Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Barbie_Girl

2023-02-04

Barbie Girl

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1997', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil']

«Barbie Girl» er en sang av dansk-norske dance-popgruppen Aqua. Sangen ble utgitt 14. mai 1997 som deres tredje singel, og var den første av bandets singler som ble sluppet i Storbritannia. Sangen ble utgitt på debutalbumet Aquarium (1997) og var skrevet av Claus Norreen og Søren Rasted etter at bandet hadde sett en kitsch-utstilling.Sangen toppet hitlister i 14 land. I Storbritannia lå den på topp i fire uker, i Australia i tre uker. Den nådde #7 på den amerikanske Billboard Hot 100 listen.Singlen har per februar 2022 solgt over 8 millioner eksemplarer verden over. Musikkvideoen til sangen har per februar 2022 blitt vist over 1 milliard ganger på YouTube. Like fullt kåret magasinet Rolling Stone låta (og videoen) i september 2011 til «den dårligste sangen i 1990-årene», ifølge oppslag hos Fox News.

«Barbie Girl» er en sang av dansk-norske dance-popgruppen Aqua. Sangen ble utgitt 14. mai 1997 som deres tredje singel, og var den første av bandets singler som ble sluppet i Storbritannia. Sangen ble utgitt på debutalbumet Aquarium (1997) og var skrevet av Claus Norreen og Søren Rasted etter at bandet hadde sett en kitsch-utstilling.Sangen toppet hitlister i 14 land. I Storbritannia lå den på topp i fire uker, i Australia i tre uker. Den nådde #7 på den amerikanske Billboard Hot 100 listen.Singlen har per februar 2022 solgt over 8 millioner eksemplarer verden over. Musikkvideoen til sangen har per februar 2022 blitt vist over 1 milliard ganger på YouTube. Like fullt kåret magasinet Rolling Stone låta (og videoen) i september 2011 til «den dårligste sangen i 1990-årene», ifølge oppslag hos Fox News. == Referanser ==

«Barbie Girl» er en sang av dansk-norske dance-popgruppen Aqua.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Frankrike under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i Frankrike', 'Kategori:Frankrike under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Vertsnasjoner under de olympiske leker']

Frankrike under Sommer-OL 1900. 720 franske sportsutøvere deltok i nitten grener under Sommer-OL 1900 i Paris, på «hjemmebane». Frankrike er tildelt tjueseks gull- førtien sølv- og trettifire bronsemedalje og inntok dermed førsteplass på den uoffisielle medaljestatistikken.

Frankrike under Sommer-OL 1900. 720 franske sportsutøvere deltok i nitten grener under Sommer-OL 1900 i Paris, på «hjemmebane». Frankrike er tildelt tjueseks gull- førtien sølv- og trettifire bronsemedalje og inntok dermed førsteplass på den uoffisielle medaljestatistikken. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 12. september 2015 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Frankrike under Sommer-OL 1900. 720 franske sportsutøvere deltok i nitten grener under Sommer-OL 1900 i Paris, på «hjemmebane».

https://no.wikipedia.org/wiki/Dynamo_stadion_(Vladivostok)

2023-02-04

Dynamo stadion (Vladivostok)

['Kategori:131°Ø', 'Kategori:1957 i Russland', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1957', 'Kategori:Fotballstadioner i Russland', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vladivostok']

Dynamo Stadium er et flerbruksstadion i Vladivostok, Russland. Det brukes for det meste til fotball og er hjemmebanen til FC Lutsj-Energija Vladivostok. Stadionet har en kapasitet på 10 200 tilskuere

Dynamo Stadium er et flerbruksstadion i Vladivostok, Russland. Det brukes for det meste til fotball og er hjemmebanen til FC Lutsj-Energija Vladivostok. Stadionet har en kapasitet på 10 200 tilskuere == Referanser ==

Dynamo Stadium er et flerbruksstadion i Vladivostok, Russland. Det brukes for det meste til fotball og er hjemmebanen til FC Lutsj-Energija Vladivostok.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_214_(Troms)

2023-02-04

Fylkesvei 214 (Troms)

['Kategori:Referanser til Rv83', 'Kategori:Tidligere veinummer i Troms']

Fylkesvei 214 (Fv214) i Troms går mellom Brøstadbotn fergekai og Bergan i Dyrøy kommune. Veien er 99 meter lang. 2019 ble veien arm av fylkesvei 7840.

Fylkesvei 214 (Fv214) i Troms går mellom Brøstadbotn fergekai og Bergan i Dyrøy kommune. Veien er 99 meter lang. 2019 ble veien arm av fylkesvei 7840. == Kommuner og knutepunkter == DyrøyBrøstadveien == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart

Fylkesvei 214 (Fv214) i Troms går mellom Brøstadbotn fergekai og Bergan i Dyrøy kommune. Veien er 99 meter lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Al-Fashir

2023-02-04

Al-Fashir

['Kategori:13°N', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i Sudan', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Sudanstubber']

Al Fashir eller Al-Fashir (arabisk: الفاشر) er hovedstaden i Nord-Darfur i Sudan. Byen ligger 195 km nordøst for Nyala og har 264 734 innbyggere. Al-Fashir er et jordbrukssentrum med handel med frukt og korn. Byen er et tidligere karavanesentrum som vokste frem rundt sultanen av Furs palass (nå et museum).

Al Fashir eller Al-Fashir (arabisk: الفاشر) er hovedstaden i Nord-Darfur i Sudan. Byen ligger 195 km nordøst for Nyala og har 264 734 innbyggere. Al-Fashir er et jordbrukssentrum med handel med frukt og korn. Byen er et tidligere karavanesentrum som vokste frem rundt sultanen av Furs palass (nå et museum).

Al Fashir eller Al-Fashir (arabisk: الفاشر) er hovedstaden i Nord-Darfur i Sudan. Byen ligger 195 km nordøst for Nyala og har 264 734 innbyggere.

https://no.wikipedia.org/wiki/Zimbabwes_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Zimbabwes kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Zimbabwe', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Zimbabwes kvinnelandslag i fotball representerer Zimbabwe i internasjonal fotball. Zimbabwe meldte seg opp i det første Afrikamesterskapet, men trakk seg før første kamp. Zimbabwe forble borte fra Afrikamesterskapet fram til Afrikamesterskapet i 2000, der de kvalifiserte seg greit. I gruppespille tapte Zimbabwe for Sør-Afrika, men spilte uavgjort mot Uganda og slo Reunion, og gikk dermed videre til semifinalen. Zimbabwe tapte imidlertid klart i semifinalen mot Nigeria, og tapte også kalrt mot Ghana. Også i 2002 kvalifiserte Zimbabwe seg til mesterskapet, men endte sist i gruppespillet etter to uavgjort og ett tap. Zimbabwe kvalifiserte seg også til mesterskapet i 2004, men nok en gang gikk de ut i gruppespillet, denne gangen på målforskjell bak Etiopia. Etter å ha vært med i tre Afrikamesterskap på rad, stilte ikke Zimbabwe engang til kvalifisering i 2006. I mesterskapet i 2008 spilte Zimbabwe kvalifisering, men etter å ha slått Zambia i første runde, tapte de mot Sør-Afrika i andre runde. Zimbabwe har også deltatt i COFASA-Cup for kvinner, det vil si det beste landslaget blant de sørlige afrikanske landene. De har en finale fra 2002, og en fjerdeplass fra 2006. I kvalifiseringen til OL kom Zimbabwe til andre runde, der de tapte to jevne kamper mot Sør-Afrika.

Zimbabwes kvinnelandslag i fotball representerer Zimbabwe i internasjonal fotball. Zimbabwe meldte seg opp i det første Afrikamesterskapet, men trakk seg før første kamp. Zimbabwe forble borte fra Afrikamesterskapet fram til Afrikamesterskapet i 2000, der de kvalifiserte seg greit. I gruppespille tapte Zimbabwe for Sør-Afrika, men spilte uavgjort mot Uganda og slo Reunion, og gikk dermed videre til semifinalen. Zimbabwe tapte imidlertid klart i semifinalen mot Nigeria, og tapte også kalrt mot Ghana. Også i 2002 kvalifiserte Zimbabwe seg til mesterskapet, men endte sist i gruppespillet etter to uavgjort og ett tap. Zimbabwe kvalifiserte seg også til mesterskapet i 2004, men nok en gang gikk de ut i gruppespillet, denne gangen på målforskjell bak Etiopia. Etter å ha vært med i tre Afrikamesterskap på rad, stilte ikke Zimbabwe engang til kvalifisering i 2006. I mesterskapet i 2008 spilte Zimbabwe kvalifisering, men etter å ha slått Zambia i første runde, tapte de mot Sør-Afrika i andre runde. Zimbabwe har også deltatt i COFASA-Cup for kvinner, det vil si det beste landslaget blant de sørlige afrikanske landene. De har en finale fra 2002, og en fjerdeplass fra 2006. I kvalifiseringen til OL kom Zimbabwe til andre runde, der de tapte to jevne kamper mot Sør-Afrika.

Zimbabwes kvinnelandslag i fotball representerer Zimbabwe i internasjonal fotball.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7850

2023-02-04

Fylkesvei 7850

['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Veier i Senja']

Fylkesvei 7850 går mellom Rødsand og Å i Senja kommune Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 224 (Troms).

Fylkesvei 7850 går mellom Rødsand og Å i Senja kommune Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 224 (Troms). == Kommuner og knutepunkter == SenjaRødsandveien Endepunkt Rødsand == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7850 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7850 går mellom Rødsand og Å i Senja kommune

https://no.wikipedia.org/wiki/Salomon%C3%B8yenes_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Salomonøyenes kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball på Salomonøyene', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Salomonøyenes kvinnelandslag i fotball representerer Salomonøyene i internasjonale kamper. Salomonøyene stilte opp i sitt første Oseaniamesterskap i 2007. Salomonøyene endte sist av fire lag etter uavgjort mot Tonga og tap for Papua Ny-Guinea og New Zealand. I Sørstillehavslekene, som også fungerte som OL-kvalifisering, kom Salomonøyene på tredjeplass i sin gruppe, på plassen bak kvalifiseringen til videre spill.

Salomonøyenes kvinnelandslag i fotball representerer Salomonøyene i internasjonale kamper. Salomonøyene stilte opp i sitt første Oseaniamesterskap i 2007. Salomonøyene endte sist av fire lag etter uavgjort mot Tonga og tap for Papua Ny-Guinea og New Zealand. I Sørstillehavslekene, som også fungerte som OL-kvalifisering, kom Salomonøyene på tredjeplass i sin gruppe, på plassen bak kvalifiseringen til videre spill. == Eksterne lenker == Salomonøyenes Fotballføderasjons hjemmeside

Timothy Inifiri|

https://no.wikipedia.org/wiki/Francesco_Gasparini

2023-02-04

Francesco Gasparini

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 22. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1727', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1668', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Francesco Gasparini (1661–1727) var en italiensk kapellmester og operakomponist fra barokken.

Francesco Gasparini (1661–1727) var en italiensk kapellmester og operakomponist fra barokken. == Liv og virke == Gasparini studerte formodentlig med Bernardo Pasquini og Arcangelo Corelli i Roma. I 1682 ble han organist i kirka Madonna dei Monti i Roma, der han skrev noen oratorier. Han ble ansatt som sanger i Accademia Filarmonica di Bologna i 1684, året etter også som komponist. Gasparinis debut på operascenen skjedde med Olimpia vendicata i Livorno 1686. Totalt skrev han rundt 80 operaer. Mest suksess fikk han med Ambleto (også Amleto), med en libretto basert på en Hamlet-tematikk, uavhengig av Shakespeares drama. I 1701 ble Gasparini kapellmester ved Ospedale della Pietà i Venezia. I denne funksjonen ansatte han i 1703 Antonio Vivaldi som musikklærer og huskomponist. I årene 1718 til 1724 konsentrerte Gasparini seg fullt og helt om komponistgjerningen. Operaene hans ble oppført på alle de viktigste operahusene i Italia. I 1725 ble Gasparini kapellmester ved San Giovanni in Laterano, en stilling han beholdt til sin død. Gasparini var også musikkpedagog, hans mest kjente elever er Domenico Scarlatti og Benedetto Marcello. Etter sin død var Gasparini mest kjent for et læreverk i generalbass, L'armonico pratico al cimbalo (Venezia 1708), som kom i mange opplag fram til 1839. == Referanser == == Kilder == Alberto Iesué: «Francesco Gasparini», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - bind 52 (1999). Hentet 22. februar 2016. == Eksterne lenker == (de) Verk av og om Francesco Gasparini i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket (de) Verk av og om Francesco Gasparini i Deutsche Digitale Bibliothek (de) Liste over sceneverk av Francesco Gasparini på grunnlag av MGG på Operone (it) Søk etter operaer av Francesco Gasparini (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Gasparini Francesco») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna

Francesco Gasparini (1661–1727) var en italiensk kapellmester og operakomponist fra barokken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Batu_Khan

2023-02-04

Batu Khan

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Djengis Khans etterkommere', 'Kategori:Dødsfall i 1255', 'Kategori:Fødsler i 1205', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongoler', 'Kategori:Mongolriket', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Veldig små stubber']

Batu, eller Batu Khan (mongolsk: Бат Хаан, russisk: хан Батый, født cirka 1205, død 1255), var en mongolleder og krigerhøvding som ledet mongolveldets invasjon av Øst-Europa. Han var sønn av Dzjosjy og sønnesønn av Djenghis Khan. Batu grunnla Den gylne horde.

Batu, eller Batu Khan (mongolsk: Бат Хаан, russisk: хан Батый, født cirka 1205, død 1255), var en mongolleder og krigerhøvding som ledet mongolveldets invasjon av Øst-Europa. Han var sønn av Dzjosjy og sønnesønn av Djenghis Khan. Batu grunnla Den gylne horde. == Referanser ==

thumb|left|Batu Khan

https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Vikhagen_Gjeitnes

2023-02-04

Kari Vikhagen Gjeitnes

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Juniorverdensmestere i langrenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i langrenn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Kari Vikhagen Gjeitnes (født 13. januar 1985 i Molde) er en norsk tidligere langrennsløper som representerte Henning Skilag og Team Koteng. Inntil 2019 representerte hun Team Ragde Eiendom. Hun ble verdensmester i sprint for junior i 2005, og tok NM-sølv i klassisk sprint under Norgesmesterskapet på ski 2008 og i Norgesmesterskapet på ski 2015. Hun ble nummer fem i sprint klassisk i VM 2015 i Falun. Hun vant Marcialonga 2020 og ble nummer to sammenlagt i Ski Classics 2019/20. Hun la opp i 2020.

Kari Vikhagen Gjeitnes (født 13. januar 1985 i Molde) er en norsk tidligere langrennsløper som representerte Henning Skilag og Team Koteng. Inntil 2019 representerte hun Team Ragde Eiendom. Hun ble verdensmester i sprint for junior i 2005, og tok NM-sølv i klassisk sprint under Norgesmesterskapet på ski 2008 og i Norgesmesterskapet på ski 2015. Hun ble nummer fem i sprint klassisk i VM 2015 i Falun. Hun vant Marcialonga 2020 og ble nummer to sammenlagt i Ski Classics 2019/20. Hun la opp i 2020. == Sammenlagtplasseringer i verdenscupen == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kari Vikhagen Gjeitnes – FIS (langrenn) – Bare glem VM langrenn.com Kari Vikhagen Gjeitnes Juniorverdensmester NM-suksessen gir billett til Estland

Norgesmesterskap}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Bygd%C3%B8y_skole

2023-02-04

Bygdøy skole

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Oslo', 'Kategori:Bygdøy', 'Kategori:Kulturminner i bydel Frogner', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Frogner', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1926']

Se også Bygdø skole for den tidligere skolen fra 1896.Rektorer 1946–1955: Anne- Marie Løfgren 1955–1960: Bjørn Lund Hodne 1960–1979: Håkon Straume 1979–1988: Kjellhaug Pettersen 1988–2000: Unni B. Roksvåg 2000–2003: Ada Holmen 2003–2007: Gerd Lie 2007–2022: Svein G. Olsen 2022-d.d: Gullborg Støldal Bygdøy skole er en barneskole på Bygdøy i Oslo. Skolen ble etablert i 1926. Skolebygningen fra 1926 er i to etasjer i pusset tegl og valmet tak med taksten, arkitekt var Harald Bødtker. I 1940 åpnet et tilbygg tegnet av Georg Greve. Under store deler av andre verdenskrig var skolen rekvirert av tyskerne og brukt som forlegning for tyske soldater.I 2002 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering og utbygging. Det drives utstrakt samarbeid med museene i nærmiljøet.

Se også Bygdø skole for den tidligere skolen fra 1896.Rektorer 1946–1955: Anne- Marie Løfgren 1955–1960: Bjørn Lund Hodne 1960–1979: Håkon Straume 1979–1988: Kjellhaug Pettersen 1988–2000: Unni B. Roksvåg 2000–2003: Ada Holmen 2003–2007: Gerd Lie 2007–2022: Svein G. Olsen 2022-d.d: Gullborg Støldal Bygdøy skole er en barneskole på Bygdøy i Oslo. Skolen ble etablert i 1926. Skolebygningen fra 1926 er i to etasjer i pusset tegl og valmet tak med taksten, arkitekt var Harald Bødtker. I 1940 åpnet et tilbygg tegnet av Georg Greve. Under store deler av andre verdenskrig var skolen rekvirert av tyskerne og brukt som forlegning for tyske soldater.I 2002 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering og utbygging. Det drives utstrakt samarbeid med museene i nærmiljøet. == Rektorer == 2022-: Gullborg Kristin Støldal (fra Rosenholm skole) 2004-2022: Svein G. Olsen == Referanser == == Eksterne lenker == Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 5. februar 2018. Skolens hjemmeside

Rektorer

https://no.wikipedia.org/wiki/Kurultai

2023-02-04

Kurultai

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Mongolias historie']

Kurultai eller Kuriltai er et begrep fra de tidlige tyrkerfolkenes språk, og som opprinnelig betegnet et fyrsteforsamling. Begrepet utviklet seg med tiden slik at det blant göktürkene og mongolene ble brukt om gruppens folkeforsamling, altså et slags riksting. Ordet er avledet av khural som også i dag brukes om den mongolske nasjonalforsamlingen.

Kurultai eller Kuriltai er et begrep fra de tidlige tyrkerfolkenes språk, og som opprinnelig betegnet et fyrsteforsamling. Begrepet utviklet seg med tiden slik at det blant göktürkene og mongolene ble brukt om gruppens folkeforsamling, altså et slags riksting. Ordet er avledet av khural som også i dag brukes om den mongolske nasjonalforsamlingen. == Mongolia == Blant mongolene ble gjerne felttogene planlagt på en kurultai, og det skulle i regelen et kurultai til for utnevnelse av hærførere. Slik ble for eksempel Djengis Khan valgt under en kurultai i året 1206.Ulempen med ordningen var mongolforbundets forskjellige krigsherrer og ledere måtte innfinne seg for slike større beslutninger, og at de dermed ikke lenger kunne være blant sine krigere. Det medførte pauser i erobringstoktene. Det var innkallingene til slike kurultai etter at Ögedei Khan i (1241) og Möngke Khan (1259) døde som førte til avbrudd av mongolske fremrykninger mot henholdsvis Wien og Syria. Disse fremstøtene kunne meget vel ha endt med mongolsk seier, slik at dette mongolske styringssystemet kan ha kostet mongolriket skjellsettende seirer og nye store erobringer i Europas og i Midtøsten. == Referanser == == Kilder == L. N. Gumilev (1987). Searches for an Imaginary Kingdom:The Legend of the Kingdom of Prester John. Cambridge University Press. ISBN 0-521-32214-6. John Man (2008). Djengis Khan: En biografi. Gyldendal. ISBN 978-82-05-37351-8.

Kurultai eller Kuriltai er et begrep fra de tidlige tyrkerfolkenes språk, og som opprinnelig betegnet et fyrsteforsamling. Begrepet utviklet seg med tiden slik at det blant göktürkene og mongolene ble brukt om gruppens folkeforsamling, altså et slags riksting.

https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCy%C3%BCk_Khan

2023-02-04

Güyük Khan

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Djengis Khans etterkommere', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1248', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1206', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongoler', 'Kategori:Mongolriket', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Güyük Khan (kyrillisk: Гүюг хаан; født ca. 19. mars 1206, død 20. april 1248) var Mongolrikets tredje storkhan. Han var sønn av Ögedei Khan (sønnesønnen av Djenghis Khan), og regjerte fra 1246 til 1248.

Güyük Khan (kyrillisk: Гүюг хаан; født ca. 19. mars 1206, død 20. april 1248) var Mongolrikets tredje storkhan. Han var sønn av Ögedei Khan (sønnesønnen av Djenghis Khan), og regjerte fra 1246 til 1248. == Tidlig liv == Güyük fikk militær opplæring og tjente som offiser under Djenghis og Ögedei. Han giftet seg med Oghul Qaimish av merkitenes klan. I 1233 erobret Güyük sammen med sin nevø Alchidai og general Tangghud det kortlivede kongedømmet Dongxia under Puxian Wannu, en opprørsk embedsmann som var brutt ut fra det kinesiske Jin-dynastiet. Erobringen tok bare noen få måneder. Güyük deltok i den mongolske invasjon av Russland og Sentral-Europa i 1236-1241 sammen med nevøen Batu og halvbroren Khadan. Güyük ledet styrkene under beleiringen av Rjazan og den mer langvarige beleiringen av den ossetiske hovedstaden Maghas. Under erobringene kranglet Güyük voldsomt med Batu under en seiersbankett, og skrek mot Batu at «Batu er bare en gammel kvinne med et kogger». Güyük og Buri, barnebarn av Chagatai, stormet ut av banketten og red av sted. Da Storkhanen fikk høre om dette ble de kalt tilbake til Mongolia for en tid. Ögedei nektet å gi dem foretrede og truet med å la sin sønn Güyük henrette. Men etter en tid roet Ögedei seg, og lot Güyük komme inn i hans ger. Ögedei kritiserte Güyük: «Tror du at russerne overgav seg fordi du var så gemen mot dine egne menn ... Fordi du tok en eller to krigfere til fange, tror du at du vant krigen. Men du fanget ikke en gang en geitekilling». Etter overhalingen for å ha kranglet innen familien og behandlet sine soldater dårlig, ble han sendt tilbake igjen til Russland. == Güyük overtar etter Ögedeis død == Ögedei døde i 1241, og hans enke Töregene overtok som regent, en stilling som hun benyttet til fordel for sin sønn Güyük. Batu trakk seg ut av Europa slik at han skulle klare å ha noe innflytelse over valg av storkhan, men trass i hans innsats for å hindre henne, lyktes det Töregene å få Güyük valgt til khan i 1246. Da Djenghis Khans yngste bror, Temuge, truet med å gripe tronen, hastet Güyük til Mongolia fra Russland for straks å befeste sin stilling. == Storkhan 1246-1248 == Under hans tid ved makten fortsatte krigen mot Song-dynastiet, og man planla et angrep mot Bagdad. Han nedkjempet den siste vestasiatiske trusselen mot mongolfremrykningene, Abbasidekalifatet, ved hjelp av sin bror Hülegü. Güyük Khan ble i 1246 oppsøkt nær sin hovedstad Karakorum av en utsending fra Pavestolen, fransiskanerpateren Giovanni da Pian del Carpine, og det var den første diplomatiske kontakten mellom en mongolleder og pavestolen. Pater Giovanni hadde allerede kommet for å være tilstede da Güyük ble innsatt som khan, men måtte vente i 4 måneder før det ble noen audiens. Ved audiensen skulle Giovanni da Plan del Carpine overrekke storkhanen et brev der pave Innocens IV oppfordret ham til å innstille kamphandlingene mot de kristne. Men det er noe uklart om han gjorde dette; kanskje lot han det være av taktiske grunner, redd for en kraftig motreaksjon. Uansett forstod Güyük det slik at paven ønsket ikke bare fred, men også at storkhanen selv gikk over til kristendommen, og han tok avstand fra det. Han gav pavens sendebud et eget budskap, der han skrev at paven og de andre europeiske konger måtte reise til ham og underkaste seg ham personlig. Guyuk forordnet en folketelling over hele riket. I 1246 utskrev han ved dekret skatter på mellom 1/30 og 1/10 av alle inntekter, og en tung skatt på 60 sølvdram ble innhentet fra alle menn i Georgia og Armenia. Storkhanen foretok også administrative forandringer. Under hans styre fikk uyghurske embedsmenn større innflytelse, på bekostning av nordkineserne og muslimene. I 1247 startet Güyük den fjerde mongolinvasjonen av Korea. Det koreanske kongedømmet Goryeo hadde etter den første mongolinvasjonen i 1231 flyttet hovedstaden, kong Gojong og hele hans hoff til den etter hvert befestede øya Ganghwa ved munningen av Hanelva. Mongolene forlangte som etter det andre invasjonsforsøket at hovedstaden skulle flyttes tilbake til Songdo på fastlandet og at kongefamilien skulle utleveres. På ny nektet Goryeo-kongen å flytte tilbake til fastlandet, der mongolene kunne kontrollere han. Etter at Güyük døde i 1248 trakk mongolene seg på ny tilbake, men mongolske styrker plyndret Koreahalvøya jevnlig de neste tre årene. Da den russiske fyrsten døde i 1247, sørget Batu, som ikke hadde støttet valget av Güyük, men som respekterte storkhanembedet, for at fyrstens to sønner Andreij og Alexander Nevskij ble sendt til Karakorum i Mongolia. Güyük utnevnte Andreij til storfyrste av Vladimir-Suzdal og Alexander til fyrste av Kiev.I 1248 krevde Güyük at Batu skulle komme til Mongolia og møte ham. Angivelig ville han at de to skulle forsones. Batus nærmeste tolket dette som et knep for å få ham arrestert. Batu etterkom ordren, men tok med seg en stor hær. Güyük trakk vestover med sin egen store hær mot Ilifor å møte ham der. Borgerkrig truet. Men slik skulle det ikke gå, for Güyük døde under ferden, i det som nå er Xinjiang. De to hærene var da syv dagsmarsjer fra å møtes. Han bukket under i en alder av 42 år for en kombinasjon av alkoholisme og gikt. Det er også mulig at han ble forgiftet, men noen moderne historikere mener at han døde fordi hans helse var blitt naturlig svekket av hans livsførsel. Hans enke Oghul Qaimish overtok som regent, men skulle vise seg ute av stand til å holde storkhanatet innen sin gren av familien. Etter tre år lyktes det for Batu under et kurultai å få valgt Möngke til leder. == Død og virkninger == Djenghis Khans sønner og sønnesønner var plaget av alkoholmisbruk, en last som Djenghis selv hadde foraktet. Güyüks død hadde store ettervirkninger på historien. Güyük hadde ønsket å sette inn mongolenes makt mot europeerne. Men Güyüks tidlige død gav rom for at andre krefter i familien fikk overtaket, slik at mongolenes energi ble rettet mot Kina i stedet, slik at det riket til slutt ble erobret under Kublai-khan. Güyüks regjering avdekket at skillet mellom Batus slektslinje, Jöchis etterkommere, og retsen av familien, var en grunnleggende svakhet for mongolrikets enhet. Oghul Qaimish, som Möngke hadde kalt «mer foraktelig enn en tispe» overfor en europeisk besøkende, ble henrettet etter at Batu og Möngke gjennomførte familiekuppet. Da Kublai-khan etablerte Yuan-dynastiet i 1271 fikk han Güyük Khan innføyd i den offisielle regentfortegnelse som Dingzong (定宗, pinyin: Dìngzōng). == Litteratur == C.P. Atwood: Encyclopedia of Mongolia and the Mongol Empire J.A. Boyle: Genghis Khan: The History of the World Conqueror, Manchester 1997 (en oversettelse av Ata-Malik Juvaini) J.A. Boyle: The successors of Genghis Khan. New York / London 1971 (en oversettelse av Rashid ed Din) David Christian: Inner Eurasia from Prehistory to the Mongol Empire Rene Grousset: Die Steppenvölker, Essen 1975 Richard G. Hovannisian: The Armenian People from Ancient to Modern Times John Man: Kublai khan Janet Martin: Medieval Russia, 980-1584 Pál Nyíri: Chinese in Eastern Europe and Russia F. Schmieder: Kunde von den Mongolen, Sirmaringen 1997 (en oversettelse av Giovanni da Pian del Carpines rapport) Manfred Taube (utg.): Geheime Geschichte der Mongolen, Leipzig, Weimar 1989 J. McIver Weatherford: Genghis Khan and the making of the modern world‎ == Referanser ==

Güyük Khan (kyrillisk: Гүюг хаан; født ca. 19.

https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_22

2023-02-04

Europavei 22

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Europaveier i Sverige', 'Kategori:Europaveier i Tyskland', 'Kategori:Referanser til E105', 'Kategori:Referanser til E125', 'Kategori:Referanser til E15', 'Kategori:Referanser til E19', 'Kategori:Referanser til E20', 'Kategori:Referanser til E22', 'Kategori:Referanser til E26', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E35', 'Kategori:Referanser til E4', 'Kategori:Referanser til E45', 'Kategori:Referanser til E47', 'Kategori:Referanser til E5', 'Kategori:Referanser til E55', 'Kategori:Referanser til E6', 'Kategori:Referanser til E65', 'Kategori:Referanser til E67', 'Kategori:Referanser til E77', 'Kategori:Referanser til E95', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Latvia', 'Kategori:Veier i Nederland', 'Kategori:Veier i Storbritannia']

Europavei 22 går mellom Holyhead i Storbritannia og Isjim i Russland. Veiens lengde er rundt 5320 km. Trasé fastlagt av UNECE: Holyhead – Chester – Warrington – Manchester – Leeds – Doncaster – Immingham ... Amsterdam – Groningen – Bremen – Hamburg – Lübeck – Rostock – Stralsund – Sassnitz ... Trelleborg – Malmö – Kalmar – Norrköping ... Ventspils – Riga – Rezekne – Velikie Luki – Moskva – Vladimir – Nizjnij Novgorod – Jekaterinburg – Isjim. Veien har ingen sjøforbindelse mellom Immingham/Grimsby og Amsterdam, og mellom Norrköping og Ventspils.

Europavei 22 går mellom Holyhead i Storbritannia og Isjim i Russland. Veiens lengde er rundt 5320 km. Trasé fastlagt av UNECE: Holyhead – Chester – Warrington – Manchester – Leeds – Doncaster – Immingham ... Amsterdam – Groningen – Bremen – Hamburg – Lübeck – Rostock – Stralsund – Sassnitz ... Trelleborg – Malmö – Kalmar – Norrköping ... Ventspils – Riga – Rezekne – Velikie Luki – Moskva – Vladimir – Nizjnij Novgorod – Jekaterinburg – Isjim. Veien har ingen sjøforbindelse mellom Immingham/Grimsby og Amsterdam, og mellom Norrköping og Ventspils. == Knutepunkter == == Se også == Europavei 22 (Sverige) == Eksterne lenker == European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14) UNECEs oversiktskart over alle europaveiene

| bilde =

https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Olsen_(bryter)

2023-02-04

Wilhelm Olsen (bryter)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 6. april', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i bryting', 'Kategori:Norske brytere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']

Wilhelm Alexander Olsen (født 12. mai 1891 i Oslo, død 6. april 1971 samme sted) var en norsk olympisk bryter fra Oslo. Olsen deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen i fjærvekt.

Wilhelm Alexander Olsen (født 12. mai 1891 i Oslo, død 6. april 1971 samme sted) var en norsk olympisk bryter fra Oslo. Olsen deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen i fjærvekt. == Klubber == Fagforeningens IL Vålerenga IdrettsforeningSP 09 Norgesmester 1920-1921 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Wilhelm Olsen – Olympedia (en) Wilhelm Olsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Wilhelm Alexander Olsen (født 12. mai 1891 i Oslo, død 6.

https://no.wikipedia.org/wiki/Haris_Vu%C4%8Dki%C4%87

2023-02-04

Haris Vučkić

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bradford City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Cardiff City FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Twente', 'Kategori:Fotballspillere for HNK Rijeka', 'Kategori:Fotballspillere for NK Domžale', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Real Zaragoza', 'Kategori:Fotballspillere for Rotherham United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wigan Athletic FC', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ljubljana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske fotballspillere']

Haris Vučkić (født 6. september 1992) er en slovensk fotballspiller som spiller for den kroatiske klubben NK Rijeka.

Haris Vučkić (født 6. september 1992) er en slovensk fotballspiller som spiller for den kroatiske klubben NK Rijeka. == Karriere == Vučkić startet karrieren sin i slovenske NK Domžale. I august 2008 ble han forfremmet til førstelaget. Den 16. januar 2009 ble det bekreftet at Vučkić kom til å signere en kontrakt på 3 1/2 år med engelske Newcastle United. Den 1. september 2015 ble lånt ut fra Newcastle United til Wigan Athletic FC ut 2015/2016-sesongen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Haris Vučkić – FIFA (en) Haris Vučkić – UEFA (en) Haris Vučkić – Transfermarkt (en) Haris Vučkić – national-football-teams.com (en) Haris Vučkić – WorldFootball.net (en) Haris Vučkić – Soccerbase.com (en) Haris Vučkić – FootballDatabase.eu (en) Haris Vučkić – Soccerway (en) Haris Vučkić – EU-Football.info (en) Haris Vučkić – PlaymakerStats.com

| draktnummer = 19

https://no.wikipedia.org/wiki/Surinams_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Surinams kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Surinam', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Surinams kvinnelandslag i fotball representerer Surinam i internasjonal fotball. Surinam debuterte i mesterskapssammenheng med kvalifiseringen til Gold Cup i 2002, der de kom til siste hinder, men tapte både for Trinidad og Tobago og Haiti. I kvalifiseringen til Gold Cup i 2006 tapte Surinam igjen mot Haiti. I OL-kvalifiseringen 2008 kom Surinam på andreplass i sin innledende gruppe bak Trinidad og Tobago, og gikk dermed ikke videre.

Surinams kvinnelandslag i fotball representerer Surinam i internasjonal fotball. Surinam debuterte i mesterskapssammenheng med kvalifiseringen til Gold Cup i 2002, der de kom til siste hinder, men tapte både for Trinidad og Tobago og Haiti. I kvalifiseringen til Gold Cup i 2006 tapte Surinam igjen mot Haiti. I OL-kvalifiseringen 2008 kom Surinam på andreplass i sin innledende gruppe bak Trinidad og Tobago, og gikk dermed ikke videre.

Surinams kvinnelandslag i fotball representerer Surinam i internasjonal fotball.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7898

2023-02-04

Fylkesvei 7898

['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Veier i Balsfjord', 'Kategori:Veier i Tromsø']

Fylkesvei 7898 går mellom Flatvoll i Tromsø og Seljelvnes i Balsfjord. Veien er 23,7 km lang. Veien starter fra europavei 8 i lia over Seljelvnes, på østsida av Balsfjorden. Like etter tar Fv7900Fylkesvei 7900 av mot venstre, ned mot Seljelvnes. Fv292 går herfra mot nordøst, i ei bratt stigning oppover lia, og ved Vakkerhaugen passeres veiens høyeste punkt på 220 moh, bare 3 km fra Balsfjorden. Veien passerer nå inn i Lakselvdalen, og på østsida av dalen ligger den sørlige delen av Lyngsalpan, og den iøynefallende Piggtinden (1505 moh) ses rett mot øst fra veien. Veien fortsetter mot nordøst og ned i øvre Lakselvdal, hvor den følger østsida av dalen. Dalbunnen er relativt flat og det ligger mindre grender og gårdsbruk langs veien gjennom hele dalen, med skogstrekninger i mellom. Omtrent midtveis passerer veien inn i Tromsø kommune, og snur like etter mot nord og passerer ved grenda Skulva over Lakselva, og følger heretter vestsida av dalføret. Nederst i Lakselvdalen går veien gjennom de sørligste gårdene i bygda Lakselvbukt, og munner ut i Fv293 ved gården Flatvoll. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 292 (Troms).

