Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernt_Bull

2023-02-04

Bernt Bull

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske foreningspersoner', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO)', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statssekretærer fra Ap']

Bernt Øgrim Bull (født 12. juli 1946) er seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Han har arbeidet med samferdsel, og var statssekretær i Miljødepartementet under miljøvernminister Thorbjørn Berntsen fra 1994–97 og gruppesekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1982–85. Bull har vært og er styremedlem i flere frivillige organisasjoner og institusjoner og utvalg, blant annet Oslo Havnestyre, Institutt for fredsforskning (PRIO), Selskabet for Oslo Byes Vel, Flyktninghjelpen og DIS-Norge. Bull har vært generalsekretær i Avholdsfolkets landsråd og han var arkitekten bak Actis, som er paraplyorganisasjonen for det frivillige rusfeltet i Norge. I Actis var han også internasjonal rådgiver. Han var leder for det offentlig oppnevnte «Alkoholpolitisk utvalg» som i 1995 laget NOU 1995:24 Alkoholpolitikken i endring? – hvordan norske myndigheter kan møte de nye utfordringer nasjonalt og internasjonalt ISBN 82-583-0377-5. Bernt Bull er sønn av tidligere ordfører for Arbeiderpartiet i Oslo, Brynjulf Bull. Han har også selv vært lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo. Hans morfar var kommandør Tobias Øgrim, som var leder for Frelsesarmeen i Norge i perioden 1945-48.

Bernt Øgrim Bull (født 12. juli 1946) er seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Han har arbeidet med samferdsel, og var statssekretær i Miljødepartementet under miljøvernminister Thorbjørn Berntsen fra 1994–97 og gruppesekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1982–85. Bull har vært og er styremedlem i flere frivillige organisasjoner og institusjoner og utvalg, blant annet Oslo Havnestyre, Institutt for fredsforskning (PRIO), Selskabet for Oslo Byes Vel, Flyktninghjelpen og DIS-Norge. Bull har vært generalsekretær i Avholdsfolkets landsråd og han var arkitekten bak Actis, som er paraplyorganisasjonen for det frivillige rusfeltet i Norge. I Actis var han også internasjonal rådgiver. Han var leder for det offentlig oppnevnte «Alkoholpolitisk utvalg» som i 1995 laget NOU 1995:24 Alkoholpolitikken i endring? – hvordan norske myndigheter kan møte de nye utfordringer nasjonalt og internasjonalt ISBN 82-583-0377-5. Bernt Bull er sønn av tidligere ordfører for Arbeiderpartiet i Oslo, Brynjulf Bull. Han har også selv vært lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo. Hans morfar var kommandør Tobias Øgrim, som var leder for Frelsesarmeen i Norge i perioden 1945-48. == Bibliografi == (no) Publikasjoner av Bernt Bull i BIBSYSSikkerhetspolitisk tenkning i en ny tid – fra enhet til mangfold av Anders Kjølberg og Bernt Bull (red.). 1998 ISBN 82-91165-15-7 Et Nytt øst-vest skille i Europa? Bernt Bull & Anders Kjølberg (red.) ISBN 82-91165-06-8 1992 Norge i det politiske kraftfeltet – Norden og USAs betydning for norsk politikk av Bernt Bull og Anders Kjølberg (red.). 1993 ISBN 82-02-14286-5 Etter etterkrigstiden – Tanker og ideer for det nye Europa 1992 Europa eller USA – må Norge velge i 80-årene? Bernt Bull og Sverre Jervell (red.); med etterord av Willy Brandt og tegninger av Finn Graff 1982 ISBN 82-00-06062-4 == Eksterne lenker == (no) Bernt Bull hos Norsk senter for forskningsdata

Bernt Øgrim Bull (født 12. juli 1946) er seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Romanus

2023-02-04

Gabriel Romanus

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingborg', 'Kategori:Svenske politikere']

Lars Gabriel Romanus (født 25. januar 1939 i Helsingborg) er en svensk politiker for Folkpartiet, tidligere embetsmann og direktør for Systembolaget 1982–1999. Romanus ble første gang innvalgt i Sveriges riksdag i 1969, fra Stockholm. Han var gruppeleder for Folkpartiet i riksdagen fra 1978, og ble samme året sosialminister, en post han hadde i ett år. I samme regjering var hans onkel Sven Romanus justisminister.Han gikk tilbake til politikken etter at Anitra Steen ble sjef for Systembolaget i 1999, og tok valg til Riksdagen 1969–1982 og igjen 2002–2006. Til tross for at Romanus var Systembolag-leder i 17 år, ivret han for en streng og restriktiv alkoholpolitikk. Denne linjen tok han også opp da han i 2002 ble riksdagsrepresentant igjen, og tok da blant annet til orde mot liberaliseringer som hans etterfølger Anitra Steen gjennomførte, med blant annet lengre åpningstider og lørdagsåpent.

Lars Gabriel Romanus (født 25. januar 1939 i Helsingborg) er en svensk politiker for Folkpartiet, tidligere embetsmann og direktør for Systembolaget 1982–1999. Romanus ble første gang innvalgt i Sveriges riksdag i 1969, fra Stockholm. Han var gruppeleder for Folkpartiet i riksdagen fra 1978, og ble samme året sosialminister, en post han hadde i ett år. I samme regjering var hans onkel Sven Romanus justisminister.Han gikk tilbake til politikken etter at Anitra Steen ble sjef for Systembolaget i 1999, og tok valg til Riksdagen 1969–1982 og igjen 2002–2006. Til tross for at Romanus var Systembolag-leder i 17 år, ivret han for en streng og restriktiv alkoholpolitikk. Denne linjen tok han også opp da han i 2002 ble riksdagsrepresentant igjen, og tok da blant annet til orde mot liberaliseringer som hans etterfølger Anitra Steen gjennomførte, med blant annet lengre åpningstider og lørdagsåpent. == Eksterne lenker == (en) Gabriel Romanus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (sv) Gabriel Romanus hos Sveriges riksdag

Lars Gabriel Romanus (født 25. januar 1939 i Helsingborg) er en svensk politiker for Folkpartiet, tidligere embetsmann og direktør for Systembolaget 1982–1999.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rune_Hermansson

2023-02-04

Rune Hermansson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kiruna kommun', 'Kategori:Svenske jurister', 'Kategori:Svenske sosialdemokrater']

Rune Hermansson (født 6. november 1917 i Jukkasjärvi, Norrbotten, død 1. oktober 1994), var en svensk politiker for Socialdemokraterna, tidligere embetsmann og direktør for Systembolaget 1967–1981, da Gabriel Romanus overtok denne stillingen. Hermansson kom fra jevne arbeiderkår i Norrbotten, og tok jus-eksamen ved Stockholms universitet i 1943. Han tjenestegjorde i de følgende 17 årene som dommer ved ulike rettsinstanser, blant annet Svea hovrätt i Stockholm. I 1960 ble Hermansson konsultativ statsråd med særlig ansvar for juridiske spørsmål, en post han innehadde i seks år inntil han ble administrerende direktør i Systembolaget.

Rune Hermansson (født 6. november 1917 i Jukkasjärvi, Norrbotten, død 1. oktober 1994), var en svensk politiker for Socialdemokraterna, tidligere embetsmann og direktør for Systembolaget 1967–1981, da Gabriel Romanus overtok denne stillingen. Hermansson kom fra jevne arbeiderkår i Norrbotten, og tok jus-eksamen ved Stockholms universitet i 1943. Han tjenestegjorde i de følgende 17 årene som dommer ved ulike rettsinstanser, blant annet Svea hovrätt i Stockholm. I 1960 ble Hermansson konsultativ statsråd med særlig ansvar for juridiske spørsmål, en post han innehadde i seks år inntil han ble administrerende direktør i Systembolaget.

Rune Hermansson (født 6. november 1917 i Jukkasjärvi, Norrbotten, død 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Lodgaard

2023-02-04

Sverre Lodgaard

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Ledere av Institutt for fredsforskning (PRIO)', 'Kategori:Ledere av Norsk utenrikspolitisk institutt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer', 'Kategori:Norske fredsforskere', 'Kategori:Norske statsvitere', 'Kategori:Personer fra Midtre Gauldal kommune']

Sverre Lodgaard (født 6. april 1945) er norsk statsviter som har hatt flere ledende stillinger innen statlige og ikke-statlige organisasjoner. Han var direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) fra 1997 til 2007. Sverre Lodgaard tok magistergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1971. Han var deretter i flere år tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) som forsker og til Universitetet i Oslo som stipendiat. I årene 1980-86 ledet han European Security and Disarmament Studies ved SIPRI i Stockholm. Deretter var han direktør ved PRIO 1986–1992, direktør for FNs nedrustningsinstitutt UNIDIR i Genève 1992-1996 og direktør for NUPI 1997-2007. Han fortsatte deretter i en stilling som forsker ved samme institutt. Lodgaard har hatt flere ledende verv. I FN var han medlem av generalsekretærens rådgivende styre for sikkerhet og nedrustning (1992–1999). I Norge har han ledet Arbeiderpartiets internasjonale utvalg (1999–2005), vært varamedlem i Den Norske Nobelkomite (2003–2014), president i Polyteknisk forening (2010–2013), og styreformann i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter (2015-2018).Lodgaard har deltatt i en rekke aktualitetsprogrammer på tv og radio. Han har freds-, utenriks- og sikkerhetspolitikk som sitt spesialområde, men har også vært opptatt av U-landsproblematikk. Han har utgitt flere bøker og artikler om rustningskontroll og nedrustning, sikkerhetspolitikk og om Midtøsten-konflikten. Lodgaard har vært gift med Ingrid Eide.

Sverre Lodgaard (født 6. april 1945) er norsk statsviter som har hatt flere ledende stillinger innen statlige og ikke-statlige organisasjoner. Han var direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) fra 1997 til 2007. Sverre Lodgaard tok magistergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1971. Han var deretter i flere år tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) som forsker og til Universitetet i Oslo som stipendiat. I årene 1980-86 ledet han European Security and Disarmament Studies ved SIPRI i Stockholm. Deretter var han direktør ved PRIO 1986–1992, direktør for FNs nedrustningsinstitutt UNIDIR i Genève 1992-1996 og direktør for NUPI 1997-2007. Han fortsatte deretter i en stilling som forsker ved samme institutt. Lodgaard har hatt flere ledende verv. I FN var han medlem av generalsekretærens rådgivende styre for sikkerhet og nedrustning (1992–1999). I Norge har han ledet Arbeiderpartiets internasjonale utvalg (1999–2005), vært varamedlem i Den Norske Nobelkomite (2003–2014), president i Polyteknisk forening (2010–2013), og styreformann i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter (2015-2018).Lodgaard har deltatt i en rekke aktualitetsprogrammer på tv og radio. Han har freds-, utenriks- og sikkerhetspolitikk som sitt spesialområde, men har også vært opptatt av U-landsproblematikk. Han har utgitt flere bøker og artikler om rustningskontroll og nedrustning, sikkerhetspolitikk og om Midtøsten-konflikten. Lodgaard har vært gift med Ingrid Eide. == Referanser == == Eksterne lenker == Intervju med Sverre Lodgaard i forbindelse med PRIOs 60-årsjubileum

Sverre Lodgaard (født 6. april 1945) er norsk statsviter som har hatt flere ledende stillinger innen statlige og ikke-statlige organisasjoner.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_Sommer-OL_1912

2023-02-04

Østerrike under Sommer-OL 1912

['Kategori:1912 i Østerrike', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Østerrike under de olympiske leker']

Østerrike under Sommer-OL 1912. Østerrike deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. De kom på syttendeplass med medaljefordelingen to sølv- og to bronsemedaljer. OL-troppen besto av tolv friidrettsutøvere, tolv fektere, åtte svømmere hvorav fem damer, sju skyttere, seks roere, seks syklister, tre tennisspillere, en kvinnelig stuper, en deltakere i moderne femkamp, et fotballag og et vannopololag.

Østerrike under Sommer-OL 1912. Østerrike deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. De kom på syttendeplass med medaljefordelingen to sølv- og to bronsemedaljer. OL-troppen besto av tolv friidrettsutøvere, tolv fektere, åtte svømmere hvorav fem damer, sju skyttere, seks roere, seks syklister, tre tennisspillere, en kvinnelig stuper, en deltakere i moderne femkamp, et fotballag og et vannopololag. == Medaljer == == Medaljevinnerne ==

Østerrike under Sommer-OL 1912. Østerrike deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gustave_Fabry

2023-02-04

Gustave Fabry

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nanterre', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']

Gustave Fabry var en fransk turner. Han deltok i turn under Sommer-OL 1900 i Paris, der han fikk 6.-plass i mangekampen, som var satt sammen av 20 ulike turn-, friidretts- og vektløfterøvelser. Gustave Sandras vant OL-gull.

Gustave Fabry var en fransk turner. Han deltok i turn under Sommer-OL 1900 i Paris, der han fikk 6.-plass i mangekampen, som var satt sammen av 20 ulike turn-, friidretts- og vektløfterøvelser. Gustave Sandras vant OL-gull. == Eksterne lenker == (en) Gustave Fabry – Olympedia (en) Gustave Fabry – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Gustave Fabry var en fransk turner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_internasjonalt_skipsregister

2023-02-04

Norsk internasjonalt skipsregister

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1987', 'Kategori:Norsk sjøfart', 'Kategori:Norske statlige myndigheter']

Norsk internasjonalt skipsregister (forkortet NIS) ble opprettet i 1987 og er et skipsregister som skal sikre rettsvern til registrerte rettigheter i norske skip og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. Skipsregistrene NIS/NOR er et eget forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet, med kontor i Bergen. Erling Dekke Næss var den første som tok til orde for opprettelsen av et norsk internasjonalt skipsregister og markerte seg som en sterk forkjemper for denne saken. Hovedformålet med opprettelsen av NIS var å sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, bedre konkurransevilkårene for norskregistrerte skip i utenriksfart samt å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Ved etableringen av NIS ble det åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår.Skip som er registrert i NIS seiler under norsk flagg og er undergitt norsk jurisdiksjon. Norsk skipslovgivning gjelder for skip registrert i NIS med visse unntak. Det er ikke krav til at eierselskapet er etablert i Norge, men teknisk eller kommersiell drift av skipene må skje fra Norge. Skip registrert i NIS tillates ikke å føre last eller passasjer mellom norske havner eller å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn. I september 2003 var det 28 NIS-skip som hadde dispensasjon for å gå i norsk innenriksfart.Passasjerskip og lasteskip, luftputefartøy, boreplattformer og andre flyttbare innretninger kan registreres i NIS. Fiskefartøy kan ikke registreres.NIS bestod av 637 skip i 2006, mot 629 skip i 2005. Av disse var 245 skip registrert med utenlandske eiere. Det ble slettet 73 skip i registeret i 2006 mot 128 i 2005.

Norsk internasjonalt skipsregister (forkortet NIS) ble opprettet i 1987 og er et skipsregister som skal sikre rettsvern til registrerte rettigheter i norske skip og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. Skipsregistrene NIS/NOR er et eget forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet, med kontor i Bergen. Erling Dekke Næss var den første som tok til orde for opprettelsen av et norsk internasjonalt skipsregister og markerte seg som en sterk forkjemper for denne saken. Hovedformålet med opprettelsen av NIS var å sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, bedre konkurransevilkårene for norskregistrerte skip i utenriksfart samt å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Ved etableringen av NIS ble det åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår.Skip som er registrert i NIS seiler under norsk flagg og er undergitt norsk jurisdiksjon. Norsk skipslovgivning gjelder for skip registrert i NIS med visse unntak. Det er ikke krav til at eierselskapet er etablert i Norge, men teknisk eller kommersiell drift av skipene må skje fra Norge. Skip registrert i NIS tillates ikke å føre last eller passasjer mellom norske havner eller å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn. I september 2003 var det 28 NIS-skip som hadde dispensasjon for å gå i norsk innenriksfart.Passasjerskip og lasteskip, luftputefartøy, boreplattformer og andre flyttbare innretninger kan registreres i NIS. Fiskefartøy kan ikke registreres.NIS bestod av 637 skip i 2006, mot 629 skip i 2005. Av disse var 245 skip registrert med utenlandske eiere. Det ble slettet 73 skip i registeret i 2006 mot 128 i 2005. == Referanser == == Eksterne lenker == Skipsregistrene, Norsk internasjonalt skipsregister og Norsk ordinært skipsregister Arkivert 15. november 2011 hos Wayback Machine. Lovdata.no: Lov om norsk internasjonalt skipsregister

Norsk internasjonalt skipsregister (forkortet NIS) ble opprettet i 1987 og er et skipsregister som skal sikre rettsvern til registrerte rettigheter i norske skip og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. Skipsregistrene NIS/NOR er et eget forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet, med kontor i Bergen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Polar_Pioneer

2023-02-04

Polar Pioneer

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borerigger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Usorterte stubber']

«Polar Pioneer» var en halvt nedsenkbar, norsk designet borerig, bygget i Japan i 1985. Den var designet av Sonat/Hitachi, og veide 44 610 tonn. I 2020 ble «Polar Pioneer» slept til Tyrkia for opphugging.

«Polar Pioneer» var en halvt nedsenkbar, norsk designet borerig, bygget i Japan i 1985. Den var designet av Sonat/Hitachi, og veide 44 610 tonn. I 2020 ble «Polar Pioneer» slept til Tyrkia for opphugging. == Tekniske spesifikasjoner == «Polar Pioneer» var konstruert for å kunne bore i subarktisk klima og ekstrem kulde. Den kunne håndtere bølger på opptil 33 meter. Den var sertifisert til å kunne bore på 500 meters dyp. Da riggen stod ferdig i 1985 hadde den lugarplass til 100 personer, men i 2004 ble den bygget om i Ølen med ekstra sengeplasser ved siden av radiorommet på helidekket, slik at den hadde lugarplass til totalt 110 personer. == Eierskap og drift == Riggens første eier var norske North Atlantic Drilling. Deretter ble den kjøpt av Sonat, som solgte den videre til amerikanske Transocean. Plattformen ble først eid av Wilh. Wilhelmsen (47,5%), Sonat (47,5%) med 5% nord-norske interesser. «Polar Pioneer» ble først drevet av selskapet Wilrig, så Polar Frontier Drilling, senere SONAT og nå av Transocean. I 1985 ble riggen satt i drift for Norsk Hydro, og fant Visundfeltet ved første boring. Senere stod riggen for mesteparten av produksjonsboringen og kompletteringen av oljebrønnene til Troll B. Riggen fikk kontrakt med Statoil i 2004, fram til 2011. Den boret og kompletterte alle brønnene på Snøhvitfeltet i perioden 2004–2006. I 2011 inngikk den daværende eieren kontrakt med BP om bruk av «Polar Pioneer» i BPs virksomhet. I 2013 ble den på nytt leid ut til Statoil. Transocean flyttet i mars 2014 «Polar Pioneer» fra Norge til Alaska for å bore for Shell, men i Alaska ble riggen kun liggende i beredskap. Den ble deretter fraktet tilbake til Norge. == Opphugging == Riggen seilte fra Ølensvåg 24. august 2020 med ankerhåndteringsskipet Alp Keeper til Tyrkia for å hugges opp. I 2021 startet opphuggingen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Polar Pioneer (ship, 1985) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) IMO 8754140 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Polar Pioneer – DNVs skipsregister (en) Polar Pioneer – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen

«Polar Pioneer» var en halvt nedsenkbar, norsk designet borerig, bygget i Japan i 1985. Den var designet av Sonat/Hitachi, og veide 44 610 tonn.

https://no.wikipedia.org/wiki/Minotauros_(roman)

2023-02-04

Minotauros (roman)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1980', 'Kategori:Norske romaner']

Minotauros er en roman av den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd, utgitt i 1980. Romanen er en nyskriving av myten om Minotauros, menneskeoksen som blir sperret inne i labyrinten av Kong Minos. Bringsværd forteller historien dels fra ingeniøren Daidalos synsvinkel, og dels fra det ensomme monsterets side. Romanen blir sammen med den foregående romanen Pinocchio-papirene og etterfølgeren Ker Shus noen ganger oppfattet som en trilogi.

Minotauros er en roman av den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd, utgitt i 1980. Romanen er en nyskriving av myten om Minotauros, menneskeoksen som blir sperret inne i labyrinten av Kong Minos. Bringsværd forteller historien dels fra ingeniøren Daidalos synsvinkel, og dels fra det ensomme monsterets side. Romanen blir sammen med den foregående romanen Pinocchio-papirene og etterfølgeren Ker Shus noen ganger oppfattet som en trilogi. == Referanser ==

Minotauros er en roman av den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd, utgitt i 1980.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sylvi_Bratten

2023-02-04

Sylvi Bratten

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kommunikasjonsfolk', 'Kategori:Personer fra Tromsø kommune', 'Kategori:Politiske rådgivere fra SV', 'Kategori:Politiske rådgivere i Regjeringen Stoltenberg II']

Sylvi Annie Bratten (født 17. juni 1973 i Tromsø) er en norsk politiker som representerer SV. Hun er opprinnelig fra Lakselvbukt i Tromsø kommune, men har vært politisk aktiv hovedsakelig i Oslo SV. Siden 4. januar 2006 er Bratten politisk rådgiver i Finansdepartementet. Fra 26. oktober 2009 fulgte hun Kristin Halvorsen i hennes overgang fra finansminister til kunnskapsminister, og hun ble da politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet. Bratten har tidligere hatt engasjementer som politisk rådgiver for Sosialistisk Venstreparti, og ved Gambit Hill&Knowlton i Oslo. Hun har studert statsvitenskap og arabisk ved Universitetet i Oslo. I perioden 2003–2007 var Bratten fjerde vararepresentant til Stortinget for SV.

Sylvi Annie Bratten (født 17. juni 1973 i Tromsø) er en norsk politiker som representerer SV. Hun er opprinnelig fra Lakselvbukt i Tromsø kommune, men har vært politisk aktiv hovedsakelig i Oslo SV. Siden 4. januar 2006 er Bratten politisk rådgiver i Finansdepartementet. Fra 26. oktober 2009 fulgte hun Kristin Halvorsen i hennes overgang fra finansminister til kunnskapsminister, og hun ble da politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet. Bratten har tidligere hatt engasjementer som politisk rådgiver for Sosialistisk Venstreparti, og ved Gambit Hill&Knowlton i Oslo. Hun har studert statsvitenskap og arabisk ved Universitetet i Oslo. I perioden 2003–2007 var Bratten fjerde vararepresentant til Stortinget for SV. == Eksterne lenker == (no) Sylvi Bratten hos Stortinget (no) Sylvi Bratten hos Norsk senter for forskningsdata Biografi på Kunnskapsdepartementets nettsider

Sylvi Annie Bratten (født 17. juni 1973 i Tromsø) er en norsk politiker som representerer SV.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ker_Shus

2023-02-04

Ker Shus

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1983', 'Kategori:Norske romaner']

Ker Shus er en roman av den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd, utgitt i 1983. Handlingen er lagt til postapokalyptisk periode. Jeg-personen Rokam skildrer sine møter med tre ulike stammer av overlevende etter katastrofen: rotter, katter og hunder – som alle er halvt mennesker og halvt dyr. De tre stammene lever i skyggelandet mellom lys og mørke; jorda har sluttet å snurre rundt sin egen akse, og dette skyggelandet er det eneste stedet på jorda hvor mennesker kan overleve. Romanen blir sammen med de foregående romanene Pinocchio-papirene og Minotauros noen ganger oppfattet som en tematisk trilogi.

Ker Shus er en roman av den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd, utgitt i 1983. Handlingen er lagt til postapokalyptisk periode. Jeg-personen Rokam skildrer sine møter med tre ulike stammer av overlevende etter katastrofen: rotter, katter og hunder – som alle er halvt mennesker og halvt dyr. De tre stammene lever i skyggelandet mellom lys og mørke; jorda har sluttet å snurre rundt sin egen akse, og dette skyggelandet er det eneste stedet på jorda hvor mennesker kan overleve. Romanen blir sammen med de foregående romanene Pinocchio-papirene og Minotauros noen ganger oppfattet som en tematisk trilogi. == Referanser ==

Ker Shus er en roman av den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd, utgitt i 1983.

https://no.wikipedia.org/wiki/Elativ

2023-02-04

Elativ

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kasus']

Elativ (fra latin: «å bære ut») er i grammatikken en lokativ kasus som betyr «ut av». Begrepet brukes også om en adjektivgrad som finnes på bl.a. arabisk og spansk, og semantisk befinner seg mellom komparativ og superlativ. På finsk dannes elativ kasus ofte ved å tilføye endelsene «sta/stä». Estisk danner elativ ved å tilføye endelsen «st» til genivitstammen. På ungarsk benyttes endelsene «ból/ből» ved elativ: Finsk: talosta – «ut av huset», «fra huset» (talo = hus) Estisk: majast – «ut av huset», «fra huset» (maja = hus) Ungarsk: házból – «ut av huset» (ház = hus)I noen dialekter av finsk tale er det vanlig å sløyfe siste vokal (talost istedenfor talosta), og bruken av elativ ligner i slike tilfeller på bruken av elativ i estisk. Andre lokativ-kasus i finsk, estisk og ungarsk er: Inessiv («inne i», «på innsiden») Illativ («inn i») Adessiv («på») Allativ («opp på») Ablativ («av»)

Elativ (fra latin: «å bære ut») er i grammatikken en lokativ kasus som betyr «ut av». Begrepet brukes også om en adjektivgrad som finnes på bl.a. arabisk og spansk, og semantisk befinner seg mellom komparativ og superlativ. På finsk dannes elativ kasus ofte ved å tilføye endelsene «sta/stä». Estisk danner elativ ved å tilføye endelsen «st» til genivitstammen. På ungarsk benyttes endelsene «ból/ből» ved elativ: Finsk: talosta – «ut av huset», «fra huset» (talo = hus) Estisk: majast – «ut av huset», «fra huset» (maja = hus) Ungarsk: házból – «ut av huset» (ház = hus)I noen dialekter av finsk tale er det vanlig å sløyfe siste vokal (talost istedenfor talosta), og bruken av elativ ligner i slike tilfeller på bruken av elativ i estisk. Andre lokativ-kasus i finsk, estisk og ungarsk er: Inessiv («inne i», «på innsiden») Illativ («inn i») Adessiv («på») Allativ («opp på») Ablativ («av»)

Elativ (fra latin: «å bære ut») er i grammatikken en lokativ kasus som betyr «ut av». Begrepet brukes også om en adjektivgrad som finnes på bl.

https://no.wikipedia.org/wiki/HMSAS_%C2%ABTransvaal%C2%BB

2023-02-04

HMSAS «Transvaal»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fregatter', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1944', 'Kategori:Skip sluttseilt 1964', 'Kategori:Sør-Afrikas forsvar', 'Kategori:Transport i Sør-Afrika']

HMSAS «Transvaal» var en sørafrikansk fregatt. Fregatten ble satt i tjeneste 21. mai 1945 og tatt ut av tjeneste 14. august 1964. Senere ble skipet senket i False Bay ved Kapphalvøya, sørvest i Sør-Afrika, for å danne et kunstig rev.

HMSAS «Transvaal» var en sørafrikansk fregatt. Fregatten ble satt i tjeneste 21. mai 1945 og tatt ut av tjeneste 14. august 1964. Senere ble skipet senket i False Bay ved Kapphalvøya, sørvest i Sør-Afrika, for å danne et kunstig rev.

HMSAS «Transvaal» var en sørafrikansk fregatt. Fregatten ble satt i tjeneste 21.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_reformerte_kirke

2023-02-04

Den reformerte kirke

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kalvinisme', 'Kategori:Kristne begrep', 'Kategori:Protestantisme']

Den reformerte kirke er en kristen protestantisk trosretning som er utgått av Ulrich Zwinglis og Jean Calvins virke i reformasjonen på 1500-tallet. Uttrykket den reformerte kirke er relativt bredt og kan omfatte ulike trossamfunn som skiller seg noe fra hverandre. Den reformerte kirke er forskjellig fra, men står relativt nær, den lutherske kirke, og de omtales ofte med fellesbegrepet evangelisk kristendom og inngår f.eks. i Tyskland i en felles kirkeorganisasjon, Den evangeliske kirke.

Den reformerte kirke er en kristen protestantisk trosretning som er utgått av Ulrich Zwinglis og Jean Calvins virke i reformasjonen på 1500-tallet. Uttrykket den reformerte kirke er relativt bredt og kan omfatte ulike trossamfunn som skiller seg noe fra hverandre. Den reformerte kirke er forskjellig fra, men står relativt nær, den lutherske kirke, og de omtales ofte med fellesbegrepet evangelisk kristendom og inngår f.eks. i Tyskland i en felles kirkeorganisasjon, Den evangeliske kirke. == Lære == Den reformerte kirke legger vekt på en bestemt kirkeforfatning (presbyterianisme eller kongregasjonalisme), den kalvinistiske predestinasjonslæren og en enkel liturgi. Den reformerte kirke har ellers mye til felles med de lutherske kirker. Både den reformerte kirke, den lutherske kirke, den anglikanske kirke og døperbevegelsen (anabaptister) er oppstått i reformasjonstiden. Den reformerte kirke står sterkt i Sveits og Nederland og har en viss oppslutning i enkelte deler av Tyskland der kirken inngår i en felles paraply sammen med den lutherske kirke, Evangelische Kirche in Deutschland. I Danmark er der reformerte menigheter i Fredericia, København og på Bornholm. Kirken er beslektet med kalvinistiske kirkesamfunn som den presbyterianske kirke i Skottland og USA. Også de engelske puritaner og de franske hugenotter var reformerte/kalvinistiske. Kirkesamfunnet har ca. 75 mill. medlemmer i hele verden. Begrepet den reformerte kirke, eller noen ganger den kontinentale reformerte kirke, brukes gjerne for å skille den fra de andre kalvinistiske kirkene. == Se også == Remonstrant Den skotske kirke Den franske reformerte kirke Den nederlandske reformerte kirke Reformert kirke i København Reformert kirke i Fredericia == Eksterne lenker == World Alliance of Reformed Churches Reformerte Menigheder i Danmark Information om den reformerte kirke (på norsk) Den reformerte kirke, artikkel hos Store norske leksikon

Den reformerte kirke er en kristen protestantisk trosretning som er utgått av Ulrich Zwinglis og Jean Calvins virke i reformasjonen på 1500-tallet. Uttrykket den reformerte kirke er relativt bredt og kan omfatte ulike trossamfunn som skiller seg noe fra hverandre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tennessee

2023-02-04

Tennessee

['Kategori:1796 i USA', 'Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1796', 'Kategori:Tennessee']

Delstaten Tennessee (engelsk State of Tennessee, cherokesisk ᏔᎾᏏ) er en amerikansk delstat i det sørøstlige USA. Den er den 36. største etter areal og den 17. mest folkerike delstaten i USA. Tennessee grenser til Kentucky og Virginia i nord, Nord-Carolina i øst, Georgia, Alabama og Mississippi i sør, og Arkansas og Missouri i vest. Mississippielven er grunnlaget for delstatens vestlige grenser. Appalachene dominerer den østlige delen av delstaten, mens den vestlige delen består av for det meste sletteland. Hovedstad og nest-største by er Nashville med 600,000 innbyggere, mens Memphis er den største byen med 655,000 innbyggere . Tennessee har et folketall på 6,5 millioner. Tennessee ble først besøkt av spanske oppdagere på 1500-tallet, men ble først kolonisert 1769 av immigranter fra Virginia. Tennessee var først en del av delstaten Nord-Carolina og gikk senere under navnet Southwest Territory. Den 1. juni i 1796 ble Tennessee den 16. delstaten i USA. Tennessee var den siste delstaten som forlot USA til fordel for Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen i 1861, og Tennessee var også den første av Sørstatene til å forlate Konføderasjonen . Fra sin dannelse i 1796 til 1880-årene var det politiske landskapet blandet mellom Det republikanske parti og Det demokratiske parti, men Demokratene dominerte politikken fra 1880-årene til 1950-tallet, mens Republikanerne i stigende grad har dominert i nyere tid. Gjennom det 20. århundre har økonomien gått fra å være avhengig av jordbruk til enn mer varierende inntekter, til tross for at landbruket enda står for størstedelen av BNP. Tennessee har spilt en svært viktig rolle for en rekke amerikanske musikksjangre gjennom historien, deriblant country, rockabilly og rock and roll. Beale Street i Memphis regnes av mange som bluesens hjemsted, og Nashville er kjent som hovedstaden for country-musikk med både Grand Ole Opry og Country Music Hall of Fame . Memphis er dessuten hjem til Sun Records, plateselskapet som fant sangere som Elvis Presley, Johnny Cash, Carl Perkins, Jerry Lee Lewis, Roy Orbison og Charlie Rich. De største inntektskildene for delstaten er landbruk og industri. Viktigste eksportvarer er soyabønner, tobakk og bomull; dessuten dyrkes hvete, mais, frukt og grønnsaker . Kjemisk industri er dominerende; dessuten produseres nærings- og nytelsesmidler, tekstiler og konfeksjon, metallvarer og elektrisk utstyr . Great Smoky Mountains nasjonalpark i Blue Ridge Mountains er USAs mest besøkte nasjonalpark og er også oppført på FNs verdensarvliste. Andre områder som besøkes av turister, er for eksempel Dollywood i Pigeon Forge, destilleriet til Jack Daniel's i Lynchburg og hjemmet til Elvis Presley på Graceland.

Delstaten Tennessee (engelsk State of Tennessee, cherokesisk ᏔᎾᏏ) er en amerikansk delstat i det sørøstlige USA. Den er den 36. største etter areal og den 17. mest folkerike delstaten i USA. Tennessee grenser til Kentucky og Virginia i nord, Nord-Carolina i øst, Georgia, Alabama og Mississippi i sør, og Arkansas og Missouri i vest. Mississippielven er grunnlaget for delstatens vestlige grenser. Appalachene dominerer den østlige delen av delstaten, mens den vestlige delen består av for det meste sletteland. Hovedstad og nest-største by er Nashville med 600,000 innbyggere, mens Memphis er den største byen med 655,000 innbyggere . Tennessee har et folketall på 6,5 millioner. Tennessee ble først besøkt av spanske oppdagere på 1500-tallet, men ble først kolonisert 1769 av immigranter fra Virginia. Tennessee var først en del av delstaten Nord-Carolina og gikk senere under navnet Southwest Territory. Den 1. juni i 1796 ble Tennessee den 16. delstaten i USA. Tennessee var den siste delstaten som forlot USA til fordel for Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen i 1861, og Tennessee var også den første av Sørstatene til å forlate Konføderasjonen . Fra sin dannelse i 1796 til 1880-årene var det politiske landskapet blandet mellom Det republikanske parti og Det demokratiske parti, men Demokratene dominerte politikken fra 1880-årene til 1950-tallet, mens Republikanerne i stigende grad har dominert i nyere tid. Gjennom det 20. århundre har økonomien gått fra å være avhengig av jordbruk til enn mer varierende inntekter, til tross for at landbruket enda står for størstedelen av BNP. Tennessee har spilt en svært viktig rolle for en rekke amerikanske musikksjangre gjennom historien, deriblant country, rockabilly og rock and roll. Beale Street i Memphis regnes av mange som bluesens hjemsted, og Nashville er kjent som hovedstaden for country-musikk med både Grand Ole Opry og Country Music Hall of Fame . Memphis er dessuten hjem til Sun Records, plateselskapet som fant sangere som Elvis Presley, Johnny Cash, Carl Perkins, Jerry Lee Lewis, Roy Orbison og Charlie Rich. De største inntektskildene for delstaten er landbruk og industri. Viktigste eksportvarer er soyabønner, tobakk og bomull; dessuten dyrkes hvete, mais, frukt og grønnsaker . Kjemisk industri er dominerende; dessuten produseres nærings- og nytelsesmidler, tekstiler og konfeksjon, metallvarer og elektrisk utstyr . Great Smoky Mountains nasjonalpark i Blue Ridge Mountains er USAs mest besøkte nasjonalpark og er også oppført på FNs verdensarvliste. Andre områder som besøkes av turister, er for eksempel Dollywood i Pigeon Forge, destilleriet til Jack Daniel's i Lynchburg og hjemmet til Elvis Presley på Graceland. == Etymologi == Navnet Tennessee ble først brukt av den spanske sjøfareren Juan Pardo da han hadde besøkt indianerlandsbyen Tanasqui ved elven Tennessee i 1567. Britiske handelsmenn fant den cherokesiske bosetningen Tanasi i dagens Monroe County tidlig på 1700-tallet og antas å være den samme bosetningen Pardo oppkalte området etter . Forskere mener ordet er lært fra indianerspråket yuchi og kan bety “møteplassen”, “svingete elv” eller “elven ved den store svingen” . Den moderne stavelsen Tennessee ble først brukt av guvernøren av Sør-Carolina på 1750-tallet. Delstaten har det offisielle kallenavnet “Volunteer State”, som stammer fra alle de frivillige soldatene fra området som vervet seg i slaget ved New Orleans . == Geografi == Tennessee har et flateinnhold på 109,247 km², som gjør den til den 36. største delstaten etter størrelse . Mississippielva utgjør den vestlige grensen til Missouri og Arkansas. Mesteparten av Vest-Tennessee består av sletteland som stiger opp på Cumberlandplatået i de sentrale delene av staten, og deretter i østlige deler består av fjellkjeden Appalachene. Det høyeste punktet i delstaten er Clingmans Dome på 2025 moh. i Great Smoky Mountains nasjonalpark . Denne toppen er også utgangspunktet for delstatens grense mot Nord-Carolina i øst. Det laveste punktet i delstaten er på 59 moh. ved Memphis i Mississippielva. Det geografiske midtpunktet i delstaten er Murfreesboro. Staten består av 2,2 % vann og nesten 50 % skoglandskap . Løvskog er dominerende og omfatter en rekke arter som eik, bøk, hickory, platan, valnøtt, furu, gran og edelgran. Tennessee har 52 vernede parker administrert av delstaten som utgjør samlet 520 km², i tillegg til de store parkene Great Smoky Mountains nasjonalpark, nasjonalskogen Cherokee National Forest og den nasjonalhistoriske Cumberland Gap National Historical Park. Memphis er delstatens største by og ligger i Vest-Tennessee. Hovedstaden og nest største by Nashville ligger i sentrale deler av staten, mens tredje og fjerde største byer, Knoxville og Chattanooga, ligger i Øst-Tennessee. === Klima === Store deler av delstaten har et fuktig subtropisk klima med unntak av enkelte høyereliggende områder i Appalachene i øst med maritimt klima, fuktig kontinentalklima og kaldere temperaturer. Klimaet i delstaten domineres av påvirkningen fra Mexicogolfen som bidrar til både vind, regn og også sykloner. Mesteparten av delstaten har et klima med varme sommere og milde vintere med relativt mye regn året rundt. Det finnes snø i høyereliggende områder både i vest og i de høyere fjellene i øst . Sommerne er ofte svært varme og fuktige og har en gjennomsnittstemperatur på over 30 °C (92 °F) for det meste av sommeren. Den høyeste temperaturen noensinne dokumentert var i Perryville den 9. august i 1930 på 45 °C (113 °F), og den kaldeste dokumenterte temperaturen var målt i Mountain City den 30. desember 1917 på -36 °C (-32 °F). Til tross for at Tennessee er lokalisert langt fra kysten opplever staten relativt ofte tropiske sykloner, eksempelvis orkanen Opal i 1995 og orkanen Chris i 1982. Tornadoer rammer hele delstaten, men er mer vanlige i de vestlige delene av delstaten . I gjennomsnitt blir delstaten rammet av femten tornadoer i året . Superutbruddet i 2011 rammet flere fylker i Øst-Tennessee og tok livet av blant annet åtte mennesker i Apison i Hamilton fylke . Tornadoene rammet også hardt nabofylket Bradley. == Historie == === Tidlig historie === Dagens Tennessee ble først bebodd av paleo-indianere for ca. 12 000 år siden . Delstaten ble senere befolket med creek-indianere, som bodde i Tennesseedalen inntil cherokee-indianerne senere kom hit. Den første europeeren som kom til Tennessee, var spanjolen Hernando de Soto på sin ekspedisjon i 1540. Senere kom spanjolene Tristan de Luna hit i 1559 og Juan Pardo i 1567. Området ble døpt Tanasqui etter en indianerlandsby av Pardo. På 1500-tallet var delstaten bebodd av både yuchi-indianere og creek-indianere, men mange av disse ble smittet og døde av europeiske sykdommer. På grunn av europeisk kontakt flyttet senere store andeler av cherokee-indianere fra Virginia til det som i dag er Tennessee. Andre folkegrupper som i periodevis har bodd i delstaten, inkluderer også choctaw- og chickasaw-indianere. Den første britiske bosetningen her skjedde i 1756, da britiske kolonister fra Sør-Carolina satt opp en bosetning på Fort Loudoun i dagens Monroe fylke. Fort Loudoun var da den vestligste av de britiske bosetningene i dagens kontinentale USA. Senere brøt det ut krig med lokale cherokee-indianere som tok kontrollen over bosetningen den 7. august 1760. Dagen etter ble den britiske kapteinen Paul Demeré og en rekke av hans mannskap henrettet og flere kidnappet av indianerne . På 1760-tallet kom europeiske bosettere til størstedelen av Øst-Tennessee. Mesteparten av dem var av engelsk opprinnelse, mens ca. 20 % var av skotsk eller irsk herkomst . Britene etablerte også senere republikken Watauga i det som da var cherokesiske landområder i dagens Carter fylke. Under Den amerikanske uavhengighetskrigen i 1775 ble Watauga angrepet av cherokee-indianere ledet av høvdingen Tsiyu Gansini (cherokesisk ᏥᏳ ᎦᏅᏏᏂ) som hadde alliert seg med Storbritannia under krigen. Disse ble kjent som chickamauga-cherokee, cherokee-indianerne som hadde alliert seg med Storbritannia imot uavhengighet for De tretten koloniene. De var også motstandere av Transylvania-kolonien i naboterritoriet Kentucky. Mange av kampene i Tennessee var ledet av høvdingen Tsiyu Gansini. Rester etter bygninger i Watauga ble brukt i 1780 som et viktig stoppested for soldater for De tretten koloniene før de krysset Appalachene for å kjempe i slaget ved Kings Mountain i Carolina. Republikken Franklin var en selvstendig utbryterstat i Øst-Tennessee fra 1784 til 1788. For å gjøre Tennessee mer tilgjenglig for nye bosettere ble senere Cumberland Gap-passasjen tatt i bruk. Den ble senere utgangspunktet for Wilderness Road. Tennessee ble innlemmet som den 16. delstaten i USA den 1. juni 1796. === Borgerkrigen === Da slaget ved Fort Sumter brøt ut i april 1861 ønsket den republikanske presidenten Abraham Lincoln at soldater fra Tennessee skulle bidra på Nordstatenes side. Dette fikk derimot guvernøren, demokraten Isham Green Harris, til å søke om statsforsamlingens godkjennelse for innlemmelse i Amerikas konfødererte stater den 7. mai 1861. Etter en folkeavstemning 8. juni 1861 løsrev Tennessee seg fra Unionen og ble innlemmet i Konføderasjonen. Tennessee ble da den siste delstaten som valgte å skifte side. Flere av de store slagene under borgerkrigen skjedde i delstaten, de fleste med seier for Unionen. Marinen med daværende general Ulysses S. Grant tok kontrollen over elvene Cumberland og Tennessee i februar 1862. Unionen vant også slaget ved Shiloh i april og slaget ved Memphis i juni etter et angrep fra Mississippielven. Unionen tok kontroll over hele Øst-Tennessee og sentrale områder av staten etter slaget ved Stones River i januar 1863 og slaget ved Tullahoma kort tid etter. Mange av Konføderasjonens nederlag sees på som dårlig lederskap av generalen Braxton Bragg og Confederate States Army. En av de største nederlagene skjedde ved slaget ved Franklin i november 1864 og mot Unionens George Henry Thomas i slaget ved Nashville i desember 1864. Da emansipasjonserklæringen ble kunngjort av president Abraham Lincoln den 1. januar 1863 var delstaten for det meste underlagt Unionen. Delstatsforsamlingen stemte for å forby slaveri i grunnloven den 22. februar 1865 Befolkningen stemte i et referendum måneden etter for å forby slaveri . Den 13. føderale grunnlovsendringen gjorde slaveri forbudt i samtlige stater den 7. april 1865. Andrew Johnson ble utnevnt til militærguvernør av Tennessee av president Abraham Lincoln i 1862. Johnson ble utnevnt til visepresident i 1864 og ble dermed USAs 17. president etter drapet på Lincoln den 14. april 1865. I etterkrigstiden ble flere lover som diskriminerte afroamerikanere, satt i verk, blant dem Jim Crow-lovene . === 1900-tallet === Tennessee var den siste amerikanske delstaten som fikk kvinnelig stemmerett den 18. august 1920 som følge av den 19. føderale grunnlovsendringen. For å skaffe arbeid i regi av reformsprogrammet New Deal under den den store depresjonen ble grunnlaget lagt for jernbanelinjer, og Tennessee Valley Authority (TVA) ble etablert i 1933. Under den andre verdenskrig ble delstaten hjem til atomprogrammet Manhattanprosjektet i Øst-Tennessee. Oak Ridge ble bygd for å huse anleggets arbeidere, og Oak Ridge National Laboratory ble blant annet benyttet til å produsere raketter og utvikle atomvåpen. == Demografi == Folketellingsbyrået rapporterte et innbyggertall på 6,495,978 den 1. juli i 2013. Befolkningssenteret er i byen Murfreesboro i Rutherford fylke. I de senere årene har delstaten hatt stor innvandring fra stater som California, New York og Florida som flytter hit på grunn av lav levekostnad, lave skatter og en blomstrende bil- og helseindustri. Av etnisk herkomst ifølge Folketellingsbyrået i 2010 er 77,6 % av europeisk herkomst, 16,7 % afrikansk-amerikanere, 1,7 % mulattter, 1,4 % av asiatisk opprinnelse og 0,4 % urfolk. Den største andelen hvite stammer fra De britiske øyer og er av engelsk opprinnelse (21-24 % av befolkningen ), skotsk eller irsk opprinnelse (26 %), men også etterkommere etter tyske innvandrere (8,3 %) . I 2010 identifiserte 88 % av delstaten seg som kristne, 1 % som jøder, 2 % andre religioner og 9 % ikke-religiøse. Den største gruppen kristne er protestanter med 70 % av befolkningen; inkludert baptister (39 %), metodister (10 %), presbyterianere (3 %), Church of God (2 %), lutheranere (2 %) og pinsevenner (2 %). 6 % er medlem i Den katolske kirke. Det største trosamfunnet var Sørstatsbaptistene med 1 483 356 medlemmer, fulgt av United Methodist Church med 375 693, Den romersk-katolske kirke med 222 343, og Church of Christ med 214 118 . Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige hadde 43 179 medlemmer og to templer i delstaten i 2009 . Den høyeste befolkningstettheten finnes rundt Tennesseedalen og området langs Mississippielven i Vest-Tennessee. 63 % av befolkningen var bosatt i byer i år 2000, og de største byene er Memphis, hovedstaden Nashville, Knoxville og Chattanooga . == Økonomi == Ifølge Bureau of Economic Analysis (BEA) i 2011 hadde Tennessee et bruttonasjonalprodukt på $ 233.997 milliarder dollar, og gjennomsnittsinntekten var på $ 28,641 i året, som putter staten på 36.-plass etter delstater med høyest BNP per innbygger. I 2012 var delstaten derimot en av åtte delstater som hadde budsjettoverskudd, som var på $533 millioner dollar . Størstedelen av delstatens inntekter kommer fra tekstilproduksjon, bomullsproduksjon, storfeproduksjon og produksjon av elektrisitet. Delstaten har 82,000 gårdsbruk og står for ca. 50 % av storfeproduksjonen i USA . Bomullsproduksjonen ble stor på 1820-tallet og ble dyrket langs Mississippielven i vest. Det dyrkes også mye soyabønner i Vest-Tennessee . Store selskaper med hovedkvarter i Tennessee inkluderer FedEx Corporation og AutoZone i Memphis, Regal Entertainment Group og Pilot Corporation i Knoxville, hovedkvarteret for Nissan i Nord-Amerika i Franklin og Volkswagen i Chattanooga. Arbeidsløsheten var på 8,4 % i november 2011 . De viktigste eksportvarene i 2014 er soyabønner, tobakk og bomull. Kull utvinnes på Cumberlandplatået og i Appalachene; dessuten utvinnes sink, fosfat, svovelkis, kobber og marmor. Tennessee er USAs største produsent av sink og svovelkis; kull og vannkraft er viktige energikilder. Industrien er blitt sterkt utviklet gjennom Tennessee Valley Authority. Kjemisk industri er dominerende; dessuten produseres nærings- og nytelsesmidler, tekstiler og konfeksjon, metallvarer og elektrisk utstyr. De største industriområdene finnes i det mineral- og vannkraftrike øst, med Chattanooga, Knoxville og Morristown som viktige industribyer . == Politikk == Tennessees guvernør sitter i fire år av gangen og kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder. Som i alle amerikanske delstater har guvernøren den høyeste utøvende makt, mens tokammerparlamentet delstatsforsamlingen bestående av et under- og overhus har den lovgivende makten. I motsetning til de fleste amerikanske delstater velger ikke befolkningen viseguvernøren, men posisjonen besettes av lederen i delstatssenatet. Underhuset i delstaten kalles generalforsamlingen (General Assembly). Delstatsforsamlingen består av 33 medlemmer i Senatet og 99 medlemmer i Generalforsamlingen. Senatorene velges for fire år om gangen, men halvparten er på valg annethvert år. Representantene i Generalforsamlingen er oppe til valg hvert andre år. Delstaten har hatt tre grunnlover; en fra 1796 og en annen fra 1834. Den nåværende grunnloven ble tatt i bruk i 1870. Utover dette sender delstaten elleve representanter til Kongressen i den føderale hovedstaden District of Columbia; to senatorer og ni representanter til Representantenes hus . Til tross for at Det republikanske parti vant presidentvalget i Tennessee i 1920 og 1928, var delstatens politikk dominert av Det demokratiske parti inntil 1950-tallet. Siden delstaten stemte for republikaneren Dwight D. Eisenhower på 1950-tallet har delstaten kun stemt demokratisk ved fire presidentvalg (Lyndon B. Johnson i 1964, Jimmy Carter i 1976 og Bill Clinton i 1992 og 1996). Ved Presidentvalget i USA 2000 tapte Al Gore valget i delstaten, til tross for at han er fra Tennessee. I de senere årene har Det republikanske parti hatt en dominerende innflytelse på politikken i delstaten. == Justis == Delstaten har blant de mest liberale våpenlovene i USA, og det er eksempelvis fra 1. juli 2014 ingen krav til bevilgning for å oppbevare ladet skytevåpen i bilen . Delstatsforsamlingen godtok en lov i mai 2014 som åpnet for bruk av den elektriske stol når giftsprøyte ikke er tilgjenglig .De dømte i Tennesse, - har anledning å velge mellom å bli hennrettet med giftsprøyte, - og den elektriske stolPersoner som er dømt til døden før 1999 i Tennessee må selv velge henrettelsesmetode: giftsprøyte eller elektrisk stol. == Infrastruktur == Tennessee har et velutbygd veinett samt gode jernbane- og flyforbindelser med det øvrige USA . Interstate 40 krysser delstaten på tvers fra Memphis i vest til Appalachene i øst. Store lufthavner inkluderer Memphis internasjonale lufthavn (MEM), Nashville internasjonale lufthavn (BNA), McGhee Tyson Airport (TYS) i Knoxville, Chattanooga Metropolitan Airport (CHA), Tri-Cities Regional Airport (TRI) og McKellar-Sipes Regional Airport (MKL) i Jackson. Amtrak står for det meste av jernbanetrafikken og opererer blant annet i Dyer fylke og Memphis på sin rute fra New Orleans i Louisiana til Chicago i Illinois. Godstog i Tennessee opereres av CSX Transportation. Norfolk Southern Railway opererer i Øst-Tennessee og byer som Knoxville og Chattanooga. == Kjente personer == Tina Turner Davy Crockett Aretha Franklin Morgan Freeman Bill Frist Billy Ray Cyrus Brett Scallions Al Gore Andrew Jackson Dolly Parton Elvis Presley Fred Thompson Hank Williams Jr Justin Timberlake Kenny Chesney George Hamilton Johnny Knoxville Carl Perkins Cybill Shepherd Quentin Tarantino Randy Orton Usher Jack Daniel Miley Cyrus Young Buck Taylor Swift Alan Jackson Garth Brooks Tennessee Ernie Ford == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Tennessee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Tennessee er ei elv i delstatene Kentucky, Tennessee, Mississippi og Alabama i USA. Den er den største sideelva til Ohio, og er rundt lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Arous

