campestre). Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – oktober. == Utbredelse == Bredbåndet nattfly finnes bare i Europa. I Norge er den sjelden og lokal på Sørlandet og det sørlige Østlandet (nordligste funn fra Gjøvik). Det finnes dessuten et isolert funn fra Sola i Rogaland. == Kilder == Norges sommerfugler – Bredbåndet gulfly Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri Xanthia aurago på UK moths == Eksterne lenker == (en) bredbåndet gulfly i Global Biodiversity Information Facility (no) bredbåndet gulfly hos Artsdatabanken (sv) bredbåndet gulfly hos Dyntaxa (en) bredbåndet gulfly hos Fauna Europaea (en) bredbåndet gulfly hos NCBI (en) Kategori:Tiliacea aurago – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Tiliacea aurago – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Bredbåndet gulfly (Xanthia aurago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge er den sjelden og lokal på Sørlandet og Østlandet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vinylpolymer

2023-02-04

Vinylpolymer

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Polymerer']

Vinylpolymerer er en gruppe polymerer som er lagd fra vinylmonomerer. De består av en alkankjede som er dannet ved å polymerisere en alkengruppe (C=C) til en kjede (..-C-C-C-C..). Vinylpolyemerer er de mest vanlige plastene. Polymeriserte enkle alkener: polyeten fra eten, polypropen fra propen og polybutadien fra butadien. Polystyren lages fra styren (vinylbenzen). Polyvinylklorid (PVC) blir lagd ved polymerisering av monomeren vinylklorid (kloreten) CH2=CHCl. Polyvinylacetat (PVAc) blir polymerisert fra vinylacetat. I vanndig suspensjon blir PVAc anvendt som lim. Polyvinylalkohol (PVA) blir produsert ved hydrolyse av polyvinylacetat (ikke ved polymerisering av vinylalkohol (etenol) som er en ufavorisert tautomer av acetaldehyd). Polyacrylonitrill lages fra acrylonitrill.1,2-Substituerte vinylderivater polymeriserer ikke på grunn av sterisk hindring selv om det er termodynamisk fordelaktig . Et unntak fins i form av fumaronitrill (NC-C=C-CN), men den polymerer på en veldig spesiell måte.

Vinylpolymerer er en gruppe polymerer som er lagd fra vinylmonomerer. De består av en alkankjede som er dannet ved å polymerisere en alkengruppe (C=C) til en kjede (..-C-C-C-C..). Vinylpolyemerer er de mest vanlige plastene. Polymeriserte enkle alkener: polyeten fra eten, polypropen fra propen og polybutadien fra butadien. Polystyren lages fra styren (vinylbenzen). Polyvinylklorid (PVC) blir lagd ved polymerisering av monomeren vinylklorid (kloreten) CH2=CHCl. Polyvinylacetat (PVAc) blir polymerisert fra vinylacetat. I vanndig suspensjon blir PVAc anvendt som lim. Polyvinylalkohol (PVA) blir produsert ved hydrolyse av polyvinylacetat (ikke ved polymerisering av vinylalkohol (etenol) som er en ufavorisert tautomer av acetaldehyd). Polyacrylonitrill lages fra acrylonitrill.1,2-Substituerte vinylderivater polymeriserer ikke på grunn av sterisk hindring selv om det er termodynamisk fordelaktig . Et unntak fins i form av fumaronitrill (NC-C=C-CN), men den polymerer på en veldig spesiell måte. == Referanser ==

thumb|right|Vinylpolymerprodukter som disse [[grammofonplatene kommer i mange farger]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Blekt_gulfly

2023-02-04

Blekt gulfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Blekt gulfly (Xanthia icteritia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over det meste av Norge, men sparsomt i Nord-Norge.

Blekt gulfly (Xanthia icteritia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over det meste av Norge, men sparsomt i Nord-Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 33 – 37 mm), blekt gult nattfly. Fargen er blekere enn hos de andre norske gulflyene (Xanthia spp.), noen individer er nesten ensfarget blekgule. Hodet og forkroppen er lysgule, bakkroppen gulhvit. Forvingen er noe tilspisset, lysgul, med et uregelmessig og ofte utydelig, brunlig tverrbånd midt på. Utenfor dette båndet er det en trekantet, brunlig flekk med framkanten og en rekke av små, brune flekker langs ytterkanten. I vingens indre del er det oftest noen diffuse, brunlige flekker. Bakvingen er snøhvit. == Levevis == Blekt gulfly forekommer i løvskog, hager og parker. Som unge lever larvene på blomster (gåsunger) av viere (Salix spp.) eller på rakler av osp (Populus tremula). I de to siste larvestadiene lever de på ulike urter. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. == Utbredelse == Blekt gulfly finnes i Europa, unntatt lengst i sør, og videre østover til Korea og Japan. I Norge er den vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet, og forekommer også i Rogaland og Hordaland. Det er noen få funn fra Trøndelag og Nordland, og ett enkeltfunn fra Sør-Varanger i Finnmark. == Kilder == Norges sommerfugler – Blekt gulfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Xanthia icteritia på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) blekt gulfly i Encyclopedia of Life (en) blekt gulfly i Global Biodiversity Information Facility (sv) blekt gulfly hos Dyntaxa (en) blekt gulfly hos Fauna Europaea (en) blekt gulfly hos NCBI (en) Kategori:Xanthia icteritia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Xanthia icteritia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Xanthia icteritia – detaljert informasjon på Wikispecies

Blekt gulfly (Xanthia icteritia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over det meste av Norge, men sparsomt i Nord-Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Almegulfly

2023-02-04

Almegulfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Almegulfly (Xanthia gilvago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er sjelden og truet i Norge.

Almegulfly (Xanthia gilvago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er sjelden og truet i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 34 – 38 mm), kraftig, brungult eller rødgult nattfly. Forkroppen er brungul, bakkroppen blekgul. Forvingen er mer avrundet enn hos de andre norske Xanthia-artene, brunaktig eller rødaktig gul med gråaktige tegninger. Av og til dominerer den grå fargen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis tydelige. Bakvingen er hvit, gråaktig langs innerkanten. == Levevis == Arten forekommer i løvskog, hager og parker der det vokser alm (Ulmus glabra), som er larvenes næringsplante. Larvene utvikler seg i april – juni, først på blomsterknoppene, siden på fruktene og til slutt på bladene til almen. Arten overvintrer som egg, og de voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober. Almegulflyet er listet som sårbar (V) på Norsk rødliste for arter, arten antas først og fremst å være truet av almesyken som utrydder almetrærne i store områder. == Utbredelse == Den forekommer i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord, og i Asia øst til Irak og Altajfjellene. I Norge er den bare funnet langs kysten fra Oslo til Kristiansand, de beste bestandene synes å være i byparker i Oslo. == Kilder == Norges sommerfugler – Almegulfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Xanthia gilvago på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) almegulfly i Encyclopedia of Life (en) almegulfly i Global Biodiversity Information Facility (no) almegulfly hos Artsdatabanken (sv) almegulfly hos Dyntaxa (en) almegulfly hos Fauna Europaea (en) almegulfly hos NCBI (en) Kategori:Xanthia gilvago – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Xanthia gilvago – detaljert informasjon på Wikispecies

Almegulfly (Xanthia gilvago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er sjelden og truet i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lindegulfly

2023-02-04

Lindegulfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Lindegulfly (Xanthia citrago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer spredt i Sør-Norge nord til Sogn og Fjordane.

Lindegulfly (Xanthia citrago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer spredt i Sør-Norge nord til Sogn og Fjordane. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), brungult eller rødgult nattfly. Hodet og forkroppen er gule, bakkroppen blekgul med en brun ryggstripe. Forvingen er tilspisset, ytterkanten svakt tannet. Den er brunlig eller rødlig gul med brune årer og to parallelle, brune skrålinjer. Det finnes også to mindre tydelige, brune tverrlinjer nær roten. Ring- og nyremerkene er tydelige, kantet med brunt. Bakvingen er hvit. Larven er kort og trinn, naken, brun på ryggen, blekbrun på buken, med en lys sidestripe imellom. == Levevis == Lindegulflyet lever i løvskoger og parker der det vokser lind (Tilia spp.), som er larvenes næringsplante. De utvikler seg i mai – juni etter å ha overvintret som egg, først på bladknoppene og senere på de nye bladene. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – oktober og kommer gjerne til lys og til sukkeråte. == Utbredelse == Arten er bare kjent fra Europa, der den finnes øst til Kaukasus og Ural. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Oslo, og forekommer også i Hordaland og Sogn og Fjordane. == Kilder == Norges sommerfugler – Lindegulfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Xanthia citrago på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) lindegulfly i Global Biodiversity Information Facility (no) lindegulfly hos Artsdatabanken (sv) lindegulfly hos Dyntaxa (en) lindegulfly hos Fauna Europaea (en) lindegulfly hos NCBI (en) Kategori:Tiliacea citrago – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Tiliacea citrago – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Lindegulfly (Xanthia citrago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer spredt i Sør-Norge nord til Sogn og Fjordane.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitvinget_h%C3%B8stfly

2023-02-04

Hvitvinget høstfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Hvitvinget høstfly (Omphaloscelis lunosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble nylig registrert for første gang fra Norge med funn fra Aust-Agder og Vest-Agder. Den er den eneste europeiske representanten for slekten Omphaloscelis, som ellers omfatter arten Omphaloscelis polybela fra Nord-Afrika.

Hvitvinget høstfly (Omphaloscelis lunosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble nylig registrert for første gang fra Norge med funn fra Aust-Agder og Vest-Agder. Den er den eneste europeiske representanten for slekten Omphaloscelis, som ellers omfatter arten Omphaloscelis polybela fra Nord-Afrika. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 32 – 38 mm) nattfly. Fargen varierer mye, frå guloransje til mørk gråbrun. Forvingens årer er lysere enn resten av vingen, unntatt hos svært lyse eksemplarer, og sammen med lyse tverrlinjer danner de et nettmønster. Forvingen har to lyse tverrstriper (mellomlinjer) som avgrenser et lyreformet midtfelt. Nyre- og ringmerkene er tydelige og mørkfargede. Vingens ytterkant er vanligvis lysere enn resten, mellom denne og den ytre tverrlinjen er det et mørkere bånd. Bakvingen er hvit til gråaktig, med et kommaformet, mørkt merke litt foran midten og to mørke flekker ved bakkanten. Larven er lyst brunlig med mørke vorter, hver med en kort børste. == Levevis == De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som ung larve. Larvene lever på ulike gress. == Utbredelse == Den har en ganske begrenset utbredelse i Vest-Europa fra Spania til Danmark og det sørligste Norge. Arten er nylig registrert for første gang fra Norge, med funn fra Aust-Agder og Vest-Agder. == Kilder == Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Omphaloscelis lunosa på UK moths: [1] == Eksterne lenker == (en) hvitvinget høstfly i Encyclopedia of Life (en) hvitvinget høstfly i Global Biodiversity Information Facility (no) hvitvinget høstfly hos Artsdatabanken (en) hvitvinget høstfly hos Fauna Europaea (en) hvitvinget høstfly hos NCBI (en) Kategori:Omphaloscelis lunosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Hvitvinget høstfly (Omphaloscelis lunosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble nylig registrert for første gang fra Norge med funn fra Aust-Agder og Vest-Agder.

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lgelinjet_h%C3%B8stfly

2023-02-04

Bølgelinjet høstfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Bølgelinjet høstfly (Agrochola circellaris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.

Bølgelinjet høstfly (Agrochola circellaris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), brungult nattfly. Hodet og kroppen er kledt med brungule hår. Forvingen er brungul, med markerte, brunkantede nyre- og rimgmerker, nyremerket har en grå flekk i nedre del. Ellers har forvingen to brune tverrlinjer, der den innerste (nær roten) går i sik-sak og den ytterste er bølgeformet utbuktet. Rettlinjet høstfly (Agrochola macilenta) ligner sterkt, men den ytre tverrlinjer er rett. Bakvingen er grå med kremgule frynser, den fremste delen er kremgul. Larven er først ensfarget rødbrun, senere brun på ryggen med klokkeformede, mørkbrune tegninger, blek på buken. == Levevis == Arten forekommer i løv- og blandingsskog. Den overvintrer som egg, larvene klekkes tidlig på våren og lever den første tiden på knopper og blomster av ulike løvtrær og busker. Etter hvert kryper de ned på bakken og fullfører utviklingen på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av august til oktober, og kommer gjerne til lys. == Utbredelse == Bølgelinjet høstfly er utbredt i Europa, og den vestlige delen av Sibir. I Norge er den vanlig nord til Rana i Nordland. == Kilder == Norges sommerfugler – Bølgelinjet høstfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Agrochola circellaris på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) bølgelinjet høstfly i Encyclopedia of Life (en) bølgelinjet høstfly i Global Biodiversity Information Facility (no) bølgelinjet høstfly hos Artsdatabanken (no) bølgelinjet høstfly hos Artsdatabanken (sv) bølgelinjet høstfly hos Dyntaxa (en) bølgelinjet høstfly hos Fauna Europaea (en) bølgelinjet høstfly hos NCBI (en) Kategori:Agrochola circellaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Bølgelinjet høstfly (Agrochola circellaris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brungr%C3%A5tt_h%C3%B8stfly

2023-02-04

Brungrått høstfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Alexander Clerck', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Brungrått høstfly (Agrochola lota) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge.

Brungrått høstfly (Agrochola lota) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 31 – 36 mm), kraftig bygd, grått nattfly. Hodet og kroppen er kledt med lyst brungrå hår. Arten kjennes lettest på den nesten rette, rødbrune stripen som går langs forvingens ytterkant. Forvingen er ganske tilspisset, brungrå, langs ytterkanten med en brunrød stripe som er rett bortsett fra en knekk nær framkanten. Nyre- og ringmerkene er tydelige, lyskantede. Den bakerste tredjedelen av nyremerket er svart. Eller har forvingen spredte, små, mørke flekker. Bakvingen er grå, lysere ytterst. == Levevis == Brungrått høstfly kan påtreffes på steder der det vokser løvtrær og kratt, helst der det er litt fuktig. Larvene lever på viere og selje (Salix spp.) og or (Alnus spp.), av og til også på andre løvtrær. De overvintrer som egg, klekkes tidlig på våren og spiser den første tiden på blomster (gåsunger) eller rakler. Etter hvert går de over til å leve av sammenspunne blader. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av august til begynnelsen av oktober, og kommer ofte til lys. == Utbredelse == Arten forekommer i Marokko, i det meste av Europa, i Midtøsten og i Sentral-Asia øst til Altajfjellene. I Norge er den vanlig nord til Mjøsa og Sognefjorden. == Kilder == Norges sommerfugler – Brungrått høstfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Agrochola lota på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) brungrått høstfly i Encyclopedia of Life (en) brungrått høstfly i Global Biodiversity Information Facility (no) brungrått høstfly hos Artsdatabanken (sv) brungrått høstfly hos Dyntaxa (en) brungrått høstfly hos Fauna Europaea (en) brungrått høstfly hos ITIS (en) brungrått høstfly hos NCBI (en) Kategori:Agrochola lota – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Brungrått høstfly (Agrochola lota) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Super_Bowl

2023-02-04

Super Bowl

['Kategori:American Football League', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:National Football League', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1967', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre', 'Kategori:Sluttspill i American Football League', 'Kategori:Sluttspill i National Football League', 'Kategori:Super Bowl']

Super Bowl er den årlige tittelkampen i National Football League (NFL) som arrangeres tidlig i februar. I Norge er det VGTV som viser kampen. Den markerer slutten på seriespillet som begynner mot slutten av sommeren året før. Det har vært den siste kampen i sesongen siden 1966, da det tok over for NFL Championship Game. Siden 2022 har kampen alltid blitt spilt på andre søndag i februar, og fra 2004 til 2021 ble den spilt første søndag i februar. Før dette ble Super Bowls spilt på søndager mellom begynnelsen og midten av januar fra 1967 til 1978 og mot slutten av januar fra 1979 til 2003. Vinnerlaget blir tildelt Vince Lombardi-troféet, oppkalt etter hovedtreneren som vant de to første Super Bowl-kampene. Ettersom at NFL begrenser bruken av varmerket «Super Bowl» blir kampen ofte referert til som «the big game» eller lignende av bedrifter som ikke har sponsoravtaler. Kampen ble introdusert som en del av fusjonsplanen mellom NFL og rivalen American Football League (AFL) hvor det beste laget fra hver liga konkurrerte for en tittel. Kampen gikk originalt under navnet AFL–NFL World Championship Game frem til den fikk navnet «Super Bowl» i Super Bowl III i 1969. De første fire Super Bowl-kampene, fra 1967 til 1970, ble spilt før sammenslåingen, og hver liga vant to ganger hver. Etter sammenslåingen i 1970 ble de ti lagene i AFL og tre lag fra NFL plassert i American Football Conference (AFC), mens de resterende 13 lagene fra NFL utgjorde National Football Conference (NFC). Alle kampene siden Super Bowl V i 1971 har blitt spilt mellom de to beste lagene fra hver conference, og NFC leder 27–25 over AFC. Av de 32 lagene i NFL har 20 (11 i NFC, 9 i AFC) vunnet et Super Bowl og 14 (8 fra AFC og 7 fra NFC) har vunnet flere ganger. AFCs New England Patriots og Pittsburgh Steelers har flest Super Bowl-titler med seks hver; Patriots har nådd kampen flest ganger, 11. Blant lagene i NFC har Dallas Cowboys og San Francisco 49ers flest titler med fem hver, og Cowboys har flest turer til tittelkampen med åtte. Med fem tap har Patriots og Denver Broncos i AFC rekorden for flest nederlag i Super Bowl. Baltimore Ravens i AFC og Tampa Bay Buccaneers i NFC er de eneste lagene som er ubeseiret i flere Super Bowls, med to titler hver. Av de 12 lagene som aldri har vunnet et Super Bowl er AFCs Cleveland Browns, Houston Texans og Jacksonville Jaguars samt NFCs Detroit Lions de eneste som aldri har nådd tittelkampen. Super Bowl er blant de mest sette idrettsarrangementer i verden og ofte den mest sette TV-sendingen i USA hvert år. Kampen ligger kun bak finalen i UEFA Champions League som det mest sette idrettsarrangementet på verdensbasis hvert år og de syv mest sette TV-sendingene i USAs historie er Super Bowl-kamper. Reklametid under Super Bowl er den dyreste i året på grunn av de høye seertallene, som har ført til at bedrifter ofte utvikler sine dyreste reklamer for sendingen. Super Bowl er også den nest-største dagen for matforbruk i USA etter Thanksgiving. Kampen er ofte også årets mest sette begivenhet på TV i USA;