Fylkesvei 7898 går mellom Flatvoll i Tromsø og Seljelvnes i Balsfjord. Veien er 23,7 km lang. Veien starter fra europavei 8 i lia over Seljelvnes, på østsida av Balsfjorden. Like etter tar Fv7900Fylkesvei 7900 av mot venstre, ned mot Seljelvnes. Fv292 går herfra mot nordøst, i ei bratt stigning oppover lia, og ved Vakkerhaugen passeres veiens høyeste punkt på 220 moh, bare 3 km fra Balsfjorden. Veien passerer nå inn i Lakselvdalen, og på østsida av dalen ligger den sørlige delen av Lyngsalpan, og den iøynefallende Piggtinden (1505 moh) ses rett mot øst fra veien. Veien fortsetter mot nordøst og ned i øvre Lakselvdal, hvor den følger østsida av dalen. Dalbunnen er relativt flat og det ligger mindre grender og gårdsbruk langs veien gjennom hele dalen, med skogstrekninger i mellom. Omtrent midtveis passerer veien inn i Tromsø kommune, og snur like etter mot nord og passerer ved grenda Skulva over Lakselva, og følger heretter vestsida av dalføret. Nederst i Lakselvdalen går veien gjennom de sørligste gårdene i bygda Lakselvbukt, og munner ut i Fv293 ved gården Flatvoll. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 292 (Troms). == Kommuner og knutepunkter == TromsøLakselvddalveien BalsfjordDalveien == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart Kartverkets norgeskart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7898 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7898 går mellom Flatvoll i Tromsø og Seljelvnes i Balsfjord. Veien er 23,7 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stort_l%C3%B8vfly

2023-02-04

Stort løvfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Stort løvfly (Parastichtis ypsillon) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså sjelden i Norge, men er funnet langs kysten til Rogaland.

Stort løvfly (Parastichtis ypsillon) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså sjelden i Norge, men er funnet langs kysten til Rogaland. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 35–39 mm), gråbrunt-spraglete nattfly. Forvingen har vanligvis noe utydelige tegninger. Langs ytterkanten går det en lys tverrlinje som har fire utoverrettede tenner, også ofte svarte, kileformede flekker som støter an mot den. Ring- og nyremerkene er vanligvis ganske tydelige, lyskantede, og støter nesten mot hverandre. Ofte kan man se en siksak-tverrlinje i vingens bakre halvdel nær roten, og en svart lengdestrek ut fra roten midt på vingen. Bakvingen er lysgrå, mørkere ytterst. == Levevis == Arten finnes på steder der det vokser gamle ospe- eller seljetrær, der larvene utvikler seg mellom sammenspunne blader eller nye skudd om våren. Larvene er bare aktive om natten, utvokste larver kryper ned på bakken og gjemmer seg om dagen. Den overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr i juli. == Utbredelse == Stort løvfly er utbredt i Nord-Afrika, Europa unntatt lengst i nord og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er det ganske sjeldent og bare funnet langs kysten fra Oslofjorden til Jæren. == Kilder == Norges sommerfugler – Stort løvfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Parastichtis ypsillon på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) stort løvfly i Encyclopedia of Life (en) stort løvfly i Global Biodiversity Information Facility (no) stort løvfly hos Artsdatabanken (sv) stort løvfly hos Dyntaxa (en) stort løvfly hos NCBI (en) Kategori:Parastichtis ypsillon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Parastichtis ypsillon – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Stort løvfly (Parastichtis ypsillon) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså sjelden i Norge, men er funnet langs kysten til Rogaland.

https://no.wikipedia.org/wiki/Krypvierfly

2023-02-04

Krypvierfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1803']

Krypvierfly (Mesogona oxalina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra tre lokaliteter i Østfold i Norge.

Krypvierfly (Mesogona oxalina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra tre lokaliteter i Østfold i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 34 – 39 mm), kraftig, grått nattfly. Forvingen er jevnt grå, midtfeltet (mellom de to tverrlinjene) litt mørkere. Den har to rette, gulaktige tverrlinjer som nærmer seg hverandre mot bakkanten og danner en V uten spiss. Nyre- og ringmerkene er lyskantede og tydelige. Langs vingens ytterkant er det to rader av små, mørke flekker, den ytterste tydeligst. Bakvingen er grå med to utydelige, mørkere tverrbånd. == Levevis == Krypvierflyet finnes ved sandstrender og på sandete heder der næringsplanten, krypvier (Salix repens) vokser. Biotopen er sandstrender og sandfelt litt inne i landet. Det overvintrer som egg og larvene utvikler seg på våren og forsommeren. De voksne sommerfuglene flyr i august – september. == Utbredelse == Arten er bare kjent fra Europa, der den finnes østover til Uralfjellene, men den ser ut til å mangle i store deler av dette området. I Norge ble den første gang registrert i 1993, og den er bare kjent fra tre lokaliteter i Hvaler og Råde kommuner i Østfold. Den er listet som sårbar (V) på Norsk rødliste for arter. Man antar at arten kan være truet av ferdsel og tråkk på lokalitetene, og av gjengroing av åpne områder. == Rødlistevurdering == I Norge er arten funnet på fire lokaliteter, alle i Østfold. Tre av lokalitetene er på Hvaler, og en lokalitet er på et sandområde i tilknytning til Rygge flyplass. Etter år 2000 er arten kun registrert på Hvaler. Trusler mot arten er utbygging, slitasje fra badegjester, men også gjengroing, spesielt med furu. Sandflukt kan også ødelegge. Påvirkningene fører til en fragmentering av forekomstene. Arten rødlistes i 2021 som kritisk truet CR. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Krypvierfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) krypvierfly i Encyclopedia of Life (en) krypvierfly i Global Biodiversity Information Facility (no) krypvierfly hos Artsdatabanken (sv) krypvierfly hos Dyntaxa (en) krypvierfly hos Fauna Europaea (en) krypvierfly hos NCBI (en) Kategori:Mesogona oxalina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

| rødlistereferanseno=}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Gult_rovfly

2023-02-04

Gult rovfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Gult rovfly (Cosmia trapezina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i det sørlige Norge.

Gult rovfly (Cosmia trapezina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i det sørlige Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 28 – 33 mm), grågult nattfly, vingene med spredte, mørkere skjell. Forvingen har to brune tverrlinjer der den innerste er ganske rett mens den ytterste er kraftig utbuet nær fremkanten. Tverrlinjene nærmer seg hverandre mot bakkanten og avgrenser at trapesformet midtfelt, som vanligvis er litt mørkere enn resten av vingen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis utydelige, men det er en liten, mørk flekk i midtfeltet, dessuten en rad av små, mørke flekker langs ytterkanten. Bakvingen er gulgrå, frynsene langs kanten gul- eller rødaktige. == Levevis == Gult rovfly er vanlig i løvskog, hager og parker. Larven lever på ulike løvtrær. Den er kjent for at den kan drepe og spise andre larver, både artsfeller og av andre arter, så disse larvene må holdes enkeltvis om man vil avle dem opp. I naturen lever de trolig likevel mest av plantekost. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer gjerne til lys. == Utbredelse == Gult rovfly er utbredt over det meste av Europa østover til Uralfjellene og Kaukasus. Det finnes flere lignende arter i Europa, men ikke i Norge. I Norge er den vanlig på Sørlandet og de sørlige delene av Øst- og Vestlandet, den er funnet nord til Lierne i Nord-Trøndelag. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Gult rovfly Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1] Cosmia trapezina på UK moths: [2] == Eksterne lenker == (en) vanlig rovfly i Encyclopedia of Life (en) vanlig rovfly i Global Biodiversity Information Facility (no) vanlig rovfly hos Artsdatabanken (sv) vanlig rovfly hos Dyntaxa (en) vanlig rovfly hos Fauna Europaea (en) vanlig rovfly hos NCBI (en) Kategori:Cosmia trapezina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Cosmia trapezina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Cosmia trapezina – detaljert informasjon på Wikispecies

Gult rovfly (Cosmia trapezina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i det sørlige Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Willem_van_Rubroek

2023-02-04

Willem van Rubroek

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske fransiskanere', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Mongolia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Willem van Rubroek (født ca. 1220 i Ruysbroek i Flandern, død ca. 1293) var en fransk reisende, misjonær, og fransiskanerprest. Han er også kjent som Willem van Ruysbroeck, Guillaume de Rubrouck eller Willielmus de Rubruquis. Hans skildring av sin reise til Mongolenes rike er blant den europeiske middelalders mesterverker innen sjangeren geografiske kulturelle skildringer.

Willem van Rubroek (født ca. 1220 i Ruysbroek i Flandern, død ca. 1293) var en fransk reisende, misjonær, og fransiskanerprest. Han er også kjent som Willem van Ruysbroeck, Guillaume de Rubrouck eller Willielmus de Rubruquis. Hans skildring av sin reise til Mongolenes rike er blant den europeiske middelalders mesterverker innen sjangeren geografiske kulturelle skildringer. == Liv og virke == Willem var flamlender, fra den delen av det historiske Flandern som nå ligger på fransk side av den fransk-belgiske grense. Han trådte inn i fransiskanerordenen og studerte i Paris. Willem van Rubroek deltok under kong Ludvig IX av Frankrikes korstog til Det hellige land i 1248, og ble boende i Akka i fire år. Han ble sendt av pave Innocens IV og av den franske kongen fra Syria med noen ledsagere som misjonærer til Batu Khans sønn Sartach. Man trodde at han var blitt kristen. Kongen nøret et håp om å få i stand en mongolsk-kristen allianse mot muslimene. Paven var dessuten opptatt av å videreføre de diplomatiske kontakter han også i misjonsøyemed noen år tidligere hadde etablert med Mongolerriket. Willems ledsagere var medbroren Bartolomeus av Cremona, en tolk og en personlig tjener. Selskapet dro den 7. mai 1253 fra Konstantinopel over Svartehavet, gjennom Krim og det sørlige Russland til Batus hovedsete, Saraj. Derifra fortsatte man videre nordenom Kaspihavet og Aralsjøen gjennom Turkestan og Dzungaria til storkhanens leir, Karakorum. Her forble Willem van Rubroek med storkhanen Möngke Khans tillatelse fra den 27. desember 1253 til den 10. juli 1254. Willem fikk også audiens, tidlig i januar 1254. Hjemveien gikk på omtrent samme vis til Kaspihavet, men deretter dro han gjennom Armenia og Lilleasia til Kypros. Willem ankom der den 16. juni 1255. Willems latinske reisebeskrivelser avfattet i brevs form til kongen er detaljrik og presis. Navnet på den er: Itinerarium fratris Willielmi de Rubruquis de ordine fratrum Minorum, Galli, Anno gratia 1253 ad partes Orientales.Den er ved siden av fransiskaneren Giovanni da Pian del Carpines skildringer og Marco Polos tekster det viktigste bidraget til middelalderens kunnskap om Asia. På midten av 1300-tallet benyttet bløffmakeren Jean de Mandeville seg av Willem van Rubroeks tekster for å komponere sine egne falske reiseberetninger. == Referanser == == Litteratur == Guillaume de Rubrouck : Voyage dans l'empire mongol, Payot, 1985. Solance Marin : Guillaume de Rubrouck i Encyclopédia Universalis, 2001. == Eksterne lenker == „William of Rubruck's Account of the Mongols“ Willem av Rubroeks reise

Willem van Rubroek (født ca. 1220 i Ruysbroek i Flandern, død ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7912

2023-02-04

Fylkesvei 7912

['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Veier i Karlsøy']

Fylkesvei 7912 går mellom Fv302Fylkesvei 302 ved Dåfjordvatnet og bygda Dåfjord på Ringvassøya i Karlsøy kommune. Veien er 4,3 km lang. Dåfjordvatnet ligger på 208 moh, og herfra går veien i en sammenhengende nedoverbakke langs ei skogkledt li ned til bygda, som ligger innerst i botnen av Dåfjorden. Herfra går en kommunal vei nordover langs østsida av fjorden til gården Langstrand, mens Fv303 snur i motsatt retning og fortsetter rundt 1 kilometer vestover langs fjordbotnen. Veien fortsetter herfra som kommunal vei utover langs vestsida av Dåfjorden til gården Steinnes. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 303 (Troms).

Fylkesvei 7912 går mellom Fv302Fylkesvei 302 ved Dåfjordvatnet og bygda Dåfjord på Ringvassøya i Karlsøy kommune. Veien er 4,3 km lang. Dåfjordvatnet ligger på 208 moh, og herfra går veien i en sammenhengende nedoverbakke langs ei skogkledt li ned til bygda, som ligger innerst i botnen av Dåfjorden. Herfra går en kommunal vei nordover langs østsida av fjorden til gården Langstrand, mens Fv303 snur i motsatt retning og fortsetter rundt 1 kilometer vestover langs fjordbotnen. Veien fortsetter herfra som kommunal vei utover langs vestsida av Dåfjorden til gården Steinnes. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 303 (Troms). == Kommuner og knutepunkter == KarlsøyUten navn == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7912 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7912 går mellom ved Dåfjordvatnet og bygda Dåfjord på Ringvassøya i Karlsøy kommune. Veien er 4,3 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fiolettb%C3%A5ndet_gulfly

2023-02-04

Fiolettbåndet gulfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1788', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Fiolettbåndet gulfly (Xanthia togata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Troms i Norge.

Fiolettbåndet gulfly (Xanthia togata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Troms i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 30 – 35 mm), kraftig, hovedsakelig sitrongult nattfly. Hodet og forkroppen er tett kledt med sitrongule hår, bortsett fra skuldrene som er brunfiolette. Bakkroppen er blekgul. Forvingen er noe tilspisset, sitrongul med et bredt, rødfiolett skråbånd i den ytre delen, langs ytterkanten med en rad små, rødfiolette flekker, lenger inne i vingen med to store, rødfiolette flekker ved framkanten og noen mindre flekker midt i vingen. Bakvingen er hvit. == Levevis == Arten lever i løv- og blandingsskog, også på mer åpne steder der det vokser løvkratt. Når larvene er unge i april – mai, lever de på blomstene (gåsunger) av viere (Salix spp.) eller rakler av osp (Populus tremula). Senere kryper de ned på bakken og lever på ulike urter i de to siste larvestadiene. De overvintret som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. == Utbredelse == Arten finnes i Europa, og videre østover til Kina og Korea, dessuten i de nordlige delene av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig i hele landet bortsett fra Finnmark. == Kilder == Norges sommerfugler – Fiolettbåndet gulfly Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Xanthia togata Xanthia togata på UK moths == Eksterne lenker == (en) fiolettbåndet gulfly i Encyclopedia of Life (en) fiolettbåndet gulfly i Global Biodiversity Information Facility (no) fiolettbåndet gulfly hos Artsdatabanken (sv) fiolettbåndet gulfly hos Dyntaxa (en) fiolettbåndet gulfly hos Fauna Europaea (en) fiolettbåndet gulfly hos NCBI (en) Kategori:Xanthia togata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Xanthia togata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Xanthia (Xanthia) togata – detaljert informasjon på Wikispecies

Fiolettbåndet gulfly (Xanthia togata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Troms i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7918

2023-02-04

Fylkesvei 7918

['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Veier i Karlsøy']

Fylkesvei 7918 går mellom Vannareid og Burøysund på øya Vanna i Karlsøy kommune. Veien er 6,0 km lang.

Fylkesvei 7918 går mellom Vannareid og Burøysund på øya Vanna i Karlsøy kommune. Veien er 6,0 km lang. == Beskrivelse == Veien tar av fra Torsvågveien ved gården Vollstad i bygda Vannareid ved Hamrefjorden. Den går derfra i øst-nordøstlig retning over det lave Vannareidet, som nesten deler øya Vanna i to. Veien følger fjellfoten på sørsida av eidet til vestsida av Storvatnet (24 moh), hvor den krysser over til nordsida av det myrlendte landskapet som preger Vannareidet. Veien fortsetter østover til veienden i bygda Burøysund, som er oppkalt etter sundet mellom Vanna og Burøya. Fra Burøysund går korte veistubber både nordover langs Burøysundet og sørover til gården Brattfjell. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 306 (Troms). == Kommuner og knutepunkter == KarlsøyBurøysundveien Endepunkt Burøysund == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7918 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7918 går mellom Vannareid og Burøysund på øya Vanna i Karlsøy kommune. Veien er 6,0 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7926

2023-02-04

Fylkesvei 7926

['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Veier i Lyngen']

Fylkesvei 7926 går mellom Sør-Lenangsbotn og Svingen («Skomakerkrysset») i Lyngen kommune. Veien er 3,7 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 314 (Troms).

Fylkesvei 7926 går mellom Sør-Lenangsbotn og Svingen («Skomakerkrysset») i Lyngen kommune. Veien er 3,7 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 314 (Troms). == Kommuner og knutepunkter == LyngenLenangsøyrveien == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7926 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7926 går mellom Sør-Lenangsbotn og Svingen («Skomakerkrysset») i Lyngen kommune. Veien er 3,7 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nicaraguas_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Nicaraguas kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Nicaragua', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Nicaraguas kvinnelandslag i fotball representerer Nicaragua i internasjonale kamper. Nicaragua er ikke blant de beste lagene i CONCACAF, men de har høyere tilsvarende ranking enn sine menn, som tilhører bunnen av CONCACAF. I stedet befinner Nicaragua seg (per 2008) i et midtsjikt for dårlig til å dominere det kontinentale mesterskapet, og for godt for å tilhøre bunnen. Nicaragua har bare deltatt i kvalifiseringen til ett CONCACAF-mesterskap, det til 2008. Nicaragua endte på andreplass av tre lag, godt bak vinneren Mexico. i OL-kvalifiseringen kom møtte Nicuragua først El Salvador, som de kontrollert slo, før de møtte Costa Rica, som de tapte klart mot.

Nicaraguas kvinnelandslag i fotball representerer Nicaragua i internasjonale kamper. Nicaragua er ikke blant de beste lagene i CONCACAF, men de har høyere tilsvarende ranking enn sine menn, som tilhører bunnen av CONCACAF. I stedet befinner Nicaragua seg (per 2008) i et midtsjikt for dårlig til å dominere det kontinentale mesterskapet, og for godt for å tilhøre bunnen. Nicaragua har bare deltatt i kvalifiseringen til ett CONCACAF-mesterskap, det til 2008. Nicaragua endte på andreplass av tre lag, godt bak vinneren Mexico. i OL-kvalifiseringen kom møtte Nicuragua først El Salvador, som de kontrollert slo, før de møtte Costa Rica, som de tapte klart mot.

Nicaraguas kvinnelandslag i fotball representerer Nicaragua i internasjonale kamper. Nicaragua er ikke blant de beste lagene i CONCACAF, men de har høyere tilsvarende ranking enn sine menn, som tilhører bunnen av CONCACAF.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arnt_Harald_Stange

2023-02-04

Arnt Harald Stange

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune']

Arnt Harald Stange (født 1957) er en norsk bonde, kjent for sine prisbelønte gourmetprodukter og regnet som en pioner innen norsk matproduksjon.Han har drevet Stang Gårdsprodukter i Vestfold forestått produksjon av 55 dager gamle Stangekylling (1985), levert direkte til landets likeste restauranter som d'Artagnan og Bagatelle. Senere tilkom den i Revetal produserte Gårdsand. Stange har også leveransen innen ville lam fra Vestlandet.

Arnt Harald Stange (født 1957) er en norsk bonde, kjent for sine prisbelønte gourmetprodukter og regnet som en pioner innen norsk matproduksjon.Han har drevet Stang Gårdsprodukter i Vestfold forestått produksjon av 55 dager gamle Stangekylling (1985), levert direkte til landets likeste restauranter som d'Artagnan og Bagatelle. Senere tilkom den i Revetal produserte Gårdsand. Stange har også leveransen innen ville lam fra Vestlandet. == Utmerkelser == Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris 2000 == Referanser ==

Arnt Harald Stange (født 1957) er en norsk bonde, kjent for sine prisbelønte gourmetprodukter og regnet som en pioner innen norsk matproduksjon.Matkulturpris til produsent av Stangekyllingen fra Aftenposten

https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Jenss%C3%B8n_Schjelderup

2023-02-04

Peder Jenssøn Schjelderup

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Nidaros bispedømme', 'Kategori:Dødsfall 27. september', 'Kategori:Dødsfall i 1646', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1571', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske biskoper', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Peder Jenssøn Schjelderup (født 7. september 1571 i Bergen, død 27. september 1646 i Trondhjem) var biskop i Trondhjem.

Peder Jenssøn Schjelderup (født 7. september 1571 i Bergen, død 27. september 1646 i Trondhjem) var biskop i Trondhjem. == Liv og virke == === Bakgrunn === Han var sønn av biskop i Bergen, Jens Pedersøn Skjelderup og Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter). Som barn gikk han først på Latinskolen i Bergen. Han var imidlertid bare 11 år da faren døde, og kom da til Stavanger, til den seinere biskop Jørgen Eriksøn, som var gift med ei eldre søster av Peder, Adriana. Seinere begynte han i Sorø skole. Han ble student derfra i 1593 og studerte så i to år i København og tre år i Witteberg. === Prest === I 1598 ble han kapellan i Mandal og antakelig sogneprest samme sted i 1604. Christian IV besøkte Stavanger i 1607, og da preket Peder for ham i Domkirken. Kongen likte nok prekenen, og ville ha ham som slottsprest på Frederiksborg slott. Schjelderup dro ikke til København før i 1608, og ble da i stedet sogneprest i Vor Frue kirke der i byen. Dette året tok han også magistergraden. === Biskop === I 1622 ble han biskop i Trondhjem og bodde i Degnegården ved Domkirken. Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon. Ektefelle nr. 2 døde i 1640. Han fikk etter søknad avskjed i 1642 og døde fire år seinere, 27. september 1646. Den nye biskopen, Erik Bredal, betalte pensjonen hans på 500 rdl i året. === Ekteskap === Schjelderup giftet seg første gang i Mandal i 1601 med Anne Nielsdatter (1575–1612), datter av lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck. Gift andre gang i 1622 med Gidske Lange (død 1640), datter av borgermester i Flensborg, Herman Lange. === Barn === 1. ekteskap: Jens Pedersøn Schjelderup (1604‑1665), biskop i Bergen (som sin farfar). Jørgen Pedersøn Schjelderup, sogneprest i Skogn (død 1657). Niels Pedersøn Schjelderup, res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondheim (død 1652). Susanne Pedersdatter Schjelderup. Maren Pedersdatter Schjelderup (1610–1683).2. ekteskap: Birgitte Pedersdatter Schjelderup (død 1677). Anne Pedersdatter Schjelderup (død 1701).Prest i Vågan, Sigvard Kildal laget et portrett av Peder Schjelderup i 1761. Hvorvidt dette er basert på et annet bilde er ukjent, og om dette gir et noenlunde riktig bilde av biskopen, vites derfor ikke. Portrettet befinner seg i dag ved Tromsø museum. == Skrifter == Ligprædiken over Peder Grumb, Laugmand i Throndhjem, København 1631 == Referanser == == Litteratur == PHT (Personalhistorisk Tidsskrift) bind 1, s. 153 Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem, s. 119. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957–58): 112-152 Johan Fredrik Lampe, utgitt av D. Thrap (2 Bind): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter reformationen (Kria. 1895-96) Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget m.fl. 1999-2005 Erik Bredal: Ligprædiken ofver Peder Schjelderup, København 1648 Trygve Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953, bind 1, 1987 == Eksterne lenker == C.F. Bricka: Dansk biografisk Lexikon Andreas Erlandsen: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift

Peder Jenssøn Schjelderup (født 7. september 1571 i Bergen, død 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lam%C3%B8ya

2023-02-04

Lamøya

['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Gårder i Larvik', 'Kategori:Larviks historie', 'Kategori:Sider med kart']

Lamøya er en gård som ligger ved Viksfjord i Larvik kommune. Lamøya er i dag en halvøy. Det er drevet jordbruk her siden yngre jernalder. Området var i vikingtiden omgitt av vann, og var altså da en øy. Det er funnet 83 gravhauger fra vikingtiden. Gravfeltene og andre vikingtidsfunn antas å være knyttet til handelsplassen på Kaupang. Det samme gjelder den såkalte Kongehaugen, som ligger på en høyde i åkerlandskapet ca. 300 meter sørøst for gården. I 1824 fant botanikeren Axel G. Blytt en forekomst av den sjeldne planten strandreverumpe, (Alopecurus arundinaceus), på Lamøya. Det antas at den har kommet hit som ballastplante i vikingtiden.

Lamøya er en gård som ligger ved Viksfjord i Larvik kommune. Lamøya er i dag en halvøy. Det er drevet jordbruk her siden yngre jernalder. Området var i vikingtiden omgitt av vann, og var altså da en øy. Det er funnet 83 gravhauger fra vikingtiden. Gravfeltene og andre vikingtidsfunn antas å være knyttet til handelsplassen på Kaupang. Det samme gjelder den såkalte Kongehaugen, som ligger på en høyde i åkerlandskapet ca. 300 meter sørøst for gården. I 1824 fant botanikeren Axel G. Blytt en forekomst av den sjeldne planten strandreverumpe, (Alopecurus arundinaceus), på Lamøya. Det antas at den har kommet hit som ballastplante i vikingtiden.

Lamøya er en gård som ligger ved Viksfjord i Larvik kommune. Lamøya er i dag en halvøy.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7928

2023-02-04

Fylkesvei 7928

['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Veier i Storfjord']

Fylkesvei 7928 går mellom Pekkanes og Signalnes i Storfjord kommune. Veien er 13,0 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 321 (Troms).

Fylkesvei 7928 går mellom Pekkanes og Signalnes i Storfjord kommune. Veien er 13,0 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 321 (Troms). == Kommuner og knutepunkter == StorfjordSignaldalsveien Signaldalen == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7928 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7928 går mellom Pekkanes og Signalnes i Storfjord kommune. Veien er 13,0 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Strandreverumpe

2023-02-04

Strandreverumpe

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gressfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Strandreverumpe (Alopecurus arundinaceus) er en art i grasfamilien. Den er et flerårig gras som kan bli opptil én meter høy. I Nord-Europa vokser den nesten utelukkende på havstrender, men andre steder finnes arten langs elvebredder. Utbredelsen omfatter det meste av Europa, og arten finnes østover til Øst-Sibir, Mongolia og Kina og sørover til Jordan-dalen og Iran. Den finnes også i sørskråningen til Atlasfjellene i Nord-Afrika. I Norge er arten vanlig i nordlige Nordland, Troms og Finnmark. Det er også en isolert forekomst på Lamøya i Larvik.

Strandreverumpe (Alopecurus arundinaceus) er en art i grasfamilien. Den er et flerårig gras som kan bli opptil én meter høy. I Nord-Europa vokser den nesten utelukkende på havstrender, men andre steder finnes arten langs elvebredder. Utbredelsen omfatter det meste av Europa, og arten finnes østover til Øst-Sibir, Mongolia og Kina og sørover til Jordan-dalen og Iran. Den finnes også i sørskråningen til Atlasfjellene i Nord-Afrika. I Norge er arten vanlig i nordlige Nordland, Troms og Finnmark. Det er også en isolert forekomst på Lamøya i Larvik. == Kilder == Artsdatabanken – strandreverumpe Besøkt 21. desember 2014. Scheda Botanica – Alopecurus arundinaceus Besøkt 22. desember 2014. == Eksterne lenker == (en) Strandreverumpe i Encyclopedia of Life (en) Strandreverumpe i Global Biodiversity Information Facility (no) Strandreverumpe hos Artsdatabanken (sv) Strandreverumpe hos Dyntaxa (en) Strandreverumpe hos ITIS (en) Strandreverumpe hos NCBI (en) Strandreverumpe hos The International Plant Names Index (en) Strandreverumpe hos Tropicos (en) Strandreverumpe hos GrassBase (en) Kategori:Alopecurus arundinaceus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Alopecurus arundinaceus – detaljert informasjon på Wikispecies

Strandreverumpe (Alopecurus arundinaceus) er en art i grasfamilien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alt_(tast)

2023-02-04

Alt (tast)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Tastatur']

Alt (kalt option på Mac OS) er tasten som ligger til venstre for mellomromstasten på normale tastaturer. Tasten er en modifiseringstast som kan endre funksjonen til andre taster, ved at en holder Alt nede samtidig som en trykker den andre tasten. Alt-tasten brukes ofte i tastekombinasjoner, gjerne sammen med Ctrl eller Shift. Slike kombinasjoner angis ofte ved at modifiseringstasten og den andre tasten sammenstilles med et pluss- eller minustegn imellom, f.eks. Alt+F4 eller Alt-F4. På motsatt side av mellomromstasten ligger AltGr, som har omtrent samme funksjonalitet, men som i tillegg brukes til å skrive spesialtegn som @ o.l.

Alt (kalt option på Mac OS) er tasten som ligger til venstre for mellomromstasten på normale tastaturer. Tasten er en modifiseringstast som kan endre funksjonen til andre taster, ved at en holder Alt nede samtidig som en trykker den andre tasten. Alt-tasten brukes ofte i tastekombinasjoner, gjerne sammen med Ctrl eller Shift. Slike kombinasjoner angis ofte ved at modifiseringstasten og den andre tasten sammenstilles med et pluss- eller minustegn imellom, f.eks. Alt+F4 eller Alt-F4. På motsatt side av mellomromstasten ligger AltGr, som har omtrent samme funksjonalitet, men som i tillegg brukes til å skrive spesialtegn som @ o.l. == Tastekombinasjoner == Noen vanlige tastekombinasjoner i Windows. Alt+F4 Avslutter det aktive programmet. Ctrl+Alt+Del Bruksområde: Starter systemet på nytt, eller åpner "Windows Oppgavebehandling" som gir deg mulighet til å stenge programmer eller prosesser.Noen vanlige kombinasjoner i Mac OS. Alt+Cmd+Esc Åpner "Avslutt programmer som ikke reagerer", som gir deg muligheten til å stenge programmer.

Alt (kalt option på Mac OS) er tasten som ligger til venstre for mellomromstasten på normale tastaturer. Tasten er en modifiseringstast som kan endre funksjonen til andre taster, ved at en holder Alt nede samtidig som en trykker den andre tasten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Samoas_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Samoas kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball på Samoa', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Samoas kvinnelandslag i fotball representerer Samoa i internasjonale kamper. Samoa deltok i sitt første mesterskap i mesterskapet i 1998, men kom klart sist. Det påfølgenede mesterskapet, i 2002, slo Samoa Cookøyene, og tok dermed sin første mesterskapsseier. Samoa stilte ikke opp i mesterskapet i 2006, men de deltok i Sørstillehavslekene, der de endte på tredjeplass i sin gruppe, ett poeng bak Tonga, som kom til semifinalen.

Samoas kvinnelandslag i fotball representerer Samoa i internasjonale kamper. Samoa deltok i sitt første mesterskap i mesterskapet i 1998, men kom klart sist. Det påfølgenede mesterskapet, i 2002, slo Samoa Cookøyene, og tok dermed sin første mesterskapsseier. Samoa stilte ikke opp i mesterskapet i 2006, men de deltok i Sørstillehavslekene, der de endte på tredjeplass i sin gruppe, ett poeng bak Tonga, som kom til semifinalen.

Samoas kvinnelandslag i fotball representerer Samoa i internasjonale kamper. Samoa deltok i sitt første mesterskap i mesterskapet i 1998, men kom klart sist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jimmy_Hastings

2023-02-04

Jimmy Hastings

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fløytister', 'Kategori:Britiske jazzsaksofonister', 'Kategori:Britiske saksofonister', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Aberdeen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

James Brian Gordon «Jimmy» Hastings (født 12. mai 1938 i Aberdeen) er en skotsk profesjonell musiker spesielt kjent for sitt arbeide innenfor Canterburyscenen med instrumentene fløyte, saksofon og klarinett. Hastings har spilt i en rekke musikkgrupper sammen med sin bror Pye Hastings i både Caravan, Soft Machine, Hatfield and the North, National Health, Bryan Ferry, Mirage, Chris Squire og flere andre. Fra midten av 1990-tallet frem til 2008 spilte han i åttemannsbandet til jazzmusikeren Humphrey Lyttelton.

James Brian Gordon «Jimmy» Hastings (født 12. mai 1938 i Aberdeen) er en skotsk profesjonell musiker spesielt kjent for sitt arbeide innenfor Canterburyscenen med instrumentene fløyte, saksofon og klarinett. Hastings har spilt i en rekke musikkgrupper sammen med sin bror Pye Hastings i både Caravan, Soft Machine, Hatfield and the North, National Health, Bryan Ferry, Mirage, Chris Squire og flere andre. Fra midten av 1990-tallet frem til 2008 spilte han i åttemannsbandet til jazzmusikeren Humphrey Lyttelton. == Referanser == == Eksterne lenker == Jimmy Hastings.com – Offisielle nettsider Calligraph Records: Humphrey Lyttleton Band Biographies Besøkt 14. mai 2014 Allmusic.com – Jimmy Hastings profil på All Music Guide.com

Jimmy Hastings

https://no.wikipedia.org/wiki/Deep_Sea_Supply

2023-02-04

Deep Sea Supply

['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forsyningsselskaper', 'Kategori:John Fredriksen', 'Kategori:Norske industriselskaper']

Deep Sea Supply Plc OSE: DESS er et rederi og operatør av forsyningsskip med 37 moderne fartøy. Dagens flåte opererer i Nordsjøen, Vest-Afrika, Middelhavet, Brasil, Australia og Asia. Styreformann er Harald Thorstein og hovedeier John Fredriksen.

Deep Sea Supply Plc OSE: DESS er et rederi og operatør av forsyningsskip med 37 moderne fartøy. Dagens flåte opererer i Nordsjøen, Vest-Afrika, Middelhavet, Brasil, Australia og Asia. Styreformann er Harald Thorstein og hovedeier John Fredriksen. == Eksterne lenker == Hjemmeside

Deep Sea Supply Plc er et rederi og operatør av forsyningsskip med 37 moderne fartøy. Dagens flåte opererer i Nordsjøen, Vest-Afrika, Middelhavet, Brasil, Australia og Asia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Worry_No

2023-02-04

Worry No

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chris Lee-album', 'Kategori:Debutalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske debutalbum', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']

Worry No er det første albumet til Chris Lee.

Worry No er det første albumet til Chris Lee. == Sporliste == «Safety Precautions» «Weak» «Get Life» «Worry No» «On Me» «Nightlife» «100 Days in a Row» «Still the Same» «Crawl Back» «No Sleep» «All in My Head» «Not About Love»

Worry No er det første albumet til Chris Lee.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8deik

2023-02-04

Rødeik

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eikeslekten', 'Kategori:Nord-Amerikas flora', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Tresorter']

Rødeik (Quercus rubra) er en art av eiketrær i eikeslekten, som tilhører bøkefamilien. Det er stort, opp til 25 meter høyt, og har snaue, mørk røde kvister og smågrener. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Bladet er langskaftet, og skiller seg således fra vintereik og sommereik som har korte bladskaft (sommereik kortest). Fingerdelingen på bladene går halvveis inn til midtnerven, og hver lapp er litt spisset med tenner, helt ulikt de to andre utbredte eikeartene i Norge. Unge trær har en kjegleformet krone, mens eldre trær har en bred kuppelformet krone fra en kort, massiv stamme, som deler seg i et par meters høyde. Nøttene bruker 1,5 år på å bli modne. Nøtteskåla dekker mellom en fjerdedel og en tredjedel av nøtta. Den stiller ikke strenge krav til klima, jordsmonn og topografi. Rødeik kan vokse i rene bestander eller danne skog sammen med papirbjørk, gulbjørk, gråbjørk, virginiaeiner, virakfuru, weymouthfuru, canadahemlokk, rødlønn, sukkerlønn, romhegg, Prunus pensylvanica, svartlind, tulipantre, amerikabøk, fargeeik, kviteik og borreeik. En kan også finne den sammen med mange andre treslag som kvitask, grønnask, Populus grandidentata, amerikaosp, kvitalm, rødalm, svinehickory, bitterhickory, kvithickory, skihickory, skarlageneik og andre eikearter, tuja, gul hestekastanje, agurkmagnolia, amerikanesletre, smørvalnøtt, svartvalnøtt, sumptre og ambratre. Blant mindre trær og busker kan nevnes blomsterkornell, syretre, amerikakristtorn, virginiahumlebøk, amerikaagnbøk, amerikajudastre, Asimina triloba, sassafras, Diospyros virginiana, Staphylea trifolia, tresøtmispel, bærlyng, bredbladkalmia, virginiatrollhassel, nebbhassel, Lindera benzoin og korsved. De vanligste klatreplantene er klatrevillvin, giftsumak, Smilax og vin. Rødeik går lengst nord av de amerikanske eikeartene og finnes fra Cape Breton i Nova Scotia, Prince Edward Island, New Brunswick og Gaspéhalvøya i Québec til Ontario i Canada. I USA går vestgrensen for utbredelsen fra Minnesota sørover til østlige Nebraska og Oklahoma. Sørgrensen går østover gjennom sørlige Alabama, Georgia og Nord-Carolina. Isolerte bestander finnes i Louisiana og Mississippi. Rødeik har stor betydning både i tømmerproduksjon og til planting i hager og parker. Åmene til den innførte sommerfuglen løvskognonne (Lymantria dispar) kan snauspise bladverket og har drept mye rødeik i nordøstre USA. Arten er en del plantet i Norge nordover til Trøndelag, og flere trær er omkring 20 meter høye. Rødeik er funnet forvillet i Bergen og Oslo. I perioden 1915–1950 ble det vitenskapelige navnet Quercus borealis brukt om rødeik.