2023-02-04

Ben Arous

['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Tunisia', 'Kategori:Sider med kart']

Ben Arous (Arabisk بن عروس, Bin 'ARUS) er en by i det nordlige Tunis, beliggende ved kysten til Tunisbukten i Middelhavet. Byen ligger sørøst for hovedstaden Tunisia. Ben Arous er administrasjonssenter for provinsen med samme navn. Byen har 74 932 innbyggere (2004). Ben Arous er delt inn i fire områder: Ben Arous Est, Ben Arous Ouest, La Nouvelle Medina og Sidi Mosbah.

Ben Arous (Arabisk بن عروس, Bin 'ARUS) er en by i det nordlige Tunis, beliggende ved kysten til Tunisbukten i Middelhavet. Byen ligger sørøst for hovedstaden Tunisia. Ben Arous er administrasjonssenter for provinsen med samme navn. Byen har 74 932 innbyggere (2004). Ben Arous er delt inn i fire områder: Ben Arous Est, Ben Arous Ouest, La Nouvelle Medina og Sidi Mosbah. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Ben Arous – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Ben Arous (Arabisk بن عروس, Bin 'ARUS) er en by i det nordlige Tunis, beliggende ved kysten til Tunisbukten i Middelhavet. Byen ligger sørøst for hovedstaden Tunisia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Borregaard_Skoger

2023-02-04

Borregaard Skoger

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1902', 'Kategori:Norske landbruksselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Elverum', 'Kategori:Skogbruk']

Borregaard Skoger var et selskap tilsluttet Orkla frem til 20. desember 2010. Da ble selskapet kjøpt opp av Statskog SF. Det tidligere Borregaard skoger ble etablert 1. oktober 1902. Grunnleggeren av Borregaard fabrikker i Sarpsborg, det engelske selskapet «The Kellner-Partington Paper Pulp Company Limited», ervervet «Gravbergsskovens Aktieselskab» fra «A/S And. H. Kiær & Co. Ltd». i Fredrikstad for å sikre råstofftilgangen til Borregaards industrivirksomhet i Sarpsborg. I 2002 markerte selskapet sitt 100-årsjubileum med arrangementer i Gravberget. Boken "I skogens favn" var et bestillingsverk der Borregaard Skogers historie presenteres.

Borregaard Skoger var et selskap tilsluttet Orkla frem til 20. desember 2010. Da ble selskapet kjøpt opp av Statskog SF. Det tidligere Borregaard skoger ble etablert 1. oktober 1902. Grunnleggeren av Borregaard fabrikker i Sarpsborg, det engelske selskapet «The Kellner-Partington Paper Pulp Company Limited», ervervet «Gravbergsskovens Aktieselskab» fra «A/S And. H. Kiær & Co. Ltd». i Fredrikstad for å sikre råstofftilgangen til Borregaards industrivirksomhet i Sarpsborg. I 2002 markerte selskapet sitt 100-årsjubileum med arrangementer i Gravberget. Boken "I skogens favn" var et bestillingsverk der Borregaard Skogers historie presenteres. == Litteratur == Paul Tage Halberg: I skogens favn 2002 Jubileumsskrift == Eksterne lenker == www.statskog.no www.gravberget.no

Borregaard Skoger var et selskap tilsluttet Orkla frem til 20. desember 2010.

https://no.wikipedia.org/wiki/Aure

2023-02-04

Aure

['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Aure', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Aure er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser til Heim (i Trøndelag) i øst og over fjorden i sør. Over fjorden ligger Kristiansund i vest og Tingvoll i sør, mens Smøla og Hitra (i Trøndelag) ligger nord for Edøyfjorden. Folk fra selve Aure og Ertvågsøya kalles aurgjeldinger og målføret deres aurgjeldsk. Folket som kommer fra tidligere Stemshaug kommune kalles stemshauginger. Folk fra tidligere Tustna kommune kalles tustninger og dialekten kalles tustning. Kommuneslagordet til Aure er «Vill, Vakker og Vennlig».

Aure er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser til Heim (i Trøndelag) i øst og over fjorden i sør. Over fjorden ligger Kristiansund i vest og Tingvoll i sør, mens Smøla og Hitra (i Trøndelag) ligger nord for Edøyfjorden. Folk fra selve Aure og Ertvågsøya kalles aurgjeldinger og målføret deres aurgjeldsk. Folket som kommer fra tidligere Stemshaug kommune kalles stemshauginger. Folk fra tidligere Tustna kommune kalles tustninger og dialekten kalles tustning. Kommuneslagordet til Aure er «Vill, Vakker og Vennlig». == Natur == === Topografi === ==== Fjell ==== Aure kommune har mange fjell, Tustnastabban som ligger på øyene Tustna og Stabblandet er kjente landemerker på nordmørskysten. Det høyeste fjellet i kommunen er Innerbergsalen med sine 908 moh, denne toppen ligger på Stabblandet. Se også Kategori:Fjell i Aure kommune ==== Øyer og holmer ==== Kommunen er rik på store og små øyer. I den vestlige delen av kommunen ligger de store øyene Tustna, Stabblandet og Ertvågsøya, i nord finner vi Skardsøya. Rundt de store øyene ligger det en skjærgård av små øyer og holmer. Solskjelsøya som ligger nord for Stabblandet er historisk kjent for det store slaget som Harald Hårfagre utkjempet ved øyen. Se også Kategori:Øyer i Aure kommune == Planteliv == Kommunen har et rikt planteliv og etter det man kjenner til, så har Aure verdensnordgrense for 3 karplantearter; blankburkne, knortestorr og kystmaigull. Av rødlistede arter i kommunen er 8 arter kjent; alm (NT), blankstorkenebb (NT), brudespore (NT), engmarihand (NT), fjellnøkleblom (NT), kvit skogfrue (NT), kystengkall (VU) og marinøkkel (NT). Som man ser er alle de rødlistede karplantene i Aure rødlistet som "nær truet" (NT), bortsett fra kystengkall. Den siste er rødlistet som sårbar (VU). == Dyreliv == === Fugleliv === Aure kommune ligger i et område med mye ørn, både havørn og kongeørn hekker i området. Frem til kommunesammenslåingen med Tustna kommune 1. januar 2006, var kommunevåpenet til Aure to ørnehoder som så hver sin vei. Kommunen har både fjorder og sjøområder i tillegg til fjell og skog. Dette gjør at det er et særlig variert fugleliv i kommunen. Fra storfugl og rype i fjellet til tjeld, måse og ærfugl ved kysten. I tillegg kan nevnes at alle de syv hakkespettartene i Norge hekker i kommunen, disse er; flaggspett, hvitryggspett, dvergspett, tretåspett, gråspett, grønnspett og svartspett. Mellandsvågen og Livsneset på Skardsøya er det mest interessante fugleområdet i Aure. Dette er et såkalt ramsarområde, og flere sjeldne og rødlistede fuglearter overvintrer der. === Hjortedyr === I Aure kommune er det store stammer med både rådyr og hjort i tillegg til at det finnes en voksende stamme med elg. Aure har lenge vært en av de største hjortekommunene i Norge. Tidlig på våren og sommeren kan man se mye beitende hjort langs veiene. Det å se flokker på flere titalls dyr er ikke uvanlig. === Rovdyr === Gaupe er det største bofaste rovdyret i Aure. Det har vært observert bjørn i kommunen, men dette er ikke et dyr som har fast tilhold der. Rødreven har også fast tilhold i Aure og det kan se ut som denne arten har økt i antall de siste årene. Ellers finnes det også andre rovdyr som; mår, røyskatt, grevling og mink. == Bosetninger == === Tettsteder === Aure sentrum === Bygder === Aresvik Foldfjorden Kjørsvikbugen Lesund Mjosundet Stemshaug Todal Våg Ålmo === Gårder === Brattset gard Lesund gård Melland == Samferdsel == Aure ligger godt til rette for sjøveistransport, med skipsleia som kalles Trondheimsleia rett forbi kysten. Kystekspressen mellom Kristiansund og Trondheim har stoppested på Kjørsvikbugen nord i kommunen. Båten stopper også ved øyen Ringholmen utenfor Tustna dersom det er passasjerer fra til. Fra øyen Tustna er det fergeforbindelse til Smøla med sambandet Edøya–Sandvika, og til Kristiansund med sambandet Seivika–Tømmervåg. Det er også ferge fra Nordheim på Tustna til Solskjelsøya, dette sambandet ble tatt i bruk i januar 2009. Fylkesvei 680 og fylkesvei 682 passerer gjennom kommunen. Vandreruten Fjordruta som starter ved Kvernberget flyplass i Kristiansund går igjennom kommunen. Seks av hyttene som eies/drives av Kristiansund og Nordmøre turistforening ligger her, Trollstua og Gullsteinsvollen på Tustna, Imarbu og Nersetra på Ertvågsøya, Rovangen og Storfiskhytta på fastlandet. == Kirker == Aure kirkelige fellesråd består av tre sokn, det er tre kirker og ett kapell i kommunen. Aure sokn – Aure kirke og Aure og Folde kirkegårder Stemshaug sokn – Stemshaug kirke og Stemshaug kirkegård Tustna sokn – Gullstein kirke og Gullstein kirkegård, Sør-Tustna kapellAure kirkekontor holder til i Aure gamle prestegård i Aure sentrum. == Næringsliv == Aure kommune har et variert næringsliv. Primærnæringene står sterkt i kommunen, i 2009 var det 140 registrerte gårdsbruk i drift, havbruk og fiskeri stod også sterkt. Statoil Tjeldbergodden sitt anlegg nord i kommunen er en stor aktør, i 2006 var det her ca. 125 fast ansatte, i tillegg kom ca. 200 indirekte stillinger. I bygden Mjosundet ligger skipsverftene Mjosundet Båt og Hydraulikk AS og Sletta Verft AS. == Historie == === Fosnakulturen === Arkeologiske funn viser at det har bodd folk i Aure allerede tidlig i steinalderen. Fosnakulturen er godt representert med flere funnsteder, ikke minst ved en stor utgraving på Tjeldbergodden før det store anleggsarbeidet med gassterminal startet opp. Arkeologiske utgravinger foregikk over lang tid, og arkeologene måtte til slutt gi opp fordi funnområdet ble for stort. === Kommunesammenslåing === 1. januar 2006 ble den frivillige kommunesammenslåingen mellom Aure og Tustna gjennomført. Den nye kommunen heter Aure, mens kommunevåpenet er basert på Tustnas, med en sølvfarget (hvit) klippfisk. Aures gamle kommunevåpen var to ørnehoder. == Tusenårssted == Aure kommunes tusenårssted er Aure kyrkje og kyrkjestad. Kommunen har også plantet flere tusenårstre; et ved Aure kyrkje, to ved Stemshaug kyrkje, et på Fævelen og et i Todalen og et ved alle skoler og barnehager (ni stykker). Tidligere Tustna kommune hadde Kråksundet notnaust og sjøbruksmuseum som tusenårssted. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === == Kjente personer fra Aure == Jappe Ippes (ca. 1655-1720), klippfiskpionér Jacob Hersleb Sodemann (1780 -1849), representant til det første overordentlige Storting i 1814 Peter Thams Buschmann (1849-1903, forretningsmann (fiskerier), grunnlegger av byen Petersburg, Alaska Ivar Otto Irgens Mogstad (1856-1928), medlem av Nansens Fram-ekspedisjon Rikard Olsvik (1930-2017), stortingsrepresentant (Ap) 1981-1993 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Aure – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Aure – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Aure i Store norske leksikon (no) Aure - Kulturnett Møre og Romsdal (no) Aure kyrkje - Kulturnett Møre og Romsdal

| befolkning =

https://no.wikipedia.org/wiki/Libanons_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Libanons kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Libanon', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Libanons kvinnelandslag i fotball representerer Libanon i internasjonal fotball. Libanon er rangert blant de nederste av de asiatiske landene i fotball. Libanon spiller unntaksvis offisielle kamper, da de fleste kampene de spiller er mot andre lag fra Midtøsten som ikke har offisiell status. Libanon har aldri deltatt i Asiamesterskapet i fotball for kvinner, og det er deres kamper mot lag som har deltatt i offisielle turneringer, som Iran, Jordan og Palestina som har sikret Libanon status som offisielt landslag hos FIFA. Libanon har deltatt én gang i Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner, i 2007, da de kom på tredjeplass foran Syria, men bak Iran og Jordan. Libanon stilte ikke i 2010.

Libanons kvinnelandslag i fotball representerer Libanon i internasjonal fotball. Libanon er rangert blant de nederste av de asiatiske landene i fotball. Libanon spiller unntaksvis offisielle kamper, da de fleste kampene de spiller er mot andre lag fra Midtøsten som ikke har offisiell status. Libanon har aldri deltatt i Asiamesterskapet i fotball for kvinner, og det er deres kamper mot lag som har deltatt i offisielle turneringer, som Iran, Jordan og Palestina som har sikret Libanon status som offisielt landslag hos FIFA. Libanon har deltatt én gang i Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner, i 2007, da de kom på tredjeplass foran Syria, men bak Iran og Jordan. Libanon stilte ikke i 2010.

Vatche Sarkissian|

https://no.wikipedia.org/wiki/Abraham_Lincoln

2023-02-04

Abraham Lincoln

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1865', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1809', 'Kategori:Lincoln-familien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra LaRue County i Kentucky', 'Kategori:Personer fra Perry County i Indiana', 'Kategori:Personer fra Springfield i Illinois', 'Kategori:Personer fra den amerikanske borgerkrigen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs presidenter']

Abraham Lincoln (født 12. februar 1809, død 15. april 1865) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 16. president fra 1861 til han ble myrdet i 1865. Han ledet landet gjennom den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen, og avskaffet slaveriet. Lincoln ble skutt og drept i et attentat da krigen var over, bare en drøy måned etter at han var blitt gjenvalgt til president for en andre periode. Før Lincoln ble den første republikanske presidenten, var han advokat og medlem av Representantenes hus og Illinois' lovgivende forsamling. To ganger var han kandidat til Senatet, men ble ikke valgt. Som en uttalt motstander av en utvidelse av slaveriet i USA, ble Lincoln nominert som republikanernes presidentkandidat i 1860, og ble valgt til president senere samme år. Som president bidro han til å bevare unionen ved å bekjempe utbryterstatene som dannet Amerikas konfødererte stater under borgerkrigen. Han avskaffet slaveriet gjennom Emansipasjonserklæringen i 1863 og det 13. tillegg til USAs grunnlov i 1865. Krigsmotstandere, kalt Copperheads, kritiserte Lincoln for å nekte å inngå kompromiss i slaverisaken. På den andre siden ble han kritisert av radikale republikanere, en utbryterfraksjon fra Det republikanske parti, for å gå for sakte frem i å forby slaveri. På tross av dette klarte Lincoln å overbevise gjennom sine retoriske evner. Gettysburg-talen i 1863 ble ikonisk i sin hyllest til prinsippene om nasjonalisme, republikanisme, likhet for loven, frihet og demokrati. Han ble, som første amerikanske president, myrdet i 1865, og ble stående som en martyr for idealet om en forent nasjon. Lincoln har gjennomgående blitt rangert som en av de største amerikanske presidentene gjennom tidene.

Abraham Lincoln (født 12. februar 1809, død 15. april 1865) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 16. president fra 1861 til han ble myrdet i 1865. Han ledet landet gjennom den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen, og avskaffet slaveriet. Lincoln ble skutt og drept i et attentat da krigen var over, bare en drøy måned etter at han var blitt gjenvalgt til president for en andre periode. Før Lincoln ble den første republikanske presidenten, var han advokat og medlem av Representantenes hus og Illinois' lovgivende forsamling. To ganger var han kandidat til Senatet, men ble ikke valgt. Som en uttalt motstander av en utvidelse av slaveriet i USA, ble Lincoln nominert som republikanernes presidentkandidat i 1860, og ble valgt til president senere samme år. Som president bidro han til å bevare unionen ved å bekjempe utbryterstatene som dannet Amerikas konfødererte stater under borgerkrigen. Han avskaffet slaveriet gjennom Emansipasjonserklæringen i 1863 og det 13. tillegg til USAs grunnlov i 1865. Krigsmotstandere, kalt Copperheads, kritiserte Lincoln for å nekte å inngå kompromiss i slaverisaken. På den andre siden ble han kritisert av radikale republikanere, en utbryterfraksjon fra Det republikanske parti, for å gå for sakte frem i å forby slaveri. På tross av dette klarte Lincoln å overbevise gjennom sine retoriske evner. Gettysburg-talen i 1863 ble ikonisk i sin hyllest til prinsippene om nasjonalisme, republikanisme, likhet for loven, frihet og demokrati. Han ble, som første amerikanske president, myrdet i 1865, og ble stående som en martyr for idealet om en forent nasjon. Lincoln har gjennomgående blitt rangert som en av de største amerikanske presidentene gjennom tidene. == Tidlige år == === Barndom og utdannelse === Abraham Lincoln ble født 12. februar 1809. Foreldrene Thomas Lincoln og Nancy Hanks hadde ingen utdannelse, og Abraham ble født i en liten, ettroms tømmerhytte på Sinking Spring Farm i sørøstre Hardin County (i dag del av LaRue County) i Kentucky. Den kommende presidenten ble dermed den første som var født utenfor De tretten koloniene på østkysten. Lincolns forfader, Samuel Lincoln, emigrerte til Massachusetts fra England på 1600-tallet, men etterkommerne flyttet gradvis vestover; fra Pennsylvania til Virginia, og vestover til en av de aller ferskeste statene i vest, Kentucky.Faren, Thomas Lincoln, var en lang periode en respektert og relativt innflytelsesrik mann i sitt distrikt. Han hadde kjøpt Sinking Spring Farm i desember 1808 for 200 amerikanske dollar. Familien tilhørte en baptistkirke, men Abraham selv ble aldri med i menigheten, eller noen annen kirke, for den saks skyld. Da han var 7 år gammel flyttet familien til det som i dag er Spencer County i Indiana. Moren til Abraham, Nancy Hanks Lincoln, samt Abrahams onkel og tante, som bodde i nabohuset, døde i 1818. Årsaken var melkesyke; en av kuene hadde spist en giftig plante (hvit hjortetrøst), de drakk melken fra denne kua og døde. Etter å ha opplevd økonomiske problemer i Indiana, fant Abrahams far seg en ny kone, Sarah Bush Johnson. Hun hadde to barn og god økonomi, og familien flyttet til Illinois i 1830. Lincoln fikk et nærere forhold til sin stemor, som han kalte «mor» resten av livet, enn han noen gang fikk til sin far.Lincolns formelle utdannelse bestod av omtrent 18 måneders skolegang. Han var altså stort sett selvlært. Han unngikk jakt og fiske fordi han ikke likte å drepe dyr, selv for matens skyld. Han ble uvanlig høy av vekst for sin tid, 1,93 meter, og var også fysisk sterk. === Tidlig politisk karriere og militærtjeneste === Lincoln startet sin politiske karriere i 1832, 23 år gammel, med et mislykket forsøk på å bli valgt inn i delstatsforsamling i Illinois som medlem av Whig Party. Hans hovedsak i valgkampen var å fokusere ytterligere på beskyttelse av Sangamon Rivers omland, samt opprustning av vannveiene. Han mente slike tiltak kunne trekke elvebåttrafikk til regionen, og dette ville gjøre det lettere å utvikle de tynt befolkede og fattige områdene langs elven i sør. Han ble valgt til kaptein for et militærkompani rekruttert fra New Salem under Black Hawk-krigen og skrev senere at han ikke hadde hatt «noen slik suksess i livet som gav han så mye tilfredsstillelse.»I flere måneder drev Lincoln en liten butikk i New Salem. I 1834 ble han valgt inn i delstatsforsamlingen og begynte å studere rettsvitenskap på egen hånd. Han flyttet til Springfield i 1837 og begynte å jobbe som advokat sammen med John T. Stuart. Med rykte som en formidabel sakfører under kryssforhør og i avslutningsprosedyre, ble Lincoln en suksessrik advokat.Han var representant fra Sangamon County i Illinois' delstatsforsamling (lovgivende) i fire sammenhengende perioder og ble leder av Illinois Whig Party. I 1837 protesterte han mot slaveriet for første gang i Illinois' delstatsforsamling og begrunnet standpunktet med at praksisen var «grunnlagt på urettferdighet og dårlig politikk.» Det var også dette året at Lincoln møtte Joshua Fry Speed, bonde og eiendomsinvestor, som snart ble en nær venn. Lincoln skrev en rekke anonyme brev, publisert i Sangamon Journal i 1842, hvor han rakket ned på den prominente demokraten James Shields. To år senere åpnet Lincoln advokatpraksis sammen med William Herdon, også han medlem av Whig Party. I 1854 meldte begge seg inn i det voksende republikanske partiet. Etter Lincolns død, samlet Herdon historier om ham og publiserte dem i Herndon's Lincoln. Lincoln ble landskjent under senatsvalgkampen i 1858, da han ble republikanernes kandidat mot demokratenes Stephen A. Douglas (som han også skulle møte i presidentvalget to år senere). Lincoln holdt gode taler hvor han kritiserte slavehold og ble raskt anerkjent som Det republikanske partiets beste taler, selv om han tapte senatsvalget. Journalisten Noah Brooks skrev: «Ingen mann hadde noen gang tidligere satt et slikt spor etter seg.» === Ekteskap og familie === Den 4. november 1842 giftet Lincoln seg med Mary Todd, datter av en kjent slaveeier fra Kentucky. Paret fikk fire sønner, men bare Robert Todd Lincoln nådde voksen alder. Han ble født i Springfield i Illinois 1. august 1843 og fikk senere utdannelse ved Phillips Exeter Academy og Harvard College. De andre av Lincolns barn ble alle født i Springfield og døde enten i barndommen eller i tenårene. Edward Baker Lincoln ble født 10. mars 1846 og døde 1. februar 1850 i Springfield. William «Willie» Wallace Lincoln ble født 21. desember 1850 og døde 20. februar 1862 i Washington, D.C., i løpet av Abraham Lincolns første periode som president. Thomas «Tad» Lincoln ble født 4. april 1853 og døde 16. juli 1871 i Chicago. == Presidentskap == I 1860 ble han valgt til president i USA for republikanerne. Dette var første gang partiet hadde presidenten. De fleste stemmene fikk han fra nordstatene. I kun to av 996 fylker i sørstatene fikk han stemmeflertall. Som en konsekvens av at Lincoln ble valgt, brøt syv delstater i sør ut av Unionen og dannet Amerikas konfødererte stater. Lincoln ble gjenvalgt ved presidentvalget i 1864, et valg hvor statene som var med i konføderasjonen ikke deltok. Lincoln overlevde et drapsforsøk 23. februar 1861 i Maryland. Han ble innsatt som president 4. mars samme år under et stort vakthold. === Presidentvalget i 1860 === Lincoln ble valgt til republikanernes presidentkandidat i 1860 av flere grunner. Hans syn på slaveriet ble ansett som mer moderat enn det rivalene William H. Seward og Salmon P. Chase uttrykte. Lincolns «vestlige» opphav appellerte til de nyere statene, da disse hadde et mer moderat syn på saken enn sørstatene. Den 9. til 10. mai 1860 ble Illinois' republikanske partis delstatsmøte avholdt i Decatur. På dette møtet fikk Lincoln sin første støtte i kampen om å bli president. Videre i valget drev ikke Lincoln noen valgkamp og holdt ingen taler. Disse oppgavene ble i stedet utført av valgkampmedarbeidere i de aktuelle statene, som brukte de nyeste valgkampteknikkene for å øke entusiasmen og dermed øke valgoppslutningen. Det ble ikke gjort mye for å sanke stemmer fra ikke-republikanere, og det var praktisk talt ikke valgkamp i sørstatene, bortsett fra i noen grensebyer, slik som St. Louis i Missouri og Wheeling i daværende Virginia. I nordstatene var det tusener av republikanske talere, tonnevis av plakater og flyveblader og svært mange avisannonser. All propagandaen fokuserte først og fremst på partiprogrammet, videre på Lincolns livshistorie, hvor hans barndoms fattigdom, pionérbakgrunn, medfødte evner og karriere ble spesielt fremhevet. Målet var å fremme idéen om «fritt arbeid», hvor en vanlig gårdsgutt kunne arbeide seg oppover med egne evner.En annen side ved valgkampen var at begge storkandidatene, Lincoln og Stephen A. Douglas, ble hånet som stygge. Douglas var i overkant av 150 cm høy, og motstanderne delte ut flyveblader med påskriften «Stephen Douglas, gutten som forsvant på vei hjem til sin mor. Han lystrer navnet ‘Lille kjempe’, snakker hele tiden, svært høyt, og alltid om seg selv.» En sørstatsavis beskrev den 193 cm høye Lincoln som «svartmusket og forbryteraktig, en blanding mellom handelsmann, hestetyv og nattmann.»Den 6. november 1860 ble Lincoln valgt til Amerikas forente staters 16. president og slo et svært splittet, demokratisk parti. Motkandidatene var, foruten de nordlige demokratenes Stephen A. Douglas, John C. Breckinridge (sørdemokratene) og John Bell fra nye Constitutional Union Party. Lincoln ble dermed den første republikanske presidenten (og dessuten den første fra Illinois) og vant utelukkende i nordstatene. Han var ikke engang kandidat i ni av sørstatene og vant bare 2 av 996 fylker der. Lincoln fikk 1 865 908 stemmer (totalt 39,9 % av stemmene) og 180 valgmannsstemmer. Douglas fikk 1 380 202 stemmer (29,5 %) og 12 valgmannsstemmer; Breckenridge fikk 848 019 stemmer (18,1 %) og 72 valgmannsstemmer; mens Bell fikk 590 901 stemmer (12,5 %) og 39 valgmannsstemmer. Det var valgsamarbeid i noen stater, men selv om alle Lincolns motstandere hadde slått seg sammen i samtlige stater, ville Lincoln hatt majoriteten av stemmene i alle statene han i utgangspunktet vant (med unntak av 2), og han ville hatt nok valgmannsstemmer til å bli valgt til president. == Hjelpsom == Det er kjent en historie, hvor en sersjant står og brøler på de menige mens de sliter med å flytte et tre som sperret veien. En mann kom bort til sersjanten og spurte hvorfor han stod og brølte i stedet for å hjelpe til selv. Sersjanten sa at det ikke var hans jobb. Mannen svarte da at om ikke sersjanten ville hjelpe, skulle han hjelpe selv. Så gikk han ned og hjalp de menige, og sammen greide de å flytte treet. Etterpå tok han av seg kappen og avslørte at han var presidenten, Abraham Lincoln. == Hans siste dager == Lincoln ble skutt av John Wilkes Booth på langfredag 14. april 1865 under oppføringen av teaterstykket Our American cousin i Fordteateret i Washington, D.C. Egentlig var planen at presidenten skulle kidnappes for deretter å bytte ham mot noen konføderasjonssoldater. Men etter at Lincoln i en tale utenfor Det hvite hus formulerte at han støttet forslaget om å gi de svarte stemmerett, endret Booth planen til å drepe Lincoln. Samtidig skulle noen andre konføderasjonssympatisører ta livet av visepresident Andrew Johnson og finansminister William H. Seward. Planen var at Booth skulle skyte Lincoln under stykkets morsomste replikk; han håpet at latteren ville dekke lyden av skuddet. Å komme til balkongen var enklere enn planlagt, siden Lincoln hadde gitt sin faste livvakt fri. I samme sekund som en av skuespillerne kom med replikken sin og latteren brøt ut, hoppet Booths frem og skjøt Lincoln i hodet på kloss hold med en 44-kaliber Derringer. Kulen gikk inn i via Lincolns venstre øre og stoppet bak hans høyre øyeeple. Major Henry Rathbone, som var med i Lincolns følge, tok øyeblikkelig tak i Booth, men ble skadet av kniven Booth hadde tatt med seg. Booth utbrøt «Sic semper tyrannis» og rømte. Lincoln ble øyeblikkelig fraktet til et hus på den andre siden av gaten hvor han lå i koma i ni timer. Han døde klokken 7:22 den 15. april 1865. === Etter døden === Lincoln var den første statsleder i moderne tid som ble balsamert. Det tok seksten dager fra transporten startet til han kunne gravlegges i sin hjemby. Han ble balsamert i presidentens rom i Det hvite hus av Harry Cattell. Blodet ble tappet ut, indre organer fjernet, og en kjemikalie ble brukt for å gjøre kroppen hard. Under borgerkrigen, som knapt var avsluttet, var det blitt vanlig i USA å balsamere falne når hjembyen der de skulle gravlegges, lå langt unna. Lincolns avsjelede legeme var på lit de parade i Washington, først i Det hvite hus og så i Capitol. 21. april begynte den siste ferden – en tolv dagers togreise via New York til Springfield. Underveis var det stopp i flere byer, der kisten ble fjernet fra toget for å delta i lengre seremonier. I de følgende år ble kisten flere ganger åpnet når den skulle flyttes. I 1876 avslørte politiet i Springfield en sammensvergelse for å stjele Lincolns lik og tilby det i bytte for en fengslet forfalsker. Siden har presidentens grav vært under beskyttelse av en lokal æresvakt. == Referanser == == Litteratur == Basler, Roy Prentice (red.) (1946). Abraham Lincoln: His Speeches and Writings (engelsk). World Publishing. Bouvé, Thomas Tracy (1893). History of the Town of Hingham, Massachusetts. Harvard University. Carwardine, Richard (2003). Lincoln. Longman. ASIN: B008YSXENA. Donald, David Herbert (1995). Lincoln. New York: Simon & Schuster. ISBN 978-0684808468. Frank, John (1991). Lincoln as a Lawyer. Americana House. ISBN 0962529028. Fraser, Richard A.R. (1995). «How Did Lincoln Die?». American Heritage (engelsk) (1): 63–70. Goodwin, Doris Kearns (2005). Team of Rivals: The Political Genius of Abraham Lincoln. New York: Simon & Schuster. ISBN 0-684-82490-6. Holzer, Harold (2004). Lincoln at Cooper Union: The Speech That Made Abraham Lincoln President. Simon & Schuster. ISBN 978-0743224666. Lincoln, Abraham (1937). «Protest in Illinois Legislature on Slavery». Collected Works of Abraham Lincoln. Volume 1. University of Michigan Library. ISBN 978-0743224666. Stampe, Pelle (2008). «200 års løgn, hån og spott». Illustrert Vitenskap Historie (norsk) (15): 30–33. Sandburg, Carl (1926). Abraham Lincoln: The Prairie Years (engelsk). Harcourt, Brace & Company. s. 20. Thomas, Benjamin P. (2008). Abraham Lincoln: A Biography (engelsk). Southern Illinois University. s. 32–34. ISBN 978-0-8093-2887-1. == Eksterne lenker == (en) Abraham Lincoln – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Abraham Lincoln – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Abraham Lincoln på Internet Movie Database (en) Abraham Lincoln på AllMovie (en) Abraham Lincoln hos Rotten Tomatoes (en) Abraham Lincoln på Discogs (en) Abraham Lincoln på Discogs (en) Abraham Lincoln på MusicBrainz (en) Abraham Lincoln hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek (en) Abraham Lincoln hos American National Biography (en) Abraham Lincoln hos The Peerage Fords teater The Lincoln Institute Mr. Lincoln's White House Mr. Lincoln and Freedom Mr. Lincoln and Friends Mr. Lincoln and New York Arkivert 4. mars 2011 hos Wayback Machine. Abraham Lincoln Research Site Abraham Lincoln Assassination

Robert Todd Lincoln (født 1. august 1843, død 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Guandu

2023-02-04

Slaget ved Guandu

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Han-dynastiets historie', 'Kategori:Henan', 'Kategori:Henans historie', 'Kategori:Slag i Kina']

Slaget ved Guandu (kinesisk: 官渡之戰) var et slag i forspillet til de tre rikers tid i Kinas historie. Det fant sted Huang He våren 200. Guandu var en avgjørende seier for Cao Cao, hvor han ledet et opprør mot Yuan Shao, som hadde sin maktbase i det gamle Jizhou. Cao ødela Yuans kornforsyninger og hær, og Yuan døde kort tid etter. Dette resulterte i at Cao fikk militær kontroll over Nord-Kina.

Slaget ved Guandu (kinesisk: 官渡之戰) var et slag i forspillet til de tre rikers tid i Kinas historie. Det fant sted Huang He våren 200. Guandu var en avgjørende seier for Cao Cao, hvor han ledet et opprør mot Yuan Shao, som hadde sin maktbase i det gamle Jizhou. Cao ødela Yuans kornforsyninger og hær, og Yuan døde kort tid etter. Dette resulterte i at Cao fikk militær kontroll over Nord-Kina. == Bakgrunn == Etter 196 ble det klart at det før eller siden ville komme et slag mellom de to krigsherrene Yuan Shao og Cao Cao for kontrollen over nord. Allerede lenge før slaget hadde Yuan Shaos adjutanter Ju Shou og Tien Feng forutsett faren, og rådet Yuan til å beseire Cao før han kunne vokse seg sterkere. Yuan ignorerte dette rådet. === Liyang === Guandus beliggenhet ga stedet strategisk betydning. Det lå nær Yan-vadestedet på Huang He og på veien til Xuchang. Cao Cao var den første som skjønte stedets betydning, og høsten 199 flyttet han styrkene sine dit og klargjorde befestninger der. Neste år gikk Liu Bei fra Cao til hans rival Yuan Shao. Yuan brukte anledningen til å starte et felttog i sør i 200s første måned. Fortroppen hans angrep garnisonen i Liyang, nord for Den gule flod. Liyang-kommandanten, Yu Jin, signaliserte til Caos hovedkvarter at Yuan Shao nærmet seg. Cao omgrupperte troppene sine umiddelbart, og stasjonerte 20 000 tropper i Guandu for å forberede et avgjørende slag. === Baima === Yuan Shaos hovedhær nærmet seg, med opptil 110 000 soldater, inkludert 10 000 kavalerister. Ju Shou merka at Caos hær allerede hadde lite mat. Han foreslo nøye planlegging for å kutte Caos forsyningslinjer for å sikre en total seier. Yuan Shao stolte på sine tallmessig overlegende styrker, og ignorerte Ju Shous råd, siden det kunne komme til å forsinke seieren hans. Da Ju Shou insisterte, kastet Yuan ham i fengsel, og fortsatte angrepet. Hans general Yan Liang krysset Huang He-elva og angrep byen Baima. Xu Yun la merke til angrepet, og Cao ledet en bataljon over Yan-vadestedet, men dette var bare en skinnmanøver. Da Yuan trakk noen av troppene sine tilbake fra Baima for å møte Caos angrep, trakk Cao seg tilbake og angrep østover for å hjelpe styrkene i Baima. I det følgende slaget ble general Yan Liang drept og Yuans styrker jagd bort. Deretter gjorde Cao Cao seg klar til å forlate byen og evakuerte innbyggerne sørover. For å bruke anledningen sendte Yuan Wen Chou og Liu Bei med 6 000 lette kavalerister fra leiren for å forfølge Cao. Igjen forutså Cao motstanderens trekk, og gjorde klar en felle. Hester, utstyr og andre verdigjenstander ble lagt igjen, og, mens fiendens tropper brøt rekkene for å plyndre, ble de knust av seks hundre elitekavalerister, og Wen Chou ble drept i kaoset. Dermed hadde Yuan Shao allerede mistet to av sine generaler, og hærens moral stupte. === Runan og forberedelsene til slaget === I etterkant av disse hendelsene reorganiserte Yuan Shao sine styrker, og Liu Bei ble sendt ut for å angripe Runan, og avsløre Caos flanke. Som den store strategen han var, skjønte Cao dette, og han beordret en generell tilbaketrekning til Guandu, siden han ikke ville kjempe under ufordelaktige forhold. Samtidig ble Cao Ren og Yu Jin sendt for å plage fiendens baktropp. Det ble gitt ordre om at administratorene skulle styre mildt for å unngå sivile avbrytelser for baktroppen. I den åttende måned nådde Yuans hær Yangwu, rett nord for Guandu, og begynte byggingen av jordbefestninger, mens Caos hær begynte å styrke sine egne forsvar. Begge sider brukte ballistaer og katapulter mot hverandre, uten effektive resultater. For å bryte denne stillestående situasjonen, ble det foreslått at Yuan Shao skulle bruke sine tallmessig overlegne styrker til sin fordel og utflankere fienden til å angripe Xuchang. Yuan nektet, og foretrakk å vente til Caos matforsyning gikk tom. == Slaget == Det begynte å bli smått av forsyninger igjen i Caos matlagre, og han overveide å trekke seg tilbake. Situasjonen krevde øyeblikkelig handling. Sjokktropper ble sendt for å brenne Yuans kornforsyninger, og tvinge ham til å måtte sende bud etter nødrasjoner. I den tiende måned kom Chunyu Qiongs ti tusen soldater tilbake med store lagre med korn, og innkvarterte seg omtrent 20 kilometer fra Yuans hovedleir, på et sted kalt Wuchao. Ju Shou mente at det ikke var noen smart posisjon, siden det var for få soldater til å bevokte en så viktig forsyning. Kort tid etter fikk Cao Cao greie på denne svakheten gjennom en desertør fra Yuans hær, og han grep sjansen. Han overlot hovedleiren til sin fetter Cao Hong, og ledet selv 5 000 elitekavalerister inn i fiendekontrollert område. === Wuchao og Guandu === Cao Cao beleiret Chunyu Qiongs forsyningsleir og brente den ned sammen med store mengder korn. I krisen som fulgte, nektet Yuan Shao å sende sin hovedstyrke for å hjelpe Chunyus tropper, som hans kommandant Zhang He rådet ham til å gjøre. Istedenfor sendte han en liten styrke lett kavaleri for å hjelpe Chunyu, mens han angrep Guandu med hovedstyrken av sin hær. Ved daggry hadde Wuchao falt til Caos voldsomme angrep, og Caos seierrike soldater beseiret så den lille unnsetningsstyrken. Ved Guandu mislyktes Yuan Shaos forsøk på å trenge igjennom, og moralen falt på grunn av de tapte matforsyningene. Zhang He og Gao Lan overga seg, og bataljonene deres brente sine våpen. Cao Cao benyttet igjen sjansen, og angrep mens fienden var på sitt svakeste. Omtrent 70 000 av Yuans soldater døde, og han mistet store forsyninger. Selv kom han seg unna over Den gule flod med bare litt over åtte hundre ryttere. == Ettervirkninger == Slaget ved Guandu fikk avgjørende betydning; Yuan Shao sto ikke lenger i veien for Cao Caos ambisjoner. Etter at han døde som en nedslått mann to år senere, sloss sønnene hans seg imellom, og Cao overvant dem én etter én. I motsetning til Yuan skjønte Cao betydningen av taktiske tilbaketrekninger. Strategisk sett kunne han forstå og forutse fiendens trekk, og beregne risikoen ved å møte dem. Caos seier over større styrker skyldes hans overlegende strategiske og taktiske planlegging. Han gjorde opp for sine underlegne styrker ved bruk av avbrytelser og troppebevegelser, kort sagt, kunsten å stryke ut fiendens styrker. Istedenfor å slåss mot en overlegen styrke på dens betingelser, unngikk han da kamp. Yuan manglet Caos ferdigheter, og har ofte blitt kritisert for å ikke lytte til sine erfarne rådgiveres kloke råd, noe som helt sikkert var del i hans nederlag. Hvis Yuan hadde forstått hvor viktig kornforsyningen var, og hadde handlet i forhold til det, slik Tian Feng rådet ham til, kunne resultatet ha vært veldig forskjellig. Slaget ved Guandu viser at en tallmessig overlegen styrke ikke alltid seirer. Ironisk sett ble dette også demonstrert i slaget ved Chibi, åtte år senere, men her mot Cao. Slaget er et høydepunkt i Shin Sangokumusou-playstationspillserien.