Super Bowl er den årlige tittelkampen i National Football League (NFL) som arrangeres tidlig i februar. I Norge er det VGTV som viser kampen. Den markerer slutten på seriespillet som begynner mot slutten av sommeren året før. Det har vært den siste kampen i sesongen siden 1966, da det tok over for NFL Championship Game. Siden 2022 har kampen alltid blitt spilt på andre søndag i februar, og fra 2004 til 2021 ble den spilt første søndag i februar. Før dette ble Super Bowls spilt på søndager mellom begynnelsen og midten av januar fra 1967 til 1978 og mot slutten av januar fra 1979 til 2003. Vinnerlaget blir tildelt Vince Lombardi-troféet, oppkalt etter hovedtreneren som vant de to første Super Bowl-kampene. Ettersom at NFL begrenser bruken av varmerket «Super Bowl» blir kampen ofte referert til som «the big game» eller lignende av bedrifter som ikke har sponsoravtaler. Kampen ble introdusert som en del av fusjonsplanen mellom NFL og rivalen American Football League (AFL) hvor det beste laget fra hver liga konkurrerte for en tittel. Kampen gikk originalt under navnet AFL–NFL World Championship Game frem til den fikk navnet «Super Bowl» i Super Bowl III i 1969. De første fire Super Bowl-kampene, fra 1967 til 1970, ble spilt før sammenslåingen, og hver liga vant to ganger hver. Etter sammenslåingen i 1970 ble de ti lagene i AFL og tre lag fra NFL plassert i American Football Conference (AFC), mens de resterende 13 lagene fra NFL utgjorde National Football Conference (NFC). Alle kampene siden Super Bowl V i 1971 har blitt spilt mellom de to beste lagene fra hver conference, og NFC leder 27–25 over AFC. Av de 32 lagene i NFL har 20 (11 i NFC, 9 i AFC) vunnet et Super Bowl og 14 (8 fra AFC og 7 fra NFC) har vunnet flere ganger. AFCs New England Patriots og Pittsburgh Steelers har flest Super Bowl-titler med seks hver; Patriots har nådd kampen flest ganger, 11. Blant lagene i NFC har Dallas Cowboys og San Francisco 49ers flest titler med fem hver, og Cowboys har flest turer til tittelkampen med åtte. Med fem tap har Patriots og Denver Broncos i AFC rekorden for flest nederlag i Super Bowl. Baltimore Ravens i AFC og Tampa Bay Buccaneers i NFC er de eneste lagene som er ubeseiret i flere Super Bowls, med to titler hver. Av de 12 lagene som aldri har vunnet et Super Bowl er AFCs Cleveland Browns, Houston Texans og Jacksonville Jaguars samt NFCs Detroit Lions de eneste som aldri har nådd tittelkampen. Super Bowl er blant de mest sette idrettsarrangementer i verden og ofte den mest sette TV-sendingen i USA hvert år. Kampen ligger kun bak finalen i UEFA Champions League som det mest sette idrettsarrangementet på verdensbasis hvert år og de syv mest sette TV-sendingene i USAs historie er Super Bowl-kamper. Reklametid under Super Bowl er den dyreste i året på grunn av de høye seertallene, som har ført til at bedrifter ofte utvikler sine dyreste reklamer for sendingen. Super Bowl er også den nest-største dagen for matforbruk i USA etter Thanksgiving. Kampen er ofte også årets mest sette begivenhet på TV i USA; == Opphav == I fire tiår etter ligaen ble stiftet i 1920 hadde NFL overlevd flere forsøk på å etablere rivaliserende ligaer. I 1960 dukket NFLs mest seriøse konkurrent opp da American Football League (AFL) ble stiftet. AFL kjempet med NFL over spillere og tilhengere. Den originale "bowl"-kampen var Rose Bowl Game i Pasadena i California, som først ble spilt i 1902 som "Tournament East–West football game", en del av Pasadena Tournament of Roses, og flyttet til det nye Rose Bowl Stadium i 1923. Stadionet fikk sitt navn både fra kampen som ble spilt der som en del av Tournament of Roses, og at den var utformet som en skål, i likhet med Yale Bowl i New Haven i Connecticut. Tournament of Roses-kampen ble eventuelt kjent som Rose Bowl-kampen. Som et resultat av Rose Bowl-kampens popularitet dukket det opp flere sluttspillkamper i college football, i Miami (Orange Bowl, New Orleans Sugar Bowl og El Paso (Sun Bowl i 1935, og for Dallas (Cotton Bowl i 1937. Innen det første Super Bowl ble arrangert var ordet "bowl" i referanse til store og viktige amerikansk fotballkamper allerede veletablert. Etter den første sesongen av American Football League sendte AFLs kommissær Joe Foss en invitasjon til NFL, 14. januar 1961, med forslag om å arrangere en "World Playoff"-kamp mellom vinnerne av de to ligaene, med første kamp etter den kommende 1961-sesongen. Den første av disse tittelkampene, dersom den hadde blitt avholdt, ville vært mellom Houston Oilers og Green Bay Packers. Lamar Hunt, eier av AFLs Kansas City Chiefs, var den første til å bruke "Super Bowl" i referanse til mesterskapskampen mellom AFL og NFL i møter for diskusjon av sammenslåingen av de to ligaene. Hunt sa senere at navnet trolig hadde kommet fra at ungene hans hadde lekt med en Super Ball-leke; en gammel utgave av ballen er utstilt i Pro Football Hall of Fame i Canton i Ohio. I et brev til NFLs kommissær Pete Rozelle datert 25. juli 1966 skrev Hunt, «I have kiddingly called it the 'Super Bowl,' which obviously can be improved upon.» Ligaens eiere valgte navnet "AFL–NFL Championship Game", men i juli 1966 siterte Kansas City Star Hunt som sa «the Super Bowl—that's my term for the championship game between the two leagues», og mediene begynte umiddelbart å bruke navnet. Selv om ligaen i 1967 sa at «not many people like it» og ba om forslag og vurderte alternativer som "Merger Bowl" og "The Game", rapporterte Associated Press at navnet Super Bowl «grew and grew and grew—until it reached the point that there was Super Week, Super Sunday, Super Teams, Super Players, ad infinitum». "Super Bowl" ble offisielt tatt i bruk for den tredje årlige kampen.Ligaen bruker romertall fremfor år for å identifisere hvert Super Bowl og har gjort det siden den femtende utgaven av kampen i januar 1971. Det eneste unntaket var for Super Bowl 50, som ble spilt 7. februar 2016 etter 2015-sesongen, og året returnerte de tilbruk av romertall med Super Bowl LI etter 2016-sesongen. Etter at NFLs Green Bay Packers vant de to første Super Bowl-kampene var noen lageiere bekymret for sammenslåingens fremtid. På tiden var det mange som var usikre på om lagene i AFL kunne konkurrere med lagene i NFL. Dette endret seg derimot etter at AFLs New York Jets slo NFLs Baltimore Colts i Super Bowl III i Miami. Året etter slo AFLs Kansas City Chiefs NFLs Minnesota Vikings 23–7 i Super Bowl IV i New Orleans, som var den siste tittelkampen utspilt mellom AFL og NFL før ligaene offisielt ble slått sammen. I forkant av 1970-sesongen omorganiserte NFL de to conferencene; de tidligere AFL-lagene pluss tre NFL-lag (Baltimore Colts, Pittsburgh Steelers og Cleveland Browns) utgjorde American Football Conference (AFC), og de gjenværende NFL-lagene ble plassert i National Football Conference (NFC). Vinneren av hver conference skulle så møtes i Super Bowl. Det vinnende laget blir tildelt Vince Lombardi-troféet, oppkalt etter Green Bay Packers' hovedtrener, som vant de to første Super Bowl-kampene og tre av de fem NFL Championship-kampene, i 1961, 1962 og 1965. Etter at Lombardi døde i september 1970 ble troféet oppkalt etter ham. Den første gangen troféet ble utdelt under sitt nye navn var til Baltimore Colts etter at laget vant Super Bowl V i Miami. == Dato == Siden 2022 har Super Bowl blitt arrangert på andre søndag i februar. NFLs terminliste begynner uken etter Labor Day (første mandag i september), som er den første uken av et 18 uker langt seriespill, fulgt av et tre uker langt sluttspill og en uke med Pro Bowl, før Super Bowl arrangeres. Denne terminlisten har vært i bruk siden en 18. uke (og 17. seriekamp) ble introdusert i 2021, og Super Bowl LVI den 14. februar 2022 ble den første tittelkampen til å følge den nye planen. Kampen ble avholdt i januar fra kampen ble introdusert frem til 2001, da terrorangrepet 11. september 2001 førte til at en av ukene ble utsatt og Super Bowl XXXVI ble avholdt 3. februar. Fra og med Super Bowl XXXVIII i 2003 ble Super Bowl avholdt første søndag i februar frem til seriespillet ble utvidet i 2021, da kampen ble flyttet til andre søndag i februar. == Historie og resultater == Pittsburgh Steelers og New England Patriots har delt flest seiere i Super Bowl med seks; Dallas Cowboys og San Francisco 49ers har fem hver, og Green Bay Packers og New York Giants har fire seiere. Fjorten andre lag i NFL har vunnet minst ett Super Bowl. Patriots har rekorden for flest turer til Super Bowl (elleve). Dallas Cowboys, Pittsburgh Steelers og Denver Broncos har delt nest flest med åtte kamper hver, som ble oppnådd i skreven rekkefølge. Belichick har rekorden for flest Super Bowl-seiere (åtte) samt flest deltakelser (tolv, ni som hovedtrener, en gang som assisterende hovedtrener og to ganger som defensive coordinator). Dan Reeves holdt rekorden for flest deltakelser før (ni, to som spiller, tre som assistenttrener og fire som hovedtrener. Brady har flest kampstarter i Super Bowl (ti) og seiere som spillere (syv), mens Charles Haley har nest flest seiere som spiller (fem). Åtte lag har spilt i en Super Bowl-kamp men aldri vunnet. Minnesota Vikings vant det siste NFL Championship før sammenslåingen men tapte mot AFL-mesterne Kansas City Chiefs i Super Bowl IV, og ble det første laget til å nådd mesterskapskampen fire ganger uten en seier. Buffalo Bills spilte i fire Super Bowls på rad, men tapte alle kampene. Patriots og Denver Broncos har delt flest nederlag i Super Bowl-kamper med fem. Fire lag (Cleveland Browns, Detroit Lions, Jacksonville Jaguars og Houston Texans) har aldri nådd Super Bowl. Browns og Lions vant begge NFL Championships før Super Bowl ble stiftet, mens Jaguars (1995) og Texans (2002) er relativt nye lag i NFL. === 1960-årene: Tidlig historie og dominerende Packers === Green Bay Packers vant de to første Super Bowls (da kjent som AFL–NFL World Championship Game) over Kansas City Chiefs og Oakland Raiders etter henholdsvis 1966- og 1967-sesongene. Packers var ledet av quarterback Bart Starr, som ble utpekt til Most Valuable Player (MVP) i begge kampene. Disse to mesterskapene, sett sammen med Packers NFL-mesterskap i 1961, 1962 og 1965, var den mest vellykkede perioden i NFLs historie; fem mesterskap på syv år, og den eneste gangen et lag har vunnet tre ligatitler på rad (1965, 1966 og 1967). I Super Bowl III slo AFLs New York Jets favorittene Baltimore Colts fra NFL 16–7. Jets var ledet av quarterback Joe Namath, som hadde garantert en seier for Jets før kampen, og tidligere hovedtrener for Colts Weeb Ewbank. Seieren var et symbol på at AFL var like konkurransedyktige som NFL. Dette ble bekreftet året etter da AFLs Kansas City Chiefs slo NFLs Minnesota Vikings 23–7 i Super Bowl IV. === 1970-årene: Dominerende lag === Etter at sammenslåingen av AFL og NFL var ferdigstilt i 1970 skulle tre lag—Dallas Cowboys, Miami Dolphins og Pittsburgh Steelers—dominere ligaen gjennom 70-årene, med åtte Super Bowl-seiere delt mellom dem i løpet av tiåret. Baltimore Colts, som nå var en del av AFC, startet tiåret med seier over Cowboys i Super Bowl V, en kamp som er kjent for å være det eneste Super Bowl hvor en spiller fra taperlaget ble utpekt til Super Bowl MVP (Cowboys' linebacker Chuck Howley). Dette markerte starten på Super Bowl som NFLs mesterskapskamp. Etter nederlaget sesongen før kom Cowboys tilbake med seier over Dolphins i Super Bowl VI. Dette skulle være Dolphins siste nederlag på over ett år, da de året etter gikk ubeseiret, 14–0, gjennom seriespillet, før de vant alle kampene i sluttspillet, avsluttet med en 14–7 seier i Super Bowl VII, og ble det første og eneste laget til å ha avsluttet en hel sesong, serie- og sluttspill inkludert, uten nederlag. Dolphins vant ligaen igjen året etter med seier i Super Bowl VIII. Mot slutten av 70-årene ble Steelers det første dynastiet siden sammenslåingen da de vant fire Super Bowls (IX, X, XIII og XIV) på seks år. De var ledet av hovedtrener Chuck Noll, angrepsspillerne Terry Bradshaw, Franco Harris, Lynn Swann, John Stallworth og Mike Webster, og sitt dominerende "Steel Curtain"-forsvar, ledet av "Mean" Joe Greene, L.C. Greenwood, Ernie Holmes, Mel Blount, Jack Ham og Jack Lambert. Trenerne og administrasjonen spilte også en stor rolle i dynastiets suksess, basert på de viktige spillerne draftet i det nå kjente NFL Draft i 1974. Spillerne valgt i det året har blitt beskrevet som noen av de beste noensinne. Pittsburgh valgte fire fremtidige Hall of Famere, mer enn noe annet lag i noen annen idrett har gjort i ett draft. Steelers var det første laget til å vinne tre, og deretter fire, Super Bowls, og nådde seks AFC Championship Games i tiåret, med åtte turer til sluttspillet på rad. Ni spillere og tre trenere og medlemmer av administrasjonen har siden blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Pittsburgh er fremdeles det eneste laget som har vunnet to Super Bowls på rad to ganger, og fire Super Bowls i løpet av seks år. Steelers' dynastiets eneste avbrytelser kom da Oakland Raiders vant Super Bowl XI og Cowboys vant sitt andre Super Bowl i løpet av tiåret. Minnesota Vikings, med quarterback Fran Tarkenton og sitt Purple People Eaters forsvar, var det eneste laget som nådde flere Super Bowls (IV, VIII, IX og XI) dette tiåret uten å vinne ett. === 1981–1996: NFCs seierrekke === På 80- og 90-tallet tok NFC over som den dominerende conferencen gjennom det nye tiåret og store deler av 1990-årene. NFC vant 16 av 20 Super Bowls i løpet av de to tiårene, inkludert 13 på rad mellom Super Bowl XIX og Super Bowl XXXI. Det mest vellykkede laget på 80-tallet var San Francisco 49er og deres West Coast offense under Hall of Fame hovedtrener Bill Walsh. Angrepet var ledet av trippel Super Bowl MVP og Hall of Fame quarterback Joe Montana, Super Bowl MVP og Hall of Fame wide receiver Jerry Rice, running back Roger Craig og defensive safety/cornerback Ronnie Lott. Under dem vant 49ers fire Super Bowl i løpet av tiåret (XVI, XIX, XXIII og XXIV) og nådde sluttspillet ni ganger mellom 1981 og 1990, inkludert åtte divisjonstitler, og ble dermed det andre dynastiet siden sammenslåingen. nd made nine playoff appearances between 1981 and 1990, including eight division championships, becoming the second dynasty of the post-merger NFL. I 1985 gikk Chicago Bears 18–1 under hovedtrener Mike Ditka, quarterback Jim McMahon og Hall of Fame running back Walter Payton. Laget hadde en dominerende seier i Super Bowl XX. Washington Redskins og New York Giants var også topplag i perioden; Redskins vant Super Bowls XVII, XXII og XXVI. Giants vant Super Bowls XXI og XXV. Begge lagene vant Super Bowls med forskjellige startende quarterbacks; Redskins vant med Joe Theismann (XVII), Doug Williams (XXII) og Mark Rypien (XXVI), og Giants vant med Phil Simms (XXI) og Jeff Hostetler (XXV). I likhet med på 70-tallet var Oakland Raiders det eneste laget som avbrøt de dominante lagene, med seier i XV og XVIII (sistnevnte som Los Angeles Raiders). CIncinnati Bengals (XVI og XXIII), Miami Dolphins (XVII og XIX) og Denver Broncos (XXI, XXII og XXIV) nådde flere Super Bowls i løpet av 1980-tallet uten å vinne et. Etter flere sesonger med svake resultater på 80-tallet klatret Dallas Cowboys til topps igjen på 90-tallet. I løpet av tiåret nådde Cowboys sluttspillet hvert år utenom ett mellom 1990 og 1997. Mellom 1992 og 1996 vant Cowboys divisjonen hvert år. I samme periode hadde Buffalo Bills nådd Super Bowl fire ganger på rad, med nederlag i hver eneste kamp. Etter Super Bowl-titler for divisjonsrivalene New York (1990) og Washington (1991) vant Cowboys tre av de neste fire tittelkampene (XXVII, XXVIII og XXX) under quarterback Troy Aikman, running back Emmitt Smith og wide receiver Michael Irvin. Alle tre spillerne ble senere innlemmet i Hall of Fame. Cowboys' seierrekke ble avbrutt av 49ers, som vant sin femte tittel med Super Bowl XXIX etter dominerende prestasjoner av Super Bowl MVP og Hall of Fame quarterback Steve Young, Hall of Fame wide receiver Jerry Rice og Hall of Fame cornerback Deion Sanders; Cowboys' seier i Super Bowl XXX året etter gav også dem sin femte tittel, som de gjorde med Sanders som året før hadde vunnet Super Bowl med 49ers. NFCs seierrekke fortsatte med Green Bay Packers og Hall of Fame quarterback Brett Favre da de vant Super Bowl XXXI, deres første ligatittel siden Super Bowl II i 1968. === 1997–2009: AFC slår tilbake og Patriots klatrer til toppen === I Super Bowl XXXII ledet quarterback John Elway og running back Terrell Davis Denver Broncos til en overraskende seier over de regjerende mestrene Packers, som avsluttet NFCs 13-årige seierrekke. Året etter slo Broncos Atlanta Falcons i Super Bowl XXXIII, Elways femte Super Bowl-kamp, andre NFL-tittel, og siste kamp i NFL. De to seierne på rad representerte starten på en periode hvor lag fra AFC skulle vinne ni av 12 Super Bowls. I perioden mellom 1995 og 2018 stod fem lag—Steelers, New England Patriots, Broncos, Baltimore Ravens og Indianapolis Colts—for 22 av de 24 AFC Super Bowl-lagene (inkludert de siste 16), og de samme lagene møttes ofte tidligere i sluttspillet. For sammenligning hadde NFC et forskjellig lag i Super Bowl hver eneste sesong mellom 2001 og 2010. New England Patriots ble det dominerende laget i begynnelsen av 2000-tallet, med tre ligatitler på fire år. De ble det andre laget til å oppnå det i NFLs historie (etter Dallas Cowboys på 1990-tallet). I Super Bowl XXXVI ledet quarterback Tom Brady, i sitt første år som starter, laget til en 20–17 seier over favorittene St. Louis Rams. Brady ble utpekt til MVP for kampen. Patriots vant også Super Bowls XXXVIII og XXXIX over henholdsvis Carolina Panthers og Philadelphia Eagles. Denne fire-årige perioden med dominans ble kun avbrutt da Tampa Bay Buccaneers slo Oakland Raiders 48–21 i Super Bowl XXXVII. Pittsburgh Steelers og Indianapolis Colts fortsatte AFCs dominans med seier i Super Bowls XL og XLI i 2005–06 og 2006–07 over henholdsvis Seattle Seahawks og Chicago Bears. I 2007-sesongen ble Patriots det fjerde laget i NFLs historie til å ha et seriespill uten nederlag eller uavgjort, det andre i Super Bowl-æraen etter Miami Dolphins i 1972, og det første som gikk 16–0 gjennom seriespillet. De var favoritter i Super Bowl XLII, men tapte kampen 17–14 mot Eli Manning og New York Giants, for et sammenlagtresultat for sesongen på 18–1, slutt- og seriespill inkludert. Sesongen etter satte Steelers en rekord med sin sjette Super Bowl-tittel (XLIII) etter en 27–23 seier over Arizona Cardinals i kampens siste minutter. New Orleans Saints sikret sin første tittel i 2009-sesongen da de slo Indianapolis Colts 31–17 i Super Bowl XLIV. Med seieren ble Saints, sammen med New York Jets, ett av to lag som vant sin eneste Super Bowl-kamp. === 2010–2019: Patriots' andre dominerende periode; paritet i NFC === New England Patriots dominerte denne periode i AFC, og de eneste fire andre lagene som representerte conferencen var Steelers, Broncos, Ravens og Chiefs. Patriots tangerte Dallas Cowboys’ rekord for flest Super Bowl-kamper i et tiår med fem (2011, 2014, 2016, 2017 og 2018) og hadde også vunnet fire kamper på fem år, men manglet én seier for tre strake mellom 2016 og 2018. Med åtte AFC Championship Games fra 2011 til 2018 var Patriots også kun tre seiere (2012, 2013 og 2015) fra å spille i åtte Super Bowls i løpet av ett tiår. Super Bowl-kampene på slutten av 2000-årene og begynnelsen av 2010-årene er kjent for solide quarterbacks, spesielt i AFC. Tom Brady, Ben Roethlisberger eller Peyton Manning var quarerback for laget fra AFC i alle utenom to av Super Bowl-kampene fra 2002 til 2019. De eneste lagene i NFC som nådde Super Bowl to ganger i samme periode var Seattle Seahawks, under quarterback Russell Wilson, og New York Giants, under quarterback Eli Manning. Green Bay Packers fikk sin fjerde Super Bowl-seier i Super Bowl XLV, over Pittsburgh Steelers, etter 2010-sesongen, og satte også en rekord med sin 13. NFL-tittel. Dette ble Aaron Rodgers' eneste Super Bowl-seier. I Super Bowl XLVI året etter nådde Patriots sitt første Super Bowl i tiåret, hvor de skulle ende opp igjen flere ganger. Patriots tapte kampen 21–17 mot Giants og Eli Manning, som hadde slått Patriots fire år tidligere. Dette var Giants fjerde Super Bowl-seier. I Super Bowl XLVII ble NFCs San Francisco 49ers slått 34–31 av Baltimore Ravens. I ukene før kampen hadde den fått kallenavnet "Harbaugh Bowl", de hovedtrenerne for de to lagene, John Harbaugh og Jim Harbaugh, er brødre. Ravens hadde en 28–6 ledelse i tredje kvarter, før kampen ble utsatte med 34 minutter på grunn av et strømbrudd i New Orleans. Etter at kampen startet opp igjen scoret San Francisco 17 strake poeng, men tapte allikevel kampen. Super Bowl XLVIII, som ble arrangert i MetLife Stadium i New Jersey, var det første Super Bowl som ble arrangert utendørs i lave temperaturer. Seattle Seahawks vant sin første NFL-tittel med en 43–8 seier over Denver Broncos, hvor Seattles ligaledende forsvar møtte Peyton Mannings angrep som hadde slått NFL-rekorden for flest poeng i en sesong. I Super Bowl XLIX slo patriots de regjerende mestrene Seahawks 28–24. Patriots, som lå ti poeng under, hadde et comeback sent i fjerde kvarter hvor Tom Brady scoret to touchdowns og sikret seieren. Mot slutten av kampen hadde nykommeren Malcolm Butler en interception på en pasning fra Russell Wilson på Patriots 1-yard linje som lot Patriots hale ut tiden og avslutte kampen. Brady tangerte Joe Montanas rekord for flest Super Bowl MVP-titler da han for tredje gang ble utpekt til kampens MVP. I Super Bowl 50 det første Super Bowl som brukte arabiske tall, slo Broncos, med ligaens beste forsvar, Carolina Panthers, som hadde ligaens beste angrep, i det som skulle bli quarterback Peyton Mannings siste kamp. Von Miller dominerte kampen med 2,5 sacks og to fumbles på Cam Newton; begge førte til touchdowns for Broncos. I Super Bowl LI, den første gangen kampen gikk til overtid, ledet Atlanta Falcons 28–3 sent i tredje kvarter; innen kampen var over hadde Patriots utlignet til 28–28 etter to touchdowns på rad med two-point conversions. Falcons tapte 34–28 på overtid. Poengforskjellen på 25 poeng var den største comebackseieren i Super Bowls historie, 15 fler enn den gamle rekorden. Patriots tok eldelsen for første gang da de scoret den kampvinnende touchdownen. Tom Brady ble igjen utpekt til Super Bowl MVP, hans fjerde, sikret sin femte Super Bowl-tittel, og satte Super Bowl-rekorder med 466 pasningsyards og 43 fullførte pasninger. I Super Bowl LII avsluttet Philadelphia Eagles en 57 år lang titteltørke da de slo de regjerende mestrene Patriots 41–33, og Nick Foles ble utpekt til MVP. Patriots hadde totalt 613 yards i kampen, og Brady slo sin gamle rekord med 505 pasningsyards; Eagles hadde totalt 538 yards i kampen. 33 poeng var flest for et tapende lag i Super Bowls historie, og 1 151 yards på angrep mellom de to lagene var en NFL-rekord (inkl. serie-, sluttspill og Super Bowls). Det var Eagles tredje Super Bowl og første seier. Etter at Super Bowl LII satte en ny rekord for flest poeng i et Super Bowl satte Super Bowl LIII en rekord for færrest poeng i et Super Bowl. Patriots slo Los Angeles Rams 13–3. Tom Brady tok rekorden for flest Super Bowl-titler av en spiller med sin sjette, en mer enn Charles Haleys fem. Han ble også den eldste spilleren til å vinne et Super Bowl, 41 år gammel, og Bill Belichick ble den eldste treneren til å vinne et Super Bowl, 66 år gammel. Wide receiver Julian Edelman ble utpekt til Super Bowl MVP. I Super Bowl LIV slo Kansas City Chiefs San Francisco 49ers 31–20 med et comeback mot slutten av kampen, for sin første Super Bowl-tittel på 50 år. Dette var første gang siden 1991 at NFC ikke hadde flere Super Bowl-seiere enn AFC (25 seiere for hver conference). NFL og AFL vant to ganger hver før sammenslåingen, og NFC/AFC eksisterte ikke i de fire første Super Bowl-kampene. Super Bowl LV fant sted i Tampa i Florida 7. februar 2021, hvor Tampa Bay Buccaneers sikret sin andre tittel med en 31–9 seier over Kansas City Chiefs. Tom Brady satte en rekord med sin syvende Super Bowl-seier, og dette var også første gang et lag spilte et Super Bowl i sitt eget stadion. === 2020-tallet === Los Angeles Rams slo Cincinnati Bengals i Super Bowl LVI i SoFi Stadium 23–20. Dette var den andre gangen et lag vant et Super Bowl i sitt eget stadion. Super Bowl LVII skal avholdes i State Farm Stadium i Glendale i Arizona mellom Philadelphia Eagles og Kansas City Chiefs. == TV-dekning og seertall == Super Bowl er et av de mest sette årlige idrettsarrangementene i verden med overveldende høye seertall innenlands. Det eneste andre årlige arrangementet med flere seere er finalen i UEFA Champions League. I flere år har Super Bowl hatt høye seertall i USA og internasjonalt, og er ofte det mest sette programmet fra USA i løpet av et år. Kampen har vanligvis høye Nielsen ratings, vanligvis en rating på rundt 40 og en andel på 60. Dette betyr at i snitt ser over 100 millioner personer i USA på Super Bowl på ethvert øyeblikk. I de årlige pressemeldingene før hvert års Super Bowl påstår NFL vanligvis at årets kamp har et potensielt verdensomspennende tilskuertall på rundt en milliard folk i over 200 land. Dette tallet viser til antallet personer med muligheten til å se kampen, ikke antallet som faktisk ser på. Påstanden har flere ganger blitt feiltolket i media som en referanse til sistnevnte, som har ført til feiloppfatninger om kampens faktiske globale tilskuertall. Det New York-baserte markedsundersøkelsesfirmaet Initiative målte de globale seertallene for Super Bowl XXXIX til rundt 93 millioner personer, med 98% av seerne i Nord-Amerika, som betydde at rundt to millioner personer utenfor Nord-Amerika så Super Bowl det året.Super Bowl XLIX i 2015 har rekorden for høyeste gjennomsnittlige antall seere i USA med 114,4 millioner og er den mest sette TV-sendingen i USAs historie. 