Rødeik (Quercus rubra) er en art av eiketrær i eikeslekten, som tilhører bøkefamilien. Det er stort, opp til 25 meter høyt, og har snaue, mørk røde kvister og smågrener. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Bladet er langskaftet, og skiller seg således fra vintereik og sommereik som har korte bladskaft (sommereik kortest). Fingerdelingen på bladene går halvveis inn til midtnerven, og hver lapp er litt spisset med tenner, helt ulikt de to andre utbredte eikeartene i Norge. Unge trær har en kjegleformet krone, mens eldre trær har en bred kuppelformet krone fra en kort, massiv stamme, som deler seg i et par meters høyde. Nøttene bruker 1,5 år på å bli modne. Nøtteskåla dekker mellom en fjerdedel og en tredjedel av nøtta. Den stiller ikke strenge krav til klima, jordsmonn og topografi. Rødeik kan vokse i rene bestander eller danne skog sammen med papirbjørk, gulbjørk, gråbjørk, virginiaeiner, virakfuru, weymouthfuru, canadahemlokk, rødlønn, sukkerlønn, romhegg, Prunus pensylvanica, svartlind, tulipantre, amerikabøk, fargeeik, kviteik og borreeik. En kan også finne den sammen med mange andre treslag som kvitask, grønnask, Populus grandidentata, amerikaosp, kvitalm, rødalm, svinehickory, bitterhickory, kvithickory, skihickory, skarlageneik og andre eikearter, tuja, gul hestekastanje, agurkmagnolia, amerikanesletre, smørvalnøtt, svartvalnøtt, sumptre og ambratre. Blant mindre trær og busker kan nevnes blomsterkornell, syretre, amerikakristtorn, virginiahumlebøk, amerikaagnbøk, amerikajudastre, Asimina triloba, sassafras, Diospyros virginiana, Staphylea trifolia, tresøtmispel, bærlyng, bredbladkalmia, virginiatrollhassel, nebbhassel, Lindera benzoin og korsved. De vanligste klatreplantene er klatrevillvin, giftsumak, Smilax og vin. Rødeik går lengst nord av de amerikanske eikeartene og finnes fra Cape Breton i Nova Scotia, Prince Edward Island, New Brunswick og Gaspéhalvøya i Québec til Ontario i Canada. I USA går vestgrensen for utbredelsen fra Minnesota sørover til østlige Nebraska og Oklahoma. Sørgrensen går østover gjennom sørlige Alabama, Georgia og Nord-Carolina. Isolerte bestander finnes i Louisiana og Mississippi. Rødeik har stor betydning både i tømmerproduksjon og til planting i hager og parker. Åmene til den innførte sommerfuglen løvskognonne (Lymantria dispar) kan snauspise bladverket og har drept mye rødeik i nordøstre USA. Arten er en del plantet i Norge nordover til Trøndelag, og flere trær er omkring 20 meter høye. Rødeik er funnet forvillet i Bergen og Oslo. I perioden 1915–1950 ble det vitenskapelige navnet Quercus borealis brukt om rødeik. == Kilder == A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 231–232. ISBN 82-10-01282-7. «Quercus rubra rødeik». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 29. april 2017. I.L. Sander. «Northern Red Oak». Silvics of North America. Besøkt 29. april 2017. «Quercus rubra». Flora of North America. Besøkt 29. april 2017. == Eksterne lenker == (en) Rødeik i Encyclopedia of Life (en) Rødeik i Global Biodiversity Information Facility (no) Rødeik hos Artsdatabanken (sv) Rødeik hos Dyntaxa (en) Rødeik hos ITIS (en) Rødeik hos NCBI (en) Rødeik hos The International Plant Names Index (en) Rødeik hos Tropicos (en) Kategori:Quercus rubra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Quercus rubra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Quercus rubra – detaljert informasjon på Wikispecies

Rødeik (Quercus rubra) er en art av eiketrær i eikeslekten, som tilhører bøkefamilien. Det er stort, opp til 25 meter høyt, og har snaue, mørk røde kvister og smågrener.

https://no.wikipedia.org/wiki/Forsyningsskip

2023-02-04

Forsyningsskip

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Båttyper', 'Kategori:Fartøyer', 'Kategori:Forsyningsskip', 'Kategori:Skip']

Forsyningsskip (engelsk: platform supply vessel (PSV)) er skip som er spesialdesignet for å forsyne oljeplattformer til havs.Skipene transportere primært gods og personell ut til oljeplattformer eller andre offshorekonstruksjoner. Skipene er i hovedsak mellom 20 og 100 meter lange.Den primære funksjonen for de fleste av disse fartøyene er logistisk støtte, men mange kan også brukes til andre funksjoner som standby-skip (spørs hva skipet er klasset som) og seismikk. I de siste årene har en ny generasjon av Platform Supply Vessel komt på markedet, som regel utstyrt med klasse 1 eller klasse 2 Dynamic Positioning System.

Forsyningsskip (engelsk: platform supply vessel (PSV)) er skip som er spesialdesignet for å forsyne oljeplattformer til havs.Skipene transportere primært gods og personell ut til oljeplattformer eller andre offshorekonstruksjoner. Skipene er i hovedsak mellom 20 og 100 meter lange.Den primære funksjonen for de fleste av disse fartøyene er logistisk støtte, men mange kan også brukes til andre funksjoner som standby-skip (spørs hva skipet er klasset som) og seismikk. I de siste årene har en ny generasjon av Platform Supply Vessel komt på markedet, som regel utstyrt med klasse 1 eller klasse 2 Dynamic Positioning System. == Last == Det er i hovedsak boreslam, pulverisert sement, drivstoff, drikkevann samt kjemikalier som brukes i boreprosessen, som tar opp mesteparten av lasterommet. Drivstoff, vann og kjemikalier er det nesten alltid behov for ved oljeplattformene, mens skipene på veg tilbake til land tar med seg kjemikalier fra plattformen som skal resirkuleres eller deponeres. Skipene har ofte store dekksareal til containere og annet utstyr som skal ut til installasjonene, eller tilbake til land. == Støtte == Mange skip er konstruert (eller ombygget) for å utføre en spesiell jobb. Noen av disse fartøyene er utstyrt med Fi-Fi anlegg (vannkanoner) for å bekjempe plattformbranner. Noen skip er utstyrt med oljeoppsamlingsutstyr for å bistå i opprydding av utslipp til sjøs. == Se også == Ankerhåndteringsskip == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Platform supply vessels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Forsyningsskip (engelsk: platform supply vessel (PSV)) er skip som er spesialdesignet for å forsyne oljeplattformer til havs.

https://no.wikipedia.org/wiki/AltGr

2023-02-04

AltGr

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tastatur']

AltGr (sammentrekning av Alt Gr, opprinnelig "alternate graphic" ) er tasten som ligger til høyre for mellomromstasten på vanlige tastaturer. Tasten er en modifiseringstast som kan endre funksjonen til andre taster, ved at en holder AltGr nede samtidig som en trykker den andre tasten. Tasten brukes f.eks. for å skrive tegn som @ (AltGr+2) og $ (AltGr+4). AltGr-tasten kan som oftest brukes i stedet for Alt i tastekombinasjoner, gjerne sammen med Ctrl eller Shift.

AltGr (sammentrekning av Alt Gr, opprinnelig "alternate graphic" ) er tasten som ligger til høyre for mellomromstasten på vanlige tastaturer. Tasten er en modifiseringstast som kan endre funksjonen til andre taster, ved at en holder AltGr nede samtidig som en trykker den andre tasten. Tasten brukes f.eks. for å skrive tegn som @ (AltGr+2) og $ (AltGr+4). AltGr-tasten kan som oftest brukes i stedet for Alt i tastekombinasjoner, gjerne sammen med Ctrl eller Shift. == Referanser ==

AltGr (sammentrekning av Alt Gr, opprinnelig "alternate graphic" ) er tasten som ligger til høyre for mellomromstasten på vanlige tastaturer. Tasten er en modifiseringstast som kan endre funksjonen til andre taster, ved at en holder nede samtidig som en trykker den andre tasten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Werner_Faymann

2023-02-04

Werner Faymann

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:SPÖ-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske forbundskanslere']

Werner Faymann (født 4. mai 1960 i Wien) var forbundskansler i Østerrike i perioden 2008–2016. Han ble bedt om å danne regjering 8. oktober 2008 og formelt innsatt som kansler 2. desember 2008. Faymann har vært leder for det sosialdemokratiske partiet, SPÖ, fra 16. juni 2008. Den 9. mai 2016 ble det kjent at Faymann trakk seg både fra statsminister- og partilederstillingen som følge av manglende støtte innad i partiet.

Werner Faymann (født 4. mai 1960 i Wien) var forbundskansler i Østerrike i perioden 2008–2016. Han ble bedt om å danne regjering 8. oktober 2008 og formelt innsatt som kansler 2. desember 2008. Faymann har vært leder for det sosialdemokratiske partiet, SPÖ, fra 16. juni 2008. Den 9. mai 2016 ble det kjent at Faymann trakk seg både fra statsminister- og partilederstillingen som følge av manglende støtte innad i partiet. == Referanser ==

Werner Faymann (født 4. mai 1960 i Wien) var forbundskansler i Østerrike i perioden 2008–2016.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ine_Barlie

2023-02-04

Ine Barlie

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kongepokalvinnere i bryting', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norgesmestere i bryting', 'Kategori:Norske brytere', 'Kategori:Personer fra Oppegård kommune']

Ine Barlie (født 31. mai 1965) er en norsk tidligere bryter (fristil-bryting) med en rekke NM-gull og gode plasseringer internasjonalt. Hun er bosatt på Kolbotn og er hjelpetrener for Kolbotn IL. Ine Barlie ble kongepokalvinner i 1994. I 2016 under OL i Rio ble hun innlemmet i det internasjonale bryteforbundets (UWW) "Hall of Fame".

Ine Barlie (født 31. mai 1965) er en norsk tidligere bryter (fristil-bryting) med en rekke NM-gull og gode plasseringer internasjonalt. Hun er bosatt på Kolbotn og er hjelpetrener for Kolbotn IL. Ine Barlie ble kongepokalvinner i 1994. I 2016 under OL i Rio ble hun innlemmet i det internasjonale bryteforbundets (UWW) "Hall of Fame". == Internasjonale meritter == VM-gull i 61kg-klassen 1987 og 1992 VM-sølv 1989 VM-bronse 1990 == NM-gull == == Litteratur == Boken Om Ine Barlie, som kom ut i 2007 handler om hennes liv, og er den første biografien om en norsk bryter noensinne. Den er skrevet av Ove Gundersen, hennes ektemann. == Øvrig informasjon == Hun er niese til Harald Barlie, olympisk bryter og tidligere nordisk mester. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Ine Barlies meritter i Norges bryteforbunds brytedatabase (en) Ine Barlie på Internet Movie Database (en) Ine Barlie – FILA (no) Ine Barlie hedret på sin 42-årsdag

Ine Barlie (født 31. mai 1965) er en norsk bryter (fristil-bryting) med en rekke NM-gull og gode plasseringer internasjonalt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Origo

2023-02-04

Origo

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Koordinatsystem', 'Kategori:Matematikkstubber', 'Kategori:Matematiske objekter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05']

Origo i matematikk, er punktet i et koordinatsystem der alle koordinatene er null, eller også punktet der aksene i koordinatsystemet skjærer hverandre. Origo er vanligvis beskrevet med bokstaven O. Origo deler hver av aksene i en positiv og en negativ halvakse. En funksjon f(x) er symmetrisk om origo dersom f ( − x ) = − f ( x ) {\displaystyle f(-x)=-f(x)\,} .

Origo i matematikk, er punktet i et koordinatsystem der alle koordinatene er null, eller også punktet der aksene i koordinatsystemet skjærer hverandre. Origo er vanligvis beskrevet med bokstaven O. Origo deler hver av aksene i en positiv og en negativ halvakse. En funksjon f(x) er symmetrisk om origo dersom f ( − x ) = − f ( x ) {\displaystyle f(-x)=-f(x)\,} . == Eksterne lenker == «Origo», fra Store norske leksikon

Origo i matematikk, er punktet i et koordinatsystem der alle koordinatene er null, eller også punktet der aksene i koordinatsystemet skjærer hverandre. Origo er vanligvis beskrevet med bokstaven O.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_16_(Finnmark)

2023-02-04

Fylkesvei 16 (Finnmark)

['Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Tidligere veinummer i Finnmark']

Fylkesvei 16 (Fv16) i Finnmark gikk mellom Bjørnengen og Bjørnstad bru i Alta kommune. Veien var 2,4 km lang. 2019 ble veien del av fylkesvei 8002.

Fylkesvei 16 (Fv16) i Finnmark gikk mellom Bjørnengen og Bjørnstad bru i Alta kommune. Veien var 2,4 km lang. 2019 ble veien del av fylkesvei 8002. == Kommuner og knutepunkter == AltaStillaveien Bjørnstad bru (Tverrelva, 38 m) == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart

Fylkesvei 16 (Fv16) i Finnmark gikk mellom Bjørnengen og Bjørnstad bru i Alta kommune. Veien var 2,4 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hunter_Freeman

2023-02-04

Hunter Freeman

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Colorado Rapids', 'Kategori:Fotballspillere for Houston Dynamo', 'Kategori:Fotballspillere for Idrettsklubben Start', 'Kategori:Fotballspillere for New York Cosmos', 'Kategori:Fotballspillere for New York Red Bulls', 'Kategori:Fotballspillere for Toronto FC', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tyler i Texas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Hunter Freeman (født 8. januar 1985 i Tyler i Texas) er en amerikansk forsvarsspiller som spiller for New York Cosmos. Han har tidligere spilt for IK Start i den norske tippeligaen.

Hunter Freeman (født 8. januar 1985 i Tyler i Texas) er en amerikansk forsvarsspiller som spiller for New York Cosmos. Han har tidligere spilt for IK Start i den norske tippeligaen. == Karriere == Hunter Freeman var i tenårene elev ved United States Soccer Federations Bradenton Academy og spilte flere kamper på amerikanske aldersbestemte landslag. Freeman har også spilt univesitetsfotball ved University of Virginia fra 2002 til 2004. Han har også spilt for Texas Spurs i USL Premier Development League. Etter to år hos Colorado Rapids signerte han i 2007 kontrakt med Red Bull New York. Selv om det allerede da var klart at han skulle spille for Start i 2009-sesongen, gikk han til Toronto FC i september 2008 for et fire måneders opphold. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Hunter Freeman – FIFA (en) Hunter Freeman – Major League Soccer (en) Hunter Freeman – Transfermarkt (en) Hunter Freeman – WorldFootball.net (en) Hunter Freeman – FootballDatabase.eu (en) Hunter Freeman – Soccerway (en) Hunter Freeman – FBref Profile on MetroFanatic.com Freeman happy to land with Toronto FC, for now Freeman Ready For Start [1]

| fødtsted = Tyler i Texas

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7994

2023-02-04

Fylkesvei 7994

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Veier i Alta']

Fylkesvei 7994 går mellom Sønvismoen og Tverrelvdal fjellstue i Alta kommune. Veien er 1,8 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 17 (Finnmark).

Fylkesvei 7994 går mellom Sønvismoen og Tverrelvdal fjellstue i Alta kommune. Veien er 1,8 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 17 (Finnmark). == Kommuner og knutepunkter == Alta Detsikaveien == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7994 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7994 går mellom Sønvismoen og Tverrelvdal fjellstue i Alta kommune. Veien er 1,8 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trymskvadet

2023-02-04

Trymskvadet

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Eddadiktningen', 'Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Trymskvadeteller Trymskvia (norrønt Þrymskviða), også kalt for Hamarsheimt, er et eddadikt (fra Den eldre Edda) som skildrer den humoristiske fortellingen om jotunen Trym som stjal hammeren Mjølner fra guden Tor, og om hvordan Tor fikk hammeren tilbake ved å kle seg i kvinneklær og late som han er bruden Frøya. At en maskulin gud som Tor må overskride kjønnsrollene i en slik grad var meget utfordrende for den norrøne samtiden som diktet ble skapt i. Loke har en sentral posisjon i diktet, tilsvarende som i Loketretten, men Trymskvadet er nesten enda mer burlesk enn førstnevnte. Forskerne er uenige om hvor gammel diktet er; noen mener at det må være en kristen parodi på de gamle gudene, mens andre påpeker at latteren var et vesentlig virkemiddel i den hedenske troen. Diktet har trolig blitt overlevert muntlig i flere hundre år før det ble nedskrevet av munker og prester på Island en gang på 1200-tallet. Trymskvadet er bygd på bokstavrim (allitterasjon). Det består av 33 vers totalt. Teksten har ulike vokaler og like konsonanter med trykktunge stavelser.

Trymskvadeteller Trymskvia (norrønt Þrymskviða), også kalt for Hamarsheimt, er et eddadikt (fra Den eldre Edda) som skildrer den humoristiske fortellingen om jotunen Trym som stjal hammeren Mjølner fra guden Tor, og om hvordan Tor fikk hammeren tilbake ved å kle seg i kvinneklær og late som han er bruden Frøya. At en maskulin gud som Tor må overskride kjønnsrollene i en slik grad var meget utfordrende for den norrøne samtiden som diktet ble skapt i. Loke har en sentral posisjon i diktet, tilsvarende som i Loketretten, men Trymskvadet er nesten enda mer burlesk enn førstnevnte. Forskerne er uenige om hvor gammel diktet er; noen mener at det må være en kristen parodi på de gamle gudene, mens andre påpeker at latteren var et vesentlig virkemiddel i den hedenske troen. Diktet har trolig blitt overlevert muntlig i flere hundre år før det ble nedskrevet av munker og prester på Island en gang på 1200-tallet. Trymskvadet er bygd på bokstavrim (allitterasjon). Det består av 33 vers totalt. Teksten har ulike vokaler og like konsonanter med trykktunge stavelser. == Tor i brudekjole == Vred ble Vingtor da han våknet og hammeren sin Mjølner han savnet. Innledningen til Trymskvadet er kjent av mange. Beskrivelsen av Tors fortvilelse er like malerisk; med skjegget som ristet og hender som skalv. Fortvilet gikk Tor til Loke og fortalte hva som var skjedd. Tapet av hammeren var en katastrofe, ikke bare for gudene, men for balansen i kosmos. Loke lovte å hjelpe Tor og han lånte Frøyas fugledrakt og fløy til Utgard hvor jotnene bor. Han var sikker på at en av dem hadde tatt hammeren. Først gikk han til jotnen Trym og spurte ham om hammeren. Trym svarte at han hadde tatt den og skjult den åtte mil under jorda og ville ikke gi tilbake før han hadde fått selveste Frøya til hustru. Med denne beskjeden fløy Loke tilbake til Åsgård. Tor og Loke gikk til Frøya og ba henne trekke i brudetøyet. Frøya ble meget sur, så sur at hele Åsgård ristet, og det store halssmykket på brystet hennes brast i to deler. At Frøya i det hele tatt kunne nekte, sier en del om hennes selvstendige stilling: Vreid vart då Frøya så ho frøste og åsa-salen all han bivra.Gudene samlet seg da til råd, men ingen hadde et godt forslag før Heimdall sa at Tor måtte selv kle seg ut som brud og reise til Utgard. Tor var imot den ydmykende planen, men Loke fikk ham til å forstå at det var den eneste muligheten. Tor ble kledd i brudedrakt og det ble lagt smykker på brystet hans. Loke ble kledd ut som brudepike og ble med. Trym hørte bruden og brudepiken langt borte og kalte alle jotnene i bryllup. Før bryllupet kunne stå måtte det først spises. Tor spiste en hel okse, åtte fisk, tre kagger med mjød og alle kakene som var ment for kvinnene. Trym ble meget forbauset over brudens appetitt: Då kvad det Trym tussedrotten: «Kvar såg du brur bite kvassare? Aldri såg eg brur bite breiare eller meir mjød nokor møy drikke»Loke fortalte da at bruden ikke hadde spist på åtte dager da hun lengtet slik etter å fare til Jotunheimen. Trym ble glad og lettet på brudens slør, men skvatt vekk da Tor glodde ildsk og ondt på ham. Loke var snar til å si at bruden ikke hadde sovet på åtte dager da hun lengtet slik etter å fare til Jotunheimen. Trym ropte da at brudegaven måtte bæres inn. Det var hammeren Mjølner som ble lagt brudens skjød. Tor lo godt da han grep hammeren, og drepte Trym først og deretter alle andre jotner. == Analyse == Diktet er først og fremst humoristisk. Den maskuline Tor blir ydmyket ved å bli kledt ut som en yndig brud som ingen mann før ham med smykker og brudeslør. I bryllupet drikker og spiser den forkledde bruden verre enn det verste troll. Det har blitt hevdet at den burleske latterliggjøringen av en hedensk gud med kosmisk betydning for verden tyder på en kristen innflytelse, men andre forskere, eksempelvis Gro Steinsland, hevder at latteren var et vesentlig element i den norrøne mytologien. De komiske elementene tyder likevel på at Trymskvadet er blant de yngre tekstene i Edda. Loke har en betydning i denne fortellingen som gudenes medhjelper; han undersøker tapet av hammeren ved å reise i fugleham, blir deretter med på brudeferden, og det er Lokes snedige svar som sørger for Tor ikke avslører seg før han har hammeren i hånden. Diktet har også gitt enkeltsvar om de førkristne bryllupsritalene som at ekteskapets gudinne Vår var den som viet brudeparet, for øvrig bekreftet i Gylfaginning.Margaret Clunies Ross har framhevet diktets økonomiske bruk av dramatisk dialog for å fremme handling og figurer er spesiell for norrøn litteratur, og at det absurde i å kle guden Tor ut i kvinneklær. Det er en utfordring for kjønnsidentitet som forvirring og problematiserer kjønnsroller tilsvarende hva William Shakespeare gjorde med flere av sine komedier. Diktet begynner med at Tor er blitt fratatt sin maskulinitet ved tapet av sin hammer, selve symbolet på hans virilitet. Tapet av hammeren truet både hans egen ære og status og tilsvarende gudenes som en gruppe. I overført betydning reflekterer diktet den samme problematikken av ære-skam som eksisterte i det norrøne samfunnet i førkristen tid. == Torsvisen == Fortellingen om Tors brudeferd har vært folkekjær i Norden i alle år. I tiden rundt år 1400 ble Þrymlur, et dikt i rímur, flertall rímur av ríma = rim, altså vers som rimer, komponert på Island. Þrymlur skildrer den samme fortellingen som Trymskvadet. Noen år senere ble antagelig de første Torsvisen eller Torekall diktet i Norge, og bredte seg siden til Sverige og Danmark. I en norsk avskrift fra rundt 1750 lyder første strofe slik: Torekall kom seg av skogen heim, trøytte var han og mode; tjuvann hev stoli burt hamaren hans, han visste kje kven det gjorde. Torekall tøymer no folen sin med taumom. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Þrymskviða – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Trymskvida, gjendiktning av Ivar Mortensson-Egnund Þrymskviða Norrønt Þrymlur Norrønt Torekall vinn att hamaren sin, flere utforminger av Torsvisa

TrymskvadetLind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å. Det Norske Samlaget 2005.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jatimatic

2023-02-04

Jatimatic

['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Finske skytevåpen', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm']

JaTiMatic er en finsk maskinpistol designet av Jali Timari. Våpenet ble introdusert i 1983, og ble produsert i omtrent 400 eksemplarer av Tampereen Asepaja Oy, og senere Oy Golden Gun Ltd (som GG-95 PDW, introdusert i 1995). Det var designet primært for politi, sikkerhetstyrker og personell på pansrede kjøretøy. Det ble aldri adoptert av det finske forsvar, enda den senere GG-95 PDW versjonen ble testet ut av dem på 1990-tallet. Konklusjonen var at det ikke passet som et tjenestevåpen. JaTiMatic bruker enten et 20-patroners eller 40-patroners våpenmagasin. Avtrekkeren er to-trinns progressiv, den gir halvautomatisk ild ved å trykke avtrekkeren inn i kort tid, og helautomatisk ild ved å holde avtrekkeren inne. Den har ikke skulderstokk og er kamret for patroner i kaliber 9 x 19 mm Luger.

JaTiMatic er en finsk maskinpistol designet av Jali Timari. Våpenet ble introdusert i 1983, og ble produsert i omtrent 400 eksemplarer av Tampereen Asepaja Oy, og senere Oy Golden Gun Ltd (som GG-95 PDW, introdusert i 1995). Det var designet primært for politi, sikkerhetstyrker og personell på pansrede kjøretøy. Det ble aldri adoptert av det finske forsvar, enda den senere GG-95 PDW versjonen ble testet ut av dem på 1990-tallet. Konklusjonen var at det ikke passet som et tjenestevåpen. JaTiMatic bruker enten et 20-patroners eller 40-patroners våpenmagasin. Avtrekkeren er to-trinns progressiv, den gir halvautomatisk ild ved å trykke avtrekkeren inn i kort tid, og helautomatisk ild ved å holde avtrekkeren inne. Den har ikke skulderstokk og er kamret for patroner i kaliber 9 x 19 mm Luger.

Finland

https://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Moran

2023-02-04

Steve Moran

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Exeter City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hull City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Leicester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Reading FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Croydon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Stephen James «Steve» Moran (født 10. januar 1961 i Croydon), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Southampton der han var en viktig spiller på begynnelsen av 1980-årene. Han ble i 1982 kåret til PFA Young Player of the Year. Som angrepsspiller hadde han en god målteft og han scoret 18 mål på sine første 30 kamper for Southampton. Totalt spilte han 180 kamper og scoret 78 mål for Southampton før han gikk til Leicester i 1986. Her var han i to sesonger og spilte 43 kamper og scoret 14 mål før han gikk til Reading hvor han spilte 116 og scoret 30 mål i løpet av fire år. På slutten av karrieren spilte han også for Exeter og Hull før han la opp i 1994.

Stephen James «Steve» Moran (født 10. januar 1961 i Croydon), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Southampton der han var en viktig spiller på begynnelsen av 1980-årene. Han ble i 1982 kåret til PFA Young Player of the Year. Som angrepsspiller hadde han en god målteft og han scoret 18 mål på sine første 30 kamper for Southampton. Totalt spilte han 180 kamper og scoret 78 mål for Southampton før han gikk til Leicester i 1986. Her var han i to sesonger og spilte 43 kamper og scoret 14 mål før han gikk til Reading hvor han spilte 116 og scoret 30 mål i løpet av fire år. På slutten av karrieren spilte han også for Exeter og Hull før han la opp i 1994. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Steve Moran – Transfermarkt Spiller-statistikk

Stephen James «Steve» Moran (født 10. januar 1961 i Croydon), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Southampton der han var en viktig spiller på begynnelsen av 1980-årene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Luring

2023-02-04

Luring

['Kategori:Arketyper', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Folkediktning', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

For musikkalbumet til Odd Nordstoga, se Luring (album) Luring, engelsk trickster (fra to trick, «å lure»), er en mytologisk figur som uttrykker en skikkelse som ved sin sluhet lurer andre og eventuelt dummer seg selv ut. Som hovedfigur fungerer luringen som en form for antihelt. I mytologier og i studiet av eventyr, fabler, folkeminne og religion fyller luringen eller tricksteren en bestemt rolle eller funksjon for en gud, en ånd, et menneske, eller et antropomorfistisk (menneskelignende) dyr som gjør lureri eller «triks» eller på andre måter fornærmer eller unnlater å adlyde anerkjente regler og normer for oppførsel. Et karakteristisk eksempel på en slik figur er Loke i norrøn mytologi som både oppfører seg ondskapsfullt (som ved Balders død) og samtidig innehar egenskaper som er nødvendige når drastiske tiltak er påkrevd (som når Tors hammer blir stjålet). Mens en luring krysser flere kulturelle tradisjoner er det betydelige forskjeller mellom de ulike luringene i tradisjonene til mange innfødte, ikke-vestlige folk og de i den vestlige (europeiske og nordamerikanske) tradisjonen: «Mange innfødte tradisjoner holder klovner og luringer som vesentlige i enhver kontakt med det hellige. Folk kunne be før de hadde ledd, ettersom latter åpner og gjør fri fra strenge forutinntatte meninger. Mennesker måtte ha luringer innenfor de fleste hellige seremonier i frykt for at de ellers glemte at det hellige kom gjennom oppskaking, omgjøring, overraskelse. Luringen i de fleste innfødte tradisjoner er vesentlig for skapelsen, for fødselen».Innfødte eller ikkeeuropeiske luringer skal ikke bli forvekslet med den europeiske fiktive picaro (jfr. Pikaresk roman). En av de viktigste forskjellene er at «vi kan se i den indianske luring en åpenhet for livets mangfold og paradokser som mangler i den moderne europeiske-amerikanske moralske tradisjonen». Det er blitt foreslått at begrepet «trickster» i betydning luring ble sannsynligvis først benyttet i denne konteksten av mytesamleren Daniel Garrison Brinton i boken Myths of a New World, 1885.