Slaget ved Guandu (kinesisk: 官渡之戰) var et slag i forspillet til de tre rikers tid i Kinas historie. Det fant sted Huang He våren 200.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sogns

2023-02-04

Sogns

['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2005', 'Kategori:Norske danseband']

Sogns, også kjent som Sogns danseorkester, er et norsk danseband fra Dokka i Oppland startet i 2005. Bandet ble startet av bassist Geir Aage Sogn som i besetningen blant andre har fått med seg sin egen far, Aage Sogn fra Aage Sogns orkester. Bandet var en av deltakerne i talentkonkurransen Lyden av lørdag som gikk på NRK1 høsten 2007. Juni 2008 kom debutalbumet Det kostar å vara kar, utgitt av Big Box Records. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen danseorkester.

Sogns, også kjent som Sogns danseorkester, er et norsk danseband fra Dokka i Oppland startet i 2005. Bandet ble startet av bassist Geir Aage Sogn som i besetningen blant andre har fått med seg sin egen far, Aage Sogn fra Aage Sogns orkester. Bandet var en av deltakerne i talentkonkurransen Lyden av lørdag som gikk på NRK1 høsten 2007. Juni 2008 kom debutalbumet Det kostar å vara kar, utgitt av Big Box Records. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen danseorkester. == Medlemmer == Geir Aage Sogn: kontrabass, bassgitar Anders Grøndalen: trommer Espen Hagen Olsen: vokal, akustisk gitar Kim Kjærsgård Nielsen: trekkspill, piano Martin Haugen: gitar Aage Sogn: trekkspill == Diskografi == Det kostar å vara kar (2008) Ei enkel rose (2010) Vægskille (2012) == Eksterne lenker == (en) Sogns på Discogs (en) Sogns på Spotify (no) Sogns på Rockipedia (no) Sogns på Facebook

Sogns, også kjent som Sogns danseorkester, er et norsk danseband fra Dokka i Oppland startet i 2005. Bandet ble startet av bassist Geir Aage Sogn som i besetningen blant andre har fått med seg sin egen far, Aage Sogn fra Aage Sogns orkester.

https://no.wikipedia.org/wiki/MK_32_utskytningsrampe_for_torpedo

2023-02-04

MK 32 utskytningsrampe for torpedo

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Torpedoer']

Mk 32 utskytningsrampe for torpedoer (Mk 32 Surface Vessel Torpedo Tubes, SVTT) er en utskytningsrampe for å avfyre torpedoer fra et overflatefartøy. Hver rampe består av tre torpedorør som kan skyte ut lettvektstorpedoer (LWT) som Mk 46, Mk 50 og Mk 54. Ved avfyring vil en beholder med trykkluft skyte torpedoen ut i vannet. Torpedoene som brukes er såkalte skyt-og-glem våpen.

Mk 32 utskytningsrampe for torpedoer (Mk 32 Surface Vessel Torpedo Tubes, SVTT) er en utskytningsrampe for å avfyre torpedoer fra et overflatefartøy. Hver rampe består av tre torpedorør som kan skyte ut lettvektstorpedoer (LWT) som Mk 46, Mk 50 og Mk 54. Ved avfyring vil en beholder med trykkluft skyte torpedoen ut i vannet. Torpedoene som brukes er såkalte skyt-og-glem våpen.

[Curts FFG-38 Mark 32 Surface Vessel Torpedo Tubes.jpg|thumb|Mk 32 utskytningsrampe ombord på den amerikanske fregatten USS «Curts» (FFG-38)].

https://no.wikipedia.org/wiki/Flikkflakk

2023-02-04

Flikkflakk

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Turnmomenter']

Flikkflakk er et bakovermoment som brukes i sporten turn. Flikkflakk utføres enten på tumbling, frittstående eller på bom. I flikkflakk kaster man seg bakover, gjør en ”baklengs salto” med stor svai i ryggen og skyver seg videre rundt med armene, slik at man kommer opp på beina. Siden flikkflakk er et baklengs moment gjøres ofte en araber før flikkflakken, for å endre kroppens fartsretning. Flikkflakk er også et raskt moment som brukes for å samle fart før en baklengs salto. Dersom tilsvarende bevegelse utføres forover, kalles det å slå stiften. Beina skal være strukket gjennom hele flikkflakken. Flikkflakk krever stor bevegelighet i rygg, skuldrer og mage.

Flikkflakk er et bakovermoment som brukes i sporten turn. Flikkflakk utføres enten på tumbling, frittstående eller på bom. I flikkflakk kaster man seg bakover, gjør en ”baklengs salto” med stor svai i ryggen og skyver seg videre rundt med armene, slik at man kommer opp på beina. Siden flikkflakk er et baklengs moment gjøres ofte en araber før flikkflakken, for å endre kroppens fartsretning. Flikkflakk er også et raskt moment som brukes for å samle fart før en baklengs salto. Dersom tilsvarende bevegelse utføres forover, kalles det å slå stiften. Beina skal være strukket gjennom hele flikkflakken. Flikkflakk krever stor bevegelighet i rygg, skuldrer og mage.

Flikkflakk er et bakovermoment som brukes i sporten turn.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mahdia

2023-02-04

Mahdia

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 900-tallet', 'Kategori:Byer i Tunisia', 'Kategori:Sider med kart']

Mahdia er en by i Tunisia. Den ligger øst i Tunisia ved kysten til Middelhavet. Byen har 45 977 innbyggere (2004). Hovednæringene er fiske og fiskeindustri. Mahdia ble grunnlagt i 921 av kalifen Ubayd Allah al-Mahdi Billah (873-934), grunnleggeren av fatimiddynastiet. Noen få bygninger fra 900 og 1000 tallet er bevart.

Mahdia er en by i Tunisia. Den ligger øst i Tunisia ved kysten til Middelhavet. Byen har 45 977 innbyggere (2004). Hovednæringene er fiske og fiskeindustri. Mahdia ble grunnlagt i 921 av kalifen Ubayd Allah al-Mahdi Billah (873-934), grunnleggeren av fatimiddynastiet. Noen få bygninger fra 900 og 1000 tallet er bevart. == Eksterne lenker == (ar) Offisielt nettsted (en) Mahdia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Mahdia er en by i Tunisia. Den ligger øst i Tunisia ved kysten til Middelhavet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Moment

2023-02-04

Moment

['Kategori:Pekere']

Moment kan referere til Dreiemoment Drivmoment Treghetsmoment Moment (matematikk), brukt i sannsynlighetsteori og statistikk Moment (band), en norsk jazzkvartett

Moment kan referere til Dreiemoment Drivmoment Treghetsmoment Moment (matematikk), brukt i sannsynlighetsteori og statistikk Moment (band), en norsk jazzkvartett

Moment er en norsk jazzkvartett startet av bassist Jens Fossum og pianist Jørn Øien. 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tumbling

2023-02-04

Tumbling

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Sportsterminologi', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Turnapparater']

Tumbling er et apparat og en øvelse innen troppsturn (teamgym). Apparatet er 13–15 meter langt, satt sammen av glassfiberrør tett i tett med en matte over. Tumblingen har litt sprett, lite i forhold til trampett, men mye i forhold til et frittståendefelt. Utøverne har tilløp og utfører akrobatiske elementer på apparatet (salto, stift, araber, flikkflakk etc).

Tumbling er et apparat og en øvelse innen troppsturn (teamgym). Apparatet er 13–15 meter langt, satt sammen av glassfiberrør tett i tett med en matte over. Tumblingen har litt sprett, lite i forhold til trampett, men mye i forhold til et frittståendefelt. Utøverne har tilløp og utfører akrobatiske elementer på apparatet (salto, stift, araber, flikkflakk etc). == Krav til innhold == Hele gjennomføringen utføres til musikk. Musikken skal være instrumental, men er ellers valgfri. Øvelsens varighet er maksimalt 2 minutter og 45 sekunder. Tiden starter samtidig som musikken starter og slutter når siste gymnast lander i tredje omgang. Tumblingøvelsen kan starte når troppen får det grønne flagget fra overdommer. Startpunktet er ved løpebanen. Det er ikke tillatt å markere løpebanen med klær eller andre gjenstander. Hver tropp utfører tre forskjellige omganger.Det stilles for øvrig flere detaljerte krav til hvordan tumbling skal utføres i konkurranser. == Eksterne lenker == Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Reglement troppsturn

Tumbling er et apparat og en øvelse innen troppsturn (teamgym). Apparatet er 13–15 meter langt, satt sammen av glassfiberrør tett i tett med en matte over.

https://no.wikipedia.org/wiki/Buskerudtrampetten

2023-02-04

Buskerudtrampetten

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1986', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud', 'Kategori:Turn i Norge']

Buskerudtrampetten (BT) er en årlig konkurranse innen troppsturn. Den er åpen for klubber i hele Norge, og arrangeres normalt den tredje helgen i november. Arrangør er Buskerud Gymnastikk og Turnkrets. BT er Norges største konkurranse innen troppsturn i Norge. Konkurransen arrangeres hvert år i Drammen, men er tidligere også arrangert i Kongsberg og Mjøndalen. BT ble første gang arrangert i 1986 på Kongsberg.Det konkurreres i trampett, tumbling og frittstående. Det konkurreres i klassen junior (13 – 17 år) og rekrutt (10 – 13 år).

Buskerudtrampetten (BT) er en årlig konkurranse innen troppsturn. Den er åpen for klubber i hele Norge, og arrangeres normalt den tredje helgen i november. Arrangør er Buskerud Gymnastikk og Turnkrets. BT er Norges største konkurranse innen troppsturn i Norge. Konkurransen arrangeres hvert år i Drammen, men er tidligere også arrangert i Kongsberg og Mjøndalen. BT ble første gang arrangert i 1986 på Kongsberg.Det konkurreres i trampett, tumbling og frittstående. Det konkurreres i klassen junior (13 – 17 år) og rekrutt (10 – 13 år). == Referanser == == Eksterne lenker == Buskerudtrampetten.no

Buskerudtrampetten (BT) er en årlig konkurranse innen troppsturn. Den er åpen for klubber i hele Norge, og arrangeres normalt den tredje helgen i november.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jordans_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Jordans kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Jordan', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Jordans kvinnelandslag i fotball representerer Jordan i internasjonal fotball. Jordan er dobbelt Vestasiamester i fotball for kvinner. I Vestasiamesterskapet var Jordan i gruppe med Iran, Palestina, Syria og Bahrain. Jordan vant samtlige kamper, og vant dermed mesterskapet foran Iran, som de slo knepent. Dette gjentok seg i 2007-mesterskapet, der Jordan og Iran spilte en ren finale til slutt. Igjen vant Jordan, som dermed er regionens beste lag. 2009 og 2010 var en periode med mer aktivitet for Jordans landslag. I 2009 spilte laget to kvalifiseringsturneringer til Asiamesterskapet 2010, hvor de vant fem av sju kamper og blant annet slo de tidligere asiamestrene Taiwan, men det ene tapet for Burma gjorde at laget ble slått ut. I februar 2010 fikk laget sitt første tap i Vestasiamesterskapet, i finalen mot FAE, og i oktober ansatte man en ny trener, nederlandske Hesterine de Reus. De Reus ledet laget til seier i en turnering for arabiske stater i Bahrain, hvor FAE imidlertid ikke deltok.

Jordans kvinnelandslag i fotball representerer Jordan i internasjonal fotball. Jordan er dobbelt Vestasiamester i fotball for kvinner. I Vestasiamesterskapet var Jordan i gruppe med Iran, Palestina, Syria og Bahrain. Jordan vant samtlige kamper, og vant dermed mesterskapet foran Iran, som de slo knepent. Dette gjentok seg i 2007-mesterskapet, der Jordan og Iran spilte en ren finale til slutt. Igjen vant Jordan, som dermed er regionens beste lag. 2009 og 2010 var en periode med mer aktivitet for Jordans landslag. I 2009 spilte laget to kvalifiseringsturneringer til Asiamesterskapet 2010, hvor de vant fem av sju kamper og blant annet slo de tidligere asiamestrene Taiwan, men det ene tapet for Burma gjorde at laget ble slått ut. I februar 2010 fikk laget sitt første tap i Vestasiamesterskapet, i finalen mot FAE, og i oktober ansatte man en ny trener, nederlandske Hesterine de Reus. De Reus ledet laget til seier i en turnering for arabiske stater i Bahrain, hvor FAE imidlertid ikke deltok. == Kilder == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Jordans kvinnelandslag i fotball representerer Jordan i internasjonal fotball. Jordan er dobbelt Vestasiamester i fotball for kvinner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Espen_Jansen

2023-02-04

Espen Jansen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kongepokalvinnere i gymnastikk og turn', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-10']

Espen Inge Jansen (født 13. desember 1968) er en norsk tidligere turner. Han er trener for Hoppensprett Turn Jessheim. Han har lenge vært Norges fremste turner og vant 11 NM i mangekamp i perioden 1988–2008 og 10 kongepokaler gjennom sin turnkarriere. I alt har han vunnet over 90 gullmedaljer i NM, inkludert øvelser med enkeltapparater. Jansen har deltatt i til sammen 14 VM. I 2010 beskrev tidligere langrennstrener Thomas Alsgaard ham som Norges best trente idrettsutøver.

Espen Inge Jansen (født 13. desember 1968) er en norsk tidligere turner. Han er trener for Hoppensprett Turn Jessheim. Han har lenge vært Norges fremste turner og vant 11 NM i mangekamp i perioden 1988–2008 og 10 kongepokaler gjennom sin turnkarriere. I alt har han vunnet over 90 gullmedaljer i NM, inkludert øvelser med enkeltapparater. Jansen har deltatt i til sammen 14 VM. I 2010 beskrev tidligere langrennstrener Thomas Alsgaard ham som Norges best trente idrettsutøver. == Referanser ==

Espen Inge Jansen (født 13. desember 1968) er en norsk tidligere turner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim_Sinfonietta

2023-02-04

Trondheim Sinfonietta

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske kammermusikkgrupper', 'Kategori:Norske orkestre']

Trondheim Sinfonietta (TSi) er et kammerensemble fra Trondheim, med samtidsmusikk som spesialfelt. Musikerne hentes fra Trondheims profesjonelle musikkmiljø, og ensemblet fungerer som en kreativ møteplass for musikere fra Trondheim Symfoniorkester, Luftforsvarets musikkorps, NTNU og Trondheims frilansmiljøet. TSi utøver ny musikk, med hovedvekt på partiturmusikk, men også musikk som bygger på eller inneholder improvisasjon. Ensemblet ønsker å synliggjøre samtidskomponister fra Trondheim og Midt-Norge, og jobber aktivt med å bestille verk og kuratere konserter ut fra dette. Utgivelsene Mantra (2018) og Snowblind (2010) inneholder verker av Ellen Lindquist, Trygve Brøske, Maja Ratkje, Eirik Hegdal og Jon Øyvind Ness; alle sammen bosatt i, eller tilknyttet Trondheimsregionen. Utgivelsen Så Rart…!, med musikk av Trygve Brøske, fikk spellemannpris for beste barneplate i 2008. TSi har et ønske om å jobbe på tvers av ulike uttrykksformer, og samarbeider med bredden av forum for musikk og samtidskunst i Trondheim og Midt-Norge.

Trondheim Sinfonietta (TSi) er et kammerensemble fra Trondheim, med samtidsmusikk som spesialfelt. Musikerne hentes fra Trondheims profesjonelle musikkmiljø, og ensemblet fungerer som en kreativ møteplass for musikere fra Trondheim Symfoniorkester, Luftforsvarets musikkorps, NTNU og Trondheims frilansmiljøet. TSi utøver ny musikk, med hovedvekt på partiturmusikk, men også musikk som bygger på eller inneholder improvisasjon. Ensemblet ønsker å synliggjøre samtidskomponister fra Trondheim og Midt-Norge, og jobber aktivt med å bestille verk og kuratere konserter ut fra dette. Utgivelsene Mantra (2018) og Snowblind (2010) inneholder verker av Ellen Lindquist, Trygve Brøske, Maja Ratkje, Eirik Hegdal og Jon Øyvind Ness; alle sammen bosatt i, eller tilknyttet Trondheimsregionen. Utgivelsen Så Rart…!, med musikk av Trygve Brøske, fikk spellemannpris for beste barneplate i 2008. TSi har et ønske om å jobbe på tvers av ulike uttrykksformer, og samarbeider med bredden av forum for musikk og samtidskunst i Trondheim og Midt-Norge. == Komponister TSi har jobbet sammen med == Steve Reich Luciano Berio Kaija Saariaho Michel Van der Aa Magnus Lindberg Sir Peter Maxwell Davies Rolf Wallin George Crumb HK Gruber Osvaldo Golijov Thomas Adès Bent Sørensen == Samarbeidspartnere == Trondheim kammermusikkfestival Rosendal Teater Kunsthall Trondheim Lager 11 DansiT/Multiplié dansefestival Olavsfestdagene nyMusikk Trondheim Fri Resonans (festival) Stangvikfestivalen Trondheim Symfoniorkester Luftforsvarets musikkorps NTNU == Utgivelser == Så rart…! (Øra Fonogram) 2007Barnevers av Inger Hagerup og André Bjerke. Musikk av Trygve BrøskeSnowblind (Øra Fonogram) 2011Jon Øivind Ness : Snowblind (bratsjkonsert, solist Bendik Foss) Trygve Brøske : Ticks and Waves Eirik Hegdal : Peas a Stew og Reiser Maija Ratkje : Et OsKhipukamayuk (Øra Fonogram) 2016Lene Grenager: Khipukamayuk - konsert for cello og sinfonietta Lene Grenager: Tryllesangen - for cello solo Lene Grenager: Prelude, Sarabande, GigMantra (BIS records) 2018Toshio Hosokawa: Drawing Bent Sørensen: Minnelieder: Zweites Minnewater Ellen Lindquist: Mantra Kristin Norderval: Chapel Meditation

Trondheim Sinfonietta (TSi) er et kammerensemble fra Trondheim, med samtidsmusikk som spesialfelt. Musikerne hentes fra Trondheims profesjonelle musikkmiljø, og ensemblet fungerer som en kreativ møteplass for musikere fra Trondheim Symfoniorkester, Luftforsvarets musikkorps, NTNU og Trondheims frilansmiljøet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Negasjonsverb

2023-02-04

Negasjonsverb

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Grammatikk']

Et negasjonsverb er et hjelpeverb som gir hovedverbet motsatt betydning. I norsk gjør man dette ved hjelp av adverbet ikke, men i noen andre språk er nektelsen et finitt verb, som bøyes i for eksempel tid og person. Hovedverbet står i en infinitt verbform. Negative verb brukes i finsk, estisk, samiske språk og nesten alle andre uralske språk. De forekommer også i japansk og dravidiske språk. De engelske hjelpeverbene don't, doesn't og didn't (kombinasjon av hjelpeverbet do og not, ikke) fungerer som negasjonsverb, selv om betegnelsen ikke brukes i engelsk grammatikk.

Et negasjonsverb er et hjelpeverb som gir hovedverbet motsatt betydning. I norsk gjør man dette ved hjelp av adverbet ikke, men i noen andre språk er nektelsen et finitt verb, som bøyes i for eksempel tid og person. Hovedverbet står i en infinitt verbform. Negative verb brukes i finsk, estisk, samiske språk og nesten alle andre uralske språk. De forekommer også i japansk og dravidiske språk. De engelske hjelpeverbene don't, doesn't og didn't (kombinasjon av hjelpeverbet do og not, ikke) fungerer som negasjonsverb, selv om betegnelsen ikke brukes i engelsk grammatikk.

Et negasjonsverb er et hjelpeverb som gir hovedverbet motsatt betydning. I norsk gjør man dette ved hjelp av adverbet ikke, men i noen andre språk er nektelsen et finitt verb, som bøyes i for eksempel tid og person.

https://no.wikipedia.org/wiki/Abraham_Lincoln

2023-02-04

Abraham Lincoln

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1865', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1809', 'Kategori:Lincoln-familien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra LaRue County i Kentucky', 'Kategori:Personer fra Perry County i Indiana', 'Kategori:Personer fra Springfield i Illinois', 'Kategori:Personer fra den amerikanske borgerkrigen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs presidenter']

Abraham Lincoln (født 12. februar 1809, død 15. april 1865) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 16. president fra 1861 til han ble myrdet i 1865. Han ledet landet gjennom den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen, og avskaffet slaveriet. Lincoln ble skutt og drept i et attentat da krigen var over, bare en drøy måned etter at han var blitt gjenvalgt til president for en andre periode. Før Lincoln ble den første republikanske presidenten, var han advokat og medlem av Representantenes hus og Illinois' lovgivende forsamling. To ganger var han kandidat til Senatet, men ble ikke valgt. Som en uttalt motstander av en utvidelse av slaveriet i USA, ble Lincoln nominert som republikanernes presidentkandidat i 1860, og ble valgt til president senere samme år. Som president bidro han til å bevare unionen ved å bekjempe utbryterstatene som dannet Amerikas konfødererte stater under borgerkrigen. Han avskaffet slaveriet gjennom Emansipasjonserklæringen i 1863 og det 13. tillegg til USAs grunnlov i 1865. Krigsmotstandere, kalt Copperheads, kritiserte Lincoln for å nekte å inngå kompromiss i slaverisaken. På den andre siden ble han kritisert av radikale republikanere, en utbryterfraksjon fra Det republikanske parti, for å gå for sakte frem i å forby slaveri. På tross av dette klarte Lincoln å overbevise gjennom sine retoriske evner. Gettysburg-talen i 1863 ble ikonisk i sin hyllest til prinsippene om nasjonalisme, republikanisme, likhet for loven, frihet og demokrati. Han ble, som første amerikanske president, myrdet i 1865, og ble stående som en martyr for idealet om en forent nasjon. Lincoln har gjennomgående blitt rangert som en av de største amerikanske presidentene gjennom tidene.

Abraham Lincoln (født 12. februar 1809, død 15. april 1865) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 16. president fra 1861 til han ble myrdet i 1865. Han ledet landet gjennom den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen, og avskaffet slaveriet. Lincoln ble skutt og drept i et attentat da krigen var over, bare en drøy måned etter at han var blitt gjenvalgt til president for en andre periode. Før Lincoln ble den første republikanske presidenten, var han advokat og medlem av Representantenes hus og Illinois' lovgivende forsamling. To ganger var han kandidat til Senatet, men ble ikke valgt. Som en uttalt motstander av en utvidelse av slaveriet i USA, ble Lincoln nominert som republikanernes presidentkandidat i 1860, og ble valgt til president senere samme år. Som president bidro han til å bevare unionen ved å bekjempe utbryterstatene som dannet Amerikas konfødererte stater under borgerkrigen. Han avskaffet slaveriet gjennom Emansipasjonserklæringen i 1863 og det 13. tillegg til USAs grunnlov i 1865. Krigsmotstandere, kalt Copperheads, kritiserte Lincoln for å nekte å inngå kompromiss i slaverisaken. På den andre siden ble han kritisert av radikale republikanere, en utbryterfraksjon fra Det republikanske parti, for å gå for sakte frem i å forby slaveri. På tross av dette klarte Lincoln å overbevise gjennom sine retoriske evner. Gettysburg-talen i 1863 ble ikonisk i sin hyllest til prinsippene om nasjonalisme, republikanisme, likhet for loven, frihet og demokrati. Han ble, som første amerikanske president, myrdet i 1865, og ble stående som en martyr for idealet om en forent nasjon. Lincoln har gjennomgående blitt rangert som en av de største amerikanske presidentene gjennom tidene. == Tidlige år == === Barndom og utdannelse === Abraham Lincoln ble født 12. februar 1809. Foreldrene Thomas Lincoln og Nancy Hanks hadde ingen utdannelse, og Abraham ble født i en liten, ettroms tømmerhytte på Sinking Spring Farm i sørøstre Hardin County (i dag del av LaRue County) i Kentucky. Den kommende presidenten ble dermed den første som var født utenfor De tretten koloniene på østkysten. Lincolns forfader, Samuel Lincoln, emigrerte til Massachusetts fra England på 1600-tallet, men etterkommerne flyttet gradvis vestover; fra Pennsylvania til Virginia, og vestover til en av de aller ferskeste statene i vest, Kentucky.Faren, Thomas Lincoln, var en lang periode en respektert og relativt innflytelsesrik mann i sitt distrikt. Han hadde kjøpt Sinking Spring Farm i desember 1808 for 200 amerikanske dollar. Familien tilhørte en baptistkirke, men Abraham selv ble aldri med i menigheten, eller noen annen kirke, for den saks skyld. Da han var 7 år gammel flyttet familien til det som i dag er Spencer County i Indiana. Moren til Abraham, Nancy Hanks Lincoln, samt Abrahams onkel og tante, som bodde i nabohuset, døde i 1818. Årsaken var melkesyke; en av kuene hadde spist en giftig plante (hvit hjortetrøst), de drakk melken fra denne kua og døde. Etter å ha opplevd økonomiske problemer i Indiana, fant Abrahams far seg en ny kone, Sarah Bush Johnson. Hun hadde to barn og god økonomi, og familien flyttet til Illinois i 1830. Lincoln fikk et nærere forhold til sin stemor, som han kalte «mor» resten av livet, enn han noen gang fikk til sin far.Lincolns formelle utdannelse bestod av omtrent 18 måneders skolegang. Han var altså stort sett selvlært. Han unngikk jakt og fiske fordi han ikke likte å drepe dyr, selv for matens skyld. Han ble uvanlig høy av vekst for sin tid, 1,93 meter, og var også fysisk sterk. === Tidlig politisk karriere og militærtjeneste === Lincoln startet sin politiske karriere i 1832, 23 år gammel, med et mislykket forsøk på å bli valgt inn i delstatsforsamling i Illinois som medlem av Whig Party. Hans hovedsak i valgkampen var å fokusere ytterligere på beskyttelse av Sangamon Rivers omland, samt opprustning av vannveiene. Han mente slike tiltak kunne trekke elvebåttrafikk til regionen, og dette ville gjøre det lettere å utvikle de tynt befolkede og fattige områdene langs elven i sør. Han ble valgt til kaptein for et militærkompani rekruttert fra New Salem under Black Hawk-krigen og skrev senere at han ikke hadde hatt «noen slik suksess i livet som gav han så mye tilfredsstillelse.»I flere måneder drev Lincoln en liten butikk i New Salem. I 1834 ble han valgt inn i delstatsforsamlingen og begynte å studere rettsvitenskap på egen hånd. Han flyttet til Springfield i 1837 og begynte å jobbe som advokat sammen med John T. Stuart. Med rykte som en formidabel sakfører under kryssforhør og i avslutningsprosedyre, ble Lincoln en suksessrik advokat.Han var representant fra Sangamon County i Illinois' delstatsforsamling (lovgivende) i fire sammenhengende perioder og ble leder av Illinois Whig Party. I 1837 protesterte han mot slaveriet for første gang i Illinois' delstatsforsamling og begrunnet standpunktet med at praksisen var «grunnlagt på urettferdighet og dårlig politikk.» Det var også dette året at Lincoln møtte Joshua Fry Speed, bonde og eiendomsinvestor, som snart ble en nær venn. Lincoln skrev en rekke anonyme brev, publisert i Sangamon Journal i 1842, hvor han rakket ned på den prominente demokraten James Shields. To år senere åpnet Lincoln advokatpraksis sammen med William Herdon, også han medlem av Whig Party. I 1854 meldte begge seg inn i det voksende republikanske partiet. Etter Lincolns død, samlet Herdon historier om ham og publiserte dem i Herndon's Lincoln. Lincoln ble landskjent under senatsvalgkampen i 1858, da han ble republikanernes kandidat mot demokratenes Stephen A. Douglas (som han også skulle møte i presidentvalget to år senere). Lincoln holdt gode taler hvor han kritiserte slavehold og ble raskt anerkjent som Det republikanske partiets beste taler, selv om han tapte senatsvalget. Journalisten Noah Brooks skrev: «Ingen mann hadde noen gang tidligere satt et slikt spor etter seg.» === Ekteskap og familie === Den 4. november 1842 giftet Lincoln seg med Mary Todd, datter av en kjent slaveeier fra Kentucky. Paret fikk fire sønner, men bare Robert Todd Lincoln nådde voksen alder. Han ble født i Springfield i Illinois 1. august 1843 og fikk senere utdannelse ved Phillips Exeter Academy og Harvard College. De andre av Lincolns barn ble alle født i Springfield og døde enten i barndommen eller i tenårene. Edward Baker Lincoln ble født 10. mars 1846 og døde 1. februar 1850 i Springfield. William «Willie» Wallace Lincoln ble født 21. desember 1850 og døde 20. februar 1862 i Washington, D.C., i løpet av Abraham Lincolns første periode som president. Thomas «Tad» Lincoln ble født 4. april 1853 og døde 16. juli 1871 i Chicago. == Presidentskap == I 1860 ble han valgt til president i USA for republikanerne. Dette var første gang partiet hadde presidenten. De fleste stemmene fikk han fra nordstatene. I kun to av 996 fylker i sørstatene fikk han stemmeflertall. Som en konsekvens av at Lincoln ble valgt, brøt syv delstater i sør ut av Unionen og dannet Amerikas konfødererte stater. Lincoln ble gjenvalgt ved presidentvalget i 1864, et valg hvor statene som var med i konføderasjonen ikke deltok. Lincoln overlevde et drapsforsøk 23. februar 1861 i Maryland. Han ble innsatt som president 4. mars samme år under et stort vakthold. === Presidentvalget i 1860 === Lincoln ble valgt til republikanernes presidentkandidat i 1860 av flere grunner. Hans syn på slaveriet ble ansett som mer moderat enn det rivalene William H. Seward og Salmon P. Chase uttrykte. Lincolns «vestlige» opphav appellerte til de nyere statene, da disse hadde et mer moderat syn på saken enn sørstatene. Den 9. til 10. mai 1860 ble Illinois' republikanske partis delstatsmøte avholdt i Decatur. På dette møtet fikk Lincoln sin første støtte i kampen om å bli president. Videre i valget drev ikke Lincoln noen valgkamp og holdt ingen taler. Disse oppgavene ble i stedet utført av valgkampmedarbeidere i de aktuelle statene, som brukte de nyeste valgkampteknikkene for å øke entusiasmen og dermed øke valgoppslutningen. Det ble ikke gjort mye for å sanke stemmer fra ikke-republikanere, og det var praktisk talt ikke valgkamp i sørstatene, bortsett fra i noen grensebyer, slik som St. Louis i Missouri og Wheeling i daværende Virginia. I nordstatene var det tusener av republikanske talere, tonnevis av plakater og flyveblader og svært mange avisannonser. All propagandaen fokuserte først og fremst på partiprogrammet, videre på Lincolns livshistorie, hvor hans barndoms fattigdom, pionérbakgrunn, medfødte evner og karriere ble spesielt fremhevet. Målet var å fremme idéen om «fritt arbeid», hvor en vanlig gårdsgutt kunne arbeide seg oppover med egne evner.En annen side ved valgkampen var at begge storkandidatene, Lincoln og Stephen A. Douglas, ble hånet som stygge. Douglas var i overkant av 150 cm høy, og motstanderne delte ut flyveblader med påskriften «Stephen Douglas, gutten som forsvant på vei hjem til sin mor. Han lystrer navnet ‘Lille kjempe’, snakker hele tiden, svært høyt, og alltid om seg selv.» En sørstatsavis beskrev den 193 cm høye Lincoln som «svartmusket og forbryteraktig, en blanding mellom handelsmann, hestetyv og nattmann.»Den 6. november 1860 ble Lincoln valgt til Amerikas forente staters 16. president og slo et svært splittet, demokratisk parti. Motkandidatene var, foruten de nordlige demokratenes Stephen A. Douglas, John C. Breckinridge (sørdemokratene) og John Bell fra nye Constitutional Union Party. Lincoln ble dermed den første republikanske presidenten (og dessuten den første fra Illinois) og vant utelukkende i nordstatene. Han var ikke engang kandidat i ni av sørstatene og vant bare 2 av 996 fylker der. Lincoln fikk 1 865 908 stemmer (totalt 39,9 % av stemmene) og 180 valgmannsstemmer. Douglas fikk 1 380 202 stemmer (29,5 %) og 12 valgmannsstemmer; Breckenridge fikk 848 019 stemmer (18,1 %) og 72 valgmannsstemmer; mens Bell fikk 590 901 stemmer (12,5 %) og 39 valgmannsstemmer. Det var valgsamarbeid i noen stater, men selv om alle Lincolns motstandere hadde slått seg sammen i samtlige stater, ville Lincoln hatt majoriteten av stemmene i alle statene han i utgangspunktet vant (med unntak av 2), og han ville hatt nok valgmannsstemmer til å bli valgt til president. == Hjelpsom == Det er kjent en historie, hvor en sersjant står og brøler på de menige mens de sliter med å flytte et tre som sperret veien. En mann kom bort til sersjanten og spurte hvorfor han stod og brølte i stedet for å hjelpe til selv. Sersjanten sa at det ikke var hans jobb. Mannen svarte da at om ikke sersjanten ville hjelpe, skulle han hjelpe selv. Så gikk han ned og hjalp de menige, og sammen greide de å flytte treet. Etterpå tok han av seg kappen og avslørte at han var presidenten, Abraham Lincoln. == Hans siste dager == Lincoln ble skutt av John Wilkes Booth på langfredag 14. april 1865 under oppføringen av teaterstykket Our American cousin i Fordteateret i Washington, D.C. Egentlig var planen at presidenten skulle kidnappes for deretter å bytte ham mot noen konføderasjonssoldater. Men etter at Lincoln i en tale utenfor Det hvite hus formulerte at han støttet forslaget om å gi de svarte stemmerett, endret Booth planen til å drepe Lincoln. Samtidig skulle noen andre konføderasjonssympatisører ta livet av visepresident Andrew Johnson og finansminister William H. Seward. Planen var at Booth skulle skyte Lincoln under stykkets morsomste replikk; han håpet at latteren ville dekke lyden av skuddet. Å komme til balkongen var enklere enn planlagt, siden Lincoln hadde gitt sin faste livvakt fri. I samme sekund som en av skuespillerne kom med replikken sin og latteren brøt ut, hoppet Booths frem og skjøt Lincoln i hodet på kloss hold med en 44-kaliber Derringer. Kulen gikk inn i via Lincolns venstre øre og stoppet bak hans høyre øyeeple. Major Henry Rathbone, som var med i Lincolns følge, tok øyeblikkelig tak i Booth, men ble skadet av kniven Booth hadde tatt med seg. Booth utbrøt «Sic semper tyrannis» og rømte. Lincoln ble øyeblikkelig fraktet til et hus på den andre siden av gaten hvor han lå i koma i ni timer. Han døde klokken 7:22 den 15. april 1865. === Etter døden === Lincoln var den første statsleder i moderne tid som ble balsamert. Det tok seksten dager fra transporten startet til han kunne gravlegges i sin hjemby. Han ble balsamert i presidentens rom i Det hvite hus av Harry Cattell. Blodet ble tappet ut, indre organer fjernet, og en kjemikalie ble brukt for å gjøre kroppen hard. Under borgerkrigen, som knapt var avsluttet, var det blitt vanlig i USA å balsamere falne når hjembyen der de skulle gravlegges, lå langt unna. Lincolns avsjelede legeme var på lit de parade i Washington, først i Det hvite hus og så i Capitol. 21. april begynte den siste ferden – en tolv dagers togreise via New York til Springfield. Underveis var det stopp i flere byer, der kisten ble fjernet fra toget for å delta i lengre seremonier. I de følgende år ble kisten flere ganger åpnet når den skulle flyttes. I 1876 avslørte politiet i Springfield en sammensvergelse for å stjele Lincolns lik og tilby det i bytte for en fengslet forfalsker. Siden har presidentens grav vært under beskyttelse av en lokal æresvakt. == Referanser == == Litteratur == Basler, Roy Prentice (red.) (1946). Abraham Lincoln: His Speeches and Writings (engelsk). World Publishing. Bouvé, Thomas Tracy (1893). History of the Town of Hingham, Massachusetts. Harvard University. Carwardine, Richard (2003). Lincoln. Longman. ASIN: B008YSXENA. Donald, David Herbert (1995). Lincoln. New York: Simon & Schuster. ISBN 978-0684808468. Frank, John (1991). Lincoln as a Lawyer. Americana House. ISBN 0962529028. Fraser, Richard A.R. (1995). «How Did Lincoln Die?». American Heritage (engelsk) (1): 63–70. Goodwin, Doris Kearns (2005). Team of Rivals: The Political Genius of Abraham Lincoln. New York: Simon & Schuster. ISBN 0-684-82490-6. Holzer, Harold (2004). Lincoln at Cooper Union: The Speech That Made Abraham Lincoln President. Simon & Schuster. ISBN 978-0743224666. Lincoln, Abraham (1937). «Protest in Illinois Legislature on Slavery». Collected Works of Abraham Lincoln. Volume 1. University of Michigan Library. ISBN 978-0743224666. Stampe, Pelle (2008). «200 års løgn, hån og spott». Illustrert Vitenskap Historie (norsk) (15): 30–33. Sandburg, Carl (1926). Abraham Lincoln: The Prairie Years (engelsk). Harcourt, Brace & Company. s. 20. Thomas, Benjamin P. (2008). Abraham Lincoln: A Biography (engelsk). Southern Illinois University. s. 32–34. ISBN 978-0-8093-2887-1. == Eksterne lenker == (en) Abraham Lincoln – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Abraham Lincoln – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Abraham Lincoln på Internet Movie Database (en) Abraham Lincoln på AllMovie (en) Abraham Lincoln hos Rotten Tomatoes (en) Abraham Lincoln på Discogs (en) Abraham Lincoln på Discogs (en) Abraham Lincoln på MusicBrainz (en) Abraham Lincoln hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek (en) Abraham Lincoln hos American National Biography (en) Abraham Lincoln hos The Peerage Fords teater The Lincoln Institute Mr. Lincoln's White House Mr. Lincoln and Freedom Mr. Lincoln and Friends Mr. Lincoln and New York Arkivert 4. mars 2011 hos Wayback Machine. Abraham Lincoln Research Site Abraham Lincoln Assassination

Mary Todd Lincoln (født 13. desember 1818 i Lexington i Kentucky i USA, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Johnston_(fotballspiller)

2023-02-04

Harry Johnston (fotballspiller)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Droylsden FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Reading FC', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Manchester']

Henry «Harry» Johnston (født 26. september 1919 i Manchester, død 12. oktober 1973 i Manchester), var en engelsk fotballspiller- og trener, mest kjent for sine år som spiller for Blackpool og som trener for Reading. Han spilte i hele sin karriere som profesjonell for Blackpool, og ble i 1951 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year. Han spilte hovedsakelig i forsvar, men ble av og til benyttet som spiss når det trengtes.Han skrev under lærlingkontrakt med Blackpool som 15-åring, og fikk sin debut for klubben tre år senere, den 20. november 1937. Som alle andre i sin generasjon gikk han glipp av mange gode år som spiller på grunn av annen verdenskrig, men etter krigen var han en av Blackpools viktigste spillere i klubbens glansperiode på slutten av 1940-tallet og på 1950-tallet.Johnston ble valgt til lagkaptein, og ledet klubben til finalen i FA-cupen tre ganger, i 1948, 1951 og i 1953. De første to finalene tapte Blackpool, men i 1953 ble han den hittil eneste kapteinen for Blackpool som har løftet FA-cuptroféet da de slo Bolton i den berømte Matthews-finalen. Han spilte totalt 398 ligakamper for Blackpool og scoret 11 mål. Han fikk bare ti landskamper for England, noe som kan forklares med at han spilte på samme posisjon som legenden Billy Wright. Etter karrieren som aktiv spiller ble han i 1955 ansatt som trener for Reading, en jobb han hadde i sju sesonger. Harry Johnston døde i sitt hjem i Manchester i 1973, bare 54 år gammel.

Henry «Harry» Johnston (født 26. september 1919 i Manchester, død 12. oktober 1973 i Manchester), var en engelsk fotballspiller- og trener, mest kjent for sine år som spiller for Blackpool og som trener for Reading. Han spilte i hele sin karriere som profesjonell for Blackpool, og ble i 1951 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year. Han spilte hovedsakelig i forsvar, men ble av og til benyttet som spiss når det trengtes.Han skrev under lærlingkontrakt med Blackpool som 15-åring, og fikk sin debut for klubben tre år senere, den 20. november 1937. Som alle andre i sin generasjon gikk han glipp av mange gode år som spiller på grunn av annen verdenskrig, men etter krigen var han en av Blackpools viktigste spillere i klubbens glansperiode på slutten av 1940-tallet og på 1950-tallet.Johnston ble valgt til lagkaptein, og ledet klubben til finalen i FA-cupen tre ganger, i 1948, 1951 og i 1953. De første to finalene tapte Blackpool, men i 1953 ble han den hittil eneste kapteinen for Blackpool som har løftet FA-cuptroféet da de slo Bolton i den berømte Matthews-finalen. Han spilte totalt 398 ligakamper for Blackpool og scoret 11 mål. Han fikk bare ti landskamper for England, noe som kan forklares med at han spilte på samme posisjon som legenden Billy Wright. Etter karrieren som aktiv spiller ble han i 1955 ansatt som trener for Reading, en jobb han hadde i sju sesonger. Harry Johnston døde i sitt hjem i Manchester i 1973, bare 54 år gammel. == Referanser == == Eksterne lenker == Spillerprofil EnglandStats.com

Henry «Harry» Johnston (født 26. september 1919 i Manchester, død 12.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Tisdale

2023-02-04

Paul Tisdale

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Bristol City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Dundee United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Exeter City FC', 'Kategori:Fotballspillere for FinnPa', 'Kategori:Fotballspillere for Huddersfield Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Northampton Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Panionios GSS', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Yeovil Town FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Bristol Rovers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Exeter City FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Milton Keynes Dons FC', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Maltesiske fotballspillere', 'Kategori:Maltesiske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Valletta', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Paul Tisdale (født 14. januar 1973 på Malta) er en tidligere profesjonell fotballspiller og nåværende hovedtrener for Exeter City FC. Han ble ansatt i klubben i juni 2006 og er per september 2017 den treneren i det engelske ligaen (de øverste fire divisjonene) som har hatt stillingen nest lengst etter Arsene Wenger

Paul Tisdale (født 14. januar 1973 på Malta) er en tidligere profesjonell fotballspiller og nåværende hovedtrener for Exeter City FC. Han ble ansatt i klubben i juni 2006 og er per september 2017 den treneren i det engelske ligaen (de øverste fire divisjonene) som har hatt stillingen nest lengst etter Arsene Wenger == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Paul Tisdale – Transfermarkt (en) Paul Tisdale – Transfermarkt (manager) (en) Paul Tisdale – WorldFootball.net (en) Paul Tisdale – Soccerbase.com (en) Paul Tisdale – Soccerbase.com (manager) (en) Paul Tisdale – FootballDatabase.eu (en) Paul Tisdale – Soccerway

| ungdomskamper1 =

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Sveits under Sommer-OL 1900

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sport i Sveits i 1900', 'Kategori:Sveits under de olympiske leker']

Sveits under Sommer-OL 1900. Seksten sportsutøvere fra Sveits, femten menn og en kvinne, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Sveits kom på femteplass med seks gull- to sølv og en bronsemedalje. OL-troppen besto av åtte skyttere, tre fektere, tre seilere hvorav en kvinne og en turner.

Sveits under Sommer-OL 1900. Seksten sportsutøvere fra Sveits, femten menn og en kvinne, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Sveits kom på femteplass med seks gull- to sølv og en bronsemedalje. OL-troppen besto av åtte skyttere, tre fektere, tre seilere hvorav en kvinne og en turner. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris == Medaljevinnerne ==

Sveits under Sommer-OL 1900. Seksten sportsutøvere fra Sveits, femten menn og en kvinne, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C9%84

2023-02-04

Ʉ

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

Ʉ og ʉ (U med en strek gjennom) er en bokstav av det latinske alfabetet som brukes på flere språk. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet der den representerer en trang, midtre, rundet vokal. I Unicode kodes ʉ som U+0244 (Ʉ) og U+0289 (ʉ). Bokstaven brukes på følgende språk:

Ʉ og ʉ (U med en strek gjennom) er en bokstav av det latinske alfabetet som brukes på flere språk. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet der den representerer en trang, midtre, rundet vokal. I Unicode kodes ʉ som U+0244 (Ʉ) og U+0289 (ʉ). Bokstaven brukes på følgende språk:

og (U med en strek gjennom) er en bokstav av det latinske alfabetet som brukes på flere språk. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet der den representerer en trang, midtre, rundet vokal.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Merson

2023-02-04

Paul Merson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Brentford FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Portsmouth FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tamworth FC', 'Kategori:Fotballspillere for Walsall FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Walsall FC', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1992', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998']

Paul Charles Merson (født 20. mars 1968 i Harlesden i London), er en engelsk tidligere fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Arsenal. Han var en teknisk god angrepsspiller, og ble i 1989 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte 21 landskamper for England og scoret tre mål. Merson skrev under lærlingkontrakt med Arsenal i 1984, og debuterte for klubben 22. november 1986. Han ble straks en av de viktigste spillerne i Arsenals suksessrike lag på 1980- og 1990-tallet. Merson uttalte i 1994 at han var avhengig av gambling, alkohol og kokain, og var fra november 1994 til februar 1995 på et avrusnings-senter. I 1997 ble Merson noe overraskende solgt til Middlesbrough, som da befant seg i nest øverste divisjon, for 5 millioner pund. Dette var rekord for overganger til en engelsk klubb utenfor Premier League. Paul Merson spilte totalt 327 ligakamper og scoret 78 ligamål for Arsenal. Etter kort tid hos Middlesbrough mente han at det ikke var noe bra miljø for han i klubben. Ifølge Merson var det en usunn «gambling-kultur» i klubben, og han ønsket seg vekk. Men han gikk senere bort fra denne forklaringen, og fortsatte i klubben til høsten 1998. Etter 48 kamper og 12 mål i ligaen for Middlesbrough, ble han så kjøpt opp av Aston Villa for 6,75 millioner pund, og her ble han i fem år og spilte 117 kamper i ligaen og scoret 18 mål. I 2002 gikk han gratis til Portsmouth og hjalp klubben til opprykk til Premier League i 2002-03-sesongen. Merson mente han var for gammel til spill på øverste nivå, og forlot klubben etter 45 kamper og 12 mål. Han gikk til Walsall sommeren 2003, men i februar 2004 la han seg inn på et behandlingssenter for spillegalskap. Et par måneder senere var han tilbake i Walsall, nå som spillende trener. Denne jobben hadde han fram til han ble sparket den 6. februar 2006 grunnet dårlige resultater. En måned senere annonserte Paul Merson at han la opp som fotballspiller.Merson har i det siste jobbet som fotballekspert for fjernsynskanalen Sky Sports.