118,5 millioner så halftime-showet og 168 millioner seere i USA hadde sett flere deler av Super Bowl-sendingen. Kampen satte en ny rekord for flest seere totalt for femte gang på seks år. Super Bowl XLIX hadde på det meste 120,8 millioner seere og satte rekorden for totalt antall seere for femte gang på seks år. Kampen med høyest rating ifølge Nielsen var Super Bowl XVI i 1982, som ble sett på 49,1% av husstander, eller 40 020 000. Ratings for kampen, hvor San Francisco slo Cincinnati, kan tildels ha vært så høye på grunn av en stor snøstorm som påvirket store deler av nordøstlige USA og førte til at flere måtte holde seg hjemme enn til vanlig. Super Bowl XVI er fremdeles nummer fire på Nielsens toppliste for rating, og tre andre Super Bowls, XII, XVII og XX er også blant topp ti. Noen kjente reklamekampanjer for kampen er blant andre Budweiser "Bud Bowl", Apples introduksjon av Macintosh i 1984, og dot-com-reklamene i 1999 og 2000. Ettersom at seertallene for Super Bowl har økt stødig over de siste årene har også prisene på reklameplasser økt, og for Super Bowl LVI ble det betalt opp mot $7 millioner for 30 sekunder i 2022. En andel av seere følger kun med på kampen for å se reklamene. Populære sangere og musikere har fremført før kampen og under halftime-seremoniene. I 2010 rapporterte Nielsen at 51% av seere så på reklamene.Siden 1991 har Super Bowl begynt mellom 18:19 og 18:40 EST slik at størsteparten av kampen spilles i beste sendetid på USAs østkyst. === Super Bowl på TV === Siden begynnelsen har kampen blitt rotert årlig mellom TV-kanalene som også dekket serie- og sluttspillet i NFL. Super Bowl I (1967) er den eneste utgaven som ble sendt på to nettverk samtidig. NBC holdt da rettighetene til AFL-kamper og CBS holdt rettighetene til NFLs kamper. Begge nettverkene fikk dekke kampen med forskjellige kommentatorer, men NBC måtte bruke CBS' video istedenfor å produsere egen dekning.Fra og med Super Bowl II (1968) hadde NBC rettighetene for kampen i partallsår og CBS i oddetallsår. Denne årlige rotasjonen fortsatte gjennom sammenslåingen av AFL og NFL i 1970 da NBC fikk rettighetene til kamper i AFC og CBS fikk rettighetene til kamper i NFC. ABC begynte dekning av Monday Night Football i 1970, men ble ikke inkludert i den årlige rotasjonen før Super Bowl XIX (1985). ABC, CBS og NBC fortsatte å rotere rettighetene for Super Bowl frem til 1994, da Fox tok over rettighetene for NFC, som tidligere tilhørte CBS. CBS tok over NBCs plass i rotasjonen for Super Bowl, og NBC tok over rettighetene for AFC i 1998. Som et resultat av de nye kontraktene i 2006, hvor NBC tok over Sunday Night Football fra ESPN og Monday Night Football gikk fra ABC til ESPN, tok NBC over ABCs plass i rotasjonen for Super Bowl. Denne nye rotasjonen mellom CBS, Fox og NBC fortsetter frem til nye kontrakter trer i effekt i 2023, hvor ABC igjen skal få rettighetene til tittelkampen og fire nettverk deltar i den årlige rotasjonen.NFL har brutt rotasjonen dersom det kan føre til at andre idrettsarrangementene som nettverk sender etter kampen kan tjene på det. Eksempelvis fikk CBS rettighetene for Super Bowl XXVI (1992) etter at de også hadde fått rettighetene til Vinter-OL 1992; NBC endte opp med å sende tittelkampen to år på rad i 1993 (XXVII) og 1994 (XXVIII). NBC sendte også Super Bowl LVI (2022) istedenfor CBS, da NBC også dekket Vinter-OL 2022. Med den nye kontrakten som trer i effekt i 2023 hvor fire nettverk deler på rettighetene har NBC fått rettighetene i år hvor Vinter-OL avholdes.Super Bowls I–VI ble ikke vist i TV-markedene for vertsbyene som et resultat av ligaens daværende regler. Super Bowl VII ble sendt i Los Angeles som et eksperiment etter at alle billettene ble utsolgt ti dager før kampen.Analytikeren John Madden er den eneste som har deltatt i dekning av Super Bowl for alle de fire nettverkene (fem med CBS, tre med Fox, to med ABC og en med NBC). Notat: Årene viser det året kampen faktisk ble spilt (skal spilles) og ikke NFL-sesongen kampen var en del av.^ *: De nåværende TV-kontraktene med nettverkene utgår etter 2022-sesongen (eller Super Bowl LVII tidlig i 2023). Med denne avtalen roteres Super Bowl årlig mellom CBS, Fox og NBC i den rekkefølgen. ABC blir også inkludert i rotasjonen med den neste kontrakten, som er aktiv fra 2023 av.^ **: Det første Super Bowl ble sendt både på CBS og NBC. Nettverkene brukte samme video (fra CBS) med egne kommentatorer. === Programmer etter Super Bowl === Super Bowl har en stor effekt på programmene som direkte følger kampen på samme kanal, og effekten kan var i flere timer. TV-kritikeren Alan Pergament fra Buffalo nevnte i sammenheng med programmene som ble sendt etter Super Bowl XLVII på CBS: «A paid program that ran on CBS 4 (WIVB-TV) at 2:30 in the morning had a 1.3 rating. That's higher than some CW prime time shows get on WNLO-TV, Channel 4's sister station.»Nettverkene som dekker Super Bowl drar nytte av denne effekten ved å sende episoder av sine største TV-serier, eller ved å sende premierer for lovende nye serier i tidsluken like etter kampen. == Underholdning == Initially, it was sort of a novelty and so it didn't quite feel right. But it was just like, this is the year ... Bands of our generation, you can sort of be seen on a stage like this or, like, not seen. There's not a lot of middle places. It is a tremendous venue. Under tidlige Super Bowls bestod halftime-showet av musikkorps fra lokale colleger eller high schools; ettersom kampen ble mer populær ble det startet en trend hvor populære sangere og musikere fremførte før kampen og under halftime, eller sang nasjonalsangen eller America the Beautiful. Ulikt kamper i serie- eller sluttspillet blir det satt av 30 minutter til halftime i Super Bowl. Etter at en spesiell direktesendt episode av Fox-serien In Living Color førte til lavere seertall for halftime-showet under Super Bowl XXVI forsøkte NFL å øke seertallene ved å hyre inn toppartister for å fremføre. De kontaktet Michael Jackson, som året etter hadde høyere seertall enn selve kampen. En annen minneverdig konsert var da U2 spilte under Super Bowl XXXVI i 2002; under den tredje låten deres, Where the Streets Have No Name, spilte bandet under en stor skjerm som viste navnene på de som døde under terrorangrepet 11. september. I flere år ble Whitney Houstons versjon av nasjonalsangen under Super Bowl XXV i 1991, som var under Gulfkrigen, sett på som en av de beste fremførelsene av sangen noensinne. Sopranoen Renee Fleming ble den første operasangeren til å fremføre nasjonalsangen før Super Bowl XLVIII. Halftime-showet for Super Bowl XXXVIII ble kontroversiell etter at Justin Timberlake fjernet en del av Janet Jacksons topp og avdekket ett av brystene hennes i en kort periode før kameraene kuttet bort. Hendelsen førte til at Federal Communications Commission utstedte en bot (samt en større gransking av upassende innhold på TV), og at MTV, som da var tilknyttet til CBS gjennom Viacom) ble utestengt fra å produsere halftime-showet i fremtiden av NFL. I et forsøk på å hindre en slik hendelse igjen valgte NFL å slutte å invitere populære samtidsmusikere og inviterte heller kun én hovedartist, som Paul McCartney, The Rolling Stones, The Who, Prince og Bruce Springsteen. Dette varte frem til Super Bowl XLV da ligaen hyret inn popartistene The Black Eyed Peas og Lady Gaga.Med unntak av Super Bowl XXXIX har den kjente reklamekampanjen «I'm going to Disney World!» funnet sted under hvert Super Bowl siden Super Bowl XXI da quarterback Phil Simms fra New York Giants ble den første til å delta. == Stadioner == Per Super Bowl LVI har 29 av 56 Super Bowls blitt arrangert i tre byer: Storbyområdet Miami (11 ganger), New Orleans (ti ganger) og Storbyområdet Los Angeles (åtte ganger). Ingen markeder eller regioner uten et aktivt lag i NFL har arrangert Super Bowl, og det er nå et de jure krav at områder som søker om å arrangere Super Bowl har et aktivt lag. For eksempel var Los Angeles, som hadde arrangert Super Bowl syv ganger og sist i 1993 med Super Bowl XXVII, ikke vert for kampen igjen etter at begge lagene som holdt til i markedet forlot byen i 1995 frem til Rams og Chargers igjen returnerte til byen i henholdsvis 2016 og 2017. Caesars Superdome har vært stadion for syv Super Bowls, mer enn noe annet stadion, og skal også være vert i 2024-sesongen. Orange Bowl var det eneste AFL-stadionet som avholdt et Super Bowl, og var også det eneste som har avholdt flere på rad, med Super Bowls II og III. Syv Super Bowls har blitt arrangert i stadioner som ikke var i bruk av et av NFL-lagene i vertsbyen, noe som ikke har skjedd siden stadion for Super Bowl XXVII ble valgt 19. mars 1991. Dette kom av at vertsbyen ikke ble påkrevd å arrangere kampen i det samme stadionet som NFL-laget brukte dersom stadionet som ble valgt ble sett på som bedre for et stort arrangement; for eksempel ble Los Angeles' fem siste Super Bowls avholdt i Rose Bowl, som aldri har blitt brukt av noen NFL-lag utenom Super Bowl. De eneste andre stadionene som ikke var hjemmestadioner for lag i NFL som har arrangert Super Bowl var Rice Stadium (Houston oilers hadde tidligere spilt i Rice Stadium men flyttet til Astrodome flere år før Super Bowl VIII) og Stanford Stadium. Siden valget av stadion for Super Bowl XXVIII 23. mai 1990 har ligaen foretrukket å tildele Super Bowl til helt nye eller nylig renoverte stadioner. Kun to lag har spilt et Super Bowl i eget stadion, Tampa Bay Buccaneers i 2020 som nådde Super Bowl LV i Raymond James Stadium og Los Angeles Rams i 2021 som spilte Super Bowl LVI i SoFi Stadium. Før det var Minnesota Vikings i 2017 vært nærmest, etter å ha nådd NFC Championship Game. I 2017 ble U.S. Bank Stadium det første Super Bowl-stadionet (valgt 20. mai 2014) som også var vertsbane for en kamp i divisjonsrunden av sluttspillet samme sesong (som Vikings vant); alle tidligere ganger hvor vertsstadionet for Super Bowl også var brukt i en sluttspillkamp samme år var det i wildcardrunden. To lag har spilt Super Bowl i sine hjemmemarkeder, men ikke i eget hjemmestadion: San Francisco 49ers vant Super Bowl XIX i Stanford Stadium istedenfor Candlestick Park; Los Angeles Rams tapte Super Bowl XIV i Rose Bowl istedenfor Los Angeles Memorial Coliseum, i perioden hvor ligaen ofte valgte et stadion som ikke var hjemmebane for et lag i NFL til å arrangere Super Bowl. Tradisjonelt sett har NFL ikke tildelt Super Bowl til stadioner som ligger i klimaer med en forventet gjennomsnittlig daglig temperatur under 50 °F (10 °C) på kampdagen, med mindre stadionet er innendørs eller har innfellbart tak. Seks Super Bowls har blitt spilt i nordlige byer: to i Detroit-området—Super Bowl XVI i Pontiac Silverdome i Pontiac i Michigan og Super Bowl XL i Ford Field i Detroit, to i Minneapolis—Super Bowl XXVI i Hubert H. Humphrey Metrodome og Super Bowl LII i U.S. Bank Stadium, ett i Indianapolis i Lucas Oil Stadium for Super Bowl XLVI, og ett i New York-området—Super Bowl XLVIII i MetLife Stadium. Det var kun MetLife Stadium som ikke hadde et tak, men det ble fremdeles valgt for Super Bowl XLVIII med en reserveplan for å endre dato dersom det skulle være tungt snøfall på kampdagen. Valget av MetLife Stadium istedenfor Sun Life Stadium førte til kontrovers da ligaen ba om å få bygget et tak på Sun Life Stadium (i tilfelle en regnstorm) om stadionet skulle bli vurdert for fremtidige Super Bowls.Der har vært noen få tilfeller hvor ligaen har trukket Super Bowl fra byer. Super Bowl XXVII i 1993 skulle originalt avholdes i Sun Devil Stadium i Tempe i Arizona, men etter at innbyggere i Arizona stemte mot å anerkjenne Martin Luther King Day som en betalt helligdag for delstatsansatte i 1990 valgte NFL å flytte kampen til Rose Bowl i Pasadena i California. Da Arizona eventuelt stemte for å gjøre dagen til en helligdag i 1992 ble Super Bowl XXX i 1996 tildelt Tempe. Super Bowl XXXIII var originalt gitt til Candlestick Park i San Francisco, men da planer om å renovere stadionet ble skrinlagt ble kampen flyttet til Pro Player Stadium i Miami. Super Bowl XXXVII ble tildelt et stadion som ikke var ferdigbygd i San Francisco, og ble flyttet til Qualcomm Stadium i San Diego da det viste seg at stadionet ikke kom til å stå klart for kampen. Super Bowl XLIV, planlagt for 7. februar 2010, ble fratatt New York Citys planlagte West Side Stadium fordi byen, delstaten og New York Jets, som skulle bruke stadionet, ikke klarte å komme til enighet om finansiering. Super Bowl XLIV ble eventuelt gitt til Hard Rock Stadium i Miami Gardens i Florida. Super Bowl XLIX i 2015 ble originalt planlagt for Arrowhead Stadium i Kansas City i Missouri, men etter at to forslag om omsetningsavgift ble nedstemt kombinert med økende motstand fra lokale forretningsutøvere og politikere valgte Kansas City å trekke søknaden. Super Bowl XLIX ble eventuelt tildelt State Farm Stadium i Glendale i Arizona. === Valg av stadion === Stadion for Super Bowl blir valgt i et møte mellom alle lageierne i NFL, vanligvis tre til fem år før selve kampen. Den har aldri blitt avholdt i et område som ikke hadde et lag i NFL, men i 2007 luftet NFLs kommissær Roger Goodell en idé om å arrangere et Super Bowl i London, muligens i Wembley Stadium.Ut Super Bowl LVI kunne lag søke om retten til å arrangere et Super Bowl i en prosess hvor byer søkte om å avholde et Super Bowl og ble evaluert basert på hvor nytt eller nylig renovert stadionet var, og byens evne til å arrangere kampen, men denne prosessen ble endret i 2018. Ligaen tok alle avgjørelser om vertsby for kampen fra Super Bowl LVII og fremover; ligaen velger et stadion, laget setter sammen et forslag, og ligaen stemmer deretter over om forslaget er tilfredsstillende.I 2014 ble et dokument som viste kravene for å arrangere et Super Bowl lekket. Noen av kravene er: Stadionet må ligge i et marked med et NFL-lag og ha en kapasitet på minst 70 000, med tilstrekkelige fasiliteter for mediedekning og elektrisitet. Stadioner kan inkludere midlertidige sitteplasser for Super Bowls, men dette må godkjennes av ligaen. Stadioner med en gjennomsnittlig temperatur under 50 °F (10 °C) må enten ha et tak eller godkjennes av ligaen. Der må være minst 35 000 parkeringsplasser innen 1 mile (1,6 km) av stadionet. Stadionet må ha plass for en Gameday Experience, et stort underholdningsområde før kampen, innen gåavstand fra selve stadionet. Vertsbyen må ha tilstrekkelig plass for NFL Experience, den interaktive fornøyelsesparken som åpner en uke før Super Bowl. Et innendørs lokale for arrangementet må være minst 850 000 kvadratfot (79 000 m²), og et utendørs lokale må ha minst 1 000 000 kvadratfot (93 000 m²). Der må også være tilstrekkelig plass for Media Center i nærheten, samt for alle andre arrangementer i Super Bowl-uken, inkludert golfbaner og bowlinghaller. Der må være tilstrekkelig infrastruktur rundt stadionet og alle andre fasiliteter relatert til arrangementet, inkludert parkering, sikkerhet, elektrisitet og media, nødvendig kommunikasjonsutstyr og transport. Antallet hotellplasser innen en times kjøring av stadionet må tilsvare 35% av stadionets kapasitet, i tillegg til hoteller for lagene, dommere, media m.m. (For Super Bowl XXXIX hyret Jacksonville inn flere cruise linere som fungerte som midlertidige hoteller.) Der må være treningslokaler av omtrentlig lik kvalitet for begge lagene innen 20 minutters kjøretid fra lagenes hoteller, og lokaler for øving for alle arrangementer innen rimelig avstand. Treningslokalene må ha en gressbane og en bane med samme underlag som Super Bowl-stadionet. Stadionet må ha minst 70 000 seter, inkludert klubbseter og suiter, under seriespillet.Mye av kostnadene for å arrangere Super Bowl dekkes av vertsbyen, men deler av kostnadene dekkes også av NFL. New Orleans, som arrangerte Super Bowl XLVII, investerte over $1 milliard i forbedring av infrastruktur i årene før kampen.NFL forberede alltid et reservestadion for Super Bowl dersom kampen skulle ende opp med å bli flyttes i siste øyeblikk. === Hjemmelag === Det utpekte hjemmelaget bytter mellom NFC-laget i oddetallskamper og AFC-laget i partallskamper. Dette begynte med det første Super Bowl hvor Green Bay Packers var utpekt til hjemmelag. Uavhengig av hvilket lag som er utpekt som borte- eller hjemmelag er begge lagenes logo og tekstlogo malt i hver sin målsone. Det utpekte bortelaget har vunnet 31 av 56 Super Bowls (omtrent 55%). Siden Super Bowl XIII i januar 1979 har hjemmelaget fått velge om de vil bruke sine fargede eller hvite uniformer. Originalt måtte hjemmelaget brukte sine fargede uniformer, som førte til at Dallas brukte sine mindre brukte mørkeblå trøyer under Super Bowl V. Flesteparten av hjemmelagene i Super Bowl velger å bruke sine farged uniformer, men der har vært syv unntak: Dallas Cowboys i Super Bowl XIII og XXVII, Washington Redskins i Super Bowl XVII, Pittsburgh Steelers i Super Bowl XL, Denver Broncos i Super Bowl 50, New England Patriots i Super Bowl LII og Tampa Bay Buccaneers i Super Bowl LV. Cowboys har siden 1964 brukt hvite uniformer hjemme. Redskins brukte hvitt under hovedtrener Joe Gibbs mellom 1981 og 1992, som ble videreført av Richie Petitbon og Norv Turner ut 2000, og igjen da Gibbs returnerte fra 2004 og ut 2007. Steelers, som alltid har brukt sine sorte trøyer på hjemmebane siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970, valgte hvite trøyer etter å ha vunnet tre sluttspillkamper på bortebane på rad i sine hvite uniformer. Avgjørelsen ble sammenlignet med den New England Patriots tok i Super Bowl XX; Patriots hadde brukt hvite trøyer hjemme i løpet av 1985-sesongen, men etter å ha vunnet bortekamper i sluttspillet mot New York Jets og Miami Dolphins i røde uniformer valgte New England å bruke rødt i Super Bowl selv om de var hjemmelag. I Super Bowl 50 sa Denver Broncos' general manager John Elway, «We've had Super Bowl success in our white uniforms»; de hadde tidligere gått 0–4 i Super Bowls i oransje uniformer. Det er uklart hvorfor Patriots valgte å bruke sine hvite trøyer under Super Bowl LII. Under Bill Belichick og Tom Brady har New England for det meste brukt sine blå trøyer hjemme, men har brukt hvitt i en hjemmekamp i 2008-, 2010- og 2011-sesongene. New England Patriots gikk 3–0 i de hvite uniformene i Super Bowls før Super Bowl LII med Belichick og Brady, og det er mulig de fulgte en ny trend hvor lag brukte hvitt under Super Bowl. Buccaneers valgte å bruke hvite trøyer året de ble det første laget noensinne til å spille et Super Bowl i sitt eget stadion, i Super Bowl LV. De brukte den samme uniformen i divisjonsrunden og NFC Championships. Lag i hvite uniformer har vunnet 36 av 56 Super Bowls (64%). De eneste lagene som har vunnet i sine mørke, fargede uniformer i nyere tid er Green Bay Packers mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XLV, Philadelphia Eagles mot New England Patritos i Super Bowl LII, og Kansas City Chiefs mot San Francisco 49ers i Super Bowl LIV, og lag i hvitt har vunnet 12 av de siste 13 Super Bowls.Som en del av feiringen rundt organisasjonens 75-årsdag brukte 49ers throwback-uniformer fra 1955 i Super Bowl XXIX, som de i det året brukte som hjemmeuniformer. I Super Bowl LIII brukte Los Angeles Rams sine kongeblå og gule throwback-uniformer, som de tidligere hadde brukt i seks hjemmekamper og en sluttspillkamp på hjemmebane. Det er ingen lag som har brukt sine tredje uniformer eller Color Rush-uniformer i Super Bowl. 49ers skal ha bedt om å få brukte sine helt hvite tredje uniformer i Super Bowl LIV, som San Francisco Chronicle rapporterte at de kunne dersom de fikk spesialtillatelse fra ligaen; ligaen lot dem ikke bruke dem og 49ers brukte derfor heller sine standarduniformer, hvite trøyer med gullfargede bukser. === Vertsbyer/-regioner === Super Bowl har blitt arrangert i femten forskjellige regioner. Notat: Årene viser selve året kampen ble spilt (eller skal spilles; fremtidige kamper vises i kursiv) og ikke NFL-sesongen kampen var en del av. === Stadioner === Totalt 27 forskjellige stadioner, hvorav syv ikke lenger eksisterer, har vært eller skal være vert for Super Bowls. Årene i tabellen viser kalenderåret kampen ble spilt (skal spilles) og ikke NFL-sesongen den var en del av. ^ ^: Stadionet er revet.^ ‡: Miami Gardens ble en by i 2003. Før det hadde stadionet en adresse i Miami som en del av Miami-Dade County.^ ††: De originale Stanford Stadium, som var vert for Super Bowl XIX, ble revet og erstattet med et nytt stadion i 2006.^ ˇ: Fremtidige Super Bowls, viser i kursiv.Fremtidige stadioner: Kampen har aldri blitt arrangert i en region som ikke hadde et AFL- eller NFL-lag da kampen ble avholdt. San Diego er det eneste storbyområdet som tidligere har arrangert Super Bowls, men ikke lenger har et NFL-lag; San Diego Stadium var vert for tre Super Bowls før byen mistet sitt NFL-lag. London i England har til tider også blitt nevnt som en mulig vertsby for Super Bowl i fremtiden. NFL har arrangert flere kamper i Wembley Stadium som en del av NFL International Series, og stadionet er spesielt utformet for store, individuelle arrangementer. NFLs kommissær Roger Goodell har åpent diskutert muligheten flere ganger.Et av de større problemene med å arrangere et Super Bowl i London er tidssoner; en typisk kamp med avspark 18:30 EST ville resultert i at kampen begynte 23:30 i London, som ville vært usedvanlig sent for en tilskuersport (NFL har aldri startet en kamp senere en 21:15 lokal tid).Selv om søknader frem til Super Bowl LIX allerede har blitt levert ville det tidligste mulige året for Super Bowl i London vært med Super Bowl LVIII i 2024.Åtte stadioner som har arrangert et Super Bowl eksisterer ikke lenger: Tulane Stadium, på Tulane University campus, som var vert for tre Super Bowls, ble revet i november 1979 Tampa Stadium, som var vert for to Super Bowls, ble revet i april 1999 Stanford Stadium, som var vert for ett Super Bowl, ble revet og bygd opp fra bunnen i 2005–06 Orange Bowl, som var vert for fem Super Bowls, ble revet i mai 2008 Hubert H. Humphrey Metrodome i Minneapolis, som var vert for Super Bowl i 1992, ble revet i mars 2014 Georgia Dome i Atlanta, som var vert for to Super Bowls, ble revet i november 2017 Pontiac Silverdome i Detroit, som var vert for Super Bowl i 1982, ble revet i mars 2018, fem måneder etter at Georgia Dome ble revet San Diego Stadium, som var vert for Super Bowl tre ganger, ble nedstengt i mars 2020 og revet tidlig i 2021. == Varemerket Super Bowl == NFL er aktive i å stanse det de ser på som uautorisert kommersiell bruk av varemerkene "NFL", "Super Bowl" og "Super Sunday". Dette har resultert i at mange arrangementer og kampanjer tilknyttet kampen, men som ikke har direkte tilknytning til NFL, blir bedt om å referere til kampen som "The Big Game" eller lignende. En radioreklame for Planters nøtter parodierte dette med sitatet «it would be super ... to have a bowl ... of Planters nuts while watching the big game!» og komiker Stephen Colbert begynter i 2014 å referere til kampen som "Superb Owl". I 2015 gikk NFL til sak mot en Arizona-basert ideell organisasjon som søkte om varemerke for "Superb Owl". NFL påstår at bruken av frasen "Superb Owl" implisitt viste en tilknytning til NFL, og basert på dette har ligaen omfattende rettigheter til å begrense hvor kampen kan vises offentlig; ligaen mener for eksempel at kampen ikke kan vises i kirker eller under andre arrangementer som «promote a message», og lokaler som ikke regelmessig viser idrettsarrangementer kan ikke vise Super Bowl på en skjerm større enn 55 tommer. Noen kritikere mener at NFL tar sitt eierskap av varemerket for langt ved å si at «any use is prohibited», da dette går imot fair use i USA. Orrin Hatch, senator fra Utah, la i 2008 frem et lovforslag «to provide an exemption from exclusive rights in copyright for certain nonprofit organizations to display live football games», og «for other purposes».I 2004 begynte NFL å sende ut 'cease and desist'-brev til casinoer i Las Vegas som arrangerte Super Bowl-fester. Ifølge brevene var "Super Bowl" et registrert varemerke som tilhørte NFL, og andre bedrifter som brukte navnet for profitt brøt føderal lov. Flere casinoer i Vegas responderte med å fortsette å drive festene, men under navn som "Big Game Parties".I 2006 forsøkte NFL å varemerke "The Big Game"; de trakk søknaden tilbake i 2007 etter økende motstand kommersielt og fra offentligheten, i hovedsak fra Stanford University og University of California, Berkeley samt deres tilhengere, da Stanford Cardinal og California Golden Bears konkurrerer i Big Game, som har blitt arrangert siden 1892 (28 år før NFL ble stiftet og 75 år før Super Bowl I. I tillegg var Mega Millions-lotteriet kjent som The Big Game (da The Big Game Mega Millions) fra 1996 til 2002. == Se også == Grey Cup, tittelkampen i Canadian Football League (CFL). National Football Leagues mesterskapshistorie Liste over NFL-mestere (1920–1969) Liste over sluttspilltørker i NFL Liste over quarterbacks som har stilt til start i flere Super Bowls Liste over vinnere av Super Bowl Liste over kringkastere for Super Bowl Liste over hovedtrenere i Super Bowl Liste over Super Bowl-rekorder NFL Honors == Noter og referanser == Videre litteratur 2006 NFL Record and Fact Book. Time Inc. Home Entertainment. 1. juli 2006. ISBN 1-933405-32-5. Total Football II: The Official Encyclopedia of the National Football League. Harper Collins. 1. juli 2006. ISBN 1-933405-32-5. The Sporting News Complete Super Bowl Book 1995. ISBN 0-89204-523-X. The Super Bowl: An Official Retrospective with DVD. Ballantine Books. 2005. ISBN 0-345-48719-2. MacCambridge, Michael (2004). America's Game. Random House. ISBN 0-375-50454-0. Chris Jones (2. februar 2005). "NFL tightens restrictions on Super Bowl advertisements". Las Vegas Review-Journal. John Branch (4. februar 2006). "Build It and They Will Come". The New York Times. Jackson, Kevin; Merron, Jeff; Schoenfield, David. «100 Greatest Super Bowl Moments». ESPN.com (engelsk). Besøkt 5. mai 2020. "SI's 25 Lost Treasures"—Sports Illustrated, 11. juli 2005 s. 114. "The Super Bowl I–VII." Lost Treasures of NFL Films. ESPN2. 26. januar 2001. "MTV's Super Bowl Uncensored". MTV. 27. januar 2001. "Talk Shows." CBS: 50 Years from Television City. CBS. 27. april 2002. Dee, Tommy (januar 2007). «Super Bowl Halftime Jinx». Maxim (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 5. mai 2020. The Pro Football Playoff Encyclopedia. ISBN 978-0-9835136-2-9. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Super Bowl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