For musikkalbumet til Odd Nordstoga, se Luring (album) Luring, engelsk trickster (fra to trick, «å lure»), er en mytologisk figur som uttrykker en skikkelse som ved sin sluhet lurer andre og eventuelt dummer seg selv ut. Som hovedfigur fungerer luringen som en form for antihelt. I mytologier og i studiet av eventyr, fabler, folkeminne og religion fyller luringen eller tricksteren en bestemt rolle eller funksjon for en gud, en ånd, et menneske, eller et antropomorfistisk (menneskelignende) dyr som gjør lureri eller «triks» eller på andre måter fornærmer eller unnlater å adlyde anerkjente regler og normer for oppførsel. Et karakteristisk eksempel på en slik figur er Loke i norrøn mytologi som både oppfører seg ondskapsfullt (som ved Balders død) og samtidig innehar egenskaper som er nødvendige når drastiske tiltak er påkrevd (som når Tors hammer blir stjålet). Mens en luring krysser flere kulturelle tradisjoner er det betydelige forskjeller mellom de ulike luringene i tradisjonene til mange innfødte, ikke-vestlige folk og de i den vestlige (europeiske og nordamerikanske) tradisjonen: «Mange innfødte tradisjoner holder klovner og luringer som vesentlige i enhver kontakt med det hellige. Folk kunne be før de hadde ledd, ettersom latter åpner og gjør fri fra strenge forutinntatte meninger. Mennesker måtte ha luringer innenfor de fleste hellige seremonier i frykt for at de ellers glemte at det hellige kom gjennom oppskaking, omgjøring, overraskelse. Luringen i de fleste innfødte tradisjoner er vesentlig for skapelsen, for fødselen».Innfødte eller ikkeeuropeiske luringer skal ikke bli forvekslet med den europeiske fiktive picaro (jfr. Pikaresk roman). En av de viktigste forskjellene er at «vi kan se i den indianske luring en åpenhet for livets mangfold og paradokser som mangler i den moderne europeiske-amerikanske moralske tradisjonen». Det er blitt foreslått at begrepet «trickster» i betydning luring ble sannsynligvis først benyttet i denne konteksten av mytesamleren Daniel Garrison Brinton i boken Myths of a New World, 1885. == Mytologi == Luringguder bryter reglene til gudene eller naturen, stundom av ondskapsfullhet (eksempelvis Loke), men vanligvis, om enn utilsiktet, med omsider positive effekter. Ofte tar bruddet på reglene form av lureri eller triks (jfr. tvilen og tvistens greske gudinne Eris) eller ved tyveri. Luringer kan være utspekulerte og listige, eller tåpelige og klossete, eller i en kombinasjon av begge deler. De er ofte morsomme, selv når de utfører betydelige kulturelle eller hellige oppgaver. Et eksempel på dette er den hellige klovnen Heyoka hos Lakota-folket, hvis rolle var å gjøre «triks» og spøk og således skaffe seg oppmerksomhet og fungere som en utjevner. I mange kulturer, slik som i antikkens greske, den norrøne, eller i de slaviske folkeminner, sammen med visdomsfortellinger fra kulturen til nordamerikanske urfolk, er luringen og den kulturelle helt ofte kombinert. Et illustrerende eksempel: Prometheus i gresk mytologi stjal ilden fra gudene og ga den til menneskene. Han er oftest fremstilt som en kulturell helt heller enn en luring. I mange mytologier hos urbefolkningen i Nord-Amerika er det prærieulven (sørvestlige USA) eller ravnen (stillehavskysten, nordvest, og Alaska) som stjal ildene fra gudene (stjernene, månen, og/eller solen) og er i denne sammenhengen mer en luring enn en kulturhelt. Dette er hovedsakelig ettersom andre historier involverer disse ånder: Prometheus var en titan hvor prærieulven og ravnen er vanligvis (som i eventyrene) sett på som spøkefugler og luringer. Eksempler på luringer i verdensmytologiene er blitt gitt av Hansen (2001) som lister opp Merkur i romersk mytologi, Hermes i gresk mytologi, Eshu i jorubareligionen i Vest-Afrika, og Wakdjunga i den nordamerikanske Winnebago-mytologien som eksempler luringen som en arketype (ursymbol). Hansen konstaterer at luringen er nesten utelukkende av hankjønn. Ofte framviser luringfiguren en fleksibilitet i kjønn og form, skifter kjønnsroller og inngår i motsatt seksuelle roller. Slike figurer opptrer mytologier hos den amerikanske urbefolkningen hvor de er sagt å ha et vesen av to ånder. Loke, den norrøne luring framviser tilsvarende fleksibilitet i kjønn og blir ved ett tilfelle også gravid. Interessant nok deler han muligheten til å skifte kjønn sammen med Odin, den øverste norrøne guddom som deler mange av de samme karaktertrekk med luringen. Den norrøne mytologien representerte antaelig både et speilbilde og et vrangbilde av vikingtidens sosiale orden. «I motsetning til æsekulten som er fellesgermansk, er vanekulten særnordisk. (...) Vanekulten står i tydelig motsetning til Odinkult – mystisk har polariteten fått uttrykk i myten om krigen mellom æser og vaner». Forestillingen om Odin innebar både feminine og maskuline sider, mer eller mindre seksuelle, som vanligvis knyttes til vanene. Disse egenskapene innebærer en opplagt tvetydighet når det gjelder sosiale kjønnstilhørighet, og kan sannsynligvis knyttes til ekstatisk side av Odinskikkelsen, «Odins rolle som den største seidmannen, en kunst Frøya lærte ham» og «antyder at atferd og handlinger som vikingtidens mennesker betraktet som tilhørende kvinnesfæren, også forekom i sentrale elementer i Odinskulten.».I tilfellet med Lokes graviditet ble han tvunget av gudene til å stoppe en jotne fra å reise en mur rundt Åsgard for dem i løpet av et halvannet år var gått. Som lønn skal han ha solen, månen og Frøya. Gudene går med på anbudet da de ikke tror han vil klare det i tide, men jotnen har en kjempesterk hest ved navn Svadilfare. Gudene innser at dette går galt og det er Loke som løser problemet ved å forvandle seg til hoppe og trekker jotnens magiske hest ved vekk fra dens arbeid. Loke selv betaler en pris som ikke var ærefull ved senere å føde et føll som hadde åtte bein og ble kalt for Sleipner og som siden ble Odins ganger.I en del kulturer er det dualistiske myter som innebærer to demiurger (verdensskapere) som skaper verden, eller to kulturhelter som ordner verden – på et komplementært vis. Dualistiske kosmologier er tilstede i mytologier på alle kontinenter og viser stor ulikheter og mangfold: de kan innebære kulturhelter, men også demiurger (eksemplifisere en dualistiske verdensskapelsemyte i det siste tilfellet) eller andre vesener. De to heltene kan fullføre eller samarbeide, de kan framtre som nøytrale eller være kontraster som gode i motsetning til onde, være av samme betydning eller atskilt som mektige i motsetning til svake, være brødre (også tvillinger) eller ikke i slekt i det hele tatt. == Luringer fra ulike kulturer == === Loke === Luringfiguren er en av de mest komplekse figurer å få forståelse for, og de færreste forskere har greid det. Folke Ström har beskrevet Lokeskikkelsen som «bisarr, burlesk, infam og lumsk», skjønt ikke bare negativ, men også «intelligent, leken, full av spillopper». Han er narren, luringen, mellommannen, formidleren, klovnen og til sist forræderen og svikeren. Loke, norrønt Loki, står i en særlig stilling i den norrøne gudeverden. Han er født av jotunslekt, men bakgrunnen er innfløkt og uklar. Jotnen Fårbaute er hans far og moren synes å være Lauvøy eller Nål, og han er innlemmet i gudenes verden gjennom fosterbroderskap med Odin. Hans betydning er stor: ofte er det ham som setter begivenhetene i gang og har ofte en hovedrolle i de mange fortellingen. Snorre Sturlason beskriver Loke som følgende: «Til æsene regnes også han som en del kaller æsenes baktaler. Alt sviks opphavsmann og alle guders skam. Han heter Loke eller Lopt (...). Loke er pen og vakker av utseende, men ond av sinnelag, og svært ustadig i sitt vesen. Han er foran andre i den klokskap som kalles sluhet og bruker list til alle ting. Han volder stadig æsene de verste ulykker, men redder dem igjen med sine listige innfall.» Det synes ikke som om han noen gang ble dyrket som en guddom, ingen kult er blitt avdekket rundt hans navn eller stedsnavn knyttet til hans figur. Navnet er ikke overbevisende blitt tydet etymologisk tolket. Eldre granskning tok ham for å være en nordisk versjon av den kristne djevelen, ifølge Anne Holtsmark, og det er en viss navnlikhet mellom Loke og Lucifer som ga grunnlag for denne teorien. Også Snorre så andre likheter, ifølge Holtsmark, og han benyttet, som kristen forfatter, samme ord som i kristne legender i omtalen av djevelen. «Likevel er det ikkje på noko punkt mogeleg å seie at ein Loke-myte er lage direkte etter ein kristen legende».I mange fortellinger er Loke mer slu enn han selv har godt av. I myten om Idunn og jotnen Tjatse er han en ren komisk figur. I ørneham forsøker han å slå jotnen, men blir hengende igjen etter en stang og slept over stokk og stein inntil han ber om nåde. I en annen fortelling narrer han Tor avgårde uten sine jernhansker, hammer eller styrkebelte ettersom Loke hadde blitt tatt til fange og satt i bur i tre måneder og kun løslatt for å lure Tor avgårde på en farlig ferd. I myten om Sleipners opprinnelse blir Loke en biseksuell, både mann og kvinne. Han blir også stundom straffet for sin list som når han skar håret av Siv, Tors hustru, og fikk leppene sydd igjen. Det er først og fremst myten om Balders død som har etablert Loke som ondskapsfull. Med beregnende ondskap sørger Loke for at Balder dør ved at hans blinde og uskyldige bror Hod skyter en pil på av ham av det eneste materiale som Balder ikke var beskyttet mot. Lokes straff for denne udåden er også tilsvarende: han blir slept til en hule og bundet til tre store steiner med tarmene av sin egen sønn. En eiterorm festes over hodet hans og når giften drypper i hodet hans vrir han seg i smerter (og således skapes jordskjelv). === Reven Renard === Den listige reven, kjent som Reven Renard, Reynard, Renart, Reinard, Reinecke, Reinhardus, Reynardt, Reynaerde og ved mange andre skrivemåter er en luringfigur som ble benyttet i mange antropomorfistiske fortellinger og dyrefabler i middelalderens Europa, særlig Frankrike. Navnet er antagelig avledet fra germanske Reginhard, men selve figuren synes å ha hatt sin opprinnelse i fransk folkeminnefortellinger, skjønt en påvirkning fra Æsops fabler og de romerske Faudrus eller Fædrus-samlingene skal ikke utesluttes. En tysk klerk ved navn Nivardus skrev i 1148 et latinsk dikt Isengrimus hvor han omskapte en kort fabel til et langt satirisk dikt om forholdene i samtiden, særlige munkevesenet. Ulven Isengrim opplever mye og hvert dyr utgjorde bestemte dyder eller laster. Noe før, i 1175, hadde Pierre de Saint-Cloud skrevet en fransk versjon av denne fortellingen, Roman de Renart, Reveromanen. Her menes roman en tekst som er overført og omdiktet fra latin til fransk, og ikke roman i den moderne betydning, og besto av noveller på vers. Hovedpersonen er en rødrev ved navn Renart, og fortellingen ble så populær at Renart også ble et navn som betegnet rev (synonymt med goupil på gammelfransk).Renart har blitt tilkalt til hoffet til kong Edel, eller Leo, løven, for å forsvare seg mot anklager som er blitt rettet mot ham av ulven Isengrim. Andre menneskelignende dyr er bjørnen Bruin, eselet Baldwin, og katten Tibert som alle forsøker å overliste hverandre. Fortellingene er alle satirer mot aristokratiet og presteskapet, noe som gjør Renart til bondestandens helt, eller luring, men først og fremst er fortellingene parodier på de høvisk romanenes kjærlighetsskildringer. En fortelling som representerer luringtemaet er når Renard besøker ulvehulen hvor Isengrims ulvehustru Hersant er alene hjemme. Hos Nivardus er hun den trofaste hustru, men hos Saint-Cloud blir hun forført av reven, noe som skaper ondt blod mellom reven og ulven. Ulven Isengrim stevner Renard for kongens hoff, anklaget for hor, og hele hoffet blir spurt om deres mening. === Prærieulven === Prærieulvmyten er en av de mest populære i kulturen til urbefolkningen i Nord-Amerika. Prærieulv er en allestedsnærværende vesen og kan bli kategorisert i mange typer. I skapelsesmyter opptrer prærieulven som skaperen selv, men han kan på samme tid være budbringeren, kulturhelten, luringen, og tåpen. Han kan også evnen til å forvandle seg selv: i noen fortellinger er han den vakre og kjekke unge mann; i andre er han et dyr; likevel presenterer andre ham som en makt, en hellig en. I henhold til kråkeindianerstammen, engelsk crow, og andre stammer på de store slettene i USA, Great Plains, er «gamle mann-prærieulven (Old Man Coyote) selve skaperen: Gamle mann-prærieulven ga navn til bisonen, hjorten, elgen, antilopen og bjørnen. Alle disse kom inn i tilværelsen». I slike myter er prærieulv-skaperen aldri nevnt som et dyr, og han kan møte sin dyre-motpart prærieulven: de kan adressere hverandre som «eldre bror» og «yngre bror», og gå og samtale sammen. I henhold til Ake Hultkranz er fremstillingen av prærieulven som skaperen et resultat av et tabu, en mytisk erstatning av det religiøse forestilling av Den store ånd hvis navn var for farlig og/eller hellig til å bli benyttet utenfor en særegen seremoni. Som kulturhelt opptrer prærieulven i ulike mytiske tradisjoner. Hans mest betydelige heroiske attributter er forvandling fra et vesen til et annet, reise, store dåder, og makt. Han er opptatt av å endre strømmen i elvene, stå på toppen av fjell, skape nye landskap og gi hellige gjenstander til menneskene. I tillegg er tradisjonen hvor prærieulven slåss mot uhyrer. I henhold til det uramerikanske Wasco-folkets tradisjon var prærieulven helten som bekjempet og drepte Tordenfuglen, menneskemorderen, men han greide det kun ved hjelp av Den store ånd: Prærieulven forsøkte så godt han kunne, slåss hardt og han hadde fastet i ti dager før kampen slik han var blitt rådet av Den store ånd. I mange Wasco-myter er prærieulven en rival av ravnen (kråken) om samme prøver: i en del fortellinger oppsto fossen Multnomah Falls på grunn av prærieulvens anstrengelser, i andre fortellinger er det på grunn av ravnen. Oftere enn prærieulven ikke er det er han en luring, men han er alltid forskjellig. I noen fortellinger er han en edel luring, men i andre fortellinger er han ondskapsfull. == Luringen som arketype == Luringen er et eksempel på en jungiansk arketype (ursymbol). I moderne litteratur overlever luringen som en karakterarketype, ikke nødvendigvis overnaturlig eller guddommelig, stundom ikke mer enn en generell figur. I senere folkeminne er luringen inkarnert eller legemliggjort til en listig, dyktig og ondsinnet mann eller vesen som forsøker å overleve verdens farer eller utfordringer ved hjelp av lureri og bedrageri som sitt forsvar. Eksempelvis er det mange typiske eventyr som har en konge som ønsker å finne den beste brudgom for sin datter ved å utlyse flere prøver eller konkurranser. Ingen modig og tapper prins eller ridder makter å vinne konkurransen eller overkomme prøvene før en fattig og enkel bonde kommer. Ved hjelp av sitt gode vett og dyktighet istedenfor rå kraft klarer han unnvike eller lure uhyrer, kjemper og skurker og farer på uortodoks vis. Derfor er det den mest usannsynlige kandidaten som overkommer prøvene og mottar belønningen, gjerne prinsessen og halve kongeriket. Et eksempel på en slik luring finnes i norske folkeeventyr i figuren Espen Askeladd. I eventyrene synes det som om aske som symbol er det tilsynelatende enkle og mindreverdige, men som viser seg å inneholde det edle og kloke, eksempelvis i eventyret Askeladden som sjal trollenes sølvtenner. Som Askepott har Askeladden den laveste sosialt stilte status ved å være den som passer ildstedet. Aske kan ha rikte assosiasjoner: ilden er livets kilde, det knytter også en jordforbindelse og ydmykhet, men aske kan også symbolisere sorg, noe som også gjenfinnes i brødrene Grimms Askepott-versjon hvor heltinnen sørger over sin mors død.Luringen er varig arketype som har krysset mange kulturelle grenser og opptrer i et rikt antall sjanger i populærkulturen. Andre tilsvarende figurer er Aladdin, og mer moderne figurer i film som Snurre Sprett (Bugs Bunny) og Landstrykeren (The Tramp, Charlie Chaplin). == Luringens litterære rolle som moderne opprør == Moderne afroamerikansk litterær kritikk har gjort luringfiguren til et eksempel på hvordan det er mulig å overkomme et undertrykkende system innenifra. For år har afroamerikansk litteratur blitt undervurdert av flertallet av den amerikanske litterære kritikk mens dens forfattere var likevel forpliktet til å benytte språket og retorikken til det samme system som forviste afroamerikanere og andre minoriteter til den utstøtte posisjonen som «de andre». Det sentrale spørsmålet var hvordan man kunne overkomme et system med de ord som var skapt og definert av undertrykkerne. Som Audre Lorde forklarte, problemet var at «herrens redskaper (kunne) aldri demontere herrens hus».I sine skrifter på slutten av 1980-tallet presenterte Henry Louis Gates, Jr. konseptet «signifyin(g)» (betegnende, vise, tilkjennegi). Han hevdet at herrens hus kunne bli demontert med herrens redskaper om disse ble benyttet på nye eller på ukonvensjonelle måter. For å demonstrere denne prosessen siterte Gates samhandlingen funnet i afrikansk fortellende poesi om luringen, her i striden mellom apen og hans undertrykker løven. I henhold til Gates er apen den funksjonelle ekvivalente til luringfiguren i den afrikanske jorubareligionen. Løven fungerer som en autoritetsfigur i hans klassiske rolle som jungelens konge. Løven er den som kommanderer apen, men likevel er det mulig for apen overliste løven i disse fortellingene ved hans bruk av figurative språk. I henhold til Gates «Den betegnende apen er i stand til å uttrykke overfor løven ettersom løven ikke forstår apens diskurs... Apen snakker figurativt i en symbolsk kode; løven tolker eller leser den bokstavelig og må tåle konsekvensene for hans dårskap...». I denne tradisjonen har kritikere siden Gates forfektet en annen populær afroamerikansk folkelig luringfigur, Brer Rabbit, en vellystig hare som benytter seg av et utspekulert form for språk for å kunne gjøre tilsvarende opprørsk og sosial dekonstruksjon. Brer Rabbit er den «kreative veg som slavesamfunnet svarte på undertrykkerens unnlatelse over å adressere dem som menneskelige vesener skapt i Guds bilde». Den figurative representanten for dette slavesamfunnet, Brer Rabbit, er helten med en «skrøpelig kropp, men med et avlastende sterk sinn» som tillot ham å «skape egne symboler som trosset den perverterte logikken til undertrykkeren». Ved sitt lure og utspekulerte språk overlistet Brer Rabbit sine undertrykkere. Han var ikke bare personifiseringen av selvoppholdelsens etikk i slavesamfunnet, men også «et alternativt svar på deres undertrykkers falske doktrine om antropologi».Det eksisterte før Gates en del foregående analyser av afroamerikanske folkehelter som dekonstruksjonsagenter for den undertrtykkende, hierarkiske systemet. På 1920- og 1930-tallet var Ezra Pound og T. S. Eliot i en brevveksling. Begge forfatteren signerte sine brev med pseudonymer tatt fra Onkel Remus-fortellingene (en betegnelse på en samling afroamerikanske eventyr samlet av Joel Chandler Harris, første gang utgitt i 1881, og syv samlinger til sammen). Eliot var «Possum» og Pound var «Tar Baby». Pound og Eliot skrev begge i den samme «afrikanske slave-dialekten» i disse fortellingene. Dette språklige opprøret var en del av et samarbeidende opprør mellom Pound og Eliot «mot den litterære etablissementet i London». Selv om det ikke var et forsøk på å velte systemet forsøkte de å gi seg selv en ny form for litterær frihet i tradisjonen av luringfigurene i Onkel Remus-fortellingene. == Referanser == == Litteratur == Ballinger, Franchot, & Vizenor, Gerald: Sacred Reversals: Trickster in Gerald Vizenor's «Earthdivers: Tribal Narratives on Mixed Descent» American Indian Quarterly, Vol. 9, No. 1, The Literary Achievements of Gerald Vizenor (Winter, 1985), ss. 55-59 doi:10.2307/1184653 Ballinger, Franchot: Ambigere: The Euro-American Picaro and the Native American Trickster MELUS, Vol. 17, No. 1, Native American Fiction: Myth and Criticism (Spring, 1991 - Spring, 1992), ss. 21-38 doi:10.2307/467321 Durwin, Joseph: Coulrophobia & The Trickster Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine. Hansen, G.P.(2001). The Trickster and the Paranormal.Philadelphia: Xlibris. ISBN- 1401000827 Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi. Tru og mytar i vikingtida. 2. utg. Oslo 1990. ISBN 82-521-3344-4. Høgh, Carsten: Eventyrleksikon. København 2002 (2. utg. 2004). ISBN 87-621-0329-6. Koepping, Klaus-Peter (1985): «Absurdity and Hidden Truth: Cunning Intelligence and Grotesque Body Images as Manifestations of the Trickster». History of Religions 24 (3): 191–214. doi: 10.1086/462997. Radin, Paul: The trickster: a study in American Indian mythology (1956) Steinsland, Gro: Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn. Oslo 2005 Solli, Brit: Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Oslo 2002. ISBN 82-530-2403-7 Zolotarjov, A. M. (1980): «Társadalomszervezet és dualisztikus teremtésmítoszok Szibériában». i Hoppál, Mihály (ungarsk): A Tejút fiai. Tanulmányok a finnugor népek hitvilágáról. Budapest: Európa Könyvkiadó. ss. 29–58. ISBN 963 07 2187 2. Kapittelet betyr: «Sosiale strukturer og dualistiske skapelsesmyter i Sibir»; tittelen betyr: Melkevegens sønner. Studier av trossystemene til finsk-ugriske folk. == Eksterne lenker == «Trickster», Intercultural Studies Online Review, redigert på italiensk How The Leopard Got His Spots – Hvordan leoparden fikk sine flekker, en luringfortelling av Rudyard Kipling Joel Chandler Harris and the Uncle Remus Collection

Luring, engelsk trickster (fra to trick, «å lure»), er en mytologisk figur som uttrykker en skikkelse som ved sin sluhet lurer andre og eventuelt dummer seg selv ut. Som hovedfigur fungerer luringen som en form for antihelt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sudamericano_Femenino_2003

2023-02-04

Sudamericano Femenino 2003

['Kategori:2000-årene i Peru', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2003', 'Kategori:Fotball i Peru', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2003', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Peru', 'Kategori:Sudamericano Femenino']

Sudamericano Femenino 2003 er en fotballturnering, og den fjerde gjennomføringen av Sudamericano Femenino, det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Dette mesterskapet ble arrangert mellom 9. og 27. april 2003. Det skulle originalt ha blitt spilt i Córdoba i Argentina, men først ble det flyttet til Lima og Chinca i Peru, deretter ble det avgjort at lagene skulle deles i tre, og at kampene skulle spilles i [Argentina, Ecuador og Peru. Finalerunden ble spilt i Peru. Mesterskapet var også kvalifikasjon til VM og OL.

Sudamericano Femenino 2003 er en fotballturnering, og den fjerde gjennomføringen av Sudamericano Femenino, det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Dette mesterskapet ble arrangert mellom 9. og 27. april 2003. Det skulle originalt ha blitt spilt i Córdoba i Argentina, men først ble det flyttet til Lima og Chinca i Peru, deretter ble det avgjort at lagene skulle deles i tre, og at kampene skulle spilles i [Argentina, Ecuador og Peru. Finalerunden ble spilt i Peru. Mesterskapet var også kvalifikasjon til VM og OL. == Gruppespill == Lagene ble delt inn i tre grupper a tre lag (se over). Vinneren av hver av de tre gruppene gikk til finalegruppen. Brasil slapp dette gruppespillet, og gikk rett til finalegruppen. === Gruppe A === === Gruppe B === == Finalegruppe == == Eksterne lenker == Resultater og tabeller ved RSSSF.com

Sudamericano Femenino 2003 er en fotballturnering, og den fjerde gjennomføringen av Sudamericano Femenino, det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Dette mesterskapet ble arrangert mellom 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lolei

2023-02-04

Lolei

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Lolei (khmer: ប្រាសាទលលៃ) er det nordligste av tre hinduisttempler i Roluosgruppen bygget sent i det 9. århundre i Angkor, Kambodsja, ikke langt fra Preah Ko og Bakong. Lolei var det siste av de tre templene bygget som en del av byen Hariharalaya, og ifølge en stele dedikerte kong Yasovarman I det i juli 893 til Shiva og medlemmer av kongefamilien. Navnet Lolei antas å være en moderne forvrengning av de gamle navnet Hariharalaya, som betyr «byen Harihara». Lolei lå en gang på en kunstig øy på 90 x 80 meter litt nord for sentrum i det nå tørrlagte Indratatakabarayen. Dette reservoaret med en lengde på 3800 meter og en bredde på 800 m hadde nesten blitt fullført under Yasovarmans far og forgjenger Indravarman I. Historikere mener at plasseringen av templet på en øy omgitt av vann skulle symbolsisere Merufjellet, som i hinduistisk mytologi er omgitt av verdens hav.

Lolei (khmer: ប្រាសាទលលៃ) er det nordligste av tre hinduisttempler i Roluosgruppen bygget sent i det 9. århundre i Angkor, Kambodsja, ikke langt fra Preah Ko og Bakong. Lolei var det siste av de tre templene bygget som en del av byen Hariharalaya, og ifølge en stele dedikerte kong Yasovarman I det i juli 893 til Shiva og medlemmer av kongefamilien. Navnet Lolei antas å være en moderne forvrengning av de gamle navnet Hariharalaya, som betyr «byen Harihara». Lolei lå en gang på en kunstig øy på 90 x 80 meter litt nord for sentrum i det nå tørrlagte Indratatakabarayen. Dette reservoaret med en lengde på 3800 meter og en bredde på 800 m hadde nesten blitt fullført under Yasovarmans far og forgjenger Indravarman I. Historikere mener at plasseringen av templet på en øy omgitt av vann skulle symbolsisere Merufjellet, som i hinduistisk mytologi er omgitt av verdens hav. == Området == Lolei består av fire tempeltårn av sandstein med en kvadratisk base med 6 meter lange side i to rader gruppert sammen på en terrasse. I motsetning til de seks tårnene til tempelet Preah Ko, som Lolei er bygget i samme stil som, er disse fire plassert litt asymmetrisk, noe som tyder på at det her kan ha vært planlagt to til. Opprinnelig ble tårnene omsluttet av en ytre mur med inngang gjennom en gopura, men verken veggen eller gopuraen har overlevd til i dag. Bare to av tårnene er relativt godt bevarte, et av de andre raste sammen i 1968. I dag er tempelet er ved siden av et kloster, akkurat som det i det 9. århundre var ved siden av en ashrama.Tempeltårnene er kjent for sine dekorative elementer, inkludert de falske dørene, og de utskårne devataene og dvarapalaene som omgir både ekte og falske dører. Noen av motivene representert i utskjæringene er himmelguden Indra på elefanten Airavata, slange-liknende monstre kalt makaraer og flerhodete nagaer. == Referanser == Jürgen Bergmann, Berthold Schwarz, Annaliese Wulf: Kambodscha Laos Nelles Guide, 2006, ISBN 3-88618-796-9 Michael Freeman, Claude Jacques: Ancient Angkor. River Books, Bangkok 1999. ISBN 974-8225-27-5 Helen Ibbetson Jessup, Art & Architecture of Cambodia (London: Thames & Hudson, 2004.) == Eksterne lenker == (en) Lolei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Lolei (khmer: ប្រាសាទលលៃ) er det nordligste av tre hinduisttempler i Roluosgruppen bygget sent i det 9. århundre i Angkor, Kambodsja, ikke langt fra Preah Ko og Bakong.

https://no.wikipedia.org/wiki/Constant_Loriot

2023-02-04

Constant Loriot

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia']

Constant Loriot var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920

Constant Loriot var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 == OL-medaljer == 1920 Antwerpen - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse == Eksterne lenker == (en) Constant Loriot – Olympedia (en) Constant Loriot – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Constant Loriot – databaseOlympics.com (arkivert)

Constant Loriot var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sankt_Ingbert

2023-02-04

Sankt Ingbert

['Kategori:49°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Saarland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Sankt Ingbert (også St. Ingbert) er en by i distriktet Saarpfalz-Kreis i Saarland i Tyskland. Byen ligger ved E50 / A6 10 km nordøst for Saarbrücken, og 10 km sørvest av Neunkirchen. Sankt Ingbert er en gammel industriby, men i dag er mesteparten av tungindustrien (kull, stål og glass) lagt ned. Hjørnestensbedrifter i dag er programvareselskapet SAP AG og automatiseringselskapet Festo. Sankt Ingbert har navn etter en irske helgen, den hellige Ingobert. Byen tilhørte i mer enn 300 år kurfyrstedømmet i Trier.

Sankt Ingbert (også St. Ingbert) er en by i distriktet Saarpfalz-Kreis i Saarland i Tyskland. Byen ligger ved E50 / A6 10 km nordøst for Saarbrücken, og 10 km sørvest av Neunkirchen. Sankt Ingbert er en gammel industriby, men i dag er mesteparten av tungindustrien (kull, stål og glass) lagt ned. Hjørnestensbedrifter i dag er programvareselskapet SAP AG og automatiseringselskapet Festo. Sankt Ingbert har navn etter en irske helgen, den hellige Ingobert. Byen tilhørte i mer enn 300 år kurfyrstedømmet i Trier. == Vennskapsbyer == Saint-Herblain, Frankrike, siden 1981 N'Diaganiao, Senegal, siden 1986 Radebeul, Tyskland, siden 1987 (daværende Den tyske demokratiske republikk) Rhodt unter Rietburg i Edenkoben, Tyskland, siden 1959 == Kjente personer == Peter Hartz (9. august 1941), forretningsmann Bernd Schneider (20. juli 1964), racerkjører == Bilder == == Referanser == Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom. == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) St. Ingbert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) St. Ingbert – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

| distrikt = Saarpfalz-Kreis

https://no.wikipedia.org/wiki/Gary_Shaw

2023-02-04

Gary Shaw

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Kärnten', 'Kategori:Fotballspillere for FC København', 'Kategori:Fotballspillere for Kilmarnock FC', 'Kategori:Fotballspillere for Shrewsbury Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Walsall FC', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Birmingham']

Gary Shaw (født 21. januar 1961 i Birmingham), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Aston Villa. Han ble i 1981 kåret til PFA Young Player of the Year. Shaw var en lovende angrepsspiller på begynnelsen av 1980-tallet, og spilte på Aston Villas lag som ble ligamestere i 1980-81 og vant Europacupen i 1982. Hans karriere som spiller på toppnivå ble ødelagt av kneskader, men han spilte i Aston Villa fram til 1988. Han spilte 165 ligakamper og scoret 59 ligamål for klubben. Senere i karrieren spilte han blant annet for FC København, Blackpool, Walsall, Shrewsbury samt at han spilte for diverse klubber i Østerrike, Skottland og Hongkong.

Gary Shaw (født 21. januar 1961 i Birmingham), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Aston Villa. Han ble i 1981 kåret til PFA Young Player of the Year. Shaw var en lovende angrepsspiller på begynnelsen av 1980-tallet, og spilte på Aston Villas lag som ble ligamestere i 1980-81 og vant Europacupen i 1982. Hans karriere som spiller på toppnivå ble ødelagt av kneskader, men han spilte i Aston Villa fram til 1988. Han spilte 165 ligakamper og scoret 59 ligamål for klubben. Senere i karrieren spilte han blant annet for FC København, Blackpool, Walsall, Shrewsbury samt at han spilte for diverse klubber i Østerrike, Skottland og Hongkong. == Eksterne lenker == (en) Gary Shaw – UEFA (en) Gary Shaw – Soccerbase.com Nobok.co.uk Spillerprofil

Gary Shaw (født 21. januar 1961 i Birmingham), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Aston Villa.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolas_Moerloos

2023-02-04

Nicolas Moerloos

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Belgiske vektløftere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Personer fra Sint-Niklaas', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1924']

Nicolas Moerloos (født 10. august 1900 i Sint-Niklaas, død 5. september 1944 i Belsele) var en belgisk sportsutøver som deltok i turn under de olympiske leker 1920 i Antwerpen og i vektløfting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn i 1920, bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 I neste OL stilte han i vektløfting, og fikk her en 12.-plass. 19 år gamle Pierino Gabetti fra Italia vant OL-gull.

Nicolas Moerloos (født 10. august 1900 i Sint-Niklaas, død 5. september 1944 i Belsele) var en belgisk sportsutøver som deltok i turn under de olympiske leker 1920 i Antwerpen og i vektløfting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn i 1920, bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 I neste OL stilte han i vektløfting, og fikk her en 12.-plass. 19 år gamle Pierino Gabetti fra Italia vant OL-gull. == OL-medaljer == 1920 Antwerpen - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse == Eksterne lenker == (en) Nicolas Moerloos – Olympedia (en) Nicolas Moerloos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Nicolas Moerloos – databaseOlympics.com (arkivert)

Nicolas Moerloos (født 10. august 1900 i Sint-Niklaas, død 5.

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rhavsterne

2023-02-04

Sørhavsterne

['Kategori:Afrikas fauna', "Kategori:Antarktis' fauna", 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias fugler', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Gmelin', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1789', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Terner']

Sørhavsterne (Sterna vittata) er en typisk terne og er svært lik den nært beslektede rødnebbternen. Den er kraftigere, og vingetippene er grå i stedet for svartaktige under flukt. Den totale populasjonen er beregnet til minimum 50 000 individer. Sørhavsterna lever nesten utelukkende av fisk og krill. Den hekker fra midten av november til tidlig i desember. Egg og ungfugler er utsatt for angrep fra joer. Sørhavterna er 31 til 38 cm lang. Den er hovedsakelig grå og hvit med gråsvarte vingetipper og svart hette når den hekker. Nebbet er vanligvis mørkerødt eller svartaktig. Fjærdrakten til ungfugler er hvit på buken, hals, panne og bryst, mens ryggen er grå og nebbet sort.

Sørhavsterne (Sterna vittata) er en typisk terne og er svært lik den nært beslektede rødnebbternen. Den er kraftigere, og vingetippene er grå i stedet for svartaktige under flukt. Den totale populasjonen er beregnet til minimum 50 000 individer. Sørhavsterna lever nesten utelukkende av fisk og krill. Den hekker fra midten av november til tidlig i desember. Egg og ungfugler er utsatt for angrep fra joer. Sørhavterna er 31 til 38 cm lang. Den er hovedsakelig grå og hvit med gråsvarte vingetipper og svart hette når den hekker. Nebbet er vanligvis mørkerødt eller svartaktig. Fjærdrakten til ungfugler er hvit på buken, hals, panne og bryst, mens ryggen er grå og nebbet sort. == Litteratur == Hadoram Shirihai (2007). A complete guide to Antarctic wildlife (engelsk) (2 utg.). London: A&S Black Publishers Ltd. ISBN 978-0-7136-6406-5. == Eksterne lenker == (en) Sørhavsterne – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Sørhavsterne i Encyclopedia of Life (en) Sørhavsterne i Global Biodiversity Information Facility (no) Sørhavsterne hos Artsdatabanken (en) Sørhavsterne hos Fossilworks (en) Sørhavsterne hos ITIS (en) Sørhavsterne hos NCBI (en) Kategori:Sterna vittata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Sterna vittata – detaljert informasjon på Wikispecies

Sørhavsterne (Sterna vittata) er en typisk terne og er svært lik den nært beslektede rødnebbternen. Den er kraftigere, og vingetippene er grå i stedet for svartaktige under flukt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Barnes

2023-02-04

Peter Barnes

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Ballymena United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bury FC', 'Kategori:Fotballspillere for Cliftonville FC', 'Kategori:Fotballspillere for Coventry City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Drogheda United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hull City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Northwich Victoria FC', 'Kategori:Fotballspillere for Port Vale FC', 'Kategori:Fotballspillere for Radcliffe Borough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Real Betis Balompié', 'Kategori:Fotballspillere for SC Farense', 'Kategori:Fotballspillere for Stafford Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stockport County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Tampa Bay Rowdies', 'Kategori:Fotballspillere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wimbledon FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wrexham AFC', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Manchester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenere for Gibraltars herrelandslag i fotball']

Peter Simon Barnes (født 10. juni 1957 i Manchester), er en engelsk, tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester City på slutten av 1970-tallet. Han var en av Englands mest lovende unge spillere på den tiden, og ble i 1976 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte totalt 22 landskamper for England og scoret fem mål. Han debuterte som profesjonell spiller i 1975 for Manchester City der han i 1976 var med på å vinne Ligacup-finalen bare 19 år gammel. Han scoret også et mål i finalen. Han ble i 1979 solgt til West Bromwich Albion for 752 000 pund, noe som var overgangsrekord for WBA i nesten 20 år. Han var klubbens toppscorer i 1979-80 sesongen, og ble i 1981 kjøpt opp av Leeds der han slet med å finne formen som hadde gjort ham til en stjerne. Leeds rykket ned fra topp-divisjonen i 1982, og Barnes ble utlånt til den spanske klubben Real Betis. Han fant seg ikke til rette der og returnerte til Leeds året etter. Etter 27 kamper og fire mål i 2. divisjon ble han solgt til Coventry for 50 000 pund, der han scoret åtte mål på 29 kamper før han ble kjøpt opp av Manchester United i 1985. Han ble to år her, men spilte ikke mer enn 25 kamper og scoret ti mål. Han hadde problemer å komme overens med Manchester Uniteds nye manager. Alex Ferguson, og ble solgt tilbake til naboklubben Manchester City, hvor han hadde startet sin karriere. Det så nå ut som om Barnes hadde gjort sitt som spiller på toppnivå, og han ble snart utlånt til klubber nedover i divisjons-systemet. Etter en kort tid i diverse klubber i utlandet valgte han å legge opp i 1991. Barnes jobber nå bak kulissene for Manchester City, samt at han kommenterer fotballkamper for en lokal radiostasjon i Manchester.

Peter Simon Barnes (født 10. juni 1957 i Manchester), er en engelsk, tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester City på slutten av 1970-tallet. Han var en av Englands mest lovende unge spillere på den tiden, og ble i 1976 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte totalt 22 landskamper for England og scoret fem mål. Han debuterte som profesjonell spiller i 1975 for Manchester City der han i 1976 var med på å vinne Ligacup-finalen bare 19 år gammel. Han scoret også et mål i finalen. Han ble i 1979 solgt til West Bromwich Albion for 752 000 pund, noe som var overgangsrekord for WBA i nesten 20 år. Han var klubbens toppscorer i 1979-80 sesongen, og ble i 1981 kjøpt opp av Leeds der han slet med å finne formen som hadde gjort ham til en stjerne. Leeds rykket ned fra topp-divisjonen i 1982, og Barnes ble utlånt til den spanske klubben Real Betis. Han fant seg ikke til rette der og returnerte til Leeds året etter. Etter 27 kamper og fire mål i 2. divisjon ble han solgt til Coventry for 50 000 pund, der han scoret åtte mål på 29 kamper før han ble kjøpt opp av Manchester United i 1985. Han ble to år her, men spilte ikke mer enn 25 kamper og scoret ti mål. Han hadde problemer å komme overens med Manchester Uniteds nye manager. Alex Ferguson, og ble solgt tilbake til naboklubben Manchester City, hvor han hadde startet sin karriere. Det så nå ut som om Barnes hadde gjort sitt som spiller på toppnivå, og han ble snart utlånt til klubber nedover i divisjons-systemet. Etter en kort tid i diverse klubber i utlandet valgte han å legge opp i 1991. Barnes jobber nå bak kulissene for Manchester City, samt at han kommenterer fotballkamper for en lokal radiostasjon i Manchester. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Peter Barnes – UEFA (en) Peter Barnes – Transfermarkt (en) Peter Barnes – national-football-teams.com (en) Peter Barnes – Soccerbase.com (en) Peter Barnes – EU-Football.info

Peter Simon Barnes (født 10. juni 1957 i Manchester), er en engelsk, tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester City på slutten av 1970-tallet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Minnaert

2023-02-04

Ferdinand Minnaert

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 26. august', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia']

Ferdinand Minnaert var en belgisk sportsutøver som deltok i turn under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn i 1920, bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920

Ferdinand Minnaert var en belgisk sportsutøver som deltok i turn under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn i 1920, bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 == OL-medaljer == 1920 Antwerpen - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse == Eksterne lenker == (en) Ferdinand Minnaert – Olympedia (en) Ferdinand Minnaert – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Ferdinand Minnaert – databaseOlympics.com (arkivert)

Ferdinand Minnaert var en belgisk sportsutøver som deltok i turn under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vevelstad%C3%A5sen_skole

2023-02-04

Vevelstadåsen skole

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Nordre Follo']

Vevelstadåsen skole er en barneskole i Langhus i Nordre Follo kommune. Skolen ble åpnet i 1975, samtidig som Vevelstadåsen sameie, og har ca. 400 elever og lærere.

Vevelstadåsen skole er en barneskole i Langhus i Nordre Follo kommune. Skolen ble åpnet i 1975, samtidig som Vevelstadåsen sameie, og har ca. 400 elever og lærere. == Eksterne lenker == Hjemmeside

Vevelstadåsen skole er en barneskole i Langhus i Nordre Follo kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_Beattie

2023-02-04

Kevin Beattie

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Colchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Ipswich Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Carlisle', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2018-09']

Thomas Kevin Beattie (født 18. desember 1953 i Carlisle, død 16. september 2018) var en britisk fotballspiller, kjent for sin tid hos Ipswich Town FC på 1970-tallet. Han var forsvarsspiller og ble i 1974 kåret til tidenes første PFA Young Player of the Year. Han spilte ni landskamper for England og scoret ett mål. Beattie startet sin karrière hos Ipswich, som på den tiden var et av de beste lagene i England. Han spilte blant annet FA-cupfinalen i 1978 der Ipswich vant over Arsenal FC. På grunn av en brukket arm fikk han ikke spille UEFA-cupfinalen som Ipswich vant i 1981, men fikk i 2008 tildelt medaljen for sitt bidrag i de tidligere rundene av UEFA-president Michel Platini. Han spilte 228 ligakamper og scoret 24 mål for Ipswich før han måtte trappe ned på grunn av gjentatte problemer med et skadet kne. Han gjorde noen forsøk på å spille i lavere divisjoner, men måtte gi seg, 28 år gammel. Kevin Beattie var med i filmen Escape to Victory som «stand-in» for Michael Caine på «fange-laget», og han spilte sammen med blant annet John Wark, Bobby Moore, Pelé, Hallvar Thoresen, Osvaldo Ardiles og Sylvester Stallone.