Paul Charles Merson (født 20. mars 1968 i Harlesden i London), er en engelsk tidligere fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Arsenal. Han var en teknisk god angrepsspiller, og ble i 1989 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte 21 landskamper for England og scoret tre mål. Merson skrev under lærlingkontrakt med Arsenal i 1984, og debuterte for klubben 22. november 1986. Han ble straks en av de viktigste spillerne i Arsenals suksessrike lag på 1980- og 1990-tallet. Merson uttalte i 1994 at han var avhengig av gambling, alkohol og kokain, og var fra november 1994 til februar 1995 på et avrusnings-senter. I 1997 ble Merson noe overraskende solgt til Middlesbrough, som da befant seg i nest øverste divisjon, for 5 millioner pund. Dette var rekord for overganger til en engelsk klubb utenfor Premier League. Paul Merson spilte totalt 327 ligakamper og scoret 78 ligamål for Arsenal. Etter kort tid hos Middlesbrough mente han at det ikke var noe bra miljø for han i klubben. Ifølge Merson var det en usunn «gambling-kultur» i klubben, og han ønsket seg vekk. Men han gikk senere bort fra denne forklaringen, og fortsatte i klubben til høsten 1998. Etter 48 kamper og 12 mål i ligaen for Middlesbrough, ble han så kjøpt opp av Aston Villa for 6,75 millioner pund, og her ble han i fem år og spilte 117 kamper i ligaen og scoret 18 mål. I 2002 gikk han gratis til Portsmouth og hjalp klubben til opprykk til Premier League i 2002-03-sesongen. Merson mente han var for gammel til spill på øverste nivå, og forlot klubben etter 45 kamper og 12 mål. Han gikk til Walsall sommeren 2003, men i februar 2004 la han seg inn på et behandlingssenter for spillegalskap. Et par måneder senere var han tilbake i Walsall, nå som spillende trener. Denne jobben hadde han fram til han ble sparket den 6. februar 2006 grunnet dårlige resultater. En måned senere annonserte Paul Merson at han la opp som fotballspiller.Merson har i det siste jobbet som fotballekspert for fjernsynskanalen Sky Sports. == Meritter == ArsenalLigamester (1. divisjon): 1988-89 og 1990-91 FA-cup vinner: 1993 Ligacupen vinner: 1987 og 1993 Cupvinnercupen vinner: 1994 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Paul Merson – FIFA (en) Paul Merson – UEFA (fr) Paul Merson – LÉquipe (en) Paul Merson – Transfermarkt (en) Paul Merson – Transfermarkt (manager) (en) Paul Merson – national-football-teams.com (en) Paul Merson – Soccerbase.com (en) Paul Merson – Soccerbase.com (manager) (en) Paul Merson – FootballDatabase.eu (en) Paul Merson – EU-Football.info

| fødtsted = Harlesden

https://no.wikipedia.org/wiki/%C9%8E

2023-02-04

Ɏ

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

Ɏ og ɏ (Y med strek gjennom) er en bokstav som brukes i lubuagan kalinga-språket på Filippinene. Bokstaven opptrer aldri i begynnelsen av et ord, så den opptrer nesten utelukkende som minuskel. I Unicode kodes ɏ som U+024E (Ɏ) og U+024F (ɏ). ¥ (Y med to streker gjennom) brukes som symbol for både japansk yen og kinesisk yuan.

Ɏ og ɏ (Y med strek gjennom) er en bokstav som brukes i lubuagan kalinga-språket på Filippinene. Bokstaven opptrer aldri i begynnelsen av et ord, så den opptrer nesten utelukkende som minuskel. I Unicode kodes ɏ som U+024E (Ɏ) og U+024F (ɏ). ¥ (Y med to streker gjennom) brukes som symbol for både japansk yen og kinesisk yuan.

thumb|Bokstaven Ɏ

https://no.wikipedia.org/wiki/Tony_Cottee

2023-02-04

Tony Cottee

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Barnet FC', 'Kategori:Fotballspillere for Birmingham City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Everton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leicester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Millwall FC', 'Kategori:Fotballspillere for Norwich City FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Barnet FC', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Anthony Richard «Tony» Cottee (født 11. juli 1965 i Plaistow i London), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos West Ham, Everton og Leicester. Han ble i 1986 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte sju landskamper for England. Han debuterte som profesjonell spiller for West Ham 1. januar 1983 og ble raskt en viktig mål-scorer for klubben. På 212 ligakamper ble det 92 mål. Han ble i 1988 den dyreste spilleren i en overgang mellom engelske klubber da han gikk fra West Ham til Everton for 2,2 millioner pund. Han startet svært godt for de blå med hat-trick i første kamp. Det første målet i debutkampen på Goodison, hjemme mot Newcastle kom allerede etter 34 sekunder. Cottee ble i Everton til 1994 da han etter 184 ligakamper og 72 mål gikk tilbake til West Ham. Han ble her i to år før han reiste til Malaysia for å spille en sesong for Selangor. Han spilte 68 ligakamper og scoret 24 mål for West Ham denne andre perioden, noe som gir en total på 280 ligakamper og 116 mål for klubben. Han kom tilbake til England og spilte tre år for Leicester hvor han var med på å vinne Ligacupen i 2000. Cottee spilte fem kamper på utlån for Birmingham i denne perioden. Han gikk så til Norwich som spillende trener i september 2000, men forsvant allerede 31. oktober, knappe to måneder senere. Han tok så over som spillende trener for Barnet, men det gikk ikke så bra her heller, og han forlot Barnet 16. mars 2001.Uken etter signerte han for Millwall og ble dermed en av få spillere som har spilt for forskjellige klubber i alle fire divisjoner i England. Han spilte en sesong for Millwall før han la opp. Tony Cottee jobber nå som fotballkommentator for fjernsynskanalen Sky Sports.

Anthony Richard «Tony» Cottee (født 11. juli 1965 i Plaistow i London), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos West Ham, Everton og Leicester. Han ble i 1986 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte sju landskamper for England. Han debuterte som profesjonell spiller for West Ham 1. januar 1983 og ble raskt en viktig mål-scorer for klubben. På 212 ligakamper ble det 92 mål. Han ble i 1988 den dyreste spilleren i en overgang mellom engelske klubber da han gikk fra West Ham til Everton for 2,2 millioner pund. Han startet svært godt for de blå med hat-trick i første kamp. Det første målet i debutkampen på Goodison, hjemme mot Newcastle kom allerede etter 34 sekunder. Cottee ble i Everton til 1994 da han etter 184 ligakamper og 72 mål gikk tilbake til West Ham. Han ble her i to år før han reiste til Malaysia for å spille en sesong for Selangor. Han spilte 68 ligakamper og scoret 24 mål for West Ham denne andre perioden, noe som gir en total på 280 ligakamper og 116 mål for klubben. Han kom tilbake til England og spilte tre år for Leicester hvor han var med på å vinne Ligacupen i 2000. Cottee spilte fem kamper på utlån for Birmingham i denne perioden. Han gikk så til Norwich som spillende trener i september 2000, men forsvant allerede 31. oktober, knappe to måneder senere. Han tok så over som spillende trener for Barnet, men det gikk ikke så bra her heller, og han forlot Barnet 16. mars 2001.Uken etter signerte han for Millwall og ble dermed en av få spillere som har spilt for forskjellige klubber i alle fire divisjoner i England. Han spilte en sesong for Millwall før han la opp. Tony Cottee jobber nå som fotballkommentator for fjernsynskanalen Sky Sports. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tony Cottee – Transfermarkt (en) Tony Cottee – national-football-teams.com (en) Tony Cottee – Soccerbase.com (en) Tony Cottee – Soccerway (en) Tony Cottee – EU-Football.info (en) Tony Cottee – FBref Karriereinfo på ex-canaries.co.uk

Anthony Richard «Tony» Cottee (født 11. juli 1965 i Plaistow i London), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos West Ham, Everton og Leicester.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Walsh

2023-02-04

Paul Walsh

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Charlton Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Luton Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Portsmouth FC', 'Kategori:Fotballspillere for Queens Park Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Stubber 2018-04']

Paul Anthony Walsh (født 1. oktober 1962 i Plumstead i London) er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Liverpool og Tottenham. Han ble i 1984 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte fem landskamper for England og scoret ett mål. Walsh begynte sin karriere hos Charlton der han debuterte 16 år gammel. Han ble raskt fast på laget, og ble som 19-åring kjøpt opp av Luton for 400 000 pund i juli 1982. Her gjorde han seg bemerket som en rask og teknisk god angrepsspiller. I mai 1984 ble han kjøpt opp av Liverpool for 700 000 pund, og fant seg straks til rette i sin nye klubb. I 1985 spilte han i finalen i Europacupen på Heysel stadion som Liverpool tapte. Han ble ligamester med klubben i 1985-86. Han spilte også i Ligacupfinalen i 1987 som Liverpool tapte for Arsenal. Etter mange skader og press på Liverpool-trener Kenny Dalglish for å skaffe store navn til klubben, ble han etter 77 ligakamper og 25 mål solgt til Tottenham i februar 1988 for 500 000 pund. Her var han med på å vinne FA-cupen i 1991. Han ble i denne perioden utlånt til Queens Park Rangers ved et par anledninger. Han spilte 128 ligakamper og scoret 19 mål for Tottenham før han i juni 1992 gikk til Portsmouth. Her ble han en kult-helt og klubbens supportere likte ikke at han ble solgt etter bare 73 kamper og 14 mål for klubben. Manchester City betalte i 1994 750 000 pund for ham, og sammen med Uwe Rösler ble han en helt også for de blå i Manchester. Citys supportere ble like sjokkert som Portsmouth-fansen da han som en del av en byttehandel året etter gikk tilbake til Portsmouth. Her spilte han bare 21 kamper før skader gjorde at han måtte gi seg som fotballspiller i 1996. Paul Walsh har etter spillerkarrieren jobbet med kamp-analyse under fotballsendingene til både ITV og Sky Sports.

Paul Anthony Walsh (født 1. oktober 1962 i Plumstead i London) er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Liverpool og Tottenham. Han ble i 1984 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte fem landskamper for England og scoret ett mål. Walsh begynte sin karriere hos Charlton der han debuterte 16 år gammel. Han ble raskt fast på laget, og ble som 19-åring kjøpt opp av Luton for 400 000 pund i juli 1982. Her gjorde han seg bemerket som en rask og teknisk god angrepsspiller. I mai 1984 ble han kjøpt opp av Liverpool for 700 000 pund, og fant seg straks til rette i sin nye klubb. I 1985 spilte han i finalen i Europacupen på Heysel stadion som Liverpool tapte. Han ble ligamester med klubben i 1985-86. Han spilte også i Ligacupfinalen i 1987 som Liverpool tapte for Arsenal. Etter mange skader og press på Liverpool-trener Kenny Dalglish for å skaffe store navn til klubben, ble han etter 77 ligakamper og 25 mål solgt til Tottenham i februar 1988 for 500 000 pund. Her var han med på å vinne FA-cupen i 1991. Han ble i denne perioden utlånt til Queens Park Rangers ved et par anledninger. Han spilte 128 ligakamper og scoret 19 mål for Tottenham før han i juni 1992 gikk til Portsmouth. Her ble han en kult-helt og klubbens supportere likte ikke at han ble solgt etter bare 73 kamper og 14 mål for klubben. Manchester City betalte i 1994 750 000 pund for ham, og sammen med Uwe Rösler ble han en helt også for de blå i Manchester. Citys supportere ble like sjokkert som Portsmouth-fansen da han som en del av en byttehandel året etter gikk tilbake til Portsmouth. Her spilte han bare 21 kamper før skader gjorde at han måtte gi seg som fotballspiller i 1996. Paul Walsh har etter spillerkarrieren jobbet med kamp-analyse under fotballsendingene til både ITV og Sky Sports. == Eksterne lenker == (en) Paul Walsh – UEFA (en) Paul Walsh – Transfermarkt (en) Paul Walsh – national-football-teams.com (en) Paul Walsh – Soccerbase.com (en) Paul Walsh – FootballDatabase.eu (en) Paul Walsh – EU-Football.info Tidligere Liverpool-spillere på liverpoolfc.net Spillerprofil på LFChistory.net

Paul Anthony Walsh (født 1. oktober 1962 i Plumstead i London) er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Liverpool og Tottenham.

https://no.wikipedia.org/wiki/Matthias_Sammer

2023-02-04

Matthias Sammer

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for BV Borussia 09 Dortmund', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for SG Dynamo Dresden', 'Kategori:Fotballspillere for VfB Stuttgart 1893', 'Kategori:Fotballtrenere for BV Borussia 09 Dortmund', 'Kategori:Fotballtrenere for VfB Stuttgart', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dresden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1992', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1996', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Tyske fotballtrenere', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn']

Matthias Sammer (født 5. september 1967 i Dresden) er en tysk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener. Han er mest kjent fra sin tid som spiller for Borussia Dortmund. Han ble i 1996 kåret til Årets spiller i Europa. Han spilte totalt 74 landskamper, hvorav 23 for Øst-Tyskland og 51 for Tyskland. Han var lagkaptein på det tyske landslaget som vant fotball-EM 1996.

Matthias Sammer (født 5. september 1967 i Dresden) er en tysk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener. Han er mest kjent fra sin tid som spiller for Borussia Dortmund. Han ble i 1996 kåret til Årets spiller i Europa. Han spilte totalt 74 landskamper, hvorav 23 for Øst-Tyskland og 51 for Tyskland. Han var lagkaptein på det tyske landslaget som vant fotball-EM 1996. == Spillerkarriere == Fra 1987 til 1990 spilte Sammer for Dynamo Dresden, der han var med på å vinne to Oberligamesterskap. Sammer scoret Øst-Tysklands siste landslagsmål før sammenslåingen av de to tyske forbundene. Han var en av de første østtyskerne som gikk til en stor vesttysk klubb etter gjenforeningen i 1990 da han gikk til VfB Stuttgart hvor han var med på å vinne Bundesliga i 1992. Senere gikk han til Inter Milan hvor han spilte en sesong, før han returnerte til Tyskland for å spille for Borussia Dortmund. Her ble han den store stjernen, og var med på å vinne Bundesliga i 1995 og 1996, samt Mesterligaen i 1997. En kneskade satte en stopper for hans aktive karriere etter 1998-sesongen. == Trenerkarriere == I 2000 ble han trener for Borussia Dortmund, og laget vant Bundesliga i 2002. Han var trener for VfB Stuttgart i sesongen 2004-05. Den 1. april 2006 skrev han en 5-årskontrakt med det tyske fotballforbundet, der han har stillingen som teknisk direktør. Jobben går ut på å koordinere talent-utvikling og treningsmetoder for alle alderstrinn på det tyske fotball-landslaget. Sammer skal også utarbeide taktiske systemer som skal brukes av alle landslagene. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Matthias Sammer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (de) Matthias Sammer – Munzinger Sportsarchiv (en) Matthias Sammer – FIFA (en) Matthias Sammer – UEFA (fr) Matthias Sammer – LÉquipe (en) Matthias Sammer – Transfermarkt (en) Matthias Sammer – Transfermarkt (manager) (en) Matthias Sammer – national-football-teams.com (en) Matthias Sammer – WorldFootball.net (en) Matthias Sammer – FootballDatabase.eu (de) Matthias Sammer – fussballdaten.de Bundesliga-statistikk på fussballdaten.de

| fødtsted = Dresden

https://no.wikipedia.org/wiki/Bildende_Kunstnere_i_B%C3%A6rum

2023-02-04

Bildende Kunstnere i Bærum

['Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Bærum', 'Kategori:Norsk kunst', 'Kategori:Organisasjoner i Bærum']

Bildende Kunstnere i Bærum (BKIB) er foreningen for de profesjonelle billedkunstnere som er bosatt i kommunen. BKIB har eksistert siden 1970-tallet og har ca. 65 medlemmer. Foreningen har årlige medlemsutstillinger og har stilt ut på Henie Onstad Kunstsenter, Bærum Kulturhus, Bærum Kunstforening, med flere.

Bildende Kunstnere i Bærum (BKIB) er foreningen for de profesjonelle billedkunstnere som er bosatt i kommunen. BKIB har eksistert siden 1970-tallet og har ca. 65 medlemmer. Foreningen har årlige medlemsutstillinger og har stilt ut på Henie Onstad Kunstsenter, Bærum Kulturhus, Bærum Kunstforening, med flere. == Eksterne lenker == BKIBs nettsted Arkivert 28. mars 2010 hos Wayback Machine.

Bildende Kunstnere i Bærum (BKIB) er foreningen for de profesjonelle billedkunstnere som er bosatt i kommunen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ihor_Bjelanov

2023-02-04

Ihor Bjelanov

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach', 'Kategori:Fotballspillere for Eintracht Braunschweig', 'Kategori:Fotballspillere for FC Dynamo Kyiv', 'Kategori:Fotballspillere for FK Tsjornomorets Odesa', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Odesa', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Ukrainske fotballspillere']

Ihor Ivanovytsj Bjelanov (ukrainsk: Ігор Іванович Бєланов; russisk: Игорь Иванович Беланов – Igor Ivanovitsj Belanov; født 25. september 1960 i Odessa i Ukraina, daværende Sovjetunionen), er en sovjetisk og ukrainsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Dynamo Kyiv og Borussia Mönchengladbach. Han ble kåret til Årets spiller i Europa i 1986. Bjelanov spilte for SKA Odessa (197980), FK Tsjornomorets Odesa (1981–1984) og Dynamo Kyiv (1985–1989), hvor han var med på å vinne Cupvinnercupen i 1986. I 1989 fikk Belanov klarsignal til å spille i utlandet, og flyttet til Vest-Tyskland der han fikk kontrakt med Borussia Mönchengladbach. Han debuterte i Bundesliga den 4. november 1989. Etter bare 24 kamper og fire mål for klubben, flyttet han til 2. Bundesliga-laget Eintracht Braunschweig der han debuterte den 27. april 1991 og han scoret 13 mål på 38 kamper. I 1995 flyttet han tilbake til Ukraina og til hans tidligere klubb FC Chernomorets Odessa hvor han spilte sesongen 1995–1996, og avsluttet karrieren hos Metalurh Mariupol i 1996/1997-sesongen. Bjelanov spilte 33 landskamper for Sovjetunionen og scoret åtte mål. Etter spillerkarrieren har han prøvd seg med varierende hell som trener/klubb-eier i Sveits, og eier i dag Igor Belanovs fotballskole i Odessa.

Ihor Ivanovytsj Bjelanov (ukrainsk: Ігор Іванович Бєланов; russisk: Игорь Иванович Беланов – Igor Ivanovitsj Belanov; født 25. september 1960 i Odessa i Ukraina, daværende Sovjetunionen), er en sovjetisk og ukrainsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Dynamo Kyiv og Borussia Mönchengladbach. Han ble kåret til Årets spiller i Europa i 1986. Bjelanov spilte for SKA Odessa (197980), FK Tsjornomorets Odesa (1981–1984) og Dynamo Kyiv (1985–1989), hvor han var med på å vinne Cupvinnercupen i 1986. I 1989 fikk Belanov klarsignal til å spille i utlandet, og flyttet til Vest-Tyskland der han fikk kontrakt med Borussia Mönchengladbach. Han debuterte i Bundesliga den 4. november 1989. Etter bare 24 kamper og fire mål for klubben, flyttet han til 2. Bundesliga-laget Eintracht Braunschweig der han debuterte den 27. april 1991 og han scoret 13 mål på 38 kamper. I 1995 flyttet han tilbake til Ukraina og til hans tidligere klubb FC Chernomorets Odessa hvor han spilte sesongen 1995–1996, og avsluttet karrieren hos Metalurh Mariupol i 1996/1997-sesongen. Bjelanov spilte 33 landskamper for Sovjetunionen og scoret åtte mål. Etter spillerkarrieren har han prøvd seg med varierende hell som trener/klubb-eier i Sveits, og eier i dag Igor Belanovs fotballskole i Odessa. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Igor Belanov – Munzinger Sportsarchiv (en) Igor Belanov – FIFA (en) Igor Belanov – UEFA (en) Igor Belanov – Transfermarkt (en) Igor Belanov – national-football-teams.com (en) Igor Belanov – WorldFootball.net (de) Igor Belanov – fussballdaten.de (en) Igor Belanov – Soccerway (en) Igor Belanov – EU-Football.info (en) Igor Belanov – Ukrainas fotballforbund Igor Belanov på UkrSoccerHistory.com

Ihor Ivanovytsj Bjelanov (ukrainsk: Ігор Іванович Бєланов; russisk: Игорь Иванович Беланов – Igor Ivanovitsj Belanov; født 25. september 1960 i Odessa i Ukraina, daværende Sovjetunionen), er en sovjetisk og ukrainsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Dynamo Kyiv og Borussia Mönchengladbach.

https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Masopust

2023-02-04

Josef Masopust

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dukla Praha', 'Kategori:Fotballspillere for FK Teplice', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Zbrojovka Brno', 'Kategori:Fotballtrenere for FK Dukla Praha', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Most', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1960', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Trenere for Tsjekkoslovakias herrelandslag i fotball', 'Kategori:Tsjekkiske fotballspillere', 'Kategori:Tsjekkiske fotballtrenere']

Josef Masopust (født 9. februar 1931 i Most i daværende Tsjekkoslovakia, død 29. juni 2015 i Praha) var en tsjekkoslovakisk fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Dukla Praha og på landslaget til Tsjekkoslovakia. Han spilte 63 landskamper og scoret ti mål. Masopust var en av verdens 125 beste nålevende spillere valgt av Pelé. I 1962 ble han kåret til Årets spiller i Europa. Han startet i den lokale klubben FK SIAD Most, og han gikk som 19-åring til FK Teplice i den tsjekkoslovakiske toppdivisjonen. I 1952 ble han oppdaget av Dukla Praha hvor han var med på å vinne åtte seriemesterskap. Masopust ledet Tsjekkoslovakia fram til finalen i VM i fotball 1962 mot Brasil hvor de tapte, men Masopust ga Tsjekkoslovakia en 1–0-ledelse. Etter spillerkarrieren var han trener i blant annet Belgia og Indonesia samt for Zbrojovka Brno i Tsjekkoslovakia og det tsjekkoslovakiske landslaget.

Josef Masopust (født 9. februar 1931 i Most i daværende Tsjekkoslovakia, død 29. juni 2015 i Praha) var en tsjekkoslovakisk fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Dukla Praha og på landslaget til Tsjekkoslovakia. Han spilte 63 landskamper og scoret ti mål. Masopust var en av verdens 125 beste nålevende spillere valgt av Pelé. I 1962 ble han kåret til Årets spiller i Europa. Han startet i den lokale klubben FK SIAD Most, og han gikk som 19-åring til FK Teplice i den tsjekkoslovakiske toppdivisjonen. I 1952 ble han oppdaget av Dukla Praha hvor han var med på å vinne åtte seriemesterskap. Masopust ledet Tsjekkoslovakia fram til finalen i VM i fotball 1962 mot Brasil hvor de tapte, men Masopust ga Tsjekkoslovakia en 1–0-ledelse. Etter spillerkarrieren var han trener i blant annet Belgia og Indonesia samt for Zbrojovka Brno i Tsjekkoslovakia og det tsjekkoslovakiske landslaget. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Josef Masopust – Munzinger Sportsarchiv (en) Josef Masopust – FIFA (en) Josef Masopust – UEFA (en) Josef Masopust – Transfermarkt (en) Josef Masopust – national-football-teams.com (en) Josef Masopust – WorldFootball.net (en) Josef Masopust – EU-Football.info (en) Josef Masopust – EU-Football.info (manager) (en) Josef Masopust – FAČR (en) Josef Masopust – FBref (cs) Josef Masopust på FAČRs offisielle hjemmeside Kort biografi (på tsjekkisk) UEFA.coms artikkel Golden Player 1962 – JOSEF MASOPUST – LA PRIME AU COLLECTIF, France Football

thumb|upright=0.7|left|Josef Masopust (1962)

https://no.wikipedia.org/wiki/Omar_S%C3%ADvori

2023-02-04

Omar Sívori

['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballtrenere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballtrenere for CA Vélez Sarsfield', 'Kategori:Fotballtrenere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fotballtrenere for Racing Club de Avellaneda', 'Kategori:Fotballtrenere for Rosario Central', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Nicolás de los Arroyos', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Trenere for Argentinas herrelandslag i fotball']

Enrique Omar Sívori (født 2. oktober 1935 i San Nicolás de los Arroyos, død 7. februar 2005 i Buenos Aires) var en argentinsk fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Juventus og SSC Napoli i Italia. Han spilte også for Club Atlético River Plate i Argentina. Han spilte landskamper for både Argentina (19 kamper og ni mål) og Italia (ni kamper og åtte mål). Han ble kåret til Årets spiller i Europa i 1961. Han spilte for det suksessrike Juventus-laget på 1960-tallet, og var med på å vinne Serie A tre ganger. Han er av Pelé valgt som en av verdens 125 beste spillere. Han er i etterkant blitt kalt «1960-tallets Maradona». Etter spillerkarrieren var han trener for flere klubber i Argentina, og var i tiden 1972 til 1974 landslagstrener for Argentina. Han døde i 2005 av bukspyttkjertelkreft.

Enrique Omar Sívori (født 2. oktober 1935 i San Nicolás de los Arroyos, død 7. februar 2005 i Buenos Aires) var en argentinsk fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Juventus og SSC Napoli i Italia. Han spilte også for Club Atlético River Plate i Argentina. Han spilte landskamper for både Argentina (19 kamper og ni mål) og Italia (ni kamper og åtte mål). Han ble kåret til Årets spiller i Europa i 1961. Han spilte for det suksessrike Juventus-laget på 1960-tallet, og var med på å vinne Serie A tre ganger. Han er av Pelé valgt som en av verdens 125 beste spillere. Han er i etterkant blitt kalt «1960-tallets Maradona». Etter spillerkarrieren var han trener for flere klubber i Argentina, og var i tiden 1972 til 1974 landslagstrener for Argentina. Han døde i 2005 av bukspyttkjertelkreft. == Meritter == === Klubb === 1955-56 Ligamester i Argentina (River Plate) 1956-57 Ligamester i Argentina (River Plate) 1957-58 Serie A (Juventus) 1958-59 Coppa Italia (Juventus) 1959-60 Serie A (Juventus) 1959-60 Coppa Italia (Juventus) 1960-61 Serie A (Juventus) 1961 Coppa delle Alpi (Juventus) 1966 Coppa delle Alpi (Napoli) === Landslag === 1957 Copa América (Argentina) 1956 Raul Colombo Cup (Argentina) == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Omar Sívori – Munzinger Sportsarchiv (en) Omar Sívori – FIFA (en) Omar Sívori – Transfermarkt (en) Omar Sívori – national-football-teams.com (en) Omar Sívori – WorldFootball.net (en) Omar Sívori – FootballDatabase.eu (en) Omar Sívori – EU-Football.info (tr) Omar Sívori – Mackolik.com (en) Omar Sívori – FBref Profil på National Football Teams

| landskamper(mål) = 19 (9)9 (8)

https://no.wikipedia.org/wiki/Stortokyo

2023-02-04

Stortokyo

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chiba prefektur', 'Kategori:Japans geografi', 'Kategori:Kanagawa prefektur', 'Kategori:Saitama prefektur', 'Kategori:Tokyo']

Stortokyo er et område i Japan, som består av største delen av prefekturene Chiba, Kanagawa, Saitama og Tokyo (som står i sentrum). På japansk blir det kalt ved flere navn, for eksempel Tokyo-ken, Shuto-ken og Itto Sanken, eller det som er mest brukt, Minami-Kanto (Sør Kanto). I 2005 var folketallet anslått å være 35 327 000 innbyggere, noe som gjorde det til største storbyområde i verden. Ettersom størrelsen er omtrent 13 500 km², betyr det at tettheten er 2 617 personer/km². Stortokyo er nummer to i verden hva angår bebygd jordflate, nemlig 7 800km² (bare New York-området er større med sine 8 700 km²).

Stortokyo er et område i Japan, som består av største delen av prefekturene Chiba, Kanagawa, Saitama og Tokyo (som står i sentrum). På japansk blir det kalt ved flere navn, for eksempel Tokyo-ken, Shuto-ken og Itto Sanken, eller det som er mest brukt, Minami-Kanto (Sør Kanto). I 2005 var folketallet anslått å være 35 327 000 innbyggere, noe som gjorde det til største storbyområde i verden. Ettersom størrelsen er omtrent 13 500 km², betyr det at tettheten er 2 617 personer/km². Stortokyo er nummer to i verden hva angår bebygd jordflate, nemlig 7 800km² (bare New York-området er større med sine 8 700 km²).

Stortokyo er et område i Japan, som består av største delen av prefekturene Chiba, Kanagawa, Saitama og Tokyo (som står i sentrum). På japansk blir det kalt ved flere navn, for eksempel Tokyo-ken, Shuto-ken og Itto Sanken, eller det som er mest brukt, Minami-Kanto (Sør Kanto).

https://no.wikipedia.org/wiki/Luis_Su%C3%A1rez_Miramontes

2023-02-04

Luis Suárez Miramontes

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo de La Coruña', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fotballtrenere for Albacete Balompié', 'Kategori:Fotballtrenere for Cagliari Calcio', 'Kategori:Fotballtrenere for Calcio Como', 'Kategori:Fotballtrenere for Deportivo de La Coruña', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballtrenere for SPAL 1907', 'Kategori:Fotballtrenere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra La Coruña', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Spanske fotballtrenere', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1964', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Trenere for spanske fotballandslag', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn']

Luis Suárez Miramontes (født 2. mai 1935 i La Coruña), er en spansk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent fra sin tid som spiller for Barcelona i Spania og Inter Milan i Italia. Han ble i 1960 kåret til Årets spiller i Europa. Han spilte 32 landskamper for Spania og scoret 14 mål. Suárez var midtbanespiller for Deportivo de La Coruña, CD España Industrial, FC Barcelona, Inter Milan, Sampdoria og det spanske landslaget. Hans presise pasninger og knallharde skudd hjalp også Spania å bli Europamester i fotball i 1964. Han la opp som spiller i 1973. Han har etter spillerkarrieren vært trener for en rekke spanske og italienske klubber. I tillegg har han vært landslagstrener for Spania, blant annet under VM i fotball 1990. Han er for tiden ansatt som talenspeider for Inter Milan.

Luis Suárez Miramontes (født 2. mai 1935 i La Coruña), er en spansk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent fra sin tid som spiller for Barcelona i Spania og Inter Milan i Italia. Han ble i 1960 kåret til Årets spiller i Europa. Han spilte 32 landskamper for Spania og scoret 14 mål. Suárez var midtbanespiller for Deportivo de La Coruña, CD España Industrial, FC Barcelona, Inter Milan, Sampdoria og det spanske landslaget. Hans presise pasninger og knallharde skudd hjalp også Spania å bli Europamester i fotball i 1964. Han la opp som spiller i 1973. Han har etter spillerkarrieren vært trener for en rekke spanske og italienske klubber. I tillegg har han vært landslagstrener for Spania, blant annet under VM i fotball 1990. Han er for tiden ansatt som talenspeider for Inter Milan. == Meritter == Barcelona La Liga: 1958-59 og 1959-60 Copa del Generalísimo: 1957 og 1959 Messebycupen: 1958 og 1960 Inter Milan Serie A: 1962-63, 1964-65 og 1965-66 Europacupen: 1964 og 1965 Intercontinental Cup: 1964 og 1965 Spania Europamester: 1964 == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Luis Suárez Miramontes – Munzinger Sportsarchiv (en) Luis Suárez Miramontes – FIFA (en) Luis Suárez Miramontes – UEFA (en) Luis Suárez Miramontes – Transfermarkt (en) Luis Suárez Miramontes – national-football-teams.com (en) Luis Suárez Miramontes – FootballDatabase.eu (en) Luis Suárez Miramontes – EU-Football.info (en) Luis Suárez Miramontes – EU-Football.info (manager) (en) Luis Suárez Miramontes – FBref Internasjonal statistikk Spillerstatistikk - Spania Trenerstatistikk - Spania tribalfootball.com

Luis Suárez Miramontes (født 2. mai 1935 i La Coruña), er en spansk tidligere fotballspiller og trener.

https://no.wikipedia.org/wiki/Chiba_(Chiba)

2023-02-04

Chiba (Chiba)

['Kategori:140°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Honshu', 'Kategori:Chiba prefektur', 'Kategori:Japanstubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-08']

Chiba (千葉市; Chiba-shi) er en japansk by og hovedstad i Chiba prefektur.

Chiba (千葉市; Chiba-shi) er en japansk by og hovedstad i Chiba prefektur. == Referanser == == Eksterne lenker == (ja) Offisielt nettsted Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted (zh) Offisielt nettsted (ko) Offisielt nettsted (es) Offisielt nettsted (vi) Offisielt nettsted (en) Chiba, Chiba – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) 千葉市 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

| bilde = 20100311chiba.jpg

https://no.wikipedia.org/wiki/CONCACAF-mesterskapet_for_kvinner_1991

2023-02-04

CONCACAF-mesterskapet for kvinner 1991

['Kategori:CONCACAF Gold Cup for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1991', 'Kategori:Fotball i Haiti', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1991', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Haiti']

CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1991 var den første turneringen fot kvinnelandslag knyttet til CONCACAF. Enda det var en uoffisiell konkurranse, var det også kvalifisering til VM samme år. Vinneren ble kvalifisert til VM. Vinneren ble USA. Turneringen ble spilt i Port-au-Prince i Haiti.

CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1991 var den første turneringen fot kvinnelandslag knyttet til CONCACAF. Enda det var en uoffisiell konkurranse, var det også kvalifisering til VM samme år. Vinneren ble kvalifisert til VM. Vinneren ble USA. Turneringen ble spilt i Port-au-Prince i Haiti. == Gruppespill == Åtte lag var med i mesterskapet. De åtte var: === Gruppe A === === Gruppe B === == Finaler == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Eksterne lenker == Tabeller & resultater ved RSSSF.com

CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1991 var den første turneringen fot kvinnelandslag knyttet til CONCACAF. Enda det var en uoffisiell konkurranse, var det også kvalifisering til VM samme år.

https://no.wikipedia.org/wiki/CONCACAF-mesterskapet_for_kvinner_1993

2023-02-04

CONCACAF-mesterskapet for kvinner 1993

['Kategori:1993 i New York (delstat)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:CONCACAF Gold Cup for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1993', 'Kategori:Fotballturneringer i USA', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1993', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i USA', 'Kategori:Sport i New York', 'Kategori:Sport i USA i 1993']

CONCACAF's Women's Championship 1993 var et mesterskap i fotball for kvinner arrangert av CONCACAF. I motsetning til de andre mesterskapene (bortsett fra 2000-mesterskapet var dette verken VM-kvalifisering eller begrenset til medlemmer av CONCACAF. Turneringen ble spilt på Long Island i USA, og besto av fire lag: Canada New Zealand Trinidad og Tobago USAKonkurransen besto av et gruppespill der alle lag møtes én gang.

CONCACAF's Women's Championship 1993 var et mesterskap i fotball for kvinner arrangert av CONCACAF. I motsetning til de andre mesterskapene (bortsett fra 2000-mesterskapet var dette verken VM-kvalifisering eller begrenset til medlemmer av CONCACAF. Turneringen ble spilt på Long Island i USA, og besto av fire lag: Canada New Zealand Trinidad og Tobago USAKonkurransen besto av et gruppespill der alle lag møtes én gang. == Gruppespill ==

CONCACAF's Women's Championship 1993 var et mesterskap i fotball for kvinner arrangert av CONCACAF. I motsetning til de andre mesterskapene (bortsett fra 2000-mesterskapet var dette verken VM-kvalifisering eller begrenset til medlemmer av CONCACAF.

https://no.wikipedia.org/wiki/Elverh%C3%B8y_skole_(Oslo)

2023-02-04

Elverhøy skole (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel St. Hanshaugen', 'Kategori:Spesialskoler i Oslo', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1958']

Elverhøy skole er en skole på Kringsjå for barn med språkvansker og sammensatte lærevansker fra hele Oslo fra 1. til 4. trinn. Skolen startet i 1958 som Blindernveien skole, da også med barnehagetilbud for barn med cerebral parese. Siden sommeren 2016 er skolen samlokalisert med Kringsjå skole i Sognsveien.

Elverhøy skole er en skole på Kringsjå for barn med språkvansker og sammensatte lærevansker fra hele Oslo fra 1. til 4. trinn. Skolen startet i 1958 som Blindernveien skole, da også med barnehagetilbud for barn med cerebral parese. Siden sommeren 2016 er skolen samlokalisert med Kringsjå skole i Sognsveien. == Rektorer == 2020-: Ann-Kristin Isaksen 2018-2020: Inger Louise Sollie Sandsdalen (til Nordvoll skole) -2018: Elisabeth Gjesti == Eksterne lenker == (en) Blindernveien skole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 7. februar 2018. Skolens hjemmeside

Elverhøy skole er en skole på Kringsjå for barn med språkvansker og sammensatte lærevansker fra hele Oslo fra 1. til 4.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nederland_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Nederland under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i Nederland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Nederland under de olympiske leker']

Nederland under Sommer-OL 1900. Trettiseks sportsutøvere fra Nederland, alle menn, deltok i seks sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Nederland kom på attendeplass med en sølv- og tre bronsemedaljer. OL-troppen besto av tretten roere, åtte skyttere, seks bueskytere, fire svømmere, tre seilere, en fektere og en fotballspiller.

Nederland under Sommer-OL 1900. Trettiseks sportsutøvere fra Nederland, alle menn, deltok i seks sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Nederland kom på attendeplass med en sølv- og tre bronsemedaljer. OL-troppen besto av tretten roere, åtte skyttere, seks bueskytere, fire svømmere, tre seilere, en fektere og en fotballspiller. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris == Medaljevinnerne == Nederlands toer med styrmann fra roklubben Minerva Amsterdam ble olympiske mestere, men da styrmann var en fransk gutt, er ikke gullmedaljen med i statistikken til Nederland, men under blandede lag (ZZX). Roerne som vant finalen var François Brandt, Roelof Klein. Nederlandske Hendrik van Heuckelum spilte på det belgiske fotball-laget Université de Bruxelles som kom på tredjeplass. == Kilder == Nederland under Sommer-OL 1900: Resultater og profilside Arkivert 12. februar 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Nederland under Sommer-OL 1900. Trettiseks sportsutøvere fra Nederland, alle menn, deltok i seks sporter under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongos_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Den demokratiske republikken Kongos kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Den demokratiske republikken Kongos kvinnelandslag i fotball representerer Den demokratiske republikken Kongo (fra nå av omtralt som Kongo, Republikken Kongo blir omtalt som Republikken Kongo) i internasjonal fotball. Kongo deltok for første gang i mesterskapssammenheng med Afrikamesterskapet ved å kvalifisere seg på walkover til mesterskapet i 1998. Det gikk overraskende bra i mesterskapet. Kongo kom i gruppe med Nigeria, Marokko og Egypt. Kongo tapte mot Nigeria, men spilte uavgjort mot Marokko og vant mot Egypt, og kom videre på målforskjell til semifinalen. Der ble det stopp etter at Ghana slo dem 4-1. I bonsefinalen møtte de Kamerun, og greide uavgjort etter ekstraomganger og seier etter straffespark. Denne bronsemedaljen er landslagets største bedrift. Kongo trakk seg fra kvalifiseringen til mesterskapet i 2000, og kom til andre kvalifiseringsrunde, der de tapte for Angola i mesterskapet i 2002. Kongo trakk seg igjen til kvalifiseringen til mesterskapet i 2004, noe som skapte en bisarr situasjon ettersom deres motstandere, Gabon også trakk seg. Ved å møte opp hadde en av dem automatisk kvalifisert seg. I stedet kom Mali med til mesterskapet som beste taper. Nettopp Mali møtte Kongo igjen i gruppespillet i mesterskapet i 2006, som Kongo kvalifiserte seg til på bekostning av Zambia og Senegal. I tillegg til Mali, besto gruppen av Kamerun og Ghana. De to sistnevnte kom videre, på tross av at Kongo tok sitt eneste poeng ved å spille uavgjort mot Kamerun. Kongo kvalifiserte seg ikke til mesterskapet i 2008, ettersom de tapte andre kvalifiseringsrunde mot Republikken Kongo. Kongo tapte også kvalifiseringen til OL i 2008 mot Ghana.

Den demokratiske republikken Kongos kvinnelandslag i fotball representerer Den demokratiske republikken Kongo (fra nå av omtralt som Kongo, Republikken Kongo blir omtalt som Republikken Kongo) i internasjonal fotball. Kongo deltok for første gang i mesterskapssammenheng med Afrikamesterskapet ved å kvalifisere seg på walkover til mesterskapet i 1998. Det gikk overraskende bra i mesterskapet. Kongo kom i gruppe med Nigeria, Marokko og Egypt. Kongo tapte mot Nigeria, men spilte uavgjort mot Marokko og vant mot Egypt, og kom videre på målforskjell til semifinalen. Der ble det stopp etter at Ghana slo dem 4-1. I bonsefinalen møtte de Kamerun, og greide uavgjort etter ekstraomganger og seier etter straffespark. Denne bronsemedaljen er landslagets største bedrift. Kongo trakk seg fra kvalifiseringen til mesterskapet i 2000, og kom til andre kvalifiseringsrunde, der de tapte for Angola i mesterskapet i 2002. Kongo trakk seg igjen til kvalifiseringen til mesterskapet i 2004, noe som skapte en bisarr situasjon ettersom deres motstandere, Gabon også trakk seg. Ved å møte opp hadde en av dem automatisk kvalifisert seg. I stedet kom Mali med til mesterskapet som beste taper. Nettopp Mali møtte Kongo igjen i gruppespillet i mesterskapet i 2006, som Kongo kvalifiserte seg til på bekostning av Zambia og Senegal. I tillegg til Mali, besto gruppen av Kamerun og Ghana. De to sistnevnte kom videre, på tross av at Kongo tok sitt eneste poeng ved å spille uavgjort mot Kamerun. Kongo kvalifiserte seg ikke til mesterskapet i 2008, ettersom de tapte andre kvalifiseringsrunde mot Republikken Kongo. Kongo tapte også kvalifiseringen til OL i 2008 mot Ghana.

Den demokratiske republikken Kongos kvinnelandslag i fotball representerer Den demokratiske republikken Kongo (fra nå av omtralt som Kongo, Republikken Kongo blir omtalt som Republikken Kongo) i internasjonal fotball.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bestum_skole

2023-02-04

Bestum skole

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Arne Eide', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Oslo', 'Kategori:Christian Morgenstierne', 'Kategori:Kulturminner i bydel Ullern', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Ullern', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1921']

Bestum skole er en barneskole i Oslo bygget i 1921. Skolen ligger på Ullern, et lite stykke nord for Bestum. Skolebygningen fra 1921 er tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide. Skolen har rundt 550 elever. I 2008/2009 var skolen under utvidelse/ombygging, og elevene var i byggeperioden plassert i paviljonger på Blokkajordet. Etter at arbeidene var avsluttet, ble skolen innviet på ny 10. juni 2010. I 2015 lagde skolen en egen sang som heter Bestumvenn.

Bestum skole er en barneskole i Oslo bygget i 1921. Skolen ligger på Ullern, et lite stykke nord for Bestum. Skolebygningen fra 1921 er tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide. Skolen har rundt 550 elever. I 2008/2009 var skolen under utvidelse/ombygging, og elevene var i byggeperioden plassert i paviljonger på Blokkajordet. Etter at arbeidene var avsluttet, ble skolen innviet på ny 10. juni 2010. I 2015 lagde skolen en egen sang som heter Bestumvenn. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Bestum skole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 7. februar 2018. Skolens hjemmesider

Bestum skole er en barneskole i Oslo bygget i 1921. Skolen ligger på Ullern, et lite stykke nord for Bestum.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brannfjell_skole

2023-02-04

Brannfjell skole

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Nordstrand', 'Kategori:Ungdomsskoler i Oslo', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1972']

Brannfjell skole er en 8–10-skole (ungdomsskole) ved den sørlige utkanten av Ekebergsletta, med adresse Ekebergveien 111. Dette er på den tidligere marka til Store Ekeberg gård. Skolen ble bygget som ungdomsskole i forbindelse med overgangen til 9-årig grunnskole i Oslo, og sto ferdig i 1972. Skolen tar primært inn elever fra barneskolene Ekeberg, Bekkelaget og Nedre Bekkelaget. Inntaksområdet strekker seg fra Malmøya i sørvest til Ryenbergveien og Baglerfaret i nordøst, og omfatter også en liten del av Gamle Oslo. Nærmeste nabo til skolen er KFUM-hallen, som brukes av skolen til gymsal. Før KFUM-hallen ble bygget ble Ekeberghallen benyttet som gymsal. Skolen har bibliotek som er heltidsbemannet med faglært bibliotekar. Vegg-i-vegg med bygget har skolen et hus som brukes til musikkundervisning, med instrumenter og 6 øvingsrom. Skolen deltar fra tid til annen i eksterne prosjekt og konkurranser. Skolen gjorde seg i 2014 bemerket med sitt «post-it prosjekt», noe som fikk oppmerksomhet i Aftenposten. Skolens elevråd ble kåret til «Årets elevråd 2015». Skolen ble tildelt 125 000 kroner fra Sparebankstiftelsen i desember 2016. Skolen hadde flere elever som finalister, vant premier og var vinner av klasser i «Elevbedrift/Ungt Entreprenørskap 2016». Også i 2018, 2019 og 2020 utmerket skolen seg med mange vinnere og finalister i Oslomesterskapet i Elevbedrift. Høsten 2017 havnet skolen i medienes søkelys etter at det oppstod 4 branner i løpet av snaue 2 uker. De siste årene har det vært store utbedringer av uteområdet, med blant annet basketballbaner, bordtennisbord, aktivitetsapparater, sykkelstativ m.m.