| HOFere = Steelers: Dan Rooney (eier/administrator), Bill Nunn (speiderassistent), Troy PolamaluCardinals: Edgerrin James, Kurt Warner

https://no.wikipedia.org/wiki/Tautomer

2023-02-04

Tautomer

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Isomere', 'Kategori:Organisk kjemi', 'Kategori:Uorganisk kjemi']

En tautomer er en egen type isomer av en organisk forbindelse som har den egenskap at den raskt kan endre sin isomeriske form ved en kjemisk reaksjon som kalles tautomerisering. Vanligvis forekommer dette som migrering av hydrogenatomer (protoner) med et ombytte av en enkeltbinding med en dobbeltbinding. I løsninger hvor tautomeri er mulig vil en kjemisk likevekt mellom de to tautomerene oppnås. Forholdet mellom tautomerene kommer an på mange faktorer, inkludert temperatur, løsningsmiddel og pH. Tautomeri er et spesialtilfelle av strukturell isomeri. Tautomeri kan katalyseres med syrer og baser.

En tautomer er en egen type isomer av en organisk forbindelse som har den egenskap at den raskt kan endre sin isomeriske form ved en kjemisk reaksjon som kalles tautomerisering. Vanligvis forekommer dette som migrering av hydrogenatomer (protoner) med et ombytte av en enkeltbinding med en dobbeltbinding. I løsninger hvor tautomeri er mulig vil en kjemisk likevekt mellom de to tautomerene oppnås. Forholdet mellom tautomerene kommer an på mange faktorer, inkludert temperatur, løsningsmiddel og pH. Tautomeri er et spesialtilfelle av strukturell isomeri. Tautomeri kan katalyseres med syrer og baser. == Vanlige tautomere par i tautomeri == Keto-enol-tautomeri er den vanligste formen av tautomeri og forekommer i aldehyder, ketoner og beslektede forbindelser (egentlig karbonylforbindelser med en eller fler hydrogener på α-karbonet). Eksempel: 2,4-Pentandion er i likevekt med tilhørende enol, i vann foreligger ca. 84% som keton og 16 % som enol. Fenol-keto-tautomeri der en form utgjøres av en fenol og den andre av tilhørende syklisk keton. Eksempel: 4-Pyrinol foreligger hovedsakelig i fenolform i gassfase, men i sin ketoform i etanolløsning. främst i sin fenolform i gasfas, men som sin ketoform i etanollösning Imin-enamin-tautomeri er en tautomeri der iminer står i likevekt med enaminer. Generelt er iminen den dominerende formen. Eksempel: Isopropylidenmetylamin er vanligvis i sin iminform, men kan i visse reaksjoner oppføre seg som et enamin. Ringtautomeri er en tautomeri der hydrogen kan sitte på ulike posisjoner på en ring. Denne tautomeri er ofte relativt langsom. Eksempel: 2,5-Dimetyl-1H-imidazol kan opptre som 2,4-dimetyl-1H-imidazol Øvrige protonskiftsisomerier av formen (X=Y–Z–H ⇄ H–X–Y=Z) eksempel: azometin-azometin-, amid-imidsyre, nitoso-oxim-, nitro-aci-nitro-tautomeri. == Videre lesing == Smith MB, March J (2001). Advanced Organic Chemistry (5th ed. utg.). New York: Wiley Interscience. s. 1218–1223. ISBN 0-4715-8589-0. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link) Katritzky AR, Elguero J; m.fl. (1976). The Tautomerism of heterocycles. New York: Academic Press. ISBN 0-1202-0651-X. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)

thumb|Tautomere par

https://no.wikipedia.org/wiki/Rettlinjet_h%C3%B8stfly

2023-02-04

Rettlinjet høstfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Rettlinjet høstfly (Agrochola macilenta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Hordaland i Norge.

Rettlinjet høstfly (Agrochola macilenta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Hordaland i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 31 – 35 mm), kraftig, okergult eller gulaktig lysbrunt nattfly. Hodet og kroppen er kledt med gulaktige hår. Forvingen har en hvit og brun, nesten rett stripe som løper langs ytterkanten,denne har en liten knekk nær framkanten. Den ligner sterkt på bølgelinjet høstfly (Agrochola circellaris), men denne har en bølget tverrlinje ytterst. Nyre- og ringmerkene er markerte, nyremerket er mørkgrått i den nederste delen. Eller shar forvingen en rad av små, mørke flekker rett innenfor den brune tverrstripen. Bakvingen er mørkt grå, lysere ved rota, men uten noe lyst parti ved framkanten. == Levevis == Arten finnes i løv- og blandingsskog med innslag av eik (Quercus spp.). Den overvintrer som egg, larvene klekkes tidlig på våren og lever den første tiden på eiketrærnes skuddspisser, så på bladene, før de til slutt kryper ned på bakken og fullfører utviklingen på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober. == Utbredelse == Rettlinjet høstfly er utbredt i Europa, dessuten på Kypros og i den asiatiske delen av Tyrkia. Mot øst går den til Kaukasus. I Norge følger den eikas utbredelse og er funnet nord til Rollag i Buskerud og Os i Hordaland. == Kilder == Norges sommerfugler – Rettlinjet høstfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Agrochola macilenta på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) rettlinjet høstfly i Encyclopedia of Life (en) rettlinjet høstfly i Global Biodiversity Information Facility (no) rettlinjet høstfly hos Artsdatabanken (sv) rettlinjet høstfly hos Dyntaxa (en) rettlinjet høstfly hos Fauna Europaea (en) rettlinjet høstfly hos NCBI (en) Kategori:Agrochola macilenta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Rettlinjet høstfly (Agrochola macilenta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Hordaland i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Glansh%C3%B8stfly

2023-02-04

Glanshøstfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Glanshøstfly (Agrochola nitida) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er funnet på noen få lokaliteter ved Oslofjorden i Norge.

Glanshøstfly (Agrochola nitida) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er funnet på noen få lokaliteter ved Oslofjorden i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 32 – 37 mm), kraftig bygd, brunt eller rødbrunt nattfly. Forkroppen er rødbrun. Forvingen er avrundet, brun eller rødbrun, med tre diffuse, mørke tverrbånd: ett nær roten, ett som går gjennom nyremerket og ett lenger ute som går parallelt med ytterkanten. Ring- og nyremerkene er markerte og lyskantede. Vingeårene er litt lysere farget enn resten av vingen. Bakvingen er brungrå, lysere ved roten. == Levevis == Arten finnes helst i løv- og blandingsskog. Larvene lever, i alle fall i de siste larvestadiene, på urter som nøkleblom (Primula spp.), syrer (Rumex spp.), veronika (Veronica spp.) og kjemper (Plantago spp.). Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september. == Utbredelse == Glanshøstflyet har en nokså begrenset utbredelse i den sørlige delen av Nord-Europa og de østlige delene av Mellom- og Sør-Europa. I Norge ble den først registrert fra Vestby i Akershus i 1993, senere er den også funnet på et par lokaliteter i Sarpsborg og Halden i Østfold. De kjente norske bestandene er små og arten antas å være noe truet i Norge. == Kilder == Norges sommerfugler – Glanshøstfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) glanshøstfly i Encyclopedia of Life (en) glanshøstfly i Global Biodiversity Information Facility (no) glanshøstfly hos Artsdatabanken (sv) glanshøstfly hos Dyntaxa (en) glanshøstfly hos Fauna Europaea (en) glanshøstfly hos NCBI (en) Kategori:Agrochola nitida – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Glanshøstfly (Agrochola nitida) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er funnet på noen få lokaliteter ved Oslofjorden i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dt_h%C3%B8stfly

2023-02-04

Rødt høstfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Rødt høstfly (Agrochola helvola) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge.

Rødt høstfly (Agrochola helvola) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 36 – 40 mm), kraftig, brunrødt nattfly, vanligvis lett å kjenne igjen på fargen og på forvingens form. Kroppen og forvingen er brunrøde. Forvingen er tydelig tilspisset, ikke avrundet ytterst som hos de fleste lignende arter. Tegningene er gjerne utydelige, men vanligvis kan man i alle fall ane to tverrstriper (mellomlinjer), en nær roten og en nær vingespissen. Området utenfor den ytterste tverrstripen er noe mørkere enn resten av vingen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis utydelige. Bakvingen er grå, lysere og litt rødlig langs ytter- og framkantene. == Levevis == Rødt høstfly finnes i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene lever på ulike busker og trær om våren, i de nordligste delene av utbredelsesområdet mest på røsslyng (Calluna vulgaris), . Den overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av august til begynnelsen av oktober, og kommer gjerne til lys. == Utbredelse == Arten forekommer over det meste av Europa, i Midtøsten og i de vestlige og sentrale delene av Sibir. I Norge er den vanlig nord til Trøndelag, det finnes funn nord til Rana i Nordland. == Kilder == Norges sommerfugler – Rødt høstfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Agrochola helvola på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) rødt høstfly i Encyclopedia of Life (en) rødt høstfly i Global Biodiversity Information Facility (no) rødt høstfly hos Artsdatabanken (sv) rødt høstfly hos Dyntaxa (en) rødt høstfly hos Fauna Europaea (en) rødt høstfly hos NCBI (en) Kategori:Agrochola helvola – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Rødt høstfly (Agrochola helvola) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5gr%C3%A5tt_h%C3%B8stfly

2023-02-04

Blågrått høstfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Blågrått høstfly (Agrochola litura) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge.

Blågrått høstfly (Agrochola litura) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 31 – 37 mm), kraftig, grått nattfly. Kroppen og forvingen er grå eller gråbrune, ofte med et markert blålig eller fiolett skjær. Forvingen er avrundet, med fire svarte flekker langs forkanten. Et mørkbrunt, diffust tverrbånd går gjennom nyremerket. Nyre- og ringmerkene er lystkantede, men ofte utydelige. Bakvingen er lysgrå, mørkere langs ytterkanten. == Levevis == Arten forekommer på ulike steder der det vokser løvtrær. Den overvintrer som egg, larvene lever først på ulike urter, etter hvert på løvtrær som eik, selje og hagtorn. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av august til begynnelsen av oktober. == Utbredelse == Blågrått høstfly finnes over det meste av Europa, og er ellers kjent fra den asiatiske delen av Tyrkia og fra Libanon. I Norge er den vanlig nord til Lom i Oppland. == Kilder == Norges sommerfugler – Blågrått høstfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Agrochola litura på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) blågrått høstfly i Encyclopedia of Life (en) blågrått høstfly i Global Biodiversity Information Facility (no) blågrått høstfly hos Artsdatabanken (sv) blågrått høstfly hos Dyntaxa (en) blågrått høstfly hos Fauna Europaea (en) blågrått høstfly hos NCBI (en) Kategori:Agrochola litura – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Blågrått høstfly (Agrochola litura) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lgefly

2023-02-04

Bølgefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Bølgefly (Eupsilia transversa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge.

Bølgefly (Eupsilia transversa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge. == Utseende == Et ganske stort (vingespenn 40 – 45 mm), kraftig, brunlig nattfly. Kroppen er nokså kort og litt flat, kledt med brune hår. Forvingen er relativt lang og smal, ytterkanten bølgete, vanligvis rødbrun, men av og til gråbrun. Den har to smale, bølgete, parallelle mørke tverrlinjer (mellomlinjer). Nyremerket er hvitt, gult eller oransje og svært fremtredende. Det har to små, hvite flekker ved øvre og nedre kant. Bakvingen er gråbrun. == Levevis == Bølgeflyet lever i løv- og blandingsskog og i hager. Larvene finnes på ulike busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av august til oktober, før de overvintrer og flyr igjen i mars – mai. De kommer ofte til lys. == Utbredelse == Finnes i hele Europa og videre østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Bølgefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Eupsilia transversa på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) bølgefly i Encyclopedia of Life (en) bølgefly i Global Biodiversity Information Facility (no) bølgefly hos Artsdatabanken (sv) bølgefly hos Dyntaxa (en) bølgefly hos Fauna Europaea (en) bølgefly hos NCBI (en) Kategori:Eupsilia transversa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Eupsilia transversa – detaljert informasjon på Wikispecies

Bølgefly (Eupsilia transversa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Variabelt_flatfly

2023-02-04

Variabelt flatfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Variabelt flatfly (Conistra vaccinii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget vanlig over det meste av Sør-Norge.

Variabelt flatfly (Conistra vaccinii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget vanlig over det meste av Sør-Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 32–35 mm), tettbygd, mer eller mindre brunlig nattfly. Kroppen, særlig bakkroppen, er noe avflatet. Fargen er ganske variabel, frå lyst gulbrun til sjokoladebrun, også ofte rødlig. Forvingen er avrundet med buet ytterkant, vingeårene er lysere enn resten av vingen. Den har to buede og bølgete, lyse tverrbånd (mellomlinjer), nyre- og ringmerkene er lyskantede og tydelige, den nedre delen av nyremerket er vanligvis mørk. Langs ytterkanten er det en rad av små, svarte flekker. Bakvingen er brungrå med rødlige eller gullige vingefrynser. Lyse eksemplarer kan forveksles med rødlig flatfly (Conistra erythrocephala), men kjennes vanligvis lett fra denne på at de er mindre. == Levevis == Arten kan finnes nesten over alt der det vokser løvtrær og busker. Larvene lever på mange ulike løvtrær, og utvikler seg på våren og forsommeren før de forpupper seg i en kokong i bakken. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober, før de overvintrer og flyr igjen fra slutten av mars til mai. De kommer gjerne til lys. == Utbredelse == Variabelt flatfly er utbredt i Nord-Afrika, over det meste av Europa og videre østover til Altaj. I Norge er den vanlig og ofte tallrik nord til Trondheim, bortsett fra at den mangler i den nordlige delen av Østlandet. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Vanlig flatfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Conistra vaccinii på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) vanlig flatfly i Encyclopedia of Life (en) vanlig flatfly i Global Biodiversity Information Facility (no) vanlig flatfly hos Artsdatabanken (sv) vanlig flatfly hos Dyntaxa (en) vanlig flatfly hos Fauna Europaea (en) vanlig flatfly hos NCBI (en) Kategori:Conistra vaccinii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Conistra vaccinii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Variabelt flatfly (Conistra vaccinii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget vanlig over det meste av Sør-Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Flekkflatfly

2023-02-04

Flekkflatfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Giovanni Antonio Scopoli', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1763', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Flekkflatfly (Conistra rubiginosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer bare på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.

Flekkflatfly (Conistra rubiginosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer bare på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 32 – 37 mm), middels kraftig, brungrått (noen ganger litt rødlig) nattfly. Den kjennes lett på de svarte nyre- og ringmerkene som står i en sterkt kontrast til den ellers ganske lysfargede forvingen. Bortsett fra disse har forvingen ingen tydelige tegninger. Den er noe mer tilspisset enn hos de andre norske flatflyene. Bakvingen er gråbrun. == Levevis == Arten lever i løvskog, hos oss mest i edelløvskog. Larvene utvikler seg først på ulike løvtrær og busker, senere kryper de ned på bakken og fullfører utviklingen på ulike lave planter. De voksne sommerfuglene flyr i september – oktober før de overvintrer, de flyr så igjen fra slutten av mars til mai. == Utbredelse == Flekkflatfly er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den sjelden og lokal og forekommer langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Flekkflatfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) flekket flatfly i Encyclopedia of Life (en) flekket flatfly i Global Biodiversity Information Facility (no) flekket flatfly hos Artsdatabanken (sv) flekket flatfly hos Dyntaxa (en) flekket flatfly hos Fauna Europaea (en) flekket flatfly hos NCBI (en) Kategori:Conistra rubiginosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Conistra rubiginosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Flekkflatfly (Conistra rubiginosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer bare på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gult_flatfly

2023-02-04

Gult flatfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Gult flatfly (Conistra rubiginea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ganske sjelden i Norge og er funnet mest på den sørligste delen av Østlandet.