Thomas Kevin Beattie (født 18. desember 1953 i Carlisle, død 16. september 2018) var en britisk fotballspiller, kjent for sin tid hos Ipswich Town FC på 1970-tallet. Han var forsvarsspiller og ble i 1974 kåret til tidenes første PFA Young Player of the Year. Han spilte ni landskamper for England og scoret ett mål. Beattie startet sin karrière hos Ipswich, som på den tiden var et av de beste lagene i England. Han spilte blant annet FA-cupfinalen i 1978 der Ipswich vant over Arsenal FC. På grunn av en brukket arm fikk han ikke spille UEFA-cupfinalen som Ipswich vant i 1981, men fikk i 2008 tildelt medaljen for sitt bidrag i de tidligere rundene av UEFA-president Michel Platini. Han spilte 228 ligakamper og scoret 24 mål for Ipswich før han måtte trappe ned på grunn av gjentatte problemer med et skadet kne. Han gjorde noen forsøk på å spille i lavere divisjoner, men måtte gi seg, 28 år gammel. Kevin Beattie var med i filmen Escape to Victory som «stand-in» for Michael Caine på «fange-laget», og han spilte sammen med blant annet John Wark, Bobby Moore, Pelé, Hallvar Thoresen, Osvaldo Ardiles og Sylvester Stallone. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kevin Beattie – Transfermarkt (en) Kevin Beattie – national-football-teams.com (en) Kevin Beattie – FootballDatabase.eu (en) Kevin Beattie – EU-Football.info Englandstats.com profil

Thomas Kevin Beattie (født 18. desember 1953 i Carlisle, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mari_Elden

2023-02-04

Mari Elden

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennstubber', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Personer fra Namdalseid kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Mari Elden (født 18. mai 1988) er en norsk langrennsløper fra Namdalseid som representerer Henning Skilag. Hun er søster av langrennsløperen Marte Elden. Hennes far, Eivind Elden, er tremenning av de tidligere kombinertløperne Trond Einar Elden og Bård Jørgen Elden.

Mari Elden (født 18. mai 1988) er en norsk langrennsløper fra Namdalseid som representerer Henning Skilag. Hun er søster av langrennsløperen Marte Elden. Hennes far, Eivind Elden, er tremenning av de tidligere kombinertløperne Trond Einar Elden og Bård Jørgen Elden. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Mari Elden – FIS (langrenn) Lillesøster Elden nr. 6 i Junior-NM Vond NM-start

Namdalseid

https://no.wikipedia.org/wiki/Hanns_Oberlindober

2023-02-04

Hanns Oberlindober

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. april', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:NSDAP-funksjonærer', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SA-generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyske soldater', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig']

Hanns Oberlindober (født 5. mars 1896 i München i Tyskland, død 6. april 1949 i Warszawa) var en tysk nasjonalsosialist og leder for NSDAPs arbeid overfor krigsofre fra første verdenskrig.

Hanns Oberlindober (født 5. mars 1896 i München i Tyskland, død 6. april 1949 i Warszawa) var en tysk nasjonalsosialist og leder for NSDAPs arbeid overfor krigsofre fra første verdenskrig. == Liv og virke == Oberlindober utdannet seg ved det humanistiske gymnas i Berlin-Friedenau. I 1914 – 1918 deltok han i første verdenskrig og ble dekorert med Jernkorset av 1. og 2. klasse. Han ble medlem av det tyske nazipartiet i 1922. Fra 1924 til 1929 representerte han partiet i bystyret i Straubing – tidvis som leder for NSDAP-gruppen. I den paramilitære Sturmabteilung nådde han graden som Gruppenführer (general). I 1930 ga han ut tidsskriftet Der Dank des Vaterlands heraus. Den viktigste rollen i denne perioden var imidlertid ledelsen av kontoret for krigsofre i NSDAP. Ved riksdagsvalget i september 1930 ble Oberlindober valgt inn som representant for Breslau. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ledet han partiets velferdsorganisasjon for ofre fra første verdenskrig (NS-Kriegsopferversorgung). Han arbeidet også som rådgiver for riksarbeidsministeren og skrev også en rekke propagandaskrifter. Etter andre verdenskrig satt Oberlindober i amerikansk krigsfangeleir. I 1948 ble han overført til Polen hvor han døde i 1949 på et sykehus i Warszawa. == Referanser == == Eksterne lenker == German propaganda archive: Oberlindober: The "Decent" Jew

thumb|250px|På første rad f.v.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvild_Flugstad_%C3%98stberg

2023-02-04

Ingvild Flugstad Østberg

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Juniorverdensmestere i langrenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Norgesmestere i langrenn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn', 'Kategori:Verdensmestere i langrenn']

Ingvild Flugstad Østberg (født 9. november 1990) er en norsk langrennsløper som representerer Gjøvik Skiklubb. Hun har to OL-gull og ett VM-gull og vant Tour de Ski sammenlagt i 2019. Hun vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2018/19.Til sammen har hun vunnet sju gull og tre sølv i junior-VM, noe som er rekord. Hun har også et U23-VM-gull i dobbel jaktstart fra 2011 i Otepää, Estland.

Ingvild Flugstad Østberg (født 9. november 1990) er en norsk langrennsløper som representerer Gjøvik Skiklubb. Hun har to OL-gull og ett VM-gull og vant Tour de Ski sammenlagt i 2019. Hun vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2018/19.Til sammen har hun vunnet sju gull og tre sølv i junior-VM, noe som er rekord. Hun har også et U23-VM-gull i dobbel jaktstart fra 2011 i Otepää, Estland. == Karriere == === Sesongen 2006/07 === Østberg spilte tre fotballkamper for Norge Jenter U17 i 2006.Østberg debuterte i Skandinavisk Cup på Sjusjøen i februar 2007, med en 58.-plass på 10 km klassisk og sjetteplass på 5 km fri teknikk. Hun deltok også i to FIS-renn på Hovden, der fikk en 16.-plass og en 40.-plass. Under Junior-NM på ski 2007 kom hun på andreplass på 7,5 km fri teknikk i K17-klassen, bak Tuva Toftdahl. Hun kom på fjerdeplass på sprinten og femteplass på 5 km klassisk, og deltok på Opplands førstelag som kom på fjerdeplass på stafetten. Hun kom på andreplass i Norgescupen i langrenn for junior 2006/07 (J17), med 465 poeng, etter én seier og fire andreplasser i enkeltrenn. === Sesongen 2007/08 === I februar 2008 deltok hun i Junior-VM på ski 2008, som ble arrangert i Italia og Polen. Der fikk hun to medaljer; sølv på 5 km klassisk, der Therese Johaug vant, og Norge vant 4 x 3,3 km stafett med Østberg på laget. På sprinten kom hun på ellevteplass, og på 10 km fellesstart kom hun på fjerdeplass.Hun debuterte i verdenscupen i Drammen 5. mars 2008, der hun endte på 31.-plass på sprinten. Den 15.-plass fikk hun sin første pallplass i et FIS-renn, med en andreplass på 5 km fri teknikk på Røros. Under Junior-NM på ski 2008 kom hun på tredjeplass på sprinten. Hun vant Norgescupen i langrenn for junior 2007/08 (J18), med 520 poeng, etter tre seire i enkeltrenn. === Sesongen 2008/09 === Under sesongåpningen på Beitostølen i november 2008 kom hun på tredjeplass på 5 km klassisk. Hun deltok i flere renn i Verdenscupen i langrenn 2008/09, og fikk en 14.-plass i sprinten i Otepää som beste enkeltresultat. Hun fikk til sammen 56 poeng og endte på 60.-plass totalt i verdenscupen denne sesongen. Hun kom på 41.-plass i distansecupen og 49.-plass i sprintcupen. Verdenscupfinalen i langrenn 2008/09 gikk i Falun, og Østberg kom der på 36.-plass. I Skandinavisk Cup 2008/09 vant hun to av rennene, og endte på femteplass sammenlagt med 319 poeng. Under NM på ski 2009 i januar vant hun 15 km skiathlon, 18 år gammel, og vant med det sitt første NM-gull. I tillegg kom hun på fjerdeplass på sprinten og sjetteplass på 10 km klassisk. På 3 x 5 km stafett kom Gjøvik på femteplass, der Østberg gikk sammen med Marthe Katrine Myhre og Oda Wardenær Lunder.Hun deltok i junior-VM på ski 2009 i Praz de Lys-Sommand i Frankrike. Der vant hun alle fire øvelsene; sprint klassisk, 10 km skiathlon og 5 km fri teknikk individuelt, og Norge vant også 4 x 3,3 km stafett, der Østberg gikk sammen med Maiken Caspersen Falla, Marthe Kristoffersen og Hilde Lauvhaug. Hun deltok også i Ski-VM 2009, der hun kom på 36.-plass på 30 km fellesstart og femteplass på sprintstafett klassisk sammen med Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Hun deltok i klassen K19/20 under Junior-NM på ski 2009 i mars, og kom der på andreplass på sprinten, bak Maiken Caspersen Falla. Hun kom på andreplass i klassen J19-20 under Norgescupen i langrenn for junior 2008/09, og hun kom på fjerdeplass i seniorklassen i Norgescupen i langrenn 2008/09. === Sesongen 2009/10 === Østberg deltok i sesongåpningen på Beitostølen i november, og fikk der en 13.-plass og en 32.-plass. Hun deltok i Skandinavisk Cup 2009/10, der hun fikk to enkeltseire, og hun vant Skandinavisk Cup sammenlagt med 775 poeng. I Verdenscupen i langrenn 2009/10 fikk hun 80 poeng totalt, som holdt til 64.-plass i sammendraget. Hennes beste plassering individuelt ble en 14.-plass på 10 km klassisk i Otepää. Under NM på ski 2010 kom hun på åttendeplass på 10 km fri teknikk. I Norgescupen i langrenn for junior 2009/10 kom hun på sjuendeplass i klassen J19-20, og i Norgescupen i langrenn 2009/10 vant hun sammenlagt, etter at hun vant tre av rennene. === Sesongen 2010/11 === I sesongåpningen på Beitostølen kom hun på femteplass på 10 km klassisk og niendeplass på sprinten. Hennes beste enkeltplassering i Verdenscupen i langrenn 2010/11 ble en sjuendeplass på sprint i Oberstdorf, og hun kom på 25.-plass i verdenscupen sammenlagt. Hun kom på 22.-plass i sprintcupen og 28.-plass i distansecupen. I Tour de Ski 2010/11, som var en del av verdenscupen, kom hun på 14.-plass. Hun deltok i U23-VM på ski 2011, og vant der 15 km jaktstart foran hhv. Britt Ingunn Nydal fra Norge og Kerttu Niskanen fra Finland. Under Norgescupen i langrenn 2010/11 kom hun på åttendeplass i U23-klassen og 17.-plass i seniorklassen.Under NM på ski 2011 fikk hun bronse på sprinten, og hun kom på åttendeplass på 10 km klassisk og 13.-plass på 15 km skiathlon. Under NM del 2 kom hun på 18.-plass på 30 km fellesstart. === Sesongen 2011/12 === Østberg kom på niendeplass på 10 km fri teknikk og andreplass på stafetten under verdenscupåpningen på Sjusjøen. I den påfølgende minitouren i Kuusamo i Finland kom hun på 20.-plass. I Tour de Ski 2011/12 kom hun på 15.-plass sammenlagt, og hun kom på 19.-plass totalt i Verdenscupen i langrenn 2011/12, der hun også kom på åttendeplass i sprintcupen. Under NM på ski 2012 kom hun på 13.-plass på 10 km fri teknikk og sjetteplass på sprinten, og i Norgescupen i langrenn 2011/12 kom hun på 42.-plass. Hun deltok også i Norgescupen på rulleski 2011/12, der hun kom på sjuendeplass. === Sesongen 2012/13 === Sesongåpningen i langrenn i Norge ble som vanlig arrangert på Beitostølen i november, og Østberg kom der på sjuendeplass på sprinten og 12.-plass på 10 km klassisk. Den 1. januar 2013 fikk hun sin første individuelle pallplass i verdenscupen, da hun kom på andreplass på sprinten i Sveits. 12 dager senere fikk hun sin første verdenscupseier, da hun vant lagsprinten i Liberec sammen med Maiken Caspersen Falla. Hun kom på 15.-plass sammenlagt i Verdenscupen i langrenn 2012/13, og hun kom på tredjeplass i sprintcupen og 28.-plass i distansecupen.Under NM på ski 2013 kom hun på fjerdeplass på sprinten og sjetteplass på lagsprinten, der hun gikk sammen med Ingrid Sørumshaugen. Hun ble tatt ut til å delta i Ski-VM 2013, og hun kom der på 17.-plass på sprinten, og hun kom på fjerdeplass på lagsprinten sammen med Maiken Caspersen Falla. I Norgescupen i langrenn 2012/13 kom hun på 30.-plass. === Sesongen 2013/14 === Hun kom på sjetteplass på sprinten og 12.-plass på 10 km klassisk under sesongåpningen på Beitostølen i november 2013. Hun kom på 13.-plass sammenlagt i minitouren i Kuusamo, og under Tour de Ski 2013/14 vant hun den ene sprinten, og hun vant dermed sin første individuelle verdenscupseier. Etapper i Tour de Ski og etapper i mini-tourer ble tidligere ikke regnet som egne renn, men etter at FIS endret reglene med tilbakevirkende kraft i desember 2015, regnes også disse som enkeltstående renn i verdenscupen. Sammenlagt i Verdenscupen i langrenn 2013/14 kom hun på tiendeplass, og hun kom på fjerdeplass i sprintcupen. Under NM på ski 2014 kom hun på femteplass på 10 km klassisk og fjerdeplass på sprinten. Under Vinter-OL 2014 i Sotsji tok Østberg sølv i den individuelle sprinten bak Maiken Caspersen Falla og gull i lagsprinten sammen med Marit Bjørgen. Hun kom på 24.-plass i Norgescupen i langrenn 2013/14. === Sesongen 2014/15 === Østberg tok sin andre individuelle verdenscupseier på sprinten i Davos 14. desember 2014, dette var hennes første verdenscupseier som ikke var en etappeseier i en tour. Hun fulgte opp med å vinne sin tredje verdenscupseier en måned senere på den klassiske sprinten i Otepää 17. januar 2015. Under NM på ski 2015 vant hun den klassiske sprinten, og hun kom på sjetteplass på lagsprinten sammen med Anne Marthe Brenden. På 10 km fri teknikk kom hun på ellevteplass. Under VM 2015 i Falun tok hun gull sammen med Maiken Caspersen Falla i lagsprint fristil. Hun kom på 31.-plass i Norgescupen i langrenn 2014/15, og hun kom på sjuendeplass i Norgescupen i rulleski 2014. === Sesongen 2015/16 === Under sesongåpningen på Beitostølen i november 2015 kom hun på andreplass på sprinten, bak russiske Natalia Matvejeva, og hun kom på fjerde- og femteplass på de to distanserennene. Hun kom på tredjeplass i minitouren i Ruka og Ski Tour Canada, og hun kom på andreplass i Tour de Ski 2016. Dette gjorde at hun ble nummer to sammenlagt i verdenscupen 2015/16, og hun kom også på andreplass i sprintcupen og tredjeplass i distansecupen.Under NM på ski 2016 fikk hun sølv på 5 km fri teknikk, 15 km skiathlon og på sprinten, og hun fikk bronse på 30 km fri teknikk. Hun kom på sjetteplass i Norgescupen i langrenn 2015/16. === Sesongen 2016/17 === Østberg vant 10 km klassisk under sesongåpningen på Beitostølen i november, og kom på tredjeplass på 10 km fri teknikk. Hun kom på andreplass i Nordic Opening på Lillehammer og fjerdeplass i Tour de Ski 2016/17, som bidro til fjerdeplass i Verdenscupen i langrenn 2016/17 sammenlagt. Hun kom på fjerdeplass i distansecupen og femteplass i sprintcupen.Under NM i langrenn 2017 fikk hun sølv på 10 km klassisk. Under Ski-VM 2017 i Lahtis opplevde Østberg en formsvikt, og hun ble også vraket på stafettlaget til fordel for Maiken Caspersen Falla. Hennes beste plassering ble en åttendeplass på 10 km klassisk, og hun kom på 18.-plass på 15 km skiathlon og 22.-plass på sprinten. Hun avsluttet sesongen med en fjerdeplass totalt i verdenscupfinalen i Québec i Canada. I Norgescupen i langrenn 2016/17 kom hun på 35.-plass, med én andreplass. === Sesongen 2017/18 === Sesongåpningen i Norge ble arrangert på Beitostølen fra 17. til 19. november, og Østberg fikk der en tredje- og en fjerdeplass. Under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang tok hun gull i 4 x 5 km stafett sammen med Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Ragnhild Haga og Marit Bjørgen. Individuelt kom hun på ellevteplass på 15 km skiathlon, 17.-plass på sprinten og sjuendeplass på 10 km fri teknikk. I Verdenscupen i langrenn 2017/18 startet hun med en femteplass i Nordic Opening (Ruka Triple) i Finland. Hun vant 10 km fri teknikk i Davos i desember, og under Tour de Ski 2017/18 kom hun på andreplass bak Heidi Weng. Hun endte på tredjeplass i verdenscupen totalt, bak Heidi Weng og Jessie Diggins, og hun kom på andreplass i distansecupen og 13.-plass i sprintcupen.Under NM på ski 2018 fikk hun sølv på 5 km klassisk og bronse i lagsprint, der hun gikk sammen med Tuva Bakkemo. På 3 x 5 km stafett kom Gjøvik Skiklubb på fjerdeplass. === Sesongen 2018/19 === I juni 2018 vant hun rulleskirennet Oslo Skishow, og hun kom på femteplass i Lyseboth Opp i august. Før sesongen 2018/19 byttet Østberg skimerke, fra Madshus til Fischer.Hun deltok i Sesongåpningen i langrenn i Norge 2018 på Beitostølen, og kom der på andreplass på 10 km klassisk og 10 km fri teknikk. I Verdenscupen i langrenn 2018/19 kom hun på tredjeplass i Nordic Opening på Lillehammer, og hun vant Tour de Ski 2018/19. Dette var hennes første sammenlagtseier i konkurransen. Hun vant fire etappeseire i Tour de Ski. Ski-VM inngikk også i verdenscupen, og i verdenscupfinalen i Canada (minitour) kom hun på tredjeplass. Dette gjorde at hun vant verdensupen sammenlagt denne sesongen, foran Natalja Neprjajeva og Therese Johaug, og hun kom på andreplass i distansecupen og 15.-plass i sprintcupen. Under VM 2019 i Seefeld fikk hun fem medaljer på seks øvelser. Hun kom på andreplass på 15 km skiatlon og 30 km fri teknikk, der Therese Johaug vant begge øvelsene. I tillegg fikk hun bronse i lagsprint klassisk der hun gikk sammen med Maiken Caspersen Falla, og hun fikk også bronse på 10 km klassisk. Hun deltok også på Norges lag som tok sølv på 4 × 5 kilometer stafett. Under NM på ski 2019 vant hun lagsprinten, sammen med Tuva Bakkemo, og hun fikk sølv på 5 km fri teknikk og på 30 km klassisk. På 10 km klassisk fikk hun bronse. I Norgescupen i langrenn 2018/19 kom hun på 16.-plass totalt og 25.-plass i distansecupen. === Sesongen 2019/20 === Østberg fikk ikke lov til å delta i de første rennene av sesongen 2019/20, fordi hun ikke oppfylte kravene i helseattesten. Hun hadde også fått forbud mot å delta i rulleskirenn og treningssamlinger i juni, av samme årsak. Hun debuterte i Verdenscupen i langrenn 2019/20 den 28. desember i Lenzerheide i Sveits, under Tour de Ski 2019/20, og kom der på en fjerdeplass Hun fikk sesongens første pallplass 31. desember da hun kom på andreplass på 10 km fri teknikk i Toblach. Hun endte på tredjeplass i Tour de Ski 2019/20. Grunnet Koronaviruspandemien i 2019–2020 ble verdenscupen avlyst etter 30-kilometeren i Holmenkollen i mars. Østberg endte på femteplass i verdenscupen totalt og i distansecupen, og hun kom på 39.-plass i sprintverdenscupen.Under NM på ski 2020 fikk hun sølv på 15 km klassisk og på 3 × 5 km stafett, der hun gikk sammen med Tuva Bakkemo og Susann Sagstuen. Hun deltok i Norgescupen i langrenn 2019/20, og kom der på 40.-plass med én andreplass som ga 80 poeng. Dette holdt også til 29.-plass i distansecupen. Hun pådro seg et tretthetsbrudd i hælen på slutten av sesongen, og gikk dermed glipp av verdenscupavslutningen i Canada og Holmenkollrennet. Grunnet tretthetsbruddet, samt koronaviruspandemien i 2019–2020 trente hun hovedsakelig hjemme fra mars til juni 2020, men kunne gjenoppta jogging og rulleskitrening i juni 2020. === Sesongen 2020/21 === I juli 2020 pådro Flugstad Østberg seg nok et tretthetsbrudd i hælen, og både hun og Skiforbundet pekte på «balansen mellom ernæring, hvile og søvn» ikke hadde vært god nok. I november kunngjorde hun at hun ikke skal gå skirenn i sesongen 2020/21, for å bruke mer tid på rehabilitering. === Sesongen 2021/22 === I mai 2021 ble hun tatt ut på landslaget for OL-sesongen 2021/2022. Hun deltok imidlertid ikke i Toppidrettsveka i august, og deltok heller ikke på landslagets høydeopphold i Italia i slutten av august. Den 8. november ble det kjent at hun var tatt ut til å delta i sesongåpningen i verdenscupen i Ruka i slutten av november. Hun gjorde comeback 27. november 2021, med en 33.-plass på 10 km klassisk.I desember gikk hun to verdenscuprenn til, med en 14.-plass og en åttendeplass. I slutten av desember ble det imidlertid kjent at hun måtte ta en ny pause fra konkurranser, på grunn av hennes helsesituasjon. === Sesongen 2022/23 === Den 7. november 2022 holdt Østberg en pressekonferanse der hun fortalte at hun hadde fått godkjent helseattest, og dermed kunne konkurrere igjen. == Familie == Hun er samboer med skøyteløperen Christoffer Fagerli Rukke siden 2012.Hun er søsteren til langrennsløper Eivind Flugstad Østberg. Hennes farmor, Valborg Østberg, vant Birkebeinerrennet i 1977. Hennes mor, Marthe Flugstad, har også vunnet det samme rennet tre ganger; i 1989, 1997 og i 2002. == Verdenscup-oversikt == Oppdatert per 24. mars 2019 Østberg har 16 individuelle verdenscupseire, inkludert 10 etappeseire og en sammenlagtseier i Tour de Ski. Individuelt har hun 61 pallplasseringer, inkludert etapper og sammenlagt i Tour de Ski og andre tour-er. == Sammenlagtplasseringer i verdenscupen == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ingvild Flugstad Østberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ingvild Flugstad Østberg på Internet Movie Database (de) Ingvild Flugstad Østberg – Munzinger Sportsarchiv (en) Ingvild Flugstad Østberg – Olympics.com (en) Ingvild Flugstad Østberg – Olympic.org (en) Ingvild Flugstad Østberg – Olympedia (en) Ingvild Flugstad Østberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (de) Ingvild Flugstad Østberg – Soccerdonna (en) Ingvild Flugstad Østberg – FIS (langrenn) (en) Ingvild Flugstad Østberg på Instagram

| vekt =

https://no.wikipedia.org/wiki/Clive_Bunker

2023-02-04

Clive Bunker

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Jethro Tull-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Luton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Clive William Bunker (født 1946 i Luton i Bedfordshire) er en engelsk musiker kjent som trommeslager og grunnleggende medlem av det britiske bandet Jethro Tull mellom 1967 til 1971. Bunker forlot bandet rett etter bandets utgivelse av Aqualung for å gifte seg og ble erstattet av Barriemore Barlow. Bunker spilte for øvrig i sitt første band kalt The Warriors tidlig på 1960-tallet, før han senere sammen med Mick Abrahams grunnla bandet kjent som McGregor's Engine. Etter sin tid med Jethro Tull spilte han blant annet med Blodwyn Pig, Robin Trower, Jude, Aviator, Manfred Mann, Jack Bruce, Gordon Giltrap, Anna Ryder, Electric Sun, Steve Hillage, Vikki Clayton, Solstice, Uli Jon Roth, Glenn Hughes og Jerry Donahue. Hans soloutgivelse Awakening ble for øvrig gitt ut i 1998.

Clive William Bunker (født 1946 i Luton i Bedfordshire) er en engelsk musiker kjent som trommeslager og grunnleggende medlem av det britiske bandet Jethro Tull mellom 1967 til 1971. Bunker forlot bandet rett etter bandets utgivelse av Aqualung for å gifte seg og ble erstattet av Barriemore Barlow. Bunker spilte for øvrig i sitt første band kalt The Warriors tidlig på 1960-tallet, før han senere sammen med Mick Abrahams grunnla bandet kjent som McGregor's Engine. Etter sin tid med Jethro Tull spilte han blant annet med Blodwyn Pig, Robin Trower, Jude, Aviator, Manfred Mann, Jack Bruce, Gordon Giltrap, Anna Ryder, Electric Sun, Steve Hillage, Vikki Clayton, Solstice, Uli Jon Roth, Glenn Hughes og Jerry Donahue. Hans soloutgivelse Awakening ble for øvrig gitt ut i 1998. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Clive Bunker på Internet Movie Database (en) Clive Bunker på Discogs (en) Clive Bunker på MusicBrainz (en) Clive Bunker på Songkick (en) Clive Bunker på AllMusic J-tull.com – Biografien til Bunker på Jethro Tulls offisielle nettsider Allmusic.com – Biografien til Clive Bunker

Clive Bunker

https://no.wikipedia.org/wiki/Operativmilj%C3%B8

2023-02-04

Operativmiljø

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Brukergrensesnitt']

Innenfor informatikk brukes navnet operativmiljø (engelsk: operating environment) om brukergrensesnittet som brukerne kjører programmer i. Det finnes to typer operativmiljøer: En kommandolinje: Brukeren kommuniserer med datamaskinen ved å skrive kommandoer på et tastatur, og får tilbakemeldinger i form av tekst på en skjerm.I eldre tekstbaserte operativsystemer som f.eks. CP/M og MS-DOS, startet brukeren programmer ved å skrive kommandoer i kommandolinjen. Slike operativsystemer ble kalt tekstbaserte, fordi oppstart av programmer utelukkende skjedde via kommandolinjen.Kommandolinjer brukes fortsatt. Eksempler er Unix-skall og Windows PowerShell i Windows Vista. Kommandolinjer brukes også av programmeringsspråk for å eksperimentere under programmering.Et grafisk brukergrensesnitt: Slike operativmiljøer er blitt benyttet i Mac OS, Microsoft Windows og andre grafiske operativsystemer, men også i nettlesere og andre programmer.Et operativmiljø er ikke det samme som et operativsystem. Windows 1.0 var for eksempel et grafisk brukergrensesnitt til MS-DOS, selv om det hadde sin egen selvstendige API.

Innenfor informatikk brukes navnet operativmiljø (engelsk: operating environment) om brukergrensesnittet som brukerne kjører programmer i. Det finnes to typer operativmiljøer: En kommandolinje: Brukeren kommuniserer med datamaskinen ved å skrive kommandoer på et tastatur, og får tilbakemeldinger i form av tekst på en skjerm.I eldre tekstbaserte operativsystemer som f.eks. CP/M og MS-DOS, startet brukeren programmer ved å skrive kommandoer i kommandolinjen. Slike operativsystemer ble kalt tekstbaserte, fordi oppstart av programmer utelukkende skjedde via kommandolinjen.Kommandolinjer brukes fortsatt. Eksempler er Unix-skall og Windows PowerShell i Windows Vista. Kommandolinjer brukes også av programmeringsspråk for å eksperimentere under programmering.Et grafisk brukergrensesnitt: Slike operativmiljøer er blitt benyttet i Mac OS, Microsoft Windows og andre grafiske operativsystemer, men også i nettlesere og andre programmer.Et operativmiljø er ikke det samme som et operativsystem. Windows 1.0 var for eksempel et grafisk brukergrensesnitt til MS-DOS, selv om det hadde sin egen selvstendige API.

Innenfor informatikk brukes navnet operativmiljø (engelsk: operating environment) om brukergrensesnittet som brukerne kjører programmer i. Det finnes to typer operativmiljøer:

https://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft_Windows

2023-02-04

Microsoft Windows

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Microsoft Windows', 'Kategori:Programvare fra 1985', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato']

Microsoft Windows er en serie operativsystemer fra selskapet Microsoft. Den nyeste versjonen er Windows 11, lansert 24.06.2021. Den første versjonen av Windows, Windows 1.0, var et grafisk grensesnitt som tilleggsprogram til MS-DOS, og ble annonsert allerede i 1983. Den kom på markedet den 20. november 1985 som versjon 1.01. Siden den gang har det vært tradisjon at nye versjoner av Windows blir annonsert svært lenge før de blir lansert. Windows har utviklet seg fra datidens tilleggsfunksjonalitet til dagens selvstendige operativsystem, og er suveren markedsleder for skrivebordsdatamaskiner med over 90 % markedsandel. (Det mest utbredte operativsystemet i alt er imidlertid Android, som brukes på smarttelefoner, nettbrett og lignende.)

Microsoft Windows er en serie operativsystemer fra selskapet Microsoft. Den nyeste versjonen er Windows 11, lansert 24.06.2021. Den første versjonen av Windows, Windows 1.0, var et grafisk grensesnitt som tilleggsprogram til MS-DOS, og ble annonsert allerede i 1983. Den kom på markedet den 20. november 1985 som versjon 1.01. Siden den gang har det vært tradisjon at nye versjoner av Windows blir annonsert svært lenge før de blir lansert. Windows har utviklet seg fra datidens tilleggsfunksjonalitet til dagens selvstendige operativsystem, og er suveren markedsleder for skrivebordsdatamaskiner med over 90 % markedsandel. (Det mest utbredte operativsystemet i alt er imidlertid Android, som brukes på smarttelefoner, nettbrett og lignende.) == Historie og utvikling == === Windows 1.0 === Microsoft lanserte sin første versjon av Windows i 1985 for å oppfylle en økende etterspørsel etter grafiske brukergrensesnitt på datamaskiner, en trend Macintosh har fått æren for å starte. Konseptet grafisk brukergrensesnitt var utviklet av Xerox allerede på begynnelsen av 1970-tallet og en av hovedutviklerne av Windows, Scott McGregor, hadde tidligere vært med å utvikle Xerox grafiske brukergrensesnitt ved Xerox PARC . Windows 1.0 tilførte en svært begrenset grafisk funksjonalitet til MS-DOS, ved å innføre – det som det ligger i navnet – vinduer. På grunn av lisensproblemene det ville medføre å etterape egenskapene til Macintosh sitt system var vindu- og skrivebordsfunksjonaliteten lite dynamisk. Programmene som støttet grafisk visning var også få i antall og bestod av flere moro-programmer som spill enn nytteprogrammer. Og de programmene som støttet vinduer for det meste veldig enkle, slik som kalkulator og tekstredigerings programmer. === Windows 2.0 === I 1987 kom Windows 2.0 og med sine kontorprogrammer Excel og Word for Windows, som blant annet kunne startes fra MS-DOS og kjøre en Windows-sesjon selv kun så lenge den trengtes for å støtte programmet. Microsoft hadde også inngått en avtale med Apple om bruk av blant annet dynamiske vinduer og papirkurv. Versjon 2.0 inkluderte skalerbare vinduer og større frihet til å organisere programmene på skjermen enn sin forgjenger. === Windows 3.0 til Windows 3.1 === Windows 3.0 ble lansert i 1990 og introduserte virtuelt minne, mer effektiv minnebehandling, støtte for flere farger og skjermoppløsninger (VGA) og en større og kraftigere programsamling gjorde dette til den første populære versjonen. Noen måneder etter lanseringen kom det en tilleggsutgave som støttet multimedia som lydkort og CD-ROM. Windows 3.1 ble resultatet av en videreutvikling av Windows 3.0, bestående av implementering av multimediastøtten, de nyutviklede TrueType-fontene og feilrettelser. Den ble sluppet i 1992, og senere samme år kom en oppdatert versjon 3.11 og Windows for Workgroups (WfW). WfW hadde nettverksfunksjonalitet og implementerte en rekke protokoller og P2P-støtte. === Windows NT === I juli 1992 ble også et annet prosjekt ferdigstilt, Microsofts selvstendige operativsystem som fungerte uavhengig fra MS-DOS. Her splittet utviklingen av systemet seg i to parallelle produktserier, hjemmebrukersystemet (basert på MS-DOS) og det profesjonelle (basert på NT-kjernen). Det nye systemet fikk navnet Windows NT (New Technology), for at den skulle oppfattes som en videreutvikling i rekken av tidligere versjoner. Den første versjonen av Windows NT fikk navnet NT 3.1. NT tok i bruk det avanserte NTFS-filsystemet, et 32-bits API og en sikrere maskinvarebehandling. Senere ble Windows NT 3.51 sluppet ut, som ble solgt fra 1993 ble sterk konkurrent til OS/2 og Novell, hovedsakelig for serverbruk. === Windows 95 === Hovedartikkel: Windows 95 For Windows 95, skiftet Microsoft fokus til brukervennlighet og ga Windows en enorm ansiktsløftning. Denne ble også til dels kodet i 32-bit og støttet multitasking. === Windows NT 4.0 === Hovedartikkel: Windows NT 4.0 I 1996, kom Windows NT 4.0 som hadde fått oppdateringer innen nettverksstøtte og grafisk ytelse, blant annet Windows 95 sitt brukergrensesnitt for å gjøre det attraktivt også innenfor arbeidsstasjoner og klientsiden av nettverket. === Windows 98 === Hovedartikkel: Windows 98 I 1998 kom Windows 98, i hovedsak en oppdatering av forrige versjon. Den hadde forbedret støtte for filsystemet FAT32, som tillot større partisjoner, utvidet og stabil støtte for USB, og var første versjon ut til å implementere Internet Explorer i brukergrensesnittet. Året etter slapp Microsoft Windows 98 SE (Second Edition) ut som en revidert utgave. Den tilførte videre driverstøtte, deling av nettverkstilkoblinger og en rekke feilrettelser. === Windows 2000 === Hovedartikkel: Windows 2000 I 2000 kom to Windows-versjoner, en fra hver produktlinje. Den første ut var Windows 2000 (NT 5.0), som fulgte NT 4.0 i NT-serien. Den hadde nye og nå velkjente teknologier som Active Directory og Terminal Services. Den ble også gjort aktuell for skrivebordsdatamaskiner på grunn av sin økte støtte for media som film og spill, blant annet ved hjelp av en ny DirectX-versjon som støttet NT-kjernen. Windows 2000 ble som sin forgjenger sluppet i ulike utgaver tilpasset forskjellige arbeidsstasjons- og serverbehov med ulike nettverks- og databehandlingsfunksjoner. === Windows ME === Hovedartikkel: Windows ME Windows Me (Millennium Edition) kom ut senere i år 2000 som en oppusset utgave av Windows 98 i den 9x/MS-DOS-baserte produktlinjen. Den introduserte ny innholdsprogramvare fra Microsoft for bruk av Internett og media, samt funksjonen System Restore som et sikkerhetsnett for å revertere datamaskinen til en tidligere konfigurasjon dersom ny programvare, driver eller innstilling skulle medføre problemer med å kjøre systemet. Windows ME introduserte også automatiske oppdateringer, som kunne sjekke for, laste ned og installere systemoppdateringer automatisk. Windows ME fikk mye kritikk for manglende driverstøtte og ustabilitet, og ble den siste i sin produktlinje. === Windows XP === Hovedartikkel: Windows XP Windows XP Ble ferdigstilt i 2001 etter utvikling under kodenavn Whistler. Windows XP er bygget på NT-kjernen og har versjonsnummer 5.1. Den kombinerte den store nettverksstøtten til Windows 2000 med økt brukervennlighet, en rekke grafiske hjelpemidler og eye-candy samt bred og effektiv støtte for media og spill, alt basert på og utviklet fra de tidligere 9x/MS-DOS hjemmebrukerutgavene. Windows XP introduserte blant annet støtte for flere brukere og Windows Firewall for en grunnleggende nettverkssikkerhet. I tillegg til to hovedutgaver – Home Edition og Professional Edition, der sistnevnte er tiltenkt en mer krevende bruker og har blant annet økt nettverkstøtte, sikkerhet og maskinvarestøtte – finnes det en rekke versjoner tilpasset forskjellige behov og maskinvareoppsett. Blant annet Media Center Edition for HTPC-bruk, 64-bits versjoner for 64-bits maskinvare, og versjoner som ikke inkluderer Windows Media Player. Windows XP var beregnet eksklusivt for klientsiden/arbeidsstasjonen og i 2003 kom neste generasjon serverprogramvare, Windows Server 2003. I tillegg til oppdateringer fra Windows 2000-serverne inkluderte den kompatibilitet, brukervennlighet, grensesnitt og andre egenskaper fra Windows XP. Den hadde også et sterkere fokus på sikkerhet enn andre versjoner, blant annet ved et utgangspunkt som ikke kjørte noen tjenester, men heller aktiverte kun de man ba om. Server 2003 består av en håndfull varianter tilpasset forskjellige tjenestebehov og var i en periode før lansering kjent som Windows .NET Server. === Windows Vista === Hovedartikkel: Windows Vista De neste versjonene av Windows fikk navnene Windows Vista (arbeidsstasjon og hjemmebruker) og Windows Server 2008 (nettverkstjenester). De ble lansert i henholdsvis tidlig 2007 og årsskiftet 2007/2008. === Windows 7 === Hovedartikkel: Windows 7 Windows 7, tidligere kodenavn Blackcomb og senere kodenavn Vienna, er det endelige navnet på denne versjonen av Microsoft Windows, og er etterfølgeren til Windows Vista. Windows 7 ble lansert i oktober 2009. === Windows 8 === Hovedartikkel: Windows 8 Windows 8 er den nest nyeste versjonen av Microsoft som har blitt sluppet ut, nye ting som kom var støtte for ARM mikroprosessorer. Grensesnittet har blitt endret for å passe bedre sammen med touchskjermer sammen med mus, tastatur og penn. På Microsoft Developer Forum i Tokyo den 23. mai 2011 uttalte selskapets leder Steve Ballmer at Windows 8 ville bli lansert i 2012. Windows 8 ble lansert oktober 2012. === Windows 10 === Hovedartikkel: Windows 10 Windows 10 ble lansert 29. juli 2015. Windows 10 er den nyeste versjonen av Windows fra Microsoft. == Fri programvare == Windows er et proprietært operativsystem. Det har også vært tradisjon at programvare for Microsoft Windows også har vært proprietært. Men det finnes imidlertid en del fri programvare som kan kjøre på Windows, og noen av de mest kjente programmene følger: == Gjeldende versjoner == === For skrivebordsmaskiner === Windows 8.1 Windows 8, Standard utgaven, for vanlige brukere Windows 8 Pro, For entusiaster og bedriftsbrukere Windows 8 Enterprise, For større bedrifter === Til serverbruk === Windows Server 2012 Standard Foundation, for billige servere Essentials, for små bedrifter Datacenter, for bruk i Datasentere === For mindre datamaskiner === Windows RT, for integrerte datamaskiner Windows 10 Mobile, for telefoner og PDA-er == Tidligere versjoner == DOS-baserte utgaver 1985 Windows 1.0 1987 Windows 2.0 1988 Windows/286 2.1 1989 Windows/286 2.11 1988 Windows/386 2.1 1989 Windows/386 2.11 1990 Windows 3.0 1992 Windows 3.1 1992 Windows 3.11 1992 Windows for Workgroups 3.1 1993 Windows for Workgroups 3.11 1995 Windows 95 1995 Windows 95 Service Pack 1 1996 OEM Service Release 1 1996 OEM Service Release 2 1997 OEM Service Release 2.1 1997 OEM Service Release 2.5 1998 Windows 98 1999 Windows 98 Second Edition 2000 Windows ME NT-baserte utgaver 1993 Windows NT 3.1 1994 Windows NT 3.5 1994 Windows NT 3.51 1996 Windows NT 4.0 2000 Windows 2000 2001 Windows XP Professional 64-bit Edition 2005 Windows XP Mediasenter editon 2007 Windows Vista 2009 Windows 7 2012 Windows 8 2013 Windows 8.1 == Se også == Operativsystem Mac OS X Linux == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Offisiell blogg (en) Microsoft Windows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Microsoft Windows – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Microsoft Windows Microsoft International

Windows 2.1 var navnet på fire utgaver av Microsoft Windows, der et grafisk brukergrensesnitt ble benyttet som operativmiljø.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tertnes_Idrettslag

2023-02-04

Tertnes Idrettslag

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1953', 'Kategori:Fotballag i Bergen', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1953', 'Kategori:Idrettslag i Bergen', 'Kategori:Åsane']

Tertnes Idrettslag (stiftet 25. januar 1953) er et idrettslag fra Åsane bydel i Bergen. Klubben er mest kjent for sitt kvinnehåndball-lag som spiller i GRUNDIGligaen, øverste nivå i norsk håndball. Da klubben ble startet ble det satset på fotball, friidrett og håndball. Satsingen på håndball ble lagt ned etter få år pga. mangel på treningsfasiliteter, og ble først gjenopptatt på 1970-tallet. Da ble Åstveithallen bygget og den la grunnlaget for en økt satsing på håndball som etter hvert endte med opprykk til eliteserien for kvinnelaget i 1992. I dag er håndballen fokusområde nr. 1 for Tertnes Idrettslag, men det satses også på fotball, turn og alpint.