Brannfjell skole er en 8–10-skole (ungdomsskole) ved den sørlige utkanten av Ekebergsletta, med adresse Ekebergveien 111. Dette er på den tidligere marka til Store Ekeberg gård. Skolen ble bygget som ungdomsskole i forbindelse med overgangen til 9-årig grunnskole i Oslo, og sto ferdig i 1972. Skolen tar primært inn elever fra barneskolene Ekeberg, Bekkelaget og Nedre Bekkelaget. Inntaksområdet strekker seg fra Malmøya i sørvest til Ryenbergveien og Baglerfaret i nordøst, og omfatter også en liten del av Gamle Oslo. Nærmeste nabo til skolen er KFUM-hallen, som brukes av skolen til gymsal. Før KFUM-hallen ble bygget ble Ekeberghallen benyttet som gymsal. Skolen har bibliotek som er heltidsbemannet med faglært bibliotekar. Vegg-i-vegg med bygget har skolen et hus som brukes til musikkundervisning, med instrumenter og 6 øvingsrom. Skolen deltar fra tid til annen i eksterne prosjekt og konkurranser. Skolen gjorde seg i 2014 bemerket med sitt «post-it prosjekt», noe som fikk oppmerksomhet i Aftenposten. Skolens elevråd ble kåret til «Årets elevråd 2015». Skolen ble tildelt 125 000 kroner fra Sparebankstiftelsen i desember 2016. Skolen hadde flere elever som finalister, vant premier og var vinner av klasser i «Elevbedrift/Ungt Entreprenørskap 2016». Også i 2018, 2019 og 2020 utmerket skolen seg med mange vinnere og finalister i Oslomesterskapet i Elevbedrift. Høsten 2017 havnet skolen i medienes søkelys etter at det oppstod 4 branner i løpet av snaue 2 uker. De siste årene har det vært store utbedringer av uteområdet, med blant annet basketballbaner, bordtennisbord, aktivitetsapparater, sykkelstativ m.m. == Rektorer == Tove Marie Huitfeldt (1993 - Juli 2007) Anne-Karin Bjerkebro (2007- april 2016, og fra 2017- januar 2020) Lasse Wam (2016, midlertidig) Gjermund Jørgensen (Januar-August 2020) Espen Sandnes Frøystveit (August 2020 - Januar 2023) Peter Streijffert (2023 -) == Tidligere elever ved skolen == Dorthe Skappel – programleder, modell. == Referanser == == Eksterne lenker == Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 7. februar 2018. Skolens hjemmeside

Brannfjell skole er en 8–10-skole (ungdomsskole) ved den sørlige utkanten av Ekebergsletta, med adresse Ekebergveien 111. Dette er på den tidligere marka til Store Ekeberg gård.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad_skole

2023-02-04

Bogstad skole

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Vestre Aker', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2005']

Bogstad skole er en barneskole som ligger på Bogstad i Oslo, like ved Bogstadvannet. Skolen ble innviet i 2005 etter lang tids prosjektering, og ble Norges første OPS-skole. Oslo kommune leier bygget av Veidekke i 25 år før det overtas av kommunen. Bogstad skole er en såkalt baseskole med om lag 400 elever fra 1-7. trinn. Aldersblandingen ble opphevet høsten 2011.

Bogstad skole er en barneskole som ligger på Bogstad i Oslo, like ved Bogstadvannet. Skolen ble innviet i 2005 etter lang tids prosjektering, og ble Norges første OPS-skole. Oslo kommune leier bygget av Veidekke i 25 år før det overtas av kommunen. Bogstad skole er en såkalt baseskole med om lag 400 elever fra 1-7. trinn. Aldersblandingen ble opphevet høsten 2011. == Rektorer == 2005-2014: Ellen Larsen (til Høvik skole (Bærum)) 2014-2018: Brynhild Farbrot Foosnæs 2018-: Karoline Hoel Balstad == Eksterne lenker == Data og statistikk for Bogstad skole - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 5. februar 2018. Skolens hjemmeside

Bogstad skole er en barneskole som ligger på Bogstad i Oslo, like ved Bogstadvannet. Skolen ble innviet i 2005 etter lang tids prosjektering, og ble Norges første OPS-skole.

https://no.wikipedia.org/wiki/Khleang

2023-02-04

Khleang

['Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder']

Khleangene er to bygninger med ukjent formål på østsiden av Royal Square i Angkor Thom, Kambodsja. De ligger like bak Prasat Suor Prats tolv tårn, atskilt av den kongelige ruten som går fra palasset til Seiersporten. De er orientert langs nord-sør aksen. De to ble ikke bygget på samme tid – den nordlige bygningen (Nord Khleang) ble bygget under kong Jayavaraman og den sørlige (Sør Khleang) under hans etterfølger Suryavarman I. De har likevel samme design (selv om Sør Khleang er litt smalere). De har gitt sitt navn til Khleangstilen, som er preget av relativt enkle lintler med en sentral Kala. Andre bygninger i denne stilen er Phimeanakas og Ta Keo.

Khleangene er to bygninger med ukjent formål på østsiden av Royal Square i Angkor Thom, Kambodsja. De ligger like bak Prasat Suor Prats tolv tårn, atskilt av den kongelige ruten som går fra palasset til Seiersporten. De er orientert langs nord-sør aksen. De to ble ikke bygget på samme tid – den nordlige bygningen (Nord Khleang) ble bygget under kong Jayavaraman og den sørlige (Sør Khleang) under hans etterfølger Suryavarman I. De har likevel samme design (selv om Sør Khleang er litt smalere). De har gitt sitt navn til Khleangstilen, som er preget av relativt enkle lintler med en sentral Kala. Andre bygninger i denne stilen er Phimeanakas og Ta Keo. == Bygningene == Khleangene er rektangulære sandsteinsbygninger rett overfor Elefantterrassen, bak Prasat Suor Prat. Khleang betyr lager, men dette er et moderne navn og det er lite sannsynlig at dette var funksjonen de hadde. En innskripsjon skåret inn i døråpning på en av Khleangene indikerer at de kan ha fungert som mottakelsesområder eller bolig for å besøke adelsmenn og ambassadører. Nord-Khleang ble bygget i tre under Rajendravarman II og deretter ombygd i stein ved Jayavaraman V, trolig før byggingen av Sør-Khleang.

Khleangene er to bygninger med ukjent formål på østsiden av Royal Square i Angkor Thom, Kambodsja. De ligger like bak Prasat Suor Prats tolv tårn, atskilt av den kongelige ruten som går fra palasset til Seiersporten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Blandede_lag_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Blandede lag under Sommer-OL 1900

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Blandede lag under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900']

Blandede lag under Sommer-OL 1900. Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner. IOK har kategorisert blandede lag (mixed team) med landskoden ZZX. Under Sommer-OL 1900 var flere av lagene som vant medaljer blandede lag.

Blandede lag under Sommer-OL 1900. Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner. IOK har kategorisert blandede lag (mixed team) med landskoden ZZX. Under Sommer-OL 1900 var flere av lagene som vant medaljer blandede lag. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == IOCs side om Sommer-OL 1900

Blandede lag under Sommer-OL 1900. Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia

2023-02-04

Storbritannia

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Storbritannia', 'Kategori:Øystater']

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa. Det forente kongedømmet, som er kortformen for det korrekte navnet, er et konstitusjonelt monarki som omfatter de fire riksdelene England, Wales, Skottland og Nord-Irland. Kongedømmet utgjør mesteparten av øygruppen De britiske øyer og omfatter blant annet øya Storbritannia og området Nord-Irland på øya Irland.

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa. Det forente kongedømmet, som er kortformen for det korrekte navnet, er et konstitusjonelt monarki som omfatter de fire riksdelene England, Wales, Skottland og Nord-Irland. Kongedømmet utgjør mesteparten av øygruppen De britiske øyer og omfatter blant annet øya Storbritannia og området Nord-Irland på øya Irland. == Naturgeografi == England består for det meste av lavland, med noe mer fjellterreng i nordvest (Cumbriafjellene i Lake District) og nord (Penninene), og kalksteinsåser i Peak District. Man finner også flere områder med lave kalksteinsåser, som Purbeck, Cotswolds, Lincolnshire med flere. Det finnes ingen topper over 1000 meter i England. De viktigste elvene er Themsen og Severn, og man regner gjerne også med fjorden Humber i denne gruppen. Det største byområdet er Stor-London, som også er hovedstad. Gjennom Kanaltunnelen er det landforbindelse til Frankrike. Skottland har en variert geografi, med lavland i sør og øst og høyland i nord og vest. Det høyeste fjellet i Storbritannia ligger i det skotske høylandet; Ben Nevis rager 1344 moh. Det er mange lange og dype fjorder og innsjøer. Over 800 øyer tilhører Skottland, deriblant Hebridene, Orknøyene og Shetland. Største by er Glasgow, mens hovedstaden er Edinburgh. Wales består for det meste av fjellterreng. Den høyeste toppen er Snowdon, på 1085 moh. Nord for fastlandet ligger øya Anglesey. Hovedstaden Cardiff er største by, og ligger i den sørlige delen av Wales. Nord-Irland består for det meste av åslandskap. De største byene er hovedstaden Belfast og Derry (Londonderry). Storbritannias største innsjø, Lough Neagh, ligger i Nord-Irland og har et overflateareal på 388 km². Det er anslått at det er i underkant av 1100 små øyer eller holmer som tilhører Storbritannia. Noen av disse er kunstige crannogs, som ble anlagt for å gjøre det lettere å forsvare hjemmet i urolige tider. == Demografi == Ved folketellingen i april 2001 hadde Storbritannia et befolkningstall på 58 789 194. Dette var tredje høyest i EU etter Tyskland og Frankrike og 21. høyest i verden. I 2014 ble det anslått at tallet hadde økt til ca 64 millioner. Befolkningstettheten er blant de høyeste i verden.Omkring en fjerdedel av befolkningen bor i den sørøstlige delen av England, deriblant over 7 millioner i London. Graden av analfabetisme er på i underkant av 1 %, hvilket tilskrives innføringen av allmenn grunnskole i 1870 og allmenn ungdomsskole i 1900. I Skottland ble allmenn grunnskole innført i 1696. Skolegang er obligatorisk fra fem til seksten års alder. De britiske øyer har gjennom historien blitt utsatt for flere invasjoner og migrasjonsbølger, spesielt fra Skandinavia og det europeiske kontinentet. Før romerne kom var øyene bosatt av keltere, samt at det fantes rester av pre-keltiske folk av ukjent opphav. Den romerske okkupasjonen varte i flere århundrer, og deretter tok angelsaksere og vikinger over som dominerende grupper. I 1066 kom normannerne. I nyere tid har mange innvandrere kommet til øyene, spesielt fra de tidligere britiske kolonier, men også fra de fleste andre land. Dagens briter kan sies å utgjøre en blanding av pre-keltisk, keltisk, romersk, angelsaksisk, norrønt, normannisk og skandinavisk opphav, med et betydelig innslag av ikke-europeiske folkeslag. === Språk === Det dominerende språket i Storbritannia er engelsk, som er et vestgermansk språk. Den eldste formen av et eget engelsk språk kalles gammelengelsk, deretter fulgte mellomengelsk og så dagens moderne engelsk. Det er betydelige dialektforskjeller innen det engelske språket. Disse deles gjerne i de overordnede gruppene hibernoengelsk (Nord-Irland), skotsk engelsk, walisisk engelsk og «englandsengelsk». Det finnes også flere keltiske språk som er hjemmehørende på øyene: walisisk, kornisk, irsk og skotsk gælisk. Andre hjemmehørende språk er skotsk, som er nært beslektet med engelsk, romani og britisk tegnspråk (nordirsk tegnspråk regnes også ofte som et eget språk). I Cumbria holdt keltiske innflytelser seg lenge i dialekten, spesielt i form av et unikt tallsystem som ble brukt for å telle sauer. De største innvandrerspråkene er gujarati, hindi, punjabi, urdu, bengali og kantonesisk. === Religion === Den største religionen i Storbritannia er kristendommen. Den ble innført av romerne, døde så mer eller mindre ut da den romerske overklassen forlot landet, og ble gjeninnført av Augustin av Canterbury og hans misjonærer fra 597 og utover. Den anglikanske kirke er det største kirkesamfunnet. Den sporer sitt opphav til Augustins misjon, men oppstod i dagens form ved reformasjonen i 1534. Hver av de fire nasjonene har sitt eget kirkelige hierarki. Den engelske kirke er en statskirke med den britiske monarken som overhode og erkebiskopen av Canterbury som øverste åndelige overhode. Den skotske kirke er ikke en statskirke, da den er presbyteriansk og avviser statskirkeordninger. Den britiske monarken er i kraft av sitt embete medlem av kirken. Hun eller han har ingen spesiell maktposisjon, men må avlegge en ed om å «forsvare kirkens sikkerhet». Kirken i Wales ble utskilt fra Den engelske kirke i 1920-årene. Erkebiskop Rowan Williams av Canterbury tilhører Kirken i Wales. I Nord-Irland er Den irske kirke det nest største protestantiske kirkesamfunnet. Den er felles for republikken Irland og Nord-Irland. De presbyterianske kirkesamfunn er større. Det nest største kirkesamfunnet er den katolske kirke, som også har sine røtter i Augustins misjon. Ved reformasjonen ble det lagt store begrensninger på katolsk trosutøvelse, og disse ble stadig mer restriktive slik at det under Elizabeth I ble helt forbundet med dødsstraff for høyforræderi dersom en katolsk prest virket i England. I 1850 ble forbudet opphevet, og kirken opprettet separate hierarkier i de fire nasjonene (Nord-Irland og Irland er under samme hierarki). Utover dette finnes en rekke andre protestantiske og ortodokse kirkesamfunn av varierende størrelse. I andre del av det 20. århundre var det omfattende innvandring fra samveldenasjoner, og dette første til at en rekke andre religioner ble introdusert. De største er islam, hinduisme, sikhisme og buddhisme; en rekke andre er også representert i landet. Religioner som hevder å stamme fra pre-keltiske briter, som wicca og ny-druidisme, har en del tilhengere. Noe over tre fjerdedeler av befolkningen oppgav en religiøs tilhørighet i folketellingen i 2001. Tallet på personer som tilhører et trossamfunn er sannsynligvis noe høyere, da det var frivillig å svare på dette spørsmålet, og mange motsatte seg å gjøre det av prinsipielle grunner. På den annen side har undersøkelser vist at opptil 35 % av befolkningen anser seg for å være ateister. Det er således en betydelig gruppe som nominelt er medlem av et trossamfunn, men som ikke er troende. Mindre enn 20 % av befolkningen deltar regelmessig i religiøs aktivitet, noe som er blant det laveste i verden. == Historie == Tradisjonelt har historikere og arkeologer antatt at Storbritannias tidlige historie var preget av invasjoner og fortrengninger av tidligere befolkningsgrupper, men dette synet er nå mer omdiskutert. For eksempel møtte den romerske invasjonen i det første århundret f.Kr. utpreget keltisk samfunn og kultur, men det er uklart om dette skyldes tidligere erobring eller fredelig kulturpåvirkning. I det 5. århundre ble De britiske øyer invadert av germanske stammer, først og fremst anglere og saksere fra dagens Nord-Tyskland, men også jyder fra dagens Danmark. Disse germanske stammene la grunnlaget for den engelske nasjonen, og bragte med seg sitt gammelsaksiske språk som utviklet seg til dagens engelsk. I 1066 ble angelsakserne erstattet av de skandinaviske normannerne fra det franske landskapet Normandie som den herskende klassen, etter Vilhelm Erobrerens erobring av England. Normannerne snakket fransk, slik at fransk for en lengre periode i middelalderen ble overklassespråket. Etter hvert smeltet angelsaksere, jyder og normannere sammen til ett folk, slik også språket smeltet sammen. Det engelske språk har i dag mange innslag av fransk (spesielt innenfor det engelske kjøkken), men der de folkelige germanske språk dominerer. På 1800-tallet var Storbritannia den dominerende handels- og sjømakten i verden med et imperium som strakte seg over en tredjedel av kloden. Blant annet var India, Canada, Australia og større deler av Øst-Afrika og Sør-Afrika underlagt den britiske kronen. Imperiet ble avviklet etter 2. verdenskrig, der det britiske India fikk selvstendighet i 1947 som flere nye stater, mens de afrikanske koloniene fikk selvstendighet i løpet av 1950- og 60-tallet. Men fremdeles er den britiske monarken formelt statsoverhode i mange tidligere kolonier. Storbritannia var medlem av EU mellom 1. januar 1973 og 31. januar 2020. I folkeavstemningen i 2016 ble det flertall for at landet skulle melde seg ut av EU, og i 2017 ble prosessen med utmeldelsen formelt satt i gang. Traktaten om Den europeiske union gir en frist på to år for forhandlinger dersom et land melder seg ut av unionen. Storbritannias utmeldelse av EU kalles brexit. == Politikk og administrasjon == Storbritannia er et enhetlig monarki med parlamentarisk styringssett. Landet har ingen skreven konstitusjon, men bygger på tradisjon og landets lovverk. Det formelle statsoverhodet er den britiske monarken. I realiteten er monarken i hovedsak kun en seremoniell institusjon. Monarken fungerer som et symbol på statsmakten, og «utøver» sin makt gjennom parlamentet (Crown-in-Parliament), som er statens suverene makt, med både lovgivende, utøvende og dømmende makt. Storbritannia har vært regjert av tyske fyrsteslekter siden 1714. Da arvet Hannovers kurfyrste Georg Ludwig tronen. Med dronning Victoria døde huset Hannover ut, og tronen gikk til hennes manns slekt, den albertinske linjen av det saksiske Wettin-dynastiet, Sachsen-Coburg-Gotha. Kongehuset i landet har siden 1917 (som følge av første verdenskrig) brukt navnet Windsor uavhengig av hvilket hus som sitter på tronen. Med dronning Elisabeth II vil huset Sachsen-Coburg-Gotha miste den britiske tronen, som vil passere til huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, som tidligere regjerte Hellas, prins Philips fødeland. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg regjerer også i Danmark og Norge. Skottlands regjering avholdt en folkeavstemning om skotsk uavhengighet 18. september 2014. Det ble flertall på 55 % for å bli værende i unionen. === Administrativ inndeling === Rikets fire ulike nasjoner, ofte kalt home nations, har noe forskjellige ordninger for lokalstyre: Historisk var alle de fire nasjonene delt inn i grevskaper. Disse brukes fortsatt som geografiske områder, men det er kun i England at de også er administrative enheter, og heller ikke der er de den eneste enheten som brukes. Fordi England har en svært høy befolkningstetthet, har nasjonen blitt delt inn i ni regioner, som et nivå mellom stat og grevskap. Under disse ligger så grevskapene og enhetlige myndigheter. Grevskapene er i sin tur delt inn i distrikter (de enhetlige myndighetene er også distrikter, men er uavhengige av grevskapene). Som i andre engelsktalende land bruker man to forskjellige typer bystatus, city og town . En town inngår som del av et distrikt, mens en city utgjør en egen administrativ enhet. Det er pr. 2006 66 steder i Storbritannia med status som city, derav femti i England, seks i Skottland, fem i Wales og 5 i Nord-Irland. Denne statusen gis i kongelig charter. === Britisk oversjøisk territorium === Et britisk oversjøisk territorium (engelsk: British overseas territory; tidligere kjent som koloni, kronkoloni eller avhengige område) er et territorium som er underlagt britisk overhøyhet uten å være en del av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Britiske oversjøiske territorier må holdes adskilt fra kronbesittelser, som har et annet konstitusjonelt forhold til Storbritannia, og protektorater, som formelt ikke var underlagt britisk overhøyhet. De må heller ikke forveksles med samvelderiker, som er suverene stater med den britiske monarken som statssjef. Tidligere ble kronkolonier administrert direkte fra tjenestemenn utpekt av den britiske regjeringen. I dag er imidlertid de fleste britiske oversjøiske territorier mer eller mindre selvstyrte, kun avhengig av Storbritannia med hensyn til forsvar, utenrikssaker og handel. Oversjøiske territorier har aldri vært ansett som del av Storbritannia og har aldri hatt representasjon i det britiske parlamentet, med den begrunnelse at de er separate jurisdiksjoner. Kong Charles III er statssjef i de oversjøiske territoriene som konge av Storbritannia, ikke som konge av hvert territorium. Dette til forskjell fra samvelderikene, som Canada eller Australia, der kongen har en uttrykkelig rolle i hvert kongerike som «konge av Canada» eller «konge av Australia». Kongen utnevner en guvernør for hvert territorium som handler på monarkens vegne og er ansvarlig for territoriets interne sikkerhet, samt opptrer som en delegat mellom territoriet og den britiske regjeringen. Han har myndighet til å oppløse territoriets lovgivende forsamling og må sanksjonere alle nye lover. Guvernøren er vanligvis fra Storbritannia. === Forsvars- og utenrikspolitikk === Storbritannias forsvar kalles offisielt Armed Forces of the Crown, men er også kjent som British Armed Forces eller Her Majesty's Armed Forces. Den britiske monarken er øverstkommanderende, mens Ministry of Defence har det politiske og administrative ansvar gjennom Defence Council of the United Kingdom. Forsvarets hovedoppgaver er å beskytte riket og dets oversjøiske territorier, å fremme rikets sikkerhet og å støtte internasjonale fredsbevarende operasjoner. Storbritannia er en aktiv deltager i NATO og andre koalisjoner. Det britiske forsvaret regnes for å være et av de sterkeste i verden.Per 2005 hadde British Army 102 440 soldater, Royal Air Force 49 210 og Royal Navy 36 320. Sistnevnte våpengren kontrollerer Storbritannias strategiske atomvåpen, som består av fire Trident-ubåter som fører atomraketter. Marineinfanteriet Royal Marines er også underlagt Royal Navy. Det totale antall soldater er omkring 190 000. Styrkene er per 2006 utplassert i over åtti land, de fleste av dem samveldenasjoner. 9 % av de regulære mannskapene er kvinner, og i reserven finner man noe høyere kvinneandel. Storbritannia har ikke hatt verneplikt siden avskaffelsen av National Service i 1960. Det finnes flere spesialstyrker, hvorav Special Air Service under British Army og Special Boat Service under Royal Navy er de mest kjente. De britiske spesialstyrkene regnes for å være blant de fremste i verden.Royal Navy er den nest største marine i verden etter tonnasje. Tradisjonelt er det marinen som har vært den viktigste garantist for Storbritannias sikkerhet. Storbritannia er også ett av de fem land i verden med et omfattende atomarsenal. De bruker missilsystemet Trident II fra ubåter av Vanguard-klassen. Den siste krigen hvor britiske styrker møtte fienden alene var Falklandskrigen i 1982. I alle senere konflikter har Storbritannia inngått i koalisjoner. === Rettsvesen === Storbritannia har tre separate sett lovgivninger: Engelsk lov i England og Wales, nordirsk lov og skotsk lov. De to førstnevnte er basert på angloamerikansk rett (common law), mens Skottland har et system som er en hybrid mellom angloamerikansk rett og et system basert på romerretten. Årsaken til dette er at Act of Union 1707 garanterte fortsettelsen av egen lovgivning for Skottland, mens Nord-Irland fikk en separat ordning da provinsen ble opprettet. House of Lords er høyeste domstol for alle straffe- og privatrettslige saker i England, Wales og Nord-Irland, og for privatrettslige saker i Skottland. I 2009 ble dette endret ved opprettelsen av en ny Høyesterett. I England og Wales er høyeste regulære rettsinstans Supreme Court of Judicature of England and Wales, som er inndelt i Court of Justice, High Court of Justice (for privatrettslige saker) og Crown Court (for strafferettslige saker). På lavere nivå har man grevskapsdomstoler. I Skottland er de høyeste instansene Court of Sessions for privatrettslige saker og High Court of Justiciary. På lavere nivå finner man sheriffdomstoler. Privy Councils juridiske komité er høyeste appellrett for flere uavhengige samveldeland, Storbritannias oversjøiske territorier og kronkoloniene. === Nasjonale symboler === Unionsflagget, mest kjent som Union Jack, er Storbritannias flagg. Det kombinerer Englands flagg, Skottlands flagg og Irlands gamle flagg. Britannia er en gudinne, eller strengt tatt en personifikasjon av øya, som stammer fra den romerske okkupasjonen. Hun fremstilles som en ung kvinne med korintisk hjelm, en trefork, et gresk hoplitskjold (som i moderne tid er dekorert med Union Jack) og hvite gevanter. Storbritannia har formelt sett ingen nasjonalsang, men God Save the Queen er de facto nasjonalsang. Et høyst uformelt symbol for Storbritannia er en bulldog, i noen tilfeller med en bowlerhatt på hodet. == Næringsliv == Britisk økonomi er basert på kapitalisme etter angelsaksisk modell, fokusert på markedsliberalisering, lavt skattetrykk og regulering. Statlig kontroll over økonomien ligger hos Chancellor of the Exchequer. Storbritannia har den femte største økonomien i verden , den nest største i Europa etter Tyskland og den sjette største i henhold til kjøpekraftparitet.De britiske øyer har gått fra å være selvforsynte til å være avhengig av utenlandshandel etter hvert som folketettheten har økt. Storbritannia var det første landet i verden som gikk inn i den industrielle revolusjonen og konsentrerte seg om tungindustri som de fleste sammenlignbare nasjoner på den tiden. Dette var industrier som skipsbygging, kullutvinning, stålproduksjon og tekstiler. Imperiet laget et eksportmarked for britiske produkter, noe som gjorde at britene dominerte internasjonal handel på 1800-tallet. Etter hvert som andre nasjoner ble industrialisert og overskuddet av arbeidskraft fra landbruket gikk ned, mistet Storbritannia forspranget sitt. Som en følge av dette gikk det nedover for industrien på 1900-tallet. Den britiske tjenesteytende sektoren hadde dog i samme periode en betydelig vekst, og utgjør nå omtrent 73 % av BNP.Den tjenesteytende sektoren er dominert av finansnæringen, spesielt innen bank og forsikring. London er et av verdens ledende finanssentra, med London Stock Exchange, London International Financial Futures and Options Exchange og Lloyd's of Londons forsikringsbørs. De siste ti årene har et konkurrerende finanssenter vokst fram i havnestrøket i byen med HSBC, Citigroup og Barclays Bank som store aktører. Den skotske hovedstaden Edinburgh har også en utbygget finansnæring, den sjette største i Europa.Turisme er viktig for den britiske økonomien. Med 37,7 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Storbritannia det sjuende største turistmålet i verden.Den britiske industrien har hatt en nedtur siden andre verdenskrig. Den er fremdeles en betydelig del av økonomien, men sto bare for en sjettedel av nasjonal verdiskapning i 2003. Den britiske bilindustrien er en betydelig del av denne sektoren, selv om all produksjon av et visst volum eies av utenlandske interesser. Flyindustrien er dominert av BAE Systems og det europeiske konsernet Airbus. Rolls-Royce er en stor internasjonal aktør innenfor flymotorer. Kjemisk og farmasøytisk industri er også sterk, med verdens andre og tredje største farmasøytiske firmaer (GlaxoSmithKline og AstraZeneca). Den britiske landbrukssektoren er liten i europeisk målestokk, med bare 0,9 % av BNP. Storbritannia har fremdeles store reserver av kull, gass og olje. Primærproduksjon av energi står for omtrent 10 % av BNP, en av de største andelene i noen industrialisert stat. Valutaen i Storbritannia er pound sterling, representert ved symbolet £. Bank of England er sentralbanken og utgir valutaen, selv om banker i Skottland og Nord-Irland har rett til å trykke egen valuta så lenge de har reserver av Bank of England-sedler. Storbritannia valgte å ikke gå inn i euro-samarbeidet. Storbritannia ble relativt hardt rammet av finanskrisen i 2008, med 12,7 % nedgang i industriproduksjonen fra april 2008 til 2009. Men våren 2009 begynte industriproduksjonen å øke igjen etter 14 måneders sammenhengende nedgang. == Samfunn == === Utdanning === Storbritannia har noen av verdens ledende og mest kjente universiteter, deriblant University of Cambridge, University of Oxford, University of London og University of Glasgow. Blant kjente britiske vitenskapsmenn finner man Isaac Newton, Charles Darwin, Stephen Hawking, Adam Smith, James Clark Maxwell, William Thomson og Isambard Kingdom Brunel. Mange kjente oppfinnelser har også sitt opphav i Storbritannia, blant annet lokomotivet, vaksinering, fjernsyn, jernbane, intern forbrenningsmotor og jetmotor. Den første programmerbare datamaskinen var også britisk; Colossus på Bletchley Park ble bygget i 1944 og så holdt topphemmelig til 1970-årene. I 2006 skal Storbritannia ha hatt det nest mest produktive forskermiljøet etter USA, med 9 % av verdens forskningsrapporter og 12 % av referansene. === Massemedia === Storbritannia har omfattende medievirksomhet med stor spennvidde. Ettersom engelsk er et internasjonal språk, er engelske medier også kjent over store deler av verden. BBC er landets offentlige radio- og fjernsynsselskap, og er verdens eldste kringkastingsselskap. Det finansieres gjennom tvungen fjernsynslisens, og driver flere fjernsyns- og radiokanaler både i Storbritannia og i utlandet. BBC World Service sender på 33 språk over hele verden. BBC News er tilgjengelig i svært mange land, og regnes av mange som en av de sikrere nyhetskilder. Blant private fjernsynskanaler med bakkesendinger finner man ITV, Channel 4 og five. Av satellittkanaler er Britisk Sky Broadcasting den største. Størsteparten av digitale kabeltjenester leveres av NTL:Telewest etter at NTL og Telewest ble slått sammen i mars 2006. Britisk radio domineres av BBC Radio, som har ti nasjonale og 40 regionale kanaler. Den mest populære målt etter antall lyttere er BBC Radio Two, som først og fremst sender populærmusikk og er beregnet på det midtre aldersmessige segmentet av lyttere. BBC Radio One er rettet mot lyttere i alderen 15–24, og var tidligere markedsledende. Kommersielle kanaler er i de fleste tilfeller regionale, men Virgin Radio og Classic FM sender nasjonalt. Blant de mest populære regionale kanalene er Capital FM i London, Heart i London og Midlands, Galaxy i Birmingham, Magic i London og Nord-England og Radio Clyde i Glasgow. Britiske aviser deles ofte i seriøse aviser og tabloider. Dette skillet går i mindre grad enn tidligere på fysisk format, ettersom flere av de seriøse avisene har skiftet til et mer kompakt format. The Sun har det største opplaget, med omkring en fjerdedal av antall solgte aviser, mens søsteravisen News of the World er den største søndagsavisen. Begge aviser bruker mye kjendis- og skandalestoff. Blant seriøse aviser er The Daily Telegraph, som politisk befinner seg noe til høyre for sentrum, den mestselgende etter å ha gått forbi The Times og The Guardian. Den viktigste finansavisen er Financial Times, som er lett gjenkjennelig med sitt lakserosa papir. == Kultur == === Musikk === Innen klassisk musikk finner man en rekke kjente britiske komponister, som William Byrd, John Taverner, William Lawes, John Dowland, Thomas Tallis og Henry Purcell fra 16. og 17. århundre, og i senere århundrer personer som Edward Elgar, Arthur Sullivan, Ralph Vaughan Williams og Benjamin Britten. Georg Friedrich Händel tilbrakte det meste av sitt aktive yrkesliv i England. Storbritannia var sammen med USA et viktig sted for utviklingen av rock. Blant kjente artister og grupper innen denne og relaterte musikkstiler finner man The Beatles, David Bowie, Elton John, Ozzy Osbourne, Queen, Deep Purple, Led Zeppelin, Pink Floyd, Genesis, Rolling Stones, The Who, Duran Duran, The Smiths, Depeche Mode, The Cure og mange andre. Innen punk var Storbritannia lenge i første rekke, med band som Sex Pistols og The Clash. Det samme gjaldt i en periode heavy metal, med bl.a. Judas Priest, Black Sabbath, Motörhead og Iron Maiden. I midten av 1990-årene begynte skjøt fenomenet britpop ny fart, med band som Oasis, Blur, Spice Girls, Radiohead og Coldplay. Storbritannia har også ligget langt fremme innen electronica, med for eksempel The Prodigy, Chemical Brothers, Faithless og Aphex Twin. På grunn av de mange innvandrere fra Karibia har karibisk musikk, særlig i form av reggae og indie rock, også vært utbredt i Storbritannia. Blant utøvere finner man Kaiser Chiefs, Franz Ferdinand, The Libertines, Bloc Party, Arctic Monkeys og Keane. . === Litteratur og skriftkultur === 1500-tallsdramatikeren William Shakespeare er sannsynligvis den mest kjente engelske forfatter. Blant andre kjente forfattere og diktere som har bidratt til å forme bildet av det britiske, finner man søstrene Charlotte, Emily og Anne Brontë, Jane Austen, Virginia Woolf, J.K. Rowling, J.R.R. Tolkien, P.G. Wodehouse, C.S. Lewis, John Milton, Oscar Wilde, H.G. Wells, Walter Scott, Charles Dickens, J.M. Barrie, Arthur Conan Doyle, George Orwell, Geoffrey Chaucer, William Blake, Lord Byron, Robert Burns og Alfred Tennyson. === Idrett === Flere store idrettsgrener har sitt opphav i Storbritannia, blant annet fotball, rugby, golf, cricket, tennis, boksing, bandy og landhockey. Fotball er den sport som tiltrekker flest deltagere og tilskuere. Storbritannia konkurrerer ikke som ett land i internasjonale turneringer, i stedet er det de fire nasjonene som stiller hvert sitt lag. På grunn av dette har Storbritannia aldri deltatt i fotball under de olympiske leker, men under sommer-OL 2012, som ble holdt i London, ble det satt sammen et britisk lag spesielt for anledningen. Englands og Nord-Irlands fotballforbund deltok i dette, mens det walisiske og det skotske forbundet takket nei. Mange kjente fotballklubber er hjemmehørende i Storbritannia, som Manchester United, Arsenal, Newcastle United og Liverpool i England og Celtic og Rangers i Skottland. De konkurrerer i nasjonale ligaer, og en del er med i europeiske tevlinger. Britiske lag har ofte gjort det svært godt i europeisk sammenheng. I mange europeiske land er det vanlig at fotballfans følger både sitt lokale lag og et engelsk lag, og mange reiser til England ens ærend for å gå på fotballkamp. Snooker (en britisk biljardvariant) er Storbritannias mest populære innendørssport og nest mest populære TV-sport (etter fotball). Denne populariteten ble spesielt godt illustrert under VM-finalen i 1985, hvor det ble satt flere seerrekorder med 18.5 millioner seere under matchens klimaks: største britiske sportspublikum på TV, største publikum på BBC Two, og største publikum etter midnatt. Wimbledon Championships er en internasjonal tennisturnering som holdes i Wimbledon i London hver sommer. Den regnes som en av de mest prestisjefylte tennisturneringene. Royal and Ancient Golf Club of St Andrews regnes som golfens fødested. Både Skottland og England har mange golfbaner, og for mange golfspillere er en rundtur på de skotske banene en drøm. Hesteveddeløp er også en populær idrett. Under Karl II fikk den status som «Kongenes idrett», og har fortsatt en særstilling for kongefamilien. Blant de mest kjente løpene er Grand National og Epsom Derby. Cricket fremstår for mange som den mest britiske av alle sporter. I internasjonale tevlinger stiller Wales og England sammen, Skottland stiller for seg selv, mens Nord-Irland stiller i et all-irsk lag. Idretten er desidert mer populær i England enn i de andre nasjonene. I Nord-Irland er de tradisjonelle irske idrettene gælisk fotball og hurling populære. Særlig Tyrone og Armagh har hevdet seg innen gælisk fotball. Motorsport er populært i Storbritannia, med en rekke lag og førere i Formel 1 og World Rally Championship. I tillegg til at flere løp innen internasjonale konkurranser arrangeres i Storbritannia, er det også et eget britisk Touring Car Racing-løp, BTCC. Blant kjente førere finner man Mike Hawthorn, Graham Hill, Jim Clark, John Surtees, Jackie Stewart, James Hunt, Nigel Mansell, Damon Hill, Lewis Hamilton og Jenson Button innen Formel 1, og Colin McRae og Richard Burns innen rally. == Oppføring på UNESCOs liste == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Durhamkatedralen og Durham slott Ironbridge Gorge (området ved verdens første jernbru) Stonehenge, Avebury og tilknyttede steder Studley kongelige park inkludert ruinene av Fountains abbedi Blenheim Palace Byen Bath Hadrians mur Westminster Abbey, Westminsterpalasset og St. Margarets kirke Canterburykatedralen, St. Augustins abbedi og St. Martins kirke Tower of London Greenwich – sjøfartshistorisk sted Derwent Valley-møllene Jurassic Coast (kysten av Dorset og østkysten av Devon) Saltaire Den kongelige botaniske hage, Kew Gruvelandskapet i Cornwall og Devon St. Kilda Edinburgh (den gamle og den nye byen) Skara Brae, Maeshowe og andre steder på Orknøyene New Lanark Kong Edward Is slott og bymurer: Harlech, Beaumaris, Caernarfon og Conwy (Gwynedd) Pontcysyllteakvedukten Blaenavon industrielle landskap Giant's Causeway og Causewaykysten Hendersonøya (del av Pitcairnøyene i det sørlige Stillehavet) Øyene Gough og Inaccessible i det sørlige Atlanterhavet Den historiske byen St. Georges på Bermuda og tilknyttede festningsverk Forthbroen Europas store kurbadsteder – grenseoverskridende oppføring som omfatter Bath i Storbritannia sammen med Spa i Belgia, Vichy i Frankrike, Montecatini Terme i Italia, Karlovy Vary, Františkovy Lázně og Mariánské Lázně i Tsjekkia, Bad Ems, Baden-Baden og Bad Kissingen i Tyskland og Baden bei Wien i Østerrike - 2021 Skiferlandskap i Nordvest-Wales – 2021Hjertet av neolittiske OrknøyeneGorhams grotter Lake District Jodrell Bank ObservatoryHavneområdet i Liverpool var også med fra 2004, men ble strøket av listen i 2021. == Se også == Liste over nåværende britiske kolonier Liste over tidligere britiske kolonier == Fotnoter == == Referanser == == Eksterne lenker == Det britiske parlamentet Overhuset Underhuset Statsministerens kontor (10 Downing Street) Det britiske kongehuset Storbritannias offisielle turistkontor – VisitBritain (no) Statistikk og andre data om Storbritannia i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Storbritannia under Sommer-OL 1900. 102 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i atten sporter under de andre olympiske leker 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Mejl%C3%A6nder

2023-02-04

Petter Mejlænder

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske kulturjournalister', 'Kategori:Norske radiojournalister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere']

Petter Mejlænder (født 1. mai 1952) er en norsk journalist, forfatter og oversetter. Petter Mejlænder har arbeidet som frilansjournalist for flere redaksjoner. Han debuterte som forfatter med sin egen bok Ut – et mytisk livsløp i 1976 og oversatte bøker fra tysk av psykiateren Wilhelm Reich og forfatteren Hermann Hesse. Mejlænder har også vært litteratur- og teaterkritiker. Fra 1980 arbeidet Petter Mejlænder i Statens informasjonstjeneste og fra 1987 som informasjonssjef for flere regjeringer, blant annet som den første lederen for Regjeringens kriseinformasjonsenhet (Kriseinfo). Mejlænder var fra 1991 til 2000 ansatt som journalist i NRK P2, radioens kulturkanal, der han særlig arbeidet med kulturnyheter og egne programmer, deriblant Kulturbeite, Kulturnytt og Kulturdebatt. Mejlænder arbeidet også i nyhets- og aktuaitetsprogrammene Dagsnytt, Søndagsavisa og Ukeslutt. Mejlænder var redaktør for avisa Den nye staten, og har i flere år holdt taler for Human-Etisk Forbunds navnefestarrangementer. Petter Mejlænder bor i Bærum sørvest for Oslo.

Petter Mejlænder (født 1. mai 1952) er en norsk journalist, forfatter og oversetter. Petter Mejlænder har arbeidet som frilansjournalist for flere redaksjoner. Han debuterte som forfatter med sin egen bok Ut – et mytisk livsløp i 1976 og oversatte bøker fra tysk av psykiateren Wilhelm Reich og forfatteren Hermann Hesse. Mejlænder har også vært litteratur- og teaterkritiker. Fra 1980 arbeidet Petter Mejlænder i Statens informasjonstjeneste og fra 1987 som informasjonssjef for flere regjeringer, blant annet som den første lederen for Regjeringens kriseinformasjonsenhet (Kriseinfo). Mejlænder var fra 1991 til 2000 ansatt som journalist i NRK P2, radioens kulturkanal, der han særlig arbeidet med kulturnyheter og egne programmer, deriblant Kulturbeite, Kulturnytt og Kulturdebatt. Mejlænder arbeidet også i nyhets- og aktuaitetsprogrammene Dagsnytt, Søndagsavisa og Ukeslutt. Mejlænder var redaktør for avisa Den nye staten, og har i flere år holdt taler for Human-Etisk Forbunds navnefestarrangementer. Petter Mejlænder bor i Bærum sørvest for Oslo. == Bøker == 1976: Ut – et mytisk livsløp – utgitt på Solum forlag. 1998: Våre verdier – utgitt på Humanist forlag 2002: Livet sett fra Nimbus – samtaler med forfatteren Axel Jensen, utgitt på Spartacus forlag 2004: Nærkontakt : Wenche Foss & Arne Næss – samtaler mellom skuespilleren Wenche Foss og filosofen Arne Næss, utgitt på Kagge Forlag 2005: Timotei : den lille filosofen – i samarbeid med filosofen Arne Næss og kona hans, Kit-Fai Næss, utgitt på Kagge. 2007: Den lille filosofen : historien om Arne Næss og tøygrisen Timotei – om filosofen Arne Næss, utgitt på Kagge. 2008: Pushwagner – biografi om kunstneren Hariton Pushwagner (Terje Brofoss), utgitt på Magikon forlag (også oversatt til engelsk) === Oversettelser === 1977: Wilhelm Reich: Hør her, lille mann. 1979: Hermann Hesse: Eventyr (også utgitt i 1991 og 2000). == Referanser ==

Petter Mejlænder (født 1. mai 1952) er en norsk journalist, forfatter og oversetter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arkitektstudentenes_Broderskab

2023-02-04

Arkitektstudentenes Broderskab

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Linjeforeninger ved NTNU']

Arkitektstudentenes Broderskab (Broderskabet) er linjeforeningen til arkitektstudiet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Arkitektstudentenes Broderskab (Broderskabet) er linjeforeningen til arkitektstudiet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. == Historikk == Broderskabet ble stiftet 1. desember 1913 og er den nest eldste av linjeforeningene ved Norges tekniske høgskole, etter byggingeniørstudentenes linjeforening, HM Aarhønen, som ble stiftet tidligere samme år. Ifølge historieboken N.T.H. femti år er «Broderskabets historie [bygget] i stor utstrekning på myter og sagn». Studentene ved arkitektlinjen fant det påkrevet å ha en egen forening hvor man kunne møtes til foredrag og diskusjoner om faglige spørsmål, og hvor man kunne knyttes nærmere sammen som kamerater og faglærde under selskapelig samvær. Broderskabet produserte et håndskrevet tidsskrift, som skulle utkomme med et nummer til hvert møte i linjeforeningen: «Akhantusbladet springer ut paa hvert møte». Dette tidsskriftet gjenoppstod, riktig nok i nytt maskintrykket format, 4. juni 2013 og eksisterer per 2022 under navnet Tidsskriftet A. Broderskabet ble nedlagt i 1968. Omstendighetene rundt nedleggelsen av Broderskabet har i mange år vært uklare. Det har blitt hevdet at man så seg nødt til å legge ned linjeforeningen etter noen uheldige episoder under særskilt tøffe og brutale opptaksprøver. Generelt var det mange linjeforeninger som ble preget av at 68-ernes radikale holdninger og linjeforeningskulturen ikke gikk godt overens. Det var ikke lenger rom for kappekledde broderskap med mystiske seremonier. På 1980-tallet tok interessen rundt St. Arnoldi Broderskab seg noe opp igjen, men linjeforeningen gikk videre under ulike navn, blant annet Linjeforeningen A på 1990-tallet og Arkitektenes Linjeforening siden 2007. Broderskabet eksisterte som Arkitektenes Linjeforenings alumniforening for avgåtte styremedlemmer frem til dets hundreårsjubileum november 2013, da linjeforeningen tok tilbake navnet og nystartet Arkitektstudentenes Broderskab. == Formål == Arkitektstudentenes Broderskab skal først og fremst sørge for å gi arkitektstudentene ved NTNU et sosialt tilbud utenfor studiet, men skal også jobbe for å forbedre forholdet mellom årskullene ved arkitektlinjen, mellom de ulike fagfeltene ved NTNU og mellom arkitektstudentene og næringslivet. Broderskabets fremste oppgave er å bidra til det sosiale miljøet ved arkitektstudiet. Dette gjøres ved å arrangere en to uker lang fadderperiode for å introdusere de ferske arkitektnovicerne til arkitektstudiet, Gløshaugen og Trondheim. Det blir også arrangert temafester, turer og andre sosiale tilstelninger. I tillegg arrangerer linjeforeningen ulike kurs og workshoper, og bidrar til kontakt med næringslivet i form av bedriftspresentasjoner. == Organisasjon == Linjeforeningen styres i det daglige av et hovedstyre, bestående av leder (Domina/Dominus), nestleder (Vicedomina/Vicedominus), økonomiansvarlig (Phinancephut), sekretær (Chrönikeskriffuer), PR-ansvarlig (Blæstemester), faddersjef (Novicekommandeur), bedriftskontakt (Troldmand) og arrangementansvarlig (Ceremonimester). Årsmøtet/generalforsamlingen og Allmøtet er Broderskabets høyeste organ, hvor alle medlemmer har stemme- og uttalerett. Dette avholdes i oktober hvert år. I tillegg kommer ti undergrupper; henholdsvis Connect (kursvirksomhet og bed.pres. samt skaffer og opprettholder sponsoravtaler til linjeforeningen), Arrkom (arrangerer fester og andre arrangementer for hele linjeforeningen), Hoeychoret (kor), ArkitekTUR (turgruppe), Arkitekthjelpen (tilbyr arkitekt-tjenester til eksterne), Bævern's Balljklubb (fotballag), Bryggegruppa (brygger øl), Tidsskriftet A, Jamgruppa (og herunder Arkitektstudentenes Musikkorps, med utlån av en rekke musikkinstrumenter) og Arkitekt- og Designrevyen (sammen med Leonardo Linjeforening). == Ledere == 2017–2018: Espen Samdal 2018–2019: Sanne Storesund Hansson 2019–2020: Nanna Helland Berger 2020–2021: Julie Maria Thune Eide 2021–2022: Rikke Eftang Meinich == Skiboli == Som de fleste linjeforeninger ved NTNU har også Broderskabet en egen studentkro. De holder til på Skiboli, et lite hus midt i hjertet av Gløshaugen. Her arrangeres det fester, gjesteforelesninger, workshopper, forelesninger, samt andre sammenkomster. Det er blant annet en lang tradisjon å arrangere Café Skiboli blant tredjeklassestudentene på arkitektstudiet til inntekt til klassekassen. Det kommer av at tredjeklasse har en ekstra spesiell feiring av vel overstått eksamen i og med at mange reiser på utveksling neste semester. == Se også == Fakultet for arkitektur og billedkunst Gløshaugen Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen Linjeforeninger ved NTNU == Litteratur == Dervik, Olaf: «N.T.H. femti år : Norges tekniske høgskoles virksomhet 1910-1960», Teknisk Ukeblad, Oslo, 1960. == Referanser == == Eksterne lenker == Arkitektstudentenes Broderskab Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Arkitektstudentenes Broderskab (Broderskabet) er linjeforeningen til arkitektstudiet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCnter_Wallraff

2023-02-04

Günter Wallraff

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rheinisch-Bergischer Kreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske journalister', 'Kategori:Tyske sakprosaforfattere']

Günter Wallraff (født 1. oktober 1942 i Burscheid i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk journalist og forfatter. Han ble på 1970- og 80-tallet kjent for en rekke samfunnskritiske og avslørende dokumentarromaner og reportasjer fra tysk samfunns- og arbeidsliv. Blant hans mest kjente avsløringsbøker er Der Aufmacher (norsk: Avsløringen) om de redaksjonelle metodene i avisen Bild i 1977. For å få førstehåndskjennskap til arbeidsmiljøet i deler av tysk industri, blant annet blant fremmedarbeidere, tok han selv arbeid der, men under dekknavn og iført forkledning. Denne metoden for undersøkende journalistikk har siden gitt opphav til blant annet verbet «å wallraffe», det vil si «å arbeide journalistisk under falsk identitet». Arbeidsmåten har både fått tilhengere og blitt kritisert som uetisk. Vennen Heinrich Böll sier at Wallraff «underkaster seg en situasjon». Etter noen måneder i Bundeswehr fikk han følgende sluttattest: "Ubrukelig i krig og fred".Wallraff har levd både som tyrkisk fremmedarbeider og som somalier i Tyskland. I juni 2007 offentliggjorde han et manifest, Til forsvar for meningsfriheten, der han og andre gav uttrykk for at fri debatt var avgjørende for muslimers integrasjon i det tyske samfunnet.Wallraff har også avslørt Lidl-kjedens behandling av sine ansatte.