Gult flatfly (Conistra rubiginea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ganske sjelden i Norge og er funnet mest på den sørligste delen av Østlandet. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 33 – 37 mm), tettbygd nattfly med litt flat kropp. Arten er lett å kjenne igjen på forvingenes mønster. Forvingen er okergul til oransjebrun, noe blekere etter overvintring, overstrødd med svarte flekker. Bakvingen er grå med rødlige eller gule frynser. Larven er sparsomt kledt med ganske lange, lyse hår. == Levevis == Gult flatfly lever i løvskog, særlig med innslag av eik. Larvene lever først på knopper av ulike busker og løvtrær, senere på urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober, før de overvintrer og flyr igjen i mars – mai. == Utbredelse == Gult faltfly finnes bare i Europa, østover til Ural. I Norge er den sjelden og er funnet fra Østfold til Åmli og Arendal i Aust-Agder. == Kilder == Norges sommerfugler – Gult flatfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Conistra rubiginea på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) gult flatfly i Encyclopedia of Life (en) gult flatfly i Global Biodiversity Information Facility (no) gult flatfly hos Artsdatabanken (sv) gult flatfly hos Dyntaxa (en) gult flatfly hos Fauna Europaea (en) gult flatfly hos NCBI (en) Kategori:Conistra rubiginea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Gult flatfly (Conistra rubiginea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ganske sjelden i Norge og er funnet mest på den sørligste delen av Østlandet.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dlig_flatfly

2023-02-04

Rødlig flatfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Rødlig flatfly (Conistra erythrocephala) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på langs kysten vest til Kristiansand i Norge.

Rødlig flatfly (Conistra erythrocephala) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på langs kysten vest til Kristiansand i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 35–40 mm), kraftig bygd, brunlig nattfly med noe flat kropp. Den ligner mye på variabelt flatfly (Conistra vaccinii), men kan greit skilles fra denne på størrelsen. Forvingen har buet ytterkant og er gråbrun eller rødbrun. Nyre- og ringmerkene er tydelige, nyremerket har svarte flekker i nedre del. Ellers er vingetegningene vanligvis diffuse. Bakvingen er grå. == Levevis == Denne arten er knyttet til eikeskog. Larvene lever som unge på knopper av eik, av og til også andre løvtrær, senere kryper de ned på bakken og fullfører utviklingen på lave urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober før de overvintrer og fly igjen i mars – mai. == Utbredelse == Arten finnes i Nord-Afrika og i Europa, bortsett fra de nordligste delene, østover til Ural og Kaukasus. I Norge finnes den på Sørlandet vestover til Kristiansand og på Østlandet nordover til Ås i Akershus. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Stort flatfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Conistra erythrocephala på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) rødlig flatfly i Encyclopedia of Life (en) rødlig flatfly i Global Biodiversity Information Facility (no) rødlig flatfly hos Artsdatabanken (sv) rødlig flatfly hos Dyntaxa (en) rødlig flatfly hos Fauna Europaea (en) rødlig flatfly hos NCBI (en) Kategori:Conistra erythrocephala – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Conistra erythrocephala – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Rødlig flatfly (Conistra erythrocephala) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på langs kysten vest til Kristiansand i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roxette

2023-02-04

Roxette

['Kategori:1986 i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1986', 'Kategori:Halmstad', 'Kategori:Svenske popgrupper']

Roxette var en svensk popduo som bestod av Per Gessle og nå avdøde Marie Fredriksson. Duoen ble dannet i 1986 og har solgt over 75 millioner plater i hele verden. Bandet har hatt fire førsteplasser på den amerikanske Billboard-listen, med låtene «The Look», «It Must Have Been Love», «Listen to Your Heart» og «Joyride». Marie Fredriksson har i lengre tid slitt med kreft, og bandet har annonsert at de ikke kommer til å legge ut på turné eller holde flere konserter. Marie Fredriksson døde 9. desember 2019. Hun etterlater seg en ungarsk mann og to barn. Våren 2022 meddelte Per Gessle at bandet skulle gjenoppstå med nytt navn, PG Roxette, sammen med vokalistene Helena Josefsson og Dea Norberg.

Roxette var en svensk popduo som bestod av Per Gessle og nå avdøde Marie Fredriksson. Duoen ble dannet i 1986 og har solgt over 75 millioner plater i hele verden. Bandet har hatt fire førsteplasser på den amerikanske Billboard-listen, med låtene «The Look», «It Must Have Been Love», «Listen to Your Heart» og «Joyride». Marie Fredriksson har i lengre tid slitt med kreft, og bandet har annonsert at de ikke kommer til å legge ut på turné eller holde flere konserter. Marie Fredriksson døde 9. desember 2019. Hun etterlater seg en ungarsk mann og to barn. Våren 2022 meddelte Per Gessle at bandet skulle gjenoppstå med nytt navn, PG Roxette, sammen med vokalistene Helena Josefsson og Dea Norberg. == Diskografi == === Album === 1986 – Pearls of Passion 1987 – Dance Passion - The Remix Album 1988 – Look Sharp! 1991 – Joyride 1992 – Tourism 1994 – Crash! Boom! Bang! 1995 – Rarities 1995 – Don't Bore Us, Get to the Chorus! Roxette's Greatest Hits 1996 – Baladas En Español 1999 – Have a Nice Day 2001 – Room Service 2002 – The Ballad Hits 2003 – The Pop Hits 2006 – Roxette Hits 2006 – The Rox Box/Roxette 86-06 2008 – The Pop Hits & Ballad Hits & The Complete Video Collection 2011 – Charm School 2011 – Greatest Hits 2012 – Travelling 2013 – Live: Traveling the World 2014 – XXX The 30 Biggest Hits === Singler === 2015 – It Must Have Been Love 25th Anniversary Edition 2016 – It Just Happens == Turnéhistorie == XXX The 30th Anniversary Tour (2014-2016) == Roxettes konserter i Norge == 13. juni 2015, Sverresborg Arena 22. august 2015, Gamle Kirkeplass 17. august 2012, Parkenfestivalen Bodø 7. Juli 2011, Stavernfestivalen == Priser og utmerkelser (utvalg) == 2001 – Exportpriset == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Roxette – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Roxette på Internet Movie Database (en) Roxette på Apple Music (en) Roxette på Discogs (en) Roxette på MusicBrainz (en) Roxette på Spotify (en) Roxette på Songkick (en) Roxette på Last.fm (en) Roxette på Genius — sangtekster (en) Roxette på AllMusic Roxette på Twitter Roxette på Facebook Roxette på Instagram Roxette på YouTube Roxette på Myspace

Rox Box/Roxette 86-06 er en samleboks av Roxette, utgitt 18. oktober 2006 i forbindelse med Roxettes 20-årsjubileum.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tempelfly

2023-02-04

Tempelfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Peter Thunberg', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1792', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Tempelfly (Dasypolia templi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over praktisk talt hele Norge, men bestandene svinger mye over tid.

Tempelfly (Dasypolia templi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over praktisk talt hele Norge, men bestandene svinger mye over tid. == Utseende == Et ganske stort (vingespenn 41 – 48 mm), kraftig, gulgrått eller olivengrått nattfly. Vingene er ganske tynt skjellkledte og litt gjennomsiktige. Kroppen og forvingen er gulgrå eller olivengrå, forvingen med tre sterkt tannete, mørke tverrstriper. De to innerste (mellomlinjene) avgrenser et trapesformet midtfelt som ofte er litt mørkere enn resten av vingen. Nyre- og ringmerkene er lyse og tydelige, men ringmerket er redusert til en liten, lys flekk. Bakvingen er lyst brungul, med en uklar, grå tverrlinje. == Levevis == Arten finnes helst i åpne områder. Larven lever først inne i stenglene og så i røttene på ulike planter i skjermplantefamilien, blant andre bjørnekjeks (Heracleum spp.), kvann (Angelica archangelica), sløke (Angelica sylvestris) og skvallerkål (Aegopodium podagricum). De voksne sommerfuglene flyr i september – oktober før de overvintrer og flyr på ny i april – mai. Denne arten har store bestandssvingninger fra år til år og også over lengre tidsperioder. == Utbredelse == Den er utbredt i Europa nord for Alpene, videre østover til Sibir. Den forekommer også i en del fjellområder i Sør-Europa. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra det nordligste og østligste Finnmark. == Kilder == Norges sommerfugler – Tempelfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Dasypolia templi på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) tempelfly i Encyclopedia of Life (en) tempelfly i Global Biodiversity Information Facility (no) tempelfly hos Artsdatabanken (sv) tempelfly hos Dyntaxa (en) tempelfly hos Fauna Europaea (en) tempelfly hos NCBI (en) Kategori:Dasypolia templi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Dasypolia templi – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Dasypolia templi – detaljert informasjon på Wikispecies

Tempelfly (Dasypolia templi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over praktisk talt hele Norge, men bestandene svinger mye over tid.

https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8kiometri

2023-02-04

Støkiometri

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-08']

Støkiometri (fra gresk stoicheion, grunnstoff, og metron, mål) er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner. Beregninger som tar hensyn til en reaksjons støkiometri behøves for eksempel når det er viktig å vite om en reaktant forbrukes 100 % eller å kunne forutse hvilket produkt som kommer til å bli dannet. En viktig del av støkiometrien handler altså om å balansere reaksjonsformler. For eksempel reagerer, ved fullstendig forbrenning av metan, et metanmolekyl CH4 med to oksygenmolekyler O2 for å lage et karbondioksidmolekyl CO2 og to vannmolekyler H2O: CH4 + 2 O2 → CO2 + 2 H2O Om det ikke finnes nok oksygen, det vil si to oksygenmolekyler per metanmolekyl, kan fullstendig forbrenning ikke finne sted, og enten blir det igjen metan eller så dannes andre produkter, som for eksempel karbonmonoksid, CO, ifølge en annen reaksjon: 2 CH4 + 3 O2 → 2 CO + 4 H2O

Støkiometri (fra gresk stoicheion, grunnstoff, og metron, mål) er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner. Beregninger som tar hensyn til en reaksjons støkiometri behøves for eksempel når det er viktig å vite om en reaktant forbrukes 100 % eller å kunne forutse hvilket produkt som kommer til å bli dannet. En viktig del av støkiometrien handler altså om å balansere reaksjonsformler. For eksempel reagerer, ved fullstendig forbrenning av metan, et metanmolekyl CH4 med to oksygenmolekyler O2 for å lage et karbondioksidmolekyl CO2 og to vannmolekyler H2O: CH4 + 2 O2 → CO2 + 2 H2O Om det ikke finnes nok oksygen, det vil si to oksygenmolekyler per metanmolekyl, kan fullstendig forbrenning ikke finne sted, og enten blir det igjen metan eller så dannes andre produkter, som for eksempel karbonmonoksid, CO, ifølge en annen reaksjon: 2 CH4 + 3 O2 → 2 CO + 4 H2O == Se også == Ligning (kjemi) == Eksterne lenker == Støkiometri-kalkulator (thermobook.net)

Støkiometri (fra gresk stoicheion, grunnstoff, og metron, mål) er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rotstrekvierfly

2023-02-04

Rotstrekvierfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Rotstrekvierfly (Brachylomia viminalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele Norge unntatt lengst i nord.

Rotstrekvierfly (Brachylomia viminalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele Norge unntatt lengst i nord. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 27 – 32 mm), kraftig, grått nattfly. Øynene er ikke hårete, hannen har smalt fjærformede antenner, hunnen trådformede. Forkroppen (thorax) og forvingen er grå, forvingen mørkere i den innerste delen (innenfor nyremerket). Tverrstripene er gjerne utydelige, men nyre- og rimgmerkene er markerte, lyse med smal, svart kant. Ved roten er det en kort, svart lengdestrek. Bakvingen er silkeaktig brungrå. Larven er blekgrønn. == Levevis == Denne arten kan påtreffes over alt der det vokser selje eller viere (Salix spp.), som er larvenes næringsplanter. Arten overvintrer som egg, og larvene lever på sammenspunne blader om våren og forsommeren. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. == Utbredelse == Rotstrekvierfly er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og videre østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Alta i Finnmark. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Vanlig vierfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Brachylomia viminalis på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) rotstrekvierfly i Encyclopedia of Life (en) rotstrekvierfly i Global Biodiversity Information Facility (no) rotstrekvierfly hos Artsdatabanken (sv) rotstrekvierfly hos Dyntaxa (en) rotstrekvierfly hos Fauna Europaea (en) rotstrekvierfly hos NCBI (en) Kategori:Brachylomia viminalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Rotstrekvierfly (Brachylomia viminalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele Norge unntatt lengst i nord.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellvierfly

2023-02-04

Fjellvierfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johan Wilhelm Zetterstedt', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1839', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Fjellvierfly (Hillia iris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig i de lavere delene av fjellet i Sør-Norge.

Fjellvierfly (Hillia iris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig i de lavere delene av fjellet i Sør-Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), kraftig nattfly. Arten finnes i to klart adskilte fargeformer (morfer). Den lysere formen er lys grå, forvingene litt mørkere i den fremre halvdelen. Nyre- og ringmerkene er lyse og området mellom den er svart og danner en trapesformet flekk. Langs ytterkanten går det en bølgete, svart og hvit tverrlinje (bølgelinjen) som er utydelig nær vingespissen. Bakvingen er gråhvit med grå årer og en diffus, grå tverrlinje langs ytterkanten. Den mørkere formen har forkroppen og forvingene sjokoladebrune, ofte med et litt rødlig skjær. Nyremerket og ringmerket er helt eller delvis hvite, med svart kant bortsett fra yttersiden av nyremerket. Bølgelinjen er brunrød. Bakvingen er nokså ensfarget grå. == Levevis == Artne kan finnes i mange ulike habitater der det vokser viere (Salix spp.), mest på fuktige steder. Den forekommer i høyereliggende barskoger og i fjellbjørkeskogen. Larvene lever på istervier (Salix pentandra), grønnvier (Salix phylicifolia) og trolig også på andre viere (Salix spp.). De utvikler seg i juni – juli, først på raklene og siden på viernes blader. De voksne sommerfuglene flyr i august. Arten overvintrer som egg. == Utbredelse == Fjellvierflyet er utbredt i Nord-Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir, og i Nord-Amerika. I Norge er den forholdsvis vanlig i fjellet i Sør-Norge, i Nord-Norge er den bare funnet én gang i Sør-Varanger i Finnmark. Streifeksemplarer kan forekomme i lavlandet i Sør-Norge, men arten har ikke faste bestander her. == Kilder == Sommerfugler i Norge – Fjellvierfly (Naturhistorisk museum) Sommerfugler i Norge – Fjellvierfly (www.lepidoptera.no) Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Hilla iris == Eksterne lenker == (en) fjellvierfly i Encyclopedia of Life (en) fjellvierfly i Global Biodiversity Information Facility (no) fjellvierfly hos Artsdatabanken (sv) fjellvierfly hos Dyntaxa (en) fjellvierfly hos Fauna Europaea (en) fjellvierfly hos ITIS (en) fjellvierfly hos NCBI (en) Kategori:Hillia iris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Fjellvierfly (Hillia iris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig i de lavere delene av fjellet i Sør-Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/NAF_MC_Oslo

2023-02-04

NAF MC Oslo

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges Automobil-Forbund', 'Kategori:Norske motorsykkelklubber']

NAF MC Oslo er en av Norges største motorsykkelklubber med over 1300 medlemmer pr. 2010. Klubbens medlemmer får tilbud om gratis veihjelp, et flott klubbhus med god plass til sosiale aktiviteter, et velutstyrt verksted, vinterlagring, banekjøring på Vålerbanen og Rudskogen, rabatter hos MC-forhandlere og mye mer. Medlemskap i NAF MC Oslo krever medlemskap i NAF. Leder for klubben er Trond Hanssen.

NAF MC Oslo er en av Norges største motorsykkelklubber med over 1300 medlemmer pr. 2010. Klubbens medlemmer får tilbud om gratis veihjelp, et flott klubbhus med god plass til sosiale aktiviteter, et velutstyrt verksted, vinterlagring, banekjøring på Vålerbanen og Rudskogen, rabatter hos MC-forhandlere og mye mer. Medlemskap i NAF MC Oslo krever medlemskap i NAF. Leder for klubben er Trond Hanssen. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

NAF MC Oslo er en av Norges største motorsykkelklubber med over 1300 medlemmer pr. 2010.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_lyngheifly

2023-02-04

Grått lyngheifly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775']

Grått lyngheifly (Aporophyla lueneburgensis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten har flere ulike former, og det er uklart om det finnes én eller to arter i Europa. Dersom det er to, bør den som forekommer i Norge hete Aporophyla lueneburgensis, mens Aporophyla lutulenta i snever forstand (som er avbildet i Taksoboksen) eventuelt bare forekommer lenger sør i Europa.

Grått lyngheifly (Aporophyla lueneburgensis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten har flere ulike former, og det er uklart om det finnes én eller to arter i Europa. Dersom det er to, bør den som forekommer i Norge hete Aporophyla lueneburgensis, mens Aporophyla lutulenta i snever forstand (som er avbildet i Taksoboksen) eventuelt bare forekommer lenger sør i Europa. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), kraftig nattfly. Hannen har kamtannede antenner, hunnen trådformede. Norske eksemplarer har forkroppen og forvingene mørkt skifergrå til gråsvarte. På grunn av den mørke grunnfargen er vingetegningene vanskelige å se, men det finnes to smale, bølgete, svarte tverrlinjer (mellomlinjer) og svartkantede nyre- og ringmerker. Bakvingen er hvit med grå årer og grå spiss. Arten ligner mye på stort lyngheifly (Aporophyla nigra), men denne er større og har noe hvitt i forvingens nyremerke. Mellomeuropeiske eksemplarer (som muligens bør regnes som en annen art) er vanligvis lysere grå med grå bakvinger. == Levevis == Arten finnes først og fremst på kystlynghei, men også på andre åpne områder ved kysten. Larvene utvikler seg på lyng og andre lave planter fra oktober til mai, og er derfor trolig avhengige av et mildt vinterklima. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Arten er sjelden i Norge og antas være truet av gjengroing av de åpne lokalitetene den er avhengig av. == Utbredelse == Den er utbredt i Vest- og Mellom-Europa, fra Portugal til Norge, østover til Polen. I Norge er den bare funnet langs kysten fra Lista i Vest-Agder til Sotra og Meland i Hordaland. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Grått lyngheifly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Aporophyla lutulenta på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) grått lyngheifly i Encyclopedia of Life (en) grått lyngheifly i Global Biodiversity Information Facility (no) grått lyngheifly hos Artsdatabanken (en) grått lyngheifly hos Fauna Europaea (en) grått lyngheifly hos NCBI (en) Kategori:Aporophyla lutulenta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Artsdatabanken (2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Tina_Presthus

2023-02-04

Tina Presthus

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske Talenter', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Personer fra Stord kommune', 'Kategori:Russiske musikere']

Tina Presthus (født Annie Valentina Sjubinskaja Presthus 12. juli 1996 i Bergen) er en norsk-russisk fiolinist som har markert seg gjennom konkurranser, både nasjonalt og internasjonalt. I 2006 fikk hun 9.-plass i «The International Moscow Rotary Club’s Competition for Young Musicians» i Russland. I 2007 fikk hun førstepris i konkurransen «Giovani Talenti» i San Bartolomeo, Italia. Hun ble prisvinner i Ungdommens Musikkmesterskap, både i 2006, 2008 og 2010. I 2008 ble hun tildelt «Drømmestipendet» av Norsk Tipping og Norsk Kulturskoleråd, og i 2009 fikk hun Stord kommunes kulturstipend. Hun studerer nå ved Joseph Haydn Konservatorium i Eisenstadt, Østerrike. For det norske TV-publikum er Tina Presthus best kjent som vinner av Kvitt eller dobbelt (NRK, 2006) i temaet Tudordynastiet, og som semifinalist Norske talenter (TV 2, 2008), hvor hun spilte fiolin, akkompagnert av sin mor, Jelena Sjubinskaja Presthus. Hun har også vært gjest i flere talkshow på NRK: Først og sist med Fredrik Skavlan og Store studio med Anne Lindmo. Hennes yngre bror, Jan Anders Presthus, var med i Kvitt eller dobbelt i 2008, i temaet romkappløpet. Han kom til semifinalen i Norske Talenter i 2009 som steppdanser. De er bosatt på Stord.

Tina Presthus (født Annie Valentina Sjubinskaja Presthus 12. juli 1996 i Bergen) er en norsk-russisk fiolinist som har markert seg gjennom konkurranser, både nasjonalt og internasjonalt. I 2006 fikk hun 9.-plass i «The International Moscow Rotary Club’s Competition for Young Musicians» i Russland. I 2007 fikk hun førstepris i konkurransen «Giovani Talenti» i San Bartolomeo, Italia. Hun ble prisvinner i Ungdommens Musikkmesterskap, både i 2006, 2008 og 2010. I 2008 ble hun tildelt «Drømmestipendet» av Norsk Tipping og Norsk Kulturskoleråd, og i 2009 fikk hun Stord kommunes kulturstipend. Hun studerer nå ved Joseph Haydn Konservatorium i Eisenstadt, Østerrike. For det norske TV-publikum er Tina Presthus best kjent som vinner av Kvitt eller dobbelt (NRK, 2006) i temaet Tudordynastiet, og som semifinalist Norske talenter (TV 2, 2008), hvor hun spilte fiolin, akkompagnert av sin mor, Jelena Sjubinskaja Presthus. Hun har også vært gjest i flere talkshow på NRK: Først og sist med Fredrik Skavlan og Store studio med Anne Lindmo. Hennes yngre bror, Jan Anders Presthus, var med i Kvitt eller dobbelt i 2008, i temaet romkappløpet. Han kom til semifinalen i Norske Talenter i 2009 som steppdanser. De er bosatt på Stord. == Kilder == Verdens Gang - Jan Anders (7) går for «Kvitt eller dobbelt» Giovani talenti – Resultatliste 2007 Bergensavisen – Nådde ikke opp Sunnhordland Avis - Drømmestipendet til Tina Presthus

| nasjonalitet = /

https://no.wikipedia.org/wiki/Stort_lyngheifly

2023-02-04

Stort lyngheifly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Stort lyngheifly (Aporophyla nigra) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes ved vestkysten i Norge.