Tertnes Idrettslag (stiftet 25. januar 1953) er et idrettslag fra Åsane bydel i Bergen. Klubben er mest kjent for sitt kvinnehåndball-lag som spiller i GRUNDIGligaen, øverste nivå i norsk håndball. Da klubben ble startet ble det satset på fotball, friidrett og håndball. Satsingen på håndball ble lagt ned etter få år pga. mangel på treningsfasiliteter, og ble først gjenopptatt på 1970-tallet. Da ble Åstveithallen bygget og den la grunnlaget for en økt satsing på håndball som etter hvert endte med opprykk til eliteserien for kvinnelaget i 1992. I dag er håndballen fokusområde nr. 1 for Tertnes Idrettslag, men det satses også på fotball, turn og alpint. == Fotball == === Tabellen === == Håndball == Klubbens håndballavdeling har tatt seriesølv to ganger i den norske eliteserien, 1998/99-sesongen og 2003/04-sesongen. I tillegg har de tatt seriebronse tre ganger og cup-sølv i 2001/2002 og i 2016.Siden 1998 har klubben deltatt jevnlig i europacupen i håndball, og 2000 kom de helt til finalen som de tapte knepent 42-41 for spanske Mislata. Den gang var Gunnar Pettersen trener i Tertnes. === Tabellen === === Spillerstall === == Kjente utøvere == Cecilie Leganger, håndball Mette Davidsen, håndball Kjersti Grini, håndball Marianne Rokne, håndball Mia Hundvin, håndball Terese Pedersen, håndball Elisabeth Aaraas, håndball Kjerstin Boge Solås, håndball Petter Strand, fotball == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Bergen byleksikon på nett, om Tertnes Idrettslag

Tertnes Idrettslag (stiftet 25. januar 1953) er et idrettslag fra Åsane bydel i Bergen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Artesisk_br%C3%B8nn

2023-02-04

Artesisk brønn

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hydrologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vann']

En artesisk brønn er en kilde der grunnvannet blir presset opp av bakken uten behov for pumping. Dersom trykket er stort nok, vil vannet sprute opp. Vannet siger inn fra omkringliggende høyder og samles i en skålformet fordypning av porøs stein som kalkstein eller sandstein. Dette laget er i sin tur dekket av et nesten tettsluttende lokk av ikke-porøs stein eller leire. Navnet stammer fra den tidligere franske provinsen Artois, der slike brønner ble boret fra 1126 av munker. Teknikk og forekomster har vært kjent i Midtøsten og Egypt.Mange ellers ubeboelige områder av verden blir i dag holdt ved like ved hjelp av slike grunnvannsbassenger. Flere steder har utnyttelsen ført til at trykket er minsket og en har måttet gå stadig dypere for å få vann som etter hvert må pumpes opp. I prinsippet er prosessen analog til det som skjer med en oljebrønn. Artesisk vann er kildevann fra en artesisk brønn eller kilde som fører grunnvann under trykk, slik at det presses opp til overflaten. Ordet kommer fra Artois, et historisk landskap i Nord-Frankrike, nå en del av departementet Pas-de-Calais.

En artesisk brønn er en kilde der grunnvannet blir presset opp av bakken uten behov for pumping. Dersom trykket er stort nok, vil vannet sprute opp. Vannet siger inn fra omkringliggende høyder og samles i en skålformet fordypning av porøs stein som kalkstein eller sandstein. Dette laget er i sin tur dekket av et nesten tettsluttende lokk av ikke-porøs stein eller leire. Navnet stammer fra den tidligere franske provinsen Artois, der slike brønner ble boret fra 1126 av munker. Teknikk og forekomster har vært kjent i Midtøsten og Egypt.Mange ellers ubeboelige områder av verden blir i dag holdt ved like ved hjelp av slike grunnvannsbassenger. Flere steder har utnyttelsen ført til at trykket er minsket og en har måttet gå stadig dypere for å få vann som etter hvert må pumpes opp. I prinsippet er prosessen analog til det som skjer med en oljebrønn. Artesisk vann er kildevann fra en artesisk brønn eller kilde som fører grunnvann under trykk, slik at det presses opp til overflaten. Ordet kommer fra Artois, et historisk landskap i Nord-Frankrike, nå en del av departementet Pas-de-Calais. == Se også == Artesisk vann Drikkevann Hydrogeologi == Referanser ==

En artesisk brønn er en kilde der grunnvannet blir presset opp av bakken uten behov for pumping. Dersom trykket er stort nok, vil vannet sprute opp.

https://no.wikipedia.org/wiki/Once_Upon_a_Time_in_Norway

2023-02-04

Once Upon a Time in Norway

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske dokumentarfilmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske musikkdokumentarer', 'Kategori:Norskspråklige filmer']

Once Upon A Time In Norway er en dokumentar om det norske black metal-bandet Mayhem. Dokumentaren omhandler bandet Mayhem som ledet an black metal bevegelsen i Norge, og som var en viktig del av den andre bølgen innen black metal internasjonalt. Mayhem er også en viktig del av True Norwegian Black Metal. Dokumentaren tar for seg starten av bandet, miljøet innad, kirkebrannene, selvmordet til Per Yngve Ohlin og drapet på Øystein Aarseth. Filmen hadde verdenspremiere på Bergen Internasjonale Filmfestival i 2007. DVD-utgaven har 81 minutter med bonusmateriale.

Once Upon A Time In Norway er en dokumentar om det norske black metal-bandet Mayhem. Dokumentaren omhandler bandet Mayhem som ledet an black metal bevegelsen i Norge, og som var en viktig del av den andre bølgen innen black metal internasjonalt. Mayhem er også en viktig del av True Norwegian Black Metal. Dokumentaren tar for seg starten av bandet, miljøet innad, kirkebrannene, selvmordet til Per Yngve Ohlin og drapet på Øystein Aarseth. Filmen hadde verdenspremiere på Bergen Internasjonale Filmfestival i 2007. DVD-utgaven har 81 minutter med bonusmateriale. == Eksterne lenker == (en) Once Upon a Time in Norway på Internet Movie Database (da) Once Upon a Time in Norway i Danmark Nationale Filminstitut (nl) Once Upon a Time in Norway på MovieMeter (en) Once Upon a Time in Norway på AllMovie

Once Upon A Time In Norway er en dokumentar om det norske black metal-bandet Mayhem.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tusseflaggermus

2023-02-04

Tusseflaggermus

['Kategori:Afghanistans pattedyr', 'Kategori:Afrikas flaggermus', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjans pattedyr', 'Kategori:Asias flaggermus', 'Kategori:Europas flaggermus', 'Kategori:Flaggermus', 'Kategori:Indias pattedyr', 'Kategori:Kinas pattedyr', 'Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Midtøstens pattedyr', 'Kategori:Pakistans pattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1774', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Takson navngitt av Johann Christian Daniel von Schreber', 'Kategori:Tyrkias pattedyr']

Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) er en liten flaggermusart i glattnesefamilien. Den finnes i størstedelen av Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia og muligens i Korea.

Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) er en liten flaggermusart i glattnesefamilien. Den finnes i størstedelen av Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia og muligens i Korea. == Levevis == Tusseflaggermus er nært beslektet med dvergflaggermusen som finnes i Norge. Frem til 1999 ble disse regnet for å være samme art, Pipistrellus pipistrellus eller dvergflaggermus på norsk. Da nåværende dvergflaggermus ble skilt ut som egen art, fikk den det nye vitenskapelige navnet Pipistrellus pygmaeus. Nytt norsk navn for P. pipistrellus ble først endelig fastsatt i forbindelse med presentasjonen av et sannsynlig funn i Stavanger . Dvergflaggermus har ekkolokaliseringsrop som inneholder mest energi rundt 55 kHz, mens tusseflaggermus har rop som ligger rundt 45 kHz. Forskjell i ekkolokaliseringssignalene satte forskerne på sporet av at det kunne dreie seg om to ulike arter . Tusseflaggermus har en vestpalearktisk utbredelse som strekker seg fra Nordvest-Afrika og de britiske øyer til Iran og Afghanistan. Arten er svært fleksibel i sitt habitatvalg, og opptrer i de fleste miljøer fra bysentre til naturlige skoger. Under insektjakten følger arten ofte lineære strukturer. Den kan også jakte rundt gatelys. Tovinger utgjør hoveddelen av kostholdet. Ynglekolonier består vanligvis av 50-100 hunner og er ofte lokalisert i bygninger. Forplantningen finner sted særlig på ettersommeren. På kontinentet er det kjente masseforekomster på underjordiske overvintringslokaliteter, men overvintring kan også finne sted i bygninger. Arten regnes som i hovedsak stasjonær med trekkdistanser som vanligvis er på mindre enn 100 km mellom sommer- og vintertilholdssted. Tusseflaggermus er i all hovedsak en "husflaggermus". Sommerkolonier anlegges så å si utelukkende i bygninger . Arten opptrer dessuten gjerne i store kolonier, om enn noe mindre enn koloniene til dvergflaggermus.Grunnen til at artene ble adskilt, var at de bruker forskjellige frekvenser til ekkolokalisering. Etter at man begynte å skjelne mellom artene, har man funnet flere forskjeller i utseende, habitat og matvaner. Den blir 3,5-4,5 cm lang, og har et vingespenn på 19–25 cm. Den har brun pels med varierende fargetoner. Frekvensene som brukes til ekkolokalisering av tusseflaggermusen ligger mellom 45 og 76 kHz, har mest energi ved 47 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 5,6 ms. == Rødlistevurdering == Vurdering: Forekomst av arten ble sannsynliggjort gjennom presentasjon av gode lydopptak fra Mosvatnet i Stavanger, Rogaland . Lydopptakene ble sendt for en validering til tre utenlandske eksperter. Disse mente at opptakene stammet fra tusseflaggermus. Det er senere gjort flere opptak av lavfrekvente Pipistrellus-individer men ingen av disse har så vidt vites vært gjenstand for en statistisk analyse eller blitt vurdert av uavhengige eksperter. Programvare som automatisk identifiserer lydopptak av flaggermus gir fortsatt en relativ høy grad av feilbestemmelse . Videre er det både sprik mellom ekspertvurderinger og dermed også feilbestemmelser blant etablerte ultralydeksperter . Montauban mfl. (2021) viste at dvergflaggermus i et område uten forekomst av tusseflaggermus bruker et mye større spekter av ultralyder, inklusiv lave frekvenser som vanligvis blir klassifisert som tusseflaggermus. Variasjonen gjaldt også andre lydparametere enn toppfrekvens . Nyere forskning åpner dermed opp for en annen tolkning av artstilhørigheten til lydopptakene som er beskrevet av Isaksen (2007). Tore Christian Michaelsen samlet inn data fra nærmere 500 punkter i Sør-Norge som resulterte i drøye 14 000 opptak av Pipistrellus sp. (dverg-, tusse- eller trollflaggermus). Ingen av disse opptakene lignet sammensetningen av frekvenser som ble påvist ved Mosvatnet, selv om flere hadde en toppfrekvens på 46 kHz og én ned til 45 kHz (43–46 kHz). Det ble ikke påvist en nedre hale i en fordeling rundt 45 kHz og slike lavfrekvente Pipistrellus sp. kan derfor være nedre ekstreme frekvenser fra dvergflaggermus eller øvre ekstreme frekvenser fra trollflaggermus. Gjennom statistiske analyser og simuleringer kunne Michaelsen mfl. (in prep.) imidlertid sannsynliggjøre at lavfrekvente ekkolokaliseringsrop godt kan falle innenfor variasjon til dverg- eller trollflaggermusas rop. Dette samsvarer med Montauban mfl. (2021) sine funn (se ovenfor). Basert på utvendige kjennetegn kan tusseflaggermus være krevende å skille fra dvergflaggermus. Noen karakterer som senemønsteret i vingen, utformingen av nesen og pelsfargen kan likevel sannsynliggjøre en riktig artsbestemmelse . Det har vært et spesielt fokus på å påvise arten basert på ytre kjennetegn, men verken dyr som har blitt funnet av publikum, blitt kontrollert i flaggermuskasser, fanget med mistnett eller ved kolonier har vist karakterer som stemmer overens med arten . En gjennomgang av dyr som er belagt i norske museer ga heller ingen nye funn av arten . Genetiske undersøkelser av enkelte dyr med avvikende utseende resulterte heller ikke i funn av arten I Sverige ser det ut til å være mange registreringer av arten . Samtlige av rapporterte funn er dog gjort på grunnlag av lydregistreringer og flertall av disse mangler belegg eller er ikke validert . Gerell (2020) viser til en spredning av arten i Sverige basert på de ovennevnte registreringer fra Artportalen. Det er vanskelig å vurdere dette bildet så lenge det ikke har blitt utført en nøyere analyse og validering av registreringene, der det også kalibreres for den økte registreringsaktiviteten. Ahlén mfl. (2004) fant én koloni av arten i Småland. Den er senere ikke gjenfunnet . Gerell har gjort flere kolonifunn i både østre og vestre Skåne. Alle kolonifunn og enkeltfunn i Sverige er basert på lydregistreringer. Så vidt vites har ingen dyr blitt sjekket opp mot utvendige artskarakterer eller blitt genetisk undersøkt . Tusseflaggermus har en sørlig utbredelse i Danmark , mens dverg- og tusseflaggermus viser en nærmest heldekkende utbredelse i Storbritannia . Det mangler belegg eller sannsynliggjøring for at arten har reprodusert sammenhengende i mer enn 10 år i Norge. For å få en objektiv vurdering av hvorvidt tusseflaggermus forekommer på en gitt lokalitet eller i et gitt område foreslår Michaelsen å konstruere frekvensfordelingsdiagrammer fra alle Pipistrellus-opptak som er gjort der. Dersom fordeling av toppfrekvensen er normal fordelt rundt høyfrekvente rop (50 kHz) er det sannsynlig at kun dvergflaggermus forekommer, mens dersom fordelingen ikke er normal fordelt, men viser også en topp rundt lavfrekvente rop (45 kHz) så er det sannsynlig at også tusseflaggermus forekommer. Med tanke på den potensielle spredning av arten nordover i Sverige bør grensetraktene mot Sverige holdes under oppsyn. Eventuelle lydregistreringer av arten bør fortrinnsvis bekreftes av genetikk og utvendige karakterer. Det bør også gjøres en spesiell innsats for å påvise eller sannsynliggjøre yngling i Norge. Konklusjon: Det har oppstått tvil hvorvidt tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) faktisk forekommer i Norge. Funnet fra Stavanger kan i lys av nyere forskning ikke anses å være sikkert. Verken reproduksjon eller gjentagende besøk har blitt dokumentert. Arten må dermed kategoriseres som NA (arten er ikke etablert med fast reproduserende bestand hos oss, og kan ikke rødlistes. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tusseflaggermus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Tusseflaggermus i Encyclopedia of Life (en) Tusseflaggermus i Global Biodiversity Information Facility (no) Tusseflaggermus hos Artsdatabanken (sv) Tusseflaggermus hos Dyntaxa (en) Tusseflaggermus hos Fauna Europaea (en) Tusseflaggermus hos ITIS (en) Tusseflaggermus hos NCBI (en) Kategori:Pipistrellus pipistrellus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Pipistrellus pipistrellus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Pipistrellus pipistrellus – detaljert informasjon på Wikispecies

Artsdatabanken (2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Askebeger

2023-02-04

Askebeger

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tobakk']

Askebeger er betegnelsen på en beholder til å deponere rester fra tobakksrøyking, samt til midlertidig oppbevaring av snadder, sigaretter og sigarer mens røyking pågår. Askebegere finnes i mange former og farver, og er normalt laget av ikke-brennbart materiale, og kan være beregnet for bruk både innendørs og utendørs.

Askebeger er betegnelsen på en beholder til å deponere rester fra tobakksrøyking, samt til midlertidig oppbevaring av snadder, sigaretter og sigarer mens røyking pågår. Askebegere finnes i mange former og farver, og er normalt laget av ikke-brennbart materiale, og kan være beregnet for bruk både innendørs og utendørs. == Eksterne lenker == (en) Ashtrays – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ashtray – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Askebeger er betegnelsen på en beholder til å deponere rester fra tobakksrøyking, samt til midlertidig oppbevaring av snadder, sigaretter og sigarer mens røyking pågår.

https://no.wikipedia.org/wiki/Prinsdal

2023-02-04

Prinsdal

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Daler i Oslo', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-10', 'Kategori:Strøk i Oslo']

Prinsdal er et boligstrøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Strøket avgrenses av Hauketo i nord, Holmlia i vest, Grønliåsen i øst og Nordre Follo i sør. Frem til 2. verdenskrig var Prinsdal et jordbruksområde med fire bondegårder (Øvre Prinsdal, Nedre Prinsdal, Prinsdalsbråten og Lerdal), noen ganske få villaer og et betydelig antall sommerhytter. Etter at Aker kommune ble slått sammen med Oslo 1. januar 1948 skjøt imidlertid utviklingen fart i Prinsdal. Noenlunde midtveis mellom Ljabru Hovedgård og grensen mot Nordre Follo ligger nemlig Lerdal gård, som var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920. Like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål, og et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus ble oppført på Lerdal i perioden 1948-50 i regi av OBOS. Foruten svenskehusene ble det også oppført et betydelig antall småhus i regi av private utbyggere. Takket være et samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken fikk nemlig småbarnsfamilier anledning til å bygge tomannsboliger på kommunale festetomter. Kravet om tomannsboliger var et viktig ledd i bekjempelsen av boligmangelen i kommunen. Byggherren skulle stille en utleiebolig til disposisjon for ytterligere én familie, og slik sett oppnådde man en maksimal utnyttelse av såvel husene som de ca. ett mål store tomtene. Samtidig betydde denne kombinasjonen av kommunalt og privat initiativ svært mye for å løse et omfattende samfunnsproblem.

Prinsdal er et boligstrøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Strøket avgrenses av Hauketo i nord, Holmlia i vest, Grønliåsen i øst og Nordre Follo i sør. Frem til 2. verdenskrig var Prinsdal et jordbruksområde med fire bondegårder (Øvre Prinsdal, Nedre Prinsdal, Prinsdalsbråten og Lerdal), noen ganske få villaer og et betydelig antall sommerhytter. Etter at Aker kommune ble slått sammen med Oslo 1. januar 1948 skjøt imidlertid utviklingen fart i Prinsdal. Noenlunde midtveis mellom Ljabru Hovedgård og grensen mot Nordre Follo ligger nemlig Lerdal gård, som var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920. Like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål, og et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus ble oppført på Lerdal i perioden 1948-50 i regi av OBOS. Foruten svenskehusene ble det også oppført et betydelig antall småhus i regi av private utbyggere. Takket være et samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken fikk nemlig småbarnsfamilier anledning til å bygge tomannsboliger på kommunale festetomter. Kravet om tomannsboliger var et viktig ledd i bekjempelsen av boligmangelen i kommunen. Byggherren skulle stille en utleiebolig til disposisjon for ytterligere én familie, og slik sett oppnådde man en maksimal utnyttelse av såvel husene som de ca. ett mål store tomtene. Samtidig betydde denne kombinasjonen av kommunalt og privat initiativ svært mye for å løse et omfattende samfunnsproblem. == Skoletilbudet == Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på Ljan skole 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på Prinsdal skole ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte imidlertid noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel. Ved inngangen til 1960-årene stod også 2. byggetrinn av Prinsdal skole ferdig, og dermed var man i stand til å dekke skolebehovet for alle barna i dalen. Et viktig skritt videre var innvielsen av en ny og moderne gymnastikksal med scene i 1965 – da kunne man endelig flytte kroppsøvningstimene ut fra de primitive lokalene i den eldste av bygningene. I 1968 ble så Hauketo ungdomsskole (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også Holmlia, Klemetsrud og Ljan. På åttitallet kom ytterligere en ny fløy til mellom skolebygget fra 1960 og den nye gymnastikksalen. Etter en brann i Skolens gymsal i april 2001, ble en ny moderne gymsal bygget, og stod klar to år senere. Hauketo skole har i de siste par årene gjennomgått en totalrenovering, og i 2010 stod en flunkende ny Hauketo skole klar med toppmoderne lokaler, og teknologiske nyvinninger. == Barnehager == Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem. På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård. == Fritidsklubber == Lerdal gård skulle også komme til å huse en av Oslos eldste fritidsklubber. Låven har vært i drift siden 1950-tallet, da midtseksjonen av driftsbygningen på Lerdal gård ble revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene. == Andre aktiviteter for barn og ungdom == Idretten har lange tradisjoner i Prinsdal, likeledes korpsmusikk og speideraktiviteter. Skolekorpset var henvist til å øve i klasserommene eller i vestibylen i den nye gymnastikksalen på Prinsdal skole, mens speiderne inntok loftet i den gamle stallen på Lerdal gård. De sportsinteresserte hadde naturlig nok langt større plass å boltre seg på – det være seg idrettsbanen, en trettimeters hoppbakke, utallige løkker, Grønliåsen samt skogpartiet mellom Lerdal og Holmlia. == Andre tilbud til dalens innbyggere == Servicetilbudet i nybyggerområdet utviklet seg smått om senn, og det ble etter hvert et rikt utvalg butikker i distriktet. På det meste var det 6 matvareforretninger spredt over et område som strakte seg fra Hauketo i nord til Toppåsen i sør, og sentralt i dalen fantes det både kortevare- og manufakturforretning. I dag består Prinsdal Torg av Kiwi og Coop Extra med post i butikk, klesbutikken Bogerud, Chill (Tidligere Grensebua) kiosk, Restauranten Marabella, Jafs hurtigmat, Bislett Kebab House, treningsstudio- og kampsportstudio Mudo gym og frisørsalongen Akilles. I tillegg rommer Prinsdal torg en av ambulansesentralene i Oslos avdelinger. Kollektivtrafikken utgjøres av busslinje 81 mellom Oslo sentrum og Greverud og flybussruten OSL Gardermoen-Ski, som begge trafikkerer Prinsdal. Som et naturlig møtested ved lokale arrangementer fungerer det lokale velhuset som samlingssted for blant annet tenning av lysene på Prinsdals juletre, og diverse tilstelninger og idrettsarrangementer. == Det gode liv - og friluftslivets atspredelser == Ønsket man en bedre middag, et karbonadesmørbrød eller kanskje en kald øl på varme dager, kunne man også få dekket dette behovet. Rett sør for den gamle steinhvelvbrua over Ljanselva lå nemlig «konten», eller Hauketo kro som var det offisielle navnet. Rundt 1970 ble imidlertid etablissementet avviklet, og først på 1990-tallet fikk Prinsdal et nytt utested. Andre atspredelser fantes selvsagt også. Hauketo/Prinsdal ligger i randsonen av Grønliåsen, den nordligste utløperen av Sørmarka, så mulighetene for friluftsaktiviteter er store såvel sommer som vinter. Frem til 1980-årene var adkomsten til de store skogområdene i øst svært så god, enten man brukte idrettsbanen, Burud gård eller Tangen (like øst for Ljabru hovedgård) som utgangspunkt. Etter at Mortensrud og Bjørndal ble utbygd med boliger i 1980-årene har imidlertid områdene innenfor Burud og Tangen blitt langt mindre idylliske og uberørte enn tidligere. Derfor bør man egentlig gå Grønliåsen på langs fra idrettsbanen i Prinsdal for å få et noenlunde brukbart inntrykk av noenlunde intakt markanatur. Men etterhvert som naturen og skogen "bygges ned" blir de gjenværende områder slitt. Grønliåsen bærer etterhvert sterkt preg av dette. Rundt 1970 fikk dessuten Grønliåsen sin egen lysløype. Den 5,2 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og klatrer deretter oppover i retning det gamle branntårnet. Like oppunder Grønliåsens høyeste punkt bøyer den så av, og faller nedover mot idrettsbanen ved Prinsdalshallen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I de siste årene er det dessuten blitt anlagt en sidetrasé til boligområdene på Bjørndal. Statens filmsentral har lange tradisjoner når det gjelder ambulerende kinovirksomhet. På Hauketo og Prinsdal Vel var det regelmessige forestillinger (med visning på sammensydde laken, sømmen var ganske tydelig). Dette opphørte gradvis ettersom det ble etablert permanente kinoer på Kolbotn og Lambertseter. == Eksterne lenker == Historisk turtips på Hauketo & Prinsdal

Prinsdal er et boligstrøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Strøket avgrenses av Hauketo i nord, Holmlia i vest, Grønliåsen i øst og Nordre Follo i sør.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sudamericano_Femenino_1998

2023-02-04

Sudamericano Femenino 1998

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 1998', 'Kategori:Fotball i Argentina', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1998', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Argentina', 'Kategori:Sport i Argentina i 1998', 'Kategori:Sudamericano Femenino']

Sudamericano Femenino 1998 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Mar del Plata, Argentina mellom 2. og 15. mars 1998. Vinneren kvalifiserte seg til VM, mens nummer to spilte kvalifisering mot nummer to i CONCACAF-mesterskapet.

Sudamericano Femenino 1998 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Mar del Plata, Argentina mellom 2. og 15. mars 1998. Vinneren kvalifiserte seg til VM, mens nummer to spilte kvalifisering mot nummer to i CONCACAF-mesterskapet. == Gruppespill == De to beste i gruppespillet kvalifiserte seg til semifinalene === Gruppe A === === Gruppe B === == Finalespill == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Eksterne lenker == Resultater og tabeller ved RSSSF.com

Sudamericano Femenino 1998 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Mar del Plata, Argentina mellom 2. og 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Randi_Karin_Rusten

2023-02-04

Randi Karin Rusten

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske countrymusikere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Kvinnherad kommune']

Randi Karin Rusten (født 1975 på Sandvoll i Kvinnherad) er en norsk country-sangerinne. Hun spilte fra 2004 til 2007 sammen med bandet Pearl, før hun gjorde karriere som soloartist. Hun gav i 2007 ut debutplaten Heartfelt Country, som nådde 12.-plass på norske albumlister i begynnelsen av 2008.

Randi Karin Rusten (født 1975 på Sandvoll i Kvinnherad) er en norsk country-sangerinne. Hun spilte fra 2004 til 2007 sammen med bandet Pearl, før hun gjorde karriere som soloartist. Hun gav i 2007 ut debutplaten Heartfelt Country, som nådde 12.-plass på norske albumlister i begynnelsen av 2008. == Referanser ==

Randi Karin Rusten (født 1975 på Sandvoll i Kvinnherad) er en norsk country-sangerinne. Hun spilte fra 2004 til 2007 sammen med bandet Pearl, før hun gjorde karriere som soloartist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Viracocha

2023-02-04

Viracocha

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Inkaenes mytologi', 'Kategori:Skapelsesguder', 'Kategori:Solguder']

Viracocha (quechua Kun Tiqsi Wiraqucha), også skrevet som Con-Tiki Viracocha, var en solgud, skaperen av sivilisasjonen og en av de viktigste guddommene i religionen til inkaene. Nettstedet Encyclopedia Mythica definerer Viracocha som «Den øverste inkaguden, en syntese av sol- og stormgud». Viracocha er knyttet til fruktbarhet og til de livgivende kreftene i naturen, eksempelvis til regnet. Solen hadde særlig betydning for befolkningen i Andesfjellene hvor luften er tynn, og hvor det derfor er særlig kaldt om natten, og også ettersom solen hadde vital betydning for modningen av grøden som eksempelvis mais.

Viracocha (quechua Kun Tiqsi Wiraqucha), også skrevet som Con-Tiki Viracocha, var en solgud, skaperen av sivilisasjonen og en av de viktigste guddommene i religionen til inkaene. Nettstedet Encyclopedia Mythica definerer Viracocha som «Den øverste inkaguden, en syntese av sol- og stormgud». Viracocha er knyttet til fruktbarhet og til de livgivende kreftene i naturen, eksempelvis til regnet. Solen hadde særlig betydning for befolkningen i Andesfjellene hvor luften er tynn, og hvor det derfor er særlig kaldt om natten, og også ettersom solen hadde vital betydning for modningen av grøden som eksempelvis mais. == Etymologi == Tiqsi i quechua kan ha betydningen grunnlag eller base, mens wira tyder på fett som kunne menes energikilde hos inkaene. Adjektivet kun og qucha/kucha tyder på noe slikt som stor, allvitende, kraftfull og lignende. Vira Cocha kan også oversettes til «skum på havet» eller «havets skum» som kan gi en hentydning om at navnet kom av at ansiktet til Viracocha, som etter tradisjonen skal ha vært ekstremt lyst og skjeggete. == Oversvømmelse == I en legende har Viracocha en sønn, Inti, og to døtre, Mama Quilla og Pachamama. I denne legenden har han ødelagt folket rundt Titicacasjøen, som ligger i Andesfjellene på grensen mellom Peru og Bolivia, med en stor oversvømmelse som er kalt for Unu Pachakuti, berger kun to som bringer sivilisasjonen til resten av verden, disse to vesenene er Manco Capac, sønn av Inti (stundom også sett på som sønn av Viracocha), hvis navn som betyr «strålende grunnleggelse», og Mama Ocllo, hvis navn betyr «mor fruktbarhet». Disse to grunnlegger inkasivilisasjonen ved en gyllen stang kalt «tapac-yauri». I en annen legende er han far til første åtte siviliserte mennesker, I noen fortellinger har han en hustru ved navn Mama Cocha. I ytterligere en legende hadde skaperen Viracocha to sønner, Imahmana Viracocha og Tocapo Virachocha. Etter den store oversvømmelse og skapelsen, sendte Viracocha sine to sønner på besøk til stammene i nordøst og i nordvest for å avgjøre om de fortsatt adlød hans befalinger. Viracocha reiste selv til nord. I løpet av disse reisene ga Imaymana og Tocapo navn til alle trærne, blomstene, fruktene og plantene. De lærte også stammene hvilke som var spiselige, hvilke som hadde medisinske effekter, og hvilke som var giftige. Til slutt kom Viracocha, Tocapo og Imahmana til Cuzco (dagens moderne Peru) og kysten hvor de spaserte inntil de forsvant. Selve navnet Viracocha betyr bokstavelig «Sjøskum». == Hvit mann med stokk og bok == I henhold til den spanske oppdageren Pedro Sarmiento de Gamboa (1532–1592) ble Viracocha beskrevet som «en mann av mellomstor høyde, hvit og kledd i en hvit kappe som en skjorte med innsnevring rundt midjen, og han bar en stokk og en bok i hendene». Da spanjolene kom til Inkariket ble de først oppfattet som representanter for Viracocha. == «Kon-Tiki» == Som nevnt over er et annet navn for guden Con-Tici Viracocha, og han er identifisert med den polynesiske solguden. Kon-Tiki-ekspedisjonen til Thor Heyerdahl i 1947 tok sitt navn fra dette alternative navnet på guden. == Referanser == == Litteratur == Daniel G. Brinton: American Hero-Myths. A Study In The Native Religions Of The Western Continent (1882) Project Gutenberg == Se også == Manco Capac Inti Kon-Tiki

Viracocha (quechua Kun Tiqsi Wiraqucha), også skrevet som Con-Tiki Viracocha, var en solgud, skaperen av sivilisasjonen og en av de viktigste guddommene i religionen til inkaene. Nettstedet Encyclopedia Mythica definerer Viracocha som «Den øverste inkaguden, en syntese av sol- og stormgud».

https://no.wikipedia.org/wiki/ZOOM_webTV

2023-02-04

ZOOM webTV

['Kategori:Etableringer i 2003', 'Kategori:Nettsteder', 'Kategori:Tegnspråk']

Nettsiden ZOOM webTV ble etablert sommeren 2003. Den er en informasjonskanal for tegnspråkbrukere, og hørende, som fokuserer på døves kultur forskjellige steder i verden. De to ansvarlig for siden reiser mye i verden og møter mange forskjellige kulturer, men ikke mange vet om dette.

Nettsiden ZOOM webTV ble etablert sommeren 2003. Den er en informasjonskanal for tegnspråkbrukere, og hørende, som fokuserer på døves kultur forskjellige steder i verden. De to ansvarlig for siden reiser mye i verden og møter mange forskjellige kulturer, men ikke mange vet om dette. == Eksterne lenker == ZOOM webTV

Nettsiden ZOOM webTV ble etablert sommeren 2003. Den er en informasjonskanal for tegnspråkbrukere, og hørende, som fokuserer på døves kultur forskjellige steder i verden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Muntadhar_al-Zaidi

2023-02-04

Muntadhar al-Zaidi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Irakiske journalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bagdad']

Muntadhar al-Zaidi (arabisk: منتظر الزيدي; født 12. desember 1979 i Bagdad) er en irakisk fjernsynsjournalist og korrespondent for det irakisk-eide, egyptisk baserte Al-Baghdadia TV. Mange av al-Zaidis reportasjer har vært sentrert rundt skjebnen til de pårørende, enker og foreldreløse barn, etter krigen i Irak.