Günter Wallraff (født 1. oktober 1942 i Burscheid i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk journalist og forfatter. Han ble på 1970- og 80-tallet kjent for en rekke samfunnskritiske og avslørende dokumentarromaner og reportasjer fra tysk samfunns- og arbeidsliv. Blant hans mest kjente avsløringsbøker er Der Aufmacher (norsk: Avsløringen) om de redaksjonelle metodene i avisen Bild i 1977. For å få førstehåndskjennskap til arbeidsmiljøet i deler av tysk industri, blant annet blant fremmedarbeidere, tok han selv arbeid der, men under dekknavn og iført forkledning. Denne metoden for undersøkende journalistikk har siden gitt opphav til blant annet verbet «å wallraffe», det vil si «å arbeide journalistisk under falsk identitet». Arbeidsmåten har både fått tilhengere og blitt kritisert som uetisk. Vennen Heinrich Böll sier at Wallraff «underkaster seg en situasjon». Etter noen måneder i Bundeswehr fikk han følgende sluttattest: "Ubrukelig i krig og fred".Wallraff har levd både som tyrkisk fremmedarbeider og som somalier i Tyskland. I juni 2007 offentliggjorde han et manifest, Til forsvar for meningsfriheten, der han og andre gav uttrykk for at fri debatt var avgjørende for muslimers integrasjon i det tyske samfunnet.Wallraff har også avslørt Lidl-kjedens behandling av sine ansatte. == Bøker (utvalg) == 1973: Ihr da oben – wir da unten 1977: Der Aufmacher – utgitt på norsk under tittelen Avsløringen i 1978 1979: Zeugen der Anklage – utgitt på norsk under tittelen Vitnene i 1980 1985: Ganz unten – utgitt på norsk under tittelen Aller nederst i 1986 1992: Mein Tagebuch aus der Bundeswehr == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Günter Wallraff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Günter Wallraff på Internet Movie Database (da) Günter Wallraff på Filmdatabasen (fr) Günter Wallraff på Allociné (en) Günter Wallraff hos The Movie Database (en) Günter Wallraff på Apple Music (en) Günter Wallraff på Discogs (no) Wallraffing; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

Günter Wallraff (født 1. oktober 1942 i Burscheid i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk journalist og forfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Tage_Halberg

2023-02-04

Paul Tage Halberg

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Paul Tage Halberg (født 2. oktober 1944) er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Han er historiker med fagprofil innen nyere norsk historie, historiske kilder i forskning og undervisning, historie som et dannelsesfag i skolen, tema- og prosjektarbeid med historie som regifag i relasjon til andre skolefag. Halberg har skogbrukshistorie, norske skogsbygder og skogen som en pedagogisk ressurs som sitt særlige forskningsfelt og har gitt ut flere bøker om emner relatert til dette.

Paul Tage Halberg (født 2. oktober 1944) er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Han er historiker med fagprofil innen nyere norsk historie, historiske kilder i forskning og undervisning, historie som et dannelsesfag i skolen, tema- og prosjektarbeid med historie som regifag i relasjon til andre skolefag. Halberg har skogbrukshistorie, norske skogsbygder og skogen som en pedagogisk ressurs som sitt særlige forskningsfelt og har gitt ut flere bøker om emner relatert til dette. == Bibliografi == (no) Publikasjoner av Paul Tage Halberg i BIBSYS Nyingen og gapaskjulet 1984 Den stolte sliter – skog- og landarbeiderne 1900 til 1990 – en kamp for likeverd 1993 ISBN 82-993025-0-1 Bjelker i Bygde-Norge – skogeierorganisasjonen og skogbruksnæringen 1894-1994 med fokus på Glomma-vassdraget 1999 ISBN 82-995031-0-8 I skogens favn – Gravbergskogen – Borregaard Skoger i 100 år, 1902-2002 2002 Stier i skog – Norsk Skogmuseum 1954-2004 2004 ISBN 82-90660-23-5 Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993 2004 == Eksterne lenker == www.mistra.no

Paul Tage Halberg (født 2. oktober 1944) er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_informasjonstjeneste

2023-02-04

Statens informasjonstjeneste

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1965', 'Kategori:Opphør i 2001', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter', 'Kategori:Usorterte stubber']

Statens informasjonstjeneste, forkortet SI, var en sentral fagetat for offentlig informasjon i den norske staten. SI ble opprettet i 1965. I 2000 lanserte SI nettstedet Odin.dep.no (Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge, fra 2007 omdøpt til regjeringen.no). I 2001 ble SI ble slått sammen med Statskonsult, som fra da av ble et statseid aksjeselskap for kommunikasjon og forvaltningsutvikling.

Statens informasjonstjeneste, forkortet SI, var en sentral fagetat for offentlig informasjon i den norske staten. SI ble opprettet i 1965. I 2000 lanserte SI nettstedet Odin.dep.no (Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge, fra 2007 omdøpt til regjeringen.no). I 2001 ble SI ble slått sammen med Statskonsult, som fra da av ble et statseid aksjeselskap for kommunikasjon og forvaltningsutvikling. == Se også == Statskonsult Stortingets informasjonstjeneste

Statens informasjonstjeneste, forkortet SI, var en sentral fagetat for offentlig informasjon i den norske staten. SI ble opprettet i 1965.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marte_Elden

2023-02-04

Marte Elden

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Juniorverdensmestere i langrenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Personer fra Namdalseid kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Marte Elden (født 4. juli 1986) er en norsk langrennsløper fra Namdalseid som representerer Henning Skilag. Hun er søster av langrennsløperen Mari Elden. Hennes far, Eivind Elden, er tremenning av de tidligere kombinertløperne Trond Einar Elden og Bård Jørgen Elden.

Marte Elden (født 4. juli 1986) er en norsk langrennsløper fra Namdalseid som representerer Henning Skilag. Hun er søster av langrennsløperen Mari Elden. Hennes far, Eivind Elden, er tremenning av de tidligere kombinertløperne Trond Einar Elden og Bård Jørgen Elden. == Karriere == Elden var svært god som junior og ble juniorverdensmester i skiathlon i 2005 og stafettverdensmester i 2006. Hun debuterte i verdenscupen på Beitostølen 19. november 2005. Hun ble nummer ni på Tour de Ski 2010/11 etter å blitt nummer to på den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme. I verdenscupen 2010–2011 endte hun på 20.-plass sammenlagt. == Meritter == Gull stafett i junior-NM 2004 Sølv 5 km klassisk i junior-NM 2004 Gull 3000 m i junior-NM i friidrett 2005 Gull 2x5km duatlon i junior-VM 2005 Gull 15 km klassisk i junior-NM 2005 Sølv sprint i junior-NM 2005 Bronse 5 km fri teknikk i junior-NM 2005 Bronse 15 km fri teknikk i junior-NM 2006 Bronse stafett i junior-NM 2006 Bronse 10 km fri teknikk i NM 2008 Sølv stafett i NM 2008 Bronse langdistanse (Rensfjellrennet) i NM 2008 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Marte Elden – World Athletics (en) Marte Elden – FIS (langrenn) – Det kommer flere sesonger

| fødested = Namdalseid

https://no.wikipedia.org/wiki/Risto_Holopainen

2023-02-04

Risto Holopainen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Svenske komponister', 'Kategori:Svenske musikere', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen']

Risto Holopainen (født 2. juni 1970 i Sverige) er en svensk musiker og komponist innen samtidsmusikk bosatt i Oslo. Han ga 24. september 2008 ut albumet Garbage Collection på MERE records. For albumet fikk han Spellemannprisen 2008 i den nye opphavsmannprisen årets samtidskomponist.

Risto Holopainen (født 2. juni 1970 i Sverige) er en svensk musiker og komponist innen samtidsmusikk bosatt i Oslo. Han ga 24. september 2008 ut albumet Garbage Collection på MERE records. For albumet fikk han Spellemannprisen 2008 i den nye opphavsmannprisen årets samtidskomponist. == Eksterne lenker == (en) Risto Holopainen på Discogs (en) Risto Holopainen på MusicBrainz Samleside hos ballade.no MERE Records

Risto Holopainen (født 2. juni 1970 i Sverige) er en svensk musiker og komponist innen samtidsmusikk bosatt i Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Victoria_Park_(Hartlepool)

2023-02-04

Victoria Park (Hartlepool)

['Kategori:1°V', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstadioner i England', 'Kategori:Sider med kart']

Victoria Park er hjemmebanen til Hartlepool United. Stadionanlegget har fire separate tribuneseksjoner; Town End, Camerons Brewery Stand, Cyril Knowles Stand og Rink End. Town End er ståtribunen bak det ene målet, hvor den mest trofaste tilhengerskaren holder til. Denne seksjonen ligger nærmest byen. Camerons Brewery Stand og Cyril Knowles Stand er standard sittetribuner for hjemmesupportere, Rink End er bortetribunen. Tilskuerkapasiteten på Victoria Park er 7 691. Tilskuerrekorden er 17 264 fra et FA-Cup-oppgjør mot Manchester United i 1957. Høyeste tilskuertall med dagens tribuneanlegg er 7 784 som møtte opp da Hartlepool United møtte Leeds United til seriekamp 2. juledag 2007.

Victoria Park er hjemmebanen til Hartlepool United. Stadionanlegget har fire separate tribuneseksjoner; Town End, Camerons Brewery Stand, Cyril Knowles Stand og Rink End. Town End er ståtribunen bak det ene målet, hvor den mest trofaste tilhengerskaren holder til. Denne seksjonen ligger nærmest byen. Camerons Brewery Stand og Cyril Knowles Stand er standard sittetribuner for hjemmesupportere, Rink End er bortetribunen. Tilskuerkapasiteten på Victoria Park er 7 691. Tilskuerrekorden er 17 264 fra et FA-Cup-oppgjør mot Manchester United i 1957. Høyeste tilskuertall med dagens tribuneanlegg er 7 784 som møtte opp da Hartlepool United møtte Leeds United til seriekamp 2. juledag 2007. == Eksterne lenker == Nettside

|

https://no.wikipedia.org/wiki/Sergej_Gontsjar

2023-02-04

Sergej Gontsjar

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Ishockeyspillere for Buffalo Sabres', 'Kategori:Ishockeyspillere for Pittsburgh Penguins', 'Kategori:Ishockeyspillere for Washington Capitals', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Personer fra Tsjeljabinsk', 'Kategori:Russiske ishockeyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske ishockeyspillere i NHL']

For den ukrainske syklisten, se Serhij HontsjarSergej Viktorovitsj Gontsjar (russisk: Сергей Викторович Гончар, født 13. april 1974 i Tsjeljabinsk, USSR) er en russisk ishockey-back og en alternativ kaptein for Pittsburgh Penguins i National Hockey League. Han har også spilt for Washington Capitals og Boston Bruins.

For den ukrainske syklisten, se Serhij HontsjarSergej Viktorovitsj Gontsjar (russisk: Сергей Викторович Гончар, født 13. april 1974 i Tsjeljabinsk, USSR) er en russisk ishockey-back og en alternativ kaptein for Pittsburgh Penguins i National Hockey League. Han har også spilt for Washington Capitals og Boston Bruins. == Karriere == Sergej Gontsjar startet sin profesjonelle karriere i 1991 med Traktor Tsjeljabinsk i den Russiske Super Ligaen. Han spilte også to sesonger for Moskva Dynamo. Gontsjar ble draftet i første runde, som nr. 14 totalt, til Washington Capitals i NHL Entry Draft 1992. Han startet sin karriere i Nord-Amerika i 1994, der han spilte i to sluttspillkamper for Capitals' AHL lag, Portland Pirates. Han fortsatte med Portland i 1994–95, før han gjorde sin NHL debut, med Capitals, den 7. februar 1995 mot Buffalo Sabres. Han spilte 31 kamper totalt under den lockout-forkortede 1994–95 sesongen. Året etter, i sin første hele sesong i NHL, gjorde Gontsjar 41 poeng, og viste sitt potensial til å bli en effektiv offensiv back. Etter en 57 poengssesong og en 67 poengssesong (likt med karrierebeste) i 2000–01 og 2002–03, ble Gontsjar utvalgt til Second All-Star Team begge sesonger. Den 3. mars 2004, i sin niende sesong med Capitals, ble Gontsjar byttet til Boston Bruins for Shaone Morrisonn og to draftvalg i NHL Entry Draft 2004. Han avsluttet sesongen med Boston, hadde han samlet opp totalt 58 poeng, og leder over alle backer i ligaen. Mellom 2000 og 2004, noterte Gontsjar mer poeng den noen andre backer med 74 mål og 241 poeng. Under NHL lockouten i 2004-05, returnerte Gontsjar til Russland for å spille for Metallurg Magnitogorsk, der han spilte med de fremtidige lagkameratene Petr Sýkora og Evgeni Malkin. Etter lockouten, signerte Gonchar en 5-årskontrakt verdt $25 millioner med Pittsburgh Penguins den 4. august 2005.I 2006–07, hans andre sesong med Pittsburgh, presterte Gontsjar å tangere karrierebeste med 67 poeng. I tillegg til sine tjenester på isen for The Penguins, huset Gontsjar også rookien Jevgenij Malkin da han kom fra Russland i Oktober 2006. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Sergej Gontsjar – Olympedia (en) Sergej Gontsjar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Sergej Gontsjar – National Hockey League (NHL) (en) Sergej Gontsjar – Eurohockey.com (en) Sergej Gontsjar – ESPN (NHL) (en) Sergej Gontsjar – Hockeydb.com (en) Sergej Gontsjar – Hockey-Reference.com (en) Sergej Gontsjar – Legends of Hockey (en) Sergej Gontsjar – Eliteprospects.com

Sergej Viktorovitsj Gontsjar (russisk: Сергей Викторович Гончар, født 13. april 1974 i Tsjeljabinsk, USSR) er en russisk ishockey-back og en alternativ kaptein for Pittsburgh Penguins i National Hockey League.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jeff_Wasserman

2023-02-04

Jeff Wasserman

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Personer fra East Norwich i New York']

Jeffrey Allen Wasserman (født 6. juni 1954) er en amerikansk musiker (mandolin, gitar, fele, mandocello og vokal) og låtskriver. Han er opprinnelig fra East Norwich (i Oyster Bay), New York, men bosatt i Norge siden 1983. Han har siden tidlig på 80-tallet vært med i det norsk-amerikanske bluegrassbandet Gone at Last som ble nominert til Spellemannprisen for debutalbumet Gone at Last. Han har også vært medlem av trioen Three Blind med Claudia Scott. Han har bidratt som tekstforfatter og komponist for en rekke skandinaviske artister, blant andre Dance with a Stranger, Silje Nergaard, Sissel Kyrkjebø, Jan Werner Danielsen, Elg, Eriksen, Stephen Ackles, Lava, Harpo Svensson, Sanne Salomonsen, Jonas Fjeld og Knut Reiersrud. For teksten til «Keep Her from Going to You» fra albumet Voodoo Without Killing Chicken av Reiersrud ble han nominert til Spellemannprisen 2008 i den nyopprettede opphavsmann-klassen årets tekstforfatter sammen med Odd Børretzen og Bjørn Eidsvåg. Jeff Wasserman vant Edvard-prisen 2016 i kategorien tekst for «Promised Land» fra albumet Tears of the World med Knut Reiersrud og Mighty Sam McClain utgitt på Kirkelig Kulturverksted i 2015.

Jeffrey Allen Wasserman (født 6. juni 1954) er en amerikansk musiker (mandolin, gitar, fele, mandocello og vokal) og låtskriver. Han er opprinnelig fra East Norwich (i Oyster Bay), New York, men bosatt i Norge siden 1983. Han har siden tidlig på 80-tallet vært med i det norsk-amerikanske bluegrassbandet Gone at Last som ble nominert til Spellemannprisen for debutalbumet Gone at Last. Han har også vært medlem av trioen Three Blind med Claudia Scott. Han har bidratt som tekstforfatter og komponist for en rekke skandinaviske artister, blant andre Dance with a Stranger, Silje Nergaard, Sissel Kyrkjebø, Jan Werner Danielsen, Elg, Eriksen, Stephen Ackles, Lava, Harpo Svensson, Sanne Salomonsen, Jonas Fjeld og Knut Reiersrud. For teksten til «Keep Her from Going to You» fra albumet Voodoo Without Killing Chicken av Reiersrud ble han nominert til Spellemannprisen 2008 i den nyopprettede opphavsmann-klassen årets tekstforfatter sammen med Odd Børretzen og Bjørn Eidsvåg. Jeff Wasserman vant Edvard-prisen 2016 i kategorien tekst for «Promised Land» fra albumet Tears of the World med Knut Reiersrud og Mighty Sam McClain utgitt på Kirkelig Kulturverksted i 2015. == Diskografi == === Jeff Wasserman === The Meeting of the Waters (2016) Headwind (1980) === Jeffrey & The Free Radikals === Jeffrey & The Free Radikals (2009) === Gone at Last === Gone at Last (1985) Time to Take a Stand (1989) Smoke on the Water (1995) Still Out There (1995) === Deltar på === (Ufullført) Big Hand Records: Country Saloon (1983) Lillian Askeland: Lillian Askeland (1983) Dance with a Stranger: Boys and Girls/Close to You (1987) Olav Stedje: Eg kjem likevel (1987) Dance with a Stranger: Dance with a Stranger (1987) Dance with a Stranger: Everyone Needs a Friend/Boy and Arrow (1987) Bjøro Håland: By Request (1988) Dance with a Stranger: Lovers in the Night/Dance with a Stranger (1988) Britt Synnøve Johansen: Venners nærhet/Words of Friendship (1989) Banana Airlines: Hjelp vi flyr! (1989) Dance with a Stranger: The Invisible Man (1989) Hans Inge Fagervik: Painted Pictures (1989) Dance with a Stranger: To (1989) Boss Music: Vart tog alla vilda kvinnor vägen? (1989) Amnesty International: Time to Take a Stand (1989) Silje Nergaard: Tell Me Where You're Going/Marlena (1990) EMI: Hit It (1990) VG: På gang 38 (1990) Dance with a Stranger: Stop Looking for Love (Through Blue Eyes)/Another Day (1990) Silje Nergaard: Tell Me Where You're Going (1990) Sonet: Sommar '90 (1990) Just 4 Fun: A Dream and a Prayer (1991) Dance with a Stranger: Great Hits (1991) Dance with a Stranger: Atmosphere (1991) 1st Revolution Orchestra: 1st Revolution Orchestra (1991) De Press: 3 Potocki (1991) Dance with a Stranger: Everyone Needs a Friend (1992) Eriksen: Two Blue (1992) Trond Granlund: Pleasure and Tears (1992) Tom & The Tom Toms: Runabout (1992) Silje Nergaard: Cow On the Highway (1993) Leonard Cohen-hyllest: Hadde månen en søster – Cohen på norsk (1993) Dance with a Stranger: Our Moment in Time (1994) Dance with a Stranger: Look What You've Done (1994) Dance with a Stranger: Unplugged (1994) Stephen Ackles: One for the Moon (1995) Knut Reiersrud: Klapp (1995) Sanne Salomonsen: Den lille løgn/Før nat bli'r til dag (1996) Sanne Salomonsen: 1996 (1996) Lava: The Very Best of Lava (1996) Creation: I Wanna Be with You (1997) Jan Werner: Inner Secrets (1997) Solfaktor X: Mannen & Kråka (1997) Gjermund Elgenes: Where Angels Fear (1997) Geir Bøhren & Bent Åserud: Etterfølgeren The Successor – Original Soundtrack (1997) Dance with a Stranger: The Best of Dance with a Stranger (1997) Knut Reiersrud: Soul of a Man (1998) Jan Werner: Step Out (1998) The Respatexans: Almost Famous (1998) Knut Reiersrud: Sub (1999) Jonas Fjeld: Voice on the Water (1999) Kristin Berglund: Rib Bone of My Own (1999) Sanne Salomonsen: De bedste af de bedste Vol. 2 (2000) Siri Christensen: Secret Room (2001) Knut Reiersrud: Sweet Showers of Rain (2001) Andrew Strong: Gypsy's Kiss (2002) Lava: Polarity (2003) Arne Benoni: If I Live to Be a 100 – 18 Favorites (2003) Knut Reiersrud: Pretty Ugly (2004) Elg: The Way Life Goes (2004) Home Groan: The Opening Act (2004) Lava: Alibi (2005) Amund Enger: A Glimpse of Happiness (2006) Jørun Bøgeberg: Basstard (2006) Sanne Salomonsen: The Hits (2006) Dance with a Stranger: Everyone Needs a Friend… The Very Best of Dance with a Stranger (2007) Knut Reiersrud Band: Voodoo Without Killing Chicken (2008) Unit Five: Sushi og golf (2008) G. Thomas: The Best So Far – 25 Years (2008) Ronnie Jacobsen: Stand Your Test in Judgement (2008) Lava: Symphonic Journey (2009) Eriksen: De aller beste (2009) Claudia/Big Hand/Casino: Honky Tonk Night – The Best of Claudia/Big Hand/Casino (2009) The Respatexans: Songs From Hellbilly Heaven (2010) Ben9Boss: Ben9Boss (2010) Didrik Solli-Tangen: Guilty Pleasures (2010) Knut Reiersrud & Mighty Sam McClain: One Drop Is Plenty (2011) Hoybye & Monsdrum: Songtronica (2011) Karin Wright: Too Rock'n'Roll For Country (2011) Ellen Marvellous: Heal My Heart (2011) Cortina: Sound of a New Day (2011) Marek Niedźwiecki: Smooth Jazz Cafe 12 (2012) Yngve & his Boogie Legs: Yngve & his Boogie Legs (2012) Sanne Salomonsen: De første fra Sanne Salomonsen (2012) Elg: Lucky One (2013) Elly: To Somewhere Peaceful (2013) Frode Alnæs: Soleil Soleil (2013) Frode Alnæs: Envy the Man (2013) Knut Reiersrud & Mighty Sam McClain: Tears of the World (2015) Ottar «Big Hand» Johansen: Topp 20 (2015) Solveig Slettahjell, Knut Reiersrud & In The Country: Trail of Souls (2015) Ole Ask: Abbey (2016) Elg: Feelosophy (2017) Øystein Greni: Pop Noir (2017) Knut Reiersrud: Heat (2018) Solveig Slettahjell: Live at Victoria (2018) Henhouse: Henhouse (2018) Annjo K. Greenall, Martin Högberg & The Language: Løgn og forbannet gjendiktning (2018) Knut Reiersrud Band, Ballads & Blues From the 20's (2020) Big Bang, Glory Chord (2019) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Biografi fra Haugesund Roots Music Festival

Jeffrey Allen Wasserman (født 6. juni 1954) er en amerikansk musiker (mandolin, gitar, fele, mandocello og vokal) og låtskriver.

https://no.wikipedia.org/wiki/Britain%E2%80%99s_Got_Talent_2008

2023-02-04

Britain’s Got Talent 2008

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', "Kategori:Britain's Got Talent"]

Sesong 2 av Britain's Got Talent begynte på TV (i Storbritannia, ITV) 12. april 2008 og finalen ble avholdt 31. mai 2008. Vinner: George Sampson Programledere: Anthony McPartlin og Declan Donnelly Jury: Simon Cowell, Amanda Holden og Piers Morgan

Sesong 2 av Britain's Got Talent begynte på TV (i Storbritannia, ITV) 12. april 2008 og finalen ble avholdt 31. mai 2008. Vinner: George Sampson Programledere: Anthony McPartlin og Declan Donnelly Jury: Simon Cowell, Amanda Holden og Piers Morgan == Semifinalister == == Semifinalene == === Semifinale 1 === ==== X-ene ==== ==== Juryens favoritter ==== === Semifinale 2 === ==== X-ene ==== ==== Juryens favoritter ==== === Semifinale 3 === ==== X-ene ==== ==== Juryens favoritter ==== === Semifinale 4 === * Simon Cowell trykket på X-en til Amanda Holden ==== X-ene ==== ==== Juryens favoritter ==== === Semifinale 5 === ==== X-ene ==== ==== Juryens favoritter ==== === Finale === == Se også == Britain's Got Talent Britain's Got Talent 2007

Sesong 2 av Britain's Got Talent begynte på TV (i Storbritannia, ITV) 12. april 2008 og finalen ble avholdt 31.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hamngatan

2023-02-04

Hamngatan

['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gater i Stockholm', 'Kategori:Sider med kart']

Hamngatan er en gate i bydelen Norrmalm i Stockholm. Navnet ble offisielt i 1857. Gata begynner ved Sergels torg og slutter ved Nybroplan. Langs gata finnes Nordiska Kompaniet, Sverigehuset, Kungsträdgården og Norrmalmstorg.

Hamngatan er en gate i bydelen Norrmalm i Stockholm. Navnet ble offisielt i 1857. Gata begynner ved Sergels torg og slutter ved Nybroplan. Langs gata finnes Nordiska Kompaniet, Sverigehuset, Kungsträdgården og Norrmalmstorg. == Bilder ==

Hamngatan er en gate i bydelen Norrmalm i Stockholm. Navnet ble offisielt i 1857.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rover_Metro

2023-02-04

Rover Metro

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1980', 'Kategori:Rover-modeller']

Rover Metro var en bilmodell i supermini-klassen fra den britiske bilprodusenten British Leyland og deres underavdeling Austin Rover Group. Den ble lansert under navnet Austin Mini Metro i 1980, og skulle komplementere Mini i supermini-klassen. I løpet av sitt 18 år lange liv bar Metro mange ulike navn, blant annet Austin Metro, MG Metro og Rover Metro. Navnet ble skiftet til Rover 100 i 1994, og det fantes også varebilutgaver kalt Morris Metro og Metrovan. Ved lanseringen ble Metro solgt som en Austin. Fra 1982 av ble MG-utgaver tilgjengelig i tillegg, og fra 1990 til produksjonsslutt i 1994 ble bilen kun solgt under Rover-navnet. Til tross for at den nye Rover 200 (introdusert i 1995) opprinnelig var utviklet som en erstatter for Metro ble den ikke markedsført som dette etter lanseringen. En direkte erstatter til Metro i supermini-klassen kom ikke før i 2004, da Rover CityRover ble lansert. Rover Metro, da kalt Rover 100, ble omsider tatt ut av produksjon i 1998, ironisk nok to år før Mini som den opprinnelig var ment å erstatte.

Rover Metro var en bilmodell i supermini-klassen fra den britiske bilprodusenten British Leyland og deres underavdeling Austin Rover Group. Den ble lansert under navnet Austin Mini Metro i 1980, og skulle komplementere Mini i supermini-klassen. I løpet av sitt 18 år lange liv bar Metro mange ulike navn, blant annet Austin Metro, MG Metro og Rover Metro. Navnet ble skiftet til Rover 100 i 1994, og det fantes også varebilutgaver kalt Morris Metro og Metrovan. Ved lanseringen ble Metro solgt som en Austin. Fra 1982 av ble MG-utgaver tilgjengelig i tillegg, og fra 1990 til produksjonsslutt i 1994 ble bilen kun solgt under Rover-navnet. Til tross for at den nye Rover 200 (introdusert i 1995) opprinnelig var utviklet som en erstatter for Metro ble den ikke markedsført som dette etter lanseringen. En direkte erstatter til Metro i supermini-klassen kom ikke før i 2004, da Rover CityRover ble lansert. Rover Metro, da kalt Rover 100, ble omsider tatt ut av produksjon i 1998, ironisk nok to år før Mini som den opprinnelig var ment å erstatte. == Austin/MG Metro == Den 8. oktober 1980 introduserte British Leyland Austin miniMetro. Den var ment som en storebror til, og ingen erstatter for, Mini, etter at den tidligere Mini-erstatteren, med kodenavn ADO88, var erstattet av prosjektet LC8 i 1977. Man hadde bestemt at man ønsket en større bil som var mer effektiv i konkurransen mot de populære supermini-bilene, som Ford Fiesta. Noen av komponentene fra Mini ble benyttet i Metro, blant annet motorer, drivverk og girkasse. Navnet ble valgt etter en spørreundersøkelse mellom ansatte, som kunne velge mellom tre navn – «Match», «Maestro» og «Metro». Da resultatet ble klart protesterte Metro Cammell, produsent av tog og busser, umiddelbart mot bruken av navnet, men saken ble løst ved at British Leyland sa seg enig i å kun markedsføre bilen under navnet miniMetro. Ved lansering ble Metro kalt British Leylands redning, da selskapet var i en svært alvorlig finanskrise og konkursfrykten var stor. British Leylands problemer kunne i stor grad tilskrives utdatert teknologi og gammel design for det meste av modellprogrammet – som et eksempel hadde Mini allerede vært i produksjon i hele 21 år når Metro ble lansert. Austin Allegro var syv år gammel, mens Morris Ital som ble lansert i 1980 i bunn og grun kun var en endret utgave av den ni år gamle Morris Marina. BLs siste helt nye modell var Rover SD1 fra 1976. Allerede lenge før lanseringen var det enorm interesse for modellen. Selskapet valgte å legge lanseringen for forhandlere ombord i et cruiseskip, MS Vistafjord, mens presentasjonen for publikum skjedde på den britiske bilutstillingen med Margaret Thatcher blant publikum. Metro viste seg raskt å være populær blant kundene, og tidlig i produksjonen var den Englands mestselgende bil i småklassen, før den ble forbigått av den oppdaterte Ford Fiesta. I 1982 ble modellprogrammet utvidet til å omfatte Vanden Plas og MG-utgaver. Vanden Plas-utgaven var mer luksuriøs og hadde mer utstyr, mens den noe kraftigere MG Metro 1.3 ble solgt som en sportslig modell. Vanden Plas-utgaven hadde samme motor som MG-varianten fra 1984 av, og blant luksusutstyret i Metro Vanden Plas fant man radio/kassettspiller, elektriske vinduer foran, et endret instrumentpanel med turteller og en lang liste med ekstrautstyr som trippteller, skinninteriør, fjernstyrt bagasjeromsåpning og tåkelykter foran. == Rover Metro == Mot slutten av 1987 ble Austin-navnet droppet, og alle logoer ble fjernet fra bilene, som fortsatt ble produsert uten merkenavn, kun modellnavn. I mai 1990 ble bilen relansert under navnet Rover Metro, etter mange oppdateringer samt helt nye motorer. Et nytt karosseri var også designet, men dette ble droppet fordi Rovers nye eiere nektet å finansiere prosjektet. I stedet ble det opprinnelige karosseriet fornyet med nye støtfangere av plast foran og bak, nye forskjermer, nye baklykter og bagasjeluke, frontlykter og panser. Interiøret ble endret med et nytt, rundt instrumentpanel og instrumenter, nytt ratt, nye seter (hentet fra den populære Rover 200-serien), nye dørpaneler og en rekke andre forbedringer. Den generelle byggekvaliteten ble ansett for å være enormt mye bedre enn den tidligere Metro. Etter relanseringen som Rover-modell var Metros byggekvalitet, kjøreegenskaper og driftssikkerhet nå så mye bedre at den igjen klatret til topps i supermini-klassen. Tidlig på 1990-tallet konkurrerte den med langt nyere bilmodeller som Renault Clio, Peugeot 106 og Ford Fiesta. Salget ble utvilsomt hjulpet av at Rover fortsatt ble sett på som et «premiummerke», mens andre premium-produsenter ikke hadde noen modeller i supermini-segmentet. == Rover 100 == Høsten 1994 droppet Rover Metro-navnet, og erstattet det med et nytt, Rover 100, et navn som allerede hadde blitt brukt i resten av Europa siden relanseringen av modellen i 1990. Bilens komponenter var stort sett de samme som tidligere, men man kunne nå også velge en 1,5-liters dieselmotor hentet fra Peugeot. Eksteriøret ble endret for å skjule bilens alder, sørge for bedre kjøling til motoren og for å få plass til Rovers nye og mindre grill. Dette ble oppnådd gjennom nye støtfangere foran og bak, nye frontlykter, panser og enkelte andre forandringer. En rekke sterkere farger samt mer bruk av kromlister bidro til at bilen virket mer luksuriøs. Interiøret ble oppdatert for å øke kvalitetsfølelsen, men det var ingen forandringer på de grunnleggende komponentene, som ble ansett for å utnytte plassen dårlig og være svært utdatert sammenliknet med de langt mer moderne konkurrentene. I februar 1998 fikk Rover 100 svært dårlige resultater i EuroNCAP krasjtester, og var datidens eneste bil som kun hadde fått én stjerne i passasjer-krasjtesten. Andre supermini-biler fikk på samme tid 2 eller 3 stjerner (av fire). Kupéen fikk svært store skader under frontkollisjonstesten, og resultatene viste en høy risiko for skader på alle førerens kroppsdeler. Disse dårlige resultatene var heller ikke Rover 100s eneste problem, den lå langt bak konkurrentene når det gjaldt byggekvalitet, spesifikasjoner og design, selv om den fortsatt lå godt an når man så på drivstofføkonomi og pris. Etter en fullstendig kollaps i salget trakk Rover modellen fra produksjon, og den 18 år lange produksjonen tok dermed slutt. Modellen fikk ingen direkte etterfølger, selv om Rover 200 fra 1995 opprinnelig var ment som en erstatter for både den tidligere 200-modellen og Rover 100. Begge disse ble solgt parallelt frem til 1998, da Rover 100 gikk ut av produksjon. Etter en facelift og navneendring til Rover 25 i 1999 markedsførte Rover denne som en supermini. Planen var opprinnelig å beholde både 100 og 25 på markedet frem til Rover kunne lansere Metros virkelige etterfølger, en ny MINI, men BMWs kjøp av Rover satte en stopper for disse planene. BMW beholdt MINI-designet, og MG Rovers erstatter for Metro ble dermed Rover 25 samt den nesten identiske MG ZR. Rovers neste bil i superminiklassen skulle komme høsten 2003, med CityRover, en modell med 1,4 liters motor som var bygget sammen med Tata Indica i India. Denne modellen ble langt fra like populær som Metro og Rover 100, og ble ikke inkludert i modellprogrammet etter at Nanjing Automobile kjøpte restene etter MG Rovers konkurs i 2005.

Rover Metro var en bilmodell i supermini-klassen fra den britiske bilprodusenten British Leyland og deres underavdeling Austin Rover Group. Den ble lansert under navnet Austin Mini Metro i 1980, og skulle komplementere Mini i supermini-klassen. I løpet av sitt 18 år lange liv bar Metro mange ulike navn, blant annet Austin Metro, MG Metro og Rover Metro. Navnet ble skiftet til Rover 100 i 1994, og det fantes også varebilutgaver kalt Morris Metro og Metrovan.

https://no.wikipedia.org/wiki/Beha-Hedo

2023-02-04

Beha-Hedo

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1967', 'Kategori:Norske industriselskaper']

Beha-Hedo Industrier AS er et firma som produserer storkjøkkenutstyr for land og sjø. Det har en verdensledende rolle for produksjon av kjøkkenutstyr til skipsfart. Etter eget utsagn var firmaet i 1999 Norges eneste produsent av elektriske apparater for storhusholdning. Det var også blant de ti største firmaene innen utstyr- og tjenesteleveranse til jordbruksvaresektoren. Firmaet holder til på Kjørbekk i Skien, og har opprinnelse i det tidligere firmaet Beha-Hedo AS som ble grunnlagt i 1967. Investoren Jan Kvidaland var i 2007 daglig leder, deleier og styreleder i Beha-Hedo industrier AS. Omsetningen til firmaet var i 2006 på ca. kr 70 mill. Bedriften hadde i 1999 vel 40 ansatte.Beha-Hedo har vært sponsor for idrettsklubben Urædd, og har sammen med Beha Elektro bla. sponset klubbens BEHA-stevner.

Beha-Hedo Industrier AS er et firma som produserer storkjøkkenutstyr for land og sjø. Det har en verdensledende rolle for produksjon av kjøkkenutstyr til skipsfart. Etter eget utsagn var firmaet i 1999 Norges eneste produsent av elektriske apparater for storhusholdning. Det var også blant de ti største firmaene innen utstyr- og tjenesteleveranse til jordbruksvaresektoren. Firmaet holder til på Kjørbekk i Skien, og har opprinnelse i det tidligere firmaet Beha-Hedo AS som ble grunnlagt i 1967. Investoren Jan Kvidaland var i 2007 daglig leder, deleier og styreleder i Beha-Hedo industrier AS. Omsetningen til firmaet var i 2006 på ca. kr 70 mill. Bedriften hadde i 1999 vel 40 ansatte.Beha-Hedo har vært sponsor for idrettsklubben Urædd, og har sammen med Beha Elektro bla. sponset klubbens BEHA-stevner. == Historie == Beha-Hedo AS var et heleid familieselskap som ble grunnlagt i 1967 av Helge og Dordi Berg-Hanssen som et resultat av delingen av Beha Fabrikker AS i 1967. Beha-Hedo AS drev med produksjon, salg og service av storkjøkken-produkter frem til 1990. Selskapet ble ledet av Helge Berg-Hanssen fra 1967 og frem til sønnen, Halvor Berg-Hanssen overtok som disponent i 1989. Familien Berg-Hanssen opprettet i 1990 et nytt selskap sammen med Tønsbergbedriften Brita Industrier AS. Det nye selskapet fikk navnet Beha-Hedo Industrier AS. Familien Berg-Hanssen solgt seg helt ut i 1991. Selskapets grunnlegger, Helge Berg-Hanssen, døde 24. januar 1993, og hans hustru, Dordi Berg-Hanssen, døde 9. desember 2008. == Referanser == == Eksterne lenker == Beha-Hedo Industrier AS

Beha-Hedo Industrier AS er et firma som produserer storkjøkkenutstyr for land og sjø.ta.

https://no.wikipedia.org/wiki/Silje_Sprakehaug

2023-02-04

Silje Sprakehaug

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Silje Sprakehaug (født 4. februar 1991) er en norsk skihopper som hopper for Vikersund Idrettsforening, Flying Team Vikersund. A-landslagshopper for Norge fra og sesongen 2008/09. Hun tok bronse i Norgesmesterskapet på ski 2008. Silje har deltatt i JR-VM i 2007 (24 plass), 2008 (22 plass) og 2009 (23 plass).

Silje Sprakehaug (født 4. februar 1991) er en norsk skihopper som hopper for Vikersund Idrettsforening, Flying Team Vikersund. A-landslagshopper for Norge fra og sesongen 2008/09. Hun tok bronse i Norgesmesterskapet på ski 2008. Silje har deltatt i JR-VM i 2007 (24 plass), 2008 (22 plass) og 2009 (23 plass). == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Silje Sprakehaug – FIS (skihopping)

| knavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Vegard_Hauk%C3%B8_Sklett

2023-02-04

Vegard Haukø Sklett

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Personer fra Grong kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Vegard Haukø Sklett (født 10. februar 1986) er en norsk skihopper fra Grong som representerer Grong IL.

Vegard Haukø Sklett (født 10. februar 1986) er en norsk skihopper fra Grong som representerer Grong IL. == Karriere == Sklett var lenge en veldig anonym skihopper i ung alder og lå langt bak de beste på sitt alderstrinn. Det var først som andre års junior at han begynte å vise seg fram med enkelte gode renn og han gikk til topps for første gang i norgecupen i Voss i mars 2008. Dette var nok til å bli tatt ut på Team Oslo 2011 våren 2008 og siden den gangen så har pila bare pekt oppover. Sklett deltok første gang i kvalifiseringen til verdenscuprenn i Trondheim 5. og 7. desember 2008, men greide ikke å kvalifisere seg til rennene (50.-plass i begge kvalifiseringene). Det første verdenscuprennet han kvalifiserte seg til var i Sapporo i Japan 31. januar 2009, der han ble nummer 24. Per 28. januar 2012 er hans beste individuelle plassering i verdenscupen er en 4.-plass fra Sapporo den 28. januar 2012. 10. desember 2011 hoppet han på det norske laget som vant lagkonkurransen i Harrachov. Sklett har vunnet tre renn i kontinentalcupen. Den første seieren kom i storbakken i Sapporo 10. januar 2009, mens den andre kom i Bischofshofen i Østerrike 18. januar samme år. Den tredje seieren kom i Rovaniemi 29. november 2011. Sklett har uoffisiell bakkerekord i Granåsen i Trondheim, hvor han hoppet 145 meter i et norgescuprenn 3. januar 2009 og dermed slo Gregor Schlierenzauer og Simon Ammanns offisielle rekord på 140 meter. Sesongen 2011/12 ble Sklett nummer 16 i verdenscupen sammenlagt og med det nest beste nordmann. Han er student ved bachelorprogrammet i psykologi ved NTNU. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Vegard Sklett – FIS (skihopping) Knuste bakkerekorden i Granåsen

| vekt =

https://no.wikipedia.org/wiki/Angolas_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Angolas kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Angolanske landslag', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Angola', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Angolas kvinnelandslag i fotball representerer Angola i internasjonal fotball. Angola har, i motsetning til mange afrikanske land, aldri tapt med stygge sifre. Det tilhører sjeldenhetene at de taper med mer enn to mål. Angola har en delt tredjeplass fra Afrikamesterskapet i 1995. Angola kvalifiserte seg også til mesterskapet i 2002, der de spilte uavgjort mot Zimbabwe og Sør-Afrika, men tapte for Kamerun med ett mål. Siden har ikke Angola kvalifisert seg til mesterskapet. I kvalifiseringen til OL 2008 kom Angola ikke lenger enn første runde, da de møtte Ghana som vant. Imidlertid kom Angola til finalen i COFASA-cup uten baklengsmål, der de møtte Sør-AFrika. Sør-Afrika vant imidlertid 3-1.

Angolas kvinnelandslag i fotball representerer Angola i internasjonal fotball. Angola har, i motsetning til mange afrikanske land, aldri tapt med stygge sifre. Det tilhører sjeldenhetene at de taper med mer enn to mål. Angola har en delt tredjeplass fra Afrikamesterskapet i 1995. Angola kvalifiserte seg også til mesterskapet i 2002, der de spilte uavgjort mot Zimbabwe og Sør-Afrika, men tapte for Kamerun med ett mål. Siden har ikke Angola kvalifisert seg til mesterskapet. I kvalifiseringen til OL 2008 kom Angola ikke lenger enn første runde, da de møtte Ghana som vant. Imidlertid kom Angola til finalen i COFASA-cup uten baklengsmål, der de møtte Sør-AFrika. Sør-Afrika vant imidlertid 3-1.