Stort lyngheifly (Aporophyla nigra) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes ved vestkysten i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 40–46 mm), svart nattfly som vanligvis lett kjennes på fargen. Den ligner på den formen av grått lyngheifly (Aporophyla lutulenta) som fly i Norge, men er større og kan kjennes på at deler av nyremerket er hvitt. Forkroppen og forvingen er fløyelsaktig gråsvarte. På grunn av vingens mørke farge kan man bare såvidt ane tegningene på den, men det finnes to svarte tverrstriper og svartkantede nyre- og ringmerker. Nyremerket er delvis hvitt i den ytre delen. Bakvingen er hvit med litt grått langs ytterkanten hos hannen, brungrå (lysere ved roten) hos hunnen. == Levevis == Stort lyngheifly finnes vanligst på lyngheier, men kan også forekomme i andre habitater, for eksempel strender, skogkanter, hager og langs dyrket mark. Larvene lever på ulike urter om høsten, før de overvintrer. Om våren fullfører de utviklingen på knopper og nye blader av ulike busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. == Utbredelse == Stor lyngheifly er utbredt ved Middelhavet, og langs kystene av Vest- og Nord-Europa. Mot øst går den til Irak og det vestlige Iran. I Norge er den temmelig vanlig langs kysten fra Lista i sør til Ålesund i nord. Det finnes noen få funn lenger øst på Sørlandet, østover til Arendal. Den er dermed et av relativt få norske insekter som har en vestlig utbredelse i Norge, trolig fordi de overvintrende larvene ikke tåler lave vintertemperaturer. == Kilder == Norges sommerfugler – Stort lyngheifly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Aporophyla nigra på UK moths: [2] == Eksterne lenker == (en) stort lyngheifly i Encyclopedia of Life (en) stort lyngheifly i Global Biodiversity Information Facility (no) stort lyngheifly hos Artsdatabanken (sv) stort lyngheifly hos Dyntaxa (en) stort lyngheifly hos Fauna Europaea (en) stort lyngheifly hos NCBI (en) Kategori:Aporophyla nigra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Stort lyngheifly (Aporophyla nigra) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes ved vestkysten i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skogkappefly

2023-02-04

Skogkappefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1803', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Skogkappefly (Lithomoia solidaginis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nordland i Norge, men bestandene svinger fra år til år.

Skogkappefly (Lithomoia solidaginis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nordland i Norge, men bestandene svinger fra år til år. == Utseende == Et ganske stort (vingespenn 41 – 47 mm), litt smalvinget, grått nattfly. Forvingen er noe tilspisset og litt tannete langs ytterkanten, grå på farge, midtfeltet ofte litt mørkere. Den har en markert, lys siksak-linje (bølgelinje) langs ytterkanten, denne er kraftig tannet og særlig har den to markerte tenner i midten. Her er det også 2-3 innover-rettede, svarte pileflekker. Lenger inne i vingene er det to lyse siksak-tverrstriper (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt. Nyremerket er markert, i alle fall delvis fylt med hvitt, mens det lyse ringmerket er nokså lite og ofte nesten helt borte. Bakvingen er silkeaktig lysgrå, lysest ved roten. Larven er naken bortsett fra noen få korte børster, rødlig brun med smale, lyse lengdestriper og en bred, gulhvit sidestripe. == Levevis == Skogkappeflyet lever i ulike typer skog, der larvene lever på blåbær, tyttebær og blokkebær (alle i slekten Vaccinium), trolig også på andre lave busker. Det latinske artsnavnet skulle tyde på at den var knyttet til gullris (Solidago virgauraea), men dette er sannsynligvis uriktig. Arten overvintrer som egg, og larvene utvikler seg om våren og forsommeren. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september. == Utbredelse == Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og videre østover like til Kamtsjatka og Japan. I Norge forekommer den nord til Rana i Nordland, men bestandene varierer sterkt fra år til år. == Kilder == Norges sommerfugler – Skogkappefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Lithomoia solidaginis på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) skogkappefly i Encyclopedia of Life (en) skogkappefly i Global Biodiversity Information Facility (no) skogkappefly hos Artsdatabanken (sv) skogkappefly hos Dyntaxa (en) skogkappefly hos Fauna Europaea (en) skogkappefly hos NCBI (en) Kategori:Xylena solidaginis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Skogkappefly (Lithomoia solidaginis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nordland i Norge, men bestandene svinger fra år til år.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brunt_kappefly

2023-02-04

Brunt kappefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Brunt kappefly (Lithophane socia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig på Sørlandet og Østlandet i Norge.

Brunt kappefly (Lithophane socia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig på Sørlandet og Østlandet i Norge. == Utseende == Et nokså stort (vingespenn 41 – 46 mm), kraftig, lyst gråbrunt nattfly med smale forvinger. Forvingene er litt tannet lanmgs ytterkanten, lyst gråbrune, ofte med en gulaktig eller oker fargetone. De har mange mørke punkter og korte lengdestreker, men mangler klart definerte tegninger. Nyre- og ringmerkene er lysere enn resten av vingen, men lite fremtredende. Under nyremerket er det en kort, mørk lengdestrek. Langs ytterkanten går det en lys siksak-linje. Bakvingen er lyst brungrå, litt silkeaktig. Larven er naken og blek på farge. == Levevis == Arten finnes i løv- og blandingsskog og i skogkanter. Larvene lever på ulike busker og løvtrær, når de er blitt store også på urter. De voksne sommerfuglene flyr i september – oktober og overvintrer før de flyr igjen i april – mai. == Utbredelse == Artebn er utbredt i Europa, bortsett fra lengst sør og nord, og videre østover til Japan. I Norge er brunt kappefly nokså vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Gudbrandsdalen. På Vestlandet er den påtruffet nord til Sogn og Fjordane, men den er sjelden. == Kilder == Norges sommerfugler – Brunt kappefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) brunt kappefly i Encyclopedia of Life (en) brunt kappefly i Global Biodiversity Information Facility (no) brunt kappefly hos Artsdatabanken (sv) brunt kappefly hos Dyntaxa (en) brunt kappefly hos Fauna Europaea (en) brunt kappefly hos NCBI (en) Kategori:Lithophane hepatica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Brunt kappefly (Lithophane socia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig på Sørlandet og Østlandet i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Veidnes

2023-02-04

Veidnes

['Kategori:26°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Bosetninger i Lebesby', 'Kategori:Bygder og grender i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart']

Denne artikkelen er om bygda i Lebesby kommune. For neset i Nesseby kommune, se Veidneset.Veidnes er ei bygd i Lebesby kommune i Finnmark. Det er det eneste bebodde stedet på vestsiden av Laksefjorden, og er trolig det stedet i Norge som har lengst vei til kommunesenteret, ca. 265 km til Kjøllefjord. (det er 51 km med båt) Veidnes har ca. 50 innbyggere. Næringslivet i bygden består av fiske og hold av storfe og sau. Naturen er en del av et våtmarksområde med bjørkeskog, myrer, og spesielt rikt fugleliv.

Denne artikkelen er om bygda i Lebesby kommune. For neset i Nesseby kommune, se Veidneset.Veidnes er ei bygd i Lebesby kommune i Finnmark. Det er det eneste bebodde stedet på vestsiden av Laksefjorden, og er trolig det stedet i Norge som har lengst vei til kommunesenteret, ca. 265 km til Kjøllefjord. (det er 51 km med båt) Veidnes har ca. 50 innbyggere. Næringslivet i bygden består av fiske og hold av storfe og sau. Naturen er en del av et våtmarksområde med bjørkeskog, myrer, og spesielt rikt fugleliv. == Referanser == == Eksterne lenker == Om Veidnes – Lebesby kommune Veidnes på Discovery Channel

Veidnes er ei bygd i Lebesby kommune i Finnmark. Det er det eneste bebodde stedet på vestsiden av Laksefjorden, og er trolig det stedet i Norge som har lengst vei til kommunesenteret, ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gaffelkappefly

2023-02-04

Gaffelkappefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Gaffelkappefly (Lithophane furcifera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er knyttet til svartor og finnes bare der dette treet vokser.

Gaffelkappefly (Lithophane furcifera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er knyttet til svartor og finnes bare der dette treet vokser. == Utseende == Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 43 – 47 mm), grått nattfly med smale forvinger. Forkroppen og forvingen er mørkt blygrå. Forvingen har en kraftig, krum, svart lengdestrek ved roten og en rett, svart lengdestrek som ender i en gaffel (Y) i hver ende, rett under midten av vingen. Like over denne sitter nyremerket, som er brunrødt og kantet med svart i underkant. Ringmerket er lyst og mindre tydelig. Bakvingen er lyst brungrå, lysere ved roten. == Levevis == Arten har larver som lever på svartor (Alnus glutinosa), og forekommer på fuktige steder der denne vokser. De voksne sommerfuglene flyr i september – oktober før de overvintrer og flyr på ny i april – mai. == Utbredelse == Arten lever i Europa og videre østover til Kaukasus og det vestlige Sibir. I Norge er den forholdsvis uvanlig og er funnet nord til Bergen og Oslo, med et ubekreftet funn fra Sunnmøre. == Kilder == Norges sommerfugler – Gaffelkappefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Lithophane furcifera på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) gaffelkappefly i Encyclopedia of Life (en) gaffelkappefly i Global Biodiversity Information Facility (no) gaffelkappefly hos Artsdatabanken (sv) gaffelkappefly hos Dyntaxa (en) gaffelkappefly hos Fauna Europaea (en) gaffelkappefly hos NCBI (en) Kategori:Lithophane furcifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Gaffelkappefly (Lithophane furcifera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er knyttet til svartor og finnes bare der dette treet vokser.

https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Slorby

2023-02-04

Morten Slorby

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere']

Morten-André Slorby (født 5. januar 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid. Slorby ble hentet opp i Skeids A-stall i 2008, etter å ha markert seg på klubbens junior elite-lag. Slorby kan spille både høyre back, midtstopper og sentralt på midtbanen. Tidligere klubber: Vestli og Grei

Morten-André Slorby (født 5. januar 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid. Slorby ble hentet opp i Skeids A-stall i 2008, etter å ha markert seg på klubbens junior elite-lag. Slorby kan spille både høyre back, midtstopper og sentralt på midtbanen. Tidligere klubber: Vestli og Grei == Eksterne lenker == Profil hos altomfotball.no

Morten-André Slorby (født 5. januar 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid.

https://no.wikipedia.org/wiki/Porskappefly

2023-02-04

Porskappefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1787', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Porskappefly (Lithophane lamda) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er forholdsvis vanlig på Østlandet og Sørlandet i Norge.

Porskappefly (Lithophane lamda) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er forholdsvis vanlig på Østlandet og Sørlandet i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 39 – 44 mm), kraftig, grått nattfly. Forkroppen er grå med en svart V rett bak hodet. Forvingen er blygrå, oftest med et blålig skjær. Den har kraftige, svarte lengdestreker ved roten (rotstrek) og litt bak midten (tappmerke), i tillegg er underkantene av nyre- og ringmerkene svarte. Alle lengdestrekene er bøyd opp i endene slik at de blir skålformede. Tappmerket er gaffeldelt i den indre, men ikke i den ytre enden, slik skiller den seg fra den nokså like arten gaffelkappefly (Lithophane furcifera), der merket er gaffeldelt i begge ender. Nyre- og ringmerkene er markerte, men ikke svært påfallende. Nær ytterkanten er det en kort, W-formet, svart tverrstrek (del av bølgelinjen). Bakvingen er grå med rødlige frynser. == Levevis == Arten finnes på myrer, ved strender av ferskvann og på andre fuktige steder. Larvene lever helst på rakler og blader av pors (Myrica gale) men de kan også gå på en del andre busker, trær og urter. De voksne sommerfuglene flyr i september før de overvintrer og flyr igjen i april – mai. == Utbredelse == Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og videre østover til Stillehavet. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og Østlandet. Den mangler på Vestlandet, bortsett fra lengst i sør og nord, men er funnet et par steder i Trøndelag. == Kilder == Norges sommerfugler – Porskappefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) porskappefly i Encyclopedia of Life (en) porskappefly i Global Biodiversity Information Facility (no) porskappefly hos Artsdatabanken (sv) porskappefly hos Dyntaxa (en) porskappefly hos Fauna Europaea (en) porskappefly hos NCBI (en) Kategori:Lithophane lamda – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Porskappefly (Lithophane lamda) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er forholdsvis vanlig på Østlandet og Sørlandet i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_kappefly

2023-02-04

Grått kappefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Moritz Balthasar Borkhausen', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1792', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Grått kappefly (Lithophane consocia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Trøndelag i Norge.

Grått kappefly (Lithophane consocia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Trøndelag i Norge. == Utseende == Et ganske stort (vingespenn 43 – 47 mm), kraftig, mørk grått nattfly. Fargen er noen ganger nesten svart. Forkroppen og forvingen er mørkgrå. Forvingen har en lys flekk ved roten som er avgrenset bakover av en kort, svart strek (rotmerket). Nyre- og ringmerkene er markerte, lyse, kantet med hvitt og svart, gjerne med noen rustbrune skjell i midten. Bak disse merkene er det en kort, kraftig, svart lengdestrek (tappmerke) som er gaffeldelt i begge ender. Langs ytterkanten går det en ujevn, svart og hvit tverrlinje (bølgelinje). Bakvingen er lyst brungrå. Arten skilles vanligvis greit fra beslektede arter på den mørke fargen. == Levevis == Grått kappefly forekommer i løv- og blandingsskog. Larvene lever helst på gråor (Alnus incana), men kan også forekomme på svartor, bjørk og hassel. De voksne sommerfuglene fly i september – oktober før de overvintrer og flyr igjen i april – mai. == Utbredelse == Arten finnes i Nord- og Mellom-Europa og videre østover til Stillehavet og Japan. I Norge forekommer den nord til Trondheim. == Kilder == Norges sommerfugler – Grått kappefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) grått kappefly i Encyclopedia of Life (en) grått kappefly i Global Biodiversity Information Facility (no) grått kappefly hos Artsdatabanken (sv) grått kappefly hos Dyntaxa (en) grått kappefly hos Fauna Europaea (en) grått kappefly hos NCBI (en) Kategori:Lithophane consocia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Grått kappefly (Lithophane consocia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Trøndelag i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svartkantkvistfly

2023-02-04

Svartkantkvistfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Svartkantkvistfly (Xylena vetusta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nordland i Norge.

Svartkantkvistfly (Xylena vetusta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nordland i Norge. == Utseende == Et ganske stort (vingespenn 55–62 mm), kraftig, gulgrått nattfly med smale forvinger. Når sommerfuglen hviler, sitter den med vingene tett rullet rundt kroppen, og den ligner på en avbrukket kvist. Den ligner på ringkvistfly (Xylena exsoleta), men skilles fra denne på at den mangler markert ringmerke i forvingen. Hodet, den fremre delen av forkroppen og bakkroppen er brungule, sistnevnte med en mørk ryggstripe, mens mesteparten av forkroppen (thorax) er mørkt sjokoladebrun. Forvingen er nokså smal, lyst gulbrun i den fremre delen, mørk rødbrun i den bakerste delen. Vingen har et tydelig nyremerke som er mørkebrunt med en kommaformet, hvit flekk på innersiden. Det går en kraftig, svart lengdestrek fra nyremerket nesten til vingens ytterkant. Vingen mangler et markert ringmerke. Langs ytterkanten går det en hvit siksak-tverrstripe, den såkalte bølgelinjen. Bakvingen er lysgrå. == Levevis == Arten finnes i skog og kratt, der larvene kan leve på mange ulike busker, trær og lave planter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september, og etter overvintring i april – mai. De kommer gjerne til lys. == Utbredelse == Svartkantkvistfly finnes i Nord-Afrika, i Europa (inkludert Island, som har ganske få sommerfugler), i Midtøsten og østover til Stillehavet i Sibir. Den har også vært oppgitt å finnes i Nord-Amerika, men dette er feil. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag, og det finnes spredte funn så langt nord som Lofoten. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Vanlig kvistfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Xylena vetusta på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) svartkantkvistfly i Encyclopedia of Life (en) svartkantkvistfly i Global Biodiversity Information Facility (no) svartkantkvistfly hos Artsdatabanken (sv) svartkantkvistfly hos Dyntaxa (en) svartkantkvistfly hos Fauna Europaea (en) svartkantkvistfly hos NCBI (en) Kategori:Xylena vetusta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Svartkantkvistfly (Xylena vetusta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nordland i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mykleby

2023-02-04

Mykleby

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Stor-Elvdal', 'Kategori:Sider med kart']

Mykleby er ei grend i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Den ligger på vestsida av Glomma, rundt 20 kilometer sør for kommunesenteret Koppang. Mykleby har egen nærbutikk og eget samfunnshus. Riksvei 3 passerer gjennom bygda.

Mykleby er ei grend i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Den ligger på vestsida av Glomma, rundt 20 kilometer sør for kommunesenteret Koppang. Mykleby har egen nærbutikk og eget samfunnshus. Riksvei 3 passerer gjennom bygda. == Eksterne lenker == Ivar Sæter (1908). «Messelt». Storelvedalen. Kristiania: Cammermeyer. s. 54−55.

Mykleby er ei grend i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Den ligger på vestsida av Glomma, rundt 20 kilometer sør for kommunesenteret Koppang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hette

2023-02-04

Hette

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Hodeplagg', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Usorterte stubber']

En hette er en type hodeplagg som dekker det meste av hode og nakke. Noen hetter dekker også ansiktet. Hetter kan nyttes som beskyttelse mot vær og vind, som moteplagg, eller som uniform eller en form for tradisjonell bekledning. Hetter kan også ha som funksjon å skjule bærerens identitet, eller i noen tilfeller for å hindre at bærer kan se.

En hette er en type hodeplagg som dekker det meste av hode og nakke. Noen hetter dekker også ansiktet. Hetter kan nyttes som beskyttelse mot vær og vind, som moteplagg, eller som uniform eller en form for tradisjonell bekledning. Hetter kan også ha som funksjon å skjule bærerens identitet, eller i noen tilfeller for å hindre at bærer kan se. == Hettetyper == Hetter er ofte poseformede overtrekk som er en del av et større klesplagg, for eksempel jakker, hettegensre, ponchoer, kapper eller anorakker. Slike hetter kan trekkes over hodet, eller dras bak slik at de blir hengende fra nakken. Hetter festet til en anorakk eller regnjakke er ofte laget slik at de kan skjules i plaggets krave, eller så kan de være avtagbare slik at de fjernes når behovet ikke er til stede. Noen organisasjoner er kjent for sin bruk av hetter, slik som Ku Klux Klan. Klanen hadde tidligere også maskelignende hetter som dekket ansiktet. «Ku Klux Klan-hettene» minner sterkt om capiroter fra spansk middelalder, hodeplagg som fortsatt brukes i seremonielle opptog i katolske middelhavsland, men skal være utviklet uavhengig av disse. Hetter som skjuler ansiktet kalles gjerne for finlandshetter eller balaklava. Denne typen hetter ble laget for beskyttelse fra snø, vind og kaldt vær, men forbindes gjerne med personer som vil skjule egen identitet i forbindelse med kriminelle handlinger eller andre situasjoner egen identitet ikke ønskes avslørt. En slik hette dekker gjerne hele ansiktet utenom øyner, og eventuelt munn, og kan dermed også kalles for maske. === Hettetyper === Struthette Finlandshette Kapusjong – kabuss Badehette Lusehette Basjlyk Camail Kyse, løs hette med hakebånd Brynjehette Narrehette == Annet == Oret hette kan også brukes om hetteformede deksler og liknende, for eksempel fenghetter, tennhetter, eggehetter (til å holde kokte egg varme) og skorsteinshetter (røykfangere). == Se også == Lue Kappe Seiershette

En hette er en type hodeplagg som dekker det meste av hode og nakke. Noen hetter dekker også ansiktet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ringkvistfly

2023-02-04

Ringkvistfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Ringkvistfly (Xylena exsoleta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget sjelden i Norge.

Ringkvistfly (Xylena exsoleta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget sjelden i Norge. == Utseende == Et stort (vingespenn 56 – 62 mm), kraftig, grått nattfly med smale forvinger. Den hviler med vingene rullet tett inntil kroppen og ligner da på en avbrukket kvist. Denne arten ligner mye på slektningen svartkantkvistfly (Xylena vetusta), men kan kjennes på at forvingene er mørkere uten et klart skille i farge mellom den fremre og bakre delen, at den har et tydelig ringmerke og at den har en pilformet, svart flekk som peker fra ytterkanten mot nyremerket, men ikke når fram til dette. Hodet, den fremste delen av forkroppen og bakkroppen er lyst gulbrune, ryggsiden av forkroppen (thorax) svartbrun. Forvingen er gulgrå med lys bestøvning og diffuse, mørke lengdestreker. Framkanten er noe mørkere enn resten. Nyre- og ringmerkene er tydelige, mørk-kantede, nyremerket er lyst i midten. Fra vingens ytterkant går det ut en pilformet, svart flekk som peker mot nedre del av nyremerket, men den når ikke fram til dette. Bakvingen er grå med gulaktig innerkant. Larven er naken, blågrønn med en rekke av åttetall-formede, svarte flekker på hver side av ryggen og en smal, gul lengdestripe under disse. Langs sidene har den en rødgul sidestripe. == Levevis == Larvene lever på ulike slags lave planter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober før de overvintrer og flyr på ny i april. == Utbredelse == Ringkvistflyet er utbredt i Nord-Afrika, Kanariøyene, Europa (inkludert Island), Midtøsten og Asia østover til Japan, sørover til Himalaya. I Norge er den bare funnet i nyere tid på Asmaløy i Hvaler, Østfold, men det finnes eldre funn fra Risør og Klepp i Rogaland. Den er listet som sårbar (V) på Norsk rødliste for arter. == Kilder == Norges sommerfugler – Ringkvistfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Xylena exsoleta på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) ringkvistfly i Encyclopedia of Life (en) ringkvistfly i Global Biodiversity Information Facility (no) ringkvistfly hos Artsdatabanken (sv) ringkvistfly hos Dyntaxa (en) ringkvistfly hos Fauna Europaea (en) ringkvistfly hos NCBI (en) Kategori:Xylena exsoleta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Xylena exsoleta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Xylena exsoleta – detaljert informasjon på Wikispecies

Ringkvistfly (Xylena exsoleta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget sjelden i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Vandenbroeck

2023-02-04

Sven Vandenbroeck

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Belgiske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Akratitos', 'Kategori:Fotballspillere for BV De Graafschap', 'Kategori:Fotballspillere for CS Visé', 'Kategori:Fotballspillere for KV Lierse', 'Kategori:Fotballspillere for KV Mechelen', 'Kategori:Fotballspillere for Løv-Ham Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Roda JC', 'Kategori:Fotballtrenere for Simba SC', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Halle-Vilvoorde', 'Kategori:Trenere for Zambias herrelandslag i fotball']

Sven Ludwig Vandenbroeck (født 22. september 1979 i Vilvoorde, Belgia) er en belgisk fotballtrener og tidligere fotballspiller som har spilt for flere belgiske klubber samt for Løv-Ham. Han har siden fungert som trener, blant annet for Zambias herrelandslag i fotball. Vandenbroeck har tidligere spilt for Mechelen, Roda JC, De Graafschap, Akratitos Liosion, Lierse og CS Visé før han signerte for Løv-Ham etter 2008-sesongen. Han spilte for Lierse i den perioden Kjetil Rekdal var trener for klubben. I løpet av 2009-sesongen var Vandenbroeck plaget med skader og fikk fire kamper for Løv-Ham. I mars 2010 ble Løv-Ham og Vandenbroeck enige om å avslutte samarbeidet.