Muntadhar al-Zaidi (arabisk: منتظر الزيدي; født 12. desember 1979 i Bagdad) er en irakisk fjernsynsjournalist og korrespondent for det irakisk-eide, egyptisk baserte Al-Baghdadia TV. Mange av al-Zaidis reportasjer har vært sentrert rundt skjebnen til de pårørende, enker og foreldreløse barn, etter krigen i Irak. == Biografi == Muntadhar al-Zaidi er sjia-muslim og har vokst opp i Sadr, en drabantby til Bagdad. Al-Zaidi ble uteksaminert med en grad i kommunikasjonsstudier fra Arab Open University i Bagdad. Han begynte å jobbe som korrespondent for Al-Baghdadia TV i 2005, og ble viden kjent etter en kidnapping han opplevde i november 2007. Al-Zaidi bodde i en toroms leilighet i de sentrale deler av Bagdad. == Yrke == En av hans mest gripende rapportasjer omhandler Zahra, en ung irakisk skolejente som ble drept av okkupasjonsstyrkene mens hun var på vei til skolen. Hans kollega, Ahmed Alaa, fremhever hvordan tragedien ble dokumentert og fulgt opp med intervjuer av hennes familie, naboer og venner. Al-Zaidis fremstilling av jentas skjebne og hans fokus på ofrene og de etterlatte, vakte sympatisk oppmerksomhet, samtidig som journalisten selv oppnådde respekt og beundring hos publikum og kolleger. Al-Zaidi har tidligere avslått et tilbud om å jobbe for en okkupasjonsvennlig fjernsynskanal. Til dette var han altfor «følelsesmessig påvirket» av ødeleggelse som han hadde sett under egne reportasjer om den amerikanske bombingen i Sadr. Muzhir al-Khafaji, som er al-Zaidis sjef på den egyptiske TV-stasjonen, har beskrevet ham som en «stolt araber og åpensinnet mann», og la til; «Han har ingen bånd til tidligere makthavere. Familien hans ble pågrepet under Saddam Husseins regime». Om sine politiske standpunkter har al-Zaidi sagt at han er irakisk og opptatt av sitt lands fremtid. Venner av al-Zaidi har uttalt at han fullstendig avviser at amerikanerne har noen legitim rett til å fortsette okkupasjonen og til å fortsette sammenstøtene med sivile irakere. Sami Ramadani, som søkte politisk eksil fra Saddam Husseins regime, og er seniorforeleser ved London Metropolitan University, skrev i et opprop for The Guardian at Muntadhar al-Zaidi har utmerket seg som en al-Baghdadiajournalist med sterkt fokus på de fattige og undertrykte, som er de virkelige ofrene etter USAs krigføring. Han opptrådte først på arenaen lokalt i Sadr, og tok overalt parti for vanlige mennesker. Ikke bare fulgte han de amerikanske Apache-helikoptrenes tokt og ødeleggelser, men var også blant de første som rapporterte om «sekteriske» grusomheter og bombing av folkerike markedsplasser. Også her har han latt ofrene få komme til orde. == Kidnapping og fangenskap == Fredag morgen, 16. november 2007, ble Muntadhar al-Zaidi kidnappet mens han var på vei inn til sitt arbeid i sentrum av Bagdad. Ukjente, bevæpnede menn tvang ham inn i en bil hvor de slo ham bevisstløs. Voldsmennene brukte al-Zaidis eget slips til bind for øynene og bandt også hendene hans med skolissene. Han ble holdt fanget, mottok svært lite mat, drikke og søvn, og ble utspurt om sine personlige meninger og sitt virke som journalist. Under forsvinningen ble Muntadhar al-Zaidis meldt savnet av Iraq’s Journalistic Freedoms Observatory. Det ble ikke krevd løsepenger, så kidnappingen var rent politisk motivert. Tre dager etter ble Muntadhar al-Zaidi sluppet løs, med bind for øynene, i en bakgate i Bagdad, omkring klokken 3, natt til mandag 19. november 2007. Her fikk han varslet sin bror som kom og plukket ham opp.Etter kidnappingen uttalte Muntadhar al-Zaidi til Reuters: «My release is a miracle. I couldn't believe I was still alive». Redaktøren for Al-Baghdadia TV mente at kidnappingen skyldtes at Muntadhars reportasjer alltid var moderate og upartiske. I januar 2008 ble Muntadhar al-Zaidi pågrepet igjen, men denne gangen av amerikanske tropper. Soldatene ba senere om unnskyldning og påsto at pågripelsen var en feiltakelse. Han hadde også to ganger tidligere vært pågrepet av de væpnede amerikanske styrkene som tjenestegjør i Irak. Likevel var det da Muntadhar al-Zaidi, under George W. Bush' pressekonferanse i Bagdad 14. desember 2008, kastet skoene sine etter presidenten at han virkelig ble berømt. Det er påstått at Muntadhar al-Zaidi ble mishandlet under forvaringen, og hans sak er i etterhånd blitt etterforsket av The Central Criminal Court av Irak. == Skokastingen == Under George W. Bush' pressekonferanse 14. desember 2008 i statsminister Malikis ministerpalass i Bagdad, kastet al-Zaidi begge skoene sine mot USAs president Bush. Handlingen vakte latter, og til dels også beundring, over store deler av verden. I den arabiske verden er nettopp sko, som er i berøring med skitt på bakken, ansett som spesielt avskyelig. «Dette er en avskjedshilsen fra det irakiske folk», skrek al-Zaidi på arabisk i det han kastet den første skoen. «Dette er for enker og foreldreløse og alle de drepte i Irak», ropte han da han kastet den andre skoen. President Bush dukket begge ganger for å unngå å bli truffet.For å unngå at noen løsnet skudd mot Muntadhar al-Zaidi ble han dratt ned på gulvet av en snarrådig journalist som satt ved siden av. Så snart statsminister Malikis vakter fikk summet seg, styrtet de til, sparket og dro ham ut av rommet. I tumultene ble også Dana Perino, som var pressetalskvinne for Det hvite hus, påført et blått øye etter å ha blitt truffet i ansiktet av et mikrofonstativ som en av presidentens livvakter slo overende i forfjamselsen. President Bush påsto etterpå at flere irakiske journalister hadde beklaget opptrinnet, og sa at unnskyldningene hadde varmet. Bush forsøkte i et intervju også å spøke bort hendelsen: «Hvis du ønsker fakta, det var en sko i størrelse 10 som han kastet». Dermed erklærte vittige kommentatorer at de var overrasket over å høre at George virkelig kunne telle så langt som til ti. Muntadhar al-Zaidi ble først anholdt av statsministerens vakter, men ble senere overlevert til The Iraqi Army’s Baghdad Command, som videresendte ham til det irakiske rettsvesenet. Hundrevis av mennesker demonstrerte i gatene den påfølgende dag og krevde journalisten løslatt. Al-Zaidi oppnådde straks å få «heltestatus» i den arabiske verden. Al-Zaidi ble testet for mulig alkoholisme og narkomani, mens skoene ble konfiskert som bevismateriale og senere ødelagt. Journalisten risikerte to års fengsel. Han avviste et tilbud om å bli forsvart av Saddam Husseins advokat, Khalil al-Duleimi, men sa at han ønsket seg en irakisk advokat. Ifølge vitner ble Muntadhar al-Zaidi «banket opp» etter skokastingen av de irakiske sikkerhetsoffiserene etter å ha blitt dratt ut av rommet. Han ble funnet skyldig og fikk en tre års fengselsstraff, men satt bare ni måneder i fengsel. Etter at han ble løslatt flyktet han til Libanon, deretter til Sveits, og tilbake til Libanon. Han returnerte til Irak i 2011, men sier at han ble holdt arrestert i tre dager, hvoretter han reiste tilbake til Libanon. I Libanon fikk han en datter. === Tidslinje === 14. desember 2008: Pressekonferansen kulminerte med Muntadhar al-Zaidis skokasting og arrestasjonen. 15. desember 2008: Tusenvis av irakere marsjerte i Bagdads gater og krevde al-Zaidis løslatelse. En Mengde mennesker samlet seg også i Sadr og ga Muntadar al-Zaidi heltestatus. De bar dessuten en sko på en lang stang som symbol på irakisk handlekraft. Det samme skjedde i Najaf, hvor skoen etter å ha blitt båret rundt dessuten ble kastet på en forbikjørende, amerikansk militærkonvoi. 17. desember 2008: En gruppe irakiske jurister krever at lovgivningsmakten tar opp spørsmålet om den varetektsfengslede journalisten. Lederen for Sadrist-blokken, Aqeel Abdul Hussain, hevdet at lovgiverne burde kreve rettssikkerhet opp for den fengslede journalisten. 17. desember oppfordret også Amnesty International irakiske myndigheter om å undersøke alle påstander om tortur og dårlig behandling. Det er påstått at han hadde mistet en tann, hadde fått en blodig, sprukken nese, blåmerker over hele kroppen og hadde merker etter brennmerker fra sigarettglør bak ørene. 18. desember 2008: En talsmann for statsminister Nouri al-Maliki uttalte at Muntadhar al-Zaidi hadde skrevet et brev til ham og uttrykt sin beklagelse for det som skjedde. Journalistens bror, Dhargham al-Zaidi, uttalte til pressen at Muntadhar var blitt banket opp i irakisk varetekt. 20. desember: Det blir rapportert fra brevet, som Muntadhar al-Zaidi skulle ha skrevet, at han kun beklaget seg med hensyn til oppførselen overfor statsminister Nouri al-Maliki, men ikke ønsket å beklage seg for George W. Bush, som han tvert imot følte fortjente dette. Han angret ikke at han kastet skoene etter presidenten, og la til at han på grunn av alle de drepte barna gjerne ville gjentatt handlingen dersom han så presidenten igjen. Han mente også at livvaktene ikke hadde vært særlig handlekraftige ettersom han rakk å kaste også den andre skoen før han ble overmannet. 21. desember 2008: Til påstanden om at myndighetene forlangte av Muntadhar al-Zaidi at han skulle «tilstå» å ha blitt pålagt å bryte loven av statsministerens fiender, hevdet Muntadhar al-Zaidi at handlingen skjedde som en refleks, og at han aldri ville beklage noe til president Bush uansett konsekvenser. Etter hendelsen på kontoret til Nouri al-Maliki ble det også «krevd» en unnskyldning på lufta fra Al-Baghdadia TV. I stedet sendte fjernsynsstasjonen ut en appell om at Muntadhar al-Zaidi måtte løslates straks. USAs utenriksminister Condoleezza Rice hevdet at Irak er et demokrati og mente «historien alltid vil vise at fakta ofte er annerledes enn slik de kommenteres som dagsnyheter». 22. desember: Hajar Smouni, en talsperson for Doha Center for Media Freedom i Qatar, hevdet at al-Zaidi burde fått tilgang til medisinsk behandling og gitt utsikter til en rettferdig rettssak, i det han mente det ville være galt å la al-Zaidis sak bli prøvd for Central Criminal Court, da dette er en rett for terrormistenkte. 23. desember: Det irakiske parlamentet godtar oppsigelsen fra talsmann, Mahmoud al-Mashhadani. Kontroversen som førte til hans fratredelse begynte med at han ble nektet å delte i diskusjonene omkring behandlingen av Muntadhar al-Zaidi. I parlamentet uttalte han ved sin fratredelse: «Jeg gråter for staten Irak». 29. desember: Irakiske aktivister leverer konsulatet i Washington D.C. en petisjon om å frigi al-Zaidi. Et medlem av Code Pink påpekte det symbolske og bagatellmessige ved handlingen ved å påpeke at: «If he had wanted to hurt George Bush, he would have chosen a different weapon». == Trivia == Den libanesiske fjernsynskanalen NTV tilbød al-Zaidi jobb, og har meldt at han har akseptert tilbudet. De har også lovet å betale ham arbeidslønn fra det øyeblikk den første skoen ble kastet. YouTubes markedssjef, David Burch, opplyser til Washington Times at det lastes inn mer enn 200 filmsnutter av skokastingen i timen, og at det bare i løpet av et par dager er kommet inn i overkant av 5000 filmer på dette tema, som har hatt mer enn 8 145 000 seere. Den rike Ahmed Salim Judeh har tilbudt den ugifte Muntadhar al-Zaidi en av sine egne døtre som brud. Den rike Vestbredden-familien er også villig til å stille $ 30 000 for å gi ham en dyktig forsvarer i den kommende rettssaken. Al-Zaidis familie har avslått en invitasjon fra Venezuelas president, Hugo Chávez, om å komme og bo i Latin-Amerika. 15. desember ble al-Zaidi tildelt en tapperhetsmedalje fra velgjørenhetsgruppen Wa Attassimou i Libya. Syria har kåret Muntadhar al-Zaidi som «utropt som en helt», og heder har også kommet fra utenriksminister Rais Yatim i Malaysia, en seksdørs Mercedes er blitt gitt som gave, og det er dessuten skrevet en lovsang om ham av Shaaban Abdel Rehim. Det rapporteres om at det er lagt ut rekordmange nettsteder på Facebook med referanser til skokastingen etter George W. Bush. En saudiarabisk forretningsmann tilbød US$ 10 millioner for skoene. Det har også kommet henvendelser fra Midtøsten om å plassere skoene på et irakisk museum. Sko mot Bush har verden over blitt et slagord. Etter at det i Venezuela ble laget en T-trøye hvor det sto «Bush: Get your shoes out of Latin America» er det også produsert tilsvarende i Afghanistan, Irak og trenden synes å bre om seg. I jakten på skjulte eksplosiver skal irakiske og amerikanske sikkerhetsagenter ha ødelagt skoene 18. desember, men grunnen er trolig at de ikke ønsket at disse skulle bli et symbol for protester, motstand og anti-amerikanske holdninger. Det er ikke blitt brakt på det rene hva slags sko det var som ble kastet, men skomodellen Ducati (Model 271) er blitt omdøpt til «The Bush Shoe» og vil senere bli hetende «The Bye-Bye Bush Shoe». Den blir produsert av Baydan Shoe Company i Istanbul. == Referanser ==

Muntadhar al-Zaidi (arabisk: منتظر الزيدي; født 12. desember 1979 i Bagdad) er en irakisk fjernsynsjournalist og korrespondent for det irakisk-eide, egyptisk baserte Al-Baghdadia TV.

https://no.wikipedia.org/wiki/Shift

2023-02-04

Shift

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Tastatur']

Shift er to taster som ligger helt til høyre og venstre for bokstavene på vanlige tastaturer. Tasten er som oftest merket med en pil som peker oppover og/eller ordet Shift. Tastene benyttes primært for å skrive store bokstaver, men de er også modifiseringstaster som kan endre funksjonen til andre taster. Når Caps lock-tasten er aktivert brukes shift for å skrive små bokstaver. Shift-tasten brukes ofte i tastekombinasjoner, gjerne sammen med Ctrl eller Alt.

Shift er to taster som ligger helt til høyre og venstre for bokstavene på vanlige tastaturer. Tasten er som oftest merket med en pil som peker oppover og/eller ordet Shift. Tastene benyttes primært for å skrive store bokstaver, men de er også modifiseringstaster som kan endre funksjonen til andre taster. Når Caps lock-tasten er aktivert brukes shift for å skrive små bokstaver. Shift-tasten brukes ofte i tastekombinasjoner, gjerne sammen med Ctrl eller Alt.

Shift er to taster som ligger helt til høyre og venstre for bokstavene på vanlige tastaturer. Tasten er som oftest merket med en pil som peker oppover og/eller ordet Shift.

https://no.wikipedia.org/wiki/Elephant_Pass

2023-02-04

Elephant Pass

['Kategori:80°Ø', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Sri Lankas geografi']

Elephant Pass (elefantpassasjen; tamil: ஆனையிறவு, singalesisk: අලිමංකඩ) er et viktig vadested mellom Jaffna-halvøya og resten av Sri Lanka. Det fikk sitt navn etter elefanter som transporterte gods og passasjerer over det grunne stredet i eldre tider. I moderne tid har en fylling for vei og jernbane blitt anlagt mellom halvøya og resten av landet.

Elephant Pass (elefantpassasjen; tamil: ஆனையிறவு, singalesisk: අලිමංකඩ) er et viktig vadested mellom Jaffna-halvøya og resten av Sri Lanka. Det fikk sitt navn etter elefanter som transporterte gods og passasjerer over det grunne stredet i eldre tider. I moderne tid har en fylling for vei og jernbane blitt anlagt mellom halvøya og resten av landet. == Strategisk viktighet == Vadestedet har fra gammelt av hatt strategiske verdi som den viktigste forbindelse mellom halvøya og landet. Derfor ble det anlagt fort allerede i 1760 av portugiserne. Dette ble i 1776 overtatt av nederlenderne og deretter av britene som underla seg øya på begynnelsen av 1800-tallet – den gang øya gikk under navnet Ceylon. Det var først i 1952 at en moderne militærbase ble reist av det srilankiske militæret. Dette skjedde flere år etter at Ceylon var blitt en selvstendig og uavhengig stat. Leirkomplekset dekket til slutt et område som målte 23 kilometer i lengde og opptil 8 kilometer i bredde. Området ble gjennomskåret av veier, og en jernbanestrekning gikk helt opp til byen Chavakacheri på Jaffna-halvøya. Den store militærbasen omfattet også mindre leirer og installasjoner på den andre siden av Elephant Pass. == Under den srilankiske borgerkrigen == Den strategisk viktige militærbasen som kontrollerte vadestedet, ble en av de viktigste baser for den srilankiske hæren (SLA) som hadde mistet kontrollen over flere baser, inkludert Jaffna Fort i Jaffna by ved begynnelsen av den andre Eelam-krigen som startet i 1990. Basen ble utgangspunktet for en rekke offensiver for å vinne tilbake kontroll over områdene som hadde falt utenfor regjeringens kontroll. Tamiltigrene, som hadde deres opprinnelse som geriljabevegelse på Jaffna-halvøya, så seg nødt til å ta Elephant Pass under deres kontroll for at de tamilskbefolkede områdene i nordlige og østlige Sri Lanka skulle kunne bli samlet til en tamilsk enhetsstat kalt Eelam. Dermed gikk tamiltigrene til angrep på Elephant Pass-militærbasen under det første slaget om Elephant Pass i juli 1991, men ble stanset av sterk motstand og et voldsomt motangrep av regjeringsstyrkene under Operasjon Balavegaya bare fire dager senere. De blodige kampene om Elephant Pass var meget kostbare for begge parter, og beregninger antyder at opptil 2 000 kan ha blitt drept i løpet av mindre enn en måned. Deretter tok SLA militærbasen i bruk til en rekke offensiver i den andre Eelam-krigen og den tredje Eelam-krigen som startet på nytt i 1995, blant annet de blodige Operasjon Sath Jaya I, Operasjon Sath Jaya II og Operasjon Sath Jaya III i året 1996, som ledet til gjenerobringen av Paranthan og Kilinochchi. Men i 1999 startet tamiltigrene en sterk motoffensiv først mot sør, så mot nord, og Paranthan og Kilinochchi ble gjenerobret av de tamilske separatistene i løpet av kort tid. Deretter konsentrerte tigrene deres ressurser mot Jaffna-halvøya, og i mars 2000 ble en betydelig tamilske styrke landsatt på de nordlige strendene av Jaffna-halvøya, for deretter å rykke fram til Pallai midt mellom Elephant Pass og Chavakacheri (som selv kom under trussel av tamiltigrene som tok seg over Jaffna-stredet på samme tid). Dermed var militærbasen på Elephant Pass, som ikke har ferskvannskilder, truet fra nord, øst og sør med bare én vei som ledet ut til Kilali ved Muhamalai. Det andre slaget om Elephant Pass sluttet den 22. april 2000 med en tilbaketrekning tilbake til Kilali-Muhamalai-forsvarslinjen. Flere hundre skal ha blitt drept under de blodige kampene, som sluttet med at tamiltigrene vant en av sine største militære seire i krigen. Etter at Elephant Pass hadde falt under tamiltigrenes kontroll, etablerte SLA en befestet forsvarslinje i Muhamalai-området. De tamilske opprørerne besluttet å foreta en omgående bevegelse over Jaffna-stredet, tok byen Chavakacheri, og kom seg dermed inn mellom Jaffna by mot vest og Muhamalai-forsvarslinjen i øst. Men regjeringsstyrkene gikk umiddelbart til motangrep, og klarte etter harde kamper å stoppe tamiltigrenes avansement mot Jaffna by og Point Pedro. Det tok et halvt år for SLA å gjenerobre det tapte de hadde mistet til LTTE, og så var veien mellom Jaffna by og Muhamalai-forsvarslinjen tidlig i året 2001 åpnet på nytt. Muhamalai-området ble gjenstand for en rekke store og blodige slag i løpet av krigen, kun avbrutt av den langvarige våpenstillstanden fra februar 2002 til juli 2006 som gav begge parter etterlengtet hvile, men også tid for opprustning. Gang på gang hadde regjeringsstyrkene forsøkt å bryte seg gjennom de sterke forsvarsstillingene holdt av tamiltigrene, som også hadde store problemer med å gå til angrep mot like sterke forsvarsstillinger. Men i sør hadde et militært sammenbrudd av det tamilske forsvaret funnet sted langs vestkysten av Vanni i løpet av sommeren og høsten 2008 under den fjerde Eelam-krigen, og store regjeringsstyrker hadde tatt seg fram til Pooneryn i november 2008. Derfra rykket den 58. divisjon mot Paranthan, som falt allerede den 1. januar 2009. Kort etterpå falt også LTTEs selverklærte hovedstad Kilinochchi. Etter at SLA-troppene hadde tatt seg fram til Elephant Pass og tatt viktige besittelser på sørbredden av stredet, startet regjeringsstyrkene på nytt et angrep som brøt gjennom forsvarsstillingene i Muhamalai-området. Dermed evakuerte tamiltigrene deres styrker raskt østover for å ta seg over til Mullaittivu-distriktet. Elephant Pass for andre gang ble tatt tilbake under regjeringens kontroll den 9. januar 2009 uten et skudd. == Eksterne lenker == Frontline.in The fall of Elephant Pass

Elephant Pass (elefantpassasjen; tamil: ஆனையிறவு, singalesisk: අලිමංකඩ) er et viktig vadested mellom Jaffna-halvøya og resten av Sri Lanka. Det fikk sitt navn etter elefanter som transporterte gods og passasjerer over det grunne stredet i eldre tider.

https://no.wikipedia.org/wiki/Blair_House

2023-02-04

Blair House

['Kategori:1824 i USA', 'Kategori:38°N', 'Kategori:77°V', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Washington, D.C.', 'Kategori:Det hvite hus', 'Kategori:Embetsboliger', 'Kategori:Etableringer i 1824', 'Kategori:Sider med kart']

Blair House er den amerikanske presidentens offisielle gjestehus i Washington, DC. Det ligger til adressen 1651–1653 Pennsylvania Avenue NW, nær hjørnet av Lafayette Park. Blair House var også president Harry S. Trumans residens og arbeidssted fra 1948 til 1952, da Det hvite hus ble renovert. Huset ble bygd i 1824. Det fikk sitt navn etter at politikeren og journalisten Francis Preston Blair sr. (1791–1876) kjøpte det i 1836. I 1942 ble det kjøpt av den amerikanske regjering, og året etter det direkte tilgrensende huset, Lee House, som er inkorporert i gjesteboligen, og som nå for enkelthets skyld er medregnet når man taler om Blair House. Foruten som gjestehus har mange påtroppende presidenter bebodd huset inntil de ble innsatt og kunne flytte over til Det hvite hus. Den 1. november 1950 forsøkte de puertoricanske nasjonalistene Griselio Torresola og Oscar Collazo å drepe president Truman i Blair House.

Blair House er den amerikanske presidentens offisielle gjestehus i Washington, DC. Det ligger til adressen 1651–1653 Pennsylvania Avenue NW, nær hjørnet av Lafayette Park. Blair House var også president Harry S. Trumans residens og arbeidssted fra 1948 til 1952, da Det hvite hus ble renovert. Huset ble bygd i 1824. Det fikk sitt navn etter at politikeren og journalisten Francis Preston Blair sr. (1791–1876) kjøpte det i 1836. I 1942 ble det kjøpt av den amerikanske regjering, og året etter det direkte tilgrensende huset, Lee House, som er inkorporert i gjesteboligen, og som nå for enkelthets skyld er medregnet når man taler om Blair House. Foruten som gjestehus har mange påtroppende presidenter bebodd huset inntil de ble innsatt og kunne flytte over til Det hvite hus. Den 1. november 1950 forsøkte de puertoricanske nasjonalistene Griselio Torresola og Oscar Collazo å drepe president Truman i Blair House. == Eksterne lenker == www.blairhouse.org

Blair House er den amerikanske presidentens offisielle gjestehus i Washington, DC. Det ligger til adressen 1651–1653 Pennsylvania Avenue NW, nær hjørnet av Lafayette Park.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pascale_Baudonnel

2023-02-04

Pascale Baudonnel

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske ystere', 'Kategori:Personer fra Aurland kommune']

Pascale Marie-Pierre Cécile Baudonnel (født 1960) er en fransk-norsk yster og bonde, prisbelønt for sine produkt og for sitt arbeide med tradisjoner. Hun gikk på Fosen folkehøgskole. Siden hun flyttet til bygda Undredal i Aurland (1983) har hun virket ved Ivar-Bjarne Undredals familiebedrift og senere bygdesameiet Undredal Stølsysteri som med den iboende bakteriekultur tilvirker brimost og hvitost av geit. Dette produktet ble første norske som av den internasjonale bevegelsen Slow Food ble erklært utrydningstruet (Presidium).Baudonnel er utdannet ysteteknolog fra franske ENILIA (Ecole Nationale d'Industrie Laitière et des Industries Agroalimentaires) i Surgères, og ble i 1988 viden kjent i arbeidet for å påvise de kvalitetsforringende sider ved pasteurisering. Hun etablerte den landsomfattende organisasjonen Norsk Gardsost (1997), som organiserer de fleste som jobber med småskala melkeforedling i Norge. På andre fronter har hun blant annet bidratt til fornying av Sognebunaden, dog i tråd med Bunad- og folkedraktrådets retningslinjer.

Pascale Marie-Pierre Cécile Baudonnel (født 1960) er en fransk-norsk yster og bonde, prisbelønt for sine produkt og for sitt arbeide med tradisjoner. Hun gikk på Fosen folkehøgskole. Siden hun flyttet til bygda Undredal i Aurland (1983) har hun virket ved Ivar-Bjarne Undredals familiebedrift og senere bygdesameiet Undredal Stølsysteri som med den iboende bakteriekultur tilvirker brimost og hvitost av geit. Dette produktet ble første norske som av den internasjonale bevegelsen Slow Food ble erklært utrydningstruet (Presidium).Baudonnel er utdannet ysteteknolog fra franske ENILIA (Ecole Nationale d'Industrie Laitière et des Industries Agroalimentaires) i Surgères, og ble i 1988 viden kjent i arbeidet for å påvise de kvalitetsforringende sider ved pasteurisering. Hun etablerte den landsomfattende organisasjonen Norsk Gardsost (1997), som organiserer de fleste som jobber med småskala melkeforedling i Norge. På andre fronter har hun blant annet bidratt til fornying av Sognebunaden, dog i tråd med Bunad- og folkedraktrådets retningslinjer. == Utmerkelser == Seterprisen[1] 2005 Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris 2006 Bygdeutviklingsprisen 2007 for Sogn og Fjordane, fra Innovasjon Norge Økopris Vestlandet 2010 == Referanser ==

Pascale Marie-Pierre Cécile Baudonnel

https://no.wikipedia.org/wiki/APSARA

2023-02-04

APSARA

['Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kambodsja']

APSARA (Authority for the Protection and Management of Angkor and the Region of Siem Reap) er en kambodsjansk statlig organisasjon som er ansvarlig for å beskytte området omkring Angkor. Det ble grunnlagt i 1995 og har ansvar for forskning, konservering og restaurering av området, samt utviklingen av bosetning og turisme i området. Navnet er et akronym som spiller på den kvinnelige naturånden i hinduistisk og buddhistisk mytologi kalt apsara.

APSARA (Authority for the Protection and Management of Angkor and the Region of Siem Reap) er en kambodsjansk statlig organisasjon som er ansvarlig for å beskytte området omkring Angkor. Det ble grunnlagt i 1995 og har ansvar for forskning, konservering og restaurering av området, samt utviklingen av bosetning og turisme i området. Navnet er et akronym som spiller på den kvinnelige naturånden i hinduistisk og buddhistisk mytologi kalt apsara. == Kilder == Organisasjonens historie Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

En apsara (sanskrit: अप्सरा) eller Accharā (Pāli) er en kvinnelig naturånd for skyene eller vannet i hinduistisk og buddhistisk mytologi. Ordet kan oversettes som nymfe, guddommelig nymfe eller guddommelig jomfru.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vinnere_av_Guldbaggen_i_kategorien_Beste_foto

2023-02-04

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste foto

['Kategori:Guldbagge']

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste foto (Øvrige nominerte listes opp for årene fra 1991) 2008. Hoyte van Hoytema (Låt den rätte komma in) Marius Dybwad Brandrud (De ofrivilliga) Jan Troell og Mischa Gavrjusjov (Maria Larssons evige øyeblikk) 2007. Geir Hartly Andreassen (Darling) Gustav Danielsson (Du levande) Eric Kress (Arn: Tempelriddaren) 2006. Linus Sandgren (Storm) Peter Gerdehag (Hästmannen) Crille Forsberg (Om Gud vill) 2005. Aril Wretblad (Zozo) Philip Øgaard (Kim Novak badade aldrig i Genesarets sjö) Anders Bohman (Mun mot mun) 2004. Jens Fischer (The queen of Sheba's Pearls) Leif Benjour (Fyra nyanser av brunt) Harald Gunnar Paalgard (Så som i himmelen) 2003. Peter Mokrosinski (Ondskan) Göran Hallberg (Detaljer) Göran Hallberg (Skenbart - en film om tåg) 2002. Ulf Brantås (Lilja 4-ever) John Christian Rosenlund (Beck - Det siste vitnet) Lars Crépin (Alla älskar Alice) 2001. Jan Troell og Mischa Gavrjusjov (Så vit som en snö) Peter Mokrosinski (Leva livet) Jörgen Persson (En sang for Martin) 2000. István Borbás og Jesper Klevenas (Sånger från andra våningen) Esa Vuorinen (Dubbel-8) John Olsson (Knockout) 1999. Anders Bohman (Tsatsiki, morsan och polisen) Jacob Jørgensen (Noll tolerans) Peter Mokrosinski (Straydogs) 1998. Philip Øgaard (Glasblåsarns barn) Mikael Kristersson (Falkens öga) Ian Wilson (Hela härligheten) 1997. Jens Fischer (Under ytan) Per Källberg (Jag är din krigare) Esa Vuorinen (Svenska hjältar) 1996. Harald Gunnar Paalgard (Juloratoriet) Anders Bohman (Drömprinsen - Filmen om Em) Kjell Lagerroos (Jägarna) 1995. Jan Röed (Atlanten) Göran Nilsson (Stora och små män) Stefan Kullänger (Sommaren) 1994. Harald Gunnar Paalgard (Drømspel) Lars Crépin (Händerna) Jörgen Persson (Zorn) 1993. Jens Fischer (Sista dansen) Göran Nilsson (Kådisbellan) Peter Mokrosinski (Mannen på balkongen) 1992. Tony Forsberg (Söndagsbarn) Jens Fischer (Svart Lucia) og (Änglagård) Jörgen Persson (Den goda viljan) 1991. Per Källberg (Agnes Cecilia - en sällsam historia) Jan Troell (Il Capitano) Sven Nykvist (Oxen) 1990. Esa Vuorinen (God aften, herr Wallenberg) 1989. Göran Nilsson (Täcknamn Coq Rouge) 1988. Peter Mokrosinski (Venner for livet)

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste foto (Øvrige nominerte listes opp for årene fra 1991) 2008. Hoyte van Hoytema (Låt den rätte komma in) Marius Dybwad Brandrud (De ofrivilliga) Jan Troell og Mischa Gavrjusjov (Maria Larssons evige øyeblikk) 2007. Geir Hartly Andreassen (Darling) Gustav Danielsson (Du levande) Eric Kress (Arn: Tempelriddaren) 2006. Linus Sandgren (Storm) Peter Gerdehag (Hästmannen) Crille Forsberg (Om Gud vill) 2005. Aril Wretblad (Zozo) Philip Øgaard (Kim Novak badade aldrig i Genesarets sjö) Anders Bohman (Mun mot mun) 2004. Jens Fischer (The queen of Sheba's Pearls) Leif Benjour (Fyra nyanser av brunt) Harald Gunnar Paalgard (Så som i himmelen) 2003. Peter Mokrosinski (Ondskan) Göran Hallberg (Detaljer) Göran Hallberg (Skenbart - en film om tåg) 2002. Ulf Brantås (Lilja 4-ever) John Christian Rosenlund (Beck - Det siste vitnet) Lars Crépin (Alla älskar Alice) 2001. Jan Troell og Mischa Gavrjusjov (Så vit som en snö) Peter Mokrosinski (Leva livet) Jörgen Persson (En sang for Martin) 2000. István Borbás og Jesper Klevenas (Sånger från andra våningen) Esa Vuorinen (Dubbel-8) John Olsson (Knockout) 1999. Anders Bohman (Tsatsiki, morsan och polisen) Jacob Jørgensen (Noll tolerans) Peter Mokrosinski (Straydogs) 1998. Philip Øgaard (Glasblåsarns barn) Mikael Kristersson (Falkens öga) Ian Wilson (Hela härligheten) 1997. Jens Fischer (Under ytan) Per Källberg (Jag är din krigare) Esa Vuorinen (Svenska hjältar) 1996. Harald Gunnar Paalgard (Juloratoriet) Anders Bohman (Drömprinsen - Filmen om Em) Kjell Lagerroos (Jägarna) 1995. Jan Röed (Atlanten) Göran Nilsson (Stora och små män) Stefan Kullänger (Sommaren) 1994. Harald Gunnar Paalgard (Drømspel) Lars Crépin (Händerna) Jörgen Persson (Zorn) 1993. Jens Fischer (Sista dansen) Göran Nilsson (Kådisbellan) Peter Mokrosinski (Mannen på balkongen) 1992. Tony Forsberg (Söndagsbarn) Jens Fischer (Svart Lucia) og (Änglagård) Jörgen Persson (Den goda viljan) 1991. Per Källberg (Agnes Cecilia - en sällsam historia) Jan Troell (Il Capitano) Sven Nykvist (Oxen) 1990. Esa Vuorinen (God aften, herr Wallenberg) 1989. Göran Nilsson (Täcknamn Coq Rouge) 1988. Peter Mokrosinski (Venner for livet) == Eksterne lenker == IMdb Svenska Filminstitutet

Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste foto

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6ngke_Khan

2023-02-04

Möngke Khan

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Djengis Khans etterkommere', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 1259', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1209', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongoler', 'Kategori:Mongolriket', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Möngke Khan (mongolsk: ᠮᠥᠩᠬᠡ; født 1209, død 1259 ved Diaoyu Shan i dagens Chongqing i Kina) var mongolenes storkhan fra 1251 til 1259.

Möngke Khan (mongolsk: ᠮᠥᠩᠬᠡ; født 1209, død 1259 ved Diaoyu Shan i dagens Chongqing i Kina) var mongolenes storkhan fra 1251 til 1259. == Liv og virke == === Bakgrunn === Möngke var sønn av Tolui, sønnesønn av Djenghis Khan, bror til Khubilai Khan, og av dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen. Han var en av prinsene som tok del i mongolenes store felttog i Europa (1236–41). Da slo han ned kumanene (kiptsjakene, polovetserne) ved Volga ved å ta til fange deres khan, Bachman. === Storkhan === Möngke ble i 1251 overraskende og under kuppartede former valgt til storkhan (kaghan) under en kurultai som ble sammenkalt av hans nevøer Batu og Berke etter den forrige storkhan Güyüks død. Et motkupp av tilhengerne av en annen gren av Djengis Khans slekt, som utgikk fra Möngkes onkel Ögedei, mislyktes. Ögedeis enke ble så sydd inn i en skinnsekk og druknet i en elv for å statuere et eksempel. Möngke fortsatte Djengis khans politiske ekspansjonsprogram ved selv å lede krigstog mot Kina og Indokina og sende en annen hær under sin bror Hülegü mot kalifatet. Möngke fikk dysenteri under sitt kinesiske felttog og døde i 1259. Han ble etterfulgt som storthan av sin bror Khubilai khan. == Referanser == == Litteratur == J. A. Boyle: Genghis Khan: The History of the World Conqueror, Manchester 1997 (oversettelse av Ata-Malik Juvaynis tekst) J. A. Boyle: The successors of Genghis Khan. New York/London 1971 (Rashid ed Dins tekst) F. Schmieder: Kunde von den Mongolen, Sigmaringen 1997 (Johannes de Plano Carpinis tekst) Manfred Taube (utg.): Geheime Geschichte der Mongolen, Leipzig, Weimar 1989 Rene Grousset: Die Steppenvölker, Essen 1975

Möngke Khan (mongolsk: ᠮᠥᠩᠬᠡ; født 1209, død 1259 ved Diaoyu Shan i dagens Chongqing i Kina) var mongolenes storkhan fra 1251 til 1259.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Sampson

2023-02-04

George Sampson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', "Kategori:Britain's Got Talent", 'Kategori:Britiske dansere', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Warrington', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

George William Sampson (født 29. juni 1993 i Warrington, Cheshire) er en britisk streetdancer. Da Sampson var tretten år, deltok han i konkurransen Britain's Got Talent, men kom ikke videre til semifinalen. Han prøvde igjen neste år, «større og bedre», mente han, og gikk videre til semifinalen. Derifra vant han hele konkurransen, 100 000 britiske pund og å danse på Royal Variety Performance, foran prins Charles.