Angolas kvinnelandslag i fotball representerer Angola i internasjonal fotball. Angola har, i motsetning til mange afrikanske land, aldri tapt med stygge sifre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%B8e

2023-02-04

Kløe

['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinske symptomer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05']

Kløe (på latin pruritus) er en ubehagelig følelse som utløser et ønske om eller en refleks til å klø. Den har mange likheter med smerte, og de er begge ubehagelige sanselige opplevelser, men mønsteret i måten man reagerer er forskjellig. Å klø seg lindrer irritasjonen for øyeblikket.

Kløe (på latin pruritus) er en ubehagelig følelse som utløser et ønske om eller en refleks til å klø. Den har mange likheter med smerte, og de er begge ubehagelige sanselige opplevelser, men mønsteret i måten man reagerer er forskjellig. Å klø seg lindrer irritasjonen for øyeblikket. == Se også == Svømmekløe (cercariedermatitt), kløende utslett etter bading i ferskvann Skabb, smittsom hudsykdom på grunn av skabbmidd Atopisk eksem (atopisk dermatitt eller barneeksem), kronisk, kløende hudsykdom knyttet til astma og allergisk snue == Eksterne lenker == Hudlegekontoret.no om kløe

Kløe (på latin pruritus) er en ubehagelig følelse som utløser et ønske om eller en refleks til å klø. Den har mange likheter med smerte, og de er begge ubehagelige sanselige opplevelser, men mønsteret i måten man reagerer er forskjellig.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7498

2023-02-04

Fylkesvei 7498

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Sørfold']

Fylkesvei 7498 går mellom Styrkesnes og Bonåsjøen i Sørfold kommune. Veien sto ferdig til Bonåsjøen i 1984 og ble da tilknyttet datidens trasé av europavei 6. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 612.

Fylkesvei 7498 går mellom Styrkesnes og Bonåsjøen i Sørfold kommune. Veien sto ferdig til Bonåsjøen i 1984 og ble da tilknyttet datidens trasé av europavei 6. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 612. == Kommuner og knutepunkter == SørfoldStrøksnesveien == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7498 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7498 går mellom Styrkesnes og Bonåsjøen i Sørfold kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roland_Ratzenberger

2023-02-04

Roland Ratzenberger

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Dødsfall i motorsportsulykker', 'Kategori:Formel 1-stubber', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Østerrikske Formel 1-førere']

Roland Ratzenberger (født 4. juli 1960, død 30. april 1994) var en østerriksk Formel 1-fører som omkom på Imola-banen under kvalifiseringen til San Marinos Grand Prix i 1994. Dette var kvalifiseringen til det samme løpet som trippel verdensmester (1988, 90 og 91) Ayrton Senna omkom i etter å ha krasjet inn en mur i mer enn 300 km/t.

Roland Ratzenberger (født 4. juli 1960, død 30. april 1994) var en østerriksk Formel 1-fører som omkom på Imola-banen under kvalifiseringen til San Marinos Grand Prix i 1994. Dette var kvalifiseringen til det samme løpet som trippel verdensmester (1988, 90 og 91) Ayrton Senna omkom i etter å ha krasjet inn en mur i mer enn 300 km/t. == Resultater == === Karriereoversikt === 1976 – Salzburg Karting Club 1979 – Første prøve i en Formel Ford 1980 – Vinner av Jim Russell-trofeet 1984 – Debut i østerrikske Formel Ford 1985 – Vinner av østerrikske og sentraleuropeiske Formel Ford 1986 – Vinner av Formel Ford 1600 Festival på Brands Hatch 1987 – Engelsk Formel 3, 12.-plass; Euro Formel 3, 5.-plass; World Touring Cars for BMW, 10.-plass 1988 – Engelsk Formel 3, 12.-plass; Engelsk Formel 3000, 3.-plass, BTCC, 7.-plass 1989 – Engelsk Formel 3000, 3.-plass; Sportsvogn for Porsche, 31.-plass 1990 – Japansk Touring Cars for BMW, 7.-plass; Japansk Sportsvogn for Toyota, 9.-plass 1991 – Japansk Touring Cars for BMW, 7.-plass; Japansk Sportsvogn for Toyota, 15.-plass 1992 – Sportsvogn for Toyota, 9.-plass i Le Mans 24timer; Japansk Formel 3000, 5.-plass 1993 – Sportsvogn for Toyota, 5.-plass i Le Mans 24timer; Japansk Formel 3000, 12.-plass 1994 – Debut i Formel 1 for Simtek. DNQ på Interlagos, 11.-plass på Aida-banen === Fullstendige Formel 1-resultater === (Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde) == Se også == Liste over Formel 1-førere == Referanser == == Eksterne lenker == Youtube: Roland Ratzenberger Tribute - A Life in Motorsports

Roland Ratzenberger (født 4. juli 1960, død 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Smerte

2023-02-04

Smerte

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinske symptomer', 'Kategori:Sanser']

Smerte, i betydningen fysisk smerte, er en typisk sensorisk (føleorganbasert) opplevelse som kan beskrives som en ubehagelig viten om en skadelig påvirkning eller legemsbeskadigelse. Personer opplever smerte ved forskjellige daglige skader og piner, og nå og da ved mer alvorlige skader og sykdommer. For vitenskapelige og behandlingsformål defineres smerte av International Association for the Study of Pain (IASP) som «en ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i former for slik skade». Det skilles mellom akutt og kronisk smerte.

Smerte, i betydningen fysisk smerte, er en typisk sensorisk (føleorganbasert) opplevelse som kan beskrives som en ubehagelig viten om en skadelig påvirkning eller legemsbeskadigelse. Personer opplever smerte ved forskjellige daglige skader og piner, og nå og da ved mer alvorlige skader og sykdommer. For vitenskapelige og behandlingsformål defineres smerte av International Association for the Study of Pain (IASP) som «en ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i former for slik skade». Det skilles mellom akutt og kronisk smerte. == Forskjellige smerteteorier == Hovedartikkel: smerteteorier == Psykologiske faktorer vedrørende smerte == Det man i dag vet om smerte har forandret seg mye i løpet av de siste to århundrene, naturligvis. Rundt 1664 kom en av de første forklaringene på smertemekanismer, fra Descartes som var at smertemekanismen fungerte som i et klokketårn. Om skade inntreffer i foten, vil det gå et direkte signal opp til et smertesenter i hjernen, hvor signalet tolkes. Likt en klokker som trekker i et tau nede i kirken for å ringe med klokkene øverst i tårnet. Denne teorien ble videreutviklet av en rekke andre fysiologer og forskere, bl.a Von Frey. Von Freys teori tok utgangspunkt i at reseptorer (nerveender/smertelegeme) i huden er spesifiserte til ulike opplevelser av smerte. For eksempel: Krause end-bulbs er kulde-reseptorer, Ruffini ende-organer er varme-reseptorer osv. Andre kom etter Von Frey og utviklet teorien videre til et punkt hvor man mente at både reseptorer, nervefibre og nerver var spesifiserte til forskjellige «oppdrag» innen smerte. For eksempel følelsen av varme kommer av fyring i C-fibre, følelsen av kulde kommer av fyring av A-delta fibre. Denne teorien kalles i dag den spesifiserte smerteteorien, og det finnes fortsatt mange tilhengere av den teorien; så mange at enkelte lærebøker beskriver den som et faktum og ikke som en teori. Derimot finnes det mange enkle problemer med denne teorien. Nyere forskning viser at det i faktum er et klart forhold mellom psykologi og opplevelsen av smerte (fysiologi). Samtidig forklarer heller ikke teorien kronisk smerte eller fantomsmerter. === Hvordan kan psykologiske faktorer endre opplevelsen av smerte? === I 1965 presenterte Ronald Melzack og Patrick D. Wall en smerteteori som gikk ut fra nyere forskning. Den viste at psykologiske variabler virker inn i signaloverføringen fra stimuli til sansing og påvirker det mønster av nerveimpulser fra kroppen og i hjernen, som ligger til grunn for den bevisste opplevelsen av smerte. Dette impliserte at når en skade inntreffer vil signaler i et kodet mønster sendes fra de frie nerveendene gjennom nervebaner til det dorsale hornet i ryggmargen hvor signalet tolkes før det sendes videre langs oppovergående baner til hjernen. Det dorsale hornet er der impulser ute fra kroppen kommer inn i ryggmargen fra baksiden av ryggmargen og det er sammenkobling mellom nervefibre utefra kroppen, fibre fra hjernen og fibre som går opp til hjernen. Flere signaler påvirker hva som sendes opp til hjernen. I tillegg presenterte de et eget inhibitorisk/begrensende system som skal forhindre smerte i menneskekroppen. Dette kan skje både direkte i det dorsale hornet eller ved nedadgående baner fra hjernen som skal kontrollere smerte. Dette forklarer fullt ut hvordan følelsen, oppmerksomhet og forventning blant annet kan påvirke smerteopplevelsen. === Tidligere erfaringer === Eksperimentell forskning har vist at tidligere erfaringer spiller en rolle i opplevelsen av smerte. Melzack og Scott (1957), oppfostret skotske terrier i isolerte bur helt fra fødselen slik at de var helt upåvirket av naturlig stimuli. Dette inkluderte også at hundene aldri hadde opplevd skader som ellers er uunngåelig for hunder. Da hundene var fullvoksne ble det gjennomført en rekke eksperimenter med overraskende resultat. Disse hundene reagerte svært merkelig til skadelig stimuli. For eksempel ville mange av dem gjentatte ganger støte nesen borti brennende fyrstikker. Videre tålte de også stikk av nåler uten å vise noen spesiell reaksjon til smerte. Derimot lærte hundene relativt raskt å unngå skadelig stimuli. På denne måten virker det naturlig å kunne si at unge dyr lærer basisen av miljøbasert stimuli i barndommen, og at dette spiller en viktig rolle i smerteopplevelse. Det er videre også generelt akseptert at barn blir påvirket av foreldre i deres holdninger til smerte. Det finnes mange forskjellige holdninger til smerte, noen blir svært påvirket av et lite kutt, mens andre ser ut til å ikke merke det engang. Det er klart at dette kan påvirke barns holdninger til smerte, noe som vil følge ut resten av livet. Ved behandling av skader, som sying av kutt hos barn, er foreldrenes følelse av trygghet eller utrygghet avgjørende for barnets opplevelse av stikk for bedøvelse og andre ubehag under undersøkelse og behandling. === Betydningen av situasjonen === Ivan Pavlov (1927, 1928) utførte et eksperiment som hadde stor innvirkningen på ideen om at betydningen av situasjon hadde innvirkning på smerteopplevelsen. Vi vet at hunder reagerer med aggresjon på elektriske sjokk til potene. Derimot fant Pavlov ut at om han konsekvent presenterte mat til hundene rett i etterkant av sjokket ville ikke hundene reagere aggressivt. Hundene har altså laget en ny reaksjon på sjokket, og det viktige i denne sammenhengen er at stimuleringen blir lokalisert, identifisert og evaluert før det produseres en bevisst opplevelse og ytre atferd. Betydningen av situasjonen kan også vises med et annet eksempel; De fleste som opplever å ha vondt i magen vil konkludere med at det bare er mageknip som følge av gasser. Men i noen tilfeller, spesielt om man nettopp for eksempel har lært om magekreft, kan denne mageknipen føles totalt overbevisende og mer hellende mot kreftsmerter. Smerten kan i slike tilfeller bli betydelig verre helt til personen søker legehjelp og får bekreftet at det ikke er magekreft. Det er på denne måten lett å se at betydningen av situasjonen man er i spiller en stor rolle i opplevelsen av smerte, både for dyr og mennesker. === Oppmerksomhet/distraksjon og angst === Om vi ser på en helsesøster som setter vaksiner eller tar blodprøver på barn vil vi se at hun eller han har en helt spesiell teknikk. Denne går metoden tar utgangspunkt i å avlede pasienten fra det smertefulle stimuliet som nødvendigvis vil følge. Distraksjon av oppmerksomhet kan også forklare hvordan sportsutøvere noen gang kan forsette hele løp uten å merke at de er alvorlig skadet. En studie på effekten av musikk og "white noise" i smertedemping har vist at folk raskt klarer å bruke hørselsinntrykk for å dempe opplevelsen av smerte. I et eksperiment (Melzack 1963b) hadde forsøkspersonen hånden i et isbad, noe som produserer en dyp og alvorlig smerte, som de fleste ikke klarer mer enn få minutter av. Derimot når forsøkspersonen fikk muligheten til å høre på musikk og «white noise» ville de ikke bare sitte passivt å høre på musikken, men heller trampe takten, synge og endre volumet på musikken ofte for å distrahere oppmerksomheten på smerte. Samtidig fungerer ikke distraksjon på smerte om man får en plutselig økning i smerte, kun når man opplever en gradvis sakte oppbygging av smerte. Dette er for at smerte er «laget» for å gripe oppmerksomheten og reagere til den. Vi vet i tillegg at om man er fokuseret på smerten, vil den i de fleste tilfeller oppleves som sterkere. Et eksperiment av Hall og Stride (1954) viste at dersom ordet «smerte» var i instruksjonen til forsøket som forsøkspersonene leste, ville et elektrisk sjokk oppleves som mer smertefullt enn om ordet «smerte» var utelatt fra instruksjonen. === Følelse av kontroll === Mens vi vokser opp lærer vi at smerte har et helt unikt aspekt; etter en skade vil smerte forsette uten mulighet til å unngå den helt. En pasient med alvorlige brannskader har ikke mulighet til å unngå den intense smerten som produseres når døde hudlag må fjernes, gang etter gang. Samtidig er det ikke noe flukt fra denne smerten, slik det er mulig å gå unna ubehagelige syn eller lukter kan man ikke unngå smerten når kroppen er skadet. Noen smertefulle stimuli er selvfølgelig mulig å unngå, å ta i en varm ovn eller gå på en skarp stein skaper en rask refleks som skal trekke kroppen unna potensiell skadelig stimuli. Det er også mulig å dempe følelsen av smerte med å gi mennesker følelsen av at de har kontroll over den nødvendige smerten, selv om de egentlig ikke har det. Et eksperiment av Bowers (1968) viste at dersom forsøkspersonene i et eksperiment ble fortalt hvordan de kunne reagere på elektriske sjokk som ville bli gitt, ville de gi beskjed om mye mindre smerte enn de forsøkspersonene som fikk beskjed om at de ikke kunne gjøre noe for å unngå smerten. Denne eksperimentelle forskningen har vært svært viktig i smertebehandling etter inngrep når pasienter har fått fjernet galleblæren e.l.. Nå får pasienter detaljert informasjon om smerten de kan føle etter en slik operasjon, og hvordan de kan «overvinne» den. === Kulturelle forskjeller === Fysisk smerte oppleves tilnærmet identisk uavhengig av etnisitet. Likevel er det stor forskjell i forestillinger, oppførsel og holdninger når det gjelder å tolke smertesymptomer og ikke minst uttrykke selve smerten.Jo større den kulturelle forskjellen er, jo større sjanse er det for at pasientens oppførsel oppfattes som unormal.Det finnes fire forskjellige terskler i forhold til smerte: Sanseterskel; det punkt hvor man merker stimuli Smerteterskel; det punkt hvor stimuli føles smertefullt Smertetoleranse; det punkt hvor smerten føles uutholdelig Oppfordret smertetoleranseSom tidligere nevnt finnes det ingen kulturell variasjon i sanseterskelen, og sensoriske nervefibre virker derfor til å være de samme hos alle. === Hypnose === I et eksperiment av Hilgard og Hilgard (1986) ble forsøkspersoner kuttet og utsatt for intens varmestimuli. Forsøkspersonene kunne i ettertid si at de følte en skarp berøring eller sterk varme men at opplevelsen aldri nærmet seg «smerte». Dessverre kan bare en liten del av verdens befolkning oppnå en så dyp hypnose at operasjoner kan gjennomgåes med lite eller helt uten bedøvelse. Selv-hypnose eller dyp meditering og intens fokusering på indre følelser, tanker og bilder kan produsere en tilstand lik hypnotisk bedøvelse/smertefrihet. Indiske fakirer er for eksempel i minst et tilfelle eksperimentert på (Larbig, 1982). I fakirens transe-tilstand viste EEG-en en kraftig økning i theta-aktivitet, noe som symboliserer intens mental aktivitet, og intens aktivitet i det sympatiske nervesystemet. Det indikerer mot forventningen at kroppen er avslappet, men heller at kroppen er klar for aksjon. I denne transe-tilstanden kunne fakiren penetrere huden sin med et sverd uten smerte eller blødninger. Det er et faktum at ikke alle mennesker kan bli hypnotiserte. 30% oppnår dyp hypnose, 30% oppnår moderat hypnose, 30 % oppnår lett søvnig hypnose mens de resterende 10% ikke oppnår noe forandring i det hele tatt. Disse tallene er på mange måter interessante i seg selv siden de har en slående likhet til placebo-respondent kontra placebo-non-respondent. Samtidig er det sterke beviser for at mangelen til respondering til smerte hos hypnotiserte personer i seg selv er mer enn en placebo-effekt. Et eksperiment utført av McGlashan (1969) har vist at smerteterskelen og smertetoleransen er meget opphøyet under hypnose, men kun smerteterskelen er opphøyet etter placebo-bruk. Faktisk viste eksperimentet at hypnose i seg selv har en placeboeffekt, men også en annen effekt som øker smerteterskelen og smertetoleransen ytterligere. === Placebo === Kliniske forskere (Beecher, 1959) har vist at alvorlig smerte, som post-surgial smerte (etter et operativt inngrep) ofte kan bli dempet av å gi pasienten placebo. Placebo er ofte i form av enten saltoppløsning eller sukkerpiller. Rundt 35% av pasientene rapporterer makert smertedemping etter placebo. Dette er i grunn svært høye tall siden morfin, selv i store doser, kun demper smerte i rundt 70% av tilfellene. Samtidig kan man tenke at placebo fungerer siden det demper angst og forventning siden pasienten forventer at noe er gjort for å bli kvitt smerten. Placebo er mer effektivt for alvorlig smerte enn mild smerte, og er mer effektivt når pasienten er under mye stress og angst. Da må det da være mulig at placebo reduserer stress og angstnivået i kroppen? Eksperimenter har vist at dette kan svare for noe av effekten til placebo, men ikke alt. Placebo-analgesi har også vist seg å være mer effektivt om det brukes i sprøyte form og ikke i pille-form. Samtidig er store kapsler bedre enn små. I eksperimenter viser det seg at placebo reduserer smerte med omtrent to enheter på en VAS eller NRS skala om både placeborespondenter og ikke-respondenter deltar. Dersom kun placeborespondenter deltar reduseres smerten rundt 5 enheter. Så hvorfor virker placebo? I tillegg til forventningen av smertedemping og angstreduksjon viser det seg at placebo frigjør endogene opiater (kroppens egne smertedempning da nyere studier viser at placeboeffekten minskes dersom man i et placeboforsøk i tillegg får Naloxon, et legemiddel som bryter ned opiater (morfin, etc). Placebo reduserer smerte med omtrent 2 enheter på VAS eller NRS-skala dersom både placeborespondenter og ikke-respondenter er inkludert i statistikken. Dersom man kun tar med placeborespondentene reduseres smerte med rundt 5 enheter. == Hvordan måles smerte og hvordan kan smerte variere i varighet og kvalitet? == Fenomenet smerte er noe de fleste av oss kjenner lett igjen, og som de fleste har opplevd. Vi vet av faktum at smerte er viktig for overlevelse. Et kjent eksempel på dette er pasienter som lider av congenitial analgesi, altså manglende evne til å føle smerte. Dette er ofte forbundet med tidlig død, siden ingen smerter varsler om skadelige bevegelser ved benbrudd, brannskade eller blindtarmbetennelse. Samtidig viser det seg også klart at barn med denne lidelsen ikke lærer å unngå skadelig stimuli. Vi vet også at den vanligste årsaken til legebesøk er smerte. 50% av alle voksne som besøker lege gjør dette på grunn av et smertesymptom. Samtidig som smerte er et alvorlig personlig problem, er det også et samfunnsmessig problem da det fører til sykefravær som «koster» samfunnet. === Kronisk smerte === Kronisk smerte rammer rundt 30 % av den voksne befolkningen og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. I Norge kan halvparten av uførhetstilfellene tilskrives langvarig smerte, og det er også en av de vanligste årsakene til langtidsfravær. Kronisk smerte defineres som vedvarende smerte i fravær av eller lenge etter en leget skade. Tidligere regnet man gjerne smerte som kronisk om den fortsatte etter enn 3–6 måneder eller etter forventet tid for helbredelse. I dag gjelder ikke dette lenger. Nå regnes smerten som kronisk når den fortsetter etter forventet tid for helbredelse, uten eller med svak patologisk årsak. Kronisk smerte påvirker livskvaliteten og søvnrytmen. Statistikk viser at 28 % av pasientene med kroniske smerter i Norge også blir diagnostisert med depresjon. I tillegg mister 24 % den tidligere jobben, som direkte følge av den kroniske smerten. Ulikt akutt smerte, som har en adaptiv hensikt, tjener kronisk smerte ingen adaptiv hensikt. Årsakene til kronisk smerte kan være mange. === Forbigående smerte === Den som er mest kjent for de fleste av oss er forbigående smerte. Den har en klar funksjon i for både mennesker og dyr. Først og fremst skal den motivere oss for å trekke oss unna eventuell skadelig stimuli, men den skal samtidig også lære oss hvilke stimuli som kan være skadelige. Forbigående smerte oppstår gjerne før seriøs skade inntreffer, og forsvinner etter få sekunder. Når dette er sagt er det for de fleste lett å forestilles seg eksempler på denne typen smerte. Et eksempel er når man såvidt legger handen mot noe varmt, og trekker den unna raskt. === Akutt smerte === Derimot, er man uoppmerksom og det skadelig stimuli først inntreffer kan akutt smerte forekomme. Akutt smerte er alvorlige skader som medfører en mer langvarig smerte og forteller oss at vi er skadet. I all hovedsak skal denne smerte gjøre at vi holder oss i ro og starter helbredelsesprosessen. De fleste av oss har sannsynligvis opplevd dette også, enten man la hånden på en kokeplate eller vrikket hælen. Da vet vi også at dette medfører en perioden hvor for eksempel foten leges, hvor man ikke kan/bør bevege seg så mye. For de aller fleste av oss vil det ikke ta mer en 1-2 uker før man er helt leget. Men i noen tilfeller fortsetter altså smerten, selv om det er lenge siden skaden er leget. Dette kaller vi kronisk smerte. Kronisk smerte er et av feltene innen smerte som er forsket mest på det siste århundre, siden det ikke har noen åpenbar grunn. I kronisk smerte kan man si at smerte ikke lengre er et symptom av en skade eller sykdom, men her blir smerten en lidelse i seg selv. === Eksperimentelt indusert smerte === Eksperimentelt indusert smerte er smerte som under kontrollerte forhold fremkalles i forskningsprosjekter. Dette er viktig for å kunne studere og forklare fenomenet smerte. === Smerte er en subjektiv opplevelse === I mange tilfeller kan man spørre seg hvordan man beskriver smerte. Smerte er i aller høyeste grad en personlig opplevelse. Per kan ikke vite hvordan Arne føler smerten i den vrikkede foten hans, men han kan forestilles seg ut ifra personlige erfaringer hvordan det kan føles. Men samtidig kan ikke Per vite hvordan Annes menstruelle smerter føles, siden han ikke har noen personlige referanser å knytte det opp mot. Samtidig kan vi også tenke på smerte i to aspekter; kvalitet og intensitet. Kvaliteten av smerte kan beskrives med følelser vi alle har opplevd; brennende, stikkende, sviende etc. Intensiteten av smerte er et mål av selve smertefølelsen, uavhengig av kvalitet. Rett og slett hvor sterk smerte man føler. Disse to aspektene tok forskerne Melzack og Torgerson (1971) med da de lagde et skjema for å beskrive smerte i forskjellige aspekter. Utfyllingsskjemaet ble kalt McGill Pain Questionnaire, og kan «definere» tre forskjellige kvaliteter, ved klassifikasjon av 102 ord i mindre grupper som beskriver forskjellige aspekter av smerte. Disse tre kvalitetene er; sansekvalitet, emosjonelle kvaliteter, og evaluerende kvaliteter. === McGill Pain Questionnaire === En av de mest tradisjonelle måtene å måle smerte på er den såkalte McGill Pain Questionnaire (MPQ). Måten ble utviklet ved McGill University (Montreal, Quebec, Canada) i 1971, av R. Melzack og W. S. Torgersen. Undersøkelsen er selvrapporterende og gir individene muligheten til å gi legen en god beskrivelse av den enkeltes opplevelse av smertens kvantitet, kvalitet og intensitet. Pasientene presenteres for en liste med 78 ord og uttrykk relatert til smerte og fordelt i 20 seksjoner. Pasienten merker selv av de ord og uttrykk (man kan velge flere) som best beskriver smerten denne opplever. Seksjonene 1–10 inneholder sensoriske ord og uttrykk. Seksjonene 11–15 inneholder affektive ord og uttrykk. Seksjonen 16 inneholder evaluerende ord og uttrykk. Seksjonene 17–20 inneholder diverse relaterte ord og uttrykk. === Smerte: følelsesmessig og emosjonelt aspekt === Samtidig kan vi også si at smerte er en subjektiv opplevelse med følgende kjennetegn; en hver smerte har en viss styrke eller intensitet. Et nålestikk føles definitivt mindre intensivt enn et beinbrudd. Vi kan også si at smerte har et følelsesmessig eller emosjonelt aspekt, siden smerte er alltid forbundet med et visst ubehag. Vi kjenner også igjen at smerte fremkaller en tankeprosess angående smerten, og vi kan derfor tilføye et kognitivt aspekt. Smerte har også et romlig og temporalt aspekt, siden vi kan føle en mer eller mindre klar lokalisering av smerten og mer eller mindre varighet i smerten. === Smerteintensitet: subjektive mål === McGill Pain Questionnaire kan definere intensiteten av smerte. Her har vi noen forskjellige måter. Innen eksperimentell forskning og McGill Pain Questionnaire måles intensiteten av smerten ved hjelp av verbal rapport fra pasient og visual analouge scale og numerical rating scale. Ved NRS (numerical rating scale) kan smerten gis en skåre fra 1 til 10. 10 er verst tenkelige smerte, og 1 lett smerte. VAS (Visual analouge scale) er på mange måter svært lik NRS, men her brukes kun en linje på 10 cm uten synlige tall hvor pasienten må sette et kryss. I ettertid brukes en linjal for å lese av resultatet, slik at man kan havne på 4,5 f.eks. === Smerteintensitet: objektive mål === Samtidig har nyere forskning banet vei for nye objektive målinger av smerte, da man ikke kan kalle verbal rapport fra en pasient objektive. Eksempler på dette er EEG, fMRI og reflekser. EEG måler for eksempel blodstrømmen i hjernen, og økt metabolisme som særlig kan si noe om opplevelsen av smerte. === Smerte kan måles === En studie av Wager et al. (2013) demonstrerer at smerte lar seg måle, og det er søkt patent på metoden, som blant annet utnytter fMRI og avanserte modeller for beregning. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Pain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Artikler om Smerter i Tidsskrift for Den norske legeforening Folkehelseinstituttet - artikkel om smerter og forekomsten av kroniske smerter i den norske befolkningen Forskningsrapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Psykologisk behandling ved kroniske smertetilstander

Smerte, i betydningen fysisk smerte, er en typisk sensorisk (føleorganbasert) opplevelse som kan beskrives som en ubehagelig viten om en skadelig påvirkning eller legemsbeskadigelse. Personer opplever smerte ved forskjellige daglige skader og piner, og nå og da ved mer alvorlige skader og sykdommer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sport

2023-02-04

Sport

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport']

«Sport» og «sporten» har flere betydninger Sport og idrett er nær synonyme begrep som brukes om alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer. Enkelte ikke-fysiske aktiviteter har også status som sport. Den internasjonale olympiske komité anerkjenner for eksempel både bridge og sjakk som sport. Det eksisterer hundrevis av forskjellige sporter og idretter. SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, kategoriserer sport i fem hovedgrupper. Disse er primært fysiske sporter, primært tankesporter, primært motoriserte sporter, primært koordinative sporter og primært dyresporter. Sports- og idrettskonkurranser er styrt av et sett med regler. Reglene brukes til å sikre en rettferdig konkurranse og til å avgjøre hvem som vinner. Hvem som vinner kan bestemmes av fysiske hendelser, som å krysse en mållinje først eller score flest mål, eller ved dommeravgjørelser. Dommere kan for eksempel vurdere en prestasjon opp mot kriterier for teknisk ytelse eller kunstnerisk uttrykk.

«Sport» og «sporten» har flere betydninger Sport og idrett er nær synonyme begrep som brukes om alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer. Enkelte ikke-fysiske aktiviteter har også status som sport. Den internasjonale olympiske komité anerkjenner for eksempel både bridge og sjakk som sport. Det eksisterer hundrevis av forskjellige sporter og idretter. SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, kategoriserer sport i fem hovedgrupper. Disse er primært fysiske sporter, primært tankesporter, primært motoriserte sporter, primært koordinative sporter og primært dyresporter. Sports- og idrettskonkurranser er styrt av et sett med regler. Reglene brukes til å sikre en rettferdig konkurranse og til å avgjøre hvem som vinner. Hvem som vinner kan bestemmes av fysiske hendelser, som å krysse en mållinje først eller score flest mål, eller ved dommeravgjørelser. Dommere kan for eksempel vurdere en prestasjon opp mot kriterier for teknisk ytelse eller kunstnerisk uttrykk. == Etymologi == Idrett er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av substantivene «ið» og «þrôtt». Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet gidde (orke). Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet trøtt (trett, sliten, dvs. mangel på kraft eller utholdenhet).Det gammelnorske «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter. Kong Harald Hardråde (1015-1066) ramser i en av sine gamanvísur opp åtte idretter han behersker (Íþróttir kannk átta). Disse er diktning, ridning, svømming, skiløping, bueskyting, roing, harpespill og å fremføre dikt. Orknøyjarlen Ragnvald Kale Kolsson (1100-1158) ramser i en av sine lausavísur opp ni idretter han behersker (Tafl emk ǫrr at efla). Disse er «tafl» (hnefatafl eller sjakk), runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer dermed aktiviteter som ligger i grensen av det moderne idrettsbegrepet, slik som brettspill som f.eks. sjakk. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer i tillegg aktiviteter som i dag vil falle inn under «kunst og kultur», slik som diktning og musikk. Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til å i all hovedsak legge vekt på fysiske kroppsøvinger. I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Hvor stort innslag av fysiske kroppsøvinger som må til før en aktivitet kan defineres som idrett, er det imidlertid ingen enighet om. Sport er et låneord fra engelsk og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra gammelfransk «desporter». Dette begrepet betyr egentlig bære bort og er beslektet med det moderne deportere. Sport betyr dermed opprinnelig det som får en bort fra arbeidet, altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse. I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe».På slutten av 1800-tallet var det et motsetningsforhold mellom «idrett» og «sport». Med idrett forsto man fysisk fostring mens sport ble brukt om konkurranser mot andre og jakten etter rekorder. En skitur i marka ville derfor bli regnet som idrett, mens å konkurrerer med andre om å gå 50 km på ski så fort som mulig (gjerne i korte sløyfer som blir gått mange ganger) ville bli regnet som sport. Fridtjof Nansen var en av dem som sto for dette synet. Idretten har også mistet en del av sitt verd derve, at kappelysten er blitt altfor dominerende; derved er den omdannet til sport, og alt som heter sport og rekord er ikke av det gode. Istedenfor å skape sunde, uavhengige menn avler sporten forfengelighet. Idrettens opgave skulde jo være å utdanne og styrke legeme og sjel, samtidig med at den fører oss ut i naturen. Men mange av våre sportsmenn er jo blitt til muskelmaskiner, «veddeløpshester» som på store stevner strever med å slå rekorder og å nå, den ene noen meter foran den annen. Utover på 1900-tallet har idrett og sport vært nær synonyme begrep. Begrepet sport har imidlertid gjerne også omfattet aktiviteter hvor et hjelpemiddel er helt sentralt i aktiviteten, slik som motorsport og hestesport. == Definisjon == Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva som skiller sport fra andre fritidsaktiviteter. Mange ordbøker og leksika referere til sport som en fysisk aktivitet, som ofte inneholder et element av konkurranse. Andre kilder inkluderer også tankesport og motorsport hvor fysisk aktivitet er mindre dominerende. Sport kan også grense opp mot kunst, særlig gjelder dette aktiviteter hvor dommere bedømmer utøverens prestasjon opp mot kriterier for god stil. Dans kan for eksempel både være sport i form av sportsdans og kunst i form av ballett. De forente nasjoners (FN) Inter-Agency Task Force on Sport for Development and Peace definerte i 2003 sport i utviklingssammenheng som «alle former for fysisk aktivitet som bidrar til fysisk form, mental trivsel og sosialt samspill, for eksempel lek, rekreasjon, organisert eller konkurranseidrett, og urfolks sport og spill.»Europarådet definerer sport som «alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer.»SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, har utarbeidet et sett med kriterier som en aktivitet må tilfredsstille, før den kan bli ansett som sport og bli tatt opp som medlem av organisasjonen. Målet er ikke å ha en generell, vitenskapelig eller statisk definisjon, men heller å ha en klar og pragmatisk beskrivelse av aktiviteter som kan anses som sport. De fem kriteriene er: 1. En sport skal inneholde et element av konkurranse. 2. En sport skal ikke ha noe element av flaks integrert i sporten. 3. En sport skal ikke utgjøre noen unødig risiko for helsen og sikkerheten til sine utøvere eller deltagere. 4. En sport skal på ingen måte være skadelig for noen levende skapning. 5. En sport skal ikke være avhengig av utstyr levert av en bestemt aktør.Dette innebærer at rene mosjonsaktiviteter uten konkurranse faller utenfor sports-begrepet til SportAccord (kriterium 1). Kortspill og terningspill vil også falle utenfor fordi spillene inneholder et element av flaks (2). Enkelte kampsporter vil også kunne falle utenfor sports-begrepet til SportAccord fordi helsen til utøverne settes i unødig fare (3). Enkelte sporter med dyr (f.eks. hester og hunder) kan også kunne falle utenfor fordi dyrenes liv og helse settes i fare (4). SportAccord kategoriserer sport i fem hovedgrupper: primært fysiske sporter (f.eks. friidrett og svømming) primært tankesporter (f.eks. sjakk og go) primært motoriserte sporter (f.eks. bilsport) primært koordinative sporter (f.eks. biljard) primært dyresporter (f.eks. hestesport)Det kommer stadig nye aktiviteter som omtales som sport. Et eksempel er E-sport (elektronisk sport), det vil si konkurranser i videospill. Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva som skiller idrett fra andre fritidsaktiviteter. Mange ordbøker og leksika referere til idrett som en fysisk aktivitet, som ofte inneholder et element av konkurranse. Konkurranseaktiviteter hvor fysisk aktivitet er mindre dominerende, slik som tankesport og motorsport faller ofte utenfor idrettsbegrepet. Idrett kan også grense opp mot kunst, særlig gjelder dette aktiviteter hvor dommere bedømmer utøverens prestasjon opp mot kriterier for god stil. Dans kan for eksempel både være idrett i form av sportsdans og kunst i form av ballett. Norges idrettsforbund definerer idrett som aktiviteter som oppfyller følgende tre vilkår: 1. Det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter. 2. Aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk. 3. Aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på.Det avgjørende for om en aktivitet kan defineres som idrett eller ikke er ikke hvilke muskler som blir brukt eller hvordan de blir brukt. Det avgjørende er meningen med muskelbruken. Når vi løper for å rekke bussen, bruker vi de samme musklene og de samme senene som når vi løper for å konkurrere på en 60-meter. De fleste vil imidlertid mene at å løpe etter bussen ikke er idrett, men å løpe en 60-meter er idrett. == Historie == Idrettens historie strekker seg tusener av år bakover i tid, og trolig drev kineserne med idrettslige aktiviteter så tidlig som 4000 år f.Kr. Gymnastikk ser ut til å ha vært populært i det gamle Kina. Statuer og monumenter fra faraoene vitner om at også de gamle egypterne drev med idrett som svømming og fisking. Den egyptiske idretten inneholdt trolig også spydkast, høydehopp og bryting. Det gamle persiske riket drev med tradisjonell Iransk kampsport kalt Zourkhaneh. Idretter med opphav i Persia er blant annet polo. === 776 f.Kr - antikkens olympiske leker === For utdypende artikkel, se: Olympiske lekerSelv om mange idretter allerede var etablert før antikkens Hellas var det den greske militære kulturen som tok grep om utviklingen av idrett og konkurranser. Idrett ble så sentralt i den greske kulturen at de olympiske lekene ble etablert, og arrangert hvert fjerde år i den lille byen Peloponnesus kalt Olympia. Fra år 776 f.Kr. var lekene tett knyttet til religiøse ritualer og større folkefester. Sentrale konkurranseøvelser var løp, hopp og kast, men også boksing, bryting, og konkurranser til hest. === 1500-tallet === Den første bruken av begrepet sport kom til i beskrivelsen av den britiske overklassens fritidsaktiviteter. Aktivitet for fornøyelsens skyld var et resultat av overklassens behov for adspredelse. === 1800-tallet === Gymnastikk ble innført som begrep for aktiviteter der systematiske øvelser var ment å styrke kroppens muskler for helsemessig vinnings skyld. Dette stod i kontrast til idrettens konkurranser og resultatmåling av prestasjoner. Skillet mellom gymnastikk og idrett forsvant igjen ved at konkurranseaspektet gjennom turn, kroppsgymnastikk og rytmisk gymnastikk fjernet gymnastikkens opprinnelighet. Gymnastikkens opprinnelige grunntanke ble opprettholdt gjennom militære øvelser i skolens kroppsøvelse og i mosjonsidrett. Ulike ballspill fikk i denne perioden standardiserte regler for å samordne alle de ulike lokale variantene. Dette medførte at skoler kunne konkurrere mot hverandre. Organiserte klubber og foreninger hvor utøvere kunne samles, bygge egne lag og møte andre i til konkurranse i ulike aktiviteter ble etter hvert vanlig i Storbritannia. Denne britiske modellen ble spredt til resten av Europa og til USA. Aktivitetene overtok det gamle begrepet sport. Behovet for å kåre mestere kom naturlig, og lokale, regionale, nasjonale og etterhvert internasjonale mesterskap ble etablert frem mot århundreskiftet. Den britiske gentlemansidretten ville ikke bli assosiert med den rå konkurranseidretten som fremstod blant sportsmen. Skillet mellom amatøridrett og professionell idrett ble tydeligere. Boksere og roere var gjerne yrkesutøvere, og mange mente dette ikke passet inn i et ideal om vennligsinnet kappestrid hvor man skulle vinne og tape med æren i behold. === 1896 - de moderne olympiske leker === Med utgangspunkt i antikkens olympiske leker fikk Baron Pierre de Coubertin ideen om å etablere moderne leker. Han kom selv fra overklassen og amatøridretten skulle bli sentral i lekene der gentlemansidealet om at det viktigste er å delta stod i sentrum. Stiftelsen av den moderne internasjonale olympiske komité var i 1894, og lekene gjenoppstod i Hellas i 1896. === 1960 - de paralympiske leker === Den første organiserte idrettskonkurransen for utøvere med funksjonshemning ble holdt i Stoke Mandeville, England, i 1948, og ble kalt de '1948 Internasjonale rullestol lekene'. De da nasjonale lekene ble holdt på samme tidspunkt som de olympiske lekene. Det var Dr. Ludwig Guttmann, ved Stoke Mandeville sykehus, som organiserte lekene for 2. verdenskrig veteraner med ryggmargskader. Hans målsetting var å skape en elite konkurranse for utøvere med funksjonshemning, likestilt med de olympiske lekene. De første internasjonale lekene kom i 1952, da også nederlandske veteraner deltok. De første offisielle paralympiske lekene ble holdt i Roma i 1960. De første paralympiske vinterleker ble holdt i 1976 i Örnsköldsvik, Sverige. == Sport og politikk == Se også: Sport og politikk og Olympiske leker og politikkSport og politikk sies ofte å være adskilt, spesielt i olympisk sammenheng. Historien viser noe annet. Sportslig suksess blir gjerne ansett som anerkjennelse av et lands politiske styring, og dermed landets regjering. Sammenhengen mellom sportslig suksess og et lands nasjonalsfølelse og identitetsbygging er så sterk at det synes vanskelig for politikere å holde dette adskilt. Sommer-OL var på 1970-tallet og 1980-tallet ofte gjenstand for ulike former av boikott. Med slutten av den kalde krigen på 1990-tallet, ble «spenningsnivået» mellom øst og vest redusert, og det samme gjaldt behovet for politiske markeringer gjennom sport. Sikkerhetsovervåkning av større sportevenementer, særskilt i USA, ble trappet opp igjen etter terrorangrepet 11. september 2001 2001 i USA. I 2008 ble fotballkamper mellom danske og egyptiske ungdomslandslag i fotball ble avlyst etter at aviser igjen trykket kontroversielle Muhammedkarikaturer. == Idrett i Norge == Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug var Norges første landsomfattende idrettsorganisasjon, stiftet i 1861. Organiseringen av idretten var motivert av en politikk for styrking av det norske forsvaret. Centralforeningen lå da også sortert under Forsvarsdepartementet, noe den gjorde helt frem til 1929. Inn mot 1880-tallet ble også norsk idrett påvirket av den etablerte britiske sporten, og nye idretter kom til med krav om spesialisering og prestasjoner. Slike idretter var friidrett og gymnastikk. Skiidretten er sagt å være den urnorske idrett. Det ble trolig konkurrert sporadisk mange år før de første organiserte løpene, men det som er kjent er at verdens første virkelige hopprenn ble arrangert i Husebybakken i 1879, en kombinert variant med både langrenn og hopprenn. Rennet ble kalt Husebyrennet og skulle bli en årlig skifestival. I 1892 ble rennene flyttet til Holmenkollen og er det vi i dag kjenner som de tradisjonelle Holmenkollrennene. De første organiserte klubbene i Norge var skytterklubber, og den første skiidretten ble ofte organisert gjennom disse. 20. mai 1861 ble Trysil Skytte- og Skiløberforening stiftet som en kominert klubb, men det ble vanlig å skille disse mot slutten av århundret. Som eksempel var skiidretten i Bærum organisert gjennom Bærum skytterlag midt på 1860-tallet, men senere ble det vanlig at skiklubbene stod for seg selv, og 19. desember 1885 gjorde Bærumidretten som mange andre, og stiftet Bærums Skiklub. Begrepet sport erstattet idrett i mellomkrigsårene, skisport, skøytesport og svømmesport ble vanligere begreper. Idrett ble mer brukt som et synonym for friidrett. == Se også == Liste over sports- og idrettsgrener Toppidrett Lek Spill Doping Britisk sport Norsk sport Tilskuere i sportsturneringer == Referanser == == Litteratur == Hjalmar Falk og Alf Torp (1991 (1903–1906)). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8290520166. Rune Slagstad (2008). (Sporten) - En idéhistorisk studie. Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253030951. == Eksterne lenker == (en) Sports – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sport – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av idrettsutøver

(Sporten): en idéhistorisk studie er ei bok av Rune Slagstad. Boka tar for seg sportens utvikling fra tidlig på 1800-tallet og frem til nåtid, sett i et idéhistorisk perspektiv.

https://no.wikipedia.org/wiki/Guristuveien_(Oslo)

2023-02-04

Guristuveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo']

Guristuveien (1A–85P, 2A–16) er en vei i Oslo 6 i Bydel Østensjø. Veien starter ved Ulsrudveien og ender opp i en blindvei mot syd.

Guristuveien (1A–85P, 2A–16) er en vei i Oslo 6 i Bydel Østensjø. Veien starter ved Ulsrudveien og ender opp i en blindvei mot syd. == Historikk == Veien ble i 1938 oppkalt etter plassen Guristua. Her lå til langt opp i 1970-årene en liten, forlatt, rødmalt stue, som på folkemunne ble kalt «Roger’n». Den var omgitt av høyt gress og gamle frukttrær. Stua brant og tomta ble bebygget med flere hus, Guristuveien 6-8, på 1980-tallet. == Endringer av gateløp == Ved Østensjøbanens ombygging til T-bane, og forlengelsen videre til Skullerud i 1967 ble nedere del av Guristuveien, mot krysset Eterveien (eller den nylig anlagte General Ruges vei) og Bølerlia, stengt. Guristuveien endte fra nå av opp i en nesten 90 graders sving til Bølerbakken, mens den tidligere asfalteringen lå synlig ned mot gjerdene ved T-banen, hvorav en liten del av den tjente som oppkjørsel til tidligere Bøler gartneri, rett nedenfor Bøler gård. Senere ble Guristuveien forlenget med en liten blindveistubb like nedenfor svingen mot Bølerbakken, men i stikk motsatt retning mot syd, slik at den danner en S og har stjålet noen meter av Bølerbakken. En smal, asfaltert gangvei fører nå et lite stykke ned parallelt med Guristuveiens tidligere løp mot T-banen, men dreier der av mot syd i retning Bøler kirke. == Referanser == == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015.

Guristuveien (1A–85P, 2A–16) er en vei i Oslo 6 i Bydel Østensjø. Veien starter ved Ulsrudveien og ender opp i en blindvei mot syd.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7522

2023-02-04

Fylkesvei 7522

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Steigen']

Fylkesvei 7522 går mellom Dikan og Røtnes i Steigen kommune. Veien er 2,1 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 641.

Fylkesvei 7522 går mellom Dikan og Røtnes i Steigen kommune. Veien er 2,1 km lang. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 641. == Kommuner og knutepunkter == Steigen Fv7520Fylkesvei 7520 Dikan Endepunkt Røtnes == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7522 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7522 går mellom Dikan og Røtnes i Steigen kommune. Veien er 2,1 km lang.

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lerveien_(Oslo)

2023-02-04

Bølerveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo']

Bølerveien (1–35, 2–28) er en vei i Oslo 6 i Bydel Østensjø. Veien starter ved Ulsrudveien og ender opp i tunet på Bøler gård, som har fått adressen Bølerveien 24. Veinavnet ble vedtatt i 1938. Nordre del av veien har eneboliger, mens den siste asfalterte delen, før den siste grusveien opp til Bøler gård, har rekkehus i mur, som ble oppført midt på 1950-tallet.