Sven Ludwig Vandenbroeck (født 22. september 1979 i Vilvoorde, Belgia) er en belgisk fotballtrener og tidligere fotballspiller som har spilt for flere belgiske klubber samt for Løv-Ham. Han har siden fungert som trener, blant annet for Zambias herrelandslag i fotball. Vandenbroeck har tidligere spilt for Mechelen, Roda JC, De Graafschap, Akratitos Liosion, Lierse og CS Visé før han signerte for Løv-Ham etter 2008-sesongen. Han spilte for Lierse i den perioden Kjetil Rekdal var trener for klubben. I løpet av 2009-sesongen var Vandenbroeck plaget med skader og fikk fire kamper for Løv-Ham. I mars 2010 ble Løv-Ham og Vandenbroeck enige om å avslutte samarbeidet. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Sven Vandenbroeck – Transfermarkt (en) Sven Vandenbroeck – Transfermarkt (manager) (en) Sven Vandenbroeck – WorldFootball.net (en) Sven Vandenbroeck – FootballDatabase.eu (en) Sven Vandenbroeck – FBref

| fødtsted = Vilvoorde

https://no.wikipedia.org/wiki/Spotify

2023-02-04

Spotify

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2013-12', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Musikkprogramvare', 'Kategori:Strømmetjenester', 'Kategori:Svenske selskaper']

Spotify (sammentrukket av «spot» og «identify») er en svensk rettighetsbeskyttet musikkstrømmetjeneste som gir abonnentene mulighet til å lytte til musikk fra et digitalt musikkbibliotek via internett. Firmaet Spotify ble etablert av Daniel Ek og Martin Lorentzon, delgrunnlegger av TradeDoubler, i Stockholm. Hovedkvarteret ligger i London, og konsernet har avdelingskontorer i Stockholm og Göteborg. Musikkstrømmetjenesten har blitt utviklet siden 2006 ved Spotify AB i Stockholm. Spotify ble offisielt lansert 7. oktober 2008 og firmaet rapporterte et underskudd på 4,4 millioner amerikanske dollar dette året. 1. september 2010 utpekte World Economic Forum selskapet som Technology Pioneer (teknologisk nyskaper) for 2011. Tjenesten hadde per mars 2018 nær 160 millioner aktive brukere, hvorav 70 millioner var betalende abonnenter.

Spotify (sammentrukket av «spot» og «identify») er en svensk rettighetsbeskyttet musikkstrømmetjeneste som gir abonnentene mulighet til å lytte til musikk fra et digitalt musikkbibliotek via internett. Firmaet Spotify ble etablert av Daniel Ek og Martin Lorentzon, delgrunnlegger av TradeDoubler, i Stockholm. Hovedkvarteret ligger i London, og konsernet har avdelingskontorer i Stockholm og Göteborg. Musikkstrømmetjenesten har blitt utviklet siden 2006 ved Spotify AB i Stockholm. Spotify ble offisielt lansert 7. oktober 2008 og firmaet rapporterte et underskudd på 4,4 millioner amerikanske dollar dette året. 1. september 2010 utpekte World Economic Forum selskapet som Technology Pioneer (teknologisk nyskaper) for 2011. Tjenesten hadde per mars 2018 nær 160 millioner aktive brukere, hvorav 70 millioner var betalende abonnenter. == Tilgang == Tjenesten er tilgjengelig i store deler av verden. Strømmetjenesten kan brukes på operativsystemene Microsoft Windows, OSX, Linux, mobile enheter med iOS, Android og Symbian. Spotify er ikke tilgjengelig i applikasjonsbutikken for Windows 8. == Katalog == Abonnentene har tilgang til omtrent 10 millioner musikkspor (øker med cirka 10 000 hver dag) fra både små og store plateselskaper, som Sony, EMI, Warner Music Group, The Orchard og Universal. Musikksporene er kategorisert etter artistnavn, musikkalbum, sangtittel, plateselskap og musikksjangre. Enkelte artister har valgt ikke å være tilgjengelig på Spotify. Store navn innenfor musikkverdenen, slik som The Beatles og AC/DC var lenge ikke representert i katalogen til Spotify i Norge, men er nå tilgjengelige. Bandet Metallica ble med den 6. desember 2012. Led Zeppelin ble lagt til 11. desember 2013. === Spillelister === Abonnentene kan lage, lagre, redigere og dele egne spillelister, og abonnere på andres spillelister. Man kan redigere spillelister sammen med andre abonnenter via Collaborative Playlist. Det er mulig å dele spillelister via blant annet sosiale medier og lynmeldingsprogrammer. Spotify har også en radiofunkjson for flere av abonnentene: Radioen lager en tilfeldig spilleliste basert på valg av f.eks tiår og sjangre; artistradioen lager en tilfeldig spilleliste av sanger relatert til (og inkludert) den valgte artisten. === Discover Weekly === Hver mandag generer Spotify en spilleliste med rundt to timer musikk som er tilpasset dine musikkinteresser. Ved å analysere hva slags musikk andre med lignende interesser legger til i sine egne spillelister anbefaler nye sanger, også kjent som kollaborativ filtrering. Sanger anbefales også ut ifra musikksjangre. Ved hjelp av dyp læring finner den sanger med likhet til det du legger til i egne spillelister eller bibliotek . == Andre muligheter == Spotify støtter musikksystemet Sonos i Finland, Frankrike, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Storbritannia. Spotify tilbyr Last.fm-integrering hvilket betyr at man kan «scrobble» uten bruk av Last.fms egen software. === Lokalt musikkbibliotek === Musikk kan bli importert fra enten iTunes eller direkte fra lokale filer. === Kjøp av sanger === Abonnenter fra Storbritannia, Frankrike, Spania, Norge, Sverige, USA, Finland og Nederland kan kjøpe sanger fra 7digital via Spotify. Alle tilgjengelige sanger på Spotify er imidlertid ikke tilgjengelig for kjøp. == Ulike abonnement == Brukere kan velge mellom en gratismodell med visuell og auditiv reklame, og en betalingsmodell uten reklame og med ekstra goder slik som høyere bitrate på streaming, offline tilgjengelighet på musikk og avspilling av musikk på håndholdte enheter. === Abonnementshistorikk === Mens gratiskontoer kun var tilgjengelig via invitasjon i starten, slik at man var i stand til å håndtere veksten av tjenesten, var det betalbare abonnementet åpent for alle. Det første steget mot å tilby gratiskontoer til offentligheten uten invitasjon ble tatt 10. februar 2009, da Spotify åpnet for gratis registrering i Storbritannia. På grunn av sterk økning i antall registreringer, lukket Spotify sin åpne registrering i Storbritannia den 11. september 2009. Gratisregistreringen var nå kun for brukere med invitasjon, selv om det var mulig å omgå invitasjonen systemet i flere måneder ved å åpne registreringssiden direkte. Dette smutthullet ble etterhvert stengt. Abonnementer kunne fortsatt kjøpes uten invitasjon. 4. mars 2009 annonserte Spotify at det hadde vært et sikkerhetshull i tjenesten deres, noe som kunne bety at privat brukerinformasjon for medlemmer registrert før 19. desember 2008 kunne være utsatt. 28. januar 2010, tolket Symantec anti-virus Spotify som en Trojansk hest, noe som førte til at programmet ble sperret for millioner av datamaskiner. 18. mai 2010 introduserte Spotify to nye abonnementtilbud: Spotify Unlimited og Spotify Open. Spotify Unlimited gir brukeren ubregrenset musikk uten reklame, mot 49 kroner i måneden, mens Spotify Open gir brukeren opptil 20 timers lyttetid finansiert av små reklamepauser innimellom. Spotify Free forblir reservert for brukere med invitasjon. === Spotify og Facebook === 27. april 2010 ga Spotify hver enkelt bruker en egen profil hvor de gjorde det mulig for brukere å synkronisere Spotify opp mot Facebook. På denne måten kunne man dele spillelister og se venners topp spilte artister og låter. Fra september 2011 krevde Spotify at nye brukere måtte ha brukerkonto hos Facebook for å benytte seg av tjenesten, men ble senere omgjort. == Se også == Strømming Nettsted Digitalt bibliotek Musikknedlastning == Referanser == == Eksterne lenker == (mul) Offisielt nettsted (en) Spotify – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Tastatursnarveier i Spotify (engelsk)

Spotify (sammentrukket av «spot» og «identify») er en svensk rettighetsbeskyttet musikkstrømmetjeneste som gir abonnentene mulighet til å lytte til musikk fra et digitalt musikkbibliotek via internett.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pleiadene

2023-02-04

Pleiadene

['Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Messierobjekter', 'Kategori:Pleiadene']

Pleiadene, også kjent som sjustjernene, er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna i stjernetegnet Tyren. Den er et iøynefallende syn på vinterhimmelen i Norge og ellers på den nordlige halvkule. Under normale forhold er seks eller sju stjerner synlige, og de kan minne litt om en forminsket utgave av Karlsvognen. Stjernehopen er dominert av varme blå stjerner, som er blitt dannet i de siste 100 millioner år. Den franske astronomen Charles Messier gav Pleiadene nummer M45 i sin katalog over «kometlignende objekter» som ble utgitt i 1771. Hensikten med katalogen var å liste opp lyssvake objekter som kunne forveksles med kometer. Pleiadene er lyssterke og velkjente for alle som studerer stjernehimmelen, så det er uklart hvorfor Messier inkluderte dem. Andre nevneverdige navn på pleiadene er: כִּימָה på hebraisk الثريا (aṯ-ṯurayyā) på arabisk Subaru (katakana: スバル, kanji: 昴) på japansk Matariki på maorisk

Pleiadene, også kjent som sjustjernene, er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna i stjernetegnet Tyren. Den er et iøynefallende syn på vinterhimmelen i Norge og ellers på den nordlige halvkule. Under normale forhold er seks eller sju stjerner synlige, og de kan minne litt om en forminsket utgave av Karlsvognen. Stjernehopen er dominert av varme blå stjerner, som er blitt dannet i de siste 100 millioner år. Den franske astronomen Charles Messier gav Pleiadene nummer M45 i sin katalog over «kometlignende objekter» som ble utgitt i 1771. Hensikten med katalogen var å liste opp lyssvake objekter som kunne forveksles med kometer. Pleiadene er lyssterke og velkjente for alle som studerer stjernehimmelen, så det er uklart hvorfor Messier inkluderte dem. Andre nevneverdige navn på pleiadene er: כִּימָה på hebraisk الثريا (aṯ-ṯurayyā) på arabisk Subaru (katakana: スバル, kanji: 昴) på japansk Matariki på maorisk == Stjernehop == Pleiadene er fysisk tilknyttede stjerner, som alle beveger seg i samme retning. Deres sammenheng er ikke en optisk illusjon, sett fra jorden. I 1767 kalkulerte John Michell at sannsynligheten for at så mange sterke stjerner utgjorde en tilfeldig hop, som 1:496 000. == Avstanden til Pleiadene == Bestemmelsen av avstanden til Pleiadene er utgangspunkt for oppmålingen av avstander i hele universet. Avstanden til Pleiaderne er 135 parsec, eller 440 lysår. Denne avstanden var også allment akseptert før Den europeiske romfartsorganisasjonen skjøt opp satellitten Hipparcos i 1989. Ved å måle stjernehopens parallakse, beregnet astronomer i 1997 en avstand på bare 118 parsec. Senere observasjoner, foretatt av blant annet Hubble-teleskopet, har påvist at avstands-beregningene gjort av Hipparcos var feil, uten at man forstår hvorfor. Andre beregninger har også bekreftet at avstanden er 135 parsec. == Sammensetning == Pleiadenes radius er henholdsvis 8 og 43 lysår. Stjernehopen består av omtrent 1400 registrerte objekter, hvorav flere kan være dobbeltstjerner. Den er dominert av relativt unge og varme blå stjerner, hvorav 14 kan bli sett med det nakne øye. Stjernehopens totale masse er anslått til å være 800 solmasser.25 % av stjernene er trolig brune dverger, med en masse som utgjør 2 % av stjernehopen. Pleiadenes hvite dverger er et mysterium, på grunn av stjernehopens unge alder. Stjerner med liten og mellomstor masse behøver milliarder av år for å utvikle seg til hvite dverger. En teori er at Pleiadenes hvite dverger opprinnelig var dobbelt-stjerner, der den ene hadde ekstremt høy masse. Overføringen av masse fra den tyngste stjernen til dens tvilling, kunne ha resultert i en ekstremt rask dannelse av en hvit dverg. Teorien forklarer ikke hvordan masse kan overføres fra en tung stjerne med sterk gravitasjon, til en lett stjerne med mindre gravitasjon. Støvet fra stjernetåken omkring Pleiadene reflekterer det blå lyset fra de varme, unge stjernene. Tidligere trodde man at dette støvet var restene av stjernehopens dannelse. Dersom stjernehopen bare er 100 millioner år gammel, vil imidlertid hele tåken forlengst ha blitt oppløst av trykket fra de unge stjernenes stråling. En alternativ forklaring er at stjernehopen passerer gjennom en støvrik region i galaksen, som den ikke har gitt opphav til. Støvet i tåken er fordelt i to lag. Disse to lagene kan ha blitt dannet gjennom en prosess der det ene laget har beveget seg mot stjernene. == Navn og tekniske data == De 9 sterkeste stjernene blant Pleiadene er oppkalte etter de syv søstre i gresk mytologi: Sterope, Merope, Elektra, Maia, Taygete, Kelaino og Alkyone, sammen med deres foreldre Atlas og Pleione. Som døtre av Atlas, var Hyadene søstrene til pleiadene. Navnet er av gresk opprinnelse, selv om etymologien er usikker. Navnet har vært tolket som «døtrene av Pleione», men det kan også være avledet av πλεîν plein, «å seile» (sjøfolk navigerte etter stjernene), av pleos – «full» eller «mange», eller fra peleiades som betyr «en flokk duer». == Planet-dannelser == I 2007 oppdaget astronomer ved Gemini-observatoriet på Hawaii, samt astronomer i Florida (ved hjelp av romteleskopet Spitzer) en uvanlig stor mengde støvpartikler omkring stjernen HD 23514, som er litt større enn vår sol. Støvmengden omkring HD 23514, som antas å være mellom 100 og 400 millioner år gammel, ble anslått å være flere hundre tusen ganger større enn den totale mengden støvpartikler i solsystemet.Astronomene har tolket dette som kollisjoner mellom planeter på størrelse med Jorden, som er i ferd med å danne større planeter. == Alder og fremtidig utvikling == Pleiadenes alder er blitt estimert til mellom 75 og 150 millioner år, ved å kombinere teoretiske modeller for stjerners evolusjon med et Hertzsprung-Russell diagram. Ulike estimater skyldes usikkerhet i stjernenes evolusjons-modeller. Noen evolusjons-modeller impliserer at en konvektiv sone innenfor en stjerne som gjennomtrenger en ellers ikke-konvektiv sone, tilsier en høyere alder. Alderen kan også beregnes ved å studere stjernene med minst masse. I stjerner tilhørende hovedserien, blir lithium raskt nedbrutt i kjernefysiske fusjoner, mens brune dverger bevarer deres lithium lengre. På grunn av den svært lave forbrennings-temperaturen til lithium på 2,5 millioner kelvin, vil de brune dvergene med høyest masse være de siste som forbrenner stoffet. Ved å studere de brune dvergene med høyest masse som fortsatt inneholder lithium, er Pleiadenes alder blitt estimert til 115 millioner år.Pleiadene beveger seg i en slik retning at deres posisjon på himmelen om noen tusen år, sett fra Jorden, vil befinne seg under foten av stjernetegnet Orion. Beregninger anslår også at Pleiadene vil oppløses som stjernehop om ca. 250 millioner år, etterhvert som stjerner forlater hopen gjennom møtet med andre stjernehoper, tyngdekraften fra gigantiske molekylære skyer og tyngdekraften fra melkeveiens spiralarmer. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Pleiades (star cluster) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Messier 45 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Pleiadene i SIMBAD

Pleiadene kan referere til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Jon-Mikael_Skaug

2023-02-04

Jon-Mikael Skaug

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Sandefjord Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune']

Jon-Mikael Skaug (født 12. august 1990) er en norsk midtbanespiller fra Teie som spiller for Ørn-Horten som er utleid fra Sandefjord Fotball. Han ble en del av SF stallen foran 2009 sesongen. Men han spilte for andrelaget til Sandefjord Fotball i 2008-sesongen, spill for A-laget begrenset seg til noen treningskamper og et innhopp i cupen mot Mandalskameratene. Men etter å ha vært med på treningssamlinger på La Manga og i Tyrkia, ble han tatt opp i A-stallen.

Jon-Mikael Skaug (født 12. august 1990) er en norsk midtbanespiller fra Teie som spiller for Ørn-Horten som er utleid fra Sandefjord Fotball. Han ble en del av SF stallen foran 2009 sesongen. Men han spilte for andrelaget til Sandefjord Fotball i 2008-sesongen, spill for A-laget begrenset seg til noen treningskamper og et innhopp i cupen mot Mandalskameratene. Men etter å ha vært med på treningssamlinger på La Manga og i Tyrkia, ble han tatt opp i A-stallen. == Eksterne lenker == (en) Jon-Mikael Skaug – Transfermarkt Sandefjord Fotball.no – Spillerens profil Tålmodige tenåringer Artikkel i Tønsberg Blad 13. mars 2009

| fødtsted = Tønsberg

https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Larsen

2023-02-04

Svein Larsen

['Kategori:Ap-politikere i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske idrettsledere', 'Kategori:Norske mediagründere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet']

Svein Larsen (født 1952) er en norsk politiker (Ap) og radiogründer. Han var aktiv i oppbygningen av P4, der han fra 1993 til 1999 var redaktør og administrerende direktør. Larsen har grunnfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og ble senere utdannet fra Norsk Journalistskole. Fra 1976 til 1979 var Larsen informasjonssekretær i Oslo Arbeiderparti, før han fra 1979 til 1981 var politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Einar Førde. Fra 1982 til 1988 var Larsen valgt sekretær i Oslo Arbeiderparti. Han var også varamedlem i partiets landsstyre. Som sekretær i Oslo Arbeiderparti var blant annet Larsen aktiv i planer om å danne en nærradiostasjon for partiet i Oslo.Larsen var viseformann i Vålerengens Idrettsforenings hovedstyre fra 1985 og var klubbformann fra 1986 til 1988. Larsen skulle som formann rydde opp i den svake økonomien som preget klubben, og Vålerenga ble i 1987 den første norske idrettsforeningen som ble satt under administrasjon. Larsen ble igjen leder i Vålerengens Idrettsforening i 2018.Etter et par år i Singapore der han jobbet for Norges Eksportråd kom Larsen tilbake til Norge i 1991, og fra 1992 til 1993 var han formann i Oslo Arbeidersamfunn. Han arbeidet så som daglig leder i Radio Hele Norge, og ble også administrerende direktør og redaktør i P4 Radio Hele Norge når kanalen begynte ordinær drift i 1993. Den nye radiokanalen leverte raskt gode resultater, og i 1994 var enkelte programmer oppe i 500 000 lyttere samtidig som P4 hadde et overskrudd på fem millioner kroner av en omsetning på 75 millioner. Høsten 1996 ble P4 notert på Oslo Børs, og selskapets børsverdi var da 700 til 800 millioner. Under Larsens ledelse ekspanderte også P4 utenlands, og stod bak radiostasjoner i Sør-Afrika. Larsen gikk av som leder ved årsskiftet 1998-99. På nyåret 2000 var Larsen aktuell som ny leder for Oslo Arbeiderparti etter Britt Hildeng.Etter at Larsen gikk fra P4 solgte radiostasjonen seg ut fra Sør-Afrika. Larsen fulgte imidlertid selv opp prosjektet, og dro i 2000 nedover for å overta. Fra 2000 til 2003 var han leder for selskapet Makana Investment, og fra 2003 til 2006 var han radiosjef i P4 Cape Town og P4 Durban. Larsen var også via selskapet 21st Venture inne på eiersiden i Kanal 24. Fra 2006 til 2008 var han daglig leder i 21st Venture.Fra 2008 har Larsen vært administrerende direktør og redaktør for Radio Metro. Som Radio Metro-sjef har Larsen trukket kulturminister Trond Giske for retten etter et Giske opphevet Medietilsynets konsesjonstildeling i Oslo-området. Fra 2014 til 2018 var han styreleder i Norsk Lokalradioforbund.Svein Larsen er sønn av fylkesmann og stortingsrepresentant Gunnar Alf Larsen.

Svein Larsen (født 1952) er en norsk politiker (Ap) og radiogründer. Han var aktiv i oppbygningen av P4, der han fra 1993 til 1999 var redaktør og administrerende direktør. Larsen har grunnfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og ble senere utdannet fra Norsk Journalistskole. Fra 1976 til 1979 var Larsen informasjonssekretær i Oslo Arbeiderparti, før han fra 1979 til 1981 var politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Einar Førde. Fra 1982 til 1988 var Larsen valgt sekretær i Oslo Arbeiderparti. Han var også varamedlem i partiets landsstyre. Som sekretær i Oslo Arbeiderparti var blant annet Larsen aktiv i planer om å danne en nærradiostasjon for partiet i Oslo.Larsen var viseformann i Vålerengens Idrettsforenings hovedstyre fra 1985 og var klubbformann fra 1986 til 1988. Larsen skulle som formann rydde opp i den svake økonomien som preget klubben, og Vålerenga ble i 1987 den første norske idrettsforeningen som ble satt under administrasjon. Larsen ble igjen leder i Vålerengens Idrettsforening i 2018.Etter et par år i Singapore der han jobbet for Norges Eksportråd kom Larsen tilbake til Norge i 1991, og fra 1992 til 1993 var han formann i Oslo Arbeidersamfunn. Han arbeidet så som daglig leder i Radio Hele Norge, og ble også administrerende direktør og redaktør i P4 Radio Hele Norge når kanalen begynte ordinær drift i 1993. Den nye radiokanalen leverte raskt gode resultater, og i 1994 var enkelte programmer oppe i 500 000 lyttere samtidig som P4 hadde et overskrudd på fem millioner kroner av en omsetning på 75 millioner. Høsten 1996 ble P4 notert på Oslo Børs, og selskapets børsverdi var da 700 til 800 millioner. Under Larsens ledelse ekspanderte også P4 utenlands, og stod bak radiostasjoner i Sør-Afrika. Larsen gikk av som leder ved årsskiftet 1998-99. På nyåret 2000 var Larsen aktuell som ny leder for Oslo Arbeiderparti etter Britt Hildeng.Etter at Larsen gikk fra P4 solgte radiostasjonen seg ut fra Sør-Afrika. Larsen fulgte imidlertid selv opp prosjektet, og dro i 2000 nedover for å overta. Fra 2000 til 2003 var han leder for selskapet Makana Investment, og fra 2003 til 2006 var han radiosjef i P4 Cape Town og P4 Durban. Larsen var også via selskapet 21st Venture inne på eiersiden i Kanal 24. Fra 2006 til 2008 var han daglig leder i 21st Venture.Fra 2008 har Larsen vært administrerende direktør og redaktør for Radio Metro. Som Radio Metro-sjef har Larsen trukket kulturminister Trond Giske for retten etter et Giske opphevet Medietilsynets konsesjonstildeling i Oslo-området. Fra 2014 til 2018 var han styreleder i Norsk Lokalradioforbund.Svein Larsen er sønn av fylkesmann og stortingsrepresentant Gunnar Alf Larsen. == Referanser ==

Svein Larsen (født 1952) er en norsk politiker (Ap) og radiogründer. Han var aktiv i oppbygningen av P4, der han fra 1993 til 1999 var redaktør og administrerende direktør.

https://no.wikipedia.org/wiki/Humanity:_Hour_I

2023-02-04

Humanity: Hour I

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007', 'Kategori:Scorpions-album']

Humanity: Hour I er et konseptalbum og det sekstende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i mai 2007.