George William Sampson (født 29. juni 1993 i Warrington, Cheshire) er en britisk streetdancer. Da Sampson var tretten år, deltok han i konkurransen Britain's Got Talent, men kom ikke videre til semifinalen. Han prøvde igjen neste år, «større og bedre», mente han, og gikk videre til semifinalen. Derifra vant han hele konkurransen, 100 000 britiske pund og å danse på Royal Variety Performance, foran prins Charles. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) George Sampson på Internet Movie Database (sv) George Sampson i Svensk Filmdatabas (fr) George Sampson på Allociné (en) George Sampson på AllMovie (en) George Sampson hos The Movie Database George Sampson på Twitter George Sampson på Instagram George Sampson på Twitch

George William Sampson (født 29. juni 1993 i Warrington, Cheshire) er en britisk streetdancer.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%BCleg%C3%BC

2023-02-04

Hülegü

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Djengis Khans etterkommere', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1265', 'Kategori:Fødsler i 1217', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongoler', 'Kategori:Mongolriket', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Hülegü (født 1217, død 8. februar 1265) var khan over Ilkhanatet. Han var sønn av Tolui, som var sønn av Djenghis Khan, og av dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen. Hülegü var broren til Kublai-khan og Möngke Khan. Han regjerte 1253-65 over et område som omtrent tilsvarer dagens Iran og Irak. Han ble 1255 beordret av sin bror storkhanen Möngke til å knuse det abbasidiske kalifatet og alle andre islamske statsdannelser som da fantes. Hülegü beseiret assassinerne i 1256 og beleiret Bagdad i 1258. Da byen ble erobret ble ifølge samtidige kilder de kristne skånet for de massakrer som rammet storparten av den øvrige befolkning. Denne særbehandlingen skal ha skyldtes at Hülegus egen mor var kristen.Det hevdes at Bagdad mistet 800 000 av sine innbyggere under massakrene. Kalifen selv skal ha blitt tatt til fange og lagt i en skinnsekk, hvoretter sekken ble slått med klubber til intet ben på hans kropp var helt. Ifølge Marco Polo lot man deretter kalifen sulte ihjel. Etter Bagdads erobring fortsatte felttoget mot Syria og Egypt der Hülegüs hær så ble beseiret i 1260 av mamelukkene i slaget ved Ain Jalut. Etter dette nederlaget dro Hülegü tilbake til sitt kjerneområde i østre Iran og var under resten av sitt liv opptatt med de indre stridigheter innen mongolveldet der hans slektning Berke, khan over Kipchak-khanatet var hovedmotstanderen.

Hülegü (født 1217, død 8. februar 1265) var khan over Ilkhanatet. Han var sønn av Tolui, som var sønn av Djenghis Khan, og av dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen. Hülegü var broren til Kublai-khan og Möngke Khan. Han regjerte 1253-65 over et område som omtrent tilsvarer dagens Iran og Irak. Han ble 1255 beordret av sin bror storkhanen Möngke til å knuse det abbasidiske kalifatet og alle andre islamske statsdannelser som da fantes. Hülegü beseiret assassinerne i 1256 og beleiret Bagdad i 1258. Da byen ble erobret ble ifølge samtidige kilder de kristne skånet for de massakrer som rammet storparten av den øvrige befolkning. Denne særbehandlingen skal ha skyldtes at Hülegus egen mor var kristen.Det hevdes at Bagdad mistet 800 000 av sine innbyggere under massakrene. Kalifen selv skal ha blitt tatt til fange og lagt i en skinnsekk, hvoretter sekken ble slått med klubber til intet ben på hans kropp var helt. Ifølge Marco Polo lot man deretter kalifen sulte ihjel. Etter Bagdads erobring fortsatte felttoget mot Syria og Egypt der Hülegüs hær så ble beseiret i 1260 av mamelukkene i slaget ved Ain Jalut. Etter dette nederlaget dro Hülegü tilbake til sitt kjerneområde i østre Iran og var under resten av sitt liv opptatt med de indre stridigheter innen mongolveldet der hans slektning Berke, khan over Kipchak-khanatet var hovedmotstanderen. == Referanser == == Litteratur == Michael Prawdin: Mongol Empire. Its Rise and Legacy. Transaction, New Brunswick NJ 2006, ISBN 1-4128-0519-8, S. 288–379. Dilek Zaptcioglu: Die Geschichte des Islam. Campus-Verlag, Frankfurt am Main u. a. 2002, ISBN 3-593-37095-6, S. 142–143. (de) Wilhelm Baum: «HÜLÄGÜ» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 18, Herzberg 2001, ISBN 3-88309-086-7, sp. 669–672.

Hülegü (født 1217, død 8. februar 1265) var khan over Ilkhanatet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristine_Oppegaard

2023-02-04

Kristine Oppegaard

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv i Nordland', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']

Kristine Oppegaard (født 8. oktober 1884, død 22. mai 1954) var en norsk forretningskvinne og politiker. Hun startet engrosforretningen Kristine Oppegaard AS i 1910.

Kristine Oppegaard (født 8. oktober 1884, død 22. mai 1954) var en norsk forretningskvinne og politiker. Hun startet engrosforretningen Kristine Oppegaard AS i 1910. == Referanser ==

Kristine Oppegaard (født 8. oktober 1884http://digitalarkivet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Odoric_de_Pordenone

2023-02-04

Odoric de Pordenone

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall i 1331', 'Kategori:Fødsler på 1200-tallet', 'Kategori:Italienske fransiskanere', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Italienske misjonærer', 'Kategori:Italienske oppdagere', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra provinsen Pordenone']

Odoric de Pordenone (Odorich von Portenau, Odorico de Portu Naonis, eller Odorico da Pordenone, egentlig Odoric Mattiussi eller Mattiuzzi, født mellom 1265 og 1286 i Villanova ved Pordenone i Italia; død 14. januar 1331 i Udine) var en fransiskanermunk som ble berømt for sin reise fra Pordenone til Beijing.

Odoric de Pordenone (Odorich von Portenau, Odorico de Portu Naonis, eller Odorico da Pordenone, egentlig Odoric Mattiussi eller Mattiuzzi, født mellom 1265 og 1286 i Villanova ved Pordenone i Italia; død 14. januar 1331 i Udine) var en fransiskanermunk som ble berømt for sin reise fra Pordenone til Beijing. == Liv og virke == === Bakgrunn === Odorico ble født i Portenau (idag: Pordenone), en by som nå er i det italienske Friuli. Den gang var det underlagt de østerrikske Babenbergerne, som et av deres mange såkalte Streubesitz. På grunn av denne tilhørighet regnes han gjerne - i nevnte land - som «Østerrikes første verdensreisende».Odorich var forøvrig av bøhmisk avstamning. === Fransiskaner === Først førte Odorico en form for eneboerliv, så trådte han rundt 1300 inn i fransiskanerordenen i Udine. === Asiareise === Mellom 1314 og 1318 la han ut på sin 12 år lange asiareise. Den førte ham via Tyrkia, India, Sumatra, Java og Borneo og helt til Beijing, der han ble leder av en fransiskanermisjon. Mens han var i Kina foretok han en rekke rundreiser og avstikkere til andre områder. Under en av hans sjøreiser ble skipet hans rammet av en tyfon, men de klarte å komme seg til en sikker havn i Bolinao i det som nå er Pangasinan på Filippinene. Så fortelles det at han skal ha feiret messe der, ca 1324. Skulle det stemme, ville det være 197 år før den allment aksepterte katolske messefeiringen på de filippinske øyer, i 1521 av Ferdinand Magellans skipsprest. Men historikeren William Henry Scott mener at en slik messe ikke fant sted (og at han kanskje heller ikke nådde Filippinene).Han oppholdt seg i Beijing i tre år før han reiste tilbake til Europa via Tibet og Khorasan. Vinteren 1330/1331 dikterte han for en medbror i fransiskanerordenen det som ble meget leste skildringer av Yuan-dynastiets Kina og landene han besøkte på reisen. Vinteren 1331 ville han begi seg til paven i Avignon, for å få pavens velsignelse til nok en kinaferd. Men før han fikk lagt avsted, døde han. I 1755 ble han saligkåret av Den katolske kirke. == Om hans reiseskildring == Itinerarium Fratris Odorici de Foro Julii, Ordinis Fratrum Minorum, de mirabilibus Orientalium Tartarum, Ms. 1330, Redaksjon av beretningen: Guillelmus de Solagna, 1330, Heinrich v. Glatz, 1331 1. gedruckte Ausgabe: Odoricus de Rebus incognitis, 1513 Külb: Die Reisen der Missionare I, 3, 1860, 103-165 H. Yule, Cathay and the Way Thither, 1866, I, 1-162; 2a 1913, t. II, 97-277 (eng.), 278-336 (lat.), 337-367 (ital.) Relatio Fratri Odorico, hg. von A. van den Wyngaert, Sinica Franciscana I, Firenze 1929, 413-495 (Opptrykk av den gamle håndskrift A = Assisi) Relazione dell viaggio in Oriente e in Cina (1314?-1330), 1982 Die Reise des seligen Odorico von Portenau nach Indien und China (1314/18-1330), übers., eingel. u. erl. Folker Reichert, 1987. == Mer litteratur == Vladimír Liščák: «Odorich von Portenau, ein Franziskanermissionar im mongolischen China», i Grüne Schriftenreihe 2010, nr. 106, s. 21-30 L. Monaco m.fl. (utg.): Odorichus, De rebus incognitis. Odorico de Pordenone nella prima edizione a stampa del 1513, Pordenone 1986 G. Strasmann: Konrad Steckels deutsche Übertragung der 'Reise nach China' des Odorico de Pordenone, 1968 F. Wood: Did Marco Polo Go to China?, 1998. == Referanser ==

Odoric de Pordenone (Odorich von Portenau, Odorico de Portu Naonis, eller Odorico da Pordenone, egentlig Odoric Mattiussi eller Mattiuzzi, født mellom 1265 og 1286 i Villanova ved Pordenone i Italia; død 14. januar 1331 i Udine) var en fransiskanermunk som ble berømt for sin reise fra Pordenone til Beijing.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_OL

2023-02-04

Norge under OL

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norge under de olympiske leker', 'Kategori:OL-relaterte lister']

Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL. Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994.

Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL. Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994. == Medaljeoversikter == === For hver sport === ==== Sommer ==== ==== Vinter ==== ██ Ledende i den idretten Tabellen inneholder to sølv og en bronsemedalje vunnet i kunstløp i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. == Se også == Gullklubben – Norske Olympiavinneres Klubb Liste over norske mestvinnende vinterolympiere Liste over norske mestvinnende sommerolympiere == Referanser == == Litteratur == Norge i OL: om norske bragder i OL, om olympiske tradisjoner, om norsk olympisk arbeid, Norge i den olympiske bevegelse. Rud: Komiteen. 1993. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.] == Eksterne lenker == Norges OL-statistikk på Olympedia.org List of Norway's Medals in each Olympic Games hos olympiandatabase.com Norway at the Winter Olympics hos topendsports.com «How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 «Why Norway Is So Good At The 2018 Winter Olympics» Time.com, 25. februar 2018 «Why Norway has won more Winter Olympics medals than any country» Washingtonpost.com, 9. februar 2018

USA under Sommer-OL 1900. USA ble neste beste nasjon bak arrangørlandet Frankrike under de andre olympiske leker 1900 i Paris med nitten gull-, fjorten sølv- og fjorten bronsemedaljer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sudamericano_Femenino_1995

2023-02-04

Sudamericano Femenino 1995

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 1995', 'Kategori:Fotball i Brasil', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1995', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Brasil', 'Kategori:Sport i Brasil i 1995', 'Kategori:Sudamericano Femenino']

Sudamericano Femenino 1995 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Uberlândia, Brasil mellom 2. og 22. januar 1995. Det var den andre gjennomføringen av det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Vinneren kvalifiserte seg til VM.

Sudamericano Femenino 1995 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Uberlândia, Brasil mellom 2. og 22. januar 1995. Det var den andre gjennomføringen av det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Vinneren kvalifiserte seg til VM. == Gruppespill == Alle spilte i samme gruppe, og møtte hverandre en gang. Vinner og nummer to spilte deretter en ren finale. === Gruppe A === == Finale == == Eksterne lenker == Resultater og tabeller ved RSSSF.com

Sudamericano Femenino 1995 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Uberlândia, Brasil mellom 2. og 22.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sudamericano_Femenino_1991

2023-02-04

Sudamericano Femenino 1991

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 1991', 'Kategori:Fotball i Brasil', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1991', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Brasil', 'Kategori:Sport i Brasil i 1991', 'Kategori:Sudamericano Femenino']

Sudamericano Femenino 1991 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Maringá, Brasil. Det var den første gjennomføringen av det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Vinneren kvalifiserte seg til VM.

Sudamericano Femenino 1991 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Maringá, Brasil. Det var den første gjennomføringen av det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Vinneren kvalifiserte seg til VM. == Gruppespill == Alle møttes i en gruppe. Gruppevinneren ble søramerikansk mester. == Eksterne lenker == Resultater og tabeller ved RSSSF.com

Sudamericano Femenino 1991 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Maringá, Brasil. Det var den første gjennomføringen av det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Fredrik_Hanson

2023-02-04

Bernhard Fredrik Hanson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1883', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1820', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske tegnere', 'Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune']

Bernhard Friderik Hanson (født 17. november 1820 i Brevik, død 27. januar 1883 i Stavanger) var tegnelærer på Stavanger katedralskole.

Bernhard Friderik Hanson (født 17. november 1820 i Brevik, død 27. januar 1883 i Stavanger) var tegnelærer på Stavanger katedralskole. == Liv og virke == === Bakgrunn === Bernhard Fredrik Hanson foreldre var Andreas Christian Hansen og Juliane Marie Hilman. Han studerte ved Kunstakademiet i København. === Karriere === Han kom til Stavanger i 1844, der han ga privat tegneundervisning. Han malte også landskapsmaleriet på rullegardiner, som var mote på den tiden. I 1846 var han med å opprette en privat tegneskole i Stavanger. I 1848 ble han ansatt som tegne- og skrivelærer ved Stavanger offentlige skole. I 1853 ble han lærer ved Stavanger offentlige tegneskole. Blant hans elever var Kitty Kielland og Frida Hansen. Han er kjent for mange tegninger av Stavanger og omegn, som i dag har stor kildeverdi. Det er tegninger blant annet av Stavanger sett fra Bellevue, Stavanger domkirke og Utstein kloster. På Tjensvoll står huset «Hansons minne», hvor han bodde. Han kjøpte det i 1860, og forvandlet området på 30 mål til et blomstrende eventyrrike, under sine kunstnerhender. Han anla dammer hvor han drev med fiskeoppdrett. Han hadde fire dammer som var forbundet med hverandre med rør. Arbeidet skaffet ham flere medaljer og utmerkelser, blant annet på en utstilling i Paris. Han fikk stipend av Selskapet for Norges Vel og var i Frankrike og studerte østersdyrking. Men forsøkene i Hafrsfjord mislyktes. Han hadde også eksotiske dyr som elveskilpadder fra Mississippi, en apekatt og en nesebjørn som gikk i hagen. Han hadde også en flott hage med mange forskjellige arter av piletrær. Hagen og anlegget hans var mål for mange søndagsturer fra Stavanger. Hagen og dammene er nå i stor grad ødelagt av veibyggingen, ombygginger og anleggsarbeid rundt Tjensvollkrysset. Vitenskapsmenn, kunstnere og diktere var hyppig på besøk. I gjesteprotokollen for 1891 finner vi også navnetrekkene til keiser Wilhelm II og Knut Hamsun. Han var med og stiftet Stavanger Museum, og testamenterte også det som nå er Hansons minne til museet. Han hadde en samling med arkeologiske gjenstander, som han testamenterte til museet. Han har fått en gate i Stavanger oppkalt etter seg. Bernhard Hansons gate ligger på Våland. == Referanser == == Kilder == Benna: Hansons Minde, Stavanger Aftenblad, 20. april 1967. Lilliann Myrvold: Hansons Minde, Stavanger Aftenblad, november 1971. Håkon Reiersen: Bernhard Hansons samling av oldsaker, Frá haug ok heiðni, nummer 2, 2017, side 8-11. Arthur J. Tønnesen: Bernhard Hanson, Stavanger Aftenblad, november, 1971.

Bernhard Friderik Hanson (født 17. november 1820 i Brevik, død 27.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dominik_Landertinger

2023-02-04

Dominik Landertinger

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2016', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2020', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Braunau', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Østerrikske skiskyttere']

Dominik Landertinger (født 13. mars 1988) er en østerriksk skiskytter. Han ble født i Braunau am Inn, men han bor i vintersportsstedet Hochfilzen og går for klubben HSV Hochfilzen. Landertinger debuterte som skiskytter i 1998, og gjorde seg først bemerket i junior-VM. I 2006 tok han bronse på normaldistansen og han var med på å ta sølv på stafetten. Året etter tok han sølv på sprinten og han var med på det østerrikske laget som tok gull på stafetten. Han debuterte i verdenscupen i sesongen 2007/08 med en 18.-plass på normaldistansen i Pokljuka. Landertinger gikk også for det østerrikske laget på stafetten tre dager senere, og de tok tredjeplass. Han hadde kun en treffprosent på 72 % i sin første sesong i verdenscupen, men skytingen har bedret seg noe. Han ble nummer 61 i verdenscupen sammenlagt i debutsesongen. Landertinger har tretten pallplasseringer i verdenscupen (per 2015). Den første var en andreplass, bak Ole Einar Bjørndalen, på sprinten i Ruhpolding i seseongen 2008/09. Han fulgte opp med tredjeplass på jaktstarten etterpå, og han tok sin tredje pallplassering, en andreplass, etter å ha tapt et spennende spennende spurtoppgjør mot Christoph Stephan på fellesstarten i Antholz. Landertinger var også med på å vinne stafetten i Oberhof i samme sesong. Hans internasjonale mesterskapsdebut (i verdensmesterskap eller OL) var i VM i skiskyting 2009, der han ble verdensmester på 15 km fellesstart, tok sølv på stafetten og gikk inn til sjetteplass på 20 km normaldistanse. Han tok bronse på normaldistanse under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.

Dominik Landertinger (født 13. mars 1988) er en østerriksk skiskytter. Han ble født i Braunau am Inn, men han bor i vintersportsstedet Hochfilzen og går for klubben HSV Hochfilzen. Landertinger debuterte som skiskytter i 1998, og gjorde seg først bemerket i junior-VM. I 2006 tok han bronse på normaldistansen og han var med på å ta sølv på stafetten. Året etter tok han sølv på sprinten og han var med på det østerrikske laget som tok gull på stafetten. Han debuterte i verdenscupen i sesongen 2007/08 med en 18.-plass på normaldistansen i Pokljuka. Landertinger gikk også for det østerrikske laget på stafetten tre dager senere, og de tok tredjeplass. Han hadde kun en treffprosent på 72 % i sin første sesong i verdenscupen, men skytingen har bedret seg noe. Han ble nummer 61 i verdenscupen sammenlagt i debutsesongen. Landertinger har tretten pallplasseringer i verdenscupen (per 2015). Den første var en andreplass, bak Ole Einar Bjørndalen, på sprinten i Ruhpolding i seseongen 2008/09. Han fulgte opp med tredjeplass på jaktstarten etterpå, og han tok sin tredje pallplassering, en andreplass, etter å ha tapt et spennende spennende spurtoppgjør mot Christoph Stephan på fellesstarten i Antholz. Landertinger var også med på å vinne stafetten i Oberhof i samme sesong. Hans internasjonale mesterskapsdebut (i verdensmesterskap eller OL) var i VM i skiskyting 2009, der han ble verdensmester på 15 km fellesstart, tok sølv på stafetten og gikk inn til sjetteplass på 20 km normaldistanse. Han tok bronse på normaldistanse under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Dominik Landertinger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (de) Dominik Landertinger – Munzinger Sportsarchiv (en) Dominik Landertinger – Olympics.com (en) Dominik Landertinger – Olympic.org (en) Dominik Landertinger – Olympedia (en) Dominik Landertinger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Dominik Landertinger – FIS (langrenn) (en) Dominik Landertinger – IBU (en) Dominik Landertinger – biathlon.com.ua

| fsted = Østerrike

https://no.wikipedia.org/wiki/Pionerorganisasjon_Vladimir_Iljitsj_Lenin

2023-02-04

Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Barne- og ungdomsorganisasjoner', 'Kategori:Etableringer i 1922', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Opphør i 1990', 'Kategori:Organisasjoner i Sovjetunionen', 'Kategori:Stubber 2016-09', 'Kategori:Usorterte stubber']

Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin (russisk: Всесою́зная пионе́рская организа́ция и́мени В.И.Ле́нина; Vsesojuznaja pionerskaja organizatsija imeni V.L. Lenina), ofte bare kalt ungpionerene, Lenin-pionerene eller pionerbevegelsen, var en masseorganisasjon for barn og ungdom i det kommunistiske Sovjetunionen. Organisasjonen var underlagt Komsomol («Ungdommens kommunistunion») og omfattet barn fra ti til femten år. Den ble opprettet i 1922 og opphørte i 1990. Målet med pionerbevegelsen var blant annet å lære barna om marxist-leninismen.

Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin (russisk: Всесою́зная пионе́рская организа́ция и́мени В.И.Ле́нина; Vsesojuznaja pionerskaja organizatsija imeni V.L. Lenina), ofte bare kalt ungpionerene, Lenin-pionerene eller pionerbevegelsen, var en masseorganisasjon for barn og ungdom i det kommunistiske Sovjetunionen. Organisasjonen var underlagt Komsomol («Ungdommens kommunistunion») og omfattet barn fra ti til femten år. Den ble opprettet i 1922 og opphørte i 1990. Målet med pionerbevegelsen var blant annet å lære barna om marxist-leninismen. == Navn == Pionerorganisasjonen Lenin var oppkalt etter kommunisten Vladimir Iljitsj Lenin, som var leder av Sovjetunionen fra den russiske revolusjonen i 1917 til han døde i 1924. Ordet pioner brukes i flere sammenhenger om foregangspersoner og banebrytere. Det betyr opprinnelig «fotsoldat som rydder vei og bygger skanser» eller «nybygger». == Se også == Komsomol, «Ungdommens kommunistunion» i Sovjetunionen, for ungdommer fra 14 til 28 år Pionerorganisasjon Ernst Thälmann, en tilsvarende massebevegelse for barn i Øst-Tyskland (DDR) == Eksterne lenker == (en) Young Pioneer organization of the Soviet Union – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

thumb|En gruppe ungpionerer i [[Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk i 1983. Barna er uniformert med blant annet typiske røde speiderskjerf.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frithjof_Foss

2023-02-04

Frithjof Foss

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Dødsfall i 1899', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1830', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Frithjof Foss (født 1830, død 1899) var overrettssakfører i Arendal og redaktør for Arendals Avis.

Frithjof Foss (født 1830, død 1899) var overrettssakfører i Arendal og redaktør for Arendals Avis. == Sakprosa == Han skrev verket Arendal Byes Historie udarbeidet ved Bidrag af offentlige Midler efter opbevarede Protokoller, Aktstykker og Optegnelser, som kom ut i 21 hefter i perioden 1889 til 1893, trykket i Arendals Bogtrykkeri. == Skjønnlitteratur som Israel Dehn == Foss var også en populær forfatter av skjønnlitteratur, men blir i litteraturhistoriene av Henrik Jæger og Francis Bull karakterisert som triviallitteratur. I stedet for å problematisere samfunnsordningen og institusjonen ekteskap, som Camilla Collett i Amtmandens Døtre og Henrik Ibsen i Kjærlighedens Komedie, behandler Foss i sine ekteskapsromaner forutsetningene som gitte. Det er opp til enkeltmennesket å tilpasse seg den guddommelige samfunnsordning. == Bibliografi == (no) Publikasjoner av Frithjof Foss i BIBSYS Arendals Byes Historie : udarbeidet med Bidrag af offentlige Midler efter opbevarede Protokoller, Aktstykker og Optegnelser 1893 Arendal Byes Historie Ny utgave 1998 ISBN 82-91627-03-7 redigert av Øyvind Rosenvinge Vort Land' ' 1881 - Israel Dehn Jeg vil ud 1897 – Israel Dehn Historiske noveller 1: Svogrene 1891 Småfortællinger 1887 – Israel Dehn Tidens lösen 1884 == Referanser ==

Frithjof Foss (født 1830, død 1899) var overrettssakfører i Arendal og redaktør for Arendals Avis.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-VM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2009

2023-02-04

Sprint-VM på skøyter 2009

['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2009', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Russland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2009', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Russland', 'Kategori:Sport i Moskva', 'Kategori:Sport i Russland i 2009', 'Kategori:Sprint-VM på skøyter']

Sprint-VM på skøyter 2009, det 38. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972, ble arrangert i Krylatskoje idrettshall i Moskva, Russland, den 17. og 18. januar 2009. Både i herre- og kvinneklassen ble det mestre som ikke hadde en sprint-VM-tittel fra før. Shani Davis fra USA vant herrenes VM for første gang, og ble den andre mann som har vunnet både sprint-VM og allround-VM i karrieren. De to øvrige medaljørene, Keiichiro Nagashima og Simon Kuipers, tok også sine første medaljer i sprint-VM, og det var Japans beste plassering på åtte år. Den regjerende mester Lee Kyou-hyuk fra Sør-Korea lå på andreplass før siste 1000 meter, men falt. Wang Beixing fra Kina vant dameklassen med nesten ett poengs margin, kom på pallen for første gang, og ble den første kineser som har vunnet sprint-VM siden Ye Qiaobo i 1993. Den regjerende mester Jenny Wolf tok sølv. 23-årige Yu Jing fra Kina, som debuterte internasjonalt seks uker før dette mesterskapet, vant bronse og sørget for at Kina vant to medaljer i sprint-VM for første gang gjennom tidene. 31 menn og 28 kvinner fra 16 nasjoner deltok. Det var det første sprint-VM hvor antallet løpere på siste distanse var begrenset; bare 24 løpere kunne kvalifisere seg for siste distanse.

Sprint-VM på skøyter 2009, det 38. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972, ble arrangert i Krylatskoje idrettshall i Moskva, Russland, den 17. og 18. januar 2009. Både i herre- og kvinneklassen ble det mestre som ikke hadde en sprint-VM-tittel fra før. Shani Davis fra USA vant herrenes VM for første gang, og ble den andre mann som har vunnet både sprint-VM og allround-VM i karrieren. De to øvrige medaljørene, Keiichiro Nagashima og Simon Kuipers, tok også sine første medaljer i sprint-VM, og det var Japans beste plassering på åtte år. Den regjerende mester Lee Kyou-hyuk fra Sør-Korea lå på andreplass før siste 1000 meter, men falt. Wang Beixing fra Kina vant dameklassen med nesten ett poengs margin, kom på pallen for første gang, og ble den første kineser som har vunnet sprint-VM siden Ye Qiaobo i 1993. Den regjerende mester Jenny Wolf tok sølv. 23-årige Yu Jing fra Kina, som debuterte internasjonalt seks uker før dette mesterskapet, vant bronse og sørget for at Kina vant to medaljer i sprint-VM for første gang gjennom tidene. 31 menn og 28 kvinner fra 16 nasjoner deltok. Det var det første sprint-VM hvor antallet løpere på siste distanse var begrenset; bare 24 løpere kunne kvalifisere seg for siste distanse. == Utvalgte deltakere == De følgende deltakerne hadde utmerket seg internasjonalt i de foregående sesongene. Løperne er rangert etter beste plassering fra tidligere sprint-VM. === Menn === Sesongbeste (SB) oppnådd på innendørsbaner høyere enn 1000 meter over havet merket med *Wennemars, to ganger verdensmester i sprint, var uplassert i verdenscupen på 500 meter etter å ha blitt slått ut av det nederlandske laget. === Kvinner === Sesongbeste (SB) oppnådd på innendørsbaner høyere 1000 meter enn havet merket med *Friesinger, som vant VM i 2007, gjorde sin debut for sesongen. Hun ble skadet i kneet i juli og kunne ikke konkurrere i de siste månedene av 2008. == 1. dag == === 500 meter === === 1000 meter === === Sammenlagt etter 1. dag === == 2. dag == === 500 meter === === Sammenlagt etter 3 løp === === 1000 meter === == Sluttresultat == == Referanser == == Kilder == (en) Drama on the ice as Davis and Wang crowned World Sprint Champions Publisert 19. jan 2009. AIPSMedia.com Besøkt 20. apr 2011.

Sprint-VM på skøyter 2009, det 38. offisielle sprint-VM på skøyter, ble avholdt i overbygde Krylatskoje i Moskva.

https://no.wikipedia.org/wiki/Usbekistans_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Usbekistans kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Usbekistan', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Usbekistans kvinnelandslag i fotball representerer Usbekistan i internasjonal fotball. Av de medlemmene av AFC var Usbekistan det første tidligere medlemmet av Sovjetunionen som stiller med eget kvinnelandslag. Lenge var de et av to medlemmer av den sentralasiatiske fotballføderasjonen med eget kvinnelag, der det andre, Iran, hadde dobbelt medlemskap, og derfor deltok i Vestasiamesterskapet i stedet. Som tredje medlem i den sentralasiatiske fotballføderasjonen på kvinnesiden og andre tidligere sovjetstaten kom Kirgisistan flere år senere. Usbekistan deltok første gang i Asiamesterskapet i 1995. De havnet i en svært vanskelig gruppe med Japan, Sør-Korea og India. Usbekistan slo India, men tapte de to andre kampene, og røk dermed ut. Det samme skjedde i mesterskapet i 1997, da Usbekistan slo Filippinene, men tapte for Kina og Nord-Korea. i 1999-mesterskapet viste Usbekistan at de tilhørte toppen blant landene bak de beste (Kina, Japan, Nord-Korea, Sør-Korea og Taiwan, da de tapte for Japan, men slo Filippinene, Thailand og Nepal. Det holdt til andreplass, men det ga ikke kvalifisering. I mesterskapet i 2001 tapte Usbekistan stygt for Kina, men vant de resterende kampene, og kom nok en gang på andreplass. Beste toer kom videre til semifinalen, men Japans overlegne målforskjell i sin gruppe gjorde at Usbekistan heller ikke denne gangen kom videre. I mesterskapet i 2003 raknet det imidlertid for Usbekistan, da de tapte samtlige kamper i gruppespillet, også mot India. I kvalifiseringen til mesterskapet i 2006 kom Usbekistan til siste hinder, der de tapte for Burma. I kvalifiseringen til OL, kom også Usbekistan sist. Usbekistan stilte ikke til kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2008. Imidlertid var de tilbake til kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010, der de gjorde en god figur. Etter å ha kommet på andreplass på målforskjell bak Jordan i første runde, gikk laget videre til andre runde. Der ble det stopp etter at Thailand slo dem klart. Usbekistan slo imidlertid Iran, og kom på andreplass. Imidlertid er Usbekistan per 2010 et stykke unna formen på 1990-tallet, og tilhører nå heller nedre del av det asiatiske kvinnefotballhierarkiet.

Usbekistans kvinnelandslag i fotball representerer Usbekistan i internasjonal fotball. Av de medlemmene av AFC var Usbekistan det første tidligere medlemmet av Sovjetunionen som stiller med eget kvinnelandslag. Lenge var de et av to medlemmer av den sentralasiatiske fotballføderasjonen med eget kvinnelag, der det andre, Iran, hadde dobbelt medlemskap, og derfor deltok i Vestasiamesterskapet i stedet. Som tredje medlem i den sentralasiatiske fotballføderasjonen på kvinnesiden og andre tidligere sovjetstaten kom Kirgisistan flere år senere. Usbekistan deltok første gang i Asiamesterskapet i 1995. De havnet i en svært vanskelig gruppe med Japan, Sør-Korea og India. Usbekistan slo India, men tapte de to andre kampene, og røk dermed ut. Det samme skjedde i mesterskapet i 1997, da Usbekistan slo Filippinene, men tapte for Kina og Nord-Korea. i 1999-mesterskapet viste Usbekistan at de tilhørte toppen blant landene bak de beste (Kina, Japan, Nord-Korea, Sør-Korea og Taiwan, da de tapte for Japan, men slo Filippinene, Thailand og Nepal. Det holdt til andreplass, men det ga ikke kvalifisering. I mesterskapet i 2001 tapte Usbekistan stygt for Kina, men vant de resterende kampene, og kom nok en gang på andreplass. Beste toer kom videre til semifinalen, men Japans overlegne målforskjell i sin gruppe gjorde at Usbekistan heller ikke denne gangen kom videre. I mesterskapet i 2003 raknet det imidlertid for Usbekistan, da de tapte samtlige kamper i gruppespillet, også mot India. I kvalifiseringen til mesterskapet i 2006 kom Usbekistan til siste hinder, der de tapte for Burma. I kvalifiseringen til OL, kom også Usbekistan sist. Usbekistan stilte ikke til kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2008. Imidlertid var de tilbake til kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010, der de gjorde en god figur. Etter å ha kommet på andreplass på målforskjell bak Jordan i første runde, gikk laget videre til andre runde. Der ble det stopp etter at Thailand slo dem klart. Usbekistan slo imidlertid Iran, og kom på andreplass. Imidlertid er Usbekistan per 2010 et stykke unna formen på 1990-tallet, og tilhører nå heller nedre del av det asiatiske kvinnefotballhierarkiet.

Usbekistans kvinnelandslag i fotball representerer Usbekistan i internasjonal fotball. Av de medlemmene av AFC var Usbekistan det første tidligere medlemmet av Sovjetunionen som stiller med eget kvinnelandslag.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marion_Jones_(tennisspiller)

2023-02-04

Marion Jones (tennisspiller)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 14. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Personer fra Storey County i Nevada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tennisspillere fra USA', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1900']

Marion Jones Farquhar (født 2. november 1879 i Nevada i USA, død 14. mars 1965) var en amerikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Jones kom på tredjeplass i tennis, både i singleturneringen for damer og i mixeddouble, under Sommer-OL 1900 i Paris. I mixeddouble sammen med Lawrence Doherty fra Storbritannia. Hun vant singleturneringen for damer i amerikanske mesterskapet to ganger, i 1899 og 1902

Marion Jones Farquhar (født 2. november 1879 i Nevada i USA, død 14. mars 1965) var en amerikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Jones kom på tredjeplass i tennis, både i singleturneringen for damer og i mixeddouble, under Sommer-OL 1900 i Paris. I mixeddouble sammen med Lawrence Doherty fra Storbritannia. Hun vant singleturneringen for damer i amerikanske mesterskapet to ganger, i 1899 og 1902 == OL-medaljer == 1900 Paris - Bronse i tennis, single damer 1900 Paris - Bronse i tennis, mixeddouble (sammen med Lawrence Doherty) == Grand Slam-titler == Amerikanske mesterskapet: Single damer – 1899 (hun beseiret Maud Banks med 6-1 6-1 7-5 i finalen) Mixeddouble – 1901 (sammen med Ray Little) Single damer – 1902 (hun beseiret Elisabeth Moore med 6-1 1-0 oppgj.) Double damer – 1902 (sammen med Juliette Atkinson) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Marion Jones Farquhar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Marion Jones hos Internet Broadway Database (en) Marion Jones – Olympedia (en) Marion Jones – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Marion Jones – ITF Tennis (en) Marion Jones – International Tennis Hall of Fame

Marion Jones Farquhar (født 2. november 1879 i Nevada i USA, død 14.