Bølerveien (1–35, 2–28) er en vei i Oslo 6 i Bydel Østensjø. Veien starter ved Ulsrudveien og ender opp i tunet på Bøler gård, som har fått adressen Bølerveien 24. Veinavnet ble vedtatt i 1938. Nordre del av veien har eneboliger, mens den siste asfalterte delen, før den siste grusveien opp til Bøler gård, har rekkehus i mur, som ble oppført midt på 1950-tallet. == Referanser == == Litteratur == Oslo byleksikon == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Bølersvingen

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7532

2023-02-04

Fylkesvei 7532

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Hamarøy']

Fylkesvei 7532 går mellom Bøsletta og Hamlot i Hamarøy kommune. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 666.

Fylkesvei 7532 går mellom Bøsletta og Hamlot i Hamarøy kommune. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 666. == Kommuner og knutepunkter == HamarøyHamlotveien == Referanser == == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7532 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 7532 går mellom Bøsletta og Hamlot i Hamarøy kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eterveien_(Oslo)

2023-02-04

Eterveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Eterveien (1–55, 10–12) er en vei i Bydel Østensjø i Oslo. Veien starter ved Østensjøveien og ender i General Ruges vei (Ytre ringvei). Veien fikk i 1955 navn etter Den norske Eterfabrikk på Bogerud, men var i begynnelsen en lengre veistrekning i det den førte videre forbi Bøler kirke og opp til krysset ved Bøler stasjon, hvor også Guristuveien og Bølerlia endte.

Eterveien (1–55, 10–12) er en vei i Bydel Østensjø i Oslo. Veien starter ved Østensjøveien og ender i General Ruges vei (Ytre ringvei). Veien fikk i 1955 navn etter Den norske Eterfabrikk på Bogerud, men var i begynnelsen en lengre veistrekning i det den førte videre forbi Bøler kirke og opp til krysset ved Bøler stasjon, hvor også Guristuveien og Bølerlia endte. == Litteratur == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Eterveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 158. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Eterveien (1–55, 10–12) er en vei i Bydel Østensjø i Oslo. Veien starter ved Østensjøveien og ender i General Ruges vei (Ytre ringvei).

https://no.wikipedia.org/wiki/Average_White_Band

2023-02-04

Average White Band

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk musikk']

Average White Band (forkorta AWB) er et skotsk funk- og R&B-band som hadde mange låter mellom 1974 og 1980 som kom høyt på hit-listene. De er fortsatt aktive.

Average White Band (forkorta AWB) er et skotsk funk- og R&B-band som hadde mange låter mellom 1974 og 1980 som kom høyt på hit-listene. De er fortsatt aktive.

Dundee, Skottland, Storbritannia

https://no.wikipedia.org/wiki/MCA

2023-02-04

MCA

['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord']

MCA kan bety: Music Corporation of America Maritime and Coastguard Agency

MCA kan bety: Music Corporation of America Maritime and Coastguard Agency

MCA kan bety:

https://no.wikipedia.org/wiki/Nick_Leeson

2023-02-04

Nick Leeson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Briter dømt for forbrytelser', 'Kategori:Britiske forretningsfolk', 'Kategori:Børsmeglere', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Personer fra Watford', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Nicholas «Nick» Leeson (født 25. februar 1967 i Watford, Hertfordshire) er en britisk megler som utførte vidløftige og illegale spekulasjoner i Singapore 1995 og forårsaket kollapsen av Barings Bank i Storbritannia. Leeson ble født i Watford, en arbeiderby nordvest for London hvor han gikk på Parmiter's School. Etter eksamen med toppkarakterer i 1984 fikk han jobb som kontorist i en eksklusiv privat bank, Coutts, etterfulgt av en rekke jobber i andre banker, før han til slutt begynte i Barings på begynnelsen av 1990-tallet.

Nicholas «Nick» Leeson (født 25. februar 1967 i Watford, Hertfordshire) er en britisk megler som utførte vidløftige og illegale spekulasjoner i Singapore 1995 og forårsaket kollapsen av Barings Bank i Storbritannia. Leeson ble født i Watford, en arbeiderby nordvest for London hvor han gikk på Parmiter's School. Etter eksamen med toppkarakterer i 1984 fikk han jobb som kontorist i en eksklusiv privat bank, Coutts, etterfulgt av en rekke jobber i andre banker, før han til slutt begynte i Barings på begynnelsen av 1990-tallet. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Nicholas «Nick» Leeson (født 25. februar 1967 i Watford, Hertfordshire) er en britisk megler som utførte vidløftige og illegale spekulasjoner i Singapore 1995 og forårsaket kollapsen av Barings Bank i Storbritannia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ronny_Andr%C3%A9_Hafs%C3%A5s

2023-02-04

Ronny André Hafsås

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske skiskyttere', 'Kategori:Personer fra Eid kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ronny André Hafsås (født 14. november 1985 på Stårheim i Eid kommune) er en norsk tidligere skiskytter og langrennsløper fra Stårheim ved Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. I 2008 ble han med på det norske rekrutteringslandslaget i skiskyting, som ble trent av Raphaël Poirée og Egil Gjelland.

Ronny André Hafsås (født 14. november 1985 på Stårheim i Eid kommune) er en norsk tidligere skiskytter og langrennsløper fra Stårheim ved Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. I 2008 ble han med på det norske rekrutteringslandslaget i skiskyting, som ble trent av Raphaël Poirée og Egil Gjelland. == Skiskyting == Hafsås ble i 2004 juniorverdensmester med det norske stafettlaget under junior-VM i franske Haute Maurienne. Hans debut i verdenscupen i skiskyting kom i Pyeongchang, Sør-Korea, i februar 2008. Det første løpet var 10 km sprint, men med seks bom skjøt han seg bort fra toppsjiktet. I den påfølgende jaktstarten fikk han sine første verdenscuppoeng med 21.-plass. Sin første topp ti plassering i verdenscupen fikk han uken etter med niendeplass under sprinten i Khanty-Mansijsk.Hans beste plassering i verdenscupen i skiskyting er en 6.-plass fra åpningsrennene til verdenscupen i 2008/09 fra sprinten i Östersund 6. desember 2008.Etter en sesongstart med dårlig skyting og svake plasseringer annonserte Hafsås i desember 2009 at han ville trappe ned satsingen på skiskyting og satse på en plass på den norske OL-laget i langrenn. == Langrenn == Som skiskytter er Hafsås kjent for sin fart i sporet, og det ble naturlig å prøve seg mot spesiallangrennsløperne. Langrennsløperen Hafsås har vunnet verdenscuprenn i langrenn to ganger. Begge seirene kom under sesongåpningen av verdenscupen i 2009/10 på Beitostølen, med en individuell, og en stafettseier. Under NM på ski 2008 i Trondheim tok han sølv på 15 kilometer fristil, bare slått av Morten Eilifsen. Året før fikk han femteplass på samme distanse. == 2009/10: Langrenn og skiskyting == 21. november 2009 viste Hafsås seg fra sin beste side i langrennssporet, og vant overraskende 15 km fristil under sesongåpningen på Beitostølen. Han vant med knappe 0,2 sekunder foran Vincent Vittoz. Seieren gav han en plass på det norske stafettlaget påfølgende dag. På den tredje etappen av 4 x 10 km holdt han ikke samme nivå som dagen før, og slapp noen sekunder til russeren Aleksandr Legkov og tyske René Sommerfeldt. Norge vant likevel stafetten etter en sterk sisteetappe av Petter Northug.Etter en sesongstart med svake plasseringer i skiskyting grunnet dårlig skyting, annonserte Hafsås i desember 2009 at han ville trappe ned satsingen på skiskyting og satse på en plass på det norske OL-laget i langrenn. Hafsås kom på andreplass, bak Petter Northug, på 15 km fri under NM i langrenn i Stokke. Hafsås ble uttatt til OL og ble nummer 42 på 15 km fristil – også nå plassen bak Petter Northug. Hafsås ble ikke tatt ut på det norske stafettlaget.Etter OL vendte Hafsås tilbake til skiskyting, og han ble tatt som reserve for Ole Einar Bjørndalen i verdenscuprennene i Kontiolax 13. og 14. mars 2010, og gikk inn til en tiendeplass på sprint. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ronny André Hafsås – Olympedia (en) Ronny André Hafsås – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Ronny André Hafsås – FIS (langrenn) (en) Ronny André Hafsås – IBU

Stårheim, Sogn og Fjordane

https://no.wikipedia.org/wiki/Aksjetrader

2023-02-04

Aksjetrader

['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tradere', 'Kategori:Trading']

Aksjetrader er en person eller bedrift som kjøper og selger aksjer i hovedsak basert på andre faktorer enn fundamentale verdier, med hensikt å bevare prinsipalen (den opprinnelige kapitalen) og sikre en gevinst.Aksjetradere er de tradere som handler i aksjer. Det finnes forskjellige typer aksjehandlere. En måte å kategorisere på er ved tidsperioden en posisjon normalt holdes. I økende lengde vil man da kategorisere som følger: Scalper (daghandler) Daghandler (en:daytrader) Swing-trader (intradag) – vedkommende er en daghandler Swing-trader (interdag) Posisjons-trader (gjerne over flere uker eller måneder) Investor (basert på fundamental-verdier)Tilsvarende aksjetradere finnes det tradere av obligasjoner og andre finansinstrumenter.

Aksjetrader er en person eller bedrift som kjøper og selger aksjer i hovedsak basert på andre faktorer enn fundamentale verdier, med hensikt å bevare prinsipalen (den opprinnelige kapitalen) og sikre en gevinst.Aksjetradere er de tradere som handler i aksjer. Det finnes forskjellige typer aksjehandlere. En måte å kategorisere på er ved tidsperioden en posisjon normalt holdes. I økende lengde vil man da kategorisere som følger: Scalper (daghandler) Daghandler (en:daytrader) Swing-trader (intradag) – vedkommende er en daghandler Swing-trader (interdag) Posisjons-trader (gjerne over flere uker eller måneder) Investor (basert på fundamental-verdier)Tilsvarende aksjetradere finnes det tradere av obligasjoner og andre finansinstrumenter. == Referanser ==

Aksjetrader er en person eller bedrift som kjøper og selger aksjer i hovedsak basert på andre faktorer enn fundamentale verdier, med hensikt å bevare prinsipalen (den opprinnelige kapitalen) og sikre en gevinst.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sudamericano_Femenino_2006

2023-02-04

Sudamericano Femenino 2006

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2006', 'Kategori:Fotball i Argentina', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2006', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Argentina', 'Kategori:Sport i Argentina i 2006', 'Kategori:Sudamericano Femenino']

Sudamericano Femenino 2006 er en fotballturnering som ble arrangert mellom 10. og 26. november 2006, ved Mar del Plata, Argentina. Vinneren og nummer to kvalifiserte seg til VM, mens vinneren også kvalifiserte seg til OL.

Sudamericano Femenino 2006 er en fotballturnering som ble arrangert mellom 10. og 26. november 2006, ved Mar del Plata, Argentina. Vinneren og nummer to kvalifiserte seg til VM, mens vinneren også kvalifiserte seg til OL. == Gruppespill == De to beste i gruppespillet kvalifiserte seg til semifinalene === Gruppe A === == Finalegruppe == == Referanser == == Eksterne lenker == Resultater og tabeller ved RSSSF.com

Sudamericano Femenino 2006 er en fotballturnering som ble arrangert mellom 10. og 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_Baruch

2023-02-04

Bernard Baruch

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kershaw County i Sør-Carolina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tradere']

Bernard Mannes Baruch (bəˈɹuk) (født 19. august 1870, død 20. juni 1965) var en amerikansk finansmann, aksjetrader, statsmann og presidentrådgiver. Etter sin suksess i forretningslivet, ble han rådgiver for de demokratiske presidentene Woodrow Wilson og Franklin D. Roosevelt i økonomiske spørsmål. Han er kjent for begrepet «kald krig» fra 1947, da han beskrev forholdet mellom USA og Sovjetunionen.

Bernard Mannes Baruch (bəˈɹuk) (født 19. august 1870, død 20. juni 1965) var en amerikansk finansmann, aksjetrader, statsmann og presidentrådgiver. Etter sin suksess i forretningslivet, ble han rådgiver for de demokratiske presidentene Woodrow Wilson og Franklin D. Roosevelt i økonomiske spørsmål. Han er kjent for begrepet «kald krig» fra 1947, da han beskrev forholdet mellom USA og Sovjetunionen. == Referanser ==

Bernard Mannes Baruch (bəˈɹuk) (født 19. august 1870, død 20.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolas_Darvas

2023-02-04

Nicolas Darvas

['Kategori:Aksjetradere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Ungarere', 'Kategori:Veldig små stubber']

Nicolas Darvas (født 1920, død 1977) var en danser, aksjetrader og forfatter. Han flyktet til Tyrkia under annen verdenskrig og kom til USA i 1951.

Nicolas Darvas (født 1920, død 1977) var en danser, aksjetrader og forfatter. Han flyktet til Tyrkia under annen verdenskrig og kom til USA i 1951. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nicolas Darvas hos Internet Broadway Database

Nicolas Darvas (født 1920, død 1977) var en danser, aksjetrader og forfatter. Han flyktet til Tyrkia under annen verdenskrig og kom til USA i 1951.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Dior

2023-02-04

Christian Dior

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Franske moteskapere', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Manche', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Christian Dior (født 21. januar 1905 i Granville, Normandie, død 24. oktober 1957 i Montecatini Terme, Italia) var en innflytelsesrik fransk motedesigner.

Christian Dior (født 21. januar 1905 i Granville, Normandie, død 24. oktober 1957 i Montecatini Terme, Italia) var en innflytelsesrik fransk motedesigner. == Liv og virke == === Bakgrunn === Familien flyttet til Paris i 1910. I studietiden fikk han mange venner blant kunstnere og intellektuelle i byen. Med økonomisk hjelp fra sine foreldre åpnet han kunstgalleriet Galerie Jacques Bonjean, det første som stilte ut Salvador Dalis maleri av de smeltende klokkene. Dior stilte ut verker av flere avantgardistiske malere som Georges Braque, Maurice Utrillo og Max Jacob. Men galleriet gikk konkurs, og Christian Dior livnærte seg da av å selge motetegninger og lage moteillustrasjoner til Le Figaro. I 1941 ble han ansatt hos Lucien Lelong. === Motehuset Dior og new look === Dior er fremfor alt kjent for den såkalte new look fra 1947. For kvinner innebar den spisse skuldre, vepsetalje, fyldig byste og ankelsid lengde. Diors design representerte en klassisk eleganse som fremhevet det kvinnelige i utseendet, og ble kritisert for å tvinge mange kvinner til å gjenoppta bruken av korsett.Dior åpnet sitt motehus i Avenue Montagne i 1946 og presenterte sin første kolleksjon, new look, 12. februar 1947. Etter 12 år hadde firmaet over 2 000 ansatte og virksomhet i 15 land. «Motens gylne tiår» 1947-57 skapte liv og arbeidsplasser i et krigsherjet Europa. Bare produksjonen av underskjørt var en hel industri. I Paris fantes en gate med fabrikker som ikke sydde annet enn hansker. Dior hadde 85 ansatte i 1946; på slutten av 1950-tallet sysselsatte han rundt 1 200 personer med fremstilling av 12 000 kjoler i året. Paris hadde 50 motehus som fremstilte haute couture, og moteindustrien ble avgjørende for fransk økonomi. I 1949 stod Dior alene for fem % av Frankrikes eksportinntekter. Men i utgangspunktet var myndighetene kritiske til new looks store tekstilforbruk. Ifølge avisen the Independent fryktet Labours statsråd Stafford Cripps at den nye moten ville «oppfordre kvinner til lettsinn»; men hans etterfølger Harold Wilson lot kvinnene kjøpe de nye omfangsrike skjørtene med tilføyelsen: «De skal bare ha færre av dem.» Planer om å forlenge damenes skjørtelengde vakte uro og stor diskusjon i Sverige, og det ble tatt til orde for regjeringsinngrep ettersom en forlengelse av skjørtene ble beregnet å koste landet ti millioner kroner. Og dette var ikke medregnet detaljhandlernes tap på lagrene av skjørt og kjoler med gammel lengde. Dior designet også undertøy og nattøy for kvinner med merket Christian Dior Lingerie. Etter Diors død i 1957 fortsatte firmaet med Yves Saint-Laurent som leder. == Fra 1957 til i dag == Etter Diors død i 1957 og Yves Saint-Laurents farvel etter kun seks haute-couture- kolleksjoner, var det Marc Bohan som fra 1961 til 1989 var husets sjefsdesigner. Han stod for blant annet brudekjolen til dronning Silvias og prinsesse Caroline av Monacos brudekjoler. Etterhvert ble han kjent for sine strømlinjede og elegante kreasjoner, noe som skulle sette sitt merke på huset.Etter Bohan ble motehuset ledet av mange av moteverdens største navn, blant andre italienske Gianfranco Ferré, spansk-britiske John Galliano og den nåværende sjefsdesigneren belgiske Raf Simons. John Galliano, som i 2011 ble avskjediget som konsekvens av antisemittiske kommentarer i offentlig rom, står i dag som den mest berømte av husets sjefsdesignere, ved siden av Saint-Laurent og Dior selv. Dagens Dior er preget av sjefsdesignerens interesse for arkitektur, møbeldesign og post-modernisme. Simons som er utdannet interiørdesigner, setter fokus på moderne, minimalistiske linjer og silhuetter med hint av det klassiske Dior. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Christian Dior – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Christian Dior på Internet Movie Database (sv) Christian Dior i Svensk Filmdatabas (fr) Christian Dior på Allociné (en) Christian Dior på AllMovie (en) Christian Dior hos The Movie Database (en) Christian Dior hos Internet Broadway Database (en) Christian Dior Bag Arkivert 11. februar 2021 hos Wayback Machine. How to Spot fake

Dior har flere betydninger :

https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal

2023-02-04

Arendal

['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Aust-Agder']

Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857. Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.

Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857. Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak. == Geografi og natur == === Topografi === Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh. Motorveien østover fra Harebakken følger hovedsakelig kote 50 moh. som ligger nær den marine grense for området. Arkeologiske undersøkelser i forkant av veibyggingen avdekket en rekke boplasser fra eldre steinalder. Ved istidens slutt for 10 000 år siden lå disse boplassene i strandkanten, og omgivelsene var et skjærgårdslandskap. De høyeste toppene er Høgsteinsheia (268,5 moh.), som ligger lengst NV i kommunen, nær grensepunktet mellom kommunene Arendal, Grimstad og Froland; også Rindefjell (254 moh.) ligger sørvest i kommunen, mens Skrattereidknuten (222 moh.) er grensepunktet mellom kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland nordvest i kommunen. === Øyene === Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flosterøya. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Torungene samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en fantastisk skjærgård. I 1960 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune: Flosta, Tromøy og Hisøy. «Nordens Venedig» er en mye brukt karakteristikk av Arendal. Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Når holmene ble bebygd ble det kanaler mellom dem, som i Venezia. «Byen med vannveiene» heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene, og Kanalplassen er et av byens samlingspunkter. Canal Street er byens jazz og blues-festival. === Vannveier og vassdrag === Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund mot øst, og Galtesund mot sør. Fra vest renner Nidelva, som er en del av Arendalsvassdraget, ut i Byfjorden. Nidelva har to utløp, ett på hver side av Hisøy; på innsiden av øya danner elva en liten sjø, Hølen. Mindre fartøyer kan trafikkere elveløpet opp til Helle, og de kan gå begge elveutløpene sør eller vest for Hisøy. Her faller også en idyllisk sideelv, Lillelv, ut i Nidelva. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene. Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Barbuvassdraget har et ganske lite nedbørfelt omkring Longumvannet og dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall, og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal helt fra 1500-tallet. Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunene Austre Moland og Stokken. === Klima === Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Store Torungen fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm. Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest. === Geologi === Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Gneis er dominerende i Arendal. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet helt fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet gull i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet. Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk. Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til teglverk. Elveavsetninger fra Nidelva dekker også store arealer. Kvartærgeologien langs kyststripa preges av israndavsetningene i raet. === Dyreliv === Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som elg, hjort, rådyr, grevling og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. Flere ganger har kommunen hatt besøk av ulv på vandring, ifølge troverdige observasjoner. Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader har sin nordligste forekomst her. Laks fiskes i Nidelva, i Molandsvannet fiskes ørret og i Longumvannet gjedde. Sudre eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, blant annet til Molandsvannet. Arendal har en unik amfibiefauna ifølge Statens naturoppsyn: padde, liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og damfrosk. === Naturvern === Raet nasjonalpark omfatter hele kystlinjen og havområdet utenfor Arendal. Molandsvassdraget og Lillelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag. Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det biologiske mangfoldet i Norge har miljøvernminister Solheim i 2008 oppfordret Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar nettopp for denne arten. Det gjennomføres tiltak for å forbedre og sikre levekårene for denne arten.Statens biologiske forskningsstasjon ligger i Flødevigen på Hisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet. == Samfunn == === Befolkning === Innbyggertallet i Arendal kommune er i vekst, og det positive i dette blir ofte understreket av kommunens ledelse. Folketallet i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. === Byen Arendal === Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt. Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassons gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbryggen lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arendal her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken. Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte i båt. En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene. All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ, Strømsbu gård og Nedre Barbugård. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum. Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene Østre Moland (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy. === Tettsteder i Arendal === Tettstedet Arendal omfatter den urbane del av Arendal kommune - ifølge SSBs definisjoner. Tettstedet strekker seg langs kystlinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde og inn i nabokommunen Grimstad. Fra 2014 regnes også Kongshavn på Tromøy som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet Eydehavn er østre ytterkant. Tettstedet Arendal har per 1. januar 2022 et folketall på 44 352 (mot 31 442 1. januar 2007), (av disse bor 6 198 i Grimstad kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og Sandviga på Hisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy blant annet Færvik, Revesand, Skilsøy og Brattekleiv. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, defineres også av Statistisk sentralbyrå som en del av tettstedet Arendal. I en periode ble også tettstedet Fevik medregnet. Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 763 mennesker, (av disse bor 28 i Grimstad), Longum i Austre Moland med 255 innbyggere og Kilsund i Flosta med 667 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2022. === Politikk === Se: Liste over ordførere i ArendalArendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Ordfører Robert Nordli representerer Arbeiderpartiet. ==== Kommunestyrevalgresultat 2019 ==== ==== Kommunestyrevalgresultat 2015 ==== === Den norske kirke === Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni prestegjeld, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for. Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke. Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell. === Andre trossamfunn === I Arendal kommune er det utenfor statskirken en rekke trossamfunn: Arendal Misjonsmenighet (Det Norske Misjonsforbund) St. Franciskus Xaverius kirke (Den katolske kirke) Sørlandskirken Adventist menigheten Arendal Baptistmenighet (Det Norske Baptistsamfunn) Den evangelisk lutherske frikirke, Frikirken (Frikirke) Arendal Frimenighed Arendal Metodistkirke (Metodisme) Filadelfia (Pinsemenighet) Jehovas vitner De frie evangeliske forsamlinger, Betania Filadelfia Eydehavn, (Pinsemenighet) FrelsesarmeenFiladelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. Frelsesarmeen kom til Arendal i 1888 som den første by utenfor hovedstaden. Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal. === Skoler === Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er Arendal internasjonale skole som startet virksomheten i FN-huset på Tyholmen og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Arendal internasjonale skole har siden 2014 vært drevet som en privatskole. I tillegg er det Steinerskole og katolsk skole. Det er to store videregående skoler i Arendal. Arendal videregående skole er den største og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200-årsjubileum. Skolen er et resultat av sammenslåing av tidligere Arendal Gymnas (Tyholmen videregående skole) og Barbu videregående skole (handelsskolen). Sam Eyde videregående skole ble tatt i bruk skoleåret 2012-2013 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter Strømsbu videregående skole som bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, yrkesskolen og husmorskolen. Arendal var tidligere campus for sykepleieundervisning som foregikk i regi av Universitetet i Agder. Undervisningen ble i 2010 flyttet til Campus Grimstad. === Media === Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut i over hundre år, mens Arendals Tidende som utgis av Tvende Media kommer ut en gang per uke som tradisjonell papiravis og med et helgemagasin. Agderposten var en periode medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere. I 2010 overtok produksjonsselskapet Media Service konsesjonen til å drive lokal-TV i Aust-Agder og startet Kanal Lokal. I 2013 skiftet de navn til TV Agder og utvidet konsesjonen til Vest-Agder. De dekker nå Agder, Telemark og Vestfold samt det øvrige Norge gjennom Altibox. Alle programmer kan også sees på nett (http://www.tvagder.no TV Agder). Radio P5 ble startet etter en sammenslåing av de to tidligere radiostasjonene Radio Pollen og Radio Agder (Radio 3). I forbindelse med overgang til DAB fra FM valgte eieren Agderposten å legge ned Radio P5 høsten 2016. === Kommunikasjon === Byen Arendal er blitt til fordi det var gode muligheter for utvikling av kommunikasjon på vannveiene. Byen har en god havn ved utløpet av en stor elv og det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset også tidlig på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS. Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen Hirtshals på Jylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm. Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. Motorbåten «Trau» hadde inntil 2014 helårlig rute til Merdø. I sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter. Arendal sentrum ligger sammenklemt på små arealer mellom bratte "heier" som lenge hindret videre utvikling i sentrum. Disse fjellmassivene er gjennom de siste 15 år utnyttet til å etablere tre store parkeringshus i fjell, slik at byen nå har fire parkeringshus rundt sentrum. Arena parkeringshus ligger bak Alti med innkjøring fra Myrene og Pollen parkeringshus har innkjøring fra Barbu. Tyholmen parkeringshus har innkjøring fra Kittelsbukt. E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder fylkeshovedstaden Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da bli bilfrie. Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Nettbuss. Arendalsbanen forbinder Arendal med Sørlandsbanen. Lokal busstrafikk i Arendal er organisert som pendelruter med korrespondanse i Arendal sentrum. Den viktigste kollektivaksen er pendelruten mellom Eydehavn og Grimstad. Agder Kollektivtrafikk har ansvar for alle lokal og regional kollektivtrafikk i Aust-Agder og Vest-Agder. Selskapet inngår kontrakter med busselskaper og andre transportører. Fra 2015 overtok Setesdal Bilruter alle lokalruter i Arendal og regionale ruter til byene Kristiansand, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Fra før kjørte selskapet ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter. Bussruta til Kristiansand har korrespondanse til Kjevik flyplass. Selskapets rute til Åmli korresponerer med Telemark Bilruter som har forbindelse til Seljord. Arendal og Froland bygger ut en lokal flyplass, Gullknapp, beliggende i Froland kommune. Arendal havn er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn, som lå i Barbu, ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm. Fra Arendal skipes stadig trelast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene - Smith & Thommesen. === Fyr === Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene, Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemanning. Også det fredede Sandvigodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand. == Næringsliv == Arendal er administrativt senter for Aust-Agder fylke med Fylkeshuset i Aust-Agder plassert på Fløyheia over byen. Her holder også fylkesmannen for begge Agder-fylkene til. Sørlandet sykehus, avd. Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser. UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen. Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Amfi Arendal. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger på Stoa, like ved E18. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!. Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Bedriften Arendal Smelteverk eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert i Brasil og Kina. Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap etablert i 1896, som driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet hadde i 2006 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner. Selskapet har hovedkkontor på Langbrygga i Arendal sentrum. Selskapet har datterselskaper i 27 land med til sammen ca. 2200 ansatte. Fra 1960-tallet utviklet selskapet seg mer i retning av et internasjonalt investeringsselskap. Etter dereguleringen av elektrisitetsmarkedet etablerte AFK datterselskapet Markedskraft.Advanced Production and Loading, forkortet til APL, var lenge kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet. McGregor Pusnes, tidligere Aker Pusnes, er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip og plattformer. Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen. == Historie == === Forhistorisk tid === E18 øst for Arendal passerer Sagene bru 50 – 55 m.o.h.; det er omtrent samme nivå som marin grense i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra eldre steinalder; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode. Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne. Vest for Hesthag tunnel ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år. På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av nøstvedt-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein. Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600 - 4500 f.Kr.Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove. Snorre forteller at Halvdan Svartes mor het Åsa og var datter av småkongen Harald Granraude på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til Harald Hårfagre. === Middelalderen === I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne. De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg. De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt kirkesogn, mens de vestre deler av kommunen hørte til Øyestad sogn som den gang også omfattet deler av Froland og Grimstad. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene. === 1500-tallet === Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, ble økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved skipsleia gjennom Skagerrak, med fortsettelse gjennom Kattegat og Øresund. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert. Uthavna Merdø omfattet mye mer enn øya med dette navnet. Havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og Sandviga på Hisøy. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter Merdøfoss. === Ladestedet === Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. Navnet ble da skrevet Arendall. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, Arendal byfogd. Den første kirken ble bygd i Arendal i 1670 og den lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prosti fram til 1705, da Arendal ble avdelt som eget prosti. Kongens bestemmelse om å anlegge by innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at byen Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i yttrligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten. I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet. Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland. Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet Malmbryggen i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad. I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat. === Kjøpstad fra 1723 === I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var imidlertid glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.Kornoppløpet i 1813 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus. I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn. Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet. Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at banken Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren Axel Nicolai Herlofson hadde begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnkommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 % . Mange valgte å emigrere til USA. Krakket førte til at Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Barbu kommune i 1887. Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere. === Byen utvides 1902 === Krakket førte også til en byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: I 1902 ble nabokommunen Barbu innlemmet i Arendal, dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon i naboskap og tilknytning til Arendal havn og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med Margrethestiftelsen som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer. Arendal Fossekompani ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både aluminiumsmelteverk og et silisiumkarbidverk på det nye industristedet Eydehavn, som har fått navn etter ham. Lenge var Eydehavn sentrum i Stokken kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som sosialdemokratiets utstillingsvindu. Skipsfart var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene. === Andre verdenskrig === Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 norsk tid) var satt som Weserzeit (= «Weser-tid», etter invasjonens tyske navn, Weserübung; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge); men torpedobåten som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene 9. april 1940, ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske geværkompaniet som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen. De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det. Arendalsgruppen var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og de involverte ble sendt til Tyskland. === Storkommunen fra 1992 === I 1992 ble den og de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal. == Kultur == Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, ble ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus sto ferdig høsten 2004. Arendal Dramatiske Selskab er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til 1796. I over 100 år hadde selskapet sitt eget teater «Comediehuset», ytterst på Tyholmen, der det i dag heter Teaterplassen. Byens gamle Frikirke ble i 2004 til Kjerka kulturverksted. Kilden aktivitetssenter er et aktivitetssenter med blant annet fritidsklubb for ungdom, og holder til ved Kanalplassen i Arendal sentrum. Kjæmpestaden er historisk festival og «skuespill» med motiv fra kornopprøret i 1814. Kunstmaleren Leonard Rickhard bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til Bomuldsfabriken Kunsthall. Internasjonalt marked i Arendal arrangeres hver sommer på Kanalplassen. Her er det markedsboder med etnisk mat, varehandel og underholdning. Markedet har 15-årsjubileum i 2008. Arendalsuka midt i august hvert år er en politisk festival. === Musikk === Byens eget orkester; Arendal Byorkester, ble stiftet i 1884. Ellers har byen flere musikkorps, som Arendal Guttemusikkorps etablert i 1921 og Arendal Ungdomsmusikkorps fra 1922. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. Theo var et rockeband fra 1980-tallet hvor to av medlemmene senere var med og startet Clawfinger, mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert Go-Go Gorilla og The Beat Tornados. Heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal, som synger på arendalsk, deler samme vokalist, mens innen death og gothic metal har bandene V:28 og Ancestral Legacy gitt ut flere album. Jazzmusikerne Inger Marie Gundersen og Espen Larsen er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «Knutta» som var byens profesjonelle trubadur. Ellers så var Fatal med Cathy Ryen et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren country er bandet ClutterBillies en god representant. Arendal kulturhus har et variert musikktilbud med konserter, hvor både internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener. ==== Musikkfestivaler ==== Canal Street er Arendals årlige jazz- og bluesfestival om sommeren, og har holdt på siden 1996. Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival. Arendal korfestival holdes i juni hvert år. Griegfestivalen ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid. === Ungdomslivet === Ungdomslivet i Arendal er svært variert. På ungdomsklubben «Kilden» treffes de unge til diskotek, spill, kafe og prating hver ukedag. Det finnes også flere store idrettsklubbe. I regi av de forskjellige kirkene i Arendal finnes også flere ungdomstiltak, som for eksempel «Alfred» (alternativ fredag) i Stokken kirke. === Museer === KUBEN, ble etablert allerede i 1832 som ett av de eldste museer i Norge, opprinnelig med navnet Arendals Museum. Kuben er lokalisert til Langsæ gård rett utenfor bysenteret, og inneholder både museum og arkiv. Til Kubens attraksjoner er utstillingen om det store Arendalskrakket i 1886 og utstillingen om slaveskipet SS «Fredensborg» som sank utenfor Tromøy i 1768. Merdøgaard museum ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det også badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av AAma. Kløckers hus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum. Bomsholmen Museum er et tømmerfløtingsanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag. Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum i en arbeiderbolig nær Eydehavn torv. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida. Bomuldsfabriken Kunsthall er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri. Vitensenteret Sørlandet er et vitensenter som ble etablert 2010 i midleretidige lokaler på Tyholmen. På Øvre Tyholmen, nabo med St. Franciskus Xaverius kirke og St. Franciskus skole, ligger Sløyden, en av landets eldste bevarte bygninger som har vært museum. Sløyden ble oppført som museumsbygning i 1840, og det opprinnelige navnet var Doctor Alexander Møllers Minde. Alexander Møller var i mange år distriktslege, og byens representant på Eidsvoll i 1814. Ved hans 50-års embedsjubileum ble det samlet inn et vesentlig beløp som ble brukt ved byggingen. === Idrett === Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde ett eller flere idrettslag. ==== Idrettslag ==== Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening. Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagssammenheng. Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser. Arendal Fotball er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene. Øyestad IF har et av Norges beste beste håndballag. Laget rykket opp i eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. ØIF Arendal vant Eliteserien i håndball for menn 2014/15 og 2015/16. Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av Norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange talenter forsvinner til andre klubber når de når studentalder. Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen. Trauma IF er det største idrettslaget på Tromøya og har aktivitet innen fotball, håndball og orientering. Trauma har fotballbane på Hove og ved Kjenna. Håndball spilles i Tromøyhallen. ==== Idrettsarenaer ==== På Myra-Bråstad ved Stoa er det i 2005 anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet All round på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen har åpent for publikum fra november til mars. Bjønnes stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua. Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt. Norwegian Grand Prix offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena. === Ord og våpen === Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter, men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete arendøler. Kommuneblomsten er en villtulipan. Kommunevåpenet har som motiv en tremastet sølv fregatt for fulle seil på tre sølv bølger. Bakgrunnen er blå, og det er en gull murkrone på øvre skjoldkant. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med kongekrone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved kgl. res. 7. november 1924. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992. === Tusenårssted === Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17. mai tas torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol. Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt. === Severdigheter === Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum. Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø hvor et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Kuben (Arendal) og har sitt hovedsete på Langsæ gård, like ved lyskrysset mellom bysenteret og E18. Arendal Bymuseum har verdens større samling av flaskeskuter på 656 flaskeskuter. === Kulturminner === Hovedartikkel:Kulturminner i Arendal og Liste over kulturminner i Arendal I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet. To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes. Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra. I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner. Store deler av Arendal sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse. === Vennskapsbyer === Arendal er vennskapsby med: Silkeborg i Danmark Kalmar i Sverige Nyslott i Finland Árborg på Island Mwanza i TanzaniaSilkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.Samarbeidsby: Rezekne i Latvia == Kjente arendalitter == Erik Munk (død 1594), lensherre på Nedenes Jens Munk (1579–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende Alexander Christian Møller (1762–1847), eidsvollsmann Anton Christian Houen (1823-1894), forretningsmann Axel Nicolai Herlofson (1845–1910), banksjef og forretningsmann Gunnar Knudsen (1848–1928), statsminister og Venstre-leder Sam Eyde (1866–1940), industrigründer Gabriel Scott (1874–1958), forfatter Svenn Stray (1922–2012), politiker (H), utenriksminister Einar Gelius (1959-), sogneprest og samfunnsdebattant Jon Gelius (1964-), journalist og nyhetsanker Bent Stiansen (1963-), mesterkokk Karl Ove Knausgård (1967-), forfatter == Dialekt == Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe. == Litteratur == Arendal Byleksikon. Arendal 1998. Birger Dannevig: Arendal gjennom skiftende tider. 1528 – 1723 – 1973. Arendal 1973. Frithjof Foss: Arendals Byes Historie. Arendal 1893 / 1998. Kristen Taraldsen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999. Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896–1946 fra 1997, ISBN 8299455219 Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946–1971 fra 1998, ISBN 8299455227 Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971–1986 fra 1999, ISBN 8299455235Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg». == Se også == Liste over kulturminner i Arendal Liste over vernede bygninger i Arendal kommune Liste over skulpturer i Arendal kommune Liste over ordførere i Arendal == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Arendal, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Arendal hos Wikivoyage (no) Kart over Arendal kommune (no) Statistikk for Arendal kommunev (no) Turistinformasjon Arendal (no) Arendal havn- uten havna ingen by på Kystreise.no (no) Historiske bilder fra Arendal i Galleri Nor (no) ScenicNorway, bilder fra Arendal (no) Gamle bilder fra Arendal fra Aust-Agder kulturhistoriske senter (no) Historiske arkiver etter Arendal kommune på Arkivportalen

Arendal Ungdomsmusikkorps er et voksenkorps med medlemmer fra 16 år og oppover. Det er et amatørkorps som legger vekt på marsjering i vår/sommer-halvåret og konserter i høst/vinter-halvåret.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland_under_Sommer-OL_1900

2023-02-04

Tyskland under Sommer-OL 1900

['Kategori:1900 i Tyskland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Tyskland under de olympiske leker']

Tyskland under Sommer-OL 1900. 78 utøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i ti sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Tyskland kom på sjuendeplass med medaljefordelingen fire gull-, to sølv- og to bronsemedaljer.

Tyskland under Sommer-OL 1900. 78 utøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i ti sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Tyskland kom på sjuendeplass med medaljefordelingen fire gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. == Medaljer == Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris == Medaljevinnerne ==

Tyskland under Sommer-OL 1900. 78 utøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i ti sporter under Sommer-OL 1900 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pionerorganisasjon_Ernst_Th%C3%A4lmann

2023-02-04

Pionerorganisasjon Ernst Thälmann

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsorganisasjoner', 'Kategori:Etableringer i 1948', 'Kategori:Opphør i 1990', 'Kategori:Organisasjoner i DDR']

Pionerorganisasjon Ernst Thälmann, på tysk Pionierorganisation Ernst Thälmann, vanligvis bare kalt Pioniere, Junge Pioniere eller Jungpioniere («ungpionerer»), forkortet JP, var den politiske masseorganisasjonen for barn i Øst-Tyskland (DDR) fra 1948 til 1990. Barneorganisasjonen var underlagt Freie Deutsche Jugend (FDJ). Tiden i Junge Pioniere skulle forberede medlemmene til en inntreden i Freie Deutsche Jugend. Virksomheten var del av den sosialistiske oppdragelse som myndighetene ønsket for barn og ungdom.

Pionerorganisasjon Ernst Thälmann, på tysk Pionierorganisation Ernst Thälmann, vanligvis bare kalt Pioniere, Junge Pioniere eller Jungpioniere («ungpionerer»), forkortet JP, var den politiske masseorganisasjonen for barn i Øst-Tyskland (DDR) fra 1948 til 1990. Barneorganisasjonen var underlagt Freie Deutsche Jugend (FDJ). Tiden i Junge Pioniere skulle forberede medlemmene til en inntreden i Freie Deutsche Jugend. Virksomheten var del av den sosialistiske oppdragelse som myndighetene ønsket for barn og ungdom. == Historikk == Pionerorganisasjon Ernst Thälmann ble dannet 13. desember 1948, etter en beslutning av SED. 13. desember ble derfor regnet som «pionerbursdag» i DDR. JP var bygd opp og organisert helt etter forbilde av «Lenin-pionerene», ungpionerene i Sovjetunionen. JPs slagord var Seid bereit', «vær beredt», og organisasjonens mål var å oppdra østtyske barn i «den sosialistiske tradisjon og DDRs vilje», det vil si lære dem om marxist-leninismen. JPs første leder var Margot Honecker (1949–1952). Hun ble senere undervisningsminister i DDR. Selv om medlemskap ikke var obligatorisk, oppnådde organisasjonen en enorm medlemsmasse. I 1989 var ca. 98 % av de østtyske skolebarna medlemmer av organisasjonen. Blant tidligere medlemmer kan nevnes Angela Merkel som ble Tysklands forbundskansler i 2005. Visesangeren Wolf Biermann var medlem av ungpionerene i Vest-Tyskland. Pionierorganisation Ernst Thälmann ble lagt ned i august 1990 etter Tysklands gjenforening. === Navn === Pionerorganisasjon Ernst Thälmann tok navn etter Ernst Thälmann, leder i det tyske kommunistpartiet KPD fra 1923 til det ble forbudt av nazistene i 1933: Thälmann ble drept i konsentrasjonsleiren Buchenwald i 1944. Ordet pioner brukes i flere sammenhenger om foregangspersoner og banebrytere. Det betyr opprinnelig «fotsoldat som rydder vei og bygger skanser» eller «nybygger». === Ungpionerer og Thälmannpionerer === Fra 1.-3. klasse bar skolebarn som var medlemmer av JP, et trekantet, blått sjal eller halstørkle, fra 4. til 6. klasse hadde barna rødt sjal. De tre kantene sto for grunnpillarene i den sosialistiske oppdragelsen: foreldrehjemmet, skolen og ungdomsforbundet. Medlemmene ble ofte kalt Jung-Pionieren («ungpionerer»). Fra 4. klasse fikk medlemmene betegnelsen Thälmann-Pionieren («Thälmann-pionerer»). === Ungpionerenes bud === Følgende «bud» er hentet fra medlemskortet for ungpionerne omkring 1980: Vi ungpionerer elsker vår tyske demokratiske republikk. Vi ungpionerer elsker foreldrene våre. Vi ungpionerer elsker freden. Vi ungpionerer er venner med barn fra Sovjetunionen og alle land. Vi ungpionerer lærer flittig, er ordentlige og disiplinerte. Vi ungpionerer respekterer alle arbeidende mennesker og hjelper skikkelig til overalt. Vi ungpionerer er gode venner og hjelper hverandre. Vi ungpionerer liker å synge og danse, leke og lage. Vi ungpionerer driver med sport og holder kroppene våre reine og sunne. Vi ungpionerer bærer med stolthet det blå halstørklet vårt. Vi ungpionerer forbereder oss på å bli gode Thälmann-pionerer. === Sanger === Av ulike kulturtiltak var ikke minst sang og musikk viktig i pionerbevegelsen. Det ble derfor skrevet en rekke barnesanger som ideologisk propaganda for organisasjonen, landet og sosialismen. Flere av disse sangene har blitt gjenutgitt på «ostalgiske» CD-plater. Av populære JP-sanger kan nevnes: Unser kleiner Trompeter (åpningsstrofe:Von all unsern Kameraden ...) Thälmann-Lied (Heimatland, reck deine Glieder ...) Pioniermarsch (Wir tragen die blaue Fahne ...) Der Volkspolizist Ich stehe am Fahrdamm ...) Jetzt bin ich Junger Pionier Unsere Heimat Fröhlich sein und singen Kleine weiße Friedenstaube Lied der jungen Naturforscher (Die Heimat hat sich schön gemacht ..) Gute Freunde (Soldaten sind vorbeimarschiert ...) Hab'n Se nicht noch Altpapier Pioniere voran! (Hell scheint die Sonne ...) Laßt Euch grüßen, Pioniere Immer lebe die Sonne Friede auf unserer Erde Fernsehturmlied Wenn ich groß bin, gehe ich zur Volksarmee == Galleri == == Referanser == == Se også == Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin, en tilsvarende barne- og ungdomsbevegelse i Sovjetunionen Freie Deutsche Jugend, ungdomsbevegelsen i DDR == Eksterne lenker == (en) Ernst Thälmann Pioneer Organisation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

thumb|Merket til Pionierorganisation Ernst Thälmann eller Jung-Pionieren, forkortet JP, med slagordet Seid bereit («vær beredt»).

https://no.wikipedia.org/wiki/Forretningsfolk

2023-02-04

Forretningsfolk

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Forretningsfolk']

Forretningsfolk er en bred term på en person som har en høy stilling i et selskap samt har ansvaret for kontakter og forretningsoppgjør med andre selskaper. Finansfolk er også benevning på en person som, med eller uten formell kompetanse, har egenskapen å kunne gjøre det bra, dvs. på kort eller lang sikt lønnsomme forretninger. Det finnes mange forskjellige typer forretningsfolk: Gründer Investor Administrator (typisk: Administrerende direktør) Bedriftseier Leder (både inne forretningsverden, organisasjonsverden og andre felter) Trader (aksjetrader og trader av andre verdipapir) Megler (aksjemegler og megler av andre verdipapir) Konsulent Investeringsbankier

Forretningsfolk er en bred term på en person som har en høy stilling i et selskap samt har ansvaret for kontakter og forretningsoppgjør med andre selskaper. Finansfolk er også benevning på en person som, med eller uten formell kompetanse, har egenskapen å kunne gjøre det bra, dvs. på kort eller lang sikt lønnsomme forretninger. Det finnes mange forskjellige typer forretningsfolk: Gründer Investor Administrator (typisk: Administrerende direktør) Bedriftseier Leder (både inne forretningsverden, organisasjonsverden og andre felter) Trader (aksjetrader og trader av andre verdipapir) Megler (aksjemegler og megler av andre verdipapir) Konsulent Investeringsbankier == Se også == Handelsmann Industriteknikk

Forretningsfolk er en bred term på en person som har en høy stilling i et selskap samt har ansvaret for kontakter og forretningsoppgjør med andre selskaper.