Humanity: Hour I er et konseptalbum og det sekstende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i mai 2007. == Sporliste == «Hour I» – 3:26 (Rudolf Schenker/James Michael/Desmond Child/John 5) «The Game of Life» – 4:04 (Klaus Meine/Child/Mikael Nord Andersson/Martin Hansen) «We Were Born to Fly» – 3:59 (Matthias Jabs/Eric Bazilian/Marti Frederiksen) «The Future Never Dies» – 4:03 (Meine/Child/Bazilian/Jason Paige/Russ Irwin) «You're Lovin' Me to Death» – 3:15 (Schenker/Child/Andreas Carlsson/Bazilian) «321» – 3:53 (Schenker/Child/Frederiksen/Paige) «Love Will Keep Us Alive» – 4:32 (Meine/Child/Bazilian/Frederiksen) «We Will Rise Again» – 3:49 (Jabs/Michael/Paige/Child) «Your Last Song» – 3:44 (Schenker/Child/Bazilian) «Love Is War» – 4:20 (Jabs/Michael/Child/Frederiksen) «The Cross» – 4:28 (Jabs/Michael/Child/Frederiksen) «Humanity» – 5:26 (Meine/Child/Bazilian) == Personell == Klaus Meine: vokal Matthias Jabs: gitarer, bakgrunnsvokal Rudolf Schenker: gitar, bakgrunnsvokal Paweł Mąciwoda: bass, bakgrunnsvokal James Kottak: trommer, perkusjon === Gjestemusikere === Billy Corgan: vokalist på «The Cross» Eric Bazilian: gitar på «Love Will Keep Us Alive» John Lowery (John 5): gitar på «Hour I» Russ Irwin: piano på «The Future Never Dies» Jason Paige: bakgrunnsvokal == Eksterne lenker == (en) Humanity: Hour I på Discogs (en) Humanity: Hour I på MusicBrainz (en) Humanity: Hour I på Encyclopaedia Metallum

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Scorpions

2023-02-04

Scorpions

['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1965', 'Kategori:Glam metal-band', 'Kategori:Hardrockgrupper', 'Kategori:Scorpions']

Scorpions er et tysk hardrock-band bestående av Klaus Meine (vokalist), Paweł Mąciwoda (bass), Matthias Jabs (gitar), Rudolf Schenker (rytmegitar) og Mikkey Dee (trommer). Etter en periode på 1970-tallet der bandet var mest kjent i Europa og Japan, nådde bandet også frem til det amerikanske markedet fra 1979 med albumet Lovedrive. Bandet etablerte seg som stjerner på 1980-tallet med album som Love at First Sting, Savage Amusement og Crazy World, der et stilskifte fra upolert heavy metal på 1970-tallet til 1980-tallets melodiske hard rock bidro til bandets popularitet. Bandet har solgt 10 millioner eksemplarer i USA alene, og nesten 75 millioner album på verdensbasis. Av bandets mest kjente sanger er «Rock You Like a Hurricane», «Still Loving You», «No One Like You», «Wind of Change», «Blackout» og deres coverversjon The Who-sangen «I Can't Explain». Scorpions nådde 46.-plass på VH1s liste over de 100 største Hard Rock-artistene.Bandet annonserte 24. januar 2010 på sitt nettsted at Sting in the Tail, som ble utgitt i mars 2010, er deres aller siste album og at bandet oppløses etter den påfølgende turneen. Til tross for dette fortsatte bandet, og de ga ut albumet Return to Forever i 2015. Scorpions startet senere en verdensturné som etter planen skal vare fra 14. september 2017 til 12. november 2018.

Scorpions er et tysk hardrock-band bestående av Klaus Meine (vokalist), Paweł Mąciwoda (bass), Matthias Jabs (gitar), Rudolf Schenker (rytmegitar) og Mikkey Dee (trommer). Etter en periode på 1970-tallet der bandet var mest kjent i Europa og Japan, nådde bandet også frem til det amerikanske markedet fra 1979 med albumet Lovedrive. Bandet etablerte seg som stjerner på 1980-tallet med album som Love at First Sting, Savage Amusement og Crazy World, der et stilskifte fra upolert heavy metal på 1970-tallet til 1980-tallets melodiske hard rock bidro til bandets popularitet. Bandet har solgt 10 millioner eksemplarer i USA alene, og nesten 75 millioner album på verdensbasis. Av bandets mest kjente sanger er «Rock You Like a Hurricane», «Still Loving You», «No One Like You», «Wind of Change», «Blackout» og deres coverversjon The Who-sangen «I Can't Explain». Scorpions nådde 46.-plass på VH1s liste over de 100 største Hard Rock-artistene.Bandet annonserte 24. januar 2010 på sitt nettsted at Sting in the Tail, som ble utgitt i mars 2010, er deres aller siste album og at bandet oppløses etter den påfølgende turneen. Til tross for dette fortsatte bandet, og de ga ut albumet Return to Forever i 2015. Scorpions startet senere en verdensturné som etter planen skal vare fra 14. september 2017 til 12. november 2018. == Historie == === Tidlige år: 1965–1978 === Scorpions ble startet i Hannover i Tyskland i 1965 av rytmegitaristen Rudolf Schenker., med ham selv også som vokalist. 1969 er et avgjørende år i bandets historie, da vokalist Klaus Meine ble medlem av bandet sammen med Rudolf Schenkers yngre bror, Michael Schenker.I oktober 1971 startet Scorpions innspillingen av sitt første album, og i februar 1972 ble debutalbumet Lonesome Crow utgitt. Albumet ble en salgsmessig skuffelse for bandet. Albumet fikk ingen listeplassering i hjemlandet eller noe annet sted i verden. Scorpions var «oppvarmere» for det britiske bandet UFO i 1972, og de ble imponert over Michael Schenkers gitarspill. Han forlot Scorpions for å bli gitarist i UFO før turneen var over, og Uli Jon Roth ble hentet inn som midlertidig erstatter. I 1973 ble Roth tilbudt jobben som permanent erstatter for Michael Schenker, men takket nei. Roth ønsket å bli i sitt band, Dawn Road, og Scorpions ble dermed oppløst. Rudolf Schenker var fast bestemt på å samarbeide med Uli Jon Roth, og ble med i Dawn Road. Bandet besto da av Roth, Schenker, Francis Buchholz, Achim Kirschning og Jürgen Rosenthal. Bandet trengte en vokalist, og Schenker ble overtalt til å kontakte Klaus Meine. Meine takket ja, og ble også med i Dawn Road. Bandet endret etterhvert navn til Scorpions, som i egenskap av å ha gitt ut et album var et mer kjent navn. I 1974 spilte den nye versjonen av Scorpions inn albumet Fly to the Rainbow. Albumet solgte bedre enn debutalbumet, og låten «Fly to the Rainbow» er et tidlig eksempel på musikkstilen bandet senere skulle bli mest kjent for. Kirschning forlot bandet etter innspillingen av albumet, og Rosenthal sluttet tidlig i 1975 for å avtjene verneplikten. Rosenthal ble erstattet av den belgiske trommeslageren Rudy Lenners. Med albumet In Trance i 1975 innledet bandet sitt langvarige samarbeide med produsenten Dieter Dierks, og både i Europa og Japan var Scorpions nå blitt et kjent navn. Da albumet Virgin Killer ble utgitt i 1976, skapte coveret stor forferdelse. Et bilde av en naken mindreårig jente gjorde at flere forhandlere nektet å selge albumet. Et nytt cover ble laget, denne gangen med et bilde av bandet. Albumet ble nå godt mottatt av forhandlere og ikke minst av publikum. Før innspillingen av albumet Taken by Force i 1977, sluttet Rudy Lenners, og ble erstattet av Herman Rarebell. Scorpions var nå blitt store stjerner i blant annet Japan, og bandet spilte inn konsertalbumet Tokyo Tapes i Tokyo. Men før utgivelsen av Tokyo Tapes, hadde Uli Jon Roth forlatt bandet, da han mislikte bandets mere kommersielle musikkstil. Sommeren 1978 ble Matthias Jabs bandets nye gitarist. === På vei til stjernestatus: 1979–1985 === Scorpions signerte i 1978 kontrakt med plateselskapet Mercury Records i USA og med Harvest Records som distributør i resten av verden. Bandet startet innspillingen av et nytt album, 25. februar 1979 ble Lovedrive utgitt. Albumet regnes som et av deres beste album noensinne. Med sanger som «Loving You Sunday Morning», «Always Somewhere», «Holiday» og instrumentalen «Coast to Coast», ble albumet en bestselger. Albumet klatret opp til 55.-plass på Billboard 200, 11.-plass på den tyske albumlista og 36.-plass på den britiske. Michael Schenker hadde nettopp fått avskjed fra UFO grunnet sin alkoholisme, og returnerte som «gjesteartist» på tre låter. Scorpions-formelen med melodisk hard rock og «power-ballader» var nå etablert, og fortsatte den med albumet Animal Magnetism, utgitt 31. mars 1980. Scorpions musikk ble gradvis mer kommersiell, noe som fortsatte med albumet Blackout, som ble utgitt 29. mars 1982. Til tross for tittellåten «Blackout», som er ren heavy metal, var ikke de andre sangene like aggressive og bandet nærmet seg tidvis glam metal med mer kommersielle metall-låter. Mens deres tidligere album bestod av for det meste av «rett fram»-heavy metal, ble det færre tunge gitarriff av det slaget som var en veldig viktig del av Scorpions' musikk på 1970-tallet.Albumet Blackout ble utgitt i 1982, og Scorpions fikk sine to første hit-singler i USA. «No One Like You» ble utgitt som første singel fra albumet, og nådde 1.-plass på Billboards Hot Mainstream Rock Tracks-liste og 65.-plass på Billboard Hot 100. «No One Like You» var den første og foreløpig den siste singelen fra Scorpions som klarte 1.-plass på en Billboard-liste i USA.I 1984 ble Love at First Sting utgitt. Albumet ble godt mottatt av de fleste kritikere, og solgte enda bedre enn de foregående utgivelsene. Schenker og Meine skrev nå de fleste låtene til Scorpions, men de fikk hjelp fra trommeslageren Herman Rarebell på to av sangene; «Bad Boys Running Wild» og «Rock You Like a Hurricane». Rarebell og bassisten Buchholz forlot bandet under innspillingen av bandet, og ble midlertidig erstatted av Bobby Rondinelli på trommer og Jimmy Bain på bass. Rarebell og Buchholz returnerte, og er kreditert som musikere på samtlige spor. Fire singler ble utgitt fra albumet, og de to første singlene «Rock You Like a Hurricane» med 25.-plass og «Still Loving You» med 64.-plass på Billboard Hot 100 ble store hit-singler i både USA og resten av verden. Albumet har solgt over 3 millioner kopier i USA alene, og er sertifisert til trippel platina. Konsertalbumet World Wide Live ble utgitt i 1985, og inneholder høydepunkter fra Love at First Sting-turneen. === Etablerte stjerner: 1986–1990 === Etter to år på turné tok Scorpions en pause, og trakk seg unna musikkindustrien for en periode. Men på slutten av 1987 begynte innspillingen av Savage Amusement. Hele fire år etter utgivelsen av Love at First Sting ble Savage Amusement utgitt. Albumet fikk blandet kritikk av musikkjournalistene og solgte ikke fullt så bra som Love at First Sting. På dette albumet er musikkstilen en mer polert form for melodiøs rock, med elementer i lydbildene som også finnes på for eksempel Def Leppards Hysteria og Crazy Nights med Kiss. Albumet kom på 5.-plass på Billboard 200, og er sertifisert til platina i USA.Bandet ønsket å distansere seg fra musikkstilen på Savage Amusement, og erstattet «den sjette Scorpion», produsenten Dieter Dierks med Keith Olsen da bandet skulle spille inn sitt nye album i 1990. Crazy World ble utgitt samme år, og viste et mindre polert lydbilde. Crazy World har blitt deres mest solgte album i USA. Albumet ble en hit og toppet albumlistene i mange deler av verden, mye takket være balladen «Wind of Change». Låten handler om det sosial-politiske endringer som oppsto i Øst-Europa og i andre deler av verden på slutten av den kalde krigen, da blant annet Berlinmuren falt og Sovjetunionen kollapset. 21. juli 1990 deltok Scorpions sammen med en rekke andre artister på Roger Waters' oppsetting av The Wall i Berlin. Scorpions fremførte «In the Flesh?» og «In the Flesh». Etter Crazy World-turneen forlot Francis Buchholz gruppen. === Stilskifter: 1991–1999 === I 1993 lanserte Scorpions albumet Face the Heat. Ralph Rieckermann var den nye bassisten i bandet. Albumet ble produsert av Bruce Fairbairn. På Face the Heat var Scorpions tilbake til sine røtter i rå heavy metal, og mesteparten av albumet besto av tunge gitarriff. Bandets «headbanger»-fans reagerte positivt på albumet, mens mange av deres mer pop-orienterte fans var negative i sin respons. Ingen av singlene fra albumet solgte nok til å komme inn på Billboard Hot 100-lista eller den Britiske singel-lista. Albumet var på langt nær en katastrofe, da tre av fire singler nådde Top 20 på den amerikanske Billboard-lista Mainstream Rock Tracks. I 1995 ble deres tredje konsertalbum, Live Bites, utgitt. Albumet ble spilt in under Face the Heat-turneen i 1994, med opptak fra konsertene i Leningrad (Russland), San Francisco (USA), Mexico by (Mexico), Berlin og München (Tyskland). Før studioinnspillingen av deres 13. studioalbum, Pure Instinct, forlot trommeslageren Herman Rarebell bandet for å starte sitt eget plateselskap. Curt Cress spilte på albumet, og senere overtok James Kottak som Scorpions' nye permanente trommeslager. Pure Instinct var et slags svar på kritikken mot Face the Heat, og albumet inneholder flere ballader enn forgjengeren. Singlene fra albumet fikk moderat suksess på listene i Tyskland, men bare «Wild Child» fikk en listeplassering på den amerikanske Billboard listen Mainstream Rock Tracks.I 1999 ble Scorpions' 14. studioalbum, Eye II Eye, utgitt. Musikkstilen var totalt endret fra alt av deres tidligere materiale. Bandet blandet elementer av pop og tekno på albumet, og til tross for at albumet var godt produsert, var ikke alle fornøyd med stilen eller til de elektroniske trommene som var til stede på flere av låtene. === Nyere tid: 2000–2009 === I 2000 lanserte Scorpions et vellykket samarbeidsalbum, Moment of Glory, innspilt sammen med orkesteret Berliner Philharmoniker. Albumet gjennoppbygde langt på vei bandets rykte etter den harde kritikken de hadde fått for Eye II Eye. Men enkelte kritikere anklagde bandet for å kopiere Metallicas lignende samarbeidsalbum S&M med San Francisco Symphony som var lansert året før, selv om det var Berliner Philharmonikerne som opprinnelig hadde kontaktet bandet med ideen i 1995. Acoustica, et akustisk konsertalbum, ble utgitt i 2001. Albumet inneholder akustiske versjoner av bandets største hits, pluss noen nye sanger. Selv om albumet ble godt mottatt av bandets tilhengere, var det en viss frustrasjon over mangelen på et nytt studioalbum. Acoustica gjorde i så henseende lite for å bringe bandet tilbake til deres gullalder. I 2004 lanserte bandet Unbreakable, et album som blir ansett som en retur til bandets 1980-talls-stil. Unbreakable var det tyngste albumet fra bandet siden Face the Heat, og besto av tunge gitarrytmer. Albumet ble positivt mottatt av fans, som var fornøyd med den tyngre musikken. Albumet solgte ikke så bra i USA og fikk ingen listeplassering i Nord-Amerika, mens det i Europa ble bandets tilbakekomst på listene. Etter utgivelsen av albumet dro bandet på sin første britiske turné siden 1999.Tidlig i 2006 ble DVD-en 1 Night in Vienna med konsertopptak av 14 låter. Den inkluderte også en rockumentar. Bandet oppholdt seg omtrent i fire måneder i studio i Los Angeles med produsentene James Michael og Desmond Child, og spilte inn nye sanger til albumet Humanity: Hour I som ble utgitt 14. mai 2007 i Europa. Albumet ble lansert den 28. august i USA igjennom plateselskapet New Door Records. Albumet solgte til 63.-plass på den amerikanske Billboard 200-lista. === Nye album, nye turneer: 2010– === 24. januar 2010 annonserte Scorpions på sitt nettsted at albumet Sting in the Tail vil bli deres siste album, og at den påfølgende turneen vil bli bandets siste turné. Turneen varte frem til 2013. Sting in the Tail ble utgitt 23. mars 2010. I august 2014 fortalte Klaus Maine i et intervju med det franske fanklubb-magasinet Crazyscorps at bandet var i studio for å spille inn et nytt album, med planlagt utgivelse i februar/mars 2015. Albumet Return to Forever ble utgitt 20. februar 2015 og ble etterfulgt av en turné for å markere bandets 50-årsjubileum. Bandet startet en ny verdensturné 14. september 2017, som etter planen skal avsluttes 12. november 2018. == Medlemmer == Klaus Meine – vokalist, rytmegitar (1970–) Matthias Jabs – leadgitar, rytmegitar (1978–) Rudolf Schenker – rytmegitar (1969–) Paweł Mąciwoda – bass (2003–) Mikkey Dee – trommer (2016–) == Diskografi == Lonesome Crow (1972) Fly to the Rainbow (1974) In Trance (1975) Virgin Killer (1976) Taken by Force (1977) Lovedrive (1979) Animal Magnetism (1980) Blackout (1982) Love at First Sting (1984) Savage Amusement (1988) Crazy World (1990) Face the Heat (1993) Pure Instinct (1996) Eye II Eye (1999) Unbreakable (2004) Humanity: Hour I (2007) Sting in the Tail (2010) Return to Forever (2015) Rock Believer (2022) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Scorpions (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Scorpions på Apple Music (en) Scorpions på Discogs (en) Scorpions på MusicBrainz (en) Scorpions på Encyclopaedia Metallum (en) Scorpions på SoundCloud (en) Scorpions på Spotify (en) Scorpions på Songkick (en) Scorpions på Last.fm (en) Scorpions på Genius — sangtekster (en) Scorpions på AllMusic

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Love_at_First_Sting

2023-02-04

Love at First Sting

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1984', 'Kategori:Scorpions-album']

Love at First Sting er det niende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt 4. mai 1984. Både bassist Francis Buchholz og trommeslager Herman Rarebell hadde midlertidig forlatt bandet under innspillingen av albumet. Derfor spiller Jimmy Bain og Bobby Rondinelli, som begge tidligere hadde spilt med blant andre Rainbow, henholdsvis bass og trommer. Etter innspillingen ble Buchholz og Rarebell med i bandet igjen, og de er blitt kreditert som musikere på albumet.

Love at First Sting er det niende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt 4. mai 1984. Både bassist Francis Buchholz og trommeslager Herman Rarebell hadde midlertidig forlatt bandet under innspillingen av albumet. Derfor spiller Jimmy Bain og Bobby Rondinelli, som begge tidligere hadde spilt med blant andre Rainbow, henholdsvis bass og trommer. Etter innspillingen ble Buchholz og Rarebell med i bandet igjen, og de er blitt kreditert som musikere på albumet. == Sporliste == All musikken er skrevet av Rudolf Schenker. Alle tekstene er skrevet av Klaus Meine, unntatt hvor annet er notert. «Bad Boys Running Wild» (Schenker, Meine, Herman Rarebell) – 3:54 «Rock You Like a Hurricane» (Schenker, Meine, Herman Rarebell) – 4:11 «I'm Leaving You» – 4:16 «Coming Home» – 4:58 «The Same Thrill» – 3:30 «Big City Nights» – 4:08 «As Soon as the Good Times Roll» – 5:01 «Crossfire» – 4:31 «Still Loving You» – 6:26 == Personell == Klaus Meine – vokal Matthias Jabs – gitar, støttevokal Rudolf Schenker – gitar, støttevokal Francis Buchholz – bass, støttevokal Herman Rarebell – trommer, støttevokalJimmy Bain – bass (ukreditert) Bobby Rondinelli – trommer (ukreditert) == Eksterne lenker == (en) Love at First Sting på Discogs (en) Love at First Sting på MusicBrainz (en) Love at First Sting på Encyclopaedia Metallum (en) Love at First Sting på Spotify (en) Love at First Sting på AllMusic

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Lovedrive

2023-02-04

Lovedrive

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1979', 'Kategori:Scorpions-album']

Lovedrive er det sjette studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i februar 1979. Dette er bandets internasjonale gjennombruddsalbum, og inneholder blant annet låtene «Loving You Sunday Morning», «Always Somewhere» og «Holiday». Bandet har på dette albumet rendyrket sin «Scorpions-formel», med en blanding av melodisk hard rock og «power-ballader». Gitaristen Michael Schenker, tidligere medlem av bandet, bidrar på 3 av låtene. Dette er det første albumet med den nye gitaristen Matthias Jabs, som erstattet Uli Jon Roth sommeren 1978.

Lovedrive er det sjette studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i februar 1979. Dette er bandets internasjonale gjennombruddsalbum, og inneholder blant annet låtene «Loving You Sunday Morning», «Always Somewhere» og «Holiday». Bandet har på dette albumet rendyrket sin «Scorpions-formel», med en blanding av melodisk hard rock og «power-ballader». Gitaristen Michael Schenker, tidligere medlem av bandet, bidrar på 3 av låtene. Dette er det første albumet med den nye gitaristen Matthias Jabs, som erstattet Uli Jon Roth sommeren 1978. == Sporliste == «Loving You Sunday Morning» (Schenker/Meine/Rarebell) – 5:36 «Another Piece of Meat» (Schenker/Rarebell) – 3:30 «Always Somewhere» (Schenker/Meine) – 4:56 «Coast to Coast» (Schenker) – 4:42 «Can't Get Enough» (Schenker/Meine) – 2:36 «Is There Anybody There?» (Schenker/Meine/Rarebell) – 3:58 «Lovedrive» (Schenker/Meine) – 4:49 «Holiday» (Schenker/Meine) – 6:32 == Personell == Klaus Meine: vokal Rudolf Schenker: gitar Matthias Jabs: gitar Francis Buchholz: bassgitar Herman Rarebell: trommer Michael Schenker: gitar på 2, 4 & 7 == Eksterne lenker == (en) Lovedrive på Discogs (en) Lovedrive på MusicBrainz (en) Lovedrive på Encyclopaedia Metallum (en) Lovedrive på Spotify (en) Lovedrive på AllMusic

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/PLA

2023-02-04

PLA

['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord']

PLA kan vise til: Den palestinske frigjøringshæren Polymelkesyre London havnevesen

PLA kan vise til: Den palestinske frigjøringshæren Polymelkesyre London havnevesen

PLA kan vise til: